url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Lundborg | 2023-02-04 | Herman Lundborg | ['Kategori:Alumni fra Lunds universitet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Karlstads kommun', 'Kategori:Raseteoretikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske leger'] | Herman Lundborg (født 7. mai 1868 i Väse i Värmland i Sverige, død 9. mai 1943 i Östhammar) var en svensk lege aktiv innen rasebiologien og eugenikken. Han hadde en del av ansvaret for Sveriges eugeniske program. Han var den tredje leder av Statens institut för rasbiologi.
| Herman Lundborg (født 7. mai 1868 i Väse i Värmland i Sverige, død 9. mai 1943 i Östhammar) var en svensk lege aktiv innen rasebiologien og eugenikken. Han hadde en del av ansvaret for Sveriges eugeniske program. Han var den tredje leder av Statens institut för rasbiologi.
== Referanser == | Herman Lundborg (født 7. mai 1868 i Väse i Värmland i Sverige, død 9. | 12,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rakkestad | 2023-02-04 | Rakkestad | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rakkestad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rakkestad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Indre Østfold, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Høyeste punkt i kommunen er Linnekleppen, 325 moh.
Kommunen er en av de store landbrukskommunene i Norge. Rakkestad sentrum er omkranset av store skoger og flere fiskevann for de store naturopplevelsene. I tettstedet Rakkestad bor det 4 855 personer per 1. januar 2022. Sentrum inneholder flere butikker, blant annet vinmonopol, skobutikk og sportsbutikk.
På Høgnipen i Degernes i Rakkestad har man gjort noen av Norges eldste funn fra steinalderen. Blant annet har man her funnet redskaper som kan dateres 9 600 år tilbake i tid.
| Rakkestad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Indre Østfold, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Høyeste punkt i kommunen er Linnekleppen, 325 moh.
Kommunen er en av de store landbrukskommunene i Norge. Rakkestad sentrum er omkranset av store skoger og flere fiskevann for de store naturopplevelsene. I tettstedet Rakkestad bor det 4 855 personer per 1. januar 2022. Sentrum inneholder flere butikker, blant annet vinmonopol, skobutikk og sportsbutikk.
På Høgnipen i Degernes i Rakkestad har man gjort noen av Norges eldste funn fra steinalderen. Blant annet har man her funnet redskaper som kan dateres 9 600 år tilbake i tid.
== Geografi og klima ==
Bioforsk / Meteorologisk institutt har drevet en automatisk værstasjon i kommunen siden 1991. Høyeste og laveste temperatur for målestasjonen er henholdsvis 31,1 grader 8. juni 2007 og −32,3 grader 31. desember 2002.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
I 1964 ble Degernes og Rakkestad kommuner slått sammen til Rakkestad kommune. Kommuneadministrasjonen ligger i rådhuset i Rakkestad sentrum.
Innbyggerne kalles rakstinger.
Kommunen har tre barneskoler: Bergenhus i sentrum, Kirkeng skole i Degernes og Os. I sentrum finnes også Rakkestad ungdomsskole. Det går i underkant av 1 000 elever i grunnskolen i Rakkestad. For videregående utdanning må ungdommen til en av nabokommunene, mange går på Mysen videregående skole. Kommunen har 5 kommunale og 5 private barnehager.
Det er 3 kirker i kommunen, Rakkestad kirke, Degernes kirke og Os kirke.
== Næringsliv og kommunikasjon ==
Næringslivet er preget av at Rakkestad er en av Norges største landbrukskommuner. Det er mye korndyrking, gris, fjørfe og noe melkeproduksjon. I sentrum finnes det et godt utvalg av butikker, og det er en del industribedrifter i kommunen, bl.a. har Nortura (tidligere Prior) et fjørfeslakteri i bygda.
Østfoldbanens Østre linje går gjennom kommunen og fra Rakkestad stasjon kan man ta tog til Oslo. Rakkestad stasjon ligger 103 moh, og ble åpnet i 1882 da Østfoldbanens Østre linje (Ski-Mysen-Sarpsborg) ble ferdig.
I Rakkestad finner vi også Rudskogen Motorsenter, hvor blant annet bilfestivalen Gatebil arrangeres 2 ganger i året. Motorsenteret drives av Harald Huysman. Banen ligger ved riksvei 111 mellom Rakkestad og Sarpsborg.
Det er en lokalavis i kommunen, Rakkestad Avis, og bygda er hovedsete for Radio 5, Indre Østfold Nærradio AS.
Fra Rakkestad sentrum kan man ta riksvei 22 enten nordover mot Mysen, eller sørover via Degernes til Halden. Vestover går riksvei 111 til Sarpsborg og Fredrikstad, østover går fylkesvei 124 mot Aremark, eller nordvest mot Askim.
== Tettsteder i Rakkestad kommune ==
Det er to tettsteder i kommunen, som er tettbebygde strøk med over 200 innbyggere. Dette er administrasjonssenteret Rakkestad og Degernes.
== Friluftsliv ==
Siden Rakkestad er en kommune med mye skogområder, har man mange alternativer en kan benytte seg av om en vil utforske kommunens rikholdige natur. Det kanskje mest populære alternativet er å vandre opp til Rakkestads høyeste punkt, nemlig til branntårnet på Linnekleppen.
== Kjente rakstinger ==
August Christian Manthey (1811-1880), politiker, statsråd og embetsmann
Gunder Anton Jahren (1858-1933), stortingsrepresentant (H), stortingspresident 1925-1927
Ludvig Field (1862–1944), æresborger av Rakkestad, forretningsmann, legatstifter, borgermester i Nylstroom i Sør-Afrika
Helga Eng (1875-1966), professor i pedagogikk, pionér innen barnepsykologi
Christian L. Holm (1892-1981), stortingsrepresentant (H) for Hordaland 1949-1965
Asbjørn Solberg (1893-1977), bonde og stortingsrepresentant (KrF) 1945-1961
Odd Steinar Holøs (1922–2001), stortingsrepresentant (KrF) 1981-1989
Liv Stubberud (1930-1997), stortingsrepresentant (Ap) 1973-1985
Sigrid Sundby (1942–1977), skøyteløper
Øystein Hedstrøm (1946–), stortingsrepresentant (FrP) 1989-2005
Tore Stubberud (1947–), forfatter og økobonde
Hilde Midthjell (1960–), gründer og forretningskvinne, eier og daglig leder av Dale of Norway
Bent Skammelsrud (1966–), fotballspiller
Karianne Solbrække (1972–), redaktør og journalist
Martin Beyer-Olsen (1980–), humorist
Paal Uvaag (1983–), journalist og språkviter
Knut-Oscar Nymo (1985–), bassist og skøyteløper
Johan Larsson (1985-), Musiker og produsent
== Se også ==
Liste over ordførere i Rakkestad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rakkestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rakkestad i Store norske leksikon
(no) Kultur i Rakkestad på kart fra Kulturnett.no | Rakkestad ungdomsskole er ungdomsskolen for Rakkestad kommune i Østfold, og ligger i sentrum. Rakkestad ungdomsskole ble bygget i 1967, og har senere blitt ombygd og påbygd flere ganger. | 12,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Schachermeyr | 2023-02-04 | Fritz Schachermeyr | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Linz', 'Kategori:Raseteoretikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske historikere'] | Fritz Schachermeyr (født 10. januar 1895 i Linz i Østerrike, død 26. desember 1987, også Schachermeyer) var en østerriksk historiker og raseteoretiker.
Schachermeyr studerte i Graz, Berlin og Innsbruck. I Innsbruck var han lektor i antikkens historie fra 1928 til 1931. Han var senere professor i Jena (1931), Heidelberg (1936) og Graz (1940). I 1952 ble han professor ved Universitetet i Wien for gresk historie, antikkens historie og epigrafi.
Schachermeyr var en talsmann for den nazistiske raseteori under Det tredje Rike, og gikk inn for en «rasebiologisk syn på verdenshistorien», eller «historiebiologi».
| Fritz Schachermeyr (født 10. januar 1895 i Linz i Østerrike, død 26. desember 1987, også Schachermeyer) var en østerriksk historiker og raseteoretiker.
Schachermeyr studerte i Graz, Berlin og Innsbruck. I Innsbruck var han lektor i antikkens historie fra 1928 til 1931. Han var senere professor i Jena (1931), Heidelberg (1936) og Graz (1940). I 1952 ble han professor ved Universitetet i Wien for gresk historie, antikkens historie og epigrafi.
Schachermeyr var en talsmann for den nazistiske raseteori under Det tredje Rike, og gikk inn for en «rasebiologisk syn på verdenshistorien», eller «historiebiologi».
== Verker ==
Etruskische Frühgeschichte, Berlin, Leipzig 1929
Zur Rasse und Kultur im minoischen Kreta, Carl Winter, Heidelberg 1939
Lebensgesetzlichkeit in der Geschichte. Versuch einer Einführung in das geschichtsbiologische Denken, Klostermann, Frankfurt/M. 1940
Indogermanen und Orient. Ihre kulturelle und machpolitische Auseinandersetzung im Altertum, Stuttgart 1944
Alexander, der Grosse. Ingenium und Macht, Pustet, Graz–Salzburg–Wien 1949
Alexander der Grosse. Das Problem seiner Persönlichkeit und seines Wirkens, Wien 1973
Griechische Geschichte. Mit besonderer Berücksichtigung der geistesgeschichtlichen und kulturmorphologischen Zusammenhänge, Kohlhammer, Stuttgart 1960
Perikles, Kohlhammer, Stuttgart–Berlin–Köln–Mainz 1969
Geistesgeschichte der Perikleischen Zeit, Stuttgart–Berlin–Köln–Mainz 1971
Die Tragik der Voll-Endung. Stirb und Werde in der Vergangenheit. Europa im Würgegriff der Gegenwart, Koska, Wien–Berlin 1981
Ein Leben zwischen Wissenschaft und Kunst, red. Gerhard Dobesch, Hilde Schachermeyr, Wien, Köln, Graz 1984
== Referanser ==
== Litteratur ==
Martina Pesditschek: «Die Karriere des Althistorikers Fritz Schachermayr im Dritten Reich und in der Zweiten Republik» i: Mensch · Wissenschaft · Magie, Mitteilungen der Österreichischen Gesellschaft für Wissenschaftsgeschichte 25 (2005), 41-72.
Ursula Minder, Werner Sauer: «Akademischer Rassismus in Graz – Materialien zur Wissenschaftsgeschichte der Grazer Universität» i: NS-Wissenschaft als Vernichtungsinstrument : Rassenhygiene, Zwangssterilisation, Menschenversuche und NS-Euthanasie in der Steiermark, Wolfgang Freidl, Werner Sauer (red.), Vienna, Facultas (2004), pp. 113 – 138.
Hans-Christian Harten, Uwe Neirich, Matthias Schwerendt: Rassenhygiene als Erziehungsideologie des dritten Reichs: Bio-bibliographisches Handbuch, Akademie Verlag (2006), ISBN 3050040947, 9783050040943, p. 77.
== Eksterne lenker ==
http://www.wien.gv.at/rk/historisch/1965/jaenner.html Arkivert 15. juni 2011 hos Wayback Machine. | Fritz Schachermeyr (født 10. januar 1895 i Linz i Østerrike, død 26. | 12,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caidian | 2023-02-04 | Caidian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei', 'Kategori:Wuhan'] | Caidian (kinesisk: 蔡甸区, pinyin: Càidiàn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 100,81 / 1 094 km² og teller 480 503 innbyggere (2004).
| Caidian (kinesisk: 蔡甸区, pinyin: Càidiàn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 100,81 / 1 094 km² og teller 480 503 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Caidian (kinesisk: 蔡甸区, pinyin: Càidiàn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 100,81 / 1 094 km² og teller 480 503 innbyggere (2004). | 12,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qiaokou | 2023-02-04 | Qiaokou | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei', 'Kategori:Wuhan'] | Qiaokou (kinesisk: 硚口区; pinyin: Qiáokǒu Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 46 km² og teller 540 000 innbyggere.
| Qiaokou (kinesisk: 硚口区; pinyin: Qiáokǒu Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 46 km² og teller 540 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Qiaokou District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Qiaokou (kinesisk: 硚口区; pinyin: Qiáokǒu Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 12,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sujiatun | 2023-02-04 | Sujiatun | ['Kategori:123°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Shenyang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sujiatun (kinesisk: 苏家屯区; pinyin: Sūjiātún Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning.
Det har et areal på 776 km² og teller 420 000 innbyggere (2004).
| Sujiatun (kinesisk: 苏家屯区; pinyin: Sūjiātún Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning.
Det har et areal på 776 km² og teller 420 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Jiefang (解放街道), Tieyou (铁友街道), Minzhu (民主街道), Linhu (临湖街道), Zhongxing (中兴街道), Huxi (湖西街道), Chengjiao (城郊街道)Storkommuner:
Chenxiangtun (陈相屯镇), Shilihe (十里河镇), Honglingbao (红菱堡镇), Linshengbao (林盛堡镇), Bayi (八一镇), Yaoqianhutun (姚千户屯镇), Shahebao (沙河堡镇)Kommuner:
Wanggangbao (王纲堡乡), Yongle (永乐乡), Baiqingzhai (白清寨乡), Tonggou (佟沟乡), Dagou (大沟乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Sujiatun (kinesisk: 苏家屯区; pinyin: Sūjiātún Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. | 12,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heping_(Shenyang) | 2023-02-04 | Heping (Shenyang) | ['Kategori:123°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Shenyang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Heping (kinesisk: 和平区; pinyin: Hépíng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning.
Det har et areal på 37,6 km² og teller 640 000 innbyggere (2004).
| Heping (kinesisk: 和平区; pinyin: Hépíng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning.
Det har et areal på 37,6 km² og teller 640 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Nanzhan (南站街道), Yunji (云集街道), Minzhu (民主街道), Suichuan (遂川街道), Shengli (胜利街道), Xita (西塔街道), Xinxing (新兴街道), Nanhu (南湖街道), Maluwan (马路湾街道), Shashan (砂山街道), Beidaokou (北道口街道), Zhonghua-gaten (中华路街道), Xinhua (新华街道), Beizhan (北站街道), Jixian (集贤街道), Yuan-gaten (园路街道), Beishi (北市街道), Wusong (吴淞街道), Bajing (八经街道), Shisiwei-gaten (十四纬路街道), Changbai (长白街道)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Heping (kinesisk: 和平区; pinyin: Hépíng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. | 12,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haishu | 2023-02-04 | Haishu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang', 'Kategori:Ningbo'] | Haishu (kinesisk: 海曙区; pinyin: Hǎishǔ Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 29,44 km² og teller 301.000 innbyggere (2005).
Et trommetårn (gulou) fra tiden under Tang-dynastiet befinner seg her.
| Haishu (kinesisk: 海曙区; pinyin: Hǎishǔ Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 29,44 km² og teller 301.000 innbyggere (2005).
Et trommetårn (gulou) fra tiden under Tang-dynastiet befinner seg her.
== Administrative enheter ==
Distriktet består av åtte subdistrikter (jiedao): Lingta, Yuehu, Gulou, Nanmen, Ximen, Baiyun, Duantang og Wangchun.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Haishu (kinesisk: 海曙区; pinyin: Hǎishǔ Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 29,44 km² og teller 301. | 12,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuhuatai | 2023-02-04 | Yuhuatai | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Nanjing'] | Yuhuatai (kinesisk: 雨花台区; pinyin: Yǔhuātái Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 134,2 km² og det teller ca. 190 000 innbyggere (2004).
| Yuhuatai (kinesisk: 雨花台区; pinyin: Yǔhuātái Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 134,2 km² og det teller ca. 190 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Yuhuatai (kinesisk: 雨花台区; pinyin: Yǔhuātái Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. | 12,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulou_(Nanjing) | 2023-02-04 | Gulou (Nanjing) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Nanjing'] | Gulou (kinesisk: 鼓楼区; pinyin: Gǔlóu Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 26,62 km² og det teller ca. 688 300 innbyggere (2007).
| Gulou (kinesisk: 鼓楼区; pinyin: Gǔlóu Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 26,62 km² og det teller ca. 688 300 innbyggere (2007).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Gulou (kinesisk: 鼓楼区; pinyin: Gǔlóu Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. | 12,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baixia | 2023-02-04 | Baixia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Nanjing', 'Kategori:Opphør i 2013'] | Baixia (kinesisk: 白下区; pinyin: Báixià Qū) var et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det var i den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet var på 26,39 km² og det talte ca. 460 000 innbyggere (2004).
I februar 2013 ble distriktet oppløst, og området lagt inn under bydistriktet Qinhuai.
| Baixia (kinesisk: 白下区; pinyin: Báixià Qū) var et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det var i den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet var på 26,39 km² og det talte ca. 460 000 innbyggere (2004).
I februar 2013 ble distriktet oppløst, og området lagt inn under bydistriktet Qinhuai.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Wulaocun, Jiankang-gaten, Hongwu-gaten, Daguang-gaten, Ruijin-gaten, Muxuyuan, Guanghua-gaten, Chaotian-palasset, Zhimaying.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Baixia (kinesisk: 白下区; pinyin: Báixià Qū) var et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det var i den subprovinsielle by Nanjing. | 12,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xuanwu_(Nanjing) | 2023-02-04 | Xuanwu (Nanjing) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Nanjing'] | Xuanwu (kinesisk: 玄武区; pinyin: Xuánwǔ Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 73,87 km² og det teller ca. 460 000 innbyggere (2004).
I Xuanwu er Nanjings administrasjonssete.
| Xuanwu (kinesisk: 玄武区; pinyin: Xuánwǔ Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 73,87 km² og det teller ca. 460 000 innbyggere (2004).
I Xuanwu er Nanjings administrasjonssete.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xuanwu (kinesisk: 玄武区; pinyin: Xuánwǔ Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. | 12,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longquanyi | 2023-02-04 | Longquanyi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chengdu', 'Kategori:Distrikter i Sichuan'] | Longquanyi (kinesisk: 龙泉驿区; pinyin: Lóngquányì Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu.
Longquanyi har et areal på 558 km² og teller ca. 510 000 innbyggere (2003).
| Longquanyi (kinesisk: 龙泉驿区; pinyin: Lóngquányì Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu.
Longquanyi har et areal på 558 km² og teller ca. 510 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Longquanyi (kinesisk: 龙泉驿区; pinyin: Lóngquányì Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. | 12,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cassie_Scerbo | 2023-02-04 | Cassie Scerbo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Cassandra Lynn «Cassie» Scerbo (født 30. mars 1990) er en amerikansk skuespiller, musiker og danser. Hun er en del av jentegruppen Slumber Party Girls (SPG). Scerbo har platekontrakt med Geffen Records.
Scerbo spilte den slemme jenta, «Brooke» i Bring It On: In It til Win It. Hun er for tiden opptatt med å spille inn låter til den kommende plateutgivelsen. Scerbo har også en rådgiver-spalte i magasinet KEWL, «Ask Cassie», der man kan sende inn brev til Cassie og få svar. Hun har også vært på audition for å få hovedrollen som Hannah Montana i Disney Channel-programmet, men den rollen ble det Miley Cyrus som fikk.
Scerbo er av italiensk avstamning og bor i Los Angeles, California. Hun ble født i Long Island, New York og hadde sin oppvekst både der og i South Florida, men hun kaller New York sitt hjem. Cassie Scerbo har en bror og en søster som heter Johnny og Alaina. Den 7. oktober 2008 opprettet hun sin Myspace side, hvor hun oppdaterer fans og laster inn musikk og deler det med andre. Fra juni 2009 til mai 2012 spilte hun i den amerikanske TV-serien Make It or Break It.
| Cassandra Lynn «Cassie» Scerbo (født 30. mars 1990) er en amerikansk skuespiller, musiker og danser. Hun er en del av jentegruppen Slumber Party Girls (SPG). Scerbo har platekontrakt med Geffen Records.
Scerbo spilte den slemme jenta, «Brooke» i Bring It On: In It til Win It. Hun er for tiden opptatt med å spille inn låter til den kommende plateutgivelsen. Scerbo har også en rådgiver-spalte i magasinet KEWL, «Ask Cassie», der man kan sende inn brev til Cassie og få svar. Hun har også vært på audition for å få hovedrollen som Hannah Montana i Disney Channel-programmet, men den rollen ble det Miley Cyrus som fikk.
Scerbo er av italiensk avstamning og bor i Los Angeles, California. Hun ble født i Long Island, New York og hadde sin oppvekst både der og i South Florida, men hun kaller New York sitt hjem. Cassie Scerbo har en bror og en søster som heter Johnny og Alaina. Den 7. oktober 2008 opprettet hun sin Myspace side, hvor hun oppdaterer fans og laster inn musikk og deler det med andre. Fra juni 2009 til mai 2012 spilte hun i den amerikanske TV-serien Make It or Break It.
== Diskografi ==
Album
2006: Dance RevolutionSingler
2008: «Betcha Don't Know»
2008: «Sugar and Spice»
2008: «Top of the World»
== Filmografi ==
2009 Puri Kura, «Cobbwebb»
2009 Not Another Not Another Movie, «Ursela»
2008 Soccer Mom, «Tiffany»
2007 Bring It On In It To Win It, «Brooke»
2006 Girlfriend, «Jessi»
== TV ==
2006-2007: Dance Revolution, «Slumber Party Girl» (26 episoder)
2009-2012: Make It or Break It, «Lauren Tanner»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cassie Scerbo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cassie Scerbo på Internet Movie Database
(da) Cassie Scerbo på Scope
(fr) Cassie Scerbo på Allociné
(en) Cassie Scerbo på AllMovie
(en) Cassie Scerbo hos The Movie Database | Cassandra Lynn «Cassie» Scerbo (født 30. mars 1990) er en amerikansk skuespiller, musiker og danser. | 12,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erdao | 2023-02-04 | Erdao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jilin'] | Erdao (二道区; pinyin: Èrdào Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 965 km² og teller 376 000 innbyggere.
| Erdao (二道区; pinyin: Èrdào Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 965 km² og teller 376 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Erdao (二道区; pinyin: Èrdào Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. | 12,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiacheng | 2023-02-04 | Xiacheng | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Xiacheng (kinesisk: 下城区, pinyin: Xiàchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 31,46 km² og teller 405.000 innbyggere (2005).
| Xiacheng (kinesisk: 下城区, pinyin: Xiàchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 31,46 km² og teller 405.000 innbyggere (2005).
== Administrative enheter ==
Distriktet var i 2000 inndelt i seks subdistrikter (gateområder, jiedao), som inngår i Hangzhous sentralområde, samt en storkommune (zhen).Subdistrikter:
Changqing, Chaoming, Genshan, Tianshui, Wulin, ZhaohuiStorkommune:
Shiqiao
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xiacheng (kinesisk: 下城区, pinyin: Xiàchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 12,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiangning | 2023-02-04 | Jiangning | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Nanjing'] | Jiangning (kinesisk: 江宁区, pinyin: Jiāngníng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Nanjing i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 1 602 km² og teller ca. 760 000 innbyggere (2004).
| Jiangning (kinesisk: 江宁区, pinyin: Jiāngníng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Nanjing i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 1 602 km² og teller ca. 760 000 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
=== Luftfart ===
Nanjing Lukou internasjonale lufthavn ligger i distriktet.
=== Vei ===
Kinas riksvei 104 løper gjennom distriktet. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jiangning District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lokalregjeringens offisielle hjemmeside | Jiangning (kinesisk: 江宁区, pinyin: Jiāngníng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Nanjing i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 1 602 km² og teller ca. | 12,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhan | 2023-02-04 | Wuhan | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer ved Chang Jiang', 'Kategori:Covid-19-pandemien', 'Kategori:Kinas hovedsteder gjennom historien', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Wuhan'] | Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
| Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
== Etymologi ==
Wuhan var i utgangspunktet et portmanteau som dekket de to opprinnelige byer; «Wu» er fra Wuchang (kinesisk: 武昌), og «Han» fra Hankou (forenklet kinesisk: 汉口).I 1926, etter at Nordekspedisjonen nådde området, ble det bestemt å slå sammen Hankou, Wuchang og Hanyang til én ny som skulle være hovedstad for nasjonalistenes regjering. Den 1. januar 1927 ble sammenslåingen proklamert som 'tradisjonell kinesisk: 武漢 (tegnene på datidens skrift), som senere ble på forenklet kinesisk skrevet '武汉'.
== Historie ==
Regionen som nå er Wuhan ble befolket ca 1500 år f.Kr. Panlongcheng. Et arkeologisk felt primært knyttet til erligangkulturen (ca. 1510–ca. 1460 f.Kr.) ligger i det moderne bydistriktet Huangpi.
Under Vestlige Zhou kontrollerte staten E området på søndre bredd av floden Yangtze. Etter at Chu erobret staten E i 863 f.Kr. kontrollerte den området under resten av Vestlige Zhou og Østlige Zhou-periodene.
=== Tidlig keisertid ===
Under Handynastiet ble Hanyang en travel havneby. Slaget ved Xiakou i 203 e.Kr. og slaget ved Jiangxia fem år etter ble utkjempet om kontrollen over kommanderiet Jiangxia (i dag Xinzhou i nordøstre Wuhan). Vinteren 208/9 fant en av den kinesiske histories mest kjente slag og en sentral begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer— slaget ved de røde klipper — sted ikke langt fra klippene nær Wuhan. Rundt samme tid ble det bygd bymurer rundt Hanyang (206) og Wuchang (223). Det siste betraktes som grunnleggelsen av Wuhan. I 223 ble Gule trane-pagoden, ett av Kinas fire store tårn, bygd på Wuchang-siden av Yangtzefloden etter orde fra Sun Quan, lederen av Østre Wu. Tårnet ble et hellig sted for taoismen.Grunnet spenninger mellom statene Østre Wu og Cao Wei høsten 228, beordret Cao Rui, sønnesønn av Cao Cao og Cao Weis andre keiser, general Man Chong til å marsjere mot Xiakou (夏口; i dagens Wuhan). I 279 erobret Wang Jun og hans hær strategiske steder i Wus territorium, som Xiling (i dagens Yichang i Hubei), Xiakou (夏口; og Wuchang (武昌; dagens Ezhou).
Høsten 550 sendte Hou Jing Ren Yue for å angripe både Xiao Daxin og Xiao Fans sønn Xiao Si (蕭嗣). Ren drepte i Xiao Si i kamp, og Xiao Daxin måtte overgi seg, og Hou kunne bemektige seg hand domener. I mens planla Xiao Guan, som nå hadd slått seg ned i Jiangxia (江夏, i dagens Wuhan), å angripe Hou, men dette gjorde Xiao Yi rasende - han trodde Xiao Guans mål var å erobre tronen - og sendte Wang mot Xiao Guan. Sommeren 567 kommisjonerte Chen Xu Wu Mingche til guvernør av provinsen Xiang og lot han føre en stor del av styrkene mot Hua, sammen med Chunyu Liang (淳于量). Partene støtte sammen ved Zhuankou (沌口, i dagens Wuhan). Byen hadde lenge vært berømt som sentrum for kunst (særlig poesi) og for intellektuelle studier. Cui Hao, en dikter under Tangdynastiet, besøkte Gule trane-pagoden tidlig på 700-tallet; hans dikt gjorde til vidgjeten.Våren 877 erobret opprøreren Wang Xianzhi prefekturet E (鄂州, nær Wuhan). Så vendte han seg nordover, og sammen med Huangs styrker omringet de Song Wei i prefekturet Song (宋州, i dagens Shangqiu i Henan). Vinteren 877 plyndret Huang Chao prefekturene Qi og Huang (黃州, i dagens Wuhan).
Før Kublai Khans ankomst i 1259 fikk han bud om broren Möngkes død. Kublai holdt opplysningen for seg selv og fortsatte angrepet på Wuhan-området. Mens Kublais styrker beleiret Wuchang sluttet Uryankhadai seg til ham. Wuyingpagoden ble bygget mot slutten av Songdynastiet mellom de mongolske angrepstokter. Under de mongolske herskere (Yuandynastiet) (etter 1301) ble prefekturet Wuchang provinsen Hubeis hovedstad. Hankou var fra Mingtiden til det sene Qing administrert av lokalregjeringen i Hanyang, skjønt det allerede hadde fire større nasjonale markeder under Mingdynastiet.
=== Qing-dynastiet ===
Guiyuantempelet i Hanyang ble bygget i Shunzhi-keiserens 15. år (1658). Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.
Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet Tianjintraktaten i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende. Storbritannia, Tyskland og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.
I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske handelshus, men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten te, som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou opium, råsilke, huder, bomullsgarn og gurjunbalsam. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner. Tehandelen lå mest i russiske hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til Odessa, eller landveien via Tianjin og Sibir.
Byen var endepunkt for en 1 200 km. lang jernbane til Beijing, bygd av et belgisk selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport. Etter det at øvre Yangtze ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai. Den hadde daglig båtforbindelse med Shanghai, og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.
Før Taipingopprøret, da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere. Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner. I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover. I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet Svenska missionsförbundet en misjonsstasjon i Wuchang.
Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra «bokserne» i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra Taiyuanmassakren i Shanxi skildres i A Thousand Miles of Miracle in China, av A.E. Glover, en av de flyktende misjonærene.
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.
De tre byene led ofte av oversvømmelser.
=== Den republikanske æra ===
Den 10. oktober 1911 utbrøt et opprør mot Qing-dynastiet i Wuchang, og det ble startskuddet for Xinhairevolusjonen. De opprørske besatte arsenalet i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Bevegelsen spredte seg raskt til de større byene i provinsene Hunan og Hubei, og i sin nød tilbakekalte regjeringen den 14. oktober Yuan Shikai til Peking og gjorde ham til hærens øverstkommanderende. Året derpå abdiserte keiseren til fordel for den nye Republikken Kina.
De tyske og russiske konsesjoners områder kom på kinesiske hender etter første verdenskrig. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter annen verdenskrig.
Da Kuomintang for en kort tid ble splittet under Nordekspedisjonen 1926–1927 var Wuhan hovedstad for venstrefløyens nasjonale regjering, som blant annet ble ledet av Wang Jingwei, Soong Ching-ling, Eugene Chen og T.V. Soong.
Under den andre kinesisk-japanske krig var Wuhan hovedstad en kort tid etter at Nanking var falt i japanske hender i desember 1937. Da japanere også erobret Wuhan i oktober følgende år, flyttet Chiang Kai-shek hovedstaden til Chongqing.
=== Koronavirus ===
23. januar 2020 ble Wuhan og noen omliggende byer satt under karantene på grunn av Sars-cov2 som forårsaker sykdommen covid-19. Karantenen varte i 76 dager.
== Kulturminner ==
Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
I Wuhan ligger Wuhanmuseet.
== Administrative enheter ==
Wuhan består av 13 bydistrikter:
Bydistriktet Jiang'an (江岸区), 64 km², 640 000 innbyggere, regjeringssete;
Bydistriktet Jianghan (江汉区), 33 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Qiaokou (硚口区), 46 km², 540 000 innbyggere;
Bydistriktet Hanyang (汉阳区), 108 km², 480 000 innbyggere;
Bydistriktet Wuchang (武昌区), 81 km², 980 000 innbyggere;
Bydistriktet Qingshan (青山区), 45 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Hongshan (洪山区), 509 km², 780 000 innbyggere;
Bydistriktet Dongxihu (东西湖区), 439 km², 250 000 innbyggere;
Bydistriktet Hannan (汉南区), 288 km², 110 000 innbyggere;
Bydistriktet Caidian (蔡甸区), 1 094 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Jiangxia (江夏区), 2 015 km², 660 000 innbyggere;
Bydistriktet Huangpi (黄陂区), 2 261 km², 1,1 mill. Innbyggere;
Bydistriktet Xinzhou (新洲区), 1 500 km², 960 000 innbyggere.
== Høyere utdannelse og vitenskap ==
Foruten Wuhanuniversitetet har Wuhan andre universiteter og høyskoler.
Wuhanuniversitetet ligger i et parkmessig landskap med mange vann.
Det kinesiske vitenskapsakademis virologiske institutt i Wuhan fikk i 2015 Kinas første anlegg med biosikkerhetsnivå BSL-4.
== Samferdsel ==
=== Fly ===
Wuhan betjenes av Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har stoppested her.
=== Vei ===
Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan til Lanzhou i Gansu.
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
Den første moderne broen over Yangzi Jiang er Wuhanbroen fra 1957. Tianxingzhoubroen, som også er en kombinert vei- og jernbanebro, er verdens lengste i sitt slag.
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Acerbi, Jacob (2020). Chaos and Grime: A Year in the Life of a Chinese City. Philadelphia: LSI Holdings, LLC.
Chi, Li (2000). Lao Wuhan (Old Wuhan): Yong Yuan De Lang Man... (part of the "Lao Cheng Shi" series). Nanjing: Jiangsu Meishu Chubanshe.
Coe, John L. (1962). Huachung University (Huazhong Daxue). New York: United Board for Christian Higher Education.
Danielson, Eric N. (2005). "The Three Wuhan Cities," pp. 1–96 in The Three Gorges and the Upper Yangzi. Singapore: Marshall Cavendish/Times Editions.
Latimer, James V. (1934). Wuhan Trips: A Book on Short Trips in and Around Hankow. Hankow: Navy YMCA.
MacKinnon, Stephen R. (2000). "Wuhan's Search for Identity in the Republican Period," in Remaking the Chinese City, 1900–1950, ed. by Joseph W. Esherick. Honolulu: University of Hawaii Press.
Rowe, William T. (1984). Hankou: Commerce and Society, 1796–1889. Stanford: Stanford University Press.
Rowe, William T. (1988). Hankou: Conflict and Community in a Chinese City, 1796–1895. Stanford: Stanford University Press.
Wuhan Jiu Ying (Old Photos of Wuhan). Beijing: Renmin Meishu Chubanshe (People's Fine Arts Publishing House). 1999.
