url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Amit%C4%81bha | 2023-02-04 | Amitābha | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhisme'] | Amitabha (grenseløst lys) er innen tibetansk buddhisme, og innen hele den nordlige buddhismen (Mahayana) en av fem Buddhaer i en viktig kult.
Amitabha er viktig innen den kinesiske buddhistiske grenen Det rene land-skolen. Skoleretningen forkynner at man ved å påkalle Amitabha med den enkle bønnen «Jeg setter min lit til Amitabha Buddha» garanteres plass i Det rene landets paradis der Amitabha hersker.
De andre er Shakyamuni, Akshohya, Ratnasambhava og Amoghasiddhi. | Amitabha (grenseløst lys) er innen tibetansk buddhisme, og innen hele den nordlige buddhismen (Mahayana) en av fem Buddhaer i en viktig kult.
Amitabha er viktig innen den kinesiske buddhistiske grenen Det rene land-skolen. Skoleretningen forkynner at man ved å påkalle Amitabha med den enkle bønnen «Jeg setter min lit til Amitabha Buddha» garanteres plass i Det rene landets paradis der Amitabha hersker.
De andre er Shakyamuni, Akshohya, Ratnasambhava og Amoghasiddhi. | right|thumb|Buddha i Hong Kong | 11,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keisha_Buchanan | 2023-02-04 | Keisha Buchanan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Keisha Buchanan (født 30. september 1984 i London) er en britisk sangerinne, musiker og låtskriver. Fra 1998 til 2009 var hun med i popgruppen Sugababes, og hun var den siste av de grunnleggende medlemmene til å slutte, Mutya Buena, den første, og Siobhán Donaghy, den andre. Buchanan har jamaicansk bakgrunn. Hun er kjent for sin særegne stemme og sitt eksotiske utseende. Buchanan er nå i ferd med å etablere sin solo karriere med Island Records.
Keisha er kusine med tidligere Blue-medlem Simon Webbe.
| Keisha Buchanan (født 30. september 1984 i London) er en britisk sangerinne, musiker og låtskriver. Fra 1998 til 2009 var hun med i popgruppen Sugababes, og hun var den siste av de grunnleggende medlemmene til å slutte, Mutya Buena, den første, og Siobhán Donaghy, den andre. Buchanan har jamaicansk bakgrunn. Hun er kjent for sin særegne stemme og sitt eksotiske utseende. Buchanan er nå i ferd med å etablere sin solo karriere med Island Records.
Keisha er kusine med tidligere Blue-medlem Simon Webbe.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Keisha Buchanan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Keisha Buchanan på Internet Movie Database
(en) Keisha Buchanan hos The Movie Database
(en) Keisha Buchanan på Discogs
(en) Keisha Buchanan på MusicBrainz
(en) Keisha Buchanan på Songkick
Keisha Buchanan på Twitter | Keisha Buchanan (født 30. september 1984 i London) er en britisk sangerinne, musiker og låtskriver. | 11,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Webbe | 2023-02-04 | Simon Webbe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simon Webbe (født 30. mars 1979 i Moss Side, Manchester, England) er en britisk sanger, låtskriver og manager. Webbe var medlem i det britiske boybandet Blue. Webbe er fetter av Keisha Buchanan, kjent som en av jentene i popgruppen Sugababes.
| Simon Webbe (født 30. mars 1979 i Moss Side, Manchester, England) er en britisk sanger, låtskriver og manager. Webbe var medlem i det britiske boybandet Blue. Webbe er fetter av Keisha Buchanan, kjent som en av jentene i popgruppen Sugababes.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Simon Webbe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Simon Webbe på Internet Movie Database
(da) Simon Webbe på Scope
(fr) Simon Webbe på Allociné
(en) Simon Webbe på AllMovie
(en) Simon Webbe hos The Movie Database
(en) Simon Webbe på Discogs
(en) Simon Webbe på MusicBrainz
(en) Simon Webbe på Songkick
(en) Simon Webbe på Genius — sangtekster
Simon Webbe på Twitter
Simon Webbe på YouTube | Simon Webbe (født 30. mars 1979 i Moss Side, Manchester, England) er en britisk sanger, låtskriver og manager. | 11,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viljandisj%C3%B8en | 2023-02-04 | Viljandisjøen | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Estland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Viljandi fylke'] | Viljandisjøen (estisk Viljandi järv) er en innsjø i Viljandi fylke i Estland. Den ligger ved siden av byen Viljandi. Innsjøen har et areal på 1,58 km². | Viljandisjøen (estisk Viljandi järv) er en innsjø i Viljandi fylke i Estland. Den ligger ved siden av byen Viljandi. Innsjøen har et areal på 1,58 km². | Viljandisjøen (estisk Viljandi järv) er en innsjø i Viljandi fylke i Estland. Den ligger ved siden av byen Viljandi. | 11,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltisk_klint | 2023-02-04 | Baltisk klint | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Estlands geografi', 'Kategori:Leningrad oblast', 'Kategori:Russlands geografi', 'Kategori:Østersjøen'] | Baltisk klint (estisk Balti klint, russisk Балтийско-ладожский уступ, Глинт, Baltisjsko-ladozjskij ustup eller Glint) er en skrent av kalkstein på flere øyer i Østersjøen, i Estland og i Leningrad oblast i Russland. Området strekker seg cirka 1200 km fra Öland i Sverige gjennom kontinentalsokkelen til de estiske øyene Osmussaar og Suur-Pakri til Paldiski, så langs sørkysten av Finskebukten og elva Neva til områder sør for innsjøen Ladoga i Russland, der den forsvinner under yngre avleiringssediment. Klippene når opp til 55,6 meter over havet på Ontika i Kohtla kommune i Estland. Flere elver har gravet seg gjennom klippene, som Narva, Luga, Izjora, Tosna og danner mange fossefall og stryk. Valastefossen i Kothla kommune er den høyeste av dem med et fall på 25 meter.
På øyen Saare tilhører kalksteinsklippene en formasjon fra eopken silur, kjent under betegnelsen Silurbanken. Her er landskapet mindre sandformet enn lengre øst på Estlands nordkyst. | Baltisk klint (estisk Balti klint, russisk Балтийско-ладожский уступ, Глинт, Baltisjsko-ladozjskij ustup eller Glint) er en skrent av kalkstein på flere øyer i Østersjøen, i Estland og i Leningrad oblast i Russland. Området strekker seg cirka 1200 km fra Öland i Sverige gjennom kontinentalsokkelen til de estiske øyene Osmussaar og Suur-Pakri til Paldiski, så langs sørkysten av Finskebukten og elva Neva til områder sør for innsjøen Ladoga i Russland, der den forsvinner under yngre avleiringssediment. Klippene når opp til 55,6 meter over havet på Ontika i Kohtla kommune i Estland. Flere elver har gravet seg gjennom klippene, som Narva, Luga, Izjora, Tosna og danner mange fossefall og stryk. Valastefossen i Kothla kommune er den høyeste av dem med et fall på 25 meter.
På øyen Saare tilhører kalksteinsklippene en formasjon fra eopken silur, kjent under betegnelsen Silurbanken. Her er landskapet mindre sandformet enn lengre øst på Estlands nordkyst. | Baltisk klint (estisk Balti klint, russisk Балтийско-ладожский уступ, Глинт, Baltisjsko-ladozjskij ustup eller Glint) er en skrent av kalkstein på flere øyer i Østersjøen, i Estland og i Leningrad oblast i Russland. Området strekker seg cirka 1200 km fra Öland i Sverige gjennom kontinentalsokkelen til de estiske øyene Osmussaar og Suur-Pakri til Paldiski, så langs sørkysten av Finskebukten og elva Neva til områder sør for innsjøen Ladoga i Russland, der den forsvinner under yngre avleiringssediment. | 11,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T.K._Br%C3%B8vig | 2023-02-04 | T.K. Brøvig | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Kristiansand'] | T.K. Brøvig AS er et norsk familieeid selskap i Kristiansand. Selskapet eier verdipapirer og ble stiftet i 1965 av Tørres Kristian Brøvig.
Selskapet eide Bussen Trafikkselskap, og var en av de største aksjonærene i Norgesbuss fram til 2008. | T.K. Brøvig AS er et norsk familieeid selskap i Kristiansand. Selskapet eier verdipapirer og ble stiftet i 1965 av Tørres Kristian Brøvig.
Selskapet eide Bussen Trafikkselskap, og var en av de største aksjonærene i Norgesbuss fram til 2008. | T.K. | 11,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feejee_mermaid | 2023-02-04 | Feejee mermaid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fabelvesen', 'Kategori:Svindel'] | «The Feejee Mermaid» eller bare «Fiji mermaid» var levningene etter en angivelig «ekte» havfrue som den amerikanske underholdningsarrangøren P. T. Barnum presenterte i sitt museum av kuriositeter, Barnum's American Museum, i 1842. Siden har flere eksemplarer dukket opp i sideshows rundt om i verden. En Feejee mermaid ser ut som en havfrue, men har ofte spisse tenner og klør. De fleste eksemplarer er satt sammen av aper eller andre pattedyr og halen av en fisk.
| «The Feejee Mermaid» eller bare «Fiji mermaid» var levningene etter en angivelig «ekte» havfrue som den amerikanske underholdningsarrangøren P. T. Barnum presenterte i sitt museum av kuriositeter, Barnum's American Museum, i 1842. Siden har flere eksemplarer dukket opp i sideshows rundt om i verden. En Feejee mermaid ser ut som en havfrue, men har ofte spisse tenner og klør. De fleste eksemplarer er satt sammen av aper eller andre pattedyr og halen av en fisk.
== Liknende figurer ==
== Se også ==
Jenny Haniver
Bløff
== Eksterne lenker ==
(en) Fiji mermaid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | «The Feejee Mermaid» eller bare «Fiji mermaid» var levningene etter en angivelig «ekte» havfrue som den amerikanske underholdningsarrangøren P. T. | 11,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamperokken | 2023-02-04 | Hamperokken | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Tromsø', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Hamperokken er det høyeste fjellet på halvøya vest for Ullsfjorden, og ligger i Tromsø kommune i Troms og Finnmark.Fjellet er det sjette høyeste i Norge ut fra primærfaktor.
Fjellet kan bestiges uten sikringsutstyr om sommeren, men om vinteren kreves isøks og stegjern
| Hamperokken er det høyeste fjellet på halvøya vest for Ullsfjorden, og ligger i Tromsø kommune i Troms og Finnmark.Fjellet er det sjette høyeste i Norge ut fra primærfaktor.
Fjellet kan bestiges uten sikringsutstyr om sommeren, men om vinteren kreves isøks og stegjern
== Se også ==
Liste over fjell i Skandinavia
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 19 | 11,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fontevraud-klosteret | 2023-02-04 | Fontevraud-klosteret | ['Kategori:0°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Pays de la Loire', 'Kategori:Fengsler i Frankrike', 'Kategori:Katolske klostre', 'Kategori:Klostre i Frankrike', 'Kategori:Maine-et-Loire', 'Kategori:Sider med kart'] | Fontevraud-klosteret (også skrevet Fontevrault) ligger utenfor landsbyen Fontevraud-l'Abbaye, i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. Det ble grunnlagt av den omvandrende reformatiske predikanten Robert av Arbrissel, som skapte en ny munkeorden, ordenen av Fontevrault. De første permanente strukturene ble bygget mellom 1110 og 1119.
| Fontevraud-klosteret (også skrevet Fontevrault) ligger utenfor landsbyen Fontevraud-l'Abbaye, i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. Det ble grunnlagt av den omvandrende reformatiske predikanten Robert av Arbrissel, som skapte en ny munkeorden, ordenen av Fontevrault. De første permanente strukturene ble bygget mellom 1110 og 1119.
== Historie ==
Klosteret var et dobbeltkloster med munker og nonner på samme sted. Ordenen opprettet flere «Fontevrist»-klostre i England. Robert av Arbrissel erklærte at ordenens leder alltid skulle være en kvinne og utpekte Petronille de Chemillé som den første abbedisse. Hun ble etterfulgt av Matilda d'Anjou, tante av kong Henrik II av England. Dette var begynnelsen på en posisjon som tiltrakk seg mange rike og adelige abbedisser i årenes løp, blant annet medlemmer av den franske kongelige familie av Huset Bourbon. Louise de Bourbon etterlot sitt våpenmerke på mange av alterasjonene hun gjorde i løpet av sin periode i stillingen. I de tidligste årene var Huset Plantagenet store velgjørere for klosteret, og mens Isabella d'Anjou var abbedisse ble Henrik IIs hustru, Eleanora av Aquitaine, nonne der i sin alderdom.Under den franske revolusjon ble ordenen oppløst. Den siste abbedisse, madam d'Antin, døde i fattigdom i Paris. Den 17. august 1792 beordret et revolusjonært påbud evakuering av alle klostre innen 1. oktober 1792. Fra 1804 og fram til 1963 var klosteret fengsel. Da ble det gitt videre til det franske kulturdepartementet.Restaureringen av klosterkirken ble fullført i 2006 under ledelse av arkitekten Lucien Magne
== Kongelig gravplass ==
Klosteret var opprinnelig stedet for gravene til kong Henrik II av England, hans hustru Eleanora av Aquitaine, deres sønn Rikard I av England, deres datter Joan, deres barnebarn Raymond VII av Toulouse, og Isabella av Angoulême, hustruen til deres sønn kong Johan av England. Imidlertid finnes det ikke lenger levninger av Henrik, Eleanora, Rikard eller andre på stedet.
Levningene ble muligens ødelagt i løpet av den franske revolusjonen. Det er dog allment antatt at stedet hvor deres levninger i klosteret er begravd er kjent, men at den franske regjeringen ikke vil gi tillatelse til utgravning ettersom funn på et annet sted vil resultere i minsket turisme.
== Annet ==
Jean Genet skrev om sine erfaringer som en trettiårig fange i Fontevrault i sin delvis selvbiografiske roman Miracle de la rose (1946, på svensk i 1953 som Rosenmiraklet).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Melot, Michel (1971) L'abbaye de Fontevrault. Paris: Jacques Lanore
Pohu, J. (1961) L'abbaye royale de Fontevrault. Fontevraud: l'abbé Pohu
Pohu, J. (197-?) The royal abbey of Fontevraud. Fontevraud: l'abbé Pohu
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Abbaye de Fontevraud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Abbaye de Fontevraud – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel i Catholic Encyclopedia
Royal Abbey of Fontevraud and the famous Gisants (painted tomb effigies) of Eleanor of Aquitaine, King Henry II and King Richard I | Fontevraud-klosteret (også skrevet Fontevrault) ligger utenfor landsbyen Fontevraud-l'Abbaye, i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. Det ble grunnlagt av den omvandrende reformatiske predikanten Robert av Arbrissel, som skapte en ny munkeorden, ordenen av Fontevrault. | 11,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommers%C3%B8ya | 2023-02-04 | Kommersøya | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturreservater i Holmestrand', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2006', 'Kategori:Øyer i Holmestrand'] | Kommersøya er en øy i Sandebukta i Holmestrand kommune i Vestfold. Den er omtrent 400 meter på det bredeste, 2700 meter lang og har et areal på 0,7 km². Det er drevet jordbruk på øya fra 1300-tallet og fram til ca. 1950. Det meste av øya er i dag vernet som naturreservat. Reservatet ble opprettet 30. juni 2006 og dekker 480 mål.
Øya ligger midt i Oslofeltet, og berggrunnen består i stor grad av kalkrike avsetninger fra den øverste (seneste) del av silurtiden. Dette gir grobunn for kalkfuruskog og kalktørrenger med en svært artsrik flora. I den sydlige delen av reservatet er det rikelig med fossiler.Eldre navn på øya er Kumarsøen og Marmorøya.
| Kommersøya er en øy i Sandebukta i Holmestrand kommune i Vestfold. Den er omtrent 400 meter på det bredeste, 2700 meter lang og har et areal på 0,7 km². Det er drevet jordbruk på øya fra 1300-tallet og fram til ca. 1950. Det meste av øya er i dag vernet som naturreservat. Reservatet ble opprettet 30. juni 2006 og dekker 480 mål.
Øya ligger midt i Oslofeltet, og berggrunnen består i stor grad av kalkrike avsetninger fra den øverste (seneste) del av silurtiden. Dette gir grobunn for kalkfuruskog og kalktørrenger med en svært artsrik flora. I den sydlige delen av reservatet er det rikelig med fossiler.Eldre navn på øya er Kumarsøen og Marmorøya.
== Kalkforekomst og -utvinning ==
Det ble på 1700- og 1800-tallet drevet marmorbrudd og kalkutvinning. En kalkfabrikk ble etablert tidlig i 1890-årene, men gikk konkurs i 1896. Den ble da kjøpt av et konsortium som bestod av O. Breda, byggmester P. Lowzow og verkseier H.P Andresen. Sistnevntes part ble kjøpt av Christiania Portland Cementfabrik (CPC) i 1897. Et område sør på øya ble i 1897 solgt til grosserer Winther, som var agent for den tyske sementfabrikken Hemmoor, som var en av hovedleverandørene av importsement i Norge. Det var da planer om å anlegge sementfabrikk på øya. Norddelen av øya ble samme år solgt til Kristiania Mørtelverk.
CPC kjøpte etterhvert opp de øvrige eiere på øya gjennom oppkjøp i 1899 (fra Aigeltingers), 1908 (fra P.F. Winther) og i 1915 (fra G. Wankel). CPC fikk konsesjon av regjeringen i 1915 til oppføring av sementfabrikk. Men på grunn av tilstrekkelig tilgang på kalkstein fra Langøya til fabrikken på Slemmestad, ble dette ikke noe av selv om det ble gjort visse forberedende arbeider.
Christiania Eiendomsselskap (eid av Norcem som CPC hadde fusjonert til i 1968) solgte mesteparten av øya til Sande og Holmestrand kommuner for å sikre friluftsinteresser. En tomt ble behold for fremtidig bygging av firmahytter til Norcem. Selgerne forbeholdt seg retten til tilbakekjøp hvis det skulle bli behov for å utnytte kalksteinsforekomsten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommersøyas historie | Kommersøya er en øy i Sandebukta i Holmestrand kommune i Vestfold. Den er omtrent 400 meter på det bredeste, 2700 meter lang og har et areal på 0,7 km². | 11,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_Glasmagasin | 2023-02-04 | Christiania Glasmagasin | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Harald Olsen', 'Kategori:Kjøpesentre i Oslo'] | Christiania Glasmagasin (CG) er en norsk kjede med butikker, spesialisert på glass og interiørartikler. Gruppen har sin opprinnelse i fabrikkutsalget for de norske glassverkene og kan føre sin historie tilbake til opprettelsen av Det Kongelige norske Compagnie i 1739. Dettte gikk imidlertid konkurs i 1750 og blir overtatt av norske eiere. En krambod for glasstøy opprettes på Jernbanetorget i 1857, men på grunn av utbyggingen av jernbanen må utsalget flyttes til nye lokaler i postgården på Stortorvet i 1862.
På folkemunne blir butikken etter hvert bare kalt GlasMagasinet (se der for detaljer om butikkutsalget), og i 1887 ble tilnavnet offisielt tatt i bruk på utsalget.
| Christiania Glasmagasin (CG) er en norsk kjede med butikker, spesialisert på glass og interiørartikler. Gruppen har sin opprinnelse i fabrikkutsalget for de norske glassverkene og kan føre sin historie tilbake til opprettelsen av Det Kongelige norske Compagnie i 1739. Dettte gikk imidlertid konkurs i 1750 og blir overtatt av norske eiere. En krambod for glasstøy opprettes på Jernbanetorget i 1857, men på grunn av utbyggingen av jernbanen må utsalget flyttes til nye lokaler i postgården på Stortorvet i 1862.
På folkemunne blir butikken etter hvert bare kalt GlasMagasinet (se der for detaljer om butikkutsalget), og i 1887 ble tilnavnet offisielt tatt i bruk på utsalget.
== Eierskap ==
I 1984 kjøpte Atle Brynestad opp Christiania Glasmagasin fra Harald Bergs etterkommerne. Selskapet ble lagt inn under investeringsselskapet CG Holding. I 1986 ble også Hadeland Glassverk (HG) en del av Brynestads forretningsvirksomhet, og i 1996 kom Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) til. Brynestad har omstrukturert konsernet sitt flere ganger, og CG Holding har etter hvert blitt til den privateide konsernbedriften 3 Norske, som ble dannet i 2009. Der inngår også søsterselskapene Hadeland Lys og Tinnstøperi (opprettet i 1991) og cruiseskipselskapet SeaDream Yacht Club (opprettet i 2001).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Christiania Glasmagasin (eget nettsted) | Christiania Glasmagasin (CG) er en norsk kjede med butikker, spesialisert på glass og interiørartikler. Gruppen har sin opprinnelse i fabrikkutsalget for de norske glassverkene og kan føre sin historie tilbake til opprettelsen av Det Kongelige norske Compagnie i 1739. | 11,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edmund_Dulac | 2023-02-04 | Edmund Dulac | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Franske illustratører', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Toulouse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Edmund Dulac (født Edmond Dulac 22. oktober 1882, død 25. mai 1953) var en fransk illustratør som fra 1904 arbeidet i Storbritannia og ble britisk statsborger i 1912.
Dulac var sammen med illustratører som Arthur Rackham, William Heath Robinson og Kay Nielsen en av de betydeligste aktørene i «gullalderen» innen bokillustrasjon i første fjerdedel av 1900-tallet. Han er særlig kjent for sine vakre, dekorative akvareller og tegninger til flere eventyr, blant annet fra Tusen og en natt og av brødrene Grimm og H. C. Andersen. Tegnestilen er sirlig og sikker, komposisjonene elegante og fargebruken raffinert. Stilen var delvis inspirert av art nouveau, av Rackham og Aubrey Beardsley og seinere av persisk og indisk kunst. Dulac arbeidet også med kostymetegning, avistegning, portretter, bokomslag, emballasjeillustrasjon og frimerkedesign.
| Edmund Dulac (født Edmond Dulac 22. oktober 1882, død 25. mai 1953) var en fransk illustratør som fra 1904 arbeidet i Storbritannia og ble britisk statsborger i 1912.
Dulac var sammen med illustratører som Arthur Rackham, William Heath Robinson og Kay Nielsen en av de betydeligste aktørene i «gullalderen» innen bokillustrasjon i første fjerdedel av 1900-tallet. Han er særlig kjent for sine vakre, dekorative akvareller og tegninger til flere eventyr, blant annet fra Tusen og en natt og av brødrene Grimm og H. C. Andersen. Tegnestilen er sirlig og sikker, komposisjonene elegante og fargebruken raffinert. Stilen var delvis inspirert av art nouveau, av Rackham og Aubrey Beardsley og seinere av persisk og indisk kunst. Dulac arbeidet også med kostymetegning, avistegning, portretter, bokomslag, emballasjeillustrasjon og frimerkedesign.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edmund Dulac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi og illustrasjoner (på engelsk) Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine.
SurLaLune Eventyrillustrasjoner av Edmund Dulac Arkivert 16. april 2009 hos Wayback Machine.
Dulacs illustrasjoner til The Kingdom of the Pearl
Flere illustrasjoner av Dulac | thumb|250px|Edmund Dulac designet flere [[frimerker de siste femten årene av karrieren, blant annet disse til Festival of Britain 1951]] | 11,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kay_Nielsen | 2023-02-04 | Kay Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske illustratører', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Illustratører fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kay Nielsen (født 1886, død 1957) var en dansk illustratør som blant annet arbeidet i USA.
Kay Nielsen regnes som en av de viktigste illustratørene i «gullalderen» innen anglo-amerikansk bokillustrasjon i første del av 1900-tallet. Han bidro med vakre, dekorative illustrasjoner til flere praktutgaver av evetyrsamlinger. Nielsen arbeidet også som tegner for tegnefilmselskapet Disney i USA, der han blant annet lagde designen til blokksberg-scenen i Fantasia fra 1940. Stilen var blant annet inspirert av art nouveau og den svenske eventyrtegneren John Bauer.
| Kay Nielsen (født 1886, død 1957) var en dansk illustratør som blant annet arbeidet i USA.
Kay Nielsen regnes som en av de viktigste illustratørene i «gullalderen» innen anglo-amerikansk bokillustrasjon i første del av 1900-tallet. Han bidro med vakre, dekorative illustrasjoner til flere praktutgaver av evetyrsamlinger. Nielsen arbeidet også som tegner for tegnefilmselskapet Disney i USA, der han blant annet lagde designen til blokksberg-scenen i Fantasia fra 1940. Stilen var blant annet inspirert av art nouveau og den svenske eventyrtegneren John Bauer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kay Nielsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kay Nielsen på Internet Movie Database
(sv) Kay Nielsen i Svensk Filmdatabas
(da) Kay Nielsen på Filmdatabasen
(fr) Kay Nielsen på Allociné
(en) Kay Nielsen på AllMovie
(en) Biografi og illustrasjonseksempler (på engelsk) Arkivert 10. juni 2006 hos Wayback Machine.
(en) Flere bokillustrasjoner | Kay Nielsen (født 1886, død 1957) var en dansk illustratør som blant annet arbeidet i USA. | 11,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adele_av_Champagne | 2023-02-04 | Adele av Champagne | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1206', 'Kategori:Franske dronninger', 'Kategori:Fødsler i 1140', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adèle av Champagne (født ca. 1140, død 4. juni 1206), også kjent som Adelaide og Alix, var den tredje hustruen til kong Ludvig VII av Frankrike og mor til hans eneste mannlige arving, den framtidige Filip II August. Hun var datter av Theobald II av Champagne og Matilda av Kärnten.
Hun var aktiv i kongedømmets politiske liv, sammen med sine brødre Henrik I av Champagne, Theobald V av Blois, og Guillaume aux Blanches Mains, erkebiskop av Reims. Henrik og Theobald var gift med døtrene til Ludvig VII og hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Eleanora og hennes brødre følte deres posisjon truet da arvingen av Artois, Isabella av Hainaut, ble gift med Adèles sønn Filip. Adèle gikk i allianse med Hugo III, hertug av Burgund, og greve Filip av Flandern, og forsøkte selv å interessere Fredrik Barbarossa. Det brøt ut krig i 1181, og forholdene ble så dårlige at Filip forsøkte å få en skilsmisse fra Isabelle i 1184.
Selv om hennes makt minsket etter at Filip ble konge i 1180 fungerte hun som regent av kongedømmet i 1190 da Filip dro av sted på det tredje korstoget. Hun havnet i skyggen igjen da han kom tilbake i 1192, men deltok i opprettelsen av flere klostre.
Hun døde den 4. juni 1206, og ble gravlagt i kirken i klosteret Pontigny i nærheten av Auxerre.
Adèle hadde to barn med kong Ludvig VII av Frankrike:
Dieudonné, den framtidige Filip II August av Frankrike (født 21. august 1165), Ludvig VIIs eneste mannlige arving.
Agnes av Frankrike (født 1171), gift med Alexios II Komnenos, keiser av Østromerriket.
| Adèle av Champagne (født ca. 1140, død 4. juni 1206), også kjent som Adelaide og Alix, var den tredje hustruen til kong Ludvig VII av Frankrike og mor til hans eneste mannlige arving, den framtidige Filip II August. Hun var datter av Theobald II av Champagne og Matilda av Kärnten.
Hun var aktiv i kongedømmets politiske liv, sammen med sine brødre Henrik I av Champagne, Theobald V av Blois, og Guillaume aux Blanches Mains, erkebiskop av Reims. Henrik og Theobald var gift med døtrene til Ludvig VII og hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Eleanora og hennes brødre følte deres posisjon truet da arvingen av Artois, Isabella av Hainaut, ble gift med Adèles sønn Filip. Adèle gikk i allianse med Hugo III, hertug av Burgund, og greve Filip av Flandern, og forsøkte selv å interessere Fredrik Barbarossa. Det brøt ut krig i 1181, og forholdene ble så dårlige at Filip forsøkte å få en skilsmisse fra Isabelle i 1184.
Selv om hennes makt minsket etter at Filip ble konge i 1180 fungerte hun som regent av kongedømmet i 1190 da Filip dro av sted på det tredje korstoget. Hun havnet i skyggen igjen da han kom tilbake i 1192, men deltok i opprettelsen av flere klostre.
Hun døde den 4. juni 1206, og ble gravlagt i kirken i klosteret Pontigny i nærheten av Auxerre.
Adèle hadde to barn med kong Ludvig VII av Frankrike:
Dieudonné, den framtidige Filip II August av Frankrike (født 21. august 1165), Ludvig VIIs eneste mannlige arving.
Agnes av Frankrike (født 1171), gift med Alexios II Komnenos, keiser av Østromerriket.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gislebert av Mons: Chronicon
Gobry, Ivan: Louis VII Le Jeune, Pygmalion 2002
Gobry, Ivan: Les Capétiens – 888-1328, Tallandier 2001 | Adèle av Champagne (født ca. 1140, død 4. | 11,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rdal | 2023-02-04 | Årdal | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Årdal'] | Årdal er en kommune i Vestland. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre). I tillegg sogner tilstøtende daler til kommunen ( Seimsdalen, Utladalen, Ofredal, Fardalen og Naddvik).
Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Innlandet) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.
| Årdal er en kommune i Vestland. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre). I tillegg sogner tilstøtende daler til kommunen ( Seimsdalen, Utladalen, Ofredal, Fardalen og Naddvik).
Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Innlandet) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.
== Politikk ==
Arbeiderpartiet har dominert politikken i Årdal gjennom hele etterkrigstiden, med rent flertall for partiet i kommunestyret. Kommunen er den i landet med størst Ap-oppslutning. Ved stortingsvalget i 2013 ble oppslutningen til AP redusert til 62,6%, en tilbakegang på 7,5%. Høyre fikk nest størst oppslutning med 12,7% av stemmene, en fremgang på 7%.
Ved kommunestyrevalget 2015 mistet Ap sitt rene flertall, men gjenvant det i 2019:
== Nye tider for Årdal kommune - fra industri og grønn energi til turistkommune ==
Årdal kommune har etter krigen vært en kommune som man først og fremst forbinder med tungindustri, og Årdal har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til Årdal Kobberverk som ble startet alt i 1702, og sagbruket og mølla drevet av vannkraft ved fjorden i Indre Ofredal, som hadde sin storhetstid som handels- og næringssenter fra midten av 1800-tallet til andre verdenskrig. Fra Tyinfaldene AS ble opprettet av en tysk industrigruppe i 1908, var veien mot tungindustrien lagt, og i 1948 var aluminiumsproduksjonen ved Årdal Metallverk i gang. Det er også i dag stor satsing på industri i Årdal, med både produksjon av aluminium ved Hydro Aluminium, og solceller ved NorSun. I tillegg finnes det mange bedrifter i Årdal som er underleverandører til den etablerte industrien. I tillegg har det de siste årene blitt satset systematisk også på turisme og reiseliv, og i 2020 fikk Årdal status som nasjonalparkkommune. Det er altså ikke bare tungindustrien som kjennetegner Årdal i dag. Kommunen opplever en stor økning i turisme og arbeider aktivt med å legge til rette for turister som besøker kommunen. Kommunen og naturen har blitt godt eksponert gjennom flere fjernsynsserier de senere årene, og særlig Utladalen, Vetti med Vetti gard, Vettisfossen og turområdene i Jotunheimen er blitt attraktive blant turistene. Utsiktspunktet på Bøttejuv har også blitt et yndet turmål. I tillegg finnes det aktivitetsbedrifter som tilbyr ulike aktiviteter til besøkende som kajakkpadling og sykkelutleie, og friluftsbadene både i Øvre Årdal og på Årdalstangen er populære blant besøkende til Årdal. En virkelig perle er den gamle oppgangssaga og mølla som ligger ved overnattingsstedet Indre Ofredal ne`fø sjøen.
== Teknologi ==
Årdal er i forkant av en industriell teknologisk utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Tradisjoner bygger videre på store og teknologiske miljø i fagfelt innen primæraluminium, solcelleproduksjon og vannkraft.
Aluminiumsverket har vært hjørnestensbedriften i Årdal i over 50 år. Det var tyskerne som startet oppbyggingen av verket under andre verdenskrig. Etter at krigen tok staten over anleggene og fullførte verket som fikk navnet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Senere ble ÅSV slått sammen med Norsk Hydro, og Hydro Aluminium ble dannet.
Norsk Hydros aluminiumsverk har betydd mye for kommunen og har sikret arbeidsplasser og inntekter i mange år. I 2006 besluttet Hydro å legge ned den eldste produksjonsteknologien ved verket – «Søderberganlegget» – fra sommeren 2007 . Vedtaket førte til usikkerhet for fremtiden til hele industrisamfunnet.
Regjeringen svarte med å gi Årdal ekstra omstillingsmidler gjennom Innovasjon Norge. Dette førte til at ny industri etablerte seg i Årdal. To nye industrietableringer var Dooria dørfabrikk og NorSun solcellefabrikk som var ment å skulle gi over 200 nye industriarbeidplasser. Særlig dørfabrikken var omstridt, blant annet fordi det ble hevdet at arbeidsplasser andre steder ville kunne bli skadelidende. Etter flere år med store underskudd, ble dørfabrikken i Årdal nedlagt i juli 2011.
== Infrastruktur ==
Kommunen har gjennom årene gjort betydelige investeringer i barnehager, skoler, eldreomsorg og idrettsanlegg. Det var tidligere lagt vekt på at de to tettstedene skulle ha en likevekt av tilbud og fasiliteter, men i de senere år har dette blitt endret. Kommunen har kino, innendørs og utendørs svømmebasseng, idrettshaller i Øvre og på Tangen, kunstgressbane og idrettsanlegg både på Tangen og Øvre.
Årdal kommune er en av få kommuner i området som har friluftsbasseng. Kommunen har to friluftsbasseng, bassenget på Årdalstangen ble renovert i 2019. Spillvarme fra produksjonsanleggene på Hydro brukes til oppvarming av vann til friluftsbadet i Øvre Årdal. Bassengene er godt likt spesielt blant turistene som kommer til bygda. Private investorer og kommunen arbeider også med planer om et saltvannsbad på Årdalstangen og det blir også arbeidet med fornying av båthavnen og kaiområdet på Årdalstangen.
== Natur og miljø ==
Årdal er plassert innerst i verdens nest lengste (og en av de dypeste med sine 1308m) fjord, Sognefjorden. Aluminiumsoksid, som brukes som råstoff i aluminiumsproduksjonen, blir fraktet med skip inn gjennom fjorden til Årdalstangen. Fjorden brukes også som transportvei når skipene returnerer til verdensmarkedet med ferdigprodusert metall fra samme havn.
Vannkraften som produseres ved Hydros egne kraftverk gir rimelig energi til både metallproduksjonen og innbyggerne. I tillegg til at krafta er rimelig forsyner den og industrien med rein og grønn energi.
En lang industrihistorie ga i mange år store skader på vegetasjon og luftkvalitet. På slutten av 80-tallet satte Hydro inn tiltak for å minske utslippene av støv og fluor. Tiltakene ga gode resultater bare etter noen få år og den flotta naturen fra fjord til fjell i kommunen har blitt eksponert gjennom ulike tv-serier de siste åra. Serier som 71 grader Nord, Monsen på tur har synt fram den spektakulære naturen i kommunen på en måte som har økt turiststrømmen til kommunen.
I dag er avanserte renseanlegg i drift ved verket, og skadene på naturen er redusert betraktelig. Etter at den mest forurensende produksjonen ble nedlagt i 2007 er det forventet at utslippene av støv og gasser blir redusert dramatisk. Støvutsleppet per time var 17,7 kilo og utsleppet af fluor var 8,7 kilo timen i 2010.Vettisfossen er Norges og Nord-Europas høyste uregulerte frie fossfall med 275 meter.
Fjelltopper i Årdal på over 2000 meter:
2405 Store Skagastølstinden, Årdal/Luster
2203 Store Austanbotntinden, Årdal/Luster
2157 Urdanostinden, Årdal/Vang/Luster
2124 Store Ringstinden, Årdal/Luster
2103 Søre Austanbotntinden, Årdal
2074 Stølsnostinden, Årdal
2072 Søre Dyrhaugstinden, Årdal/Luster
2067 Falketind, Årdal
2062 Nordre Midtmaradalstinden, Årdal/Luster
2056 Store Midtmaradalstinden Årdal
2037 Søre Urdanostinden, Årdal/Vang
2026 Stølsmaradalstinde, Årdal
2025 Midtre Ringstinden, Årdal/Luster
2017 Vesle Midtmaradalstinden, Årdal
2002 Austre Ringstinden, Årdal/Luster
2001 Austre Stølsnostinden, Årdal
== Trygt lokalsamfunn ==
Årdal ble tidlig medlem i WHO Safe Communities. Kommunen fikk fornyet sitt medlemskap i juni 2010. Merkevaren «Årdal Tenk Tryggleik» er et samarbeid mellom politi, kommune, Hydro, LO og Norsk Folkehjelp med fokus på kontinuerlig utvikling av et trygt nærmiljø. Årdal har et moderne og levende sentrum og fikk i 2004 Bymiljøprisen for sitt arbeid med tettstedsutvikling.
== Kultur ==
Årdal er kjent for å være en kommune der dugnadsånden står sterkt, noe folkeveien til Vetti er et godt eksempel på. Kommunen har et rikt og variert kulturtilbud med flere aktive korps, kor, kino mm. Idrett står fortsatt sterkt i kommunen og en har habile håndballag og fotballag på seniornivå. Ellers er det et aktivt turnmiljø i kommunen og friidrettsinteressen er igjen i sterk vekst i kommunen med utøvere som har levert solide resultat på juniornivå. Kommunen har eget bakeri, Tya bakeri, med utsalg i Øvre Årdal. Bakeriet er inspirert av Bakeriet i Lom. Du finner også et ølbryggeri i kommunen, Tya bryggeri. Målrock, en årlig musikkfestival, blir arrangert i spektakulære omgivelser ved sjøen på Årdalstangen og en har et eget øvinglokale for de musikkbandinteresserte med mulighet for å spille inn egne låter. Det finnes klatregrupper, skigrupper og kommunen har to flotte lysløypeanlegg dersom en vil gå på ski. Det er gode turmuligheter og mange varierte toppturer, merka og umerka, i kommunen. Biblioteket i kommune er aktive bidragsytere og arrangerer jevnlig arrangement både for stor og små, gjerne i samarbeid med Tya Kafe som har lokale i samme bygning. I samme bygg finner en og kulturhuset der det arrangeres teater og konserter. Kommunen har to kirker som også jevnlig blir brukt til kulturopplevelser og konserter.
== Kjente personer fra Årdal ==
James O. Davidson (1854-1922), norskamerikansk politiker, guvernør i Wisconsin
Olav Offerdahl (1857-1930), katolsk biskop
Sigurd Eldegard (1866–1950), skuespiller, dramatiker og teatersjef
Andreas Bjørkum (1932-2014), språkviter og professor ved UiO
Erling Lægreid (1939–2011), forfatter og journalist (NRK)
Kristin Hille Valla (f. 1944), politiker (Sp), fylkesmann i Oppland 2001-2014
Svein Dag Hauge (f. 1956), musiker, komponist og plateprodusent
Ingrid Dahl Hovland (f. 1959), sivilingeniør, vegdirektør fra 2019
Per Hillestad (f. 1959), musiker
Karl Seglem (f. 1961), musiker, komponist og plateprodusent
Anne Gine Hestetun (f. 1962) politiker (Ap) fylkesordfører Hordaland
Gunvor Eldegard (f. 1963), stortingsrepresentant (Ap) for Akershus 2005-2017
Håkon Høgemo (f. 1965), musiker
Tommy Øren (f. 1980), fotballspiller
Henrik Furebotn (f. 1986), fotballspiller
Siri Kleiven Strøm (f. 1987), journalist og nyhetsanker (TV2)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Årdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Visit Årdal
(no) Årdal i Store norske leksikon
(no) Skulane i Årdal
(no) Vettisriket
(no) Greateraardal Arkivert 2. desember 2018 hos Wayback Machine. MålRock – Norsk Rock festival
(no) Tindevegen
(no) Årdal Sogelag – lokalhistorie fra Årdal
(no) Porten – lokal nettavis | |sted=Årdal i Hjelmeland | 11,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhopalosomatidae | 2023-02-04 | Rhopalosomatidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Rhopalosomatidae er en familie av vepser som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata). Det er en artsfattig gruppe med 37 kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter, i tillegg kjenner man to slekter fra fossiler. De er parasitoider, larvene snylter på sirisser (Gryllidae).
| Rhopalosomatidae er en familie av vepser som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata). Det er en artsfattig gruppe med 37 kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter, i tillegg kjenner man to slekter fra fossiler. De er parasitoider, larvene snylter på sirisser (Gryllidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore (2–10 mm), slanke vepser med kraftige bein. De ligner på veivepser (Pompilidae), andre ligner på darwinvepser (Ichneumonidae) eller maur. Hodet er forholdsvis lite, høyere enn langt, med ovale eller nyreformede fasettøyne og forholdsvis lange palper. Hos slekten Olixon, som har reduserte vinger, har hodet skarpe bakhjørner. Antennene er lange og sylindriske, og består av 13 ledd. Forkroppen (thorax) er fint hårete på ryggsiden, blank på sidene. Hos Olixon er den påfallende smal, parallellsidig, hos andre grupper ser den mer vanlig ut. Beina er ganske lange, lårene spoleformede, leggene med temmelig lange sporer, føttene lange og slanke. Vingene kan være store, lange og smale eller redusert til køllelignenden stumper. Bakkroppen er slank med seks synlige ryggplater (tergitter), festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).
== Levevis ==
Denne familien er parasitoider som snylter på nymfestadiet av sirisser (Gryllidae). Larvene er ektoparasitoider, det vil si at de sitter på utsiden av verten, men de omgir seg med en sekklignende utposning som ligner den som familien Dryinidae danner på sikader.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Vespoidea
Familien Rhopalosomatidae
Liosphex – Amerika
Olixon Cameron, 1887 – Afrika, Amerika, Australia
Paniscomima Enderlein, 1904 – Afrika, Sørøst-Asia
Rhopalosoma – Amerika
†Mesorhopalosoma – bare fossile arter
†Propalosoma – bare fossile arter
== Kilder ==
Rhopalosomatid wasps of Africa and Madagascar. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Rhopalosomatidae i Encyclopedia of Life
(en) Rhopalosomatidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Rhopalosomatidae hos Fossilworks
(en) Rhopalosomatidae hos ITIS
(en) Rhopalosomatidae hos NCBI
(en) Kategori:Rhopalosomatidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rhopalosomatidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde avs Liosphex sp.: [2] | * Liosphex | 11,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ale%C5%A1_Raz%C3%BDm | 2023-02-04 | Aleš Razým | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Plzeň', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske langrennsløpere', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn'] | Aleš Razým (født 19. august 1986 i Plzeň) er en tsjekkisk langrennsløper. Han bor i Tsjotikov og representerer skiklubben Dukla Liberec. Razým har sin styrke i sprint og han har en sjetteplass fra sprinten i VM i Liberec i 2009 som beste resultat i VM- og verdenscupsammenheng. Han har per 2. april 2009 et gull fra det tsjekkiske nasjonale mesterskapet og to seire i Slavisk cup.
Razýms beste resultat i et junior-VM er en fjerdeplass på 20 km dobbel jaktstart fra Rovaniemi i 2005. Han debuterte i verdenscupen på 15 km fristil i Nové Město i sesongen 2004/05. Razým tok sine første verdenscuppoeng i sesongen 2007/08 med en 23.-plass på sprint klassisk i Kuusamo. I sesongen etter forbedret han sin personlige bestenotering i verdenscupen til en 11.-plass, og det resultatet oppnådde han på fristilsprinten i Davos. I VM i Liberec, altså i hjemlandet, tok han overraskende en sjetteplass på sprinten i fristil.
| Aleš Razým (født 19. august 1986 i Plzeň) er en tsjekkisk langrennsløper. Han bor i Tsjotikov og representerer skiklubben Dukla Liberec. Razým har sin styrke i sprint og han har en sjetteplass fra sprinten i VM i Liberec i 2009 som beste resultat i VM- og verdenscupsammenheng. Han har per 2. april 2009 et gull fra det tsjekkiske nasjonale mesterskapet og to seire i Slavisk cup.
