url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Spence | 2023-02-04 | Joe Spence | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Chesterfield FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Northumberland'] | Joseph Waters «Joe» Spence (født 15. desember 1898 i Throckley i Northumberland, død 31. desember 1966) var en engelsk fotballspiller, mest kjent fra sin tid som storscorer for Manchester United fra 1919 til 1933. Han spilte totalt 510 kamper og scoret 168 mål for Manchester-klubben.
Spence var en av Manchester Uniteds store stjerner i mellomkrigstiden, og han var så målfarlig at supporterene til United skrek «Give it to Joe!» («Spill ballen til Joe!») når laget gikk i angrep. Hans status i den røde delen av Manchester var høy, og han ble kalt «Mr. Soccer» («Hr. Fotball»). Dessverre for Spence var Manchester United inne i klubbens vanskeligste periode i hans storhetstid, men han var en viktig brikke da klubben strevde med å etablere seg i 1. divisjon.
Han forlot Manchester United til fordel for Bradford City i 1933, hvor han spilte 75 kamper på to sesonger og scoret 27 mål. I 1935 skrev han under for Chesterfield.
Da annen verdenskrig sluttet i 1945, ble han hentet tilbake til Manchester United av deres nye trener, Matt Busby, for å bli en del av hans trener-gruppe og jobbe som talentspeider. Til tross for sin målteft fikk han kun to landskamper for England.
| Joseph Waters «Joe» Spence (født 15. desember 1898 i Throckley i Northumberland, død 31. desember 1966) var en engelsk fotballspiller, mest kjent fra sin tid som storscorer for Manchester United fra 1919 til 1933. Han spilte totalt 510 kamper og scoret 168 mål for Manchester-klubben.
Spence var en av Manchester Uniteds store stjerner i mellomkrigstiden, og han var så målfarlig at supporterene til United skrek «Give it to Joe!» («Spill ballen til Joe!») når laget gikk i angrep. Hans status i den røde delen av Manchester var høy, og han ble kalt «Mr. Soccer» («Hr. Fotball»). Dessverre for Spence var Manchester United inne i klubbens vanskeligste periode i hans storhetstid, men han var en viktig brikke da klubben strevde med å etablere seg i 1. divisjon.
Han forlot Manchester United til fordel for Bradford City i 1933, hvor han spilte 75 kamper på to sesonger og scoret 27 mål. I 1935 skrev han under for Chesterfield.
Da annen verdenskrig sluttet i 1945, ble han hentet tilbake til Manchester United av deres nye trener, Matt Busby, for å bli en del av hans trener-gruppe og jobbe som talentspeider. Til tross for sin målteft fikk han kun to landskamper for England.
== Eksterne lenker ==
(en) Joe Spence – national-football-teams.com
(en) Joe Spence – EU-Football.info
Joe Spences statistikk og profil for England
Joe Spences statistikk for Manchester United | | fsted = Throckley, England | 12,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Exomalopsini | 2023-02-04 | Exomalopsini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Exomalopsini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse små biene finnes bare i Amerika.
| Exomalopsini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse små biene finnes bare i Amerika.
== Utseende ==
Ganske små (gjerne rundt 5 mm), svarte bier, hunnene ganske bredbygde, hannene slankere. Bakkroppen har minst den bakerste halvdelen av hver ryggplate gråpudret, virker derfor tverrstripete i lysgrått og svart. Beina er kledt med lange, lyse hår. Hos hunnene er bakleggene svært oppsvulmede, klubbeformede, med store pollenkurver.
== Levevis ==
De lever mest i tørre områder. Exomalopsini blir snyltet på av flere grupper av gjøkbier.
Exomalopsini er sosiale bier, det er vanlig at flere hunner deler på et reir i bakken der larvene vokser opp, foret med pollen og nektar. Samme reir kan også brukes til flere generasjoner av larver. De har likevel ikke avanserte, permanente samfunn som det finnes hos typiske sosiale bier. Med sine svære pollenkurver kan hunnene samle relativt store mengder pollen.
== Utbredelse ==
Gruppen finnes bare i Amerika.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen broddvepser, Aculeata
overfamilien Apoidea
familien Apidae
gruppen Apinae
gruppen Exomalopsini Michener, 1944
slekten Anthophorula Cockerell, 1897 – 63 arter
slekten Chilimalopsis Toro, 1976 – 2 arter
Eremapis parvula Ogloblin, 1956
slekten Exomalopsis Spinola, 1853 – 81 arter
Teratognatha modesta Ogloblin, 1956
== Eksterne lenker ==
(en) Exomalopsini hos Fossilworks
(en) Exomalopsini hos ITIS
(en) Exomalopsini hos NCBI
(en) Kategori:Exomalopsini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Exomalopsini – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av nordamerikanske arter: [1]
Norsk Entomologisk forening – for deg som er interessert i insekter. | * Anthophorula | 12,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sideroxylon_mirmulans | 2023-02-04 | Sideroxylon mirmulans | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Makaronesias endemiske flora', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Robert Brown', 'Kategori:Sapodillefamilien', 'Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste'] | Sideroxylon mirmulans er et evigrønt treslag i sapodillefamilien.
Det blir 3–5 m høyt med rødbrun til mørkegrå bark. Bladene er elliptiske til omvendt eggformede, læraktige, 5–11 cm lange og 3–6 cm brede. De har kileformet basis, og bladranden er litt bølgende. De femtallige blomstene sitter som regel 3–6 sammen mellom bladene på den øvre tredjedelen av greinene. Kronbladene er vokst sammen i en femtedel av lengden og har en lyst rosa til mørk purpur farge. Pollenbærerne stikker ut av krona. Frukten er et omvendt eggformet bær som er 1–1,5 cm langt. Griffelen sitter igjen på den modne frukten.
Sideroxylon mirmulans er utbredt på Madeira, Porto Santo og Desertasøyene. Den vokser bare i bratte, fuktige klipper, og på Madeira finnes den opp til 500 moh.
Man mente tidligere at arten Sideroxylon marmulano vokste på Kanariøyene, Madeira og Kapp Verde. En studie fra 2005 viser at det dreier seg om tre ulike arter, én i hver øygruppe. Utbredelsen er derfor innskrenket til typelokaliteten Madeira, og det vitenskapelige navnet er rettet til Sideroxylon mirmulans.
| Sideroxylon mirmulans er et evigrønt treslag i sapodillefamilien.
Det blir 3–5 m høyt med rødbrun til mørkegrå bark. Bladene er elliptiske til omvendt eggformede, læraktige, 5–11 cm lange og 3–6 cm brede. De har kileformet basis, og bladranden er litt bølgende. De femtallige blomstene sitter som regel 3–6 sammen mellom bladene på den øvre tredjedelen av greinene. Kronbladene er vokst sammen i en femtedel av lengden og har en lyst rosa til mørk purpur farge. Pollenbærerne stikker ut av krona. Frukten er et omvendt eggformet bær som er 1–1,5 cm langt. Griffelen sitter igjen på den modne frukten.
Sideroxylon mirmulans er utbredt på Madeira, Porto Santo og Desertasøyene. Den vokser bare i bratte, fuktige klipper, og på Madeira finnes den opp til 500 moh.
Man mente tidligere at arten Sideroxylon marmulano vokste på Kanariøyene, Madeira og Kapp Verde. En studie fra 2005 viser at det dreier seg om tre ulike arter, én i hver øygruppe. Utbredelsen er derfor innskrenket til typelokaliteten Madeira, og det vitenskapelige navnet er rettet til Sideroxylon mirmulans.
== Litteratur ==
W. Lobin m.fl. (2005). «The genus Sideroxylon (Sapotaceae) on the Madeira, Canary Islands and Cape Verde archipelagoes» (PDF). Vieraea. 33: 119–144. ISSN 0210-945X.
F. Fernandes (2017). «Sideroxylon mirmulans». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T30336A2792815. doi:10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T30336A2792815.en.
== Eksterne lenker ==
(en) Sideroxylon mirmulano i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sideroxylon mirmulano hos NCBI
(en) Sideroxylon mirmulano hos The International Plant Names Index
(en) Sideroxylon mirmulano hos Tropicos
(en) Kategori:Sideroxylon mirmulano – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sideroxylon mirmulano – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | | rødlistereferanse=}} | 12,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unibank | 2023-02-04 | Unibank | ['Kategori:1990 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Banker etablert i 1990', 'Kategori:Danske banker', 'Kategori:Nordea'] | Unibank var en dansk bank, som ble stiftet i 1990 ved fusion mellom Andelsbanken, SDS og Privatbanken. Banken var på det tidspunkt Danmarks nest største.
Unibanks moderselskap, Unidanmark, fusjonerte i mars 1999 med Tryg-Baltica, som var Danmarks største forsikringsselskap og det nest største i Norge. Året etter, i mars 2000, fusjonerte Unidanmark med MeritaNordbanken, som noen år tidligere var dannet ved fusjon av finske Merita Bank og svenske Nordbanken. Det fusjonerte selskapet ble derved et fellesnordisk finanskonsern, som fikk navnet Nordic Baltic Holding, men som i oktober 2000 skiftet navn til det nåværende Nordea. | Unibank var en dansk bank, som ble stiftet i 1990 ved fusion mellom Andelsbanken, SDS og Privatbanken. Banken var på det tidspunkt Danmarks nest største.
Unibanks moderselskap, Unidanmark, fusjonerte i mars 1999 med Tryg-Baltica, som var Danmarks største forsikringsselskap og det nest største i Norge. Året etter, i mars 2000, fusjonerte Unidanmark med MeritaNordbanken, som noen år tidligere var dannet ved fusjon av finske Merita Bank og svenske Nordbanken. Det fusjonerte selskapet ble derved et fellesnordisk finanskonsern, som fikk navnet Nordic Baltic Holding, men som i oktober 2000 skiftet navn til det nåværende Nordea. | Unibank var en dansk bank, som ble stiftet i 1990 ved fusion mellom Andelsbanken, SDS og Privatbanken. Banken var på det tidspunkt Danmarks nest største. | 12,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enoch_West | 2023-02-04 | Enoch West | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield United FC', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Ashfield'] | Enoch James «Knocker» West (født 31. mars 1886 i Hucknall Torkard i Nottinghamshire, død september 1965) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som angrepsspiller for Manchester United i årene fra 1910 til 1915. Han ble i 1915 utestengt fra fotballen på livstid da han ble funnet skyldig i kampfiksing, men fikk dommen omgjort og ble frikjent i 1945.
West startet karrieren hos Sheffield United. Ettersom han ikke var noen suksess der, ble han i 1905 solgt til Nottingham Forest for 5 pund. Her begynte han å vise lovende takter, og Manchester United kjøpte ham opp i 1910. Enoch West var med på å vinne ligamesterskapet i sesongen 1910–11 og var klubbens toppscorer tre år på rad, i sesongene 1910-11, 1911-12 og 1912-13. West spilte totalt 181 kamper og scoret 80 mål for Manchester United.
Han ble i 1915, sammen med tre andre spillere fra Manchester United og fire spillere fra Liverpool, dømt for kampfiksing, og ble utestengt fra all fotball for livstid. West protesterte, og forlangte å få dommen omgjort. I 1945 vant han ankesaken, og hans suspensjon på 30 år er fremdeles den lengste suspensjonsperioden i ligaens historie. Ettersom han da var blitt 61 år gammel, var han ikke involvert i fotball etter 1915.
«Free The Manchester United One», en bok skrevet av Graham Sharpe, omhandlet Enoch Wests forsøk på å renvaske seg, selv flere år etter hans utestengelse.
| Enoch James «Knocker» West (født 31. mars 1886 i Hucknall Torkard i Nottinghamshire, død september 1965) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som angrepsspiller for Manchester United i årene fra 1910 til 1915. Han ble i 1915 utestengt fra fotballen på livstid da han ble funnet skyldig i kampfiksing, men fikk dommen omgjort og ble frikjent i 1945.
West startet karrieren hos Sheffield United. Ettersom han ikke var noen suksess der, ble han i 1905 solgt til Nottingham Forest for 5 pund. Her begynte han å vise lovende takter, og Manchester United kjøpte ham opp i 1910. Enoch West var med på å vinne ligamesterskapet i sesongen 1910–11 og var klubbens toppscorer tre år på rad, i sesongene 1910-11, 1911-12 og 1912-13. West spilte totalt 181 kamper og scoret 80 mål for Manchester United.
Han ble i 1915, sammen med tre andre spillere fra Manchester United og fire spillere fra Liverpool, dømt for kampfiksing, og ble utestengt fra all fotball for livstid. West protesterte, og forlangte å få dommen omgjort. I 1945 vant han ankesaken, og hans suspensjon på 30 år er fremdeles den lengste suspensjonsperioden i ligaens historie. Ettersom han da var blitt 61 år gammel, var han ikke involvert i fotball etter 1915.
«Free The Manchester United One», en bok skrevet av Graham Sharpe, omhandlet Enoch Wests forsøk på å renvaske seg, selv flere år etter hans utestengelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Enoch Wests statistikk for Manchester United | Enoch James «Knocker» West (født 31. mars 1886 i Hucknall Torkard i Nottinghamshire, død september 1965) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som angrepsspiller for Manchester United i årene fra 1910 til 1915. | 12,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Gray | 2023-02-04 | Stephen Gray | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske astronomer', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1736', 'Kategori:Engelske fysikere', 'Kategori:Fødsler i 1666', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Personer fra Canterbury', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stephen Gray (født desember 1666 i Canterbury i England, død 7. februar 1736, var en engelsk amatørastronom og var den første til systematisk å eksperimentere med elektrisk ledningsevne i stedet for undersøkelser av statiske elektriske fenomen.
| Stephen Gray (født desember 1666 i Canterbury i England, død 7. februar 1736, var en engelsk amatørastronom og var den første til systematisk å eksperimentere med elektrisk ledningsevne i stedet for undersøkelser av statiske elektriske fenomen.
== Tidlig liv ==
Gray ble født i Canterbury, og ble lært opp av sin far og eldre bror i farging av klær, men hans interesse var innenfor vitenskap og spesielt astronomi, og han lykkes med å utdanne seg selv innen disse emnene, først og fremst gjennom rike venner som lot ham benytte deres bibliotek og instrumenter.
Han laget sine egne linser og konstruerte sitt eget teleskop, som han gjorde noen mindre oppdagelser med, ikke minst når det gjaldt solflekker, og skaffet seg et rykte for å gjøre nøyaktige observasjoner. Noen av hans rapporter ble publisert av Royal Society gjennom en venn, Henry Hunt.
Seinere i livet arbeidet han på observatoriet i Cambridge, men på grunn av andre som hadde misskjøtt observatoriet ble Gray tvungen å flytte tilbake til Canterbury for å fortsette jobbe innen klefargingsbransjen. Han flyttet allikevel snart til London og var assistent til John Desaguilers, som var selger for Royal Society.
Seinere i livet ble Gray rammet av fattigdom og fikk gjennom innsats av John Flamsteed og Hans Sloane en plass på London Charterhouse (et hus for fattige gentlemen som hadde tjent sitt land). Det var under denne perioden Gray gjorde sine oppdagelser innenfor elektrisitetsledning.
== Oppdagelser ==
I begynnelsen eksperimenterte Gray bare med statisk elektrisitet og benyttet en glasstube som friksjonsgenerator. I enden av denne glasstuben hadde han en kork for å holde fukt ute. Han merket allikevel at korken tiltrakk seg små papirbiter, samt at også en pinne som ble satt i korken tiltrakk små saker. Han fulgte opp dette med lengre og lengre pinner og tilslutt også med tråder.
Dette ble seinere fulgt opp med eksperiment når Gray var på besøk hos sine venner, med trådlengder opp til 800 fot, da viktigheten av å isolere tråden ble oppdagets. Gray viste ikke om at metall leder elektrisitet best, men benyttet i stedet hampetråd som leder og silke som isolator.
I 1731 fikk Stephen Gray den første og i 1732 den andre Copleymedaljen.
== Referanser == | Canterbury, England | 12,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isepeolini | 2023-02-04 | Isepeolini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Isepeolini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse biene er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre solitære bier.
| Isepeolini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse biene er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre solitære bier.
== Levevis ==
Isepeolini er, såvidt man vet, alle gjøkbier (kleptoparasitter), det vil si at de legger sine egg i reirene til andre bier, og larvene lever av pollen og nektar samlet til vertens larver. Kjente verter er i slektene Canephorula (Eucerini) og Colletes (Colletinae).
== Utbredelse ==
Isepeolini har en ganske begrenset utbredelse i det sørlige Sør-Amerika. Alle de 21 kjente artene er funnet i Argentina.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen broddvepser, Aculeata
overfamilien Apoidea
familien Apidae
gruppen Apinae
gruppen Isepeolini
slekten Isepeolus Cockerell, 1907 – 11 arter
slekten Melectoides Taschenberg, 1883 – 10 arter
== Eksterne lenker ==
(en) Isepeolini hos ITIS
(en) Isepeolini hos NCBI
(en) Kategori:Isepeolini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Isepeolini – detaljert informasjon på Wikispecies | * Isepeolus | 12,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleatorisk_musikk | 2023-02-04 | Aleatorisk musikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Musikkteori'] | Aleatorisk musikk er en musikkform som har som hensikt og mål at musikkens forløp skal være uforutsigbar/tilfeldig for tilhøreren, utøveren og komponisten. Navnet kommer av det latinske ordet Alea, som betyr terning.I sitt verk Music of Changes fra 1951, bruker John Cage terningkast for å bestemme tonehøyde, varighet og klang i stykket. Det er tilfeldig hvordan det blir, men det er fortsatt bare et visst antall muligheter.
| Aleatorisk musikk er en musikkform som har som hensikt og mål at musikkens forløp skal være uforutsigbar/tilfeldig for tilhøreren, utøveren og komponisten. Navnet kommer av det latinske ordet Alea, som betyr terning.I sitt verk Music of Changes fra 1951, bruker John Cage terningkast for å bestemme tonehøyde, varighet og klang i stykket. Det er tilfeldig hvordan det blir, men det er fortsatt bare et visst antall muligheter.
== Referanser == | Aleatorisk musikk er en musikkform som har som hensikt og mål at musikkens forløp skal være uforutsigbar/tilfeldig for tilhøreren, utøveren og komponisten. Navnet kommer av det latinske ordet Alea, som betyr terning. | 12,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABKolbj%C3%B8rn_III%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Kolbjørn III» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Arendal', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1980'] | MF «Kolbjørn III» er en passasjerferge som trafikkerer rute mellom Kolbjørnsvik på Hisøy og Tyholmen i Arendal sentrum. Ruten går tvers over Arendals havnebasseng, og forbinder byen med en av sine forsteder. Fergen anløper også Nordodden og på enkelte avganger også Gullsmedenga på Hisøy.
Rederiet Actieselskabet Kolbjørn har siden 1893 drevet fergene Kolbjørn (1893–1915), Kolbjørn II (1915–1979) og Kolbjørn III (1980- ) i ruten Kolbjørnsvik – Arendal – Norodden – Kolbjørnsvik. Med avgang hvert 20. minutt alle dager unntatt søndager sørger Kolbjørn for at befolkningen i Kolbjørnsvik har en enkel og trygg vei til Arendal by.
«Kolbjørn III» ble bestilt fra Lindstøls Skips- og båtbyggeri 13. desember 1979 etter at Skipskontrollen nektet å godkjenne «Kolbjørn II» for passasjertrafikk.
«Kolbjørn II» ble seilt til båtbyggeriet, slik at alle mål var tilgjengelige for å lage «Kolbjørn III» som en kopi av den gamle.
24. mai 1980 ble «Kolbjørn III» hentet i Risør av kapteinene Jacob Tellefsen, Georg Gjeruldsen og Leif Kristiansen. Gjester ble tatt med fra Eydehavn.
Dåpen ble foretatt av Anne Marie Hedberg ved fergeleiet i Kolbjørnsvik. Oppmøtet var stort, og det ble arrangert visningstur for alle interesserte. Hisøy Historielag sto for mottakelsen da Aktieselskapet Kolbjørn var insolvent. Aksjekapitalen var borte og gjelden var på 30 000 kroner. Hisøy kommune og Den norske Creditbank muliggjorde byggingen til en kostnad av 850 000 kroner.
| MF «Kolbjørn III» er en passasjerferge som trafikkerer rute mellom Kolbjørnsvik på Hisøy og Tyholmen i Arendal sentrum. Ruten går tvers over Arendals havnebasseng, og forbinder byen med en av sine forsteder. Fergen anløper også Nordodden og på enkelte avganger også Gullsmedenga på Hisøy.
Rederiet Actieselskabet Kolbjørn har siden 1893 drevet fergene Kolbjørn (1893–1915), Kolbjørn II (1915–1979) og Kolbjørn III (1980- ) i ruten Kolbjørnsvik – Arendal – Norodden – Kolbjørnsvik. Med avgang hvert 20. minutt alle dager unntatt søndager sørger Kolbjørn for at befolkningen i Kolbjørnsvik har en enkel og trygg vei til Arendal by.
«Kolbjørn III» ble bestilt fra Lindstøls Skips- og båtbyggeri 13. desember 1979 etter at Skipskontrollen nektet å godkjenne «Kolbjørn II» for passasjertrafikk.
«Kolbjørn II» ble seilt til båtbyggeriet, slik at alle mål var tilgjengelige for å lage «Kolbjørn III» som en kopi av den gamle.
24. mai 1980 ble «Kolbjørn III» hentet i Risør av kapteinene Jacob Tellefsen, Georg Gjeruldsen og Leif Kristiansen. Gjester ble tatt med fra Eydehavn.
Dåpen ble foretatt av Anne Marie Hedberg ved fergeleiet i Kolbjørnsvik. Oppmøtet var stort, og det ble arrangert visningstur for alle interesserte. Hisøy Historielag sto for mottakelsen da Aktieselskapet Kolbjørn var insolvent. Aksjekapitalen var borte og gjelden var på 30 000 kroner. Hisøy kommune og Den norske Creditbank muliggjorde byggingen til en kostnad av 850 000 kroner.
== Eksterne lenker ==
Kolbjørn | MF «Kolbjørn III» er en passasjerferge som trafikkerer rute mellom Kolbjørnsvik på Hisøy og Tyholmen i Arendal sentrum. Ruten går tvers over Arendals havnebasseng, og forbinder byen med en av sine forsteder. | 12,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Propagandhi | 2023-02-04 | Propagandhi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1986', 'Kategori:Canadiske musikkgrupper', 'Kategori:Punkband'] | Propagandhi er et kanadisk punkband dannet i Portage la Prairie, Manitoba, i 1986 av Chris Hannah og Jord Samolesky. Bandet holder foreløpig til i Winnipeg, Manitoba.
Deres tidligste sanger var mye basert på punk rock og skate punk, mens deres nyere materiale har gått mer og mer mot et heavy metal-basert lydbilde.
Medlemmene i bandet er aktivister.
| Propagandhi er et kanadisk punkband dannet i Portage la Prairie, Manitoba, i 1986 av Chris Hannah og Jord Samolesky. Bandet holder foreløpig til i Winnipeg, Manitoba.
Deres tidligste sanger var mye basert på punk rock og skate punk, mens deres nyere materiale har gått mer og mer mot et heavy metal-basert lydbilde.
Medlemmene i bandet er aktivister.
== Historie ==
=== Tidligere år ===
Propagandhi ble startet i 1986 av Chris Hannah og Jord Samolesky. De lette etter en bassist og hengte opp en lapp i en lokal platebutikk som sa «Progressive thrash band looking for bass player». Den første bassisten de fant, var Scott Hopper, som spilte i bandet til rundt 1990, da Mike Braumeister tok over. Han flyttet til Vancouver ikke lenge etter, og da ble John K. Samson bandets tredje bassist.
I 1992 spilte Propagandhi en konsert med NOFX, og Fat Mike ble imponert av dem og bestemte for å signere dem til plateselskapet hans Fat Wreck Chords. Året etter, i 1993, spilte de inn og gav ut deres første album How To Clean Everything. De neste tre årene brukte de på å turnere.
I 1996 gav de ut deres andre album, Less Talk, More Rock. Tittelen på albumet var ironisk, siden Propagandhi var kjent for lange politiske taler mellom sangene på konserter. Etter at albumet ble sluppet, forlot John K. Samson bandet og startet The Weakerthans.
Etter at Samson forlot bandet, startet Chris Hannah og Jord Samolesky sitt eget plateselskap, G7 Welcoming Committee i 1997. Plateselskapet ble startet takket være et lån på 50 000 dollar fra Fat Mike.
Todd Kowalski ble med i bandet etter at John forlot, som den nye bassisten. I 1998 gav bandet ut et album med gamle demoer, alternative versjoner av sanger, coverlåter og konsertopptak, kalt Where Quantity Is Job #1.
=== Senere år ===
Today's Empires, Tomorrow's Ashes ble gitt ut i 2001, og var det første albumet med Todd Kowalski på bass. Albumet var tydelig inspirert av Todd's aggressive basslinjer og sangskriving.
I 2005 kom deres neste album Potemkin City Limits. Som en spøk latet bandet som Chris Hannah hadde forlatt bandet, og var blitt erstattet av «Glen Lambert». Uten å innrømme spøken, fortalte de i 2006 at «Glem Lambert» var blitt sparket ut av bandet, og at han ble erstattet av Chris Hannah igjen. Samtidig offentliggjorde de at bandet var blitt utvidet til fire personer. David «The Beaver» Guillas begynte som gitarist.
I 2007 gav bandet ut en konsert DVD med navn Live from Occupied Territory, som var et konsertopptak spilt inn i Winnipeg i 2003.
I 2008 turnerte Propagandhi noe, og de spilte nye sanger som i 2009 var med på det nye albumet Supporting Caste, som var det første albumet med David Guillas. Albumet var mye inspirert av heavy metal. I et nytt intervju sa Chris Hannah at et nytt album kunne komme så raskt som i 2011.
== Medlemmer ==
=== Nåværende medlemmer ===
Chris Hannah – vokalist, gitarist (1986–)
Jord Samolesky – trommer, vokaler (1986–)
Todd Kowalski – bassist, vokaler (1996–)
David Guillas – gitarist, vokaler (2006–)
=== Tidligere medlemmer ===
John K. Samson – bassist, vokaler (1991–1995)
Mike Braumeister – bassist (1989–1991)
Scott Hopper – bassist, vokalist (1986–1989)
== Diskografi ==
=== Album ===
1993 – How To Clean Everything1996 – Less Talk, More Rock1998 – Where Quantity Is Job #12001 – Today's Empires, Tomorrow's Ashes2005 – Potemkin City Limits2009 – Supporting Caste
=== EP-er ===
1993 – How To Clean a Couple o' Things1994 – Where Quality Is Job #1
=== Live ===
1995 – Yep.2007 – Live from Occupied Territory DVD
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Propagandhi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Propagandhi på Internet Movie Database
(en) Propagandhi på Discogs
(en) Propagandhi på MusicBrainz
(en) Propagandhi på Spotify
(en) Propagandhi på Songkick
(en) Propagandhi på Last.fm
(en) Propagandhi på Genius — sangtekster
(en) Propagandhi på AllMusic | Propagandhi er et kanadisk punkband dannet i Portage la Prairie, Manitoba, i 1986 av Chris Hannah og Jord Samolesky. Bandet holder foreløpig til i Winnipeg, Manitoba. | 12,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ganjingzi | 2023-02-04 | Ganjingzi | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Administrative enheter i Dalian', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ganjingzi (kinesisk: 甘井子区; pinyin: Gānjǐngzi Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. Ganjingzi har et areal på 491,56 km² og teller ca. 580 000 innbyggere (2003).
| Ganjingzi (kinesisk: 甘井子区; pinyin: Gānjǐngzi Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. Ganjingzi har et areal på 491,56 km² og teller ca. 580 000 innbyggere (2003).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Yingchengzi (营城子街道), Gezhenpu (革镇堡街道), Ganjingzi (甘井子街道), Jiaojinshan (椒金山街道), Zhoushuizi (周水子街道), Zhonghua-gaten (中华路街道), Paoya (泡崖街道), Flyplassdistriktet (机场街道), Xinghua (兴华街道), Nanguanling (南关岭街道), Quanshui (泉水街道), Xinzhaizi (辛寨子街道), Hongqi (红旗街道), Dalianbukten (大连湾街道)
== Samferdsel ==
Ganjiangzi har det nordøstlige Kinas travleste lufthavn, Dalian Zhoushuizi internasjonale lufthavn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Ganjingzi (kinesisk: 甘井子区; pinyin: Gānjǐngzi Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. | 12,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalian | 2023-02-04 | Dalian | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dalian', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dalian (forenklet kinesisk 大连; tradisjonell kinesisk: 大連; pinyin: Dàlián; japansk: Dairen; russisk: Далянь, Daljan eller Дальний, Dalnij – også tidligere kjent på engelsk som Darien) er en kinesisk subprovinsiell storby i provinsen Liaoning i Nord-Kina ved Kinas kyst mot Gulehavet, sør på Pulandianhalvøya. Befolkningen innenfor bygrensene anslås (2004) til 1 925 000, men hele subprovinsen har 5,6 millioner innbyggere.
| Dalian (forenklet kinesisk 大连; tradisjonell kinesisk: 大連; pinyin: Dàlián; japansk: Dairen; russisk: Далянь, Daljan eller Дальний, Dalnij – også tidligere kjent på engelsk som Darien) er en kinesisk subprovinsiell storby i provinsen Liaoning i Nord-Kina ved Kinas kyst mot Gulehavet, sør på Pulandianhalvøya. Befolkningen innenfor bygrensene anslås (2004) til 1 925 000, men hele subprovinsen har 5,6 millioner innbyggere.