Walravens, Hartmut. "German Influence on the Press in China." In: Newspapers in International Librarianship: Papers Presented by the Newspaper Section at IFLA General Conferences. Walter de Gruyter, 2003. ISBN 3110962799 Also available at (Archive) the website of the Queens Library This version does not include the footnotes visible in the Walter de Gruyter version. Also available in Walravens, Hartmut and Edmund King. Newspapers in international librarianship: papers presented by the newspapers section at IFLA General Conferences. K.G. Saur, 2003. ISBN 3598218370.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wuhan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wuhan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Xinzhou (kinesisk: 新洲区; pinyin: Xīnzhōu Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 12,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qingbaijiang | 2023-02-04 | Qingbaijiang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chengdu', 'Kategori:Distrikter i Sichuan'] | Qingbaijiang (kinesisk: 青白江区, pinyin: Qīngbáijiāng Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Qingbaijiang har et areal på 392,41 km² og teller 403 991 innbyggere (2004).
| Qingbaijiang (kinesisk: 青白江区, pinyin: Qīngbáijiāng Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Qingbaijiang har et areal på 392,41 km² og teller 403 991 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Qingbaijiang (kinesisk: 青白江区, pinyin: Qīngbáijiāng Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. | 12,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chaoyang_(Changchun) | 2023-02-04 | Chaoyang (Changchun) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jilin'] | Chaoyang (kinesisk: 朝阳区; pinyin: Cháoyáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet et areal på 379 km² og teller 740 000 innbyggere (2004).
| Chaoyang (kinesisk: 朝阳区; pinyin: Cháoyáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet et areal på 379 km² og teller 740 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Nanhu (南湖街道), Hongqi (红旗街道), Mengjia (孟家街道), Baiju (白菊街道), Jianshe (建设街道), Yongchang (永昌街道), Chongqing (重庆街道), Guilin (桂林街道), Kuanping (宽平街道), Huxi (湖西街道), Qinghe (清和街道)Storkommuner:
Datun (大屯镇), Leshan (乐山镇)Kommuner:
Shuangde (双德乡), Yongchun (永春乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Chaoyang (kinesisk: 朝阳区; pinyin: Cháoyáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. | 12,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jena | 2023-02-04 | Jena | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Byer i Thüringen', 'Kategori:Kreis Jena-Land', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jena er en by i den tyske delstaten Thüringen. Den har omkring 100 000 innbyggere (2008) og ligger i elven Saales dalføre omkring 70 kilometer sørvest fra Halle (Saale).
Gjennom byens sydligste deler går autobahn A4, som går fra Aachen og Köln i vest til Dresden og Görlitz i øst og krysser autobahn A9 omtrent 20 kilometer øst for Jena. A9 går fra München og Nürnberg i sør til Leipzig og Berlin i nord. Jena er også et jernbaneknutepunkt og har derfor gode forbindelser med øvrige deler av forbundsrepublikken.
I Jena finnes en optisk industri som siden midten av 1800-tallet har vært verdenskjent, grunnlagt av Carl Zeiss. Der lages det kamera, kikkerter, projektorer, planetarium og diverse andre instrumenter som krever linser av høy kvalitet. Bedriftsnavnet gjenfinnes også i byens fotballag FC Carl Zeiss Jena. I Jena finnes også Schott Jenaer Glas.
Byen har et universitet – Friedrich-Schiller-Universität som har hatt professorer som Pufendorf, Hegel, Schiller, Fichte og Friedrich von Schelling – og to faghøyskoler, som begge har studieretninger innen optikk og mikroelektronikk. Tre Max Planck-Institutt for forskning finnes i byen, som også har et avdelingskontor av det tyske patentverket.
Jenas landemerke er 144,5 m høye Jentower, bygd 1970-72. Det var den høyeste bygningen i DDR.
| Jena er en by i den tyske delstaten Thüringen. Den har omkring 100 000 innbyggere (2008) og ligger i elven Saales dalføre omkring 70 kilometer sørvest fra Halle (Saale).
Gjennom byens sydligste deler går autobahn A4, som går fra Aachen og Köln i vest til Dresden og Görlitz i øst og krysser autobahn A9 omtrent 20 kilometer øst for Jena. A9 går fra München og Nürnberg i sør til Leipzig og Berlin i nord. Jena er også et jernbaneknutepunkt og har derfor gode forbindelser med øvrige deler av forbundsrepublikken.
I Jena finnes en optisk industri som siden midten av 1800-tallet har vært verdenskjent, grunnlagt av Carl Zeiss. Der lages det kamera, kikkerter, projektorer, planetarium og diverse andre instrumenter som krever linser av høy kvalitet. Bedriftsnavnet gjenfinnes også i byens fotballag FC Carl Zeiss Jena. I Jena finnes også Schott Jenaer Glas.
Byen har et universitet – Friedrich-Schiller-Universität som har hatt professorer som Pufendorf, Hegel, Schiller, Fichte og Friedrich von Schelling – og to faghøyskoler, som begge har studieretninger innen optikk og mikroelektronikk. Tre Max Planck-Institutt for forskning finnes i byen, som også har et avdelingskontor av det tyske patentverket.
Jenas landemerke er 144,5 m høye Jentower, bygd 1970-72. Det var den høyeste bygningen i DDR.
== Historie ==
=== Jena i middelalderen ===
Siden 1100-tallet ble Jena styrt av Lobdeburg-slekten som i 1230 gav Jena bystatus og som kort tid deretter bygde en bymur. Byens selvstyre ble utvidet med et råd 1275. Borgerskapet fikk god avkastning gjennom den oppblomstrende vindyrkingen. I 1286 oppførte dominikanerne sitt kloster og i 1301 bygdes cistercienserklosteret for nonner ved Mikaelskirken. Lobdeburg-slekten ble stadig svakere, og grevene av Schwarzburg og Wettin dukket opp. Fram til 1331 tok Wettinerne kontrollen over byen og gav Jena 1332 de gothaiske byrettighetene. I 1414 ble karmelitterklosteret grunnlagt. Byens velstand viste seg gjennom nybyggingene av Mikaelskirken 1380–1390 og rådhuset på slutten av 1300-tallet. Fra 1423 tilhørte Jena kurfyrstedømmet Sachsen, da Wettinerne ble kurfyrster etter at askanierne var utdødd. Selv etter Leipziger Teilung i 1485 fortsette Jena å være i kurfyrstedømmet Sachsen.
=== Jena 1500–1800 ===
Reformasjonen kom til Jena i 1523 med den radikale teologen Martin Reinhardt som ble fordrevet etter Martin Luthers inngripen 1524. 1525 ødela bønder og deler av byens befolkning karmelittklostret og dominikanerklostret. Etter nederlaget i den schmalkaldiske krig 1546–1547 tapte ernestinerne kurfyrsteverdigheten og Jena tilhørte igjen hertugdømmet Sachsen. En følge av dette ble at man grunnla en høyere skole i dominikanerklostret som erstatning for universitetet i Wittenberg som var en forgjenger til dagens universitet, Friedrich-Schiller-Universität Jena, som ble grunnlagt 1558.
Boktrykkerkunsten, som var drevet siden begynnelsen av 1500-tallet, blomstret opp med universitetet og Jena ble på 1700-tallet det viktigste boktrykkerstedet etter Leipzig. Universitetet forble etter statsdelingen 1572 under ernestinsk beskyttelse mens byen havnet under hertugdømmet Weimar. I en kort periode (1672–1690) var Jena hovedstad i det selvstendige fyrstedømmet Sachsen-Jena hvis hertuger bodde i det 1471 bygde slottet som bygdes ut 1662. Deres embetsverk skulle delvis finnes i Jena fram til 1809.
Etter hertugen av Sachsen-Jenas død 1692 kom byen under Sachsen-Eisenach og 1741 under hertugdømmet Sachsen-Weimar som på 1800-tallet ble opphøyet til storhertugdømmet Sachsen som fantes fram til 1918. I de teologiske lærestridighetene i den siste delen av 1500-tallet var universitet sentrum for den lutherske ortodoksi (Matthias Flacius) og etter trettiårskrigen var det en blomstringsperiode for universitetet. Universitetet var med sina 1 800 studenter mellom 1706 og 1720 det største av de tyske universitet. Barokken viste seg gjennom storslagne bygninger og fra hoffet kom impulser til kunst- og musikklivet, 1570 begynte Collegium musicum å virka som, via en omorganisering 1769, hadde akademiske konserter fram til 1900-tallet.
Byens økonomi fikk en tilbakegang da vindyrkingen, antall studenter og boktrykkervirksomheten ble på 1700-tallet. 1788 kom byens finanser under tvangsforvaltning. I hertugen Carl Augusts regjeringstid 1775–1828 og hans minister Johann Wolfgang Goethe kom en ny blomstringstid under Weimars innflytelse til universitetet i Jena. Goethe hadde interesse for Jena og her startet hans vennskap med Friedrich Schiller som fra 1794 virket i Jena som professor og levde i byen til 1799. I Georg Wilhelm Friedrich Hegels tid som lærer ved universitetet (1801–1807) utviklet Jena seg til den tyske idealistiske filosofiens sentrum. Jena ble et viktig sted for den tidlige romantiske litteraturen. Byens renommé steg gjennom utgivelsen av tidsskriftet Allgemeine Literatur-Zeitung 1785–1803 og Jena ble sett som en liberalt orientert by. Jenas rykte sank raskt fra år 1800 da de berømte lærerne forlot byen.
=== Jena på 1800-tallet ===
Den 14. oktober 1806 beseiret Napoléon Bonaparte de prøyssiske og saksiske arméer ved slaget ved Jena-Auerstedt. Slaget som ble holt på høydene over byen forårsaket store skader i byen og på universitetet. En sterk motstand ble vekt mot Napoleons styre, spesielt blant byens studenter der flere gikk inn i den frivillige hæren Lützowsches Freikorp.
I 1815 studentbevegelsen Urburschenschaft grunnlagt. Denne jobbet for en nasjonalt samling av de tyske landene.
Universitetet spilte en viktig rolle for byens økonomi sammen med boktrykkeriet og vin-, hage- og humledyrking og åkerbruk som vokste. Fra 1800 begynte det å bli opprettet mindre industrielle virksomheter i Jena, 1820 ble det startet et ullgarnspinneri som 1840 hadde 100 ansatte og som 1864 begynte å anvende dampmaskiner i produksjonen. I 1830 hadde Jena 5491 innbyggere. Jena ble et jernbaneknutepunkt da Saalbanen (Saalbahn) ble bygd mellom Großheringen og Saalfeld 1874 og linjen Gera-Weimar 1876. Industrialiseringen av Jena fortsatte med grunnleggingen av en pianofabrikk (pianoforte) 1843, en ovnsfabrikk 1859, en sementfabrikk 1886 og 1895 en måleinstrumentfabrikk.
De for byen viktigste industrier ble grunnlagt på samme tid. Carl Zeiss grunnla sine optiske verksteder 1846, og fra å ha hatt tyve medarbeidere 1820 vokste det til en storindustri og internasjonalt foretak under Ernst Abbes ledelse hva gjelder finmekanikk og optikk. Samarbeidet med Otto Schott og dennes glassfabrikk gav impulser til oppgangen og 1886 produserte man 10 000 mikroskop. 1889 ble stiftelsen Carl-Zeiss-Stiftung stiftet, og denne kom til å gi store bidrag til universitetet som på samme tid hadde en av sina mest berømte lærere, zoologen Ernst Haeckel. År 1841 tok Karl Marx sin doktorgrad i Jena. I 1908 ble en ny hovedbygning for universitetet bygget. Antallet studenter steg fra 500 til 2 000 mellom 1880 og 1914. Først og fremst ble de naturvitenskapelige og medisinske institusjonene bygget ut. Forlagene Gustav Fischer og Eugen Diederischs beriket byen. År 1879 begynte domstolen Oberlandesgericht sin virksomhet i Jena for alla stater i Thüringen.
=== Jena fra 1900 ===
Den 19. mars 1901 ble byens elektrisitetsverk innviet, og 1. april fulgte med pomp og prakt innvielsen av sporveien. I samband med sammenslåelsen av de ulike deler av Thüringen ble Jena 1920 hovedstad i delstaten Thüringen. Byen Jena ble 1922 kretsfri by og samtidig ble Landkreis Jena opprettet. Under Krystallnatten (novemberpogrome) 1938 ble det gjort antijødiske angrep og jødiske butikker ble boikottet og den jødiske befolkningens situasjon ble kraftig forverret.
Under andre verdenskrig bombet de allierte byen, med høyest intensitet i februar og mars 1945, som ledet til stor ødeleggelse av Jena. I sammenheng med at byen ble beskutt av amerikansk artilleri 11. april 1945 ble 40 mennesker drept. Den 13. april 1945 okkuperte amerikanske tropper Jena uten stridigheter. Den 1. juli 1945 fulgte overtakelsen av sovjetiske tropper. Under krigen ble 14 prosent av Jena ødelagt og 800 mennesker omkom under luftangrepene.
Den 15. oktober 1945 var Jenas universitet det første universitet i Tyskland som begynte sin virksomhet igjen etter krigen. I 1946 ble Zeiss- og Schott-verkene demontert, de ble demontert til 94 prosent og 300 spesialister fra verkene ble ført til Sovjetunionen for der å bygge opp verkene på nytt. I 1950 ble Jenapharm grunnlagt. Jena hørte i DDR-tiden til Bezirk Gera (1952–1990).
I forbindelse med arbeideropprøret 17. juni 1953 protesterte 30 000 av innbyggerne i Jena mot DDR-regjeringens tiltak. Demonstrantene krevde frie valg, Tysklands gjenforening og DDR-regjeringens avgang. For å slå ned opprøret, ble det satt inn sovjetiske tanks. Unntakstilstand ble innført og flere hundre personer ble pågrepet. Den 18. juni 1953 ble en av byens verksarbeidere Alfred Diener henrettet. Han hadde sammen med to andre fremmet kravene til SED:s lokalavdeling. Diener ble henrettet i den sovjetiske kommandobygningen i Weimar. Andre demonstranter fikk lange fengselsstaffer.
I 1957 ble det innledet bygging av nye boligområder i betong. I årene 1965–1975 ble det store området Jena-Lobeda-West utbygd og i 1971–1983 fulgte området Jena-Lobeda-Ost. På slutten av 1960-tallet skapte man en ny bykjerne da man rev den historiske bykjernen rundt Eichplatz og bygde flere høyhus, bl.a. tilhørende universitetet.
I 1975 ble Jena DDRs fjortende storby i og med at antallet innbyggere oversteg 100 000. I 1989 fant den største demonstrasjonen i Jenas historia sted da 40 000 deltok på et innbyggerforum i sentrum i Jena.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Jena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jena – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Napoléon I Louis Nicolas Davout | 12,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%BCyuan | 2023-02-04 | Lüyuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jilin'] | Lüyuan (kinesisk: 绿园区; pinyin: Lǜyuán Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden.
Bydistriktet har et areal på 301 km² og teller 570 000 innbyggere (2004).
| Lüyuan (kinesisk: 绿园区; pinyin: Lǜyuán Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden.
Bydistriktet har et areal på 301 km² og teller 570 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Chuncheng (春城街道), Puyang (普阳街道), Zhengyang (正阳街道), Dongfeng (东风街道), Jincheng (锦程街道), Tiexi (铁西街道), Qingnian lu (青年路街道);Storkommune:
Hexin (合心镇);Kommuner:
Chengxi (城西乡), Xixin (西新乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 12,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shangcheng_(Hangzhou) | 2023-02-04 | Shangcheng (Hangzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Shangcheng (kinesisk: 上城区, pinyin: Shàngchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 18,17 km² og teller 362.000 innbyggere (2005).
| Shangcheng (kinesisk: 上城区, pinyin: Shàngchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 18,17 km² og teller 362.000 innbyggere (2005).
== Administrative enheter ==
Distriktet består av seks subdistrikter:
Subdistriktet Qingbo 清波街道
Subdistriktet Hubin 湖滨街道
Subdistriktet Xiaoying 小营街道
Subdistriktet Nanxing 南星街道
Subdistriktet Ziyang 紫阳街道
Subdistriktet Wangjiang 望江街道
== Eksterne lenker ==
Infoside | Shangcheng (kinesisk: 上城区, pinyin: Shàngchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 12,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jianggan | 2023-02-04 | Jianggan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Jianggan (kinesisk: 江干区; pinyin: Jiānggān Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 210,22 km² og teller 404.000 innbyggere (2005).
| Jianggan (kinesisk: 江干区; pinyin: Jiānggān Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 210,22 km² og teller 404.000 innbyggere (2005).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Jianggan (kinesisk: 江干区; pinyin: Jiānggān Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 12,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gongshu | 2023-02-04 | Gongshu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Gongshu (kinesisk: 拱墅区; pinyin: Gǒngshù Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 87,73 km² og talte 429.292 innbyggere i 2000.
| Gongshu (kinesisk: 拱墅区; pinyin: Gǒngshù Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 87,73 km² og talte 429.292 innbyggere i 2000.
== Administrativ inndeling ==
Distriktet var i 2000 inndelt i seks gateområder/subdistrikter, som utgjør en del av Hangzhous sentralområde, samt fire storkommuner.Gateområder (jiedao):
Daguan, Gongchen, Hemu, Hushu, Mishixiang, XiaoheStorkommuner (zhen):
Banshan, Kangqiao, Shangtang, XiangfuDen største byen i distriktet, utenfor sentralområdet Hangzhou, er Shangtang med 80 911 innbyggere i 2000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Gongshu (kinesisk: 拱墅区; pinyin: Gǒngshù Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 12,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Binjiang | 2023-02-04 | Binjiang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Binjiang (kinesisk: 滨江区; pinyin: Bīnjiāng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 73,33 km² og teller 131.000 innbyggere (2005).
| Binjiang (kinesisk: 滨江区; pinyin: Bīnjiāng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 73,33 km² og teller 131.000 innbyggere (2005).
== Administrative enheter ==
Distriktet består av tre subdistrikter:
Binpuyan 滨浦沿街道, Xixing 西兴街道, Changhe 长河街道.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Binjiang (kinesisk: 滨江区; pinyin: Bīnjiāng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 12,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhan | 2023-02-04 | Wuhan | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer ved Chang Jiang', 'Kategori:Covid-19-pandemien', 'Kategori:Kinas hovedsteder gjennom historien', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Wuhan'] | Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
| Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
== Etymologi ==
Wuhan var i utgangspunktet et portmanteau som dekket de to opprinnelige byer; «Wu» er fra Wuchang (kinesisk: 武昌), og «Han» fra Hankou (forenklet kinesisk: 汉口).I 1926, etter at Nordekspedisjonen nådde området, ble det bestemt å slå sammen Hankou, Wuchang og Hanyang til én ny som skulle være hovedstad for nasjonalistenes regjering. Den 1. januar 1927 ble sammenslåingen proklamert som 'tradisjonell kinesisk: 武漢 (tegnene på datidens skrift), som senere ble på forenklet kinesisk skrevet '武汉'.
== Historie ==
Regionen som nå er Wuhan ble befolket ca 1500 år f.Kr. Panlongcheng. Et arkeologisk felt primært knyttet til erligangkulturen (ca. 1510–ca. 1460 f.Kr.) ligger i det moderne bydistriktet Huangpi.
Under Vestlige Zhou kontrollerte staten E området på søndre bredd av floden Yangtze. Etter at Chu erobret staten E i 863 f.Kr. kontrollerte den området under resten av Vestlige Zhou og Østlige Zhou-periodene.
=== Tidlig keisertid ===
Under Handynastiet ble Hanyang en travel havneby. Slaget ved Xiakou i 203 e.Kr. og slaget ved Jiangxia fem år etter ble utkjempet om kontrollen over kommanderiet Jiangxia (i dag Xinzhou i nordøstre Wuhan). Vinteren 208/9 fant en av den kinesiske histories mest kjente slag og en sentral begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer— slaget ved de røde klipper — sted ikke langt fra klippene nær Wuhan. Rundt samme tid ble det bygd bymurer rundt Hanyang (206) og Wuchang (223). Det siste betraktes som grunnleggelsen av Wuhan. I 223 ble Gule trane-pagoden, ett av Kinas fire store tårn, bygd på Wuchang-siden av Yangtzefloden etter orde fra Sun Quan, lederen av Østre Wu. Tårnet ble et hellig sted for taoismen.Grunnet spenninger mellom statene Østre Wu og Cao Wei høsten 228, beordret Cao Rui, sønnesønn av Cao Cao og Cao Weis andre keiser, general Man Chong til å marsjere mot Xiakou (夏口; i dagens Wuhan). I 279 erobret Wang Jun og hans hær strategiske steder i Wus territorium, som Xiling (i dagens Yichang i Hubei), Xiakou (夏口; og Wuchang (武昌; dagens Ezhou).
Høsten 550 sendte Hou Jing Ren Yue for å angripe både Xiao Daxin og Xiao Fans sønn Xiao Si (蕭嗣). Ren drepte i Xiao Si i kamp, og Xiao Daxin måtte overgi seg, og Hou kunne bemektige seg hand domener. I mens planla Xiao Guan, som nå hadd slått seg ned i Jiangxia (江夏, i dagens Wuhan), å angripe Hou, men dette gjorde Xiao Yi rasende - han trodde Xiao Guans mål var å erobre tronen - og sendte Wang mot Xiao Guan. Sommeren 567 kommisjonerte Chen Xu Wu Mingche til guvernør av provinsen Xiang og lot han føre en stor del av styrkene mot Hua, sammen med Chunyu Liang (淳于量). Partene støtte sammen ved Zhuankou (沌口, i dagens Wuhan). Byen hadde lenge vært berømt som sentrum for kunst (særlig poesi) og for intellektuelle studier. Cui Hao, en dikter under Tangdynastiet, besøkte Gule trane-pagoden tidlig på 700-tallet; hans dikt gjorde til vidgjeten.Våren 877 erobret opprøreren Wang Xianzhi prefekturet E (鄂州, nær Wuhan). Så vendte han seg nordover, og sammen med Huangs styrker omringet de Song Wei i prefekturet Song (宋州, i dagens Shangqiu i Henan). Vinteren 877 plyndret Huang Chao prefekturene Qi og Huang (黃州, i dagens Wuhan).
Før Kublai Khans ankomst i 1259 fikk han bud om broren Möngkes død. Kublai holdt opplysningen for seg selv og fortsatte angrepet på Wuhan-området. Mens Kublais styrker beleiret Wuchang sluttet Uryankhadai seg til ham. Wuyingpagoden ble bygget mot slutten av Songdynastiet mellom de mongolske angrepstokter. Under de mongolske herskere (Yuandynastiet) (etter 1301) ble prefekturet Wuchang provinsen Hubeis hovedstad. Hankou var fra Mingtiden til det sene Qing administrert av lokalregjeringen i Hanyang, skjønt det allerede hadde fire større nasjonale markeder under Mingdynastiet.
=== Qing-dynastiet ===
Guiyuantempelet i Hanyang ble bygget i Shunzhi-keiserens 15. år (1658). Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.
Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet Tianjintraktaten i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende. Storbritannia, Tyskland og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.
I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske handelshus, men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten te, som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou opium, råsilke, huder, bomullsgarn og gurjunbalsam. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner. Tehandelen lå mest i russiske hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til Odessa, eller landveien via Tianjin og Sibir.
Byen var endepunkt for en 1 200 km. lang jernbane til Beijing, bygd av et belgisk selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport. Etter det at øvre Yangtze ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai. Den hadde daglig båtforbindelse med Shanghai, og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.
Før Taipingopprøret, da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere. Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner. I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover. I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet Svenska missionsförbundet en misjonsstasjon i Wuchang.
Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra «bokserne» i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra Taiyuanmassakren i Shanxi skildres i A Thousand Miles of Miracle in China, av A.E. Glover, en av de flyktende misjonærene.
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.
De tre byene led ofte av oversvømmelser.
=== Den republikanske æra ===
Den 10. oktober 1911 utbrøt et opprør mot Qing-dynastiet i Wuchang, og det ble startskuddet for Xinhairevolusjonen. De opprørske besatte arsenalet i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Bevegelsen spredte seg raskt til de større byene i provinsene Hunan og Hubei, og i sin nød tilbakekalte regjeringen den 14. oktober Yuan Shikai til Peking og gjorde ham til hærens øverstkommanderende. Året derpå abdiserte keiseren til fordel for den nye Republikken Kina.
De tyske og russiske konsesjoners områder kom på kinesiske hender etter første verdenskrig. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter annen verdenskrig.
Da Kuomintang for en kort tid ble splittet under Nordekspedisjonen 1926–1927 var Wuhan hovedstad for venstrefløyens nasjonale regjering, som blant annet ble ledet av Wang Jingwei, Soong Ching-ling, Eugene Chen og T.V. Soong.
Under den andre kinesisk-japanske krig var Wuhan hovedstad en kort tid etter at Nanking var falt i japanske hender i desember 1937. Da japanere også erobret Wuhan i oktober følgende år, flyttet Chiang Kai-shek hovedstaden til Chongqing.
=== Koronavirus ===
23. januar 2020 ble Wuhan og noen omliggende byer satt under karantene på grunn av Sars-cov2 som forårsaker sykdommen covid-19. Karantenen varte i 76 dager.
== Kulturminner ==
Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
I Wuhan ligger Wuhanmuseet.
== Administrative enheter ==
Wuhan består av 13 bydistrikter:
Bydistriktet Jiang'an (江岸区), 64 km², 640 000 innbyggere, regjeringssete;
Bydistriktet Jianghan (江汉区), 33 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Qiaokou (硚口区), 46 km², 540 000 innbyggere;
Bydistriktet Hanyang (汉阳区), 108 km², 480 000 innbyggere;
Bydistriktet Wuchang (武昌区), 81 km², 980 000 innbyggere;
Bydistriktet Qingshan (青山区), 45 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Hongshan (洪山区), 509 km², 780 000 innbyggere;
Bydistriktet Dongxihu (东西湖区), 439 km², 250 000 innbyggere;
Bydistriktet Hannan (汉南区), 288 km², 110 000 innbyggere;
Bydistriktet Caidian (蔡甸区), 1 094 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Jiangxia (江夏区), 2 015 km², 660 000 innbyggere;
Bydistriktet Huangpi (黄陂区), 2 261 km², 1,1 mill. Innbyggere;
Bydistriktet Xinzhou (新洲区), 1 500 km², 960 000 innbyggere.
== Høyere utdannelse og vitenskap ==
Foruten Wuhanuniversitetet har Wuhan andre universiteter og høyskoler.
Wuhanuniversitetet ligger i et parkmessig landskap med mange vann.
Det kinesiske vitenskapsakademis virologiske institutt i Wuhan fikk i 2015 Kinas første anlegg med biosikkerhetsnivå BSL-4.
== Samferdsel ==
=== Fly ===
Wuhan betjenes av Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har stoppested her.
=== Vei ===
Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan til Lanzhou i Gansu.
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
Den første moderne broen over Yangzi Jiang er Wuhanbroen fra 1957. Tianxingzhoubroen, som også er en kombinert vei- og jernbanebro, er verdens lengste i sitt slag.
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Acerbi, Jacob (2020). Chaos and Grime: A Year in the Life of a Chinese City. Philadelphia: LSI Holdings, LLC.
Chi, Li (2000). Lao Wuhan (Old Wuhan): Yong Yuan De Lang Man... (part of the "Lao Cheng Shi" series). Nanjing: Jiangsu Meishu Chubanshe.
Coe, John L. (1962). Huachung University (Huazhong Daxue). New York: United Board for Christian Higher Education.
Danielson, Eric N. (2005). "The Three Wuhan Cities," pp. 1–96 in The Three Gorges and the Upper Yangzi. Singapore: Marshall Cavendish/Times Editions.
Latimer, James V. (1934). Wuhan Trips: A Book on Short Trips in and Around Hankow. Hankow: Navy YMCA.
MacKinnon, Stephen R. (2000). "Wuhan's Search for Identity in the Republican Period," in Remaking the Chinese City, 1900–1950, ed. by Joseph W. Esherick. Honolulu: University of Hawaii Press.
Rowe, William T. (1984). Hankou: Commerce and Society, 1796–1889. Stanford: Stanford University Press.
Rowe, William T. (1988). Hankou: Conflict and Community in a Chinese City, 1796–1895. Stanford: Stanford University Press.
Wuhan Jiu Ying (Old Photos of Wuhan). Beijing: Renmin Meishu Chubanshe (People's Fine Arts Publishing House). 1999.
Walravens, Hartmut. "German Influence on the Press in China." In: Newspapers in International Librarianship: Papers Presented by the Newspaper Section at IFLA General Conferences. Walter de Gruyter, 2003. ISBN 3110962799 Also available at (Archive) the website of the Queens Library This version does not include the footnotes visible in the Walter de Gruyter version. Also available in Walravens, Hartmut and Edmund King. Newspapers in international librarianship: papers presented by the newspapers section at IFLA General Conferences. K.G. Saur, 2003. ISBN 3598218370.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wuhan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wuhan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hanyang (kinesisk: 汉阳区; pinyin: Hànyáng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 12,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiangxia | 2023-02-04 | Jiangxia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Distrikter i Hubei', 'Kategori:Wuhan'] | Jiangxia (kinesisk: 江夏区; pinyin: Jiāngxià Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 014,5 km² og teller 658 735 innbyggere (2004). Det ligger på sørsiden av floden Chang Jiang.
| Jiangxia (kinesisk: 江夏区; pinyin: Jiāngxià Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 014,5 km² og teller 658 735 innbyggere (2004). Det ligger på sørsiden av floden Chang Jiang.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jiangxia District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Infoside | Jiangxia (kinesisk: 江夏区; pinyin: Jiāngxià Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 014,5 km² og teller 658 735 innbyggere (2004). | 12,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xihu_(Hangzhou) | 2023-02-04 | Xihu (Hangzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Xihu (kinesisk: 西湖区, pinyin: Xīhú Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 313,43 km² og teller 628 000 innbyggere (2005).
| Xihu (kinesisk: 西湖区, pinyin: Xīhú Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 313,43 km² og teller 628 000 innbyggere (2005).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xihu (kinesisk: 西湖区, pinyin: Xīhú Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 12,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Britain%E2%80%99s_Got_Talent_2009 | 2023-02-04 | Britain’s Got Talent 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', "Kategori:Britain's Got Talent"] | Sesong 3 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 11. april 2009 og finalen ble avholdt 30. mai 2009. Anthony McPartlin og Declan Donnelly er fortsatt programledere og Piers Morgan, Amanda Holden og Simon Cowell er tilbake i dommerpanelet. Vinnere av Britain's Got Talent 2009 ble hiphopdansegruppen Diversity som vant med 24,9% av stemmene, på 2.-plass kom sangeren Susan Boyle med 20,2% av stemmene, på 3.-plass kom saksofonisten Julian Smith med 16,4% av stemmene, på 4.-plass kom folkedanserne Stavros Flatley med 16,3% av stemmene, på 5.-plass kom streetdanseren Aidan Davis med 6,5% av stemmene, på 6.-plass kom sangeren Hollie Steel med 3,9% av stemmene, på 7.-plass kom sangeren Shaheen Jafargholi med 3,8% av stemmene, på 8.-plass kom hiphopdansegruppen Flawless med 3,6% av stemmene, på 9.-plass kom sangeren Shaun Smith med 3,4% av stemmene og på 10.-plass kom sangduoen 2 Grand med 1% av stemmene.
| Sesong 3 av Britain's Got Talent begynte på TV (i Storbritannia, ITV) 11. april 2009 og finalen ble avholdt 30. mai 2009. Anthony McPartlin og Declan Donnelly er fortsatt programledere og Piers Morgan, Amanda Holden og Simon Cowell er tilbake i dommerpanelet. Vinnere av Britain's Got Talent 2009 ble hiphopdansegruppen Diversity som vant med 24,9% av stemmene, på 2.-plass kom sangeren Susan Boyle med 20,2% av stemmene, på 3.-plass kom saksofonisten Julian Smith med 16,4% av stemmene, på 4.-plass kom folkedanserne Stavros Flatley med 16,3% av stemmene, på 5.-plass kom streetdanseren Aidan Davis med 6,5% av stemmene, på 6.-plass kom sangeren Hollie Steel med 3,9% av stemmene, på 7.-plass kom sangeren Shaheen Jafargholi med 3,8% av stemmene, på 8.-plass kom hiphopdansegruppen Flawless med 3,6% av stemmene, på 9.-plass kom sangeren Shaun Smith med 3,4% av stemmene og på 10.-plass kom sangduoen 2 Grand med 1% av stemmene.
== Semifinalister ==
== Sendinger ==
*Første gang Hollie Steel fremførte, ble hun nervøs og falt i tårer. Hun klarte ikke å fremføre resten av nummeret, men hun fikk en ny sjanse til å fremføre nummeret sitt. Etter fremførelsen, kom hun på 2.-plass der dommerne skulle velge mellom henne og sangeren Greg Pritchard. Alle tre dommerne stemte på Hollie Steel, så dermed kom hun til finalen.
== Se også ==
Britain's Got Talent
Britain's Got Talent 2007
Britain's Got Talent 2008 | Storbritannia | 12,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinjiang | 2023-02-04 | Jinjiang | ['Kategori:Pekere'] | Jinjiang kan sikte til:
Byfylket Jinjiang i byfylket Quanzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Jinjiang i den subprovinsielle by Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | Jinjiang kan sikte til:
Byfylket Jinjiang i byfylket Quanzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Jinjiang i den subprovinsielle by Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | Jinjiang kan sikte til: | 12,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xihu_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Xihu (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Xihu kan sikte til:
Innsjøen Xihu («Vestsjøen») i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. En rekke andre innsjøer i kinesiske byer bærer samme navn.
Bydistriktet Xihu i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Xihu i byprefekturet Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Xihu i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | Xihu kan sikte til:
Innsjøen Xihu («Vestsjøen») i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. En rekke andre innsjøer i kinesiske byer bærer samme navn.
Bydistriktet Xihu i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Xihu i byprefekturet Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Xihu i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | Xihu kan sikte til: | 12,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyellmedaljen | 2023-02-04 | Lyellmedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Geological Society of London'] | Lyellmedaljen, Lyell Medal, er en vitenskapelig medalje som har blitt utdelt årlig siden 1876 av Geological Society of London for framstående innsats innen geologien. Lyellmedaljen er oppkalt etter den britiske geologen Charles Lyell og har samme status som Murchisonmedaljen.
| Lyellmedaljen, Lyell Medal, er en vitenskapelig medalje som har blitt utdelt årlig siden 1876 av Geological Society of London for framstående innsats innen geologien. Lyellmedaljen er oppkalt etter den britiske geologen Charles Lyell og har samme status som Murchisonmedaljen.
