url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Pingchuan | 2023-02-04 | Pingchuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Pingchuan (kinesisk: 平川区, pinyin: Píngchuān Qū ) er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 2 106 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2004).
| Pingchuan (kinesisk: 平川区, pinyin: Píngchuān Qū ) er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 2 106 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Pingchuan (kinesisk: 平川区, pinyin: Píngchuān Qū ) er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 2 106 km² og teller ca. | 11,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suzhou_(Jiuquan) | 2023-02-04 | Suzhou (Jiuquan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu', 'Kategori:Wikipedia articles incorporating a citation from the 1911 Encyclopaedia Britannica with Wikisource reference'] | Suzhou (kinesisk: 肃州区; pinyin: Sùzhōu Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Gansu. Det tilhører byprefekturet Jiuquan og er dets administasjonssete.
| Suzhou (kinesisk: 肃州区; pinyin: Sùzhōu Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Gansu. Det tilhører byprefekturet Jiuquan og er dets administasjonssete.
== Historie ==
Suzhou ble grunnlagt i 111 f.Kr. under Handynastiet som en militær utpost lsngs Silkeveien som førte til Sentralasia. Den var en tid hovedstad for provinsen Gansu.
Ved siden av sin rolle som befestning og beskytter av handelsveiene var Suzhou et senter for handelen med rabarbra. Den gamle by ble fullstendig ødelagt under Dunganopprøret men ble gjeninntatt av Qing i 1873 og raskt gjenoppbygd.
== Referanser == | Suzhou (kinesisk: 肃州区; pinyin: Sùzhōu Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Gansu. Det tilhører byprefekturet Jiuquan og er dets administasjonssete. | 11,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anding_(Dingxi) | 2023-02-04 | Anding (Dingxi) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Anding (kinesisk: 安定区;pinyin: Āndìng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dingxi i den kinesiske provinsen Gansu.
Det har et areal på 3 638 km² og teller ca. 460 000 innbyggere (2004).
| Anding (kinesisk: 安定区;pinyin: Āndìng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dingxi i den kinesiske provinsen Gansu.
Det har et areal på 3 638 km² og teller ca. 460 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | thumb|Utsikt til fjellet bak Dingxis lærerkollegium | 11,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/From_Acid_to_Zen | 2023-02-04 | From Acid to Zen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:BigBang-album', 'Kategori:Grandsport Records-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008'] | From Acid to Zen er det norske rockebandet Bigbangs niende album, og det første som kun ble utgitt for det amerikanske markedet. Det består for det meste av tidligere utgitte sanger, men har også to nye. Det ble utgitt 9. september 2008.
| From Acid to Zen er det norske rockebandet Bigbangs niende album, og det første som kun ble utgitt for det amerikanske markedet. Det består for det meste av tidligere utgitte sanger, men har også to nye. Det ble utgitt 9. september 2008.
== Sporliste ==
«Early December» (fra Too Much Yang)
«Wild Bird» (fra Electric Psalmbook)
«The One» (ny for denne utgivelsen)
«Saturn Freeway» (fra Poetic Terrorism)
«Hurricane Boy» (fra Too Much Yang)
«My First Time» (fra Too Much Yang)
«Savior Soul» (ny for denne utgivelsen)
«From a Distance» (fra Poetic Terrorism)
«Wherever You Are» (fra Poetic Terrorism)
«From Acid to Zen» (fra Poetic Terrorism)
«When the World Comes to an End» (fra Frontside Rock'n'Roll)
== Medvirkende ==
=== Bigbang ===
Øystein Greni - sang, gitar, låtskriver, produsent, tekniker, miksing
Olaf Olsen - trommer, kor
Øyvind Storli Hoel - bass, kor
=== Øvrige ===
Phil Nicolo - produsent, tekniker, miksing
Christian Engfelt - tekniker
David Larring - tekniker
Sylvia Massy - miksing
Rich Veltrop - miksing
Patricia Sullivan Fourstar - mastering
Bjørn Opsahl - fotograf
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) From Acid to Zen på Discogs
(en) From Acid to Zen på MusicBrainz | From Acid to Zen er det norske rockebandet Bigbangs niende album, og det første som kun ble utgitt for det amerikanske markedet. Det består for det meste av tidligere utgitte sanger, men har også to nye. | 11,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yongqiao | 2023-02-04 | Yongqiao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Yongqiao (kinesisk: 埇桥区; pinyin: Yǒngqiáo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Anhui. Det ligger under byprefekturet Suzhou (宿州).
| Yongqiao (kinesisk: 埇桥区; pinyin: Yǒngqiáo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Anhui. Det ligger under byprefekturet Suzhou (宿州).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yongqiao (kinesisk: 埇桥区; pinyin: Yǒngqiáo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Anhui. Det ligger under byprefekturet Suzhou (宿州). | 11,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longzihu | 2023-02-04 | Longzihu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Longzihu (kinesisk: 龙子湖区; pinyin: Lóngzǐhú Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Det har et areal på 162 km² og teller 240 000 innbyggere (2004).
| Longzihu (kinesisk: 龙子湖区; pinyin: Lóngzǐhú Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Det har et areal på 162 km² og teller 240 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Zhihuai (治淮街道), Dongfeng (东风街道), Dongsheng (东升街道), Yan'an (延安街道), Caoshan (曹山街道), Jiefang (解放街道),
Storkommunen Changhuaiwei (长淮卫镇),
Kommunen Lilou (李楼乡)
== Landsbyen Qiugang ==
En dokumentarfilm fra 2010 ved navn The Warriors of Qiugang: A Chinese Village Fights Back, beskriver hvordan de 1876 landsbyboerne i Qiugang (仇 岗) mobiliserte for å stanse at den lokale fabrikken Jiucailuo produserte plantegifter som gikk hardt ut over levekårene i landsbyen.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Longzihu (kinesisk: 龙子湖区; pinyin: Lóngzǐhú Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. | 11,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huaishang | 2023-02-04 | Huaishang | ['Kategori:117°Ø', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Huaishang (kinesisk: 淮上区; pinyin: Huáishàng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Huaishang har et areal på 232 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
| Huaishang (kinesisk: 淮上区; pinyin: Huáishàng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Huaishang har et areal på 232 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistriktet Huaibin (淮滨街道).
Storkommunene Xiaobengbu (小蚌埠镇), Wuxiaojie (吴小街镇), Caolaoji (曹老集镇)
Kommunen Meiqiao (梅桥乡).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Huaishang (kinesisk: 淮上区; pinyin: Huáishàng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. | 11,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romandie_rundt_2009 | 2023-02-04 | Romandie rundt 2009 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romandie rundt', 'Kategori:Sport i Sveits i 2009', 'Kategori:Sykkelritt i 2009'] | Romandie rundt 2009 var den 63. utgaven av Romandie rundt og ble arrangert fra 28. april til 3. mai.
I tillegg til ProTour-lagene ble Cervélo TestTeam og BMC Racing Team invitert.
Tsjekkeren Roman Kreuziger vant sammenlagt etter å ha blitt nummer to i 2008.
| Romandie rundt 2009 var den 63. utgaven av Romandie rundt og ble arrangert fra 28. april til 3. mai.
I tillegg til ProTour-lagene ble Cervélo TestTeam og BMC Racing Team invitert.
Tsjekkeren Roman Kreuziger vant sammenlagt etter å ha blitt nummer to i 2008.
== Etapper ==
=== Tirsdag 28. april - Prolog: Lausanne, temporitt, 3,1 km ===
=== Onsdag 29. april - 1. etappe: Montreux > Fribourg, 87 km ===
=== Torsdag 30. april - 2. etappe: La Chaux-de-Fonds, 161,5 km ===
=== Fredag 1. mai - 3. etappe: Yverdon-les-Bains, Lagtempo, 14,8 km ===
=== Lørdag 2. mai - 4. etappe: Estavayer-le-Lac > Sainte-Croix, 157,5 km ===
=== Søndag 3. mai - 5. etappe: Aubonne > Genève, 150,5 km ===
== Sluttresultater ==
=== Sammenlagt ===
=== Poengtrøya ===
=== Klatretrøya ===
=== Ungdomskonkurransen ===
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Tour de Romandie 2009 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Romandie rundt 2009 var den 63. utgaven av Romandie rundt og ble arrangert fra 28. | 11,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huangshan_(Huangshan) | 2023-02-04 | Huangshan (Huangshan) | ['Kategori:118°Ø', 'Kategori:29°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Huangshan (kinesisk: 黄山区, pinyin: Huángshān) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 669 km² og teller ca. 160 000 innbyggere.
Deler av fjellkjeden Huang Shan ligger innen bydistriktets grenser.
| Huangshan (kinesisk: 黄山区, pinyin: Huángshān) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 669 km² og teller ca. 160 000 innbyggere.
Deler av fjellkjeden Huang Shan ligger innen bydistriktets grenser.
== Kulturminner ==
Borgerhuseene i Qiankou (潜口民宅, Qiánkǒu mínzhái), Familien Chengs tre hus (程氏三宅, Chéngshì sānzhái), den gamle arkitektur i landsbyen Chengkancun (呈坎村古建筑群, Chéngkǎncūn gǔ jiànzhùqún), Laowuge-residensen og Lürao-paviljongen (老屋阁及绿绕亭, Lǎowū gé jí Lǜrào tíng) og Luo Dongshu-forfedretempelet (罗东舒祠, Luó Dōngshū cí) er oppførte på Folkerepublikken Kinas lise over kulturminner.
== Eksterne lenker ==
Yin Yu Tang: A Chinese Home gir en detaljert beskrivelse av livet i Huangshan ved å granske en enkelt slektsresidens under Qingdynastiet gjennom 200 år. | Huangshan (kinesisk: 黄山区, pinyin: Huángshān) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 669 km² og teller ca. | 11,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanchang_(Wuxi) | 2023-02-04 | Nanchang (Wuxi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu'] | Nanchang (kinesisk: 南长区; pinyin: Náncháng Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 22 km² og teller 320 000 innbyggere (2004).
| Nanchang (kinesisk: 南长区; pinyin: Náncháng Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 22 km² og teller 320 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Nanchang (kinesisk: 南长区; pinyin: Náncháng Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. | 11,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Binhu | 2023-02-04 | Binhu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu'] | Binhu (kinesisk: 滨湖区; pinyin: Bīnhú Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 770 km² og teller 780 000 innbyggere (2004).
Binhu distrikt presenterer seg gjerne som Wu-kulturens selveste vugge.
| Binhu (kinesisk: 滨湖区; pinyin: Bīnhú Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 770 km² og teller 780 000 innbyggere (2004).
Binhu distrikt presenterer seg gjerne som Wu-kulturens selveste vugge.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Binhu (kinesisk: 滨湖区; pinyin: Bīnhú Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. | 11,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weibin_(Xinxiang) | 2023-02-04 | Weibin (Xinxiang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Weibin (kinesisk: 卫滨区; pinyin: Wèibīn Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
| Weibin (kinesisk: 卫滨区; pinyin: Wèibīn Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider - | Weibin (kinesisk: 卫滨区; pinyin: Wèibīn Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. | 11,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qibin | 2023-02-04 | Qibin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Qibin (kinesisk: 淇滨区; pinyin: Qíbīn Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi.
Qibin har et areal på 295 km² og teller 130 000 innbyggere (2002). Det er regjeringssete for Hebi.
| Qibin (kinesisk: 淇滨区; pinyin: Qíbīn Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi.
Qibin har et areal på 295 km² og teller 130 000 innbyggere (2002). Det er regjeringssete for Hebi.
== Administrative enheter ==
Subdistriktet Jinshan 金山街道
Storkommunen Dalaidian 大赉店镇
Kommunene Dagu 上峪乡 og Dahejian 大河涧乡
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Qibin (kinesisk: 淇滨区; pinyin: Qíbīn Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi. | 11,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shancheng | 2023-02-04 | Shancheng | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Shancheng (kinesisk: 山城区; pinyin: Shānchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi.
Shancheng hat et areal på 176 km² og teller 250.000 innbyggere.
| Shancheng (kinesisk: 山城区; pinyin: Shānchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi.
Shancheng hat et areal på 176 km² og teller 250.000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Shancheng (kinesisk: 山城区; pinyin: Shānchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi. | 11,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heshan_(Hebi) | 2023-02-04 | Heshan (Hebi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Heshan (kinesisk: 鹤山区; pinyin: Hèshān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi.
Heshan har et areal på 159 km² og teller 130.000 innbyggere.
| Heshan (kinesisk: 鹤山区; pinyin: Hèshān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi.
Heshan har et areal på 159 km² og teller 130.000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Heshan (kinesisk: 鹤山区; pinyin: Hèshān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hebi. | 11,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linchuan | 2023-02-04 | Linchuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Linchuan (kinesisk: 临川区; pinyin: Línchuān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det tilhører byprefekturet Fuzhou. Det har et areal på 2 121 km² og teller ca. 1 069 000 innbyggere.
| Linchuan (kinesisk: 临川区; pinyin: Línchuān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det tilhører byprefekturet Fuzhou. Det har et areal på 2 121 km² og teller ca. 1 069 000 innbyggere.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Linchuan (kinesisk: 临川区; pinyin: Línchuān Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det tilhører byprefekturet Fuzhou. | 11,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qingyuan_(Ji%E2%80%99an) | 2023-02-04 | Qingyuan (Ji’an) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Qingyuan (kinesisk: 青原区; pinyin: Qīngyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an.
| Qingyuan (kinesisk: 青原区; pinyin: Qīngyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Qingyuan (kinesisk: 青原区; pinyin: Qīngyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an. | 11,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jazva | 2023-02-04 | Jazva | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Perm kraj'] | Jazva (russisk: Я́зьва) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Visjera fra venstre. Elven er 162 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 900 km². Elven munner ut i Visjera nedenfor byen Krasnovisjerska.
De største sideelvene til Jazva er Molmys, Mel, Glukhaja Vilva og Kolynva fra venstre, samt Koltsjim fra høyre.
| Jazva (russisk: Я́зьва) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Visjera fra venstre. Elven er 162 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 900 km². Elven munner ut i Visjera nedenfor byen Krasnovisjerska.
De største sideelvene til Jazva er Molmys, Mel, Glukhaja Vilva og Kolynva fra venstre, samt Koltsjim fra høyre.
== Referanser == | | nedbørfelt = 5 900 | nedbørfelt_ref = | 11,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Harg | 2023-02-04 | Morten Harg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Høyre-politikere i Akershus', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bærum', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske reklamefolk', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Unge Høyres ledelse'] | Morten Gudleiv Harg (født 5. desember 1955 i Bærum) er en norsk næringslivsmann og tidligere politiker (H).
Han har arbeidet i flere konsulentselskaper, bl.a. som seniorkonsulent i JBR Reklamebyrå, daglig leder i DMB&B og direktør i BBDO i Norge.Han var medlem av Bærum kommunestyre 1976–1987, medlem av formannskapet frem til 1987 og ansatt som generalsekretær i Unge Høyre 1979–1981. Harg var Høyres 5. vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1981–1985.Morten Harg har tidligere vært gift med næringslivslederen Marianne Lie.
| Morten Gudleiv Harg (født 5. desember 1955 i Bærum) er en norsk næringslivsmann og tidligere politiker (H).
Han har arbeidet i flere konsulentselskaper, bl.a. som seniorkonsulent i JBR Reklamebyrå, daglig leder i DMB&B og direktør i BBDO i Norge.Han var medlem av Bærum kommunestyre 1976–1987, medlem av formannskapet frem til 1987 og ansatt som generalsekretær i Unge Høyre 1979–1981. Harg var Høyres 5. vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1981–1985.Morten Harg har tidligere vært gift med næringslivslederen Marianne Lie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Morten Harg hos Stortinget
(no) Morten Harg hos Norsk senter for forskningsdata | Morten Gudleiv Harg (født 5. desember 1955 i Bærum) er en norsk næringslivsmann og tidligere politiker (H). | 11,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jegosjikha | 2023-02-04 | Jegosjikha | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Perm kraj'] | Jegosjika (russisk: Егошиха) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Kama fra venstre i nedbørfeltet til Volga. Jegosjikha renner gjennom de ytre delene av Perm nær flere industriområder, og er derfor forurenset av industrielt avfall.
Til tross for at elven bare er 9 kilometer lang er den historiske viktig. Elven renner hovedsakelig gjennom selve byen Perm og springer ut fra et skogsområde nær bydelene Lipovaja Gora og Vladimirskiij. Elven renner langs Jegosjikha-ravinen, som deler Perm i to på venstrebredden av Kama. To demninger og en bru krysser elven. Langs Jegosjika ligger det blant annet flere mindre hus, Den sørlige gravplassen og Jegosjika gravplassen. Jegosjika renner ut i Kama nær elvehavnen Perm I.
| Jegosjika (russisk: Егошиха) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Kama fra venstre i nedbørfeltet til Volga. Jegosjikha renner gjennom de ytre delene av Perm nær flere industriområder, og er derfor forurenset av industrielt avfall.
Til tross for at elven bare er 9 kilometer lang er den historiske viktig. Elven renner hovedsakelig gjennom selve byen Perm og springer ut fra et skogsområde nær bydelene Lipovaja Gora og Vladimirskiij. Elven renner langs Jegosjikha-ravinen, som deler Perm i to på venstrebredden av Kama. To demninger og en bru krysser elven. Langs Jegosjika ligger det blant annet flere mindre hus, Den sørlige gravplassen og Jegosjika gravplassen. Jegosjika renner ut i Kama nær elvehavnen Perm I.
== Historie ==
Den første bosetningen ved Perm oppstod rundt Jegosjika og ble først skildret av Prokopij Jelizarov i 1647. Denne bosetningen ble senere kalt landsbyen Jegosjika. I 1723 ble det oppdaget kobber her og Jegosjika kopperfabrikk ble grunnlagt av Vasilij Tatisjtsjev ved bredden av elven. Han var også leder for Uralfabrikkene. Arbeidernes bosetninger utviklet seg etter hvert til å bli byen Perm. | Jegosjika (russisk: Егошиха) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Kama fra venstre i nedbørfeltet til Volga. Jegosjikha renner gjennom de ytre delene av Perm nær flere industriområder, og er derfor forurenset av industrielt avfall. | 11,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeja | 2023-02-04 | Jeja | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Krasnodar kraj'] | Jeja (russisk Е́я) er en elv i Krasnodar kraj i Russland. Elven er 311 kilometer lang og har et nedbørfelt på 8 650 km².Elven munner ut i Jeja liman i Taganrogbukten i Azovhavet. Elven tørker inn om sommeren. Havnebyen Jejsk ligger ved Jeja liman, ved starten på Jejaneset.
| Jeja (russisk Е́я) er en elv i Krasnodar kraj i Russland. Elven er 311 kilometer lang og har et nedbørfelt på 8 650 km².Elven munner ut i Jeja liman i Taganrogbukten i Azovhavet. Elven tørker inn om sommeren. Havnebyen Jejsk ligger ved Jeja liman, ved starten på Jejaneset.
== Referanser == | | nedbørfelt = 8 650 | nedbørfelt_ref = | 11,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tay_Road_Bridge | 2023-02-04 | Tay Road Bridge | ['Kategori:1966 i Storbritannia', 'Kategori:2°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1966', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Storbritannia'] | Tay Road Bridge er en viktig veibro i Skottland. Den krysser Firth of Tay fra Newport-on-Tay i Fife til Dundee. Broen er 2250 m lang, og dermed en av Europas lengste. Den åpnet i 1966 og har 42 spenn. Det har vært gratis å kjøre over broen siden februar 2008.
| Tay Road Bridge er en viktig veibro i Skottland. Den krysser Firth of Tay fra Newport-on-Tay i Fife til Dundee. Broen er 2250 m lang, og dermed en av Europas lengste. Den åpnet i 1966 og har 42 spenn. Det har vært gratis å kjøre over broen siden februar 2008.
== Eksterne lenker ==
Tay Road Bridge trafikkinformasjon
Firth of Tay Road Bridge i Structurae. | Tay Road Bridge er en viktig veibro i Skottland. Den krysser Firth of Tay fra Newport-on-Tay i Fife til Dundee. | 11,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asics | 2023-02-04 | Asics | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1949', 'Kategori:Japanske industriselskaper', 'Kategori:Sportsutstyrprodusenter'] | Asics er en japansk produsent at sportsutstyr.
Asics produserer fottøy og sportsutstyr beregnet for fotball, løping, nettball, tennis, badminton, squash, kampsport, cricket, golf, bryting, friidrett, volleyball, cheerleading, lacrosse og mange andre sportsgrener. I dag er selskapet særlig kjent for sine joggesko.
Selskapet ble etablert under navnet Onitsuka Co., Ltd 1. september 1949. Grunnleggeren, Kihachiro Onitsuka, begynte å produsere basketballsko, senere har sortimentet blitt utvidet.
Navnet er et akronym for det latinske anima sana in corpore sano; en sunn sjel i et sunt legeme.
| Asics er en japansk produsent at sportsutstyr.
Asics produserer fottøy og sportsutstyr beregnet for fotball, løping, nettball, tennis, badminton, squash, kampsport, cricket, golf, bryting, friidrett, volleyball, cheerleading, lacrosse og mange andre sportsgrener. I dag er selskapet særlig kjent for sine joggesko.
Selskapet ble etablert under navnet Onitsuka Co., Ltd 1. september 1949. Grunnleggeren, Kihachiro Onitsuka, begynte å produsere basketballsko, senere har sortimentet blitt utvidet.
Navnet er et akronym for det latinske anima sana in corpore sano; en sunn sjel i et sunt legeme.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) ASICS – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Asics er en japansk produsent at sportsutstyr. | 11,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Kardashian | 2023-02-04 | Robert Kardashian | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kardashian', 'Kategori:Menn', 'Kategori:O.J. Simpson-saken', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Personer fra USA av armensk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert George Kardashian (født 22. februar 1944, død 30. september 2003) var en amerikansk jurist. Han er best kjent som advokaten til sin nære venn O.J. Simpson.
Han er far til TV-personligheten Kim, Kourtney, Khloé og Rob Kardashian.
Kardashian døde 59 år gammel i sitt hjem i Los Angeles. Dødsårsaken var spiserørskreft.
| Robert George Kardashian (født 22. februar 1944, død 30. september 2003) var en amerikansk jurist. Han er best kjent som advokaten til sin nære venn O.J. Simpson.
Han er far til TV-personligheten Kim, Kourtney, Khloé og Rob Kardashian.
Kardashian døde 59 år gammel i sitt hjem i Los Angeles. Dødsårsaken var spiserørskreft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Kardashian på Internet Movie Database
(en) Robert Kardashian hos The Movie Database
(en) Robert Kardashian på Discogs | Robert George Kardashian (født 22. februar 1944, død 30. | 11,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strukturerte_spareprodukter | 2023-02-04 | Strukturerte spareprodukter | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Personlig finans'] | Strukturerte spareprodukter er en betegnelse på to eller flere finansielle instrumenter samlet sammen til et spareprodukt. Et annet navn på disse produktene er sammensatte spareprodukter. DnB NOR og Acta Kapitalforvaltning er blant de som har markedsført og solgt aggressivt fra rundt år 2000 og frem til de ble forbudt av Kredittilsynet i 2008. Ved 1. januar 2007 var det plassert om lag 48 milliarder i dette i norske finansinstitusjoner.Bladet Dine Penger og Forbrukerombudet mente at markedsføringen av to av DnB NOR og Acta Kapitalforvaltnings sammensatte produkter har vært ulovlig. I en avgjørelse i Bankklagenemda mot DNB Nor fikk kunden medhold i klage på kjøp av strukturerte produkter, en avgjørelse som talsmenn for Acta beskriver som «en dødsdom». Ifølge den kjente finansmannen Øystein Stray Spetalen måtte imidlertid bankene og Acta vite at strukturerte produkter var svindel.
| Strukturerte spareprodukter er en betegnelse på to eller flere finansielle instrumenter samlet sammen til et spareprodukt. Et annet navn på disse produktene er sammensatte spareprodukter. DnB NOR og Acta Kapitalforvaltning er blant de som har markedsført og solgt aggressivt fra rundt år 2000 og frem til de ble forbudt av Kredittilsynet i 2008. Ved 1. januar 2007 var det plassert om lag 48 milliarder i dette i norske finansinstitusjoner.Bladet Dine Penger og Forbrukerombudet mente at markedsføringen av to av DnB NOR og Acta Kapitalforvaltnings sammensatte produkter har vært ulovlig. I en avgjørelse i Bankklagenemda mot DNB Nor fikk kunden medhold i klage på kjøp av strukturerte produkter, en avgjørelse som talsmenn for Acta beskriver som «en dødsdom». Ifølge den kjente finansmannen Øystein Stray Spetalen måtte imidlertid bankene og Acta vite at strukturerte produkter var svindel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Undersøkelse av sammensatte produkter», rapport fra Kredittilsynet, 2. januar 2008 (PDF-fil)
«Bjørnen sov i Kredittilsynet», kritisk kommentar fra Elin Ørjaseter, E-24
«Forbyr strukturerte spareprodukter», fra NA24
«Ny klageveileder for strukturerte spareprodukter», fra finansportalen.no | Strukturerte spareprodukter er en betegnelse på to eller flere finansielle instrumenter samlet sammen til et spareprodukt. Et annet navn på disse produktene er sammensatte spareprodukter. | 11,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radovljica | 2023-02-04 | Radovljica | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Slovenia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Radovljica er kommune nord i den statistiske regionen Gorenjska, Slovenia. Kommunen har ca. 18 600 innbyggere og et areal på 118 km². Kommunesenteret er landsbyen Radovljica.
| Radovljica er kommune nord i den statistiske regionen Gorenjska, Slovenia. Kommunen har ca. 18 600 innbyggere og et areal på 118 km². Kommunesenteret er landsbyen Radovljica.
== Geografi ==
Kommunesenteret ligger 492 meter over havet mellom De juliske alpene og Karavankene. Mellom landsbyene Lesce og Radovljica ved sammenløpet av Sava Dolinka (venstre) og Sava Bohinjka (høyre), oppstår Sava som renner ut i Donau ved Beograd.
== Landsbyer ==
Begunje na Gorenjskem, Brda, Brezje, Brezovica, Dobravica, Dobro Polje, Dvorska vas, Češnjica pri Kropi, Črnivec, Globoko, Gorica, Hlebce, Hraše, Kamna Gorica, Kropa, Lancovo, Lesce, Lipnica, Ljubno, Mišače, Mlaka, Mošnje, Nova vas pri Lescah, Noše, Otoče, Ovsiše, Peračica, Podnart, Poljče, Poljšica pri Podnartu, Posavec, Praproše, Prezrenje, Radovljica, Ravnica, Rovte, Slatna, Spodnja Dobrava, Spodnja Lipnica, Spodnji Otok, Srednja Dobrava, Srednja vas, Studenčice, Vošče, Vrbnje, Zadnja vas, Zaloše, Zapuže, Zgornja Dobrava, Zgornja Lipnica, Zgornji Otok og Zgoša.
== Bildegalleri ==
== Demografi ==
Befolkningsutviklingen har vært jevnt stigende siden 1999.
== Eksterne lenker ==
(sl) Offisielt nettsted
(en) Municipality of Radovljica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Radovljica er kommune nord i den statistiske regionen Gorenjska, Slovenia. Kommunen har ca. | 11,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dustene | 2023-02-04 | Dustene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Britiske barnebøker', 'Kategori:Bøker fra 1980', 'Kategori:Roald Dahl'] | Dustene (engelsk originaltittel The Twits) er en barnebok av den britiske forfatteren Roald Dahl (1916–1990). Den ble skrevet i 1979 og gitt ut på engelsk i 1980 og på norsk i 1991. Bokens hovedpersoner er Herr og Fru Dust som er to usedvanlig stygge og usympatiske personer. Herr og Fru Dust fanger fugler ved å klistre superlim på grener i treet utenfor huset deres, og spiser deretter fuglene.
Dustene ble kåret til den 16. beste barneboken noensinne da 4000 briter mellom 16 og 65 år skulle stemme frem sine favoritter fra barndommen.Boken er illustrert av tegneren Quentin Blake (født 1932).
| Dustene (engelsk originaltittel The Twits) er en barnebok av den britiske forfatteren Roald Dahl (1916–1990). Den ble skrevet i 1979 og gitt ut på engelsk i 1980 og på norsk i 1991. Bokens hovedpersoner er Herr og Fru Dust som er to usedvanlig stygge og usympatiske personer. Herr og Fru Dust fanger fugler ved å klistre superlim på grener i treet utenfor huset deres, og spiser deretter fuglene.
Dustene ble kåret til den 16. beste barneboken noensinne da 4000 briter mellom 16 og 65 år skulle stemme frem sine favoritter fra barndommen.Boken er illustrert av tegneren Quentin Blake (født 1932).
== Handling ==
Et grusomt, hevngjerrig, ondskapsfullt ektepar, kjent som Twits, bor sammen i et murhus uten vinduer. Ekteparet spiller kontinuerlig ekle praktiske spøker om hverandre, drevet av hat mot hverandre. De holder også en familie med kjæledyr-aper, kalt Muggle-Wumps. Twits-paret, som er pensjonerte sirkus-ansatte, forsøker å lage et spesielt ape-sirkus. Men de krever alltid at apene skal stå på hodet i timevis. Mr. Twit bruker lim kalt «Hugtight» i håp om å fange fugler, som Mrs. Twit kan lage til en pai. Men apene deres forsøker å advare fuglene før de lander på treet, men de engelsk-talende fuglene forstår ikke apenes afrikanske språk. En gang i uken flyr Roly-Poly-fuglen for å besøke apene, for å redde fuglene i all hemmelighet ved å fungere som en tolk mellom de forskjellige språkene.
En tirsdag kveld legger en gruppe på fire gutter merke til en stige ved siden av dette treet. Guttene bestemmer seg for å klatre opp i treet, uten å være klar over at det var lim på stigen. Onsdag morgen ser Mr. Twit at guttene har skremt vekk fuglene. Mr. Twit blir rasende på dem, men guttene slipper unna. Mr. Twit forsøker flere ganger å fange fuglene og, lei av å ikke komme noen vei, bestemmer Mr. Twit seg for å kjøpe våpen sammen med sin kone for å drepe dem. Muggle-Wumps kommer på en idé om å bruke Mr. Twits lim for å feste alle møblene til taket deres, men fuglene kommer på en idé om å smøre lim på Twits-ekteparet sine hoder. Sjokkerte skynder ekteparet seg inn i hjemmet sitt, og oppdager alt rotet. Mr. Twit foreslår at de står på hodet, slik at de er riktig vei opp. Roly-Poly-fuglen tilbyr deretter å fly Muggle-Wumps hele veien tilbake til Afrika, og Muggle-Wumps kommer seg unna.
== Karakterer ==
Mr. Twit er en ond person som har hår som dekker hele ansiktet, med unntak av pannen, øynene og på nesen. Fordi han aldri vasker håret, inneholder barten hans rester av mat, inkludert hermetiske sardiner, ost og cornflakes. Av og til slikker han disse matrestene og spiser dem når han blir sulten. Han forsøker å fp fru Twit til å føle at hun krymper, og forlenger derfor stolen og stokken hennes, til hun var overbevist om at hun ble kortere. Han og kona mishandler apene deres, Muggle-Wumps, som de alltid holder innelåst i et bur i hagen.
Mrs. Twit er den fryktelig stygge, truende kona til Mr. Twit. Hun sies å ha et ganske fint ansikt en gang. Men de stygge tankene hennes begynte å vise seg i ansiktet hennes, frem til hun var så stygg at folk aldri orket å se på henne lenger. Hun utnytter glassøyet sitt til å spille vitser mot ektemannen sin, og demonstrerer flere handlinger av grusomhet og ondskap gjennom hele historien. Hun bruker en spaserstokk som våpen mot uskyldige barn og dyr. Hun serverte en gang Mr. Twit en lunsj med ormer, forkledd som spagetti.
== Skøyerstreker ==
En rekke skøyerstreker fremmer handlingen i historien.
Mrs. Twit fjerner glassøyet sitt og slipper det i ektemannens drikke. Når han tømmer kruset oppdager han øyet, noe som skremmer ham forferdelig. Mrs. Twit ler, og gleder seg over at dette beviser at hun alltid holder øye med ham.
Som hevn etter glassøye-trikset plasserer Mr. Twit en frosk i sengen til Mrs. Twit, som han påstår kommer til å bite av tærne hennes. Mrs. Twit besvimer, og Mr. Twit spruter en kanne kaldt vann i ansiktet hennes. Hun kommer seg snart, og frosken hopper på ansiktet hennes for å komme nær vannet.
For å ta hevn etter frosken, legger Mrs. Twit små ormer fra hagen deres i kokt spaghetti - som hun deretter serverer til ektemannen. Etter at han har spist middagen, avslører Mrs. Twit med glede sannheten, til Mr. Twits store redsel og avsky.
Som hevn etter spaghetti-trikset limer Mr. Twit små tre-stykker som ikke er tykkere enn en krone på Mrs. Twits stokk hver natt - så vel som på stolbena, og får fru Twit til å tro at hun sakte krymper. Mr. Twit skremmer henne deretter ved å påstå at hun har fått en sykdom som kalles «shrinks» som gjør at hun vil forsvinne. For å kurere dette binder Mr. Twit deretter Mrs. Twit i hagen på 60 ballonger, og har til hensikt å forlate henne der en stund for å lære henne en lekse.
== Referanser == | Dustene (engelsk originaltittel The Twits) er en barnebok av den britiske forfatteren Roald Dahl (1916–1990). Den ble skrevet i 1979 og gitt ut på engelsk i 1980 og på norsk i 1991. | 11,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_fantastiske_Mikkel_Rev | 2023-02-04 | Den fantastiske Mikkel Rev | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebøker', 'Kategori:Bøker fra 1970', 'Kategori:Roald Dahl'] | For filmen med samme navn, se Den fantastiske Mikkel Rev (film)Den fantastiske Mikkel Rev er en barnebok av Roald Dahl fra 1970; først utgitt på norsk i 1978. Boken omhandler en rev, og hans forsøk på å unngå å bli fanget av tre bønder som har lagt ham for hat. Boken er skrevet på engelsk, og oversatt til norsk av John Hollen.Filmen Den fantastiske Mikkel Rev hadde premiere på norske kinoer 5. februar 2010.
| For filmen med samme navn, se Den fantastiske Mikkel Rev (film)Den fantastiske Mikkel Rev er en barnebok av Roald Dahl fra 1970; først utgitt på norsk i 1978. Boken omhandler en rev, og hans forsøk på å unngå å bli fanget av tre bønder som har lagt ham for hat. Boken er skrevet på engelsk, og oversatt til norsk av John Hollen.Filmen Den fantastiske Mikkel Rev hadde premiere på norske kinoer 5. februar 2010.
== Handling ==
Mr. Fox er en antropomorf og smart rev som bor i et revehi under jorden ved siden av et tre sammen med sin kone og deres fire barn. For å gi familien sin nok mat, må han besøke gårder som eies av tre onde, uhøflige og grusomme bønder som heter Boggis, Bunce og Bean (norsk: Bred, Bisk og Bønne), hvorpå reven forsyner seg av forskjellige husdyr som er tilgjengelige på hver enkelt gård. Men bøndene blir snart lei av å bli overlistet av reven, og de utarbeider en plan for å ta reven i bakhold. Men de lykkes bare med å skyte av halen hans.
De tre bøndene graver deretter opp revenes hi ved hjelp. Men alle revene klarer å unnslippe ved å grave seg lenger under jorden til sikkerhet. Trioen blir latterliggjort for deres udugelighet. Men de nekter å gi opp, og lover å ikke komme tilbake til gårdene deres før de har fanget reven. Bøndene forsøker å beleire revehiet, og venter til han blir sulten nok til å komme ut. Reven og hans familie, og alle de andre underjordiske skapningene som holder til rundt området, begynner etter hvert å sulte. Etter flere dager fanget under jorden, har reven kommet med et komplott for å skaffe seg mat. Han og barna lager en tunnel, og ender med å grave seg til et av Boggis-gårdens fire kylling-fjøs.
Reven dreper flere kyllinger og sender sin eldste sønn for å bære dyrene hjem til revehiet. På vei til deres neste destinasjon møter reven en venn kalt Mr. Badger og ber ham følge ham på oppdraget. Hjulpet av Mr. Badger går alle dyrene til gårdene hvor de finner blant annet gjess, skinke, bacon og gulrøtter. Dyrene kommer seg også til Beans hemmelige cider-kjeller. Her blir de nesten tatt til fange av Beans sin tjener Mabel, og får en ubehagelig konfrontasjon med kjellerens beboer, en rotte. De bærer byttet hjem, hvor reven har forberedt en stor fest for alle de sultne underjordiske dyrene og deres familier.
== Referanser == | Den fantastiske Mikkel Rev er en barnebok av Roald Dahl fra 1970; først utgitt på norsk i 1978.Gyldendals forfatterside om Roald Dahl Boken omhandler en rev, og hans forsøk på å unngå å bli fanget av tre bønder som har lagt ham for hat. | 11,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_kjempestore_krokodillen | 2023-02-04 | Den kjempestore krokodillen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Britiske barnebøker', 'Kategori:Bøker fra 1978', 'Kategori:Roald Dahl'] | Den kjempestore krokodillen (The Enormous Crocodile) er en billedbok av Roald Dahl, første gang utgitt på norsk i 1988. Den er illustrert av Quentin Blake. Den ble første gang utgitt i 1978.
| Den kjempestore krokodillen (The Enormous Crocodile) er en billedbok av Roald Dahl, første gang utgitt på norsk i 1988. Den er illustrert av Quentin Blake. Den ble første gang utgitt i 1978.
== Sammendrag ==
En dag tramper en kjemestor krokodille gjennom skogen mens den forteller alle dyrene at han skal spise barn. De andre dyrene forteller den at det er en forferdelig ting å gjøre, men han prøver å bruke sine triks for å spise de smakfulle barnene likevel. Dog hver gang han forsøker blir barnene reddet av de andre dyrene i skogen. En stor elefant gjør slutt på krokodillen ved å svinge den rundt i luften etter halen og sende den opp i himmelen hvor den kolliderer med den varme solen.
== Referanser == | Den kjempestore krokodillen (The Enormous Crocodile) er en billedbok av Roald Dahl, første gang utgitt på norsk i 1988. Gyldendals forfatterside om Roald Dahl Den er illustrert av Quentin Blake. | 11,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kompetansesentre_i_Norges_helsevesen | 2023-02-04 | Kompetansesentre i Norges helsevesen | ['Kategori:Norges helsevesen', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Kompetansesentre i Norges helsevesen har ulik status. Mange er opprettet i regi av organisasjoner, ildsjeler og entusiaster, mens andre er opprettet av universitet, fylkeskommuner eller sykehus. Noen har nasjonal funksjon, andre regional.
| Kompetansesentre i Norges helsevesen har ulik status. Mange er opprettet i regi av organisasjoner, ildsjeler og entusiaster, mens andre er opprettet av universitet, fylkeskommuner eller sykehus. Noen har nasjonal funksjon, andre regional.
== Liste over kompetansesenter ==
Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
Flåttsenteret
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Kompetansesenteret for Demens ved Hukommelsesklinikken ved geriatrisk avdeling som er en del av medisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus driver aktivt med kursvirksomhet og prosjekter for å bedre demensomsorgen i kommunene og ved landets sykehus.
Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) driver forskning og kunnskapsutvikling i front av anvendelsen av EPJ-systemer i helsetjenesten.
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er et forsknings- og kompetansesenter i Tromsø som samler, produserer og formidler kunnskap om samhandling og telemedisinske tjenester, nasjonalt og internasjonalt. NST har siden 2002 hatt status som samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon.
Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) er et kompetansesenter som skal bidra til at den medisinske nødmeldetjenesten fungerer optimalt som en del av helsetjenesten.
Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble etablert i 2013 og drives av Oslo universitetssykehus.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom.
Nasjonalt kompetansesenter for døvblinde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kompetansesentrene for sjeldne diagnoser; helsenorge.no | Kompetansesentre i Norges helsevesen har ulik status. Mange er opprettet i regi av organisasjoner, ildsjeler og entusiaster, mens andre er opprettet av universitet, fylkeskommuner eller sykehus. | 11,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_og_den_store_glassheisen | 2023-02-04 | Charlie og den store glassheisen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Britiske barnebøker', 'Kategori:Bøker fra 1972', 'Kategori:Roald Dahl'] | Charlie og den store glassheisen (orig: Charlie and the Great Glass Elevator) er en barnebok skrevet av Roald Dahl. Boken er en frittstående oppfølger til Charlie og sjokoladefabrikken og handler om perioden etter Charlie og sjokoladefabrikken.
Boken ble først publisert i 1972 og utkom på norsk første gang i 1988, oversatt av Tor Edvin Dahl.
| Charlie og den store glassheisen (orig: Charlie and the Great Glass Elevator) er en barnebok skrevet av Roald Dahl. Boken er en frittstående oppfølger til Charlie og sjokoladefabrikken og handler om perioden etter Charlie og sjokoladefabrikken.
Boken ble først publisert i 1972 og utkom på norsk første gang i 1988, oversatt av Tor Edvin Dahl.
== Handling ==
Historien fortsetter hvor den forrige boken slapp, med Charlie og familien om bord på den flygende Great Glass Elevator. Heisen går ved et uhell i bane, og Mr. Wonka legger dem til ved Space Hotel USA. Men dette forveksles med å være fiendtlige agenter, spioner eller romvesen. Kort tid etter ankomst oppdager de at hotellet de ligger ved har blitt tatt over av farlige, fremmede monster kjent som The Vermicious Knids. Etter forskjellige problemer kommer Mr. Wonka og resten av gjengen endelig tilbake i Willy Wonkas sjokolade-fabrikk. Men der nekter tre av Charlies besteforeldre å forlate sengen deres.
Mr. Wonka gir besteforeldrene en formel kalt "Wonka-Vite" som gjør at de blir mye yngre. Men de tar veldig mye mer enn de behøver, og blir 80 år yngre. To av besteforeldrene blir babyer, men 78 år gamle bestemor Georgina forsvinner etter å ha blitt "minus 2 år" gammel. Charlie og Mr. Wonka reiser til "Minus-land" vor de sporer opp bestemor Georginas ånd. Fordi hun ikke har noen fysisk tilstedeværelse lenger, sprayer Mr. Wonka henne med det motsatte av "Wonka-Vite" som kalles for "Vita-Wonk" - for å aldre henne igjen. Men når de forlater Minus-land, oppdager de at bestemor Georgina nå har blitt 358 år gammel.
== Referanser == | Charlie og den store glassheisen (orig: Charlie and the Great Glass Elevator) er en barnebok skrevet av Roald Dahl. Boken er en frittstående oppfølger til Charlie og sjokoladefabrikkenGyldendals side om Charlie og den store glassheisen og handler om perioden etter Charlie og sjokoladefabrikken. | 11,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johanna_av_England,_dronning_av_Sicilia | 2023-02-04 | Johanna av England, dronning av Sicilia | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1199', 'Kategori:Fødsler i 1165', 'Kategori:Huset Plantagenet', 'Kategori:Kongelige engelskmenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johanna av England, Joan of England eller Jeanne d'Angleterre (født oktober 1165, død 4. september 1199) var det syvende barnet til kong Henrik II av England og hans dronning Eleonore av Aquitaine.
Johanna var en yngre halvsøster på morsiden til Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Hun var en yngre søster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; og Leonora av Aquitaine; og hun var en eldre søster av Johan av England.
| Johanna av England, Joan of England eller Jeanne d'Angleterre (født oktober 1165, død 4. september 1199) var det syvende barnet til kong Henrik II av England og hans dronning Eleonore av Aquitaine.
Johanna var en yngre halvsøster på morsiden til Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Hun var en yngre søster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; og Leonora av Aquitaine; og hun var en eldre søster av Johan av England.
== Dronning av Sicilia ==
Johanna ble født i slottet Château d'Angers i Anjou, og hun tilbrakte sin barndom ved hennes mor hoff i Winchester og Poitiers. I 1176 sendte Vilhelm II av Sicilia sine ambassadører til det engelske hoff for å be om Johanna hånd i ekteskap. Trolovelsen ble bekreftet den 20. mai og den 27. august seilte Johanna til Sicilia. Hun ble eskortert av John av Oxford, biskop av Norwich, og hennes onkel Hamelin de Warenne, 5. jarl av Surrey. I Saint Gilles ble hennes følge møtt av representantene for kongedømmet Sicilia: Alfano, erkebiskop av Capua, og Richard Palmer, biskop av Siracusa.
Etter en risikabel reise kom Johanna trygt fram og den 13. februar 1177 ble hun gift med Vilhelm II av Sicilia og ble kronet til dronning av Sicilia i Palermokatedralen. De fikk en sønn, Bohemond, som ble født i 1181 og som døde i spedbarnsalderen. Etter at hennes ektemann døde i 1189 ble hun holdt fengslet av den nye kongen, Tancred I av Sicilia, fetter av hennes avdøde ektemann.
== Det tredje korstog ==
Hennes bror Rikard I av England, også kjent som Rikard Løvehjerte kom til Italia i 1190 på veg til Det hellige land i korstog. Da han fikk høre om at søsteren var inn sperret krevde han henne løslatt og samtidig at hele hennes medgift ble tilbakebetalt. Da Tancred avslo den engelske kongens krav gikk Rikard til angrep på et kloster og festningen La Bagnara. Han besluttet deretter å tilbringe vinteren i Italia og angrep og erobret byen Messina. Deretter gikk Tancred med på hans krav og sendte Johannas medgift. I mars 1191 kom hennes mor Eleonore av Aquitaine til Messina med Rikards brud, Berengaria av Navarra.
Eleonore dro tilbake til England og etterlot Berengaria til Johannas omsorg. Rikard besluttet å utsette sitt bryllup, plasserte sin søster og brud på ett av sine skip og satte seil. To dager senere ble flåten rammet av en mektig storm som ødela flere av skipene og sendte skipet til Johanna og Berengaria ut av kurs. Rikard kom trygt i land på Kreta mens de to kvinne led skipbrudd på Kypros. Den selvutnevnte enevoldshersker på Kypros, Isaak Komnenos, var i gang med å ta det engelske følget til fange da Rikards flåte dukket opp. Prinsessene ble berget, men Kyrpos hersker erobret Rikards skattekiste. Rikards forsøkte først å forhandle, men Isaak krevde utelukkende at den engelske kongen forlot øya. Rikard gikk da til angrep og i løpet av de neste ukene erobret han Kypros. Han forfulgte og tok Isaak til fange, kastet ham i et fangehull, og sendte deretter Johanna og Berengaria til Akko i dagens nordlige Israel.
Johanna var Rikards favorittsøster, men det forhindret ham ikke å benytte henne som en forhandlingskort i politiske planer. Faktisk foreslo han til og med å gifte henne til Saladins bror Al-Adil og gjøre dem til medherskere av Jerusalem. Denne planen ble det ikke noe av da Johanna nektet plent å gifte seg med en muslim, og Al-Adil nektet å gifte seg med en kristen. Kong Filip II August av Frankrike uttrykte også en viss interesse i å gifte seg med henne, men også denne planen feilet (muligens på grunn av blodslektskap ettersom Filips far Ludvig VII hadde tidligere vært gift med Johannas mor.
== Grevinne av Toulouse ==
Johanna ble gift på nytt i oktober 1196 i Rouen, nå til Raymond VI av Toulouse, og hun fikk Quercy og Agenais som medgift. Hun fødte ektemannens etterfølger Raymond VII av Toulouse, og en datter i 1198 som ikke levde lenge. Hennes nye ektemake behandlet henne dårlig og Johanna var i konstant angst for ham og hans riddere.
I 1199 mens hun var gravid med hans tredje barn ble etterlatt alene samtidig som det ble opp til henne å slå ned et opprør hvor lordene ved Saint-Félix-de-Caraman var de fremst oppviglerne. Hun beleiret deres festning ved les Cassès, men ble truet av forræderi. For å slippe unna denne trusselen reiste hun nordover for å finne beskyttelse hos sin bror Rikard Løvehjerte, men da hun kom fram til Château de Chalus-Chabrol var han allerede død av et skudd fra en armbrøst. Hun flyktet deretter til sin mors hoff i Rouen hvor hun ble tatt imot og gitt beskyttelse.
Johanna ønsket å bli tatt inn til Fontevraud-klosteret, et uvanlig ønske for en gift, gravid kvinne, men hennes ønske ble innvilget. Hun døde barseldøden og ble tilslørt som nonne på sin dødsleie. Hennes nyfødte sønn levde akkurat lenge nok til å bli døpt – han fikk navnet Rikard. Johanna ble 33 år gammel og gravlagt i klosteret, og femti år senere ble hennes sønn Raymond VII gravlagt ved siden av henne.