Razýms beste resultat i et junior-VM er en fjerdeplass på 20 km dobbel jaktstart fra Rovaniemi i 2005. Han debuterte i verdenscupen på 15 km fristil i Nové Město i sesongen 2004/05. Razým tok sine første verdenscuppoeng i sesongen 2007/08 med en 23.-plass på sprint klassisk i Kuusamo. I sesongen etter forbedret han sin personlige bestenotering i verdenscupen til en 11.-plass, og det resultatet oppnådde han på fristilsprinten i Davos. I VM i Liberec, altså i hjemlandet, tok han overraskende en sjetteplass på sprinten i fristil.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleš Razým – Olympics.com
(en) Aleš Razým – Olympic.org
(en) Aleš Razým – Olympedia
(en) Aleš Razým – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Aleš Razým – Tsjekkias olympiske komité
(en) Aleš Razým – FIS (langrenn) | }} | 11,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanner_Hall | 2023-02-04 | Tanner Hall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kalispell', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Sportsutøvere fra USA', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Tanner Hall (født 26. oktober 1983 i Kalispell i Montana) er en amerikansk jibber.
I 2006 vant han X Games. Han har blant annet blitt kåret til «skier of the year» flere ganger. Han vil også komme ut med nye skifilm 1. august 2011 som heter Retallack : The Movie. Tanner Hall var også god venn med C. R. Johnson som døde for noen år siden i en skiulykke.
| Tanner Hall (født 26. oktober 1983 i Kalispell i Montana) er en amerikansk jibber.
I 2006 vant han X Games. Han har blant annet blitt kåret til «skier of the year» flere ganger. Han vil også komme ut med nye skifilm 1. august 2011 som heter Retallack : The Movie. Tanner Hall var også god venn med C. R. Johnson som døde for noen år siden i en skiulykke.
== Referanser == | Tanner Hall (født 26. oktober 1983 i Kalispell i Montana) er en amerikansk jibber. | 11,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand | 2023-02-04 | Kristiansand | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Agder', 'Kategori:Fergesteder i Agder', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Kristiansand', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kristiansand (inntil 1877; Christian(s)sand) er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen er Norges sjette største etter folketall og hadde 113 737 innbyggere pr 1. januar 2022. Tettstedet Kristiansand hadde 65 506 innbyggere per 1. januar 2022. Byen er oppkalt etter Christian IV.
Kristiansand grenser i vest til Lindesnes, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand. De interkommunale aktivitetene i Knutepunkt Sørlandet inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.
| Kristiansand (inntil 1877; Christian(s)sand) er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen er Norges sjette største etter folketall og hadde 113 737 innbyggere pr 1. januar 2022. Tettstedet Kristiansand hadde 65 506 innbyggere per 1. januar 2022. Byen er oppkalt etter Christian IV.
Kristiansand grenser i vest til Lindesnes, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand. De interkommunale aktivitetene i Knutepunkt Sørlandet inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.
== Navn ==
Byen er oppkalt etter kong Christian IV, som grunnla byen Christianssand 5. juli 1641. I 1877 ble skrivemåten Kristiansand innført i Norges Statskalender, og samme skrivemåte ble gjort gjeldende for Kristiania og Kristiansund, og senere ble stavemåten tatt i bruk i kommunale sammenhenger. Skrivemåten Christian(s)sand, fra 1800-tallet – på 1700-tallet var det vanligst med bare én s – har vært beholdt i navn på en del bedrifter og foreninger, slik som Christianssands Bryggeri, Christianssands Byselskab, Christianssand Storband og politiske partier i byen o.a. Tidligere ordfører i Kristiansand Arvid Grundekjøn har uttalt, halvt i spøk, at byen bør endre skrivemåten til Christianssand, og foreslo samtidig å endre ordførertittelen til borgermester; han begrunnet det med at «borgermester i Christianssand har en helt annen sus enn ordfører i Kristiansand».
== Natur, geografi og klima ==
Kristiansand ligger strategisk plassert ved Skagerrak, og før åpningen av Kiel-kanalen var området svært viktig militært og geopolitisk. Dette førte til at stedet i århundrer fungerte som militært støttepunkt, fra Harald Haarfagres kongsgård til Danmark-Norges festningsanlegg og senere som garnisonsby. Kristiansand er en innfallsport til og fra Kontinentet, med ferjesamband til Danmark og innenlands utgangspunkt for jernbanetraséen langs bunnen av Sørlandsgrabenen.
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose i den sistnevnte. Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 – 1 000 mill år gamle, og stedvis 1 550 – 1 480 millioner år gamle). Øst i kommunen starter Bamblefeltet og strekker seg østover til Grenland.
De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning. Vulkansk aktivitet for ca. 300 millioner år siden etterlot seg ganger av diabas ved for eksempel Kroodden.
Kristiansand har et maritimt klima med små daglige og årlige temperaturforskjeller sammenlignet med et innlandsklima. Snøfall er periodisk og ikke årvisst. Golfstrømmen gir lokal oppvarming gjennom overflatestrømmene langs Norskerenna. Det er også Golfstrømmen som gjør at Kristiansand har milde vintere ved oppvarming av kysten.
== Historie ==
Hovedartikkel: Kristiansands historie
Kristiansand som by ble grunnlagt av Christian IV (Christian Quart) i 1641, da han så at den norske sydkysten ikke hadde noen betydningsfulle byer mellom Arendal i Nedenes len og Stavanger i Stavanger len.
I Kristiansandsområdet har det bodd folk i uminnelige tider. I 1996 ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i tidligere nabokommunen Søgne. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren (Grathelleren) på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I 2010 ble det for første gang i Norge funnet et såkalt Sarupanlegg fra yngre steinalder, ca. 3400 f.Kr., ved Hamresanden. Øst for Oddernes kirke er det foretatt utgravninger av landsbybosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra Rogaland, helt unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt Oddernes kirke på Lund vitner om bosettinger fra ca. 400 e.Kr, og det ble i 1907 funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets aller største gravfelt fra førkristen tid. Det antas at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800, og Oddernes kirke ble reist omkring 1040.
Før steinkirken ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to stolpekirker av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt runesteinen for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i høymiddelalderen. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før svartedauden.
Allerede på 1300-1400-tallet var det en travel havn og et lite tettsted ved Otra nederst på Lund (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved Flekkerøy, som var den viktigste langs Skagerrakkysten fra 1500-tallet og som fikk sine første befestninger med fort i 1555 under Christian III. Lensherre Palle Rosenkrantz fikk i 1635 ordre om å flytte fra Nedenes og bygge en kongsgård ved Flekkerøy. Før anleggelsen av Kiel-kanalen mellom Nordsjøen og Østersjøen hadde byen meget stor strategisk betydning.
Kong Christian IV besøkte stedet i alle fall i 1630 og 1635, og den 5. juli 1641 grunnla han formelt byen Christianssand på «Sanden» på andre siden av Torridalselva (Otra). Byen ble anlagt i renessansestil med regelmessig byplan (kvadratur), og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet. I 1666 ble Christianssand garnisonsby, og i 1682, besluttet kongen at bispesetet skulle flyttes fra Stavanger til Christianssand. Bispedømmet endret samtidig navn til Christianssands stift.
I 1734 opplevde byen sin første, og svært ødeleggende bybrann. Senere på 1700-tallet, etter den amerikanske uavhengighetskrigen, opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte helt frem til Napoleonskrigene, som med sin blokade og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. Danmark-Norge støttet Frankrike og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om Terje Vigen vitner om dette. Først i 1830-årene begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.
En annen viktig hendelse var anleggelsen av Eg Sindssygeasyl i 1881, den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.
Den siste store bybrannen i 1892 la halve Kvadraturen, opp til Christianssands domkirke i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i 1880.
Med utbyggingen av vannkraft på Sørlandet ble det etter hvert etablert industri, særlig med Kristiansands Nikkelraffineringsverk AS (senere Falconbridge Nikkelverk, nå Glencore Nikkelverk) i 1910. Første verdenskrig ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med paripolitikken på 1920-tallet og verdenskrisen på 1930-tallet kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.
Arbeiderbevegelsen hadde viktige pionerer i byen, og Leo Trotsky bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var Arnulf Øverland som tok ham med seg fra Randesund til Ny-Hellesund i Søgne i 1936. I mellomkrigstiden ble Kristiansand et senter for intellektuelle, særlig etter at arkitekten Thilo Schoder slo seg ned i 1932.
Kristiansand ble angrepet 9. april 1940 av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen Lund bygget videre ut, og på 1960- og 70-tallet ble Vågsbygd med delbydelene Voiebyen og Slettheia i vest bygd ut til å bli en bydel med mer enn 20 000 innbyggere. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede. Men fra andre halvdel av 1990-tallet skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Geografi og demografi ==
=== Tettsteder i Kristiansand kommune ===
Kristiansand kommune har flere tettsteder innenfor kommunens grenser; disse er definert av Statistisk sentralbyrå. Vest for Topdalsfjorden m/Varoddbrua finner man to av dem: Tettstedet Kristiansand hadde pr. 1. januar 2022 et folketall på 65 506. I tillegg har man Skålevik på (Flekkerøy) med 3 598 innbyggere. Øst for Topdalsfjorden i tidligere Randesund kommune har man Korsvik med 18 802 og Tveit med 1 610 innbyggere per 1. januar 2022. Disse 4 tettstedene ligger i sin helhet innenfor kommunegrensene. De sørligste delene av tettstedet Vennesla ligger også i Kristiansand kommune.
Som tallene over viser, bor mesteparten av befolkningen vest for fjorden. Det er imidlertid langt flere arbeidsplasser (justert for folketall) øst for fjorden (Korsvik med oljeserviceindustri, Sørlandsparken med handel etc.), og biltrafikken dette skaper er blitt påpekt av byplanleggere som deler av grunnen til samferdselsutfordringene i kommunen.
Tettstedet plasserer Kristiansand som nr. 8 i rekkefølge blant landets tettsteder, mindre enn dobbeltbyene Skien-Porsgrunn og Fredrikstad-Sarpsborg og tettstedet Drammen.
=== Delområder ===
SSB har delt inn Kristiansand kommune i 18 delområder og 130 grunnkretser for statistiske formål.Vågsbygd er den største bydelen i befolkning mens Oddernes er den største bydelen i areal. Kvadraturen er minst i areal og folketall.
=== Kommuneutvikling ===
Den byplanen Christian IV godkjente i 1641 gav rom for 15 000–20 000 innbyggere, og det tok nesten 300 år før byen nærmet seg dette. Den første utvidelsen av grensene kom etter 280 år, da byen ved lov av 14. juni 1921 ble tillagt ca. 2,75 km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes kommune.
Vel 40 år senere, 1. januar 1965, ble alle de omliggende kommuner Oddernes, Randesund og Tveit, slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk da et innbyggertall på vel 50 000.
Den 1. januar 2020 ble kommunene Søgne og Songdalen innlemmet i Kristiansand kommune.
=== Kristiansandregionen ===
Kristiansandregionen består av kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Lindesnes og Vennesla og har en befolkning på 166,830 innbyggere (2020).
Det bor om lag 87.000 (2019) innbyggere i Kristiansand kommunes tettsteder. Det peker kommunen ut som et markant befolkningstyngdepunkt mellom Porsgrunn/Skien i nordøst og Stavanger/Sandnes i vest. Pendlerområdet med Kristiansand som sentrum (storbyområdet eller metro-området på engelsk) strekker seg også videre ut enn de 7 kommunene som er i Kristiansandregionen, da man kan komme seg vesentlig lenger fra Kristiansand sentrum ved en times pendling enn til disse nabokommunene, noe begrepet Agderbyen sammenfatter. Dagens grense for pendleromland avgrenses av Vigeland i Lindesnes i vest og Tvedestrand i øst).
== Kultur ==
=== Generelt ===
Kristiansand er kjent som «sommerby», med stor tilstrømming av turister i sommermånedene. Spesielt Dyreparken trekker mange tilreisende. Dyreparken er den nest mest besøkte turistattraksjonen i Norge, bare slått av Holmenkollen. I 2013 hadde parken 870 000 besøkende.
Norges største musikkfestival, Quartfestivalen, ble arrangert i Kristiansand i begynnelsen av juli hvert år fra 1991. Festivalen strakk seg over fem dager, og hadde konserter på store scener på Odderøya, samt på en del mindre scener rundt om i byen. Quartfestivalen satset hvert år på å få store, internasjonale artister til festivalen. I tillegg var festivalen kjent for å stadig booke artister som var på vei til internasjonale gjennombrudd. Det er ikke få av dagens store stjerner som tidligere har opptrådt på Quartfestivalens mindre scener. Sommeren 2007 fikk festivalen sterk konkurranse fra Hovefestivalen på Tromøya og boet gikk til skifteretten i begynnelsen av juni 2008. I 2009 ble festivalen igjen arrangert, da under navnet Quart. Også dette konseptet endte i skifteretten.
Det arrangeres flere andre festivaler i Kristiansand av mindre format, som Protestfestivalen, Punkt-festivalen og Southern Discomfort i september og Dark Season i oktober.
Kristiansand Symfoniorkester har ca. 65 heltidsansatte musikere. Giordano Bellincampi er sjefsdirigent fra 2013. Et nytt teater- og konserthus, «Kilden», ble åpnet i januar 2012.
I Kristiansand ligger også Sørlandets Kunstmuseum. Museet er det andre, store, regionale kunstmuseum i Norge. Sørlandets kunstmuseum ligger i sentrum av Kristiansand i lokaler som tidligere rommet Kristiansand katedralskole. Museet er en stiftelse, og den ble opprettet i 1995, med de daværende fylkene Aust-Agder og Vest-Agder som initiativtakere sammen med Kristiansand kommune og Christiansands billedgalleri. Museet arbeider både med billedkunst og kunsthåndverk.
Museet driver en utstrakt kunstfaglig virksomhet som bl.a. omfatter utstillinger av den faste samlingen, temporære samtidskunst-utstillinger og vandreutstillinger til skoler og barnehager. Stiftelsen skal arbeide for å skape interesse, kjennskap og kompetanseheving i forhold til billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer. Museets samlinger bygger på kunst som tilhørte Christiansands billedgalleri.
Christianssands Kunstforening, som nå har tatt navnet Kristiansand Kunsthall, er en av Norges eldste og største kunstforeninger, grunnlagt i 1881. Kunstforeningen er en medlemsstyrt forening, delvis finansiert med offentlige midler. Kristiansand Kunsthall er et moderne utstillingssted for samtidskunst og besitter ca. 650 m² utstillingslokale i Kristiansand sentrum. Foreningen startet oppbyggingen av Det Faste Galleri i 1902. Det bestyres av kunstforeningens styre, og er i dag deponert i Sørlandets Kunstmuseum.
I 2007 vant Kristiansand kommune prisen «Norges kulturkommune» som er innstiftet av Norsk kulturforum, og deles ut hvert annet år.
Cultiva er en selveiende stiftelse som skal forvalte kapitalen etter at bystyret valgte å selge kommunens eierandeler i Agder Energi til Statkraft. Stiftelsen har hatt fokus på kunst, kultur, kreativitet og kompetansebygging og støttet prosjekter på disse feltene i Kristiansand inntil finanskrisen førte til at virksomheten måtte reduseres til et minimum i 2011.
Fiskebrygga i Kristiansand er meget populær i sommermånedene. På 1990-tallet ble området restaurert. Det var tidligere et tradisjonelt fiskemottak, men har i dag restauranter, brygger og bebyggelse med trefasader. Området ligger på begge sider av Gravane-kanalen, som skiller sentrum fra Odderøya. På kanalen er det et yrende båtliv i sommerukene.
Porto Franco – Kristiansands kulturelle frihavn – er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
I Kristiansand er 62,2 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke
=== Idrett ===
Byens mest kjente fotballag, Start, spiller i 2019 i Obosligaen etter å ha rykket ned i 2018. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980. Fram til og med sesongen 2006 hadde klubben sine hjemmekamper på Kristiansand stadion, men fra og med 2007 ble aktivitetene flyttet til et nybygd stadion, Sør Arena, senere kalt Sparebanken Sør arena. Andre fotballklubber i byen er bl.a. Fløy (Flekkerøy), Donn, FK Vigør og IK Våg. Det finnes også gode håndballklubber (KIF, fra 2019 del av Kristiansand Topphåndball (https://www.krstopp.no) og Vipers Kristiansand), basketklubb (Kristiansand Pirates) og volleyballklubb (Grim VBK).
=== Kristiansands byvåpen ===
Hovedelementene i byvåpenet er Den norske løve foran et furutre. Kongekronen viser at byen ble grunnlagt av en konge. Under kronen står bokstavene R.F.P.. Dette er en forkortelse for Regna Firma Pietas, som betyr Gudsfrykt styrker rikene. Dette var kong Christian IVs valgspråk. Rundt seglet står teksten Cavsa Triumphat Tandem Bona, som betyr Den gode sak seirer til slutt. Dette er byens valgspråk.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er «Tresse» – Retrenchementet, byens festplass foran Christiansholm festning, nederst i Festningsgata mot Østerhavna. Tusenårsskiftet ble markert der med bl.a. et stort skilt. Tusenårstreet ble plantet på gressplenen mellom festplassen og lekeplassen/isbanen i Tresse.
=== Sanger ===
«Kristiansands sangen» (Adolf Hansen). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.
«Kristiansand-visen» (Vilhelm Krag/Eyvind Alnæs). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.
== Politikk ==
Bystyret har hatt 53 representanter. Harald Furre (H) har vært ordfører i perioden 2015 til 2019. (Se også egen Liste over ordførere i Kristiansand). Fra 2020 har bystyret for den utvidede kommunen, også kalt Nye Kristiansand, 71 representanter.
=== Valgresultat 2019 ===
Kommunestyrevalgresultat 2019:
=== Valgresultat 2015 ===
Kommunestyrevalgresultat 2015:
== Utdanning og forskning ==
Universitetet i Agder ble etablert i 2007, basert på Høgskolen i Agder, som var dannet i 1994 som en sammenslåing av seks tidligere høgskoler: Kristiansand lærerhøgskole, Agder distriktshøgskole, Kristiansand sykepleierhøgskole, Arendal sykepleierhøgskole, Agder ingeniør- og distriktshøgskole (Grimstad) og Agder musikkonservatorium. Universitetet har om lag 10.000 studenter. 7.500 av disse er i Kristiansand, de øvrige 2.500 i Grimstad. Alle universitetets studietilbud i Kristiansand er lokalisert i en campus på den tidligere ekserserplassen Gimlemoen på Gimle øst for Otra, mellom Spicheren og Gimlevang. Universitetet tilbyr et bredt utvalg studier på alle nivå, organisert i fem fakulteter: Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for helse og idrett, Fakultet for økonomi og samfunnsfag og Fakultet for kunstfag. På Gimlemoen ligger også Sørlandet kunnskapspark, bygget opp med midler fra blant annet Cultiva-fondet (salget av Agder Energi). I Sørlandet kunnskapspark finnes en rekke virksomheter med en viss faglig tilknytning til universitetet, slik som Agderforskning, en del av Cappelen Damm forlag, o.a.
1. januar 2013 fusjonerte NLA Høgskolen med Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. I Kristiansand tilbyr høgskolen studier innen journalistikk, interkulturelle studier, teologi, religion og filosofi, og fra høsten 2021 er det mulig å studere økonomi og administrasjon, gjennom høgskolens «Hauge School of Management».
Kristiansand ble garnisons- og kirkeby fra 1664, og fikk katedralskole i 1684 og latinskole i 1734. Offentlige videregående skoler i dag er Kristiansand katedralskole Gimle, Vågsbygd videregående skole, Kvadraturen videregående skole og Tangen videregående skole.
Private videregående skoler er blant annet Noroff Videregående Kristiansand (avviklet) og Sonans utdanning. Privatskolen Sørlandets maritime videregående skole har også tilhold i Kristiansand. Denne skolen tilbyr to linjer, TIP og maritime fag. Skolen er en internatskole, der elevene bor og får opplæring ombord på skoleskipet MS «Sjøkurs».
== Industri og næringsliv ==
Christianssands bryggeri er byens tradisjonsrike produsent av øl- og mineralvann. Bryggeriet ble etablert i 1859, og alle CBs produkter brygges på kildevann fra bryggeriets egen kilde, Christian IVs kilde.
Hennig-Olsen er en iskremfabrikk med hovedkontor og produksjonslokaler i Kristiansand. Fabrikken ble startet i 1960, men Hennig-Olsen-familien har produsert iskrem i Kristiansand siden 1924, da Sven Hennig-Olsen startet iskremproduksjon på bakrommet i sin tobakkskiosk.
Falconbridge Nikkelverk ble grunnlagt som Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S i 1910. Selskapet eies av sveitsiske Xstrata og har omtrent 500 ansatte. I oktober 2006 fikk det offisielt navnet Xstrata Nickel Nikkelverk.
I mai 2013 fusjonerte de to selskapene Glencore plc og Xstrata plc. I ett år het selskapet GlencoreXstrata, men det ble endret i 2013 til Glencore Nikkelverk AS.
I Korsvik industriområde på østsiden av Kristiansandsfjorden er det etablert virksomheter som utvikler boreteknologi, kraner, vinsjer og annet utstyr for oljeindustien verden over. Blant disse er National Oilwell Varco og MH Wirth (tidligere Aker MH)
Orklaeide Elkem har drevet et raffineringsverk for ferrosilisium og microsilica på Fiskå i Vågsbygd gjennom mange år. Det er bygd en ny fabrikk for fremstilling av polykristallinsk silisium for solcelleindustrien, Elkem Solar. Elkem Solar er 50% eid av Elkem og 50% eid av kinesiske Guangyu International. Anlegget har en kapasitet på 6 000 tonn årlig.
Som verksted for en relativt stor skipsfartsby fikk Kristiansands Mekaniske Verksted og P. Høivolds Mekaniske Verksted rask vekst. Det er ikke mange igjen av rederiene som en gang var byens ryggrad. Overgangen fra seil til damp ble ikke prioritert ved inngangen til 1900-tallet, og under overgangen til motordrift i mellomkrigstiden ble rederiene på Østlandet ledende til fortrengsel for sørlandsrederne. Men noen av rederiene bestod og tilpasset seg, som Einar Rasmussens Rederier som idag har en mangsidig virksomhet med utgangspunkt i offshore-selskap, diversifisert med eiendom og investeringsvirksomhet.
== Samferdsel ==
Hovedartikkel: Samferdsel i Kristiansand
Kristiansand er et viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon. Byen er norsk ende- og startpunkt for E18, E39 og riksvei 9 gjennom Setesdalen. Kristiansand havn har status som en av de 10 nasjonale havnene som er inkludert i Nasjonal transportplan (NTP) og er Norges viktigste, sydlige transportknutepunkt med bl.a hurtigbåt- og ferjeforbindelse til Hirtshals (Danmark) og Eemshaven (Nederland). Byen har jernbaneforbindelse til Stavanger og Oslo med Sørlandsbanen. Kristiansand lufthavn, Kjevik har direkteruter til/fra Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, København, Amsterdam, Alicante og Gdańsk.
Kollektivtrafikken lokalt i byen og i distriktet skjer med base i Kristiansand rutebilstasjon og trafikkterminalene til Bussen Trafikkselskap, frem til 1. oktober 2010, da busskjøringen i Kristiansandsområdet ble overtatt av Nettbuss Sør.
== Transport ==
=== Vei ===
E18 er hovedveien østover fra Kristiansand mot Oslo, mens E39 er hovedveien vestover mot Stavanger, og også sydover mot Aalborg. I tillegg har man riksvei 9 som er hovedveien nordover i Setesdal til Haukeligrend og møter E134.
Riksvei 41 går fra Timeneskrysset ved E18 og Sørlandsparken, forbi Kjevik lufthavn og igjennom Tveit før den forlater kommunen og fylket til og fortsette i Birkeland. Fylkesvei 420 går fra E18 ved Sørlandsparken nord og var Gamle E18 før den nye veien åpnet. Fylkesvei 401 går fra E18 ved Rona, forbi Søm og igjennom Randesund og ender i Høvåg, Lillesand.
Vågsbygdporten er ved Hannevika, det er en firefelts motorvei som begynner som E39 før man må kjøre av til en ny vei for og fortsette mot Stavanger. Mens Vågsbygdporten fortsetter som fylkesvei 456 videre inn til Vågsbygd og slutter som motorvei ved Lumberkrysset med en rundkjøring. 456 går videre igjennom Vågsbygd til Voiebyen før den fortsetter som Langenesveien til Tangvall i Søgne. Fra Voiebyen og ut til Flekkerøy går fylkesvei 457.
=== Tog ===
Det er daglig tog fra Stavanger stasjon til Oslo S som går innom Kristiansand stasjon. Kristiansand har også egne tog til både Stavanger og Oslo daglig. Jernbanen fra øst kommer nord fra Vennesla stasjon og fra vest kommer den fra Nodeland stasjon og går forbi Hellemyr, sporene møtes på Krossen og Dalane. Det er ingen andre stasjoner i Kristiansand kommune.
=== Fly ===
Kristiansand lufthavn, Kjevik er hovedflyplassen og den eneste flyplassen på Sørlandet. I 2014 var det over 1 000 000 reisende over flyplassen. Kjevik har daglig flyvninger til norske og europeiske storbyer, det er også charterflyvninger fra flyplassen. Lufthavnen ligger på Kjevik i Tveit, ca. 20 minutters kjøring fra Kristiansand sentrum.
=== Buss ===
Agder kollektivtransport driver lokale busser i Kristiansand med Boreal som transportfirma. Bussene er hvite og de fleste rutene går fra 05 til 24 hver dag. Fredag og lørdag er det nattbuss og i rushtidene er det direktebusser og ekstrabusser. Hovedlinjene M1, M2, M3 og M4 går fra Flekkerøy - Sørlandsparken, Hånes - Voiebyen, Søm - Slettheia og Hellemyr - Tømmerstø..
== Vennskapsbyer ==
Kristiansand har formalisert vennskapssamarbeid med en rekke vennskapsbyer, hvorav fire i Norden, de resterende i øvrige Europa, Afrika og Asia:
== Kjente kristiansandere ==
Henrik Wergeland (1808-1845), forfatter
Camilla Collett (1813-1895), forfatter
Vilhelm Krag (1871-1933), forfatter
Bernt Balchen (1899-1973). norsk-amerikansk flypionér
Jens Bjørneboe (1920-1976), forfatter
Kåre Valebrokk (1940-2013), redaktør
Jan Vincents Johannessen (f. 1941) forfatter, maler, lege, professor
Kjell Nupen (1955-2014), billedkunstner
Rolf Løvland (f. 1955), komponist
Kronprinsesse Mette-Marit (f. 1973)
== Se også ==
Songdalen
Søgne
Kristiansand lufthavn, Kjevik
Delområder i Kristiansand
Badeplasser i Kristiansand
Historiske bedrifter i Kristiansand
Liste over Nordens største byer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kristiansand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristiansand – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristiansand hos Wikivoyage
(no) Blomsterbyen Kristiansand, parkvesenets hjemmeside
(no) Nye Kristiansand, offisielt nettsted om den nye storkommunen fra 01.01.2020 Arkivert 1. september 2019 hos Wayback Machine.
(no) Region Kristiansand, nettsted eid av Kristiansand kommune
(no) SSBs faktaark om Kristiansand kommune
(no) Historiske bilder fra Kristiansand | Historiske bedrifter i Kristiansand og byens omegn forteller ei historie om tidligere næringsliv. Et betydelig antall bedrifter er blitt borte gjennom årene og nye kommer til. | 11,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sapygidae | 2023-02-04 | Sapygidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Sapygidae er en familie av stilkvepser. De ligner stikkvepser (Vespidae) men kan kjennes på de korte og fortykkede antennene. Larvene snylter på solitære bier. Gruppen omfatter ca. 80 nålevende arter, av disse er 10 funnet i Europa og tre i Norge. De er også kjent fra fossiler, fra baltisk rav som stammer fra eocen-tiden.
| Sapygidae er en familie av stilkvepser. De ligner stikkvepser (Vespidae) men kan kjennes på de korte og fortykkede antennene. Larvene snylter på solitære bier. Gruppen omfatter ca. 80 nålevende arter, av disse er 10 funnet i Europa og tre i Norge. De er også kjent fra fossiler, fra baltisk rav som stammer fra eocen-tiden.
== Utseende ==
Middelsstore, nokså kraftige, svarte vepser, ofte med gule eller hvite tegninger. Mange ligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er nokså stort og bredt, antennene kraftige, noe fortykkede. Brystet er kraftig, ikke påfallede hårete. Beina er forholdsvis korte, vingene velutviklede, lange og smale. Bakkroppen er avlang, festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).
== Levevis ==
Disse artene er parasitoider som snylter på solitære (ikke-sosiale) bier (Apoidea). Hunnen legger et egg i biens bol, og vepselarven spiser opp både bielarven og matreservene som var samlet til den. Noen er kleptoparasitter: De angriper ikke bielarven, men nøyer seg med å spise opp maten dens.
== Utbredelse ==
Familien finnes i alle faunaregioner, bortsett fra Australia.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Vespoidea
Familien Sapygidae
Araucania
Asmisapyga
Eusapyga
Fedtschenkia
Huarpea
Krombeinopyga
Monosapyga Pic, 1920
Monosapyga clavicornis (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge
Monosapyga theresae Pic, 1920
Parasapyga
Polochridium
Polochrum Spinola, 1805
Polochrum repandum Spinola, 1805
Sapyga Latreille, 1796
Sapyga morawitzi Turner, 1911
Sapyga multinotata Pic, 1920
Sapyga octoguttata Dufour, 1849
Sapyga quinquepunctata (Fabricius, 1781) – finnes i Norge
Sapyga similis (Fabricius, 1793) – finnes i Norge
Sapygina Costa, 1887
Sapygina decemguttata (Jurine, 1807)
Sapygina kurzenkoi Gusenleitner, 1997
== Kilder ==
Sapygid wasps of Africa and Madagascar. [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) plankevepser i Encyclopedia of Life
(en) plankevepser i Global Biodiversity Information Facility
(no) plankevepser hos Artsdatabanken
(sv) plankevepser hos Dyntaxa
(en) plankevepser hos Fauna Europaea
(en) plankevepser hos Fossilworks
(en) plankevepser hos ITIS
(en) plankevepser hos NCBI
(en) Kategori:Sapygidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sapygidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Araucania | 11,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dura_Europos | 2023-02-04 | Dura Europos | ['Kategori:Arkeologiske steder i Syria', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dåpen', 'Kategori:Guvernementet Deir ez-Zor', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Syria'] | Dura Europos (gresk: Δοῦρα Εὐρωπός) var en by som ble anlagt av grekerne ved Eufrat omkring år 300 f.Kr.. På dette stedet ligger i dag byen Qalat as-Salihiya i Syria. I år 256 eller 257 e.Kr. ble Dura Europos erobret av sassanidene; byen var da blitt en del av grensebefestningene til Imperium Romanum. Byen ble svært ødelagt under kamphandlingene, og omkring år 273 ble Dura Europos forlatt for godt.
Dura Europos var en handelsstasjon og grenseby i Romerriket. Romerne hadde en garnison der fra år 165 til 256, da byen ble forlatt, etter en beleiring av perserne.
Da byen ble arkeologisk utgravd i 1920-årene av arkeologer som Pierre Leriche, Armin von Gerkan og Franz Cumont, fant man en kirke med det som så langt (2009) er verdens eldste funn av et baptisterium. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.
Her var dessuten kristne veggmalerier i en annerledes stil og i større format enn det var veggplass til i de trange katakombene i for eksempel Roma. Veggmaleriene i Dura Europos fremstiller blant annet Den gode hyrde, Adam og Eva i Edens have, David som dreper Goliat, og to av Kristi underverker (beretningen om hvordan Jesus gikk på vannet og beretningen om hvordan Jesus helbredet en mann som var lam). Veggmaleriene er sterkt skadet, men stilen ligner de bedre bevarte veggmaleriene i den mye større jødiske synagogen like i nærheten.
Det mosaiske forbudet mot å avbilde himmelske og jordiske foreteelser (se: bildeforbudet i Det gamle testamentet) ble på denne tid tolket fritt av jødene (bare Gudsbildet var helt bannlyst), og De hellige skrifter var illustrert også i hebraiske manuskripter, som noen kristne kunstnere skulle benytte seg av som eksempler.
Bemerkelsesverdig er også de mange skrifter og skriftfragmenter som ble funnet, skrevet på papyrus eller pergament. Først og fremst var det nedtegnelser knyttet til forvaltning eller forretninger, men det var også noen litterære og religiøse tekster. Særlig interessant er et fragment av en evangelieharmoni, hvis greske tekst har noen avvik fra skildringene i Det nye testamentet. De benyttede språk var latin (forvaltningstekster) og gresk (forretningstekster), arameisk, syrisk, pahlavi og hebraisk (en bønn).
I den relativt lille byen Dura Europos fantes det ikke mindre enn seksten forskjellige gudshus, hovedsakelig bygget for romerske tropper. Mangfoldet er et levende vitnesbyrd om det åndelige mangfold som rådet mot slutten av 100-tallet samt på 200-tallet.
| Dura Europos (gresk: Δοῦρα Εὐρωπός) var en by som ble anlagt av grekerne ved Eufrat omkring år 300 f.Kr.. På dette stedet ligger i dag byen Qalat as-Salihiya i Syria. I år 256 eller 257 e.Kr. ble Dura Europos erobret av sassanidene; byen var da blitt en del av grensebefestningene til Imperium Romanum. Byen ble svært ødelagt under kamphandlingene, og omkring år 273 ble Dura Europos forlatt for godt.
Dura Europos var en handelsstasjon og grenseby i Romerriket. Romerne hadde en garnison der fra år 165 til 256, da byen ble forlatt, etter en beleiring av perserne.
Da byen ble arkeologisk utgravd i 1920-årene av arkeologer som Pierre Leriche, Armin von Gerkan og Franz Cumont, fant man en kirke med det som så langt (2009) er verdens eldste funn av et baptisterium. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.
Her var dessuten kristne veggmalerier i en annerledes stil og i større format enn det var veggplass til i de trange katakombene i for eksempel Roma. Veggmaleriene i Dura Europos fremstiller blant annet Den gode hyrde, Adam og Eva i Edens have, David som dreper Goliat, og to av Kristi underverker (beretningen om hvordan Jesus gikk på vannet og beretningen om hvordan Jesus helbredet en mann som var lam). Veggmaleriene er sterkt skadet, men stilen ligner de bedre bevarte veggmaleriene i den mye større jødiske synagogen like i nærheten.
Det mosaiske forbudet mot å avbilde himmelske og jordiske foreteelser (se: bildeforbudet i Det gamle testamentet) ble på denne tid tolket fritt av jødene (bare Gudsbildet var helt bannlyst), og De hellige skrifter var illustrert også i hebraiske manuskripter, som noen kristne kunstnere skulle benytte seg av som eksempler.
Bemerkelsesverdig er også de mange skrifter og skriftfragmenter som ble funnet, skrevet på papyrus eller pergament. Først og fremst var det nedtegnelser knyttet til forvaltning eller forretninger, men det var også noen litterære og religiøse tekster. Særlig interessant er et fragment av en evangelieharmoni, hvis greske tekst har noen avvik fra skildringene i Det nye testamentet. De benyttede språk var latin (forvaltningstekster) og gresk (forretningstekster), arameisk, syrisk, pahlavi og hebraisk (en bønn).
I den relativt lille byen Dura Europos fantes det ikke mindre enn seksten forskjellige gudshus, hovedsakelig bygget for romerske tropper. Mangfoldet er et levende vitnesbyrd om det åndelige mangfold som rådet mot slutten av 100-tallet samt på 200-tallet.
== Litteratur ==
Clark Hopkins: The Discovery of Dura-Europos. New Haven/Conn. 1979.
Michael Rostovtzeff: Dura-Europos and its Art. Oxford 1938.
Michael Sommer: Roms orientalische Steppengrenze. Palmyra – Edessa – Dura-Europos – Hatra. eine Kulturgeschichte von Pompeius bis Diocletian. Steiner, Stuttgart 2005 (Oriens et Occidens, Bd. 9) ISBN 3-515-08724-9
== Eksterne lenker ==
(en) Dura Europos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dura Europos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Simon James, "Dura-Europos, the 'Pompeii of the Desert'"
Illustration of the tomblike baptistry of the Christian church Arkivert 12. juni 2008 hos Wayback Machine.
Pierre Leriche, medleder for utgravningene, beskriver stedet (fransk)
Evangelieharmoniseringen fra Dura-Europos | Dura Europos (gresk: Δοῦρα Εὐρωπός) var en by som ble anlagt av grekerne ved Eufrat omkring år 300 f.Kr.. | 11,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetipyramiden | 2023-02-04 | Tetipyramiden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske pyramider', 'Kategori:Guvernementet Giza', 'Kategori:Historiske byggverk', 'Kategori:Oldtidens Egypt'] | Tetipyramiden er en pyramide i Saqqara i Egypt.
Den ble oppført omkring 2355-2343 f.Kr. og tilegnet farao Teti under det sjette dynasti i det gamle riket. Pyramiden, som ble åpnet for første gang den 29. mai 1881 av Gaston Maspero, var en gang 52 meter høy og hadde en basisoverflate som målte 79 x 79 meter.
Pyramidens overjordiske deler er nå i ytterst liten utstrekning bevart og de ligner mest en liten kolle. Ganger og rom under overflatenivå er derimot bevart i god stand. | Tetipyramiden er en pyramide i Saqqara i Egypt.
Den ble oppført omkring 2355-2343 f.Kr. og tilegnet farao Teti under det sjette dynasti i det gamle riket. Pyramiden, som ble åpnet for første gang den 29. mai 1881 av Gaston Maspero, var en gang 52 meter høy og hadde en basisoverflate som målte 79 x 79 meter.
Pyramidens overjordiske deler er nå i ytterst liten utstrekning bevart og de ligner mest en liten kolle. Ganger og rom under overflatenivå er derimot bevart i god stand. | Tetipyramiden er en pyramide i Saqqara i Egypt. | 11,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Tubin | 2023-02-04 | Eduard Tubin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Estiske dirigenter', 'Kategori:Estiske komponister', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tartumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eduard Tubin (født 5. junijul./ 18. juni 1905greg., død 17. november 1982) var en estisk komponist og dirigent. Med sine 10 symfonier regnes han som Estlands fremste symfoniker. Tubin levde i eksil i Sverige fra 1944 og fram til sin død i 1982.
| Eduard Tubin (født 5. junijul./ 18. juni 1905greg., død 17. november 1982) var en estisk komponist og dirigent. Med sine 10 symfonier regnes han som Estlands fremste symfoniker. Tubin levde i eksil i Sverige fra 1944 og fram til sin død i 1982.
== Biografi ==
Tubin ble født 18. juni 1905 i Torila nær byen Kallaste i Estland. Han begynte tidlig å spille tverrfløyte og fiolin på egen hånd samt balalaika i barneskolens balalaikaorkester. Da foreldrene oppdaget Tubins store interesse for musikk, solgte faren en kalv for å kjøpe et piano til sønnen. Tubin tenkte seg først en karriere som lærer og begynte derfor på lærerskolen i Tartu i 1920. I 1924 fikk han i tillegg plass ved musikkonservatoriet i Tartu hvor han tok timer i orgel og musikkteori. Det er fra denne tiden man finner Tubins første bevarte komposisjoner.
Etter avsluttet lærerutdanning i 1926 begynte Tubin først å jobbe som lærer og kordirigent. Etter endt musikkutdanning i 1930 begynner han å arbeide ved Vanemuine-teateret i Tartu, først som akkompagnatør og senere som dirigent. Mellom 1931 og 1944 dirigerte han en rekke framfølelser av opera, operetter, ballett, symfonikonserter og oratorier. Han gjorde også flere utenlandsreiser på denne tiden. I 1938 møtte han bl.a. Zoltán Kodály og Béla Bartók under et opphold i Ungarn. Tubin interesserte seg også for estisk folkemusikk, og gjorde bl.a. reiser på landsbygda for å samle inn folkesanger fra lokale spellemenn. Dette inspirerte ham til hans første større komposisjon, balletten Kratt. Balletten ble urframført på Vanemuine-teateret i 1943.
I 1944 flyktet Tubin med sin kone og to sønner til Sverige fra et Estland som nå var okkupert av Sovjetunionen. Året etter fikk han jobb ved Drottningholms slottsteater, hvor hans primære oppgave var å restaurerte barokkoperaer og -balletter for framførelse ved teateret. På denne tiden modnes Tubins komposisjonsstil, og han avslutter i 1946 sin symfoni nr. 5, som kom til å bli det mest fremførte verket i Tubins levetid med over 50 framførelser verden over. Andre viktige verker fra denne tiden er pianosonate nr. 2, Nordlys (1950), og symfoni nr. 6 (1953–54).
Tubins musikk ble lenge forbudt framført i Estland av de lokale kommunistiske myndighetene. Men i 1959 ble hans symfoni nr. 5 framført i Tallinn, og i 1961 besøkte han selv Estland for første gang siden 1944. Senere opprettet Tubin et samarbeid med bl.a. Estlands nasjonalopera, Estonia, som resulterte i operaene Barbara von Tisenhusen (1967) og Prosten fra Reigi (1971). Sistnevnte ble imidlertid ikke fremført før i 1979 p.g.a. Sovjetunionens strenge kulturpolitikk.
Tubin ble boende i Sverige fram til sin død i 1982 og var fra 1961 svensk statsborger. Han ble imidlertid aldri en framtredende skikkelse i svensk musikkliv, og han var heller ikke et kjent navn utenfor Sveriges grenser med unntak av i Estland. Det var først rundt 1980 at Tubins musikk begynte å få internasjonal anerkjennelse. Dette skyldes i stor grad dirigenten Neeme Järvi, som framførte Tubins musikk med viktige orkestre i både Europa og USA. Järvi immigrerte selv fra Estland og bosatte seg i USA i 1980. Et høydepunkt i Tubins karriere var framførelsen av symfoni nr. 10 med Boston Philharmonic Orchestra under ledelse av Järvi (1981) der komponisten selv var til stede. Järvis innspilling av Tubins samtlige orkestermusikk med Göteborgs Symfoniker for plateselskapet BIS ble imidlertid fullført først etter komponistens død.
== Priser og utmerkelser ==
1979: Atterbergpriset
1981: Stockholm bys kulturpris
1982: Medlem av Kungliga Musikalska Akademien
== Musikkstil ==
Første halvdel av Tubins produksjon er forankret i senromantisk tradisjon. Musikken har dessuten et visst «nordisk» særpreg og er således sammenlignbar med musikk av Jean Sibelius og Carl Nielsen. Tubin er i likhet med disse en dyktig orkestrator, og har den senromantiske symfonien som det viktigste uttrykksmediet. I tillegg finner man påvirkning fra estisk folkemusikk i noen av Tubins verker.
Fra og med symfoni nr. 6, bare et par år etter Tubins flukt til Sverige, radikaliseres Tubins musikkstil. De nasjonalistiske elementene forsvinner, og byttes ut med et mer harmonisk komplisert og dystert tonespråk. Musikken kan karakteriseres som fritonal. I finalen til symfoni nr. 7 gjør han f.eks. bruk av alle skalaens 12 toner, men holder seg fortsatt innenfor tonaliteten.
