url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Glukoneogenese | 2023-02-04 | Glukoneogenese | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stoffskiftet', 'Kategori:Stubber 2017-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Glukoneogenese, uttale "glukoneogenˈese", "nydannelse av glukose", er en stoffskifteprosess der glukose blir dannet fra andre stoffer enn karbohydrater.
Denne prosessen er svært energikrevende og brukes derfor kun i "nødsituasjoner" som sult og faste eller under ekstrem fysisk aktivitet.
Vanligvis fremskaffes den glukosen som trengs, ved nedbryting av karbohydrater eller ved å hente glukosen fra kroppens glykogenlager via glykogenolyse.
Hvis man har et kosthold med lavt innhold av karbohydrater (såkalt lavkarbokosthold) vil glukoneogenese være kroppens "vanlige" måte å fremskaffe den glukosen noen av kroppens organer er avhengig av (bl.a. hjernen). F.eks. masaier og inuitter som har et tradisjonelt kosthold, er mer eller mindre permanent i ketose hele livet. Glukoneogenese er den eneste måten de kan skaffe seg den glukosen kroppen trenger. | Glukoneogenese, uttale "glukoneogenˈese", "nydannelse av glukose", er en stoffskifteprosess der glukose blir dannet fra andre stoffer enn karbohydrater.
Denne prosessen er svært energikrevende og brukes derfor kun i "nødsituasjoner" som sult og faste eller under ekstrem fysisk aktivitet.
Vanligvis fremskaffes den glukosen som trengs, ved nedbryting av karbohydrater eller ved å hente glukosen fra kroppens glykogenlager via glykogenolyse.
Hvis man har et kosthold med lavt innhold av karbohydrater (såkalt lavkarbokosthold) vil glukoneogenese være kroppens "vanlige" måte å fremskaffe den glukosen noen av kroppens organer er avhengig av (bl.a. hjernen). F.eks. masaier og inuitter som har et tradisjonelt kosthold, er mer eller mindre permanent i ketose hele livet. Glukoneogenese er den eneste måten de kan skaffe seg den glukosen kroppen trenger. | Glukoneogenese, uttale "glukoneogenˈese", "nydannelse av glukose", er en stoffskifteprosess der glukose blir dannet fra andre stoffer enn karbohydrater. | 11,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_Zealand | 2023-02-04 | New Zealand | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:New Zealand', 'Kategori:Polynesia', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Øystater'] | «Newzealandsk» omdirigeres hit, se også newzealandsk engelskNew Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand. Landet ligger i det sørvestlige Stillehavet. Maoriene kalte landet Aotearoa, som gjerne oversettes «den lange hvite skyens land».
New Zealand består i hovedsak av Nordøya og Sørøya. Hovedstaden er Wellington, som ligger sør på Nordøya. New Zealand har 4,7 millioner innbyggere (2018). Det bor flere på Nordøya enn på Sørøya, og over 50 % av befolkningen bor i Auckland-regionen på Nordøya. De to øyene er blant de største i verden. Det sammenlagte arealet er sammenlignbart med De britiske øyer.
Landet er et parlamentarisk demokrati. New Zealand har to avhengige områder, Tokelau og Ross Dependency. To stater er assosiert med New Zealand, Cookøyene og Niue.
| «Newzealandsk» omdirigeres hit, se også newzealandsk engelskNew Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand. Landet ligger i det sørvestlige Stillehavet. Maoriene kalte landet Aotearoa, som gjerne oversettes «den lange hvite skyens land».
New Zealand består i hovedsak av Nordøya og Sørøya. Hovedstaden er Wellington, som ligger sør på Nordøya. New Zealand har 4,7 millioner innbyggere (2018). Det bor flere på Nordøya enn på Sørøya, og over 50 % av befolkningen bor i Auckland-regionen på Nordøya. De to øyene er blant de største i verden. Det sammenlagte arealet er sammenlignbart med De britiske øyer.
Landet er et parlamentarisk demokrati. New Zealand har to avhengige områder, Tokelau og Ross Dependency. To stater er assosiert med New Zealand, Cookøyene og Niue.
== Etymologi ==
I tillegg til Aotearoa finnes det et annet maorinavn for New Zealand: Niu Tireni, en oversettelse av det engelske navnet. Da Abel Tasman oppdaget New Zealand i 1642 kalte han landet Staten Landt. I 1645 døpte nederlandske karttegnere om landet til Nova Zeelandia etter den nederlandske provinsen Zeeland. Den britiske utforskeren James Cook anglifiserte senere navnet til New Zealand.
== Naturgeografi ==
New Zealand består av to hovedøyer og flere mindre øyer. Sørøya har det største geografiske arealet. Den er delt på langs av Søralpene (Southern Alps). Landets høyeste fjelltopp Aoraki/Mount Cook ligger i denne kjeden med en høyde på 3724 moh. Det finnes 18 fjelltopper på Sørøya med en høyde på 3000 moh. eller mer. Nordøya har færre fjell enn Sørøya, men er preget av vulkansk aktivitet. Nordøyas høyeste fjell er den aktive vulkanen Mount Ruapehu (2797 moh.).
New Zealands totale landareal er 268 680 kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme som Japan eller De britiske øyer. Landet er mer enn 1600 kilometer langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.
Australia ligger på den andre siden av Tasmanhavet 2000 kilometer unna i nordvestlig retning fra hovedøyene. Eneste landmasse i sør er Antarktis, og i nord er de nærmeste naboene øyene Ny-Caledonia, Fiji og Tonga.
New Zealands eksklusive økonomiske sone er på 4 millioner kvadratkilometer.Det finnes flere nasjonalparker i landet.
Innsjøer på New Zealand
Elver på New Zealand
=== Øyer ===
New Zealand består av flere mindre øyer i tillegg til de to hovedøyene. De mest betydelige av disse er:
Stewart Island ligger like sør for Sørøya. Den er den tredje største øya arealmessig og har en fastboende befolkning på rundt 200.
Waiheke Island ligger i Haurakigolfen utenfor Auckland. Med 7000 innbyggere er det den tredje i folketall. Om sommeren er innbyggertallet mye høyere.
Great Barrier Island ligger øst for Haurakigolfen og er sparsomt befolket. Akkurat som Waiheke Island, er den et populært feriemål om sommeren.
Chathamøyene er en frittliggende øygruppe øst for Sørøya med ca. 750 innbyggere.
=== Landskap ===
New Zealands varierte landskap har vært med i en rekke filmer og TV-program. Serier som Hercules og Xena ble filmet rundt Auckland. Filmen Heavenly Creatures ble filmet i Christchurch, og TV-serien The Tribe ble filmet i Wellington. Peter Jackson lagde den episke trilogien Ringenes herre på flere lokaliteter rundt om i landet. Mount Taranaki ble brukt som stand-in for det japanske fjellet Fuji-san i filmen Den siste samurai. Storfilmene King Kong og Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet og Ringenes Herre er spilt inn der.
=== Klima ===
Klimaet på de to øyene er ikke særlig dramatisk, men ofte ustabilt. På breddegradene der Sørøya ligger er det svært lite landområder ellers på jorda, bortsett fra Patagonia, så den vestlige luftstrømmen kan ferdes nesten uforstyrret rundt jorda før den treffer New Zealand, som dermed ofte rammes av fronter. Siden landet ligger midt i store havområder blir det ikke så store temperaturendringer i forbindelse med frontene, men ofte kommer det mye regn og regnbyger, og nedbør som snø i de høye fjellene som dekker mye av landet.
New Zealand dekker et godt stykke fra sør til nord. Auckland er derfor i snitt et par grader varmere enn Christchurch. Fjellene har en god del å si for klimaet. Enkelte områder ligger i regnskygge og får så lite som 400 mm nedbør i året. De fleste områdene får derimot nedbør omtrent hver andre eller tredje dag og litt mer nedbør om vinteren enn resten av året. Vestsiden av øyene er en god del våtere enn de større byene, særlig på Sørøya. Hokitika, som ligger på kysten like vest for nasjonalparken Arthur's Pass, har en årlig nedbørsnormal på rundt 2800 mm. Isbreer og snø dekker fjellkjeden Søralpene der den totale årlige nedbøren (inkludert snøsmelting) kommer over 8000 mm. Det faller også snø i de lavereliggende områdene på østkysten et par gangar hver vinter. Tordenvær er sjelden i dette maritime landet.
Vind er en viktig klimatisk faktor på New Zealand, og ofte øker vinden på til kuling gjennom Cooksundet. Av og til kan en tørr og varm fønvind strømme ned på østsiden av Alpene. Her blir denne vinden kalt «norwester», og den fører ofte til langt mildere forhold om vinteren. Om sommeren kan den gi perioder med uvanlig høye temperaturer. Den mest spektakulære hendelsen var da restene av en tropisk syklon gikk over Søralpene 7. februar 1973. Christchurch og andre byer fikk da temperaturer opp mot 42 °C, langt over den tidligere nasjonale varmerekorden.
Nordøya ligger nærmere subtropiske strøk og har sjelden slike temperatursvingninger. Ved havnivå går temperaturen sjelden under 0 °C eller over 30 °C, men frost er mer vanlig i indre områder, og de høye vulkanske toppene er enda kaldere. De østlige områdene kan komme opp i 35 °C i fønvindsituasjoner.
=== Flora og fauna ===
Lang isolasjon har gitt New Zealand en unik flora og fauna. Da maoriene ankom New Zealand omkring år 1280, var 80 prosent av landarealet skogbevokst. Det fantes ikke landlevende pattedyr, bortsett fra to flaggermus, og skogene var okkupert av fugler, hvorav flere flygeudyktige arter, reptiler og insekter; noen på størrelse med mus, som wetaene.
I dag er det anslått at det finnes om lag 116 hekkende fuglearter på New Zealand, hvorav 72 endemiske. Kivier utgjør noen av dem, og alle fem artene er flygeudyktige. Mange forskere mener at siden New Zealand først i nyere tid fikk pattedyr, så har mange fugler i stedet tatt pattedyrenes økologiske nisje. Før de første menneskene kom til øyene regner man med at det var rundt 260 ulike fuglearter på New Zealand.
Da maoriene kom til New Zealand brakte de blant annet med seg rotter (Rattus exulans). De begynte også å jakte på fuglene, som ikke hadde en naturlige forsvarsmekanisme til beskyttelse mot menneskene. Moaene og mange andre endemiske arter døde derfor raskt ut, eksempelvis waitahapingvinen. De to siste gjenlevende broøgleartene i verden er også endemiske for New Zealand. Jakttrykket på artene eskalerte ytterligere da kaptein Cook brakte med seg europeerne til øyene i 1769. De introduserte flere rovpattedyr og husdyr, som hunder, katter, kveg og geiter med mer.
I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter, innen 2050.
== Demografi ==
New Zealands befolkning er på 5,084 millioner mennesker. Omkring 80% av befolkningen er av europeisk avstamning. Maorier er den nest største etniske gruppen med 14,7 % av befolkningen. I tiden mellom folketellingene i 1996 og 2001 vokste antallet mennesker med asiatisk opphav til 6,6 %. De er nå en større gruppering enn de med herkomst fra stillehavsøyene. (Merknad: Folketellingene godtar at folk identifiserer seg med mer enn én etnisk gruppe.)
Kristendom er den dominerende religionen på New Zealand, selv om mer enn 25 % av befolkningen ikke har noen religiøs tilknytning. Hovedgruppene innenfor kristendommen er anglikanere, presbyterianere, romersk-katolikker og metodister. Den newzealandskbaserte Ratana-kirken har også mange trofaste tilhengere blant maoriene. Av minoritetsreligionene er de største hinduisme, buddhisme og islam.
== Historie ==
New Zealand er den siste av de store landmassene som ble befolket. Polynesiere ankom omkring år 1280 og utviklet maorikulturen. I 2021 kom det frem nye opplysninger etter undersøkelser av sot fanget i isen i Antarktis. Undersøkelsen konkludert med at det var en markert økning i sot fra år 1297 og at soten med stor sikkerhet kom fra New Zealand. Konklusjonen var at soten skrev seg fra maorienes skogrydding på New Zealand da de etablerte seg der. Denne dateringen er en av de mest sikre for når maoriene kom til New Zealand.De første europeere som nådde New Zealand, var ledet av nederlenderen Abel Tasman som seilte opp vestkysten av Sørøya og Nordøya i 1642. Nederlenderne kalte landet Staten Landt. Navnet ble senere endret til Nieuw Zeeland, etter provinsen Zeeland i Nederland. I 1769 foretok kaptein James Cook omfattende undersøkelser av New Zealand. Dette førte til hvalfangstekspedisjoner og med tiden betydelig europeisk kolonisering på 1800-tallet
New Zealand ble en britisk koloni ved undertegnelsen av Waitangitraktaten i 1840. Denne lovet Tino Rangatiratanga til maoristammene på New Zealand. Denne frasen, som ble oversatt landforvaltere av britene, betyr på maorisk tilnærmet selvstyre. Forskjellen i oversettelse har forårsaket uenigheter frem til nå.
New Zealand ble en uavhengig dominion 26. september 1907. Full uavhengighet ble gitt av det britiske parlamentet med The Statute of Westminster i 1931. Denne ble så fullbyrdet av det newzealandske parlamentet i 1947. Siden har New Zealand vært et uavhengig konstitusjonelt monarki, som deler monark med andre samvelderiker.
== Politikk og administrasjon ==
New Zealand er et konstitusjonelt monarki og parlamentarisk demokrati. Ifølge Royal Titles Act 1974 er Charles III konge av New Zealand. Monarken blir representert som statsoverhode av generalguvernøren.
New Zealands parlament består av 120 representanter i New Zealand House of Representatives. Fra disse utpekes et kabinett med om lag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig grunnlov.
New Zealands kabinett er ledet av statsministeren. For tiden er dette Jacinda Ardern, som er leder for New Zealand Labour Party.
På New Zealand blir valg avholdt hvert tredje år. Det er åtte politiske partier representert i nasjonalforsamlingen, kalt House of Representatives.
New Zealand er medlem av FN og Samveldet av nasjoner. Landet har inngått sikkerhetspakten ANZUS med Australia og USA. Fra 1985 har New Zealand nektet amerikanske atomdrevne fartøyer å ankomme landets havner. I 1986 frasa derfor USA seg sine ANZUS-forpliktelser overfor New Zealand. New Zealand har ikke formelt brutt pakten.
New Zealand er medlem av APEC og OECD.
=== Rettssystem ===
I 2003 ble loven om opprettelsen av en ny høyesterett vedtatt i landets parlament med godkjennelsen av Supreme Court Act. Tidligere var landets høyeste rettsinstans Privy Council i London. Fra og med 2004 er Supreme Court of New Zealand i Wellington høyeste rettsinstans.
=== Lokale styresmakter ===
I begynnelsen av kolonitiden ble New Zealand delt opp i provinser. Av finansielle grunner ble disse avskaffet i 1876 slik at makten kunne bli sentralisert. Resultatet av dette er at New Zealand ikke har noen forvaltningsnivå mellom riksnivå og lokalnivå. Folk identifiserer seg imidlertid ennå med provinsene, og det er rivalisering mellom disse på idrettsarenaene.
Siden 1876 har det vært kommunalt selvstyre. På grunn av sin arv fra den britiske kolonitiden, har de kommunale enhetene vært basert på britisk modell. I årenes løp har en del av disse lokale enhetene blitt slått sammen eller fått nye grenser. Noen få nye områder er også blitt opprettet. I 1989 reorganiserte regjeringen det lokale styresettet. Dette er det nåværende todelte systemet med regioner, regional councils og mindre geografiske områder kalt territorial authorities.
New Zealand har tolv regional councils som har som hovedoppgave å administrerer miljø og transport. Det finnes 74 territorial authorities som administrerer veinett, kommunale tjenester og har andre lokale ansvarsområder. Av de 74 territorial authorities er det 16 bystyrer, 57 distriktstyrer og Chatham Islands Council.
Regionene er:
Northland
Auckland
Waikato
Bay of Plenty
Gisborne*
Hawke's Bay
Taranaki
Manawatu-Wanganui
Wellington
Tasman*
Marlborough*
Nelson*
West Coast
Canterbury
Otago
Southland
Chathamøyene*(Regioner markert med * utgjør en enhetlig myndighet.)
== Næringsliv ==
New Zealand har en moderne og velutviklet økonomi. Landets primære eksportindustrier er jordbruk, hortikultur, fiske, skogbruk og informasjonsteknologi. Andre viktige næringer inkluderer turisme og internasjonale studenter/eksport av utdanning. To nye og lovende inntektskilder er industriene film og vin.
Siden 1984 har alle regjeringer bidratt til stor økonomisk restrukturering. Dette har ført til at New Zealand har gått fra å være en lukket og regulert økonomi, til en liberalisert frihandelsøkonomi. Til tross for perioder med dynamisk vekst på midten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet har den gjennomsnittlige økonomiske veksten vært lavere enn forventet. Landet har derfor vært avhengig av stor innvandring for å styrke BNP. Siden 1999 har forøvrig New Zealand nytt godt av en sterk økonomisk vekst.
Et av målene for den sittende regjeringen er å heve landet opp fra den nedre delen av listen over OECD-land rangert etter økonomi, til en plass på den øvre halvdel av listen. Strategiene for å lykkes med dette er å inngå frihandelsavtaler, å «lukke gapet» mellom etniske grupper samt å bygge en «kunnskapsøkonomi».
Til forskjell fra tidligere tiår har New Zealand nå innført inflasjonsdempende verktøy, noe som betyr at tosifrete inflasjonstall hører fortiden til.
New Zealand er tungt avhengig av handel, spesielt innenfor jordbruk, for å fremme veksten. Landet har derfor blitt påvirket av den globale økonomiske mangelen på vekst og fall i råvarepriser. Siden jordbrukeksport er sensitiv til valutakurser og en stor andel av konsumentvarer er importert, fører dette til at den minste endring i kursen på newzealandsk dollar har en stor innvirkning på økonomien.
I 2004 begynte New Zealand å forhandle om frihandel med Kina som et av de første landene i verden.
På slutten av 1980-tallet solgte den newzealandske staten mange av sine største bedrifter. Dette inkluderte det statlig eide telekommunikasjonsselskapet, jernbaneverket, flere radiostasjoner og finansinstitusjoner. Den newzealandske stat eier fremdeles et betydelig antall bedrifter. Disse blir kollektivt beskrevet som State-Owned Enterprises. De blir imidlertid holdt på arms avstand gjennom aksjeeierskap. Det blir også krevd at de greier å operere med profitt, akkurat som privateide selskap. Forskjellige beskyttende lover gjør at regjeringen ikke kan blande seg inn i den daglige driften av sine bedrifter. Post, elektrisitetsverk, TV- og radiokringkastere, og sykehus drives på denne måten. De grunnleggende tjenestene som staten direkte involverer seg i er, statsdepartementer, justis- og politi- samt sosialtjenester.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
I 1877 ble det innført obligatorisk og avgiftsfri skolegang for alle barn mellom 7 og 13 år. Dette har senere blitt endret til alle barn mellom 6 og 16 år, men det fins også barn som begynner i 5-årsalderen. 99 prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive, og over halvparten av befolkningen i alderen 15-29 har skolegang ut over grunnskolen. I den voksne befolkningen har 14,2 prosent har en bachelorgrad eller høyere, 30,4 prosent har en form for videregående utdanning som høyeste kvalifikasjon og 22,4 prosent har ingen formell kvalifikasjon.
=== Transport ===
New Zealand har et veinett av statlige veier med totalt litt i underkant av 11 000 km lengde, hvorav 170 km er motorvei. Dessuten er det cirka 80 000 km lokale offentlige veier. Landet har venstrekjøring. Det newzealandske jernbanenettet er på cirka 4 000 km og når alle hoveddeler av landet. Jernbanedriften står det statlige selskapet KiwiRail for. Det er ingen fast forbindelse mellom Nordøya og Sørøya, men det er en fergeforbindelse som tar passasjerer, kjøretøy og tog. Fergen tar cirka tre timer mellom havnene. Det finnes ingen bilferger fra andre land, men det går andre fraktfartøy. Nesten alle besøkende fra andre land kommer med fly, et transportmiddel som også er viktig for innenriksreiser, framfor alt mellom de to hovedøyene. New Zealand har over hundre flyplasser og sju av dem er internasjonale, men i dag er det bare to av dem som tar imot trafikk fra andre land enn Australia og Fiji.
=== Tidssone ===
New Zealands standardtid er UTC+12, det vil si 12 timer foran UTC. Mellom den siste søndagen i september og den første søndagen i april det følgende året brukes sommertid, og New Zealand ligger da 13 timer foran UTC. Chathamøyene har sin egen tidssone, 45 minutter foran standard- og sommertid for resten av landet.
=== Offentlige helligdager ===
Disse helligdagene er lovfestet av det newzealandske parlamentet.
Det er også provinsielle helligdager, Provincial Anniversary Days, der man feirer opprettelsesdagen, eller dagene de første kolonistene ankom de forskjellige provinsene på New Zealand. Feiringen av slike helligdager varierer til og med innenfor samme provins. Dette henger sammen med lokal skikk, fritid og hvor nær dagen er andre sesongbetonte arrangementer eller helligdager. Markeringsdagen kan derfor være en annen enn den historiske eller de hendelser som blir feiret.
== Kultur ==
Newzealandsk kultur er en sammensmelting mellom maorikultur og den som de hovedsakelig britiske innflytterne brakte med seg. Britisk kultur på New Zealand er mindre preget av klasseforskjeller enn i Storbritannia.
Selv om britisk kultur er den dominerende, er maorikultur i fremvekst og blir ofte identifisert med New Zealand. Dette kan sees i sammenheng med haka-framvisningen utført av newzealandske idrettslandslag og de titusener av besøkende som hvert år opplever, filmer og fotograferer maoritilstelninger på steder som Rotorua.
Britisk kultur på New Zealand har også opplevd betraktelig påvirkning fra maoriske og andre polynesiske kulturer. Den skotske innflytelsen er sterk på Sørøya med hovedsete i områdene rundt Otago og Dunedin. Tidlige innvandrere fra andre deler av Europa, Asia og flyktninger etter andre verdenskrig (spesielt nederlendere) ble raskt assimilert.
Små lommer av disse tidlige immigrantkulturene består den dag i dag som øyer i en sjø av britisk kolonikultur. Til forskjell fra Australia har ikke New Zealand opplevd særlig immigrasjon fra middelhavslandene i Sør-Europa og Lilleasia. I de senere år har det vært en strøm av immigranter fra Asia. Disse utgjør nå en betydelig del av befolkningen, spesielt i Auckland.
Etter andre verdenskrig begynte en utstrakt immigrasjon fra stillehavsøyene. Dette har ført til at det i dag er flere mennesker fra enkelte øyer som bor på New Zealand enn på opprinnelsesøyene. Denne store sammensmeltningen av stillehavskulturer har utviklet seg til en distinkt subkultur som er avskilt fra maorikulturen.
Av forskjellige grunner har mange maorier og stillehavs-immigranter blitt sosiale tapere og en underklasse i enkelte områder. For å rette på dette har nå kultursensitive innflytelser blitt vektlagt innen utdanning og helsevesen i en politisk manøver kalt «closing the gaps». Dette gjelder spesielt i områder med høy konsentrasjon av disse befolkningsgruppene.
New Zealands immigrasjonspolitikk har ofte vært kontroversiell. Enkelte politikere hevder at innvandringsstrømmen er for stor til å bli absorbert i det newzealandske samfunnet og at nye immigranter har problemer med å bli assimilert. Dette er av andre sett på som en kynisk appell for å samle stemmer rundt valgtider. Generelt sett er heller ikke dette synet støttet av flertallet i den newzealandske befolkningen.
=== Idrett ===
New Zealands mest populære sport er rugby, primært rugby union. Men også rugby league er populært. Fotball (den mest populære sporten blant barn), cricket (de blir også kalt som Black Caps), og netball (sporten med flest aktive utøvere) vinner stadig ny grunn. Ellers praktiseres sportsgrener som golf, tennis, roing, seiling, slalåm og snøbrett av en del. New Zealand har en bronse og to sølvmedaljer i Oseaniamesterskapet i håndball for herrer.
Dessuten har New Zealand et kjent internasjonalt navn innenfor hestesport, med storheter som Mark Todd.
==== Rugby ====
Rugby er som sport nært knyttet til landets identitet. Det nasjonale rugbylaget går under navnet All Blacks og har flest seire av noe internasjonalt rugby lag i verden. «All Black» eller «helsvarte» på norsk har bestemt navnestilen for andre sportslag fra New Zealand. Fargene på New Zealands sportsdrakter er ikke hentet fra flagget, men er svart og hvitt. Hvitt er hentet fra nasjonalplanten sølvbregne.
Før sportsstevner eller kamper starter blir ofte en haka utført. Dette er en tradisjonell maori-utfordring.
==== Yachting, America's Cup ====
Seiling er en av nasjonalidrettene på New Zealand og seierne i America’s Cup i 1995 (San Diego, USA) og 2000 (Aukland) var store nasjonale begivenheter. I 2003 tapte man imidlertid i Aukland til båten Alinghi fra Sveits. På dette laget ledet av Ernesto Bertarelli var styrmannen Russel Coutts og navigatøren Brad Butterworth, to tidligere Team New Zealand-medlemmer. Disse var i stor grad å takke for de to foregående
seirene til Team New Zealand i 1995 og 2000. Deltagelsen deres på det sveitsiske laget var derfor kontroversiell blant mange newzealendere.
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Te Wahipounamu (Aoraki/Mount Cook nasjonalpark, Westland nasjonalpark, Mount Aspiring nasjonalpark og Fiordland nasjonalpark)
Tongariro nasjonalpark
New Zealands subantarktiske øyer (Snares Islands, Bounty Islands, Antipodeøyene, Aucklandøyene og Campbelløyene)
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) New Zealand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) New Zealand / Aotearoa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
New Zealand hos Wikivoyage
Te Ara, newzealandsk leksikon
Newzealandske myndigheters portal
Turisme på New Zealand
Te Puna webkatalog En katalog over newzealandske websider
Aktuell newzealandsk musikk
Offisiell statistikk
Newzealandsk værtjeneste
Krigsminnesmerke fra første verdenskrig
(no) Statistikk og andre data om New Zealand i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Dette er en liste over New Zealands lengste elver. | 11,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norma_(selskap) | 2023-02-04 | Norma (selskap) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske selskaper'] | For det tysk-svenske automotive konsernet, se Norma Group.AS Norma er et estisk selskap innen automotiv industri, som produserer maskindeler, bildeler og sikkerhetsutstyr til kjøretøyer – først og fremst setebelter. Selskapet er majoritetskontrollert av det svenske selskapet Autoliv AB. Norma leverer både til svenske bilfabrikker, og til Russland og Ukraina. Selskapet har hovedkvarter i, og er registrert på børsen i Tallinn.
I 2008 hadde Norma et salg på 88,3 millioner euro. I februar 2009 måtte selskapet si opp ansatte som følge av krisen i verdens bilindustri, og spesielt de nakutte krisen i russisk bilproduksjon i januar. I første kvartal 2009 falt salget fra 331 til 148 mill euro, en mer enn halvering.
| For det tysk-svenske automotive konsernet, se Norma Group.AS Norma er et estisk selskap innen automotiv industri, som produserer maskindeler, bildeler og sikkerhetsutstyr til kjøretøyer – først og fremst setebelter. Selskapet er majoritetskontrollert av det svenske selskapet Autoliv AB. Norma leverer både til svenske bilfabrikker, og til Russland og Ukraina. Selskapet har hovedkvarter i, og er registrert på børsen i Tallinn.
I 2008 hadde Norma et salg på 88,3 millioner euro. I februar 2009 måtte selskapet si opp ansatte som følge av krisen i verdens bilindustri, og spesielt de nakutte krisen i russisk bilproduksjon i januar. I første kvartal 2009 falt salget fra 331 til 148 mill euro, en mer enn halvering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norma – Årsrapport 2008, euro-regnskap. | AS Norma er et estisk selskap innen automotiv industri, som produserer maskindeler, bildeler og sikkerhetsutstyr til kjøretøyer – først og fremst setebelter. Selskapet er majoritetskontrollert av det svenske selskapet Autoliv AB. | 11,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pelsbier | 2023-02-04 | Pelsbier | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Pelsbier (Anthophorini) er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Tidligere har de gjerne blitt regnet til familiegruppen Anthophoridae, men nå er det vanlig å samle alle biene i familien Apidae. Gruppen omfatter ca. 750 kjente arter, av disse finnes vel 100 i Europa og i alle fall to arter er funnet i Norge.
| Pelsbier (Anthophorini) er en gruppe av vepser som hører til familien Apidae. Tidligere har de gjerne blitt regnet til familiegruppen Anthophoridae, men nå er det vanlig å samle alle biene i familien Apidae. Gruppen omfatter ca. 750 kjente arter, av disse finnes vel 100 i Europa og i alle fall to arter er funnet i Norge.
== Utseende ==
Store, robuste, tett hårete bier. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Hodet er nokså lite i forhold til kroppen, fasettøynene store. De kan kjennes fra humler på at fasettøynene når nesten helt ned til roten av kjevene, uten noe langt kinn mellom. Kroppen er kort og bred, høyt hvelvet, tett kledt med oppstående hår. Forvingen har tre submarginalceller. Beina er kraftige og nokså lange til bier å være, kledt med ganske lange hår.
== Levevis ==
Pelsbiene er solitære bier som legger reirene sine i ganger i jord, kan også grave i løs mørtel i en murvegg. De voksen biene er flittige blomsterbesøkere og kan ligne mye på humler, men de flyr mye raskere enn humlene.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser, (Hymenoptera)
gruppen stilkvepser, Apocrita
gruppen broddvepser, Aculeata
overfamilien Apoidea
familien Apidae
gruppen Apinae
gruppen pelsbier, Anthophorini
slekten Amegilla Friese, 1897 – ca. 250 arter, 16 i Europa
slekten Anthophora Latreille, 1803 – ca. 400 arter, 85 i Europa. I Norge:
Anthophora furcata (Panzer, 1798)
Anthophora plumipes (Pallas, 1772)
slekten Deltoptila – 6 arter
slekten Elaphropoda – 11 arter
slekten Habrophorula – 4 arter
slekten Habropoda Smith, 1854 – 57 arter, 3 i Europa
slekten Pachymelus – 21 arter
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]
Discover life, Apidae (artsliste) [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Pelsbier i Encyclopedia of Life
(no) Pelsbier hos Artsdatabanken
(en) Pelsbier hos Fossilworks
(en) Pelsbier hos ITIS
(en) Pelsbier hos NCBI
(en) Kategori:Anthophorini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthophorini – detaljert informasjon på Wikispecies
Nordamerikanske arter, fra bugguide.net: [3] | * Amegilla | 11,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alkoholavgift | 2023-02-04 | Alkoholavgift | ['Kategori:Alkoholholdige drikker', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske særavgifter', 'Kategori:Skatt'] | Alkoholavgift er en særavgift som legges på drikkevarer med alkoholinnhold, og som ilegges i nesten alle land som selger lovlig alkohol. Avgiften har både en sosial og en provenymessig begrunnelse, i tillegg til at enkelte av alkoholavgiftene har en landbrukspolitisk begrunnelse i noen land, spesielt avgiftene på vin. I Norge ble alkoholavgiftene gjeninnført i 1929 som kompensasjon for at brennevinsforbudet ble opphevet etter en folkeavstemning, og siden den gang har alkoholavgiftene gitt staten en jevn og sikker inntektskilde.
I EU er alkoholavgiftene regulert i direktiv med maksimumssatser, hvor det tillates null avgift (avgiftsfritak) på vin. Norge, som ikke tar del i EUs skattepolitikk, er gjennom EØS-avtalen kun forpliktet til å ilegge ikke-diskriminerende avgifter, det vil i praksis si avgifter som ikke fører til en konkurransemessig favorisering av en type alkoholvare framfor en annen. Det er tillatt (og vanlig) å ha høyere avgift på de mest alkoholholdige varene, og det er også vanlig med høyere avgift per alkoholprosent for brennevin enn for vin og øl. I EU-direktivene er det opprettet en egen avgiftskategori for mellomprodukter under 22 vol% alkoholinnhold (hetvin, portvin, sherry, madeira, osv). Slik var det tidligere også i Norge, men såkalt sterkvin ilegges idag vinavgift dersom de ikke har spritbase, og brennevinsavgift dersom de har spritbase.
I både EU og Norge illegges ølavgift normalt med en sats per liter, mens vin- og brennevinsavgift ilegges med en sats per prosent alkoholstyrke. Såkalt rusbrus behandles ulikt i de ulike landene, i Norge behandles spritholdig rusbrus avgiftsmessig som brennevin, selv om det holder like lav alkoholstyrke som øl. Slike regelfravik fører tidvis til konkurransemessig forskjellsbehandling som av og til prøves rettslig i Europa. Det er sterk konkurranse mellom henholdsvis øl- og vinprodusenter om å få mest mulig gunstige avgiftsregler for sin drikkekategori.
I Norge var statens inntekter fra alkoholavgiften om lag 11,3 milliarder kroner i 2010.
| Alkoholavgift er en særavgift som legges på drikkevarer med alkoholinnhold, og som ilegges i nesten alle land som selger lovlig alkohol. Avgiften har både en sosial og en provenymessig begrunnelse, i tillegg til at enkelte av alkoholavgiftene har en landbrukspolitisk begrunnelse i noen land, spesielt avgiftene på vin. I Norge ble alkoholavgiftene gjeninnført i 1929 som kompensasjon for at brennevinsforbudet ble opphevet etter en folkeavstemning, og siden den gang har alkoholavgiftene gitt staten en jevn og sikker inntektskilde.
I EU er alkoholavgiftene regulert i direktiv med maksimumssatser, hvor det tillates null avgift (avgiftsfritak) på vin. Norge, som ikke tar del i EUs skattepolitikk, er gjennom EØS-avtalen kun forpliktet til å ilegge ikke-diskriminerende avgifter, det vil i praksis si avgifter som ikke fører til en konkurransemessig favorisering av en type alkoholvare framfor en annen. Det er tillatt (og vanlig) å ha høyere avgift på de mest alkoholholdige varene, og det er også vanlig med høyere avgift per alkoholprosent for brennevin enn for vin og øl. I EU-direktivene er det opprettet en egen avgiftskategori for mellomprodukter under 22 vol% alkoholinnhold (hetvin, portvin, sherry, madeira, osv). Slik var det tidligere også i Norge, men såkalt sterkvin ilegges idag vinavgift dersom de ikke har spritbase, og brennevinsavgift dersom de har spritbase.
I både EU og Norge illegges ølavgift normalt med en sats per liter, mens vin- og brennevinsavgift ilegges med en sats per prosent alkoholstyrke. Såkalt rusbrus behandles ulikt i de ulike landene, i Norge behandles spritholdig rusbrus avgiftsmessig som brennevin, selv om det holder like lav alkoholstyrke som øl. Slike regelfravik fører tidvis til konkurransemessig forskjellsbehandling som av og til prøves rettslig i Europa. Det er sterk konkurranse mellom henholdsvis øl- og vinprodusenter om å få mest mulig gunstige avgiftsregler for sin drikkekategori.
I Norge var statens inntekter fra alkoholavgiften om lag 11,3 milliarder kroner i 2010.
== Eksterne lenker ==
NOU 2003:17 Særavgifter og grensehandel — Rapport fra Grensehandelsutvalget
NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene
Tollvesenet: Alkoholholdige drikkevarer | Alkoholavgift er en særavgift som legges på drikkevarer med alkoholinnhold, og som ilegges i nesten alle land som selger lovlig alkohol. Avgiften har både en sosial og en provenymessig begrunnelse, i tillegg til at enkelte av alkoholavgiftene har en landbrukspolitisk begrunnelse i noen land, spesielt avgiftene på vin. | 11,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hande_Yener | 2023-02-04 | Hande Yener | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Istanbul', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyrkiske musikere'] | Hande Yener (født 12. januar 1973 i Istanbul, Tyrkia) er en tyrkisk popstjerne. I løpet av det siste tiåret har hun vært innom mange forskjellige stilarter. Hvert av hennes album genererer stor interesse og forventning på grunn av de forskjellige stilartene, sjangrene og rytmene hun bruker i sin musikk. Yener ble nominert for beste tyrkiske låt til MTV Europe Music Awards 2008, men hun ble slått av Emre Aydin.
| Hande Yener (født 12. januar 1973 i Istanbul, Tyrkia) er en tyrkisk popstjerne. I løpet av det siste tiåret har hun vært innom mange forskjellige stilarter. Hvert av hennes album genererer stor interesse og forventning på grunn av de forskjellige stilartene, sjangrene og rytmene hun bruker i sin musikk. Yener ble nominert for beste tyrkiske låt til MTV Europe Music Awards 2008, men hun ble slått av Emre Aydin.
== Diskografi ==
Hande Yener har solgt rundt 3 millioner plater gjennom hele sin karriere.
=== Album og salgstall ===
Senden İbaret (2000) 820.000+
Ekstra (2001) 150.000+
Sen Yoluna, Ben Yoluma (2002) 1.500.000+
Aşk Kadın Ruhundan Anlamıyor (2004) 435.000+
Apayrı (2006) 200.000+
Hande Maksi (2006) 75.000+
Nasıl Delirdim (2007) 300.000+
Hipnoz (2008) 40.000+
Hayrola (2009) 100.000+
Hande'ye neler oluyor? (2010) 280.000+
Hande'yle Yaz Bitmez (2010) 200.000+
Teşekkürler (2011) 200.000+
=== Hit-singler ===
2000: Yalanın Batsın (Damn Your Lies)
2000: Bunun Adı Ayrılık (This Is Called a Break-up)
2000: Senden İbaret (All About You)
2002: Sen Yoluna... Ben Yoluma... (Go To Your Way... I Will Go Mine...)
2002: Şansın Bol Olsun (Good Luck)
2003: Evlilik Sandalı (Ship of Marriage)
2003: Küs (Offended)
2004: Acele Etme (Don't Hurry)
2004: Kırmızı (Red)
2005: Acı Veriyor (It Hurts)
2005: Armağan (Gift)
2005: Hoşgeldiniz (Welcome)
2005: Bu Yüzden (That's The Reason)
2006: Kelepçe (Handcuff)
2006: Aşkın Ateşi (The Fire of Love)
2006: Kim Bilebilir Aşkı (Who Knows What The Love Is)
2006: Kim Bilebilir Aşkı (Remix) (Who Knows What The Love Is) (Remix)
2006: Biraz Özgürlük (A Little Freedom)
2007: Kibir (Arrogance)
2007: Romeo
2008: Yalan Olmasın (Don't Let It Be a Lie)
2008: 1 Yerde (Somewhere) (Kemal Doğulu feat Hande Yener)
2008: Hipnoz (Hypnosis)
2009: Hayrola? (What's Up?)
2010: Sopa (Stick)
2010: Yasak Ask (Forbidden love)
2010: Bodrum
2010: Uzaylı (Alien)
2010: Çöp (Trash)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hande Yener – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hande Yener på Internet Movie Database
(en) Hande Yener på Discogs
(en) Hande Yener på MusicBrainz
(en) Hande Yener på Spotify
(en) Hande Yener på Songkick
Hande Yener på Twitter
Hande Yener på Facebook
Hande Yener på Instagram
Hande Yener på YouTube
Hande Yener på Myspace
Fan Club | Hande Yener (født 12. januar 1973 i Istanbul, Tyrkia) er en tyrkisk popstjerne. | 11,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Debattbok | 2023-02-04 | Debattbok | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Litteratur'] | Debattbok er en form for sakprosabok som oftest diskuterer et aktuelt spørsmål, f.eks. innen politikk eller annen samfunnsdebatt. Debattbøker kan være skrevet som innlegg for bestemte syn i en slik diskusjon. En debattbok regnes ikke som et vitenskapelig verk. Forfattere av debattbøker kan være forskere, politikere eller andre. | Debattbok er en form for sakprosabok som oftest diskuterer et aktuelt spørsmål, f.eks. innen politikk eller annen samfunnsdebatt. Debattbøker kan være skrevet som innlegg for bestemte syn i en slik diskusjon. En debattbok regnes ikke som et vitenskapelig verk. Forfattere av debattbøker kan være forskere, politikere eller andre. | Debattbok er en form for sakprosabok som oftest diskuterer et aktuelt spørsmål, f.eks. | 11,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauser_m/96 | 2023-02-04 | Mauser m/96 | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Mauser m/96 (6,5 mm Gevär m/96) er en svensk rifle approbert av det svenske forsvaret i 1896.
Riflen er et repetergevær med sylinderlås kamret for kaliber 6,5 x 55 mm ammunisjon, som var det svenske standardkaliberet i mange år. Sverige kjøpte inn omtrent 40 000 rifler fra tyske Mauser, og ga dem navnet m/96. Carl Gustafs Stads Gevärsfaktori i Sverige produserte så omtrent 440 000 eksemplarer på lisens. 17 000 ble produsert hos Husqvarna på 1940-tallet til Frivilliga Skytterörelsen (FSR).
Våpenet har innvendig 5 patroners våpenmagasin, som lades med 5 patroner festet på klips for hurtig lading (standard Mausersystem).
Den ble byttet ut i 1938 med Mauser m/38. 55 080 gevær m/96 ble bygget om til gevær m/38 (populært kalt m/96-38) og 5 300 til Prickskyttegevär m/41.
| Mauser m/96 (6,5 mm Gevär m/96) er en svensk rifle approbert av det svenske forsvaret i 1896.
Riflen er et repetergevær med sylinderlås kamret for kaliber 6,5 x 55 mm ammunisjon, som var det svenske standardkaliberet i mange år. Sverige kjøpte inn omtrent 40 000 rifler fra tyske Mauser, og ga dem navnet m/96. Carl Gustafs Stads Gevärsfaktori i Sverige produserte så omtrent 440 000 eksemplarer på lisens. 17 000 ble produsert hos Husqvarna på 1940-tallet til Frivilliga Skytterörelsen (FSR).
Våpenet har innvendig 5 patroners våpenmagasin, som lades med 5 patroner festet på klips for hurtig lading (standard Mausersystem).
Den ble byttet ut i 1938 med Mauser m/38. 55 080 gevær m/96 ble bygget om til gevær m/38 (populært kalt m/96-38) og 5 300 til Prickskyttegevär m/41.
== Varianter ==
m/1894 karbin – karabinversjon (kortere)
m/1896 lång gevär
m/1938 kort gevär (14 cm kortere)
m/1941 prickskyttegevär – skarpskyttergevær, m/96 med kikkertsikte, enten et tysk M41 Ajack eller M42 svensk AGA.
== Se også ==
Krag-Jørgensen, norsk rifle approbert av det norske forsvaret i 1894.
SIG Sauer 200 STR, etterfølgeren til m/96 hos Frivilliga Skytterörelsen
== Eksterne lenker ==
(en) Swedish Mauser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mauser Modell 98 - Carl Gustav M96 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Gøta Våpen – Swedish Military Rifles 1894 – 1995 | | type = Repetergevær | 11,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgisk_bl%C3%A5 | 2023-02-04 | Belgisk blå | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjøttfe'] | Belgisk blå er en storferase. Rasen er omdiskutert og er kjent for sin voldsomme vekst og sine store kalvingsproblemer. På grunn av en mutasjon er genet for begrensing av muskelvekst, myostatin, satt ut av spill. Rasen har derfor en unormal muskelvekst, dette fenomenet har vært kjent siden tidlig på 1800-tallet. Dette medfører blant annet at kyrne har problemer med å kalve naturlig. De fleste kalvinger blir derfor gjort med keisersnitt. Belgisk blå brukes til kjøttproduksjon.
Det finnes i overkant av 100 000 dyr av rasen, de fleste i Belgia, men rasen brukes også i blant annet Frankrike. Rasen er ikke tillatt brukt i kjøttproduksjon i Norge og i mange andre land.
| Belgisk blå er en storferase. Rasen er omdiskutert og er kjent for sin voldsomme vekst og sine store kalvingsproblemer. På grunn av en mutasjon er genet for begrensing av muskelvekst, myostatin, satt ut av spill. Rasen har derfor en unormal muskelvekst, dette fenomenet har vært kjent siden tidlig på 1800-tallet. Dette medfører blant annet at kyrne har problemer med å kalve naturlig. De fleste kalvinger blir derfor gjort med keisersnitt. Belgisk blå brukes til kjøttproduksjon.
Det finnes i overkant av 100 000 dyr av rasen, de fleste i Belgia, men rasen brukes også i blant annet Frankrike. Rasen er ikke tillatt brukt i kjøttproduksjon i Norge og i mange andre land.
== Se også ==
Liste over kuraser
Ku | Belgisk blå er en storferase. Rasen er omdiskutert og er kjent for sin voldsomme vekst og sine store kalvingsproblemer. | 11,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Morken | 2023-02-04 | Johannes Morken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Journalister i Vårt Land', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Johannes Morken (født 22. november 1959 i Marifjøra) er en norsk journalist.
Han er cand.mag fra Universitetet i Oslo. Fra 1979 til 1983 var han medlem av fylkestinget i Sogn og Fjordane og representerte Kristelig Folkeparti. Fra 1982 til 1985 var han nestleder for Kristelig Folkepartis Ungdom. 1987−1988 var han redaktør for tidsskriftet «Credo»Som journalist i Vårt Land siden 1989 vant han, sammen med Jan Eikeland, SKUP-diplom for 1999 for reportasjeserien «Historien om lysbærerne». Fra 2011 til 2012 var han debattleder og fra 2012 til 31. desember 2016 var han debattredaktør i Vårt Land. Han har også i åtte år vært vaktsjef i Vårt Land. Han var fra 1990 til 2013 også styremedlem i Avisen Vårt Land AS og fra 1996 styremedlem i Mentor Medier.
Fra 1. februar 2017 har han vært redaktør og senior rådgiver media i Stefanusalliansen.
| Johannes Morken (født 22. november 1959 i Marifjøra) er en norsk journalist.
Han er cand.mag fra Universitetet i Oslo. Fra 1979 til 1983 var han medlem av fylkestinget i Sogn og Fjordane og representerte Kristelig Folkeparti. Fra 1982 til 1985 var han nestleder for Kristelig Folkepartis Ungdom. 1987−1988 var han redaktør for tidsskriftet «Credo»Som journalist i Vårt Land siden 1989 vant han, sammen med Jan Eikeland, SKUP-diplom for 1999 for reportasjeserien «Historien om lysbærerne». Fra 2011 til 2012 var han debattleder og fra 2012 til 31. desember 2016 var han debattredaktør i Vårt Land. Han har også i åtte år vært vaktsjef i Vårt Land. Han var fra 1990 til 2013 også styremedlem i Avisen Vårt Land AS og fra 1996 styremedlem i Mentor Medier.
Fra 1. februar 2017 har han vært redaktør og senior rådgiver media i Stefanusalliansen.
== Bibliografi ==
Unge tanker. Oslo: Den norske bokklubben. 1977. s. 28. ISBN 8252509606.
Det står om livet: artikkelsamling om menneskesynet. Oslo: Vårt Land. 1984. ISBN 8290021372.
Johannes Morken (1986). Livskamp og prøverøyr: om trugsmål mot det ufødde barnet i medisinsk forskning og praksis. Oslo: Credo Forlag. ISBN 8270531812.
Johannes Morken (1991). Livet, frykten og drømmen: sovjetiske jøders utvandring til Israel. Straume: Sambåndet. ISBN 8290777590.
Homofile i menigheten: et samtaleopplegg over tre samvær. Oslo: Kirkerådet. 1997. ISBN 8275450349.
== Referanser == | Johannes Morken (født 22. november 1959 i Marifjøra) er en norsk journalist. | 11,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetreslekten | 2023-02-04 | Tetreslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Myrtefamilien', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tetreslekten (Melaleuca) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 200 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia og Ny-Caledonia, og er nært beslektet med flaskebørsteslekten (Callistemon).
Artene er 2-30 meter høye, ofte med trevlete bark. På engelsk kalles noen av artene derfor «paperbark». Bladene er parvis motsatte, 1–25 cm lange, ovale eller lansettformede, og eviggrønne. Blomstene er ofte sammensatte lange klaser av hvite eller gulbrune blomster.
Arten Melaleuca alternifolia avgir eteriske oljer, og tetreolje har vært brukt allerede fra oldtiden av aboriginene i Australia. Oljen brukes mot forkjølelse og hoste, og har vært utvunnet industrielt i mange tiår. Denne må ikke forveksles med teolje, som stammer fra en annen slekt, med artene Camellia sinensis og Camellia oleifera.
| Tetreslekten (Melaleuca) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 200 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia og Ny-Caledonia, og er nært beslektet med flaskebørsteslekten (Callistemon).
Artene er 2-30 meter høye, ofte med trevlete bark. På engelsk kalles noen av artene derfor «paperbark». Bladene er parvis motsatte, 1–25 cm lange, ovale eller lansettformede, og eviggrønne. Blomstene er ofte sammensatte lange klaser av hvite eller gulbrune blomster.
Arten Melaleuca alternifolia avgir eteriske oljer, og tetreolje har vært brukt allerede fra oldtiden av aboriginene i Australia. Oljen brukes mot forkjølelse og hoste, og har vært utvunnet industrielt i mange tiår. Denne må ikke forveksles med teolje, som stammer fra en annen slekt, med artene Camellia sinensis og Camellia oleifera.
== Utvalgte arter ==
Et lite utvalg av artene i tetreslekten omfatter:
Melaleuca alternifolia «Tea tree»
Melaleuca armillaris
Melaleuca cuticularis «Salt Water Paperbark»
Melaleuca elliptica
Melaleuca halmaturorum «Swamp Paperback»
Melaleuca huegelii
Melaleuca lanceolata
Melaleuca leucadendra
Melaleuca linariifolia «Snow-in-summer»
Melaleuca nesophila
Melaleuca preissiana
Melaleuca quinquenervia «Broad-leaved Paperbark»
Melaleuca radula
Melaleuca rhaphiophylla
Melaleuca styphelioides «Prickly-leaved Paperbark»
Melaleuca trichophylla
Melaleuca trichostachya
Melaleuca viminea
Melaleuca viridiflora
== Eksterne lenker ==
(en) Tetreslekten – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Tetreslekten i Encyclopedia of Life
(en) Tetreslekten i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tetreslekten hos Fossilworks
(en) Tetreslekten hos ITIS
(en) Tetreslekten hos NCBI
(en) Tetreslekten hos The International Plant Names Index
(en) Tetreslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Melaleuca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Melaleuca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melaleuca – detaljert informasjon på Wikispecies
Takarada K; m.fl. (2004). «A comparison of the antibacterial efficacies of essential oils against oral pathogens». Oral Microbiol. Immunol. 19 (1): 61–64. doi:10.1046/j.0902-0055.2003.00111.x. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
Hammer KA; m.fl. (2003). «Susceptibility of oral bacteria to Melaleuca alternifolia (tea tree) oil in vitro». Oral Microbiol. Immunol. 18 (6): 389–392. doi:10.1046/j.0902-0055.2003.00105.x. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
Hammer KA; m.fl. (2003). «Antifungal activity of the components of Melaleuca alternifolia (tea tree) oil». J. Appl. Microbiol. 95 (4): 853–860. doi:10.1046/j.1365-2672.2003.02059.x. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
Oliva B; m.fl. (2003). «Antimycotic activity of Melaleuca alternifolia essential oil and its major components». Lett. Appl. Microbiol. 37 (2): 185–187. doi:10.1046/j.1472-765X.2003.01375.x. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
Mondello F; m.fl. (2003). «In vitro and in vivo activity of tea tree oil against azole-susceptible and -resistant human pathogenic yeasts». J. Antimicrob. Chemother. 51 (5): 1223–1229. PMID 12668571. doi:10.1093/jac/dkg202. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) | Tetreslekten (Melaleuca) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 200 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia og Ny-Caledonia, og er nært beslektet med flaskebørsteslekten (Callistemon). | 11,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrt | 2023-02-04 | Myrt | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvite blomster', 'Kategori:Myrtefamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Myrteslekten (Myrtus) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter 2 arter av eviggrønne busker eller lave trær med utbredelse i Sør-Europa, Sørvest-Asia og Nord-Afrika. Slekten har tidligere hatt omfattet mange arter som nå er flyttet til egne slekter, for eksempel Luma fra Chile.
Artene er inntil 5 meter høye. Bladene er hele og 3–5 cm lange, og avgir eteriske oljer. Blomstene på begge arter har 5 hvite kronblad, og mange støvbærere. Bærene er runde og blå-svarte.
