url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinzhou_(Shangrao) | 2023-02-04 | Xinzhou (Shangrao) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Xinzhou (kinesisk: 信州区; pinyin: Xìnzhōu Qū) er et kinesisk bydistrikt i provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Shangrao. Det Xinzhou har et areal på 309 km² og teller ca. 372 000 innbyggere.
| Xinzhou (kinesisk: 信州区; pinyin: Xìnzhōu Qū) er et kinesisk bydistrikt i provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Shangrao. Det Xinzhou har et areal på 309 km² og teller ca. 372 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xinzhou (kinesisk: 信州区; pinyin: Xìnzhōu Qū) er et kinesisk bydistrikt i provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Shangrao. | 11,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenshav | 2023-02-04 | Verdenshav | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hav', 'Kategori:Ord og uttrykk'] | Verdenshav er et uttrykk som brukes for å beskrive de største sammenhengende havstrekninger på kloden. Uttrykket kan sees i sammenheng med de syv hav som opprinnelig dreide seg om havstrekningene i den enkelte sjøfartsnasjons nærområde (Middelhavet eller Persiabukta, hvor syvtallet var regnet for hellig), men er blitt utvidet etter hvert som geografikunnskapen ble bedre.
Også i dag synes det å være en tendens til å telle syv verdenshav. Selv om en vet at strekningen fra Antarktis via Stillehavet, Nordishavet og Atlanterhavet sydover til Antarktis er en sammenhengende havstrekning, regner en dette som tre eller fire verdenshav, med Det indiske hav som eget verdenshav. For å få syv, telles Sydishavet og Middelhavet gjerne med.
Uttrykket har mistet mye av sin geografifaglige betydning, og brukes helst litterært og journalistisk. | Verdenshav er et uttrykk som brukes for å beskrive de største sammenhengende havstrekninger på kloden. Uttrykket kan sees i sammenheng med de syv hav som opprinnelig dreide seg om havstrekningene i den enkelte sjøfartsnasjons nærområde (Middelhavet eller Persiabukta, hvor syvtallet var regnet for hellig), men er blitt utvidet etter hvert som geografikunnskapen ble bedre.
Også i dag synes det å være en tendens til å telle syv verdenshav. Selv om en vet at strekningen fra Antarktis via Stillehavet, Nordishavet og Atlanterhavet sydover til Antarktis er en sammenhengende havstrekning, regner en dette som tre eller fire verdenshav, med Det indiske hav som eget verdenshav. For å få syv, telles Sydishavet og Middelhavet gjerne med.
Uttrykket har mistet mye av sin geografifaglige betydning, og brukes helst litterært og journalistisk. | Verdenshav er et uttrykk som brukes for å beskrive de største sammenhengende havstrekninger på kloden. Uttrykket kan sees i sammenheng med de syv hav som opprinnelig dreide seg om havstrekningene i den enkelte sjøfartsnasjons nærområde (Middelhavet eller Persiabukta, hvor syvtallet var regnet for hellig), men er blitt utvidet etter hvert som geografikunnskapen ble bedre. | 11,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yushui | 2023-02-04 | Yushui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Yushui (kinesisk: 渝水区; pinyin: Yúshuǐ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xinyu i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 1 775 km² og teller ca. 801 000 innbyggere.
| Yushui (kinesisk: 渝水区; pinyin: Yúshuǐ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xinyu i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 1 775 km² og teller ca. 801 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yushui (kinesisk: 渝水区; pinyin: Yúshuǐ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xinyu i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 1 775 km² og teller ca. | 11,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qilihe | 2023-02-04 | Qilihe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Qilihe (kinesisk: 七里河区; pinyin: Qīlǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Qilihe har et areal på 397 km² og teller ca. 450 000 innbyggere (2004).
| Qilihe (kinesisk: 七里河区; pinyin: Qīlǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Qilihe har et areal på 397 km² og teller ca. 450 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Qilihe (kinesisk: 七里河区; pinyin: Qīlǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Qilihe har et areal på 397 km² og teller ca. | 11,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Instruksjonssett | 2023-02-04 | Instruksjonssett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prosessorer'] | Et instruksjonssett er en liste over alle instruksjoner, og deres varianter, som en prosessor eller virtuell maskin kan utføre. Det er dermed en viktig del av en datamaskinarkitektur siden den angir blant annet hvilke datatyper som kan benyttes, hvilke operasjoner prosessoren kan utføre, hvordan dataminnet brukes og hvordan I/O forgår.
Instruksjonssettet er mer eller mindre uavhengig av mikroarkitekturen den utførende prosessoren er bygd etter, selv om de legger visse føring for hverandre. For eksempel implementerer Intels og AMDs konkurrerende x86-prosessorer stort sett det samme instruksjonssettet, men er bygd opp forskjellig. Tilsvarende er også en Pentium radikalt forskjellig fra en 8086, selv om førstnevnte implementerer sistnevntes instruksjonssett.
| Et instruksjonssett er en liste over alle instruksjoner, og deres varianter, som en prosessor eller virtuell maskin kan utføre. Det er dermed en viktig del av en datamaskinarkitektur siden den angir blant annet hvilke datatyper som kan benyttes, hvilke operasjoner prosessoren kan utføre, hvordan dataminnet brukes og hvordan I/O forgår.
Instruksjonssettet er mer eller mindre uavhengig av mikroarkitekturen den utførende prosessoren er bygd etter, selv om de legger visse føring for hverandre. For eksempel implementerer Intels og AMDs konkurrerende x86-prosessorer stort sett det samme instruksjonssettet, men er bygd opp forskjellig. Tilsvarende er også en Pentium radikalt forskjellig fra en 8086, selv om førstnevnte implementerer sistnevntes instruksjonssett.
== Design ==
De andre delene av datamaskinarkitekturen påvirker designet av et nytt instruksjonssettet. Før i tiden var minne dyrt og det var derfor viktig at programmene kunne være så små som mulig. Dette kan oppnås ved å ha variabel lengde på instruksjonene, hvor ofte brukte instruksjoner er korte, mens de mindre brukte og mer spesialiserte blir kodet med et lengre format. I tillegg vil det være en fordel å slå sammen flere relaterte operasjoner til én instruksjon. Et typisk eksempel vil være å la én instruksjon lese data fra minnet, utføre en operasjon på dataene og så skrive dem tilbake, fremfor å måtte bruke én instruksjon for hver av disse tre operasjonene. Datamaskiner med slike instruksjonssett kalles CISC (complex instruction set computer, som betyr datamaskin med komplekst instruksjonssett). Mange og omfattende instruksjoner betyr flere logiske kretser, som igjen betyr større, dyrere og mer kompliserte prosessorer.
Det motsatte av CISC er RISC (reduced instruction set computer, som betyr datamaskin med redusert instruksjonssett). Her legger man i stedet vekt på ha et enkelt instruksjonssett bestående kun av de mest grunnleggende instruksjonene. Programmereren eller kompilatoren kan så kombinerer disse enkle instruksjonene for å utføre mer kompliserte oppgaver. Færre og enklere instruksjoner betyr at man trenger færre kretser for å implementere det i maskinvaren, som igjen betyr et enklere prosessordesign, billigere produksjon og mulighet for høyere hastighet. Et fast instruksjonsformat hvor alle instruksjoner er like lange vil også hjelpe.
Et instruksjonssett trenger ikke være rent CISC eller rent RISC, men kan ligge et sted i mellom. Det kan være aktuelt å definere noen instruksjoner som utfører kompliserte oppgaver i et instruksjonssett som ellers følger RISC-tankegangen. Dette vil da være instruksjoner som står for ofte utførte operasjoner, hvor kostnadene av den ekstra kompleksiteten i designet oppveies av hastighetsøkningen man får ved å utføre operasjonene i maskinvare framfor i programvare. Nyere x86-prosessorer (typisk Pentium og utover) implementerer også et CISC-instruksjonssett ved å konvertere instruksjonene til RISC-lignende mikrooperasjoner som så utføres av prosessorkjernen.
Bruksområdet avgjør også i stor grad hvordan instruksjonssettet er. En generell prosessor som masseproduseres for mange formål vil ha instruksjoner som kan benyttes til mange formål. Instruksjonsett for GPUer vil derimot ha instruksjoner for å knuse grafikkrelatert matematikk og hente data som angir geometriens form og utseende, mens digitale signalprosessorer har instruksjonssettet rettet mot sine oppgaver.
Uansett vil det være viktig at man tenker gjennom hvilke instruksjoner et instruksjonssett skal inneholde. For hver instruksjon man inkluderer må man legge til flere logiske kretser i prosessoren, noe som koster tid og penger både å designe og produsere. Hvis man inkluderer en instruksjon det ikke er behov for, vil man ha sløst bort ressurser. Dette kan ha konsekvenser i lang tid framover ettersom man ikke bare kan fjerne en instruksjon fra et instruksjonssett da dette vil føre til at de programmene som bruker denne instruksjonen slutter å virke.
== Liste over instruksjonssett ==
Denne listen er ikke utfyllende ettersom gamle arkitekturer blir kassert og nye blir funnet opp hele tiden.
=== Instruksjonssett implementert i maskinvare ===
Alpha
ARM
IA-64 (Itanium)
MIPS
Motorola 68k
PA-RISC
IBM 700/7000
System/360
System/370
System/390
z/Architecture
Power-arkitekturen
IBM POWER
PowerPC
PDP-11
VAX
SPARC
SuperH
Tricore
Transputer
UNIVAC 1100/2200
x86
IA-32
x86-64
=== Instruksjonssett vanligvis implementert i programvare ===
Microsoft P-Code
Java VM
FORTH
=== Instruksjonssett aldri implementert i maskinvare ===
ALGOL object code
SECD
MMIX
Z-machine
== Eksterne lenker ==
Randall Hyde. «The Art of Assembly Language Programming: Chapter Five Instruction Set Architecture» (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2009. Besøkt 30. april 2009. | Et instruksjonssett er en liste over alle instruksjoner, og deres varianter, som en prosessor eller virtuell maskin kan utføre. Det er dermed en viktig del av en datamaskinarkitektur siden den angir blant annet hvilke datatyper som kan benyttes, hvilke operasjoner prosessoren kan utføre, hvordan dataminnet brukes og hvordan I/O forgår. | 11,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jin%E2%80%99an_(Fuzhou) | 2023-02-04 | Jin’an (Fuzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Fujian'] | Jin'an (晋安区; pinyin: Jin'an xian) er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i den kinesiske provinsen Fujian. Det har et areal på 552 km² og teller 280 000 innbyggere (2004).
| Jin'an (晋安区; pinyin: Jin'an xian) er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i den kinesiske provinsen Fujian. Det har et areal på 552 km² og teller 280 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Jin'an (晋安区; pinyin: Jin'an xian) er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i den kinesiske provinsen Fujian. Det har et areal på 552 km² og teller 280 000 innbyggere (2004). | 11,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jin%E2%80%99an | 2023-02-04 | Jin’an | ['Kategori:Pekere'] | Jin'an eller Jinan kan være:
Bydistriktet Jin'an (Lu'an) i byprefekturet Lu'an i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina
Bydistriktet Jin'an (Fuzhou) i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian i KinaJinan (Shandong), by i Kina
Jinan (Nord-Jeolla), fylke i Sør-Korea
Jinan (navn), arabisk kvinnenavn | Jin'an eller Jinan kan være:
Bydistriktet Jin'an (Lu'an) i byprefekturet Lu'an i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina
Bydistriktet Jin'an (Fuzhou) i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian i KinaJinan (Shandong), by i Kina
Jinan (Nord-Jeolla), fylke i Sør-Korea
Jinan (navn), arabisk kvinnenavn | Jin'an eller Jinan kan være: | 11,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lands_viseregjeringssjef | 2023-02-04 | Ålands viseregjeringssjef | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over politikere', 'Kategori:Ålandsk politikk'] | Ålands viseregjeringssjef (svensk: Ålands vice lantråd) er nestleder i regjeringen på Åland, en autonom del av Finland. Viseregjeringssjefen overtar lederskapet dersom regjeringssjefen er forhindret i å utføre sine forpliktelser. Den første viseregjeringssjefen ble utnevnt samtidig med innføringen av parlamentarisme i 1988. | Ålands viseregjeringssjef (svensk: Ålands vice lantråd) er nestleder i regjeringen på Åland, en autonom del av Finland. Viseregjeringssjefen overtar lederskapet dersom regjeringssjefen er forhindret i å utføre sine forpliktelser. Den første viseregjeringssjefen ble utnevnt samtidig med innføringen av parlamentarisme i 1988. | Ålands viseregjeringssjef (svensk: Ålands vice lantråd) er nestleder i regjeringen på Åland, en autonom del av Finland. Viseregjeringssjefen overtar lederskapet dersom regjeringssjefen er forhindret i å utføre sine forpliktelser. | 11,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bradynobaenidae | 2023-02-04 | Bradynobaenidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Bradynobaenidae er en familie av stilkvepser. Disse vepsene, som ligner mye på maur, lever hovedsakelig i tørre områder og snylter trolig på valseedderkopper (Solifugae). I Europa finnes det fem arter lengst i sør, totalt kjenner man ca. 200 arter.
| Bradynobaenidae er en familie av stilkvepser. Disse vepsene, som ligner mye på maur, lever hovedsakelig i tørre områder og snylter trolig på valseedderkopper (Solifugae). I Europa finnes det fem arter lengst i sør, totalt kjenner man ca. 200 arter.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne ca. 10 mm), slanke, hårete vepser, svarte eller rødlige. Hannene er fullt vingede, hunnene er vingeløse. De ligner sterkt på maur, skille lettest fra dem på at antennene er trådformede. Hele dyret er kledt med nokså lange, oppstående, fine hår. Hodet er forholdsvis lite, med små, ovale fasettøyne og uvanlig lange (til vepser å være) palper. Antennene er trådformede og nokså lange. Beina er middels lange og nokså kraftige. Hannens vinger er smale, med nokså lite tydelig årenett, noen ganger med mørke flekker. Bakkroppen er slank med sju synlige ryggplater (tergitter), festet til forkroppen med en "stilk" (petiolus) som har en markert pukkel bakerst.
== Levevis ==
Bradynobaenidene finnes i varme, tørre områder. Man antar at de er parasitoider som snylter på edderkoppdyr i gruppen valseedderkopper (Solifugae). Hannene er aktive flygere, hunnene lever mer eller mindre underjordisk.
== Utbredelse ==
De er utbredt i varme, tørre områder over hele verden.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Vespoidea
Familien Bradynobaenidae
Underfamilien Apterogyninae – 80 arter i to slekter, vidt utbredt
Slekten Apterogyna Latreille, 1809
Apterogyna dorsostriata André, 1898
Apterogyna lateritia Morawitz, 1890
Apterogyna mlokosewitzi Radoszkowski, 1880
Apterogyna volgensis Panfilov, 1954
Slekten Gynecaptera
Gynecaptera bimaculata (André, 1898)
Underfamilien Bradynobaeninae – 10 arter i én slekt, Sør- og Mellom-Amerika
Slekten Bradynobaenus
Underfamilien Chyphotinae – 55 arter i én slekt, Nord-Amerika
Slekten Chyphotes
Underfamilien Typhoctinae – 10 arter i fire slekter, Amerika
Slekten Typhoctes
Slekten Typhoctoides
== Kilder ==
Bradynobaenid wasps of Africa and Madagascar. [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Bradynobaenidae i Encyclopedia of Life
(en) Bradynobaenidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Bradynobaenidae hos Fauna Europaea
(en) Bradynobaenidae hos Fossilworks
(en) Bradynobaenidae hos ITIS
(en) Bradynobaenidae hos NCBI
(en) Kategori:Bradynobaenidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bradynobaenidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde: [3] | * Apterogyninae | 11,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Maria_Friman | 2023-02-04 | Anna Maria Friman | ['Kategori:Alumni fra Barratt Due musikkinstitutt', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske sangere'] | Anna Maria Friman-Henriksen (født august 1972) er en svensk sangerinne, kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval. Hun har sin musikkutdannelse fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og Trinity College of Music i London, og fikk en doktorgrad (Ph. D.) ved University of York om moderne fremførelse av middelaldermusikk.
Hun har samarbeidet med blant andre Gavin Bryars Ensemble, Red Byrd, The Ciconia Ensemble, Det norske solistkor, NYYD Ensemble, det latviske radiokoret, Collegium Vocale Gent, Ricercar Consort og Arve Henriksen.
Med Trio Mediæval har hun gitt ut flere plater, og turnert over store deler av den vestlige verden.
| Anna Maria Friman-Henriksen (født august 1972) er en svensk sangerinne, kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval. Hun har sin musikkutdannelse fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og Trinity College of Music i London, og fikk en doktorgrad (Ph. D.) ved University of York om moderne fremførelse av middelaldermusikk.
Hun har samarbeidet med blant andre Gavin Bryars Ensemble, Red Byrd, The Ciconia Ensemble, Det norske solistkor, NYYD Ensemble, det latviske radiokoret, Collegium Vocale Gent, Ricercar Consort og Arve Henriksen.
Med Trio Mediæval har hun gitt ut flere plater, og turnert over store deler av den vestlige verden.
=== Diskografi ===
Album
2005 - Oi Me Lasso (Gavin Bryars med Anna Maria Friman og John Potter)
2005 - Christmas Oratorio Op. 12 Mass Op. 4 (Camille Saint-Saëns, Jörg-Hannes Hahn, Anna Maria Friman, Aleksandra Lustig, Patricia Wagner)
2011 - Verleih Uns Frieden Gnädiglich (Hille Perl, Anna Maria Friman, Lee Santana, Sirius Viols)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anna Maria Friman på Discogs
(en) Anna Maria Friman på MusicBrainz
(en) Anna Maria Friman på Songkick
Biografi på Trio Mediævals hjemmesider.
Biografi på hennes hjemmesider
Trio Mediæval på Discogs | Svensk | 11,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linn_Andrea_Fuglseth | 2023-02-04 | Linn Andrea Fuglseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01'] | Linn Andrea Fugleseth (født 1. mai 1969) er en norsk sangerinne. Hun er mest kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval, en gruppe hun startet i 1997. Hun har utdannelse i sang fra Det norske musikkakademi og Guildhall School of Music & Drama. Hun har sunget med blant andre Stavanger symfoniorkester, Det norske barokkorkester og Det norske solistkor.
Med Trio Mediæval har hun gitt ut flere plater og gjort mange konserter i Norge og utlandet.
| Linn Andrea Fugleseth (født 1. mai 1969) er en norsk sangerinne. Hun er mest kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval, en gruppe hun startet i 1997. Hun har utdannelse i sang fra Det norske musikkakademi og Guildhall School of Music & Drama. Hun har sunget med blant andre Stavanger symfoniorkester, Det norske barokkorkester og Det norske solistkor.
Med Trio Mediæval har hun gitt ut flere plater og gjort mange konserter i Norge og utlandet.
== Eksterne lenker ==
Biografi hos Trio Mediæval | | død = | 11,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torunn_%C3%98strem_Ossum | 2023-02-04 | Torunn Østrem Ossum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01'] | Torunn Østrem Ossum (født 19. juni 1964) er en norsk sanger, best kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval. Hun har også sunget med blant andre Det norske solistkor, Nordic Voices, Con Spirito og Grex Vocalis. I sistnevnte er hun også medlem.
Hun har gitt ut flere plater og gjort mange konserter i inn- og utland med Trio Mediæval.
| Torunn Østrem Ossum (født 19. juni 1964) er en norsk sanger, best kjent som en av medlemmene i Trio Mediæval. Hun har også sunget med blant andre Det norske solistkor, Nordic Voices, Con Spirito og Grex Vocalis. I sistnevnte er hun også medlem.
Hun har gitt ut flere plater og gjort mange konserter i inn- og utland med Trio Mediæval.
== Eksterne lenker ==
Biografi hos Trio Mediæval | | død = | 11,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Napoleon_Bonaparte_og_j%C3%B8dene | 2023-02-04 | Napoleon Bonaparte og jødene | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Frankrikes historie'] | Napoleons regjeringstid ble en viktig periode for frigjøringen av europeiske jøder fra gamle lover som blant annet henviste dem til å bo i jødiske ghettoer, gå med gule hatter og armbind med davidsstjerne samt mange lover som begrenset jødenes rett til eiendom, religions- og yrkesutøvelse.
| Napoleons regjeringstid ble en viktig periode for frigjøringen av europeiske jøder fra gamle lover som blant annet henviste dem til å bo i jødiske ghettoer, gå med gule hatter og armbind med davidsstjerne samt mange lover som begrenset jødenes rett til eiendom, religions- og yrkesutøvelse.
== Napoleons lover og jødene ==
Den franske revolusjonen avskaffet lovens forskjellsbehandling av individer etter religion eller opphav som hadde vært gjeldende under monarkiet. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 garanterte religionsfrihet og frihet til gudsdyrkelse, så fremt det ikke forstyrret den offentlige orden. På denne tiden hadde de fleste andre europeiske land iverksatt tiltak som begrenset rettighetene til dem som tilhørte minoritetsreligioner. Napoleons imperiebygging fulgte de moderne idéene fra revolusjonens Frankrike. Disse fastslo likhet for loven for alle borgere, uansett religion og etnisk tilhørighet.
Napoleon besøkte for første gang i sitt liv en jødisk ghetto i Ancona 9. februar 1797 og beordret da at de skulle kaste de gule hattene og erstatte dem med en lue med det franske flaggets, trikolorens, farger (la cocarde tricolore). Dette er den første symbolske beslutningen den fremtidige keiseren tok, men han gav også andre, konkrete instruksjoner som fikk stor betydning for jødene i Kirkestaten; Roma, Venezia, Verona og Padova. Han avskaffet inkvisisjonens lover, noe som innebar langt større frihet for jødene.
Napoleons personlige innstilling overfor jødene er ikke alltid like klar ettersom noen mener han på forskjellige tidspunkter kom med uttalelser som både støttet og
viste motstand mot jødene. I boken Triumph of Survival påstår historikeren, rabbiner Berel Wein at Napoleon primært var interessert i en assimilasjon av jødene, fremfor at deres fellesskap skulle utvikle seg: ”Napoleons uttalte toleranse og rettferdighetssans overfor jøder var egentlig fundamentert på hans store plan om å la dem forsvinne helt gjennom total assimilasjon, blandingsgiftemål og omvendelse (konvertering).” Denne ambivalensen kan sees i noen av hans første, pålitelig refererte uttalelser i forbindelse med behandlingen av saken om jødene i Alsace og deres debitorer som kom opp i rådet 30. april 1806. Dette står i motsetning til at han insisterte på integrering av jødene som likeverdige i det franske og italienske samfunnet, noe som indikerer i at han var alvorlig opptatt av å skille mellom personer som krevde ågerrente (enten de var jøder eller ikke) og jøder som aksepterte ikke-jøder som likeverdige.
Nettoeffekten av Napoleons politikk var en betydelig forbedring av jødenes stilling i Europa, og han fikk mange jødiske beundrere. Fra 1806 iverksatte han en rekke tiltak som gav jødene i imperiet en bedre livssituasjon, inkludert en representativ forsamling valgt av det jødiske samfunnet som han gav det megetsigende navnet: Det store rådet (Sanhedrin). I erobrede land avskaffet Napoleon lover som begrenset jødene til ghettoer. I 1807 gjorde han jødedom sammen med katolisisme, luthersk og kalvinistisk protestantisme til offisielle religioner i Frankrike.
Napoleon gjorde om en rekke reformer allerede i 1808, og erklærte all gjeld til jøder for annullert, redusert eller utsatt, noe som førte til at det jødiske samfunnet nesten brøt sammen. Jøder fikk også begrensninger på hvor det kunne bo, i håp om at de skulle integreres i samfunnet. Disse restriksjonene ble opphevet igjen i 1811.
Ben Weider har argumentert for at Napoleon måtte være ekstremt varsom med å forsvare undertrykte minoriteter som jødene, men samtidig så han klart politiske fordeler for sitt keiserrike ved å støtte dem. Hans håp var å bruke likeverd som et middel til å oppnå fordeler hos diskriminerte grupper, som jøder, protestanter og katolikker. Begge aspekter ved hans tenkning kan sees i svaret til legen Barry O’Meara som etter eksilet i 1816, spurte hvorfor Napoleon gikk inn for frigjøring av jødene:
”Mitt primære ønske var å frigjøre jødene og gjøre dem til fullverdige borgere. Jeg ønsket å gi dem alle juridiske rettigheter med likhet, frihet og brorskap på samme måte som katolikker og protestanter. Jeg ønsket at jødene skulle behandles som brødre siden vi alle var del av jødedommen. Som en tilleggsfordel, trodde jeg dette ville tilføre Frankrike rikdommer siden det er mange jøder og de ville komme i stort antall til landet vårt, hvor de kunne nyte godt av flere privilegier enn i noe annet land. Hadde det ikke været for begivenhetene i 1814, ville de fleste jøder i Europa kommet til Frankrike hvor likhet, brorskap og frihet ventet og de kunne tjene landet som alle andre.”
== Napoleons ettermæle ==
Napoleons indirekte innflytelse på jødenes stilling var større enn noen av de bestemmelsene som ble utstedet i hans navn. Ved å bryte opp føydalsamfunnets beskrankninger i Sentral-Europa og innføre den franske revolusjonens likhetsprinsipper, utrettet han mer for jødisk frigjøring enn det som var skjedd de foregående 300 år.
Konsilet i Vestfalen ble en modell for andre tyske provinser til etter Napoleons fall, og forholdene for jødene i Rhinprovinsene ble permanent forbedret som en følge av at de fulgte Napoleon eller hans representanters eksempel.
Heine og Börne skriver begge om sine følelse av forpliktelse overfor Napoleons liberale handlingsprisipper og spesielt tyske jøder har alltid siden sett Napoleon som en av hovedpersonene som gikk foran i deres frigjøring i Tyskland. Når jøder valgte etternavn sies det at enkelte valgte navn som «Schöntheil», en oversettelse av Bonaparte, og det spredde seg en rekke legender om Napoleons aktivitet i de jødiske ghettoene. Primo Levi uttalte at de italienske jødene ofte valgte Napoleone som fornavn som en anerkjennelse til frigjøreren.
== Reaksjonene i viktige makter i Europa ==
Den første som reagerte mot opprettelsen av Sanhedrin (det store råd) var den russiske tsar, Alexander I. Han uttalte seg på det sterkeste mot de frihetene som var gitt jødene og gikk enda lenger, i det han forlangte at den ortodokse kirken protesterte mot Napoleons tolerante religionspolitikk. I en proklamasjon refererte han til keiseren som ”anti-krist” og ”Guds fiende”.
Den hellige synoden i Moskva proklamerte: ”For å ødelegge grunnmuren for de kristne kirker, har den franske keiseren inviter alle jødiske synagoger til sin hovedstad og hans intensjon er å grunnlegge en ny hebraisk Sanhedrin. Som er det samme tribunal som for lenge siden våget å dømme Herre Jesus til å bli korsfestet.”
I Østerrike skrev kansler Metternich: ”Jeg frykter at jødene tror (Napoleon) er deres lovede Messias”.
I Preussen var den lutherske kirke ekstremt fiendtlig. I Italia var ikke reaksjonene like giftige, men klart uvennlige.
Reaksjonene fra London var enstemmige og avviste prinsippet og doktrinen om Sanhedrin.
Tsaren klarte å overbevise Napoleon om å signere et dekret som begrenset jødenes friheter 17. mars 1808. Napoleons håp var at tsaren til gjengjeld ville holde sitt løfte om å legge press på London for å få en slutt på krigen. Men tre måneder senere satte Napoleon en endelig strek for dekretet ved å tillate lokale myndigheter å implementere hans tidligere reformer. Mer enn halvparten av departementene gjeninnførte de frihetene som jødene tidligere hadde fått.
== Jøder i Europa ==
Alle statene som var under fransk autoritet innførte Napoleons reformer. I Portugal fikk jødene samme rettigheter som andre borgere og de fikk tillatelse til å åpne synagogene for første gang på over 300 år. I Italia, Nederland og de tyske statene kunne jøder innta en plass som frie borgere i samfunnet for første gang i sine respektive land.
Etter Waterloo fulgte kontrarevolusjonen som gjeninnførte diskriminerende tiltak i mange land. I Frankrike degraderte huset Bourbon Æreslegionen til en mindre, sivil orden og erstattet den med St. Louis orden som Frankrikes høyeste utmerkelse. De som fikk den, måtte bevise sin katolske tro, slik at protestanter, jøder og muslimer som hadde mottatt Æreslegionen mistet sin likeverdige status. (Huset Bourbons gjenvinning av makten ble likeledes fulgt opp av massakren på muslimske tropper som hadde gjort tjeneste for Napoleon i Marseille i 1815.)
I Kirkestaten reetablerte pave Pius VII ghettoene og gjeninnførte gule hatter (fargen assosieres med forræderi og dermed Judas Iskariot, men også med prostituerte) og jødestjernen. | thumb|275px | 11,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yushan_(Ma%E2%80%99anshan) | 2023-02-04 | Yushan (Ma’anshan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Yushan (kinesisk: 雨山区; pinyin: Yǔshān Qū) er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. Yushan har et areal på 130 km² og ca. 230 000 innbyggere (2004).
| Yushan (kinesisk: 雨山区; pinyin: Yǔshān Qū) er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. Yushan har et areal på 130 km² og ca. 230 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Yushan (kinesisk: 雨山区; pinyin: Yǔshān Qū) er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. | 11,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Petrovskij | 2023-02-04 | Nikolaj Petrovskij | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nikolai Fjodorovitsj Petrovskij (russisk: Николай Фёдорович Петровский; født 1837, død 1908) var det russiske imperiums general-konsul i Kashgar fra 1882 frem til juni 1902.
Hans bitreste konkurrent i sin tid som konsul i Sentral-Asia var den engelske konsulen George McCartney. De to landene kjempet seg i mellom under en strategisk rivalisering og konflikt for å oppnå overherredømme i Sentral-Asia, en konflikt som ble kjent som «det store spillet». Mellom 1899 og juni 1902 var forholdet mellom Petrovskij og McCartney såpass ampert at de ikke snakket med hverandre. De hadde likevel begge vennskapelige forhold til besøkende omreisende som f.eks. Sven Hedin.
Som konsul i Kashgar tok Petrovskij vare på en rekke sentralasiatiske manuskripter. Hans private samling inkluderte tekster i tokariske språk og flere sjeldne dialekter. Hans manuskriptsamling ble donert til Asiatisk museum i St. Petersburg.
| Nikolai Fjodorovitsj Petrovskij (russisk: Николай Фёдорович Петровский; født 1837, død 1908) var det russiske imperiums general-konsul i Kashgar fra 1882 frem til juni 1902.
Hans bitreste konkurrent i sin tid som konsul i Sentral-Asia var den engelske konsulen George McCartney. De to landene kjempet seg i mellom under en strategisk rivalisering og konflikt for å oppnå overherredømme i Sentral-Asia, en konflikt som ble kjent som «det store spillet». Mellom 1899 og juni 1902 var forholdet mellom Petrovskij og McCartney såpass ampert at de ikke snakket med hverandre. De hadde likevel begge vennskapelige forhold til besøkende omreisende som f.eks. Sven Hedin.
Som konsul i Kashgar tok Petrovskij vare på en rekke sentralasiatiske manuskripter. Hans private samling inkluderte tekster i tokariske språk og flere sjeldne dialekter. Hans manuskriptsamling ble donert til Asiatisk museum i St. Petersburg.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Peter Hopkirk: Foreign Devils on the Silk Road: The Search for the Lost Cities and Treasures of Chinese Central Asia. Amherst: The University of Massachusetts Press, 1980. ISBN 0-87023-435-8.
Karl E. Meyer og Shareen Blair Brysac: Tournament of Shadows: the Great Game and the Race for Empire in Central Asia, Basic Books, 2006 ISBN 0-465-04576-6
Red Vs. Blue: Going Global | Nikolai Fjodorovitsj Petrovskij (russisk: Николай Фёдорович Петровский; født 1837, død 1908) var det russiske imperiums general-konsul i Kashgar fra 1882 frem til juni 1902. | 11,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Eivind_Lj%C3%B8stad | 2023-02-04 | Alf Eivind Ljøstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:KrF-ordførere i Aust-Agder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Arendal', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Alf Eivind Ljøstad (født 10. mai 1935) er bystyremedlem i Arendal kommune, tidligere ordfører for Kristelig Folkeparti (2000 – 2003), og tidligere representant på Stortinget.
| Alf Eivind Ljøstad (født 10. mai 1935) er bystyremedlem i Arendal kommune, tidligere ordfører for Kristelig Folkeparti (2000 – 2003), og tidligere representant på Stortinget.
== Bakgrunn ==
Han var vararepresentant for Aust-Agder på Stortinget ifra 1997 til 2001. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2003 for mangeårig innsats for Arendal kommune og idrett. Fylkesmann Hjalmar Inge Sunde sto for overrekkelsen.
== Verv ==
Kommunale utvalgVaramedlem i Estetikkutvalget
Styremedlem i NavnekomitéenTidligere vervVaramedlem Kringkastingsrådet 1986-1989
Varamedlem Det regionale høgskolestyret for Agder 1986-1987, leder 1988-1989, nestleder 1990-1991, leder 1992, nestleder 1993-1994
Medlem Lærerutdanningsrådet 1990-1993
Leder for Aust-Agder Idrettskrets 1995-1999Nåværende verv (2009)Styreleder i Aust-Agders Utviklings og Kompetansefond
Styreleder i Stiftelsen Arendal Byselskap
Styreleder i Arendal og Omegn Kunstisbane
Styreleder i Stiftelsen SSA i våre hjerter (Sørlandet Sykehus Arendal)
Styremedlem i Stiftelsen Den Flyvende Hollender I Tvedestrand
Varamedlem i Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS
== Se også ==
Liste over ordførere i Arendal
== Eksterne lenker ==
(no) Alf Eivind Ljøstad hos Stortinget
(no) Alf Eivind Ljøstad hos Norsk senter for forskningsdata | Alf Eivind Ljøstad (født 10. mai 1935) er bystyremedlem i Arendal kommune, tidligere ordfører for Kristelig Folkeparti (2000 – 2003), og tidligere representant på Stortinget. | 11,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023 | 2023-02-04 | 4. divisjon fotball for menn 2023 | ['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer'] | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023. | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
== Opprykk ==
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
Østfold Fotballkrets
== Akershus Fotballkrets ==
Akershus Fotballkrets
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
Indre Østland Fotballkrets
== Buskerud Fotballkrets ==
Buskerud Fotballkrets
== Vestfold Fotballkrets ==
Vestfold Fotballkrets
== Telemark Fotballkrets ==
Telemark Fotballkrets
== Agder Fotballkrets ==
Agder Fotballkrets
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
Sogn og Fjordane Fotballkrets
== Sunnmøre Fotballkrets ==
Sunnmøre Fotballkrets
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Nordland Fotballkrets ==
Nordland Fotballkrets
== Hålogaland Fotballkrets ==
Hålogaland Fotballkrets
== Troms Fotballkrets ==
Troms Fotballkrets
== Finnmark Fotballkrets ==
Finnmark Fotballkrets
== Kvalifisering til 3. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 4. divisjon 2024
== Referanser == | ● | 11,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werrington_County_(New_South_Wales) | 2023-02-04 | Werrington County (New South Wales) | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Sydney', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Werrington County er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Werrington County ligger 50 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney regionen. Denne relativt rolige bydelen består for det meste av bolighus. | Werrington County er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Werrington County ligger 50 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney regionen. Denne relativt rolige bydelen består for det meste av bolighus.
== Historie ==
Werrington County var en del av området som Darug folket bebodde i før-europeisk tid. Werrington County var en del av tomtetildelingen i 1806 gitt ti l Mary King, yngstedatter av Guvernør Philip Gidley King. Werrington County var siden landbruksområde til tidlig 1980-tallet når hustomter ble solgt for å bygge de nåværende husene i bydelen. Barneskolen ble etablert 1982 og flyttet innad i bydelen i 1988.
== Geografi ==
Werrington County er topografisk på et høyere nivå enn de fleste andre bydelene i Penrith området. Bekken Werrington Creek går langs den østlige grensen av bydelen. Innsjøen Werrington Lake ligger i det sørvestlige hjørnet av bydelen.
== Handelsområde ==
Werrington County huser en barnehage, Werrington County Public School, et lite kjøpesenter, to bensinstasjoner, Henry Lawson klubben, Namatjira Neighbourhood Centre og tennis baner.
== Transport ==
Busser i bydelen tar passasjer til nærmeste jernbanestasjon Werrington.
== Styresett ==
På lokalnivå er Werrington County en del av City of Penrith, representert av Lexie Cettolin, Kevin Crameri, Ross Fowler, Pat Sheehy (nåværende ordfører i Penrith) og John Thain. På statlig nivå er bydelene en del av valgdistriktet Londonderry, representert av Labor's Allan Shearan. Føderalt er bydelen en del av Lindsay, representert av Labor Party Member David Bradbury. Werrington County er en del av Deerubbin Local Aboriginal Land Council Area.
== Eksterne lenker ==
Penrith Local Suburb Profiles | [Neighbourhood Centre.jpg|thumb|right|Namatjira Neighbourhood Centre] | 11,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Dugstad | 2023-02-04 | Erik Dugstad | ['Kategori:Alumni fra London School of Economics', 'Kategori:Ap-politikere i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Tillitsvalgte i AUF'] | Erik Dugstad (født 4. juli 1973 i Oslo) er en norsk næringslivsleder. Siden mai 2020 har han vært direktør i fornybar energiselskapet Vårgrønn. Han kom da fra rollen som områdedirektør i DNV for forretningsområdet Energy Advisory for Norden og Baltikum.
| Erik Dugstad (født 4. juli 1973 i Oslo) er en norsk næringslivsleder. Siden mai 2020 har han vært direktør i fornybar energiselskapet Vårgrønn. Han kom da fra rollen som områdedirektør i DNV for forretningsområdet Energy Advisory for Norden og Baltikum.
== Utdanning ==
Dugstad har en mastergrad (MSc) i samfunnsøkonomi fra London School of Economics.
== Yrkesliv ==
Dugstad var ansatt i ECON Analyse fra 2000 til 2007. I denne perioden var han stasjonert i Indonesia i fire år, der han også ledet Indonesian Norwegian Business Council. Han har også vært prosjektleder i Naturvernforbundet. Fra 2008 til 2011 var han prosjektleder i Statoil. Fra 2012 til 2015 var han avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet. Fra 2015 til 2020 var han områdedirektør i DNV Energy Advisory.
== Politikk ==
Dugstad har vært aktiv i Arbeiderpartiet. Han har ledet Korsvoll Arbeiderpartilag og var kandidat til bystyret i 2011. Han har tidligere vært leder av AUF i Oslo (1997). Han var også folkevalgt til Sagene Torshov bydelsutvalg fra 1995. Også før han jobbet i Naturvernforbundet var han aktiv i miljøbevegelsen med verv som leder av Naturverngruppa på Universitetet i Oslo, fylkesstyremedlem i Natur og Ungdom, leder av Katta Natur og Ungdom, og før det med i styret i Vestre Aker Natur og Ungdom.
== Familie ==
Dugstad er gift med Marte Gerhardsen og har to barn.