== I fiksjonen ==
Den romantiske forfatteren Molly Costain Haycraft som har spesialisert seg på Huset Plantagenet skrev en fiktiv fortelling om Johannas liv som begynner med hennes først ektemanns død i boken My Lord Brother the Lionheart (1974).
I den britiske TV-serien Doctor Who er Johanna spilt av Jean Marsh i episoden The Crusade (1965). Episoden inneholder blant annet en beskrivelse av Rikard som forsøker å gifte Johanna til Saladin selv (ikke hans bror).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Duvernoy, Jean, red. (1976), skrevet i Paris, Guillaume de Puylaurens: Chronique 1145-1275: Chronica magistri Guillelmi de Podio Laurentii, CNRS, ISBN 2910352064
Payne, Robert: The Dream and the Tomb, 1984
Owen, D.D.R.: Eleanor of Aquitaine: Queen and Legend, 1996
Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002 | Johanna av England, Joan of England eller Jeanne d'Angleterre (født oktober 1165, død 4. september 1199) var det syvende barnet til kong Henrik II av England og hans dronning Eleonore av Aquitaine. | 11,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hitlertennene | 2023-02-04 | Hitlertennene | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jæren', 'Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hitlertennene var en del av et forsvarsverk som ble bygget på Jæren i regi av Tyskland under den andre verdenskrig. Tyskerne fryktet et angrep fra havet, og for å stoppe allierte stridsvogner og amfibiebiler ble det lagt brede minefelt på stranden og lenger oppe ble det plassert store stein- og betongblokker i flere rekker.Flere hundre menn måtte delta i dette arbeidet, de fleste var tvangsutsendte fra Jæren, Egersund og Stavanger. Og etter hvert ble Hitlers norske tanngard ferdig for å beskytte tyskerne mot angrep fra havet.
Hitlertennene er en del av Atlanterhavsvollen.
| Hitlertennene var en del av et forsvarsverk som ble bygget på Jæren i regi av Tyskland under den andre verdenskrig. Tyskerne fryktet et angrep fra havet, og for å stoppe allierte stridsvogner og amfibiebiler ble det lagt brede minefelt på stranden og lenger oppe ble det plassert store stein- og betongblokker i flere rekker.Flere hundre menn måtte delta i dette arbeidet, de fleste var tvangsutsendte fra Jæren, Egersund og Stavanger. Og etter hvert ble Hitlers norske tanngard ferdig for å beskytte tyskerne mot angrep fra havet.
Hitlertennene er en del av Atlanterhavsvollen.
== Litteratur ==
Hjeltnes, Guri (1953-) (1987). Hverdagsliv i krig: Norge 1940-45. Oslo: Aschehoug. s. 55. ISBN 8203156878.
Minne frå krigsåra i Hå: 1940-1945. [Varhaug]: Hå kommune v/ skule- og kulturetaten. 1995. s. 31-32. ISBN 8290813147.
== Referanser == | Hitlertennene var en del av et forsvarsverk som ble bygget på Jæren i regi av Tyskland under den andre verdenskrig. Tyskerne fryktet et angrep fra havet, og for å stoppe allierte stridsvogner og amfibiebiler ble det lagt brede minefelt på stranden og lenger oppe ble det plassert store stein- og betongblokker i flere rekker. | 11,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mirra_Alfassa_Morriset | 2023-02-04 | Mirra Alfassa Morriset | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Indiske forfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sri Aurobindo'] | Mirra Alfassa Morriset (født 21. februar 1878 i Paris, død 17. november 1973 i Puducherry), også kjent som «Moren», var en fransk jøde som ble den åndelige partneren til Sri Aurobindo. Sri Aurobindo betraktet Mirra som en inkarnasjon av den avatar som i hinduismen kalles «den guddommelige mor» (hindi: : देवी माँ, Devī Mã), det feminine aspekt av den guddommelige bevissthet og skapende energi; herav hennes tittel «Moren».
Mirra ble født i Paris som datteren av tyrkiske og egyptiske foreldre. Omkring 1905 møtte hun okkultisten Max Theon, som underviste henne i paranormale evner. Mirra hadde også to lengre opphold i Théons hjem i Tlemcen, Algerie, for å undervises i okkultisme av Théon og hans kone Alma Theon.
Den 29. mars 1914 ankom hun det franske forbunds-territoriet Puducherry i India, hvor hun innledet et samarbeid med Sri Aurobindo i publiseringen av Arya. Under første verdenskrig ble Mirra tvunget til å forlate India. Hun oppholdt seg da mesteparten av tiden i Japan, hvor hun møtte poeten Rabindranath Tagore.
I 1920 vendte hun tilbake til Puducherry. Da Sri Aurobindo den 24. november 1926 trakk seg tilbake, avsondret fra den ytre verden, grunnla Mirra Sri Aurobindo Ashram hvor hun var omgitt av en håndfull elever. Med Aurobindos godkjennelse ble hun fellesskapets leder, en posisjon hun hadde frem til sin død i 1973. Stiftelsen som hun registrerte etter Sri Aurobindos død i 1950, arbeider fortsatt med å ivareta institusjonen.
Mirras erfaringer i de 30 siste årene av sitt liv, ble samlet i et 13-binds verk med tittelen Mothers Agenda. I disse årene arbeidet hun med det hun betegnet som å transformere sin egen fysiske kropp for å bli den første av en ny type menneskelige individer. Dette skulle skje ved å åpne den «super-mentale sannhetsbevissthet» som Sri Aurobindo hevdet å ha oppdaget.
| Mirra Alfassa Morriset (født 21. februar 1878 i Paris, død 17. november 1973 i Puducherry), også kjent som «Moren», var en fransk jøde som ble den åndelige partneren til Sri Aurobindo. Sri Aurobindo betraktet Mirra som en inkarnasjon av den avatar som i hinduismen kalles «den guddommelige mor» (hindi: : देवी माँ, Devī Mã), det feminine aspekt av den guddommelige bevissthet og skapende energi; herav hennes tittel «Moren».
Mirra ble født i Paris som datteren av tyrkiske og egyptiske foreldre. Omkring 1905 møtte hun okkultisten Max Theon, som underviste henne i paranormale evner. Mirra hadde også to lengre opphold i Théons hjem i Tlemcen, Algerie, for å undervises i okkultisme av Théon og hans kone Alma Theon.
Den 29. mars 1914 ankom hun det franske forbunds-territoriet Puducherry i India, hvor hun innledet et samarbeid med Sri Aurobindo i publiseringen av Arya. Under første verdenskrig ble Mirra tvunget til å forlate India. Hun oppholdt seg da mesteparten av tiden i Japan, hvor hun møtte poeten Rabindranath Tagore.
I 1920 vendte hun tilbake til Puducherry. Da Sri Aurobindo den 24. november 1926 trakk seg tilbake, avsondret fra den ytre verden, grunnla Mirra Sri Aurobindo Ashram hvor hun var omgitt av en håndfull elever. Med Aurobindos godkjennelse ble hun fellesskapets leder, en posisjon hun hadde frem til sin død i 1973. Stiftelsen som hun registrerte etter Sri Aurobindos død i 1950, arbeider fortsatt med å ivareta institusjonen.
Mirras erfaringer i de 30 siste årene av sitt liv, ble samlet i et 13-binds verk med tittelen Mothers Agenda. I disse årene arbeidet hun med det hun betegnet som å transformere sin egen fysiske kropp for å bli den første av en ny type menneskelige individer. Dette skulle skje ved å åpne den «super-mentale sannhetsbevissthet» som Sri Aurobindo hevdet å ha oppdaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Den integrale Yoga til Sri Aurobindo og «Moren» | Mirra Alfassa Morriset (født 21. februar 1878 i Paris, død 17. | 11,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsforeningen_Trauma | 2023-02-04 | Idrettsforeningen Trauma | ['Kategori:1896 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1896', 'Kategori:Fotballag i Arendal', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1896', 'Kategori:Idrettslag i Arendal', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Idrettsforeningen Trauma (stiftet 19. januar 1896) er en idrettsforening som holder til på Tromøya ved Arendal, og organiserer sommer- og vinteridretter som håndball, fotball, orientering og ski.
| Idrettsforeningen Trauma (stiftet 19. januar 1896) er en idrettsforening som holder til på Tromøya ved Arendal, og organiserer sommer- og vinteridretter som håndball, fotball, orientering og ski.
== Fotball ==
Traumas A-lag i fotball spilte i 3. divisjon før 2011-sesongen, da klubbens toppfotballsatsning ble slått sammen med Idrettsklubben Grane til Arendal Fotball. Laget spilte sine hjemmekamper på Hove kunstgress, og hadde en publikumsrekord på 2 950 tilskuere som ble satt 10. mai 2009 i første runde av Norgesmesterskapet i kampen mot Start.
De meldte seg inn i Norges Fotballforbund i 1925. Det første fotballaget til Trauma besto av Jacob Pedersen, Mangor Pedersen, Arne Reiersen, Gustav Therkelsen, Abel Skundberg, Oskar Jansen, Vang Scott (sønn av Gabriel Scott), Peder Pedersen, Robert Pedersen, John Hansen og Arthur Pedersen. Trauma spilte sin første runde i Norgesmesterskapet mot Vigør, 7. september 1930. Kampen endte 5-0 til Vigør.
=== Tabell ===
== Håndball ==
Trauma har også en håndballtradisjon, tildels i samarbeid med Sørfjell. Nå drives det samarbeid med Grane og Jenteløftet, som ønsker å fremme kvinnehåndballen i Aust-Agder fylke.
Hjemmebanen til Trauma er Tromøyhallen, som ligger på øyas vestside.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år
Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896-1946 fra 1997, ISBN 8299455219
Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946-1971 fra 1998, ISBN 8299455227
Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971-1986 fra 1999, ISBN 8299455235
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Idrettsforeningen Trauma (stiftet 19. januar 1896) er en idrettsforening som holder til på Tromøya ved Arendal, og organiserer sommer- og vinteridretter som håndball, fotball, orientering og ski. | 11,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_1994 | 2023-02-04 | Solheim Cup 1994 | ['Kategori:1990-årene i Vest-Virginia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 1994', 'Kategori:Golfturneringer i USA', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Europa i 1994', 'Kategori:Sport i USA i 1994', 'Kategori:Sport i Vest-Virginia'] | Solheim Cup 1994 var tredje gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 21. til 23. oktober 1994 ved The Greenbrier, White Sulphur Springs, West Virginia, USA. Det amerikanske laget vant tilbake cupen fra det europeiske laget med 13 mot 7 poeng.
| Solheim Cup 1994 var tredje gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 21. til 23. oktober 1994 ved The Greenbrier, White Sulphur Springs, West Virginia, USA. Det amerikanske laget vant tilbake cupen fra det europeiske laget med 13 mot 7 poeng.
== Lagene ==
== Format ==
Det ble totalt delt ut 20 poeng. På fredag var det fem runder med foursome. Lørdag var det fem runder med fourball. De siste 10 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag. Alle ti golfspillerne fra hvert lag spilte hver dagen.
== Matchene ==
=== Fredag ===
Foursome
=== Lørdag ===
Fourball
=== Søndag ===
Singler
== Se også ==
Solheim Cup
== Eksterne lenker ==
1994 Solheim Cup Match Resultater | Solheim Cup 1994 var tredje gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 21. | 11,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%B8ff | 2023-02-04 | Bløff | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:E-post', 'Kategori:Nettkultur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svindel'] | En bløff (engelsk hoax) er en bevisst, planlagt løgn, noe som utgir seg for å ha en annen historisk opprinnelse enn den faktisk har. Men den gir seg ut for å være sann, og har til hensikt å trekke andre med i forestillingen.
Bløff eller hoax omfatter alt fra vittig spøk og uskyldige narrestreker («practical jokes») til økonomisk svindel og grovt bedrageri. Det engelske ordet brukes på norsk særlig om «moderne», internasjonale lurerier på internett, i e-post og liknende. Det skal være avledet av hokuspokus, et trylleord som brukes når man skal narre publikum til å tro at noe falskt er ekte.Det å opptre som autentisk gir sosial status. Men under tilsynelatende korrekte omgivelser truer dissonansen mellom «ekte» indre sjelsliv og «falsk» ytre fremtoning. Dermed kan selv påstanden om «å være seg selv» være et strategisk knep for å vinne tillit, f.eks. som politiker: «Jeg er kun en enkel, jordnær person fra bygda» og «snakker rett fra levra».
| En bløff (engelsk hoax) er en bevisst, planlagt løgn, noe som utgir seg for å ha en annen historisk opprinnelse enn den faktisk har. Men den gir seg ut for å være sann, og har til hensikt å trekke andre med i forestillingen.
Bløff eller hoax omfatter alt fra vittig spøk og uskyldige narrestreker («practical jokes») til økonomisk svindel og grovt bedrageri. Det engelske ordet brukes på norsk særlig om «moderne», internasjonale lurerier på internett, i e-post og liknende. Det skal være avledet av hokuspokus, et trylleord som brukes når man skal narre publikum til å tro at noe falskt er ekte.Det å opptre som autentisk gir sosial status. Men under tilsynelatende korrekte omgivelser truer dissonansen mellom «ekte» indre sjelsliv og «falsk» ytre fremtoning. Dermed kan selv påstanden om «å være seg selv» være et strategisk knep for å vinne tillit, f.eks. som politiker: «Jeg er kun en enkel, jordnær person fra bygda» og «snakker rett fra levra».
== Historikk ==
Med avisenes utbredelse og særlig ukebladenes suksess på 1800-tallet ble en rekke godt planlagte lurerier satt i scene, dels også for å utfordre tilliten til publisert materiale, og for å undersøke hvilken makt- og påvirkningsfaktor mediene representerte. Nye muligheter for rask spredning av hoax eller bløffer kom med radioen. En av de mest kjente var kringkastingen av Orson Welles' hørespill Klodenes krig.
== Eksempler på digitale lurerier ==
=== Vennefella ===
I dag spres hoax fremfor alt elektronisk, via e-post, SMS, osv.. I blant går også andre medier på limpinnen. Slik differensiert kolportering av stoffet fører gjerne til å styrke troverdigheten og øke oppmerksomhet. En vanlig eksposisjon er at en blir bedt om å passe seg for noe spesifikt. Det legges da gjerne til et kriteriumsmotiv for å sannsynliggjøre innholdet. Så følger en opp med å sende ut hva en først har skapt usikkerhet og forventninger om. Advarsler om spredning av ekstra lammende datavirus har vært knyttet til spesielle datoer, som 11.11.1999, 01.01.2000 og ved nesten hver første nyttårsdag siden dette.
Målet er å få til en videst mulig distribusjon av innholdet. Med advarselen følger derfor gjerne en oppfordring til å sende beskjeden videre til venner og kjente for å advare dem. Dermed utnyttes folk til uvitende å misbruke sine tillitsskapte relasjoner og bli medløpere. Ved å få innpass i private nettverk er det enklere å få videresendt budskapet. Spesielt har Facebook og tilsvarende sosiale nettverk vist seg meget sårbare for spredning av hoax.
=== Sannhetsgehalt og ryktespredning ===
I den digitale verden blir en gjerne advart mot spesielle filer som en må vokte seg for å åpne. Andre ganger får en beskjed om at en kan få virus ved å akseptere eller opprette kontakt med andre via MSN Messenger eller om en responderer på sine bekjentes mailer. Virkemidlene som blir benyttet varierer sterkt. Det kan være enkeltstående påstander om farer, eller at en blir henvist til store teknologibedrifter eller medieselskaper, som gjennom referansen legitimerer at nettopp dette er det farligste, mest uoversiktlige og skumle som en noen gang har truet nettsamfunnet. Referansene viser seg selvfølgelig aldri å stemme.
De grunnløse ryktene om farer inneholder som nevnt alltid en kraftig oppfordring om å videresende beskjeden til alle bekjente for å hindre at de også skal gå i den samme fellen som andre uheldige sjeler. F-Secure har samlet en enormt stor samling av hoaxer, som gjennom de senere årene har blitt spredd via nettet.
Advarsler mot pedofile brukere på Facebook dukket opp i 2010.
=== Postcard Spam ===
Etter en viss nedgang i hyppigheten av hoax omkring 2004, synes hoaxmeldinger av typen kjedebrev å være på full fart tilbake igjen. Siden 2008 har det blant annet dukket opp en e-post, som advarer mot å åpne et vedlegg med tittelen Postkort fra Hallmark, og med «POSTCARD» skrevet i emnefeltet. I advarselen blir det påstått at viruset begynner å virke straks en åpner det vedlagte postkortbilde. Viruset fører til at hele harddisken C: blokker ut. Viruset vil dernest mottas av dine venner som har din e-postadresse notert i kontaktlisten. Det vil si motsatt vanlig spredning av virus, hvor det er den uheldiges adresseliste som aktiviseres og videresender virus til mottakerne. Det heter dessuten at: «Om du får en mail kalt POSTCARD, selv om det er sendt fra en venn, så ikke åpne den! Slå av datamaskinen med en gang.» Er en så naiv at en følger denne instruksen skulle en jo være kommet akkurat like langt neste gang en slår på maskinen igjen.
=== Aprilsnarr ===
Den 1. april er Aprilsnarr-dagen. I Dagsrevyen 31. mars 2009 advarte nyhetsoppleser Ingvild Bryn mot et virus som var forventet å skulle utløses den påfølgende dag. Ifølge skikken er det ikke tillatt å lure noen med aprilsnarr før på den aktuelle dato, så her har avsenderne altså klart å misbruke selveste Dagsrevyen til å spre frykt, som en straks dagen var omme måtte karakterisere som hoax. Fjernsynet har forbigått hendelsen i stillhet uten at de senere har dementert eller beklaget innslaget.
== Se også ==
Narrestrek (practical joke), aprilsnarr
Humbug, fleip
Vandrehistorie, avisand
Svindel, bedrageri
Forfalskning, falskneri, falsk
P.T. Barnum, Feejee Mermaid
Raritetskabinett
== Referanser ==
== Litteratur ==
Blumenfeld, Amir, Neel Shah & Ethan Trex 2007: Faking it: How to Seem Like a Better Person Without Actually Improving Yourself. NY: Dutton Press.
Boese, Alex 2002: Museum of Hoaxes. Dutton Press. Hialeah. ISBN 0-525-94678-0
Munthe, Gerhard 1942: Litterære falsknerier. Oslo: Cammermeyers boghandel (Gustav E. Raabe).
Potter, Andrew 2010: The Authensity Hoax. NY: Harper.
Stein, Gordon (ed.) 1993: Encyclopedia of Hoaxes. Detroit: Gale. ISBN 978-08-1038-414-9
Sørensen, Tore 2009: Bløffer og bløffmakere. Episoder fra bedrageriets kulturhistorie. Oslo: Andresen & Butenschøn. ISBN 978-82-7694-195-1
== Eksterne lenker ==
The Museum of Hoaxes
The Culture Jammer’s Encyclopedia
Virus Hoax Busters
Snopes – Urban Legends Reference Pages | En bløff (engelsk hoax) er en bevisst, planlagt løgn, noe som utgir seg for å ha en annen historisk opprinnelse enn den faktisk har. Men den gir seg ut for å være sann, og har til hensikt å trekke andre med i forestillingen. | 11,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monclairhuset | 2023-02-04 | Monclairhuset | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Monclairhuset i Møhlenprisbakken 12 er en verneverdig trebygning i bydelen Møhlenpris i Bergen. Huset er også kjent som «Husmorskolen» og «huset under broen», sistnevnte grunnet sin plassering under Puddefjordsbroen i Bergen.
| Monclairhuset i Møhlenprisbakken 12 er en verneverdig trebygning i bydelen Møhlenpris i Bergen. Huset er også kjent som «Husmorskolen» og «huset under broen», sistnevnte grunnet sin plassering under Puddefjordsbroen i Bergen.
== Historikk ==
Monclairhuset ble bygget ca. 1760 av Jean Nichlas Monclair (1708–1772). Han kom til Bergen fra Frankrike som hugenott-flyktning og løste borgerbrev som urmaker i Bergen i 1735. Eiendommen var i familiens eie til den ble solgt til skipper August C. Mohr i 1851.
Huset ble senere solgt til Bergen kommune som drev Bergen kommunale husmorskole der fra 1914–1972. Denne ble overført til Hordaland fylkeskommune i 1972 og endelig flyttet til nye lokaler i 1977.Fra 1983 ble Monclairhuset restaurert og ombygget til bydelshus for Møhlenpris inntil Vitalitetssenteret på Møhlenpris ble etablert i 2003.
I dag benyttes huset til Miljømarked bruktbygg i Bergen, drevet av Norges Miljøvernforbund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Monclairhuset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Monclairhuset». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Monclairhuset i Møhlenprisbakken 12 er en verneverdig trebygning i bydelen Møhlenpris i Bergen. Huset er også kjent som «Husmorskolen» og «huset under broen», sistnevnte grunnet sin plassering under Puddefjordsbroen i Bergen. | 11,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarl_Flaaten_Bj%C3%B8rk | 2023-02-04 | Jarl Flaaten Bjørk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske figurspillere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Jarl Flaaten Bjørk (født 17. september 1975) er en norsk skuespiller og scenekunstner.
Han har siden 2006 vært kunstnerisk leder for Flaatenbjørk kompani A/S hvor han fungerer som både prosjektleder, dramatiker, skuespiller, figurspiller og regissør.
Kompaniet introduserer ny scenekunst for barn og ungdom på høyt profesjonelt nivå.
| Jarl Flaaten Bjørk (født 17. september 1975) er en norsk skuespiller og scenekunstner.
Han har siden 2006 vært kunstnerisk leder for Flaatenbjørk kompani A/S hvor han fungerer som både prosjektleder, dramatiker, skuespiller, figurspiller og regissør.
Kompaniet introduserer ny scenekunst for barn og ungdom på høyt profesjonelt nivå.
== Kunstnerisk virke ==
Flaaten Bjørk er utdannet ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad i 2003 og jobber som fysisk skuespiller og scenekunstner. I 2004 arbeidet Flaaten Bjørk som skuespiller i Teater Joker i blant annet bandmimé-forestillingen Brødre. Gjøgleri møter alvor. Angst møter lykke. Eventyr møter krim. Brødre var støttet av Det Åpne Teater, Høgskolen i Oslo, Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde og Norsk Skuespillerforbunds Fond for Frilansere.
I 2006 laget han soloforestillingen «Seksuell Empati». Forestillingen sto på Norsk scenekunstbruk sitt repertoar og ble produsert med midler fra Utvalg for Den kulturelle skolesekken (ABM Utvikling). I 2007 medvirket Flaaten Bjørk som danser i forestillingen Juvikfolke på Det Norske Teatret.Flaatenbjørk kompani er etter hvert et erfarent kompani, som har produsert forestillinger for Den kulturelle skolesekken i 10 år. Kompaniet har til nå laget 5 forestillinger for ungdom, og én forestilling for barn fra 6 til 10 år. Kompaniet har vært på turne i 12 av landets 18 fylker. Forestillingen Kandisia var en samproduksjon med Teater Innlandet.
I sine forestillinger ønsker kompaniet en åpen kommunikasjon mellom senekunstnerne og sitt publikum :
Spiller man for barn og unge kan man ikke uten videre lene seg på de norske tradisjonelle teaterkonvensjonene. Man kan ikke, som utøver, regne med at publikum uten videre respekterer spilleregler og konvensjoner, og en må derfor gjennom forestillingen fortløpende ha forhandling med publikum om forestillingens spilleregler.
== Oppsetninger ==
Kandisia
Uten grenser
djønk2.1
Galskapprosjektet
Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter
Seksuell Empati vol. 1 – Handlinger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20180502144519/http://flaatenbjork.no/om-kompaniet/ | Jarl Flaaten Bjørk (født 17. september 1975) er en norsk skuespiller og scenekunstner. | 11,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tekstilindustri | 2023-02-04 | Tekstilindustri | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Industri', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tekstilindustri'] | Tekstilindustri er industriell produksjon av tråd, garn, tøyer eller klær i stor skala. Tekstilindustrien har århundrelange røtter som husholdningsindustri og håndverk, men oppstod som maskinell produksjon i England på slutten av 1700-tallet.
Tekstilindustrien er inndelt i nisjer etter produksjon og råvarebruk:
Produksjonen skjer gjennom en verdikjede bestående av spinnerier, veverier, konfeksjonsfabrikker (sying) og trikotasjefabrikker (strikking).
Råvarene fordeler seg på naturlige materialer som bomull, ull, lin og silke, og syntetiske stoffer som eksempelvis nylon, fleece og gore-tex. De syntetiske stoffene kom med råolje-revolusjonen tidlig på 1900-tallet.Produksjonsprosessen for tekstiler og bekledning gjennomgår en rekke stadier, noen gjentatt mer enn én gang: vasking, karding, kjemming, toving, bleking, farging, spinning, tvinning, veving, sying. I løpet av den industrielle revolusjon ble stadig fler av disse prosessene mekanisert. Den utviklingen startet i 1760-årene og skjøt fart med nye prosessinnovasjoner gjennom hele 1800-tallet.
| Tekstilindustri er industriell produksjon av tråd, garn, tøyer eller klær i stor skala. Tekstilindustrien har århundrelange røtter som husholdningsindustri og håndverk, men oppstod som maskinell produksjon i England på slutten av 1700-tallet.
Tekstilindustrien er inndelt i nisjer etter produksjon og råvarebruk:
Produksjonen skjer gjennom en verdikjede bestående av spinnerier, veverier, konfeksjonsfabrikker (sying) og trikotasjefabrikker (strikking).
Råvarene fordeler seg på naturlige materialer som bomull, ull, lin og silke, og syntetiske stoffer som eksempelvis nylon, fleece og gore-tex. De syntetiske stoffene kom med råolje-revolusjonen tidlig på 1900-tallet.Produksjonsprosessen for tekstiler og bekledning gjennomgår en rekke stadier, noen gjentatt mer enn én gang: vasking, karding, kjemming, toving, bleking, farging, spinning, tvinning, veving, sying. I løpet av den industrielle revolusjon ble stadig fler av disse prosessene mekanisert. Den utviklingen startet i 1760-årene og skjøt fart med nye prosessinnovasjoner gjennom hele 1800-tallet.
== Historie ==
Tekstilproduksjonen startet som håndverksproduksjon av tråd, garn og stoffer i familiebedrifter i Italia og Flandern på 1300-tallet, i et manufaktur-system hvor produksjonen i stor grad foregikk i private hjem (såkalt manufaktur, eller «håndproduksjon»). I den italienske byen Lucca vokste det fram stor silkeproduksjon allerede fra 1200-tallet. Et annet viktig behov var seilduk for den voksende skipsfarten. Produksjonen la grunnlag for rikdom hos handelens mellommenn, men det ble ikke igangsatt reell industriell masseproduksjon i senmiddelalderen. Det var tilgangen til råvarene som bestemte lokasjonen av denne proto-industrien. I Tyskland kunne de midtre høylandsområdene by på både lin- og ullproduksjon i høyereliggende områder av dagens Hessen, Baden-Württemberg og nordlige Bayern.
Fra 1400-tallet var både Spania og England fortsatt en råvareeksportør av ull, mens ferdigvarer som tekstiler og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt Holland, Flandern, Italia, og Frankrike. Fargerne var en viktig håndverkstand med høy prestisje, særlig i renessansen ble klærnes farge tillagt større vekt.Henrik VII av England så velstanden som fulgte med tekstilproduksjonen i Burgund, og innledet i 1485 en industrialiseringspolitikk med toll på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet spinnerier og veverier i England. Håndverkere ble tiltrukket fra Italia og Holland. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England.Denne politikken fikk senere navnet Tudorplanen og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med merkantilistisk politikk. Den førte til at blant andre Firenze ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Man kan se grunnlaget for Englands senere industrielle revolusjon i denne politikken. Rå ull fra Spania var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele 1500-tallet bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med Portugal.
Ull var forøvrig den dominerende råvaren i tekstilindustrien i tidlig moderne tid. En hjemmeindustri basert på spinning og strikking eller veving i private hjem oppstod på 1500-tallet på det sentrale Jylland, særlig rundt byene Herning og Ikast, hvor produksjonen ble mekanisert først på 1880-tallet. Også lintøy-produksjonen ved Køng fabrik på Sjælland fra 1781 baserte seg på spinning for hjemmeproduksjon (manufaktur) i mange tiår. I senmiddelalderen ble det også begynt innførsel av bomull til Europa – en råvare som det var vanskelig for nordeuropeere å forstå opphavet til.
=== Mekaniseringen ===
Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vanntilførsel til skylling, og energi til maskiner. I begynnelsen ble vannkraft brukt direkte via vannhjul. Tekstilindustrien var sammen med gruvene den første industrien i England som ble mekanisert med dampkraft. Viktige nyvinninger som James Hargreaves' spinnemaskin, Spinning Jenny (1764), Samuel Cromptons modell Spinning Mule (1779) og Edmund Cartwrights mekaniske vevstoler (1785) skapte en effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. Nå ble det vanlig å produsere stoffer i stor skala til erstatning for vevingen i private hjem, selv om mange fabrikker fortsatt drev ren trådproduksjon til hjemmesøm. I tekstilindustrien oppstod for første gang i historien en maskinell produksjon i en skala som skapte stordriftsfordeler og derigjennom reell økonomisk vekst. I England ble det på 1700-tallet anlagt kanaler som trengtes for å frakte ull til fabrikkene, og ferdige tøyer for nasjonalt salg og eksport. Napoleons blokade av engelsk eksport under Kontinentalsperren 1806-14 ble avløst av en sterk vekstperiode for britisk tekstileksport.
Viktige sentra for engelsk tekstilindustri ble byer som Manchester og Leeds. I løpet av 1800-tallet ble stadig nye trinn i produksjonsprosessen mekanisert, hvorav den kanskje fremste oppfinnelsen ble den hullkort-styrte vevmaskin, som Joseph Marie Jacquard oppfant i 1805 – såkalte «jacquardmaskiner». Lenge ble fossekraft brukt direkte, som ved Kreenholmi Valduse ved Narvaelven i det østlige Estland, en bomullsvarefabrikk etablert 1857 og som innen århundreskiftet hadde 10 000 ansatte – og var blant verdens største. Senere på 1800-tallet overtok elektrisitet for kull og mekanisk vannkraft som energi. Det ble også importert bomull fra koloniene i Egypt og India, og dette utkonkurrerte mange europeiske bedrifter som hadde basert seg på lin eller ull, bl.a i Tyskland hvor det ble stor sosial uro og hungersnød. I Schlesien førte dette til en «veveroppstand» i 1844, hvor lin-veverne i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendene.
=== 1900-tallet ===
Storstilet etablering av tekstilindustri i India, Russland og en rekke andre land sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet maktet sjelden å konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var ledende innen arbeidsproduktivitet.Følgende tabell viser hvordan tekstilindustrien utviklet seg under den industrielle revolusjon i noen utvalgte land: Kolonne 1 viser året da det første bomullsspinneri ble etablert. Kolonne 2-3 viser antaller bestillinger av ring-spinnemaskiner fra engelske Platt & Co i tjueårsperioder før og etter første verdenskrig. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukter i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivået for produksjon i bomullsindustrien, justert for antall arbeidstimer medgått til en lik produksjonsmengde. Tabellen viser tydelig den britiske dominansen i tekstilhandelen, og hvordan industriland som Frankrike og Tyskland knapt var selvforsynte. Selv land med lave produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England.
Tekstilindustrien 1910 (utvalgte land)Mahatma Gandhis selvstendighetskamp i India fikk næring fra arbeiderkampene som oppstod da billige, britiske tekstiler stadig utkonkurrerte indiske produkter prismessig. Etter andre verdenskrig har derimot tekstilindustrien i overveiende grad blitt flyttet fra Europa til Asia, hvor det har vært god tilgang på billig arbeidskraft. Blant meget store produsenter regnes Kina, India og Pakistan.
== Tekstilindustri i Norge ==
Norsk tekstilindustri oppstod i industriell skala ved fossene i øvre løp av Akerselva i Oslo midt på 1800-tallet, og i resten av landet fra 1870-tallet, med basis i norsk ull og vannkraft. Det ble nyttet mekanisk vannkraft (vannhjul) fra begynnelsen, men sent på 1800-tallet overtok elektrisiteten. Det har også vært nisjeproduksjon basert på kokos (Mandal Kokosveveri), jute og lin.
Fabrikasjonen trenger også rikelig rent ferskvann til vasking og skylling, og derfor ble produksjonen gjerne lagt på steder ved små elver hvor det var god krafttilgang. Det ble først brukt vannmøllekraft, deretter elektrisitet som energikilde i fabrikkene. I Norge lå ullvarefabrikkene spredt i landet med et oppland av lokale bønder som leverte ull direkte til fabrikkens oppkjøpere – tidvis i direkte bytte mot ullstoffer og pledd.
Norske tekstilfabrikkerI tabellen nedenfor angis fabrikker som fortsatt er i drift, i fete fyper:
Fabrikker merket DFU gikk i 1916 sammen i De Forenede Ullvarefabrikker for å effektivisere produksjon og omsetning. I mellomkrigstiden fikk industrien et oppsving på 1930-tallet, men etter andre verdenskrig startet nedgangsperioden og de siste produksjonene ble nedlagt på 1970 og 80-tallet, eller omstilt til nisjeproduksjon med masseproduksjonen lagt til utviklingsland eller Øst-Europa.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bruland, Kristine: British technology and European industrialization : The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.
Butler Greenfield, Amy: A Perfect Red – Empire, Espionage and the Quest for the Color of Desire, HarperCollins Publisher, New York 2004, ISBN 0-06-052275-5
Gregory Clark: Why isn't the whole world developed, Cambridge University Press, hos Georgetown University, 2009.
== Eksterne lenker ==
(en) Textile industry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tekstilindustrien, international ISIC-klassifikasjon (International Standard Industrial Classification), engelsk.
Tekstilbedrifter - Norsk museumsnettverk for industrihistorie.
Textiles – Ancient to Modern Times The Textile Heritage Museum (USA).
The Story of the Cotton Industry – Spinning the web (England). | [Bild 183-J1020-0011-001, VEB Erstlings- und Kinderoberbekleidungswerk Oschatz, Lehrling.jpg|thumb|250px|Tekstilindustrien var i etterkrigstiden helt mekanisert, og ble i større grad et kvinneyrke. | 11,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skipsbygging | 2023-02-04 | Skipsbygging | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Båt- og skipsbygging', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-09'] | Skipsbygging er kunsten å konstruere og bygge skip og fartøyer. Skipsbygging utøves som regel på et skipsverft, og i historisk sammenheng bestod skipsverftet av en slipp anlagt på en strand. Skipsbygging har en grunnleggende teknologi og terminologi felles med båtbygging. Historisk sett har skipsbyggingskunsten hatt en betydelig innflytelse for handel, skipsfart og for kommunikasjon mellom ulike samfunn. Dagens teknologi og materialer har bare vært tilgjengelige i en liten del av skipsbyggingens lange historie, men de grunnleggende prinsippene for konstruksjon og bygging er ikke endret inn i det tjueførste århundret e.Kr.
| Skipsbygging er kunsten å konstruere og bygge skip og fartøyer. Skipsbygging utøves som regel på et skipsverft, og i historisk sammenheng bestod skipsverftet av en slipp anlagt på en strand. Skipsbygging har en grunnleggende teknologi og terminologi felles med båtbygging. Historisk sett har skipsbyggingskunsten hatt en betydelig innflytelse for handel, skipsfart og for kommunikasjon mellom ulike samfunn. Dagens teknologi og materialer har bare vært tilgjengelige i en liten del av skipsbyggingens lange historie, men de grunnleggende prinsippene for konstruksjon og bygging er ikke endret inn i det tjueførste århundret e.Kr.
== Forhistorie ==
Arkeologiske utgravninger på Ny-Guinea har vist at mennesker kom dit fra Sørøst-Asias fastland, for minst 60 000 år siden ( sannsynligvis i løpet av istiden ). Avstandene mellom øyene fra det asiatiske kontinentet til Ny-Guinea var mye kortere i den siste istiden som varte fra cirka 110 000 til 10 000 år siden. Likevel måtte man krysse åpent hav. Forfedrene til aboriginene i Australia og befolkningen i Ny-Guinea hadde krysset Lombokstredet for over 50 000 år siden med farkoster som førte dem til et nytt kontinent.
Spor etter menneskelige aktiviteter på det amerikanske kontinentet har blitt datert til å være mer enn 15 000 år gamle. Den fjerntliggende øy Kypros i Middelhavet opptil 50 km fra fastlandet i Levanten og Anatolia var allerede befolket i over 12 000 år, og arkeologiske funn har vist at husdyr var overført dit omkring 8000 f.Kr. Fra øya Melos i Egeerhavet var obsidian eksportert til Egypt omkring 7000 f.Kr. Spor etter menneskelig kultur fra cirka 5200 f.Kr er funnet på Malta, som ligger cirka 100 km fra fastlandet.
== Historisk skipsbygging ==
Når eller hvor skipsbyggingskunsten først ble utviklet, er ikke kjent fra forhistorisk tid og de første årtusener med nedskrevne skrifter. Det finnes ikke noe entydig retning på utviklingen av kunsten å bygge båter og skip. Hvert samfunn hadde sin egen, unike utviklingstakt. De tidligste kulturene var separert, men hadde det til felles at deres bosetninger uten unntak var lagt nær vann for tilgang til drikkevann, fiske og vanning. For å jakte og senere drive handel med andre bosetninger forflyttet menneskene seg over store avstander, slik at man før eller senere var nødt til å krysse våtmark, elver, innsjøer og streder. For å kunne krysse disse hindringer konstruerte de første kulturer sine farkoster med tilstrekkelig flyteevne med enkle hjelpemidler. Sivrør, trestammer, skinn og annet var tatt i bruk enten som enkle flyteinnretninger for kortvarig bruk eller som varige farkoster man hadde klart å produsere med den kompetansen som til enhver tid fantes. De første båter var relativt enkle og byggemetodene og valg av materialer var mangfoldige.
Utviklingen av de første farkostene ble bestemt av lokale vannforhold, lokale behov og lokal dyktighet i de enkelte samfunn som etablerte seg i områder i umiddelbar nærhet av vann som elvedeltaer, elver og innsjøer. Et stort spekter av båttyper ble utviklet. Disse har stort sett bestått kontinuerlig gjennom menneskehetens historie, helt til begynnelsen på det tjuende århundret. I Mesopotamia og Egypt hadde man laget flåter av sivbunter hentet fra sumpene i elvedeltaene. Flåtefarkoster med oppblåste eller fylte dyreskinn fantes på elvene Tigris og Eufrat mens egypterne benyttet leirkar i det myrlendte Nildeltaet. Der det fantes mye trevirke, var det mulig å bearbeide tømmerstokker til stokkebåter ved å brenne og hogge disse ut innvendig.
Langt mot nord hvor det var lite trevirke, som i Skandinavia for mange årtusener siden, hadde man utviklet farkoster trukket med skinn eller dyrehuder over en treramme. En slik båt kalles skinnbåt. De var lette og dermed enkle å transportere over land. Skinnbåten var utbredt mange steder i verden, på elvene Tigris og Eufrat var runde skinnbåter, betegnet som guffa, et vanlig syn i mange århundrer. Den var først avbildet cirka 900 f.Kr av assyrere. Det fantes også farkoster laget av flettet kurv som sett i Vietnam i 1900-tallet, og kanoer hos noen indianerstammer i Amerika var bygd med never tatt fra trærne.
Den egentlige skipsbyggingen kom med plankebåter som var konstruksjoner med sammenføyde bordganger, men det er ikke funnet en klar og entydig retning for utviklingen av plankebåter. Vi regner med at de ble utvikleti forskjellige kulturer på forskjellige tidspunkter nærmeste hver for seg. Ved å feste tømmer og mindre treemner til stokkebåten var man kommet et viktig skritt nærmere plankebåten. Men stokkebåten var ikke det eneste opphavet til plankebåten. I Egypt er de første plankebåter funnet i Abydos fra cirka 3000 f.Kr, for fem tusen år siden. Det tidligste beviset på en plankebåt hadde en unik bakgrunn ved å ha sin opprinnelse i sivbåten med sivbunter byttet ut mot planker.
=== Det fjerde årtusenet f.Kr ===
Fra det gamle Egypt var et meget viktig arkeologisk funn i Abydos oppdaget av arkeologer fra Archaeological Institute of America. I nærheten av farao Khasekhemwys (død cirka 2686 f.Kr) gravmæle, var opptil 14 konstruksjoner av murstein undersøkt, og som viste seg å romme gravlagte båter med lengde mellom 19 og 29 meter samt en bredde på opptil 3,5 meter. Den eldste og største av disse Abydos-båtene er datert til ca. 3050 f.Kr, antas å ha tilhørt en tidligere farao. Ifølge professor David O´Donnell som ledet de arkeologiske undersøkelser, kan det være farao Hor-Aha (antatt 3032-3000 f.Kr).
Abydos-båten har en enkel konstruksjon med bordganger sammensurret med fibertau gjennom V- og L-formet kanaler og enkelte tapper, men kan ha vært sammenføyet med sying. O´Donnell mente at man hadde festet sammen plankene med søm og fortettet åpningene med papyrus eller gress. Om Abydos-båten var sydde sammen ved bruk av teknikken med sydde treplanker, er usikkert. Men hypotesen om at de første egyptiske plankebåter og senere skip var bygd med sydde treplanker, har ikke blitt motsagt.
=== Det tredje årtusenet f.Kr ===
Fra det fjerde dynastiets tidsregning i det gamle riket er det eldste intakte skipet funnet i en grop ved foten av Kheopspyramiden i Giza etter 4600 år som et byggesett nesten helt urørt av tidens virkninger. Dette skipet kjent som Khufu-skipet som et begravelsesskip for farao Keops som døde i 2566 f.Kr, er 43,6 meter langt og 5,9 meter bredt med et 9 meter langt dekkshus, bygd som et rent elvefartøy på den rolige Nilen med glatte bordkledning på skroget.
Skipet var bygd med meget lange bordganger som var låst sammen med et system av tretapper og dymlinger med en ny byggeteknikk som har vært enestående i antikkens tidsregning, tappsammenføyningen med uthogde eller utskårne tapphull innad i plankene som så ble satt sammen med tretapper. Dette produserte et fartøy med glatt bordlegning, men som egentlige er skallbygget med en skallteknikk. Indre avstivning var ikke reist under byggingen før skallet var gjort ferdig. Den egyptiske byggeteknikken ved bruk av tappsammenføyning i hele Oldtidens Egypts tidsregning var basert på løse tretapper som bare ble limet fast, og som dermed kunne farkosten tars fra hverandre for transport på land som et byggesett.
Verdens første kjente «tidevannsdokk» fra cirka 2500 f.Kr ved Lothal på den indiske delstaten Gujarat i den vestindiske kysten var funnet i 1900-tallet. Men teorien om den kunstige konstruksjonen av murstein på 214 x 36 meter størrelse som et dokk, er omdiskutert, andre hadde kommet med påstander om det kan være ett ferskvannsbasseng. Andre større havnesteder fra Induskulturen (2600-1900 f.Kr) var sannsynlige også på Balakot og Dwarka i tillegg til mange mindre havnesteder. Det lokale tidevannet sannsynlige var til stor hjelp for lossing av båter som stoppet på de grunne deler av kysten eller elver som med tidevannet var tørrlagt. Arkeologiske funn har bevist meget omfattende sjøfartvirksomhet mellom Induskulturen i India og andre kulturer som sumererne i Mesopotamia.
Ved midten av det tredje årtusenet hadde flere sivilisasjoner tatt kontakt med hverandre på sjøveien med innføringen av seildrift og bedre bygde farkoster som kunne være sanne havgående skip. De første avbildninger av havgående skip for ettertiden er fra omkring 2475 f.Kr da farao Sahure (2487-2474 f.Kr) hadde sendt ut flere ekspedisjoner på Middelhavet og Rødehavet til fjerntliggende land som Libanon og Punt. Egyptisk skipsbyggingshistorie er så godt dokumentert at man har større kjennskap til egyptiske skip enn annetsteds i de første årtusener fram til begynnelsen på det siste årtusenet f.Kr.
=== Det andre årtusenet f.Kr ===
I det østlige del av Middelhavet var ikke egypterne alene om å bygge skip med utgangspunkt i småbåter, beregnet på å krysse havstrekninger fra land til land. Øyene i Egeerhavet hadde forlengst etablert kontakt med hverandre for handel og eksport, og via Kypros eller langs den anatoliske kysten til havnebyene på Levanten var det mulig å sende gods til det egyptiske riket. Den første europeiske sivilisasjonen som hadde tatt kontakt med andre sivilisasjoner, er den minoiske sivilisasjon på Kreta i den egeiske kulturen som hadde eksistert mellom 2700 og 1450 f.Kr. Skip fra Kreta betegnes som «keiftiu-skip» i egyptiske skrifter om sjøfart fra andre land. Svært lite er kjent om de minoiske skipene fra Kreta, men arkeologisk sett er det første skipsvraket fra Kreta oppdaget utenfor Pseira i 2003. Tross mangel på tregjenstander fra skipet har det blitt datert til cirka 1800 til 1675 f.Kr basert på funnet av lasten. Det kan ha vært mellom 32 og 50 engelsk fot langt.
Fra havnebyene på Levanten begynte fønikerne deres virksomhet som en handelskultur som raskt etablerte kontakt med det egyptiske riket og den egeriske kulturen. Så tidlig som i cirka 1300 f.Kr forliste et skip ved Uluburun langs den anatoliske kysten, og var oppdaget av marinearkeologer i 1984 som kunne undersøke restene som var godt bevart etter meget lang tid i bunnen. Trolig var dette skipet av fønikisk opprinnelse med en kapasitet på ti tonn i lasteevne på et 15-16 meter langt skrog som var bygget med en ny variant av tappsammenføyningen. Som på egyptiske skip hadde vraket også tretapper banket inn i tapphull for å sammenføye bordgangene, men det var slått inn trenagler for å låse fast tretappene. Denne nye byggeteknikken skulle dominere all skipsbygging i hele middelhavsområdet i resten av antikken. I senere tid var byggeteknikken betegnet som coagmenta punicana eller «fønikiske sammenføyning» av romerne.
=== Det første årtusenet f.Kr ===
Den fønikiske handelskulturen spredte seg utover hele middelhavsområdet til Gibraltarstredet og ut i Atlanterhavet i den første halvdelen av årtusenet. Man hadde innførte felles teknologiske løsninger innenfor skipsbygging over hele området til fremmede kulturer som ikke var sent med å følge etter som grekerne som skulle bli deres rivaler fra etter omkring 700 f.Kr.
Den greske dikteren og historikeren Homer hadde de meste detaljerte beskrivelser av de første greske skipene i de mørke århundrene fra ca. 1200 til 800 f.Kr og inn i arkaisk tid fra ca. 800 til 500 f.Kr. Greske fartøyer som var omtalt av Homer i hans verkene Iliaden og Odysseen enten var bygget med sydde planker eller med tappsammenføyning som var kommet som en nyhet til det gamle Hellas. Det var benyttet lin, hamp eller lerret til å sy båtene og skipene. Flere typer skip var beskrevet av Homer, mindre skip med tjue årer og større skip med femti til femtito årer. Dette representerte en nyhet innenfor skipsbyggingshistorien, slike lange åredrevede farkoster generelt er kalt «longa navis» eller «navis longa» som på latin betyr langskip.
Langskipets konstruksjonen var meget godt beskrevet i det episke diktet Odysseen om helten Odyssevs´ lange sjøreise hjem etter seieren ved Troja. Det var først i nyere tid man hadde forstått den innviklede sjargongen på detaljene av konstruksjonen, blant annet; «han boret hull gjennom alle plankene og kilte dem tett sammen, banket dem sammen og låste dem med trenagler og trekiler.» Dette beviste at Odyssevs´ skip som er trolig en «penterconter» på femti årer, var bygget med låste tretapper, og dermed hadde man fått en robust konstruksjon. Som et meget lang fartøy som kunne være opptil førti meter langt, var det sårbart mot hogging-fenomenet. For å motvirke påkjenningene på skroget ble det brukt innvendige eller utvendige trosser kalt hypozoma mellom stevnene som ble strammet til for å gi langskips styrke.
Med penteconteren som utgangspunktet i begynnelsen av det første årtusenet f.Kr, skulle den klassiske galeien for krig oppstå med egne årearrangement først med en rekke roere, deretter en dobbel og siden en tredje rekke roere, biremen og triremen. Med en vedderstevn ment for å ramme et fiendtlige skip, skulle de greske, fønikiske, karthagenske og romerske navis longa dominere Middelhavet i resten av årtusenet.