== Liste over mottakere av Lyellmedaljen ==
== Eksterne lenker ==
The Geological Society – Lyell Medal | [Lyell ] | 12,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Olsson | 2023-02-04 | Tommy Olsson | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Sverige', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske kunstkritikere', 'Kategori:Norske kuratorer', 'Kategori:Performancekunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske kunstnere'] | Tommy Olsson (født 1963 i Lindesberg i Sverige) er kunstner, kurator, kunstkritiker, musiker og selvutnevnt pornograf. Olsson er utdannet som kunstner ved kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam, og har i tillegg Skapende kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen.
I 2012 kritiserte Tonje Gjevjon ham (og Bjarne Melgaard og Karl Ove Knausgård) i en kronikk i Dagbladet for å være en representant for den «pubertale gutteromskunsten».
| Tommy Olsson (født 1963 i Lindesberg i Sverige) er kunstner, kurator, kunstkritiker, musiker og selvutnevnt pornograf. Olsson er utdannet som kunstner ved kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam, og har i tillegg Skapende kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen.
I 2012 kritiserte Tonje Gjevjon ham (og Bjarne Melgaard og Karl Ove Knausgård) i en kronikk i Dagbladet for å være en representant for den «pubertale gutteromskunsten».
== Kunstnerskap ==
Olsson etablerte seg på 1990-tallets kunstscene som performance- og videokunstner. Kritikerne Wenche Wolle og Lotte Sandberg plasserte Olsson innenfor en tradisjon hvor man bruker dokumentasjon av performance til å fortelle helt andre historier I et intervjuportrett med Dagbladet i 2006uttalte Olsson at 11. september 2001 var utslagsgivende for ham som kunstner; han sluttet å bruke videokameraet og begynte å skrive.
== Kunstkritikk ==
Olsson var en av skribentene som var med å redefinere kunstkritikken i Norge på 2000-tallet. Gjennom kritikker publisert i Billedkunst, Morgenbladet og Kunstkritikk.no etablerte han en fortellerstil som var subjektiv og ofte tilsynelatende mer interessert i sin egen rus eller eget barn mer enn utstillingen han var på oppdrag for å skrive om. Olsson selv anser det å skrive kunstkritikk som et litterært prosjekt. I april 2008 ga Olsson ut boken Knust - kritiske fragment 2000 - 2006 på Cappelen Damm.
=== «Olsson-skolen» ===
Kunsthistoriker Jørgen Lund publiserte i mars 2007 et åpent brev i Morgenbladet og Kunstkritikk.no der han etablerte begrepet «Olsson-skolen». Denne bærer preg av innslag av blog, littærere innslag og en sterk subjektiv føring på teksten. Lund uttrykte bekymring for at gonzo-tendenser og litterære eksperimenter skal ta over for en faglig seriøs kritikk. Innlemmet i skolen forstod Lund også kritikerne Erlend Hammer og Grethe Melby. Olsson avviste i et intervju med Morgenbladets Lena Lindgren at han har skapt en skole; han så Hammer og Melby heller som en inspirasjon for seg selv. I intervjuet avviste også Olsson at man opererer med fastlagte kriterier for kunstkritikk.
== Bibliografi ==
Olsson, Tommy (2008). Knust - kritiske fragment 2000 - 2006. Cappelen Damm. ISBN 978-82-041377-0-8.
Olsson, Tommy (2010). Gift - fragmentarisk kritikk 2006 - 2009. Cappelen Damm. ISBN 978-82-023280-3-0.
== Diskografi ==
C'mon doc, it's only a scratch; rewind power play 1979-99, 2xCD, 1999, Balkong, Oslo
Moon & Stars (with Order of the Solar Temple) on compilation CD Psycho Activated Face 3, 1997, Psycho Active, Oslo
Live at Larry's (with DCP), CD, 1994, Blank, New York City
Blow (with DCP), C-46, 1990, Deranged, Trondheim, Norway
X-mas Cards & Bible Black, C-60, 1988 Teenage Vampire, Uppsala
The White Cadillac (with The White Cadillac), 2xC-90, 1988, Teenage Vampire, Uppsala
The Wonderful World of Guggi & XVII (with DCP), C-60, 1987, Lilith; Stockholm
Dead Fish(with DCP), C-60,1987, Lilith, SStockholm, Sweden
The Elvis Presley Memorial Cassette (with DCP), C-60, 1987, Lilith, Stockholm
Untitled (with DCP) on compilation tape Terror in Europe Pt.1: Sweden, Anal Probe, 1987, Salisbury
The Spider & the Fly (with DCP) on compilation tape Im Laboratorium, 1986, Mekanik Cassettes, Sävar
Bo Diddley (with DCP) on compilation album Modern pop music according to De Selby, 1985, Konduktör Rekords, Stockholm
Bettan står i baren, baren är mitt mål, Bettan är baren (with DCP), 1985, 7" vinyl, Konduktör Rekords, Stockholm
Ost-not, D.A.R. Full (with Saken), 1983, C-60, Konduktör Rekords, Stockholm
3 D.A.R. (with Saken) on compilation album Svenska tonårsgrupper Vol.3, 1981, Konkurrens Records, Örebro
== Utstillinger (i utvalg) ==
=== enkeltpersonsutstillinger ===
Showing off to impress the girls – videoretrospektiv 1985-2005, Galleri Barbara Hansen Oslo, 2005
What you call the history of mankind is the history of my escape plan, by the way, Bergen, 2007
The Time falling bodies take to light/ The colour suggests that the background can be replaced by any thinkable scenery (med Elin T. Sørensen), Signal, Malmø, 2001
UKS, Oslo, 2000
Rear View, Fotogalleriet, Oslo, 1997
Power Station / Fire walk with me, W139, Amsterdam, 1997
Tawny flesh, reckless lust & lips sweeter than Tommy Olsson, Trondhjems Kunstforening, Trondheim, 1992
The war against sleep, Galleri Utkast, Umeå, 1989
=== Gruppeutstillinger === | Tommy Olsson (født 1963 i Lindesberg i Sverige) er kunstner, kurator, kunstkritiker, musiker og selvutnevnt pornograf. Olsson er utdannet som kunstner ved kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam, og har i tillegg Skapende kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen. | 12,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eichst%C3%A4tt_bisped%C3%B8mme | 2023-02-04 | Eichstätt bispedømme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bayern', 'Kategori:Katolske bispedømmer i Tyskland'] | Eichstätt bispedømme er et katolsk bispedømme i Bayern.
| Eichstätt bispedømme er et katolsk bispedømme i Bayern.
== Historie ==
Det er vanskelig å oppgi et nøyaktig år for bispedømmets grunnleggelse. Den angelsaksiske munken Willibald ble av Bonifatius i 741 utnevnt som biskop, men han ser ikke ut til å ha fått et eget bispedømme før flere år senere.
I middelalderen og frem til Reichsdeputationshauptschluss i 1803 var biskopen også fyrstbiskop, dvs. verdslig hersker over deler av bispedømmet sitt. Territoriet hans (høystiftet) var ikke sammenhengende og ikke spesielt stort. Mesteparten hadde tidligere vært i besittelse av grevehuset Hirschberg og tilfalt biskopen etter den siste grevens død i 1305. Mellom 1803 og 1805 inngikk høystiftet Eichstätt i det nyoppretta kurfyrstedømmet Salzburg, men tilfalt så Bayern.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roman Catholic Diocese of Eichstätt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Eichstätt bispedømme er et katolsk bispedømme i Bayern. | 12,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_f%C3%B8rste_meksikanske_keiserriket | 2023-02-04 | Det første meksikanske keiserriket | ['Kategori:1823 i Mexico', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Mexicos historie', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1822', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1823'] | Det første meksikanske keiserriket (spansk: El Primer Imperio Mexicano) var det selvstendige Mexicos navn etter selvstendigheten. Keiserriket eksisterte kun i 18 måneder, fra 21. juli 1822 til 19. mars 1823, og hadde bare én keiser: Agustín de Iturbide. Det meksikanske keiserrikets territorium omfattet den kontinentale delen av det tidligere visekongedømmet Nueva España, inkludert området styrt av generalkapteinen av Guatemala.
Etter selvstendighetserklæringen 27. september 1821 var det det meksikanske parlamentets intensjon å opprette et samvelde hvor kongen av Spania, Ferdinand VII, også ville være Mexicos keiser, men begge landene ville ha sine egne lover og lovgivende forsamlinger. Hvis kongen nektet å ta imot tilbudet, sørget loven for at et medlem av Bourbon-familien kunne overta den meksikanske tronen. Kong Ferdinand nektet å anerkjenne Mexicos uavhengighet og sa at Spania ikke ville tillate at noen annen europeisk prins overtok Mexicos trone. Etter parlamentets forslag ble dermed meksikaneren Agustín de Iturbide keiser av Mexico.
Da keiserriket brøt sammen, ble Mexico en republikk, mens Sentral-Amerika brøt ut og dannet en ny stat, Den mellomamerikanske føderasjon. | Det første meksikanske keiserriket (spansk: El Primer Imperio Mexicano) var det selvstendige Mexicos navn etter selvstendigheten. Keiserriket eksisterte kun i 18 måneder, fra 21. juli 1822 til 19. mars 1823, og hadde bare én keiser: Agustín de Iturbide. Det meksikanske keiserrikets territorium omfattet den kontinentale delen av det tidligere visekongedømmet Nueva España, inkludert området styrt av generalkapteinen av Guatemala.
Etter selvstendighetserklæringen 27. september 1821 var det det meksikanske parlamentets intensjon å opprette et samvelde hvor kongen av Spania, Ferdinand VII, også ville være Mexicos keiser, men begge landene ville ha sine egne lover og lovgivende forsamlinger. Hvis kongen nektet å ta imot tilbudet, sørget loven for at et medlem av Bourbon-familien kunne overta den meksikanske tronen. Kong Ferdinand nektet å anerkjenne Mexicos uavhengighet og sa at Spania ikke ville tillate at noen annen europeisk prins overtok Mexicos trone. Etter parlamentets forslag ble dermed meksikaneren Agustín de Iturbide keiser av Mexico.
Da keiserriket brøt sammen, ble Mexico en republikk, mens Sentral-Amerika brøt ut og dannet en ny stat, Den mellomamerikanske føderasjon. | Det første meksikanske keiserriket (spansk: El Primer Imperio Mexicano) var det selvstendige Mexicos navn etter selvstendigheten. Keiserriket eksisterte kun i 18 måneder, fra 21. | 12,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lund_erkebisped%C3%B8mme | 2023-02-04 | Lund erkebispedømme | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bispedømmer i Danmark', 'Kategori:Blekinge', 'Kategori:Danmarks historie', 'Kategori:Kristendom i Sverige', 'Kategori:Lund', 'Kategori:Skånes historie', 'Kategori:Sveriges historie', 'Kategori:Tidligere katolske bispedømmer'] | For det nåværende, protestantiske bispedømmet se Lund bispedømme
Lund erkebispedømme var inntil reformasjonen det viktigste bispedømmet underordnet den katolske kirke i Norden. Det ble utskilt fra Roskilde bispedømme i 1060 og omfattet de delene av Danmark som lå i dagens Sverige (Halland, Skåne og Blekinge). Hele det gamle bispedømmet tilhørte opprinnelig Bremens kirkeprovins. I 1104 ble Lund selv opphøyet til erkebispedømme og overtok alle Bremens suffraganbispedømmer som lå i Norden. Med opprettelsene av Nidaros og Uppsala erkebispedømme i hhv. 1152 og 1164 ble Lunds kirkeprovins igjen kraftig redusert. Dette ble kompensert ved at erkebiskopen av Lund fikk tildelt tittelen «Nordens primas», som imidlertid ikke synes ha hatt noen videre praktisk betydning utover det å være første linjeholder med tanke på prinsippet om apostolisk suksesjon. Erkebispedømmet ble protestantisk i 1536, men den Svenska Kyrkan har opprettholdt prinsippet om apostoliske suksesjon, som den Anglikanske Kirke.
Svenska kyrkan betrakter dagens (protestantiske) Lund bispedømme som en videreføring av middelalderens (katolske) Lund erkebispedømme. Den katolske kirkens syn er derimot at erkebispedømmets areal tilfalt De nordiske misjoner, som i 1667 ble til Det apostoliske vikariat i Norden – som igjen ga opphav til bl.a. Det apostoliske vikariat i Sverige (1783), som i 1953 ble opphøyet til Stockholm (katolske) bispedømme.
| For det nåværende, protestantiske bispedømmet se Lund bispedømme
Lund erkebispedømme var inntil reformasjonen det viktigste bispedømmet underordnet den katolske kirke i Norden. Det ble utskilt fra Roskilde bispedømme i 1060 og omfattet de delene av Danmark som lå i dagens Sverige (Halland, Skåne og Blekinge). Hele det gamle bispedømmet tilhørte opprinnelig Bremens kirkeprovins. I 1104 ble Lund selv opphøyet til erkebispedømme og overtok alle Bremens suffraganbispedømmer som lå i Norden. Med opprettelsene av Nidaros og Uppsala erkebispedømme i hhv. 1152 og 1164 ble Lunds kirkeprovins igjen kraftig redusert. Dette ble kompensert ved at erkebiskopen av Lund fikk tildelt tittelen «Nordens primas», som imidlertid ikke synes ha hatt noen videre praktisk betydning utover det å være første linjeholder med tanke på prinsippet om apostolisk suksesjon. Erkebispedømmet ble protestantisk i 1536, men den Svenska Kyrkan har opprettholdt prinsippet om apostoliske suksesjon, som den Anglikanske Kirke.
Svenska kyrkan betrakter dagens (protestantiske) Lund bispedømme som en videreføring av middelalderens (katolske) Lund erkebispedømme. Den katolske kirkens syn er derimot at erkebispedømmets areal tilfalt De nordiske misjoner, som i 1667 ble til Det apostoliske vikariat i Norden – som igjen ga opphav til bl.a. Det apostoliske vikariat i Sverige (1783), som i 1953 ble opphøyet til Stockholm (katolske) bispedømme.
== Suffraganbispedømmer ==
Den følgende listen gir en oversikt over Lunds suffraganbispedømmer. (Dagens land er angitt i parentes etter bispedømmenes navn.)
Suffraganer overtatt av Bremen erkebispedømme i 1104:
Bispedømmer som forble i Lunds kirkeprovins frem til reformasjonen
Børglum (Danmark)
Odense (Danmark)
Ribe (Danmark)
Roskilde (Danmark/Tyskland)
Slesvig (Tyskland/Danmark)
Viborg (Danmark)
Århus (Danmark)
Bispedømmer som ble lagt under Nidaros erkebispedømme i 1152
Bergen (Norge)
Kirkjubøur (Færøyene)
Nidaros (Norge)
Oslo (Norge)
Skálholt (Island)
Stavanger (Norge)
Bispedømmer som ble lagt under Uppsala erkebispedømme i 1164
Linköping (Sverige)
Skara (Sverige)
Uppsala (Sverige)
Västerås (Sverige)
Suffraganer som ble oppretta etter 1104:
Bispedømmer som forble i Lunds kirkeprovins frem til reformasjonen
Reval (Estland)
Bispedømmer som ble lagt under Nidaros erkebispedømme i 1152
Garðar (Grønland)
Hólar (Island)
Bispedømmer som ble lagt under Uppsala erkebispedømme i 1164
Strängnäs (Sverige)
Växjö (Sverige)
Åbo? (Finland, var muligens aldri en del av Lunds kirkeprovins)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Diocese of Lund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lund erkebispedømme var inntil reformasjonen det viktigste bispedømmet underordnet den katolske kirke i Norden. Det ble utskilt fra Roskilde bispedømme i 1060 og omfattet de delene av Danmark som lå i dagens Sverige (Halland, Skåne og Blekinge). | 12,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yossi_Beilin | 2023-02-04 | Yossi Beilin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Israelske justisministre', 'Kategori:Israelske utenriksministre', 'Kategori:Medlemmer av Knesset', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Petah Tiqwa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialister'] | Yossef «Yossi» Beilin (hebraisk יוסי ביילין, født 12. juni 1948) er en israelsk politiker. Han er med i det israelske parlamentet Knesset, og er tidligere viseutenriksminister og justisminister fra det israelske arbeiderpartiet, Avoda. Han er nå leder i det venstresosialdemokratiske partiet Meretz-Yachad.
Beilin er mest kjent for medvirkningen i Oslo-avtalen, Genève-avtalen og den israelsk-palestinske fredsprosessen generelt.
| Yossef «Yossi» Beilin (hebraisk יוסי ביילין, født 12. juni 1948) er en israelsk politiker. Han er med i det israelske parlamentet Knesset, og er tidligere viseutenriksminister og justisminister fra det israelske arbeiderpartiet, Avoda. Han er nå leder i det venstresosialdemokratiske partiet Meretz-Yachad.
Beilin er mest kjent for medvirkningen i Oslo-avtalen, Genève-avtalen og den israelsk-palestinske fredsprosessen generelt.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Yossi Beilin ble født inn i en askenasisk borgerlig jødisk familie. Varen var en belest bokholder for det israelske journalistfagforbund. Maren skrev artikler for den venstreorienterte dagsavisen Davar og arbeidet som lærerinner for arabisk, bibelkunnskap og arkeologi. En av Yossis besteforeldre hadde deltatt på to av de tidligste sionistkongresser. Familien levde i beskjedne kår; var blitt fordrevet fra Europa materielt utarmet.
Beilin gikk til folkeskole og på Herzliagymnasiet; deretter ble han nyhetsoppleser ved en ongdomskrinkaster.
Av egen drift hadde han begynt å prakrisere den jødiske religion. Under inntrykk av Jom-Kippur-krigen vendte han seg imidlertid bort fra religionen i 1973 og førte deretter et sekulært liv.[1]
Beilin var mellom 1969 och 1977 journalist og redaksjonsmedlem i avisen Davar. Årene 1972-1985 var han dosent i statsvitenskap ved universitetet i Tel Aviv.
=== Politisk engasjement ===
Mesteparten av Beilins politiske karriere har vært som politiker i Avoda, men i 2003 ble han skjøvet langt ned på partilisten på grunn av de venstreorienterte standpunkta sine. Sammen med Yael Dayan gikk han ut av Avoda og slutta seg til venstrepartiet Meretz, som han nå leder under navnet Meretz-Yachad (Kraft-Saman; Det israelske sosialdemokratiske partiet).
Medvirksomheten i fredsprosessen er til nå høydepunktet i karrieren hans. Støttet av Shimon Peres gikk Beilin inn i hemmelige forhandlinger i 1992 som ledet til Osloavtalen i 1993. Sammen med Mahmoud Abbas, en annen arkitekt for avtalen, skrev han i 1995 under «Beilin-Abu Mazen-semja», med retningslinjer for en permanent løsning på konflikten. I 1992-1995 ledet han den israelske delegasjonen ved fredsforhandlingene. I 2001 deltok han i «Taba-samtalane» og det initiativet han nå er mest kjent for, Genèveavtalen med Yasser Abd Rabbo.
Beilin blir ikke regnet som sosialist, men han sluttet seg likevel til det hovedsakelig sosialistiske Meretz. Det at han vant over Meretz-politikeren Ran Cohen i ledervalget, kan ses på som et tegn på at det å få i gang fredsprosessen igjen og blir av mange i partiet blir sett som enda viktigere enn de sosiale spørsmålene.
== Referanser == | Beilin kan sikte til: | 12,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beilin_(Xi%E2%80%99an) | 2023-02-04 | Beilin (Xi’an) | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi', "Kategori:Distrikter i Xi'an", 'Kategori:Sider med kart'] | Beilin (kinesisk: 碑林区; pinyin: Bēilín Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 22 km² og teller ca. 670 000 innbyggere.
| Beilin (kinesisk: 碑林区; pinyin: Bēilín Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 22 km² og teller ca. 670 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmeside Arkivert 4. februar 2009 hos Wayback Machine. | Beilin (kinesisk: 碑林区; pinyin: Bēilín Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. | 12,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuancheng | 2023-02-04 | Kuancheng | ['Kategori:Pekere'] | Kuancheng kan sikte til:
Bydistriktet Kuancheng i den subprovinsielle by Changchun i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
Det autonome fylke Kuancheng i den byprefekturet Chengde i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | Kuancheng kan sikte til:
Bydistriktet Kuancheng i den subprovinsielle by Changchun i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
Det autonome fylke Kuancheng i den byprefekturet Chengde i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | Kuancheng kan sikte til: | 12,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuancheng_(Changchun) | 2023-02-04 | Kuancheng (Changchun) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jilin'] | Kuancheng (宽城区; pinyin: Kuānchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 877 km² og teller 470 000 innbyggere (2004).
| Kuancheng (宽城区; pinyin: Kuānchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 877 km² og teller 470 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Kuancheng (宽城区; pinyin: Kuānchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden. | 12,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiang%E2%80%99an | 2023-02-04 | Jiang’an | ['Kategori:Pekere'] | Jiang'an kan sikte til:
Bydistriktet Jiang'an i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Fylket Jiang'an i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | Jiang'an kan sikte til:
Bydistriktet Jiang'an i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Fylket Jiang'an i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | Jiang'an kan sikte til: | 12,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhan | 2023-02-04 | Wuhan | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer ved Chang Jiang', 'Kategori:Covid-19-pandemien', 'Kategori:Kinas hovedsteder gjennom historien', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Wuhan'] | Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
| Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
== Etymologi ==
Wuhan var i utgangspunktet et portmanteau som dekket de to opprinnelige byer; «Wu» er fra Wuchang (kinesisk: 武昌), og «Han» fra Hankou (forenklet kinesisk: 汉口).I 1926, etter at Nordekspedisjonen nådde området, ble det bestemt å slå sammen Hankou, Wuchang og Hanyang til én ny som skulle være hovedstad for nasjonalistenes regjering. Den 1. januar 1927 ble sammenslåingen proklamert som 'tradisjonell kinesisk: 武漢 (tegnene på datidens skrift), som senere ble på forenklet kinesisk skrevet '武汉'.
== Historie ==
Regionen som nå er Wuhan ble befolket ca 1500 år f.Kr. Panlongcheng. Et arkeologisk felt primært knyttet til erligangkulturen (ca. 1510–ca. 1460 f.Kr.) ligger i det moderne bydistriktet Huangpi.
Under Vestlige Zhou kontrollerte staten E området på søndre bredd av floden Yangtze. Etter at Chu erobret staten E i 863 f.Kr. kontrollerte den området under resten av Vestlige Zhou og Østlige Zhou-periodene.
=== Tidlig keisertid ===
Under Handynastiet ble Hanyang en travel havneby. Slaget ved Xiakou i 203 e.Kr. og slaget ved Jiangxia fem år etter ble utkjempet om kontrollen over kommanderiet Jiangxia (i dag Xinzhou i nordøstre Wuhan). Vinteren 208/9 fant en av den kinesiske histories mest kjente slag og en sentral begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer— slaget ved de røde klipper — sted ikke langt fra klippene nær Wuhan. Rundt samme tid ble det bygd bymurer rundt Hanyang (206) og Wuchang (223). Det siste betraktes som grunnleggelsen av Wuhan. I 223 ble Gule trane-pagoden, ett av Kinas fire store tårn, bygd på Wuchang-siden av Yangtzefloden etter orde fra Sun Quan, lederen av Østre Wu. Tårnet ble et hellig sted for taoismen.Grunnet spenninger mellom statene Østre Wu og Cao Wei høsten 228, beordret Cao Rui, sønnesønn av Cao Cao og Cao Weis andre keiser, general Man Chong til å marsjere mot Xiakou (夏口; i dagens Wuhan). I 279 erobret Wang Jun og hans hær strategiske steder i Wus territorium, som Xiling (i dagens Yichang i Hubei), Xiakou (夏口; og Wuchang (武昌; dagens Ezhou).
Høsten 550 sendte Hou Jing Ren Yue for å angripe både Xiao Daxin og Xiao Fans sønn Xiao Si (蕭嗣). Ren drepte i Xiao Si i kamp, og Xiao Daxin måtte overgi seg, og Hou kunne bemektige seg hand domener. I mens planla Xiao Guan, som nå hadd slått seg ned i Jiangxia (江夏, i dagens Wuhan), å angripe Hou, men dette gjorde Xiao Yi rasende - han trodde Xiao Guans mål var å erobre tronen - og sendte Wang mot Xiao Guan. Sommeren 567 kommisjonerte Chen Xu Wu Mingche til guvernør av provinsen Xiang og lot han føre en stor del av styrkene mot Hua, sammen med Chunyu Liang (淳于量). Partene støtte sammen ved Zhuankou (沌口, i dagens Wuhan). Byen hadde lenge vært berømt som sentrum for kunst (særlig poesi) og for intellektuelle studier. Cui Hao, en dikter under Tangdynastiet, besøkte Gule trane-pagoden tidlig på 700-tallet; hans dikt gjorde til vidgjeten.Våren 877 erobret opprøreren Wang Xianzhi prefekturet E (鄂州, nær Wuhan). Så vendte han seg nordover, og sammen med Huangs styrker omringet de Song Wei i prefekturet Song (宋州, i dagens Shangqiu i Henan). Vinteren 877 plyndret Huang Chao prefekturene Qi og Huang (黃州, i dagens Wuhan).
Før Kublai Khans ankomst i 1259 fikk han bud om broren Möngkes død. Kublai holdt opplysningen for seg selv og fortsatte angrepet på Wuhan-området. Mens Kublais styrker beleiret Wuchang sluttet Uryankhadai seg til ham. Wuyingpagoden ble bygget mot slutten av Songdynastiet mellom de mongolske angrepstokter. Under de mongolske herskere (Yuandynastiet) (etter 1301) ble prefekturet Wuchang provinsen Hubeis hovedstad. Hankou var fra Mingtiden til det sene Qing administrert av lokalregjeringen i Hanyang, skjønt det allerede hadde fire større nasjonale markeder under Mingdynastiet.
=== Qing-dynastiet ===
Guiyuantempelet i Hanyang ble bygget i Shunzhi-keiserens 15. år (1658). Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.
Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet Tianjintraktaten i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende. Storbritannia, Tyskland og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.
I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske handelshus, men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten te, som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou opium, råsilke, huder, bomullsgarn og gurjunbalsam. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner. Tehandelen lå mest i russiske hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til Odessa, eller landveien via Tianjin og Sibir.
Byen var endepunkt for en 1 200 km. lang jernbane til Beijing, bygd av et belgisk selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport. Etter det at øvre Yangtze ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai. Den hadde daglig båtforbindelse med Shanghai, og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.
Før Taipingopprøret, da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere. Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner. I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover. I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet Svenska missionsförbundet en misjonsstasjon i Wuchang.
Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra «bokserne» i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra Taiyuanmassakren i Shanxi skildres i A Thousand Miles of Miracle in China, av A.E. Glover, en av de flyktende misjonærene.
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.
De tre byene led ofte av oversvømmelser.
=== Den republikanske æra ===
Den 10. oktober 1911 utbrøt et opprør mot Qing-dynastiet i Wuchang, og det ble startskuddet for Xinhairevolusjonen. De opprørske besatte arsenalet i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Bevegelsen spredte seg raskt til de større byene i provinsene Hunan og Hubei, og i sin nød tilbakekalte regjeringen den 14. oktober Yuan Shikai til Peking og gjorde ham til hærens øverstkommanderende. Året derpå abdiserte keiseren til fordel for den nye Republikken Kina.
De tyske og russiske konsesjoners områder kom på kinesiske hender etter første verdenskrig. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter annen verdenskrig.
Da Kuomintang for en kort tid ble splittet under Nordekspedisjonen 1926–1927 var Wuhan hovedstad for venstrefløyens nasjonale regjering, som blant annet ble ledet av Wang Jingwei, Soong Ching-ling, Eugene Chen og T.V. Soong.
Under den andre kinesisk-japanske krig var Wuhan hovedstad en kort tid etter at Nanking var falt i japanske hender i desember 1937. Da japanere også erobret Wuhan i oktober følgende år, flyttet Chiang Kai-shek hovedstaden til Chongqing.
=== Koronavirus ===
23. januar 2020 ble Wuhan og noen omliggende byer satt under karantene på grunn av Sars-cov2 som forårsaker sykdommen covid-19. Karantenen varte i 76 dager.
== Kulturminner ==
Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
I Wuhan ligger Wuhanmuseet.
== Administrative enheter ==
Wuhan består av 13 bydistrikter:
Bydistriktet Jiang'an (江岸区), 64 km², 640 000 innbyggere, regjeringssete;
Bydistriktet Jianghan (江汉区), 33 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Qiaokou (硚口区), 46 km², 540 000 innbyggere;
Bydistriktet Hanyang (汉阳区), 108 km², 480 000 innbyggere;
Bydistriktet Wuchang (武昌区), 81 km², 980 000 innbyggere;
Bydistriktet Qingshan (青山区), 45 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Hongshan (洪山区), 509 km², 780 000 innbyggere;
Bydistriktet Dongxihu (东西湖区), 439 km², 250 000 innbyggere;
Bydistriktet Hannan (汉南区), 288 km², 110 000 innbyggere;
Bydistriktet Caidian (蔡甸区), 1 094 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Jiangxia (江夏区), 2 015 km², 660 000 innbyggere;
Bydistriktet Huangpi (黄陂区), 2 261 km², 1,1 mill. Innbyggere;
Bydistriktet Xinzhou (新洲区), 1 500 km², 960 000 innbyggere.
== Høyere utdannelse og vitenskap ==
Foruten Wuhanuniversitetet har Wuhan andre universiteter og høyskoler.
Wuhanuniversitetet ligger i et parkmessig landskap med mange vann.
Det kinesiske vitenskapsakademis virologiske institutt i Wuhan fikk i 2015 Kinas første anlegg med biosikkerhetsnivå BSL-4.
== Samferdsel ==
=== Fly ===
Wuhan betjenes av Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har stoppested her.
=== Vei ===
Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan til Lanzhou i Gansu.
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
Den første moderne broen over Yangzi Jiang er Wuhanbroen fra 1957. Tianxingzhoubroen, som også er en kombinert vei- og jernbanebro, er verdens lengste i sitt slag.
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Acerbi, Jacob (2020). Chaos and Grime: A Year in the Life of a Chinese City. Philadelphia: LSI Holdings, LLC.
Chi, Li (2000). Lao Wuhan (Old Wuhan): Yong Yuan De Lang Man... (part of the "Lao Cheng Shi" series). Nanjing: Jiangsu Meishu Chubanshe.
Coe, John L. (1962). Huachung University (Huazhong Daxue). New York: United Board for Christian Higher Education.
Danielson, Eric N. (2005). "The Three Wuhan Cities," pp. 1–96 in The Three Gorges and the Upper Yangzi. Singapore: Marshall Cavendish/Times Editions.
Latimer, James V. (1934). Wuhan Trips: A Book on Short Trips in and Around Hankow. Hankow: Navy YMCA.
MacKinnon, Stephen R. (2000). "Wuhan's Search for Identity in the Republican Period," in Remaking the Chinese City, 1900–1950, ed. by Joseph W. Esherick. Honolulu: University of Hawaii Press.
Rowe, William T. (1984). Hankou: Commerce and Society, 1796–1889. Stanford: Stanford University Press.
Rowe, William T. (1988). Hankou: Conflict and Community in a Chinese City, 1796–1895. Stanford: Stanford University Press.
Wuhan Jiu Ying (Old Photos of Wuhan). Beijing: Renmin Meishu Chubanshe (People's Fine Arts Publishing House). 1999.
Walravens, Hartmut. "German Influence on the Press in China." In: Newspapers in International Librarianship: Papers Presented by the Newspaper Section at IFLA General Conferences. Walter de Gruyter, 2003. ISBN 3110962799 Also available at (Archive) the website of the Queens Library This version does not include the footnotes visible in the Walter de Gruyter version. Also available in Walravens, Hartmut and Edmund King. Newspapers in international librarianship: papers presented by the newspapers section at IFLA General Conferences. K.G. Saur, 2003. ISBN 3598218370.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wuhan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wuhan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Jiang'an (kinesisk: 江岸区; pinyin: Jiāng’àn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 12,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qingshan | 2023-02-04 | Qingshan | ['Kategori:Pekere'] | Qingshan kan sikte til:
Bydistriktet Qingshan i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Qingshan i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Byen Qingshan i bydistriktet Xichang i det autonome prefekturet Liangshan for Yifolket i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | Qingshan kan sikte til:
Bydistriktet Qingshan i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Bydistriktet Qingshan i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Byen Qingshan i bydistriktet Xichang i det autonome prefekturet Liangshan for Yifolket i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | Qingshan kan sikte til: | 12,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhan | 2023-02-04 | Wuhan | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer ved Chang Jiang', 'Kategori:Covid-19-pandemien', 'Kategori:Kinas hovedsteder gjennom historien', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Wuhan'] | Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
| Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
== Etymologi ==
Wuhan var i utgangspunktet et portmanteau som dekket de to opprinnelige byer; «Wu» er fra Wuchang (kinesisk: 武昌), og «Han» fra Hankou (forenklet kinesisk: 汉口).I 1926, etter at Nordekspedisjonen nådde området, ble det bestemt å slå sammen Hankou, Wuchang og Hanyang til én ny som skulle være hovedstad for nasjonalistenes regjering. Den 1. januar 1927 ble sammenslåingen proklamert som 'tradisjonell kinesisk: 武漢 (tegnene på datidens skrift), som senere ble på forenklet kinesisk skrevet '武汉'.
== Historie ==
Regionen som nå er Wuhan ble befolket ca 1500 år f.Kr. Panlongcheng. Et arkeologisk felt primært knyttet til erligangkulturen (ca. 1510–ca. 1460 f.Kr.) ligger i det moderne bydistriktet Huangpi.
Under Vestlige Zhou kontrollerte staten E området på søndre bredd av floden Yangtze. Etter at Chu erobret staten E i 863 f.Kr. kontrollerte den området under resten av Vestlige Zhou og Østlige Zhou-periodene.