== Referanser == | Erik Dugstad (født 4. juli 1973 i Oslo) er en norsk næringslivsleder. | 11,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_2003 | 2023-02-04 | Solheim Cup 2003 | ['Kategori:2003 i Europa', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 2003', 'Kategori:Golf i Sverige', 'Kategori:Skåne län', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Sverige i 2003', 'Kategori:Sportsarrangementer i Sverige'] | Solheim Cup 2003 var åttende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 12. til 14. september 2003 ved Barsebäck Golf & Country Club, Löddeköpinge, Skåne, Sverige. Dette var første gang turneringen ble arrangert utenfor USA og Storbritannia. Da Rosie Jones ga opp etter at en birdie putt fra Catriona Matthew ga henne en 3 & 1 seier, fikk Europa de 14½ poengene de trengte for å vinne Solheim Cup for tredje gang. Da kampen om cupen var over, ble fire av de fem resterende kampene oppgitt før de var kommet til en avgjørende slutt. Dette var litt kontroversielt. Den endelige sluttstillingen ble da 17½ mot 10½. Suzann Pettersen fra Norge var ikke direktekvalifisert, men ble plukket ut av kapteinen til sin andre deltagelse i Solheim Cup.
| Solheim Cup 2003 var åttende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 12. til 14. september 2003 ved Barsebäck Golf & Country Club, Löddeköpinge, Skåne, Sverige. Dette var første gang turneringen ble arrangert utenfor USA og Storbritannia. Da Rosie Jones ga opp etter at en birdie putt fra Catriona Matthew ga henne en 3 & 1 seier, fikk Europa de 14½ poengene de trengte for å vinne Solheim Cup for tredje gang. Da kampen om cupen var over, ble fire av de fem resterende kampene oppgitt før de var kommet til en avgjørende slutt. Dette var litt kontroversielt. Den endelige sluttstillingen ble da 17½ mot 10½. Suzann Pettersen fra Norge var ikke direktekvalifisert, men ble plukket ut av kapteinen til sin andre deltagelse i Solheim Cup.
== Lagene ==
Det europeiske laget består av sju automatisk kvalifiserte spillere og fem spillere valgt av kaptein Catrin Nilsmark. Det amerikanske laget består av 10 automatisk kvalifiserte spillere og to valgt av kaptein Patty Sheehan.
== Format ==
Matchformatet var uendret fra det som ble benyttet i 2002. Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. Alle spillerne måtte spille minst en runde de første 2 dagene. De siste 12 poengene ble delte ut ved singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne.
== Matchene ==
=== Fredag formiddag ===
Foursome
Det startet sterkt første dag for det europeiske laget som dominerte foursome matchene. Det første poenget ble vunnet av skottene Catriona Matthew og Janice Moodie. En birdie putt på 15. hullet beseglet en 5 & 3 gevinst for skottene som, noe kontroversielt, ikke hadde fått bli med på laget i 2002. Det andre europeiske poenget ble innkassert på den 15. greenen. Annika Sörenstam og Suzann Pettersen hadde gått til 4 opp etter 11 hull og avgjorde matchen med 4 & 3.
Det tredje vinnende europeiske lagparet var Sophie Gustafson og Solheim Cup debutant, Elisabeth Esterl som slo den meget erfarne amerikanske kombinasjonen av Meg Mallon og Rosie Jones 3 & 2 ved å vinne på 16. hull. Det amerikanske laget unngikk å gå poengløse av banen fra formiddagens runde ved å få et halvt poeng i topp matchen. Carin Koch og Laura Davies var en opp når det gjenstod fem hull å spille, men Beth Daniel og Kelly Robbins gjorde en birdie på det 15. og matchen ble delt.
=== Fredag ettermiddag ===
Fourball
I ettermiddagens fourballmatcher kjempet amerikanerne seg tilbake. Bare Suzann Pettersen og Patricia Meunier-Lebouc, som var gravid på fjerde måneden, vant et poeng for europeerne ved å slå den amerikanske debutanten Angela Stanford og veteranen Meg Mallon. Juli Inkster og Beth Daniel, som var 48 år gammel og den eldste spilleren til å delta i Solheim Cup, kom tilbake fra 1 ned med tre hull igjen å spille til vinne med 1 opp på det 18, mot Annika Sörenstam og Carin Koch og dermed påføre Koch sitt første tap. Kelli Kuehne og Cristie Kerr vant toppmatch mot Laura Davies og Catriona Matthew, mens Michele Redman og Rosie Jones kom bakfra da Redman chippet rett i hullet fra utenfor greenen på det 14.
=== Lørdag formiddag ===
Foursome
Europa fikk tre av potensielt fire poeng i formuddagens foursome slik at ledelsen deres økte. Det langslående lagparet Suzann Pettersen og Sophie Gustafson sparket I gang med en 3 & 1 seier over vinnerne fra dagen før Cristie Kerr og Kelli Kuehne. I den andre matchen spilte to europeiske debutanter, Iben Tinning og Elisabeth Esterl, den første tyske spiller i Solheim Cup, mot den amerikanske debutanten Angela Stanford og veteranen Michele Redman. Denne matchen var jevn hele tiden og Tinning matte sette en vanskelig 4 fots putt på 18, for å dele poenget.
Annika Sörenstam og Carin Koch vendte nederlag til seier ved å slå Wendy Ward og Heather Bowie. De vant tre hull midtveis i runden og fikk par på det 16, hullet slik at de vant 3 & 2. Den siste matchen var også veldig jevn og endte med delt poeng fordi ingen av lagene klarte å gjøre en birdie.
=== Lørdag ettermiddag ===
Fourball
Ettermiddagens fourball begynte oppmuntrende av det amerikanske laget. Det europeiske debutantlagparet som spilte sin første match, Ana-Belen Sanchez og Mhairi McKay ble grundig slått med 5 & 4 av den amerikanske veterankombinasjoen Beth Daniel og Juli Inkster. Amerikanerne vant også match to, Kelli Kuehne og Cristie Kerr hadde sluttet seg sammen igjen for så å slå Laura Davies og Sophie Gustafson 2 & 1 ved å vinne både det 16, og 17, hukket. Det skotske tospannet Janice Moodie og Catriona Matthew vant tilb ake ett poeng for Europa. De var 1 opp etter 11 hull, og vant så det 12., 14. og 15, og vant med 4 & 3.
Den siste matchen for dagen fikk en spektakulær avslutning. Laura Diaz og Kelly Robbins hadde en meget kort putt for birdie på det 17. hullet, men hullet ble delt da Annika Sörenstam senket en 20 fot putt fra utkanten av greenen. På 18. hullet hadde Diaz en seks fots putt for birdie, men misset. Pettersens birdie putt fra ti fot misset ikke og Europa hadde en tre poengs ledelse før siste dags singelmatcher.
=== Søndag ===
Singler
Janice Moodie startet for Europa med å ta en fire hulls ledelse etter sju hull, og tilslutt slå Kelli Kuehne 3 & 2. Juli Inkster fikk det første poenget for dagen for amerikanerne ved overbevisende å slå Carin Koch. Sophie Gustafson vant over Heather Bowie 5 & 4 noe som gjorde at Bowie ble uten poeng i konkurransen.
Dansken Iben Tinning var 3 opp midtveis mot Wendy Ward og vant da Ward ikke klarte en par putt på 17. Ana-Belen Sanchez kjempet hardt hele dagen, men tapte tilslutt for Michele Redman. Annika Sörenstam var aldri etter og hadde hele tiden kontroll I matchen som hun vant over Angela Stanford. Og noen minutter etter hun vant fikk også Catriona Matthew muligheten til å vinne sin match og avgjøre hele turneringen. De andre kampene ble avgjort ved at den som var i ledelsen vant den enkelte matchen. Matchen mellom Laura Davies og Meg Mallon var helt jevn og Davies vant fordi Mallon ga opp først.
== Se også ==
Solheim Cup
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
2003 Solheim Cup Match Resultater | Solheim Cup 2003 var åttende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 12. | 11,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vekkelsen_av_mahayana-troen | 2023-02-04 | Vekkelsen av mahayana-troen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mahāyāna-tekster', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vekkelsen av mahāyāna-troen (kinesisk: 大乘起信論, pinyin: Dàshéng qǐxìn lùn, Wade-Giles: Ta-sheng ch'i-hsin lun; koreansk: 대승기신론, hangul: Daeseung gisillon, McCune-Reischauer: Taesŭng kisillon, japansk: Daijō kishin ron, katakana: ダイジョウキシンロン, vietnamesisk: Đại thừa khởi tín luận; rekonstruerte sanskrit-titler er Mahāyāna-śraddhôtpāda og Mahāyānâdhimukty-utpāda) er en tekst som østasiatiske mahāyāna-buddhister tilskriver den nordindiske buddhisten Aśvaghoşa, som levde i det første århundre e.Kr. Ingen originalversjoner er bevart på sanskrit.
| Vekkelsen av mahāyāna-troen (kinesisk: 大乘起信論, pinyin: Dàshéng qǐxìn lùn, Wade-Giles: Ta-sheng ch'i-hsin lun; koreansk: 대승기신론, hangul: Daeseung gisillon, McCune-Reischauer: Taesŭng kisillon, japansk: Daijō kishin ron, katakana: ダイジョウキシンロン, vietnamesisk: Đại thừa khởi tín luận; rekonstruerte sanskrit-titler er Mahāyāna-śraddhôtpāda og Mahāyānâdhimukty-utpāda) er en tekst som østasiatiske mahāyāna-buddhister tilskriver den nordindiske buddhisten Aśvaghoşa, som levde i det første århundre e.Kr. Ingen originalversjoner er bevart på sanskrit.
== To kinesiske utgaver ==
Det foreligger en oversettelse til kinesisk i en bokrull, foretatt av Paramārtha (499–569) i året 533. En annen kinesisk versjon, med samme tittel i to bokruller, ble enten oversatt eller redigert på nytt av Śīkşānanda mellom årene 695 og 700.
Enkelte orientalister har fremmet den hypotese at teksten (sammen med hjertesūtraen) ikke er en oversettelse av en indisk original, men en kinesisk komposisjon.
== Innhold ==
Denne avhandlingen prøver å forene to ulike soteriologiske retninger innenfor mahāyāna-buddhismen. Yogacara-skolens lære om at «alt er bevissthet» forenes med tathāgatagarbha idéene om at Buddha-naturen er iboende i hvert enkelt menneske. Disse to systemene forenes i en syntese basert på «det ene sinnet i to aspekter».
Teksten forklarer at den iboende bevisstheten i hver eneste person enten ytrer seg som uforgjengelig bevissthet (Tathāgata-gartha eller sinnet til tathatā), eller som det forgjengelige sinn som fødes og dør. Den sistnevnte er en uvirkelig tilstand som oppstår av menneskers manglende evne til å erkjenne sinnets virkelige natur. Hele mahāyāna-læren forklares derfor som en prosess hvor vi transformerer det forgjengelige sinn til Buddha-naturen. Dette skjer gjennom de fire former for tro (troen på tathatā, Buddha, dharma og saṃgha) og de fem pāramitās dana, śīla, ksanti, vrya og meditasjon.
== Referanser == | Vekkelsen av mahāyāna-troen (kinesisk: 大乘起信論, pinyin: Dàshéng qǐxìn lùn, Wade-Giles: Ta-sheng ch'i-hsin lun; koreansk: 대승기신론, hangul: Daeseung gisillon, McCune-Reischauer: Taesŭng kisillon, japansk: Daijō kishin ron, katakana: ダイジョウキシンロン, vietnamesisk: Đại thừa khởi tín luận; rekonstruerte sanskrit-titler er Mahāyāna-śraddhôtpāda og Mahāyānâdhimukty-utpāda) er en tekst som østasiatiske mahāyāna-buddhister tilskriver den nordindiske buddhisten Aśvaghoşa, som levde i det første århundre e.Kr. | 11,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jamestown_Foundation | 2023-02-04 | Jamestown Foundation | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1984', 'Kategori:Tankesmier'] | Jamestown Foundation er en amerikansk tankesmie og stiftelse basert i Washington, D.C. Den har som formål å «informere og utdanne» beslutningstakere om de hendelser og trender som den oppfatter som «strategisk viktig» for USA. Jamestowns nettsted hevder at deres materiale «presenteres uten politisk bias, filter eller agenda.» Den har imidlertid også blitt beskyldt for å vende tilbake til propagandataktikker fra den kalde krigen.William Geimer grunnla Jamestown Foundation i 1984 etter at sovjeteren Arkadij Sjevtsjenko hoppet av i 1978. Sjevtsjenko, som på den tid var assisterende generalsekretær i De forente nasjoner (FN), var den høyest rangerte sovjetiske embetsmann som noensinne hoppet av til USA. Geimer hadde arbeidet nært sammen med Sjevtsjenko, og etablerte Jamestown som et redskap for å fremme skriftene til den tidligere sovjetdiplomaten, samt de til Ion Pacepa, en tidligere høyt plassert rumensk etterretningsoffiser, og med Geimers og stiftelsens hjelp publiserte begge avhopperne bestselgende bøker.CIA-direktøren William J. Casey, en ledende skikkelse i de amerikanske «national security»-organisasjonene, hjalp til med å støtte dannelsen av The Jamestown Foundation, da han var enig med dens anklager om at det amerikanske etterretningsvesenet ikke bidro med tilstrekkelig økonomisk støtte til avhoppere fra Østblokken. Stiftelsen var til og begynne med dedikert til å støtte sovjetiske dissidenter, og organisasjon gjorde det også mulig for avhopperne å tjene ekstra penger gjennom forelesninger og skriving.
For tiden er dens hovedfokus på Kina, Russland/Eurasia og terrorisme. Per 2008 utgir den publikasjonene China Brief, Eurasia Daily Monitor, Global Terrorism Analysis og North Caucasus Weekly (også kalt Chechnya Weekly). Av tidligere publikasjoner kan nevnes Eurasia Security Trends, Fortnight in Review, Monitor, North Korea Review, Prism, Russia and Eurasia Review, Russia’s Week, Spotlight on Terror, Terrorism Focus og Terrorism Monitor. Jamestown Foundation henter sin informasjon gjennom både offisielle kanaler og etterretningskontakter.
Per 2008 består stiftelsens styre av blant andre James H. Burnley IV og Frank Keating,, og blant Jamestowns fremtredende medlemmer finner man blant andre Vladimir Socor.Michael Scheuer, et tidligere fremtredende medlem, forlot Jamestown Foundation i februar 2009. Han hevdet i en artikkel på anti-war.com at han ble sparket fra organisasjonen på grunn av sine åpenhjertige synspunkter om forholdet mellom USA og Israel. Jamestowns nåværende president, Glen Howard, har nedsettende sammenlignet Scheuers synspunkter med den tidligere republikanske presidentkandidaten Ron Paul.
| Jamestown Foundation er en amerikansk tankesmie og stiftelse basert i Washington, D.C. Den har som formål å «informere og utdanne» beslutningstakere om de hendelser og trender som den oppfatter som «strategisk viktig» for USA. Jamestowns nettsted hevder at deres materiale «presenteres uten politisk bias, filter eller agenda.» Den har imidlertid også blitt beskyldt for å vende tilbake til propagandataktikker fra den kalde krigen.William Geimer grunnla Jamestown Foundation i 1984 etter at sovjeteren Arkadij Sjevtsjenko hoppet av i 1978. Sjevtsjenko, som på den tid var assisterende generalsekretær i De forente nasjoner (FN), var den høyest rangerte sovjetiske embetsmann som noensinne hoppet av til USA. Geimer hadde arbeidet nært sammen med Sjevtsjenko, og etablerte Jamestown som et redskap for å fremme skriftene til den tidligere sovjetdiplomaten, samt de til Ion Pacepa, en tidligere høyt plassert rumensk etterretningsoffiser, og med Geimers og stiftelsens hjelp publiserte begge avhopperne bestselgende bøker.CIA-direktøren William J. Casey, en ledende skikkelse i de amerikanske «national security»-organisasjonene, hjalp til med å støtte dannelsen av The Jamestown Foundation, da han var enig med dens anklager om at det amerikanske etterretningsvesenet ikke bidro med tilstrekkelig økonomisk støtte til avhoppere fra Østblokken. Stiftelsen var til og begynne med dedikert til å støtte sovjetiske dissidenter, og organisasjon gjorde det også mulig for avhopperne å tjene ekstra penger gjennom forelesninger og skriving.
For tiden er dens hovedfokus på Kina, Russland/Eurasia og terrorisme. Per 2008 utgir den publikasjonene China Brief, Eurasia Daily Monitor, Global Terrorism Analysis og North Caucasus Weekly (også kalt Chechnya Weekly). Av tidligere publikasjoner kan nevnes Eurasia Security Trends, Fortnight in Review, Monitor, North Korea Review, Prism, Russia and Eurasia Review, Russia’s Week, Spotlight on Terror, Terrorism Focus og Terrorism Monitor. Jamestown Foundation henter sin informasjon gjennom både offisielle kanaler og etterretningskontakter.
Per 2008 består stiftelsens styre av blant andre James H. Burnley IV og Frank Keating,, og blant Jamestowns fremtredende medlemmer finner man blant andre Vladimir Socor.Michael Scheuer, et tidligere fremtredende medlem, forlot Jamestown Foundation i februar 2009. Han hevdet i en artikkel på anti-war.com at han ble sparket fra organisasjonen på grunn av sine åpenhjertige synspunkter om forholdet mellom USA og Israel. Jamestowns nåværende president, Glen Howard, har nedsettende sammenlignet Scheuers synspunkter med den tidligere republikanske presidentkandidaten Ron Paul.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Jamestown Foundation er en amerikansk tankesmie og stiftelse basert i Washington, D.C. | 11,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Makka_Sagaipova | 2023-02-04 | Makka Sagaipova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Groznyj', 'Kategori:Russiske sangere', 'Kategori:Tsjetsjenere'] | Makka Umarovna Sagaipova (russisk: Макка Умаровна Сагаипова) (født 14. februar 1987 i Groznyj, Tsjetsjenia) er en av de nye, unge sangerne fra Tsjetsjenia. Hun debuterte i 2003 med sangen «Haza Kant». Sagaipova har oppnådd popularitet gjennom sine nye, moderne sanger som appellerer til de yngre generasjoner. Hun er også en danser i det tsjetsjenske danseensemblet Lovzar.
Hun er datter av Umar Sagaipov, en velkjent tsjetsjensk trekkspiller. Makka har sunget siden hun var seks år gammel, og da hun var åtte lærte hun å danse. Hun bor nå i Moskva, hvor hun studerer ved Moskvas kollegium for Jazz og Popmusikk og på økonomiavdelingen ved Statsuniversitetet i Moskva.
| Makka Umarovna Sagaipova (russisk: Макка Умаровна Сагаипова) (født 14. februar 1987 i Groznyj, Tsjetsjenia) er en av de nye, unge sangerne fra Tsjetsjenia. Hun debuterte i 2003 med sangen «Haza Kant». Sagaipova har oppnådd popularitet gjennom sine nye, moderne sanger som appellerer til de yngre generasjoner. Hun er også en danser i det tsjetsjenske danseensemblet Lovzar.
Hun er datter av Umar Sagaipov, en velkjent tsjetsjensk trekkspiller. Makka har sunget siden hun var seks år gammel, og da hun var åtte lærte hun å danse. Hun bor nå i Moskva, hvor hun studerer ved Moskvas kollegium for Jazz og Popmusikk og på økonomiavdelingen ved Statsuniversitetet i Moskva.
== Diskografi ==
Kjærlighet (Безам), 2005
Jeg er din datter, Tsjetsjenia (Со хьа йоI ю – Нохчичоь), 2004 | Makka Umarovna Sagaipova (russisk: Макка Умаровна Сагаипова) (født 14. februar 1987 i Groznyj, Tsjetsjenia) er en av de nye, unge sangerne fra Tsjetsjenia. | 11,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/America%E2%80%99s_Best_Dance_Crew_(sesong_2) | 2023-02-04 | America’s Best Dance Crew (sesong 2) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', "Kategori:Sesonger i America's Best Dance Crew"] | America's Best Dance Crew, sesong 2, som ofte er kortet ned til ABDC, er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av American Idol-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV.
Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hiphop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hiphop-koreograf Shane Sparks.
Sesong 2 hadde premiere 19. juni 2008 med 14 grupper på Live Auditions. Deretter var det 10 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 28. august 2008 ble Super Cr3w kronet «America's Best Dance Crew» og 100.000 dollar.
| America's Best Dance Crew, sesong 2, som ofte er kortet ned til ABDC, er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av American Idol-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV.
Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hiphop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hiphop-koreograf Shane Sparks.
Sesong 2 hadde premiere 19. juni 2008 med 14 grupper på Live Auditions. Deretter var det 10 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 28. august 2008 ble Super Cr3w kronet «America's Best Dance Crew» og 100.000 dollar.
== Auditions ==
Auditions for sesong 2 ble holdt i New York City, Chicago, Houston og Los Angeles der disse 14 gruppene ble utvalgt og delt inn i regioner for The Live Auditions. 10 av gruppene gikk videre til The Nationals, mens Full Effect, HIStory, Shhh! og Team Millennia ikke fikk være med denne sesongen.
== Resultatene ==
=== The Live Auditions Special ===
JabbaWockeeZ opptrådte denne sendingen med et nummer til en mastermix av «The Boss» av Rick Ross med T-Pain.
=== Uke 1: Crew's Choice Challenge ===
Sendt 19. juni 2008Gruppene valgte hvilken sang de vil bruke. Publikum stemte forrige gang da alle de 14 gruppene på The Live Auditions ble introdusert. De topp 5 danset først, mens de nederste 5 danset etterpå. Dommerne måtte velge hvem som skulle gå videre mellom de to som fikk færrest stemmer forrige uke.
=== Uke 2: Video Star Challenge ===
Sendt 26. juni 2008Gruppene fikk en musikkvideo med en dansesekvens i, som de måtte bruke i nummeret sitt. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk færrest stemmer, valgte dommerne hvem som måtte forlate konkurransen. Dette skjer hver uke framover.
=== Uke 3: Rock The Title Challenge ===
Sendt 3. juli 2008Gruppene fikk en sang med en tittel som skulle si noe om hva de skulle gjøre på opptedenen sin.
=== Uke 4: Speed Up Challenge ===
Sendt 10. juli 2008Gruppene måtte begynne å danse i vanlig tempo, men etter halve nummeret måtte alt speedes opp. Det ble en stor utfordring for gruppene å lage en overgang fra vanlig tempo til raskt.
=== Uke 5: Janet Jackson Challenge ===
Sendt 17. juli 2008Gruppene måtte danse til sanger av Janet Jackson, og hente bevegelser, stil og koreografi fra hennes opptredener og musikkvideoer. Sendingen åpnet med et gruppenummer til «Rhythm Nation», koreografert av Tabitha og Napoleon D'umo.
=== Uke 6: Bring The Beat Challenge ===
Sendt 24. juli 2008Gruppene fikk utstyr fra en gymsal som de måtte lage rytmer med i nummeret sitt.
=== Uke 7: Missy Elliott Challenge ===
Sendt 31. juli 2008Gruppene måtte danse til sanger av Missy Elliott. De måtte hente koreografi, stil og bevegelser fra hennes musikkvideoer. Missy Elliott var gjestedommer selv, og sendingen åpnet med et gruppenummer til «Shake Your Pom Pom» fra Step Up 2: The Streets der Missy Elliott selv var med i nummeret.
=== Uke 8: 80's Theme Chalelnge ===
Sendt 7. august 2008
==== Groove Step Challenge ====
==== Dance Movie Challenge ====
=== Uke 9: Championship Showdown ===
Sendt 14. august 2008
==== World Dance Challenge ====
Gruppene måtte lage et 2-minutters show til sanger som representerer dansestiler fra hele verden. Begge gruppene brukte samme mixen av disse sangene:
==== Make Your Own Dance Craze ====
Dette var en annen versjon av Dance Craze Challenge der gruppene måtte lage sin egen dansedille som fikk publikum til å gjøre dansen selv. Gruppene gikk sammen med musikkprodusentene District 78 for å lage en sang selv for dansedillen.
==== Your Last Word Challenge ====
Dette er akkurat samme utfordring som "Crew's Choice Challenge".
=== Uke 10: Finale ===
Sendt 21. august 2008I finalen kom alle gruppene tilbake og fremførte med de(n) andre gruppen(e) fra regionen de kom fra, samt at finalistene danset sammen, og at vinneren (Super Cr3w) ble avslørt etter 39 millioner stemmer forrige sending, og vinneren fremførte et seiernummer.
=== VMA-ekstraepisoden ===
Det ble holdt en ekstra episode der de 3 beste fra sesong 2 og de 4 beste fra sesong 1 kom tilbake og opptrådte. Vinnerne konkurrerte ikke. Publikum skulle stemme på favorittene etter at gruppene gjorde det samme som ble gjort i Video Star Challenge. Fanny Pak og Kaba Modern var de to med mest stemmer, og opptrådte igjen. Da måtte publikum stemme en gang til. Ciara og Lindsay Lohan avslørte at Fanny Pak hadde vunnet konkurransen. | Abe HochRandy JacksonHoward SchwartzKaren SchwartzHarriet SternbergAustin Wagner | 11,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/America%E2%80%99s_Best_Dance_Crew_(sesong_6) | 2023-02-04 | America’s Best Dance Crew (sesong 6) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Sesonger i America's Best Dance Crew"] | America's Best Dance Crew, som ofte er kortet ned til ABDC, er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av American Idol-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Sesong 6 ble kalt "Season of the Superstars", fordi gruppene danser til én spesifikk artist hver uke, som er forskjellig fra de tidligere sesongene.
Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og dommere er hiphop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og tidligere vinner av konkurransen med gruppen Quest Crew, «D-Trix». Vinneren av sesong 6 var IaMmE.
| America's Best Dance Crew, som ofte er kortet ned til ABDC, er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av American Idol-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Sesong 6 ble kalt "Season of the Superstars", fordi gruppene danser til én spesifikk artist hver uke, som er forskjellig fra de tidligere sesongene.
Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og dommere er hiphop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og tidligere vinner av konkurransen med gruppen Quest Crew, «D-Trix». Vinneren av sesong 6 var IaMmE.
== Forandringer ==
Denne sesongen har alle aldre lov å delta i konkurransen
Omarion blir erstattet av Dominic Sandoval som dommer
Gruppene er ikke delt opp i South, West og East, men gruppene er valgt ut tilfeldig, i tillegg til at det ikke er 9 grupper, men 10 grupper med i selve konkurransen
Hver uke må gruppene danse til en mastermix av en sang fra én spesifikk artist
== Auditions ==
Auditions ble holdt i Chicago, Houston, New York og Los Angeles.
=== Kvalifiserte grupper ===
Notater:
Eclectic Gentlemen heter egentlig Oceans 11, men kunne ikke bruke det i konkurransen, på grunn av copyright
FootworKINGz var deltagere i America's Got Talent
ICONic Boyz er undergruppen til ICONic fra America's Best Dance Crew (sesong 1). Dette er det eneste kids-crewet i sesong 6
ReQuest er første gruppen som ikke er fra Nord-Amerika
Street Kingdom er den første gruppen med krumping som hovedstil
== Sendinger ==
=== Resultater ===
=== Uke 1: Lil Wayne (7. april 2011) ===
Gruppene danset til sanger av Lil Wayne. Sendingen åpnet med et gruppenummer til "6 Foot 7 Foot".
Utstemt: Eclectic Gentlemen
=== Uke 2: Kesha (14. april 2011) ===
Gruppene danset til sanger av Kesha. Sendingen åpnet med et gruppenummer til "We R Who We R".
Utstemt: Jag6ed
=== Uke 3: Black Eyed Peas (21. februar 2011) ===
Gruppene danset til sanger av The Black Eyed Peas. De fikk også utdelt utfordringer av The Black Eyed Peas selv.
Nederste 2: FootworKINGz og ReQuest
Utstemt: FootworKINGz
=== Uke 4: Katy Perry (28. april 2011) ===
Gruppene danset til sanger av Katy Perry. De fikk også utdelt utfordringer av Katy Perry selv.
Nederste 2: Street Kingdom og ReQuest
Utstemt: ReQuest
=== Uke 5: Rihanna (5. mai 2011) ===
Gruppene danset til sanger av Rihanna. De fikk også utdelt dancehall-utfordringer fra Rihannas koreograf.
Nederste 2: Phunk Phenomenon og 787 Crew
Utstemt: 787 Crew
=== Uke 6: Justin Bieber (12. mai 2011) ===
Gruppene danset til sanger av Justin Bieber. De fikk også utdelt utfordringer av Justin selv basert på hans siste film Never Say Never.
Nederste 2: Instant Noodles og Street Kingdom
Utstemt: Street Kingdom
=== Uke 7: Nicki Minaj (19. mai 2011) ===
Gruppene danset til sanger av Nicki Minaj. De fikk også utdelt utfordringer av Nicki selv, basert på hennes alter egos. Sendingen åpnet med et gruppenummer til "Massive Attack" av Nicki Minaj og Sean Garrett.
Nederste 2: Phunk Phenomenon og Street Kingdom
Utstemt: Street Kingdom
=== Uke 8: Kanye West (26. mai 2011) ===
Gruppene danset til samme sanger av Kanye West basert på dansestiler presentert av America's Best Dance Crew (sesong 5)s vinner Poreotics. Sendingen åpnet med et gruppenummer til "All of the Lights" av Kanye West, Rihanna, Alicia Keys og Elton John.
Nederste 2: Phunk Phenomenon og IaMmE
Utstemt: Phunk PhenomenonEtter dansestil-utfordringen laget gruppene en valgfri opptreden med valgfri musikk, kostymer og tittel på opptreden.
=== Uke 9: Battle (2. juni 2011) ===
Først danset gruppene en forlenget versjon av dommernes favorittnumre om igjen.
Etter dette danset de to gjenværende gruppene mot hverandre i en battle DJ-et av Swizz Beatz.
=== Uke 10: Finale (5. juni 2011) ===
De to gjenværende gruppene åpnet sendingen med et gruppenummer. De tidligere vinnerne returnerte for å opptre igjen.
Alle opptredener:IaMmE ble avslørt som vinneren av America's Best Dance Crew, og ble den første vinneren fra sør, og ikke fra vest, som alle de andre vinnerne fra sesong 1-5.
Vinner: IaMmE
2.-plass: ICONic Boyz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
District 78 | (Backstage) | 11,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Esterl | 2023-02-04 | Elisabeth Esterl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Landkreis Dingolfing-Landau', 'Kategori:Solheim Cup-deltagere', 'Kategori:Tyske golfspillere'] | Elisabeth Esterl (født 29. august 1976 i Dingolfing i Bayern, Tyskland) er en tysk golfspiller. Hun ble profesjonell i 1997 og sluttet seg til Ladies European Tour (LET) like etter. Esterl har vunnet to LET-turneringer, Tenerife Ladies Open i 2003 og KLM Ladies Open i 2004. Hennes beste år var 2003, da hun kom på andreplass på pengelisten til LET og spilte for Europa i Solheim Cup.
| Elisabeth Esterl (født 29. august 1976 i Dingolfing i Bayern, Tyskland) er en tysk golfspiller. Hun ble profesjonell i 1997 og sluttet seg til Ladies European Tour (LET) like etter. Esterl har vunnet to LET-turneringer, Tenerife Ladies Open i 2003 og KLM Ladies Open i 2004. Hennes beste år var 2003, da hun kom på andreplass på pengelisten til LET og spilte for Europa i Solheim Cup.
== Eksterne lenker ==
(de) Elisabeth Esterl – Munzinger Sportsarchiv
(en) Elisabeth Esterl – Europatouren
(no) Profil på Ladies European Tours nettsted | Dingolfing, Bayern, Tyskland | 11,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sand%C3%B8y | 2023-02-04 | Sandøy | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sandøy kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For artikkelen om øytypen sandøy, se sandøy (øytype)Sandøy er en tidligere kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den omfattet øyer ved munningen av Romsdalsfjorden mot Norskehavet. Den grenset over vann mot kommunene Aukra i nordøst, Midsund i øst og Haram i sør. I 2019 ble byggingen av Nordøyvegen startet opp, noe som ville gi den største øya Harøy fastlandsforbindelse.
Fra 1. januar 2020 ble Sandøy kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Haram, Skodje og Ørskog.. Samtidig ble øyene Orta og Lyngvær overført til Aukra kommune.
| For artikkelen om øytypen sandøy, se sandøy (øytype)Sandøy er en tidligere kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den omfattet øyer ved munningen av Romsdalsfjorden mot Norskehavet. Den grenset over vann mot kommunene Aukra i nordøst, Midsund i øst og Haram i sør. I 2019 ble byggingen av Nordøyvegen startet opp, noe som ville gi den største øya Harøy fastlandsforbindelse.
Fra 1. januar 2020 ble Sandøy kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Haram, Skodje og Ørskog.. Samtidig ble øyene Orta og Lyngvær overført til Aukra kommune.
== Øyene ==
Sandøy bestod av 872 øyer, holmer og skjær, med bosetting på syv:
Harøya, med 1 052 innbyggere.
Finnøya, med 134 innbyggere.
Sandøy, med 36 innbyggere.
Ona og Husøya, med 23 innbyggere.
Orta, med 7 innbyggere.
Gåsøya, med én bosatt familie.Innbyggertall er pr 1. januar 2015. Seterøya, Marøy, Uksnøy og Lyngvær er fraflyttede øyer.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Historie ==
Sandøy er værhardt og befølgningen har tradisjonelt bestått av såkalte fiskebønder. Det var vanlig at kona tok hånd om gårdsbruket og oppfostring av barna mens mannen var ute på havet. Preget av gründeroptimismen etter løsrivelsen i 1867, fikk Sandøy etter hvert et mer mangfoldig næringsliv.
Løsrivelsen i 1867
På 1860-tallet vokste det fram en løsrivelsesbevegelse på det lille øysamfunnet. Under ledelse av Paul Knudsen Gaasø krevde øybefolkningen løsrivelse fra Aukra. Gaasø, som hadde tatt sitt navn fra Gåsøya, dro en sommerdag i 1866 til det kongelige hoff i Stockholm. Pauls medbrakte papirer, blant annet et fra soknepresten i Aukra, ble tatt godt imot. 1. januar 1867 ble Sandøy, med kongelig underskrift, endelig et eget herred. Paul Knudsen Gaasø ble kommunens første ordfører fra 1867 til 1872.
1.1.1965 ble Myklebustområdet av Haram kommune med 287 personer tillagt Sandøy, slik at hele Harøya med en rekke småøyer vest i havet inngikk i Sandøy kommune. Den historiske grensen som gikk tvers over Harøya mistet derved sin betydning. Det har ikke vært endringer i kommunens geografisk utstrekning siden dette.
I forbindelse med 140-årsmarkeringen av løsrivelsen, ble det i 2007 avduket en byste av Paul Knudsen Gaasø ved kommunsenteret i Steinshamn. Bysten ble laget av billedhugger Ola Stavseng
== Kjente personer fra Sandøy kommune ==
Rasmus Ingebrigtsson Myklebust (ca. 1595-1666), bondeopprører
Paul Knudsen Gaasø (1820-1872), Sandøys første ordfører
Nils Nilsen Finnøy (1865-1939), smed, båtmotorprodusent og industrigründer
I. P. Huse (1880-1947), industrigründer og oppfinner
Øystein Rykkja (1910-1995), norsk skolemann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sandøy kommune - offisiell nettside
Sandøy - Allkunne, levande leksikon
Sandøy kyrkje - Kulturnett.no
Sandøy kommune - bilder | Finnøya er ei øy i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Finnøya ble først befolket i 1864, da Sandøya hadde en utskifting av gårdbrukene. | 11,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Mainwaring | 2023-02-04 | John Mainwaring | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1807', 'Kategori:Engelske teologer', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1724', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Lichfield', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | John Mainwaring (1724/1735–1807) var en engelsk teolog.
Mainwaring skrev en biografi over komponisten Georg Friedrich Händel (1685–1759), Memoirs of the Life of the Late George Frederic Handel, utgitt anonymt i 1760.Mer enn halvdelen av biografidelen er viet Händels liv før han bosatte seg i London i 1712. Det blir derfor antatt at Händel selv, direkte eller indirekte, ga Mainwaring opplysningene om sine ungdomsår.Verket regnes som den første musikerbiografien i bokform.
| John Mainwaring (1724/1735–1807) var en engelsk teolog.
Mainwaring skrev en biografi over komponisten Georg Friedrich Händel (1685–1759), Memoirs of the Life of the Late George Frederic Handel, utgitt anonymt i 1760.Mer enn halvdelen av biografidelen er viet Händels liv før han bosatte seg i London i 1712. Det blir derfor antatt at Händel selv, direkte eller indirekte, ga Mainwaring opplysningene om sine ungdomsår.Verket regnes som den første musikerbiografien i bokform.
== Verk ==
John Mainwaring: Memoirs of the Life of the Late George Frederic Handel, London 1760
Johann Mattheson: Georg Friderick Handels Lebensbeschreibung, Hamburg 1761 (tysk oversetting av Mainwarings memoarer med ekstramateriale)
George Frideric Handel, Hedwig Mueller von Asow, John Mainwaring: Biographie, Briefe und Schriften: Biographie, Briefe und Schriften, Publisert på Georg Olms Verlag, 1977, ISBN 9783487063317
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Händelhaus | John Mainwaring (1724/1735–1807) var en engelsk teolog. | 11,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ana_S%C3%A1nchez | 2023-02-04 | Ana Sánchez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Málaga', 'Kategori:Solheim Cup-deltagere', 'Kategori:Spanske golfspillere'] | Ana Belén Sánchez (født 16. februar 1976 i Málaga, Spania) er en spansk golfspiller som spiller på Ladies European Tour.
Sanchez representerte Spania i Espirito Santo Trophy i 1996 og ble profesjonell det etterfølgende året. Hun har vunnet en turnering på Ladies European Tour. Den kom ved Ladies Italian Open i 2004, og hun var medlem av det europeiske laget i Solheim Cup 2003.
| Ana Belén Sánchez (født 16. februar 1976 i Málaga, Spania) er en spansk golfspiller som spiller på Ladies European Tour.
Sanchez representerte Spania i Espirito Santo Trophy i 1996 og ble profesjonell det etterfølgende året. Hun har vunnet en turnering på Ladies European Tour. Den kom ved Ladies Italian Open i 2004, og hun var medlem av det europeiske laget i Solheim Cup 2003.
== Eksterne lenker ==
Profil på Ladies European Tours offisielle hjemmeside | | fødested = Málaga, Spania | 11,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Zachow | 2023-02-04 | Friedrich Wilhelm Zachow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1712', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1663', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Leipzig', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Friedrich Wilhelm Zachow (1663–1712) var en tysk organist og barokk-komponist.
| Friedrich Wilhelm Zachow (1663–1712) var en tysk organist og barokk-komponist.
== Liv ==
Faren Heinrich var bymusikant i Eilenburg og gav sønnen undervisning i ulike musikkinstrumenter som bymusikantene brukte, eksempelvis trompet, zink, traversofløyte, dulsian, «quart» posaune, kornett og fagott. Han gikk på en av de to latinskolene i Leipzig, sannsynligvis Thomasschule zu Leipzig. Etter at faren ble utnevnt til bymusikant i Eilenburg fikk Zachow orgelundervisning av byens organist, Johann Hildebrandt, og ytterlige musikalske impulser av Johann Schelle, som fra 1677 var Thomaskantor i Leipzig, og av Basilius Petritz som var kantor ved Dresdner Kreuzkirche.
Den 11. august 1684 fikk Zachow stillingen som organist ved Marktkirche Unser Lieben Frauen i Halle, en post han beholdt livet ut.
== Virke ==
Zachow skrev over 70 kantater, og fikk stor betydning for utviklingen av kantateformen. Han skrev også messer, orgel- og kammermusikk.