Myrt (Myrtus communalis) vokser fra Azorene og Madeira i vest til Iran og Afghanistan i øst. Den er en viktig del av maquisvegetasjonen rundt Middelhavet. Den dyrkes ofte. Busken har ovale, spisse helrandete blader og hvite blomster og blå-svarte, runde bær. Bladene har et vokslag og er mellomgrønne. Blomstringen skjer mai-august, og blomstene står på forvedete blomsterstilker. Planten brukes som urt og i likør, samt som bonsai-tre. På Sardinia og Korsika brukes bærene til likørene Mirto Rosso og Mirto Bianco.
Saharamyrt (Myrtus nivellei) regnes nå av de fleste forskere som en egen art. Den vokser kun i Tassili n'Ajjer i det sørlige Algerie og i Tibesti-fjellene i Tsjad, og regnes som en truet art. Den vokser i fjellskog, og benyttes til utvinning av eterisk olje fra bladene. I parfyme har oljen den effekt at virkningen står imot svært varmt, tørt klima.
Både Hippokrates, Plinius den eldre og Galen omtalte myrt og dens medisinske egenskaper.
| Myrteslekten (Myrtus) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter 2 arter av eviggrønne busker eller lave trær med utbredelse i Sør-Europa, Sørvest-Asia og Nord-Afrika. Slekten har tidligere hatt omfattet mange arter som nå er flyttet til egne slekter, for eksempel Luma fra Chile.
Artene er inntil 5 meter høye. Bladene er hele og 3–5 cm lange, og avgir eteriske oljer. Blomstene på begge arter har 5 hvite kronblad, og mange støvbærere. Bærene er runde og blå-svarte.
Myrt (Myrtus communalis) vokser fra Azorene og Madeira i vest til Iran og Afghanistan i øst. Den er en viktig del av maquisvegetasjonen rundt Middelhavet. Den dyrkes ofte. Busken har ovale, spisse helrandete blader og hvite blomster og blå-svarte, runde bær. Bladene har et vokslag og er mellomgrønne. Blomstringen skjer mai-august, og blomstene står på forvedete blomsterstilker. Planten brukes som urt og i likør, samt som bonsai-tre. På Sardinia og Korsika brukes bærene til likørene Mirto Rosso og Mirto Bianco.
Saharamyrt (Myrtus nivellei) regnes nå av de fleste forskere som en egen art. Den vokser kun i Tassili n'Ajjer i det sørlige Algerie og i Tibesti-fjellene i Tsjad, og regnes som en truet art. Den vokser i fjellskog, og benyttes til utvinning av eterisk olje fra bladene. I parfyme har oljen den effekt at virkningen står imot svært varmt, tørt klima.
Både Hippokrates, Plinius den eldre og Galen omtalte myrt og dens medisinske egenskaper.
== Galleri ==
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 130. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 150–151. ISBN 0-7136-7015-0.
J. Migliore m.fl. (2011). «From Mediterranean shores to central Saharan mountains: key phylogeographical insights from the genus Myrtus» (PDF). J. Biogeogr. 39 (5): 942–956. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2011.02646.x.
== Eksterne lenker ==
(en) Myrt i Encyclopedia of Life
(en) Myrt i Global Biodiversity Information Facility
(en) Myrt hos ITIS
(en) Myrt hos NCBI
(en) Myrt hos The International Plant Names Index
(en) Myrt hos Tropicos
(en) Kategori:Myrtus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Myrtus – detaljert informasjon på Wikispecies
Myrtle (Myrtus communis L.), fra: «Gernot Katzer's Spice Pages» | * Myrtus communis | 11,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peugeot | 2023-02-04 | Peugeot | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilprodusenter', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Peugeot', 'Kategori:Peugeot-modeller', 'Kategori:Selskaper etablert i 1810', 'Kategori:Selskaper etablert i 1889'] | Peugeot er en fransk bilprodusent, grunnlagt i 1889. Firmaet startet med produksjon av sykler, men kan spore sin historie tilbake til den gang brødrene Jean-Pierre og Jean-Frédéric Peugeot bygget om en mølle til en smie i Sous-Cradet i det nordvestlige Frankrike i 1810.I 1889 viste Peugeot frem en dampdrevet trehjuling på Verdensutstillingen i Paris, og i 1913 produserte Peugeot halvparten av alle biler i Frankrike. I 1952 rullet bil nummer 1 million av samlebåndet.
I 1976 fusjonerte Peugeot og Citroën. Peugeot overtok 90% av aksjekapitalen i Citroën. Det nye selskapet fikk navnet PSA Peugeot Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Peugeot en del av konsernet Stellantis.Peugeots suksessmodell 504 ble kåret til Årets Bil i Europa i 1969. Senere har modellene 405 (1988), 307 (2002), 308 (2014), 3008 (2017) og 208 (2020) også blitt kåret til Årets Bil i Europa. To modeller fra Peugeot har kommet på andreplass på listen, 205 (1984) og 406 (1996). Det har også blitt to tredjeplasser på listen med 505 (1980) og 206 (1999).
| Peugeot er en fransk bilprodusent, grunnlagt i 1889. Firmaet startet med produksjon av sykler, men kan spore sin historie tilbake til den gang brødrene Jean-Pierre og Jean-Frédéric Peugeot bygget om en mølle til en smie i Sous-Cradet i det nordvestlige Frankrike i 1810.I 1889 viste Peugeot frem en dampdrevet trehjuling på Verdensutstillingen i Paris, og i 1913 produserte Peugeot halvparten av alle biler i Frankrike. I 1952 rullet bil nummer 1 million av samlebåndet.
I 1976 fusjonerte Peugeot og Citroën. Peugeot overtok 90% av aksjekapitalen i Citroën. Det nye selskapet fikk navnet PSA Peugeot Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Peugeot en del av konsernet Stellantis.Peugeots suksessmodell 504 ble kåret til Årets Bil i Europa i 1969. Senere har modellene 405 (1988), 307 (2002), 308 (2014), 3008 (2017) og 208 (2020) også blitt kåret til Årets Bil i Europa. To modeller fra Peugeot har kommet på andreplass på listen, 205 (1984) og 406 (1996). Det har også blitt to tredjeplasser på listen med 505 (1980) og 206 (1999).
== Modeller ==
=== Nummerert ===
104, 106, 107, 108
201, 202, 203, 204, 205, 206, 207, 208
301, 302, 304, 305, 306, 307, 308, 309
401, 402, 403, 404, 405, 406, 407, 408 (Russland, Kina, Argentina...)
504, 505, 508
601, 604, 605, 607
806, 807
905, 907
1007
2008
3008
4002
4007, 4008
5008
=== Andre ===
Boxer
Expert
Partner
Quark
P4Peugeot har også produsert Mercedes-Benz Geländewagen under navnet Peugeot P4 på lisens for det franske forsvaret.
=== Personbil modeller i Norge, januar 2021 ===
208 kombi - bensin- eller elbil-motor
2008 SUV - bensin- eller elbil-motor
308 kombi eller stasjonsvogn - bensin-, diesel- eller ladbar hybridmotor
3008 SUV - bensin-, diesel- eller ladbar hybridmotor
508 sedan eller stasjonsvogn - bensin-, diesel- eller ladbar hybridmotor
508 & 508 SW Sport Engineered - ladbar hybridmotor
5008 SUV - bensin- eller diesel-motor
== I Norge ==
Fra 1929 har Bertel O. Steen hatt agenturet i Norge. Den første bilen som ble importert var en 201 som kom til Norge 23. oktober 1929, som ble brukt som demonstrasjonsvogn inntil den ble solgt samme år. I løpet av 1930 solgte Bertel O. Steen 8 eksemplarer av 201.
Per 2005 var Peugeot det 3. største bilmerket i Norge.
Den riktige uttalen av Peugeot er "pøsjå", ikke "pysjå" som enkelte feilaktig sier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Peugeot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Peugeot – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Den norske importøren
Norsk Peugeot Klubb (sic)
Peugeot-Sport-Club Norge Arkivert 23. november 2020 hos Wayback Machine. | 107 er en bybil laget av det franske selskapet Peugeot. Bilen finnes i 3- og 5-dørs utgaver, og kom på markedet i 2005. | 11,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjelkehugging | 2023-02-04 | Bjelkehugging | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Håndverk', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Bjelkehugging var bearbeiding av tømmerstokker med øks til bjelker, dels som eksportprodukt, dels til bruk som bygningsmateriale lokalt. Produksjon av bjelker foregikk på denne måten til inn på 1900-tallet, mens sagbrukene produserte bord og planker. | Bjelkehugging var bearbeiding av tømmerstokker med øks til bjelker, dels som eksportprodukt, dels til bruk som bygningsmateriale lokalt. Produksjon av bjelker foregikk på denne måten til inn på 1900-tallet, mens sagbrukene produserte bord og planker. | Bjelkehugging var bearbeiding av tømmerstokker med øks til bjelker, dels som eksportprodukt, dels til bruk som bygningsmateriale lokalt. Produksjon av bjelker foregikk på denne måten til inn på 1900-tallet, mens sagbrukene produserte bord og planker. | 11,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjosjskajabukta | 2023-02-04 | Tsjosjskajabukta | ['Kategori:Arkhangelsk oblasts geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bukter i Russland'] | Tsjosjskajabukta (russisk: Чёшская губа – Tsjosjskaja guba) er ei bukt i Barentshavet. Den ligger i Arkhangelsk oblast i nordvest-Russland, mellom Kaninhalvøya i vest og det russiske fastlandet i øst.
Bukta er sirkelformet, 110 kilometer lang og 130 kilometer bred. Dybden ved innløpet er 55 meter, ellers i bukta stort sett mindre enn 50 meter, med mange sandbanker på 2-3 meters dybde. Flere mindre elver munner ut i bukta. Tsjosjskajabukta har innløp fra nord, mellom Kapp Mikulkin i vest og Barminneset i øst. Kysten i sør er lav og sandete, mens den i øst og vest er høyere med enkelte klipper. | Tsjosjskajabukta (russisk: Чёшская губа – Tsjosjskaja guba) er ei bukt i Barentshavet. Den ligger i Arkhangelsk oblast i nordvest-Russland, mellom Kaninhalvøya i vest og det russiske fastlandet i øst.
Bukta er sirkelformet, 110 kilometer lang og 130 kilometer bred. Dybden ved innløpet er 55 meter, ellers i bukta stort sett mindre enn 50 meter, med mange sandbanker på 2-3 meters dybde. Flere mindre elver munner ut i bukta. Tsjosjskajabukta har innløp fra nord, mellom Kapp Mikulkin i vest og Barminneset i øst. Kysten i sør er lav og sandete, mens den i øst og vest er høyere med enkelte klipper. | Tsjosjskajabukta (russisk: Чёшская губа – Tsjosjskaja guba) er ei bukt i Barentshavet. Den ligger i Arkhangelsk oblast i nordvest-Russland, mellom Kaninhalvøya i vest og det russiske fastlandet i øst. | 11,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Citro%C3%ABn | 2023-02-04 | Citroën | ['Kategori:1919 i Frankrike', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Citroën', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1919'] | Citroën (utt: Sitråénn) er et fransk bilmerke som ble grunnlagt i 1919 av André Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Citroën en del av konsernet Stellantis.
| Citroën (utt: Sitråénn) er et fransk bilmerke som ble grunnlagt i 1919 av André Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Citroën en del av konsernet Stellantis.
== Historie ==
André Citroën hadde prøvd seg i bilbransjen tidligere, men under første verdenskrig omstilte han tannhjulsfabrikken sin til å produsere artillerigranater. I 1919 begynte han bilproduksjon i de samme lokalene.
Citroëns første modell het Type A, og ble produsert i 24 000 eksemplarer fram til 1921. Da ble den avløst av B-serien, og i 1922 C-serien. B-serien var første europeiske bil med helstål-karosseri.
Fram mot 1930-tallet hadde fabrikken økonomiske problemer, og i 1934 tok hovedkreditoren Michelin over og kastet ut Citröen selv. Den nye modellen Traction Avant ble satt i produksjon.
I 1948 kom den store klassikeren, Citroën 2CV (1948–1990) på markedet.
I 1955 kom D-modellene (1955–1975), med skivebremser, hydropneumatisk fjæring og nivåregulering, noe som var svært avansert på den tiden.
Fiat gikk sammen med Michelin om eierskapet i 1966. Fram mot 1974 hadde fabrikken igjen økonomiske problemer, og eierskapet gikk til Peugeot. I dag er Citroën en del av konsernet PSA Peugeot Citroën, tidligere kjent som Peugeot Société Anonyme.
I 2014 skilte de DS-modellene ut i eget selskap DS Automobiles.
== I Norge ==
I 1930 ble datterselskapet Norsk Citroën A/S opprettet. I 1992 endret de navnet sitt til Citroën Norge AS og flyttet inn i nye lokaler på Storo i Oslo. Våren 2008 ble det opprettet et hovedkontor i København for de tre skandinaviske søsterselskapene. Citroën Norge AS flyttet desember 2008 til Lysaker utenfor Oslo.
Direktører i Citroën Norge AS
2002–2008 José Antonio Menarguez
2008- Christophe Bayle
== Modeller ==
=== Personbiler ===
==== Førkrigs-modeller ====
Citroën Type A (1919–1921)
Citroën Type B (1921–1928)
Citroën Type C C2-C3 (1922–1926)
Citroën Type C C4-C6 (1928–1934)
Citroën 5CV (Opel Laubfrosch)
Citroën 8CV (1932–1935)
Citroën 10CV
Citroën Traction Avant (1934–1957)
Citroën 7CV
Citroën 11CV
Citroën 15CV (6-sylindret)
Citroën 22CV (8-sylindret prototyp, 1939)
==== Etterkrigstiden under Michelin 1945 til 1975 ====
Citroën 2CV Ente (1948–1990)
D-modellene: DS (Déesse) (1955–1975) & ID (Idée) (1957–1975)
Citroën Ami (1961–1978)
Citroën Dyane (1967–1984)
Citroën Méhari (1968–1987)
Citroën Pony (1973–1979)
Citroën SM Sa Majesté (1970–1975)
Citroën GS & Citroën GSA (1970–1986)
Citroën Ami M35 – Citroën GS Birotor (modeller med wankelmotorer, se også Comotor og NSU)
Citroën CX (1974–1991)
==== PSA-tiden (fra 1975) ====
Citroën LN Hélène (1976 – 1986, fra 1978 under LNA) (lik Peugeot 104 og Talbot Samba)
Citroën Visa (1978–1988)
Citroën A4x4 (1980–?, 5000 eksemplarer)
Citroën Axel (1983–1996, bygget i Romania, kom til Vest-Europa i 1991 under navnene Oltcit, så Oltena og fra 1994 også som Rodae)
Citroën BX (1982–1995)
Citroën AX (1986–1997)
Citroën XM (1989–2000)
Citroën ZX (1991–1998)
Citroën Xantia (1993–2001)
Citroën Evasion (1994–2002, lik Fiat Ulysse, Lancia Zeta og Peugeot 806)
Citroën Berlingo (fra 1996, lik Peugeot Partner)
Citroën Saxo (1996–2004) (lik Peugeot 106)
Citroën Xsara (Xsara 1: september 1997 til november 2000, Xsara 2: fra november 2000)
Citroën Xsara Picasso (fra 1999)
Citroën C1 (fra 2005)
Citroën C2 (fra 2004)
Citroën C3 (fra 2002)
Citroën C3 Pluriel (fra 2003)
Citroën C4 (fra 2004)
Citroën C4 Loeb Edition (kun 3000 stk laget, alle nummerert)
Citroën C4 Picasso (etterfølger til Xsara Picasso, kommer i 2007)
Citroën C4 Cactus (fra 2014)
Citroën C5 (fra 2001)
Citroën C6 (fra 2006)
Citroën C8 (fra 2002, lik Fiat Ulysse (2. gen.), Lancia Phedra og Peugeot 807)
Citroën DS3 (fra 2009)
Citroën DS4 (fra 2010)
Citroën DS5 (fra 2011)
==== Konseptbiler ====
Citroen Karin (1980)
Citroen GT by Citroen (2008)
Citroën Revolte (2009)
Citroen Survolt (2010)
=== Nyttekjøretøyer ===
==== Førkrigstiden (til 1945) ====
Lastebiler og lettlastere
Traktorer
Kegresse
TUB
==== Årene 1945 til 1975 ====
Lastebiler
AU, AZU, AK, AKS
H, HY, HW, HX, HZ und 1600 Le TUB (1947–1981)
Citroën Acadiane (Dyane varebil)
==== PSA-tiden (fra 1975) ====
Citroën C15 (Visa varebil)
Citroën C25 (samme som Fiat Ducato og Peugeot J5)
Citroën C35 (samme som Fiat 242)
Citroën Berlingo (fra 1996, samme som Peugeot Partner)
Citroën Jumpy (samme som Fiat Scudo og Peugeot Expert)
Citroën Jumper (samme som Fiat Ducato 2 og Peugeot Boxer)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Citroën – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Citroën – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Citroën Norge AS
Biltesten.no sine tester av Citroën
MotorGuiden sine tester av Citroën
Bilnorge.no sin historie om merket
Citroën World: over 4000 Citroën-lenker
Citroën Crash Test
CitCityNorske Citroën-klubber:
Traction Norvège
Norsk Citroën 2CV klubb
Citroën DS/ID-klubb Norge
Norsk BX-klubb
Norsk CX-klubb
Norsk XM-klubb | Citroën C1 er en bybil bygget av den franske bilprodusenten Citroën. Bilen kan fås 3 dørs eller 5 dørs, og kom på markedet i 2005. | 11,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Thodesen | 2023-02-04 | Henrik Thodesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske standupkomikere', 'Kategori:Programledere for NRK'] | Henrik Nicolas Thodesen (født 8. september i 1980 i England) er en norsk skuespiller, programleder og komiker. Han er kjent som programleder i radioprogrammet P3morgen på NRK P3 og som skuespiller i TV 2s humorprogram Torsdag kveld fra Nydalen (2009).
Før Thodesen begynte i TV 2 jobbet han fem år som stand-up-komiker og deretter tre år i NRK P3s P3-morgen. Han har også hatt en rolle i den norske kortfilmen Hjemmekamp fra 2004 og Ønskebrønnen og andre historier fra 2005. I 2007 spilte han en ukreditert rolle som kameramann i TV-serien Torsdag kveld med Steinar Sagen. Den 22. juli 2011 hadde filmen Hjelp, vi er i filmbransjen premiere med Thodesen i rollen som Glenn.I 2015 ledet han humorprogrammet En helt vanlig dag på TVNorge sammen med Odd-Magnus Williamson.Thodesen var også med som DJ i den norskspråklige rapgruppen URO. Han kalte seg da DJ Nick og var lenge aktuell som DJ for Klovner i kamp også. Våren 2020 kom han på delt tredjeplass sammen med Marte Bratberg i TV 2-serien Kompani Lauritzen.
| Henrik Nicolas Thodesen (født 8. september i 1980 i England) er en norsk skuespiller, programleder og komiker. Han er kjent som programleder i radioprogrammet P3morgen på NRK P3 og som skuespiller i TV 2s humorprogram Torsdag kveld fra Nydalen (2009).
Før Thodesen begynte i TV 2 jobbet han fem år som stand-up-komiker og deretter tre år i NRK P3s P3-morgen. Han har også hatt en rolle i den norske kortfilmen Hjemmekamp fra 2004 og Ønskebrønnen og andre historier fra 2005. I 2007 spilte han en ukreditert rolle som kameramann i TV-serien Torsdag kveld med Steinar Sagen. Den 22. juli 2011 hadde filmen Hjelp, vi er i filmbransjen premiere med Thodesen i rollen som Glenn.I 2015 ledet han humorprogrammet En helt vanlig dag på TVNorge sammen med Odd-Magnus Williamson.Thodesen var også med som DJ i den norskspråklige rapgruppen URO. Han kalte seg da DJ Nick og var lenge aktuell som DJ for Klovner i kamp også. Våren 2020 kom han på delt tredjeplass sammen med Marte Bratberg i TV 2-serien Kompani Lauritzen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik Thodesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henrik Thodesen på Internet Movie Database
(fr) Henrik Thodesen på Allociné
(en) Henrik Thodesen hos The Movie Database
(no) Henrik Thodesen på Filmweb | Henrik Nicolas Thodesen (født 8. september i 1980 i England) er en norsk skuespiller, programleder og komiker. | 11,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pimenta_(botanikk) | 2023-02-04 | Pimenta (botanikk) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtefamilien', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pimenta, eller mulig navn «allehåndeslekten» er en slekt i myrtefamilien i ordenen Myrtales. Den omfatter 12-15 arter av eviggrønne busker og løvtrær med utbredelse i Latin-Amerika, og svært mange av dem i Mexico, Cuba, Jamaica, eller også andre øyer i Karibia. Én art vokser på fastlandet av det nordlige Sør-Amerika.
Arten allehånde, også kalt jamaicapepper (Pimenta dioica) brukes som krydder, og vokser både i Karibia, Mexico og Mellom-Amerika ellers. Den plantes i mange områder i verden. Bladene er spisse ovale, og blomstene gule eller gulbrune, med mange støvbærere. Den tørkede frukten brukes som krydder, som minner om pepperkorn. De brukes mye i sauser og andre ingredienser i karibisk kjøkken.
Arten Pimenta racemosa er 4-12 meter høy, og brukes til utvinning av eteriske oljer til parfyme. Virkestoffene er eugenol og estragol. på samme måte som eukalyptus-olje brukes den ofte mot forkjølelse. Den kalles ofte «Bay», «Bay Rum tree» eller «West Indian Bay». Både oljen og fruktene av planten er giftige. Blomstene er hvite, og fruktene (bærene) svarte, begge deler ca. 1 cm i diameter. Planten dyrkes idag flere steder i verden, inklusive Oseania.
| Pimenta, eller mulig navn «allehåndeslekten» er en slekt i myrtefamilien i ordenen Myrtales. Den omfatter 12-15 arter av eviggrønne busker og løvtrær med utbredelse i Latin-Amerika, og svært mange av dem i Mexico, Cuba, Jamaica, eller også andre øyer i Karibia. Én art vokser på fastlandet av det nordlige Sør-Amerika.
Arten allehånde, også kalt jamaicapepper (Pimenta dioica) brukes som krydder, og vokser både i Karibia, Mexico og Mellom-Amerika ellers. Den plantes i mange områder i verden. Bladene er spisse ovale, og blomstene gule eller gulbrune, med mange støvbærere. Den tørkede frukten brukes som krydder, som minner om pepperkorn. De brukes mye i sauser og andre ingredienser i karibisk kjøkken.
Arten Pimenta racemosa er 4-12 meter høy, og brukes til utvinning av eteriske oljer til parfyme. Virkestoffene er eugenol og estragol. på samme måte som eukalyptus-olje brukes den ofte mot forkjølelse. Den kalles ofte «Bay», «Bay Rum tree» eller «West Indian Bay». Både oljen og fruktene av planten er giftige. Blomstene er hvite, og fruktene (bærene) svarte, begge deler ca. 1 cm i diameter. Planten dyrkes idag flere steder i verden, inklusive Oseania.
== Arter ==
Artene i slektenomfatter:
Pimenta adenoclada – Cuba
Pimenta cainitoides – Cuba
Allehånde (Pimenta dioica) – Mellom-Amerika
Pimenta ferruginea – Cuba
Pimenta filipes – Cuba
Pimenta guatemalensis – Mellom-Amerika
Pimenta haitiensis – Den dominikanske republikk
Pimenta jamaicensis – Jamaica
Pimenta obscura – Jamaica
Pimenta odiolens – Cuba
Pimenta oligantha – Cuba
Pimenta podocarpoides – Cuba
Pimenta racemosa «Bay Rum» – Karibia, Guyana, Venezuela
Pimenta racemosa var. grisea
Pimenta racemosa var. racemosa
Pimenta richardii – Jamaica
=== Forvekslingsarter ===
Flere arter som overhodet ikke er beslektet med allehånde-artene, har navn som inneholder «allspice» (allehånde). Disse omfatter «Carolina allspice» (Calycanthus floridus), «Japanese allspice» (Chimonanthus fragrans) or «Wild allspice» (Lindera benzoin).
== Eksterne lenker ==
(en) Pimenta i Encyclopedia of Life
(en) Pimenta i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pimenta hos ITIS
(en) Pimenta hos NCBI
(en) Pimenta hos The International Plant Names Index
(en) Pimenta hos Tropicos
(en) Kategori:Pimenta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pimenta Lindl. – detaljert informasjon på Wikispecies
GRIN – informasjon om Pimenta.
Bay Rum – beskrivelse fra Dominica. | se tekst | 11,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pimenta_racemosa | 2023-02-04 | Pimenta racemosa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvite blomster', 'Kategori:Krydder', 'Kategori:Myrtefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pimenta racemosa, også kalt «Bay» «Bay Rum tree» eller «West-Indian Bay», er et løvtre i «allehåndeslekten» Pimenta. Den er 4-12 meter høy, og brukes til utvinning av eteriske oljer til parfyme. Virkestoffene er eugenol og estragol. På samme måte som eukalyptus-olje brukes den ofte mot forkjølelse.
Både oljen og fruktene av planten er giftige. Blomstene er hvite, og fruktene (bærene) svarte, begge deler ca. 1 cm i diameter. Planten dyrkes idag flere steder i verden, inklusive Oseania.
| Pimenta racemosa, også kalt «Bay» «Bay Rum tree» eller «West-Indian Bay», er et løvtre i «allehåndeslekten» Pimenta. Den er 4-12 meter høy, og brukes til utvinning av eteriske oljer til parfyme. Virkestoffene er eugenol og estragol. På samme måte som eukalyptus-olje brukes den ofte mot forkjølelse.
Både oljen og fruktene av planten er giftige. Blomstene er hvite, og fruktene (bærene) svarte, begge deler ca. 1 cm i diameter. Planten dyrkes idag flere steder i verden, inklusive Oseania.
== Eksterne lenker ==
(en) Pimenta racemosa i Encyclopedia of Life
(en) Pimenta racemosa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pimenta racemosa hos ITIS
(en) Pimenta racemosa hos NCBI
(en) Pimenta racemosa hos The International Plant Names Index
(en) Pimenta racemosa hos Tropicos
(en) Kategori:Pimenta racemosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pimenta racemosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pimenta racemosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Pimenta racemosa, også kalt «Bay» «Bay Rum tree» eller «West-Indian Bay», er et løvtre i «allehåndeslekten» Pimenta. Den er 4-12 meter høy, og brukes til utvinning av eteriske oljer til parfyme. | 11,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kapp_Mikulkin | 2023-02-04 | Kapp Mikulkin | ['Kategori:46°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Arkhangelsk oblast', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av'] | Kapp Mikulkin (russisk: Микулкин Нос – Mikulkin Nos) er det østligste punktet på Kaninhalvøya i Russland. Det ligger på et nes som stikker ut mot sørøst, mellom Barentshavet i nord og Tsjosjskajabukta i sør. | Kapp Mikulkin (russisk: Микулкин Нос – Mikulkin Nos) er det østligste punktet på Kaninhalvøya i Russland. Det ligger på et nes som stikker ut mot sørøst, mellom Barentshavet i nord og Tsjosjskajabukta i sør. | Kapp Mikulkin (russisk: Микулкин Нос – Mikulkin Nos) er det østligste punktet på Kaninhalvøya i Russland. Det ligger på et nes som stikker ut mot sørøst, mellom Barentshavet i nord og Tsjosjskajabukta i sør. | 11,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sun_Yee_On | 2023-02-04 | Sun Yee On | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hongkong', 'Kategori:Kinesiske hemmelige selskaper', 'Kategori:Kriminelle organisasjoner'] | Sun Yee On (kinesisk: 新義安) er en av de mektigste kinesiske triader. Denne Hongkong-triaden er med sine 50 000 medlemmer på verdensbasis den største kinesiske triade hva angår medlemstall.
Organisasjonen ble etter det som fortelles av deres egne grunnlagt av en borgermester ved navn Heung Chin, opprinnelig fra Chiu Chow, i 1919. Han tilhørte partiet Guomindang. Han ble deportert til Taiwan tidlig i 1950-årene og fortsatte å lede organisasjonen derfra.
Etter hans død overtok hans sønn Charles Heung Wah-Keung (向華強) ledelsen. Charles Heung Wah-Keung investerte store summer i Hongkongs underholdningsindustri.
Triaden har underorganisasjoner i New York City, Miami, San Francisco og Los Angeles. | Sun Yee On (kinesisk: 新義安) er en av de mektigste kinesiske triader. Denne Hongkong-triaden er med sine 50 000 medlemmer på verdensbasis den største kinesiske triade hva angår medlemstall.
Organisasjonen ble etter det som fortelles av deres egne grunnlagt av en borgermester ved navn Heung Chin, opprinnelig fra Chiu Chow, i 1919. Han tilhørte partiet Guomindang. Han ble deportert til Taiwan tidlig i 1950-årene og fortsatte å lede organisasjonen derfra.
Etter hans død overtok hans sønn Charles Heung Wah-Keung (向華強) ledelsen. Charles Heung Wah-Keung investerte store summer i Hongkongs underholdningsindustri.
Triaden har underorganisasjoner i New York City, Miami, San Francisco og Los Angeles. | Sun Yee On (kinesisk: 新義安) er en av de mektigste kinesiske triader. Denne Hongkong-triaden er med sine 50 000 medlemmer på verdensbasis den største kinesiske triade hva angår medlemstall. | 11,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1863 | 2023-02-04 | Vitenskapsåret 1863 | ['Kategori:Vitenskap i 1860-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1863', 'Kategori:Vitenskapsår'] | Vitenskapsåret 1863 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1863.
| Vitenskapsåret 1863 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1863.
== Hendelser ==
== Prisvinnere ==
Copleymedaljen: Adam Sedgwick, britisk geolog.
Wollastonmedaljen: Gustav Bischof, tysk geolog og kjemiker.
== Fødsler ==
== Dødsfall == | Vitenskapsåret 1863 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1863. | 11,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tokrets_bremsesystem | 2023-02-04 | Tokrets bremsesystem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bildeler'] | Tokrets bremsesystem er en måte å bygge opp et hydraulisk bremsesystem på kjøretøy, slik at noe av bremseeffekten er intakt om det skjer tap av trykk eller bremseeffekt på den ene kretsen, for eksempel på grunn av lekkasje.
Tokrets bremsesystem er krav i den norske kjøretøyforskriften. Ved kjøp av en mindre, billig bil i utlandet, kunne en på 60-tallet risikere at bilen kun var utstyrt med enkelt bremsesystem, og det ble krevet ombygging for å få norsk registrering.
Hovedsylinderen i et hydraulisk bremsesystem for bil er den sylinderen som styres av bremsepedalen. Ved tokrets bremsesystem er det to kamre i sylinderen som styrer hver sin hydraliske krets, for eksempel et par av hjulbremsesylindre.
Det er flere måter å konstruere tokrets bremsesystem på. En metode er at det ene kamret i hovedsylinderen er i forbindelse med bremsesylinderen på høyre forhjul og venstre bakhjul, og det andre kamret settes i forbindelse med venstre forhjul og høyre bakhjul. Et annet system har doble kamre i bremsesylindrene på framhjulene, slik at utfall i en krets kun gir bremsetap i det ene bakhjulet, men at bremseeffekten på begge framhjul er intakt.
Bremsevæskebeholderen i et tokrets bremsesystem har en vertikal skillevegg i nederste del i beholderen. Normal fylling av beholderen er en del over øvre kant av skilleveggen. Lekkasje i den ene kretsen kan tømme bremsevæsken øverst i beholderen og på ene siden av skilleveggen. Det vil likevel være noe bremsevæske igjen som reserve for den andre bremsekretsen.
| Tokrets bremsesystem er en måte å bygge opp et hydraulisk bremsesystem på kjøretøy, slik at noe av bremseeffekten er intakt om det skjer tap av trykk eller bremseeffekt på den ene kretsen, for eksempel på grunn av lekkasje.
Tokrets bremsesystem er krav i den norske kjøretøyforskriften. Ved kjøp av en mindre, billig bil i utlandet, kunne en på 60-tallet risikere at bilen kun var utstyrt med enkelt bremsesystem, og det ble krevet ombygging for å få norsk registrering.
Hovedsylinderen i et hydraulisk bremsesystem for bil er den sylinderen som styres av bremsepedalen. Ved tokrets bremsesystem er det to kamre i sylinderen som styrer hver sin hydraliske krets, for eksempel et par av hjulbremsesylindre.
Det er flere måter å konstruere tokrets bremsesystem på. En metode er at det ene kamret i hovedsylinderen er i forbindelse med bremsesylinderen på høyre forhjul og venstre bakhjul, og det andre kamret settes i forbindelse med venstre forhjul og høyre bakhjul. Et annet system har doble kamre i bremsesylindrene på framhjulene, slik at utfall i en krets kun gir bremsetap i det ene bakhjulet, men at bremseeffekten på begge framhjul er intakt.
Bremsevæskebeholderen i et tokrets bremsesystem har en vertikal skillevegg i nederste del i beholderen. Normal fylling av beholderen er en del over øvre kant av skilleveggen. Lekkasje i den ene kretsen kan tømme bremsevæsken øverst i beholderen og på ene siden av skilleveggen. Det vil likevel være noe bremsevæske igjen som reserve for den andre bremsekretsen.
== Eksterne lenker ==
Lovdata. Kjøretøyforskriften om bremser. | Tokrets bremsesystem er en måte å bygge opp et hydraulisk bremsesystem på kjøretøy, slik at noe av bremseeffekten er intakt om det skjer tap av trykk eller bremseeffekt på den ene kretsen, for eksempel på grunn av lekkasje. | 11,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diamantina_(elv) | 2023-02-04 | Diamantina (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Australia'] | Diamantina er ei elv i Queensland i Australia. Den er rundt 900 kilometer lang, og har et nedslagsfelt på 157 000 km². Elva har utspring i Swords Range, rundt 70 km sørvest for Kynuna, og renner først mot øst, og deretter i sørvestlig retning. Fra Goyder's Lagoon endrer den navn til Warburton, som i vannrike år munner ut i den nordlige delen av Eyresjøen.
Elva fikk navnet av William Landsborough i 1866, som kalte den opp etter Diamantina Roma, kona til Queenslands første guvernør, George Ferguson Bowen. | Diamantina er ei elv i Queensland i Australia. Den er rundt 900 kilometer lang, og har et nedslagsfelt på 157 000 km². Elva har utspring i Swords Range, rundt 70 km sørvest for Kynuna, og renner først mot øst, og deretter i sørvestlig retning. Fra Goyder's Lagoon endrer den navn til Warburton, som i vannrike år munner ut i den nordlige delen av Eyresjøen.
Elva fikk navnet av William Landsborough i 1866, som kalte den opp etter Diamantina Roma, kona til Queenslands første guvernør, George Ferguson Bowen. | Diamantina er ei elv i Queensland i Australia. Den er rundt 900 kilometer lang, og har et nedslagsfelt på 157 000 km². | 11,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bilderberg-gruppen | 2023-02-04 | Bilderberg-gruppen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilderberg-gruppen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Bilderberg-gruppen, Bilderberg-konferansen eller bare Bilderberg, er en årlig lukket tre-dagers konferanse med rundt 150 inviterte deltakere fra den vestlige eliten innen privat næringsliv, politikk, media og akademia. Formålet er å bygge kontaktnettverk og diskutere internasjonal politikk.
Deltakerne kan fritt bruke informasjonen fra konferansen, men ikke sitere den. Deltakelsen av nøkkelpersoner fra mange store mediehus gjør at konferansen har lite medieomtale og et omdømme for å være hemmelig.
| Bilderberg-gruppen, Bilderberg-konferansen eller bare Bilderberg, er en årlig lukket tre-dagers konferanse med rundt 150 inviterte deltakere fra den vestlige eliten innen privat næringsliv, politikk, media og akademia. Formålet er å bygge kontaktnettverk og diskutere internasjonal politikk.
Deltakerne kan fritt bruke informasjonen fra konferansen, men ikke sitere den. Deltakelsen av nøkkelpersoner fra mange store mediehus gjør at konferansen har lite medieomtale og et omdømme for å være hemmelig.
== Historie ==
Den opprinnelige konferansen ble holdt på Hotel de Bilderberg i Oosterbeek, Nederland den 29. til 31. mai 1954. Det var flere initativtakere, bl.a. den polske eksilpolitikeren Joseph Retinger. Formålet var å knytte tettere bånd mellom USA og Europa i en tid da det var bekymringer for økende splittelse, med økende anti-amerikanisme, trussel om kommunistisk ekspansjon i europeiske land og tendenser til tiltagende isolasjonisme i USA. Retinger (en sterk pådriver for europeisk union og transatlantiske forbindelser) kontaktet Prins Bernhard av Nederland som gikk med på å fremme ideen, sammen med tidligere belgiske statsminister Paul Van Zeeland, og lederen av nederlandske Unilever, Paul Rijkens. Bernhard i sin tur kontaktet Walter Bedell Smith, sjef for CIA, som spurte Eisenhowers rådgiver Charles Douglas Jackson om å håndtere forslaget. Gjestelisten skulle ha to deltakere fra hver nasjon, en for å representerere konservative og en for å representerer liberale synspunkter. Femti delegater fra 11 land i Vest-Europa deltok på den første konferansen, sammen med 11 amerikanere.Ifølge forfatter Hugh Wilford bestod den amerikanske delegasjonen av 20 representanter. Blant disse var Charles Douglas Jackson (fra president Eisenhowers stab, og en av initiativtakerne til konferansen), Irwing Brown (europarepresentant for American Federation of Labor (AFL), den eldste paraplyorganisasjonen for amerikanske fagforeninger, Paul Nitze (George Kennans etterfølger og forfatter av forsvarsdokumentet NSC-68) og John Coleman, som sammen med belgiske Paul van Zeeland var viseformann for konferansen.Prins Bernhards biograf skrev om møtet at det muligvis var den mest uvanlige internasjonale konferansen som hadde blitt holdt til da. Deltakerne bestod av statsministre, utenriksministre, partiledere, ledere for store banker og industriselskaper, akademikere og ledere for internasjonale organisasjoner som Det europeiske kull- og stålfellesskap, men på konferansen opptrådte alle disse uten titler.Møtets suksess fikk arrangørene til å arrangere en årlig konferanse. En permanent styringsgruppe ble etablert med Retinger som permanent sekretær. I tillegg til å arrangere konferansen opprettholdt styringsgruppen også et register over deltakerne med navn og kontaktinformasjon, med sikte på å skape et uformelt nettverk av personer som kan kalle på hverandre i en privat kapasitet. De neste tre årene ble konferansen holdt i Frankrike, Tyskland og Danmark. I 1957 ble den første amerikanske konferansen holdt på St. Simons Island, Georgia, med $ 30 000 fra Ford Foundation. Stiftelsen leverte ytterligere finansiering for konferansene i 1959 og 1963.
Ifølge forfatter Hugh Wilford kom konferansen i stand etter initiativ fra europeere med sterke transatlantiske bånd, men at kontrollen over initiativet allerede i 1955 hadde blitt overtatt av deltakere fra USA. Wilford skriver også at i starten hadde konferansen en korporativ profil. Den skulle bringe sammen politikere fra regjeringspartier, såvel som opposisjonen i de ulike land, og siktet også mot å ha både arbeidsgivere og fagforeninger representert. Han presiserer likevel at alle deltakerne grunnleggende hadde en pro-amerikansk holdning. Deltakerne fra britiske Labour var eksempelvis alle sterkt antikommunistiske, tilhengere av transatlantiske relasjoner, og «revisjonister» i betydningen at de var tilhengere av å modernisere parti-doktrinen vekk fra vektlegging av økonomisk eierskap over produksjonsmidlene og over på sosial velferd. Som et eksempel nevner han Gaitskell (senere ble leder for Labour) og hans samarbeidspartnere, som allerede lang tid før 1954 deltok i uformelle møter med industriledere for å diskutere felles interesser og derfor var komfortabel med situasjonen på Bilderberg-konferansene.
== Rolle ==
I et essay fra 1980 kalt The Bilderberg and the West argumenterer forsker Peter Thompson at Bilderberggruppen er en møteplass for toppledere fra verdens ledende multinasjonale selskaper og politiske toppfigurer for å i fellesskap vurdere de umiddelbare og langsiktige problemer den vestlige verden står overfor. Ifølge Thompson er Bilderberg i seg selv ikke et utøvende organ, men når deltakerne oppnår en form for enighet om hva som skal gjøres har de til rådighet mektige transnasjonale og nasjonale virkemidler. At konsensus ikke alltid oppnås, avslutter han, reflekterer styrken til konkurrerende motkrefter utenfor den kapitalistiske herskerklassen og i den.
== Organisering ==
Konferansen koordineres av en styringskomité på 34 personer med medlemmer fra hvert av de vestlige landene som er representert ved konferansen. I tillegg er det en rådgivende gruppe.En pressemelding i 2008 fra 'American Friends of Bilderberg' uttalte at «Bilderbergs eneste aktivitet er den årlige konferansen. På møtene foreslås ingen vedtak, ingen stemmer tas, og ingen politiske uttalelser utstedes» og bemerket at navnene på deltakerne var tilgjengelig for pressen. Bilderberg-gruppens uoffisielle hovedkvarter er Universitetet i Leiden i Nederland.
=== Ledere av styringskomiteen ===
Henri de Castries (2012-)
Étienne Davignon (1999–2011)
Peter Carington, 6. baron Carrington (1990–1998)
Eric Roll, Baron Roll av Ipsden (1986–1989)
Walter Scheel (1981-1984)
Alec Douglas-Home (1977–1980)
Prins Bernhard av Nederland (1954–1975)
=== Finansiering ===
Utgiftene til å opprettholde det lille sekretariatet til Bilderbergmøtene dekkes helt av private abonnement. Kostnadene for årsmøtet er ansvaret til styringsgruppens medlem(er) i vertslandet, og dekkes av firmaer i vertslandene.Det offentlige dekker det meste av kostnadene for sikkerhetsoppbudet. I 2013, da konferansen ble holdt i Storbritannia, kjørte politiet «Operation Discuss» i atten måneder før starten av konferansen. Kostnaden for politiarbeidet ble etter konferansen avslørt å ha vært i regionen 1,3 millioner britiske pund (ca 12 millioner norske kroner). En halv million pund ble tilbudt til politiet av Bilderberg-gruppen for å ikke overanstrenge politibudsjettet.
== Deltakere ==
De som har deltatt omtales ofte som «Bilderbergere». De fleste deltar kun én gang og inkluderer mange med innflytelsesrike offentlige verv. Medlemmer av styringskomiteen (som lager invitasjonslisten) deltar hvert år og kommer hovedsakelig fra det private næringsliv. De senere år typisk en fra hvert land som har deltakere, men elleve fra USA.Medlemskapet er i stor grad trukket fra vesteuropeiske og nordamerikanske land. I en artikkel fra 1977 kritisk til Bilderberg-gruppens medlemskap, siterer journalist Caroline Moorehead et ikke navngitt medlem av gruppen: «Ingen invitasjoner går ut til representanter fra utviklingslandene. Ellers ville vi blitt et mini-FN» og en annen: «vi leter etter likesinnede mennesker og kompatible mennesker. Det ville være verre å ha en klubb av dumskaller». I artikkelen karakteriserer Moorehead gruppen som "politisk sterkt partisk mot moderat konservativisme og store bedrifter" og hevder at "ytterste venstre er representert ved spredde innslag av sentrale sosialdemokrater".Deltakerlistene har mange navn på personer som kort tid senere fikk politiske lederposisjoner. Dette omfatter de britiske Labour-lederne Hugh Gaitskell og Tony Blair som begge deltok på konferansen året før de ble partileder, og Bill Clinton som deltok to år før han vant presidentvalget i USA. Ifølge en BBC-artikkel fra 2005 har alle de seneste presidentene for EU-kommisjonen deltatt på Bilderberg-konferanser før de ble valgt. Dette har fra kritisk hold ført til beskyldninger om at gruppen hjelper frem politikere som er velvillig innstilt til storkapital og multinasjonale selskaper, mens konferansenes deltakere hevder det utelukkende skyldes konferansenes styringskomites ypperlige evner som politiske talentspeidere.Politikere og andre i offentlige verv understreker at de deltar som privatpersoner, ikke som offentlige representanter. Forskjellen er om reisen og oppholdet er betalt for privat eller av det offentlige.
I 2013 ble det rapportert at en kilde involvert i planleggingen for gruppens møte det året innrømmet at personer som ikke står i de offentlig utstedte detakerlistene noen ganger kan møte opp «bare for dagen».Den mest sentrale Bilderbergeren er David Rockefeller (USA) som har vært med på nesten alle konferansene siden begynnelsen og er rådgiver til styringskomiteen.
=== Norge ===
I starten og frem til 2002 var norske medlemmer av styringskomiteen (med ett unntak) skipsredere, men de to siste var/er konsernsjefer i Norsk Hydro. Den nåværende og de tre forrige konsernsjefene i Norsk Hydro har alle deltatt. Fra det norske statsapparatet har det deltatt flere partiledere med gode utsikter til å bli statsminister, hvorav mange kort tid etter ble det, inklusive nåværende statsminister Erna Solberg og forrige statsminister Jens Stoltenberg. Andre særtrekk er forsvarsministere, sentralbanksjefer, forkjempere for Europeisk integrasjon og den nåværende og forrige kronprinsen. Fra media er Aftenposten/Schibstedgruppen representert, og fra akademia Universitetet i Oslo.Den sentrale personen fra Norge i Bilderbergsammenheng er i øyeblikket Svein Richard Brandtzæg (konsernsjef i Norsk Hydro) som sitter i Bilderbergs styringskomite.
== Nylige møter ==
2015 (11-14. juni) på Interalpen-Hotel Tirol i Telfs-Buchen, Østerrike
2014 (29. mai-1. juni) på Marriott Hotel i København, Danmark
2013 (6-9. juni) på The Grove Hotel Watford i Hertfordshire, Storbritannia
2012 (31. mai–3. juni) på Westfields Marriott i Chantilly, Virginia, USA
2011 (9–12. juni) på Suvretta House i St. Moritz, Sveits
2010 (3–7. juni) på the Hotel Dolce i Sitges, Spania
2009 (14–16. mai) på Astir Palace resort i Athen, HellasKonferansen har blitt holdt i Norge kun én gang, 14.–16. mai 1982 på Rica Park Hotel i Sandefjord. Dette er også eneste gang en sittende norsk statsminister (Kåre Willoch) har deltatt.
== Presse ==
Hvert år deltar mellom ti og tyve redaktører og journalister fra tidsskrift som The New York Times og The Wall Street Journal, men med referatforbud.. Møtene holdes under Chatham House-regelen som sier at informasjonen som kommer frem fritt kan brukes av deltakerne, men at ingen utsagn skal tillegges navngitte personer. Financial Times journalist Martin Wolf, som har vært invitert flere ganger i en ikke-rapporterende rolle, har sagt om bilderberg-konferansen at «diskresjon, fremfor hemmelighold, er nøkkelen til et slikt møte».Westye Høegh, norsk skipsreder og deltaker gjennom store deler av 1990-tallet sa følgende om konferansen til Dagens Næringsliv:
Det handler om nettverk og kontakter. Det er en slags uformell formalisering av båndene mellom USA og Canada på den ene siden og Europa på den andre. Det tas ingen viktige avgjørelser her. Her møtes folk for å prate fritt. Det er litt befriende. Vi prater rett fra levra. Når vi er samlet i tre dager, rekker vi også å få pratet en del. Vi sier aldri noe til pressen. Hele poenget med møtet er at det ikke skal stå noe i avisene dagen etterpå.
Følgende aviser, tidsskrift og mediakonsern er noen hvor eiere, redaktører eller andre sentrale personer har deltatt og dermed lovet å ikke referere konferansen. Gjengangerne er typisk engelskspråklige tidsskrift med internasjonal distribusjon, men også enkelte andre nasjonale aviser er hyppig representert på konferansen.
Engelskspråklige aviser/tidsskrift:
The Washington Post, The New York Times, Time, The Economist, Financial Times, Newsweek, The Wall Street Journal, The Daily Telegraph.
Andre aviser/tidsskrift: Die Zeit (Tyskland), Le Figaro (Frankrike), Les Échos (Frankrike), La Stampa (Italia), Corriere della Sera (Italia), La Repubblica (Italia), El País (Spania), Jerusalem Post (Israel), Politiken (Danmark), Jyllands-Posten (Danmark).
Nyhetsbyråer: Reuters (Storbritannia, selger nyheter til aviser og tv-stasjoner over hele verden).
Mediekonserner: Telegraph Media Group (Storbritannia), PRISA (Spania), Ringier (Sveits), Hollinger Inc (Canada, nedlagt).
The Economist står i en særstilling i at det hvert år siden 1998 har blitt invitert to journalister derfra som «rapporteurs» for å skrive møtereferatene. The Economist er et ukentlige nyhetsmagasin som selges over hele verden og skriver om politiske og økonomiske globalt relevante saker fra hele verden. Artiklene oppgir ikke navn på skribentene og avslutter ofte med en oppfordring om hva som bør være veien videre.
Siden 1983 har journalisten Jim Tucker fra American Free Press gjennom kilder som deltakere, hotellansatte og søppelavfall fra konferansene publisert gjestelister og agendaer.I 1999 publiserte den britiske ukeavisen The Big Issue det de hevdet var det lekkede referatet fra konferansen.I 2009 fikk konferansen omfattende omtale i nettutgaven av den engelskspråklige avisen The Guardian med artikkelserien «Charlie Skelton's Bilderberg files». Skelton har vært tilstede utenfor konferansen og fortsatt artikkelserien hvert år siden.I 2010 noen få dager før konferansen ble det lagt ut en offisiell hjemmeside for Bilderberg-gruppen.
=== Norge ===
Minst seks norske avisredaktører og direktører har deltatt på Bilderberg-konferansen:
Hanne Skartveit (politisk redaktør i VG) (2018)
Trine Eilertsen (politisk redaktør i Aftenposten) (kjent deltakelse i 2015)
Per Egil Hegge (redaktør for Aftenposten) (kjent deltakelse i 1999)
Nils Morten Udgaard (utenriksredaktør for Aftenposten) (kjent deltakelse i 1998)
Tinius Nagell-Erichsen (administrerende direktør i Aftenposten/Schibstedgruppen) (kjent deltakelse i 1982, året den ble holdt i Norge)
Hans Vatne (sjefredaktør i Aftenposten) (kjent deltakelse i 1981)
== Omtale ==
=== Forsvarere ===
Bilderberg-gruppens egen pressemelding for 2002 sier Bilderberg- ikke har andre aktiviteter enn en årlig konferanse. På møtene blir ingen resolusjoner foreslått, ingen avstemninger blir gjort, og ingen uttalelser gitt.[Bilderberg er kun] et lite og fleksibelt uformelt og uoffisielt forum hvor forskjellige synspunkter kan drøftes og felles forståelse kan fremmes. Denne fremstillingen stemmer sammen med den beskrivelsen mange møtedeltakere har gitt.
Etienne Davignon, tidligere visepresident for EU-kommisjonen og styreleder for Bilderberg-konferansene, har understreket at de «ikke er et kapitalistisk komplott for å styre verden». Han hevder at konferansene automatisk vil samle internasjonalister – mennesker som støtter arbeidet til WTO, transatlantisk samarbeid og europeisk integrasjon.Thierry de Montbrial, direktør for det franske Institute of International Relations og deltaker i mer enn tredve år kaller konferansen for en «klubb».Professor Kees van der Pijl har argumentert at møtene spiller en uformell men essensiell rolle i verdenspolitikken. Han hevder at «det trengs steder hvor disse menneskene kan tenke over hoved-utfordringene som ligger foran dem, koordinere retning for politikken, og finne ut hvor der kan oppnås konsensus.»Will Hutton, økonomisk analytiker, tidligere avisredaktør og Bilderbergmedlem hevder deltakerne får anledning til direkte å influere internasjonal konsensus (common sense), en konsensus som først og fremst favoriserer internasjonal frihandel.
=== Kritikere ===
Kritikere av konferansen som det britiske parlamentsmedlemmet Micheal Meacher hevder at det, på tross av at det ikke tas formelle avgjørelser på møtene, legges et grunnlag for en konsensus blant politiske, industrielle og finansielle eliter, og at dette former den globale agendaen.
Konferansene har alltid vært lukkede og deltakerlisten har normalt ikke blitt offentliggjort. Dette, kombinert med gjestelisten av fremtredende politikere og næringslivsfolk, har ledet til kritikk for manglende transparens. Det har blitt påpekt at potensialet er stort for at gruppen fatter beslutninger uten offentlighetens innsyn og uten demokratisk kontroll.