== Historie ==
Dalian ble allerede på 500-tallet en av Kinas viktigste havner. Den var del av staten Yan i Vår- og høstperioden. I 1880-årene ble den en liten by, da Qing-dynastiet bygde broer, kanonstillinger og militærleirer der.
Stedet ble okkupert av britene i 1858 men ble returnert til Kina i 1880-årene. Byen fikk navn etter bukten den ligger ved, Dalianwan. Qing-dynastiet bygde ut byen til det viktigste støttepunktet for nordflåten, som imidlertid gikk tapt i 1895, etter den første kinesisk-japanske krig (1894) som Japan vant.
Fra 1898 til 1905 ble den kontrollert av russerne ved en påtvinget forpaktningsavtale, som kalte den Dalny og Port Arthur (Lüshun) – disse to nabobyene er idag en enhet igjen. Byen opplevde et oppsving på grunn av byggingen av den transmandsjurske jernbane. I denne perioden hadde byen mange russiske innbyggere, og likeså en del vest- og mellomeuropeere. Det russiske navnet Dalni kommer fra дальний – fjern –, og skyldes at byen tilhørte Det fjerne østen. Den var ved siden av Vladivostok en av de to endestasjonene for den transsibirske jernbanen.Etter den russisk-japanske krig 1904/05 kom byen på japanske hender, og ble del av det japanske Kwantungterritoriet (også kalt Guandongzhou). Da japanerne etablerte Manchukuo i 1932 ble byen overført til dette japanskkontrollerte lydriket, skjønt Japan beholdt også den direkte kontrollen ved en leasingavtale. I 1937 ble byen utvidet og modernisert av japanerne som to separate byer, Darien i nord og Ryojun (Lushun) i sør.
Etter annen verdenskrig ble byen til å begynne med administrert av Kina og Sovjetunionen, teoretisk i fellesskap, men i virkeligheten under russernes kontroll. Den ble da kalt Lüda (en sammentrekning av Lüshun og Dalian). I 1950 fikk Lüda bystatus igjen, men mistet den igjen mellom 1953 og 1954.
Først i 1955 ble byen tilbakeført til kinesisk styre.
Byens navn ble atter endret til Dalian den 5. mars 1981.
I 1984 ble Dalian en kinesisk særlig økonomisk sone. På grunn av sitt milde klima er byen en yndet ferieby for folk fra de nordligste deler av Kina. Havnen er også en av landets viktigste marinebaser.
Beijinggatekirkens bygning ble i 2002 vernet som historisk kulturminne av Dalians myndigheter.
== Administrative enheter ==
Den subprovinsielle byen Dalian har jurisdiksjon over 6 distrikter (区 qū), 3 byfylker (市 shì) og ett fylke (县 xiàn), Changhai (长海县), som består utelukkende av øyer.
== Samferdsel ==
=== Fly ===
Dalian har det nordøstlige Kinas travleste lufthavn, Dalian Zhoushuizi internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går fra Harbin til Dalian.
=== Veitrafikk ===
Kinas riksvei 201 ender opp i Dalian. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian.
Kinas riksvei 202 ender også opp i Dalian. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang før den ender i Dalian.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh-Hans) Offisielt nettsted
(en) Dalian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 大连 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Jinzhou (kinesisk: 金州区; pinyin: Jīnzhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle by Dalian. | 12,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiangbei_(Ningbo) | 2023-02-04 | Jiangbei (Ningbo) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang', 'Kategori:Ningbo'] | Jiangbei (kinesisk: 江北区; pinyin: Jiāngběi Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Det har et areal på 221,28 km² og teller ca. 490 900 innbyggere (2004). En av Kinas eldste kirker, Jiangbei-katedralen, ligger her.
| Jiangbei (kinesisk: 江北区; pinyin: Jiāngběi Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Det har et areal på 221,28 km² og teller ca. 490 900 innbyggere (2004). En av Kinas eldste kirker, Jiangbei-katedralen, ligger her.
== Administrative enheter ==
Distriktet består av syv subdistrikter og en storkommune.
Subdistrikter: Zhongma, Baisha, Kongpu, Wenjiao, Yongjiang, Zhuangqiao og Hongtang.
Storkommuner: Cicheng.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Jiangbei (kinesisk: 江北区; pinyin: Jiāngběi Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Det har et areal på 221,28 km² og teller ca. | 12,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huanggu | 2023-02-04 | Huanggu | ['Kategori:123°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Shenyang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Huanggu (kinesisk: 皇姑区; pinyin: Huánggū Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning.
Det har et areal på 36,5 km² og teller 750 000 innbyggere (2004).
| Huanggu (kinesisk: 皇姑区; pinyin: Huánggū Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning.
Det har et areal på 36,5 km² og teller 750 000 innbyggere (2004).
== Arkeologi ==
Xinlekulturen ble oppdaget ved arkeologiske utgravninger her, i subdistriktet Xinle, i 1973.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Nujiang (怒江街道), Liaohe (辽河街道), Xianggong (向工街道), Heilongjiang (黑龙江街道), Taiping (太平街道), Kunshan (昆山街道), Shouquan (寿泉街道), Santaizi (三台子街道), Chongshan (崇山街道), Minglian (明廉街道), Taishan (泰山街道), Tawan (塔湾街道), Kejian (克俭街道), Huanghe (黄河街道), Yaming (亚明街道), Lingbei (陵北街道), Huashan (华山街道), Xinle (新乐街道), Changjiang (长江街道), Sandongqiao (三洞桥街道)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Huanggu (kinesisk: 皇姑区; pinyin: Huánggū Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. | 12,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shenbei | 2023-02-04 | Shenbei | ['Kategori:123°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Shenyang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Shenbei nye distrikt (kinesisk: 沈北新区; pinyin: Shěnběi Xīn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 852 km² og teller 280 000 innbyggere (2004).
| Shenbei nye distrikt (kinesisk: 沈北新区; pinyin: Shěnběi Xīn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 852 km² og teller 280 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Shenbei nye distrikt (kinesisk: 沈北新区; pinyin: Shěnběi Xīn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning i Folkerepublikken Kina. | 12,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhan | 2023-02-04 | Wuhan | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer ved Chang Jiang', 'Kategori:Covid-19-pandemien', 'Kategori:Kinas hovedsteder gjennom historien', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Wuhan'] | Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
| Wuhan (kinesisk: 武汉, pinyin: Wǔhàn ) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.Navnet Wǔhàn er en sammentrekning av tre andre bynavn; Wuchang, Hankou og Hanyang. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg gjøre å lese det som «den djerve kineser».Wuhan ligger der elvene Yangzi Jiang og Han Jiang (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som siden har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.
== Etymologi ==
Wuhan var i utgangspunktet et portmanteau som dekket de to opprinnelige byer; «Wu» er fra Wuchang (kinesisk: 武昌), og «Han» fra Hankou (forenklet kinesisk: 汉口).I 1926, etter at Nordekspedisjonen nådde området, ble det bestemt å slå sammen Hankou, Wuchang og Hanyang til én ny som skulle være hovedstad for nasjonalistenes regjering. Den 1. januar 1927 ble sammenslåingen proklamert som 'tradisjonell kinesisk: 武漢 (tegnene på datidens skrift), som senere ble på forenklet kinesisk skrevet '武汉'.
== Historie ==
Regionen som nå er Wuhan ble befolket ca 1500 år f.Kr. Panlongcheng. Et arkeologisk felt primært knyttet til erligangkulturen (ca. 1510–ca. 1460 f.Kr.) ligger i det moderne bydistriktet Huangpi.
Under Vestlige Zhou kontrollerte staten E området på søndre bredd av floden Yangtze. Etter at Chu erobret staten E i 863 f.Kr. kontrollerte den området under resten av Vestlige Zhou og Østlige Zhou-periodene.
=== Tidlig keisertid ===
Under Handynastiet ble Hanyang en travel havneby. Slaget ved Xiakou i 203 e.Kr. og slaget ved Jiangxia fem år etter ble utkjempet om kontrollen over kommanderiet Jiangxia (i dag Xinzhou i nordøstre Wuhan). Vinteren 208/9 fant en av den kinesiske histories mest kjente slag og en sentral begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer— slaget ved de røde klipper — sted ikke langt fra klippene nær Wuhan. Rundt samme tid ble det bygd bymurer rundt Hanyang (206) og Wuchang (223). Det siste betraktes som grunnleggelsen av Wuhan. I 223 ble Gule trane-pagoden, ett av Kinas fire store tårn, bygd på Wuchang-siden av Yangtzefloden etter orde fra Sun Quan, lederen av Østre Wu. Tårnet ble et hellig sted for taoismen.Grunnet spenninger mellom statene Østre Wu og Cao Wei høsten 228, beordret Cao Rui, sønnesønn av Cao Cao og Cao Weis andre keiser, general Man Chong til å marsjere mot Xiakou (夏口; i dagens Wuhan). I 279 erobret Wang Jun og hans hær strategiske steder i Wus territorium, som Xiling (i dagens Yichang i Hubei), Xiakou (夏口; og Wuchang (武昌; dagens Ezhou).
Høsten 550 sendte Hou Jing Ren Yue for å angripe både Xiao Daxin og Xiao Fans sønn Xiao Si (蕭嗣). Ren drepte i Xiao Si i kamp, og Xiao Daxin måtte overgi seg, og Hou kunne bemektige seg hand domener. I mens planla Xiao Guan, som nå hadd slått seg ned i Jiangxia (江夏, i dagens Wuhan), å angripe Hou, men dette gjorde Xiao Yi rasende - han trodde Xiao Guans mål var å erobre tronen - og sendte Wang mot Xiao Guan. Sommeren 567 kommisjonerte Chen Xu Wu Mingche til guvernør av provinsen Xiang og lot han føre en stor del av styrkene mot Hua, sammen med Chunyu Liang (淳于量). Partene støtte sammen ved Zhuankou (沌口, i dagens Wuhan). Byen hadde lenge vært berømt som sentrum for kunst (særlig poesi) og for intellektuelle studier. Cui Hao, en dikter under Tangdynastiet, besøkte Gule trane-pagoden tidlig på 700-tallet; hans dikt gjorde til vidgjeten.Våren 877 erobret opprøreren Wang Xianzhi prefekturet E (鄂州, nær Wuhan). Så vendte han seg nordover, og sammen med Huangs styrker omringet de Song Wei i prefekturet Song (宋州, i dagens Shangqiu i Henan). Vinteren 877 plyndret Huang Chao prefekturene Qi og Huang (黃州, i dagens Wuhan).
Før Kublai Khans ankomst i 1259 fikk han bud om broren Möngkes død. Kublai holdt opplysningen for seg selv og fortsatte angrepet på Wuhan-området. Mens Kublais styrker beleiret Wuchang sluttet Uryankhadai seg til ham. Wuyingpagoden ble bygget mot slutten av Songdynastiet mellom de mongolske angrepstokter. Under de mongolske herskere (Yuandynastiet) (etter 1301) ble prefekturet Wuchang provinsen Hubeis hovedstad. Hankou var fra Mingtiden til det sene Qing administrert av lokalregjeringen i Hanyang, skjønt det allerede hadde fire større nasjonale markeder under Mingdynastiet.
=== Qing-dynastiet ===
Guiyuantempelet i Hanyang ble bygget i Shunzhi-keiserens 15. år (1658). Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.
Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet Tianjintraktaten i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende. Storbritannia, Tyskland og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.
I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske handelshus, men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten te, som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou opium, råsilke, huder, bomullsgarn og gurjunbalsam. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner. Tehandelen lå mest i russiske hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til Odessa, eller landveien via Tianjin og Sibir.
Byen var endepunkt for en 1 200 km. lang jernbane til Beijing, bygd av et belgisk selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport. Etter det at øvre Yangtze ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai. Den hadde daglig båtforbindelse med Shanghai, og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.
Før Taipingopprøret, da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere. Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner. I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover. I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet Svenska missionsförbundet en misjonsstasjon i Wuchang.
Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra «bokserne» i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra Taiyuanmassakren i Shanxi skildres i A Thousand Miles of Miracle in China, av A.E. Glover, en av de flyktende misjonærene.
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.
De tre byene led ofte av oversvømmelser.
=== Den republikanske æra ===
Den 10. oktober 1911 utbrøt et opprør mot Qing-dynastiet i Wuchang, og det ble startskuddet for Xinhairevolusjonen. De opprørske besatte arsenalet i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Bevegelsen spredte seg raskt til de større byene i provinsene Hunan og Hubei, og i sin nød tilbakekalte regjeringen den 14. oktober Yuan Shikai til Peking og gjorde ham til hærens øverstkommanderende. Året derpå abdiserte keiseren til fordel for den nye Republikken Kina.
De tyske og russiske konsesjoners områder kom på kinesiske hender etter første verdenskrig. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter annen verdenskrig.
Da Kuomintang for en kort tid ble splittet under Nordekspedisjonen 1926–1927 var Wuhan hovedstad for venstrefløyens nasjonale regjering, som blant annet ble ledet av Wang Jingwei, Soong Ching-ling, Eugene Chen og T.V. Soong.
Under den andre kinesisk-japanske krig var Wuhan hovedstad en kort tid etter at Nanking var falt i japanske hender i desember 1937. Da japanere også erobret Wuhan i oktober følgende år, flyttet Chiang Kai-shek hovedstaden til Chongqing.
=== Koronavirus ===
23. januar 2020 ble Wuhan og noen omliggende byer satt under karantene på grunn av Sars-cov2 som forårsaker sykdommen covid-19. Karantenen varte i 76 dager.
== Kulturminner ==
Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
I Wuhan ligger Wuhanmuseet.
== Administrative enheter ==
Wuhan består av 13 bydistrikter:
Bydistriktet Jiang'an (江岸区), 64 km², 640 000 innbyggere, regjeringssete;
Bydistriktet Jianghan (江汉区), 33 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Qiaokou (硚口区), 46 km², 540 000 innbyggere;
Bydistriktet Hanyang (汉阳区), 108 km², 480 000 innbyggere;
Bydistriktet Wuchang (武昌区), 81 km², 980 000 innbyggere;
Bydistriktet Qingshan (青山区), 45 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Hongshan (洪山区), 509 km², 780 000 innbyggere;
Bydistriktet Dongxihu (东西湖区), 439 km², 250 000 innbyggere;
Bydistriktet Hannan (汉南区), 288 km², 110 000 innbyggere;
Bydistriktet Caidian (蔡甸区), 1 094 km², 460 000 innbyggere;
Bydistriktet Jiangxia (江夏区), 2 015 km², 660 000 innbyggere;
Bydistriktet Huangpi (黄陂区), 2 261 km², 1,1 mill. Innbyggere;
Bydistriktet Xinzhou (新洲区), 1 500 km², 960 000 innbyggere.
== Høyere utdannelse og vitenskap ==
Foruten Wuhanuniversitetet har Wuhan andre universiteter og høyskoler.
Wuhanuniversitetet ligger i et parkmessig landskap med mange vann.
Det kinesiske vitenskapsakademis virologiske institutt i Wuhan fikk i 2015 Kinas første anlegg med biosikkerhetsnivå BSL-4.
== Samferdsel ==
=== Fly ===
Wuhan betjenes av Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane har stoppested her.
=== Vei ===
Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstedene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan til Lanzhou i Gansu.
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
Den første moderne broen over Yangzi Jiang er Wuhanbroen fra 1957. Tianxingzhoubroen, som også er en kombinert vei- og jernbanebro, er verdens lengste i sitt slag.
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Acerbi, Jacob (2020). Chaos and Grime: A Year in the Life of a Chinese City. Philadelphia: LSI Holdings, LLC.
Chi, Li (2000). Lao Wuhan (Old Wuhan): Yong Yuan De Lang Man... (part of the "Lao Cheng Shi" series). Nanjing: Jiangsu Meishu Chubanshe.
Coe, John L. (1962). Huachung University (Huazhong Daxue). New York: United Board for Christian Higher Education.
Danielson, Eric N. (2005). "The Three Wuhan Cities," pp. 1–96 in The Three Gorges and the Upper Yangzi. Singapore: Marshall Cavendish/Times Editions.
Latimer, James V. (1934). Wuhan Trips: A Book on Short Trips in and Around Hankow. Hankow: Navy YMCA.
MacKinnon, Stephen R. (2000). "Wuhan's Search for Identity in the Republican Period," in Remaking the Chinese City, 1900–1950, ed. by Joseph W. Esherick. Honolulu: University of Hawaii Press.
Rowe, William T. (1984). Hankou: Commerce and Society, 1796–1889. Stanford: Stanford University Press.
Rowe, William T. (1988). Hankou: Conflict and Community in a Chinese City, 1796–1895. Stanford: Stanford University Press.
Wuhan Jiu Ying (Old Photos of Wuhan). Beijing: Renmin Meishu Chubanshe (People's Fine Arts Publishing House). 1999.
Walravens, Hartmut. "German Influence on the Press in China." In: Newspapers in International Librarianship: Papers Presented by the Newspaper Section at IFLA General Conferences. Walter de Gruyter, 2003. ISBN 3110962799 Also available at (Archive) the website of the Queens Library This version does not include the footnotes visible in the Walter de Gruyter version. Also available in Walravens, Hartmut and Edmund King. Newspapers in international librarianship: papers presented by the newspapers section at IFLA General Conferences. K.G. Saur, 2003. ISBN 3598218370.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wuhan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wuhan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hongshan (forenklet kinesisk: 洪山区, tradisjonell kinesisk: 洪山區; pinyin: Hóngshān Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 12,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lianhu | 2023-02-04 | Lianhu | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi', "Kategori:Distrikter i Xi'an", 'Kategori:Sider med kart'] | Lianhu (kinesisk: 莲湖区; pinyin : Liánhú Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det er oppkalt etter Lianhu-parken (Lianhu gongyuan 莲湖公园 «Lotussjø-parken»).
Lianhu har et areal på 38 km² og teller ca. 580 000 innbyggere. Distriktet er hovedsete for Xi'ans byregjering.
| Lianhu (kinesisk: 莲湖区; pinyin : Liánhú Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det er oppkalt etter Lianhu-parken (Lianhu gongyuan 莲湖公园 «Lotussjø-parken»).
Lianhu har et areal på 38 km² og teller ca. 580 000 innbyggere. Distriktet er hovedsete for Xi'ans byregjering.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmeside
Lianhu Park i Panoramio | Lianhu (kinesisk: 莲湖区; pinyin : Liánhú Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. Det er oppkalt etter Lianhu-parken (Lianhu gongyuan 莲湖公园 «Lotussjø-parken»). | 12,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinniu | 2023-02-04 | Jinniu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chengdu', 'Kategori:Distrikter i Sichuan'] | Jinniu (kinesisk: 金牛区, pinyin: Jīnniú Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Jinniu har et areal på 108 km² og teller ca. 640 000 innbyggere (2003).
| Jinniu (kinesisk: 金牛区, pinyin: Jīnniú Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Jinniu har et areal på 108 km² og teller ca. 640 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Jinniu (kinesisk: 金牛区, pinyin: Jīnniú Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. | 12,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xindu | 2023-02-04 | Xindu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chengdu', 'Kategori:Distrikter i Sichuan'] | Xindu (kinesisk: 新都区; pinyin: Xīndū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Xindu har et areal på 481 km² og teller ca. 600 000 innbyggere.
| Xindu (kinesisk: 新都区; pinyin: Xīndū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Xindu har et areal på 481 km² og teller ca. 600 000 innbyggere.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmeside | Xindu (kinesisk: 新都区; pinyin: Xīndū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. | 12,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuangyang | 2023-02-04 | Shuangyang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jilin'] | Shuangyang (kinesisk: 双阳区; pinyin: Shuāngyáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden.
Bydistriktet har et areal på 1 663 km² og teller 374 162 innbyggere.
| Shuangyang (kinesisk: 双阳区; pinyin: Shuāngyáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun, provinshovedstaden.
Bydistriktet har et areal på 1 663 km² og teller 374 162 innbyggere.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Pinghu (平湖街道), Yunshan (云山街道), Sheling (奢岭街道), Shanhe (山河街道);Storkommuner:
Taiping (太平镇), Luxiang (鹿乡镇), Tuding (土顶镇), Qijia (齐家镇);Kommune:
Shuangyingzi fra huikinesere (双营子回族乡).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 12,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nansha | 2023-02-04 | Nansha | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:22°N', 'Kategori:Administrative enheter i Guangzhou', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nansha (kinesisk: 南沙区; pinyin: Nánshā Qū) er et bydistrikt i Guangzhou i provinsen Guangdong. Det har et areal på 544,12 km² og 141 400 innbyggere (2005).
Humenbroen har sitt vestre broholde i distriktet Nansha.
| Nansha (kinesisk: 南沙区; pinyin: Nánshā Qū) er et bydistrikt i Guangzhou i provinsen Guangdong. Det har et areal på 544,12 km² og 141 400 innbyggere (2005).
Humenbroen har sitt vestre broholde i distriktet Nansha.
== Administrative enheter ==
Distriktet består av et subdistrikt og tre storkommuner:
Subdistriktet Nansha 南沙街道Storkommunen Wanxiangsha 万项沙镇
Storkommunen Huangge 黄阁镇
Storkommunen Hengli 横沥镇
== Eksterne lenker ==
Infoside | Nansha (kinesisk: 南沙区; pinyin: Nánshā Qū) er et bydistrikt i Guangzhou i provinsen Guangdong. Det har et areal på 544,12 km² og 141 400 innbyggere (2005). | 12,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leiopodus | 2023-02-04 | Leiopodus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Leiopodus er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Denne slekten synes ikke ha noen nære slektninger og blir regnet som en stamme (tribus) for seg. Disse biene er gjøkbier som snylter på ulike solitære bier. De lever i Sør-Amerika.
| Leiopodus er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Denne slekten synes ikke ha noen nære slektninger og blir regnet som en stamme (tribus) for seg. Disse biene er gjøkbier som snylter på ulike solitære bier. De lever i Sør-Amerika.
== Levevis ==
Leiopodus-artene er gjøkbier eller kleptoparasitter, som legger sine egg i reirene til andre solitære bier, blant andre fra slektene Melitoma og Diadasina. Gjøkbienes larver lever av pollen og nektar som vertsbiene hadde samlet for sitt eget avkom.
== Utbredelse ==
Gruppen finnes bare i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen broddvepser, Aculeata
overfamilien Apoidea
familien Apidae
gruppen Apinae
gruppen Protepeolini – bare én slekt
slekten Leiopodus Smith, 1854
Leiopodus abnormis (Jørgensen, 1912)
Leiopodus lacertinus Smith, 1854
Leiopodus nigripes Friese, 1908
Leiopodus singularis (Linsley & Michener, 1937)
Leiopodus trochanterinus Ducke, 1907
== Eksterne lenker ==
(en) Leiopodus i Encyclopedia of Life
(en) Leiopodus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Leiopodus hos ITIS
(en) Leiopodus hos NCBI
(en) Kategori:Leiopodus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Leiopodus – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som er interessert i insekter. | * Leiopodus abnormis | 12,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuhang | 2023-02-04 | Yuhang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Yuhang (kinesisk: 余杭区; pinyin: Yúháng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Yuhang har et areal på 1.223,56 km² og teller 832.000 innbyggere.
| Yuhang (kinesisk: 余杭区; pinyin: Yúháng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Yuhang har et areal på 1.223,56 km² og teller 832.000 innbyggere.
== Historie ==
Liangzhukulturen fra steinalderen ble oppdaget her; kulturen har navn fra funnstedet Liangzhu i fylket Yuhang, som ble utgravd første gang av Shi Xingeng i 1936.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali.
== Personer fra Yuhang ==
Xia Yan, 1900 - 1995, dramatiker, politiker og aktiv kulturformidler.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmeside | Yuhang (kinesisk: 余杭区; pinyin: Yúháng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Yuhang har et areal på 1. | 12,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jianye | 2023-02-04 | Jianye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Nanjing'] | Jianye (forenklet kinesisk: 建邺区, tradisjonell kinesisk: 建鄴區; pinyin: Jiànyè Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 80,83 km² og det teller ca. 201 700 innbyggere (2007).
| Jianye (forenklet kinesisk: 建邺区, tradisjonell kinesisk: 建鄴區; pinyin: Jiànyè Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet er på 80,83 km² og det teller ca. 201 700 innbyggere (2007).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Jianye (forenklet kinesisk: 建邺区, tradisjonell kinesisk: 建鄴區; pinyin: Jiànyè Qū) er et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det tilligger den subprovinsielle by Nanjing. | 12,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiaguan | 2023-02-04 | Xiaguan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Nanjing', 'Kategori:Opphør i 2013'] | Xiaguan (forenklet kinesisk: 下关区, tradisjonell kinesisk: 下關區; pinyin: Xiàguān Qū) var et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det var del av den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet var på 29,08 km² og det talte ca. 290 000 innbyggere (2004).
I februar 2013 ble distriktet oppløst, og opmrådet lagt inn under bysdistriktet Gulou.
| Xiaguan (forenklet kinesisk: 下关区, tradisjonell kinesisk: 下關區; pinyin: Xiàguān Qū) var et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det var del av den subprovinsielle by Nanjing.
Arealet var på 29,08 km² og det talte ca. 290 000 innbyggere (2004).
I februar 2013 ble distriktet oppløst, og opmrådet lagt inn under bysdistriktet Gulou.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xiaguan (forenklet kinesisk: 下关区, tradisjonell kinesisk: 下關區; pinyin: Xiàguān Qū) var et bydistrikt i provinsen Jiangsu. Det var del av den subprovinsielle by Nanjing. | 12,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiangdong | 2023-02-04 | Jiangdong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang', 'Kategori:Ningbo'] | Jiangdong (kinesisk: 江东区; pinyin: Jiāngdōng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 37,66 km² og teller 252 100 innbyggere (2005).
| Jiangdong (kinesisk: 江东区; pinyin: Jiāngdōng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 37,66 km² og teller 252 100 innbyggere (2005).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Jiangdong (kinesisk: 江东区; pinyin: Jiāngdōng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang. Den har et areal på 37,66 km² og teller 252 100 innbyggere (2005). | 12,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dongling | 2023-02-04 | Dongling | ['Kategori:123°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Shenyang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dongling (kinesisk: 东陵区, pinyin: Dōnglíng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 896,41 km² og teller 410 000 innbyggere (2004).
| Dongling (kinesisk: 东陵区, pinyin: Dōnglíng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 896,41 km² og teller 410 000 innbyggere (2004).
== Navnet ==
Navnet Dongling viser til «det østlige gravmæle», også kalt Fulinggravene. Dette er to gravanlegg fra Qingdynastiets tid, for dynastiets første keiser, Nurhaci, og for hans keiserinne, Xiaocigao. De er del av UNESCOs verdensarv.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Nanta (南塔街道), Quanyuan (泉园街道), Maguanqiao (马关桥街道), Fengle (丰乐街道), Huishan (辉山街道), Dongling (东陵街道), Yingda (英达街道), Qianjin (前进街道), Donghu (东湖街道), Wusan (五三街道), Dong Hunhe stasjon (浑河站东街道), Xi Hunhe stasjon (浑河站西街道)Storkommuner:
Taoxian (桃仙镇), Gaokan (高坎镇), Zhujiatun (祝家屯镇), Shenjingzi (深井子镇), Lixiang (李相镇), Baita (白塔镇)Kommuner:
Wangbingou (王滨沟乡), Mantang for mandsjuene (满堂满族乡)
== Samferdsel ==
=== Luftfart ===
Shenyang Taoxian internasjonale lufthavn ligger i Taoxian storkommune.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Dongling (kinesisk: 东陵区, pinyin: Dōnglíng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Shenyang nord i den kinesiske provins Liaoning. Det har et areal på 896,41 km² og teller 410 000 innbyggere (2004). | 12,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hannan | 2023-02-04 | Hannan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei', 'Kategori:Wuhan'] | Hannan (forenklet kinesisk: 汉南区, tradisjonell kinesisk: 漢南區; pinyin: Hànnán Qū)) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 287 km² og teller 104 400 innbyggere (2004).
| Hannan (forenklet kinesisk: 汉南区, tradisjonell kinesisk: 漢南區; pinyin: Hànnán Qū)) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 287 km² og teller 104 400 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Hannan (forenklet kinesisk: 汉南区, tradisjonell kinesisk: 漢南區; pinyin: Hànnán Qū)) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan, hovedstaden i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 12,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baqiao | 2023-02-04 | Baqiao | ['Kategori:109°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi', "Kategori:Distrikter i Xi'an", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Baqiao (kinesisk: 灞桥区; pinyin: Bàqiáo Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 322 km² og teller ca. 545 000 innbyggere.Navnet (Ba-broen) er fra elven Ba He 灞河. Distriktet er kjent for en steinalderbosetting, Banpo-bosetningen fra Yangshaokulturen, som i 1961 ble oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
| Baqiao (kinesisk: 灞桥区; pinyin: Bàqiáo Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 322 km² og teller ca. 545 000 innbyggere.Navnet (Ba-broen) er fra elven Ba He 灞河. Distriktet er kjent for en steinalderbosetting, Banpo-bosetningen fra Yangshaokulturen, som i 1961 ble oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Baqiao District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell nettside Arkivert 8. mars 2018 hos Wayback Machine. | Baqiao (kinesisk: 灞桥区; pinyin: Bàqiáo Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. | 12,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhou | 2023-02-04 | Wuhou | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chengdu', 'Kategori:Distrikter i Sichuan'] | Wuhou (kinesisk: 武侯区, pinyin: Wǔhóu Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Wuhou har et areal på 76,56 km² og teller ca. 620 000 innbyggere (2003).
| Wuhou (kinesisk: 武侯区, pinyin: Wǔhóu Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Wuhou har et areal på 76,56 km² og teller ca. 620 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Wuhou (kinesisk: 武侯区, pinyin: Wǔhóu Qū) er et bydistrikt i provinsen Sichuan. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. | 12,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanguan | 2023-02-04 | Nanguan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jilin'] | Nanguan (kinesisk: 南关区; pinyin: Nánguān Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt den subprovinsielle byen Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 497 km² og teller 610 000 innbyggere (2004).
| Nanguan (kinesisk: 南关区; pinyin: Nánguān Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt den subprovinsielle byen Changchun, provinshovedstaden. Bydistriktet har et areal på 497 km² og teller 610 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Nanjie (南街街道), Taoyuan (桃源街道), Quan'an (全安街道), Yongji (永吉街道), Shuguang (曙光街道), Nanling (南岭街道), Ziqiang (自强街道), Minkang (民康街道), Panshi (磐石街道), Qingming (清明街道), Xinchun (新春街道), Xiwu (西五街道)Storkommuner:
Jingyue (净月镇), Xinlicheng (新立城镇), Xinhu (新湖镇)Kommuner:
Xinfu (幸福乡), Nonglin (农林乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Nanguan (kinesisk: 南关区; pinyin: Nánguān Qū) er et bydistrikt i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt den subprovinsielle byen Changchun, provinshovedstaden. | 12,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xigang | 2023-02-04 | Xigang | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Administrative enheter i Dalian', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Xigang (kinesisk: 西岗区, pinyin: Xīgǎng Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle byen Dalian.
