url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Rapid_Bucure%C8%99ti | 2023-02-04 | Rapid București | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1923', 'Kategori:Fotballag i Romania', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Sport i București', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Rapid București er en fotballklubb fra Romania. Klubben ble grunnlagt i 1923, gikk konkurs i 2016 og fikk ny lisens i juni 2018. Per september 2019 spiller de i rumensk annen divisjon.Klubben har vunnet ligamesterskapet tre ganger, Cupa României tretten ganger og Supercupa României fire ganger.Klubben har flere ganger vært i UEFA-cupen. I den siste sesongen av Cupvinnercupen, i 1998 spilte de mot osloklubben Vålerenga. Kampene endte 2-2 og 0-0, og Vålerenga, som da var ledet av Drillo, gikk videre på bortemålsregelen.
| Rapid București er en fotballklubb fra Romania. Klubben ble grunnlagt i 1923, gikk konkurs i 2016 og fikk ny lisens i juni 2018. Per september 2019 spiller de i rumensk annen divisjon.Klubben har vunnet ligamesterskapet tre ganger, Cupa României tretten ganger og Supercupa României fire ganger.Klubben har flere ganger vært i UEFA-cupen. I den siste sesongen av Cupvinnercupen, i 1998 spilte de mot osloklubben Vålerenga. Kampene endte 2-2 og 0-0, og Vålerenga, som da var ledet av Drillo, gikk videre på bortemålsregelen.
== Kjente spillere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ro) Offisielt nettsted
(en) FC Rapid București – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rapid București er en fotballklubb fra Romania. Klubben ble grunnlagt i 1923, gikk konkurs i 2016 og fikk ny lisens i juni 2018. | 12,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mats_M%C3%B8ller_D%C3%A6hli | 2023-02-04 | Mats Møller Dæhli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Nürnberg', 'Kategori:Fotballspillere for Cardiff City FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Pauli 1910', 'Kategori:Fotballspillere for KRC Genk', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for SC Freiburg', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Belgia', 'Kategori:Norske fotballspillere i England', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tyskland', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mats Møller Dæhli (født 2. mars 1995) er en norsk fotballspiller som spiller for den tyske klubben 1. FC Nürnberg.
Møller Dæhli hadde også proffkontrakt i Manchester United frem til 3. juli 2013. Han spiller også på Norges landslag, og var elev ved både NTG-U i Bærum og Norges Toppidrettsgymnas i Bærum (2008-2015).
| Mats Møller Dæhli (født 2. mars 1995) er en norsk fotballspiller som spiller for den tyske klubben 1. FC Nürnberg.
Møller Dæhli hadde også proffkontrakt i Manchester United frem til 3. juli 2013. Han spiller også på Norges landslag, og var elev ved både NTG-U i Bærum og Norges Toppidrettsgymnas i Bærum (2008-2015).
== Ungdomsår, klubbkarriere ==
Mats Møller Dæhli spilte i Lyn Toppfotball som barn og meldte overgang til Stabæk da Lyn gikk konkurs.
Dæhli ble omtalt som det største fotballtalentet i 15/16-årsklassen gjennom tidene av TV 2-kommentator Morten Langli, Han ble også omtalt som et av Norges største talenter av Hallvar Thoresen, Ole Gunnar Solskjær. og Nils Johan Semb.Dæhli hadde fire treningsopphold med Manchester United allerede som ung tenåring, og skrev en avtale på tre og et halvt år med Uniteds ungdomsakademi da han var 15 år gammel.
== Proffkarriere ==
På sin egen 17-årsdag skrev han proffkontrakt med Manchester United. Han ble omtalt som en viktig brikke i Uniteds U18-lag og vant den prestisjefylte prisen «Årets akademispiller» i 2012.
== Landslag ==
Dæhli var fast spiller og kaptein på U16-laget hvor han flere ganger ble kåret til «banens beste spiller».Dæhli debuterte på Norges U21-landslag i fotball den 7. februar 2013, en kamp Norge vant 2-1 over Russland.Dæhli ble 5. november 2013 tatt ut til A-landslagstroppen av Per-Mathias Høgmo, til treningskampene mot Danmark og Skottland 15. og 19. november.
== Meritter ==
Molde FK
NM: (1) 2013
Vinner av 2. Bundesliga: (1) 2015/16 med SC Freiburg.
Under-21 Premier League mester: (1) 2012/13 med Manchester United.
== Privat ==
Mats Møller Dæhli er sønn av VG-kommentator Truls Dæhli og Dagbladet-fotograf Mette Møller. Jim Solbakken er Dæhlis agent.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mats Møller Dæhli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mats Møller Dæhli – FIFA
(en) Mats Møller Dæhli – UEFA
(en) Mats Møller Dæhli – Transfermarkt
(en) Mats Møller Dæhli – national-football-teams.com
(en) Mats Møller Dæhli – WorldFootball.net
(en) Mats Møller Dæhli – Soccerbase.com
(en) Mats Møller Dæhli – FootballDatabase.eu
(en) Mats Møller Dæhli – Soccerway
(en) Mats Møller Dæhli – EU-Football.info
(no) Mats Møller Dæhli – Norges Fotballforbund | Truls Dæhli (født 8. desember 1955) er en norsk fotballeder. | 12,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rg_Nordli-Mathisen | 2023-02-04 | Bjørg Nordli-Mathisen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske smykkedesignere', 'Kategori:Personer fra Harstad kommune'] | Bjørg Nordli-Mathisen (født 12. desember 1966 i Harstad) er en norsk smykkekunstner, bosatt i Oslo. Hun var opprinnelig tekstilkunstner, men har siden 2004 konsentrert seg om smykkedesign under merket «Bjørg Jewellery», som produserer både unika-smykker og smykkeserier i sølv, bronse og ulike edelstener. Stenene beholdes gjerne rå og uslepne, og smykkene har ofte en røff stil, til tross for de edle råvarene. Alle smykkene er håndlaget og det legges vekt på at produksjonen skal være bærekraftig.Nordli-Mathisen er blitt internasjonalt kjent etter at artister som Robyn, Lykke Li, Madonna og Rihanna har kjøpt og båret Bjørg-smykker.
Ho har skapt eit smykkemerke med eit klart og tydeleg konsept. Smykka er ein estetisk nytelse, og dei har ein sterk eigenart
| Bjørg Nordli-Mathisen (født 12. desember 1966 i Harstad) er en norsk smykkekunstner, bosatt i Oslo. Hun var opprinnelig tekstilkunstner, men har siden 2004 konsentrert seg om smykkedesign under merket «Bjørg Jewellery», som produserer både unika-smykker og smykkeserier i sølv, bronse og ulike edelstener. Stenene beholdes gjerne rå og uslepne, og smykkene har ofte en røff stil, til tross for de edle råvarene. Alle smykkene er håndlaget og det legges vekt på at produksjonen skal være bærekraftig.Nordli-Mathisen er blitt internasjonalt kjent etter at artister som Robyn, Lykke Li, Madonna og Rihanna har kjøpt og båret Bjørg-smykker.
Ho har skapt eit smykkemerke med eit klart og tydeleg konsept. Smykka er ein estetisk nytelse, og dei har ein sterk eigenart
== Klassisk og eksperimentelt ==
Nordli-Mathisen er blitt presentert som en konseptkunstner. Hun har også selv uttalt at ideen bak smykket er viktigere enn den håndverksmessige og visuelle utførelsen, og at hun leker og eksperimenterer med ulike tema i hver kolleksjon: «Når jeg starter, jobber jeg veldig intuitivt og holder åpent for alle ideer. Ofte er det en underbevisst tanke som styrer meg i en retning, og da går jeg med den. Konseptene blir til langs veien».Hun presenterer to kolleksjoner hvert år: «Odyssey» og «Classic». «Odyssey», med bronse som hovedmateriale, er den mest eksperimentelle linjen, ofte med store smykker; armringer formet som ryggrader; halssmykker av hestehår, glassbeholdere med sommerfuglvinger og andre utradisjonelle materialer og utforminger.
«Classic», med sølv, gull og edelstener som materialer, står for den mer klassiske og tidløse linjen, selv om hun også her har hjertesmykker med anatomisk riktige hjerter og andre uvanlige smykker.
== Tekstilkunst ==
Etter å ha gjennomført Strykejernet kunstskole i Oslo i 1985–86, bodde Nordli-Mathisen en tid i Paris og Milano og arbeidet som modell, samtidig som hun tegnet på fritiden. Deretter etablerte hun, på tidlig 1990-tall, kunststrikkbedriften «Maskeraden strikkeri» sammen med Hilde Malnes Mathisen. De hadde blant annet samarbeidprosjekt med kunstneren Karl Erik Harr, som designet to nye gensermodeller, én av dem med dikterpresten Petter Dass som motiv på brystet.I perioden 1992–97 hadde hun atelier og butikk i Espergærde i Danmark, og i perioden 1997–2000 solgte hun tekstil- og designprodukter under sitt eget merke «Mariposa».
Fra og med 1992 arbeidet hun er periode med tekstilkunst kombinert med dans. Hun var blant annet festivalutstiller ved Baroniet Rosendal i 1992, med forestillingen «Tekstiler i bevegelse».
Etter å ha arbeidet som tekstilkunstner i 15 år, gikk hun i 2004 helt over til å arbeide med smykkedesign og -produksjon.
== Utstillinger og utbredelse ==
Både som tekstil- og smykkekunstner har Nordli-Mathisen hatt utstillinger og presentasjoner i inn- og utland; først med «Maskeraden», både i Tromsø Kunstforening, under Festspillene i Nord-Norge og under Norwegische Kulturtage i Wiesbaden (1991).Hun hadde en egen stand med smykker på Modeugen i København i 2005, og en egen smykkeutstilling under Paris Fashion Week i 2013.
I dag er Bjørg Nordli-Mathisens smykker til salgs i mer enn 30 land, blant annet gjennom en avtale med den internasjonale ungdomsklærbutikken «Urban Outfitters».
== Priser ==
I 2011 var hun finalist i konkurransen om UK Jewellery Awards-prisen «Best jewellery designer of the year».
I 2011 utvidet ukebladet Henne sin motepris Nåløyet til å omfatte en kategori for beste accessoirer, eller tilbehør. Vinner av prisen var Bjørg Nordli-Mathisen.
I 2013 vant hun både Nåløyets accessoir- og motepris.
I 2013 vant hun også Costume Awards-prisen for beste tilbehør.
== Annet ==
I 2001 utga hun, sammen med Ulrikka Gercke, boken Årstider med børn : eventyrlige ideer på danske Gyldendal. Den handler om å være kreativ med barn, med små midler.I 2010 ble hun omtalt som et av årets nye talenter av den italienske utgaven av Vogue, og i
I 2013 brukte skuespillerne i David Bowies video The stars hennes smykker.
== Referanser ==
== Kilder ==
Dankertsen, Bente-Lill (2013) «David Bowies smykkekunstner». I. Harstad Tidende, 28. februar 2013, s. 41
Dankertsen, Bente-Lill (2011) «Kåret til årets smykkedesigner». I: Harstad Tidende, 10. februar 2011, s. 43
Hanssen, Helge (2005) «Smykket med suksess». I: Nordlys, 11. juni 2005
Lygum, Grith (2001) Anmeldelse av Årstider med børn. bookworm.dk Besøkt 16. mars 2013
McCreddie, Laura (2011) «Her dark materials : Bjørg Nordli-Mathisen». I: Retail Jeweller, June 2011. (Engelsk) Besøkt 16. mars 2013
Mæhlum, Ingun (2007) «Jakten på smykkesteinen». I: Dagbladet, 28. juli 2007, s. 44
Pollestad, Ellen (1990) «Strikkeplagg mot norr» (tittel uklar på kopi). I: Nordlys, 12. november 1990, s. 7
Ratvik, Elise H. & Rut H. Gjævert (2012) «Groteske smykker som provoserer». nrk.no. Les i fulltekst Besøkt 16. mars 2013
Reitan, Elin (2010) «Rått og organisk». Intervju med Nordli-Mathisen. side 2.no Besøkt 16. mars 2013
Varsi, Hege (2012) «Stjernene smykker seg med design». I: Dagbladet, 18. april 2012, s. 50
== Eksterne lenker ==
Bjørg Jewellerys offisielle nettsted Besøkt 15. mars 2013 | Vidar Nordli-Mathisen (født 31. januar 1955 i Harstad) var fra 2005 til 2009 programdirektør i NRK. | 12,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhen_(evnukk) | 2023-02-04 | Wang Zhen (evnukk) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1449', 'Kategori:Kildekvalitet for dato som mangler tekst i Modul WikidataDato', 'Kategori:Kinesiske evnukker', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn'] | Wang Zhen (kinesisk: 王振; pinyin: Wáng Zhèn; død 1449) var en evnukk ved Ming-keiserens hoff i Beijing. Han hadde betydelige fullmakter og stor innflytelse på keiseren.Wang Zhen spilte en betydelig rolle i forbindelse med slaget om festningen Tumu (1449, i Kina kjent som Tumu-krisen, det største militære sammenstøtet i Ming-dynastiets tid). Under dette felttoget, som ble ledet av Wang Zhen, og som skulle forsvare riket mot mongolene (oiratene) under Esen Taiji, ble til slutt den kinesiske hær på 500 000 mann knust av en mindre, men mer stridserfaren, mongolsk kavalerienhet. Keiseren ble tatt til fange, og mongolene krevde høye løsepenger.
| Wang Zhen (kinesisk: 王振; pinyin: Wáng Zhèn; død 1449) var en evnukk ved Ming-keiserens hoff i Beijing. Han hadde betydelige fullmakter og stor innflytelse på keiseren.Wang Zhen spilte en betydelig rolle i forbindelse med slaget om festningen Tumu (1449, i Kina kjent som Tumu-krisen, det største militære sammenstøtet i Ming-dynastiets tid). Under dette felttoget, som ble ledet av Wang Zhen, og som skulle forsvare riket mot mongolene (oiratene) under Esen Taiji, ble til slutt den kinesiske hær på 500 000 mann knust av en mindre, men mer stridserfaren, mongolsk kavalerienhet. Keiseren ble tatt til fange, og mongolene krevde høye løsepenger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Encyclopædia Britannica - Wang Zhen Chinese Eunuch | Wang Zhen (kinesisk: 王振; pinyin: Wáng Zhèn; død 1449) var en evnukk ved Ming-keiserens hoff i Beijing. Han hadde betydelige fullmakter og stor innflytelse på keiseren. | 12,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_finansfond | 2023-02-04 | Statens finansfond | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finanskrisen 2008–2010', 'Kategori:Norges økonomi', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Statlige investeringsfond', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Statens finansfond (SFF) ble opprettet 6. mars 2009 som en del av redningspakken for det norske finanssystemet (2009) (også kalt bankpakke II). Statens finansfond ble opprettet for å øke kjernekapitaldekningen i bankene som ønsker det.Statens finansfond et eget rettssubjekt og registrert i foretaksregisteret.Ordninger med statsstøtte må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA godkjente ordningen 8. mai 2009.Fondet foretok utbetalinger i 6 måneder; fra 15. mai til 15. november 2009. Siste frist for å søke støtte var 30. september 2009. Statens finansfond skal kun operere i 3 - 5 år frem i tid.
| Statens finansfond (SFF) ble opprettet 6. mars 2009 som en del av redningspakken for det norske finanssystemet (2009) (også kalt bankpakke II). Statens finansfond ble opprettet for å øke kjernekapitaldekningen i bankene som ønsker det.Statens finansfond et eget rettssubjekt og registrert i foretaksregisteret.Ordninger med statsstøtte må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA godkjente ordningen 8. mai 2009.Fondet foretok utbetalinger i 6 måneder; fra 15. mai til 15. november 2009. Siste frist for å søke støtte var 30. september 2009. Statens finansfond skal kun operere i 3 - 5 år frem i tid.
== Søknadsprosessen ==
Finansfondet stiller noen krav til de som ønsker tilskuddet:
Tilbudet er for norske banker eller norske datterselskaper av utenlandske banker.
Den ekstra kapitalen skal kun gå til utlån.
Bankenes lønnspolitikk endres:
Lønnsfrys for ledere i bankene som mottar tilskudd frem til 31.12.2010.
Restriksjoner ved pensjonsavtaler og bonuser.
Bankene som søker støtte er også nødt til å gjennomføre en stresstest for å vise bankens finansielle stabilitet.
Bankene som søker støtte er må også få et bekreftelsesbrev fra Kredittilsynet. Dette brevet bekrefter at Kredittilsynet har gått igjennom visse kriterier og funnet at banken tilfredsstiller disse. Kriteriene går på kjernekapitaldekning (både nåværende og fremtidig) og risikoeksponering.Finansfondet vil velge ut banker som vil trenge en bedret kjernekapital. Disse bankene vil igjen bli plassert i tre risikogrupper (1,2 og 3) som vil få forskjellige betingelser.
== Søkere ==
Alle søknader til Statens Finansfond ble behandlet konfidensielt under søknadsperioden, men flere banker gikk offentlig ut og bekreftet at en søknad var sendt, før perioden var avsluttet. Kredittilsynet har bekreftet at 35 banker har fått deres godkjennelse, mens ytterligere to saker var under behandling per 29. september 2009.Den 1. oktober 2009 annonserte fondet alle søkere i en pressemelding. Disse bankene skal utgjøre 15 % av norske bankers forvaltningskapital. Det er søkt om totalt 6,7 mrd. kroner, om lag 13 % av fondets totale beløp.
SpareBank 1 SR-Bank:Søkt om 800 millioner kroner i preferansekapital og 1,6 milliarder kroner i fondsobligasjoner den 20. august 2009. På slutten av september 2009 ble det klart at Gjensidige Forsikring og ansatte i SpareBank 1 SR-Bank skulle tilføre banken 1,2 - 1,29 mrd. kroner. Banken antydet da at de ikke ville ta imot støtte fra SFF.
Sparebanken Vest: Søkt om 960 millioner kroner i fondsobligasjoner. Vedtatt i styremøte 7. juli 2009.
SpareBank 1 SMN: Søkt om 1,25 milliarder kroner i fondsobligasjoner den 22. september 2009. Dette ble innvilget 30. september
Sandnes Sparebank: Søkt om 350 millioner kroner i fondsobligasjoner den 29. september 2009.
Sparebanken Sør
SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
Totens Sparebank
Klepp Sparebank
Aurskog Sparebank
Lillestrøm Sparebank
Nes Prestegjelds Sparebank
Holla og Lunde Sparebank
Rørosbanken Røros Sparebank
Indre Sogn Sparebank
Bamble og Langesund Sparebank
Surnadal Sparebank
Kvinesdal Sparebank
Hjelmeland Sparebank
Selbu Sparebank
Tinn Sparebank
Ørland Sparebank
Hol Sparebank
Bud, Fræna og Hustad Sparebank
Blaker Sparebank
Hjartdal og Gransherad Sparebank
Grong Sparebank
Seljord Sparebank
Gjerstad Sparebank
Soknedal Sparebank
Vegårdshei Sparebank
Bank 1 Oslo AS
Bank Norwegian AS
Verdibanken ASA
Ya Bank AS
== Tiltak ==
Tiltakene for å bedre kjernekapitalen til bankene vil være ved å bruke to finansielle instrumenter; fondsobligasjoner og preferansekapitalinstrumenter.
Fondsobligasjoner vil være på 500.000 NOK per stykk.
Av disse obligasjonene betales det renter på som fastsettes på en av to måter:
Norsk syntetisk fem års effektiv statsobligasjonsrente (nøkkeltall publisert av Norges Bank)
En kombinasjon av Norsk syntetisk årlig effektiv rente på statskasseveksler (nøkkeltall publisert av Norges Bank) i tillegg til en risikopremie som fastsettes etter hvilken risikogruppe banken blir lagt i.(Se eksterne lenker for nøkkeltall fra Norges Bank)
Preferansekapitalinstrumenter er finansielle instrumentene som vil komme i to former:preferanseaksjer eller preferansegrunnfondsbevis. Aksjer og grunnfondsbevis er bedrifters egenkapital. Bruk av disse instrumentene vil derfor bi en emisjon(innskytelse av egenkapital). Disse preferansekapitalinstrumenter er noe annerledes i forhold til ordinære aksjer. Disse gir finansfondet ingen innflytelse i form av stemmerett, men de vil kunne motta utbytte.
== Styret ==
Advokat Bjørg Ven (styreleder)
Ordfører Bjørn Arild Gram (nestleder)
Professor Thore Johnsen (styremedlem)
Fagdirektør Anna Rømo (1. varamedlem)
Førsteamanuensis Jøril Mæland (2. varamedlem)(Styret ble endret 19. februar 2010 som følge av at tidligere styreleder Endre Skjørestad er oppnevnt som styreleder i Finanstilsynet)
== Administrasjon ==
Statens finansfond ble frem til 1. mai 2010 ledet av Birger Vikøren. Nå som fondet har gått over til en forvaltningsfase, er det ikke lenger behov for en like stor administrasjon. Administrasjonen består nå av:
Eystein Kleven (administrerende direktør – 50 % stilling)
Wenche Ødegaard (administrasjonssjef)Advokatfirmaet Wikborg Rein er hyret inn som juridisk rådgiver og meglerforetaket Pareto Securities er hyret inn som finansiell rådgiver.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Finansfondets hjemmeside Arkivert 19. april 2009 hos Wayback Machine.
Norges Bank: Renter – Statsobligasjoner
Norges Bank: Norsk Pengemarkedsrente – Statskasseveksler | Statens finansfond (SFF) ble opprettet 6. mars 2009 som en del av redningspakken for det norske finanssystemet (2009) (også kalt bankpakke II). | 12,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melodi_Grand_Prix_2019 | 2023-02-04 | Melodi Grand Prix 2019 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Melodi Grand Prix', 'Kategori:Musikk i 2019', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters'] | Melodi Grand Prix 2019 var den 57. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttak til Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert av NRK og fant sted i Oslo Spektrum lørdag 2. mars 2019. Ti sanger deltok i konkurransen, og vinneren ble gruppen KEiiNO med låten «Spirit in the Sky», skrevet av Tom Hugo, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm. Sangen representerte Norge i Eurovision Song Contest i Israel i mai 2019, der den endte på sjetteplass. Kåre Magnus Bergh var programleder for femte år på rad, mens makkeren Heidi Ruud Ellingsen ledet sendingen for første gang.
| Melodi Grand Prix 2019 var den 57. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttak til Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert av NRK og fant sted i Oslo Spektrum lørdag 2. mars 2019. Ti sanger deltok i konkurransen, og vinneren ble gruppen KEiiNO med låten «Spirit in the Sky», skrevet av Tom Hugo, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm. Sangen representerte Norge i Eurovision Song Contest i Israel i mai 2019, der den endte på sjetteplass. Kåre Magnus Bergh var programleder for femte år på rad, mens makkeren Heidi Ruud Ellingsen ledet sendingen for første gang.
== Bakgrunn ==
Som tidligere år inviterte NRK norske og utenlandske musikere til å sende inn sanger til konkurransen. I likhet med fjoråret åpnet redaksjonen for påmelding til 2019-finalen allerede før 2018-finalen var avholdt. Påmeldingen til Melodi Grand Prix 2019 åpnet 31. januar 2018, med frist til 9. september. Litt over 1000 bidrag kom inn til redaksjonen innen fristen, en nedgang fra årene før. Bidragene ble redusert til rundt 60 låter som deretter ble presentert for ulike lyttergrupper. De 60 sangene ble deretter skåret ned til 10 finalister som ble offentliggjort av NRK under en pressekonferanse fredag 25. januar 2019. Finalelåtene ble sluppet for salg og strømming samme dag.Carina Dahl og Tom Hugo deltok i konkurransen for tredje gang, mens Erlend Bratland, Alexandra Rotan, Hans-Erik Dyvik Husby og den tidligere vinneren Kjetil Mørland deltok for andre gang. På forhånd var KEiiNO de største favorittene, etterfulgt av Kjetil Mørland og Adrian Jørgensen.
== Sendingen ==
Finalen fant sted i Oslo Spektrum, der den har blitt arrangert hvert år siden 2001. Sendingen ble overført direkte på NRK1, NRK TV, og på NRK P1 med Ole Christian Øen som kommentator. Sendingen varte fra 21.00 til 23.45. Opprinnelig sendetid var 20.55–23.15, men sendestart ble forskjøvet til 21.00 på grunn av Jakob Ingebrigtsens gulløp under innendørs-EM i friidrett.Finalen åpnet med at fjorårsvinner Alexander Rybak fremførte sine to vinnersanger i konkurransen: «That's How You Write a Song» (2018) og «Fairytale» (2009). Deretter ønsket programlederne Kåre Magnus Bergh og Heidi Ruud Ellingsen velkommen. De ti bidragene ble først fremført én gang, før seerne og ti internasjonale jurygrupper stemte frem fire sanger til gullfinalen. Erlend Bratland fikk fremføre låten sin på nytt, siden pyroteknikken ikke fungerte under den første fremførelsen.I første runde telte seernes stemmer 50 prosent og de internasjonale juryenes poeng de siste 50 prosentene. Fra første runde gikk D'Sound, Anna-Lisa Kumoji, Adrian Jørgensen og KEiiNO videre til gullfinalen. Seerne kunne stemme per SMS eller via NRKs nettsider.
I gullfinalen ble stemmene nullstilt, og det ble vist utdrag av gullfinalistene. Deretter avanserte de to låtene med flest stemmer til en gullduell: KEiiNO og Adrian Jørgensen. De to duellantene opptrådte deretter på nytt, før seerne stemte igjen. Både i gullfinalen og gullduellen var det norske seere alene som kåret vinneren. Til slutt ble KEiiNO kåret til vinner etter å ha fått flest stemmer fra seerne. Dette var andre gang en norsk vinnerlåt inneholdt joik; første gang var i 1980, da «Sámiid ædnan» vant den norske finalen.I pausen før gullfinalen rapporterte Stian «Staysman» Thorbjørnsen fra en MGP-fest i Slevik i Østfold. Deretter ble artisten Tor Endresen hyllet for sin MGP-innsats, da Tone Damli, Christine Guldbrandsen og Heidi Ruud Ellingsen fremførte Endresens slager «Ingen er så nydelig som du». Siden 1987 har Endresen deltatt i Melodi Grand Prix tolv ganger, bare Jahn Teigen har deltatt flere ganger med sine fjorten deltakelser. I pausen før vinneren ble kåret, opptrådte fjorårets Eurovision-vinner, israelske Netta, med «Toy».
== Deltakere ==
Under er deltakerne ut fra startrekkefølgen som ble offentliggjort 22. februar.
=== Gullfinale og gullduell ===
== Avstemning ==
=== Første runde ===
I første runde stemte de internasjonale juryene på bidragene med poeng i valørene 1–8, 10 og 12. Det var ti internasjonale juryer med fem medlemmer i hver gruppe. Totalt avga de ti juryene gi 580 poeng, og tv-seerne hadde like mange poeng til fordeling. Seernes poeng ble fordelt ut fra hvor stor prosentandel hver sang fikk. Dersom et bidrag fikk 10 prosent av stemmene, fikk denne sangen 10 prosent av seernes 580 poeng – altså 58 poeng. De fire sangene med flest poeng avanserte til gullfinalen. Seerne kunne stemme per SMS, og for første gang gratis via nrk.no.
=== Gullfinalen ===
I gullfinalen var det norske seere alene som stemte. Etter en kort reprise av sangene, ble de fire gullfinalistene satt opp i to par. Vinnerne fra hvert par møttes deretter i en gullduell. Gullduellantene fikk med seg stemmene fra gullfinalens første del. Stemmetallene i gullfinalen samt navnene på de internasjonale dommerne ble offentliggjort på nrk.no etter finalen.
== Hendelser ==
=== Seertall ===
Prosjektleder Stig Karlsen uttalte at han ønsket seg et deltakerfelt med «kjendiser og artister som folk kjenner». NRK vil «gjøre en enda større jobb for å bringe fram noen nye talenter også», sa Karlsen i et intervju med NTB etter den internasjonale finalen i 2018. NRK har ved flere anledninger uttalt at Melodi Grand Prix 2019 ser ut til å bli «historiens største MGP-finale». Finalen hadde 961 000 seere og en markedsandel på 62,1 prosent – noe ned fra fjorårets 1 001 000 seere og en andel på 68,6 prosent. Programmet var det fjerde mest sette på norsk tv samme helg.
=== Plagiatanklager mot vinneren ===
Etter finalen påpekte brukere i sosiale medier at vinnerlåten «Spirit in the Sky» var lik det finske bidraget «Monsters» med Saara Aalto i Eurovision Song Contest 2018. Flere av de internasjonale juryene i den norske finalen mente det samme og ga låten trekk da de skulle bedømme låtene. VGs musikkanmelder Tor Martin Bøe mente låtene hadde «klare likhetstrekk». Musikalsk leder for Melodi Grand Prix, Stig Karlsen, var enig i at sangene hadde visse likheter, men la til at «Spirit in the Sky» er «et hav unna å være plagiat». Låtskriver Tom Hugo Hermansen avviste også plagiatanklagene og la til: «melodien i både Monsters-låten og vår er innom fire toner som utgjør en mollakkord. Rytmen og lengden på tonene er ikke lik, og disse fire tonene er å finne i mange andre låter».
=== Kritikk mot NRK ===
Et par måneder etter den norske finalen kom musikkmanager Erland Bakke med kritikk mot NRK. Til Dagbladet mente Bakke at sentrale personer i NRK blandet sammen roller og la «sterke føringer for hvem som vinner den norske MGP-finalen». Han pekte på at tre av deltakerne i 2019 var tilknyttet selskapet Starworks, som eies delvis av den innleide konsulenten og scenografen Mattias Carlsson. Flere jurister, blant andre jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, mente Carlsson er inhabil fordi han kan ha «økonomiske interesser i hvilke sanger som velges ut». NRK avviste anklagene, og underholdningssjef Charlo Halvorsen understreket at Carlsson ikke har noen «beslutningsmyndighet i forbindelse med deltakende artister og låter».Under Eurovision Song Contest 2019 i Tel Aviv uttalte vinnerne KEiiNO at de synes NRK burde dekke promotering, reiser og tapt arbeidsfortjeneste for Norges representanter i forkant av konkurransen. Mellom den norske finalen og den internasjonale konkurransen hadde bandet turnert i Europa for egen regning. Kostnadene ble dekket av kredittkort og kronerulling. NRK opplyst at kanalen brukte 3 millioner kroner på Eurovision Song Contest, inkludert senderettigheter. Til TV 2 uttalte prosjektleder Stig Karlsen at NRK legger store ressurser i artistens deltakelse. «Alle må bringe noe til bordet, og i artistens tilfelle betyr det deres tid og talent«, sa Karlsen til TV 2.
== Se også ==
MGPjr 2019
Eurovision Song Contest 2019
Norge i Eurovision Song Contest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Melodi Grand Prix 2019 på Internet Movie Database | Spania | 12,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Citro%C3%ABn | 2023-02-04 | Citroën | ['Kategori:1919 i Frankrike', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Citroën', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1919'] | Citroën (utt: Sitråénn) er et fransk bilmerke som ble grunnlagt i 1919 av André Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Citroën en del av konsernet Stellantis.
| Citroën (utt: Sitråénn) er et fransk bilmerke som ble grunnlagt i 1919 av André Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Citroën en del av konsernet Stellantis.
== Historie ==
André Citroën hadde prøvd seg i bilbransjen tidligere, men under første verdenskrig omstilte han tannhjulsfabrikken sin til å produsere artillerigranater. I 1919 begynte han bilproduksjon i de samme lokalene.
Citroëns første modell het Type A, og ble produsert i 24 000 eksemplarer fram til 1921. Da ble den avløst av B-serien, og i 1922 C-serien. B-serien var første europeiske bil med helstål-karosseri.
Fram mot 1930-tallet hadde fabrikken økonomiske problemer, og i 1934 tok hovedkreditoren Michelin over og kastet ut Citröen selv. Den nye modellen Traction Avant ble satt i produksjon.
I 1948 kom den store klassikeren, Citroën 2CV (1948–1990) på markedet.
I 1955 kom D-modellene (1955–1975), med skivebremser, hydropneumatisk fjæring og nivåregulering, noe som var svært avansert på den tiden.
Fiat gikk sammen med Michelin om eierskapet i 1966. Fram mot 1974 hadde fabrikken igjen økonomiske problemer, og eierskapet gikk til Peugeot. I dag er Citroën en del av konsernet PSA Peugeot Citroën, tidligere kjent som Peugeot Société Anonyme.
I 2014 skilte de DS-modellene ut i eget selskap DS Automobiles.
== I Norge ==
I 1930 ble datterselskapet Norsk Citroën A/S opprettet. I 1992 endret de navnet sitt til Citroën Norge AS og flyttet inn i nye lokaler på Storo i Oslo. Våren 2008 ble det opprettet et hovedkontor i København for de tre skandinaviske søsterselskapene. Citroën Norge AS flyttet desember 2008 til Lysaker utenfor Oslo.
Direktører i Citroën Norge AS
2002–2008 José Antonio Menarguez
2008- Christophe Bayle
== Modeller ==
=== Personbiler ===
==== Førkrigs-modeller ====
Citroën Type A (1919–1921)
Citroën Type B (1921–1928)
Citroën Type C C2-C3 (1922–1926)
Citroën Type C C4-C6 (1928–1934)
Citroën 5CV (Opel Laubfrosch)
Citroën 8CV (1932–1935)
Citroën 10CV
Citroën Traction Avant (1934–1957)
Citroën 7CV
Citroën 11CV
Citroën 15CV (6-sylindret)
Citroën 22CV (8-sylindret prototyp, 1939)
==== Etterkrigstiden under Michelin 1945 til 1975 ====
Citroën 2CV Ente (1948–1990)
D-modellene: DS (Déesse) (1955–1975) & ID (Idée) (1957–1975)
Citroën Ami (1961–1978)
Citroën Dyane (1967–1984)
Citroën Méhari (1968–1987)
Citroën Pony (1973–1979)
Citroën SM Sa Majesté (1970–1975)
Citroën GS & Citroën GSA (1970–1986)
Citroën Ami M35 – Citroën GS Birotor (modeller med wankelmotorer, se også Comotor og NSU)
Citroën CX (1974–1991)
==== PSA-tiden (fra 1975) ====
Citroën LN Hélène (1976 – 1986, fra 1978 under LNA) (lik Peugeot 104 og Talbot Samba)
Citroën Visa (1978–1988)
Citroën A4x4 (1980–?, 5000 eksemplarer)
Citroën Axel (1983–1996, bygget i Romania, kom til Vest-Europa i 1991 under navnene Oltcit, så Oltena og fra 1994 også som Rodae)
Citroën BX (1982–1995)
Citroën AX (1986–1997)
Citroën XM (1989–2000)
Citroën ZX (1991–1998)
Citroën Xantia (1993–2001)
Citroën Evasion (1994–2002, lik Fiat Ulysse, Lancia Zeta og Peugeot 806)
Citroën Berlingo (fra 1996, lik Peugeot Partner)
Citroën Saxo (1996–2004) (lik Peugeot 106)
Citroën Xsara (Xsara 1: september 1997 til november 2000, Xsara 2: fra november 2000)
Citroën Xsara Picasso (fra 1999)
Citroën C1 (fra 2005)
Citroën C2 (fra 2004)
Citroën C3 (fra 2002)
Citroën C3 Pluriel (fra 2003)
Citroën C4 (fra 2004)
Citroën C4 Loeb Edition (kun 3000 stk laget, alle nummerert)
Citroën C4 Picasso (etterfølger til Xsara Picasso, kommer i 2007)
Citroën C4 Cactus (fra 2014)
Citroën C5 (fra 2001)
Citroën C6 (fra 2006)
Citroën C8 (fra 2002, lik Fiat Ulysse (2. gen.), Lancia Phedra og Peugeot 807)
Citroën DS3 (fra 2009)
Citroën DS4 (fra 2010)
Citroën DS5 (fra 2011)
==== Konseptbiler ====
Citroen Karin (1980)
Citroen GT by Citroen (2008)
Citroën Revolte (2009)
Citroen Survolt (2010)
=== Nyttekjøretøyer ===
==== Førkrigstiden (til 1945) ====
Lastebiler og lettlastere
Traktorer
Kegresse
TUB
==== Årene 1945 til 1975 ====
Lastebiler
AU, AZU, AK, AKS
H, HY, HW, HX, HZ und 1600 Le TUB (1947–1981)
Citroën Acadiane (Dyane varebil)
==== PSA-tiden (fra 1975) ====
Citroën C15 (Visa varebil)
Citroën C25 (samme som Fiat Ducato og Peugeot J5)
Citroën C35 (samme som Fiat 242)
Citroën Berlingo (fra 1996, samme som Peugeot Partner)
Citroën Jumpy (samme som Fiat Scudo og Peugeot Expert)
Citroën Jumper (samme som Fiat Ducato 2 og Peugeot Boxer)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Citroën – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Citroën – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Citroën Norge AS
Biltesten.no sine tester av Citroën
MotorGuiden sine tester av Citroën
Bilnorge.no sin historie om merket
Citroën World: over 4000 Citroën-lenker
Citroën Crash Test
CitCityNorske Citroën-klubber:
Traction Norvège
Norsk Citroën 2CV klubb
Citroën DS/ID-klubb Norge
Norsk BX-klubb
Norsk CX-klubb
Norsk XM-klubb | C5 er en stor familiebil laget av det franske selskapet Citroën. Bilen kan fås i tre karosserityper; femdørs kombicoupe (C5 I og II), femdørs sedan (C5 III) og femdørs stasjonsvogn. | 12,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pakistan | 2023-02-04 | Pakistan | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Pakistan', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Pakistan, offisielt Den islamske republikken Pakistan, er en uavhengig stat i Sør-Asia på Det indiske subkontinent. Landet er det sjette mest befolkede landet i verden. Pakistan har en 1046 km lang kystlinje langs Arabiahavet og Omanbukta i sør, og grenser mot India i øst, Afghanistan i vest og nord, Iran i sørvest og Kina lengst nordøst. Landet er adskilt fra Tadsjikistan av Wakhankorridoren mot nord. Pakistan deler også en marin grense med Oman. Grenseområdene i Kashmir er et uløst stridstema med India.Det nåværende Pakistan var opprinnelig Vest-Pakistan som ble en selvstendig stat da føderasjonen med Øst-Pakistan ble oppløst og Bangladesh etablert i 1971. Dominionen Pakistan ble i 1947 skilte ut fra den britiske kolonien Britisk India da denne fikk uavhengighet, til en selvstendig muslimsk stat takket være Quaid-E-Azam Muhammad Ali Jinnah. Landet er delt opp i fire provinser: Punjab, Sind, Balutsjistan og Khyber Pakhtunkhwa.
Hovedstaden i Pakistan er Islamabad. Andre store byer: Karachi, Lahore, Quetta og Peshawar. Det høyeste fjellet er K2 (8 611 moh.). Dette er også verdens nest høyeste fjell.Pakistan er et multietnisk land. 95 % av landets befolkning er muslimer. Det nasjonale språket er urdu, i tillegg snakkes de fire provinsspråkene punjabi, pashto, sindhi og baluchi. Urdu og engelsk er begge anerkjent som offisielle språk. Pakistan har hatt en sterk befolkningsvekst. Landet hadde ved uavhengigheten omkring 30 millioner innbygger og hadde omkring 235 millioner i 2022. Fra tidlig 1900-tall til 2020 økte landets befolkning med omkring 1000 %. Befolkningsveksten økte fra 2,6 % årlig rundt 1960 til 3,5 % i 1980-årene (sammenlignet med 0,3 % i Norge), hvorpå fødselsraten falt og dermed folkeveksten (2,5 % årlig ved år 2000). I 1980-årene ble det født rundt 7 barn for hver kvinne og ved år 2000 hadde dette falt til nær 4 barn. I 1960 var forventet levealder 43–44 år, i år 2000 rundt 61 år.Etter at Pakistan ble en uavhengig stat, har landets historie vært preget av militærstyre, politisk ustabilitet og stadige konflikter med nabolandet India. Landet møter fortsatt utfordrende problemer som terrorisme, fattigdom, analfabetisme og korrupsjon. Pakistan var med i dannelsen av Den islamske konferanse (det nåværende Organisasjonen for islamsk samarbeid), og er medlemsstat i FN (siden 1947), Samveldet av nasjoner, Next Eleven, SAARC, ECO, D-8 og G20 for utviklingsland. Pakistan ligger i et krysningspunkt for de strategisk viktige regionene Sør-Asia, Sentral-Asia og Vest-Asia.
| Pakistan, offisielt Den islamske republikken Pakistan, er en uavhengig stat i Sør-Asia på Det indiske subkontinent. Landet er det sjette mest befolkede landet i verden. Pakistan har en 1046 km lang kystlinje langs Arabiahavet og Omanbukta i sør, og grenser mot India i øst, Afghanistan i vest og nord, Iran i sørvest og Kina lengst nordøst. Landet er adskilt fra Tadsjikistan av Wakhankorridoren mot nord. Pakistan deler også en marin grense med Oman. Grenseområdene i Kashmir er et uløst stridstema med India.Det nåværende Pakistan var opprinnelig Vest-Pakistan som ble en selvstendig stat da føderasjonen med Øst-Pakistan ble oppløst og Bangladesh etablert i 1971. Dominionen Pakistan ble i 1947 skilte ut fra den britiske kolonien Britisk India da denne fikk uavhengighet, til en selvstendig muslimsk stat takket være Quaid-E-Azam Muhammad Ali Jinnah. Landet er delt opp i fire provinser: Punjab, Sind, Balutsjistan og Khyber Pakhtunkhwa.
Hovedstaden i Pakistan er Islamabad. Andre store byer: Karachi, Lahore, Quetta og Peshawar. Det høyeste fjellet er K2 (8 611 moh.). Dette er også verdens nest høyeste fjell.Pakistan er et multietnisk land. 95 % av landets befolkning er muslimer. Det nasjonale språket er urdu, i tillegg snakkes de fire provinsspråkene punjabi, pashto, sindhi og baluchi. Urdu og engelsk er begge anerkjent som offisielle språk. Pakistan har hatt en sterk befolkningsvekst. Landet hadde ved uavhengigheten omkring 30 millioner innbygger og hadde omkring 235 millioner i 2022. Fra tidlig 1900-tall til 2020 økte landets befolkning med omkring 1000 %. Befolkningsveksten økte fra 2,6 % årlig rundt 1960 til 3,5 % i 1980-årene (sammenlignet med 0,3 % i Norge), hvorpå fødselsraten falt og dermed folkeveksten (2,5 % årlig ved år 2000). I 1980-årene ble det født rundt 7 barn for hver kvinne og ved år 2000 hadde dette falt til nær 4 barn. I 1960 var forventet levealder 43–44 år, i år 2000 rundt 61 år.Etter at Pakistan ble en uavhengig stat, har landets historie vært preget av militærstyre, politisk ustabilitet og stadige konflikter med nabolandet India. Landet møter fortsatt utfordrende problemer som terrorisme, fattigdom, analfabetisme og korrupsjon. Pakistan var med i dannelsen av Den islamske konferanse (det nåværende Organisasjonen for islamsk samarbeid), og er medlemsstat i FN (siden 1947), Samveldet av nasjoner, Next Eleven, SAARC, ECO, D-8 og G20 for utviklingsland. Pakistan ligger i et krysningspunkt for de strategisk viktige regionene Sør-Asia, Sentral-Asia og Vest-Asia.
== Etymologi ==
Navnet Pakistan ble konstruert i 1933 som Pakstan av Choudhry Rahmat Ali. Det er et akronym for de fem nordlige regionene av britisk Sør-Asia, Punjab, Afghania, Kashmir, Sind og Balutsjistan. Så ble i-en lagt til for å lette uttale og for å forme et meningsfullt språklig ord.En annen etymologi er at navnet Pakistan betyr «de renes land» på urdu, fra kurdisk og persisk پاک (transkriberes pak).
== Geografi ==
Pakistan har totalt et areal som er 803 940 km² stort, litt mindre enn Frankrike og Storbritannia til sammen. Pakistan har utstrekning mellom 25° og 37° nord og 60 og 70° øst.Pakistan ligger i Sør-Asia og er av og til regnet som del av det utvidede Midtøsten. I sør ligger Arabiahavet som Pakistan har 1046 km kystlinje til. Øst for Pakistan ligger India med en grense på 2912 km. I vest ligger Iran som deler 909 km med grense. I nordvest ligger Afghanistan med 2430 km grense. Kina ligger i nordøst med 523 km grense. Peshawardalen i nord danner inngangen til Khyberpasset med forbindelse til Afghanistan. Veien mellom Kabul og Peshawar går gjennom dette passet som i mange hundre år har vært viktig vei mellom øst og vest.Hovedstaden Islamabad er en relativt liten by anlagt i 1961. Karachi er landets største by og har vært en verdens raskest voskende byer. Karachi var hovedstad fra 1947 til 1959. I hver provins ligger det hovedbyer av en viss størrelse: I Punjab den gamle byen Lahore samt Faisalabad og Multan; nord i landet er Peshawar den viktigste byen; i Balutsjistan ligger den noe mindre byen Quetta; og i Sind ligger Hyderabad.
=== Landformer og natur ===
Topografisk består landet av fire hovedområder:
Grenseområdene i nordvest med Himalayas vestligste gren med fjellkjeden Hindukush. De høyeste fjellene er på 5000 til 7500 meter, sør for Khyberpasset går fjellene opp til 2500 meter over havet.
Balutsjistan og de sørvestlige områdene består av kalksteinsbergarter med fjell over 3000 meter og ved grensen mot Iran dominerer sandsteinsberg. Disse områdene er til dels svært ugjestmilde.
Sind er Pakistans ene lavlandsområde og omfatter den sørligste delen av Indus-bekkenet i form av en helt flat slette uten forhøyninger samt Indus-deltaet. Havet kan strømme inntil 30 kilometer inn i landet og skape store ødeleggelser.
Lavlandet Punjab er Pakistans sentrale område. Dette er hovedsakelig et flatt og lavt område stort sett under 175 meter over havet.Indussletten utgjør store deler av landet. I sørøst er det ørken og i nord/nordvest er høyfjell blant verdens høyeste. Det er mer nedbør i fjellene enn i lavlandet. Rundt Indus er det store fruktbare sletter i midtre deler av landet (Punjab) mens det i sør er ørkenområder. Indus munning i havet danner et stort delta preget av sumper.De nordlige og vestlige delene av Pakistan, deriblant de Pakistanskstyrte områdene av Kashmir, er fjellrike og inneholder noen av de høyeste fjellene i verden. Her ligger den vestligste delen av Himalaya med Nanga Parbat (8125 moh.), i tillegg til fjellkjedene Karakorum, Hindu Kush og deler av Pamir. Karakoram har mer enn 60 fjell som strekker seg over 7000 meter over havet. Fire av disse er over 8000 meter, deriblant K2 (8611 moh.), verdens nest høyeste fjell.
Nordlige Pakistan pleier å få mer regn enn de sørlige delene av landet og har områder av bevarte fuktige tempererte skoger. I sørøst passerer Pakistans grenser med India gjennom en flat ørken, som blir kalt Cholistan eller Thar-ørkenen. Det vestlige sentral-Balutsjistan har et høyt ørkenplatå, avgrenset av lave fjellrekker. Mesteparten av Punjab, og deler av Sind, er fruktbare sletter hvor landbruk er av stor betydning.
=== Vegetasjon ===
Det er for en stor del beskjeden naturlig vegetasjon i Pakistan. I Balutsjistan er det spredte tørre busker i sanddynene og grusslettene, mens einer og oliven vokser i Sulaimanfjellene, sedertre og kristtorn finnes i fjellene i nordvest; i de nordlige dalførene vokser det løvtrær blant annet platan og poppel.
=== Elver ===
Den viktigste vannåren i Pakistan er Indus-elven som begynner i Himalaya og renner delvis gjennom India før den krysser grensen over til Pakistan. Den flyter gjennom alle Pakistans provinser med unntak av Balutjistan. Flere større elver (Sutlej, Beas, Ravi, Chenab og Jhelum), sammenbundet av verdens største system av landbrukskanaler, renner ut i Indus før den flyter ut i Det arabiske hav nær Karachi. Indus renner mellom Thar-ørknene og Balutsjistan før den når havet. Hele Pakistan blir drenert av Indus-vassdraget. Vannføringen varierer sterkt i løpet av året for eksempel ved Sukkur-demningen ble i forbindelse med flommen i juli-august 1973 målt 25 000 m3/s, mot 500 m3/s ved liten vannføring. Noen sideelver kommer fra India og det har derfor vært vanskelig å komme til en ordning med regulering av vannføringen.