Pressen har møtt kritikk i forbindelse med konferansene. Ledere for store redaksjoner og mediehus er regelmessig gjester. Kritikere mener imidlertid at de aktuelle publikasjonene sjelden nevner konferansene, og at kritikken mot konferansene blir bagatellisert når de eventuelt nevnes.Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, har uttalt seg svært kritisk til pressefolk som deltar på konferansene. Han mener pressen ved å delta og samtidig akseptere forbudet mot å rapportere fra konferansen, bidrar til å underminere demokratiet. Aftenpostens journalist Per Egil Hegge, som selv deltok på konferansen i 1999, peker i et tilsvar til kritikken fra Kokkvold til at hans avis både i 1998 og 1999 skrev om konferansen. Selv om ingenting ble referert fra selve konferansen hevder Hegge at han selv har hatt stor nytte av bakgrunnskunnskap han har tilegnet seg på konferansen.Det norske Nobelinstituttet har måttet tåle kritikk etter at instituttets direktør og Den Norske Nobelkomites sekretær, Geir Lundestad, deltok på konferansen i 2005. Daniel Estulin, som har skrevet flere bøker om Bilderberg–konferansene, og Fredrik S. Heffermehl, som har engasjert seg sterkt i saken til den israelske forskeren og atomvåpenaktivisten Mordechai Vanunu, påpekte at Vanunu, Hans Blix, FNs våpeninspektører i Irak, og Mohamed el-Baradei var nominert til fredsprisen det året. Estulin og Heffermehl påpekte at en fredspris til en av disse var lite ønskelig for enkelte av konferansens interessegrupper, og at det i lys av dette kunne oppstå mistanke om uheldige koblinger. Professor Ole Danbolt Mjøs, Krf-politiker og daværende leder for Nobelkomiteen, svarte på kritikken at «det er umulig å gi regler for hvilke møter vi er med på».
== Konspirasjonsteorier ==
Bilderberg-gruppen har vært gjenstand for en rekke anklager om å drive konspiratorisk virksomhet blant verdenseliten, og konferansene er hyppig gjenganger i konspirasjonsteorier av ulike slag.
På den første konferansen i 1954 snakket Eisenhower-medarbeideren Charles Douglas Jackson, som var sentral i arrangementet, engasjert mot den rådende mccarthyismen i USA. Han skal ha forutsagt McCarthys fall, noen måneder før dette virkelig skjedde. Denne spådomsevnen skal ha imponert europeiske møtedeltagere, og konspirasjonsteoretikere har siden festet seg ved «spådommen» som et indisium på at Bilderberg-gruppen er i stand til å påvirke begivenheter av denne typen.På 1950-tallet ble konferansen av europeisk venstreside mistenkt å være et initiativ tatt av USAs regjering, herunder CIA, for å undergrave sosialismen. Frykten for at kommunismen skulle spre seg oppfattes av flere som en viktig årsak til at konferansene ble startet, så venstresidens bekymringer var ikke helt uten rot i virkeligheten.Høyresiden i USAs anklaget på sin side Bilderberg-gruppen for å utgjøre en europeisk sosialistisk konspirasjon for å svekke USAs konstitusjonelle oppbygging. I tiden etter Franklin D. Roosevelt og hans New Deal–program eksisterte det en utbredt tro på den amerikanske høyresiden om at kommunistene hadde infiltrert Washington, og at disse, i samarbeid med sterke jødiske pengeinteresser, søkte å opprette en sentralisert stat med sterk kontroll over borgerne, i strid med hva mange oppfattet som det amerikanske idealet. Senere har denne retningen av konspirasjonsteorien utviklet seg til en forståelse av at Bilderberg-gruppen er et sentralt ledd i en verdensomspennende plan for maktovertakelse innenfor rammene av en såkalt «ny verdensorden» («New World Order»).Den norske journalisten Per-Aslak Ertresvåg har i bøkene Makten bak makten og SOV, mitt lille Norge hevdet at Norges politikere, fra SV til Frp, planmessig og over tid har avskaffet Norges nasjonale selvbestemmelsesrett, og har overlatt denne til overnasjonale organer som hverken velges demokratisk eller er underlagt demokratisk kontroll. Ertresvåg understreker at han ikke betrakter Bilderberg-konferansene som åsted for den internasjonale konspirasjonen han mener å se, men mer som rekrutteringsgrunn for denne.Etterforskeren og journalisten James P. Tucker, jr. mener at de første oppfordringene om et amerikansk angrep på Irak ble fremmet på Bilderberg-møtet i 2002.Under krigene på Balkan var det en utbredt tro blant serbere at NATOs krigføring var direkte motivert av behovet for kontroll over oljerørledningene som går gjennom landet, og at avgjørelsen om krigen var tatt av Bilderberg-gruppen.
== Se også ==
Den trilaterale kommisjon, etablert av David Rockefeller i 1972 etter at Bilderberg-gruppen nektet å inkludere Japan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bilderberg Group – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bilderberg Meetings Participant Lists 1954-2012 (Publicintelligence.net)
Deltakerlistene for 1965-1994 samlet i én søkbar fil (Scribd.com)
Bilderberg Meetings: An Illustrated History (Scribd.com) - inneholder en rekke bilder
The Bilderberg Group: Planning the World's Future Behind Closed Doors
Bilderberg.org - konspirasjonsteorier om Bilderberg | Liste over Bilderberg-konferansenes deltakere er en liste over personer som har deltatt på en eller flere av Bilderberg-gruppens konferanser og med det innlemmet i gruppens kontaktnettverk. Listen er ikke komplett, og den inkluderer både nålevende og avdøde personer (merket med †). | 11,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahisasaka | 2023-02-04 | Mahisasaka | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taishō Tripiṭaka (bind 22-24)', 'Kategori:Tidlige buddhistiske skoler', 'Kategori:Vinaya'] | Mahīśāsakāḥ, også kalt Āvantaka-vādinaḥ, var en av de 18 eller 20 skolene i den tidligere buddhismen. Theravāda-skolens nedtegnelser forteller at Mahīśāsakāḥ-skolen oppstod under det første skismet i buddhismens historie i India. Sarvāstivāda er ifølge deres fremstilling en utløper fra Mahīśāsakāḥ.
Sarvāstivāda-skolens egne nedtegnelser hevder derimot at Mahīśāsakāḥ var en avlegger av Sarvāstivāda. Det samme hevder mahāyāna-tekster som er bevart på kinesisk. Det er derfor alminnelig akseptert at skolens opprinnelse går tilbake til uenighetene under det andre buddhistiske konsil.
Navnet Mahīśāsakāḥ sies å ha blitt oppkalt etter en regent med pali-navnet Mahiṃsāsaka (sanskrit: Āvantaka, tibetansk: Sa ston pa'i sde, kinesisk: 不可棄, pinyin: Bùkěqì Bù) som «omvendte sitt land» eller folk, og «renset sitt land».Mellom slutten av det andre århundre f.Kr. og begynnelsen av det første århundre f.Kr. oppstod Dharmaguptaka som en avlegger av Mahīśāsakāḥ.
| Mahīśāsakāḥ, også kalt Āvantaka-vādinaḥ, var en av de 18 eller 20 skolene i den tidligere buddhismen. Theravāda-skolens nedtegnelser forteller at Mahīśāsakāḥ-skolen oppstod under det første skismet i buddhismens historie i India. Sarvāstivāda er ifølge deres fremstilling en utløper fra Mahīśāsakāḥ.
Sarvāstivāda-skolens egne nedtegnelser hevder derimot at Mahīśāsakāḥ var en avlegger av Sarvāstivāda. Det samme hevder mahāyāna-tekster som er bevart på kinesisk. Det er derfor alminnelig akseptert at skolens opprinnelse går tilbake til uenighetene under det andre buddhistiske konsil.
Navnet Mahīśāsakāḥ sies å ha blitt oppkalt etter en regent med pali-navnet Mahiṃsāsaka (sanskrit: Āvantaka, tibetansk: Sa ston pa'i sde, kinesisk: 不可棄, pinyin: Bùkěqì Bù) som «omvendte sitt land» eller folk, og «renset sitt land».Mellom slutten av det andre århundre f.Kr. og begynnelsen av det første århundre f.Kr. oppstod Dharmaguptaka som en avlegger av Mahīśāsakāḥ.
== Det evige nå ==
Skolens idéer hadde likheter med Mahāsāṅghika. Den benektet at fenomenene (dharmaene) eksisterer i fortid og fremtid. Det eneste som eksisterte var nåtiden. Tiden som sådan er en illusjon. Av samme årsak avviste skolen både læren om tingenes tomhet (shunyata) og den tradisjonelle buddhistiske læren om mangelen på et selv (anatman).
I prajñāpāramitā-litteraturen sies det at tingene og fenomenene er «tomme» for «egen eksistens» (svābhava), fordi de er relative og ikke absolutt virkelige. På samme måten benektes et «permanent» selv i et univers der ingenting er stabilt, men i en evig forandring. Ifølge prajñāpāramitā er tingenes forgjengelighet selve årsaken til lidelsen, som er den første av de fire edle sannheter.
Ifølge Mahīśāsakāḥ var «tomheten», mangelen på et permanent selv – og dermed også selve lidelsen, fraværende i nåtiden. Nåtiden er det eneste som eksisterer; den hadde ifølge skolen absolutt eksistens. Denne erkjennelsen er det springende punktet i lidelsens opphør, og den skulle ifølge Mahīśāsakāḥ inntreffe plutselig, og ikke gradvis.
I sitt verk Shobogenzo, ga Dōgen, grunnleggeren av Sōtō, en malende beskrivelse av tidens relativitet, og nåtidens realitet:
Når vi betrakter kysten mens vi seiler i en båt, oppleves det som om kysten beveger seg. Flyttes blikket nærmere båten, ser vi at det er dén som beveger seg. Når universet betraktes med en forvirret kropp og et forvirret sinn, får vi den feilaktige forestillingen at vårt sinn er permanent. Men hvis vi virkelig utøver Zen, og kommer tilbake til oss selv, ser vi at denne forestillingen var feilaktig.
Ved som er blitt til aske, blir ikke lenger ved. Av den grunn bør vi ikke hevde at det som nå er ved, tidligere «var» aske. ... Veden forblir i sin tilstand av ved ... Der er tidligere og senere stadier, men disse stadier er klart adskilte.
På samme måte er det med liv og død. Buddhismen lærer for eksempel at det ufødte også er det udødelige. Livet er et stadium av tid. Døden er et stadium av tid. De er som vinter og vår. Men i buddhismen sier vi ikke at vinteren «blir» vår, eller at våren «blir» vinter.
Mahīśāsakāḥ er ikke Zen. Likevel har en japansk zen-lærer fra kamakuraperioden forklart tidens ikke-eksistens, i overensstemmelse med Mahīśāsakāḥ. I likhet med mahīśāsakāḥ, legger Zen vekt på at oppvåkningen skjer plutselig, og ikke trinnvis.
Mahīśāsakāḥ representerte en av de de 10 ontologiske synspunkter innenfor indisk og kinesisk buddhisme. I Kina ble skolen også kalt «den doktrinære retning som hevder at amsaskrita-dharmaene er uten fortid og fremtid.»
== Klosterdisiplinen ==
Mahīśāsaka er en av de få tidligere buddhistiske skolene, hvor de nedskrevne kloster-reglene (vinaya) er bevart for ettertiden. I året 413 ble teksten bragt til Det østlige Jin-dynastiet av Faxian. Mellom årene 423 og 434 ble den oversatt til kinesisk av Buddhajīva og Dàoshēng. Oversettelsen ble fullført ved Longguangsi, og bestod av 30 bokruller. Teksten har to rekonstruerte sanskrit-navn: Mahīśāsaka-vinaya og Pañcavargika-vinaya (Vinaya i fem kategorier).
Dens kinesiske tittel er 彌沙塞部和醯五分律 (pinyin: Míshāsāibù héxì wǔfēnlǜ, Wade-Giles: Mi-sha-sai-pu ho-hsi wu-fen-lü, koreansk: 미사색부화혜오분율, hangul: Misasaekbu hwahye obunyul, McCune-Reischauer: Misasaekpu hwahye obunyul, japansk: Mishsokubu wake gobunritsu, katakana: ミシャソクブワケゴブンリツ).
=== Mahīśāsaka vinaya i fem kategorier (sammendrag) ===
Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder også et sammendrag av teksten under tittelen «Mahīśāsaka vinaya i fem kategorier (eller deler)» (kinesisk: 彌沙塞五分戒本, pinyin: Míshāsāi wŭfēn jièbĕn, Wade-Giles: Mi sha se wu fen chieh pen, koreansk: 미사새오분계본). Denne lille teksten, i en bokrull, ble oversatt av Buddhajīva i Yáng Dōu (楊都) i året 423 eller 424 (mellom det første og det andre året av Jĭng píng (景平) under dynastiet Liú sòng 劉宋)
=== Mahīśāsakakarman ===
En annen vinaya-tekst med den rekonstruerte sanskrit-tittelen Mahīśāsakakarman, er bevart i to oversettelser til kinesisk.
Den første oversettelsen, i en bokrull, ble foretatt av Míng huī i året 522 (det tredje året av Pŭ Tōng (普通) under Liáng dynastiet) ved klosteret Jiàn chū sì (建初寺). Dens kinesiske tittel er 五分比丘尼戒本 (pinyin: wŭfēn bĭqiūní jièběn, Wade-Giles: Wu fen pi ch'iu ni chieh pen, koreansk: 오분비구니계본).Den andre oversettelsen, også i en bokrull, ble foretatt av Ài Tóng i året 705 eller 706 (kinesisk: 彌沙塞羯磨本, pinyin: Míshāsāi jié móběn, Wade-Giles: Mi sha se chieh mo pen, koreansk: 미사새갈마본).
== Referanser == | Mahīśāsakāḥ,Kinesisk: 摩醯奢娑迦, pinyin: Móxìshēsuōjiā, Wade-Giles: Mo hsi she so chia; koreansk: 마혜사사가, hangul og McCune-Reischauer: Mahyesasaga; japansk: Makeishasaka, katakana: マケイシャサカ; vietnamesisk: Ma hề xa sa caOgså kjent på kinesisk som 彌沙塞部 (pinyin: Míshāsāi bù, Wade-Giles: Mi-sha-sai pu, koreansk: 미사색부, hangul: Misasaek bu, McCune-Reischauer: Misasaek pu, japansk: Mishasoku bu, katakana: ミシャソクブ, vietnamesisk: Di sa tắc bộ også kalt Āvantaka-vādinaḥ,Tibetansk: Bsrung ba pa'i sde, kinesisk: 不可棄部, pinyin: Bùkěqì Bù, Wade-Giles: Pu k'o ch'i pu, koreansk: 불가기부, hangul: Bulgagi Bu, McCune-Reischauer: Pulgagi Pu, japansk: Fukaki Bu, katakana: フカキブ, vietnamesisk: Bất khả khí bộ.Āvantaka-vādinaḥ er også gjengitt på kinesisk som 化地部 (pinyin: Huàdì bù, Wade-Giles: Hua-ti pu, koreansk: 화지부, hangul: Hwaji bu, McCune-Reischauer: Hwaji pu, japansk: Keji bu, katakana: ケジ� | 11,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Granum | 2023-02-04 | Einar Granum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Einar Granum (født 30. juni 1920, død 25. februar 1992) var en norsk maler, tegner, pedagog og forfatter. Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og hans maleri er basert på et lett abstrahert formspråk med naturen som utgangspunkt, og han er kjent for å ha stiftet Einar Granum Kunstfagskole i Oslo.
| Einar Granum (født 30. juni 1920, død 25. februar 1992) var en norsk maler, tegner, pedagog og forfatter. Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og hans maleri er basert på et lett abstrahert formspråk med naturen som utgangspunkt, og han er kjent for å ha stiftet Einar Granum Kunstfagskole i Oslo.
== Bakgrunn ==
Granum var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under andre verdenskrig og ved Kunstakademiet fra 1945.
== Maleri ==
Granums bildeuttrykk spenner over et vidt spekter av formspråk; fra det stiliserte eller abstrakte og flatepregede, gjerne dominert av geometriske elementer, til det mer naturalistiske. Hans stadig skiftende formale løsninger er, uansett uttrykk, forankret i en solid komposisjonsforståelse. I sine naturalistiske landskap formidler han naturens karakter og skiftende stemninger både i oljemaleri og akvarell.
== Utsmykninger ==
Einar Granum utførte sitt først dekorative arbeid på Majorstuen skole i Oslo i 1949. Det monumentale maleriet har tittelen Barndom, og er satt sammen av flere scener som har barns ulike aktiviteter som tema; lek, undring og fellesskap. Bildefrisen måler 189 x 698 cm. Formspråket er stilisert og fargeskalaen er livlig og lett, med nyanser i blått som den mest dominerende.
Gripsalen i Grand Hotel, Kristiansund, ble utsmykket av Granum i 1953. Salen har fått sitt navn etter dekorasjonens motiv som er hentet fra øygruppen Grip som Granum besøkte på våren samme år. Den monumentale veggdekorasjonen måler 1,6 x 4 meter.
Granum har også utsmykket en paviljong i Addis Abeba for den etiopiske keiseren Haile Selassie i forbindelse med markeringen av keiserens 25-årsjubileum i 1955.
== Einar Granum Kunstfagskole ==
I 1970 opprettet han Einar Granum Kunstskole. I 2001 ble navnet endret til Einar Granum Kunstfagskole. Skolen ble drevet som kveldsskole det første året, men fra 1971 ble den drevet som dagskole av Sidsel og Einar Granum. I 1973 ble den ettårig. I 1983 ble den utvidet med et andre skoleår. En kort periode ble den, på begynnelsen av 1990-tallet, utvidet med et tredje år, før den igjen ble toårig. Skolen er organisert som en stiftelse, har fått statsstøtte etter privatskoleloven siden 1988.
Opprinnelig holdt skolen til Kongens gate 4 i Oslo. I 1971 ble den flyttet til lokaler i Lybekkergata, før den fikk tilhold i Seilduksfabrikkens lokaler på Grünerløkka. Fra 2005 har skolen holdt til på Vulkan.
== Forfatter og skribent ==
Einar Granum ga ut bøkene Vi tegner og maler, 1968, Vagabond i Oslo by, 1969, Vi ser på kunst, 1976 og Anvendt kunstanatomi, 1987.
I tiåret 1950-1960 var han skribent i Dagbaldet, hvor han formidlet tekster med illustrasjoner først og fremst fra Oslo by, men også fra resten av Norge og fra sine utenlandsreiser. Han var også kunstkritiker i Budstikka (Asker og Bærum Budstikke fram til 1992) i en årrekke.
=== Bibliografi ===
Granum, Einar (1993). Vi tegner og maler. Oslo: utgitt for Einar Granum kunstskole AS. ISBN 8203094945.
Granum, Einar (1987). Anvendt kunstanatomi. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203154832.
Granum, Einar (1969). Vagabond i Oslo by. Oslo: Mortensen.
== Referanser == | Einar Granum (født 30. juni 1920, død 25. | 11,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 1: | 11,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 2: | 11,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 5: | 11,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 12: | 11,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aksel_Andersen | 2023-02-04 | Aksel Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aksel Ludvig Andersen (født 21. mai 1864, død 17. april 1943) var en norsk fløytist, i sin tid regnet som landets ledende.
Han var solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester 1919-26. Hans kone Dagny Andersen spilte harpe i samme orkester.
Han spilte tidligere i Nationaltheatrets orkester under kapellmester Johan Halvorsen. Videre var han aktiv som pedagog. Blant hans elever er solofløytistene Per Wang,
Hans Stenseth og Ørnulf Gulbransen og komponisten og filharmonikeren Arvid Kleven.
Andersen fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt musikalske virke.
| Aksel Ludvig Andersen (født 21. mai 1864, død 17. april 1943) var en norsk fløytist, i sin tid regnet som landets ledende.
Han var solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester 1919-26. Hans kone Dagny Andersen spilte harpe i samme orkester.
Han spilte tidligere i Nationaltheatrets orkester under kapellmester Johan Halvorsen. Videre var han aktiv som pedagog. Blant hans elever er solofløytistene Per Wang,
Hans Stenseth og Ørnulf Gulbransen og komponisten og filharmonikeren Arvid Kleven.
Andersen fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt musikalske virke.
== Referanser == | Aksel Ludvig Andersen (født 21. mai 1864, død 17. | 11,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Bl%C3%A5sekvintett | 2023-02-04 | Oslo Blåsekvintett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – band', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Oslo Blåsekvintett (etablert 1962 i Oslo) besto av Brynjar Hoff (obo), Per Øien (fløyte), Ivar Olsen (horn), Harald Bergersen (klarinett) og
Arild Plau (fagott og kapellmester).
De debuterte i Universitetets Aula tirsdag 9. mars 1965. Kvintetten urfremførte Johan Kvandals Blåsekvintett den 9. november 1971. I 1972 hadde Eckehard Pintl tatt over oboen midlertidig, og Frøydis Ree Wekre (dengang Hauge) tatt over hornet. Der var lite aktivitet etter 1980. | Oslo Blåsekvintett (etablert 1962 i Oslo) besto av Brynjar Hoff (obo), Per Øien (fløyte), Ivar Olsen (horn), Harald Bergersen (klarinett) og
Arild Plau (fagott og kapellmester).
De debuterte i Universitetets Aula tirsdag 9. mars 1965. Kvintetten urfremførte Johan Kvandals Blåsekvintett den 9. november 1971. I 1972 hadde Eckehard Pintl tatt over oboen midlertidig, og Frøydis Ree Wekre (dengang Hauge) tatt over hornet. Der var lite aktivitet etter 1980. | Oslo Blåsekvintett (etablert 1962 i Oslo) besto av Brynjar Hoff (obo), Per Øien (fløyte), Ivar Olsen (horn), Harald Bergersen (klarinett) og | 11,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Enger_(Stompa) | 2023-02-04 | Ole Enger (Stompa) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ole Enger (1948–2014) var en norsk bedriftsleder, revisor og barneskuespiller kjent fra rollen som Stompa som han spilte i tre spillefilmer i løpet av 1960-årene.
| Ole Enger (1948–2014) var en norsk bedriftsleder, revisor og barneskuespiller kjent fra rollen som Stompa som han spilte i tre spillefilmer i løpet av 1960-årene.
== Bakgrunn ==
Enger ble født i Oslo. Etter gymnaset tok han revisorutdannelse. Han arbeidet deretter en del år som revisor før han ble økonomisjef i Erling Sande Gruppen og deretter Bergheim-systemet. I 2006 ble han ansatt som administrativ leder for StorOslo Service og Persontransport.
== Rollen som Stompa ==
Det var en tilfeldighet at Enger fikk rollen som Stompa. Han var statist i den første filmen der klassekameraten Rolf Kirkvaag spilte rollen, men Kirkvaag gikk lei og Enger ble spurt om å overta. Til tross for suksessen med rollen ønsket ikke Enger å satse på skuespilleryrket, men utdannet seg isteden til revisor.
Enger døde etter lengre tids kreftsykdom.
== Filmografi ==
Stompa selvfølgelig! (1963) .... Stompa
Stompa forelsker seg (1965) .... Stompa
Stompa til sjøs (1967) .... Stompa
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ole Enger på Internet Movie Database
(en) Ole Enger hos The Movie Database | Ole Enger (født 14. mars 1948) er en norsk konsernsjef. | 11,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seniorr%C3%A5dgiver | 2023-02-04 | Seniorrådgiver | ['Kategori:Titler'] | Seniorrådgiver er en stillingsbetegnelse som brukes både i statsbyråkratiet i flere land og innen private organisasjoner.
| Seniorrådgiver er en stillingsbetegnelse som brukes både i statsbyråkratiet i flere land og innen private organisasjoner.
== Seniorrådgiver i den norske staten ==
I Norge har seniorrådgiver stillingskode 1364 i statens stillingsregulativ. Stillingskoden som seniorrådgiver benyttes for stillinger med krav om høy kompetanse og med arbeidsoppgaver av særlig krevende karakter. I en del tilfeller er det også etter hvert vanlig at stillingen representerer en alternativ karrierevei til lederstillinger.
Seniorrådgiverstillingen har ofte en friere organisasjonstilknytning og stor grad av selvstendighet i arbeidsform og oppgaveportefølje. Normalt vil det kreves spesialkompetanse på høyt nivå og minimum mastergrad (tidligere hovedfag) eller tilsvarende for å kvalifisere for stillingen. Alternativt vil en grad på lavere nivå og spesialkompetanse oppnådd gjennom flere års relevant erfaring også kunne kvalifisere.
== Eksterne lenker ==
Statens personalhåndbok | Seniorrådgiver er en stillingsbetegnelse som brukes både i statsbyråkratiet i flere land og innen private organisasjoner. | 11,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Datakrimutvalget | 2023-02-04 | Datakrimutvalget | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datakriminalitet', 'Kategori:IT-organisasjoner', 'Kategori:Kriminalitet i Norge', 'Kategori:Norske statlige råd og utvalg'] | Datakrimutvalget utredet i perioden 2002-2007 tiltak for å oppdatere lovgivningen knyttet til datakriminalitet.
Utvalget ble nedsatt av Regjeringen 11. januar 2002, og det har levert to delutredninger.
I delutredning I redegjorde utvalget for nødvendige lovtilpasninger som følge av datakrimkonvensjonen (Europarådets konvensjon 185 av 8. november 2001). Utredningen ble publisert som NOU 2003:27. Stortinget vedtok lovendringene som lov av 8. april 2005 nr. 16. Ved kgl. res. av 4. november 2005 ble ratifikasjon av Europarådets konvensjon om cybercrime vedtatt, med en reservasjon som angikk Artikkel 6.
Sorenskriver Stein Schjølberg ledet utvalget. For øvrig besto utvalget av seniorrådgiver Christina Christensen, rådgiver Beate S. Dagslet, kst. tingrettsdommer Marius Stub, førstestatsadvokat Inger Marie Sunde, teknologidirektør Berit Svendsen, forbrukerombud Bjørn Erik Thon og advokat Benedict de Vibe. Sekretær for utvalget var politifullmektig Ole Jacob Garder (frem til august 2003) og førstekonsulent Helene Wegner.
I delutredning II foreslo utvalget tiltak basert på en vurdering av teknologiutviklingen. Utredningen ble publisert som NOU 2007:2. Utvalget foreslo blant annet straffebestemmelser knyttet til spam, identitetstyveri (identitetsmisbruk), informasjonstyveri, og tjenestenekt. Forslagene ble sendt på høring i februar 2007. I desember 2008 fremmet Regjeringen forslag til nye straffebestemmelser på området. Forslaget behandles av Stortinget våren 2009.
Sorenskriver Knut Rønning ledet utvalget. For øvrig bestod utvalget av advokat Birthe Taraldseth, statsadvokat Jenny Sellæg, forsker Svein Willassen, rådgiver Christian With/seniorrådgiver Hanne P. Gulbrandsen og underdirektør Christina Christensen.
| Datakrimutvalget utredet i perioden 2002-2007 tiltak for å oppdatere lovgivningen knyttet til datakriminalitet.
Utvalget ble nedsatt av Regjeringen 11. januar 2002, og det har levert to delutredninger.
I delutredning I redegjorde utvalget for nødvendige lovtilpasninger som følge av datakrimkonvensjonen (Europarådets konvensjon 185 av 8. november 2001). Utredningen ble publisert som NOU 2003:27. Stortinget vedtok lovendringene som lov av 8. april 2005 nr. 16. Ved kgl. res. av 4. november 2005 ble ratifikasjon av Europarådets konvensjon om cybercrime vedtatt, med en reservasjon som angikk Artikkel 6.
Sorenskriver Stein Schjølberg ledet utvalget. For øvrig besto utvalget av seniorrådgiver Christina Christensen, rådgiver Beate S. Dagslet, kst. tingrettsdommer Marius Stub, førstestatsadvokat Inger Marie Sunde, teknologidirektør Berit Svendsen, forbrukerombud Bjørn Erik Thon og advokat Benedict de Vibe. Sekretær for utvalget var politifullmektig Ole Jacob Garder (frem til august 2003) og førstekonsulent Helene Wegner.
I delutredning II foreslo utvalget tiltak basert på en vurdering av teknologiutviklingen. Utredningen ble publisert som NOU 2007:2. Utvalget foreslo blant annet straffebestemmelser knyttet til spam, identitetstyveri (identitetsmisbruk), informasjonstyveri, og tjenestenekt. Forslagene ble sendt på høring i februar 2007. I desember 2008 fremmet Regjeringen forslag til nye straffebestemmelser på området. Forslaget behandles av Stortinget våren 2009.
Sorenskriver Knut Rønning ledet utvalget. For øvrig bestod utvalget av advokat Birthe Taraldseth, statsadvokat Jenny Sellæg, forsker Svein Willassen, rådgiver Christian With/seniorrådgiver Hanne P. Gulbrandsen og underdirektør Christina Christensen.
== Kilder ==
Pressemelding fra Justisdepartementet, 12. februar 2007.
NOU 2003:27 Lovtiltak mot datakriminalitet - Delutredning I
NOU 2007:2 Lovtiltak mot datakriminalitet - Delutredning II
== Noter == | Datakrimutvalget utredet i perioden 2002-2007 tiltak for å oppdatere lovgivningen knyttet til datakriminalitet. | 11,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 9: | 11,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storhornet_(Stranda) | 2023-02-04 | Storhornet (Stranda) | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stranda kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Storhornet er en fjelltopp i Strandadalen i Stranda kommune på Sunnmøre. Det har en høyde på 1 309 moh. Toppen har god utsikt, blant annet mot Storfjorden og Stranda, samt mot de kjente fjelltoppene Slogen, Brekketindane og Smørskredtindane.
| Storhornet er en fjelltopp i Strandadalen i Stranda kommune på Sunnmøre. Det har en høyde på 1 309 moh. Toppen har god utsikt, blant annet mot Storfjorden og Stranda, samt mot de kjente fjelltoppene Slogen, Brekketindane og Smørskredtindane.
== Referanser == | Storhornet er en fjelltopp i Strandadalen i Stranda kommune på Sunnmøre. Det har en høyde på Toppen har god utsikt, blant annet mot Storfjorden og Stranda, samt mot de kjente fjelltoppene Slogen, Brekketindane og Smørskredtindane. | 11,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pengehusholdning | 2023-02-04 | Pengehusholdning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Samfunnsøkonomi', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Pengehusholdning er et økonomisk prinsipp som innebærer at man bruker penger til å handle med. Begrepet må forstås på bakgrunn av overgangen fra naturalhusholdning, som innebærer selvforsyning og byttehandel som hovedprinsipper. I Norge markerte den industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning. | Pengehusholdning er et økonomisk prinsipp som innebærer at man bruker penger til å handle med. Begrepet må forstås på bakgrunn av overgangen fra naturalhusholdning, som innebærer selvforsyning og byttehandel som hovedprinsipper. I Norge markerte den industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning. | Pengehusholdning er et økonomisk prinsipp som innebærer at man bruker penger til å handle med. Begrepet må forstås på bakgrunn av overgangen fra naturalhusholdning, som innebærer selvforsyning og byttehandel som hovedprinsipper. | 11,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Hattestad | 2023-02-04 | Kristian Hattestad | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Øymark', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kristian Hattestad (født 20. februar 1878 i Fåberg, død 8. september 1960) var en norsk politiker og avholdsmann. Han var ordfører i Øymark kommune fra 1935 til 1940.
Hattestad var født i Gudbrandsdalen, tok eksamen ved Hamar lærerskole 1899, og kom senere til Kilebu skole på Ørje i 1906. Her traff han sin blivende hustru Louise (født Kjørum), og sammen fikk de fem barn:
Anne (f. 1918 – d. 1996)
Tora (f. 1920)
Ole (f. 1923 – d. 2008)
Tollev (f. 1925 – d. 2011)
Alf (f. 1930 – d. 1989).
Kristian Hattestad virket som lærer på Ørje frem til han gikk av for aldersgrensen. Han hadde en rekke tillitsverv i kommunen og i frivillige organisasjoner. Hattestad var også organist i Øymark kirke.
| Kristian Hattestad (født 20. februar 1878 i Fåberg, død 8. september 1960) var en norsk politiker og avholdsmann. Han var ordfører i Øymark kommune fra 1935 til 1940.
Hattestad var født i Gudbrandsdalen, tok eksamen ved Hamar lærerskole 1899, og kom senere til Kilebu skole på Ørje i 1906. Her traff han sin blivende hustru Louise (født Kjørum), og sammen fikk de fem barn:
Anne (f. 1918 – d. 1996)
Tora (f. 1920)
Ole (f. 1923 – d. 2008)
Tollev (f. 1925 – d. 2011)
Alf (f. 1930 – d. 1989).
Kristian Hattestad virket som lærer på Ørje frem til han gikk av for aldersgrensen. Han hadde en rekke tillitsverv i kommunen og i frivillige organisasjoner. Hattestad var også organist i Øymark kirke.
== Kilder ==
Aftenposten 14. september 1960 - Dødsfall, s. 6.
Nilsen, Grete Brustad: Gårds- og slektshistorie for Øymark. B. 2, 2008, s. 56. ISBN 9788299759427
Norske skolefolk. Dreyer. 1934. s. 516. | Kristian Hattestad (født 20. februar 1878 i Fåberg, død 8. | 11,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Datakriminalitet | 2023-02-04 | Datakriminalitet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datakriminalitet'] | Datakriminalitet kan regnes som kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor datautstyr benyttes som verktøy for å begå handlingen.Typiske former for datakriminalitet er:
datainnbrudd
dataangrep
databedrageri
informasjonsheleri
piratkopiering
beskyttelsesbrudd (radio- og fjernsynssignaler)
| Datakriminalitet kan regnes som kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor datautstyr benyttes som verktøy for å begå handlingen.Typiske former for datakriminalitet er:
datainnbrudd
dataangrep
databedrageri
informasjonsheleri
piratkopiering
beskyttelsesbrudd (radio- og fjernsynssignaler)
== Norge ==
Begrepet «datakriminalitet» har ingen rettslig betydning i norsk rett. Norges regjering har flere ganger fått utredet hvordan lovverket bør endres for å hindre datakriminalitet. Straffelovrådet avgav i 1985 utredningen Datakriminalitet (NOU 1985:32). Datakrimutvalget leverte to utredninger på 2000-tallet.
Selv om det er et ideal å gjøre bestemmelser teknologinøytrale, finnes det noen straffebestemmelser som særskilt rammer datakriminalitet. Eksempler er straffelovens § 145 annet ledd (adgang til data), § 145 b (spredning av passord m.v.) og § 270 annet ledd (databedrageri).
== Referanser == | Datakriminalitet kan regnes som kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor datautstyr benyttes som verktøy for å begå handlingen.Datakrimutvalgets definisjon i delutredning II, NOU 2007:2 kap 4. | 11,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Fj%C3%A6rn | 2023-02-04 | Terje Fjærn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Terje Egil Tolås Fjærn (født 25. august 1942 i Molde, død 8. juni 2016 i Oslo) var en norsk musiker, orkesterleder og dirigent.
| Terje Egil Tolås Fjærn (født 25. august 1942 i Molde, død 8. juni 2016 i Oslo) var en norsk musiker, orkesterleder og dirigent.
== Biografi ==
Terje Fjærn vokste opp i Molde. Familien flyttet til Oslo mens han enda var ung. Foreldrene var aktive i Frelsesarmeen, og han fikk sin første musikkopplæring der. Etter studier ved Musikkonservatoriet i Oslo og jobb i Braathens SAFE ledet han det Kjell Karlsen-eide orkester Bent Sølves. Dette ble kjent fra fjernsyn og plateutgivelser, samt fra flystyrten der fem av de seks medlemmene omkom.
Terje Fjærns orkester ble etablert i 1968. Dette inkluderte jazzstorheter som Carl Magnus Neumann, Ole Jacob Hansen, Magne Henriksen og Knut Riisnæs. Selv spilte han bass, og vokalistene var Gro Anita Schønn og Solfrid Heier. Senere vikarierte Toril Støa og Benny Borg. Orkesteret akkompenerte mange av landets popartister, og det ble derfor en rekke topp-plasseringer på datidens hitlister frem til 90-årene med variert besetning.
Blant musikerne finner vi Freddy Lindquist (trekkspill), Freddy Dahl (vokal), Frode Thingnæs (trombone), Dag Eriksen, Iver Kleive (tangenturer), Helge Iberg (piano), Magne Henriksen, Tor Welo,Erik Guggen Tøraasen, Johan Bergli, Tom Olstad (trommesett), Steinar Larsen, Øyvind Hartmann, Bjørn Jørgensen, Ronny Gyllensten, Petter Kateraas, Svein Gjermunrød og Henryk Lyziak, samt vokalistene Stein Ingebrigtsen, Ellen Nicolaisen og Kari Gjærum.
Terje Fjærn arbeidet ofte som kapellmester for NRK, blant annet som dirigent for Bobbysocks ved Eurovision Song Contest 1985, Han var også fast kapellmester for Dag Frøland på Chat Noir og Chateau Neuf frem til 1989.
I 1998 startet Terje Fjærn og Kristian Lindeman vokaljazz-kvartetten Fire fyrer, inspirert av den amerikanske gruppen Four Freshmen. Kvartetten besto ellers av Johan Bergli og Dag Eriksen og konserterte med små og store ensembler, blant andre Ski Storband og Sandvika Storband.
=== Private affærer ===
Han var en tid gift med sangerinnen Gro Anita Schønn. I årene frem til sin død, var han gift med Lillemor Korsell.
== Utgivelser ==
AlbumSommer (1973)
Rendezvous (1975)
Kjente julesanger (1982), med Gro Anita Schønn & Stein IngebrigtsenSinglerHurra nå begynner sommerferien/Hvor er hvor er hvor (1975), med Bleiker-UngeneDeltar påGunnar Wiklund & Arve Tellefsen: Ramona/Tango Jalousie (1967)
Inger Lise Andersen: Romeo og Julie/Det var musikk i meg (1968)
Solfrid Heier: Sommeren med deg/Veien til morgengry (1968)
Inger Lise Andersen: Fru Johnsen/Kom til min verden (1968)
Gro Anita Schønn: Vårt eget paradis/Si meg hva som skjer' (1968)
Gro Anita Schønn: Lutfattig læregutt/Gå forbi (1969)
RCA Camden: Norske blinkskudd (1969)
Gro Anita Schønn: Snart går solen ned/Peder Gompes gammeldansband (1969)
Stein Ingebrigtsen: Bartender, bare fyll mitt glass/Bor du fortsatt i byen? (1970)
Gro Anita Schønn: En enkel sang om frihet/En luftseilas (1970)
Toril Støa Karseth: Du synger til meg/Det er slutt (1970)
Gro Anita Schønn: En enkel sang om frihet (1970)
Winnie: Betagende Maia/Jim er her igjen (1970)
Gro Anita Schønn: Maxi-midi-mini/Tenk så fint (1971)
Treff-serien: Treff (1971)
Gro Anita Schønn: Er det underlig man lengter bort iblant/Det er løgn (1971)
Gro Anita Schønn: Jeg er din venn (1971)
Gro Anita Schønn: Jeg kommer/Vår datter beklager (1971)
Treff-serien: Treff 2 (1971)
Knut Freddy: The Deck of Cards/BBC-intervju (1972)
Anne Mette Torp: En sang som jeg lærte av min bestemor/Jeg er en astronaut (1972)
Gro Anita Schønn & Ola Neegaard: For din skyld/Den får du dra lenger ut på landet med' (1972)
Inger Lise Rypdal: Jeg fant min frihet/En magisk drømmenatt (1972)
Treff-serien: Treff 3 (1972)
Stein Ingebrigtsen: Kom me' i våran båt/Hon gick sin väg (givetvis) (1972)
Inger Lise Rypdal: Söndag, måndag, tisdag/Du är solen i mitt liv (1972)
Gro Anita Schønn & Ola Neegaard: Har du noen gang/Vi har det bra (1972)
Stein Ingebrigtsen: Det magiske tegnet/Cento Campane (1972)
Tore Magnus Pettersson: Drypp (1972)
Stein Ingebrigtsen: Livet är idag/Ooh-wakka-doo-wakka-day (1972)
Gro Anita Schønn: Kos med meg/Det tapte paradis (1972)
Stein Ingebrigtsen med venner: Det magiske tegnet (1972)
Inger Lise Rypdal & Stein Ingebrigtsen: Hello-A (1972)
Treff-serien: Treff 4 (1972)
Treff-serien: På Treff med 1 (1972)
Gro Anita Schønn: Tommy/Rett deg opp (1973)
Stein Ingebrigtsen: Sola skinner alltid der du helst vil være/Freden (1973)
Treff-serien: På Treff med 2 (1973)
Stein Ingebrigtsen: Bare du/Legenden om Joe Hill (1973)
RCA International: Grom-låter 1 (1973)
Stein Ingebrigtsen: Den sangen han sang engang/Spanske øyne (1973)
Stein Ingebrigtsen: Lev idag/Illusjoner (1973)
Stein Ingebrigtsen: Bara du/För vi har platsen här i solen (1973)
Gro Anita Schønn: Eviva España/Kom og lek med meg (1973)
John Normann: Min melodi/Den gamle (1973)
Stein Ingebrigtsen & Ingela Westerholm: Här är barnens värld/Lyckans land (1973)
Treff-serien: På Treff med 4 (1973)
RCA International: Grom-låter 2 (1973)
Stein Ingebrigtsen: Bare Stein (1973)
Stein Ingebrigtsen: Här är barnens värld/Lyckans land (1973)
Stein Ingebrigtsen: Bara Stein (1973)
Gro Anita Schønn & Stein Ingebrigtsen: Jule…. (1973)
Treff-serien: På Treff med 5 (1974)
Guggen Tøraasen: Day O/Honolulu (1974)
Inger Lise Rypdal & Stein Ingebrigtsen: 830 S. – Bak Sølvmikrofonen med Inger Lise og Stein (1974)
Treff-serien: På Treff med 6 (1974)
Gro Anita Schønn: 16 år/Spania (1974)
Stein Ingebrigtsen: Bakom horisontens rand/Va' har hänt me' mystiken kring månen? (1974)
Guggen Tøraasen: Blomster og bananer – Guggen's 1. (1974)
Treff-serien: På Treff med 7 (1974)
Gro Anita Schønn: Takk for glitter og stas (1974)
Stein Ingebrigtsen: Tänk att få den tiden åter (1974)
Einar Schanke: Einar Schankes gledeshus (1974)
Treff-serien: På Treff med 8 (1975)
Inger Lise Rypdal: Jag kommer tillbaka (1975)
Anne-Karine Strøm: Anne-Karine (1975)
Treff-serien: På Treff med 9 (1975)
Inger Lise Rypdal: Inger Lise – Innspillinger fra årene 1968 til 1973 (1975)
Gro Anita Schønn: Ikke gråt om det er vinter og det snør (1975)
Treff-serien: På Treff med 10 (1975)
Treff-serien: Today's Hits Vol. 2 (1975)
Stein Ingebrigtsen: Stein (1975)
Talent: Talent Sound (1976)
Treff-serien: Treff 76-2 (1976)
Treff-serien: Treff 76-3 (1976)
Treff-serien: Treff 77-1 (1977)
Stein Ingebrigtsen: Soloppgang (1977)
Treff-serien: Treff 77-2 (1977)
Stein Ingebrigtsen: Säkra kort (1978)
Treff-serien: Treff 78-1 (1978)
Unit Five: Æ e' nordlending æ! (1978)
Anne-Karine Strøm: Album (1978)
Country: Nye norske country & western hits 4 (1979)
Ole Paus: Kjellersanger (1979)
Unit Five: From Gokk with Love (1979)
Anita Skorgan: Ingen vei tilbake (1979)
Inger Lise Rypdal: Inger Lise Rypdal (1979)
Anita Skorgan: Krama dej (1979)
Talent: God jul (1979)
Elisabeth Granneman: Lykkehjulet (1980)
Anita Skorgan: De fineste (1980)
Bente Lind: Mot vinden/Sangen skal klinge (1981)
Gro Anita Schønn: Pendleren Putte/Johnny Blue (1981)
Inger Lise Rypdal: Hits gjennom 13 år (1981)
Anne Marit Jacobsen, Kirsti Sparboe og Rolf Just Nilsen: Lange herr Streng og strenge herr Lang (1981)
CBS: Fru Pigalopp og juleposten (1981)
Stein Ingebrigtsen: When a Child Is Born/Sønner av (1982)
Bente Lind: Da lyser en sol (1982)
Ole Paus: Seks sider av Ole Paus (1982)
Unit Five: Unit Five's beste! (1983)
Kirsti Sparboe: Pippi Langstrømpe (1984)
Dag & Ninette: Sanger fra "Den magiske bryteren" (1985)
Sylfest Strutle: Sylfest Strutle live at the Gildevangen (1985)
Inger Lise Rypdal: Fru Johnsen/Før vi morgenrøden ser (1989)
Inger Lise Rypdal: Fru Johnsen (1989)
Stein Ingebrigtsen: Soldatens kortstokk (1989)
Stein Ingebrigtsen: Landevei (1990)
The Norwegian Big Band: In the Hall of the Mountain King (1991)
Unit Five: Originaler (1992)
Gro Anita Schønn: En enkel sang om frihet – 16 Greatest Hits (1992)
Jazzådu & Kjell Eriksens Orkester: Svingende eviggrønt (1992)
NorDisc: Fine norske sommerlåter 2 (1993)
Ole Paus: Jeg kaller det vakker musikk: Hjemmevant utenfor – Ca. 40 Beste (1994)
Unit Five & Tore Hansen: Vit at jeg elsker deg – Unit Five og Tore Hansens beste ballader (1996)
Inger Lise Rypdal: Tid (1997)
H2 Records: Norsk dansegalle 1 (1999)
Stein Ingebrigtsen: Rock`n`Roll du fanget meg (1999)
H2 Records: Norsk dansegalle 2 (1999)
H2 Records: Norsk dansegalle 3 (1999)
Stein Ingebrigtsen: På oppfordring (2000)
Treff-serien: Treff 2000 (2000)
Inger Lise Rypdal & Stein Ingebrigtsen: Parade (2000)
Unit Five: Takk for alt (2001)
Stein Ingebrigtsen: Edelstein (2001)
Tore Magnus Pettersson: Våre små søsken (2002)
Treff-serien: Treff – You're the One That I Want (2002)
Treff-serien: Treff: MacArthur Park (2002)
Treff-serien: Treff – Yes Sir I Can Boogie (2002)
Finn Eriksen: Sydover (2002)
Gro Anita Schønn: Vit at jeg elsker deg – 18 utvalgte (2003)
Stein Ingebrigtsen: Topp 20 (2004)
Barneselskapet: Barnas kuleste sanger! (2004)
Dag Spantell: Det beste fra Dag Spantell (2005)
Universal Music: Norske 60-talls hits (2005)
Inger Lise Rypdal: I mitt liv – Inger Lises 40 beste (2005)
Trond-Viggo Torgersen: De du kan + Noe nytt & Noe rart (2007)
Universal Music: Tidenes beste barneplate 3 (2007)
Stein Ingebrigtsen: Spanska ögon (2008)
Treff-serien: Treff – Hits fra 70-tallet • De beste fra Treff-serien (2008)
Universal Music: Våre beste for barn 3 (2008)
Anita Skorgan: Hele veien (2009)
Inger Lise Rypdal: De beste jeg vet – 40 slagere fra søttitallet (2010)
Inger Lise Rypdal & Stein Ingebrigtsen: Romslig jul (2011)
Stein Ingebrigtsen: Yesterday Waltz (2012)
Talent: Sommermorgen – Summer in Norway (2012)
Stein Ingebrigtsen: Great Songs & Golden Memories (2012)
Unit Five & Tore Hansen: Hvil under stjerna (2014)
Stein Ingebrigtsen: Lev idag – Norske RCA-innspillinger fra 1968 til 1973 (2015)
Stein Ingebrigtsen: Før og nå (2016)
Treff-serien: Treff – 70-talls hits (2016)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Terje Fjærn på Internet Movie Database
(en) Terje Fjærn på Discogs
(en) Terje Fjærn på MusicBrainz | Terje Egil Tolås Fjærn (født 25. august 1942 i Molde, død 8. | 11,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 6: | 11,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KUKA | 2023-02-04 | KUKA | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Augsburg', 'Kategori:Etableringer i 1898', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske industriselskaper'] | KUKA AG er en tysk produsent av industriroboter og automatiserte produksjonsløsninger. KUKA har 25 datterselskap over hele verden, hovedsakelig salg- og servicefilialer, deriblant i USA, Mexico, Brasil, Japan, Kina, Korea, Taiwan, og India samt nesten alle europeiske land. Firmanavnet KUKA er en forkortelse for Keller und Knappich Augsburg. Kuka er også et registrert varemerke for industriroboter og andre produkter fra firmaet.
| KUKA AG er en tysk produsent av industriroboter og automatiserte produksjonsløsninger. KUKA har 25 datterselskap over hele verden, hovedsakelig salg- og servicefilialer, deriblant i USA, Mexico, Brasil, Japan, Kina, Korea, Taiwan, og India samt nesten alle europeiske land. Firmanavnet KUKA er en forkortelse for Keller und Knappich Augsburg. Kuka er også et registrert varemerke for industriroboter og andre produkter fra firmaet.
== Historikk ==
Bedriften ble grunnlagt i 1898 av Johann Josef Keller og Jakob Knappich i Augsburg. Først lå fokuset på hus- og bybelysninger, men snart konsentrerte man seg på andre ting (sveiseverktøy og -anlegg; store beholdere), frem til en i 1966 utviklet seg til markedsfører i Europa innenfor kommunale kjøretøy. I 1973 ytet en banebrytende arbeid og utviklet verdens første industriroboter FAMULUS. I denne perioden var bedriften del av Quandt-gruppen, men i 1980 trakk Quandt-familien seg tilbake og det ble til et offentlig selskap. I 1995 ble KUKA sveiseanlegg til + Roboter GmbH robotteknikk. I dag konsentrer KUKA seg på avanserte løsninger for automatisering av industrielle produksjonsprosesser. Bedriften er del av KUKA AG (tidligere IWKA Group).
== Bedriftsinformasjon ==
Augsburg er hovedkontoret til KUKA Roboter GmbH med mer enn 3 150 medarbeidere over hele verden (dato: 30.09.2012). Kundene til bedriften er for det meste kunder fra bilindustrien, men også innenfor andre bransjer utenfor bilindustrien (General Industry) øker kundeantallet. KUKA Roboter GmbH er globalt sett en av de tre markedsførende bedriftene innenfor industriroboter i bilindustrien, og markedsfører i Europa.
== Viktige utviklinger ==
1971 – Europas første sveiseoverføringslinje blir bygget for Daimler-Benz.
1973 - FAMULUS første industrielle robot med seks elektromekanisk drevne akser.
1976 – IR 6/60 – En helt ny robottype med seks elektromekanisk drevne akser og en vinkelhånd.
1989 – En ny generasjon med industriroboter blir utviklet drivmotorer – uten børster
fører til mindre vedlikehold og høyere teknisk tilgjengelighet.
2007 – KUKA "titan" - på dette tidspunktet den største og sterkeste 6-akse-industriroboten, oppføring i Guinness rekordbok.2010 – Med robotserien KR QUANTEC dekker for første gang en enkelt robotfamilie hele nyttelastområdet fra 90 til 300 kg med rekkevidder på opp til 3100 mm.
2012 – Den nye minirobotserien KR AGILUS presenteres for markedet
== Systeminformasjon og bruksområder ==
=== Systeminformasjon ===
KUKA systemprogramvaren er operativsystemet og dermed kjernen til hele styringen. Her lagres alle basisfunksjonene, som er nødvendig for drift av robotsystemet.
Robotene er utstyrt med et kontrollpanel med integrert 6D mus og en skjermoppløsning på 640 x 480 piksler, på denne skjermen styrer og beveger man apparatet, samt lagrer posisjoner (TouchUp), bearbeider moduler, funksjoner, eller behandler datalister.
Håndtering av nye rutiner og operasjoner av aksene må bli bekreftet med en bryter som befinner seg på baksiden av kontrollpanelet (KUKAControlPanel (KCP)), denne fungerer også som en panikk-funksjon. Tilkoblingen til kontrolleren er gjennom et VGA-grensesnitt og en CAN-buss.
I styringsskapet befinner det seg en Industri-PC som kommuniserer med robotsystemet over et MFC-kort. Styresignalene blir overført mellom roboten og styringsmaskinen med en såkalt DSE-RDW forbindelse. Disse DSE-kortene befinner seg i styringskapet, mens RDW-Kortene befinner seg i Robotsokkelen.
Styringen til de eldre KRC1 ble levert med Windows 95, som kjørte på en VxWorksbasert software. Til eksterne enheter inkluderes en CD-ROM-stasjon og USB-porter, en Ethernet-port og valgfritt grensesnitt for PROFIBUS, Interbus, DeviceNet eller PROFInet. Den aktuelle KRC2 blir levert Windows XP.
Fabrikkfargene som de fleste robotene blir levert med er oransje (RAL 2003) og svart.