Xigang har et areal på 26,18 km² og teller ca. 320 000 innbyggere (2003).
| Xigang (kinesisk: 西岗区, pinyin: Xīgǎng Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle byen Dalian.
Xigang har et areal på 26,18 km² og teller ca. 320 000 innbyggere (2003).
== Administrative enheter ==
Det er syv subdistrikter i Xigang:
Bayi-gaten (八一路街道), Baiyun (白云街道), Folkets Plass (人民广场街道), Beijing (北京街道), Rixin (日新街道), Zhanbei (站北街道), Xianglujiao (香炉礁街道)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xigang (kinesisk: 西岗区, pinyin: Xīgǎng Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning. Det ligger under den subprovinsielle byen Dalian. | 12,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_og_%C3%B8vre_planeter | 2023-02-04 | Nedre og øvre planeter | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solsystemet'] | Planetene i solsystemet kan deles inn i nedre og øvre planeter ut fra hvor langt de er fra solen i forhold til det jorden er.
Nedre planeter (Merkur og Venus) er nærmere solen enn det jorden er.
Øvre planeter (Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun) er lenger fra solen enn det jorden er.
| Planetene i solsystemet kan deles inn i nedre og øvre planeter ut fra hvor langt de er fra solen i forhold til det jorden er.
Nedre planeter (Merkur og Venus) er nærmere solen enn det jorden er.
Øvre planeter (Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun) er lenger fra solen enn det jorden er.
== Kilder ==
Bill Arnett. «En oversikt over solsystemet». De åtte planetene. Arkivert fra originalen 2. februar 1999. Besøkt 12. mai 2009. | Planetene i solsystemet kan deles inn i nedre og øvre planeter ut fra hvor langt de er fra solen i forhold til det jorden er. | 12,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullbuddhaen | 2023-02-04 | Gullbuddhaen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2004', 'Kategori:Romaner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Gullbuddhaen (engelsk: Golden Buddha) er en bok gitt ut i 2004 av Clive Cussler og Craig Dirgo.
| Gullbuddhaen (engelsk: Golden Buddha) er en bok gitt ut i 2004 av Clive Cussler og Craig Dirgo.
== Handlingsreferat ==
Den handler om Juan Cabrillo og hans spesialtrenede ekspertmannskaper på det høyteknologiske skipet Oregon.
Oregons oppdrag er å fjerne de kinesiske styrkene fra Tibet og få landets åndelige leder Dalai Lama tilbake.
For å klare det må de stjele en 180 cm høy antikk gullstatue fra en milliardær i Macao og transportere den til Tibet uoppdaget.
Samtidig må de spille på lag med den russiske presidenten. Alt på én uke. | Gullbuddhaen (engelsk: Golden Buddha) er en bok gitt ut i 2004 av Clive Cussler og Craig Dirgo. | 12,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5fuglbusk | 2023-02-04 | Påfuglbusk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asias flora', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Trollhasselfamilien'] | Påfuglbusk er en stor busk, eller lite løvtre i trollhasselfamilien. Den vokser vilt ved sørkysten av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan der den på de våte åssidene danner skoger sammen med agnbøk. I disse skogene er treet opprett i vekstform og blir mer enn 20 m høyt. Høstfargene får den der i desember–januar.
På grunn av den eiendommelige barken, og de sterke høstfargene blir busken i mange land plantet i parker og hager. Akkurat som mange andre arter i trollhasselfamilien blomster den på bar kvist på slutten av vinteren. Blomstene har ikke kronblad, men pollenbærerne er sterkt røde og 1,5 cm lange. Arten er også plantet i Norge, men blir lett frostskadet.
Den er en del av den eiendommelige hyrkanske floraen i dette området. Andre treslag som er endemiske for området, er blant annet kastanjebladeik (Quercus castaneifolia), Acer velutinum, Gleditsia caspia og Albizia julibrissin. I tertiær var Parrotia vanlig i Europa helt nord til Svalbard, men den forsvant da klimaet ble kaldere og tørrere. I Sør-Europa døde Parrotia ut for ca. 800 000 år siden, men slekta vokste fortsatt i Polen under Holstein-mellomistiden. Zelkova og Pterocarya dukket også opp igjen i Europa under samme mellomistid.Påfuglbusk ble inntil nylig regnet som den eneste nålevende arten i slekten Parrotia, men slekten omfatter nå også den kinesiske Parrotia subaequalis, som tidligere ble regnet til Hamamelis eller Shaniodendron.Det vitenskapelige navnet Parrotia er en hyllest til den baltisk-tyske oppdagelsesreisende Friedrich Parrot og har ingen sammenheng med papegøyer.
| Påfuglbusk er en stor busk, eller lite løvtre i trollhasselfamilien. Den vokser vilt ved sørkysten av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan der den på de våte åssidene danner skoger sammen med agnbøk. I disse skogene er treet opprett i vekstform og blir mer enn 20 m høyt. Høstfargene får den der i desember–januar.
På grunn av den eiendommelige barken, og de sterke høstfargene blir busken i mange land plantet i parker og hager. Akkurat som mange andre arter i trollhasselfamilien blomster den på bar kvist på slutten av vinteren. Blomstene har ikke kronblad, men pollenbærerne er sterkt røde og 1,5 cm lange. Arten er også plantet i Norge, men blir lett frostskadet.
Den er en del av den eiendommelige hyrkanske floraen i dette området. Andre treslag som er endemiske for området, er blant annet kastanjebladeik (Quercus castaneifolia), Acer velutinum, Gleditsia caspia og Albizia julibrissin. I tertiær var Parrotia vanlig i Europa helt nord til Svalbard, men den forsvant da klimaet ble kaldere og tørrere. I Sør-Europa døde Parrotia ut for ca. 800 000 år siden, men slekta vokste fortsatt i Polen under Holstein-mellomistiden. Zelkova og Pterocarya dukket også opp igjen i Europa under samme mellomistid.Påfuglbusk ble inntil nylig regnet som den eneste nålevende arten i slekten Parrotia, men slekten omfatter nå også den kinesiske Parrotia subaequalis, som tidligere ble regnet til Hamamelis eller Shaniodendron.Det vitenskapelige navnet Parrotia er en hyllest til den baltisk-tyske oppdagelsesreisende Friedrich Parrot og har ingen sammenheng med papegøyer.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 271. ISBN 82-10-01282-7.
R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 96. ISBN 82-990430-2-6.
== Eksterne lenker ==
(en) Påfuglbusk i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Påfuglbusk hos Dyntaxa
(en) Påfuglbusk hos ITIS
(en) Påfuglbusk hos NCBI
(en) Påfuglbusk hos The International Plant Names Index
(en) Påfuglbusk hos Tropicos
(en) Kategori:Parrotia persica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Parrotia persica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Parrotia persica – detaljert informasjon på Wikispecies | Påfuglbusk er en stor busk, eller lite løvtre i trollhasselfamilien. Den vokser vilt ved sørkysten av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan der den på de våte åssidene danner skoger sammen med agnbøk. | 12,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Rowley | 2023-02-04 | Jack Rowley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wolverhampton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballtrenere for Bradford Park Avenue AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Oldham Athletic AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Wrexham AFC', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wolverhampton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Frederick «Jack» Rowley (født 7. oktober 1918 i Wolverhampton, død 28. juni 1998) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som angrepsspiller for Manchester United i tiden 1937 til 1954.
Rowley startet sin karriere i 1935 hos Wolverhampton Wanderers, men fikk aldri plass på laget. I 1937 flyttet han til Bournemouth & Boscombe, der han scoret ti mål på sine elleve første kamper. Dette fikk Manchester United til å sperre øynene opp for talentet, og høsten 1937 ble han kjøpt av Manchester-klubben for 3 000 pund. Han var fremdeles bare 17 år gammel, men allerede i sin andre kamp for klubben, mot Swansea Town, scoret han fire mål.
Han ble opprinnelig kjøpt opp som ving, men Matt Busby brukte han som midtspiss. Dette gjorde at Rowley ble klubbens toppscorer i hele fem sesonger, og var en meget viktig spiller på Busbys første store lag. I 1948 vant Manchester United FA-cupen og i 1951-52 vant klubben ligaen. I 1954 forlot han Manchester United for å bli spillende trener for Plymouth Argyle, hvor han ble til 1957, da han ble ansatt som trener for Oldham Athletic.
Han var trener for AFC Ajax i Nederland i 1963-64-sesongen, før han tok trenerjobben i Wrexham. Senere var han trener for Bradford og etter nok en periode som Oldham-trener ga han seg med fotball i 1969.
| John Frederick «Jack» Rowley (født 7. oktober 1918 i Wolverhampton, død 28. juni 1998) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for sin tid som angrepsspiller for Manchester United i tiden 1937 til 1954.
Rowley startet sin karriere i 1935 hos Wolverhampton Wanderers, men fikk aldri plass på laget. I 1937 flyttet han til Bournemouth & Boscombe, der han scoret ti mål på sine elleve første kamper. Dette fikk Manchester United til å sperre øynene opp for talentet, og høsten 1937 ble han kjøpt av Manchester-klubben for 3 000 pund. Han var fremdeles bare 17 år gammel, men allerede i sin andre kamp for klubben, mot Swansea Town, scoret han fire mål.
Han ble opprinnelig kjøpt opp som ving, men Matt Busby brukte han som midtspiss. Dette gjorde at Rowley ble klubbens toppscorer i hele fem sesonger, og var en meget viktig spiller på Busbys første store lag. I 1948 vant Manchester United FA-cupen og i 1951-52 vant klubben ligaen. I 1954 forlot han Manchester United for å bli spillende trener for Plymouth Argyle, hvor han ble til 1957, da han ble ansatt som trener for Oldham Athletic.
Han var trener for AFC Ajax i Nederland i 1963-64-sesongen, før han tok trenerjobben i Wrexham. Senere var han trener for Bradford og etter nok en periode som Oldham-trener ga han seg med fotball i 1969.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jack Rowley – Transfermarkt
(en) Jack Rowley – national-football-teams.com
(en) Jack Rowley – WorldFootball.net
(en) Jack Rowley – EU-Football.info
(en) Jack Rowleys statistikk for Manchester United | John Frederick «Jack» Rowley (født 7. oktober 1918 i Wolverhampton, død 28. | 12,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Nye_Kadampa-tradisjonen | 2023-02-04 | Den Nye Kadampa-tradisjonen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhisme'] | Den Nye Kadampa-tradisjonen ~ Internasjonal Kadampa Buddhistunion (NKT-IKBU) ble stiftet i 1991 av Geshe Kelsang Gyatso. Den er en Mahayana-buddhisttradisjon og er avledet fra de buddhistiske meditasjonslærerne og filosofene Atisha og Je Tsongkhapa.
NKT-IKBU er et forbund av studie- og meditasjonssentre, og i 2008 var det over 1100 meditasjonssentre og grupper verden rundt. I Skandinavia holder NKT-sentre kurs i både Oslo, Göteborg, Stockholm og København.
| Den Nye Kadampa-tradisjonen ~ Internasjonal Kadampa Buddhistunion (NKT-IKBU) ble stiftet i 1991 av Geshe Kelsang Gyatso. Den er en Mahayana-buddhisttradisjon og er avledet fra de buddhistiske meditasjonslærerne og filosofene Atisha og Je Tsongkhapa.
NKT-IKBU er et forbund av studie- og meditasjonssentre, og i 2008 var det over 1100 meditasjonssentre og grupper verden rundt. I Skandinavia holder NKT-sentre kurs i både Oslo, Göteborg, Stockholm og København.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New Kadampa Tradition – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NKT-senter i Norge (Oslo) | Den Nye Kadampa-tradisjonen ~ Internasjonal Kadampa Buddhistunion (NKT-IKBU) ble stiftet i 1991 av Geshe Kelsang Gyatso. Den er en Mahayana-buddhisttradisjon og er avledet fra de buddhistiske meditasjonslærerne og filosofene Atisha og Je Tsongkhapa. | 12,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1731 | 2023-02-04 | Vitenskapsåret 1731 | ['Kategori:Vitenskap i 1730-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1731', 'Kategori:Vitenskapsår'] | Vitenskapsåret 1731 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1731.
| Vitenskapsåret 1731 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1731.
== Hendelser ==
John Hadley utvikler oktanten.
Nicholas Cerillo utvikler seismografen.
René Antoine Ferchault de Réaumur lanserer Réaumurskalan for termometeret.
== Pristvinnere ==
Copleymedaljen: Copleymedaljen deles ut for første gangen, mottaker er Stephen Gray, britisk astronom.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | ==Hendelser== | 12,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spansk_einer | 2023-02-04 | Spansk einer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Spansk einer (latin: Juniperus thurifera) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i fjellstrøk ved det vestlige Middelhavet, nærmere bestemt i Marokko, nordlige Algerie, østlige og nordlige Spania, sørlige Frankrike, og Korsika.
Arten har vekst i høyder fra 300 moh. til 2 400 moh., men opp til 3 300 moh. i Atlasfjellene. I de lavere deler av Atlasfjellene opptrer den gjerne sammen med Quercus ilex. I mellomliggende fjellstrøk i Afrika ofte med atlasseder (Cedrus atlantica).
Tidligere opererte man med to varianter, men dette er stort sett forlatt. Delingen ble gjort mellom Juniperus thurifera var. thurifera (Europa, frøbær 8–12 mm med 2–4 frø), og Juniperus thurifera var. africana (Afrika, frøbær 7–8 mm med 1–2 frø). I Afrika er arten ansett som truet, på grunn av overbeiting fra geiter.
Treet blir 4–20 m høyt, med pyramideformet krone i ung alder, men siden rundt eller irregulært formet løvverk. Diameter inntil 2 m. Grenene er utstrakte eller hengende ytterst, unge skudd er sterkt aromatiske og smaksrike. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 8–10 mm lange, voksne nåler er grønne eller klargrønne, skjellaktig tette og 1–3 mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Frøkonglene modner til blå-svarte bær med et hvitt vokslag, inntil 7–12 mm store, runde eller ovale, litt mindre enn hos Juniperus excelsa ssp. polycarpos. Hannkonglene er inntil 3–4 mm store, de sprer pollenet tidlig om våren.
| Spansk einer (latin: Juniperus thurifera) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i fjellstrøk ved det vestlige Middelhavet, nærmere bestemt i Marokko, nordlige Algerie, østlige og nordlige Spania, sørlige Frankrike, og Korsika.
Arten har vekst i høyder fra 300 moh. til 2 400 moh., men opp til 3 300 moh. i Atlasfjellene. I de lavere deler av Atlasfjellene opptrer den gjerne sammen med Quercus ilex. I mellomliggende fjellstrøk i Afrika ofte med atlasseder (Cedrus atlantica).
Tidligere opererte man med to varianter, men dette er stort sett forlatt. Delingen ble gjort mellom Juniperus thurifera var. thurifera (Europa, frøbær 8–12 mm med 2–4 frø), og Juniperus thurifera var. africana (Afrika, frøbær 7–8 mm med 1–2 frø). I Afrika er arten ansett som truet, på grunn av overbeiting fra geiter.
Treet blir 4–20 m høyt, med pyramideformet krone i ung alder, men siden rundt eller irregulært formet løvverk. Diameter inntil 2 m. Grenene er utstrakte eller hengende ytterst, unge skudd er sterkt aromatiske og smaksrike. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 3 og er inntil 8–10 mm lange, voksne nåler er grønne eller klargrønne, skjellaktig tette og 1–3 mm. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Frøkonglene modner til blå-svarte bær med et hvitt vokslag, inntil 7–12 mm store, runde eller ovale, litt mindre enn hos Juniperus excelsa ssp. polycarpos. Hannkonglene er inntil 3–4 mm store, de sprer pollenet tidlig om våren.
== Eksterne lenker ==
(en) Spansk einer i Encyclopedia of Life
(en) Spansk einer i Global Biodiversity Information Facility
(en) Spansk einer hos NCBI
(en) Spansk einer hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Juniperus thurifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus thurifera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus thurifera – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus thurifera» fra IUCNs rødliste
Conifers.org – «Juniperus thurifera» beskrivelse. | Spansk einer (latin: Juniperus thurifera) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i fjellstrøk ved det vestlige Middelhavet, nærmere bestemt i Marokko, nordlige Algerie, østlige og nordlige Spania, sørlige Frankrike, og Korsika. | 12,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_av_Blois | 2023-02-04 | Peter av Blois | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske lyrikere', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter av Blois (fransk Pierre de Blois, latin Petrus Blesensis) (født ca. 1135, død ca. 1203) var en fransk poet og diplomat som skrev på latin. Han studerte lov i Bologna og teologi i Paris. Det var sannsynligvis i løpet av hans studentdager at han skrev et antall latinske sekvenser, en form for liturgisk hymner i stil med Goliard-gruppen, noen av disse er bevart i samlingen Carmina Burana.
Peter av Blois dro sammen med Stephen du Perche og Walter fra Palermo (italiensk Gualtiero Offamigli) til Sicilia i 1166 og der ble de lærere for kong Vilhelm II av Sicilia året etter. Han var en av få franskmenn som overlevde opptøyene under Stefan du Perches år som kansler på Sicilia. En gang rundt 1173 dro han til England hvor han tjente under Henrik II av England og de påfølgende erkebiskopene av Canterbury som sekretær i latin. Han tjente senere som latinsekretær for Eleanora av Aquitaine, enke til Henrik II. Mange av hans brev har blitt bevart. Han har ukorrekt blitt assosiert med Pseudo-Ingulfs Croylandkrøniken.
| Peter av Blois (fransk Pierre de Blois, latin Petrus Blesensis) (født ca. 1135, død ca. 1203) var en fransk poet og diplomat som skrev på latin. Han studerte lov i Bologna og teologi i Paris. Det var sannsynligvis i løpet av hans studentdager at han skrev et antall latinske sekvenser, en form for liturgisk hymner i stil med Goliard-gruppen, noen av disse er bevart i samlingen Carmina Burana.
Peter av Blois dro sammen med Stephen du Perche og Walter fra Palermo (italiensk Gualtiero Offamigli) til Sicilia i 1166 og der ble de lærere for kong Vilhelm II av Sicilia året etter. Han var en av få franskmenn som overlevde opptøyene under Stefan du Perches år som kansler på Sicilia. En gang rundt 1173 dro han til England hvor han tjente under Henrik II av England og de påfølgende erkebiskopene av Canterbury som sekretær i latin. Han tjente senere som latinsekretær for Eleanora av Aquitaine, enke til Henrik II. Mange av hans brev har blitt bevart. Han har ukorrekt blitt assosiert med Pseudo-Ingulfs Croylandkrøniken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Peter av Blois, sitater (engelsk)
En del brev om Sicilia Peter av Blois (Engelsk, Doc-format)
Artikkel i Catholic Encyclopaedia
BBKL-artikkel (tysk) | Peter av Blois (fransk Pierre de Blois, latin Petrus Blesensis) (født ca. 1135, død ca. | 12,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buchananmedaljen | 2023-02-04 | Buchananmedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Royal Society', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1897', 'Kategori:Vitenskap i 1897'] | Buchananmedaljen er en pris innstiftet i 1897 av det britiske Royal Society. Den gis til personer uten hensyn til nasjonalitet eller kjønn som har utrettet noe storslagent innen de medisinske vitenskapene.
Fra begynnelsen ble medaljen delt ut hvert femte år, men siden 1994 deles den ut hvert annet år.
| Buchananmedaljen er en pris innstiftet i 1897 av det britiske Royal Society. Den gis til personer uten hensyn til nasjonalitet eller kjønn som har utrettet noe storslagent innen de medisinske vitenskapene.
Fra begynnelsen ble medaljen delt ut hvert femte år, men siden 1994 deles den ut hvert annet år.
== Prisvinnere == | Buchananmedaljen er en pris innstiftet i 1897 av det britiske Royal Society. Den gis til personer uten hensyn til nasjonalitet eller kjønn som har utrettet noe storslagent innen de medisinske vitenskapene. | 12,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hole | 2023-02-04 | Hole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hole', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hole er en kommune i Viken fylke. Den grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum og i sør til Lier. Sør i Tyrifjorden grenser kommunen også til Modum.
| Hole er en kommune i Viken fylke. Den grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum og i sør til Lier. Sør i Tyrifjorden grenser kommunen også til Modum.
== Etymologi ==
Navnet stammer fra gammelnorsk Hólar, av hóll, og betyr «høyde», som i en rund og isolert høyde. Det var antagelig opprinnelig navnet på prestegården i Hole, som ligger på en liten, rund høyde innerst på Røysehalvøya. Gården har senere gitt navn til både Hole kirke (som ligger ved gården) og Hole kommune, men navnet er nok mye eldre enn kristendommen er i Norge, så prestegård ble nok gården først etter at det ble bygget en kirke der.
== Areal og befolkning ==
Hole kommune har omkring 6800 innbyggere. De fleste bor enten i tilknytning til de to små tettstedene Sundvollen og kommunesentrumet Vik, eller i boligområder på Røyse, Sollihøgda, Steinsåsen og Kroksund. Kommunens totalareal utgjør 195 km², hvorav ca. 96,5 km² er skog (88 km² er produktiv), 67 km² ferskvann (for det meste Tyrifjorden) og 22,5 km² utgjør dyrka mark. Skogen som sådan fordeler seg på ca. 83% gran, 15% furu og 2% løvskog.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Ordfører: Syver Leivestad (H)
Varaordfører: Anita H. Gomnæs (Sp)
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanning og skoler ==
8 barnehager:Gårdstunet private familiebarnehage, Helgelandsmoen barnehage, Løken barnehage, Naturbarnehagen, Sollihøgda barnehage, Sundvollen barnehage, Vik formingsbarnehage, Tyrifjord barnehage
4 barneskoler:Røyse skole, Sundvollen oppvekstsenter, Tyrifjord barne- og ungdomsskole, Vik skole
2 ungdomsskoler: Hole ungdomsskole, Tyrifjord barne- og ungdomsskole
1 videregående skole: Tyrifjord videregående skole
== Kommunevåpenet ==
Hole har fire kongekroner i sitt kommunevåpen, som symboliserer kommunens rikholdige og lange historie. Bak hver krone skjuler seg en kongeskikkelse med tilknytning til Norges tidlig middelalder, men av uviss historisk tilknytning til Hole som sådan. Disse er:
Halvdan Svarte (ca. 820–ca. 860), småkonge på Østlandet (skal iflg. Snorre ha sittet på Stein)
Sigurd Syr (–1018), småkonge på Ringerike (med mulig sete på Bønsnes eller Stein)
Olav den hellige (995–1030), konge i Norge 1015–1030
Harald Hardråde (1015–1066), konge i Norge 1046–1066
== Historie ==
Tidligere var Hole kommune mye større enn i dag. Fra 1837 til 1. juli 1916 lå nemlig også Tyristrand og Nakkerud under Hole herredskommune. Da ble imidlertid dette distriktet skilt ut som egen kommune, under navnet Tyristrand. Fra årsskiftet 1963/1964 ble Hole innlemmet i den nye storkommunen Ringerike, sammen med landkommunene Tyristrand, Norderhov, Ådal og bykommunen Hønefoss. I 1977 forlot imidlertid Hole kommunesammenslutningen og ble egen kommune igjen, noe den har vært siden.
Hole var eget prestegjeld i middelalderen, men etter svartedauden i 1349 ble Hole kirke annekskirke under Norderhov kirke. I tiden like før 1600 ble imidlertid Hole prestegjeld gjenopprettet. På denne tiden var Hole delt i fjerdinger; Steinsfjerdingen, Årnesfjerdingen, Holefjerdingen og Bønsnesfjerdingen.
Fra 1868 til innpå 2000-tallet var Forsvaret sterkt representert i Hole, ved Helgelandsmoen leir på Helgelandsmoen. Den ble imidlertid vedtatt nedlagt 13. juni 2001, og leiren er siden solgt til lokale investorer.
Noen dager etter den tyske invasjonen av Norge under andre verdenskrig oppstod det trefninger ved Sollihøgda mellom norske og tyske styrker. Kampene på Ringerike varte fra 11. til 16. april, våren 1940 hvor tyske tropper presset på mens de norske styrkene gradvis måtte trekke seg tilbake. Under den påfølgende tyske okkupasjonen av Norge ble NS-medlemmer innsatt i ledende verv i kommunen fra 1941 frem til frigjøringen i 1945 hvor den tidligere ordføreren ble gjeninnsatt.
Den 22. juli 2011 fant de største enmannsutførte massedrapene i Norges historie sted i Hole kommune, på Utøya i Tyrifjorden.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted ble av Tusenårskomiteen den 30. august 1999 bestemt skulle være Vik torg.
Vik torg ble valgt som en del av et større prosjekt for utvikling av Vik sentrum. Tidsperspektivet var innen noen få år avhengig av utbygging og økonomi. Torget er ment som en grønn lunge med beplantning og benker som skal skape en hyggelig møteplass i Vik sentrum. «Torvet» er nå stort sett ferdig.
== Kultur ==
=== Festivaler ===
Krokskogfestivalen,
=== Fritidstilbud ===
Hole kommune har et bredt tilbud til barn -og unge i kommunen. Idrettstilbudet gjennom alle lag og foreninger står sterkt i bygda med bla. IL Holeværingen og IL Hole Cykleklubb er de to idrettslagene i kommunen. IL Holeværingen har grupper innen fotball, håndball, langrenn, golf, aerobic, idrettsskole, og innebandy. IL Hole Cykleklubb har terrengsykkelgruppe og landeveisgruppe for barn og voksne. I tillegg er det en rekke lag og foreninger som du kan finne på Hole kommune sine hjemmesider.
Kultur står også svært sterk i kommunen. Som nevnt over, har Hole en unik historie fra vikingtiden og fra eventyrfortellinger. Kommunen kan friste med kulturskole, 4 kunstsenter (Galleri Sundvolden, Klevjer Galleri og Cafe, Hole Artcenter og Kunst rett vest), kulturtilbud inn i skolen med "Den kulturelle skolesekken), Ringerike kultursenter, Granavollen pilegrimssenter, Ringerike museum, Hønefoss kino og Ringeriksbadet.
=== Severdigheter ===
Bønsnes kirke, Hole kirke, Helleristningene på Sundvollen, Helleristningene på Berget, Helleristningene på Nes i Hole, Helleristningene på Klokkehaugen, Tyrifjord Golf klubb, Ringeriksbadet, Krokskogen, Gravhaugene på Frøshaugåsen, Halvdanshaugen på Stein, Stein kirkeruin, Bjørke gård, Mo gård, Gammelklokkergården Hunstad, Storøen gård, Hole Artcenter, Pipersteinen, Tyrifjorden, Steinsfjorden.
Ringerikes Museum er dessuten distriktsmuseum for Hole og Ringerike. Der er blant annet minnet etter dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moe samlet.
=== Overnatting og camping ===
Frøhaug gård, General Hotell, Kleivstua, Sundvolden Hotel, Odin camping, Onsakervika camping, Rørvik camping, Utvika camping.