=== Klima ===
Pakistan er for en stor del subtropisk med stor forskjeller gjennom døgnet og året. I Sind kan temperaturen om sommeren komme opp i 50° C. I den lavere delen av Peshawar-dalen er middeltemperaturen på 10° C og det forekommer frost om vinteren. I fjellområdene er høyde over havet avgjørende for temperatureforholdene og feriebyer («fjellstasjoner») har blitt anlagt på steder med moderate sommertemperaturer.Den 26. mai 2010 ble det målt 53,5° C i Mohenjo-Daro. Ikke bare er dette den høyeste temperaturen som er registrert i Pakistan, men også den høyeste pålitelig målte temperaturen som er registrert på kontinentet Asia. Siden Pakistan ligger på en stor landmasse nord for Krepsens vendekrets (mellom 25° og 35° nord) har landet et kontinentalklima preget av ekstreme variasjoner i temperatur, både sesongmessig og daglig. På grunn av landets topografi kan klimaet variere likevel fra tropisk til temperert, med tørre forhold langs kysten i sør.
Klimaet er sterkt preget av monsunen. I sommerhalvåret er det overveiende vind fra sør og i vinterhalvåret fra nordvest og nordøst; de store fjellene i nord skjermer mot den kald luft fra indre høylandet i Asia. Det er en monsunsesong med hyppige oversvømmelser som følge av kraftig regn, og en tørr sesong med betydelig mindre eller ingen nedbør i det hele tatt. Det er fire årstider: en kjølig, tørr vinter fra desember til februar, en varm, tørr vår fra mars til mai, sommeren får regntiden fra juni til september, og den trekker går over til monsunperioden i oktober og november. Veldig store høyder påvirker klimaet i de kalde, snødekte fjellene i nord, temperaturene på Balutsjistanplatået er noe høyere. Langs kyststripen påvirkes klimaet av vinder fra havet. I resten av landet kan temperaturene nå store høyder om sommeren, middeltemperaturen i løpet av juni er 38 °C på slettene og maksimumstemperaturen kan overstige 47 °C. Om sommeren blåser varme vinder kalt Loovind over slettene i løpet av dagen. Trærne kaster bladene for å unngå tap av fuktighet. Det tørre, varme været brytes tidvis av støvstormer og tordenvær som midlertidig senker temperaturen. Om kvelden er det kjølig, variasjon i temperaturen på dagtid kan være så mye som 11° til 17 °C. Vintrene er kalde med minimum middeltemperatur i Punjab på ca 4 °C i januar, og minusgrader i nord og Balutsjistan.
Landskap og klima
== Demografi ==
=== Sosiale forhold ===
I 1982 var forventet levealder 59 år mens Norge hadde 76 år; spedbarnsdødeligheten var 131 per 1000 levendefødte (omtrent som India og Sudan) mot 8 for Norge. Legetettheten var 1 lege per 3200 innbyggere, mot 1 per 500 i Norge og 1 per 270 i Sovjetunionen. I 1981 kunne 26 % av innbyggerne lese og skrive, mot 99 % eller høyere i Nord-Europa og Sovjetunionen. I 1961 kunne 24 % av mennene lese og skrive, mens blant kvinnene var andelen 7 %. I Balutsjistan var analfabetismen på 98 % i 1950-årene. Analfabetisme har vært svært utbredt og på nivå med de aller fattigste landene i verden. Spedbarnsdødeligheten har vært blant den høyeste i verden.
=== Folketall ===
Per 2012 hadde Pakistan 180 millioner innbyggere, og var med dette verdens sjette største befolkning, etter Brasil, men foran Bangladesh. Landets befolkningsvekst på 2 prosent per år er høyest blant SAARCs medlemsland, og utgjør en årlig befolkningsvekst på 3,6 millioner innbyggere. Pakistans innbyggertall var estimert til å nå 210 millioner innbyggere i 2020, og dobling fra 2012 til 2045. I 1947 hadde Pakistan 32,5 millioner innbyggere. I 2022 hadde folketallet nådd 235 millioner. Fra 1990 til 2009 var befolkningsveksten 57,2 prosent. Det er forventet at Pakistan vil ha passert Indonesia som det største landet med en majoritet av muslimske innbyggere i 2030. Pakistan har en relativ ung befolkning; 104 millioner av landets innbyggere var i 2010 under tretti år, og median for innbyggernes alder er 22 år. Pakistans samlede fruktbarhetstall er 3,07, og er dermed høyere enn for nabolandene India (2,57) og Iran (1,73). Om lag 35 prosent av Pakistans innbyggere er under 15 år. I 1971 var 45 % av befolkningen under 15 år. I 1972 ble det anslått at befolkningen ville nå 170 millioner ved år 2000.Folketettheten i Pakistan er omtrent som tett befolkede områder av Vest-Europa. Befolkningen er særlig konsentrert
i de fruktbare områdene rundt Indus og de stor sidelvene. Pakistanske myndigheter har fremmet familiplanlegging for å senke fødsesltallene. Punjab (Lahore-området) og Karachi-området er særlig tett befolket. Store deler av det sørlige Balutsjistan er svært tynt befolket og til dels ubebodd. I 1961 bodde knapt ¼ av innbyggerne i byer, og urbaniseringen økte sterkt etter uavhengigheten. De fleste tilflytterne fra indiske side av grensen slo seg ned i de store byene. Særlig Karachi hadde en voldsomt vekst fra under en halv million i 1947 til 3,5 millioner i 1972 og 15 millioner i 2022 (og med det en av verdens mest folkerike byer). Storbyområdet ble i 2011 anslått til 21 millioner.Karachis folkevekst fra 1947 er den raskeste som er registrert for noen storby. Det første tiåret var det muslimer som flyktet fra India slik at Karachi gikk fra å være hindudominert til å ha nesten utelukkende muslimske innbyggere; samtidig ble urdu det dominernede språket mens sindi tidligere var i flertall. Senere var det for en stor del arbeidssøkende av punjabi og pasjtunsk bakgrunn som flyttet til byen. På 1980-tallet kom en stor del pasjtunske flyktninger fra Afghanistan til Karachi.
I forbindelse med uavhengigheten og adskillelsen fra India innvandret i siste del av 1947 omkring 7,5 millioner fra indisk side av grensen og 5,5 ikke-muslimer utvandret; det var særlig knyttet til delingen av Punjab. Dette er en av største folkeforflytningene i moderne tid, ved siden av fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig. Etter uavhengigheten gjennomgikk Karachi en rask industrialisering og befolkningen der vokste 144 % på ti år. Den første folketellingen etter frigjøringen ble avholdt i 1951 og konkluderte med 43 millioner innbyggere, 27 % høyere enn i 1947.Majoriteten av det sørlige Pakistans innbyggere bor langs elven Indus. Pakistan har om lag 100 byer med over 100 000 innbyggere, og den mest folkerike er Karachi. I den nordlige halvdelen av landet er befolkningen kosentrert langs en bue av byer, bestående av Lahore, Faisalabad, Rawalpindi, Islamabad, Gujranwala, Sialkot, Gujrat, Jhelum, Sargodha, Sheikhupura, Nowshera, Mardan og Peshawar. I perioden 1990 til 2008 utgjorde innbyggerne i byene 36 prosent av landets befolkning. Pakistan er dermed det mest urbaniserte landet i det sørlige Asia. 50 prosent av Pakistans innbyggere bor dessuten i tettbygde områder med 5 000 eller flere innbyggere.
=== Folkegrupper ===
Etnisk regnes størstedelen av befolkningen som indo-ariske. Brahuistammen i nordvest taler et dravidisk språk (som eller brukes i Sør-India og på Sri Lanka) og det antas at brahuiene og deres språk ble værende etter at indo-ariske stammer fortrengte eller assimilerte de øvrige. Punjabiere utgjør den største etniske gruppen i landet, med pashtunere som nummer to. Andre viktige etniske grupper er urdu-talende, seraikere, sindhere, hindkowaner, kasjmirere, balutsjere og muhajere. Det er også er et lite antall brahuiere, iranere, kurder-iranere og bengalere. Befolkningen i fjellområdene i nord er etnisk forbundet med Afghanistan.Punjaberne har lenge dominert militæret og statsadministrasjonen.
=== Språk ===
Urdu og engelsk er begge anerkjente som offisielle språk i Pakistan. Engelsk brukes over hele landet. Urdu blir snakket av mange, men er morsmålet til bare 8 %. Engelsk brukes til offisielle formål, i administrasjonen, i næringslivet og av den utdannede, urbane eliten. Urdu er kommunikasjonsspråket (lingua franca) blant folket. Utenom disse snakker nesten alle pakistanere beslektede indoeuropeiske språk. De vanligste er punjabi, pashto, persisk, sindhi, hindko, balutsji.
=== Religion ===
Majoriteten av befolkningen er muslimer, 95-97 % av befolkningen tilhører islam. De fleste muslimene i Pakistan er sunnimuslimer (75 %) og sjiamuslimer (20 %), selv om et antall mindre sekter eksisterer. Pakistan har en liten ikke-muslimsk befolkning, for det meste bestående av sikher, kristne, hinduer og animister i de fjerne nordlige områdene. Islam er en viktig fellesskapsfaktor i landet, samtidig er det vesentlige forskjeller i livsstil mellom stammer og områder. Det er også forskjeller mellom by og land, og store økonomiske forskjeller.
=== Utdannelse ===
== Historie ==
=== Forhistorie ===
Pakistan inngår i det indiske subkontinentet hvor avanserte sivilisasjoner kan spores tilbake til 4000 år f.Kr. i form av Induskulturen. Persiske styrker erobret området 500 år f.Kr. og senere kom området under indisk og arabisk styre. I perioden 700–1000 gikk området helt over til islam og inngikk i et rike med sentrum i Dehli.Dagens Pakistan deler sin historie med India (se Indias historie), Kurdistan og Iran. Området ligger mellom Midtøsten og Indusdalens silvilisasjon og grenser til Sentral-Asia. I antikken ble Pakistan erobret av mange grupper, blant andre perserne, grekere, gresk-baktrianere, kushaner, hunere og skytere. Pakistan er delvis separert fra resten av subkontinentet av Kutchranden og den 800 km lange Thar-ørkenen, derfor gikk ikke mange av disse gruppene inn i moderne India. I vesten ble «India» lenge brukt som fellesbetegnelse for hele det store området fra Iran til Kina, inkludert Indonesia og Filippinene. Pakistan regnes naturgeografisk med i det indiske subkontinentet.Aleksander den store nedkjempet Porus ved slaget om Hydaspeselven (nær dagens Jhelum i Pakistan) og erobret mye av Punjab. Greske kolonister slo seg ned ved Khyber-passet og i Punjab. Seleukidene styrte området frem til den østlige delen rev seg løs og dannet det gresk-bactriske kongedømmet i det 3.århundret f.Kr. Islams fremvekst så ankomsten til arabere og sentralasiatiske tyrkere. Sufismen spredte seg fra Sentral-Asia som appellerte til den buddhistiske befolkningen i Pakistan. Gradvis ble befolkningen omvendt til islam. Fra midten av 1500-tallet ble Pakistan del av mugal-riket som for en tid hadde hovedstaden i Lahore.
=== Selvstendighet ===
Britene erobret mesteparten av Pakistan i midten av det 19.århundret og det forble del av Britisk India inntil 14. august 1947. I begynnelsen av 1900-årene begynte en bevegelse å ta form som ønsket å opprette en egen stat for muslimene i Britisk India. Blant de første som krevde en egen muslimsk stat var forfatteren og filosofen Allama Iqbal som i en tale til den muslimske liga i 1939 sa at han følte en separat nasjon for muslimene var essensielt i et ellers hindu-dominert subkontinent. Sindh-forsamlingen gjorde det til et krav i 1935 i en resolusjon.
I 1940 kalte Muhammad Ali Jinnah sammen en generalforsamling i Lahore for å diskutere situasjonen som oppstod da regjeringen i Britisk India sluttet seg til andre verdenskrig uten å rådføre seg med de ikke-britiske lederne. Generalforsamlingen ble enige om en resolusjon som også sa at «de områdene hvor muslimer er i flertall, som i det nordvestlige og østlige sonene av India, burde utgjøre uavhengige stater hvor de konstitusjonelle enhetene skal være autonome og suverene». Jinnahs bevegelse var særlig bygget på støtte fra vestpakistanske godseiere og motstand mot Kongresspartiet. Jinnah døde i 1948 og ble etterfulgt av Liaquat Ali Khan som ble myrdet i 1951. Labour-regjeringen i London ønsket i 1945 å gi Britisk India selvstendighet. Ceylon (Sri Lanka) ble selvstendig samtidig med India og Pakistan. Burma ble selvstendig i 1948 og gikk ut av Samveldet.Det bor over 1 million personer av pakistansk opphav i Storbritannia, den tidligere kolonimakten.Den nye statens ledere var for en stor del innvandret fra India med liten kontakt og oppslutning befolkningen.Navnet ble satt sammen av den muslimske nasjonalisten og Cambridge-studenten Choudhary Rahmat Ali. Han så på navnet som et akronym laget av navnene til muslimene i Sør-Asia. P for Punjab, A for de afghanske områdene, K for Kashmir, S for Sindh og tan for Balutsjistan. En «I» ble senere lagt til den engelske utgaven for å lette uttalen. Senere fanget en også de persiske betydningene fra ordene «pak» (ren) og «stan» (land eller hjem) som dermed ga betydningen «de renes land».Da britene ga uavhengighet i august 1947 sluttet de to landene seg til Det britiske samveldet som selvstyrende områder. I dagene med uavhengighet migrerte mer enn to millioner mennesker over den nye grensen og mer enn 100 000 døde.
Pakistans uavhengighet ble vunnet gjennom en demokratisk og konstitusjonell kamp. Selv om landet har hatt delte erfaringer med parlamentarisk demokrati, har Pakistan vendt tilbake til denne styreformen. Pakistans politisk historie er delt inn i vekslende perioder med autoritære militærregimer og demokratiske sivile/parlamentarisk valgte regjeringer. I tillegg har Pakistan vært i konstant konflikt med India over territoriet Kashmir, og til tider med Afghanistan over Durand-linjen.
Ved uavhengigheten forble den britiske monarken landets statsoverhode representert ved en generalguvernør som var fungerende statsoverhode. Ved uavhengigheten fortsatte Pakistan å bruke den britiske Government of India Act (1935) som forfatning inntil landet fikk utarbeidet sin egen grunnlov; dermed fortsatte Pakistan et konstitusjonelt monarki og dominion i samveldet. Jinnah var den første generalguvernøren og som «landsfader» styrte han med særlig autoritet. Jinnahs raskt sviktende helse gjorde at han i praksis ikke var så involvert i styringen av landet som han hadde tenkt. Louis Mountbatten, den siste visekonge av India, skal planlagt å selv bli generalguvernør av Pakistan, men Jinnah ville selv ha dette vervet.
==== Grunnlov av 1956 ====
I 1954 oppløste generalguvernør Ghulam Mohammad grunnlovsforsamlingen og innførte unntakstilstand, og i 1955 ble det innkalt en ny grunnlovgivende forsamling. Militæret tvang i 1955 Ghulam Mohammad og statsminister Mohammad Ali til å gå av og Iskandar Mirza ble innsatt som generalguvernør og Mirza ble president da Pakistan ble omdannet til republikk i 1956.Statusen som dominion i det britske samveldet opphørte i 1956 da landet fikk sin grunnlov, og ble erklært som den islamske republikken Pakistan og med ble forbindelsen til det britiske monarkiet brutt. Presidenten hadde med denne grunnloven primært en seremoniell rolle, mens den utøvende makten lå hos statsministeren.Militæret under general Ayub Khan tok kontroll i et ublodig kupp 7. oktober 1958 og holdt makten i 10 år. Ayub Khan var utdannet i den britiske hæren og fremsto som svært britisk i utseende og manerer, noe som trolig ga ham en del godvilje i vesten. Økonomien bedret seg i 1960-årene og med bistand fra Verdensbanken ble det inngått en traktat med India om vanningssystemene i Punjab. Khan satt i 1959 i gang en mindre jordreform. I utviklingsplanen 1961–1965 gikk Khan inn for familiplanlegging. Zulfikar Ali Bhutto var utenriksminister under Khan. I 1962 sørget Khan for en ny forfatning inspirert av Charles de Gaulles franske: Presidenten skulle han sterk stilling og bli valgt av 80 000 valgmenn fra lokalsamfunnene. Ayub Khan ble i 1965 valgt etter dette systemet i konkurranse med Fatima Jinnah (søster av «landsfader» Muhammad Ali Jinnah). Feltmarskalk Ayub Khan ble valgt til president og forholdet til USA vokste seg sterkere.
Etter et nasjonalt opprør i 1969 trådte Ayub Khan til side, og ga makten til general Yahya Khan som lovte å gjennomføre valg på slutten av 1970. I desember 1970 ble for første gang holdt frie valg etter etableringen av staten Pakistan. De dominerende partiene var Ali Bhuttos Folkeparti i Vest-Pakistan og Sheikh Mujibur Rahmans Liga i Bengal. Mujibur Rahman var tilhenger av vidtgående selvstyre for Øst-Pakistan blant annet kontroll over egne valuta- og skatteinntekter. Bengalerne i Øst-Pakistan mente de ble behandlet som en koloni av Vest-Pakistan som dominerte i hæren og statsadministrasjonen; mens Øst-Pakistan sto for en stor del av landets eksport. I november 1970 ble Øst-Pakistan rammet av en syklon og stormflod som skapte store oversvømmelser i deltaområdet for Ganges og Brahmaputra; dødstallene anslås til opp mot 200 000. Naturkatastrofen tilskyndet Øst-Pakistans krav om løsrivelse i form av staten Bangladesh.Den britiske kolonimaketen hadde opparbeidet et omfattende vanningssystem i Indus-dalen, noe Pakistan dro nytte av. Grunnvannet begynte å stige og i de lavtliggende områdene kom det opp til overflaten og etterlot et lag av salt når det fordampet i den sterk solen. Pakistan var tidligere selvforsynt og måtte fra 1952 importere matkorn. I 1961 ba de pakistanske myndighetene USA om hjelp til å gjenvinne store forsumpede og saltholdige jordbruksarealer. De viktigste eksportvarene var jute og bomull, og prisen på disse ble halvert tidlig i 1950-årene. Pakistan hadde en betydelig befolkningsvekst som fortsatte i siste halvdel av 1900-tallet.
==== Øst- og Vest-Pakistan ====
Pakistan besto fra 1947 av to deler Øst-Pakistan og Vest-Pakistan helt adskilt av India i mellom, det var 1700 kilometer mellom det to delene. Fellesskapet mellom delene besto særlig av motstanden mot det hindudominerte India. Muhammad Ali Jinnah regnes som statens grunnlegger. De dominerende kretsene i Vest-Pakistan ville gjøre urdu (som da ble brukt av rundt 7 % av innbyggerne) til statens offisielle språk. Urdu er nært beslektet med punjabim det mest utbredte språket, og forslaget om urdu møttet derfor lite motstand. I Øst-Pakistan snakket over halvparten av befolkningen bengali som ligner lite på urdu. I 1956 ble urdu og bengali likestilt som offisielle språk. I Vest-Pakistan var det vanlig å se på ned på bengalene som skilte seg ut blant annet med mørkere hudfarge. Pakistan var overveiende muslimsk og islam vektlegger likhet, i kontrast til de dominenrende religionene og normene i India. Pakistan var et klassesamfunn med stor avstand mellom høy og lav i samfunnet.
==== Kashmir-konflikten ====
I 1965 brøt det ut krig med India over Kasjmir og Kutchranden. I 1965 sørget Pakistan for at det ble smuglet væpnede geriljasoldater inn i den indiske delen av Kashmir der de ble møtt i flere trefninger med indiske soldater. Pakistan gikk 1. september 1965 til angrep med panservogner i Chamba-området. Indiske styrker gikk til motangrep i Punjap i retning Lahore for å lette presset mot Chamba. I de påfølgende kampene mistet Pakistan en tredjedel av sine panserstyrker og India en fjerdedel, før kampene ble innstilt 22. september. Panservåpenene var amerikanske og da USA innstilte leveranse av reserverdeler var Pakistan ikke i stand til å føre en lang krig. India hadde egen våpenindustri og kunne holde de gående lenger. Indiske myndigheter var urolige for kinesisk støtte til Pakistan.Krigen varte fra april til september og ble provosert frem av Khan. Ayub Khan og Lal Bahadur Shastri tok mot et sovjetisk tilbud om megling og møttes i Tasjkent i januar 1966. Statsminister Aleksej Kosygin ledet meglingen fra sovjetisk side. Forhandlingene brakte ikke en endelig løsning, men styrkene ble trukket tilbake på begge sider. Shastri døde i Tasjkent noen timer etter at avtalen var undertegnet. Shastris kiste ble båret til flyet av blant andre Kosygin og Khan. Etter et kort mellomspill ble Indira Gandhi Indias statsminister.
==== Deling fra Bangladesh ====
Fra 14. august 1947 til 1971 bestod landet av to deler, Vest-Pakistan og Øst-Pakistan, geografisk separert med over 1600 km med India mellom områdene. Valget viste tydelig at landet var delt i to. I øst vant Awami-ligaen, ledet av Sheikh Mujibur Rahman, flertall i nasjonalforsamlingen med 169 av de øst-pakistanske representantene, men ingen representanter fra Vest-Pakistan, hvor Pakistans Folkeparti ledet av Zulfikar Ali Bhutto vant 85 representanter. I vest nektet Bhutto å la Mujibur få makten, og Mujibur svarte med å oppfordre til sivil ulydighet.
Det hele endte med at major Ziaur Rahman, en dekorert bengalsk krigsveteran, erklærte Bangladesh for uavhengig på vegne av Mujib som hadde måttet flykte til India. En geriljakrig brøt ut og varte i ni måneder. Bengalske avdelinger i det pakistanske heimevernet gjorde mytteri. Omkring 1 million flyktet til India under urolighetene og vestpakistanske styrker massakrerte et stort antall bengalere i 1971. India støttet bengalske frihetskrigere med trening og våpen, og da Pakistans hær begynte å bli svekket og trett av geriljakrigen slo India til 6. desember 1971 med et massivt angrep inn i Øst-Pakistan. I undertall og overrumplet overga den pakistanske hæren seg til India 16. desember i en av de største overgivelsene etter andre verdenskrig, nesten 90 000 soldater ble krigsfanger. De vestpakistanske soldatene ble deretter beskyttet av indiske styrker mot hevnaksjon. Mujibur Rahman satt internert i Vest-Pakistan og Yahya Khan ønsket ham henrettet. Ali Bhutto kom til makten da nederlaget i Øst-Pakistan var et faktum og Bhutto satte Mujibur Rahman fri. Resultatet var opprettelsen av den nye nasjonen Bangladesh, og Yahya Khan trakk seg som president etter ydmykelsen. Det antas at krigen i Øst-Pakistan kostet 1,5 millioner mennesker livet.Karachis voldsomme vekst etter uavhengigheten var en del av bakgrunnen for at Islamabad ble anlagt fra grunnen av (fra 1961) som ny hovedstad. I Karachi har relasjon mellom sindier og muslimer tilflyttet fra India skapt gnisninger og uroligheter med tap liv.
==== Pakistan etter 1971 ====
Sommeren 1972 møttes Ali Bhutto og Indira Ghandi i Simla, og de ble enige om at India trakk seg ut et erobret del av Punjab mens India fikk beholde et mindre område i Kashmir.General Muhammad Zia-ul-Haq tok makten ved et statskupp i 1977 og begynte en islamisering landets styre. Fra 1980 ble Pakistan preget av Den afghansk-sovjetiske krig med flere millioner afghanske flyktninger.Da Benazir Bhutto ble statsminister i 1988, ble hun den første kvinnen som ledet et muslimsk land. Hun ble gjenvalgt i 1993, men måtte gå av i 1996 på grunn av en korrupsjonsskandale.
Fra 1999 var Pakistan et militærdiktatur med president Pervez Musharraf ved makten. Etter terrorangrepet 11. september 2001 har landet stått sentralt i et spenningsfelt med religiøst motiverte aktivister, særlig etter å ha inngått politiske og militære allianser med USA. Musharrafs provestlige politikk var omstridt i Pakistan og ellers i den muslimske verden. Etter urolighetene rundt drapet på Benazir Bhutto og det påfølgende valget i 2008, ble Musharraf truet med riksrett dersom han ikke gikk av frivillig, noe han til slutt gjorde 18. august 2008. I det påfølgende presidentvalget vant Asif Ali Zardari fra Pakistans Folkeparti en overlegen seier.
Ved siden av vanlige våpen er Pakistan i besittelse av atomvåpen som landet hadde arbeidet med å utvikle fra 1976. Landet gjennomførte sin første prøvesprengning i 28. mars 1998. Landet har utviklet våpen, kort- og mellomdistanseraketter og missiler opptil 3 500 km.
Pakistan boikottet sommer-OL 1980 i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan.
=== Flommen i 2022 ===
I forbindelse med monsunregnet sommeren 2022 ble det stor flom i Pakistan og opptil en tredjedel av landet ble oversvømmet. Flommen ødela 150 broer og 3 500 km vei, anslagsvis 700 000 husdyr strøk med. Over 30 millioner innbyggere er berørt, nær en halv millioner bolig er skadet og 1500 har omkommet (per 6. september 2022). Varmere atmosfære har større evne til å holde på vanndamp noe som gir mer og kraftigere regn når skyene kommer inn over land. I tillegg til regn smelter isbreer i høyfjellet og det var i 2022 flere breras enn vanlig. Pakistan er særlig utsatt for konsekvenser av klimaendring.Indus med sideelver utgjør 7 000 kilometer med ustabile elvebredder. Indus-sletten har et omfattende system av vanningskanaler på kryss og tvers. Store deler av Pakistan er utsatt for alvorlig flommer. Flommen i 1955 berørte 6 millioner innbyggere og førte til betydelig endringer i elveløp for flere elver. Flommen i 1973 raserte 10 000 landsbyer og berørte 10 millioner innbyggere, hvorav nær ½ million mistet boligene sine.
== Politikk og administrasjon ==
Offisielt er Pakistan er føderal republikk, men har hatt en lang historie av vekslende perioder med valgt demokrati og autoritære militærdiktatur. Fra 1947 til 1977 var det 4 militærkupp i Pakistan. Militære presidenter inkluderer general Ayub Khan i 1960-årene, general Zia-ul-Haq i 1980-årene og general Pervez Musharraf fra 1999 til 2008. Flertallet av Pakistans statsoverhoder og regjeringssjefer har vært valgte sivile ledere.
Pakistan er også det landet som fikk den første muslimske kvinnelige statsministeren (Benazir Bhutto), og et av de tidligste landene som fikk en folkevalgt kvinnelig leder.
=== Politiske partier ===
Pakistans to største parti er Pakistans Folkeparti og Pakistans Muslimske Liga, som fikk flertall i valget oktober 2002. I dette valget ble Muttahida Majlis-e-Amal, en koalisjon av seks muslimske parti, det tredje største partiet med 11 % av stemmene. I en provins, Nordvestlige Grenseprovinsen, fikk det 48 av 96 representanter i provinsforsamlingen. Det satte sammen en regjering i provinsen samt i Balutsjistan, i koalisjon med andre partier.
=== Administrativ inndeling ===
Pakistan har fire provinser, og administrerer deler av Kashmir. Provinsene er videre delt inn i totalt 105 distrikter.
==== Provinser ====
Balutsjistan
Khyber Pakhtunkhwa
Punjab
Sind
==== Territorier ====
Islamabad hovedstadsterritorium
Føderalt administrerte stammeområder
To provinser, NVGP og Balutsjistan, har også PASO (provinsielt administrete stammeområder.) Det er forventet at disse vil bli endret til regulære distrikter.
==== Pakistansk-administrerte deler av Kasjmir-regionen ====
Azad Kashmir
Gilgit-Baltistan
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Pakistan har vært USAs alliert i store deler av statens moderne historie, fra 1950-årene og som medlem av CENTO (oppløst 1979) og den antikommunistiske SEATO (stiftet 1954, oppløst 1977). Det er medlem av Organisasjonen for islamsk samarbeid. Pakistan er det nest største muslimske landet i forhold til befolkning og dets status som atomvåpenmakt, det eneste muslimske, gjør at det spiller en viktig rolle internasjonalt. Pakistan er også ett av syv land i verden som har atomvåpen. Pakistan har ikke sluttet seg til ikke-spredningsavtalen. Pakistan var i 1980-årene et av Norges hovedsamarbeidsland (sammen med India, Bangladesh, Sri Lanka, Tanzania og Zambia) for utviklingshjelp. Pakistan ble lenge støttet av USA fordi India (Pakistans hovedfiende) ble støttet av Sovjetunionen. Landet har lenge hatt et ambivalent forhold til vesten og den islamske radikaliseringen på 1980-tallet var knyttet til anti-amerikanisme. Etter krigen mellom Irak og Kuwait i 1990 ble relasjonen til USA mer anstrengt fordi pakistanerne stort sett støttet Saddam Hussein.
=== Menneskerettigheter ===
Pakistan har fengselsstraff inntil 10 år for homofili. Landet har også hjemmel for å idømme dødsstraff for homofil praksis, men denne sanksjonen kan kun benyttes dersom den ene parten ikke har samtykket.På Freedom Houses indeks for borgerretter skåret Pakistan tidlig i 1980-årene 5 på en skala fra 1 (fulle retter) til 7 (minimale retter), Nordeuropeiske land og USA samt Japan og Australia skåret 1 enn på denne indeksen.
== Økonomi ==
I 1985 utgjorde Pakistans eksport 0,35 % av all internasjonal handel, sammenlignet med Norge som hadde 0,75 % og USA som hadde 18 %. Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger var i 1982 (i datidens pengeverdi) 2 300 kroner mot Norges 92 000 kroner. I 1980 var det 3 personbiler per 1000 innbyggere, mot 325 i Norge og over 500 i USA; og det var 4 telefoner per 1 000 innbyggere mot 500 i Norge og over 800 i Sverige. Det er store økonomisk forskjeller i landet der inntektene er konsentrert hos få personer.
=== Kraftproduksjon ===
Demningen i Tarbela (ved Rawalpindi, 1976) og Mangla (i elven Jhelum, 1967) gir en del vannkraft.
=== Mineralutvinning ===
De viktigste mineralene er naturgass (i Sui i Balutsjistan), olje, kull (fra Great Salt Range), salt, gips, kalkstein og krom. Kullforekomsten er liten og av dårlig kvalitet.
=== Jordbruk ===
Pakistans ledende næringsvei er jordbruk der de viktigste produktene er hvete, ris, bomull, sukker, hirse, mais og matolje. Punjab og Sind er de viktigste jordbruksområdene; mens det i Balutsjistan og andre perifere områder er vanlig med beitebasert (til dels nomadisk) jordbruk. I Punjab ble det på 1960-tallet satt i gang et program for bedring av jordbrukret med hvetesorter med stor avkastning, kunstgjødsel og vanning basert på rør (i stedet for kanaler) noe som ga raskt økende avlinger. Bomull og bomullsprodukter er viktige eksportvarer, og Pakistan er en av verdens store bomullsprodusenter. Landet har en del tekstil- og næringsmiddelindustri. Landet er en stor produsent av blant annet hvete, mango og appelsiner, appelsineksporten er blant verdens største. Pakistan dyrker også ris, men er likevel en netto importør av denne viktige varen. I 1951 hadde landet 150 millioner dekar jordbruksareal og 194 millioner dekar i 1971. Landet hadde tidligere overskudd på kornprodukter og var i 1970-årene av hengig av import. Jordbruket er for en stor del basert på kunstig vanning fra Indus og bielver og vann er den avgjørende faktor for hvilket jordbruk som drives. Bare mindre områder i dalførene og under høyfjellene i nord klarer seg uten kunstig vanning; resten av landet er helt avhengig av kunstig vanning. Godt over 100 millioner dekar vannes kunstig særlig i Punjab og Sind. Tre demninger i Indus (Sukkur-, Ghulam Mohammad- og Gudu-demningene) står for en stor del av vannet. Kanalsystemet ble for det meste utviklet på slutten av 1800-tallet da de tidligere golde områdene mellom elvene ble gjort fruktbare. Den omfattende vanningen basert på kanaler har ført til økt saltinnhold. I 1980 sto jordbruket for over 50 % av sysselsettingen i landet, i 1950-årene var 70 % sysselsatt i jordbruket. I 1980 var 25 % jordbruksareal, mot over 60 % for Danmark og Bangladesh og 2,5 % for Norge. Det er lite skog og skogbruk.
=== Industri ===
Etter andre verdenskrig ble landet bevisst industrialisert etter løsrivelsen fra India, ikke minst for å bygge opp en forsvarsindustri. Pakistan hadde ved løsrivelsen svært få ressurser som grunnlag for utvikling av egen industri. Karachi er landets eneste havneby av betydning og sentrum for forskjellige industrier blant annet stålverk og gjenvinning av skrapjern. Noen industri ble utviklet med økonomisk og teknisk bistand fra Sovjetunionen. Fabrikker for produksjon av kunstgjødsel har blitt drevet av naturgass fra Balutsjistan. I perioden frem til løsrivelsen av Øst-Pakistan (Bangladesh), var den vestlige delen (dagens Pakistan) den del av fellesstaten som ble mest industrialisert og utviklet økonomisk. Pakistan har en avansert automotiv industri som produserer både biler og kampfly på lisens fra Japan og USA. Den største industrien er likevel tekstilindustrien, Pakistan produserer spesielt mye sportsutstyr og sko, både på lisens og gjennom egne merkevarer.
Under general Musharraf ble landet åpnet for etablering av mobiltelefoni, og mange lisenser gikk til utenlandske selskaper, herunder China Mobile, Telenor (2005), og Etisalat. Landet fikk økonomiske utfordringer fra omkring 2006 da både ris- og oljeprisene økte. Etter gjeninnføringen av demokrati i 2008 har Pakistan slitt med å tiltrekke seg utenlandske investeringer, og har heller ikke maktet å gjenopprette økonomisk vekst på høyde med nabolandene. Mange produsenter har problemer med produksjonsflyten på grunn av hyppige strømbrudd. Energi-sektoren baserer seg på en del vannkraft, men utbyggingene har stoppet opp etter 1990-årene. All elektrisk kraft må selges til sluttbrukerne via den statlige monopolgrossisten WPDA, og problemer med korrupsjon og ujevn betaling til produsentene har redusert viljen til å investere videre.
Hæren – som har styrt Pakistan i lengre perioder – er en stor eiendomsbesitter og eier egne bedrifter, blant annet innen forsvarsproduksjon.
=== Økonomiske nøkkeltall ===
== Helse ==
Pakistans forbruk på helse i 2011 utgjorde 2,5 prosent av BNP. I 2010 var forventet levealder ved fødsel 64,5 år for kvinner og 63,6 år for menn. Privat sektor tar hånd om lag 80 prosent av pasientene som oppsøker behandling. Anslagsvis 19 prosent av befolkningen, og 30 prosent av barn under fem år er underernærte. I 2009 var dødeligheten for barn i deres fem første leveår på 72 per 1000 levendefødte.
== Samferdsel ==
Landets jernbane var opprinnelig integrert med Indias. I Indusdalen har det vært vansker å vedlikehold jernbanelinjer og veier på grunn vasstrukken jord og jevnlige oversvømmelser. Ved den store flommen 1973 ble lange strekninger med vei og jernbane ødelagt, og brudd i samferdselen mellom Sind og Punjab. Indus er egnet bare for mindre båter på grunn av skiftende vannstand og mange grunner. Det er jernbaneforbindelse over grensen til Iran. Pakistans jernbaner er bredsporet mens Iran har normalspor.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Arkeologiske ruinene i Mohenjo-Daro
Buddhistruinene Takht-i-Bahi og ruinene av nabobyen Sahri Bahlol
Taxila
Lahore fort og Shalimar hagen
Ruinene i Thatta
Rohtas fortMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Norouz
2016 – Falkoneri
== Se også ==
Liste over naturkatastrofer i Pakistan
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pakistan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) پاکستان / Pakistan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Pakistan i FN-sambandets nettsted Globalis.noUniversiteter i Pakistan - samlet oversikt 2015. | Swat (pashto: سوات) er en by, en dal og et administrativt distrikt i Khyber Pakhtunkhwa i Pakistan, om lag 160 km fra Islamabad, Pakistans hovedstad. Den er øvre dalføre for elven Swat, som har sitt utspring i fjellkjeden Hindu Kush. | 12,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terminering | 2023-02-04 | Terminering | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fasttelefoni', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Mobiltelefoni', 'Kategori:Teleregulering'] | Terminering (engelsk: Call Termination) er innen telekommunikasjon den tjenesten et teleselskap yter når det lar sin kunde ta imot en samtale eller en datastrøm fra en kunde hos et annet teleselskap, og som dette konkurrerende teleselskapet har framført til grensesnittet mellom teleselskapene (originering). Terminering er altså innkommende samtrafikk.
I land som praktiserer adgang til mobilnett for konkurrerende videreselger eller virtuell operatør, vil terminering også omfatte trafikk tatt imot av et teleselskap som opererer i samme nett som det originerende selskapet. Siden man generelt kan anta at to teleselskaper sender like mye trafikk til hverandre i begge retninger (hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk), har det av praktiske årsaker blitt vanlig å oppkreve betaling bare ved terminering, og ikke ved originering. Det er også teoretisk mulig å fjerne termineringsprisene fullstendig, og la hvert teleselskap ta betalt for tellerskritt fra sine kunder med trafikkstrømmene som en innbakt kostnad – såkalt «Bill-and-keep»-regulering.
I Europa er mobil terminering og fast terminering regulert som to atskilte markeder. Reguleringen av priser mm for mobil terminering har særlig vært aktualisert med behandling av regulerings- og direktivforslag i EU 2007-2009, og pågående reguleringsrunder i Danmark og Sverige 2005-2008, og i Norge 2006-2009.
| Terminering (engelsk: Call Termination) er innen telekommunikasjon den tjenesten et teleselskap yter når det lar sin kunde ta imot en samtale eller en datastrøm fra en kunde hos et annet teleselskap, og som dette konkurrerende teleselskapet har framført til grensesnittet mellom teleselskapene (originering). Terminering er altså innkommende samtrafikk.
I land som praktiserer adgang til mobilnett for konkurrerende videreselger eller virtuell operatør, vil terminering også omfatte trafikk tatt imot av et teleselskap som opererer i samme nett som det originerende selskapet. Siden man generelt kan anta at to teleselskaper sender like mye trafikk til hverandre i begge retninger (hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk), har det av praktiske årsaker blitt vanlig å oppkreve betaling bare ved terminering, og ikke ved originering. Det er også teoretisk mulig å fjerne termineringsprisene fullstendig, og la hvert teleselskap ta betalt for tellerskritt fra sine kunder med trafikkstrømmene som en innbakt kostnad – såkalt «Bill-and-keep»-regulering.
I Europa er mobil terminering og fast terminering regulert som to atskilte markeder. Reguleringen av priser mm for mobil terminering har særlig vært aktualisert med behandling av regulerings- og direktivforslag i EU 2007-2009, og pågående reguleringsrunder i Danmark og Sverige 2005-2008, og i Norge 2006-2009.
== Regulering av termineringspriser ==
Hvert teleselskap har et reelt monopol på terminering i sitt nett eller til sin kundegruppe, fordi kunden til enhver tid bare kan motta signalene hos sin leverandør. Derfor er terminering et område av telereguleringen hvor alle tilbyderne blir regulert, uavhengig av deres størrelse.
I verden er ikke termineringsprisene (Termination Rates) regulert i absolutt alle land. Men i Europa har nå alle land regulering av termineringsprisene, hvor avvikende (høyere) priser krever særskilt begrunnelse. Normen er like termineringspriser mellom aktørene i ett marked. I den pågående revisjonen av telereguleringen i EU er det under forberedelse et direktiv som gir anbefalinger om like termineringspriser mellom tilbyderne i mobilmarkedet, med anbefalte regler for hvor raskt ulike priser gradvis skal trappes ned. Dessuten ønsker EU-kommisjonen at teleoperatørene i Europa skal ha mest mulig like samtrafikkpriser også på tvers av land:
Den 7. mai 2009 vedtok Kommisjonen dette i en anbefaling til teleregulatørene i hele EØS-området:
The Recommendation indicates specifically that termination rates at national level should be based only on the real costs that an efficient operator incurs to establish the connection. Eliminating price distortions between phone operators across the EU will lower consumer prices for voice calls within and between Member States, saving business and household customers at least €2 billion in 2009-2012, and help investment and innovation in the entire telecoms sector. Mobile termination rates varied widely in the EU in 2008 from 2.00 euro cents per minute (in Cyprus) to 15 euro cents per minute (in Bulgaria). Mobile termination rates (on average 8.55 euro cents per minute) are also typically 10 times higher than fixed termination rates (on average ranging from 0.57 to 1.13 euro cents per minute). Higher mobile termination rates make it harder for fixed and small mobile operators to compete with large mobile operators. These divergences, and differing regulatory approaches, undermine the Single Market and Europe's competitiveness. I mange EU-land, og i Norge, tas det betalt for samtrafikk mellom teleselskapene, og det er regulert retningslinjer for i hvilken grad selskapene kan ta ulike samtrafikkpriser. Målet er bærekraftig konkurranse med like samtrafikkpriser hvor ingen «subsidieres» av sine konkurrenter – i Norge ble derfor tilbydernes samtrafikkpriser for fasttelefoni harmonisert fra 2006, mens samtrafikkprisene for mobiltelefoni skal harmoniseres skrittvis og fullføres etter 2010.
== Se også ==
Tjenesteleverandør
Videreselger
Virtuell operatør
MVNO
LLUB
Telelosji
Bitstrøm-aksess
Roaming
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Post- og teletilsynet - reguleringen av termineringspriser i fastnett (2004-2006).
Post- og teletilsynet - den pågående reguleringen av termineringspriser i mobilnett (2007-2009)
EU-kommisjonen - «Termination rates - Questions and anwsers». 26. juni 2008.
EU-kommisjonen - «Telecoms: Commission acts on termination rates to boost competition». 7. mai 2009. | Terminering (engelsk: Call Termination) er innen telekommunikasjon den tjenesten et teleselskap yter når det lar sin kunde ta imot en samtale eller en datastrøm fra en kunde hos et annet teleselskap, og som dette konkurrerende teleselskapet har framført til grensesnittet mellom teleselskapene (originering). Terminering er altså innkommende samtrafikk. | 12,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dykkender | 2023-02-04 | Dykkender | ['Kategori:Andefugler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Dykkender (Aythyini) er ei delgruppe ender. Gruppa har en kosmopolitisk utbredelse, men de fleste er hjemmehørende på den nordlige halvkula.
Denne artikkelen handler om gruppa Aythyini. Mange av de endene som tradisjonelt kalles dykkender i Norge, regnes til en annen gruppe, fiskender (Mergini). Det gjelder blant annet velkjente arter som kvinand, ærfugl og svartand.
| Dykkender (Aythyini) er ei delgruppe ender. Gruppa har en kosmopolitisk utbredelse, men de fleste er hjemmehørende på den nordlige halvkula.
Denne artikkelen handler om gruppa Aythyini. Mange av de endene som tradisjonelt kalles dykkender i Norge, regnes til en annen gruppe, fiskender (Mergini). Det gjelder blant annet velkjente arter som kvinand, ærfugl og svartand.
== Biologi ==
Dykkender har bredt nebb og flyter dypt i vannet, noe som skyldes at knoklene er mindre penumatisert enn hos mange andre ender. Stjerten vender nedover og baktåen har bred svømmelapp. Fuglene må løpe langs vannoverflaten for å kunne ta til vingene.
== Inndeling ==
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018). Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Anseriformes, andefugler
Anatidae, andefamilien
Dendrocygninae, plystreender
Oxyurinae, skarvender
Anserinae, svaner og gjess
Anatinae, ender (127 arter)
Mergini, fiskender (23 arter)
Tadornini, gravender og gravgjess (16 arter)
Cairinini, skogender (11 arter)
Hymenolaimini (monotypisk), kaskadeand
Merganettini (monotypisk), strømand
Aythyini, dykkender (7 slekter, 20 arter)
Pteronetta (monotypisk)
Cyanochen (monotypisk)
Marmaronetta (monotypisk)
Asarcornis (monotypisk)
Netta (3 arter)
Aythya (12 arter)
Rhodonessa (monotypisk)
Anatini, grasender (55 arter)
== Arter ==
Dykkender (Aythyini)
Netta
Rosenhodeand (Netta caryophyllacea – av og til Rhodonessa; trolig utdødd (1945?)
Rødhodeand (Netta rufina)
Fløyelsand (Netta erythrophthalma)
Peposacaand (Netta peposaca)
Aythya
Kanvasand (Aythya valisineria)
Taffeland (Aythya ferina)
Kobberhodeand (Aythya americana)
Ringand (Aythya collaris)
Australdykkand (Aythya australis)
Amurand (Aythya baeri)
Hvitøyeand (Aythya nyroca)
Alaotraand (Aythya innotata) – frykta å være utrydda, gjenoppdaga (2006)
Maoridykkand (Aythya novaeseelandiae)
Toppand (Aythya fuligula)
Bergand (Aythya marila)
Purpurhodeand (Aythya affinis)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) dykkender hos Dyntaxa
(en) dykkender hos Fossilworks
(en) Aythyinae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | | norsknavn=dykkender, lette dykkender | 12,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Redacted | 2023-02-04 | Redacted | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Filmer regissert av Brian De Palma'] | Redacted er en film skrevet og regissert av Brian De Palma som er et oppdiktet drama løselig basert på Mahmudiya-massakren i Irak. Denne filmen som er en ledsager til to tidligere filmer av De Palma, 1989's Casualties of War, ble tatt opp i Jordan.
| Redacted er en film skrevet og regissert av Brian De Palma som er et oppdiktet drama løselig basert på Mahmudiya-massakren i Irak. Denne filmen som er en ledsager til to tidligere filmer av De Palma, 1989's Casualties of War, ble tatt opp i Jordan.
== Handlingsreferat ==
Tidlig i april 2006 er en menig soldat "Sally" Salazar, en ung amerikansk soldat som tjenestegjør under Irak-krigen. Han er en ambisiøs filmskaper som vervet seg til U.S. Army, etter avslag på hans søknad til University of Southern California. Salazar blir stasjonert i nærheten av Samarra, Irak. Han bruker videokamera for å spille inn en amatør-dokumentar (som han kaller for "Tell Me No Lies") om hans nye liv i Samarra, for å presentere for en film-skole som en del av hans fremtidige liv som film-student. I mellomtiden blir det produsert en fransk dokumentar som heter "Barrage" fra noen som er stasjonert sammen med Salazars tropp.
Det franske dokumentaren filmer soldatene som utfører deres rutinemessige plikter, når de bemanner et kontrollpunkt som en del av deres utplassering i Irak. Soldatene bruker dagene sine på å undersøke irakiske kjæretøy ved sjekkpunktet deres. En dag filmer den franske dokumentaren en hendelse med menig Reno Flake, når han bemanner en Humvee-montert M2 Browning-maskingevær, og skyter mot en bil som forsøker å skynde seg gjennom sjekkpunktet. En gravid kvinnelig passasjer i bilen blir skutt, og blir kjørt til sykehus, men dør av skadene. Det avsløres senere at broren, føreren av bilen, bare ønsket å få sin gravide søster til sykehuset, ettersom hun var i fødsel. Han feiltolket soldatenes befaling om å stoppe, og trodde at de fortalte ham at han var klart å fortsette gjennom kontrollen deres.
Tilbake ved militærleiren, spør Salazar, med videokamera i hånden, om hvordan Flake følte det når han drepte den gravide kvinnen. Flake svarer at han følte "ingenting" og at det var omtrent som å "sløye en steinbit". Når advokat McCoy, en annen soldat, ikke liker denne kommentaren, presser Salazar og McCoy saken ytterligere. Så Flake tilbyr en sarkastisk, spøkefull unnskyldning til Salazars videokamera, og nyter tydelig rampelyset, som ytterligere antenner situasjonen. Men sersjant Jim Vazquez forsøker å avvise situasjonen, og påstår at Flakes handlinger var berettiget. På patrulje til fots, blir en av de mer erfarne soldatene, sersjant Sweet, drept. Flake og hans venn Rush blir rasende over dødsfallet, og ønsker å hevne seg ved å angripe noen irakere.
Under et poker-spill kunngjør Flake og Rush deres plan om å reise hjem til en irakisk familie for å voldta en 15 år gammel jente som bor der. Til tross for innvendinger fra Blix og McCoy, gjennomfører Flake og Rush planen. Men Salazar og McCoy følger etter dem, og filmer hendelsen. McCoy forsøker å stoppe dem, men han blir truet med våpen og beordret ut av huset. Flake og Rush voldtar jenta, og Salazar filmer dem ved hjelp av et skjult kamera. Etterpå blir jenta og hele familien drept, og liket av jenta brent opp. McCoy forsøker å fortelle Blix om voldtekten, men Rush angriper ham og krever at han ikke rapporterer det som skjedde.