=== Bruksområder ===
Fram til 2006 har KUKA Roboter GmbH, datterselskapene inkludert, installert ca. 80 000 roboter og har en ledende posisjon på verdensmarkedet innen industriroboter. Industriroboter har mangfoldige bruksområder. KUKA industriroboter blir brukt spesielt for materialbehandling, håndtering, lasting og lossing av maskineri, pall-ing, spot sveising og skjermet gassveising i en rekke bransjer –
fra bil- og metallindustrien, til matproduksjon og kunstoffnæringer. KUKA industriroboter blir brukt i produksjonen hos GM, Chrysler, Ford, Porsche, BMW, Audi, Mercedes-Benz, Volkswagen, Ferrari, Harley-Davidson, Boeing, Siemens, IKEA, Swarovski, Wal-Mart, Nestlé, Budweiser, BSN Medical så vel som Coca-Cola og andre virksomheter. Her er noen konkrete former for bruk:
==== Transportfunksjoner ====
Ved transport av tunglast kan industriroboter ha en viktig funksjon. De brukes ofte på grunn av deres nyttelast og fri posisjonering.
==== Næringsmiddelindustrien ====
Robotene til KUKA brukes også innenfor næringsmiddelindustrien. Her hjelper den menneske og maskin pålitelig ved vanskelige oppgaver som ved lasting og lossing av pakkemaskiner, kutte opp kjøtt, stabling og palletering og ved overtakelse av kvalitetskontroller.
==== Bygningsindustri ====
Også bygningsindustrien byr på forskjellige bruksmuligheter: Roboter brukes både for kontinuerlig forsyning av material, og for prosesser innenfor prosessering og effektiv produksjon.
==== Glassindustri ====
Prosesser som termisk bearbeidelse av glass og kvartsglass i produksjon av glass for laboratorium, blandings- og formingsarbeider eller produksjon av standard- og serieprodukter er bruksområdene til robotene innenfor glassindustrien.
==== Støperi- og smieindustri ====
Industrirobotene kan brukes direkte ved, i og på støpemaskiner, siden de er varme- og smussresistente. I prosesser for videre bearbeidelse som avgrading, sliping eller boring og ved gjennomføring av kvalitetskontroller kan KUKA roboter også brukes.
==== Treindustri ====
Sliping, fresing, boring, saging, sortering, palletering eller sortering er innenfor dette industriområdet arbeider som kan utføres av roboter.
==== Metallbearbeiding ====
Hovedarbeidsområdene er bearbeidelser som boring, fresing, kutting eller bøying og stansing. Selvfølgelig brukes industriroboter også ved sveise-, monterings-, laste- eller losseprosesser.
==== Steinbearbeiding ====
Keramikk- og steinindustrien bruker industriroboter ved såkalt brosaging av steinplater frem til helautomatisk 3D-bearbeidelse.
== Finansielle tall ==
Bedriftens omsetning (KUKA Roboter GmbH)
413 mill. euro (2008)
330 mill. euro (2009)
435 mill. euro (2010)
616 mill. euro (2011)Ledelse KUKA Roboter GmbH
CEO Manfred Gundel
CFO Michael Albert
Bedriftens omsetning (KUKA AG)
1 286 mill. euro (2007)
1 266 mill. euro (2008)
902 mill. euro (2009)
1 078 mill. euro (2010)
1 435 mill. euro (2011)Ledelse KUKA AG
CEO Dr. Till Reuter
CFO Peter Mohnen
== Eksempler ved bruk av KUKA Roboter ==
KUKA industriroboter har blitt brukt i en rekke hollywoodfilmer. I James Bond filmen Die Another Day ble roboter brukt da de skjøt «ispalass»-scenen på Island. Halle Berry ble da filmatisk truet av automatiske roboter med farlige laserstråler. Denne scenen er regnet som en hyllest til filmen Goldfinger hvor laser ble brukt første gang. I filmen The Da Vinci Code overrekker en KUKA robot Tom Hanks en kontainer med kryptex i banken.
KUKA roboter finnes også i filmen til Lara Croft Tomb Raider: The Cradle of Life (2003) og i Thunderbirds (2005). KUKA tilbyr også en versjon til bruk i fornøyelsesparker, kalt Robocoaster.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
Offisiell blogg
(en) KUKA AG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | KUKA AG er en tysk produsent av industriroboter og automatiserte produksjonsløsninger. KUKA har 25 datterselskap over hele verden, hovedsakelig salg- og servicefilialer, deriblant i USA, Mexico, Brasil, Japan, Kina, Korea, Taiwan, og India samt nesten alle europeiske land. | 11,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samtrafikk | 2023-02-04 | Samtrafikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fasttelefoni', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Mobiltelefoni', 'Kategori:Teleregulering', 'Kategori:Økonomi'] | Samtrafikk (engelsk: Interconnection) er teleselskapenes trafikk seg imellom, og er nødvendig for at telekunder skal kunne ringe til kunder hos andre teleleverandører. Samtrafikk betegner normalt teletrafikk mellom nett, f.eks mellom Telenors og BaneTeles nett i Norge. I land som praktiserer adgang til mobilnett for konkurrerende videreselger eller virtuell operatør, vil samtrafikk også omfatte trafikk mellom teleselskaper i samme nett.
I noen land er prisene på samtrafikken regulert, i andre land tillates det at prisene settes gjennom kommersiell forhandling og kan variere mellom de ulike teleselskapene i grossistmarkedet for samtrafikk. Ofte må teleselskap med sterk markedsposisjon tilby samtrafikk til enten kostnadsorienterte grossistpriser («kost-pluss»), eller til grossistpriser tilsvarende sluttbrukerpris minus normalavkastning («pris-minus»).
Samtrafikk er en helt nødvendig forutsetning for konkurranse i telemarkedet – uten samtrafikk vil ikke kunder hos ulike teleselskap kunne kommunisere. Det er derfor i de fleste teleselskaps interesse å forhandle fram avtaler om samtrafikk, fordi tjenestene fra et nettverksøkonomisk perspektiv blir verdiløse uten samtrafikk. Uten samtrafikk ville kundene samlet seg rundt en teleleverandør. EU har vært en pådriver for regulert, lovpålagt plikt til å oppnå samtrafikk. I USA var det fra 1990-tallet ikke pålagt samtrafikk, og mange abonnenter hadde store problemer med å ringe mellom delstater. De er en utbredt oppfatning at dette på mobilområdet var en av årsakene til at dette markedet utviklet seg langsommere i USA enn Europa.
| Samtrafikk (engelsk: Interconnection) er teleselskapenes trafikk seg imellom, og er nødvendig for at telekunder skal kunne ringe til kunder hos andre teleleverandører. Samtrafikk betegner normalt teletrafikk mellom nett, f.eks mellom Telenors og BaneTeles nett i Norge. I land som praktiserer adgang til mobilnett for konkurrerende videreselger eller virtuell operatør, vil samtrafikk også omfatte trafikk mellom teleselskaper i samme nett.
I noen land er prisene på samtrafikken regulert, i andre land tillates det at prisene settes gjennom kommersiell forhandling og kan variere mellom de ulike teleselskapene i grossistmarkedet for samtrafikk. Ofte må teleselskap med sterk markedsposisjon tilby samtrafikk til enten kostnadsorienterte grossistpriser («kost-pluss»), eller til grossistpriser tilsvarende sluttbrukerpris minus normalavkastning («pris-minus»).
Samtrafikk er en helt nødvendig forutsetning for konkurranse i telemarkedet – uten samtrafikk vil ikke kunder hos ulike teleselskap kunne kommunisere. Det er derfor i de fleste teleselskaps interesse å forhandle fram avtaler om samtrafikk, fordi tjenestene fra et nettverksøkonomisk perspektiv blir verdiløse uten samtrafikk. Uten samtrafikk ville kundene samlet seg rundt en teleleverandør. EU har vært en pådriver for regulert, lovpålagt plikt til å oppnå samtrafikk. I USA var det fra 1990-tallet ikke pålagt samtrafikk, og mange abonnenter hadde store problemer med å ringe mellom delstater. De er en utbredt oppfatning at dette på mobilområdet var en av årsakene til at dette markedet utviklet seg langsommere i USA enn Europa.
== Typer av samtrafikk ==
Det er tre typer av betalt samtrafikk mellom teleselskaper i samme eller ulike telenett, og som prisreguleres i mange land:
Originering av utgående trafikk, betegner den tjenesten et teleselskap yter når det lar sin kunde starte en samtale eller datastrøm hos selskapet, og teleselskapet formilder signalene til et annet teleselskap, som viderefører signalet til en av sine sluttkunder (terminerer).
Terminering av inngående trafikk, betegner den tjenesten et teleselskap yter når det lar sin kunde ta imot en samtale eller en datastrøm fra en kunde hos et annet teleselskap, og som dette konkurrerende teleselskapet har framført til grensesnittet mellom teleselskapene (originering).
I Europa er mobil terminering og fast terminering regulert som to atskilte markeder. Reguleringen av mobil terminering har særlig vært aktualisert med behandling av regulerings- og direktivforslag i EU 2007-2009, og pågående reguleringsrunder i Danmark og Sverige 2005-2008, og i Norge 2006-2009.
Roaming, eller samtaleoriginering av trafikk i konkurrerende nett, er den tjenesten et teleselskap yter når den lar en kunde hos et konkurrerende eller utenlandsk teleselskap bruke sitt nett. Roaming i utlandet er meget vanlig, alle teleselskap har interesse av å tilby utenlandske tilreisende roaming fordi selskapet tar betalt for dette fra den tilreisendes teleleverandør. Såkalt nasjonal roaming, hvor et teleselskap får bruke nettet til en innenlands konkurrent der hvor teleselskapet selv ikke har dekning, er i mindre grad i tråd med egeninteressen, fordi nasjonal roaming fratar vertsoperatøren fordelen ved å ha investert i større dekning (dekningsfordelen).Det grensesnittet hvor signalet for tale eller data overføres fra et teleselskap og over til et annet, kalles samtrafikkpunktet. Siden man generelt kan anta at to teleselskaper sender like mye trafikk til hverandre i begge retninger (hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk), har det av praktiske årsaker blitt vanlig å oppkreve betaling bare ved terminering, og ikke ved originering. Det er også mulig å fjerne samtrafikkbetalingen fullstendig, og la hvert teleselskap ta betalt for tellerskritt fra sine kunder med trafikkstrømmene som en innbakt kostnad – såkalt «Bill-and-keep»-regulering.
Dersom hvert selskaps samtrafikkpriser var helt like, ville samtrafikkbetaling bare blitt et unødvendig bytte av penger, gitt at hvert selskap har like mye inngående som utgående trafikk. Men mange land tillater ulike samtrafikkpriser for ulike selskap, eksempelvis ved å la små selskap og utfordrere ta høyere pris og dermed motta en netto pengeoverføring fra sine konkurrenter, for å sikre at nykommeren vokser og man oppnår konkurranse i markedet.
== Regulering av samtrafikk ==
Hvert teleselskap har et reelt monopol på samtrafikken i sitt nett eller sin kundegruppe, fordi kunden til enhver tid bare kan sende eller motta signalene hos sin leverandør. Derfor er samtrafikk et område av telereguleringen hvor normalt alle tilbyderne blir regulert, uavhengig av deres størrelse.
De fleste land i verden regulerer i dag adgangen til samtrafikk, fordi dette er en forutsetning for at telenettene skal ha praktisk verdi for brukerne. Derimot er ikke prisene på samtrafikk regulert i alle land. I den pågående revisjonen av telereguleringen i EU er det under forberedelse et direktiv som gir anbefalinger om like termineringspriser mellom tilbyderne i mobilmarkedet, med anbefalte regler for hvor raskt ulike priser gradvis skal trappes ned. Dessuten ønsker EU-kommisjonen at teleoperatørene i Europa skal ha mest mulig like samtrafikkpriser også på tvers av land:
Den 7. mai 2009 vedtok Kommisjonen dette i en anbefaling til teleregulatørene i hele EØS-området:
The Recommendation indicates specifically that termination rates at national level should be based only on the real costs that an efficient operator incurs to establish the connection. Eliminating price distortions between phone operators across the EU will lower consumer prices for voice calls within and between Member States, saving business and household customers at least €2 billion in 2009-2012, and help investment and innovation in the entire telecoms sector. Mobile termination rates varied widely in the EU in 2008 from 2.00 euro cents per minute (in Cyprus) to 15 euro cents per minute (in Bulgaria). Mobile termination rates (on average 8.55 euro cents per minute) are also typically 10 times higher than fixed termination rates (on average ranging from 0.57 to 1.13 euro cents per minute). Higher mobile termination rates make it harder for fixed and small mobile operators to compete with large mobile operators. These divergences, and differing regulatory approaches, undermine the Single Market and Europe's competitiveness. I mange EU-land, og i Norge, tas det betalt for samtrafikk mellom teleselskapene, og det er regulert retningslinjer for i hvilken grad selskapene kan ta ulike samtrafikkpriser. Målet er bærekraftig konkurranse med like samtrafikkpriser hvor ingen «subsidieres» av sine konkurrenter – i Norge ble derfor tilbydernes samtrafikkpriser for fasttelefoni harmonisert fra 2006, mens samtrafikkprisene for mobiltelefoni skal harmoniseres skrittvis og fullføres etter 2010.
== Se også ==
Tjenesteleverandør
Videreselger
Virtuell operatør
MVNO
LLUB
Telelosji
Bitstrøm-aksess
Roaming
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Post- og teletilsynet Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine. om regulering av samtrafikk i fastnett (Marked 2 og 3)
Post- og teletilsynet Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine. om regulering av samtrafikk i mobilnett (Marked 7, tidligere marked 16)
EU-kommisjonen - «Termination rates - Questions and anwsers». 26. juni 2008.
EU-kommisjonen - «Telecoms: Commission acts on termination rates to boost competition». 7. mai 2009.
Eksempel på avtaleverk fra jara.no
Lovdata, Ekomforskriften
Lovdata, Offentlig nett-forskriften | Samtrafikk (engelsk: Interconnection) er teleselskapenes trafikk seg imellom, og er nødvendig for at telekunder skal kunne ringe til kunder hos andre teleleverandører. Samtrafikk betegner normalt teletrafikk mellom nett, f. | 11,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pvg_m/42 | 2023-02-04 | Pvg m/42 | ['Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Materiellødeleggelsesrifler', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Pansarvärnsgevär modell 1942 (Pvg m/42) er en svensk anti-panservognrifle.
Den ble designet av Hugo Abrahamsson & Harald Jentzen og approbert av det svenske forsvar i 1942. Produksjonen foregikk hos Karl Gustafs Stads Gevärsfaktori. 3 219 våpen ble bestilt, 1 000 ble levert før andre verdenskrig var over i 1945. Våpenet var en enkeltskudds rifle med sylinderlås, kamret for ammunisjon i kaliber 20 x 108 mm.
| Pansarvärnsgevär modell 1942 (Pvg m/42) er en svensk anti-panservognrifle.
Den ble designet av Hugo Abrahamsson & Harald Jentzen og approbert av det svenske forsvar i 1942. Produksjonen foregikk hos Karl Gustafs Stads Gevärsfaktori. 3 219 våpen ble bestilt, 1 000 ble levert før andre verdenskrig var over i 1945. Våpenet var en enkeltskudds rifle med sylinderlås, kamret for ammunisjon i kaliber 20 x 108 mm.
== Eksterne lenker ==
Gøta Våpen – Swedish Military Rifles 1894 – 1995 | | type = Materiellødeleggelsesrifle | 11,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 3: | 11,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buick_Riviera | 2023-02-04 | Buick Riviera | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1963', 'Kategori:Buick'] | Buick Riviera er en stor personbil som ble produsert av Buick i en lang rekke modellvarianter fra 1963 til 1999. Det ble i alt produsert 1 127 261 eksemplarer av bilen.
Modellen Buick Riviera GS, som ble produsert fra 1965 til 1975, regnes som en av de klassiske «muskelbilene».
Buick tok igjen navnet Riviera i bruk da de på Shanghai Motor Show i 2006 viste frem en konseptbil kalt 2007 Riviera.
| Buick Riviera er en stor personbil som ble produsert av Buick i en lang rekke modellvarianter fra 1963 til 1999. Det ble i alt produsert 1 127 261 eksemplarer av bilen.
Modellen Buick Riviera GS, som ble produsert fra 1965 til 1975, regnes som en av de klassiske «muskelbilene».
Buick tok igjen navnet Riviera i bruk da de på Shanghai Motor Show i 2006 viste frem en konseptbil kalt 2007 Riviera.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Buick Riviera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Buick Riviera er en stor personbil som ble produsert av Buick i en lang rekke modellvarianter fra 1963 til 1999. Det ble i alt produsert 1 127 261 eksemplarer av bilen. | 11,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dolibarr | 2023-02-04 | Dolibarr | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CRM', 'Kategori:ERP', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Programvare'] | Dolibarr ERP/CRM er en fri programpakke utgitt med åpen kildekode for små og mellomstore bedrifter, organisasjoner og konsulenter. Programmet har en rekke funksjoner for Enterprise resource planning (ERP), kunderelasjonshåndtering (CRM) og andre aktiviteter.
| Dolibarr ERP/CRM er en fri programpakke utgitt med åpen kildekode for små og mellomstore bedrifter, organisasjoner og konsulenter. Programmet har en rekke funksjoner for Enterprise resource planning (ERP), kunderelasjonshåndtering (CRM) og andre aktiviteter.
== Funksjoner ==
Dolibarr består av en rekke moduler som kan slås av og på, og som gjør det mulig og bare bruke de funksjonene man trenger.
Programmet er fri programvare og gis ut under lisensen GNU General Public License 2.0. Ettersom det er en nettapplikasjon kan systemet brukes overalt hvor det finnes tilgang til internett.
Dolibarr er bygget med ett konkret mål: Å være et ERP/CRM program som respekterer "P3E-reglene":
Et Program skal være Enkelt å utvikle
Et Program skal være Enkelt å installere
Et Program skal være Enkelt å brukeDolibarr har de viktigste funksjonene et godt system for ERP/CRM bør ha, bortsett fra regnskapsføring. Programmet er i høy grad modulbasert, og er enkelt å bruke på tross av alle funksjoner/moduler som er tilgjengelig.
Her er en oppsummering av de viktigste funksjonene i Dolibarr
=== Hovedmoduler ===
Varer og tjenester
Lagerstyring
Bokføring på bankkonti
Kunder, Leverandører og Prospekter
Kontakpersoner
Salgsstyring
Ordrebehandling
Tilbudshåndtering med PDF eksport
Kontraktshåndtering
Fakturabehandling med PDF eksport
Håndtering av kunde- og leverandørbetalinger
Behandling av åpne ordre
Vareleveringer
Støtte for NPR VAT (kun aktuelt i Frankrike)
Håndtering av medlemmer for organisasjoner
Bokmerker
E-postutsendelser
Kan føre opp Dolibarrhendelser i Webkalender
Rapportering
Verktøy for dataeksport
LDAP
Håndtering av donasjoner/bidrag
=== Diverse ===
Flerbrukersystem med flere tilgangsnivåer for hver funksjon.
Mulighet for flere menybehandlere :
(kan brukes av bedriftsinterne brukere med én meny, eller av eksterne brukere (f.eks. kunder) med andre menyer og tillatelser.
Meget brukervennlig og enkelt å bruke.
Flere forskjellige tema (skins).
Programkoden er enkel å tilpasse (modulbasert).
Kjører mot Mysql 3.1 eller høyere, eksperimentell støtte for PostgreSql.
Kjører på PHP 4.3 eller høyere.
=== Manglende funksjoner ===
Disse funksjonene er ikke tilgjengelige, selv ikke i nyeste versjon av Dolibarr:
Dolibarr har ikke hovedboksregnskap (bare bankhåndtering).
Dolibarr støtter bare en valuta av gangen.
Dolibarr støtter kun ett firma (ikke klientversjon).
Dolibarr har ikke personaladministrasjon/lønn.
Dolibarr mangler prosjektstyringsmodul.
Dolibarr har ikke Webmail.
== Arkitektur ==
Dolibarr er skrevet i PHP. Programmet bruker MySQL database.
Dolibarr kjører på en rekke webhotell og servere. Det virker med alle PHP konfigurasjoner (som beskrevet ovenfor) og trenger ingen ekstra PHP moduler.
== Historikk ==
Dolibarr ble startet fra bunnen av av Rodolphe Quiedeville, lagret under CVS, hostet av Savannah i april 2002.
Jean-Louis Bergamo, et annet medlem av April, startet organisasjonsmodulen.
Versjon 1.0 ble sluppet i september 2003.
I juli 2008 overlot Rodolphe prosjektledelsen til bidragsyteren Laurent Destailleur (som også står bak andre populære prosjekter basert på åpen kildekode AWStats).
== Oversettelser ==
Dolibarr finnes på dansk, engelsk, flamsk finsk, fransk, italiensk, katalansk, nederlandsk, norsk (bokmål), polsk, portugisisk, rumensk, russisk, spansk og tysk.
== Priser ==
2003: Førsteplass i kategorien "Management Company" i konkurransen Les Trophées du Libre.
== Referanser ==
== Se også ==
OpenERP
Compiere
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dolibarr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dolibarr wiki (engelsk)
Dolibarr demo
DoliWamp, Dolibarr for Windows (engelsk) | | operativsystem = Multiplattform | 11,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A-Moe | 2023-02-04 | A-Moe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikkgrupper', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | A-Moe er et bubblegumdance-band fra Trondheim som består av to personer, Natalia Davadi og Alex «The Wolf» Moe.
De har utgitt singelen «Mom is Home» (2003), og de har utgitt albumet Beauty and the Beast (2005). De har også utgitt albumet Bagpipe.
Bandnavnet spiller på eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe, da låtene de lager er inspirert av eventyr. På singelen «Mom is Home» er refrenget en sample fra musikalfilmen The Rock 'n Roll Wolf (norsk: Med Grimm og Gru) fra 1976. En annen singel av A-Moe, «Little Red Riding Hood», er inspirert av eventyret Rødhette og ulven.
| A-Moe er et bubblegumdance-band fra Trondheim som består av to personer, Natalia Davadi og Alex «The Wolf» Moe.
De har utgitt singelen «Mom is Home» (2003), og de har utgitt albumet Beauty and the Beast (2005). De har også utgitt albumet Bagpipe.
Bandnavnet spiller på eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe, da låtene de lager er inspirert av eventyr. På singelen «Mom is Home» er refrenget en sample fra musikalfilmen The Rock 'n Roll Wolf (norsk: Med Grimm og Gru) fra 1976. En annen singel av A-Moe, «Little Red Riding Hood», er inspirert av eventyret Rødhette og ulven.
== Eksterne lenker ==
(en) A-Moe på Discogs
(en) A-Moe på MusicBrainz
(en) A-Moe på Spotify | A-Moe er et bubblegumdance-band fra Trondheim som består av to personer, Natalia Davadi og Alex «The Wolf» Moe. | 11,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/14K-triaden | 2023-02-04 | 14K-triaden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Kinesiske hemmelige selskaper', 'Kategori:Kriminelle organisasjoner', 'Kategori:Macao', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 14K-triaden (kinesisk: 十四K, eller 14 karat) ble i 1990-årene anslått å være den aller største kinesiske triade i verden. Den ble dannet mot slutten av den kinesiske borgerkrig av tidligere tilhengere av Kuomintang; folk som var på flukt fra det kinesiske kommunistpartis fremrykkende partihær.
Den antas (2009) å ha over 10 000 medlemmer i Folkerepublikken Kina, Macao, Taiwan, Australia, Canada, USA, i mange EU-land, Russland, Filippinene og Japan.
I 1997 fant det sted en rekke angrep knyttet til triaden, og de kostet 14 mennesker livet. Angrepene skyldtes at de to mindre kinesiske triader Soi Fong og Water Room gikk inn for å bryte 14Ks dominans.
Det påfølgende år drepte et formodet lokalt 14K-medlem en portugisisk fengselsbetjent og såret en annet på en gatekafé i Macao.
I 1999 dømte en portugisisk domstol 14K-lederen Wan Kuok-koi (også kjent som «Brukket tann»-Koi) til 15 års fengsel etter å ha kjent ham skyldig i en rekke lovbrudd. Hans 14K-bande ble anklaget for «drive-by shooting», bilbombeangrep og andre attentater. Syv andre anklagede fikk lavere straffer.
Ifølge forfatteren Berndt Georg Thamm skal det bestå økonomiske bånd mellom 14K og det kinesiske hemmelige politi.
| 14K-triaden (kinesisk: 十四K, eller 14 karat) ble i 1990-årene anslått å være den aller største kinesiske triade i verden. Den ble dannet mot slutten av den kinesiske borgerkrig av tidligere tilhengere av Kuomintang; folk som var på flukt fra det kinesiske kommunistpartis fremrykkende partihær.
Den antas (2009) å ha over 10 000 medlemmer i Folkerepublikken Kina, Macao, Taiwan, Australia, Canada, USA, i mange EU-land, Russland, Filippinene og Japan.
I 1997 fant det sted en rekke angrep knyttet til triaden, og de kostet 14 mennesker livet. Angrepene skyldtes at de to mindre kinesiske triader Soi Fong og Water Room gikk inn for å bryte 14Ks dominans.
Det påfølgende år drepte et formodet lokalt 14K-medlem en portugisisk fengselsbetjent og såret en annet på en gatekafé i Macao.
I 1999 dømte en portugisisk domstol 14K-lederen Wan Kuok-koi (også kjent som «Brukket tann»-Koi) til 15 års fengsel etter å ha kjent ham skyldig i en rekke lovbrudd. Hans 14K-bande ble anklaget for «drive-by shooting», bilbombeangrep og andre attentater. Syv andre anklagede fikk lavere straffer.
Ifølge forfatteren Berndt Georg Thamm skal det bestå økonomiske bånd mellom 14K og det kinesiske hemmelige politi.
== Litteratur ==
Berndt Georg Thamm: Drachen bedrohen die Welt: chinesische organisierte Kriminalität (Triaden). Verlag Deutsche Polizeiliteratur, Hilden/Rhld. 1996, ISBN 3-8011-0323-4 | 14K-triaden (kinesisk: 十四K, eller 14 karat) ble i 1990-årene anslått å være den aller største kinesiske triade i verden. Den ble dannet mot slutten av den kinesiske borgerkrig av tidligere tilhengere av Kuomintang; folk som var på flukt fra det kinesiske kommunistpartis fremrykkende partihær. | 11,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kg_m/40 | 2023-02-04 | Kg m/40 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lette maskingeværer', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Kulsprutegevär m/1940 var et svensk lett maskingevær fra 1940.
Våpenet ble designet av Hans Lauf på Magdeburg Maschinenfabrik AG i Tyskland. Mekanismen er lik som på Kg m/39. Våpenet ble produsert av Svenska Automatvapen AB (SAV), og alle delene ble laget på diverse fabrikker i Stockholmsområdet. Den bruker samme våpenmagasin som Kg m/21 og Kg m/37, med innføring på venstre side. Våpenet ble fort upopulært i det svenske militære, og ble overført til heimevernet, som heller ikke likte det. Kort tid etter andre verdenskrig ble den byttet ut med det 20 år eldre Kg m/21. Ca 5000 eksemplarer ble laget.
| Kulsprutegevär m/1940 var et svensk lett maskingevær fra 1940.
Våpenet ble designet av Hans Lauf på Magdeburg Maschinenfabrik AG i Tyskland. Mekanismen er lik som på Kg m/39. Våpenet ble produsert av Svenska Automatvapen AB (SAV), og alle delene ble laget på diverse fabrikker i Stockholmsområdet. Den bruker samme våpenmagasin som Kg m/21 og Kg m/37, med innføring på venstre side. Våpenet ble fort upopulært i det svenske militære, og ble overført til heimevernet, som heller ikke likte det. Kort tid etter andre verdenskrig ble den byttet ut med det 20 år eldre Kg m/21. Ca 5000 eksemplarer ble laget.
== Varianter ==
En lik variant ble designet i Tyskland hos bremsefabrikanten Knorr-Bremse som Hans Lauf senere begynte å arbeide hos. Den ble produsert i et begrenset antall hos Waffenfabrik Steyr under navnet MG 35/36, og ble levert til Waffen-SS.
== Eksterne lenker ==
Gothia Arms Historical Society – The Light Machine Guns of Sweden | | type = Maskingevær | 11,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_primitive_Rite_av_Memphis-Misraim | 2023-02-04 | Den primitive Rite av Memphis-Misraim | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1889', 'Kategori:Høygrader', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den primitive Rite av Memphis-Misraim er et høygradsystem innenfor frimureriet, som ble etablert i 1889. Systemet oppstod som en sammenslåing av de to tidligere høygrads-systemene Riten av Misraïm og Riten av Memphis.
Systemet anser menn og kvinner som likeverdige. Begge kjønn blir tatt opp som medlemmer, og riten er derfor en irregulær retning innen frimureriet.
| Den primitive Rite av Memphis-Misraim er et høygradsystem innenfor frimureriet, som ble etablert i 1889. Systemet oppstod som en sammenslåing av de to tidligere høygrads-systemene Riten av Misraïm og Riten av Memphis.
Systemet anser menn og kvinner som likeverdige. Begge kjønn blir tatt opp som medlemmer, og riten er derfor en irregulær retning innen frimureriet.
== Den primitive rite av Misraïm ==
Denne riten ble grunnlagt i Venezia i 1805, og bestod av et komplekst system med 90 grader. På denne tiden søkte man etter frimureriets opprinnelse i de egyptiske mysterier. James Andersons verk The Constitutions of the Free-Masons (1725) og De gamle plikter hadde gitt støtet til en legende om at forløperne til det moderne frimureriet deltok i byggingen av de egyptiske pyramidene.
Viktige impulser for denne riten var Det egyptiske frimureri, som ble grunnlagt i 1775 av Alessandro Cagliostro. Ordenen aksepterte både kvinner og menn som medlemmer. Mellom 1767 og 1775 hevdet Cagliostro å ha oppdaget det såkalte Arcana Arcanorum i London, et manuskript som skildret en serie egyptiske ritualer, og på dette grunnlag opprettet Cagliostro et rituelt system bestående av tre grader. I 1788 innviet han Sir Knight Luigi d’Aquino, som var bror til stormesteren av frimureriet i Napoli, i systemet. Ordenen bredte seg raskt i Milano, Genova og Napoli.Mellom 1803 og 1805 ble brødrene Joseph Marc og Michél Bédarride innviet i systemet, og i 1805 grunnla de Riten av Misraïm. Etterhvert betraktet de seg som etterfølgere av tempelridderordenen og rosenkorsordenen. På grunn av sine anti-klerikale og republikanske tendenser, vakte de interesse hos medlemmer av Jakobinerklubben og Carbonariene. Dette førte til at ordenen ble forbudt i 1817, og frem til 1881 opplevde ordenen en medlemsflukt.
I begynnelsen av 1800-tallet ble ordenen introdusert i Frankrike, og i 1817 sendte den en søknad til Den franske Storlogen Grand Orient om å bli anerkjent som en legitim grein av frimureritet. Søknaden ble avslått, delvis fordi ordenens egyptiske opprinnelse ikke var blitt bevist, og delvis fordi 68 av ordenens 90 grader allerede eksisterte og ble praktisert av andre høygradssystemer som var underlagt Grand Orient.
Marc Bedarride publiserte i 1835 en beskrivelse av ordenens legende i to bind. Myten om dens egyptiske opprinnelse var omstridt, og frimureren Robert Macoy som var en sentral skikkelse i Order of the Eastern Star og Order of Aramanth, beskrev i 1871 ordenslegenden som «en ren romanfortelling, fylt med barnsligheter».
Selv om man benekter ritualenes egyptiske opprinnelse, er de likevel interessante som dybdepsykologiske og symbolske fremstillinger av temaene død og oppstandelse, som går igjen innenfor alle retninger av frimureriet. Det mytologiske temaet er guden Osiris, som drepes og parteres av Typhon; døden, oppstandelsen og overvinnelsen av døden, representert ved Osiris, og gudinnen Isis som setter sammen igjen delene av den drepte guden.
Høygradene var inndelt i fire kategorier – symbolske, filosofiske, mystiske og kabbalistiske, som igjen var inndelt 17 klasser.
== Referanser == | Den primitive Rite av Memphis-Misraim er et høygradsystem innenfor frimureriet, som ble etablert i 1889. Systemet oppstod som en sammenslåing av de to tidligere høygrads-systemene Riten av Misraïm og Riten av Memphis. | 11,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Longesp%C3%A9e,_3._jarl_av_Salisbury | 2023-02-04 | William Longespée, 3. jarl av Salisbury | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1226', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1176', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Huset Plantagenet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salisbury', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Longespée, jure uxoris 3. jarl av Salisbury (født ca. 1176, død 7. mars 1226) var en engelsk adelsmann som hovedsakelig huskes for at han kommanderte de engelske styrkene ved slaget ved Damme og for å ha forblitt lojal til kong Johan av England.
| William Longespée, jure uxoris 3. jarl av Salisbury (født ca. 1176, død 7. mars 1226) var en engelsk adelsmann som hovedsakelig huskes for at han kommanderte de engelske styrkene ved slaget ved Damme og for å ha forblitt lojal til kong Johan av England.
== Sønn av kongen ==
Han var en sønn utenfor ekteskap til kong Henrik II av England. Hans mor var ukjent i mange år inntil oppdagelsen av et charter av William som nevner «Comitissa Ida, mater mea» – «Grevinne Ida, min mor». Denne Ida ble deretter identifisert som hustru av Roger Bigod, 2. jarl av Norfolk.Kong Henrik II anerkjente William sin sønn og ga ham æren, det vil si landgodset, av Appleby, Lincolnshire i 1188. Ti år senere lot hans halvbror, kong Rikard I av England, bli gift med en mektig arving, Ela, grevinne av Salisbury i hennes egen rett, og datter av William av Salisbury, 2. jarl av Salisbury.
== I kongens tjeneste ==
I løpet av regimet til kong Johan var William ved hoffet ved flere betydningsfulle seremonielle anledninger, og holdt flere offisielle stillinger: sheriff av Wiltshire, løytnant av Gascogne, konstabel av Dover og bestyrer av Cinque Ports, og senere bestyrer av Welsh Marches (grenseområdene mot Wales). Han var også kommandant ved kongens walisiske og irske hærtokt i 1210–1212. Kongen skjenket ham også æren av Eye i Suffolk.
I 1213 ledet William en stor flåte til Flandern hvor han erobret eller ødela en stor del av en fransk invasjonsflåte som lå oppankret ved eller i nærheten av Damme. Dette forhindret invasjonstrusselen, men ikke striden mellom England og Frankrike. I 1214 ble han sendt ut for å hjelpe Otto IV av Det tysk-romerske rike, en engelsk alliert, som invaderte Frankrike. William kommanderte høyre ving på den hæren som gikk på et katastrofalt nederlag i slaget ved Bouvines. William Longespée selv ble tatt til fange.
== Opprøret mot kongen ==
Ved den tiden han kom seg tilbake til England var opprøret kokende blant adelen. William var en av de få som forble lojal til kong Johan. I borgerkrigen som ble utløst i året etter at Magna Carta ble signert var William en av lederne av kongens hær i sør. Etter at den franske prinsen Ludvig, den senere kong Ludvig VIII, gikk i land i England som en alliert av opprørerne gikk William Longespée over på hans side. Antagelig mente han at Johans sak var tapt.
Etter at kong Johan var død og Ludvig hadde forlatt England støttet William, sammen med mange andre adelsmenn, saken til Johans unge sønn, nå kong Henrik III av England. Han holdt en innflytelsesrik posisjon i regjeringen mens kongen var mindreårig og kjempet i Gascogne for å sikre den gjenværende delen av de engelske besittelsene på kontinentet.
== Død ved forgiftning? ==
Hans skip hadde nær gått tapt i en storm på veg tilbake til England i 1225 og han tilbrakte en del måneder i tilflukt i et kloster på den franske øya Île de Ré som ligger i nærheten av La Rochelle. Da han til slutt kom tilbake til England døde han kort tid etter i sin festning Salisbury Castle. Krønikeskriveren Roger av Wendover har påstått at han ble forgiftet av Hubert de Burgh, jarl av Kent, og justiciar av England og Irland, og en av de mest innflytelsesrike menn i England under regimene til Johan og Henrik III. Han ble gravlagt i Salisbury-katedralen i Salisbury, Wiltshire, England.
William Longespees grav ble åpnet i 1791. Merkelig nok ble et velbevarte lik av en rotte, som hadde spor av arsenikk funnet på innsiden av skallen hans. Rotten er i dag utstilt i en kasse på Salisbury and South Wiltshire Museum.
== Familie ==
Med sin hustru Ela, grevinne av Salisbury, fikk han fire sønner og fire døtre:
William II Longespée (1212?-1250), som ble stundom kalt for «jarl av Salisbury», men han fikk aldri formelt tittelen av grunner som har forblitt uklare;
Richard, kannik av Salisbury;
Stephen (død 1260), som var seneschal av Gascogne;
Nicholas (død 1297), biskop av Salisbury;
Isabella, gift med William de Vesey:
Ella, gift med William d'Odingsels;
Ela Longespée, som først ble gift med Thomas de Beaumont, 6. jarl av Warwick, og deretter ble gift med Philip Basset;
Ida, som først ble gift med Ralph de Somery, og deretter William de Beauchamp.
== Referanser ==
== Litteratur ==
FMG om William Longespée, jarl av Salisbury
William Longespée, 3rd Earl of Salisbury hos Genealogics
Charles' Roll | William Longespée, jure uxoris 3. jarl av Salisburyjure uxoris, latin for «ved hustrus rett» (født ca. | 11,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 11: | 11,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yang_Fuqing | 2023-02-04 | Yang Fuqing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1874', 'Kategori:Kinesere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Meizhou'] | Yang Fuqing (kinesisk: 楊輔清, født i Meizhou i provinsen Guangdong i Kina, selvmord 1874 i Kina) var en opprørsleder under de midtre og sene faser av Taipingopprøret mot Qing-dynastiet.
Yang Fuqing stiftet en kinesisk kriminell bande i Los Angeles i California i 1866.
I 1858 beseiret Yang Fuqing Wei June, som overgav seg til Qing-regjeringen, og okkuperte Chizhou for Taiping.
I 1864 endte Taipingopprøret i nederlag i Nanjing, og Yang flyktet til Amerika fra Shanghai på et skip.
Yang vendte tilbake til Kina og ble arrestert under beleiringen av Fuzhou i 1874. Han sluttet seg senere til Green Standard Army og organiserte en anti-Qing-spionasjegruppe. Den ble etterhvert avslørt av oberst Wei June og brigadegeneral Ma Zongher.
| Yang Fuqing (kinesisk: 楊輔清, født i Meizhou i provinsen Guangdong i Kina, selvmord 1874 i Kina) var en opprørsleder under de midtre og sene faser av Taipingopprøret mot Qing-dynastiet.
Yang Fuqing stiftet en kinesisk kriminell bande i Los Angeles i California i 1866.
I 1858 beseiret Yang Fuqing Wei June, som overgav seg til Qing-regjeringen, og okkuperte Chizhou for Taiping.
I 1864 endte Taipingopprøret i nederlag i Nanjing, og Yang flyktet til Amerika fra Shanghai på et skip.
Yang vendte tilbake til Kina og ble arrestert under beleiringen av Fuzhou i 1874. Han sluttet seg senere til Green Standard Army og organiserte en anti-Qing-spionasjegruppe. Den ble etterhvert avslørt av oberst Wei June og brigadegeneral Ma Zongher.
== Litteratur ==
Jonathan D. Spence: God's Chinese Son. 1996 Norton | Yang Fuqing (kinesisk: 楊輔清, født i Meizhou i provinsen Guangdong i Kina, selvmord 1874 i Kina) var en opprørsleder under de midtre og sene faser av Taipingopprøret mot Qing-dynastiet. | 11,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over alle South Park-episoder i sesong 13: | 11,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Backyard_Babies | 2023-02-04 | Backyard Babies | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1989', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske rockegrupper', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Backyard Babies er et svensk rockeband. De feiret i 20-årsjubileum i 2009. Bandet har hatt en rekke konserter, og har gitt ut flere plater.
| Backyard Babies er et svensk rockeband. De feiret i 20-årsjubileum i 2009. Bandet har hatt en rekke konserter, og har gitt ut flere plater.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Backyard Babies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Backyard Babies på Internet Movie Database
(en) Backyard Babies hos Rotten Tomatoes
(en) Backyard Babies på Apple Music
(en) Backyard Babies på Discogs
(en) Backyard Babies på MusicBrainz
(en) Backyard Babies på SoundCloud
(en) Backyard Babies på Spotify
(en) Backyard Babies på Songkick
(en) Backyard Babies på Last.fm
(en) Backyard Babies på Genius — sangtekster
(en) Backyard Babies på AllMusic | Backyard Babies er et svensk rockeband. De feiret i 20-årsjubileum i 2009. | 11,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spicheren_(Gimlemoen) | 2023-02-04 | Spicheren (Gimlemoen) | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristiansands geografi'] | Spicheren er et område (sannsynlig 2–300 dekar (mål) i størrelse) som tidligere var inngjerdet og en del av forsvarets område på Gimlemoen i Kristiansand i Vest-Agder. Gimlemoen var en militærleir hvor Hæren hadde befalsskole for infanteriet og i en periode krigsskole. Spicheren var et utmarksområde med åpent lende mellom Gimle gård og Oddernes kirke. Gimlemoen var i området mellom Spicheren og boligområdet Gimlevang. I dag er Universitetet i Agder på stedet militærleira var.
Spicheren ble brukt av forsvaret og ble også brukt sivilt til spesielle formål. Skiskole og arrangementer på Sankthansaftener var blant de sivile arrangementene på stedet tidligere. Området hørte til Oddernes kommune frem til kommunen ble innlemmet i Kristiansand i 1965. Fra ca. 1970 er området gradvis tatt i bruk til sivile formål. Kristiansand katedralskole og Kristiansand handelsgymnas var de første som fikk ny plassering der. Gimlehallen er en stor treningshall på Spicheren som brukes til messer, konserter og andre arrangementer i tillegg til idretten. Etterhvert er området etter 1970 også tatt i bruk til andre formål med nye bygninger, og i dag er det svømmehall, butikk og annen næringsaktivitet på stedet.
| Spicheren er et område (sannsynlig 2–300 dekar (mål) i størrelse) som tidligere var inngjerdet og en del av forsvarets område på Gimlemoen i Kristiansand i Vest-Agder. Gimlemoen var en militærleir hvor Hæren hadde befalsskole for infanteriet og i en periode krigsskole. Spicheren var et utmarksområde med åpent lende mellom Gimle gård og Oddernes kirke. Gimlemoen var i området mellom Spicheren og boligområdet Gimlevang. I dag er Universitetet i Agder på stedet militærleira var.
Spicheren ble brukt av forsvaret og ble også brukt sivilt til spesielle formål. Skiskole og arrangementer på Sankthansaftener var blant de sivile arrangementene på stedet tidligere. Området hørte til Oddernes kommune frem til kommunen ble innlemmet i Kristiansand i 1965. Fra ca. 1970 er området gradvis tatt i bruk til sivile formål. Kristiansand katedralskole og Kristiansand handelsgymnas var de første som fikk ny plassering der. Gimlehallen er en stor treningshall på Spicheren som brukes til messer, konserter og andre arrangementer i tillegg til idretten. Etterhvert er området etter 1970 også tatt i bruk til andre formål med nye bygninger, og i dag er det svømmehall, butikk og annen næringsaktivitet på stedet.
== Navnet ==
Spicheren har sitt navn etter den franske kommunen Spicheren, som ligger i Moselle i Lorraine-regionen. Den var åsted for et voldsomt slag mellom franske og tyske styrker den 6. august 1870 (under den fransk-prøyssiske krig) hvor det 2. franske korps under general Frossard måtte trekke seg tilbake. På fransk side mistet 249 offiserer og 3 829 underoffiserer og soldater livet, på prøyssisk side 223 offiserer og 4 648 soldater. Dermed åpnet veien seg for de prøyssiske styrkene via Metz til Paris. Mens Gimlemoen var militært øvingsområde og hadde underoffisersskole (fra 1890-tallet), var Spicheren åsted for undervisning og trening, og slaget ved Spicheren var en del av datidens pensum for militært befal og offiserer.
== Eksterne lenker ==
Spicheren treningssenter
Spicheren svømmehall
Klatring og svømming for familier på Spicheren Arkivert 22. juni 2018 hos Wayback Machine. www.visitnorway.no | Spicheren er et område (sannsynlig 2–300 dekar (mål) i størrelse) som tidligere var inngjerdet og en del av forsvarets område på Gimlemoen i Kristiansand i Vest-Agder. Gimlemoen var en militærleir hvor Hæren hadde befalsskole for infanteriet og i en periode krigsskole. | 11,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blandingsdemokrati | 2023-02-04 | Blandingsdemokrati | ['Kategori:Demokrati', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Et blandingsdemokrati, også kalt deltakerdemokrati er en demokratisk styreform som er dels representativt, men der folket har muligheter til direkte politisk innflytelse utenfor valgene til de representative organene. Dette kan blant annet omfatte initiativrett og direkte innflytelse i offentlig budsjettering.
Flere europesieke land har representativt demokrati, men med mulighet for direkte folkeavstemninger om populære saker. Norge er ikke et av dem. I Latvia er 30 000 underskrifter nok til å foreslå en sak for parlamentet, som deretter kan ende med folkeavstemining. I Litauen trengs det 50 000 underskrifter (innen to måneder) for at parlamentet skal ta opp en sak, mens med 300 000 underskrifter innen tre måneder kan en sak sendes til folkeavstemining. Vedtaket er kun gyldig dersom opplutningen ved valget er over 50 prosent.
Et deliberativt demokrati er kompatibelt både med direkte og representativt demokrati, og kan være en form for blandingsdemokrati basert på samtale og kunnskap. Borgere, eksperter, og politikere sammen forsøker å oppnå konsensus, og utøvelse av maktrettferdiggjøres på bakgrunn av en offentlig diskusjon. Avgjørelser tas ved direkte valg, eller ved forhandliger der forskjellige interessgrupper presenter sitt syn og politikernes oppgave er å finne den løsningen som er best, eller minst dårlig, for alle. Jürgen Habermas har vært en filosofisk og sosiologisk bidragsyter til samtaledemokrati.
| Et blandingsdemokrati, også kalt deltakerdemokrati er en demokratisk styreform som er dels representativt, men der folket har muligheter til direkte politisk innflytelse utenfor valgene til de representative organene. Dette kan blant annet omfatte initiativrett og direkte innflytelse i offentlig budsjettering.
Flere europesieke land har representativt demokrati, men med mulighet for direkte folkeavstemninger om populære saker. Norge er ikke et av dem. I Latvia er 30 000 underskrifter nok til å foreslå en sak for parlamentet, som deretter kan ende med folkeavstemining. I Litauen trengs det 50 000 underskrifter (innen to måneder) for at parlamentet skal ta opp en sak, mens med 300 000 underskrifter innen tre måneder kan en sak sendes til folkeavstemining. Vedtaket er kun gyldig dersom opplutningen ved valget er over 50 prosent.
Et deliberativt demokrati er kompatibelt både med direkte og representativt demokrati, og kan være en form for blandingsdemokrati basert på samtale og kunnskap. Borgere, eksperter, og politikere sammen forsøker å oppnå konsensus, og utøvelse av maktrettferdiggjøres på bakgrunn av en offentlig diskusjon. Avgjørelser tas ved direkte valg, eller ved forhandliger der forskjellige interessgrupper presenter sitt syn og politikernes oppgave er å finne den løsningen som er best, eller minst dårlig, for alle. Jürgen Habermas har vært en filosofisk og sosiologisk bidragsyter til samtaledemokrati.
== Referanser == | Et blandingsdemokrati, også kalt deltakerdemokrati er en demokratisk styreform som er dels representativt, men der folket har muligheter til direkte politisk innflytelse utenfor valgene til de representative organene. Dette kan blant annet omfatte initiativrett og direkte innflytelse i offentlig budsjettering. | 11,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | == Hovedfigurene == | 11,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cheng_Zhengkui | 2023-02-04 | Cheng Zhengkui | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1670', 'Kategori:Fødsler i 1604', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Kinesiske malere', 'Kategori:Malere under Ming-dynastiet', 'Kategori:Malere under Qing-dynastiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xiaogan'] | Cheng Zhengkui (kinesisk: 程正揆; pinyin: Chéng Zhèngkuí, Wade-Giles: Ch'eng Cheng-k'ui, kalt Ruibp, født ca. 1604 i Xiaogan i provinsen Hubei i Kina , død 1670) var en kinesisk dikter og maler som spesialiserte seg på landskapsmaleri. Han virket under Qing-dynastiet (1644–1912).
Cheng gikk i skole hos Dong Qichang og samarbeidet med Kun Can.
| Cheng Zhengkui (kinesisk: 程正揆; pinyin: Chéng Zhèngkuí, Wade-Giles: Ch'eng Cheng-k'ui, kalt Ruibp, født ca. 1604 i Xiaogan i provinsen Hubei i Kina , død 1670) var en kinesisk dikter og maler som spesialiserte seg på landskapsmaleri. Han virket under Qing-dynastiet (1644–1912).
Cheng gikk i skole hos Dong Qichang og samarbeidet med Kun Can.
== Referanser == | Cheng Zhengkui (kinesisk: 程正揆; pinyin: Chéng Zhèngkuí, Wade-Giles: Ch'eng Cheng-k'ui, kalt Ruibp, født ca. 1604 i Xiaogan i provinsen Hubei i Kina , død 1670) var en kinesisk dikter og maler som spesialiserte seg på landskapsmaleri. | 11,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr._Jekyll_og_Mr._Hyde | 2023-02-04 | Dr. Jekyll og Mr. Hyde | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Brev- og dagbokromaner', 'Kategori:Bøker fra 1886', 'Kategori:Grøsser', 'Kategori:Science fiction-romaner', 'Kategori:Skotske romaner', 'Kategori:Spenningsromaner', 'Kategori:Viktoriansk tid'] | Dr. Jekyll og Mr. Hyde (engelsk The Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde) er en roman av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson som kom ut første gang i 1886. Romanen ble spesielt kjent etter 1888, da stykket ble spilt på teateret i London, og Jack the Ripper fulgte samme mønster som denne romanen. Boken regnes av mange som en av de tre store grøsserromanene, sammen med Frankenstein og Dracula.
| Dr. Jekyll og Mr. Hyde (engelsk The Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde) er en roman av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson som kom ut første gang i 1886. Romanen ble spesielt kjent etter 1888, da stykket ble spilt på teateret i London, og Jack the Ripper fulgte samme mønster som denne romanen. Boken regnes av mange som en av de tre store grøsserromanene, sammen med Frankenstein og Dracula.
== Om Dr. Jekyll og Mr. Hyde ==
=== Bakgrunnshistorien ===
Historien om romanens tilblivelse er nesten like berømt som romanen selv. Historien kom til ham gjennom en drøm i en sykdomsperiode, fortalte Stevenson selv. Han fikk visjonen om rovdyret «Mr. Hyde», det onde ikledd menneskeskikkelse, som raser gjennom Londons mørke gater, tramper samvittighetsløst over et lite barn og lar det ligge og skrike. Stevenson brukte tre dager på å skrive ned historien på rundt hundre sider og viste deretter resultatet til sin kone. Hun tillot seg å komme med en del kritiske anmerkninger, og i full raseri kastet han romanen inn i peisen og skrev historien om igjen. Også denne gangen på tre dager, før han atter viste manuskriptet til henne. Denne gangen med et bedre resultat.
Romanen ble Stevensons gjennombrudd som forfatter, skjønt han selv uttalte at boken er «det verste jeg noensinne har laget», men han hadde en tendens til å undervurdere egne prestasjoner.
== Handling ==
Handlingen foregår i London, en gang på slutten av 1800-tallet. Det var en tid da det skjedde mye snusk i byens mørke bakgater. Sakføreren Utterson får vite av sin venn Enfield om en underlig hendelse som diskuteres i byen, som er knyttet til en viss liten, stygg og ondskapsfull person ved navn Edward Hyde. Han var personen som hadde slått og mishandlet ei lita jente. Enfield var tilstede og så at Mr. Hyde ble ilagt en bot som han betalte med en sjekk undertegnet av Doktor Henry Jekyll. Utterson, som er Jekylls advokat, synes dette er underlig og må finne ut av hvem denne «Mr. Hyde» er siden han er hans klients arving. Det viser seg at Dr. Jekyll og Mr. Hyde, hvor forskjellige de enn virker, har mer til felles enn hva Utterson og leseren ville ha trodd.