== Natur ==
Det høyeste punktet i kommunen er Mørkreiåsen 574 meter over havet, som også er grensepunkt mot Ringerike kommune i øst.
=== Verneområder ===
Verneområder i Hole kommune (alfabetisk):
Averøya naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 1 070 da
Biliåsen landskapsvernområde, opprettet 12. februar 1982, 263 da
Braksøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 40 da
Djupdalen landskapsvernområde, opprettet 14. juni 2002, 2 089 da
Garntangen naturminne, opprettet 15. januar 1988, 37 da
Hurumåsen/Burudåsen naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 511 da
Kjellerberget naturminne, opprettet 15. januar 1988, 1 da
Krokkleiva naturreservat, opprettet 14. juni 2002, 272 da
Lamyra naturreservat, opprettet
Lemostangen naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 86 da
Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat, opprettet 13. desember 1991, 7 055 da
Mørkgonga naturreservat, opprettet 7. desember 2001, 1 565 da
Purkøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 25 da
Store Svartøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 33 da
Storøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 35 da
Ullerntangen naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 24 da
Viksåsen naturreservat, opprettet 12. februar 1982, 263 da
Vinterguten naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 30 da
== Geologi ==
Hole ligger i en del av Oslofeltet som for ca. 280 millioner år siden sank ned i jordskorpen.
Dette førte til at mange avsetningsbergarter fra perioden 570-400 millioner år siden
ble preservert og forhindret fra å erodere bort. Rester av datidens dyre- og planteliv gjør seg
gjeldende i fossile avsetninger. Et viktig fossilt funn er den store sjøskorpionen Mixopterus kiaeri. Det finnes også flere eksempler på vulkansk aktivitet i kommunen som rombeporfyren i skråningene mot Krokskogen samt de synlige gangbergartene i Kjellerberget.
== Kjente holeværinger ==
Jørgen Moe (1818–1882), eventyrsamler og biskop, oppvokst på Mo gård
Olav Hurum (1884–1908), lyriker
Olav Økern (1911–2000, landslagsløper på ski
Atle Haglund (1965–), OL- deltaker Paralympics 7 ganger
Tord Asle Gjerdalen (1983–), landslagsløper i langrenn
Gabriel Rasch (1976–), syklist
Silje Opseth (1999-) skihopper
== Se også ==
Liste over ordførere i Hole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hole, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hole i Store norske leksikon
(no) Kultur i Hole på kart fra Kulturnett.no
(no) Bygdeboka hole
(no) Historiske arkiver etter Hole kommune på Arkivportalen | Vik skole er en barneskole i Vik i Hole kommune. | 12,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyller%C3%A5s_batteri | 2023-02-04 | Gyllerås batteri | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Råde', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Råde', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Gyllerås batteri, også kjent som Gydelåsbatteriet, i Råde i Viken er en av grensebefestningene som ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet som opptakt til unionsoppløsningen i 1905. Anlegget er en forberedt batteristilling for artilleriet, bygget i 1902.
Standplassen har en bredde på ca. 4,5 m bak et brystvern på ca. 0,9 m. Mellom kanonstandplassene er det grunne groper med trapper ned til ammunisjonsnisjer i brystvernet. Siktebordet ble tilbakeført i 2005. Batteriet eies fortsatt av Forsvaret.
Gylleråsbatteriet har en vid skuddvinkel og dekker hele Rådesletta i en halvsirkel fra Borgebunn via Vannsjø til Visterflo.
Gyllerås inngår i en tilbaketrukket linje mellom Råde og Moss og er forbundet med Høyåsbatteriet og Vetaåsen batteri.
| Gyllerås batteri, også kjent som Gydelåsbatteriet, i Råde i Viken er en av grensebefestningene som ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet som opptakt til unionsoppløsningen i 1905. Anlegget er en forberedt batteristilling for artilleriet, bygget i 1902.
Standplassen har en bredde på ca. 4,5 m bak et brystvern på ca. 0,9 m. Mellom kanonstandplassene er det grunne groper med trapper ned til ammunisjonsnisjer i brystvernet. Siktebordet ble tilbakeført i 2005. Batteriet eies fortsatt av Forsvaret.
Gylleråsbatteriet har en vid skuddvinkel og dekker hele Rådesletta i en halvsirkel fra Borgebunn via Vannsjø til Visterflo.
Gyllerås inngår i en tilbaketrukket linje mellom Råde og Moss og er forbundet med Høyåsbatteriet og Vetaåsen batteri.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Gylleråsbatteriet
Landsverneplan for Forsvaret: Gydelåsbatteriet
== Eksterne lenker ==
(en) Gyllerås batteri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Gyllerås batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Gyllerås batteri, også kjent som Gydelåsbatteriet, i Råde i Viken er en av grensebefestningene som ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet som opptakt til unionsoppløsningen i 1905. Anlegget er en forberedt batteristilling for artilleriet, bygget i 1902. | 12,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parrotia | 2023-02-04 | Parrotia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Trollhasselfamilien'] | Parrotia er ei slekt i trollhasselfamilien.
Artene er løvfellende trær som blir opptil 30 m høye. Bladene sitter spredt og er elliptiske eller omvendt eggformede. Blomsterstanden er et aks med 3–7 blomster. Blomstene er enten tvekjønnede eller er hannblomster. Høybladene er store og brune. Det er 7–8 begerblad og kronblad mangler. Blomstene er vindpollinerte og har lange pollenknapper. Frukten er en kapsel med to rom, som hvert inneholder to avlange frø.De to nålevende artene er typiske relikter med en oppsplittet utbredelse, og avstanden mellom utbredelsesområdene er om lag 5600 km. Påfuglbusk (Parrotia persica) danner skog sammen med agnbøk opptil 700 moh. i fjellene langs sørbredden av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan. Parrotia subaequalis vokser i fjellskoger 600–700 moh. i de østlige kinesiske provinsene Anhui (Jinzhai Xian, Jixi Xian, Shucheng Xian), sørlige Jiangsu (Yixing Xian) og nordlige Zhejiang (Anji Xian). Den kinesiske arten ble tidligere enten regnet til Hamamelis eller den monotypiske slekta Shaniodendron. Genetiske studier viser at artene skilte lag for omtrent 7,5 millioner år siden i sen miocen.Parrotia hadde tidligere en mye større utbredelse. Fra oligocen i Oregon i vestlige USA kjenner man arten Parrotia brevipetiolata. I tertiær vokste Parrotia pristina nordover til Island og Svalbard. Slekta var vidt utbredt i Europa i miocen og pliocen, men ble sjeldnere i tidlig pleistocen. I Sør-Europa døde Parrotia ut for ca. 800 000 år siden, men slekta vokste fortsatt i Polen under Holstein-mellomistiden.
| Parrotia er ei slekt i trollhasselfamilien.
Artene er løvfellende trær som blir opptil 30 m høye. Bladene sitter spredt og er elliptiske eller omvendt eggformede. Blomsterstanden er et aks med 3–7 blomster. Blomstene er enten tvekjønnede eller er hannblomster. Høybladene er store og brune. Det er 7–8 begerblad og kronblad mangler. Blomstene er vindpollinerte og har lange pollenknapper. Frukten er en kapsel med to rom, som hvert inneholder to avlange frø.De to nålevende artene er typiske relikter med en oppsplittet utbredelse, og avstanden mellom utbredelsesområdene er om lag 5600 km. Påfuglbusk (Parrotia persica) danner skog sammen med agnbøk opptil 700 moh. i fjellene langs sørbredden av Det kaspiske hav i Nord-Iran og Aserbajdsjan. Parrotia subaequalis vokser i fjellskoger 600–700 moh. i de østlige kinesiske provinsene Anhui (Jinzhai Xian, Jixi Xian, Shucheng Xian), sørlige Jiangsu (Yixing Xian) og nordlige Zhejiang (Anji Xian). Den kinesiske arten ble tidligere enten regnet til Hamamelis eller den monotypiske slekta Shaniodendron. Genetiske studier viser at artene skilte lag for omtrent 7,5 millioner år siden i sen miocen.Parrotia hadde tidligere en mye større utbredelse. Fra oligocen i Oregon i vestlige USA kjenner man arten Parrotia brevipetiolata. I tertiær vokste Parrotia pristina nordover til Island og Svalbard. Slekta var vidt utbredt i Europa i miocen og pliocen, men ble sjeldnere i tidlig pleistocen. I Sør-Europa døde Parrotia ut for ca. 800 000 år siden, men slekta vokste fortsatt i Polen under Holstein-mellomistiden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Parrotia i Encyclopedia of Life
(en) Parrotia i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Parrotia hos Dyntaxa
(en) Parrotia hos Fossilworks
(en) Parrotia hos ITIS
(en) Parrotia hos NCBI
(en) Parrotia hos The International Plant Names Index
(en) Parrotia hos Tropicos
(en) Kategori:Parrotia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Parrotia – detaljert informasjon på Wikispecies | * påfuglbusk (Parrotia persica) | 12,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Davymedaljen | 2023-02-04 | Davymedaljen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Royal Society'] | Davymedaljen, bronsemedalje innstiftet av Royal Society i 1877. Den deles årlig ut for enestående og viktige oppdagelser innen kjemi.
| Davymedaljen, bronsemedalje innstiftet av Royal Society i 1877. Den deles årlig ut for enestående og viktige oppdagelser innen kjemi.
== Pristakere ==
== Eksterne lenker ==
Davymedaljen hos Royal Societys hjemmeside | Davymedaljen, bronsemedalje innstiftet av Royal Society i 1877. Den deles årlig ut for enestående og viktige oppdagelser innen kjemi. | 12,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Planckteleskopet | 2023-02-04 | Planckteleskopet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Romutforskning i 2009'] | Planckteleskopet er et romteleskop som skal observere den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Teleskopet er oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck, og er utviklet i regi av ESA. Det ble skutt opp 14. mai 2009 sammen med Herschelteleskopet på en Ariane V-rakett fra Kourou i Fransk Guyana, og er nå på vei mot sin bane rundt det andre Lagrange-punktet til jorden og solen.
| Planckteleskopet er et romteleskop som skal observere den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Teleskopet er oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck, og er utviklet i regi av ESA. Det ble skutt opp 14. mai 2009 sammen med Herschelteleskopet på en Ariane V-rakett fra Kourou i Fransk Guyana, og er nå på vei mot sin bane rundt det andre Lagrange-punktet til jorden og solen.
== Referanser ==
== Se også ==
Mikrobølger
Max Planck
== Eksterne lenker ==
ESAs side om Planckteleskopet
Temaside hos Institutt for teoretisk astrofysikk | Planckteleskopet er et romteleskop som skal observere den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Teleskopet er oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck, og er utviklet i regi av ESA. | 12,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Aleksandrovna | 2023-02-04 | Maria Aleksandrovna | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1824', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Darmstadt', 'Kategori:Russiske kongelige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Maria Aleksandrovna (født Maximiliana Vilhelmina Augusta Sofia Maria von Hessen- Darmstadt 8. august 1824 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 22. maijul./ 3. juni 1880greg. i St. Petersburg) var en russisk keiserinne, (tsarevna), gift med tsar Aleksander II av Russland og mor til tsar Aleksander III av Russland. Hun var russisk keiserinne mellom 1855 og 1880.
| Maria Aleksandrovna (født Maximiliana Vilhelmina Augusta Sofia Maria von Hessen- Darmstadt 8. august 1824 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 22. maijul./ 3. juni 1880greg. i St. Petersburg) var en russisk keiserinne, (tsarevna), gift med tsar Aleksander II av Russland og mor til tsar Aleksander III av Russland. Hun var russisk keiserinne mellom 1855 og 1880.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Maximiliana Vilhelmina Augusta Sofia Maria von Hessen- Darmstadt ble født i Darmstadt i Tyskland som datter av storhertug Ludvig II av Hessen og Wilhelmine av Baden. I realiteten var hennes biologiske far trolig August von Senarclens de Grancy, men hun ble anerkjent av morens ektemann for å unngå en skandale.
=== Ekteskap ===
Da storfyrst Aleksander besøkte hoffet i Hessen i 1838 ble han forelsket i Maria. Hans foreldre var først imot giftemålet på grunn av snakket om at hun var utenomekteskapelig, men i 1841 kom hun til slutt til Russland, hvor hun konverterte til den ortodokse troen, ble døpt til Maria Aleksejevna, og giftet seg med Aleksander. Hun var blyg og tilbakeholden og ble derfor oppfattet som formell og utilgjengelig.
=== Keiserinne ===
I 1855 ble hun Russlands keiserinne. Maria hadde meget dårlig helse, og den ble forverret med årene og tvang henne til å tilbringe mer tid på kursteder utenlands, og hofflivet og representasjonspliktene som keiserinne utmattet henne. Ved tidspunktet for overtakelsen av tronen i 1855 ble ekteskapet stadig mer ulykkelig, og hennes ektefelle hadde flere elskerinner.
Fra 1866 hadde han et fast forhold med Jekaterina Mikhailovna Dolgorukov, som i 1875 fikk et bosted i vinterpalasset og som han giftet seg med like etter Marias død i 1880.
Etter lang tids sykdom døde hun av lungetuberkulose i Vinterpalasset i St. Petersburg i 1880.
Mariehamn på Åland og Mariinskijteateret i St. Petersburg er oppkalt etter henne.
=== Barn ===
Aleksandra Aleksandrovna av Russland (1842–1849).
Nikolaj Alexandrovitsj av Russland (1843–1865).
Aleksander III av Russland (1845–1894).
Vladimir Aleksandrovitsj av Russland (1847–1909) gift med Maria Pavlovna av Mecklenburg-Schwerin
Aleksej Aleksandrovitsj av Russland (1850–1908).
Maria Alexandrovna av Russland (1853–1920), gift med Alfred, hertug av Sachsen-Coburg-Gotha.
Sergej Aleksandrovitsj av Russland (1857–1905), gift med prinsesse Elisabet av Hessen, datter til Ludvig IV av Hessen og prinsesse Alice av Storbritannia.
Pavel Aleksandrovitsj av Russland (1860–1919), gift først med Aleksandra av Hellas og Danmark og senere med Olga Valerianovna Paley.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Olga Barkowez, Fedor Fedorow, Alexander Krylow: „Peterhof ist ein Traum …“ Deutsche Prinzessinnen in Russland. Edition q, Berlin 2001, ISBN 3-86124-532-9.
Egon Caesar Corti: Unter Zaren und gekrönten Frauen. Schicksal und Tragik europäischer Kaiserreiche an Hand von Briefen, Tagebüchern und Geheimdokumenten der Zarin Marie von Russland und des Prinzen Alexander von Hessen. 14. Auflage, 50. – 53. Tausend. Verlag Styria, Graz u. a. 1953.
(de) Eckhart G. Franz: «Maria Alexandrowna.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 197 (digitalisering).
Alexa-Beatrice Christ: "Die Wahl ist getroffen..." Darmstädter Prinzessinnen in St. Petersburg. Justus von Liebig Verlag, Darmstadt 2015. | Maria Aleksandrovna (født Maximiliana Vilhelmina Augusta Sofia Maria von Hessen- Darmstadt 8. august 1824 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død i St. | 12,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Traktaten_i_Wallingford | 2023-02-04 | Traktaten i Wallingford | ['Kategori:1153 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Englands historie', 'Kategori:Fredsavtaler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Traktater av 1153'] | Traktaten i Wallingford av 1153, stundom også kalt Traktaten i Winchester eller Westminster, var en overenskomst som effektivt avsluttet borgerkrigen i England på midten av 1100-tallet som hadde oppstått mellom Maud av England (Matilda) og hennes fetter Stefan av England om den engelske tronen. Denne borgerkrigen er karakterisert som Det engelske kaos under Stefan.Traktaten tvang Stefan til å anerkjenne Mauds sønn Henrik av Anjou som sin arving og etterfølger til den engelske trone, mens Stefan selv skulle beholde tronen inntil sin død.
Kong Stefan hadde bygd motfestninger i nærheten av Wallingford for å kunne angripe Mauds allierte Brien FitzCount ved festningen Wallingford Castle. Henrik rettet angrep mot disse festningene og en kamp mellom de to styrkene var forventet. Imidlertid greide William d'Aubigny, 1. jarl av Arundel, med hell å argumentere for det unyttige i videre kamp. En midlertidig fred ble nådd ved Wallingford på bredden av elven Thames. Stefans sønn Eustace IV av Boulogne satte seg dog imot fredsavtalen. Men da Eustace døde brått under uklare omstendigheter i august 1153 sto Stefan uten arving, og det synes da som om en mer formell enighet ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster. Avtalen krevde at Stefans motfestninger ble revet.
Stefan fikk ikke nyte kompromisset lenge. Han døde ved priorinneklosteret i Dover den 25. oktober 1154, knapt et år etter avtalen. Henrik II belønnet senere Wallingford for dens støtte i kampen ved å gi byen dens kongelige charter i 1155.
| Traktaten i Wallingford av 1153, stundom også kalt Traktaten i Winchester eller Westminster, var en overenskomst som effektivt avsluttet borgerkrigen i England på midten av 1100-tallet som hadde oppstått mellom Maud av England (Matilda) og hennes fetter Stefan av England om den engelske tronen. Denne borgerkrigen er karakterisert som Det engelske kaos under Stefan.Traktaten tvang Stefan til å anerkjenne Mauds sønn Henrik av Anjou som sin arving og etterfølger til den engelske trone, mens Stefan selv skulle beholde tronen inntil sin død.
Kong Stefan hadde bygd motfestninger i nærheten av Wallingford for å kunne angripe Mauds allierte Brien FitzCount ved festningen Wallingford Castle. Henrik rettet angrep mot disse festningene og en kamp mellom de to styrkene var forventet. Imidlertid greide William d'Aubigny, 1. jarl av Arundel, med hell å argumentere for det unyttige i videre kamp. En midlertidig fred ble nådd ved Wallingford på bredden av elven Thames. Stefans sønn Eustace IV av Boulogne satte seg dog imot fredsavtalen. Men da Eustace døde brått under uklare omstendigheter i august 1153 sto Stefan uten arving, og det synes da som om en mer formell enighet ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster. Avtalen krevde at Stefans motfestninger ble revet.
Stefan fikk ikke nyte kompromisset lenge. Han døde ved priorinneklosteret i Dover den 25. oktober 1154, knapt et år etter avtalen. Henrik II belønnet senere Wallingford for dens støtte i kampen ved å gi byen dens kongelige charter i 1155.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bradbury, J. (1996): Stephen and Matilda: the Civil War of 1139-1153, Sutton Publishing, ISBN 0-7509-0612-X
== Eksterne lenker ==
Wallingford History Gateway | Traktaten i Wallingford av 1153, stundom også kalt Traktaten i Winchester eller Westminster, var en overenskomst som effektivt avsluttet borgerkrigen i England på midten av 1100-tallet som hadde oppstått mellom Maud av England (Matilda) og hennes fetter Stefan av England om den engelske tronen. Denne borgerkrigen er karakterisert som Det engelske kaos under Stefan. | 12,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IL_Norodd | 2023-02-04 | IL Norodd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1929', 'Kategori:Idrettslag i Kristiansund', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Svømmeklubber i Norge', 'Kategori:Sykkellag i Norge'] | IL Norodd (stiftet 12. november 1929) er et fleridrettslag fra Kristiansund for friidrett, svømming, sykling og triatlon.
Klubbens hjemmebane for friidrett er Atlanten stadion, og for svømming Atlanterhavsbadet.
| IL Norodd (stiftet 12. november 1929) er et fleridrettslag fra Kristiansund for friidrett, svømming, sykling og triatlon.
Klubbens hjemmebane for friidrett er Atlanten stadion, og for svømming Atlanterhavsbadet.
== Litteratur ==
Todal, Per (1979). Idrettslaget Norodd 50 år : 1929-1979 (norsk). Kristiansund.
Ohr, Stein (2004). Idrettslaget Norodd gjennom 75 år : 1929-2004 (norsk). Kristiansund.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | | url=norodd.no | 12,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dlanding_(fly) | 2023-02-04 | Nødlanding (fly) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Typer av take-off og landing'] | Nødlanding er en landing som ikke er planlagt, som enten kommer av problem med flyet eller medisinsk tilstand hos en ombord som berettiger landing på nærmeste flyplass.
| Nødlanding er en landing som ikke er planlagt, som enten kommer av problem med flyet eller medisinsk tilstand hos en ombord som berettiger landing på nærmeste flyplass.
== Flere typer nødlanding ==
Fremtvunget landing skjer når flygeren må lande så fort som mulig på den nærmest mulige flyplassen. Årsaker kan være behov for politi ombord, medisinsk nødtilstand eller for å hindre at et teknisk problem utvikler seg og gjør krasjlanding nødvendig.
Førevarslanding er landing på vei eller jorde som kan utføres med lite skade på flyet etterat piloten har hatt mulighet for å velge landingssted i et område, før forværrede værforhold eller økende tekniske problemer vil gjøre det farlig å fortsette flygingen.
Krasjlanding er landing i terrenget der flygeren ikke har mulighet til å få flyet uskadet ned, men bruker skog, sletter, og relativt jevne områder i terrenget for å lande. Da er det ikke mulighet for å fortsette flygingen for eksempel på grunn av motorstans.
Buklanding er en nødlanding uten å folde ut inntrekkbare hjul. Dette vil være hensiktsmessig på underlag som hjulene ikke kan rulle på, der landing på buken gir mindre skader enn ved å lande med hjulene ute.
Landing i vann skjer som krasjlanding, men landing i vann, og gjerne med liten dybde kan gi lite skade på fly og passasjerer.
Utelanding er landing med seilfly utenom flyplass. Når seilflygeren har kommet for langt fra flyplassen han har startet fra, og ikke har høyde eller oppdrift til å komme videre, er det en normalprosedyre å lande på et jorde eller annen slette. Dette skjer særlig ved såkalt strekkflyging hvor flygeren prøver å tilbakelegge lengre strekning.
== Fremgangsmåter ==
Alle flytyper har en bestemt hastighet som benevnes beste glidehastighet. Alle andre hastigheter gjør at flyet kommer fortere nedover og får mindre område som flygeren kan velge plass for nødlanding i. Ved beste glidehastighet følger flyet dets beste glidevinkel. Den angir hvor mange meter flyet kommer framover for hver meter nedover. Gode seilfly kan ha glidevinkel 1:60 mens rutefly kan ha 1:10. Dette vil si at rutefly på 33 000 fots høyde (ca. 11 000 meter) kan gli uten motor 110 km. GPS for fly har oftest egen knapp (nearest) som gir liste av de nærmeste flyplasser med avstand til plassen, kurs, rullebanelengde og retning og tårnfrekvens. Det første flygeren gjør for eksempel ved motorproblemer er å la flyet få hastigheten som er beste glidehastighet og holde den hastigheten med høyderoret. (Større hastighet ved å sette nesa nedover, mindre hastighet ved å sette nesa oppover.)
I helikoptre vil en motorstans fort redusere rotorens turtall. Derfor er det viktig så snart som mulig etter bortfall av motorkraft å vri rotorbladene slik at helikopterets fall nedover gir økende turtall på rotoren, såkalt autorotasjon. På denne måten kan helikopteret nesten fungere som et dårlig seilfly og få kontrollert glidning nedover med stor rotasjon på rotoren uten motorkraft. Før landingen vil rotasjonen i rotoren være stor nok til å dempe fallet og gi en myk landing.
I denne situasjonen granskes terrenget for å finne et egnet sted å lande. Samtidig er det aktuelt å gå gjennom sjekklister for motorstans i håp om å få startet motoren, eller gå gjennom sjekkliste for motorbrann om det er problemet.
Under pilotopplæring og ved senere kontrollflyging med instruktør øves nødlanding, vanligvis ved at instruktøren trekker gasspådraget til tomgang. Det forventes at flygeren finner riktig glidehastighet og går gjennom de aktuelle sjekklistene og forteller instruktøren om eventuell radiomelding han ville ha sendt. Når flyet er passelig lavt og instruktøren forhåpentlig er fornøyd med prosedyre og valgt landingsplass økes motorkraften igjen.
Flermotorsfly har egne prosedyrer ved bortfall av en eller flere motorer. Dersom det er mer motorkraft på ene siden enn den andre er det aktuelt at flygeren må bruke sideror for å motvirke rotasjonen som sideforskjellen av motorkraft forårsaker. Disse prosedyrene er av de viktigste ved utvidelse av et flysertifikat til flermotors fly.
Fly som mister motorkraft i stor høyde kan fly ganske langt uten motor og gjerne med seilflyteknikker. Skygater med mye stigende luft under (termikk) kan gi ekstra høyde som øker rekkevidden eventuelt til en flyplass. Vind som presses opp av en fjellside, (hang) kan også gi løft som øker rekkevidden. Det sies at en F-16 jagerflyger som mistet motorkraften over Trøndelag kom seg tilbake til Ørlandet flystasjon og landet trygt ved å bruke seilflyteknikker, siden han også var erfaren seilflyger. | Nødlanding er en landing som ikke er planlagt, som enten kommer av problem med flyet eller medisinsk tilstand hos en ombord som berettiger landing på nærmeste flyplass. | 12,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eustace_IV_av_Boulogne | 2023-02-04 | Eustace IV av Boulogne | ['Kategori:Adelige franskmenn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1153', 'Kategori:Grever av Boulogne'] | Eustace IV, greve av Boulogne (født ca. 1130, død 17. august 1153) var sønn og arving av kong Stefan av England. Ble kronprins til sin fars besittelser da hans eldre bror døde en gang før 1135, og han arvet grevskapet Boulogne fra sin mor, Matilda av Boulogne.
I 1137 ga han føydalhyllest for Normandie til kong Ludvig VII av Frankrike, hvis søster, Constance av Frankrike som han siden giftet seg med i 1140 (som enke ble hun siden gift med greve Raymond V av Toulouse). Eustace ble slått til ridder i 1147 da han var sannsynligvis 16 eller 18 år gammel. I 1151 deltok han i kong Ludvigs hær, bror av Constance, i et mislykket hærtokt mot Normandie som da hadde akseptert tittelen av keiserinne Matilda eller Maud, og ble nå beseiret av hennes ektemann, Geoffrey av Anjou.
Ved et råd som ble holdt i London den 6. april 1152 forsøkte kong Stefan et mindre antall adelige til gi sin troskapsed til Eustace som deres framtidige konge, deres øverste, Theobald av Bec, og andre biskoper avslo å utføre en kroningsseremoni på grunnlag av den romerske kurie hadde uttalt seg imot Eustaces berettigelse. Stefans posisjon var blitt betydelig svekket i England i 1153 grunnet hans krangel og strid med erkebiskopene. Etter sigende skal pave Eugenius III ha nektet Theobald å krone kongens sønn ved at «Stefan synes å ha tatt kongedømmet på tross av hans ed».Eustace døde brått det neste året tidlig i august 1153, rammet av Guds vrede, ble det sagt mens han plyndret kirkegods i nærheten av Bury St. Edmunds. Eustaces død ble møtt med stor tilfredshet og lettelse av de fleste da det åpnet for muligheten av en fredsavtale mellom Stefan og hans unge rival, Henrik av Anjou, sønn av Maud.
I henhold til William av Newburgh var kong Stefan preget av «sorg uten like ved sin sønns død som han hadde håpet skulle etterfølge ham; han gjorde krigsforberedelser med mindre kraft og hørte mer tålmodig enn vanlig på de stemmer som mante for fred.»
Peterborough-krøniken som hadde skrevet om redslene under borgerkrigen og det engelske kaos under Stefan ga Eustace et særdeles dårlig vitnemål: «Han var en ond mann og gjorde mer skade enn godt hvorhen han dro; han ødela landet og la tunge skatter». Etter fredsforhandlingene i Wallingford som Eustace hadde vært imot hadde han dratt på en rasende herjingtokt i East Anglia og var i ferd med å plyndre klosteret Bury St. Edmunds da han møtte sin ende. At Eustace hadde truet gjenstridige biskoper og i krigen mot Stefans motstandere hadde plyndret klostre og kirker hadde antagelig bidratt til krønike-skriverens negative bedømmelse.
Stefan var en trøtt, desillusjonert og skuffet konge, og manglet glød for å fortsette kampen mot Henrik og Maud for sin andre sønn William som ikke hadde tatt del i borgerkrigen og som var sikret økonomisk i sitt ekteskap med arvingen av jarlen av Warenne (som hadde død på korstog i 1148). Eustace ble gravlagt i klosteret Faversham Abbey som hans foreldre hadde grunnlagt. Da Eustace var ingen hindring lenger synes det som om en mer formell enighet til traktaten i Wallingford ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster.
| Eustace IV, greve av Boulogne (født ca. 1130, død 17. august 1153) var sønn og arving av kong Stefan av England. Ble kronprins til sin fars besittelser da hans eldre bror døde en gang før 1135, og han arvet grevskapet Boulogne fra sin mor, Matilda av Boulogne.
I 1137 ga han føydalhyllest for Normandie til kong Ludvig VII av Frankrike, hvis søster, Constance av Frankrike som han siden giftet seg med i 1140 (som enke ble hun siden gift med greve Raymond V av Toulouse). Eustace ble slått til ridder i 1147 da han var sannsynligvis 16 eller 18 år gammel. I 1151 deltok han i kong Ludvigs hær, bror av Constance, i et mislykket hærtokt mot Normandie som da hadde akseptert tittelen av keiserinne Matilda eller Maud, og ble nå beseiret av hennes ektemann, Geoffrey av Anjou.