Etterpå er McCoy dypt forstyrret, og han forteller faren sin om hendelsen. Faren hans henviser til alt som skjedde ved Abu Ghraib-fengselet, og oppfordrer sønnen sin til å aldri rapportere slik oppførsel høyere opp i systemet. Han frykter at en slik offentliggjøring kan redusere USAs omdømme i verdens øyne. Men McCoy velger å ignorere farens innvendinger, og rapporterer det som skjedde til U.S. Army Criminal Investigation Command (CID) for å gjøre dem oppmerksomme på forbrytelsene han har vært vitne til. De intervjuer ham, og han møter deretter en psykolog for å diskutere hans forverrede mentale tilstand.
Når han er opptatt med å filme en video til moren sin under en patrulje til fots, blir Salazar kidnappet av irakiske opprørere og kjørt vekk i en varebil. Senere blir Salazar halshugget av opprørerne, og en video av dette blir lastet opp på Internett. Opprørerne påstår at halshuggingen var gjengjeldelse for voldtekten av den irakiske jenta. Salazars halshuggede lik blir oppdaget av en beduin, og deretter plukket opp av amerikanske soldater. Flake og Rush blir senere arrestert og forhørt av CID, og de innrømmer voldtektene og kommer med en rekke rasistiske kommentarer.
== Skuespillere ==
Izzy Diaz som menig soldat "Sally" Salazar.
Rob Devaney en soldat McCoy som arbeider som advokat i det sivile liv.
Mike Figueroa som Jim "Sarge" Vazquez.
Kel O'Neill som Gabe Blix. En annen amerikansk soldat.
Daniel Stewart Sherman som soldat B.B. Rush. Bestevennen til Reno Flake.
Patrick Carroll som Reno Flake
Happy Anderson som soldat Ford. Enhetens bataljonssjef i Irak.
Zahra Zubaidi som en irakisk jente ved navn Farah. Offer for en voldtekt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Redacted på Internet Movie Database
(no) Redacted hos Filmfront
(sv) Redacted i Svensk Filmdatabas
(da) Redacted i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Redacted på Allociné
(nl) Redacted på MovieMeter
(en) Redacted på AllMovie
(en) Redacted på Turner Classic Movies
(en) Redacted på Rotten Tomatoes
(en) Redacted på Metacritic | Redacted er en film skrevet og regissert av Brian De Palma som er et oppdiktet drama løselig basert på Mahmudiya-massakren i Irak.Abdul-Ahad, Ghaith. | 12,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyttefunksjon | 2023-02-04 | Nyttefunksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etiske konsepter', 'Kategori:Mikroøkonomi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Økonomisk teori', 'Kategori:Økonomistubber'] | Nyttefunksjonen er en funksjon som brukes innenfor konsumentteori for å vise hvordan en konsument velger når han eller hun står overfor valg av flere goder. Når man ser dette i sammenheng med en budsjettbetingelse så kommer man frem til konsumentens optimale godevalg. Nyttefunksjonen er en ren teoretisk fremstilling av konsumentens godevalg. Funksjonen tar sikte på at konsumenten tar rasjonelle valg og holder seg tro til nyttefunksjonen.
En indiffereskurve er ei nivålinje til nyttefunksjonen, og viser ulike kombinasjoner av goder som gir konsumenten samme nytte.
Et indifferenskart, dvs et sett med indifferenskurver, viser nyttefunksjonen i et diagram. | Nyttefunksjonen er en funksjon som brukes innenfor konsumentteori for å vise hvordan en konsument velger når han eller hun står overfor valg av flere goder. Når man ser dette i sammenheng med en budsjettbetingelse så kommer man frem til konsumentens optimale godevalg. Nyttefunksjonen er en ren teoretisk fremstilling av konsumentens godevalg. Funksjonen tar sikte på at konsumenten tar rasjonelle valg og holder seg tro til nyttefunksjonen.
En indiffereskurve er ei nivålinje til nyttefunksjonen, og viser ulike kombinasjoner av goder som gir konsumenten samme nytte.
Et indifferenskart, dvs et sett med indifferenskurver, viser nyttefunksjonen i et diagram. | Nyttefunksjonen er en funksjon som brukes innenfor konsumentteori for å vise hvordan en konsument velger når han eller hun står overfor valg av flere goder. Når man ser dette i sammenheng med en budsjettbetingelse så kommer man frem til konsumentens optimale godevalg. | 12,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/York-riten | 2023-02-04 | York-riten | ['Kategori:Høygrader', 'Kategori:Organisasjonstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-07'] | York-riten er en av mange riter innen frimureri. Denne frimurerretningen har angivelig sitt utspring i York i England etter en legende om at det første frimurermøtet i landet ble holdt her. Den er én av to høygradsretninger innenfor det amerikanske frimureri (den andre er den gamle og anerkjente skotske ritus), og i enkelte tilfeller blir den også kalt «American Rite». | York-riten er en av mange riter innen frimureri. Denne frimurerretningen har angivelig sitt utspring i York i England etter en legende om at det første frimurermøtet i landet ble holdt her. Den er én av to høygradsretninger innenfor det amerikanske frimureri (den andre er den gamle og anerkjente skotske ritus), og i enkelte tilfeller blir den også kalt «American Rite». | York-riten er en av mange riter innen frimureri. Denne frimurerretningen har angivelig sitt utspring i York i England etter en legende om at det første frimurermøtet i landet ble holdt her. | 12,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hardingrock | 2023-02-04 | Hardingrock | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikkgrupper', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Hardingrock er et band bestående av Knut Buen, Vegard Sverre Tveitan (Ihsahn) og Heidi Solberg Tveitan (Star of Ash). I 2007 ga de ut albumet Grimen.
| Hardingrock er et band bestående av Knut Buen, Vegard Sverre Tveitan (Ihsahn) og Heidi Solberg Tveitan (Star of Ash). I 2007 ga de ut albumet Grimen.
== Eksterne lenker ==
(en) Hardingrock på Discogs
(en) Hardingrock på MusicBrainz
(en) Hardingrock på Encyclopaedia Metallum | Hardingrock er et band bestående av Knut Buen, Vegard Sverre Tveitan (Ihsahn) og Heidi Solberg Tveitan (Star of Ash). I 2007 ga de ut albumet Grimen. | 12,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kloralhydrat | 2023-02-04 | Kloralhydrat | ['Kategori:Aldehyder', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Sedativer', 'Kategori:Sider som bruker magiske PMID-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Kloralhydrat er et sedativ og hypnotikum. Navnet indikerer at det dannes fra kloral, med et vannmolekyl. Den kjemiske formelen er C2H3Cl3O2.
Det ble oppdaget gjennom halogenering av etanol i 1832 av Justus von Liebig i Gießen.Stoffets sedative egenskaper ble først publisert i 1869, og bruken spredde seg raskt deretter. Det ble mye misbrukt og feilmedisinert på slutten av 1800-tallet. Kloralhydrat er oppløselig i både vann og alkohol.
| Kloralhydrat er et sedativ og hypnotikum. Navnet indikerer at det dannes fra kloral, med et vannmolekyl. Den kjemiske formelen er C2H3Cl3O2.
Det ble oppdaget gjennom halogenering av etanol i 1832 av Justus von Liebig i Gießen.Stoffets sedative egenskaper ble først publisert i 1869, og bruken spredde seg raskt deretter. Det ble mye misbrukt og feilmedisinert på slutten av 1800-tallet. Kloralhydrat er oppløselig i både vann og alkohol.
== Produksjon ==
Kloralhydrat blir produsert av klor og etanol i en syreoppløsning. Under basiske forhold vil en haloform reaksjon finne sted og produsere kloroform.
4 Cl2 + C2H5OH + H2O → Cl3CCH(OH)2 + 5 HCl
== Bruk ==
=== Byggestener ===
Kloralhydrat er ofte et utgangspunkt for syntese av mer komplekse kjemikalier. Det er utgangsmaterialet for produksjon av kloral, som blir produsert ved destillasjon av en blanding av kloralhydrat og svovelsyre, som fungerer som tørkemiddel.
Det er spesielt ofte brukt til å syntetisere isatin. I denne syntesen reagerer kloralhydrat med anilin og hydroksylamin og gir et kondensert produkt som sirkulerer i svovelsyre for å gi målet forbindelen:
=== Søvnmiddel ===
Kloralhydrat brukes til kortvarig behandling av søvnløshet og som beroligende middel før mindre medisinske inngrep eller tannbehandling. Det ble stort sett fortrengt i midten av det 20. århundre av barbiturater og senere av benzodiazepiner. Tidligere ble det også brukt i veterinærmedisin som en narkose. I dag er det ofte brukt som en ingrediens i den veterinære bedøvelsen equithesin. Det blir også fortsatt brukt som et beroligende middel før EEG-målinger, som det er en av de få tilgjengelige beroliggende midler som ikke underbygger epilepsiutbrudd.I terapeutiske doser for søvnløshet er kloralhydrat effektiv innen 60 minutter. Det metaboliseres i løpet av fire minutter til trichloroetanol av erytrocytter og plasmaesteraser og mange timer senere til trikloreddikksyre. Høyere doser kan hemme respirasjonen og blodtrykket.
== Bivirkninger ==
Langvarig bruk av kloralhydrat er forbundet med en rask utvikling av toleranse til dens virkninger og mulig avhengighet samt andre bivirkninger inkludert utslett, gastriske ubehag og alvorlig nyre-, hjerte- og leversvikt.
== Overdosering ==
Akutt overdosering er ofte preget av kvalme, oppkast, forvirring, kramper, langsom og uregelmessig pust, hjertearytmi, og koma. Plasma-, serum- eller blodkonsentrasjoner av kloralhydrat og/eller trichloroetanol, som er den viktigste aktive metabolitten, kan måles for å bekrefte en diagnose av forgiftning til innlagte pasienter eller til hjelp i rettsmedisinsk etterforskning av dødsfall. Utilsiktet overdosering av små barn som gjennomgår enkle tannlege- eller kirurgiske prosedyrer har oppstått. Hemodialyse har vært brukt med hell til å akselerere klarering av stoffet i forgiftninsgofre.
== Referanser == | Kloralhydrat er et sedativ og hypnotikum. Navnet indikerer at det dannes fra kloral, med et vannmolekyl. | 12,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pentobarbital | 2023-02-04 | Pentobarbital | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barbiturater', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Pentobarbital er et barbiturat. Den kjemiske formelen er C11H18N2O3.
Pentobarbital er kortvirkende og ble tidligere brukt før narkose. Det har også blitt solgt som sovemedisin under navnet Nembutal.
Barbituratet ble brukt da den amerikanske dommedagssekten Heaven's Gate begikk kollektivt selvmord 26. mars 1997.
Pentobarbital er i tillegg brukt av veterinærer som avlivingsvæske til dyr.
I staten Georgia i USA brukes Pentobarbital også til avliving av mennesker dømt til døden. Middelet skal sette den dømte i dyp søvn før to andre legemidler fullfører drapet.
8. desember 2009 begynte staten Ohio i USA å bruke Pentobarbital som eneste medikament ved henrettelser av mennesker. Dette for å komme rundt de juridiske problemene som har oppstått ved tre-medikament-henrettelser, etter at flere stater har slått fast at denne er ukonstitusjonell. Siden da har flere og flere stater begynt å bruke Pentobarbital som eneste medikament ved henrettelser, blant annet Florida, Idaho, South Dakota, Texas og Washington.
Etter at flere av de store internasjonale legemiddelprodusentene, som danske Lundbeck, av etiske grunner har sluttet å fremstille eller selge slike legemidler, leter Ohio og andre delstater i USA etter alternative medikamenter til bruk for henrettelser. | Pentobarbital er et barbiturat. Den kjemiske formelen er C11H18N2O3.
Pentobarbital er kortvirkende og ble tidligere brukt før narkose. Det har også blitt solgt som sovemedisin under navnet Nembutal.
Barbituratet ble brukt da den amerikanske dommedagssekten Heaven's Gate begikk kollektivt selvmord 26. mars 1997.
Pentobarbital er i tillegg brukt av veterinærer som avlivingsvæske til dyr.
I staten Georgia i USA brukes Pentobarbital også til avliving av mennesker dømt til døden. Middelet skal sette den dømte i dyp søvn før to andre legemidler fullfører drapet.
8. desember 2009 begynte staten Ohio i USA å bruke Pentobarbital som eneste medikament ved henrettelser av mennesker. Dette for å komme rundt de juridiske problemene som har oppstått ved tre-medikament-henrettelser, etter at flere stater har slått fast at denne er ukonstitusjonell. Siden da har flere og flere stater begynt å bruke Pentobarbital som eneste medikament ved henrettelser, blant annet Florida, Idaho, South Dakota, Texas og Washington.
Etter at flere av de store internasjonale legemiddelprodusentene, som danske Lundbeck, av etiske grunner har sluttet å fremstille eller selge slike legemidler, leter Ohio og andre delstater i USA etter alternative medikamenter til bruk for henrettelser. | Pentobarbital er et barbiturat. Den kjemiske formelen er C11H18N2O3. | 12,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konsumentteori | 2023-02-04 | Konsumentteori | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Konsumentteori', 'Kategori:Mikroøkonomi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Økonomistubber'] | Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem. Konsumentteorien er en vesentlig del av mikroøkonomi som igjen stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.
| Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem. Konsumentteorien er en vesentlig del av mikroøkonomi som igjen stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.
== Optimal godekombinasjon ==
For å finne en konsuments teoretiske optimale godevalg så settes det noen forutsetninger:
Konsumenten er nyttemaksimerende. Det vil si at konsumenten har som mål å oppnå mest mulig nytte.
Konsumenten har to goder han eller hun ønsker å anskaffe seg. Dette er den forutsetning som gjør dette til en ren teoretisk fremstilling i og med at konsumenter har flere goder å velge mellom og bruke inntekten på.
Prisene på de to godene er faste.
Konsumentens nytte er konstant. Endringer i hvordan konsumenten rangerer godene etter nytte har mye å si for hvordan hans eller hennes optimale godekombinasjon vil være.
Konsumenten er rasjonell.
=== Matematisk løsning ===
Innen konsumentteorien vil en nyttefunksjon vise konsumentens rangering av godene. Når den partielt deriverte til gode y av nyttefunksjonen delt på den partielt deriverte til gode x er lik prisforholdet mellom godene (pris vare y/pris vare x) så finner vi konsumentens valg av goder i forhold til hverandre.
d
y
d
x
=
P
y
P
x
{\displaystyle {\frac {dy}{dx}}={\frac {P_{y}}{P_{x}}}}
Vi må også ta høyde for at konsumentene har begrenset med midler å bruke på goder, dette er gitt ved inntekten. Budsjettbetingelsen gir oss begrensningene til konsumentens konsum.
Budsjettbetingelsen:
M
=
P
y
×
K
y
+
P
x
×
K
x
{\displaystyle M=P_{y}\times K_{y}+P_{x}\times K_{x}}
Budsjettbetingelsen er da inntekten (M) = utgifter, hvor utgiftene er fordelt på 2 goder, y og x. Da har vi prisen av vare y ganget med kvantumet + tilsvarende med godet x.
==== Løsning ved Lagranges metode ====
Å finne konsumentenes optimale godekombinasjon kan også gjøres ved hjelp av Lagranges metode hvor vi har nyttefunksjonen gitt budsjettbetingelsen som bibetingelse.
=== Grafisk løsning ===
I et kryssdiagram med vare 1 og vare 2 langs aksene finner vi konsumentens optimale godekombinasjon der hvor indifferenskurven tangerer budsjettbetingelsen.
== Se også ==
Produksjonsteori
Markedsteori
Joseph Louis Lagrange | Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem. Konsumentteorien er en vesentlig del av mikroøkonomi som igjen stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning. | 12,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cappelen_(slekt) | 2023-02-04 | Cappelen (slekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Cappelen er en opprinnelig tysk og senere norsk slekt, som stammer fra småbyen Wildeshausen i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere håndverkere med navnet von Cappelen ). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632) som døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «von» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere J.W. Cappelens Forlag, som ble grunnlagt av Jørgen Wright Cappelen. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med Damm og inngår nå i Bonniergruppen.
Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen Philip Holst-Cappelen (tidligere bl.a. Simjak). Gjermund Cappelen (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt. Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.
| Cappelen er en opprinnelig tysk og senere norsk slekt, som stammer fra småbyen Wildeshausen i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere håndverkere med navnet von Cappelen ). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632) som døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «von» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere J.W. Cappelens Forlag, som ble grunnlagt av Jørgen Wright Cappelen. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med Damm og inngår nå i Bonniergruppen.
Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen Philip Holst-Cappelen (tidligere bl.a. Simjak). Gjermund Cappelen (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt. Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.
== I Tyskland ==
Personer med slektsnavn Cappelen er kildebelagt i småbyen Wildeshausen fra 1400-tallet). Der finner man Hinric van Cappelen, som levde og var gift 1485 i Wildeshausen, og borgermesteren Gerdt von Cappelen (1485–ca 1569/1574). Kildene er sparsomme om en eventuell slektslinje fra disse til den første sikre stamfaren, Dietrich von Cappelen (død 1632), som døde som borgermester. Alle disse var håndverkere og bodde i bydelen Langen Viertel i Wildeshausen. Dietrich von Cappelen var far til Johan von Cappelen som utvandret fra Bremen til Norge i 1653.
Tyske grener av familien levde i Wildeshausen til rundt 1800.
== Slektens hovedgrener i Norge ==
Slektens hovedgrener i Norge stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan:
Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren.
Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og drev sagbruk i Skien.
Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i Fossesholm i Eiker.
== Eldste sønns gren ==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland, Peter Andreas Cappelen (død 1800), fotografen og apotekeren Wilhelm Peder Daniel Cappelen (1829–1885) og dennes bror, kontorsjef i Stortinget, Johan Henrik Cappelen (1838–1900). Fra denne grenen stammer en rekke personer med bl.a. slektsnavnene Malling, Borchsenius, Frimann-Dahl, Butenschøn, Ræder, Løvenskiold, Sundt, Brechan, Steenbuch, Sørum og Brantzeg.
I eldste sønns gren er det flere leger, blant annet Axel Hermansen Cappelen (1858–1919) og Christian Cappelen (1917–1993). Axels sønnesønn var arkitekt Per Cappelen (1922–78), Oslo, gift med arkitekt Molle Cappelen (1922–86) født Heyerdahl, og foreldre til bl.a. arkitekt Nini Cappelen gift med arkitekt Pål Strøm, Oslo. Sammen driver de Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS, Oslo.
En linje av denne grenen er særlig bosatt i Trondheim og den er også blitt kalt for «Trondhjemsgrenen». Til den hører høyesterettsadvokat og fylkesmann Johan Cappelen (1889–1947) som var justisminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945, Catharina Cappelen gift med Ivar Lykke og foreldre til kjøpmann Trond Lykke, Ingrid Cappelen gift med direktør for SiT Finn Meland, psykiater Johan Christian Cappelen, barnevernleder Yngve Cappelen, murmester Christian Fr. A. Cappelen (død 1978) og filmklipper Diderik Cappelen, Oslo.
Til Trondhjemsgrenen hører også Johan C.s tvillingbror, kirurgen Christian Cappelen senior (1889–1967), mangeåring overlege ved Røde Kors' klinikk i Trondheim og betegnet som en «trollmann med kniven». Hans sønn er den kjente legen Christian Cappelen jr., som hadde store bidrag til utvikling av hjertekirurgien. Blant Christian Cappelen seniors barnebarn finner vi Eva E. Cappelen gift med Erik Papazian, Oslo, Kristoffer Stensrud som startet Skagenfondene, sivilarkitekt Bjørn Cappelen (1947–) (tidligere Cappelen Sørum), arkitekt for bl.a. Telenors hovedkvarter på Fornebu.
Johan von Cappelen juniors sønnesønn Andreas von Cappelen (1731–1770) kom fra Norge og var sogneprest i Messinge, Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark, bl.a. Jørgen Chr. Nordenberg Cappelen (1805–1863) med gravminne på Assistens Kirkegård (København), stifterne av De Cappelenske Legater: Henrik Anker Nordenberg Cappelen (1835–1893), Christen Georg Cappelen (1834–1895) og Anna Dorthea Cecilie Cappelen (1893–1920), samt fotograf Carl-Johan von Cappelen (1942–), Værløse. Mange etterkommere Cappelen fra den danske grenen, lever også i USA, bl.a. i Florida.
== Grenene fra Skien ==
I Ulrich Friderichs gren er bl.a. hans sønnesønn, brukseier, grosserer og skipsreder Diderich von Cappelen (1734–94), Skien, som var far til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828), Skien, og Peder von Cappelen (1763–1837) som var grosserer i Drammen, jernverkseier og politiker.
Blant Diderichs (død 1794) andre barn i første ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, var også Cathrine von Cappelen gift med statsråd Carsten Tank, eier av Rød herregård ved Halden. De var foreldre til den norske misjonæren Otto Tank i Mellom- og Nord-Amerika.
Diderich (død 1794) var i sitt andre ekteskap med Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording), far til Realf von Cappelen (1791–1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Anna Sofie Cappelen (1854–1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).
Eidsvollsmannen Didrich (død 1828) eide omfattende jord- og skogeiendommer, særlig i Skiensområdet, midtre og øvre Telemark.
== Grenen fra Drammen og familien Cappelen Smith ==
Michael von Cappelen (1731–1804) tilhørte skiensgrenen. Han var sønnesønn til Ulrich Friderich von Cappelen og eldre bror til Diderich von Cappelen (1734–94). Michael kom fra Skien, ble kjøpmann i Drammen og var far til grosserer Caspar von Cappelen (også skrevet Casper) (død 1823), Drammen, som eide blant annet Vivelstad gård i Lier som Caspar forærte sognet til skole. Caspars sønn konsul Michael von Cappelen (død 1829) var gift med sin tremenning Petronelle von Cappelen (død 1855). Hun var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, og arvet Mæla gård ved Skien der de bodde.
Fra Caspar stammer bl.a. organisten og komponisten Christian Cappelen (1845–1916), sorenskriver i Asker og Bærum Johan Munthe Cappelen, kunstneren Bodil Cappelen gift 1. med forfatteren Finn Strømsted og 2. med forfatteren Olav H. Hauge, samt arkitekt Paul Cappelen, Oslo, hvis sønn Jon Chr. Cappelen var gift med forfatteren Berit Bertling Cappelen, Oslo. Paul Cappelens datter Line var gift med forretningsmannen Wilhelm Pihl Blystad.
Caspar von Cappelens datter Karen von Cappelen (død 1863) var gift med Elias Smith (død 1861) og de har en lang rekke etterkommere med bl.a. slektsnavnene Smith, Cappelen Smith (Cappelen-Smith), Collett, Paus, Mustad, Krag, Falck, Wessel, von Pirquet, Zetlitz, Lous, Esbensen, Fougner og Selmer.
Blant Karens og Elias Smiths barn var Peder H. Smith (død 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (død 1900). Peders og Maries sønn, grosserer Elias Anton Smith (død 1912), grunnla det kjente metall- og byggevarefirmaet «E.A. Smith» i Trondheim. En av Elias Antons sønner var norsk-amerikaneren Elias Anton Cappelen Smith som bl.a. var partner i «Guggenheim Brothers», New York, og ga store donasjoner i Norge. En annen av sønnene var Lorentz Cappelen Smith, Trondheim, som var far til bl.a. Marie Louise Cappelen Smith (1919–2000) gift med Arne Reime Reinertsen (1915–2001) som i 1946 etablerte familiefirmaet Reinertsen AS i Trondheim.
Karen og Elias Smith var også foreldre til Antoinette Johanne Smith, gift med godseier John Collett, Buskerud, og til borgermester i Kristiansand Casper Cappelen Smith (1825–1902). Andre av Karen og Elias' etterkommere er brukseier Albert Collett, industrigründeren Emil Collett, barnelegen Arthur Collett, brukseier Axel Collett, forretningsmannen Knut Collett, den humanitære lederen Brita Collett Paus, statssekretær Lucie Paus Falck, konsernsjef Nikolai Paus og kirurgen Albert Collett Paus samt hvalfanger og skipsreder Viktor Esbensen.
== Grenen fra Holden, Ulefoss ==
Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i sitt første ekteskap med Maria Plesner (død 1800), far til jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866), Ulefoss. Diderik arvet eiendommer som var kjøpt av hans fars farfar i 1729, mens Diderik selv kjøpte Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i 1835. Diderik var gift med Henriette Løvenskiold og far til bl.a. jernverkseier Severin Diderik Cappelen, Ulefoss, og maleren August Cappelen (1827–52).
Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935), la om og moderniserte virksomhetene samt kjøpte Vrangfoss og Kviteseid gård. Han fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Han var far til godseier H. S. Diderik Cappelen (1892–1980) som fikk anlagt Vrangfoss kraftverk, og som var far til sivilingeniør Diderik Cappelen som bl.a. startet produksjon av gategods (bl.a. kumlokk) og hvis sønn siviløkonom Carl Diderik Cappelen (f. 1955) er den nåværende eieren. Disse familiemedlemmene har også stadig modernisert virksomhetene og jernstøperiet er et av de åtte gjenværende i Norge.
H.S.D. Cappelen var gift med Ingeborg født Eger (1898–1978), og de er foreldre også til August Cappelen (1933–2001), Oslo, styreformann og eier av elektrisitetsfirmaet Sønnico AS, og gift med Charlotte Reuterswärd fra Sverige, foreldre til bl.a. aksjemegler Fredrik Cappelen (f. 1962) og Pontus Cappelen (f. 1972) som er eier og styremedlem i selskapet Proxll AS, Oslo.
H.S.D. og Ingeborg Cappelens datter Anette Yngvarda (1925–2014) var gift med skipsreder Brynjulf Skaugen, Oslo, og de er foreldre til bl.a. Brynjulf (f. 1951), Severin (f. 1955) og Ingeborg Anette Skaugen (f. 1964) gift med forfatteren Gabi Gleichmann.
Sivilingeniør Diderik Cappelen (1923–2017), Ulefoss, var gift med Juliana Louise (f. 1930) født von Platen fra Sverige. De er foreldre til Carl Diderik Cappelen som har tre barn og til Harald Johan Cappelen (f. 1957), gift med advokat Mette Cappelen født Vanem, Oslo som har fire barn. Diderik og Louise Cappelen er også foreldre til Herman Aksel Cappelen (f. 1961), Göteborg, Sverige som har to barn.
== Grenen fra Gjemsø kloster, Skien ==
Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i andre ekteskap med Marie Severine Blom, far til bl.a. Hans Blom Cappelen (1803–1846), Gjemsø kloster, gift med kusinen Benedicte Cappelen. De er foreldre til bl.a. Didrik Cappelen (1836–1914), Gjemsø kloster, Skien,gift med Benedicte («Benny») Marie Wessel (1837–1904), som er foreldre til bl.a. høyesterettsadvokat Didrik («Diddi») Cappelen (1873–1941), Skien, gift med Antonette («Nette») Therese von der Lippe (1877–1934).
«Diddi» Cappelen er far til bl.a. motstandsmennene Didrik Cappelen («Dixe») (1900–70), Skien, og Hans Cappelen («Hasse») (1903–79), Oslo, samt messearrangøren Ingrid («Linge») Langaard født Cappelen (1905-1981). Alle disse har etterkommere idag med bl.a. slektsnavnene Arnesen, Berggrav, Borgfjord, Cappelen, Krefting, Langaard, Lund, Norby og Skråmestø. Blant etterkommerne er oberst Didrik Cappelen (1932–2018), advokat Hans Cappelen (1945–), advokat Rolf J. Cappelen, Anne Benedicte Cappelen gift med høyesterettsadvokat Finn Arnesen jr, siviløkonom Hans Olaf Cappelen (1947–), professor Finn Arnesen og advokat Hans Cappelen Arnesen.
Benedicte og Hans Blom Cappelen (død 1846) er også foreldre til banksjef Hans Cappelen (1842–1924), «Lilleklosteret», Skien, gift med Anna Margaretha født Schiøtt (1859-1929), som er besteforeldre til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen, Oslo, som er far til Margrete Cappelen og Tore Cappelen. Rådmannen er bror til ambassadør Johan Zeier Cappelen (1913–2007), Oslo, som er far til Astrid Cappelen Andreassen og Ulla Cappelen. Rådmannens andre bror er justitiarius, tidligere finans- og utenriksminister (A) Andreas Zeier Cappelen (1915–2008), Stavanger, som er far til bl.a. kontorsjef Frede Cappelen og forskeren Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå.
Anna Margaretha og Hans Cappelens datter Benedicte («Lilleba») C. (1883–1976), gift med disponent Henry Hutchinson Melhuus, er mormor til Inger Prebensen.
Fra Anna Margaretha og Hans Cappelens sønner Thorvald og Fredrik stammer linjer av slekten som er bosatt i USA, bl.a. i California, samt i Spania, Sverige og Østerrike. Fredrik Cappelen var direktør for Borregaards eiendommer i Värmland, Sverige og gift med Benedicte («Dikken»), datter av Ellen og Hjalmar Wessel. Fredrik og Benedicte Cappelen er foreldre til Jan Wessel Cappelen (f. 1923) som var direktør for Borregaards eiendommer i Østerrike før han i 1973, sammen med ektefellen Marion født Morawek, startet papir- og trelast-konsernet The Cappelen Group som nå har virksomhet i flere land, med hovedsete i Wien, og blir ledet av deres sønn Jan Walter Cappelen (f. 1960).
== Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen» ==
Diderich von Cappelen (død 1794) i Skien var i 1. ekteskap også far til Ulrich Fredrich von Cappelen (1770–1820), skipsreder og grosserer i Porsgrunn, gift med Benedicte H. Aall (søster til eidsvollsmennene Jacob Aall og Jørgen Aall). De var foreldre til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1805–78) hvis etterkommere har hatt samme navn i fem generasjoner helt til våre dager. Hans ene sønn var Jørgen Wright Cappelen II. Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder Wright Cappelen (1931–92) gift andre gang med skuespiller Kari Simonsen, og de er foreldre til forskerne Alexander W. Cappelen, Cornelius W. Cappelen og Herman Cappelen. Peder (død 1992) er i første ekteskap far til forfatteren Anders W. Cappelen som er far til skuespiller Sofie Cappelen.
En annen etterkommer til Jørgen (død 1878) er rektor Christine Cappelen Heftye, Oslo.
Ulrich Fredrich (død 1820) var også far til sorenskriver Nicolai Benjamin Cappelen (død 1866), amtmann Ulrik Frederik Cappelen (død 1864) og forretningskvinnen Benedicte Cappelen («Hans Cappelens Enke»). Deres søster Didrikke (død 1833) og deretter søsteren Jacobine Louise (død 1843), var gift med biskop Jens Lauritz Arup (død 1874) og blant deres etterkommere er professor Didrik Arup Seip.
== Grenen fra Fossesholm ==
Gabriel von Cappelen (død 1758 på Fossesholm) var far til etatsråd Jørgen von Cappelen (død 1785), som eide hele Fossesholm og bygde om gården omtrent til slik den er i dag. Jørgen var gift med Magdalena Larsdatter Darjes, men de var barnløse. Deres alliansevåpen er bl.a. brodert på antependiet i Kongsberg kirke.
Gabriel var også far til Diderich von Cappelen (død 1762) på Fossesholm. Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederick Wilhelm Cappelen (død 1921), Minneapolis, USA, som «Cappelen Memorial Bridge» er oppkalt etter, lege Herman Cappelen (1837–92), Tønsberg, og hans sønn, disponent Haagen Hasberg Cappelen (1874–1933) som var ordfører i Tønsberg 1929–1933. Andre etterkommere er bl.a. skipsfører Gabriel Cappelen, apoteker Hanna Cappelen og sivilingeniørene Haaken Cappelen og Herman Aas Cappelen samt sivilarkitekt Diderik Cappelen.
En etterkommer av denne grenen er Didrik Cappelen Christiansen (f. 1929), sivilingeniør, bosatt i Moss. Hans to barn, Sven Didrik Mack Cappelen (f. 1958) (tidligere Christiansen), Bærum; og Maria Cappelen Otterbeck (f. 1963), forfatter, bosatt i Stockholm. Deres farmors far var Haagen Hasberg Cappelen.
Etterkommere av Fossesholmgrenen lever idag både i Skandinavia og i USA, bl. a. i California.
En etterkommer er motstandsmannen Diderich Cappelen Møystad.
== Familien Cappelen i Bærum ==
Det er flere familier med navnet Cappelen i Bærum. En av disse er kjent gjennom den mye omtalte mannen Gjermund Cappelen, som selv tok navnet i 2009 fra samboeren. Hun har tatt navnet Cappelen tidligere og opplyser selv at hun stammer fra slekten Cappelen; deres barn er også gitt slektsnavnet Cappelen. Andre med navnet Cappelen er kritiske til påstandene om avstamning fra slekten Cappelen og mener de mangler dokumentasjon.
== Slektsvåpen ==
Slektsvåpenet er fra 1683, det er selvtatt og det er blitt til i Norge. Et slektsmedlem i Wildeshausen brukte et bumerke som er en sammensetning av en speilvendt merkurstav, et kors og en nedvendt pil med tilleggsstreker. Det norske slektsvåpenet ses første gang brukt av fogden Johan von Cappelen (død 1698) junior, i fogderegnskapene for Lier fra 1683. Der har han et ensfarget segl med dette våpenet:
Skjold delt med i 1. felt en pelikan som hakker seg i brystet for sine unger i et rede, og i 2. felt tre naturlige roser med blader og stilker fra en jord. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.
Faren, innvandreren Johan v. C. senior (død 1688), brukte først et segl med bare de tre rosene, i et skjold uten hjelmtegn. Han brukte i 1682 et segl med hele slektsvåpenet, men hadde som hjelmtegn bare Fortunaskikkelsen uten vesselhornene på hver side av henne. Johan junior brukte hele det komplette slektsvåpenet, også inngravert på sølvbeger.Hans tre brødre brukte det samme våpenet i sine segl. Siden har våpenet vært brukt i slekten med noen mindre variasjoner. Våpenet finnes malt, gravert på metall og glass, brodert, utskåret, trykt og gjengitt på flere andre måter.
Våpenets heraldiske farger (tinkturer) varierer en del i de forskjellige slektsgrenene og gjennom tidene. De eldste kjente tinkturene er 1. felt blått med sølv pelikan og 2. felt sølv med røde roser som har grønne blad og stilker fra grønn jord. Dette våpenet er i et kronet skjold uten hjelmtegn, på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke ved Skien.Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted.De tre rosene i skjold har fra 1800-tallet vært brukt som forlagsmerke og kjennetegn for J. W. Cappelens Forlag.
== Våpengalleri ==
== Litteratur ==
Erik Andreas Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896. Digitalisert på Genealogi.no Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine.
Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008.Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten
Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo 16. 5. 1964 (Skiensgrenen). Artikkelen justert i avisen Varden, Skien 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i Ætt og Annet nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 24–26.
A. Iuel: Drammensfamilien Smith, Drammen 1934 (Drammensgrenen og Cappelen Smith)
Yngvar Hauge: Ulefos Jernværk 1657–1957, Oslo 1957 (Holdengrenen)
R. Thommessen: August Cappelen og hans samtid, Kristiania 1906 (Holdengrenen)
Einar Østvedt: August Cappelens brev, Oslo 1952 (Holdengrenen)
Magne Malmanger: August Cappelen, Oslo 1997 (Holdengrenen)
Christian Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, s 8 ff (Skiensgrenen og grenen fra Gjemsø kloster)
Einar Boyesen: Jørgen Wrigth Cappelen 1805–1878, Oslo 1953 (forlagsgrenen)
Harald L. Tveterås: I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829–1979, Oslo 1979 (forlagsgrenen)
Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012 (forlagsgrenen)
Yngvar Hauge: Fra herregården og fra bruket, Oslo 1934 (Fossesholmgrenen)
Hans Cappelen: «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998 side 31–33 (Fossesholmgrenen)
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
Geir Liavåg Strand m. fl.: Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane 2017 (152 sider), om presten Johan von Cappelen (1720-1792), Ulstein, og hans etterkommere
«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263
Hans Cappelen: "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905" Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13Litteratur om slektsvåpenet
Vaabenførende Slægter i Danmark, København 1946
Skandinavisk vapenrulla, våpenskjold nr 74/1965, Malmö 1965
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag, Oslo 1976), side 18 og 77–78
Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 97
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 42–45
Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1], side 445 ff
Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365.
Hans Cappelen: «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane 2017, side 100-112
Peter Kurrild-Klitgaard: Nordiske heraldiske exlibris, København 2019 (Didrik Fredrik Cappelens ex libris side 32)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Societas Heraldica Scandinavica: Våbenrulle, København [2]
Cappelen i Store Norske Leksikon [3]
Cappelen i Slektshistoriewiki [4] | Christian Cappelen (født 1845 på Bragernes i Drammen, død 1916 i Kristiania) var en norsk komponist og organist. | 12,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geoffrey_av_York | 2023-02-04 | Geoffrey av York | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskop av Lincoln', 'Kategori:Dødsfall i 1212', 'Kategori:Huset Plantagenet', 'Kategori:Katolske erkebiskoper av York', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rikskanslere i England', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Geoffrey, erkebiskop av York (født ca. 1152, død 12. desember 1212) var en sønn utenfor ekteskap av kong Henrik II av England som ble valgt til biskop i Lincoln og erkebiskop av York. Identiteten til hans mor er usikker da en samtidig kilde er fiendtlig til Geoffrey. Det er mulig at hun var en kvinne ved navn Ykenai, eller muligens også Rosamund Clifford. Geoffrey holdt en rekke lavere geistlige posisjoner før han ble biskop av Lincoln i 1173, skjønt han ble ikke ordinert som prest før i 1189. I årene 1173–1174 ledet han hær i nordlige England for å slå ned et opprør av hans legitime halvbrødre, noe som førte til at skottenes konge ble tatt til fange. I 1182 beordret pave Lucius III at Geoffrey gikk av i Lincoln eller ble innviet, og han fratrådte bispedømmet og ble kansler isteden. Han var den eneste av kong Henrik IIs mange sønner som var til stede ved kongens død.
Da Rikard I ble konge av England ble hans halvbror Geoffrey nominert som erkebiskop av York, sannsynligvis for å tvinge en potensiell rival til tronen til å bli prest og således utelukket fra tronen. Etter en strid om nominasjonen ble han gjort til erkebiskop i 1191 og gikk straks inn i en strid med William Longchamp, Rikards regent i England, da Geoffrey forsøkte å reise til hans provins. Da Longchamp hadde dratt Geoffrey fra det kloster han hadde søkt tilflukt i beordret et råd av magnater Longchamp fra sin stilling, og Geoffrey var da i stand til å reise videre til York. Erkebiskopen benyttet mye av hans erkebispestyre i ulike krangler med hans brødre, både Rikard I og etter dennes død, med kong Johan av England som etterfulgte Rikard i 1199. Geoffrey kranglet også med hans underbiskoper, hans katedralavdelinger, og andre prester i sitt bispesete. Hans siste krangel med Johan var i 1207 da erkebiskopen nektet å tillate en skatteinnsamling og ble da drevet i eksil i Frankrike hvor han døde i 1212.
| Geoffrey, erkebiskop av York (født ca. 1152, død 12. desember 1212) var en sønn utenfor ekteskap av kong Henrik II av England som ble valgt til biskop i Lincoln og erkebiskop av York. Identiteten til hans mor er usikker da en samtidig kilde er fiendtlig til Geoffrey. Det er mulig at hun var en kvinne ved navn Ykenai, eller muligens også Rosamund Clifford. Geoffrey holdt en rekke lavere geistlige posisjoner før han ble biskop av Lincoln i 1173, skjønt han ble ikke ordinert som prest før i 1189. I årene 1173–1174 ledet han hær i nordlige England for å slå ned et opprør av hans legitime halvbrødre, noe som førte til at skottenes konge ble tatt til fange. I 1182 beordret pave Lucius III at Geoffrey gikk av i Lincoln eller ble innviet, og han fratrådte bispedømmet og ble kansler isteden. Han var den eneste av kong Henrik IIs mange sønner som var til stede ved kongens død.
Da Rikard I ble konge av England ble hans halvbror Geoffrey nominert som erkebiskop av York, sannsynligvis for å tvinge en potensiell rival til tronen til å bli prest og således utelukket fra tronen. Etter en strid om nominasjonen ble han gjort til erkebiskop i 1191 og gikk straks inn i en strid med William Longchamp, Rikards regent i England, da Geoffrey forsøkte å reise til hans provins. Da Longchamp hadde dratt Geoffrey fra det kloster han hadde søkt tilflukt i beordret et råd av magnater Longchamp fra sin stilling, og Geoffrey var da i stand til å reise videre til York. Erkebiskopen benyttet mye av hans erkebispestyre i ulike krangler med hans brødre, både Rikard I og etter dennes død, med kong Johan av England som etterfulgte Rikard i 1199. Geoffrey kranglet også med hans underbiskoper, hans katedralavdelinger, og andre prester i sitt bispesete. Hans siste krangel med Johan var i 1207 da erkebiskopen nektet å tillate en skatteinnsamling og ble da drevet i eksil i Frankrike hvor han døde i 1212.
== Tidlig liv ==
Geoffrey ble antagelig født en gang rundt 1152, før hans far giftet seg med Eleanora av Aquitaine, og ble sannsynligvis navngitt etter sin bestefar, Geoffrey av Anjou, far av Henrik II. Hans mors identitet er usikker. Middelalderkronikøren Walter Map hevdet at hun var en hore ved navn Ykenai, og at han ikke var Henriks sønn. Dette er den eneste samtidige kilden som oppgir hennes navn, men da Walter Map var fiendtlig innstilt til Geoffrey må denne informasjon behandles med rimelig tvil. Det er ingen bevis på at Henrik noen gang tvilte på at han var faren. Det er en mulighet for at hans mor var Rosamund Clifford, men beviset for dette ligger kun i omstendighetene.
Han var erkediakon av bispesetet Lincoln ved september 1171, og hadde antagelig denne posisjonen inntil han ble bekreftet som biskopvalgt i 1174. Han holdt også et prebende (inntekt av kirkelig jordgods tillagt en kannik) i London bispedømme, men det er få bevis som bekrefter at han utøvet pliktene til noen av disse stillingene. Det er en del bevis for at han studerte lov ved en skole i Northampton, og ytterligere bevis for at han var lærer i Paris tidlig på 1170-tallet. Han ble valgt til biskop i Lincoln en gang rundt mai 1173; han ble først nektet godkjenning av pave Alexander III, og han dro da til Roma i oktober 1174 for å sikre seg godkjenning, noe som skjedde før juli 1175. Han var ikke ordinert på denne tiden, men pavens innvending var at Geoffrey var for ung til å holde et bispesete, og bekreftet det kun under press.
I 1173 og tidlig i 1174 kjempet Geoffrey i et hærtokt i nordlige England som støttet hans forsøk på å betvinge skottene. Krigføringen førte til at skottenes konge, Vilhelm I ble tatt til fange, og den bidro til å tvinge Hugh du Puiset, biskop av Durham, til å sverge troskap til kong Henrik II. Det var etter dette hærtoktet at Henrik skal ha sagt til Geoffrey: «Mine andre sønner er de virkelige bastardene. Dette er den eneste som har vist seg som legitime!». Han ble deretter bekreftet som biskop av paven, og ble sent på studier i Tours. Det var i løpet av denne tiden at han ble venn med Pierre de Blois, en middelalderpoet og diplomat som dedikerte et senere verk til Geoffrey. Han ga en antall gaver til katedralen i Lincoln, blant annet to klokker for klokketårnet. Mens han var biskopvalgt i Lincoln synes det som om Adam, biskop av St Asaph, utførte biskoppelige pliktene ved setet i Lincoln ettersom Geoffrey aldri hadde blitt presteviet og det var ute av stand til å gjøre det. I 1180 skattla han sitt bispesete tungt nok til at han fikk en irettesettelse fra sin far.
== Kansler ==
Geoffrey trakk seg fra sitt bispesete i Lincoln den 6. januar 1182 framfor å bli ordinert som pave Lucius III hadde krevd. Henrik hadde gjort ham rikskansler i 1181, og Geoffrey holdt en rekke stillinger, blant annet skattemester i York fra 1182, erkediakon i Rouen fra 1183 og antagelig erkediakon av East Riding. Henrik ga ham også to kontinentale festninger, en i Anjou og en i Touraine sammen med landområder i England og Normandie av en verdi av 1000 merker årlig. Selv om han var kansler opptrår han i få dokumenter, og de er hovedsakelig fra 1182 til 1185. Etter 1185 er han ikke nevnt i noen samtidige dokumenter før i 1187, og det er mulig at han tilbrakte en del tid utenfor sin fars besittelser. Pierre de Blois skrev at en rekke monarker betraktet Geoffrey som en mulig etterfølger til den engelske tronen.
Da prins Rikard og kong Filip II August av Frankrike erklærte krig mot Henrik i 1187 ga Henrik II kommandoen til en fjerdedel av den kongelige engelske hæren til Geoffrey, og han var sammen med kongen da han ble drevet ut av Le Mans i 1189. Geoffrey var den eneste sønnen til Henrik som var til stede ved kongens død. Han var ikke til stede ved den konferansen hvor Henrik måtte underkaste seg kong Filip II August rett før han døde, og var således ikke vitne til sin fars ydmykelse. På sitt dødsleie ga Henrik det ønske at Geoffrey enten ble erkebiskop av York eller biskop av Winchester, og Geoffrey benyttet sin fars segl for avtaler i York etter kongens død. Geoffrey eskorterte kongens lik til Fontevraud-klosteret hvor han ble gravlagt
== Erkebiskop ==
Rikard I av England utnevnte Geoffrey til erkebiskop av York i august 1189, kun dager etter at han hadde tatt tronen, men hans innvielse skjedde ikke før langt senere Kort tid etter hans utnevnelse gikk han enten av som kansler eller ble fjernet.. Rikard ga sannsynligvis York til Geoffrey for at han skulle bli en reell prest og således fjerne en potensiell rival til tronen. Katedralavdelingen i York bestred utnevnelsen og hevdet at på grunn av domprost av York, Hubert Walter, foruten en del av avdelingen ikke hadde vært til stede, var utnevnelsen ikke gyldig. Rikard holdt da erkebispedømmets eiendommer i egen makt og bekreftet ikke utnevnelsen før et råd ble holdt ved Pipewell den 16. september. Ved dette rådet utpekte Rikard tre menn til stillinger i bispedømmet i York, gjorde Henry Marshal til domprost, Burchard du Puiset, nevø av Hugh, skattemesteren, og Roger av London til abbed av klosteret Selby. Geoffrey protesterte mot disse utnevnelsene, og hans besittelser ble tatt av kongen inntil han underkastet seg og ble en prest. Hans innvielse som prest skjedde ved Southwell den 23. september 1189, og dro deretter til York hvor han nektet å gjøre Burchard til skattemester før erkebispevalget hadde blitt bekreftet av paven. Dette ble sikret i desember da den pavelige sendebudet Giovanni di Anagni ikke bare bekreftet valget, men også avviste en rekke anker som katedralavdelingen hadde fremmet mot Geoffrey. Kongen tillot Geoffrey å gjøre kongelige møter og betale en bot på 2000 pund før hans landområder ble gitt tilbake til ham.Tidlig i 1190 stoppet Geoffrey alle tjenester i katedralen og bannlyste Henry Marshal og Burchard som gjengjeld for en strid under en kirketjeneste. Dette førte til at Rikard insisterte at boten ble betalt, noe han ikke var i stand til ettersom Hugh du Puiset, som var justiciar, la hindringer til forsøk på å samle inn penger for å betale boten. På grunn av den manglende innbetalingen lot Rikard Geoffreys land bli konfiskert, hevet boten, og krevde et løfte at ikke besøkte England på tre år. Paven gikk i mellom og bekerftet bispevalget og således gjorde det mulig for kongen og erkebiskopen å bli forsont i et møte i Tours i juni. Geoffrey fikk sine eiendommer tilbake måneden etter da han hadde betalt 800 merker av boten.
Geoffrey ble vigslet den 18. august 1191, i Tours da han mottok sin pallium, symbolet på en erkebiskops verdighet. I 1191, etter vigslingen, forsøkte han å reise til York, men ble i Dover møtt av utsendinger fra kansleren William Longchamp og selv om han søkte tilflukt i priorinneklosteret St. Martin i Dover ble han dratt av sted fra helligdommen og fengslet i Dover Castle. Longchamp hevdet at Geoffrey ikke hadde sverget troskap til Rikard, men det var sannsynligvis kun en unnskyldning for å fjerne en rival. Erkebiskopen ble kort tid etter løslatt, og deltok i et kirkemøte holdt i Loddon Bridge mellom Reading og Windsor. Dette møtet forsøkte å bannlyse Longchamp og førte til avsettelsen av Longchamp fra hans posisjon som kansler. Det var i løpet av denne tiden at Geoffrey havnet i hans strid med Hugh du Puiset, sannsynligvis over Geoffreys autoritet i Hughs bispedømme i Durham, en av de seter som var underlagt York. Striden varte i flere år med mange appeller til Roma og til kongen.