=== Tidlig keisertid ===
Under Handynastiet ble Hanyang en travel havneby. Slaget ved Xiakou i 203 e.Kr. og slaget ved Jiangxia fem år etter ble utkjempet om kontrollen over kommanderiet Jiangxia (i dag Xinzhou i nordøstre Wuhan). Vinteren 208/9 fant en av den kinesiske histories mest kjente slag og en sentral begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer— slaget ved de røde klipper — sted ikke langt fra klippene nær Wuhan. Rundt samme tid ble det bygd bymurer rundt Hanyang (206) og Wuchang (223). Det siste betraktes som grunnleggelsen av Wuhan. I 223 ble Gule trane-pagoden, ett av Kinas fire store tårn, bygd på Wuchang-siden av Yangtzefloden etter orde fra Sun Quan, lederen av Østre Wu. Tårnet ble et hellig sted for taoismen.Grunnet spenninger mellom statene Østre Wu og Cao Wei høsten 228, beordret Cao Rui, sønnesønn av Cao Cao og Cao Weis andre keiser, general Man Chong til å marsjere mot Xiakou (夏口; i dagens Wuhan). I 279 erobret Wang Jun og hans hær strategiske steder i Wus territorium, som Xiling (i dagens Yichang i Hubei), Xiakou (夏口; og Wuchang (武昌; dagens Ezhou).
Høsten 550 sendte Hou Jing Ren Yue for å angripe både Xiao Daxin og Xiao Fans sønn Xiao Si (蕭嗣). Ren drepte i Xiao Si i kamp, og Xiao Daxin måtte overgi seg, og Hou kunne bemektige seg hand domener. I mens planla Xiao Guan, som nå hadd slått seg ned i Jiangxia (江夏, i dagens Wuhan), å angripe Hou, men dette gjorde Xiao Yi rasende - han trodde Xiao Guans mål var å erobre tronen - og sendte Wang mot Xiao Guan. Sommeren 567 kommisjonerte Chen Xu Wu Mingche til guvernør av provinsen Xiang og lot han føre en stor del av styrkene mot Hua, sammen med Chunyu Liang (淳于量). Partene støtte sammen ved Zhuankou (沌口, i dagens Wuhan). Byen hadde lenge vært berømt som sentrum for kunst (særlig poesi) og for intellektuelle studier. Cui Hao, en dikter under Tangdynastiet, besøkte Gule trane-pagoden tidlig på 700-tallet; hans dikt gjorde til vidgjeten.Våren 877 erobret opprøreren Wang Xianzhi prefekturet E (鄂州, nær Wuhan). Så vendte han seg nordover, og sammen med Huangs styrker omringet de Song Wei i prefekturet Song (宋州, i dagens Shangqiu i Henan). Vinteren 877 plyndret Huang Chao prefekturene Qi og Huang (黃州, i dagens Wuhan).
Før Kublai Khans ankomst i 1259 fikk han bud om broren Möngkes død. Kublai holdt opplysningen for seg selv og fortsatte angrepet på Wuhan-området. Mens Kublais styrker beleiret Wuchang sluttet Uryankhadai seg til ham. Wuyingpagoden ble bygget mot slutten av Songdynastiet mellom de mongolske angrepstokter. Under de mongolske herskere (Yuandynastiet) (etter 1301) ble prefekturet Wuchang provinsen Hubeis hovedstad. Hankou var fra Mingtiden til det sene Qing administrert av lokalregjeringen i Hanyang, skjønt det allerede hadde fire større nasjonale markeder under Mingdynastiet.
=== Qing-dynastiet ===
Guiyuantempelet i Hanyang ble bygget i Shunzhi-keiserens 15. år (1658). Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.
Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet Tianjintraktaten i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende. Storbritannia, Tyskland og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.
I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske handelshus, men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten te, som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou opium, råsilke, huder, bomullsgarn og gurjunbalsam. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner. Tehandelen lå mest i russiske hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til Odessa, eller landveien via Tianjin og Sibir.
Byen var endepunkt for en 1 200 km. lang jernbane til Beijing, bygd av et belgisk selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport. Etter det at øvre Yangtze ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai. Den hadde daglig båtforbindelse med Shanghai, og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.
Før Taipingopprøret, da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere. Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner. I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover. I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet Svenska missionsförbundet en misjonsstasjon i Wuchang.
Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra «bokserne» i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra Taiyuanmassakren i Shanxi skildres i A Thousand Miles of Miracle in China, av A.E. Glover, en av de flyktende misjonærene.
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.
De tre byene led ofte av oversvømmelser.
=== Den republikanske æra ===
Den 10. oktober 1911 utbrøt et opprør mot Qing-dynastiet i Wuchang, og det ble startskuddet for Xinhairevolusjonen. De opprørske besatte arsenalet i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Bevegelsen spredte seg raskt til de større byene i provinsene Hunan og Hubei, og i sin nød tilbakekalte regjeringen den 14. oktober Yuan Shikai til Peking og gjorde ham til hærens øverstkommanderende. Året derpå abdiserte keiseren til fordel for den nye Republikken Kina.
De tyske og russiske konsesjoners områder kom på kinesiske hender etter første verdenskrig. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter annen verdenskrig.
Da Kuomintang for en kort tid ble splittet under Nordekspedisjonen 1926–1927 var Wuhan hovedstad for venstrefløyens nasjonale regjering, som blant annet ble ledet av Wang Jingwei, Soong Ching-ling, Eugene Chen og T.V. Soong.
Under den andre kinesisk-japanske krig var Wuhan hovedstad en kort tid etter at Nanking var falt i japanske hender i desember 1937. Da japanere også erobret Wuhan i oktober følgende år, flyttet Chiang Kai-shek hovedstaden til Chongqing.
=== Koronavirus ===
23. januar 2020 ble Wuhan og noen omliggende byer satt under karantene på grunn av Sars-cov2 som forårsaker sykdommen covid-19. Karantenen varte i 76 dager.
== Kulturminner ==
Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
I Wuhan ligger Wuhanmuseet.
== Administrative enheter ==
Wuhan består av 13 bydistrikter:
Bydistriktet Jiang'an (江岸区), 64 km², 640 000 innbyggere, regjeringssete;
Bydistriktet Jianghan (江汉区), 33 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Qiaokou (硚口区), 46 km², 540 000 innbyggere;
Bydistriktet Hanyang (汉阳区), 108 km², 480 000 innbyggere;
Bydistriktet Wuchang (武昌区), 81 km², 980 000 innbyggere;
Bydistriktet Qingshan (青山区), 45 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Hongshan (洪山区), 509 km², 780 000 innbyggere;
Bydistriktet Dongxihu (东西湖区), 439 km², 250 000 innbyggere;
Bydistriktet Hannan (汉南区), 288 km², 110 000 innbyggere;
Bydistriktet Caidian (蔡甸区), 1 094 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Jiangxia (江夏区), 2 015 km², 660 000 innbyggere;
Bydistriktet Huangpi (黄陂区), 2 261 km², 1,1 mill. Innbyggere;
Bydistriktet Xinzhou (新洲区), 1 500 km², 960 000 innbyggere.
== Høyere utdannelse og vitenskap ==
Foruten Wuhanuniversitetet har Wuhan andre universiteter og høyskoler.
Wuhanuniversitetet ligger i et parkmessig landskap med mange vann.
Det kinesiske vitenskapsakademis virologiske institutt i Wuhan fikk i 2015 Kinas første anlegg med biosikkerhetsnivå BSL-4.
== Samferdsel ==
=== Fly ===
Wuhan betjenes av Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har stoppested her.
=== Vei ===
Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan til Lanzhou i Gansu.
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
Den første moderne broen over Yangzi Jiang er Wuhanbroen fra 1957. Tianxingzhoubroen, som også er en kombinert vei- og jernbanebro, er verdens lengste i sitt slag.
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Acerbi, Jacob (2020). Chaos and Grime: A Year in the Life of a Chinese City. Philadelphia: LSI Holdings, LLC.
Chi, Li (2000). Lao Wuhan (Old Wuhan): Yong Yuan De Lang Man... (part of the "Lao Cheng Shi" series). Nanjing: Jiangsu Meishu Chubanshe.
Coe, John L. (1962). Huachung University (Huazhong Daxue). New York: United Board for Christian Higher Education.
Danielson, Eric N. (2005). "The Three Wuhan Cities," pp. 1–96 in The Three Gorges and the Upper Yangzi. Singapore: Marshall Cavendish/Times Editions.
Latimer, James V. (1934). Wuhan Trips: A Book on Short Trips in and Around Hankow. Hankow: Navy YMCA.
MacKinnon, Stephen R. (2000). "Wuhan's Search for Identity in the Republican Period," in Remaking the Chinese City, 1900–1950, ed. by Joseph W. Esherick. Honolulu: University of Hawaii Press.
Rowe, William T. (1984). Hankou: Commerce and Society, 1796–1889. Stanford: Stanford University Press.
Rowe, William T. (1988). Hankou: Conflict and Community in a Chinese City, 1796–1895. Stanford: Stanford University Press.
Wuhan Jiu Ying (Old Photos of Wuhan). Beijing: Renmin Meishu Chubanshe (People's Fine Arts Publishing House). 1999.
Walravens, Hartmut. "German Influence on the Press in China." In: Newspapers in International Librarianship: Papers Presented by the Newspaper Section at IFLA General Conferences. Walter de Gruyter, 2003. ISBN 3110962799 Also available at (Archive) the website of the Queens Library This version does not include the footnotes visible in the Walter de Gruyter version. Also available in Walravens, Hartmut and Edmund King. Newspapers in international librarianship: papers presented by the newspapers section at IFLA General Conferences. K.G. Saur, 2003. ISBN 3598218370.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wuhan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wuhan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Qingshan (kinesisk: 青山区; pinyin: Qīngshān Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 12,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Morris_(geolog) | 2023-02-04 | John Morris (geolog) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1886', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paleontologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Morris (født 19. februar 1810, død 7. januar 1886) var en engelsk geolog.
Morris var professor i geologi ved University College London fra 1854 til 1877.
| John Morris (født 19. februar 1810, død 7. januar 1886) var en engelsk geolog.
Morris var professor i geologi ved University College London fra 1854 til 1877.
== Priser (utvalg) ==
1876 – Lyellmedaljen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi | |fødested = | 12,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Warmia_erkebisped%C3%B8mme | 2023-02-04 | Warmia erkebispedømme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske bispedømmer i Polen', 'Kategori:Tidligere katolske bispedømmer i Tyskland'] | Warmia eller Ermland erkebispedømme er et av Polens 14 romersk-katolske erkebispedømmer. Bispesetet er Olsztyn, men bispedømmet er oppkalt etter det historiske landskapet Ermland (polsk Warmia) – og er dermed det det eneste bispedømmet i Polen som ikke oppkalt etter sitt sete.
| Warmia eller Ermland erkebispedømme er et av Polens 14 romersk-katolske erkebispedømmer. Bispesetet er Olsztyn, men bispedømmet er oppkalt etter det historiske landskapet Ermland (polsk Warmia) – og er dermed det det eneste bispedømmet i Polen som ikke oppkalt etter sitt sete.
== Historie ==
Det gammelprøyssiske området Ermland ble kristnet/erobret av Den tyske ridderorden tidlig på 1200-tallet. Ermland bispedømme ble grunnlagt i 1243 samtidig med de tre andre bispedømmene i Preussen (Pomesania, Kulm og Samland bispedømme), og utgjorde den vestlige delen av det senere Øst-Preussen. Det var dermed et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat, som også var verdslig hersker i to tredjedeler av bispedømmet. Resten var formelt i biskopen av Ermlands besittelse (utgjorde altså et høystift). I 1255 ble de prøyssiske bispedømmene lagt til Rīgas kirkeprovins. Bispesetet var opprinnelig Braunsberg (i dag Braniewo), men ble i 1280 flyttet til Frauenburg (Frombork). Biskopens residens lå imidlertid i Heilsberg (Lidzbark Warmiński).
Etter Den tyske ridderordenens nederlag i trettenårskrigen ble bispedømmet i den andre freden i Thorn (1466) løst fra De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmets høystift ble dermed et fullt autonomt fyrstbispedømme, som stod i et lensforhold til kongen av Polen. Denne uavhengigheten varte til Polens første deling (1772), da fyrstbispedømmet ble integrert i Preussen.
1512 ble bispedømmet også løst fra sin metropolitt i Rīga og stilt direkte under Den hellige stol (dvs. gjort eksempt). Ved reformasjonen i 1525 mistet Ermland bispedømme to tredjedeler av menighetene sine til det protestantiske Preussen. Bispedømmets kirkelige og verdslige utstrekning var dermed blitt identiske. I 1820 ble bispedømmets kirkelige utstrekning imidlertid utvidet til å omfatte hele Øst-Preussen. Det fikk altså tilbake sine tidligere tapte områder, samt de som hadde hørt til Samland bispedømme og deler av Pomesania bispedømme inntil deres opphevelse i 1525. Ermland bispedømme hadde dermed fått en nokså stor geografisk utstrekning, men lå i et overveiende protestantisk område: Bare 15 % av Øst-Preussens innbyggere var katolikker.
Da Mellom-Europas bispedømmer ble omorganisert etter første verdenskrig, ble Ermland bispedømme i 1926 lagt til Breslaus kirkeprovins, mistet altså sin eksempte status. Samtidig ble Memelland lengst nord i bispedømmet skilt ut som Klaipėda territorialprelatur. Etter andre verdenskrig ble Øst-Preussen delt mellom Sovjetunionen og Polen. Den nordlige (russiske) delen av Ermland bispedømme gikk derfor tapt, mens den sydlige (polske) delen forble vakant under kommunistregimet frem til 1972.
1972 ble bispedømmet «gjenopplivet», skiftet navn fra Ermland bispedømme til den polske formen Warmia bispedømme, og flyttet bispesetet fra Frombork til Olsztyn. Domkirken i Frombork forble imidlertid bispedømmets katedral. I 1992 ble Warmia opphøyet til erkebispedømme, og Elbląg og Ełk bispedømme ble skilt ut som suffraganbispedømmer. Per 2004 var 98 % eller 700 000 av bispedømmets innbyggere katolske (mot 15 % eller 370 000 i 1940).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roman Catholic Archdiocese of Warmia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Warmia eller Ermland erkebispedømme er et av Polens 14 romersk-katolske erkebispedømmer. Bispesetet er Olsztyn, men bispedømmet er oppkalt etter det historiske landskapet Ermland (polsk Warmia) – og er dermed det det eneste bispedømmet i Polen som ikke oppkalt etter sitt sete. | 12,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pelplin_bisped%C3%B8mme | 2023-02-04 | Pelplin bispedømme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske bispedømmer i Polen', 'Kategori:Tidligere katolske bispedømmer i Tyskland'] | Pelplin bispedømme er et av Polens 41 bispedømmer. Det er suffraganbispedømme under Gdańsk erkebispedømme og har sitt bispesete i Pelplin.
| Pelplin bispedømme er et av Polens 41 bispedømmer. Det er suffraganbispedømme under Gdańsk erkebispedømme og har sitt bispesete i Pelplin.
== Historie ==
Bispedømmet ble grunnlagt som Kulm bispedømme (tysk Bistum Kulm, latin Dioecesis Culmensis) i 1243 samtidig med de tre andre bispedømmene i Preussen (Pomesania, Ermland og Samland bispedømme), og utgjorde den østlige delen av det senere Vest-Preussen. Det var dermed et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat, som også var verdslig hersker i to tredjedeler av bispedømmet. Resten var formelt i biskopen av Kulms besittelse (utgjorde altså et høystift). I 1255 ble de prøyssiske bispedømmene lagt til Rīgas kirkeprovins. Bispesetet var opprinnelig Kulmsee (i dag Chełmża), men bispedømmet var oppkalt etter byen Kulm (Chełmno) resp. den gammelprøyssiske stammen chelmo, som Den tyske ridderorden hadde kristnet/beseiret. I 1257 ble bispesetet flyttet til Löbau (Lubawa).
Etter Den tyske ridderordenens nederlag i trettenårskrigen ble bispedømmets territorium i den andre freden i Thorn (1466) avstått til Polen. Samtidig ble bispedømmet på det kirkelige plan løst fra sin metropolitt i Rīga og lagt til kirkeprovinsen Gniezno. Bispedømmet unngikk derfor reformasjonen, da De tyske riddernes ordensstat ble oppløst og sekularisert i 1525. Den polske formen på bispedømmets navn var Chełmno bispedømme (Diecezja chełmińska).
1824 ble bispesetet flytta til Pelplin. Navneendringen til Pelplin bispedømme skjedde derimot først i 1992. Samtidig ble bispedømmet løst fra Gniezo erkebispedømme og lagt til Gdańsks kirkeprovins.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roman Catholic Diocese of Pelplin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pelplin bispedømme er et av Polens 41 bispedømmer. Det er suffraganbispedømme under Gdańsk erkebispedømme og har sitt bispesete i Pelplin. | 12,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalian | 2023-02-04 | Dalian | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dalian', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dalian (forenklet kinesisk 大连; tradisjonell kinesisk: 大連; pinyin: Dàlián; japansk: Dairen; russisk: Далянь, Daljan eller Дальний, Dalnij – også tidligere kjent på engelsk som Darien) er en kinesisk subprovinsiell storby i provinsen Liaoning i Nord-Kina ved Kinas kyst mot Gulehavet, sør på Pulandianhalvøya. Befolkningen innenfor bygrensene anslås (2004) til 1 925 000, men hele subprovinsen har 5,6 millioner innbyggere.
| Dalian (forenklet kinesisk 大连; tradisjonell kinesisk: 大連; pinyin: Dàlián; japansk: Dairen; russisk: Далянь, Daljan eller Дальний, Dalnij – også tidligere kjent på engelsk som Darien) er en kinesisk subprovinsiell storby i provinsen Liaoning i Nord-Kina ved Kinas kyst mot Gulehavet, sør på Pulandianhalvøya. Befolkningen innenfor bygrensene anslås (2004) til 1 925 000, men hele subprovinsen har 5,6 millioner innbyggere.
== Historie ==
Dalian ble allerede på 500-tallet en av Kinas viktigste havner. Den var del av staten Yan i Vår- og høstperioden. I 1880-årene ble den en liten by, da Qing-dynastiet bygde broer, kanonstillinger og militærleirer der.
Stedet ble okkupert av britene i 1858 men ble returnert til Kina i 1880-årene. Byen fikk navn etter bukten den ligger ved, Dalianwan. Qing-dynastiet bygde ut byen til det viktigste støttepunktet for nordflåten, som imidlertid gikk tapt i 1895, etter den første kinesisk-japanske krig (1894) som Japan vant.
Fra 1898 til 1905 ble den kontrollert av russerne ved en påtvinget forpaktningsavtale, som kalte den Dalny og Port Arthur (Lüshun) – disse to nabobyene er idag en enhet igjen. Byen opplevde et oppsving på grunn av byggingen av den transmandsjurske jernbane. I denne perioden hadde byen mange russiske innbyggere, og likeså en del vest- og mellomeuropeere. Det russiske navnet Dalni kommer fra дальний – fjern –, og skyldes at byen tilhørte Det fjerne østen. Den var ved siden av Vladivostok en av de to endestasjonene for den transsibirske jernbanen.Etter den russisk-japanske krig 1904/05 kom byen på japanske hender, og ble del av det japanske Kwantungterritoriet (også kalt Guandongzhou). Da japanerne etablerte Manchukuo i 1932 ble byen overført til dette japanskkontrollerte lydriket, skjønt Japan beholdt også den direkte kontrollen ved en leasingavtale. I 1937 ble byen utvidet og modernisert av japanerne som to separate byer, Darien i nord og Ryojun (Lushun) i sør.
Etter annen verdenskrig ble byen til å begynne med administrert av Kina og Sovjetunionen, teoretisk i fellesskap, men i virkeligheten under russernes kontroll. Den ble da kalt Lüda (en sammentrekning av Lüshun og Dalian). I 1950 fikk Lüda bystatus igjen, men mistet den igjen mellom 1953 og 1954.
Først i 1955 ble byen tilbakeført til kinesisk styre.
Byens navn ble atter endret til Dalian den 5. mars 1981.
I 1984 ble Dalian en kinesisk særlig økonomisk sone. På grunn av sitt milde klima er byen en yndet ferieby for folk fra de nordligste deler av Kina. Havnen er også en av landets viktigste marinebaser.
Beijinggatekirkens bygning ble i 2002 vernet som historisk kulturminne av Dalians myndigheter.
== Administrative enheter ==
Den subprovinsielle byen Dalian har jurisdiksjon over 6 distrikter (区 qū), 3 byfylker (市 shì) og ett fylke (县 xiàn), Changhai (长海县), som består utelukkende av øyer.
== Samferdsel ==
=== Fly ===
Dalian har det nordøstlige Kinas travleste lufthavn, Dalian Zhoushuizi internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går fra Harbin til Dalian.
=== Veitrafikk ===
Kinas riksvei 201 ender opp i Dalian. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian.
Kinas riksvei 202 ender også opp i Dalian. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang før den ender i Dalian.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh-Hans) Offisielt nettsted
(en) Dalian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 大连 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Lüshunkou (kinesisk: 旅顺口区; pinyin: Lǚshùnkou qu) er et bydistrikt i Dalian i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger ved Gulehavet. | 12,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrikere | 2023-02-04 | Østerrikere | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etniske grupper i Østerrike', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Østerrikere er et europeiske folkeslag eller generell personer fra Østerrike. Østerrikere har tysk som morsmål og en felles østerriksk kultur.
| Østerrikere er et europeiske folkeslag eller generell personer fra Østerrike. Østerrikere har tysk som morsmål og en felles østerriksk kultur.
== Referanser == | |antall1 = 8 350 000 | 12,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Jazov | 2023-02-04 | Dmitrij Jazov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Omsk oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske marskalker', 'Kategori:Sovjetiske politikere'] | Dmitrij Timofejevitsj Jazov (russisk: Дмитрий Тимофеевич Язов; født 8. november 1924 i Omsk oblast, død 25. februar 2020) var den siste som ble utnevnt til marskalk av Sovjetunionen (28. april 1990) før landets sammenbrudd. Jazov var også den eneste sovjetiske marskalken som var født i Sibir.Fra 1979 til 1980 kommanderte Jazov den sovjetiske sentrale styrkegruppen i Tsjekkoslovakia. Han ledet militærdistriktet Den fjerne østen da han sommeren 1986, ifølge Time, gjorde inntrykk på generalsekretær Mikhail Gorbatsjov, som førte til senere forfremmelser. Jazov var Sovjetunionens forsvarsminister fra mai 1987, og var kandidat til medlemskap i politbyrået. Han var ansvarlig for at OMON-kommandoenheter ble sendt til Latvia og Litauen tidlig i 1991. Under augustkuppforsøket i 1991 var Jazov medlem av statskrisekomitéen, noe han ble tiltalt og frikjent for i 1994.
| Dmitrij Timofejevitsj Jazov (russisk: Дмитрий Тимофеевич Язов; født 8. november 1924 i Omsk oblast, død 25. februar 2020) var den siste som ble utnevnt til marskalk av Sovjetunionen (28. april 1990) før landets sammenbrudd. Jazov var også den eneste sovjetiske marskalken som var født i Sibir.Fra 1979 til 1980 kommanderte Jazov den sovjetiske sentrale styrkegruppen i Tsjekkoslovakia. Han ledet militærdistriktet Den fjerne østen da han sommeren 1986, ifølge Time, gjorde inntrykk på generalsekretær Mikhail Gorbatsjov, som førte til senere forfremmelser. Jazov var Sovjetunionens forsvarsminister fra mai 1987, og var kandidat til medlemskap i politbyrået. Han var ansvarlig for at OMON-kommandoenheter ble sendt til Latvia og Litauen tidlig i 1991. Under augustkuppforsøket i 1991 var Jazov medlem av statskrisekomitéen, noe han ble tiltalt og frikjent for i 1994.
== Referanser == | Dmitrij Timofejevitsj Jazov (russisk: Дмитрий Тимофеевич Язов; født 8. november 1924 i Omsk oblast, død 25. | 12,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mitralj%C3%B8se | 2023-02-04 | Mitraljøse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Franske ord og uttrykk', 'Kategori:Mitraljøser'] | Mitraljøse er et maskingevær med høy skuddtakt montert på en tung fot, med tett skuddstråle og stor presisjon. Det norske forsvarets bruken av ordet avviker fra mange språk, særlig tysk og fransk der begrepet mitraljøse og maskingevær mer eller mindre synonymer, men i norsk militær bruk samsvarer mitraljøse med det som på engelsk kalles «heavy machine gun». Ordet mitraljøse beskriver derved rollen våpnet har, ikke nødvendigvis typen våpen eller kaliber. Dette dekker både maskingevær i vanlig riflekalibre med tung fot og maskingevær med grove kalibre slik som 12,7 mm.
| Mitraljøse er et maskingevær med høy skuddtakt montert på en tung fot, med tett skuddstråle og stor presisjon. Det norske forsvarets bruken av ordet avviker fra mange språk, særlig tysk og fransk der begrepet mitraljøse og maskingevær mer eller mindre synonymer, men i norsk militær bruk samsvarer mitraljøse med det som på engelsk kalles «heavy machine gun». Ordet mitraljøse beskriver derved rollen våpnet har, ikke nødvendigvis typen våpen eller kaliber. Dette dekker både maskingevær i vanlig riflekalibre med tung fot og maskingevær med grove kalibre slik som 12,7 mm.
== Opprinnelse og utvikling ==
Den rekyldrevne, enkeltløpede mitraljøsa ble oppfunnet i 1884 av H.S. Maxim. Maskingevær var i utgangspunktet tenk på som en ren produsent av skudd, under tanken om at det var volumet av skudd i lufta som ville være avgjørende. På grunn av den kontinuerlig høye skuddtakten ble løpet så varmt at det ble ødelagt. De første våpnene ble derved utstyrt med en vannkolbe for å holde løpet kaldt. Dette gjorde samtidig våpnet så tungt at det var vanskelig å frakte rundt, og de tidlige Maxim maskingeværene ble som regel anbrakt i faste stillinger. Det var i denne rollen maskingevær opprinnelig fikk betegnelsen som mitraljøse på norsk.
Under siste halvdel av 1. verdenskrig ble luftavkjølte lette maskingevær tatt i bruk. Disse fikk på norsk betegnelsen «maskingevær», selv om de brukte samme ammunisjon som de tyngre og mer fastmonterte våpnene. Det var slike stabile, hurtigskytende våpen som kunne holde på i time etter time som var med å gjøre skyttergravskrigen på vestfronten til et slikt blodbad. Etterhvert som maskingevær i tyngre kalibre ble utviklet, ble alle tunge våpen ment brukt montert på kjøretøyer eller i fastmonterte stillinger betegnet mitraljøse, mens infanterivåpen (ofte de samme modellene) ment å fraktes rundt av én eller to mann betegnet maskingevær.
Mitraljøsa blir montert på affutasje, er luft- eller vannavkjølt, vekt 30–75 kg, kaliber 6,5–15 mm, skuddtakt 400–600 skudd/min, patrontilførsel fra bånd el.l. med opptil 250 patroner i båndet, praktisk skuddvidde opptil 4000 m. Våpenet kan også skyte med indirekte retning. Luftvernmitraljøser har ofte dobbeltaffutasje eller firling.
== Mitraljøser i det norske forsvaret ==
Norge hadde tidligere Hotchkiss mitraljøse (luftkjølt), avløst av vannkjølt Colt-mitraljøse, modell 1929, kaliber 7,62 mm. Norsk infanteri fikk senere to typer Browning luftkjølt mitraljøse, en lett M 1919 A4, kaliber 7,62 mm, og en tung, kaliber 12,7 mm. Den lette M 1919 A4 er etter hvert erstattet med MG 3 (maskingevær) som i mitraljøseversjon blir montert på en trefot. Den tunge mitraljøsa kan benyttes både mot bakkemål og mot luftmål ved skifte av affutasje. Tyngre mitraljøser hører med til væpningen i mange typer stridsvogner og fly. Dersom kaliberet er 20mm eller større er prosjektilet stort sett granater med egen sprengladning. Om slike våpen brukes uttrykket maskinkanon i stedet.
== Etymologi ==
Ordet kommer av (fransk: mitrailleuse) som er avledet av mitraille, som betyr 'jernskrap'..
== Referanser == | Mitraljøse er et maskingevær med høy skuddtakt montert på en tung fot, med tett skuddstråle og stor presisjon. Det norske forsvarets bruken av ordet avviker fra mange språk, særlig tysk og fransk der begrepet mitraljøse og maskingevær mer eller mindre synonymer, men i norsk militær bruk samsvarer mitraljøse med det som på engelsk kalles «heavy machine gun». | 12,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Human_Rights_Foundation | 2023-02-04 | Human Rights Foundation | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Ideelle organisasjoner fra USA', 'Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2005', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Human Rights Foundation (HRF) er en ideell organisasjon hvis mål «er å sørge for at frihet er både bevart og fremmet» i Nord- og Sør-Amerika. The Human Rights Foundation ble grunnlagt i 2005 av Thor Halvorssen. Hovedkontoret ligger i New York City, New York, USA.
| Human Rights Foundation (HRF) er en ideell organisasjon hvis mål «er å sørge for at frihet er både bevart og fremmet» i Nord- og Sør-Amerika. The Human Rights Foundation ble grunnlagt i 2005 av Thor Halvorssen. Hovedkontoret ligger i New York City, New York, USA.
== Virksomhet ==
Human Rights Foundation sitt mål er å «samle mennesker – uansett deres politiske, kulturelle og ideologiske retninger – i fellessaken om å forsvare menneskerettigheter og fremme liberal demokrati i Nord- og Sør-Amerika. Vårt mål er å sørge for at frihet både bevares og fremmes.»Los Angeles Times-skribent Patrick Goldstein beskriver organisasjonen som «respektert», mens HRF har blitt kalt en CIA-frontorganisasjon av Jean Guy Allard i Granma, den offisielle avisen i Cuba .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Human Rights Foundation website
Human Rights Foundation Bolivia Blog | Human Rights Foundation (HRF) er en ideell organisasjon hvis mål «er å sørge for at frihet er både bevart og fremmet» i Nord- og Sør-Amerika. The Human Rights Foundation ble grunnlagt i 2005 av Thor Halvorssen. | 12,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nie_Rongzhen | 2023-02-04 | Nie Rongzhen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kinesiske marskalker', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer forfulgt eller i unåde under kulturrevolusjonen', 'Kategori:Personer fra Chongqing', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nie Rongzhen (forenklet kinesisk: 聂荣臻, tradisjonell kinesisk: 聶榮臻; pinyin: Niè Róngzhēn; Wade-Giles: Nieh Jung-chen; født 29. desember 1899 i Jiangjin i provinsen Sichuan i Kina, død 14. mai 1992 i Beijing) var en framstående kinesisk, kommunistisk militær leder og en av Folkerepublikken Kinas ti stormarskalker (yuanshuai; 元帥).
| Nie Rongzhen (forenklet kinesisk: 聂荣臻, tradisjonell kinesisk: 聶榮臻; pinyin: Niè Róngzhēn; Wade-Giles: Nieh Jung-chen; født 29. desember 1899 i Jiangjin i provinsen Sichuan i Kina, død 14. mai 1992 i Beijing) var en framstående kinesisk, kommunistisk militær leder og en av Folkerepublikken Kinas ti stormarskalker (yuanshuai; 元帥).
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Nie Rongzhen ble født i Jiangjin i Sichuan, nær og nå en del av Chongqing, og tilhørte en kosmopolitisk og meget velstående familie. Han fikk en god utdannelse.
=== I utlandet ===
I 1920 dro Nie til Europa sammen med en gruppe kinesiske studenter på et mellomstatlig arbeid-studie-program. Her studerte han teknikk i Charleroi i Belgia, og møtte også Zhou Enlai, som ble hans mentor. Zhou rekrutterte ham i 1921, da han vvar på gjennomreise i Charleroi. Nie Rongzhen ble medlem av Det kinesiske kommunistpartiet i 1923.
=== Militær ===
Etter å ha studert ved Den sovjetiske røde armés militæruniversitet og militærakademiet i Whampoa, brukte Nie sin tidlige karriere som politisk offiser i Whampoas politiske departement, hvor Zhou tjente som visekommandant for Folkets frigjøringshær.
Under den andre kinesisk-japanske krig ble Nie først tildelt posten som visedivisjonskommandant for Åttende Rutearmés 115. divisjon, som hadde Lin Biao som kommandant, og sent i 1930-åra fikk han kommandoen over et område nær Yan Xishans base i Shanxi.
Han kommanderte Nord-Kina-militærregionen under den kinesiske borgerkrigen, og sammen med hans nestkommanderende Xu Xiangqian beseiret han Fu Zuoyis styrker i Tianjin, nær Beijing. Under Koreakrigen var Nie med på å ta høykommandoens beslutninger og planlegging av militæroperasjoner, og delte ansvaret for krigsmobiliseringen.
Nie ble gjort til marskalk i 1955 og ledet senere Folkerepublikken Kinas atomvåpenprogram. Han var tidlig skeptisk til kulturrevolusjonen, og ble et offer for utrenskingen av en del eldre partifolk som da fant sted.
== Litteratur ==
Donald W. Klein og Anne B. Clark: Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921-1965, Cambridge, Mass. 1971, Harvard East Asian series, 0073-0491 ; 57 (engelsk). ISBN 0-674-07410-6.
== Eksterne lenker ==
Artikkel i Folkets Dagblad
Long March leaders
US Naval War College | Nie Rongzhen (forenklet kinesisk: 聂荣臻, tradisjonell kinesisk: 聶榮臻; pinyin: Niè Róngzhēn; Wade-Giles: Nieh Jung-chen; født 29. desember 1899 i Jiangjin i provinsen Sichuan i Kina, død 14. | 12,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5kollen_batteri | 2023-02-04 | Gråkollen batteri | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Indre Østfold', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Indre Østfold', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Gråkollen batteri, også kjent som Grååsen batteri, ligger på vestsiden av Glomma i Indre Østfold kommune. Batteriet inngår i Glommenlinjen, et forsvarssystem bygget opp under de usikre forholdene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905.
Sammen med Høytorp og Trøgstad fort, Fossum brogalleri, Langenes batteri, Skorås søndre batteri, Skorås nordre batteri, Kjellås batteri og Staås batteri utgjorde dette Fossumavsnittet.