Ved et råd som ble holdt i London den 6. april 1152 forsøkte kong Stefan et mindre antall adelige til gi sin troskapsed til Eustace som deres framtidige konge, deres øverste, Theobald av Bec, og andre biskoper avslo å utføre en kroningsseremoni på grunnlag av den romerske kurie hadde uttalt seg imot Eustaces berettigelse. Stefans posisjon var blitt betydelig svekket i England i 1153 grunnet hans krangel og strid med erkebiskopene. Etter sigende skal pave Eugenius III ha nektet Theobald å krone kongens sønn ved at «Stefan synes å ha tatt kongedømmet på tross av hans ed».Eustace døde brått det neste året tidlig i august 1153, rammet av Guds vrede, ble det sagt mens han plyndret kirkegods i nærheten av Bury St. Edmunds. Eustaces død ble møtt med stor tilfredshet og lettelse av de fleste da det åpnet for muligheten av en fredsavtale mellom Stefan og hans unge rival, Henrik av Anjou, sønn av Maud.
I henhold til William av Newburgh var kong Stefan preget av «sorg uten like ved sin sønns død som han hadde håpet skulle etterfølge ham; han gjorde krigsforberedelser med mindre kraft og hørte mer tålmodig enn vanlig på de stemmer som mante for fred.»
Peterborough-krøniken som hadde skrevet om redslene under borgerkrigen og det engelske kaos under Stefan ga Eustace et særdeles dårlig vitnemål: «Han var en ond mann og gjorde mer skade enn godt hvorhen han dro; han ødela landet og la tunge skatter». Etter fredsforhandlingene i Wallingford som Eustace hadde vært imot hadde han dratt på en rasende herjingtokt i East Anglia og var i ferd med å plyndre klosteret Bury St. Edmunds da han møtte sin ende. At Eustace hadde truet gjenstridige biskoper og i krigen mot Stefans motstandere hadde plyndret klostre og kirker hadde antagelig bidratt til krønike-skriverens negative bedømmelse.
Stefan var en trøtt, desillusjonert og skuffet konge, og manglet glød for å fortsette kampen mot Henrik og Maud for sin andre sønn William som ikke hadde tatt del i borgerkrigen og som var sikret økonomisk i sitt ekteskap med arvingen av jarlen av Warenne (som hadde død på korstog i 1148). Eustace ble gravlagt i klosteret Faversham Abbey som hans foreldre hadde grunnlagt. Da Eustace var ingen hindring lenger synes det som om en mer formell enighet til traktaten i Wallingford ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Weir, Alison: Britain's Royal Family: A Complete Genealogy (London, U.K.: The Bodley Head, 1999), side 52 | Eustace IV, greve av Boulogne (født ca. 1130, død 17. | 12,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/End_of_Green_(band) | 2023-02-04 | End of Green (band) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1992', 'Kategori:Tyske gothic metal-band', 'Kategori:Tyske musikkgrupper'] | End of Green er et tysk band som ble dannet i 1992 i Stuttgart. Ifølge sangeren Michael Huber betyr navnet at slutten på fargen grønn symboliserer håp. Dette passer med den type musikk som bandet produserer. Bandets sjanger kan anses som alt mellom Gothic rock, Alternativ og Metal, men bandet selv kaller stilen sin for «Depressed Subcore». Tekstene deres handler om ensomhet, depresjon, smerte og død (hovedsakelig om deres egen).
| End of Green er et tysk band som ble dannet i 1992 i Stuttgart. Ifølge sangeren Michael Huber betyr navnet at slutten på fargen grønn symboliserer håp. Dette passer med den type musikk som bandet produserer. Bandets sjanger kan anses som alt mellom Gothic rock, Alternativ og Metal, men bandet selv kaller stilen sin for «Depressed Subcore». Tekstene deres handler om ensomhet, depresjon, smerte og død (hovedsakelig om deres egen).
== Biografi ==
I 1996 publiserte bandet sitt debutalbum Infinity med Nuclear Blast. Albumet Dead End Dreaming er det mest vellykkede og var det første albumet som fikk bandet inn på hit-listene. Albumet High Hopes in Low Places som ble gitt ut august 2010 syntes å være det siste albumet deres. Den begrensede utgaven av albumet inneholder en bonus-CD med ti gamle sanger.
== Diskografi ==
=== Album ===
Infinity (1996)
Believe... My Friend (1998 / 2002)
Songs for a Dying World (2002)
Last Night on Earth (2003)
Dead End Dreaming (2005)
The Sick's Sense (2008)
High Hopes in Low Places (2010)
The Painstream (2013)
=== Singler ===
Believe (1998)
Motor (2002)
Dead End Hero (2005)
Kill Honey (2008)
De(ad)generation (2013)
== Medlemmer (personnavn / pseudonym) ==
Michael Huber / Michael Huburn, Michelle Darkness – Vokalist
Michael Setzer / Sad Sir – Gitar
Oliver Merkle / Kirk Kerker- Gitar
Rainer Hampel / Rainier Sicone Di Hampez – Bass
Matthias Siffermann / Cardinal Mazinger – Trommer
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) End of Green på Discogs
(en) End of Green på MusicBrainz
(en) End of Green på Songkick
(en) End of Green på Last.fm
End of Green på Twitter
End of Green på Facebook
End of Green på Myspace | | aktive_år = 1992 - nåtid | 12,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhathymini | 2023-02-04 | Rhathymini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Rhathymini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse store, vepselignende biene lever bare i Sør-Amerika. De er gjøkbier som legger sine egg i andre biers reir.
| Rhathymini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse store, vepselignende biene lever bare i Sør-Amerika. De er gjøkbier som legger sine egg i andre biers reir.
== Utseende ==
Middelsstore til store (13 – 28 mm), nesten hårløse bier. De ligner på stikkvepser i underfamilien Polistinae eller på store vepsebier (Nomada spp.). På farge er de svarte med større eller mindre innslag av gult eller rødt.
== Levevis ==
Rhathymini er gjøkbier eller kleptoparasitter, som legger sine egg i reirene til andre solitære bier. Larvene lever av pollen og nektar som vertsbien hadde samlet for sine larver.
== Utbredelse ==
Gruppen finnes bare i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen broddvepser, Aculeata
overfamilien Apoidea
familien Apidae
gruppen Apinae
gruppen Rhathymini
Rhathymodes acutiventris (Friese)
slekten Rhathymus Lepeletier & Serville, 1828 – 17 arter
Rhathymus ater (Smith, 1854)
Rhathymus beebei Cockerell, 1918
Rhathymus bicolor Lepeletier & Serville, 1828
Rhathymus concolor Friese, 1921
Rhathymus cristatus Ducke, 1907
Rhathymus fulvus Friese, 1906
Rhathymus insignis (Dominique, 1898)
Rhathymus michaelis Friese, 1900
Rhathymus nigripes Friese, 1912
Rhathymus paraguayensis Schrottky, 1920
Rhathymus quadriplagiatus (Smith, 1860)
Rhathymus rufescens Friese, 1920
Rhathymus scoliaeformis Schrottky, 1920
Rhathymus trinitatis Cockerell, 1935
Rhathymus unicolor (Smith, 1854)
Rhathymus versicolor Friese, 1906
Rhathymus vespiformis (DeGeer, 1773)
== Eksterne lenker ==
(en) Rhathymini hos ITIS
(en) Rhathymini hos NCBI
(en) Kategori:Rhathymini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rhathymini – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som er interessert i insekter. | * Rhathymodes | 12,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_Morgan-medaljen | 2023-02-04 | De Morgan-medaljen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Matematikkpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1884', 'Kategori:Vitenskap i 1884'] | De Morgan-medaljen er en pris for overordentlige bidrag til matematikken og er London Mathematical Societys fremste pris. Prisen er oppkalt etter den første formannen for London Mathematical Society, Augustus de Morgan.
Prisen deles ut hvert tredje år basert på matematiske bidrag, og kun til en person som bor i Storbritannia 1. januar i det året prisen deles ut.
| De Morgan-medaljen er en pris for overordentlige bidrag til matematikken og er London Mathematical Societys fremste pris. Prisen er oppkalt etter den første formannen for London Mathematical Society, Augustus de Morgan.
Prisen deles ut hvert tredje år basert på matematiske bidrag, og kun til en person som bor i Storbritannia 1. januar i det året prisen deles ut.
== Mottakere av medaljen == | De Morgan-medaljen er en pris for overordentlige bidrag til matematikken og er London Mathematical Societys fremste pris. Prisen er oppkalt etter den første formannen for London Mathematical Society, Augustus de Morgan. | 12,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikrokosmos | 2023-02-04 | Mikrokosmos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | mikrokosmos var en norsk rockgruppe som ble dannet i Oslo på midten av 1990-tallet. Gruppa besto av musikere med røtter i Norges KFUK-KFUMs Ten Sing-bevegelse. Gruppas vokalist og tekstforfatter var forfatteren Harald Rosenløw Eeg, og øvrig besetning var Lasse Rune Eriksen på gitar, Tore Tveiten på tangenter, Knut Henrik Ytre-Arne på bass og Ragnar Moen på slagverk. Mikrokosmos ga ut en CD-single i 1995, hjem/se en annen vei. Dette var før Urørt og MySpace. De spilte en håndfull konserter, opptrådte på direktesendt TV på NRKs Sommeråpent, og hadde ambisjoner om å få platekontrakt. Gruppa ble oppløst etter et par år. Et knippe låter fra et konsertopptak ble i 2009 gjort tilgjengelig på internett.
| mikrokosmos var en norsk rockgruppe som ble dannet i Oslo på midten av 1990-tallet. Gruppa besto av musikere med røtter i Norges KFUK-KFUMs Ten Sing-bevegelse. Gruppas vokalist og tekstforfatter var forfatteren Harald Rosenløw Eeg, og øvrig besetning var Lasse Rune Eriksen på gitar, Tore Tveiten på tangenter, Knut Henrik Ytre-Arne på bass og Ragnar Moen på slagverk. Mikrokosmos ga ut en CD-single i 1995, hjem/se en annen vei. Dette var før Urørt og MySpace. De spilte en håndfull konserter, opptrådte på direktesendt TV på NRKs Sommeråpent, og hadde ambisjoner om å få platekontrakt. Gruppa ble oppløst etter et par år. Et knippe låter fra et konsertopptak ble i 2009 gjort tilgjengelig på internett.
== Diskografi ==
=== Single ===
hjem / se en annen vei (1995)
=== Video ===
se en annen vei (1995)
hjem (1995)
=== Konsertopptak ===
Live (konsertopptak) (1995(?))
==== Sporliste ====
«turer i fjellet»
«hjem»
«jeg er»
«astronaut»
«canibal»
«bare aldri»
«mulatt»
«stille»
«fløyel»
«annen vei»
«iskald»
«pistol»
«tar meg hjem»
== Referanser == | Oslo, Norge| | 12,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Nilsson_(musiker) | 2023-02-04 | Anders Nilsson (musiker) | ['Kategori:Alumni fra Barratt Due musikkinstitutt', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister'] | Anders Kjellberg Nilsson (født 15. september 1983) er en norsk fiolinist og 1. konsertmester i Kungliga Hovkapellet i Stockholm. Han er sønn av ballettdanserinnen Ellen Kjellberg og fiolinisten Stig Nilsson (1946).
Han er utdannet ved Barratt Due musikkinstitutt, Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin og Edsbergs Musikinstitut i Stockholm. Hans lærere har vært Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due, Ulf Wallin, Pavel Vernikov og Detlef Hahn. Solistdebuten var med Bergen Filharmoniske Orkester i 2002. Han har siden vært solist med alle de profesjonelle norske symfoniorkestrene. Han mottok solistdiplom ved Norges musikkhøgskole der han på eksamenskonserten fremførte Edward Elgars Fiolinkonsert med Kringkastingsorkestret (2008). Dette ga fullt av solistoppdrag med Oslo Filharmoniske Orkester, turer med Rikskonsertene og mangt annet. Han startet den finsk-norske Arctia Pianotrio, vinnere av Trondheim International Chamber Music Competition. Som pedagog har han instuert flere av landets kammerband og ledet TrondheimSolistene flere ganger, bla på deres Grammy-nominerte plate Divertimenti (2008).
Med sin far har han ledet Hardanger Musikkfest (2008-2014) og sammen har de gitt ut platen Solo+ (2006).
Han var 1. konsertmester i Kringastingsorkesteret 2014-2016.
I 2017 giftet han seg med den svenske sopranen Elin Rombo.
| Anders Kjellberg Nilsson (født 15. september 1983) er en norsk fiolinist og 1. konsertmester i Kungliga Hovkapellet i Stockholm. Han er sønn av ballettdanserinnen Ellen Kjellberg og fiolinisten Stig Nilsson (1946).
Han er utdannet ved Barratt Due musikkinstitutt, Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin og Edsbergs Musikinstitut i Stockholm. Hans lærere har vært Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due, Ulf Wallin, Pavel Vernikov og Detlef Hahn. Solistdebuten var med Bergen Filharmoniske Orkester i 2002. Han har siden vært solist med alle de profesjonelle norske symfoniorkestrene. Han mottok solistdiplom ved Norges musikkhøgskole der han på eksamenskonserten fremførte Edward Elgars Fiolinkonsert med Kringkastingsorkestret (2008). Dette ga fullt av solistoppdrag med Oslo Filharmoniske Orkester, turer med Rikskonsertene og mangt annet. Han startet den finsk-norske Arctia Pianotrio, vinnere av Trondheim International Chamber Music Competition. Som pedagog har han instuert flere av landets kammerband og ledet TrondheimSolistene flere ganger, bla på deres Grammy-nominerte plate Divertimenti (2008).
Med sin far har han ledet Hardanger Musikkfest (2008-2014) og sammen har de gitt ut platen Solo+ (2006).
Han var 1. konsertmester i Kringastingsorkesteret 2014-2016.
I 2017 giftet han seg med den svenske sopranen Elin Rombo.
== Premier ==
Festspillene i Bergen 2007 berget ham en plass i Rikskonsertenes lanseringsprogram INTRO-klassisk for 2008-09.
Prinsesse Astrids musikkpris 2008
== Referanser == | Anders Kjellberg Nilsson (født 15. september 1983) er en norsk fiolinist og 1. | 12,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabormedaljen | 2023-02-04 | Gabormedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Medisin', 'Kategori:Royal Society', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1989', 'Kategori:Vitenskap i 1989'] | Gabormedaljen, medaljen er blitt delt ut av Royal Society hvert annet år siden 1989. Medaljen deles ut for enestående arbeid innen noen av de medisinske vitenskapene, særlig for innsats innen områdene genetisk ingeniørkunst eller molekylærbiologi. Men i samsvar med donatorens, professor Dennis Gabor, ønske så kan medaljen noen ganger deles ut til noen som arbeider innenfor de vitenskapsgrener som han selv arbeidet. Medaljen er av forgylt sølv.
| Gabormedaljen, medaljen er blitt delt ut av Royal Society hvert annet år siden 1989. Medaljen deles ut for enestående arbeid innen noen av de medisinske vitenskapene, særlig for innsats innen områdene genetisk ingeniørkunst eller molekylærbiologi. Men i samsvar med donatorens, professor Dennis Gabor, ønske så kan medaljen noen ganger deles ut til noen som arbeider innenfor de vitenskapsgrener som han selv arbeidet. Medaljen er av forgylt sølv.
== Pristakere ==
== Eksterne lenker ==
Royal Society: Gabor Medal | Gabormedaljen, medaljen er blitt delt ut av Royal Society hvert annet år siden 1989. Medaljen deles ut for enestående arbeid innen noen av de medisinske vitenskapene, særlig for innsats innen områdene genetisk ingeniørkunst eller molekylærbiologi. | 12,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_obligasjonsfond | 2023-02-04 | Statens obligasjonsfond | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finanskrisen 2008–2010', 'Kategori:Norge under koronaviruspandemien', 'Kategori:Norges økonomi', 'Kategori:Statlige investeringsfond'] | Statens obligasjonsfond (SOF) er et norsk statlig fond.
| Statens obligasjonsfond (SOF) er et norsk statlig fond.
== 2009–2014 (finanskrise) ==
Statens obligasjonsfond ble etablert i mars 2009 som et virkemiddel under finanskrisen. Fondet ble avviklet 30. juni 2014. Fondet var på 50 milliarder kroner. SOF ble forvaltet av Folketrygdfondet på vegne av Finansdepartementet. SOF ble opprettet som et midlertidig tiltak i en periode på 5 til 10 år hvor fondet skulle låne ut penger på obligasjonsmarkedet. Obligasjonsmarkedet er et alternativt marked for lån istedenfor lån i banker. Fondet skulle avvikles når lånene var gjort opp.
=== Utdeling av lån ===
Det var visse begrensninger til hvilke bedrifter SOF kunne gi lån til:Bransje:
Finansinstitusjoner måtte dekke 25 – 65 prosent.Kredittrating:
Minimum CCC+ vurdering fra Standard & Poor's (eller tilsvarende fra Fitch eller Moody's).
Maks 30 % kan investeres i fond som har fått BBB- vurdering fra Standard & Poor's (eller tilsvarende fra Fitch eller Moody's).
Hvis bedriften ikke har en kredittvurdering fra et kredittratingbyrå så skal folketrygdfondet foreta en egen vurdering.I tillegg ville SOF ikke kunne dele ut lån tilsvarende 5 % av fondets totale midler, det vil si 2,5 milliarder.
SOF ble avviklet i 2014.
== 2020– (pandemi) ==
SOF ble gjenopprettet i mars 2020 under koronaviruspandemien. Også denne gang var fondet på 50 milliarder kroner. Formålet var at fondet kan investere i lån (obligasjoner) utstedt av norske selskaper, og bidra til at de fortsatt kan få lån i obligasjonsmarkedet, og således fungere som en «långiver i siste instans».
== Referanser == | Statens obligasjonsfond (SOF) er et norsk statlig fond. | 12,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hughesmedaljen | 2023-02-04 | Hughesmedaljen | ['Kategori:1902 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Fysikkpriser', 'Kategori:Royal Society', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1902', 'Kategori:Vitenskap i 1902'] | Hughesmedaljen er en pris innstiftet i 1902 av det britiske Royal Society. Den deles ut årlig for oppdagelser innen fysikken, særlig når det gjelder elektrisitet og magnetisme eller deres bruk. Medaljen er av forgylt sølv.
Den er oppkalt etter David E. Hughes. Med medaljen følger en gave på 1 000 pund. Medaljen ble utdelt for første gang i 1902 til J.J. Thomson «for hans mange bidrag til elektrisk vitenskap, spesielt i forhold til fenomener av elektrisk utladning i gasser», og har siden blitt delt ut over ett hundre ganger. I motsetning til andre av Royal Societys medaljer er Hughes Medaljen aldri blitt gitt til samme person mer enn én gang. En nylig mottaker var Michele Dougherty, som fikk medaljen «for innovativ bruk av magnetisk felt data som førte til oppdagelsen av en atmosfære rundt en av Saturns måner og måten det revolusjonerte vårt syn på den rolle av planetenes måner har i solsystemet».Medaljen har ved flere anledninger blitt tildelt flere personer samtidig; i 1938 ble vunnet av John Cockcroft og Ernest Walton «for deres oppdagelse av kunstige kjerner kunne bli oppløst av bombardere partikler», i 1981 til Peter Higgs og Tom Kibble «for deres internasjonale bidrag om det spontane brudd på grunnleggende symmetrier i elementær-partikkel teorien»,. I1982 til Drummond Matthews og Fredrik Vine «for klarlegging av magnetiske egenskaper i havets nivåer som senere førte til den tektoniske plate hypotesen» og i 1988 til Archibald Howie og M.J. Whelan «for deres bidrag til teorien om elektron diffraksjon og mikroskopi, og til studiet av gitter defekter i krystaller».
| Hughesmedaljen er en pris innstiftet i 1902 av det britiske Royal Society. Den deles ut årlig for oppdagelser innen fysikken, særlig når det gjelder elektrisitet og magnetisme eller deres bruk. Medaljen er av forgylt sølv.
Den er oppkalt etter David E. Hughes. Med medaljen følger en gave på 1 000 pund. Medaljen ble utdelt for første gang i 1902 til J.J. Thomson «for hans mange bidrag til elektrisk vitenskap, spesielt i forhold til fenomener av elektrisk utladning i gasser», og har siden blitt delt ut over ett hundre ganger. I motsetning til andre av Royal Societys medaljer er Hughes Medaljen aldri blitt gitt til samme person mer enn én gang. En nylig mottaker var Michele Dougherty, som fikk medaljen «for innovativ bruk av magnetisk felt data som førte til oppdagelsen av en atmosfære rundt en av Saturns måner og måten det revolusjonerte vårt syn på den rolle av planetenes måner har i solsystemet».Medaljen har ved flere anledninger blitt tildelt flere personer samtidig; i 1938 ble vunnet av John Cockcroft og Ernest Walton «for deres oppdagelse av kunstige kjerner kunne bli oppløst av bombardere partikler», i 1981 til Peter Higgs og Tom Kibble «for deres internasjonale bidrag om det spontane brudd på grunnleggende symmetrier i elementær-partikkel teorien»,. I1982 til Drummond Matthews og Fredrik Vine «for klarlegging av magnetiske egenskaper i havets nivåer som senere førte til den tektoniske plate hypotesen» og i 1988 til Archibald Howie og M.J. Whelan «for deres bidrag til teorien om elektron diffraksjon og mikroskopi, og til studiet av gitter defekter i krystaller».
== Pristakere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Royal Society: Hughes Medal | Hughesmedaljen er en pris innstiftet i 1902 av det britiske Royal Society. Den deles ut årlig for oppdagelser innen fysikken, særlig når det gjelder elektrisitet og magnetisme eller deres bruk. | 12,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Shriver | 2023-02-04 | Maria Shriver | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Kennedy-familien', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Maria Owings Shriver (født 6. november 1955 i Chicago i Illinois) er en amerikansk journalist, forfatter og tidligere Californias førstedame. Hun var gift med tidligere guvernør og filmskuespiller Arnold Schwarzenegger.
Shriver er datter av Sargent Shriver og Eunice Kennedy Shriver, og dermed også niese til John F., Robert F. og Edward Kennedy.
| Maria Owings Shriver (født 6. november 1955 i Chicago i Illinois) er en amerikansk journalist, forfatter og tidligere Californias førstedame. Hun var gift med tidligere guvernør og filmskuespiller Arnold Schwarzenegger.
Shriver er datter av Sargent Shriver og Eunice Kennedy Shriver, og dermed også niese til John F., Robert F. og Edward Kennedy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Maria Shriver – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maria Shriver på Internet Movie Database
(en) Maria Shriver hos The Movie Database
(en) Maria Shriver på Discogs
(en) Maria Shriver hos The Peerage
(en) Maria Shriver på Twitter
(en) Maria Shriver på Facebook
Maria Shriver på Flickr | Maria Owings Shriver (født 6. november 1955 i Chicago i Illinois)Shriver known for her political bloodlines (October 9, 2003) Sydney Morning Herald. | 12,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lem_(kroppsdel) | 2023-02-04 | Lem (kroppsdel) | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lem betegner en kroppsdel som er festet til en kropp, for eksempel en arm, et ben eller kjønnsorganet hos hankjønn. Flertallsformen, lemmer, gir i større grad referanse til bevegelsesorganene. Det latinske ordet ekstremitet har en lignende betydning.
| Lem betegner en kroppsdel som er festet til en kropp, for eksempel en arm, et ben eller kjønnsorganet hos hankjønn. Flertallsformen, lemmer, gir i større grad referanse til bevegelsesorganene. Det latinske ordet ekstremitet har en lignende betydning.
== Se også ==
Lemlesting
Amputasjon | Lem betegner en kroppsdel som er festet til en kropp, for eksempel en arm, et ben eller kjønnsorganet hos hankjønn. Flertallsformen, lemmer, gir i større grad referanse til bevegelsesorganene. | 12,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diskonteringsrente | 2023-02-04 | Diskonteringsrente | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bedriftsfinans', 'Kategori:Finansiell terminologi', 'Kategori:Matematisk finans', 'Kategori:Rente'] | Diskonteringsrenten (r) er et risikojustert avkastningskrav som benyttes for å beregne nåverdi (NV) av fremtidige kontantstrømmer. Dette avkastningskravet gir uttrykk for den avkastning eierne av kapital forventer å oppnå på den kapital de har skutt inn i selskapet. Det er nær sammenheng mellom usikkerhet knyttet til fremtidig kontantstrøm og størrelse på diskonteringsrente. Jo mer usikker en fremtidig kontantstrøm er, jo høyere er diskonteringsrenten. Nåverdien av fremtidig kontantstrøm beregnes som følger:
N
V
=
−
C
F
0
+
∑
t
=
1
n
C
F
t
(
1
+
i
)
t
{\displaystyle NV=-CF_{0}+\sum _{t=1}^{n}{\frac {CF_{t}}{{(1+i)}^{t}}}}
hvor:
C
F
t
{\displaystyle CF_{t}}
– er kontantstrømmen i år t.
C
F
0
{\displaystyle CF_{0}}
– er den opprinnelige investeringsutgiften.
n
{\displaystyle n}
– er levetiden.
i
{\displaystyle i}
– er diskonteringsrenten. | Diskonteringsrenten (r) er et risikojustert avkastningskrav som benyttes for å beregne nåverdi (NV) av fremtidige kontantstrømmer. Dette avkastningskravet gir uttrykk for den avkastning eierne av kapital forventer å oppnå på den kapital de har skutt inn i selskapet. Det er nær sammenheng mellom usikkerhet knyttet til fremtidig kontantstrøm og størrelse på diskonteringsrente. Jo mer usikker en fremtidig kontantstrøm er, jo høyere er diskonteringsrenten. Nåverdien av fremtidig kontantstrøm beregnes som følger:
N
V
=
−
C
F
0
+
∑
t
=
1
n
C
F
t
(
1
+
i
)
t
{\displaystyle NV=-CF_{0}+\sum _{t=1}^{n}{\frac {CF_{t}}{{(1+i)}^{t}}}}
hvor:
C
F
t
{\displaystyle CF_{t}}
– er kontantstrømmen i år t.
C
F
0
{\displaystyle CF_{0}}
– er den opprinnelige investeringsutgiften.
n
{\displaystyle n}
– er levetiden.
i
{\displaystyle i}
– er diskonteringsrenten. | Diskonteringsrenten (r) er et risikojustert avkastningskrav som benyttes for å beregne nåverdi (NV) av fremtidige kontantstrømmer. Dette avkastningskravet gir uttrykk for den avkastning eierne av kapital forventer å oppnå på den kapital de har skutt inn i selskapet. | 12,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianna_von_Martines | 2023-02-04 | Marianna von Martines | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cembalister', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1812', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1744', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske komponister'] | Anna Catharina von Martinez (1744–1812) var en østerriksk komponist, cembalist, sanger og sangpedagog.
| Anna Catharina von Martinez (1744–1812) var en østerriksk komponist, cembalist, sanger og sangpedagog.
== Bakgrunn ==
Mariannas bestefar på farssiden var en spansk soldat som hadde slått seg ned i Napoli. Her vokste også Mariannas far Nicolò opp. Nicolò var en stund soldat, men skiftet karriere og ble seremonimester hos den pavelige nuntius i Wien. Theresia og Nicolò Martines fikk elleve barn, hvorav bare fire sønner og to døtre levde opp. Keiserinne Maria Theresia adlet de seks søsknene 23. januar 1774, derav von i navnet.
== Utdannelse ==
Den italienske librettisten, forfatteren og keiser Karl VIs hoffdikter Pietro Metastasio var en gammel venn av Mariannas far og bodde i samme hus som Martines-familien. Han sørget for at Marianna fikk en utdannelse innen musikk, språk og litteratur som gikk langt utenpå det som var vanlig for kvinner av hennes sosiale klasse på den tiden. Hun snakket tysk og italiensk på morsmålsnivå og behersket fransk. Den engelske musikkviteren Charles Burney fant under et besøk i Wien at hun også snakket engelsk.En annen leieboer i Martines-familiens hus var den unge freelance-musikeren Joseph Haydn som bodde under kummerlige kår i en kald og trekkfylt loftsleilighet. Fra Mariannas 10. år ga Haydn henne klaverundervisning mot fri kost. Allerede fra undervisningen startet skal hun ha spilt fremragende.
== Virksomhet som komponist ==
Martines var 17 år gammel da hun til allmenn anerkjennelse oppførte sin første messe. Oppførelsen skjedde i Wiens hoffkirke St. Michael i 1761. I 1760/71 sendte hun noen av sine komposisjoner til komponisten og musikkteoretikeren Padre Giovanni Battista Martini som ga verkene hennes en positiv omtale. Musikkforleggeren Johann Ulrich Hafner publiserte i 1760 en antologi hvor Martines' klaversonater i E og A-dur var med – et betydelig kvalitetsbevis. Disse sonatene var de eneste verk hun noensinne fikk publisert.