Geoffrey møtte opposisjon fra deler av sitt sete, ledet av Henry Marshal, Burchard du Puiset, og Roger av London. De protesterte at han gitt en stor del av bispedømmets rikdom til å betale gisselpenger for Rikard i Tyskland, og dessuten for hans utnevnelser. Anklager om simoni, pengeutpressing og forsømmelser av sine plikter ble fremmet mot Geoffrey som i sin tur bannlyste lederne mer enn en gang, og stengte kannikene ute fra kirken. Han møtte også problemer i det geistlige hierarki for pave Celestin III ga pavelig legatpost til Hubert Walter, noe som også omfattet Geiffreys provins, noe som ikke hadde vært normalt i foregående år og hadde sannsynligvis en årsak at paven mislikte Geoffrey.Da prins Johan av England gjorde opprør i 1193 la Geoffrey og Hugh du Puiset til side deres uenigheter for å slå ned opprøret. Han styrket forsvaret ved Doncaster og kom Puiset til hjelp som da var beleiret ved festningen Tickhill Castle. I 1194 pådro Geoffrey seg en gjeld på 3000 merker til kronen for å kunne kjøpe sheriffstillingen i Yorkshire. Han kranglet med Rikard i 1196 og kongen forbød Geoffrey å administrere York. Det tvang erkebiskopen til å reise til Roma for å gjøre opp med påberopelsene til sine ulike fiender som ga opp kort tid etter at han kom fram. Han forble fjern og kjølig til kongen og ble i Roma fram til 1198 da et forsøk på forsoning ikke førte fram, selv med hjelp fra paven som den 28. april 1199 beordret at Geoffrey skulle bli gjeninnsatt til sine besittelser.
== Under kong Johan ==
Da Johan etterfulgte Rikard i 1199 besluttet han å gjeninnsette Geoffrey bispedømmet, men fortsatte å motta inntektene fra York inntil erkebiskopen kom tilbake fra Roma. Et antall av Geoffreys motstandere som hadde posisjoner i hans bispedømme fratrådte sine stillinger og for en kort var det fred i York.
I 1200 nektet Geoffrey å tillate innsamling av carucage, en landskatt, på hans eiendommer, og hans eiendommer ble derfor konfiskert. Han bannlyste den nye sheriffen i Yorkshire, James de Poterna, som hadde herjet Geoffreys landområder i hevn. I januar 1201 gjorde Johan fred med sin halvbror,, men den varte ikke lenge da Geoffrey fortsatte å nekte skatten å bli innkrevd. Johan fornyet da kravet på betaling for sheriffkontoret fra Rikards tid, noe som tvang Geoffrey oppheve sin bannlysning og tilbød andre betalinger for å få fred, noe som skjedde i mai 1201. Det ble også en kortvarig fred da striden om utnevnelser i bispedømmet brøt ut, men Geoffrey klarte å få støtte fra paven i en del av dem, og således maktet å sikre utnevnelsene til noen få av sine egne kandidater.
Geoffrey underkastet seg Johan i 1206 og fikk tilbake sine besittelser enda en gang. I 1207 ledet han presteskapet i England i deres nekting i å betale kongelig skatt og ble tvunget i landflyktighet . I denne striden fikk han atter støtte fra pave Innocent som beordret Johan til å gjeninnsette Geoffrey, men i mellomtiden hadde erkebiskopen flyktet til Frankrike. En middelalderekrøniker, Geoffrey av Coldingham, hevdet at den engelske kirken betraktet Geoffrey som en martyr på grunn av denne striden.
Erkebiskop Geoffrey døde mens han fortsatt var i eksil i Grandmont i Normandie den 12. desember 1212. Han ble gravlagt i katedralen Notre-Dame de Grandmont. Selv om hans bispedømme ble hovedsakelig markert av den forbausende mengde av konflikter som han ble engasjert i, maktet han også å fremme en del administrative reformer i sitt bispedømme, og skapte kanslerkontoret. Han inspirerte også lojalitet fra en rekke av de i sin husholdning, hvorav mange som er bevitnet i hans chartere. Han støttet også lærdom og forskning, mens han skaffet seg et antall fiender fra sine underbiskoper, prester og klostre i sitt distrikt, sikret han også vennskap og støtte fra andre religiøse ledere, blant annet pave Innocent III og sankt Hugh av Lincoln. Hans lojalitet til sin far er også en betydelig aspekt i minnet etter Geoffrey.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bartlett, Robert C. (2000): England Under the Norman and Angevin Kings: 1075–1225. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-822741-8.
Cheney, C. R. (1956): From Becket to Langton: English Church Government 1170–1213 (opptrykk). Manchester: Manchester University Press.
Douie, D. (1960): Archbishop Geoffrey Plantagenet and the chapter of York. St Anthony's Hall Publications 18.
Greenway, Diana E.:
(1977) Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 3: Lincoln: Archdeacons of Lincoln. Institute of Historical Research. Lest den 15. september 2007
(1977). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 3: Lincoln: Bishops of Lincoln. Institute of Historical Research. Lest den 15. september 2007
(1999). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 6: York: Archbishops. Institute of Historical Research. Lest den 15. september 2007
(1999). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 6: York: Prebends of York. Institute of Historical Research. Lest den 15. september 2007
(1999). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 6: York: Treasurers of York. Institute of Historical Research. Lest den 15. september 2007
Fryde, E. B.; Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I. (1996): Handbook of British Chronology (tredje reviderte utgave). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-56350-X.
Gillingham, John (1999): «Historians Without Hindsight: Coggeshall, Diceto and Howden on the Early Years of John's Reign». i Church, S. D.. King John: New Interpretations. Woodbridge, UK: Boydell Press. ss. 1–26. ISBN 978-0-85115-947-8.
Gillingham, John (1999): Richard I. New Haven, Conn: Yale University Press. ISBN 0-300-07912-5.
Joliffe, J. E. A. (1955): Angevin Kingship. London: Adam and Charles Black.
Lovatt, Marie (2004). «Geoffrey (1151?–1212)» (avgift nødvendig). Oxford Dictionary of National Biography (Oktober 2007 red.). Oxford University Press. Lest 12. november 2007
Lyon, Bryce Dale (1980): A Constitutional and Legal History of Medieval England (andre utg.). New York: Norton. ISBN 0-393-95132-4.
Miranda, Salvador: «Consistory of February/March 1158 (II)». The Cardinals of the Holy Roman Church. Lest den 18. februar 2009
Powell, J. Enoch; Wallis, Keith (1968): The House of Lords in the Middle Ages: A History of the English House of Lords to 1540. London: Weidenfeld and Nicolson.
Richardson, H. G. (Oktober 1941): «The Schools of Northampton in the Twelfth Century». The English Historical Review 56 (224): 595–605. doi:10.1093/ehr/LVI.CCXXIV.595.
Robinson, I. S. (1990): The Papacy 1073–1198: Continuity and Innovation. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-31922-6.
Turner, Ralph V. (2005): King John: England's Evil King?. Stroud: Tempus. ISBN 0-7524-3385-7.
Warren, W. L. (1973): Henry II. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-03494-5.
Warren, W. L. (1978): King John. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-03643-3. | Geoffrey, erkebiskop av York (født ca. 1152, død 12. | 12,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/6._serierunde_i_Toppserien_2009 | 2023-02-04 | 6. serierunde i Toppserien 2009 | ['Kategori:Serierundene i Toppserien 2009'] | 6. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 9. mai klokka 16:00 og den 10. mai klokken 14:00.
| 6. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 9. mai klokka 16:00 og den 10. mai klokken 14:00.
== Fakta ==
=== Tabell etter 6. runde ===
== Kommentarer ==
== Eksterne lenker ==
Toppserien 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no | 6. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 9. | 12,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modern_Day_Escape | 2023-02-04 | Modern Day Escape | ['Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2006', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Modern Day Escape er et amerikansk post-hardcore band fra Orlando i Florida i USA.
Bandet ble etablert sommeren 2006 under navnet Avenging Addison. Det ga ut sin første EP i mai 2008 og debutalbumet House of Rats i juli 2009.
| Modern Day Escape er et amerikansk post-hardcore band fra Orlando i Florida i USA.
Bandet ble etablert sommeren 2006 under navnet Avenging Addison. Det ga ut sin første EP i mai 2008 og debutalbumet House of Rats i juli 2009.
== Medlemmer ==
James Vegas – Vokal
Marti Rubels – Gitar, andrevokal
William Vön Rex -Bass gitar
Don Debiase - Gitar
Sandra Alvarenga – Drummer
== Diskografi ==
2008 Modern Day Escape EP
2009 House of Rats
2012 Under the Gun
2013 New Life
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Modern Day Escape er et amerikansk post-hardcore band fra Orlando i Florida i USA. | 12,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Severin_L%C3%B8venskiold | 2023-02-04 | Severin Løvenskiold | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1856', 'Kategori:Eidsvollsmenn', 'Kategori:Fylkesmenn i Telemark', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1777', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske amtmenn', 'Kategori:Norske godseiere', 'Kategori:Norske kammerherrer', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Norske statsministre i Stockholm', 'Kategori:Norske statsråder 1814–1884', 'Kategori:Norske stattholdere', 'Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slekten Løvenskiold', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | For faren, kammerherre Severin (von) Løvenskiold, se Severin Løvenskiold (1743)Severin Løvenskiold (født 7. februar 1777 i Porsgrunn, død 13. september 1856 på Fossum jernverk i Skien) var en norsk statsmann, som var Norges statsminister i Stockholm 1828–1841 og Norges stattholder 1841–1856.
| For faren, kammerherre Severin (von) Løvenskiold, se Severin Løvenskiold (1743)Severin Løvenskiold (født 7. februar 1777 i Porsgrunn, død 13. september 1856 på Fossum jernverk i Skien) var en norsk statsmann, som var Norges statsminister i Stockholm 1828–1841 og Norges stattholder 1841–1856.
== Slekt ==
Han var sønn av kammerherre Severin Løvenskiold (1743–1818) til Fossum jernverk og Benedicta Henrikka Aall (1756–1813) som var tante til Jørgen, Niels, Jacob og Benedicte Henrikke Aall gift med Ulrich Fredrich von Cappelen.
Han var bror til Niels Aall Løvenskiold, Frederik Løvenskiold («Fritz») og Frederikke Løvenskiold.
Severin Løvenskiold ble den 9. april 1802 gift med den danske Sophie Hedevig komtesse Knuth (1784–1819). De hadde flere barn, bl.a. Otto Joachim Løvenskiold og Leopold Herman Severin Løvenskiold, og de har en rekke etterkommere i dag.
== Liv ==
Sin første undervisning mottok han i hjemmet, før han 1786 ble sendt til Holsten, hvor han ble oppdratt først i Wandsbek, senere i Eutin. 1793–94 oppholdt han seg hos grev Stolberg-Wernigerode og gjorde utflukter til saksiske og schlesiske bergverker. Om høsten 1794 kom han til København, hvor han tok latinsk-juridisk embetseksamen i mai 1796, før han besøkte sin far.
Tilbake i København ble han auskultant i rentekammeret 1799, assessor i kommercekollegiet 1801 og 1802 dessuten assessor i finanskassedirektionen. I mai 1803 vendte han etter farens ønske tilbake til Norge, hvor han kort etter overtok Fossum Jernverk ved Skien. Samme år ble han amtmann over Bratsberg Amt, og var i tillegg i årene 1805–11 konstituert amtmann over Laurvigs Grevskab.
Sommeren 1807 tilbragte han med sin familie i det sydlige Tyskland. Under hjemreisen fikk han nyheten om Københavns bombardement, og mottok i Hamburg kronprins Frederiks befaling om å møte ham i Kiel. Ved sin ankomst der ble han spurt hvordan Norge kunne reddes og hjelpes. Løvenskiold mente at man måtte opprette en egen norsk regjering med full rådighet over både indre og ytre forhold. Kronprinsen ville imidlertid ikke gå inn på dette, og påla Løvenskiold å overbringe andre ordrer til Norge. Han slapp under store farer fra Fladstrand over til Norge.
Løvenskiold bygde ny hovedbygning på Fossum, et arbeid som varte fra 1811 til 1818. Hans kone døde i barsel i 1819, noe som gjorde at han trakk seg unna den daglige drift. Driften ble i stedet overlatt sønnen Ernst, og Løvenskiold konsentrerte seg deretter om ulike offentlige stillinger og verv.
== Krigsårene ==
I krigsårene utfoldet Løvenskiold en betydelig virksomhet i sitt amt, ved å arbeide for kystforsvaret og skaffe befolkningen den nødvendige forsyning av korn og levnetsmidler. I samarbeid med andre opprettet han en egen Provideringskommission for amtet. Ved subskripsjonen for det norske universitetet tegnet han seg for 5000 riksdaler. I 1812 foretok han en reise til Danmark, men ble beordret til å vende tilbake til sitt amt, på grunn av den truende politiske stillingen. Høsten 1813 søkte og fikk han avskjed fra sitt embete.
Løvenskiold ble valgt som representant for Bratsberg Amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han tilhørte mindretallet. Christian Frederik betraktet ham som en av sine fiender. Etter foreningen med Sverige ble han kalt til Christiania og tilbudt plass i den nye regjeringen. Han avslo, men fikk i stedet som oppgave å forhandle i København om oppgjøret av statsgjelden. 1815–16 var han derfor i København, men uten å føre forhandlingene til ende. 1815 ble han utnevnt til statsråd, men levde ellers som privatmann på Fossum.
Han førte et rolig liv inntil 1828, da han ble utnevnt til statsminister og sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm. Som statsminister nøt han Carl Johans spesielle nåde og hørte til kongens nærmeste krets, men samarbeidet dårlig med regjeringens sjef i Christiania, Jonas Collett. 1833 ledsaget han kronprins Oscar på en reise til Bergen. På en utenlandsreise 1834 møtte han kong Fredrik Vilhelm III og Metternich.
Da kongen oppløste Stortinget 1836, ble Løvenskiold utsatt for voldsomme angrep, fordi man trodde han hadde tilrådet kongen oppløsningen for å hindre de nye demokratiske kommunallovene. Innen oppløsningen rakk Odelstinget å anklage ham for en riksrett. Med en eller to stemmers overvekt idømte riksretten ham en bot på 1000 speciedaler. Løvenskiold søkte om avskjed, men kongen fikk ham til å fortsette.
Etter grev Wedels død 1840 ble Løvenskiold utnevnt til hans ettermann som stattholder. Ved utbruddet av Krimkrigen ivret den svenske kongen for svensk-norsk deltakelse i krigen mot Russland og det var den 80 år gamle Løvenskiold som i en rekke skarpe brev gikk i rette med monarken hvor han argumenterte for en nøytral linje. I 1856 nedla han embetet og trakk seg tilbake til Fossum, hvor han døde samme år.
== Utmerkelser ==
Løvenskiold ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen og ble 21. august 1847 av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs Orden «for udmærket Statstjeneste». Han var også ridder av Serafimerordenen. og bar storkors av Nordstjerneordenen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947
Olaf Gjerløw: Stattholder Severin Løvenskiold, Oslo 1948
Om Severin Løvenskiold, fra Dansk biografisk Lexikon
Hans Cappelen:«The Funeral of a Lion», Genealogica & Heraldica Uppsala 1992, Stockholm 1996, side 156-163
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814.
Ivar Kokkersvold: "Eidsvollsmennene fra Telemark", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 27-30 med bl.a. Løvenskiold
Hans Cappelen: "Seglene på Grunnloven 17. mai 1814", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, med bl.a. Løvenskiolds våpenseglJørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014, s. 283-287. ISBN 978-82-02-44564-5
== Eksterne lenker ==
(en) Severin Løvenskiold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Severin Løvenskiold hos Norsk senter for forskningsdata
Severin Løvenskiolds dokumenter fra 1814 - 1838 på Digitalarkivet | Severin Løvenskiold (født 20. mars 1743, død 25. | 12,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zde%C5%88ka_Ve%C5%99mi%C5%99ovsk%C3%A1 | 2023-02-04 | Zdeňka Veřmiřovská | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske mestere for Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Personer fra Okres Nový Jičín', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Zdeňka Veřmiřovská (født 27. juni 1913 i Kopřivnice, død 13. mai 1997) var en tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i to OL og to turn-VM.
Hun deltok i sitt første OL i 1936, her fikk hun sølv i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt fikk hun ingen medaljer; kvinnene konkurrerte individuelt i OL-sammenheng først under OL i 1952. Poengoversikten tilsier likevel at hun kom på 18.-plass i hopp, 2.-plass i bom og 14.-plass i skranke, som var de tre apparatene kvinnene turnet i under lagkonkurransen, noe som plasserte henne på 7.-plass sammenlagt individuelt. Hun ble dermed Tsjekkoslovakias tredje beste turner sammenlagt; Vlasta Foltová ble lagets beste på 5.-plass. Hun deltok også i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Her ble hun 6. best av de 8 som deltok for Tsjekkoslovakia, med til sammen 50,0 poeng i de tre apparatene bom, bøylehest og ringer. Lagets beste ble Zdeňka Honsová, som fikk beste poengsum sammenlagt, og høyeste karakter av alle i både bom og ringer.
I VM-sammenheng var hun med og vant laggull i to VM på rad, i 1934 og 1938. Verdensmesterskapet i 1934 var det første der kvinner fikk delta.
VM 1938 var det første der kvinnene ble premiert individuelt. Veřmiřovská kom på andreplass i mangekampen.
| Zdeňka Veřmiřovská (født 27. juni 1913 i Kopřivnice, død 13. mai 1997) var en tsjekkoslovakisk turner. Hun var med i to OL og to turn-VM.
Hun deltok i sitt første OL i 1936, her fikk hun sølv i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt fikk hun ingen medaljer; kvinnene konkurrerte individuelt i OL-sammenheng først under OL i 1952. Poengoversikten tilsier likevel at hun kom på 18.-plass i hopp, 2.-plass i bom og 14.-plass i skranke, som var de tre apparatene kvinnene turnet i under lagkonkurransen, noe som plasserte henne på 7.-plass sammenlagt individuelt. Hun ble dermed Tsjekkoslovakias tredje beste turner sammenlagt; Vlasta Foltová ble lagets beste på 5.-plass. Hun deltok også i OL 1948, her fikk Tsjekkoslovakia gull i lagkonkurransen. Her ble hun 6. best av de 8 som deltok for Tsjekkoslovakia, med til sammen 50,0 poeng i de tre apparatene bom, bøylehest og ringer. Lagets beste ble Zdeňka Honsová, som fikk beste poengsum sammenlagt, og høyeste karakter av alle i både bom og ringer.
I VM-sammenheng var hun med og vant laggull i to VM på rad, i 1934 og 1938. Verdensmesterskapet i 1934 var det første der kvinner fikk delta.
VM 1938 var det første der kvinnene ble premiert individuelt. Veřmiřovská kom på andreplass i mangekampen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zdeňka Veřmiřovská – Olympics.com
(en) Zdeňka Veřmiřovská – Olympic.org
(en) Zdeňka Veřmiřovská – Olympedia
(en) Zdeňka Veřmiřovská – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Zdeňka Veřmiřovská – databaseOlympics.com (arkivert)
(cz) Zdeňka Veřmiřovská – Tsjekkias olympiske komité
Profil på DatabaseOlympics.com
Offisiell OL-rapport 1948, del 1 Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine. | }} | 12,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1863 | 2023-02-04 | Litteraturåret 1863 | ['Kategori:Bøker fra 1863', 'Kategori:Kunst og kultur i 1863', 'Kategori:Litteraturår'] | Litteraturåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1863.
| Litteraturåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1863.
== Hendelser ==
Bjørnstjerne Bjørnson får Statens kunstnerlønn.
== Prisvinnere ==
Kungliga priset – Peter Wieselgren
== Nye bøker ==
Fem uker i luftballong av Jules Verne.
Paris au XXe siècle av Jules Verne
== Ny dramatikk ==
Kongs-Emnerne av Henrik Ibsen, med meloditillegg: «Margrethes Vuggesang» av Emma Dahl.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Litteraturåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1863. | 12,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ford_Motor_Company | 2023-02-04 | Ford Motor Company | ['Kategori:42°N', 'Kategori:83°V', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Bilprodusenter fra USA', 'Kategori:Danske hoffleverandører', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1903', 'Kategori:Sider med kart'] | Ford Motor Company (bedre kjent som Ford) er en bil- og traktorprodusent som ble grunnlagt av Henry Ford i Highland Park i Michigan i 1903. Selskapets første bil var modell A, men Henry Ford laget derimot sin første bil allerede i 1896, og sin første racerbil i 1901. Den første fabrikken lå i Detroit i USA, men Ford har nå fabrikker og samarbeidspartnere i alle verdensdeler.
Henry Ford ferdigproduserte sin første Ford Model T den 24. september 1908. Med T-Ford regnes Henry Ford som den som oppfant samlebåndet. Dette er imidlertid ikke helt korrekt, siden våpenprodusenten Colt allerede gjorde dette under den amerikanske borgerkrigen, og Oldsmobile praktiserte samlebåndteknologi sju år tidligere.
Ford Tractor Operations kjøpte opp landbruksmaskinprodusenten New Holland i 1986. Det nye selskapet, Ford New Holland, ble solgt videre til Fiat i 1993. Som en del av avtalen kunne Fiat bruke Ford-navnet frem til 2000, i dag blir de tidligere landbruksdivisjonene til Ford og Fiat solgt under merkenavnet New Holland.
| Ford Motor Company (bedre kjent som Ford) er en bil- og traktorprodusent som ble grunnlagt av Henry Ford i Highland Park i Michigan i 1903. Selskapets første bil var modell A, men Henry Ford laget derimot sin første bil allerede i 1896, og sin første racerbil i 1901. Den første fabrikken lå i Detroit i USA, men Ford har nå fabrikker og samarbeidspartnere i alle verdensdeler.
Henry Ford ferdigproduserte sin første Ford Model T den 24. september 1908. Med T-Ford regnes Henry Ford som den som oppfant samlebåndet. Dette er imidlertid ikke helt korrekt, siden våpenprodusenten Colt allerede gjorde dette under den amerikanske borgerkrigen, og Oldsmobile praktiserte samlebåndteknologi sju år tidligere.
Ford Tractor Operations kjøpte opp landbruksmaskinprodusenten New Holland i 1986. Det nye selskapet, Ford New Holland, ble solgt videre til Fiat i 1993. Som en del av avtalen kunne Fiat bruke Ford-navnet frem til 2000, i dag blir de tidligere landbruksdivisjonene til Ford og Fiat solgt under merkenavnet New Holland.
== Bilmerker eid av Ford ==
== Modeller ==
C-Max
EcoSport
Edge
Escort
Flex
Expedition
Explorer
Fiesta
Focus
Galaxy
Kuga
Mondeo
S-Max
Territory
Taurus
Taunus
Mustang
== Historie ==
Ford ble startet som et selskap for produksjon av tildekkede vogner. Startkapitalen var $28,000 i kontanter fra 12 investorer. I sine første år produserte firmaet kun noen få biler om dagen i sin fabrikk lokalisert på gaten Mack Avenue i Detroit. Grupper på to til tre mann satte sammen hver bil utfra komponenter laget på bestilling fra andre firmaer.
Ford hadde på dette tidspunktet allerede prøvd seg noen ganger som bilprodusent. Selskapet han var i før dagens Ford Motor ble til, het Henry Ford Company. Ford kom i uenighet med investorene ang. pris-politikken til selskapet, noe som resulterte i at han fikk sparken. Dette selskapet skiftet så navn til mannen som grunnla byen Detroit, Cadillac. I dag ligger Cadillac under GM-paraplyen, en av Ford Motors argeste konkurrenter.
I 1908 kom Ford Model T. De første bilene ble produsert ved fabrikken i Piquette, men på grunn av etterspørselen måtte produksjonen flyttes til den mye større fabrikken i Highland Park. Det var her Ford i perioden 1908 til 1913 videreutviklet grunnprinsippene for samlebånd og masseproduksjon av biler.
1. desember 1913 introduserte Ford samlebåndet. Dette resulterte i at sammensetningstiden for et chassis gikk ned fra 12 timer 30 minutter til 2 timer 40 minutter. Disse fremskrittene var dog ikke populære, og for å stoppe flukten av arbeidskraft fra de monotone arbeidsoppgavene, foretok Ford det radikale steg å doble lønnen til $5 pr dag og redusere skiftenes lengde fra 9 til 8 timer. Disse endringene var ikke populære hos konkurrentene, selv om de så økningen i Fords produktivitet. De fleste fulgte imidlertid etter.
På slutten av 1913 produserte Ford 50 % av alle biler i USA. I 1918 var halvparten av alle biler i USA en Ford Modell T. Med referanse til T-Forden er Henry Ford referert for å ha sagt: "En kunde kan få sin bil i den fargen han ønsker, så lenge fargen er sort." Dette var fordi sort maling var den som tørket fortest, mens tidligere modeller hadde vært tilgjengelige i en rekke farger.
1. januar 1919 overtok Edsel Ford etter sin far som sjef i firmaet, men Henry Ford hadde fortsatt en finger med i ledelsen. Ford mistet markedsandeler gjennom 1920-årene på grunn av økningen i forbrukskreditt. Firmaets mål var å produsere en billig bil som en hvilken som helst arbeider hadde råd til. For å holde prisene nede tilbød Ford få tilvalgsmuligheter. General Motors og andre konkurrenter hadde begynt å tilby biler i mange farger, og med flere tilvalgsmuligheter og luksusdetaljer. De ga også utvidet kreditt slik at kundene kunne kjøpe disse litt dyrere bilene. Ford nektet å følge etter og insisterte på at slik kreditt ville skade forbrukeren og økonomien. De måtte til slutt gi opp og følge etter når Ford Model A ble lansert 2. desember 1927.
=== T-Ford ===
I 1908 kom Ford ut med Model T, eller T-Ford, som den ble hetende i Norge. Fra 1909 til 1913 deltok Ford i løp med strippede T-Forder, med en førsteplass i et løp på tvers av USA i 1909 og en hastighetsrekord på ovalbane i Detroit i 1911 som høydepunkter. I 1913 forsøkte Ford å starte med en modifisert T i Indianapolis 500, men ble fortalt at vektreglene tilsa at de måtte ha 450 kg ballast for å delta. Etter dette trakk Ford seg fra motorsport i det store og hele. Begrunnelsen var misnøye med reglene og at han måtte bruke hele sin energi på å dekke etterspørselen etter T-Forden.
Etter 1913 var ikke motorsport nødvendig for å markedsføre bilen. T-Forden var allerede berømt, og mange gikk allerede på amerikanske veier. Det var dette året Henry Ford innførte samlebåndsprinsippet på fabrikkene sine, noe som gjorde et enormt løft i produksjonen mulig. Innen 1918 var halvparten av alle biler i USA T-Forder. Modellen, ivrig forfektet av Henry Ford, kom til å være i produksjon fram til 1927 (lenge etter at populariteten var borte), med et totalt produksjonstall på femten millioner kjøretøy. Dette var en rekord som sto i 45 år.
Henry Ford hadde veldig bestemte tanker om sine ansatte. De skulle jobbe en åtte timers dag, og i 1913 fikk de 5 USD (cirka 30 norske kroner) per dag, noe som da var ganske mye. Betalingen gikk opp til 6 USD (nærmere 40 norske kroner) per dag mens produksjonen av Model T var på sitt høyeste i 1918. En slik sum for enkle arbeidere var på den tiden nærmest uhørt. Ford tilbød også en innovativ profittdelingsplan.
Ford var også imot fagforeninger ved sine fabrikker. For å hindre arbeiderne i å organisere seg leide han inn Harry Bennett, offisielt som sjef for serviceavdelingen. Han brukte forskjellige skremselsmetoder for å hindre dannelsen av fagforeninger. En streik av United Auto Workers i 1941 fikk til slutt tvunget gjennom felles forhandlinger ved noen av Fords fabrikker, men det var ikke før Henry Ford og Harry Bennet forlot selskapet for godt i 1945 at arbeiderne ble fullstendig frie til å organisere seg.
1. januar 1919 overlot Henry Ford ledelsen av selskapet til sin sønn Edsel, selv om han fremdeles styrte bak kulissene. Få avgjørelser under Edsels ledelse ble foretatt uten Henrys godkjenning, og de som ble tatt uten ble ofte reversert av Henry senere. På denne tiden kjøpte Henry og Edsel opp alle de gjenværende aksjene fra andre investorer, og ble således eneeiere. Dette var starten på en periode med tilbakegang for selskapet, da de hadde lånt opp mye penger like før lavkonjukturen etter at krigen rammet USA.
Rundt 1920 kjøpte Ford opp et stort landområde i Brasil, Fordlândia, for å dyrke gummi for dekkene til bilene sine. Dette endte som en økonomisk katastrofe, og før området ble solgt i 1945, hadde han tapt en formue.
Midt på 1920-tallet begynte salget av T-Ford å gå tilbake, delvis på grunn av forbrukslån. Andre bilprodusenter tilbød en betalingsplan for kundene sine, som gjorde at de kunne ha råd til bil. Andre bilmodeller var også mer moderne både teknisk og av utseende enn T-Forden. Selv om Edsel oppfordret Henry til å legge til utstyr på T-Forden og tilby kundene kreditt, så nektet Henry, da han mente at utstyret ville drive opp prisene og at kjøp på kreditt var skadelig for økonomien.
=== A-modellen og senere ===
Fallende salg av T-modellen fra 1926 overbeviste Henry Ford om at det var nødvendig å komme med en ny modell slik Edsel hadde foreslått. Den eldre Ford deltok i prosjektet med sin tekniske ekspertise i utforming av motor, ramme og annet utstyr. mens han overlot utformingen av karosseriet til sin sønn. Edsel klarte også å overbevise sin far om å introdusere et hydraulisk bremsesystem og gearkasse. Resultatet ble den meget vellykkede Ford Model A introdusert i desember 1927 og produsert ut 1931, med mer enn 4 millioner biler.
Henry Ford hadde lenge interessert seg i plast utviklet fra jordbruksprodukter, spesielt soyabønner. Soyabønne-basert plast ble brukt i Ford bilene gjennom 30-årene i deler som horn, i maling osv. Dette kulminerte i 1942, da Ford den 13. januar tok ut patent på en bil, produsert av nesten bare plast, festet til en ramme av sveisede stålrør Konstruksjonen veide 30 % mindre enn en vanlig bil av samme størrelse, og det ble sagt at den var istand til å motstå ytre påkjenninger ti ganger mer enn stål, men konstruksjonen fanget ingen interesse.
Edsel Ford døde 26. mai 1943, og etterlot et tomrom i selskapet. Henry Ford ønsket at Harry Bennett skulle ta over. Edsels enke Eleanor, som hadde arvet Edsels stemmeberettigede aksjer, ønsket at hennes sønn Henry Ford II skulle ta over. Utfallet ble imidlertid at Henry selv, i en alder av 79, tok over som selskapets president
Ford-selskapene hadde en vanskelig tid de kommende to år, med tap på 10 million dollar hver måned. President Roosevelt grep inn slik at krigstidens produksjon kunne opprettholdes.
=== Fords flyproduksjon ===
Mellom 1926 og 1933 produserte Ford fly. Han lanserte sin Ford Trimotor, et høyvinget 3-motors helmetall-fly for 12-16 passasjerer. Han tapte imidlertid interesse for videre flyproduksjon da Douglas kom med sin DC-2, men tok opp flyproduksjonen under andre verdenskrig. Da bygget Ford verdens største flyfabrikk, og produserte tusenvis av B-24 Liberator for det amerikanske militæret. B-24 var ikke konstruert av Ford.
== Se også ==
Ford F-serie
Ford Mustang
Ford Falcon
Ford Crown Victoria
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Ford Motor Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ford Motor Company – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henry Ford-museet
(no) Ford – norske sider | Ford Crown Victoria er en modell fra Ford Motor Company som kom som egen modell i 1992. Før 1992 har navnet Crown Victoria vært et utstyrsnivå/undermodell. | 12,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhen_(mandarin) | 2023-02-04 | Wang Zhen (mandarin) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1333', 'Kategori:Fødsler i 1271', 'Kategori:Kinesiske oppfinnere', 'Kategori:Mandariner', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Tai'an"] | Wang Zhen (kinesisk: 王祯; pinyin: Wáng Zhēn; Wade-Giles: Wang Chen, født ca. 1271 i Dongping i provinsen Shandong i Kina, død 1333) var en mandarin.
Han virket i mange år som embedsmann i provinsene Anhui og Jiangxi.
Han forbedret den kinesiske trykkekunsten, oppfunnet av Bi Sheng i 1040-årene, ved å introdusere løse skrifttegnstyper av tre.
Metoden ble beskrevet i Wangs betydningsfulle bok Nong Shu fra 1313, som primært beskrev jordbruksmetoder og fikk stor betydning for utviklingen av det kinesiske jordbruk og er viktig i agronomiens historie. | Wang Zhen (kinesisk: 王祯; pinyin: Wáng Zhēn; Wade-Giles: Wang Chen, født ca. 1271 i Dongping i provinsen Shandong i Kina, død 1333) var en mandarin.
Han virket i mange år som embedsmann i provinsene Anhui og Jiangxi.
Han forbedret den kinesiske trykkekunsten, oppfunnet av Bi Sheng i 1040-årene, ved å introdusere løse skrifttegnstyper av tre.
Metoden ble beskrevet i Wangs betydningsfulle bok Nong Shu fra 1313, som primært beskrev jordbruksmetoder og fikk stor betydning for utviklingen av det kinesiske jordbruk og er viktig i agronomiens historie. | Wang Zhen (kinesisk: 王祯; pinyin: Wáng Zhēn; Wade-Giles: Wang Chen, født ca. 1271 i Dongping i provinsen Shandong i Kina, død 1333) var en mandarin. | 12,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhen_(maler) | 2023-02-04 | Wang Zhen (maler) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Kinesiske kalligrafer', 'Kategori:Kinesiske malere', 'Kategori:Malere under Qing-dynastiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Huzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wang Zhen (kinesisk: 王震; Wade-Giles: Wang Chen, født 4. desember 1867 i Wuxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 13. november 1938 i Shanghai) var en kjent kinesisk kalligraf og maler av Shanghaiskolen. Wang Zhen var også kjent under stilnavnet Bailong shanren og i buddhistisk sammenheng også under andre navn.
| Wang Zhen (kinesisk: 王震; Wade-Giles: Wang Chen, født 4. desember 1867 i Wuxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 13. november 1938 i Shanghai) var en kjent kinesisk kalligraf og maler av Shanghaiskolen. Wang Zhen var også kjent under stilnavnet Bailong shanren og i buddhistisk sammenheng også under andre navn.
== Bakgrunn og virke ==
Han bodde det meste av sitt liv i Shanghai der han var en fremgangsrik bankmann. Han var venn og elev av maleren Wu Changshuo, og malte særlig blomster, fugler, mennesker og buddhistiske motiver. Det er blitt påstått at enkelte av hans malerier er blitt feilattribuert til Wu Changshuo.
Wang Zhens malerier fikk en betydelig popularitet i Japan, som han ofte besøkte i forretningsøyemed og etterhvert som kunstner. Der kjennes han som O Itei, fra hans kinesiske navnevariant Wang Yiting (Wang I-t'ing). Denne forbindelsen med Japan delte han med sin mentor Wu Changshuo. Det finnes fotografier med paret sammen med den japanske kunstner Tessai. Andre japanske forbindelser innen hans kunst fantes også. Disse japanske båndene har imidlertid ført til at hans stjerne ikke var så høy blant hans kinesiske landsmenn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lang, Shaojun, "Wang Zhen". Encyclopedia of China (Arts Edition), 1st ed.
== Eksterne lenker ==
(en) Wang Zhen 王震 (Artist, 1867-1938) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wang Zhen and his Painting Gallery hos China Online Museum | Wang Zhen (kinesisk: 王震; Wade-Giles: Wang Chen, født 4. desember 1867 i Wuxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 13. | 12,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhen | 2023-02-04 | Wang Zhen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Wang Zhen er navnet til flere personer:
Wang Zhen (mandarin) (王祯, 1260-1333), embedsmann i Kina kjent for oppfinnelsen av løse skriftblokker av tre for boktrykking;
Wang Zhen (evnukk) (王振, død 1449), mektig hoffevnukk under Ming-dynastiet;
Wang Zhen (maler) (王震, 1867-1938), maler tilhørende Shanghaiskolen under Qing-dynastiet;
Wang Zhen (visepresident) (王震, 1908-1993), Folkerepublikken Kinas visepresident 1988-1993;
Wang Zhen (turner) (født 1985), kinesisk turner
Wang Zhen (kappgjenger) (王镇, født 1991), kinesisk kappgjenger | Wang Zhen er navnet til flere personer:
Wang Zhen (mandarin) (王祯, 1260-1333), embedsmann i Kina kjent for oppfinnelsen av løse skriftblokker av tre for boktrykking;
Wang Zhen (evnukk) (王振, død 1449), mektig hoffevnukk under Ming-dynastiet;
Wang Zhen (maler) (王震, 1867-1938), maler tilhørende Shanghaiskolen under Qing-dynastiet;
Wang Zhen (visepresident) (王震, 1908-1993), Folkerepublikken Kinas visepresident 1988-1993;
Wang Zhen (turner) (født 1985), kinesisk turner
Wang Zhen (kappgjenger) (王镇, født 1991), kinesisk kappgjenger | Wang Zhen er navnet til flere personer: | 12,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhen_(visepresident) | 2023-02-04 | Wang Zhen (visepresident) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changsha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wang Zhen (kinesisk: 王震; pinyin: Wáng Zhèn, født i 11. april 1908 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 12. mars 1993 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk general under den kinesiske borgerkrig og annen verdenskrig. Etter at kommunistene kom til makt i 1949 fikk han en rekke politiske poster, blant annet som president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, og endte opp som Folkerepublikken Kinas visepresident mellom 1988 og sin død i 1993.
Han regnes blant kommunistene i Kina som en av de åtte eldste.
| Wang Zhen (kinesisk: 王震; pinyin: Wáng Zhèn, født i 11. april 1908 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 12. mars 1993 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk general under den kinesiske borgerkrig og annen verdenskrig. Etter at kommunistene kom til makt i 1949 fikk han en rekke politiske poster, blant annet som president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, og endte opp som Folkerepublikken Kinas visepresident mellom 1988 og sin død i 1993.
Han regnes blant kommunistene i Kina som en av de åtte eldste.
== Referanser == | Wang Zhen (kinesisk: 王震; pinyin: Wáng Zhèn, født i 11. april 1908 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 12. | 12,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Revehalefuru | 2023-02-04 | Revehalefuru | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Furuslekten', 'Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Revehalefuru (Pinus balfouriana) er en art i furufamilien. Denne furua vokser kun i fjellområdene i California i Nord-Amerika.
| Revehalefuru (Pinus balfouriana) er en art i furufamilien. Denne furua vokser kun i fjellområdene i California i Nord-Amerika.
== Referanser ==
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 164. ISBN 82-10-01282-7.
«Pinus balfouriana». Flora of North America. Besøkt 28. desember 2015.
«Pinus balfouriana». The Gymnosperm Database. Besøkt 28. desember 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Revehalefuru i Encyclopedia of Life
(en) Revehalefuru i Global Biodiversity Information Facility
(en) Revehalefuru hos ITIS
(en) Revehalefuru hos NCBI
(en) Revehalefuru hos The International Plant Names Index
(en) Revehalefuru hos Tropicos
(en) Kategori:Pinus balfouriana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pinus balfouriana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pinus balfouriana – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse=}} | 12,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mulen | 2023-02-04 | Mulen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Sandviken i Bergen', 'Kategori:Sider med kart'] | Mulen er et boligområde i strøket Ladegården i Bergen, like syd for Sandviken. Mulen ligger rundt Mulelvens gamle løp, med Christinegård i nord, Meyermarken i vest, Fjellveien i øst og Mathismarken i sør. Mulen utgjøres av de øvre delene av Øvre Sandviksveien, Gutenbergsveien, den nederste delen av Persenbakken, samt Mulesvingen opp til Fjellveien.
Området nevnes av og til som en del av «Hødden», men det opprinnelige Hødden-området ligger lenger mot sør.
| Mulen er et boligområde i strøket Ladegården i Bergen, like syd for Sandviken. Mulen ligger rundt Mulelvens gamle løp, med Christinegård i nord, Meyermarken i vest, Fjellveien i øst og Mathismarken i sør. Mulen utgjøres av de øvre delene av Øvre Sandviksveien, Gutenbergsveien, den nederste delen av Persenbakken, samt Mulesvingen opp til Fjellveien.
Området nevnes av og til som en del av «Hødden», men det opprinnelige Hødden-området ligger lenger mot sør.
== Navnet «Mulen» ==
Navnet «Mulen» henspiller kanskje på omfattende mølledrift langs Mulelven frem til 1900-tallet. På 1200-tallet kaltes Mulelven og dalen den rant nedover henholdsvis Mylnuelfr og Mylnudalr - Mølleelven og Mølledalen.
Mulen er også navnet på den sydligste delen av Sandviksfjellet, like nord for Skredderdalen, som markerer skillet mellom Sandviksfjellet og Fløyfjellet. En annen forklaring på navnet «Mulen» er at denne fjellsiden sett fra innseilingen til Bergen kan minne om en dyremule.
== Historie ==
Tidlig på 1300-tallet var området eid av lagmann Eindride Simonsson, som hadde gård, åker, eng, husdyr og mølle langs Mulelven. Siden ble Mulen en del av eiendommen Lille Sandviken (Småmøllen). I 1877 solgte eieren Christian Hagelsteen 1877 mulelvvassdraget til Bergen kommune, som ønsket å bygge ut vannforsyningen til den nordlige Fjellsiden.
== Bebyggelse ==
Ved siden av gammel grendebebyggelse rundt Mulebakken, er området i dag preget av flere yrkesbaserte boligbyggefellesskap fra 1910- og 1920-årene. Eksempler er Typografenes Boligfellesskap (Typebyen, bygget 1911-1912), Kommunefunksjonærenes Byggeselskap (1916) og Renovasjonsarbeidernes Boligselskap (1929).
«Badstuen», som er klubbhuset til IL Varegg (fotball og orientering), ligger i muleområdet. Det samme gjør Mulebanen fotballbane og Mulesvingen barnehage, med lysthuspaviljongen Mon Plaisir like ved siden av.
== Administrasjon ==
Administrativt tilhører Mulen Bergenhus bydel i Bergen. Den er også grunnkrets 12010623 i Sandviken delområde i Bergen. Nabolaget har poststed 5034 Bergen.
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Mulen | Mulen er et boligområde i strøket Ladegården i Bergen, like syd for Sandviken. Mulen ligger rundt Mulelvens gamle løp, med Christinegård i nord, Meyermarken i vest, Fjellveien i øst og Mathismarken i sør. | 12,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angela_Davis | 2023-02-04 | Angela Davis | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Lenins fredspris', 'Kategori:Personer fra Birmingham i Alabama', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Angela Yvonne Davis (født 26. januar 1944 i Birmingham i Alabama i USA) er en amerikansk politisk aktivist og professor. Davis har særlig markert seg med et langt forfatterskap og som forkjemper for rettigheter for afro-amerikanere, kvinner, homofile og fengselsfanger.
Hun har vært tilknyttet Black Panthers og var en fremtredende deltager i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Hun har vært medlem av det amerikanske kommunistparti, som hun senere har forlatt.
Davis ble involvert i den i USA meget omtalte kriminalsaken etter drapet på dommeren Harold Haley i 1970, da rettstekniske undersøkelser slo fast at Haley var blitt drept av skudd fra et skytevåpen som tilhørte Davis. Davis ble anholdt og fengslet etter en større ettersøkning, men ble senere frikjent for medvirkning til drapet.Davis var inntil 2008 professor ved University of California. Hun er en flittig debattant og taler, særlig ved grasrotarrangementer og tilsvarende fora.
| Angela Yvonne Davis (født 26. januar 1944 i Birmingham i Alabama i USA) er en amerikansk politisk aktivist og professor. Davis har særlig markert seg med et langt forfatterskap og som forkjemper for rettigheter for afro-amerikanere, kvinner, homofile og fengselsfanger.
Hun har vært tilknyttet Black Panthers og var en fremtredende deltager i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Hun har vært medlem av det amerikanske kommunistparti, som hun senere har forlatt.
Davis ble involvert i den i USA meget omtalte kriminalsaken etter drapet på dommeren Harold Haley i 1970, da rettstekniske undersøkelser slo fast at Haley var blitt drept av skudd fra et skytevåpen som tilhørte Davis. Davis ble anholdt og fengslet etter en større ettersøkning, men ble senere frikjent for medvirkning til drapet.Davis var inntil 2008 professor ved University of California. Hun er en flittig debattant og taler, særlig ved grasrotarrangementer og tilsvarende fora.
== Bibliografi ==
If They Come in the Morning: Voices of Resistance (1971) ISBN 0-451-04999-3
Frame Up: The Opening Defense Statement Made (1972)
Angela Davis: An Autobiography (1974) ISBN 0-7178-0667-7
Women, Race and Class (1981) ISBN 0-394-71351-6
Violence Against Women and the Ongoing Challenge to Racism (1985) ISBN 0-913175-11-0
Women, Culture and Politics (1989) ISBN 0-679-72487-7
Blues Legacies and Black Feminism: Gertrude "Ma" Rainey, Bessie Smith, and Billie Holiday (1999) ISBN 0-679-77126-3
The Angela Y. Davis Reader (1999) ISBN 0-631-20361-3
Are Prisons Obsolete? (2003) ISBN 1-58322-581-1
Abolition Democracy: Beyond Prisons, Torture, and Empire (2005) ISBN 1-58322-695-8
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Angela Davis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Angela Davis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Angela Davis på Internet Movie Database
(sv) Angela Davis i Svensk Filmdatabas
(fr) Angela Davis på Allociné
(en) Angela Davis på AllMovie
(en) Angela Davis hos The Movie Database
(en) Angela Davis på Discogs
(en) Angela Davis på MusicBrainz
(en) Angela Davis på Songkick
(en) Angela Davis på AllMusic
(en) Angela Davis på Facebook | Angela Yvonne Davis (født 26. januar 1944 i Birmingham i Alabama i USA) er en amerikansk politisk aktivist og professor. | 12,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marengo | 2023-02-04 | Marengo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Italias historie'] | For matretten, se Kylling MarengoMarengo var et tidligere fransk departement i nåtidas Italia.
Navnet var hentet fra Marengosletta utenfor Alessandria i Piemonte for å minnes slaget ved Marengo i år 1800 mellom en seirende fransk styrke under Napoleon og Østerrike som fant sted der. Etter slaget ble østerrikerne tvunget til å oppgi sitt herredømme over store deler av Italia.
Departementet ble opprettet 11. september 1801 og bestod til 1814. Området tilhører idag provinsene Alessandria og Asti. | For matretten, se Kylling MarengoMarengo var et tidligere fransk departement i nåtidas Italia.
Navnet var hentet fra Marengosletta utenfor Alessandria i Piemonte for å minnes slaget ved Marengo i år 1800 mellom en seirende fransk styrke under Napoleon og Østerrike som fant sted der. Etter slaget ble østerrikerne tvunget til å oppgi sitt herredømme over store deler av Italia.
Departementet ble opprettet 11. september 1801 og bestod til 1814. Området tilhører idag provinsene Alessandria og Asti. | Marengo var et tidligere fransk departement i nåtidas Italia. | 12,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ma_Rainey | 2023-02-04 | Ma Rainey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Blues Hall of Fame', 'Kategori:Bluesmusikere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Personer fra Muscogee County i Georgia', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gertrude Pridgett Rainey, bedre kjent som Ma Rainey (født 26. april 1886 i Columbus i Georgia i USA, død 22. desember 1939 samme sted) var en amerikansk sangerinne. I 1983 ble hun posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.Hun var en av de første bluessangerinnene. Hun er blant annet kjent for See See Rider Blues.
| Gertrude Pridgett Rainey, bedre kjent som Ma Rainey (født 26. april 1886 i Columbus i Georgia i USA, død 22. desember 1939 samme sted) var en amerikansk sangerinne. I 1983 ble hun posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.Hun var en av de første bluessangerinnene. Hun er blant annet kjent for See See Rider Blues.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ma Rainey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ma Rainey på Internet Movie Database
(en) Ma Rainey hos Rotten Tomatoes
(en) Ma Rainey hos Internet Broadway Database
(en) Ma Rainey hos Internet Broadway Database
(en) Ma Rainey på Apple Music
(en) Ma Rainey på Discogs
(en) Ma Rainey på MusicBrainz
(en) Ma Rainey på Last.fm
(en) Ma Rainey på Genius — sangtekster
(en) Ma Rainey på AllMusic | Gertrude Pridgett Rainey, bedre kjent som Ma Rainey (født 26. april 1886 i Columbus i Georgia i USA, død 22. | 12,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1863 | 2023-02-04 | Musikkåret 1863 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1863', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1863.
| Musikkåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1863.