Komposisjonsstilen karakteriseres av stor romlighet og særlig i kantatekorene av en tett kontrapunktisk tekstur. Zachows fuger peker framover mot Johann Sebastian Bach. I likhet med Georg Friedrich Händel tok Bach tematisk materiale fra Zachows verk og bearbeidet det videre.
Zachow var Händels første lærer, og gav den unge Händel undervisning i fiolin, orgel, ukulele, cembalo og komposisjon. Händel snakket alltid varmt om læreren, og skal i takknemlighet ha gitt Zachows etterlatte økonomisk støtte. Andre betydelige elever av Zachow var Gottfried Kirchhoff, Johann Krieger og Johann Gotthilf Ziegler
== Verk i utvalg ==
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Max Seiffert: «Zachau, Friedrich Wilhelm». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 44, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 657 f.
Friedrich Wilhelm Zachow (Composer), bach-cantatas.com
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Friedrich Wilhelm Zachow i International Music Score Library Project | mini|upright=1.2|Plakett på Mariakirka i Halle minner om at betydelige musikere som Zachow, [[Samuel Scheidt og Wilhelm Friedemann Bach hadde sitt virke her. | 11,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1909/10 var den 39. sesongen av den engelske FA-cupen. | 11,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mhairi_McKay | 2023-02-04 | Mhairi McKay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Skotske golfspillere', 'Kategori:Solheim Cup-deltagere'] | Mhairi McKay (født 18. april 1975 i Glasgow, Skottland) er en skotsk golfspiller som spiller på LPGA-touren og Ladies European Tour.
| Mhairi McKay (født 18. april 1975 i Glasgow, Skottland) er en skotsk golfspiller som spiller på LPGA-touren og Ladies European Tour.
== Amatørkarriere ==
McKay ble introdusert til golfen av foreldrene. De flyttet fra Glasgow til Girvan, nær den kjente linksgolfbanen Turnberry, hvor hun lærte å spille og hvor hun fortsatt er klubbmedlem. Hun hadde en fremgangsrik amatørkarriere og ble mester for jenter under 13 i 1987 arrangert av Golf Foundation og under 14-mester i 1988. Hun vant også Daily Telegraph juniorgolfmesterskap i 1991 og vant det britiske mesterskapet for jenter både i 1992 og 1993. Hun representerte Storbritannia & Irland i Curtis Cup-matchene i 1994 and 1996 og spilte in Espirito Santo Trophy lagmesterskap for amatører i 1996.McKay var den første internasjonalle spilleren som fikk tilbudet om et golfstipend ved Stanford University i California hvor hennes klassekamerat var Tiger Woods (hun tok et fag med portugisisk litteratur sammen med ham). Hun tok eksamen i 1997 med Offentlig politikk i fagkretsen etter å ha blitt universitetsmester i forskjellige sammenhenger (Pac-10 mester i 1997, Pac-10 All Conference fra 1994 til 1997) og Pac-10 All Academic 1st Team i 1997). Hun fikk også heder i All-American fra 1994 til 1997.
== Profesjonell karriere ==
McKay ble profesjonell etter college og kvalifiserte seg på LPGA-touren på sitt første forsøk, da hun fullførte LPGA-tourens kvalifiseringsskole for 1998-sesongen på 56.-plass.Hun har ennå ikke vunnet noen turnering på LPGA-touren, men hun har kommet på annenplass i 2001, 2002 og 2003 og fikk sin første profesjonelle seier i 2003 ved AAMI Women's Australian Open. Hun representerte Europa i Solheim Cup i 2002
and 2003 og representerte Skottland i Women's World Cup of Golf i 2007 sammen med Janice Moodie og endte på 4.-plass.
== Seire som profesjonell (1) ==
=== ALPG (1) ===
2003: AAMI Australian Women’s Open
== Deltakelse i lagkonkurranser ==
Amatør
Curtis Cup (deltager for Storbritannia & Irland): 1994 (vinnere), 1996 (vinnere)
Espirito Santo Trophy (deltager for Storbritannia & Irland): 1996Profesjonell
Solheim Cup (deltager for Europa): 2002, 2003 (vinnere)
Women's World Cup of Golf (deltager for Skottland): 2007
== Solheim Cup-resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mhairi McKay – LPGA-touren
profil på ladieseuropeantour.info | |- | 11,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cambridge_Park_(New_South_Wales) | 2023-02-04 | Cambridge Park (New South Wales) | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Sydney', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Cambridge Park er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Cambridge Park ligger 53 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney regionen.
| Cambridge Park er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Cambridge Park ligger 53 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney regionen.
== Historie ==
=== Aboriginsk kultur ===
Før europeisk bosetting var det som nå er Cambridge Park hjem til Mulgoa folket som snakket Darug. De levde som jegere og samlere styrt av tradisjonelle lover med utspring i Drømmetiden. Husene deres var bark-hytter kalt «gunyahs». De jaktet kenguru og emu, og samlet yam, bær og andre lokale planter. Kort tid etter ankomsten av First Fleet til Australia i 1788, rammet et utbrudd av kopper aboriginersamfundet og gjorde det lettere for nybyggerne å ta over landet deres.
=== Europeisk Bosetting ===
Den første tomtetildelinger i området ble gjort i 1831 til Phillip Parker King, sønn av Guvernør Phillip Gidley King. Han gav stedet navnet St Stephens, men det ble senere en del av Werrington-gården som tilhørte hans søster Mary Lethbridge. Gården fortsatte frem til 1880-årene da den ble delt opp i mindre gårder, der en av disse er dagens Cambridge Park. Videre utvikling i området begynte i 1950-årene.
== Husene ==
Bydelen ble for det meste bygget på 1950-tallet og gatene står i 90 graders vinkel til hverandre, i motsetning til de svingete gatene i de nyere bydelene i nord. Husene er for det meste bygget av fibercement som inneholdt asbest, på tomter av størrelsen en kvart acre.
== Befolkning ==
=== Demografi ===
Ifølge folketellingen i 2006 hadde Cambridge Park 5979 innbyggere, der gjennomsnittsalderen (32) var lavere enn landsgjennomsnittet (37). Median inntekten var AUD $481 per uke, såvidt høyere enn landsgjennomsnittet på AUD $466. Flesteparten av husene var eiet og var allere nedbetalt (32%) eller ble nedbetalt (39%) med 24% leiet.
== Styresett ==
På lokalnivå er Cambridge Park en del av City of Penrith, representert av Lexie Cettolin, Kevin Crameri, Ross Fowler, Pat Sheehy (nåværende ordfører i Penrith) og John Thain. På delstatsnivå er bydelen en del av valgdistriktet Londonderry, representert av Labor's Allan Shearan. Føderalt er bydelen en del av Lindsay, representert av Labor Party Member David Bradbury.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Penrith Local Suburb Profiles | Cambridge Park er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Cambridge Park ligger 53 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Penrith og er en del av Greater Western Sydney regionen. | 11,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teknisk_innretning | 2023-02-04 | Teknisk innretning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjonsteori', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Teknikk'] | Tekniske innretninger er produkter eller maskiner som fremstilles for å utføre en oppgave. Disse skal utføres iht. Forskrift om tekniske innretninger av 10. september 1982 [1]. Både produksjon, montasje og bruk omfattes av forskriften.
Forskriften gjelder i industri og andre næringsbedrifter som gjør bruk av maskiner og andre tekniske innretninger. Den gjelder ikke petroleumsvirksomhet som er underlagt Oljedirektoratet.
Forskriftens formål er å eliminere skaderisiko. Norge er også part i EU-arbeidet gjennom EØS-avtalen. I Maskindirektivet av 20. juni 1991 som er et rådsdirektiv i EU omhandles også maskinsikkerhet som et ledd i arbeidet med å eliminere tekniske handelshindringer.
For trykkluftanlegg finnes en egen forskrift som er en forskrift til arbeidsmiljøloven, Forskrift om trykkluftanlegg av 12. januar 1978. | Tekniske innretninger er produkter eller maskiner som fremstilles for å utføre en oppgave. Disse skal utføres iht. Forskrift om tekniske innretninger av 10. september 1982 [1]. Både produksjon, montasje og bruk omfattes av forskriften.
Forskriften gjelder i industri og andre næringsbedrifter som gjør bruk av maskiner og andre tekniske innretninger. Den gjelder ikke petroleumsvirksomhet som er underlagt Oljedirektoratet.
Forskriftens formål er å eliminere skaderisiko. Norge er også part i EU-arbeidet gjennom EØS-avtalen. I Maskindirektivet av 20. juni 1991 som er et rådsdirektiv i EU omhandles også maskinsikkerhet som et ledd i arbeidet med å eliminere tekniske handelshindringer.
For trykkluftanlegg finnes en egen forskrift som er en forskrift til arbeidsmiljøloven, Forskrift om trykkluftanlegg av 12. januar 1978. | Tekniske innretninger er produkter eller maskiner som fremstilles for å utføre en oppgave. Disse skal utføres iht. | 11,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mild_ale | 2023-02-04 | Mild ale | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Øltyper'] | Mild ale er et malt-rikt øl med lavt alkoholinnhold som har sitt opphav i Storbritannia på 1600-tallet eller tidligere. Moderne mild ale har vanligvis mørk farge og en alkoholprosent på mellom 3 og 3,6%.
Termen betydde egentlig «ungt øl», som en motsetning til øl som hadde modnet i lang tid. I moderne tid har det blitt tolket som mild i smaken, altså øl med lite innslag av humle.
Mild ble tidligere solgt i alle puber, men fikk et kraftig fall i populariteten på 1960-tallet, og stod i fare for å forsvinne helt i mange deler av Storbritannia. I de siste årene, har den kraftige fremveksten av mikrobryggerier ført til en slags rennesanse for øltypen, og et økende antall ulike typer mild (også kalt Dark) blir nå brygget.
Når øltypen blir tappet på flasker, blir den oftest referert til som Brown ale. | Mild ale er et malt-rikt øl med lavt alkoholinnhold som har sitt opphav i Storbritannia på 1600-tallet eller tidligere. Moderne mild ale har vanligvis mørk farge og en alkoholprosent på mellom 3 og 3,6%.
Termen betydde egentlig «ungt øl», som en motsetning til øl som hadde modnet i lang tid. I moderne tid har det blitt tolket som mild i smaken, altså øl med lite innslag av humle.
Mild ble tidligere solgt i alle puber, men fikk et kraftig fall i populariteten på 1960-tallet, og stod i fare for å forsvinne helt i mange deler av Storbritannia. I de siste årene, har den kraftige fremveksten av mikrobryggerier ført til en slags rennesanse for øltypen, og et økende antall ulike typer mild (også kalt Dark) blir nå brygget.
Når øltypen blir tappet på flasker, blir den oftest referert til som Brown ale. | Mild ale er et malt-rikt øl med lavt alkoholinnhold som har sitt opphav i Storbritannia på 1600-tallet eller tidligere. Moderne mild ale har vanligvis mørk farge og en alkoholprosent på mellom 3 og 3,6%. | 11,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fugloyar_og_Sv%C3%ADnoyar_kommuna | 2023-02-04 | Fugloyar og Svínoyar kommuna | ['Kategori:1913 på Færøyene', 'Kategori:1932 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fugloy', 'Kategori:Kommuner etablert i 1913', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1932', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Svínoy', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Fugloyar og Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den opprettet da Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna ble delt inn i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913. Kommunen ble delt i Svínoyar kommuna og Fugloyar kommuna i 1932.
| Fugloyar og Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den opprettet da Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna ble delt inn i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913. Kommunen ble delt i Svínoyar kommuna og Fugloyar kommuna i 1932.
== Referanser == | Fugloyar og Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den opprettet da Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna ble delt inn i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913. | 11,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ESPN | 2023-02-04 | ESPN | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:ESPN', 'Kategori:Fjernsynstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Organisasjonstubber', 'Kategori:Selskaper etablert i 1979', 'Kategori:Sport i media', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:TV-kanaler fra USA'] | ESPN eller Entertainment Sports Programming Network er et amerikansk kringkastingsselskap som sender sport 24 timer hver dag.
Selskapet ble grunnlagt av Scott Rasmussen og hans far Bill Rasmussen, og lanseringsdatoen var 7. september 1979. Getty Oil Company kom med penger for å finansiere det nye prosjektet.
SportsCenter kom ut med at selskapet hadde passert sin episode nummer 30 000 11. februar 2007. Sendingene sendes oftest fra Bristol i Connecticut, men også fra New York City, Seattle, Charlotte, og Los Angeles.
ESPNs slagord er «The Worldwide Leader in Sports», eller «verdensledende innenfor sport» på norsk, og sendes nesten alltid i selskapets medier, men opprinnelsen til slagordet er ukjent.
ESPN eier også de spanskspråklige tv-kanalene ESPN Deportes.
| ESPN eller Entertainment Sports Programming Network er et amerikansk kringkastingsselskap som sender sport 24 timer hver dag.
Selskapet ble grunnlagt av Scott Rasmussen og hans far Bill Rasmussen, og lanseringsdatoen var 7. september 1979. Getty Oil Company kom med penger for å finansiere det nye prosjektet.
SportsCenter kom ut med at selskapet hadde passert sin episode nummer 30 000 11. februar 2007. Sendingene sendes oftest fra Bristol i Connecticut, men også fra New York City, Seattle, Charlotte, og Los Angeles.
ESPNs slagord er «The Worldwide Leader in Sports», eller «verdensledende innenfor sport» på norsk, og sendes nesten alltid i selskapets medier, men opprinnelsen til slagordet er ukjent.
ESPN eier også de spanskspråklige tv-kanalene ESPN Deportes.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) ESPN – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata | USA, Canada | 11,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vi%C3%B0arei%C3%B0is,_Fugloyar_og_Sv%C3%ADnoyar_kommuna | 2023-02-04 | Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna | ['Kategori:1908 på Færøyene', 'Kategori:1913 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fugloy', 'Kategori:Kommuner etablert i 1908', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1913', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Svínoy', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene', 'Kategori:Viðoy'] | Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den oppstod ved delingen av Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og bestod av hovedsognet Viðareiði og annekssognene Fugloy og Svínoy. I 1913 ble kommunen delt opp i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna.
| Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den oppstod ved delingen av Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og bestod av hovedsognet Viðareiði og annekssognene Fugloy og Svínoy. I 1913 ble kommunen delt opp i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna.
== Referanser == | Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den oppstod ved delingen av Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og bestod av hovedsognet Viðareiði og annekssognene Fugloy og Svínoy. | 11,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney | 2023-02-04 | Sydney | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:151°Ø', 'Kategori:1788 i Oseania', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1788', 'Kategori:Byer i New South Wales', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sydney', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
| For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
== Historie ==
Selv om det har bodd mennesker i området i rundt 40 000 år, begynner ikke Sydneys moderne historie før i 1770, da kaptein James Cook seilte inn i Botany Bay med skipet Endeavour. Han kalte landet New South Wales og gjorde krav på det for England, som på denne tiden var på utsikt etter et sted å deportere sine bråkmakere til.
18 år senere, i 1788, ankom kaptein Arthur Phillip med det første skipet som var fylt med tusen dømte fanger, og grunnla en straffekoloni på Sydney Cove på Port Jackson. Kolonien ble oppkalt etter politikeren Thomas Townsend, Lord Sydney, som hadde gitt kaptein Phillip oppgaven. Kolonien var stadig i strid med de lokale aboriginene, og svært mange av disse døde av sykdommer britene hadde med seg. Kolonien vokste raskt og ble i 1842 erklært som Australias første by.
I 1851 ble det funnet gull 20 mil vest for Sydney, og dette førte til en massiv immigrasjon. I løpet av de neste tjue årene ble befolkningen mer enn femdoblet. I 1870 var det rundt 200 000 innbyggere i Sydney. I dag har Sydney vokst til en stor by med over 4,2 millioner innbyggere og er Australias økonomiske senter. Sydney er også landets fremste turistattraksjon, først og fremst verdenskjent for de to landemerkene Operahuset og Harbour Bridge.
== Klima ==
Sydneys årstider er motsatte av den nordlige halvkule og byen har et fuktig subtropisk klima med varme somre og kaldere vintre, og regn spredt jevnt gjennom året. Været modereres jo lenger bort fra kysten en kommer, med større temperaturforskjeller i de vestlige bydelene inn i landet.
Varmeste måned er januar, med snitt temperatur målt ved Sydney sentrums Observatory Hill på mellom 18-26 °C. I snitt er det 15 dager i året med mer enn 30 °C. Varmeste temperatur målt er 45.3 °C 14. januar i 1939, men så sent som 1. nyttårsdag 2006 ble det også målt 45 °C i Sydney. Kaldeste måned er juli, med lavest temperatur målt ved Observatory Hill på 2.1 °C. Temperaturen i de vestlige bydelene er som regel høyere om sommeren og lavere om vinteren.
I snitt faller det ca. 1217 mm regn i løpet av året, og det er nedbør i snitt 138 dager i året. Det har ikke snødd i Sydney siden 1836, men vind- og haglstormer forekommer som kan forårsake store ødeleggelser. I 1999 ble Sydneys østre og sentrumsbydeler truffet av en slik storm med hagl på 9 cm i diameter. Stormen forårsaket ødeleggelser verdt omkring AUD 1.7 milliarder i løpet av 5 timer.Mange områder i og rundt Sydney som ligger nært bushland er utsatt for skogbranner, spesielt om sommeren. De største av nyere tid skjedde i 1994 og 2001-2002.
== Mat og drikke ==
Mat i Australia og Sydney har blitt påvirket av bakgrunnen til immigrantene som har kommet til landet. Sydney er i dag en metropol med alle typer mat og drikke, men det finnes lite mat og drikke som er spesiell kun for Sydney. I tidlige kolonitider handlet man med brennevinet rom, noe som førte til det såkalte «Rum Rebellion» i 1808. Både nå og i tidligere tider fantes det vinproduksjon innen området av dagens stor-Sydney. Det store vindistriktet Hunter Valley ligger nord for byen og Tooheys øl produseres i byen. Sydney feirer hvert år matfestivalen Sydney Food and Wine Fair med over 30000 besøkende.Større restaurantdistrikt finner man i Darling Harbour, The Rocks, Leicharts Norton St, Parramattas Church Street og mer spredt i sentrumskjernen. Sydneys store Chinatown har en rekke kina-restauranter. Kjente meriterte restauranter i Sydney inkluderer Tetsuya's som ble kåret til verdens 5. beste, og Rockpool som ble nummer 33. Doyles i Watson Bay er berømt og meritert for fisk og sjømat.
== Kultur ==
=== Operahuset ===
Sydneys mest kjente landemerke er Sydney Opera House. Operahuset ligger på Bennelong Point, omgitt av sjø på tre kanter, med Circular Quay til sørvest og Royal Botanic Gardens til sørøst.
Operahuset er tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon som i 2003 fikk arkitekturens gjeveste pris, Pritzker Architecture Prize. Bygget kostet AUD $102 millioner. da det ble åpnet i 1973 og har flere saler, den største konsertssalen har 2679 seter. Bygningen og dens omgivelser er et ikon for Australia. Taket som former de runde skjell-seksjonene minner om en flåte av hvite seilskip som man ofte ser i Sydneys havn.
Foruten å sette opp teater, ballett og musikaler huser Operabygningen kontorene for Opera Australia, Sydney Theatre Company og Sydney Symphony Orchestra. Bygningen blir administrert av Opera House Trust, under New South Wales (NSW) Ministry of the Arts.
=== Festivaler og andre kulturelle innslag ===
Sydney holder årlig mange forskjellige og noen av Australias største sosiale og kulturelle innslag. Disse inkluderer; Sydney Festival, Australias største kunstfestival i januar; Big Day Out, en festival med rock musikk; homoparaden Gay and Lesbian Mardi Gras langs Oxford Street i februar; Sydney Film Festival og kortfilmfestivalen Tropfest; Archibald Prize for beste porttrettmaleri; Australian Fashion week i april/mai og Sydney Royal Easter Show hver påske som nå holdes i Sydney Olympic Park.
== Attraksjoner ==
Sydney har en rekke attraksjoner i tillegg til Operahuset.
=== Australian Museum ===
Australian Museum i Sydney er Australias eldste museum, grunnlagt i 1827, og er internasjonalt ledende innenfor naturhistorie, antropologi og naturvitenskap. Museet fikk sitt nåværende navn i 1836, flyttet til sin nåværende bygning i 1849, og åpnet for allmennheten i 1859.
=== Bondi Beach ===
Bondi Beach er en av verdens mest kjente strender og en av de mest besøkte i hele Australia. Stranden er ca. en kilometer lang og deles inn i en nordlig og sørlige ende. Den sørlige enden er reservert for surfing på grunn av større bølger her, og farlige strømmer for badeturister, mens den nordlige enden av stranden er den tryggeste for badeturister. Surf Life Saving Australia og Bondi Rescue patruljerer stranden. Stranden har hai-nett under vann om sommeren, mens en i oktober av og til kan se hval og delfiner i bukten utenfor. Bondi Beach ble lagt til Australias liste over beskyttede historiske steder i 2008.
=== Harbour Bridge ===
Sydney Harbour Bridge er en stålbro med bil-, tog- og passasjer-trafikk som spenner over Sydney Harbour fra Sydney sentrum til North Sydney. Broen er 1149 meter lang og 49 meter bred, og har en seilingshøyde på 49 meter. Fra åpningen i 1932 til 1967 var den Sydneys høyeste bygning med sine da 134 meter. Broen er som Sydney Opera House et verdensberømt landemerke og er hver nyttårsaften sentrum for fyrverkeriet i Sydney. Turistattraksjonen Bridgeclimb har siden 1998 tatt turister opp på den sørlige halvdelen av brostrukturen.
=== Hyde Park ===
Denne store parken er oppkalt etter sitt motstykke i London og har vært fritidsområde i Sydney siden 1792. Den har en fortid som både cricketbane og hesteløpsbane. Den ligger øst for sentrum og er et grønt og fredelig område med velstelte hager, den majestetiske Archibaldfontenen, minnesmerker, en James Cook-statue og en 40 meter høy obelisk med egyptiske inskripsjoner.
=== Museum of Sydney ===
Museet tar for seg Sydneys historie fra kolonitiden gjennom multimedier, gjenstander, kart og bilder, og er bygget på stedet der byens første guvernør Arthur Phillip bodde. Huset hans var bygget i 1788 og var Australias første regjeringsbygg, og ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 1983. Museet ble åpnet i 1994.
=== Powerhouse Museum ===
Powerhouse Museum ligger i bydelen Ultimo og er Sydneys Vitenskaps- og teknologimuseum. Museet flyttet til sitt nåværende sted i 1988 og navnet stammer fra den gamle strømstasjonen som museet ligger i. Blant de 400 000 utstilte gjenstandene finnes New South Wales første damplokomotiv «Locomotive 1» bygget av Robert Stephenson i 1854, og verdens eldste fungerende dampmaskin fra 1785.
=== Sydney Aquarium ===
Sydney Aquarium er et offentlig akvarium som ligger på bysiden av Darling Harbour nord for Pyrmont Bridge. Akvariet har over 650 forskjellige skapninger fra australske hav og elver, og er et av verdens største akvarier. Hovedutstillingen inkluderer store basseng med hai og fisk med akrylglasstunneler under vannet som besøkende kan gå igjennom. Akvariet har også utstillinger av krokodiller, blekksprut og sel, og et stort akvarium med 2,6 millioner liter vann som huser en gjenskaping av Great Barrier Reef med over 6000 dyr.
=== Sydney Tower ===
Sydney Tower (også kjent som AMP Tower og Centrepoint Tower) er Sydneys høyeste frittstående byggverk, og Australias nest høyeste etter Q1 på Gold Coast. Tårnet ligger midt i sentrum, i 100 Market Street, og ruver 305 meter over bakken. Det har vært en av Sydneys fremste turistattraksjoner siden åpningen i 1981, og er både et orienteringspunkt og et utsiktstårn. Et observasjonsdekk ligger på 250 meter som blant annet inkluderer en roterende restaurant. Turistattraksjonen Sydney Tower Skywalk tar besøkende på utsiden av tårnet på 268 meters høyde. Hvert år arrangeres trappeløpet Sydney Tower Run-Up hvor deltakere løper opp de 1504 trappene til observasjonsdekket.
=== Taronga Zoo ===
Taronga Zoo er en dyrehage i bydelen Mosman som ble åpnet i 1916. Med over 2600 dyr fordelt på 340 arter og 283 hektar er den en av verdens største dyrehager. Dyrehagen har utstillinger med de særaustralske dyrene som koala, kenguru, dingo, tasmanske djevler, platypus og emu. Australia har flere giftige dyr enn noe annet land, blant dem både slanger, edderkopper og skorpioner. Dyrehagen har også en avdeling vest for Sydney i byen Dubbo som går under navnet Western Plains Zoo.
== Transport ==
Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, Newcastle, Central Coast, Blue Mountains, Wollongong og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.
=== Ferge ===
Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hvert år. Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.
=== Buss ===
Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport i løpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.
Transportdepartementet overser et integrert storbysystem av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av byen. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.
=== Taxi ===
New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxisjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.
=== Tog ===
==== Jernbane ====
Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26. september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney-regionen er nå dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom i rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går også mye containergodstrafikk på linjene. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5 km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra, samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i NSW går fra Central Station.
==== Bybane og Monorail ====
Som en del av utviklingen av Darling Harbour før 200-årsjubileumet for Australia i 1988 ble en monorail bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6 km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1. juli 2013.
I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont. Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.
=== Luftfart ===
==== Kingsford Smith internasjonale lufthavn ====
Kingsford Smith internasjonale lufthavn i er Australias største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot sør for Sydney Sentrum. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.
==== Andre lufthavner ====
Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.
== Sport og utendørsaktiviteter ==
Sydney har mange åpne plasser og god tilgang til strandsonen, samt mange naturområder selv helt i sentrum. Innen Sydney sentrum finnes Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Chinese Garden of Friendship. Metropolområdet er også hjem til flere nasjonalparker, blant dem Royal National Park som er den nest eldste nasjonalparken i verden, verdensarvlistede Blue Mountains og flere andre nasjonalparker i og rundt storbyområdet.
Sydney var vert for Sommer-OL 2000 og har velutbygde fasiliteter for mange idretter. Større idrettsanlegg inkluderer ANZ Stadium, Sydney Cricket Ground (SCG), Sydney Football Stadium, Eastern Creek Raceway, Royal Randwick og Rosehill Gardens Racecourse. Byen holder hvert år et gateløp fra Sydney sentrum til Bondi Beach, kjent som City to Surf.
=== Fotball ===
Australia og Sydney utover 4 forskjellige typer fotball. Den mest populære sporten i Sydney er Rugby League som er importert fra England. National Rugby League (NRL) begynte i Sydney i 1908 er i dag den største rugbykonkurransen i verden. Sydney er hjem til ni av de seksten lagene i serien. Rugby Union og europeisk fotball er også populære sporter, og byen har også elitelag i Australian Football League (AFL), den nasjonale basketligaen og i sporten netball. Som hovedstad i New South Wales er byen også sete for delstatslagene i cricket og rugby league.
=== Vannsport ===
Forskjellige typer vannsport er populært og på Sydneys strender kan man drive med surfing, seiling og dykking. Surfing er en meget populær sport blant australiere, og Sydney har en rekke strender med gode forhold. Bondi Beach og Manly Beach er to av de mest kjente, blant lokalbefolkningen er i tillegg Bronte, Coogee og Maroubra populære i de østlige bydelene, Cronulla Beach i de sørlige bydelene, og Dee Why, Collaroy og Avalon Beach populære i de nordlige bydelene. Båtsport i Sydney Harbour er også populært, blant annet arrangeres flere regattaer og seilaser her. Det mest kjente er Sydney to Hobart Yacht Race som starter annen juledag hvert år fra Sydney.
=== Golf ===
Sydney har golfbaner spredt over hele byen. Banen til Australian Golf Club i bydelen Rosebery mellom Sydney sentrum og flyplassen er en av Australias eldste fra 1882, og har vært vert 17 ganger for turneringen Australian Open, senest i 2007.
== Økonomi og næringsliv ==
Sydney er Australias største by i både folketall og omfang på økonomien. Den er listet som en beta world city av Loughborough Universitys 1999 måling og på 16.-plass blant globale byer av Foreign Policys 2008 Global Cities Index. Australias største og viktigste flyplass Kingsford Smith International Airport ligger her, og de fleste av Sydneys og Australias turister og immigranter ankommer via byen. Sydney tok imot 7,8 millioner besøkende og 2,5 millioner utenlandske besøkende i 2004. Ifølge Mercers Cost of Living undersøkelse er Sydney Australias dyreste by og den 15. dyreste i verden.De største sektorene innen økonomi i Sydney, målt etter antall ansatte, inkluderer blant annet eiendom, varehandel og service, vareproduksjon, og helse og sosialtjenester. Siden 1980-årene har flere og flere arbeidsplasser blitt flyttet fra industri til IT og service-næringen. Sydney står for ca. 25 % av Australias totale BNP. Børsene Australian Stock Exchange og Australian Securities Exchange og sentralbanken Reserve Bank of Australia ligger i byen, likeså er byen sete og hovedkontor for over 90 banker og mer enn halvparten av Australias største firma, i tillegg til å være regionkontor for mer enn 500 multinasjonale firma.
Sydney Futures Exchange (SFE) er en av Asia-Pacifics største finansielle institusjoner, med 64,3 millioner handler i 2005. Det er det 12. største futures markedet i verden og det 19. største når en inkluderer opsjoner.Byen har den høyeste gjennomsnittinntekten for husholdninger i de store byene i Australia. Per 20. september 2007 hadde Sydney den høyeste gjennomsnittlige husprisen i Australia med AUD $559000. Sydney har også de høyeste gjennomsnittlige leieprisene i Australske byer med AUD $450 per uke.
Større handelssteder i sentrum finner en i Queen Victoria Building og gågaten Pitt Street Mall, med internasjonale luksusbutikker i den nordlige enden av Castlereagh Street. De største bydelene i stor-Sydney har også store handlesentre, med sentrene i Parramatta, Bondi Junction og Chatswood som noen av de største.
Større grupper med høyhus og næringsliv finner en foruten Sydney sentrum også i North-Sydney, Parramatta, Chatswood og Macquarie Park.
== Utdanning ==
Sydney er hjemby til noen av de største og beste universitetene i Australia, og Australias første universitet University of Sydney ble etablert her i 1850. Det er fem andre offentlige universitet med hovedsete i Sydney; Australian Catholic University (2 av sine seks campuser i byen), Macquarie University, University of New South Wales, University of Technology Sydney og University of Western Sydney. En rekke andre australske universitet har mindre avdelinger i Sydney.
Det finnes også fire offentlige Technical and Further Education (TAFE) institutter i Sydney som tilbyr utdanning innen spesifikke ikke-akademiske fagfelt på universitetsnivå. Sydney har offentlige, religionsbestemte og uavhengige skoler. Offentlige skoler, inkludert førskoler, grunnskole og videregående skole og spesialskoler er styrt av New South Wales Department of Education and Training. Av de 30 såkalte selektive videregående skolene i NSW er 25 av dem i Sydney.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sydney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney hos Wikivoyage
Sydney Opera House webside
Sydney Aquarium webside
Sydney Olympic Park webside
Været i Sydney
Sydney Morning Herald, Sydneys største avis
Satellittbilder Sydney 1975 og 2002 | [ved Eastern Creek Raceway.] | 11,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huashan | 2023-02-04 | Huashan | ['Kategori:118°Ø', 'Kategori:31°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Huashan er også det vestligste av taoismens hellige fjell.Huashan (kinesisk: 花山区; pinyin: Huāshān Qū) er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. Huashan har et areal på 123 km² og ca. 240 000 innbyggere (2004).
| Huashan er også det vestligste av taoismens hellige fjell.Huashan (kinesisk: 花山区; pinyin: Huāshān Qū) er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. Huashan har et areal på 123 km² og ca. 240 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter::
Shatanglu (沙塘路街道); Jiefanglu (解放路街道); Hudonglu (湖东路街道); Taoyuanlu (桃源路街道);Storkommune:
Huoli (霍里镇).
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider Arkivert 21. november 2008 hos Wayback Machine. | Huashan (kinesisk: 花山区; pinyin: Huāshān Qū) er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. | 11,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinjiazhuang | 2023-02-04 | Jinjiazhuang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Jinjiazhuang (kinesisk: 金家庄区; pinyin: Jīnjiāzhuāng Qū) er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan.
Jinjiazhuang har et areal på 48 km² og ca. 110 000 innbyggere (2004). | Jinjiazhuang (kinesisk: 金家庄区; pinyin: Jīnjiāzhuāng Qū) er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan.
Jinjiazhuang har et areal på 48 km² og ca. 110 000 innbyggere (2004). | Jinjiazhuang (kinesisk: 金家庄区; pinyin: Jīnjiāzhuāng Qū) er et distrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ma'anshan. | 11,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yingjiang_(Anqing) | 2023-02-04 | Yingjiang (Anqing) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Yingjiang (kinesisk: 迎江区; pinyin: Yingjiang Qu) er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 207 km² og teller 244 000 innbyggere (2005).
| Yingjiang (kinesisk: 迎江区; pinyin: Yingjiang Qu) er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 207 km² og teller 244 000 innbyggere (2005).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Renmin-gaten (人民路街道), Huazhong-gaten (华中路街道), Xiaosu-gaten (孝肃路街道), Yicheng-gaten (宜城路街道), Xinhe-gaten (新河路街道), Jianshe-gaten (建设路街道)Storkommuner:
Changfeng (长风镇), Xinzhou (新洲镇), Longshiqiao (龙狮桥镇), Laofeng (老峰镇)
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yingjiang (kinesisk: 迎江区; pinyin: Yingjiang Qu) er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 207 km² og teller 244 000 innbyggere (2005). | 11,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daguan_(Anqing) | 2023-02-04 | Daguan (Anqing) | ['Kategori:117°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Daguan (kinesisk: 大观区; pinyin: Daguan Qu) er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 203,9 km² og 267 000 innbyggere (2005).
| Daguan (kinesisk: 大观区; pinyin: Daguan Qu) er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 203,9 km² og 267 000 innbyggere (2005).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Yulin-gaten (玉琳路街道), Dekuan-gaten (德宽路街道), Longshan-gaten (龙山路街道), Jixuan-gaten (集贤路街道), Huaxiang-gaten (花亭路街道), Shihua-gaten (石化路街道), Linghu (菱湖街道)Storkommune:
Haikou (海口镇)Kommune:
Yamaguchi
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Daguan (kinesisk: 大观区; pinyin: Daguan Qu) er et bydistrikt i byprefekturet Anqing i den kinesiske provinsen Anhui. Det har et areal på 203,9 km² og 267 000 innbyggere (2005). | 11,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanjiang_(Yangzhou) | 2023-02-04 | Hanjiang (Yangzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu'] | Hanjiang (kinesisk: 邗江区; pinyin: Hánjiāng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det er et bydistrikt i byprefekturet Yangzhou.
Hanjiang har et areal på 824 km² og teller 550 000 innbyggere. | Hanjiang (kinesisk: 邗江区; pinyin: Hánjiāng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det er et bydistrikt i byprefekturet Yangzhou.
Hanjiang har et areal på 824 km² og teller 550 000 innbyggere. | Hanjiang (kinesisk: 邗江区; pinyin: Hánjiāng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu. Det er et bydistrikt i byprefekturet Yangzhou. | 11,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hongqi_(Xinxiang) | 2023-02-04 | Hongqi (Xinxiang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Hongqi (kinesisk: 红旗区; pinyin: Hóngqí Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
| Hongqi (kinesisk: 红旗区; pinyin: Hóngqí Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Hongqi (kinesisk: 红旗区; pinyin: Hóngqí Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. | 11,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wrestling | 2023-02-04 | Wrestling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Profesjonell wrestling'] | «Fribryting» omdirigeres hit. For stilarten innen olympisk bryting, se fristil (bryting)
Profesjonell wrestling, også kalt fribryting eller bare wrestling, er en blanding av sport og teater. Profesjonell bryting kan relatere til enhver bryter i alle bryting-stilarter, som utøver bryting som en hoveddel av et arbeidsforhold, eller som har sin hovedinntekt fra bryting.
| «Fribryting» omdirigeres hit. For stilarten innen olympisk bryting, se fristil (bryting)
Profesjonell wrestling, også kalt fribryting eller bare wrestling, er en blanding av sport og teater. Profesjonell bryting kan relatere til enhver bryter i alle bryting-stilarter, som utøver bryting som en hoveddel av et arbeidsforhold, eller som har sin hovedinntekt fra bryting.
== Begrepets opprinnelse ==
Begrepet stammer fra «professional wrestling»-ligaene i USA, der WWE nå regnes som den mest innflytelsesrike. Wrestling er engelsk for bryting.
=== Fribryting ===
På norsk regnes i dag «wrestling» og «fribryting» som synonyme begrep, mer eller mindre.
Vedrørende begrepet «fribryting», så er det blitt hevdet at «NM i fribryting er kun avholdt i perioden 1948-54.» Den gang refererte man til bryting-stilarten som finnes i OL, som i dag kalles fristil-bryting, blant annet. I slike sammenhenger, så har norske medier sluttet å referere til «fribryting», stort sett.
== Utbredelse ==
Profesjonell wrestling er mest kjent i USA, men er også kjent i blant annet Japan og Mexico.
== Arrangører ==
Den største arrangør av turneringer, er WWE, fra USA. De kaller wrestlingen for «sports entertainment» (sportsunderholdning). En del andre wrestling-forbund er også rimelig store, men havner i skyggen av WWE. Nummer to på "rangstigen" er Total Nonstop Action Wrestling (TNA). Enda en arrangør, er Florida Championship Wrestling, forkortet til FCW. En god del brytere har tatt steget fra FCW til WWE.
Ohio Valley Wrestling (OVW) har også sine egne belter, blant annet OVW Heavyweight Championship. Ring of Honor (ROH) er et annet wrestling-forbund i USA og har tidligere ansatt stjerner som Jeff Hardy, Paul London, Samoa Joe, Colt Cabana og CM Punk.
== Norge ==
I Norge er profesjonell wrestling organisert av Norges Wrestlingforbund, m.fl.
== Profesjonelle wrestlere ==
Hulk Hogan, jobber i World Wrestling Entertainment og har en lang historie i WWE, samt en liten stund i World Championship Wrestling og Total Nonstop Action. Han blir sett på som en av de mest gjenkjennbare fribryterne gjennom tidene.
Ric Flair, 16 ganger World Champion. Har wrestlet i NWA, WCW, WWE og TNA.
Gromguten, norsk wrestler i NWF.
Bjørn Sem, norsk wrestler i NWF.
Heresh Kurdi, norsk wrestler i NWF fra 2014 til 2019
== Fotnoter og referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Professional wrestling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
http://p3.no/dokumentar/pa-helsa-los/ | Florida Championship Wrestling (FCW) er et profesjonelt amerikansk wrestlingforbund. FCW er basert på Championship Wrestling fra Florida som opererte fra 1961 til 1987. | 11,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hongqi_(bilmerke) | 2023-02-04 | Hongqi (bilmerke) | ['Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Etableringer i 1958', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hongqi (forenklet kinesisk: 红旗, tradisjonell kinesisk: 紅旗; pinyin: Hóngqí, «Røde Fane») er et kinesisk merke for luksusbiler. Disse bilene var de første egenproduserte i Folkerepublikken Kina.
Produksjonen tok til i 1958, og bilene var til å begynne med reservert for den kinesiske partieliten.