Gråkollen batteri ble bygget som en støtte til Langnes batteri som ble ansett for å være for svakt og ha en utsatt beliggenhet. Sammen skulle Fossumavsnittet hindre overgang over Glomma langs aksen Mysen-Oslo på avsnittet fra Langenes jernbanebro til fergestedet ved Grønsund.
Batteriet er bygget som et forberedt batterianlegg for fire kanoner i tiden 1902-03. Det inngår fire separate standplasser for 10,5 cm feltartilleri. I front og på sidene av standplassene er det et lavt brystvern oppbygget i natursten, sand og grus. Bak og noe lavere er standplassene sammenbundet av en vollgang. Mellom kanonene er det i vollgangen innbygd doble ammunisjonsnisjer. I 1918 ble fløykanonstandplassene ombygget for oppstilling av luftvernkanoner til beskyttelse av blant annet Kykkelsrud kraftverk. Bak høyre fløy finner et siktebord i granitt.
Anlegget er fredet og fortsatt i Forsvarets eie.
| Gråkollen batteri, også kjent som Grååsen batteri, ligger på vestsiden av Glomma i Indre Østfold kommune. Batteriet inngår i Glommenlinjen, et forsvarssystem bygget opp under de usikre forholdene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905.
Sammen med Høytorp og Trøgstad fort, Fossum brogalleri, Langenes batteri, Skorås søndre batteri, Skorås nordre batteri, Kjellås batteri og Staås batteri utgjorde dette Fossumavsnittet.
Gråkollen batteri ble bygget som en støtte til Langnes batteri som ble ansett for å være for svakt og ha en utsatt beliggenhet. Sammen skulle Fossumavsnittet hindre overgang over Glomma langs aksen Mysen-Oslo på avsnittet fra Langenes jernbanebro til fergestedet ved Grønsund.
Batteriet er bygget som et forberedt batterianlegg for fire kanoner i tiden 1902-03. Det inngår fire separate standplasser for 10,5 cm feltartilleri. I front og på sidene av standplassene er det et lavt brystvern oppbygget i natursten, sand og grus. Bak og noe lavere er standplassene sammenbundet av en vollgang. Mellom kanonene er det i vollgangen innbygd doble ammunisjonsnisjer. I 1918 ble fløykanonstandplassene ombygget for oppstilling av luftvernkanoner til beskyttelse av blant annet Kykkelsrud kraftverk. Bak høyre fløy finner et siktebord i granitt.
Anlegget er fredet og fortsatt i Forsvarets eie.
== Kilder ==
Landsverneplan for Forsvaret: Gråkollen batteri
== Eksterne lenker ==
«Gråkollen batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Gråkollen batteri, også kjent som Grååsen batteri, ligger på vestsiden av Glomma i Indre Østfold kommune. Batteriet inngår i Glommenlinjen, et forsvarssystem bygget opp under de usikre forholdene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. | 12,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murchisonmedaljen | 2023-02-04 | Murchisonmedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Geological Society of London', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1873', 'Kategori:Vitenskap i 1873'] | Murchisonmedaljen, Murchison Medal, er en medalje som er delt ut av Geological Society of London siden 1873.
Medaljen ble innstiftet av den skotske geologen Roderick Murchison (1792–1871), som også testamenterte midler til et professorat i geologi ved Edinburghs universitet. Murchisonmedaljen anses å være likeverdig med Lyellmedaljen.
| Murchisonmedaljen, Murchison Medal, er en medalje som er delt ut av Geological Society of London siden 1873.
Medaljen ble innstiftet av den skotske geologen Roderick Murchison (1792–1871), som også testamenterte midler til et professorat i geologi ved Edinburghs universitet. Murchisonmedaljen anses å være likeverdig med Lyellmedaljen.
== Liste over mottakere av Murchisonmedaljen ==
== Eksterne lenker ==
Geological Society – Murchison Medal | Murchisonmedaljen, Murchison Medal, er en medalje som er delt ut av Geological Society of London siden 1873. | 12,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Halvorssen_Mendoza | 2023-02-04 | Thor Halvorssen Mendoza | ['Kategori:Aktivister fra Sør-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Menneskerettighetsaktivister', 'Kategori:Norske aktivister', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer fra Caracas', 'Kategori:Personer fra USA født i Venezuela', 'Kategori:Venezuelanere'] | Thor Leonardo Halvorssen Mendoza, oftest kalt Thor Halvorssen, (født 9. mars 1976 i Caracas i Venezuela) er en norsk-venezuelansk menneskerettsaktivist og filmprodusent.Han har finansiert, og er grunnlegger av og president i, den ikke-statlige organisasjonen Human Rights Foundation, som har som oppgitt formål å bidra til å fremme menneskerettigheter i Latin-Amerika. Halvorssen har vært kritisk til både venstre- og høyreorienterte regimer. Ifølge The Economist ble stiftelsen Human Rights Foundation opprettet for å ha et kritisk søkelys på de venstreorienterte regimene i Latin-Amerika.
| Thor Leonardo Halvorssen Mendoza, oftest kalt Thor Halvorssen, (født 9. mars 1976 i Caracas i Venezuela) er en norsk-venezuelansk menneskerettsaktivist og filmprodusent.Han har finansiert, og er grunnlegger av og president i, den ikke-statlige organisasjonen Human Rights Foundation, som har som oppgitt formål å bidra til å fremme menneskerettigheter i Latin-Amerika. Halvorssen har vært kritisk til både venstre- og høyreorienterte regimer. Ifølge The Economist ble stiftelsen Human Rights Foundation opprettet for å ha et kritisk søkelys på de venstreorienterte regimene i Latin-Amerika.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Thor Halvorssen Mendoza er sønn av Thor Halvorssen Hellum, en venezuelansk forretningsmann som blant annet har vært sjef for Venezuelas statlige teleselskap og spesialkommissær for narkotikahandel med rang som ambassadør under president Carlos Andrés Pérez. Thor Halvorssen Mendozas farfar, Øistein Halvorssen, var norsk konsul i Venezuela og senere president for General Motors Acceptance Corporation i Venezuela. På morssiden er Thor Halvorssen barnebarn av Eduardo Mendoza Goiticoa, som var minister i Venezuelas regjering på 1940-tallet, og som i sin tur var oldebarn av Venezuelas første president Cristóbal Mendoza og tippoldebarn av Juana Bolívar, søster av Simón Bolívar. Thor Halvorssen snakker ikke norsk selv. Hans more Hilda Mendoza Denham ble skutt og alvorlig såret under en demonstrasjon i Caracas i 2004. Halvorssen familie er blant de mest velstående i Venezuela. Han begynte i 1993 studier ved University of Pennsylvania.
=== Karriere ===
Han har skrevet artikler som kritiserer brudd på menneskerettigheter fra regimene til Augusto Pinochet, Fidel Castro, sukkerprodusenter i Den dominikanske republikk, Hugo Chávez, Álvaro Uribe Vélez, USA med flere.Han er initiativtaker til Oslo Freedom Forum.Han ble kritisert av Magnus Marsdal og Eirik Vold i Manifest Analyse for å ha invitert angivelige kuppmakere fra Venezuela. Marsdal og Vold hevdet i Dagbladet at tre av talerne, omtalt av Halvorssen som «heros of human rights» og «voices of freedom» var direkte involvert i og støttet militærkupp mot demokratisk valgte regjeringer i Venezuela og Honduras.Manifest Analyse presenterte en video , som viser opptak av den ene taleren, Leopoldo Eduardo López Mendoza (kjent som Leopoldo López), som også er Halvorssens fetter, sin rolle i militærkuppet i Venezuela i 2002. Halvorssen avviste påstandene og viste til de strenge kriteriene for utvelgelse av talere og inviterte Marsdal til debatt. Leopoldo López støttet kuppforsøket mot Hugo Chavez i 2002. Lopez var på den tiden ordfører i bydelen Chacao og hadde som ordfører kommando over en lokal politistyrke som under kuppet i 2002 arresterte justisminister Ramón Rodríguez Chacín med personlig medvirkning fra Lopez. Lopez ble etter kuppet tiltalt for å ha medvirket ved ulovlig internering av justisministereren, og senere ble tiltalen frafalt som del av et omfattende amnesti.I ettertid vakte Halvorssen oppsikt da han i samarbeid med en gruppe utenlandske investorer kjøpte opp det norske tidsskriftet Ny Tid.Dag Herbjørnsrud, ansvarlig redaktør i Ny Tid, uttalte at «Dette er vårt valg, og ikke et «fiendtlig» oppkjøp». Videre viste han til at eierne ikke ville ha innflytelse på innholdet.Halvorssen selv hevdet overfor Dagbladet at det ville vært synd om et tidsskrift med så lang historie og tradisjon skulle bli borte og glemt.Per Elvestuen er i denne sammenheng hans talsperson.Halvorssen var gjenstand for et dokumentarprogram av Alex Rosén som ble sendt på norsk fjernsyn i mai 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thor Halvorssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thor Halvorssen Mendoza på Internet Movie Database
(no) Thor Halvorssen Mendoza hos Filmfront
(en) Thor Halvorssen Mendoza hos The Movie Database | Thor Leonardo Halvorssen Mendoza, oftest kalt Thor Halvorssen, (født 9. mars 1976 i Caracas i Venezuela) er en norsk-venezuelansk menneskerettsaktivistSkille, Ø. | 12,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Variety | 2023-02-04 | Variety | ['Kategori:1905 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1905', 'Kategori:Tidsskrifter fra USA'] | Variety er et amerikansk bransjeblad for underholdningsindustrien som ble lansert av Sime Silverman i New York i 1905. I 1933 lanserte Silverman Daily Variety i Hollywood. Begge utgavene utgis fortsatt. Tidsskriftet eies av Reed Business Information, en underavdeling av Reed Elsevier.
| Variety er et amerikansk bransjeblad for underholdningsindustrien som ble lansert av Sime Silverman i New York i 1905. I 1933 lanserte Silverman Daily Variety i Hollywood. Begge utgavene utgis fortsatt. Tidsskriftet eies av Reed Business Information, en underavdeling av Reed Elsevier.
== Historie ==
Variety ble lansert i 1905 av Sime Silverman. Hovedkvarteret lå i New York. Tidsskriftet skulle dekke vaudeville og ble utgitt ukentlig i perioder. Da filmindustrien fikk økende popularitet, lanserte Silverman Daily Variety. Denne avisen hadde hovedkvarter i Hollywood og ble utgitt daglig. Kort tid etter lanseringen av Daily Variety døde Silverman. Sønnen hans, Sidne, etterfulgte han som forlegger for begge utgavene. Da han døde i 1950, ble sønnen hans, Syd, hovedarving til det som da het Variety Inc. Formynderen Harold Erichs styrte firmaet de neste seks årene. Da tok Syd, som var uteksaminert fra Princeton University, over driften. I 1987 solgte han firmaet til Cahners Publishing (nå Reed Elsevier) for 64 millioner dollar.
== Utgivelser ==
Variety gis ut ukentlig og distribueres internasjonalt med en bred dekning av filmer, fjernsyn, teater, musikk og teknologi, skrevet for ledere i underholdningsindustrien. Daily Variety, som har hovedkvarter i Los Angeles, leverer nyheter fra filmindustrien i Hollywood og teaterscenen på Broadway. Daily Variety Gotham, ble lansert i 1998 og er New York-utgaven av tidsskriftet. Denne utgaven fokuserer mest på underholdningsindustrien på USAs østkyst. Den produseres tidligere på kvelden enn Los Angeles-utgaven, slik at den kan leveres i New York allerede den påfølgende morgenen. Variety.com er Internett-versjonen av Variety, og var en av de første nettavisene som tok betaling for å få tilgang da den ble lansert i 1998.
== Beliggenhet ==
På slutten av 2008 flyttet Variety sine Los Angeles-kontorer til et høyhus på Wilshire Blvd midt i Miracle Mile-området. Høyhuset ble kalt Variety Building og har et rødt og opplyst skilt med Variety-logoen på toppen på bygningens nord- og sørside. Det har 31 etasjer og 360 graders utsikt over byen.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Variety (magazine) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 12,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Megachilini | 2023-02-04 | Megachilini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Bladskjærerbier (Megachilini) er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er viktige for bestøvningen av planter. Gruppen omfatter blant andre verdens største bie, den svært sjeldne, opptil 39 mm lange Megachile (Chalicodoma) pluto . I alt er det kjent ca. 1900 arter, slekten Megachile alene har ca. 1400.
| Bladskjærerbier (Megachilini) er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er viktige for bestøvningen av planter. Gruppen omfatter blant andre verdens største bie, den svært sjeldne, opptil 39 mm lange Megachile (Chalicodoma) pluto . I alt er det kjent ca. 1900 arter, slekten Megachile alene har ca. 1400.
== Utseende ==
Middelsstore til store, ofte brede og kraftige bier. Hodet er gjerne stort og bredt, ofte med ganske store mandibler (overkjever).
Kroppen er bred, bakkroppen oval. Forvingen har to lukkede celler i den ytre delen (submarginalceller). Beina er ganske kraftige, ofte med tette, utstående hår.
Slekten Coelioxys har en spisst kjegleformet bakkropp.
== Levevis ==
Bladskjærerbiene er solitære bier som bygger reir i tunneler i treverk. Disse reirene forer de med avskårne plater av blader, for eksempel fra rosebusker, derav det norske navnet. Et reir av en rosebie (Megachile centuncularis) kan bestå av en lang gang i råtten ved, med 10 – 15 larvekammere etter hverandre, hvert forsynt med en klump av pollen til mat for larven. Kamrene er skilt med plugger av blader. Ikke alle artene skjærer blader, de store artene i underslekten Chalicodoma bruker i stedet harpikser som de samler inn fra planter i reirbyggingen. Slekten Coelioxys er gjøkbier som legger sine egg i reirene til sine slektninger i slekten Megachile.
Megachile-artene er ivrige blomsterbesøkere, og fordi deres transportmekanisme for pollen (på buken) er ganske ineffektiv, må de besøke svært mange blomster for å få samle inn en viss mengde pollen, de er dermed utmerkede pollinatorer, særlig fordi de gjerne konsentrerer seg om én enkelt planteart. Arten Megachile rotundata blir brukt i pollinering av lusern, ved at man lager til kunstige reirplasser for biene som til gjengjeld sørger for effektiv pollinering.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien bier, Apidae (i vid forstand)
buksamlerbier, Megachilinae
bladskjærerbier, Megachilini
Slekten Coelioxys Latreille, 1809 – ca. 470 arter, 28 arter i Europa
Slekten Megachile Latreille, 1802 – ca. 1400 arter, 100 arter i Europa, blant andre:
Underslekten Chalicodoma Lepeletier, 1841 – 18 arter i Europa
Megachile (Chalicodoma) pluto Wallace, 1859 – verdens største bie
Underslekten Megachile (i snever forstand)
rosebie, Megachile centuncularis
Megachile lagopoda (Linnaeus, 1761) – en sjelden og truet art i Norge
Slekten Radoszkowskiana Popov, 1955 – fire arter
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]
Michener, C.D. (2000) The bees of the world. Megachilidae. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Megachilini hos Fossilworks
(en) Megachilini hos ITIS
(en) Megachilini hos NCBI
(en) Kategori:Megachilini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Megachilini – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av nordamerikanske arter: [3] | * Coelioxys | 12,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Swedish_Open | 2023-02-04 | Swedish Open | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Swedish Open'] | Swedish Open er en ATP-turnering i tennis som inngår i 250 Series og spilles årlig i Båstad i Sverige. Turneringen spilles på grus og blir som regel avholdt andre uken i juli. Turneringen spilles på Båstad tennisstadion, som ligger med utsikt over Laholmsbukten i tilknytning til Hotell Skansen. Båstad tennisstadion har gjennomgått omfattende om- og påbygginger ferdigstilte i 2001 og i 2007.
Turneringen omfatter i dag herresingel og herredobbel. Fra turneringens første år, 1948 til og med 1990, var også kvinnesingel og kvinnedobbel med i turneringen. Turneringen for kvinner returnerte i 2009 og ble holdt frem til 2017.
| Swedish Open er en ATP-turnering i tennis som inngår i 250 Series og spilles årlig i Båstad i Sverige. Turneringen spilles på grus og blir som regel avholdt andre uken i juli. Turneringen spilles på Båstad tennisstadion, som ligger med utsikt over Laholmsbukten i tilknytning til Hotell Skansen. Båstad tennisstadion har gjennomgått omfattende om- og påbygginger ferdigstilte i 2001 og i 2007.
Turneringen omfatter i dag herresingel og herredobbel. Fra turneringens første år, 1948 til og med 1990, var også kvinnesingel og kvinnedobbel med i turneringen. Turneringen for kvinner returnerte i 2009 og ble holdt frem til 2017.
== Historie ==
Turneringen er blant de eldste tennisturneringene i verden da den ble etablert som internasjonal turnering i 1948 gjennom et samarbeid mellom Båstad Malens Tennissällskap (BMTS) og Svenska Tennisförbundet (SvTF). Siden den gangen har turneringen blitt arrangert hvert år.
=== Tittelsponsorer ===
I og med den kommersielle verdien i turneringen, navngis turneringen etter tittelsponsoren.
De siste tittelsponsorene:
== Resultater ==
=== Herresingel (1948-) ===
=== Herredobbel (1970-) ===
=== Damesingel (1948-1990) ===
=== 2009-2017 ===
=== Damedobbel 1957-1990 ===
=== 2009-2017 ===
== Utmerkelser ==
=== International Series Tournament of the Year ===
Turneringen har fått utmerkelsen «International Series Tournament of the Year» hvert år i perioden 2002-2007. Utmerkelsen blir avgjort med avstemning blant spillerne i ATP-touren og turneringen er den første som har fått utmerkelsen seks år på rad.
=== Kilder ===
Björn Hellberg, Svenska Tennisförbundet 100 år, Svenska Tennisförbundet, Stockholm, 2006. ISBN 91-631-8820-1
== Se også ==
Tennisveckan
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Swedish Open – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Swedish Open – ATP
(en) Swedish Open – WTA
(en) Swedish Open – WTA | Swedish Open er en ATP-turnering i tennis som inngår i 250 Series og spilles årlig i Båstad i Sverige. Turneringen spilles på grus og blir som regel avholdt andre uken i juli. | 12,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miss_Saigon | 2023-02-04 | Miss Saigon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikaler satt opp på Broadway', 'Kategori:Musikaler satt opp på West End', 'Kategori:Verk fra 1989'] | Miss Saigon er en musikal fra 1989, skrevet av franskmannen Claude-Michel Schönberg og Alain Boublil, som også er opphavsmenn til Les Misérables og Martin Guerre. Musikalen er basert på Giacomo Puccinis opera Madama Butterfly, og bygger på boken Madam Chrysantheme. Den ble produsert av Cameron Mackintosh.
| Miss Saigon er en musikal fra 1989, skrevet av franskmannen Claude-Michel Schönberg og Alain Boublil, som også er opphavsmenn til Les Misérables og Martin Guerre. Musikalen er basert på Giacomo Puccinis opera Madama Butterfly, og bygger på boken Madam Chrysantheme. Den ble produsert av Cameron Mackintosh.
== Umulig romanse ==
Musikalen foregår i Saigon under Vietnamkrigen på 1970-tallet. Historien består av kjærlighet, tragedie og håp, forteller om en umulig romanse mellom Chris og Kim, en amerikansk soldat og en ung vietnamesisk kvinne.
Ideen til musikalen fikk Schönberg fra et avisfoto. Fotografiet viser en fortvilet vietnamesisk mor som avleverte barnet sitt i avgangshallen på Tan Son Naht Airport. Barnet skal reise til faren sin i USA, en eks-soldat, som moren håper har bedre forutsetninger til å gi barnet et bedre liv enn hun selv kan tilby det. Schönberg ble svært rørt av bildet og denne desperate handlingen, som Schönberg kalte det «ultimate offer», og som er hovedideen til handlingen.
== Verdenspremiere i London ==
Miss Saigon hadde verdenspremiere i London i 1989, hvor den gikk i ti år fram til 1999 etter å blitt spilt 4 264 ganger. I 1991 hadde Miss Saigon premiere på Broadway hvor den også gikk i ti år fram til 2001. Der ble musikalen spilt 4 092 ganger.
Hovedrolleinnehaver Lea Salonga var 18 år gammel da hun spilte i originalversjonen på Theatre Royal, Drury Lane i London.
== Norsk Miss Saigon ==
1. september 2023 er det premiere den spektakulære musikalen «Miss Saigon» på Folketeateret - produsert av Scenekvelder. Forestillingen, med sin storslåtte scenografi, gripende musikk og dramatiske historie, vil markere seg som Scenekvelders største produksjon hittil.
=== Hovedrolleinnehavere Scenekvelder ===
Kim - Catharina Vi
Chris - Sigurd Marthinussen
Engineer - Duc Mai-The
Ellen - Sanne Kvitnes
John - Espen Grjotheim
Thuy - Trung Tong
Gigi - Karen Bernardino
Executive producer - Karianne Jæger
Kunstnerisk leder/Musikalsk ansvarlig - Atle Halstensen
Regissør - Guy Unsworth
Oversettelse - Atle Halstensen
Scenografi og Rekvisitt - David WoodheadMiss Saigon ble satt opp av Bømlo Musikallaug i Moster Amfi på Bømlo 5.-16. august 2009. Dette var første gang Miss Saigon ble spilt i Norge. Musikalen har tidligere har vært produsert i en rekke land rundt i verden. Det norske ensemblet var på mellom 40-45 personer.
Som rekvisitt hadde Bømlo Musikallaug kjøpt inn et helikopter av typen Bell 212 som ble benyttet under musikalen. Under Vietnam-krigen spilte Bell-helikopteret av typen UH-1 Iroquois, «Huey», en svært viktig rolle for de amerikanske soldatene, og over 7 000 helikopter av denne typen ble benyttet av de amerikanske styrkene under krigen.
=== Hovedrolleinnehavere Moster Amfi ===
Engineer – Sigurd Sele
Kim – Karen Bernardino
Chris – Rune Svendsen
John – Anders Gjønnes
Ellen – Jannicke Abrahamsen
Gigi – Tonje Bakken
Thuy – Bjørn Håvard Bjørklund
Regissør: Lisa Kent
Musikalsk leder: Bjørn Sagstad
Norsk oversettelse: Runa Våge Krukhaug
== Musikalen inneholder ==
== Se også ==
Vietnam
== Eksterne lenker ==
(en) Miss Saigon på Internet Broadway Database
www.miss-saigon.com
Miss Saigon Bømlo Musikallaug
Bømlonytt: «Miss Saigon» i Amfiet
YouTube: Lea Salonga's audition for Miss Saigon. Claude-Michel Schönberg på pianoet og Nicholas Hytner, Cameron Mackintosh og Alain Boublil som står og ser på.
YouTube: Miss Saigon Sun og Moon Clip fra Wogan 1989 med Lea Salonga og Simon Bowman | Miss Saigon er en musikal fra 1989, skrevet av franskmannen Claude-Michel Schönberg og Alain Boublil, som også er opphavsmenn til Les Misérables og Martin Guerre. Musikalen er basert på Giacomo Puccinis opera Madama Butterfly, og bygger på boken Madam Chrysantheme. | 12,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coq_Rouge_%E2%80%93_R%C3%B8d_Hane | 2023-02-04 | Coq Rouge – Rød Hane | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1986', 'Kategori:Romaner av Jan Guillou'] | Coq Rouge (norsk tittel: Rød hane) er den første boken fra Jan Guillou om Carl Hamilton.
| Coq Rouge (norsk tittel: Rød hane) er den første boken fra Jan Guillou om Carl Hamilton.
== Bakgrunn ==
Romanfiguren Carl Hamilton ble lansert av Jan Guillou i 1973, da han – sammen med kollegaen Peter Bratt – avslørte Informationsbyrån (IB), og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou dømt til fengsel for spionasje. Hans mål med Hamiltonbøkene var å skrive det han kunne om etterretningsverden selv om han ikke hadde lov til det.Kodenavnet «Coq Rouge», kommer fra en prat mellom Näslund og hans israelske motpart etter et møte i Frankrike med alle sikkerhetsorganene i Europa. Näslund sier at Hamilton er stolt som en hane og en kommunist noe israeleren svarer med «Hvorfor ikke kalle ham Rød Hane, Coq Rouge?».En venn av Guillou, Gabriel Oxenstierna var inspirasjonen til Hamilton. Oxenstierna var greve og sosialist. Grunnen til navnevalget Hamilton var fordi det var mange med adelsnavnet Hamilton, men ikke så mange Oxenstierna.
== Handling ==
Carl Gustaf Gilbert Hamilton ble født inn i den svenske adelen, men frastøtte seg familiens holdninger og ble medlem av Clarté og Vietnam-aktivist. Han gikk inn i forsvaret med formål å infiltrere systemet for å styrke det. Under treningen for å bli angrepsdykker, fikk han et tilbud av «DG» (forkortelse for Den Gamle), en pensjonert sjef i den svenske etterretningstjenesten, men fremdeles aktiv). Staten skulle betale for en dobbel utdanning for ham i USA: han skulle studere IT åpent og spionasje i hemmelighet (treningen inkluderte et opphold hos Navy SEALs) i fem år. Han aksepterte og ble det nyeste våpenet i den svenske etterretningstjenesten.
Etter tilbakekomsten fra USA som løytnant (i reservestyrken) og greve, er det ikke plass til ham hos den militære etterretningstjenesten på grunn av politiske forandringer i Sverige. Han blir midlertidig plassert hos Säkerhetspolisen (Säpo), under direktør Henrik P. Näslund, som Hamilton hater.
Sammen med to andre Säpo-politifolk, får han i oppgave å etterforske mordet på en høytstående Säpo-offiser. Mordet var profesjonelt utført, med få spor og en vag beskrivelse av morderen. Palestinske terrorister blir mistenkt siden offeret jobbet med en sak om Sort september, og kanskje hadde informasjon om et kommende terrorangrep. I Oslo følger politiet en mann med samme beskrivelse som morderen. Etterforskningen tar Hamilton med fra Stockholm til Oslo, Beirut, Rødehavet, kysten av Israel og tilbake til Stockholm for den store finalen ved den uoffisielle palestinske ambassaden.
== Referanser == | Coq Rouge (norsk tittel: Rød hane) er den første boken fra Jan Guillou om Carl Hamilton. | 12,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaspur_Vang | 2023-02-04 | Jaspur Vang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske sysselmenn', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tvøroyri', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jaspur Vang (født 1960) er en færøysk politiker (Sb.) og polititjenestemann.
Han har arbeidet som politibetjent både i København og på Færøyene. I 2010 ble han sysselmann og politidistriktssjef på Suðuroy. Vang har også hatt verv i det færøyske politiets fagforening.Vang var innvalgt i kommunestyret på Tvøroyri for en fellesliste fra 2005 til 2012. Han var varamann til Lagtinget i perioden 2008–2011, som representant for Sambandsflokkurin, men møtte fast hele perioden, så lenge Johan Dahl satt i regjeringen. Vang var formann i Lagtingets kontrollkomité.
| Jaspur Vang (født 1960) er en færøysk politiker (Sb.) og polititjenestemann.
Han har arbeidet som politibetjent både i København og på Færøyene. I 2010 ble han sysselmann og politidistriktssjef på Suðuroy. Vang har også hatt verv i det færøyske politiets fagforening.Vang var innvalgt i kommunestyret på Tvøroyri for en fellesliste fra 2005 til 2012. Han var varamann til Lagtinget i perioden 2008–2011, som representant for Sambandsflokkurin, men møtte fast hele perioden, så lenge Johan Dahl satt i regjeringen. Vang var formann i Lagtingets kontrollkomité.
== Referanser == | Jaspur Vang (født 1960) er en færøysk politiker (Sb.) og polititjenestemann. | 12,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8y%C3%A5s_batteri | 2023-02-04 | Høyås batteri | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Råde', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Råde', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Høyås batteri ligger på åsen nord for Solli veikryss på E6 i Råde kommune. Batteriet er et av de mange befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905 og ble bygget i 1902 som forhåndsplanlagt batteristilling for artilleriet.
Anlegget er delt i to enkle batteristillinger med plass til fire kanoner i den nedre stillingen og to i den øvre i nord. Begge stillingene er ganske enkle – en planert plass med et lavt brystvern av tilhogd sten med jordfylling på toppen. Fundamentet etter siktebordet finnes fortsatt i den nedre batteristillingen. Skuddretningen er mot syd og dekker E6 ved Solli for fremrykning fra Sarpsborg mot Moss eller fra Greåker langs Visterflo.
Batteriet inngår som en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Ved anlegg av batteriet ble det også bygget en egen batterivei som forbinder Høyåsbatteriet i sør med batteriet på Gyllerås batteri og den fortsetter videre nordover til Vetaåsen batteri, som ligger sørøst for Vannsjø.
Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie.
| Høyås batteri ligger på åsen nord for Solli veikryss på E6 i Råde kommune. Batteriet er et av de mange befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905 og ble bygget i 1902 som forhåndsplanlagt batteristilling for artilleriet.
Anlegget er delt i to enkle batteristillinger med plass til fire kanoner i den nedre stillingen og to i den øvre i nord. Begge stillingene er ganske enkle – en planert plass med et lavt brystvern av tilhogd sten med jordfylling på toppen. Fundamentet etter siktebordet finnes fortsatt i den nedre batteristillingen. Skuddretningen er mot syd og dekker E6 ved Solli for fremrykning fra Sarpsborg mot Moss eller fra Greåker langs Visterflo.
Batteriet inngår som en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Ved anlegg av batteriet ble det også bygget en egen batterivei som forbinder Høyåsbatteriet i sør med batteriet på Gyllerås batteri og den fortsetter videre nordover til Vetaåsen batteri, som ligger sørøst for Vannsjø.
Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Høyåsbatteriet
== Eksterne lenker ==
(en) Høyås batteri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Høyås batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Høyås batteri ligger på åsen nord for Solli veikryss på E6 i Råde kommune. Batteriet er et av de mange befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905 og ble bygget i 1902 som forhåndsplanlagt batteristilling for artilleriet. | 12,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katrin_Dahl_Jakobsen | 2023-02-04 | Katrin Dahl Jakobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Katrin Elisabeth Dahl Jakobsen (født 20. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Jv.) og lærer.
Hun gikk Trondheim lærerhøgskole og arbeidet som grunnskolelærer i Norge før hun flyttet tilbake til Færøyene i 1984. Hun ble da lærer ved Eysturskúlin i Tórshavn.Hun er enke etter Martin Jakobsen (1951–2007), kalt Martin á Bakka, en av gründerne av havbruksselskapet Bakkafrost, der hun stadig er medeier. Konsernsjef Regin Jacobsen er deres nevø.Jakobsen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1998–2004, 2. vara 2004–2008 og på nytt innvalgt fra Færøyenes felles valgkrets 2008–2011. Hun var formann i Lagtingets kulturkomité 1998–2000 og Lagtingets næringskomité 2008–2011. Hun søkte ikke gjenvalg til tinget i 2011.Jakobsen var medlem av kommunestyret i Tórshavn 2005–2007.
| Katrin Elisabeth Dahl Jakobsen (født 20. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Jv.) og lærer.
Hun gikk Trondheim lærerhøgskole og arbeidet som grunnskolelærer i Norge før hun flyttet tilbake til Færøyene i 1984. Hun ble da lærer ved Eysturskúlin i Tórshavn.Hun er enke etter Martin Jakobsen (1951–2007), kalt Martin á Bakka, en av gründerne av havbruksselskapet Bakkafrost, der hun stadig er medeier. Konsernsjef Regin Jacobsen er deres nevø.Jakobsen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1998–2004, 2. vara 2004–2008 og på nytt innvalgt fra Færøyenes felles valgkrets 2008–2011. Hun var formann i Lagtingets kulturkomité 1998–2000 og Lagtingets næringskomité 2008–2011. Hun søkte ikke gjenvalg til tinget i 2011.Jakobsen var medlem av kommunestyret i Tórshavn 2005–2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katrin Dahl Jakobsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Katrin Dahl Jakobsen» (færøysk). Lagtinget. | Katrin Elisabeth Dahl Jakobsen (født 20. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Jv. | 12,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_de_Clare,_2._jarl_av_Pembroke | 2023-02-04 | Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1176', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1130', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normannere', 'Kategori:Personer fra Tonbridge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, lord av Leinster, justiciar av Irland (født 1130, død 20. april 1176), best kjent som «Strongbow», var en cambro-normannisk adelsmann som huskes for hans ledende rolle i den normanniske invasjonen av Irland.
Richard var sønn av Gilbert de Clare, 1. jarl av Pembroke, og Isabel de Beaumont. Hans far Gilbert døde da Richard var rundt 18 år gammel og han da arvet tittelen jarl av Pembroke, men ble antagelig ikke anerkjent ved Henrik II av Englands kroning
| Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, lord av Leinster, justiciar av Irland (født 1130, død 20. april 1176), best kjent som «Strongbow», var en cambro-normannisk adelsmann som huskes for hans ledende rolle i den normanniske invasjonen av Irland.
Richard var sønn av Gilbert de Clare, 1. jarl av Pembroke, og Isabel de Beaumont. Hans far Gilbert døde da Richard var rundt 18 år gammel og han da arvet tittelen jarl av Pembroke, men ble antagelig ikke anerkjent ved Henrik II av Englands kroning
== Irland ==
I 1168 ble Dermot MacMurrough (Diarmaid Mac Murchadha), konge av Leinster, drevet ut av sitt kongedømme av Turlough O'Connor (Tairrdelbach mac Ruaidri Ua Conchobair), overkonge av Irland ved hjelp av Tiernan O'Rourke (Tigernán Ua Ruairc). Han dro da over Irskesjøen og oppsøkte den engelske kongen, Henrik II, for å be om hjelp for å vinne sitt rike tilbake.
Henrik ønsket å utvide sin makt til Irland og sendte den irske småkongen i retning av Richard og andre baroner og riddere i grenseområdene mot Wales. Diarmuid sikret seg støtte fra Rickard som til motytelse lovte bort sin datter Aoife i ekteskap og arverett til Leinster. En hær ble samlet sammen og som omfattet bueskyttere fra Wales. Under ledelse av Raymond le Gros, eller Raymond FitzGerald som han egentlig heter, tok hæren Wexford, Waterford og Dublin i 1169 og 1170, og Strongbow kom selv over i august 1170. Dagen etter at Waterford ble erobret giftet han seg med MacMurroughs datter Aoife av Leinster (siden kalt Eva).