Dr. Jekyll og Mr. Hyde benytter seg tidvis av dagbok- og brev-notater fra fortellingens personer, Utterson, Jekyll, Hyde og Doktor Lanyon, for å bringe handlingen framover. Dagbokfortellingen er romanens eldste stiltrekk og var karakteristisk i den viktorianske litteraturen. Det finnes også i kjente verk som Mary Shelleys Frankenstein og Bram Stokers Dracula.
Romanen er et melodrama, og i den grad man kan påvise en litterær sammenheng i Stevensons samtid må det være sub-litteraturen av billigbøker med bloddryppende fortellinger om mordere, røvere, gjenferd og bestialitet som var populære. Men der disse er glemt i ettertiden, lever Dr. Jekyll og Mr. Hyde videre, blant annet som et begrep innenfor psykologien, eksempelvis schizofreni og parallelle liv.
== Tolkning ==
Boken kan tolkes på mange måter, og stoffmisbruk er den mest kjente tolkingen, men antagelig er kjemiske midler som brukes for å fremstille menneskets andre og ondskapsfulle natur, et rent stilistisk grep hos Stevenson. Han ønsket å skrive en allegorisk roman om menneskets dualisme mellom godt og ondt, ideal og drift, men endte opp med en spennende thriller. Selve navnet «Hyde» er engelsk for en som skjuler seg. Stevenson hadde vært opptatt av skjebnen til skotten William Brodie, en diakon som var from og ulastelig om dagen, men iførte seg maske og herjet som innbruddstyv om natten. Menneskets dualisme går igjen i de fleste av Stevensons romaner.
Året etter utgivelsen ble romanen omgjort til teater i London, og som Nils Nordberg nevner i forordet i den norske utgivelsen, «ved et uhyggelig sammentreff trådte en virkelig «Mr. Hyde» ut av mørket høsten 1888 – Jack the Ripper, som myrdet og lemlestet fem kvinner i East End i løpet av tre måneder...»
== I Norge ==
I Norge ble den utgitt første gang i 1927 på Gyldendal Norsk Forlag i Helge Krogs oversettelse. En revidert oversettelse ved Nils Nordberg, som også skrev forordet «Sjelens to ansikter», ble utgitt i 1972 av samme forlag. En nyutgave av romanen med tittelen «Doktor Jekyll og herr Hyde», oversatt av Agnete Øye, ble utgitt på Kagge Forlag i 2003.
== Illustrerte utgaver ==
1985 – Dr. Jekyll og Mr.Hyde, oversatt av Helge Krog og illustrert av Oskar Jørgensen. Den Norske Bokklubben, i serien Bokklubbens levende klassikere.
== Filmer (utvalg) ==
F. W. Murnau: Dr. Jeckyll og Mr. Hyde (1920)
Rouben Mamoulian: Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1931). Fredric March som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
Victor Fleming: Dr. Jekyll og Mr. Hyde (1941). Spencer Tracy som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
Jean Renoir: Dr. Cordeliers testamente (1959) Jean-Louis Barrault som Dr. Cordelier og Opale.
Jerry Lewis: Professor Tullball (1963) Jerry Lewis som Professor Julius Kelp og Buddy Love
Charles Jarrott: Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1968). Jack Palance som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
Stephen Frears: Mary Reilly (1996) Filmen er basert på «Dr. Jekyll og Mr. Hyde». John Malkovich som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
Colin Budds: Dr. Jekyll & Mr. Hyde (1999). Adam Baldwin som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
Mark Redfield: Dr. Jekyll and Mr. Hyde (2002). Mark Redfield som Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
== Opptreden i annen fiksjon ==
Dr. Jekyll spiller en viktig rolle i tegneserien "The League of Extraordinary Gentlemen" og også i filmatiseringen av denne, The League of Extraordinary Gentlemen (film)
== Eksterne lenker ==
Første versjon: The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde by Robert Louis Stevenson Gratis e-bok på Project Gutenberg] (engelsk, med originalpaginering til referansebruk)
Andre versjon: Gratis e-bok på Project Gutenberg (engelsk, fortløpende tekst uten paginering)
«The Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde» i HTML-format | | basert på = | 11,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ma_Yuan | 2023-02-04 | Ma Yuan | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1225', 'Kategori:Fødsler i 1160', 'Kategori:Kinesiske malere', 'Kategori:Malere under Song-dynastiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hangzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ma Yuan (kinesisk: 马远; pinyin: Mǎ Yuǎn, født 1160–1165 i Qiantang i Kina, død 1225) var en innflytelsesrik kinesisk maler hvis arbeider, sammen med Xia Guis malerkunst, utgjør grunnlaget for skoleretningen Ma-Xia innen kinesisk malerkunst.
Ma Yuan malte av og til blomster, men han er best kjent for landskaper. Hans lyriske og romantiske stil dannet modell for mange senere malere. Han var en mester innen genren «etthjørne»komposisjoner, i den grad at han fikk tilnavnet «Etthjørne-Ma». Denne genren innen landskapsmaleriet kjennetegnes av asymmetriske komposisjoner som er delt diagonalt, med det meste av motivet utspringende fra ett hjørne. Hans mest kjente verk er «Gående på en fjellsti om våren».
| Ma Yuan (kinesisk: 马远; pinyin: Mǎ Yuǎn, født 1160–1165 i Qiantang i Kina, død 1225) var en innflytelsesrik kinesisk maler hvis arbeider, sammen med Xia Guis malerkunst, utgjør grunnlaget for skoleretningen Ma-Xia innen kinesisk malerkunst.
Ma Yuan malte av og til blomster, men han er best kjent for landskaper. Hans lyriske og romantiske stil dannet modell for mange senere malere. Han var en mester innen genren «etthjørne»komposisjoner, i den grad at han fikk tilnavnet «Etthjørne-Ma». Denne genren innen landskapsmaleriet kjennetegnes av asymmetriske komposisjoner som er delt diagonalt, med det meste av motivet utspringende fra ett hjørne. Hans mest kjente verk er «Gående på en fjellsti om våren».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ronald Ossory Dunlop: Landscape Painting: Ma Yuan to Picasso (London 1954)
== Eksterne lenker ==
Ma Yuan: “Walking on a mountain path in spring” | Ma Yuan (kinesisk: 马远; pinyin: Mǎ Yuǎn, født 1160–1165 i Qiantang i Kina, død 1225) var en innflytelsesrik kinesisk maler hvis arbeider, sammen med Xia Guis malerkunst, utgjør grunnlaget for skoleretningen Ma-Xia innen kinesisk malerkunst. | 11,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coliseum_Alfonso_P%C3%A9rez | 2023-02-04 | Coliseum Alfonso Pérez | ['Kategori:3°V', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Madridregionen', 'Kategori:Fotballstadioner i Spania', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Madrid'] | Coliseum Alfonso Pérez er et fotballstadion i Getafe, sør for Madrid. Dette er hjemmebanen til La Liga-laget Getafe CF.
Anlegget ble åpnet i 1998, og er oppkalt etter Alfonso Pérez. | Coliseum Alfonso Pérez er et fotballstadion i Getafe, sør for Madrid. Dette er hjemmebanen til La Liga-laget Getafe CF.
Anlegget ble åpnet i 1998, og er oppkalt etter Alfonso Pérez. | Coliseum Alfonso Pérez er et fotballstadion i Getafe, sør for Madrid. Dette er hjemmebanen til La Liga-laget Getafe CF. | 11,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Realpolitikk | 2023-02-04 | Realpolitikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politikk'] | Realpolitikk er politikk som i motsetning til moralpolitikk søker å nå sine overordnede mål gjennom kompromisser basert på praktiske betraktninger og overveielser av makt i motsetning til idealer, moral og prinsipper.
Hvis man som politiker har en realpolitisk eller pragmatisk tilgang til politikk vil det altså si at man er innstilt på at man ikke kan få igjennom alle sine synspunkter, men at man som ledd av et kompromiss må gi avkall på noe, på samme måte som de øvrige partier innenfor kompromisset. Realpolitikk brukes i større grad innenfor diplomatiet og utenrikspolitikken, hvor en stat som bruker realpolitikk gjerne er ensidig opptatt av egne nasjonale maktpolitiske interesser, og dyrker disse på en effektiv og hensynsløs måte. Det motsatte av realpolitikk er moralpolitikk eller ideologisk politikk, hvor den amerikanske presidenten Jimmy Carter er regnet som dens fremste talsmann.
Den tyske rikskansleren Otto von Bismarck ord fra 1867 om politikk, «det muliges kunst», uttrykker kort og klart hva realpolitikken innebærer. Foregangsmenn innenfor realpolitikk er blant andre Niccolò Machiavelli, Armand-Jean du Plessis de Richelieu, Klemens von Metternich og Otto von Bismarck. I nyere tid har den amerikanske sikkerhetsrådgiveren og utenriksministeren Henry Kissinger blitt sett på som en talsmann for realpolitikk.
| Realpolitikk er politikk som i motsetning til moralpolitikk søker å nå sine overordnede mål gjennom kompromisser basert på praktiske betraktninger og overveielser av makt i motsetning til idealer, moral og prinsipper.
Hvis man som politiker har en realpolitisk eller pragmatisk tilgang til politikk vil det altså si at man er innstilt på at man ikke kan få igjennom alle sine synspunkter, men at man som ledd av et kompromiss må gi avkall på noe, på samme måte som de øvrige partier innenfor kompromisset. Realpolitikk brukes i større grad innenfor diplomatiet og utenrikspolitikken, hvor en stat som bruker realpolitikk gjerne er ensidig opptatt av egne nasjonale maktpolitiske interesser, og dyrker disse på en effektiv og hensynsløs måte. Det motsatte av realpolitikk er moralpolitikk eller ideologisk politikk, hvor den amerikanske presidenten Jimmy Carter er regnet som dens fremste talsmann.
Den tyske rikskansleren Otto von Bismarck ord fra 1867 om politikk, «det muliges kunst», uttrykker kort og klart hva realpolitikken innebærer. Foregangsmenn innenfor realpolitikk er blant andre Niccolò Machiavelli, Armand-Jean du Plessis de Richelieu, Klemens von Metternich og Otto von Bismarck. I nyere tid har den amerikanske sikkerhetsrådgiveren og utenriksministeren Henry Kissinger blitt sett på som en talsmann for realpolitikk.
== Se også ==
Idealpolitikk
== Litteratur ==
Kissinger, Henry A. (1994). Diplomacy. New York: Simon & Schuster Paperbacks. s. 137–167. ISBN 0-671-51099-1. | Realpolitikk er politikk som i motsetning til moralpolitikk søker å nå sine overordnede mål gjennom kompromisser basert på praktiske betraktninger og overveielser av makt i motsetning til idealer, moral og prinsipper. | 11,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Xizhi | 2023-02-04 | Wang Xizhi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 361', 'Kategori:Fødsler i 303', 'Kategori:Kinesiske kalligrafer', 'Kategori:Kinesiske malere', 'Kategori:Malere under Jin-dynastiet (265-420)', 'Kategori:Personer fra Linyi'] | Wang Xizhi (kinesisk: 王羲之, pinyin: Wáng Xīzhī, Wade-Giles: Wang Hsi-chih; født 303 i Linyi i provinsen Shandong i Kina, død 361) var en kinesisk kalligraf, av mange ansett som den fremste noensinne. Man var en mester i alle kalligrafiske stiler, men er best kjent for sin xingshu skrivestil.
Wang Xizhi selv gikk først i lære hos sin far, og senere hos den berømte kalligrafen Wei Shuo (kalt Fru Wei).
Ingen av hans originalverker er bevart, men derimot finnes flere kopier som kan anses å ligge originalet svært nær. Han tilbragte størstedelen av sitt produktive liv i dagens Shaoxing i Zhejiang, og fikk sju barn som alle vokste opp til å bli store kalligrafer. Den mest kjente av dem var den yngste sønnen, Wang Xianzhi.
Wangs i dag mest kjente verk er Forord til dikt skapt ved Orkidépaviljongen. | Wang Xizhi (kinesisk: 王羲之, pinyin: Wáng Xīzhī, Wade-Giles: Wang Hsi-chih; født 303 i Linyi i provinsen Shandong i Kina, død 361) var en kinesisk kalligraf, av mange ansett som den fremste noensinne. Man var en mester i alle kalligrafiske stiler, men er best kjent for sin xingshu skrivestil.
Wang Xizhi selv gikk først i lære hos sin far, og senere hos den berømte kalligrafen Wei Shuo (kalt Fru Wei).
Ingen av hans originalverker er bevart, men derimot finnes flere kopier som kan anses å ligge originalet svært nær. Han tilbragte størstedelen av sitt produktive liv i dagens Shaoxing i Zhejiang, og fikk sju barn som alle vokste opp til å bli store kalligrafer. Den mest kjente av dem var den yngste sønnen, Wang Xianzhi.
Wangs i dag mest kjente verk er Forord til dikt skapt ved Orkidépaviljongen. | Wang Xizhi (kinesisk: 王羲之, pinyin: Wáng Xīzhī, Wade-Giles: Wang Hsi-chih; født 303 i Linyi i provinsen Shandong i Kina, død 361) var en kinesisk kalligraf, av mange ansett som den fremste noensinne. Man var en mester i alle kalligrafiske stiler, men er best kjent for sin xingshu skrivestil. | 11,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Xianzhi | 2023-02-04 | Wang Xianzhi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 386', 'Kategori:Fødsler i 344', 'Kategori:Kinesiske kalligrafer', 'Kategori:Kinesiske malere', 'Kategori:Malere under Jin-dynastiet (265-420)', 'Kategori:Personer fra Shaoxing'] | Wang Xianzhi (kinesisk: 王獻之, pinyin: Wáng Xiànzhī; født 344 i Shaoxing i Kina; død 386) var en av Kinas mest betydelige kalligrafer. Han var syvende og yngste sønn til den berømte kalligrafen Wang Xizhi. Under Tang-dynastiet ble de ansett som på samme høye nivå.
| Wang Xianzhi (kinesisk: 王獻之, pinyin: Wáng Xiànzhī; født 344 i Shaoxing i Kina; død 386) var en av Kinas mest betydelige kalligrafer. Han var syvende og yngste sønn til den berømte kalligrafen Wang Xizhi. Under Tang-dynastiet ble de ansett som på samme høye nivå.
== Eksterne lenker ==
Wang Xianzhi Calligraphy
Luo Shen Fu Shi San Hang | Wang Xianzhi (kinesisk: 王獻之, pinyin: Wáng Xiànzhī; født 344 i Shaoxing i Kina; død 386) var en av Kinas mest betydelige kalligrafer. Han var syvende og yngste sønn til den berømte kalligrafen Wang Xizhi. | 11,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ian_Fairweather | 2023-02-04 | Ian Fairweather | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Australske malere', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stirling', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01'] | Ian Fairweather (født 29. september 1891, død 20. mai 1974) var en britiskfødt australsk maler. Han ble født i Skottland og flyttet til Melbourne i februar 1934. Han er ansett som en av de viktigste australske malerne noensinne. Han var kjent for kombinere vestlige og asiatiske elementer i sitt arbeid.
| Ian Fairweather (født 29. september 1891, død 20. mai 1974) var en britiskfødt australsk maler. Han ble født i Skottland og flyttet til Melbourne i februar 1934. Han er ansett som en av de viktigste australske malerne noensinne. Han var kjent for kombinere vestlige og asiatiske elementer i sitt arbeid.
== Referanser == | Ian Fairweather (født 29. september 1891, død 20. | 11,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfonso_P%C3%A9rez | 2023-02-04 | Alfonso Pérez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillere for Real Betis Balompié', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid Castilla', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Spania', 'Kategori:Personer fra Madridregionen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1996', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998'] | Alfonso Pérez Muñoz (født 26. september 1972 i Getafe) er en tidligere spansk fotballspiller som spilte spiss.
| Alfonso Pérez Muñoz (født 26. september 1972 i Getafe) er en tidligere spansk fotballspiller som spilte spiss.
== Klubbkarriere ==
I 1990 gjorde Alfonso sin profesjonelle debut med Real Madrid, uten at han greide å score. De første årene ble han satt i skyggen av Emilio Butragueño og Iván Zamorano, og kom som oftest inn i kamper som innbytter. I 1994/95 hjalp han Real Madrid med å vinne La Liga, hans første og eneste seriemesterskap som spiller.
Samme sommeren, signerte Alfonso for Real Betis. I sin andre sesong i klubben scoret han hele 25 mål, som førte til en historisk klubbrekord. Ingen hadde tidligere scoret flere mål i en sesong i klubbens historie, som det Alfonso gjorde denne sesongen. Sammen med Pier ble de et fryktet spisspar, og gjorde over 60 seriemål til sammen i perioden 1995-1997.
Midtveis i sesongen 2000-01 signerte han for FC Barcelona, men hadde en vanskelig tid på Camp Nou. Med kun to scoringer i sin debutsesong, ble han lånt ut til Olympique de Marseille i januar 2002 hvor han nok en gang mislyktes.
Han returnerte til sin gamle klubb Betis, som signerte han permanent på slutten av 2002-03 sesongen. Etter ytterligere to sesonger, hvor han slet med skader og dårlig form, la Alfonso fotballskoene på hylla og pensjonerte seg fra fotball etter kontraktslutt i juni 2005.
== Landslagskarriere ==
Alfonso spilte 28 landskamper for Spania, og scoret 11 mål. Hans debut kom mot England, den 9. september 1992.
Det mest kjente av alle landslagsmålene er målet mot Serbia og Montenegro under Euro 2000. Spania lå under 3-2, og måtte ha en seier for å kvalifisere seg videre fra gruppen, på Norges bekostning. På overtid fikk Spania straffe, som ble satt i mål av Gaizka Mendieta. Med sekunder igjen scoret Alfonso på et spektulært volleyskudd, og Spania gikk videre i mesterskapet.
Han spilte alle kampene under EM i 1996, og spilte to kamper under VM i 1998, .
Alfonso var også med i troppen som vant gull under Sommer-OL 1992.
== Annet ==
Getafe CFs hjemmebane Coliseum Alfonso Pérez er oppkalt etter Alfonso, selv om han aldri har spilt for klubben fra hans hjemby.
== Meritter ==
=== Klubblag ===
La Liga: 1994-95
Copa del Rey: 1992-93, 2004-05
Spansk Supercup: 1993
=== Spania ===
Sommer-OL 1992: Gull.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfonso Pérez – Olympedia
(en) Alfonso Pérez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfonso Pérez – FIFA
(en) Alfonso Pérez – UEFA
(fr) Alfonso Pérez – Ligue de Football Professionnel
(fr) Alfonso Pérez – LÉquipe
(en) Alfonso Pérez – Transfermarkt
(en) Alfonso Pérez – national-football-teams.com
(en) Alfonso Pérez – WorldFootball.net
(en) Alfonso Pérez – FootballDatabase.eu | | landslagår = 1992-2000 | 11,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gre%C3%A5ker | 2023-02-04 | Greåker | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Sarpsborg', 'Kategori:Sider med kart'] | Greåker er et tettsted sørvest i Sarpsborg kommune i Viken, langs fylkesvei 109 der elvene Glomma og Visterflo møtes. Det var en gang et aktivt handlesentrum i tidligere Tune kommune. Nå er det få butikker igjen, men en betydelig industri med mekaniske verksteder og Nordic Papers papirfabrikk ved elvebredden av Glomma.
| Greåker er et tettsted sørvest i Sarpsborg kommune i Viken, langs fylkesvei 109 der elvene Glomma og Visterflo møtes. Det var en gang et aktivt handlesentrum i tidligere Tune kommune. Nå er det få butikker igjen, men en betydelig industri med mekaniske verksteder og Nordic Papers papirfabrikk ved elvebredden av Glomma.
== Historie ==
De gamle gårdene Viste (fra å være, stedet vi er på), Opstad (fra navnet Ulf, Ulv, Alf), Greåker (Grei åker), Hannestad (Hane, Hani, mannsnavn for sjefen ), Yven (Yr – barlind og vin – gresslette) og Alvim (Gudenes hjem, Alf, Alun (øl))lå alle på den solrike, sørvendte delen av raet. Her var det god jord som var lett å dyrke. Greåker er et tettsted som ble bygget opp rundt lokalindustri fra midten av 1800-tallet, der Glommas to løp gjennom Sarpsborg møtes ved Tunøyas sørvestre hjørne.
Det er naturlig å anta at en gammel vei gikk fra Greåker og opp til Tune kirke allerede for hundrevis av år siden, muligens for tusenvis. Stedet der Tune kirke ligger i dag var et samlingspunkt lenge før Olav den hellige grunnla Sarpsborg, da kongeveien, vannveiene fra Øvre Tune (Vestvannet og Tunevannet) og veien fra Alvim gjorde dette stedet til et naturlig treffsted. På raryggen, ved Tune Kirke, finner man mange gravplasser og hustufter.
På Greåker hadde Sanne & Solli Brug tømmertomter og ute på Saueholmen hadde de mottak for varer fra båter som kom opp elva. På Greåker Celluloses (Knusle Bruk) nåværende eiendom hadde de også et teglverk (1897), men Greåker som sted, hadde da allerede eksistert noe år. Smaalensbanen kom i 1879, Hølæ (stenbrudd) med Forsberg som eier i 1893, Greåker Cellulose i 1905 og Sarpsborg Mekaniske verksted noen år senere. Greåker var et arnested for den Norske Industrioppbyggingen.
Greåker fort ble ferdig utbygget 1903, med fire feltkanoner til dels nedsprengt i fjell, samt fem dekningsrom og åtte ammunisjonsnisjer. Batteriet var av permanent karakter, og i 1907 ble det et fort, samtidig med Ravneberget fort. Greåker fort har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, har symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen med Sverige. Fortet har stor verneinteresse med sitt geværgalleri som er sjeldent i nasjonalt sammenheng. Fortet var i kamp i 1940. Den 13. april ble tyskerne stoppet her. Kampene varte bare et par timer. I 2014 fant man en granat, en blindgjenger, sittende fast i en av fortets maskingeværreder. Anlegget ble først fredet 6. mai 2004.
== Skoler ==
Tindlund barneskole
Tindlund ungdomsskole
Greåker videregående skole
== Foreninger ==
Greåker Musikkorps (1908)
== Idrettsforeninger ==
Greåker Idrettsforening
Greåker innebandyklubb
== Kjente personer fra Greåker ==
Ove Bang (1895–1942), arkitekt
Bjørn Spydevold (1918–2002), fotballspiller
Thor Spydevold (1944–), fotballspiller
Jan Engsmyr (1944–), ordfører
Bjørn Spydevold (1946–2014), fotballspiller
Jan Groth (1946–2014), musiker
Nils Christian Stenseth (1949–), biologiprofessor
Anniken Paulsen (1955–), komponist
Jørn L. Stang (1959–), politiker
Bjørnar Spydevold (1959–), sanger
Øystein Moan (1959-), forretningsmann
Øistein Kristiansen (1965–), tegnekunstner
Raymond Kvisvik (1974–), fotballspiller
Jonas Groth (1977–), musiker
Per Morten Kristiansen (1981–), fotballspiller
Ragnar Bragvin Andersen (1988–), langrennsløper
Mikkel Niva (1988–), programleder
Adelina Ibishi (1992–), programleder
== Eksterne lenker ==
sa.no: Bildeserie fra Greåker sentrum | __NOTOC__ | 11,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xu_Wei | 2023-02-04 | Xu Wei | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1593', 'Kategori:Fødsler i 1521', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Kinesiske malere', 'Kategori:Malere under Ming-dynastiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaoxing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Xu Wei (kinesisk: 徐渭; pinyin: Xú Wèi, Wade-Giles: Hsü Wei; født 1521, død 1593) var en berømt kinesisk maler, dikter og dramatiker under Ming-dynastiet.
Han virket i Shaoxing i Zhejiang.
| Xu Wei (kinesisk: 徐渭; pinyin: Xú Wèi, Wade-Giles: Hsü Wei; født 1521, død 1593) var en berømt kinesisk maler, dikter og dramatiker under Ming-dynastiet.
Han virket i Shaoxing i Zhejiang.
== Skrifter ==
Xu Wei ji. Zhonghua shuju 1983
== Referanser ==
== Litteratur ==
Liang and Goodrich in Goodrich and Fang, Dictionary of Ming Biography 1368-1644, Columbia University press, New York, 1976, vol. 1, pp. 609-612.
Bruce E. Carpenter, 'Cruelty and Genius: Poems of Hsü Wei', Tezukayama University Review (Tezukayama Daigaku Ronshu), Nara, Japan, 1979, no. 26, pp. 16-36. ISSN 0385-7743
Yu Jianhua and Chen Sunglin, A Complete Collection of Chinese Paintings (Zhongguo huihua chuanji) Zhejiang Peoples' Art Press, 2000, vol. 15, pp. 1-51.
Ma Liangchun and Li Futian, Encyclopedia of Chinese Literature, vol. 7, p. 4904.
Shen Moujian, Encyclopedia of Chinese Artists (Zhongguo meishu jia renming cidian), Shanghai, p. 73.
Zhang Xinjian , A Preliminary Study of Xu Wei (Xu Wei lungao), Wenhua yishu Publishing Co., Beijing, 1990. | Xu Wei (kinesisk: 徐渭; pinyin: Xú Wèi, Wade-Giles: Hsü Wei; født 1521, død 1593) var en berømt kinesisk maler, dikter og dramatiker under Ming-dynastiet. | 11,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soraya_Arnelas | 2023-02-04 | Soraya Arnelas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Cáceres', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske sangere'] | Soraya Arnelas Rubiales (født 13. september 1982 i Valencia de Alcántara, Cáceres, Spania) er en spansk sangerinne. Hun er bedre kjent som Soraya. Soraya representerte Spania i Eurovision Song Contest 2009 med sangen «La noche es para mi».
| Soraya Arnelas Rubiales (født 13. september 1982 i Valencia de Alcántara, Cáceres, Spania) er en spansk sangerinne. Hun er bedre kjent som Soraya. Soraya representerte Spania i Eurovision Song Contest 2009 med sangen «La noche es para mi».
== Diskografi ==
=== Album ===
=== Singler ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Soraya Arnelas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Soraya Arnelas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Soraya Arnelas på Internet Movie Database
(en) Soraya Arnelas på Discogs
(en) Soraya Arnelas på MusicBrainz | Valencia de Alcántara, Spania | 11,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelmkollen_fort | 2023-02-04 | Hjelmkollen fort | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Halden', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fort i Norge', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Halden', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Hjelmkollen fort ligger på en markert kolle like øst for den gamle Svinesundsbroen i Halden kommune.
Som en følge av den usikre situasjonen før Unionsoppløsningen på begynnelsen av 1900-tallet ble fortet anlagt i 1902-03 som et fremskutt fort mot Sverige. Hovedskytset var to Schneider-Canet L40 M/1902 12 cm tårnkanoner. Disse var nedsprengt i fjell med underliggende bunkere. I tillegg to mitraljøsestillinger og en rekke mindre stillinger til nærforsvar.
Fortet dekker innseilingen til Halden og det gamle fergestedet ved Svinesund, mens broen ble bygget først i 1946.
Hjelmkollen fort var underlagt Fredriksten festning i Halden.Etter Karlstadforliket i 1905 ble kanonene fjernet og anlegget demolert sommeren 1906. Kanone ble remontert på det nybygde Greåker fort.
Ved okkupasjonen under andre verdenskrig tok de tyske styrkene anlegget i bruk. Anlegget er nå fredet og fortsatt eid av Forsvaret.Det er skiltet sti fra platået på østsiden av gamle Svinesundsbro.
| Hjelmkollen fort ligger på en markert kolle like øst for den gamle Svinesundsbroen i Halden kommune.
Som en følge av den usikre situasjonen før Unionsoppløsningen på begynnelsen av 1900-tallet ble fortet anlagt i 1902-03 som et fremskutt fort mot Sverige. Hovedskytset var to Schneider-Canet L40 M/1902 12 cm tårnkanoner. Disse var nedsprengt i fjell med underliggende bunkere. I tillegg to mitraljøsestillinger og en rekke mindre stillinger til nærforsvar.
Fortet dekker innseilingen til Halden og det gamle fergestedet ved Svinesund, mens broen ble bygget først i 1946.
Hjelmkollen fort var underlagt Fredriksten festning i Halden.Etter Karlstadforliket i 1905 ble kanonene fjernet og anlegget demolert sommeren 1906. Kanone ble remontert på det nybygde Greåker fort.
Ved okkupasjonen under andre verdenskrig tok de tyske styrkene anlegget i bruk. Anlegget er nå fredet og fortsatt eid av Forsvaret.Det er skiltet sti fra platået på østsiden av gamle Svinesundsbro.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hjelmkollen fort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Hjelmkollen fort». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Hjelmkollen fort ligger på en markert kolle like øst for den gamle Svinesundsbroen i Halden kommune. | 11,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_noche_es_para_m%C3%AD | 2023-02-04 | La noche es para mí | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Spanske bidrag til Eurovision Song Contest', 'Kategori:Spanske sanger'] | «La noche es para mí» («Natten er for meg») var Spanias bidrag til Eurovision Song Contest 2009. Sangen ble fremført av Soraya. Den er skrevet av Irini Michas, Dimitri Stassos, Jason Gill og Felipe Pedroso.
| «La noche es para mí» («Natten er for meg») var Spanias bidrag til Eurovision Song Contest 2009. Sangen ble fremført av Soraya. Den er skrevet av Irini Michas, Dimitri Stassos, Jason Gill og Felipe Pedroso.
== Bakgrunn ==
I 2007 ble sangen skrevet som «Αυτά που ξέρεις» («Afta Pou Ksereis»), på gresk. Den ble tilbudt til Elena Paparizou, men hun ville ha pop/rock-temaer til sitt neste album. Den ble da tilbudt til Maro Lytra, men hun ville heller ikke ha den. Chrispa, en gresk sanger vurderte om hun skulle ha den i den greske nasjonale finalen til Eurovision Song Contest, men så ble sangen omskrevet til engelsk og spansk. Soraya vant med sangen i den spanske nasjonale finalen.
== Eksterne lenker ==
Spania i Eurovision Song Contest 2009 | «La noche es para mí» («Natten er for meg») var Spanias bidrag til Eurovision Song Contest 2009. Sangen ble fremført av Soraya. | 11,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egon_Bahr | 2023-02-04 | Egon Bahr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Dødsfall 19. august', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen', 'Kategori:Personer fra Wartburgkreis', 'Kategori:SPD-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske føderale ministre', 'Kategori:Tyske ministre for særlige oppgaver', 'Kategori:Tyske ministre for økonomisk samarbeid'] | Egon Karl-Heinz Bahr (født 18. mars 1922 i Treffurt i Thüringen, død 19. august 2015 i sitt hjem i Berlin) var en tysk politiker (SPD) og journalist. Han tilhørte den innerste kretsen rundt Willy Brandt i 1960– og 1970-årene. Bahr var blant annet Vest-Tysklands representant ved forhandlingene med DDR, noe som skapte ulike tysk-tyske overenskomster. Bahr var for eksempel vesttysk representant ved undertegnelsen av Grundlagenvertrag i 1972. Egon Bahr var den som tilsammen med Brandt utformet SPDs Ostpolitik. Han har også deltatt aktivt i den tyske utenrikspolitikken.
| Egon Karl-Heinz Bahr (født 18. mars 1922 i Treffurt i Thüringen, død 19. august 2015 i sitt hjem i Berlin) var en tysk politiker (SPD) og journalist. Han tilhørte den innerste kretsen rundt Willy Brandt i 1960– og 1970-årene. Bahr var blant annet Vest-Tysklands representant ved forhandlingene med DDR, noe som skapte ulike tysk-tyske overenskomster. Bahr var for eksempel vesttysk representant ved undertegnelsen av Grundlagenvertrag i 1972. Egon Bahr var den som tilsammen med Brandt utformet SPDs Ostpolitik. Han har også deltatt aktivt i den tyske utenrikspolitikken.
== Biografi ==
Egon Bahr ville studere musikk i 1940, men ble nektet en studieplass på grunnlag av at han hadde en jødisk mormor. I stedet for musikk studerte Bahr til Industriekaufmann, og i perioden 1944–1945 arbeidet han ved Rheinmetall-Borsig før han deretter begynte å arbeide som journalist i Berlin hos blant andre Berliner Zeitung. I perioden 1948 til 1950 arbeidet han som korrespondent for Tagesspiegel i Hamburg og Bonn. I 1956 ble Bahr medlem av SPD, og fire år senere i 1960 ble Bahr ansatt ved informasjonsavdelingen av Berlins daværende borgermester Willy Brandt. Brandt og Bahr ble siden politikerduoen som skapte det politiske begrepet Ostpolitik, hvor Vest-Tyskland nærmet seg Østblokken med DDR fra 1970-tallet og fremover. Bahr fulgte med Brandt da sistnevnte bestemte seg for å satse på en rikspolitisk karriere fra 1966. Etter dette arbeidet han ved det vesttyske utenriksdepartementet Auswärtiges Amt.
I 1969 ble SPD nytt regjeringsparti etter den store koalisjonen, og Bahr kunne sammen med Brandt virkeliggjøre Ostpolitik. I 1970 ble det innledet forhandlinger med Sovjetunionen og DDR med Bahr som vesttysk representant. Bahr gjorde fremgang i denne rollen med Moskvaavtalen i 1970, Transitavtalen med DDR i 1971 og grunnlovsavtalen mellom Vest-Tyskland og DDR i 1972. Bahr ble i ettertid omtalt som «..ekstremt dyktig og sikker» av Henry Kissinger ved avtalen i 1971. Fra et utgangspunkt hvor Vest-Tyskland og DDR stod langt fra hverandre ved det første møtet i 1970, tok det bare to år før Bahr og Michael Kohl fra DDR skrev under på grunnlovsavtalen.
I 1973 ble Bahr tildelt Bundesverdienstkreuz for sin og Brandts Ostpolitik, som hadde ledet til avspenning mellom vest og øst samtidig med at det hadde skjedd en tilnærming mot DDR. I perioden mellom 1972 til 1974 var han minister for særlige oppgaver. Bahr virket som en av Willy Brandts nærmeste rådgivere, og stod han nærmest når det kom til spørsmål vedrørende østpolitikken. Da Brandt måtte gå av som kansler på grunn av Guillaume-skandalen var det ventet at også Bahr ble tvunget til å gå av, men Brandts etterfølger Helmut Schmidt utnevnte han i stedet til minister for økonomisk samarbeid. Først etter valget i 1976 forlot han regjeringen.
I 2002 ble Bahr valgt til Ehrenbürger der Stadt Berlin, eller æresborger av Berlin. I mars samme år ble han også utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kissinger, Henry A. (1994). Diplomacy. New York: Simon & Schuster Paperbacks. ISBN 0-671-51099-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Egon Bahr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Egon Bahr på Internet Movie Database
(en) Egon Bahr hos The Movie Database
(en) Egon Bahr på Discogs
(en) Egon Bahr på MusicBrainz
(en) Egon Bahr hos Europarådets parlamentarikerforsamling | Egon Karl-Heinz Bahr (født 18. mars 1922 i Treffurt i Thüringen, død 19. | 11,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ysteinstul_stasjon | 2023-02-04 | Øysteinstul stasjon | ['Kategori:1920 i Norge', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Notodden', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Norge uten persontrafikk', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Sørlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1920', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Øysteinstul stasjon er en jernbanestasjon på Sørlandsbanen, mellom Kongsberg og Hjuksebø. Stasjonen ligger øst for Notodden; 11 km unna langs vei (hvorav 4 km på skogsbilvei). Stasjonen ble bygget i 1920 da jernbanelinjen mellom Kongsberg og Hjuksebø ble tatt i bruk, og avbemannet i 1968. Etter at persontrafikken ble nedlagt 28. mai 1989 brukes stasjonen som fjernstyrt kryssingsspor. Stasjonen har et sidespor.
På 1950- og 1960-tallet gikk det i helgene på vinterstid skitog hit fra Skien og Notodden. Enkelte helger kunne så mange som to tusen skiturister reise til stasjonen for å gå på ski i området.Vokterboligen på stasjonen (tegnet av Eivind Gleditsch og Gudmund hoel) er fredet i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen.
| Øysteinstul stasjon er en jernbanestasjon på Sørlandsbanen, mellom Kongsberg og Hjuksebø. Stasjonen ligger øst for Notodden; 11 km unna langs vei (hvorav 4 km på skogsbilvei). Stasjonen ble bygget i 1920 da jernbanelinjen mellom Kongsberg og Hjuksebø ble tatt i bruk, og avbemannet i 1968. Etter at persontrafikken ble nedlagt 28. mai 1989 brukes stasjonen som fjernstyrt kryssingsspor. Stasjonen har et sidespor.
På 1950- og 1960-tallet gikk det i helgene på vinterstid skitog hit fra Skien og Notodden. Enkelte helger kunne så mange som to tusen skiturister reise til stasjonen for å gå på ski i området.Vokterboligen på stasjonen (tegnet av Eivind Gleditsch og Gudmund hoel) er fredet i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 236–237. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1990). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Randsfjordbanen med sidelinjer. NSB Arkitektkontoret. s. 395–406.
== Eksterne lenker ==
(no) Øysteinstul stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Sørlandsbanen
«Øysteinstul stasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | | sted = Øysteinstul | 11,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_Park | 2023-02-04 | South Park | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:South Park', 'Kategori:TV-produksjoner på Comedy Central', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
| South Park er en amerikansk animert komiserie for voksne som har gått på Comedy Central siden 1997. Serien følger de fire niåringene Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick som bor i den lille fjellbyen South Park i Colorado. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser.
South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
I 1999 ble det lansert en filmversjon kalt South Park, større, lengre og usensurert.
== Tiden før South Park ==
Trey Parker og Matt Stone møttes i 1992 under en forelesning ved University of Colorado. Sammen laget de en kort animasjonsfilm om en kamp mellom en morderisk snømann, på norsk kalt Kalle, og Jesus, med tittelen «Jesus vs. Frosty». Filmen inneholdt prototyper på alle de fire hovedpersonene i South Park, men uten navn, bortsett fra den som ligner Cartman, i denne kortfilmen kalt Kenny.
I 1995 fikk FOX-produsent Brian Graden se filmen. Han kontaktet Parker og Stone og ba dem om å lage en ny kortfilm som han kunne sende til sine venner og familie i forbindelse med julen. Gutta tok utfordringen og lagde filmen «Jesus vs. Santa». Filmen ble meget populær og delt stort over det da unge internett. Filmen førte til samtaler om å lage en serie, først med FOX, deretter med Comedy Central som ble enig med Stone og Parker.
== Handling ==
Serien handler om de fire 9-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
== Personer som har blitt parodiert ==
Steve Irwin ble tegnet med i episoden Hell on Earth 2006 bare en måned etter sin død. Irwin ble tegnet med et antrekk bestående av en piggrokke som sitter fast til det bloddekte brystet hans. Episoden vekte stort oppsikt, særlig i engelsk media. En nær venn av Irwin gikk ut å sa «dette er smakløst, familien sørger fortsatt».Tom Cruise ble fremstilt som homo i en episode. I episoden kom han «ut av skapet», og han skal i ettertid ha blitt rasende og truet med å saksøke om episoden noen gang ble vist på TV igjen, noe som førte til at TV-sjefene i England har droppet å sende episoden om igjen.Bono ble i episoden More Crap bokstavelig talt beskrevet som avføring. I episoden ble det vist at Bono var født som en bæsj, av en eldre mann som jobber i Sveits som holdt rekorder på verdens største bæsj. Stan beskriver at Bono er en dritt, som må vinne og være best i alt, og at derfor gjør så mye gode saker for å vinne priser, men oppfører seg som en drittsekk.Kanye West ble i episode 1306 Fishsticks gjort narr av ved å bli kalt «Gay Fish» (Homoseksuell fisk) da han ikke skjønte en vits. West blir fremstilt som et stort ego i denne episoden, og blir til slutt overtalt av Eric Cartman til å tro på at han virkelig var en «gay fish». Dette resulterte med at Kanye West dro til havet for å leve med andre homoseksuelle fisker.Michael Jackson ble med i 2 episoder (Sesong 8 og sesong 13). Den ene før han døde, og den andre like etter hans død.Britney Spears var med i episode 2, sesong 12, kalt «Britney's New Look» der hun skyter av seg den øverste delen av hodet grunnet forfølgelse av media/paparazzi. Som et resultat av at hun mangler alt over kjeven, gjenvinner hun sin popularitet gjennom sitt nye utseende.Paris Hilton var midtpunktet i episode 12 av sesong 8, ved navn «Stupid Spoiled Whore Playset». Paris har gitt ut en rekke klær, leker og andre festligheter under navnet «Stupid Spoiled Whore». Jentene i South Park ser opp til henne, og begynner å oppføre seg som dumme, bortskjemte horer.Jared Fogle, mannen som gikk ned i vekt kun ved å spise Sub-Way sandwiches, var med i episode 2 av sesong 6. Der innrømte han at han ikke ville ha klart å gå ned så mye, hadde det ikke vært for at han hadde «aides», som betyr hjelpere. Alle i South Park tror han mener at han har aids, en dødelig sykdom, så når han tilbyr seg å gi aids (aides) til alle, blir folket rasende. Etter mye om og men får han forklart at han har hjelpere, og ikke en dødelig sykdom.Profeten Muhammed har vært delaktig i flere episoder, noe som har vakt oppsikt verden over. Han ble for første gang introdusert i episode 4, sesong 5 Super Best Friends hvor det kommer fram at Muhammed er med i gruppe sammen med Buddha, Moses, Joseph Smith, Krishna, Lao Tzu, og Sea Man som sammen kjemper mot ondskap. Han ble i denne episoden vist uten sensur, og til tross for alle opptøyene etter karikatur tegningene i Danmark av Muhammed noen år senere var det ingen reaksjoner i den østlige verden for denne episoden. Skaperne Tray Parker og Matt Stone så humoristisk på dette og har valgt å vise Muhammed i flere episoder for å se hvor langt de kan gå for å få reaksjoner. Den neste episoden Muhammed var i en tredelt episode som nettopp handler om tegningene i Danmark. Han ble i denne episoden bare vist i noen sekunder totalt sensurert. i den 200. og 201. episoden som var todelt var Muhammed tilbake i serien og vakte oppsikt verden over, også i Norge. I episoden som for det meste handler om hvor mye man faktisk kan vise Muhammed uten å bryte noen regler, blir Muhammed vist i et bjørnekostyme og fullt sensurert. Episoden vil ikke bli vist i Norge etter at MTV, som Tv2 Zebra kjøper episoder fra ikke vil selge episodene videre. Tray Parker og Matt Stone har fått advarsler fra islamistgrupper for episodene og sagt de kan ende opp som Theo van Gogh som ble drept av en islamistgruppe for en av sine filmer. Gutta har fått støtte fra «rivalene» The Simpsons hvor Bart Simpson skriver på en tavle «South Park – We'd stand beside you if we weren't so scared.»Justin Bieber var med i episoden «The Coon». Cartman blir venn med et monster. Mens Justin Bieber spiller på en konsert kommer monsteret, knuser taket på bygningen, plukker opp Justin Bieber og knuser hodet hans.
Peter Griffin med i episoden hvor de skal vise Muhammed på TV.
Lorde i diverse i episoder i sesong 18. Stans far, Randy Marsh, er artisten Lordes virkelige identitet. Lorde har selv uttrykt at hun syntes det var morsomt, og oppfattet det ikke som støtende.
== Animasjon ==
Den første South Park-episoden ble laget for hånd ved hjelp av utklipte figurer og cut-out-animasjon og tok hele 3 måneder å lage. Alle senere episoder er laget på datamaskin, men serien har likevel beholdt sin særegne cut-out stil, selv om det fra tid til annen benyttes perspektiv i tegningene (først forsiktig prøvd ut i fjerdesesongs-episoden Hellen Keller! The Musical). På grunn av de enkle effektene kan selve animasjonen utføres på svært kort tid, og de fleste episoder blir laget på 4-5 dager eller i visse tilfeller på enda kortere tid, noe som fører til at serien er i stand til å ta opp til tider svært dagsaktuelle spørsmål idet de oppstår. En episode som imponerte de fleste seere verden over var «About Last Night...», som handler om valgkampen i USA og inneholder Obamas seier samt hans seierstale. Episoden ble sendt kun 23 timer etter at han var erklært vinner (men Parker og Stone har i senere intervjuer avslørt at de hadde forutsatt at det var Obama som ville vinne – «Noe annet var ikke mulig å forestille seg» – og at sekvensene der Obama holdt seierstalen ble animert med generiske leppebevegelser, hvor det bare var å fylle inn talen idet den forelå).
== Stemmer ==
Matt Stone og Trey Parker har nesten alle stemmene til de mannlige karakterene i serien, mens April Steward og Mone Marshall har stemmene til de fleste kvinnelige karakterene, blant annet Wendy Testaburger og Sheila Broflovski. Andre personer som stemmer karakterene er Adrien Beard (Token Black), Vernon Chatman (Towelie) og Howell (Bebe Stevens). Andre personer bak stemmene var Isaac Hayes (Chef) og John Hansen (Mr. Slave) men har ikke lenger en rolle i South Park ettersom karakterene deres ikke lenger er med.
Stemmene til kjendiser i South Park er det ofte ukjent hvem som er, men noen kjendiser har valgt å gi stemmer til sine karakterer. Dette inkluderer Jay Leno og musikk gruppene Radiohead og Korn. Noen kjendiser har også valgt å gi stemmer til andre karakterer, blant annet Jennifer Aniston, George Clooney, Cheech & Chong, Henry Winkler, Natasha Henstridge og Peter Serafinowicz.
== Kennys død ==
I de første 5 sesongene døde Kenny i nesten alle episodene men kom tilbake i neste som om ingen ting hadde skjedd. Hver gang Kenny døde, ropte Stan ut «Oh my God, they/you/I killed Kenny!», og Kyle svarte alltid «You bastards!» Etter en del episoder med dette ble det til tider parodiert og gjort moro med; f.eks. da Kenny dør og Kyle og Stan bryr seg ikke og sier replikkene svært fort uten innlevelse, eller i episoden «Prehistoric Ice Man», der Kenny dør og Stan sier som vanlig «Oh my God, they killed Kenny!», men Kyle nekter å svare fordi han er sur på Stan og vil ikke snakke med ham. I nest siste episode av sesong 5, Kenny Dies, ble det laget en hel episode der Kenny skulle dø for godt. Dette var første gang døden til Kenny ble tatt seriøst, og skaperne sa etter episoden ble vist at han var tatt av showet for godt. Kenny kom tilbake et år senere, i siste episode av sesong 6, og ble spurt av Stan «Where the hell have you been?» Etter dette har Kenny sluttet å dø i hver episode, og har bare dødd fem ganger i løpet av de siste seks sesongene. Hans siste død til nå var i sesong trettens første episode, «The Ring», hvor han døde av kjønnssykdommer etter å ha mottatt oralsex.
I episodene «Coon 2: Headsight» (del 1), «Mysterion Rises» (del 2) og «Coon vs. Coon and Friends» i sesong 14 danner Cartman, Kenny, Stan, Kyle, Timmy, Token, Clyde og Bradley et superhelt-lag for å bekjempe ondskap og kriminalitet. Ingen av dem har ordentlige superkrefter, utenom Bradley som har «Mintberry Crunch»-superkrefter, og Kenny, som faktisk ikke kan dø. Hver gang han dør, våkner han opp neste morgen i sengen sin som om ingenting har skjedd. Den eneste som vet dette er Kenny selv, da de andre ikke husker at han døde, uansett hvor mye han prøver å fortelle det. Det viser seg til slutt at Kennys superkrefter kommer av at moren og faren hans gikk på kult-øvelser, og blir gjenfødt, bokstavelig talt, hver natt.
Kenny har også vært med i Tonys, en serie av Tony Lopes hvor han blir sendt til himmelen og Gud sier: «Å nei! Ikke du igjen.»
== Figurer og geografi ==
Historien tar plass i South Park, Colorado, som ligger ca. midt i USA. Noe rart er at det i serien alltid er snø i bakgrunnen, bortsett fra en uke om sommeren, som vist i episoden Summer Sucks. Det sies at dette underlige værfenomenet kan skyldes at figurene for første gang ble introdusert ved juletider, og gikk da med vinterklær. Trey Parker og Matt Stone har sagt at noen av figurene i South Park er inspirert av personer fra virkeligheten. Stan Marsh skal være inspirert av Trey Parker, og Kyle Broflovski av Matt Stone. Etternavnet til Kyle, Broflovski, skal være hentet fra Brosloski, opprinnelig etternavnet til moren til Stone.
== Figurene ==
Hovedartikkel: Figurene i South Park
== Film ==
I 1999 premierte filmen South Park, større, lengre og usensurert, trykk her for mer info.
== Priser og nominasjoner ==
South Park har vært nominert for Emmy Award for «Outstanding Animated Program» sju ganger, i 1998, 2000, 2002, 2004, 2005, 2006, 2007. Programmet har vunnet to ganger, i 2005 for episoden Best Friends Forever og i 2006 for Make Love, Not Warcraft. I 2008 vant The Imaginationland trilogien for «Emmy Award for Outstanding Animated Program (For Programming One Hour Or More)»
5. april 2006, ble det klart at programmet hadde vunnet en Peabody Award
South Park ble kåret til det 12. Beste TV-programmet de siste 25 årene av Entertainment Weekly i 2008
South Park har hatt mange store nominasjoner. I 1998 var det nominert for Annie Award for «Outstanding Achievement in an Animated Primetime or Late Night Television Program». Det var også nominert for GLAAD Award for «Outstanding TV» for episoden Big Gay Al’s Big Gay Boat Ride. Programmet fikk også en Image Award nominasjon for «Outstanding Lead Actor in a Comedy Series» – Isaac Hayes i 1999
South Park var nominert for Teen Choice Award i 2006 for «Best Animated Show», men tapte til fordel for Family Guy
South Park: Bigger, Longer & Uncut var nominert til en Oscar for «Best Music, Original Song» for Blame Canada. Det tapte for Phil Collins og gjorde narr av ham i to kommende episoder (Cartman’s Silly Hate Crime 2000 og Timmy 2000) i sesong 4.
En annen sang fra filmen, Uncle Fucka, vant en MTV Movie Award for «Best Musical Performance». Trey Parker og Matt Stone aksepterte prisen og takket publikum for at de ikke stemte på Phil Collins.
South Park er et av de svært få programmene som fremdeles vises som har vunnet en CableACE pris. Det vant prisen for «Best Animated series» i 1997. Dette var det siste året CableACE Award fantes.
Filmen South Park, større, lengre og usensurert ble kåret av Entertainment Wise til en av de 100 beste filmene de siste 25 årene.
De vant en Emmy i 2013 for episoden Raising the Bar.
== Roller ==
Trey Parker har stemmene til Stan Marsh, Eric Theodore Cartman, Herbert Garrison, Officer Barbrady, Terrance, Ned Gerblanski, Satan, Randy Marsh, Stuart McKormick, Mr. Mackey, Dr. Alphonse Mephisto og diverse roller.
Matt Stone har stemmene til Kyle Broflovski, Kenny McCormick, Butters Stotch, Gerald Broflovski, Pip Pirrup, Jesus, Jimbo Kearn, Phillip, Saddam og diverse roller.
Mona Mashall har stemmene til Sheila Broflovski, Linda Stotch og diverse roller f.o.m. sesong 4.
Isaac Hayes hadde stemmen til Jerome «Chef» McElroy.
Eliza Schneider har stemmene til Mayor McDaniels, Liane Cartman, Mrs. McKormick, Wendy Testaburger, Shelly Marsh, Sharon Marsh og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 3, episode 16 t.o.m. sesong 7.
Mary Kay Bergman har stemmene til Wendy Testaburger, Liane Cartman, Sheila Broflovski, Sharon Marsh, Mrs. McKormick, Mayor McDaniels, Ms. Crabtree, Principal Victoria, Shelly Marsh, Nurse Gollum og diverse andre roller i episodene f.o.m. sesong 1 t.o.m. sesong 3, episode 15.
Adrien Beard har stemmen til Tolkien Black.
Vernon Chatman har stemmen til Towelie.
Jennifer Howell har stemmen til Bebe Stevens.
Caroline Moss har stemmen til Mr. Slave.
== Sesongoversikter ==
Sesong 1
Sesong 2
Sesong 3
Sesong 4
Sesong 5
Sesong 6
Sesong 7
Sesong 8
Sesong 9
Sesong 10
Sesong 11
Sesong 12
Sesong 13
Sesong 14
Sesong 15
Sesong 16
Sesong 17
Sesong 18
Sesong 19
Sesong 20
Sesong 21
Sesong 22
== Videospill ==
Siden seriens premiere i 1997 har det kommet mange spill basert på serien, av varierende kvalitet.
=== South Park ===
Det første South Park spillet kom til Nintendo 64, Playstation 1 og PC i 1998.