== Hendelser ==
30. september – Georges Bizets opera, Les pêcheurs de perles (Perlefiskerne) har premiere ved Théâtre Lyrique i Paris
4. november – Hector Berlioz opera Trojanerne har premiere ved Théâtre Lyrique i Paris
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Eksterne lenker ==
(en) Music in 1863 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Musikkåret 1863 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1863. | 12,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janusansikt | 2023-02-04 | Janusansikt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Romersk mytologi'] | Janusansikt viser til den romerske guden Janus. Vokteren av portene og telene i det gamle Roma. Et symbol på både inn- og utgang. Janusansiktet har altså to ansikter, ett vendt bakover og ett vendt fremover. Dette for å symbolisere alt som er splittet og tvetydig, både de positive og negative aspektene ved en sak eller handling. | Janusansikt viser til den romerske guden Janus. Vokteren av portene og telene i det gamle Roma. Et symbol på både inn- og utgang. Janusansiktet har altså to ansikter, ett vendt bakover og ett vendt fremover. Dette for å symbolisere alt som er splittet og tvetydig, både de positive og negative aspektene ved en sak eller handling. | Janusansikt viser til den romerske guden Janus. Vokteren av portene og telene i det gamle Roma. | 12,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Moen_Borgerud | 2023-02-04 | Ingeborg Moen Borgerud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Personer tilknyttet Vy', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap'] | Ingeborg Moen Borgerud (født 29. desember 1949) er en norsk advokat og tidligere politiker (Ap). Hun er spesialist på arbeidsrett og er partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche.
Borgerud ble cand.jur. i 1973 og fikk møterett for Høyesterett i 2008. Hun har også en mastergrad fra universitetet i Leicester i England fra 1993. Hun har vært dommerfullmektig ved Oslo skifterett (1973–1976), og har siden vært ansatt som konsulent hos Sivilombudsmannen og Justisdepartementet og som advokat i Akershus fylkeskommune og LOs juridiske avdeling.
Fra 1992 til 1996 var hun statssekretær i Justisdepartementet. Hun ble partner i Advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co i 1996; fra 2001 er hun partner i Arntzen de Besche. Borgerud har blant annet vært advokat for Ingunn Yssen under konflikten med Gerd-Liv Valla.
Hun var leder for Arbeidslivslovutvalget, som la grunnlaget for dagens arbeidsmiljølov. Videre var hun styreleder i NSB fra 2004 til 2014.
| Ingeborg Moen Borgerud (født 29. desember 1949) er en norsk advokat og tidligere politiker (Ap). Hun er spesialist på arbeidsrett og er partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche.
Borgerud ble cand.jur. i 1973 og fikk møterett for Høyesterett i 2008. Hun har også en mastergrad fra universitetet i Leicester i England fra 1993. Hun har vært dommerfullmektig ved Oslo skifterett (1973–1976), og har siden vært ansatt som konsulent hos Sivilombudsmannen og Justisdepartementet og som advokat i Akershus fylkeskommune og LOs juridiske avdeling.
Fra 1992 til 1996 var hun statssekretær i Justisdepartementet. Hun ble partner i Advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co i 1996; fra 2001 er hun partner i Arntzen de Besche. Borgerud har blant annet vært advokat for Ingunn Yssen under konflikten med Gerd-Liv Valla.
Hun var leder for Arbeidslivslovutvalget, som la grunnlaget for dagens arbeidsmiljølov. Videre var hun styreleder i NSB fra 2004 til 2014.
== Publikasjoner ==
Arbeidsrett, særlig om omstilling i offentlig sektor (2007, Universitetsforlaget)
Obligatorisk tjenestepensjon – pensjon til alle (2006)
Trends in European Social Policy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ingeborg Moen Borgerud hos Norsk senter for forskningsdata | Ingeborg Moen Borgerud (født 29. desember 1949) er en norsk advokat og tidligere politiker (Ap). | 12,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etappene_i_Giro_d%E2%80%99Italia_2009 | 2023-02-04 | Etappene i Giro d’Italia 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', "Kategori:Giro d'Italia 2009"] | Etappene i Giro d'Italia 2009 – oversikt over resultater og sammenlagtstilling.
| Etappene i Giro d'Italia 2009 – oversikt over resultater og sammenlagtstilling.
== Lørdag 9. mai - 1. etappe: Venezia - Venezia, 20.5 km (Lagtempo) ==
== Søndag 10. mai - 2. etappe: Jesolo - Trieste, 156 km ==
== Mandag 11. mai - 3. etappe: Grado - Valdobbiadene, 200 km ==
== Tirsdag 12. mai - 4. etappe: Padova - San Martino di Castrozza, 165 km ==
== Onsdag 13. mai - 5. etappe: San Martino Di Castrozza - Alpe di Siusi, 125 km ==
== Torsdag 14. mai - 6. etappe: Brixen - Mayrhofen (Østerrike), 248 km ==
== Fredag 15. mai - 7. etappe: Innsbruck (Østerrike) - Chiavenna, 244 km ==
== Lørdag 16. mai - 8. etappe: Morbegno - Bergamo, 209 km ==
== Søndag 17. mai - 9. etappe: Milano - Milano, 160 km ==
== Tirsdag 19. mai - 10. etappe: Cuneo - Pinerolo, 262 km ==
== Onsdag 20. mai - 11. etappe: Torino - Arenzano, 214 km ==
== Torsdag 21. mai - 12. etappe: Sestri Levante - Riomaggiore, 60,6 km (Tempo) ==
== Fredag 22. mai - 13. etappe: Lido di Camaiore - Firenze, 176 km ==
== Lørdag 23. mai - 14. etappe: Campi Bisenzio - Bologna, 172 km ==
== Søndag 24. mai - 15. etappe: Forlì - Faenza, 159 km ==
== Mandag 25. mai - 16. etappe: Pergola - Monte Petrano, 237 km ==
== Onsdag 27. mai - 17. etappe: Chieti - Blockhaus, 83km ==
== Torsdag 28. mai - 18. etappe: Sulmona - Benevento, 182 km ==
== Fredag 29. mai - 19. etappe: Avellino - Vesuv, 164 km ==
== Lørdag 30. mai - 20. etappe: Napoli - Anagni, 203 km ==
== Søndag 31. mai - 21. etappe: Roma, 15,5 km (tempo) ==
== Se også ==
Etappene i Giro d'Italia 2008
Etappene i Giro d'Italia 2007 | Etappene i Giro d'Italia 2009 – oversikt over resultater og sammenlagtstilling. | 12,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aalesund_Skytterlag | 2023-02-04 | Aalesund Skytterlag | ['Kategori:Idrettslag etablert i 1860', 'Kategori:Idrettslag i Ålesund', 'Kategori:Skytterlag i Det frivillige Skyttervesen'] | Aalesund Skytterlag er et skytterlag i Ålesund tilsluttet Det frivillige skyttervesen. Laget ble stiftet som Aalesunds Skydeselskab den 24. august 1860 av kjøpmann Ludvik Ibenfeldt, blikkenslager H.A. Helgesen, konsul Jens W. Møller, kontorist A. Hansen, konsul Fr. Hansen, konsul Joakim Andersen (byens ordfører), disponent K. Dahle, kemner W. Eriksen og grosserer L. Madson.
Når Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble stiftet i 1861, meldte laget seg inn i denne med navnet Aalsund Skyttelag
Antall medlemmer var 52, og årskontigenten var 1 Spesiedaler.
I første årsmeldingen som ble sendt til Centralforeningen kommer det frem bl.a.:
Skydeøvelsernes antal i 1861 var 23
Antal løsnede skud: 1791
Antal skud paa hver deltager: 37,3
Antal bomskud: 697
| Aalesund Skytterlag er et skytterlag i Ålesund tilsluttet Det frivillige skyttervesen. Laget ble stiftet som Aalesunds Skydeselskab den 24. august 1860 av kjøpmann Ludvik Ibenfeldt, blikkenslager H.A. Helgesen, konsul Jens W. Møller, kontorist A. Hansen, konsul Fr. Hansen, konsul Joakim Andersen (byens ordfører), disponent K. Dahle, kemner W. Eriksen og grosserer L. Madson.
Når Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble stiftet i 1861, meldte laget seg inn i denne med navnet Aalsund Skyttelag
Antall medlemmer var 52, og årskontigenten var 1 Spesiedaler.
I første årsmeldingen som ble sendt til Centralforeningen kommer det frem bl.a.:
Skydeøvelsernes antal i 1861 var 23
Antal løsnede skud: 1791
Antal skud paa hver deltager: 37,3
Antal bomskud: 697
== Historie ==
Mandag den 23. september 1861 foretoges den første præmieskydning i Aalesunds Skydeselskab.
5. præmier til en samlet verdi af mellom 8 og 9 speciedaler var opsat. Hver skytter gjorde 5 skud fra fri haand, og afstanden fra skiven var 150 alen. Den af Centralforeningen vedtagne normalskive blev benyttet. 37 skyttere deltog. Kun 2 af disse brugte rifler af ældre konstruktion, hvorimod de øvrige benyttede kammerladningsrifler af Kongsberg Vaabenfabriks arbeide.
Noen år framover gikk laget bra, medlemstallet økte, og i løpet av perioden 1866 – 71 fikk laget sendt 29 nye rifler fra Centralforeningen.
Fram til og med 1879 hadde laget skytebanen sin bak Aksla, der det i dag er en gate som heter Skyttergata som minne om dette. Men like ved ble det anlagt en kirkegård, og i og med at disse to aktivitetene ikke passet sammen på søndagene, måtte skytterlaget finne seg en annen plass for sine aktiviteter.
Den nye skytebanen ble bygd i Volsdalen, selv om man ikke kunne anlegge skuddavstand på 800 alen, men kun på 500 alen.
Her ble det også etter en kort stund problemer med baneforholdene, og laget hadde ikke så mange alternative plasser å forholde seg til. Ett alternativ var et samarbeid med Nørvasund skytterlag om å få bruke banen i Ratvika. Det ble arbeidet en god del med dette alternativet selv om Nørvasund skytterlag ble nedlagt, men etter mange års arbeid og mye motstand fra grunneierne ble det besluttet å finne et nytt område.
1. august 1921 ble det holdt generalforsamling der det ble besluttet å inngå leiekontrakt med grunneiere i Olsvika om nytt skytebaneområde. Og den 15. juli 1923 ble banen offisielt åpnet med premieskyting. Det ble også bestemt at laget skulle arrangere fylkesskytterstevne i september, og laget søkte Vegvesenet om å få kjøre med bil til skytebanen i sommerhalvåret mot å betale en avgift på kr. 50,00. Dette ble ikke innvilget, slik at skytterne fortsatt måtte ta båt for å komme seg til Olsvika.
Skytterhuset ble etter hvert for lite, og i 1948 fikk laget overta et vognskur som stod igjen etter tyskerne i Daae-skogen i Spjelkavik, som ble satt opp i vinkel mot skytterhuset og brukt som sal og kjøkken.
Med det nye skytebaneanlegget i Olsvika fikk laget en god sportslig utvikling og antall medlemmer vokste. Det ble også arrangert samlags-og fylkesstevner her med korte mellomrom, enkelte ganger begge arrangementene samme året.
Det ble satt i gang lagskonkurranser mot andre lag, deriblant Langevåg og Roald, og i 1929 ble den første lagskytingen mot Molde arrangert.
I krigsårene 1940-45 var det ikke aktivitet i laget da tyskerne la beslag på baneanlegget, og ”alle” våpen ble inndradd, men det ble likevel protokollført 4 styremøter i denne perioden.
== Etterkrigsårene ==
Etter krigen ble skyteaktiviteten i laget svært bra, og banen ble i de påfølgende årene stadig utvidet og forbedret bl.a.med nye skivestativ på 300 meteren og i 1962 ble det første skivetrekket på 100 meteren montert. Etter kort tids bruk frem til 1965, ble et nytt og annerledes skivetrekk konstruert og montert, og dette systemet har vært i bruk frem til i dag.
I 1965 ble ”Byskytingen” mellom Molde og Aalesund utvidet, slik at også Fosna skytterlag kom med som bylag fra Kristiansund. Denne byskytingen er en tradisjon som er ett av høydepunktene for skytterne gjennom sesongen, der det sosiale samværet teller like mye som de sportslige poengene. Alle tre lagene kan stille med 10 skyttere, hvorav de 8 beste teller i lagkonkurransen.
I 1968 stod Aalesund skytterlag som arrangør for finaleskytingen i Nationens Landsskyting, og i 1990 ble det arrangert Norges-Cup.
Allerede på slutten av 1970-årene begynte laget å planlegge nytt skyteanlegg i Olsvika, da det ved siden av var startet opp et knuseverk som ville komme til å ta en god del av sikkerhetsområdet for eksisterende bane. I begynnelsen av 1980-årene kom det også krav om støykonsesjon for alle landets skytebaner, og dette førte til at det ble satt fortgang i planene om nytt baneanlegg, slik at laget ikke skulle miste området i Olsvika. Så i 1993 ble den nye banen påbegynt og hele anlegget ble flyttet ca. 200 meter østover, slik at skyteretningen ble den samme, men nå med en 200 meters- og en 100 meters bane. I 1998 ble den offisielt åpnet og etter noen få års bruk ble det anskaffet 2 stk. elektronikkskiver både på 200m. og 100m. Senere (2003) er det montert 8 elektroniske skiver på 200 meters-banen. Standplassen for 200m. er bygd slik at den også fungerer som innendørs miniatyrbane i vinterhalvåret.
Det gamle skytterhuset brant helt ned til grunnen nyttårsaften i 2001.
== Æresmedlemmer ==
Aalesund Skytterlag har vært forsiktige med å utnevne æresmedlemmer. Den første som ble tildelt æresmedlemskap var blikkenslagermester M. Evensen i 1929.
Videre har følgende blitt tildelt æresmedlemskap:
1957 Leif Lømo
1958 Erling Kristvik
1960 Thor Reed
1963 Petter Hjellen
1984 Sverre Botten
1984 Karl Blindheimsnes
1997 Nils A. Nilsen
1997 Reidulf Hjellen
1997 Sigbjørn Spjelkavik
== Eksterne lenker ==
Aalesund Skytterlag | Aalesund Skytterlag er et skytterlag i Ålesund tilsluttet Det frivillige skyttervesen. Laget ble stiftet som Aalesunds Skydeselskab den 24. | 12,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologi%C3%A5ret_1863 | 2023-02-04 | Arkeologiåret 1863 | ['Kategori:Arkeologiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1863', 'Kategori:Vitenskap i 1863'] | Arkeologiåret 1863 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1863.
| Arkeologiåret 1863 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1863.
== Ekspedisjoner ==
Édouard Lartet og Henry Christy begynner sammen utforskningen av huler i Vézèredalen, i Sør-Frankrike.
== Utgravinger ==
Utgravninger i Efesos av John Turtle Wood starter.
William Copeland Borlase overvåker utgravninger av den gjenoppdagede forhistoriske bosetting og fogou ved Carn Euny i Cornwall.
== Publiseringer ==
Samuel Fergusons Ogham Inscriptions in Ireland, Wales and Scotland blir publisert posthumt.
Utgivelsen av Zeitschrift für ägyptisches Sprache und Altertumskunde starter.
== Funn ==
Runesteinen fra For kirke blir gjenfunnet. Den har da vært ansett som tapt siden 1643.
Nike fra Samothrake blir funnet ved Samothraki av Charles Champoiseau. Den er litt usikkert datert til 190 f.Kr. og er nå ved Musée du Louvre, Paris.
Nydamskipet blir funnet i Danmark av Conrad Engelhardt.
== Hendelser ==
Anthropological Society of London blir dannet
Zeitschrift für ägyptische Sprache und Altertumskunde grunnlegges av Heinrich Karl Brugsch.
== Fødsler ==
15. januar – Frederic George Kenyon, britisk papyrolog og museumsdirektør (død 1952)
15. februar – Christian Blinkenberg, dansk arkeolog (død 1948)
4. juli - Hugo Winckler, tysk arkeolog og språkforsker (død 1913)
9. juli - Siegfried Sudhaus, tysk klassisk filolog og papyrolog (død 1914)
13. juli – Margaret Murray, britisk egyptolog og antropolog (død 1963)
5. oktober - Ludwig Borchardt, tysk egyptolog og arkitekt (død 1938)
== Dødsfall ==
27. januar – Edward Robinson, bibelforsker og arkeolog fra USA (født 1794)
15. februar – Domenico Lo Faso Pietrasanta, italiensk arkitekt, arkeolog og skribent (født 1783)
10. april – Domenico Spinelli, italiensk samler og arkeolog (født 1788)
10. juni – Delphine Philippe-Lemaître, fransk historiker, arkeolog, botaniker og poet (født 1798)
14. september – Agénor Azéma de Montgravier, fransk arkeolog og soldat (født 1805)
17. september – Charles Robert Cockerell, britisk arkitekt og arkeolog (født 1788)
23. oktober – Kyriakos Pittakis, gresk arkeolog (født 1798)
31. oktober – Joseph von Arneth, østerriksk arkeolog og numismatiker (født 1791)
4. november – Robert Hay, skotsk oppdagelsesreisende, antikvar og tidlig egytolog (født 1799)
William Barclay Turnbull, skotsk antikvar (født 1811)
== Referanser == | Arkeologiåret 1863 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1863. | 12,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullruten | 2023-02-04 | Gullruten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Gullruten', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1994'] | For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på sidenGullruten er en årlig prisutdeling og utmerkelse for den norske TV-bransjen. Den har blitt utdelt årlig siden 1994.Utmerkelsen deles ut av Stiftelsen Gullruten, som ble opprettet i 1998 av Norske Film- og TV-produsenters forening, nåværende Virke Produsentforeningen. Styret i Stiftelsen Gullruten oppnevnes av styret i Virke Produsentforeningen. Fastsettelse av kategorier, systemer for vurdering og juryering styres av Gullrutekomiteen, som består av styret og en representant for hver av TV-gruppene TV 2, NRK, Nent Group og Discovery Norway.
| For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på sidenGullruten er en årlig prisutdeling og utmerkelse for den norske TV-bransjen. Den har blitt utdelt årlig siden 1994.Utmerkelsen deles ut av Stiftelsen Gullruten, som ble opprettet i 1998 av Norske Film- og TV-produsenters forening, nåværende Virke Produsentforeningen. Styret i Stiftelsen Gullruten oppnevnes av styret i Virke Produsentforeningen. Fastsettelse av kategorier, systemer for vurdering og juryering styres av Gullrutekomiteen, som består av styret og en representant for hver av TV-gruppene TV 2, NRK, Nent Group og Discovery Norway.
== Historikk ==
Utdelingen har røtter tilbake til 1984, da prisen Næringslivets Film- og Videodag ble delt ut for første gang i regi av NHO. I 1994 gikk NHO sammen med ITVA (International Television Association) om en årlig festival på Lillehammer. Det ble da delt ut priser under navnet Gullruten og Sølvruten, hovedsakelig innen oppdrags- og reklamefilm, men også til TV-produksjoner. Utdelingen fikk sin nåværende form i 1998, da de norske TV-kanalene startet samarbeid om utdeling og Norske Film- og TV-produsenters forening opprettet Stiftelsen Gullruten. Utdelingen ble flyttet til Bergen, og har siden blitt delt ut i forbindelse med Nordiske mediedager. Samtidig ble prisen mer rettet mot TV-mediet i stedet for reklamefilmer. Den første utdelingen i det nye formatet var Gullruten 1998.
Prisene for reklamefilmer forsvant fra utdelingen etter noen år, og fra Gullruten 2000 framstod Gullruten som en ren TV-pris. Fra og med Gullruten 2009 ble fagprisene innført, en egen utdeling med priser til de bak kamera for «å skjerpe fokuset på den teknisk-faglige og visuelle siden av norsk tv-produksjon».Etter flyttingen til Bergen og opprettelsen av stiftelsen i 1998, har hovedutdelingen hvert år blitt overført på TV 2. Det første året ble utdelingen holdt i Forum Kino, men har siden 1999 blitt avholdt i Grieghallen. Utdelingen ble ledet av Nadia Hasnaoui de to første årene, det første i samarbeid med Frode Alnæs, før Dorthe Skappel ledet 13 utdelinger fra 2000 til 2012. Siden er den blitt ledet av Henriette Steenstrup og John Brungot (2013 og 2014), Cecilie Steinmann Neess og Jakob Schøyen Andersen (2015), Stian Blipp (2016) og Sigrid Bonde Tusvik siden 2017, sammen med Morten Hegseth fra 2020.
Gullrutens fagpris ble de to første årene arrangert på Ole Bull Scene i Bergen dagen før hovedutdelingen, men har siden 2011-utdelingen blitt arrangert på forskjellige stedet i Oslo noen uker før hovedutdelingen. Enkelte av prisutdelingene er blitt overført på en av TV 2s kanaler, som regel i opptak. Fagprisutdelingen i 2011 ble vist på NRK3 dagen etter utdelingen. Det har vært ulike programledere for hver utdeling.
På grunn av arrangementrestriksjoner under koronaviruspandemien, ble de opprinnelig planlagte utdelingene for 2020 flyttet til et senere tidspunkt og annen lokasjon. Hovedprisene ble delt ut i Clarion Hotel Oslo med begrenset antall publikum tilstede, mens fagprisene ble delt ut i en nettbasert utdeling uten verken publikum eller nominerte/vinnere. Også 2021-utdelingen ble påvirket av pandemien. Hovedprisen ble delt ut i H3 Arena på Fornebu med kun vinnerne tilstede mens fagprisutdelingen var nettbasert.Produksjonen av Gullruten 2019 ble selv nominert til en pris under Gullruten 2020: beste lysdesign/scenografi/produksjonsdesign (Hilde Aaseth og Petter Dahl Nielsen).
== Klasser ==
Oppdatert foran Gullruten 2022Ved første utdeling, i 1998, ble det delt ut 12 TV-relaterte priser. Alle 12 eksisterer fortsatt med mer eller mindre samme navn. Programleder- og skuespillerprisene var opprinnelig kjønnsnøytrale, men ble i 2002 splittet i kvinnelige og mannlige klasser og slått sammen igjen i 2019. Klassen som opprinnelig het «beste reportasje», har gått gjennom en rekke navne- og innholdsendringer og er i dag erstattet med klassene «beste dokumentarserie» og «beste nyhetssending eller aktualitetsprogram».
De første årene eksisterte også klassen «årets fagpris», hvor en person i produksjonsmiljøet ble hedret. Denne klassen gikk ut da det ble opprettet en egen fagprisutdeling i 2009 med ni egne klasser til det tekniske miljøet rundt TV-produksjonene. På fagprisudelingen hedres de som står bak kamera og som har bidratt til bransjens faglige utvikling og kvalitet.
Blant de påmeldte bidragene nominerer en jury først fire kandidater i forkant, og stemmer så fram en vinner som offentliggjøres under utdelingen. Det deles også ut priser i fire spesialklasser hvor Gullrutekomiteen selv kårer en vinner. Disse klassene er «årets nyskapning» og «hedersprisen» under hovedutdelingen, og «årets innovasjon» og «æresfagprisen» under fagprisutdelingen. I tillegg deles det ut en publikumspris hvor publikum på forhånd stemmer fram sin favoritt blant utvalgte TV-personligheter.
På grunn av begrensninger i antall publikum under koronaviruspandemien og siden enkelte priser «bør deles ut i en sal full av bransjekollegaer som unisont reiser seg og hyller dem som har vært med på å skape varige minner for tv-publikum», ble det i 2020 ikke delt ut priser i klassene hedersprisen, årets æresfagpris og årets innovasjon, publikumsprisen.Per Gullruten 2021 blir det delt ut priser i totalt 44 klasser; 21 under hovedutdelingen og 23 under fagprisutdelingen.
=== Nåværende klasser hovedutdelingen ===
Klasser som har vært med siden første utdeling (1998)
Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling
=== Nåværende fagklasser ===
Klasser som har vært med siden første utdeling (2009)
Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling
=== Utgåtte klasser ===
== Mestvinnende programmer og personer ==
Statistikk oppdatert etter Gullruten 2022Enkelte programmer har vunnet flere priser, enten fordelt på flere utdelinger eller flere priser ved samme utdeling. Samme program kan vinne priser både for programsjanger, programleder og skuespiller, så vel som fagpriser. Etter at fagprisene ble innført i 2009, har store produksjoner som dramaseriene Halvbroren, Kampen om tungtvannet og Harry & Charles vunnet syv og seks priser samme år. To av de mestvinnende programmene, Dokument2 og Brennpunkt, er dokumentarserier som ofte viser frittstående dokumentarer som er produsert av eksterne produsenter.
=== Mestvinnende programmer ===
16 priser
P3 Gull: 2014 (2 stk), 2015, 2016 (3 stk), 2017 (2 stk), 2018, 2019, 2021 (4 stk), 202214 priser
Dokument2: 2000, 2005, 2006, 2007, 2008, 2010 (2 stk), 2011, 2012, 2014 (3 stk), 2016 (2 stk)10 priser
Nytt på nytt: 2002, 2003 (2 stk), 2004, 2005, 2006, 2007, 2009, 2011, 2018
Lykkeland: 2019 (5 stk), 2022 (5 stk)9 priser
Skam: 2016 (5 stk), 2017 (4 stk)
Heimebane: 2018 (5 stk), 2019 (4 stk)8 priser
Brennpunkt: 1998, 2002, 2003, 2011, 2013 (3 stk), 20157 priser
Halvbroren: 2013 (7 stk)
Rådebank: 2021 (7 stk)6 priser
Berlinerpoplene: 2008 (3 stk), 2009 (3 stk)
Harry & Charles: 2010 (6 stk)
Kampen om tungtvannet: 2015 (6 stk)
71° nord: 2003, 2005, 2006, 2019, 2020 (2 stk)
=== Mestvinnende personer ===
6 priser
Nicolai Sørensen: 2014, 2015, 2016, 2017, 2019, 2020
Jørn Veberg: 2011, 2012, 2014, 2016, 2021, 20225 priser
Anne Lindmo: 2006, 2008, 2010, 2014, 20154 priser
Harald Rønneberg: 2004, 2006, 2015, 2018
Joakim Faxvaag: 2014, 2016, 2019, 2021
Jon Almaas: 2002, 2003, 2011, 2022
Karen Fabritius Gram: 2013, 2015, 2019, 2022
Lars Vestergaard: 2010, 2013, 2015, 20223 priser
Arne Hjeltnes: 1998 (2 stk), 2000
Robert Stoltenberg: 2002 (3 stk)
Anders Baasmo Christiansen: 2007, 2011, 2012
Truls Svendsen: 2009, 2014, 2015
Fridtjof Kjæreng: 2011 (2 stk), 2015
Thomas Seeberg Torjussen: 2011 (2 stk), 2016
Johan Sæther: 2011, 2013, 2016
Richard Sveen: 2011, 2012, 2016
Åsmund Matzow: 2013, 2014, 2016
Julie Andem: 2016, 2017 (2 stk)
Kim Strømstad: 2009, 2013, 2018
Marit Sætren: 2010, 2016, 2020
Fredrik Berg: 2011, 2009, 2021
Rune Røsting: 2014, 2020, 2021
Else Kåss Furuseth: 2019, 2020, 2021
Solveig Kloppen: 2005, 2017, 2022
Asta Hafthorsdottir: 2018, 2021, 2022
Otto Thorbjørnsen: 2019 (2 stk), 2022
=== Programmer og personer som har vunnet flest priser samme år ===
7 priser
Halvbroren: 2013
Rådebank: 20216 priser
Harry & Charles: 2010
Kampen om tungtvannet: 20155 priser
Skam: 2016
Heimebane: 2018
Lykkeland: 2019
22. juli: 2020
Lykkeland: 20224 priser
Borettslaget: 2002
Koselig med peis: 2011
Skam: 2017
Heimebane: 2019
Kunstneren og tyven: 2021
P3 Gull: 2021
Pørni: 2022
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Gullruten 2009 var den 12. utgaven av Gullruten. | 12,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ravneberget_fort | 2023-02-04 | Ravneberget fort | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Sarpsborg', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fort i Norge', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Sarpsborg', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Ravneberget fort ligger nord for Sarpsborg og inngår som en del av Sarpsborg befestninger sammen med Greåker fort og Sarpsborg østre- og Vestre batteri. Formålet skulle være å hindre overgang fra øst over Glomma ved Sarpsborg.
Fortet ble vedtatt bygd i 1907 og sto ferdig i 1910. Det besto av kanonstillinger i nedsprengte brønner, jernbane med en mindre kanon, fjellanlegg, ammunisjonsmagasin, lagerbygninger og forlegninger. Fortet var omgitt av piggtrådsperringer med porter og sluser.
Ravneberget var i mange år hovedkvarter for Heimevernet, HV-01, men er nå overtatt av Sarpsborg kommune og drives som Ravneberget fengsel for kvinnelige innsatte. Anlegget er fredet.
| Ravneberget fort ligger nord for Sarpsborg og inngår som en del av Sarpsborg befestninger sammen med Greåker fort og Sarpsborg østre- og Vestre batteri. Formålet skulle være å hindre overgang fra øst over Glomma ved Sarpsborg.
Fortet ble vedtatt bygd i 1907 og sto ferdig i 1910. Det besto av kanonstillinger i nedsprengte brønner, jernbane med en mindre kanon, fjellanlegg, ammunisjonsmagasin, lagerbygninger og forlegninger. Fortet var omgitt av piggtrådsperringer med porter og sluser.
Ravneberget var i mange år hovedkvarter for Heimevernet, HV-01, men er nå overtatt av Sarpsborg kommune og drives som Ravneberget fengsel for kvinnelige innsatte. Anlegget er fredet.
== Kilder ==
Landsverneplan for Forsvaret: Ravneberget fort
== Litteratur ==
Linn, Kurt Ole: Forsvarsverk langs Glomma – en lokalhistorisk veiviser gjennom Østfold, 1998
Nasjonale Festningsverk: Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905, «Ravneberget fort» s. 24-25. 2005.
== Eksterne lenker ==
(en) Ravneberget fort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Ravneberget fort». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Ravneberget fort ligger nord for Sarpsborg og inngår som en del av Sarpsborg befestninger sammen med Greåker fort og Sarpsborg østre- og Vestre batteri. Formålet skulle være å hindre overgang fra øst over Glomma ved Sarpsborg. | 12,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transportsentralen_Asker_og_B%C3%A6rum | 2023-02-04 | Transportsentralen Asker og Bærum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1938', 'Kategori:Norske logistikkselskaper'] | Transportsentralen Asker og Bærum (TAB) er et norsk selskap som forvalter og administrerer transport og logistikktjenester. Firmaet ble stiftet i 1938 og har hovedkontor i Rud i Bærum. TAB har en bilpark på mer enn 115 biler; varebiler, skapbiler, kranbiler, tippbiler, containerbiler, trekkvogner, gravemaskiner, hjullastere og andre spesialbiler. Materiellet eies og drives av selskapets bileiere.
TAB har egen bensinstasjon og vaskehaller. Vaskehallene, en for maskinvask og en for manuell bilvask, tar også store vogntog.
| Transportsentralen Asker og Bærum (TAB) er et norsk selskap som forvalter og administrerer transport og logistikktjenester. Firmaet ble stiftet i 1938 og har hovedkontor i Rud i Bærum. TAB har en bilpark på mer enn 115 biler; varebiler, skapbiler, kranbiler, tippbiler, containerbiler, trekkvogner, gravemaskiner, hjullastere og andre spesialbiler. Materiellet eies og drives av selskapets bileiere.
TAB har egen bensinstasjon og vaskehaller. Vaskehallene, en for maskinvask og en for manuell bilvask, tar også store vogntog.
== Historie ==
I 1938 tok en gruppe bileiere (vognmenn) initiativet til etableringen av et kjørekontor i Bærum. Kontoret hadde en beskjeden begynnelse og besto av et enkelt kontor i en bensinstasjon på Stabekk. I løpet av få år ble kjørekontoret utvidet og «Bærum Transportsentral AL» var et faktum.
Behovet for transport var stort i løpet av 1950- og 1960-tallet. Asker hadde sitt eget kjørekontor på denne tiden, og var den naturlige samarbeidspartner for Bærum. I 1967 ble begge sentralene slått sammen til en ny sentral, som fikk navnet «Transportsentralen Asker og Bærum AL».
Med hovedkontoret på Drammensveien 339 og et filialkontor i Asker var «TAB» etablert. Etter ferdigstillelse av et nybygg på Rud i 1984 ble filialen i Asker nedlagt og alt konsentrert om det nye lastebilsenteret på Rud.
Transportsentralen Asker og Bærum ble i 2005 organisert som et konsern med TAB Holding AS som morselskap med Transportsentralen Asker og Bærum AS (TAB), TAB Anlegg AS og TAB Eiendom AS som datterselskaper. I 2016 gjennomførte selskapet en fusjon, ved at eiendomsselskapet ble innlemmet i TAB Transportsentralen Asker og Bærum (morselskapet).
== Konsernet ==
Eivind Karikoski er daglig leder i selskapene.
=== TAB Transportsentralen Asker og Bærum AS ===
TAB Transportsentralen Asker og Bærum AS, på folkemunne kalt TAB, er morselskapet, med TAB Anlegg AS som datterselskap. Selskapets formål er å eie og forvalte aksjer i selskaper som driver regnskaps- og administrativ bistand, markedsundersøkelser, transport, formidling av transport og bearbeiding av masser, i selskap som eier og forvalter faste eiendommer, og drifter bensinstasjoner.
=== TAB Anlegg AS ===
TAB Anlegg AS har som formål av blant annet drift av avfallsanlegg og foredling av masse og avfall som leveres til avfallsanlegget. Videre har TAB Anlegg AS virksomhet i mottak av avfallet samt transport av ferdigproduserte varer som pukk, stein, sand og grus.
== Eksterne lenker ==
Transportsentralen Asker og Bærum; hjemmesider | Transportsentralen Asker og Bærum (TAB) er et norsk selskap som forvalter og administrerer transport og logistikktjenester. Firmaet ble stiftet i 1938 og har hovedkontor i Rud i Bærum. | 12,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isesj%C3%B8batteriet | 2023-02-04 | Isesjøbatteriet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Sarpsborg', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Sarpsborg', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Isesjøbatteriet ligger på Bjørnåsen nord for Isesjøen i Sarpsborg kommune. Batteriet ble bygget i 1902 som et forberedt stillingsområde for Posisjonsartilleriet. Batteriet har standplass for ni kanoner bak et lavt brystvern. Det er formet som en åpen V med avkuttet spiss. Venstre fløy med front mot veien ved Øby og høyre fløy med front mot Ise stasjon. Plassen mellom fløyene er planert som en større plass med orienteringsbord og flaggstang.
Isesjøbatteriet skulle dekke områdene øst for Glomma inkludert veien fra Ise stasjon retning Skjeberg.
Batteriet, batteriveien opp fra Østre Spydevoll gård og orienteringsbordet er intakt og godt bevart. Anlegget er fortsatt eiet av Forsvaret og er fredet.
På 50-tallet bygget Hjemmevernet (HV) en mindre hytte inne på batteriområdet, HV-hytta. Denne er ikke lenger i bruk av HV og hytta disponeres og driftes nå av Sarpsborg O-lag og Varteig OL.
En kommer til batteriet enten ved å følge batteriveien fra Østre Spydevold eller på blå-merket, dels bratt, sti fra skytebanen ca. 500m sydvest for batteriet. En bør parkere ved skytebanen.
| Isesjøbatteriet ligger på Bjørnåsen nord for Isesjøen i Sarpsborg kommune. Batteriet ble bygget i 1902 som et forberedt stillingsområde for Posisjonsartilleriet. Batteriet har standplass for ni kanoner bak et lavt brystvern. Det er formet som en åpen V med avkuttet spiss. Venstre fløy med front mot veien ved Øby og høyre fløy med front mot Ise stasjon. Plassen mellom fløyene er planert som en større plass med orienteringsbord og flaggstang.
Isesjøbatteriet skulle dekke områdene øst for Glomma inkludert veien fra Ise stasjon retning Skjeberg.
Batteriet, batteriveien opp fra Østre Spydevoll gård og orienteringsbordet er intakt og godt bevart. Anlegget er fortsatt eiet av Forsvaret og er fredet.
På 50-tallet bygget Hjemmevernet (HV) en mindre hytte inne på batteriområdet, HV-hytta. Denne er ikke lenger i bruk av HV og hytta disponeres og driftes nå av Sarpsborg O-lag og Varteig OL.
En kommer til batteriet enten ved å følge batteriveien fra Østre Spydevold eller på blå-merket, dels bratt, sti fra skytebanen ca. 500m sydvest for batteriet. En bør parkere ved skytebanen.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Isesjøbatteriet
Landsverneplan for Forsvaret: Isesjøbatteriet
Sarpsborg O-lag om hytta på Bjønnåsen/Isesjø batteri
== Eksterne lenker ==
Tur-kart til batteriet
Flyfoto hvor en kan skimte batteriets U-form
«Isesjøbatteriet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Isesjøbatteriet ligger på Bjørnåsen nord for Isesjøen i Sarpsborg kommune. Batteriet ble bygget i 1902 som et forberedt stillingsområde for Posisjonsartilleriet. | 12,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres-marsj | 2023-02-04 | Valdres-marsj | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Marsjer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øystein Sunde-innspillinger skrevet av andre'] | Valdres-marsj er en norsk marsj komponert av Johannes Hanssen i årene 1901–1904. I januar 2018 ble den kåret til Norges nasjonalmarsj.
| Valdres-marsj er en norsk marsj komponert av Johannes Hanssen i årene 1901–1904. I januar 2018 ble den kåret til Norges nasjonalmarsj.
== Opprinnelse ==
Under et besøk på Helgelandsmoen sommeren 1901 fikk Johannes Hanssen høre Valdres bataljons (senere Vestopplandske infanteriregiment nr. 6) kjenningssignal. Bataljonen hadde på den tiden ingen egen marsj, Hanssen skrev derfor «Valdres-marsj». Marsjen ble oppbygd fra bataljonens kjenningssignal og en halling inspirert av en slått, denne også hørt på Helgelandsmoen.
I 1904 fikk den 30-årige Johannes Hanssen «Vallers-Marsj» oppført for første gang med 2. brigades musikkorps, der han selv spilte tenorhorn.
Før andre verdenskrig var marsjen også blitt utgitt for klaver, og Hanssen hadde skrevet et arrangement for Radioorkesteret, forløperen for Kringkastingsorkestret.
I 1937 ble marsjen gjort tilgjengelig for alle ved at den ble utgitt av Norsk Musikkforlag.
I 1947 arrangerte han den for stort symfoniorkester og i 1954 tok Øivin Fjeldstad marsjen med på en stor orkesterturné i USA. Dermed var den sikret internasjonal suksess. Dagens versjon for korps skrev Johannes Hanssen i 1954, hele 50 år etter at marsjen ble framført for første gang.
Johannes Hanssen dirigerte den endelige versjonen med Forsvarets stabsmusikkorps i mai 1955. I korpset satt legendariske musikere som Rolf Andersen og Harry Kvebæk på kornett, Jakob J. Rypdal på klarinett, Arthur Strand på altsaksofon og Arne Hermansen på baryton.
== Oppbygging ==
Kjenningssignalet ble opprinnelig skrevet for ess-kornett, men denne delen blir som oftest spilt på klarinett i dag. Treblåserne, dominert av pikkolofløyte, kom først inn ved hallingmotivet i andre del. I marsjens trio-del bruker Hanssen en monoton drone-aktig bassfigur som underlag for en enkel melodi basert på en pentaton skala, dvs. en skala uten halvtonetrinnene, slik at den består av bare fem toner. Dette skaper et folketonepreg.
== Andre verdenskrig og Valdres-marsj ==
Under andre verdenskrig ble Valdres-marsj framført i en revy på Edderkoppen Teater med tekst av Per Kvist. Teksten dreide seg om et bryllup i Valdres og passerte den tyske sensuren uten problemer. Visa ble sunget av operasanger Conrad Arnesen og på nytt av Rolf Just Nilsen ved en jubileumsrevy i 1962. Da visa ble framført på scenen under krigen, dreide en trommel sakte rundt og viste bilder fra norsk natur. Bildene sluttet med en stue og et norsk flagg, noe som selvfølgelig vakte stor applaus, fordi tyskerne hadde lagt ned forbud mot å vise flagget.
== Innspillinger (i utvalg) ==
Medlemmer av 2.den Bridgades Musikkorps. Innspilt i Kristinia cirka oktober 1907. Utgitt på de akustiske 78-platene Zonophone X-70536 og Gramophone 580021.
== «Valdresmarsjen» med Øystein Sunde ==
Øystein Sunde ga ut sin coverversjon først i november 1974 på instrumentalalbumet Klå. Deretter ble den i 1978 utgitt på singel sammen med «Ferietips» på platemerke Valdres 90. Både «Valdresmarsjen» og «Ferietips» ble senere også gitt ut hver for seg som en-sides singler. I 1985 ble sangen inkludert i samlingen Øystein Sunde i boks På Sundes versjon deltok følgende musikere:
Øystein Sunde: akustisk gitar (stålstrenger), elektrisk gitar, steel gitar
Terje Venaas: kontrabass
Svein Christiansen: trommer
Frode Thingnæs: blåserarrangementSunde og kringkastingsorkesteret spilte «Valdresmarsjen» i programmet Show-show (sendt 21. desember 1974 på NRK De ble introdusert av Trond Kirkvaag og Jon Skolmen. Et utdrag av dette ble vist 26. desember 2010 i programmet Øystein Sunde – med god avstand til bilen bak på NRK1.
== «Valdresmarsjen» med Sissel Kyrkjebø ==
Under Spellemannprisen i Oslo Konserthus i 1987 fremførte Sissel Kyrkjebø den med spesialskrevet tekst til og med Arve Tellefsen på fiolin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Video på YouTube
Video på YouTube | Valdres-marsj er en norsk marsj komponert av Johannes Hanssen i årene 1901–1904. I januar 2018 ble den kåret til Norges nasjonalmarsj. | 12,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malekus_ortografi | 2023-02-04 | Malekus ortografi | ['Kategori:Alfabeter', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maleku'] | Malekus ortografi beskriver forsøkene på å gi det chibchanske språket maleku en rettskriving til bruk i litteratur, undervisning og forskning. Språket har ingen offisiell rettskriving, men lingvister har utarbeida enkelte varianter, såkalte «praktiske alfabeter», som skiller seg lite fra hverandre.
Maleku er et språk med få brukere, og ifølge Adolfo Constenla Umaña er utviklinga av et alfabet svært viktig for at språket skal overleve, for med et skriftsystem kan man publisere litteratur på malekuenes eget språk, og på den måten stimulere dem til å bevare språket og kulturen sin.
| Malekus ortografi beskriver forsøkene på å gi det chibchanske språket maleku en rettskriving til bruk i litteratur, undervisning og forskning. Språket har ingen offisiell rettskriving, men lingvister har utarbeida enkelte varianter, såkalte «praktiske alfabeter», som skiller seg lite fra hverandre.
Maleku er et språk med få brukere, og ifølge Adolfo Constenla Umaña er utviklinga av et alfabet svært viktig for at språket skal overleve, for med et skriftsystem kan man publisere litteratur på malekuenes eget språk, og på den måten stimulere dem til å bevare språket og kulturen sin.
== Fonemer i maleku ==
=== Konsonanter ===
I tillegg har språket tatt til seg ytterligere fire konsonantfonemer som brukes i lånord fra spansk: /b/, /d/, /g/ og /ɲ/
=== Vokaler ===
== Alfabet ==
De ulike praktiske alfabetene som har blitt utvikla for maleku, har svært få variasjoner seg imellom. Hovedforskjellen er hvordan de representerer fonemet /k/. Constenla Umaña har valgt å skrive det som <qu> før vokalene e og i, og som <c> ellers, på samme måte som i spansk. Han mener dette gjør det enklere for de malekutalende å lære seg skriftspråket, ettersom alle også kan spansk. Andre lingvister har valgt å skrive fonemet /k/ som <k>, i samsvar med det internasjonale fonetiske alfabetet. Disse har imidlertid utvikla alfabetet kun som et hjelpemiddel i forskninga.
I hovedsak følger malekualfabetet den spanske ortografien i de tilfellene hvor lyden fins i begge språk. Lyden /ϕ/ representeres med <f>, ettersom den lignende lyden /f/ ikke forekommer i maleku. Bokstaven h brukes til å danne digrafer for lydene som ikke fins i spansk: /ŋ/ skrives som <nh>, og /ɬ/ som <lh>. Lange vokaler markeres med en akutt aksent.
Den følgende oversikten viser hvilke bokstaver som brukes for å representere de ulike fonemene i maleku, i de praktiske alfabetene til Sarah Gudschinsky, Kenneth L. Pike og Adolfo Constenla Umaña.
=== Konsonanter ===
=== Vokaler ===
== Litteratur ==
Constenla Umaña, Adolfo (1998). Gramática de la lengua guatusa. Heredia, Costa Rica: Editorial de la Universidad Nacional. | Malekus ortografi beskriver forsøkene på å gi det chibchanske språket maleku en rettskriving til bruk i litteratur, undervisning og forskning. Språket har ingen offisiell rettskriving, men lingvister har utarbeida enkelte varianter, såkalte «praktiske alfabeter», som skiller seg lite fra hverandre. | 12,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolfo_Constenla_Uma%C3%B1a | 2023-02-04 | Adolfo Constenla Umaña | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Costaricanere', 'Kategori:Costaricanske lingvister', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San José i Costa Rica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adolfo Constenla Umaña (født 14. januar 1948 i San Jose i Costa Rica, død 7. november 2013) var en costaricansk lingvist og filolog. Han hadde doktorgrad i lingvistikk fra University of Pennsylvania, hvor han presenterte studiet sitt om komparativ fonologi i chibchanske språk. Han var seinere tilsatt ved Universidad de Costa Rica. Constenla Umaña var spesialist på indianske språk i det sørlige Mellom-Amerika, og har stått for mange av de viktigste bidragene i forskninga på chibchanske språk. Han ga ut en rekke bøker, i tillegg til et stort antall artikler. Han gjorde også svært omfattende studier av enkeltspråk, blant annet maleku.
Siden 1995 var han medlem av det costaricanske språkakademiet.
| Adolfo Constenla Umaña (født 14. januar 1948 i San Jose i Costa Rica, død 7. november 2013) var en costaricansk lingvist og filolog. Han hadde doktorgrad i lingvistikk fra University of Pennsylvania, hvor han presenterte studiet sitt om komparativ fonologi i chibchanske språk. Han var seinere tilsatt ved Universidad de Costa Rica. Constenla Umaña var spesialist på indianske språk i det sørlige Mellom-Amerika, og har stått for mange av de viktigste bidragene i forskninga på chibchanske språk. Han ga ut en rekke bøker, i tillegg til et stort antall artikler. Han gjorde også svært omfattende studier av enkeltspråk, blant annet maleku.
Siden 1995 var han medlem av det costaricanske språkakademiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Adolfo Constenla Umaña hos Academia Costarricense de la Lengua | Adolfo Constenla Umaña (født 14. januar 1948 i San Jose i Costa Rica, død 7. | 12,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allan_Kirkland_Soga | 2023-02-04 | Allan Kirkland Soga | ['Kategori:Antiapartheid-aktivister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Eastern Cape', 'Kategori:Redaktører', 'Kategori:Sørafrikanske aktivister', 'Kategori:Sørafrikanske politikere', 'Kategori:Xhosa-personer'] | Allan Kirkland Soga (født 1862, død 1938) var en sørafrikansk redaktør. Han var av xhosafolket.
| Allan Kirkland Soga (født 1862, død 1938) var en sørafrikansk redaktør. Han var av xhosafolket.
== Bakgrunn ==
Han var yngste sønn av Tiyo Soga (journalist, prest, oversetter og komponist), og den skotske kvinnen Janet Burnside. De tre andre brødrene var Jotello Festiri Soga som ble den første xhosa-talende veterinærkirurg. Han gjorde et markant arbeid i forbindelse med en epidemi av kvegpest (rinderpest) i 1897. William Anderson Soga ble misjonær og lege, og arbeidet ved Miller Mission Station. John Henderson Soga ble misjonær og forfatter. Han ble den første xhosa-historiker.
== Biografi ==
Soga tok nok utdannelse til å bli utnevnt som magistrat. Han ble senere avsatt. Han arbeidet senere for et arbeidsbyrå, og som veiinspektør i Transkei.
I 1884 stiftet John Tengo Jabavu den innflytelsesrike avisen Imwo Zabantsundu (Black opinion) i King Williams Town. I 1897 ville ikke Jabavu ta i mot et tilbud fra Cecil John Rhodes om politisk støtte. Rhodes gikk da til Allan Kirkland Soga, og hjalp han med å etablere den rivaliserende avisen Izwi Labantu (Folkets røst). Imwo Zabantsundu ble nedlagt i 1898.
Soga var med å etablere African National Congress (ANC) i 1912. Han etablerte også Bantu Union, et forbund for velgere i området rundt Cape.