Hongqi produserer idag luksusbiler som er tilgjengelige i Kina, Sørøst-Asia, Midtøsten og Europa, og salgstallene har økt siden 2018:
2018: 26.665 enheter
2019: 99.331 enheter
2020: 196.684 enheter
2021: 300.613 enheter
Elbilen E-HS9 skulle bli tilgjengelig i Norge i 2021. Eksemplar nr. 1000 av E-HS9 ble registrert i Norge i juli 2022.
| Hongqi (forenklet kinesisk: 红旗, tradisjonell kinesisk: 紅旗; pinyin: Hóngqí, «Røde Fane») er et kinesisk merke for luksusbiler. Disse bilene var de første egenproduserte i Folkerepublikken Kina.
Produksjonen tok til i 1958, og bilene var til å begynne med reservert for den kinesiske partieliten.
Hongqi produserer idag luksusbiler som er tilgjengelige i Kina, Sørøst-Asia, Midtøsten og Europa, og salgstallene har økt siden 2018:
2018: 26.665 enheter
2019: 99.331 enheter
2020: 196.684 enheter
2021: 300.613 enheter
Elbilen E-HS9 skulle bli tilgjengelig i Norge i 2021. Eksemplar nr. 1000 av E-HS9 ble registrert i Norge i juli 2022.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hongqi automobiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
HongQi Norge importørside
Offisielle side for HongQi Arkivert 27. juni 2014 hos Wayback Machine.
Hongqi-side | Hongqi kan være: | 11,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B3rshavnar_uttanb%C3%ADggja_kommuna | 2023-02-04 | Tórshavnar uttanbíggja kommuna | ['Kategori:1930 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1930', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Tórshavnar uttanbíggja kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som egen kommune ved delingen av Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930. Kommunen omfattet landdistriktet rundt Tórshavnar kommuna (bykommunen). Tórshavnar uttanbíggja kommuna omfattet bygdene Argir, Norðradalur, Syðradalur, Hoyvík og Hvítanes. I 1978 ble Hoyvík og Hvítanes innlemmet i bykommunen ved grensejustering, mens Argir, Norðradalur og Syðradalur, som også svarte til Argja sókn, dannet Argja kommuna. I 1997 ble også Argja kommuna innlemmet i Tórshavnar kommuna.
| Tórshavnar uttanbíggja kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som egen kommune ved delingen av Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930. Kommunen omfattet landdistriktet rundt Tórshavnar kommuna (bykommunen). Tórshavnar uttanbíggja kommuna omfattet bygdene Argir, Norðradalur, Syðradalur, Hoyvík og Hvítanes. I 1978 ble Hoyvík og Hvítanes innlemmet i bykommunen ved grensejustering, mens Argir, Norðradalur og Syðradalur, som også svarte til Argja sókn, dannet Argja kommuna. I 1997 ble også Argja kommuna innlemmet i Tórshavnar kommuna.
== Referanser == | Tórshavnar uttanbíggja kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som egen kommune ved delingen av Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930. | 11,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argja_kommuna | 2023-02-04 | Argja kommuna | ['Kategori:1978 på Færøyene', 'Kategori:1997 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1978', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1997', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Streymoy', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Argja kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet ut av restene etter Tórshavnar uttanbíggja kommuna i 1978, og også denne hadde Argir som administrasjonssentrum. Øvrige bygder i kommunen var Norðradalur og Syðradalur. Kristian Arge og senere Erland T. Jacobsen var formenn i kommunestyret. Kommunen ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 1997. Argja kommuna hadde ved innlemmelsen 1 508 innbyggere.
| Argja kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet ut av restene etter Tórshavnar uttanbíggja kommuna i 1978, og også denne hadde Argir som administrasjonssentrum. Øvrige bygder i kommunen var Norðradalur og Syðradalur. Kristian Arge og senere Erland T. Jacobsen var formenn i kommunestyret. Kommunen ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 1997. Argja kommuna hadde ved innlemmelsen 1 508 innbyggere.
== Referanser == | Argja kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet ut av restene etter Tórshavnar uttanbíggja kommuna i 1978, og også denne hadde Argir som administrasjonssentrum. | 11,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B3lsoyar_kommuna | 2023-02-04 | Nólsoyar kommuna | ['Kategori:1870-årene på Færøyene', 'Kategori:2005 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1876', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2005', 'Kategori:Nólsoy', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Nólsoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Nólsoy, like øst for Tórshavn på Streymoy. Kommunen ble utskilt fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna allerede i 1876, og ble dermed en av Færøyenes tidligste kommuner. Den ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 2005. Nólsoyar kommuna hadde ved innlemmesen 264 innbyggere.
| Nólsoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Nólsoy, like øst for Tórshavn på Streymoy. Kommunen ble utskilt fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna allerede i 1876, og ble dermed en av Færøyenes tidligste kommuner. Den ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 2005. Nólsoyar kommuna hadde ved innlemmesen 264 innbyggere.
== Referanser == | Nólsoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Nólsoy, like øst for Tórshavn på Streymoy. | 11,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flammenwerfer_35 | 2023-02-04 | Flammenwerfer 35 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flammekastere', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Flammenwerfer 35 (FmW 35) er en tysk flammekaster brukt under andre verdenskrig av Tyskland.
Den er enmannsoperert og ble brukt til å rydde skyttergraver og bygninger. Den veier 35,8 kilo og holder 11,8 liter med brennbar væske, som ga omtrent 10 sekunder med kontinuerlig bruk. Den ble produsert fra 1935 til 1941. Maksimal rekkevidde er 30 meter, og effektiv rekkevidde er 25 meter.
| Flammenwerfer 35 (FmW 35) er en tysk flammekaster brukt under andre verdenskrig av Tyskland.
Den er enmannsoperert og ble brukt til å rydde skyttergraver og bygninger. Den veier 35,8 kilo og holder 11,8 liter med brennbar væske, som ga omtrent 10 sekunder med kontinuerlig bruk. Den ble produsert fra 1935 til 1941. Maksimal rekkevidde er 30 meter, og effektiv rekkevidde er 25 meter.
== Se også ==
Lifebuoy flammekaster
M2 flammekaster
ROKS flammekaster
Einstossflammenwerfer 46
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20090422182438/http://waffenhq.de/infanterie/flammenwerfer41.html (Tysk)
http://www.firstworldwar.com/weaponry/flamethrowers.htm | Flammenwerfer 35 (FmW 35) er en tysk flammekaster brukt under andre verdenskrig av Tyskland. | 11,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dorothy_Stang | 2023-02-04 | Dorothy Stang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Brasilianere', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dayton', 'Kategori:Personer fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dorothy Mae Stang (født 7. juni 1931 i Dayton i Ohio i USA, død 12. februar 2005 nær Anapu i forbundsstaten Pará i Brasil) var en brasiliansk katolsk ordenssøster og miljøaktivist av amerikansk opprinnelse.
| Dorothy Mae Stang (født 7. juni 1931 i Dayton i Ohio i USA, død 12. februar 2005 nær Anapu i forbundsstaten Pará i Brasil) var en brasiliansk katolsk ordenssøster og miljøaktivist av amerikansk opprinnelse.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Dorothy Stang trådte inn i søsterkongergasjonben Sisters of Notre Dame de Namur community ( «Soeurs de Notre Dame de Namur», Skolesøstrene av Vår Frue av Namur) i 1948 og avla de evige løfter i 1956. Fra 1951 til 1966 underviste hun folkeskoleklasser på St. Victor School i Calumet City og St. Alexander School i Villa Park i Illinois, og ved Most Holy Trinity School i Phoenix.
=== Brasil ===
Han begynte sitt virke i Brasil i 1966, i Coroatá i Maranhão. Hun engasjerte seg mot den omfattende snauhogst av regnskog og for de landløses rettigheter, særlig i de nordre og nordøstre deler av landet der rettsvesenet ikke hadde tilstrekkelig gjennomslagskraft. Dette engasjementet gav henne mange fiender og hun ble stadig truet på livet. I 2003 hadde hun frasagt seg sitt amerikanske statsborgerskap og fått det brasilianske.
=== Død, rettssaker ===
Den 12. februar 2005 var hun på vei til fots til et møte i jungelen, og ble drept med seks skudd fra nært hold. Kort tid etter ble tre menn arrestert, bl.a godseieren som skal ha betalt for mordet, Vitalmiro Bastos de Moura. Dom falt to år etter i Belém med idømmelse av maksimalstraffen på 30 års fengsel. Imidlertid ble dommen opphevet senere samme år. Det ble gjennomført tre rettssaker med fellende dommer, men alle tre ble erklært ugyldige – den siste i april 2009.
Den 4. februar 2010 annullerte Brasils høyesterett Vitalmiro Mouras løslatelse. Moura ble arrestert igjen 7. februar, og så 12. april 2010 dømt til 30 års fengsel. Den 1. mai 2010 ble også Regivaldo Galvão funnet skyldig og likeledes dømt til 30 års fengsel.Den 13. desember 2006 ble søster Dorothy Stang posthumt tildelt den brasilianske menneskerettighetspris.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wolfgang Kunath: Brasilien trauert um ermordete Nonne
http://www.fegerl.at/josef/xingu/Dorothy/sr_dorothy_stang.htm
Intervju etter sr Dorothy Stangs død (engelsk, MP3)
Artikel fra Regenwald Report | Dorothy Mae Stang (født 7. juni 1931 i Dayton i Ohio i USA, død 12. | 11,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einstossflammenwerfer_46 | 2023-02-04 | Einstossflammenwerfer 46 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Flammekastere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpenstubber'] | Einstossflammenwerfer 46 er en tysk engangs-flammekaster brukt i siste halvdel av andre verdenskrig av Tyskland.
Den ble introdusert i 1944, og var laget enkel og rimelig å masseprodusere. Den skjøt flammer i et halvt sekund opp til 27 meters lengde.
| Einstossflammenwerfer 46 er en tysk engangs-flammekaster brukt i siste halvdel av andre verdenskrig av Tyskland.
Den ble introdusert i 1944, og var laget enkel og rimelig å masseprodusere. Den skjøt flammer i et halvt sekund opp til 27 meters lengde.
== Se også ==
Lifebuoy flammekaster
M2 flammekaster
ROKS flammekaster
Flammenwerfer 35 | Einstossflammenwerfer 46 er en tysk engangs-flammekaster brukt i siste halvdel av andre verdenskrig av Tyskland. | 11,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Ziegler | 2023-02-04 | Albert Ziegler | ['Kategori:1891 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brannvern', 'Kategori:Selskaper etablert i 1891', 'Kategori:Tyske industriselskaper'] | Albert Ziegler GmbH & Co. KG er i dag et av verdens største internasjonale produsenter av brannteknisk utstyr og brannbiler. Firmaet er lokalisert i Giengen an der Brenz i Tyskland og har 650 ansatte – og totalt 1000 ansatte på internasjonalt plan.
Firmaet ble startet i 1891 av Albert Ziegler og har siden den gang vært en familiebedrift.
Norges generalrepresentant for Albert Ziegler er Braco AS.
| Albert Ziegler GmbH & Co. KG er i dag et av verdens største internasjonale produsenter av brannteknisk utstyr og brannbiler. Firmaet er lokalisert i Giengen an der Brenz i Tyskland og har 650 ansatte – og totalt 1000 ansatte på internasjonalt plan.
Firmaet ble startet i 1891 av Albert Ziegler og har siden den gang vært en familiebedrift.
Norges generalrepresentant for Albert Ziegler er Braco AS.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ziegler vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Braco AS nettsted | Albert Ziegler GmbH & Co. KG er i dag et av verdens største internasjonale produsenter av brannteknisk utstyr og brannbiler. | 11,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ster_Marina | 2023-02-04 | Søster Marina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fransiskanere', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner', 'Kategori:Kvinner'] | Søster Maurina (født Maurina Borges da Silveira 1926, død 2011) var en brasiliansk katolsk nonne. Hun var den eneste ordenssøster som ble arrestert og torturert under militærtdiktaturet i Brasil.Hun ble arrestert i oktober 1969 Ribeirão Preto i São Paulo. Hun var da leder for et hjem for foreldreløse barn. Uten at hun visste noe om det hadde medlemmer av geriljagruppen Forças Armadas de Libertação Nacional (FALN) tatt i bruk ett av rommene der. Nonnen og flere av FALN-folkene ble arrestert av Operação Bandeirante (OBAN) og ble torturert i fem måneder. Ifølge Paulo Evaristo Arns, som da var erkebiskop av erkebispedømmet São Paulo, var det arrestasjonen av Marina som utløste hans offentlige fordømmelser av diktaturet.
I 1970 ble Maurina løslatt i en utveksling med den japanske konsulen Nobuo Okuchi, som var blitt kidnappet av Vanguarda Popular Revolucionária (VPR). Hun ble så tvunget i eksil og bosatte seg Mexico, der hun bodde i 14 år.
| Søster Maurina (født Maurina Borges da Silveira 1926, død 2011) var en brasiliansk katolsk nonne. Hun var den eneste ordenssøster som ble arrestert og torturert under militærtdiktaturet i Brasil.Hun ble arrestert i oktober 1969 Ribeirão Preto i São Paulo. Hun var da leder for et hjem for foreldreløse barn. Uten at hun visste noe om det hadde medlemmer av geriljagruppen Forças Armadas de Libertação Nacional (FALN) tatt i bruk ett av rommene der. Nonnen og flere av FALN-folkene ble arrestert av Operação Bandeirante (OBAN) og ble torturert i fem måneder. Ifølge Paulo Evaristo Arns, som da var erkebiskop av erkebispedømmet São Paulo, var det arrestasjonen av Marina som utløste hans offentlige fordømmelser av diktaturet.
I 1970 ble Maurina løslatt i en utveksling med den japanske konsulen Nobuo Okuchi, som var blitt kidnappet av Vanguarda Popular Revolucionária (VPR). Hun ble så tvunget i eksil og bosatte seg Mexico, der hun bodde i 14 år.
== Referanser == | Søster Maurina (født Maurina Borges da Silveira 1926, død 2011) var en brasiliansk katolsk nonne. Hun var den eneste ordenssøster som ble arrestert og torturert under militærtdiktaturet i Brasil. | 11,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Restituta | 2023-02-04 | Maria Restituta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Henrettede personer', 'Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet', 'Kategori:Personer fra Brno', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Saligkårede', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig'] | Syster Maria Restituta, egentlig Helene Kafka (født 1. mai 1894 i Hussowitz i nærheten av Brno i daværende Østerrike-Ungarn (nåværende Husovice i Tsjekkia), død 30. mars 1943 i Wien) var en østerriksk nonne og sykepleier som ble henrettet av nazistene.
Etter første verdenskrig begynte hun å arbeide på sykehuset i Mödling, der hun med tiden ble den ledende operasjonssøsteren. Sykehuset ble rammet av nazifiseringen etter den tyske innmarsjen i Østerrike i 1938, Anschluss. Maria Restituta ble beordret til å ta ned krusifiksene fra sykehusets vegger. Hun nektet å gjøre det og uttalte seg kritisk om det nazityske regime. En av sykehusets leger, som støttet nazistene, angav Maria Restituta, og hun ble arrestert av Gestapo på askeonsdag 1942. I slutten av oktober 1942 ble hun dømt av Folkedomstolen til døden for «samrøre med fienden og planlagt høyforræderi». Søster Maria Restituta ble henrettet med giljotin den 30. mars 1943.
Pave Johannes Paul II saligerklærte Søster Maria Restituta da han besøkte Wien den 21. juni 1998.
| Syster Maria Restituta, egentlig Helene Kafka (født 1. mai 1894 i Hussowitz i nærheten av Brno i daværende Østerrike-Ungarn (nåværende Husovice i Tsjekkia), død 30. mars 1943 i Wien) var en østerriksk nonne og sykepleier som ble henrettet av nazistene.
Etter første verdenskrig begynte hun å arbeide på sykehuset i Mödling, der hun med tiden ble den ledende operasjonssøsteren. Sykehuset ble rammet av nazifiseringen etter den tyske innmarsjen i Østerrike i 1938, Anschluss. Maria Restituta ble beordret til å ta ned krusifiksene fra sykehusets vegger. Hun nektet å gjøre det og uttalte seg kritisk om det nazityske regime. En av sykehusets leger, som støttet nazistene, angav Maria Restituta, og hun ble arrestert av Gestapo på askeonsdag 1942. I slutten av oktober 1942 ble hun dømt av Folkedomstolen til døden for «samrøre med fienden og planlagt høyforræderi». Søster Maria Restituta ble henrettet med giljotin den 30. mars 1943.
Pave Johannes Paul II saligerklærte Søster Maria Restituta da han besøkte Wien den 21. juni 1998.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tyskspråklig websted om Søster Maria Restituta | Syster Maria Restituta, egentlig Helene Kafka (født 1. mai 1894 i Hussowitz i nærheten av Brno i daværende Østerrike-Ungarn (nåværende Husovice i Tsjekkia), død 30. | 11,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heksakord | 2023-02-04 | Heksakord | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkteori'] | En heksakord (fra gresk hexa «seks», chordé «streng») er et musikkbegrep for en seks toners noterekke. Navnet er antakelig avledet av tonene i den seksstrengede lyren.
I middelaldermusikkens musikkteori dannet heksakorder grunnlaget for innlæring av gregoriansk sang. Heksakordene kan ses på som en form for skalaer som overlapper hverandre.
Heksakordens toneintervallene er alle heltoner unntatt de to midterste som utgjør et halvtoneintervall. Guido av Arezzo ga tonene i heksakorden solmisasjonsstavelsene ut, re, mi, fa, sol, and la, med halvtonen mellom mi og fa. Navnene tok han fra stavelser i 700-talls-hymnen Ut queant laxis.
Hver heksakord kunne starte på G, C eller F og tabellen til høyre viser notene i hver heksakord for hver av tre oktaver. (Tabellen leses nedenfra og opp) ) Innen visse grenser kunne noter i forskjellige oktaver skilles fra hverandre ved å lese fra venstre mot høyre. Dermed er C (moderne c) "C fa ut" (eller "Cefaut"), c (moderne c') var "C sol fa ut", og cc (moderne c") var "C sol fa". Siden den laveste tonehøyden ble vist med den greske bokstaven Γ (gamma, for 'g') ble tonen kalt "Gamma ut" eller "Gamut", en betegnelse som omfattet det tilgjengelige noteutvalget..
| En heksakord (fra gresk hexa «seks», chordé «streng») er et musikkbegrep for en seks toners noterekke. Navnet er antakelig avledet av tonene i den seksstrengede lyren.
I middelaldermusikkens musikkteori dannet heksakorder grunnlaget for innlæring av gregoriansk sang. Heksakordene kan ses på som en form for skalaer som overlapper hverandre.
Heksakordens toneintervallene er alle heltoner unntatt de to midterste som utgjør et halvtoneintervall. Guido av Arezzo ga tonene i heksakorden solmisasjonsstavelsene ut, re, mi, fa, sol, and la, med halvtonen mellom mi og fa. Navnene tok han fra stavelser i 700-talls-hymnen Ut queant laxis.
Hver heksakord kunne starte på G, C eller F og tabellen til høyre viser notene i hver heksakord for hver av tre oktaver. (Tabellen leses nedenfra og opp) ) Innen visse grenser kunne noter i forskjellige oktaver skilles fra hverandre ved å lese fra venstre mot høyre. Dermed er C (moderne c) "C fa ut" (eller "Cefaut"), c (moderne c') var "C sol fa ut", og cc (moderne c") var "C sol fa". Siden den laveste tonehøyden ble vist med den greske bokstaven Γ (gamma, for 'g') ble tonen kalt "Gamma ut" eller "Gamut", en betegnelse som omfattet det tilgjengelige noteutvalget..
== Litteratur ==
Christian Berger: Artikel Hexachord (I.-V.) i: Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag, utgitt av L. Finscher, Sachteil Bd. 4, Kassel 1996, Sp. 279-286
Christian Berger: La quarte et la structure hexacordale. I: L’enseignement de la musique au Moyen Age et à la Renaissance. Colloque Royaumont 1985, Royaumont 1987, s. 17-28 (http://www.freidok.uni-freiburg.de/volltexte/6002)
Christian Berger: Cithara, cribrum und caprea. Wege zum Hexachord. I: M. Kintzinger, S. Lorenz, M. Walter (Hrsg.): Schule und Schüler im Mittelalter. Beiträge zur europäischen Bildungsgeschichte des 9. bis 15. Jahrhunderts. Bilag i Archiv für Kulturgeschichte 42. Köln 1996, s. 89-109 (http://www.freidok.uni-freiburg.de/volltexte/375)
Christian Berger: Hexachord und Modus: Drei Rondeaux von Gilles Binchois. I: Basler Jahrbuch für historische Musikpraxis 16 (1992), s. 71-87 (http://www.freidok.uni-freiburg.de/volltexte/388)
Jacques Chailley: „Ut queant laxis“ et les origines de la gamme. I: Acta Musicologica 56 (1984), s. 48-69
Klaus-Jürgen Sachs: Musikalische Elementarlehre im Mittelalter. I: Frieder Zaminer: Rezeption des antiken Fachs im Mittelalter. Geschichte der Musiktheorie. Darmstadt 1990, s. 105-162
== Eksterne lenker ==
Hexachords, solmization, and musica ficta Utførlig framstilling på engelsk | En heksakord (fra gresk hexa «seks», chordé «streng») er et musikkbegrep for en seks toners noterekke. Navnet er antakelig avledet av tonene i den seksstrengede lyren. | 11,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prospect_(New_South_Wales) | 2023-02-04 | Prospect (New South Wales) | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Sydney', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Prospect er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Prospect ligger 32 kilometer vest for Sydney sentrum i kommunen City of Blacktown og er en del av Greater Western Sydney regionen.
| Prospect er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Prospect ligger 32 kilometer vest for Sydney sentrum i kommunen City of Blacktown og er en del av Greater Western Sydney regionen.
== Historie ==
Kaptein Arthur Phillip kalte området 'Bellevue'. 13. april 1791 klatret Watkin Tench til toppen av åsen og gav det navnet Tench's Prospect Mount. Dette ble senere omdøpt til Prospect Hill.Kort tid etter 1808 ble William Lawson utnevnt til 'aide-de-camp' til George Johnston og ble tildelt 500 acre land i Prospect. Han kalte tomten Veteran Hall og bygget en 40-roms storgård der. Ha døde på storgården 16 juni 1850 og tomten ble etterhvert overtatt av Metropolitan Water Board. Huset ble ødelagt i 1926 og mesteparten av tomten er nå under vann i vannreservoaret Prospect reservoir.Firmaet «Emu and Prospect Gravel and Road Metal Company Limited» åpnet en privat jernbanelinje fra Toongabbie til steinverket Prospect Quarry 7 april 1902. Etter at staten ikke lenger kunne levere jernbanevogner stopped tog å gå på linjen i 1945, selv om selve jernbanen lå der til tidlig 1960 tallet.
== Landemerker ==
Prospect Hill, selv om den ikke lenger hører til Prospect, kan sees fra mange steder i bydelen. Den er et historisk viktig landemerke fra tidlig bosetting i New South Wales og bydelen har navnet sitt fra åsen.
Prospect reservoir er et vannreservoar som er bygget ut langs Prospect Creek.
St Bartholomew's Church of England er en murkirke med en gravplass som inneholder gravstenen etter Løytnant William Lawson og gravene til flere pioner-familier. Kirkegården er oppført på Australias Register of the National Estate.
== Transport ==
Prospect ligger ved Great Western Highway og M4 Motorway, som gir tilgang til de vestlige bydelene og østover til Sydney sentrum.
Prospect Highway forbinder Prospect til det sentrale Blacktown.
Blacktown jernbanestasjon gir tilgang til Cityrail og Countrylink nettverkene, særskilt til Cityrails' Western railway line. Flere buss-selskap kjører bussruter mellom Prospect og Blacktown via Blacktown Road.
== Kjente Innbyggere ==
Kjente personer som har bodd i bydelen inkluder:
Natasha Crofts – tildelt Australian Mother of the Year prisen i 2007
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Prospect er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales i Australia. Prospect ligger 32 kilometer vest for Sydney sentrum i kommunen City of Blacktown og er en del av Greater Western Sydney regionen. | 11,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Way_of_the_World | 2023-02-04 | Way of the World | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1991', 'Kategori:Singler fra 1991', 'Kategori:Tina Turner-musikkvideoer', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «Way of the World» er en sang skrevet av Albert Hammond og Graham Lyle som ble spilt inn og gitt ut på singel med Tina Turner i 1991. Singelen kom på 12.-plass i Irland og Østerrike, 15.-plass i Nederland, 16.-plass i Belgia, 25.-plass i Frankrike, 29.-plass i Sveits, 31.-plass i Storbritannia og 33 plass i Tyskland. Sangen ble også gitt ut på albumet Simply the Best senere samme år. Det ble laget to musikkvideoer til denne sangen, den ene ble regissert av Paula Walker og den andre ble regissert av Herb Ritts.
| «Way of the World» er en sang skrevet av Albert Hammond og Graham Lyle som ble spilt inn og gitt ut på singel med Tina Turner i 1991. Singelen kom på 12.-plass i Irland og Østerrike, 15.-plass i Nederland, 16.-plass i Belgia, 25.-plass i Frankrike, 29.-plass i Sveits, 31.-plass i Storbritannia og 33 plass i Tyskland. Sangen ble også gitt ut på albumet Simply the Best senere samme år. Det ble laget to musikkvideoer til denne sangen, den ene ble regissert av Paula Walker og den andre ble regissert av Herb Ritts.
== Referanser == | «Way of the World» er en sang skrevet av Albert Hammond og Graham Lyle som ble spilt inn og gitt ut på singel med Tina Turner i 1991.the-world-of-tina. | 11,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Love_Thing_(sang) | 2023-02-04 | Love Thing (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1991', 'Kategori:Singler fra 1992', 'Kategori:Tina Turner-musikkvideoer', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «Love Thing» er en sang skrevet av Albert Hammond og Holly Knight som ble spilt inn og gitt ut på albumet Simply the Best med Tina Turner i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992. Singelen kom på 29.-plass på i Storbritannia, 36.-plass i Nederland, 62.-plass i Australia og 67.-plass i Tyskland. Musikkvideoen ble regissert av Michael Bay.
| «Love Thing» er en sang skrevet av Albert Hammond og Holly Knight som ble spilt inn og gitt ut på albumet Simply the Best med Tina Turner i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992. Singelen kom på 29.-plass på i Storbritannia, 36.-plass i Nederland, 62.-plass i Australia og 67.-plass i Tyskland. Musikkvideoen ble regissert av Michael Bay.
== Referanser == | «Love Thing» er en sang skrevet av Albert Hammond og Holly Knight som ble spilt inn og gitt ut på albumet Simply the Best med Tina Turner i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992. | 11,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gi%C3%A6vernesettunnelen | 2023-02-04 | Giævernesettunnelen | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1997', 'Kategori:Veier i Tromsø', 'Kategori:Veitunneler i Troms og Finnmark'] | Giævernesettunnelen er en veitunnel i Tromsø. Den går under sørenden av rullebanen til Tromsø lufthavn og er en del av Europavei 8. Tunnelen er 118 meter lang. Den har fire kjørefelt, to i hver retning, samt gang- og sykkelveg, og både kjøreretningene og gang- og sykkelvegen er adskilt fra hverandre.
| Giævernesettunnelen er en veitunnel i Tromsø. Den går under sørenden av rullebanen til Tromsø lufthavn og er en del av Europavei 8. Tunnelen er 118 meter lang. Den har fire kjørefelt, to i hver retning, samt gang- og sykkelveg, og både kjøreretningene og gang- og sykkelvegen er adskilt fra hverandre.
== Se også ==
Langnestunnelen
Veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statens vegvesen veikart | | sted = Tromsø | 11,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppsal_H%C3%A5ndball | 2023-02-04 | Oppsal Håndball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1912', 'Kategori:Oppsal', 'Kategori:Oppsal Idrettsforening'] | Oppsal Håndball er en håndballgruppa i Oppsal Idrettsforening. Klubbens A-lag for kvinner holder til i eliteserien, mens klubbens A-lag for menn ligger i 4. divisjon.
| Oppsal Håndball er en håndballgruppa i Oppsal Idrettsforening. Klubbens A-lag for kvinner holder til i eliteserien, mens klubbens A-lag for menn ligger i 4. divisjon.
== Menn ==
Klubbens A-lag i håndball for menn har blitt seriemestere fem ganger, med sine seire i 1970/71, 1971/72, 1972/73, 1975/76 og 1977/78. Herrelaget ble også norgesmester utendørs i 1964 og 1973.
Laget rykket opp i eliteserien igjen etter at laget kom på tredjeplass i 1. divisjon 2009/10 og vant kvalifiseringskampene mot Sandefjord. Laget berget plassen etter å ha kommet på kvalifiseringsplass 2010/11-sesongen, men etter at klubben ikke maktet å stille lag til første kamp høsten 2011, valgte klubben å trekke laget fra eliteserien.Klubbens A-lag for menn spiller 2019/20-sesongen i 4. divisjon.
== Kvinner ==
Klubbens A-lag for kvinner spiller 2020/21-sesongen i eliteserien i håndball for kvinner.
=== Tabellen ===
== Kjente spillere ==
Amanda Kurtović
Geir Røse 55 landskamper
Jan Wangen 117 landskamper
Pål Bye 150 landskamper
Torstein S. Hansen 50 landskamper
Roger Hverven 52 landskamper
Allan Gjerde 82 landskamper (kaptein i mange)
Odd Sønsterud 87 landskamper
Kristen «Cash» Grislingås 107 landskamper
Svein T. Fossheim
Jørn Bruno Larsen
Hanne Hegh
Grethe Mona Tønnessen 60 landskamper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Oppsal Håndball er en håndballgruppa i Oppsal Idrettsforening. Klubbens A-lag for kvinner holder til i eliteserien, mens klubbens A-lag for menn ligger i 4. | 11,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Want_You_Near_Me | 2023-02-04 | I Want You Near Me | ['Kategori:Sanger fra 1991', 'Kategori:Singler fra 1992', 'Kategori:Tina Turner-musikkvideoer', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «I Want You Near Me» er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle som ble spilt inn og gitt ut på albumet Simply the Best med Tina Turner i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992. Singelen kom på 22.-plass i Storbritannia og 53.-plass i Tyskland. Musikkvideoen ble regissert av Paula Walker.
| «I Want You Near Me» er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle som ble spilt inn og gitt ut på albumet Simply the Best med Tina Turner i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992. Singelen kom på 22.-plass i Storbritannia og 53.-plass i Tyskland. Musikkvideoen ble regissert av Paula Walker.
== Referanser == | «I Want You Near Me» er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle som ble spilt inn og gitt ut på albumet Simply the Best med Tina Turner i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992. | 11,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hungeren | 2023-02-04 | Hungeren | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bydeler i Tromsø', 'Kategori:Gårder i Troms og Finnmark'] | Hungeren var en gammel gård i Tromsø som forlengst er blitt et boligfelt og nå er en del av Tromsdalen. Nå blir navnet bare brukt som referanse til området sør i Tromsdalen. | Hungeren var en gammel gård i Tromsø som forlengst er blitt et boligfelt og nå er en del av Tromsdalen. Nå blir navnet bare brukt som referanse til området sør i Tromsdalen. | Hungeren var en gammel gård i Tromsø som forlengst er blitt et boligfelt og nå er en del av Tromsdalen. Nå blir navnet bare brukt som referanse til området sør i Tromsdalen. | 11,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nilfisk | 2023-02-04 | Nilfisk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske industriselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1906'] | Nilfisk, tidligere Nilfisk-Advance ⅍ er en dansk industrivirksomhet som er mest kjent for å fremstille Nilfisk-støvsugeren.
Virksomheten ble grunnlagt i 1906 av Peder Andersen Fisker (1875–1975) og Hans Marius Nielsen (1870–1954) som Fisker & Nielsen. Opprinnelig produserte virksomheten elektromotorer, som senere ble grunnlaget for en rekke produkter som støvsugere, ventilatorer, vifter, slipemaskiner, bormaskiner og sågar motorsykler (av merket Nimbus_(motorsykkel)). Gennombruddet ble Nilfisk-støvsugeren, som så dagens lys i 1910. Fisker patenterte oppfinnelsen, og overtok senere hele virksomheten ved å kjøpe ut Nielsen. Det ble støvsugeren, som ble den store suksessen, og gradvis forsvant de øvrige produktene ut av sortimentet. Etterhånden begynte virksomheten også å produsere industristøvsugere. I 1954 rundet Nilfisk en milepel – da hadde de solgt 1 million støvsugere.
Klaus Riskær Pedersens Accumulator Invest forsøkte å overta virksomheten, men uten hell. Det ble i stedet det børsnoterede NKT Holding, som i 1989 overtok firmaet. Året tidligere var høytrykksspyler-produsenten Gerni blitt kjøbt. I 1994 endres navnet til Nilfisk A/S og i 1998 til det nåværende Nilfisk-Advance A/S. Samtidig overtok Nilfisk-Advance det svenske Electrolux' rengjøringsdivisjon, liksom den italienske produsent af feiemaskiner, Ecologica, og ALTO, som fremstiller høytrykksspylere og rengjøringsmaskiner, ble oppkjøpt i 2004. Amerikanske U.S. Products og kinesiske Viper kom til i 2007, og i 2008 overtok frimaet amerikanske HydraMaster, som lager mobile tepperensere.
Produksjonen ligger i Europa, USA og Kina. Nilfisk-Advance er til stede på 80 markeder, primært i Nord-Europa, Det fjerne østen og Oseania. Utviklingen av produktene foregår i Sverige, Danmark, Tyskland og Sør-Korea.
I 2007 omsatte Nilfisk-Advance A/S for knappe 5,8 milliarder kr. og hadde ca. 3.800 ansatte.
| Nilfisk, tidligere Nilfisk-Advance ⅍ er en dansk industrivirksomhet som er mest kjent for å fremstille Nilfisk-støvsugeren.
Virksomheten ble grunnlagt i 1906 av Peder Andersen Fisker (1875–1975) og Hans Marius Nielsen (1870–1954) som Fisker & Nielsen. Opprinnelig produserte virksomheten elektromotorer, som senere ble grunnlaget for en rekke produkter som støvsugere, ventilatorer, vifter, slipemaskiner, bormaskiner og sågar motorsykler (av merket Nimbus_(motorsykkel)). Gennombruddet ble Nilfisk-støvsugeren, som så dagens lys i 1910. Fisker patenterte oppfinnelsen, og overtok senere hele virksomheten ved å kjøpe ut Nielsen. Det ble støvsugeren, som ble den store suksessen, og gradvis forsvant de øvrige produktene ut av sortimentet. Etterhånden begynte virksomheten også å produsere industristøvsugere. I 1954 rundet Nilfisk en milepel – da hadde de solgt 1 million støvsugere.
Klaus Riskær Pedersens Accumulator Invest forsøkte å overta virksomheten, men uten hell. Det ble i stedet det børsnoterede NKT Holding, som i 1989 overtok firmaet. Året tidligere var høytrykksspyler-produsenten Gerni blitt kjøbt. I 1994 endres navnet til Nilfisk A/S og i 1998 til det nåværende Nilfisk-Advance A/S. Samtidig overtok Nilfisk-Advance det svenske Electrolux' rengjøringsdivisjon, liksom den italienske produsent af feiemaskiner, Ecologica, og ALTO, som fremstiller høytrykksspylere og rengjøringsmaskiner, ble oppkjøpt i 2004. Amerikanske U.S. Products og kinesiske Viper kom til i 2007, og i 2008 overtok frimaet amerikanske HydraMaster, som lager mobile tepperensere.
Produksjonen ligger i Europa, USA og Kina. Nilfisk-Advance er til stede på 80 markeder, primært i Nord-Europa, Det fjerne østen og Oseania. Utviklingen av produktene foregår i Sverige, Danmark, Tyskland og Sør-Korea.
I 2007 omsatte Nilfisk-Advance A/S for knappe 5,8 milliarder kr. og hadde ca. 3.800 ansatte.
== Modeller ==
Blant de mange klassiske modeller fra Nilfisk kan nevnes:
M20: Modellen ble lansert i 1920/21 og brakte for alvor Nilfisken inn i de danske hjem. Motorstørrelsen var cirka 130 Watt.
R40: En oppdatering av M20, som fikk innført fjærbelastede hekter mellom motor og oppsamlingsbeholder, som lettede tømning. Motorstørrelsen ble øket litt til 160 Watt, og modellen fikk slange med gjengetilkobling av en type, som setter ny standard og gjenbrukes på den neste modell.
S50/S55: Det er den mest kjente av alle gamle Nilfisk modeller. Den finnes i flere motorvarianter, som blant annet omfatter 210, 375 og 500 Watt. Modellen er fysisk større enn M20 og R40. S50 har liksom de foregående modeller et såkalt 'disinfektionsfilter', som sitter over motorens utblåsningsdel utformet som en liten stoffpose, som blåses opp når motoren er på. Formålet er å oppsamle de støvpartikler som passerer gjennom motoren med kjøleluften – samt de kullpartikler som gradvist slites av motorens stifter. I praksis har filteret liten effekt men stor signalverdi; Nilfisk viser hensyn til hjemmets inneklima. Filteret er skrudd på motordelen med samme gjenger som støvsugerens slange, hvilket muliggjør å bruke Nilfisken til å drive f.eks. en luftsprøytepistol til hobbybruk.
G70: Kan betegnes som den første moderne Nilfisk, hvor støvet ikke oppbevares fritt i støvsugerens underdel kun adskilt fra motoren av et lerretsfilter. G70 blir utstyrt med engangsposer. Samtidig blir støvsugeren mere håndterbar, idet materialevalget faller på plast og aluminium og ikke jern, som visse hoveddeler av de gamle modeller var bygget av. G70 er liksom sine forgjengere utstyrt med bærehåndtak, og på grunn av materialvalget er støvsugeren tross sin betydelige størrelse ikke tyngre enn de fleste lett kan bære den med én hånd. G70 understreker ennå engang kvaliteten i Nilfisks elektromotorer. Nok ligger motoreffekten under gjennomsnittet av nåtidens støvsugere, men motorene er nesten uoppslitelige. G70-serien gjør stadig livet for hybelkaniner i Danmark usikkert.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nilfisk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | mini|C5-modellen var den første støvsugermodellen til husholdningsbruk fra Fisker & Nielsen. Senere skiftet firmaet navn til Nilfisk. | 11,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Under_godhetens_synsvinkel | 2023-02-04 | Under godhetens synsvinkel | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bøker fra 1992', 'Kategori:Norske sakprosabøker'] | Under godhetens synsvinkel; livsfilosofiske essays er en essaysamling av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1992 på Cappelen Forlag. 2. utgave ble utgitt av Cappelen i 1998 og 3. utgave ble utgitt av Fagbokforlaget i 2000. Samlingen tar opp temaer som tro, håp og kjærlighet, de eldgamle dyder og meningen med livet. | Under godhetens synsvinkel; livsfilosofiske essays er en essaysamling av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1992 på Cappelen Forlag. 2. utgave ble utgitt av Cappelen i 1998 og 3. utgave ble utgitt av Fagbokforlaget i 2000. Samlingen tar opp temaer som tro, håp og kjærlighet, de eldgamle dyder og meningen med livet. | Under godhetens synsvinkel; livsfilosofiske essays er en essaysamling av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1992 på Cappelen Forlag. 2. | 11,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eleonore_av_Aquitaine | 2023-02-04 | Eleonore av Aquitaine | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1204', 'Kategori:Engelske dronninger', 'Kategori:Franske dronninger', 'Kategori:Franske monarker', 'Kategori:Fødselsdato ukjent', 'Kategori:Fødsler i 1122', 'Kategori:Grever av Poitiers', 'Kategori:Hertuger av Aquitaine', 'Kategori:Hertuger av Gascogne', 'Kategori:Huset Poitiers', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Poitiers', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ikke å forveksle med Leonora av AquitaineEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.
Eleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.
Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.
Eleonore ble enke den 6. juli 1189. Henrik og Eleonore sønn Rikard Løvehjerte arvet tronen, og løslot øyeblikkelig sin mor fra fangenskapet. Som dronningmor fungerte Eleonore som regent for sin sønn da han dro på det tredje korstog. Eleonore overlevde Rikard og levde godt inn i regimet til sin yngste sønn, kong Johan av England. Ved den tid da hun døde hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og Leonora av Aquitaine, dronning av Castilla.
| Ikke å forveksle med Leonora av AquitaineEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.
Eleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.
Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.
Eleonore ble enke den 6. juli 1189. Henrik og Eleonore sønn Rikard Løvehjerte arvet tronen, og løslot øyeblikkelig sin mor fra fangenskapet. Som dronningmor fungerte Eleonore som regent for sin sønn da han dro på det tredje korstog. Eleonore overlevde Rikard og levde godt inn i regimet til sin yngste sønn, kong Johan av England. Ved den tid da hun døde hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og Leonora av Aquitaine, dronning av Castilla.
== Tidlig liv ==
Eleonore eller Aliénor var den eldste av tre barn av Vilhelm X, hertug av Aquitaine og hertuginne Aenor de Châtellerault, datteren av Dangereuse de L' Isle Bouchard og Aimery I av Châtellerault. Dangereuse var blitt røvet fra sin første ektefelle Aimery I, kanskje ikke uvillig, av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, kjent også som trubadur og sanger, noe som var en skandale i samtiden og opprørte kirken. Også hertugens sønn var lite begeistret over at faren forviste moren Filippa av Toulouse til fordel for en bortført gift kvinne. Forholdet ble dog mindre anspent da faren lot sin sønn bli gift med sin «stesøster», Dangereuses datter Aenor.
Eleonore fikk navn etter sin mor Aenor og ble kalt Aliénor, fra det latinske kortnavnet Alia Aenor, noe som betydde «den andre Aenor». Det ble Eléanor på langues d'oïl og Eleanor(a) på engelsk og germanske språk.
Faren gjorde alt for å sikre henne den best mulige utdannelsen. Hun ble undervist i latin, musikk og litteratur, og trenet i ridning, falkejakt og andre jaktaktiviteter. Eleonore var utadvendt, livlig, intelligent og med en sterk vilje. Våren 1130, da hun var åtte år gammel, døde hennes fire år gamle bror Vilhelm Aigret sammen med deres mor i festningen Talmont-sur-Gironde ved Aquitaines atlanterhavskyst. Eleonore ble med dette enearving til farens besittelser. Aquitaine var den største og rikeste provinsen i Frankrike; Poitou og Aquitaine utgjorde til sammen bortimot en tredjedel av dagens moderne Frankrike. Eleonore hadde kun ett annet legitimt søsken, den yngre søsteren Petronilla. Hennes halvbrødre, Vilhelm og Joscelin, ble anerkjent av Vilhelm X som hans sønner, men ikke som hans arvinger, og av hans døtre som deres brødre. Senere, i løpet av de første fire årene av Henrik II av Englands regime, ble alle tre søsknene forent ved Eleonores hoff i Poitiers.
=== Framtoning ===
Eleonore var meget vakker: alle samtlige kilder er enige om dette. Selv i en tid da aristokratiets kvinner var omfattende priset var superlativene som ble gitt til henne uten tvil oppriktige. Da hun var ung ble hun beskrevet som perpulchra – «mer enn vakker». Da hun var rundt tredve år, noe som ville ha blitt betraktet som middelaldrende eller til og med gammel etter middelalderens standarder, kalte den kjente trubaduren Bernart de Ventadour henne for «elskverdig, elskelig og legemliggjørelsen av sjarme», berømmet hennes «yndige øyne og edle mine» og erklærte at hun var «en som ville krone enhver konges vesen». William av Newburgh framhevet hennes sjarm, og selv i hennes aldrende år beskrev Richard av Devizes henne som vakker mens Matthew Paris, som skrev på 1200-tallet, husket henne som «beundringsverdig vakker».
Imidlertid har ingen etterlatt en mer detaljert beskrivelse av Eleonore. Således er vi uten kunnskap om selv fargen på hennes hår og øyne. Bildet på hennes grav viser en lang og grovkalibret kvinne, men dette er ikke nødvendigvis en presis representasjon. Hennes segl fra rundt 1152 viser henne med en slank og spinkel figur, men det er ikke nødvendigvis noen portrettlikhet. Da hun var 51 år gammel var hun fortsatt slank nok til å forkle seg som en mann, noe som antyder at hun var rimelig høy, smidig og ikke for fyldig.
Skjønnhetsidealet på 1100-tallet var blondt hår og blå øyne, således har mange foreslått at kronikørene ikke trengte å være overstrømmende i deres prisning om Eleonore ikke bekreftet dette idealet. Det er dog mer sannsynlig at hun hadde et rødt eller kastanjebrunt hår, og således arvet sin farge fra sin far og bestefar som begge var brunøyd og med kobberrødt hår. Beviset for dette kan bli funnet i et veggmaleri i kapellet i Sainte-Radegonde ved Chinon. Dette veggmaleriet, som ganske sikkert avbilder Eleonore og ble malt i løpet av hennes levetid i et område hvor hun var godt kjent, viser en kvinne med rødaktig hår.
Hva som er sikkert er at fra tidlig av tiltrakk Eleonore seg oppmerksomhet fra menn, ikke bare for sitt utseende, men også for et imøtekommende vesen. Gervase av Canterbury beskrev henne langt senere som «en overordentlig skarpsindig og klok kvinne, født av edel ætt, men ustabil og vilter».
=== Arv ===
En gang rundt 1137 dro hertug Vilhelm X fra Poitiers til Bordeaux og tok sine døtre med seg. Da de nådde fram til Bordeaux etterlot han Eleonore og Petronilla i omsorgen til erkebiskopen av Bordeaux, en av hertugens få lojale vasaller. Hertugen dro deretter til Apostelen Jakobs skrin i Santiago de Compostela sammen med flere andre pilegrimer. Langfredag den 9. april 1137 ble han magesyk etter å ha spist fisk på et vertshus, muligens av matforgiftning, og han døde om kvelden ved helligdommen etter å ha testamentert Aquitaine til Eleonore.
Eleonore var rundt femten år gammel da hun ble hertuginne av Aquitaine, og således den mest ettertraktede arvingen i Europa. I disse tider var kidnappingen av en kvinnelig arving sett på som en måte å skaffe seg en tittel. Vilhelm hadde diktert sitt testamente den dagen han døde; han lot Eleonore arve riket og utpekte kong Ludvig VI av Frankrike, med tilnavnet «den feite», som hennes verge. Vilhelm påla kongen å ta vare på både hertuginnen og hennes besittelser, foruten å skaffe henne en egnet ektemann. Inntil en slik mann kunne bli funnet hadde kongen alle juridiske rettigheter til hennes gods og eiendommer. Hertugen insisterte på at hans død skulle bli holdt skjult inntil kong Ludvig var blitt informert – mennene måtte reise fra Compostela over Pyreneene som raskt som mulig til Bordeaux for å gi beskjed til erkebiskopen, og deretter i all hast til Paris for å informere kongen.
Kongen av Frankrike var selv alvorlig syk på denne tiden og led av «en fluks av innvollene», det vil si dysenteri, noe han aldri ble helt frisk fra. Til tross for sin umåtelig fedme og livstruende sykdom var Ludvig fortsatt ved sine fulle fem. Han hadde stor omsorg for sin nye arving, prins Ludvig, og kongen var derfor lykkelig over at en av hans mektigste vasaller var død, og ikke minst at det rikeste og største hertugdømmet i Frankrike var tilgjengelig for ham.
Istedenfor å fungere som en verge for hertuginnen og hertugdømmet erklærte kongen han ville gifte henne bort til sin egen arving og legge Aquitaine inn under den franske kronen. Således ble Frankrikes og Huset Capets makt og posisjon økt betydelig. I løpet av få timer hadde Ludvig sørget for at hans sønn prins Ludvig skulle bli gift med Eleonore. Ansvaret for bryllupsforberedelsene ble gitt til abbed Suger av Saint-Denis. Prins Ludvig ble sendt til Bordeaux med en eskorte på 500 riddere, hvori abbed Suger selv, Theobald II, greve av Champagne og Raoul I, greve av Vermandois.
== Første ekteskap ==
Den 25. juli 1137 ble paret gift i katedralen i Bordeaux, Cathédrale Saint-André de Bordeaux, av erkebiskop Geoffrey de Lauroux. Rett etter bryllupet ble paret tronet som hertug og hertuginne av Aquitaine. Vilkårene for ekteskapet var at landområdene skulle være uavhengige av Frankrike, og hennes eiendommer ville ikke bli blandet med Frankrike før i neste generasjon: Eleonores eldste sønn ville bli både konge av Frankrike og hertug av Aquitaine. Hun ga Ludvig en bryllupspresang som fortsatt eksisterer: en vase av bergkrystall, for tiden utstilt i Louvre.
Med sitt stolte vesen vakte Eleonore ubehag blant de mer sindige nordfrankerne. Eleonore ble sammenlignet med sin forgjenger og i henhold til kildene mente Ludvigs mor, Adélaide de Maurienne, at Eleonore var både lettsindig og vilter, og med en dårlig innflytelse.Hennes oppførsel ble gjentatte ganger kritisert som uanstendig av eldre kirkefyrster, særlig Bernhard av Clairvaux og abbed Suger. Kong Ludvig var derimot meget forelsket og ga henne hva hun ba om, selv om oppførselen forbløffet ham. Store midler ble satt inn for å forskjønne det spartanske bypalasset i Paris for hennes skyld.
=== Konflikter ===
Selv om Ludvig var en from mann kom han snart i en voldelig konflikt med pave Innocent II. I 1141 ble erkebiskopsetet i Bourges ledig, og kongen fremmet en av sin kanslere, Cadurc, som kandidat mens han la ned veto mot en annen, egnet kandidat, Pierre de la Châtre, som omgående ble valgt av Bourges' geistlige og innviet av paven. Ludvig skal etter sigende ha låst Bourges' byporter for den nye biskopen. Paven husket lignende forsøk fra Vilhelm X på å forvise Innocents tilhengere fra Poitou og erstatte dem med kongetro prester, la skylden på Eleonore, og sa at Ludvig bare var et barn og burde bli lært manérer. Rasende sverget Ludvig på relikvier at så lenge han levde skulle Pierre aldri få slippe inn i Bourges. Dette førte til interdikt på kongens landområder og Pierre de la Chatre ble gitt tilflukt hos Theobald II, greve av Champagne.
Ludvig havnet i krig med grev Theobald II da han tillot at Raoul I, greve av Vermandois forstøtte sin hustru Leonora, niese av Theobald II, og deretter giftet seg med Petronilla av Aquitaine, søster av dronning Eleonore. Dronningen ba innstendig Ludvig om å støtte hennes søsters illegitime ekteskap med Raoul av Vermandois. Ludvig var også påvirket av at Theobald II hadde støttet paven mot ham i striden om Bourges. Krigen varte i to år (1142–1144) og endte med at Champagne ble okkupert av den kongelige hæren. Ludvig var personlig deltagende i angrepet og nedbrenningen av byen Vitry. Mer enn tusen personer som hadde søkt tilflukt i en kirke døde i flammene. Forferdet og med et ønske om å få avsluttet krigen forsøkte Ludvig å få til en fred med Theobald II i bytte for en støtte om å få fjernet interdiktet på Raoul og Petronilla.
I juni 1144 besøkte kongen og dronningen den nybygde katedralen i Saint-Denis. Der hadde dronningen også et møte med Bernard av Clairvaux; hun ba om at han, gjennom sin innflytelse hos paven, fikk fjernet bannlysningen av Petronilla og Raoul. I bytte ville kong Ludvig gjøre innrømmelser i Champagne og anerkjenne Pierre de la Chatre som erkebiskop av Bourges. Misfornøyd med dronningen kjeftet Bernard på henne for hennes mangel på anger og hennes innblanding i statens anliggender. Som svar brøt Eleonore sammen og ydmykt ba om unnskyldning for sin oppførsel, påsto at hun var bitter på grunn av at hun ikke hadde født barn. Som svar på dette ble Bernard mer vennlig mot henne: «Mitt barn, søk de ting som skaper fred. Slutt med å egge opp kongen mot kirken, og be ham om å gjøre bedre handlinger. Om du vil love å gjøre dette skal jeg love å be den nådige herre om å skjenke deg avkom». I løpet av noen uker kom freden tilbake til Frankrike. Landområdene til Theobald II ble gitt tilbake og Pierre de la Chatre ble innsatt som erkebiskop av Bourges. I april 1145 fødte Eleonore en datter, Marie.
=== Korstog ===
Ludvig var fortsatt tynget av skyld over massakrene i Vitry-le-Brûlé og ønsket å gjøre en pilegrimsreise til Det hellige land som en soning for sine synder. Tilfeldigvis krevde pave Eugenius III høsten 1145 at han ga seg på korstog til Midtøsten for å berge de frankiske kongedømmene der. Ludvig samtykket, og erklærte på julaften 1145 i Bourges sitt forsett om å dra på korstog.
Eleonore deltok også i korstoget, og ble fulgt av såvel hoffrøkner som 300 vasaller. Hun insisterte å delta i korstoget som føydal leder av soldater fra hennes hertugdømme. Myten om at hun og hennes kvinnelige følge kledde seg som amasoner har blitt avvist av historikerne, men hennes vitnesbyrd om å starte det andre korstog fra Vézelay, stedet hvor ryktene hadde plassert Maria Magdalenas grav, framhevet dramatisk kvinnenes rolle i kampanjen.
Korstoget i seg selv oppnådde lite. Ludvig var en veik og lite effektiv hærfører med liten innsikt i å opprettholde soldatenes disiplin eller moral, eller i taktiske beslutninger. I Øst-Europa ble den franske hæren tidvis hindret av den bysantinske keiseren Manuel I Komnenos, som fryktet at hæren ville sette hans rike i fare. I løpet av deres tre uker lange opphold i Konstantinopel ble Ludvig feiret og Eleonore meget beundret. Hun ble sammenlignet med Penthesilea, den mytiske dronning av amasonene, av den greske historikeren Niketas Khoniates.
Fra den tid da korsfarerne dro inn Lilleasia gikk korstoget dårlig. Kongen og dronningen var optimistiske – den bysantinske keiseren hadde fortalt at den tyske keiseren Konrad hadde vunnet en stor seier mot en tyrkisk hær, mens sannheten var at den tyske hæren var blitt massakrert. Da de slo leir i nærheten av Nicea (dagens Iznik) møtte de restene av den tyske hæren, inkludert en fortumlet og syk Konrad. Franskmennene med de overlevende tyskerne fortsatte å marsjere i økende uorden mot Antiokia ved Orontes. Deres humør ble løftet på juleaften da de slo leir ved den frodige dalen ved Efesos og ble angrepet av en tyrkisk hær som franskmennene klarte å slå tilbake.
Ludvig besluttet deretter å reise direkte over de frygiske fjellene i håp om at det ville gå raskere å nå fram til Eleonores onkel Raymond i Antiokia. Da de krysset fjellene ble de imidlertid skremt av de etterlatte likene etter den tidligere drepte tyske hæren.
Den dagen de begynte å krysse fjellet Kadmos (Topçambaba i provinsen Aydin) besluttet Ludvig å ta ansvaret for enden av toget hvor de ubevæpnede pilegrimene og de som fraktet utstyr marsjerte. Fortroppen med Eleonore ble kommandert av hennes vasall fra Aquitaine, Geoffrey de Rancon. Fortroppen som ikke var belemret med bagasjen nådde toppen av Kadmos hvor de Rancon ga ordre om gjøre leir for natten før han endret seg og besluttet å marsjere videre sammen med greven av Maurienne, Ludvigs onkel, til et platå rett ved som ville gi en bedre leir. Slike ulydigheter skjedde stadig i hæren på grunn av kongens manglende autoritet. Nå grep tyrkerne, som hadde fulgte med i flere dager, muligheten og angrep de som ennå ikke hadde nådd toppen. Tyrkerne hadde erobret fjellets topp, og franskmennene, både soldatene og pilegrimene, ble overrasket. Det var intet håp om å slippe unna. De som forsøkte ble tatt og drept, og mange menn, hester og bagasje forsvant over kanten til dalen under.
Kongen ble reddet av sin egen mangel på autoritet – etter å ha hånet en konges klesdrakt til fordel for en soldats enkle våpenkjole klarte han å slippe unna uskadd, i motsetningen til livvaktene som ble brutalt slått i hjel. Det fortelles at han «raskt og tappert klatret i fjellet ved å benytte seg av en del trerøtter som Gud hadde gitt for hans trygghet» og klarte å overleve angrepet. Andre var ikke så heldige: «Ingen hjelp kom fra himmelen, unntatt at natten kom».Den offisielle syndebukken for katastrofen ble Geoffrey de Rancon som hadde tatt beslutningen om å fortsette. Det ble foreslått å henge ham, noe kongen ignorerte. Siden han var Eleonores vasall mente andre at hun hadde den egentlige skyld i massakren. Dette skal ikke ha gjort henne mer populær; heller ikke det faktum at hennes egne soldater, som marsjerte i fortroppen, ikke var involvert i kampene. Hennes rykte ble ytterligere skadet av hennes angivelige affære med onkelen Raymond av Poitiers, prins av Antiokia.
Det hevdes av oppholdet i det østlige Middelhav inspirerte Eleonore til å kunngjøre sjørettslover, de såkalte Rôles d'Oléron trådte i kraft i 1160 og dannet siden basis for europeisk sjørett.
=== Opphevelse av ekteskapet ===
Selv før korstoget hadde Eleonore og Ludvig blitt kjølige overfor hverandre. Byen Antiokia hadde blitt annektert av Bohemond I av Antiokia i det første korstoget, og ble nå styrt av Eleonores fargesprakende onkel Raymond som hadde fått fyrstedømmet ved å gifte seg med den regjerende prinsessen Constance av Antiokia. Eleonore støttet hans ønske om gjenerobre det nærliggende grevskapet Edessa, som var grunnen til korstoget. I tillegg til å ha stått nær Raymond i barndommen viste hun nå en omfattende glede ved å være sammen med sin onkel. Mens mange historikere i dag anser dette som familieglede, grunnet deres tidligere vennskap og hans likhet med hennes far og bestefar, valgte de fleste den gang å tro at de to hadde en affære som involverte ekteskapsbrudd og utroskap foruten incest.
Ludvig var pålagt av kirken til å reise til Jerusalem mens Eleonore erklærte at hun ønsket å bli hos Raymond sammen med sine soldater fra Aquitaine. Ludvig fikk henne da fraktet ut med makt og hans lange marsj mot Jerusalem og tilbake nordover svekket hæren. Hennes fengsling gjorde ridderne motløse og den delte korsfarerhæren kunne ikke overvinne muslimenes styrker. Av ulike grunner, muligens at tyskerne insisterte på erobring, angrep korsfarerlederne Damaskus som hadde vært korsfarernes allierte fram til angrepet. Da dette forsøket mislykkes trakk de seg deretter tilbake til Jerusalem og vendte deretter hjem til Europa.
Å komme seg hjem var ikke lettere. Det kongelige paret reiste på hver sitt skip, og begge ble først angrepet i mai av bysantinske skip som forsøkte å erobre begge skipene for å ta dem til byen Bysants, etter sigende på ordre fra keiseren selv. De slapp unna angrepet uskadde, men dårlig vær drev Eleonores skip langt sørover mot Barbareskkysten. Ingenting ble hørt fra henne på to måneder før i midten av juli da Eleonores skip nådde fram til Palermo på Sicilia hvor hun fikk høre at både hun og ektemannen var blitt oppgitt som døde.
Kongen var fortsatt savnet, men hun ble gitt ly og kost av tjenerne til kong Roger II av Sicilia inntil kong Ludvig til slutt nådde fram til Calabria og hun dro da dit for å møte ham. Senere ved kong Rogers hoff i Potenza fikk hun høre nyheten om at hennes onkel Raymond var død. Denne nyheten synes å ha endret parets planer: istedenfor å dra tilbake til Frankrike fra Marseille dro de til paven i Tusculum hvor han hadde oppholdt seg i fem måneder på grunn av et opprør.
Pave Eugenius III ga ikke, som Eleonore hadde håpet, en opphevelse av ekteskapet, men forsøkte å forsone Eleonore og Ludvig, bekreftet deres ekteskaps lovlighet, og proklamerte at intet ord kunne bli sagt imot det, og at det ikke kunne bli oppløst under noen påskudd. Han sørget for at Eleonore ikke hadde noe annet valgt enn å sove i samme seng med Ludvig. Her unnfanget de sitt andre barn, datteren Alix. Ekteskapet var nå dødsdømt. Ludvig var fortsatt uten en sønn og mannlig arving, han merket økt motstand mot Eleonore fra sine baroner, og dertil kom hennes eget ønske om skilsmisse. I denne situasjonen hadde Ludvig få valgmuligheter. Den unge dronningen var øyensynlig mer enn hva ektemannen, og kirken, kunne tåle. «Jeg trodde jeg hadde giftet meg med en konge, men fant ut at jeg var viet til en munk», skal Eleonore ved en anledning ha uttalt.Den 11. mars 1152 møttes de i den kongelige festningen i Beaugency for å oppløse ekteskapet. Møtet ble presidert av erkebiskop Hugh Sens, øverste geistlige og primas i Frankrike, og Ludvig og Eleonore var begge til stede. Det samme var erkebiskopene av Bordeaux og Rouen. Erkebiskop Samson av Reims handlet på Eleonores vegne og talte hennes sak. Den 21. mars innvilget de fire erkebiskopene med pavens samtykke at ekteskapet ble opphevet grunnet konsangvinitet (blodsslektskap) av fjerde grad (de var tremenninger og delte felles opphav med Robert II av Frankrike). Deres døtre ble derimot erklært legitime og foreldremyndigheten og varetekten for dem ble gitt til faren. Erkebiskop Samson fikk forsikringer om at Eleonores landområder og riker skulle bli gitt tilbake til henne.
== Andre ekteskap ==
To adelsmenn, — Theobald V, greve av Blois og Geoffrey VI, greve av Anjou (bror av Henrik, hertug av Normandie), — forsøkte å kidnappe Eleonore da hun reiste til Poitiers for å gifte seg med henne og deretter kreve hennes gods og riker. Eleonore sendte da utsendinger til Henriks hoff i Anjou med anmodning om at han måtte komme straks og gifte seg med henne. Den 18. mai 1152 (1. pinsedag), seks uker etter skilsmissen, ble Eleonore gift med Henrik «uten den pomp og prakt som var passende for deres rang».Ved dette ble Eleonore hertuginne av Normandie og grevinne av Angevin mens Henrik ble hertug av Aquitaine og greve av Poitiers. Hun var omtrent tolv år eldre enn ham, og var nærmere i slekt med ham enn hva hun hadde vært til Ludvig. De var halve tremenninger gjennom deres felles forfedre Ermengarde av Anjou (hustru av Robert I, hertug av Burgund, og Geoffrey II, greve av Gâtinais); de var begge etterkommere av Robert II av Normandie. Et mulig ekteskap mellom Henrik og Eleonores datter Marie hadde faktisk blitt erklært umulig på grunn av slektskapet. En av Eleonores elskere, i henhold til ryktene, skal ha vært Henriks far, Geoffrey av Anjou, som hadde rådet sin sønn til å unngå enhver befatning med henne.
I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik fem sønner og tre døtre: Vilhelm; Henrik; Matilda; Rikard; Geoffrey; Leonora; Johanna; og Johan. Historikeren John Speed nevner muligheten av at Eleonore også hadde en sønn ved navn Filip som døde ung. Speeds kilder eksisterer ikke lenger og han er den eneste som nevner denne fødselen.Eleonores ekteskap ble sagt å ha vært stormende og kranglete, skjønt med tilstrekkelig samarbeid til at de produserte minst åtte svangerskap. Henrik var på ingen måte trofast til sin hustru, og hadde et rykte som rundbrenner. Deres felles sønn Vilhelm og Henriks sønn Geoffrey utenfor ekteskapet ble født kun noen måneder fra hverandre. Henrik ble far til en rekke barn utenfor ekteskapet. Eleonore synes å ha hatt et ambivalent forhold til disse affærene; for eksempel ble Geoffrey av York, en illegitim sønn av Henrik og en prostituert ved navn Ykenai, anerkjent av Henrik som hans barn og vokste opp i Westminster under dronningens omsorg.
Tiden mellom Henriks tiltredelse og Eleonores siste fødsel var turbulent og urolig: Aquitaine trosset Henriks autoritet som Eleonores ektemann; det ble gjort (mislykkede) forsøk på å kreve Toulouse, den rettmessige arven etter Eleonores bestemor og far; Ludvig av Frankrike ble enkemann og giftet seg på nytt; og Henriks yngste sønn (Henrik den unge konge) inngikk giftermål med Ludvigs datter Marguerite. Den største prøvelsen var striden mellom kong Henrik og Thomas Becket, engelsk kansler og senere erkebiskop av Canterbury. Vi vet lite om Eleonores deltagelse i riksstyret i denne tiden. Ved slutten av 1166, og fødselen av deres siste barn, hadde Henriks affære med Rosamund Clifford blitt kjent, og Eleonoras ekteskap med Henrik synes å ha strandet for godt.
Eleonores tredje datter Matilda ble i 1167 bortgiftet til Henrik Løve av Sachsen. Eleonore ble i England sammen med sin datter inntil Matildas reise til Normandie i september. Etterpå samlet Eleonore sine flyttbare eiendeler i England og fikk dem i desember transportert i flere skip til Argentan i nordlige Frankrike. I løpet av julefeiringen ved det engelske hoffet synes hun å ha inngått en avtale om skilsmisse fra Henrik. Hun dro til sin egen by Poitiers rett etter jula. Henrik gjorde intet for å hindre henne og lot faktisk sin hær personlig eskortere henne dit før han lot den angripe festningen til den opprørske familien Lusignan. Henrik fortsatte deretter med sine egne foretak utenfor Aquitaine og etterlot jarl Patrick, den lokale kommandanten, som hennes beskyttende verge. Da Patrick ble drept i et bakhold var Eleonore etterlatt til å håndtere sin arv på egen hånd, og overtok også byrden ved å betale løsepenger for Patricks nevø, William Marshal.
=== Det litterære sentrum i Poitiers ===
Da Henrik II ble konge av England i 1154 rådde han over et veldig rike, Angevin-riket, som foruten England også omfattet Normandie, Anjou, Maine og Touraine, og med Eleonore også Poitou og Aquitaine. I dette omfattende fransk-engelske riket var fransk det litterære språk og det kulturelle sentrum var Eleonores hoff. Hennes bestefar, Vilhelm IX, var den første kjente trubadur, som dyrket et hoff med dikt og sang, og hennes far, Vilhelm X, videreførte denne arven og var selv en beskytter av kunsten. I dette miljøet vokste Eleonore opp, selv godt utdannet og belest, og «takket være Eleonores innflytelse kom de provençalske trubadurenes høviskhet til prege litteraturen i Europa 100 år framfor i tid».Blant de diktere som hun var beskytter av var blant annet Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Fra Wace mottok Eleonore i 1155, året etter at hun var blitt dronning, en rimkrønike-oversettelse av Geoffrey av Monmouth som han kalte Roman de Brut. Dette er første gang begrepet «roman» brukes på fransk, som fra denne tiden beskrev de bøker som var oversatt fra latin til romansk, det vil si fransk. Wace fabulerte videre om kong Arthur, som opptar en tredjedel av verket, og la dermed grunnen til den franske Arthur-litteraturen, de såkalte bretonske romaner (romans bretons), i hoffkulturen i Poiters og Troyes hvor henholdsvis Eleonore og hennes datter Marie av Champagne regjerte. Tidens fremste dikter Chrétien de Troyes tilhørte Maries hoff, og fra ham er det bevart fem bretonske «ridder»-romaner, skrevet i perioden 1165 og 1190, hvor heroisk kamp forenes med høvisk kjærlighet.
En annen sjangre fra samme tid og samme miljø sprang ut av både 1100-tallets interesse for antikkens forfattere og den sørfranske høviske diktningen. Den ledende forfatteren her var en annen ved Eleonores hoff, Benoît de Sainte-Maure, som skrev Troja-romanen (Le Roman de Troie) ca 1165. Denne hofflitteraturens hensikt var å fungere som et moralsk speil for fyrstene, hvor de litterære figurene opptrådte i henhold til høvisk kjærlighet. Dedikasjonen i diktet til en «riche dame de riche rei» er med sikkerhet identifisert som Eleonore av Aquitaine, og tjener også til å datere diktet til årene før Eleonore ble fengslet av Henrik II i 1173.
Eleonore bodde bare kortere perioder i England. Det var Poitiers som var hennes hjem. Til tross for all hennes innflytelse på kulturen er Eleonores tid i Poitiers lite kjent. En liten katedral står fortsatt med de glassmalerier som feiret Eleonore og Henrik II, og viser et familietre som vokser fra deres bønner. Eleonores hoff var i Palasset i Poitiers (Palais de justice de Poitiers), som hadde vært sete for hertugene av Aquitaine siden 1000-tallet. Vilhelm IX bygde et tårn hvor han plasserte sin elskerinne Dangereuse, Eleonores bestemor. Eleonore selv forbedret palasset, og selv i sluttfasen av hennes liv (antagelig en gang mellom 1191 og 1204) bygde hun det ut til en enorm spisesal, Salle des Pas Perdus («Salen med de tapte fotskritt»), hvor hvert skritt ble gjort taust av hallens veldige størrelse, 50 meter langt og 17 meter bredt, kanskje den største i Europa på denne tiden.
Det kan virke som om det i Eleonores sal ble dyrket én særegen litterær aktivitet ved at «jury» bestående av tolv menn og kvinner hørte på fortellinger om kjærlighet mellom adelige personer som dem selv. Om det virkelig fantes en slik «kjærlighetssal» hvor den høviske kjærligheten ble dyrket i ord er uklart. Det finnes dog noen fragmenter fra hoffbrev, bestemmelser og bedømmelser som kan gi hentydninger om et aristokratisk «elskovshoff», men særlig fra et merkverdig verk De amore (Om kjærligheten) som ble skrevet av Andreas Capellanus. På den ene siden er det en avhandling om kjærlighetens vesen og vilkår, og på den andre siden er den tilsynelatende en satire som håner det samme. Det er særlig kapittelet om utroskap som har spredt oppfatningen om et middelaldersk «elskovshoff», men cours d'amour betyr heller «elskovsdomstol». I beste fall var det en form for selskapslek ved Eleonores hoff, men kan like gjerne være forfatterens ironiske framstilling.
=== Opprør og fengsling ===
Henrik II konsentrerte seg om å kontrollere sitt stadig større rike. Etter en konflikt lot han sin erkebiskop Thomas Becket i Canterbury bli myrdet i 1170. Om det var Henriks egentlig mening å ta sin erkebiskop av dage er usikkert. Mordet vekket uansett avsky i hele Europa, en oppfatning som antagelig ble delt av Eleonore.I mars 1173 gikk Henrik og Eleonores sønn Henrik den unge konge til opprør, antagelig krenket av at faren ikke ga ham makt og autoritet til tross for at han var tronarvingen. Da opprøret feilet flyktet den unge Henrik til Paris. Deretter dro han i hemmelighet til Aquitaine hvor hans to yngre brødre Rikard og Geoffrey levde sammen med sin mor, og «med hennes overbærenhet», slik ble det uttrykt, «overtalte han dem til å slå seg sammen med ham».Dronningen sendte sine yngre sønner til Frankrike «for å delta sammen med ham mot deres far kongen». Straks hennes sønner hadde dratt til Paris oppmuntret Eleonore adelen i sør til å gå i opprør med hennes støtte. Mellom mars og mai forlot Eleonore Poitiers for å slutte seg til sønnene til Paris, men hun ble arrestert på vegen og sendt til kong Henrik II i Rouen. Fengslingen ble ikke gjort offentlig kjent, og det er ikke kjent hvor hun oppholdt seg det neste året. Den 8. juli 1174 dro Henrik med skip fra havnen i Barfleur til England. Med seg hadde han Eleonore. Så snart som de gikk i land i Southampton ble Eleonore fraktet til enten Winchester Castle eller Sarum Castle og holdt fengslet der.
=== Fengselsårene 1173–1189 ===
Eleonore satt fengslet i seksten år, det meste av tiden på ulike steder i England. I løpet av sin fengsling ble Eleonore naturlig nok mer og mer fjern fra sine sønner, også Rikard som hun kan ha betraktet som sin favoritt. Hun hadde ikke muligheten til å se sine sønner særlig ofte under sitt fangenskap, skjønt hun ble løslatt ved spesielle anledninger som til julefeiringen. Omtrent 6,5 km fra Shrewsbury ved klosteret Haughmond ligger «Queen Eleanor's Bower» («Dronning Eleonores kammer/lysthus»), ruinene etter en festning som muligens kan ha vært et av hennes fengsler.
Henrik mistet sin store kjærlighet, Rosamund Clifford, i 1176. Han hadde møtt henne i 1166 og innledet et forhold til henne i 1173, angivelig mens han overveiet skilsmisse fra Eleonore. Rosamond var en av Henriks mange elskerinner, men selv om han behandlet sine andre forhold diskret, skrøt han av Rosamund. Den beryktede affæren fikk en munk og skriver med anlegg for latin til å skrive hennes navn som «Rosa Immundi», eller «Rose av ukyskhet». Likeledes var Rosamund antagelig et av Henriks våpen for å provosere Eleonore til å kreve ekteskapet oppehvet (noe som blusset ut i oktober 1175). Hadde hun så gjort kunne Henrik ha utpekt Eleonore som abbedisse av Fontevraud, krevd at hun tok løftet om fattigdom, og følgelig frasagt seg sine titler og bortimot halve riket til ham, men Eleonore var for snedig til å bli provosert til dette. Etter Rosamunds død spredte det seg et rykte om at hun hadde blitt forgiftet av Eleonore. Det er ikke kjent om Henrik trodde på dette, men han donerte mye penger til nonneklosteret Godstow, der Rosamund er gravlagt.
I 1183 forsøkte Henrik den unge konge på nytt å reise seg mot sin far. Han var gjeldstynget og var blitt nektet å ha kontroll over Normandie, og i denne situasjonen forsøkte han å overfalle sin far i Limoges. Han fikk støtte fra tropper sendt av sin bror Geoffrey og Filip II August av Frankrike. Henriks tropper befestet byen og tvang sønnen på flukt. Henrik den unge konge vandret målløst om i Aquitaine inn til han ble syk av dysenteri. Om lørdagen 11. juni 1183 innså unge Henrik at han var døende. Tynget av samvittighetskvaler ba han om at Henrik II måtte tilgi ham. Henrik II fryktet det var en felle og holdt seg unna, men sendte sin ring til sønnen. Klamrende til ringen ba Henrik den unge konge om at hans far ville vise hans mor nåde, og at alle hans venner skulle be Henrik II om at han skulle løslate henne. Kongen sendte Thomas av Earley, erkediakon av Wells, for å fortelle Eleonore i Sarum om hva som hadde skjedd. Etter sigende skal Eleonore ha hatt en drøm hvor hun forutså sin sønn Henriks død. I 1193 fortalte hun pave Celestin III at hun ble plaget av minnet om sønnen.
I 1183 gjorde Filip av Frankrike krav om at flere eiendommer i Normandie tilhørte Den unge konges dronning Marguerite, men Henrik II hevdet at de en gang hadde tilhørt Eleonore og ville derfor gå tilbake til henne ved hennes sønns død. Av denne grunn førte Henrik II Eleonore til Normandie på slutten av sommeren 1183. Hun ble i Normandie i seks måneder. Dette var begynnelsen på en periode med større frihet for den fortsatt bevoktede kvinnen. Eleonore ble sendt tilbake til England antagelige tidlig i 1184. I de neste få årene reiste Eleonore ofte sammen med sin ektemann og deltok tidvis i styringen av riket sammen med ham. Hun hadde imidlertid fortsatt en vokter med seg, og var ikke fri.
=== Enkestand ===
Da Henrik II døde 6. juli 1189, kun dager etter at han hadde fått en skade i en ridderturnering, var Rikard Løvehjerte hans ubestridte arving. En av hans første bestemmelser som konge var å sende William Marshal til England med ordre om å frigjøre Eleonore fra fengsel, men hennes voktere hadde allerede satt henne fri.Eleonore red til Westminster og mottok troskapedene fra mange av lordene og prelatene på vegne av den nye kongen. Hun hersket over England i Rikards navn, og signerte som «Eleonore, ved Guds nåde, dronning av England». Den 13. august 1189 seilte Rikard fra Barfleur til Portsmouth og ble mottatt med stor entusiasme. Hun styrte England som regent da Rikard dro av sted på det tredje korstog. Hun personlig forhandlet hans løsepenger ved å reise til Tyskland.
Hun overlevde Rikard da han døde etter et skudd fra armbrøst og levde godt inn i regimet til sin yngste sønn kong Johan av England. I 1199, under fredsforhandlingene mellom Filip II av Frankrike og kong Johan ble det enighet om at Filips tolv år gamle arving Ludvig skulle bli gift med en av Johans nieser i Castilla. Johan ba Eleonore om å reise til Castilla for å velge en av prinsessene. I en alder av 77 år gammel reiste Eleonore fra Poitiers, og kun rett utenfor Poitiers ble hun overfalt og tatt til fange av Hugo IX av Lusignan som for lenge siden hadde blitt solgt av sine forfedre til Henrik II. Eleonore kjøpte seg fri ved å gå med på hans vilkår og fortsatte reisen sørover, krysset Pyreneene, og reiste gjennom kongedømmene Navarra og Castilla, og kom fram før slutten av februar 1200.
Kong Alfonso VIII og dronning Leonora hadde to gjenværende døtre som var ugifte, Urraca og Blanka (Blance). Eleonore valgte den yngste av dem, Blanka av Castilla. Hun ble i to måneder ved hoffet der og i slutten av mars dro hun og Blanche tilbake over Pyreneene. Mens de feiret påske i Bordeaux kom den berømte krigeren Mercadier til henne, og det ble da besluttet at han skulle eskortere dronningen og prinsessen nordover. «På den andre dagen i påskeuken, ble han drept i byen av en soldat i tjeneste til Brandin», en rivaliserende leiesoldatkaptein. Denne tragedien ble for mye for den aldrende dronningen, som ble utmattet og ute av stand til å fortsette til Normandie. Hun og Blanche red i lette etapper i Loiredalen, og hun overga Blanche til erkebiskopen av Bordeaux som overtok hennes eskorte. Den utmattede Eleonore dro videre til Fontevrault hvor hun ble. Tidlig om sommeren ble Eleonore syk og Johan besøkte henne der.
Eleonore ble dårlig på nytt tidlig i 1201. Da det brøt ut krig mellom Johan og Filip erklærte Eleonore sin støtte til Johan og dro fra Fontevrault til sin hovedstad Poitiers for å hindre at hennes sønnesønn Arthur, fiende av Johan, tok kontroll der. Arthur hadde hørt om hennes planer og beleiret sin bestemors festning i Mirabeau. Da Johan hørte om hva hans nevø var i ferd med å gjøre marsjerte han sørover, angrep Arthurs styrker og tok ham til fange. Eleonore dro da tilbake til Fontevrault hvor hun tok sløret som nonne.