=== South Park: Chef's Luv Shack ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Rally ===
Kom ut til Nintendo 64, Dreamcast, PlayStation og PC
=== South Park Let's Go Tower Defense Play! ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: Tenorman's Revenge ===
Eksklusivt til Xbox 360.
=== South Park: The Stick of Truth ===
=== South Park Pinball ===
=== South Park: The Fractured but Whole ===
=== South Park: Phone Destroyer ===
Eksklusivt til IOS og Android.
=== Kansellerte spill ===
==== South Park på Gameboy og Gameboy Color ====
Det var planlagt å komme ut til Gameboy Color, samtidig som det første South Park spillet, men var kansellert på forespørsel av Trey Parker og Matt Stone. Hele spillet ble fullført, og kanselleringen skjedde kun noen få dager før det opprinnelig skulle ble sendt ut til butikkene.
==== Open verden South Park spill ====
Var planlagt å komme ut til PS2, Gamecube og Xbox, sannsynligvis en gang i løpet av første halvdel av 2000 tallet.
==== A Week In South Park ====
Kansellert South Park spill som var planlagt å lansere på Playstation 1 og PC rundt slutten av 90 tallet. Omtrent 15 % av spillet skal ha vært fullført før det ble kansellert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) South Park (cartoon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle South Park-episoder på nett
Episodeguide (engelsk) | Dette er en oversikt over South Park-episoder i sesong 10: | 11,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soudal_Quick-Step | 2023-02-04 | Soudal Quick-Step | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1993', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Sykkellag'] | Soudal Quick-Step er et belgisk sykkellag.
I 2012 gikk Omega Pharma inn som sponsor i tillegg til den belgiske laminatgulvprodusenten Quick Step. Fra 2015-sesongen overtok sportsernæringsmerket til Omega Pharma, Etixx, som navnesponsor.
| Soudal Quick-Step er et belgisk sykkellag.
I 2012 gikk Omega Pharma inn som sponsor i tillegg til den belgiske laminatgulvprodusenten Quick Step. Fra 2015-sesongen overtok sportsernæringsmerket til Omega Pharma, Etixx, som navnesponsor.
== 2023 ==
=== Ryttere ===
=== Seire ===
== Lag Meritter ==
== Se også ==
Liste over Quick Steps proffseiere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Souldal—Quick-Step – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Quick er en hiphop-dansegruppe. Gruppen ble etablert i 2006 og består av tre dansere. | 11,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fluetrompetfamilien | 2023-02-04 | Fluetrompetfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Lyngordenen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fluetrompetfamilien (Sarraceniaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales som vokser opprinnelig i Nord-Amerika. Den omfatter 17 arter fordelt på 3 planteslekter. Alle arter i familien er insektetende. Arten fluetrompet (Sarracenia purpurea) finnes forvillet noen få steder i det sørlige Sverige.
Fluetrompeten er en kjøtteter. Blomsten blir 6–7 cm i diameter og stilken blir 50–60 cm høy. I juni juli måneden er den purpurfarget og er gul i midten. Planten finnes også i det nordlige Europa. Planten vokser i myrer og liker direkte sollys. Den må alltid ha tilgang til vann ellers tørker den fort ut. Når den begynner å henge, betyr det at den har fått for lite sollys. Planten er oppkalt etter den franske legen og naturforskeren Michel Sarrazin (1659–1736). Den tåler opp til 35 varmegrader, og den må ikke være i et rom med mindre enn 5 varme grader. Planten kan omplantes hvert andre år. Og man må ikke omplante den vinterstid. Fluetrompeten må være enten i plast- eller keramikk- potter. Pottene må være 15–20 cm høye.
| Fluetrompetfamilien (Sarraceniaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales som vokser opprinnelig i Nord-Amerika. Den omfatter 17 arter fordelt på 3 planteslekter. Alle arter i familien er insektetende. Arten fluetrompet (Sarracenia purpurea) finnes forvillet noen få steder i det sørlige Sverige.
Fluetrompeten er en kjøtteter. Blomsten blir 6–7 cm i diameter og stilken blir 50–60 cm høy. I juni juli måneden er den purpurfarget og er gul i midten. Planten finnes også i det nordlige Europa. Planten vokser i myrer og liker direkte sollys. Den må alltid ha tilgang til vann ellers tørker den fort ut. Når den begynner å henge, betyr det at den har fått for lite sollys. Planten er oppkalt etter den franske legen og naturforskeren Michel Sarrazin (1659–1736). Den tåler opp til 35 varmegrader, og den må ikke være i et rom med mindre enn 5 varme grader. Planten kan omplantes hvert andre år. Og man må ikke omplante den vinterstid. Fluetrompeten må være enten i plast- eller keramikk- potter. Pottene må være 15–20 cm høye.
== Eksterne lenker ==
(en) Fluetrompetfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Fluetrompetfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Fluetrompetfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Fluetrompetfamilien hos Dyntaxa
(en) Fluetrompetfamilien hos Fossilworks
(en) Fluetrompetfamilien hos ITIS
(en) Fluetrompetfamilien hos NCBI
(en) Fluetrompetfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Fluetrompetfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Sarraceniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sarraceniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Darlingtonia | 11,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urchibchansk | 2023-02-04 | Urchibchansk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chibchanske språk', 'Kategori:Urspråk'] | Urchibchansk er urspråket til den chibchanske språkfamilien. Det ble snakka i det området som i dag er det sørøstlige Costa Rica og det vestlige Panama. Man tror at dette urspråket begynte å dele seg i to ulike greiner for mellom 4300 og 5000 år siden. Urchibchansk har blitt delvis rekonstruert av Adolfo Constenla Umaña og Dennis Holt på 1980-tallet.
Det fonologiske systemet ser ut til å ha vært forholdsvis simpelt, med få fonemer. Konstituentrekkefølga var sannsynligvis subjekt–objekt–verbal.
| Urchibchansk er urspråket til den chibchanske språkfamilien. Det ble snakka i det området som i dag er det sørøstlige Costa Rica og det vestlige Panama. Man tror at dette urspråket begynte å dele seg i to ulike greiner for mellom 4300 og 5000 år siden. Urchibchansk har blitt delvis rekonstruert av Adolfo Constenla Umaña og Dennis Holt på 1980-tallet.
Det fonologiske systemet ser ut til å ha vært forholdsvis simpelt, med få fonemer. Konstituentrekkefølga var sannsynligvis subjekt–objekt–verbal.
== Litteratur ==
Constenla Umaña, Adolfo (1991). Las lenguas del área intermedia: Introducción a su estudio areal. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
Quesada J., Diego (2007). The Chibchan languages. Cartago, Costa Rica: Editorial Técnica de Costa Rica. | Urchibchansk er urspråket til den chibchanske språkfamilien. Det ble snakka i det området som i dag er det sørøstlige Costa Rica og det vestlige Panama. | 11,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ver%C3%B3nica_Salinas | 2023-02-04 | Verónica Salinas | ['Kategori:Argentinere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Verónica Magdalena Salinas (født 12. februar 1977) i Buenos Aires i Argentina er en norsk dramatiker og skuespiller med argentinsk bakgrunn.
| Verónica Magdalena Salinas (født 12. februar 1977) i Buenos Aires i Argentina er en norsk dramatiker og skuespiller med argentinsk bakgrunn.
== Bakgrunn ==
Salinas er utdannet skuespiller fra teaterhøyskolen Escuela de Arte Dramático i Buenos Aires. I tillegg har hun studert portugisisk ved Universitetet i Buenos Aires og arbeidet som oversetter i Argentina. Fra Universitetet i Oslo har hun studert spansk og portugisisk litteratur.
Fra 1998 arbeidet hun som frilanser med drama- og teaterarbeid i Buenos Aires.
== Norge ==
I Norge har hun blant annet vært med på forestillingen Rips og Rabarbra på bondegård (en barneforestilling) og vært medforfatter og skuespiller i Til Noreg der kjærleik ventar, et samarbeidsprosjekt mellom Nordic Black Theatre, Noregs Ungdomslag, Mother Theatre og Det norske teatret.
Stykket Ident Og Idet var én av tre vinnere av konkurransen Nye Scenetekster. Det var Mangfoldsekretariatet og teatrene i Oslo som inviterte til dette under Mangfoldsåret 2008.
Noregs Ungdomslag bestilte to monologer om fattigdom fra henne og disse vil bli presentert på Det Norske Teater under Amatørfestivalen 2009.
== Verk ==
2009: Sebrine Serbra-Ut, barneforestilling, Teaterbåten Innvik
2009: Fattigdom I og Fattigdom II, scenetekster, Det norske teatret
2008: Ident og Itet, monolog for scene, Riksteatret
2010: Naranhaverden, dramatikk
2011: Vinduer, dramatikk
2012: Reisen, billedbok sammen med illustratør Camilla Engman
2012: Mitt hjem er i mitt hjerte (med tilleggstekster av Áilloháš og Inga Juuso), dramatikk
2012: Vi har ni liv (Desafinado Plateselskap), musikk
2015: Sulten, billedbok sammen med illustratør Camilla Engman2016: Og, ungdomsbok, Cappelen Damm
2017: Skyggen, ungdomsbok, Magikon
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Veronica Salinas i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Veronica Salnias internettside med CV
Verónica Salinas hos Norske Dramatikeres Forbund | Verónica Magdalena Salinas (født 12. februar 1977) i Buenos Aires i Argentina er en norsk dramatiker og skuespiller med argentinsk bakgrunn. | 11,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morfologisk_typologi | 2023-02-04 | Morfologisk typologi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Språktypologi'] | Morfologisk typologi er i språktypologien en måte å klassifisere verdens språk etter den morfologiske strukturen. Den ble først utvikla av brødrene Friedrich von Schlegel og August von Schlegel.
I den morfologiske typologien brukes det to skalaer:
Graden av syntese (antall morfemer i hvert ord)
Graden av fusjon (antall betydninger av hvert morfem)På den første skalaen deles språka inn i isolerende, syntetiske og polysyntetiske språk, og på den andre skalaen i agglutinerende og flekterende språk.
| Morfologisk typologi er i språktypologien en måte å klassifisere verdens språk etter den morfologiske strukturen. Den ble først utvikla av brødrene Friedrich von Schlegel og August von Schlegel.
I den morfologiske typologien brukes det to skalaer:
Graden av syntese (antall morfemer i hvert ord)
Graden av fusjon (antall betydninger av hvert morfem)På den første skalaen deles språka inn i isolerende, syntetiske og polysyntetiske språk, og på den andre skalaen i agglutinerende og flekterende språk.
== Graden av syntese ==
Språk hvor hvert ord kun består av ett morfem, kalles isolerende (eller analytisk). Ingen språk er totalt analytisk, men kinesisk er det i svært høy grad. Språk som har ord som består av flere morfemer, kalles syntetiske. I den motsatte enden av skalaen i forhold til analytiske språk, befinner polysyntetiske språk seg, som er språk met et stort antall morfemer i hvert ord.
== Graden av fusjon ==
I et agglutinerende språk har hvert morfem vanligvis bare én grammatisk betydning. Et typisk eksempel er tyrkisk. I den andre enden er skalaen er flekterende språk, hvor hvert morfem har et stort antall betydninger. For analytiske språk er det irrelevant å bruke denne skalaen. | Morfologisk typologi er i språktypologien en måte å klassifisere verdens språk etter den morfologiske strukturen. Den ble først utvikla av brødrene Friedrich von Schlegel og August von Schlegel. | 11,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furry_(subkultur) | 2023-02-04 | Furry (subkultur) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Furry', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Subkulturer', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Furry (fra engelsk furry, «pelskledde») betegner en subkultur (på engelsk kalt furry fandom) eller et fellesskap som identifiserer seg med fiksjonelle, antropomorfe dyr med menneskelige personligheter og egenskaper. Noen eksempler på antropomorfe egenskaper er menneskelig intelligens og ansiktsuttrykk, evne til å snakke, gå på to bein og å bruke klær. Furry kan også referere til samfunnet av kunstnere, forfattere, rollespillere og tilhengere av antropomorfe dyr som samles på internett og på konferanser..
Noen ulike måter å delta i subkulturen på kan være å lage egne antropomorfe karakterer, såkalte OC (fra engelsk, original character, «original figur»), eller unikt for furry-subkulturen, «fursona» (engelsk, teleskopord av fur, «pels» og persona, omtrentlig «figur» eller «personlighet»), samt tekstilarbeid med egne maskotdrakter har sett en økende popularitet. Sistnevnte aktivitet har et mer begrenset antall medlemmer, spesielt ettersom at kostnadene for å lage skreddersydde kostymer ofte spenner mellom 20 000–40 000 kroner.
Betegnelsen er derimot relativt utilspisset, selv i furry subkulturen, der enkelte stiller krav til eierskap av fursuit, andre til en fursona, mens flesteparten enes om at selve entusiasmen for antropomorfe egenskaper er den eneste avgjørende faktoren. Ofte begrenses subkulturen eksklusivt til pelskledde dyr, der skjelldekte skapninger som drager og en rekke amfibier ofte kommer under paraplybegrepet «scaleys».
Noen regner også skikkelser som veksler mellom menneske og dyr, såkalte «shapeshifters» (engelsk, «hamskiftere»), som en del av sjangeren. Noen tilhengere regner også superhelter med dyrekrefter som interessante, da grunnideen er en blanding av dyre- og menneskeegenskaper. Også figurer som Josie and the Pussycats er av interesse for subkulturen, enda de bare har kostymer med dyreører og haler.
| Furry (fra engelsk furry, «pelskledde») betegner en subkultur (på engelsk kalt furry fandom) eller et fellesskap som identifiserer seg med fiksjonelle, antropomorfe dyr med menneskelige personligheter og egenskaper. Noen eksempler på antropomorfe egenskaper er menneskelig intelligens og ansiktsuttrykk, evne til å snakke, gå på to bein og å bruke klær. Furry kan også referere til samfunnet av kunstnere, forfattere, rollespillere og tilhengere av antropomorfe dyr som samles på internett og på konferanser..
Noen ulike måter å delta i subkulturen på kan være å lage egne antropomorfe karakterer, såkalte OC (fra engelsk, original character, «original figur»), eller unikt for furry-subkulturen, «fursona» (engelsk, teleskopord av fur, «pels» og persona, omtrentlig «figur» eller «personlighet»), samt tekstilarbeid med egne maskotdrakter har sett en økende popularitet. Sistnevnte aktivitet har et mer begrenset antall medlemmer, spesielt ettersom at kostnadene for å lage skreddersydde kostymer ofte spenner mellom 20 000–40 000 kroner.
Betegnelsen er derimot relativt utilspisset, selv i furry subkulturen, der enkelte stiller krav til eierskap av fursuit, andre til en fursona, mens flesteparten enes om at selve entusiasmen for antropomorfe egenskaper er den eneste avgjørende faktoren. Ofte begrenses subkulturen eksklusivt til pelskledde dyr, der skjelldekte skapninger som drager og en rekke amfibier ofte kommer under paraplybegrepet «scaleys».
Noen regner også skikkelser som veksler mellom menneske og dyr, såkalte «shapeshifters» (engelsk, «hamskiftere»), som en del av sjangeren. Noen tilhengere regner også superhelter med dyrekrefter som interessante, da grunnideen er en blanding av dyre- og menneskeegenskaper. Også figurer som Josie and the Pussycats er av interesse for subkulturen, enda de bare har kostymer med dyreører og haler.
== Historie ==
Ifølge subkulturhistorikeren Fred Patten oppstod furry-konseptet på en science-fiction-konferanse i 1980 da ei tegning av en figur fra Albedo Anthropomorphics, laga av Steve Gallacci, leda til diskusjoner om antropomorfe figurer i science-fiction-romaner. Dette førte til at det blei starta diskusjonsgrupper som traff hverandre på science-fiction- og tegneserie-messer. Patten definerte denne subkulturen som «den organiserte anerkjennelsen og formidlinga av kunst og prosa om ‘furryer’, eller fiktive antropomorfe pattedyrfigurer.»
Begrepet «furry fandom» blei brukt i fan-blad allerede i 1983, og i løpet av midten av 1990-åra hadde det blitt standardnavnet på sjangeren. Tilhengere av furry regner opphavet som mye tidligere, og viser ofte til fiktive verk som Kimba the White Lion fra 1965, romanen Flukten til Watership fra 1972 av Richard Adams (og filmen basert på boka fra 1978) og Disney-filmen Robin Hood som døme på dette. For å skille mellom disse figurene og alvorlig skildra dyrefigurer som Lassie eller Old Yeller, blir tegneseriedyr ofte vist til som «funny animals». Dette begrepet har blitt brukt sia 1910-åra.
I løpet av 1980-åra begynte furry-tilhengere å gi ut fanblader, noe som skapte ei sosial gruppe som etter hvert begynte å planlegge og avholde sosiale stevner. I 1987 var interessen stor nok til at den første furry-konferansen kunne bli avholdt. I løpet av det neste tiåret blei internett alment tilgjengelig og den mest populære måten for furry-tilhengere å sosialisere på. Diskusjonsgruppa alt.fan.furry blei oppretta i november i 1990, og virtuelle miljøer som MUCK-er blei også populære samleplasser på nettet der tilhengere kunne treffe hverandre og kommunisere.Tidligere har subkulturen vært nokså mannsdominert, men med tida har antallet kvinner økt (da særlig blant kunstnere), og det er nå ei rimelig jamn kjønnsfordeling i furry-kunstgallerier.
== Inspirasjon ==
Bilderomaner (inkludert fabelprosa som science fiction og fantasy) og tegnefilmer med antropomorfe dyr blir ofte nevnt som den tidligste inspirasjonen for subkulturen. Ei undersøking fra 2007 viste at en større del av dem som regner seg sjøl som furryer likte tegnefilmer «i stor grad» som barn sammenlikna med ei kontrollgruppe bestående av ikke-furries. Det var også flere som likte science fiction enn de utafor samfunnet.
== Aktiviteter ==
Det er etterspørsel etter mer stoff enn det som er tilgjengelig fra mainstream-utgivere, og denne etterspørselen blir møtt av andre tilhengere som lager et bredt spekter av stoff på både amatør- og profesjonelt nivå. De fleste furryer trur at visuell kunst, konferanser, litteratur og nettsamfunn er viktig for subkulturen.
=== Kunst og litteratur ===
Furry-kunstnere, -forfattere og -utgivere produserer store mengder tegninger, malerier, fortellinger, tegneseriebøker, fan-blader, handdokker og småpressebøker, samt skulpturer, tekstilkunst, skjønnlitteratur, musikk og fotografi. Mesteparten av den tilhengerskapte kunsten blir publisert gjennom ikke-profesjonell media, som personlige nettsider, men noe blir gitt ut i antologier, av Amateur press association eller i tilhengerblad. En kan også finne furry-kunst på nettsider som er viet fullstendig til slik kunst, mens en andre steder kan finne dette under begrepet «anthro».Det finnes mange tegneserier på nettet med antropomorfe dyr, laga av eller for furry-tilhengere. En slik tegneserie, T.H.E. Fox, blei først publisert på CompuServe i 1986, flere år tidligere enn World Wide Web, mens en annen, Kevin and Kell av Bill Holbrook, har fått både en Web Cartoonist's Choice Award og en Ursa Major Award.
=== Handverk ===
Furryer med gode håndverkferdigheter kan lage sine egne tøydyr (kalt plushies på engelsk), samt forseggjorte kostymer kalt pelsdrakter, (fursuits på engelsk), som de har på seg for moro skyld eller for å delta i parader, messer, maskerader, danser, eller innsamlingsaksjoner for veldedige formål (som underholdningsartister). Pelsdrakter spenner designmessig fra enkle konstruksjoner som likner idrettsmaskoter, til dem som har mer avanserte funksjoner som inkluderer mekanismer for å røre på kjevene, sjølrørlige elektroniske deler, og andre funksjoner. Pelsdrakter varierer i pris fra 500 amerikanske dollar for maskotlignende design, til 10 000 dollar for modeller som innlemmer sjølrørlige deler. Enda 80 prosent av furryer ikke eier ei full pelsdrakt, ofte med den høge prisen som begrunnelse, har de fleste av dem positive holdninger til pelsdraktbærere, eller folk som har på seg pelsdrakter, og samlingene de deltar på. Noen tilhengere bruker også delvise drakter bestående av bare hale og ører.Furry-tilhengere kan også drive med marionetter, spille inn videoer og utføre direkteoppvisninger som Rapid T. Rabbit and Friends og Funday PawPet Show eller lage tilbehør som ører og haler.
=== Rollespell ===
Antropomorfe dyrefigurer laga av furry-tilhengere, kjent som fursonaer, blir ofte nytta i rollespell i MUD-er, på nettfora eller på e-postlister. Ei heil rekke arter har blitt brukt som grunnlag for fursonaer, men ifølge ei undersøking gjort i 2007, identifiserte 60 prosent seg med kjøttetere. Det lengstlevende furry-rollespillmiljøet på internett heter FurryMUCK, men dette har blitt forbigått av Tapestries MUCK som det største tekstrollespillet. Et anna populært sosialt spill blant furryer kalles Furcadia, skapt av Dragon's Eye Productions. Det er også flere områder og miljøer basert på furryer i den virtuelle verdenen Second Life. Et nettspillsamfunn kalt Skotos tilbyr for øyeblikket et rollespill kalt Iron Claw Online, og Right Brain Games arbeider for tida med en MMORPG kalt Antilia. Videre har Sparkplay Media utgitt spillet Earth Eternal, som inneholder antropomorfe dyr som spillbare raser. Også spella EverQuest II, Vanguard og World of Warcraft omfatter antropomorfe dyr som spellbare figurer.
=== Konferanser ===
Tilstrekkelig interesse og medlemskap har ført til etablering av flere furry-konferanser i Nord-Amerika og Europa. Verdas største furry-konferanse er Anthrocon, som årlig blir arrangert i Pittsburgh i juli. Det er anslått at den bidrar med omtrent tre millioner amerikanske dollar til byens økonomi hvert år. En annen konferanse, Further Confusion, blir holdt i januar i San Jose hvert år, og ligger tett opptil Anthrocon når det gjelder målestokk og deltakertall. I 2006 blei det avholdt 19 konferanser rundt om i verda, der deltakertallet til sammen var på over 9 900 deltakere og det blei tjent inn over 50 000 amerikanske dollar til veldedighet. Den første kjente furry-konferansen var ConFurence, men denne blir ikke avholdt lenger, og har i ettertid blitt erstatta av Califur, en annen furry-konferanse. Begge blei holdt i Sør-California. Ei undersøking fra University of California, Davis tydde på at om lag 40 prosent av alle furryer har gått på minst én furry-konferanse.
=== Nettsteder og nettsamfunn ===
På nettet finnes det en rekke furry-nettsteder og -samfunn. Disse, med IRC-nettverka FurNet og Anthrochat, utgjør en viktig del av subkulturen. Nyhetsgrupper, populært fra midten av 1990-tallet til rundt 2005, har i stor grad blitt erstatta av emnespesifikke fora, adresselister og LiveJournal-samfunn.
Fra midten av 2000-tallet har også furry overrepresenterte nettsteder som FurAffinity.net og Weasyl.com blitt et atrium for deling av visuell, litterær og akustisk kunst, samt et medium for å opprette kontakter. I nyere tid har nettstedene blitt møtt med rivalisme fra store sosiale medier som Twitter og YouTube, hovedsakelig grunnet konkurransedyktige servere og et nettstedsdesign som er mer mobilvennlig, samt tilgjengelighet som app. Ofte får Twitter-kontoene økt oppmerksomhet grunnet et videre publikum, som paradoksalt også strekker seg utenfor furrysubkulturen.
== Furry som livsstil ==
Begrepa furry-livsstil og furry-livsstiler dukka opp første gang i juli i 1996 på nyhetsgruppa alt.fan.furry under en pågående intern strid i nettsamfunnet. Denne nyhetsgruppa blei oppretta for å imøtekomme behovet for diskusjon utover kunst og litteratur, og for å løse konflikter om hva som burde og ikke burde regnes som en del av subkulturen. Medlemma innførte raskt begrepet furry-livsstilere, og vurderte subkulturen og livsstilen som separate sosiale enheter. De definerte og vedtok ei alternativ betydning av ordet «furry» spesielt for denne gruppa: «en person med ei viktig følelsesmessig/åndelig tilknytning til et dyr eller dyr generelt, virkelige, oppdikta eller symbolsk».I 2007 undersøkte Gerbasi hva det ville si å være en furry. I denne sammenhengen blei det lagt fram en topologi for å kategorisere forskjellige typer furryer. Den største gruppa, 38 prosent av dem som blei kartlagt, er beskrevet som interessert i furry-miljøet hovedsakelig som en «måte å sosialisere med andre med felles interesser for antropomorf kunst og kostymer på». Men det blei også identifisert furryer som så på seg sjøl som «anna enn menneskelige», og/eller som ønsker å bli mer som artene de identifiserer seg med. Dette skillet kan bli sett i lys av funna fra den større undersøkinga Furry Survey, som sier at det store flertallet av furryer ser på seg sjøl som mest menneske, mens 6 % ikke ser på seg sjøl som menneske i det heile tatt.
== Seksuelle aspekter ==
Ulike tilnærminger til seksualitet har vært ei kjelde til strid og konflikt i furry-kulturen. Døme på seksuelle aspekt innafor furry-miljøet inkluderer erotisk kunst og nettsex med furry-tema. Begrepet «Yiff» blir ofte brukt for å indikere seksuell aktivitet eller materiale innen kulturen. Dette gjelder innafor seksuell aktivitet og samspill i kulturen både på nettet (som nett-sex) og utafor. Mange medlemmer av furry-samfunnet meiner at denne ekstreme seksuelle komponenten stiller resten av dem i et dårlig lys, og benytter gjerne det nedsettende begrepet «furvert» for å beskrive slike folk.Flertallet av furryer melder om ei ikke-fordømmende holdning til forskjellige aspekter av seksualitet, og har høg toleranse for variasjon i seksuell orientering og aktivitet. 19-25 prosent av medlemma er homoseksuelle, 37-48 prosent biseksuelle, og 3-8 prosent har andre former for seksuelle relasjoner. To prosent har en interesse for zoofili, og mindre enn én prosent for plushofili. De første talla blei henta inn av David J. Rust i 1998, men videre forskning er gjort for å oppdatere disse funna. Rundt halvparten av alle furryer er i et forhold, og 76 prosent av disse forholdene er til andre furryer.Furry-figurer blir av og til forbundet med parafilier, med nettsamfunn dedikert til kunst og historier med makrofili, vorarefili, infantilisme («babyfurs») og maiesiofili, blant andre. Noen tilhengere hevder at ulike parafilier som normalt anses som ulovlige i jurisdiksjoner, som pedofili eller ekstrem pornografi, er lovlige når det ikke er mennesker som er avbildet. Dette er imidlertid omdiskutert. Softpaw Magazine, en erotisk «cub»-tilhengerpublikasjon, har blitt svartelista av furry-konferansene Eurofurence og Further Confusion av frykt for juridiske saker.
== Allmenn oppfatning og mediedekning ==
Tidlige skildringer av subkulturen i artikler som Loaded, Vanity Fair og den syndikerte sexspalten «Savage Love» fokuserte hovedsakelig på den seksuelle delen av visse furryer. Oppdikta framstillinger av furry-kulturen har dukka opp på TV-oppvisninger som ER, CSI: Crime Scene Investigation, The Drew Carey Show, Sex2K på MTV, og Entourage. De fleste furryer sier at disse medienes framstillinger er misoppfatninger, mens den nyere dekningen fokuserer på å avkrefte myter og stereotyper som har blitt assosiert med furry-kulturen. En reporter til stede på Anthrocon 2006 bemerka at «til tross for deres ville bilder fra Vanity Fair, MTV og CSI, handler ikke furry-konferanser om bisarr sex mellom skrullinger kledd i revedrakter», og at deltakerne på møtet «ikke har mer sex enn resten av oss», og at samlinga handla om at «folk snakka om og tegna dyr og tegnefilmfigurer i skissebøker». I oktober i 2007 gikk en reporter for Hartford Advocate i dekning og kom seg inn på FurFright 2007 på grunn av medierestriksjoner. Hun fikk vite at restriksjonene var der for å hindre feilinformasjon, og rapporterte om at den skandaløse oppførselen hun hadde forventa ikke var tydelig.Ifølge Furry survey oppfatter om lag halvparten av furryer den allmenne reaksjonen på subkulturen som negativ. Mindre enn en femtedel uttalte at allmennheta er mer negative til dem enn til furryer generelt.Den norske studentavisa Universitas publiserte i 2018 ei sak om furry-kultur blant norske studenter. Flere av de spurte fortalte at de hadde opplevd å bli møtt med fordommer eller å bli hengt ut, især på bakgrunn av det de mener er allmenne misoppfatninger, dels skapt av framstillingene av subkulturen i TV-serier, men at slike reaksjoner utgjorde et mindretall.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikifur, en furry-wiki på flere tungemål, inkludert norsk
Norwegian Paws, et norsk furry-forum | thumb|right|En antropomorf [[rødrev|hunnrev, en typisk furry-figur]] | 11,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angevin-riket | 2023-02-04 | Angevin-riket | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Englands historie', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Middelalderen'] | Angevin-riket refererer til en samling stater som ble styrt av Angevin-herskerne fra huset Plantagenet i høymiddelalderen. Huset Plantagenet styrte over et område i Vest-Europa som strakte seg fra Pyreneene til Irland i løpet 1100- og tidlig på 1200-tallet. Deres «imperium» var grovt sett halvparten av middelalderens Frankrike foruten hele England og Irland. Navnet «Angevin-riket» er en moderne konstruksjon, da dette riket ikke hadde en slik betegnelse da det eksisterte. Til tross for omfanget av riket til Angevin-herskerne, ble det beseiret av kongen av Frankrike, Filip II August fra huset Capet. Han etterlot deres rike delt i to, og tapte provinsene Normandie og Anjou. Dette nederlaget, som etterlot huset Plantagenet med deres engelske områder og Gascogne i sørlige Frankrike, satte scenen for Saintongekrigen og hundreårskrigen.
| Angevin-riket refererer til en samling stater som ble styrt av Angevin-herskerne fra huset Plantagenet i høymiddelalderen. Huset Plantagenet styrte over et område i Vest-Europa som strakte seg fra Pyreneene til Irland i løpet 1100- og tidlig på 1200-tallet. Deres «imperium» var grovt sett halvparten av middelalderens Frankrike foruten hele England og Irland. Navnet «Angevin-riket» er en moderne konstruksjon, da dette riket ikke hadde en slik betegnelse da det eksisterte. Til tross for omfanget av riket til Angevin-herskerne, ble det beseiret av kongen av Frankrike, Filip II August fra huset Capet. Han etterlot deres rike delt i to, og tapte provinsene Normandie og Anjou. Dette nederlaget, som etterlot huset Plantagenet med deres engelske områder og Gascogne i sørlige Frankrike, satte scenen for Saintongekrigen og hundreårskrigen.
== Opprinnelsen til begrepet og dets bruk ==
På engelsk kalles Angevin-riket for «Angevin-imperiet». Dette moderne begrepet omfatter landområdene til huset Plantagenet, med kongene Henrik II av England og hans sønner Rikard og Johan. En annen sønn, hertug Geoffrey II, hersket over Bretagne og etablerte en egen herskerslekt her. Så langt som historikerne kjenner til, fantes det ikke i samtiden noe annen begrep for regionene under Angevin-herskernes kontroll. Begreper som «vårt kongedømme og alt underkastet vårt styre hva enn det måtte være» ble dog benyttet. Begrepet «Angevin-imperiet» ble skapt av Kate Norgate i hennes utgivelse fra 1887, England under the Angevin Kings. I Frankrike er begrepet «Espace Plantagenêt» stundom benyttet for å beskrive de len som huset Plantagenet hadde skaffet seg i Frankrike. Imperium, et begrep innført fra latin, benyttes i norsk sammenheng på verdensrike, stormaktsvelde, som eksempelvis det romerske imperiet mens rike, fra norrønt ríki ‘herredømme’, ‘makt’ er et langt mer allmenngyldig begrep som benyttes fra kongerike til planterike, og betegnelsen «Angevin-riket» har således ikke de samme konnotasjoner som «Angevin-imperiet». På norsk forbeholdes den latinske betegnelsen imperium gjerne til noe få historiske stormaktsvelder, og i vanlig norsk språkbruk oversettes imperium i mange tilfeller til det mer nøytrale rike.
Bruken av betegnelsen «Angevin-imperiet» har blitt revidert til tider med tanke på at både engelske og franske påvirkninger ble spredd gjennom maktområdet i den tid som unionen varte. Begrepet Angevin i seg selv er adjektivet benyttet på beboerne i Anjou og regionens historiske hovedstad Angers. Huset Plantagenet var fra Anjou, derav denne referansen.Bruken av begrepet imperium har skapt diskusjon hos historikerne. Ettersom riket var en samling av arvet og ervervet land for kong Henrik II er det en del spørsmål om det var eller ikke var en form for felles identitet innenfor besittelsene. En del historikere har argumentert at begrepet imperium bør referere utelukkende til «Det hellige romerske imperium», som i norsk språkbruk refereres til som Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, som var den eneste vesteuropeiske politiske strukturen som faktisk ble kalt for «imperium» (i noen språk, som fransk og engelsk). Andre historikere har argumentert at Henrik IIs imperium eller rike var hverken mektig, sentralisert, eller stor nok til å bli seriøst kalt for et imperium. Det var aldri noe slikt som imperial tittel som begrepet «Angevin-imperiet» kan antyde. Selv om Plantagenetene selv ikke krevde noen imperial tittel var det en del krønikeskrivere som arbeidet for Henrik II selv som faktisk benyttet begrepet «imperium» for å beskrive denne samlingen av landområder. I hovedsak var den høyeste tittelen «konge av England» og til denne ble det lagt til andre titler som hertuger og grever av de landområder i Frankrike som var henholdsvis hertugdømmer og grevskap ved at disse var helt og holdent uavhengige fra den kongelige tittel, og ikke underlagt engelsk kongelig lov.Av denne grunn er det en del historikere som foretrekker betegnelsen commonwealth (samvelde) framfor «imperium» for å framheve det faktum at Angevin-riket var mer en samling av syv helt uavhengige, selvstyrte riker, knyttet løst sammen. En samtidig karakteristikk av Angevin-riket var at det var «polykratisk», begrepet er tatt fra en av de mest betydningsfulle politiske pamfletter som ble skrevet om emnet Angevin-riket: Policraticus av Johannes av Salisbury (ca. 1120 – 1180).
== Geografi og administrasjon ==
Ved sin største utbredelse besto riket av kongedømmet England, herredømmet over Irland, hertugdømmene Normandie, Gascogne og Aquitaine (også kalt for Guyenne) foruten også grevskapene Anjou, Poitou, Maine, Touraine, Saintonge, Marche, Perigord, Limousin, Nantes og Quercy. Mens hertugdømmene og grevskapene ble holdt med ulike nivåer av vasallforhold til kongen av Frankrike, huset Plantagenet holdt kontrollen over hertugdømmet Bretagne, de walisiske fyrstedømmer, grevskapet Toulouse og kongedømmet Skottland i varierende grad av makt, skjønt de var aldri noen formell del av «imperiet». Ytterligere krav hadde blitt hevdet over Berry og Auvergne, men disse ble aldri innfridd.
Tidvis var grensene velkjente og lett å tegne som den mellom kongelige Demesne til kongen av Frankrike og hertugdømmet Normandie mens ved andre steder var grensene ikke så klare, særlig den østlige grensen til Aquitaine hvor det var ofte en forskjell mellom de grensene som Henrik II og senere Rikard I krevde, og den hvor deres egentlige makt endte.
England var under streng kontroll og var sannsynligvis det mest kontrollerte området. Kongedømmet var inndelt i shirer med sheriffer som gjennomførte vanlig lov. En justiciar, høyere dommer, var utpekt av kongen for å gjøre hans stemme respektert når han selv ikke var til stede. Ettersom Englands konger var oftere i Frankrike enn i England benyttet de en større mengde av skriv enn hva angelsaksiske kongene hadde gjort, pussig nok hjalp dette England mer enn noe annet. Under Vilhelm I av Englands styre ble den angelsaksiske adelen ofte erstattet med normannere som ikke kunne eie store sammenhengende landområder, noe som gjorde det vanskeligere for dem gjøre opprør mot kongen og samtidig forsvare deres land på samme tid. Jarler holdt en status tilsvarende til de kontinentale grevene. Dog var ingen av dem sterke nok til å gå jevnbyrdig mot kongen.I Større-Anjou var det eksempelvis to former for offisielle representanter som fremmet styret: prévot eller seneschal. Disse var basert i Tours, Chinon, Baugé, Beaufort, Brissac, Angers, Saumur, Laudun, Lauch, Langeais og Montbazon. Imidlertid ble andre steder ikke administrert av kongen, men av andre familier. Eksempelvis var Maine i begynnelsen hovedsakelig selvstyrt og manglet administrasjon. Huset Plantagenet gjorde forsøk på å forbedre administrasjonen av dette landet ved å innsette nye administratorer som seneschal i Le Mans. Disse reformene kom for sent og den franske kongene var de som først dro fordelene av disse reformene etter at Større-Anjou var blitt annektert.Gascogne var unektelig en veldig løselig administrert region, med tjenestemenn bare stasjonert i Entre-deux-mers, Bayonne, Dax, samt på pilegrimsruten til Santiago de Compostela og ved elven Garonne opp til Agen. Resten av Gascogne overlatt uten en administrator, og var et stort område i forhold til flere andre provinser. Det var svært vanskelig for Angevin-herskerne, akkurat som det var for de tidligere hertugene av Poitevin å hevde deres myndighet over hertugdømmet. Denne delen av Gascogne var lite attraktivt på grunn av landskapet og det var vanskelig å hevde faste styring av det.Både for Poitou og Guyenne var festningene konsentrert i Poitou hvor det var offisielle representanter mens det i de østlige provinsene av Perigord og Limousin var det ganske enkelt ingen. Faktisk var det herrer som styrte disse regionene som om de var «eneveldige prinser» og de hadde makt innenfor slike områder som å prege mynter. Rikard Løvehjerte selv døde i Limousin.Normandie var sannsynligvis en av de best administrerte statene i Angevin-riket. Prévoter og vicomter mistet deres betydning til fordel for baillis som holdt både den juridiske og utøvende makten. De ble innført på 1100-tallet i Normandie og organiserte landet på samme måte som sheriffer gjorde det i England. Hertugens myndighet var sterk ved grensen mot franske Demesne, men var svakere andre steder.Irland ble hersket av lorden av Irland som hadde det svært vanskelige å hevde sitt styre i begynnelsen. Dublin og Leinster var Angevins skanse mens Cork, Limerick og Ulster ble tatt av cambro-normannisk adel.I Aquitaine og Anjou hvor hertugene og grevenes autoriteter eksisterte var de ikke homogene. Eksempelvis var huset Lusignan en familie som var svært mektige i disse områdene og viste seg som motmenn av betydning for huset Plantagenet.Skottland var et uavhengig kongedømme, men etter det katastrofale hærtoktet til Vilhelm I ble det installert engelske garnisoner i skotske festninger i Edinburgh, Roxburgh, Jedburgh og Berwick i sørlige Skottland slik det hadde blitt definert i traktaten ved Falaise.
Toulouse ble holdt via vasallforhold av greven av Toulouse, men sistnevnte overholdt dette sjeldent. Kun Quercy var direkte administrert av huset Plantagenet og det forble et omstridt område i denne tiden.
Bretagne, en region hvor adelen var tradisjonelt meget uavhengige, var under fast kontroll av huset Plantagenet. Nantes var under udiskutabel styre kontroll mens herskerne ofte måtte involvere seg i anliggender i Bretagne og innsatte erkebiskoper og fremmet sin autoritet.
Wales skaffet seg gode vilkår ved å betale hyllest til huset Plantagenet og anerkjenne dem som herrer. Imidlertid forble Wales bortimot selvstyrt. Landet framstilte kniver og langbuer for Henrik som England senere benyttet med stor suksess.
== Økonomi og utbytte ==
Angevin-rikets økonomi var meget komplisert på grunn av de ulike politiske strukturene til lenene. Områder som England som hadde en sentralisert maktstruktur genererte større inntekter enn mer løslige administrerte områder som Limousin hvor lokale prinser kunne prege deres egne mynter.
Det er generelt antatt at penger samlet inn i England ble brukt på saker på kontinentet. På grunn av det høye nivået av administrasjonen i England, og, i en mindre grad, i Normandie, var de eneste områdene hvor inntekten var rimelig gjennomført.
Engelske inntekter varierte fra et år til et annet:
Da Henrik II ble konge var hans inntekter for England kun rundt £10 500 om året, eller halvparten hva Henrik I av England hadde årlig. Dette hadde delvis sin årsak i kaoset under Stefan og hans løse styre. Med tiden da Henrik II fikk opprettet og økt sin autoritet gikk inntektene likeledes opp til £22 000 om året.
Da det var på tide å forbedre for korstog ble inntektene økt til £31 050 om året, men det sank straks til £11 000 i året da Rikard Løvehjerte var borte fra England.
Under Johan av England forble inntektene stabile på £22 000 om året. For å kunne betale for sin gjenerobring av Frankrike krevde han en inntekt på £83 291 og selv om det ikke omfattet alle kilder som jødene, noe som kunne ha økt det til £145 000 i året 1211.I Irland var inntektene ganske lave, kun £2 000 for 1212, men i stor grad mangler det dokumentasjon. For Normandie var det store svingning knyttet til politikken i hertugdømmet. I 1180 var den normanniske inntektene kun £6 750 mens de nådde £25 000 omåret i 1198, noe som var høyere enn i England. Hva som var mer imponerende er at den normanniske befolkningen var langt mindre enn Englands, beregnet til 1,5 millioner i kontrast til Englands 3,5 millioner.For Aquitaine, Anjou og Gascogne er det ikke bevart noen nedtegnelser av inntekter. Det er ikke på grunn av at disse regionene var fattige, tvert imot var det store vingårder, store byer og jerngruver. Ifølge Ralph av Diceto, en engelsk krønikeskriver:
Aquitaine var oversvømmet med rikdommer av slag, var overlegen andre områder i den vestlige verden i slik grad at historikere betraktet det til å være et av de mest lykkelig og blomstrende av provinsene i Gallia. Dets marker er fruktbare, dets vingårder er produktive og dets skoger yngler med viltliv. Fra Pyreneene og nordover er hele landsbygdene overrisle av elven Garonne og andre elver, faktisk er det fra disse livgivende vannene at provinsen har tatt sitt navn.
De franske kongene fra huset Capet har ikke nedtegnet slike inntekter, skjønt dette kongedømmet var mer sentralisert under Ludvig VII og Filip II August enn det hadde vært under Hugo Capet eller Robert den fromme. Rikdommene under kongene fra huset Plantagenet ble klart ansett som langt større. Gerald av Wales kommenterte denne rikdommen:
Man kan derfor spørre hvordan kong Henrik II og hans sønner, til tross for deres mange kriger, hadde slik rikdom. Grunnen er at deres faste inntekter sviktet mindre når de sørget for gjøre opp totalen med ekstra skatter, de stolte mer og mer på disse enn på de vanlige kildene for inntekter.
Rikard Løvehjerte var alt i alt så økonomisk overlegen, at om han hadde levd, hadde han absolutt muligheten til å nedkjempe og beseiret sin franske rival, men til tross for de store økonomiske midlene som var tilgjengelige, var kong Rikard likevel alltid på konstant jakt etter mer. Det ble også hans død. Han ble skutt av en pil fra armbrøst da han beleiret en liten festning til en lokal fransk adelsmann som ikke hadde betalt hyllest.
== Angevin-riket oppstår (1135 – 1156) ==
=== Sammenhengen før det engelske kaos under Stefan ===
Se hovedartikkel, Normannernes invasjon av England
Grevene av Anjou hadde søkt makt i nordvestlige Frankrike i lang tid. De hadde vært tilbakevendende fiender av hertugene i Normandie og Bretagne, og stundom også av kongen selv. Fulko IV av Anjou hadde krevd herredømme over Touraine, Maine og Nantes, men Touraine var det eneste stedet som beviselig ble effektivt styrt av disse, noe konstruksjonen av festningene i Chinon, Loches og Loudun viste. Fulko IV giftet sin sønn Fulko V til Eremburga, arvingen av Maine, og således forente dette området med Anjou. Angevinenes dynasti var suksessfulle i Frankrike hadde deres rivaler, normannerne, erobret England mens poitevinene hadde blitt hertuger av Aquitaine foruten hertuger av Gascogne, og greven av Blois hadde blitt greve av Champagne.
Kong Henrik I av England hadde beseiret sin bror Robert Curthose, hertug av Normandie, og således skaffet seg en fiende i Roberts sønn William Clito, som ble greve av Flandern i 1127, og ved retten til sin far krevde han sin fødselsrett til hertugdømmet Normandie, og kongedømmet England. Henrik I forsøkte å etablere en allianse med Anjou mot Flandern ved å gifte sin eneste legitime sønn, William Adelin, med Fulko Vs datter, men da sønnen døde i Det hvite skip-ulykken i 1120, ble Henrik I nødtvunget til gifte sin datter Matilda, eller Maud som hun også ble kalt, til Geoffrey V, også kjent som Geoffrey Plantagenet. Imidlertid måtte normannerne akseptere Matildas arv til den engelske tronen. Det hadde bare vært et tilfelle av en kvinne som hadde tatt tronen, Urraca av León og Castilla (død 1126), og det var ikke nok for å fremme presedens, skjønt i januar 1127 anerkjente de normanniske baronene Matilda som arving til tronen i en motvillig ed. Den 17. januar 1128 ble bryllupet feiret i Le Mans.
=== Kaoset og spørsmålet om tronrekkefølge ===
Se hovedartikkel, Det engelske kaos under StefanFor å kunne sikre tronrekkefølge, var festninger og støtte i både Normandie og England nødvendig. Hadde Maud og Geoffrey lyktes ville det ha vært to autoriteter i England; kong Henrik I av England|Henrik I og hans datter, Maud. Henrik I tillot ikke dette å skje ved å nekte å overlate noen festning til henne foruten også å konfiskere landområder til den adelen som han mistenkte støttet henne. Ved 1135 var det betydelig strid mellom kongen og hans datter Maud, noe som drev baronene som var lojale til kongen mot Maud. I november 1135, da Henrik I var døende, var Maud fortsatt med sin ektemann i Maine og Anjou mens Stefan av Blois var i Boulogne. Stefan skyndte seg til England ved nyheten om kongens død og ble kronet som konge av England i desember 1135.
Geoffrey sendte Maud alene til Normandie, først, i en diplomatisk misjon for å få anerkjent hertuginnen av Normandie til å erstatte Stefan. Imidlertid var ikke Geoffrey V langt unna i spissen for sin hær, og raskt erobret han flere festninger i sørlige Normandie som han aldri tapte igjen. Det var da at en angevinsk adelsmann, Robert III av Sablé, reiste seg mot ham ved å åpne en militærfront i hans rygg, noe som tvang Geoffrey V til å trekke seg tilbake til Anjou og således avslutte opprøret. Da Geoffrey V kom tilbake til Normandie i september 1136 var regionen oppløst i lokale strider og krangling mellom baronene. Stefan var ikke i stand til å reise til Normandie og som et resultat var situasjonen kaotisk. Geoffrey V fant en ny alliert i greven av Vendôme, og enda mer betydningsfullt i hertugen av Aquitaine. I spissen for en ny hær og forberedt på å erobre hele Normandie ble han såret og igjen tvunget til å trekke seg tilbake til Anjou. I tillegg til dette plaget et utbrudd av diaré hæren hans. Orderic Vitalis uttalte at «inntrengerne måtte løpe hjem med en hale av dritt etter seg». Stefan klarte endelig å komme til Normandie i 1137 og gjeninnførte orden, men han hadde tapt mye troverdighet i øynene på Robert av Gloucester, en illegitim sønn av kong Henrik I av England, som støttet Geoffrey.
Geoffrey tok kontroll over festningene i Caen og Argentan uten å møte motstand, men han måtte nå forsvare Roberts besittelser i England mot kongens raseri. I 1139 krysset Robert og Maud Den engelske kanal og gikk i land i England mens Geoffrey opprettholdt presset i Normandie. Stefan ble tatt til fange i februar 1141 i slaget ved Lincoln, noe som førte til at Normandie falt sammen. Geoffrey kontrollerte da bortimot hele Normandie. Tidligere hadde kong Ludvig VII av Frankrike giftet seg med Eleanora av Aquitaine for å bli hertug av Aquitaine og legge dette området inn under den franske kronen. Han hadde således ingen interesse i en endring i den normanniske politikken ettersom han allerede styre et stort og mektig sammenhengende område. Da Geoffrey hadde kontrollen over Normandie gikk Maud på nederlag mot Stefans allierte i England. I Winchester ble Robert av Gloucester tatt til fange mens han beskyttet Mauds tilbaketrekning. Hun kom senere til utveksle Stefan mot Robert.
I 1142 kom den bønn til Geoffrey om å krysse kanalen og komme Maud til hjelp, men han nektet. Han var blitt mer interessert i Normandie. Etter at Avranches, Mortain og Cherbourg var blitt erobret gikk han til et avgjørende angrep på Rouen som ble erobret i 1144. Han utpekte seg deretter til hertug av Normandie og i bytte for Gisors til Ludvig VII ble han formelt anerkjent av den franske kongen. Geoffrey var fornøyd med sin nye rolle i Normandie og gjorde ingen anstrengelser på å støtte Maud i England selv om hun lå på kanten av stupet. Helie (Elias), Geoffreys yngre bror, mente at han hadde krav på sin andel og krevde Maine. Ikke før denne saken var blitt avgjort var det en annen adelsmann fra angevin som gjorde opprør, Gerald Berlay, nylig utpekt seneschal av Poitou av Ludvig VII. Han ledet et opprør i sørlige Anjou mot Geoffrey V.
== Henrik II og den nominelle grunnleggelse av Angevin-riket ==
Stefan hadde på ingen måte oppgitt sine krav på Normandie, selv om Ludvig VII hadde anerkjent Geoffrey Plantagenet som hertug. En allianse mellom de to kongene var mulig på grunn av saken om Gerald Berlay. Ludvig VII sa seg enig i å anerkjenne Henrik Plantagenet som den nye hertug i 1151 i utbytte for å få normanniske Vexin. Da Geoffrey V døde, kun 38 år gammel, ble Henrik Plantagenet greve av Anjou i 1151. I henhold til den fortelling som ble fortalt av William av Newburgh (på 1190-tallet) hadde Geoffrey erklært at Henrik måtte gi Anjou til en av sine yngre brødre, også kalt Geoffrey, om han skulle vinne den engelske kronen. For å tvinge Henrik til sverge på det hadde Geoffrey V beordret til å bli etterlatt uten en begravelse inntil Henrik sverget at han ville si fra seg Anjou om han vant England.
I mars 1152 ble Ludvig VII og Eleanora av Aquitaine skilt under påskudd av blodsslektskap ved kirkerådet i Beaugency ettersom paret var blitt uforsonlige. Eleanora ble etterlatt som hertuginne av Aquitaine, men under kongens styre i henhold til vilkårene i skilsmissen. Åtte uker senere giftet hun seg med Henrik Plantagenet som faktisk ikke var mindre i slekt med henne enn Ludvig VII. Da Henrik ble hertug av Aquitaine og Gascogne var det opplagt at han ikke ville oppgi Anjou til sin bror ettersom det ville splitte hans rike i to deler. Et forbund av alle fiendene til Henrik ble dannet av Ludvig VII: Kong Stefan av England og sønn Eustace IV av Boulogne (gift med søster av Ludvig VII), Henrik den liberale (trolovet til Ludvigs datter), Robert av Dreux (bror av Ludvig) og endelig Henriks bror Geoffrey som ikke hadde noe håp om skaffe seg Anjou lenger.
I juli 1152 angrep den franske kongens hær Aquitaine mens Ludvig VII selv, sammen med Eustace IV, Henrik den liberale og Robert av Dreux angrep Normandie. Geoffrey gjorde opprør i Anjou mens Stefan angrep Angevin-lojale i England. Flere anglo-normanniske adelige skiftet allianse ved den kommende katastrofen. Henrik Plantagenet var i gang med å seile til England for å forfølge sitt krav på den engelske tronen da hans besittelser ble angrepet. Han dro først til Anjou og tvang Geoffrey til å overgi seg før han seilte til England i januar 1153 før å møte Stefan. Han hadde det hell at Ludvig VII ble syk og trakk seg fra konflikten mens hans forsvarsverker holdt stand mot angriperne. Etter syv måneder i krig og politisk spill feilet han dog med å bli kvitt kong Stefan.