Suksessen var bittersøt da kong Henrik II ble bekymret for at hans baroner i Irland ville bli for mektige og uavhengige hinsides Irskesjøen, og han ga ordre om at alle tropper skulle reise tilbake innen påsken 1171. Imidlertid døde Diarmuid i løpet av mai dette året, og Strongbow krevde da kongedømmet Leinster i retten til sin hustru. Den gamle kongens død ble for irlenderne et allment signal om opprør og Richard klarte bare med nød og neppe å holde Dublin. Kort tid etter reiste han i all hast til England for å anmode om hjelp fra Henrik II, og som motytelse overga han alle sine irske landområder og festninger. Henrik II invaderte Irland i oktober med en voldsom hær bestående av 400 skip, ble værende i seks måneder, og plasserte sine egne håndplukkede menn på alle betydningsfulle steder. Han krevde også tittelen lord av Irland.
Da Strongbow møtte kongen i juli 1171 overga han Dublin og dens landområder, kystbyene og festningene, og sitt eget kongedømme i Leinster. Henrik beholdt Dublin, Waterford, Wexford, og festningene, og skjenket Strongbow andre områder, inkludert herreskapet av Leinster, men nå som føydalherre i kongens rett.
I april 1173 gjorde Henrik IIs sønner opprør i Normandie, og Henrik II krevde at de ledende baronene og ridderne i Irland kom for å støtte ham i å slå ned opprøret. Strongbow kom med de fleste ledende normannere i Irland. Han viste militær dyktighet ved Gisors, Breteuil, og Verneuil, og for denne ytelsen ga kongen ham ansvaret for styringen av Irland, byen Wexford, festningen Wicklow, og gjorde ham til constable av Waterford og Dublin. Strongbow kunne da dra tilbake til Irland med fornyet autoritet.
I Irland bekjempet han de bortimot konstante opprørene fra befolkningen og de ulike irske fraksjonene. Han var i England ved traktaten i Winsor av 1175 mellom kong Henrik II og Turlough O'Connor. Det er få samtidige nedtegnelser av hans siste år på Irland. Ved ytterligere et opprør i 1176 erobret Raymond FitzGerald Limerick for Richard, men i dette seiersøyeblikket døde han av en infeksjon i foten
== Ettermæle ==
Sammenlignet med Raymond FitzGerald, soldaten, var Strongbow statsmannen. Han er levende beskrevet av Gerald av Wales som en høy og blond mann med et tiltalende vesen, beskjeden i sin holdning, kresne trekkene og talte med en lav stemme, skjønt klokt i forsamlinger og var meget godt likt av sine soldater. Han ble gravlagt i Dublins katedral Christ Church hvor hans påståtte kisteskulptur kan bli sett. Hans opprinnelige gravskulptur ble ødelagt da katedralens tak ramlet ned på 1500-tallet. Den som er utstilt i dag har våpenskjoldet av jarlene i Kildare og er datert fra en gang på 1400-tallet.
Han etterlot seg en ung sønn ved navn Gilbert som døde i 1185 mens han fortsatt var en mindreårig, og en datter ved navn Isabel. Kong Henrik lovte Isabel i ekteskap til William Marshal, sammen med hennes fars land, besittelser og tittel. De ble gift i august 1189 og fikk ti barn sammen. Hans irske hustru Aoife levde videre til iallfall 1188 da hun siste gang er nevnt i et charter. Med en ukjent kvinne fikk han datteren Basile de Clare (1156–1203). Hun ble gift første gang i 1172 med Robert de Quincy. Deretter i 1173 med Raymond Fitzgerald, og i 1188 med Geoffrey Fitz Robert, baron av Kells.
Richard hadde også tittelen Lord Marshal av England. William Marshal holdt denne tittelen senere.
== Referanser ==
== Se også ==
Chanson de Dermot et du comte (Sangen om Dermot og jarlen)
== Litteratur ==
O Croinin, Daibhi (1995): Early Medieval Ireland 400-1200. Longman Press: London and New York, ss. 6, 281, 287, 289.
== Eksterne lenker ==
Armstrong, Catherine: Richard fitz Gilbert de Clare «Strongbow»
Richard de Clare, 2nd Earl of Pembroke At Find A Grave | Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, lord av Leinster, justiciar av Irland (født 1130, død 20. | 12,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Songpan_og_Pingwu_1976 | 2023-02-04 | Jordskjelvet i Songpan og Pingwu 1976 | ['Kategori:1970-årene i Kina', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1976', 'Kategori:Jordskjelv i Kina', 'Kategori:Jordskjelv på 1900-tallet', 'Kategori:Sichuan', 'Kategori:Sichuans historie'] | Jordskjelvet i Songpan og Pingwu i 1976, med magnituden 7,2, rammet fylkene Songpan og Pingwu nord i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina den 16. august 1976. Sterke etterskjelv på 6,7 og 7,2 fulgte i samme område den 22. og den 23. august. Jordskjelvet kostet 41 mennesker livet.
| Jordskjelvet i Songpan og Pingwu i 1976, med magnituden 7,2, rammet fylkene Songpan og Pingwu nord i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina den 16. august 1976. Sterke etterskjelv på 6,7 og 7,2 fulgte i samme område den 22. og den 23. august. Jordskjelvet kostet 41 mennesker livet.
== Referanser == | Jordskjelvet i Songpan og Pingwu i 1976, med magnituden 7,2, rammet fylkene Songpan og Pingwu nord i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina den 16. august 1976. | 12,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hal_Ketchum | 2023-02-04 | Hal Ketchum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Countrymusikere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Washington County i New York', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hal Michael Ketchum (født 9. april 1953 i Greenwich, New York (delstat), død 23. november 2020 i Fischer, Texas) var en amerikansk countrymusiker og låtskriver.
Da Hal Ketchum var 15 år begynte han å opptre i diverse klubber som trommeslager i en rhythm and blues trio. I 1981 flyttet Ketchum til Austin, Texas. Der begynte han å besøke Gruene Hall, en liten dansehall ved New Braunfels, en by sør for Austin. Dette inspirerte ham til å begynne med med sang og låtskriving, og i 1985 spilte han i små klubber i Texas. Ketchum var finalist i Kerrville Folk Festival "New Folk Singer-Songwriter Contest" i 1985 og ble titulert som en av 6 vinnere i 1986. I 1986 spilte Ketchum inn 11 av sine egne under sitt fulle navn, Hal Michael Ketchum. Dette albumet, Threadbare Alibis, ble utgitt i 1988 av plateselskapet Watermelon Records. Ketchum flyttet da til Nashville, Tennessee og signerte en avtale med Curb Records.
| Hal Michael Ketchum (født 9. april 1953 i Greenwich, New York (delstat), død 23. november 2020 i Fischer, Texas) var en amerikansk countrymusiker og låtskriver.
Da Hal Ketchum var 15 år begynte han å opptre i diverse klubber som trommeslager i en rhythm and blues trio. I 1981 flyttet Ketchum til Austin, Texas. Der begynte han å besøke Gruene Hall, en liten dansehall ved New Braunfels, en by sør for Austin. Dette inspirerte ham til å begynne med med sang og låtskriving, og i 1985 spilte han i små klubber i Texas. Ketchum var finalist i Kerrville Folk Festival "New Folk Singer-Songwriter Contest" i 1985 og ble titulert som en av 6 vinnere i 1986. I 1986 spilte Ketchum inn 11 av sine egne under sitt fulle navn, Hal Michael Ketchum. Dette albumet, Threadbare Alibis, ble utgitt i 1988 av plateselskapet Watermelon Records. Ketchum flyttet da til Nashville, Tennessee og signerte en avtale med Curb Records.
== Karriere ==
I 1991 ga Ketchum ut sitt første album, Past the Point of Rescue på Curb Records. Fire singler fra albumet ble utgitt: «Small Town Saturday Night» kom først, og klatret til nr. 2 på Billboard Hot Country Songs. Etter det kom Ketchums egen komposisjon, «I Know Where Love Lives», som klatret til nummer 13. Tittelsporet, skrevet av den irske musikeren Mick Hanly og opprinnelig en hit i Irland for Mary Black i 1988, havnet også som nummer 2 på singel-listen. Den siste singelen fra hans album var en versjon av The Vogues' «Five O'Clock World», som Ketchum tok inn på topp 20 på Hot Country Songs i 1992. Allen Reynolds, en produsent, mest kjent for sitt samarbeid med Crystal Gayle, Garth Brooks og Kathy Mattea, produserte albumet sammen med Jim Rooney. Blant musikerne som bidro på album et var Mattea, Gary Burr, and Richard Bennett, Bruce Bouton, Chris Leuzinger, Milton Sledge.
Ketchum ga ut albumet Sure Love i 1992. Albumets tittelspor klatret opp til nummer 3 på "Hot Country Songs", etterfulgt av låtene «Hearts Are Gonna Roll», også nummer 2 og «Mama Knows the Highway» ble nummer 8, mens ben siste singelen, «Someplace Far Away (Careful What You're Dreaming)» ikke hadde noen suksess på hitlistene.
I 1994 ga Ketchum ut albumet Every Little Word. Fem singler fra albumet ble utgitt. Ketchum skrev de to første singlene, «(Tonight We Just Might) Fall in Love Again» og «That's What I Get for Losin' You», mrd tidligere NRBQ–medlem Al Anderson. Disse havnet som nummer 20 og nummer 22 på Hot Country Songs i 1994. Etter det kom Ketchums siste topp 10 hit, «Stay Forever», som han skrev sammen med Benmont Tench. Tittelsporet og dets B-side, «Trail of Tears», rakk ikke opp til topp 40. Ketchum ble også opptatt i Grand Ole Opry som medlem nr. 71 i Grand Ole Opry i 1994.
To år sener ble en greatest-hits pakke, The Hits, utgitt Dette albumet inneholdt singelen "Hang In There Superman" som aldri var på hitlistene. Ketchum figurert ikke på hitlistene igjen før 1998, da han fikk en nummer36 hit med en coverversjon av Todd Rundgrens låt, «I Saw the Light», fra sitt neste album, også med tittelen I Saw the Light. Albumet Awaiting Redemption ble utgitt i 1999.
Ketchum spilte inn en cover av låten «If I Never Knew You» med Shelby Lynne til albumet The Best of Country Sing the Best of Disney. I 2001 ga Ketchum ut Lucky Man. Dette albumet hadde bare en singel på Topp 40, "She Is".[3] King of Love followed in 2004 with only the number 60 "My Love Will Not Change" to its credit. One More Midnight, released only in the United Kingdom, produced a number 47 country hit in the United States with «Just This Side of Heaven (Hal-Lelujah)». Han fulgte opp med sine siste album Father Time i 2008 og I'm the Troubadour i 2014.
Etter at han flyttet til Texas i 2010, spilte han teater bl.a. i The Birchmere og Eddie's Attic. Han spilte sitt siste show i Gruene Hall.
== Privatliv og død ==
I juni 1998, ble Ketchum diagnostisert med nevrologiske problemer kalt "akutt transverse myelitis", en sykdom i ryggraden, hvilket gjorde at Ketchum ikke kunne bruke venstresiden av kroppen. Dette tvang ham til å lære en masse helt på nytt, blant å gå og å spille gitar.
Ketchum var også kunstmaler og en del av abrbeidene hans er utstilt i "Pena Gallery" i Santa Fe i New Mexico. Han var også snekker og likte å lage leketøy.
14.april 2019 annonserte Ketchums kone, Andrea, på hans Facebookside at en rask utvikling av senil demens inkludert Alzheimers sykdom hadde utviklet seg så mye at han ikke lenger kunne opptre. Ketchum døde i sitt hjem i Fischer, Texas, på grunn av komplikasjoner med sin demens 23 november 2020, 67 år gammel.
== Diskografi ==
Studioalbum
1988: Threadbare Alibis
1991: Past The Point Of Rescue (US Country #6)
1992: Sure Love (US Country #36)
1994: Every Little Word (US Country #31)
1998: I Saw The Light (US Country #37)
1999: Awaiting Redemption
2001: Lucky Man (US Country #72)
2003: King Of Love
2007: One More Midnight
2008: Father Time
2014: I'm the TroubadourSingler (topp 20 på "Hot Country Songs")
1991: «Small Town Saturday Night» (#2)
1991: «I Know Where Love Lives» (#13)
1992: «Past the Point of Rescue» (#2)
1992: «Five O'Clock World» (#16)
1992: «Sure Love» (#3)
1993: «Hearts Are Gonna Roll» (#2)
1993: «Mama Knows the Highway» (#8)
1995: «Stay Forever» (#8)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hal Ketchum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hal Ketchum på Internet Movie Database
(en) Hal Ketchum hos The Movie Database
(en) Hal Ketchum på Discogs
(en) Hal Ketchum på MusicBrainz
(en) Hal Ketchum på Songkick
(en) Hal Ketchum på Myspace | Hal Michael Ketchum (født 9. april 1953 i Greenwich, New York (delstat), død 23. | 12,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rugratsfilmen | 2023-02-04 | Rugratsfilmen | ['Kategori:Animasjonsfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på TV-serier', 'Kategori:Filmer fra 1998'] | Rugratsfilmen er en amerikansk animasjonsfilm. Den ble lagd av Nickelodeon Movies og Klasky-Csupo og utgitt av Paramount Pictures i 1998. Filmen hadde norgespremiere våren 1999.
| Rugratsfilmen er en amerikansk animasjonsfilm. Den ble lagd av Nickelodeon Movies og Klasky-Csupo og utgitt av Paramount Pictures i 1998. Filmen hadde norgespremiere våren 1999.
== Handlingsreferat ==
Didi Pickles er gravid med sin andre baby, som hun tror kommer til å være en jente men alle andre tror det kommer til å være en gutt. Vennene kjører henne til sykehus når hun skal føde. Når barnet endelig blir født etter en montasje av tidligere liv, viser det seg å være en gutt - og de kaller ham Dil. Dil blir raskt en veldig bortskjemt og slem baby, gråter kontinuerlig for å få oppmerksomhet, hører ikke på foreldrene sine, holder alle lekene for seg selv, og nekter å dele med sin eldre bror Tommy. Etter en stygg krangel mellom Tommy og Dil om Tommys bamse, har faren Stu en samtale med Tommy om å være storebror og alt ansvaret han mener følger med, og forsikrer Tommy om at han en dag vil han være glad over å ha Dil som sin lillebror. Han gir også Tommy en medaljong med et bilde av Tommy og Dil teipet sammen og en klokke inni, som han kaller sitt "ansvar"
I mellomtiden stopper et sirkus-tog lastet med aper på en tog-stasjon slik at de ansatte kan få kaffe. Men apene tar kontroll over toget, og øker ved et uhell hastigheten, noe som får toget til å spore av og krasje i en skog. Når Dil forårsaker enda mer problemer, bestemmer foreldrene seg for å ta ham tilbake til sykehuset. Underveis stjeler Dil i hemmelighet Angelicas dukke som hun kaller for Cynthia, som følger etter dem for å få dukken sin tilbake igjen. De havner til slutt i skogen, hvor de innser at de at de ikke har noen anelse om hvor de egentlig befinner seg. De oppdager en hytte og går dit i håp om at noen der kan hjelpe dem hjem.
Men etter et møte med sirkus-apene, blir Dil tatt bort av dem. Tommy lover å finne Dil alene, etter at de andre blir enige om at de har det bedre uten Dil. I mellomtiden oppdager foreldrene at babyene deres er savnet, og forsøker å finne dem. Imidlertid blir dette en media-sensasjon med mange nyhetsreportere som stadig stiller de voksne spørsmål. En av disse, den arrogante og ufølsomme Rex Pester, opprører Stus bror Drew med vilje. Tommy finner Dil under en storm, men de blir tvunget til å søke ly under et tre. Tommy ønsker å ta vare på lillebroren sin, men Dil er egoistisk og drikker opp all melken, og beholder det største teppet for seg selv. Dette fører til at teppet rives i to, og Tommy faller i en sølepytt. Etter stormen finner de andre babyene Tommy og Dil. Men alle sammen blir konfrontert av apene, men blir deretter skremt av en stor ulv som har fulgt babyene med den hensikt å drepe dem. Spike griper inn og slåss mot ulven, til de begge faller ned fra en bro.
== Originale stemmer ==
E. G. Daily som Tommy Pickles
Tara Strong som Dil Pickles
Christine Cavanaugh som Chuckie Finster
Kath Soucie som Phil, og Lil og Betty DeVille
Cheryl Chase som Angelica Pickles
Cree Summer som Susie Carmichael
Jack Riley som Stu Pickles
Joe Alaskey som bestefar Lou Pickles
Melanie Chartoff som Didi Pickles og bestemor Minka
Michael Bell som Drew Pickles, Chas Finster, og bestefar Boris
Tress MacNeille som Charlotte Pickles
Phil Proctor som Howard DeVille
David Spade som Ranger Frank
Whoopi Goldberg som Ranger Margaret
Tim Curry som Rex Pester
Hattie Winston som Dr. Lucy Carmichael
Andrea Martin som tante Miriam
Busta Rhymes som Reptar Wagon
Roger Clinton, Jr. som en helikopter-pilot.
Margaret Cho som løytnant Klavin
Edie McClurg som en sykepleier.
Charlie Adler som en tog-konduktør.
Gregg Berger som en sirkus-medarbeider.
Tony Jay som Dr. Lipschitz
== Norske stemmer ==
Unn Vibeke Hol
Mari Maurstad
Guri Schanke
Lena Meieran
Helge Winther-Larsen
Lene Bragli
Bernhard Ramstad
Lasse Kolsrud
Silje Stang
Lars Sørbø
Håvard Bakke
== Eksterne lenker ==
(en) Rugratsfilmen på Internet Movie Database
(no) Rugratsfilmen hos Filmfront
(sv) Rugratsfilmen i Svensk Filmdatabas
(da) Rugratsfilmen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Rugratsfilmen på Allociné
(nl) Rugratsfilmen på MovieMeter
(en) Rugratsfilmen på AllMovie
(en) Rugratsfilmen på Turner Classic Movies
(en) Rugratsfilmen på Rotten Tomatoes
(en) Rugratsfilmen på Box Office Mojo | Rugratsfilmen er en amerikansk animasjonsfilm. Den ble lagd av Nickelodeon Movies og Klasky-Csupo og utgitt av Paramount Pictures i 1998. | 12,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avalon | 2023-02-04 | Avalon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive steder', 'Kategori:Sagn'] | Avalon (walisisk: Ynys Afallon; antagelig fra afal, «eple») er en legendarisk øy som opptrer i legendene om kong Arthur, britisk helt fra middelalderen. Øya opptrer for første gang i Geoffrey av Monmouths pseudohistoriske krønike Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») fra 1136. Det skjer på det sted hvor kong Arthurs sverd Excalibur ble smidd og senere hvor Arthur ble tatt over til for å bli behandlet for sine sår etter slaget ved Camlann. Avalon var fra en tidlig dato knyttet til mystiske handlinger og skremmende skikkelser som eksempelvis Morgan le Fay.
| Avalon (walisisk: Ynys Afallon; antagelig fra afal, «eple») er en legendarisk øy som opptrer i legendene om kong Arthur, britisk helt fra middelalderen. Øya opptrer for første gang i Geoffrey av Monmouths pseudohistoriske krønike Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») fra 1136. Det skjer på det sted hvor kong Arthurs sverd Excalibur ble smidd og senere hvor Arthur ble tatt over til for å bli behandlet for sine sår etter slaget ved Camlann. Avalon var fra en tidlig dato knyttet til mystiske handlinger og skremmende skikkelser som eksempelvis Morgan le Fay.
== Etymologi ==
Geoffrey av Monmouth kalte øya på latin for Insula Avallonis i sitt verk fra 1136. I den senere verket Vita Merlini («Livet til Merlin», ca 1150) kalte han den for Insula Pomorum, «eplenes øy». Navnet er generelt antatt å være av walisisk opprinnelse (skjønt gammelkornisk eller gammelbretonsk er også mulig), avledet fra gammelwalisisk abal, «eple», eller aball, «epletre» (i senere mellomwalisisk er det stavet aval, avall; på moderne walisisk som afal, afall). På bretonsk er eple stavet som «aval» / «avaloù» i flertall. Det er også mulig at tradisjonen om en «epleøy» blant britene var påvirket av irske legender om en øy i en andre verden og som var stedet hvor Manannán mac Lir og Lugh, Emain Ablach (også det gammelirske navnet for øya Man i Irskesjøen), hvor Ablach betyr «Har epletrær» – avledet fra gammelirske aball («eple») — og er tilsvarende til mellomirske navnet Afallach som ble benyttet for å erstatte navnet Avalon i middelalderens walisiske oversettelser av franske og latinske fortellinger om kong Arthur). Alle er etymologisk beslektet med det galliske rotordet *aballo- (som funnet i stedsnavnet Aballo/Aballone, i dag Avallon i Bourgogne eller i det italienske etternavnet Avallone) og er avledet fra felleskeltiske *abal-, «eple», som er beslektet på urindoeuropeisk nivå til engelske apple, norske eple, russiske яблоко (jabloko), latviske ābele, og videre.
== Referanser == | Avalon (walisisk: Ynys Afallon; antagelig fra afal, «eple») er en legendarisk øy som opptrer i legendene om kong Arthur, britisk helt fra middelalderen. Øya opptrer for første gang i Geoffrey av Monmouths pseudohistoriske krønike Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») fra 1136. | 12,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Diexi_1933 | 2023-02-04 | Jordskjelvet i Diexi 1933 | ['Kategori:1933 i Kina', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordskjelv i Kina', 'Kategori:Jordskjelv på 1900-tallet', 'Kategori:Sichuans historie'] | Jordskjelvet i Diexi (kinesisk: 疊溪大地震) fant sted den 25. august 1933 med episenter i storkommunen Diexi i fylket Mao i provinsen Sichuan i Kina. Det hadde en styrke på 7,5.
Jordskjelvet ødela byen Diexi og omliggende landsbyer, og utløste mange jordskred. Rundt 9 000 mennesker mistet livet. Byen Diexi havnet nede i en innsjø som oppstod bak en demning dannet av et av jordskredene, Diexi-sjøen.
| Jordskjelvet i Diexi (kinesisk: 疊溪大地震) fant sted den 25. august 1933 med episenter i storkommunen Diexi i fylket Mao i provinsen Sichuan i Kina. Det hadde en styrke på 7,5.
Jordskjelvet ødela byen Diexi og omliggende landsbyer, og utløste mange jordskred. Rundt 9 000 mennesker mistet livet. Byen Diexi havnet nede i en innsjø som oppstod bak en demning dannet av et av jordskredene, Diexi-sjøen.
== Referanser == | Jordskjelvet i Diexi (kinesisk: 疊溪大地震) fant sted den 25. august 1933 med episenter i storkommunen Diexi i fylket Mao i provinsen Sichuan i Kina. | 12,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrid,_fru_Ferner | 2023-02-04 | Astrid, fru Ferner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Kongelige nordmenn', 'Kategori:Kroneordenen (Belgia)', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske prinsesser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Astrid Maud Ingeborg Ferner, prinsesse av Norge, (født 12. februar 1932) er kong Olav V og kronprinsesse Märthas andre datter, og kong Harald Vs søster. De første årene av kong Olavs regjeringstid bisto prinsesse Astrid sin far med representasjonsoppgaver og var landets førstedame. Prinsessen giftet seg 12. januar 1961 med Johan Martin Ferner, og forble gift med ham frem til hans død 24. januar 2015. Hun er bosatt i Oslo. Prinsessen utfører fremdeles offisielle representasjonsoppdrag, senest i 2021.
| Astrid Maud Ingeborg Ferner, prinsesse av Norge, (født 12. februar 1932) er kong Olav V og kronprinsesse Märthas andre datter, og kong Harald Vs søster. De første årene av kong Olavs regjeringstid bisto prinsesse Astrid sin far med representasjonsoppgaver og var landets førstedame. Prinsessen giftet seg 12. januar 1961 med Johan Martin Ferner, og forble gift med ham frem til hans død 24. januar 2015. Hun er bosatt i Oslo. Prinsessen utfører fremdeles offisielle representasjonsoppdrag, senest i 2021.
== Biografi ==
Prinsesse Astrid ble født den 12. februar 1932 på Solbakken ved Skøyen i Oslo som daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märthas andre barn. Hun tok examen artium ved Nissens Pikeskole i 1950.Prinsesse Astrid giftet seg 12. januar 1961 med Johan Martin Ferner. Dette førte til en polarisert offentlig debatt i årene 1960 og 1961, ettersom Ferner var skilt. Gjengifte var den gang kontroversielt i Den norske kirke, siden den daværende og fortsatt gjeldende hovedtolkningen av Det nye testamente uttrykte et forbud mot dette. Paret forble gift frem til Johan Martin døde 24. januar 2015.
Prinsesse Astrid har ifølge Grunnloven ikke arverett til den norske tronen, fordi hun er født før 1971 og forholdet dermed gjennom en spesialbestemmelse reguleres av en tidligere versjon av Grunnloven § 6 hvor kvinner manglet arverett. Hun har imidlertid arverett til den britiske tronen, ettersom hun stammer fra kurfyrstinne Sophia av Hannover.
De første årene etter at kong Olav tiltrådte tronen bisto prinsesse Astrid sin far mye, og var landets førstedame. Kong Olav V var enkemann da han i 1957 tiltrådte tronen, og hans eldste datter, prinsesse Ragnhild, bodde i Brasil. Også under kong Haralds sykefravær i 2005 bistod prinsesse Astrid kongefamilien med representasjonsoppgaver.
I 2002 besluttet staten å innvilge ærespensjon av statskassen for å «vise sin anerkjennelse for den innsatsen Prinsesse Astrid, fru Ferner, har gjort for Norge».I 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen for sin innsats for Holmenkollen og skiidrett.
== Barn ==
Cathrine Ferner (f. 1962)
Benedikte Ferner (f. 1963)
Alexander Ferner (f. 1965)
Elisabeth Ferner (f. 1969)
Carl-Christian Ferner (f. 1972)
== Tittel ==
Omtale: Prinsesse Astrid, fru Ferner.
Tiltale: Prinsessen skal tiltales som prinsesse.
Prinsessens folkeregistrerte navn er Astrid Maud Ingeborg Ferner.
Tidligere tittel: Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Norge
(12. februar 1932 - 12. januar 1961)
== Dekorasjoner ==
Prinsesse Astrid er innehaver av de følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner:
== Bibliografi ==
Trond Norén Isaksen: Kvinne blant konger: En biografi om prinsesse Astrid. 412 sider. Damm 2007. ISBN 9788204136756
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Princess Astrid of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Astrid på Internet Movie Database
(en) Astrid hos The Peerage
(no) Kongehuset.no om Prinsesse Astrid, fru Ferner | Ferns (irsk Fearna, og betyr «oretrær», kort for Fearna Mór Maedhóg) er en liten historisk by i nordlige delen av grevskapet Wexford i Irland. Stedet har en befolkning på rundt 900 mennesker. | 12,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baodunkulturen | 2023-02-04 | Baodunkulturen | ['Kategori:Arkeologi i Kina', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske arkeologiske kulturer', 'Kategori:Oppføringer på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder', 'Kategori:Sichuans historie'] | Baodunkulturen (kinesisk: 宝墩文化; pinyin: Bǎodūn wénhuà) (2500 f.Kr.–1750 f.Kr.) var en neolittisk kultur på Chengdusletten i det som nå er provinsen Sichuan i Kina. Seks bosettinger er blitt funnet (pr 2009): Ved Baodun i fylket Xinjin, ved Mangcheng i fylket Dujiangyan, ved Yufu i fylket Wenjiang, ved Zizhu i fylket Chongzhou, ved Shuanghe i Chongzhou, og et funnsted i fylket Pi.
Arkeologene har inndelt kulturen i fire faser (I-IV). De eneste karbondateringer for Baodunkulturen er fra Bianduishan. To dateringer ble kalibrert ved hjelp av CalPal software til 2467 ± 347 f.Kr. og 1993 ± 335 f.Kr.
| Baodunkulturen (kinesisk: 宝墩文化; pinyin: Bǎodūn wénhuà) (2500 f.Kr.–1750 f.Kr.) var en neolittisk kultur på Chengdusletten i det som nå er provinsen Sichuan i Kina. Seks bosettinger er blitt funnet (pr 2009): Ved Baodun i fylket Xinjin, ved Mangcheng i fylket Dujiangyan, ved Yufu i fylket Wenjiang, ved Zizhu i fylket Chongzhou, ved Shuanghe i Chongzhou, og et funnsted i fylket Pi.
Arkeologene har inndelt kulturen i fire faser (I-IV). De eneste karbondateringer for Baodunkulturen er fra Bianduishan. To dateringer ble kalibrert ved hjelp av CalPal software til 2467 ± 347 f.Kr. og 1993 ± 335 f.Kr.
== Kjennetegn og levninger ==
Funnstedet ved Baodun er det største; det dekker et areal på om lag 600 000 m².
Alle bosettingene er ved eller nær elven Min. Bosetningene hadde murer dekket med småstein, et trekk som er særegent for Baodunkulturer. Leirkarene fra kulturen har noen likhetstrekk med Sanxingdui.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Allan, Sarah (ed), The Formation of Chinese Civilization: An Archaeological Perspective, ISBN 0-300-09382-9
«Chapter 7: The Sichuan Basin Neolithic». A Companion to Chinese Archaeology. John Wiley & Sons. 2013. s. 125–146. ISBN 978-1-4443-3529-3.
Flad, Rowan; Chen, Pochan (2013). Ancient Central China: Centers and Peripheries Along the Yangtze River. New York: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-72766-2.
d'Alpoim Guedes, Jade; m.fl. (2013). «Site of Baodun yields earliest evidence for the spread of rice and foxtail millet agriculture to south-west China». Antiquity. 87 (337): 758–771. doi:10.1017/S0003598X00049449.
Zhongguo Shehuikexueyuan Kaogu Yanjiusuo Sichuan Gongzuodui (1991). 中国考古学中碳十四年代报告集1965-1991. Beijing: Wenwu Chubanshe. | thumb|Kulturområdet markert i rødt | 12,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengdusletten | 2023-02-04 | Chengdusletten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kinas geografi', 'Kategori:Sichuan'] | Chengdusletten (成都平原; pinyin: Chéngdū Píngyuán) er en slette i Sichuanbekkenet. Den er oppkalt etter storbyen Chengdu, og ligger sentralt rundt denne byen i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Chengdusletten kalles også Chuanxisletten (Chuanxi Pingyuan) eller Vestsichuansletten. | Chengdusletten (成都平原; pinyin: Chéngdū Píngyuán) er en slette i Sichuanbekkenet. Den er oppkalt etter storbyen Chengdu, og ligger sentralt rundt denne byen i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Chengdusletten kalles også Chuanxisletten (Chuanxi Pingyuan) eller Vestsichuansletten. | Chengdusletten (成都平原; pinyin: Chéngdū Píngyuán) er en slette i Sichuanbekkenet. Den er oppkalt etter storbyen Chengdu, og ligger sentralt rundt denne byen i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | 12,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trykkluftkompressor | 2023-02-04 | Trykkluftkompressor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskiner'] | En trykkluftkompressor brukes til kompresjon av luft. Mye brukte kompressortyper er stempelkompressorer og skruekompressorer. Stempelkompressorer har ett eller flere stempler og kan være utført for ettrinns eller totrinns kompresjon. Skruekompressorer har en kompressorblokk med to rotasjonsskruer som en hoveddel i kompressoren.
Til spesielle formål finnes andre varianter av kompressoren. Også til tradisjonell trykkluftproduksjon har det vært andre tekniske løsninger på kompressorene. I dag brukes mest skruekompressorer til generell trykkluftforsyning og stempelkompressorer til små luftmengder.
| En trykkluftkompressor brukes til kompresjon av luft. Mye brukte kompressortyper er stempelkompressorer og skruekompressorer. Stempelkompressorer har ett eller flere stempler og kan være utført for ettrinns eller totrinns kompresjon. Skruekompressorer har en kompressorblokk med to rotasjonsskruer som en hoveddel i kompressoren.
Til spesielle formål finnes andre varianter av kompressoren. Også til tradisjonell trykkluftproduksjon har det vært andre tekniske løsninger på kompressorene. I dag brukes mest skruekompressorer til generell trykkluftforsyning og stempelkompressorer til små luftmengder.
== Skruekompressorer ==
Skruekompressorer er vanligvis et komplett driftsanlegg innebygget i et lyddempende kabinett. Innsugsluften trekkes inn gjennom en etterkjøler (avhengig av kompressorløsningen) og kjøler da komprimert utgående luft. Inne i kabinettet trekkes luften inn gjennom innsugsfilter og innsugsregulator (ventil) til kompresjonsblokken. Sammen med innsugsluft tilføres også olje fra et sirkulasjonssystem. Oljen smører og tetter kompressorskruene i kompresjonen, og kjøler den ved varmeopptak. Den komprimerte trykkluften passerer fra kompressorblokken til en separator.
I separatoren skilles trykkluft og olje slik at trykkluften fra kompressoren er filtrert til 5 ppm (generelt). Oljen sirkulerer på ny i et regulert system med kjøling i en oljekjøler og tilføres kompressorblokken. Trykkluften kjøles også i den kjøleren som bruker innsugsluften til kjølemiddel før den sendes ut av kabinettet til trykktanken.
Kompressorautomatikken regulerer start, avlastet drift og stopp av kompressoren, avhengig av luftforbruket og innstilt driftsmodus. En pressostat gir signal ved innkoblings- og utkoblingstrykk, og automatikken regulerer driften.
== Andre kompressortyper ==
Oljefrie skruekompressorer
Tankmonterte stempelkompressorerOgså enkelte andre varianter av kompressorer til trykkluft forekommer.
== Sikkerhet ==
=== Karbonmonoksid i pustegass ===
Når luft skal brukes til pustegass er karbonmonoksid en av flere uønskede typer gasser. Kompressorer kan avgi karbonmonoksid ved at eksos eksos suges inn i en kompressor, eller fra forbrenning av smøreolje inni selve kompressoren. Karbonmonoksid er giftig for kroppen, og kan føre til kvelning.