Krigsskip som ble rodd, var det meste kjente skipet i den gamle verden, men for å transportere varer over havstrekninger var seilende handelsskip tidlig utviklet av fønikerne og grekerne med en felles design og konstruksjon som gav dem en betegnelse som eksisterte i middelhavsområdet fram til 1500-tallet i over tre tusen år; rundskip. Betegnelsen går ut på formen av det aktuelle skipet som var tre ganger så lang som det var bredt som en regel, og denne regelen har eksisterte i lokale skipstyper fram til det tjuende århundret. Rundskipet i antikken var et drektig handelsskip med seilrigging for sikre overgang fremfor hurtighet, det er varianter som de greske holkas som stolte mer på trekkekraft fra galeier enn på seilføring. Som med galeiene var rundskipet også bygd med tappsammenføyning som sett i et stort antall arkeologiske funn av skips- og båtvrak fra 1300 f.Kr til 500 e.Kr.
Den kinesiske sjøfartshistorien for første gang var dokumentert i Vår- og høstannalenes tid fra 722 til 481 f.Kr, fra den samme perioden var de første avbildninger av fartøyer også funnet. De store flodene Huang He og Yangtze med deres respektive vassdrag som gjennomskåret landet som senere skulle het Kina i Øst-Asia, var et naturlig utgangspunkt for en selvstendig utvikling av skipsbygging. De første kinesiske båtene var stokkebåter, flåter oppbygd med bambus, tretømmer, oppblåste dyrskinn, skinnbåter og sivbåter. Det eldste skrifttegnet på en båt i Kina er fra Shang-dynastiet (1550-1045 f.Kr), «chou», et rektangulært ideogram etter en konstruksjon som kan ha vært en flåte. Men den kinesiske stokkebåten som var funnet i nyere tid, var rektangulært i form.
De første plankebåter i Kina kan være sammenføydet med sydde planker som sett i en del arkeologisk funn og nedskrivelser annetsteds i Øst-Asia, men dokumentasjon på dette fra kinesiske kilder er ytterst mangelfullt. Så sent som i det tjuende århundret e.Kr er båter med sydde planker funnet på øya Hainan. En av de få nedskrivelser om kinesisk skipsbygging med sydde planker er fra det andre årtusenet e.Kr av den kjente historikeren Zhong Qufei som dokumenterte hverdagslivet i Kina i Sørlige Song-dynastiet (1126-1279 e.Kr). I provinsen Guangdong mot sør var store skip fremdeles bygd med sydde planker.
De første plankebåter som er funnet i nyere tid, er opprinnelige sampaner ved at man besto av tre planker, derav betegnelsen «tre planker» på ordet sampan. Disse båtvrakene fra Han-dynastiet er sagt å ha blitt spikret sammen uten at detaljene er kjent. Bruk av nagler eller spiker i jern for å sammenføyde bordgangene på en plankebåt har blitt dokumentert fra Han-dynastiet (202 f.Kr-220 e.Kr). Allerede fra det første årtusenet f.Kr var et antall skipstyper for krigsformål kjent gjennom den kinesiske boken Yuejueshu fra 52 e.Kr av Yuan Kang. Disse skipene var «den store vingen» (da yi), «den lille vingen» (xiao yi), «mageslageren» (tu wei), «slottskipet» (lou chuan) og «broskipet» (qiao chuan). Den eldste avbildningen av et kinesisk skip er funnet på en vase fra 400-tallet f.Kr som viser rofartøy med reist dekk over roere. Det var også krigsskip den gang som skulle ramme fiendtlige skip i de kinesiske vassdragene.
=== Det første årtusenet e.Kr ===
I Han-dynastiets tid hadde den kinesiske skipsbyggingen avansert videre til bruk av nagler og senere spikre av metall som jern på deres plankebåter og skip. For bruk på de grunne kanalene og innsjøene utviklet kineserne flere typer styreårer fram til man hadde utviklet åren yuloh. Den nye åretypen blir ikke bare brukt som styreåre, men også som håndåre som ikke måtte tas opp av vannet, som fremdrift. Yuloh-åren ble utbredt til resten av Øst-Asia fra Kina og var lokalt betegnet som ro i Japan. Eldre rofartøyer ble erstattet med enkelte båter og skip med seil og få yuloh-årer. Et annet resultat av utviklingen er det fristående stevnroret plassert gjennom en åpning i akterstevnen eller akterspeilet. Det kunne tars opp av vannet om nødvendige, og fungerte som et middel mot avdrift under seilas ute på havet.
Store innlandske fartøyer var allerede utviklet på de kinesiske vassdragene, og fra 400- eller 500-tallet seilte de første fullstendige utviklede djunker på det åpne havet over større havstrekninger enn tidligere. De kinesiske skipsbyggerne startet arbeidet med djunken ved å begynne med bunnseksjonen. De første djunkene i det første årtusenet e.Kr formodentlige er skallbygget uten indre avstivning. Men byggeteknikken for å sammenføye bordgangene som skulle ha en glatt bordlegning på utsiden, er en kombinasjon av klinkbygging og kravellbygging. Det ble tatt i bruk rabbete bordganger kant mot kant slik at nagler av tre eller jern ble slått gjennom fra den øverste til den nederste bordgangen. Den indre avstivningen var satt inn først etter skallet var gjorde ferdig.
Lokale varianter av denne byggeteknikken i djunkene har også eksistert i Korea og andre deler av Asia. Spesielt på de koreanske skipene videreutviklet fra tømmerflåten for meget krevende omgivelser med tidevannsforholder, man kunne ha fått inntrykket av klinkerbygde fartøyer selv om disse rabbete bordgangene i grove dimensjoner egentlige var lagt kant mot kant. En andre byggeteknikk for havgående skip i Øst-Asia er bruk av sydde planker som nesten var enestående i kulturene rundt Det indiske hav. Djunker bygd i sørlige Kina formodentlige var bygget med sydde planker fra 300-tallet til 1200-tallet e.Kr under påvirkning av den sørøstasiatiske skipsbyggingskunsten.
På de vestindiske havnebyene i de første århundrene etter år 0 lå de lokale handelsskipene med byggeteknikk basert på sydde planker eller dymlinger og romerske handelsskiper med deres hjembase i Rødehavet. Avbildninger av indiske båter og skip fra 100-tallet f.Kr har viste en form for sammenføyning med bruk av dymlinger som ble banket inn på åpninger mellom bordgangene som på egyptiske begravelsesskiper fra Dahshur. Fra relieffer funnet i huler i Aurangabad, datert til mellom 300-tallet og 500-tallet e.Kr er tydelige nater mellom bordgangene sett på et fartøy. Det var trolig klinkerbygd, bare i omvendte rekkefølge. Denne er det tidligste beviset på den østindiske byggeteknikken basert på omvendte klinkbygging mot Bengalbukta fram til våre dager.
Omfattende handel mellom Romerriket og India hadde funnet sted allerede i det siste århundret f.Kr, og skulle bli en lukrativ aktivitet for de neste århundrer fram til 300-tallet. Men det er svært lite dokumenter om disse romerske handelsskipene som har blitt bevart for ettertiden, og som kan ha vært hovedsakelig bestyret av arabiske sjøfolk fra Rødehavet. Egypterne som var de første som startet handelen mellom middelhavsområdet og det indiske subkontinentet, utviklet store skip med overbygninger som kabiner på akterdekket for Indiafarten. Til tross for meget forutsigbare vindretninger over det åpne havet, tok det lang tid å komme fram og tilbake.
Middelhavsområdet hadde kommet under herredømmet av ét imperium styrt fra Roma, og i tråd med dette var skipsbyggingskunsten tatt til nye høyder med nytt rigging, større deplasement og bedre økonomi for drift og bygging av skip. Fra 100-tallet e.Kr ble den rundbunnede typen mye større enn tidligere som disse «kornskipene» mellom Alexandria i Egypt og Roma i Italia. Et kornskip var beskrevet av den greske forfatteren Lukianos i Athen i 200-tallet som et heldekket og drektig skip med fire store lasterom med dybde på 13 meter i lasterommet. Dette skipet som het «Isis» var 55 meter langt og 13-16 meter bredt. Denne størrelsen var ikke overgått i Middelhavet for mer enn ett tusen år. Som et tiltak mot råte i vannet forårsaket av organismer i havet var blykledning brukt på underskroget på romerske skip.
I de første århundrene var det romerske rundskipet meget stor på gjennomsnittige tretti meter lengde og et deplasement på mellom 400 og 600 tonn, men fra 200-tallet og utover de neste århundrene ble handelsskipene mindre og mindre, sjeldent over tjue meter lengde som regel. For de større skipene var dobbelt lag av bordkledning og større bruk av tre- og metallnagler på tretapper en nødvendighet for bedre sjødyktighet. På de nyere mindre skip hendt det en teknologisk forvandling fra den etablerte byggeteknikken til en ny byggeteknikk som etter hvert tok i bruk den indre avstivningen. Allerede i 100-tallet f.Kr hadde skipsbyggerne festet bordgangene til spantene, en metode som opprinnelige bare festet avstivningen med skallet. Denne dannet bakgrunnen for utviklingen av den nye byggeteknikken.
Det romerske imperiet hadde også underlagt seg den vestlige Europa med dagens Frankrike og De britiske øyer. Der hadde en keltisk båtbyggingstradisjon oppstått i det første årtusenet f.Kr atskilt fra andre byggekunster for båt og skip. Til forskjell fra den romerske byggeteknikken minnet den keltiske byggeteknikken om kravellbyggingen.
I det første årtusenet f.Kr var store innlandsfarkoster videreutviklet fra stokkebåten som var blitt delt i to og utvidet med tverrspeiler og langsgående planker. Til å begynne med var de keltiske båtene sammenføydet med sydde planker med søm gjennom hull fra utsiden til listene lagt ovenpå natene på innsiden som fibertauene går rundt og tilbake. Denne byggeteknikken er også sett i andre deler av verden, og er brukt på de bevarte Ferribybåtene funnet ved Humber i England på vestkysten mot Nordsjøen. Formodentlig er det en eldre båtbyggingstradisjon som var overtatt av kelterne, disse engelske Ferriby-båtene er datert til 1500 f.Kr. Nesten alle båter og større skiper som er funnet i Vest-Europa, som en regel var flatbunnet med lite fribord mellom relingen og vannet.
Den keltiske «kravellbyggingen» kom med det tidligste arkeologiske funnet, Laibach-båten fra 700- til 400-tallet f.Kr som fremdeles hadde sydde planker med lister på nater, men store og massive blokker var spikret til bunnplankene, deretter var kneer festet til sideplankene på den samme måten med trenagler og jernnagler. I det siste århundret f.Kr var byggeteknikken med sydde planker erstattet med bruk av jernnagler som festet bunnstokker eller blokker som var blitt til spanter i L-form mot den ene skipssiden. Bordgangene helt opp til slaget var dermed sammenføydet med den indre avstivningen, slik at det ikke er en skallbyggeteknikk, men heller ikke skjelettbyggeteknikk.
Denne enkelte byggeteknikken kan kalles «bottom first-metoden» og er utbredt over hele Europa helt til nå. Det ble også brukt på havgående fartøyer som Cæsar kom ut for under Gallerkrigen, som var beskrevet som meget robuste seilskip med et stort antall bunnstokker. Et meget viktig funn i Blackfriars fra 130 e.Kr av et skip på 18,3 meter lengde beviste opplysninger Cæsar hadde nedskrevet om venetienes skipene. Det var flatbunnet med to sammenhengende kjølplanker og opptil 25 tverrgående bunnstokker som spantene går fra langs sidene.
I nordlige Europa hadde store farkoster allerede eksisterte i bronsealderen som beviste av et stort antall helleristninger i Skandinavia. Men det var først med funnet av Hjortspringbåten fra omkring år 350 f.Kr for 2400 år siden man fikk nærmere kjennskap med den skandinaviske byggeteknikken. Den er klinkbygde, det vil si at bordene overlapper hverandre langs kantene som et meget typisk karaktertrekk på klinkbyggingen. Alle kjente klinkbygde fartøyer uansett størrelse og funksjon helt til nå er skallbygget, først skulle skallet som består av bordgangene, kjølen og lotter bygges, deretter blir den indre avstivningen som av norske båtbyggerne kalles «innved», tilpasset skallet.
Klinkbyggingens begynnelse som byggeteknikk er ikke kjent, men det er antatt at den kan ha oppstått allerede i bronsealderen fram til 500 f.Kr. Det tidligste beviset på en plankebåt i Norge er Haugvikbåten som nyere hadde blitt datert til mellom 840 og 420 f.Kr. Den indre avstivningen som spanter lagt på innsiden, var surret fast med bordplankene med søm ved hjelp av surringsklamper. Klamper som var utskåret på bordenes innside, er en gammel oppfinnelse som dels hadde eksisterte i avsidesliggende strøk til nyere tid. Hjortspringbåten var ikke klinket sammen som i senere tid, istedenfor er bordgangene sydd sammen med lindebast. Det er kjent at utseendet på Hjortspringbåten som sett på helleristninger fra bronsealderen, var bevart fram til begynnelsen på det første årtusenet e.Kr. Disse hadde et par spisse stevner forut og akterover.
Nydamskipet som er datert til omkring år 325 e.Kr, var en nyhet med et mer forseggjort skrog som fremdeles benyttet klamper for festing av spantene, men bordgangene var klinket sammen med nagler av jern slått inn fra utsiden. Dette og andre funn av rester etter båter og skip som aldri hadde seil fram til 700-tallet, viser at byggeteknikken hele tiden forbedret seg med en rekke nyheter som etter hvert ledet fram til vikingskipet.
I England var et stort skipsfunn oppdaget ved Sutton Hoo i Suffolk. Dette skipet på 27 meter lengde var et roskip uten mast fra omkring 625 e.Kr med en lang svunget for- og akterstevn med tverrspanter som ikke lenge var festet med klamper, men beskåret for å festes med bordgangene.
Fram til 600-tallet hadde alle klinkbygde båter og skip en kjølplanke eller utvendig kjøl som ikke stakket dypt. I løpet av de siste to århundrene før Vikingtiden hadde skrogformen forvandret seg som sett på Kvalsundskipet fra ca. 690 e.Kr med høye stevner, sideror og forsterket kjølplanke som hadde fått T-form, en nyhet som ikke var sett i tidligere skipsfunn. Kvalsundskipet er ansett som et bevis på en overgangsperiode fra Nydamskipet som rofartøy til vikingskipet som seilskip.
=== Vikingtiden ===
I slutten på 700-tallet hadde skandinaverne utviklet en universell skipstype som er ansett som et av de meste fremstående kombinasjonsfartøyer i skipsbyggingshistorien for seil og ro over åpne havstrekninger.
Vikingskipet opprinnelige er utviklet fra rofartøyer som aldri hadde benyttet seil fram til 600- og 700-tallene med en skrogform som ikke tillatt bruk av seildrift. Men som sett på Kvalsundskipet hadde en utvikling fra kjølplanken til en faktisk kjøl startet sammen med et nytt styreror som fungerte som lebord eller sidesverd for å motvirke avdrift under seilas. Tidligere hadde man kjente til kjølen i mange århundrer, men på vikingskipet så man en meget markant kjøl med et undervannsskrog i V-form som produserte overlegne seilingsegenskaper med et råseil sammen med en elastisk konstruksjon som var reist oppe i høyden med tverrbjelker kalt biter der eldre skip hadde deres tofter. Bitene sørget for bedre tverrskips styrke sammen med trestykker kalt knær på oversiden mot skipssidene.
Som et kombinasjonsskip skulle vikingskipet bli et fenomentalt eksempel på en avansert skipsbyggingsteknologi som gjorde at vikingene kunne beherske havene med stor hurtighet og sjødyktighet selv om deres skipene egentlige var store åpne båter. Skipsbyggerne stoppet ikke med den første generasjonen som besto av fellestyper for både handel og krig inkludert skipstypen karv som Osebergskipet fra ca. 820 e.Kr og Gokstadskipet fra ca. 890 e.Kr tilhørte. Spesialiserte skipstyper for bestemte formål ble utviklet inn i 900-tallet, fra Danmark hadde man funnet Ladbyskipet datert til begynnelsen på dette århundret, vurdert som et langskip på 22 meter lengde og 3 meter bredde. Spesialiseringen av vikingskipet førte til langskipet som hærskip for krig og knarren som handelsskip for mer fredeligere sysler.
Flere båt- og skipstyper hadde oppstått utover århundrene fram til ca. 1050, og en synlig tendens i skipsbyggingen mot slutten var at skipene skulle bli større. Fra Hedeby er en stor knarr funnet med en lasteevne på 60 tonn fra ca. 1025, i Roskilde ble en stor skeide funnet i 1997, som er 36 meter langt, fra ca. 1025 til 1050. På handelsskipene og de større krigsskipene ble det lagt halvdekk eller et lokk over det indre undervannskroget så man fikk et værdekk. I tråd med kravet om større lasteevne og større hærfølge ble den indre avstivningen forsterket. I begynnelsen på 1100-tallet hadde skip med større fribord oppstått. Det ble deretter reist et sett tverrbjelker over bitene.
=== Etter år 1000 ===
I landene rundt Middelhavet hadde flere tusen år gamle skallbyggingstradisjoner eksistert fram til år 1000. Fra 200-tallet e.Kr hadde skipsbyggerne i Romerriket bygd mindre lastefartøyer som sjeldent var mer enn tjue meter langt, og i tråd med dette ble en skipsteknologisk forandring startet for utvikling av en ny byggeteknikk. Tapp og tapphull-sammenføyningsteknikken med en robust bordlegning hadde vist seg å være ressurskrevende og arbeidsintensivt for skipsbyggerne i den turbulente tiden som så Romerrikets slutt og begynnelsen på Middelalderen. Økonomiske faktorer tvunget fram en ny byggeteknikk med utgangspunktet i den indre avstivningen som ved 100-tallet f.Kr var allerede festet til bordgangene med jernnagler.
Et antall vrakfunn utover århundrene fra 200-tallet til år 1025 e.Kr viser hvordan det ble færre tretapper med tiden og større bruk av den indre avstivningen som spanter, kjøl og dekkbjelker. Avstanden mellom tretappene ble større og større, og fra 600-tallet på Yassi Ada-vraket var det ikke lenge brukt låste tretapper. Istedenfor var mindre tretapper bare brukt for å sette sammen bordgangene som ble festet til spantene med nagler. Først hadde man begynte med skallbygging, men fra slaget var det ren skjelettbygging. Tantura A-vraket som har blitt datert til 500-tallet, er det første tidlige funnet av et skipsvrak som ikke er bygd med tapp og tapphull i kledningen, men også det første beviset på en synlig utvikling mot den fullendte kravellbyggingen. Det første skipet som har blitt betegnet som et «ekte» kravellbygget fartøy, er Serce Limani-vraket datert til ca. 1025 e.Kr med en konstruksjon med bordene festet til spantene med en form som tidligere ikke var mulig med den eldre byggeteknikken.
Nye skipstyper hadde gradvis oppstått i middelhavsområdet som krigsskipet dromon fra 400-tallet som skulle danne bakgrunnen for den nyere skipstypen galei som store åredrevede krigsskip med en skrogskonstruksjon som umiddelbart tok fordel av den nye byggeteknikken. Disse krigsskipene skulle sjeldent bli mer enn førti meter langt fram til slutten på middelalderen, og som hadde droppet vedderstevnen til fordel for et massivt baugspyd over vannlinjen. Det tradisjonelle rundskipet dro også fordel av den nye byggeteknikken med større drektighet og lasteevne i tillegg til den nye riggingen med latinerseil. Fra Ludvig IXs tid er kongelige dokumenter om rundskiper betegnet som «usciere» (usciere kom av ordet ostium, som betyr dør) i 1268, bevart til vår tid. Den større uscieren betegnet på hestetransport var på 35,2 meter lengde med kjøllengde på 22,6 meter på 806 tonn i deplasement med to lukket dekk og et værdekk.
Fra de italienske byene deriblant Venezia seilte rundskipet utover hele middelhavsområdet. Et vrakfunn i Contarina ved utmunningen av elven Po fra 1200-tallet viste hvordan rundskipet var bygd, det var spissgattet med flat bunn midtskips med kjøl og over seksti spanter på et 21 meter langt skrog. Det fantes også mye større rundskiper som syv skip som den persiske historieforteller Nasir i Khusrau overværte i Fustat i Egypt ved året 1046, han målte det ene skipet til 150 ârech lengde og 60 ârech bredde. Det betyr 60 meter lengde og 24 meter bredde.
De kinesiske djunkene i Øst-Asia etter år 1000 var fremdeles skallbygget, men Zhu Yu med hans bok Pingzhou Table Talks fra året 1119 beskrevet de første djunker med vanntette avdelinger med skott i konstruksjonen. Den muslimske oppdagelsesreiseren Ibn Battuta (1304–1377) som var i Kina i 1300-tallet, beskrevet byggingen av djunken med tverrgående planker enten reist over spantene, eller som overtok spantets rolle som den indre avstivningen i konstruksjonen. Hans observasjoner er bekreftet av arkeologiske undersøkelser på flere skipsvrak som Quanzhou-skipet, datert til ca. 1277 og Shinan-vraket fra ca. 1323.
Innføringen av skotter på et skallbygget fartøy som var først reist fra bunnen, gjorde det mulig å feste bordgangene til det indre rammeverket. Penglai-vraket fra 1400-tallet er trolig det første kinesiskbygde skipet som ikke er skallbygget med skottene som bestemte formen på konstruksjonen. Allerede fra ca. 1158 hadde skipsbyggerne i Kina tatt i bruk nyere hjelpemidler som «demonstrasjonsmodeller» for å vise hvordan skipet skulle være, denne er en moderne metode for formgivning som normalt er brukt for kravellbyggingen. Song-dynastiet fra 960 til 1279 e.Kr var en av de betydeligste kulturperioder i kinesiske historie med et stort velle av viktige oppfinnelser, og dette gjorde seg også gjeldende i den maritime historien med bruk av skott som en ny metode for avstivning av skip og båt.
Flere tradisjoner ble også etablert etter år 1000, som skulle fortsette fram til det tjuende århundret i Øst-Asia, deriblant «fuchuan-tradisjonen» i sørlige Kina med naturlige dypvannshavner og «shachuan-tradisjonen» i nordlige Kina på det grunne Gulehavet med sandbanker. Djunken fra sørlige Kina fikk skarp baug med V-form på deres undervannskrog mens djunken i nord hadde ikke kjøl og var flatbunnet. Den kinesiske kjølen på de eldre djunker er ikke det samme som kjølen i Europa. På et skip i Europa går kjølen fra stevn til stevn, men på djunken fra middelalderen var kjølen nederste i halvparten av skipslengden. Quanzhou-skipet er 24 meter langt, men kjølen er 12,5 meter langt. På undervannskroget går to mellomstykker fra kjølen akterut og forut til stevnene.
Vikingskipet ved år 1100 hadde blitt erstattet av en rekke skips- og båttyper som hadde forskjellige formåler ved skipsbygging. For økt lasteevne og større hærfølge var man nødt til å forstørre den grunnleggende konstruksjonen, og en innovativ løsning er tverrgående bjelker reist over bitene, som er lett synlige med endestykker på utsiden av skroget. Med denne tekniske løsningen som også har vært sett i middelhavsområdet i eldre tid, ble den elastiske konstruksjonen forbedret i møte med større deplasement og stresset i grov sjø. Bussen, skuten og byrdingen er kjent for deres grove konstruksjon med tverrgående bjelker som skulle bli utbredt til resten av Europa og andre skipstyper i løpet av middelalderen.
Kalmarbåten, et kystfartøy på 11,2 meter lengde og 4,6 meter bredde var funnet i den tørrlagte slotsfjorden utenfor Kalmar slott, og er datert til midten av 1200-tallet. Denne er det første eksemplet på en ny båttype som har også blitt funnet annetsteds med de samme konstruksjonstrekk som høye sidebord, rundformet skrog og halvdekk forut og akterover samt to tverrbjelker over de tre midte biter. Fra Bergen er et tverrsnitt av et meget stort skip, formodentlig en busse, et langskip med stor lasteevne, funnet. Bryggeskipet var 9 meter bredt og over 30 meter langt eller mer, datert til slutten på 1100-tallet, trolig opphugd ved 1248. Dette storskipet hadde to tverrbjelker uten biter, erstattet med kraftige spanter på bunnseksjonen. Fra sagnene er man kjent med at meget store krigsskip med høye bord hadde eksisterte under de norske borgerkrigene i årene 1130 til 1240.
Flere avbildninger av klinkbygde skip er kjent fra perioden mellom år 1100 og begynnelsen på 1300-tallet. Slike skip hadde konstruksjonsmessige slektskap med havskipet av type knarr med provisoriske stridsplattformer kalt kasteller på for- og akterstevner. Noen ganger var endestykker etter tverrgående bjelker synlige på skipssiden. Skip fra England betegnes først som nef, deretter som barge, og skulle være en del av de engelske krigsflåtene i middelalderen.
=== Middelalderen ===
Fra begynnelsen på 1200-tallet skulle en ny skipstype betegnet som kogge overta i møte med de norrøne handelsskipene med vesentlige fordeler. Koggen hadde overlegen lastekapasitet som et drektig skip med flat bunn, værdekk over lasterommet og høye sidebord. Betegnelsen «kogge» betyr ikke en bestemt skipstype, og nyere arkeologisk funn har vist et mer nyansert syn på den middelalderske skipsfarten i Nord-Europa.
Den egentlige koggen formodentlig har sin opprinnelse på de sentraleuropeiske elvene med den keltiske båttradisjonen basert på «bottom first-metoden» med kravellbygd bunn, spisse ender og spring. Allerede i vikingtiden hadde de første havgående kogger seilte fra de frisiske havnesteder til fjerne havner i Nord-Europa. De frisiske skipsbyggerne spredte deres kunnskap om byggingen til andre land. Fra Bremen er et nesten intakt skip funnet, som ikke har blitt ferdigstilt, som har blitt datert til ca. 1378-1380. Den hadde fått kjøl med meget ranke sidebord uten en kravellbygd bunn.
Skipsbyggerne hadde tatt i bruk nyere verktøyer med sagede planker i motsetning til de nordiske skipsbyggerne som fremdeles hogde og beskåret trevirket for byggingen. Som et resultat var det mulig å spare på trevirke og jern, dermed var det raskere og billigere å bygge en kogge fremfor et norrønt skip. Dette fulgte til regionelle variasjon på skipene bygd på forskjellige steder som oppdaget på skipsvrakene, og en kontinuerlig fornyelse innenfor formgivning og konstruksjon.
Koggen ble en stor suksess som et handelsfartøy og et krigsskip med stor lasteevne og høye sidebord, utstyrt med kasteller for krigsfolk. Koggen kom til Middelhavet ved året 1304, og sørget for en skipsteknologiske revolusjon i løpet av 1300-tallet. Med koggen kom stevnroret som hadde erstattet sideroret i Nord-Europa siden 1170, til middelhavsområdet. Stevnroret ble festet til akterstevnen som en del av skroget. Skipsbyggerne erstattet de eldre rundskipene med en kravellbygd kogge kalt «cocha» eller «coca» som med sin skrogform kunne ha bedre lasteevne og gode seilegenskaper. Økonomiske faktorer som mindre byggeutgifter, mindre mannskapsutgifter og større potensialitet i lasteevne utspilte rundskipet til fordel for cochaen. Det nye handelsskipet kan ha en mindre besetning med den nye riggingen, det nordeuropeiske råseilet. For å kunne forbinde den gamle riggingen med latinerseilet med den nye riggingen fikk cochaen en mesanmast for et latinerseil.
Cochaen representerte et krysningsresultat mellom den nordeuropeiske skipsbyggingen og den middelhavske skipsbyggingen, som utover århundrene i løpet av middelalderen kom i kontakt med hverandre. Etter den første cocha var sjøsatt som et tomasters fartøy, skulle det dannet grunnlaget for utviklingen av karakker fra rundt 1350. Karakken ble et tremasters fartøy med fokkemast, stormast og mesanmast rundt 1410. Denne skipstypen fikk en robust konstruksjon basert på skjelettbyggingsteknikk med gjennomgående dekksbjelker og tykke barkholter som skulle bli et vanlig trekk på bordlegningen fram til 1600-tallet. Karakken sammen med en andre skipstype som har blitt videreutviklet fra fiskerbåter til slanke og hurtigseilende skip, den kjente karavellen, kom til Nord-Europa der de gjorde inntrykk med sin størrelse og forskjellige egenskaper samt en kapasitet for å ha skipsartilleri om bord. Kravellbyggingen begynte å erstatte klinkbyggingen i Nord-Europa fra midten av 1400-tallet med de første bygde kraveller i Holland ved året 1460.
=== Skallbygging mot skjelettbygging ===
To ulike skipsbyggingskunster for å bygge et skip eller båt i tre hadde oppstått i middelalderens Europa.
Europeiske skallbyggingstradisjonene som kunne spores flere årtusener tilbake i historien, egentlige består av forskjellige skallbyggingsteknikker delt inn i to hovedretninger; den slettbygde skallkonstruksjonen og den klinkbygde skallkonstruksjonen. Skallbyggingsmetoden alltid begynner med monteringen av kjøl og stevner på slippen, deretter blir bordgangene lagt på for å danne en bordlegning, dvs. et skall. Ved byggingen var det fram til moderne tid aldri brukt tegninger eller maler for å utforme det planlagte skroget, enkelte redskaper for å kontrollere formgivningen og byggingstakten for hånd var brukt sammen med handlingsbåren kunnskap, videreført fra far til sønn eller fra læremester til elev. Kunnskap for skips- og båtbyggeri føres videre gjennom handling og erfaring i en håndverkstradisjon fra generasjon til generasjon i mange århundrer. Det ferdige resultatet avhengiges av skipsbyggerens kunnskap og erfaring.
Skjelettsbyggingsteknikken var fullstendig utviklet allerede i 1000-tallet, da hadde man tatt skrittet fra handlingsbåren kunnskap til kunnskap om hvordan å konstruere med bestemte måleenheter og hjelpemidler. Kravellbyggingsteknikken kunne sies å være mer krevende for skipsbyggeren enn med skallbyggingsteknikk ettersom skipet måtte konstrueres istedenfor være utviklet innenfor en håndverkstradisjon, byggingen av et skjelettsbygde skip trenger hjelpemidler som linje- og konstruksjonstegninger, halv- og helmodeller, langsentene og så mangt annet. Et skallbygde skip kunne utforme egne indre avstivning eller innved tilpasset skallet. Et skjelettbygde skip måtte ha spantene riktig plassert i forhold til hverandre.
Bruk av tegninger kom først i slutten på 1500-tallet, hittil hadde praktikerne som skipsbyggerne også kalles etter deres yrke, brukt enkelte metoder som maler og langsenter. Allerede på et maleri fra 1300-tallet i Italia som viser et skip under byggingen, var rier eller lange planker strukket fra for til akter. De første kravellbygde skipene som kom til Nord-Europa var bygget etter den iberiske tradisjonen med to til tre faste spanter, et hekkspant og senter. Dette hjelpemiddelet er fremdeles benyttet i moderne tid. Med senter kunne man «lese av» de mellomliggende spanters form i forhold til de første reiste spanter.
Men det fantes andre løsninger som den nederlandske «klampbygging» om hvordan å finne fram til formen på skroget. Fra Nederland hadde en eiendommelig byggemetode kommet til Nord-Europa i 1500-tallet som kalles «å bygge på klamp». Skipet var skallbygget helt opp til slaget, deretter var bunnstokker og siden spanter tilpasset skallkonstruksjonen. Fra slaget og oppover var bordgangene festet til spantene som på en skjelettkonstruksjon. Dette blandingsresultatet mellom to ulike skipsbyggingstradisjoner er ikke enestående, fram til cirka 1850 i Skandinavia kunne skipsbyggeren bygge «etter bestikk» med skroget bygget etter skallprinsippet som «halvkravell», over vannlinjen var resten av skroget planket opp i kravell.
Det har lenge vært antatt at det ikke var konstruksjonsmessige sett å bygge storskip med større dimensjoner og deplasement med klinkbygging, men det hadde vært en overgangsperiode fra klinkbygde skip av en viss størrelse til kravellbygde skip beregnet på artillerikamp gjennom det femtende århundret. Flere skipsvraker som har blitt funnet, motbeviste den alminnelige troen på at det ikke var meget store klinkbygde skip, og at klinkbyggingen i møte med kravellbygde skip hadde blitt videreutviklet med større bruk av den indre avstivningen. Det meste kjente skipsvraket er det engelske krigsskipet «Grace Dieu» sjøsatt i året 1420 som det første og største av klinkbygde storskip bygget for den engelske kronen fram til 1500-årene. «Grace Dieu» var opprinnelige 66,5 meter langt og 15,2 meter bredt med et deplasement på 2,750 tonn, som bare skilte seg fra sitt kravellbygde motstykket ved å være bygget i klink.
Den eventuelle formgivningen av skroget og hvordan dette skipet var konstruert med tredobbelt hudplanker som var klinket sammen med jernnagler og deretter festet til spantene med store trenagler, kan ikke ha vært mulige med kjente tradisjoner innenfor klinkbyggingen. En antydning kom i form av opplysninger i et brev om bestilling av et skip i Bayonne for den engelske kongen Henrik V i 1419. Brevet indikerte en kombinasjon av spantbygging tatt fra kravellbygging og skallbygging fra klinkbygging for byggingen av skipet i Bayonne. Dette understøttes av kongelige dokumenter fra 1500-tallet om hvordan tidlige klinkbygde skip betegnet som karakker var ombygget til kravell.
Ombyggingen av disse engelske storskipene skyldes en teknologiske revolusjon innenfor sjøkrig med større bruk av tyngre artilleri som kunne forårsake strukturelle skader på et fiendeskip istedenfor som hjelpemidler for å entre fiendeskipet med egne tropper. Først med oppfinnelsen av store åpninger på hoveddekket som dessuten ble senket nedover, som senere kunne lukkes med kanonporter, var det mulig å ha ekte skipsartilleri ombord på et krigsskip. Bare et skjelettbygde skip kunne ha et stort antall åpninger og samtidig være sterk nok mens styrken for et klinkbygde skip lå i det intakte skallet.
Innføringen av skipsartilleri og utbredelsen av den nye byggeteknikken til Nord-Europa ledet til en oppgivelse av klinkbygging for statsorganiserte skipsbygging og senere handelsmotiverte skipsbygging fra cirka 1460 langt ut i det neste århundret. Et indirekte resultat av overgangsperioden var skipstypen holk og andre større skipstypers overgang til kravell mot slutten på 1500-tallet.
=== 1500-tallet ===
Europeerne ved slutten på 1400-tallet hadde tatt den skipsteknologiske ledelsen i verden med skjelettbygging og avansert rigging tilpasset skiftende vindretninger for ferdsel på åpen hav. Christopher Columbus skulle oppdage et nytt kontinent vestover i 1492 mens Vasco da Gama nådde India etter en sjøreise rundt Afrika i 1498. Deretter skulle de europeiske seilskipene dominere verdenshavene i mange århundrer uten å støtte på lokale utviklede skipsbyggingskunster som kunne utfordre deres skipsteknologiske ledelsen. Bare kineserne hadde utviklet deres egne tradisjoner for skjelettbygging for deres djunker med et indre rammeverk som fungerte som tverrskipsskotter.
I Den persiske gulf, Det indiske hav og i Rødehavet eksisterer en arabisk skipsbyggingskunst som benytter sydde fester i skrogkonstruksjonen på deres fartøyene inkluderte den kjente skipstypen dhowen. Det er først i det tjuende århundret det hadde hendt en overgang fra sydde planker med søm til nagler for å feste bordgangene med spantene. Den eldre dhowen var skallbygget, som først var bygget med kjøl og stevner før det ble lagt på bord som ikke bare var sydde sammen, men også festet med nedvendte trenagler slått på skrått fra det øverste bordet til det nederste. Marco Polo ved 1270-årene som synes det var «ingen liten fare å seile med disse skipene», etterlatt seg sine observasjoner av den arabiske skipsbyggingskunsten med sydde planker og trenagler («artenon») i hans beretning «Il Millione». Det har senere helt fram til moderne tid vært mulig å bekrefte hans opplysningene.
Denne er en del av flere skipsbyggingstradisjoner på landene rundt Det indiske hav med sydde eller surrede planker med søm som sammenføyningsmetode på båt og skip, som hadde eksistert fram til 1900-tallet i Oman og Jemen før nyere byggingsteknikk tatt fra kravellbygging overtok i tråd med innføringen av motordrift. Nyere dhower bygges på samme måte som den hollandske klampbyggingen med bunnen opp til slaget konstruert som et skall før spantene blir tilpasset. Jernnagler var ikke benyttet fordi ferdigsresultatet med sydde planker var stor styrke og elastisitet på dhowene gjennom mange århundrer på åpen hav.
På det indiske subkontinentet hadde det vært mye større variasjon på skip- og båttradisjoner med forskjellige byggingsteknikker, delvis på grunn av varierte landskapsformer. Fra gammelt av hadde indiske skipsbyggerne benyttet sydde feste som sammenføyning på deres fartøyer, den beste kandidaten for denne båttradisjonen er den sørindiske masulaen med tverrbjelker i ripebordet og flere lister i natene mellom hudplankene som sømmen festes til fra begge sider.
I østlige India mot Bengalbukta er det en meget enestående skipsbyggingskunst med «omvendte klinkbygging», overlappende hudplanker med endestykkene på innsiden istedenfor på utsiden som med europeiske klinkbygging. Det er forskjellige metoder om hvordan å sammenføye bordene. Det er endog funnet bevis på ekte klinkbygging på øvre Ganges i India og Bangladesh.
Øst for Det indiske hav ligger Sørøst-Asia med enorme kyststrekninger mellom det kinesiske landet i nordøst og det indiske subkontinentet i vest og flere arkipeler som sluttet mot Stillehavet langt mot øst. En felles båtbyggingstradisjon over hele regionen i de siste 2000 år har eksistert helt fram til nå, for i tillegg til bruk av søm man sydde med eller surret med gjennom borede hull i plankene er prinsipper for tappsammenføyning tatt i bruk. Som en skallkonstruksjon med slette bordlegning er sømmen på de mange forskjellige skip- og båttyper brukt som forsterkende element i tillegg til tapp og tapphull. På den nederste bordgangen ble det boret ut tapphull, deretter ble tappen som har form som en trenagle med butt ende, satt inn. Toppstykket gikk inn i tapphullet på den øverste bordgangen. Dermed blir bordkledningen på skroget helt slett.
Denne byggeteknikken hadde kommet til Maldivene der disse velkjente elegante båtene dhonier er skallbygget med tapphull og tapp i form av trenagler. Dette byggeteknikken var først beskrevet av den kinesiske Ma Huan i 1413 og 1421, Ibn Battuta som hadde vært i Maldivene i 1343 og 1346, beskrevet bruk av sydde planker med kokosbast. I Filippinene var ni båtvraker funnet i Butuan, Mindanao, med synlige klamper på innsiden av bordgangene med åpninger for søm i oppgående retning. Byggeteknikken med klamper og tapp er kjent fra Malaysia og ut til Salomonøyene i det vestlige Stillehavet. Det også hadde fungert som indre avstivning med bøyelige spanter fra ripe til ripe i senere tid, på noen av dagens båttyper blir både søm og låste tapper overflødig med en slik elastisk spantkonstruksjon.
I senere tid ble tapp og tapphull-byggeteknikken forbedret med «låste tretapper» med trenagler slått inn fra utsiden. Det er ikke helt det samme som den antikke tappsammenføyningen i middelhavsområdet, men prinsippene er de samme. Tappen ble gjennomboret på begge endestykker på hver side av naten mellom plankene for å sette inn mindre trenagler. Under påvirkning fra Kina hadde skipsbyggerne i eldre tid påførte ekstra hud ovenpå bordkledningen opptil to-tre ganger mer som på djunkene, med et mulig forbilde i de romerske kornskipene fra antikken.
Den koreanske halvøya med tidevannsforholder, skjærgårdslandskap og opprevne kyststrekning foutså robuste konstruksjoner på havgående fartøyer som skulle seile i slike forholder. Den koreanske krigsskipstypen geobukseon fra tidlige i det 1400-tallet til 1800-tallet har en robust og grov tilverket konstruksjon med utgangspunktet i en flåte, som fremdeles kan sees i bunnseksjonen. Det var også andre typer som kwason, et åredrevet galeifartøy for å vedde andre fartøyer og panokseon, et krigsskip med en overbygning delt i to dekk og et stridsplattform som en tårn.
For å feste sammen bunnplankene som også fungerte som bunnstokker ble det stukket inn tverrgående og langstrakte tretapper fra utsiden til den andre siden som oppdaget på Wando-skipet, et skipsvrak. Fra bunnen er bordgangene en slags form for «rabbete klinkbygging» med trappetrinn som på klinkbygde skip, men ikke med overlappende bord. Som sett på kinesiske djunker med rabbete bordganger var plankene lagt kant mot kant, men i form som trappetrinn istedenfor en slett overflate. Istedenfor jernnagler eller spikre tok de koreanske skipsbyggerne i bruk tretapper i en tappsammenføyning. Det ble slått inn langstrakte, men flate tretapper fra øverst ned i underste bordgang.
Etter bordgangene var festet sammen, ble det satt inn tverrbjelker med synlige endestykker på utsiden av skroget som på norrøne skip fra Middelalderen, men for hver eneste bordgang fra bunn til topp. Dette gjorde det mulig å ha tverrskipsskotter. De fleste skipene bygd på Korea av tre hadde plankene som gikk fra tverrspeil til tverrspeil på for- og akterstevner. Men Wando-skipet beviste at det var mulig å sammenføye plankene i lengderetningen. Under Imjinkrigen 1592-1598 mot Japan var de koreanske krigsskipene tross en enkel konstruksjon meget robust og slagkraftige i kamp med de japanske krigsskipene.
=== 1600- og 1700-tallet ===
Da hoveddekk (etterhvert kalt «kanon- eller batteridekk») ble forsterket, ble innføring av tyngre skipsartilleri mulig. Krigsskip ble bygd i henhold til hvilke type oppgaver de var tiltenkt. De spanske galeoner, til forskjell fra deres engelske motstykker i 1588, var tiltenkt oppgaver for det spanske imperiet med lastekapasitet, artilleri som kunne brukes på land og større marineavdeling ombord. Skipsbyggerne måtte også ta spesielle hensyn til de topografiske betingelser ved deres lands kyst og farvann som den grunne Nordsjøen utenfor Nederland og dybden på rennene i Øresund i Danmark-Norge. Senere skulle operasjonelle og økonomiske hensyn samt doktriner om sjøstrid og sjømakt i praksis bestemme formgivningen, konstruksjonen og utrustningen av både krigsskip og handelsskip.
Ved begynnelsen på 1600-tallet hadde to dominerende retninger innenfor kravellbyggingen oppstått i de to ledende sjømaktene, «den engelske stilen» med et avrundet tverrsnitt med større dypgang og største bredde over vannlinjen, og «den hollandske stilen» med et rektangulært tverrsnitt med nesten flat bunn og største bredde i vannlinjen. Et trekk ved den hollandske metoden var de bygde spanter som et svar på problemet med å skaffe seg krumvokst tømmer. Det enkelte spantet måtte ha krumvokst tømmer av store dimensjoner. Engelskmennene allerede i 1585 hadde lært seg «whole moulding»-metoden med sirkelslag med varierende radius for deres spanter. I den første halvdelen av 1600-tallet var de nederlandske skipene ledende innenfor krig og handel, deriblant kunne et hollandsk handelsskip frakte mer for mindre utgifter enn et engelsk handelsskip. Det dansk-norske skipsbyggingsmiljøet med sitt kraftsenter i København som lå strategisk til ved Øresund, skulle komme under sterk innflytelse med overførte håndverkstradisjoner fra Nederland og Skottland helt siden orlogskipsbyggingen startet i 1509.
Nederlenderne som utkonkurrerte de tyske kjøpmennene ( fra Hansa-forbundet ) i handelen relatert til Norge og Østersjøen, hadde ikke bare innført nye teknikker innen skipsbygging, men også forårsaket endringer mellom sjømaktene i Nord-Europa om kontroll over den innbringende handelsvirksomheten i Østersjøen. Orlogskipsbyggingen tok seg til mellom Danmark-Norge og Sverige, allerede ved år 1564 hadde svenskene bygd og sjøsatt «Makaløs» som en av de første kjente «tredekker» med tre kanondekker med 173 skyts på et skip som er sagt å ha et deplasement på 1800 tonn. Men flertallet av krigsskipene fram til Kristian IVs regjeringstid var væpnede handelsskip som ble trukket inn i krigsflåtene om behovet meldte seg. I 1557 ifølge den portugisiske skipskonstruktør Fernando Oliveira var det ikke lenge mulig å skille skipstypene nao, karakker og holker fra hverandre etter ha smeltet inn i hverandre med mindre regionelle forskjeller over hele Europa. Den smidige skipstypen karavellen som hadde vært en stor suksess i Nord-Europa, ble erstattet av den allsidige og meget nyttelige skipstypen gallionen som har et forhold på 1:4 i bredde mot lengde.
Det svenske krigsskipet «Vasa» som var bygd etter den hollandske stilen av nederlandske skipsbyggerne i 1628 før det sank under jomfruturen, er det eneste intakte skipet fra 1600-tallet som hadde blitt funnet og hevet i Stockholm i 1960-årene. Det var et rendyrket krigsskip med kraftige bestykning i to lukket kanondekk og et værdekk, men det var for smalt og opprinnelige mente som et skip med ett kanondekk, dermed ble det for rankt og krenget ned i vannet under vindpresset. Men ideen om kraftig bestykning på en robust konstruksjon som svenskene hadde tatt til seg, var allerede utbredt ved året 1628. «Tre Kroner» sjøsatt i 1604 og «Prince Royal» i 1610 i Danmark og England var begge mektige tredekkere med en bestykning som skulle bli større i senere tid. Fram mot 1648 bygde den dansk-norske kongen nye krigsskip med kraftig bestykning og robust konstruksjon. Det hendte også i andre land, og ved midten av 1600-tallet hadde en ny generasjon krigsskip som rene artilleriplattformer eller artilleriskip oppstått. To engelske offiserer skulle skape en stridsteknikk med maksimal utnyttelse av artilleri i linjeformasjon etter hverandres kjølvann.
«Linjetaktikken» rangerte krigsskipene etter ildkraft og styrke, dermed standardiserte skipsbygging av krigsskipene etter rang. Linjeskipenes oppgave, var «strid i formasjon», mens mindre farkoster som fregatter skulle være patruljefartøyer med rekognosering som deres oppgave. De sterkeste krigsskipene kunne ha over 100 kanoner i tre kanondekk, men dypgangen vil være stor i forhold til de nordeuropeiske farvannene i de danske stredene og Østersjøen.
I den dansk-norske orlogsflåten og den svenske krigsflåten mot slutten av 1600-tallet var utenlandske mestere en nødvendighet for å ha tilgjengelighet på oppdaterte kunnskaper om både konstruksjon og byggemetode. Allerede etter cirka 1660 gikk svenskene over til den engelske stilen med bedre egenskaper for seilas og bedre konstruksjon i møte med den hollandske stilen som sett under den skånske krigen 1675-1679. Under sjøslagene var de nyere svenske krigsskipene raskere og bedre konstruert enn de danske som hadde dårligere seilegenskaper og var svakere bygget, et problem var for mange skyts i forhold til størrelsen på skipet. Danskene vant sjøkrigen med deres overlegne sjømannskap og ledelse representerte av Niels Juel. I forbindelse med overgangen til den engelske metoden om hvordan å bygge orlogskip, skjedde en nystrukturering av skipsbyggingsvirksomheten for å fostre fram innfødte mestere og kompetanse på vegne av admiralitetet som utarbeidet deres instrukser om hvordan skipet skulle være. I Norge hadde norske fartøybyggere eller skipsbyggerne i slutten på det syttende århundret bygget de fleste kravellbygde skiper og fartøyer.
De fleste sjømaktene utover 1600-tallet også gjorde det samme som Danmark-Norge om å utvikle deres egne ekspertise på orlogskipsbyggingen. I andre halvdel av 1600-tallet hadde tre ulike metoder for formgivning av orlogskipet oppstått, den engelske metoden, den hollandske metoden og seinere, den franske metoden. Franske skipsbygging utviklet seg raskt til verdens fremste ( fram til slutten på 1700-tallet ), med bedre seilegenskaper, større stabilisering som artilleriplattformer og bedre konstruksjon.