Da endret det seg igjen ved at Eustace IV døde brått under merkelige omstendigheter, «rammet av Guds vrede», dette var det siste strå for den engelske kongen og Stefan oppga kampen mot Henrik, noe som ble bekreftet i traktaten i Wallingford. Stefan gjorde Henrik Plantagenet til sin arving og etterfølger på den betingelse at de landområder som hans familie hadde i England og Frankrike ikke skulle bli rørt. Det var de samme betingelser som Maud hadde nektet etter hennes seier ved Lincoln. Henrik Plantagenet ble Henrik II av England i desember 1154. Spørsmålet om hans ed for Anjou og hans bror Geoffrey ble tatt opp igjen. Henrik foreslo kompensasjoner for broren i Rouen i 1156, men Geoffrey avslo og dro tilbake til Anjou for igjen å gjøre opprør mot Henrik. Om Geoffrey hadde et moralsk krav var hans militære posisjon tilsvarende svak. Ludvig VII ville ikke blande seg inn etter at Henrik II betalte hyllest til konge av Frankrike som hans føydale lensherre for Normandie, Anjou og Aquitaine. Henrik II knuste brorens opprør og han måtte deretter nøye seg med en årlig pensjon.
== Utvidelser av Angevin-riket ==
Henrik II arbeidet for å kreve ytterligere områder under seg og for å skaffe en ring av vasallstater, særlig rundt England og Normandie, som en buffersone. De mest opplagte var Skottland, Wales, Bretagne og Flandern, noe som også ble et utgangspunkt for ytterligere utvidelser.
David I av Skottland hadde dratt fordeler av kaoset i England under Stefan til å erobre Cumberland, Westmorland og Northumberland. I Wales hadde betydningsfulle ledere som Rhys ap Gruffydd og Rhys ap Gruffydd reist seg. I Bretagne var det ingen bevis for at hertugen av Bretagne, Eudes, hadde anerkjent normanniske overherredømme. De vitale grensefestninger, Moulins-la-Marche og Bonmoulins, hadde aldri blitt erobret av Henrik Plantagenet og var i besittelse av Robert av Dreux. Greve Thierry av Flandern hadde gått inn i Ludvig VIIs allianse i 1153. Lengre sør hadde greven av Blois erobret Amboise. Fra Henrik IIs perspektiv var det flere saker å løse.
Kong Henrik II viste seg å være en dristig konge; han var også aktiv og mobil. Selv om han ofte var mer til stede i Frankrike enn i England som Ralph av Diss, domprost av St Pauls, uttalte ironisk: «Det er ingenting å sende for å binge kongen tilbake til England, annet enn Tower of London».
=== Festninger og skanser i Frankrike ===
Henrik II hadde kjøpt Vernon og Neufmarché allerede i 1154. Fra nå av var den nye strategien regulert av de kongelige husene Plantagenet og Capet. Ludvig VII ville ikke nekte for hans eget mislykte forsøk på å knuse Henrik II. På grunn av Angevins kontroll over England i 1154 var det meningsløst å ikke innse at Angevins styrker var overlegne hans egne. Henrik II ville ikke stoppe å kreve landområder før hele normanniske Vexin var helt og holdent hans. Thomas Becket ble sendt som ambassadør til Paris i 1185 for å lede forhandlingene og han framviste all den prakt som Angevin kunne frambringe. Ludvigs datter Marguerite, som fortsatt var et spedbarn, ble lovet bort til Henriks sønn. Marguerites medgift skulle være normanniske Vexin og Henrik II skulle gi tilbake festningene Moulins-la-Marche og Bonmoulins. Til gjengjeld ble Amboise gitt tilbake til Henrik II.
=== Flandern ===
Selv om Thierry av Alsace hadde deltatt i angrepene mot Henrik II sammen med Ludvig VII var ullhandelen mellom England og Flandern for viktig til at fiendeskap skulle hindre den, og forholdet endret seg i en slik grad at greven utpekte Henrik II til verge av hans land slik at han selv kunne dra på pilegrimsreise til Jerusalem. I 1159 døde Vilhelm av Blois, greve av Boulogne, uten arvinger. Han var Stefans siste sønn, og etterlot titlene som greve av Boulogne og greve av Mortain ledige. Henrik absorberte Mortain inn under sine egne riker, men ønsket å tilby Boulogne til Thierrys sønn Mathieu av Alsace som giftet seg med Marie av Boulogne. Med tittelen greve av Boulogne ble fulgt av betydelige gods i London og Colchester.
England solgte det meste av sin ull til Flandern via havnen i Boulogne. En allianse med disse to landene ble deretter logisk sett forseglet med dette bryllupet og godsene i England. Henrik II måtte få Marie ut av hennes kloster først, noe som hadde vært en vanlig praksis i England siden den normanniske erobringen. I 1163 viser de få gjenværende dokumenter at Henrik II og Thierry fornyet den traktat som ble signert i sin tid av Vilhelm I av England. Flandern skulle skaffe Henrik II med riddere i utbytte for en årlig tributt i penger.
=== Bretagne ===
I Bretagne hadde hertug Conan III, erklært sin sønn Hoèl av Cornwall som en løsunge og gjorde ham arveløs. Det var hans søster Bertha av Bretagne som ble hertuginne av Bretagne som gjorde sin ektemann på den tid, Eudes, til formelt hertug. Hoël hadde vært med-regent sammen med sin svoger, og måtte nå nøye seg med å bli greve av Nantes. Bertha var enke etter Alan, 1. jarl av Richmond, som hun allerede hadde en sønn med, Conan IV, og som ble jarl av Richmond i 1148. Han var Henrik IIs perfekte kandidat til å bli den nye hertugen av Bretange da enhver hertug med besittelser i England var av betydning for å ha lettere kontroll på kontinentet.
I 1156 ble hertugdømmet Bretagne rammet av generell uro og strid som førte til at Conan IV ble ny hertug mens befolkningen i Nantes kalte på Henrik IIs hjelp mot Hoël. Henriks bror Geoffrey ble gjort til den nye greve av Nantes av Henrik II, men han holdt ikke tittelen lenge da han døde i 1158, kun 24 år gammel. I 1158 styrte Conan IV kortvarig som greve av Nantes, men Henrik II tok tittelen samme år ved å mønstre opp en hær i Avranches som trussel. I 1160 giftet Henrik II sin kusine Margarete av Skottland til Conan. Han utpekte deretter erkebiskopen i Dol. Uten en tradisjon med et sterkt styre i Bretagne vokste misnøyen blant adelen. Dette førte til et opprør som besvarte i 1166. Henrik II trolovet sin egen 7 år gamle sønn Geoffrey til Conans datter og tvang senere Conan til å abdisere til fordel for sin framtidige svigersønn, noe som gjorde Henrik II til den reelle herskeren av Bretagne, ikke hertugen. Den bretonske adelen satte seg sterkt imot dette og flere angrep mot Bretagne fulgte, først i 1167, så i 1168 og endelige i 1173. Hver av disse invasjonene førte til konfiskeringer og Henrik II satte inn sine egne menn isteden, William Fitzhamo og Rolland av Dinan. Selv om Bretagne ikke var formelt en del av Plantagenets len var landet under fast kontroll av kongen i England.
=== Skottland ===
Henrik II møtte Malcolm IV av Skottland i 1167 i spørsmålene om Cumberland, Westmorland og Northumberland, tidligere erobret av hans bestefar David I. I 1149, før Henrik II ble mektig, hadde han gitt en ed til David om at landene nord for Newcastle skulle tilhøre kongen av Skottland til evig tid. Malcolm minnet ham om denne eden, men Henrik II føyde seg ikke. Det er ingen bevis for at henrik fikk en dispersjon fra paven denne gangen, slik William av Newburgh sa det «... klokelig overveide kongen av England det, som hadde bedre argument på grunn av sin langt sterkere makt».
Malcolm IV ga opp og betalte hyllest til Henrik II til fordel for Huntingdon som han hadde arvet fra sin far.Vilhelm I av Skottland, den såkalte «Løven», var den neste kongen av Skottland, og var lite fornøyd med Henrik II siden han hadde fått Northumberland av kong David i 1152, og derfor mistet landet til Henrik II da Malcolm IV overga det i 1157. Som en del av et forbund med Ludvig VII invaderte Vilhelm I først Northumberland i 1173 og deretter på nytt året etter, og han ble tatt til fange på pinlig vis i nærheten av Alnwick. Han ble deretter nødt til å signere den harde og ydmykende traktaten i Falaise. Engelske garnisoner ble utplassert i festningene Edinburgh, Roxburgh, Jedburgh og Berwick og sørlige Skottland var da under like fast engelsk kontroll som Bretagne var. Rikard I av England opphevet denne traktaten i utbytte for penger som kunne finansiere hans korstog.
=== Wales ===
Se også Gwynedd, Deheubarth, og Powys
Rhys ap Gruffydd av Deheubarth, og Owain av Gwynedd var modne for forhandlinger. Henrik II hadde angrepet Wales tre ganger, i 1157, 1158 og 1163 for å få dem til å svare hans innkallelser til hoffet. Men vilkårene var for strenge og waliserne gikk til opprør mot ham. Henrik invaderte for fjerde gang i 1164 med en massiv hær som Brut y Tywysogion (Prinsenes krønike) beskrev: «... en mektig hær av håndplukkede krigere fra England og Normandie og Flandern og Anjou og Gascogne og Skottland...» og hans hensikt var «... føre bort i jern og ødelegge alle britonere (walisere)».
Dårlig vær, regn og oversvømmelser og stadig bakholdsangrep fra waliserne forsinket angevinske hæren of forhindret erobringen av Wales. En rasende Henrik II fikk walisiske fanger mishandlet, men Wales forble trygg for en stund til. Invasjonen av Irland i 1172 fikk Henrik II til avgjøre saken ved forhandlinger med Rhys ap Gruffydd.
=== Irland ===
Se også, Normanniske IrlandYtterligere ekspansjonsplaner ble overveiet da Henrik IIs siste bror ikke hadde et len. Den hellige stol ville støtte en erobring av Irland om det brakte den irske kirke inn under Roma. Henrik II fikk Romas velsignelse i 1155 i form av en pavelig bulle, men han måtte utsette invasjonen på grunn av alle pressende saker i hans eksisterende besittelser.
Henrik IIs bror William FitzEmpress, greve av Poitou, døde i 1164 før han ble installert på Irland, men kongen oppga ikke erobringen av den grunn. I 1167 ble en irsk småkonge, Diarmait Mac Murchada, anerkjent av Henrik II og tillatt å samle soldater i England og Wales for å gå imot andre irske konger. Angriperne hadde innledningsvis stor suksess i å skaffe seg områder i Irland, såpass mye at Henrik II selv dro over med en stor hær i oktober 1171. Hans demonstrasjon av makt fikk de fleste innfødte ledere til å anerkjenne ham som deres herre. Selv Ruaidrí Ua Conchobair, konge av Connacht, som krevde å være overkonge av Irland, ga sin hyllest til Henrik II.
Da Diarmait av Leinster snart døde innsatte Henrik II sine egne menn i befestninger som Dublin og Leinster. Han ga også uerobrete kongedømmer som Cork, Limerick og Ulster til sine menn og forlot Irland igjen. I 1177 gjorde han Johan av England, sin yngste sønn, til den første lord av Irland, selv om Johan var altfor ung da han gikk i land på Irland i 1185. Han feilet i å gjøre sin autoritet gjeldende og dro tilbake til England. Først 25 år senere kom han tilbake da andre normannere hadde reist festninger og installert egen interesser.
=== Toulouse ===
Eleanora av Aquitaines forfedre hadde krevd det store landområdet Toulouse ettersom det pleide å være den sentrale makten i de eldre hertugdømmet Aquitaine i tiden under Odo den store. Henrik II og kanskje også Eleanora selv var sannsynligvis ikke beslektet med denne linjen av hertuger (Eleanora var Ramnulfid mens Henrik II var Angevin). Toulouse var en meget stor by, tungt befestet og langt rikere enn mange andre byer. Dens strategiske betydning lå i dens plassering mellom Atlanterhavet og Middelhavet. Grevskapet Toulouse var også den største av statene innenfor kongedømmet Frankrike med den store tilgangen til Middelhavet og omfattet betydningsfulle byer som Narbonne, Cahors, Albi, Nîmes og Carcassonne.
Toulouse var ikke et enkelt bytte. Byen var meget stor og godt befestet, og ikke minst var Raymond V av Toulouse gift med Ludvig VIIs søster. Å angripe Toulouse ville bety å sette fredsavtalen med den franske kongen i fare. Grevskapet hadde i tillegg også flere andre befestede områder.
I juni 1159 samlet Henrik II i Poitiers det som sannsynligvis var den største hæren han noensinne hadde samlet, dannet av tropper fra alle hans len, fra Gascogne til England, og i tillegg støttet av forsterkninger sendt av Thierry av Alsace og Malcolm IV av Skottland. Henrik II angrep fra nord mens andre av hans allierte, familien Trencavel og Ramon Berenguer IV av Barcelona åpnet en annen front. Han greide dog ikke å erobre byen Toulouse, og de påfølgende stridene om Toulouse ble kalt for «Førtiårskrigene» av William av Newburgh.
Henrik II erobret Cahors foruten en rekke festninger i Garonnedalen i regionen Quercy. Han kom tilbake i 1161, men ble deretter for opptatt av konflikter andre steder og lot sine allierte kjempe mot Toulouse. Alfonso II av Aragón hadde interesser der og ble med i krigen. I 1171 inngikk Henrik II i en allianse med Humbert av Maurienne og skaffet således ytterligere en fiende til Raymond V. I 1173 ga Raymond V endelig opp i Limoges etter et tiår med konstant krigføring. Han ga sin hyllest til Henrik II, til dennes sønn Henrik den unge konge og til hans andre sønn, Rikard Løvehjerte, nylig utpekt hertug av Aquitaine.
== Angevins høydepunkt (1160 - 1199) ==
Ludvig VII av Frankrike var kjent av sine samtidige for sin fromhet og for sin varme følelser for fred. Stefan av Paris skrev om den franske kongen «Han var så from, så rettferdig, så katolsk og vennlig, at om du så hans enkelhet i væremåte og klær, ville du tenke, om du ikke allerede kjente ham, at han var ikke en konge, men en religiøs mann. Han var en som elsket rettferdighet, en som forsvarte de svake.»Selv Walter Map, en samtidig engelsk satirisk skribent, har vært vennlig i sine beskrivelser av den franske kongen, og hans prising av Ludvig VII sto i kontrast til den harde kritikken han rettet mot andre konger.Til tross for Ludvig VIIs kjærlighet for fred og hans hat for vold og krig, og angrepene på Toulouse gjorde det klart at fredsavtalen med Henrik II betydde muligheten for krig andre steder. Ludvig VII var selv i en vanskelig posisjon. Hans undersåtter var mer mektig enn han selv var, og mest ille var hans egen mangel på en mannlig arving. Constance av Castilla, hans andre hustru, døde i barsel i 1160, og han annonserte at han ville gifte seg på nytt med Adèle av Champagne. Henrik II presset på for at hans sønn Henrik den unge konge skulle bli gift med Ludvigs datter Margarete, to år gammel, og som det ble erklært i 1158, normanniske Vexin skulle gå til ham som hennes medgift. Om Ludvig VII død uten en mannlig arving ville Henrik den unge konge være den neste konge av Frankrike (om den saliske lov ble oversett).
I 1164 fant kong Ludvig en ustyrlig alliert i Thomas Becket, nå erkebiskop av Canterbury. Kong Ludvig og Becket hadde tidligere møtt i 1158, men nå var omstendighetene helt forskjellige. Ludvig hadde allerede fått andre geistlige flyktninger, og ble av den grunn kalt Rex Christianisimus («den mest kristne konge») av John av SalisburyThomas Beckett ble myrdet i Canterbury i 1170, og den kristne verden la skylden på Henrik II. Ludvig som hadde beskyttet den ilske erkebiskopen fikk tilsvarende moralsk overmakt, men den franske kongens militære makt var fortsatt langt svakere.
I 1165 forsvant den mulige etterfølgelsen av Henrik den unge konge til franske krone da Ludvigs tredje hustru Adele fødte en sønn, Filip II August av Frankrike. Med en mannlig arving var freden over. Henrik II krevde Auvergne og marsjerte inn i 1167 og deretter krevde han Bourges som ble angrepet i 1170. Ludvig VII svarte med å angripe normanniske Vexin, noe som tvang Henrik II til å omplassere tropper nordover og da marsjerte Ludvig VII sørover og befridde Bourges.
Henrik II behandlet sine landområder og erobringer aldri som en sammenhengende rike, men mer som private besittelser som han planla å fordele blant sine sønner. Henrik den unge konge ble kronet som konge av England i 1170, men styre aldri som medkonge. I 1172 ble Rikard Løvehjerte hertug av Aquitaine. I 1181 ble Geoffrey hertug av Bretagne. Johan ble lord av Irland i 1185 mens Leonora ble lovet til Alfonso VIII av Castilla med Gascogne som medgift under krigen mot Toulouse i 1170 (da Leonora var ni år gammel). Denne fordelingen av land mellom sine gjorde det dog vanskeligere å kontrollere sønnene, og flere av dem vendte seg mot ham.
Etter at Henrik den unge krevde en del av sin arv, England eller Normandie eller Anjou, men Henrik II den gamle konge nektet å gi fra seg noe. Henrik den unge konge dro da til Ludvig VII. Eleanora av Aquitaine blandet seg også inn i striden på sønnenes side, og både Rikard og Geoffrey allierte seg med deres bror mot kongen. Stater som Henrik II hadde underkastet seg gikk også imot ham på brødrenes side. En annen konge som sluttet seg til Ludvig VII var Vilhelm I av Skottland. Filip av Alsace, greve av Flandern, sluttet seg også til, og det samme gjorde greven av Boulogne, og Theobald V av Blois. Til tross for den store motstanden kom Henrik II seirende ut av konflikten. Med sine store rikdom kunne han rekruttere store mengder leiesoldater mens sønnene plyndret klostre for å betale sine menn. Henrik II tok sin hustru til fange og stengte henne inn foruten at han også fikk tatt den skotske kongen til fange grunnet dennes overmot. Han kjøpte grevskapet Marche, og hevdet at franske Vexin og Bourges skulle bli gitt til ham, men denne gangen var det ikke invasjonshær klar til å hevde kravet.
=== Filip II August og Rikard Løvehjerte ===
Ludvig VII døde og ble gravlagt i Klosterkirken Saint-Denis i 1180. Hans sønn Filip II August, kun 15 år, ble den neste kongen. Hans politikk ble snart å sette Henrik IIs sønner opp mot ham. Rikard Løvehjerte hadde styrt Aquitaine siden 1175, men hans politikk til sentralisere landet blitt upopulært i hertugdømmets østlige del, hovedsakelig Perigord og Limousin. Han ble anklaget for mange forbrytelser der, både mord og voldtekt. Om Rikard ikke var populær i Aquitaine, var Filip II August ikke bedre likt av sine samtidige med kommentarer som beskrev ham som en slu, manipulerende, kalkulerende, gjerrig og lite elegant hersker.
I 1183 slo Henrik den unge konge seg med i et opprør i Limoges mot Rikard for å overta Rikards stilling. De fikk med seg Filip II August, Raymond V og hertug Hugo III av Burgund. Da Henrik den unge konge døde brått av sykdom i 1183 ble Rikard ikke lenger truet. Hans bror ble gravlagt i katedralen i Rouen.
Rikard ble samtidig Henrik IIs eldste sønn og arvet Henrik den unge konges status. Henrik II beordret ham å overgi Aquitaine til sin yngre bror Johan, noe Rikard nektet. Selv hadde Henrik II for mye annet å gjøre til å håndtere dette. Vilhelm I av Skottland krevde å få sine festninger tilbake, og da hans sønn var død krevde den franske kongen å få normanniske Vexin levert tilbake. Henrik II ba da Riakrd om å overgi Aquitaine til Eleanora mens han skulle få beholde kontrollen. I 1183 hadde Raymond V tatt Cahors tilbake og Rikard ble bedt om å ta en hær mot Toulouse. Geoffrey av Bretagne kranglet heftig med sin bror Rikard, og det var opplagt at den franske kongen kunne utnytte det, men Geoffreys brå død i Paris i 1186 endte konspirasjonen. I 1187 var derimot Filip II og Rikard blitt nære allierte.
I 1188 angrep Raymond V igjen med støtte fra huset Lusignan. Det gikk rykter om at Henrik II hadde selv finansiert opprøret. Samtidig ble Normandie angrepet av Filip II og han erobret festninger i Berry. I 1188 møttes Filip II og Henrik II for å diskutere fred igjen, men Henrik II nektet å gjøre Rikard til sin arving. En fortelling mener at Rikard skal ha sagt: «Nå til sist må jeg tro at hva jeg alltid hadde trodd var umulig».Det var det endelige sammenbrudd for Henriks strategi. Først ga Rikard hyllest til kongen av Frankrike for alle de landområder i Frankrike som faren holdt. Da Rikard og Filip II angrep Henrik II var det ingen støtte for ham i Aquitaine lenger, og samtidig grep Bretagne anledningen til å angripe ham. Selv hans fødested Le Mans ble erobret og Tours falt også snart. Da han ble omringet i sin festning i Chinon ble Henrik II tvunget til å overgi seg. Han betalte en stor tributt med penger til Filip II og måtte sverge at alle hans undersåtter i Frankrike og England skulle anerkjenne Rikard som deres herre. Henrik II døde kun to dager senere, og hadde da lært at hans yngste sønn Johan også hadde sviktet ham og gått over til motsatt side. Den gamle kongen ble gravlagt i Fontevraud-klosteret.
Eleanora, som hadde blitt holdt fengslet av Henrik ble nå satt fri mens Rhys ap Gruffydd grep anledningen til å gjøre opprør og erobre de sørlige delene av Wales som Henrik hadde annektert. Rikard I ble kronet som konge av England i Westminster Abbey i november 1189 mens han allerede var innsatt som hertug av Normandie, greve av Anjou og hertug av Aquitaine. Filip II krevde normanniske Vexin tilbake, men denne saken ble henlagt da Rikard I annonserte at han ville gifte seg med Alys, grevinne av Vexin, som var Filip IIs søster. Han anerkjente også at Auvergne var ment å tilhøre den franske kronen og ikke Aquitaine som var Henrik IIs krav. I Storbritannia åpnet Vilhelm I av Skottland for forhandlinger for å få satt traktaten i Falaise til side, og for rede penger ble en enighet oppnådd.
=== Det tredje korstoget ===
Se hovedartikkel, Tredje korstog
Det neste prioritet var korstoget som hadde vært utsatt i lenge nok. Rikard I var klar for å gjøre sin religiøse plikt, men hadde også andre grunner for å delta. Hans stamfar Fulko av Anjou hadde vært konge av Jerusalem og den nåværende kongen var Guy av Lusignan, en adelsmann fra Poitou mens hans hustru, Sibylla, var ikke mindre enn Rikards kusine. Korstoget som saker i Frankrike var grunnene til at Rikard I ikke tilbrakte mer enn seks måneder i England i løpet av sitt regime.Før han reiste hadde Rikard I sikret seg at intet gikk galt mens han selv var i Det hellige land. Det var liten tvil om at greve Raymond V av Toulouse ville gripe muligheten av å utvide sitt territorium inn i Aquitaine. For å stå imot denne trusselen bygde Rikard I en allianse med kongen av Navarra, Sancho VI den vise. På veg til Midtøsten giftet han seg med Berengaria av Navarra i 1191, og således tilbakeviste Alys. For å berolige Filip II August aksepterte han at om han fikk to sønner skulle den yngste få en av hans franske besittelser og styre det som vasall for den franske kongen.Administrasjonen som ble etterlatt mens kongen var på korstog gikk ganske bra da et angrep fra greven av Toulouse ble slått tilbake ved hjelp av Sancho VI. I Det hellige land gikk enigheten mellom Rikard I og Filip II August over, og Rikard I klarte også å bli uvenner med Leopold V av Østerrike ved å fjerne hans fane fra Akko. Mangt har blitt spekulert over hvorfor Filip II August dro tilbake til Frankrike, men dysenteri var den offisielle grunnen. Andre grunner var kanskje pressende konflikter i Frankrike.
Rikard I forlot Midtøsten i oktober 1192 og ville ha funnet sine riker intakt om han hadde nådd fram i tide, men da han nærmet seg Wien ble han arrestert av Leopold V og anklaget for å deltatt i mordet på dennes fetter Konrad av Montferrat, og overga ham til keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Mens Rikard I på ubestemt tid satt fengslet ble hans bror Johan av England ble tilkalt til Filip II Augusts hoff og aksepterte å gifte seg med Alys med ikke mindre enn Artois som medgift. I motytelse ble hele normanniske Vexin gitt til den franske kongen.
Dog, alle de militære styrker som Johan kunne samle var en gjeng leiesoldater da heller ikke den skotske konge Vilhelm I ikke ville delta i hans forsøk på å overta tronen, og isteden sendte Vilhelm I penger for Rikards løslatelse. Et annet opprør i Aquitaine ble slått ned av Elias de la Celle, men i Normandie ledet Filip II August selv krigshandlingene. Ved april 1193 hadde han nådd Rouen og selv hertugdømmets hovedstad ikke ble erobret kunne den franske kongen med sine allierte kontrollere alle havnene fra Rhinen til Dieppe. Konfrontert med denne situasjonen innrømmet Rikards regenter i traktaten ved Mantes i juli 1193 at Filip II August kontroll av de landområder han hadde erobert, blant annet normanniske Vexin, festningene Drincourt og Arques i Normandie, og festningene Loches og Châtillon i Tourraine foruten også en betydelig utbetaling straks Rikard I ble løslatt fra fangenskapet.
I en ny traktat i 1194 gikk innrømmelsene til Frankrikes konge langt videre da Tours med alle festningene i Tourraine og alle i østlige Normandie, unntatt Rouen, ble overgitt. Grevskapet Angoulême ble erklært uavhengig av Aquitaine, Vendôme ble overgitt til Ludvig I av Blois og Rotrou III av Perche fikk Moulins og Bonmoulins. Det samme året aksepterte keiser Henrik VI endelig løsepengene og frigjorde Rikard I fra fangenskapet.
=== Rikard settes fri, gjenvinner sine landområder og dør ===
Rikard I var i en vanskelig posisjon. Filip II August hadde over store deler av hans landområder og hadde arvet Amiens og Artois. England var den sikreste av Rikards besittelser. Hubert Walter som hadde deltatt i korstoget ble utnevnt til justiciar. Rikard I overtok Johans herredømme over Irland og avviste Vilhelm I av Skottlands krav på de nordengelske områdene.
Rikard I hadde bare å krysse kanalen for kreve tilbake de områder som Johan hadde overgitt til den franske kongen. Sancho VII av Navarra, den framtidige kongen av Navarra, kom Rikard til hjelp ved å angripe Aquitaine, erobre Angoulème og Tours. Rikard selv fikk flere tilbakeslag i begynnelsen av krigen, men i oktober vendte krigslykken seg. Da gikk den nye greven av Toulouse, Raymond VI, over Rikards side. Han ble fulgt av Balduin IV av Flandern, den framtidige latinske keiseren, da han konkurrerte om Artois med den franske kongen. I 1197 døde Henrik VI av Det tysk-romerske rike og ble erstattet av Otto IV som var Rikards nevø. Renaud de Dammartin, greve av Boulogne, deserterte også fra Filip II August. Balduin IV invaderte Artois og erobret byen Saint-Omer mens Rikard drev krigføring i Berry og påførte den franske kongen et tungt nederlag ved Gisors, ikke langt fra Paris. En fredsavtale ble akseptert, og da hadde Rikard I gjenvunnet hele Normandie og holdt de flere områdene i Aquitaine enn tidligere.
Midt i framgangen måtte han slå ned et mindre opprør i Limousin. Mens han beleiret festningen Château de Chalus-Chabrol i april 1199 ble han truffet av en pil fra en armbrøst og døde senere av infeksjon. Hans kropp ble gravlagt i Fontevraud-klosteret ved siden av sin fars grav.
== Johans regime og sammenbrudd (1199 - 1217) ==
Ved nyheten om Rikard Is død erobret Filip II August raskt Évreux. Johan forsøkte å ta Angevins skattekiste og festningen i Chinon for å hevde sin makt, men den lokale skikk var sønnen til en eldre bror å foretrekke som etterfølger. Således anerkjente de Arthur I av Bretagne, sønn av Geoffrey II, hertug av Bretagne, som etterfølger. Kun i Normandie og i England klarte Johan å installere sitt styre. I Rouen i Normandie ble han gjort til hertug i april 1199, og han ble kronet til konge av England i mai ved Westminster Abbey. Han lot sin mor Eleanora styre Aquitaine.
Hans allierte, Aimeri av Thouars og tre adelsmenn fra Lusignan i Vienne, ledet et angrep mot Tours i et forsøk på å ta Arthur til fange og innsette Johan som greve. Aimeri ble lovet tittelen som seneschal om han greide oppgaven. Ved denne tid dro Johan til Normandie for å forhandle fram en fredsavtale med Filip II August. Ved å utnytte dette pusterommet samlet han Rikards tidligere allierte, særlig greven av Boulogne, greven av Flandern og keiseren av det hellige tysk-romerske rike. Til slutt hadde ikke mindre 15 franske grever sverget troskap til Johan som da var i en klart sterkere posisjon enn Filip II August. En sterk tilhenger av kongen, William des Roches, skiftet side overfor så mye makt og utleverte Arthur, som han var usett til å beskyte, til Johan. Arthur greide å unnslippe og flyktet til Filip II Augusts hoff. Det var på dette tidspunkt, i 1199, at greven av Flandern og mange andre riddere besluttet å dra på korstog. De forlot derfor Johans hoff og hans sterke posisjon ble av kort varighet. I 1200 måtte han akseptere traktaten av Le Goulet. Filip II August fikk bekreftelse at de land han tatt i Normandie ble slått sammen med ytterligere land i Auvergne og Berry. Johan ble anerkjent som overhode av Anjou mens han måtte sverge på ikke å blande seg inn om Filip II August ble angrepet, særlig av Otto IV av Det tysk-romerske rike.
=== Huset Lusignans sak og avgjørende nederlag ===
Hugo IX av Lusignan tok Eleanora som gissel og Johan måtte anerkjenne ham som grev av Marche, og således utvidet Lusignan sin makt i regionen. I august 1200 fikk Johan sitt første ekteskap annullert og giftet seg deretter med Isabella av Angoulême som allerede var forlovet med Hugo X av Lusignan, sønn av Hugo IX. Johan konfiskerte deretter La Marche. Familien Lusignan krevde at Filip II August tok affære, og den franske kongen innkalte Johan som sin vasall til sitt hoff. Johan nektet å møte sin konge, og Filip II August benytt sin makt som hans overherre til å konfiskere alt land som Johan hadde i Frankrike. Filip aksepterte deretter unge Arthur I av Bretagne som sin vasall, og overdro Poitou, Anjou, Maine, og Tours til Arthur i 1202. Raymond VI, greve av Toulouse, gikk sammen med Filip II August, og det samme gjorde Renaud de Dammartin. De fleste av Johans andre allierte var enten i Det hellige land eller hadde sviktet ham. Av dem, kun Sancho VII av Navarra, sto lojalt sammen med ham, men han var i en vanskelig situasjon og var ikke stand til å yte mye støtte til den engelske kongen.
Arthur angrep Johan i Poitou med sine allierte fra Lusignan mens Filip II August angrep Normandie og erobret mange festninger langs grensen. Johan var i Le Mans mens angripene skjedde og besluttet å dra sørover. Johans styrker tok Arthur til fange sammen med Hugo X og 200 riddere. Denne suksessen ble hurtig fulgt av pågripelse av vicomte av Limoges som Johan sperret inne i Chinon. Året 1202 var en triumferende tid for Johan.
Men kong Johan led av en skjebnesvanger karakterbrist; «han kunne ikke motstå fristelsen til å sparke en mann når han lå nede». Han hadde glede av å ydmyke sine fiender. Etter at Arthur ble drept i fengselet, ganske sikkert på Johans direkte ordre, var det mange av de som hadde støttet Johan som vendte ham ryggen. Deretter raste det meste sammen for Johan og Angevin-riket.
Johans tidligere allierte, mange som nå aktivt kjempet imot ham, overga Alençon i Normandie over til Filip II August. Vaudreuil ble også overgitt uten kamp. Johan forsøkte å erobre Alençon tilbake, men ble tvunget til å trekke seg tilbake straks Filip II August kom med sin hær. Selv festningen Château-Gaillard falt i 1204 etter seks måneders beleiring. Det var et knusende nederlag. Filip II August fortsatte angrepene i Normandie og erobret Argentan, Falaise, Caen, Bayeux og Lisieux på kun tre uker. På samme tid erobret en styrke av riddere fra Bretagne Mont Saint-Michel og Avranches. Tours falt i 1204, Loches og selv Chinon fulgte i 1205; kun Rouen og Arques sto imot franskmennenes angrep. Rouen kapitulerte til slutt og åpnet sine porter for den franske kongen. Hertugfestningen ble deretter revet og en enda større ble bestilt.
Johans mor Eleanora døde i 1204. De fleste av adelen i Poitou gikk over til Filip II Augusts side ettersom de var lojale til Eleanora, men ikke til Johan. Etter Eleanoras død krevde Alfonso VIII av Castilla regionen Gascogne som var en del av medgiften som Henrik II hadde gitt hans datter. Gascogne var en av de få franske besittelsene i det en gang så mektige Angevin-riket som forble lojale, befolkningen sto i mot Alfonso og området forble under Johans kontroll.
Istedenfor krig endte Johan opp med en fredsavtale med Filip II August i 1206. Angevin-riket var da blitt redusert til Gascogne, Irland og England.
=== Felttog på De britiske øyer og tilbake til Frankrike ===
Etter at Normandie og Anjou var tapt måtte Johan gjøre sitt styre på Storbritannia ubestridt. Han angrep sørlige Wales i 1208, skotske grensen i 1209, Irland i 1210 og nordlige Wales i 1211. Disse felttogene ble ofte møtt med suksess, og Johan samlet deretter alle de ressurser han kunne samle for å finansiere et stort felttog i Frankrike. Beskatningen av jødene genererte på kort sikt en økning i inntektene. Samtidig tok han alle eiendommene til kirken, men det førte til at han ble bannlyst.
I 1212 var Johan klar til å invadere Frankrike, men et opprør i Wales tvang ham til å utsette planene, og deretter ble situasjonen forverret ved at misfornøyde baroner i England gjorde opprør. Samtidig forberedte Filip II August på å invadere England, men hans flåte ble ødelagt av William Longespée, jarlen av Salisbury, mens den lå oppankret i Damme. Da Johan fikk nyhetene om det franske nederlaget ga han ordre om at alle de styrkene som lå i beredskap for forsvaret av England til å seile til Poitou. Han gikk i land i La Rochelle i 1214 og ble da alliert med Renaud de Dammartin, prins Fernando av Portugal, greve av Flandern, og selvfølgelig Otto IV. Planen var at hans allierte skulle angripe nordøstlige Frankrike mens han selv skulle angripe fra sørvest. Johan dro til Gascogne og forsøkte å installere seg selv i Agens, men ble slått tilbake. I motsetningen til Normandie hadde Filip II August aldri angrepet Poitou som kunne hadde byttet side. For å kunne angripe Paris fra England var det langt lettere å gå gjennom Normandie enn gjennom sørvest og kong Filip II August konsentrerte derfor sine styrker der.
Sverdet svingte to veger ettersom det var langt enklere for Filip II August å invadere England fra Normandie. Som en konsekvens ble Poitou etterlatt uten en sterk kongelig og militær tilstedeværelse. Johan forlovet sin datter Joan til Hugo X av Lusignan og overga Saintonge og øya Oléron foruten også muligheter av ytterligere besittelser i Touraine og Anjou. Dette var en stor gevinst for huset Lusignan som Johan overga for å få dem som allierte.Pierre I var hertug av Bretagne på denne tiden. Han var lojal til Frankrikes konge, men hans krav på å herske over Bretagne var svak. Eleanora av Bretagne hadde et sterkere krav da hun var søster av den avdøde Arthur. Johan hadde tatt henne til fange og benyttet henne som pressmiddel mot Pierre på den ene siden samtidig som han tilbød ham Richmond i England på den andre siden. Pierre I avslo å endre allianse, og selv ikke at hans bror Robert III av Dreux, som ble tatt til fange i nærheten av Nantes, fikk ham til endre sin stilling.
Johan gikk inn i Angers og erobret den nybygde festningen ved Roche-au-Moine, men Filip II Augusts sønn prins Ludvig dro i all hast fra Chinon og tok festningen tilbake ved å tvinge Johan til trekke seg tilbake. Selv om dette var et tilbakeslag hadde Johan i det minste gjort jobben for hans allierte enklere ved å skille franskmennenes hær, men i det avgjørende slaget ved Bouvines den 27. juli 1214 var det isteden kong Filip II August som vant en overveldende seier over Johans allierte.
Fernando av Portugal ble tatt til fange
Otto IV ble nær tatt til fange. Hans stilling i Tyskland falt sammen da han ble veltet av sønnen til keiser Fredrik II, Filip av Schwaben, som var alliert med Filip II August.
Renaud de Dammartin ble tatt til fange og satt fengslet resten av livet inntil han begikk selvmord.
William Longespée, som hadde ledet de engelske styrkene, ble også tatt til fange, og siden utvekslet med Robert III av Dreux. Sistnevntes far Robert II hadde også kjempet i slaget.Johan var beseiret, økonomien til kongedømmet England var gått konkurs, og målt opp mot sin bror Rikard I og sin far Henrik II var han en fiasko. Alle de pengene han hadde samlet og av all den makt som han brukt hadde ført til ingenting, og hans allierte var enten døde eller tatt til fange.
== Fransk invasjon av England ==
I 1215 var de engelske baronene overbevist om at Johan ikke ville respektere avtale i det charter, siden kalt for Magna Carta, som han hadde signert i juni samme år. I motytelse sverget baronene troskap til kongen, men charteret inneholdt blant annet en viktig klausul som ingen føydal hersker kunne leve med: hvis 25 baroner var uenig i kongens avgjørelser kunne de overstyre kongen med makt, noe som betydde at Johan var konge i kun navnet. Da det brøt ut ny krig mellom opprørsbaronene og kongen, sendte baronene et brev til det fransk hoff hvor de tilbød den engelske kronen til prins Ludvig. Ved november sendte den franske kongen en hærstyrke til London for å støtte opprørerne. Den 22. mai 1216 gikk den franske hæren med flere franske adelige og 1200 riddere i land i England ved Sandwich, ledet av prins Ludvig selv. Denne formidable hæren fikk Johan til å flykte og Ludvig erobret London og Winchester. Ved august kontrollerte Ludvig det meste av østlige England, kun Dover, Lincoln og Windsor forble lojale til kongen. Selv kong Alexander II av Skottland reiste hele vegen ned til Canterbury for å gi sin hyllest til prins Ludvig og anerkjente ham som Englands konge
Johan døde to måneder senere, den 18. oktober 1216, beseiret selv i England. Med Johans død forsvant også grunnen for krigen, og den franske prinsen synes brått som mer av en trussel enn Johans ni år gamle sønn Henrik. Ludvig hadde blitt anerkjent av de engelske baronene som konge, men han hadde aldri blitt kronet. I all hast ble gutten kronet, ikke i London hvor Ludvig hadde installert seg, men i festningen Devizes ved klosteret Gloucester Abbey den 28. oktober 1216.
Regent ble den allment respekterte William Marshal som ba baronene om ikke å klandre gutten for farens synder. Han lovte også at han og de andre regentene skulle styre landet i henhold til Magna Carta. Han klarte også å skaffe støtte fra paven, som allerede hadde bannlyst prins Ludvig. William Marshal fikk etterhvert overtalt de fleste baronene til endre allianse og bli med på å angripe Ludvig. Krigen varte et års tid, og til tross for at han tok flere festninger besluttet Ludvig tidlig i 1217 å dra tilbake til Frankrike etter forsterkninger. Han måtte slåss seg fram til kysten, tapte deler av hæren og klarte med nød å nå fram til Winchelsea hvor de ble reddet av den franske flåten. Ludvig gikk i land ved Sandwich på nytt og marsjerte til Dover. Ludvig fikk to nye tunge nederlag, denne gangen til sjøs, og med nederlaget fikk han heller ikke forsterkninger, noe som gjorde det umulig for Ludvig å fortsette kampen. Den 11. september 1217 ga Ludvig opp den engelske krone ved å signere traktaten i Lambeth hvor han aksepterte en symbolsk sum for å dra hjem.
== Angevin-rikets fall og ettermæle ==
I boken Capetian France 987 – 1328 ble det gitt grunner for at Angevin-riket falt sammen: «Det er ofte sagt at huset Plantagenets landområder på slutten av 1100-tallet at det var et storrike i forfall, delt av forræderiet til Henrik IIs sønner og holdt sammen bare med vanskeligheter av Rikard I og Johan; og at forsøket på å holde dem sammen overanstrengte deres ressurser og underminerte deres makt fra innsiden, gjorde deres overlevelse som en felles enhet ganske umulig. Således ble Filips erobring uunngåelig, og Johans ansvar er i høy grad redusert.»
Det århundret, 1100-tallet, hvor England var en del av Angevin-riket var preget på en rekke måter.
Latin ble benyttet de lærde og skriftlærde, i regjeringen, i lovverket og ikke minst kirken gjennom 1100-tallet. Latin var et levende språk som ble hele tiden beriket av nye lånord i et samfunn i stadig endring. Når det klassisk ordforrådet ikke strakte til nølte de ikke med å benytte engelske eller franske ord. Således kom purkacia fra purchases (innkjøp), drana av drain (avløp), cropum av crop (avling) og videre. Blandingen av to eller tre språk ble mer økende med tiden.
Angevin-kongene, den herskende klasse av anglo-normannere og hoffet snakket fransk, mens bøndene, håndverkerne, soldatene og den store andelen av folket snakket kun engelsk. Ordrer og instrukser ble gitt på engelsk, og engelsk og latin. En rekke skrifter fra erkebiskopen av Canterbury var tospråklige fra til Henrik IIs tid, og menn framførte sin sak i en landsens domstol på engelsk i 1116 og antagelig lenge etter. I hvilken grad aristokratiet fra Normandie og andre angevinske besittelser i Frankrike ble kjent med den engelske språk er vanskelig å avgjøre, men antagelig var det en språklig innflytelse fra barnepleiere, tjenere og gårdsfolk. Henrik II og hans etterkommere hadde franske drikkevaner og foretrakk vin framfor øl og cider som deres forgjengere drakk. En del vin ble faktisk produsert lokalt, men utenlandsk vin, både vinum expensibile og vinum dominicum, kom fra Poitou, Gascogne, og Auxerre til relativ kostbare priser. Engelsk vin ble solgt for 10 shilling for en tønne mens de fra Anjou gikk for 24 shilling. Konsum av vin var således for de rike, men i løpet av 1200-tallet ble det fraktet vin til Storbritannia i mengder. Prisene ble mer overkommerlige og ble drukket av alle samfunnslag og så langt nord som Hebridene. Også i Skottland ble det solgt vin i Aberdeen og Dundee. Irland imoprterte vin ved salg av huder.1100-tallet var også århundret for gotisk arkitektur, først kjent som «Opus Francigenum» (den franske stil) fra arbeidene til abbed Suger ved Saint-Denis i 1140. Gotisk som religiøs arkitektur introdusert i England, i ettertiden karakterisert som «Tidlig engelsk periode» eller «Lancet-gotikk», og var en konsekvens av Angevin-rikets franske innflytelse, født og spredt på samme tid, og begynte rundt 1180 eller 1190. Dens tidligste opptreden var i koret i klosterkirken St Denis ved Paris, men selv før den tid hadde en del trekk blitt benyttet i Durhamkatedralen i England med en kombinasjon av romansk stil og førgotiske stiltrekk. Ved 1175 var gotisk arkitektur blitt solid etablert i England da koret i Canterburykatedralen ble fullført av William av Sens.
De engelske kongenes motto er etter sigende fra denne tiden: «Dieu et mon droit» («Gud og min rett») var Rikard Løvehjertes ord og Angevin-kongene tok også tre kravlende løver som sitt symbol. Om disse symbolene ikke representerte England først da de var huset Plantagenets personlige våpenskjold, er de i dag ofte representert med England, særlig det engelske nasjonale fotballaget. Normandie og Aquitaine benyttet tilsvarende symboler med leoparder på deres flagg, skjønt det til Normandie er antagelig det eldste i denne sammenheng.
Fra en politisk synsvinkel ble sakene på kontinentet gitt større oppmerksomhet fra de engelske kongene enn sakene i England allerede under normannerne, men under angevinene ble det klart at maktbalansen i Frankrike var av større betydning og angevin-kongene tilbrakte mer tid utenfor England enn i landet, særlig Rikard Løvehjerte. Da Normandie og Anjou var tapt ble huset Plantagenet for første gang ble sett på som utelukkende engelske konger som hadde Gascogne som enslige besittelse på kontinentet. Det eneste som var igjen av Normandie, den viktigste besittelsen til Angevin-riket, var Kanaløyene.
=== Om historien hadde gått annerledes ===
Den hypotetiske fortsettelsen og utvidelsen av Angevin-riket over flere århundrer har vært emne for flere fortellinger av alternativ historie. Historisk har både engelske og franske historikere sett sammenstilling av fransk og engelsk land under angevinsk kontroll som noe av en villfarelse og en fornærmelse til nasjonal identitet. For engelske historikere har landene i Frankrike blitt spådd for å være en hindring og byrde, mens franske historikere har betraktet en hypotetisk union som et engelsk imperium.Den engelske historikeren og konservative politikeren Thomas Babington Macaulay skrev i sitt historieverk i 1849 om en union av Frankrike og England: «Hadde Plantagenetene, noe som en tid synes sannsynlig, lyktes i å forene hele Frankrike under deres styre, er det sannsynlig at England aldri ville ha hatt en uavhengig eksistens. Englands prinser, herrer, prelater ville ha vært av en annen rase og et annet språk fra håndverkere til «the tillers of the earth». Inntektene fra Englands store eiere ville ha blitt brukt på festligheter og annet ved bredden av Seine. Det edle språket til Milton og Burke ville ha forblitt en landsens dialekt, uten en litteratur, uten en bestemt grammatikk, og uten en fastlagt ortografi, og ville ha blitt forlatt med hån for bruk kun av bønder. Ingen mann av engelsk raffinering ville ha steget til høy rang, unntatt ved å bli i tale og vaner en franskmann...»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aurell, Martin: The Plantagenet Empire 1154-1224, Longman 2007
Aurell, Martin (red.): Noblesse de l'espace Plantagenêt (1154–1224), Centre d'études supérieures de civilisation médiévale, 2001 (En samling essay av franske og engelske forfattere, tospråklig kildebok.
Bartlett, Robert: England Under the Norman and Angevin Kings, 1075-1225, New Oxford History of England, Oxford University Press, 2002
Gillingham, John: The Angevin Empire, Hodder Arnold 2001
Hallam, Elizabeth: The Plantagenet Chronicles, Barnes & Noble, 2000
Matthew, Donald: Britain and the Continent 1000-1300: The Impact of the Norman Conquest. London 2005
Powicke, Maurice: The Loss of Normandy, 1189-1204: Studies in the History of the Angevin Empire, Manchester University Press, 1999
== Eksterne lenker ==
The Angevin Empire
Empire of Henri II d'Anjou | Angevin-riket refererer til en samling stater som ble styrt av Angevin-herskerne fra huset Plantagenet i høymiddelalderen. Huset Plantagenet styrte over et område i Vest-Europa som strakte seg fra Pyreneene til Irland i løpet 1100- og tidlig på 1200-tallet. | 11,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/3._%C3%A5rtusen | 2023-02-04 | 3. årtusen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tid'] | 3. årtusen er et millennium etter Kristi fødsel som startet 1. januar 2001 og vil ende 31. desember 3000 i den gregorianske kalender. Det er det tredje millenniet etter 1. årtusen og 2. årtusen. | 3. årtusen er et millennium etter Kristi fødsel som startet 1. januar 2001 og vil ende 31. desember 3000 i den gregorianske kalender. Det er det tredje millenniet etter 1. årtusen og 2. årtusen. | 3. årtusen er et millennium etter Kristi fødsel som startet 1. | 11,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vassh%C3%A5rfamilien | 2023-02-04 | Vasshårfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjempefamilien'] | Vasshårfamilien (Callitrichaceae) er en plantefamilie som etter nyere systematikk inkluderes i den utvidede kjempefamilien (Plantaginaceae). Et annet norsk navn på familien er vannstjernefamilien. Familien omfatter bare éi slekt, vasshårslekta (Callitriche).
| Vasshårfamilien (Callitrichaceae) er en plantefamilie som etter nyere systematikk inkluderes i den utvidede kjempefamilien (Plantaginaceae). Et annet norsk navn på familien er vannstjernefamilien. Familien omfatter bare éi slekt, vasshårslekta (Callitriche).
== Litteratur ==
«Callitrichaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 2. mai 2022.
== Eksterne lenker ==
(en) Vasshårfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Vasshårfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Vasshårfamilien hos Dyntaxa
(en) Vasshårfamilien hos Fossilworks
(en) Vasshårfamilien hos ITIS
(en) Vasshårfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Vasshårfamilien hos Tropicos | Vasshårfamilien (Callitrichaceae) er en plantefamilie som etter nyere systematikk inkluderes i den utvidede kjempefamilien (Plantaginaceae). Et annet norsk navn på familien er vannstjernefamilien. | 11,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muuga_(Harjumaa) | 2023-02-04 | Muuga (Harjumaa) | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Harju fylke', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tallinn'] | Muuga er en bydel og en isfri havn i Viimsi kommune like øst for Tallinn, i Harjumaa fylke. Siden Estlands uavhengighet i 1991 har havnen blitt modernisert med nye og internasjonale kornlagre, kjølelager og en ny oljeterminal. Selskapet Tallink, som er det største i Estland, driver hurtiggående ferjer mellom Tallinn og Helsingfors fra Muuga.
I tillegg har BLRT Grupp et større skipsverft i Muuga – det største i Estland. I sørvest ligger Iru kraftverk som fyres med naturgass og noe lettolje. | Muuga er en bydel og en isfri havn i Viimsi kommune like øst for Tallinn, i Harjumaa fylke. Siden Estlands uavhengighet i 1991 har havnen blitt modernisert med nye og internasjonale kornlagre, kjølelager og en ny oljeterminal. Selskapet Tallink, som er det største i Estland, driver hurtiggående ferjer mellom Tallinn og Helsingfors fra Muuga.
I tillegg har BLRT Grupp et større skipsverft i Muuga – det største i Estland. I sørvest ligger Iru kraftverk som fyres med naturgass og noe lettolje. | Muuga er en bydel og en isfri havn i Viimsi kommune like øst for Tallinn, i Harjumaa fylke. Siden Estlands uavhengighet i 1991 har havnen blitt modernisert med nye og internasjonale kornlagre, kjølelager og en ny oljeterminal. | 11,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Videreselger | 2023-02-04 | Videreselger | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoni', 'Kategori:Teleregulering'] | En videreselger er innen telekommunikasjon et selskap som tilbyr teletjenester gjennom videresalg eller ikke-teknisk videreutvikling av de teletjenestene som en nettoperatør produserer i sitt nett.
Videreselgeren kjøper hele tjenesten fra en teleoperatør (tjenesteleverandør), og videreselger så tjenesten til kunden i eget navn og med egen fakturering. Selskapet selger tjenester som fullt og helt er produsert av en annen teleoperatør med dennes utstyr. Det er dermed i hovedsak merkevaren, utvalget av tjenester, og prisplanen som utgjør den egenart eller merverdi som videreselgeren tillegger det endelige produktet. I Norge er det regulert plikt for de største teleoperatørene (nettoperatørene) til å gi adgang til videreselgere i sine nett.
Eksempler på videreselgere som driver videresalg av teletjenester fra andres nett, er Carrot og One Call
| En videreselger er innen telekommunikasjon et selskap som tilbyr teletjenester gjennom videresalg eller ikke-teknisk videreutvikling av de teletjenestene som en nettoperatør produserer i sitt nett.
Videreselgeren kjøper hele tjenesten fra en teleoperatør (tjenesteleverandør), og videreselger så tjenesten til kunden i eget navn og med egen fakturering. Selskapet selger tjenester som fullt og helt er produsert av en annen teleoperatør med dennes utstyr. Det er dermed i hovedsak merkevaren, utvalget av tjenester, og prisplanen som utgjør den egenart eller merverdi som videreselgeren tillegger det endelige produktet. I Norge er det regulert plikt for de største teleoperatørene (nettoperatørene) til å gi adgang til videreselgere i sine nett.