== Verker i utvalg ==
=== Scenemusikk ===
Kratt, ballett i 4 akter (1938–1940, 2. versjon 1940–1941, 3. versjon 1959–1960)
Barbara von Tisenhusen, opera i 3 akter (1967–1968)
Prosten fra Reigi (Reigi Ōpetaja), opera (1970–1971)
=== Orkesterverker ===
Symfoni nr. 1 i c-moll (1931–1934)
Symfoni nr. 2 i h-moll «Den legendariske» (1937)
Symfoni nr. 3 i d-moll «Den heroiske» (1940–1942, revidert 1968)
Symfoni nr. 4 i A-dur «Sinfonia lirica» (1943, revidert 1978)
Symfoni nr. 5 i h-moll (1946)
Symfoni nr. 6 (1952–1954, revidert 1956)
Symfoni nr. 7 (1955–1958)
Symfoni nr. 8 (1965–1966)
Symfoni nr. 9 «Sinfonia semplice» (1969)
Symfoni nr. 10 (1973)
Symfoni nr. 11 (ufullendt)
Sinfonietta over estiske motiver (1930–1931)
Toccata (1937)
Prelude Solennel (1940)
Musikk for strykere (1962–1963)
=== Musikk for soloinstrument og orkester ===
Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i D-dur (1941–1942)
Konsertino for piano og orkester i Ess-dur (1944–1945)
Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i g-moll (1945)
Konsert for kontrabass og orkester (1948)
Konsert for balalaika og orkester (1963–1964)
=== Vokalmusikk med orkester ===
Innsettelseskantate [Vihkiäiskantaatti] for bariton, resitatør, kor og orkester (1958)
Requiem for en fallen soldat [Reekviem langenud sõduritele] for mannskor, orgel, mezzosopran, trompet, slagverk og pauker (1950–1979). Tekst: Henrik Visnapuu og Marie Under
=== Kammermusikk ===
Sonate nr. 1 for fiolin og piano (1934–1936, revidert 1968–1969)
Capriccio No.1 for fiolin og piano (1937, revidert 1971)
Pastorale for bratsj og orgel (1956)
Sonate for bratsj og piano (1964–1965)
Sonate for altsaksofon og piano (1951)
Pianokvartett i ciss-moll (1929–30)
Strykekvartett (1979)
=== Musikk for soloinstrument ===
Pianosonate nr. 1 (1928)
Pianosonate nr. 2 «Nordlys» (1950)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tubin-foreningens internettsider | Eduard Tubin (født , død 17. november 1982) var en estisk komponist og dirigent. | 11,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khafrepyramiden | 2023-02-04 | Khafrepyramiden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske pyramider', 'Kategori:Guvernementet Giza', 'Kategori:Historiske byggverk', 'Kategori:Oldtidens Egypt'] | Khafrepyramiden eller Chefrenpyramiden er den nest største av de tre pyramidene i Giza i Egypt.
Den ble oppført ca. år 2548 – 2535 F.Kr. under Egypts fjerde dynasti av Khafre (Chefren), som var sønn av Khufu (Kheops).
Pyramiden ble åpnet for første gang i år 1818 av Giovanni Battista Belzoni.
Bygningen var opprinnelig ca. 146 m høy – nå er den ca. 137 m høy. Basisoverflaten er på ca. 215 x 215m. Pyramiden ligger noen hundre meter sør for den store Kheopspyramiden på en liten kolle, og virker dermed høyere enn den. Den er bygd i kalkstein og granitt. Den har to innganger på nordsiden hvorav en på grunnivå og en ca. 11 m høyere opp. Disse to sammenstråler inne i pyramiden til en felles gang. Gravkammeret måler ca. 14 x 5m med en høyde på ca. 6 m og inneholder en sarkofag.
| Khafrepyramiden eller Chefrenpyramiden er den nest største av de tre pyramidene i Giza i Egypt.
Den ble oppført ca. år 2548 – 2535 F.Kr. under Egypts fjerde dynasti av Khafre (Chefren), som var sønn av Khufu (Kheops).
Pyramiden ble åpnet for første gang i år 1818 av Giovanni Battista Belzoni.
Bygningen var opprinnelig ca. 146 m høy – nå er den ca. 137 m høy. Basisoverflaten er på ca. 215 x 215m. Pyramiden ligger noen hundre meter sør for den store Kheopspyramiden på en liten kolle, og virker dermed høyere enn den. Den er bygd i kalkstein og granitt. Den har to innganger på nordsiden hvorav en på grunnivå og en ca. 11 m høyere opp. Disse to sammenstråler inne i pyramiden til en felles gang. Gravkammeret måler ca. 14 x 5m med en høyde på ca. 6 m og inneholder en sarkofag.
== Se også ==
Giza nekropolis
Pyramidekomplekset ved Giza
Kheopspyramiden
Pyramide
Gizaplatået
== Eksterne lenker ==
(en) Pyramid of Khafra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Det egyptiske turistbyrå om Khafre
om Khafre | Khafrepyramiden eller Chefrenpyramiden er den nest største av de tre pyramidene i Giza i Egypt. | 11,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Boisselier | 2023-02-04 | Jean Boisselier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Franske arkeologer', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jean Boisselier (født 26. august 1912 i Paris i Frankrike; død 26. august 1996 i Paris) var en fransk arkeolog som hovedsakelig beskjeftiget seg med Sørøstasia.
| Jean Boisselier (født 26. august 1912 i Paris i Frankrike; død 26. august 1996 i Paris) var en fransk arkeolog som hovedsakelig beskjeftiget seg med Sørøstasia.
== Liv og virke ==
Ved utbruddet av annen verdenskrig var Boisselier reserveoffiser. Han ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940 og ikke befridd før i 1945. Han gjenopptok så studiene i kunsthistorie ved skolen knyttet til Louvre, og avsluttet under Philippe Stern med et arbeide over khmer-statuene.
I 1949 dro ham som medhjelper til Henri Marchal til Angkor, og ble i 1950 konservator ved museet i Phnom Penh. I 1953 ble Boisselier ansvarlig for konserveringsarbeidene i Angkor. I 1955 vendte han interessen mot Thailand og forsket i regionen U Thong vedrørende forhistorien til Dvaravatiperioden. I 1963 utgav han et større verk om utviklingen av statuene i Champa, og arbeidet ved Silpakorn-universitetet i Bangkok.
I 1970 vendte Boisselier hjem til Frankrike og overtok ledelsen for forskningsgruppen Archéologie et civilisations de l’Asie du Sud et du Sud-Est ved Université Paris III (Nye Sorbonne). Dette vervet hadde han til 1980.
== Verker i utvalg ==
La statuaire khmère et son évolution. Saigon, EFEO (PEFEO, 37) 1955
Tendances de l’Art khmer. Commentaires sur 24 chefs-d’œuvre du musée de Phnom Penh Paris, PUF (Publ. du musée Guimet, Bibliothèque de diffusion, 42) 1956
La statuaire du Champa. Recherches sur les cultes et l’iconographie. Paris, EFEO (PEFEO, 54) 1963
Asie du Sud-Est : I. Le Cambodge. Paris, Picard (Manuel d’archéologie d’Extrême-Orient, 1) 1966
Notes sur l’art du bronze dans l’ancien Cambodge . Artibus Asiae 29/4. 1967
La sculpture en Thaïlande. Fribourg, Office du Livre (Bibliothèque des Arts). 1974
(mit Jean-Michel Beurdeley): La peinture en Thaïlande. Fribourg, Office du livre (Bibliothèque des Arts). 1976, deutsche Version: Malerei in Thailand. Verlag W.Kohlhammer, Stuttgart 1976, ISBN 3-17-002521-X
Il Sud-Est asiatico. Turin, Storia Universale dell’ Arte. 1986
La sagesse du Bouddha, coll. «Découvertes Gallimard» (n° 194), serie Religions, Gallimard, Paris, 1993, 2010.
== Referanser == | Jean Boisselier (født 26. august 1912 i Paris i Frankrike; død 26. | 11,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 35. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 2. | 11,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Marchal | 2023-02-04 | Henri Marchal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. april', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Franske arkeologer', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henri Marchal (født 1876 i Paris i Frankrike, død 1970 i Siem Reap i Kambodsja) var en fransk arkeolog tilknyttet Ecole française d'Extrême-Orient. Han viet det meste av sitt virke til studiet av Kambodsjas kunst og arkeologi, og til konserveringen av khmermonumentene i Angkor. Han ble utnevnt til kurator for Angkor i 1916, en stilling han innehadde til 1953.
| Henri Marchal (født 1876 i Paris i Frankrike, død 1970 i Siem Reap i Kambodsja) var en fransk arkeolog tilknyttet Ecole française d'Extrême-Orient. Han viet det meste av sitt virke til studiet av Kambodsjas kunst og arkeologi, og til konserveringen av khmermonumentene i Angkor. Han ble utnevnt til kurator for Angkor i 1916, en stilling han innehadde til 1953.
== Verker i utvalg ==
1918 – "Monuments secondaires et Terrasses bouddhiques d'Angkor-Thom", BEFEO 18/8, p. 1-40.
1922 – "Le temple de Prah Palilay", BEFEO 22, p. 101-134.
1924-26 – "Les portes monumentales du groupe d'Angkor", AAK 2/1, p. 1-26, pl., ph.
1924-26 – "Notes sur le Palais Royal d'Angkor Thom", AAK 2/3, p. 303-328.
1925 – "Pavillons d'entrée du Palais Royal d'Angkor Thom", in Études asiatiques (2), Paris, EFEO/G. van Oest (PEFEO 20), p. 57-78, pl. 32-41.
1937 – "Kutîçvara » et « Notes sur les Terrasses des Éléphants, du Roi lépreux et le Palais Royal d'Angkor Thom", BEFEO 37/2, p. 333-360.
1939 – La collection khmère, (Musée Louis Finot), Hanoi, EFEO, 170 p., 13 pl.
1948 – L'architecture comparée dans l'Inde et dans l'Extrême-Orient, Paris, G. van Oest, 262 p.
1951 – Le décor et la sculpture khmers, Paris, G. van Oest, 135 p.
1957 – Le Temple de Vat Phou, province de Champassak, Saigon, edited by département des Cultes du Gouvernement royal du Laos, 37 p.
== Referanser == | Henri Marchal (født 1876 i Paris i Frankrike, død 1970 i Siem Reap i Kambodsja) var en fransk arkeolog tilknyttet Ecole française d'Extrême-Orient. Han viet det meste av sitt virke til studiet av Kambodsjas kunst og arkeologi, og til konserveringen av khmermonumentene i Angkor. | 11,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teksterprisen | 2023-02-04 | Teksterprisen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Oversettelse', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2005'] | Teksterprisen deles ut til audiovisuelle oversettere som har utmerket seg ved fremragende oversettelse for fjernsyn, kino, dvd eller video.
Prisen ble etablert og delt ut første gang i 2005. Den deles hvert år ut av Norsk audiovisuell oversetterforening, vanligvis samtidig med feiringen av oversetternes skytshelgen Hieronymus og utdelingen av Bastianprisene, Bokhandelens faglitterære oversetterpris og Ordbokprisen.
Både enkeltprogrammer og hele serier kan være grunnlag for tildelingen. Juryen kan også gi prisen til en audiovisuell oversetter som gjennom lengre tid har utmerket seg ved fremragende arbeid, eller en person som på andre måter har bidratt sterkt til å fremme audiovisuell oversettelse som fag.
Frist for innmelding av kandidater til prisen er 1. juli hvert år. Juryen for prisen skal bestå av fem medlemmer, to utnevnt av NAViOs styre, to utnevnt av AViOF – Audiovisuelle oversetteres fonds styre og ett eksternt jurymedlem med relevant kompetanse utnevnt av NAViOs styre.
Teksterprisen består av 20 000 kroner og et litografi.
| Teksterprisen deles ut til audiovisuelle oversettere som har utmerket seg ved fremragende oversettelse for fjernsyn, kino, dvd eller video.
Prisen ble etablert og delt ut første gang i 2005. Den deles hvert år ut av Norsk audiovisuell oversetterforening, vanligvis samtidig med feiringen av oversetternes skytshelgen Hieronymus og utdelingen av Bastianprisene, Bokhandelens faglitterære oversetterpris og Ordbokprisen.
Både enkeltprogrammer og hele serier kan være grunnlag for tildelingen. Juryen kan også gi prisen til en audiovisuell oversetter som gjennom lengre tid har utmerket seg ved fremragende arbeid, eller en person som på andre måter har bidratt sterkt til å fremme audiovisuell oversettelse som fag.
Frist for innmelding av kandidater til prisen er 1. juli hvert år. Juryen for prisen skal bestå av fem medlemmer, to utnevnt av NAViOs styre, to utnevnt av AViOF – Audiovisuelle oversetteres fonds styre og ett eksternt jurymedlem med relevant kompetanse utnevnt av NAViOs styre.
Teksterprisen består av 20 000 kroner og et litografi.
=== Tekstiaden ===
I 2018 bestemte NAViOs årsmøte at Tekstiaden skulle erstatte den tradisjonelle Teksterprisen som et prøveprosjekt i tre år. Om den deretter blir permanent, vil foreningens årsmøte avgjøre i 2021.
Tekstiaden skiller seg fra den tradisjonelle teksterprisen ved at alle som vil kan melde seg på, og i stedet for å basere seg på juryering av nominerte kandidater, er Tekstiaden en konkurranse der alle deltakerne oversetter og tekster den samme videosekvensen innenfor samme tidsperiode.
== Prisvinnere == | Teksterprisen deles ut til audiovisuelle oversettere som har utmerket seg ved fremragende oversettelse for fjernsyn, kino, dvd eller video. | 11,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Bancroft | 2023-02-04 | Anne Bancroft | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Dødsfall 6. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av italiensk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Tony Award-vinnere'] | Anna Maria Louisa Italiano, kjent som Anne Bancroft, (født 17. september 1931, død 6. juni 2005) var en amerikansk skuespillerinne. Hun ble født i The Bronx i New York. Etter flere TV-opptredener under navnet Anne Marno ble hun bedt om å endre familienavnet til spillefilmdebuten i Farlig kvinne i 1952.I 1958 spilte Bancroft mot Henry Fonda i Broadway-oppsetningen av Two for the Seesaw, en rolle hun vant en Tony Award for.
Andre store roller hadde Bancroft i Halvveis til lykken (org. The Pumpkin Eater), 7 kvinner (org. 7 Women) og Manndomsprøven (org. The Graduate), der hun spilte Mrs. Robinson mot Dustin Hoffman i rollen som Benjamin Braddock.
I 1964 giftet Bancroft seg med Mel Brooks, og de forble gift frem til hennes død. Sammen fikk de en sønn, Maximillian.
Bancroft var nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fem ganger, og vant i 1963 prisen for sin rolletolkning i The Miracle Worker. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
| Anna Maria Louisa Italiano, kjent som Anne Bancroft, (født 17. september 1931, død 6. juni 2005) var en amerikansk skuespillerinne. Hun ble født i The Bronx i New York. Etter flere TV-opptredener under navnet Anne Marno ble hun bedt om å endre familienavnet til spillefilmdebuten i Farlig kvinne i 1952.I 1958 spilte Bancroft mot Henry Fonda i Broadway-oppsetningen av Two for the Seesaw, en rolle hun vant en Tony Award for.
Andre store roller hadde Bancroft i Halvveis til lykken (org. The Pumpkin Eater), 7 kvinner (org. 7 Women) og Manndomsprøven (org. The Graduate), der hun spilte Mrs. Robinson mot Dustin Hoffman i rollen som Benjamin Braddock.
I 1964 giftet Bancroft seg med Mel Brooks, og de forble gift frem til hennes død. Sammen fikk de en sønn, Maximillian.
Bancroft var nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fem ganger, og vant i 1963 prisen for sin rolletolkning i The Miracle Worker. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Filmografi (utvalg) ==
1952 – Farlig kvinne
1954 – Demetrius and the Gladiators
1957 – The Girl in Black Stockings
1967 – Manndomsprøven
1972 – Den unge eventyrer
1976 – Lipstick
1976 – Silent Movie
1980 – Elefantmannen
1983 – To Be or Not to Be
1993 – Under kniven
1997 – G.I. Jane
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Bancroft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anne Bancroft på Internet Movie Database
(sv) Anne Bancroft i Svensk Filmdatabas
(da) Anne Bancroft på Filmdatabasen
(da) Anne Bancroft på Scope
(fr) Anne Bancroft på Allociné
(en) Anne Bancroft på AllMovie
(en) Anne Bancroft hos Turner Classic Movies
(en) Anne Bancroft hos Rotten Tomatoes
(en) Anne Bancroft hos The Movie Database
(en) Anne Bancroft hos Internet Broadway Database
(en) Anne Bancroft på Discogs
(en) Anne Bancroft hos American National Biography
(en) Anne Bancroft på Internet Off-Broadway Database
(en) «Graduate star Anne Bancroft dies». BBC News. 8. juni 2005. | Ann Bancroft (født 29. september 1955 i Mendota Heights i Minnesota i USA) er en amerikansk forfatter, lærer og polfarer. | 11,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/That_Great_View_(album) | 2023-02-04 | That Great View (album) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Wild Water-album'] | That Great View er det norske bandet Wild Waters første offisielle utgivelse. Den er den tredje i rekken av utgivelser totalt, da de to første utgivelsene Wild Water EP og Let's Talk About Life aldri hadde en distribusjon, men kun ble solgt på bandets konserter.
| That Great View er det norske bandet Wild Waters første offisielle utgivelse. Den er den tredje i rekken av utgivelser totalt, da de to første utgivelsene Wild Water EP og Let's Talk About Life aldri hadde en distribusjon, men kun ble solgt på bandets konserter.
== Produksjon ==
Pre-produksjonen til That Great View begynte våren 2008. Låtene «Dry Eyes» og «Back to Human» ble skrevet så tidlig som i påsken det året. Bandet bestemte seg tidlig for å bruke Christer André Cederberg, som også tok for seg Let's Talk About Life, bak spakene nok en gang. «The Mystery» ble skrevet så sent som en måned før de gikk i studio.
Produksjon og mix fant sted i nye losjen rett utenfor Oslo og Cederbergs eget studio i Skippergata. Etter tre dager i nye losjen ble prosjektet så flyttet ned til Skippergata for mix og pålegg.
== Platekontrakt ==
I desember 2008 rett etter at plata var ferdig innspilt, ble Wild Water oppdaget av tidligere Turboneger gitarist Rune Grønn. Bandet inngikk en distribusjons avtale med Sonet og deres egen label, WildWaterMusic, fungerte som plateselskap. Plata ble sluppet på Sonet den 16. mars 2009.
== Sporliste ==
«The Wave» (intro)
«Guide Me Thorugh the Night»
«Too Pretty for Love»
«Dry Eyes»
«The Mystery»
«Back to Human»
«That Great View» (outro) | That Great View er det norske bandet Wild Waters første offisielle utgivelse. Den er den tredje i rekken av utgivelser totalt, da de to første utgivelsene Wild Water EP og Let's Talk About Life aldri hadde en distribusjon, men kun ble solgt på bandets konserter. | 11,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Devil_You_Know | 2023-02-04 | The Devil You Know | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2009'] | The Devil You Know er det første og eneste studioalbumet til heavy metal-bandet Heaven and Hell, som besto av eksisterende og tidligere medlemmer fra Black Sabbath.
Musikkalbumet ble sluppet 28. april 2009, mens en importutgave i Japan ble sluppet 4 dager før, den 24. april.
Albumomslaget er et bilde hentet fra et maleri ved navn «Satan» av nordmannen Per Haagensen. Det inneholder tallene 25 og 41, som er fra evangeliet etter Matteus 25:41, som handler om engler som sitter ved Guds venstre hånd, men som faller i unåde og havner i helvete.
| The Devil You Know er det første og eneste studioalbumet til heavy metal-bandet Heaven and Hell, som besto av eksisterende og tidligere medlemmer fra Black Sabbath.
Musikkalbumet ble sluppet 28. april 2009, mens en importutgave i Japan ble sluppet 4 dager før, den 24. april.
Albumomslaget er et bilde hentet fra et maleri ved navn «Satan» av nordmannen Per Haagensen. Det inneholder tallene 25 og 41, som er fra evangeliet etter Matteus 25:41, som handler om engler som sitter ved Guds venstre hånd, men som faller i unåde og havner i helvete.
== Sporliste ==
Alle spor av Geezer Butler, Ronnie James Dio & Tony Iommi.
«Atom and Evil» – 5:15
«Fear»– 4:48
«Bible Black»– 6:29
«Double the Pain»– 5:25
«Rock and Roll Angel»– 6:25
«The Turn of the Screw»– 5:02
«Eating the Cannibals»– 3:37
«Follow the Tears»– 6:12
«Neverwhere»– 4:35
«Breaking into Heaven»– 7:03
== Personell ==
Ronnie James Dio – vokal
Tony Iommi – gitar
Geezer Butler – bass
Vinny Appice – trommer
Mike Exeter – keyboard
== Eksterne lenker ==
(en) The Devil You Know på Discogs
(en) The Devil You Know på MusicBrainz
(en) The Devil You Know på Spotify
(en) The Devil You Know på AllMusic | lenke | 11,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delara_Darabi | 2023-02-04 | Delara Darabi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Iranere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Malere', 'Kategori:Personer fra Rasht', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Delara Darabi (født 1986 i Rasht i Iran, henrettet 1. mai 2009 i Rasht) var en iransk maler som ble hengt for drapet på en slektning under et ran hun skal ha utført sammen med venner da hun var mindreårig.
Hun tilsto først drapet for å redde kjæresten sin fra galgen men senere trakk hun tilståelsen. Fordi hun var under 18 år så mente hun at hun skulle redde kjæresten ved å påta seg skylden. Da hun ble dømt til døden var hun 17 år. Hennes advokat mener at hun ikke kan ha vært drapskvinnen, da det er indikasjoner på at drapet ble begått av en høyrehendt person. Darabi var venstrehendt.
Amnesty International mener rettssaken mot Delara Darabi har vært mangelfull og retter kritikk mot styresmaktene i Iran blant annet fordi advokaten eller familien hennes ikke ble informert om henrettelsen før den skjedde. Det er hevdet av Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights at henrettelsen bryter både iransk lov og internasjonale lover. Ifølge Mostafaei skal dødsdømtes advokat varsles senest 48 timer før henrettelsen gjennomføres. Han fikk først vite om henrettelsen av Delara i sentralfengselet i Rasht når hun var død.Opprinnelig skulle Darabi henrettes 20. april, men etter massivt nasjonalt og internasjonalt press ble henrettelsen utsatt i to måneder. Amiry-Moghaddam mener at det ble lagt for lite press på Iran forut for henrettelsen av Darabi, som han mener var den mest kjente av ungdommene som er dødsdømt og at hun var selve symbolet på dødsstraff mot mindreårige. Hun var en av de mest kjente mindreårige dødsdømte i Iran, og sentral i den internasjonale oppmerksomheten om menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er rundt 150 mindreårige dødsdømte i Iran og hvert år blir 8-9 av dem henrettet, de fleste ved henging. I 2008 gjennomførte Iran 270 henrettelser, men det er grunn til å tro at det er store mørketall.Henrettelsen har vakt internasjonal oppmerksomhet. Amnesty Internationals nestleder i Midtøsten og Nord-Afrika, Hassiba Hadj Sahraoui, uttalte at rettssaken ikke var rettferdig siden domstolen nektet å se på nye bevis som advokaten mente beviste at det ikke var Darabi som begikk drapet. EU har fordømt henrettelsen og kom med en uttalelse hvor de hevder at straffen bryter med internasjonale lover som Iran har forpliktet seg til å følge. Norge har ikke kommet med noen offisiell reaksjon.
| Delara Darabi (født 1986 i Rasht i Iran, henrettet 1. mai 2009 i Rasht) var en iransk maler som ble hengt for drapet på en slektning under et ran hun skal ha utført sammen med venner da hun var mindreårig.
Hun tilsto først drapet for å redde kjæresten sin fra galgen men senere trakk hun tilståelsen. Fordi hun var under 18 år så mente hun at hun skulle redde kjæresten ved å påta seg skylden. Da hun ble dømt til døden var hun 17 år. Hennes advokat mener at hun ikke kan ha vært drapskvinnen, da det er indikasjoner på at drapet ble begått av en høyrehendt person. Darabi var venstrehendt.
Amnesty International mener rettssaken mot Delara Darabi har vært mangelfull og retter kritikk mot styresmaktene i Iran blant annet fordi advokaten eller familien hennes ikke ble informert om henrettelsen før den skjedde. Det er hevdet av Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights at henrettelsen bryter både iransk lov og internasjonale lover. Ifølge Mostafaei skal dødsdømtes advokat varsles senest 48 timer før henrettelsen gjennomføres. Han fikk først vite om henrettelsen av Delara i sentralfengselet i Rasht når hun var død.Opprinnelig skulle Darabi henrettes 20. april, men etter massivt nasjonalt og internasjonalt press ble henrettelsen utsatt i to måneder. Amiry-Moghaddam mener at det ble lagt for lite press på Iran forut for henrettelsen av Darabi, som han mener var den mest kjente av ungdommene som er dødsdømt og at hun var selve symbolet på dødsstraff mot mindreårige. Hun var en av de mest kjente mindreårige dødsdømte i Iran, og sentral i den internasjonale oppmerksomheten om menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er rundt 150 mindreårige dødsdømte i Iran og hvert år blir 8-9 av dem henrettet, de fleste ved henging. I 2008 gjennomførte Iran 270 henrettelser, men det er grunn til å tro at det er store mørketall.Henrettelsen har vakt internasjonal oppmerksomhet. Amnesty Internationals nestleder i Midtøsten og Nord-Afrika, Hassiba Hadj Sahraoui, uttalte at rettssaken ikke var rettferdig siden domstolen nektet å se på nye bevis som advokaten mente beviste at det ikke var Darabi som begikk drapet. EU har fordømt henrettelsen og kom med en uttalelse hvor de hevder at straffen bryter med internasjonale lover som Iran har forpliktet seg til å følge. Norge har ikke kommet med noen offisiell reaksjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Atefeh – En blogg og varslingsside om menneskerettigheter i Iran av Mahmood Amiry-Moghaddam | Delara Darabi (født 1986 i Rasht i Iran, henrettet 1. mai 2009 i Rasht) var en iransk maler som ble hengt for drapet på en slektning under et ran hun skal ha utført sammen med venner da hun var mindreårig. | 11,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_leder_i_NBA | 2023-02-04 | Årets leder i NBA | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:National Basketball Association'] | Årets leder i NBA er en pris som har blitt gitt siden 1972–1973-sesongen til NBAs beste hovedtrener. Ulikt andre NBA-priser, blir Executive of the Year-prisen gitt årlig av Sporting News, selv om den offesielt blir anerkjent av NBA. Valget foregår ved at alle hovedtrenerne til alle de 30 lagene i serien stemmer. Personen med mest stemmer vinner prisen.Siden prisen først ble gitt, har den blitt gitt til 26 forskjellinge hovedtrenere. Jerry Colangelo, den første hovedtreneren for Phoenix Suns, er den eneste personen som har vunnet prisen fire ganger. Bob Bass, Wayne Embry, Bob Ferry, Stan Kasten, Jerry Krause, Geoff Petrie, Jerry West og Jerry Colangelos sønn Bryan Colangelo har alle vunnet prisen to ganger. Alle vinnerne har vært født i USA. 2008-vinneren var Boston Celtics' hovedtrener Danny Ainge. Hans arbeid sørget for at laget hans vant 42 seiere i en sesong, og er med det det største tilbakeslaget i ligaens historie fra et år til et annet.
| Årets leder i NBA er en pris som har blitt gitt siden 1972–1973-sesongen til NBAs beste hovedtrener. Ulikt andre NBA-priser, blir Executive of the Year-prisen gitt årlig av Sporting News, selv om den offesielt blir anerkjent av NBA. Valget foregår ved at alle hovedtrenerne til alle de 30 lagene i serien stemmer. Personen med mest stemmer vinner prisen.Siden prisen først ble gitt, har den blitt gitt til 26 forskjellinge hovedtrenere. Jerry Colangelo, den første hovedtreneren for Phoenix Suns, er den eneste personen som har vunnet prisen fire ganger. Bob Bass, Wayne Embry, Bob Ferry, Stan Kasten, Jerry Krause, Geoff Petrie, Jerry West og Jerry Colangelos sønn Bryan Colangelo har alle vunnet prisen to ganger. Alle vinnerne har vært født i USA. 2008-vinneren var Boston Celtics' hovedtrener Danny Ainge. Hans arbeid sørget for at laget hans vant 42 seiere i en sesong, og er med det det største tilbakeslaget i ligaens historie fra et år til et annet.
== Vinnere ==
== Referanser == | Årets leder i NBA er en pris som har blitt gitt siden 1972–1973-sesongen til NBAs beste hovedtrener. Ulikt andre NBA-priser, blir Executive of the Year-prisen gitt årlig av Sporting News, selv om den offesielt blir anerkjent av NBA. | 11,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/07-Ghost | 2023-02-04 | 07-Ghost | ['Kategori:Animeserier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Japanske animerte fantasyserier', 'Kategori:Manga'] | 07-Ghost er en mangaserie illustrert og skrevet av Yuiki Amemiya og Yukino Ichihara. Serien blir utgitt av det japanske magasinet Monthly Comic Zero Sum og publisert av Ichijinsha. Handlingen i serien foregår i en fantasiverden med forskjellige lover, kongeriker og magi. 6. april 2009 ble serien gjort om til en animeserie på 25 episoder som varte til 22. september 2009.
| 07-Ghost er en mangaserie illustrert og skrevet av Yuiki Amemiya og Yukino Ichihara. Serien blir utgitt av det japanske magasinet Monthly Comic Zero Sum og publisert av Ichijinsha. Handlingen i serien foregår i en fantasiverden med forskjellige lover, kongeriker og magi. 6. april 2009 ble serien gjort om til en animeserie på 25 episoder som varte til 22. september 2009.
== Handling ==
Handlingen foregår i en gotisk fantasiverden og følger Teito Klein, en foreldreløs slave som er en av de beste elevene på militærakademiet. På grunn av en uventet hendelse blir han tvunget til å flykte fra akademiet, og blir forfulgt av styrkene til Barsburgimperiet som ønsker å fange ham. Teito finner ly i en kirke i det syvende distriktet i imperiet som også er et hellig sted. Her oppdager han mysterier og hemmeligheter som angår han selv, kirken, og til og med Barsburgimperiet. Teito blir kastet inn i jakten etter hevn mot Barsburgimperiet og samtidig bringer statusen hans som bæreren av Mikaels øye, en mektig talisman med store krefter, han inn i den langvarige konflikten mellom dødsguden "Verloren" og hans fiender, «07-Ghost».
== Zaiphon ==
Zaiphon er definisjonen for magien som blir brukt i 07-Ghost. Zaiphon er evnen til å omdanne livsenergi til styrke og kraft. Ved å konvertere sterke følelser til energi vil kraften som kommer fra Zaiphon samle seg i form av ord. De som har muligheten til å bruke Zaiphon er sjeldne og antas å være velsignet av Gud. Zaiphon er delt inn i 3 kategorier:
Helbredende Zaiphon: Zaiphon med evne til å helbrede sår og gi vekk noe av deres Zaiphon til andre. Labrador, Capella og Ouka er personer fra serien som har denne type Zaiphon.
Offensiv Zaiphon: Zaiphon som kan bli brukt til å angripe andre og beskytte seg selv. Teito, Mikage, Ayanami, Hakuren og Frau er personer fra serien som har denne type Zaiphon.
Manipulerende Zaiphon: Zaiphon med evne til å manipulere og styre omgivelser og objekter som de vil. Castor fra serien bruker denne type Zaiphon.
== 07-Ghost og Verloren ==
Ifølge en århundre gammel myten fra handlingen, tok dødsguden Verloren livet av datteren til Himmelens Herre og ble tvunget til å flykte til jorden. Som hevn for det som hadde skjedd, invaderte han hjertene til menneskene og gjorde dem fortvilte. Himmelens Herre fikk klager over menneskenes lidelse og sendte ut syv lys fra himmelen for å straffe Verloren. De ble kalt "Seven Ghost" og klarte å forsegle Verloren på jorden.
"Seven Ghost" er blitt plassert i mennesker og har ekstraordinære Zaiphon evner som anses å bli velsignet av Gud. De var opprinnelig deler av Verloren, og ble sendt ned til jorden ved ordre fra Himmelens Herre for å stoppe Verloren. Hver av "Seven Ghosts" er allerede døde, men de beholder minnene fra sine tidligere liv. Hver av Ghostene har en spesiell evne:
Sichel / Zehel – 斬魂 "Sjelen som bryter" (Frau; Ghost som bryter forbindelser mellom folk)
Feist – 繋魂 "Sjelen som binder" (Castor; Ghost som binder sjeler sammen)
Profe – 言魂 "Sjelen som forteller" (Labrador; Ghost som forteller profetier)
Rilect – 遺魂 "Sjelen som kommer og drar" (Lance; Ghost som kan se en person's fortid)
Vertrag – 契魂 "Sjelen som manipulerer" (Fea Kreuz; Ghost som kan manipulere andres sjeler/minner)
Landkarte / Randkalt - 消魂 "Sjelen som slukker" (Katsuragi: Ghost som kan sende seg selv eller forflytte seg til et bestemt sted)
Ea – 醒魂 "Sjelen som vekker" (Kal: Ghost som registrerer et nummer på alle sjeler, og bestemmer hvor de skal bli sendt etter døden)Navnene på de syv Ghostene har en betydning:
Sichel/Zehel betyr "sigd".
Feist betyr "fast".
Profe betyr "profet".
Rilect betyr "relikvie".
Vetrag betyr "kontrakt".
Ea betyr "era", men kan også ha betydningen "tidlig".
Landkarte/ Randkalt betyr "kart".
== Hovedpersoner ==
Teito Klein er hovedpersonen i "07-Ghost". Han blir først introdusert som en tidligere kamp slave fanget av Barsburgimperiet og anses for å være militæreakademiets stjerne elev. Senere blir det avslørt at Teito er sønn av den tidligere kongen av Raggs, Weldeschtein Krom Raggs, som ble drept da Teito var 4 år gammel, noe som gjør ham til prins av sitt hjemland, Raggs Kongeriket, men også det eneste overlevende medlemmet av kongefamilien. Teito er bæreren av Mikhael's øye, en kraftig stein som holder spesielle krefter. Siden barndommen hans har Mikhael's øye beskyttet Teito mot Verloren fordi Teito's kropp fungerer som Pandora's eske. Målet til Teito er å skaffe seg en billett til landet for sjeler slik at han kan tilintetgjøre Verlorens kropp.
Teito er sterkt, negativt påvirket av mange triste hendelser i sitt liv. Han brøt ofte sammen i tårer fordi han innså at han ikke hadde en tilhørighet noen sted, men gradvis blir flinkere til å holde sine følelser i sjakk. I starten var Teito kald mot andre og hadde vanskeligheter med å få venner, men etter å ha møtt Mikage finner han ut hvordan det føles å ha en viktig person nær seg. Han er en grei, livlig, og til tider litt aggressiv. I animeserien er han stemt av Saiga Mitsuki.
Mikage Seresutain
er en karakter i "07-Ghost ". Han var student ved militærakademiet og ønsket å bli en soldat for å beskytte sin familie. Han var Teito sin beste og eneste venn. Mikage klarte å bestå eksamen, men klarte ikke å oppnå sine drømmer om å bli en soldat, fordi han velger å hjelpe Teito i hans flukt fra militærakademiet, noe som senere forårsaker hans død. Etter hans død blir han reinkarnert til en Fyulong drage som heter Burupya. Mikage er livlig, grei, omtenksom og ser på Teito som en del av sin familie. I animeserien er han stemt av Daisuke Namikawa.
Frau
er en av hovedpersonene i "07-Ghost". Han er en biskop av Barsburg kirken som ligger i District 7, og hans jobb er å beskytte innbyggerne ved å fjerne "Kor", skapninger som skaper fortvilelse i mennesker. Frau er den yngste av de tre biskopene, og hans hobbyer inkluderer å flørte med pene kvinner han tilfeldigvis får øye på. Frau ble avslørt for å være en av "Seven Ghost", Zehel – sjelen som bryter, og som vokter kirken. I motsetning til andre Ghost som har samme våpen, er Frau i besittelse av en unik ljå som har et eget sinn. Denne ljåen tilhørte opprinnelig Verloren, og det er ukjent hvordan han klarte å få tak i den. Frau er grei, omsorgsfull og kan være litt plagsom. I animeserien er han stemt av Suwabe Junichi.
Castor
er en karakter i "07-Ghost". Han er en biskop av Barsburg kirken som ligger i District 7, og hans jobb er å beskytte innbyggerne ved å fjerne "Kor". Castor er den nest eldste av de tre biskopene, og like å bygge dukker som han kan gi liv til og kontrollerer ved hjelp av Zaiphon. Han har en manipulasjon Zaiphon, noe som anses å være svært sjeldne. Et kapittel i mangaen avslører at han var født i Hausen som Xing-lu, og etter at han døde ble han til en av "Seven Ghost" - Feist, den som er i stand til å binde sjeler sammen. Han er grei, smilende og høflig. I animeserien er han stemt av Chiba Susumu.
Labrador
er en karakter i "07-Ghost". Han er en biskop av Barsburg kirken som ligger i District 7, og hans jobb er å beskytte innbyggerne ved å fjerne "Kor". Labrador er den eldste av de tre biskopene, og tilbringer mesteparten av sin tid i hagene til kirken hvor han tar seg av og snakker med plantene der. Labrador er også i stand til å manipulere plantene ved å bruke sin helbredende Zaiphon. Et kapittel i manga avslører at han var født i Krat som Ilyusha, og etter at han døde ble han til en av "Seven Ghost" - Profe, den som er i stand til å se en hver fremtid. Han er grei, rolig, tålmodig og varsom. I animeserien er han stemt av Miyata Kouki.
Hakuren Oak
er en karakter i "07-Ghost". Han blir først introdusert som Teito sin romkamerat i kirken og hans selvutnevnte rival for biskop eksamen. Etter en tøff start, blir Hakuren senere en nær venn av Teito. Hakuren er medlem av den meget velstående Oak familien fra District 2, men han valgte å bli biskop i stedet for å følge familien sin tradisjon som innebærer å delta i militæret eller politikken. Etter å ha bestått biskop eksamen jobbet han under biskop Castor som hans lærlig, men får senere et tilbud om å bli veilederen til prinsessen av Barsburgimperiet. Etter å tenkt seg nøye om, bestemmer han seg for å gå til den kongelige familien for å endre den innenfra. Hakuren er grei, har gode manerer og er omtenksom. I animeserien er han stemt av Fukuyama Jun.
Ayanami
er en av hovedpersonene i "07-Ghost". Han er en militær strategist for Barsburgimperiet, men også reinkarnasjonen av Verloren. Han er kjent og respektert i hele Barsburgimperiet for hans prestasjoner, tross sin unge alder. Han er direkte eller indirekte ansvarlig for mange av hendelsene som Teito har lidd av i hans liv, inkludert døden til Mikage og hans far Weldeschtein Krom Raggs. Han søker etter Mikhael's øye og har et hat rettet mot "Seven Ghost", spesielt Zehel som har ljåen som egentlig tilhører ham. Ayanami er nådeløs, men tar godt vare på sine underordnede. I animeserien er han stemt av Hayami Shou.
== Media ==
=== Manga ===
07 Ghost er illistrert og skrevet av Yuki Amemiya og Yukino Ichihara. Serien ble utgitt av magasinet Monthly Comic Zero Sum og publisert av Ichijinsha. Den ble utgitt for første gang 25. november 2005. Serien har også blitt oversatt til tysk.
=== Anime ===
Det har blitt laget en animeserie på 25 episoder av mangaen. Animeserien ble regissert av Norihiro Takamoto og varte fra 6. april 2009 til 22. september 2009. Serien har med tre sanger. Åpningssangen er Aka no Kakera som er sunget av Yuki Suzuki. Avslutningssangen er Hitomi no Kotae som er sunget av Noria. Den tredje sangen Raggs no Chinkonka av Noria var med i episode 20 og 25.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | |} | 11,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Hotel_d%E2%80%99Angkor | 2023-02-04 | Grand Hotel d’Angkor | ['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kambodsja', 'Kategori:Etableringer i 1929', 'Kategori:Hoteller', 'Kategori:Sider med kart'] | Grand Hotel d'Angkor er et historisk luksushotell i Siem Reap i Kambodsja. Det ble åpnet i 1929, og lever av nærheten til ruinene i Angkor. Det ligger på adressen 1 Vithei Charles de Gaulle.
| Grand Hotel d'Angkor er et historisk luksushotell i Siem Reap i Kambodsja. Det ble åpnet i 1929, og lever av nærheten til ruinene i Angkor. Det ligger på adressen 1 Vithei Charles de Gaulle.
== Litteratur ==
William Warren, Jill Gocher (2007). Asia's legendary hotels: the romance of travel. Singapore: Periplus Editions. ISBN 978-0-7946-0174-4.
== Eksterne lenker ==
Grand Hotel d'Angkor Homepage | Grand Hotel d'Angkor er et historisk luksushotell i Siem Reap i Kambodsja. Det ble åpnet i 1929, og lever av nærheten til ruinene i Angkor. | 11,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platte_Media | 2023-02-04 | Platte Media | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske IT-selskaper', 'Kategori:Datasikkerhet'] | Platte Media (Micro Bill Systems, Platte International) er et selskap som driver med såkalte popup-faktura. Programvaren er vanligvis oppfattet som malware. Selskapet er hovedsakelig assosiert med betaling av tilgang til gambling og pornografisk innhold. Selskapet har tidligere operert i Storbritannia, men har vinteren og våren 2009 skiftet til Norge og Sverige.
Etter en lengre kampanje med vedvarende brevskriving så ble det stilt spørsmål av Martin Horwood i engelske House of Commons om aktivitetene til Platte, og ikke minst det høye antallet klager som hadde kommet til OFT and Trading Standards. Det ble da svart at Platte hadde avsluttet all handelsvirksomhet i England fra og med 25. februar 2009. Det ble ikke gitt noen grunn for hvorfor aktiviteten ble nedlagt i England, men det er antatt at den den vedvarende motstanden fra britiske konsumenter av hva de oppfattet som en urettferdig forretningsmodell må ha betydd en god del for avgjørelsen. Det ble også truet med kansellering av britisk merverdiavgift. Det ble sagt i en e-post til Michael Pollitt fra selskapet at «Our reasons for this decision and our further intentions are simply related to our original marketing and business model […] Obviously, and just like any other business should and would do, I am making sure that stopping our marketing to the UK Market, is done in such a sensible and orderly manner, that will best preserve the interests of our customers and of our own.» Samtidig kom det rapporter om at de var aktive i Norge.Våren 2009 ble det kjent at de i Norge blir representert av Langseth Advokatfirma i saker hvor selskapets programvare kaprer nettsurferes maskiner etter at disse har gjestet pornonettsteder. Forbrukerombudet mener at man ikke er bundet av en avtale med den aktuelle tjenesten, og at den trolig er på kant med flere lover.Programvaren som viser frem fakturaen og låser maskinen kan enkelt fjernes med programmet Ad-Aware og andre programmer for å fjerne adware.
| Platte Media (Micro Bill Systems, Platte International) er et selskap som driver med såkalte popup-faktura. Programvaren er vanligvis oppfattet som malware. Selskapet er hovedsakelig assosiert med betaling av tilgang til gambling og pornografisk innhold. Selskapet har tidligere operert i Storbritannia, men har vinteren og våren 2009 skiftet til Norge og Sverige.