== Kilder ==
Dictionary sahistory.org.za: Allan Kirkland Soga | Allan Kirkland Soga (født 1862, død 1938) var en sørafrikansk redaktør. Han var av xhosafolket. | 12,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shagrat | 2023-02-04 | Shagrat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Personer i Ringenes herre'] | Shagrat er en skikkelse fra J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. Han var kaptein i kommando av Urukhai på tårnet av Cirith Ungol, et utsiktstårn som voktet et forrædersk pass i Mordor.
Etter funnet av en bevisstløs Frodo nær Hutulas hule, satte Shagrat og Gorbag Frodo i det høyeste rommet i tårnet. Mens de to søkte gjennom Frodos ting, oppstod en krangel over den svært verdifulle mithril-skjorten. Krangelen som førte til en kamp mellom orkene og Urukhaiene i tårnet, der nesten alle orkene ble drept, og kulminerte i at Shagrat drepte den sårede Gorbag. Shagrat flyktet deretter med Frodos eiendeler, som senere ble fremvist av Saurons Munn som antatte bevis på at Frodo fremdeles satt i fangenskap. | Shagrat er en skikkelse fra J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. Han var kaptein i kommando av Urukhai på tårnet av Cirith Ungol, et utsiktstårn som voktet et forrædersk pass i Mordor.
Etter funnet av en bevisstløs Frodo nær Hutulas hule, satte Shagrat og Gorbag Frodo i det høyeste rommet i tårnet. Mens de to søkte gjennom Frodos ting, oppstod en krangel over den svært verdifulle mithril-skjorten. Krangelen som førte til en kamp mellom orkene og Urukhaiene i tårnet, der nesten alle orkene ble drept, og kulminerte i at Shagrat drepte den sårede Gorbag. Shagrat flyktet deretter med Frodos eiendeler, som senere ble fremvist av Saurons Munn som antatte bevis på at Frodo fremdeles satt i fangenskap. | Shagrat er en skikkelse fra J.R. | 12,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J.F._Willumsens_museum | 2023-02-04 | J.F. Willumsens museum | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:1957 i Danmark', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Frederikssund', 'Kategori:Kultur i Frederikssund', 'Kategori:Museer etablert i 1957', 'Kategori:Museer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Sider med kart'] | J.F. Willumsens Museum er et museum i Frederikssund i Danmark, nordvest for og ikke langt fra København. Museet er et kunstmuseum viet kunstneren Jens Ferdinand Willumsen (1863–1958). Det ble åpnet i 1957. Museet drives av Frederikssund kommune.Museet er oppført i 1957. Det ble tegnet av arkitekt Tyge Hvass, og utvidet i 2005 med en tilbygning tegnet av arkitekt Theo Bjerg.Museet viser Willumsens malerier, tegninger, grafikk, keramikk, skulpturer, fotografier og arkitektur. Dessuten ineholder museet Willumsens omfattende samlinger av kunst, især malerier, blant annet fra europeisk middelalder og renessanse.
| J.F. Willumsens Museum er et museum i Frederikssund i Danmark, nordvest for og ikke langt fra København. Museet er et kunstmuseum viet kunstneren Jens Ferdinand Willumsen (1863–1958). Det ble åpnet i 1957. Museet drives av Frederikssund kommune.Museet er oppført i 1957. Det ble tegnet av arkitekt Tyge Hvass, og utvidet i 2005 med en tilbygning tegnet av arkitekt Theo Bjerg.Museet viser Willumsens malerier, tegninger, grafikk, keramikk, skulpturer, fotografier og arkitektur. Dessuten ineholder museet Willumsens omfattende samlinger av kunst, især malerier, blant annet fra europeisk middelalder og renessanse.
== Direktører ==
1973–1990 og 1993–2006: Leila Krogh
2007–2017: Annette Johansen
2017– : Lisbeth Lund
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Willumsens Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | J.F. | 12,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyge_Hvass | 2023-02-04 | Tyge Hvass | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor felt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske arkitekter', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Eckersbergmedaljen', 'Kategori:Personer fra Viborg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tyge Hvass (født 5. juli 1885 i Randrup, død 4. september 1963 i København), var en dansk funksjonalistisk arkitekt som blant annet tegnet Danmarkshuset i Paris og New York, Lundeskovsvej 26 & 31 i Studiebyen og J.F. Willumsens museum i Frederikssund.
Hvass var murersvenn i Ålborg, gikk ut fra Aalborg tekniske skole i 1905 og ble tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i København 1906. Han var ansatt hos Anton Rosen i tidsrommet 1908–16, var konduktør hos Hother Paludan på Aalborg amtssykehus i en periode 1910–11, og hos Emanuel Monberg etter 1916.
I 1919 foretok han oppmålinger på Dansk Vestindia. Fra 1922 hadde Hvass eget arkitektkontor.
| Tyge Hvass (født 5. juli 1885 i Randrup, død 4. september 1963 i København), var en dansk funksjonalistisk arkitekt som blant annet tegnet Danmarkshuset i Paris og New York, Lundeskovsvej 26 & 31 i Studiebyen og J.F. Willumsens museum i Frederikssund.
Hvass var murersvenn i Ålborg, gikk ut fra Aalborg tekniske skole i 1905 og ble tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i København 1906. Han var ansatt hos Anton Rosen i tidsrommet 1908–16, var konduktør hos Hother Paludan på Aalborg amtssykehus i en periode 1910–11, og hos Emanuel Monberg etter 1916.
I 1919 foretok han oppmålinger på Dansk Vestindia. Fra 1922 hadde Hvass eget arkitektkontor.
== Utstillingsarkitektur ==
Hvass' virke lå i en årrekke innenfor utstillingsarkitekturen. Han var konduktør for Rosen på Danmarkspaviljongen på Verdensutstillingen i San Francisco i 1915 og konduktør for professor Kay Fisker ved oppføringen av den danske bygningen
på Verdensutstillingen i Paris 1925, arkitekt for den danske utstillingen «Pressa» i Köln i 1927 og for den danske utstilling på Brooklyn Museum, New York 1928 samt for den danske bygningen på Verdensutstillingen i Barcelona i 1929, Antwerpen 1930, Brussel 1935, Paris 1937 og New York 1939. Han var også arkitekt for mange utstillinger i Danmark, bl.a. Landbrugets jubilæumsudstilling 1938 og »Skibet« 1949.
== Utmerkelser ==
Hvass mottok Gerickes legat i 1907, K.A. Larssens legat i 1909, 1915 og 1925, Hors de concours ved Verdensutstillingen i Paris i 1925, Theophilus Hansens legat i 1929 og i 1938 fikk han Eckersbergmedaljen. Han ble utnevnt til æresborger i New York City i 1939. Hvass ble tildelt Dannebrogordenen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tyge Hvass hos Den store danske(leksikon)
(da) Tyge Hvass på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon | Tyge Hvass (født 5. juli 1885 i Randrup, død 4. | 12,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasakhstansk_tenge | 2023-02-04 | Kasakhstansk tenge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asiatisk valuta', 'Kategori:Kasakhstans økonomi'] | Kasakhstansk tenge er den offisielle valutaen i Kasakhstan.
1000 tenge commemorative banknote for 2010 year – the Chairmanship of Kazakhstan in OSCE | Kasakhstansk tenge er den offisielle valutaen i Kasakhstan.
1000 tenge commemorative banknote for 2010 year – the Chairmanship of Kazakhstan in OSCE | Kasakhstansk tenge er den offisielle valutaen i Kasakhstan. | 12,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glads_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Glads vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Glads vei (1-49, 2-68) er en vei på Grefsen i Bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kjelsåsveien, krysser Grefsenveien og går videre til Grefsen kirkegård.
Veien er oppkalt etter proprietær Fredrik Glad (1760–1840), stortingsmann 1815-1816. Han eide Vestre Grefsen gård fra 1784 og drev papirmølle ved Akerselva fra 1798.
Veinavnet benyttes for øvrig som betegnelse på et av stoppestedene for trikken på Kjelsåsbanen.
| Glads vei (1-49, 2-68) er en vei på Grefsen i Bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kjelsåsveien, krysser Grefsenveien og går videre til Grefsen kirkegård.
Veien er oppkalt etter proprietær Fredrik Glad (1760–1840), stortingsmann 1815-1816. Han eide Vestre Grefsen gård fra 1784 og drev papirmølle ved Akerselva fra 1798.
Veinavnet benyttes for øvrig som betegnelse på et av stoppestedene for trikken på Kjelsåsbanen.
== Litteratur ==
Nord i Aker gjennom 10 000 år, Historielaget Grefsen – Kjelsås – Nydalen 2004, ISBN 82-303-0167-0
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Glads vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Glads vei (1-49, 2-68) er en vei på Grefsen i Bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kjelsåsveien, krysser Grefsenveien og går videre til Grefsen kirkegård. | 12,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theo_Bjerg | 2023-02-04 | Theo Bjerg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Danske arkitekter', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av C.F. Hansen-medaljen', 'Kategori:Mottakere av Eckersbergmedaljen', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Theo Bjerg (født 6. august 1936 i København, død 29. januar 2019) var en dansk arkitekt og professor ved Kunstakademiets Arkitektskole.
Han mottok i 1998 Statens Kunstfonds hædersydelse.
| Theo Bjerg (født 6. august 1936 i København, død 29. januar 2019) var en dansk arkitekt og professor ved Kunstakademiets Arkitektskole.
Han mottok i 1998 Statens Kunstfonds hædersydelse.
== Priser (utvalg) ==
1998 – Eckersbergmedaljen
1967 – C.F. Hansen-medaljen
== Eksempler på realiserte arbeider ==
Sættedammen i Ny Hammersholt, sør for Hillerød.
Domus Vista Park III i samarbeide med Palle Dyreborg
Ombygging og tilbygg til J.F. Willumsens museum i Frederikssund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Theo Bjerg på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon | Theo Bjerg (født 6. august 1936 i København, død 29. | 12,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saudiarabisk_rijal | 2023-02-04 | Saudiarabisk rijal | ['Kategori:Asiatisk valuta', 'Kategori:Saudi-Arabias økonomi'] | Saudiarabisk rijal er valutaen i Saudi-Arabia.Rijal ble innført som pengeenhet i 1928 og erstattet osmansk pjaster. Verdien ble satt lik Maria-Teresia-daler, som også hadde vært benyttet i området. I 1976 ble rijalen inndelt i underenheten halala.
| Saudiarabisk rijal er valutaen i Saudi-Arabia.Rijal ble innført som pengeenhet i 1928 og erstattet osmansk pjaster. Verdien ble satt lik Maria-Teresia-daler, som også hadde vært benyttet i området. I 1976 ble rijalen inndelt i underenheten halala.
== Referanser == | | delt = 100 halala | 12,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Bernhard | 2023-02-04 | Operasjon Bernhard | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etterretningsoperasjoner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svindel', 'Kategori:Tyske operasjoner under andre verdenskrig'] | Operasjon Bernhard var en hemmelig tysk plan under andre verdenskrig. Planen gikk ut på å destabilisere den britiske økonomien ved å overflømme landet med falske 5-, 10-, 20- og 50-pundsedler. Det er den største falskmyntneroperasjonen i historien. Den har vært brukt som basis for bøker, TV-serier og senest for den Oscar-vinnende filmen Falskmyntnerne i Sachsenhausen (Die Fälscher) fra 2007.
| Operasjon Bernhard var en hemmelig tysk plan under andre verdenskrig. Planen gikk ut på å destabilisere den britiske økonomien ved å overflømme landet med falske 5-, 10-, 20- og 50-pundsedler. Det er den største falskmyntneroperasjonen i historien. Den har vært brukt som basis for bøker, TV-serier og senest for den Oscar-vinnende filmen Falskmyntnerne i Sachsenhausen (Die Fälscher) fra 2007.
== Historien ==
Planen ble ledet av, og oppkalt etter, SS-Sturmbannführer Bernhard Krüger, som samlet en gruppe på 142 fagpersoner innen trykkeri som skulle arbeide som falskmyntnere, først fra fangene i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og siden også fra andre leire, særlig Auschwitz. Arbeidet startet i 1942, og man begynte med å gravere de komplekse mønstrene i trykkeplatene, å utvikle det riktige, klute-baserte, papiret med de riktige vannmerkene og å knekke koden for å generere gyldige serienummer. Dette var et svært vanskelig arbeid, men da Sachsenhausen ble evakuert i april 1945, hadde man trykket 8 965 080 falske sedler med en samlet verdi på 134 610 810 pund. Sedlene blir regnet som noen av de beste forfalskningene som noen gang er laget, og er nesten umulige å skille fra ekte sedler.
Den opprinnelige planen var å destabilisere Storbritannias økonomi ved å slippe sedlene fra fly. Tanken var at selv om noen nok ville levere sedlene til myndighetene, ville mesteparten beholde dem. Denne planen ble ikke gjennomført, da Luftwaffe ikke hadde kapasitet til å gjennomføre dette, og siden operasjonen på tidspunktet dette ville vært aktuelt var under SS sin etterretningstjenestes styring. Fra slutten av 1943, ble omtrent en million sedler trykket hver måned. Mange ble overført fra SS-hovedkvarteret til et tidligere hotell nær Meran i Sør-Tyrol i Nord-Italia. Det har blitt hevdet at falske penger ble brukt for å finansiere løslatelsen av den arresterte, tidligere italienske diktatoren Benito Mussolini i 1943, men det er ingen beviser for dette.
Bank of England fikk vite om planen allerede i 1939, og oppdaget sedlene i 1943. De erklærte dem da som «the most dangerous ever seen», «de farligste som noen gang er sett». Funksjonærer oppdaget først falske penger i en bank i Tanger. Alle sedlene som ble produsert av Bank of England helt opp til 1940-tallet ble registrert i store, lærinnbundne protokoller som fremdeles finnes i bankens arkiver, og det ble oppdaget at ingen av sedlene var registrert der.
Falskmyntnerne vendte så oppmerksomheten mot amerikanske dollar, og produserte prøver av en side av hundredollar seddelen 22. februar 1945, med planer om å starte full produksjon dagen etter. Dette ble stoppet av Reichssicherheitshauptamt (Hovedkontoret for rikssikkerhet), som i stedet beordret at arbeidet skulle bli avsluttet og pressene demontert.
Da Sachsenhausen ble evakuert, ble falskmyntnerne flyttet til Redl-Zipf i Østerrike, en del av Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir. I begynnelsen av mai 1945, ble de så beordret til Ebensee, der planen var å drepe dem. SS-vaktene hadde bare en lastebil i arbeidet med overføringen, så de måtte kjøre tre turer. På den tredje turen, brøt lastebilen sammen, og fangene måtte gå til Ebensee, hvor de kom frem 4. mai. Vaktene som passet på fangene fra de to første turene, flyktet da fangene i leiren gjorde opprør og nektet å bli flyttet inn i noen tunneler, hvor de mest sannsynlig ville blitt sprengt. Falskmyntnerne ble så spredt blant de andre fangene i Ebensee. Forsinkelsen av den tredje gruppen reddet på denne måten livene til alle, som et resultat av ordren om at alle falskmyntnerne skulle henrettes sammen.
Leiren i Ebensee ble frigjort av amerikanske styrker 6. mai 1945. Minst to av fangene fortalte senere historien om falskmyntneriet i bokform, den jødiske slovakiske Adolf Burger og den norske jøden Moritz Nachtstern. Burgers memoarer ble utgitt på flere språk i Europa og på persisk. I 2009 kom den også på engelsk, under navnet The Devil's Workshop (Djevelens arbeidsrom). Nachtstern gav, sammen med journalisten Ragnar Arntzen, ut sin bok Falskmyntner i blokk 19 i 1949. Den kom ut på nytt i 2006, da med tittelen Falskmyntner i Sachsenhausen.
Etter krigen satt major Krüger i britisk fangenskap i to år, før han ble overlevert til franskmennene som holdt ham i fangenskap i ett år. Han hevdet at han da ble bedt om å forfalske dokumenter, men nektet. Han ble sluppet fri i 1948, uten at det ble reist noen tiltale mot ham. På 50-tallet ble han fremstilt for en av-nazifiseringsdomstol, og det ble da fremført vitnemål fra tidligere fanger han hadde reddet i leiren. Senere fikk han jobb for selskapet som hadde produsert det spesielle papiret som ble brukt i Operasjon Bernhard. Han døde i 1989.
Da Det tredje riket hadde gått under, havnet store mengder falske pund i hendene på den jødiske motstandsbevegelsen, som brukte pengene til å kjøpe utstyr og bringe folk til Det hellige land, blant dem var Chaim Shurik, en polsk trykker som der skrev en tjuesiders artikkel om sine opplevelser som falskmyntner.Det blir antatt at mesteparten av sedlene som ble produsert, endte opp på bunnen av innsjøen Toplitz i nærheten av Ebensee, der de ble oppdaget av dykkere i 1959, men det dukket opp sedler i Storbritannia i mange år etter krigen, noe som gjorde at Bank of England tilbakekalte alle sedler større enn 5 pund, og ikke innførte større sedler før tidlig på 1960-tallet.
== I populærkultur ==
En fiktiv versjon av Operasjon Bernhard-historien var historien i BBC-serien Private Schulz, med Michael Elphick og Ian Richardson.
Historien er forhistorien til falskmyntneren i Frederick Forsyths roman The Odessa File.
Den Oscarvinnende filmen Falskmyntnerne i Sachsenhausen fra 2007 forteller historien om Salomon Sorowitsch, løst basert på livene til falskmyntneren Salomon Smolianoff og Adolf Burger.
Kunzelmann d.e. fra romanen Kunzelmann & Kunzelmann av Carl-Johan Vallgren blir involvert i "Operasjon Andreas" som operasjonen kalles i boken
== Videre lesning ==
Burger, Adolf. The Devils Workshop. 2009. Frontline Books. ISBN 978-1-84832-523-4
Burke, Bryan. Nazi Counterfeiting of British Currency during World War II: Operation Andrew and Operation Bernhard (1987) ISBN 0-9618274-0-8 (Limited edition of 1000)
Delgado, Arturo R. Counterfeit Reich: Hitler's Secret Swindle (2006) ISBN 978-1-4241-0389-8
Malkin,Lawrence. Krueger's Men: The Secret Nazi Counterfeit Plot and the Prisoners of Block 19 (2006) ISBN 0-316-05700-2 ISBN 978-0-31605-700-4
Malkin, Lawrence. Hitlers Geldfaelscher (2006) ISBN 978-3-404-64228-1 (ab 1.2. 2007)
Nachtstern, Moritz & Arntzen, Ragnar. Falksmyntner i Sachsenhausen: Hvordan en norsk jøde overlevde holocaust (1949) ISBN 978-82-430-0404-7
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Great Nazi Cash Swindle – nettmøte med regissør/produsent av en dokumentar om Operasjon Bernhard av Channel 4.
Faksimlier av dokumenter fra operasjonen. | Operasjon Bernhard var en hemmelig tysk plan under andre verdenskrig. Planen gikk ut på å destabilisere den britiske økonomien ved å overflømme landet med falske 5-, 10-, 20- og 50-pundsedler. | 12,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afanasij_Fet | 2023-02-04 | Afanasij Fet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. november', 'Kategori:Dødsfall i 1892', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Orjol oblast', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Afanasij Afanasjevitsj Fet (født 5. desember 1820, død 3. desember 1892) var en russisk poet.
Han var sønn av en tysk mor, som forlot sin ektemann for å gifte seg med adelsmannen Afanasij Sjensjin, og det var fra moren Fet hadde sitt tyske navn. Den ortodokse kirke nektet å godkjenne ham som en adelsmann, på grunn av sin uekte fødsel, og hele sitt liv kjempet Fet for å få adelstittelen og navnet etter faren. I 1873 fikk han det etter godkjennelse av tsar Aleksander II, men da var han allerede kjent som poeten Fet, og det er med dette navnet han blir husket.
Fet var en forløper for retninger innen modernismen, med sin knappe stil og utstrakte bruk av substantiv og adjektiv på bekostning av verb. Symbolister som Bely og Ivanov utviklet dette videre. Fet trodde på kunsten for kunstens egen skyld.
| Afanasij Afanasjevitsj Fet (født 5. desember 1820, død 3. desember 1892) var en russisk poet.
Han var sønn av en tysk mor, som forlot sin ektemann for å gifte seg med adelsmannen Afanasij Sjensjin, og det var fra moren Fet hadde sitt tyske navn. Den ortodokse kirke nektet å godkjenne ham som en adelsmann, på grunn av sin uekte fødsel, og hele sitt liv kjempet Fet for å få adelstittelen og navnet etter faren. I 1873 fikk han det etter godkjennelse av tsar Aleksander II, men da var han allerede kjent som poeten Fet, og det er med dette navnet han blir husket.
Fet var en forløper for retninger innen modernismen, med sin knappe stil og utstrakte bruk av substantiv og adjektiv på bekostning av verb. Symbolister som Bely og Ivanov utviklet dette videre. Fet trodde på kunsten for kunstens egen skyld.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Afanasy Fet. Poems (noen av Fets dikt, på russisk) | Afanasij Afanasjevitsj Fet (født 5. desember 1820, død 3. | 12,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stor-Finland | 2023-02-04 | Stor-Finland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Finlands historie', 'Kategori:Karelia'] | Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi) var en tanke som eksisterte innen en del høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Blant organisasjoner var Det akademiske Karelen-selskapet, som blant andre hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. Tanken om et Stor-Finland var et finsk uttrykk for den nasjonalisme som var ganske utbredt i Europa før andre verdenskrig.
Tanken var å samle de folkene som angivelig hadde en kulturell nærhet finsk folk og kultur, og de mest ytterliggående synspunktene inkluderte, foruten de områdene som da var finske, også Øst-Karelen, Estland, Ingermanland, Finnmark og deler av Tornedalen. Grensene kunne også gå ved Kvitsjøen, Onega, Svir og Neva. Litt mer moderate krefter foreslo grensedragning ved Sestra til Finskebukta.
Tanken om et Stor-Finland sto sterk i tiden etter den finske uavhengigheten i 1917, men ble i hovedsak forlatt etter nederlaget i fortsettelseskrigen i 1944. Den finske framrykkingen under fortsettelseskrigen var innenfor Stor-Finlands rammer.
| Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi) var en tanke som eksisterte innen en del høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Blant organisasjoner var Det akademiske Karelen-selskapet, som blant andre hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. Tanken om et Stor-Finland var et finsk uttrykk for den nasjonalisme som var ganske utbredt i Europa før andre verdenskrig.
Tanken var å samle de folkene som angivelig hadde en kulturell nærhet finsk folk og kultur, og de mest ytterliggående synspunktene inkluderte, foruten de områdene som da var finske, også Øst-Karelen, Estland, Ingermanland, Finnmark og deler av Tornedalen. Grensene kunne også gå ved Kvitsjøen, Onega, Svir og Neva. Litt mer moderate krefter foreslo grensedragning ved Sestra til Finskebukta.
Tanken om et Stor-Finland sto sterk i tiden etter den finske uavhengigheten i 1917, men ble i hovedsak forlatt etter nederlaget i fortsettelseskrigen i 1944. Den finske framrykkingen under fortsettelseskrigen var innenfor Stor-Finlands rammer.
== Se også ==
Den finske fare | Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi) var en tanke som eksisterte innen en del høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Blant organisasjoner var Det akademiske Karelen-selskapet, som blant andre hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. | 12,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Modotti | 2023-02-04 | Tina Modotti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fotografer fra USA', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Italienske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Personer fra Udine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Tina Modotti (født Assunta Adelaide Luigia Modotti Mondini 16. eller 17. august 1896, død 5. januar 1942) var en italiensk fotograf, modell, skuespiller og politisk aktivist. Tina Modotti ble født i Udine i Friuli i Italia i 1896, og hun bodde i Italia de første seksten årene av livet sitt. Da hun var seksten flyttet hun til sin far i San Francisco i California i USA. Deretter flyttet hun til Mexico, der hun døde i 1942.
Tina Modotti skal ha blitt introdusert til fotofaget mens hun bodde i Italia fordi onkelen hennes drev et fotostudio. Hun videreutviklet evnene sine etter at hun flyttet til USA, der faren hennes drev et studio i San Francisco. Mens hun bodde i San Francisco møtte hun Edward Weston, og han utviklet hennes evner både når det gjelder kunstfotografi og dokumentasjon.
| Tina Modotti (født Assunta Adelaide Luigia Modotti Mondini 16. eller 17. august 1896, død 5. januar 1942) var en italiensk fotograf, modell, skuespiller og politisk aktivist. Tina Modotti ble født i Udine i Friuli i Italia i 1896, og hun bodde i Italia de første seksten årene av livet sitt. Da hun var seksten flyttet hun til sin far i San Francisco i California i USA. Deretter flyttet hun til Mexico, der hun døde i 1942.
Tina Modotti skal ha blitt introdusert til fotofaget mens hun bodde i Italia fordi onkelen hennes drev et fotostudio. Hun videreutviklet evnene sine etter at hun flyttet til USA, der faren hennes drev et studio i San Francisco. Mens hun bodde i San Francisco møtte hun Edward Weston, og han utviklet hennes evner både når det gjelder kunstfotografi og dokumentasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tina Modotti på Internet Movie Database
(sv) Tina Modotti i Svensk Filmdatabas | Tina Modotti (født Assunta Adelaide Luigia Modotti Mondini 16. eller 17. | 12,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1957 | 2023-02-04 | Kunståret 1957 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1957', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1957 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1957.
| Kunståret 1957 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1957.
== Hendelser ==
J.F. Willumsens museum blir åpnet i Frederikssund, Danmark som et kunstmuseum dedisert til Jens Ferdinand Willumsens kunst.
Den Malmöbaserte gruppen Imaginisterna, med blant andre Max-Walter Svanberg, oppløses.
Jacobprisen etableres i 1957 i Oslo. Den deles nå ut av Norsk Form årlig til formgivende kunstnere (arkitektur, interiør, landskap, kunsthåndverk, produkt, industri og grafikk).
Chicagos Litauiske samfunn åpner Čiurlionis kunstgalleri.
Bokkunstprisen deles ut for første gang.
== Verk ==
Maurice Boitel – The Hens
Paul-Émile Borduas – Étoile noire
Arthur Boyd – Dreaming Bridegroom 1
Yves Klein – Aerostatic Sculpture (Paris).
Isamu Noguchi – Endless Coupling
Clyfford Still – 1957-D No. 1
== Utstillinger ==
….
== Priser ==
Archibaldprisen: Ivor Hele – Self Portrait
Bokkunstprisen: Reidar Johan Berle, tegner og grafiker
Caldecott-medaljen: Marc Simont – A Tree Is Nice
Eckersbergmedaljen
Albert Gammelgaard, maler
Karl Bovin, maler
Helge Holmskov, billedhugger
Jacobprisen: Jacob Prytz, gullsmed, og Willy Johansson, glassdesigner
Lunningprisen
Hermann Bongard, Norge
Erik Höglund, Sverige
Wynneprisen: L. Scott Pendlebury for Constitution Dock, Hobart
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1957 er enten: 65 eller 66 år.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1957 in art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kunståret 1957 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1957. | 12,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_I_av_Portugal | 2023-02-04 | Johan I av Portugal | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1433', 'Kategori:Fødsler i 1385', 'Kategori:Huset Lancaster', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lisboa', 'Kategori:Portugisiske monarker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johan I (portugisisk: João I; født 11. april 1357 i Lisboa i Portugal, død 14. august 1433 samme sted) var den tiende kongen av Portugal og styrte fra 1385 til 1433. Johan I var utenomekteskapelige barn av Peter I av Portugal og var far til blant andre Henrik Sjøfareren.
| Johan I (portugisisk: João I; født 11. april 1357 i Lisboa i Portugal, død 14. august 1433 samme sted) var den tiende kongen av Portugal og styrte fra 1385 til 1433. Johan I var utenomekteskapelige barn av Peter I av Portugal og var far til blant andre Henrik Sjøfareren.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johann var som uekte sønn av Peter I og hans elskerinne Teresa Lourenço såpass perifer at han ikke ble regnet med i arverekken.
Han trådte inn i cistercienserordenen og ble snart abbed for et ev dens klostre. Han ble også stormester for en riddeerorden, Avis-ordenen. Han ble før sin tronbestigning kalt Johann av Avis.
=== Urolige tider ===
I 1367 døde Peter I. Tronen ble arvet av hans sønn Ferdinand I. Han døde i 1383 uten mannlige arvinger. Dermed var den direkte mannlige burgundiske arvelinje sluknet. Dermed lå det egentlig at for at Portugal via Ferdinands arvedatter, Beatrix, som var gift med kong Johann I av Kastilla, ville tilfalle Kastilla som arvelodd.
Etter Ferdinands Is død overtok først hans enke, Leonore Teles de Menezes, makten, sammen med hennes elsker. Men hun var på grunn av sine pro-kastiljanske holdninger ytterst upopulær i befolkningen. De fleste portugiusiske hadde liten tro på de kastiljanske løfter om at Portugal ville være autonomt, og moitsatte seg at landet skulle sammenføyes med Kastilla.
Så kom 1383-revolusjonen, som styrtet Leonore etter at hun hadde regjert i bare seks uker. Johann av Avis stilte seg i spissen for opprørerne, drepte egenhendig Leonores elsker, og tvang Leonore til eksil i Kastilla. Da den kastiljanske Johann aå marsjerte mot Portugal med en stor hær, ble Johann av Avis utnevnt til Fedrelandets forsvarer av cortes (riksforsamlingen).
I 1385 stod det avgjørende slaget ved Aljubarrota, der portugiserne under ledelse av Johann av Avis og hans general Nuno Álvares Pereira stod overfore en tallmessig sterkere og bedre utrusten kastiljansk hær. Med hjelp av engelske allierte klarte Johann av Avis å beseire kastiljanerne. Dermed var de kastiljanske forsøk på å tilegne seg Portugal varig avverget, og Portugals uavhengighet berget.
=== Konge ===
Cortes proklamerte så Johann av Avis til landets konge. Til minne om seieren opprettet Johann klosteret Santa Maria da Vitória i Batalha.
Johann ble stamfar for to portugisiske kongedynastier. Det første var Huset Avis, som regjerte Portugal til 1580. Senere etter en tid fulgte Huset Braganza som regjerte landet fra 1640 til 1853.
Han ble kalt for João o Grande, «den store», tidvis også «lykkelige minne» i Portugal, og i Spania for «bastarden» (ikke ektefødt). Han opprettholdt kongedømmets uavhengighet fra kongedømmet Kastilla. Johan styrte i fredstid og søkte økonomisk utvikling. Den eneste betydelige militære handlingen var beleiringen og erobringen av den nordafrikanske byen Ceuta i 1415. Ved dette kunne han kontrollere sjøtrafikken langs den afrikanske kysten. Han var den første som benyttet tittelen Herre av Ceuta.
Ekteskap og barn: Johan giftet seg i Porto den 2. februar 1387 med Philippa av Lancaster (1360–1426), eldste datter av engelske John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster, og Blanche av Lancaster. Fra dette ekteskapet ble det født flere kjente prinser og prinsesser av Portugal (infanter) som ble kjent som Ínclita Geração, «den strålende generasjonen». Betegnelsen ble gitt av den portugisiske poeten Luís de Camões i det episke diktet Os Lusíadas, Portugals nasjonalepos. ved kong Johans død.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Williamson, D. (1988): Debrett's Kings and Queens of Europe
Arsuaga, Ana Echevarría (2002): Catalina de Lancaster, edit. Nerea. ISBN 84-89569-79-7).
== Eksterne lenker ==
(en) John I of Portugal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) João I de Portugal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Johan I (portugisisk: João I; født 11. april 1357 i Lisboa i Portugal, død 14. | 12,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_IX_av_Sverige | 2023-02-04 | Karl IX av Sverige | ['Kategori:1600-tallet i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1611', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1550', 'Kategori:Huset Vasa', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske monarker'] | Karl IX (født 4. oktober 1550, død 30. oktober 1611) var Sveriges regent fra 1599 som riksföreståndare og som konge fra 1604 til 1611. Han ble kronet 15. mars 1607. Karl IX var sønn av Gustav Vasa og Margareta Eriksdotter Leijonhufvud
Under kroningen bar kongen et kjede med en utforming som har gitt opphav til antakelsen om at kongen innstiftet en ridderorden, Jehovaordenen.
| Karl IX (født 4. oktober 1550, død 30. oktober 1611) var Sveriges regent fra 1599 som riksföreståndare og som konge fra 1604 til 1611. Han ble kronet 15. mars 1607. Karl IX var sønn av Gustav Vasa og Margareta Eriksdotter Leijonhufvud
Under kroningen bar kongen et kjede med en utforming som har gitt opphav til antakelsen om at kongen innstiftet en ridderorden, Jehovaordenen.
== Ekspansjon i Nord-Norge ==
Den svenske kongemakten hadde siden middelalderen et sterkt ønske om adgang til Atlanterhavet over norsk territorium. Dette var ved siden av overherredømmet rundt Østersjøen det viktigste utenrikspolitiske målet for svenske monarker. På 1500-tallet nådde således den svenske ekspansjonen mot nord Nord-Norges kyster, og svenske kart viste Nord-Troms og Finnmark som svenske landområder.Da Karl lot seg krone erklærte han seg også som herre over Finnmark og videreførte den svenske praksisen med å sende skattefogder inn på det som fra dansk-norsk side ble oppfattet som sitt territorium. I 1608 kom det rapporter til Christian IV om at svenske skattefogder var sendt så langt syd som Saltdal i Nordland.
Det endte med Kalmarkrigen, som gav svensk tap og medførte at landet i tillegg til å betale 1 million riksdaler i krigsomkostninger, erkjente i traktats form at Finnmark tilhørte Danmark-Norge «til evig tid».
== Referanser == | Karl IX kan vise til flere konger: | 12,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stillehavsbarlind | 2023-02-04 | Stillehavsbarlind | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barlindfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stillehavsbarlind eller «Pacisic Yew» (latin: Taxus brevifolia) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i det nordvestlige USAog vestre canada, langs kysten av Stillehavet, inn til Idaho i sørøst. Treet blir 10-15 meter høyt og opptil 50 cm i diameter. Barken er brun skjellaktig, bladene møregrønne. Bærene er røde eller oransje-røde.
Planten er giftig. Det kjemoterapeutiske stoffet Paclitaxel stammer fra Taxus brevifolia, og brukes i behandling av kreft i bryst, eggstokker og lunge. Bruken har ikke truet denne arten, fordi det er funnet andre måter å ekstrahere stoffet fra deler av andre og mer utbredte Taxus-arter, men uregistrert høsting av bl.a himalayabarlind i India og Kina kan trolig medvirke til at arter der trues av hogst og utrydning.
| Stillehavsbarlind eller «Pacisic Yew» (latin: Taxus brevifolia) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i det nordvestlige USAog vestre canada, langs kysten av Stillehavet, inn til Idaho i sørøst. Treet blir 10-15 meter høyt og opptil 50 cm i diameter. Barken er brun skjellaktig, bladene møregrønne. Bærene er røde eller oransje-røde.
Planten er giftig. Det kjemoterapeutiske stoffet Paclitaxel stammer fra Taxus brevifolia, og brukes i behandling av kreft i bryst, eggstokker og lunge. Bruken har ikke truet denne arten, fordi det er funnet andre måter å ekstrahere stoffet fra deler av andre og mer utbredte Taxus-arter, men uregistrert høsting av bl.a himalayabarlind i India og Kina kan trolig medvirke til at arter der trues av hogst og utrydning.
== Eksterne lenker ==
(en) Stillehavsbarlind i Encyclopedia of Life
(en) Stillehavsbarlind i Global Biodiversity Information Facility
(en) Stillehavsbarlind hos ITIS
(en) Stillehavsbarlind hos NCBI
(en) Stillehavsbarlind hos The International Plant Names Index
(en) Stillehavsbarlind hos Tropicos
(en) Kategori:Taxus brevifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Taxus brevifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Taxus brevifolia – detaljert informasjon på Wikispecies | Stillehavsbarlind eller «Pacisic Yew» (latin: Taxus brevifolia) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i det nordvestlige USAog vestre canada, langs kysten av Stillehavet, inn til Idaho i sørøst. | 12,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumatrabarlind | 2023-02-04 | Sumatrabarlind | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Barlindfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sumatrabarlind (latin: Taxus sumatrana) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Tibet, Nepal, Vietnam, India, Burma og Kina, i opptil 3.100 meters høyde. Det finnes også i nasjonalparker i taiwan og Pakistan.
Treet blir 10-14 meter høyt. Bladene står i to rader langsmed kvisten og er spiralsnodd. Bladene har en blek gulgrønn farge ytterst, og er lyse under. Barken er grårød skjellaktig. Bærene er røde eller oransje-røde.
Planten er giftig. Indiske braminer markerer en rødbrun sirkel i pannen ved å blande olje med den knuste barken av Taxus sumatrana.
| Sumatrabarlind (latin: Taxus sumatrana) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Tibet, Nepal, Vietnam, India, Burma og Kina, i opptil 3.100 meters høyde. Det finnes også i nasjonalparker i taiwan og Pakistan.
Treet blir 10-14 meter høyt. Bladene står i to rader langsmed kvisten og er spiralsnodd. Bladene har en blek gulgrønn farge ytterst, og er lyse under. Barken er grårød skjellaktig. Bærene er røde eller oransje-røde.
Planten er giftig. Indiske braminer markerer en rødbrun sirkel i pannen ved å blande olje med den knuste barken av Taxus sumatrana.
== Eksterne lenker ==
(en) Sumatrabarlind i Encyclopedia of Life
(en) Sumatrabarlind i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sumatrabarlind hos NCBI
(en) Sumatrabarlind hos The International Plant Names Index
(en) Sumatrabarlind hos Tropicos
(en) Kategori:Taxus sumatrana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Sumatrabarlind (latin: Taxus sumatrana) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Tibet, Nepal, Vietnam, India, Burma og Kina, i opptil 3. | 12,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Himalayabarlind | 2023-02-04 | Himalayabarlind | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barlindfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Himalayasbarlind (latin: Taxus wallichiana) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Himalayaog sørvestre Kina, opp til 3 500 meters høyde Treet blir 15-20 meter høyt. Barken er brun skjellaktig, bladene er spiralsnodd i to rader og er svakt sigdformede, de blir brune etter 3-4 år. Bærene er røde eller oransje-røde, konglene er runde og henger under bladene om våren.
Planten er giftig. Det kjemoterapeutiske stoffet Paclitaxel stammer fra både Taxus brevifolia og, i mindre grad, fra himalayabarlind. Det brukes i behandling av kreft i bryst, eggstokker og lunge.Uregistrert høsting i India og Kina kan trolig medvirke til at barlindarter der trues av hogst og utrydning.
| Himalayasbarlind (latin: Taxus wallichiana) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Himalayaog sørvestre Kina, opp til 3 500 meters høyde Treet blir 15-20 meter høyt. Barken er brun skjellaktig, bladene er spiralsnodd i to rader og er svakt sigdformede, de blir brune etter 3-4 år. Bærene er røde eller oransje-røde, konglene er runde og henger under bladene om våren.
Planten er giftig. Det kjemoterapeutiske stoffet Paclitaxel stammer fra både Taxus brevifolia og, i mindre grad, fra himalayabarlind. Det brukes i behandling av kreft i bryst, eggstokker og lunge.Uregistrert høsting i India og Kina kan trolig medvirke til at barlindarter der trues av hogst og utrydning.
== Eksterne lenker ==
(en) Himalayabarlind i Encyclopedia of Life
(en) Himalayabarlind i Global Biodiversity Information Facility
(en) Himalayabarlind hos NCBI
(en) Himalayabarlind hos The International Plant Names Index
(en) Himalayabarlind hos Tropicos
(en) Kategori:Taxus wallichiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Taxus wallichiana – detaljert informasjon på Wikispecies | Himalayasbarlind (latin: Taxus wallichiana) er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Afghanistan, Himalayaog sørvestre Kina, opp til 3 500 meters høyde Treet blir 15-20 meter høyt. | 12,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trikkehallen_(Bergen) | 2023-02-04 | Trikkehallen (Bergen) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Hordalands samferdselshistorie', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Trikkehallen ligger i Thormøhlensgate 23 i bydelen Møhlenpris i Bergen. Trikkehallen eies av Bergen kommune og brukes i dag av Bergen Tekniske Museum. Anlegget består av en rekke ulike bygninger. Hovedbygningene er trikkehallen, garasjebygningen og omnibusverkstedet. Nærmeste nabo er Trikkebyen, som er boliger for sporveisfunksjonærene.
| Trikkehallen ligger i Thormøhlensgate 23 i bydelen Møhlenpris i Bergen. Trikkehallen eies av Bergen kommune og brukes i dag av Bergen Tekniske Museum. Anlegget består av en rekke ulike bygninger. Hovedbygningene er trikkehallen, garasjebygningen og omnibusverkstedet. Nærmeste nabo er Trikkebyen, som er boliger for sporveisfunksjonærene.
== Trikkeanlegget ==
Bergen Elektriske Sporvei AS ble etablert i 1897 og vognhallen ble oppført etter arkitekt Schak Bulls tegninger årene 1912-1913. Bygningen ble oppført i mur og har tre tårn på 7-8 meter. Trikkehallen inneholdt verkstedshall, smie, administrasjon og leilighet på loftet.
Hallen ble utvidet etter tegninger av arkitekt Jens Munthe Bull i 1915-1917 og 1937-1938. Garasjebygget ble også tegnet av Jens Munthe Bull i 1920-1921. Trikken var eneste landgående, offentlige transportmiddel i Bergen fram til 1928, da de første bussrutene ble opprettet. Omnibussverkstedet ved trikkehallen ble tegnet i 1931, men ikke oppført før 1940.
== Fredning ==
Bergen kommune overtok bedriften i 1917 og i 1990 vedtok Bergen Bystyre planer som innebar at trikkehallen skulle rives. Kulturminnemyndighetene anbefalte at trikkehallen skulle reguleres til spesialområde bevaring. I 1994 fredet Riksantikvaren trikkenhallen, garasjebygningen og gårsplassen mellom bygningene med brostein og trikkespor.
== Planer ==
Venneforeningen og museet er etterhvert i besittelse av flere trikker. En av disse kjøres foreløpig bare noen få hundre meter, det vil si så langt som resterende kjøreledning og skinnegang tillater. Kjøringen foregår vanligvis på søndager vår, sommer og høst. Planen er å bruke alle gategravinger på den opprinnelige strekningen Møhlenpris – Engen til å få lagt tilbake eller få nylagt skinnegangen med skinner overtatt fra Trondheim. Det gjenstår pr.
høsten 2017 arbeid på skinnegang utenfor ved Johanneskirken og kjøreledninger på traseen. Dette ventes å bli fullført i løpet av vinteren 2017/2018.
== Eksterne lenker ==
Bergen Tekniske Museum
Histos
Eldre foto
«Trikkehallen (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Trikkehallen ligger i Thormøhlensgate 23 i bydelen Møhlenpris i Bergen. Trikkehallen eies av Bergen kommune og brukes i dag av Bergen Tekniske Museum. | 12,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologi%C3%A5ret_1957 | 2023-02-04 | Arkeologiåret 1957 | ['Kategori:Arkeologiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1957', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vitenskap i 1957'] | Arkeologiåret 1957 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1957.
| Arkeologiåret 1957 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1957.
== Utgravinger ==
1957–1961 – Ralph Solecki ved Shanidar, Irak.
== Funn ==
Høyre arm av Laokoon-gruppen.
Ban Chiang.
== Andre hendelser ==
Vikingskipshuset fullføres i det de siste delene av funnene fra Oseberghaugen kommer på plass.
Tidsskriftet Skalk gis ut for første gang.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Arkeologiåret 1957 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1957. | 12,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._divisjon_fotball_for_kvinner_2023 | 2023-02-04 | 1. divisjon fotball for kvinner 2023 | ['Kategori:1. divisjon fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer'] | 1. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det nest høyeste nivået i norsk kvinnefotball i 2023.
Grunnspillet ble spilt i dobbel serie med én hjemme- og bortekamp mot hvert lag. De to beste i grunnspillet gikk videre til Toppseriens nedrykkssluttspill. I sluttspillet startet alle lag med 0 poeng. De to nederste lagene rykket ned til 1. divisjon, mens laget som endte tredje sist møtte vinneren av 1. divisjons sluttspill som bestod av lagene som ble nummer 3 til 10 i grunnspillet. I nedrykkssluttspillet tok lagene med seg alle poengene de tok i grunnspillet. De to nederste lagene i 1. divisjons sluttspill rykket ned til 2. divisjon.
| 1. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det nest høyeste nivået i norsk kvinnefotball i 2023.
Grunnspillet ble spilt i dobbel serie med én hjemme- og bortekamp mot hvert lag. De to beste i grunnspillet gikk videre til Toppseriens nedrykkssluttspill. I sluttspillet startet alle lag med 0 poeng. De to nederste lagene rykket ned til 1. divisjon, mens laget som endte tredje sist møtte vinneren av 1. divisjons sluttspill som bestod av lagene som ble nummer 3 til 10 i grunnspillet. I nedrykkssluttspillet tok lagene med seg alle poengene de tok i grunnspillet. De to nederste lagene i 1. divisjons sluttspill rykket ned til 2. divisjon.
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
== Grunnserien ==
== Nedrykkssluttspill Toppserien ==
De to beste lagene fra grunnserien i 1. divisjon spilte sammen med lagene som endte 5-10 i Toppseriens grunnspill i Toppseriens nedrykkssluttspill.
== 1. divisjon sluttspill ==
== Kvalifisering til Toppserien 2024 ==
Mal:Kvalifisering til Toppserien 2024
== Referanser == | 1. divisjon fotball for kvinner 2004 besto av ti lag fra ni fylker. | 12,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasprowy_Wierch | 2023-02-04 | Kasprowy Wierch | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Karpatene', 'Kategori:Fjell i Polen', 'Kategori:Fjell i Slovakia', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tatrafjellene'] | Kasprowy Wierch (polsk), eller Kasprov vrch (slovakisk), er et fjell i De vestlige Tatrafjellene på grensen mellom Polen og Slovakia.
I 1910 ble Kasprowy et populært skifjell. Fra den polske siden ble det bygget en taubane til toppen mellom 1935–1936, og denne er den eldste av sitt slag i Europa. I 1938 ble det bygget en værstasjon og et observatorium på toppen. På toppen har det også blitt bygget en restaurant.
| Kasprowy Wierch (polsk), eller Kasprov vrch (slovakisk), er et fjell i De vestlige Tatrafjellene på grensen mellom Polen og Slovakia.
I 1910 ble Kasprowy et populært skifjell. Fra den polske siden ble det bygget en taubane til toppen mellom 1935–1936, og denne er den eldste av sitt slag i Europa. I 1938 ble det bygget en værstasjon og et observatorium på toppen. På toppen har det også blitt bygget en restaurant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kasprowy Wierch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | pf = 37 | 12,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudy_Sarzo | 2023-02-04 | Rudy Sarzo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister', 'Kategori:Cubanske musikere', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Låtskrivere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Ozzy Osbourne-medlemmer', 'Kategori:Personer fra Havanna', 'Kategori:Personer fra USA født på Cuba', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Rudy Sarzo (født Rodolfo Maximiliano Sarzo Lavieille Grande Ruiz Payret y Chaumont 18. november 1950 i Havanna på Cuba) er en cubansk-amerikansk heavy metal-bassist. Sarzo var bassist i Blue Öyster Cult fra 2008 til 2012, og har tidligere spilt med blant andre Ozzy Osbourne, Quiet Riot, Whitesnake og Dio.
| Rudy Sarzo (født Rodolfo Maximiliano Sarzo Lavieille Grande Ruiz Payret y Chaumont 18. november 1950 i Havanna på Cuba) er en cubansk-amerikansk heavy metal-bassist. Sarzo var bassist i Blue Öyster Cult fra 2008 til 2012, og har tidligere spilt med blant andre Ozzy Osbourne, Quiet Riot, Whitesnake og Dio.
== Diskografi ==
Med Ozzy Osbourne
1982 Speak of the Devil
1987 TributeMed Quiet Riot
1983 Metal Health
1984 Condition Critical
1999 Alive and Well
2001 Guilty PleasuresMed Whitesnake
1989 Slip of the TongueMed M.A.R.S. (MacAlpine/Aldridge/Rock/Sarzo)
1986 Project: DriverMed Manic Eden
1994 Manic EdenMed Michael Angelo Batio
2005 Hands Without Shadows – Tribute to RandyMed Dio
2006 Holy Diver – LiveMed Bassinvaders
2008 HellbassbeatersMed Tim «Ripper» Owens
2009 Play My Game
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rudy Sarzo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudy Sarzo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudy Sarzo på Internet Movie Database
(en) Rudy Sarzo hos The Movie Database
(en) Rudy Sarzo på Discogs
(en) Rudy Sarzo på MusicBrainz
(en) Rudy Sarzo på Encyclopaedia Metallum
(en) Rudy Sarzo på Songkick
(en) Rudy Sarzo på AllMusic
Rudy Sarzo på Twitter
Rudy Sarzo på Facebook
Rudy Sarzo på Myspace | | fsted = Havanna, Cuba | 12,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektur%C3%A5ret_1957 | 2023-02-04 | Arkitekturåret 1957 | ['Kategori:Arkitektur i 1957', 'Kategori:Arkitekturår'] | Arkitekturåret 1957 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1957.
| Arkitekturåret 1957 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1957.