== Se også ==
Hurtigkobling for trykkluft
Pneumatikk | thumb|Kompresjonsskruer til en skruekompressor til trykkluft. | 12,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iowa-klassen | 2023-02-04 | Iowa-klassen | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Introduksjoner i 1943', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Skip bygget i USA', 'Kategori:Slagskip fra USA', 'Kategori:Slagskipklasser', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:USAs marinefartøyer under Vietnamkrigen'] | Iowa-klassen var den siste klassen av slagskip i Den amerikanske marinen. Skipene ble bestilt i 1939 og 1940 for å eskortere Fast Carrier Task Force som ville operere i Stillehavet i tilfelle krig. Opprinnelig ble seks skip bestilt, men da andre verdenskrig var over ble de to siste skipene som var under bygging kansellert.
Mellom midten av 1940-årene og tidlig i 1990-årene var slagskip fra Iowa-klassen involvert i fire større kriger utkjempet av USA. Under andre verdenskrig forsvarte de hangarskip og bombarderte kyststillinger. Under Koreakrigen fungerte skipene som artilleri for FN-styrke og i 1968 bombarderte USS «New Jersey» Vietcong og nordvietnamesiske stillinger under Vietnamkrigen. Alle fire skipene ble reaktivert på 1980-årene og utstyrt med krysserraketter som del av 600-ship Navy-planen. I 1991 var USS «Missouri» og USS «Wisconsin» involvert i den første gulfkrigen. Etter Sovjetunionens fall ble alle fire skipene igjen satt i opplag på grunn av høye driftskostnader. | Iowa-klassen var den siste klassen av slagskip i Den amerikanske marinen. Skipene ble bestilt i 1939 og 1940 for å eskortere Fast Carrier Task Force som ville operere i Stillehavet i tilfelle krig. Opprinnelig ble seks skip bestilt, men da andre verdenskrig var over ble de to siste skipene som var under bygging kansellert.
Mellom midten av 1940-årene og tidlig i 1990-årene var slagskip fra Iowa-klassen involvert i fire større kriger utkjempet av USA. Under andre verdenskrig forsvarte de hangarskip og bombarderte kyststillinger. Under Koreakrigen fungerte skipene som artilleri for FN-styrke og i 1968 bombarderte USS «New Jersey» Vietcong og nordvietnamesiske stillinger under Vietnamkrigen. Alle fire skipene ble reaktivert på 1980-årene og utstyrt med krysserraketter som del av 600-ship Navy-planen. I 1991 var USS «Missouri» og USS «Wisconsin» involvert i den første gulfkrigen. Etter Sovjetunionens fall ble alle fire skipene igjen satt i opplag på grunn av høye driftskostnader. | Iowa-klassen var den siste klassen av slagskip i Den amerikanske marinen. Skipene ble bestilt i 1939 og 1940 for å eskortere Fast Carrier Task Force som ville operere i Stillehavet i tilfelle krig. | 12,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav-Erik_Blaalid | 2023-02-04 | Gustav-Erik Blaalid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Vågsøy kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet fiskeoppdrett'] | Gustav-Erik Blaalid (født 5. desember 1957) er en norsk redaktør. Han er cand.polit. i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen i 1989.
Han har vært redaktør i følgende aviser, tidsskrifter og nettsteder:
Åsaneposten (1987–1988)
Fjordenes Tidende (2000–2001)
Norsk Fiskeoppdrett (1993–2008)
kyst.no (2000–2008)
fishfarmingexpert.com (2007–)Blaalid er barnebarn av Gustav Blaalid som i 1923 etablerte skipsverftet Blaalid Slip & Mek Verksted på Raudeberg i Vågsøy.
| Gustav-Erik Blaalid (født 5. desember 1957) er en norsk redaktør. Han er cand.polit. i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen i 1989.
Han har vært redaktør i følgende aviser, tidsskrifter og nettsteder:
Åsaneposten (1987–1988)
Fjordenes Tidende (2000–2001)
Norsk Fiskeoppdrett (1993–2008)
kyst.no (2000–2008)
fishfarmingexpert.com (2007–)Blaalid er barnebarn av Gustav Blaalid som i 1923 etablerte skipsverftet Blaalid Slip & Mek Verksted på Raudeberg i Vågsøy.
== Referanser == | Gustav-Erik Blaalid (født 5. desember 1957) er en norsk redaktør. | 12,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osmiini | 2023-02-04 | Osmiini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Murerbier (Osmiini) er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Det er beskrevet noe over 1000 arter.
| Murerbier (Osmiini) er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Det er beskrevet noe over 1000 arter.
== Utseende ==
Små til middelsstore, forholdsvis slanke, mørkfargede bier, ofte med nokså lange, oppstående, gjerne gulaktige hår. De er slankere bygd enn de fleste andre buksamlerbier. Forvingene har to submarginalceller. Chelostoma-artene er svært slanke, svarte, nærmest maurlignende bier.
== Levevis ==
Murerbiene har fått sitt norske navn fordi de ofte bruker en mørtel av jord eller opptygde plantedeler når de bygger reirene sine. Reirene kan ligge i alle slags mer eller mindre naturlige hulrom, for eksempel under steiner, billeganger i treverk, i husmurer. Det er funnet slike reir i nøkkelhull i hus. Tre av de norske artene bruker tomme sneglehus, arten Osmia spinulosa er nokså vanlig langs strender på det sørlige Østlandet der den lager sine reir i tomme hus av strandsnegler.
Som hos andre solitære bier spesialiserer murerbiene seg gjerne om én eller noen få plantearter når de samler pollen (de er oligolektiske). Dette gjør at de er verdifulle pollinatorer for disse plantene. Som andre buksamlerbier mangler de pollenkurver på bakbeina, og transporterer pollenet festet til hår under buken, slik at aktive hunner gjerne har gul, oransje eller rødlig mage.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien bier, Apidae (i vid forstand)
buksamlerbier, Megachilinae
murerbier, Osmiini
Slekten Afroheriades Peters, 1970 – 6 arter
Slekten Ashmeadiella Cockerell, 1897 – 59 arter
Slekten Atoposmia Cockerell, 1935 – 27 arter
Slekten Chelostoma Latreille, 1809 – 53 arter, 13 i Europa
Slekten Haetosmia Popov, 1952 – 3 arter, én i Europa
Slekten Heriades Spinola, 1808 – 126 arter, 15 i Europa
Slekten Hofferia Tkalcu, 1984 – 2 arter, begge i Europa
Slekten Hoplitis Klug, 1807 – 350 arter, 89 i Europa
Hoplitis claviventris – finnes i Norge
Slekten Noteriades Cockerell, 1931 – 10 arter
Slekten Ochreriades Mavromoustakis, 1956 – to arter
Slekten Osmia Panzer, 1806 – 355 arter, 126 i Europa
Osmia aurulenta – finnes i Norge, men er sterkt truet
hornmurerbie, Osmia bicornis
Osmia spinulosa (Kirby, 1802) – finnes i Norge
Osmia parietina
Slekten Othinosmia Michener, 1943 – 12 arter
Slekten Protosmia Ducke, 1900 – 27 arter, 11 i Europa
Slekten Pseudoheriades Peters, 1970 – 8 arter
Slekten Stenoheriades Tkalcu, 1984 – 11 arter, 2 i Europa
Slekten Stenosmia Michener, 1941 – 10 arter
Slekten Wainia Tkalcu, 1980 – 10 arter
Xeroheriades micheneri Griswold, 1986
== Referanser ==
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]
Michener, C.D. (2000) The bees of the world. Megachilidae. [2]
== Eksterne lenker ==
(no) Osmiini hos Artsdatabanken
(en) Osmiini hos Fossilworks
(en) Osmiini hos ITIS
(en) Osmiini hos NCBI
(en) Kategori:Osmiini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Osmiini – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av nordamerikanske arter: [3] og [4] | * Afroheriades | 12,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Arntzen | 2023-02-04 | Arthur Arntzen | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Tromsdalen UIL', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Journalister i Dagbladet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramaturger', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske humorister', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Arthur Andreas Arntzen (født 10. mai 1937 i Tromsø) er en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, entertainer, journalist og musiker.
Arthur Arntzen er kjent for revy- og TV-figuren «Oluf» og sin nordnorske humor som også går igjen i flere av bøkene hans. Arntzen er bosatt i Tromsdalen i Tromsø.
| Arthur Andreas Arntzen (født 10. mai 1937 i Tromsø) er en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, entertainer, journalist og musiker.
Arthur Arntzen er kjent for revy- og TV-figuren «Oluf» og sin nordnorske humor som også går igjen i flere av bøkene hans. Arntzen er bosatt i Tromsdalen i Tromsø.
== Tidlig liv ==
Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner. I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra arbeide i to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.
== Rollefiguren «Oluf» ==
I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også 1utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 700 000.
I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.
Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund var også ofte med som Olufs samtalepartnere.
== Karriere ==
Journalist i avisa Tromsø, 1960-1964
Journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Lofotposten, 1964-1968
Journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Dagbladet, 1968-1989
Universitetet i Tromsø. I 1994 utnevnte Ole Danbolt Mjøs, dengang rektor ved Universitetet i Tromsø, Arntzen til en honorær universitetsstilling for å jobbe med bl.a. kultur og humor som tema. Dette ble av noen spøkefullt omtalt som «flirologi» eller «artigamanuensis»
Skrevet bøker med blant annet tema nord-norsk fortellertradisjon, humor, kunst, lyrikk og fotball
== Diskografi ==
Han Oluf (1973 med Håkon Karlsen)
Ja, du Oluf (1973)
Erindringer 1 (1977)
Han Oluf igjen (1980)
Mølje og sodd (1981)
Oluf's kattastrofe (1984)
Olufs jubileumsfarse (1988)
Latterkula (1991)
På kryss og tvers med Oluf og Lars (1991)
Livet med Oluf (1995 Samleplate)
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Arthur Arntzen i BIBSYS2009 Vi sto han av! (illustrasjonar av Dagfinn Bakke)
2006 Oluf i eget bokbad
2003 Det latterlige alvor
1994 Og langsomt kom lyset
1987 Nye Oluf (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1997 Oluf for evig (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1996 Dokker kan flire: elendighet i utval (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1986 Æ lyg ikkje (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1994 Æ gjer meg ikkje (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1993 Det svær æ på
1990 Småkarer under frostmåne (selvbiografi, sammen med Arvid Hansen)
1990 Oluf samla (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1990 Æ sei ikkje meir (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1989 Rapport fra Rallkattlia (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1989 Siste Oluf (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1988 Rallkattlia (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1988 Super Oluf (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1988 Oluf R (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1987 Oluf og Emma (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1987 Han Lars (illustrasjoner av Dagfinn Bakke)
1982 Ho Emma
1982 Super Oluf
1980 Rapport fra Rallkattlia
1974 Oluf R
1974 Han Oluf
== Filmografi ==
2007 50 år med Oluf
2006 Oluf i eget bokbad
1999 40 år med Oluf
1997 Den fordømte nordlendingen
1990 Oluf (vist i TV, NRK)
1975 Tut og kjør
== Bøker om Arthur Arntzen ==
1990 Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 9788202201289
1997 Han Arthur av Ivan Kristoffersen, illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson, Samlaget ISBN 82-521-4998-7
== Priser ==
1987 Troms fylkeskommunes kulturpris
1989 Nynorsk litteraturpris' hederpris
1989 Tromsø kommunes kulturpris
1991 Spellemannprisen i klassen underholdning for albumet Latterkula
1992 Petter Dass-medaljen for «saftig nordnorsk humor»
1996 Solidaritetsprisen fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
1997 Folkehelseprisen
1999 «Århundredets humorist» (kåret av Nitimen)
1999 Leonardstatuetten
2000 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
2001 Tidenes type for figuren Oluf under Komiprisen
2002 Æresmedlem i Samlaget
2005 Alf Prøysens ærespris
2005 Jack Berntsens kulturpris
2015 Agenda Nord-Norges Ærespris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Arntzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arthur Arntzen på Internet Movie Database
(no) Arthur Arntzen hos Sceneweb
(en) Arthur Arntzen hos The Movie Database
(en) Arthur Arntzen på Discogs
(en) Arthur Arntzen på Discogs
(en) Arthur Arntzen på MusicBrainz
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Arthur Arntzen
(no) Bilder av Arthur Arntzen | Hansen & Arntzen er et tradisjonelt skipsverft i Stathelle som har spesialisert seg på restaurering av fartøyer. Verftet har bla bidratt til restaurering av KS «Norge». | 12,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rumfordmedaljen | 2023-02-04 | Rumfordmedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Royal Society', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1796', 'Kategori:Vitenskap i 1796'] | Rumfordmedaljen, forgylt sølvmedalje innstiftet i 1796 av Royal Society. Den deles ut hvert annet år for enestående og viktige oppdagelser vedrørende termiske og optiske egenskaper hos materie gjort av en vitenskapsmann som arbeider i Europa.
| Rumfordmedaljen, forgylt sølvmedalje innstiftet i 1796 av Royal Society. Den deles ut hvert annet år for enestående og viktige oppdagelser vedrørende termiske og optiske egenskaper hos materie gjort av en vitenskapsmann som arbeider i Europa.
== Liste over mottakere ==
== Eksterne lenker ==
Royal Society: Rumford Medal | Rumfordmedaljen, forgylt sølvmedalje innstiftet i 1796 av Royal Society. Den deles ut hvert annet år for enestående og viktige oppdagelser vedrørende termiske og optiske egenskaper hos materie gjort av en vitenskapsmann som arbeider i Europa. | 12,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_B%C3%B8rven | 2023-02-04 | Torgeir Børven | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Twente', 'Kategori:Fotballspillere for Gaziantep FK', 'Kategori:Fotballspillere for MKE Ankaragücü', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Nederland', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tyrkia', 'Kategori:Personer fra Kvam kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Torgeir Børven (født 3. desember 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Vålerenga.
| Torgeir Børven (født 3. desember 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Vålerenga.
== Karriere ==
Børven er opprinnelig fra Øystese men flyttet til Skien i 2007 for å begynne på Toppidrettsgymnaset i Telemark og spille for Odd Grenland, som har et samarbeid med skolen. Han har utmerket seg som målscorer, blant annet med åtte mål i én og samme juniorcupkamp. Børven fikk sin A-lagsdebut mot Vestfossen idrettsforening i cupen i 2009.
Børven debuterte i serien borte mot Brann den 28. september 2009 med å score ett mål og ha én målgivende til tidligere Odd Grenland spiller Fredrik Gulsvik.
Han scoret omtrent 50 mål i 4. divisjon som 16-åring. Han scoret 45 mål i 3. divisjon i 2009, og står med 14 mål i 2. divisjon og totalt 8 mål i Tippeligaen i 2010 etter at han 26. september scoret fire av fem mål da ODD slo Sandefjord 5–0 i Tippeligaen.
Kun 18 år gammel ble han tatt ut på det norske U21-landslaget. Debuten kom den 17. november 2010 da Norge vant 2–1 over Irland.
Sesongen 2019 ble Børven toppscorer i Eliteserien med 21 mål.
=== Rosenborg ===
Den 17. juni 2020 skrev han under en to og et halvt års kontrakt med Rosenborg ut 2022. 30. juni 2020 ble han kjøpt ut av den siste måneden av kontraken sin med Odd.Den 1. juli 2020 fikk han sin Eliteserie-debut for Rosenborg mot Vålerenga.Den 11. juli 2020 scoret han sitt første Eliteserie-mål for Rosenborg mot Strømsgodset.
=== MKE Ankaragücü ===
Den 30. september 2020 ble han solgt til den tyrkiske klubben MKE Ankaragücü.
=== Vålerenga ===
Sommeren 2022 begynte spekulasjoner om at Børven var på vei tilbake til norsk fotball. Han ble linket til både Vålerenga og Odds Ballklubb, og den 22. august ble det bekreftet at han hadde signert kontrakt med Vålerenga.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Torgeir Børven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Torgeir Børven – Transfermarkt
(en) Torgeir Børven – WorldFootball.net
(en) Torgeir Børven – Soccerway
(no) Torgeir Børven – Norges Fotballforbund
(en) Torgeir Børven – FBref | | draktnummer = 9 | 12,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Realis | 2023-02-04 | Realis | ['Kategori:Grammatikk', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Realis er en kategori av grammatisk modus som indikerer at noe virkelig er slik det sies, eller med andre ord, at tilstanden er kjent. Den vanligste typen realis er indikativ. Andre typer er deklarativ, energetisk modus og generisk modus. Mange språk skiller morfologisk mellom realis og irrealis. | Realis er en kategori av grammatisk modus som indikerer at noe virkelig er slik det sies, eller med andre ord, at tilstanden er kjent. Den vanligste typen realis er indikativ. Andre typer er deklarativ, energetisk modus og generisk modus. Mange språk skiller morfologisk mellom realis og irrealis. | Realis er en kategori av grammatisk modus som indikerer at noe virkelig er slik det sies, eller med andre ord, at tilstanden er kjent. Den vanligste typen realis er indikativ. | 12,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irrealis | 2023-02-04 | Irrealis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Grammatikk', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Irrealis er en gruppe grammatiske modi som indikerer at en situasjon eller handling ikke er kjent å ha skjedd når man snakker. Vanlige typer irrealis er konjunktiv og kondisjonalis. Kondisjonalis uttrykkes på norsk med en perifrase («jeg ville ha...»), men mange språk har en egen verbform for dette. En annen vanlig type irrealis er imperativ.
Noen språk har en verbform for irrealis som brukes i alle tilfeller når verbhandlinga verken har skjedd eller er i ferd med å skje i det øyeblikket man snakker. | Irrealis er en gruppe grammatiske modi som indikerer at en situasjon eller handling ikke er kjent å ha skjedd når man snakker. Vanlige typer irrealis er konjunktiv og kondisjonalis. Kondisjonalis uttrykkes på norsk med en perifrase («jeg ville ha...»), men mange språk har en egen verbform for dette. En annen vanlig type irrealis er imperativ.
Noen språk har en verbform for irrealis som brukes i alle tilfeller når verbhandlinga verken har skjedd eller er i ferd med å skje i det øyeblikket man snakker. | Irrealis er en gruppe grammatiske modi som indikerer at en situasjon eller handling ikke er kjent å ha skjedd når man snakker. Vanlige typer irrealis er konjunktiv og kondisjonalis. | 12,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dioxyini | 2023-02-04 | Dioxyini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Dioxyini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Disse biene er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre buksamlerbier. Det er bare kjent i underkant av 40 arter, 14 av disse finnes i Europa. En art er funnet i Finland, men vi har trolig ingen i Norge.
| Dioxyini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Disse biene er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre buksamlerbier. Det er bare kjent i underkant av 40 arter, 14 av disse finnes i Europa. En art er funnet i Finland, men vi har trolig ingen i Norge.
== Utseende ==
Forholdsvis små og slanke, mørke bier, kroppen kledt med halvlange, oppstående, gjerne lyse hår.
== Levevis ==
Dioxyini er gjøkbier eller kleptoparasitter, som legger sine egg i reirene til ulike andre buksamlerbier. Den største slekten, Dioxys, snylter på murerbier av slekten Osmia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien bier, Apidae (i vid forstand)
buksamlerbier, Megachilinae
Dioxyini – i Europa:
Slekten Aglaoapis Cameron, 1901 – 3 arter, én i Europa
Aglaoapis tridentata – funnet i Finland, eneste art som er kjent fra Fennoskandia
Slekten Allodioxys Popov, 1947 – 4 arter
Slekten Dioxys Lepeletier & Serville, 1825 – 19 arter, 11 i Europa
Ensliniana bidentata (Friese, 1899)
Slekten Eudioxys Mavromoustakis, 1963 – 2 arter
Slekten Metadioxys Popov, 1947 – 3 arter, én i Europa
Slekten Paradioxys Mocsary, 1894 – 2 arter, én i Europa
Slekten Prodioxys Friese, 1914 – 3 arter
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]
Michener, C.D. (2000) The bees of the world. Megachilidae. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Dioxyini hos ITIS
(en) Dioxyini hos NCBI
(en) Kategori:Dioxyini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bilder av nordamerikanske arter: [3] | * Aglaoapis | 12,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nominalfrase | 2023-02-04 | Nominalfrase | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Syntaks'] | En nominalfrase (ofte forkorta NP, for engelsk «noun phrase») er i grammatikken en frase som har et substantiv eller pronomen som kjerne. De kan opptre alene eller sammen med modifikatorer. En nominalfrase fungerer syntaktisk som et substantiv.
For eksempel er «mannen» en nominalfrase som kun består av et substantiv, mens «den snille mannen med den store hatten» er en nominalfrase med modifikatorer. | En nominalfrase (ofte forkorta NP, for engelsk «noun phrase») er i grammatikken en frase som har et substantiv eller pronomen som kjerne. De kan opptre alene eller sammen med modifikatorer. En nominalfrase fungerer syntaktisk som et substantiv.
For eksempel er «mannen» en nominalfrase som kun består av et substantiv, mens «den snille mannen med den store hatten» er en nominalfrase med modifikatorer. | En nominalfrase (ofte forkorta NP, for engelsk «noun phrase») er i grammatikken en frase som har et substantiv eller pronomen som kjerne. De kan opptre alene eller sammen med modifikatorer. | 12,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Dobloug | 2023-02-04 | Jon Dobloug | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filantroper'] | Jon Dobloug (født 26. juni 1945) er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har siden 1975 vært gallerist og drevet Galleri Dobloug i St. Olavsgate i Oslo.
Galleriet viser internasjonal kunst, men har hovedvekt på separatutstillinger med flere av dagens viktigste norske kunstnere, for eksempel Liv Ørnvall, som bl.a. er representert på dronning Sonjas kontor på Slottet, Håkon Gullvåg, Reidun Tordhol, Bjørn Carlsen, Kjell Pahr-Iversen, Bengt Sivesind, Gunnar Torvund, Roald Kyllingstad, Marianne Bratteli, Lena Cronqvist, Miriam Cahn m. fl.
I 2009 gav Dobloug 159 bilder fra sin egen samling til Lillehammer kunstmuseum.
| Jon Dobloug (født 26. juni 1945) er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har siden 1975 vært gallerist og drevet Galleri Dobloug i St. Olavsgate i Oslo.
Galleriet viser internasjonal kunst, men har hovedvekt på separatutstillinger med flere av dagens viktigste norske kunstnere, for eksempel Liv Ørnvall, som bl.a. er representert på dronning Sonjas kontor på Slottet, Håkon Gullvåg, Reidun Tordhol, Bjørn Carlsen, Kjell Pahr-Iversen, Bengt Sivesind, Gunnar Torvund, Roald Kyllingstad, Marianne Bratteli, Lena Cronqvist, Miriam Cahn m. fl.
I 2009 gav Dobloug 159 bilder fra sin egen samling til Lillehammer kunstmuseum.
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til Galleri Dobloug | Jon Dobloug (født 26. juni 1945) er cand. | 12,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Professor_Dahls_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Professor Dahls gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier i bydel Frogner'] | Professor Dahls gate (1–53B, 8A–52) er en gate i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Kirkeveien. Den fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter professor Johan Christian Clausen Dahl, mer kjent som maleren I.C. Dahl (1788–1857).
Gaten går fra Kirkeveien i vest, over Vestkanttorvet før den fortsetter østover til der Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien.
| Professor Dahls gate (1–53B, 8A–52) er en gate i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Kirkeveien. Den fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter professor Johan Christian Clausen Dahl, mer kjent som maleren I.C. Dahl (1788–1857).
Gaten går fra Kirkeveien i vest, over Vestkanttorvet før den fortsetter østover til der Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien.
== Bebyggelse ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Professor Dahls gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 456. ISBN 978-82-573-1760-7.
Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.
Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 1 (2. utg.). Oslo. s. 208–225. ISBN 978-82-999615-1-6.
Morten Ole Mørch (2009). Frogner — fra jordbruk og løkkeland til bydel. Oslo: Bastion forlag. ISBN 978-82-90583-02-1.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Lokalhistoriewiki
«Professor Dahls gate fra Kirkeveien». Historier.no. Besøkt 6. april 2019. | Professor Dahls gate (1–53B, 8A–52) er en gate i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Kirkeveien. | 12,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Professor_Dahls_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Professor Dahls gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier i bydel Frogner'] | Professor Dahls gate (1–53B, 8A–52) er en gate i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Kirkeveien. Den fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter professor Johan Christian Clausen Dahl, mer kjent som maleren I.C. Dahl (1788–1857).
Gaten går fra Kirkeveien i vest, over Vestkanttorvet før den fortsetter østover til der Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien.
| Professor Dahls gate (1–53B, 8A–52) er en gate i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Kirkeveien. Den fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter professor Johan Christian Clausen Dahl, mer kjent som maleren I.C. Dahl (1788–1857).
Gaten går fra Kirkeveien i vest, over Vestkanttorvet før den fortsetter østover til der Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien.
== Bebyggelse ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Professor Dahls gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 456. ISBN 978-82-573-1760-7.
Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.
Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 1 (2. utg.). Oslo. s. 208–225. ISBN 978-82-999615-1-6.
Morten Ole Mørch (2009). Frogner — fra jordbruk og løkkeland til bydel. Oslo: Bastion forlag. ISBN 978-82-90583-02-1.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Lokalhistoriewiki
«Professor Dahls gate fra Kirkeveien». Historier.no. Besøkt 6. april 2019. | Professor Dahls gate kan vise til tre norske gater: | 12,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalwhinnie_(destilleri) | 2023-02-04 | Dalwhinnie (destilleri) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Destillerier', 'Kategori:Etableringer i 1897', 'Kategori:Single malt whisky', 'Kategori:Skotsk whisky', 'Kategori:Vernede byggverk i Highland'] | Dalwhinnie er et destilleri i landsbyen Dalwhinnie i regionen Highland i Skottland. Destilleriet produserer single malt whisky, som blir klassifisert som Highland Single Malt. Destilleriet ble grunnlagt i slutten av 1890-tallet, da med navnet «Strathspey» etter en by i nærheten. Plasseringen ble valgt på grunn av stedets tilgang på rent kildevann fra Lochan-Doire-Uaine, og store mengder torv fra myrene i området. Dalwhinnie er det høyest beliggende destilleriet i Skottland. Navnet betyr «møteplass», noe som viser til at gamle ruter når man drev kveg fra ett beite til et annet møttes her.
John Grant, George Sellar og Alexander Mackenzie grunnla destilleriet Strathspey i 1897. Produksjonen startet i 1898, men selskapet gikk konkurs samme år. Destilleriet ble så solgt til A.P. Blyth i 1898, og overtatt av hans sønn som gav destilleriet navnet «Dalwhinnie». I 1905 kjøpte det amerikanske selskapet Cook & Bernheimer destilleriet. de var på utkikk etter malt for å produsere blandet whiskey for det amerikanske markedet, og dette var den første amerikanske investeringen i skotsk whiskyindustri. Den amerikanske involeringen varte fram til alkoholforbudet i USA i 1920, og destilleriet fikk igjen skotske eiere da det ble kjøpt av Lord James Caler, en av eierne av whiskyblanderen MacDonald Greenlees. Etter at MacDonald Greenlees har blitt tatt over av Distillers Company Limited, har Dalwhinnie blitt med i gruppen til blanderen James Buchanan som er kjent for sin «Black & White»-blended whisky.
En brann i 1934 stoppet produksjonen i tre år, og gjenåpningen i 1938 varte ikke så lenge før utbruddet av andre verdenskrig førte til restriksjoner på kjøp av bygg. Etter gjenåpningen i 1947 har produksjonen gått uavbrutt fram til i dag, selv om malting på stedet ble avsluttet i 1968.
Dalwhinnie har blitt kjent på grunn av eierne United Distillers' markedsføringskampanje «Classic Malts of Scotland» som ble startet i 1988. Tross dette, er bare rundt 10% av produksjonen merket som «single malt», mens resten blir brukt i «Black & White»-blandingen.
| Dalwhinnie er et destilleri i landsbyen Dalwhinnie i regionen Highland i Skottland. Destilleriet produserer single malt whisky, som blir klassifisert som Highland Single Malt. Destilleriet ble grunnlagt i slutten av 1890-tallet, da med navnet «Strathspey» etter en by i nærheten. Plasseringen ble valgt på grunn av stedets tilgang på rent kildevann fra Lochan-Doire-Uaine, og store mengder torv fra myrene i området. Dalwhinnie er det høyest beliggende destilleriet i Skottland. Navnet betyr «møteplass», noe som viser til at gamle ruter når man drev kveg fra ett beite til et annet møttes her.
John Grant, George Sellar og Alexander Mackenzie grunnla destilleriet Strathspey i 1897. Produksjonen startet i 1898, men selskapet gikk konkurs samme år. Destilleriet ble så solgt til A.P. Blyth i 1898, og overtatt av hans sønn som gav destilleriet navnet «Dalwhinnie». I 1905 kjøpte det amerikanske selskapet Cook & Bernheimer destilleriet. de var på utkikk etter malt for å produsere blandet whiskey for det amerikanske markedet, og dette var den første amerikanske investeringen i skotsk whiskyindustri. Den amerikanske involeringen varte fram til alkoholforbudet i USA i 1920, og destilleriet fikk igjen skotske eiere da det ble kjøpt av Lord James Caler, en av eierne av whiskyblanderen MacDonald Greenlees. Etter at MacDonald Greenlees har blitt tatt over av Distillers Company Limited, har Dalwhinnie blitt med i gruppen til blanderen James Buchanan som er kjent for sin «Black & White»-blended whisky.
En brann i 1934 stoppet produksjonen i tre år, og gjenåpningen i 1938 varte ikke så lenge før utbruddet av andre verdenskrig førte til restriksjoner på kjøp av bygg. Etter gjenåpningen i 1947 har produksjonen gått uavbrutt fram til i dag, selv om malting på stedet ble avsluttet i 1968.
Dalwhinnie har blitt kjent på grunn av eierne United Distillers' markedsføringskampanje «Classic Malts of Scotland» som ble startet i 1988. Tross dette, er bare rundt 10% av produksjonen merket som «single malt», mens resten blir brukt i «Black & White»-blandingen.
== Se også ==
Skotsk whisky
Liste over skotske whiskydestillerier
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dalwhinnie distillery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dalwhinnie på whiskywiki.no
Hjemmesiden til Classic Malts Selection-kampanjen | Dalwhinnie er et destilleri i landsbyen Dalwhinnie i regionen Highland i Skottland. Destilleriet produserer single malt whisky, som blir klassifisert som Highland Single Malt. | 12,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veikko_Huhtanen | 2023-02-04 | Veikko Huhtanen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Vyborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Veikko Aarne Aleks Huhtanen (født 5. juni 1919 i Viborg, død 29. januar 1976 i Helsingfors) var en finsk turner.
Han var med i et OL og et VM for Finland. Han deltok i OL i 1948 i London, der han vant hele fem medaljer. Finland vant gull i lagkonkurransen, og han vant i tillegg gull i bøylehest og mangekampen. Gullet i bøylehest delte han med to landsmenn; Heikki Savolainen og Paavo Aaltonen. Han fikk også sølv i skranke og bronse i svingstang. Ut over dette kom han på sjetteplass i hopp, 11.-plass i ringer og 34.-plass i frittstående. Med sine fem medaljer ble han OLs mestvinnende turner.
I VM-sammenheng har han to medaljer; han var med på det finske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i 1950, der Sveits vant på hjemmebane. I tillegg fikk han sølv i svingstang i samme VM.
| Veikko Aarne Aleks Huhtanen (født 5. juni 1919 i Viborg, død 29. januar 1976 i Helsingfors) var en finsk turner.
Han var med i et OL og et VM for Finland. Han deltok i OL i 1948 i London, der han vant hele fem medaljer. Finland vant gull i lagkonkurransen, og han vant i tillegg gull i bøylehest og mangekampen. Gullet i bøylehest delte han med to landsmenn; Heikki Savolainen og Paavo Aaltonen. Han fikk også sølv i skranke og bronse i svingstang. Ut over dette kom han på sjetteplass i hopp, 11.-plass i ringer og 34.-plass i frittstående. Med sine fem medaljer ble han OLs mestvinnende turner.
I VM-sammenheng har han to medaljer; han var med på det finske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i 1950, der Sveits vant på hjemmebane. I tillegg fikk han sølv i svingstang i samme VM.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Veikko Huhtanen – Olympics.com
(en) Veikko Huhtanen – Olympic.org
(en) Veikko Huhtanen – Olympedia
(en) Veikko Huhtanen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Veikko Huhtanen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Veikko Huhtanen – FIG
(en) Veikko Huhtanen – TheSports.org
Profil på DatabaseOlympics | }} | 12,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hotel_Viking | 2023-02-04 | Hotel Viking | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Hoteller i Oslo', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Hotel Viking i Biskop Gunnerus' gate, stod ferdig til Vinter-OL 1952, og var den gang Skandinavias største. Hotellet var finansiert og bygget av Oslo kommune, som var vertskap for OL.
| Hotel Viking i Biskop Gunnerus' gate, stod ferdig til Vinter-OL 1952, og var den gang Skandinavias største. Hotellet var finansiert og bygget av Oslo kommune, som var vertskap for OL.
== Bakgrunn ==
Det var utleid til det statlige Norsk Spisevognselskap. Første direktør var Harald Grieg Martens og første gjest var J.K. Christensen fra Haugesund, ved åpningen 10. desember 1951. Etter tre år med underskudd ble det overskudd i 1955.Hotel Viking var Knut Knutsens første hotelloppdrag, da det ble gitt ham like før andre verdenskrig. Sammen med Fredrik Winsnes mottok han, en god tid senere, Houens fonds diplom for arbeidet (1961).
Byggingen gjorde at Ester Bøhlers Hospits, tidligere Bøhlers Hotel i Nygata ved Jernbanetorget, ble revet. Fast husorkester var Åse Wentzel og hennes orkester Spotlights 1952–1956. Andre hyppige musikere her var Mikkel Flagstad, Per Nyhaug, Håkon Nilsen, Tor Hultin, samt Bent Sølves i 1968.
Det var her Arne Treholt og Gennadij Titov ble observert spisende sammen 24. februar 1972.