Etter en lengre kampanje med vedvarende brevskriving så ble det stilt spørsmål av Martin Horwood i engelske House of Commons om aktivitetene til Platte, og ikke minst det høye antallet klager som hadde kommet til OFT and Trading Standards. Det ble da svart at Platte hadde avsluttet all handelsvirksomhet i England fra og med 25. februar 2009. Det ble ikke gitt noen grunn for hvorfor aktiviteten ble nedlagt i England, men det er antatt at den den vedvarende motstanden fra britiske konsumenter av hva de oppfattet som en urettferdig forretningsmodell må ha betydd en god del for avgjørelsen. Det ble også truet med kansellering av britisk merverdiavgift. Det ble sagt i en e-post til Michael Pollitt fra selskapet at «Our reasons for this decision and our further intentions are simply related to our original marketing and business model […] Obviously, and just like any other business should and would do, I am making sure that stopping our marketing to the UK Market, is done in such a sensible and orderly manner, that will best preserve the interests of our customers and of our own.» Samtidig kom det rapporter om at de var aktive i Norge.Våren 2009 ble det kjent at de i Norge blir representert av Langseth Advokatfirma i saker hvor selskapets programvare kaprer nettsurferes maskiner etter at disse har gjestet pornonettsteder. Forbrukerombudet mener at man ikke er bundet av en avtale med den aktuelle tjenesten, og at den trolig er på kant med flere lover.Programvaren som viser frem fakturaen og låser maskinen kan enkelt fjernes med programmet Ad-Aware og andre programmer for å fjerne adware.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Platte Media (Micro Bill Systems, Platte International) er et selskap som driver med såkalte popup-faktura. Programvaren er vanligvis oppfattet som malware. | 11,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8svik | 2023-02-04 | Røsvik | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Sørfold', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Nordland'] | Røsvik er et gammelt handelssted og tidligere fergested i Sørfold kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsiden av fjorden Sørfolda, ca. 28 km nord for Fauske. Røsvik hadde 209 innbyggere i 2007, men innbyggertallet har siden falt under 200.
| Røsvik er et gammelt handelssted og tidligere fergested i Sørfold kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsiden av fjorden Sørfolda, ca. 28 km nord for Fauske. Røsvik hadde 209 innbyggere i 2007, men innbyggertallet har siden falt under 200.
== Handelssted ==
Handelsstedet Røsvik ble grunnlagt i 1760 og fredet i 1942. Handelsmannen på stedet, Arnt Abelsen Mørch, fikk gjestgiverbevilling i 1772.
== Kirke ==
Røsvik kirke er en trekirke fra 1883 med 600 plasser.
== Røsvik bo- og behandlingssenter ==
Psykiatrisenteret Røsvik bo- og behandlingssenter var tidligere en helseinstitusjon i Røsvik. Sommeren 2019 kjøpte misjonsorganisasjon Ungdom i Oppdrag (UIO) Nordland bygningsmassen til den nedlagte institusjonen for å drive virksomhet der.
== Røsvik kystfort ==
HKB (Heeres küsten batterie) 8/974 Sörfold sto klar i 1942, lokalisert i Røsvik. Batteriet besto av 6 stk Belgiske 7,5 cm. K236 kanoner med rekkevidde på 10000 meter. Batteriet ble omvæpnet i 1945 og det besto da av 4 stk. 88mm FLAK 37 luftvernkanoner.
Røsvik var også oppsatt med:
2 stk. 5 cm. bombekastere
4 stk. MG
2 stk. 20 mm. FLAK
2 stk. 60 cm. lyskastere
flammekastere Det var også over 8000 miner utlagt i Røsvik.
Røsvik var et viktig kystfort under 2.verdenskrig, og store styrker var plassert her. Hitler hadde en plan om at Norge skulle bli delt i to og grensen skulle gå gjennom Røsvik. Lite er dokumentert og fotografert. I Røsvik finnes mange bunkere, ruiner og andre spor fra krigen Dette har til nå vært et ubenyttet turistpotensiale. Kystfortet er lite kjent i kommunen/Salten.
Røsvik skole har arbeidet med å rydde frem deler av kystfortet, samt lage en merket tursti med informasjon.
== Fergested ==
Veien mellom Fauske og Røsvik sto ferdig i 1932; den er i dag riksvei 826. I april 1941 ble det satt i drift ei fergerute mellom Røsvik og Bonåsjøen, som en del av riksvei 50 mellom Fauske og Narvik. Da veien mellom Straumen og Sommerset (nåværende europavei 6) ble åpnet i 1966, begynte ferga å gå mellom Sommerset og Bonåsjøen. Fra 1964 gikk det ferge mellom Røsvik og Nordfold i Steigen. Den ferga ble nedlagt da Steigentunnelen ble åpnet i 1991.
Fergekaia og ei ventebu i Røsvik ble foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, som ble utgitt av Statens vegvesen i 2002.
== Referanser ==
== Litteratur ==
John Henrik Lie og Fin Serck-Hanssen: Væreiere og nessekonger. Olympia Press, Horten 2008. ISBN 978-82-992252-5-0 (kapittel Røsvik, s. 114-123)
Tore Gleinsvåg: Røsvik kystfort- Røsvik under hakekorset 1940 -45. Sørfold kommune, 2013
== Eksterne lenker ==
Røsvik gamle handelssted Arkivert 9. februar 2009 hos Wayback Machine.
Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard: Røsvik handelssted
Røsvik skole - om Røsvik kystfort | Røsvik er et gammelt handelssted og tidligere fergested i Sørfold kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsiden av fjorden Sørfolda, ca. | 11,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henriksdal_Spring_Tour | 2023-02-04 | Henriksdal Spring Tour | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hestesport i Sverige', 'Kategori:Skåne län'] | Henriksdal Spring Tour er en frittstående elitekonkurranse i sprangridning som arrangeres over to helger på Henriksdal i Sjöbo i Sverige.
I 2009 fant konkurransen sted 16.-18. april og 23.–26. april. Deler av den nordiske eliten deltok, blant disse var Malin Baryard, Maria Gretzer, Roine Zetterman, Peder og Jens Fredricson, Pia Pantsu, Linnea Ericsson samt toppryttere fra enkelte andre land. Totalt var det mer enn 2 000 starter fordelt over to gressbaner der konkurransene foregikk parallelt. Konkurransene fungerte videre som kvalifikasjonsrunder for Falsterbo Horse Show. Ved siden av eliterytterne deltok også mange unge ryttere i konkurransene.
Den totale prissummen var på mellom 250 000 og 300 000 svenske kroner. I 2010 er helgene planlagt å finne sted i april og juni.
| Henriksdal Spring Tour er en frittstående elitekonkurranse i sprangridning som arrangeres over to helger på Henriksdal i Sjöbo i Sverige.
I 2009 fant konkurransen sted 16.-18. april og 23.–26. april. Deler av den nordiske eliten deltok, blant disse var Malin Baryard, Maria Gretzer, Roine Zetterman, Peder og Jens Fredricson, Pia Pantsu, Linnea Ericsson samt toppryttere fra enkelte andre land. Totalt var det mer enn 2 000 starter fordelt over to gressbaner der konkurransene foregikk parallelt. Konkurransene fungerte videre som kvalifikasjonsrunder for Falsterbo Horse Show. Ved siden av eliterytterne deltok også mange unge ryttere i konkurransene.
Den totale prissummen var på mellom 250 000 og 300 000 svenske kroner. I 2010 er helgene planlagt å finne sted i april og juni.
== Resultat - Grand Prix 1.45m - april 26, 2009. ==
Femtio-ett rytter konkurrere om 25 000 kroner Grand Prix. Høydene var 1.45 meter. Sex ryttere placerade og fick premie.
== Eksterne lenker ==
Bilder fra konkurransen
Svensk Rytterforbund | Henriksdal Spring Tour er en frittstående elitekonkurranse i sprangridning som arrangeres over to helger på Henriksdal i Sjöbo i Sverige. | 11,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let%E2%80%99s_Talk_About_Life | 2023-02-04 | Let’s Talk About Life | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Debutalbum fra 2007', 'Kategori:Wild Water-album'] | Let's Talk About Life er et musikkalbum som ble skrevet og produsert i 2007, og er den andre innspillingen til Wild Water. Ett år etter at «den grønne plata» Wild Water EP ble utgitt, var Wild Water i gang med sitt første hele album. Let's Talk About Life ble trykket i 1 000 eksemplarer og solgte drøye 800.
Etter å ha laget EP-en selv i eget studio, bestemte Wild Water seg for å kontakte nye ører som kunne bidra på Let's Talk About Life. Valget falt etter mange runder på Freddy Lindquist og hans kompanjong Thore Engen. Produksjonen fant sted i deres studio i Drøbak, og bandet pendlet hele sommeren 2007 mellom Tveita og Østfold.
Da innspillingen var ferdig etter måneder, ble Olav Verpe tipset av Chris Sansom om en ny og lovende tekniker/produsent som han anbefalte. Sansom refererte til Animal Alpha gitarist, Christer André Cederberg.
Illustratør Tor Øivind Hansen Lolland møtte Olav Verpe etter en av Wild Waters konserter i Oslo tidlig i 2007. Lolland tegnet coveret til både Let's Talk About Life og That Great View.
| Let's Talk About Life er et musikkalbum som ble skrevet og produsert i 2007, og er den andre innspillingen til Wild Water. Ett år etter at «den grønne plata» Wild Water EP ble utgitt, var Wild Water i gang med sitt første hele album. Let's Talk About Life ble trykket i 1 000 eksemplarer og solgte drøye 800.
Etter å ha laget EP-en selv i eget studio, bestemte Wild Water seg for å kontakte nye ører som kunne bidra på Let's Talk About Life. Valget falt etter mange runder på Freddy Lindquist og hans kompanjong Thore Engen. Produksjonen fant sted i deres studio i Drøbak, og bandet pendlet hele sommeren 2007 mellom Tveita og Østfold.
Da innspillingen var ferdig etter måneder, ble Olav Verpe tipset av Chris Sansom om en ny og lovende tekniker/produsent som han anbefalte. Sansom refererte til Animal Alpha gitarist, Christer André Cederberg.
Illustratør Tor Øivind Hansen Lolland møtte Olav Verpe etter en av Wild Waters konserter i Oslo tidlig i 2007. Lolland tegnet coveret til både Let's Talk About Life og That Great View.
== Sporliste ==
«Let's Talk About Life»
«Face Down»
«Can't Get Enough»*1
«Someone»
«Secret Tree»
«So Much for Rainbows»
«Simple Mind»
«Brown Eyes And Sugar»*2
«Let Me Love You»
«Father»
«People Tend to Die»*1 Utgitt i USA på en av samleplatene til den amerikanske labelen 272 Records.
*2 Tidligere spilt inn og produsert av Turboneger gitarist Knut Schreiner under hans samarbeid med bandet i 2004. | Let's Talk About Life er et musikkalbum som ble skrevet og produsert i 2007, og er den andre innspillingen til Wild Water. Ett år etter at «den grønne plata» Wild Water EP ble utgitt, var Wild Water i gang med sitt første hele album. | 11,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wild_Water_EP | 2023-02-04 | Wild Water EP | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:EP-plater fra 2006', 'Kategori:Norske EP-plater'] | Wild Water EP, også kjent som «den grønne», er Wild Waters første innspilling. Den ble ferdig sommeren 2006 og ble trykket i 2000 eksemplarer.
Produksjonen fant sted i bandets eget studio på Tveten gård i Oslo. Wild Waters tidligere perkusjonist Ken Knapstad spilte inn de fire låtene, mens Daniel Brinch virket som produsent. Chris Sansom mikset og mastret albumet.
| Wild Water EP, også kjent som «den grønne», er Wild Waters første innspilling. Den ble ferdig sommeren 2006 og ble trykket i 2000 eksemplarer.
Produksjonen fant sted i bandets eget studio på Tveten gård i Oslo. Wild Waters tidligere perkusjonist Ken Knapstad spilte inn de fire låtene, mens Daniel Brinch virket som produsent. Chris Sansom mikset og mastret albumet.
== Sporliste ==
«Jungle Boogie»
«The Beast»
«Wild Water»
«Another Soldier» | Wild Water EP, også kjent som «den grønne», er Wild Waters første innspilling. Den ble ferdig sommeren 2006 og ble trykket i 2000 eksemplarer. | 11,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Last_Rebels | 2023-02-04 | The Last Rebels | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske bluesgrupper', 'Kategori:Norske bluesmusikere', 'Kategori:Norske countrymusikere', 'Kategori:Norske rockemusikere'] | The Last Rebels er et country-rock og blues-band fra Møre og Romsdal i Norge. Musikken er litt inspirert av Bruce Springsteen. De synger om daglliglivet og kjærlighet som en stor del av countryband gjør. The Last Rebels er et duoband og består av Mats Nerli og Magne Steinsvoll.
| The Last Rebels er et country-rock og blues-band fra Møre og Romsdal i Norge. Musikken er litt inspirert av Bruce Springsteen. De synger om daglliglivet og kjærlighet som en stor del av countryband gjør. The Last Rebels er et duoband og består av Mats Nerli og Magne Steinsvoll.
== Diskografi ==
2006: Bandet opprettes. Albumet «The Black Tower Sessions» slippes.
2008: Albumet «The Garage Sessions» (11 coverlåter og 3 selvlagde låter). Plata har nå solgt over 600 eksemplarer.
== Medlemmene ==
=== Magne Steinsvoll ===
Magne Steinsvoll spiller akustisk gitar, banjo, elektrisk gitar, bass, trommer, perkusjon og korer i bakgrunnen.
Han var låtskriver, gitarist og vokalist i countrybandet Boots som han ga ut 2 cd-er med.
Han spiller til daglig i Ball & Chain og Sir Palmer Band.
=== Mats Nerli ===
Mats Nerli synger, korer og spiller akustisk gitar, elektrisk gitar, mandolin, hammertone, baritone gitar og cymbal.
Han spilte gitar i D'oters i en årrekke, etterfulgt av Sir Palmer Band og har de siste par årene jobbet med sitt eget prosjekt Nerli There.
== Gjestemusikere ==
Andrè Gussiås (tangenter og trekkspill)
Matilde Melsæter Rydjord (vokal)
Britt Elise Skram (fele)
== Diskografi ==
«The Black Tower Sessions» (2006)
«The Garage Sessions» (2008)
«Nord eller Sør» (2009) | The Last Rebels er et country-rock og blues-band fra Møre og Romsdal i Norge. Musikken er litt inspirert av Bruce Springsteen. | 11,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MAB_Modell_D | 2023-02-04 | MAB Modell D | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Franske skytevåpen', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,65 mm', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | MAB Modell D er en pistol fra Frankrike, produsert av Manufacture d'Armes de Bayonne (MAB).
Den ble produsert kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 17 mm Browning fra 1933 til 1963, og i 7,65 x 17 mm Browning til 1967. Våpenet var inspirert av den belgiske FN Modell 1910/22, og var laget på den mindre MAB Modell C pistolen, som var for sivilt bruk, mens MAB D var for militært og politibruk. Den ble brukt av det franske politi og militære både før, under og etter andre verdenskrig. Produksjonen under tysk okkupasjon gikk til tyske Wehrmacht, og var stemplet med tyske godkjenningsmerker.
| MAB Modell D er en pistol fra Frankrike, produsert av Manufacture d'Armes de Bayonne (MAB).
Den ble produsert kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 17 mm Browning fra 1933 til 1963, og i 7,65 x 17 mm Browning til 1967. Våpenet var inspirert av den belgiske FN Modell 1910/22, og var laget på den mindre MAB Modell C pistolen, som var for sivilt bruk, mens MAB D var for militært og politibruk. Den ble brukt av det franske politi og militære både før, under og etter andre verdenskrig. Produksjonen under tysk okkupasjon gikk til tyske Wehrmacht, og var stemplet med tyske godkjenningsmerker.
== Se også ==
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig | | type = Pistol | 11,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/JabbaWockeeZ | 2023-02-04 | JabbaWockeeZ | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dansegrupper fra USA', "Kategori:Vinnere av America's Best Dance Crew"] | JabbaWockeZ er en amerikansk dansegruppe som vant America's Best Dance Crew (sesong 1). Gruppen ble til i 2003 av Joe Larot, Kevin Brewer og Phil Tayang i San Diego, California, USA.
| JabbaWockeZ er en amerikansk dansegruppe som vant America's Best Dance Crew (sesong 1). Gruppen ble til i 2003 av Joe Larot, Kevin Brewer og Phil Tayang i San Diego, California, USA.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) JabbaWockeeZ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | JabbaWockeZ er en amerikansk dansegruppe som vant America's Best Dance Crew (sesong 1). Gruppen ble til i 2003 av Joe Larot, Kevin Brewer og Phil Tayang i San Diego, California, USA. | 11,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oregonterritoriet | 2023-02-04 | Oregonterritoriet | ['Kategori:1848 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idahos historie', 'Kategori:Montanas historie', 'Kategori:Oregons historie', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1848', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1859', 'Kategori:Washingtons historie', 'Kategori:Wyomings historie'] | Oregonterritoriet var et navn på et historisk område på stillehavskysten av dagens USA og Canada som eksisterte fra august 1848 til februar 1859. Navnet Oregon er begrepet USA brukte på området, britene kalte området for Columbia. Området må ikke forveksles med Oregon Country eller dagens stat Oregon, som først ble opprettet i 1859. Området nord for 42° breddegrad, sør for 54°40' breddegrad og vest for vannskillet i Rocky Mountains var regnet som Oregonterritoriet.
| Oregonterritoriet var et navn på et historisk område på stillehavskysten av dagens USA og Canada som eksisterte fra august 1848 til februar 1859. Navnet Oregon er begrepet USA brukte på området, britene kalte området for Columbia. Området må ikke forveksles med Oregon Country eller dagens stat Oregon, som først ble opprettet i 1859. Området nord for 42° breddegrad, sør for 54°40' breddegrad og vest for vannskillet i Rocky Mountains var regnet som Oregonterritoriet.
== Historie ==
Opprinnelig krevde både Storbritannia, Spania, Frankrike og Russland dette området, senere krevde også USA eierskapet. Spanias krav var begrunnet i den pavelige bullen Inter Caetera, men etter samtaler med Storbritannia i 1790-årene i kjølvannet av «Nootkakrisen» (Nootka crisis) ble kravet trukket. Russland trakk sitt krav om alt land sør for Alaska etter separate avtaler med USA i 1824 og Storbritannia i 1825. Frankrike trakk kravet som en del av Paristraktaten i 1763; denne traktaten avsluttet sjuårskrigen. I en avtale i 1818 (Treaty of 1818) ble USA og Storbritannia enige å ha en «felles okkupasjon» av dette området.
Da James Knox Polk ble valgt til president i 1844 var et av hans mål å avklare eierskapet til dette området. I 1848 ble partene enige om den såkalte Oregonavtalen. Oregonterritoriet ble da delt på den 49° breddegrad, med unntak av Vancouver Island som i sin helhet gikk til Storbritannia.
Området sør for den 49° breddegrad tilfalt USA, dette området ble da kalt Oregon Territory. Senere ble området delt opp igjen, området som lå nord for 46° breddegrad og nord for elva Columias nedre del ble skilt ut i Washingtonterritoritet.
Den delen av det opprinnelige Oregonterritoriet som ble tilhørende USA utgjør i dag statene Washington, Oregon og Idaho, samt deler av Montana og Wyoming. Den delen som tilfalt Storbritannia utgjør i dag den største delen av den canadiske delstaten Britisk Columbia.
== Referanser == | Oregonterritoriet var et navn på et historisk område på stillehavskysten av dagens USA og Canada som eksisterte fra august 1848 til februar 1859. Navnet Oregon er begrepet USA brukte på området, britene kalte området for Columbia. | 11,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadsel | 2023-02-04 | Hadsel | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hadsel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hadsel (uttale Has`sel, norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulbi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.
Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer.
Hadsel kommune er den nest største kommunen i folketall av Vesterålskommunene. Før Indre Eidsfjord ble en del av Sortland var Hadsel den mest folkerike.
Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.
| Hadsel (uttale Has`sel, norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulbi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.
Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer.
Hadsel kommune er den nest største kommunen i folketall av Vesterålskommunene. Før Indre Eidsfjord ble en del av Sortland var Hadsel den mest folkerike.
Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.
== Natur og geografi ==
Kommunen har bare litt gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder i området rundt Rise til Haukenes, i Fiskefjorden (nedenfor Møysalen) og helt vest på Hadseløya, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Helt på vestspissen av øya (også ved Indre Straumfjord rett på kommunegrensa mellom Sortland og Hadsel) finner vi også et lite felt av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Det er også felt av amfibolitt, gabbro, dioritt og anortositt helt nord i kommunen på Langøya, og disse er 2 500 – 1 750 millioner år gamle.
Hadsel kommune består av om lag 90 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i området størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.Av kjente landemerker er Trollfjorden, Brottøya og fjellene Møysalen, som er Vesterålens høyeste (1262 moh), og Storheia på Hadseløya. På Hadseløya arrangeres hvert år Sommer-Melbu med 4-toppersturen til øyas fire fjelltopper Haugnyken, Motinden, Husbykollen og Storheia. Vest for Storheia ligger den krevende fjellryggen «Hestryggen», hvor det sterkt frarådes å ferdes.
Deler av Møysalen nasjonalpark ligger i Hadsel.
Opprinnelig omfattet Hadsel kommune hele Eidsfjorden, med unntak av den aller ytterste delen i vest, som tilhører Bø. 1. januar 1963 ble indre Eidsfjord overført til Sortland kommune. Området hadde 1360 innbyggere.
Høyeste fjell i Hadsel er Higravtind(an) på 1148 moh. Higravtind(an) er også høyeste fjell i Vågan. Det høyeste punktet på Møysalen ligger ikke i Hadsel kommune men ligger på grensen mellom Lødingen og Sortland kommuner, derfor blir ikke Møysalen det høyeste fjell her. Høyeste fjell på Hadseløya er Lamlitinden på 657 moh.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap ble stiftet i Melbu i 1988.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Richard Withs plass med Hurtigrutens Hus. Plaketten med logoen henger inne i foajeen på Hurtigrutens Hus. Ved Richard Withs plass står det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» fra 1956 på land, det planlegges et større bygg rundt skipet som en videreutvikling av Hurtigrutemuseet.
Richard With blir profilert som Hurtigrutens far, og det var på Stokmarknes det hele startet.
Det finnes fire kirker i Hadsel, disse er: Hadselsand kapell, Grønning kirke (Ytre Eidsfjord kirke), Hadsel kirke og Melbu kirke.
Hadsel kirke er den eneste av sin type i Vesterålen, da hele kirken har en åttekantet form med bare et bygg. De fleste kirker i Vesterålen er hvite, mens Hadsel kirke er rød. Bare et par få, slik som Bø kirke, er også rød.
== Historie ==
Hadsel har vært et viktig knutepunkt både for fiskeindustri og ligger på randen av Lofoten, som gjorde Hadsel et viktig handelssted for lofotværinger og vesterålinger. Første bosetning er trolig på sørøstsiden av Hadseløya, mellom Hadselhamn og Melbu. Lekang var en av de første handelsstedene på øya, sammen med Melbu. Her er det utgravningssteder ved Hadsel kirke, ved Råvoll, på Markmarka og ved samfunnshuset i Melbu.
Stokmarknes har en naturlig havn, og egnet seg godt som hvilested for fiskere og handelsmenn. Det blir fortsatt arrangert marked i Melbu og på Stokmarknes, med varer fra lokale miljø i Norge til nederlandsk og polsk mat.
Stokmarknes er også kalt "hurtigrutas fødested", da Richard With kom herfra. Mer om hurtigrutas historie kan finnes på Hurtigrutemuseet som ligger på Stokmarknes.
Det har vært forbindelser mellom Bø, innlandet og søndre Langøya via ferge og lokalbåt. Hadsel ligger nærmere Bø enn Myre og Sortland, men fergeforbindelsen til Ramberg ble likevel lagt ned da Ryggedalstunnelen ble åpnet. Det har gått lokalbåt mellom Dragnes, Melbu, Steiro på Hadseløya, Hanøy, Fiskebøl, Hennes, Sandnes, Vik og Slottnes. Det går fortsatt hurtigbåt til Kaljord, Lonkanholmen og Hanøy.
Stokmarknes har, sammen med Sortland, bystatus. Stokmarknes fikk bystatus i år 2000.
Rundt 1960 kom forslaget om å dele Hadsel i flere kommuner. Et alternativ var å dele Hadsel i Hadsel kommune og Eidsfjord kommune, med kommunesenter i Holmstad eller Sandnes og Stokmarknes eller Melbu. Andre forslag var å dele kommunen i Eidsfjord, Innlandet (ved Hennes), Melbu kommune og Nord-Hadsel. Ingen av forslagene ble valgt, og kommunen ble heller mindre, da Sortland tok over Indre Eidsfjord.
Hadselbrua var en av de høyeste på lista over Norges lengste bruer da den ble bygd. Hadselbrua er en av Vesterålsbruene. Raftsundbrua og Børøybrua er ikke en del av disse bruene, da Børøybrua ble bygd før forslaget om en samlet betegnelse på bruene i Vesterålen og Raftsundbrua ble bygd etter de andre Vesterålsbruene.
Det har tidligere vært høgskole på Stokmarknes. Høgskola lå på Lillebørøya og har blitt omgjort til leiligheter og privat barnehage.
Hadsels navn kommer fra det gamle norrøne ordet Hovdasegl, som betyr hovedseil. Navnet beskriver at Hadseløya kan ligne på et sammenslått hovedseil på en nordlandsbåt når man ser Hadseløya fra Langøya.
== Kommunevåpen ==
Skjoldet er et avrundet kommunevåpen, som tradisjonelt blir brukt for større tettsteder og som byskjold. Skjoldet har fire gule ringer på en blå bunn. Dette representerer de ulike deler av Hadsel - Austvågøya, Hinnøya (lokalt blir området kalt Innlandet), Hadseløya og søndre Langøya. Den blå bunnen representerer havet, da det er en øykommune, har stor fiskeindustri og ligger på randen av Norskehavet. Hadsel er den eneste kommunen i Vesterålen med et avrundet kommunevåpen/tradisjonelt byskjold.
== Kjente hadselværinger ==
Håkon Ivarson (d. 1425/1426), biskop i Stavanger
Sofus Anton Birger Arctander (1845-1924), politiker (V) og statsråd
Sverre Petterssen (1898-1974), meteorolog
Carl Fredrik Engelstad (1915-1996), forfatter, journalist og litteraturhistoriker
Asbjørn Herteig (1919-2006), arkeolog
Henry Valen (1924-2007), valgforsker
Lars Andreas Larssen (1935-2014), skuespiller
Jens Breivik (f. 1935), diplomat
Oddrunn Pettersen (1937-2002), politiker (Ap) og statsråd
Dag Jostein Fjærvoll (1947-2021), politiker (KrF) og statsråd
Trude Drevland (f. 1947), politiker (H), ordfører i Bergen 2011-2015
Guro Fjellanger (1964-2019), politiker (V) og statsråd
Kjell-Børge Freiberg (f. 1971), politiker (FrP) og statsråd
Johannes Magnussen (1996), Artist og TV-personlighet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hadsel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hadsel i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hadsel - Statistisk sentralbyrå
(no) Turistinfomasjon - Hadsel kommune
(no) Hurtigrutemuseet, Stokmarknes
(no) Visit Vesterålen - Hadsel
(no) Trollfjorden - nordnorge.com
(no) Gamle bilder fra Hadsel
(no) Kirker og kirkegårder i Hadsel
(no) Presterekka i Hadsel | Sandnes er en bygd og tidligere fergested i Hadsel kommune i Nordland. Stedet ligger ved Langøysundet på sørsiden av Langøya, rett overfor Stokmarknes på Hadseløya. | 11,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Edward_Parry | 2023-02-04 | William Edward Parry | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske oppdagere', 'Kategori:Britiske polfarere', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1855', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1790', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bath', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Edward Parry (født 19. desember 1790 i Bath, død 8. juli 1855 i Bad Ems, Tyskland) var en britisk sjøoffiser og polarforsker.
Mellom 1819 og 1825 ledet Parry flere ekspedisjoner i et forsøk på å finne nordvestpassasjen, men uten å nå sitt mål. I 1827 gjorde Parry og James Clark Ross et forsøk på å nå den geografiske nordpolen. Parry trodde at Nordishavet bare inneholdt en mindre stripe av is og derfor ble mindre båter lastet på sleder som ble trukket over isen. Ved 82°45 nordlig bredde ble de tvunget til å gjøre vendereis. Senere utgav Parry en samlet utgivelse med disse beretninger: «Four voyages to the North pole».
| William Edward Parry (født 19. desember 1790 i Bath, død 8. juli 1855 i Bad Ems, Tyskland) var en britisk sjøoffiser og polarforsker.
Mellom 1819 og 1825 ledet Parry flere ekspedisjoner i et forsøk på å finne nordvestpassasjen, men uten å nå sitt mål. I 1827 gjorde Parry og James Clark Ross et forsøk på å nå den geografiske nordpolen. Parry trodde at Nordishavet bare inneholdt en mindre stripe av is og derfor ble mindre båter lastet på sleder som ble trukket over isen. Ved 82°45 nordlig bredde ble de tvunget til å gjøre vendereis. Senere utgav Parry en samlet utgivelse med disse beretninger: «Four voyages to the North pole».
== Referanser == | William Edward Parry (født 19. desember 1790 i Bath, død 8. | 11,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ju%C5%BEna_Morava | 2023-02-04 | Južna Morava | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kosovo', 'Kategori:Elver i Nord-Makedonia', 'Kategori:Elver i Serbia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Velika Moravas vassdragsområde'] | Južna Morava (serbisk og makedonsk: Јужна Морава, (Sør-Morava, noen ganger kalt Bulgarske Morava)) er en elv i Nord-Makedonia, Kosovo og Serbia. Den er en av kildeelvene til Velika Morava (Store Morava) som renner ut i Donau ved Smederevo.
| Južna Morava (serbisk og makedonsk: Јужна Морава, (Sør-Morava, noen ganger kalt Bulgarske Morava)) er en elv i Nord-Makedonia, Kosovo og Serbia. Den er en av kildeelvene til Velika Morava (Store Morava) som renner ut i Donau ved Smederevo.
== Geografi ==
Elvens utspring er i fjellkjeden Skopska Crna Gora i Nord-Makedonia, ca. 20 kilometer nord for hovedstaden Skopje. Elven som er 295 kilometer lang, oppstår ved sammenløpet av elvene Ključevska reka og Slatinska reka i Nord-Makedonia og kalles da Golema. Etter å ha passert grensen til Kosovo blir elven kalt Binačka Morava. Ved Bujanovac i Serbia møter elven Moravica fra sør, og langs resten av strekningen (246 km) blir den kalt Južna Morava.
Južna Morava var opprinnelig 318 km lang, men etter store flommer har elven dannet seg nye elveleier og er i dag nesten 30 km kortere.
Nedenfor Bujanovac løper elven i 20 kilometer gjennom et bredt og fruktbart sletteland. Etter Vranje snevrer landskapet seg inn til et juv mellom fjellene Kukavica og Krajiste. Ved Leskovac, ca. 30 kilometer lengre ned, åpner landskapet seg igjen. Gjennom denne dalen går også vei og jernbane som forbinder Serbia, Kosovo, Nord-Makedonia og Hellas.
Fra Leskovac begynner de fruktbare og tett befolkete slettene ved Niš. Her renner fra venstre Toplica og fra høyre Nišava inn i Južna Morava. Deretter kommer fra høyre en sideelv kalt Sokobanjska Moravica. Like før sammenløpet med Zapadna Morava ved Stalać går elven igjen inn i en trang dal. Deretter utvider landskapet seg og elven renner over Moravasletten.
Elven tilhører Donaus nedslagsfelt og den drenerer et område på 15 469 km², hvorav 1 237 km² i Bulgaria (via sideelven Nišava). Ved munningen har den en middelvannføring på 100 m³/s. Elven er ikke seilbar.
Južna Morava har 157 sideelver. De viktigste av disse er Jablanica, Veternica, Pusta og Toplica fra venstre og Vrla, Vlasina, Nišava (den lengste) og Sokobanjska Moravica fra høyre.
== Økonomi ==
Elven har potensial for strømproduksjon, som ikke er fullt utnyttet i dag. Det finnes likevel kraftverk i elvens nedslagsfelt. Deler av elven er kilde til vanning av landbruksområdene langs bredden.
== Bilder ==
== Fotnoter ==
== Referanser ==
Mala Prosvetina Enciklopedija, 3. utg. (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
Jovan Đ. Marković (1990): "Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije"; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6
== Eksterne lenker ==
(en) South Morava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | inndelingnavn = | 11,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik_Fotballforening | 2023-02-04 | Gjøvik Fotballforening | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 2008', 'Kategori:Fotballag i Oppland', 'Kategori:Idrettslag i Gjøvik', 'Kategori:Opphør i 2014', 'Kategori:Tidligere fotballag i Norge'] | For dagens fotballklubb, se Fotballklubben Gjøvik-LynGjøvik Fotballforening (8. oktober 2008 – 1. januar 2014) var en fotballklubb fra Gjøvik i Innlandet, etablert som en elitesatsing for samarbeidsklubbene i Gjøvikregionen.
| For dagens fotballklubb, se Fotballklubben Gjøvik-LynGjøvik Fotballforening (8. oktober 2008 – 1. januar 2014) var en fotballklubb fra Gjøvik i Innlandet, etablert som en elitesatsing for samarbeidsklubbene i Gjøvikregionen.
== Historikk ==
Klubben ble stiftet 8. oktober 2008 som et samarbeidsprosjekt mellom Gjøvik-Lyn og Vardal. Vind og Redalen var med innledningsvis, men trakk seg ut av prosjektet.Klubben overtok Vardals plass i 3. divisjon foran 2009-sesongen. I mai 2009 spilte de 1. NM-rundekamp mot Rosenborg, men tapte 4–0 foran 5 000 tilskuere på Gjøvik Stadion.I 2010 vant klubben sin avdeling, men tapte opprykksfinalen mot Elverum. Etter 2011-sesongen rykket klubben opp til 2. divisjon, og spilte der i 2012- og 2013-sesongen.
23. september 2013 ble det på et ekstraordinært årsmøte vedtatt, 63 mot 20 stemmer (3 blanke), å slå seg sammen med Gjøvik-Lyn og bruke navnet Fotballklubben Gjøvik-Lyn fra 1. januar 2014.
== Divisjonshistorikk ==
== Referanser == | Gjøvik Fotballforening (8. oktober 2008 – 1. | 11,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Man_on_the_Edge | 2023-02-04 | Man on the Edge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Iron Maiden-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1995'] | «Man on the Edge» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum The X Factor.
Den ble utgitt som den første singelen fra albumet. Den er en av de to sporene på albumet som ikke er mørke eller dystre, den andre er «Lord of the Flies». Sangen er basert på filmen Falling Down med Michael Douglas. Den er skrevet av Blaze Bayley og Janick Gers.
Singelen ble utgitt 25. september 1995 og ble utgitt i to deler. Den ene med B-Sidene «The Edge of Darkness», «Judgement Day» og «Blaze Bayley Interview Part 1». Den andre delen har B-Sidene «The Edge of Darkness», «Justice of the Peace» og «Blaze Bayley Interview Part 2». Det ble også gitt ut en 12 tommers bildeplate hvor sporene var «Man on the Edge», «The Edge of Darkness» og «I Live My Way». Man kunne også kjøpe en samleboks hvor man fikk plass til albumet og singlene «Man on the Edge», «Virus» og «Lord of the Flies».
| «Man on the Edge» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum The X Factor.
Den ble utgitt som den første singelen fra albumet. Den er en av de to sporene på albumet som ikke er mørke eller dystre, den andre er «Lord of the Flies». Sangen er basert på filmen Falling Down med Michael Douglas. Den er skrevet av Blaze Bayley og Janick Gers.
Singelen ble utgitt 25. september 1995 og ble utgitt i to deler. Den ene med B-Sidene «The Edge of Darkness», «Judgement Day» og «Blaze Bayley Interview Part 1». Den andre delen har B-Sidene «The Edge of Darkness», «Justice of the Peace» og «Blaze Bayley Interview Part 2». Det ble også gitt ut en 12 tommers bildeplate hvor sporene var «Man on the Edge», «The Edge of Darkness» og «I Live My Way». Man kunne også kjøpe en samleboks hvor man fikk plass til albumet og singlene «Man on the Edge», «Virus» og «Lord of the Flies».
== Sporliste ==
CD-single 1«Man on the Edge» – 04.11
«The Edge of Darkness» – 06.37
«Judgement Day» – 04.03
«Blaze Bayley Interview, Part 1» – 05.41CD-single 2«Man on the Edge» – 04.11
«The Edge of Darkness» – 06.37
«Justice of the Peace» – 03.33
«Blaze Bayley Interview, Part 2» – 05.5612" Bildeplate«Man on the Edge» – 04.11
«The Edge of Darkness» – 06.37
«I Live My Way» – 03.47 | «Man on the Edge» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum The X Factor. | 11,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Popup-faktura | 2023-02-04 | Popup-faktura | ['Kategori:Datasikkerhet', 'Kategori:Programvare'] | Popup-faktura er en form for tvungen betaling på internett. Programvare i litt varierende form brukes for å innkreve betaling etter at nettsteder er besøkt eller programvare er tatt i bruk. Dialogbokser, bannere eller annet brukes for å ta kontroll over nettleser eller andre programmer slik at brukeren blir minnet på å betale, eller endatil tvunget til å betale for å få tilbake kontroll over maskinen.
Forbrukerombudet har i forbindelse med Platte Medias bruk av slike løsninger uttalt at de mener slik innkreving av betaling er på kant med flere lover.Programvare som viser frem slike betalingsoppfordringer og låser maskinen kan fjernes med programmer som Ad-Aware og andre programmer for å fjerne adware og malware.
| Popup-faktura er en form for tvungen betaling på internett. Programvare i litt varierende form brukes for å innkreve betaling etter at nettsteder er besøkt eller programvare er tatt i bruk. Dialogbokser, bannere eller annet brukes for å ta kontroll over nettleser eller andre programmer slik at brukeren blir minnet på å betale, eller endatil tvunget til å betale for å få tilbake kontroll over maskinen.
Forbrukerombudet har i forbindelse med Platte Medias bruk av slike løsninger uttalt at de mener slik innkreving av betaling er på kant med flere lover.Programvare som viser frem slike betalingsoppfordringer og låser maskinen kan fjernes med programmer som Ad-Aware og andre programmer for å fjerne adware og malware.
== Referanser == | Popup-faktura er en form for tvungen betaling på internett. Programvare i litt varierende form brukes for å innkreve betaling etter at nettsteder er besøkt eller programvare er tatt i bruk. | 11,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Judd_Nelson | 2023-02-04 | Judd Nelson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Portland i Maine', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Judd Asher Nelson (født 28. november 1959) er en amerikansk skuespiller.
Judd Nelson ble født i Portland i Maine. Han er sønn av Merle og Leonard Nelson. Han har to søstre, som heter Eve og Julie. Han gikk på St. Paul's School i Concord i New Hampshire, og studerte på Haverford College i Pennsylvania. Han flyttet så til Manhattan hvor han utdannet seg i skuespillerfaget hos Stella Adler.
Nelson var en av 1980-tallets «Brat Pack» med roller i The Breakfast Club, og St. Elmo's Fire. Han spilte senere rollen som Jack Richmond i TV-serien Se opp for Susan sammen med Brooke Shields (71 episoder fra 1996 til 1999).
| Judd Asher Nelson (født 28. november 1959) er en amerikansk skuespiller.
Judd Nelson ble født i Portland i Maine. Han er sønn av Merle og Leonard Nelson. Han har to søstre, som heter Eve og Julie. Han gikk på St. Paul's School i Concord i New Hampshire, og studerte på Haverford College i Pennsylvania. Han flyttet så til Manhattan hvor han utdannet seg i skuespillerfaget hos Stella Adler.
Nelson var en av 1980-tallets «Brat Pack» med roller i The Breakfast Club, og St. Elmo's Fire. Han spilte senere rollen som Jack Richmond i TV-serien Se opp for Susan sammen med Brooke Shields (71 episoder fra 1996 til 1999).
== Filmografi ==
== Eksterne lenker ==
(en) Judd Nelson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Judd Nelson på Internet Movie Database
(sv) Judd Nelson i Svensk Filmdatabas
(da) Judd Nelson på Filmdatabasen
(da) Judd Nelson på Scope
(fr) Judd Nelson på Allociné
(en) Judd Nelson på AllMovie
(en) Judd Nelson hos The Movie Database | | fsted = Portland, Maine, USA | 11,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jason_Biggs | 2023-02-04 | Jason Biggs | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Morris County i New Jersey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Jason Matthew Biggs (født 12. mai 1978) er en amerikansk skuespiller, kjent for rollen som Jim Levenstein i de tre første American Pie-filmene.
Biggs ble født i Pompton Plains i New Jersey av Angela og Gary Biggs. Han vokste opp i Hasbrouck Heights, New Jersey og gikk på Hasbrouck Heights High School. Han var suksessfull innen idrett på skolen, både innen tennis og bryting. I januar 2008 forlovet han seg med Jenny Mollen, og de giftet seg 23. april samme år.
| Jason Matthew Biggs (født 12. mai 1978) er en amerikansk skuespiller, kjent for rollen som Jim Levenstein i de tre første American Pie-filmene.
Biggs ble født i Pompton Plains i New Jersey av Angela og Gary Biggs. Han vokste opp i Hasbrouck Heights, New Jersey og gikk på Hasbrouck Heights High School. Han var suksessfull innen idrett på skolen, både innen tennis og bryting. I januar 2008 forlovet han seg med Jenny Mollen, og de giftet seg 23. april samme år.
== Filmografi ==
The Boy who Cried Bitch (1991, Robert)
Drexell's Class (1991, TV-serie, Willie Trancas)
As the World Turns (1994-1995, Såpe-opera, Peter Wendall)
Camp Stories (1997, TV-serie, Abby)
American Pie (1999, film, Jim Levenstein)
Boys and Girls (2000, film, Steve)
Loser (2000, film, Paul Tannek)
Saving Silverman (2001, film, Darren Silverman)
American Pie 2 (2001, film, Jim Levenstein)
Jay and Silent Bob Strike Back (2001, film, seg selv)
Prozac Nation (2001, film, Rafe)
The Jerk (2002, film, Johny Sugar)
American Pie: The Wedding (2003, movie, Jim Levenstein)
Anything Else (2003, film, Jerry Falk)
Jersey Girl (2004, film, Arthur Brickman)
Guy X (2005, film, Rudy Spruance)
Will and Grace (2005, TV-serie, Baby Glen)
Eight Below (2006, film, Charlie Cooper)
Blowin' Up (2006, reality-serie, himself)
Wedding Daze aka The Pleasure of Your Company (2006, film, Anderson)
Farce of the Penguins (2007, film, Insecure Penguin)
The Glitch : Jason Biggs 2007 kortfilm på Funny Or Die
Over Her Dead Body (2008, film, Dan)
My Best Friend's Girl (2008, film, Dustin)
Lower Learning (2008, film, Tom)
Kidnapping Caitlynn (2009, Max)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jason Biggs på Internet Movie Database
(sv) Jason Biggs i Svensk Filmdatabas
(da) Jason Biggs på Filmdatabasen
(da) Jason Biggs på Scope
(fr) Jason Biggs på Allociné
(en) Jason Biggs på AllMovie
(en) Jason Biggs hos Rotten Tomatoes
(en) Jason Biggs hos The Movie Database
(en) Jason Biggs hos Internet Broadway Database
(en) Jason Biggs hos Behind The Voice Actors | Jason Matthew Biggs (født 12. mai 1978) er en amerikansk skuespiller, kjent for rollen som Jim Levenstein i de tre første American Pie-filmene. | 11,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbj%C3%B8rn_Hansson | 2023-02-04 | Herbjørn Hansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Stubber 2023-02'] | Herbjørn Hansson (født 6. mars 1948) er en norsk skipsreder fra Hjelmeland. Han er styreformann og leder av rederiet Nordic American Tanker Shipping (NAT).Han var tidligere finansdirektør i Kosmos og har vært styremedlem i stiftelsen Anders Jahres Humanitære Stiftelse.I 2014 etablerte han Nordic American Offshore Ltd. hvor han er styreformann.Under Hanssons styre ble Nordic American Tanker Shipping blant annet ekskludert fra KLPs indeksfond fordi selskapet skal ha medvirket til alvorlig miljøskade og grove krenkelser av menneskerettighetene.
| Herbjørn Hansson (født 6. mars 1948) er en norsk skipsreder fra Hjelmeland. Han er styreformann og leder av rederiet Nordic American Tanker Shipping (NAT).Han var tidligere finansdirektør i Kosmos og har vært styremedlem i stiftelsen Anders Jahres Humanitære Stiftelse.I 2014 etablerte han Nordic American Offshore Ltd. hvor han er styreformann.Under Hanssons styre ble Nordic American Tanker Shipping blant annet ekskludert fra KLPs indeksfond fordi selskapet skal ha medvirket til alvorlig miljøskade og grove krenkelser av menneskerettighetene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herbjørn Hansson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Herbjørn Hansson (født 6. mars 1948) er en norsk skipsreder fra Hjelmeland. | 11,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyramidene_i_Egypt | 2023-02-04 | Pyramidene i Egypt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Oldtidens Egypt', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pyramidene i Egypt er pyramideformede steinstrukturer fra oldtidens Egypt. I 2008 var det registrert 138 pyramider i Egypt. De fleste pyramidene ble bygget som graver for landets faraoer (konger) og deres familie i løpet periodene til det gamle og det nye rike. I mai 2011 ble det rapportert at satellittbilder hadde avslørt eksistensen av ytterligere 17 pyramider, som er gått tapt. De tapte pyramidene ble oppdaget sammen med mer enn 1000 graver og 3000 gamle bosetninger.De eldste kjente egyptiske pyramider er funnet ved Saqqara, nordvest for byen Memfis. Den eldste blant disse er Djoserpyramiden (bygget i tiden 2630–2611 f.Kr.) fra det tredje dynasti. Denne pyramiden og dens omliggende kompleks ble formgitt av arkitekten Imhotep, og er generelt betraktet som verdens eldste monumentale byggverk, konstruert av tilhogd, høvlet kvadersten. En beregning av antallet arbeidere som deltok i byggingen strekker seg fra noen få tusen, tjue tusen og opp til hundre tusen.