Skipsbyggingskunsten gikk over i vitenskapelige retning etter hvert som konstruksjonene ble mer komplekse, for ikke bare måtte skipsbyggerne konstruere deres større skip med linje- og konstruksjonstegninger samt modeller, dokumentasjon på vegne av byggeherrene oppsto som en byråkratisk forordning. Etter cirka 1660 var det blitt vanlige å lage troverdige skalamodeller av det aktuelle skipet for at admiralitetet som hadde sendt instruksene til byggmesteren, skulle godkjenne utkastet. Kravellbyggingen inntil videre var avhengig av skipsbyggerens evne og erfaring når det gjaldt dimensjonering, opptømring og fasong. Fra begynnelsen på 1700-tallet i forbindelse med orlogskipsbyggingens byråkratiseringen overtok utdannete skipskonstruktørene med utdanning i skipsbyggingsteori. Den første skipskonstruktøren som kunne defineres som faglige leder for skipsbygging i København er Ole Judichær (1661–1729). I 33 år konstruerte Judichær 11 linjeskiper og 2 fregatter på vitenskapelige og teoretisk grunnlag fram til 1727.
Standardisering av krigsskipene etter rang ledet raskt til serieproduksjon av bestemte skipsdesigner, som sett i Frankrike og Storbritannia som flere ganger kom inn i sjøkrig med hverandre. To byggemestre og skipskonstruktører, den britiske Thomas Slade (1703/4-1771) og den franske Jacques-Noel Sané (1740–1831) skulle sette sitt preg på skipsbyggingen fram til 1810-årene som de fremste av en ny generasjon skipsbyggerne som den svenske Fredrik Henrik af Chapman (1721–1808) og den dansk-norske Frantz Christopher Henrich Hohlenberg (1765–1804). Disse skipsbyggerne åpnet for skipsteoretiske forskning og vitenskapelige utredning. Men utenom orlogskipsbyggingen var det først ved 1800-1850 skipsbygging skulle ta skrittet fra håndverk til fag i sivil fartøybygging.
=== Trefartøyets oppbygging ===
Trebåtene og treskipenes anatomi består hovedsakelige av en felles struktur, forskjellene lå i størrelsen på materialet for båt- og skipsbygging samt i senere større trefartøyer ulike form for forsterkninger som beslag av jern.
De første kjente skipene i verden var bygd etter den verdensutbredte skallmetoden med forskjellige sammenføyningsmetoder som tapp og tapphull, sydde planker eller sammensurrede planker, tre- eller metallbrikker kalt «kramper», klosser kalt «klamper», spikre eller jernnagler i rabbete planker og sist overlappende bordganger klinket sammen med nagler av tre, jern og kobber. Fartøyets skall eller hud bygges som den primære konstruksjonen før «innved» i form av forsterkninger og avstivninger settes på plass. Den middelhavske skjelettmetoden for båt- og skipsbygging var utviklet over flere århundrer med perioden fra 600- til 1000-tallet som den viktigste. Skrogets skjelett eller indre avstivning – spanter, kjøl og stevner – bygges først. Et system av spant oppsto for å finne fram til den rette formen på skroget, og rette emner var blitt mulig å bruke under byggingen. Ett større trefartøy som et krigsskip eller et stort handelsskip har en dobbel bordlegning, det vil si begge sider av spantkonstruksjonen, både innvendige og utvendige, med tett bordkledning. Spantene på et kravellbygd fartøy er tettere plassert i forhold til hverandre samt av grov dimensjon. For byggingen av bare ét linjeskip (dansk-norske «Holsten», sjøsatt i 1772) fra 1700-tallet ble 2.000 store eiketrær hogd ned og fordelt for ulike emner.
Skallbygde fartøyer i likhet med klinkbygde båter er avhengige av stor tilgang på krumvokste emner, hvilken skulle bli mindre og mindre med tiden. Knapphet på godt virke hadde sine virkninger også i den norske båtbyggingskunsten utover 1800-tallet med en overgang til mindre og rette emner av sagde tømmer. I det samme tidsrommet opplevde også skipsbyggerne knapphet på godt virke for deres emner, og skulle som en konsekvens gå over til alternative løsninger med mindre forbruk av materiale. Krumvokste trær var ekstra verdifull ettersom disse har en indre styrke som kom til nytte for konstruksjonens vitale emner som spanter, lasker, knær og andre forsterkninger. Opprinnelig hugde man til med øks, av ett tre fikk man to bord eller planker etter stammen var kløyd på langs og formet. Denne byggemetoden for klinkbygging vedvarte fram til moderne tid med regionelle variasjoner. Bunnen av båten eller skipet er viktig å utforme for å oppnå en form som kan «svelge» og siden «slippe» sjøen for å kunne gli lett i sjøen. De nederste bordene mot stevnene blir derfor bearbeidet med øks, og fikk betegnelsen «halser» i norsk båtbyggeri.
Skipsbyggerne i likhet med båtbyggerne var også opptatt av fartøyets egenskaper i sjøen for at det ikke skulle skyve eller dra den med seg, og mye av det skipsteoretiske arbeidet fram til 1850-årene innenfor orlogskipsbyggingen var konsentrert om hvordan å finne fram til den rette formutgivning for undervannskroget. Det måtte ikke bare kunne seile, tåle påkjenninger i sjøen ved hogging og sagging og gli lett med minst mulig vannmotstand, det må også rulle mindre i møte med bølgene. Både for et artilleriskip og et lasteskip er stabilitet under drift til sjøs viktig. Det siste seilførende tredekkete linjeskipet i Royal Navy, HMS «Queen» sjøsatt i 1839, var meget raskt til tross for størrelsen og en bestykning på 112 kanoner med stort fribord til kanonportene på nederste batteridekket. Men det var ikke godt som artilleriplattform fordi det rullet for mye.
=== Verktøy for bygging ===
I historisk tid opp til 1800-tallet var det viktigste verktøyet innen skipsbygging øksa. Så snart treet var felt i skogen, ble det kvistet og kappet til en tømmerstokk som man så kløyvde på langs ved å slå ned kiler i den. Før kløyvingen ble det boret en rekke hull i stokken for at den skulle dele seg slik båtbyggeren ønsket det. Deretter ble ett eller to hugde bord tilvirket med øks, og fraktet til slippen eller verkstedet. Sagen var kjent helt siden antikken. I Middelalderen kom oppgangssagen, som gjorde det mulig å lage sagde bord. Men det var først med valsestål på midten av 1700-tallet at håndsagen, også kalt bordsagen eller kransagen, ble et viktig verktøy. Stokken ble lagt oppå to bukker i mannhøyde, slik at én mann kunne stå under og én oppå. Så saget de med håndsagen, som har handtak i hver ende, ved å dra den opp og ned gjennom stokken.
Andre viktige hjelpemiddel, brukt i uminnelige tider og fram til i dag, er loddsnoren (som brukes for å kontrollere at ting er loddrette) og ulike versjoner av passeren, som stikkpasser, krumpasser, åttekantpasser og klysspasser, for å ta nøyaktige mål og slå sirkler eller deler av sirkler. Noen eksempel på viktige verktøy fra nyere tid er leddmal, «løgnhals», riss, rissmål, rissesyl, riv, rei (kalles også slettestokk; for å få fine kurver i hudplank og garnering), tolk (som en slags streng), meterstokk, vinkel og spantevinkel.
Ymse verktøy for å bore hull til ulike nagler, spiker og bolter: navaren og nagleboren, hylsebor, trespiralbor, sentrumsbor, proppbor eller tappbor, borvinde og meisel for å kappe av bolter. Man trenger også verkøty til å bearbeide og forme selve treverket. Ulike verktøy av eldre opprinnelse er fremdeles i bruk moderne tid, som bilen (den vanligste økstypen), skarøks, høvel[høvler] i forskjellige varianter for å jevne ut treoverflater (nevn i fleng: trehøvel, sponhøvel, nothøvel, simshøvel, skipshøvel og senere høvelmaskiner), skråjern, rasp, huljern og stemjern.
Mekaniske hjelpemidler for å løfte tunge emner på plass under skipsbyggingen, som kraner eller taljer, hadde eksistert i århundrer, med størst bruk under orlogskipsbygging. I en 1700-tallsslipp der man bygde linjeskip var det reist store bommer (også kalt "kranbommer") ved hver ende av konstruksjonen for å få de meget tunge spantene reist på plass. Ved ferdigstillelsen ble bommene tatt bort så bordkledningen kunne begynne. Dampdrevne maskiner overtok denne rollen i første halvdel av 1800-tallet. Ved hjelp av dampkraft ble det også mulig å forkorte arbeidet med trevirke for byggingen av større skip.
Etter at jern og stål overtok som byggemateriale kom det også nye hjelpemidler for bruk i industrialiserte skipsverft. Bøyemaskiner, klinkemaskiner, traverskraner, boremaskiner og valsmaskiner overtok for eldre verktøystyper. Innen 1940 hadde sveising overtatt i sammenfestingen av skjøtene, og utviklingen i teknologien skapte stadig nye typer sveiseapparat. Med datamaskinens entré som hjelpemiddel mot slutten av det tjuende århundret ble prefabrikering det vanlige innen all skipsbygging.
== Skipsbyggerne ==
Flertallet av båt- og skipsbyggerne fram til begynnelsen på 1800-tallet som en regel var håndverkere som måtte ha assistanse fra andre håndverkere innenfor bestemte sysler for skogbruk og fartøybygging.
Inngående kjennskap til treslagenes forskjellige egenskaper, og hvordan man skulle utnytte dem for bestemte formål, har alltid vært essensielt for utvelgelse av trevirke som eik, furu, bjørk, ask, pil og lind (gran var ikke brukt før 1800-tallet). Båtbyggerne kunne selv hente ut materialene fra skogen, men i forbindelse med skipsbygging måtte gode emner hentes og bearbeides av spesialister. Allerede i vikingtiden og middelalderen foregikk hugging og bearbeiding av tømmer i skogene til skipsbygging enten i hjemlige verft eller for eksport til andre land fra Norge. En skipstømmermann valgte de mest hensiktmessige emner sammen med byggmesteren som bestemte hvordan treverket skulle behandles. Tømmeret ble fraktet til byggeplassen for å bli fuktet i sjøen (for å utvaske saftene i virket) og deretter tørket på bakken (for å tørke og krympe virket) før bearbeidingen inn i bestemte byggeemner kunne starte. Det var ikke uvanlig å la skipstømmeret tørkes i flere år under tilsyn, og byggingen av orlogskip ble utsatt i flere tiår, i enkelte tilfeller. Dermed ble skipstømmeret mye mer holdbart. Ovnstørking (kunstig tørking) tok over for tradisjonell lufttørking, i stor grad. Materialene ble saget og hugget til (med bile og øks), og ild ble benyttet for å bøye plankene (mellom et ildsted og vann som ble dynket ovenpå).
Ankersmeder, spikersmeder og finsmeder ble samlet på byggeplassen ved smien for å lage feste, hjelpeutstyr og beslag av jern og senere stål som kobber og bronse. Smeden lagde en meget stor variasjon av festemidler over hele verden av nagler, bolter, spiker og skruer for ulike tradisjoner og ulike bruksområder. Spikersmeden lagde så mange forskjellige spikertyper at bruk av maskiner for å slå emnet til en spiker, kom allerede i 1600-tallet. Ved det svenske marineverftet i Karlskrona i 1861 var det minst femten spikertyper. På 1800-tallet kom de første maskiner som klippet spiker ut av plater, og senere spiker ut av tynne ståltråder. Den norske skipsspikeren er en egne spikertype som har blitt betegnet som «furuspik» i Sverige og «norske spiger» i Danmark for meget forskjellige båt- og skipstradisjoner.
Repslagerne på byggestedet laget alt tauverket for det tiltenkte fartøyets riggingen i langstrakte bygninger kalt reperbaner. Der ble kilometer på kilometer med tau, trosser og rep til for å reise riggingen på seilbåten eller skipet som skal ha seildrift fram til midten av 1800-tallet. Seilmakerne sydde sammen seil og presenninger av forskjellige materialer over hele verden, som kan skjæres og settes sammen, som tøy, duk og annet. Seilet måtte ha høy strekk- og krympemotstand, formbestandighet og tetthet. Seilmakerne var dermed meget viktig for seilskipets effektivitet før maskinenes tidsalderen. For å benytte tauverket for effektiv kontroll over seilene, ble taljene formet og satte sammen av blokkmakerne, dermed skapt fram et redskap for rigging. Så ble mastene konstruert. Den enkelte masten opprinnelig er ikke annet enn en stolpe, men for større seilskip måtte masten settes sammen av deler fra flere enkelttrær som ble holdt sammen med masteringer av jern. Den kjente skipstypen klipperen hadde opptil fire masteseksjoner i stormasten før jern og stål overtok.
Den ansvarlige skipsbyggemesteren sammen med underbyggmestere og lærlinger måtte føre tilsyn over all dette arbeidet på skipsbyggeriet, men når skroget skulle settes sammen var kunnskap, byggeregler og bestemte tradisjoner innenfor skrogform og konstruksjon viktig. Det er meget forskjellige byggemåter gjennom tidene fra sted til sted med tradisjoner som stadig forvandret seg, og det er dermed et vell av konstruksjonstrekk. De norske båtbyggerne innenfor kravellbygging hadde forskjellige og ulike kjøltyper som de fire grunnleggende eksempler, kjøl med faskant, kjøl med fast kam, kjøl med påboltet kjølkam og kjøl med fals. Kjøl med fast kam (kjølkammen) ser ut til å være vanlig på Østlandet.
I moderne tid fra begynnelsen på det nittende århundret skulle fagfolk overta med deres ekspertise på teknologi, spesielt en yrkesgruppe som nedstammet fra smedene. Skipsingeniørene som spesialiserte seg på utvikling og benyttelse av maritime maskineri både for skipsbyggingen og drift av skipene, skulle få en viktig rolle for skipsbyggemesteren som var blitt en skipskonstruktør med tilgjengelighet på nye hjelpemidler og materialer. Bruk av dampdrift på seilskipene i den første halvdel av 1800-tallet var en stor utfordring for de mange skipsbyggerne som eksperimenterte fram til de rette løsninger var funnet. Den svensk-amerikanske John Ericsson var med på å gjøre skruepropellen praktisk fra 1836 for en overgang til dampdrift. Nytt teknologi ledet til nye yrkesgrupper som maskinister, elektrikere og andre for skipsbygging og drift inn i 1900-tallet.
=== Tre eller stål ===
Fram til 1850-årene hadde treet dominerte flere tusen år gamle skipsbyggingstradisjoner over hele verden, men knapphet på trevirke hadde oppstått flere ganger gjennom historien. Arkeologiske undersøkelser av skipsvrakene fra perioden 200-tallet til 1000-tallet e.Kr indikerte mangel på gode treemner og større bruk av grov skipstømmer som ikke var mye bearbeidet. Forbruket var stort i lang tid, så meget at kongelige forordninger for deres egne orlogsskipsbygging ble innført i de fleste landene allerede ved 1500-tallet. Reguleringer av trelasteksporten med hogst- og eksportforbud kom allerede i senmiddelalderen, og senere ble det forbudt å hugge eiketømmer i Norge, bare for kongens skip. Et påbud fra 1585 gjorde det klart at all sivil fartøybygging skulle deretter skje med furutømmer. Men hele landet fikk merket knapphet på skog fra 1700-tallet, og dette tvang de norske båtbyggerne over til bruk av sagde bord for mindre materialforbruk og mindre treemner. Store og gamle trær var blitt mangelvare også for orlogsskipsbyggingen.
Gjennom 1700-tallet skulle skipsbyggerne merke problemet med knapphet på godt skipstømmer, utnyttelsesgraden av allerede reserverte «flådeskove» i Danmark-Norge hadde stiget til 50 prosent, bare i 1779 ble det bygget 60 skip på verftene i København. Det ble vanskeligere å skaffe tømmer i passende dimensjoner og form. De større konstruksjoner i skipskonstruksjonen som spanter skulle i større grad besto av sammensatte byggeemner, det var blitt vanlig å bolte sammen seks-syv byggeemner for å ha et spant. Krumvokste tømmer var blitt så sjeldent at eiketrær ble utsatt for kunstig inngrep i oppvekstfasen. For å bøte på dette ble det i større grad benyttet beslag av jern på kritiske viktige deler av skipskonstruksjonen.
I den andre halvdelen av 1700-tallet gjorde de britiske skipsbyggerne orlogsskipene mye sterkere med en skrogsdesign med kraftige barkholter og indre forsterkninger (diagonaler) langs skipssidene kalt «riders». Det britiske krigsskipets utholdenhetsevne under Napoleonskrigene gjorde en sjøblokade i hele året mulig. Men dette gjorde skipene mye mer utsatt for hogging-fenomenet enn normalt med så langvarige tokter gjennom hele året til sjøs. Skipskonstruktøren Gabriel Snodgrass som hadde ansvaret for reparasjon, kom ofte ut for dette problemet, som en midtertidig løsning ble diagonaler av tre erstattet med nye av jern. En meget radikal forvandring på skipskonstruksjonen kom i 1815 med skipskonstruktøren Robert Seppings (1767–1840) da 74-kanoners «Malabar» ble sjøsatt.
«Seppings´ systemet» gikk ut på å erstatte diagonalene med tverrgående planker samt diagonale striper av jern, og alle tradisjonelle spanter erstattet med et bjelkesystem lagt på innsiden av bordlegningen. Dette X-formet bjelkesystemet som krysset hverandre mellom stevnene, gjorde det mulig å ha en mye sterkere skjelettskonstruksjon som tillatt større dimensjoner og deplasementer på nybygde skip. Seppings erstattet knær og forsterkninger av tre med nye av jern, men det var først i 1830-årene hans bjelkesystemet var omgjort til spanter og innved av jern. Seppings hadde innført det først på fregattene, senere skulle hans etterfølger John Edye introdusere det i linjeskipene. I de siste tretti årene fram til begynnelsen på 1860-årene skulle fregatten og linjeskipet bli meget store krigsskiper i de fleste mariner verden rundt, men grensen for trebygde fartøyer med hensyn til størrelse og deplasement var snart nådde.
Skrog oppbygd av jern og tre, senere stål og jern, ble tatt i bruk som en overgangstype fra skip av tre til skip av stål, disse skipene er betegnet som komposittskip med den indre avstivning av jern/stål og hud av tre. Tverrgående spanter og diagonale forsterkninger fremdeles var brukt på sivile seilskip som de berømte klipperne, som skulle mot slutten på 1800-tallet ha et metallskrog av stål med mye større styrke og smidighet i bytte mot mindre totalvekt i forhold til størrelse og lastekapasitet.
Allerede før 1789 var de første fartøyer med skrog av jern bygget, men det var problemer med å bruke metallskrog av jern som påvirket kompassen f.eks, så det var ikke før i 1822 det første skipet bygd i jern, «Aaron Manby», seilte ute på havet mellom Thames i England og Paris i Frankrike. Det var først fra 1839 det kom et gjennombrudd for jernskipene etter byggingen av «Great Britain», et passasjerskip konstruert av skipsingeniøren Isambard Kingdom Brunel med propell og dampmaskiner med fire sylindrer. Etter «Great Britain» hadde krysset Atlanterhavet i 1845, skulle flere skipsbyggerne gå over til metallskrog. I sivil fartøybygging ble jernskipene bygd på samme måte som treskip. Først var det jernplater på jernrammer, men det ble senere naglet fast jernplatene i overlappende bordlegning.
De første jernskipene var bygd med smijernsplater, som ikke klarte seg godt under strid. De første skip med panserplater var treskip med to centimeter tykke jernplater i 1855 under Krimkrigen. Det første jernskipet med panserplater var bredsides panserskipet «Warrior» sjøsatt i 1860.
Vanlig stål var for sprøtt på denne tiden, så det ble tatt i bruk mildt stål. Det første havgående stålskipet var «Rotomahama» fra 1879. Ikke lenge etterpå ble de første valsete stålplater produsert for skipsbygging. Norsk treskipsbygging hadde lange tradisjoner, men i siste halvdel av 1800-tallet begynte norske skipsbyggerne å anlegge jern- og stålskipsverft langs norskekysten. Innføringen av dampmaskin på treskip hadde ledet til problemer med vibrasjoner, slik at all bygging på dampskip skulle gjøres i jern og stål.
== Moderne skipsbygging ==
De første skipene med metallskrog av jern var klinket sammen av såkalte klinkerlager som festet hudplatene til den indre avstivningen med glødende nagler med deres klinkemaskiner og siden hamret flatt toppstykket. Denne sammenføyningsmetoden med overlappende jern- og stålplater med denne teknikken kalt «klink-nagling» var ikke bare benyttet innenfor skipsbyggingen, det var blitt vanligere å konstruere store konstruksjoner av jern og stål fram til midten av det tjuende århundret. I-formet bjelker av jern og deretter stål var klinket sammen med denne teknikken i alle større byggeprosjekter som skyskraperne. Stålskjelettet i den verdensberømte Empire State Building i New York var klinket sammen. For et skip under bygging ble det brukt plater av forskjellige materialer fra smijern til valsete stål, alle skipene som var bygd med denne skipsbyggingsteknikken kan betegnes som «klinkede jern- og stålskip».
Passasjerskipet RMS «Titanic» sjøsatt i 1912 var klinket sammen med over tre millioner nagler på 3000 stålplater festet til rammeverket som besto av vertikale dekker, massive spanter og horisontale skotter. Det var overlappende hudplater på stålskipet som på det klinkbygde vikingskipet, men arrangerte i bestemte plateganger langskips fra hekk til kjøl. Den nederste plategangen fra bunnseksjonen overlappet den neste plategang, som selv var overlappet av den neste plategangen. Ikke alle metallskrog hadde samme design på deres plateganger.
Den engelske ingeniøren Brunel som en kreativ og dyktig skipsingeniør, tok avstand fra tradisjonene innenfor skipsbyggingen med sin bakgrunn som sivilingeniør innenfor jernbane med konstruksjoner av jern som bruer. Sammen med John Scott Russell bygde Brunel «det første moderne skipet», passasjerskipet «Great Britain» med jernskrog og skruepropell i 1843, senere det store SS «Great Eastern» som var verdens største skip ved sjøsettingen i 1859 med en lengde på 211 meter og målte 18 915 tonn. Dette skipet var nesten seks ganger større enn det største skipet som var bygd til da. Skipet fikk dobbeltbunn og både skovlhjul og skrupropell. Ingeniøren William Fairbairn hevdet at et fartøyskrog i sjøgang kunne likestilles med en «tubular bridge», en metallbro med rektangulær boksform.
Storbritannia med sine engelske og skotske skipsverfter var den ledende i utviklingen av jern- og stålfartøyer. Kort avstand til de engelske og skotske kullgruvene var viktig for tilverkningen av jern og stål samt driften av dampmaskiner for industrien eller ombord i fartøyene. Skipsbygging med tilgang på dampmaskineri for montering på båt og skip stort sett var konsenterte flere steder langs den engelske nordøstkysten fram til den skotske østkysten mot elvemunningen av Clyde. Glasgow og Newcastle-upon-Tyne blant annet var blitt viktige sentra for jern- og stålskipsbyggingen på verdensbasis. I 1892 var mer enn 80 prosent av verdens skip med metallskrog bygd i Storbritannia, men dette tallet gikk ned i møte med andre lands skipsbyggingsindustri som den tyske etter midten av 1890-årene.
Skipskonstruksjon blir vitenskap som et resultat av den omfattende industrialiseringen med ingeniørene. Den første skipskonstruktøren som også var vitenskapsmann, var William Froude som hadde jobbet fram til 1846 som assistent innenfor jernbane- og skipsdesign for Brunel. Froude sluttet for å studere hydrodynamikk, og skulle gjøre eksperimenter på elven Dart i Devon fram til 1870. Det britiske admiralitetet interesserte seg for hans arbeidet, og gav støtte til byggingen av den første modelltanken ved Torquay. Med en modelltanke kan skipskonstruktørene teste hvordan skipet vil oppføre seg på havet. Froudes modelltank ble tatt i bruk av både militære og sivile skipsverfter i mange land. Det første professoratet i skipsteknikk ble opprettet ved Universitetet i Glasgow i 1883.
Den teknologiske utviklingen mot slutten av 1880-årene stoppet nesten opp etter over femti år med voldsomme sprang innenfor fartøyteknologiske rammer. Sjøfartsnasjonene begynte et kappløp med hverandre gjennom skipsbyggingsindustri som ikke bare skulle holde tritt med handelsflåtenes vekst og krav, men også opprettholde et våpenkappløp om å ha den beste sjømilitære teknologien til rådighet. Dette våpenkappløpet mot den første verdenskrigens utbruddet i 1914 tvunget skipsbyggerne inn i et teknologisk kappløp med hverandre i sine landene, og Storbritannia klarte å beholde den teknologiske ledelsen med sine større ressurser. Dette var sist bekreftet av HMS «Dreadnought» i 1906 som det første moderne slagskipet med tyngre pansring, sterk hovedbestykning mot større krigsskip og mindre sekundærskytning for bruk mot mindre fartøyer.
Tross konsekvensene av våpenkappløpet og stormaktsrivaliseringen som hadde virkeliggjort seg med den første verdenskrigen, skulle skipsfarten fortsette med nye passasjerskip og krigsskip som nasjonale symboler sammen med krigsflåtene som tok i bruk ny teknologi. Skipsverftsindustrien etter 1920 stagnerte i de fleste landene, mest notert i de britiske skipsverftene, som mistet verdensledelsen etter begynnelsen på 1930-årene. Britene nølte med å bruke ny teknologi, og klarte ikke å øke sin tonnasje i sammenlikning med de andre landene inkludert Norge, som hadde fordoblet sin tonnasje mellom 1921 og 1939. I Liverpool var et skip bygd med en ny teknikk for å sammenføye stålplatene, «Fullagar» med en o/a på 50 meter, sjøsatt i 1920. Det var det første fartøyet som var sveiset sammen med sveiseapparater.
Sveising med utgangspunktet i smisveising for bearbeiding av stål gjorde det mulig å sammenføye materialer ved sammensmelting, men det var ikke mulig å helsveise en skipskonstruksjon fram til mellomkrigstiden. Skjøtene som tidlige måtte klinkes sammen, blir glattere og sterkere ved bruk av sveising, og det var mulig å kutte på metallvekten i skroget. Investeringskostnadene gjorde det vanskelige å bruke sveiseapparater til tross for vesentlige fordeler. Henry J. Kaiser (1882–1967) som en dyktig ingeniør startet skipsverft i Seattle og Tacoma med den nye teknologien i 1939. To år senere skulle Kaiser lede serieproduksjonen av standardiserte skipsdesigner som libertyskipene for kortest mulig tidsforbruk. Gjennomsnittige sett var det bare seksti dager i byggetid for et libertyskip. Med den nye skipsbyggingsteknikken og prefabrikkerte deler som skulle bli seksjoner for skrog, overbygning og andre deler, kunne skipsbyggingen skje i uhørte hastigheter. De ferdige byggesetter fra hele landet kom til skipsverftet for å monteres etter hvert som fartøyet bygges. På bare ti dager var et skip, «Joseph N. Neal» på 10 500 tonn, bygd og sjøsatt på Portland-verftet i 1942.
=== Etterkrigstiden ===
Mot slutten av andre verdenskrig var den britiske handelsflåten fremdeles den største i verden sammen med verdens største skipsbyggingsindustri i Storbritannia. De britiske skipsbyggere lå etter amerikanerne når det gjaldt prefabrikkering og sveising, og var trege med å bruke nyvinningene fra krigen. Etter den tyske og japanske verftsindustrien var gjenoppbygget, skulle disse skipsbyggerne etablere seg med moderne maskiner og ta den teknologiske ledelsen.
Verdenshandelen blomstret i etterkrigstiden med en stor oppgangstid i de fleste landene, inkludert Norge, i Vesten. Stengningen av Suezkanalen etter krisen i 1956 tvang skipsredere til å bruke større skip. Oljetankerne kunne sjelden frakte mer enn 20 000 tonn, men vokste raskt fram til 1970-årene, og det kulminerte med supertankskipene på mer enn 200 000 tonn. Det største tankskipet i verden er det norskkontrollerte «Jahre Viking» med en lengde på 458 meter og en lasteevne på ca. 564 000 tonn. Fraktcontaineren som åpnet for et integrert land- og sjøtransportsystem, startet med det amerikanske linjerederiet Sealands «Fairland» i 1966. Med dette hadde handelssjøfarten blitt meget konkurranseutsatt, og teknologiske fremskritt i hendene på skipsbyggerne blir dermed viktigere.
Den norske skipsbyggingsindustrien som var bygd opp etter krigens slutt i 1945, klarte ikke seg lenge i konkurransen med verftsindustrien i andre land med lave lønnskostnader. De norske skipsverftene har gått sterkt tilbake i de siste tiårene av det tjuende århundret, men henger med i bygging av spesialskip.
=== Framdrift ===
Seil hadde stor betydelse for framdrift av fartøyer i lang tid, de første avbildninger av seil er funnet på en vase datert til omkring 3100 f.Kr fra slutten på den førdynastiske tid før samlingen av Egypt ved 3000 f.Kr. Seil kom ikke fram til den nordlige delen av Europa før 600-tallet til 700-tallet over tre tusen år etter seilet var tatt i bruk på elven Nilen.
Den første mekaniske drivkraften i et fartøy var dampmaskinen, som under en rekke eksperimenter av ulike konstruktører var testet på mindre farkoster i den siste halvdel av 1700-tallet. Det første fartøyet som benyttet dampmaskin til fremdrift var ingeniøren Jonathan Hulls´ hjuldamper på elven Avon i 1737. Den var ikke noen suksess. En av de første dampbåtene var konstruert av Robert Fulton, bygd i 1807 for trafikk på Hudsonelva. I det neste tiåret ble flere dampfartøyer bygd og sjøsatt for kommersiell sjøfart. J. Humphry bygget et dampskip som gikk i regulær trafikk etter tidtabell mellom på elvene mellom Berlin og Potsdam i Preussen i 1816. De første dampfartøyer måtte ha roterende skovlhjul på siden av skipet, som var vanskelige å bruke på sjøen med begrensede effekt. I høye bølger kunne det ene hjulet være i fri luft mens den andre befant seg dypt nede, så det var vanskelige å kontrollere kurset på skipet i røft sjø.
Arkimedes´ skrueoppfinnelsen fra antikken ble hentet fram av oppfinnere som hadde lært av Leonardo da Vinci og Robert Hooke på 1600-tallet om at skruen i teorien kan brukes til å skape fremdrift. Etter flere tiår med eksperimenter ble dette praktisk gjennomførbart etter året 1836, og det første skipet med to motsatt roterende propeller var John Ericssons andre skipet med skruepropell, «Robert F. Stockton» fra 1838. Brunel som bygde «Great Britain», valgt til slutt en propell med seks vinkelformede blader ut av flere propelltyper som var utviklet. Krigsskipene som fremdeles var en krysning mellom seilskip og dampskip, foretrukket propell med to blader så den kan trekkes opp i en brønn i akterskipet, men flerbladete propeller overtok etter cirka 1860, enten med en eller to propeller. I april 1845 arrangerte det britiske admiralitetet en drakamp mellom den hjuldrevne HMS «Alecto» og den propelldrevne HMS «Rattler» med lik deplasement og maskinkraft. «Rattler» vant etter å ha dratt hjulskipet etter seg med 2,8 knop.
Først i 1870 hadde fordelene med skrupropellen fått gehør innen all havgående skipsfart over hele verden, samtidig som dampmaskinens effektiviteten ble forstørret med nye oppfinnelser som compound-maskinen med større damptrykk enn tidligere fra 1864 og trippelekspansjonsmaskinen med god benyttelse av brenselet. De første dampmaskiner hadde begrenset effektivitet på grunn av det lave trykket i dampkjelene som først måtte bli sterkere for å kunne tåle høyere trykk. Trippelekspansjonsmaskinen mot slutten av århundret var blitt standard på de fleste skipene med flere bruksområder enn tidligere; tilleggsfunksjoner som elektrisk lys, kjøling, lastehåndtering og mekaniske kraft for å bevege kanontårn oppsto.
Den britiske vitenskapsmannen Charles Parsons gjorde sensasjon med sin eksperimentbåten «Turbinia» på en marinemønstring utenfor Portsmouth i 1897 med sin revolusjonerende oppfinnelse, dampturbinen. Der hadde hans småbåten raste rundt med 34 knop, de raskeste marinefartøyene kunne ikke gjøre mer enn 27 knop. Turbinmotoren som var beregnet på høy hastighet, måtte få girsystemer før både sivil- og militærfartøyer kunne ha dampturbin som deres fremkraft etter 1901. I begynnelsen på det tjuende århundret begynte man å gå over til olje fra kull som brensel. Bensinmotoren som kom med bilen og motorsykkelen, ble i større grad benyttet på motorbåter, mindre fartøyer og undervannsbåter. Dieselmotoren overtok i ubåtene for å kunne forbrenne brenselet uten å skape kullos i 1910-årene. I Danmark ble det første dieseldrevne handelsfartøyet i historien, «Selandia», sjøsatt i 1911.
I begynnelsen på det tjueførste århundret etter under ett hundre år var to hovedtyper brukt for å drive båten eller skipet fremover, dieselmotorer for både små og store skip, og dampturbiner for de store skipene som cruiseskip, tankskip og krigsskip samt hangarskip. Etter oljekrisen i 1973 fikk dieselmotoren et nytt oppsving fordi den brukte billig lavkvalitetsolje i små mengder. De fleste handelsskipene i begynnelsen på 2000-årene er dieseldrevne.
Atomkraft med kjernekraft blir bare benyttet på de største hangarskipene som Nimitz-klassen fra USA og de russiske isbrytere som «Rossia» på 25.000 tonn i deplasement i tillegg til angrepsubåter og ballistiske missilubåter fra USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina. Det amerikanske skipet «Savannah» sjøsatt i 1962 var det eneste handelsskip med atomkraft som viste seg for dyrt og komplisert.
=== Skipskonstruksjon ===
Skrogets konstruksjon i moderne skipsbygging er avgjørende for fartøyets sjøverdighet, lasteevne og økonomiske kapasitet. Ulike konstruksjoner har ulike forutsetninger for det spesifikke fartøyets anvendningsområde, handelsskipene med årene hadde blitt spesialiserte på bestemte typer fraktgods, passasjerfart eller seilingsruter. Økonomisk drift og maksimal nyttelast, rask omlasting og lite mannskap var blitt viktig for rederiene. Forholdet mellom lengde og bredde på et skrog er viktige faktorer, et langt og smalt fartøy er raskere, men har mindre last enn et bredere fartøy med samme lengde, som er langsommere.
Skipsbyggerne måtte være i stand til å designe fram det rette kompromisset etter byggeherrenes prioritetene om hva og hvordan det planlagte skipet skal være. Med innføringen av datamaskin innenfor skipsteknikk blir det lettere å ha omfattende forskning, og det burde være mulig å forutsi resultatene av et sjøfartøy med større nøyaktighet enn tidligere.
Dagens skip blir nå konstruert fra innsiden og ut, rundt maskiner, lugarer og innredninger ved hjelp av prefabrikkerte deler som settes sammen i moduler ved hjelp av automatisk sveising. En modul er også et vertikalt utsnitt av skipskonstruksjonen før den blir skjøtt sammen med de andre til større deler. Hele seksjoner på flere dekk kunne bli konstruert og transportert fra annetsteds i skipsverftet til slippen for å plassere disse. Denne er kjent som «blokk-konstruksjon» («block construction» på engelsk). Utstyr, elektriske kabler og eventuelle andre komponenter blir allerede installert i «blokkene» for raskest mulig arbeid i skrogskonstruksjonen etter den er sveiset sammen.
Denne fremgangsmetoden krever nøyaktige beregninger av hvor hvert enkelt element skal plasseres. Skipskonstruktørene som ledet arbeidet, tok i bruk datamaskinen for denne rollen og flere andre roller om hvordan å finne fram til designet og hvordan planene skulle gjennomføres på byggeplassen. Det var ikke rom for initiativ. Med datamaskinens hjelp blir også plater og spanter skåret og bøyd til den rette form for byggingen med automatiske maskiner. Siden 1950 hadde man gått over til spesialstål eller «konstruksjonstål» av type karbonstål etter negative erfaringer med sveisede stål på libertyskipene.
=== Betong ===
Betong (på engelsk Ferro-Concrete) også har spilt en rolle innenfor skipsbygging, allerede i 1892 var en amerikansk skonnert bygget i armert betong. Den første farkosten bygget som en betongkonstruksjon var av franskmannen Joseph Louis Lambot i 1848. Metoden kom til Italia i 1896, der flere mindre farkoster også var bygget som «betongfartøyer». Det samme var også sett i Østerrike-Ungarn og Sveits etter århundreskiftet i mindre omfatning.
Tyskland og Storbritannia sjøsatte betongfartøyer i 1908, deretter Nederland og Norge i 1910. Ved flere norske skipsverfter var et antall fartøyer beregnet på havnetjeneste bygd i betong på opptil 1000 tonn dødvekt fram til 1920-tallet. Det største fartøyet bygd ved et norsk verft var på 1400 tonn dødvekt. Det skal ha vært ca. 30 betongskip bygd i Norge.
I Danmark og Sverige var også ulike fartøyer i betong bygget, blant annet var tre ferjer bygd av AB Marinbetong i Nyköping i 1919 med en o/a på 26,50 meter. Ferjen mellom Resarö og Vaxholm var bygget i 1933 med en o/a på 17,73 meter og 135 tonn i dødvekt. Armert betong var brukt for bygging av ferjer, prammer eller lekterfartøyer og flytedokker. I USA var et større antall betongfartøy bygd med samlet lastekapasitet på 135 000 tonn dødvekt fram til 1919. Åtte stykker av disse betongfartøyene var tankskip med 7500 tonn dødvekt hver, samt opptil et 70-tall mindre fartøyer.
Siden 2001 har det vært ny interesse for å bruke betong i fartøybygging etter lettbetongen hadde blitt utviklet. Aker Yards i samarbeid med Det Norske Veritas utviklet en ny type betongskrog, men det er ennå ikke satt i kommersiell produksjon.
=== Glassfiber ===
Glassfiber ble for første gang brukt som skipsmateriale under den andre verdenskrigen, men fra slutten av 1950-tallet var det blitt mulig å bygge fartøyskrog med glassfiberarmert polyester for seil- og motorbåter, betegnet som plastbåter i begynnelsen. Etter hvert ble det utviklet teknikk og kunnskap angående materialets egenskaper for bygging av mindre marinefartøyer som for eksempel minesveipere og patruljefartøyer og sivilfartøy som fiskebåter som yachter med størst mulig lengde opptil 50 meter på skroget.
Konstruksjonen begynner med båten i opp ned stilling med skroget satt ovenpå maler på gulvet. En mal er et verktøy som gir omrisset av den planlagte gjenstanden som skulle lages, som sjablong eller mønster. Malen bordlegges med Divinycell som er et hardt skumplastmateriale, deretter begynner arbeidet med belegningen med lag av glassfiber og polyester. Belegningen fortsetter til man hadde fått den ønskede tykkelsen på skroget mens materialet herdes. Deretter blir skroget målt opp og siden vendt om på en båtskrå for å belegge innsiden med glassfiber og polyester. Skotter, tverr- og langsgående forsterkninger blir også utført i divinycell og deretter belagt med glassfiberarmert polyester. Dekk og overbygningene på fartøyet blir også konstruert på den samme måten. Kjernen av divinycell mellom det ytre og indre laminatet kan ha en trykkelse fra tretti millimeter og oppover. Laminatets tykkelse på den indre siden av bordlegningen kunne være på 10 mm, på utsiden på 15 til 20 mm.
I nyere tid hadde nyere komposittmaterialer med bedre egenskaper etter hvert tatt ledelsen fra glassfiberarmert plast. Den meste kjente er karbonfiberen. For de større fartøyene er det fremdeles bare stål som kan brukes som byggingsmateriale.
== Se også ==
Kravell-bygging
Skip
Skrog
== Litteratur ==
Arne R. Hole, Båter og kystfolk 2007 ISBN 978-82-03-23405-7
Norsk Sjøfartsmuseum Skrift nr. 52, Kravellbygging i Norge: Historie, teknikk, utvikling ISBN 978-82-90089-74-5 2008
Norsk sjøfart Bind 1 ISBN 82-09-10545-0 1989
Brian Lavery, Skip 5000 år med maritimt eventyr 2006 ISBN 82-442-0016-2
Björn Landström, Da skibene førte sejl 1969 Gyldendal 1969
George F. Bass, Sjöfartens Historia baserad på undervattensarkeologi ISBN 91-500-0281-3 1974
Robert Gardiner og Arne Emil Christensen, The earliest ships, The evolution of Boats into Ships Conway`s History of the ship ISBN 0-85177-995-6 (Paperback edition) 2004
Robert Gardiner, Cogs, Caravels and Galleons The Sailing Ship 1000-1650 Conway`s History of the ship ISBN 0-85177-560-8 1994
Robert Gardiner, The Line of Battle The sailing Warship 1650-1840 Conway`s History of the ship ISBN 0-85177-606-X 1992
Paul Johnstone, The Sea-craft of Prehistory ISBN 0-415-02635-0 2001
Sean McGrail, Boats of the World from the stone ages to medieval times ISBN 0-19-927186-0 2004
Stephen Turnbull, Fighting Ships of the Far East (2) Japan and Korea AD 612-1639 ISBN 1-84176-478-7 2003
Albert Eskeröd, Båtar, från ekstock till trålare LT:s förlag, Stockholm
Jobst Broelmann, Shiffbau: Handwerk Baukonst Wissenschaft Technik, Deutsches Museum, München 1988 (tysk)
Gunnar Hedin, Svenska varv – världsledande, Tre binder, Gøteborg 1995 ISBN 91-7029-182-9 (inb.)
== Eksterne lenker ==
(en) Shipbuilding – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shipbuilding – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Digitale bøker om skipsbygging
Maritime Historie: Skipsbygging
Betongfartøy
Testing av skip | Skipsbygging er kunsten å konstruere og bygge skip og fartøyer. Skipsbygging utøves som regel på et skipsverft, og i historisk sammenheng bestod skipsverftet av en slipp anlagt på en strand. | 11,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjetsjenere | 2023-02-04 | Tsjetsjenere | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etniske grupper i Russland', 'Kategori:Tsjetsjenia'] | Tsjetsjenere (tsjetsjensk: Noxçi / Hохчи – Nokhtsji) er den største av de innfødte etniske gruppene i Nord-Kaukasus. De kaller seg selv nokhtsjii (entall nakhtsji eller nokhtsji)
På verdensbasis finnes det mer enn 1,5 millioner tsjetsjenere, de fleste i delrepublikken Tsjetsjenia i Russland. De er hovedsakelig sunnimuslimer, og snakker tsjetsjensk og russisk. Tsjetsjenerne er beslektet med ingusjere, batsere og kistere, som alle holder til i Tsjetsjenias naboregioner.
Det isolerte fjellandskapet i Kaukasus og den strategiske verdien som utenforstående har satt på områdene som er befolket av tsjetsjenere har i stor grad bidratt til det tsjetsjenske samfunnets etos og til utformingen av en unik nasjonal karakter.
| Tsjetsjenere (tsjetsjensk: Noxçi / Hохчи – Nokhtsji) er den største av de innfødte etniske gruppene i Nord-Kaukasus. De kaller seg selv nokhtsjii (entall nakhtsji eller nokhtsji)
På verdensbasis finnes det mer enn 1,5 millioner tsjetsjenere, de fleste i delrepublikken Tsjetsjenia i Russland. De er hovedsakelig sunnimuslimer, og snakker tsjetsjensk og russisk. Tsjetsjenerne er beslektet med ingusjere, batsere og kistere, som alle holder til i Tsjetsjenias naboregioner.
Det isolerte fjellandskapet i Kaukasus og den strategiske verdien som utenforstående har satt på områdene som er befolket av tsjetsjenere har i stor grad bidratt til det tsjetsjenske samfunnets etos og til utformingen av en unik nasjonal karakter.
== Opprinnelsen til navnet ==
Uttrykket «tsjetsjen» antas opprinnelig å ha kommet fra det iranske navnet på Nokhtsjii-folket, og det dukker først opp i arabiske kilder fra 700-tallet. Ifølge folkelig tradisjon kommer det russiske uttrykket «tsjetsjen» fra navnet på landsbyen Tsjetsjen-Aul, hvor tsjetsjenere beseiret russiske soldater i 1732. Men ordet finnes imidlertid i russiske kilder så tidlig som 1692, og det kom trolig inn i russisk via det kabardinske «Sjasjan».
== Geografisk fordeling ==
De fleste tsjetsjenerne bor i delrepublikken Tsjetsjenia i Russland. Det finnes også betydelige tsjetsjenske befolkninger i andre deler av Russland (spesielt i Dagestan, Ingusjetia og Moskva).
Bortsett fra i Russland finnes også tsjetsjenske diasporabefolkninger i Tyrkia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, samt i den arabiske verden (spesielt Jordan, Egypt og Syria). De fleste av disse er etterkommere av personer som måtte forlate Tsjetsjenia under Kaukasuskrigene (som førte til at Tsjetsjenia ble annektert av Det russiske keiserriket rundt 1850), og i Kasakhstans tilfelle av de stalinistiske deportasjonene i 1944. Etter oppløsningen av Sovjetunionen har titusener av tsjetsjenske flyktninger bosatt seg i Den europeiske union og andre steder som følge av krigføringen i hjemlandet, spesielt under emigrasjonsbølgen til Vesten etter 2002.
== Historie ==
Tsjetsjenerne er et av veinakh-folkene, som har bodd i fjelltraktene i Nord-Kaukasus siden forhistorisk tid (det finnes arkeologiske spor etter historisk kontinuitet tilbake til 10 000 f.kr.). I middelalderen var det tsjetsjenske lavlandet dominert av khazarene og senere alanerne. Den lokale kulturen ble også utsatt for bysantinsk påvirkning, og noen tsjetsjenere lot seg omvende til ortodoks kristendom. Gradvis ble imidlertid islam dominerende, selv om tsjetsjenernes egne paganistiske religion fremdeles sto sterkt i hvert fall til 1800-tallet. Samfunnet var organisert langs føydale linjer. Tidligere Dzurdzuketia (Tsjetsjenia) motkjempet og beseiret de mongolske invasjonene på 1200-tallet og Timur Lenks på 1300-tallet. Men landet ble påført store ødeleggelser og en stor del av befolkningen ble drept.
Under «den lille istid» på slutten av middelalderen ble tsjetsjenerne tvunget ned fra fjellene og ut på slettelandet, hvor de kom i konflikt med Terek- og Greben-kosakkene, som også hadde begynt å flytte inn i regionen. Kaukasus var også i fokus for tre konkurrerende riker: Det osmanske riket, Persia og Russland. Etter hvert som Russland fra 1500-tallet av ekspanderte mot sør ble sammenstøt mellom tsjetsjenere og russere hyppigere. På slutten av 1700-tallet ledet Sjeikh Mansur en større tsjetsjensk motstandsbevegelse.
På begynnelsen av 1800-tallet startet Russland en fullskala erobring av Nord-Kaukasus for å beskytte rutene til sine nye territorier i Transkaukasia. Kampanjen ble ledet av General Jermolov som spesielt mislikte tsjetsjenerne, som hav beskrev som «et modig og farlig folk». Rasende på grunn av tsjetsjenske raid, startet Jermolov en politikk med «brent jord» og deportasjoner. Han grunnla i 1818 også fortet Groznyj (som nå er hovedstad i Tsjetsjenia). Tsjetsjensk motstand mot russisk styre nådde sitt høydepunkt under ledelse av dagestaneren Sjamil på midten av 1800-tallet. Tsjetsjenerne ble endelig beseiret etter en lang og blodig krig, hvor tsjetsjenerne led forferdelige tap av menneskeliv. Av en estimert befolkning på over en million på 1840-tallet var det bare 140 000 tsjetsjenere igjen i Kaukasus i 1861 I kjølvannet av krigen emigrerte et stort antall flyktninger, eller de ble under tvang deportert til Det osmanske riket. I 1860 dro (ifølge tall fra Sovjet-tiden) 81 360 tsjetsjenere til Tyrkia, en ny emigrasjon fant sted i 1865, da ytterligere 22 500 tsjetsjenere dro. Tilsammen ble dermed over 100 000 tsjetsjenere etnisk «renset» under denne prosessen, noe som muligens utgjorde et flertall av hele den tsjetsjenske befolkning på den tid. Det har senere vært flere tsjetsjenske opprør mot det russiske styret, og også ikkevoldelig motstand mot russifisering og Sovjetunionens kollektivisering og antireligiøse kampanjer.