I 1976 vedtok kommunen salg til Eiendomsinstituttet A/S. I praksis viste det seg at kommunen ikke hadde innkrevd leie for hotellet siden 1952. Hotellet ble tvangsauksjonert til Norges Brannkasse i 1982. I 1990 ble det utvidet og modernisert, og kalt Sara Hotel, den gang Norges største med 535 senger. Senere skiftet hotellet navn til Hotel Royal Christiania. Bygningen eies per 2019 av DNB Forsikring, som leier ut til Nordic Choice Hotels under navnet Clarion Hotel The Hub.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hotel Viking». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Hotel Viking i Biskop Gunnerus' gate, stod ferdig til Vinter-OL 1952, og var den gang Skandinavias største. Hotellet var finansiert og bygget av Oslo kommune, som var vertskap for OL. | 12,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unmasked | 2023-02-04 | Unmasked | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kiss-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1980', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Vini Poncia'] | Unmasked er det åttende studioalbumet fra hardrock-bandet Kiss.
Albumet ble utgitt 20. mai 1980 av Casablanca Records. Albumet solgte til Gullplate og nådde #35 på den amerikanske Billboard-listen.
Det er det siste albumet med den opprinnelige besetningen med Gene Simmons, Paul Stanley, Ace Frehley og Peter Criss, selv om sistnevnte ikke hadde noe med selve innspillingen å gjøre. Anton Fig spilte alle trommer på albumet, mens Criss ble kreditert for dette.
| Unmasked er det åttende studioalbumet fra hardrock-bandet Kiss.
Albumet ble utgitt 20. mai 1980 av Casablanca Records. Albumet solgte til Gullplate og nådde #35 på den amerikanske Billboard-listen.
Det er det siste albumet med den opprinnelige besetningen med Gene Simmons, Paul Stanley, Ace Frehley og Peter Criss, selv om sistnevnte ikke hadde noe med selve innspillingen å gjøre. Anton Fig spilte alle trommer på albumet, mens Criss ble kreditert for dette.
== Sporliste ==
«Is That You?» (Gerard McMahon) – 3:55
Vokal – Paul Stanley
«Shandi» (Paul Stanley, Vini Poncia) – 3:33
Vokal – Paul Stanley
«Talk to Me» (Ace Frehley) – 4:00
Vokal – Ace Frehley
«Naked City» (Gene Simmons, Poncia, Bob Kulick, Pepe Castro) – 3:49
Vokal – Gene Simmons
«What Makes the World Go 'Round» (Stanley, Poncia) – 4:14
Vokal – Paul Stanley
«Tomorrow» (Stanley, Poncia) – 3:16
Vokal – Paul Stanley
«Two Sides of the Coin» (Frehley) – 3:15
Vokal – Ace Frehley
«She's So European» (Simmons, Poncia) – 3:30
Vokal – Gene Simmons
«Easy As It Seems» (Stanley, Poncia) – 3:24
Vokal – Paul Stanley
«Torpedo Girl» (Frehley, Poncia) – 3:31
Vokal – Ace Frehley
«You're All That I Want» (Simmons, Poncia) – 3:04
Vokal – Gene Simmons
== Personell ==
Gene Simmons – bassgitar, vokal
Paul Stanley – gitar, vokal, bassgitar på «Tomorrow»
Ace Frehley – gitar, vokal, bassgitar på «Talk to Me», «Two Sides of the Coin», & «Torpedo Girl»
Peter Criss – slagverk (kreditert på albumomslaget, men deltok ikke på innspillingen)
Anton Fig – slagverk (på samtlige sport, ukreditert)
Vini Poncia - Keyboards (Ukreditert)
== Eksterne lenker ==
Kiss FAQ – Unmasked | lenke | 12,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phumzile_Mlambo-Ngcuka | 2023-02-04 | Phumzile Mlambo-Ngcuka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra KwaZulu-Natal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanske politikere'] | Phumzile Mlambo-Ngcuka (født 3. november 1955 i Claremont i Transkei i dagens KwaZulu-Natal) er en sørafrikansk politiker. Hun var visepresident i Sør-Afrika fra 2005 til 2008.
10 juli 2013 ble Mlambo-Ngcuka oppnevnt som ny leder for UN Women. Hun etterfølger Michelle Bachelet.
| Phumzile Mlambo-Ngcuka (født 3. november 1955 i Claremont i Transkei i dagens KwaZulu-Natal) er en sørafrikansk politiker. Hun var visepresident i Sør-Afrika fra 2005 til 2008.
10 juli 2013 ble Mlambo-Ngcuka oppnevnt som ny leder for UN Women. Hun etterfølger Michelle Bachelet.
== Bakgrunn ==
Mlambo-Ngcuka tok i 1980 bachelorgrad i samfunnsfag fra University of Lesotho, fullførte i 1988 et program i kjønnsstudier og utvikling ved University College London og tok i 2003 mastergrad ved University of Cape Town. Hun har arbeidet som lærer og vært involvert i utviklingsarbeid.
== Engasjement i African National Congress ==
Hun var aktiv i African National Congress (ANC) og i kampen mot apartheid, både i og utenfor Sør-Afrika.
Etter overgangen til flerpartidemokrati, fikk Mlambo-Ngcuka i 1994 plass i parlamentet. Hun ble samme år utnevnt til en statssekretærpost før hun i 1999 ble hun minister for mineraler og energi. Som minister hadde hun ansvar for å styrke svarte sørafrikaneres stilling i sektorene og samtidig sikre utenlandske investeringer.
== Visepresident ==
Da president Thabo Mbeki i 2005 utnevnte henne til visepresident, ble hun den første kvinne i dette embetet. Hun erstattet Jacob Zuma, som måtte gå av etter en korrupsjonssak. Phumzile Mlambo-Ngcuka er gift med Bulelani Ngcuka, statsadvokaten som satte i gang etterforskning av Zuma.Mlambo-Ngcuka var medlem av den nasjonale eksekutivkomiteen og var nestleder i ANC. Hun støttet president Mbeki og trakk seg fra nestledervervet da Mbeki måtte gå av i 2008. Hun trakk seg også fra visepresidentembetet.
== Partiskifte ==
Mlambo-Ngcuka var parlamentsmedlem for ANC til 2008, da hun gikk ut av nasjonalforsamlingen. I 2009 gikk hun over til partiet Congress of the People.Mlambo-Ngcuka er fra 2007 visekansler ved Tshwane University of Technology.
== Referanser == | Phumzile Mlambo-Ngcuka (født 3. november 1955 i Claremont i Transkei i dagens KwaZulu-Natal) er en sørafrikansk politiker. | 12,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rock_and_roll | 2023-02-04 | Rock and roll | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2015-10', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Rock'] | Rock and roll eller Rock 'n' roll, er betegnelsen på en musikalsk stil av amerikansk opprinnelse. Rock and roll ble populær, særlig blant ungdom, over store deler av verden i løpet av få år på midten og slutten av 1950-tallet. Elvis Presley nevnes oftest som den mest kjente representanten for rock and roll. Andre viktige artister var blant annet Jerry Lee Lewis, Little Richard, Chuck Berry, Gene Vincent, Eddie Cochran, Bill Haley and His Comets og Buddy Holly. Rock, kortform av rock'n'roll, er en samlebetegnelse for de delene av moderne vestlig populærmusikk som har utviklet seg på grunnlag av rock'n'roll-«revolusjonen» i USA i midten av 1950-årene. Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet rock, og oppfatningene av hvor vidt det favner, er subjektive og varierende. Se også popmusikk, populærmusikk og rock'n'roll.
Moderne pop og rock kan trekke sine røtter helt tilbake til populærmusikk tidlig på 1900-tallet. Musikkformer som blues og folk fikk en avgjørende betydning, men også elementer fra jazz har satt sitt preg. Rockens begynnelse dateres gjerne til slutten av 1940-årene, da artister som John Lee Hooker og Muddy Waters gjorde seg bemerket for den musikkformen som ble kjent som rhythm and blues.Rock and roll brukes også i utvidet forstand som betegnelsen på en populærkulturell stilart som benytter seg av bestemte symboler. Disse symbolene er blant annet musikk, men også bestemte frisyrer, bestemte klær og bestemte gjenstander som møbler eller biler. De fleste av disse symbolene oppfattes som typiske for den siste halvdelen av 1950-årene. I kunsten og kulturen har rock and roll som stilart ofte vært knyttet til fortellinger om ungdom, pubertet og opprør. Rock and roll blir på denne måten ofte forstått som ungdomskultur produsert for de store barnekullene som ble født i den vestlige verden i årene etter annen verdenskrig.
| Rock and roll eller Rock 'n' roll, er betegnelsen på en musikalsk stil av amerikansk opprinnelse. Rock and roll ble populær, særlig blant ungdom, over store deler av verden i løpet av få år på midten og slutten av 1950-tallet. Elvis Presley nevnes oftest som den mest kjente representanten for rock and roll. Andre viktige artister var blant annet Jerry Lee Lewis, Little Richard, Chuck Berry, Gene Vincent, Eddie Cochran, Bill Haley and His Comets og Buddy Holly. Rock, kortform av rock'n'roll, er en samlebetegnelse for de delene av moderne vestlig populærmusikk som har utviklet seg på grunnlag av rock'n'roll-«revolusjonen» i USA i midten av 1950-årene. Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet rock, og oppfatningene av hvor vidt det favner, er subjektive og varierende. Se også popmusikk, populærmusikk og rock'n'roll.
Moderne pop og rock kan trekke sine røtter helt tilbake til populærmusikk tidlig på 1900-tallet. Musikkformer som blues og folk fikk en avgjørende betydning, men også elementer fra jazz har satt sitt preg. Rockens begynnelse dateres gjerne til slutten av 1940-årene, da artister som John Lee Hooker og Muddy Waters gjorde seg bemerket for den musikkformen som ble kjent som rhythm and blues.Rock and roll brukes også i utvidet forstand som betegnelsen på en populærkulturell stilart som benytter seg av bestemte symboler. Disse symbolene er blant annet musikk, men også bestemte frisyrer, bestemte klær og bestemte gjenstander som møbler eller biler. De fleste av disse symbolene oppfattes som typiske for den siste halvdelen av 1950-årene. I kunsten og kulturen har rock and roll som stilart ofte vært knyttet til fortellinger om ungdom, pubertet og opprør. Rock and roll blir på denne måten ofte forstått som ungdomskultur produsert for de store barnekullene som ble født i den vestlige verden i årene etter annen verdenskrig.
== Begrepet rock 'n' roll ==
=== Etymologi ===
Begrepet rock and roll ble tidlig brukt både i en religiøs, i en sekulær og i en erotisk kontekst. Det ble brukt i spirituals og åndelige sanger, hvor det uttrykker en form for religiøs erfaring som springer ut av at mennesket beveges og rystes i møte med Guds nærvær. Det ble brukt i en sekulær kontekst, hvor det beskriver ulike former for dans. Det hadde også en erotisk betydning, som et slanguttrykk for samleie.
=== Alan Freed ===
Enkelte tilskriver radio-discjockeyen Alan Freed å ha gjort uttrykket populært, som en alternativ betegnelse på rhythm and blues – populærmusikk fra 1940- og 1950-tallet beregnet på det afroamerikanske publikum og i all hovedsak framført av afroamerikanske artister. Denne musikken hadde tidligere blitt betegnet rett og slett som race music. Alan Freed populariserte uttrykket rock 'n' roll omkring 1952 gjennom sitt radioprogram som ble sendt fra Cleveland i Ohio, der han spilte rhythm and blues-plater.
Rock and roll som markedsførings- og bransjebetegnelse ble tatt i bruk rundt 1954. Fra samme tid av begynte platebransjen å markedsføre musikken i stor stil mot et publikum bestående av hvit ungdom, og Alan Freed flyttet seg og sitt program til New York.
=== Gjennombrudd ===
Den første store platesuksessen med en referanse til rock and roll i teksten, var Bill Haley and His Comets versjon av sangen Rock Around the Clock fra 1954, en innspilling som to år senere ble verdenskjent da den ble brukt i filmsuksessen Blackboard Jungle (norsk tittel Vend dem ikke ryggen – Se eget avsnitt «Rock and roll i Norge» lengre ned.)
Det definitive kommersielle gjennombruddet for musikkstilen og begrepet rock 'n' roll på verdensbasis må sies å ha funnet sted i 1956, året da Elvis Presley ble berømt og da Blackboard Jungle ble vist i Europa.
== Musikken ==
=== Røtter ===
Noen tolker Rock 'n' roll som en syntese av amerikansk rhythm and blues, gospel, jazz og country and western. Den populære pianostilen boogie-woogie har opplagt vært en viktig påvirkning, med sin tolvtaktersform og sin åttendedelsrytmikk.
Andre hevder at grensene mellom disse musikksjangrene alltid var flytende, særlig i sørstatsmiljøer, der de eksisterte side om side som levende, muntlige tradisjoner. I henhold til den siste tolkningen er altså det nye med rock and roll at musikken i større grad framføres av hvite artister og markedsføres mot et hvitt publikum.
=== Musikkteoretiske særtrekk ===
Musikken er ofte nært beslektet med blues og benytter ofte de samme akkordprogresjoner og skalaer, inklusive det hyppig brukte tolvtakter-skjemaet. I forhold til blues har rock and roll gjennomgående et høyere tempo og et mer humørfylt uttrykk.
De vanligste taktartene er 4/4 eller 8/8, men 12/8 er også relativt hyppig brukt. Et vanlig og viktig særtrekk er tydelig rytmemarkering (ofte med skarptrommeslag) på andre og fjerde taktslag (tredje og syvende hvis man bruker 8/8, fjerde og tiende hvis man bruker 12/8), den såkalte backbeat, et trekk som viser at musikken er forankret i folkelig afroamerikansk tradisjon. Backbeat hadde fram til da ofte blitt regnet som en temmelig vulgær rytmikk og var regelmessig foraktet av jazzentusiaster og skolerte musikere. I dag er backbeat nærmest fullstendig enerådende i alle populære musikksjangre. Tidlig rock and roll kjennetegnes ofte av en rytmisk tvetydighet, der triolbaserte swingrytmer og mer stakkato åttendedelsrytmer med heftig backbeat kjemper om oppmerksomheten samtidig.
Typisk for musikken er at alle instrumentene ofte spiller forholdsvis stakkato og rytmebasert. Musikken er ofte bygd opp rundt repeterende fraser, såkalte riff.
=== Instrumentering og vokalstil ===
Foruten en rytmeseksjon av bass (kontrabass i tidlig rock and roll, etterhvert bassgitar) og trommer, benyttes ofte gitar som hovedinstrument. Først og fremst elektrisk gitar, som kom i masseproduksjon omtrent på samme tid. Saksofon har også ofte en framtredende plass i tradisjonell rock and roll, og dessuten er piano hyppig brukt.
Over musikken ligger som regel en hovedsangstemme, noen ganger supplert med koring, og både sangmelodier og tekstlinjer består, på samme måte som musikken, ofte av repeterende fraser, og kan forstås som riffs.
Et annet viktig særtrekk ved rock and roll er at afroamerikanske vokalteknikker som shouting, moaning and groaning og melisma, kjent fra både svart gospel, jazz og blues, ble aksepterte og hyppig brukte vokale uttrykksformer også blant hvite artister.
== Tekstene ==
Tekstene inneholder ofte en blanding av nonsens og halvveis skjulte seksuelle referanser (innuendo), og kretser i mange tilfelle rundt kjærlighet og dobbeltbunnede referanser til seksuelt begjær.
== Norge ==
Rock 'n' roll kom til Norge i 1956, gjennom visningen av filmen Rock Around the Clock på Sentrum Kino, i dag Sentrum Scene, på Arbeidersamfunnets plass i Oslo.
Etter kinopremieren oppsto tumulter mellom politi og ungdom. (Se Blackie-gjengen.) De sosiale konsekvensene av rockens inntog i Norge har ellers antatt mindre dramatisk karakter, overfladisk sett.
Roald Stensby ble nordisk mester i rock på Jordal Amfi i 1959 hvor han sang rock-klassikeren «Breathless» (av Jerry Lee Lewis) med bandet sitt The Rockin’ Dukes.
I tillegg til Roald Stensby kom også Rocke-Pelle og Per Elvis Granberg. Disse tre utgjorde de viktigste pionerene i norsk rock på 1950-tallet. Nevnes kan også Jan Rohde, Little Sofus og Odd Gisløy («Smiling Tommy») med sin selvkomponerte rock and roll-sang «Dancing With My Rockin' Shoes». Miljøet var mannsdominert, men «Rocke-Lill» alias Åse Marie Amundsen er omtalt som den første kvinnelige norske rockeartisten.
=== Tidlige turneer ===
Rocke-Pelle hadde på forhånd kunngjort at han skulle bli fulltidstudent (ved ingeniørstudier) [etter sommerturnéen i Sør-Norge i 1958].I 1960 ble det turné med Nora Brockstedt, Ray Adams og rockeren «Smiling Tommy»; Turneens nordligste punkt var Hamar.
== Se også ==
Akrobatisk rock 'n' roll, en danseform akkompagnert av rock 'n' roll-musikk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rock and roll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Rockemuseet i Norge
The History of Rock'n'Roll 1954–1963
Rock-Songs.com | lenke | 12,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IPRED | 2023-02-04 | IPRED | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EU-direktiver', 'Kategori:Opphavsrett'] | IPRED er kortnavn på EF-direktiv 2004/48/EF, Intellectual Property Rights Enforcement Direktive, noe som kan oversettes til «Direktiv for innskjerping av immaterialrett». Direktivet skal bidra til mer effektiv håndhevelse av opphavsrettigheter.
EU-direktivet pålegger medlemsstatene å treffe passende tiltak for å ivareta opphavsrettigheter (artikkel 3). Tiltakene skal være «effektive, stå i et rimeligt forhold til krænkelsen og have afskrækkende virkning». Direktivet pålegger medlemsstatene å gi nærmere bestemmelser i tråd med direktivet om bevissikring (artikkel 6 og 7) og bestemmelser om midlertidige tiltak for å hindre opphavsrettskrenkesler (artikkel 9). Eventuelle midlertidige tiltak skal senest opphøre etter 20 virkedager/31 kalenderdager (artikkel 9 nr 5).
Direktivet ble vedtatt 29. april 2004, og gjennomføringsfristen for medlemsstatene er to år etter vedtakelsen (artikkel 20). Medlemsstatene skal innen 29. april 2004 rapportere om gjennomføringen av direktivet, og Europakommisjonen vil deretter vurdere om tiltakene har vært effektive (artikkel 20).
I Sverige ble direktivet gjennomført først 1. april 2009, etter store diskusjoner i RiksdagenTyskland er dømt for brudd på direktivet.
| IPRED er kortnavn på EF-direktiv 2004/48/EF, Intellectual Property Rights Enforcement Direktive, noe som kan oversettes til «Direktiv for innskjerping av immaterialrett». Direktivet skal bidra til mer effektiv håndhevelse av opphavsrettigheter.
EU-direktivet pålegger medlemsstatene å treffe passende tiltak for å ivareta opphavsrettigheter (artikkel 3). Tiltakene skal være «effektive, stå i et rimeligt forhold til krænkelsen og have afskrækkende virkning». Direktivet pålegger medlemsstatene å gi nærmere bestemmelser i tråd med direktivet om bevissikring (artikkel 6 og 7) og bestemmelser om midlertidige tiltak for å hindre opphavsrettskrenkesler (artikkel 9). Eventuelle midlertidige tiltak skal senest opphøre etter 20 virkedager/31 kalenderdager (artikkel 9 nr 5).
Direktivet ble vedtatt 29. april 2004, og gjennomføringsfristen for medlemsstatene er to år etter vedtakelsen (artikkel 20). Medlemsstatene skal innen 29. april 2004 rapportere om gjennomføringen av direktivet, og Europakommisjonen vil deretter vurdere om tiltakene har vært effektive (artikkel 20).
I Sverige ble direktivet gjennomført først 1. april 2009, etter store diskusjoner i RiksdagenTyskland er dømt for brudd på direktivet.
== Kilder ==
Saksgang, OEIL hos Europaparlamentet (engelsk)
Saksgang, Prelex hos Europakommisjonen
Direktivet, Eurlex
== Referanser == | IPRED er kortnavn på EF-direktiv 2004/48/EF, Intellectual Property Rights Enforcement Direktive, noe som kan oversettes til «Direktiv for innskjerping av immaterialrett». Direktivet skal bidra til mer effektiv håndhevelse av opphavsrettigheter. | 12,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentvalget_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentvalget 2009 | ['Kategori:2009 i Europa', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentvalget 2009 ble avholdt fra 4. til 7. juni 2009 i Den europeiske unions medlemsland.
Fransk-norske Eva Joly kom inn i Europaparlamentet. Hun sto på andreplass på Europe Écologies liste i sitt valgdistrikt. | Europaparlamentvalget 2009 ble avholdt fra 4. til 7. juni 2009 i Den europeiske unions medlemsland.
Fransk-norske Eva Joly kom inn i Europaparlamentet. Hun sto på andreplass på Europe Écologies liste i sitt valgdistrikt. | Europaparlamentvalget 2009 ble avholdt fra 4. til 7. | 12,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MTV | 2023-02-04 | MTV | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:MTV', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1981', 'Kategori:TV-kanaler fra USA'] | MTV (Music Television) er en amerikansk musikk-tv-kanal basert i New York. Den ble lansert 1. august 1981, der hensikten med kanalen var å spille musikkvideoer guidet på lufta med kjente «VJ-er».
Michael Jackson var den første svarte artisten som viste musikkvideoene sine på MTV. Takket være Jackson, ble MTV til noe helt annet. MTV kom med en uttalese i 2009 der de sier: «MTV laget ikke Michael Jackson, han laget oss. Ingen andre rocket VMA som han gjorde! Full respekt fra MTV.»John Lack, som ledet åpningsshowet, sa følgende: «Ladies and gentlemen, Rock and Roll», og den første musikkvideoen som ble spilt var The Buggles med «Video Killed the Radio Star». Den andre videoen som ble spilt, og som ikke ble like berømt, var Pat Benatar med «You Better Run».
I dag spiller MTV et begrenset utvalg av musikkvideoer. Utover 1990-tallet ble det satset mer på serier og reality-TV rettet mot tenåringer og unge voksne. Dette økte ytterligere etter millenniumskiftet, noe som gikk på bekosting av kanalens visning av musikkvideoer. I 2010 bestemte kanalen seg for å distansere seg fra begrepet «Music Television», men ville allikevel beholde det gamle navnet. MTVs markedssjef Tina Exarhos uttalte i den forbindelse at: «De som ser på kanalen i dag refererer ikke til MTV som en musikkanal. Det har ikke lenger den samme emosjonelle forbindelsen».Siden lanseringen har MTV revolusjonert musikkbransjen med slagord som «Jeg vil ha min MTV», noe som har blitt et meget kjent slagord, og er mye brukt på folkemunnene. Konseptet med video jockey ble populært, og ideen om en dedikert video-basert stikkontakt for musikk ble lansert, og både artister og fans fant et sentralt sted for musikk arrangementer, nyheter og tilbud. MTV har også vært referert utallige ganger i populærkulturen av musikere, andre TV-kanaler og-programmer, filmer og bøker.
MTV har senere skapt utallige søsterkanaler i USA og tilsluttede kanaler internasjonalt, deriblant MTV Norge og MTV Europe. MTVs moralske innflytelse på unge mennesker, inkludert eksempler på sensur og sosial aktivisme, har vært grunnlag for debatt i mange år. MTVs beslutning om å fokusere mer på reality har også skapt debatt siden 1990-tallet.
| MTV (Music Television) er en amerikansk musikk-tv-kanal basert i New York. Den ble lansert 1. august 1981, der hensikten med kanalen var å spille musikkvideoer guidet på lufta med kjente «VJ-er».
Michael Jackson var den første svarte artisten som viste musikkvideoene sine på MTV. Takket være Jackson, ble MTV til noe helt annet. MTV kom med en uttalese i 2009 der de sier: «MTV laget ikke Michael Jackson, han laget oss. Ingen andre rocket VMA som han gjorde! Full respekt fra MTV.»John Lack, som ledet åpningsshowet, sa følgende: «Ladies and gentlemen, Rock and Roll», og den første musikkvideoen som ble spilt var The Buggles med «Video Killed the Radio Star». Den andre videoen som ble spilt, og som ikke ble like berømt, var Pat Benatar med «You Better Run».
I dag spiller MTV et begrenset utvalg av musikkvideoer. Utover 1990-tallet ble det satset mer på serier og reality-TV rettet mot tenåringer og unge voksne. Dette økte ytterligere etter millenniumskiftet, noe som gikk på bekosting av kanalens visning av musikkvideoer. I 2010 bestemte kanalen seg for å distansere seg fra begrepet «Music Television», men ville allikevel beholde det gamle navnet. MTVs markedssjef Tina Exarhos uttalte i den forbindelse at: «De som ser på kanalen i dag refererer ikke til MTV som en musikkanal. Det har ikke lenger den samme emosjonelle forbindelsen».Siden lanseringen har MTV revolusjonert musikkbransjen med slagord som «Jeg vil ha min MTV», noe som har blitt et meget kjent slagord, og er mye brukt på folkemunnene. Konseptet med video jockey ble populært, og ideen om en dedikert video-basert stikkontakt for musikk ble lansert, og både artister og fans fant et sentralt sted for musikk arrangementer, nyheter og tilbud. MTV har også vært referert utallige ganger i populærkulturen av musikere, andre TV-kanaler og-programmer, filmer og bøker.
MTV har senere skapt utallige søsterkanaler i USA og tilsluttede kanaler internasjonalt, deriblant MTV Norge og MTV Europe. MTVs moralske innflytelse på unge mennesker, inkludert eksempler på sensur og sosial aktivisme, har vært grunnlag for debatt i mange år. MTVs beslutning om å fokusere mer på reality har også skapt debatt siden 1990-tallet.
== MTV2 ==
1. august 1996 var oppstarten for MTV2, med opprinnelig mål om å spille musikkvideoer kontinuerlig uten reklameavbrudd, siden MTV hadde begynt å dreie innholdet mot programmer som ikke var musikkrelaterte. Dette ble endret på slutten av 2002, og idag viser de musikkvideoer, musikkrelaterte programmer og programmer som er pop- og ungdomskultur-relaterte. Målgruppen er tenåringer og personer tidlig i 20-årene.
== Se også ==
MTV Europe
MTV Norge
MTV Unplugged
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) MTV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | MTV Unplugged er et musikalsk program som har gått på MTV siden 1989. I dette programmet opptrer kjente artister for publikum i TV-studio der de spiller akustisk. | 12,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Badinski | 2023-02-04 | Curt Badinski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Personer fra Kassel', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Curt Badinski (født 17. mai 1890 i Grebenstein i Hessen-Kassel, død 27. februar 1966 i Oldenburg) var en tysk generalløytnant. Under andre verdenskrig var han blant annet stasjonert i Bergen hvor han hadde kommandoen over de tyske landstridskreftene på Vestlandet i perioden 1942 til 1943. Etter dette var han delaktig i tyske operasjoner under den allierte landgangen i Normandie i Frankrike.
| Curt Badinski (født 17. mai 1890 i Grebenstein i Hessen-Kassel, død 27. februar 1966 i Oldenburg) var en tysk generalløytnant. Under andre verdenskrig var han blant annet stasjonert i Bergen hvor han hadde kommandoen over de tyske landstridskreftene på Vestlandet i perioden 1942 til 1943. Etter dette var han delaktig i tyske operasjoner under den allierte landgangen i Normandie i Frankrike.
== Liv og virke ==
=== Militær løpebane ===
Badinski gikk inn i den tyske hæren i 1910 og ble tilknyttet 9. jegerbataljon i 1911. Han deltok i Reichsheer under første verdenskrig og fikk siden kommandoen over 16. infanteriregiment da andre verdenskrig startet. Han ble forfremmet til oberst 1. august 1938 og hadde kommandoen over 489. infanteriregiment fra 27. august 1939 til 6. januar 1942. Den 17. januar 1942 tok han over kommandoen av 23. infanteridivisjon etter Heinz Hellmich og ble forfremmet til generalmajor den 1. februar samme år. Han tjenestegjorde ved 23. infanteridivisjon til begynnelsen av juli 1942, da han ble avløst av Friedrich von Schellwitz.
Den 1. september 1942 fikk han kommandoen over 269. infanteridivisjon (etter Ernst von Leyser) som siden ble overført fra Leningrad til Bergen i november 1942. I begynnelsen av mars året etter ble han utnevnt til generalløytnant og sjef for 269. divisjon, en stilling han beholdt til slutten av november samme år. I begynnelsen av desember samme år overtok han kommandoen av 276. divisjon. Denne divisjonen ble satt inn i Normandie i juni 1944, og ble etter kamphandlinger (blant annet under Operasjon Bluecoat) utslettet ved Falaise i august samme år. Den 21. august 1944 ble Badinski tatt som krigsfange av amerikanske styrker og satt internert frem til 21. juni 1947.
Etter at han ble løslatt og frem til sin død var Badinski bosatt i Oldenburg.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mitcham, Samuel W. (2007). The Panzer Legions: A Guide to the German Army Tank Divisions of World War Two and Their Commanders. Stackpole Books. s. 187. ISBN 081173353X.
Mitcham, Samuel W. (2007). Retreat to the Reich: The German Defeat in France, 1944. Stackpole Books. ISBN 081173384X.
== Eksterne lenker ==
Arkivverket.no – Bergensposten nr. 1 2005, 8. årgang side 58–59 | | bilde = | 12,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pat_Benatar | 2023-02-04 | Pat Benatar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pat Benatar (født Patricia Mae Andrzejewski 10. januar 1953) er en amerikansk sanger med fire Grammy Awards.
Hun er best kjent for sangene «Love Is a Battlefield», «Hit Me with Your Best Shot» og «Heartbreaker». Hun har ifølge RIAA solgt 12.5 millioner musikkalbum, inkludert to RIAA sertifiserte multi-platinaplater, fem sertifiserte platinaplater, tre gullplater samt 19 Topp 40 singler i USA. Billboard Magazine har kåret Benatar som den mest suksessfulle kvinnelige rockartist noensinne.Benatar ble, sammen med Neil Giraldo, innvotert i Rock and Roll Hall of Fame i 2022.
| Pat Benatar (født Patricia Mae Andrzejewski 10. januar 1953) er en amerikansk sanger med fire Grammy Awards.
Hun er best kjent for sangene «Love Is a Battlefield», «Hit Me with Your Best Shot» og «Heartbreaker». Hun har ifølge RIAA solgt 12.5 millioner musikkalbum, inkludert to RIAA sertifiserte multi-platinaplater, fem sertifiserte platinaplater, tre gullplater samt 19 Topp 40 singler i USA. Billboard Magazine har kåret Benatar som den mest suksessfulle kvinnelige rockartist noensinne.Benatar ble, sammen med Neil Giraldo, innvotert i Rock and Roll Hall of Fame i 2022.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pat Benatar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pat Benatar på Internet Movie Database
(no) Pat Benatar hos Filmfront
(fr) Pat Benatar på Allociné
(en) Pat Benatar på AllMovie
(en) Pat Benatar hos Rotten Tomatoes
(en) Pat Benatar hos TV Guide
(en) Pat Benatar hos The Movie Database
(en) Pat Benatar på Apple Music
(en) Pat Benatar på Boomplay
(en) Pat Benatar på Discogs
(en) Pat Benatar på MusicBrainz
(en) Pat Benatar på SoundCloud
(en) Pat Benatar på Spotify
(en) Pat Benatar på Songkick
(en) Pat Benatar på Last.fm
(en) Pat Benatar på Genius — sangtekster
(en) Pat Benatar på AllMusic | Pat Benatar (født Patricia Mae Andrzejewski 10. januar 1953) er en amerikansk sanger med fire Grammy Awards. | 12,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vittenberg%C3%A5sen_batteri | 2023-02-04 | Vittenbergåsen batteri | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Marker', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915'] | Vittenbergåsen batteri ligger på vestsiden av Rødenessjøen i Marker kommune, like sør for Kroksund i nordenden av sjøen. Batteriet ble bygget som et resultat av usikkerheten før unionsoppløsningen i 1905. Anlegget skulle hindre en mulig omgåelse av fortene ved Ørje ca. 18 km lenger syd, ved overgang via Kroksund fergeleie. Med sin posisjon dekker det adkomstveiene fra Rømskog og fra Ørje.
Batteriet har plass for seks 84 mm Krupp feltkanoner. Fem av kanonene var plassert med skuddretning mot Kroksund mens kanonen på høyre fløy også kunne skyte over Rødenessjøen mot sørvest. Kanonstandplassene er lagt bak et 0,5 m høyt brystvern. Mellom standplassene løper en vollgang, denne også med brystvern. Vest for stillingene var det oppført magasiner og kanonskur.
Anlegget ble demolert sommeren 1906, etter innrømmelser som ble gjort ved forhandlingene i Karlstad høsten før. | Vittenbergåsen batteri ligger på vestsiden av Rødenessjøen i Marker kommune, like sør for Kroksund i nordenden av sjøen. Batteriet ble bygget som et resultat av usikkerheten før unionsoppløsningen i 1905. Anlegget skulle hindre en mulig omgåelse av fortene ved Ørje ca. 18 km lenger syd, ved overgang via Kroksund fergeleie. Med sin posisjon dekker det adkomstveiene fra Rømskog og fra Ørje.
Batteriet har plass for seks 84 mm Krupp feltkanoner. Fem av kanonene var plassert med skuddretning mot Kroksund mens kanonen på høyre fløy også kunne skyte over Rødenessjøen mot sørvest. Kanonstandplassene er lagt bak et 0,5 m høyt brystvern. Mellom standplassene løper en vollgang, denne også med brystvern. Vest for stillingene var det oppført magasiner og kanonskur.
Anlegget ble demolert sommeren 1906, etter innrømmelser som ble gjort ved forhandlingene i Karlstad høsten før. | Vittenbergåsen batteri ligger på vestsiden av Rødenessjøen i Marker kommune, like sør for Kroksund i nordenden av sjøen. Batteriet ble bygget som et resultat av usikkerheten før unionsoppløsningen i 1905. | 12,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.