De mest kjente pyramidene er Pyramidekomplekset ved Giza, et platå ved Giza utenfor Egypts hovedstad Kairo. Kheopspyramiden er den største av de egyptiske pyramidene, og er den eneste av Verdens syv underverker som fortsatt eksisterer.
I de store egyptiske pyramidene ble det ikke begravd mumier. De fleste konger og faraoer ble begravd inne i fjell eller i mindre pyramider i Egypt.
| Pyramidene i Egypt er pyramideformede steinstrukturer fra oldtidens Egypt. I 2008 var det registrert 138 pyramider i Egypt. De fleste pyramidene ble bygget som graver for landets faraoer (konger) og deres familie i løpet periodene til det gamle og det nye rike. I mai 2011 ble det rapportert at satellittbilder hadde avslørt eksistensen av ytterligere 17 pyramider, som er gått tapt. De tapte pyramidene ble oppdaget sammen med mer enn 1000 graver og 3000 gamle bosetninger.De eldste kjente egyptiske pyramider er funnet ved Saqqara, nordvest for byen Memfis. Den eldste blant disse er Djoserpyramiden (bygget i tiden 2630–2611 f.Kr.) fra det tredje dynasti. Denne pyramiden og dens omliggende kompleks ble formgitt av arkitekten Imhotep, og er generelt betraktet som verdens eldste monumentale byggverk, konstruert av tilhogd, høvlet kvadersten. En beregning av antallet arbeidere som deltok i byggingen strekker seg fra noen få tusen, tjue tusen og opp til hundre tusen.
De mest kjente pyramidene er Pyramidekomplekset ved Giza, et platå ved Giza utenfor Egypts hovedstad Kairo. Kheopspyramiden er den største av de egyptiske pyramidene, og er den eneste av Verdens syv underverker som fortsatt eksisterer.
I de store egyptiske pyramidene ble det ikke begravd mumier. De fleste konger og faraoer ble begravd inne i fjell eller i mindre pyramider i Egypt.
== Historisk utvikling ==
I tidlig dynastisk tid i egyptisk historie ble de med nødvendige midler gravlagt i benklignende bygninger kjent som mastabaer. Mastaba, som betyr «evighetens hus», for en form for egyptisk grav bestående av en rektangulær bygning med flatt tak og med skrånende vegger som markerte gravstedet til mange framstående egyptere. Mastabaer ble bygget av murstein fra soltørket leire eller av stein.
Den andre historiske dokumenterte egyptiske pyramide er tilskrevet arkitekten Imhotep som planla hva egyptologene mener var en grav for farao Djoser (det tredje dynasti, ca 2670 f.Kr.). Imhotep er gitt æren for å være den første som unnfanget ideen om stable mastabaer oppå hverandre – skapte således et stort byggverk med et antall lag eller «trapper» som minsket i størrelse opp mot toppen. Resultatet var trappepyramiden til Djoser – formet for å fungere som en gigantisk trapp hvor sjelen til den døde farao kunne komme til himmelen. Så stor var betydningen av Imhoteps prestasjon at han ble guddommeliggjort av senere egyptere.Den mest produktive fasen for byggingen av pyramider sammenfalt med den største graden av absolutt enevelde for faraos styre. Det var i denne tiden at de mest berømte pyramider, de på Gizaplatået, ble bygget. Etter hvert som faraos autoritet ble mindre sentralisert, ble evnen og villigheten til å samle ressursene som var nødvendig for å bygge i enorm skala mindre, og senere pyramider var mindre, dårligere bygget og ofte reist i all hast.
Lenge etter at Egypts egen periode med pyramidebygging, ble det bygd pyramider i området som i dag er Sudan. Det skjedde da det meste av oldtidens Egypt kom inn under styret til kongene fra Napata. Mens styret til disse kongene var kortvarig og opphørte i 661 f.Kr., hadde den egyptiske innflytelsen gjort seg varig gjeldende og i det senere sudanske kongedømmet i Meroë (omtrentlig i tiden mellom 300 f.Kr. og 300 e.Kr.) var det en ny periode med pyramidebygging. Mer enn 200 stedegne, men egyptiskinspirerte kongelige pyramidegraver ble reist i nærheten av kongedømmets hovedsteder.
Da Egypt kom under islamsk styre forsøkte Al-Aziz Uthman (1171–1198) å ødelegge pyramidene på Gizaplatået. Han ga opp etter å ha ødelagt Menkaurapyramiden da oppgaven viste seg å være for stor.
== Pyramidens symbolikk ==
Formen på pyramiden er antatt å representere den opphavlige kolle (jordhaug) fra hvor oldtidens egyptere forestilte seg at jorden ble skapt. Formen på pyramiden er antatt å representere solens nedstigende solstråler, og de fleste pyramidene ble dekorert med meget refleksive, hvite kalksteiner for å gi dem en skinnende framtoning som kunne bli sett fra lang avstand. Pyramider ble ofte navngitt på måter som refererte til solens luminescens. Eksempelvis var det formelle navnet til den bøyde pyramide ved Dahshur for «Den sørlige skinnende pyramide», og den til farao Senusret II fra tolvte dynasti ved el-Lahun var «Senusret er skinnende».
Mens det er generelt enighet om at pyramider var gravmonument, er det fortsatt uenighet om de særskilte teologiske prinsippene som kan ha gitt framvekst for dem. Et forslag er at de ble desginet som en form for «gjenfødelse-maskin», popularisert via Discovery Channels TV-serie Egypt Uncovered.Egypterne mente at de mørke områdene på natthimmelen rundt stjernene, var en den fysiske porten til himlene. En av de trange sjaktene som strekker seg fra hovedgravkammeret gjennom hele den store pyramiden ved Giza peker direkte mot midten av denne delen av himmelen. Det kan antyde at pyramiden kan ha blitt formet for å fungere som et middel for på magisk vis sende den avdøde faraos sjel direkte til gudenes bolig.
Alle egyptiske pyramider ble bygget på vestbredden av Nilen, hvilket var hvor den nedadgående solen ble assosiert med de dødes rike i egyptisk mytologi.
== Referanser ==
== Kilder ==
Stor Norske Leksikon
== Litteratur ==
Edwards, I.E.S. (1991): The Pyramids of Egypt, Penguin Books Ltd; ISBN 978-0-14-013634-0
Lehner, Mark (1997): The Complete Pyramids, Thames & Hudson, ISBN 978-0-500-05084-2
Mendelssohn, Kurt (1974): The Riddle of the Pyramids, Thames & Hudson Ltd; ISBN 978-0-500-05015-6
== Eksterne lenker ==
(en) Pyramids of Egypt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Ancient Egyptians», BBC History
«Pyramids World Heritage Site in panographies», 360 graders interaktiv bilder
«The Pyramids of Egypt», bygging av de egyptiske pyramider ved egyptologen Nabil Swelim. | Den bøyde pyramide er en 105 m høy pyramide som finnes i Dahshur i Egypt. Det var faraoen Snofru som i det fjerde dynasti lot bygge pyramiden. | 11,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Rock | 2023-02-04 | Chris Rock | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Komikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Personer fra Georgetown County i Sør-Carolina', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra Williamsburg County i Sør-Carolina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Christopher Julius Rock III (født 7. februar 1965) er en amerikansk stand-up-komiker, skuespiller, og filmprodusent.
Etter flere år som stand-up-komiker og biroller i filmer inkludert Beverly Hills purk II, fikk Rock en fremtredende rolle som hovedrolle i Saturday Night Live fra 1990 til 1993. Mens han var på SNL, opptrådte han i filmene New Jack City, Boomerang og CB4, som Rock også skrev og produserte. Rock nådde mainstream-stjernestatus med den kritikerroste Bring the Pain i 1996, den andre av hans fem HBO-komediespesialer. Hans andre HBO-komediespesialer inkluderer Bigger & Blacker, Never Scared og Kill the Messenger. HBO sendte også talkshowet hans, The Chris Rock Show, som ble kritikerroste for Rocks intervjuer med kjendiser og politikere. Hans nyligste komediespesial Chris Rock: Tamborine, ble utgitt for Netflix i 2018.
Rock ble rollebesatt i filmroller i Down to Earth, Head of State, The Longest Yard, Madagaskar-filmserien, Grown Ups, oppfølgeren Grown Ups 2, Top Five og Spiral. Han utviklet, skrev, produserte og var fortelleren i situasjonskomedien Everybody Hates Chris, som var basert på hans ungdomsår. Han spilte en hovedrolle i den fjerde sesongen av FXs mørkekomedie-krimdrama-antologiserien Fargo i 2020.
Rock var vert for Oscar-utdelingen to ganger; i 2005 og 2016, og var involvert i en hendelse på scenen under Oscar-utdelingen i 2022. Han har vunnet fire Emmy-priser av totalt 19 nonimasjoner for sitt fjernsynsarbeid og tre Grammy-priser for beste komediealbum. Rock ble rangert som nr. 5 på Comedy Centrals liste over de 100 beste stand-ups gjennom tidene. Han ble også rangert som nr. 5 på Rolling Stones liste over de 50 beste stand-up-komikere gjennom tidene.
| Christopher Julius Rock III (født 7. februar 1965) er en amerikansk stand-up-komiker, skuespiller, og filmprodusent.
Etter flere år som stand-up-komiker og biroller i filmer inkludert Beverly Hills purk II, fikk Rock en fremtredende rolle som hovedrolle i Saturday Night Live fra 1990 til 1993. Mens han var på SNL, opptrådte han i filmene New Jack City, Boomerang og CB4, som Rock også skrev og produserte. Rock nådde mainstream-stjernestatus med den kritikerroste Bring the Pain i 1996, den andre av hans fem HBO-komediespesialer. Hans andre HBO-komediespesialer inkluderer Bigger & Blacker, Never Scared og Kill the Messenger. HBO sendte også talkshowet hans, The Chris Rock Show, som ble kritikerroste for Rocks intervjuer med kjendiser og politikere. Hans nyligste komediespesial Chris Rock: Tamborine, ble utgitt for Netflix i 2018.
Rock ble rollebesatt i filmroller i Down to Earth, Head of State, The Longest Yard, Madagaskar-filmserien, Grown Ups, oppfølgeren Grown Ups 2, Top Five og Spiral. Han utviklet, skrev, produserte og var fortelleren i situasjonskomedien Everybody Hates Chris, som var basert på hans ungdomsår. Han spilte en hovedrolle i den fjerde sesongen av FXs mørkekomedie-krimdrama-antologiserien Fargo i 2020.
Rock var vert for Oscar-utdelingen to ganger; i 2005 og 2016, og var involvert i en hendelse på scenen under Oscar-utdelingen i 2022. Han har vunnet fire Emmy-priser av totalt 19 nonimasjoner for sitt fjernsynsarbeid og tre Grammy-priser for beste komediealbum. Rock ble rangert som nr. 5 på Comedy Centrals liste over de 100 beste stand-ups gjennom tidene. Han ble også rangert som nr. 5 på Rolling Stones liste over de 50 beste stand-up-komikere gjennom tidene.
== Filmografi ==
Som skuespillerEverybody Hates Chris – Narrator (84 episoder, 2005-2009)
Madagascar: Escape 2 Africa (2008) (stemme) – Marty / ekstra zebraer
You Don't Mess with the Zohan (2008) – drosjesjåfør
TV One on One (1 episode, 2008)
Bee Movie (2007) (stemme) – Mooseblood
I Think I Love My Wife (2007) – Richard Cooper
Madagascar (2005) (stemme) – Marty
The Longest Yard (2005) - Caretaker
Paparazzi (2004) – Pizzabud
Head of State (2003) – Mays Gilliam
Bad Company (2002) – Jake Hayes / Kevin Pope / Michael Turner
Jay and Silent Bob Strike Back (2001) – Chaka Luther King
Osmosis Jones (2001) (stemme) – Osmosis Jones
Pootie Tang (2001) – JB/Radio-DJ/Pooties far
A.I.: kunstig intelligens (2001) (stemme) – komiker
Down to Earth (2001) – Lance Barton
Nurse Betty (2000) – Wesley
Spin Doctor (2000)
Dogma (1999) – Rufus
Dødelig våpen 4 (1998) – Detective Lee Butters
Doctor Dolittle (1998) (voice) .... Rodney
King of the Hill – Roger 'Booda' Sack (1 episode, 1998)
Beverly Hills Ninja (1997) – Joey
Homicide: Life on the Street – Carver (1 episode, 1996)
Sgt. Bilko (1996) – 1st Lt. Oster
Martin – Valentino (2 episodes, 1996)
The Immortals (1995) – Deke Anthony
Fresh Prince i Bel-Air – Maurice/Jasmine (1 episode, 1995)
Panther (1995) – Yuck Mouth
The Moxy Show (1995) TV-serie – Flea
Happily Ever After: Fairy Tales for Every Child (1995) TV-serie – Woody
In Living Color (3 episodes, 1993-1994)
Saturday Night Live (60 episoder, 1990-1993)
CB4 (1993) – Albert / MC Gusto
Boomerang (1992) – Bony T
New Jack City (1991) – Pookie
I'm Gonna Git You Sucka (1988) – Rib Joint Customer
Miami Vice – Carson (1 episode, 1987)
Beverly Hills Cop II (1987) – Playboy Mansion Valet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Chris Rock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chris Rock på Internet Movie Database
(sv) Chris Rock i Svensk Filmdatabas
(da) Chris Rock på Filmdatabasen
(da) Chris Rock på Scope
(fr) Chris Rock på Allociné
(en) Chris Rock på AllMovie
(en) Chris Rock hos Turner Classic Movies
(en) Chris Rock hos Rotten Tomatoes
(en) Chris Rock hos The Movie Database
(en) Chris Rock hos Internet Broadway Database
(en) Chris Rock på Discogs
(en) Chris Rock på MusicBrainz
(en) Chris Rock på Songkick
(en) Chris Rock på AllMusic
Chris Rock på Twitter
Chris Rock på Facebook
Chris Rock på Instagram
Chris Rock på Myspace | Christopher Julius Rock III (født 7. februar 1965) er en amerikansk stand-up-komiker, skuespiller, og filmprodusent. | 11,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wes_Craven | 2023-02-04 | Wes Craven | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. august', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cleveland', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Regissørstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Wesley Earl Craven (født 2. august 1939 i Cleveland i Ohio i USA, død 30. august 2015 i Los Angeles) var en amerikansk regissør og filmskaper innen skrekkfilmsjangeren.
Han sto blant annet bak A Nightmare on Elm Street-filmene og Scream-serien.
| Wesley Earl Craven (født 2. august 1939 i Cleveland i Ohio i USA, død 30. august 2015 i Los Angeles) var en amerikansk regissør og filmskaper innen skrekkfilmsjangeren.
Han sto blant annet bak A Nightmare on Elm Street-filmene og Scream-serien.
== Filmografi ==
Som regissørSkrik 4 (2011)
25/8 (2009)
Paris, je t'aime (2006)
Red Eye (2005)
Cursed (2005)
Skrik 3 (2000)
Musikk fra hjertet (1999)
Skrik 2 (1997)
Skrik (1996)
Vampire in Brooklyn (1995)
New Nightmare (1994)
Nightmare Cafe (1992) TV-serie
The People Under the Stairs (1991)
Night Visions (1990) (TV)
Shocker (1989)
The Serpent and the Rainbow (1988)
The Twilight Zone (5 episoder, 1985-1986)
Deadly Friend (1986)
Casebusters (1986) (TV)
The Hills Have Eyes Part II (1985)
Chiller (1985) (TV)
A Nightmare on Elm Street (1984)
Invitation to Hell (1984) (TV)
Swamp Thing (1982)
Deadly Blessing (1981)
The Evolution of Snuff (1978)
Summer of fear (1978)
The Hills Have Eyes (1977)
The Last House on the Left (1972)Som manusforfatter25/8 (2009)
The Last House on the Left (2009)
The Hills Have Eyes II (2007)
Pulse (2006)
Paris, je t'aime (2006)
The Hills Have Eyes (2006)
Freddy VS Ghostbusters (2004)
Freddy vs. Jason (2003)
New Nightmare (1994)
Nightmare Cafe (1992) TV-serie
The People Under the Stairs (1991)
Freddy's Dead: The Final Nightmare (1991)
Night Visions (1990) (TV) (written by)
Shocker (1989)
The People Next Door (1 episode, 1989)
A Nightmare on Elm Street: The Dream Child (1989)
Freddy's Nightmares (1988) TV-serie
A Nightmare on Elm Street 4: The Dream Master (1988)
A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors (1987)
A Nightmare on Elm Street Part 2: Freddy's Revenge (1985)
The Hills Have Eyes Part II (1985)
A Nightmare on Elm Street (1984)
Swamp Thing (1982) (writer)
Deadly Blessing (1981) (screenplay)
The Evolution of Snuff (1978) (writer)
The Hills Have Eyes (1977) (writer)
The Last House on the Left (1972) (writer)Som produsent25/8 (2009)
The Last House on the Left (2009)
The Hills Have Eyes II (2007)
The Breed (2006)
The Hills Have Eyes (2006)
Feast (2005)
They Shoot Divas, Don't They? (2002)
Dracula 2000 (2000)
Don't Look Down (1998)
Carnival of Souls (1998)
Hollyweird (1998) (TV)
Wishmaster (1997)
The Outpost (1995)
New Nightmare (1994)
Laurel Canyon (1993)
Nightmare Cafe (1992) TV-serie
The People Under the Stairs (1991)
Night Visions (1990)
Shocker (1989)
The People Next Door (1989) TV-serie
A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors (1987)
Kent State (1981)
Together (1971)Som skuespillerDiary of the Dead (2007) (stemme)
Paris, je t'aime (2006)
Red Eye (2005) – flypassasjerer
Stark Raving Mad – Terrance Sterling (1 episode, 2000)
Scream 3 (2000) – mann med videokamera
Scream 2 (1997) – Doktor
Scream (1996/I) – vaktmester Fred
Shadow Zone: The Undead Express (1996) – rådgiver
The Fear (1995) – Dr. Arnold
Body Bags (1993) – Pasty Faced Man
Shocker (1989) – mannlig nabo
The Twilight Zone – mann i bur
Sweet Cakes (1976) – fotograf
The Fireworks Woman (1975) – Nicholas Burns
It Happened in Hollywood (1973) – Kongens søppelbærer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wes Craven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wes Craven på Internet Movie Database
(sv) Wes Craven i Svensk Filmdatabas
(da) Wes Craven på Filmdatabasen
(da) Wes Craven på Scope
(fr) Wes Craven på Allociné
(en) Wes Craven på AllMovie
(en) Wes Craven hos Turner Classic Movies
(en) Wes Craven hos Rotten Tomatoes
(en) Wes Craven hos The Movie Database | Wesley Earl Craven (født 2. august 1939 i Cleveland i Ohio i USA, død 30. | 11,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_sovjetiske_vestoffensiven_(1918%E2%80%931919) | 2023-02-04 | Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919) | ['Kategori:1918 i Polen', 'Kategori:1918 i Russland', 'Kategori:1919 i Polen', 'Kategori:1919 i Russland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Belarus’ historie', 'Kategori:Den russiske borgerkrigen', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Konflikter i 1918', 'Kategori:Konflikter i 1919', 'Kategori:Latvias historie', 'Kategori:Litauens historie', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Ukrainas historie'] | Den sovjetiske vestoffensiven i 1918–1919 var en del av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk generelle forflyttning inn i områdene forlatt av de tyske styrkene etter deres lands nederlag i første verdenskrig. Den sovjetiske vestoffensiven mot Republikken Estland under den estiske uavhengighetskrigen endte med at Estlands grenser stagnerte. Bolsjevikenes nye vestarmés offensiv i Wisłas retning, hadde som mål å opprette sovjetregjeringer i Hviterussland, Ukraina og Polen og å komme seg så langt vest som mulig og muligens frem til den tyske novemberrevolusjonen. Offensiven førte til flere motoffensiver som: den estiske Pskov-offensiven, Den hvite armés offensiver mot Petrograd og den polsk-sovjetiske krig. Offensiven kan totalt sett sees som en del av eller åsak til: Den russiske borgerkrigen, den polsk-sovjetiske krig, den estiske uavhengighetskrigen, den latviske uavhengighetskrigen, den litauisk-sovjetiske krig, og den ukrainske uavhengighetskrigen. | Den sovjetiske vestoffensiven i 1918–1919 var en del av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk generelle forflyttning inn i områdene forlatt av de tyske styrkene etter deres lands nederlag i første verdenskrig. Den sovjetiske vestoffensiven mot Republikken Estland under den estiske uavhengighetskrigen endte med at Estlands grenser stagnerte. Bolsjevikenes nye vestarmés offensiv i Wisłas retning, hadde som mål å opprette sovjetregjeringer i Hviterussland, Ukraina og Polen og å komme seg så langt vest som mulig og muligens frem til den tyske novemberrevolusjonen. Offensiven førte til flere motoffensiver som: den estiske Pskov-offensiven, Den hvite armés offensiver mot Petrograd og den polsk-sovjetiske krig. Offensiven kan totalt sett sees som en del av eller åsak til: Den russiske borgerkrigen, den polsk-sovjetiske krig, den estiske uavhengighetskrigen, den latviske uavhengighetskrigen, den litauisk-sovjetiske krig, og den ukrainske uavhengighetskrigen. | Polen Estland Den hvite armé Latvia Litauen Ukraina Storbritannia Hviterussland Deler av den tyske hær Finske frivillige Svenske frivillige Danske frivillige | 11,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bug%C3%A5rden | 2023-02-04 | Bugården | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bosetninger i Sandefjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Bugården er en bydel vest for bykjernen i Sandefjord i Vestfold. Bydelen har sitt navn etter gården Bugården. I Bugården finner man Bugården kirke som ble vigslet i 1980 som sognekirke for Bugården menighet. Her er også Bugården ungdomsskole som ble bygd i 1971. Videre finner man Bugårdsdammen. Før i tiden forsynte Bugårdsdammen Sandefjord med drikkevann. Bugårdsdammen brukes nå som rekreasjonsområde for byens befolkning. Ved denne dammen ligger Bugårdsparken. I dette parkområdet holder flere idrettslag til, som for eksempel Sandefjord Ballklubb, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball, Sandefjord Skøiteklub og Sandefjord Tennisklubb. | Bugården er en bydel vest for bykjernen i Sandefjord i Vestfold. Bydelen har sitt navn etter gården Bugården. I Bugården finner man Bugården kirke som ble vigslet i 1980 som sognekirke for Bugården menighet. Her er også Bugården ungdomsskole som ble bygd i 1971. Videre finner man Bugårdsdammen. Før i tiden forsynte Bugårdsdammen Sandefjord med drikkevann. Bugårdsdammen brukes nå som rekreasjonsområde for byens befolkning. Ved denne dammen ligger Bugårdsparken. I dette parkområdet holder flere idrettslag til, som for eksempel Sandefjord Ballklubb, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball, Sandefjord Skøiteklub og Sandefjord Tennisklubb. | Bugården er en bydel vest for bykjernen i Sandefjord i Vestfold. Bydelen har sitt navn etter gården Bugården. | 11,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fisking_i_Valdres_(sang) | 2023-02-04 | Fisking i Valdres (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sanger', 'Kategori:Sanger fra 1988', 'Kategori:Vazelina Bilopphøggers'] | «Fisking i Valdres» er en sang fra 1988 av Viggo Sandvik, daværende medlem i Vazelina Bilopphøggers.
Musikkvideoen til sangen ble ofte sendt på NRK Fjernsynet i en periode rundt 1990. Mannen (Viggo Sandvik) vil dra på fisketur i Valdres, mens kona (Hege Schøyen) vil hindre ham i dette, ettersom hun er overbevist om at mannen ikke drar for å fiske, iallfall ikke etter fisk – derimot for å ha utenomekteskapelig moro. Hun fremholder bl.a. at naboene hadde sett ham elge seg inn på damene på gammeldansen på Fagernes. Det viser seg også at mannen – angivelig en villmarkens sønn – har kjøpt med seg fisk (seipanetter fra Dokka) for å ta med på fisketuren. Kona finner også lange, krøllete hår i bilen. Alt dette styrker hennes mistanke om utroskap. Mannen forklarer riktignok fiskestykkene med at han må ha mat i tilfelle han ikke får fisk i Valdres, mens hårene angivelig skyldes at ekspeditrisen på Dokka røyter – men han blir ikke trodd. Og sportsfiskeren får streng beskjed om å bli hjemme for å feire sin egen fødselsdag.
Låten er en coverversjon av den amerikanske hitlåten «Speedy Gonzales» fra 1961, spilt inn av Pat Boone.
B-siden på singelen, «Halvfull på øl», er en coverversjon av Louis Armstrongs «What a Wonderful World». Begge sangene finnes på albumet Fisking i Valdres.
| «Fisking i Valdres» er en sang fra 1988 av Viggo Sandvik, daværende medlem i Vazelina Bilopphøggers.
Musikkvideoen til sangen ble ofte sendt på NRK Fjernsynet i en periode rundt 1990. Mannen (Viggo Sandvik) vil dra på fisketur i Valdres, mens kona (Hege Schøyen) vil hindre ham i dette, ettersom hun er overbevist om at mannen ikke drar for å fiske, iallfall ikke etter fisk – derimot for å ha utenomekteskapelig moro. Hun fremholder bl.a. at naboene hadde sett ham elge seg inn på damene på gammeldansen på Fagernes. Det viser seg også at mannen – angivelig en villmarkens sønn – har kjøpt med seg fisk (seipanetter fra Dokka) for å ta med på fisketuren. Kona finner også lange, krøllete hår i bilen. Alt dette styrker hennes mistanke om utroskap. Mannen forklarer riktignok fiskestykkene med at han må ha mat i tilfelle han ikke får fisk i Valdres, mens hårene angivelig skyldes at ekspeditrisen på Dokka røyter – men han blir ikke trodd. Og sportsfiskeren får streng beskjed om å bli hjemme for å feire sin egen fødselsdag.
Låten er en coverversjon av den amerikanske hitlåten «Speedy Gonzales» fra 1961, spilt inn av Pat Boone.
B-siden på singelen, «Halvfull på øl», er en coverversjon av Louis Armstrongs «What a Wonderful World». Begge sangene finnes på albumet Fisking i Valdres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Viggo Sandvik - Fisking i Valdres (Musikkvideo) | Fisking i Valdres er en LP- og CD-utgivelse fra 1988 med Viggo Sandvik, med melodier som «Fisking i Valdres» og «For en råtass». | 11,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Judenitsj | 2023-02-04 | Nikolaj Judenitsj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den russiske borgerkrigen', 'Kategori:Dødsfall 5. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russere fra første verdenskrig', 'Kategori:Russiske generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nikolaj Nikolajevitsj Judenitsj (russisk: Николай Николаевич Юденич; født 18. julijul./ 30. juli 1862greg. i Moskva i Russland, død 5. oktober 1933 i Cannes i Frankrike) var en russisk offiser. Han kommanderte Den keiserlige russiske hærs kaukasusarmé under Kaukasus-felttoget under første verdenskrig under kommando av storfyrst Nikolaj, hvor han var en av Russlands beste generaler. Senere var han en av lederne for den motrevolusjonære hvite bevegelsen under den russiske borgerkrigen, hvor han fra 1918 til 1920 ledet de hvites styrker i Nordøst-Europa.
| Nikolaj Nikolajevitsj Judenitsj (russisk: Николай Николаевич Юденич; født 18. julijul./ 30. juli 1862greg. i Moskva i Russland, død 5. oktober 1933 i Cannes i Frankrike) var en russisk offiser. Han kommanderte Den keiserlige russiske hærs kaukasusarmé under Kaukasus-felttoget under første verdenskrig under kommando av storfyrst Nikolaj, hvor han var en av Russlands beste generaler. Senere var han en av lederne for den motrevolusjonære hvite bevegelsen under den russiske borgerkrigen, hvor han fra 1918 til 1920 ledet de hvites styrker i Nordøst-Europa.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Nikolaj Judenitsj kom fra en russisk adelsslekt. Han studerte ved Aleksandrovskij-militærskolen og generalstabsakademiet, hvor han ble ferdig i 1881 og 1887.
=== Karriere ===
Judenitsj kommanderte først et regiment, og så en brigade under den russisk-japanske krig fra 1904 til 1905, da han ble såret to ganger.
Han ble utnevnt til stabssjef for de militære distriktene Kazan og Kaukasus i 1912 og 1913. Under første verdenskrig var Judenitsj som generalløytnant stabssjef i den russiske Kaukasusarmé. Han ledet de russiske styrkene i slaget ved Sarıkamış. Den 24. januar 1915 ble han forfremmet fra general i infanteriet til øverstkommanderende for armeen. Som dette ledet han med fremgang styrkene i Erzurum og i Trapezunt, som befestet hans ry som krigshelt. I mars 1917 ble han øverstkommanderende for hele Kaukasusfronten. På grunn av «motstand mot den provisoriske regjering» ble Judenitsj i mai 1917 sendt i pensjon av Aleksander Fjodorovitsj Kerenski.
Ved novemberrevolusjonens utbrudd sluttet han seg til de hvite og ble i august 1919 krigsminister i Nordvestrusslands regjering i Tallinn. Til å begynne med ville han bruke Finland som base for sin offensiv, men til tross for Mannerheims støtte ble planen skrinlagt på grunn av motstand fra vest og politiske kretser i Finland. I september 1919 begynte Judenistj en offensiv mot Petrograd, men mislyktes og måtte i januar 1920 oppløse arméen i Estland
Etter dette ble han og mange av styrkene evakuert av britiske skip. Judenitsj bosatte seg siden i Nice i Frankrike, men i de gjenværende 13 årene spilte han ingen stor rolle i det russiske innvandrermiljøet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karsten Brüggemann: Die Gründung der Republik Estland und das Ende des "Einen und unteilbaren Rußland". Harrassowitz, Wiesbaden 2002, ISBN 3-447-04481-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Nikolai Nikolaevich Yudenich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nikolaj Judenitsj på Internet Movie Database
(ru) Biografi hos hrono.ru | Det russiske keiserdømmet Den hvite armé | 11,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cheryl_Cole | 2023-02-04 | Cheryl Cole | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Newcastle upon Tyne', 'Kategori:Realitydeltakere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Cheryl Ann Cole (pikenavn Tweedy, født 30. juni 1983 i Newcastle upon Tyne) er en britisk sanger og medlem av jentegruppa Girls Aloud. Som medlem av gruppa og som soloartist har Cole hatt 21 topp 10-singler i Storbritannia. I 2008 var hun en av dommerne i den britiske versjonen av X Factor. Hun var gift med Ashley Cole, som spiller fotball på Chelsea og England. I 2009 og 2010 vant hun en avstemning om verdens mest sexy kvinne av magasinet FHM, og de britiske leserne av Glamour Magazine stemte henne frem som årets kvinne 2010.
| Cheryl Ann Cole (pikenavn Tweedy, født 30. juni 1983 i Newcastle upon Tyne) er en britisk sanger og medlem av jentegruppa Girls Aloud. Som medlem av gruppa og som soloartist har Cole hatt 21 topp 10-singler i Storbritannia. I 2008 var hun en av dommerne i den britiske versjonen av X Factor. Hun var gift med Ashley Cole, som spiller fotball på Chelsea og England. I 2009 og 2010 vant hun en avstemning om verdens mest sexy kvinne av magasinet FHM, og de britiske leserne av Glamour Magazine stemte henne frem som årets kvinne 2010.
== Tidlig liv ==
Cole er datter av Joan Callaghan og Gary Tweedy, i Newcastle. Foreldrene skilte seg da hun var 11 år. Da Cole var ung, vant hun mange talentkonkurranser og skjønnhetskonkurranser. Som 9-åring ble hun med i The Royal Ballet School i London, og hun var bestemt på å bli ballerina. Etter en stund forsto hun at hun ikke ville bli det. Hun ville heller jobbe med musikk. I løpet av mange år med trøbbel på skolen, droppet hun ut av skolen i en alder av 16 år. Hun jobbet som en servitør inntil gjennombruddet.
== Begynnelsen: Girls Aloud ==
Da Cole var 19 år ble hun med på en audition til TV-programmet Popstars: The Rivals. Cheryl gikk videre, og var nå med i konkurransen om å bli med i den nye jentegruppa Girls Aloud. Etter mange opptredener, var hun den første som ble tatt ut. Gruppas debutalbum, Sound of The Underground, ble en stor suksess i Storbritannia og ellers i Europa. Girls Aloud har gitt ut mange hitsingler gjennom tidene, bl.a. «I'll Stand By You», «Jump» og «Sexy... No, No, No». I 2009 bestemte gruppa, som består av Nadine Coyle, Sarah Harding, Nicola Roberts og Kimberley Walsh å ta en pause for å fokusere på seg selv og sin egen karriere.
=== Kontrovers ===
I januar, 2003 ble Cole anmeldt for å ha kalt en rengjører på en britisk nattklubb, tidligere kalt The Drink, for en jigaboo som er et britisk skjellsord brukt om en svart person. Hun gjorde dette, grunnet at rengjøreren sa at Cole ikke kunne ta lollipop fra toalettet. Cole måtte gå til retten senere dette året, og hun ble dømt til 120 timer med samfunnstjeneste, og £500 til rengjøreren, og £2 000 for andre skader.
=== Personlig liv ===
I juni 2006 giftet hun seg med fotballspilleren Ashley Cole etter at de hadde vært sammen i rundt to år. De holdt bryllupet i utkanten av London, og det ble kåret til årets bryllup av media. I 2008 ble det kjent at mannen hadde vært utro, og det ble spekulert om paret skulle skilles. Senere dette året postet hun et bilde av seg selv og gifteringen på Twitter, hvor det sto «3 words: Diamonds Are Forever». Deretter ble det kjent at de ikke skulle skilles.
== Diskografi ==
3 Words (2009)
Messy Little Raindrops (2010)
A Million Lights (2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cheryl (singer) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cheryl Cole på Internet Movie Database
(fr) Cheryl Cole på Allociné
(en) Cheryl Cole hos TV Guide
(en) Cheryl Cole hos The Movie Database
(en) Cheryl Cole på Apple Music
(en) Cheryl Cole på Boomplay
(en) Cheryl Cole på Boomplay
(en) Cheryl Cole på Discogs
(en) Cheryl Cole på MusicBrainz
(en) Cheryl Cole på SoundCloud
(en) Cheryl Cole på SoundCloud
(en) Cheryl Cole på Spotify
(en) Cheryl Cole på Songkick
(en) Cheryl Cole på Last.fm
(en) Cheryl Cole på Last.fm
(en) Cheryl Cole på Twitter
(en) Cheryl Cole på Facebook
Cheryl Cole på Facebook
(en) Cheryl Cole på Instagram
(en) Cheryl Cole på YouTube
Cheryl Cole på Dailymotion | | URL = | 11,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lord_of_the_Flies_(sang) | 2023-02-04 | Lord of the Flies (sang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Iron Maiden-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1996'] | «Lord of the Flies» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum The X Factor.
Sangen er gitt ut som den andre singelen fra albumet, og er den andre singelen med vokalist Blaze Bayley.
Sangen er på samme måte som «Man on the Edge», ikke spesielt dyster i forhold til resten av albumet. Sangen er basert på boken Fluenes herre, og handler om en gjeng med skolegutter som strander på en øde øy og må kjempe mot hverandre for å overleve. Sangen er skrevet av Steve Harris og Janick Gers.
Singelen ble utgitt 2. februar 1996. Singelen skulle egentlig finnes i to deler (som mesteparten av Iron Maidens singler når de hadde vokalisten Blaze Bayley), men del to ble aldri utgitt. I stedet kunne man kjøpe en samleboks hvor man kunne plassere albumet The X Factor og singlene «Man on the Edge», «Virus» og «Lord of the Flies» i.
| «Lord of the Flies» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum The X Factor.
Sangen er gitt ut som den andre singelen fra albumet, og er den andre singelen med vokalist Blaze Bayley.
Sangen er på samme måte som «Man on the Edge», ikke spesielt dyster i forhold til resten av albumet. Sangen er basert på boken Fluenes herre, og handler om en gjeng med skolegutter som strander på en øde øy og må kjempe mot hverandre for å overleve. Sangen er skrevet av Steve Harris og Janick Gers.
Singelen ble utgitt 2. februar 1996. Singelen skulle egentlig finnes i to deler (som mesteparten av Iron Maidens singler når de hadde vokalisten Blaze Bayley), men del to ble aldri utgitt. I stedet kunne man kjøpe en samleboks hvor man kunne plassere albumet The X Factor og singlene «Man on the Edge», «Virus» og «Lord of the Flies» i.
== Sporliste ==
CD-singel:
«Lord of the Flies» – 05.03
«My Generation» (The Who) – 03.36
«Doctor Doctor» (UFO) – 04.49 | «Lord of the Flies» er en sang fra Iron Maidens tiende studioalbum The X Factor. | 11,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scream_(filmserie) | 2023-02-04 | Scream (filmserie) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmlenker hvor P345 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker med P345 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra USA etter serie'] | Scream-filmene er en serie på seks amerikanske skrekkfilmer lansert i perioden 1996 til 2023. MTV laget også en TV-serie basert på filmene i 2015.
Plottet er om en psykopatisk seriemorder med en maske (tatt fra maleriet «Skrik» av Edvard Munch) som prøver å drepe Sidney Prescott (Neve Campbell) og alle i hennes nærhet.
Den første filmen revitaliserte slasher-sjangeren og regnes som en kultfilm.
| Scream-filmene er en serie på seks amerikanske skrekkfilmer lansert i perioden 1996 til 2023. MTV laget også en TV-serie basert på filmene i 2015.
Plottet er om en psykopatisk seriemorder med en maske (tatt fra maleriet «Skrik» av Edvard Munch) som prøver å drepe Sidney Prescott (Neve Campbell) og alle i hennes nærhet.
Den første filmen revitaliserte slasher-sjangeren og regnes som en kultfilm.
== Filmer ==
Skrik (1996)
Skrik 2 (1997)
Skrik 3 (2000)
Skrik 4 (2011)
Skrik 5 (2022)
Skrik 6 (2023)
== Skuespillere (utvalg) ==
David Arquette
Neve Campbell
Courteney Cox Arquette
Drew Barrymore
Sarah Michelle Gellar
Patrick Dempsey
Lance Henriksen
Jenny McCarthy
Parker Posey
Jamie Kennedy
== Eksterne lenker ==
(en) Scream på Internet Movie Database
(en) Scream 2 på Internet Movie Database
(en) Scream 3 på Internet Movie Database
(en) Scream 4 på Internet Movie Database
(en) Scream 5 på Internet Movie Database
(en) Scream 6 på Internet Movie Database | Scream-filmene er en serie på seks amerikanske skrekkfilmer lansert i perioden 1996 til 2023. MTV laget også en TV-serie basert på filmene i 2015. | 11,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior_Ross | 2023-02-04 | Junior Ross | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Personer fra Lima', 'Kategori:Peruanske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Junior Douglas Ross Santillana (født 19. februar 1986 i Lima) er en peruiansk fotballspiller som spiller for den Peruianske toppklubben Bolognesi.
Han har spilt 9 kamper for Perus landslag og har scoret 1 mål.
Ross spiller mest som spiss, men kan også brukes som offensiv midtbanespiller.
Hans moderklubb er Alianza Lima, men i 2004 gikk han for 17 millioner kroner til Bolognesi.
| Junior Douglas Ross Santillana (født 19. februar 1986 i Lima) er en peruiansk fotballspiller som spiller for den Peruianske toppklubben Bolognesi.
Han har spilt 9 kamper for Perus landslag og har scoret 1 mål.
Ross spiller mest som spiss, men kan også brukes som offensiv midtbanespiller.
Hans moderklubb er Alianza Lima, men i 2004 gikk han for 17 millioner kroner til Bolognesi.
== Referanser ==
== Kilder ==
Football manager 2008-10
== Eksterne lenker ==
(en) Junior Ross – Transfermarkt
(en) Junior Ross – national-football-teams.com
(en) Junior Ross – WorldFootball.net
(en) Junior Ross – FootballDatabase.eu
(de) Junior Ross – fussballdaten.de
(en) Junior Ross – Soccerway
(de) Junior Ross – Tysklands fotballforbund
(en) Junior Ross – FBref
(es) Junior Ross – as.com | Junior Douglas Ross Santillana (født 19. februar 1986 i Lima) er en peruiansk fotballspiller som spiller for den Peruianske toppklubben Bolognesi. | 11,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Girls_Aloud | 2023-02-04 | Girls Aloud | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikkgrupper', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Girls Aloud er en britisk jentegruppe.
Gruppen har fem medlemmer med Cheryl Cole, Nadine Coyle, Sarah Harding[trenger oppdatering], Nicola Roberts og Kimberley Walsh.
| Girls Aloud er en britisk jentegruppe.
Gruppen har fem medlemmer med Cheryl Cole, Nadine Coyle, Sarah Harding[trenger oppdatering], Nicola Roberts og Kimberley Walsh.
== Diskografi ==
Sound of the Underground
What Will the Neighbours Say?
Chemistry
Tangled Up
Out of Control
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Girls Aloud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Girls Aloud – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Girls Aloud på Internet Movie Database
(en) Girls Aloud på Apple Music
(en) Girls Aloud på Boomplay
(en) Girls Aloud på Discogs
(en) Girls Aloud på MusicBrainz
(en) Girls Aloud på SoundCloud
(en) Girls Aloud på Spotify
(en) Girls Aloud på Songkick
(en) Girls Aloud på Last.fm
(en) Girls Aloud på Genius — sangtekster
(en) Girls Aloud på AllMusic
(en) Girls Aloud på Facebook
(en) Girls Aloud på YouTube
(en) Girls Aloud på Myspace
(en) Girls Aloud på Dailymotion | Girls Aloud er en britisk jentegruppe. | 11,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jukums_V%C4%81cietis | 2023-02-04 | Jukums Vācietis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den russiske borgerkrigen', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Latviere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saldus fylke', 'Kategori:Personer fra første verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske offiserer'] | Jukums Vācietis (født 11. novemberjul./ 23. november 1873greg. i Jaunmuiža i Jaunlutriņi i guvernementet Kurland i Tsarrussland, død 28. juli 1938 i Moskva; russisk: Иоаким Иоакимович Вацетис; Ioakim Ioakimovitsj Vatsetis) var en latvisk sovjetkommandant. Han var en av få merkbare sovjetmilitærledere som ikke var medlem av noe kommunistisk parti.