I 1944 nådde Moskvas undertrykkelse sitt høydepunkt, da alle tsjetsjenere, sammen med flere andre folkeslag i Kaukasus, etter ordre fra Josef Stalin ble deportert en masse til Kasakhstan og Sibir, og minst en fjerdedel og kanskje så mye som halvparten av hele den tsjetsjenske nasjon omkom i løpet av prosessen. Selv om de ble «rehabilitert» i 1956 og fikk lov til å vende tilbake året etter, så hadde de overlevende mistet sine økonomiske ressurser og borgerrettigheter. Under både sovjetiske og senere russiske regjeringer har de vært gjenstand for (offisiell og uoffisiell) diskriminering. Tsjetsjenske forsøk på å gjenvinne selvstendighet på 1990-tallet, etter Sovjetunionens fall har ført til to ødeleggende kriger mot den nye russiske staten siden 1994.
== Språk ==
Tsjetsjenernes hovedspråk er tsjetsjensk og russisk. Tsjetsjensk tilhører nakh-språkene innen den nordøstkaukasiske språkfamilien. Det tsjetsjenske skriftspråket er basert på den sentrale lavlandsdialekten. Beslektede språk er ingusjisk, som brykes i naborepublikken Ingusjetia, og batsisk, som snakkes i de tilgrensende delene av Georgia. Tsjetsjensk skrives i dag med det kyrilliske alfabet, men til forskjellige tider opp gjennom historien har også det georgiske, arabiske og latinske alfabet blitt brukt.
== Kultur ==
I tiden før omvenelsen til islam praktiserte tsjetsjenerne en unik blanding av religiøse tro og tradisjoner. De deltok i mange riter og ritualer, hvorav mange hadde tilknytning til jordbruk, såsom regnritualer, en feiring av den første dagen med pløying, samt en feiring av tordenguden Sela og gudinnen Tusholis dag.
Det tsjetsjenske samfunn er strukturert rundt tukhum (klan-unioner) og rundt 130 taip, eller klaner. Taipene er basert mer på land enn på blodslinjer og har et urolig forhold i fredstid, men er knyttet sammen i krig. Taiper er videre inndelt i gar (greiner), og garer i nekje (patronymiske familier). Den tsjetsjenske sosiale kode kalles nokhtsjalla (hvor nokhtsjo står for «tsjetsjensk»), og kan løselig oversettes som «tsjetsjensk karakter». Den tsjetsjenske ære impliserer moral og etisk oppførsel, generøsitet og vilje til å sikre kvinners ære.
== Religion ==
Tsjetsjenia er overveiende muslimsk. Noen holder fast ved en sufi-tradisjon kalt muridisme, mens rundt halvparten av tsjetsjenerne tilhører sufi-brorskap, eller tariqah. De to Sufi-tariqaene som ble utbredt i Nord-Kaukasus var Naqshbandiya og Qadiriya. Naqshbandiya står spesielt sterkt i Dagestan og det østlige Tsjetsjenia, mens Qadiriya har de fleste av sine tilhengere i resten av Tsjetsjenia og Ingusjetia.
Nesten alle tsjetsjenere tilhører hanafi-retningen innen sunni islam. Salafisme ble introdusert i befolkningen på 1950-tallet. Noen av opprørerne som er involvert i den nyere tids kriger i Tsjetsjenia er salafiere, men flertallet er ikke det.
== Se også ==
Batsere – en beslektet etnisk gruppe i Georgia
Ingusjere – en beslektet etnisk gruppe i Ingusjetia
Kistere – en beslektet etnisk gruppe i Georgia
Folkeslag i Kaukasus
== Kjente tsjetsjenere ==
Sheykh Mansour Ushurma – tsjetsjensk frihetsbevegelsesleder 1760-1794.
Uchar-hadji – leder av tsjetsjenske og kumyk-opprørere. 1825-ukjent
General Djahar Dudaev – Første president av den tsjetsjenske republikken «Ichkeria».
Aslan (Halid) Maskhadov – 2. president av den tsjetsjenske republikken Ichkeria.
Mamakaev Magomed Amaevich – forfatter, poet.
Pjotr Zakharov-Tsjetsjenets – maler.
Milana Terlojeva – forfatter
Makka Sagaipova – sanger
Abdurahman Avtorhanov – professor, politiker, forfatter.
Natalya Khusainovna Estemirova, menneskerettighetsaktivist som arbeidet i Kaukasus.
Ruslan Khasbulatov – tsjetsjensk økonom og politiker som spilte en sentral rolle i hendelsene som ledet opp til den konstitusjonelle krisen i Russland i 1993.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Amjad Jaimoukha: The Chechens: A Handbook (London, New York: Routledge, 2005)
John B. Dunlop: Russia Confronts Chechnya: Roots of a Separatist Conflict (Cambridge University Press, 1998) | | antall1 = 1 360 000 | 11,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hertug_av_Aquitaine | 2023-02-04 | Hertug av Aquitaine | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hertuger av Aquitaine'] | Hertug av Aquitaine (oksitansk: Duc d'Aquitània; fransk Duc d'Aquitaine) hersket over den historiske regionen Aquitaine eller Akvitania under overherredømme av de frankiske, engelske og senere de franske kongene.
Som etterfølgerstater av det vestgotiske kongerike (418–721), arvet Aquitania (Aquitaine) og Languedoc (Toulouse) begge vestgotiske lover og romersk lov, noe som ga kvinner flere rettigheter enn hva deres samtidige ikke ville tillate før på 1900-tallet. Særskilt under Liber Judiciorum som ble kodifisert i 642-643 og utvidet av Recceswinths lov kunne kvinner arve land og titler og administrere det uavhengig fra deres ektefeller eller mannlige slektninger, gi fra sine besittelser i lovlige testamenter om de ikke hadde arvinger, representere dem selv og gi vitnemål i rettssaker fra de var fylt 14 år, og arrangere for deres egne ekteskap etter at de var fylt 20 år.De første hertugene av Aquitaine er nedtegnet i kilder i siste halvdel av 600-tallet, skjønt det er usikkert om deres eksistens er historisk faktiske. Fra tidlig på 700-tallet er det sikre kilder som viser at opprøret til hertug Eudes (eller Eudo, også omtalt som Odo den store) mot Karl Martell og hvor hans død er nedtegnet for år 735.
| Hertug av Aquitaine (oksitansk: Duc d'Aquitània; fransk Duc d'Aquitaine) hersket over den historiske regionen Aquitaine eller Akvitania under overherredømme av de frankiske, engelske og senere de franske kongene.
Som etterfølgerstater av det vestgotiske kongerike (418–721), arvet Aquitania (Aquitaine) og Languedoc (Toulouse) begge vestgotiske lover og romersk lov, noe som ga kvinner flere rettigheter enn hva deres samtidige ikke ville tillate før på 1900-tallet. Særskilt under Liber Judiciorum som ble kodifisert i 642-643 og utvidet av Recceswinths lov kunne kvinner arve land og titler og administrere det uavhengig fra deres ektefeller eller mannlige slektninger, gi fra sine besittelser i lovlige testamenter om de ikke hadde arvinger, representere dem selv og gi vitnemål i rettssaker fra de var fylt 14 år, og arrangere for deres egne ekteskap etter at de var fylt 20 år.De første hertugene av Aquitaine er nedtegnet i kilder i siste halvdel av 600-tallet, skjønt det er usikkert om deres eksistens er historisk faktiske. Fra tidlig på 700-tallet er det sikre kilder som viser at opprøret til hertug Eudes (eller Eudo, også omtalt som Odo den store) mot Karl Martell og hvor hans død er nedtegnet for år 735.
== Kroning ==
De merovingske kongene og hertugene av Aquitaine hadde deres hovedstad i Toulouse. Kongene tilhørende karolingerne benyttet andre hovedsteder som lå lengre nord. I 765 Pipin den yngre skjenket de erobrede gylne banner til Waiffre, hertugen av Aquitaine, ved klosteret Saint-Martial i Limoges. Pepin I av Aquitaine ble gravlagt i Poitiers. Karl barnet (latin Karolus puer) ble kronet i Limoges og gravlagt i Bourges. Da Aquitaine kortvarig hevdet sin uavhengighet etter at Karl den feite var død var det Ranulf II av Poitou som overtok den kongelige tittel. På slutten av 900-tallet ble Ludvig den dorske kronet i Brioude.
Hertugene av Aquitaines kroningsseremoni er bevart i en ordo (seremoniskrift) fra sent på 1100-tallet i Saint-Étienne i Limoges, basert på en tidligere romersk-tysk ordo. Tidlig på 1200-tallet ble det lagt til en kommentar til denne som framhevet Limoges som Aquitaines hovedstad. Ordo indikerer at hertugen mottok en slikekappe, krone, banner, sverd, sporer og ringen til Sankt Valeria av Milano. En kommenterende redegjørelse av kroningen av Rikard Løvehjerte i juni 1172 er bevart fra Geoffrey av Vigeois:
Tempore illo Rex Henricus senior filio Richardo ex voluntate matris Aquitanorum tradidit Ducatum. Post haec apud S. Hilarium Pictavis Dominica post Pentecostem, juxta consuetudinem, in Abbatis sedem elevatur: sed a Bertramno Burdegalensi et Joanne Pictavensi Praesulibus lancea ei cum vexilla praebetur. . . . Procedenti tempore Richardus Lemovicas veniens, in urbe cum processione suscipitur, annulo S. Valeriae decoratur, novusque Dux ab omnibus proclamatus.
== Hertuger av Aquitaine under frankiske konger ==
Merovingiske konger er markert i fet skrift.
Chramn (555–560)
Desiderius (583–587)
Bladast (583–587)
Astrobald (587–589)
Sereus (589–592)
Charibert II (629–632)
Chilperik (632)
Boggis (632–660)
Felix (660–670)
Lupus I (670–676)
Odo den store (688–735), hans regime begynte kanskje så sent som 692, 700, eller 715, uklart herkomst
Hunald I (735–748), sønn av foregående, abdiserte for å gå i kloster, men kan ha kommet tilbake senere (se nedenfor)
Waifre (748–767), sønn av foregående
Hunald II (767–769), enten Hunald I som kom tilbake eller en helt annet Hunald, flyktet til Lupus II av Gascogne og ble utlevert til Karl den store
Lupus II (768–781), hertug av Gascogne, motsatte seg Karl den stores styre og Hunalds slektninger
== Direkte styrt av de karolingske kongene ==
Etter 778 utpekte ikke Karl den store flere hertuger, styrte antagelig Aquitaine direkte (og er følgelig nummerert Karl I av Aquitaine, som den første såkalte kong i dette kongedømmet). I 781 utpekte han sin sønn Ludvig den fromme som en underordnet konge av Aquitaine. Etter Ludvig styrte flere andre medlemmer av kongeslekten over regionen som underordnete konger.
Ludvig I den fromme (781–817)
Pepin I (817–838), sønn av Ludvig
Karl II den skallete (838–855), bror av Pepin I; i strid med:
Pepin II (fordringshaver 838–864), sønn av Pepin I
Karl III barnet (855–866), sønn av Karl II den skallete.
Ludvig II stammeren (866–879), sønn av Karl II den skallete, også konge av Frankrike fra 877
Karloman (879–884), sønn av foregående, også konge av BurgundEtter 882 da Carloman etterfulgte sin bror Ludvig III til å bli konge av Vestfrankiske riket forble Aquitaine under overherredømme av Frankrikes konge
== Hertuger av Aquitaine under franske konger ==
De karolingske kongene utpekte hertuger av Aquitaine på nytt i 852, og igjen siden 866. Senere ble dette hertugdømmet også kalt for Guyenne.
Huset Poitiers (Ramnulfidene)Ranulf I (852–866), også greve av Poitiers.Ingen hertug 866-887
Ranulf II (887–890), sønn av foregående, også greve av Poitiers, kalte seg for konge av Aquitaine fra 888 og fram til han døde.
Ebalus Bastarden (også kalt for Manzer) (890–893), illegitime sønn av Ranulf, også greve av Poitiers og Auvergne.Huset AuvergneVilhelm I den fromme (893–918), også greve av Auvergne
Vilhelm II den yngre (918–926), nevø av Vilhelm I, også greve av Auvergne.
Acfred (926–927), bror av Vilhelm II, også greve av Auvergne.Huset Poitiers (Ramnulfidene)Ebalus Bastarden (927–932), for andre gang.Huset RouergueRaymond I Pons (932–936)
Raymond II (936–955)Huset CapetHugo den store (955–962)House Poitiers (Ramnulfidene)Vilhelm III «Froskehodet» (962–963), sønn av Ebalus, også greve av Poitiers og Auvergne.
Vilhelm IV «Jernarm» (963–995), sønn av foregående, også greve av Poitiers.
Vilhelm V «den store» (995–1030), sønn av foregående, også greve av Poitiers.
Vilhelm VI «den feite» (1030–1038), første sønn av foregående, også greve av Poitiers.
Eudes (eller Odo) (1038–1039), andre sønn av Vilhelm V av Aquitaine, også greve av Poitiers og hertug av Gascogne.
Vilhelm VII «Ørnen» (1039–1058), tredje sønn av Vilhelm V av Aquitaine, også greve av Poitiers.
Vilhelm VIII (1058–1086), fjerde sønn av Vilhelm V av Aquitaine, også greve av Poitiers og hertug av Gascogne.
Vilhelm IX «Trubaduren» (eller den yngre) (1086–1127), sønn av foregående, også greve av Poitiers og hertug av Gascogne
Vilhelm X «Helgenen» (1127–1137), sønn av foregående, også greve av Poitiers og hertug av Gascogne.
Eleanora (1137–1189), datter av foregående, også grevinne av Poitiers og hertuginne av Gascogne, gift med kongen av Frankrike og England i rekkefølge.
Ludvig den yngre (1137–1152), også konge av Frankrike, hertug i retten til sin hustru.
Fra 1152 ble hertugdømmet Aquitaine holdt av huset Plantagenet, som også hersket over England som uavhengige monarker. Dette kongehuset holdt også andre områder i Frankrike (se Angevin-riket). Huset Plantagenet var ofte mektigere enn Frankrikes konger, og deres motstand til gi sin hyllest til de franske kongene for deres landområder i Frankrike var en av de viktigste kildene til konflikter i middelalderens vestlige Europa.
Huset PlantagenetHenrik I (1152–1172), også konge av England, hertug i retten av sin hustru Eleanora.
Rikard I Løvehjerte (1172–1184), også konge av England, hertug og regent i retten til sin mor.
Rikard I Løvehjerte (1189–1196), (etterfulgt ved sin mors død, Eleanora) – neppe riktig
Otto av Braunschweig (1196–1199),
Johan I (1199–1216), også konge av England, hertug i retten til sin mor fram til 1204,
Henrik III (1216–1254), også konge av England.
Edvard I Langlegget (1254–1306), også konge av England.
Edvard II (1306–1325), også konge av England.
Edvard III (1325–1362), også konge av England.Rikard Løvehjerte ble overlevd av sin mor Eleanora av Aquitaine. Hun fungerte som regent for hertugdømmet mens han var på korstog – en posisjon han tok tilbake da han kom tilbake til Europa i 1189.
== Huset Plantagenet som herskere av Aquitaine ==
I 1337 krevde Filip VI av Frankrike lenet Aquitaine tilbake fra Edvard III, konge av England og hertug av Aquitaine. Edvard på sin side krevde tittelen konge av Frankrike, ved retten av sin avstamning fra sin bestefar, Philip. Dette framkalte hundreårskrigen, hvor både huset Plantagenet og huset Valois krevde herredømme over Aquitaine, i retten som konge av Frankrike.
I 1360 signerte begge parter traktaten i Brétigny, hvor Edvard forsaket den franske kronen, men forble uinnskrenket lord av Aquitaine (heller enn kun hertug). Da traktaten ble brutt i 1369 ble de engelske kravene fastholdt på nytt, og krigen ble gjenopptatt.
I 1362 gjorde kong Edvard III, som lord av Aquitaine, sin eldste sønn Edvard, prins av Wales, til prins av Aquitaine.
Edward, den svarte prinsen (1362–1372), første sønn av Edvard III og dronning Filippa, også prins av Wales.I 1390 utpekte kong Richard II, sønn av Edvard den sorte prins, sin onkel John av Gaunt som hertug av Aquitaine. Denne tittelen ble gitt videre til Johns etterkommere.
John II (1390–1399), fjerde sønn av Edvard III og dronning Filippa, også hertug av Lancaster.
Henrik III (1399), arvet hertugdømmet fra sin far, men avga det til sin sønn da han ble konge av England.
Henrik IV (1399–1422), sønn av foregående, også konge av England 1413–1422.Henrik fortsatte å herske over Aquitaine som konge av England og lord av Aquitaine. Han maktet å skaffe den franske kronen for sin familie ved Traktaten i Troyes i 1420. Henriks sønn, spedbarnet Henrik VI ble konge av England og Frankrike i 1422, men mistet gradvis kontrollen av Frankrike inntil 1453.
== Husene Valois og Bourbon som hertuger Aquitaine ==
Huset Valois som konger av Frankrike krevde herredømme over Aquitaine, og tittelen som hertug ble gitt til deres arvinger, Le Dauphin.
Johan II av Frankrike (1345–1350), sønn av Filip VI of Frankrike, overtok i 1350 som Frankrikes konge
Karl (1392?–1401), sønn av Karl VI av Frankrike, Dauphin.
Ludvig (1401–1415), sønn av Karl VI av Frankrike, Dauphin.Ved slutten av hundreårskrigen gikk Aquitaine tilbake til direkte styre ved kongen av Frankrike og forble i eie av kongen. Kun tidvis ble hertugdømmet eller tittelen som hertug gitt til et annet medlem av familien.
Karl, duc de Berry (1469–1472), sønn av Karl VII av Frankrike.
Xavier (1753–1754), andre sønn av Ludvig, Dauphin av Frankrike.
Charles-Gonzalve de Bourbon, (1972–2000), sønn av Jacques-Henri VI, hertug av Anjou og Segovia, overhode av huset Bourbon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dukes of Aquitaine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hertug av Aquitaine (oksitansk: Duc d'Aquitània; fransk Duc d'Aquitaine) hersket over den historiske regionen Aquitaine eller Akvitania under overherredømme av de frankiske, engelske og senere de franske kongene. | 11,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betalingsbalanse | 2023-02-04 | Betalingsbalanse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Internasjonal økonomi', 'Kategori:Makroøkonomi'] | Betalingsbalanse (engelsk: Balance of Payments) er et lands netto betalingsstrøm overfor utlandet. Betalingsbalanse må ikke forveksles med driftsbalanse, som oversettes til Current Account på engelsk. Driftsbalansen og kapitalbalansen (engelsk: Capital Account eller Financial Account) er de to komponentene som utgjør betalingsbalansen. Betalingsbalansen tilsvarer kontantstrømmen i bedriftsregnskapet, og er et mål for landets balanse for eksport og import, samt betalingsstrømmer som gjelder gjelds- og låneavdrag, investeringer og økonomisk bistand.
Betalingsbalansen er positiv dersom penger netto strømmer inn i landet, og negativ dersom penger strømmer ut av landet. Eksempel på land som lenge har hatt positiv betalingsbalanse er olje-eksporterende land som Norge, Russland og Saudi-Arabia.
| Betalingsbalanse (engelsk: Balance of Payments) er et lands netto betalingsstrøm overfor utlandet. Betalingsbalanse må ikke forveksles med driftsbalanse, som oversettes til Current Account på engelsk. Driftsbalansen og kapitalbalansen (engelsk: Capital Account eller Financial Account) er de to komponentene som utgjør betalingsbalansen. Betalingsbalansen tilsvarer kontantstrømmen i bedriftsregnskapet, og er et mål for landets balanse for eksport og import, samt betalingsstrømmer som gjelder gjelds- og låneavdrag, investeringer og økonomisk bistand.
Betalingsbalansen er positiv dersom penger netto strømmer inn i landet, og negativ dersom penger strømmer ut av landet. Eksempel på land som lenge har hatt positiv betalingsbalanse er olje-eksporterende land som Norge, Russland og Saudi-Arabia.
== Land med stort betalingsoverskudd ==
Kina
Saudi-Arabia
Norge
Russland
Tyskland
== Land med stort betalingsunderskudd ==
USA
Brasil
Australia
Spania
Mexico
India
== Om driftsbalansen og kapitalbalansen ==
Det er ikke i seg selv et mål til enhver tid å ha positiv driftsbalanse. Dersom en negativ driftsbalanse veies opp av en positiv kapitalbalanse som avspeiler store utenlandske investeringer i det aktuelle landet, så er det et tegn på godt investeringsklima, og fornyelsen av produksjonsapparatet eller kapitaltilgangen vil kunne legge grunnlag for fremtidig vekst.
På den annen side kan en positiv kapitalbalanse være et dårlig tegn hvis den reflekterer økt opptak av statlig gjeld som finansierer offentlig forbruk, eller hvis den reflekterer store innlån til landets banker, og de har til hensikt å låne ut disse midlene til konsum eller boliginvesteringer. Dette er hovedsakelig uproduktive formål. En slik situasjon oppsto i Sør-Europa etter innføring av euroen, og har lagt grunnlaget for at disse landene i dag mangler konkurranseevne, og lider under en tung gjeldsbyrde.
Estland er de siste årene et eksempel på et land som har et betydelig underskudd på driftsbalansen, som ledd i en økonomisk investerings- og moderniseringspolitikk som har skapt stor vekst. I Estlands tilfelle har kapitalbalansen vært positiv, takket være store inngående investeringsstrømmer, mens den negative driftsbalansen i stor grad har reflektert import av artikler til produktive, vekstdrivende formål.
I et land uten egen valuta er en negativ kapitalbalanse en type sparing, til fortrengsel for privat eller offentlig konsum – eller til fortrengsel for andre typer sparing som eksempelvis egne borgeres innenlandske investeringer. Hvis landet har egen valuta vil en negativ kapitalbalanse være en type sparing til fortrengsel for import, men ikke til fortrengsel for øvrige innenlandske formål, gitt at den innenlandske pengemengden er uendret som følge av valutatransaksjonen.
Dersom den økonomiske veksten overgår betjeningen av underskudd kan et land bære driftsunderskudd over lang tid - gode investeringsmuligheter innenlands og evne til å betjene gjeld kan gi en varig positiv kapitalbalanse.
== Om betalingsbalansen ==
Et land med egen valuta kan ikke ha positiv eller negativ betalingsbalanse. En økende positiv driftsbalanse vil, gitt uendrede utenlandsinvesteringer, føre til Sparing i utenlandsk valuta (akkumulering av overflødige utenlandske valutareserver eller gull), som vil føres med negativt fortegn på kapitalbalansen slik at betalingsbalansen til en hver tid er i balanse.
Et land uten egen valuta kan ha positiv eller negativ betalingsbalanse over lang tid. Her er Zimbabwe et relevant eksempel, hvor hovedsakelig USD brukes som lokalt oppgjørsmiddel. I et slikt land vil vedvarende ubalanse føre til endringer i den hjemlige pengemengden, og reserver må fysisk transporteres til/fra utlandet. Innad i USA opererer delstatende med et lignende oppgjørssystem seg imellom. Reserver overføres jevnlig mellom delstatenes sentralbanker, med tilsvarende endring i pengemengden. Merk at endring av pengemengden som følge av betalingsubalanser i land/stater uten egen valuta, refererer til den smale pengemengden. Endringer i den brede pengemengden er sekundært, og påvirkes av lokale reservekrav samt mengden av finansielle instrumenter i omløp.
Oppgjørssystemet mellom land i eurosonen er annerledes enn mellom delstatene i USA, med den følge at euroland ikke har positiv eller negativ betalingsbalanse. Gjennom Target 2-systemet (eurosonens oppgjørssystem for medlemmenes sentralbanker) overføres reserver tilbake til opprinnelseslandet, slik at en i utgangspunktet negativ betalingsbalanse kompenseres med en tilsvarende økning i kapitalbalansen, og omvendt i motsatt fall. Den lokale pengemengden er dermed uendret. Dette systemet har fått kritikk for at underliggende problemer med betalingsstrømmen sminkes over, og at disse problemene kan pågå over svært lang tid, uten noen begrensning på transaksjonenes størrelse. Target 2-ubalanser antas å ha medvirket til eurokrisen - Spanias underskudd i systemet tilsvarer per januar 2013 en tredjedel av landets statsgjeld.
Land som ikke har egen valuta og ikke har oppgjørssystemer av typen Target 2 (eks. Montenegro, Zimbabwe), kan også bære betalingsunderskudd over lang tid, dersom pris- og lønnsfleksibilitet gjør at varig deflasjon grunnet synkende pengemengde kan håndteres. | Betalingsbalanse (engelsk: Balance of Payments) er et lands netto betalingsstrøm overfor utlandet. Betalingsbalanse må ikke forveksles med driftsbalanse, som oversettes til Current Account på engelsk. | 11,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rdalsfjord_(skip) | 2023-02-04 | Årdalsfjord (skip) | ['Kategori:Pekere'] | «Årdalsfjord» er navnet på flere skip:
DS «Årdalsfjord» (1877) – Lokalrutebåt i Rogaland 1925–1940, tidligere DS «Robert» av Stavanger.
MS «Årdalsfjord» (1933) – Lokalrutebåt i Rogaland 1946–1951, tidligere dansk og svensk passasjerbåt MS «Gylfe».
DS «Årdalsfjord» (1912) – Lokalrutebåt i Hordaland 1951–1953, tidligere DS «Askøy» av Bergen.
MS «Årdalsfjord» (1914) – Lokalrutebåt i Rogaland 1953–1980, tidligere DS «Duen II» av Oslo. | «Årdalsfjord» er navnet på flere skip:
DS «Årdalsfjord» (1877) – Lokalrutebåt i Rogaland 1925–1940, tidligere DS «Robert» av Stavanger.
MS «Årdalsfjord» (1933) – Lokalrutebåt i Rogaland 1946–1951, tidligere dansk og svensk passasjerbåt MS «Gylfe».
DS «Årdalsfjord» (1912) – Lokalrutebåt i Hordaland 1951–1953, tidligere DS «Askøy» av Bergen.
MS «Årdalsfjord» (1914) – Lokalrutebåt i Rogaland 1953–1980, tidligere DS «Duen II» av Oslo. | «Årdalsfjord» er navnet på flere skip: | 11,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_White_Man%E2%80%99s_Burden | 2023-02-04 | The White Man’s Burden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske dikt'] | «The White Man's Burden» («Den hvite manns byrde») er et dikt av den engelske forfatteren Rudyard Kipling, utgitt i den amerikanske avisa The New York Sun i 1899. Diktet har undertittelen The United States and the Philippine Islands og er en støtte til amerikansk kolonisering av Filippinene som USA erobret fra Spania under den filippinsk-amerikanske krigen året før, og andre områder med «fargede» og «primitive» folkeslag.
Det språklige uttrykket «den hvite manns byrde» og tankeforestillingene i diktet, ble raskt tatt i bruk for å rettferdiggjøre vestlig imperialisme. Diktet hevder at den hvite rase, som ble ansett som mer sivilisert og høyerestående enn andre, har en moralsk plikt til å herske over og «oppdra» disse andre.
| «The White Man's Burden» («Den hvite manns byrde») er et dikt av den engelske forfatteren Rudyard Kipling, utgitt i den amerikanske avisa The New York Sun i 1899. Diktet har undertittelen The United States and the Philippine Islands og er en støtte til amerikansk kolonisering av Filippinene som USA erobret fra Spania under den filippinsk-amerikanske krigen året før, og andre områder med «fargede» og «primitive» folkeslag.
Det språklige uttrykket «den hvite manns byrde» og tankeforestillingene i diktet, ble raskt tatt i bruk for å rettferdiggjøre vestlig imperialisme. Diktet hevder at den hvite rase, som ble ansett som mer sivilisert og høyerestående enn andre, har en moralsk plikt til å herske over og «oppdra» disse andre.
== Eksterne lenker ==
(en) The White Man’s Burden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Den britiske nasjonalpersonifikasjonen [[John Bull og den amerikanske Uncle Sam påtar seg «den hvite manns byrde» ved å løfte jordens fargede fram til sivilisasjon. Karikaturtegning i Judge 1899. | 11,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litauen | 2023-02-04 | Litauen | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Litauen', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1918', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1990'] | Republikken Litauen (litauisk Lietuvos Respublika, kortnavn Lietuva) er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus (også kjent som Hviterussland) i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius.
På 1300-tallet var Litauen en del av det største landet i Europa, og dagens Belarus, Ukraina samt deler av Russland var områder underlagt Polen og Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 ble Det polsk-litauiske samveldet dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.
Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i Den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 euro.
| Republikken Litauen (litauisk Lietuvos Respublika, kortnavn Lietuva) er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus (også kjent som Hviterussland) i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius.
På 1300-tallet var Litauen en del av det største landet i Europa, og dagens Belarus, Ukraina samt deler av Russland var områder underlagt Polen og Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 ble Det polsk-litauiske samveldet dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.
Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i Den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 euro.
== Geografi ==
Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden Vilnius strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.
Litauen grenser til følgende land:
Latvia (landgrense: 610 km)
Belarus (landgrense: 724 km)
Polen (landgrense: 110 km)
Russland (Kaliningrad fylke) (landgrense: 303 km)Grensen mellom Litauen og Polen adskiller Kaliningrad, en russisk eksklave, fra Belarus ved den såkalte Suwałki-korridoren.Sjøgrense i Østersjøen: 99 km.
Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.)
Lengste elv: Nemunas 937 km, derav 475 km i Litauen.
Største innsjø: Drūkšiai 44,79 km².
Inn- og utmark utgjør 57 %, skog og kratt: 30 %, myr: 3 %, innlandsvann: 4 %, annet: 6 %.
Største avstander: Fra øst til vest: 373 km, fra nord til sør: 276 km.
=== Litauen på tvers ===
Litauen består av følgende landskap:
Lavlandet ved kysten,
Høylandet i Samogitia,
Lavlandet ved Venta i innlandet,
Høylandet i Suduva,
Høylandet i Dzūkija,
Høylandet i Aukštaitia,
Slettene i sørøst,
Høylandet på strekken Švencionys-Narocius og Ašmena.Žemaitija (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipėda, Palanga, Mažeikiai, Telšiai, Šiauliai, Šilalė, Jurbarkas m.fl.
Aukštaitija er høylandet i sørøst, "de tusen sjøers land", og landets høyeste punkt: Aukštojasbakken som strekker seg bortimot 290 moh. Med byene Panevėžys, Biržai, Utena, Ukmergė, Zarasai, Jonava, Trakai. Og ikke minst Vilnius og Kaunas.
Suvalkija er det frodige svartjordsområdet i sørvest mot Polen og Kaliningrad (Karaliaucius) med byene Marijampolė, Vilkaviškis og Kalvarija.
Dzūkija er det nordøstlige hjørnet av landet med sandjord, furumoer og utpreget innlandsklima. Byer: Alytus, Druskininkai, Varėna.
=== Klima ===
Litauens klima, som spenner mellom det maritime og kontinentale, er relativt mildt. Gjennomsnittlig temperatur på kysten er -2,5 °C i januar og 16 °C i juli. I Vilnius er den gjennomsnittlige temperaturen -6 °C i januar og 16 °C i juli. 20 °C er hyppig på sommerdager og 14 °C om natten, selv om temperaturen kan nå 30 eller 35 °C. Enkelte vintre kan være veldig kalde. -20 °C forekommer nesten hver vinter. Om vinteren har det vært målt -34 °C i kystområdene og -43 °C øst i Litauen.
Den gjennomsnittlige årlige nedbør er 800 mm på kysten, 900 mm i Samogitia-høylandet og 600 millimeter i den østlige delen av landet. Snø forekommer hvert år, og det kan snø fra oktober til april. Noen år kan det falle sludd i september eller mai. Vekstsesongen varer 202 dager i den vestlige delen av landet og 169 dager i den østlige delen. Kraftige stormer er sjeldne i den østlige delen av Litauen, men vanlig i de kystnære områdene.
Det lengste målte temperaturen poster fra det baltiske området dekker om lag 250 år. Dataene viser at det var varme perioder i løpet av siste halvdel av det 18. århundre, og at det 19. århundre var en relativt kjølig periode. En tidlig 20. århundre oppvarming kulminerte i 1930-årene, etterfulgt av en mindre nedkjøling som varte fram til 1960. En oppvarming trend har vedvart siden da.Litauen opplevde tørke i 2002, noe som førte til skog- og torvmyr-branner. Landet led sammen med resten av Nordvest-Europa under en hetebølge sommeren 2006.
Rapportert ekstreme temperaturer i Litauen etter måned er følgende:
== Demografi ==
Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere baltiske stammer som f.eks. jotvingerne, gammelprøysserne og selerne.
Av befolkningen i dag er 85 % litauere, 6 % polakker og 5 % russere. Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5 % av alle innbyggere bor i byer. Forskning viser at i perioden 1994–2004 hadde 13 % av landets arbeidsføre befolkning, 278 000 personer, emigrert.
Landet har ingen statskirke, men den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende.
BNP pr. person: USD 23,433
=== Endringer i befolkningens størrelse etter 1994 ===
Litauens befolkning gikk ned med over 300 000 innbyggere fra 1994 til omkring 2010. Man regner med at 13 % av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen har økt kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. (Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.)
=== Religion ===
Landet har ingen statskirke, men Den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende religionen, siden kristningen av Litauen i 1387. Siden 1413, har flertallet av den litauiske befolkningen vært medlemmer av den romersk-katolske kirke. Ifølge folketellingen i 2001 var 79 % av litauiske innbyggere registrerte i den romersk-katolske kirke.
Katolisisme har spilt en betydelig rolle i litauisk anti-kommunistisk motstand i sovjettiden. Flere katolske prester var ledere av anti-kommunistiske bevegelser, og tusenvis av latinske kors ble plassert på korshøyden i nærheten av Šiauliai, til tross for at en del av det ble ødelagt i 1961.
== Historie ==
Det nåværende Litauen har vært befolket av baltisktalende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med Skandinavia og med de slaviske folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i Quedlinburg-annalene 14. februar 1009. Omkring 1230 opptrer Ringold som storfyrste. Hans sønn Mindaugas samlet landet i 1236. Han omvendte seg til kristendommen og lot seg døpe av erkebiskopen av Riga i 1251 og ble kronet til konge av Litauen 6. juli 1253. Som Litauens første og eneste konge (før 1918) avsto han landområder til Den tyske orden og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i 1261 avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved Durbe, og oppmuntret de hedenske prøyssiske nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i 1263 bortfalt både kongetittelen og kristendommen.
I løpet av 1300-årene ekspanderte storhertugdømmet Litauen østover og ble en europeisk stormakt. Samtidig klarte litauerne å slå tilbake videre fremstøt fra de tyske ordensriddernes side. Etter tatarenes innfall i Øst-Europa og det Kyiv-russiske rikets sammenbrudd var det mange slaviske fyrster som frivillig eller under tvang sluttet seg til Litauen. Under ledelse av Gediminas (1316–1430) og hans sønner Algirdas og Kestutis erobret Litauen områdene som i dag utgjør Belarus, mesteparten av Ukraina og deler av Polen og Russland. I 1323 grunnla Gediminas Vilnius som rikets hovedstad. Etter utvidelsen østover var et overveldende flertall av Litauens innbyggere slavisktalende kristne med et vel etablert skriftspråk. Slavisk språk og kultur kom derfor til å få stor innflytelse i et land som hittil hadde vært uten skriftkultur. Slavisk ble statens dominerende administrasjonsspråk. Litauen og senere også Polen kom til å betrakte seg som rettmessige arvtakere til Kyiv-riket i konkurranse med det fremvoksende storfyrstedømmet Moskva. På slutten av 1300-tallet var Litauen i areal det største landet i Europa. Storfyrstedømmet Litauen strakte seg over en vesentlig del av kontinentet, fra Østersjøen til Svartehavet.
Som det siste hedenske land i Europa ble Litauen kristnet, offisielt i 1387, men religionsskiftet var ikke gjennomført før et stykke inn på 1400-tallet. Kong Kasimir III av Polen døde sønneløs, og den litauiske storfyrste Jogaila, en sønn av Algirdas, var en aktuell kandidat til Polens trone, dersom han inngikk ekteskap med den polske kongedatteren Hedvig. Men først måtte Jogaila la seg døpe og sørge for at undersåttene også omvendte seg. Etter dåp og ekteskap med Polens dronning kunne han la seg krone som konge av Polen 2. februar 1386 under navnet Władysław II Jagiełło.
Polen og Litauen ble gjennom dette ekteskapet forent i en personalunion. Denne unionen ga Litauen en sterk alliert mot den konstante trusselen fra tyskerne i vest, spesielt fra Den tyske orden i Preussen, og fra storfyrstedømmet Moskva i øst. Unionen fikk vidtrekkende følger for det på forhånd ortodokse kristne folkeflertallet i den østlige delen av Litauen. Deres stilling ble etter hvert dårligere i en stat som var dominert av adelen i det katolske Polen og nå også Litauen.
Den første polsk-litauiske union ble imidlertid for en tid splittet av rivalisering mellom Jogaila (Władysław) og hans fetter Vytautas. I 1401 delte de makten, slik at Jogaila ble konge av Polen, mens Vytautas ble storfyrste av Litauen. Men de kunne samarbeide i kampen mot ytre fiender, først og fremst mot Den tyske orden, og de lyktes i å sikre vestgrensen mot Preussen (en grense som besto omtrent uforandret til 1918). Sluttpunktet for striden med de tyske ordensridderne var den polske og litauiske seieren i det store slaget ved Tannenberg (Grünewald) 15. juli 1410. Dette stanset videre tysk ekspansjon østover.
Den tysk-romerske keiser ønsket å gjøre Litauen til keiserlig len med Vytautas som konge, og hans kroning skulle finne sted i 1429. Men polske magnater klarte å forhindre kroningen ved å beslaglegge kronen som keiseren sendte til Litauen. En ny krone ble bestilt i Tyskland og en nye kroningsdato fastsatt, men Vytautas omkom i en ulykke i 1430 før kroningen ble gjennomført. Etter at Vytautas var død uten arvinger, kunne Jogaila innsette sin sønn Kazimierz som arving til begge riker, og den polsk-litauiske union ble gjenopprettet i 1434. I de neste hundre år økte den polske innflytelsen i Litauen.
Storfyrstedømmet Litauen ble i samme periode svekket av gjentatte angrep fra Moskva-riket, som ble en stadig mektigere rival. Landområder gikk tapt til Moskva-fyrsten i 1558 og 1583. Under trusselen fra øst inngikk Polen og Litauen unionen i Lublin i 1569. De to landene ble nå knyttet enda tettere sammen i en forbundsstat, Det polsk-litauiske samvelde. Litauen beholdt nominelt sin suverenitet og sine separate institusjoner, slik som egen hær, egen valuta og eget lovverk. I unionstiden ble Litauens adel og borgerskap gradvis mer polsk, og kulturelt ble landet sterkt integrert i Polen. Samveldet førte også til at de tidligere litauiske områdene i det nåværende Ukraina kom under polsk administrasjon. Den ukrainske adelen ble langt på vei integrert med den polske, og det oppsto en enda dypere kløft mellom den katolske adelen og den stadig mer undertrykte ortodokse befolkningen. Litauen ble i unionstiden et europeisk sentrum for jødisk kultur med tallrike skoler og et stort bibliotek. Rabbi Eliayahu fra Vilnius, (1720–1797), ble en forsvarer av den ortodokse jødedommen bygget på Talmud, mot ḥasidismen og reformbevegelsen.
I 1795 ble samveldet oppløst som følge av Polens tredje deling, da de gjenværende landområdene ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike. Over 90 % av Litauens områder ble lagt under Russlands herredømme, mens resten ble prøyssisk.
=== Selvstendighet fra Russland ===
16. februar 1918 erklærte Litauen sin selvstendighet som kongedømme. Nasjonalforsamlingen valgte i juli den tyske hertug Wilhelm Karl (av Württemberg-dynastiet) til konge under navnet Mindaugas II. Han var gjennom morens familie arving til fyrstedømmet Monaco, hvor han ble født og vokste opp. Hans kongeverdighet ble kortvarig, og han satte aldri sine ben i sitt nye kongerike, men ble boende på sitt slott ved Stuttgart. Da litauerne skjønte at Tysklands sammenbrudd var nær forestående, forsvant begeistringen for å få en tyskættet konge, og nasjonalforsamlingen besluttet 2. november 1918 å innføre republikansk styreform.
Territorielle strider med Polen (om Vilnius-regionen og Suvalkai-regionen) og med Tyskland om Memelland var hovedsaker for den nye nasjonens utenrikspolitikk. I mellomkrigstiden var landets konstitusjonelle hovedstad Vilnius, selv om byen lå i Polen fra 1920 til 1939 som følge av den polsk-litauiske krig (1919-1920) og polakker og jøder utgjorde majoriteten av byens innbyggere (litauerne utgjorde kun 0,8 % av innbyggerne). De litauiske myndighetene var i denne perioden lokalisert i Kaunas som midlertidig hovedstad i Litauen.
=== Andre verdenskrig ===
I 1940, etter utbruddet av andre verdenskrig, ble Litauen okkupert og annektert av Sovjetunionen i overensstemmelse med Molotov–Ribbentrop-pakten. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 trakk de sovjetiske styrkene seg tilbake og landet ble okkupert av tyskerne. Under den tyske okkupasjonen ble om lag 190 000 eller 91 % av de litauiske jødene drept, noe som utgjorde et av de verste dødstallene under Holocaust. Etter tilbaketrekningen av Tysklands okkupasjonsstyrker ble Litauen i 1944 igjen okkupert av Sovjetunionen og lagt inn i unionen som den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Under sovjetisk og tysk okkupasjon mellom 1940 og 1954 mistet Litauen over 780 000 av sine innbyggere. Det blir antatt at 120 000 til 300 000 av disse ble drept eller ført i eksil til Sibir, mens andre valgte å flykte til land i vesten.
=== Oppløsing av Sovjetunionen ===
Femti år med kommunistisk styre tok slutt etter at perestrojka og glasnost ble lansert på slutten av 1980-tallet. Litauen, ledet av Sąjūdis, en antikommunistisk og antisovjetisk frigjøringsbevegelse, proklamerte Litauens uavhengighet 11. mars 1990. Litauen var den første sovjetrepublikken som gjorde dette. Sovjetiske styrker forsøkte imidlertid å hindre at landet ble uavhengig, og natten til 13. januar 1991 angrep Den røde armé Vilnius TV-tårn og drepte 13 litauiske sivile De siste sovjetiske troppene forlot Litauen 31. august 1993.
4. februar 1991 anerkjente Island som det første landet Litauen som uavhengig, mens Sverige var det første landet som åpnet ambassade i landet. USA og andre vestlige land anerkjente aldri Sovjetunionens anneksjon av Litauen, Latvia og Estland.
Litauen ble medlem av FN 17. september 1991 og 31. mai 2001 ble Litauen det 141. medlem av WTO. Siden 1988 har Litauen ønsket tettere bånd med Vesten, og 4. januar 1994 var landet det første av de baltiske landene som søkte medlemskap i NATO. 29. mars 2004 ble landet medlem av NATO, og ble 1. mai samme år også medlem av EU.
== Politikk ==
Siden Litauen erklærte sin selvstendighet den 11. mars 1990 har landet utviklet sterke demokratiske tradisjoner. I det første ordinære valget etter oppløsningen, den 25. oktober 1992, ga 56,75 % av velgerne sin støtte til den nye grunnloven. Det var heftige debatter omkring grunnloven, spesielt angående presidentens rolle. Mange ulike forslag ble sagt frem, fra et parlamentarisk styresett til et system med presidentmodellen etter samme mønster som i USA. En folkeavstemning ble avholdt den 23. mai 1992 for å høre folkets mening. I avstemningen stemte 41 % av alle de stemmeberettigede for å gjeninnføre presidentmodellen i Litauen. Man ble til slutt enig om et semipresidentsystem, men landet regnes i dag som en parlamentarisk republikk der presidenten har en mer kontrollerende funksjon.
Det litauiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for en femårsperiode. En kandidat kan bare sitte i to etterfølgende perioder. Presidentens rolle er for det meste formell, med unntak av den nasjonale utenriks- og sikkerhetspolitikken. Presidenten er også den øverste lederen for militæret. Presidenten utnevner også, med støtte fra nasjonalforsamlingen (Seimas), statsministeren og resten av regjeringen, samt en del andre embetsmenn og alle dommere. Dommerne i statsretten (Konstitucinis Teismas), blir valgt for ni år og utnevnes av presidenten (tre dommere), lederen av nasjonalforsamlingen (tre dommere) og leder for høyesterett (tre dommere). Nasjonalforsamlingen møtes i plenum og har 141 medlemmer som velges for fire år. 70 representanter velges ved flertallsvalg i enmannskretser, mens de resterende 71 velges ut ved proporsjonalvalg fra partilister som gjelder for hele landet. Et parti må oppnå minst fem prosent av stemmene nasjonalt for at dets representanter skal kunne velges inn i nasjonalforsamlingen.
Litauen er medlem av organisasjoner som FN, NATO og EU. Litauen deltar også i det baltiske råd og Østersjørådet. I 2018 ble landet medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
=== Administrativ inndeling ===
Litauens nåværende administrative inndeling ble innført i 1994, og så modifisert i 2000 for å tilfredsstille EUs standarder. Inndelingen går i tre nivåer: landet består av ti fylker (litauisk: entall – apskritis, flertall – apskritys), som igjen deles inn i totalt 60 kommuner (litauisk: entall — savivaldybė, flertall— savivaldybės). Kommunene deles så inn i over 500 mindre deler, som styres av hver sin eldste. Disse områdene kalles på litauisk seniūnija (entall), og seniūnijos (flertall).
Fylkene ledes av en fylkesmann (litauisk: apskrities viršininkas) som blir utnevnt av de sentrale styresmaktene. Fylkesmannens og fylkets oppgaver er å sørge for at de lokale styresmaktene i fylket holder seg til Litauens lover og grunnlov, og at lover, programmer og pålegg fra nasjonalt hold blir fulgt.
Kommunen er den viktigste enheten i landets administrative inndeling. Noen kommuner er historisk kalt distriktskommuner, og blir ofte omtalt som bare «distrikter». På samme måter blir også bykommuner ofte kalt «byer». Hver kommune har sitt eget, folkevalgte kommunestyre eller kommuneråd. Tidligere hadde man kommunevalg hvert tredje år, men nå har man det hvert fjerde år. Kommunestyret peker ut kommunens ordfører og annet personell. Kommunestyrene velger også ut eldster. Det er foreslått at man skal avholde direktevalg av eldster og ordførere, men det ville i så fall kreve en korrigering av grunnloven.
De minste områdene, som styres av hver sin eldste, spiller ingen rolle i den nasjonale politikken. De ble primært opprettet for at folk skulle kunne motta nødvendige tilbud nær hjemmet, og deres viktigste oppgave går innunder sosialsektoren: å utøve velferd og hjelpe individer og familier som trenger hjelp. I utkantstrøk har de for eksempel også ansvar for å registrere fødsler og dødsfall.
Den nåværende administrative inndelingen er gjenstand for hyppig kritikk ettersom den er for ineffektiv og byråkratisk. Mange har klaget over det store antallet fylker, og det faktum at de ikke har mye makt. Et forslag går ut på å dele landet inn i fire deler i en ny inndeling, hvor grensene skal gå ved landets etnografiske regioner og ikke avgjøres av byråkrater og politikere. Andre foreslår å redusere antallet fylker til fem, hvor hvert har sin base i en av de fem største byene i landet.
== Økonomi ==
Utdypende artikkel: Litauens økonomi
=== Olje i Litauen ===
Den europeiske energikrisen har skapt behov for oljeletingen også langs Østersjøens østkyst. Tyskland begynte boring etter olje i Øst-Tyskland før den andre verdenskrig (Kaliningrad oblast). I 1949 ble en mer omfattende leteboring satt i gang. Den første oljen ble så funnet innenfor Vilnius' bygrense. Denne tykke råoljen ble funnet ved 226 meter dybde.
Mot slutten av 1980-årene hadde man funnet 37 oljeforekomster. De største funnene på dette tidspunkt lå alle i Kaliningrad-enklaven og i sandsteinsformasjoner fra midtre del av kambrium (545–495 millioner år tilbake i tid). Halvparten av funnene er hittil gjort i Litauen rundt Klaipėda. Oljen befinner seg på en dybde fra 2000 til 2700 meter.
De tre største forekomster er registrert på felter i Østersjøen utenfor Kaliningrad-enklaven og Litauen. Ett av disse ligger i russisk økonomisk sone, men bare 10 km utenfor Neringa, nær Nida. Produksjonen fra Kravtsovskoye-feltet kom i gang fra høsten 2004. Det skjedde fem kilometer utenfor Litauens sjøgrense og den enestående nasjonalparken Kursiu Nerija.