Eksempler på videreselgere som driver videresalg av teletjenester fra andres nett, er Carrot og One Call
== Se også ==
Tjenesteleverandør
Virtuell operatør
MVNO
LLUB
Telelosji
Bitstrøm-aksess
Roaming
Samtrafikk
== Eksterne lenker ==
Eksempel på avtaleverk fra jara.no
Lovdata, Offentlig nett-forskriften | En videreselger er innen telekommunikasjon et selskap som tilbyr teletjenester gjennom videresalg eller ikke-teknisk videreutvikling av de teletjenestene som en nettoperatør produserer i sitt nett. | 11,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teletjenesteleverand%C3%B8r | 2023-02-04 | Teletjenesteleverandør | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teletjenester'] | En tjenesteleverandør er innen telekommunikasjon et selskap som produserer teletjenester i eget nett, og tilbyr disse til andre teleselskap som så kan videreforedle disse for sluttkunden som virtuell operatør, eller selge dem direkte til sluttkunden gjennom videresalg. Tradisjonelt har tjenesteleverandører hatt monopol på å tilby andre teletilbydere slike tjenester, men dereguleringen av telemarkedene fra 1980-tallet og framover innebar at konkurrerende nettutbyggere kunne etablere seg som tjenestetilbydere. Dereguleringen startet i USA med oppsplittingen av Bell System sine eneretter i 1984.
Tjenesteleverandør er en betegnelse som kun brukes om de etablerte produsentene av telekommunikasjon, ikke om internettleverandører. I Norge er det regulert plikt for de største teleoperatørene (nettoperatørene) til å gi adgang til videreselgere eller virtuelle operatører i sine nett.
Eksempler på tjenesteleverandører i Norge er Telenor og Telia. i Norge er Telenor forpliktet til å gi konkurrenter ikke-diskriminerende adgang til sitt nett både gjennom samtrafikk, og som videreselgere, virtuell operatører, ved LLUB (kobberaksess), bitstrøm-aksess, telelosji og nasjonal roaming. Adgangen skal gis uten opphold og til ikke-diskriminerende, kostnadsorienterte priser. Telia er pålagt å tilby konkurrerende selskaper adgang til nettet som videreselgere eller virtuelle operatører, men er ikke forpliktet til å gi telelosji eller nasjonal roaming..
| En tjenesteleverandør er innen telekommunikasjon et selskap som produserer teletjenester i eget nett, og tilbyr disse til andre teleselskap som så kan videreforedle disse for sluttkunden som virtuell operatør, eller selge dem direkte til sluttkunden gjennom videresalg. Tradisjonelt har tjenesteleverandører hatt monopol på å tilby andre teletilbydere slike tjenester, men dereguleringen av telemarkedene fra 1980-tallet og framover innebar at konkurrerende nettutbyggere kunne etablere seg som tjenestetilbydere. Dereguleringen startet i USA med oppsplittingen av Bell System sine eneretter i 1984.
Tjenesteleverandør er en betegnelse som kun brukes om de etablerte produsentene av telekommunikasjon, ikke om internettleverandører. I Norge er det regulert plikt for de største teleoperatørene (nettoperatørene) til å gi adgang til videreselgere eller virtuelle operatører i sine nett.
Eksempler på tjenesteleverandører i Norge er Telenor og Telia. i Norge er Telenor forpliktet til å gi konkurrenter ikke-diskriminerende adgang til sitt nett både gjennom samtrafikk, og som videreselgere, virtuell operatører, ved LLUB (kobberaksess), bitstrøm-aksess, telelosji og nasjonal roaming. Adgangen skal gis uten opphold og til ikke-diskriminerende, kostnadsorienterte priser. Telia er pålagt å tilby konkurrerende selskaper adgang til nettet som videreselgere eller virtuelle operatører, men er ikke forpliktet til å gi telelosji eller nasjonal roaming..
== Se også ==
MVNO
== Eksterne lenker ==
Eksempel på avtaleverk fra Jara.no
Lovdata, Ekomforskriften
Lovdata, Offentlig nett-forskriften | En tjenesteleverandør er innen telekommunikasjon et selskap som produserer teletjenester i eget nett, og tilbyr disse til andre teleselskap som så kan videreforedle disse for sluttkunden som virtuell operatør, eller selge dem direkte til sluttkunden gjennom videresalg. Tradisjonelt har tjenesteleverandører hatt monopol på å tilby andre teletilbydere slike tjenester, men dereguleringen av telemarkedene fra 1980-tallet og framover innebar at konkurrerende nettutbyggere kunne etablere seg som tjenestetilbydere. | 11,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fursuit | 2023-02-04 | Fursuit | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Furry', 'Kategori:Klær', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Fursuiter, eller på norsk pelsdrakter, er dyrekostymer knytta til furrytilhengerkulturen (en tilhengerkultur via til antropomorfiske dyrefigurer). De varierer fra enkle haler og ører til fulle kostymer avkjølt av batteridrevne vifter. I likhet med maskotdrakter lar de bæreren anta en annen personlighet mens han eller hun er i drakta. Fursuiter kan bæres for moro skyld, arbeid eller for veldedighet.
Fursuiter selges vanligvis på samlinger, eller over nettet på bestilling eller auksjoner. På grunn av deres fine natur krever de spesiell håndtering under vasking. Fursuiter kan sammenliknes med utkledde figurer, og konstruksjonen likner på en til maskoter og vandrende figurer brukt av fornøyelsesparker og seneforestillinger. Konseptet har også likheter med cosplay, til tross for den sistnevntes fokus på japansk kultur.Begrepet fursuit, antatt å ha blitt skapt av Robert King i 1993, kan også referere til dyremaskotkostymer generelt, i motsetning til menneske- og urørlige objektmaskoter. Fursuiter har også blitt vist i visuelle media som bakgrunner eller som deler av et sentralt tema.
| Fursuiter, eller på norsk pelsdrakter, er dyrekostymer knytta til furrytilhengerkulturen (en tilhengerkultur via til antropomorfiske dyrefigurer). De varierer fra enkle haler og ører til fulle kostymer avkjølt av batteridrevne vifter. I likhet med maskotdrakter lar de bæreren anta en annen personlighet mens han eller hun er i drakta. Fursuiter kan bæres for moro skyld, arbeid eller for veldedighet.
Fursuiter selges vanligvis på samlinger, eller over nettet på bestilling eller auksjoner. På grunn av deres fine natur krever de spesiell håndtering under vasking. Fursuiter kan sammenliknes med utkledde figurer, og konstruksjonen likner på en til maskoter og vandrende figurer brukt av fornøyelsesparker og seneforestillinger. Konseptet har også likheter med cosplay, til tross for den sistnevntes fokus på japansk kultur.Begrepet fursuit, antatt å ha blitt skapt av Robert King i 1993, kan også referere til dyremaskotkostymer generelt, i motsetning til menneske- og urørlige objektmaskoter. Fursuiter har også blitt vist i visuelle media som bakgrunner eller som deler av et sentralt tema.
== Typer fursuiter ==
Den typiske fursuiten er et heldekkende kostyme som består av et hode, forpoter (hender), bakpoter (føtter), og en kropp med hale. I noen tilfelle er halen festa ved hjelp av et belte og henger ut gjennom et hol på bakdelen av kroppen. Mange drakter inkluderer spesiell stopping eller underdrakter for å gi figuren den ønskede forma (dette gjelder spesielt store figurer eller de av et bestemt kjønn). Eiere kan bruke alt fra mindre enn hundre til mange tusen dollar på en fursuit, avhengig av kompleksiteten og materialene som er brukt. Tilhengere lager sine egne drakter med hjelp fra gaider på nettet, eller råd fra nyhetsgrupper. Draktene kan også bli kjøpt over Internettet eller på samlinger.En delvisdrakt eller halvdrakt har alle delene til en standard fursuit, med unntak av kroppen. Dette lar bæreren ha forskjellige klær over potene, hodet og halen, til dømes et annet kostyme eller gateklær. I delvisdrakter er halen vanligvis festa til et belte, og armene og beina har ermer som kan gå så langt opp som til henholdsvis skulderne og bekkenet.Nylig har en tredje type kjent som tre-kvartsdrakter blitt utvikla, som består av hode, armer og bukser lagd for å se ut som beina, halen og føttene til et bestemt dyr, eller en kropp i stedet for bein. Denne typen fursuiter fungerer godt for figurer som bare bruker skjorte uten bukser, eller bare et par bukser uten skjorte.
== Grunner til å fursuite ==
Ikke alle i furrykulturen eier en fursuit. I en undersøkelse utført på Internettet, hvor 600 personer svarte, fant Department of Psychology at the University of California, Davis ut at 18 % av de svarende eide en fursuit.Furryer liker å ha på seg draktene sine på parader, framvisninger, samlinger og uformelle møter. Ofte er disse av en personlig figur som de uttrykker som en form for rollespell, eller for å uttrykke sin sanne personlighet.Noen spellere av levende rollespell lager forseggjorte kostymer, inkludert fursuiter, for figurene sine. Disse figurene kan enten bære en halvdrakt eller en heldrakt, avhengig av hva figuren trenger. Våpen og rustninger kan bli båret og brukt av spellerne; skjønt hver samling og møte har sine egne regler rundt våpen på området. Dette likner på cosplay, bortsett fra den sistnevntes fokus på figurer fra populær media, med vekt på japansk populærkultur, som manga, anime og videospell.Noen furryer har fursuiting som jobb eller for å bringe oppmerksomhet til en hendelse eller et formål. Dette kan inkludere maskoter, men ikke alle maskoter er furryer. Mange er ansatt gjennom byråer for å representere en figur, mens andre tar med sine egne konstruksjoner til en hendelse i stedet. Det er også mange frivillige fursuitgrupper rundt om i Nord-Amerika som enten ber om eller blir bedt om å underholde på forskjellige sosiale tilstelninger. Noen grupper lager til og med sine egne veldedighetshendelser eller opptrer på gatene for passerende.Fra et psykisk perspektiv anser mange fursuiten som et verktøy for å kunne klare å eksponere seg sosialt. Ulikt internettbaserte sammenkomster rundt furrytemaet, muliggjør et kostyme å oppsøke andre personer med samme interesse utenfor en virtuell virkelighet. I mange tilfeller blir det sosiale aspektet forflyttet til en egen fiksjonell karakter, en "fursona", og dermed ofte en fursuit for å nå ut til verden gjennom egne interesser og lidenskaper, uten at det går på bekostning av ens anonymitet.
Noen medlemmer av furrykulturen regner en fursuit som en seksuell artikkel. Fursuiter kan bli solgt med eller modifisert til å omfatte forordninger for seksuell aktivitet, som åpninger, fjernbare paneler, og anatomisk korrekte kunstige kjønnsorgan. Disse åpningene kalles «strategisk plasserte hol». Mens disse er de vanligste i media, er de den minst vanlige forma for fursuiting.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Furry Costume Information Exchange
The Fursuit community (på LiveJournal)
The Furuit Archive
fursuit.co.uk Den britiske fursuitsida
Fursuit på WikiFur, en spesialisert wiki
Jay Van Buren and the Fursuit Portrait Project | Fursuiter, eller på norsk pelsdrakter, er dyrekostymer knytta til furrytilhengerkulturen (en tilhengerkultur via til antropomorfiske dyrefigurer). De varierer fra enkle haler og ører til fulle kostymer avkjølt av batteridrevne vifter. | 11,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Ferdinand_Willumsen | 2023-02-04 | Jens Ferdinand Willumsen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske keramikere', 'Kategori:Danske malere', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Thorvaldsenmedaljen', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jens Ferdinand Willumsen eller J.F. Willumsen (født 7. september 1863 i København, død 4. april 1958 i Cannes) var en dansk kunstner som hovedsakelig arbeidet som maler, men mestret de fleste kunstarter og arbeidet dessuten som billedhugger, grafiker, keramiker, arkitekt og fotograf.
Han var en av pionerene bak det moderne gjennombruddet i dansk bildekunst omkring år 1900, men oppholdt seg store deler av livet utenfor Danmarks grenser. Kunsten hans ble preget av symbolismen. Etter hvert ble han eksponent for flere av epokens kunstretninger og hans stil endret seg i en mer ekspressiv retning.
| Jens Ferdinand Willumsen eller J.F. Willumsen (født 7. september 1863 i København, død 4. april 1958 i Cannes) var en dansk kunstner som hovedsakelig arbeidet som maler, men mestret de fleste kunstarter og arbeidet dessuten som billedhugger, grafiker, keramiker, arkitekt og fotograf.
Han var en av pionerene bak det moderne gjennombruddet i dansk bildekunst omkring år 1900, men oppholdt seg store deler av livet utenfor Danmarks grenser. Kunsten hans ble preget av symbolismen. Etter hvert ble han eksponent for flere av epokens kunstretninger og hans stil endret seg i en mer ekspressiv retning.
== Liv og virke ==
Willumsen studerte ved Det Kongelige Danske Kunstakademi fra 1881 til 1885. Etter tre forgjeves forsøk på å bli innstilt til avgangsprøven på Kunstakademiet, studerte han som elev av Peder Severin Krøyer på Kunstnernes Frie Studieskoler i København, men fikk sine grunnleggende impulser i Paris 1888–1889 og 1890–1894, med besøk i Spania 1889. Her møtte han den europeiske symbolisme hos blant andre Paul Gauguin, Odilon Redon. Fra den djerve realismen i bilder som Fransk vaskeri (1889) kom han allerede 1890 over i en symbolistisk preget stilkunst med Montagnes russes (Nasjonalmuseet), og 1891 fulgte det polykrome trerelieff Den gylne gemse. I 1891 var han med på å stifte Den Frie Udstilling og tegnet utstillingsbygning til kunstnersammenslutningen i 1898.
Et besøk i Norge i 1892 resulterte i den mektige høyfjellsfantasien Jotunheimen med symbolske rammerelieffer. I 1893 begynte han å modellere «Det Store Relief», som imidlertid først ble utført i 1923–1928 i kostbare materialer: forskjelligfarget marmor, forgylt bronse og så videre.
I perioden 1897–1900 virket han vesentlig som keramiker, ettersom han i denne perioden var kunstnerisk leder hos Bing & Grøndahl. Møtet med Alpene førte til en rekke akvareller og oljebilder med drag mot det klassisk-monumentale (En bergbestigerske, 1904), likesom havet inspirerte ham til hovedverker som Etter stormen (1905, Nasjonalmuseet) og Sol og ungdom (1902–1910, Göteborg). Samtidig laget han de tre dekorative feltene Mor og datter i tre alderstrinn i (1904) og statuen av Viggo Hørup i Kongens Have i København (1906–1908). I 1910 begynte igjen et urolig reiseliv (Spania, Italia, Hellas, Tunisia), og under inntrykk av Goya og særlig El Greco (hvis ungdomskunst han i 1927 utgav et stort arbeid om) fikk hans kunst en høyspent ekspresjonistisk karakter i fargen, f.eks. i Maleren mottar musikeren på parnasset (1923).
Fra 1930-årene stammer den selvrelaterte trilogien Tizian døende (1935–1938), dansebilder og en rekke Venezia-motiver. Willumsens omfattende grafiske produksjon viser lignende stiltrekk. Fra 1916 til sin død bodde han i Sør-Frankrike.
Verket «Det Store Relief» er oppført i Kulturkanonen.
== J.F. Willumsens museum ==
Willumsen tilbød en stor del av sine verker og kunstsamling til staten, og arbeidet fra 1930-tallet med opprettelse av et museum. I 1943 skjenket han mange av sine egne bilder til Danmark, sammen med en samling av eldre kunst. I 1957, året før hans død, åpnet J.F. Willumsens museum i Frederikssund.
== Priser og utmerkelser ==
1942 – Niels Larsen Stevns Legatet
1947 – Thorvaldsenmedaljen
1947 – Prins Eugen-medaljen
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Jens Ferdinand Willumsen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon | Jens Ferdinand Willumsen eller J.F. | 11,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1863 | 2023-02-04 | Kunståret 1863 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1863', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1863 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1863.
| Kunståret 1863 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1863.
== Utstillinger ==
Første utstillingen av Salon des refusés (De refusertes salong) som regnes som den første kunstneriske avantgarde.
== Verk ==
Alexandre Cabanel – Naissance de Venus.
Édouard Manet – Le déjeuner sur l'herbe (Musée d'Orsay, Paris).
Édouard Manet – Olympia (Musée d'Orsay, Paris).
== Fødsler ==
== Dødsfall == | Kunståret 1863 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1863. | 11,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marilyn_French | 2023-02-04 | Marilyn French | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marilyn French (pikenavn Edwards; født 21. november 1929 i Brooklyn i New York City i USA, død 2. mai 2009 samme sted) var en amerikansk forfatter og feminist.
Hun studerte ved Hofstra College på Long Island der hun tok mastergrad i engelsk i 1964. Hun giftet seg med Robert M. French Jr. i 1950; paret skilte seg i 1967. Senere tok hun doktorgraden ved Harvard University, med et arbeid om James Joyce, og begynte å undervise ved Hofstra University.
Hun debuterte som forfatterinne i 1977 med The Women's Room. I sitt forfatterskap hevdet French at kvinneundertrykkelse er en iboende del av den mannsdominerte globale kultur. Beyond Power: On Women, Men and Morals (1985) er en historisk gjennomgang av patriarkatets følger i verden.
Sitatet «Alle menn er voldtektsmenn» (all men are rapists) blir av og til tillagt Marilyn French. Det er ikke helt riktig, for selv om det står i en av hennes bøker – The Women's Room – , så er dette et utsagn som legges i munnen til en av skikkelsene i denne romanen.
| Marilyn French (pikenavn Edwards; født 21. november 1929 i Brooklyn i New York City i USA, død 2. mai 2009 samme sted) var en amerikansk forfatter og feminist.
Hun studerte ved Hofstra College på Long Island der hun tok mastergrad i engelsk i 1964. Hun giftet seg med Robert M. French Jr. i 1950; paret skilte seg i 1967. Senere tok hun doktorgraden ved Harvard University, med et arbeid om James Joyce, og begynte å undervise ved Hofstra University.
Hun debuterte som forfatterinne i 1977 med The Women's Room. I sitt forfatterskap hevdet French at kvinneundertrykkelse er en iboende del av den mannsdominerte globale kultur. Beyond Power: On Women, Men and Morals (1985) er en historisk gjennomgang av patriarkatets følger i verden.
Sitatet «Alle menn er voldtektsmenn» (all men are rapists) blir av og til tillagt Marilyn French. Det er ikke helt riktig, for selv om det står i en av hennes bøker – The Women's Room – , så er dette et utsagn som legges i munnen til en av skikkelsene i denne romanen.
== Verker i utvalg ==
The Book as World: James Joyce's Ulysses (1976)
The Women's Room (1977)
The Bleeding Heart (1980)
Shakespeare's Division of Experience (1981)
Beyond Power: On Women, Men, and Morals (1985)
Her Mother's Daughter (1987)
The War Against Women (1992)
Our Father (1993)
My Summer with George (1996)
A Season in Hell: A Memoir (1998)
Introduction: Almost Touching the Skies (2000)
Women's History of the World (2000)
From Eve to Dawn: A History of Women in Three Volumes (2002)
The Love Children (2005)
In the Name of Friendship (2006)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marilyn French på Internet Movie Database | Marilyn French (pikenavn Edwards; født 21. november 1929 i Brooklyn i New York City i USA, død 2. | 11,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesu_Kristi_kirke_av_siste_dagers_hellige | 2023-02-04 | Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-12'] | Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige er den største kirken i De siste dagers hellige (mormonerne). Den kalles noen ganger Utah-kirken eller Hovedkirken for å skille den fra andre kirker av De siste dagers hellige, som har en annen lære. Det er en restorianistisk bevegelse, som betrakter seg som en videreføring av den lære som ble grunnlagt av Jesus Kristus. Trossamfunnet har sitt hovedkontor i Salt Lake City i Utah, og har etablert menigheter (engelsk wards), og har templer over hele verden. Trossamfunnet har over 83 000 misjonærer over hele verden, og har mer enn 15 millioner medlemmer, og er ifølge National Council of Churches det fjerde største kristne trossamfunnet i USA. Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige er det største trossamfunnet med opprinnelse i USA, og er også den største trosretningen i bevegelsen De siste dagers hellige, startet av Joseph Smith i en religiøs vekkelstid kjent som den andre store vekkelsen.
I Norge teller kirkens tilhengere omkring 4 600 personer. Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i Norge er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
| Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige er den største kirken i De siste dagers hellige (mormonerne). Den kalles noen ganger Utah-kirken eller Hovedkirken for å skille den fra andre kirker av De siste dagers hellige, som har en annen lære. Det er en restorianistisk bevegelse, som betrakter seg som en videreføring av den lære som ble grunnlagt av Jesus Kristus. Trossamfunnet har sitt hovedkontor i Salt Lake City i Utah, og har etablert menigheter (engelsk wards), og har templer over hele verden. Trossamfunnet har over 83 000 misjonærer over hele verden, og har mer enn 15 millioner medlemmer, og er ifølge National Council of Churches det fjerde største kristne trossamfunnet i USA. Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige er det største trossamfunnet med opprinnelse i USA, og er også den største trosretningen i bevegelsen De siste dagers hellige, startet av Joseph Smith i en religiøs vekkelstid kjent som den andre store vekkelsen.
I Norge teller kirkens tilhengere omkring 4 600 personer. Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i Norge er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
== Historie ==
Jesu Kristi kirke av siste dagers helliges historie blir ofte inndelt i tre æraer: 1) Den tidlige fasen av bevegelsens historie, i Joseph Smiths levetid, som også er felles med andre grener av trossamfunn innen De siste dagers hellige, 2) en «pioneræra» under ledelse av Brigham Young og hans etterfølgere i det 19. århundre, og 3) en æra i nyere tid, som startet i det 20. århundre, kort tid etter at Utah fikk status som delstat.
=== Begynnelsen ===
Kirkens opprinnelse spores tilbake til Joseph Smith og det samfunnet han grunnla i 1830, i delstaten New York, der han virket som profet. Under hans ledelse bygde samfunnet først et tempel i Kirtland, Ohio, men ble drevet ut, og så ett til i Nauvoo i Illinois. Joseph Smith og hans bror Hyrum Smith ble myrdet i 1844 mens de satt i varetekt i påvente av en rettssak.
=== Pioneræraen ===
Etter begge brødrenes død, fulgte de fleste medlemmene Brigham Young. Vanskelighetene fortsatte, og de fleste av kirkens medlemmer forlot Illinois og dro over Mississippi til det som nå er Utah, før området var fullt ut anerkjent som en del av Statene. Rent faktisk var området meksikansk og dermed utenfor Statens jurisdiksjon. En rekke mennesker, iblant dem flere skandinaviske konvertitter, la derved ut på en strabasiøs ferd i en strekning så lang som 1600 km. Disse personene er kjent som mormonernes pionérer. Omfanget av denne ferden, samt det store antallet mennesker som reiste til saltsjødalen er unikt i USAs historie. Mange kom rett fra en lang sjøreise fra land i Europa, før de satte i marsj over prærien. I Utah slo de seg ned og begynte å kolonisere området. I 1848 ble Young offisielt anerkjent som den nye lederen av Kirken etter Smith. I 1850 ble landområdet en del av USA som følge av slutten av krigen mot Mexico. Young ble i begynnelsen utnevnt til guvernør av regjeringen i Washington, men dette ble ikke varig. Som en del av den naturlige ekspansjonen av USA fra østkysten mot vest, slo også personer som ikke tilhørte kirken seg ned i området.
I årene som fulgte utvandret flere av kirkens medlemmer til vesten, samt en stor strøm av konvertitter som kom fra England og Skandinavia. De dannet kolonier over et stort område, helt fra Canada til Mexico. Et mindretall av kirkens medlemmer praktiserte på den tiden polygami, som man betraktet som innstiftet av Smith etter at han mottok en åpenbaring.
Joseph Smith startet med polygami tidlig i 1830-årene, i forbindelse med at han laget sin egen oversettelse av bibelen. Han funderte på vers som omhandlet Abrahams og Jakobs flerkoneri, og følte at han fikk svar fra Gud om at dette var et bud. Han startet med polygami i det stille, og innvidde etterhvert noen medlemmer i kirken som han stolte på. En av de første som han giftet seg med var en 16 år gammel tjenestejente som jobbet hos Smith familien, ved navn Fanny Alger. Det at hverken Josephs kone, eller flesteparten av medlemmene kjente til dette, samt at fiender av kirken satte ut rykter om dette, gjorde at Smith opplevde stor forfølgelse i sine leveår. En av hans nærmeste medarbeidere (Oliver Cowdery) ble utelukket av kirken i forbindelse med denne saken. En av hovedgrunnene var at Cowdery ikke ville gå tilbake på sin påstand om at Smith hadde hatt en utenomekteskapelig affære. Siden Smith anså dette som et bud han hadde mottatt fra Gud var derfor Cowderys tolkning i strid med Smiths lære.
Brigham Young er en av de mest kjente polygamistene i kirkens tidligste tid, med sine 55 hustruer. Han hadde mellom 51 og 66 barn (Flere kilder foreslår 57).
Young døde i 1877, og i 1880 ble John Taylor anerkjent som den tredje profet. Han døde i 1887 mens han var på flukt på grunn av statlig press mot flerkoneri, og ble etterfulgt av Wilford Woodruff. I 1890 ble kirken, av forskjellige lovbestemmelser, tvunget til å legge frem en offentlig bekjennelse om at polygami skulle bli avskaffet. Samme år ble det bekjentgjort at det var forbudt i Kirken. I dag vil personer som praktiserer polygami, bli utstøtt.
=== I nyere tid ===
Kirken blir av mange andre fremdeles ikke akseptert som kristen, bl.a. fordi den forkaster den vanlige treenighetslæren og trosbekjennelsene (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd regnes som tre adskilte personer, men i én guddom).
Kirken har i dag ca. 15 millioner medlemmer og over 80 000 misjonærer i hele verden. De benytter seg av Bibelen og oversettelser av Mormons Bok, som er utgitt på over 100 språk. Kirken opplevde en sterk vekst, og var en stund kjent som en av de raskest voksende religionene i USA. Veksten begynte å stagnere på slutten av 1990-tallet. Årsakene til dette er sammensatte. En av årsakene er utbredelsen av internett, og den eksponensielt økende tilgangen til materiale som er kritisk mot kirken. Kirkens nylig avgåtte historiker, Marlin K. Jensen, uttalte tidligere i år til media, at kirken i disse dager opplever et frafall blant sine aktive medlemmer som ikke har vært større siden Kirtland-dagene. Kirken fikk i 2011 følgende antall nye medlemmer: 119 917 barn som ble døpt inn i kirken fra familier som allerede var medlemmer, og 281 312 nye konvertitter. Det primære vekstområdet for kirken idag er land i den tredje verden. Når man er døpt, telles man frem til man fyller 110 år, såfremt man ikke selv melder seg ut, eller blir rapportert som avdød. Hvis man sammenligner med Jehovas vitner og Syvende Dags Adventister, har disse passert LDS-kirken i vekst og retensjon av medlemmer for noen tiår siden, og i tillegg regner de ikke folk for medlemmer av sine respektive kirkesamfunn såfremt de ikke er aktive.
== Plassering i De siste dagers hellige-bevegelsen ==
== Lære ==
Hovedartikkel: Læren til Jesu Kristi kirke av siste dagers helligeKirken regner fire bøker som hellig skrift: Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle.
Kirken har et dokument som kalles Trosartiklene, og som beskriver kirkens grunnleggende lære. Det ble skrevet av Joseph Smith til redaktøren i avisen Chicago Democrat, John Wentworth, som et svar på hva Kirkens medlemmer trodde på. Brevet ble kjent under Wentworth-brevet og ble første gang offentliggjort i Times and Seasons i mars 1842. Den 10. oktober 1880 ble Trosartiklene, ved medlemmenes stemmegivning, formelt godkjent som hellig skrift og ble tatt inn i Den kostelige perle.
Ifølge kirkens teologi er Gud Fader, Jesus Kristus og Den hellige ånd tre adskilte og forskjellige personligheter og guder som tilsammen utgjør Guddommen. Alle de tre medlemmene av Guddommen er evige og like i guddommelighet, men de spiller noe forskjellige roller. De tror at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre adskilte personer og guder, men at de er ett i mål og mening.
Mormonerne anerkjenner en form for treenighet mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, da de anser dem som én i hensikt, men de er tre separate guddommer. Mormonismens treenighetsperspektiv er imidlertid uforrenelig med det som er vedtatt i de oldkirkelige trosbekjennelsene, altså den apostoliske-, nikenske- og athanasianske trosbekjennelsen.De tror at Jesus Kristus var Det gamle testamentets Jehova, Israels Gud. Faderen har gitt ham all makt i himmelen og jorden. Han er Guds enbårne sønn og handler på vegne av Faderen som skaper, frelser og dommer. Mens Den hellige ånd er uten legeme, er Gud og Jesus ånder med legeme. Det vil si at åndene eller de åndelige legemene til Gud og Jesus er kledd i legemer av skinn og ben. "Faderen har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets – Sønnen likeså – men Den Hellige Ånd har ikke et legeme av kjøtt og ben, men er en Ånd i persons skikkelse. Var det ikke slik, kunne Den Hellige Ånd ikke bo i oss" (Lære & pakter 130:22).
Alle menneskers ånder er evig-tilværende vesener som har eksistert i en førjordisk tilværelse, og gjennom det jordiske livet gjennomgår en utvikling som fortsetter etter døden i den kommende. Døden er en adskillelse av den fysiske kroppen som dør, og ånden som fortsetter å leve videre. Ånden til dem som har levd rettferdig går til en del av åndeverdenen der de får del i fred og lykke — paradis, mens de som har gjort ondt på jorden, vil gå til deres del av dødsriket, som er et slags åndelig fengsel. Så kommer Dommens dag, når alle skal stå til ansvar, og få sin dom, hvorved deres arv i evigheten bestemmes.
Det vil være ulike grader av herlighet og frelse i det neste liv. Her kan man bli belønnet på tre forskjellige måter, eller man kan gå fortapt. Det celestiale riket er den høyeste herlighet av tre riker i himmelens rike, og sammenlignes med solens glans; det terrestriale riket er det midterste, og sammenlignes med månens glans; det telestiale riket er det laveste i herlighet, og sammenlignes med stjernenes glans. De begrunner dette med 1. Kor. 15. kapittel. En liten gruppe mennesker vil gjennom sine valg og handlinger dømme seg selv til evig fortapelse.
Ifølge Utah-kirkens lære forkynnes evangeliet også for de avdøde, og det praktiseres derfor stedfortredende dåp og begavelser for individer, og beseglinger av ektepar og familier. Beseglinger er handlinger som fører menneskers slektskap videre i evigheten: Ekteskap kan besegles for tid og evighet, og barn kan besegles til sine foreldre (se 1 Kor. 15:29 og 1 Pet. 4:6).
Ifølge Mormons bok (hvorfra kirkens binavn, “mormonere”) reiste noen fra Israel i forbindelse med Jerusalems fall for babylonerne, og som slo seg ned i Amerika. Sivilisasjonen hadde sine profeter og ledere som virket i tiden omkring 600 f.Kr. til 400 e.Kr. Boken har fått sitt navn etter Mormon, en av de siste av disse fordums profeter. Det fortelles videre om Jesu Kristi misjon og hans gjerninger blant folket i Amerika som fant sted en tid etter hans oppstandelse.
== Struktur ==
Menn som finnes verdige, innvies til Aronske prestedømme i 12-årsalderen. De kan være diakoner (12-14 år) og lærere (14-16 år) og blant annet dele ut nattverd. Prester (16-18 år) kan forrette nattverd og døpe. I 18-årsalderen kan de innvies til det Melkisedekske prestedømme, som innebærer en høyere myndighet. Blant annet kan en da virke som heltidsmisjonær, og biskop, er man høyprest. Det er også stilling som heter «sytti», som hjelper med misjonærarbeide, patriarker som gir velsignelser, og apostler. Melkisedekske prestedømme sies å være «Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden» (se Heb. Br. 7), som israelittene ikke fikk del i på grunn av tilbedelsen av gullkalven. I 1978 ble prestetjenesten åpen for «alle verdige menn» – inntil da, hadde ikke svarte fått lov til å bli prester.
Internasjonalt ledes kirken av profeten og hans to rådgivere, som utgjør kirkens presidentskap, og De tolv apostlers råd. Den av de tolv apostlene som har lengst ansiennitet kalles seniorapostel, og vanligvis er det han som blir den neste profet.
Kirken eier over 140 templer og mange tusen kirker og forsamlingslokaler. De eier også to store forsikringsselskaper og en radiostasjon i USA. Kirken legger stor vekt på utdannelse og driver blant annet Brigham Young-universitetet i Provo, Utah.
De lokale forsamlingene legges vanligvis til søndag, da det holdes et møte med forskjellige innslag. Noen aktiviteter på møtene er spesielt tilrettelagt for barn. Hovedmøtet inneholder gjerne også nattverdsfeiring. Familier pleier å bruke en spesiell dag i uken til religiøse studier, som kalles Familiens hjemmeaften.
== Kritiske røster ==
Kritikk mot Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige kan deles i 3 kategorier:
Kritikk fra kristne miljøer
Kritikk fra egne medlemmer som har mistet troen.
Kritikk fra samfunnet forøvrig, primært mot å blande politikk og religion.De fleste forskere på feltet, med både kristen og jødisk bakgrunn, anser ikke historiene om Mormon og hans sønn Moroni, samt de gamle folkeslagene nephittene og lamanittene som reelle. De mener det ikke finnes beviser på Mormons Boks sannhet når det gjelder arkeologi, metallurgi, biologi og genetikk. Arkeologer som tilhører kirken har imidlertid forsket på området for å finne bekreftelser på bokens innhold, men har så langt ikke funnet bevis som uavhengige vitenskapsmenn anser som gode. Smithsonian Institution i Washington ser ikke på Mormons Bok som et historisk dokument, og mener boken er ren fiksjon.
De mange særegne læresetningene til De siste dagers hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne. Det blir henvist til Paulus' brev til galaterne 1:6-9, som fordømmer framtidige engler som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet evangelium». Noen anser De siste dagers hellige som en del av det man kaller nyreligiøsitet. Kirken hevder selv å ikke forkynne et annet evangelium slik Gal. 1:6-9 forbyr, men enda et annet testamente om at Jesus virkelig er Kristus, Messias.
De siste dagers hellige har også blitt anklaget for de rasistiske synspunkter som en del av den opprinnelige læren fra 1800-tallet. Brigham Young, den andre presidenten av kirken, og en av de mest innflytelsesrike og siterte personlighetene i kirkens historie, sa «hvis en hvit mann blander sitt blod eller sæd med en farget, så skal han under Guds lov bli drept på stedet. Slik vil det alltid være».
Kirken lærer at «Kains merke», som han fikk av Herren etter å myrdet sin bror Abel, var mørkere hud. De var forbannet fordi de ikke ville adlyde Herren. En av tekstene det er blitt reagert på, er 2 Nephi 5:21, der det står at tegnet på deres forbannelse (den mørke huden), ville bli fjernet dersom de omvendte seg til Herren. «Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt forbannelsen komme over dem, ja, en svart forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som flint. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud ...» (2 Nephi 5:21).
Ifølge Mormons bok er lamanittene (innfødte indianerne) av hebraisk herkomst. Men lamanittene røk uklare med Gud, hvorpå Gud forbannet dem med mørk hud.
Kirken tillot ikke svarte i ordinerte stillinger før 1978. Kirken var da under sterkt press fra den Føderale amerikanske regjeringen, og sto i fare for å miste sitt skattefritak som veldedig organisasjon. Samtidig nektet flere svarte atleter å delta i idrettsarrangemet sammen med kirkens universitet Bringham Young University.
Mormonere står bak mange selskaper som benytter den kontroversielle forretningsmodellen Multi-level marketing. Blant de mest kjente av disse er Nu Skin Enterprises, Asea, Innerlight, doTerra, Young Living, MonaVie, XanGo, Kyäni og Morinda.
== Menigheter i Norge ==
De første misjonærene kom til Norge i 1851 og døpte det første medlemmet i Risør samme år. De første menighetene i Norge ble organisert i Risør, Brevik og Fredrikstad i 1852. Men etter dissenterloven måtte menighetene ha myndighetenes tillatelse til å utføre dåp og nattverd. De måtte også være godkjent som «kristne dissentere». Menighetene hadde ikke fått denne godkjennelsen tross mange søknader, og ble av Høyesterett i 1853 erklært for ikke-kristen. Den er i dag registrert som trossamfunn, men blir av mange andre fremdeles ikke akseptert som kristen.
Det er ca. 4500 medlemmer her i landet. Kirken har menigheter i alle landsdeler og har også flere kirkebygg.
Høsten 1992 fikk de et kirkebygg i Sandviksveien 206, like ved Sandvika.
Forsamlinger:
Østlandet:
Drammen, Fredrikstad, Hamar, Moss, Oslo, Romerike, Sandvika, Skien, TønsbergSørlandet og Vestlandet:
Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, ArendalMidt-Norge
Kristiansund, Trondheim, ÅlesundNord-Norge
Alta/Hammerfest, Mo i Rana, Bodø, Harstad/Narvik, Tromsø
== Se også ==
Mormons bok
Mormon
Moroni
Melkisedek
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ulvund, Frode (2017): Nasjonens antiborgere. Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca 1814-1964. Cappelen Damm Forlag.
Ulvund, Frode (2016): «Travelling images and projected representations. Perceptions of Mormonism in Norway, c. 1840–1860».Scandinavian Journal of History 2/2016.
Glad, Johnnie (2006). The Mission of Mormonism in Norway 1851—1920: A Study and Analysis of the Reception Process, Frankfurt, Peter Lang, ISBN 3-631-54478-2
Gundersen, Dianna (2001). With Scriptures in their Backpack: American LDS Women Missionaries in Norway, PhD Thesis, University of Oslo
Haslam, Gerald, M. (1984). Clash of Cultures: The Norwegian Experience with Mormonism, 1842-1920. New York, Peter Lang, ISBN 082040179X
Ludlow, Daniel H. (1992). Encyclopedia of Mormonism, New York: Macmillan
Blegen. Theodore Christian (1969). Norwegian Migration to America, New York, Arno Press, pp. 333ff.
Bloch-Hoell, Nils (1973). "The Impact in Norway of American Religious Dissent", in Arie Nicolaas Jan Den Hollander, ed., Contagious Conflict: The Impact of American Dissent on European Life,Brill Archive, pp. 217-218
Seljaas, Helge (1977)."Polygamy among the Norwegian Mormons" Arkivert 13. februar 2015 hos Wayback Machine., Norwegian-American Studies 27, 151
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (norsk hjemmeside) | Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i Tønsberg er én av 23tha.no – Kirker i Norge alfabetisk kirker som De siste dagers hellige (også kalt mormonerne) har i Norge. | 11,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nomenklatur | 2023-02-04 | Nomenklatur | ['Kategori:Pekere'] | Nomenklatur betegner et regelverk for bruk av navn eller fagord (av latin nomenclatio, «benevnelse»). Begrepet brukes i ulike sammenhenger:
Nomenklatur (biologi)
Nomenklatur (kjemi)
Nomenklatur (mineralogi)
Nomenklatur (teknikk)
Nomenklatur (astronomi)
Nomenklatur (medisin)Det brukes også om den sovjetiske betegnelsen nomenklatura, brukt om ledelsen i partiet og staten.
| Nomenklatur betegner et regelverk for bruk av navn eller fagord (av latin nomenclatio, «benevnelse»). Begrepet brukes i ulike sammenhenger:
Nomenklatur (biologi)
Nomenklatur (kjemi)
Nomenklatur (mineralogi)
Nomenklatur (teknikk)
Nomenklatur (astronomi)
Nomenklatur (medisin)Det brukes også om den sovjetiske betegnelsen nomenklatura, brukt om ledelsen i partiet og staten.
== Se også ==
Standard
Terminologi
Tesaurus
Ordbok | thumb|Kileremmer beskrives ved å angi en bokstavkode for remprofilen og en tallkode for remlengden. Tidligere ble også en toleransekode brukt for å angi nøyaktig likhet på lengden. | 11,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matematisk_konstant | 2023-02-04 | Matematisk konstant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematiske konstanter'] | En matematisk konstant er et spesielt tall, som oppstår naturlig og er av «særlig interesse av en eller annen årsak». Konstanter oppstår innenfor mange felt i matematikk, med konstanter slik som e og
π
{\displaystyle \pi }
som opptrer på så forskjellig områder som geometri, tallteori og matematisk analyse.
Hva det betyr at en konstant oppstår «naturlig», og hva som gjør en konstant «interessant», er til syvende og sist et spørsmål om smak, og noen matematiske konstanter er mer interessante av historiske årsaker enn av deres iboende matematiske interesse. De mest populære konstantene har blitt studert lang tilbake i tid og blitt beregnet til svært mange desimalplasser.
Alle matematiske konstanter er definerbare tall og vanligvis også beregnbare tall. (Chaitin's konstant er et viktig unntak).
| En matematisk konstant er et spesielt tall, som oppstår naturlig og er av «særlig interesse av en eller annen årsak». Konstanter oppstår innenfor mange felt i matematikk, med konstanter slik som e og
π
{\displaystyle \pi }
som opptrer på så forskjellig områder som geometri, tallteori og matematisk analyse.
Hva det betyr at en konstant oppstår «naturlig», og hva som gjør en konstant «interessant», er til syvende og sist et spørsmål om smak, og noen matematiske konstanter er mer interessante av historiske årsaker enn av deres iboende matematiske interesse. De mest populære konstantene har blitt studert lang tilbake i tid og blitt beregnet til svært mange desimalplasser.
Alle matematiske konstanter er definerbare tall og vanligvis også beregnbare tall. (Chaitin's konstant er et viktig unntak).
== Vanlige matematiske konstanter ==
Dette er konstanter som man vanligvis blir kjent med i grunnutdanningen i mange land.
=== Arkimedes konstant ===
π
{\displaystyle \pi }
Konstanten
π
{\displaystyle \pi }
(pi) har en naturlig definisjon i Euklidsk geometri (forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel), men kan bli funnet mange andre steder i matematikken. Noen eksempel er gausiske integralet i sannsynlighetsregning og enhetsrøtter i tallteori. Tilstedeværelsen er imidlertid ikke begrenset til ren matematikk,
π
{\displaystyle \pi }
forekommer i mange formler i fysikk og mange fysiske konstanter er naturlig definert ved at
π
{\displaystyle \pi }
eller dens inverse er faktorisert ut. Det er grunn til å debattere hvorvidt slik tilstedeværelse er fundamental. Eksempelvis er lærebokdefinisjonen av den ikke-relativistiske bølgefunksjonen for grunntilstanden i hydrogenatomet
ψ
(
r
)
=
1
(
π
a
0
3
)
1
/
2
e
−
r
/
a
0
,
{\displaystyle \psi ({\bf {r}})={\frac {1}{(\pi a_{0}^{3})^{1/2}}}e^{-r/a_{0}},}
Hvor
a
0
{\displaystyle a_{0}}
er Bohr radiusen. Denne formelen inneholder
π
{\displaystyle \pi }
, men det er uklart om det er fundamentalt fra et fysisk perspektiv, eller om det bare reflekterer
4
π
r
2
{\displaystyle {4\pi r^{2}}}
som er formelen for en kule med radius
r
{\displaystyle r}
. Videre gir formelen bare en approksimasjon av den fysiske realiteten, siden den utelater spin, relativitet og den kvantefysiske naturen til et elektromagnetisk felt i seg selv. Likeledes er forekomsten av
π
{\displaystyle \pi }
i formelen for Coulombs lov i SI-enheter avhengig av valget av enheter og ved en historisk slump ble konseptet permittivitet av vakuum introdusert i feltet elektromagnetisme av Giovanni Giorgi i 1901. Det er sant at når noen konstanter er valg i en relasjon så er fremtredenen av
π
{\displaystyle \pi }
i andre relasjoner uunngåelig, men fremtredenen har alltid en matematisk årsak og ikke en fysisk årsak, slik som i eksempelt med hydrogenets bølgefunksjon.
Den numeriske verdien av
π
{\displaystyle \pi }
er tilnærmet 3.1415926535 følge A000796 i OEIS. Å huske så mange siffer som mulig av
π
{\displaystyle \pi }
er noe man forsøker rekorder i.
=== Eulers tall e ===
Eulers tall e, også kjent som eksponentiell vekst-konstanten, forekommer på mange felt i matematikken, og en mulig definisjon er verdien av det følgende uttrykket:
e
=
lim
n
→
∞
(
1
+
1
n
)
n
{\displaystyle e=\lim _{n\to \infty }\left(1+{\frac {1}{n}}\right)^{n}}
Eksempelvis oppdaget den sveitsiske matematikeren Jakob Bernoulli at e oppstår i rentes rente: En konto som starter med 1kr og får en årlig rente r med kontinuerlig rentes rente, vil akkumulere til er kroner på enden av året. Konstanten e har også anvendelser i sannsynlighetsteori, hvor den oppstår på en måte som ikke er åpenbart relatert til eksponentiell vekst. Anta at en spillemaskin med en til n sannsynlighet for å vinne blir spilt på n ganger. Da, for store n (slik som en million) vil sannsynligheten for at ingenting er vunnet gå mot 1/e og går mot denne verdien når n går mot uendelig.
En annen anvendelse av e, oppdaget delvis av Jacob Bernoulli sammen med den franske matematikeren Pierre Raymond de Montmort, et problem innen derangement, også kjent som hattinnsjekkingsproblemet.. n gjester er invitert til en fest, og ved døren sjekker hver gjest inn en hatt med butleren som plasserer dem i merkede bokser. Butleren vet ikke navnet på gjestene, og må så putte dem i tilfeldig valgte bokser. Problemet til Montmort er: Hva er sannsynligheten for at ingen av hattene blir puttet i riktig boks. Svaret er
p
n
=
1
−
1
1
!
+
1
2
!
−
1
3
!
+
⋯
+
(
−
1
)
n
1
n
!
{\displaystyle p_{n}=1-{\frac {1}{1!}}+{\frac {1}{2!}}-{\frac {1}{3!}}+\cdots +(-1)^{n}{\frac {1}{n!}}}
Når n nærmer seg uendelig, går dette mot 1/e.
Den numeriske verdien av e er tilnærmet 2.7182818284 følge A001113 i OEIS.
== Referanser == | En matematisk konstant er et spesielt tall, som oppstår naturlig og er av «særlig interesse av en eller annen årsak». Konstanter oppstår innenfor mange felt i matematikk, med konstanter slik som og som opptrer på så forskjellig områder som geometri, tallteori og matematisk analyse. | 11,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vera_(sogn) | 2023-02-04 | Vera (sogn) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Verdal', 'Kategori:Bygder og grender i Trøndelag', 'Kategori:Kirkesogn', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Trøndelagstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Vera er et sogn i Verdal i Trøndelag. Sognet tilhører Sør-Innherad prosti. Sognets kirke er Vera kirke som ligger på Vera, ved nordbredden av Veresvatnet. Fylkesvei 160 ender i grenda. Sognet grenser til Sverige. | Vera er et sogn i Verdal i Trøndelag. Sognet tilhører Sør-Innherad prosti. Sognets kirke er Vera kirke som ligger på Vera, ved nordbredden av Veresvatnet. Fylkesvei 160 ender i grenda. Sognet grenser til Sverige. | Vera er et sogn i Verdal i Trøndelag. Sognet tilhører Sør-Innherad prosti. | 11,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rettssikkerhetsprisen | 2023-02-04 | Rettssikkerhetsprisen | ['Kategori:Norske priser', 'Kategori:Rettssikkerhet'] | Rettssikkerhetsprisen er en pris opprettet av Norges Juristforbund. Prisen gis til en eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
Rettssikkerhetsprisen ble første gang utdelt i 2006, til jurist og professor i rettsvitenskap Anders Bratholm. Se komplett liste over prismottakere lenger ned.
Prisen er et diplom og en pengesum som årlig fastsettes av Juristforbundets hovedstyre ifm. budsjettbehandlingen. Prisen deles ut av en representant for juryen på Rettssikkerhetskonferansen eller ved en annen egnet anledning.
| Rettssikkerhetsprisen er en pris opprettet av Norges Juristforbund. Prisen gis til en eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
Rettssikkerhetsprisen ble første gang utdelt i 2006, til jurist og professor i rettsvitenskap Anders Bratholm. Se komplett liste over prismottakere lenger ned.
Prisen er et diplom og en pengesum som årlig fastsettes av Juristforbundets hovedstyre ifm. budsjettbehandlingen. Prisen deles ut av en representant for juryen på Rettssikkerhetskonferansen eller ved en annen egnet anledning.
== Nominasjon og jury ==
Nominasjonen av kandidater til Rettssikkerhetsprisen er åpen. Invitasjon til nominering kunngjøres gjennom alle Juristforbundets informasjonskanaler og i utvalgte eksterne medier. Ingen kan nominere seg selv. Nominasjonene skal begrunnes. Bare nålevende/eksisterende kandidater kan nomineres.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen er uavhengig av Juristforbundets hovedstyre. Juryen består av fem personer som selv velger sin leder for hvert år. Ifølge statuttene bør jurymedlemmene representere juridiske fagmiljøer, justispolitiske miljøer, miljøer som er engasjert i rettssikkerhet/menneskerettigheter og norsk samfunnsliv for øvrig.
Juryen består pr. 2022 av:
Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter.
Jon Wessel-Aas, partner/advokat (H) i advokatfirmaet Lund & Co DA og leder av Advokatforeningen.
Monica Mæland, tidligere justisminister.
Eirin Eikefjord, jurist og politisk redaktør i Bergens Tidende.
Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett.
== Prismottakere ==
2006 – Anders Bratholm
2007 – Trygve Lange-Nielsen
2008 – Gatejuristen
2009 – Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse
2010 – Carsten Smith
2011 – Tore Sandberg
2012 – Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa i Midt-Norge, Juss-Buss, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord-Norge
2013 – Asbjørn Kjønstad
2015 – Fakhra Salimi
2016 – Lovdata
2017 – Jan Erik Helgesen
2018 – Nils Asbjørn Engstad
2019 - Tor-Aksel Busch
2020 - Rettsstaten Norge
2021 - Maria Hessen Jacobsen og Randi Rosenqvist
2022 – Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Juristforbundet – Rettssikkerhetsprisen Arkivert 6. mai 2018 hos Wayback Machine.. | Rettssikkerhetsprisen er en pris opprettet av Norges Juristforbund. Prisen gis til en eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. | 11,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claus_Eftevaag | 2023-02-04 | Claus Eftevaag | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fotballspillere for KV Lierse', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere i Belgia', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune'] | Claus Lehland Eftevaag (født 20. desember 1969) er en norsk tidligere fotballspiller fra Kristiansand.
Eftevaag spilte i Start fra 1986 til 1995. Ved debuten mot Molde 10. august 1986 ble han Starts yngste spiller i Eliteserien, 16 år og 233 dager, en rekord som sto til den ble slått av Kristoffer Ajer i 2014.
Han spilte senere en periode i Brann før han hadde et kort opphold i belgiske Lierse. Eftevaag var en del av Brann-laget som i 1996-97 nådde kvartfinalen i cupvinnercupen, hvor Eftevaag scoret 3 mål inkludert kvalifiseringskampene. Han la opp i 1997 etter gjentatte skadeproblemer.
Eftevaag har spilt 3 kamper for landslaget. I tillegg har han 66 landskamper på aldersbestemte lag, noe som er bortimot norsk rekord bare slått av tidligere lagkamerat Tommy Svindal Larsen.
| Claus Lehland Eftevaag (født 20. desember 1969) er en norsk tidligere fotballspiller fra Kristiansand.
Eftevaag spilte i Start fra 1986 til 1995. Ved debuten mot Molde 10. august 1986 ble han Starts yngste spiller i Eliteserien, 16 år og 233 dager, en rekord som sto til den ble slått av Kristoffer Ajer i 2014.
Han spilte senere en periode i Brann før han hadde et kort opphold i belgiske Lierse. Eftevaag var en del av Brann-laget som i 1996-97 nådde kvartfinalen i cupvinnercupen, hvor Eftevaag scoret 3 mål inkludert kvalifiseringskampene. Han la opp i 1997 etter gjentatte skadeproblemer.
Eftevaag har spilt 3 kamper for landslaget. I tillegg har han 66 landskamper på aldersbestemte lag, noe som er bortimot norsk rekord bare slått av tidligere lagkamerat Tommy Svindal Larsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claus Eftevaag – FIFA
(en) Claus Eftevaag – Transfermarkt
(en) Claus Eftevaag – national-football-teams.com
(en) Claus Eftevaag – FootballDatabase.eu
(en) Claus Eftevaag – EU-Football.info
(no) Claus Eftevaag – Norges Fotballforbund
(en) Claus Eftevaag – FBref | | fødtsted = Kristiansand | 11,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.