Vācietis startet sin karriere hos Det russiske keiserdømme i 1891. Under første verdenskrig var han en av de latviske riflemenns kommandanter, med rangen oberst, som sluttet seg til Vladimir Lenins bolsjeviker etter oktoberrevolusjonen og den etterfølgende russiske borgerkrigen. Fra april 1918 var han kommandanten for de latviske røde skyttere-divisjonen. Fra juli til september 1918 kommanderte han østfronten av den russiske bprgerkrigen. Han ble deretter Den røde armés første øverstkommanderende, som leder for det revolusjonære militærrådet, 4. september 1918 til 8. juli 1919, hvor han blant annet ga orderen om å starte Den sovjetiske vestoffensiven. I juli ble han arrestert etter falske anklager om at han var medlem i den motrevolusjonære hvite armé, men ble løslatt kort tid senere.
I 1922 ble han professor ved RKKA-militærakademiet, det fremtidige Frunze-militærakademiet.
29. november 1937, tiden for Stalins store terror ble han arrestert som et medlem av den påståtte latviske fascistorganisasjonen innen RKKA, og ble henrettet i 1938. Vācietis ble rehabilitert i 1957.
| Jukums Vācietis (født 11. novemberjul./ 23. november 1873greg. i Jaunmuiža i Jaunlutriņi i guvernementet Kurland i Tsarrussland, død 28. juli 1938 i Moskva; russisk: Иоаким Иоакимович Вацетис; Ioakim Ioakimovitsj Vatsetis) var en latvisk sovjetkommandant. Han var en av få merkbare sovjetmilitærledere som ikke var medlem av noe kommunistisk parti.
Vācietis startet sin karriere hos Det russiske keiserdømme i 1891. Under første verdenskrig var han en av de latviske riflemenns kommandanter, med rangen oberst, som sluttet seg til Vladimir Lenins bolsjeviker etter oktoberrevolusjonen og den etterfølgende russiske borgerkrigen. Fra april 1918 var han kommandanten for de latviske røde skyttere-divisjonen. Fra juli til september 1918 kommanderte han østfronten av den russiske bprgerkrigen. Han ble deretter Den røde armés første øverstkommanderende, som leder for det revolusjonære militærrådet, 4. september 1918 til 8. juli 1919, hvor han blant annet ga orderen om å starte Den sovjetiske vestoffensiven. I juli ble han arrestert etter falske anklager om at han var medlem i den motrevolusjonære hvite armé, men ble løslatt kort tid senere.
I 1922 ble han professor ved RKKA-militærakademiet, det fremtidige Frunze-militærakademiet.
29. november 1937, tiden for Stalins store terror ble han arrestert som et medlem av den påståtte latviske fascistorganisasjonen innen RKKA, og ble henrettet i 1938. Vācietis ble rehabilitert i 1957.
== Referanser == | Jukums Vācietis (født i Jaunmuiža i Jaunlutriņi i guvernementet Kurland i Tsarrussland, død 28. juli 1938 i Moskva; russisk: Иоаким Иоакимович Вацетис; Ioakim Ioakimovitsj Vatsetis) var en latvisk sovjetkommandant. | 11,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_episoder_av_Politiskolen | 2023-02-04 | Liste over episoder av Politiskolen | ['Kategori:Lister over TV-episoder', 'Kategori:Politiskolen'] | Dette er en liste over episoder i den animerte TV-serien Politiskolen. Serien begynte 10. september, 1988 og 2. september, 1989. Serien har blitt forlenget frem til 2. sesong.
| Dette er en liste over episoder i den animerte TV-serien Politiskolen. Serien begynte 10. september, 1988 og 2. september, 1989. Serien har blitt forlenget frem til 2. sesong.
== 1. sesong == | Dette er en liste over episoder i den animerte TV-serien Politiskolen. Serien begynte 10. | 11,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Oilwell_Varco | 2023-02-04 | National Oilwell Varco | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Asker', 'Kategori:Næringsliv i Kristiansand', 'Kategori:Selskaper notert på New York Stock Exchange'] | NOV Inc. (NYSE: NOV) (National Oilwell Varco frem til 1. januar 2021 ) er et multinasjonalt selskap lokalisert i Houston i Texas. Bedriften designer og produserer bore- og håndteringsutstyr for landbaserte og offshore oljeborerigger og også alle vanlige mekaniske komponenter til slike borerigger. Selskapet driver også et antall tjenester for oljeindustrien, som brønn- og rørinspeksjoner. Firmaet er markedsleder på utstyrslevering innen bore- og håndteringsutstyr, gjennom et distribusjonsnettverk på 800 steder.
Det norske selskapet National Oilwell Varco Norway AS er stiftet i 1985 og har hovedkontor i Kristiansand (Hydralift), med underavdelinger i Stavanger (Hitec), Asker (Procon) og Molde (Molde kran). I Norge har selskapet også avdelinger i Tønsberg og Trondheim, og verksteder i Søgne, Dusavik og Hjelset (National Oilwell Varco Norway Manufacturing).
National Oilwell Varco Norway AS hadde i 2014 ca. 5000 ansatte , og i 2019 1340 ansatte.
| NOV Inc. (NYSE: NOV) (National Oilwell Varco frem til 1. januar 2021 ) er et multinasjonalt selskap lokalisert i Houston i Texas. Bedriften designer og produserer bore- og håndteringsutstyr for landbaserte og offshore oljeborerigger og også alle vanlige mekaniske komponenter til slike borerigger. Selskapet driver også et antall tjenester for oljeindustrien, som brønn- og rørinspeksjoner. Firmaet er markedsleder på utstyrslevering innen bore- og håndteringsutstyr, gjennom et distribusjonsnettverk på 800 steder.
Det norske selskapet National Oilwell Varco Norway AS er stiftet i 1985 og har hovedkontor i Kristiansand (Hydralift), med underavdelinger i Stavanger (Hitec), Asker (Procon) og Molde (Molde kran). I Norge har selskapet også avdelinger i Tønsberg og Trondheim, og verksteder i Søgne, Dusavik og Hjelset (National Oilwell Varco Norway Manufacturing).
National Oilwell Varco Norway AS hadde i 2014 ca. 5000 ansatte , og i 2019 1340 ansatte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National Oilwell Varco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
National Oilwell Varco Norway
Houston Chronicle Top 100 Companies | 8453 millioner dollar (2018)https://investors.nov. | 11,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Revolver_Lebel_mod%C3%A8le_1892 | 2023-02-04 | Revolver Lebel modèle 1892 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske skytevåpen', 'Kategori:Revolvere', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Revolver Lebel modèle 1892 er en tjenesterevolver fra Frankrike. Den ble produsert av Manufacture d'armes de Saint-Étienne som erstatning for MAS 1873 revolveren. Over 300 000 revolvere ble produsert mellom 1892 og 1924, og de ble brukt av den franske hær, marine og Gendarmerie Nationale, blant andre. Revolveren var i bruk helt frem til midten av 1960-tallet.
Originalt ble den produsert for svartkrutt-patroner, men senere modeller brukt 8 x 27 mm Lebel patronen. Den er bygget for både hanespenn og avtrekkerspenning, er solid bygget, og patronene mates gjennom en ladeport på høyre siden av rammen.
| Revolver Lebel modèle 1892 er en tjenesterevolver fra Frankrike. Den ble produsert av Manufacture d'armes de Saint-Étienne som erstatning for MAS 1873 revolveren. Over 300 000 revolvere ble produsert mellom 1892 og 1924, og de ble brukt av den franske hær, marine og Gendarmerie Nationale, blant andre. Revolveren var i bruk helt frem til midten av 1960-tallet.
Originalt ble den produsert for svartkrutt-patroner, men senere modeller brukt 8 x 27 mm Lebel patronen. Den er bygget for både hanespenn og avtrekkerspenning, er solid bygget, og patronene mates gjennom en ladeport på høyre siden av rammen.
== Se også ==
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig | | type = Revolver | 11,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/America%E2%80%99s_Best_Dance_Crew_(sesong_2) | 2023-02-04 | America’s Best Dance Crew (sesong 2) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', "Kategori:Sesonger i America's Best Dance Crew"] | America's Best Dance Crew, sesong 2, som ofte er kortet ned til ABDC, er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av American Idol-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV.
Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hiphop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hiphop-koreograf Shane Sparks.
Sesong 2 hadde premiere 19. juni 2008 med 14 grupper på Live Auditions. Deretter var det 10 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 28. august 2008 ble Super Cr3w kronet «America's Best Dance Crew» og 100.000 dollar.
| America's Best Dance Crew, sesong 2, som ofte er kortet ned til ABDC, er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av American Idol-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV.
Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hiphop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hiphop-koreograf Shane Sparks.
Sesong 2 hadde premiere 19. juni 2008 med 14 grupper på Live Auditions. Deretter var det 10 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. 28. august 2008 ble Super Cr3w kronet «America's Best Dance Crew» og 100.000 dollar.
== Auditions ==
Auditions for sesong 2 ble holdt i New York City, Chicago, Houston og Los Angeles der disse 14 gruppene ble utvalgt og delt inn i regioner for The Live Auditions. 10 av gruppene gikk videre til The Nationals, mens Full Effect, HIStory, Shhh! og Team Millennia ikke fikk være med denne sesongen.
== Resultatene ==
=== The Live Auditions Special ===
JabbaWockeeZ opptrådte denne sendingen med et nummer til en mastermix av «The Boss» av Rick Ross med T-Pain.
=== Uke 1: Crew's Choice Challenge ===
Sendt 19. juni 2008Gruppene valgte hvilken sang de vil bruke. Publikum stemte forrige gang da alle de 14 gruppene på The Live Auditions ble introdusert. De topp 5 danset først, mens de nederste 5 danset etterpå. Dommerne måtte velge hvem som skulle gå videre mellom de to som fikk færrest stemmer forrige uke.
=== Uke 2: Video Star Challenge ===
Sendt 26. juni 2008Gruppene fikk en musikkvideo med en dansesekvens i, som de måtte bruke i nummeret sitt. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk færrest stemmer, valgte dommerne hvem som måtte forlate konkurransen. Dette skjer hver uke framover.
=== Uke 3: Rock The Title Challenge ===
Sendt 3. juli 2008Gruppene fikk en sang med en tittel som skulle si noe om hva de skulle gjøre på opptedenen sin.
=== Uke 4: Speed Up Challenge ===
Sendt 10. juli 2008Gruppene måtte begynne å danse i vanlig tempo, men etter halve nummeret måtte alt speedes opp. Det ble en stor utfordring for gruppene å lage en overgang fra vanlig tempo til raskt.
=== Uke 5: Janet Jackson Challenge ===
Sendt 17. juli 2008Gruppene måtte danse til sanger av Janet Jackson, og hente bevegelser, stil og koreografi fra hennes opptredener og musikkvideoer. Sendingen åpnet med et gruppenummer til «Rhythm Nation», koreografert av Tabitha og Napoleon D'umo.
=== Uke 6: Bring The Beat Challenge ===
Sendt 24. juli 2008Gruppene fikk utstyr fra en gymsal som de måtte lage rytmer med i nummeret sitt.
=== Uke 7: Missy Elliott Challenge ===
Sendt 31. juli 2008Gruppene måtte danse til sanger av Missy Elliott. De måtte hente koreografi, stil og bevegelser fra hennes musikkvideoer. Missy Elliott var gjestedommer selv, og sendingen åpnet med et gruppenummer til «Shake Your Pom Pom» fra Step Up 2: The Streets der Missy Elliott selv var med i nummeret.
=== Uke 8: 80's Theme Chalelnge ===
Sendt 7. august 2008
==== Groove Step Challenge ====
==== Dance Movie Challenge ====
=== Uke 9: Championship Showdown ===
Sendt 14. august 2008
==== World Dance Challenge ====
Gruppene måtte lage et 2-minutters show til sanger som representerer dansestiler fra hele verden. Begge gruppene brukte samme mixen av disse sangene:
==== Make Your Own Dance Craze ====
Dette var en annen versjon av Dance Craze Challenge der gruppene måtte lage sin egen dansedille som fikk publikum til å gjøre dansen selv. Gruppene gikk sammen med musikkprodusentene District 78 for å lage en sang selv for dansedillen.
==== Your Last Word Challenge ====
Dette er akkurat samme utfordring som "Crew's Choice Challenge".
=== Uke 10: Finale ===
Sendt 21. august 2008I finalen kom alle gruppene tilbake og fremførte med de(n) andre gruppen(e) fra regionen de kom fra, samt at finalistene danset sammen, og at vinneren (Super Cr3w) ble avslørt etter 39 millioner stemmer forrige sending, og vinneren fremførte et seiernummer.
=== VMA-ekstraepisoden ===
Det ble holdt en ekstra episode der de 3 beste fra sesong 2 og de 4 beste fra sesong 1 kom tilbake og opptrådte. Vinnerne konkurrerte ikke. Publikum skulle stemme på favorittene etter at gruppene gjorde det samme som ble gjort i Video Star Challenge. Fanny Pak og Kaba Modern var de to med mest stemmer, og opptrådte igjen. Da måtte publikum stemme en gang til. Ciara og Lindsay Lohan avslørte at Fanny Pak hadde vunnet konkurransen. | (backstage) | 11,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eugen_Nielsen | 2023-02-04 | Eugen Nielsen | ['Kategori:Antisemittisme', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Nordmenn i tysk tjeneste i okkupasjonsårene', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Norske samlere', 'Kategori:Personer tilknyttet NNSAP', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georg Eugen Nielsen (født 10. september 1884, død 10. juli 1963) var en arkitekt, gårdeier, nasjonalsosialist, forlagssjef, propagandist og partistifter, antifrimurer-konsulent for okkupasjonsmakten under krigen og engasjert samler av blant annet våpen.
| Georg Eugen Nielsen (født 10. september 1884, død 10. juli 1963) var en arkitekt, gårdeier, nasjonalsosialist, forlagssjef, propagandist og partistifter, antifrimurer-konsulent for okkupasjonsmakten under krigen og engasjert samler av blant annet våpen.
== Ideologisk inspirasjon ==
I 1927 var Nielsen styremedlem i Karl Meyers fascistiske parti Den Nationale Legion, der han traff forfatterfilosofen Erling Winsnes, som lånte ham boken Frimureriets avsløring av den tyske generalen Erich Ludendorff. Bokens hovedtese var at frimurerbevegelsens tilsynelatende respektable og kristelige fasade skjulte et demonisk jødisk brorskap med planer om fullstendig verdensherredømme. Videre avslørte boken den evige strid mellom «germanerne» og «semitter», en kamp som måtte vinnes om det nordiske menneske skulle overleve.
== Virksomhet før andre verdenskrig ==
Under unionsoppløsningen var Nielsen soldat. Han ble utdannet arkitekt og opparbeidet seg en eiendomsportefølje. Inntektene fra hans virksomhet som gårdeier på Oslos østkant gjorde Nielsen i stand til å engasjere seg på heltid for politikken, og da særlig for hans hjertebarn: avsløringen av den jødisk-frimurerske verdenssammensvergelse.
=== Antiforlaget ===
I 1928 startet Nielsen forlaget «Antiforlaget A/S», for å utgi og distribuere antisemittisk og antifrimurersk litteratur, og ble med dette en av nasjonalsosialismens første propagandister i Norge. Den første boken forlaget utga var den norske oversettelsen av Ludendorffs Frimureriets avsløring. I forbindelse med utgivelsen innledet Nielsen en korrespondanse med generalen som varte from til dennes død i 1937. Etter hvert ble impulsene Nielsen mottok fra generalens kone Mathilde Ludendorffs pseudovitenskapelige politisk-religiøse filosofi vel så viktig. I de etterfølgende årene utga Nielsen flere av Ludendorff-ekteparets bøker, og distribuerte tysk, svensk og dansk nasjonalsosialistisk, antisemittisk, antifrimurersk og antikatolsk litteratur, blant annet bøker av den ledende tyske antisemitt Theodor Fritsch og nazipartiets «sjefsideolog», Alfred Rosenberg.
=== NNSAP og Fronten ===
Høsten 1932 stiftet han partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti eller NNSAP. Fra 1932 og frem til han trådte ut av NNSAP 1934 utga han Fronten som offisielt partiorgan, med Adolf Egeberg jr. som redaktør. Fronten var en underskuddsgeskjeft, og Nielsen sponset utgivelsen med flere tusen kroner årlig. Her utga han flere av Bjørnstjerne Bjørnsons artikler mot frimureri og andre bevegelser. Samtidig ga Fronten Nielsen fritt spillerom til å publiserte sine egne politiske tanker, deriblant i stadige artikler med antisemittiske og antifrimurerske propaganda. Flere krasse utfall mot Nasjonal Samling (NS) ble også publisert. Avisen utkom først hver 14. dag, senere mer sporadisk, og siste nummer utkom 1. september 1940.
Nielsen trådte ut av NNSAP etter få år i partiet, etter konflikt med ledelsen om den ønskede partiprofilen. Der den for det meste yngre partiledelsen så sin hovedoppgave som kamp mot bolsjevismen, var Nielsens fokus i langt større grad angrep på jøder og frimurere. Videre hersket det utilfredshet over hvorledes Nielsen ledet partiet mer som sin egen bedrift enn som en politisk bevegelse.
== Andre verdenskrig ==
Under den tyske okkupasjonen beveget Nielsen seg i utkanten av NS, uten noen gang å gå formelt inn i partiet. Han pleiet kontakt med sine gamle venner i den radikale nazistiske fløy, hvorav mange hadde funnet et politisk tilholdssted i Germanske-SS Norge, og han støttet aktivt opp om den pangermanske opposisjonen i NS.
Nielsen var ingen tilhenger av den tyske okkupasjonen eller Hitler. Derimot bisto han, som innbitt frimurermotstander, det tyske sikkerhetspolitiet Sicherheitsdienst (SD) i frimurerspørsmål fra sommeren 1940 av. Han hevdet at NS-ledelsen var infisert av frimurere og advarte tyskerne mot en rekke av Quislings nærmeste medarbeidere.
Da den norske Frimurerorden ble stengt i 1940, fikk Nielsen i oppgave å administrere dens eiendeler og avverget at de ble sendt til Tyskland. Etter frigjøringen ble det funnet to billass med frimurereiendeler i hans hjem på Frogner. Han ble fengslet og satt på Akershus festning tiltalt for landssvik.Han ble dømt for landssvik og måtte betale en bot på 20 000 kroner.
== Samlerinteresse ==
Hans samlerinteresse ga seg også andre uttrykk: han hadde en av de største våpensamlingene i Norge. I 1993 ble deler av samlingen solgt på auksjonshuset Christie's.
== Litteratur ==
Emberland, Terje: Religion og Rase: Nyhedenskap og Nazisme i Norge 1933-1945. Humanist Forlag AS 2003.
Emberland, Terje & Bernt Rougthvedt: Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Aschehoug 2004.
== Referanser == | Georg Eugen Nielsen (født 10. september 1884, død 10. | 11,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgij_Tsjitsjerin | 2023-02-04 | Georgij Tsjitsjerin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bolsjeviker', 'Kategori:Dødsfall 7. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kirsanov rajon', 'Kategori:Russisk adel', 'Kategori:Russiske diplomater', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sovjetiske politikere'] | Georgij Vasil'jevitsj Tsjitsjerin (russisk: Георгий Васильевич Чичерин; født 12. novemberjul./ 24. november 1872greg. i Karaul i Tambov oblast i Russland, død 7. juli 1936 i Moskva) var en russisk marxistisk revolusjonær og sovjetisk politiker.
Tsjitsjerin tjente som utenrikskommissær i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Unionen av sosialistiske rådsrepublikker fra mars 1918 til 1930. Han døde av sykdom i 1936, og etter hans død ble han lite nevnt i resten av Stalin-perioden.
| Georgij Vasil'jevitsj Tsjitsjerin (russisk: Георгий Васильевич Чичерин; født 12. novemberjul./ 24. november 1872greg. i Karaul i Tambov oblast i Russland, død 7. juli 1936 i Moskva) var en russisk marxistisk revolusjonær og sovjetisk politiker.
Tsjitsjerin tjente som utenrikskommissær i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Unionen av sosialistiske rådsrepublikker fra mars 1918 til 1930. Han døde av sykdom i 1936, og etter hans død ble han lite nevnt i resten av Stalin-perioden.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Tsjitsjerin var sønn av legasjonsråd Vasilij Tsjitsjerin (død 1882) og hans tyskbaltiske hustru Karoline Georgine født von Meyendorff (1836-1897). Peter von Meyendorff var hans grandonkel.
=== Karriere og virksomhet til 1917 ===
Etter å ha tjenestegjort i tsarens diplomatiske korps, sluttet Tsjitsjerin seg til den sosialdemokratiske bevegelse, først tll mensjevikene og senere til bolsjevikene. Han måtte flykte fra Russland i 1904 på grunn av sin politiske virksomhet, og tilbragte deretter i 14 år i Berlin, Paris, London og Brussel.
Han ble i 1907 sekretær i Russlands sosialdemokratiske arbeiderpartis utenlandsorganisasjon, men ble arrestert og utvist fra Tyskland året derpå.
Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 flyktet han fra Brussel til London. Der ble han sekretær i de russiske flyktingers organisasjonskomité, og etter februarrevolusjonen i 1917 og tsarens avsettelse ble han sekretær i en komité for de russiske emigranters hjemferd. På grunn av sin krigsmotstand, en oppfatning han delte med Vladimir Lenin, ble han fengslet i Storbritannia, der myndighetene ville at Russland skulle fortsette krigen.
=== Etter oktoberrevolusjonen ===
Etter oktoberrevolusjonen senere på året og bolsjevikenes maktovertakelse klarte Lev Trotskij å få ham løslatt i bytte mot britiske borgere som satt fengslet i Russland. I januar 1918 kunne han vende tilbake til Moskva.
Der ble han straks utnevnt til visefolkekommissær for utenrikssaker under Trotskij. Rett etter at freden i Brest-Litovsk var blitt undertegnet i februar 1918 etterfulgte han Trotskij, ettersom denne hadde gått inn for en mindre kompromissvennlig linje overfor Tyskland og sentralmaktene. Som folkekommissær for utenrikssaker (utenriksminister) deltok Tsjitsjerin i Genovakonferansen i 1922 og ved fremforhandlingen av Rapallotraktaten samme år. Denne siste erstattet Brest-Litovsk og innebar at Sovjet-Russland fikk tilbake tapte områder og at diplomatiske forbindelser ble opprettet med Weimarrepublikken. Utover den gjensidige anerkjennelse, som var den første diplomatiske anerkjennelse sovjetregimet fikk, gav sovjetrusserne avkall på å fremsette krigsskadeerstatningskrav mot Tyskland.
Georgij Tsjitsjerin etterstrebet en samarbeidspolitikk ovverfor tyskerne og utviklet et godt forhold til Ulrich Graf von Brockdorff-Rantzau.I denne perioden hadde han også diplomatiske forhandlinger med den apostoliske nuntius Eugenio Pacelli, den fremtidige pave Pius XII, om den katolske kirkes status i Sovjetunionen.
Tsjitsjerin var kjent som en arbeidshest, nærmest en arbeidsnarkoman, men han ble fra 1928 av helsemessig mer og mer svekket og ble derfor avløst i enbedet.Tsjitsjerin var brorsønn av den russiske filosofen og juristen Boris Tsjitsjerin.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Richard K. Debo: «The Making of a Bolshevik: Georgii Chicherin in England 1914-1918», Slavic Review, vol. 25, no. 4 (Dec. 1966), pp. 651–662. In JSTOR.
Timothy Edward O'Connor: Diplomacy and Revolution: G.V. Chicherin and Soviet Foreign Affairs, 1918-1930, Ames, Iowa State University Press, 1988.
Ludmila Thomas: Georgi Tschitscherin: Ich hatte die Revolution und Mozart. Dietz, Berlin 2012, ISBN 978-3-320-02275-4 (aus dem Russischen von Helmut Ettinger).
Oscar Blum: Russische Köpfe: Kerenski, Plechanow, Martow, Tschernow, Sawinkow-Ropschin, Lenin, Trotzki, Radek, Lunatscharsky, Dzerschinsky, Tschitscherin, Sinowjew, Kamenew. Mit 9 Porträtswiedergaben. Franz Schneider, Berlin u.a. 1923.
== Eksterne lenker ==
(en) Georgy Chicherin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Georgij Vasil'jevitsj Tsjitsjerin (russisk: Георгий Васильевич Чичерин; født i Karaul i Tambov oblast i Russland, død 7. juli 1936 i Moskva) var en russisk marxistisk revolusjonær og sovjetisk politiker. | 11,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/8_%C3%97_27_mm_Lebel | 2023-02-04 | 8 × 27 mm Lebel | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Patroner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Våpenstubber'] | 8 × 27 mm Lebel (8x27mmR Lebel) er en fransk patron for revolver, brukt i Revolver Lebel modèle 1892. De tidligste utgavene hadde tilløp til flaskehals helt oppe ved randen, men senere utgaver hadde rett hylse. Kulediameteren var den samme. I styrke kan patronen sammenliknes med 7,65 Browning.
| 8 × 27 mm Lebel (8x27mmR Lebel) er en fransk patron for revolver, brukt i Revolver Lebel modèle 1892. De tidligste utgavene hadde tilløp til flaskehals helt oppe ved randen, men senere utgaver hadde rett hylse. Kulediameteren var den samme. I styrke kan patronen sammenliknes med 7,65 Browning.
== Se også ==
Liste over patrontyper
== Eksterne lenker ==
Municion – 8 x 27 R mm. Lebel 1892 Arkivert 6. juni 2009 hos Wayback Machine. (Spansk) | |designer = | 11,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._serierunde_i_Toppserien_2009 | 2023-02-04 | 4. serierunde i Toppserien 2009 | ['Kategori:Serierundene i Toppserien 2009'] | 4. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 1. mai klokka 18:00.
| 4. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 1. mai klokka 18:00.
== Fakta ==
=== Tabell etter 4. runde ===
== Kommentarer ==
== Eksterne lenker ==
Toppserien 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no | 4. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 1. | 11,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fisking_i_Valdres_(sang) | 2023-02-04 | Fisking i Valdres (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sanger', 'Kategori:Sanger fra 1988', 'Kategori:Vazelina Bilopphøggers'] | «Fisking i Valdres» er en sang fra 1988 av Viggo Sandvik, daværende medlem i Vazelina Bilopphøggers.
Musikkvideoen til sangen ble ofte sendt på NRK Fjernsynet i en periode rundt 1990. Mannen (Viggo Sandvik) vil dra på fisketur i Valdres, mens kona (Hege Schøyen) vil hindre ham i dette, ettersom hun er overbevist om at mannen ikke drar for å fiske, iallfall ikke etter fisk – derimot for å ha utenomekteskapelig moro. Hun fremholder bl.a. at naboene hadde sett ham elge seg inn på damene på gammeldansen på Fagernes. Det viser seg også at mannen – angivelig en villmarkens sønn – har kjøpt med seg fisk (seipanetter fra Dokka) for å ta med på fisketuren. Kona finner også lange, krøllete hår i bilen. Alt dette styrker hennes mistanke om utroskap. Mannen forklarer riktignok fiskestykkene med at han må ha mat i tilfelle han ikke får fisk i Valdres, mens hårene angivelig skyldes at ekspeditrisen på Dokka røyter – men han blir ikke trodd. Og sportsfiskeren får streng beskjed om å bli hjemme for å feire sin egen fødselsdag.
Låten er en coverversjon av den amerikanske hitlåten «Speedy Gonzales» fra 1961, spilt inn av Pat Boone.
B-siden på singelen, «Halvfull på øl», er en coverversjon av Louis Armstrongs «What a Wonderful World». Begge sangene finnes på albumet Fisking i Valdres.
| «Fisking i Valdres» er en sang fra 1988 av Viggo Sandvik, daværende medlem i Vazelina Bilopphøggers.
Musikkvideoen til sangen ble ofte sendt på NRK Fjernsynet i en periode rundt 1990. Mannen (Viggo Sandvik) vil dra på fisketur i Valdres, mens kona (Hege Schøyen) vil hindre ham i dette, ettersom hun er overbevist om at mannen ikke drar for å fiske, iallfall ikke etter fisk – derimot for å ha utenomekteskapelig moro. Hun fremholder bl.a. at naboene hadde sett ham elge seg inn på damene på gammeldansen på Fagernes. Det viser seg også at mannen – angivelig en villmarkens sønn – har kjøpt med seg fisk (seipanetter fra Dokka) for å ta med på fisketuren. Kona finner også lange, krøllete hår i bilen. Alt dette styrker hennes mistanke om utroskap. Mannen forklarer riktignok fiskestykkene med at han må ha mat i tilfelle han ikke får fisk i Valdres, mens hårene angivelig skyldes at ekspeditrisen på Dokka røyter – men han blir ikke trodd. Og sportsfiskeren får streng beskjed om å bli hjemme for å feire sin egen fødselsdag.
Låten er en coverversjon av den amerikanske hitlåten «Speedy Gonzales» fra 1961, spilt inn av Pat Boone.
B-siden på singelen, «Halvfull på øl», er en coverversjon av Louis Armstrongs «What a Wonderful World». Begge sangene finnes på albumet Fisking i Valdres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Viggo Sandvik - Fisking i Valdres (Musikkvideo) | Fisking i Valdres kan være: | 11,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pavel_Bermondt-Avalov | 2023-02-04 | Pavel Bermondt-Avalov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 27. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Krigsherrer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tbilisi', 'Kategori:Russisk adel', 'Kategori:Russiske offiserer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pavel Rafalovitsj Bermondt-Avalov (russisk: Павел Рафалович Бермонт-Авалов; Avalov er russisk for det georgiske Avalishvili, født 4. mars 1877 i Tbilisi i Det russiske keiserdømme, død 27. januar 1974 i New York i USA) var en russisk ussuri-kosakk og krigsherre. På morssida nedstammet han fra den georgiske adelsfamilien Avalishvili.
Bermondt-Avalov ble utnevnt til å lede den tyskopprettede russiske hæren, senere kjent som bermontierne, som skulle slåss mot bolsjevikene i den russiske borgerkrigen, men siden han trodde at kommunistene ville bli beseiret uten hans hjelp, bestemte Bermondt-Avalov seg for heller å gå til åtak på de nylig selvstendige landa Litauen og Estland. Hans «russiske spesialkorps» skal ha bestått av 50 000 mann, for det meste baltiske tyskere, men også noen russiske krigsfanger rekruttert fra tyske fangeleirer, men det besto sannsynligvis ikke av mer enn 20 000 stridende. Bermondt-Avalov var en av få antikommunistiske generaler som åpent propaganderte monarkistiske ideer.Bermondt-Avalov ble forfremmet til generalmajor i 1918. Han tok kontrollen over Den hvite armés styrker i Baltikum fra prins Anatolij Liven, som kommanderte en del av den baltisk-tyske hæren. I 1919 slo han sammen styrkene sine med generalmajor Rüdiger von der Goltz' styrker, som dermed utgjorde den såkalte «vestlige frivillige hær» (Западная добровольческая армия), som forsøkte å erklære «den vestlige sentralregjeringa» i Riga. Bermontinerne klarte å ta en stor del av Samogitia og Vest-Latvia og inntok Riga, men ble siden beseiret av den litauiske og den latviske hæren, med hjelp av estiske styrker. Disse baltiske hendelsene bidro til å bygge opp Avalovs allerede eksisterende rykte som en eventyrer.Bermondt-Avalov emigrerte deretter til Vest-Europa, hvor han ga ut en memoar-bok. Han døde i New York i 1974.
| Pavel Rafalovitsj Bermondt-Avalov (russisk: Павел Рафалович Бермонт-Авалов; Avalov er russisk for det georgiske Avalishvili, født 4. mars 1877 i Tbilisi i Det russiske keiserdømme, død 27. januar 1974 i New York i USA) var en russisk ussuri-kosakk og krigsherre. På morssida nedstammet han fra den georgiske adelsfamilien Avalishvili.
Bermondt-Avalov ble utnevnt til å lede den tyskopprettede russiske hæren, senere kjent som bermontierne, som skulle slåss mot bolsjevikene i den russiske borgerkrigen, men siden han trodde at kommunistene ville bli beseiret uten hans hjelp, bestemte Bermondt-Avalov seg for heller å gå til åtak på de nylig selvstendige landa Litauen og Estland. Hans «russiske spesialkorps» skal ha bestått av 50 000 mann, for det meste baltiske tyskere, men også noen russiske krigsfanger rekruttert fra tyske fangeleirer, men det besto sannsynligvis ikke av mer enn 20 000 stridende. Bermondt-Avalov var en av få antikommunistiske generaler som åpent propaganderte monarkistiske ideer.Bermondt-Avalov ble forfremmet til generalmajor i 1918. Han tok kontrollen over Den hvite armés styrker i Baltikum fra prins Anatolij Liven, som kommanderte en del av den baltisk-tyske hæren. I 1919 slo han sammen styrkene sine med generalmajor Rüdiger von der Goltz' styrker, som dermed utgjorde den såkalte «vestlige frivillige hær» (Западная добровольческая армия), som forsøkte å erklære «den vestlige sentralregjeringa» i Riga. Bermontinerne klarte å ta en stor del av Samogitia og Vest-Latvia og inntok Riga, men ble siden beseiret av den litauiske og den latviske hæren, med hjelp av estiske styrker. Disse baltiske hendelsene bidro til å bygge opp Avalovs allerede eksisterende rykte som en eventyrer.Bermondt-Avalov emigrerte deretter til Vest-Europa, hvor han ga ut en memoar-bok. Han døde i New York i 1974.
== Referanser == | Pavel Rafalovitsj Bermondt-Avalov (russisk: Павел Рафалович Бермонт-Авалов; Avalov er russisk for det georgiske Avalishvili, født 4. mars 1877 i Tbilisi i Det russiske keiserdømme, død 27. | 11,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_store_korslaget | 2023-02-04 | Det store korslaget | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Norske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | Det store korslaget er en norsk musikalsk talentkonkurranse som gikk på TV 2 fra 2009 til 2012. Konseptet gikk ut på at norske artister stilte som korleder og dirigent for et kor de selv hadde plukket ut fra sin hjemby. Korene ble stemt ut helt til det stod igjen en vinner. Det var seerne som bestemte hvem som gikk videre i konkurransen fra uke til uke. Vinneren fikk 500 000 kroner til et veldedig formål i sin hjemkommune.
Korslaget ble produsert av Rubicon TV, og Stein Johnsen var produsent.
| Det store korslaget er en norsk musikalsk talentkonkurranse som gikk på TV 2 fra 2009 til 2012. Konseptet gikk ut på at norske artister stilte som korleder og dirigent for et kor de selv hadde plukket ut fra sin hjemby. Korene ble stemt ut helt til det stod igjen en vinner. Det var seerne som bestemte hvem som gikk videre i konkurransen fra uke til uke. Vinneren fikk 500 000 kroner til et veldedig formål i sin hjemkommune.
Korslaget ble produsert av Rubicon TV, og Stein Johnsen var produsent.
== 2009 ==
Premieren på «Det store korslaget 2009» var 7. mars, og ble sett av 578 000 seere. Hanne Krogh med «Team Hanne» vant med 51% av stemmene
== 2010 ==
Artistene plukket ut sine kor i løpet av november og desember 2009. Premieren for «Det store korslaget 2010» var 2. januar, og ble sett av 580 000 seere. Vinner ble «Team Åge» (Åge Sten Nilsen).
== 2011 ==
Premieren for «Det store korslaget 2011» var 7. januar 2011, og hovedprogrammet ble sett av 601 000 seere, mens nesten 700 000 så resultatene.
== 2012 ==
Premieren for «Det store korslaget 2012» var 24. november 2012
== Referanser == | Det store korslaget er en norsk musikalsk talentkonkurranse som gikk på TV 2 fra 2009 til 2012. Konseptet gikk ut på at norske artister stilte som korleder og dirigent for et kor de selv hadde plukket ut fra sin hjemby. | 11,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neeme_J%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Neeme Järvi | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dirigenter fra USA', 'Kategori:Estiske dirigenter', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Musikaliska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Neeme Järvi (født 7. juni 1937 i Tallinn) er en estisk dirigent.
| Neeme Järvi (født 7. juni 1937 i Tallinn) er en estisk dirigent.
== Biografi ==
Han studerte slagverk og kordireksjon ved musikkskolen i Tallinn og senere orkesterdireksjon ved musikkonservatoriet i Leningrad med bl.a. Jevgenij Mravinskij som lærer. Han startet sin dirigentkarriere som dirigent for henholdsvis Symfoniorkesteret til Estlands Radio og TV, Estlands Nasjonale Symfoniorkester og orkesteret ved Tallinns opera. I 1971 vant han førstepris i den internasjonale dirigentkonkurransen ved Accademia Nazionale di Santa Cecilia i Roma. I 1980 immigrerte han med sin familie til USA og fikk amerikansk statsborgerskap i 1987.
I 1982 ble Järvi sjefdirigent for Göteborgs Symfoniker, en post han beholdt til 2004 og som resulterte i en rekke plateinnspillinger for plateselskapet BIS. (Bjørn Simensen var forøvrig direktør for orkesteret fram til 1984, da han tiltrådte stillingen som direktør ved Den norske opera.) Andre posisjoner inkluderer sjefdirigentstillingene ved Royal Scottish National Orchestra fra 1984 til 1988 og Detroit Symphony Orchestra fra 1990 til 2005 samt stillingen som musikkdirektør for New Jersey Symphony Orchestra fra 2005 til 2009. Fra 2005 har Järvi vært sjefdirigent for Het Residentie Orkest i Haag.
Järvi har dirigert mer enn 150 orkestre verden over. Han har også gjestet Norge flere ganger og dirigert både Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester og orkesteret ved Den Norske Opera & Ballett.
Som dirigent er Järvi kjent for sitt usedvanlig store repertoar. I tillegg til standardrepertoaret har han vært en forkjemper for mindre kjent musikk. Han er trolig mest kjent for sine tolkninger av det nordiske og russiske orkesterrepertoaret.
Järvi har sammen med sin kone Liilia Järvi sønnene Paavo Järvi og Kristjan Järvi, som begge er ledende orkesterdirigenter, og datteren Maarika Järvi som er fløytist.
== Plateinnspillinger ==
Neeme Järvi er med sine over 400 plateinnspillinger en av de mest produktive dirigentene gjennom tidene. Han har hatt et nært samarbeid med plateselskapene BIS og Chandos, men også gjort en rekke innspillinger for Deutsche Grammophon, EMI og BMG. Blant de mest kjente innspillingene hører komplette symfonisykluser av Bohuslav Martinů (BIS), Jean Sibelius (BIS på 1980-tallet, innspilt igjen på Deutsche Grammophon 20 år senere), Antonín Dvořák (Chandos), Sergej Prokofjev (Chandos) og Eduard Tubin (BIS). Hans innspillinger av samtlige orkesterverkene til Edvard Grieg på Deutsche Grammophon fikk også strålende kritikker.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1991 – Hugo Alfvénprisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Neeme Järvi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Neeme Järvi på Internet Movie Database
(sv) Neeme Järvi i Svensk Filmdatabas
(en) Neeme Järvi på AllMovie
(en) Neeme Järvi på Discogs
(en) Neeme Järvi på MusicBrainz
(en) Neeme Järvi på Spotify
(en) Neeme Järvi på Songkick
(en) Neeme Järvi på AllMusic | Tallinn, Estland | 11,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NNSAP | 2023-02-04 | NNSAP | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-04', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NNSAP', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1932', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 1939'] | Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (forkortet NNSAP eller N.N.S.A.P.) var et politisk parti som ble stiftet høsten 1932 inspirert av det tyske nazipartiet NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei). Opprinnelig het partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Parti (NNSP), men endret etter noen måneder navn, offisielt tidlig i 1934. NNSAP ble forgjenger for Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quislings nasjonalistiske fascistparti som ble stiftet våren 1933. NNSAP hadde på det meste rundt 1 000 medlemmer. Det ble oppløst i september 1939.
| Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (forkortet NNSAP eller N.N.S.A.P.) var et politisk parti som ble stiftet høsten 1932 inspirert av det tyske nazipartiet NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei). Opprinnelig het partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Parti (NNSP), men endret etter noen måneder navn, offisielt tidlig i 1934. NNSAP ble forgjenger for Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quislings nasjonalistiske fascistparti som ble stiftet våren 1933. NNSAP hadde på det meste rundt 1 000 medlemmer. Det ble oppløst i september 1939.
== Ideologi ==
På det ideologiske plan befant partiet seg på høyresidens venstre fløy, med kamp mot kommunistene som fanesak. Partiets ideologi var inspirert av den tyske nasjonalromantiske Völkischbevegelsen. I begynnelsen og frem til stifteren Eugen Nielsen (1884 – 1962) forlot partiet var det også fokus på den jøde- og frimurerfiendtlige «ludendorffske lære».
Grunnlegger Eugen Nielsens rasebiologiske og konspirasjonsorienterte retning vant imidlertid liten støtte blant de overveldende svært unge partimedlemmene, de fleste var gymnasiaster og studenter, og i 1934 ble Nielsen «kastet ut» av NNSAP. Den ideologiske overbevisningen til det store flertallet i NNSAP stemte overens med de nazistiske gatetroppene Sturmabteilung (SA) i Tyskland, der deres fiender først og fremst var kommunister og kapitalister. Når jøder ble offer for hat og forfølgelse, var dette oftest som representanter for «den internasjonale kapitalismen», ikke som medlemmer av en etnisk folkegruppe.
== Aktivitet ==
Målet til stifteren Eugen Nielsen, en velstående arkitekt med en stor eiendomsportefølje, var å mobilisere antikommunistisk og nasjonalsinnet ungdom. Partiets første hovedkvarter var i et ombygd kjøkken i Nielsens kontor i Thorvald Meyers gate 71 på Oslos østkant, og Nielsen gav også ut partiorganet Fronten, «organ for norsk ungdom».
Adolf Egeberg jr. (1909 – 1972) ble partiets første formann. Han hadde hatt direkte befatning med den tyske nasjonalsosialismen ved at han våren 1932 hadde hospitert på Reichsführerschule i München, som var ansvarlig for den systematiske utdannelsen av ledere til stormtroppene SA. Deretter gjennomgikk han et kurs i «verdensanskuelse» på førerskolen til SS (Schutzstaffel), nazistpartiets ideologiske eliteavdelinger, i Berlin. Egeberg opptrådte i det som ble oppfattet som en SS-uniform i Oslo, og manet til opprettelsen av en norsk Hitler-bevegelse.Medlemmet Stein Barth-Heyerdahl var en dyktig agitator, herdet gjennom debatter og sammenstøt med kommunistiske medstudenter ved Hamar katedralskole.
NNSAP slo ikke sterkt an blant de stemmeberettigede, men fikk tilhengere på vestkantgymnasene i Oslo. I løpet av 1933 ble det etablert egne lag på Oslo katedralskole, Fagerborg, Frogner og Hegdehaugen, hvor selv mange ikke-medlemmer gikk med partiets merke, et hakekors i sølv omkranset av ringer i rødt, hvitt og blått.
Det ble opprettet lokallag i blant annet Bergen, Gjøvik, Grimstad, Horten og Trondheim. Partiet ble en betydningsfull aktør innen studentpolitikken i Oslo, men var ubetydelig i nasjonal sammenheng.
I 1933 hadde partiets politiske organ vært avisen Fronten. Dette var imidlertid Eugen Nielsens private avis utgitt på hans forlag Antiforlaget. Dette hadde i 1928 som sin første utgivelse publisert en norsk oversettelse av boken Frimureriets avsløring av Erich Ludendorff, den tyske offiseren, presidentkandidaten og Adolf Hitlers medsammensvorne under ølkjellerkuppet i 1923, og senere filosofen Marta Steinsviks angrep på den katolske kirke St. Peters Himmelnøkler. Det er også sannsynlig at det var Antiforlaget som utga den norske utgaven av Sions vises protokoller, en falsk møteprotokoll som skulle bevise jødenes planer om å få verdensherredømme, opprinnelig konstruert av den russiske tsarens hemmelige politi.