Hun døde i 1204 og ble gravlagt i klosteret Fontevraud ved siden av sin ektemann Henrik og sin sønn Rikard. Hennes gravbilde viser henne lesende i Bibelen og er dekorert med praktfulle juveler. Ved sin død hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og dronning Leonora.
== Eleonore i bøker, film og på scene ==
Eleonore og Henrik er hovedpersonene i James Goldmans skuespill The Lion in Winter, som ble filmet i 1968 med Peter O'Toole og Katharine Hepburn i hovedrollene. Hepburn fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats. En ny dramatisering for TV i 2003 hadde Patrick Stewart og Glenn Close i hovedrollene. Close fikk en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle.
En beskrivelse av Eleonore i skuespillet Becket, som ble filmatisert i 1964 med Pamela Brown som dronningen, inneholdt historiske unøyaktigheter. Forfatteren Jean Anouilh vedgår disse unøyaktighetene i et forord.
I 2004 turnerte Eileen Page med monologen Mother of the Pride, skrevet av Catherine Muschamp, i Storbritannia. I 2005 spilte Chapelle Jaffe den samme rollen i Toronto.
«Dronning Elinor» opptrer i Shakespeares stykke Kong Johans liv og død, sammen med den øvrige kongefamilien. I produksjoner for britisk fjernsyn har dronningen blitt portrettert i dette stykket av Una Venning (1952) og Mary Morris (1984).
Eleonore har en sentral rolle i Sharon Kay Penmans historiske romantrilogi om Plantaganet'ene When Christ And His Saints Slept (1995), Time and Chance (2002), og Devil's Brood (2008). Penman har også skrevet en rekke historiske kriminalromaner hvor den aldrende dronningen sender sin betrodde tjener ut for å løse ulike mysterier og gåter. Titlene er Queen's Man, Cruel as the Grave, Dragon's Lair, og Prince of Darkness.
Eleonore opptrer også i en rekke filmatiseringer av de fiktive fortellingene om Ivanhoe og Robin Hood. Hun har blitt spilt av Martita Hunt i The Story of Robin Hood and His Merrie Men (1952); Jill Esmond i den britiske eventyrserien for TV The Adventures of Robin Hood (1952–1953); Phyllis Neilson-Terry i den britiske eventyrserien for TV Ivanhoe (1958); Yvonne Mitchell i BBCs TV-dramaserie The Legend of Robin Hood (1975); Siân Phillips i TV-serien Ivanhoe (1997); og Tusse Silberg i TV-serien The New Adventures of Robin Hood (1997).
Hun har videre blitt portrettert av Mary Clare i stumfilmen Becket (1923), basert på et skuespill av Alfred Tennyson; Prudence Hyman i den britiske TV-barneserien Richard the Lionheart (1962); og Jane Lapotaire i BBCs TV-dramaserie The Devil's Crown (1978), som skildret regimene til Henrik II, Rikard I og Johan. Senest har hun blitt portrettert av Lynda Bellingham i BBCs serie Robin Hood (2006).
== Ekteskap og barn ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biografier og andre litterære verkerBall, Margaret: Dutchess of Aquitaine, St. Martin's Press, 13. juni 2006, ISBN 0312205333, ISBN 978-0312205331
Boase, Roger: The Origin and Meaning of Courtly Love: A Critical Study of European Scholarship, Manchester University Press, 1977, ISBN 0719006562
Bull, Marcus & Catherine Léglu (red.): The World of Eleanor of Aquitaine: Literature and Society in Southern France between the Eleventh and Thirteenth Centuries. Woodbridge, Boydell & Brewer 2005, ISBN 1843831147, EAN 9781843831143
Calmel, Mireille: Le lit d'Aliénor, 2001, XO éd. 1. februar 2002, ISBN 2845630417, EAN 9782845630413
Duby, Georges: Women of the Twelfth Century, Volume 1 : Eleanor of Aquitaine and Six Others, University Of Chicago Press, 24. november 1997, ISBN 0226167801, ISBN 978-0226167800
Fripp, Robert: Power of a Woman. Memoirs of a turbulent life: Eleanor of Aquitaine, Shillingstone Press, 1. november 2006, ISBN 0978062140, ISBN 9780978062149
Gregory, Kristiana: The Royal Diaries, Eleanor Crown Jewel of Aquitaine, Scholastic Press, 1. november 2002, ISBN 0439164842, ISBN 978-0439164849
Kaufman, Pamela: The Book of Eleanor: A Novel of Eleanor of Aquitaine, Crown, 12. mars 2002, ISBN 0609609068, ISBN 978-0609609064
Kelly, Amy Ruth: Eleanor of Aquitaine and the Four Kings, Harvard University Press, 1. januar 1950, ISBN 0674242505, ISBN 9780674242500
Meade, Marion: Eleanor of Aquitaine: A Biography, Hawthorn Books, New York, 1977, ISBN 0801522315
Parsons, John Carmi & Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, Palgrave Macmillan, New York, September 2002, ISBN 0-312-29582-0
Plaidy, Jean: The Courts of Love, Putnam Pub Group, 1987, ISBN 0399132945, ISBN 9780399132940
Seward, Desmond: Eleanor of Aquitaine: The Mother Queen (1978)
Weir, Alison: Eleanor of Aquitaine: A Life (1999) ISBN 0-224-04424-9
== Eksterne lenker ==
(en) Eleanor of Aquitaine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eleanor of Aquitaine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Eleonore-vasen, bevart i museet Louvre
RoyaList Online interactive family tree, interaktivt kongelig slektstre (engelsk) | Eleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122Den helt nøyaktige datoen til Eleonores fødsel er ikke kjent, men fødselsåret er kjent fra det faktum at lordene av Aquitaine sverget troskap til henne på hennes fjortende fødselsdag i 1136. En del krøniker har satt hennes fødselsår så tidlig som 1120, men det er usannsynlig da det er bortimot helt sikkert at hennes foreldre ble gift i 1121. | 11,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Girraween_(New_South_Wales) | 2023-02-04 | Girraween (New South Wales) | ['Kategori:150°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Aboriginske stedsnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Sydney', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Girraween er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Girraween ligger 30 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Holroyd og er en del av Greater Western Sydney regionen.
| Girraween er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Girraween ligger 30 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Holroyd og er en del av Greater Western Sydney regionen.
== Historie ==
Girraween er et aboriginord som betyr «sted med blomster». Området var en del av tomten til D'Arcy Wentworth, som ble beæret med å få nabobydelen Wentworthville oppkalt etter seg.
== Transport ==
Girraween er dekket av «Hills Bus 705» buss ruten fra Toongabbie til Parramatta. Det finnes ingen jernbanestasjon i bydelen, men det er en kort spasertur gjennom Civic Park til Pendle Hill railway station.
== Skoler ==
Girraween High School
Girraween Public School
== Sport og Rekreasjon ==
Girraween Eagles og Girraween Park.
Civic Park, rett over den østlige grensen av bydelen til Pendle Hill har en basketballbane, en netballbane, en tennisbane, barbecueområder og lekeområder for barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Girraween er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Girraween ligger 30 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Holroyd og er en del av Greater Western Sydney regionen. | 11,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Cecilie_Stridsklev | 2023-02-04 | Inger Cecilie Stridsklev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Inger Cecilie Stridsklev (født 6. mars 1948 på Herøy i Møre og Romsdal) er en norsk lege og forfatter fra Skien. Hun er utdannet lege fra Tyskland i 1974 og er spesialist i medisinsk og radiologisk onkologi og i indremedisin. Hun har publisert fagartikler om prostatakreft og skader av krom og nikkel, samt om sosialmedisinske emner.
Stridsklev er styremedlem i organisasjonen Vennetreff for NS-barn. Hun har utgitt publikasjoner og debattert om emner knyttet til 2. verdenskrig, med vekt på medlemmer av Nasjonal Samling og deres familier.
| Inger Cecilie Stridsklev (født 6. mars 1948 på Herøy i Møre og Romsdal) er en norsk lege og forfatter fra Skien. Hun er utdannet lege fra Tyskland i 1974 og er spesialist i medisinsk og radiologisk onkologi og i indremedisin. Hun har publisert fagartikler om prostatakreft og skader av krom og nikkel, samt om sosialmedisinske emner.
Stridsklev er styremedlem i organisasjonen Vennetreff for NS-barn. Hun har utgitt publikasjoner og debattert om emner knyttet til 2. verdenskrig, med vekt på medlemmer av Nasjonal Samling og deres familier.
== Publikasjoner ==
M/S Theklas himmelferd. Minneskrift over 19 menn vi ikke har lov til å glemme, 1997, ISBN 82-91375-08-9
«Monitoring of chromium and nickel in biological fluids of stainless steel welders using the flux-cored-wire (FCW) welding method», International Archives of Occupational and Environmental Health, november 2004, vol 77, nr 8, pp 587-591
«Monitoring of chromium and nickel in biological fluids of grinders grinding stainless steel», International Archives of Occupational and Environmental Health, april 2007, vol 80, nr 5, pp 450-454
«Norske frontkjempere på Østfronten 1941–1995. En sosialmedisinsk etterundersøkelse», Norsk tidsskrift for arbeidsmedisin, 1992
== Referanser == | Inger Cecilie Stridsklev (født 6. mars 1948 på Herøy i Møre og Romsdal) er en norsk lege og forfatter fra Skien. | 11,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audvar_Os | 2023-02-04 | Audvar Os | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Sivilombud', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Audvar Os (født 8. september 1920 død 25. juni 2014) var en norsk jurist.Os ble uteksaminert cand. jur. i 1946. Han var byråsjef i Justisdepartementet i perioden 1956-1961. Han ble høyesterettsadvokat i 1963. Han var kommuneadvokat i Oslo i perioden 1967-1981. Han var medlem av tre offentlige utvalg hvorav han var leder for byggesaksutvalget oppnevnt i statsråd i 1981. Han var sivilombudsmann (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) i perioden 1982-1990.Audvar Os ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1986.
| Audvar Os (født 8. september 1920 død 25. juni 2014) var en norsk jurist.Os ble uteksaminert cand. jur. i 1946. Han var byråsjef i Justisdepartementet i perioden 1956-1961. Han ble høyesterettsadvokat i 1963. Han var kommuneadvokat i Oslo i perioden 1967-1981. Han var medlem av tre offentlige utvalg hvorav han var leder for byggesaksutvalget oppnevnt i statsråd i 1981. Han var sivilombudsmann (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) i perioden 1982-1990.Audvar Os ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1986.
== utgivelser ==
Os, Audvar (1987). Ombudsmannen gjennom 25 år.
Os, Audvar (1970). Erstatningsansvar for skader og ulemper ved byggevirksomhet. Oslo: Universitetsforlaget.
Os, Audvar (1994). Forvaltningsloven og kommunene. [Oslo]: Kommuneforl. ISBN 8244600403.
Os, Audvar (1995). Offentlighetsloven og kommunene. Oslo: Kommuneforlaget. ISBN 8244600411.
== Referanser == | Audvar Os (født 8. september 1920 død 25. | 11,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand_rutebilstasjon | 2023-02-04 | Kristiansand rutebilstasjon | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Busstasjoner i Norge', 'Kategori:Byggverk i Kristiansand', 'Kategori:Kollektivtransport i Agder', 'Kategori:Kristiansands historie', 'Kategori:Kvadraturen (Kristiansand)', 'Kategori:Samferdsel i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transportbyggverk i Agder'] | Kristiansand rutebilstasjon er en busstasjon i Kristiansand. Bygningen ble reist i tidsperioden rundt 1960-65 da Vestre Strandgate i Kristiansand ble utvidet til firefeltsvei. Den ble revet i 2019 og erstattet med et nybygg. Rutebilstasjonen ligger i umiddelbar nærhet til Kristiansand jernbanestasjon og ferjeterminalen for bilferjene til Hirtshals.
| Kristiansand rutebilstasjon er en busstasjon i Kristiansand. Bygningen ble reist i tidsperioden rundt 1960-65 da Vestre Strandgate i Kristiansand ble utvidet til firefeltsvei. Den ble revet i 2019 og erstattet med et nybygg. Rutebilstasjonen ligger i umiddelbar nærhet til Kristiansand jernbanestasjon og ferjeterminalen for bilferjene til Hirtshals.
== Rutebilstasjonens historie ==
Alle gamle bygninger langs gateløpets side mot Vestre havn ble revet eller flyttet og gaten utvidet. Tidligere skjedde både persontrafikk og godstrafikk fra forskjellige steder i byen. Det ble også bygget en ny terminal for lokal godstrafikk i Jørgen Moesgate ved Christianssands Bryggeri. Denne gikk under navnet Godsterminalen på Grim og erstattet den foreldede terminalen i Banehaven.
Da bygningen og trafikkområdet rundt var klar, ble området tatt i bruk som trafikkstasjon for nesten alle personbussrutene til og fra byen. Et antall rutebilselskaper som trafikkerte hver sine områder i byens omegn og Agder brukte stasjonen som endeholdeplass. Bare de lokale rutene innenfor bygrensene, Bybussen og Vågsbygdruta, hadde endeholdeplass i byen ved torvet. Flybussen til Kristiansand lufthavn på Kjevik hadde holdeplass nederst i Rådhusgata ved havna.
=== Rutebilselskaper ===
I en lang periode skjedde trafikken med ordinære bybusser, rutebusser og godsruter som hadde holdeplass de tre stedene, rutebilstasjonen, Godsterminalen på Grim og torvområdet. Bybussen hadde bussterminal på Nedre Torv, og Vågsbygdruta i Kirkegata ved Wergelandsparken.
Disse busselskapene trafikkerte rutebilstasjonen:
Arendals Dampskipsselskap (ADS)
Lillesand og Topdalens Bilruter (LTB)
Erkleivruta
Torridalens Bilruter (TBR)
Setesdal Bilruter
Sirdal og Gyland Bilruter
Agder Bilruter
Søgneruta
Høvågruta
SørlandsrutaHvert selskap brukte busser med sine spesielle farger, og alle, bortsett fra Erkleivruta, hadde flere områder de trafikkerte med egne busser. I rutebilstasjonens bygg var det venterom, kiosk og kafeteria i tillegg til andre vanlige fasiliteter.
Området drives av Rutebilstasjonen AS. Rutebilstasjonen ligger i gangavstand til Kristiansand jernbanestasjon, Color Lines ferjeterminal og nærmeste drosjeholdeplass. Gåavstanden til byens handlegate, Markens gate, er også kort. Stasjonen er byens knutepunkt for kollektivtrafikk.
Bussen Trafikkselskap ble stiftet i 1985 og trafikkerte frem til 2010 hele lokalområdet i Kristiansand med bybusser. Kontrakten gikk i 2010 over til Nettbuss. Også rutetrafikken i distriktet ellers betjenes av et mindre antall selskaper enn tidligere.
=== Busser ===
De fleste bussene som var i trafikk i Kristiansand i den første tidsperioden etter at rutebilstasjonen var ny var bygget ved Brødrene Repstads Karosserifabrikk (BRK) i Søgne, ved T. Knudsen Karosserifabrikk (TK) i Kristiansand eller ved Vestfold Bil & Karosseri (VBK) i Larvik.
== Rutebilstasjonen i dag ==
Det tidligere bygningen ved rutebilstasjonen ble revet og erstattet av et lavere bygg som åpnet 5. juli 2019. Bygget inneholder venterom, ekspedisjon, kiosk, toaletter og fasiliteter for bussjåfører. Det er bussterminal for både langdistansebusser og lokal busstrafikk. Agder Kollektivtrafikk er ansvarlig for rutebussene innen Agder. I 2019 ble en del av den gamle tomta omgjort til et lite parkanlegg.
== Se også ==
Samferdsel i Kristiansand
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Agder Kollektivtrafikk (AKT), offisielt nettsted
Kristiansand rutebilstasjon på nettstedet getbybus.com
=== Langdistanseruter ===
Vy: Reis til Kristiansand med buss
Norway Bussekspress Konkurrenten
Lavprisekspressen ekspressbuss
=== Historie ===
Bevarte busser: [1]
Bussen AS: [2]
Setesdal Automobilruter: [3]
Setesdal Bilruter: [4]
Sirdal og Gyland Bilruter: [5]
Agder Bilruter: [6]
Sørlandsruta: [7] [8]
L/L Setesdal Bilruter: [9] | Kristiansand rutebilstasjon er en busstasjon i Kristiansand. Bygningen ble reist i tidsperioden rundt 1960-65 da Vestre Strandgate i Kristiansand ble utvidet til firefeltsvei. | 11,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Psycho_Holiday | 2023-02-04 | Psycho Holiday | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger av Pantera', 'Kategori:Sanger fra 1990'] | "Psycho Holiday" er den tredje singelen fra heavy metal-bandet Panteras første album på et stort plateselskap, Cowboys from Hell. Det ble laget en video for denne sangen.
| "Psycho Holiday" er den tredje singelen fra heavy metal-bandet Panteras første album på et stort plateselskap, Cowboys from Hell. Det ble laget en video for denne sangen.
== Sangen ==
Sangen handler om en innbilt reise gjennom tortur, påbrakt av alkohol og overdreven bruk av narkotiske stoffer. Sangen er veldig typisk for bandet i denne perioden, med Anselmos harde vokalist, kombinert med Dimebag sine typiske, sterke gitarriff. Phil Anselmo viser også frem hvor kapabel stemmen hans er, når han bytter fra lyse til mørke toner, og omvendt, uten å vise tegn til å anstrenge seg. Dette kombinert med Vinnie Paul sin trommespilling og Rex Brown på bass, gjør sangen til en av de mest likte blant anmeldere.
== Referanser == | "Psycho Holiday" er den tredje singelen fra heavy metal-bandet Panteras første album på et stort plateselskap, Cowboys from Hell. Det ble laget en video for denne sangen. | 11,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rehabilitering_(Sovjetunionen) | 2023-02-04 | Rehabilitering (Sovjetunionen) | ['Kategori:Kommunisme', 'Kategori:Russlands historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sovjetunionen', 'Kategori:Stalinisme'] | Rehabilitering (russisk: реабилитация, reabilitatsiya/reabilitacija) var et begrep som ble benyttet i kontekst av det tidligere Sovjetunionen, og tidligere sovjetiske stater. Etter Josef Stalins død i 1953 begynte de sovjetiske myndighetene politisk og sosial gjeninnsettelse eller politisk rehabilitering av personer som hadde blitt undertrykt eller kriminelt anklaget uten grunnlag. Prosessen restaurerte personer til en juridisk tilstand av frifinnelse. I mange tilfeller var rehabiliteringen posthum da tusenvis av ofre ble henrettet eller døde i arbeidsleirer.
Myndighetene rehabiliterte også flere minoritetsgrupper som den forflyttet og relokalisert under Stalin, og lot dem reise tilbake til deres tidligere områder og i en del tilfeller gjeninnførte deres selvstyre i disse regionene.
| Rehabilitering (russisk: реабилитация, reabilitatsiya/reabilitacija) var et begrep som ble benyttet i kontekst av det tidligere Sovjetunionen, og tidligere sovjetiske stater. Etter Josef Stalins død i 1953 begynte de sovjetiske myndighetene politisk og sosial gjeninnsettelse eller politisk rehabilitering av personer som hadde blitt undertrykt eller kriminelt anklaget uten grunnlag. Prosessen restaurerte personer til en juridisk tilstand av frifinnelse. I mange tilfeller var rehabiliteringen posthum da tusenvis av ofre ble henrettet eller døde i arbeidsleirer.
Myndighetene rehabiliterte også flere minoritetsgrupper som den forflyttet og relokalisert under Stalin, og lot dem reise tilbake til deres tidligere områder og i en del tilfeller gjeninnførte deres selvstyre i disse regionene.
== Poststalinistisk epoke ==
Sovjetmyndighetene begynte å gi masseamnesti til ofre av sovjetisk undertrykkelse etter Stalins død. I 1953 førte dette ikke til noen form for frikjennelse. Myndighetene ga amnesti til fanger og internerte i fjerne strøk uten noen rett til å vende tilbake til der de kom fra.
Amnestiet ble først gitt til de som hadde blitt dømt til straff av minst fem år og hadde blitt forfulgt grunnet ikkepolitiske artikler i henhold til den sovjetiske kriminallov, eksempelvis barn av de undertrykte av politiske grunner som ofte ble anklaget for «antisosial elementer» og lignende, tilsvarende prostituerte. I 1954 begynte myndighetene å sette fri mange politiske fanger fra arbeidsleirer (Gulag).
I 1956 fordømte Nikita Khrusjtsjov, den gang i posisjonen som generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet, stalinismen i sin berømte tale Om personkulten og dens konsekvenser. Etterpå begynte myndighetene å løslate politiske fanger med rehabilitering og lot dem reise til sin hjem og gjenopprette sine liv.
Flere nasjonalitetsgrupper hadde blitt deportert til Sibir, Kasakhstan, og Sentral-Asia. Disse ble også rehabilitert på slutten av 1950-tallet. Myndighetene tillot mange av disse til å reise tilbake til sine tidligere hjemland og gjenopprette sine tidligere selvstyrte regioner. Volgatyskere og krim-tatarer fikk derimot ikke gjenopprettet sin områder.I mange tilfeller ble personer løslatt med frasen «grunnet mangel på kriminell sak» og «basert på tidligere utilgjengelig informasjon». En del ble løslatt «grunnet mangelen på bevis av skyld». Mange rehabiliteringer skjedde posthumt da tusenvis hadde blitt henrettet av Stalins regjering eller hadde død grunnet de harde forholdene i arbeidsleirene. Mange enkeltpersoner fikk amnesti, men ikke rehabilitering (særskilt de som hadde blitt dømt for «tilhøre trotskistisk opposisjon»).
== Perestroika og tidligere sovjetiske stater ==
En annen bølge av rehabilitering skjedde rundt 1986 med den sovjetiske politikken Perestroika. Personer som ble undertrykt utenfor loven ble uten videre rehabilitert. Også sovjetisk sivil og militær rett fortsatte å rehabilitere ofre for Stalins overgrep (posthumt), foruten også folk som hadde blitt undertrykt etter Stalin. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 fortsatte denne tendensen i mange tidligere sovjetiske stater.
Både den moderne russiske føderasjon og Ukraina har vedtatt lover «Om rehabilitering av ofre for politisk forfølgelse» som har gitt grunnlaget for fortsatt poststalinistisk rehabilitering av ofre.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Adler, N. (2002): The Gulag Survivor: Beyond the Soviet System. New Brunswick, New Jersey, USA/London: Transaction Publishers.
Iakovlev, A. (red.) (1991): Reabilitatsiia: politicheskie protsessy 30–50-kh godov. Moskva: Politizdat.
Smith, K. (1996): Remembering Stalin’s Victims: Popular Memory and the End of the USSR. Ithaca, New York: Cornell University Press.
== Se også ==
Avstalinisering | Rehabilitering (russisk: реабилитация, reabilitatsiya/reabilitacija) var et begrep som ble benyttet i kontekst av det tidligere Sovjetunionen, og tidligere sovjetiske stater. Etter Josef Stalins død i 1953 begynte de sovjetiske myndighetene politisk og sosial gjeninnsettelse eller politisk rehabilitering av personer som hadde blitt undertrykt eller kriminelt anklaget uten grunnlag. | 11,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wales_Ladies_Championship_of_Europe | 2023-02-04 | Wales Ladies Championship of Europe | ['Kategori:1996 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golfturneringer i Storbritannia', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1996', 'Kategori:Sportsarrangementer i Wales'] | Wales Ladies Championship of Europe er en golfturnering for kvinner arrangert ved Machynys Peninsula Golf & Country Club i Llanelli på sørkysten av Wales. Den er en av turneringene på Ladies European Tour.
Turneringen ble avviklet ved Royal Porthcawl Golf Club, Porthcawl, inntil den ble flyttet til Llanelli i 2005.
| Wales Ladies Championship of Europe er en golfturnering for kvinner arrangert ved Machynys Peninsula Golf & Country Club i Llanelli på sørkysten av Wales. Den er en av turneringene på Ladies European Tour.
Turneringen ble avviklet ved Royal Porthcawl Golf Club, Porthcawl, inntil den ble flyttet til Llanelli i 2005.
== Vinnere ==
Listen er muligens mangelfullWales Ladies Championship of Europe
2008 Lotta Wahlin - ved Machynys Peninsula Golf & Country Club, Llanelli
2007 Joanne Mills - ved Machynys Peninsula Golf & Country Club, Llanelli
2006 Linda Wessberg - ved Machynys Peninsula Golf & Country Club, Llanelli
2005 Kirsty Taylor - ved Machynys Peninsula Golf & Country Club, LlanelliWales "Golf as it Should be" Ladies Open
2004 Trish Johnson - ved Royal Porthcawl Golf Club, nær BridgendWales WPGA Championship of Europe
2003 Shani Waugh - ved Royal Porthcawl Golf Club, nær Bridgend
2002 Åsa Gottmo - ved Royal Porthcawl Golf Club, nær Bridgend
== Eksterne lenker ==
Ladies European Tour offisielle hjemmeside
Machynys Peninsula Golf & Country Club | Wales Ladies Championship of Europe er en golfturnering for kvinner arrangert ved Machynys Peninsula Golf & Country Club i Llanelli på sørkysten av Wales. Den er en av turneringene på Ladies European Tour. | 11,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/3_Vulgar_Videos_from_Hell | 2023-02-04 | 3 Vulgar Videos from Hell | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum av Pantera', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er'] | 3 Vulgar Videos from Hell er en DVD som ble utgitt i 1999, og gjenutgitt i 2006, av heavy metal-bandet Pantera. Denne DVD-en kombinerer bandets tre forrige hjemmevideoer (Cowboys from Hell: The Videos, Vulgar Video og 3 Watch It Go) og har musikkvideoer, liveshow, intervjuer og annet materiale av bandet på turne og i studio, fra 1990 til rundt sen 1996 og tidlig 1997.
| 3 Vulgar Videos from Hell er en DVD som ble utgitt i 1999, og gjenutgitt i 2006, av heavy metal-bandet Pantera. Denne DVD-en kombinerer bandets tre forrige hjemmevideoer (Cowboys from Hell: The Videos, Vulgar Video og 3 Watch It Go) og har musikkvideoer, liveshow, intervjuer og annet materiale av bandet på turne og i studio, fra 1990 til rundt sen 1996 og tidlig 1997.
== Sporliste (Original inneholder kun 1 disk) ==
=== Disk 1 ===
Dekker Cowboys from Hell og Vulgar Display of Power-periodene (omtrent 1990–1993).
==== Cowboys from Hell: The Videos ====
«Cowboys from Hell»
«The Art of Shredding»1
«Cemetery Gates»
«Heresy»1
«Psycho Holiday»1. Live under 1990 "Foundations Forum" Convention i Los Angeles, California.
==== Vulgar Video ====
«Walk»
«Domination»2
«Primal Concrete Sledge»2
«Cold Gin»3
«This Love»
«Mouth for War»2. Live under 1991 "Monsters in Moscow" festivalen.
3. KISS cover fremført live med Skid Row.
=== Disk 2 ===
==== 3: Watch it Go ====
Dekker stort sett Far Beyond Driven-perioden (omtrent 1994–1996).
«I'm Broken»
«5 Minutes Alone»
«Planet Caravan»
«Drag the Waters»
(Crazy Train 'Dimebag Darell Guitar medley solo'
(HellRaiser MedlEY-Cowboys From Hell/Fucking Hostile/Shattered/Domination
==== Monsters in Moscow ====
En del av bandets sett under "Monsters in Moscow" festivalen i 1991.
«Cowboys from Hell»
«Primal Concrete Sledge»
«Psycho Holiday»
== Andre kjente opptredener ==
Flere kjente band og musikere dukker opp i videoen. Blant de som opptrer med Pantera er følgende:
Rob Halford (fra Judas Priest)
Kerry King (fra Slayer)
Exodus
Tommy Victor (fra Prong)
Skid Row
White Zombie
Sacred Reich
Suicidal Tendencies
Alice in Chains
Scott Ian (fra Anthrax)
Crowbar
Marilyn Manson
KISSAndre kjendiser som dukker opp i videoen inkluderer:
Jerry Cantrell, Mike Starr og Layne Staley fra Alice in Chains
Mike Muir fra Suicidal Tendencies
Barry Stern fra Trouble
Kirk Windstein fra Crowbar
Ace Frehley og Gene Simmons fra KISS
Tommy Lee fra Mötley Crüe
Sara Lee Lucas, Pogo, Twiggy Ramirez og Marilyn Manson fra Manson
Trent Reznor fra Nine Inch Nails
Billy Corgan fra The Smashing Pumpkins
Yngwie Malmsteen fra Alcatrazz | lenke | 11,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Kyrres_plass | 2023-02-04 | Olav Kyrres plass | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Veier på Frogner (strøk)'] | For plassen på Øya i Trondheim, se Olav Kyrres plass (Trondheim)
Olav Kyrres plass er en plass på Frogner i Oslo. Plassen ligger der Drammensveien og Bygdøy allé møtes, noe som blir like øst for grensen mellom Bydel Ullern og Bydel Frogner. Plassen er oppkalt etter den norske kongen Olav III Kyrre.
Plassen fikk sitt nåværende navn i 1914. Av de tre bygningene som har adresse Olav Kyrres plass, er Polens ambassade i nr. 1 den mest kjente. Denne nybarokke murvillaen ble oppført i 1917 av arkitekt Herman Major Backer.Ved Olav Kyrres plass ligger boligkomplekset Heia, på tomten som opprinnelig var brukt til løkkehuset til Thorvald Meyer. Disse bygningene ble oppført 1932-35 av arkitekt Nicolai Beer, og er blant de fremste funksjonalistiske boligkompleksene fra 1930-årene.
| For plassen på Øya i Trondheim, se Olav Kyrres plass (Trondheim)
Olav Kyrres plass er en plass på Frogner i Oslo. Plassen ligger der Drammensveien og Bygdøy allé møtes, noe som blir like øst for grensen mellom Bydel Ullern og Bydel Frogner. Plassen er oppkalt etter den norske kongen Olav III Kyrre.
Plassen fikk sitt nåværende navn i 1914. Av de tre bygningene som har adresse Olav Kyrres plass, er Polens ambassade i nr. 1 den mest kjente. Denne nybarokke murvillaen ble oppført i 1917 av arkitekt Herman Major Backer.Ved Olav Kyrres plass ligger boligkomplekset Heia, på tomten som opprinnelig var brukt til løkkehuset til Thorvald Meyer. Disse bygningene ble oppført 1932-35 av arkitekt Nicolai Beer, og er blant de fremste funksjonalistiske boligkompleksene fra 1930-årene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olav Kyrres plass, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Olav Kyrres plass er en plass på Frogner i Oslo. Plassen ligger der Drammensveien og Bygdøy allé møtes, noe som blir like øst for grensen mellom Bydel Ullern og Bydel Frogner. | 11,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konged%C3%B8mmet_Livland | 2023-02-04 | Kongedømmet Livland | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Latvias historie', 'Kategori:Livland', 'Kategori:Livlandskrigen', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1570', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1578', 'Kategori:Tidligere monarki i Europa'] | Kongedømmet Livland var en stat som formelt ble erklært av Ivan IV av Russland under Livlandskrigen. 10. juni 1570 kom den danske hertugen, Magnus av Holstein, til Moskva der han ble kronet til konge av Livland. Magnus avgav først en ed om å akseptere Ivan som sin overherre og fikk i bytte vasallkongedømmet Livland. Området i det nye kongedømmet måtte imidlertid erobres først. Den nye kong Magnus av Livland dro fra Moskva med 20 000 russiske soldater for å erobre det svenskkontrollerte Reval. Ivan håpet på støtte fra Frederik II, den eldre broren til Magnus, men fikk det ikke. Mot slutten av mars 1571 ga Magnus opp kampen om Reval og dro fra beleiringen.
I 1577, da Magnus hadde mistet støtten fra både sin bror og Ivan, kalte han på støtte hos den liviske adelen for å drive ut utlendingene. Han ble så angrepet av Ivan sine styrker og tatt til fange. Da han slapp fri, tok han tilbake den kongelige tittelen. Magnus var de siste seks årene av livet sitt i slottet i Pilten i Kurland der han døde.
| Kongedømmet Livland var en stat som formelt ble erklært av Ivan IV av Russland under Livlandskrigen. 10. juni 1570 kom den danske hertugen, Magnus av Holstein, til Moskva der han ble kronet til konge av Livland. Magnus avgav først en ed om å akseptere Ivan som sin overherre og fikk i bytte vasallkongedømmet Livland. Området i det nye kongedømmet måtte imidlertid erobres først. Den nye kong Magnus av Livland dro fra Moskva med 20 000 russiske soldater for å erobre det svenskkontrollerte Reval. Ivan håpet på støtte fra Frederik II, den eldre broren til Magnus, men fikk det ikke. Mot slutten av mars 1571 ga Magnus opp kampen om Reval og dro fra beleiringen.
I 1577, da Magnus hadde mistet støtten fra både sin bror og Ivan, kalte han på støtte hos den liviske adelen for å drive ut utlendingene. Han ble så angrepet av Ivan sine styrker og tatt til fange. Da han slapp fri, tok han tilbake den kongelige tittelen. Magnus var de siste seks årene av livet sitt i slottet i Pilten i Kurland der han døde.
== Referanser == | Kongedømmet Livland var en stat som formelt ble erklært av Ivan IV av Russland under Livlandskrigen. 10. | 11,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mecklenburgbukten | 2023-02-04 | Mecklenburgbukten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bukter i Danmark', 'Kategori:Bukter i Tyskland', 'Kategori:Mecklenburg-Vorpommerns geografi', 'Kategori:Schleswig-Holsteins geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Østersjøen'] | Mecklenburgbukten (tysk: Mecklenburger Bucht eller Mecklenburgische Bucht, dansk: Mecklenburg Bugt, polsk: Zatoka Meklemburska) er en bukt i den sørvestlige delen av Østersjøen, mellom de danske øyene Lolland, Falster, og Møn i nord og de tyske delstatene Schleswig-Holstein og Mecklenburg-Vorpommern i sør.
Bukta er åpen mot Østersjøen i nordøst, og i nordvest går de to sundene Fehmarnbelt og Fehmarnsund, som gir forbindelse til Kielbukten. I den indre delene av bukta ligger Lübeckbukten og den noe mindre Wismarbukten. De viktigste havnebyene langs bukta er Lübeck, Rostock og Wismar. Andre byer er Warnemünde og Gedser. Deler av Vorpommersche Boddenlandschaft nasjonalpark grenser opp mot Mecklenburgbukta.
| Mecklenburgbukten (tysk: Mecklenburger Bucht eller Mecklenburgische Bucht, dansk: Mecklenburg Bugt, polsk: Zatoka Meklemburska) er en bukt i den sørvestlige delen av Østersjøen, mellom de danske øyene Lolland, Falster, og Møn i nord og de tyske delstatene Schleswig-Holstein og Mecklenburg-Vorpommern i sør.
Bukta er åpen mot Østersjøen i nordøst, og i nordvest går de to sundene Fehmarnbelt og Fehmarnsund, som gir forbindelse til Kielbukten. I den indre delene av bukta ligger Lübeckbukten og den noe mindre Wismarbukten. De viktigste havnebyene langs bukta er Lübeck, Rostock og Wismar. Andre byer er Warnemünde og Gedser. Deler av Vorpommersche Boddenlandschaft nasjonalpark grenser opp mot Mecklenburgbukta.
== Referanser == | | kart = | 11,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney | 2023-02-04 | Sydney | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:151°Ø', 'Kategori:1788 i Oseania', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1788', 'Kategori:Byer i New South Wales', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sydney', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
| For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
== Historie ==
Selv om det har bodd mennesker i området i rundt 40 000 år, begynner ikke Sydneys moderne historie før i 1770, da kaptein James Cook seilte inn i Botany Bay med skipet Endeavour. Han kalte landet New South Wales og gjorde krav på det for England, som på denne tiden var på utsikt etter et sted å deportere sine bråkmakere til.
18 år senere, i 1788, ankom kaptein Arthur Phillip med det første skipet som var fylt med tusen dømte fanger, og grunnla en straffekoloni på Sydney Cove på Port Jackson. Kolonien ble oppkalt etter politikeren Thomas Townsend, Lord Sydney, som hadde gitt kaptein Phillip oppgaven. Kolonien var stadig i strid med de lokale aboriginene, og svært mange av disse døde av sykdommer britene hadde med seg. Kolonien vokste raskt og ble i 1842 erklært som Australias første by.
I 1851 ble det funnet gull 20 mil vest for Sydney, og dette førte til en massiv immigrasjon. I løpet av de neste tjue årene ble befolkningen mer enn femdoblet. I 1870 var det rundt 200 000 innbyggere i Sydney. I dag har Sydney vokst til en stor by med over 4,2 millioner innbyggere og er Australias økonomiske senter. Sydney er også landets fremste turistattraksjon, først og fremst verdenskjent for de to landemerkene Operahuset og Harbour Bridge.
== Klima ==
Sydneys årstider er motsatte av den nordlige halvkule og byen har et fuktig subtropisk klima med varme somre og kaldere vintre, og regn spredt jevnt gjennom året. Været modereres jo lenger bort fra kysten en kommer, med større temperaturforskjeller i de vestlige bydelene inn i landet.
Varmeste måned er januar, med snitt temperatur målt ved Sydney sentrums Observatory Hill på mellom 18-26 °C. I snitt er det 15 dager i året med mer enn 30 °C. Varmeste temperatur målt er 45.3 °C 14. januar i 1939, men så sent som 1. nyttårsdag 2006 ble det også målt 45 °C i Sydney. Kaldeste måned er juli, med lavest temperatur målt ved Observatory Hill på 2.1 °C. Temperaturen i de vestlige bydelene er som regel høyere om sommeren og lavere om vinteren.
I snitt faller det ca. 1217 mm regn i løpet av året, og det er nedbør i snitt 138 dager i året. Det har ikke snødd i Sydney siden 1836, men vind- og haglstormer forekommer som kan forårsake store ødeleggelser. I 1999 ble Sydneys østre og sentrumsbydeler truffet av en slik storm med hagl på 9 cm i diameter. Stormen forårsaket ødeleggelser verdt omkring AUD 1.7 milliarder i løpet av 5 timer.Mange områder i og rundt Sydney som ligger nært bushland er utsatt for skogbranner, spesielt om sommeren. De største av nyere tid skjedde i 1994 og 2001-2002.
== Mat og drikke ==
Mat i Australia og Sydney har blitt påvirket av bakgrunnen til immigrantene som har kommet til landet. Sydney er i dag en metropol med alle typer mat og drikke, men det finnes lite mat og drikke som er spesiell kun for Sydney. I tidlige kolonitider handlet man med brennevinet rom, noe som førte til det såkalte «Rum Rebellion» i 1808. Både nå og i tidligere tider fantes det vinproduksjon innen området av dagens stor-Sydney. Det store vindistriktet Hunter Valley ligger nord for byen og Tooheys øl produseres i byen. Sydney feirer hvert år matfestivalen Sydney Food and Wine Fair med over 30000 besøkende.Større restaurantdistrikt finner man i Darling Harbour, The Rocks, Leicharts Norton St, Parramattas Church Street og mer spredt i sentrumskjernen. Sydneys store Chinatown har en rekke kina-restauranter. Kjente meriterte restauranter i Sydney inkluderer Tetsuya's som ble kåret til verdens 5. beste, og Rockpool som ble nummer 33. Doyles i Watson Bay er berømt og meritert for fisk og sjømat.