Både litauiske og svenske myndigheter har gjentatte ganger gitt uttrykk for bekymring for tapping av denne oljekilden. Eksperter fra UNESCO har studert de tekniske data og mener det er en reell fare for forurensning fra russiske oljebrønner. På russisk område er økningen av oljeproduksjonen beregnet til ca. 120 000 tonn årlig når produksjonen er kommet i gang på Kravtsovskoye-feltet.
Fra litauiske kilder ble det produsert 12 000 tonn olje i 1990. I dag produserer fire mindre litauiske oljeselskap rundt 500 000 tonn årlig (2004–2005). Dette tilsvarer 7 prosent av Litauens årlige forbruk. Antydede oljereserver i Litauen tilsvarer fem millioner tonn og 10 års forbruk. Ytterligere oljefunn på land kan kanskje gi 23 millioner tonn og 64 millioner tonn utenfor kysten. Hvor korrekte disse målingene er, er uvisst.
Systematisk oljeleting i bergarter fra kambrium- og silurtiden vil nok føre til nye drivverdige funn, men i mellomtiden er Litauen sterkt avhengig av import. Nedleggelsen av det gamle kjernekraftverket Ignalina ble fullført 31. desember 2009. Imidlertid arbeides det med planer om å bygge et nytt atomkraftverk ved siden av det gamle og i samarbeid med nabostater.
Oljeterminalen Butinges Nafta er bygget for å sikre oljetilførselen sjøveien til Litauen og til Baltikums eneste oljeraffineri, Mazeikiu Nafta. Terminalen tar årlig imot under to og en halv million tonn olje og diesel. Gjennom Birzai-rørledningen får Mazeikiu-raffineriet årlig over fem millioner tonn olje og diesel.
=== Infrastruktur ===
Klaipėda-havnen er den eneste havnen i Litauen.
Vilnius International Airport er den største flyplassen. I 2008 betjente den 2 millioner passasjerer. Andre flyplasser er: Kaunas internasjonale flyplass og Palanga/Klaipèda International Airport.
Ignalina kjernekraftverk er et atomkraftverk fra Sovjet-tiden.
Reaktor nr. 1 ble stengt i desember 2004 som en betingelse for Litauens inntreden i EU, ettersom kraftverket – i likhet med kjernekraftverket i Tsjernobyl – manglet robuste inneslutningstanker rundt reaktorene. Den gjenværende enheten dekket per 2006 om lag 70 % av Litauens elektrisitetsetterspørsel.
Reaktor nr. 2 ble stengt 31. desember 2009. Forslag om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen har blitt fremsatt.
Ifølge en studie utført av Speedtest.net har Litauen verdens raskeste opplastingshastighet, samt den sjette raskeste nedlastingshastigheten på internett.
== Samfunn ==
=== Helligdager ===
Helligdager som vanligvis ikke faller på en søndag: 1. januar (Nyttårsdagen), 16. februar (Uavhengighetsdag 1918 (nasjonaldag)), 11. mars (Uavhengighetsdag 1990), 2. påskedag, 1. mai (Arbeidernes internasjonale kampdag ), 24. juni (St. Hans/Jonsok), 6. juli (Nasjonens dag), 1. november (Allehelgensdag) og 1. og 2. juledag.
=== Merkedager ===
13. januar er dagen til minne om den blodige dagen i 1991 da Gorbatsjovs spesialstyrke OMON gjennomførte operasjonen "svart tulipan" der de okkuperte det kjente tv-tårnet i Vilnius med stridsvogner og 13 sivile litauiske demonstranter ble drept.
Nasjonaldagen er 16. februar. Det var dagen det litauiske råd erklærte landet selvstendig. Dette skjedde i 1918.
11. mars er dagen for uavhengighetserklæringen i 1990 fra den sovjetiske okkupasjonen
6. juli er kong Mindaugas Is kroningsdag i 1253
== Utdanning ==
Den første dokumenterte skole i Litauen ble etablert i 1387 i tilknytning til katedralen i Vilnius. Skolen ble påvirket av kristningen av Litauen. Flere typer skoler fantes i middelalderens Litauen: katedralskoler, der elevene ble forberedt på prestetjeneste; bygdeskoler som tilbød elementær utdanning, og hjemmeskoler dedikert til å utdanne barna av den litauiske adelen. Før Universitetet i Vilnius ble etablert i 1579, gikk litauere som søkte høyere utdanning på universitet i utenlandske byer, inkludert Kraków, Praha, og Leipzig.Det litauiske departementet for vitenskap og utdanning foreslår nasjonal utdanningspolitikk og mål. Disse er sendt til Seimas for ratifisering. Lover styrer langsiktig pedagogisk strategi sammen med generelle lover om standarder for høyere utdanning, yrkesopplæring, jus og vitenskap, voksenopplæring og spesialundervisning.Verdensbanken betegner lesekyndigheten til litauere i alderen 15 år og eldre som 100 %. I 2008 hadde 30,4 % av befolkningen i alderen 25-64 fullført høyere utdanning, 60,1 % hadde fullført videregående utdanning og utdanning etter videregående (ikke-tertiær). Ifølge investere i Litauen, har Litauen dobbelt så mange personer med høyere utdanning som EU-15 gjennomsnittet og andelen er høyest i Baltikum. Også 90 % av litauerne snakker minst ett fremmedspråk og halvparten av befolkningen snakker to fremmedspråk, i hovedsak russisk og engelsk.I 2008 var det 15 offentlige universiteter i Litauen, 6 private institusjoner, 16 offentlige høyskoler, og 11 private høgskoler. Universitetet i Vilnius er et av de eldste universiteter i Nord-Europa og det største universitetet i Litauen. Kaunas University of Technology er det største tekniske universitetet i Baltikum og det nest største universitet i Litauen. Andre universiteter inkluderer Kaunas University of Medicine, Litauen Academy of Music og Teater, Vilnius pedagogiske universitet, Vytautas Magnus universitet, Mykolas Romeris universitet, Litauisk academi for kroppsøving, Vilnius Gediminas Tekniske Universitet, General Jonas Zemaitis militærakademi i Litauen, Klaipėda universitet, litauisk Veterinary Academy, Litauisk universitet av landsbruk, Siauliai universite og Vilnius Academy of Arts.
=== Helse ===
Av statistikk fra 2009 er den gjennomsnittlige levealderen i Litauen 72 år, 66 for menn og 78 for kvinner. Dette er den største kjønnsforskjellen av alle europeiske land. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest selvmordsrate; over både Russland og Japan. Bortsett fra det er spedbarnsdødeligheten like lav som i Norge, 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av HIV på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir vaksinert. 100 % av befolkningen har tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge FN har høy HDI er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest BMI.
=== Største byer ===
Tall fra 1. januar 2004
Vilnius: 541 082
Kaunas: 368 913
Klaipėda: 190187
Šiauliai: 131 181
Panevėžys: 117 593
Alytus: 70 717
Marijampolė: 70 305
Mažeikiai: 66 773
Kėdainiai: 65 049
Telšiai: 56 735Se også: Liste over byer i Litauen
== Kultur ==
=== Musikk ===
Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt polyfon musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės).
Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags gitar som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike feler (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en klarinett. På slutten av det 19. århundre ble trekkspill og bandoneon introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for panfløyte, så vel som trompeter (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas (fløyte), trommer og tabalas (et rytmeinstrument som minner om en Gong). Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer sekminių ragelis (sekkepipe) og pūslinė (en musikalsk bue laget av griseblærer fylt med tørkede erter).
RockemusikkPå 1980-tallet, gjorde rockebandet Foje, Antis, og Bix et stort inntrykk på Litauen. I 1987, 1988 og 1989 tok flere store rockefestivaler sted, blant annet festivalen Roko Maršas.
Roko Maršas var koblet til ideologien Sąjūdis.
Fra 2000-tallet har de mest populære bandene i Litauen vært SKAMP, Happyendless og Jurga, som alle oppnådde internasjonal anerkjennelse.
=== Kunst og museer ===
Det finnes flere museer i Litauen. Litauens kunstmuseum ble grunnlagt i 1933 og er det største museet for kunstbevaring i Litauen.[28] Palanga Amber Museum er et datterselskap av det litauiske Art Museum. Ulike gule kunstverk utgjør en sentral del av museet. I alt er det 28 000 biter av rav og om lag 15.000 inneholder inneslutninger av insekter, edderkopper, eller planter. Over 4500 stykker rav brukes for produksjon av kunst og smykker.
Et fremtidig planlagt museum, Vilnius Guggenheim Hermitage Museum, vil presentere utstilling av moderne kunst. Museet er planlagt å åpne i 2011.[31]
Mikalojus Konstantinas Čiurlionis (1875–1911) er en kjent representant for litauisk kunst. Čiurlionis var en nasjonalt kjent musiker og kunstner i Litauen. Hans symfoniske komposisjoner, Jura («Havet») og Miške ("I skogen"), var den første helaftens stykke fra en litauisk musiker. Jura («Havet») og Miške ("I skogen") ble komponert for å representere Litauens landskap. [32] Etter Čiurlionis død i asteroide 2420 ble Čiurlionis hedret for sine prestasjoner. 75.
Skulpturer er en viktig kunstart i Litauen. Det litauiske museet ”Museum of Ancient Beekeeping” viser ulike former for bikuber. Et annet populært kunststed er Grutas Park. Dette museet inneholder relikvier og statuer av Vladimir Lenin og Josef Stalin fra Sovjettiden.
=== Mat ===
Litauisk kjøkken er tilpasset det kjølige og fuktige, nordlige klima: bygg, poteter, rug, rødbeter, bær og sopp er en stor del av kostholdet og blir dyrket lokalt. Melkeprodukter regnes som en av Litauens spesialiteter. Siden litauisk klima og landbruk minner om Øst-Europa for øvrig, har litauisk kjøkken mye til felles med andre østeuropeiske og askenasiske kjøkken, men har likevel en del særtrekk som ble dannet av en rekke påvirkninger i landets lange og vanskelig historie. Tyske tradisjoner har også påvirket litauiske retter, blant annet retter som består av flesk og poteter, for eksempel potetpudding (kugelis eller Kugel) og potetpølser (vėdarai), så vel som kaken kjent som šakotis. De mest eksotiske rettene, kibinai og čeburekai, er populære i Litauen. Napoleonskake ble introdusert under Napoleons passasje gjennom Litauen i det 19. århundre.
=== Kino og teater ===
Litauen har en livlig dramascene. Det fins mange ulike filmfestivaler, som Kino Pavasaris og AXX Commercial Film Festival Contest. Filmtradisjonen har kommet gjennom Litauens okkupasjon av russerne. [28] En populær litauisk film, Velnio Nuotaka, er basert på tradisjonelle, litauiske folkeeventyr.[29]
Et større teater i Litauen er Det Litauiske Akademi av Musikk og Teater, som ble grunnlagt i 1919 av Juozas Naujalis. Akademiet ble omdøpt i 2004.[30] Et annet teater, Vilnius Lille Teater, ble grunnlagt av Rimas Tuminas. Vilnius Lille Teater produserer hovedsakelig internasjonalt kjente stykker, blant annet Shakespeare.[29]
Ulike teaterdirektører har bidratt mye til litauisk scenekultur. Eimuntas Nekrosius spilte en betydelig rolle for den litauiske teaterbevegelsen. Han har produsert stykker av Shakespeare som Macbeth, Othello og Hamlet. En annen direktør er Oskaras Korsunovas. Han er en moderne regissør for musikaler, studioopptredener og skuespill.
=== Sport ===
Det fins omtrent 80 ulike idrettsforbund i Litauen, både ikke-olympiske idrettsforbund og idrettsforbund tilknyttet OL. Blant de mest populære idrettene i Litauen er basketball, fotball, friidrett og sykling. Profesjonelle idrettsutøvere og trenere er utdannet i Det Litauiske Akademiet For Idrett. Basketball er den aller mest populære sporten i Litauen. Det litauiske basketballandslaget har vunnet EM i 1937, 1939 og 2003, og kom på 2.-plass i 1995 og tredjeplass i 2007.
Litauen har vunnet bronse i OL i 1992, 1996 og 2000, og kom på fjerdeplass i 2004 og 2008. I 2011 ble Europamesterskapet i basketball avholdt i Litauen.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gamlebyen i Vilnius
Kuršių Nerija (delvis i Russland)
Kernavé
Struves meridianbueMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk
2010 – Sutartinės, flerstemmige sanger
== Se også ==
Foreningen Norge Litauen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(lt) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Lithuania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lietuva – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Litauen i FN-sambandets nettsted Globalis.noJan S. Krogh: Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold
Foreningen Norge Litauen
Den norske klubb i Litauen | Dette er en liste over byer i Litauen. | 11,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Gross | 2023-02-04 | Edward Gross | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Turnere fra USA'] | Edward «Ed» Gross (født 1916 i Seattle, død 1985 samme sted) var en amerikansk turner. Han representerte turnforeningen Los Angeles Athletic Club.
Han deltok i tumbling i OL 1932 i Los Angeles, der han vant sølv bak landsmannen Rowland Wolfe. USA fikk de tre første plassene i denne konkurransen.
På nasjonalt nivå ble han amerikansk mester (AAU Championships) i tumbling i 1933.
| Edward «Ed» Gross (født 1916 i Seattle, død 1985 samme sted) var en amerikansk turner. Han representerte turnforeningen Los Angeles Athletic Club.
Han deltok i tumbling i OL 1932 i Los Angeles, der han vant sølv bak landsmannen Rowland Wolfe. USA fikk de tre første plassene i denne konkurransen.
På nasjonalt nivå ble han amerikansk mester (AAU Championships) i tumbling i 1933.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edward Gross – Olympedia
(en) Edward Gross – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edward Gross – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics.com | }} | 11,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Institutt_for_geofag_(UiO) | 2023-02-04 | Institutt for geofag (UiO) | ['Kategori:2003 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)', 'Kategori:Institutter ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Miljøinstitutter', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2003'] | Institutt for geofag (engelsk: Department of Geosciences) er Universitetet i Oslos enhet for forskning og studier innen geofag. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ble opprettet i 2003 som en sammenslåing av tre institutt; Institutt for geofysikk, Geografisk institutt (kun naturgeografi) samt Institutt for geologi.
| Institutt for geofag (engelsk: Department of Geosciences) er Universitetet i Oslos enhet for forskning og studier innen geofag. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ble opprettet i 2003 som en sammenslåing av tre institutt; Institutt for geofysikk, Geografisk institutt (kun naturgeografi) samt Institutt for geologi.
== Fagområder ==
Institutt for geofag er det største instituttet i bredde på forskning og undervisning i geofagene i Norge. Fagområder spenner vidt fra meteorologi, oseanografi, hydrologi, naturkatastrofer, naturgeografi, geomatikk, geologi herunder petroleumsgeologi, geofysikk, tektonikk, petrologi, geokjemi og miljøgeologi.
== Ansatte ==
Staben består av 40 professorer og førsteamanuenser, i tillegg til postdoktorer, ph.d.-studenter, forskere, teknisk- og administrativt ansatte. Flere fagmiljøer ved instituttet fikk gode evalueringsresultat i Forskningsrådets evaluering av geofagene i 2011.
== Seksjoner og lokalisering ==
Instituttet er organisert i syv fagseksjoner, i tillegg til adm/IT. Hoveddelen av Institutt for geofag holder til i Geologibygningen på Blindern. Noen av seksjonene er imidlertid på andre lokaliteter på Blindern; Jordskorpens prosesser (tidligere GEO-PGP) holder til i Fysikkbygningen, Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) er i ZEB-bygningen, samt Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs), holder til i Kristine Bonnevies hus.
Geografi og hydrologi (GeoHyd)
Meteorologi og oseanografi (MetOs)
Studier av sedimentære bassenger
Miljøgeovitenskap
Geodidaktikk
Jordskorpens prosesser (tidligere GEO-PGP)
Jordens utvikling og dynamikk (CEED), SFF
== Studier ==
Geologi og geografi – bachelor
Geofysikk og klima – bachelor
Geofag – master
Computational Science – master
== Se også ==
GÆA Norvegica, studentforening ved Institutt for geofag (stiftet 1935)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside for Institutt for geofag: www.geo.uio.no
Homepage for Department of Geosciences: www.mn.uio.no/geo/english/)
Homepage for The Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED): www.mn.uio.no/ceed/english/
Studér geofag ved Universitetet i Oslo, Institutt for geofag
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO | Farmasøytisk institutt er et institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. | 11,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sclerogibbidae | 2023-02-04 | Sclerogibbidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Sclerogibbidae er en familie av stilkvepser. De er en ganske artsfattig familie, med ca. 30 kjente, nålevende arter. De er knyttet til spinnfotinger (Embioptera) og larven utvikler seg som parasitoider på nymfetstadiet av disse. Selv om gruppen i dag er artsfattig, er den gammel. Arten Sclerogibbodes embioleia er beskrevet fra begynnelsen av kritt-tiden.
| Sclerogibbidae er en familie av stilkvepser. De er en ganske artsfattig familie, med ca. 30 kjente, nålevende arter. De er knyttet til spinnfotinger (Embioptera) og larven utvikler seg som parasitoider på nymfetstadiet av disse. Selv om gruppen i dag er artsfattig, er den gammel. Arten Sclerogibbodes embioleia er beskrevet fra begynnelsen av kritt-tiden.
== Utseende ==
Små (1 – 6 mm), slanke, svarte vepser. Hannene er fullt vingede, hunnene ofte vingeløse. Hodet er mer eller mindre trekantet sett fra siden, med nyreformede fasettøyne. Antennene er nokså kraftige, trådformede, og består av 20 eller flere ledd. De er festet under en "hylle" som skyter fram fra ansiktet. Forkroppen (thorax) er avlang og smal. Beina er nokså korte og kraftige, mellom- og bakbeina er festet nær bakkanten av thorax, langt skilt fra frambeina. Vingene, om de finnes, er avrundede, med utydelig vingemerke (pterostigma). det er en eller to lukkede celler rundt midten av forvingen. Bakkroppen er slank, med seks synlige ryggplater (tergitter), festet til forkroppen med en kort "stilk".
== Levevis ==
Denne familien lever som parasitoider på insektordenen spinnfotinger (Embioptera). Disse lever selskapelig inne i tette silkespinn på trestammer eller lignende. Sclerogibbidene er sjeldne insekter, de fleste funnene er fra tørre og halvtørre områder.
== Utbredelse ==
Familien er utbredt over hele verden i varme områder. I Amerika og Australia forekommer bare slekten Probethylus. I Europa er det kjent fem arter i slektene Poggiana og Sclerogibbus. Afrika har 14 kjente arter fordelt på tre slekter. Gruppen finnes også i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Chrysidoidea
Familien Sclerogibbidae Ashmead, 1902
Underfamilien Sclerogibbodinae Engel & Grimaldi, 2006 – mest primitive gruppe, én fossil art fra Nedre kritt, Libanon
Sclerogibbodes embioleia Engel & Grimaldi, 2006
Underfamilien Caenosclerogibbinae Argaman, 1988 – Afrika
Slekten Caenosclerogibba Yasumatsu, 1958 – to arter i Afrika
Underfamilien Probethylinae Argaman, 1988
Slekten Probethylus Ashmead, 1902 – én art i Afrika, fire i Amerika, seks i Australia
Underfamilien Sclerogibbinae Ashmead, 1902
Slekten Neosclerogibba Koch, 1995
Slekten Poggiana Argaman, 1993
Poggiana pilosella Argaman, 1993
Slekten Sclerogibba Riggio & Stefani-Perez, 1888 – 11 arter i Afrika, fire i Europa:
Sclerogibba crassifemorata Riggio & Stefani-Perez, 1888
Sclerogibba dissimilis Stefani, 1956
Sclerogibba magrettii Kieffer, 1913
Sclerogibba mancinii (Masi, 1933)
== Kilder ==
Penteado-Dias, A.M. & von Achterberg, C. (2002) First record of the genus Probethylus Ashmead (Sclerogibbidae: Probethylinae) from Brazil, with descriprion of a new species. Zool. Med. Leiden 76: 105-107. [1]
Sclerogibbid wasps of Africa and Madagascar. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Sclerogibbidae i Encyclopedia of Life
(en) Sclerogibbidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sclerogibbidae hos Fauna Europaea
(en) Sclerogibbidae hos Fossilworks
(en) Sclerogibbidae hos ITIS
(en) Sclerogibbidae hos NCBI
(en) Kategori:Sclerogibbidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sclerogibbidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde: [3] | * Caenosclerogibbinae | 11,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentralkartoteket_for_alvorlige_sinnslidende | 2023-02-04 | Sentralkartoteket for alvorlige sinnslidende | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Psykiatri', 'Kategori:Romani'] | Sentralkartoteket for alvorlige sinnslidende har helt siden 1935 lagret pasientinformasjon om nordmenn med psykiske lidelser.
Romanifolket ble nesten per definisjon definert som syke, der de levde på siden av det etablerte samfunnet, i dyp fattigdom og med store sosiale problemer. Først i 1989 slo Datatilsynet fast at registreringen var tvilsom, registeret ble stengt og oversendt til Riksarkivet. | Sentralkartoteket for alvorlige sinnslidende har helt siden 1935 lagret pasientinformasjon om nordmenn med psykiske lidelser.
Romanifolket ble nesten per definisjon definert som syke, der de levde på siden av det etablerte samfunnet, i dyp fattigdom og med store sosiale problemer. Først i 1989 slo Datatilsynet fast at registreringen var tvilsom, registeret ble stengt og oversendt til Riksarkivet. | Sentralkartoteket for alvorlige sinnslidende har helt siden 1935 lagret pasientinformasjon om nordmenn med psykiske lidelser. | 11,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_1996 | 2023-02-04 | Solheim Cup 1996 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 1996', 'Kategori:Golfturneringer i Storbritannia', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Europa i 1996', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 1996', 'Kategori:Sport i USA i 1996', 'Kategori:Sportsarrangementer i Wales'] | Solheim Cup 1996 var fjerde gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. til 22. september 1996 ved St. Pierre Hotel & Country Club, Chepstow, Wales. Det amerikanske laget vant cupen igjen og slo det europeiske laget med 17 mot 11 poeng.
| Solheim Cup 1996 var fjerde gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. til 22. september 1996 ved St. Pierre Hotel & Country Club, Chepstow, Wales. Det amerikanske laget vant cupen igjen og slo det europeiske laget med 17 mot 11 poeng.
== Lagene ==
== Format ==
Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. De siste 12 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne.
== Matchene ==
=== Fredag formiddag ===
Foursome
=== Fredag ettermiddag ===
Fourball
=== Lørdag formiddag ===
Foursome
=== Lørdag ettermiddag ===
Fourball
=== Søndag ===
Singler
== Se også ==
Solheim Cup
== Eksterne lenker ==
1996 Solheim Cup Match Resultater | Solheim Cup 1996 var fjerde gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. | 11,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Robert_Grove | 2023-02-04 | William Robert Grove | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Britiske biografistubber', 'Kategori:Britiske fysikere', 'Kategori:Dødsfall 1. august', 'Kategori:Dødsfall i 1896', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1811', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Swansea', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | William Robert Grove (født 11. juli 1811, død 1. august 1896) var en britisk advokat, dommer og naturvitenskapsmann som bidro til utvikling av energiprinsippet og som var en pioner innen brenselcelleteknologi.
| William Robert Grove (født 11. juli 1811, død 1. august 1896) var en britisk advokat, dommer og naturvitenskapsmann som bidro til utvikling av energiprinsippet og som var en pioner innen brenselcelleteknologi.
== Referanser == | William Robert Grove (født 11. juli 1811, død 1. | 11,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skiathos | 2023-02-04 | Skiathos | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Thessalia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skiathos', 'Kategori:Øyer i Egeerhavet'] | Skiathos (gresk: Σκιάθος) er en av 1 425 greske øyer og ligger i øygruppen Sporadene. Arealet er på 47 km² og det bor omtrent 6 000 personer på øya. Øya Skiathos har i alt 70 strender.
I utkanten av øyas hovedby (med samme navn som øya selv) ligger flyplassen som også betjener de to andre øyene og turistmålene Alonnisos og Skopelos. Hver sommer ankommer tusener av turister. Om vinteren drar de fleste som lever av turismen til fastlandet og jobber der.
Skiathos består mye av hvitkalkede hotellkomplekser langs kysten, som er fylt opp med engelske, tyske, italienske og norske charterturister. Naturen er preget av grønne furu- og oliventrær.
Skiathos kalles for «Sporadenes Club Sandwich».
Noen scener av filmen Mamma Mia! er spilt inn på øya, men de fleste av utendørsscenene er dog gjort på Skopelos.
| Skiathos (gresk: Σκιάθος) er en av 1 425 greske øyer og ligger i øygruppen Sporadene. Arealet er på 47 km² og det bor omtrent 6 000 personer på øya. Øya Skiathos har i alt 70 strender.
I utkanten av øyas hovedby (med samme navn som øya selv) ligger flyplassen som også betjener de to andre øyene og turistmålene Alonnisos og Skopelos. Hver sommer ankommer tusener av turister. Om vinteren drar de fleste som lever av turismen til fastlandet og jobber der.
Skiathos består mye av hvitkalkede hotellkomplekser langs kysten, som er fylt opp med engelske, tyske, italienske og norske charterturister. Naturen er preget av grønne furu- og oliventrær.
Skiathos kalles for «Sporadenes Club Sandwich».
Noen scener av filmen Mamma Mia! er spilt inn på øya, men de fleste av utendørsscenene er dog gjort på Skopelos.
== Geografi ==
Store deler av øya er består av skog. Området rundt landsbyene og Skiathos by er derimot jordbruksområde. Skogene på øya består for det meste av aleppofuru, men furutrærne på den kjente Koukounaries-stranda er den innførte arten pinje. Man kan se øya Skopelos fra Skiathos og i klart vær kan man også se øyene Euboea og Skyros. Ved klart vær er det også muligheter for å se Pilionhalvøyen, som er knyttet til fastlandet. Det høyeste punktet på øya ligger i vest og her står det ei kommunikasjonsmast.
Skiathos har om lag 70 strender, inkludert ei nudiststrand i den sørlige enden av øya kalt «Little Banana Beach» som ligger ved siden av ikke-nudiststranda Banana Beach, skjult av en bakketopp.
== Historie ==
I oldtiden spilte øya en mindre rolle under perserkrigene. I 480 f.Kr. ble flåten til den persiske kongen Xerxes truffet av en storm og ble hardt ødelagt mot klippene på kysten av Skiathos. Etter dette blokkerte den greske flåten de nærliggende havområdene for å hindre flåteangrep og forsyninger til de persiske styrkene som kjempet mot 300 spartanere som sto heroisk imot ved passet ved Thermopylene. Den persiske flåten ble deretter beseiret ved Artemision og til sist ødelagt i slaget ved Salamis året etter. Skiathos forble i det athenske sjøforbundet inntil øya tapte sin uavhengighet. Byen ble ødelagt av Filip V av Makedonia i år 200 f.Kr.
I år 1207 e.Kr. erobret Gyzi-brødrene øya og bygget Bourtzi, en mindre festning i venetiansk stil tilsvarende til Bourtzi i Nafplio på det greske fastlandet. Festningen ble bygget på en holme rett utenfor byen Skiathos for å beskytte den mot pirater, men festningsverket klarte ikke å beskytte befolkningen og på midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro (gresk for festning), lokalisert på et høyt berg med utsyn over en bratt klippe over sjøen på den nordligste stedet på øya.
I 1704 bygget munker fra Athos et kloster på øya. Det spilte en rolle i den greske selvstendighetskrigen som et skjulested for greske opprørere. Hellas' første flagg ble skapt og heist over klosteret i 1807. Flere viktige militære ledere, blant annet Theodoros Kolokotronis og Andreas Miaoulis, hadde samlet seg her for samtaler om et opprør og de sverget troskap til dette flagget.
Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. På 1830-tallet ble øyas hovedstad igjen flyttet tilbake til det opprinnelige stedet hvor den fortsatt er. I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon.
I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble Skiathos et viktig skipsbyggingssentrum i Egeerhavet grunnet tilgangen på tømmer fra furuskogen på øya. Furuene på øya ble deretter bortimot utryddet, noe som førte til en nedgang i skipsbyggingen, men også på grunn av økningen av dampskip i metall. Et mindre skipsverft ligger fortsatt nord for byen Skiathos der det fortsatt bygges tradisjonelle greske fiskebåter kalt caique.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skiathos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Skiathos hos Wikivoyage | Skiathos (gresk: Σκιάθος) er en av 1 425 greske øyer og ligger i øygruppen Sporadene. Arealet er på 47 km² og det bor omtrent 6 000 personer på øya. | 11,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skopelos | 2023-02-04 | Skopelos | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Thessalia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sporadene', 'Kategori:Øyer i Egeerhavet', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Skopelos (gresk: Σκόπελος) er en gresk øy i den vestlige delen av Egeerhavet. Den er en av flere øyer som utgjør øygruppen nordlige Sporadene. Denne ligger øst for halvøya Pilion på det gresk fastlandet og nord for øya Evvia. Den er en del av regionen Thessalia. Skopelos er også navnet på hovedhavnen og det kommunale senteret på øya. Andre samfunn og landsbyer er Glossa og Neo Klima (Elios). Geografien på Skopelos omfatter to fjell over 500 meter; Delfi (681 meter) midt på øya og Palouki (546 meter) i sørøst. Med et areal på 96 km² er øya noe større enn Mykonos (85 km²) og Santorini (73 km²). De nærmeste bebodde øyene er Skiathos i vest og Alonnisos i øst.
Øya regnes som en av Middelhavets grønneste og er velsignet med flere vakre, små strender. Det var årsaken til at den ble valgt som lokalisering for innspillingen av den britisk-amerikanske filmen Mamma Mia i 2008, bygd på musikken til ABBA. Stedet har alltid hatt godt med turister, men siden den populære filmen har antallet besøkende økt stort, særlig for å besøke den ikoniske Johanneskirken på toppen av Sto Kastri nordøst på øya. Besøkende kaller den for kun «Mamma Mia-kirken» grunnet bryllupsscenen i filmen.
| Skopelos (gresk: Σκόπελος) er en gresk øy i den vestlige delen av Egeerhavet. Den er en av flere øyer som utgjør øygruppen nordlige Sporadene. Denne ligger øst for halvøya Pilion på det gresk fastlandet og nord for øya Evvia. Den er en del av regionen Thessalia. Skopelos er også navnet på hovedhavnen og det kommunale senteret på øya. Andre samfunn og landsbyer er Glossa og Neo Klima (Elios). Geografien på Skopelos omfatter to fjell over 500 meter; Delfi (681 meter) midt på øya og Palouki (546 meter) i sørøst. Med et areal på 96 km² er øya noe større enn Mykonos (85 km²) og Santorini (73 km²). De nærmeste bebodde øyene er Skiathos i vest og Alonnisos i øst.
Øya regnes som en av Middelhavets grønneste og er velsignet med flere vakre, små strender. Det var årsaken til at den ble valgt som lokalisering for innspillingen av den britisk-amerikanske filmen Mamma Mia i 2008, bygd på musikken til ABBA. Stedet har alltid hatt godt med turister, men siden den populære filmen har antallet besøkende økt stort, særlig for å besøke den ikoniske Johanneskirken på toppen av Sto Kastri nordøst på øya. Besøkende kaller den for kun «Mamma Mia-kirken» grunnet bryllupsscenen i filmen.
== Provinsen Skopelos ==
Provinsen Skopelos (gresk: Επαρχία Μαργαριτίου) var en av provinsene i prefekturet Magnesia. Dets område tilsvarer med området til dagens regionale enhet Sporadene, og består av øyene Skopelos, Skiathos, og Alonnisos. Den ble nedlagt i 2006.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
Skopelos ble bosatte allerede i steinalderen, i neolittisk tid. Bosetningen av øyene i nordlige Sporadene begynte på 5000f.Kr., men viser et atypisk mønster sammenlignet med de andre greske øyene, og Skopelos og Skiathos ble kanskje bosatt langt senere, mellom 2000 og 1000 f.Kr., muligens grunnet mangel på ressurser som var ettertraktet. Neolittisk gravsteder sentralt på øya antyder tidlig bosetning.I henhold gamle legender ble Skopelos grunnlagt av den første øyboeren Staphylos (Στάφυλος, «drueklase»), en mindre vingud og en av sønnene til guddommen Dionysos og prinsesse Ariadne fra Kreta. Historisk var øya på slutten av bronsealderen kjent som Peparethos (Πεπάρηθος). Det synes som det var først ved ptolemeisk tid at den ble kjent under sitt nåværende navn.Øya ble kolonisert av minoiske innflyttere fra Kreta en gang rundt 1600 f.Kr. og som også innførte vinkulturen ved kultivering av vindruer.I mykensk tid ble øya bosatt i bronsealderen fra det gresk fastlandet, og utgravninger viser tilstedeværelsen av mykensk kultur, blant annet ble fyrstegrav i området til landsbyen Staphylos avdekket i 1936-1938 av Nikolaos Platon. Det var stor rektangulær hellegrav fra rundt 1400 f.Kr. Blant gjenstandene er det i grav 12 funnet en kniv med en andehode på håndtaket, foruten bronsesverd og kniver. Også et kostbart sverd med gullhåndtak vitner om den gravlagtes status. Det er også det største mykenske sverd som er funnet.Etter den mykenske perioden ble Skopelos bosatt av dolopiere, en gresk stamme i nordlige Hellas, i nærheten av Thessalia, og som først benyttet øya som maritime base. Deretter kom folk fra byen Khalkis på Euboia en gang på 600-tallet f.Kr. og opprettet tre kolonier: Panormos (dagens Glossa), Selinos (dagens Loutráki) og Peparithos (dagens by Skopelos). En del levninger fra akropolismurene i alle de tre byene er fortsatt synlige. De utviklet handel og Skopelos fikk en periode med framgang og vekst. Antagelig ble oliven og vin kultivert og var øyas fremste handelsvarer. Grunnet Skopelos sentral posisjon som korsvei midt i de fremste handelsrutene over Egeerhavet, ble øya plaget av pirater i mange århundrer, helt opp til tidlig i moderne tid.
=== Antikk tid ===
Kanskje på grunn av dens opphavslegende var øya godt kjent for sin vin i antikkens gresk byer i Middelhavet. Dramaet Filoktetes av Sofokles, første gang framført under Dionysosfestivalen i 409 f.Kr., har en karakteristisk referanse til en vinforhandler som har seilt seg bort på veien til «Peparethos, rik på druer og vin».Plinius den eldre i sin bok Naturalis Historia henviser også til øyas omdømme for vin: «Legen Apollodoros, i et verk som han skrev og anbefalte for kong Ptolemaios hvilken vin han særlig skulle drikke, for i hans tid var italiensk vin ikke generelt kjent, og hvor han talte rosende om Naspercene i Pontos, nest til han plasserte den oretiske, og deretter den æneatianske, lefkadiske, ambrakitiske, og peparethianske, til den siste foretrakk han over alle andre, skjønt han uttalte at den hadde et dårligere omdømme fra det faktum at den ikke ble betraktet som velegnet å drikke før den hadde blitt lagret i seks år.»Skopelos ble medlem av det athenske sjøforbundet og betalte en betydelig årlig tributt på 3 talenter, noe som er en indikasjon på øyas relative velstand og handel, basert på eksport av vin. I henhold til historikeren Thukydides gjorde både jordskjelv og flodbølger i 427 f.Kr. store skader på byen Peparethos. Etter slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr. hvor Filip av Makedonia vant over en allianse av greske bystater, blant annet Athen og Theben, kom Skopelos under makedonske styre. I 197 f.Kr. ble den tatt av romerne og senere, etter slaget ved Filippi, det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat, ble øya gitt som gave til Athen av Marcus Antonius som en anerkjennelse av byens støtte.
=== Kristen tid ===
Kristendommen kom til øya antagelig før Reginos ('Aγιος Ρηγίνος), øyas biskop og skytshelgen, men tradisjonen knytter troen til hans innflytelse. Han ble martyr for sin tro under keiser Julian den frafalne i 362 eller 363 e.Kr. Hans festdag er 25. februar. Hans levninger er oppbevart i en lokal kirke ved det bysantinske klosteret til sankt Riginos, rundt 3 km sørvest for byen. Klosterkirken ble bygd på 400-tallet, men er siden erstattet av en ny i 1728. Bak kirken er det ruiner av antikk tempel i dorisk stil. Skopelos har i dag hele 360 kirker, noe som er imponerende med tanke på øyas størrelse, og besøkende vil finne kirker overalt hvor man går.I 1204, etter det katastrofale fjerde korstog som herjet Konstantinopel, kom øya inn under besittelsen til den italienske Ghisi-familien fra republikken Venezia. Skopelos ble setet for de venetianske baronene, inkludert Filippo Bizzi, og de bygde en festning over landsbyen. Ruinene av festningen er fortsatt synlige.I 1276 ble de fordrevet av den bysantinske flåten. Da Konstantinopel falt for muslimene i 1453 søkte innbyggerne beskyttelse hos republikken Venezia som styrte Skopelos inntil den ble erobret av osmanene ved den fryktede muslimske piraten Hayreddin Barbarossa i 1538 som etterlot, slik hans vane var, herjet, plyndret og bortimot avbefolket.
=== Tidlig moderne tid ===
Under senere osmansk kontroll fikk øyboerne en del privilegier og friheter. Skopelos bevarte sin tro på frihet fra osmanske undertrykkelse. I løpet av 1820-tallet tok Skopelos imot greske flyktninger og frihetskjempere fra Thessalia og Makedonia. I disse årene skal opp til 70 000 mennesker ha oppholdt seg på øya for en tid. Øya tok en aktiv del i den greske selvstendighetskrigen (1821–1829) og ble en del av den nye greske staten i 1830 da Londonprotokollen ble signert. På samme vis som hundre år tidligere tok øya uselvisk imot hjemløse grekere fra Lilleasia på 1920-tallet.
I løpet av andre verdenskrig ble Skopelos okkupert av aksemaktene. Først ble øya okkupert av det fascistiske Italia fra juni 1941 og fram til september 1943 da det nasjonalsosialistiske Tyskland overtok makten. Skopelos ble frigjort, sammen med resten av Hellas, i oktober 1944.
I løpet av den påfølgende greske borgerkrigen i 1946 var det mange i samfunnet som hadde kjempet mot italienerne og tyskerne som ble tvunget til å forlate sine hjem og sin øy. Befolkningen falt ytterligere ved utvandring til Nord-Amerika, Australia og til fastlandet.Siden 1980 da turistindustrien begynte å bli utviklet har mange unge mennesker fått motivasjon til å bli på øya, og andre er kommet tilbake fra Athen og utlandet.
== Geografi ==
Skopelos har ytre form som en saksofon hvor «nakken» peker nordvest, og hvor åpningen ligger i øst. Øya har ikke mange bukter og naturlige havner, og klippene faller bratt ned i havet på det meste av kysten. Fjellene dominerer de vestlige og østlige delene av øya. Det er flere sletter; i Staphylos, Ditropon, og Panormos. Hovedhavnen i landsbyen Skopelos kan tidvis bli stengt ved sterk kuling fra nord. De mindre buktene Staphylos, Agnondas på sørkysten og Panormos i vest gir langt bedre beskyttelse.
Landskapet er ellers grønt og kupert og gir et harmonisk inntrykk, med veier som snor seg mellom små skoger og olivenlunder. Her og der minner det om Toscana med milde lys på små gårder og byer med store frukthager og frodige sletter hvor buskapen beiter, andre steder partier med stor furuskog med sterke friske dufter.
Skopelos har i samme grad som de andre øyene i Sporadene fått betydelig turisttrafikk, og byene på øya har i dag adskillige hoteller. Den viktigste byen har samme navn som øya, Skopelos by, men kan også kalles for Khora, og ligger ved en bukt i den sørlige delen av øyas nordøstvendte kyst. Den er kjent for sin arkitektoniske kulturarv. Ved folketellingen av 2001 hadde den 3 027 innbyggere.
Den nest største landsbyen er Glossa på en klippe i den nordvestlige enden av øya, med havnelandsbyen Loutraki nedenfor. Den ligger 200 til 300 meter over havet, og 25,4 km fra Skopelos by. Det er en stille og fredelig landsby med tradisjonelle hus og 1 195 innbyggere.
Neo Klima eller «Elios» er en ny landsby som ble reist etter det store jordskjelvet i 1965 for å gi nye bosteder til den hardt ødelagte landsbyen (gamle) Klima. Den ligger ved kysten på vestsiden av øya. Per 2001 bodde det 415 innbyggere her. Andre mindre bosetninger er Staphylos, Agnondas, Panormos, Ananias, Klima, Atheato, Loutraki, Kalogeros, og Milli.
== Økonomi ==
Skopelos’ økonomi er helt avhengig av turistindustrien som sørger for utvikling og utbygging, og annen tilknyttet virksomhet. Selv om turismen er størst i løpet av sommermånedene, er øya også et årlig mål for nordeuropeere. Grunnet den populære filmen Mamma Mia! hard et vært en økning i turisttilstrømningen. Det har ført til kritikk for at øya er for liten til å ta imot den økte tilstrømningen, som igjen er med på å ødelegge den opprinnelige atmosfæren. «Vi har kultur, arkitektur, antikk historie og stolthet,» har ordføreren Hristos Vasiloudis slått fast, «En film kommer og går, men vi vil at vår øy skal forbli den samme.» Jordbruket som en gang var hjørnesteinen i lokaløkonomien er i nedgang. Produksjon av plommer og mandel eksisterer fortsatt, men i mindre omfatning enn tidligere. Vinproduksjon fra lokale druer, en gang øyas stolthet, er minimal siden vinlussykdom på 1940-tallet ødela vingårdene. Selv om det fortsatt er lokal vinproduksjon i liten skala ved lokale vindruer til eget bruk, er det meste av vinen framstilt fra druer importert fra Thessalia. Saue- og geitedrift er fortsatt vanlig og gir produksjon av en lokal fetaost. Birøkt og produksjon av honning har derimot økt i det senere år. Skopelos har også en liten fiskeflåte for fiske i vannene rundt.
Øya hadde en gang en livskraftig skipsbyggingsindustri for treskip og bidro med mange skip under den greske frigjøringskrigen. Som andre steder i Hellas fikk skipsbyggingen en kraftig tilbakegang ved innføringen av klinkbygde dampskip. Bortimot hver eneste husholdning på både Skopelos og Skiathos var en gang eiere, eller deleiere, eller var skipper på seilskip på 1800-tallet. I dag er skipsbygging i tradisjonell stil bortimot ikkeeksisterende og ses kun i reparasjon av mindre båter. Det meste som benyttes og konsumeres blir importert fra fastlandet. Kostnadene for transport er reflektert i prisene på mat og forbruksvarer. Generelt er varene rundt 10 prosent dyrere enn på fastlandet. Det meste av byggevarer, inkludert sand, må også importeres. Bensin er rundt 15 prosent dyrere enn på fastlandet.
== Samfunn ==
=== Lokalt kjøkken ===
Oliven og olivenolje spiller en vesentlig rolle i matvanene på Skopelos og er grunnlaget for alle oppskrifter i det tradisjonelle kjøkken. Den mest vanlige olivenolje er Pelion, større og rundere enn Kalamata. Oliven som spises er konservert både i moden og umoden tilstand.
Fetaost er en halvmyk, smuldrete, godt saltet hvit ost framstilt fra geitemelk, og benyttes i ostekaker og grønnsakskaker, blandes i salat og servert til kjøtt.
Geitekjøtt benyttes ofte på øya. Flere restauranter i hovedbyen selger en lokal spesialitet, langtidskokt «geit med artisjokker».
Artisjokker vokser i de fleste hager rundt på øya, som prydplante og grønnsak.
Ostekake er ikke en egentlig en kake, men tiropita, en dypstekt bakverk med ost stappet med filodeig. Bakverket er vanligvis rundt 15 cm i diameter og 3 cm høy.
Honning på Skopelos er hovedsakelig ren honning fra bartrær og blomsterhonning fra nektar av frukttrær og villblomster.
Svisker er både tørket i ovn og soltørket, og finnes både i blå og røde varianter.
=== Lokale skikker ===
Skopelos er et matrilineært samfunn. Skikken er at foreldrene til bruden skaffer det nye paret med minst et hus og en del eiendom. Huset og eiendommen forblir i brudens navn. Denne skikken er særegen for de greske øyene, mens de fleste andre steder på det greske fastlandet og Kreta, er rikdom knyttet til patrilineære opphav (mannslinje).
== Miljø ==
Skopelos er en av de grønneste øyene i Egeerhavet. Øya har et stort omfang av blomster, trær og busker. Den lokale vegetasjonen er i stor grad bestående av skoger av aleppofuru (Pinus halepensis), kermeseik (Quercus coccifera), mindre skog av steineik (Quercus ilex), makibusker (Oleo-Ceratonion), frukttrær og olivenlunder. Nåletrærne på Skopelos har erstattet eik som tidligere dominerte landskapet. Årsaken var at øyboerne foretrakk nåletrær som tømmer i skipsbyggingen.
=== Økologi ===
Som «den grønne og blå øya» ligger Skopelos bak urbane Hellas i gjenvinning av søppel og kloakkrensing. Per 2014 er det ikke noe program for søppelgjenvinning på Skopelos. Risikabel søppel er lagret på søppelfyllinger eller uoffisielt dumpet på offentlig eller privat land. Periodisk kommer det romanifolk til Skopelos for å samle skrapmetall fra øya hvor søppel har blitt ulovlig blitt dumpet. Skrapmetallet blir fjernet med lastebiler og solgt på fastlandet. Øl- og melkeflasker er resirkulert av distributørene.
=== Vannressurser ===
Kildene til kommunalt vann er ulike vanntanker rundt om på øya. De tre kommunene på øya har et begrenset forråd av vann som en del av sine oppgaver. Hus utenfor det kommunale vannsystemet benytter brønner eller cisterner for å samle regnvann. Det er lagt planer for å bygge en kunstig innsjø i området Panormos for å kunne gi vann til bøndene. Private brønner dekker en del av behovet for landbruket, men vann kan også bli fraktet med lastebiler til avsidesliggende områder for å fylle cisterner eller svømmebassenger. Det kommunale vannet er av middels god kvalitet. Da det meste av det naturlige kildevannet er i kalksteinmiljø, har vannet en høyt innhold av kalsium. De fleste foretrekker likevel å kjøpe drikkevann på flaske.
=== Alternative energi ===
I løpet av de siste 30 årene har øyboerne begynt å benytte solvarmepanel for å varme vann. Med rundt 2 400 timer med sollys i året har Skopelos muligheten til øke sitt bruk av solenergi og utvikle alternative energikilder, som å utnytte den hyppige og jevnlige nordlige vinden. Betydelig byggevirksomhet og masseturisme med utviklingsprosjekter for hoteller og turisthus har ikke ennå omfavnet alternativ energi. De fleste byggeprosjekter støtter seg på elektrisitet generert på fastlandet, selv for varmt vann.
== Arkitektur ==
=== Bevaring av byggetradisjon ===
Byen Skopelos ble belønnet med pris for Tradisjonell bosetning av framragende skjønnhet i 1978. Byggebestemmelser for nye bygg og renovering innenfor landsbyen reflekterer en del begrensninger grunnet bestemmelsen av Tradisjonell bosetning: ingen nye bygninger skal være høyere enn to etasjer, det må være tak keramikk eller steinlegging i tradisjonell stil, og dører, vinduer og balkonger må bli gjort av tre.
=== Kirker ===
Øya har mer enn 360 kirker og kapeller. De fleste er stengt det meste av året unntatt for helligdager og helgendager for den skytshelgen som kirken er dedikert til. De fleste har blitt bygget privat. Den eldste eksisterende kirkebygning er basilikaen Agios Athanasios som ble reist på 1000-tallet og lokalisert i området Kastro. Alle unntatt en av kirkene tilhører den gresk-ortodokse tro. Den gjenværende kirke tilhører en liten menighet med Jehovas vitner.
Det er også rekke klostre på øya.