=== Brudd med Nielsen ===
Partiets unge brøt senere med Eugen Nielsen som var mange år eldre enn de andre. Nielsen var opptatt av antifrimureri og antisemittisme, noe som ikke var forenlig med de yngres kamp mot bolsjevismen.
Etter at Nielsen var ekskludert fra partiets ledende krets, var det avisen Nasjonalsocialisten, redigert av Stein Barth-Heyerdahl (og i minst én utgivelse av Per Imerslund) som ble partiets offisielle organ. Fronten ble imidlertid utgitt i lang tid senere. Flere av NNSAPs lokallag utga egne publikasjoner, blant annet Den neste stat i Gjøvik, Hakekorset i Grimstad og Til Angrep i Bergen, stedet hvor NNSAP sto sterkest utenfor Oslo.
Med bruddet mellom NNSAP og Eugen Nielsen mistet NNSAP en viktig økonomisk bidragsyder. Partiet flyttet hovedkvarter fra Nielsens private leilighet på Oslos østkant til en industrihall på Majorstuen i Oslo vest.
=== Oslo SA ===
Inspirert av gatekampene mellom den tyske vaktstyrken Sturmabteilung (SA), kommunister og andre paramilitære grupperinger i mellomkrigstidens Tyskland, gjorde NNSAP-medlemmer seg bemerket med voldelige anslag og konfrontasjoner i Oslo. NNSAP opprettet en egen stormavdeling etter SA-modell, med løytnant Atle Angell som «trener», sønn av offiseren og skipioneren Henrik Angell, en yrkesoffiser og eventyrer som blant annet hadde vært på flere ekspedisjoner i Marokko og tjent som leiesoldat for Chiang Kai-shek.
Som agitator benyttet Barth-Heyerdahl aggressiv retorikk i debatter med radikalere for å provosere frem voldelige anslag. Under et sammenstøt i Studenterlunden i Oslo skal han ha truet kommunistiske studenter med speiderkniv, noe det ble oppstyr om i arbeiderpressen. Ifølge Barth-Heyerdahl selv hadde han blitt overfalt av ni personer.
I 1932 holdt NNSAP et friluftsmøte i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo med hensikt å møte kommunistene på deres hjemmebane og dermed oppfordre til konfrontasjon. NNSAP-gutter med hakekorsbind i norsk farver ble kjeppjaget av unge kommunister, noen rømte nedover sidegatene mot Akerselva mens andre hoppet på trikken foran Paulus kirke.
=== Forum-slaget ===
Det såkalte «Forum-slaget» var et kraftig sammenstøt mellom NNSAPs høyreradikale styrker og representanter for Oslo Gymnassamfunn. Det inntraff 17. april 1934, da 200 høyreradikalere, med 20 mann fra Oslo SA og 50 fra Nasjonal Samlings vaktstyrke med tungvektbokseren Kjell Gundersen i spissen, møtte opp ved en ekstraordinær generalforsamling i Forum, Oslo Gymnassamfunn, bevæpnet med knokejern, totenschlägere, stinkbomber og tåregass. Målet var å kaste «det røde vanstyret», en angivelig kommunistisk ledelse, i Studentersamfundet.
NNSAP-propagandøren Stein Barth-Heyerdahl ledet an under kamprop, aktivistene kastet stein som så vidt sneiet styrets formann, stormet deretter bygningen, men møtte Arbeidervernets vakter. I vestibylen ble en marmorbyste av grev Wedel-Jarlsberg ødelagt av aktivistene. Noen av dem som hadde kommet seg inn ble kastet ut, blant annet ble Leiv Storhaug fra Fedrelandslaget kastet ned trappen og brakk kravebenet. Da politiet ankom med to patruljebiler og femten mann, ble ni av aktivistene utpekt og navnene notert.
Etter flere appeller marsjerte aktivistene mot Stortinget og Grev Wedels plass med utstrakte hender til hitlerhilsen og Heil-rop. Barth-Heyerdahl holdt appeller, og det ble proklamert at dette ikke skulle være siste gang Oslo SA marsjerte. Ved Løvebakken holdt Fedrelandslaget appell, og kommunistene forsøkte å avbryte med å synge Internasjonalen, men ble overdøvet av nasjonalistenes «Ja, vi elsker dette landet».
«Forum-slaget» skapte overskrifter i pressen, og i Arbeiderbladet ble det klaget over at vold og forfølgelser av annerledes tenkende var politisk gangbare metoder blant norske fascister, mens de borgerlige avisene tok nasjonalungdommens parti og bagatelliserte volden som politisk aktivitet. Kilberg, Barth-Heyerdahl og andre ble innkalt til avhør og saken behandlet i Oslo forhørsrett, uten at den fikk rettslig etterspill.
=== Kontakt med NS-miljøet ===
Under et møte i reklamemannen og filmskaperen Walter Fyrsts diskusjonsforum «Den nationale Klubb» hadde Egeberg indikert at NNSAP ville registreres til valg i 1933. Dette utløste Fyrsts planer om å etablere et parti rundt Quisling.
Vidkun Quisling på sin side var bekymret for at de høyreradikale og nasjonalistiske organisasjonene i Norge var i ferd med å bli for tallrike og sekteriske til å spille noen nevneverdig rolle på riksplanet. Dermed inviterte han bl.a. NNSAP til å delta i møtene på Grand Hotel i Oslo som til slutt munnet ut i dannelsen av Nasjonal Samling 17. mai 1933. Adolf Egeberg jr., Stein Barth-Heyerdahl og Eiliv Odde Hauge var NNSAPs representanter på møtene. De fleste medlemmene av NNSAP meldte seg inn i NS, men i løpet av kort tid senere hadde imidlertid svært mange av dem meldt seg ut igjen og gått tilbake til det fortsatt eksisterende NNSAP. Mange anså NS generelt, og «fører» Vidkun Quisling spesielt, som for lite radikale i forhold til rasespørsmål og ikke minst sosialismen, det viktigste elementet i de fleste NNSAP-medlemmers livssyn.
Den unge studenten Dagfinn Gjessing i Oslo ble våren 1939 siktet for «plakatgriseriet mot jødene og Hitler-romantikk». 9. september 1939 ble NNSAP besluttet nedlagt.Sensommeren 1940 ble hele NNSAPs ungdomsorganisasjon kollektivt innmeldt i NS. Til tross for at NNSAP hadde radikalt annerledes mål og politiske håp enn NS ble de fleste NNSAP-medlemmer innmeldt i NS i løpet av krigen. En lang rekke av de unge tidligere medlemmene av NNSAP gjorde fronttjeneste på tysk side. Adolf Egeberg jr. var en periode sekretær i NS.
== Oppslutning ==
På det meste hadde partiet 1 000 medlemmer. Kjente medlemmer var blant annet:
Yngvar Fyhn, partileder
Stein Barth-Heyerdahl
Adolf Egeberg jr.
Eiliv Odde Hauge
Arve Wang Sandaas
Eirik Kilberg
Roy Alexander Rosland
Alf Maria Amble
Fritz Ihlen
Erik Kanitz MohnEventyreren, forfatteren og den senere Waffen-SS-soldaten Per Imerslund var tilknyttet miljøet, men det antas at han ikke var formelt medlem i partiet. Mest sannsynlig bidro han til Stein Barth-Heyerdahls arbeid i partiorganet «Nasjonalsosialisten» på grunn av gammelt vennskap og et sammenfall i politisk oppfatning.
Eirik Kilberg, Fritz Ihlen og Erik Kanitz Mohn forlot NNSAP i 1933 og ble medlemmer av NS. Også Egeberg jr. og Mohn ble senere medlemmer av NS. Både Kilberg og Mohn ble etter hvert relativt fremstående i partiet.Det er omstridt hvor mange medlemmer NNSAP faktisk hadde. Partiet hadde ifølge partisekretær Hermann Fleischer 2 000 medlemmer før det ble oppløst i 1940. Imidlertid gjengir Emberland og Rougthvedt en rapport fra den tyske utenrikstjenesten i 1939 som oppgir at NNSAP på det tidspunktet besto av ca. 20 lokallag med alt fra 10 til 100 medlemmer, og et totalt medlemstall som ikke overstiger 1 000.
== Referanser ==
== Kilder ==
https://web.archive.org/web/20091207134949/http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=177
Emberland, Terje & Bernt Rougthvedt: Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Aschehoug 2004. | Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (forkortet NNSAP eller N.N. | 11,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panzerb%C3%BCchse | 2023-02-04 | Panzerbüchse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Materiellødeleggelsesrifler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,92 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Panzerbüchse er tyske rifler til bruk mot panservogner, brukt under andre verdenskrig.
| Panzerbüchse er tyske rifler til bruk mot panservogner, brukt under andre verdenskrig.
== Panzerbüchse 38 (PzB 39) ==
Våpenet ble designet av B. Brauer og produsert på Gustloff-Werke i Suhl. Den er en enkeltskuddsrifle som lades manuelt. Ved avfyring beveger løpet seg 9 cm bakover, og kaster ut tomhylsen. Sluttstykket låser seg i bakre stilling, slik at det er klart for å innføre ny patron. Mekanismen er relativt avansert, og det oppsto fort problemer hvis det kom smuss i under feltbruk. Den har en tofot lik den på MG34.
Kun 1 408 eksemplarer ble bygget fra 1939 til 1940. Straks Panzerbüchse 39 var tilgjengelig, opphørte produksjonen. Totallengden er på 161,5 cm, 129 når stokken var foldet for transport. Den veier 16,2 kg med tofot, og bare løpet veier 6,14 kg med munningsbremsen. Ved bruk av «Patrone 318» kan prosjektilet penetrere 30 mm panser på 100 meters avstand
== Panzerbüchse 39 (PzB 39) ==
Våpenet var en forbedret modifisert utgave av PzB 38. Vekten var nå redusert til 12,6 kg, og den hadde to 10-patroners våpenmagasiner for å øke skuddtakten. Magasinene sto ikke for selve ladingen, skytteren måtte selv lade som før, men patronene var lettere tilgjengelig.
568 PzB 39 ble brukt under felttoget i Polen i 1939, og to år senere under operasjon Barbarossa var 25 298 PzB 39 i bruk av tyske tropper. Total produksjon fra mars 1940 til november 1941, da produksjonen ble stoppet, var på 39 232 enheter. Våpenet ble trukket tilbake fordi gjennomtrengningskraften ikke var høy nok, da fiendens panservogner økte pansertykkelsen.
=== Spesifikasjoner ===
Totallengde: 162 centimeter
Løpslengde: 108,5 centimeter
Totalvekt med tofot uten magasiner: 12,6 kilo
Skuddtakt: 10 skudd i minuttet
Ammunisjon: Patrone 318 (7,92 x 94 mm)
Gjennomtrengningsstyrke: 30mm panser på 100 meter
== Granatbüchse 39 (GrB 39) ==
I 1942 ble PzB 39 ombygget med kortere løp til å skyte granater, under navnet Granatbüchse 39 (GrB 39). Den kunne skyte tre typer granater; anti-personell, liten anti-panservogngranat og stor anti-panservogngranat. | Panzerbüchse er tyske rifler til bruk mot panservogner, brukt under andre verdenskrig. | 11,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maskerade | 2023-02-04 | Maskerade | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bekledning', 'Kategori:Masker', 'Kategori:Rollespill'] | En maskerade er en festlig begivenhet der deltakerne opptrer med maske og tilhørende kostyme, og dermed inkognito. Ordet maskerade brukes om hele antrekket, ikke bare ansiktsmasken. Den vanligste formen er maskeradeball, men mange steder finner en maskering som del av et karneval med opptog og parader, der Venezia-karnevalet er mest kjent.
Bruk av masker har en lang tradisjon i gamle kulturer. Ved de gamle grekernes festivaler til ære for Dionysus ble det festet i store masker.
Frem til puritanerne stengte teatrene i England i 1642 var masque regnet som den høyeste kunstformen. Handlingen var ofte klassisk eller allegoriske tema, og etterpå ble tilskuerne invitert til å danse. Masque er idag kanskje det minst kjente av tidens kunstformer, da lite dokumentasjon har blitt overlevert, det er få tekster og musikken var ikke nedtegnet. Masque foranlediget fremveksten av engelsk opera. Se også ridotto.
Maskerader forekommer i flere operaer og operetter, hvor den mest kjente er «Maskeballet» av Giuseppe Verdi. Handlingen bygger på en sann hendelse i Stockholm 16. mars 1792, der kong Gustav III av Sverige ble myrdet under en maskerade i Stockholmsoperaen. Ved Operaball stiller publikum ofte med masker under selve forestillingen, med tilhørende opptog og dans.
| En maskerade er en festlig begivenhet der deltakerne opptrer med maske og tilhørende kostyme, og dermed inkognito. Ordet maskerade brukes om hele antrekket, ikke bare ansiktsmasken. Den vanligste formen er maskeradeball, men mange steder finner en maskering som del av et karneval med opptog og parader, der Venezia-karnevalet er mest kjent.
Bruk av masker har en lang tradisjon i gamle kulturer. Ved de gamle grekernes festivaler til ære for Dionysus ble det festet i store masker.
Frem til puritanerne stengte teatrene i England i 1642 var masque regnet som den høyeste kunstformen. Handlingen var ofte klassisk eller allegoriske tema, og etterpå ble tilskuerne invitert til å danse. Masque er idag kanskje det minst kjente av tidens kunstformer, da lite dokumentasjon har blitt overlevert, det er få tekster og musikken var ikke nedtegnet. Masque foranlediget fremveksten av engelsk opera. Se også ridotto.
Maskerader forekommer i flere operaer og operetter, hvor den mest kjente er «Maskeballet» av Giuseppe Verdi. Handlingen bygger på en sann hendelse i Stockholm 16. mars 1792, der kong Gustav III av Sverige ble myrdet under en maskerade i Stockholmsoperaen. Ved Operaball stiller publikum ofte med masker under selve forestillingen, med tilhørende opptog og dans.
== Referanser == | En maskerade er en festlig begivenhet der deltakerne opptrer med maske og tilhørende kostyme, og dermed inkognito. Ordet maskerade brukes om hele antrekket, ikke bare ansiktsmasken. | 11,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_R%C3%B8nbeck | 2023-02-04 | Andreas Rønbeck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere'] | Andreas Rønbeck (født 14. februar 1976) er en norsk låtskriver, vokalist og musikkprodusent. Han har gitt ut musikk som soloartist i ulike sjangere under artistnavnene Adrien (jazzpop), Rønbeck (pop/rock, elektronika) og Trygve Regnbyger (rock.) Han opptrådte under By:Larm-festivalen, i hjembyen Tromsø, i 2006 som Adrien.Sammen med Henrik M. Askildsen og Thomas Helland (a.k.a. Thom Hell) bidro Rønbeck med tekst og vokal på låten «Horizon», utgitt på Twinkleheads selvtitulerte album (2006). Rønbeck har ledevokal i siste parti av låten, og bidrar ellers med backing vocal på albumutgivelsen uten å være fast bandmedlem.
I 2008 sang Rønbeck duett med artisten Sarah Nebel, a.k.a. Elisabeth Endresen, på låten «Red Velvet Sofa» fra albumet Great White under artistnavnet Adrien
I perioden 2007-2010 bidro Rønbeck med sporadiske ledevokal-innspillinger på albumutgivelser av vokalist-kollektivet Syntax-e - uten å være fast bandmedlem. Han har siden februar 2014 vært vokalist og medlåtskriver i synthpop-duoen ARGH fra Tønsberg i tospann med synth-artisten Glenn Main Henriksen. I 2017 ble bandet utvidet med vokalist Iselin Grønvold.
| Andreas Rønbeck (født 14. februar 1976) er en norsk låtskriver, vokalist og musikkprodusent. Han har gitt ut musikk som soloartist i ulike sjangere under artistnavnene Adrien (jazzpop), Rønbeck (pop/rock, elektronika) og Trygve Regnbyger (rock.) Han opptrådte under By:Larm-festivalen, i hjembyen Tromsø, i 2006 som Adrien.Sammen med Henrik M. Askildsen og Thomas Helland (a.k.a. Thom Hell) bidro Rønbeck med tekst og vokal på låten «Horizon», utgitt på Twinkleheads selvtitulerte album (2006). Rønbeck har ledevokal i siste parti av låten, og bidrar ellers med backing vocal på albumutgivelsen uten å være fast bandmedlem.
I 2008 sang Rønbeck duett med artisten Sarah Nebel, a.k.a. Elisabeth Endresen, på låten «Red Velvet Sofa» fra albumet Great White under artistnavnet Adrien
I perioden 2007-2010 bidro Rønbeck med sporadiske ledevokal-innspillinger på albumutgivelser av vokalist-kollektivet Syntax-e - uten å være fast bandmedlem. Han har siden februar 2014 vært vokalist og medlåtskriver i synthpop-duoen ARGH fra Tønsberg i tospann med synth-artisten Glenn Main Henriksen. I 2017 ble bandet utvidet med vokalist Iselin Grønvold.
== Diskografi ==
Adrien
The Superwish Album
Various artists,
Sarah Nebel-duettRønbeck
Bring The Summer
We Ride EP'
Bring The Future
Pretty Women feat. Thom Hell
Twinklehead
Brick Lane Music
Get Real LP
Bring The Future (unplugged)Syntax-e
New Sounds From the Past
Unquiet Slumber For the SleepersTrygve Regnbyger
En grepa utgivelse
Et nordnorsk party
Sanga førr dem som elske Tromsø ILArgh
Point of No Return
Higher Love
Night in the City (Single)
Let There Be Synth Volume IV
Night In The City (Album)
Get It Right Arkivert 21. mars 2019 hos Wayback Machine.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rønbeck på MySpace
Rönbeck på NRK Urørt
Andreas Rønbeck i Rockipedia
Rønbeck-artikkel i Nordlys
Rønbeck-artikkel i iTromsø
ARGH hos NPS Music
ARGH på Messafestivalen
ARGH på Parkteatret
ARGH på Facebook
Rønbeck på Facebook
ARGH "Get It Right" omtale hos CD-Service.com
ARGH "Wonderful Life" video-omtale hos Side-line.com
ARGH-omtale hos Admusicshop.com
ARGH på YouTube
ARGH på NRK Vestfoldsendingen | Andreas Rønbeck (født 14. februar 1976) er en norsk låtskriver, vokalist og musikkprodusent. | 11,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anu_Tali | 2023-02-04 | Anu Tali | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske dirigenter', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anu Tali (født 18. juni 1972) er en estisk dirigent.
| Anu Tali (født 18. juni 1972) er en estisk dirigent.
== Biografi ==
Tali studerte orkesterdireksjon og piano ved Estlands musikkhøyskole fra 1991 til 1995 og orkesterdireksjon ved musikkonservatoriet i St. Petersburg fra 1998 til 2000. I tillegg deltok hun jevnlig i mesterklasser med Jorma Panula ved Sibelius-akademiet i Finland.
I 1997 startet hun orkesteret Estisk-Finsk Symfoniorkester (heter nå Nordisk Symfoniorkester) sammen med tvillingsøsteren Kadri Tali, og har siden starten fungert som orkesterets sjefsdirigent. Fra 2002 har hun vært tilknyttet Vanemuine-teateret i Tartu. Blant orkestere Tali har dirigert hører også Deutsches Sinfonieorchester Berlin, NDR Sinfonieorchester Hamburg, Deutsche Kammerphilharmonie Bremen og Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks.
== Utmerkelser og priser ==
2003: Echo Classics pris som «Årets unge artist» for plateinnspillingen Swan Flight
2003: Estlands kulturpris
2004: Estlands presidents utmerkelse
2006: Utnevnt til «Årets musiker» av Estlands radio og TV
== Plateinnspillinger ==
Swan Flight (2001) (musikk av Claude Debussy, Jean Sibelius og Veljo Tormis)Nordisk Symfoniorkester/Anu Tali
Warner Classics/Finlandia 8573-89876-2Action, Passion, Illusion (2005) (musikk av Sergej Rachmaninov, Jean Sibelius og Erkki-Sven Tüür)Nordisk Symfoniorkester/Anu Tali
Warner Classics 2564-61992-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi hos Harrison Parrott
Biografi, diskografi etc. hos Warner Classics & Jazz
Nordisk Symfoniorkesters hjemmeside | | død = | 11,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%BCdiger_von_der_Goltz | 2023-02-04 | Rüdiger von der Goltz | ['Kategori:Adelige tyskere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den russiske borgerkrigen', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Ledere av frikorps', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer fra Zielona Góra fylke', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig', 'Kategori:Vinterkrigen'] | Gustav Adolf Joachim Rüdiger, Graf von der Goltz (født 8. desember 1865, død 4. november 1946) var en tysk general under første verdenskrig. Etter første verdenskrig kommanderte han den tyske Baltische Landeswehr, som spilte en viktig rolle i de russiske bolsjevikenes nederlag i Finland (den finske borgerkrigen) og Latvia (se også den estiske uavhengighetskrigen) i 1918 og 1919, men som til slutt ikke klarte å holde på den tyske kontrollen i Baltikum etter første verdenskrig.
| Gustav Adolf Joachim Rüdiger, Graf von der Goltz (født 8. desember 1865, død 4. november 1946) var en tysk general under første verdenskrig. Etter første verdenskrig kommanderte han den tyske Baltische Landeswehr, som spilte en viktig rolle i de russiske bolsjevikenes nederlag i Finland (den finske borgerkrigen) og Latvia (se også den estiske uavhengighetskrigen) i 1918 og 1919, men som til slutt ikke klarte å holde på den tyske kontrollen i Baltikum etter første verdenskrig.
== Liv og virke ==
=== tidlig virke ===
Goltz ble offiser ved infanteriet i 1886, oberst og regimentsjef i 1911, generalmajor i 1915, og ble innrømmet avskjed i 1919. Han tjenestegjorde frem til 1911 hovedsakelig i generalstaben.
=== Første verdenskrig ===
Han ble i mai 1917 sjef for den 37. infanterifordelingen ved Chemin des dames.
I mars 1918 fikk Goltz befalet over den for Finland beregnede Østersjødivisjonen, en enhet sammensatt av tre jegerbataljoner, tre kavaleriskytterregimenter og divisjonstropper under 13. landvernsdivisjonens stab. I samvirke med den keiserlige flåte gjennomførte de en landsgang i Hangö i den hensikt å støtte general Mannerheims hvite finske armé og dens krig mot den røde finske arméen.
Goltz fikk senere også befalet over «Detachement Brandenstein», en enhet sammensatt av tre jegerbataljoner med støttestyrker som opererte fra Tallinn og som gjennomførte en landgang i Lovisa på den finske sørkysten. Van der Goltz fikk også 14. Jegerbataljon underlagt seg etter dens operasjoner på Åland. General von der Goltz marsjerte mot Helsingfors og inntok byen. Deretter deltok enheter fra divisjonen i sluttfasen av den finske borgerkrig.
=== Tjeneste etter første verdenskrig ===
Han fikk deretter i oppgave fra den finske regjering å bygge opp den nye finske forsvarsmakten, noe han gjorde i rask takt.
General von der Goltz ble etter sin innsats i Finlands frihetskrig i januar 1919 kommandert til Baltikum der han overtok de frivillige enheter (Freikorps) som hadde erstattet den 8. armé ved dens mytteri 1918, og den 23. mai 1919 inntok han Riga. Etter heftige og omvekslende strider med alskens styrker – røde estiske, hvite estiske, latviske hvite, russiske røde styrker samt visse polske og andre enheter – i Latvia endret den nye tyske regjering etter påtrykk fra ententemaktene retning i sin østpolitikk, og gav i oktober 1919 ordre om rømning av Baltikum.
Styrken «Die Balticumer» kom til på påtagelig vis til å påvirke de tyske innenriks forhold på sikt, ved det at mange av dem senere sluttet seg til Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske bevegelse. Deres skjebne var preget av det forræderi som de mente Berlin-regjeringen hadde gjort seg skyldig i mot dem som frivillig hadde stilt opp på deres side i den tid da den ordinære krigsmakten var blitt oppløst. Regjeringen hadde blant annet lovet disse menn bosetninger og jord i øst etter krigsslutt, men trakk tilbake dette løfte, som for mange av balterne hadde vært det hovedsakelige motivet for å kjempe videre etter november 1918. Holdninger og metoder fra disse strider, med massakrer på fanger, vold mot sivile og slikt, kom til å leve videre i de tyske innenriks urolighetene på 1920-tallet og senere i de nazistiske politiske militære SS-enhetene.
=== Etter avskjeden ===
Etter å ha fått avskjed i oktober 1919 viet Goltz seg til den nasjonalistiske ungdomsbevegelsen, og ble i 1924 formann i de forente fosterlandforbund. Han deltok i Harzburgfronten i begynnelsen av 1930-årene.
== Verker i utvalg ==
Meine Sendung in Finnland und im Baltikum. K. F. Koehler, Leipzig 1920 (online).2. völlig neubearb. Aufl.: Als politischer General im Osten: (Finnland u. Baltikum) 1918 und 1919. K. F. Koehler, Leipzig 1936.Vaterlandsverteidiger und Revolutions-Deutschland. Deutscher Michel, wach auf! Heft 8. E. Letsch, Hannover und Leipzig 1923.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karl-Friedrich Hildebrand, Christian Zweng: Die Ritter des Ordens Pour le Mérite des I. Weltkriegs, Band 2: H-O, Biblio Verlag, Bissendorf 2003, ISBN 3-7648-2516-2, s. 502-504
Bermondt-Awaloff: Im Kampf gegen den Bolschevismus. Erinnerungen. Berlin 1925.
Josef Bischoff: Die letzte Front. Geschichte der Eiserne Division im Baltikum 1919. Berlin 1935.
Darstellungen aus den Nachkriegskämpfen deutscher Truppen und Freikorps. Bd 2: Der Feldzug im Baltikum bis zur zweiten Einnahme von Riga. Januar bis Mai 1919, Berlin 1937; Bd 3: Die Kämpfe im Baltikum nach der zweiten Einnahme von Riga. Juni bis Dezember 1919, Berlin 1938.
Die baltische Landeswehr im Befreiungskampf gegen den Bolschevismus. Ein Gedenkbuch, herausgegeben vom baltischen Landeswehrein. Riga 1929.
Kiewisz Leon: Sprawy łotewskie w bałtyckiej polityce Niemiec 1914-1919. Poznań 1970.
Łossowski Piotr: Między wojną a pokojem. Niemieckie zamysły wojenne na wschodzie w obliczu traktatu wersalskiego. Marzec-kwiecień 1919. Warszawa 1976.
Paluszyński Tomasz: Walka o niepodległość Łotwy 1914-1921. Warszawa 1999.
Paluszyński Tomasz: Walka o niepodległość Estonii 1914-1920. Poznań 2007.
Von den baltische Provinzen zu den baltischen Staaten. Beiträge zur Entstehungsgeschichte der Republiken Estland und Lettland. Bd I (1917-1918), Bd II (1919-1920), Marburg 1971, 1977.
Jobst Knigge: Kontinuität deutscher Kriegsziele im Baltikum. Deutsche Baltikumpolitik 1918/19 und das Kontinuitätsproblem. Kovacs, Hamburg 2003, ISBN 3-8300-1036-2.
Suomi 75 Itsenäisen Suomen histori I. Weilin-Göös, Jyväskylä 1991, ISBN 951-35-5158-X.
Bernhard Sauer: Vom Mythos eines ewigen Soldatentums. Der Feldzug deutscher Freikorps im Baltikum im Jahre 1919. In: Zeitschrift für Geschichtswissenschaft. 43. Jahrgang 1995, Heft 10. (Pdf, 7,4 Mbyte)
Juha E. Tetri: Kunniamerkkikirja, Ajatus kustannusosakeyhtiö: Helsinki 1998 ISBN 951-9440-23-2.
(de) Thilo Vogelsang: «Goltz, Gustav Adolf Joachim Rüdiger Graf von der.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, ISBN 3-428-00187-7, s. 634 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(en) Rüdiger von der Goltz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gustav Adolf Joachim Rüdiger, Graf von der Goltz (født 8. desember 1865, død 4. | 11,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindesnes | 2023-02-04 | Lindesnes | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Lindesnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For andre betydninger, se Lindesnes (andre betydninger).Lindesnes er en kommune i Agder, bestående av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Lindesnes er Norges sørligste kommune, og administrasjonssenteret Mandal (11 122 innbyggere) er Norges sørligste by. Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla i nordøst og Kristiansand i øst. Grensa mot vest går i Grønsfjorden og Lenefjorden. Kommunen har en utstrekning på ca. 53 km fra sør til nord, og ca. 69 km i øst-vest-retning.
| For andre betydninger, se Lindesnes (andre betydninger).Lindesnes er en kommune i Agder, bestående av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Lindesnes er Norges sørligste kommune, og administrasjonssenteret Mandal (11 122 innbyggere) er Norges sørligste by. Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla i nordøst og Kristiansand i øst. Grensa mot vest går i Grønsfjorden og Lenefjorden. Kommunen har en utstrekning på ca. 53 km fra sør til nord, og ca. 69 km i øst-vest-retning.
== Natur og geografi ==
=== Topografi ===
Lindesnes er Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt, mens Lindesnes-halvøya er Norges sørligste punkt på fastlandet. Skjernøy er Norges sørligste bebodde øy, og slik Norges sørligste punkt med fast bosetting.
Kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Landskapet stiger i høyde fra sjøen mot fjellet, der de høyeste partiene i grensetraktene mot Lyngdal kommune når ca. 500 m.o.h.
Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum.
=== Fjell ===
=== Elver ===
De største elvene er Mandalselva og Audna. De renner begge fra nord mot sør og har omfattende system av mindre sideelver, med innsjøer og vann. Kosåni er en sideelv til Mandalselva.
=== Skjærgården ===
Kommunen har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister.
=== Geologi ===
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
=== Planteliv ===
Kommunen ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden og havet.
=== Dyreliv ===
== Samfunn ==
=== Tidligere kommuneinndeling og -sammenslåing ===
Lindesnes kommune ble opprettet 1. januar 2020 ved at den tidligere Lindesnes kommune ble slått sammen med Marnardal og Mandal til en kommune. Alle de tre kommunene var tidligere blitt til ved liknende sammenslåinger i 1964, dette som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Gamle Lindesnes ble til ved sammenslåing av de tidligere kommunene Spangereid, Vigmostad og Sør-Audnedal. Man valgte da det nye navnet Lindesnes kommune fordi Lindesnes med sitt fyr var kommunens best kjente lokalitet. Marnardal kommune omfattet områder fra de tidligere kommunene Bjelland, Grindheim, Laudal og Øyslebø. Bykommunen Mandal ble slått sammen med omlandskommunen Halse og Harkmark og innlandskommunen Holum litt lenger nord.
=== Bebyggelse ===
Gårdsbebyggelsen er knyttet til dyrkbar mark. Denne er lokalisert til marine avsetninger i lavlandet, under den marine grense, og elveavsetninger i de to hoveddalførene, langs Mandalselva og Audna. Gårdsbebyggelsen er ellers knyttet til sjøfart og fiske langs kysten; med tilleggsinntekter fra maritime næringer ble gårdene i større grad oppdelt her.
Uthavna Svinør er bebyggelse som er nært knyttet til seilskutetida. Seilskuter måtte vente på vind fra riktig retning for å passere Lindesnes, og Svinør ligger på østsiden og ganske nær Lindesnes.
Ved utløpet av Mandalselva oppsto et av de første (kanskje det første), urbane samfunnene i Agder, ladestedet Vester-Risør, som seinere fikk navnet Mandal.
=== Tettsteder i Lindesnes kommune ===
=== Befolkning ===
Folketallet i kommunen var 23 055 per 1. januar 2021.
=== Skoler ===
==== Barne- og ungdomsskoler ====
Bjelland barneskole
Frøysland barneskole
Furulunden barneskole
Holum barneskole
Ime skole (barneskole)
Laudal barneskole
Lindesnes læringssenter
Nyplass barneskole
Spangereid barneskole
Vigmostad skole var tidligere kommunal, men er nå en privat barneskoleØyslebø barne- og ungdomsskole
Blomdalen ungdomsskole
Vassmyra ungdomsskole
Vigeland ungdomsskole het tidligere Lindesnes ungdomsskole
Oasen skole (kristen friskole for barne- og ungdomstrinnet)
==== Videregående skoler ====
Mandal videregående skole
==== Fagskoler ====
Hald internasjonale skole
=== Samferdsel ===
==== Veier ====
Europavei 39 går gjennom kommunen, og kommunesenteret Mandal, i øst/vest retning. Veien forbinder søndre del av kommunen med Kristiansand og Stavanger. Veien var i 2021 under utbygging til fire-felts motorvei med en helt ny og kortere trasé innenfor Mandal by. Lenge het europaveien Sørlandske hovedvei, og før det Vestlandske hovedvei.
Fylkesveiene 455 og 460 er hovedaksene gjennom kommunen i retning sør-nord. Fylkesvei 455 forbinder byen Mandal med bygdene langs Mandalselva, nord til Bjelland. Veien fortsetter til Sveindal, nordligst i Lyngdal kommune, der veien treffer fylkesvei 42 som gir forbindelse til Evje i øst og Eiken i vest.
Fylkesvei 460 starter ytterst på Lindesnes-halvøya, går gjennom tettstedet Vigeland hvor den krysser europavei 39 og fortsetter langs elva Audna gjennom bygda Hægbostad til Tryland ved kommunegrensa. Veien fortsetter gjennom bygda Konsmo i Lyngdal og fortsetter til fylkesvei 42.
Fylkesvei 461 forbinder de indre bygder i tre kommuner: Bygda Laudal i Lindesnes kommune forbindes med henholdsvis Konsmo i Lyngdal i vest og Hortemo og Kristiansand i øst. Ut over dette har kommunen en rekke veier som forbinder de mange bygdene.
==== Jernbane ====
Sørlandsbanen går i retning øst - vest gjennom nordre del av kommunen og toget stopper ved stasjonene Breland og Marnardal.
==== Fly og ferger til utlandet ====
Det er fly- og bilferger til kontinentet fra nabokommunen Kristiansand.
==== Sjøveis ferdsel ====
Sjøen har tidligere vært kommunens viktigste ferdselsåre. Kystruta Oslo – Bergen anløp Mandal.
For å unngå åpent hav rundt Lindesnes kan fritidsflåten i dag gå gjennom Spangereidkanalen, som går igjennom eidet på Spangereid, fra Båly til Lenefjorden. Kanalen ble åpnet sommeren 2007, men utgravninger viser at så tidlig som i år 700 gikk det kanal igjennom Spangereid.
=== Nærings- og arbeidsliv ===
Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i Kleven ved Gismerøya ble benyttet.
Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.
Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.
Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet – Sjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.
Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.
=== Kirkebygg ===
Bjelland kirke
Harkmark kirke
Holum kirke
Laudal kirke
Mandal kirke
Skjernøy kapell
Spangereid kirke
Valle kirke (Lindesnes)
Vigmostad kirke
Øyslebø kirke
== Historie ==
Historiske funn i kommunen viser at det lenge har bodd folk langs elvas utløp og ved tilstøtende fjorder. De eldste funnene av våpen og redskap av flint som er gjort, skriver seg fra ca 3000 år f. Kr. Spangereid har mye fortidsminner fra Jernalderen i Norge.
Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.
=== Kulturminner i Lindesnes (utvalg) ===
Se også: Liste over kulturminner i Lindesnes
Andorsengården i Mandal
Gjengesti bru
Hatholmen fyrstasjon
Hogganviksteinen
Lindesnes fyr
Lindesnes fyrmuseum
Mandal sykehus
Risøbank
Ryvingen fyrstasjon
== Kultur ==
=== Museer ===
Mandal museum
Sjølingstad Uldvarefabrik
Lindesnes bygdemuseum
Marnardal museum
Lindesnes fyrmuseum
Lindesnes kystkultursenter
=== Kulturhus og kino ===
Buen kulturhus
Kulturtorvet på Vigeland
Bygdekinoen Øyslebø
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalgresultat 2019 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kulturtorvet er et kulturhus som ligger på Vigeland i Lindesnes kommune i Agder fylke. Kulturhuset ble bygget i 2009 og ligger i tilknytning til rådhuset i kommunen. | 11,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Hammelow-Berg | 2023-02-04 | Helge Hammelow-Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Eik-Tønsberg', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske programledere', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Stokke kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Helge Hammelow-Berg (født 25. april 1949) er en norsk underholder, forhenværende programleder og TV-kjendis.
Helge Hammelow-Berg er mest kjent som programleder for omkring 500 sendinger med underholdningsprogrammet «Reisesjekken» på TVNorge fra 1990 til april 1997. Programserien ble en av kanalens mest populære, og sammen med Hallvard Flatland, som ledet TVNorges spillprogram «Casino», innførte Hammelow-Berg for alvor amerikansk pre-reality-TV og gameshow i Norge. TV 2 overtok Hammelow-Bergs TV-kontrakt i 1996 da TV-kanalen kjøpte opp TVNorge. Hammelow-Berg fikk da lønn i flere år uten å opptre i programmer. Etter TVNorge reiste programleder Hammelow-Berg også rundt i Norge og ledet lokale reisesjekker på utesteder og messer. Sammen med artistvennene Jahn Teigen, Lage Fosheim og Dag Spantell drev han dessuten restaurantene Tre små griser i Tønsberg og Risør på 1990-tallet. Restaurantprosjektene endte med at selskapet To Svin AS ble slått konkurs.
Helge Hammelow-Berg kommer fra Stokke i Vestfold der han fortsatt bor. Han er utdannet adjunkt og underviste i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag ved tidligere Tønsberg handelsgymnas. Han var også målvakt i fotballklubben Eik-Tønsberg og har vært tilknyttet Tønsberg amatørteater som skuespiller og teaterinstruktør siden 1970-tallet. Hammelow-Berg arbeider i dag som frilans-underholder.
| Helge Hammelow-Berg (født 25. april 1949) er en norsk underholder, forhenværende programleder og TV-kjendis.
Helge Hammelow-Berg er mest kjent som programleder for omkring 500 sendinger med underholdningsprogrammet «Reisesjekken» på TVNorge fra 1990 til april 1997. Programserien ble en av kanalens mest populære, og sammen med Hallvard Flatland, som ledet TVNorges spillprogram «Casino», innførte Hammelow-Berg for alvor amerikansk pre-reality-TV og gameshow i Norge. TV 2 overtok Hammelow-Bergs TV-kontrakt i 1996 da TV-kanalen kjøpte opp TVNorge. Hammelow-Berg fikk da lønn i flere år uten å opptre i programmer. Etter TVNorge reiste programleder Hammelow-Berg også rundt i Norge og ledet lokale reisesjekker på utesteder og messer. Sammen med artistvennene Jahn Teigen, Lage Fosheim og Dag Spantell drev han dessuten restaurantene Tre små griser i Tønsberg og Risør på 1990-tallet. Restaurantprosjektene endte med at selskapet To Svin AS ble slått konkurs.
Helge Hammelow-Berg kommer fra Stokke i Vestfold der han fortsatt bor. Han er utdannet adjunkt og underviste i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag ved tidligere Tønsberg handelsgymnas. Han var også målvakt i fotballklubben Eik-Tønsberg og har vært tilknyttet Tønsberg amatørteater som skuespiller og teaterinstruktør siden 1970-tallet. Hammelow-Berg arbeider i dag som frilans-underholder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helge Hammelow-Berg på Internet Movie Database | Helge Hammelow-Berg (født 25. april 1949) er en norsk underholder, forhenværende programleder og TV-kjendis. | 11,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Foss | 2023-02-04 | Nedre Foss | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Akerselva', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fosser i Oslo', 'Kategori:Grünerløkka', 'Kategori:Gårder i Oslo', 'Kategori:Nordmarksvassdraget', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nedre Foss er et fossefall og var en gård på Grünerløkka i Oslo, med kvern for maling av korn før 1200 og kontinuerlig mølledrift til 1985.
I 2008 bestemte Oslo kommune at området rundt hovedbygningen, hvor Bellona hadde kontorer fra 1998 til 2010, skulle utvikles til en ny bypark. I 2017 åpnet Nedre Foss park.
Hovedbygningen ble restaurert og åpnet som restaurant i 2015. 30. desember samme år ble deler av gården totalskadet i en brann. I november 2017 gjenåpnet restauranten Nedre Foss gård.
| Nedre Foss er et fossefall og var en gård på Grünerløkka i Oslo, med kvern for maling av korn før 1200 og kontinuerlig mølledrift til 1985.
I 2008 bestemte Oslo kommune at området rundt hovedbygningen, hvor Bellona hadde kontorer fra 1998 til 2010, skulle utvikles til en ny bypark. I 2017 åpnet Nedre Foss park.
Hovedbygningen ble restaurert og åpnet som restaurant i 2015. 30. desember samme år ble deler av gården totalskadet i en brann. I november 2017 gjenåpnet restauranten Nedre Foss gård.
== Beliggenhet ==
Det gjenværende området Nedre Foss avgrenses i dag av Akerselva i vest, Grüners gate og Kuba i nord, Grünerhagen i øst og Nordre gate og Grünerbrua i syd. I 2011 ble det bygget en gangbru over elven fra Nedre Foss til Vulkan (Anne Holsens bru).
== Gårdens og mølledriftens historie ==
Det finnes opplysning om Foss som kvernsted underlagt Hovedøya kloster i skriftlige kilder tilbake til 1220. Gårdens område gikk fra Akerselva til dagens Toftes gate og Sannergata.
Gården lå godt plassert for næringsdrift, siden den eneste broen over Akerselva inntil Nybrua kom i 1625, lå her. Broen er siden 1672 kalt Grünerbrua. Det ble krevet inn avgift for passering av broen helt til 1865. Opp til Nedre Foss kom også lasteprammene, siden det bare er en meter høydeforskjell herfra til Akerselvas utløp.
I 1217 sto et slag ved gården, da ribbungelederen Gudolv og alle hans 70 menn ble angrepet og drept av hæren til Håkon Håkonsson og Skule Jarl.
Kongen overtok gården ved reformasjonen i 1537, og påla tidlig på 1600-tallet bøndene å hogge tømmer og kjøre det til oppgangssagen som da var kommet ved Nedre Foss. Gården kaltes «Kongens Mølle» så lenge det var krongods. I 1723 hadde Nedre Foss to møller og åtte kverner.
Laksen gikk opp til Nedre Foss. Fisket, som grunneierne hadde enerett til, ga inntekter.
Øvre Foss gård, med hovedbygning litt syd for dagens Sannerbrua, ble fradelt i 1668.
Fredrik Grüner kjøpte gården i 1671 og familien, som har gitt navn til Grünerløkka, eide Nedre Foss mølle 1672-1758 og 1803-1911. Grüner-slektens stamfar, Boye Fredriksøn, hadde i 1614 fått forpaktning på Nedre Foss, som da dekket 550 dekar. På slutten av 1700-tallet anla familien en storslått hage i renessansestil i hellingen øst for hovedbygningen, det som er parken Grünerhagen i dag.
I 1801 var jordbruket ved gården stort sett nedlagt. Planer om oppmudring av elva og etablering av havn ved Nedre Foss ble diskutert i 1840- og 50-årene, men strandet. I 1850-årene stykket Grüner ut 53 tomter på 30 mål syd for gården, og den trehusbebyggelsen som blir kalt «New York» grodde opp. Senere la leiegårdene lenger oppover Grünerløkka beslag på det meste av gårdens areal, etter at Thorvald Meyer hadde kjøpt grunn fra Grüner i 1870-årene. Edvard Munch laget «Fra Nedre Foss 1880» og «Kongens Mølle efter Flom» da han bodde i Fossveien.I 1927 kjøpte Bjølsen Valsemølle Nedre Foss mølle, og drev den til møllehuset ble revet i 1986. Siloen ble brukt som kornsilo til 2000, da Studentsamskipnaden i Oslo kjøpte den og bygget den om til 226 studentboliger i 16 etasjer.