== Bygninger ==
Interbau-prosjektet i Vest-Berlin blir fullflørt.
== Priser ==
AIA-gullmedaljen – Ralph Walker; Louis Skidmore.
De neuhausenske premier, arkitektur: Jørgen Rasmussen
Eckersbergmedaljen, arkitektur
Jørn Utzon
Erik Christian Sørensen
C.F. Hansen-medaljen – Mogens Jørgensen
Royal Gold Medal – Alvar Aalto.
Prix de Rome, arkitektur: (ukjent).
== Fødsler ==
….
== Dødsfall == | Arkitekturåret 1957 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1957. | 12,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kh%C3%ADosmassakren | 2023-02-04 | Khíosmassakren | ['Kategori:1822 i Hellas', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det osmanske rike', 'Kategori:Khíos', 'Kategori:Konflikter i 1822', 'Kategori:Massakrer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag under den greske selvstendighetskrigen'] | Khíosmassakren refererer til drapet på flere titusener grekere gjort av de osmanske styrkene på den greske øya Khíos i 1822. Drapene begynte den 31. mars og pågikk i rundt to uker.
| Khíosmassakren refererer til drapet på flere titusener grekere gjort av de osmanske styrkene på den greske øya Khíos i 1822. Drapene begynte den 31. mars og pågikk i rundt to uker.
== Bakgrunn ==
De osmanske styrkene okkuperte Khíos uten kamp under ledelse av Piali-Pasha i 1556. Før dette var Khíos styrt fra Genova. Både livet på Khíos og produksjonen på øya holdt frem som før overtakelsen. Innbyggerne hadde mange privilegier og det var få tyrkere som var bosatt på fortet på øya. Den lokale overklassen holdt på både jorden, rikdommen og lokal makt. Khíos blomstret under tyrkisk styre, trolig på grunn av mastiksproduksjonen på øya. Mastiks ble benyttet til blant annet parfyme, tannrens og tyggegummi hos haremet til sultanen.
Det var enkelte forsøk på å frigjøre Khíos fra tyrkerne, som florentinerne i 1599 og venetianerne i 1694—1695. Ingen av disse forsøkene førte frem. Enkelte historikere har fremhevet at Khíos overklasse var motvillige til å slutte seg til den greske selvstendighetskampen, mye fordi de fryktet et tap av sikkerhet og velstand.Økonomien på Khíos heldt frem å vokse, og i 1822 bodde det om lag 120 000 mennesker på øya. Da den greske selvstendighetskrigen startet i 1821 var Khíos først ikke involvert. Den første krigshandlingen på øya skjedde for øvrig den 11. mars 1822 da en gjeng opprørere fra Samos, under ledelse av Lykourgos Logotheis sammen med noen få khioter, omringet det tyrkiske fortet uten å oppnå noe. Khíos ligger bare noen få kilometer fra det tyrkiske fastlandet, og Sultan Bechit mente det var viktig å lære khiotane en lekse.
== Massakren ==
Den 30. mars 1822 nådde den osmanske flåten Khíos. Admiral Kapudan Pasha Kara Ali hadde kommandoen, og med seg hadde han en styrke på flere tusen irregulære krigsfolk. Opprørerne fra Samos trakk seg da fort tilbake og sivilbefolkningen stod uvæpnet igjen.
I rundt to ukers tid både slaktet, brente, plyndret og ødela tyrkerne Khíos. Ledere ble hengt og et estimat tilsier at minst 25 000 mennesker mistet livet. Mange ble også solgt på slavemarkedet. Enkelte kilder sier at så mange som 44 000 mennesker mistet livet, 50 000 ble solgt som slaver og at 23 000 mennesker flyktet.
== Etterspill ==
Massakren ble godt dokumentert og det kom ut troverdige rapporter og skildringer. Ødeleggelsenee på Khíos skapte et enormt sinne rundt om i Europa, noe man kan finner igjen i malerier fra Eugène Delacroix og i forfatterskapet til Lord Byron samt Victor Hugo. Etter at alle protestene og press fra organisasjonen Philhellenism bestemte Sultan Bechit at khiotene skulle få fritt leide til øya igjen. I en periode sponset han også dette.
I juni samme år satte den greske Konstantinos Kanaris og hans flåte fyr på det osmanske flaggkipet i havnen på Khíos. Admiral Kapudan Pasha ble drept i denne aksjonen. Økonomien på Khíos ble hardt rammet av massakren. Lederne var enten blitt drept eller var på rømmen, og de kom heller ikke tilbake. Øya ble også rammet ekstra av frosten i 1850 og jordskjelvet i 1881.
Khíos fikk tilbake litt av sin gamle rytme først på begynnelsen av 1900-tallet. Øya ble en del av Hellas etter den første Balkankrigen (1912) og ble offisielt annektert fra Tyrkia etter Lausannetraktaten i 1923.
== Se også ==
Massakren på Psará
== Referanser ==
== Litteratur ==
An Index of events in the military history of the greek nation., Hellenic Army General Staff, Army History Directorate, Athen, 1998. ISBN 960-7897-27-7
Brewer, David, The Greek War of Independence. The Struggle for Freedom from Ottoman Oppression and the Birth of the Modern Greek Nation., The Overlook Press, New York, 2001. ISBN 158-5673-95-1
Clogg, Richard, A Concise History of Greece., Cambridge U.P., 1992. ISBN 0-521-37830-3
Long, Helen, Greek Fire: Massacres of Chios., Abson Books, Londres, 1992. ISBN 090-2920-76-6
St. Clair, William. That Greece Might Still Be Free, The Philhellenes in the War of Independence. London: Oxford University Press, 1972. ISBN 0192151940
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Khíosmassakren refererer til drapet på flere titusener grekere gjort av de osmanske styrkene på den greske øya Khíos i 1822. Drapene begynte den 31. | 12,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._divisjon_fotball_for_kvinner_2023 | 2023-02-04 | 1. divisjon fotball for kvinner 2023 | ['Kategori:1. divisjon fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer'] | 1. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det nest høyeste nivået i norsk kvinnefotball i 2023.
Grunnspillet ble spilt i dobbel serie med én hjemme- og bortekamp mot hvert lag. De to beste i grunnspillet gikk videre til Toppseriens nedrykkssluttspill. I sluttspillet startet alle lag med 0 poeng. De to nederste lagene rykket ned til 1. divisjon, mens laget som endte tredje sist møtte vinneren av 1. divisjons sluttspill som bestod av lagene som ble nummer 3 til 10 i grunnspillet. I nedrykkssluttspillet tok lagene med seg alle poengene de tok i grunnspillet. De to nederste lagene i 1. divisjons sluttspill rykket ned til 2. divisjon.
| 1. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det nest høyeste nivået i norsk kvinnefotball i 2023.
Grunnspillet ble spilt i dobbel serie med én hjemme- og bortekamp mot hvert lag. De to beste i grunnspillet gikk videre til Toppseriens nedrykkssluttspill. I sluttspillet startet alle lag med 0 poeng. De to nederste lagene rykket ned til 1. divisjon, mens laget som endte tredje sist møtte vinneren av 1. divisjons sluttspill som bestod av lagene som ble nummer 3 til 10 i grunnspillet. I nedrykkssluttspillet tok lagene med seg alle poengene de tok i grunnspillet. De to nederste lagene i 1. divisjons sluttspill rykket ned til 2. divisjon.
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
== Grunnserien ==
== Nedrykkssluttspill Toppserien ==
De to beste lagene fra grunnserien i 1. divisjon spilte sammen med lagene som endte 5-10 i Toppseriens grunnspill i Toppseriens nedrykkssluttspill.
== 1. divisjon sluttspill ==
== Kvalifisering til Toppserien 2024 ==
Mal:Kvalifisering til Toppserien 2024
== Referanser == | 1. divisjon fotball for kvinner 2003 besto av ti lag. | 12,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rsand | 2023-02-04 | Sørsand | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Øksnes', 'Kategori:Fiskevær i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Nordland'] | Sørsand ligger på yttersida av Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Selve Sørsandvika, den store sandstranda, ligger åpent og eksponert til mot storhavet. Neset litt lenger nord, hvor den gamle bebyggelsen ligger, er mer beskyttet bak holmer og skjær. Her var ett av Vesterålens største fiskevær rundt 1900, med fiskemottak, hus og kapell, men etter at alle flyttet derfra i 1956 ble husene revet, og lite er igjen av bebyggelsen i dag.
For å komme seg til Sørsand er man avhengig av egen båt fra Langøya, eller man kan ta hurtigbåten til Tunstad og derifra ta turen over fjellet og ned til sanden. Man kan lande på den langgrunne sanden mot vest, men det er langgrunt, og den fine sanden suger fast båten og gjør det umulig å få den flyttet. Oppankring ved berget nord for stranden er å anbefale. Ellers er det en vik nedenfor bebyggelsen med god dybde for de fleste fritidsbåter. | Sørsand ligger på yttersida av Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Selve Sørsandvika, den store sandstranda, ligger åpent og eksponert til mot storhavet. Neset litt lenger nord, hvor den gamle bebyggelsen ligger, er mer beskyttet bak holmer og skjær. Her var ett av Vesterålens største fiskevær rundt 1900, med fiskemottak, hus og kapell, men etter at alle flyttet derfra i 1956 ble husene revet, og lite er igjen av bebyggelsen i dag.
For å komme seg til Sørsand er man avhengig av egen båt fra Langøya, eller man kan ta hurtigbåten til Tunstad og derifra ta turen over fjellet og ned til sanden. Man kan lande på den langgrunne sanden mot vest, men det er langgrunt, og den fine sanden suger fast båten og gjør det umulig å få den flyttet. Oppankring ved berget nord for stranden er å anbefale. Ellers er det en vik nedenfor bebyggelsen med god dybde for de fleste fritidsbåter. | Sørsand ligger på yttersida av Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Selve Sørsandvika, den store sandstranda, ligger åpent og eksponert til mot storhavet. | 12,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9xico_Top_100_(2002) | 2023-02-04 | México Top 100 (2002) | ['Kategori:2002 i Mexico', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikk i 2002', 'Kategori:México Top 100'] | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2002. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2002. | Dette er en liste over ukens topp-én av México Top 100 for året 2002. | 12,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hybridbarlind | 2023-02-04 | Hybridbarlind | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barlindfamilien', 'Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hybridbarlind (latin: Taxus X media) er et hybrider av arter i barlindslekten. Trærne kultiveres og krysses i botaniske hager og parker, bl.ant annet i Storbritannia. Det finnes minst to vellykkede hybrider:
«Wards barlind» - Ward's Yew (Taxus X media = syn. Taxus baccata X cuspidata) er en krysning av vanlig barlind og japansk barlind (Taxus cuspidata). Den har blader som vanlig barlind,.
«Hicks barlind» – Hick's Yew (Taxus baccata X cuspidata 'Hicksii') er en kloning av samme hybrid, og minner om irsk barlind. Klonet i 1900, inntil 9 meter høy. Hunnplante med store frukter, bladene mer gule på undersidenog med en myk spiss ytterst. Kan også minne om plommebarlind (Cephalotaxxus harringtonia 'Fastigiata'), men Hick's barlind har mindre blader uten hvit underside.
Hybridbarlind (Taxus x hunnewelliana = syn. Taxus cuspidata X canadensis) er en hybrid mellom japansk barlind (Taxus cuspidata) og kanadisk barlind (Taxus canadensis).
Plantene er generelt antatt å være giftig. Alle de tre krysningsartene har giftige skudd, blader og bær.
| Hybridbarlind (latin: Taxus X media) er et hybrider av arter i barlindslekten. Trærne kultiveres og krysses i botaniske hager og parker, bl.ant annet i Storbritannia. Det finnes minst to vellykkede hybrider:
«Wards barlind» - Ward's Yew (Taxus X media = syn. Taxus baccata X cuspidata) er en krysning av vanlig barlind og japansk barlind (Taxus cuspidata). Den har blader som vanlig barlind,.
«Hicks barlind» – Hick's Yew (Taxus baccata X cuspidata 'Hicksii') er en kloning av samme hybrid, og minner om irsk barlind. Klonet i 1900, inntil 9 meter høy. Hunnplante med store frukter, bladene mer gule på undersidenog med en myk spiss ytterst. Kan også minne om plommebarlind (Cephalotaxxus harringtonia 'Fastigiata'), men Hick's barlind har mindre blader uten hvit underside.
Hybridbarlind (Taxus x hunnewelliana = syn. Taxus cuspidata X canadensis) er en hybrid mellom japansk barlind (Taxus cuspidata) og kanadisk barlind (Taxus canadensis).
Plantene er generelt antatt å være giftig. Alle de tre krysningsartene har giftige skudd, blader og bær.
== Eksterne lenker ==
(en) Hybridbarlind i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Hybridbarlind hos Dyntaxa
(en) Hybridbarlind hos ITIS
(en) Hybridbarlind hos NCBI
(en) Hybridbarlind hos The International Plant Names Index
(en) Hybridbarlind hos Tropicos
(en) Kategori:Taxus × media – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Taxus × media – detaljert informasjon på Wikispecies | Hybridbarlind (latin: Taxus X media) er et hybrider av arter i barlindslekten. Trærne kultiveres og krysses i botaniske hager og parker, bl. | 12,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tord_Gustavsen | 2023-02-04 | Tord Gustavsen | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-07', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere tilknyttet ECM', 'Kategori:Norske jazzpianister', 'Kategori:Personer fra Hurdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Tord Gustavsen (født 5. oktober 1970 i Oslo) er en norsk jazzpianist.
Han har gitt ut åtte album under eget navn i tillegg til forskjellige sideprosjekter med vokalister som Kristin Asbjørnsen, Silje Nergaard, Siri Gjære, Solveig Slettahjell og Simin Tander.
Gustavsen er oppvokst i Hurdal. Utdannelsen fikk han ved Jazzlinja i Trondheim og ved Universitetet i Oslo.
| Tord Gustavsen (født 5. oktober 1970 i Oslo) er en norsk jazzpianist.
Han har gitt ut åtte album under eget navn i tillegg til forskjellige sideprosjekter med vokalister som Kristin Asbjørnsen, Silje Nergaard, Siri Gjære, Solveig Slettahjell og Simin Tander.
Gustavsen er oppvokst i Hurdal. Utdannelsen fikk han ved Jazzlinja i Trondheim og ved Universitetet i Oslo.
== Tord Gustavsen Trio ==
Sammen med bassisten Harald Johnsen og trommeslageren Jarle Vespestad utgjorde han jazztrioen Tord Gustavsen trio. Deres første album ble utgitt 2003, med navnet Changing Places. Trioens andre album The Ground ble i februar 2005 den første instrumentale jazzplata som toppet VG-lista. Plata endte også på topp av de ti beste på den amerikanske Billboard Top Jazz Album.Harald Johnsen døde i 2011. Senere er Mats Eilertsen ny bassist og Tore Brunborg saksofonist i Tord Gustavsen Quartet.
I 2018 ble en ny utgave av Tord Gustavsen Trio lansert, med albumet The Other Side og Sigurd Hole som bassist.
På albumet Opening (2022) er Steinar Raknes bassist.
== Tord Gustavsen Ensemble ==
Fra 2008 utvidet Gustavsen sin virksomhet med et mer fleksibelt ensemble som supplement til trioen. Medlemmer her er saksofonisten Tore Brunborg, bassisten Mats Eilertsen og trommeslageren Jarle Vespestad, og i noen prosjekter er også sangeren Kristin Asbjørnsen, skuespilleren Cecilie Jørstad og trommeslageren Rune Arnesen med. Her spiller Gustavsen i både duo-, trio-, kvartett- og kvintett-besetning. Ensemblet sprang ut fra et bestillingsverk skrevet til festivalen Vossajazz i 2008.For albumet Restored, Returned vant ensemblet Spellemannprisen 2009 i klassen jazz.
== Priser og nominasjoner ==
Hansaprisen 2005
Nominert til Alarmprisen 2006 i klassen jazz for The Ground (Tord Gustavsen Trio)
Nominert til Alarmprisen 2007 i klassen jazz for Being There (Tord Gustavsen Trio)
NOPAs musikkpris for «Intuition» fra albumet The Well
Spellemannprisen 2009 i klassen jazz for Restored, Returned (Tord Gustavsens Ensemble)
== Diskografi ==
AlbumAire & Angels (1999), med Siri Gjære
Aire & Angels II (2002), med Siri Gjære
Changing Places (2003, Tord Gustavsen Trio)
The Ground (2004, Tord Gustavsen Trio)
Being There (2007, Tord Gustavsen Trio)
Restored, Returned (2009, Tord Gustavsen Ensemble)
The Well (2012, Tord Gustavsen Quartet)
Extended Circle (2014, Tord Gustavsen Quartet)
What Was Said (2016, Tord Gustavsen)
The Other Side (2018, Tord Gustavsen Trio)
Opening (2022, Tord Gustavsen Trio)SinglerTurning Point/Liturgia (2003, Tord Gustavsen Trio), med Christian Wallumrød Ensemble
Vicar Street/Syndrome (2007, Tord Gustavsen Trio), med Eberhard Weber
=== Nymark Collective ===
AlbumFirst Meeting (2000)
Contemporary Tradition (2002)
Dype, stille, sterke milde (2006), med SKRUK
Bessie Smith Revisited – Live In Concert (2008), med Kristin AsbjørnsenSinglerOh, Daddy Blues (2008)Deltar påSilje Nergaard: The Waltz/Me oh My (2000)
Silje Nergaard: Port of Call (2000)
Verve Records: Verve Records 2000 Volume 4 (2000)
Funky Butt: Whoopin' (2001)
Silje Nergaard: Keep on Backing Losers (2001)
Carl Petter Opsahl: Indigodalen (2001)
Silje Nergaard: At First Light (2001)
Verve Records: Verve Today 2002 (2002)
Silje Nergaard: Me oh My (2002)
Angelo Debarre: Portrait of Angelo Debarre (2002)
Norsk jazzforum: Jazz From Norway 2002 – JazzCD.no 1th Set (2002)
Les Inrockuptibles: Avril 2003 (2003)
Silje Nergaard: Nightwatch (2003)
Jazziz: Jazziz Magazine On-Disc June 2003 (2003)
SKRUK & Rim Banna: Krybberom (2003)
Stian Carstensen: Backwards Into the Backwoods (2004)
Amund Maarud: Commotion (2004)
National Public Radio: All Songs Considered (2004)
SKRUK, Torunn Sævik & Cecilie Jørstad: SommerLandet (2004)
Diesel Music: Our Definition of Jazz (2004)
North Sea Jazz Festival: Your Guide to the North Sea Jazz Festival 2004 (2004)
Carl Petter Opsahl: Improvisions (2005)
ECM: ECM Una Antología Vol. 2 (2005)
Silje Nergaard: Be Still My Heart – The Essential (2005)
Sissel Kyrkjebø: Nordisk Vinternatt (2005)
Silje Nergaard: Live In Köln (2005)
Jazziz: Jazziz: Critics Choice – The Best of 2005 (2005)
Wave Music: More or Less Jazz Two (2006)
Ayia Napa: Jazz Pop (Ayia Napa) (2006)
Ulrich Drechsler Quartet: Humans & Places (2006)
Oslo Jazzfestival: Oslo Jazzfestival 20 år (2006)
Kristin Asbjørnsen: Factotum (2006)
ECM: The Music of ECM (2006)
Norsk jazzforum: Jazz From Norway 2006 – JazzCD.no 2rd Set (2006)
Sissel Kyrkjebø: De beste, 1986–2006 (2006)
Anna Maria Jopek: Skłamałabym (2007)
Christel Alsos: Closing the Distance (2007)
Anna Maria Jopek: ID (2007)
Kor Z og Inger Vagle: Blått sug (2007)
Verve Records/EmArcy: Selected Jazz – Das Beste des Jazz 2007 (2007)
STX Records/Universal Music: Sygnowano Fabryka Trzciny Volume 2 (2007)
ECM: ECM – The Fourth Decade New Artists, New Music (2008)
Carl Petter Opsahl: Love, the Blues (2008)
Universal Music: Siesta 4 – Muzyka świata (2008)
Melbourne Jazzfestival: Stars & Legends: Melbourne International Jazz 2008 (2008)
Starbucks Entertainment: Upright, Grand and All Right – Masters of Jazz Piano (2008)
Kirkelig Kulturverksted: Sorgen og gleden – H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer (2008)
Solveig Slettahjell: Natt i Betlehem (2008)
Kor X: Kor X – 2004–2009 (2009)
Kristin Asbjørnsen: The Night Shines Like the Day (2009)
Verve Records: Verve Today 2009 (2009)
Higher Octave Music: Relax Music Vol. 2 (2009)
Nova Records: Big Meal – Jazz Norway (2009)
STX Records: Sygnowano Fabryka Trzciny Volume 4 (2009)
Nova Records: TSF Jazz – 1999–2009 10 ans (2009)
SKRUK: Til alle tider (2010)
Universal Music: All That...era jazzu (2010)
Bauer Studios, Ludwigsburg: Hörvergnügen 7 (2010)
So So Def: Tyler Perry's Why Did I Get Married Too? – Motion Picture Soundtrack (2010)
SKRUK & Mahsa Vahdat: I vinens speil (2010)
Espen Eriksen & Gunnar Halle: Meditations On Christmas (2010)
Ulrich Drechsler: Beyond Words (2012)
Decca: Our Music Is a Bit Eclectric (Just Like You) – Decca Record Store Day 2012 Sampler (2012)
Edel AG: God Jul – A Scandinavian Christmas (2012)
ECM: Selected Signs III–VIII (2013)
Solveig Slettahjell: Arven (2013)
Blank & Jones: Chilltronica №4 (2013)
Swod: SSS Podcast 077 (2013)
Kristoffer Kompen: Agdergata 1 (2014)
Jazziz: Jazziz Nightlife – Music for Early Evenings and Late Nights Vol. 2 (2014)
Harr & Hartberg: Døden er dårlig gjort – Med tekster av Lars Saabye Christensen (2014)
Folk & Røvere: Dottetå (hvorfor kommer det ingen engler) (2014)
Mahsa Vahdat: Traces of an Old Vineyard (2015)
Lisa Dillan & Asbjørn Lerheim: Change of Habit (2015)
Folk & Røvere: 1GongT (2015)
Folk & Røvere: Elektrisk (2015)
Folk & Røvere: Romskip (2015)
Folk & Røvere: Sirupsanger (2015)
Kirkelig Kulturverksted: Fabler om en åpen kirke (2015)
Sondre Bratland: Gje meg handa di – utvalde viser & salmer (2015)
KORK, Anita Skorgan, Rim Banna, Sondre Bratland, Solveig Slettahjell & Rikard Wolff: Jul på orkesterplass (2015)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tord Gustavsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tord Gustavsen på Discogs
(en) Tord Gustavsen på MusicBrainz
(en) Tord Gustavsen på Songkick
(no) Biografi fra Jazzbasen.
(no) Diskografi fra Jazzbasen. | Tord Gustavsen Quartet, sprang ut fra Tord Gustavsen Trio. Kvartetten bestod av Tord Gustavsen (piano), Mats Eilertsen (bass), Jarle Vespestad (trommer) og Tore Brunborg (saksofon). | 12,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Interbau | 2023-02-04 | Interbau | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Berlin', 'Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)', 'Kategori:Mitte', 'Kategori:Sider med kart'] | Interbau var et beboelsesprosjekt, bygget som del av den internasjonale byggeutstillingen i 1957 i Hansaviertel-området i bydelen Mitte i Berlin.
Mens de arbeidet innen for strenge rammer som gjaldt størrelse, layout og kostnader, designet førtiåtte arkitekter en mengde forskjellige hus, både lave og høye, med mange permutasjoner i plan.
Blant arkitektene var:
Alvar Aalto
Jacob Bakema
Otto Bartning
Paul Baumgarten
Luciano Baldessari
Le Corbusier
Werner Düttmann
Wils Ebert
Egon Eiermann
Walter Gropius
Arne Jacobsen
Fritz Jaenicke and Sten Samuelson
Gustav Hassenpflug
Günter Hönow
Ludwig Lemmer
Wassili Luckhardt
Oscar Niemeyer
Godber Nissen
Sepp Ruf
Otto Senn
Hans Scharoun
Franz Schuster
Max Taut
Pierre Vago
Jo van den Broek
| Interbau var et beboelsesprosjekt, bygget som del av den internasjonale byggeutstillingen i 1957 i Hansaviertel-området i bydelen Mitte i Berlin.
Mens de arbeidet innen for strenge rammer som gjaldt størrelse, layout og kostnader, designet førtiåtte arkitekter en mengde forskjellige hus, både lave og høye, med mange permutasjoner i plan.
Blant arkitektene var:
Alvar Aalto
Jacob Bakema
Otto Bartning
Paul Baumgarten
Luciano Baldessari
Le Corbusier
Werner Düttmann
Wils Ebert
Egon Eiermann
Walter Gropius
Arne Jacobsen
Fritz Jaenicke and Sten Samuelson
Gustav Hassenpflug
Günter Hönow
Ludwig Lemmer
Wassili Luckhardt
Oscar Niemeyer
Godber Nissen
Sepp Ruf
Otto Senn
Hans Scharoun
Franz Schuster
Max Taut
Pierre Vago
Jo van den Broek
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
Hansaviertel
Bürgerverein Hansaviertel | Interbau var et beboelsesprosjekt, bygget som del av den internasjonale byggeutstillingen i 1957 i Hansaviertel-området i bydelen Mitte i Berlin. | 12,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grasender | 2023-02-04 | Grasender | ['Kategori:Andefugler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | «Anas» omdirigeres hit, Anas har flere betydninger.
Grasender eller gressender (Anatini) er ei delgruppe ender. I denne gruppa tilhører stokkanda, kanskje den mest kjente andefuglen.
| «Anas» omdirigeres hit, Anas har flere betydninger.
Grasender eller gressender (Anatini) er ei delgruppe ender. I denne gruppa tilhører stokkanda, kanskje den mest kjente andefuglen.
== Biologi ==
Grasender flyter høyt i vannet og eter typisk vannvegetasjon. Baktåen er utrustet med en liten smal svømmelapp. Artene dykker ikke, men «står på hodet» med stjerten rett opp og beiter like under vannoverflaten.
Gressendene holder til på grunt vann, der de beiter gress og plantedeler. Det er mulig å jakte stokkand, brunnakke og krikkand. Stokkand er den viktigste jaktbare arten i Norge, der det skytes om lag 26 500 gressender hvert år.Hannfuglene har fine fargerike fjærdrakter, mens hunnen har som regel har kamuflerende brunfarger. De lever på alle kontinenter, med unntak av Antarktis, fra Arktis til tropene.
== Inndeling ==
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018). Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Anseriformes, andefugler
Anatidae, andefamilien
Dendrocygninae, plystreender
Oxyurinae, skarvender
Anserinae, svaner og gjess
Anatinae, ender (127 arter)
Mergini, fiskender (23 arter)
Tadornini, gravender og gravgjess (16 arter)
Cairinini, skogender (11 arter)
Hymenolaimini (monotypisk), kaskadeand
Merganettini (monotypisk), strømand
Aythyini, dykkender (20 arter)
Anatini, grasender (9 slekter, 55 arter)
Salvadorina (monotypisk)
Tachyeres (4 arter)
Lophonetta (monotypisk)
Speculanas (monotypisk)
Amazonetta (monotypisk)
Spatula (10 arter)
Sibirionetta (monotypisk)
Mareca (5 arter)
Anas (31 arter)
== Systematikk ==
Lophonetta
Duskand (Lophonetta specularioides)
Tachyeres
Chileskovleand (Tachyeres pteneres)
Hvithodeskovleand (Tachyeres leucocephalus)
Falklandsskovleand (Tachyeres brachypterus)
Patagoniaskovleand (Tachyeres patachonicus)
Amazonetta
Brasiland (Amazonetta brasiliensis)
Speculanas
Bronsevingeand (Speculanas specularis)
Anas – inndelingen her er parafyletisk
Stjertand (Anas acuta)
Hvitstrupekrikkand (Anas albogularis)
Amerikablesand (Anas americana)
Andeskrikkand (Anas andium)
Bronseand (Anas aucklandica)
Hvitkinnand (Anas bahamensis)
Gasserkrikkand (Anas bernieri)
Kappand (Anas capensis)
Kastanjeand (Anas castanea)
Kobberand (Anas chlorotis)
Skjeand (Anas clypeata)
Krikkand (Anas crecca)
Kaneland (Anas cyanoptera)
Blåvingeand (Anas discors)
Kerguelenand (Anas eatoni)
Rødnebband (Anas erythrorhyncha)
Sibirand (Anas falcata)
Gulnebbkrikkand (Anas flavirostris)
Gulkinnand (Anas formosa)
Golfand (Anas fulvigula)
Spisshaleand (Anas georgica)
Gråkrikkand (Anas gibberifrons)
Nomadeand (Anas gracilis)
Hottentottand (Anas hottentotta)
Laysanand (Anas laysanensis)
Filippinerand (Anas luzonica)
Amsterdamblesand (Anas marecula), ausgestorben
Madagaskarand (Anas melleri)
Campbelland (Anas nesiotis)
Brunnakke (Anas penelope)
Prikkskjeand (Anas platalea)
Stokkand (Anas platyrhynchos)
Flekknebband (Anas poecilorhyncha)
Punaand (Anas puna)
Knekkand (Anas querquedula)
Sigdskjeand (Anas rhynchotis)
Rødfotand (Anas rubripes)
Sørblesand (Anas sibilatrix)
Kappskjeand (Anas smithii)
Elveand (Anas sparsa)
Snadderand (Anas strepera)
Stripeand (Anas superciliosa)
Mauritiusand (Anas theodori), utdødd ca. 1690
Gulnebband (Anas undulata)
Sølvand (Anas versicolor)
Hawaiiand (Anas wyvilliana)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) grasender hos Dyntaxa
(en) grasender hos Fossilworks | | norsknavn=grasender gressender | 12,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geh%C3%B8r | 2023-02-04 | Gehør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hørsel', 'Kategori:Musikkteori'] | Gehør er et menneskes evne til å oppfatte et budskap basert på lyd og omhandler også evnen til å oppfatte toneforhold og musikalske strukturer.Begrepet brukes innenfor musikk om evnen til å oppfatte og gjenskape toner, hvor en graderer denne evnen i:
Absolutt gehør
Relativt gehør
Tonedøvhet
| Gehør er et menneskes evne til å oppfatte et budskap basert på lyd og omhandler også evnen til å oppfatte toneforhold og musikalske strukturer.Begrepet brukes innenfor musikk om evnen til å oppfatte og gjenskape toner, hvor en graderer denne evnen i:
Absolutt gehør
Relativt gehør
Tonedøvhet
== Referanser == | Gehør er et menneskes evne til å oppfatte et budskap basert på lyd og omhandler også evnen til å oppfatte toneforhold og musikalske strukturer. | 12,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilian_Stob%C3%A6us | 2023-02-04 | Kilian Stobæus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1742', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1690', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Personer fra Hässleholms kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske historikere', 'Kategori:Svenske leger', 'Kategori:Svenske professorer'] | Kilian Stobæus (den eldre) (født 6. februar 1690 i Vinslöv, død 17. februar 1742 i Lund) var en svensk naturforsker, lege og historiker.
| Kilian Stobæus (den eldre) (født 6. februar 1690 i Vinslöv, død 17. februar 1742 i Lund) var en svensk naturforsker, lege og historiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av akademirantmesteren Nils Stobæus. Selv om Stobæus ble født i Skåne vokste han opp hos en onkel i Göteborg.
I 1709 ble han student i Lund og etter å ha studert der ble han i doktor i medisin i 1721.
=== Karriere ===
I 1724 ble han stadslege i Göteborg, men dro tilbake til Lund året etter. I 1728 ble Stobæus professor i Philosophia naturalis et physica experimentalis (naturhistorie og fysikk), og fra 1732 ble han professor i historie.
Stobæus ble betegnet som fremstående, både som lærer, forfatter og samler. Han oppnådde å få stor allmenn respekt ved universitetet. Stobæus lot mange lovende studenter, deriblant den unge Carl von Linné, å få bo kostnadsfritt i hans privatbolig i Lund. Av andre markante studenter under Stobæus var Nils Rosén von Rosenstein og Sven Lagerbring. Innenfor naturvitenskapen arbeidet Stobæus særlig med studiet av fossiler. På det historiske feltet innførte han nye retninger som studie av fornminne og numismatikk. Han opparbeidet store samlinger som siden ble overtatt av universitetet i Lund.
I 1906 ble det satt opp en byste av Stobæus laget av Walter Runeberg på universitetsplassen i Lund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stobæus biografi fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk)
Lu.se – Medicinska fakultetens milstolpar, Kilian Stobæus – Biografi om Stobæus ved Lunds universitet. | Kilian Stobæus (den eldre) (født 6. februar 1690 i Vinslöv, død 17. | 12,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torreya_californica | 2023-02-04 | Torreya californica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Druetaksfamilien'] | Torreya californica eller «California Torreya», «California Nutmeg», er en art av nøttebarlindslekten som vokser i Sierra Nevada og kystfjellene i California.
Treet blir 15-25 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
| Torreya californica eller «California Torreya», «California Nutmeg», er en art av nøttebarlindslekten som vokser i Sierra Nevada og kystfjellene i California.
Treet blir 15-25 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
== Eksterne lenker ==
(en) Torreya californica i Encyclopedia of Life
(en) Torreya californica i Global Biodiversity Information Facility
(en) Torreya californica hos ITIS
(en) Torreya californica hos NCBI
(en) Torreya californica hos The International Plant Names Index
(en) Torreya californica hos Tropicos
(en) Kategori:Torreya californica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Torreya californica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Torreya californica – detaljert informasjon på Wikispecies | Torreya californica eller «California Torreya», «California Nutmeg», er en art av nøttebarlindslekten som vokser i Sierra Nevada og kystfjellene i California. | 12,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torreya_grandis | 2023-02-04 | Torreya grandis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Druetaksfamilien'] | Torreya grandis er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Kina.
Det er i tillegg to varianter av arten med ulike geografisk distribusjon:
Torreya grandis var. fargesii = syn. Torreya fargesii - øst-Kina
Torreya grandis var. yunnanensis = syn. Torreya fargesii var. yunnanensis - Sørvest-KinaTreet blir 10-15 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
| Torreya grandis er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Kina.
Det er i tillegg to varianter av arten med ulike geografisk distribusjon:
Torreya grandis var. fargesii = syn. Torreya fargesii - øst-Kina
Torreya grandis var. yunnanensis = syn. Torreya fargesii var. yunnanensis - Sørvest-KinaTreet blir 10-15 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
== Eksterne lenker ==
(en) Torreya grandis i Encyclopedia of Life
(en) Torreya grandis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Torreya grandis hos NCBI
(en) Torreya grandis hos The International Plant Names Index
(en) Torreya grandis hos Tropicos
(en) Kategori:Torreya grandis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Torreya grandis – detaljert informasjon på Wikispecies | Torreya grandis er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Kina. | 12,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Japansk_n%C3%B8ttebarlind | 2023-02-04 | Japansk nøttebarlind | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Druetaksfamilien'] | Japansk nøttebarlind eller «Japanese nutmeg», «Kaya» (latin: Torreya nucifera) er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Japan og på øya Jeju sør for Sør-Korea.
Treet blir 15-25 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 3 cm lange. Treet er som regel enkjønnet eller stort sett enkjønnet.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
| Japansk nøttebarlind eller «Japanese nutmeg», «Kaya» (latin: Torreya nucifera) er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Japan og på øya Jeju sør for Sør-Korea.
Treet blir 15-25 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 3 cm lange. Treet er som regel enkjønnet eller stort sett enkjønnet.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
== Eksterne lenker ==
(en) Japansk nøttebarlind i Encyclopedia of Life
(en) Japansk nøttebarlind i Global Biodiversity Information Facility
(en) Japansk nøttebarlind hos ITIS
(en) Japansk nøttebarlind hos NCBI
(en) Japansk nøttebarlind hos The International Plant Names Index
(en) Japansk nøttebarlind hos Tropicos
(en) Kategori:Torreya nucifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Torreya nucifera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Torreya nucifera – detaljert informasjon på Wikispecies
Arboretum de Villardebelle – Torreya nucifera | Japansk nøttebarlind eller «Japanese nutmeg», «Kaya» (latin: Torreya nucifera) er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørlige Japan og på øya Jeju sør for Sør-Korea. | 12,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogender | 2023-02-04 | Skogender | ['Kategori:Andefugler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata'] | Skogender (Cairinini) er et tribus i underfamilien av ender (Anatinae), som inngår som én av fire underfamilier i andefamilien. Underfamilien inkluderer som sådan sju tribus. Cairinini inkluderer sju slekter med tilsammen elleve arter. Fire av slektene er monotypiske. Noen hevder det kan være så mange som 14 arter. Artene finnes i Amerika (primært Sør-Amerika), Afrika, Øst- og Sørøst-Asia, og Australia.
Skogender er ei uensartet gruppe. Artene i gruppa viser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hannene som regel blir både større, mer fargerike og mer aggressive enn hunnene. Likeledes er hannene i denne gruppa som oftest også promiskuøse. Da inkubasjonen tar til starter hannen som oftest på mytingen, hvoretter de er flygeudyktige i en tid og fjærdrakten blir gjerne mer lik hunnens.
| Skogender (Cairinini) er et tribus i underfamilien av ender (Anatinae), som inngår som én av fire underfamilier i andefamilien. Underfamilien inkluderer som sådan sju tribus. Cairinini inkluderer sju slekter med tilsammen elleve arter. Fire av slektene er monotypiske. Noen hevder det kan være så mange som 14 arter. Artene finnes i Amerika (primært Sør-Amerika), Afrika, Øst- og Sørøst-Asia, og Australia.
Skogender er ei uensartet gruppe. Artene i gruppa viser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hannene som regel blir både større, mer fargerike og mer aggressive enn hunnene. Likeledes er hannene i denne gruppa som oftest også promiskuøse. Da inkubasjonen tar til starter hannen som oftest på mytingen, hvoretter de er flygeudyktige i en tid og fjærdrakten blir gjerne mer lik hunnens.
== Inndeling ==
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018). Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Anseriformes, andefugler
Anatidae, andefamilien
Dendrocygninae, plystreender
Oxyurinae, skarvender
Anserinae, svaner og gjess
Anatinae, ender (127 arter)
Mergini, fiskender (23 arter)
Tadornini, gravender og gravgjess (16 arter)
Cairinini, skogender (7 slekter, 11 arter)
Plectropterus (monotypisk)
Cairina (monotypisk)
Sarkidiornis (2 arter)
Nettapus (3 arter)
Callonetta (monotypisk)
Aix (2 arter)
Chenonetta (2 arter, hvorav én utdødd)
Hymenolaimini (monotypisk)
Merganettini (monotypisk)
Aythyini, dykkender (20 arter)
Anatini, grasender (55 arter)Aix blir av og til betraktet som incertae sedis; en nylig fylogenetisk studie fant at slekten var søster til Cairina, men spørsmålet regnes ikke som endelig avklart.
Plectropterus har av noen blitt foreslått plassert i enten et tribus (Plectropterini) eller en underfamilie (Plectropterinae) for seg selv, men dette savner i øyeblikket generell aksept. Slekten ble av noen regnet til underfamilien Tadorninae, men gruppen var parafyletisk og ble fordelt til andre grupper. Tadorninae inngår nå som et tribus (Tadornini) under svaner og gjess (Anatinae), mens Plectropterus ble flyttet til skogender (Cairinini).
== Taksonomi ==
Følgende stamtre viser slektskap mellom de ulike delgruppene i andefamilien. Treet bygger på morfologiske og molekylærgenetiske studier og følger Taxonomy in Flux (v. 2.63). Det hersker imidlertid en viss uenighet om dette, og treet støttes blant annet ikke av HBW Alive.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | * se inndeling | 12,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Meredith | 2023-02-04 | George Meredith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Britiske lyrikere', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1909', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1828', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Personer fra Landkreis Neuwied', 'Kategori:Personer fra Portsmouth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Meredith (født 12. februar 1828 i Portsmouth i England, død 18. mai 1909 i Box Hill i Dorking) var en britisk forfatter og lyriker i viktoriatiden. Han ble nominert til Nobelprisen i litteratur syv ganger.
| George Meredith (født 12. februar 1828 i Portsmouth i England, død 18. mai 1909 i Box Hill i Dorking) var en britisk forfatter og lyriker i viktoriatiden. Han ble nominert til Nobelprisen i litteratur syv ganger.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Etter morens tidlige død vokste han til å begynne med opp i fødebyen. I en alder av 14 år ble han sendt til et institutt drevet av herrnhuternes Brødremenighet i Neuwied i Tyskland. Der var han i to år. Etter denne skolegangen studerte han rettsvitenskap og var etterpå i arbeid som advokat. Men etter kort tid gav han opp den yrkesveien, og begynte på sin litterære karriere.
=== Forfatter ===
Først virket han som journalist. I tidsskrifter offentliggjorde han så sine første forsøk innen litteraturen, for det meste dikt og sonetter. I 1851 utkom hans første diktsamling, litt etter sonettesamlingen Modern Love. En rekke romaner fulgte; blant dem Emilia (1864) og ett år etter Rhoda Fleming. Hans første roman, The Ordeal of Richard Feveral, som var hans gjennombrudd som romanforfatter, ble imidlertid forbudt ut fra moralske hensyn.I 1865/1866 reiste Meredith til Italia. Her var han krigskorrespondent under den østerriksk-tyske krig. Etter at han kom tilbake til England slo han seg ned i Surrey og fortsatte sitt forfattervirke der. Det fulgte en rekke romaner og diktsamlinger.
Meredith var en original romanforfattwr, som imidlertid ved sin omstendelige stil hadde vanskelig for å få en rettferdig vurdering. Som karakter- og miljøskildrer er han suveren og velgjørende usentimental. Også hans tankedikter står høyt.Diktet The Lark Ascending av Meredith inspirerte den engelske komponist Ralph Vaughan Williams til komposisjonen ved samme navn.
Meredith døde i 1909 nær Dorking.
== Bibliografi ==
=== Essayer ===
Essay on Comedy (1877)
=== Romaner ===
The Shaving of Shagpat (1856)
Farina (1857)
The Ordeal of Richard Feverel (1859)
Evan Harrington (1861)
Emilia in England (1864), gjenopptrykt som Sandra Belloni i 1887
Rhoda Fleming (1865)
Vittoria (1867)
The Adventures of Harry Richmond (1871)
Beauchamp's Career (1875)
The House on the Beach (1877)
The Case of General Ople and Lady Camper (1877)
The Tale of Chloe (1879)
The Egoist (1879)
The Tragic Comedians (1880)
Diana of the Crossways (1885)
One of our Conquerors (1891)
Lord Ormont and his Aminta (1894)
The Amazing Marriage (1895)
Celt and Saxon (1910)
=== Poesi ===
Poems (1851)
Modern Love (1862)
Poems and Lyrics of the Joy of Earth (1883)
The Woods of Westermain (1883)
A Faith on Trial (1885)
Ballads and Poems of Tragic Life (1887)
A Reading of Earth (1888)
The Empty Purse (1892)
Odes in Contribution to the Song of French History (1898)
A Reading of Life (1901)
Last Poems (1909)
Lucifer in Starlight (??)
The Lark Ascending (??) (inspirasjonen for Vaughan Williams' instrumentale musikkverk The Lark Ascending).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dawson, William James (1905): «George Meredith» i: Dawson's The Makers of English Fiction, 2. utg., (New York: F.H. Revell Co.), s. 191-212.
== Eksterne lenker ==
(en) George Meredith – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Meredith på Internet Movie Database
(en) George Meredith på Discogs
(en) George Meredith på MusicBrainz
(de) Verk av og om George Meredith i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Portal for artikler om George Meredith
(en) Biography of George Meredith av Elvira Casal
(en) W.E. Henley om George Meredith
(en) «George Meredith: A Study», av Leonie Gilman, National Magazine, desember 1905
(en) Work of George Meredith hos Project Gutenberg
(en) George Meredith hos Poets' Corner
(en) Poems by George Meredith
(en) Modern Love Wikiquote: George Meredith – sitater | Portsmouth | 12,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kitzsteinhorn | 2023-02-04 | Kitzsteinhorn | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Østerrike', 'Kategori:Fjell i Salzburg', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Kitzsteinhorn er et fjell i Alpene. Fjellet ligger i distriktet Kaprun i Salzburg i Østerrike. Kitzsteinhorn er en del av fjellkjeden Tauern i det østlige området av Alpene og når en høyde på 3 203 meter. Toppen ble besteget for første gang i 1828 av Johann Entacher.
Man kan nå toppen ved å ta Kaprun Gletscherbahnen fra dalstasjonen ved 911 m. Lenge var dette den høyeste Taubanen i verden med en høyde på 113,6 m over bakken på det høyeste. Taubanen åpnet i 1965, og åpnet opp isbreene Schmiedingerkees og Maurerkees, som da ble de første skibakkene på isbreer i Østerrike. I 1974 ble det åpnet en kabelbane gjennom en 3 295 m lang tunnel i fjellet, som gikk parallelt med taubanen for å få større kapasitet.
Kaprunulykken fant sted da denne kabelbanen tok fyr den 11. november 2000 og i alt 155 mennesker mistet livet. Kabelbanen ble ikke tatt i bruk igjen, og for å erstatte denne ble det bygget en funitel året etter som kunne ta 24 personer. I 2002 åpnet det i tillegg en gondolbane.
| Kitzsteinhorn er et fjell i Alpene. Fjellet ligger i distriktet Kaprun i Salzburg i Østerrike. Kitzsteinhorn er en del av fjellkjeden Tauern i det østlige området av Alpene og når en høyde på 3 203 meter. Toppen ble besteget for første gang i 1828 av Johann Entacher.
Man kan nå toppen ved å ta Kaprun Gletscherbahnen fra dalstasjonen ved 911 m. Lenge var dette den høyeste Taubanen i verden med en høyde på 113,6 m over bakken på det høyeste. Taubanen åpnet i 1965, og åpnet opp isbreene Schmiedingerkees og Maurerkees, som da ble de første skibakkene på isbreer i Østerrike. I 1974 ble det åpnet en kabelbane gjennom en 3 295 m lang tunnel i fjellet, som gikk parallelt med taubanen for å få større kapasitet.
Kaprunulykken fant sted da denne kabelbanen tok fyr den 11. november 2000 og i alt 155 mennesker mistet livet. Kabelbanen ble ikke tatt i bruk igjen, og for å erstatte denne ble det bygget en funitel året etter som kunne ta 24 personer. I 2002 åpnet det i tillegg en gondolbane.
== Eksterne lenker ==
(en) Kitzsteinhorn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kitzsteinhorn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Nettside (Tysk)
Nettside (Engelsk) | | første = 1828, Johann Entacher | 12,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hertug_av_Gascogne | 2023-02-04 | Hertug av Gascogne | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baskerland', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Hertuger av Gascogne'] | Hertug av Gascogne viser til det hertugdømme i Gascogne som tidligere var hertugdømmet Vasconia (også skrevet Wasconia). Det var en opprettelse av merovingere, den frankiske kongeslekt i tidlig middelalder, som hadde behov for et buffersone mot grenseområdene i Garonne mot opprørske baskiske stammer. Da Frankerrikets autoritet falt sammen i regionen i år 660 fikk det de facto og muligens de jure uavhengighet i en personalunion med hertugdømmet Aquitaine (nord og øst for Garonne).
Etter muslimenes invasjoner og karolingerne gjenreiste det frankiske kongedømmet ble hertugdømmet delt fra Aquitaine, opplevde oppstykking, særlig i sør hvor kongedømmet Navarra (Pamplona) og hertugdømmet Vasconia steg opp som adskilte stater på 800-tallet da hertugdømmet ble kjent som Gascogne da språket gaskonsk (en dialekt av oksitansk) allerede hadde erstattet baskisk i det meste av regionen.
Etter en periode i dunkelhet framsto det på nytt tidlig på 1000-tallet som en nær allierte (muligens som vasall) av kongedømmet Navarra. I 1032 var det gått videre i arv til Aquitaine og ble da personlig forent til dette hertugdømmet deretter. Det ble således en del av Angevin-riket. Hertugtittel ble gjenopptatt av Edvard I av England, og området dannet en støttebase for engelskmennene i løpet av hundreårskrigen. Gascogne har således, noe upresist, blitt kalt for «Englands første koloni».
| Hertug av Gascogne viser til det hertugdømme i Gascogne som tidligere var hertugdømmet Vasconia (også skrevet Wasconia). Det var en opprettelse av merovingere, den frankiske kongeslekt i tidlig middelalder, som hadde behov for et buffersone mot grenseområdene i Garonne mot opprørske baskiske stammer. Da Frankerrikets autoritet falt sammen i regionen i år 660 fikk det de facto og muligens de jure uavhengighet i en personalunion med hertugdømmet Aquitaine (nord og øst for Garonne).