== Transport ==
Antall biler i Hellas mellom 1990 og 2004 økte med 121 prosent, i henhold til Eurostat. Skopelos reflekterer denne tendensen og de lokale myndighetene er hardt presset med å behandle den økte trafikken og manglende parkeringsplasser. Sammen med bilparken til de fastboende kommer økt trafikk fra turister og sommerboende. Tilgjengeligheten av leiebiler og andre kjøretøyer har skapt problemer som det ennå ikke er funnet løsninger på. Byggingen av en stor parkeringsplass av asfalt på slutten av 1990-tallet ved havneområdet i byen Skopelos har gjort lite for å bøte på den økte trafikken. I løpet av sommermånedene øker antallet beboende fra rundt 5 000 til mellom 15 000 og 20 000 (per 1993). Som en konsekvens av trange bygater og økt trafikk skjer nå vesentlige deler av lokaltransport innen byene med mopeder eller lette motorsykler
Øya blir betjent av hydrofoiler og ferger fra havnene i Volos i Magnesia og Agios Konstantinos i Fthiotis på det greske fastlandet, og som også tillater forbindelser til og fra øyene Alonnisos og Skiathos. Om sommeren er det ferge til og fra Kymi på Euboia. Skopelos har en hovedvei som knytter de tre landsbyene sammen og det går buss flere ganger daglig. På midten av 1980-tallet ble det bestemt å søke om bygging av en flyplass, men det ble avslått grunnet annen tilgjengelig transport. Det er dog en helikopterplass for medisinsk nødhjelp.
== Strender ==
Skopelos' kystlinje er 67 km lang. Grunnet øyas fjellrike terreng er det meste av kysten ikke tilgjengelig. De følgende strender er tilgjengelig ved bilvei eller gangsti: Staphylos, Velanio (uoffisiell nudiststrand), Agnondas, Limnonari, Panormos, Adrines, Milia, Kastani, Elios, Hovolo, Armenopetra, Kalives, Glyfoneri, Glysteri, Perivoliou, Keramoto, og Chondrogiorgos.
Solstrålene er ganske sterke og turister kan bli rammet av å bli solbrente, dehydrerte eller få heteslag om man ikke tar forholdsregler. Øya er relativt trygg for besøkende. Det er tallrike tilfeller av motorsykkelulykker i løpet av sommermånedene.
== Severdigheter ==
Skopelos' folkeminnemuseum i byen Skopelos. Det er lokalisert i en tradisjonell bygning, donert til kommunen Skopelos av familien Nickolaides. Museet har utstillinger av tradisjonelt håndverk og håndarbeid, blant annet folkedrakter fra 1800- og 1900-tallet.
== Kjente personer fra Skopelos ==
Diokles fra Peparethos, historiker fra slutten av 300-tallet f.Kr. Hans verker er tapt, men sitert av andre historikere, blant annet Plutark.
Fani Palli-Petralia, tidligere minister for arbeid og sosial sikkerhet i 2007-2009, tidligere minister for turisme 2006-2007
Nikolaides-familien: Nikolakis Hatzistamatis var grunnlegger av familien, født på øya Skiathos en gang rundt 1770. Han flyttet til Skopelos hvor han tjenestegjorde som en av de fremst myndighetspersoner. Han er nevnt av den greske forfatteren Alexandros Papadiamantis i romanen "Hatzopoulo". Hans eneste sønn Jannios (1800–1885) endret familiens navn Nikolaides. Jannios var også en myndighetsperson. Etterkommere av dem begge har donert til Skopelos' folkeminnemuseum.
Cat Cora (Katerina Karagiozi), en gresk-amerikansk kjøkkensjef, best kjent i hennes rolle som «Iron Chef» på matprogrammet til TV-kanalen Food Network, Iron Chef America.
Ivan Rebroff, tysk sanger, eide en villa på øya og ble æresborger.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Held, Marc (1994): Skopelos - the Landscapes and Vernacular Architecture of an Aegean Island
Tomanas, Vassilis (1993): Skopelos: A Guide to the Island
Parsons, Heather (2004): Skopelos Trails - A Nature and Walking Guide to Skopelos, ISBN 960-91561-0-X
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skopelos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Skopelos hos Wikivoyage
Norskspråklig nettsted om Skopelos
Skopelosweb.gr, lokal nettsted siden 1999
Skopelos, Skiathos and Pelion film locations and photos, lokalisering for filmen Mamma Mia! | Skopelos (gresk: Σκόπελος) er en gresk øy i den vestlige delen av Egeerhavet. Den er en av flere øyer som utgjør øygruppen nordlige Sporadene. | 11,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg | 2023-02-04 | Tønsberg | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg'] | Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
| Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
== Naturforhold ==
Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh.
Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn.
Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker.
Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen.
Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden.
Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater.
Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde.
== Næringsliv ==
Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet.
Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.
Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire.
Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960.
Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted.
Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.
Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.
Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger.
== Innbyggere og tettsteder ==
Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim.
De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune.
Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.
Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent.
Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold.
Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken.
Se også: Liste over Tønsbergs gater.
== Klima ==
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:
Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.
Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner.
Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.
Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der.
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret.
Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år.
Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass.
Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.
=== Grenseendringer og sammenslåinger ===
Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere.
Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.
=== Historiske innbyggertall ===
1769: 1281
1801: 1543
1845: 2245
1900: 8611
1920: 13 000
1930: 12 000
1960: 12 591
1980: 9247
1987: 8896
1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune
2000: 34 716
2005: 36 452
2009: 38 946 (1. april 2009)
=== Navnet Tønsberg ===
Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden.
Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.
== Kultur, idrett, turisme o.l. ==
Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren.
Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.
Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport.
Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.
=== Kulturminner og turistattraksjoner ===
Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.
Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.
Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand.
=== Kulturinstitusjoner og foreningsliv ===
Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner.
=== Kulturarrangementer ===
I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold.
Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber.
Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år.
I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg.
=== Idrett ===
Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller.
Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge.
Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri.
=== Medier ===
Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio.
Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988.
NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her.
=== Språk og dialekt ===
Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk.
Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.
=== Vennskapsbyer ===
Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland).
I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg.
== Kjente personer med Tønsberg-tilknytning ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge
Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner
Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889
Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler
Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder
Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker
Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer
Jahn Teigen (1949–2020), vokalist
Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk
=== Grupper ===
Seigmen, rockegruppe
Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe
Ravi & DJ Løv, rapgruppe
Prima Vera, underholdingsgruppe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk fra Tønsberg
(no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad
(no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg
(no) Webkamera fra Tønsbergs Blad
(no) Bilder fra Tønsberg
(no) Bilder fra Slottsfjellet
=== Historie ===
(no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by?
(no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
(no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950
(no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
(no) Pilegrimsbyen Tønsberg
(no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen | }} | 11,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhanggong | 2023-02-04 | Zhanggong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Zhanggong (kinesisk: 章贡区; pinyin: Zhānggòng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 40,28 km² og teller ca. 556 000 innbyggere.
| Zhanggong (kinesisk: 章贡区; pinyin: Zhānggòng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 40,28 km² og teller ca. 556 000 innbyggere.
== Samferdsel ==
Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhanggong (kinesisk: 章贡区; pinyin: Zhānggòng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 40,28 km² og teller ca. | 11,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Proktors_prompepulver | 2023-02-04 | Doktor Proktors prompepulver | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bøker fra 2007', 'Kategori:Jo Nesbø', 'Kategori:Norske barnebøker'] | For filmen, se Doktor Proktors prompepulver (film)Doktor Proktors prompepulver er en barnebok fra 2007 av Jo Nesbø, illustrert av Per Dybvig. Boka er delt i 22 kapitler og har rundt 50 tegninger.
Boken handler om Lise og Bulle, den nyinnflyttede naboen, og en annen nabo, doktor Proktor, som har funnet opp verdens kraftigste prompepulver. Med er også Trym og Truls som gjør alt de kan for å gjøre livet surt for Lise og Bulle.
| For filmen, se Doktor Proktors prompepulver (film)Doktor Proktors prompepulver er en barnebok fra 2007 av Jo Nesbø, illustrert av Per Dybvig. Boka er delt i 22 kapitler og har rundt 50 tegninger.
Boken handler om Lise og Bulle, den nyinnflyttede naboen, og en annen nabo, doktor Proktor, som har funnet opp verdens kraftigste prompepulver. Med er også Trym og Truls som gjør alt de kan for å gjøre livet surt for Lise og Bulle.
== Filmatisering ==
Boken ble filmatisert med Arild Fröhlich som regissør. Filmen Doktor Proktors prompepulver hadde premiere i 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Barnebokkritikk - Anmeldelse
Side2 Nettavisen – Nesbøs kraftige prompepulver Arkivert 5. januar 2008 hos Wayback Machine.
Doktor Proktors prompepulver på Aschehougs hjemmeside | Doktor Proktors prompepulver er en barnebok fra 2007 av Jo Nesbø, illustrert av Per Dybvig. Boka er delt i 22 kapitler og har rundt 50 tegninger. | 11,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olavskirken | 2023-02-04 | Olavskirken | ['Kategori:Pekere'] | Olavkirken kan referere til:
Olavskirken på Avaldsnes
Olavskirken (Modum)
Olavskirken (Oslo), kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken i Borg, kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken i Tønsberg, kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken (Trondheim), kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken ruin, kirkeruin i Bamble
Olavskirken (Tallinn)
Ólavskirkjan, kirke på Færøyene
Olavskirken (Österlen) | Olavkirken kan referere til:
Olavskirken på Avaldsnes
Olavskirken (Modum)
Olavskirken (Oslo), kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken i Borg, kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken i Tønsberg, kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken (Trondheim), kirkeruin fra middelalderen
Olavskirken ruin, kirkeruin i Bamble
Olavskirken (Tallinn)
Ólavskirkjan, kirke på Færøyene
Olavskirken (Österlen) | Olavkirken kan referere til: | 11,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%9E%C9%99ki | 2023-02-04 | Şəki | ['Kategori:41°N', 'Kategori:47°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Aserbajdsjan', 'Kategori:Kulturhovedsteder (TÜRKSOY)', 'Kategori:Sider med kart'] | Şəki er en by i nordvestre Aserbajdsjan. Byen hadde 63 000 innbyggere i 2003. Den er omgitt av distriktet Şəki, men danner et eget administrativt distrikt.
Byens historiske sentrum med khanene av Şəkis palass ble i 2019 oppført på Unescos verdensarvliste.
| Şəki er en by i nordvestre Aserbajdsjan. Byen hadde 63 000 innbyggere i 2003. Den er omgitt av distriktet Şəki, men danner et eget administrativt distrikt.
Byens historiske sentrum med khanene av Şəkis palass ble i 2019 oppført på Unescos verdensarvliste.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Şəki (city) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Şəki er en by i nordvestre Aserbajdsjan. Byen hadde innbyggere i 2003. | 11,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maiblomsten | 2023-02-04 | Maiblomsten | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalsymboler', 'Kategori:Norske humanitære organisasjoner', 'Kategori:Tuberkulose'] | Maiblomsten er en liten, blomsterformet nål til å sette på jakkeslaget eller lignende. Maiblomsten oppsto i Sverige etter en idé av Beda Hallberg, og har vært solgt i Sverige siden 1907. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) begynte salg av Maiblomsten i Norge i 1909, senere ble den solgt i samarbeid mellom N.K.S. og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Maiblomsten har tilført N.K.S. og Nasjonalforeningen relativt store inntekter. I perioden 1909-2009 er det rene kronebeløpet (ikke inflasjonsjustert) angivelig på om lag 150 millioner kroner. Inntektene har vært brukt til humanitære formål i de to organisasjonene.
Herman Wildenvey har skrevet et hyllingsdikt til Beda Hallberg og Maiblomsten:
Et frø som falt i hjertenes jord/
er blitt til blomster som villig gror/
og vokser i millioner/
av blanke blomsterkroner/
Maiblomsten! Og se i dens spor/
blomstrer frelsen/
for folkehelsen/
| Maiblomsten er en liten, blomsterformet nål til å sette på jakkeslaget eller lignende. Maiblomsten oppsto i Sverige etter en idé av Beda Hallberg, og har vært solgt i Sverige siden 1907. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) begynte salg av Maiblomsten i Norge i 1909, senere ble den solgt i samarbeid mellom N.K.S. og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Maiblomsten har tilført N.K.S. og Nasjonalforeningen relativt store inntekter. I perioden 1909-2009 er det rene kronebeløpet (ikke inflasjonsjustert) angivelig på om lag 150 millioner kroner. Inntektene har vært brukt til humanitære formål i de to organisasjonene.
Herman Wildenvey har skrevet et hyllingsdikt til Beda Hallberg og Maiblomsten:
Et frø som falt i hjertenes jord/
er blitt til blomster som villig gror/
og vokser i millioner/
av blanke blomsterkroner/
Maiblomsten! Og se i dens spor/
blomstrer frelsen/
for folkehelsen/
== Kilder ==
«Maiblomsten - Norske Kvinners Sanitetsforening». www.sanitetskvinnene.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2016. Besøkt 25. januar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Majblomman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bildedokumentar: Liten blomst med stor rekkevidde - Norske Kvinners Sanitetsforening | Maiblomsten er en liten, blomsterformet nål til å sette på jakkeslaget eller lignende. Maiblomsten oppsto i Sverige etter en idé av Beda Hallberg, og har vært solgt i Sverige siden 1907. | 11,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oranjebitter | 2023-02-04 | Oranjebitter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Introduksjoner i 1620', 'Kategori:Likører', 'Kategori:Nederlandsk mat og drikke'] | Oranjebitter og Oranjelikeur er likører som er fremstilt av destillerte pomeransskall, pomerans og brandy. Forskjellen mellom likørene er at man søtet Oranjelikeur med sukker, mens Oranjebitteren ikke ble søtet. Oranjebitter drikkes under festligheter rundt det Nederlandske kongehuset.
| Oranjebitter og Oranjelikeur er likører som er fremstilt av destillerte pomeransskall, pomerans og brandy. Forskjellen mellom likørene er at man søtet Oranjelikeur med sukker, mens Oranjebitteren ikke ble søtet. Oranjebitter drikkes under festligheter rundt det Nederlandske kongehuset.
== Opprinnelse ==
Oranjelikeur ble etter 1620 utviklet til ære for en del feltslag Fredrik Henrik vant. Frem til rundt 1800 var drikken relativt ukjent, men etter at kong Vilhelm I fra huset Oranje i 1814 ble overhode for Nederland, ble produktet fornyet og markedsført i usøtet versjon. Derav navnet Oranjebitter. | Oranjebitter og Oranjelikeur er likører som er fremstilt av destillerte pomeransskall, pomerans og brandy. Forskjellen mellom likørene er at man søtet Oranjelikeur med sukker, mens Oranjebitteren ikke ble søtet. | 11,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_1998 | 2023-02-04 | Solheim Cup 1998 | ['Kategori:1998 i Ohio', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 1998', 'Kategori:Golfturneringer i USA', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Europa i 1998', 'Kategori:Sport i Ohio', 'Kategori:Sport i USA i 1998'] | Solheim Cup 1998 var femte gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 18. til 20. september 1998 ved Muirfield Village, Dublin, Ohio, USA. Det amerikanske laget vant igjen cupen ved å slå det europeiske laget med 16 mot 12 poeng.
| Solheim Cup 1998 var femte gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 18. til 20. september 1998 ved Muirfield Village, Dublin, Ohio, USA. Det amerikanske laget vant igjen cupen ved å slå det europeiske laget med 16 mot 12 poeng.
== Lagene ==
== Format ==
Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. De siste 12 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne.
== Matchene ==
=== Fredag formiddag ===
Foursome
=== Fredag ettermiddag ===
Fourball
=== Lørdag formiddag ===
Foursome
=== Lørdag ettermiddag ===
Fourball
=== Søndag ===
Singler
== Se også ==
Solheim Cup
== Eksterne lenker ==
1998 Solheim Cup Match Resultater | Solheim Cup 1998 var femte gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 18. | 11,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herzogenaurach | 2023-02-04 | Herzogenaurach | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Adidas', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Puma (selskap)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Herzogenaurach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har rundt 23 000 innbyggere og dekker et areal på 47,6 km².
I byen ligger hovedkontorene til to av verdens største produsenter av sportsartikler, Adidas og Puma.
| Herzogenaurach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har rundt 23 000 innbyggere og dekker et areal på 47,6 km².
I byen ligger hovedkontorene til to av verdens største produsenter av sportsartikler, Adidas og Puma.
== Kjente innbyggere ==
Lothar Matthäus
Adolf Dassler
Rudolf Dassler
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Herzogenaurach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Herzogenaurach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har rundt 23 000 innbyggere og dekker et areal på 47,6 km². | 11,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MG30 | 2023-02-04 | MG30 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Maskingeværer', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,92 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Maschinengewehr 1930 (MG30) er et maskingevær designet i Tyskland.
Utviklingen av våpenet var det Louis Stange hos Rheinmetall som sto bak, og Louis Schmeisser sto bak designet. Siden produksjon av våpenet var forbudt grunnet Versaillestraktaten, og designet ble forkastet av Reichswehr. Rheinmetall brukte dermed Waffenfabrik Solothurn i Solothurn i Sveits og Steyr-Daimler-Puch i Østerrike som produsenter. Rheinmetall eide selv aksjemajoriteten i det første selskapet. Våpenet ble produsert til de respektive lands militære styrker, under navnet Solothurn S2-100 og Maschinengewehr Solothurn 1930, (MG30). 2000-3000 eksemplarer ble også kjøpt av Ungarn, hvor de gikk under navnet Solothurn 31.M Golyoszoro.
Våpenet er kamret for ammunisjon i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser, og bruker 30 patroners våpenmagasiner som settes i på venstre side av våpenet. Våpenet kan skytes både halvautomatisk og helautomatisk, avhengig av hvor langt en trykker inn avtrekkeren. Skuddtakten er på mellom 600 og 800 runder pr minutt i helauto-modus. Våpenet kom med en foldbar tofot montert to tredjedeler ned på løpet.
Våpenet var basismodell for MG34 og MG42, og en modifisert utgave ble brukt som standard tysk maskingevær i fly (Flugzeugmaschinengewehr 15). I 1936 ble den modifisert og fikk navnet Flugzeugmaschinengewehr 17, nå med mulighet for beltemating av ammunisjon, samt økt skuddtakt til 1200 r/m.
| Maschinengewehr 1930 (MG30) er et maskingevær designet i Tyskland.
Utviklingen av våpenet var det Louis Stange hos Rheinmetall som sto bak, og Louis Schmeisser sto bak designet. Siden produksjon av våpenet var forbudt grunnet Versaillestraktaten, og designet ble forkastet av Reichswehr. Rheinmetall brukte dermed Waffenfabrik Solothurn i Solothurn i Sveits og Steyr-Daimler-Puch i Østerrike som produsenter. Rheinmetall eide selv aksjemajoriteten i det første selskapet. Våpenet ble produsert til de respektive lands militære styrker, under navnet Solothurn S2-100 og Maschinengewehr Solothurn 1930, (MG30). 2000-3000 eksemplarer ble også kjøpt av Ungarn, hvor de gikk under navnet Solothurn 31.M Golyoszoro.
Våpenet er kamret for ammunisjon i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser, og bruker 30 patroners våpenmagasiner som settes i på venstre side av våpenet. Våpenet kan skytes både halvautomatisk og helautomatisk, avhengig av hvor langt en trykker inn avtrekkeren. Skuddtakten er på mellom 600 og 800 runder pr minutt i helauto-modus. Våpenet kom med en foldbar tofot montert to tredjedeler ned på løpet.
Våpenet var basismodell for MG34 og MG42, og en modifisert utgave ble brukt som standard tysk maskingevær i fly (Flugzeugmaschinengewehr 15). I 1936 ble den modifisert og fikk navnet Flugzeugmaschinengewehr 17, nå med mulighet for beltemating av ammunisjon, samt økt skuddtakt til 1200 r/m.
== Se også ==
Liste over maskingeværer | | type = Maskingevær | 11,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8tt | 2023-02-04 | Kjøtt | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kjøtt', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | For bandet med samme navn, se Kjøtt (band).
Kjøtt er muskel- og fettvev hos mennesker og dyr.I dagligtale refererer det oftest til muskel- og fettvev i slaktede dyr slik det selges som mat for mennesker. Rødt kjøtt er kjøtt fra dyr som svin, storfe, sau og geit, men også viltkjøtt fra bjørn, villsvin, rådyr, hjort og elg med mer. Hvitt kjøtt er kjøtt fra dyr som kylling, kalkun og høns.
| For bandet med samme navn, se Kjøtt (band).
Kjøtt er muskel- og fettvev hos mennesker og dyr.I dagligtale refererer det oftest til muskel- og fettvev i slaktede dyr slik det selges som mat for mennesker. Rødt kjøtt er kjøtt fra dyr som svin, storfe, sau og geit, men også viltkjøtt fra bjørn, villsvin, rådyr, hjort og elg med mer. Hvitt kjøtt er kjøtt fra dyr som kylling, kalkun og høns.
== Norge ==
=== Definisjoner ===
Ifølge Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Norsk Kjøtt er kjøtt definert som skjelettmuskulatur og mellomgulv med tilhørende fett og bindevev. Kjøtt finnes i tusenvis av varierende typer og fasonger, men de mest vanlige kjøttsortene i Europa og Vesten er kjøtt fra storfe, svin og forskjellige typer fugler.
Både hvitt og rødt rent kjøtt inneholder lite fett og har begge et høyt innhold av en rekke livsnødvendige næringsstoffer. Kjøtt er en viktig kilde til protein, A- og B-vitaminer og til mineralstoffene sink, selen og jern. Det norske Helsedirektoratet anbefaler at et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i kostholdet. Fettinnhold og fettsyresammensetningen er imidlertid ulik i de to kjøttypene. Fettet i rødt kjøtt (kjøtt fra drøvtyggere som lam og storfe) har en større andel mettede fettsyrer enn fettet i hvitt kjøtt (fjørfe- og svinekjøtt). Derfor mener man at fettet i hvitt kjøtt har en gunstigere fettsyresammensetning enn rødt kjøtt.Kjøtt fra storfe, hest, småfe og svin kan i Norge ha maksimum 25 % fett og 25 % bindevev. Kjøtt fra fjørfe, kanin m.v. kan maksimalt ha 15 % fett og 10 % bindevev. Mekanisk utbenet kjøtt (MUK) inngår ikke kjøttdefinisjonen.
I 2020 ble det produsert 240 950 tonn kjøtt i Norge.
=== Merking av kjøtt ===
Ansvaret for kjøttvarenes kvalitet og helsemessige sikkerhet ligger i første omgang hos den som har produsert varen. Produsenten skal på bakgrunn av sin kjennskap til produktet og hvordan det er produsert, fastsette riktig holdbarhetsdato. Produsenten har også ansvar for å gi forbrukerne informasjon om (oppbevaringsbetingelser). Det er imidlertid forbrukers ansvar å håndtere varen i tråd med informasjonen fra produsenten etter at varen er kjøpt, forhold som eks kjøletemperatur er avgjørende for at varen skal ha den holdbarheten som er angitt på pakken.
Kjøtt er lett bedervelige matvarer som skal merkes med «siste forbruksdag», ikke «best før». Det skal også være merket med oppbevaringsinformasjon/oppbevaringsanvisning. Kjøttprodukt skal merkes slik at en i størst mulig grad kan se hvilke råvarer de er fremstilt av og/eller hvilke produkt de tilhører. De må ikke ha navn som gjør at de kan forveksles med andre kjøttprodukter.
For storfekjøtt gjelder det spesielle regler for opprinnelsesmerking. Dersom varen er merket med «Opprinnelse Norge» betyr det at dyret er født, oppdrettet og slaktet i Norge. Dersom importert kjøtt kvernes til kjøttdeig i en butikk i Norge er det ikke lov å kalle produktet «norsk kjøttdeig» eller merke produktet med norsk flagg.
== Kjøttforbruk ==
Tabellen under viser forbruket av utvalgte kjøttyper antall konsumerte kilo per innbygger, i utvalgte vestlige land i 2002.
== Se også ==
Maskinelt utbenet kjøtt (MUK)
Slakting, utbeining
Natriumnitritt, konserveringsmiddel
Kjøttdeig
== Referanser == | Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er en interesse- og bransjeorganisasjon som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge. | 11,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scolebythidae | 2023-02-04 | Scolebythidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Scolebythidae er en familie av stilkvepser. De er en svært sjelden og artsfattig familie, med bare fem kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter. I tillegg er det hittil beskrevet sju fossile arter, de eldste fra kritt-tiden.
| Scolebythidae er en familie av stilkvepser. De er en svært sjelden og artsfattig familie, med bare fem kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter. I tillegg er det hittil beskrevet sju fossile arter, de eldste fra kritt-tiden.
== Utseende ==
Små (ca. 4 mm), spinkle, brunlige vepser. De kan kjennes på de korte antennene og den nokså lange halsen. Hodet er middels stort og avrundet med middelsstore, ovale fasettøyne. Antennene er trådformede, forholdsvis korte (bare litt lengre enn hodet) og består av 13 ledd. Hodet sitter festet på en lang "hals" (egentlig et forlenget forbryst), i så måte ligner de mye på planteveps-familien Xiphydriidae. Forkroppen (thorax) er temmelig liten og smal. Beina har kratfig fortykkede lår og legger. Vingene er velutviklede, med tydelig, to-delt vingemerke (pterostigma) og tre lukkede celler midt i forvingen. Utenfor disse cellene er vingeårene knapt synlige. Bakkroppen (gaster) er nokså lang og slank, med seks synlige ryggplater (tergitter). Den er festet til bakkroppen med en meget kort stilk (petiolus), men innsnevringen (vepsetaljen) mellom forkropp og bakkropp er tydelig. Ho hunnen stikker giftbrodden litt ut fra bakkroppsspissen.
== Levevis ==
Denne familien lever som parasitoider på billelarver som borer i ved.
== Utbredelse ==
Denne svært sjeldne familien er utbredt i tropene. Scolebythus madecassus lever på Madagaskar, mens slekten Ycaploca er kjent fra Sør-Afrika, Australia og Fiji, det er mulig at de to sistnevnte forekomstene skyldes introduksjoner i nyere tid. De to andre, nålevende artene, Pristapensia stricta og Clystopsenella longiventris, lever i Sør- og Mellom-Amerika nord til Belize. De siste årene har det blitt beskrevet sju fossile arter fra rav, dette stammer fra Nord-Amerika, Europa og Libanon og viser at familien før har vært vidt utbredt.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Chrysidoidea
Familien Scolebythidae Evans, 1963
Clystopsenella longiventris Kieffer, 1911 – Sør- og Mellom-Amerika
Scolebythus madecassus Evans, 1963 – Madagaskar
Slekten Ycaploca Nagy, 1975
Ycaploca evansi Nagy, 1975 – Australia og Sør-Afrika
Ycaploca fijianus Beaver, 2002 – Fiji
Slekten Pristapensia – én nålevende og to fossile arter
Pristapensia stricta (Azevedo, 1999) (= Dominibythus strictus) - nålevende, Amerika
Pristapensia primaeva Brues – fra baltisk rav
Pristapensia inopinata – fossil art
Boreobythus turonicus Engel & Grimaldi, 2007 – fossil art fra kritt-tiden, New Jersey
Eobythus patriciae Lacau et al., 2000 – fra fransk rav, bør muligens regnes til Pristapensia.
Libanobythus milkii Prentice & Poinar, 1996 – rav fra Libanon
Uliobythus terpsichore Engel & Grimladi, 2007 – fossil art fra kritt-tiden, Libanon
Zapensia libanica Engel & Grimaldi, 2007 – fossil art fra kritt-tiden, Libanon
== Kilder ==
Azevedo, C.O. (1999) A key to the world species of Scolebythidae (Hymenoptera: Chrysidoidea), with description of a new species of Dominibythus from Brazil. Journal of Hymenoptera Research 8: 11-15.
Engel, M.S. (2005) The wasp genus Clystopsenella in Belize (Hymenoptera, Scolebythidae). Journal of the Kansas Entomological Society 78: 186-188. [1]
Engel, M.S. & Gimaldi, D.A. (2007) Cretaceous Scolebythidae and phylogeny of the family (Hymenoptera, Chrysidoidea). American Museum Novitates 3568. [2]
Lacau, S., Nel, A., Villemant, C., Menier, J.-J., Orliac, M.J., De Plöeg, G. (2000) A fossil Scolebythidae from the lowermost Eocene amber of France (Insecta: Hymenoptera). Annals of the Entomological society of America 93: 701-706. [3]
Scolebythid wasps of Africa and Madagascar. [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Scolebythidae i Encyclopedia of Life
(en) Scolebythidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scolebythidae hos Fossilworks
(en) Scolebythidae hos ITIS
(en) Scolebythidae hos NCBI
Scolebythidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde: [5] | * Clystopsenella | 11,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_2000 | 2023-02-04 | Solheim Cup 2000 | ['Kategori:2000 i Skottland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 2000', 'Kategori:Golfturneringer i Storbritannia', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Europa i 2000', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 2000', 'Kategori:Sport i USA i 2000', 'Kategori:Sportsarrangementer i Skottland'] | Solheim Cup 2000 var sjette gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 6. til 8. oktober 2000 ved Loch Lomond Golf Club, Luss, Dunbartonshire, Skottland. Det europeiske laget vant for annen gang cupen med 14½ mot 11½ poeng. Carin Koch satte den vinnende putten, etter å ha ligget under med 3 for så å vinne over Michele Redman.
| Solheim Cup 2000 var sjette gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 6. til 8. oktober 2000 ved Loch Lomond Golf Club, Luss, Dunbartonshire, Skottland. Det europeiske laget vant for annen gang cupen med 14½ mot 11½ poeng. Carin Koch satte den vinnende putten, etter å ha ligget under med 3 for så å vinne over Michele Redman.
== Lagene ==
Det europeiske laget bestod av syv automatisk kvalifiserte spillere og i tillegg fem som ble valgt av kapteinen Dale Reid. Det amerikanske laget bestod av 10 automatisk kvalifiserte spillere og to valgt av kapteinen Pat Bradley.
== Format ==
Det ble totalt delt ut 26 poeng, fordelt på 3 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag formiddag var det fire runder med foursome og 4 nye runder med samme spilleform om ettermiddagen. Den tredje runden som ble spilt på lørdag var seks runder med fourball hvor alle 24 spillerne deltok. De siste 12 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag og i disse matchene spilte også alle de 24 spillerne. Denne endringen i formatet ble ikke beholdt og i 2002 gikk man tilbake til formatet fra 1998.
== Matchene ==
=== Fredag formiddag ===
Foursome
=== Fredag ettermiddag ===
Foursome
=== Lørdag ===
Fourball
=== Søndag ===
Singler
== Se også ==
Solheim Cup
== Eksterne lenker ==
2000 Solheim Cup Match Resultater | Solheim Cup 2000 var sjette gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 6. | 11,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/North_Energy | 2023-02-04 | North Energy | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Norske investeringsselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2007', 'Kategori:Selskaper notert på Oslo Axess', 'Kategori:Tidligere norske oljeselskaper'] | North Energy ASA (OSE: NORTH) er et norsk investeringsselskap. Fra 2007 til 2017 var selskapet et oljeselskap, men la ned denne virksomheten i 2017. Selskapet har kontorer i Oslo. Administrerende direktør er Knut Sæberg og styreleder er Anders Onarheim.
| North Energy ASA (OSE: NORTH) er et norsk investeringsselskap. Fra 2007 til 2017 var selskapet et oljeselskap, men la ned denne virksomheten i 2017. Selskapet har kontorer i Oslo. Administrerende direktør er Knut Sæberg og styreleder er Anders Onarheim.
== Historie ==
Idéen om et nordnorsk oljeselskap ble lansert av Origo Kapitals Harald Karlstrøm i 2004. Det ble etter hvert nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Harald Karlstrøm, Tore Andreassen (ProNord AS), den nordnorske industrigründeren Johan Petter Barlindhaug og Leif Finsveen (Salten Kraftsamband). Målet var at «nordnorske miljøer skulle ta en mer aktiv rolle og eierskap til ressursene på den nordnorske sokkelen, og sørge for at mer av den industrielle verdiskapningen ble igjen i landsdelen». Planene falt sammen med omleggingen av petroleumsskattesystemet i 2005 og den såkalte «leterefusjonsordningen». En viktig milepæl for selskapet var en samling ved Langstilla i Altaelva i august 2007, der en forpliktende handlingsplan for opprettelsen av et nordnorsk oljeselskap ble vedtatt. North Energy ble formelt stiftet den 4. september 2007, og det ble gjort en emisjon på 150 millioner kroner. Det første styret besto av Johan Petter Barlindhaug (styreformann), Harald Karlstrøm, Tore Andreassen og Eirik F. Hansen. Erik Karlstrøm, Harald Karlstrøms bror, ble hentet fra stillingen som direktør i det tyske oljeselskapet RWE Dea for å lede det nye selskapet med hovedkontor i Alta. Med seg i den første ledergruppen fikk han Svein Johansen som letedirektør, Lars Tveter som HMS-direktør og Astrid Martinsen Tugwell som leder for reservoar.
North Energy fikk tildelt sine første to letelisenser i januar 2009 i forbindelse med TFO-søknaden i 2008 og deretter fire lisenser i mai 2009 basert på søknaden i 20. konsesjonsrunde. Dessuten kjøpte selskapet i september samme år en 12% andel i leteprospektet «Fogelberg» fra det britiske oljeselskapet Centrica. Dette ble også selskapets første letebrønn og ble boret i april 2010. Letebrønnen ble en suksess og ressursanslaget var på mellom 3 og 15 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter.
Den av letebrønnene det var størst forhåpninger til var imidlertid «Heilo»-prospektet i Barentshavet (lisens 530). Erik Karlstrøm gikk i forkant høyt på banen og omtalte prospektet som «diamanten» i selskapets portefølje og en «game changer», og anslo sannsynligheten for funn til å være nærmere 50%. Det var derfor en stor skuffelse da brønnen viste seg å være tørr i september 2011. Bedre gikk det med «Norvarg»-prospektet i Barentshavet (lisens 535) noen måneder tidligere hvor det ble gjort et gassfunn på mellom 10 og 50 milliarder Sm3 utvinnbar gass ifølge Oljedirektoratet. Dette funnet ble noen år senere konkludert ikke drivverdig, og lisensen ble tilbakelevert.I 2010 opplevde North Energy sin største vekst. Oljeselskapet 4Sea Energy ble kjøpt opp og North Energy fikk med dette sine første lisenser i Nordsjøen. Det ble også gjort en emisjon på 400 millioner kroner og en notering på Axess-listen på Oslo Børs. I 2011 var selskapet kommet opp i 51 ansatte. Det foregikk dessuten samtaler med det andre nordnorske oljeselskapet, Front Exploration, om en eventuell fusjon av disse to selskapene, men dette førte imidlertid ikke fram.Uten å ha oppnådd forventet letesuksess gjorde selskapet en strategiendring i 2013/2014. Det ble hentet inn nye 285 millioner kroner i en rettet emisjon i tillegg til et konvertibelt obligasjonslån på 75 millioner fra EMGS, og man begynte å satse på Elektromagnetiske undersøkelser (EM) og Virtual Drilling (VD) i sin letestrategi. Heller ikke dette ga ønsket leteresultat, og i november 2014 trakk Barlindhaug seg som styreleder og ble erstattet av tidligere Carnegie-topp Anders Onarheim. I april 2015 måtte også Erik Karlstrøm fratre sin stilling da han «ikke lenger hadde styrets tillit», og han ble erstattet av selskapets finansdirektør Knut Sæberg. Samme år overtok North Energy leteselskapet Explora Petroleum for 2,5 millioner USD og samlet alle aktivitetene til Oslo-kontoret. Kjøpet av Explora førte til at North Energy i 2016 la fram sitt første positive resultat noen sinne.Etter totalt 15 letebrønner besluttet North Energys styre i juli 2017 å avvikle E&P-virksomheten. Samtidig la selskapet fram en søknad til norske myndigheter om å få refundert kostnader knyttet til tidligere leteaktiviteter på om lag 240 millioner kroner. Mer enn ett år senere, 28. november 2018, ble det utbetalt 233,2 millioner kroner i skatterefusjon. Men samtidig stilte Oljeskattekontoret spørsmål ved utbetalingene for årene 2014 og 2015. Oljeskattekontoret mente at selskapet muligens urettmessig har fått refusjon for kostnader på 146 millioner kroner i løpet av disse årene, hvilket betyr at selskapet risikerer å betale tilbake 115 millioner kroner til staten.E24 anslo i august 2017 at selskapet har mottatt mellom 2,5 og 3 milliarder kroner i leterefusjon fra staten i løpet av sin levetid.
== Virksomhet ==
North Energy er i dag et investeringsselskap med investeringer både i og utenfor energisektoren. Per 30. juni 2017 hadde selskapet eierandeler i bl.a. Reach Subsea og oljeselskapet Interoil Exploration & Production.
== Datterselskaper ==
North Energy Capital AS
North Energy Norge AS
North E&P AS
Accello Partners I AS
== Visjon ==
«North Energy’s vision is to be a successful and respected investment company, with focus on value creation.»
== Nøkkelpersoner ==
=== Styremedlemmer North Energy ASA ===
Anders Onarheim (styreleder) (siden 2014)
Jogeir Romestrand (siden 2014)
Elin Karfjell (siden 2014)
=== Administrasjon og øvrige nøkkelpersoner ===
Knut Sæberg (daglig leder for North Energy ASA, North Energy Capital AS og North Energy Norge AS)
Rachid Bendriss (styreleder Accello Partners I AS og styremedlem North E&P AS)
Kristen Berli (styremedlem North Energy Norge AS)
Didrik Leikvang (styreleder North Energy Norge AS)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Oslo, Norge | 11,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hongta | 2023-02-04 | Hongta | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan'] | Hongta (kinesisk: 红塔区; pinyin: Hóngtǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yuxi i den kinesiske provinsen Yunnan. Det har et areal på 1 004 km² og teller 400 000 innbyggere (2004).
Hongta er administrasjonssete for byprefekturet Yuxi.
| Hongta (kinesisk: 红塔区; pinyin: Hóngtǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yuxi i den kinesiske provinsen Yunnan. Det har et areal på 1 004 km² og teller 400 000 innbyggere (2004).
Hongta er administrasjonssete for byprefekturet Yuxi.
== Sigaretter ==
Det populære kinesiske sigarettmerket Hongtashan produseres i Hongta.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Hongta (kinesisk: 红塔区; pinyin: Hóngtǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yuxi i den kinesiske provinsen Yunnan. Det har et areal på 1 004 km² og teller 400 000 innbyggere (2004). | 11,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xihu_(Nanchang) | 2023-02-04 | Xihu (Nanchang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Xihu (kinesisk: 西湖区; pinyin: Xīhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 39,2 / 41,3 km² og teller 441 600 innbyggere (2006).
| Xihu (kinesisk: 西湖区; pinyin: Xīhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 39,2 / 41,3 km² og teller 441 600 innbyggere (2006).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xihu (kinesisk: 西湖区; pinyin: Xīhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 39,2 / 41,3 km² og teller 441 600 innbyggere (2006). | 11,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABBucentaur%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Bucentaur» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historisk næringsliv i Norge', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Næringsliv i Tromsø', 'Kategori:Næringsliv i Tønsberg', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1875', 'Kategori:Tromsøs historie', 'Kategori:Tønsbergs historie'] | FLK «Bucentaur» («Busen» på folkemunne) var et flytende hvalkokeri som i perioden 1905–1907 tilhørte det norske selskapet Hvalheim ved disponent Johannes H. Giæver i Tromsø, for deretter å bli solgt til Tønsbergs Hvalfangeri.
Skipet ble bygget ved Palmers Shipbuilding & Iron Co. i Newcastle og overlevert rederiet Hall Bros i 1875 som lasteskipet DS «Bucentaur». I 1905 ble hun solgt til A/S Hvalheim, ombygget til hvalkokeri og satt inn i fangst ved Svalbard. Etter ombyggingen var skipets tonnasje 1 847,43 bruttoregistertonn og 1 150,22 nettoregistertonn. I 1907 ble hun solgt til nyetablerte A/S Tønsberg Hvalfangeri ved disponent Oscar Hytten og utrustet for fangst i Sørishavet ved Framnæs Mek. Verksted og Kaldnes Mek. Verksted. Hun lå deretter i flere sesonger ved Husvik Harbour på Sør-Georgia og tok imot fangst fra de to hvalbåtene HB «Carl» og HB «Mathilde». Fangstbestyrer var Søren Berntsen.I 1910 etablerte Tønsberg Hvalfangeri en landstasjon i Husvik, og 1914 ble «Bucentaur» solgt til Georg Ellefsens hvalfangstselskap A/S Island, også hjemmehørende i Tønsberg. Året etter ble hun solgt til Harald Bøe i Kristiania og igjen tatt i bruk som lasteskip under navnet DS «Forover». Hun ble nok en gang solgt, i april 1916, denne gang til Olsen & Ugelstad i Kristiania og omdøpt DS «Rutenfjell».
Den 19. februar 1917 gikk «Rutenfjell» på en tysk mine og forliste i posisjon 47°23′N 03°02′V nordøst for Belle-Île-en-Mer utenfor Bretagne under en reise fra Newcastle til Chantenay med kull. En mann omkom.
Navnet Bucentaur stammer enten fra galeiene (bucintoro, bucentoro) som ble benyttet av dogene i Venezia under den årlige seremonien Sposalizio del Mar eller fra et fabelvesen (bukentavros, bucentaur) i gresk og romersk mytologi, halvt menneske og halvt okse.
| FLK «Bucentaur» («Busen» på folkemunne) var et flytende hvalkokeri som i perioden 1905–1907 tilhørte det norske selskapet Hvalheim ved disponent Johannes H. Giæver i Tromsø, for deretter å bli solgt til Tønsbergs Hvalfangeri.
Skipet ble bygget ved Palmers Shipbuilding & Iron Co. i Newcastle og overlevert rederiet Hall Bros i 1875 som lasteskipet DS «Bucentaur». I 1905 ble hun solgt til A/S Hvalheim, ombygget til hvalkokeri og satt inn i fangst ved Svalbard. Etter ombyggingen var skipets tonnasje 1 847,43 bruttoregistertonn og 1 150,22 nettoregistertonn. I 1907 ble hun solgt til nyetablerte A/S Tønsberg Hvalfangeri ved disponent Oscar Hytten og utrustet for fangst i Sørishavet ved Framnæs Mek. Verksted og Kaldnes Mek. Verksted. Hun lå deretter i flere sesonger ved Husvik Harbour på Sør-Georgia og tok imot fangst fra de to hvalbåtene HB «Carl» og HB «Mathilde». Fangstbestyrer var Søren Berntsen.I 1910 etablerte Tønsberg Hvalfangeri en landstasjon i Husvik, og 1914 ble «Bucentaur» solgt til Georg Ellefsens hvalfangstselskap A/S Island, også hjemmehørende i Tønsberg. Året etter ble hun solgt til Harald Bøe i Kristiania og igjen tatt i bruk som lasteskip under navnet DS «Forover». Hun ble nok en gang solgt, i april 1916, denne gang til Olsen & Ugelstad i Kristiania og omdøpt DS «Rutenfjell».
Den 19. februar 1917 gikk «Rutenfjell» på en tysk mine og forliste i posisjon 47°23′N 03°02′V nordøst for Belle-Île-en-Mer utenfor Bretagne under en reise fra Newcastle til Chantenay med kull. En mann omkom.
Navnet Bucentaur stammer enten fra galeiene (bucintoro, bucentoro) som ble benyttet av dogene i Venezia under den årlige seremonien Sposalizio del Mar eller fra et fabelvesen (bukentavros, bucentaur) i gresk og romersk mytologi, halvt menneske og halvt okse.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Per H. Kjærvik: Skipet.com: Norske skipsforlis i 1917 Norsk Skipshistorisk Selskap
(fr) Fransk side om vraket av DS «Rutenfjell» Arkivert 14. november 2008 hos Wayback Machine. | | type = 1875 – 1904: Lasteskip1904 – 1915: Flytende hvalkokeri1915 – 1917: Lasteskip | 11,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuehu | 2023-02-04 | Yuehu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Yuehu (kinesisk: 月湖区; pinyin: Yuèhú Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yingtan i den kinesiske provins Jiangxi. Det har et areal på 137 km² og teller 196 000 innbyggere.
| Yuehu (kinesisk: 月湖区; pinyin: Yuèhú Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yingtan i den kinesiske provins Jiangxi. Det har et areal på 137 km² og teller 196 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yuehu (kinesisk: 月湖区; pinyin: Yuèhú Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yingtan i den kinesiske provins Jiangxi. Det har et areal på 137 km² og teller 196 000 innbyggere. | 11,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DAB | 2023-02-04 | DAB | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Digital radio'] | DAB (Digital Audio Broadcasting) er et kringkastingssystem utviklet for å kunne sende radio med digital lyd og tilhørende datatjenester. DAB-teknologien og funksjoner er standardisert av European Telecommunications Standards Institute (ETSI).
DAB er tatt i bruk i en rekke land og er den teknologien som bransjeorganisasjonen Den europeiske kringkastingsunion (EBU) anbefaler for digital kringkasting av radio.I Norge startet de første prøvesendingene med DAB i 1995, og i 2011 besluttet Stortinget å slukke FM-nettet. I 2017 ble riksdekkende FM-nettet slukket, mens lokalradio inntil videre kan sende på FM eller gå over på regionale DAB-sendenett. Norge er det første landet i Europa som har slukket det nasjonale FM-nettet. Sveits vil slukke den siste delen av FM-nettet i januar 2023.. Andre land, som Italia, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Danmark, med et stort utbygd DAB-sendernett har fremdeles en betydelig del lytting på FM-radio og har ikke vedtatt nedstengning av FM-nettet.Selve DAB-standarden, ETSI EN 300 401, er supplert med en rekke tilhørende standarder som omfatter tjenester, funksjoner, overføring og mottakere.
| DAB (Digital Audio Broadcasting) er et kringkastingssystem utviklet for å kunne sende radio med digital lyd og tilhørende datatjenester. DAB-teknologien og funksjoner er standardisert av European Telecommunications Standards Institute (ETSI).
DAB er tatt i bruk i en rekke land og er den teknologien som bransjeorganisasjonen Den europeiske kringkastingsunion (EBU) anbefaler for digital kringkasting av radio.I Norge startet de første prøvesendingene med DAB i 1995, og i 2011 besluttet Stortinget å slukke FM-nettet. I 2017 ble riksdekkende FM-nettet slukket, mens lokalradio inntil videre kan sende på FM eller gå over på regionale DAB-sendenett. Norge er det første landet i Europa som har slukket det nasjonale FM-nettet. Sveits vil slukke den siste delen av FM-nettet i januar 2023.. Andre land, som Italia, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Danmark, med et stort utbygd DAB-sendernett har fremdeles en betydelig del lytting på FM-radio og har ikke vedtatt nedstengning av FM-nettet.Selve DAB-standarden, ETSI EN 300 401, er supplert med en rekke tilhørende standarder som omfatter tjenester, funksjoner, overføring og mottakere.
== DAB-teknologien ==
DAB-teknologien og standardene omfatter to hovedområder:
Tjenester og koding, det vil si radiokanaler med lyd og ulike datatjenester som blandes sammen til en datastrøm.
Kringkasting av en datastrøm via radiosendere gjennom luft, til DAB-radiomottakere.
=== Utvikling av DAB-standardene ===
Den tidligste forskningen for å komme fram til et robust og effektivt system for digital radio-kringkasting ble påbegynt på 1980-tallet. Utviklingen ble formalisert i det europeiske prosjektet Eureka 147 i 1987, som igjen ledet fram til DAB-standarden slik vi kjenner den og som ble en ETSI-standard i 1997. Det var spesielt robust mobilt mottak, frekvenseffektivitet og lydkvalitet som ble vektlagt og skulle forbedres med et nytt, digitalt radiosystem som erstatning for AM- og FM-radio. Senere er standarden blitt ledsaget av en rekke tilleggsstandarder som muliggjør både forbedringer og nye funksjoner. Dermed kan man utvikle enkle mottakere med bare basisfunksjonalitet, eller mer avanserte med flere funksjoner, alt støttet av samme grunnleggende, avanserte kringastingsstandard som ikke blir endret. Utviklingsarbeidet er organisert i WorldDabForums Technical Committee.I 2007 ble en ny lydkoding introdusert basert på AAC som et tillegg, kjent under navnet DAB+. Den medførte ingen endringer i sendernettene, men krever støtte for DAB+ i mottakerne. Eldre mottakere uten DAB+ kan dermed ikke gjengi kanaler med DAB+.
Oversikt over de forskjellige standardene og informasjon om disse, er publisert av ETSI under Guide to DAB Standards.
== Tjenester og koding ==
=== Lydkoding – behovet for bitreduksjon ===
Radioproduksjon foregår ideelt i lineær PCM (LPCM) med bitrate på 2304 kbps (stereo, 48 kHz sampling, 24 bit). Til sammenligning er bitraten i en CD 1411 kbps (stereo, 44,1 kHz sampling, 16 bit). I DAB er den totale overføringskapasiteten 1152 kbps. Altså trengs det en effektiv metode for å redusere bitraten for DAB. Vanlig tapsfri datakompresjon (for eksempel ZIP) er lite effektivt på digital lyd. I stedet brukes såkalte perseptuelle enkodere, som reduserer bitraten basert på psykoakustikk.