Et reguleringsforslag fra Nora Eiendom om utbygging av arealene som var igjen på Nedre Foss ble avvist etter sterke protester i 1986.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 67, 137
Finn Holden: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie. Oslo, Andersen & Butenschøn, 2003, side 41, 79, 94 ISBN 82-7694-142-7
Gunnar Jerman: Akerselva fra sagatid til opera. Oslo, Schibsted, 2003, side 23, 35, 36, 82, 122, 124, 144. ISBN 82-516-1981-5 | thumb|right|Hovedbygningen som nå ligger i [[Nedre Foss park, 2019.]] | 11,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_P%C3%B5dder | 2023-02-04 | Ernst Põdder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 24. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Estlands forsvar', 'Kategori:Estlendere', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Võrumaa'] | Ernst Põdder (født 10. februar 1879 i Võrumaa i Estland i Det russiske keiserdømme, død 24. juni 1932 i Tallinn i Estland) var en estisk militærkommandant under den estiske uavhengighetskrigen.
Põdder ble uteksaminert fra Vilnius militærakademi i 1900. Under den russisk-japanske krig ble han forfremmet til graden løytnant. Under første verdenskrig nådde han graden Polkovnik (Oberst). I juli 1917 gikk han inn i de estiske nasjonale enhetene og ble kommandør av Estlands 3. og 1. regiment. I 1918 ble Põdder forfremmet til graden Generalmajor. Under den tyske okkupasjonen i 1918 var han en av grunnleggerne til Estlands forsvarsliga. Ved utbruddet av den estiske uavhengighetskrigen var Põdder sjef for intern sikkerhet. 4. april 1919 ble han kommandør av 3. divisjonen hvor hans største suksess var seieren over Baltische Landeswehr.
Põdder kommanderte etter krigen først 3. divisjon og fra 1921 2. divisjon. Han deltok aktivt i slå ned på kuppforsøket i 1924. I 1926 ble han fast medlem i krigsrådet, samt en aktiv organisator for speidere. Ernst Põdder var det eneste æresmedlem i Vapsbevegelsen (Uavhengighetskrigens veteranforening). | Ernst Põdder (født 10. februar 1879 i Võrumaa i Estland i Det russiske keiserdømme, død 24. juni 1932 i Tallinn i Estland) var en estisk militærkommandant under den estiske uavhengighetskrigen.
Põdder ble uteksaminert fra Vilnius militærakademi i 1900. Under den russisk-japanske krig ble han forfremmet til graden løytnant. Under første verdenskrig nådde han graden Polkovnik (Oberst). I juli 1917 gikk han inn i de estiske nasjonale enhetene og ble kommandør av Estlands 3. og 1. regiment. I 1918 ble Põdder forfremmet til graden Generalmajor. Under den tyske okkupasjonen i 1918 var han en av grunnleggerne til Estlands forsvarsliga. Ved utbruddet av den estiske uavhengighetskrigen var Põdder sjef for intern sikkerhet. 4. april 1919 ble han kommandør av 3. divisjonen hvor hans største suksess var seieren over Baltische Landeswehr.
Põdder kommanderte etter krigen først 3. divisjon og fra 1921 2. divisjon. Han deltok aktivt i slå ned på kuppforsøket i 1924. I 1926 ble han fast medlem i krigsrådet, samt en aktiv organisator for speidere. Ernst Põdder var det eneste æresmedlem i Vapsbevegelsen (Uavhengighetskrigens veteranforening). | Võrumaa, Estland, Det russiske keiserdømme | 11,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar_og_Omland_Bilruter | 2023-02-04 | Hamar og Omland Bilruter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1950', 'Kategori:Hamars historie', 'Kategori:Hedmarks samferdselshistorie', 'Kategori:Kollektivtransport i Innlandet', 'Kategori:Næringsliv i Hamar', 'Kategori:Opphør i 1995', 'Kategori:Samferdsel i Hamar', 'Kategori:Tidligere norske busselskaper'] | Hamar og Omland Bilruter (HOB) er et tidligere busselskap fra Hamar som ble grunnlagt den 1. januar 1950. Selskapet hadde konsesjon for person og godstrafikk i Hamar og kommunene rundt frem til selskapet ble overtatt i 1995.
| Hamar og Omland Bilruter (HOB) er et tidligere busselskap fra Hamar som ble grunnlagt den 1. januar 1950. Selskapet hadde konsesjon for person og godstrafikk i Hamar og kommunene rundt frem til selskapet ble overtatt i 1995.
== Historie ==
HOB ble dannet som en følge av at Fylkesveistyret allerede i 1938 hadde begynt å arbeide med å sammenslutte bilrutene med ruter i Hamar. Til tross for et opphold på grunn av andre verdenskrig og motstand blant rutebileierne fattet Samferdselsnemnda i slutten av 1948 et vedtak om områdekonsesjon for person og godstrafikk i Hamar og omkringliggende kommuner. 11 rutebileiere dermed som et resultat besluttet seg om å stifte et nytt busselskap den 1. januar 1950 med konsesjon i områdene Hamar, Vang, Løten, Romedal, Stange, Furnes og deler av Ringsaker ved å utvide Mjøsa Bilruter A/S som var allerede sammenslått i 1947, med samtidige rutebilselskaper.En noe blandet bussflåte på 31 busser oppsto, deriblant Norges første hekkmotorbuss, Sandbakkens «Panserbussen» fra 1936 som var tatt ut av tjeneste i 1952. Fra juni 1950 var samtidige buss farget med rød bunn med kremgul/gul overdel og svart belte i midten, selv etter en ny fargesetting var innført i 1983 vedvarte fargesettingen fram til de eldre bussene avregistreres. Allerede i begynnelsen startet HOB en ny bussrute som het Helgøya Rundt, og den første langruten mellom Hamar og Kongsvinger startet i juli 1950. Siden startet HOB bussruten mellom Hamar og Elverum i 1951. HOB satt seg i arbeid for å skape et rutenettverk til fjerntliggende beliggenheter, Hamar-Karlstad ruten var åpent i samarbeid med NSB Odalsruta og svenske GDG Biltrafikk og Hamar-Lillehammer ruten i samarbeid med A/L Lillehammer Ringsaker Bilruter var også åpnet, i året 1953.Man hadde også bygget ut infrastrukturen for rutebilselskapet, Brumunddal Rutebilstasjon ble oppført på City-området i 1955. Selv om NSB hindret videre innsats på langrutebiltrafikken, blant annet ved å overta Hamar-Kongsvinger, fortsatte HOB med å utvide sitt rutenettverk fram til man hadde 45 strekninger innenfor Hedmark i 1959, da 3,5 millioner passasjerer var registrert om bord på bussene. Bussflåten besto av 45 busser med 1748 sitteplasser og 431 ståplasser. I februar 1960 fant en viktig milepæl i HOBs historie sted da den første DAF-bussen ble levert fra VBK i Horten, dette startet et langvarig kundeforhold med DAF/VBK og begynnelsen på en standardbussflåte. TB160-bussen vist seg svært allsidig og var dermed benyttet til de fleste bussruter.I 1974 hadde HOB sin faste rutebilstasjon i Østre Torg i Hamar, men den flyttes ut til Vangsveien ved HOBs bussgarasje (siden 1952) hvor det var oppført en stor terminal med butikksenter på 37 000 kvadratmeter. HOB Butikksenter ble nedlagt og solgt til Aktuell A/S i 1976, men bybussvirksomheten tok seg opp mens bygderutene gikk ned i passasjerantall. I året 1976 var bussflåten hos HOB på 82 busser. HOB etter hvert tok for seg skoletransport og transport for funksjonshemmede, blant annet var buss bestilt med kapasitet for omstilling for å kunne ta rullestolbrukere, med en innredning som kan skiftes ved behov. Men i desember 1981 opplevd HOB at Rutebileiernes Standardiseringsaksjeselskap som hittil hadde ordnet med leveransene av DAF/VBK-bussene, ikke lenge vil fortsette virksomheten. Dette var slutten på standardbussflåtens ære, for VBK ble nedlagt i 1982 og de siste to buss som var bestilt, måtte bygges i Danmark.HOB under slagordet «Vi har snudd bussen» søkte å fornye seg, med det meste synlige beviset i form av den nye fargesettingen som var hentet fra søsterselskapet Trio Tours i 1983. Dermed ble rutenettverket oppdelt i hovedruter, lokalruter og fjernruter for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker, Stange og Vang. Det var lettere å ha fjernruter fordi NSB tillatt samarbeid mellom sine lokalbusselskaper som NSB Elverumsrutene og regionale busselskaper, en trekantkjøring mellom Hamar, Elverum og Kongsvinger var en realitet i 1986. Bare timer etter Mjøsbrua ble åpnet var direkteruten mellom Hamar og Gjøvik en del av HOB-rutene i november 1985. Men passasjertrafikken gikk nedover, og det var vanskelige å starte nye ruter som Obs!-ruten mellom Brumunddal og Obs kjøpesenter på Rudshøgda i 1988. Den nye ruten var ikke en suksess.Da HOB i 40-årsjubileum kunne gjøre opp regnskapet, vist det seg at omsetningen fordeles til 52 % for rutebuss og skolebusskjøring, 40 % for tur og reise - og 8 % for godsvirksomhet i året 1990. De hadde et godt samarbeid med Hamar kommune, noe som lønnet seg da man fikk bevilgninger for å utbygge kollektivtrafikken i fylket i året 1991. Busstilbudet opprettholdes og forbedres med tiden, et påfunn var «Superlørdager» når man samkjørte med åpning og stengning blant butikkene i Hamar, Brumunddal, Løten og Stange. Man fikk et nytt billettsystem som åpnet for bruk av busskort kalt Hedmarkskortet, som etter hvert utskiftes med elektroniske maskiner. I 1993 hadde HOB etablert seg som den største bussoperatøren i fylket Hedmark i forhold til privatbusselskapene Østerdal Billag A/S, Rena og Omland Bilruter og Trysilbussen A/S. HOB tilsvarte de tre selskapene til sammen i spørsmål om budsjett og kilometerkjøring.Hamar og Omland Bilruter ble kjøpt opp av Swebus 4. januar 1996, allerede i forveien var selskapene på Lillehammer og Gjøvik overtatt av det svenske busselskapet. Etter overtagelsen ble det besluttet at selskapet skulle skifte navn fra 1. juli 1996 til Mjøsbuss Hamar A/S.
=== Trio Tours ===
HOB hadde lenge turbusskjøring som en del av sitt tilbud, blant annet skibuss og sightseeingbuss fram til 1967. Turbussvirksomheten ble nedlagt pga. dårlig tilslutning, men viljen var ikke slukket. Unntaksvis var turbusser bestilt og levert til HOB, som i 1974 hadde valgt å ha egne fargesetting på sine turbusser. Da var flere kremgule striper reist på rød bakgrunn.I 1975 startet HOB, Lillehammer Ringsaker Bilruter A/S (LRB) og Vestoppland Bilselskap forhandlinger om å danne et søsterselskap for turbusskjøring. I det neste året munnet samtalene ut i etableringen av Trio Tours som startet den første tursesong. Etter kort tid vist det seg at det nye selskapet var en suksess. Aktiviteten i bedriften opprettholdes av HOB som hadde en viktig rolle i arrangeringen av turbusskjøring, blant annet ved å ha ansvaret for bussflåten. Fargesettingen var inspirert av HOB, ved å ha flere røde striper ovenpå kremgul bakgrunn og en svart belte i midten, for å skille dem fra den tradisjonelle fargesettingen på rutebussene.I 1984 hadde Trio Tours 400 ansatte og 230 busser, av dette 50 turistbusser. HOB og Turbilsentralen i Oslo og Akershus i 1985 besluttet seg for å starte et nytt aksjeselskap for Trio Tours, som deretter het Eurobuss. Det var ikke en stor suksess, selskapet ble oppløst - men navnet Eurobuss ble værende, ettersom HOB hadde en ganske god omsetning innenfor turbilkjøringen, blant annet var en superhøydekkbuss kjøpt av HOB fra Kässbohrer, Setra S216HD som var en luksusbuss verdt 2 millioner kroner i 1986.Eurobuss overlever ved å bli oppkjøpt av Tide Reiser AS.
=== HOB Gods ===
HOB hadde en lastebilpark helt siden begynnelsen, men det var først i 1973 man så større innsats ved å gå inn i godstransportordningen Linjegods. Godskjøringen mellom Hamar og Lillehammer var overtatt av HOB, som hadde en egen avdeling for DAF Norge A/S også for lastebiler på sitt bussgarasjeanlegget langs Vangsvegen siden 1986. Man hadde også budtjeneste med innhenting av gods gjennom rutebilstasjonen for firmaer, post og annen budtjeneste. I 1989 hadde virksomheten krympet til bare ett vogntog av merke DAF FAS 3300.
== Bussflåten ==
Ved året 1983 var bussflåten på 110 kjøretøyer og 160 ansatte innenfor selskapet, samtidig med den typiske fargesettingen med rød bunn, kremgul topp og svart midtstripe. Etter 1983 ble fargesettingen skiftet om til fargesettingen fra turbusselskapet Trio Tours med kremgul bunn og røde striper.
HOB var spesielt kjent som en storkunde av DAF/VBK buss, dvs. nederlandskbygde busschassis med norskbygde busskarosseri fra VBK i Horten. Den første DAF-bussen var levert i februar 1960 som den første av syv busser som var bestilt fra VBK. Siden hadde DAF/VBK leverte mindre serier i rekke og rad av den samme type, TB160, (TB står for trambuss, en buss med frontmotor) fram til 1977, og dens etterfølgere, MB200-serien (MB står for buss med midtmotor) fram til 1982. Den siste DAF-bussen som var levert, var en hekkmotorbuss av type SB3000 med Arna-karosseri i november 1995. Bussflåten var i 1960 til 1983 sterkt standardisert med få markante forskjeller, blant annet hadde bybussvarianten dobbel bakdør.Det var flere kuriositeter i HOBs bussflåten, den første bussen fra Daimler i Norge, en CVC6 buss med Fjeldhus busskarosseri, var levert i september 1952 som den første av en serie på 4 busser. En av Daimler-bussene var også den første «standardbuss» ved at bussen var bygget etter en standard utarbeidet av Rutebileiernes Standardiseringsaksjeselskap i 1953.
I 1958 kjøpte HOB landets eneste Capital-buss av type Scania-Vabis C70 med svenskbygd Scania-karosseri, som var så tungt at man måtte få dispensasjon på norske veger.HOB flørtet med minibussen siden 1977, da man kjøpte en Dodge Sportsman varebil omstilt til busstjeneste med 12 seter. Dette var etterfulgt av to Mercedes-Benz O309 minibusser i 1979-1980 for syketransport. En minibusstjeneste startet i 1990 med innkjøping av to nye minibusser som var positivt mottatt av busskundene i Hamar. I 1994 besto det av to DAF 400 minibusser og tre Hino RB145SA/SK busser, som var populært kalt «småbuss».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rune Gustavsen; Historien om Hamar og Omland Bilruter Utgitt av Hamar og Omland Bussveteran
== Eksterne lenker ==
Veteranbussen.net – Historie om Hamar og Omland Bilruter
Hamar og Omland Bilruter på DigitaltMuseum | Hamar og Omland Bilruter (HOB) er et tidligere busselskap fra Hamar som ble grunnlagt den 1. januar 1950. | 11,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Kilmork_Vem%C3%B8y | 2023-02-04 | Jonas Kilmork Vemøy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazztrompetister', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Jonas Kilmork Vemøy (født 12. oktober 1986 i Oslo, oppvokst i Larvik) er en norsk trompetist og komponist bosatt i Oslo. Vemøy er utdannet ved Norges musikkhøgskole, der han studerte hos Torgrim Sollid og Eckhard Baur. Han er en del av bandet Pixel (band) og spiller også med artister som Helene Bøksle og Marthe Wang. Han har spilt og samarbeidet med musikere som Tord Gustavsen, Ellen Andrea Wang, Jo Berger Myhre, Garness, Samuel Ljungblahd, Stewart Sukuma, Hope Masike, Dillon Djindji og har siden 2009 vært svært aktiv på den nasjonale og internasjonale konsertscenen.
| Jonas Kilmork Vemøy (født 12. oktober 1986 i Oslo, oppvokst i Larvik) er en norsk trompetist og komponist bosatt i Oslo. Vemøy er utdannet ved Norges musikkhøgskole, der han studerte hos Torgrim Sollid og Eckhard Baur. Han er en del av bandet Pixel (band) og spiller også med artister som Helene Bøksle og Marthe Wang. Han har spilt og samarbeidet med musikere som Tord Gustavsen, Ellen Andrea Wang, Jo Berger Myhre, Garness, Samuel Ljungblahd, Stewart Sukuma, Hope Masike, Dillon Djindji og har siden 2009 vært svært aktiv på den nasjonale og internasjonale konsertscenen.
== Utdanning ==
Norges musikkhøgskole, mastergradstudiet i anvendt musikkteori 2016 - 2018
Norges musikkhøgskole, kandidatstudiet i musikkpedagogikk 2007 – 20011
Institutt for musikkvitenskap ved UiO, 2006 – 2007
Sandefjord videregående skole, musikklinja 2002 – 2005
== Bakgrunn ==
Jonas Kilmork Vemøy ble født i Oslo og vokste opp i Larvik i Vestfold. Han begynte å spille trompet i en alder av åtte år og har bakgrunn fra skolekorps og kulturskole. I ungdomsårene var han med i Ten sing-miljøet i Larvik, Larvik ungdomsstorband, Tønsberg ungdomsstorband og etterhvert Sandefjord storband. I 2004 ble han med i det eksperimentelle jazz/rock-bandet Blokk 5 med blant andre Jo Berger Myhre og var svært aktiv i musikkmiljøet i Vestfold.
Han har vært med i en rekke prosjekter og band, blant annet i rockebandet Lama (norsk band) med blant andre Nils Martin Larsen. Vemøy er en del av det internasjonalt anerkjente bandet Pixel (band), med Ellen Andrea Wang (bass og vokal), Jon Audun Baar (trommer og vokal) og Harald Lassen (sax og vokal). Han har siden 2014 samarbeidet med artisten Helene Bøksle og i 2016 ble han en del av bandet til bergensartisten, Marthe Wang.
Han har spilt på norske og internasjonale jazzfestivaler som Moldejazz, Kongsberg jazzfestival, Oslo jazzfestival, Stockholm Jazz Festival, Århus jazzfestival, Umeå jazzfestival, Apriljazz, London Jazz Festival, Edinburgh Jazz Festival, Islay Jazz Festival, 12! Points, North Sea Jazz Festival, Jazz Baltica, i tillegg til andre festivaler som Trænafestivalen, Øyafestivalen og Slottsfjellfestivalen. Han har også turnert og spilt i bl.a. Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Tsjekkia, Danmark, Sverige, England, Skottland, Irland, Etiopia, Kenya, Tanzania, Mosambik og Sør-Afrika.
Han medvirker ofte på Jakobsmesser i Kulturkirken Jakob i Oslo.
Vemøy har siden 2011 vært ansatt som trompetdidaktikklærer ved Norges musikkhøgskole.
== Utmerkelser ==
2013: Young Nordic Jazz Comets med bandet Pixel
== Utgivelser ==
=== Egne utgivelser ===
Pixel – Golden Years (Cuneiform Records 2015)
Pixel – We are all small pixels (Cuneiform Records 2013)
Pixel – Reminder (Cuneiform Records 2012)
=== Andre utgivelser ===
Marthe Wang – Bakkekontakt (Bjerke 2020)
Kristin Minde – Vinterrosen (Grammofon 2019)
Helene Bøksle – God natt, min skatt (Lydmuren 2019)
Jakobsmesse V – Messe under regnbuen (Kirkelig Kulturverksted 2017)
Kjetil Flatland – Hyttetankar (Grappa Musikkforlag 2017)
Pastor Wang project – Lutherjazz (IndigoBoom 2017)
Garness – Canyons and Mountaintops (Grammofon 2017)
Marthe Wang – Ut og se noe annet (Kirkelig Kulturverksted 2017)
Jens Andreas Kleieven – Leap of Faith (Very Happy Records 2016)
Philco Fiction - Talk/Brag (Tender 2016)
The Loch Ness Mouse - The Loch Ness Mouse (Voices Of Wonder 2016)
STUP (Original Motion Picture Soundtrack) - Jakop Janssønn og Ville Langfeldt (Sviskemaskin 2015)
Kråkesølv - Kråkesølv (Jansen Plateproduksjon 2014)
Lise Hvoslef - Mapping the Coincidence (Lise Hvoslef Records 2014)
Kristin Minde – The Weight (VME 2013)
Casa Murilo – The Rise and Fall (Sony Music 2012)
Gary Go – Now Was Once The Future (The Whipping Club 2012)
Hilde Dahl – Hope is happiness (LSMusic 2011)
Lama (norsk band) – Endless Repeats (Spoon Train Audio 2011)
Tone Ophus – Fridas Fabelaktige Ferie (Musikk-Husets Forlag 2011)
Jens Andreas Kleieven – Walk in the light (MUDI 2011)
Kristin Minde – Six feet over (VME 2011)
Blokk 5 – Sing your hart out! (Kennel Records 2011)
Åshild Watne – Maneten Medusa (SCHMELL 2010)
Team Båt – På lag (MUDI 2009)
The Captain & Me – Leave Your Friends And Family (Musikkoperatørene 2009)
Lasse Passage – If you don't have time to cook, you don't have time to live (LP Records 2009)
Lama (norsk band) – Look What you Made us Do (Spoon Train Audio 2009)
Lama (norsk band) – Guidebook to Lamaland (Spoon Train Audio 2009)
Eric Ness – EP 2009 (Eargasm Records 2009)
Diverse artister The Captain & Me – St. Thomas: Walk with me (Racing Junior 2008)
Blokk 5 – Scandals and Animals (Dbut Records 2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Ukas Urørt (U19) - Blokk 5». NRK. 7. mai 2007. Arkivert fra originalen 14. februar 2009. Besøkt 3. mai 2009.
«Lama er et undervanns-monster». Dagbladet. 10. februar 2009. Besøkt 3. mai 2009.
«Jazzfestival 5. til 14. juni». NMH. 2. juni 2008. Besøkt 3. mai 2009.
«Jonas Kilmork Vemøy». groove.no. Besøkt 3. mai 2009. | |origin = Norsk | 11,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8nseraser | 2023-02-04 | Hønseraser | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hønseraser', 'Kategori:Zoologilister'] | Det finnes ingen oppdatert liste over alle rasene med tamhøns i verden, fordi ny raser oppstår stadig vekk og gamle raser gjerne dør hurtig ut. Listen under inneholder derfor kun et utvalg av de mest kjente rasene i Norge.
Hønseraser kan deles inn på flere måter. Den mest vanlige i Norge er å dele dem inn som tunge raser (kjøtthøns), lette raser (verpehøns) og urdverger (dverghøns). Tunge raser gir mer kjøtt og verper middels bra til dårlig. De har god rugelyst og er også rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpehøns som sjelden ruger, men har livlig temperament. De kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er småvokste raser som ikke finnes i store varianter.
Liste over de mest kjente hønerasene i Norge: | Det finnes ingen oppdatert liste over alle rasene med tamhøns i verden, fordi ny raser oppstår stadig vekk og gamle raser gjerne dør hurtig ut. Listen under inneholder derfor kun et utvalg av de mest kjente rasene i Norge.
Hønseraser kan deles inn på flere måter. Den mest vanlige i Norge er å dele dem inn som tunge raser (kjøtthøns), lette raser (verpehøns) og urdverger (dverghøns). Tunge raser gir mer kjøtt og verper middels bra til dårlig. De har god rugelyst og er også rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpehøns som sjelden ruger, men har livlig temperament. De kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er småvokste raser som ikke finnes i store varianter.
Liste over de mest kjente hønerasene i Norge:
== Etter opphavsland ==
=== Australia ===
Australsk langshan
Australorp
=== Belgia ===
Barbu de Watermael
d'Anvers
d'Uccle
d'Everberg
Campiner
Brabanter
Brakel
=== Canada ===
Chantecler
=== Chile ===
Araucana
=== Kina ===
Dvergkochin
Croad langshan
Kinesisk langshan
Nankin
Pekin
Silkehøns
=== Cuba ===
Cubalaya
=== Egypt ===
Fayoumi
=== Frankrike ===
Faverolle
Houdan
Maran
=== Tyskland ===
Hamburg
Kraienkoeppe
Tysk langshan
Phoenix
Vorwerk
Lakenfelder
=== India ===
Asil
Malayer
=== Indonesia ===
Bekisar
Sumatra
=== Iran ===
Manx Rumpy
Orloff
=== Italia ===
Ancona
Leghorn
Sicilian Buttercup
=== Japan ===
Chabo
Shamo
Tomaru
Yokohama
=== Malaysia ===
Malay
Serama
=== Nederland ===
Barnevelder
Bantam
Hamburg
Welsumer
=== Norge ===
Jærhøns
=== Romania ===
Nakenhalset
=== Russland ===
Yurlov
=== Spania ===
Andalusier
Catalana
Minorka
Penedesenka
=== Sveits ===
Appenzeller skjegghøns
=== Tyrkia ===
Sultan
=== Ukraina ===
Poltava
=== Storbritannia ===
Redcaps
Dorking
Indiske kamphøns
Ixworth
Marsh Daisy
Moderne engelske kamphøns
Moderne langshan
Norfolk
Gamle engelske kamphøns
Orpington
Sebright
Sussex
=== USA ===
Brahma
Dominikaner
Toppet Hollender
Iowa Blue
Java
Jerseykjempe
Lamona
New hampshire
Plymouth rock
Plymouth rock
Wyandott
=== Vietnam ===
Ga Noi
== Etter bruksområder ==
=== Eggleggere ===
Mange høneraser avles for å legge mange og store egg.
=== Kjøtthøns ===
Noen høneraser avles for godt og mye kjøtt.
Bresse
Broiler
Ixworth
Kinesisk langshan
=== Hobbyhøns ===
I dag brukes en lang rekke høneraser som hobbyhøns. De avles helst for sin skjønnhet eller særegenhet.
=== Kamphøns ===
=== Bantamhøns ===
Bantamhøns består av småvokste raser.
=== Produksjonsraser ===
Produksjonsraser er hønseraser som som oftest er avlet frem av Leghorn eller andre suverene eggleggere.
Black Sex Link
Red Sex Link
ISA brun
Lohmann brun
Daisy Belle
Legbar
Cornish-Rock | Bielefelder er en lett hønserase som stammer fra Tyskland. | 11,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T._Knudsen_Karosserifabrikk | 2023-02-04 | T. Knudsen Karosserifabrikk | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Busstubber', 'Kategori:Kristiansands historie', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Kristiansand', 'Kategori:Stubber 2020-04', 'Kategori:Tidligere norske bussprodusenter'] | T. Knudsen Karosserifabrikk (tidl. T. Knudsens Vognfabrikk) var en norsk produsent av busskarosserier. Den ble startet opp av Tobias Knudsen sent på 1800-tallet. Fabrikken lå i Kvadraturen i Kristiansand og produserte i starten bare hestekarjoler. Etter hvert overtok hans sønn, Trygve Knudsen, som innså at fremtiden lå i motoriserte vogner, og produksjonen resulterte i et betydelig antall busser. Etterhvert ble fabrikken overtatt av hans sønn igjen, Torleif Knudsen, frem til den ble avviklet i 1971. Fabrikken holdt til i det øverste kvartalet i Kirkegata, men flyttet til Dronningens gate hvor det ble reist en fabrikkbygning. De siste årene holdt fabrikken til i en større fabrikkbygning i Østre Strandgate 84 ved Otras bredd.
Den siste perioden i fabrikkens historie var preget av leveringer til svenske busselskap på grunn av overgangen på Dagen H fra venstre- til høyrekjøring som skjedde i 1967. Busser til Sverige var da utstyrt med dører på høyre side i tillegg til midlertidig dør på venstre side.
Andre detaljer om bedriften er lite kjent.
| T. Knudsen Karosserifabrikk (tidl. T. Knudsens Vognfabrikk) var en norsk produsent av busskarosserier. Den ble startet opp av Tobias Knudsen sent på 1800-tallet. Fabrikken lå i Kvadraturen i Kristiansand og produserte i starten bare hestekarjoler. Etter hvert overtok hans sønn, Trygve Knudsen, som innså at fremtiden lå i motoriserte vogner, og produksjonen resulterte i et betydelig antall busser. Etterhvert ble fabrikken overtatt av hans sønn igjen, Torleif Knudsen, frem til den ble avviklet i 1971. Fabrikken holdt til i det øverste kvartalet i Kirkegata, men flyttet til Dronningens gate hvor det ble reist en fabrikkbygning. De siste årene holdt fabrikken til i en større fabrikkbygning i Østre Strandgate 84 ved Otras bredd.
Den siste perioden i fabrikkens historie var preget av leveringer til svenske busselskap på grunn av overgangen på Dagen H fra venstre- til høyrekjøring som skjedde i 1967. Busser til Sverige var da utstyrt med dører på høyre side i tillegg til midlertidig dør på venstre side.
Andre detaljer om bedriften er lite kjent.
== Kilder ==
Rutebilhistorisk Forening: Karosserifabrikker | T. Knudsen Karosserifabrikk (tidl. | 11,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortunes_of_War | 2023-02-04 | Fortunes of War | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Iron Maiden-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1995'] | «Fortunes of War» er en sang fra Iron Maidens tiende album The X Factor. Det er den fjerde sangen på albumet. Sangen starter veldig rolig (som mesteparten av sangene på The X Factor) med akustiske gitarer og Blaze Bayleys lave stemme. Så kommer en liten gitar-intro som virkelig setter sangen igang. Resten av sangen er mørk og rytmisk og slutter som den startet. Lengden på sangen er på 7 minutt og 23 sekund, og er en av mange lange sanger på albumet. Sangen er skrevet av Steve Harris.
| «Fortunes of War» er en sang fra Iron Maidens tiende album The X Factor. Det er den fjerde sangen på albumet. Sangen starter veldig rolig (som mesteparten av sangene på The X Factor) med akustiske gitarer og Blaze Bayleys lave stemme. Så kommer en liten gitar-intro som virkelig setter sangen igang. Resten av sangen er mørk og rytmisk og slutter som den startet. Lengden på sangen er på 7 minutt og 23 sekund, og er en av mange lange sanger på albumet. Sangen er skrevet av Steve Harris.
== Bakgrunn ==
Sangen er kanskje Iron Maidens mørkeste sang noensinne, og forteller om hvordan soldater som kommer hjem fra krig må takle mareritt, og halusinasjoner fra den fryktelige krigen. Sangen beskriver hvordan soldatene opplever hverdagen etter krigen, hvor grusomt de har det, og at de eneste som kan forstå dem er de som selv har vært i krig og vent hjem. | «Fortunes of War» er en sang fra Iron Maidens tiende album The X Factor. Det er den fjerde sangen på albumet. | 11,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Stupples | 2023-02-04 | Karen Stupples | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske golfspillere', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dover', 'Kategori:Solheim Cup-deltagere'] | Karen Stupples (født 24. juni 1973 i Dover, Kent) er en engelsk profesjonell golfspiller som spiller på LPGA Tour og Ladies European Tour.
| Karen Stupples (født 24. juni 1973 i Dover, Kent) er en engelsk profesjonell golfspiller som spiller på LPGA Tour og Ladies European Tour.
== Amatørkarriere ==
Karen Stupples begynte sin golfkarriere som caddie for sin far ved Prince's Golf Club, Sandwich for å tjene til lommepenger. Hun spilte for Englands juniorer fra 1989-1991 og England seniorer fra 1995-1998. Hun representerte også Storbritannia & Irland i Curtis Cup på det seirende laget i 1996 som vant på hjemmebane i Killarney, Irland og det tapende laget i 1998 på bortebane i Minneapolis, Minnesota.Hun hadde tenkt å studere kjemi (polymerer) i Storbritannia før hun besluttet å studere ved et universitet i USA. Hjulpet av College Prospects of America, fikk hun et golfstipend først ved Arkansas State University før hun flyttet til Florida State University i 1993. Da hun representerte Florida State University vant hun to turneringer (Spring 1994 Spalding/Peggy Kirk Bell og Spring 1995 Lady Gator), og ble valgt inn på forskjellige Universitetslag(All-ACC i 1994 og 1995, og til Second-Team All-American 1995). Hun ble profesjonell etter det amerikanske amatørmesterskapet i 1998.
== Profesjonell karriere ==
Selv om hun ble en profesjonell golfspiller, vendte Stupples hjem til England og fikk arbeid som bestyrer av bagasjerom ved Port of Dover og servitrise ved en offentlig golfbane i Kent da hun ikke hadde penger til å prøve å kvalifisere seg til LPGA-touren. Da en spisegjest på restauranten tilbød å sponse henne i tre år solgt hun og hennes mann hus, møbler og bil og flyttet til USA hvor hun fikk retten til å delta på enkelte turneringer på LPGA-touren ved å komme på en delt 52.-plass på kvalifiseringsskolen i 1998.Hun gjorde sin profesjonelle debut på Hawaii etter å ha kvalifisert seg på mandag og etter en sesong hvor hennes beste resultat var en delt åttendeplass, måtte hun på nytt gjennomføre den endelige LPGA-kvalifiseringturneringen, hvor hun endte på en delt 17.-plass og kvalifiserte seg til en ordinær plass for 2000-sesongen. Fra 2000-2003 fikk hun 7 topp ti-plasseringer, men formen ble mye bedre i 2004.
Etter å ha sluttet som nummer to etter Annika Sörenstam ved ANZ Ladies Masters i Australia, fikk Stupples det beste resultatet over 72 hull i LPGA-tourens historie (258) slik at hun vant sin første tittel, Welch's Fry Championship, med fem slag. Denne seiren gjorde at hun fikk lov til å tilslutte seg Ladies European Tour og begynne å sanke poeng for deltagelse i Solheim Cup 2005. Hun hadde ikke tilsluttet seg LET da hun ble med på LPGA da hun på den tiden ikke hadde råd til kontingenten på £600. Hun fulgte dette opp ved å vinne Women's British Open på Sunningdale hvor hun var den andre spiller som klarte en albatross i en major-turnering (hun begynte siste runden med en eagle og albatross på de første to hulene). Hun ble bare den tredje engelske spilleren som vant en major etter Laura Davies og Alison Nicholas. og var den første som vant på hjemmebane siden Penny Grice-Whittaker i 1991. Hun passerte 1 million dollar i inntjente pengepremier på LPGA i U.S. Women's Open og kom til slutt på 6.-plass på pengelisten.På slutten av 2004 ble Stupples æresmedlem av Royal Cinque Ports Golf Club i Deal; golfklubben fra Kent som hun ble medlem av 15 år gammel og hun var tilstede ved en mottakelse på Buckingham Palace hvor hun møtte Prins Andrew.I 2005 representerte Stupples England ved Women's World Cup of Golf i Sør-Afrika sammen med Laura Davies, var en av spillerne som Catrin Nilsmark selv valgte til Solheim Cup og fikk sin debut på Crooked Stick GC, i Carmel, Indiana i turneringen. og tok del i det internasjonale laget til Lexus Cup.Hun annonserte at hun var gravid i 2006 og fødte sønnen, Logan James i april 2007.
== Seire som profesjonell ==
=== LPGA Tour ===
2004 Welch's/Fry's Championship, Women's British Open
=== Ladies European Tour ===
2009 S4/C Wales Ladies Championship of Europe
2004 Women's British Open
== LPGA Tour, sammendrag ==
== Solheim Cupresultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karen Stupples – LPGA-touren
Profil på Ladies European Tour hjemmeside
Golf Stars Online – lenker til artikler og profiler | |- | 11,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Look_for_the_Truth | 2023-02-04 | Look for the Truth | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Iron Maiden-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1995'] | «Look for the Truth» er en sang fra Iron Maidens tiende album The X Factor. Sangen starter rolig (som mesteparten av sangene på The X Factor) sammen med Blaze Bayleys lave stemme, men så bryter sangen ut til en kraftig og mørk sang. «Look for the Truth» er den femte sangen på albumet, og er skrevet av Blaze Bayley, Janick Gers og Steve Harris. Sangen varer i 5 minutter og 10 sekunder.
| «Look for the Truth» er en sang fra Iron Maidens tiende album The X Factor. Sangen starter rolig (som mesteparten av sangene på The X Factor) sammen med Blaze Bayleys lave stemme, men så bryter sangen ut til en kraftig og mørk sang. «Look for the Truth» er den femte sangen på albumet, og er skrevet av Blaze Bayley, Janick Gers og Steve Harris. Sangen varer i 5 minutter og 10 sekunder.
== Bakgrunn ==
Dette er en av mange sanger på The X Factor som er mørk og dyster, og denne sangen forklarer om en persons grusomme mareritt og ens innerste frykt. Den beskriver også hvordan en er nødt til å møte frykten sin for å overvinne den, uansett hvor redd du er. Dette er en av Iron Maidens mørkeste sanger.
== Referanser == | «Look for the Truth» er en sang fra Iron Maidens tiende album The X Factor. Sangen starter rolig (som mesteparten av sangene på The X Factor) sammen med Blaze Bayleys lave stemme, men så bryter sangen ut til en kraftig og mørk sang. | 11,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._serierunde_i_2._divisjon_avdeling_4_2009 | 2023-02-04 | 4. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 | ['Kategori:2. divisjon fotball for herrer 2009'] | 4. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 1. mai og ble avsluttet med to kamper 4. mai.
| 4. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 1. mai og ble avsluttet med to kamper 4. mai.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
2. divisjon avdeling 4 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no | 4. serierunde i 2. | 11,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen | 2023-02-04 | OBOS-ligaen | ['Kategori:1. divisjon fotball for menn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | OBOS-ligaen er den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Ved overgangen til 1991 ble navnet endret fra 2. divisjon til 1. divisjon. Foran 2005-sesongen inngikk Norges Fotballforbund en avtale med Adecco som hovedsponsor for divisjonen. Sponsoravtalen innebar at Adeccoligaen var divisjonens offisiele navn fram til avtalen utløp i 2013. I 2014 stod 1. divisjon uten sponsor. Fra 2015 er det offisielle navnet OBOS-ligaen, etter at OBOS inngikk en sponsoravtale.
| OBOS-ligaen er den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Ved overgangen til 1991 ble navnet endret fra 2. divisjon til 1. divisjon. Foran 2005-sesongen inngikk Norges Fotballforbund en avtale med Adecco som hovedsponsor for divisjonen. Sponsoravtalen innebar at Adeccoligaen var divisjonens offisiele navn fram til avtalen utløp i 2013. I 2014 stod 1. divisjon uten sponsor. Fra 2015 er det offisielle navnet OBOS-ligaen, etter at OBOS inngikk en sponsoravtale.
== Serien ==
Det er totalt 16 lag i ligaen. Det spilles 15 hjemmekamper og 15 bortekamper fra april til november. Ved slutt av sesongen rykker de to beste opp til Eliteserien. Lagene som ender fra tredje- til sjetteplass, spiller etter sesongslutt kvalifisering mot laget som ble nummer 14 i Eliteserien om en plass i den øverste divisjonen. 15. og 16. plass rykker direkte ned til 2. divisjon, mens 14. plassen spiller kvalifisering mot 2. plassen i 2. divisjon.
== Historie ==
Fram til 1996 besto 1. divisjon av to avdelinger, og fram til 1990 het serien 2. divisjon. Lagene i fet tekst vant kvalifiseringen og rykket opp.
== Sponsoravtaler ==
I forkant av sesongen 2015 ble det inngått en seksårsavtale med boligbyggelaget OBOS. I perioden 2015 til 2020 får 1. divisjon navnet OBOS-ligaen. I september 2022 ble avtalen forlenget med nye fire år.
Den offisielle balleverandøren for divisjonen er Umbro, som den 20. februar 2020 signerte den aller første kontrakten om å levere offisielle baller til OBOS-ligaen. Den toårige avtalen begynte fra starten av 2020-sesongen.
== Tilskuere ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i OBOS-ligaen
== Fotnoter ==
== Se også ==
Kvalifisering til Eliteserien i fotball
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
== Eksterne lenker ==
OBOS-ligaens offisielle nettsted | 1. serierunde i 2. | 11,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnor | 2023-02-04 | Magnor | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Eidskog', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tettsteder i Innlandet'] | Magnor (skogfinsk: Mangnora) er et tettsted i Eidskog kommune i Innlandet. Tettstedet har 902 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ikke langt fra grensen mot Sverige.
Magnor er et gammelt industristed med Magnor Glassverk, Hydro Extrusion Norway, H-vinduet og flere industribedrifter. Stedet har også barneskole og dagligvareforretning.
30. juni 2020 offentliggjorde den norske møbelprodusenten Vestre AS planer om å bygge en møbelfabrikk på Magnor. Investeringen er den største i norsk møbelindustri på flere tiår. Fabrikken «The Plus» er tegnet av BIG Bjarke Ingels Group i København og ble åpnet våren 2022.
| Magnor (skogfinsk: Mangnora) er et tettsted i Eidskog kommune i Innlandet. Tettstedet har 902 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ikke langt fra grensen mot Sverige.
Magnor er et gammelt industristed med Magnor Glassverk, Hydro Extrusion Norway, H-vinduet og flere industribedrifter. Stedet har også barneskole og dagligvareforretning.
30. juni 2020 offentliggjorde den norske møbelprodusenten Vestre AS planer om å bygge en møbelfabrikk på Magnor. Investeringen er den største i norsk møbelindustri på flere tiår. Fabrikken «The Plus» er tegnet av BIG Bjarke Ingels Group i København og ble åpnet våren 2022.
== Se også ==
Magnor kirke
Magnor stasjon
== Referanser == | Magnor Glassverk er et norsk glassverk etablert i 1896. Som navnet tilsier er det lokalisert på Magnor, som ligger like ved grensen til Sverige i Eidskog kommune lengst sør i Innlandet fylke. | 11,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dag_Burgos | 2023-02-04 | Dag Burgos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Guatemala under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Guatemalanske langrennsløpere', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske langrennsløpere'] | Dag René Burgos Spangen (født 21. oktober 1966) er en skiløper fra Guatemala. Burgos deltok i vinter-OL i Calgary i 1988 for Guatemala på 15 km og 30 km langrenn for herrer. Burgos endte på 80.-plass i begge disiplinene.
Dag Burgos er av delt norsk og guatemalansk opphav.
| Dag René Burgos Spangen (født 21. oktober 1966) er en skiløper fra Guatemala. Burgos deltok i vinter-OL i Calgary i 1988 for Guatemala på 15 km og 30 km langrenn for herrer. Burgos endte på 80.-plass i begge disiplinene.
Dag Burgos er av delt norsk og guatemalansk opphav.
== Eksterne lenker ==
(en) Dag Burgos – Olympedia
(en) Dag Burgos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Dag René Burgos Spangen (født 21. oktober 1966) er en skiløper fra Guatemala. | 11,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B8rn_Kj%C3%B8rmo | 2023-02-04 | Torbjørn Kjørmo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Lund kommune'] | Torbjørn Kjørmo (født 17. juni 1941) er en norsk lærer og forfatter fra Kjørmo i Hovsherad.
Kjørmos har skrevet tre bøker om detektiven Knut Gribb, i tillegg til flere noveller som er ble trykket i Detektivmagasinet.I 1999 ga han ut romanen Etter kongens ufravikelig ordre. Senere har han gitt ut I niende måned og diktsamlingen Reis deg opp, menneske. | Torbjørn Kjørmo (født 17. juni 1941) er en norsk lærer og forfatter fra Kjørmo i Hovsherad.
Kjørmos har skrevet tre bøker om detektiven Knut Gribb, i tillegg til flere noveller som er ble trykket i Detektivmagasinet.I 1999 ga han ut romanen Etter kongens ufravikelig ordre. Senere har han gitt ut I niende måned og diktsamlingen Reis deg opp, menneske. | Torbjørn Kjørmo (født 17. juni 1941) er en norsk lærer og forfatter. | 11,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.