I 1773 ble hun opptatt i Accademia Filarmonica di Bologna som ble ledet av Martini. Dette var en høy utmerkelse som bare ble kremen av komponister forunt. For å bli tatt opp måtte man legge fram en oppgaveløsning for en jury. En av oppgavene var et arrangement av en antifon for fire stemmer. Juryens trakk spesielt fram «sirligheten, oppfinnsomheten [...] [og] komposisjonenes forbløffende presisjon».Gjennom sin far og Metastasio knyttet Martines allerede tidlig kontakter med viktige personligheter innen politikk, kultur og sammfunnsliv. Keiserinne Maria Theresia inviterte henne mange ganger til å spille og synge ved hoffet. Minst en gang om uken ga hun musikksoaréer i hjemmet sitt. En angivelig fellesopptreden med Mozart er ikke kildebelagt, heller ikke et påstått æresdoktorat ved universitetet i Padova.
Mange av Mariannas verk er for solosang og hennes biografer (Godt, Wessely) går ut fra at hun sang selv under førsteoppføringene. Musikken viser en «forkjærlighet for koloratursekvenser, sprang over vide intervaller og triller som tyder på at hun må ha vært en utmerket sanger». Hennes cembalo-foredrag ble sammenlignet med C.P.E. Bachs stil.
Marianna skrev en rekke verdslige kantater og to oratorier med italiensk tekst. Tekstene er selvsagt skrevet av mentoren Metastasio.
Av overleverte verk finnes fire messer, seks motetter og tre litanier for kor. Hun skrev i den italienske stilen som var vanlig i den tidlige klassisistiske perioden i Wien.
Martines' mest kjente verk er oratoriet Isacco figura del redentore som hun skrev i 1782, og som med stor suksess ble oppført av Wiener Tonkünstler-Sozietät.
== Siste år ==
Marianna bodde sammen med sin tre år yngre søster Antonia, begge var ugift. De pleiet familievennen Metastasio til hans død 12. april 1782, og han etterlot sin formue til søsknene Martines.
Selv om Marianna var en aktiv og dyktig musiker og komponist søkte hun aldri på en musikkpost, slikt arbeid ville vært uakseptabelt for en kvinne av hennes sosiale klasse.
13. desember 1812 døde hun av tuberkulose, 68 år gammel. Bare to dager før døde hennes søster av alderdom. Marianna von Martines er gravlagt på Sankt Marxer Friedhof i Wien.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karen Lynn Fremar, Life and Selected Works of Marianna Martines (1744–1812), University of Missouri at Kansas City, 1983.
A. Peter Brown, Marianna Martines’ Autobiography as a New Source for Haydn’s Biography During the 1750’s, in: Haydn-Studien, Band 6, Heft 1 (desember 1986), S. 68–70
Irving Godt, Marianna in Italy: The International Reputation of Marianna Martines (1744–1812), i: The Journal of Musicology, Vol. XIII/4 (Fall 1995), S. 538–561
Irving Godt, Marianna in Vienna: A Martines Chronology, i: The Journal of Musicology, Vol. XVI/1 (Winter 1998), S. 136–158
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Marianna von Martines i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Livsløp, Klassika
Oppføring om Marianna von Martines, Sophie Drinker Institut
Marianna Martines i Projekt MUGI (Musik und Gender im Internet) ved Hochschule für Musik und Theater Hamburg | Anna Catharina von Martinez (1744–1812) var en østerriksk komponist, cembalist, sanger og sangpedagog. | 12,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leverhulmemedaljen | 2023-02-04 | Leverhulmemedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Royal Society'] | Leverhulmemedaljen er pris som har blitt delt ut av Royal Society hvert tredje år siden 1960. Medaljen ble opprettet på initiativ av Leverhulme Trust Fund og deles ut for enestående bidrag innen teoretisk kjemi, anvendt kjemi eller ingeniørvitenskap
| Leverhulmemedaljen er pris som har blitt delt ut av Royal Society hvert tredje år siden 1960. Medaljen ble opprettet på initiativ av Leverhulme Trust Fund og deles ut for enestående bidrag innen teoretisk kjemi, anvendt kjemi eller ingeniørvitenskap
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
Royal Society: Leverhulme Medal | Leverhulmemedaljen er pris som har blitt delt ut av Royal Society hvert tredje år siden 1960. Medaljen ble opprettet på initiativ av Leverhulme Trust Fund og deles ut for enestående bidrag innen teoretisk kjemi, anvendt kjemi eller ingeniørvitenskap | 12,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugo_Kolberg | 2023-02-04 | Hugo Kolberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rockland County i New York', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske fiolinister'] | Hugo Maximilian Kolberg (født 29. august 1898, død 27. februar 1979 i Hampstead i New York State) var en polsk-tysk-amerikansk fiolinist, i sin tid 1. konsertmester for Oslo Filharmoniske Orkester 1920–1925.
Han var vokst opp i Warszawa, men ble tysk statsborger da han kom til Berlin for å bli med i Berliner Philharmoniker. Han måtte forlate Berlin i 1939 på grunn av at kona var jødisk, og reiste da til USA.Etter flytting til USA var han konsertmester under Fritz Reiner i Pittsburgh Symphony Orchestra, der han underviste ved Carnegie Mellon University. Han endte sin karrière som 1. konsertmester i Berliner Philharmoniker fra 1958 til 1963 da han falt for aldersgrensen. Hans siste periode i Berlin var å anse som en oppreisning for forfølgelse og fremmedhat som ble han til del umiddelbart før andre verdenskrigs utbrudd.
Kolberg spilte inn en rekke plater i løpet av sine år i USA.
| Hugo Maximilian Kolberg (født 29. august 1898, død 27. februar 1979 i Hampstead i New York State) var en polsk-tysk-amerikansk fiolinist, i sin tid 1. konsertmester for Oslo Filharmoniske Orkester 1920–1925.
Han var vokst opp i Warszawa, men ble tysk statsborger da han kom til Berlin for å bli med i Berliner Philharmoniker. Han måtte forlate Berlin i 1939 på grunn av at kona var jødisk, og reiste da til USA.Etter flytting til USA var han konsertmester under Fritz Reiner i Pittsburgh Symphony Orchestra, der han underviste ved Carnegie Mellon University. Han endte sin karrière som 1. konsertmester i Berliner Philharmoniker fra 1958 til 1963 da han falt for aldersgrensen. Hans siste periode i Berlin var å anse som en oppreisning for forfølgelse og fremmedhat som ble han til del umiddelbart før andre verdenskrigs utbrudd.
Kolberg spilte inn en rekke plater i løpet av sine år i USA.
== Referanser == | Hugo Maximilian Kolberg (født 29. august 1898, død 27. | 12,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coor | 2023-02-04 | Coor | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Selskaper etablert i 2004', 'Kategori:Svenske selskaper'] | Coor Service Management AB er et svensk selskap som driver med facility management, som på norsk kan oversettes til bedriftstøtte eller arbeidsplasservice. I henhold til selskapet selv innebærer det at Coor tilbyr «samtlige servicetjenester som kreves for at et næringsbygg eller kontor skal fungere godt og effektivt, slik at kundene kan konsentrere seg om kjernevirksomheten».Coor Service Management AB ble etablert i 1998 og het da Skanska Facilities Management. I dag har Coor virksomhet i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Belgia. I dag eies Coor av Cinven Limited.
Coor etablerte seg i Norge i 2004 og omsetter i dag for rundt 2 milliarder kroner. Administrerende direktør for Coor Service Management i Norge er Nikolai Utheim. I 2019 ble Coor det første store selskapet i Norden til å sertifisere seg innen ISO-standarden ISO-45001 for arbeidsmiljø (helse, miljø og sikkerhet).
| Coor Service Management AB er et svensk selskap som driver med facility management, som på norsk kan oversettes til bedriftstøtte eller arbeidsplasservice. I henhold til selskapet selv innebærer det at Coor tilbyr «samtlige servicetjenester som kreves for at et næringsbygg eller kontor skal fungere godt og effektivt, slik at kundene kan konsentrere seg om kjernevirksomheten».Coor Service Management AB ble etablert i 1998 og het da Skanska Facilities Management. I dag har Coor virksomhet i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Belgia. I dag eies Coor av Cinven Limited.
Coor etablerte seg i Norge i 2004 og omsetter i dag for rundt 2 milliarder kroner. Administrerende direktør for Coor Service Management i Norge er Nikolai Utheim. I 2019 ble Coor det første store selskapet i Norden til å sertifisere seg innen ISO-standarden ISO-45001 for arbeidsmiljø (helse, miljø og sikkerhet).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Coor Service Management AB er et svensk selskap som driver med facility management, som på norsk kan oversettes til bedriftstøtte eller arbeidsplasservice. I henhold til selskapet selv innebærer det at Coor tilbyr «samtlige servicetjenester som kreves for at et næringsbygg eller kontor skal fungere godt og effektivt, slik at kundene kan konsentrere seg om kjernevirksomheten». | 12,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianne_Auenbrugger | 2023-02-04 | Marianne Auenbrugger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 1782', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1759', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske komponister', 'Kategori:Østerrikske pianister'] | Marianne Auenbrugger (1759–1782) var en østerriksk pianist og komponist som nøt stor anseelse i hjembyen Wien.
Auenbrugger var datter av legen og librettisten Leopold Auenbrugger.
Sammen med søsteren Caterina Franziska var Marianne elev av Joseph Haydn og Antonio Salieri. I 1780 dediserte Haydn begge søstrene en syklus med seks klaversonater (Hob. XVI:35-39 og 20).
Marianne Auenbrugger led av dårlig helse og var muligens var fysisk handikappet. Hun døde av tuberkulose i 1782, bare 23 år gammel.
Til Auenbruggers minne bekostet Salieri trykking av en av hennes klaversonater, og føyde til sin egen sørgesang for sopran og klaver.
| Marianne Auenbrugger (1759–1782) var en østerriksk pianist og komponist som nøt stor anseelse i hjembyen Wien.
Auenbrugger var datter av legen og librettisten Leopold Auenbrugger.
Sammen med søsteren Caterina Franziska var Marianne elev av Joseph Haydn og Antonio Salieri. I 1780 dediserte Haydn begge søstrene en syklus med seks klaversonater (Hob. XVI:35-39 og 20).
Marianne Auenbrugger led av dårlig helse og var muligens var fysisk handikappet. Hun døde av tuberkulose i 1782, bare 23 år gammel.
Til Auenbruggers minne bekostet Salieri trykking av en av hennes klaversonater, og føyde til sin egen sørgesang for sopran og klaver.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Elisabeth Th. Hilscher-Fritz: «Auenbrugger, Leopold» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Marianne Auenbrugger i International Music Score Library Project
Auenbrugger, Auenbrucker, (von) Auenbrugg, Auenbrügger, Marianna (Taufname: Anna Maria Simphorosa), sophie-drinker-institut.de | Marianne Auenbrugger (1759–1782) var en østerriksk pianist og komponist som nøt stor anseelse i hjembyen Wien. | 12,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdresgata_borettslag | 2023-02-04 | Valdresgata borettslag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borettslag i Oslo', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Selskaper etablert i 1979', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Valdresgata borettslag (946 827 908 i Enhetsregisteret) ligger på øvre Grünerløkka i Oslo. Området grenser til Sannergata i sør, den gamle Valdresgata med Ringnes Park i vest, Hallénparken i nord og den eksisterende boligbebyggelsen i Christies gate i øst. Området er på ca. 18 dekar og ligger ca. 2,5 km fra Oslo sentrum.
Borettslaget ble oppført 1979–1981, med byggestart sommeren 1979. De første beboerne flyttet inn sommeren 1980. I alt 196 leiligheter er bygget. Leilighetene fordeler seg på 68 2-roms-, 26 3-roms-, 46 4-roms- og 56 5-romsleiligheter. Det skulle opprinnelig bygges høyhus på dette området, men dette ble endret i planleggingsprosessen.
| Valdresgata borettslag (946 827 908 i Enhetsregisteret) ligger på øvre Grünerløkka i Oslo. Området grenser til Sannergata i sør, den gamle Valdresgata med Ringnes Park i vest, Hallénparken i nord og den eksisterende boligbebyggelsen i Christies gate i øst. Området er på ca. 18 dekar og ligger ca. 2,5 km fra Oslo sentrum.
Borettslaget ble oppført 1979–1981, med byggestart sommeren 1979. De første beboerne flyttet inn sommeren 1980. I alt 196 leiligheter er bygget. Leilighetene fordeler seg på 68 2-roms-, 26 3-roms-, 46 4-roms- og 56 5-romsleiligheter. Det skulle opprinnelig bygges høyhus på dette området, men dette ble endret i planleggingsprosessen.
== Arkitektur ==
Arkitekt var F.S. Platou A/S. Blokkene er bygget opp av en skråstilt grunnmodul som kan kobles sammen i lange kjeder i en gjentagende vinkelform. Borettslaget består av i alt 36 slike grunnmoduler. Grunnmodulene er koblet sammen til i alt 13 enheter, hvorav fire har flere oppganger, og ni er frittstående hus med kun én oppgang.
== Referanser == | Valdresgata borettslag ( i Enhetsregisteret) ligger på øvre Grünerløkka i Oslo. Området grenser til Sannergata i sør, den gamle Valdresgata med Ringnes Park i vest, Hallénparken i nord og den eksisterende boligbebyggelsen i Christies gate i øst. | 12,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IPS_%E2%80%93_individuell_pensjonssparing_med_skattefradrag | 2023-02-04 | IPS – individuell pensjonssparing med skattefradrag | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Pensjon', 'Kategori:Personlig finans', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | IPS er forkortelsen for individuell pensjonssparing med skattefradrag.
Det er grunn til å tro at skattereglene har spilt en betydelig rolle i forbindelse med utviklingen av pensjonsordningene i bedrifter. Forutsetning for den gunstige skattemessige behandlingen av spareelementet tilknyttet forsikringsprodukter har i de senere år blitt skjerpet. I forbindelse med skattereformen ble det uttrykt som et mål at det skulle være størst mulig grad av skattemessig likebehandling mellom ulike spareformer.
Eksempelvis var det i 1992 aktuelt å behandle Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES) som nå er avløst av individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), annerledes etter innføringen av skattereformen. Det var viktig å ta hensyn til at det måtte være størst mulig grad av nøytralitet mellom sparing til pensjonsalder og annen form for sparing, og at det forutsatte at skattefavorisering krever særskilt begrunnelse. Et sterkt innslag av forsikringselement kan oppfylle et slikt krav. I den sammenheng kan det også pekes på at det ikke lenger ble adgang til å tegne individuell pensjonsforsikring med garanti, dvs at forsikringen er garantert å komme til utbetaling i en viss periode. I den senere tid har imidlertid utviklingen gått i retning av økt skattemessig forskjellsbehandling av spareordninger.
Frem til 2006 ble det gitt fradrag i skattepliktig inntekt for premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler (IPA-avtaler) etter skatteloven. Fra 2008 ble muligheten til tilsvarende pensjonsordning videreført gjennom lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. Loven fastsetter minstekrav til hvordan en individuell pensjonsordning må utformes for at innskudd eller premie skal kunne trekkes fra i kundens skattepliktige inntekt, og for at ordningen ellers skal behandles skattemessig fordelaktig.
Årlige innbetalinger til skattefavorisert individuell pensjonsordning er begrenset oppad til 15 000 kroner per person, som også er den øvre grensen for årlig inntektsfradrag for innbetaling til ordningen. Minst en tredjedel av årlig innbetaling til ordningen skal gå til alderspensjon. På samme måte som med IPA-avtaler er det ikke formuesskatt på midler i ordningen, og heller ikke inntektsskatt på løpende avkastning av midler i ordningen. Når midlene i ordningen kommer til utbetaling, skal de beskattes som alminnelig inntekt og personinntekt. Alle personer over 18 år kan opprette slik ordning.
Kunden kan velge mellom skattefavorisert individuell pensjonsordning utformet som pensjonsforsikringsavtale eller som pensjonsspareavtale. Mens individuelle pensjonsforsikringsavtaler bare kan tilbys av livsforsikringsselskaper, kan pensjonsspareavtaler tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Alminnelige virksomhetsregler og enkeltinstitusjonenes konsesjon, er avgjørende for hvordan institusjonene kan utforme sine produkter, herunder hvilke ytelser som kan tilbys.
Pensjonsavtaler i medhold av loven må gi kunden rett til alderspensjon, men kan i tillegg omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, etterlattepensjon og barnepensjon. Dersom institusjonen selv ikke har adgang til å tilby slike forsikringer, kan disse tegnes særskilt ved avtale med et livsforsikringsselskap. Innskuddsfritak kan også tegnes ved særskilt avtale med et skadeforsikringsselskap.
Retten til alderspensjonskapital i pensjonsspareavtaler faller ikke bort ved kundens død, men benyttes til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven. Alternativt utbetales pensjonskapitalen som et engangsbeløp til dødsboet.
Som i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, er pensjonsalderen i lov om individuell pensjonsordning satt til 67 år. Høyere pensjonsalder kan imidlertid avtales, og for kunder som har tjenestepensjonsordning med særaldersgrense, kan samme særaldersgrense avtales i individuell ordning. Kunden kan, i en del situasjoner, kreve utbetaling av alderspensjonen før nådd pensjonsalder dersom kunden ikke har lønnsinntekt (men ikke tidligere enn fra fylte 62 år). Kunden har også mulighet til å avtale utsatt utbetaling av alderspensjonen, helt eller delvis, ved nådd pensjonsalder. Minste utbetalingstid for alderspensjonen er i alle tilfeller 10 år.
Når det gjelder de såkalte «IPA-kontraktene» ble det i februar 2007 fastsatt overgangsregler som blant annet innebærer rett til å inngå ny avtale med forsikringsselskapet på tilsvarende vilkår uten å måtte gi nye helseopplysninger. I forbindelse med den nye loven om individuell pensjonsordning, ble fristen for å inngå ny slik avtale satt til 30. juni 2009. Det ble også fastsatt regler for avslutning av eksisterende IPA-kontrakter.
Per 2009 er bestemmelsene i skatteloven slik at en person kan sette inn inntil kr. 15 000 pr. år i et pensjonsfond. Beløpet blir da unntatt vanlig inntektsskatt (oftest 28%), og innestående beløp regnes ikke som formue som beskattes. Dette gjelder også avkastning i pensjonsfondet.
Man er vanligvis ikke bundet til å betale inn et bestemt beløp, selv om dette avtales. Pensjonskapitalen er bundet til oppnådd avtalt pensjonsalder, variabel fra 62 til 70 år.
| IPS er forkortelsen for individuell pensjonssparing med skattefradrag.
Det er grunn til å tro at skattereglene har spilt en betydelig rolle i forbindelse med utviklingen av pensjonsordningene i bedrifter. Forutsetning for den gunstige skattemessige behandlingen av spareelementet tilknyttet forsikringsprodukter har i de senere år blitt skjerpet. I forbindelse med skattereformen ble det uttrykt som et mål at det skulle være størst mulig grad av skattemessig likebehandling mellom ulike spareformer.
Eksempelvis var det i 1992 aktuelt å behandle Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES) som nå er avløst av individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), annerledes etter innføringen av skattereformen. Det var viktig å ta hensyn til at det måtte være størst mulig grad av nøytralitet mellom sparing til pensjonsalder og annen form for sparing, og at det forutsatte at skattefavorisering krever særskilt begrunnelse. Et sterkt innslag av forsikringselement kan oppfylle et slikt krav. I den sammenheng kan det også pekes på at det ikke lenger ble adgang til å tegne individuell pensjonsforsikring med garanti, dvs at forsikringen er garantert å komme til utbetaling i en viss periode. I den senere tid har imidlertid utviklingen gått i retning av økt skattemessig forskjellsbehandling av spareordninger.
Frem til 2006 ble det gitt fradrag i skattepliktig inntekt for premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler (IPA-avtaler) etter skatteloven. Fra 2008 ble muligheten til tilsvarende pensjonsordning videreført gjennom lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. Loven fastsetter minstekrav til hvordan en individuell pensjonsordning må utformes for at innskudd eller premie skal kunne trekkes fra i kundens skattepliktige inntekt, og for at ordningen ellers skal behandles skattemessig fordelaktig.
Årlige innbetalinger til skattefavorisert individuell pensjonsordning er begrenset oppad til 15 000 kroner per person, som også er den øvre grensen for årlig inntektsfradrag for innbetaling til ordningen. Minst en tredjedel av årlig innbetaling til ordningen skal gå til alderspensjon. På samme måte som med IPA-avtaler er det ikke formuesskatt på midler i ordningen, og heller ikke inntektsskatt på løpende avkastning av midler i ordningen. Når midlene i ordningen kommer til utbetaling, skal de beskattes som alminnelig inntekt og personinntekt. Alle personer over 18 år kan opprette slik ordning.
Kunden kan velge mellom skattefavorisert individuell pensjonsordning utformet som pensjonsforsikringsavtale eller som pensjonsspareavtale. Mens individuelle pensjonsforsikringsavtaler bare kan tilbys av livsforsikringsselskaper, kan pensjonsspareavtaler tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Alminnelige virksomhetsregler og enkeltinstitusjonenes konsesjon, er avgjørende for hvordan institusjonene kan utforme sine produkter, herunder hvilke ytelser som kan tilbys.
Pensjonsavtaler i medhold av loven må gi kunden rett til alderspensjon, men kan i tillegg omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, etterlattepensjon og barnepensjon. Dersom institusjonen selv ikke har adgang til å tilby slike forsikringer, kan disse tegnes særskilt ved avtale med et livsforsikringsselskap. Innskuddsfritak kan også tegnes ved særskilt avtale med et skadeforsikringsselskap.
Retten til alderspensjonskapital i pensjonsspareavtaler faller ikke bort ved kundens død, men benyttes til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven. Alternativt utbetales pensjonskapitalen som et engangsbeløp til dødsboet.
Som i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, er pensjonsalderen i lov om individuell pensjonsordning satt til 67 år. Høyere pensjonsalder kan imidlertid avtales, og for kunder som har tjenestepensjonsordning med særaldersgrense, kan samme særaldersgrense avtales i individuell ordning. Kunden kan, i en del situasjoner, kreve utbetaling av alderspensjonen før nådd pensjonsalder dersom kunden ikke har lønnsinntekt (men ikke tidligere enn fra fylte 62 år). Kunden har også mulighet til å avtale utsatt utbetaling av alderspensjonen, helt eller delvis, ved nådd pensjonsalder. Minste utbetalingstid for alderspensjonen er i alle tilfeller 10 år.
Når det gjelder de såkalte «IPA-kontraktene» ble det i februar 2007 fastsatt overgangsregler som blant annet innebærer rett til å inngå ny avtale med forsikringsselskapet på tilsvarende vilkår uten å måtte gi nye helseopplysninger. I forbindelse med den nye loven om individuell pensjonsordning, ble fristen for å inngå ny slik avtale satt til 30. juni 2009. Det ble også fastsatt regler for avslutning av eksisterende IPA-kontrakter.
Per 2009 er bestemmelsene i skatteloven slik at en person kan sette inn inntil kr. 15 000 pr. år i et pensjonsfond. Beløpet blir da unntatt vanlig inntektsskatt (oftest 28%), og innestående beløp regnes ikke som formue som beskattes. Dette gjelder også avkastning i pensjonsfondet.
Man er vanligvis ikke bundet til å betale inn et bestemt beløp, selv om dette avtales. Pensjonskapitalen er bundet til oppnådd avtalt pensjonsalder, variabel fra 62 til 70 år.
== Eksterne lenker ==
Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven).
Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven).
Lov om individuell pensjonsordning | IPS er forkortelsen for individuell pensjonssparing med skattefradrag. | 12,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_H._Sandtorv | 2023-02-04 | Alexander H. Sandtorv | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Førsteamanuenser ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjemikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alexander Harald Sandtorv (født 1986) er en norsk kjemiker. Han er tidligere førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo.Han tok mastergrad i kjemi i 2010 og avla i 2015 doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet flere norskspråklige lærebøker i organisk kjemi for universitet og høyskoler, samt den populærvitenskaplige boka God kjemi fra 2018.
Han skriver fra 2020 spalten realistens guide til ... i Morgenbladet, og har deltatt i forskningsformidlingsprogrammet Abels tårn. I 2020 startet han podcasten Tingenes Tilstand, sammen med Kristopher Schau.
| Alexander Harald Sandtorv (født 1986) er en norsk kjemiker. Han er tidligere førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo.Han tok mastergrad i kjemi i 2010 og avla i 2015 doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet flere norskspråklige lærebøker i organisk kjemi for universitet og høyskoler, samt den populærvitenskaplige boka God kjemi fra 2018.
Han skriver fra 2020 spalten realistens guide til ... i Morgenbladet, og har deltatt i forskningsformidlingsprogrammet Abels tårn. I 2020 startet han podcasten Tingenes Tilstand, sammen med Kristopher Schau.
== Priser og utmerkelser ==
2017 Universitetsforlagets lærebokpris (sammen med Jarle S. Diesen) for Moderne organisk kjemi
2017 Fulbrights pris for beste forskningsartikkel
2020 medlem av Akademiet for yngre forskere
2021 Titan-prisen for fremragende forskningsformidling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
== Bibliografi ==
Kjemi - Enkelt forklart (1. utgave 2016, 2. utgave 2019) Universitetsforlaget ISBN 9788215034768
God kjemi, Kagge forlag, 2018 ISBN 9788215028002
Organisk kjemi (sammen med Jarle S. Diesen) Universitetsforlaget, 2018 ISBN 9788215028002
Reaksjoner og mekanismer i organisk kjemi, Universitetsforlaget, 2019 ISBN 9788215031996
Kjemi for ingeniører, Universitetsforlaget 2019 ISBN 9788215030654
Kjemi og biokjemi for sykepleiere, Universitetsforlaget, 2020 ISBN 9788215043357
Ekkelt (illustrert av Linn Isabel Eielsen), Cappelen Damm, 2021 ISBN 9788202658267
Kjemi 1, Aschehoug Undervisning, 2021 ISBN 9788203317637
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Alexander H. Sandtorv i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Artikler av Alexander H. Sandtorv i Morgenbladet | Sandtorv eller Sandtorr er ei øy i Austevoll i Vestland. | 12,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr%C3%B8na | 2023-02-04 | Drøna | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger i Austevoll', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Austevoll'] | Drøna eller Drøni er en øy i Austevoll i Vestland. Den har broforbindelse til Huftarøy.
Det finnes en barnehage som drives av lokalbefolkningen på øyen. På øyen refereres den til som «Drøna skule». Dette fordi det var skole der i mange år. Nå må barna reise med buss til Selbjørn eller Kolbeinsvik for å gå på skole.
Øyen har et tett samarbeid med naboøyen Rostøya, begge disse øyene var en gang to øyer med mye liv og båtanløp daglig. Nå er det lite igjen, etter broforbindelsen kom er det meste forsvunnet.Kaien «Galgen» ble besøkt av Shetlands-Larsen under krigen.
Navnet Drøna ble fastsatt i 1964 og er anbefalt, mens formen Drøni fra 1978 ikke er anbefalt.
| Drøna eller Drøni er en øy i Austevoll i Vestland. Den har broforbindelse til Huftarøy.
Det finnes en barnehage som drives av lokalbefolkningen på øyen. På øyen refereres den til som «Drøna skule». Dette fordi det var skole der i mange år. Nå må barna reise med buss til Selbjørn eller Kolbeinsvik for å gå på skole.
Øyen har et tett samarbeid med naboøyen Rostøya, begge disse øyene var en gang to øyer med mye liv og båtanløp daglig. Nå er det lite igjen, etter broforbindelsen kom er det meste forsvunnet.Kaien «Galgen» ble besøkt av Shetlands-Larsen under krigen.
Navnet Drøna ble fastsatt i 1964 og er anbefalt, mens formen Drøni fra 1978 ikke er anbefalt.
== Referanser == | Drøna eller Drøni er en øy i Austevoll i Vestland. Den har broforbindelse til Huftarøy. | 12,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hevr%C3%B8ya | 2023-02-04 | Hevrøya | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Austevoll'] | Hevrøya (også skrevet Hevrøyi og Hevrøy) er ei øy i Austevol i Vestland. Den har ikke veiforbindelse til resten av Austevoll og eneste mulighet for å komme seg fram er å ta skyssbåt. Øya er en hytteøy med få permanente innbyggere året rundt. Den ligger nord for øya Stolmen.
| Hevrøya (også skrevet Hevrøyi og Hevrøy) er ei øy i Austevol i Vestland. Den har ikke veiforbindelse til resten av Austevoll og eneste mulighet for å komme seg fram er å ta skyssbåt. Øya er en hytteøy med få permanente innbyggere året rundt. Den ligger nord for øya Stolmen.