Etter muslimenes invasjoner og karolingerne gjenreiste det frankiske kongedømmet ble hertugdømmet delt fra Aquitaine, opplevde oppstykking, særlig i sør hvor kongedømmet Navarra (Pamplona) og hertugdømmet Vasconia steg opp som adskilte stater på 800-tallet da hertugdømmet ble kjent som Gascogne da språket gaskonsk (en dialekt av oksitansk) allerede hadde erstattet baskisk i det meste av regionen.
Etter en periode i dunkelhet framsto det på nytt tidlig på 1000-tallet som en nær allierte (muligens som vasall) av kongedømmet Navarra. I 1032 var det gått videre i arv til Aquitaine og ble da personlig forent til dette hertugdømmet deretter. Det ble således en del av Angevin-riket. Hertugtittel ble gjenopptatt av Edvard I av England, og området dannet en støttebase for engelskmennene i løpet av hundreårskrigen. Gascogne har således, noe upresist, blitt kalt for «Englands første koloni».
== Terminologi ==
Navnene på hertugene av Gascogne er nedtegnet under et forvirrende antall av varianter, noe som gjør identifiseringen vanskelig. Disse hertugene og grevene var ledere av baskiske stammer som dominerte Gascogne. Deres opprinnelige navn var derfor baskiske, men etterhvert som gaskonsk gradvis erstattet baskisk ble deres navn omskrevet og nedtegnet i gaskonske former. Til slutt begynte antagelig også hertugene selv å benytte gaskonsk, noe som er reflektert i den minskende bruken av autentiske baskiske navn på de siste hertugene.
I skrevne dokumenter ble navnene normalt nedtegnet på latin. I dag er deres navn vanligvis skrevet på fransk, og stundom omformet i spanske varianter. Et eksempel er det baskiske navnet Otsoa (som betyr «ulv») som bokstavelig ble oversatt til Lop på gaskonsk, Lupus på latin, Loup på fransk og Lobo på spansk. Således kan hertug Otsoa II av Gascogne omtales med alle disse navnene. Selv innenfor et sett av språk fantes det mange andre ulike varianter, eksempelvis det baskiske navnet Santxo (fra latin sanctus, i betydningen «hellig»), noe som kan gjenfinnes i baskiske dokumenter skrevet som Antso, Sanzio, Santio, Sanxo, Sancio, og videre.
Vanligvis hadde hertugene og grevene av Gascogne to navn, det første var deres fornavn, det andre fornavnet til deres far, eksempelvis hertug Sans I Lop, noe som menes hertug Sans I, sønn av Lob. Denne skikken genererte senere spanske familienavn ved å legge til endingen –ez i betydningen «sønn av». «Juan Sánchez» betyr bokstavelig «Juan, sønn av Sancho». For noen få hertuger i Gascogne var det andre navnet ikke navnet på deres far, men et tilnavn de hadde ervervet over tid og som erstattet farens navn, eksempelvis den berømte hertug Sans III Mitarra, hvor det sistnevnte er et tilnavn av arabisk opprinnelse.
I listen nedenfor er hertugene og grevene av Gascogne listet i henhold til deres gaskonske navn (basert på dagens stavemåte av gaskonsk, ikke middelalderens som var vekslende).
Selv om alle ulike navn som hertugene er kjent som (det samme navnet i ulike språk) er det en hertug som er kjent ved to navn som er helt forskjellig og ikke kun to versjoner av samme navn: hertug Seguin I. «Semen» er hans baskiske navn (stundom skrevet Semeno, Xemen, Ximen, eller Jimeno). Ingen vet sikkert om Semen er en baskisk versjon av det bibelske Simon eller et innfødt baskisk navn basert på det baskiske seme («sønn»). På den annen side, «Seguin» (moderne gaskonsk «Siguin») er et navn av germansk opprinnelse: sig- betyr «seier» (moderne tysk sieg), og –win betyr «venn».
Det har blitt foreslått at en del tilsynelatende «baskiske» navn er heller en forvansking av senere germanske navn. Eksempelvis Garsinde førte til Garsean, Gendolf eller Centulf til Centule, Aginald eller Hunnald til Enneko (i Flandern og Friesland fortsatt en kortform for de første to), Aginard til Aznar, Belasgytta eller Wallagotha til Velasquita, Belasgutho til Velasco, Arnoald til Arnau, Theuda til Toda, Theudahilda til Dadildis eller Dedadils. Kanskje inngifte mellom spanske og gotiske herskerfamilier med den lokale baskiske befolkningen førte til en omforming av gotiske navn til baskiske varianter?
== Liste over hertuger og grever ==
=== Hertuger av Vasconia (frankiske vasaller) ===
Genial (602-606)
Aeghyna (626-638)
=== Hertuger av Vasconia og Aquitaine ===
Felix (660-670)
Lupus I (670-676 eller fram til 710 i kun Vasconia)
Odo den store (eller Eudes) (688-735 – hans regime begynnet kanskje så sent som 692, 700, 710 eller 715, uklar herkomst.
Hunald I (735-748), sønn av foregående, abdiserte for å gå i kloster, kan ha kommet tilbake senere (se nedenfor).
Waifer (eller Gaifier) (748-767), sønn av foregående.
Hunald II (767-769), enten Hunald I som kom tilbake eller en helt annen Hunald, flyktet til Lupus II av Gascogne og ble utlevert til Karl den store.
=== Uavhengige hertuger av Vasconia ===
Lop II (768 eller 770-778 eller 801)
Sans I (778 eller 801-812)
Seguin I (812-816)
Gassia I (816-818)
Lop III Centullo Wasco (818-819 eller 819-823)
=== Hertuger av Vasconia og Grever av Bordeaux (frankiske vasaller) ===
Seguin II (??-846), begynnelsen på hans styre er uklart
William I (846-848 or 852)
=== Grever av Vasconia ===
Kortvarig utskilt fra hertugdømmet. Se: Nordlige baskiske grevskapAznar Sans (820-836)
Sans II (836-855 eller 864), kjempet mot frankere siden 848 og ble til slutt hertug av Vasconia.
=== Sene uavhengige hertuger av Vasconia ===
Sans II (848 eller 852-855 eller 864)
Arnold (855-864 eller kun 864)
=== Uavhengige hertuger av Gascogne ===
Sans III (864-893)
Gassia II (893-930)
Sans IV (930-c.950)
Sans V (c.950-c.961)
Guilhem II (c.961-996)
Bernat I (996-1009)
Sans VI (1009–1032)
Berengar (1032–1036)
Eudes (1036–1039)
Bernat II (1039–1052)
Guy Geoffrey (1052–1086)Forent med Hertugdømmet Aquitaine i 1058.Foreningen av Gascogne hadde forsvunnet allerede på 900-tallet, og de som ønsker å lære mer om Gascognes historie burde se på historien til Béarn, Armagnac, Bigorre, Comminges, Nébouzan, Labourd og videre.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Collins, Roger: The Basques. Blackwell Publishing: London, 1990.
Higounet, Charles: Bordeaux pendant le haut moyen age. Bordeaux, 1963.
Lewis, Archibald R.: The Development of Southern French and Catalan Society, 718–1050. University of Texas Press: Austin, 1965.
Monlezun, Jean Justin: Histoire de la Gascogne. 1846.
Oman, Charles: The Dark Ages 476-918. Rivingtons: London, 1914.
Pertz, G, red.: Chronici Fontanellensis fragmentum i Mon. Ger. Hist. Scriptores, Vol. II.
Pertz, G, red.: Chronicum Aquitanicum i Mon. Ger. Hist. Scriptores, Vol. II.
Waitz, E, red.: Annales Bertiniani. Hanover: 1883.
Sedycias, João: História da Língua Espanhola
== Eksterne lenker ==
Auñamendi Encyclopedia: Ducado de Vasconia.
Foundation for Medieval Genealogy: Gascony | Hertug av Gascogne viser til det hertugdømme i Gascogne som tidligere var hertugdømmet Vasconia (også skrevet Wasconia). Det var en opprettelse av merovingere, den frankiske kongeslekt i tidlig middelalder, som hadde behov for et buffersone mot grenseområdene i Garonne mot opprørske baskiske stammer. | 12,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliska_Mis%C3%A1kov%C3%A1 | 2023-02-04 | Eliska Misáková | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Eliska Misáková (født 12. oktober 1926 i Kojetice, død 14. august 1948 i London) var en tsjekkoslovakisk turner.
Hun deltok på det tsjekkoslovakiske laget som reiste til OL i 1948 i London. Hun ble syk underveis på turen til London, og ble sendt til sykehus i Uxbridge. Her fikk hun påvist polio, og døde samme dag som lagkonkurransen ble gjennomført.
Věra Růžičková var reserve, og måtte derfor delta i stedet for Misáková. Sammen med Miloslava Misáková, Eliskas søster, og resten av laget vant de lagkonkurransen 4,95 poeng foran Ungarn. Under premieutdelingen var Tsjekkoslovakias flagg merket med svart sørgebånd.
On arriving in England, one of the team was taken ill and, although everything possible was done, the patient died in hospital just before the team was due in the arena. Under these depressing circumstances it is all the more credit to the team, which included the sister of the dead girl, that they should have come out on top in one of the most severe tests of steady nerves in the world.
I et intervju i 2008 fortalte lagvenninnene at Eliska ble syk i flyet på vei over til London, men at de trodde det bare var influensa. Feberen økte, og da hun kom seg til sykehuset ble det fastslått at det var polio. Det ble hun lagt i jernlunge. Hun mistet evnen til å snakke, ble lam i armene, og dagen etter lam i beina. Like etter konkurransen fikk de vite at Eliska døde.
Den internasjonale olympiske komité tildelte Misáková en gullmedalje i memoriam.
| Eliska Misáková (født 12. oktober 1926 i Kojetice, død 14. august 1948 i London) var en tsjekkoslovakisk turner.
Hun deltok på det tsjekkoslovakiske laget som reiste til OL i 1948 i London. Hun ble syk underveis på turen til London, og ble sendt til sykehus i Uxbridge. Her fikk hun påvist polio, og døde samme dag som lagkonkurransen ble gjennomført.
Věra Růžičková var reserve, og måtte derfor delta i stedet for Misáková. Sammen med Miloslava Misáková, Eliskas søster, og resten av laget vant de lagkonkurransen 4,95 poeng foran Ungarn. Under premieutdelingen var Tsjekkoslovakias flagg merket med svart sørgebånd.
On arriving in England, one of the team was taken ill and, although everything possible was done, the patient died in hospital just before the team was due in the arena. Under these depressing circumstances it is all the more credit to the team, which included the sister of the dead girl, that they should have come out on top in one of the most severe tests of steady nerves in the world.
I et intervju i 2008 fortalte lagvenninnene at Eliska ble syk i flyet på vei over til London, men at de trodde det bare var influensa. Feberen økte, og da hun kom seg til sykehuset ble det fastslått at det var polio. Det ble hun lagt i jernlunge. Hun mistet evnen til å snakke, ble lam i armene, og dagen etter lam i beina. Like etter konkurransen fikk de vite at Eliska døde.
Den internasjonale olympiske komité tildelte Misáková en gullmedalje i memoriam.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eliska Misáková – Olympedia
Intervju med de gjenlevende gulljentene (2008)
Past and present gymnastics – Unhappy olympic endings | Eliska Misáková (født 12. oktober 1926 i Kojetice, død 14. | 12,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torreya_taxifolia | 2023-02-04 | Torreya taxifolia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Druetaksfamilien', 'Kategori:Kritisk truede arter på IUCNs rødliste'] | Torreya taxifolia eller «Florida Torreya», «Stinking Yew», er en art av nøttebarlindslekten som bare vokser ved østbredden til elva Apalachicola i grensetraktene mellom delstatene Florida og Georgia i USA. En soppsykdom har ført til at Torreya taxifolia nesten er utdødd i vill tilstand.
Det er også gjennomført prosjekter for å innføre den i de sørlige fjellområdene av Appalachene.
Treet blir 15-20 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er overveiende konisk. Bladene blir inntil 3,5 cm lange. Bladene er smale, grågrønne eller mellomgrønne, og litt bøyd.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
Torreya taxifolia vokser på elvebredder og i fuktige skråninger og raviner. Den forekommer sammen med trær som amerikabøk, tulipantre, amerikakristtorn, floridalønn, virakfuru, kviteik, virginiahumlebøk og ambratre. Et annet truet bartre, floridabarlind (Taxus floridana), vokser på de samme stedene. Andre planter her er giftsumak, Smilax, Rubus, starr, Panicum og Arundinaria gigantea.
| Torreya taxifolia eller «Florida Torreya», «Stinking Yew», er en art av nøttebarlindslekten som bare vokser ved østbredden til elva Apalachicola i grensetraktene mellom delstatene Florida og Georgia i USA. En soppsykdom har ført til at Torreya taxifolia nesten er utdødd i vill tilstand.
Det er også gjennomført prosjekter for å innføre den i de sørlige fjellområdene av Appalachene.
Treet blir 15-20 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er overveiende konisk. Bladene blir inntil 3,5 cm lange. Bladene er smale, grågrønne eller mellomgrønne, og litt bøyd.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
Torreya taxifolia vokser på elvebredder og i fuktige skråninger og raviner. Den forekommer sammen med trær som amerikabøk, tulipantre, amerikakristtorn, floridalønn, virakfuru, kviteik, virginiahumlebøk og ambratre. Et annet truet bartre, floridabarlind (Taxus floridana), vokser på de samme stedene. Andre planter her er giftsumak, Smilax, Rubus, starr, Panicum og Arundinaria gigantea.
== Litteratur ==
R. Stalter. «Florida Torreya». Silvics of North America. Besøkt 10. september 2017.
«Torreya taxifolia». Flora of North America. Besøkt 10. september 2017.
T. Spector, R. Determann og M. Gardner (2011). «Torreya taxifolia». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T30968A9585489.en.
«Torreya taxifolia». Floridata. Besøkt 12. september 2017.
== Eksterne lenker ==
(en) Torreya taxifolia i Encyclopedia of Life
(en) Torreya taxifolia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Torreya taxifolia hos ITIS
(en) Torreya taxifolia hos NCBI
(en) Torreya taxifolia hos The International Plant Names Index
(en) Torreya taxifolia hos Tropicos
(en) Kategori:Torreya taxifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Torreya taxifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Torreya taxifolia – detaljert informasjon på Wikispecies | }} | 12,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torreya_jackii | 2023-02-04 | Torreya jackii | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Druetaksfamilien'] | Torreya jackii er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørøstlige Kina, i provinsene Fujian og Zhejiang. Det er truet som art, på grunn av uthogging av habitater i områdene hvor det vokser.
Treet blir 10-15 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
| Torreya jackii er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørøstlige Kina, i provinsene Fujian og Zhejiang. Det er truet som art, på grunn av uthogging av habitater i områdene hvor det vokser.
Treet blir 10-15 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Bladene blir inntil 5 cm lange.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
== Eksterne lenker ==
(en) Torreya jackii i Encyclopedia of Life
(en) Torreya jackii i Global Biodiversity Information Facility
(en) Torreya jackii hos NCBI
(en) Torreya jackii hos The International Plant Names Index
(en) Torreya jackii hos Tropicos
Torreya jackii – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group 1998. Torreya jackii. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. | Torreya jackii er en art av nøttebarlindslekten som vokser bare i det sørøstlige Kina, i provinsene Fujian og Zhejiang. Det er truet som art, på grunn av uthogging av habitater i områdene hvor det vokser. | 12,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giannis_Ritsos | 2023-02-04 | Giannis Ritsos | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Greske forfattere', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Lenins fredspris', 'Kategori:Personer fra Lakonia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giannis Ritsos (gresk: Γιάννης Ρίτσος; født 1. mai 1909 i Monemvasia i Hellas, død 11. november 1990 i Athen) var en gresk forfatter og venstreorientert aktivist som var et aktivt medlem av den greske motstandsbevegelse under annen verdenskrig.
| Giannis Ritsos (gresk: Γιάννης Ρίτσος; født 1. mai 1909 i Monemvasia i Hellas, død 11. november 1990 i Athen) var en gresk forfatter og venstreorientert aktivist som var et aktivt medlem av den greske motstandsbevegelse under annen verdenskrig.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ritsos var yngste sønn i en jordeierfamilie på halvøya Peloponnes. Det er kjent noen dikt fra ham allerede i så ung alder som åtte år. Familien sank ned i fattigdommen i hans ungdomsår. Moren døde da han var tolv år gammel. Dødsfall, sinnssykdom, økonomisk ruin og tuberkulose gjorte Ritsos' barndom meget tung, og skulle sette preg på hans forfatterskap.
I 1931 ble Ritsos medlem av Hellas' kommunistparti (KKE).
=== Karriere ===
Han publiserte i 1934 Traktor, inspirert av Vladimir Majakovskijs futurisme. I 1935 kom Pyramidene; disse to verkene søkte å finne en balanse mellom fremtidstro grunnet i det kommunistiske ideal, og personlig fortvilelse.
Det viktige diktet Epitaphios kom i 1936. Samme år kom den høyreorienterte Ioannis Metaxas til makt, og under hans diktatur ble Epitaphios brent offentlig ved foten av Akropolis i Athen. Ritsos svarte med å slå inn på en ny retning i sin diktning, med Min søsters sang (1937) og Vårens symfoni (1938).
Ritsos regnes av noen som en av de fire største greske forfattere på 1900-tallet, sammen med Kostis Palamas, Giorgos Seferis og Odysseus Elytis. Den franske dikter Louis Aragon kalte ham samtidens største dikter. Han ble ni ganger foreslått for Nobels litteraturpris. Da han vant Lenins fredspris erklærte han at den betød mer for ham enn å vinne Nobelprisen.
Hans diktning ble flere ganger forbudt i Hellas fordi den var så venstreorientert. Hans viktigste verker var Traktor (1934), Pyramider (1935), Epitaf (1936) og Vigilie (1941–1953).
Ritsos skrev for det meste dikt av politisk innhold, for å fremme kommunismen gjennom sin kunst. Av de få unntakene fra denne regel er Måneskinnssonaten.
Kyriakos Chrysostomidis har utigitt et utvalg av Ritsos' dikter i norsk oversettelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yiannis Ritsos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Giannis Ritsos på Internet Movie Database
(en) Giannis Ritsos hos The Movie Database
(en) Giannis Ritsos på Discogs
(en) Giannis Ritsos på MusicBrainz
(en) Poesi oversatt til engelsk | Giannis Ritsos (gresk: Γιάννης Ρίτσος; født 1. mai 1909 i Monemvasia i Hellas, død 11. | 12,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Modellbilklubb | 2023-02-04 | Oslo Modellbilklubb | ['Kategori:Hobbyer', 'Kategori:Norske idrettsforbund'] | Oslo Modellbilklubb (forkortet OMK) er en forening for folk som er interessert i radiostyrte biler.
Klubben holder til på Hvervenbukta Motorsenter, rett sør for Oslo. Der disponerer den tre større bilbaner, bygget på dugnad av klubbens medlemmer: En asfaltert bane med lengde om lag 250 meter, for biler i skala 1:10 track og 1:8 track. To terrengbaner laget for buggy racing 1:10 og 1:8, den lengste med banelengde om lag 200 meter. Banen for 1:10 buggy har en ganske spesiell rampe, kalt «Wall of Death». Det er en 3,6 meter høy og 6,3 meter bred meget dosert sving. På toppen er den helt vertikal, så det er en utfordring å kjøre på den.
Baneanlegg har flomlys og overbygde «mekkeområder» for deltagerne. Ved konkurranser operer man med elektronisk tidtaking og speaker, og anlegget har toaletter, kiosk og parkering.
Modellbilklubben er tilsluttet Norges Motorsportforbund (NMF), som er hovedorganet for blant annet radiostyrt bilsport i Norge. Via forbundet er klubben tilknyttet Norges Idrettsforbund.
Gjennom NMF er klubben også tilsluttet European Federeation of Radiocontrolled Automobiles, EFRA. Modellbilsporten utøves stort sett etter internasjonale regler, og det konkurreres internasjonalt.
| Oslo Modellbilklubb (forkortet OMK) er en forening for folk som er interessert i radiostyrte biler.
Klubben holder til på Hvervenbukta Motorsenter, rett sør for Oslo. Der disponerer den tre større bilbaner, bygget på dugnad av klubbens medlemmer: En asfaltert bane med lengde om lag 250 meter, for biler i skala 1:10 track og 1:8 track. To terrengbaner laget for buggy racing 1:10 og 1:8, den lengste med banelengde om lag 200 meter. Banen for 1:10 buggy har en ganske spesiell rampe, kalt «Wall of Death». Det er en 3,6 meter høy og 6,3 meter bred meget dosert sving. På toppen er den helt vertikal, så det er en utfordring å kjøre på den.
Baneanlegg har flomlys og overbygde «mekkeområder» for deltagerne. Ved konkurranser operer man med elektronisk tidtaking og speaker, og anlegget har toaletter, kiosk og parkering.
Modellbilklubben er tilsluttet Norges Motorsportforbund (NMF), som er hovedorganet for blant annet radiostyrt bilsport i Norge. Via forbundet er klubben tilknyttet Norges Idrettsforbund.
Gjennom NMF er klubben også tilsluttet European Federeation of Radiocontrolled Automobiles, EFRA. Modellbilsporten utøves stort sett etter internasjonale regler, og det konkurreres internasjonalt.
== Eksterne lenker ==
Klubbens hjemmeside
Wall of Death | Oslo Modellbilklubb (forkortet OMK) er en forening for folk som er interessert i radiostyrte biler. | 12,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordiske_Mediedager | 2023-02-04 | Nordiske Mediedager | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Konferanser i Norge'] | Nordiske Mediedager [sic] er en stiftelse som arrangerer Nordens største årlige mediekonferanse. Mediedagene arrangeres i Grieghallen i Bergen i begynnelsen av mai, og samler omtrent 2000 deltakere.Programmet er forberedt av en egen programkomité, og inneholder i overkant av 130 foredragsholdere fra inn- og utland, fordelt på mer enn 60 programposter. Det arrangeres workshops, fremvisning av TV-serier og filmer, en egen mediemesse og sponsorpresentasjoner. De fleste programpostene streames direkte på nettsidene. Kulturministeren står hvert år for den offisielle åpningen av Nordiske Mediedager.
Guri Heftye er festivalsjef.
Nordiske Mediedager er en konferanse over tre dager. Den inkluderer en rekke sosiale arrangementer ved siden av konferansens faglige innhold. I tillegg til Mediedagene gjennomføres det også flere store og små arrangementer i Bergen samme uke:
På åpningsdagen av Mediedagene deler Mediebedriftenes landsforening (MBL) ut årets mediepriser på «Den store prisfesten». I tillegg blir NTBs språkpris og Den store journalistprisen delt ut.
Gullruten har blitt arrangert som en avslutning av konferansen hvert år siden 1998.Nordiske Mediedager arrangerer også NMD Ung, en heldagskonferanse som tilbys elever på videregående skole. Konferansen NMD Ung samler 750 elever dagen før Mediedagene går av stabelen og er fulltegnet hvert år.
| Nordiske Mediedager [sic] er en stiftelse som arrangerer Nordens største årlige mediekonferanse. Mediedagene arrangeres i Grieghallen i Bergen i begynnelsen av mai, og samler omtrent 2000 deltakere.Programmet er forberedt av en egen programkomité, og inneholder i overkant av 130 foredragsholdere fra inn- og utland, fordelt på mer enn 60 programposter. Det arrangeres workshops, fremvisning av TV-serier og filmer, en egen mediemesse og sponsorpresentasjoner. De fleste programpostene streames direkte på nettsidene. Kulturministeren står hvert år for den offisielle åpningen av Nordiske Mediedager.
Guri Heftye er festivalsjef.
Nordiske Mediedager er en konferanse over tre dager. Den inkluderer en rekke sosiale arrangementer ved siden av konferansens faglige innhold. I tillegg til Mediedagene gjennomføres det også flere store og små arrangementer i Bergen samme uke:
På åpningsdagen av Mediedagene deler Mediebedriftenes landsforening (MBL) ut årets mediepriser på «Den store prisfesten». I tillegg blir NTBs språkpris og Den store journalistprisen delt ut.
Gullruten har blitt arrangert som en avslutning av konferansen hvert år siden 1998.Nordiske Mediedager arrangerer også NMD Ung, en heldagskonferanse som tilbys elever på videregående skole. Konferansen NMD Ung samler 750 elever dagen før Mediedagene går av stabelen og er fulltegnet hvert år.
== Bransjefordeling ==
På Nordiske Mediedager er hele medielandskapet representert. Det er mediebransjen selv som stiller opp som foredragsholdere, moderatorer, i panel og i debatter. Deltakerne på Nordiske Mediedager kommer fra forskjellige bedrifter og profesjoner. En hovedvekt av deltakerne kommer fra produksjonsmiljøene tilknyttet tv og film, etterfulgt av mediehusene innen nett og papir. Det er også flere deltakere fra politikk, medieutdanninger, forskningsinstitusjoner, informasjonsbransjen og administrasjon. Dette har gjort konferansen til bransjens årlige nasjonale møtepunkt.
== Historikk ==
1988 Konferansen Nordiske TV Dager [sic] (NTVD) arrangeres for første gang. Etablert av Bergen kommune, NRK og Universitetet i Bergen. Nordiske TV Dager arrangeres annethvert år.
1993 Stiftelsen Bergen Media By (BMB) etableres. BMB blir praktisk arrangør av Mediekonferansen og er sekretariat for Nordiske TV Dager.
1998 Gullruten legges til Bergen. Gullruten avslutter Nordiske TV Dager og showet sendes for første gang på TV 2.
1999 Media 2000 arrangeres for første gang, i regi av Bergens Presseforening.
1999 Første medieundersøkelse gjennomføres.
1999 Første Journalist i klassen gjennomføres.
2000 Stiftelsen Nordiske TV Dager opprettes.
2000 Nordiske TV Dager og Media 2000 samarbeider under fellesnavnet Den norske Mediefestivalen. NTVD og Media 2000 veksler på å arrangere konferansen annethvert år. Bergen Media By er paraplyorganisasjonen til arrangementet. Irmelin Nordahl ansettes som festivalsjef.
2004 Den norske Mediefestivalen endrer navn til Nordiske Mediedager.
2006 Ungdomskonferansen arrangeres for første gang. 220 deltakere.
2006 Stiftelsen Nordiske Mediedager etableres, og trekkes dermed ut av Bergen Media By. Bak stiftelsen står Bergen kommune, Bergensavisen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, NRK, TV 2 Gruppen og Universitetet i Bergen. Guri Heftye ansettes som festivalsjef, Kjell Jarle Høyheim (NRK) blir valgt som styreleder. Stiftelsen Nordiske TV Dager og Media2000 legges ned.
2010 Nordiske Mediedager runder 1500 registrerte deltakere.
2011 Nordiske Mediedager runder 1600 registrerte deltakere.
2012 Nordiske Mediedager runder 1700 registrerte deltakere.
2013 Andreas Thorsheim (Bergens Tidende) tar over som ny styreleder. NMD Ung-konferansen setter ny deltakerrekord med 670 elever.
2015 Nordiske Mediedager runder 1860 deltakere.
2016 Nordiske Mediedager starter sidesporet NMD AdTech, der man går i dybden på annonseteknologi, teknologi og medieøkonomi.
2017 Øyulf Hjertenes (Bergens Tidende) tar over som ny styreleder. Administrasjonen flytter inn i Media City Bergen.
2018 Åpningen av NMD holdes i Media City Bergen. NMD Startup arrangeres for første gang.
2019 Nordiske Mediedager runder 1945 deltakere. NMD Ung runder 760 deltakere.
2020 I kjølvannet av koronakrisen arrangerer Nordiske Mediedager for første gang en heldigital konferanse: NMD Online.
2021 Nordiske Mediedager arrangerer for andre år på rad en heldigital konferanse for 3000 påmeldte deltakere.
== Organisasjon og økonomi ==
Nordiske Mediedager er en ikke-kommersiell stiftelse. Stiftelsen henter inntektene til driften fra egen operasjonell aktivitet, offentlige tilskudd og sponsorer.
Bak stiftelsen står Bergen kommune, Bergensavisen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, NRK, TV 2 Gruppen og Universitetet i Bergen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Representanter fra stifterne utgjør styret, representantskapet og programkomité. I tillegg har Mediedagene en administrasjon som består av fire personer, og under avviklingen av Mediedagene stiller det opp nærmere hundre frivillige.
== Medieundersøkelsen ==
Medieundersøkelsen er utført som en del av Nordiske Mediedager hvert år siden 1999. I undersøkelsen blir norske journalister og befolkningen generelt spurt om sine medievaner, holdninger til mediepolitiske og andre aktuelle spørsmål og politiske preferanser. Undersøkelsen blir foretatt som en omfattende opinionsundersøkelse av Respons Analyse.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nordic Media Festival – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NMD-TV
NMD-UNG | Nordiske Mediedager er en stiftelse som arrangerer Nordens største årlige mediekonferanse. Mediedagene arrangeres i Grieghallen i Bergen i begynnelsen av mai, og samler omtrent 2000 deltakere. | 12,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torreya_fargesii | 2023-02-04 | Torreya fargesii | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Druetaksfamilien'] | Torreya fargesii er en art eller variant av nøttebarlindslekten som vokser bare i det østlige Kina. Det er to varianter som likner på hverandre, og som likner på Torreya grandis:
Torreya fargesii = syn. Torreya grandis var. fargesii - øst-Kina
Torreya fargesii var. yunnanensis = syn. Torreya grandis var. yunnanensis - Sørvest-KinaTreet blir 15-20 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Treet spres ved vindpollinering. Bladene blir inntil 5 cm lange. Individene er énkjønnete. Oljen og frøene av planten er spiselige.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
| Torreya fargesii er en art eller variant av nøttebarlindslekten som vokser bare i det østlige Kina. Det er to varianter som likner på hverandre, og som likner på Torreya grandis:
Torreya fargesii = syn. Torreya grandis var. fargesii - øst-Kina
Torreya fargesii var. yunnanensis = syn. Torreya grandis var. yunnanensis - Sørvest-KinaTreet blir 15-20 meter høyt, og likner i mangt på barlind. Kronen er konisk. Treet spres ved vindpollinering. Bladene blir inntil 5 cm lange. Individene er énkjønnete. Oljen og frøene av planten er spiselige.
Slekten grupperes i druetaksfamilien (Pseudotaxaceae), men som i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien (Taxaceae) i bred forstand.
== Eksterne lenker ==
(en) Torreya fargesii i Global Biodiversity Information Facility
(en) Torreya fargesii hos NCBI
(en) Torreya fargesii hos The International Plant Names Index
(en) Torreya fargesii hos Tropicos
Torreya fargesii – detaljert informasjon på Wikispecies
Flora of China - «Torreya fargesii»
Silba, J.: «An international census of the Coniferae». Phytologia memoir nr. 8, 1986. Corvallis, OR: H.N. Moldenke & A.L. Moldenke.
Plants for a Future: «Torreya fargesii» | Torreya fargesii er en art eller variant av nøttebarlindslekten som vokser bare i det østlige Kina. Det er to varianter som likner på hverandre, og som likner på Torreya grandis: | 12,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stryketrio | 2023-02-04 | Stryketrio | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Musikkgrupper'] | En stryketrio er et kammermusikk-ensemble med tre strykeinstrumenter og musikken som skrives for slike ensembler.
Sammensetningen to fioliner og bratsj vokste fram fra den barokke triosonaten, mens den vanligste siden tidlig klassisistisk tid er fiolin, bratsj og cello.
En av de første store mesterverkene for stryketrio er Divertimento i Ess-dur, K.563 av Wolfgang Amadeus Mozart. Andre kjente stryketrioer er skrevet av eksempelvis Haydn, Beethoven og Schubert.
Eksempler på mer uvanlige besetninger er Mozarts trio for to fioliner og kontrabass, og Antonín Dvořáks trio for to fioliner og cello. Denne typen trioer kalles iblant tersett eller terzetto, og andre som har skrevet trioer for denne sammensetningen er Robert Fuchs og Sergej Tanejev (op. 21). Masada String Trio som framfører musikk av John Zorn har besetningen fiolin, cello og kontrabass.
| En stryketrio er et kammermusikk-ensemble med tre strykeinstrumenter og musikken som skrives for slike ensembler.
Sammensetningen to fioliner og bratsj vokste fram fra den barokke triosonaten, mens den vanligste siden tidlig klassisistisk tid er fiolin, bratsj og cello.
En av de første store mesterverkene for stryketrio er Divertimento i Ess-dur, K.563 av Wolfgang Amadeus Mozart. Andre kjente stryketrioer er skrevet av eksempelvis Haydn, Beethoven og Schubert.
Eksempler på mer uvanlige besetninger er Mozarts trio for to fioliner og kontrabass, og Antonín Dvořáks trio for to fioliner og cello. Denne typen trioer kalles iblant tersett eller terzetto, og andre som har skrevet trioer for denne sammensetningen er Robert Fuchs og Sergej Tanejev (op. 21). Masada String Trio som framfører musikk av John Zorn har besetningen fiolin, cello og kontrabass.
== Verk for fiolin, bratsj og cello ==
Luigi Boccherini: 6 tercetti F, c, A, D, E, F op.14 G 95-100 (1772); 6 tercetti f, G, E, D, C, E op.34 G 101-106 (1781); 6 tercettini A, G, B, E, D, F op.47 G 107-112 (1793)
Felice Giardini: 6 trios op.17, 6 trios op.20, 6 trios op.26, 2 trios op. posth.
Wolfgang Amadeus Mozart: Divertimento Es KV 563 (1788)
Johann Georg Albrechtsberger: 6 terzetti op.9a (1789/1793)
Ludwig van Beethoven: Stryketrio Es op. 3 (1792); Serenade D op. 8 (1797); Stryketrio G op. 9 Nr. 1 (1797/98); Stryketrio D op. 9 Nr. 2 (1797/98); Stryketrio c op. 9 Nr. 3 (1797/98)
Johann Nepomuk Hummel: Trio for fiolin/bratsj, bratsj og cello Ess (1799); Trio for fiolin/bratsj, bratsj og cello G (1801)
Anton Reicha: Stryketrio F (før 1809)
Franz Alexander Pössinger Trios concertantes op. 36 Nr. 1 & 2; Serenata i Trio concertante op. 10
Franz Schubert: Stryketrio B D 471 (1816); Stryketrio B D 581 (1817)
Heinrich von Herzogenberg: Stryketrio A op. 27 Nr. 1 (1879); Stryketrio F op. 27 Nr. 2 (1879)
Carl Reinecke: Stryketrio c op.249 (1898)
Ernst von Dohnányi: Serenade C op. 10 (1904)
Leó Weiner: Stryketrio g op. 6 (1908)
Robert Fuchs: Stryketrio A op. 94 (1912)
Sergej Tanejev: Stryketrio D (1879/80); Stryketrio h (1913)
Wilhelm Berger: Stryketrio g op. 69 (1908)
Max Reger: Stryketrio a op. 77b (1904); Stryketrio d op. 141b (1915)
Jean Cras: Stryketrio (1926)
Anton Webern: Stryketrio op. 20 (1926/27)
Ernest Moeran: Stryketrio G (1931)
Boris Blacher: Stryketrio (1931)
Paul Hindemith: Stryketrio op. 34 (1924); Stryketrio o.op. (1933)
Jean Francaix: Stryketrio (1933)
Ernst Toch: Stryketrio op. 63 (1936)
Bohuslav Martinů: Stryketrio Nr. 1 H 136 (1923); Stryketrio nr. 2 H 238 (1934)
Albert Roussel: Stryketrio op. 58 (1937)
Bernd Alois Zimmermann: Stryketrio (1944)
László Lajtha: Sérénade op. 9 (1927); Stryketrio nr. 2 op. 18 (1932); Stryketrio nr. 3 op. 41 "Soirs transsylvains" (1945)
Heitor Villa-Lobos: Stryketrio W 460 (1945)
Arnold Schönberg: Stryketrio op. 45 (1946)
Johann Nepomuk David: Stryketrio G (1931); Stryketrio op. 33, Nr. 1, "Nicolò Amati in memoriam" (1945); Stryketrio op. 33, Nr. 2, "Antonio Stradivario in memoriam" (1945); Stryketrio op. 33, Nr. 3, "Giuseppe Guarneri del Gesù in memoriam" (1948); Stryketrio op. 33, Nr. 4, "Jacobo Stainer in memoriam" (1948)
Bertold Hummel: Stryketrio op. 1b [1] (1948)
Giacinto Scelsi: Stryketrio (1958)
Tison Street: Stryketrio (1963)
Walter Piston: 3 Counterpoints (1973)
Bertold Hummel: Adagio «in memoriam Benjamin Britten» for stryketrio op. 62a [2] (1976)
Iannis Xenakis: «Ikhoor» (1978)
Wolfgang Fortner: Stryketrio Nr. 1 (1953); Stryketrio Nr. 2 (1983)
Roman Haubenstock-Ramati: Stryketrio «Ricercari» (1948/78); Stryketrio (1985)
Ernst Krenek: Stryketrio op. 118 (1949); Stryketrio op. 122 "Parvula corona musicalis ad honorem J. S. Bach" (1950); Stryketrio in 12 Stationen, op. 237 (1985)
Reinhard Schwarz-Schilling: Stryketrio (1983); Studie over B-A-C-H (i Stryketrio-sats, 1985)
Alfred Schnittke: Stryketrio (1985)
Sofia Gubaidulina: Stryketrio (1988)
Robert Simpson: Stryketrio (1989)
Krzysztof Penderecki: Stryketrio (1991)
Krzysztof Meyer: Stryketrio (1993)
Karlheinz Essl junior: «à trois – seul» (1998)
Liduino Pitombeira: Amadeus, Stryketrio op. 113 (2006)
== Verk for to fioliner og bratsj ==
Carl Ditters von Dittersdorf: 6 Sonater op. 2, k212–217 (ikke datert)
Johann Gottlieb Naumann: 2 trios g, B (ikke datert)
Antonín Dvořák: Tersett C-dur op. 74 (1887); Drobnosty [Miniatyrer] op. 75a (1887)
Robert Fuchs: 2 tersetter E, D op. 61 (1898); Tersett ciss op.107 (1923)
Sergej Tanejev [Сергей Иванович Танеев]: Trio D op. 21 (1907)
Ernst Toch: Serenade, op 25 (1916)
Zoltán Kodály: Serenade op. 12 (1910–1920)
Bohuslav Martinů: Serenade Nr. 2 h216 (1932)
Rezso Sugár (1919–1988): Szerenád (1954) | En stryketrio er et kammermusikk-ensemble med tre strykeinstrumenter og musikken som skrives for slike ensembler. | 12,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sideroxylon | 2023-02-04 | Sideroxylon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sapodillefamilien'] | Sideroxylon er ei slekt i sapodillefamilien. Det vitenskapelige navnet kommer fra gresk σίδηρος, sideros – «jern» og ξύλον, xulon – «ved», altså «jernved». På norsk brukes ordet jerntre både om Sideroxylon og om andre treslag med lignende hard og tung ved.
Artene er løvfellende eller eviggrønne busker og trær. Noen har torner og andre ikke. Bladene sitter spredt, eller av og til samlet på kortskudd. Blomstene er som regel femtallige, men kan være firetallige eller sekstallige. Begerbladene er tynne og sitter i én krans. Kronbladene er hvite til gule. Det er som regel 5 fertile pollenbærere og 5 sterile (staminodier). Frukten er et gult, oransje, purpur eller svart bær som inneholder 1–2 frø.
Disse trærne er for det meste utbredt i Amerika og Afrika. De fleste artene er tropiske, men slekta finnes nordover til Illinois og Indiana i USA. Frøene spres med fugler, og slekta har klart å krysse vide havstrekninger til øyer som Madagaskar, Maskarenene, Sokotra og Makaronesia. I Sør-Kina og Vietnam finnes fire arter som av og til plasseres i ei egen slekt, Sinosideroxylon, men som ikke skiller seg spesielt ut. Det marokkanske argantreet regnes som regel til den monotypiske slekta Argania, men genetiske studier viser at den hører til midt i Sideroxylon.
| Sideroxylon er ei slekt i sapodillefamilien. Det vitenskapelige navnet kommer fra gresk σίδηρος, sideros – «jern» og ξύλον, xulon – «ved», altså «jernved». På norsk brukes ordet jerntre både om Sideroxylon og om andre treslag med lignende hard og tung ved.
Artene er løvfellende eller eviggrønne busker og trær. Noen har torner og andre ikke. Bladene sitter spredt, eller av og til samlet på kortskudd. Blomstene er som regel femtallige, men kan være firetallige eller sekstallige. Begerbladene er tynne og sitter i én krans. Kronbladene er hvite til gule. Det er som regel 5 fertile pollenbærere og 5 sterile (staminodier). Frukten er et gult, oransje, purpur eller svart bær som inneholder 1–2 frø.
Disse trærne er for det meste utbredt i Amerika og Afrika. De fleste artene er tropiske, men slekta finnes nordover til Illinois og Indiana i USA. Frøene spres med fugler, og slekta har klart å krysse vide havstrekninger til øyer som Madagaskar, Maskarenene, Sokotra og Makaronesia. I Sør-Kina og Vietnam finnes fire arter som av og til plasseres i ei egen slekt, Sinosideroxylon, men som ikke skiller seg spesielt ut. Det marokkanske argantreet regnes som regel til den monotypiske slekta Argania, men genetiske studier viser at den hører til midt i Sideroxylon.
== Litteratur ==
G. Stride, S. Nylinder og U. Swenson (2014). «Revisiting the biogeography of Sideroxylon (Sapotaceae) and an evaluation of the taxonomic status of Argania and Spiniluma». Australian Systematic Botany. 27 (2): 104–118. ISSN 1446-5701. doi:10.1071/SB14010.
«Sideroxylon». Flora of North America. Besøkt 5. mai 2020.
«Sinosideroxylon». Flora of China. Besøkt 5. mai 2020.
== Eksterne lenker ==
(en) Sideroxylon i Encyclopedia of Life
(en) Sideroxylon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sideroxylon hos ITIS
(en) Sideroxylon hos NCBI
(en) Sideroxylon hos The International Plant Names Index
(en) Sideroxylon hos Tropicos
(en) Kategori:Sideroxylon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sideroxylon – detaljert informasjon på Wikispecies | * Sideroxylon canariense | 12,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerntre | 2023-02-04 | Jerntre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tresorter', 'Kategori:Treverk'] | Jerntre er en betegnelse for trær med spesiell hard og tung ved. Jerntrær er ingen systematisk gruppe, men omfatter blant annet:
amerikaagnbøk (Carpinus caroliniana)
argantre (Argania spinosa)
azobé (Lophira)
Casuarina
Chionanthus
Cliftonia monophylla
Coccoloba pubescens
Colubrina elliptica
Combretum imberbe
Cyrilla racemiflora
Hypelate trifoliata
Ixora ferrea
Metrosideros
Mesua ferrea
Mimusops
Notelaea ligustrina
pokkenholt (Guaiacum)
påfuglbusk (Parrotia persica)
Reynosia septentrionalis
Sideroxylon
tembusu (Cyrtophyllum fragrans)
virginiahumlebøk (Ostrya virginiana)
Zanthoxylum
| Jerntre er en betegnelse for trær med spesiell hard og tung ved. Jerntrær er ingen systematisk gruppe, men omfatter blant annet:
amerikaagnbøk (Carpinus caroliniana)
argantre (Argania spinosa)
azobé (Lophira)
Casuarina
Chionanthus
Cliftonia monophylla
Coccoloba pubescens
Colubrina elliptica
Combretum imberbe
Cyrilla racemiflora
Hypelate trifoliata
Ixora ferrea
Metrosideros
Mesua ferrea
Mimusops
Notelaea ligustrina
pokkenholt (Guaiacum)
påfuglbusk (Parrotia persica)
Reynosia septentrionalis
Sideroxylon
tembusu (Cyrtophyllum fragrans)
virginiahumlebøk (Ostrya virginiana)
Zanthoxylum
== Kilder ==
K. Meyer (1924). «Jærntræ». Meyers vareleksikon (4 utg.). Kjøbenhavn: Aschehoug. s. 400–401.
«Jerntre». Store norske leksikon. Besøkt 29. februar 2016. | Jerntre er en betegnelse for trær med spesiell hard og tung ved. Jerntrær er ingen systematisk gruppe, men omfatter blant annet: | 12,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forretningsanalyse | 2023-02-04 | Forretningsanalyse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bedriftsøkonomi', 'Kategori:Forretningsstrategi', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Økonomistubber'] | Forretningsanalyse er en bedriftsøkonomisk og markedsøkonomisk aktivitet i en bedrift. Bedriftens omgivelser (næringsmiljø) og markedene legger muligheter og begrensninger for bedriften ved siden av dens økonomiske ressurser. All næringsvirksomhet baseres på analyse og planlegging som grunnlag for administrativ og praktisk utvikling og drift.
| Forretningsanalyse er en bedriftsøkonomisk og markedsøkonomisk aktivitet i en bedrift. Bedriftens omgivelser (næringsmiljø) og markedene legger muligheter og begrensninger for bedriften ved siden av dens økonomiske ressurser. All næringsvirksomhet baseres på analyse og planlegging som grunnlag for administrativ og praktisk utvikling og drift.
== Se også ==
Industri
Forretningsinnsikt
Grossist
Næringsvirksomhet | Forretningsanalyse er en bedriftsøkonomisk og markedsøkonomisk aktivitet i en bedrift. Bedriftens omgivelser (næringsmiljø) og markedene legger muligheter og begrensninger for bedriften ved siden av dens økonomiske ressurser. | 12,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klein_Schnellendorf-avtalen | 2023-02-04 | Klein Schnellendorf-avtalen | ['Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den østerrikske arvefølgekrig', 'Kategori:Fredsavtaler', 'Kategori:Preussen', 'Kategori:Schlesien', 'Kategori:Traktater av 1741'] | Klein Schnellendorf-avtalen var en hemmelig fredsavtale signert mellom Preussen og Østerrike i småbyen Klein Schnellendorf den 9. oktober 1741. Avtalen avsluttet den første schlesiske krigen og stadfestet at områdene fra Nedre Schlesien til Neisse gikk til Preussen.
Til tross for tapet ved slaget ved Mollwitz i april 1741 klarte den østerrikske generalen Wilhelm Reinhard von Neipperg å frigi prøyssiskbesatte Øvre Schlesien. Fra denne perioden og gjennom sommeren var han med 25 000 mann i dekning ved fortene rundt Neisse, og selv om Fredrik II av Preussen med sine 60 000 menn hadde godt over halvparten så mange til sin disposisjon valgte han å ikke angripe Neipperg. I stedet søkte Fredrik II å videreføre krigen ved å bringe Frankrike inn politisk mot Maria Teresia.Da franskmennene ankom skrev Fredrik II under på Klein Schnellendorf-avtalen med Neipperg, en avtale som sikret han Neisse etter et regissert og falsk beleiring som varte i fjorten dager. Fredrik II brøt for øvrig våpenhvilen tidlig i 1742 fordi han ville komme en oppdeling av Böhmen i forkjøpet, etter at hans tidligere allierte hadde erobret Praha.
| Klein Schnellendorf-avtalen var en hemmelig fredsavtale signert mellom Preussen og Østerrike i småbyen Klein Schnellendorf den 9. oktober 1741. Avtalen avsluttet den første schlesiske krigen og stadfestet at områdene fra Nedre Schlesien til Neisse gikk til Preussen.
Til tross for tapet ved slaget ved Mollwitz i april 1741 klarte den østerrikske generalen Wilhelm Reinhard von Neipperg å frigi prøyssiskbesatte Øvre Schlesien. Fra denne perioden og gjennom sommeren var han med 25 000 mann i dekning ved fortene rundt Neisse, og selv om Fredrik II av Preussen med sine 60 000 menn hadde godt over halvparten så mange til sin disposisjon valgte han å ikke angripe Neipperg. I stedet søkte Fredrik II å videreføre krigen ved å bringe Frankrike inn politisk mot Maria Teresia.Da franskmennene ankom skrev Fredrik II under på Klein Schnellendorf-avtalen med Neipperg, en avtale som sikret han Neisse etter et regissert og falsk beleiring som varte i fjorten dager. Fredrik II brøt for øvrig våpenhvilen tidlig i 1742 fordi han ville komme en oppdeling av Böhmen i forkjøpet, etter at hans tidligere allierte hadde erobret Praha.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Delbrück, Hans & Renfroe, Walter J. (1990). The Dawn of Modern Warfare. University of Nebraska Press. ISBN 978-08-032-6586-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Unzer, Adolf: Die Convention von Klein-Schnellendorf (9.10.1741). Diss. Kiel 1889. | Klein Schnellendorf-avtalen var en hemmelig fredsavtale signert mellom Preussen og Østerrike i småbyen Klein Schnellendorf den 9. oktober 1741. | 12,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.