== Kultur ==
=== Operahuset ===
Sydneys mest kjente landemerke er Sydney Opera House. Operahuset ligger på Bennelong Point, omgitt av sjø på tre kanter, med Circular Quay til sørvest og Royal Botanic Gardens til sørøst.
Operahuset er tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon som i 2003 fikk arkitekturens gjeveste pris, Pritzker Architecture Prize. Bygget kostet AUD $102 millioner. da det ble åpnet i 1973 og har flere saler, den største konsertssalen har 2679 seter. Bygningen og dens omgivelser er et ikon for Australia. Taket som former de runde skjell-seksjonene minner om en flåte av hvite seilskip som man ofte ser i Sydneys havn.
Foruten å sette opp teater, ballett og musikaler huser Operabygningen kontorene for Opera Australia, Sydney Theatre Company og Sydney Symphony Orchestra. Bygningen blir administrert av Opera House Trust, under New South Wales (NSW) Ministry of the Arts.
=== Festivaler og andre kulturelle innslag ===
Sydney holder årlig mange forskjellige og noen av Australias største sosiale og kulturelle innslag. Disse inkluderer; Sydney Festival, Australias største kunstfestival i januar; Big Day Out, en festival med rock musikk; homoparaden Gay and Lesbian Mardi Gras langs Oxford Street i februar; Sydney Film Festival og kortfilmfestivalen Tropfest; Archibald Prize for beste porttrettmaleri; Australian Fashion week i april/mai og Sydney Royal Easter Show hver påske som nå holdes i Sydney Olympic Park.
== Attraksjoner ==
Sydney har en rekke attraksjoner i tillegg til Operahuset.
=== Australian Museum ===
Australian Museum i Sydney er Australias eldste museum, grunnlagt i 1827, og er internasjonalt ledende innenfor naturhistorie, antropologi og naturvitenskap. Museet fikk sitt nåværende navn i 1836, flyttet til sin nåværende bygning i 1849, og åpnet for allmennheten i 1859.
=== Bondi Beach ===
Bondi Beach er en av verdens mest kjente strender og en av de mest besøkte i hele Australia. Stranden er ca. en kilometer lang og deles inn i en nordlig og sørlige ende. Den sørlige enden er reservert for surfing på grunn av større bølger her, og farlige strømmer for badeturister, mens den nordlige enden av stranden er den tryggeste for badeturister. Surf Life Saving Australia og Bondi Rescue patruljerer stranden. Stranden har hai-nett under vann om sommeren, mens en i oktober av og til kan se hval og delfiner i bukten utenfor. Bondi Beach ble lagt til Australias liste over beskyttede historiske steder i 2008.
=== Harbour Bridge ===
Sydney Harbour Bridge er en stålbro med bil-, tog- og passasjer-trafikk som spenner over Sydney Harbour fra Sydney sentrum til North Sydney. Broen er 1149 meter lang og 49 meter bred, og har en seilingshøyde på 49 meter. Fra åpningen i 1932 til 1967 var den Sydneys høyeste bygning med sine da 134 meter. Broen er som Sydney Opera House et verdensberømt landemerke og er hver nyttårsaften sentrum for fyrverkeriet i Sydney. Turistattraksjonen Bridgeclimb har siden 1998 tatt turister opp på den sørlige halvdelen av brostrukturen.
=== Hyde Park ===
Denne store parken er oppkalt etter sitt motstykke i London og har vært fritidsområde i Sydney siden 1792. Den har en fortid som både cricketbane og hesteløpsbane. Den ligger øst for sentrum og er et grønt og fredelig område med velstelte hager, den majestetiske Archibaldfontenen, minnesmerker, en James Cook-statue og en 40 meter høy obelisk med egyptiske inskripsjoner.
=== Museum of Sydney ===
Museet tar for seg Sydneys historie fra kolonitiden gjennom multimedier, gjenstander, kart og bilder, og er bygget på stedet der byens første guvernør Arthur Phillip bodde. Huset hans var bygget i 1788 og var Australias første regjeringsbygg, og ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 1983. Museet ble åpnet i 1994.
=== Powerhouse Museum ===
Powerhouse Museum ligger i bydelen Ultimo og er Sydneys Vitenskaps- og teknologimuseum. Museet flyttet til sitt nåværende sted i 1988 og navnet stammer fra den gamle strømstasjonen som museet ligger i. Blant de 400 000 utstilte gjenstandene finnes New South Wales første damplokomotiv «Locomotive 1» bygget av Robert Stephenson i 1854, og verdens eldste fungerende dampmaskin fra 1785.
=== Sydney Aquarium ===
Sydney Aquarium er et offentlig akvarium som ligger på bysiden av Darling Harbour nord for Pyrmont Bridge. Akvariet har over 650 forskjellige skapninger fra australske hav og elver, og er et av verdens største akvarier. Hovedutstillingen inkluderer store basseng med hai og fisk med akrylglasstunneler under vannet som besøkende kan gå igjennom. Akvariet har også utstillinger av krokodiller, blekksprut og sel, og et stort akvarium med 2,6 millioner liter vann som huser en gjenskaping av Great Barrier Reef med over 6000 dyr.
=== Sydney Tower ===
Sydney Tower (også kjent som AMP Tower og Centrepoint Tower) er Sydneys høyeste frittstående byggverk, og Australias nest høyeste etter Q1 på Gold Coast. Tårnet ligger midt i sentrum, i 100 Market Street, og ruver 305 meter over bakken. Det har vært en av Sydneys fremste turistattraksjoner siden åpningen i 1981, og er både et orienteringspunkt og et utsiktstårn. Et observasjonsdekk ligger på 250 meter som blant annet inkluderer en roterende restaurant. Turistattraksjonen Sydney Tower Skywalk tar besøkende på utsiden av tårnet på 268 meters høyde. Hvert år arrangeres trappeløpet Sydney Tower Run-Up hvor deltakere løper opp de 1504 trappene til observasjonsdekket.
=== Taronga Zoo ===
Taronga Zoo er en dyrehage i bydelen Mosman som ble åpnet i 1916. Med over 2600 dyr fordelt på 340 arter og 283 hektar er den en av verdens største dyrehager. Dyrehagen har utstillinger med de særaustralske dyrene som koala, kenguru, dingo, tasmanske djevler, platypus og emu. Australia har flere giftige dyr enn noe annet land, blant dem både slanger, edderkopper og skorpioner. Dyrehagen har også en avdeling vest for Sydney i byen Dubbo som går under navnet Western Plains Zoo.
== Transport ==
Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, Newcastle, Central Coast, Blue Mountains, Wollongong og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.
=== Ferge ===
Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hvert år. Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.
=== Buss ===
Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport i løpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.
Transportdepartementet overser et integrert storbysystem av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av byen. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.
=== Taxi ===
New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxisjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.
=== Tog ===
==== Jernbane ====
Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26. september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney-regionen er nå dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom i rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går også mye containergodstrafikk på linjene. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5 km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra, samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i NSW går fra Central Station.
==== Bybane og Monorail ====
Som en del av utviklingen av Darling Harbour før 200-årsjubileumet for Australia i 1988 ble en monorail bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6 km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1. juli 2013.
I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont. Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.
=== Luftfart ===
==== Kingsford Smith internasjonale lufthavn ====
Kingsford Smith internasjonale lufthavn i er Australias største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot sør for Sydney Sentrum. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.
==== Andre lufthavner ====
Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.
== Sport og utendørsaktiviteter ==
Sydney har mange åpne plasser og god tilgang til strandsonen, samt mange naturområder selv helt i sentrum. Innen Sydney sentrum finnes Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Chinese Garden of Friendship. Metropolområdet er også hjem til flere nasjonalparker, blant dem Royal National Park som er den nest eldste nasjonalparken i verden, verdensarvlistede Blue Mountains og flere andre nasjonalparker i og rundt storbyområdet.
Sydney var vert for Sommer-OL 2000 og har velutbygde fasiliteter for mange idretter. Større idrettsanlegg inkluderer ANZ Stadium, Sydney Cricket Ground (SCG), Sydney Football Stadium, Eastern Creek Raceway, Royal Randwick og Rosehill Gardens Racecourse. Byen holder hvert år et gateløp fra Sydney sentrum til Bondi Beach, kjent som City to Surf.
=== Fotball ===
Australia og Sydney utover 4 forskjellige typer fotball. Den mest populære sporten i Sydney er Rugby League som er importert fra England. National Rugby League (NRL) begynte i Sydney i 1908 er i dag den største rugbykonkurransen i verden. Sydney er hjem til ni av de seksten lagene i serien. Rugby Union og europeisk fotball er også populære sporter, og byen har også elitelag i Australian Football League (AFL), den nasjonale basketligaen og i sporten netball. Som hovedstad i New South Wales er byen også sete for delstatslagene i cricket og rugby league.
=== Vannsport ===
Forskjellige typer vannsport er populært og på Sydneys strender kan man drive med surfing, seiling og dykking. Surfing er en meget populær sport blant australiere, og Sydney har en rekke strender med gode forhold. Bondi Beach og Manly Beach er to av de mest kjente, blant lokalbefolkningen er i tillegg Bronte, Coogee og Maroubra populære i de østlige bydelene, Cronulla Beach i de sørlige bydelene, og Dee Why, Collaroy og Avalon Beach populære i de nordlige bydelene. Båtsport i Sydney Harbour er også populært, blant annet arrangeres flere regattaer og seilaser her. Det mest kjente er Sydney to Hobart Yacht Race som starter annen juledag hvert år fra Sydney.
=== Golf ===
Sydney har golfbaner spredt over hele byen. Banen til Australian Golf Club i bydelen Rosebery mellom Sydney sentrum og flyplassen er en av Australias eldste fra 1882, og har vært vert 17 ganger for turneringen Australian Open, senest i 2007.
== Økonomi og næringsliv ==
Sydney er Australias største by i både folketall og omfang på økonomien. Den er listet som en beta world city av Loughborough Universitys 1999 måling og på 16.-plass blant globale byer av Foreign Policys 2008 Global Cities Index. Australias største og viktigste flyplass Kingsford Smith International Airport ligger her, og de fleste av Sydneys og Australias turister og immigranter ankommer via byen. Sydney tok imot 7,8 millioner besøkende og 2,5 millioner utenlandske besøkende i 2004. Ifølge Mercers Cost of Living undersøkelse er Sydney Australias dyreste by og den 15. dyreste i verden.De største sektorene innen økonomi i Sydney, målt etter antall ansatte, inkluderer blant annet eiendom, varehandel og service, vareproduksjon, og helse og sosialtjenester. Siden 1980-årene har flere og flere arbeidsplasser blitt flyttet fra industri til IT og service-næringen. Sydney står for ca. 25 % av Australias totale BNP. Børsene Australian Stock Exchange og Australian Securities Exchange og sentralbanken Reserve Bank of Australia ligger i byen, likeså er byen sete og hovedkontor for over 90 banker og mer enn halvparten av Australias største firma, i tillegg til å være regionkontor for mer enn 500 multinasjonale firma.
Sydney Futures Exchange (SFE) er en av Asia-Pacifics største finansielle institusjoner, med 64,3 millioner handler i 2005. Det er det 12. største futures markedet i verden og det 19. største når en inkluderer opsjoner.Byen har den høyeste gjennomsnittinntekten for husholdninger i de store byene i Australia. Per 20. september 2007 hadde Sydney den høyeste gjennomsnittlige husprisen i Australia med AUD $559000. Sydney har også de høyeste gjennomsnittlige leieprisene i Australske byer med AUD $450 per uke.
Større handelssteder i sentrum finner en i Queen Victoria Building og gågaten Pitt Street Mall, med internasjonale luksusbutikker i den nordlige enden av Castlereagh Street. De største bydelene i stor-Sydney har også store handlesentre, med sentrene i Parramatta, Bondi Junction og Chatswood som noen av de største.
Større grupper med høyhus og næringsliv finner en foruten Sydney sentrum også i North-Sydney, Parramatta, Chatswood og Macquarie Park.
== Utdanning ==
Sydney er hjemby til noen av de største og beste universitetene i Australia, og Australias første universitet University of Sydney ble etablert her i 1850. Det er fem andre offentlige universitet med hovedsete i Sydney; Australian Catholic University (2 av sine seks campuser i byen), Macquarie University, University of New South Wales, University of Technology Sydney og University of Western Sydney. En rekke andre australske universitet har mindre avdelinger i Sydney.
Det finnes også fire offentlige Technical and Further Education (TAFE) institutter i Sydney som tilbyr utdanning innen spesifikke ikke-akademiske fagfelt på universitetsnivå. Sydney har offentlige, religionsbestemte og uavhengige skoler. Offentlige skoler, inkludert førskoler, grunnskole og videregående skole og spesialskoler er styrt av New South Wales Department of Education and Training. Av de 30 såkalte selektive videregående skolene i NSW er 25 av dem i Sydney.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sydney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney hos Wikivoyage
Sydney Opera House webside
Sydney Aquarium webside
Sydney Olympic Park webside
Været i Sydney
Sydney Morning Herald, Sydneys største avis
Satellittbilder Sydney 1975 og 2002 | Pendle Hill er en bydel i Sydney, i delstaten New South Wales, Australia. Pendle Hill ligger 30 kilometer vest for Sydney sentrum, i kommunen City of Parramatta og er en del av Greater Western Sydney regionen. | 11,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gauja | 2023-02-04 | Gauja | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Estland', 'Kategori:Elver i Latvia', 'Kategori:Nedbørfelt til Østersjøen'] | Gauja (estisk: Koiva jõgi, livisk: Koiva, tysk: Livländische Aa) er en av de lengste elvene i Latvia med en lengde på 452 kilometer og med et nedbørfelt på 9 080 km². Elvens kilde ligger i åsene sørvest for Cēsis. Den renner først østover og nordover og danner grense mot Estland i 18 km. Sør for Valga og Valka snur den vestover mot Valmiera, og fortsetter sørvestover nær Cēsis og Sigulda. Gauja munner ut i Østersjøen nær Riga.
I Cesis og Riga fylke har Gauja gravet ut den dypeste elvedalen i Latvia med bredder opptil 90 meter høye. Denne delen av Gauja har mange flotte naturområder og ble erklært en nasjonalpark i 1973.
Langs elvedalen bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs elva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.
Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi som renner inn i Gauja ved grensen sørøst for Valga.
| Gauja (estisk: Koiva jõgi, livisk: Koiva, tysk: Livländische Aa) er en av de lengste elvene i Latvia med en lengde på 452 kilometer og med et nedbørfelt på 9 080 km². Elvens kilde ligger i åsene sørvest for Cēsis. Den renner først østover og nordover og danner grense mot Estland i 18 km. Sør for Valga og Valka snur den vestover mot Valmiera, og fortsetter sørvestover nær Cēsis og Sigulda. Gauja munner ut i Østersjøen nær Riga.
I Cesis og Riga fylke har Gauja gravet ut den dypeste elvedalen i Latvia med bredder opptil 90 meter høye. Denne delen av Gauja har mange flotte naturområder og ble erklært en nasjonalpark i 1973.
Langs elvedalen bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs elva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.
Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi som renner inn i Gauja ved grensen sørøst for Valga.
== Referanser == | | lengde = 452 | 11,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonnie_West | 2023-02-04 | Jonnie West | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Santa Monica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Jonathan Joseph «Jonnie» West (født 18. mai 1988 i Santa Monica) er en basketballspiller for West Virginia Mountaineers. Jonnie er sønnen til Jerry West.
| Jonathan Joseph «Jonnie» West (født 18. mai 1988 i Santa Monica) er en basketballspiller for West Virginia Mountaineers. Jonnie er sønnen til Jerry West.
== Referanser == | Jonathan Joseph «Jonnie» West (født i Santa Monica) er en basketballspiller for West Virginia Mountaineers. Jonnie er sønnen til Jerry West. | 11,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manhattan_College | 2023-02-04 | Manhattan College | ['Kategori:1853 i USA', 'Kategori:40°N', 'Kategori:73°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:The Bronx', 'Kategori:Universiteter i New York City', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1853', 'Kategori:Utdanningsstubber'] | Manhattan College er et katolsk liberal kunstcollege i New York. Til tross for navnet ligger ikke skolen lenger i Manhattan, men i Riverdale.
Manhattan tilbyr studier innen kunst, næringsvirksomhet, utdannelse, ingeniørvitenskap og vitenskap.
| Manhattan College er et katolsk liberal kunstcollege i New York. Til tross for navnet ligger ikke skolen lenger i Manhattan, men i Riverdale.
Manhattan tilbyr studier innen kunst, næringsvirksomhet, utdannelse, ingeniørvitenskap og vitenskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Manhattan College – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Manhattan College er et katolsk liberal kunstcollege i New York. Til tross for navnet ligger ikke skolen lenger i Manhattan, men i Riverdale. | 11,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morgantown_(Vest-Virginia) | 2023-02-04 | Morgantown (Vest-Virginia) | ['Kategori:39°N', 'Kategori:79°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Monongalia County i Vest-Virginia', 'Kategori:Byer i Vest-Virginia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:USA-stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Morgantown er en by og et fylkessete i Monongalia County, Vest-Virginia, USA.
Byen ble grunnlagt i 1772 og regnes som en universitetsby, spesielt fordi West Virginia University ligger i denne byen. innbyggertallet er 29 361 i 2007.
| Morgantown er en by og et fylkessete i Monongalia County, Vest-Virginia, USA.
Byen ble grunnlagt i 1772 og regnes som en universitetsby, spesielt fordi West Virginia University ligger i denne byen. innbyggertallet er 29 361 i 2007.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Morgantown, West Virginia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Morgantown, West Virginia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Morgantown er en by og et fylkessete i Monongalia County, Vest-Virginia, USA. | 11,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Dewey | 2023-02-04 | George Dewey | ['Kategori:Admiraler fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Washington County i Vermont', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Dewey (født 26. desember 1837 i Montpelier i Vermont i USA, død 16. januar 1917 i Washington, D.C.) var en amerikansk admiral, Admiral of the Navy 2. mars. 1899. Han ledet den amerikanske flåte under slaget i Manilabukten under den spansk-amerikanske krig.
Etter den spansk-amerikanske krig var det mange som foreslo at han skulle gå inn i politikken og søke demokratenes nominering til presidentvalget i USA 1900. Hans kampanje møtte motstand i pressen blant annet etter at han medgav at han aldri hadde stemt i et presidentvalg. Han trakk tilbake sitt kandidatur i mai 1900.
Han er begravd i Washington National Cathedral.
| George Dewey (født 26. desember 1837 i Montpelier i Vermont i USA, død 16. januar 1917 i Washington, D.C.) var en amerikansk admiral, Admiral of the Navy 2. mars. 1899. Han ledet den amerikanske flåte under slaget i Manilabukten under den spansk-amerikanske krig.
Etter den spansk-amerikanske krig var det mange som foreslo at han skulle gå inn i politikken og søke demokratenes nominering til presidentvalget i USA 1900. Hans kampanje møtte motstand i pressen blant annet etter at han medgav at han aldri hadde stemt i et presidentvalg. Han trakk tilbake sitt kandidatur i mai 1900.
Han er begravd i Washington National Cathedral.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.history.navy.mil/bios/dewey_george.htm
biografi av Brian Miller
biografi på flåtens nettsider | George Dewey (født 26. desember 1837 i Montpelier i Vermont i USA, død 16. | 11,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Thon | 2023-02-04 | Eivind Thon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Journalister i Dagens Næringsliv eller forløpere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske samfunnsøkonomer', 'Kategori:Personer fra Grue kommune', 'Kategori:Redaktører for Dagens Næringsliv eller forløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eivind Thon (født 28. mars 1889 i Grue, død 23. oktober 1976) var en norsk pressemann. Han var sjefredaktør i Norges Handels og Sjøfartstidende 1943–1961.
Thon ble ansatt i Norges Handels- og Sjøfartstidende som 23 år gammel økonomistudent i 1912. Etter å ha tatt cand.oecon.-graden i 1914 gikk han gradene i avisen, og da redaktør Knut Domaas trakk seg tilbake i 1943 overtok Thon som hans nærmeste medarbeider sjefsstillingen. Han forble Norges Handels og Sjøfartstidende sjefredaktør frem til han gikk av for aldersgrensen i 1961, men fortsatte som skribent også etter det. Han var blant de første som så betydningen av sterke journalist- og presseorganisasjoner, og var en av grunnleggerne av forgjengeren til Norsk Journalistlag 1920. Han var styremedlem i Norsk Presseforbund 1921–1929 og 1938–1941 og formann i presseforbundets Osloavdeling 1924–1927.Thon utgav blant annet bøkene Krig og penger (1942), Råvarene i verdenshandelen (2 bd., 1946–47), City i pundets gullalder (1946) og Gode og dårlige penger (1960).
| Eivind Thon (født 28. mars 1889 i Grue, død 23. oktober 1976) var en norsk pressemann. Han var sjefredaktør i Norges Handels og Sjøfartstidende 1943–1961.
Thon ble ansatt i Norges Handels- og Sjøfartstidende som 23 år gammel økonomistudent i 1912. Etter å ha tatt cand.oecon.-graden i 1914 gikk han gradene i avisen, og da redaktør Knut Domaas trakk seg tilbake i 1943 overtok Thon som hans nærmeste medarbeider sjefsstillingen. Han forble Norges Handels og Sjøfartstidende sjefredaktør frem til han gikk av for aldersgrensen i 1961, men fortsatte som skribent også etter det. Han var blant de første som så betydningen av sterke journalist- og presseorganisasjoner, og var en av grunnleggerne av forgjengeren til Norsk Journalistlag 1920. Han var styremedlem i Norsk Presseforbund 1921–1929 og 1938–1941 og formann i presseforbundets Osloavdeling 1924–1927.Thon utgav blant annet bøkene Krig og penger (1942), Råvarene i verdenshandelen (2 bd., 1946–47), City i pundets gullalder (1946) og Gode og dårlige penger (1960).
== Referanser == | Eivind Thon (født 28. mars 1889 i Grue, død 23. | 11,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhou_Daguan | 2023-02-04 | Zhou Daguan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1346', 'Kategori:Fødsler i 1266', 'Kategori:Kinesiske diplomater', 'Kategori:Mandariner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wenzhou', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Zhou Daguan (kinesisk: 周達觀, født i 1266 i Wenzhou i Zhejiang i Kina, død 1346) levde under Yuan-dynastiet i Kina. Han var medlem av en keiserlig delegasjon som i 1296–1297 besøkte den daværende kambodsjanske hovedstad Yasodharapura, nå kjent under navnet Angkor.
Han var kong Indravarman IIIs gjest der til juli 1297. Han var verken den første eller den siste kinesiske diplomat som besøkte stedet. Hans berømmelse henger sammen med at han etterlot seg en rikholdig rapport om besøket, med navnet Zhenla fengtu ji (真臘風土記).
De første to oversettelser av det omfattende verket til et vestlig språk var begge til fransk: I 1819 av Jean-Pierre Abel-Rémusat, i 1902 av Paul Pelliot.
| Zhou Daguan (kinesisk: 周達觀, født i 1266 i Wenzhou i Zhejiang i Kina, død 1346) levde under Yuan-dynastiet i Kina. Han var medlem av en keiserlig delegasjon som i 1296–1297 besøkte den daværende kambodsjanske hovedstad Yasodharapura, nå kjent under navnet Angkor.
Han var kong Indravarman IIIs gjest der til juli 1297. Han var verken den første eller den siste kinesiske diplomat som besøkte stedet. Hans berømmelse henger sammen med at han etterlot seg en rikholdig rapport om besøket, med navnet Zhenla fengtu ji (真臘風土記).
De første to oversettelser av det omfattende verket til et vestlig språk var begge til fransk: I 1819 av Jean-Pierre Abel-Rémusat, i 1902 av Paul Pelliot.
== Litteratur ==
Zhou Daguan: A Record of Cambodia. The Land and Its People. Oversatt, innledet og kommentert av Peter Harris. Chiang Mai 2007 (Silkworm Books). ISBN 978-974-9511-24-4.
Michael Freeman og Claude Jacques: Ancient Angkor. Bangkok 1999 (River Books). ISBN 974-8225-27-5.
Johann Reinhart Zieger: Angkor und die Tempel der Khmer in Kambodscha. Chiang Mai 2006 (Silkworm Books). ISBN 974-9575-60-1. | Zhou Daguan (kinesisk: 周達觀, født i 1266 i Wenzhou i Zhejiang i Kina, død 1346) levde under Yuan-dynastiet i Kina. Han var medlem av en keiserlig delegasjon som i 1296–1297 besøkte den daværende kambodsjanske hovedstad Yasodharapura, nå kjent under navnet Angkor. | 11,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Hoff | 2023-02-04 | Charles Hoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Kongepokalvinnere i friidrett', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske lengdehoppere', 'Kategori:Norske stavhoppere', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Charles Teilman Hoff (født 9. mai 1902 i Fredrikstad, død 20. februar 1985 i Oslo) var en norsk friidrettsutøver som konkurrerte i stavsprang, lengde og tresteg samt korte løpdistanser. Under andre verdenskrig var han medlem av Nasjonal Samling (NS) og Rikshirden og ble en engasjert idrettspolitiker.
| Charles Teilman Hoff (født 9. mai 1902 i Fredrikstad, død 20. februar 1985 i Oslo) var en norsk friidrettsutøver som konkurrerte i stavsprang, lengde og tresteg samt korte løpdistanser. Under andre verdenskrig var han medlem av Nasjonal Samling (NS) og Rikshirden og ble en engasjert idrettspolitiker.
== Idrettslig og politisk karriere ==
Hoff var den første europeiske utøveren som hoppet over 4 meter i stavsprang, da han hoppet 4,02 meter under NM i friidrett 1922. Han satte ny verdensrekord i stavsprang 22. juli 1922 i København med 4,12. Han forbedret rekorden flere ganger og i 1925 hoppet han 4,25 under et idrettsstevne i Åbo. Rekorden sto til 1927. Hoff var i 1923 norsk rekordholder på 400 meter med 49,2, 800 meter med 1,55,9 og i lengdehopp med 7,32.
Etter en turne i USA i 1926, der han hadde mottatt betaling for enkelte opptredener, ble han dømt for brudd på amatørbestemmelsene,
og erklært som profesjonell. Dette førte til en langvarig konflikt med ledelsen i norsk idrett.
27. september 1931 hoppet han 4,32 i stavsprang i Hønefoss, noe som ville vært ny verdensrekord, men rekorden ble ikke ratifisert av International Association of Athletics Federations (IAAF) på grunn av betalingen i 1926.
Med verdensrekordene i stavsprang var Hoff første nordmann til å inneha en verdensrekord i friidrett, og frem til Sverre Strandli satte verdensrekord i slegge i 1952, var Hoff eneste nordmann som hadde innehatt en verdensrekord i friidrett.
Etter at han returnerte til Norge arbeidet han som journalist i bladet Idrætsliv og som redaktør i Sportsmanden frem til 1935.
Han ble ekspedisjonssjef i det nazistiske idrettsdepartementet høsten 1940. I 1942 ble han «idrettsfører», det vil si leder for det nazistiske idrettsforbundet. Hans lederskap ble ingen suksess siden mesteparten av idrettsutøverne i Norge boikottet alt av aktivitet under krigen. Men enkelte av Hoffs planer for organiseringen av idretten i Norge ble senere gjennomført f.eks. opprettelsen av Norsk tipping og Norges idrettshøyskole. Ved landssvikoppgjøret i 1947 ble han dømt til ni års straffearbeid.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Se også ==
Verdensrekord i stavsprang
Mestvinnende utøvere i NM i friidrett
== Bibliografi ==
Systemet, roman, 1925
Fra New York til Hollywood. Mine oplevelser i Amerika, 1927
Tippingens ABC (sm.m. M. Brenden), 1941
Idretten, i Norges nyreising, bd. 1, 1942, s. 205–222
medarb. i Norske røster. Inntrykk fra Tyskland, 1942
Treneren og hans oppgaver, 1944
Døden i Bygdø Allé (under pseudonymet Texas Bang), kriminalroman, 1952
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Charles Hoff», fra Norsk biografisk leksikon
«Bjørn Morstøl – Charles Hoff», fra tidsskriftet Fortid
Bjørn Morstøl, Charles Hoff - persona non grata, 2015
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Hoff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Charles Hoff – Olympedia
(en) Charles Hoff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Hoff – Track and Field Statistics | Hoff er et strøk i Bydel Ullern vest i Oslo. Strøket ligger mellom strøkene Skøyen, Montebello og Smestad. | 11,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askje_kirke | 2023-02-04 | Askje kirke | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kirker i Stavanger', 'Kategori:Kirker i Tungenes prosti', 'Kategori:Kulturminner i Stavanger', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske kirker fra 1846', 'Kategori:Sider med kart'] | Askje kirke (Askje kyrkje), også kalt Mosterøy kirke, er en langkirke fra 1846 i Stavanger kommune, Rogaland fylke.
Byggverket er i tre og har 200 plasser. Det er oppført etter typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.
Kirken fikk sitt første orgel i 1906. Det kostet 600 kroner og pengene fikk man ved innsamling. Organisten var den ni år gamle Nicolai Dirdal som var landets yngste organist.
Det er kirkegård ved kirken samt et separat kirkegårdstykke et par hundre meter lenger nordøst.
| Askje kirke (Askje kyrkje), også kalt Mosterøy kirke, er en langkirke fra 1846 i Stavanger kommune, Rogaland fylke.
Byggverket er i tre og har 200 plasser. Det er oppført etter typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.
Kirken fikk sitt første orgel i 1906. Det kostet 600 kroner og pengene fikk man ved innsamling. Organisten var den ni år gamle Nicolai Dirdal som var landets yngste organist.
Det er kirkegård ved kirken samt et separat kirkegårdstykke et par hundre meter lenger nordøst.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alf Henry Rasmussen (1993). «Mosterøy kyrkje». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 427. ISBN 82-75-27022-7.
== Eksterne lenker ==
(no) «Askje kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Menighetens egen nettside Arkivert 5. november 2017 hos Wayback Machine.
Stavanger kirkelige fellesråd
«Askje kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Askje kirke (erlingjensen.net) | Askje kirke (Askje kyrkje), også kalt Mosterøy kirke, er en langkirke fra 1846 i Stavanger kommune, Rogaland fylke. | 11,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludivine_Kreutz | 2023-02-04 | Ludivine Kreutz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske golfspillere', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra departementet Bouches-du-Rhône', 'Kategori:Solheim Cup-deltagere'] | Ludivine Kreutz (født 24. september 1973 i Rognac, Frankrike) er en fransk golfspiller. Hun ble fransk amatørmester i 1995 og sluttet seg til Ladies European Tour i 1998. Hun har vunnet tre turneringer på touren og sluttet på sjetteplass på pengelisten både i 2003 og i 2005. Hun representerte Europa i Solheim Cup i 2005.
| Ludivine Kreutz (født 24. september 1973 i Rognac, Frankrike) er en fransk golfspiller. Hun ble fransk amatørmester i 1995 og sluttet seg til Ladies European Tour i 1998. Hun har vunnet tre turneringer på touren og sluttet på sjetteplass på pengelisten både i 2003 og i 2005. Hun representerte Europa i Solheim Cup i 2005.
== Seire på Ladies European Tour ==
2003 La Perla Italian Open
2005 Tenerife Ladies Open, Ladies Central European Open
== Eksterne lenker ==
Profil på LET | | fødested = Rognac, Frankrike | 11,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kohtla-J%C3%A4rve | 2023-02-04 | Kohtla-Järve | ['Kategori:1924 i Europa', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1924', 'Kategori:Byer i Estland', 'Kategori:Estlands kommuner', 'Kategori:Ida-Viru fylke', 'Kategori:Sider med kart'] | Kohtla-Järve er en by og kommune nordøst i Estland. Bosetningen ble grunnlagt i 1924, og fikk bystatus i 1946. Byen er spesielt industrialisert, og produserer forskjellige petroleumsprodukter og håndterer oljeskifer. Byen har et etnisk mangfold, og har folk fra nesten 40 forskjellige etniske grupper, og bare 21 % er estlendere. Mange av de etniske estlenderne i byen har russisk som morsmål, men fra sent på 1990-tallet har stort sett estisk vært det mest brukte språket i hverdagen.
Kohtla-Järve er den femte største byen i Estland. Den ligger bare 3–5 km fra Finskebukta, og utgjør sammen med andre byer et sammenhengende industriområde over flere kommuner som er 15 km langt, fra vest mot øst binder jernbanen sammen følgende byer: Püssi, Kohtla-Nõmme, Kohtla-Järve, Sompa og Jõhvi. Dette industriområdet har nærmere 100 000 innbyggere.
Maleren Nigul Espe (1907–1970) fra Riga gjenga industrilandskapene rundt Kohtla-Järve, i realistisk stil i sovjetperioden.
| Kohtla-Järve er en by og kommune nordøst i Estland. Bosetningen ble grunnlagt i 1924, og fikk bystatus i 1946. Byen er spesielt industrialisert, og produserer forskjellige petroleumsprodukter og håndterer oljeskifer. Byen har et etnisk mangfold, og har folk fra nesten 40 forskjellige etniske grupper, og bare 21 % er estlendere. Mange av de etniske estlenderne i byen har russisk som morsmål, men fra sent på 1990-tallet har stort sett estisk vært det mest brukte språket i hverdagen.
Kohtla-Järve er den femte største byen i Estland. Den ligger bare 3–5 km fra Finskebukta, og utgjør sammen med andre byer et sammenhengende industriområde over flere kommuner som er 15 km langt, fra vest mot øst binder jernbanen sammen følgende byer: Püssi, Kohtla-Nõmme, Kohtla-Järve, Sompa og Jõhvi. Dette industriområdet har nærmere 100 000 innbyggere.
Maleren Nigul Espe (1907–1970) fra Riga gjenga industrilandskapene rundt Kohtla-Järve, i realistisk stil i sovjetperioden.
== Historie ==
Historien til Kohtla-Järve er tett knyttet til historien om utvinningen av oljeskifer, det viktigste mineralet i Estland.
Man har funnet spor etter bosetninger i området siden middelalderen, og i en dansk landbok blir Järve og Kukruse nevnt i 1241 med navnene Jeruius og Kukarus, og landsbyen Sompa nevnes i 1420 ved navnet Soenpe.
Lokale innbyggere kjente til oljeskiferen sine gode fyringsegenskaper i mange hundreår, og skiferolje ble brukt i en viss skala på godset Kukruse fra 1870. Den industrielle utvinningen i Estland startet først på 1900-tallet. Under krigføringen i første verdenskrig kom Russland inn i en akutt energikrise med stor fyrings- og drivstoffmangel, og dette satte igang utviklingen av de øst-estiske oljeforekomstene. I 1916 viste forskere at oljeskifer kan brukes til både drivstoff og som råmateriale for kjemisk industri, og gruvedriften startet nær landsbyen Järve.
Etter uavhengigheten til Estland ble det fra 1919 dannet et statlig estisk industriselskap for å vinne ut oljeskiferen, og man startet omfattende utvinning med både undergrunns gruvedrift og dagbrudd. I Kohtla-Järve ble det også anlagt et lite oljeraffineri som roduserte bensin for det lille innenlandske markedet. Bosetninger for gruvearbeiderne ble opprettet i nærheten av gruvene. I 1924 ble det bygget en fabrikk for å ta hånd om oljeskiferen nær Kohtla jernbanestasjon, og den nærliggende bosetningen Kohtla-Järve startet å vokse. Under andre verdenskrig vokste betydningen av de estiske forekomstene av oljeskifer. Tyskerne, som okkuperte Estland, så på det som en viktig drivstoffkilde. De kom derimot aldri i gang med storstilt utvinning.
Etter krigen krevde industrier nordvest i Sovjetunionen oljeskifer i stadig større mengder, og utvinningen økte kraftig. Kohtla-Järve fikk bystatus 15. juni 1946. I løpet av de neste 20 årene ble Kohtla-Järve det administrative senteret for flere landsbyer i området, og etter hvert som Kohtla-Järve ble utvidet, ble den en by med unik planløsning, der deler av byen er spredd i skogen, med jordbruksområde og oljeskifergruver innimellom. Det totale folketallet øket kraftig fordi arbeidere ble sent hit fra forskjellige steder i Sovjetunionen, og i 1980 bodde det 90 000 innbyggere i byen.
I 1991 minsket antallet bydistrikter, og Jõhvi, Kiviõli og Püssi ble egne landsbyer. Utvinningen og håndteringen av oljeskifer minket dramatisk i 1990-årene, og mange av innbyggerne i Kohtla-Järve flyttet til Tallinn eller Russland på grunn av høy arbeidsledighet i Ida-Viru fylke.
Kohtla-Järve kommune dekker fortsatt mange byer og tettsteder, som Kohtla-Nõmme, Sompa, og Idla. På grunn av sitt omland er byen idag Estlands 5te største by i folketall. 95% av befolkningen (2007) har opphav ifra den stor-russiske folkegruppen (russere, hvite-russere, ukrainere, russiske jøder, russiske sigøynere, m.m.).
Etter finanskrisen fra 2009 sliter byen med stor arbeidsledighet. Mange gruver er nedlagt, og den russisktalende befolkningen får ikke lett arbeid andre steder i Estland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kohtla-Järve – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kohtla-Järve er en by og kommune nordøst i Estland. Bosetningen ble grunnlagt i 1924, og fikk bystatus i 1946. | 11,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H.L._Mencken | 2023-02-04 | H.L. Mencken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Liberalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Henry Louis Mencken (født 12. september 1880 i Baltimore, død 29. januar 1956 samme sted) var en amerikansk journalist, redaktør, satiriker og kritiker som var bitende skarp i sine analyser av amerikansk liv og kultur. Han var også litteraturforsker innenfor amerikansk litteratur. Mencken, kjent som «vismannen fra Baltimore», er vurdert som en av de mest innflytelsesrike amerikanske forfattere og prosastilister i første halvdel av 1900-tallet.
Mencken skrev storverket The American Language (Det amerikanske språk), et veldig verk i mange bind som analyserte hvordan engelsk ble snakket og praktisert i USA. Han var også kjent for sin satiriske rapportering fra Scopes-rettssaken («Staten Tennessee vs. Scopes»), en banebrytende amerikansk rettssak i 1925 hvor en biologilærer på videregående skole, John T. Scopes, ble anklaget for å ha krenket delstatens Tennessees Butler-lov som gjorde det ulovlig å undervise i evolusjonslæren. Mencken omdøpte rettssaken til «Monkey trial», det vil si «apekattrettssaken». I tillegg til sine litterære ferdigheter var Mencken kjent for sine kontroversielle ideer. Under begge verdenskrigene var hans sympatier på tysk side, og han var meget mistroisk til det han karakteriserte som «britisk propaganda».Han var en beundrer av Friedrich Nietzsches filosofi, og skrev et større verk som analyserte den tyske filosofens tekster. Han skrev mange artikler om samfunn, litteratur, musikk, framstående politikere, såkalte eksperter, edruskap og var særlig kritisk innstilt til anti-intellektuelle, skinnhellighet, populisme, kristen fundamentalisme, kreasjonisme, organisert religion, spørsmålet om Guds eksistens, og såkalt alternativ medisin. Han var en ivrig beundrer av vitenskapelig framgang, men meget skeptisk til økonomiske teorier.
| Henry Louis Mencken (født 12. september 1880 i Baltimore, død 29. januar 1956 samme sted) var en amerikansk journalist, redaktør, satiriker og kritiker som var bitende skarp i sine analyser av amerikansk liv og kultur. Han var også litteraturforsker innenfor amerikansk litteratur. Mencken, kjent som «vismannen fra Baltimore», er vurdert som en av de mest innflytelsesrike amerikanske forfattere og prosastilister i første halvdel av 1900-tallet.