== Referanser == | Hevrøya (også skrevet Hevrøyi og Hevrøy) er ei øy i Austevol i Vestland. Den har ikke veiforbindelse til resten av Austevoll og eneste mulighet for å komme seg fram er å ta skyssbåt. | 12,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weiyang_(Xi%E2%80%99an) | 2023-02-04 | Weiyang (Xi’an) | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi', "Kategori:Distrikter i Xi'an", 'Kategori:Sider med kart'] | Weiyang (kinesisk: 未央区; pinyin: Wèiyāng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 261 km² og teller ca. 360 000 innbyggere. | Weiyang (kinesisk: 未央区; pinyin: Wèiyāng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 261 km² og teller ca. 360 000 innbyggere. | Weiyang (kinesisk: 未央区; pinyin: Wèiyāng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. | 12,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weiyang | 2023-02-04 | Weiyang | ['Kategori:Pekere'] | Weiyang kan være:
Weiyang i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina;
Weiyang i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Kina. | Weiyang kan være:
Weiyang i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina;
Weiyang i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Kina. | Weiyang kan være: | 12,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horgo | 2023-02-04 | Horgo | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Austevoll'] | Horgo er ei øy i Austevoll i Vestland. Det er en stor ubebodd øy ved Horgefjorden. Øya ligger sørvest for Hundvåko, sør for Stora Kalsøy og nord for Møkster. Øya var bebodd fram til ca. 1970, det var blant annet skole på øya. De fleste familiene som bodde på Horgo, brukte navnet Horgen.
| Horgo er ei øy i Austevoll i Vestland. Det er en stor ubebodd øy ved Horgefjorden. Øya ligger sørvest for Hundvåko, sør for Stora Kalsøy og nord for Møkster. Øya var bebodd fram til ca. 1970, det var blant annet skole på øya. De fleste familiene som bodde på Horgo, brukte navnet Horgen.
== Referanser == | Horgo er ei øy i Austevoll i Vestland. Det er en stor ubebodd øy ved Horgefjorden. | 12,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fugl%C3%B8ya_(Austevoll) | 2023-02-04 | Fugløya (Austevoll) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Austevoll', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Vestland', 'Kategori:Øyer i Austevoll'] | Fugløya er ei øy i Austevoll i Vestland. Det er ei sirkelformet ubebodd øy ved Møkstrafjorden. Øya ligger vest for Stolmen. Det lever også villsau her.
| Fugløya er ei øy i Austevoll i Vestland. Det er ei sirkelformet ubebodd øy ved Møkstrafjorden. Øya ligger vest for Stolmen. Det lever også villsau her.
== Referanser == | Fugløya er ei øy i Austevoll i Vestland. Det er ei sirkelformet ubebodd øy ved Møkstrafjorden. | 12,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xincheng | 2023-02-04 | Xincheng | ['Kategori:Pekere'] | Xincheng kan være:
Fylket Xincheng i byprefekturet Laibin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina;
Byprefekturet Xincheng i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina;
Byprefekturet Xincheng i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina;
Subdistriktet Xincheng i byfylket Tacheng i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Kina. | Xincheng kan være:
Fylket Xincheng i byprefekturet Laibin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina;
Byprefekturet Xincheng i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina;
Byprefekturet Xincheng i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina;
Subdistriktet Xincheng i byfylket Tacheng i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Kina. | Xincheng kan være: | 12,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colin_Burgess | 2023-02-04 | Colin Burgess | ['Kategori:AC/DC', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Australske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Rockemusikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07'] | Colin Burgess (født 16. november 1946) var den opprinnelige trommeslageren til det australske hardrockbandet AC/DC. Fra 1968 til 1972 spilte han i den vellykkede australske rockebandet The Masters Apprentices men sluttet i 1972. Så han ble med i et band kalt AC/DC hvor Malcolm Young, Angus Young, Dave Evans og Larry van Kriedt spilte.
Han sluttet i AC/DC i 1974 | Colin Burgess (født 16. november 1946) var den opprinnelige trommeslageren til det australske hardrockbandet AC/DC. Fra 1968 til 1972 spilte han i den vellykkede australske rockebandet The Masters Apprentices men sluttet i 1972. Så han ble med i et band kalt AC/DC hvor Malcolm Young, Angus Young, Dave Evans og Larry van Kriedt spilte.
Han sluttet i AC/DC i 1974 | Colin Burgess (født 16. november 1946) var den opprinnelige trommeslageren til det australske hardrockbandet AC/DC. | 12,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xincheng_(Xi%E2%80%99an) | 2023-02-04 | Xincheng (Xi’an) | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi', "Kategori:Distrikter i Xi'an", 'Kategori:Sider med kart'] | Xincheng (kinesisk: 新城区; pinyin: Xīnchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 31 km² og teller ca. 470 000 innbyggere. | Xincheng (kinesisk: 新城区; pinyin: Xīnchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi.
Det har et areal på 31 km² og teller ca. 470 000 innbyggere. | Xincheng (kinesisk: 新城区; pinyin: Xīnchéng Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi. | 12,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larry_van_Kriedt | 2023-02-04 | Larry van Kriedt | ['Kategori:AC/DC', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Larry van Kriedt (født 1954 i USA) var den første bassisten i det australske rockebandet AC/DC. Han ble sparket på den tiden de spilte konserter i 1973.
| Larry van Kriedt (født 1954 i USA) var den første bassisten i det australske rockebandet AC/DC. Han ble sparket på den tiden de spilte konserter i 1973.
== Med AC/DC ==
Van Kriedt ble med bandet i ca. fire måneder, og etter hans avgang i februar 1974 ble han avløst av Neil Smith. AC/DC ansatte en rad av bassister i de følgende månedene, og Van Kriedt kom tilbake for noen dager i januar 1975 etter at Rob Bailey ble oppsagt. Det ble da besluttet at rollen som bassist ville være fylt av Malcolm Young eller hans eldre bror George Young til en mer permanent løsning kan bli funnet. Løsningen kom i form av Mark Evans i mars 1975.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Larry van Kriedt på Discogs
(en) Larry van Kriedt på MusicBrainz
(en) Larry van Kriedt på AllMusic | Larry van Kriedt (født 1954 i USA) var den første bassisten i det australske rockebandet AC/DC. Han ble sparket på den tiden de spilte konserter i 1973. | 12,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dave_Evans | 2023-02-04 | Dave Evans | ['Kategori:AC/DC', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske sangere', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Carmarthenshire', 'Kategori:Rockemusikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dave Evans (født 20. juli 1953 i Carmarthen i Storbritannia) er en australsk sanger. Han er mest kjent for å være den første vokalisten i det australske rockebandet AC/DC, fra 1973 til 1974. Han var en del av den opprinnelige besetningen, sammen med brødrene Malcolm og Angus Young, bassisten Larry van Kriedt og Colin Burgess på trommer. Dave spilte bare inn én singel («Can I Sit Next To You, Girl»/«Rocking In The Parlour»), som ble utgitt i Australia og New Zealand.
| Dave Evans (født 20. juli 1953 i Carmarthen i Storbritannia) er en australsk sanger. Han er mest kjent for å være den første vokalisten i det australske rockebandet AC/DC, fra 1973 til 1974. Han var en del av den opprinnelige besetningen, sammen med brødrene Malcolm og Angus Young, bassisten Larry van Kriedt og Colin Burgess på trommer. Dave spilte bare inn én singel («Can I Sit Next To You, Girl»/«Rocking In The Parlour»), som ble utgitt i Australia og New Zealand.
== Etter AC/DC ==
Etter AC/DC gikk han over til Rabbit og overtok for den opprinnelige vokalisten Greg Douglas. Rabbit ga ut 6 singler og 2 album mellom 1975 og 1977. Våren 2012 opptrådte han som gjestevokalist i det norske bandet Barbed Wire på en AC/DC tribute miniturné. Turnéen ble innledet med en opptreden på Trondheim Rock.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dave Evans på Discogs
(en) Dave Evans på MusicBrainz
(en) Dave Evans på Songkick
(en) Dave Evans på Genius — sangtekster
(en) Dave Evans på AllMusic | Dave Evans (født 20. juli 1953 i Carmarthen i Storbritannia) er en australsk sanger. | 12,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Propodeum | 2023-02-04 | Propodeum | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Vepser'] | Propodeum er et kroppsavsnitt hos insekter av ordenen vepser (Hymenoptera), som omfatter blant andre plantevepser, snyltevepser, stikkvepser, maur og bier. Propodeum er egentlig det første leddet av bakkroppen (abdomen), men er sammenvokst med forkroppen (thorax) og ser ut som et fjerde thorax-ledd bak scutellum. Propodeum er vanligvis kraftig sklerotisert (hardt), gjerne hårløst og blankt, ofte med kraftig skulptur med rynker, opphøyde lister eller kraftig punktering. Sett ovenfra er det gjerne omtrent rektangulært. På hver side er det et åndehull (spirakel), dette er ofte ovalt. Hos stilkvepser (Apocrita) er det neste bakkroppsleddet smalt og danner en "stilk" (petiolus). | Propodeum er et kroppsavsnitt hos insekter av ordenen vepser (Hymenoptera), som omfatter blant andre plantevepser, snyltevepser, stikkvepser, maur og bier. Propodeum er egentlig det første leddet av bakkroppen (abdomen), men er sammenvokst med forkroppen (thorax) og ser ut som et fjerde thorax-ledd bak scutellum. Propodeum er vanligvis kraftig sklerotisert (hardt), gjerne hårløst og blankt, ofte med kraftig skulptur med rynker, opphøyde lister eller kraftig punktering. Sett ovenfra er det gjerne omtrent rektangulært. På hver side er det et åndehull (spirakel), dette er ofte ovalt. Hos stilkvepser (Apocrita) er det neste bakkroppsleddet smalt og danner en "stilk" (petiolus). | Propodeum er et kroppsavsnitt hos insekter av ordenen vepser (Hymenoptera), som omfatter blant andre plantevepser, snyltevepser, stikkvepser, maur og bier. Propodeum er egentlig det første leddet av bakkroppen (abdomen), men er sammenvokst med forkroppen (thorax) og ser ut som et fjerde thorax-ledd bak scutellum. | 12,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cheng_Fei | 2023-02-04 | Cheng Fei | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Kinesiske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Huangshi'] | Cheng Fei (kinesisk: 程菲; pinyin: Chéng Fēi; født 29. mai 1988 i Huangshi i Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk turner.
Hun er tre ganger verdensmester i hopp (2005–2007) og verdensmester i frittstående i 2006. Hun var også medlem av gullmedaljelaget Kina i Sommer-OL 2008 i Beijing.
| Cheng Fei (kinesisk: 程菲; pinyin: Chéng Fēi; født 29. mai 1988 i Huangshi i Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk turner.
Hun er tre ganger verdensmester i hopp (2005–2007) og verdensmester i frittstående i 2006. Hun var også medlem av gullmedaljelaget Kina i Sommer-OL 2008 i Beijing.
== Eksterne lenker ==
(en) Cheng Fei – Olympedia
(en) Cheng Fei – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cheng Fei – FIG
(en) Cheng Fei – FIG | Cheng Fei (kinesisk: 程菲; pinyin: Chéng Fēi; født 29. mai 1988 i Huangshi i Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk turner. | 12,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Eyeghe_Ndong | 2023-02-04 | Jean Eyeghe Ndong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Gabonske politikere', 'Kategori:Menn'] | Jean Eyeghe Ndong (født 1946 i Libreville) er en politiker fra Gabon. Han var statsminister i Gabon fra 2006 til 2009.
Ndong tilhører folkegruppen fang. Han inngikk han i Jean-François Ntoutoume Emanes regjering fra 1999 til 2006 og representerte der Parti démocratique gabonais. Ndong overtok deretter som statsminister 20. januar 2006, dagen etter at Omar Bongo begynte sin andre presidentperiode. 15. juli 2009 gikk han av som statsminister og annonserte samtidig sitt kandidatur til presidentvalget i opposisjon til Ali Bongo Ondimba, den avdøde presidentens sønn. Han trakk kandidaturet før valget.
I 2011 ble han med å stifte et nytt opposisjonsparti, Front uni de l'opposition pour l'alternance (FUOPA). Fra februar 2014 hadde han en rådmannlignende stilling i Libreville kommune. Han var innvalgt senator i 2015.
| Jean Eyeghe Ndong (født 1946 i Libreville) er en politiker fra Gabon. Han var statsminister i Gabon fra 2006 til 2009.
Ndong tilhører folkegruppen fang. Han inngikk han i Jean-François Ntoutoume Emanes regjering fra 1999 til 2006 og representerte der Parti démocratique gabonais. Ndong overtok deretter som statsminister 20. januar 2006, dagen etter at Omar Bongo begynte sin andre presidentperiode. 15. juli 2009 gikk han av som statsminister og annonserte samtidig sitt kandidatur til presidentvalget i opposisjon til Ali Bongo Ondimba, den avdøde presidentens sønn. Han trakk kandidaturet før valget.
I 2011 ble han med å stifte et nytt opposisjonsparti, Front uni de l'opposition pour l'alternance (FUOPA). Fra februar 2014 hadde han en rådmannlignende stilling i Libreville kommune. Han var innvalgt senator i 2015.
== Referanser == | Jean Eyeghe Ndong (født 1946 i Libreville) er en politiker fra Gabon. Han var statsminister i Gabon fra 2006 til 2009. | 12,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/He_Kexin | 2023-02-04 | He Kexin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kinesiske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Beijing'] | He Kexin (født 1. januar 1992 i Beijing) er en kinesisk turner.
Hun vant gullmedalje i kvinneskranke ved Sommer-OL 2008 i Beijing.
Hun har en av verdens høyeste poengscore i verden på over 17.00 i kvinneskranke.
| He Kexin (født 1. januar 1992 i Beijing) er en kinesisk turner.
Hun vant gullmedalje i kvinneskranke ved Sommer-OL 2008 i Beijing.
Hun har en av verdens høyeste poengscore i verden på over 17.00 i kvinneskranke.
== Eksterne lenker ==
(en) He Kexin – Olympics.com
(en) He Kexin – Olympic.org
(en) He Kexin – Olympedia
(en) He Kexin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) He Kexin – FIG
(en) He Kexin – FIG | He Kexin (født 1. januar 1992 i Beijing) er en kinesisk turner. | 12,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petiolus | 2023-02-04 | Petiolus | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Vepser'] | Petiolus ("vepsetaljen") er et kroppsavsnitt som man finner hos gruppen stilkvepser (Apocrita) i insekt-ordenen vepser (Hymenoptera). Hos disse er det første bakkropps-(abdomen-)leddet vokst sammen med thorax. Dette kalles propodeum. Det andre leddet er smalt og ofte ganske langt, og danner en markert innsnevring av kroppen, det er dette leddet som kalles petiolus. Hos maur og noen få andre grupper er bakkroppsledd to og tre smale, de har dermed en to-leddet petiolus. De bakenforliggende bakkroppsleddene kalles kollektivt gaster (="mage"). Petiolus har ofte en lengdelist langs sidene, under denne sitter et åndehull (spirakel) på hver side. På oversiden kan den ha en liten pukkel eller pigger (særlig hos maur). Petiolus kan være ganske kort og utydelig, som hos de fleste bier, eller så langs som halve kroppslengden hos noen gravevepser. | Petiolus ("vepsetaljen") er et kroppsavsnitt som man finner hos gruppen stilkvepser (Apocrita) i insekt-ordenen vepser (Hymenoptera). Hos disse er det første bakkropps-(abdomen-)leddet vokst sammen med thorax. Dette kalles propodeum. Det andre leddet er smalt og ofte ganske langt, og danner en markert innsnevring av kroppen, det er dette leddet som kalles petiolus. Hos maur og noen få andre grupper er bakkroppsledd to og tre smale, de har dermed en to-leddet petiolus. De bakenforliggende bakkroppsleddene kalles kollektivt gaster (="mage"). Petiolus har ofte en lengdelist langs sidene, under denne sitter et åndehull (spirakel) på hver side. På oversiden kan den ha en liten pukkel eller pigger (særlig hos maur). Petiolus kan være ganske kort og utydelig, som hos de fleste bier, eller så langs som halve kroppslengden hos noen gravevepser. | Petiolus ("vepsetaljen") er et kroppsavsnitt som man finner hos gruppen stilkvepser (Apocrita) i insekt-ordenen vepser (Hymenoptera). Hos disse er det første bakkropps-(abdomen-)leddet vokst sammen med thorax. | 12,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Sykkeldelisk | 2023-02-04 | Anton Sykkeldelisk | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Norske sportsforhandlere', 'Kategori:Næringsliv i Oslo', 'Kategori:Selskaper etablert i 1990'] | Anton Sykkeldelisk, eller Sykkeldelisk er en forhandler av sportsprodukter i Oslo. Butikken ble etablet i 1990, og gikk inn i Anton Sport-kjeden i 2002.
| Anton Sykkeldelisk, eller Sykkeldelisk er en forhandler av sportsprodukter i Oslo. Butikken ble etablet i 1990, og gikk inn i Anton Sport-kjeden i 2002.
== Historie ==
Sykkeldelisk ANS ble etablert av Karl Aksel Aubert og Øivind Ludvig Skjærstad som en uavhengig forhandler av terreng- og BMX-sykler i 1990, med fokus på de mer kostbare segmentene i markedet.
Opprinnelig befant butikken seg i små lokaler på Rådhusplassen i Oslo. I løpet av få år vokste forhandleren til å bli et av Norges fremste på dyrere terrengsykler. Etter få år flyttet Sykkeldelisk til motsatt side av halvmånen på Rådhusplassen, med adresse Tordenskiolds gate, før den i 1999 flyttet videre til Bogstadveien.
I 2002 fikk Sykkeldelisk økonomiske vanskeligheter, og ble en del av Anton Sport-kjeden. Forhandlerens navn ble endret til Anton Sykkeldelisk. Konseptet Sykkeldelisk ble forsøkt overført til andre butikker i Anton-kjeden, og Anton Sykkeldelisk utvidet varesortementet med sportstøy og vintersportsutstyr.
== Produkter ==
Fra de tidlige årene fokuserte Sykkeldelisk på kostbare sykler og utstyr, blant annet fra amerikanske produsenter som Cannondale, Yeti, og Haro.
Eksempelvis var Sykkedelisk tidlig ute med å introdusere til norske kunder innovative sykkelmodeller som Yeti ARC med Answer Manitou dempergaffel, som før Yeti flyttet produksjon til Asia ble håndlaget i Colorado i USA og hadde utsalgspris på 35 000 kr i Norge.
Tidligere har butikken også forhandlet sykler fra små produsenter og spesialister på skreddersøm som Fat Chance og Independent Fabrications.
Ved overgangen til Anton Sport-kjeden, ble en del av butikkens originale særpreg beholdt, samtidig som butikken ble utvidet og gitt plass til mer rimelige produkter. Butikken fortsatte å satse tungt på Cannondale.
=== Egendesignede merker ===
I 1995 startet Sykkeldelisk egen utvikling av sykkelmerket Gekko. Syklene ble produsert i Asia etter forhandlerens egne spesifikasjoner. Tilsvarende norskdesignede, asiatisk produserte merker er Everest fra, Oslo Sportslager og Hard Rocx.
== Omsetning ==
2011: 43 426 000 kr
2010: 42 685 000 kr
2009: 41 882 000 kr
2008: 39 784 000 kr
2007: 47 449 000 kr
2006: 29 566 000 kr
2005: 19 911 000 kr
2004: 20 248 000 kr
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Anton Sports nettside | }} | 12,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaster | 2023-02-04 | Gaster | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Vepser'] | Gaster (fra det greske ordet for mage) er en betegnelse på et kroppsavsnitt hos insekter i gruppen stilkvepser (Apocrita) i ordenen vepser (Hymenoptera). Gaster tilsvarer bakkroppen (abdomen) hos andre insekter bortsett fra de to eller tre fremste leddene. Hos årevingene er det første bakkroppsleddet vokst sammen med thorax, dette kalles propodeum. Det andre leddet er smalt og danner en "stilk", dette kalles petiolus. Det tredje og de bakenforliggende leddene gdanner gaster. Hos maur inngår to ledd i petiolus, og gaster blir dermed det fjerde og bakenforliggende bakkroppsledd. Gaster har gjerne seks eller sju synlige ledd., og er bygd opp av ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter), gjerne med mebranøse områder mellom. Formen er ofte oval, pære- eller kjegleformet. Hos hunnene stikker det ofte et langt eggleggingsrør (ovipositor) eller en giftbrodd ut bak (de to er det samme organet). | Gaster (fra det greske ordet for mage) er en betegnelse på et kroppsavsnitt hos insekter i gruppen stilkvepser (Apocrita) i ordenen vepser (Hymenoptera). Gaster tilsvarer bakkroppen (abdomen) hos andre insekter bortsett fra de to eller tre fremste leddene. Hos årevingene er det første bakkroppsleddet vokst sammen med thorax, dette kalles propodeum. Det andre leddet er smalt og danner en "stilk", dette kalles petiolus. Det tredje og de bakenforliggende leddene gdanner gaster. Hos maur inngår to ledd i petiolus, og gaster blir dermed det fjerde og bakenforliggende bakkroppsledd. Gaster har gjerne seks eller sju synlige ledd., og er bygd opp av ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter), gjerne med mebranøse områder mellom. Formen er ofte oval, pære- eller kjegleformet. Hos hunnene stikker det ofte et langt eggleggingsrør (ovipositor) eller en giftbrodd ut bak (de to er det samme organet). | Gaster (fra det greske ordet for mage) er en betegnelse på et kroppsavsnitt hos insekter i gruppen stilkvepser (Apocrita) i ordenen vepser (Hymenoptera). Gaster tilsvarer bakkroppen (abdomen) hos andre insekter bortsett fra de to eller tre fremste leddene. | 12,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Livingstonemedaljen | 2023-02-04 | Livingstonemedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske utmerkelser', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Geografi', 'Kategori:Skotsk kultur'] | Livingstonemedaljen er en pris som utdeles av Geografiske selskapet i Edinburgh til en person eller institusjon som gjort en stor innsats for allmennheten og der geografi har hatt en viktig rolle. Prisen ble innstiftet til minne om David Livingstone i begynnelsen av 1900-tallet. Prisen har blitt delt ut hvert år siden 1901, med unntak av 2003 og 2005.
| Livingstonemedaljen er en pris som utdeles av Geografiske selskapet i Edinburgh til en person eller institusjon som gjort en stor innsats for allmennheten og der geografi har hatt en viktig rolle. Prisen ble innstiftet til minne om David Livingstone i begynnelsen av 1900-tallet. Prisen har blitt delt ut hvert år siden 1901, med unntak av 2003 og 2005.
== Mottakere (utvalg) ==
== Eksterne lenker ==
Liste over pristvinnere fra Royal Scottish Geographical Society
Andre priser og medaljer fra Royal Scottish Geographical Society | Livingstonemedaljen er en pris som utdeles av Geografiske selskapet i Edinburgh til en person eller institusjon som gjort en stor innsats for allmennheten og der geografi har hatt en viktig rolle. Prisen ble innstiftet til minne om David Livingstone i begynnelsen av 1900-tallet. | 12,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HR_Norge | 2023-02-04 | HR Norge | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1958', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner'] | HR Norge er en ideell medlemsorganisasjon og kompetansesenter for virksomheter og personer som jobber med human resources og personalledelse. HR Norge ble etablert som Senter for Personal- og Organisasjonsutvikling (SPO) i 1958. De omtaler seg som Norges største HR- og ledelsesfaglige nettverk. Organisasjonen har de fleste større norske virksomheter og mange små som medlemmer; innenfor alle sektorer. I tillegg har de individuelle medlemmer. Gjennom nettstedet www.hrnorge.no, nyhetsbrev og sosiale medier når HR Norge ut til 25000 enkeltpersoner innenfor ledelse og HR hver uke.
| HR Norge er en ideell medlemsorganisasjon og kompetansesenter for virksomheter og personer som jobber med human resources og personalledelse. HR Norge ble etablert som Senter for Personal- og Organisasjonsutvikling (SPO) i 1958. De omtaler seg som Norges største HR- og ledelsesfaglige nettverk. Organisasjonen har de fleste større norske virksomheter og mange små som medlemmer; innenfor alle sektorer. I tillegg har de individuelle medlemmer. Gjennom nettstedet www.hrnorge.no, nyhetsbrev og sosiale medier når HR Norge ut til 25000 enkeltpersoner innenfor ledelse og HR hver uke.
== Historie ==
HR Norges går tilbake til 1958. Dagens HR Norge er en sammenslåing av SPO, Senter for Personal- og Organisasjonsutvikling, etablert i 1958 og NIPA, Norsk Institutt for Personaladministrasjon og senere, Norsk Institutt for Personalutvikling og –administrasjon etablert i 1967. Sammenslåingen fant sted i 2002.SPO kom til etter en studiesirkel på en 6 til 8 ildsjeler som arbeidet aktivt med profesjonalisering av opplæringsfunksjonen i virksomheter. SPO ble etablert for å gi bedre opplæring av ledere og personalmedarbeidere, for at de skulle stå bedre rustet for opplæring og kompetanseutvikling av ansatte i organisasjoner. 1950-tallet var preget av en utstrakt bruk av konsulenter som innførte opplæringsprogrammer som virksomhetene selv ikke hadde kompetanse til å følge opp. Medlemmene i SPO besto av personer som arbeidet med personal- og organisasjonsutvikling.
I 1967 blir NIPA, dannet. En gruppe personalsjefer etablerte NIPA i 1967 med det formål å profesjonalisere personalfunksjonen i norske virksomheter. 100 bedrifter og en rekke fagpersoner knyttet seg til instituttet.
Først på slutten av 1990-tallet blir begrepet HR, Human Resources (Menneskelige ressurser) tatt inn i brosjyrematerialet til SPO, og etablert i norsk organisasjonsutvikling.
Gjennom årene var det flere initiativer for å slå sammen NIPA og SPO. Men det var først da NIPA fikk økonomiske utfordringer mot slutten av nittitallet det ble grunnlag for slik sammenslåing. Etablering av HR Norge fant sted i 2002. Samtidig ble SPO og NIPA avviklet.
== Dagens HR Norge ==
HR Norge har vokst betydelig i årene siden etablering og regnes i dag for å være Europas nest største HR-organisasjon. De er medlem av European Association for People Management , og samhandler tett med tilsvarende foreninger i de andre nordiske landene.
Hovedkontoret med 19 ansatte er i Oslo. Fra 2016 er det etablert regionalavdelinger - først HR Norge Vest (Bergen), deretter HR Norge Rogaland (Stavanger) og HR Norge Nord-Vest (Ålesund).
HR Norge står bak årlige konferanser som HR Forum (tidligere PersonalForum), HR-konferansen for offentlig sektor, Arbeidsrettskonferansen, HT Tech og og deler hvert år ut tre priser: HR Norges Kompetansepris, HR Norges Lederpris og HR Norges Ærespris..HR Norge har betydelig kompetanseutvikling gjennom blant annet kurs og møter. I tillegg har de videoer og andre tilbud på nettsiden. Organisasjonen med rådgivning og leverer noen av de ledende HR undersøkelsene i Norge - gjennom partnerskap med blant annet EY, Korn Ferry, RBL-group, Boston Consulting Group, Kantar og NHH såvel som på egen kjøl. De drives nettverk for HR-direktører i de største virksomhetene i Norge og for spesialister innenfor fagfelt som hører inn under HR.
Daglig leder er Even Bolstad. Styreleder fra 2014 er Tove Selnes, HR-direktør i Storebrand ASA. HR Norge har en ideell formålsparagraf.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | HR Norge er en ideell medlemsorganisasjon og kompetansesenter for virksomheter og personer som jobber med human resources og personalledelse. HR Norge ble etablert som Senter for Personal- og Organisasjonsutvikling (SPO) i 1958. | 12,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Fossen | 2023-02-04 | Kjell Fossen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kjell Fossen (født 23. april 1939) er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen og mangeårig leder av Landslaget for lokalhistorie i skolen. Han er bosatt på Eidsvågneset og har arbeidet 25 år ved Universitetet i Bergen, før det var han i 20 år ved Åsane gymnas.
Fossens faglige spesialitet er lokalhistorie og kunst- og kulturhistorie. Han er også opptatt av historiedidaktikk med vekt på lokalbasert læring og ekskursjonsmetodikk og har skrevet artikler om dette. Kjell Fossen er også mye brukt som foredragsholder over kulturhistoriske og sosialhistoriske emner og har vært konsulent for mange kulturhistoriske prosjekter.
| Kjell Fossen (født 23. april 1939) er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen og mangeårig leder av Landslaget for lokalhistorie i skolen. Han er bosatt på Eidsvågneset og har arbeidet 25 år ved Universitetet i Bergen, før det var han i 20 år ved Åsane gymnas.
Fossens faglige spesialitet er lokalhistorie og kunst- og kulturhistorie. Han er også opptatt av historiedidaktikk med vekt på lokalbasert læring og ekskursjonsmetodikk og har skrevet artikler om dette. Kjell Fossen er også mye brukt som foredragsholder over kulturhistoriske og sosialhistoriske emner og har vært konsulent for mange kulturhistoriske prosjekter.
== Bibliografi ==
Laksevåg – strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led (tre bind, fire deler) 1984 – 1991Han er også medforfatter på
Raskest, høyest, lengst i 100 år – norsk friidrett 1896-1996 1995 ISBN 82-00-22591-7 (ib.)
== Kilder ==
Kjell Fossen 70 år. Omtale i Aftenposten kultur 23. april 2009 side 13
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Kjell Fossen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Kjell Fossen i BIBSYS | Kjell Fossen (født 23. april 1939) er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen og mangeårig leder av Landslaget for lokalhistorie i skolen. | 12,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tapinotaspini | 2023-02-04 | Tapinotaspini | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Tapinotaspini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse biene lever bare i Sør-Amerika.
| Tapinotaspini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse biene lever bare i Sør-Amerika.
== Levevis ==
Tapinotaspini er solitære bier, som bygger reirene sine enkeltvis. I tillegg til pollen og nektar samler disse biene også inn oljer fra blomster, til hjelp ved dette har de spesielle strukturer på beina.
== Utbredelse ==
Gruppen finnes bare i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen broddvepser, Aculeata
overfamilien Apoidea
familien Apidae
gruppen Apinae
gruppen Tapinotaspini
slekten Arhysoceble Moure, 1948 – 5 arter
slekten Caenonomada Ashmead, 1899 – 5 arter
slekten Chalepogenus Holmberg, 1903 – 7 arter
slekten Monoeca Lepeletier & Serville, 1828 – 6 arter
slekten Paratetrapedia Moure, 1957 – 29 arter
slekten Tapinotaspis Holmberg, 1903 – 3 arter
slekten Tapinotaspoides Moure, 1944 – 4 arter
slekten Trigonopedia Moure, 1941 – 4 arter
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
Norsk Entomologisk forening – for deg som er interessert i insekter. | * Arhysoceble | 12,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Stroothenke | 2023-02-04 | Wolfgang Stroothenke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske lutherske teologer', 'Kategori:Tyske raseteoretikere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Wolfgang Hendrik Stroothenke (født 15. november 1913 i Berlin i Tyskland, død 29. april eller 9. mai 1945 i Ihlenfeld ved Neubrandenburg) var en tysk protestantisk teolog, raseteoretiker og offiser som ble drept i strid under andre verdenskrig.
| Wolfgang Hendrik Stroothenke (født 15. november 1913 i Berlin i Tyskland, død 29. april eller 9. mai 1945 i Ihlenfeld ved Neubrandenburg) var en tysk protestantisk teolog, raseteoretiker og offiser som ble drept i strid under andre verdenskrig.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Stroothenke gikk ved Lessing-Gymnasium i Berlin-Wedding. Han studerte protestantisk teologi ved Friedrich-Wilhelms-Universität i med særlig tyngdepunkt innen praktisk teologi og kirkelig diakoni. Han var medlem av det tysk-nasjonale studenterforbund og holdt foredrag i studentgrupper. Han forfattet åndelige dikt.
=== Teolog, rasehygieniker ===
På grunnlag av en teologisk og samtidig filosofisk dissertasjon ble han den 18. oktober 1939 promovert til doktor i teologi. I 1939 begynte han som medarbeider for Institut zur Erforschung und Beseitigung des jüdischen Einflusses auf das deutsche kirchliche Leben («Instituttet for utforskning av og unnaryddingen av den jødiske innflytelse på det tyske kirkelige livStroothenkes dissertasjon Erbpflege und Christentum ble utgitt med forord skrevet av rasehygienikeren Fritz Lenz. Bokutgaven, utgitt i Leipzig i 1940, ble i 1941 oppført på Vatikanets Index over forbudte bøker. Ifølge en rapport fra den tyske ambassade ved Den hellige Stol var begrunnelsen Vatikanets strikte avvisning av eutanasi og sterilisering. I boken hadde Stroothenke blant annet henvist til Martin Luther for å styrke de nazistiske holdninger til avliving av «livsuverdig liv» (eutanasiprogrammet Aktion T4). Han gjengav Luthers møte med et tolvårig åndssvakt barn, og at Luther var av den mening at det beste ville være å drukne det. «Slike vesen er bare et stykke kjøtt og har ingen riktig sjel».
=== Annen verdenskrig ===
Wolfgang Stroothenke var sommeren 1940, da hans bok ble offentliggjort, underoffiser i reserven i Frankrike.Han ble løytnant, senere Oberleutnant adjutant) i luftvernartilleriet. I 1942 giftet han seg med Elisabeth Preuß (senere dr. med.) i Erlangen og de fikk to døtre. Den 29. april eller 9. mai 1945 omkom han i kampene i Ihlenfeld ved Neubrandenburg.
=== Svartelistet ===
I tillegg til den katolske svartelistingen fra 1941, ble han også svartelistet i Øst-Tyskland. I DDR ble Erbpflege und Christentum i 1952 satt på folkedannelsesministeriets Liste der auszusondernden Literatur, en sensurliste.
== Verker ==
Erbpflege und Christentum. Fragen der Sterilisation, Aufnordung, Euthanasie, Ehe. Mit einem Geleitwort von Fritz Lenz. Klotz, Leipzig 1940.
== Referanser == | Wolfgang Hendrik Stroothenke (født 15. november 1913 i Berlin i Tyskland, død 29. | 12,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetrapediini | 2023-02-04 | Tetrapediini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Tetrapediini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse biene lever bare i Sør-Amerika.
| Tetrapediini er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Disse biene lever bare i Sør-Amerika.
== Utseende ==
Hunnene i slekten Tetrapedia har kammer av stive børster på framføttenes første ledd, og en stor pollenkurv på bakbeina som ikke bare brukes til å samle inn pollen, men også oljer fra blomster.
== Levevis ==
Gruppen omfatter to slekter, som har et interessant forhold seg imellom. Slekten Tetrapedia er solitære bier som bygger reir av oljer og mudder i hull i treverk, for eksempel gamle billeganger. Coelioxoides er gjøkbier som snylter på Tetrapedia-artene. Tetrapedia-bien forsyner reiret med pollen og oljer, legger et stort egg der og forsegler cellen. Coelioxoides legger et lite egg i nylig forseglede celler. Gjøkbiens larve klekkes ganske raskt og spiser den første tiden på vertsbiens ennå uklekte egg, den vokser dermed svært fort. Når egget er spist opp, går den over til å leve av matlageret som var lagt opp for vertslarven.
Tetrapedia er en av flere grupper av søramerikanske bier som samler inn oljer fra blomster. En del tropiske planter bruker fettrike oljer, ikke nektar, som lokkemiddel for de bestøvende insektene. For biene er oljene ikke bare svært energirik føde for avkommet, de bruker den også til gjøre reiret vanntett.
== Utbredelse ==
Gruppen finnes bare i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen broddvepser, Aculeata
overfamilien Apoidea
familien Apidae
gruppen Apinae
gruppen Tetrapediini
slekten Coelioxoides Cresson, 1878 – 3 arter
slekten Tetrapedia Klug, 1810 – 26 arter
== Kilder ==
Alves-dos-Santos, I., Melo, G.A.R. og Rozen, J.G. (2002) Biology and Immature Stages of the Bee Tribe Tetrapediini (Hymenoptera: Apidae). American Museum Novitates 3377: 1-45. [1]
Alves-dos-Santos, I., Naxara, S.R.C. og Patrício, E.F.L.R.A. (2006) Notes on the Morphology of Tetrapedia diversipes Klug, 1810 (Tetrapediini, Apidae), an oil-collecting Bee. Brazilian journal of morphological Science 23: 425-430. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Tetrapediini hos ITIS
(en) Tetrapediini hos NCBI
(en) Kategori:Tetrapediini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tetrapediini – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som er interessert i insekter. | * Coelioxoides | 12,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/This_Is_Our_Night | 2023-02-04 | This Is Our Night | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Greske sanger'] | «This Is Our Night» (norsk oversettelse: dette er vår kveld) er en popsang av den greske sangeren Sakis Rouvas, utgitt på albumet Irthes. Sangen ble valgt som Hellas’ bidrag i Eurovision Song Contest 2009. Sangen ble utgitt for digital nedlastning sammen med de andre sangene fra den nasjonale finalen 25. februar 2019. Den ble like etter utgitt som CD-singel med tre spor og deretter inkludert på en nyutgivelse av Rouvas album fra Irthes, som da ble gitt ny tittel, This Is Our Night.
Sangen ble produsert av Dimitris Kontopoulos som den ene av tre kandidatsanger som Rouvas' sang for den greske finalen. Sangteksten ble skrevet av gresk-australske låtskrivere: Craig Porteils og Cameron Giles-Webb. Sangen er blitt beskrevet som en «kraftfull dansesang».Sangen ble framført i Moskva i semifinale 2 torsdag 14. mai 2009. Den var blant de ti sangene som kvalifiserte seg til finalen lørdag 16. mai. I finalen endte «This Is Our Night» på syvendeplass med totalt 120 poeng. Den fikk 12 poeng fra Albania, Bulgaria og Kypros.
| «This Is Our Night» (norsk oversettelse: dette er vår kveld) er en popsang av den greske sangeren Sakis Rouvas, utgitt på albumet Irthes. Sangen ble valgt som Hellas’ bidrag i Eurovision Song Contest 2009. Sangen ble utgitt for digital nedlastning sammen med de andre sangene fra den nasjonale finalen 25. februar 2019. Den ble like etter utgitt som CD-singel med tre spor og deretter inkludert på en nyutgivelse av Rouvas album fra Irthes, som da ble gitt ny tittel, This Is Our Night.
Sangen ble produsert av Dimitris Kontopoulos som den ene av tre kandidatsanger som Rouvas' sang for den greske finalen. Sangteksten ble skrevet av gresk-australske låtskrivere: Craig Porteils og Cameron Giles-Webb. Sangen er blitt beskrevet som en «kraftfull dansesang».Sangen ble framført i Moskva i semifinale 2 torsdag 14. mai 2009. Den var blant de ti sangene som kvalifiserte seg til finalen lørdag 16. mai. I finalen endte «This Is Our Night» på syvendeplass med totalt 120 poeng. Den fikk 12 poeng fra Albania, Bulgaria og Kypros.
== Sporliste ==
Digital nedlastning«Right on Time» – 3:05
«This Is Our Night» – 2:59
«Out of Control» – 3:01CD-singel«This Is Our Night» – 2:59
«Right on Time» – 3:05
«Out of Control» – 3:01
== Listeplasseringer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | «This Is Our Night» (norsk oversettelse: dette er vår kveld) er en popsang av den greske sangeren Sakis Rouvas, utgitt på albumet Irthes. Sangen ble valgt som Hellas’ bidrag i Eurovision Song Contest 2009. | 12,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthidiini | 2023-02-04 | Anthidiini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Anthidiini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er viktige for bestøvningen av planter. Ingen arter er registrert fra Norge i databasen Fauna Europaea ([1]), men flere er funnet i våre naboland så vi har sannsynligvis noen arter her også. I alle fall arten stor ullbie (Anthidium manicatum) skal være vanlig i Norge, mens Anthidium punctatum er sjelden og rødlistet.
| Anthidiini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er viktige for bestøvningen av planter. Ingen arter er registrert fra Norge i databasen Fauna Europaea ([1]), men flere er funnet i våre naboland så vi har sannsynligvis noen arter her også. I alle fall arten stor ullbie (Anthidium manicatum) skal være vanlig i Norge, mens Anthidium punctatum er sjelden og rødlistet.
== Utseende ==
Middelsstore, ofte brede og kraftige bier. Hodet er gjerne stort og bredt, ofte med ganske store mandibler (overkjever). De fleste er forholdsvis sparsomt hårete til bier å være.
Kroppen er bred, bakkroppen oval, de fleste har gule eller hvite flekker på sidene av bakkroppen, ofte også på thorax. Forvingen har to lukkede celler i den ytre delen (submarginalceller). Beina er ganske kraftige, ofte med tette, utstående hår.
== Levevis ==
Gruppen omfatter både solitære bier og gjøkbier som snylter på dem. De som bygger sine egne reir, bygger den gjerne frittstående, men enkelte graver også hull i bakken.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien bier, Apidae (i vid forstand)
buksamlerbier, Megachilinae
Anthidiini – i Europa:
Slekten Afranthidium Michener, 1948 – 4 arter i Europa
Slekten Anthidiellum Cockerell, 1904 – to arter i Europa
Slekten Anthidium Fabricius, 1804 – 30 arter i Europa
stor ullbie (Anthidium manicatum)
Anthidium punctatum Latreille, 1809
Slekten Eoanthidium Popov, 1950 – én art i Europa
Slekten Icteranthidium Michener, 1948 – 5 arter i Europa
Slekten Rhodanthidium Isensee, 1927 – 9 arter i Europa
Slekten Stelis Panzer, 1806 – 23 arter i Europa
Stelis ornatula – forekommer i Norge
Slekten Trachusa Panzer, 1804 – 5 arter i Europa
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
Michener, C.D. (2000) The bees of the world. Megachilidae. [3]
== Eksterne lenker ==
(no) Anthidiini hos Artsdatabanken
(en) Anthidiini hos Fossilworks
(en) Anthidiini hos ITIS
(en) Anthidiini hos NCBI
(en) Kategori:Anthidiini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthidiini – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av nordamerikanske arter: [4] | * Afranthidium | 12,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_St._Mirren_Park | 2023-02-04 | New St. Mirren Park | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballstadioner i Skottland', 'Kategori:Renfrewshire', 'Kategori:Sider med kart'] | New St. Mirren Park er hjemmebanen til det skotske fotballaget St. Mirren FC. Stadionet ligger i byen Paisley i Renfrewshire, Skottland. Også den tidligere banen het St. Mirren Park, men ble kalt for Love Street etter adressen. Det gamle St Mirren Park er nå revet. Tomta er solgt til butikkjeden Tesco, men det er ennå ikke bygget noe der. Ellers var kapasiteten 10 800 på det gamle St Mirren Park, nesten tre tusen flere enn på New St Mirren Park.
Banen har 8 023 sitteplasser og ble åpnet 31. januar 2009 av klubblederen Stewart Gilmore og den skotske førsteminister Alex Salmond, i forkant av åpningskampen mellom St. Mirren og Kilmarnock. Kampen endte 1-1. Det første målet som ble scoret på denne banen var av Kilmarnocks spiller Kevin Kyle, mens den tidligere Inverness spilleren Dennis Wyness scoret St. Mirrens første mål på New St. Mirren Park i den samme kampen.
Åpningskampen har også publikumsrekorden pr (13. mai 2009) med 7 542 tilskuere.
| New St. Mirren Park er hjemmebanen til det skotske fotballaget St. Mirren FC. Stadionet ligger i byen Paisley i Renfrewshire, Skottland. Også den tidligere banen het St. Mirren Park, men ble kalt for Love Street etter adressen. Det gamle St Mirren Park er nå revet. Tomta er solgt til butikkjeden Tesco, men det er ennå ikke bygget noe der. Ellers var kapasiteten 10 800 på det gamle St Mirren Park, nesten tre tusen flere enn på New St Mirren Park.
Banen har 8 023 sitteplasser og ble åpnet 31. januar 2009 av klubblederen Stewart Gilmore og den skotske førsteminister Alex Salmond, i forkant av åpningskampen mellom St. Mirren og Kilmarnock. Kampen endte 1-1. Det første målet som ble scoret på denne banen var av Kilmarnocks spiller Kevin Kyle, mens den tidligere Inverness spilleren Dennis Wyness scoret St. Mirrens første mål på New St. Mirren Park i den samme kampen.
Åpningskampen har også publikumsrekorden pr (13. mai 2009) med 7 542 tilskuere.
== Tribuner ==
Anlegget har fire tribuner:
Main Stand (Greenhill Road) – kapasitet 2 220
West Stand (Craigielee Drive) – kapasitet 2 516
North Stand (Ferguslie Park Avenue) – kapasitet 1 633 (vanligvis for bortesupportere)
South Stand (Drums Road) – kapasitet 1 654. | | | 12,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gail_Collins_Pappalardi | 2023-02-04 | Gail Collins Pappalardi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gail Collins Pappalardi (født 2. februar 1941, død 6. desember 2013) var en låtskriver og artist. Hun var konen til Felix Pappalardi. Hun hjalp til med å skrive mange av tekstene til bandet Mountain og samskrev Creams World of Pain med Pappalardi og Strange Brew sammen med Pappalardi og Eric Clapton. Under navnet Gail Collins dukker noen av tegningene hennes opp på albumcoveret til Mountain Climbing og Nantucket Sleighride.
Den 17. april 1983 ble Felix Pappalardi skutt i nakken, i deres fem-etasjers East Side Manhattan-leilighet. Han ble erklært død på åstedet og Gail ble anklaget for mord. I en alder av 43 år ble Gail Collins Pappalardi frikjent for mord, men funnet skyldig i drap. Pappalardi ble frisatt på parole, den 30. april 1985.
| Gail Collins Pappalardi (født 2. februar 1941, død 6. desember 2013) var en låtskriver og artist. Hun var konen til Felix Pappalardi. Hun hjalp til med å skrive mange av tekstene til bandet Mountain og samskrev Creams World of Pain med Pappalardi og Strange Brew sammen med Pappalardi og Eric Clapton. Under navnet Gail Collins dukker noen av tegningene hennes opp på albumcoveret til Mountain Climbing og Nantucket Sleighride.
Den 17. april 1983 ble Felix Pappalardi skutt i nakken, i deres fem-etasjers East Side Manhattan-leilighet. Han ble erklært død på åstedet og Gail ble anklaget for mord. I en alder av 43 år ble Gail Collins Pappalardi frikjent for mord, men funnet skyldig i drap. Pappalardi ble frisatt på parole, den 30. april 1985.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gail Collins Pappalardi på Internet Movie Database
(en) Gail Collins Pappalardi på Discogs
(en) Gail Collins Pappalardi på MusicBrainz | Gail Collins Pappalardi (født 2. februar 1941, død 6. | 12,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_Douglas_Park | 2023-02-04 | New Douglas Park | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner i Skottland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:South Lanarkshire'] | New Douglas Park er et fotballstadion i Hamilton, South Lanarkshire, Skottland og er hjemmebanen til det skotske fotballaget Hamilton Academical FC.
Banen hadde kunstgress i årene 2004-2008, men da laget rykket opp i Scottish Premier League i mai 2008, ble det besluttet å legge naturgress igjen, i tråd med kravene i den høyeste divisjonen. I tillegg ble det bygget en ny, midlertidig tribune, slik at man tilfredsstilte kravet om minimum 6 000 sitteplasser. Tidligere hadde banen 5 396 plasser. Med en kapasitet på bare 6 096 er New Douglas Park det minste stadionet i Scottish Premier League.
| New Douglas Park er et fotballstadion i Hamilton, South Lanarkshire, Skottland og er hjemmebanen til det skotske fotballaget Hamilton Academical FC.
Banen hadde kunstgress i årene 2004-2008, men da laget rykket opp i Scottish Premier League i mai 2008, ble det besluttet å legge naturgress igjen, i tråd med kravene i den høyeste divisjonen. I tillegg ble det bygget en ny, midlertidig tribune, slik at man tilfredsstilte kravet om minimum 6 000 sitteplasser. Tidligere hadde banen 5 396 plasser. Med en kapasitet på bare 6 096 er New Douglas Park det minste stadionet i Scottish Premier League.
== Tilskuerrekord ==
Tilskuerrekorden er på 6 007 og ble satt 17. januar 2015 da hjemmelaget spilte mot Celtic i en Scottish Premiership-kamp som Celtic vant 0-2.
== Referanser == | | | 12,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Straffekast_(basketball) | 2023-02-04 | Straffekast (basketball) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballuttrykk'] | Straffekast er i basketball et forsøk på å score poeng fra en linje på banen, kalt straffelinjen, etter en feil fra det andre laget.
Hvert straffekast er verdt ett poeng, og normalt blir det gitt fler enn ett kast. Straffekastenes betydning for spillet er noen ganger undervurdert, da det har hendt at kamper har blitt vunnet eller tapt som følge av dem. Lag som kan vinne en kamp kan hindres dette dersom de bommer på mange straffekast.
| Straffekast er i basketball et forsøk på å score poeng fra en linje på banen, kalt straffelinjen, etter en feil fra det andre laget.
Hvert straffekast er verdt ett poeng, og normalt blir det gitt fler enn ett kast. Straffekastenes betydning for spillet er noen ganger undervurdert, da det har hendt at kamper har blitt vunnet eller tapt som følge av dem. Lag som kan vinne en kamp kan hindres dette dersom de bommer på mange straffekast.
== Beskrivelse ==
Normalt treffer profesjonelle spillere kurven på en høy prosentandel av staffekastene sine. I NBA treffer mesteparten av spillerne mellom 70 % og 80 % av forsøkene. Noen gode skyttere, som José Calderón, Rick Barry, Reggie Miller, Magic Johnson, Chauncey Billups, Steve Nash, Ben Gordon, Dirk Nowitzki og Ray Allen, kan treffe så mye som 90 % til 94 % av forsøkene. Dårlige skyttere, som Shaquille O'Neal eller Ben Wallace, kan slite med å treffe 50 % av dem.
Høye spillere treffer ofte færre straffekast enn lave, selv om høye spillere i teorien skal treffe flere av dem. Naismith Memorial Basketball Hall of Fame-medlem Wilt Chamberlain traff kun 51,1 % av straffene sine, et av de laveste treffprosentene noen gang. Den dårlige treffprosenten til 216 cm høye Shaquille O'Neal, 206 cm høye Ben Wallace og 211 cm høye Tim Duncan, har lagt grunnlaget for «Hack-a-Shaq» og andre frivillige feiltaktikker, som gjør dem utsatte for deres lag i sene situasjoner i kamper når stillingen er jevn. På den andre siden har det også vært høye personer som har truffet mange straffekast: 229 cm høye Yao Ming, 221 cm høye Zydrunas Ilgauskas, 216 cm høye Vlade Divac, 213 cm høye Pau Gasol, 213 cm høye Hakeem Olajuwon, 213 cm høye Dirk Nowitzki, 213 cm høye Brad Miller, 211 cm høye Rasheed Wallace, 211 cm høye Kevin Garnett, 211 cm høye Mehmet Okur, 211 cm høye Jermaine O'Neal, 208 cm høye Amare Stoudemire, 208 cm høye Chris Bosh og 208 cm høye Peja Stojakovic treffer alle 70 % eller mer av straffekastene sine. Disse høye spillerne som skyter gode straffekast treffer også som regel lange skudd fra banen. Den mest sannsynlige forklaringen for at høye spillere skyter dårligere straffer enn lave, er at mange høye spillere er mer konsentrert om aktiviteter nærmere kurven. Da gjerne returtaking, blokkering og det å sette screener, istedenfor å trene seg opp til å skyte gode straffekast. En annen god forklaring er at høye spillere ofte er slitne i armene etter å ha kjempet mye om ballen nær kurven, og dermed har mindre krefter da de skal skyte straffekast. Syracuse Universitys center, Arinze Onuaku, treffer kun 30 % av straffekastene sine, og er med det den verste i NCAA.
== Når straffekast blir idømt ==
Det er mange tilfeller der straffekast blir idømt:
Den første, og den mest vanlige situasjonen, er når en spiller blir feilet når han skyter et skudd. Dersom spilleren bommer på skuddet får han to eller tre skudd avhengig av om han skyter et skudd innenfor eller utenfor trepoengslinjen. Dersom en spiller, til tross for feilen, treffer et skuddforsøk blir det redusert til et antall skudd fra straffelinjen, og skuddet telles med poeng. Dette er kjent som et trepoengs- eller firepoengsspill, avhengig av verdien av skuddet som ble skutt. Kommentatorer refererer av og til et trepoengsspill som «et gammeldags trepoengsspill» eller «en trepoenger på den vanskelige måten» da dette var den eneste måten å få tre poeng i et angrep før sporten ble introdusert for trepoengslinjen. Også «And 1» blir brukt som et uttrykk siden en spiller vil få et straffekast i tillegg til poengene for skuddet som går i kurven.Den andre situasjonen er når et lag er innenfor lagfeilgrensen. Det blir idømt straffekast dersom et lag begår sin sjette, syvende eller tiende feil i en periode, avhengig av hvilken serie kampen spilles i, og uavhengig av om feilen ble begått i et skuddøyeblikk. Straffekast blir ikke idømt for offensive feil selv om laget er over lagfeilgrensen. Lagfeilgrensen er høyere i collegebasketball fordi spillet da er delt inn i to 20-minutters omganger, istedenfor fire perioder med 10 minutter i hver, slik som i FIBA, eller 12 minutter i hver periode, slik som i NBA.Dersom en spiller blir skadet når han blir feilet, og med det ikke kan skyte straffekastene, kan angripende lag bestemme hvem av spillerne fra benken som skal skyte straffene i hans sted i collegebasketball. I NBA er det motstanderlaget som skal bestemme hvilken spiller som skal skyte straffene, og den skadede spilleren kan ikke komme tilbake, med mindre feilen blir dømt som en «åpenbar-2». Da får nemlig også angripende lag velge en skytter. Dersom en spiller som er feilet overser feilen eller er med i et slagsmål, og med det blir utvist, kan ikke denne personen kaste straffekastene sine, og motstanderlaget skal velge en skytter. I alle andre tilfeller må spilleren som blir feilet skyte sine egne straffekast.
Dersom en spiller, en trener eller lagpersonalet (eksempelvis en lege eller en statistiker) viser usportslighet, som kan inkludere å krangle med en dommer, kan personen få en teknisk feil. I NBA tilsvarer en teknisk feil et straffekast for motstanderlaget. I FIBA-spill får en spiller to straffer. I NCAA-basketball blir en teknisk feil også dømt som to straffekast. I alle ligasystemene kan laget bestemme hvilken spiller på laget som skal skyte disse straffekastene, og får i tillegg ballen fra sidelinjen etter straffekastene er skutt. Siden det ikke er mulighet for å ta retur på disse straffekastene, skytes de uten oppstilling. Dersom en spiller får to tekniske feil må han forlate hallen.Til slutt har vi situasjonen der en dommer oppdager en ekstremt aggressiv, eller et tydelig forsøk på å kun feile. Da kan dommeren dømme for usportslig feil i internasjonalt spill, åpenbar feil i NBA, eller en villig feil i NCAA. Denne feilen blir dømt imot spilleren, og motstanderen får to straffekast og ballen fra sidelinjen etterpå. Ulikt tekniske feil må spilleren som blir feilet kaste straffekastene.Feil som ikke forstyrrer skytteren eller noen nær ballen blir dømt som punkt nummer to ovenfor i de fleste situasjoner. Noen ganger holder forsvarsspillere igjen deres motstandere for å hindre dem i å få tak i en pasning eller kjempe seg igjennom forsvaret. Dette blir dømt som feil og disse feilene blir nesten alltid dømt som normale personlige feil. I NBA, når det kun er to minutter igjen på klokka i hver omgang, blir slike feil når laget er over feilgrensen dømt med et straffekast i tillegg til ballen fra sidelinjen. Det er derfor vanlig at lag som ligger under feiler spillere som Ben Wallace eller Shaquille O'Neal, som begge er dårlige straffeskyttere, når klokka nærmer seg to minutter for så å gjenta dette for resten av kampen. Tidligere har lag hatt lov til å feile hvilken som helst spiller på banen uavhengig av om spilleren har ballen eller ikke, ved at kun to straffer hadde blitt gitt til spilleren som ble feilet. Dette motiverte lag til å jage dårlige straffeskyttere, som Wilt Chamberlain, rundt på banen i forsøk på å feile han i et forsøk på å gjøre motstanderens angrep mindre effektivt. For å hindre dette endret NBA regelen slik at spilleren som ble feilet fikk et straffekast i tillegg til ballen fra sidelinjen når det er igjen to minutter eller mindre i fjerde periode. Denne regelen gjelder ikke i internasjonalt eller NCAA-spill.
== Prosedyre ==
Når et straffekast skal bli skutt må spilleren som skyter straffen stå bak straffelinjen som er 5,8 meter fra linjen bak kurven som viser spilleområdet. Straffelinjen er 4,6 meter fra selve kurven. Alle spillere må stå i bestemte posisjoner inntil straffeskytteren lar ballen gå fra hånden hans:
Tre spillere fra forsvarende lag, og to fra skytterens lag, stiller seg opp ved linjene langs det uthevede området. Disse spillerne er oftest de som tar returen. Tre spillere står på skytterens ene side, mens to står på den andre. En forsvarende spiller skal alltid stå nærmest kurven.
De fire siste spillerne, to fra hvert lag, kan kun oppholde seg bak trepoengslinjen og straffelinjen.
Dersom en spiller forlater sin gitte posisjon før ballen går fra skytterens hender, forstyrrer ballens retning eller prøver å psyke ut skytteren er dette ulovlig. Skytteren må skyte ballen innen fem sekunder, eller ti sekunder i amerikansk basketball, og kan ikke tråkke over straffelinjen før ballen har truffet kurven. En spiller har lov til å hoppe da han skyter et straffekast så lenge han holder seg innenfor det gitte området. En ulovlighet fra skytterens side resulterer i et annullert straffekast, mens en ulovlighet fra det forsvarende laget resulterer i ekstra straffekast dersom straffekastet ikke går i kurven. En ulovlighet fra angripende lag eller dersom skytteren bommer på både tavlen og ringen resulterer i at forsvarende lag får ballen fra sidelinjen.
FIBA-regler sier at dersom en spiller treffer et straffekast så skal man se bort ifra ulovligheter fra andre offensive enn skytteren.
== Referanser == | Straffekast er i basketball et forsøk på å score poeng fra en linje på banen, kalt straffelinjen, etter en feil fra det andre laget. | 12,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.