Mencken skrev storverket The American Language (Det amerikanske språk), et veldig verk i mange bind som analyserte hvordan engelsk ble snakket og praktisert i USA. Han var også kjent for sin satiriske rapportering fra Scopes-rettssaken («Staten Tennessee vs. Scopes»), en banebrytende amerikansk rettssak i 1925 hvor en biologilærer på videregående skole, John T. Scopes, ble anklaget for å ha krenket delstatens Tennessees Butler-lov som gjorde det ulovlig å undervise i evolusjonslæren. Mencken omdøpte rettssaken til «Monkey trial», det vil si «apekattrettssaken». I tillegg til sine litterære ferdigheter var Mencken kjent for sine kontroversielle ideer. Under begge verdenskrigene var hans sympatier på tysk side, og han var meget mistroisk til det han karakteriserte som «britisk propaganda».Han var en beundrer av Friedrich Nietzsches filosofi, og skrev et større verk som analyserte den tyske filosofens tekster. Han skrev mange artikler om samfunn, litteratur, musikk, framstående politikere, såkalte eksperter, edruskap og var særlig kritisk innstilt til anti-intellektuelle, skinnhellighet, populisme, kristen fundamentalisme, kreasjonisme, organisert religion, spørsmålet om Guds eksistens, og såkalt alternativ medisin. Han var en ivrig beundrer av vitenskapelig framgang, men meget skeptisk til økonomiske teorier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) H. L. Mencken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) H.L. Mencken på Internet Movie Database
(en) H.L. Mencken hos The Movie Database
(en) H.L. Mencken hos American National Biography
(en) Gutenberg.org
(en) Quotationspage.com Wikiquote: H. L. Mencken – sitater | Henry Louis Mencken (født 12. september 1880 i Baltimore, død 29. | 11,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Run_Run_Shaw | 2023-02-04 | Run Run Shaw | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Filantroper', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Hundreåringer', 'Kategori:Kinesiske forretningsfolk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ningbo', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Run Run Shaw (kinesisk: 邵逸夫; pinyin: Shào Yìfū; Wade-Giles: Shao I-fu; kantonesisk jyutping: Siu6 Jat6 Fu1, født den 19. november 1907 i Zhenhai i Ningbo i Zhejiang i Kina, død 7. januar 2014 i Hongkong) var en filmmogul i Hongkong, der han sammen med sin bror Runme Shaw drev filmstudioet Shaw Brothers. Han ble adlet i 1977 av dronning Elizabeth II og kunne deretter føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han ble 106 år gammel (107 år etter tradisjonell kinesisk aldersregning).
| Run Run Shaw (kinesisk: 邵逸夫; pinyin: Shào Yìfū; Wade-Giles: Shao I-fu; kantonesisk jyutping: Siu6 Jat6 Fu1, født den 19. november 1907 i Zhenhai i Ningbo i Zhejiang i Kina, død 7. januar 2014 i Hongkong) var en filmmogul i Hongkong, der han sammen med sin bror Runme Shaw drev filmstudioet Shaw Brothers. Han ble adlet i 1977 av dronning Elizabeth II og kunne deretter føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han ble 106 år gammel (107 år etter tradisjonell kinesisk aldersregning).
== Bakgrunn ==
Hans navn gitt ved fødselen Shao Renleng (邵仁楞); senere endret han sitt kinesiske navn til Shao Yifu (邵逸夫) fordi han trodde at utlendinger ikke ville klare å uttale det kinesiske skrifttegnet for leng (楞). Det er gitt en rekke forklaringer for hans bruk i engelsk sammenheng av Run Run Shaw, men ifølge ham selv er det bare en romanisering av ningbo-uttalen av hans fødenavn Shao Renleng.Det råder usikkerhet rundt Run Run Shaws fødsel. Han feiret sine fødselsdager på den 14. dag av den 10. måned i den kinesiske kalender, en dag som falt på den 23. november i 2007, da han feiret sin 100-årsdag. Mange kilder benytter 23. november 1907 som hans fødselsdag. Men den 14. dag av den 10. måned i den kinesiske kalender i 1907 svarer til den 19. november 1907 i den gregorianske kalender, som ifølge China Daily var hans fødselsdag. Men andre kilder hevder at han ble født i 1906. Han ble født enten i Shanghai, eller i Ningbo i Zhejiang og kom til Shanghai i tidlig barndom.Run Run Shaw var en av syv søsken (seks brødre), barn av tekstilhandelsmannen Shaw Yuh Hsuen (1867–1920) fra Shanghai. Han tok eksamen ved Shanghai YMCA School, der han lærte seg engelsk.
== Virke ==
=== Karriere i Singapore ===
Som 19-åring dro han til Singapore for å bistå broren Runme Shaw, med familiens forretninger der, som gikk ut på å markedsføre kinesisk fiolm for Øst-Asias utenlandskinesere. Der der skapte de et filmmarked og opprettet sin Shaw Organisation. De utviklet raskt sine ferdigheter innen filmbransjen. I 1930 grunnla de to filmselskapet South Seas Film Studio. I Singapore konsentrerte de seg til å begynne med om kinesisk operafilmer.
Shaw-brødrenes entré innen film var skjedd allerede i 1925, da Run Run Shaws tre eldre brødre hadde grunnlagt Tianyi Film Productions (også kalt Unique Film Productions) i Shanghai for å produsere kinesiske stumfilmer. De stod også bak det som betraktes som den første kinesiske lydfilm av sound-on-film-type, i 1931. Selskapet produserte den første kantonesiske lydfilm i 1932, og den gjorde stor suksess. I 1934 åpnet de derfor en avdeling i Hongkong av Unique Film Productions, og Run Run Shaw tok ledelsen av den.Da japanerne invaderte Shanghai i 1937 ble Shaw Studio der ødelagt. Brødrene flyttet da all sin produksjon til Hongkong og reorganiserte det som Nanyang Studio, som senere ble Shaw Studios. Run Run Shaw skrev og redigerte én film i 1937, komedien Country Bumpkin Visits his In-laws.Under sine første år i Singapore var Run Run Shaw for det meste på post i byen for å holde overoppsynet med virksomheten, mens Runme reiste nord til Malaya for å knytte bånd med kinoeiere der. I 1927, ada de hadde slått fast at det var lite med kinolokaler i Malaya, bestemte Runme seg for selv å bygge fire kinoer, slik at de kunne drive sin egen kinokjede der og fremvise familieselskapets egne filmer. Da 1939 kom eide brødrene 139 kinoer i hele regionen, og de ble også sbart de første til å drive en kino med air-condition i Singapore, Beach Road. De anla også fornøyelsesparker på Borneo, i Thailand og på Java, som Great World Amusement Park i Kim Seng Road. Brødrene begynte å produsere filmer på malay i Singapore i 1937, etter at de hadde sett hvor godt andre selskapers malayiske filmer hadde slått an. Deres malayiske selskap skulle etterhvert stå bak over 160 filmer på malay, mange av dem regissert av P. Ramlee, frem til deres studioanlegg i Jalan Ampas la ned filmproduksjonen i 1967. Den mest aktive periode - fra slutten av 1940-årene til tidlig på 1960-tallet - ble kjent som «The Golden Age of Malay Cinema» med over 300 filmer produsert av Shaws selskap og av konkurrenten Cathay Keris.
=== Shaw Brothers (Hong Kong) ===
I 1957 flyttet Run Run Shaw til Hongkong, som da var blitt sentrum for den kinesiske filmindustristri. I 1958 grunnla han Shaw Brothers (Hong Kong) Ltd. Run Run Shaw så hvordan studier hadde gått frem i Hollywood, og anskaffet et stort landområde i Clearwater Bay der filmer ble innspilt og skuespillerne bodde. Ved åpningen av Shaw Movietown i desember 1961 var Shaw Studios verdens største privateide filmproduksjonsoperasjon med om lag 1.200 ansatte som spilte inn og redigerte film daglig.Slik ble i løpet av 1960-årene Shaw Brothers Asias største filmprodusent, med fremgangsrike filmer som regissør Li Han-hsiangs The Magnificent Concubine, som vant Grand Prix ved filmfestivalen i Cannes i 1962, musicalfilmen The Love Eterne (1963), også regissert av Li Han-hsiang, King Hus banebrytende wuxiafilm Come Drink with Me (1966), og Chang Chehs The One-Armed Swordsman (1967), som slo alle salgsrekorder. Shaws selskaper i Shanghai, Singapore og Hongkong produserte mer enn 1000 filmer, med en årsproduksjon som nådde opp i 50 filmer i 1974. Shaw Studios populariserte kung fu-sjangeren som skulle få så stor innflytelse på regssører som blant annet John Woo og Quentin Tarantino.Studioets beste år var over ut på 1970-tallet da det fikk en mektig konkurrent i Golden Harvest, stiftet av det tidligere ansatte Raymond Chow og den fremgangsrike kung fu-stjernen Bruce Lee, som Shaw Brothers først hadde takket nei til. Shaw begynte da å vende mer oppmerksomhet mot fjernsynet. Men Shaws filminteresser kom ikke til noen brå avslutning - han fant muligheter i det amerikanake marked og produserte en håndfull amerikanske filmer, blant annet sci-fi-klassikeren Blade Runner (1982).I 2000 solgte Run Run Shaw sin enestående samling av 760 klassiske filmer til Celestial Pictures Limited. Shaw Studios gikk også i spissen for det kostbare Hong Kong Movie City project, et 1 100 000 kvadratfot (100 000 m²) stort studio- og produksjonskompleks i Tseung Kwan O.
=== Television Broadcasts Limited ===
I 1967 grunnla Shaw dessuten Hongkongs første kommersielle fjernsynsselskap, Television Broadcasts Limited (TVB), som med tiden også ble den britiske kronkoloniens første free-to-air-sender, og også under hans ledelse vokste til et fjernsynsrike verdt mange milliarder dollar med sendinger i 30 markeder, blant annet i USA, Canada og Taiwan. Dette gjorde TVB til verdens største produsent av kinesiskspråklige fjernsynsprogrammer. Shaw viet mer av sin oppmerksomhet til TVB etter at han overtok etter avdøde Harold Lee som TVBs styreleder i 1980. Shaw leaset de fleste av Shaw Brothers' filmfasiliteter til TVB i 1983. Under Shaws ledelse lanserte TVB med stort hell skuespillere som Chow Yun-fat og Maggie Cheung, sangere som Leslie Cheung og Anita Mui, og regissører som Wong Kar-wai, for et internasjonalt publikum. I 2006 behersket TVB 80 prosent av Hongkongs fjernsynsseere og 78 prosent av byens marked for fjernsynsreklame.I desember 2011 fratrådte Run Run Shaw som formann for Television Broadcasts Ltd., da i en alder av 104 år, etter å ha solgt sin dominerende eierandel 6,26 milliarder HK$ i mars til en gruppe investorer som blant annet omfattet HTC Corporations formann Cher Wang og ITC Corporations formann Charles Chan. Han fikk så tittelen «formann-emeritus».Shaw har også en av Macy's største eiere siden et stort oppkjøp av aksjer i 1991.
=== Veldedighet ===
I årenes løp har Run Run Shaw bidratt med mange milliarder dollar til veldedige formål som skoler, universiteter og sykehus. Etter jordskjelvet i Sichuan i 2008 donerte han 100 millioner HK Dollar til de rammede.
=== Shawprisen ===
Run Run Shaw etablerte Shawprisen i 2002. Den er en internasjonal forskningspris, for feltene astronomi, biologi og medisin, samt matematikk, med årlige tildelinger. Prisen er på inntil 1 million USD. Pressen kalte den «Nobel Prize of the East». Første prisutdeling var i 2004.
=== Familie, ekteskap, personlig liv ===
Run Run Shaw var den sjette av Shawfamiliens syv barn, og fikk tilnavet Uncle Six (Luk Suk). Hans tre eldre brødre, Runje Shaw, Runde Shaw og Runme Shaw var alle ledere av Shaw Studio. Runme Shaw, den tredje storebroren som grunnla Shaw Studio sammen med ham, døde i 1985.
Hans første hustru, Lily Wong Mee-chun, døde 85 år gammel i 1987. Han giftet seg så med Mona Fong (opprinnelig navn Fong Yat-wa) Las Vegas i 1997. Mona Fong hadde vært saqngerinne, og ble mellomleder i TVB i 1969 og ble senere nestformann for TVB i 2000. Shaw hadde fire barn med sin første hustru Lady Lily Shaw: Sønnene Vee Meng og Harold, og døtrene Violet og Dorothy. Alle studerte ved Oxford University.Shaw var glad i Rolls-Roycelimousiner. Ifølge magasinet Life i 1966, pleiet han å stå opp kl seks om morgenen, innta en nuddel- og te-frokost og gjøre morgengymnastikk, lese et manuskript eller to, og så dra til filmstudiet med en av sine Rolls-Royce-biler. Etter lunch og en kort siesta dro han tilbake til studiet for å arbeide til midnattstider.Shaw begynte også med qigong fra da han var 60 år, ifølge TVBs tidigere generaldirektør Ho Ting-kwan. Ho sa han spiste veldig lite til hvert måltid og gikk tidlig til sengs, og at dette var hans hemmelighet til et langt liv. Han skal ha brukt dyr ginseng, som kostet ham nærmere HK$300.000 i året. En annen generalmanager for TVB, Stephen Chan Chi-wan, hevdet at Mr. Bean var Shaws favorittunderholdning.Da han døde hadde han so mlevende etterkommere fire barn, ni barnebarn og mange barnebarns barn.
=== Utmerkelser ===
Shaw ble i 1974 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire og i 1977 ble han adlet. I 1998 mottok han Grand Bauhinia Medal fra hongkongkinesiske myndigheter.
== Oppkallinger ==
Hans filmselskap var oppkalt etter ham og hans brødre, of Shaw-prisen er oppkalt etter ham. Men Run Run Shaws betydelige donasjoner er en grunn til at hans navn smykker mange bygninger og institusjoner i Hongkong.
Asteroiden 2899 Runrun Shaw, i asteroidebeltets hovedbelte, oppdaget i 1964 fra Purpurfjellobservatoriet ved Nanjing, er oppkalt etter ham.
== Fotogalleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
詹幼鵬、藍潮 (1997). 《邵逸夫傳》. 藍潮傳記作品. HK: 名流出版社. ISBN 962-928-017-5.
Wang, G. C. H. (2010). King Hu and Run Run Shaw: The Clash of Two Cinema Legends. Journal of Chinese Cinemas, 4(2), 127–142.
== Eksterne lenker ==
(en) Run Run Shaw på Internet Movie Database
(sv) Run Run Shaw i Svensk Filmdatabas
(da) Run Run Shaw på Scope
(fr) Run Run Shaw på Allociné
(en) Run Run Shaw på AllMovie
(en) Run Run Shaw hos The Movie Database
Shaw Studios
Tribute to Shaw Brothers (PDF, 197 kB)
Sir Run Run – Die Eminenz des Asiatischen Films (PDF, 114 kB) | Run Run Shaw (; Wade-Giles: Shao I-fu; kantonesisk jyutping: Siu6 Jat6 Fu1, født den 19. november 1907 i Zhenhai i Ningbo i Zhejiang i Kina, død 7. | 11,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piirissaar | 2023-02-04 | Piirissaar | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ramsarområder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Estland'] | Piirissaar er en øy i innsjøen Peipus i Estland og Tartu maakond.
Piirissar er den største øya i Peipus med en størrelse på 7,8 km². Den ligger cirka 15 km fra munningen til elven Emajõgi, og bare 1-2 meter over havet.
Øya ble først permanent bosatt under den store nordiske krigen av en gruppe ortodokse gammeltroende, som rømte fra de religiøse reformene til patriark Nikon i Moskva og innskrivning i militæret. De fleste av innbyggerne på øya hører fortsatt til denne trosretningen. Tyske Luftwaffe skapte store ødeleggelser på øya i februar 1944.
Tre landsbyer ligger på øya, Piiri, Saare og Tooni, og danner kommunen Piirissaare. Folketallet har falt fra cirka 700 i 1920 til 86 i 2006. De som er igjen lever stort sett av fiske og dyrking av løk.
Piirissaar har blitt et naturreservat og siden 1991 en del av Natura 2000-planen. | Piirissaar er en øy i innsjøen Peipus i Estland og Tartu maakond.
Piirissar er den største øya i Peipus med en størrelse på 7,8 km². Den ligger cirka 15 km fra munningen til elven Emajõgi, og bare 1-2 meter over havet.
Øya ble først permanent bosatt under den store nordiske krigen av en gruppe ortodokse gammeltroende, som rømte fra de religiøse reformene til patriark Nikon i Moskva og innskrivning i militæret. De fleste av innbyggerne på øya hører fortsatt til denne trosretningen. Tyske Luftwaffe skapte store ødeleggelser på øya i februar 1944.
Tre landsbyer ligger på øya, Piiri, Saare og Tooni, og danner kommunen Piirissaare. Folketallet har falt fra cirka 700 i 1920 til 86 i 2006. De som er igjen lever stort sett av fiske og dyrking av løk.
Piirissaar har blitt et naturreservat og siden 1991 en del av Natura 2000-planen. | Piirissaar er en øy i innsjøen Peipus i Estland og Tartu maakond. | 11,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blandt_alle_Lande | 2023-02-04 | Blandt alle Lande | ['Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske dikt', 'Kategori:Patriotiske sanger', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Stubber 2020-07'] | «Blandt alle Lande», egentlig «Normandssang», er en fedrelandssang skrevet av Ole Vig rundt 1850. Melodien ble skrevet av den danske komponisten Hans Matthison-Hansen. Margrethe Munthe skrev på begynnelsen av 1900-tallet sangen «Tulla» («Vi har en tulle med øine blå») til denne melodien.
Særlig første vers av «Normandssang» er kjent:
Blandt alle Lande i Øst og Vest
Er Fædrelandet mit Hjærte næst.
Det «gamle Norge»
Med Klippeborge
Mig huer bedst.
På første halvdel av 1800-tallet ble det skrevet flere nasjonalistiske sanger med tittelen «Nordmandssang», som var uhildede (og svulstige) hyllingsdikt til den unge nasjonen Norge. I Visebog for Nordmænd fra 1837 er H. A. Bjerregaard, Lyder Sagen og T. S. Brun alle oppført med slike.
| «Blandt alle Lande», egentlig «Normandssang», er en fedrelandssang skrevet av Ole Vig rundt 1850. Melodien ble skrevet av den danske komponisten Hans Matthison-Hansen. Margrethe Munthe skrev på begynnelsen av 1900-tallet sangen «Tulla» («Vi har en tulle med øine blå») til denne melodien.
Særlig første vers av «Normandssang» er kjent:
Blandt alle Lande i Øst og Vest
Er Fædrelandet mit Hjærte næst.
Det «gamle Norge»
Med Klippeborge
Mig huer bedst.
På første halvdel av 1800-tallet ble det skrevet flere nasjonalistiske sanger med tittelen «Nordmandssang», som var uhildede (og svulstige) hyllingsdikt til den unge nasjonen Norge. I Visebog for Nordmænd fra 1837 er H. A. Bjerregaard, Lyder Sagen og T. S. Brun alle oppført med slike.
== Tekst ==
Sangen har 23 vers. Under er gjengitt vers 1–6 og 11–13.
Normandssang.Blandt alle Lande i Øst og Vest
Er Fædrelandet mit Hjærte næst.
Det «gamle Norge»
Med Klippeborge
Mig huer bedst.Fra Vesterhavet til Kjølens Rand,
Fra Nordishavet til Kristjanssand,Der har jeg hjemme
Og kan istemme:Mit Fædreland!Jeg elsker Eder, I gamle Fjæld
Med høje Tinder og dybe Væld,
Med Skog om Barmen
Og Jærn i Armen
Til Tidens Kvæld!Jeg elsker Eder, I Bække smaa,
I stolte Fosse, I Fjorde blaa,
I Sjøer blanke,
Hvis stille Tanke
Kan Stjerner naa!Jeg elsker Furu- og Bjerkelund
Med Toneklangen fra Fuglemund;
Og Meget aner
De dunkle Graner
I Vaarens Stund.Jeg elsker Bølgen, hvor Frihed gror,
De dybe Dale, hvor Freden bor,
De Lier fagre,
Og gyldne Agre
Paa Odelsjord.Jeg elsker Alt, som er ægte Norsk,
Fra Folkelivet til Sild og Torsk, –
Som fremad skrider,
Omend det glider
En Smule dorsk.Jeg elsker højlig mit Modersmaal,
Der klinger kraftigt som hærdet Staal,
Fra Hjærtets Grunde,
I Folkemunde
Hos Per og Paal.Dog mest jeg elsker det Folkefærd,
Som har sit Hjem mellem Fjæld og Skjær,
Hvor Unge hædre
De gamle Fædre,
Som bygde her.
== Innspillinger (i utvalg) ==
Halfdan Rode med orgel. Innspilt i Kristiania i september 1908. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82800 og Gramophone 282260.
Hjalmar Lindbergs sekstett. Bearbeidet av Hj. Lindberg. Innspilt i Oslo i juni 1946. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2889.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fedrelandsanger på TaktOgTone1.Homestead.com
Blant alle lande på LearnLearn.net | «Blandt alle Lande», egentlig «Normandssang», er en fedrelandssang skrevet av Ole Vig rundt 1850. Melodien ble skrevet av den danske komponisten Hans Matthison-Hansen. | 11,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wild_Water | 2023-02-04 | Wild Water | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2003', 'Kategori:Norske popgrupper'] | Wild Water er en norsk musikkgruppe og ble stiftet av Daniel Brinch og Olav Verpe i 2003.
I 2007 fant bandet tonen med Christer André Cederberg fra Animal Alpha. Samarbeidet med Cederberg ga liv til That Great View og No Legacy EP. I januar 2009 ble de oppdaget av tidligere Turboneger gitarist Rune Grønn og deres tredje plate That Great View ble sluppet 16. mars 2009 via bandets eget selskap «Wild Water Music», som ble opprettet i 2007, og Sonet.Tekstene deres er basert på åndelig refleksjoner med et tydelig religiøst budskap. Vokalist Olav Verpe bruker sin katolske bakgrunn som fundament for tekstene. Deres tredje plate That Great View inneholder syv låter som tar for seg temaer som tilsammen utgjør deres og mange andres syn på verden. Alle de fire medlemmene i Wild Water kommer fra Oslo-Øst og har viet mye tid til arbeid med barn og unge i Groruddalen. Bandet har selv uttalt at de befinner seg i en privilegert situasjon hvor du har muligheten til å være idealister og det har de planer om å være så lenge de kan.Wild Water arrangerte sommeren 2007 minifestivalen Redd barna Rock i samarbeid med Redd Barna. Festivalen fant sted i sofienbergparken og hadde temaet Stopp volden mot barn. De deltok også under støttekonserten, Alle For Chile, som fant sted i Oslo 13. mars 2010. Alle inntektene fra konserten gikk til det jordskjelvrammede Chile.
| Wild Water er en norsk musikkgruppe og ble stiftet av Daniel Brinch og Olav Verpe i 2003.
I 2007 fant bandet tonen med Christer André Cederberg fra Animal Alpha. Samarbeidet med Cederberg ga liv til That Great View og No Legacy EP. I januar 2009 ble de oppdaget av tidligere Turboneger gitarist Rune Grønn og deres tredje plate That Great View ble sluppet 16. mars 2009 via bandets eget selskap «Wild Water Music», som ble opprettet i 2007, og Sonet.Tekstene deres er basert på åndelig refleksjoner med et tydelig religiøst budskap. Vokalist Olav Verpe bruker sin katolske bakgrunn som fundament for tekstene. Deres tredje plate That Great View inneholder syv låter som tar for seg temaer som tilsammen utgjør deres og mange andres syn på verden. Alle de fire medlemmene i Wild Water kommer fra Oslo-Øst og har viet mye tid til arbeid med barn og unge i Groruddalen. Bandet har selv uttalt at de befinner seg i en privilegert situasjon hvor du har muligheten til å være idealister og det har de planer om å være så lenge de kan.Wild Water arrangerte sommeren 2007 minifestivalen Redd barna Rock i samarbeid med Redd Barna. Festivalen fant sted i sofienbergparken og hadde temaet Stopp volden mot barn. De deltok også under støttekonserten, Alle For Chile, som fant sted i Oslo 13. mars 2010. Alle inntektene fra konserten gikk til det jordskjelvrammede Chile.
== Medlemmer ==
Harald Verpe – Trommer
Olav Verpe – Vokal
Daniel Brinch – Gitar
== Diskografi ==
That Great View (2009)
No Legacy EP (2010)
Trist singel (2011)
== Se også ==
Wild Water EP
Hans Henrik Verpe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wild Water på MusicBrainz
(en) Wild Water hos MySpace | | opphav = Oslo | 11,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qiu_Jin | 2023-02-04 | Qiu Jin | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-06', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1907', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Kinesiske opprørsledere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Shaoxing', 'Kategori:Personer fra Xiamen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Qiu Jin (kinesisk: 秋瑾, pinyin: Qiū Jǐn; født 8. november 1875 i distriktet Minhou i Xiamen i provinsen Fujian i Kina; henrettet 15. juli 1907 i Shaoxing i provinsen Zhejiang) var en revolusjonær fra Qing-tidens siste år. Hun var forfatterinne og en tidlig feminist.
| Qiu Jin (kinesisk: 秋瑾, pinyin: Qiū Jǐn; født 8. november 1875 i distriktet Minhou i Xiamen i provinsen Fujian i Kina; henrettet 15. juli 1907 i Shaoxing i provinsen Zhejiang) var en revolusjonær fra Qing-tidens siste år. Hun var forfatterinne og en tidlig feminist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Qiu Jin fikk en ukonvensjonell oppdragelse i landsbyen Shānyīn i Shaoxing i Zhejiang, og foreldrene sparte henne for fotbinding i barndommen. Hun lærte å skrive og lese, og ble kjent med de kinesiske klassikere i 11-årsalderen. Hun utviklet en særlig forkjærlighet for dikteren Du Fu. Hun lærte seg også å ri, og øvde seg i sverdkamp.
Da hun var 21 år gammel ble hun gift med Wang Tíngjūn, sønn av en fremstående familie fra Hunan. Hun flyttet med ham til Beijing og fikk to barn med ham. Det viste seg snart at mannen var alkoholiker.
=== Revolusjonær ===
Høsten 1904 pantsatte hun sine smykker og dro til Japan for å studere. Der kom hun raskt i kontakt med flere kinesiske hemmelige selskaper som ville styrte Qing-dynastiet. Hun ble medlem av flere, blant annet av Tongmenghui grunnlagt av Sun Yat-sen. Hun var også med på å grunnlegge en ren kvinnelig organisasjon i samme ånd, Gongaihui (共愛會). Hun engasjerte seg også for å få slutt på fotbinding.
I februar 1905 dro hun tilbake til Kina. Der rekrutterte sin kusine Xu Xilin til Tongmenghui. I 1906 grunnla hun et radikalt ukeblad for kvinner sammen med en annen dikterinne, Xu Zihua, i Shanghai. I 1907 ble hun rektor for Datong-skolen i Shaoxing, en skole for gymnastikklærere, men dette var bare et skalkesjul for militær opplæring av revolusjonære.
Hun ble stadig mer sentral i det opposisjonelle arbeidet, og på planleggingen av et opprør i Anhui og Zhejiang.
Den 6. juli 1907 forøvet hennes kusine i Anqing et vellykket attentat mot En Ming, guvernøren for provinsen Anhui. Den planlagte påfølgende oppstanden ble imidlertid forrådt og slått ned, og Xu Xilin ble arrestert, forhørt og henrettet.
Den 12. juli ble også Qiu Jin arrestert. Ettersom det forelå belastende material mot henne, ble hun dømt og tre dager etter henrettet. Hun var blitt torturert, men skal ikke ha røpet noen av de revolusjonæres hemmeligheter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Florence Ayscough: Chinese Women: yesterday & to-day. Boston: Houghton Mifflin Company. (1937)
Sun Chang, Kang-i and Haun Saussy (red.): Women writers of traditional China: an anthology of poetry and criticism. Charles Kwong, associate editor; Anthony C. Yu and Yu-kung Kao, consulting editors. Stanford, Calif.: Stanford University Press. (1999) | Qiu Jin (kinesisk: 秋瑾, pinyin: Qiū Jǐn; født 8. november 1875 i distriktet Minhou i Xiamen i provinsen Fujian i Kina; henrettet 15. | 11,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neuschwanstein | 2023-02-04 | Neuschwanstein | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i Bayern', 'Kategori:Verdens sju nye underverk'] | Se også: Neuschwanstein (meteoritt)
Neuschwanstein er et slott i kommunen Schwangau i Landkreis Ostallgäu i landskapet Allgäu i den tyske delstaten Bayern. Det ble bygget på oppdrag fra kong Ludwig II av Bayern, som også ble kalt «eventyrkongen». Neuschwanstein er det mest berømte av slottene Ludwig II lot bygge og en viktig turistattraksjon. Det er et av de fremste eksemplene på 1800-tallets romantiske historisme og eklektisisme i Tyskland. Slottet ses i filmer som Chitty Chitty Bang Bang og Den store flukten, og inspirerte Tornerose-slottet og lignende bygninger i Walt Disneys eventyrunivers. I umiddelbar nærhet av Neuschwanstein ligger et betydelig eldre slott, Schloss Hohenschwangau, som ble restaurert av Ludwigs far, Maximilian II av Bayern.
| Se også: Neuschwanstein (meteoritt)
Neuschwanstein er et slott i kommunen Schwangau i Landkreis Ostallgäu i landskapet Allgäu i den tyske delstaten Bayern. Det ble bygget på oppdrag fra kong Ludwig II av Bayern, som også ble kalt «eventyrkongen». Neuschwanstein er det mest berømte av slottene Ludwig II lot bygge og en viktig turistattraksjon. Det er et av de fremste eksemplene på 1800-tallets romantiske historisme og eklektisisme i Tyskland. Slottet ses i filmer som Chitty Chitty Bang Bang og Den store flukten, og inspirerte Tornerose-slottet og lignende bygninger i Walt Disneys eventyrunivers. I umiddelbar nærhet av Neuschwanstein ligger et betydelig eldre slott, Schloss Hohenschwangau, som ble restaurert av Ludwigs far, Maximilian II av Bayern.
== Historie ==
Opprinnelig lå det en borg der dagens slott ligger. Frem til kong Ludwigs levetid var borgen bevart som ruin. Kongen ville omskape ruinen til et slikt slott som ble bebodd av de gamle tyske riddere, bortsett fra at han fikk innlagt sentralvarme, vannklosetter og elektriske ringeklokker til å tilkalle tjenerne. Grunnstensnedleggelsen for det nye slottet fant sted 5. september 1869, men slottet kunne først tas i bruk i 1884.
I juni 1886 besluttet regjeringen i Bayern å avsette kongen som da var flyttet inn. 11. juni ble Ludwig tvunget til å forlate slottet og satt under tilsyn av Bernard von Gudden. 13. juni døde både Ludwig og Bernard under uforklarte omstendigheter nær innsjøen Starnberg og slottet Berg. Ludwig rakk bare å bo på Neuschwanstein i 117 dager. Etter hans død ble slottet åpnet for besøkende.
Selv ved Ludwigs død i 1886 var slottet ikke helt ferdigbygd; betegnende nok manglet tronen fremdeles i den store tronsalen. Etter kongens død ble tårnet og ridderhuset i litt forenklet form fullført. På grunn av sin beliggenhet ble slottet ikke ødelagt i de to verdenskrigene. I 1923 anerkjente regjeringen i Bayern det tidligere kongehusets rett til å bo i slottet. Fra 1933 til 1939 brukte kronprins Rupprecht av Bayern og hans familie slottet som sommerbolig, og det er fremdeles favorittresidensen til hans etterfølgere, særlig sønnesønnen Franz.
At slottet ikke ble ferdig innredet, betød at det var god plass til lagring av krigsbytte, hovedsakelig kunstverker stjålet fra Frankrike i andre verdenskrig. Rundt 1.300 stjålne malerier ble fra 1941 lagret i slottet, i tillegg til gobeliner, skulpturer, keramikk, møbler, juveler og manuskripter. Kunstkuratoren Rose Valland var ansatt ved Jeu de Paume-museet, ett av tyskernes samlepunkter for stjålet kunst på vei til Tyskland. I fire krigsår sporet Valland i hemmelighet hvor kunsten ble sendt, og sørget for at den amerikanske hæren kunne finne den.Prosjektet New 7 Wonders valgte Neuschwanstein som en av de 21 kandidatene i verden til å kåres som et av verdens syv nye underverker, men slottet nådde ikke helt opp.
== I dag ==
Slottet er en av de mest populære destinasjonene for turister i Europa og har rundt 1,3 millioner besøkende i året. Av sikkerhetsårsaker kan slottet bare besøkes ved påmelding til en halvtimes guidet rundtur. I løpet av juni-august besøker om lag 6.000 mennesker slottet daglig. Siden slottet ble åpnet for besøkende, har mer enn 60 millioner mennesker besøkt stedet. I 2004 utgjorde alle inntektene for slottet fra turistkilder 6,5 millioner euro.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Neuschwanstein Castle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schloss Neuschwanstein – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Schloß Neuschwanstein
Neuschwanstein
Webcam Neuschwanstein
www.schwangau.de: Eine von der Marienbrücke aufgenommene 360-Grad-Panorama
Ein Foto der Marienbrücke
Neuschwanstein – dreidimensional
Fotos (Download) und Informationen zu Schloss Neuschwanstein | Meteoritten Neuschwanstein falt ned over området Füssen i Bayern nær Schloss Neuschwanstein ved den tysk-østerrikske grense, den 6. april 2002 klokken 22:20. | 11,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catfights_and_Spotlights | 2023-02-04 | Catfights and Spotlights | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Sugababes-album'] | Catfights and Spotlights er det sjette studioalbumet til Sugababes, utgitt i oktober 2008.
| Catfights and Spotlights er det sjette studioalbumet til Sugababes, utgitt i oktober 2008.
== Sporliste ==
«Girls» (Allen Toussaint, Anna McDonald, Nicole Jenkinson) — 3:11
«You on a Good Day» (Klas Åhlund, K. Buchanan) — 3:26
«No Can Do» (Jason Pebworth, Jon Shave, George Astasio, Geeki) — 3:11
«Hanging on a Star» (J. Pebworth, J. Shave, G. Astasio, Geeki, K. Buchanan) — 3:22
«Side Chick» (K. Åhlund, Alex Purple, K. Buchanan) — 3:40
«Unbreakable Heart» (K. Åhlund, Max Martin) — 3:52
«Sunday Rain» (Steve Booker, Karen Poole, K. Buchanan, H. Range, A. Berrabah) — 4:01
«Every Heart Broken» (K. Åhlund) — 4:09
«Beware» (K. Åhlund, A. Berrabah) — 2:55
«Nothing's as Good as You» (J. Pebworth, J. Shave, G. Astasio, Geeki) — 3:03
«Sound of Goodbye» (S. Booker, K. Poole, K. Buchanan) — 4:23
«Can We Call a Truce» (K. Åhlund, A. Purple, Deanna, K. Buchanan) — 4:33
== Eksterne lenker ==
(en) Catfights and Spotlights på Discogs
(en) Catfights and Spotlights på MusicBrainz
(en) Catfights and Spotlights på Spotify
(en) Catfights and Spotlights på AllMusic | Catfights and Spotlights er det sjette studioalbumet til Sugababes, utgitt i oktober 2008. | 11,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_%C3%B8yer_i_Norge | 2023-02-04 | Liste over øyer i Norge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over øyer i Norge', 'Kategori:Øyer i Norge'] | Liste over øyer i Norge omfatter større øyer i Kongeriket Norge. Norges øyer i saltvann utgjør 85 360 km² (Bouvetøya, Peter I Øy og øyene på kysten av Dronning Maud Land inngår ikke i Kongeriket og inngår således ikke i dette arealet).
| Liste over øyer i Norge omfatter større øyer i Kongeriket Norge. Norges øyer i saltvann utgjør 85 360 km² (Bouvetøya, Peter I Øy og øyene på kysten av Dronning Maud Land inngår ikke i Kongeriket og inngår således ikke i dette arealet).
== Svalbard, Jan Mayen og Norges biland ==
Svalbard og Jan Mayen inngår i Kongeriket Norge, men ettersom disse øyene er adskilt fra fastlandet av store åpne havområder, er det naturlig å skille disse ut fra en oversikt over Norges største øyer.
== Største øyer ==
Nedenstående liste gir de største øyene i Norge med tilhørighet til fylke. Listen er ikke fullstendig for mindre øyer (særlig mindre enn 50 km²). Tall for areal er varierende og usikre. Areal angitt med to desimaler er målt på N50 kartdata ved hjelp av GIS (geografisk informasjonssystem).
== Øyer 100–200 km² ==
== Øyer 50–100 km² ==
== Øyer 20–50 km² ==
== Øyer 10–20 km² ==
== Øyer 1–10 km² ==
== Fotnoter ==
Jan Mayen er ikke formelt underlagt Nordland fylke, men administreres av Fylkesmannen i Nordland.
Fylkets største delte øy.
Fylkets største øy.
Kalles også Kjerkøy.
Kalles også Otrøya.
Norges største øy i ferskvann.
Norges største fluviale øy (øy i elv).
Høyden på Kvitøyjøkelen er målt på toppen av iskappen.
Øy i ferskvann (Innlandsøy).
Innlandsøy i ei elv (fluvial øy).
== Se også ==
Norges geografi
== Eksterne lenker ==
http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Storste-oy/Tabell/ | Dette er en liste over øyer i Vestfold. Vestfolds skjærgård består av over 500 store og små øyer, holmer og skjær. | 11,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bussen_Trafikkselskap | 2023-02-04 | Bussen Trafikkselskap | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kollektivtransport i Agder', 'Kategori:Kristiansands historie', 'Kategori:Samferdsel i Kristiansand', 'Kategori:Tidligere norske busselskaper', 'Kategori:Vest-Agders samferdselshistorie'] | Bussen Trafikkselskap ble stiftet i 1985 og trafikkerte Kristiansand med bybusser. Selskapet dekket også områdene Vennesla, Søgne og Songdalen som er tilgrensende distrikter. Selskapet hadde rundt 300 ansatte og operererte på kontrakt med Vest-Agder Kollektivtrafikk.
| Bussen Trafikkselskap ble stiftet i 1985 og trafikkerte Kristiansand med bybusser. Selskapet dekket også områdene Vennesla, Søgne og Songdalen som er tilgrensende distrikter. Selskapet hadde rundt 300 ansatte og operererte på kontrakt med Vest-Agder Kollektivtrafikk.
== Historie ==
Bussen Trafikkselskap AS ble stiftet 1. januar 1986 som et resultat av samarbeid mellom Ruteexpressen, Lillesand og Topdalens Bilruter, Torridalens Bilruter og Vaagsbygdruta og er eiet av holdingselskapet Brøvig Holding AS.
Den 1. januar 2011 ble bussdriften avviklet etter at Nettbuss Sør overtok anbudet på selskapets ruter. Selskapet i seg selv eksisterte som et eiendomsselskap fram til våren 2013, da det først ble omdøpt til Sagahill AS og kort tid senere oppløst.
== Referanser == | Bussen Trafikkselskap ble stiftet i 1985 og trafikkerte Kristiansand med bybusser. Selskapet dekket også områdene Vennesla, Søgne og Songdalen som er tilgrensende distrikter. | 11,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.