==== Lydkoding i DAB og DAB+ ====
DAB benytter MPEG 1 lag 2 bitreduksjon med 48 kHz sampling og MPEG 2 lag 2 med 24 kHz sampling. Bitraten for hver lydtjeneste (radiokanal) i DAB ligger mellom 8 og 384 kbps. I Norge skal denne standarden fases ut. Det er bare 128 kbit/s som brukes i dag.
DAB+ benytter MPEG 4 HE-AAC bitreduksjon med 48, 32, 24 eller 16 kHz sampling. Bitraten for hver lydtjeneste (radiokanal) i DAB+ ligger mellom 8 og 192 kbps. Typiske bitrater i bruk i Norge er mellom 48 og 96 kbps. HE-AAC (High Efficiency Advanced Audio Coding) har i tillegg to teknikker for enda mer effektiv bitreduksjon: SBR (Spectral Band Replication) og PS (Parametric Stereo). Med SBR overføres kun den nedre halvdelen av lydfrekvenser (0 til 12 kHz), den øvre halvdelen (12 til 24 kHz) syntetiseres i mottakeren basert på metadata. PS overfører kun mono, stereo gjenskapes i mottakeren ved hjelp av metadata. PS brukes kun ved svært lave bitrater (48 kbps og lavere).
Merk at det er brutto bitrater i DAB og DAB+ som er oppgitt. Tilleggstjenester reduserer tilgjengelig bitrate for lydkoding. I DAB+ går det dessuten bort ca. 10 % til ekstra feilkorreksjon (FEC, Forward Error Correction).
==== Lydkvalitet ====
I MPEG standardene er det ikke beskrevet hvordan enkoding skal foretas. Det er kun bitstrømformatet og dekoder som er beskrevet. Dette er gjort for å kunne forbedre den psykoakustiske modellen i enkoderen uten å måtte endre på dekoder. Resultatet av dette er at man kan forbedre lydkvaliteten, uten å redusere bitraten.
Lydkvaliteten måles i kontrollerte subjektive tester etter MUSHRA metoden. Eksempler på slike tester finnes i de 4 referansene nedenfor.
Overgangen til MPEG 4 HE-AAC i DAB+ muliggjør en halvering av bitrate i forhold til MPEG 1 lag 2, men sammenlignbar lydkvalitet. På DAB i Norge har det gjennom årene vært fire generasjoner med MPEG 1 lag 2 enkodere.
=== Tilleggstjenester ===
Sammen med lyddataene i hver radiokanal kan man også sende andre data. Vanligst er tekst via Dynamic Label Segment og Dynamic Label Plus, i tillegg til bilder via MOT SlideShow. Typisk informasjon som sendes i DLS er navn på programmet man hører på og artist-tittelinformasjon på musikk som spilles. Typiske bilder i SlideShow er bilder av programledere, albumcover og grafikk. Det kan også opprettes egne datakanaler, som er uavhengig av lydkanalene. Et eksempel er trafikkinformasjon rettet mot GPS-navigasjonssystemer i bil. Standarden for det heter TPEG. TPEG er ikke en åpen standard. Flere eksempler er nyhetsmeldinger, for eksempel Journaline, filoverførring, programoversikter med kanallogoer via EPG, med flere.
=== Datastrøm ===
Datastrømmen som bærer selve DAB-signalet er bygget opp av blokker som ligger etter hverandre. Disse blokkene har lik størrelse, og er bygget opp av to hovedkomponenter (FIC og MSC), også omtalt som transportmekanismer. FIC (Fast Information Channel), inneholder informasjon om hvilke data som ligger i MSC (Main Service Channel). FIC er nødvendig for at en mottaker skal kunne gjøre seg nytte av de dataene som ligger i MSC. Dataene i MSC er lyd og tilleggstjenester, som beskrevet under DAB tilleggstjenester.
Disse blir organisert og satt sammen i en multiplekser. Brutto data-kapasiteten i MSC er 2304 kbps. For at signalet skal kringkastes og gjøres robust, settes en del av datastrømmen av til feilkorreksjon for å sikre at nok data kommer frem til mottaker. Standarden omfatter forskjellige nivåer av feilkorreksjon, eller feilkorreksjonprofiler, tilpasset forskjellige formål. For lydkringkasting er det vanlig at man bruker en feilkorreksjonprofil som benytter halvparten av brutto datakapasitet til feilkorreksjon. I et slikt tilfelle blir netto datakapasitet 1152 kbps. Eksempelvis gir dette 18 radiokanaler à 64 kbps.
Den komplette DAB-strømmen har forskjellig form, avhengig av hvor den er i et DAB-nettverk. Et typisk DAB-nettverk består av en eller flere tjenesteleverandører, en ensembleleverandør, en nettverksleverandør og til slutt DAB-mottakere. En radio-stasjon er en tjenesteleverandør som multiplekser en eller flere radiokanaler (lyd) og tilleggstjenester sammen til en STI-strøm (Service Transport Interface). Dette grensesnittet definerer hvordan dataene skal organiseres for transport fra tjenesteleverandør til ensembleleverandør. Det består av en datadel (STI-D) og en kontrolldel (STI-C). Datadelen er synkron og kan transporteres over forskjellige fysiske kommunikasjonslinjer definert av standarden. STI-C kan være synkron eller asynkron, og brukes for å kommunisere med ensembleleverandør, slik at dataene fra tjenesteleverandør til ensembleleverandør kommer frem korrekt. Ensembleleverandør mottar slike strømmer fra flere forskjellige tjenesteleverandører, og setter de forskjellige strømmene sammen til en komplett DAB-strøm for videre distribusjon til nettverksleverandør. På samme måte må datastrømmen via et nytt grensesnitt, ETI (Ensemble Transport Interface), som gjør tilsvarende organisering av strømmen. Denne strømmen inneholder lyd-tjenester og data for tilleggstjenester fra alle radiokanalene, og transporteres til nettverksleverandør, og omtales også som en DAB-blokk eller DAB-ensemble. Hos nettverksleverandøren leses ETI-strømmen, som klargjøres for kringkasting.
=== Multipleksing ===
En radiokanal er en typisk tjenesteleverandør, som kan ha flere lyd- og datatjenester. Disse tjenestene sendes til en multiplekser, som organiserer de forskjellige elementene sammen innenfor tildelt datakapasitet. En tjenesteleverandør får tildelt hele eller deler av den totalt kapasiteten som ligger i en DAB-blokk. Ved flere tjenesteleverandører, kan den totale kapasiteten ikke overskride maks kapasitet. Innenfor tildelt kapasitet, organiseres kapasitet til hver lyd- og datatjeneste. De forskjellige lydtjenestene kan ha forskjellig kapasitet, avhengig av behov. En musikk-tjeneste for klassisk musikk (illustrert som «Radio Klassisk») trenger høyere kapasitet for å overføre lyd i god kvalitet, sammenliknet med en lydtjeneste for tale (illustrert som «Radio Nyheter»). Den tildelte kapasiteten for hver tjeneste innenfor en multiplekser må til en hver tid være lik hos tjenesteleverandør og ensembleleverandør. Kapasiteten kan allikevel være dynamisk, og endres ved behov, så lenge man holder seg innenfor tildelt kapasitet. Hvis det gjøres endringer hos en tjenesteleverandør, må tilsvarende endring gjøres hos ensembleleverandør. Dette må skje samtidig. Det er ikke noe i veien for at tjenester blir levert direkte til ensembleleverandør. Det komplette signalet inneholder til slutt alle tjenester, som sendes via STI til ensembleleverandør, hvis oppgave har å samle alle tjenestene som skal sendes videre til nettverksleverandør.
== Kringkasting ==
ETI-strømmen kan overføres til DAB-senderne på ulike måter via radiolinje, fiberkabel eller satellitt. På hver sender mates ETI-strømmen inn i en COFDM-modulator. ETI signalet fordeles i den på 1532 bærebølger (frekvenser) som til sammen benytter 1,5 MHz båndbredde. Dataene fra en lydkanal spres utover disse bærebølgene som moduleres med en metode kalt QPSK (Quadrature phase-shift keying) som sikrer et mest mulig robust signal. Selv om noen av bærebølgene blir utsatt for interferens vil nok data komme frem slik at det opprinnelige signalet kan gjenskapes med hjelp av feilrettende kode som ble lagt på før dataene ble kringkastet. I tillegg blir dataene blandet i tid og frekvens (interleaving). Denne prosesseringen tar tid på sendersiden, og mottakeren trenger også noe tid på å ordne informasjonen på rett plass igjen før den kan dekodes til lyd. Men fordelen er at overføringen blir veldig robust. Systemet tåler også at mottakeren beveger seg i høy hastighet. Et DAB-nett kan enten være et SFN (Single Frequency Network) der alle senderne sender på samme frekvens, eller MFN (Multi Frequency Network).
Kringkasting over DAB har egenskaper som gjør systemet svært godt egnet fordi reflekterte radiobølger kan nyttiggjøres i mottakeren. For eksempel har både Norge og Sveits med mye bratte fjellsider nytte av disse egenskapene, som i noen tilfeller sørger for radiodekning der det ellers ville være vanskelig å få til.
=== Frekvenser ===
Bruken av frekvenser blir regulert av ITU gjennom den internasjonale konferansen WRC (World Radiocommunication Conferences). Den gjeldende, europeiske planen Regional Agreement GE06 ble forhandlet fram under ITUs Regional Radiocommunication Conference RRC-06 i Genève i 2006.DAB benytter VHF bånd III. Dette er frekvenser fra 174 til 230 MHz. Dette båndet ble tidligere brukt til analog TV, og var oppdelt i 8 TV-kanaler (kanal 5 til 12), hver på 7 MHz båndbredde. I DAB blir hver TV-kanal oppdelt i 4 DAB-kanaler, som hver har en båndbredde på 1,5 MHz. Disse blir omtalt som Kanal 5A, 5B, 5C, 5D, 6A osv. I noen land i Europa, deriblant Norge, er også frekvensområdet fra 230-240MHz tatt i bruk til DAB. Dette blir ofte omtalt som Kanal 13, og er oppdelt i 6 DAB-kanaler (13A til 13F). Kanal 13 er regulert og avtalt i Constanta i 2007 og beskrevet i WI95revCO07 Special Arrangement
=== Sendernett ===
Sendernettene for DAB planlegges og beregnes basert på «Final Acts of the Regional Radiocommunication Conference for planning of the digital terrestrial broadcasting service in parts of Regions 1 and 3, in the frequency bands 174-230 MHz and 470-862 MHz (RRC-06)», som ble en internasjonal avtale og plan etter forhandlinger i Genève 15. mai til 16. juni 2006. Avtalen beskriver i detalj planleggingsparameterne for DAB. De typiske planleggingskonfigurasjonene (Referance Planning Configurations) som benyttes er RPC4 (mobile) or RPC5 (portable indoor).
Flere selskaper har utviklet dataprogramvare som benytter disse parameterne i avanserte beregningsmodeller. Disse hensyn tar geografiske forhold der ikke minst topografi er viktig siden refleksjoner er en viktig egenskap i SFN. Nkom drøfter beregningsmodeller og programvare i sin dekningsrapport september 2016.
==== SFN (Single Frequency Network) ====
Alle senderne i et «Single Frequency Network» sender med samme frekvens. Mottaker som er stilt inn på en radiokanal i et SFN vil kunne motta og nyttiggjøre seg signaler fra flere sendere samtidig, selv om de ikke kommer på nøyaktig samme tid. Det blir som på sportsarenaen der man hører lyden fra flere høyttalere «samtidig» og opplever et ekko. I DAB benytter man derfor i forbindelse med COFDM, guard intervall for å skille ønskede fra uønskede signaler. Selv om DAB-signalene fra flere sendere og refleksjoner er litt forsinket i forhold til hverandre, kan mottakeren likevel nyttiggjøre dem.
DAB-senderne i et SFN-nett sender på samme frekvens, og må være synkroniserte. En rimelig måte å gjøre dette på er å bruke GPS, men det er ingen krav til å ha GPS for at det skal fungere. Så lenge alt utstyr benytter signaler fra samme kilde (eventuelt fra flere kilder som er synkronisert med hverandre) vil det fungere. Det finnes flere måter å lage slike synk-signaler, f.eks. GPS, atomur og krystall-baserte oscillatorer.
==== MFN (Multi Frequency Network) ====
I motsetning til SFN, bruker man flere frekvenser i et «Multi Frequency Network». Eks. kan en radiokanal ha forskjellige frekvenser for samme kanal, som overlapper hverandre. Mottakeren må derfor bytte frekvens, hvis man beveger seg fra en sender til en annen, med forskjellig frekvens. Dette er aktuelt hvis man f. eks. kjører bil, eller om man tar med seg en mottaker fra et geografisk sted til et annet, hvor mottakeren er stilt inn på en radio-kanal i et MFN.
==== DAB i tunneler ====
I tunneler som skal ha DAB-dekning, settes det opp en egen lokal multiplekser, som mater en egen sender og antenneanlegg inne i tunnelen. Antennen er typisk en strålekabel, som deles opp avhengig av lengden på tunnelen. Den lokale multiplekseren tar inn DAB-signalet utenfor tunnelen, og kopierer det inn på det lokale anlegget, slik at det er likt med signalet utenfor tunnelen. Man kan ved behov bryte inn med talemeldinger, som nødmeldinger, trafikkinformasjon eller annen informasjon, via den lokale multiplekseren. Disse meldingene går da til alle kanalene i den DAB-blokken, som blir kopiert inn i tunnelen. Dette gjør det mulig å bryte inn i sendingen til alle kanalene i tunnelen, slik at eventuelle nødmeldinger når bilister uavhengig av hvilken DAB-kanal man lytter til. Hvis det er flere DAB-blokker utenfor tunnelen, må det legges inn et tilsvarende lokalt system for hver DAB-blokk som skal videresendes.
== Mottakere ==
=== Mange typer radioer ===
DAB-radiomottakere finnes i mange varianter og størrelser i form av flere hundre ulike modeller fra en lang rekke produsenter. En DAB-radio er i utgangspunktet en mottaker for digital lyd, men har vanligvis i tillegg andre egenskaper og funksjoner som valg av radiokanal via kanal-navn, tekstvindu eller fargeskjerm med programinformasjon som låt og artist og programoversikt, tilbakespoling og opptaksmulighet. Det finnes også mottakere som kan kobles til PC og mobiltelefon med DAB-mottaker inkludert.DAB+ ble standardisert som et nytt lydformat i 2007 i tillegg til det opprinnelige, og er basert på Advanced Audio Coding (AAC). (Lydkoding i DAB og DAB+) Radioer som fungerer med DAB+ fungerer også med det opprinnelige lydformatet som er basert på Mpeg1 Layer II, men ikke omvendt.
Radiokanalene sender ulik informasjon som kan nyttiggjøres i radioene. Den mest vanlige er tekst via Dynamic Label Segment, som er meldinger med opp til 128 tegn. Bilder via SlideShow kan benyttes både redaksjonelt og med reklamebudskap.Noen mottakere, særlig i bil, viser program- og musikk-informasjon på en annen måte basert på den kategoriserte Dynamic Label+ (DL+).
==== Hybridradio ====
DAB-teknologien er spesielt godt egnet når mange skal lytte til samme kanal samtidig. Hybridradioer der DAB suppleres med internettilkobling gir nye muligheter for interaktivitet mellom kringkaster og den enkelte lytteren og lytting via IP-streaming. Det er ulike internasjonale initiativ for hybridradio, blant annet RadioDNS. Den hittil eneste smarttelefonen med DAB innebygget er lansert av LG. Avhengig av hvilken app som benyttes kan den fungere som hybridradio.
De tre standardene for RadioDNS som er publisert, er RadioDNS core look-up, Hybrid SlideShow, Hybrid Service and Programme Info.
==== Antenne ====
Alle radiomottakere må ha en antenne, også DAB-radio. Mindre bordradioer har som regel en piskantenne, en bilradio en antenne i en av glassrutene eller en pisk på taket. Riktig tilkobling og plassering av antennen er uansett avgjørende for godt mottak. Selv om DAB er et svært robust system med solid feilkorreksjon, kan nyttesignalet og dermed lyden bli ødelagt ved ugunstig plassering av antennen. Avstanden til metalliske gjenstander som skjermer kan være avgjørende for godt radiomottak.
DAB-signaler er vertikalt polarisert. Derfor må antennen på en DAB-radio også være vertikal. Noen antennetyper må jordes på riktig måte. Dette er spesielt aktuelt når antenner ettermonteres i bil.Antennen må også plasseres med avstand til annet utstyr som avgir uønsket elektromagnetisk forstyrrelse. Det er kjent at det i markedet finnes for eksempel LED-pærer og USB-batteripakker som forstyrrer mer enn EU/CE merking tillater. En del annet elektronisk utstyr kan og forstyrre både radio, TV, mobiltelefoni og så videre om avstanden til antennen er for liten. EBU er en av aktørene som er engasjert i å medvirke til internasjonale tiltak for å beskytte både VHF- og UHF-båndene mot uønskede forstyrelser.
==== Automatisk søk og frekvensvalg ====
I DAB-standarden er det definert metoder for hvordan mottakere skal søke opp radiokanaler. Etter et kanalsøk skal alle radiokanaler presenteres i en liste hvor lytteren kan velge radiokanal etter navn på radiokanalen. I tillegg er det en definert metode på hvordan bilmottakere skal velge best frekvens automatisk etter at lytteren har valgt en kanal. Funksjonen heter ServiceFollowing og er beskrevet i detalj i standarden. Mange bilradioer har denne funksjonen, mens andre har den ikke.
=== Utviklingen av mottakere ===
De elektroniske komponentene i DAB-radioer er blitt utviklet gjennom flere år og har vært gjenstand for liknende forbedringer som andre elektronikkprodukter, som for eksempel lavere strømforbruk, lydkvalitet, funksjonalitet og ikke minst brukergrensesnitt. Det er en rekke produsenter av DAB-komponenter/chipset.En av ambisjonene med DAB var å lage en teknologi som var bedre egnet i bil enn FM. De første DAB-radioene var nettopp for bil. De var kostbare og ble i stor grad benyttet profesjonelt ifm testing av de nye DAB-sendernettene. Etter at Ofcom etablerte det nye konsesjonsregimet for radio i England, igangsatte flere aktører i radiobransjen et arbeid med å bidra til at det ble utviklet mottakere til lavere pris. I 2004 ble den første DAB-radioen til under 100 engelske pund lansert, en Pure Evoke-1. Den ble toneangivende for utviklingen de påfølgende år, og førte til at det snart kom radioer av alle typer til lavere priser. Prisnivået er i 2016 fra NOK 200 og oppover avhengig av funksjonalitet og kvalitet, og produktene er godt distribuert i vanlig handel.
Ulike radioer har ulike egenskaper. Noen sentrale egenskaper er likevel avgjørende for at en radio skal fungere. International Electrotechnical Commission (IEC) har definert «Characteristics of DAB receivers».Fordi DAB-standarden medfører så mange nye muligheter og dermed radioer med ulike egenskaper og funksjoner besluttet EBU, EICTA (nå Digitaleurope ) og World DAB å definere tre profiler for ulike kategorier mottakere.
Receiver Profile 1 - Standard Radio Receiver Mottaker for lyd, med enkelt, alfanummerisk tegnvindu.
Receiver Profile 2 - Rich Media Radio Receiver Mottaker for lyd og bilde, med fargeskjerm med minimum 320 x 240 piksler.
Receiver Profile 3 - Multimedia Receiver Mottaker for lyd og bilde, med fargeskjerm og kapasitet til å vise video.
== DAB-teknologi, egenskaper, fordeler og ulemper i forhold til FM ==
Ifølge NRK bør man ikke forvente at DAB+ vil være en kvalitetsbærer av lyd. Dette skyldes at DAB-nettet har en begrenset båndbredde og at NRK og P4 har prioritert å få plass til radiokanaler i DAB-nettet på bekostning av lydkvaliteten. De ulike DAB-kanalene har begynt å sende i varierende bitrate, avhengig av om de formidler musikk eller tale. I en forbrukertest utført hos NRK ble musikk på DAB+ beskrevet som "en slags avmatting av lyden i toppen og gnisten i lyden blir borte. Det er ikke helt dit vi vil når det gjelder kvalitet, men det er sannsynligvis ”godt nok” for de enhetene som skal avspille DAB.".Der hvor FM-nettet er avviklet vil radiolyttingen kunne fordele seg på flere digitale platformer, som strømming over internett/IP, smarthøytalere, podkast, digital-TV og DAB. DAB kan derfor være en av flere erstatninger for FM. Per oktober 2018 har kun Norge besluttet avvikling av det nasjonale FM-nettet. Med utvikling av DAB er det oppnådd et kringkastingssystem som har andre egenskaper og fordeler.
=== Frekvenseffektivitet ===
En frekvensblokk for DAB beslaglegger 1,5 MHz og benyttes i praksis til i størrelsesorden 15 radiokanaler. Innen samme DAB-nett kan det etableres flere sendere uten å beslaglegge ytterligere frekvensressurser. På FM vil en ny sender beslaglegge mer frekvensressurser.
Som eksempel gir FM-båndet (87,5 og 108 MHz) på ca 20 MHz i Norge plass til 5 riksdekkende radiokanaler og om lag 150 lokalradiokanaler. I frekvensbåndet som brukes til DAB (VHF Band III) er ca 3 MHz disponert til to riksdekninger som gir plass til mer enn 30 DAB-kanaler. I tillegg er 7,5 MHz disponert til et regionsoppdelt riksnett med plass til 7 x 15 kanaler. Ytterligere 20 MHz gir plass til mer enn 600 lokalradiokanaler.
=== Mobilt mottak ===
DAB er designet for å gi stabilt, støyfritt, mottak ikke minst i bil. FM ble designet for å gi god lyd med fastmontert antenne på taket av hus. Moderne FM-radioer er imidlertid blitt veldig gode og leverer bra kvalitet med enklere antenneutstyr enn opprinnelig planlagt. FM blir imidlertid forstyrret av refleksjoner fra fjellsider og bygninger som gir skurr og skrap i lyden, blir dårligere og skjemmet med støy når signalet blir svakt, og mottakeren går over til mono. DAB-lyden blir ikke forstyrret av refleksjoner og leverer stabilt mottak så lenge signalstyrken er over minimum nivå. Når signalstyrken kommer under minimum, blir imidlertid lyden borte, til forskjell fra på FM, der hørbar lyd opprettholdes ved lavere signalstyrker som etter hvert blir borte i støy.
=== Interferens ===
Lyden i FM-radioen blir forstyrret dersom samme eller nærliggende frekvenser når samme radio-mottaker. Frekvenser blir gjenbrukt mange steder rundt i landet, og kan interferere selv om planleggingen søker å unngå det. DAB er konstruert slik at denne type interferens med forstyrrelser i lyden ikke oppstår.
=== Dekning og mottak ===
DAB-nett kan planlegges og bygges med den dekningen operatøren ønsker iht. frekvenstillatelsen. NRKs nett i Norge har bedre befolkningsdekning enn NRK P1 hadde på FM, det kommersielle nettet har større dekning enn de kommersielle FM-nettene hadde. I ytterkant av dekningsområdet vil imidlertid en god FM-radio gjengi lyd selv når signalstyrken kommer under minimumskravet til dekning. Med DAB blir lyden borte når mottaket er utenfor minimumskravet til dekning.
=== Fleksibilitet ===
På FM er det én radiokanal per sender, og det må finnes ledige frekvenser på FM hvis en ny sender skal settes opp. I DAB-nett sendes det mange kanaler via samme sender. Antall kanaler, datatjenester og kvaliteten på hver enkelt av DAB-nettene kan endres dynamisk. For eksempel kan det etableres en kanal som skal eksistere bare noen dager, uten at det krever arbeid utenfor radiostasjonens lokaler. Et annet eksempel er NRK som endrer datakapasiteten på sine kanaler når de samsender NRK P1. På den måten kan f.eks. NRK P2 få mer plass til høyere kvalitet på tider av døgnet.
=== Energiforbruk ===
FM-senderne sender én kanal, men trekker mer strøm, spesielt de store, enn DAB-sendere som sender mange kanaler. Et konkret eksempel er de riksdekkende DAB-nettene i Norge med om lag 30 radiokanaler, som bruker mindre energi enn de riksdekkende FM-nettene med 5 kanaler.De tidligste DAB-mottakerne trakk relativt mye strøm og langt mer enn en FM-mottaker. Etter at DAB-radioer i 2004 ble tilgjengelige i større antall til lavere priser er komponentene i mottakerne blitt videreutviklet gjennom flere generasjoner med lavere forbruk. I England gjennomførte Department for culture, media and sports i forbindelse med sin DigitalRadio Action Plan i 2013 en undersøkelse om energiforbruk i DAB-radioer sammenlignet med FM-radioer. De konkluderte med at energiforbruk var marginalt høyere på DAB og at det var sannsynlig at DAB-radioer kom til å bruke like lite eller mindre strøm enn tilsvarende FM-radio.
=== Lydkvalitet ===
Med DAB kan kringkasteren velge hvilken kvalitet man vil sende og tilpasse den til innholdet på den enkelte kanal. Siden signal/støyforholdet er mye høyere enn på FM og konstant, kan lyd sendes med større dynamikk. En talekanal vil ofte sendes med lavere kvalitet enn en musikkanal. Den kvaliteten som er valgt vil nå mottakeren uten at den blir forstyrret på veien. Helhetsinntrykket for mange er derfor at lyden over DAB oppleves som bedre enn med FM så lenge bitraten er høy nok, noe som bekreftes i lytterundersøkelser. Samtidig er det andre som liker den analoge lyden bedre.FM har god lydkvalitet når mottaksforholdene er gode. Lyden på FM-radio har en øvre grense frekvens på 15 kHz, men de fleste mener det er godt nok. Fordi mye av lyttingen foregår der det er dårlige mottaksforhold, f.eks. i bil, er opplevd lydkvalitet mange steder ofte ikke så god. Refleksjoner forstyrrer, når signalstyrken blir lav forsvinner stereobildet, og støynivå øker. Av den grunn blir ofte lyden på FM komprimert, dvs. at den har begrenset dynamikk.
=== Konkurrerende teknologier ===
Noen land har allerede tatt i bruk alternativ teknologi for digital radio. All India Radio (AIR), som er en nasjonal radiokanal i India har bygget ut den internasjonale standarden DRM (Digital Radio Mondiale) for digital radio på kortbølge og mellombølge.
== Innføring av DAB i Norge ==
Det har vært en betydelig motstand mot stenging av FM-nettet. Mange lyttere har fremdeles FM-radioer, blant annet i biler.Det har også vakt oppsikt at ikke noe annet land i Europa har fulgt Norges eksempel – i resten av Europa lever FM parallelt med DAB.I Norge slo de riksdekkende aktørene NRK, P4 og Radio Norge av sine FM-sendere i 2017, mens nærradio kan fortsette å sende på FM til 2023.
Stortinget vedtok i 2011 at FM-nettet skulle stenges ned i løpet av 2017. Denne beslutningen har blitt kritisert og overgangen har vært omstridt. Kritikken har blant annet gått på at prosessen har vært styrt av NRK og andre radioaktører og i liten grad tatt til seg teknologiske trender og ønske fra lytterne. Andre momenter har vært konkurransesituasjonen, dekningsgrad, beredskap og sikkerhet, forbrukernes rettigheter og kostnader forbundet med overgangen.«I politisk og kommersiell har slukkingen av FM og innføring av DAB vært en merkelig reise. Det skulle være et nasjonalt fellesprosjekt fordi radio angår de fleste av oss. Men denne varslede teknologiske transformasjonen – en av de store i våre moderne medietid – endte opp i et folkelig ubehag, en usikkerhet. Ikke noe som plaget nattesøvnen, men noe vi ikke forsto, og som til og med ville koste oss penger, de tusenlappene vi kanskje ikke hadde. Et betydelig irritasjonsmoment», skriver Thor Viksveen i boken «DAB. Utdatert før det er oppdatert?».
== DAB internasjonalt ==
DAB er mest utbredt i Europa, men også land i Asia, Australia og Afrika bruker og vurderer denne teknologien som et alternativ når de skal digitalisere radio. Ingen av disse har bygget ut nasjonale nett eller har planer om å la DAB erstatte FM.
Siden 1995 har DAB blitt tatt i bruk i stadig flere land, med ulik hastighet på utbredelse og utvikling. Noen land, for eksempel Sverige, har kommet tidlig i gang, for så å bremse, mens andre land, som Nederland, har startet sent, men til gjengjeld hatt en rask utvikling. Over 400 millioner mennesker i cirka 40 land bor nå (2016) i områder med DAB-dekning.I 2018 passerte tallet på DAB-brukere tallet på FM-brukere i UK, men det er ikke planer for slokking av FM-nettet i nær framtid. Sverige har inntil videre lagt sine slokkeplaner på is. Sveits derimot vurderer å framskynde sine slokkeplaner fra 2024.. Danmark har annonsert, men ikke tidfestet slokking og kan bli det neste landet som slokker FM-nettet.
Fra 2020 må alle radioer som blir solgt i Frankrike og Italia være kompatible med DAB+. Alle tyskproduserte biler leveres med DAB+-radio som standard.DAB har vært under utvikling siden 1981 hos Institut für Rundfunktechnik (IRT). Den første laboratoriedemonstrasjonen ble utført i 1985 ved WARC-ORB i Genève, men den første DAB-overføringen ble ikke utført før i 1988 i Tyskland. DAB ble siden tatt opp som et europeisk forskningsprosjekt for EU i 1987 som en del av forskningsprogrammet EUREKA. Siden radioprosjektet var nummer 147 i rekken, refereres DAB gjerne til som Eureka147. Det var i Norge den første ordinære DAB-radiokanalen ble startet 1. juni 1995, da med NRK Alltid Klassisk. BBC og Sveriges Radio (SR) startet egne DAB-sendinger i september 1995 og danskene fulgte deretter kort tid etter. Etter flere års videreutvikling ble Eureka 147 en ETSI standard i 1997, ETSI 300401. Først i 2004 ble DAB-radioer kommersielt tilgjengelige i massemarkedet.
I 1995 ble det opprettet en organisasjon som skulle holde i utviklingen av DAB. Den fikk navnet European DAB Forum, den har siden endret navn flere ganger til World DAB Forum, via WorldDMB til WorldDAB.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Crystal clear Recommendation from the Digital Radio Summit Anbefaling fra Den europeiske kringkastingsunionen om å bruke DAB+ som radioplattform. Besøkt 11. oktober 2016.
DAB Ensembles Worldwide Oversikt over DAB ensembler med innhold fra hele verden. Besøkt 11. oktober 2016.
DigitalRadio Norge
ETSI EN 300 401 V1.4.1 Den originale DAB ETSI spesifikasjonen. Besøkt 11. oktober 2016.
Slik virker DAB. Animasjon fra forskning.no. (Krever Flash)
Offisiell MPEG web side
Service Following Factsheet. What is Service Following?
Teknisk Ukeblad: Slik virker DAB
Thor Viksveen (2019). DAB - utdatert før det er oppdatert?. Pax forlag. | Digital Radio | 11,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die_Sprache | 2023-02-04 | Die Sprache | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indoeuropeistikk', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1949', 'Kategori:Vitenskapelige tidsskrifter'] | Die Sprache er et internasjonalt fagfellevurdert (peer-reviewed) språkvitenskapelig tidsskrift som ble etablert i 1949 av Paul Kretschmer, Wilhelm Havers og Wilhelm Czermak. Die Sprache fokuserer på historisk og komparativ lingvistikk, hovedsakelig på indoeuropeistikk, men tidsskriftet inneholder også artikler om lingvistiske teksttolkninger, epigrafikk (innskrifter) og aspekter av historisk kulturhistorie.
Tidsskriftet bli utgitt av forlaget Harrassowitz (Wiesbaden); som regel utkommer to hefter hvert år. Die Sprache er for tiden utgitt av Hannes Fellner, Robert Nedoma og Stefan Schumacher sammen med Wolfgang Hock, Daniel Kölligan, Martin Joachim Kümmel, Melanie Malzahn, Daniel Petit, David Stifter og Paul Widmer.
| Die Sprache er et internasjonalt fagfellevurdert (peer-reviewed) språkvitenskapelig tidsskrift som ble etablert i 1949 av Paul Kretschmer, Wilhelm Havers og Wilhelm Czermak. Die Sprache fokuserer på historisk og komparativ lingvistikk, hovedsakelig på indoeuropeistikk, men tidsskriftet inneholder også artikler om lingvistiske teksttolkninger, epigrafikk (innskrifter) og aspekter av historisk kulturhistorie.
Tidsskriftet bli utgitt av forlaget Harrassowitz (Wiesbaden); som regel utkommer to hefter hvert år. Die Sprache er for tiden utgitt av Hannes Fellner, Robert Nedoma og Stefan Schumacher sammen med Wolfgang Hock, Daniel Kölligan, Martin Joachim Kümmel, Melanie Malzahn, Daniel Petit, David Stifter og Paul Widmer.
== Eksterne lenker ==
offisielt nettsted Die Sprache | Die Sprache er et internasjonalt fagfellevurdert (peer-reviewed) språkvitenskapelig tidsskrift som ble etablert i 1949 av Paul Kretschmer, Wilhelm Havers og Wilhelm Czermak. Die Sprache fokuserer på historisk og komparativ lingvistikk, hovedsakelig på indoeuropeistikk, men tidsskriftet inneholder også artikler om lingvistiske teksttolkninger, epigrafikk (innskrifter) og aspekter av historisk kulturhistorie. | 11,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ompakara | 2023-02-04 | Ompakara | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Ompakara er et norsk rockeband som ble dannet i Elverum i 1990 av Helge Aarstad, Helge Hellebust og Kent Maurstad. Det fikk raskt følgende medlemmer:
Helge Aarstad – mandolin, banjo, komponist, tekst
Kent Maurstad – gitar (tidligere Appelzin Juice Studentz)
Ole Jørgen Kjernet – bass, kontrabass
Helge Hellebust – vokal, tekst (tidligere Kent Krutt&Rekruttene, Boxbury Beat)
Stein Erik Evenstad – trommer
Iver Erling Årva – fiolin (tidligere Appelzin Juice Studentz)Bandet spilte egenkomponert musikk inspirert av folkemusikk fra hele verden. Særlig hadde bandet suksess med sin irsk-inspirerte musikk som ble fremført med mye intensitet og ofte i svært høyt tempo. I senere tid har bandet blitt kjent for sin såkalte gangsterpolka-musikk.
I 1990 ga Ompakara ut plata «Vi har på tur» (Ompaplater) som gjorde bra suksess og som bante veien for platekontrakt med Grappa og mange morsomme live-jobber. De mest legendariske var nok plateslippfestene på Slurpen og et par større konserter på Rockefeller i Oslo, men senere også mange andre spillejobber over hele landet.
I 1991 kom bandets andre plate «Såpe tel kvelds» ut (Grappa).
I 1991 ble dessverre bandet oppløst på grunn av noen interne uenigheter, men mye av materialet ble holdt varmt i årene som kom av band som Gravøl hvor to av de opprinnelige medlemmene (H. Aarstad/I. E. Årva) var med.
I 2004 kom de opprinnelige medlemmene sammen, enige om at fortid var fortid og at det var på tide å spille sammen igjen. Etter en stund trakk S. E. Evenstad og H. Hellebust seg og bandet fikk isteden inn
Yngve Hareide som sologitarist,
Sverre Gjørvad på trommer og
Ivar Nergaard som ny vokalist.I 2006 begynte bandet å ta nye spillejobber.
Yngve Hareide og Sverre Gjørvad går ut av bandet og Helge Hellebust kommer tilbake på cajon og vokal.
I 2008 kom Ompakaras tredje plate med tittelen Gangsterpolka.
| Ompakara er et norsk rockeband som ble dannet i Elverum i 1990 av Helge Aarstad, Helge Hellebust og Kent Maurstad. Det fikk raskt følgende medlemmer:
Helge Aarstad – mandolin, banjo, komponist, tekst
Kent Maurstad – gitar (tidligere Appelzin Juice Studentz)
Ole Jørgen Kjernet – bass, kontrabass
Helge Hellebust – vokal, tekst (tidligere Kent Krutt&Rekruttene, Boxbury Beat)
Stein Erik Evenstad – trommer
Iver Erling Årva – fiolin (tidligere Appelzin Juice Studentz)Bandet spilte egenkomponert musikk inspirert av folkemusikk fra hele verden. Særlig hadde bandet suksess med sin irsk-inspirerte musikk som ble fremført med mye intensitet og ofte i svært høyt tempo. I senere tid har bandet blitt kjent for sin såkalte gangsterpolka-musikk.
I 1990 ga Ompakara ut plata «Vi har på tur» (Ompaplater) som gjorde bra suksess og som bante veien for platekontrakt med Grappa og mange morsomme live-jobber. De mest legendariske var nok plateslippfestene på Slurpen og et par større konserter på Rockefeller i Oslo, men senere også mange andre spillejobber over hele landet.
I 1991 kom bandets andre plate «Såpe tel kvelds» ut (Grappa).
I 1991 ble dessverre bandet oppløst på grunn av noen interne uenigheter, men mye av materialet ble holdt varmt i årene som kom av band som Gravøl hvor to av de opprinnelige medlemmene (H. Aarstad/I. E. Årva) var med.
I 2004 kom de opprinnelige medlemmene sammen, enige om at fortid var fortid og at det var på tide å spille sammen igjen. Etter en stund trakk S. E. Evenstad og H. Hellebust seg og bandet fikk isteden inn
Yngve Hareide som sologitarist,
Sverre Gjørvad på trommer og
Ivar Nergaard som ny vokalist.I 2006 begynte bandet å ta nye spillejobber.
Yngve Hareide og Sverre Gjørvad går ut av bandet og Helge Hellebust kommer tilbake på cajon og vokal.
I 2008 kom Ompakaras tredje plate med tittelen Gangsterpolka.
== Diskografi ==
Vi har på tur (1990)
Såpe tel kvelds (1991)
Gangsterpolka (2008)
== Gangsterpolka ==
Gangsterpolka er en musikksjanger innen populærmusikken som er inspirert av baltisk folkemusikk. Sjangeren er etablert av Ompakara. Kravet til musikk som defineres som Gangsterpolka er bl.a. total lengde på maksimum 3 min og 17 sekunder. Blant instrumentene som blir benyttet skal det være minst et trekkspill, en fele eller en banjo.
Ompakara har søkt patent på begrepet Gangsterpolka hos patentstyret, for derved kunne ha noen føringer i forbindelse med sjangeren.
== Eksterne lenker ==
Ompakara | Ompakara er et norsk rockeband som ble dannet i Elverum i 1990 av Helge Aarstad, Helge Hellebust og Kent Maurstad. Det fikk raskt følgende medlemmer: | 11,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alix_av_Frankrike | 2023-02-04 | Alix av Frankrike | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1198', 'Kategori:Fødsler i 1150', 'Kategori:Fødsler i 1151', 'Kategori:Huset Capet', 'Kategori:Kongelige franskmenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alix av Frankrike (født sommeren 1151, død vinteren 1197–1198) var den andre datteren til Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Hennes eldre søster var Marie Capet, grevinne av Champagne.
Alix fikk navn etter sin tante Petronilla av Aquitaine, som også ble kalt for «Alix». At det ble født en datter istedenfor en hardt tiltrengt sønn var en vesentlig grunn til ekteskapet til foreldrene røk. Hennes foreldre ble snart skilt og selv om prinsessene ble erklært legitime, ble foreldremyndigheten til unge Alix og hennes søster Marie tildelt faren. Deres mor Eleanora forlot det franske hoffet og giftet seg på nytt med Englands konge Henrik II. Kong Ludvig giftet seg også på nytt.
På morsiden hadde Alix sine yngre halvsøsken, Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; og Leonora av Aquitaine; Joan av England; og Johan av England. På farsiden hadde de yngre halvsøskene Marguerite; Alys; Filip II August av Frankrike; og Agnes.
Hun ble gift med Theobald V, greve av Blois, i 1164. Hennes søster ble gift med Theobalds bror Henrik I, greve av Champagne. Alix tjente som regent for grevskapet da hennes ektemann dro østover, og ettersom deres sønn ikke var myndig fortsatte hun å fungere som regent i flere år etter Theobalds død i 1191. De fikk til sammen syv barn:
Theobald (død 1182)
Ludvig I, greve av Blois, som døde i Konstantinopel i 1205
Henri (død 1182)
Philippe (død 1202)
Marguerite av Blois (død etter 1230), som ble gift med (1) Otto I, greve av Burgund; (2) Gauthier II, seigneur av Avesnes.
Isabelle av Chartres (1180–1247/1248), gift med (1) Sulpice av Amboise; (2) Jean de Montmirail
Alix av Blois, abbedisse av Fontevraud-klosteret
| Alix av Frankrike (født sommeren 1151, død vinteren 1197–1198) var den andre datteren til Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Hennes eldre søster var Marie Capet, grevinne av Champagne.
Alix fikk navn etter sin tante Petronilla av Aquitaine, som også ble kalt for «Alix». At det ble født en datter istedenfor en hardt tiltrengt sønn var en vesentlig grunn til ekteskapet til foreldrene røk. Hennes foreldre ble snart skilt og selv om prinsessene ble erklært legitime, ble foreldremyndigheten til unge Alix og hennes søster Marie tildelt faren. Deres mor Eleanora forlot det franske hoffet og giftet seg på nytt med Englands konge Henrik II. Kong Ludvig giftet seg også på nytt.
På morsiden hadde Alix sine yngre halvsøsken, Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; og Leonora av Aquitaine; Joan av England; og Johan av England. På farsiden hadde de yngre halvsøskene Marguerite; Alys; Filip II August av Frankrike; og Agnes.
Hun ble gift med Theobald V, greve av Blois, i 1164. Hennes søster ble gift med Theobalds bror Henrik I, greve av Champagne. Alix tjente som regent for grevskapet da hennes ektemann dro østover, og ettersom deres sønn ikke var myndig fortsatte hun å fungere som regent i flere år etter Theobalds død i 1191. De fikk til sammen syv barn:
Theobald (død 1182)
Ludvig I, greve av Blois, som døde i Konstantinopel i 1205
Henri (død 1182)
Philippe (død 1202)
Marguerite av Blois (død etter 1230), som ble gift med (1) Otto I, greve av Burgund; (2) Gauthier II, seigneur av Avesnes.
Isabelle av Chartres (1180–1247/1248), gift med (1) Sulpice av Amboise; (2) Jean de Montmirail
Alix av Blois, abbedisse av Fontevraud-klosteret
== Referanser ==
== Litteratur ==
Meade, Marion: Eleanor of Aquitaine, 1991
Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002 | Alix av Frankrike (født sommeren 1151, død vinteren 1197–1198) var den andre datteren til Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru Eleanora av Aquitaine. Hennes eldre søster var Marie Capet, grevinne av Champagne. | 11,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MGPjr | 2023-02-04 | MGPjr | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Melodi Grand Prix junior', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Norske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Melodi Grand Prix Junior, offisielt MGPjr, er en norsk låtskriver- og sangkonkurranse for barn og unge fra 8 til 15 år med musikk som hobby. Norsk rikskringkasting arrangerer konkurransen, og den første utgaven gikk av stabelen i 2002. Den norske konkurransen er basert på danske MGP, som Danmarks Radio (DR) startet i 2000. I 2002 tok DR initiativet til skandinavisk finale og inviterte Norge og Sverige til å delta. Dette ble startskuddet for norske MGPjr. Konkurransen er også inspirert av Melodi Grand Prix, der artistene må være 16 år for å delta. Fra 2010 har MGPjr hatt et tett samarbeid med UKM.
| Melodi Grand Prix Junior, offisielt MGPjr, er en norsk låtskriver- og sangkonkurranse for barn og unge fra 8 til 15 år med musikk som hobby. Norsk rikskringkasting arrangerer konkurransen, og den første utgaven gikk av stabelen i 2002. Den norske konkurransen er basert på danske MGP, som Danmarks Radio (DR) startet i 2000. I 2002 tok DR initiativet til skandinavisk finale og inviterte Norge og Sverige til å delta. Dette ble startskuddet for norske MGPjr. Konkurransen er også inspirert av Melodi Grand Prix, der artistene må være 16 år for å delta. Fra 2010 har MGPjr hatt et tett samarbeid med UKM.
== Deltakelse ==
For å delta må artistene og låtskriverne være registrert i folkeregisteret mellom 8 og 15 år. Barna må lage sin egen sang med norsk, nynorsk eller samisk tekst og deretter sende den inn til NRKs åpne konkurranse.
Etter to juryrunder plukkes et utvalg av bidragene til å delta på prøvesynging (audition). Etter prøvesyngingen velges til slutt ti av sangene til å delta i finalen i Telenor Arena. NRK hjelper også deltakerne med arrangement og framføring. Antall innsendte bidrag har økt siden starten, og i 2016 kom det inn 1312 bidrag til MGPjr – langt høyere enn de voksnes Melodi Grand Prix, som fikk inn rundt tusen låter samme år. I 2019 kom inn hele 1357 innsendte bidrag som er største påmeldingsantall for MGPjr så langt.
== Kåring av vinner ==
NRK har brukt ulike metoder for å velge vinneren av MGPjr opp gjennom årene. Det første året var det én avstemningsrunde, der resultatet ble avgjort av en fagjury og seernes telefonstemmer. Fra 2003 har det vært to avstemningsrunder, en førsterunde og en superfinale. I 2003 valgte en fagjury ut fire av sangene til å delta i superfinalen, men fra 2004 har tv-seerne og radiolytterne stemt fram fire av sangene til superfinalen. I superfinalen framføres sangene på nytt, og publikum stemmer nok en gang via telefon eller internett. Fra 2018 var det bare mulig å stemme gjennom NRK Supers app «Svar-o-meter», der hver seer hadde et begrenset antall stemmer.
De første årene ble alle stemmene fra hver landsdel offentliggjort, og de fire superfinalistene ble rangert fra fjerde- til førsteplass. I 2009 gikk fem bidrag videre til superfinalen, der bare første- og andreplassen ble offentliggjort. Siden 2010 har bare de fire superfinalistene (tre fra 2020) og vinneren blitt offentliggjort, de andre låtene har forblitt uplasserte.
== Internasjonale konkurranser ==
Det var Danmark som først fikk ideen om et Melodi Grand Prix for barn og unge, og den første MGP Nordic ble arrangert i Danmark i 2002. Konseptet ble deretter plukket opp av Den europeiske kringkastingsunionen som lanserte Junior Eurovision Song Contest (JESC) i 2003.
De skandinaviske landene droppet MGP Nordic og deltok i JESC til og med 2005. Året etter trakk Skandinavia seg fra JESC og begrunnet avgjørelsen med at konkurransen legger for stort press på de deltakende barna. I stedet startet NRK, DR og svenske SVT opp igjen MGP Nordic i 2006, og Finland ble med i 2007, slik at det ble en nordisk finale. I 2010 ble imidlertid den nordiske konkurransen avlyst og har ikke blitt arrangert siden. Årsaken var at Danmark ønsket å satse på sin nasjonale finale, mens SVT la sin nasjonale konkurranse, Lilla Melodifestivalen, på is.
== Annerledes utgave i 2020 ==
2020-konkurransen ble litt annerledes enn det den skulle være. For den skulle opprinnelig vært den 23. mai 2020, men bare to måneder igjen før konkurransen ble konkurransen flyttet på grunn av koronaviruspandemien. Den 20. mai ble det kunngjort at den nye datoen var 22. august. Men det var ingen publikummere i salen i Oslo Spektrum.
== Vinnere av MGPjr ==
== Priser og nominasjoner ==
TV-sendingen er blitt nominert til fem Gullrute-priser: beste kvinnelige programleder under Gullruten 2013 (Margrethe Røed), årets TV-øyeblikk for «BliMe'dansen» under Gullruten 2016 og i tre klasser under Gullruten 2018: beste barne- eller ungdomsprogram, beste flerkamerateam og årets innovasjon (Erlend Jones Solfjeld og Kasper Mærli for lysapp).
== Planlagt pause ==
Bare dager etter at 2022-utgaven var over, annonserte NRK endringer i formatet til MGPjr, og satte dermed fremtiden til konkurransen i fare.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) MGPjr på Internet Movie Database
(no) MGPjr hos Filmfront
(no) MGPjr på NRK TV
(no) MGPjr – offisiell side | Melodi Grand Prix Junior 2009, offisielt MGPjr 2009, var den åttende utgaven av MGPjr, Norsk rikskringkastings sangkonkurranse for barn mellom 8 og 15 år. Konkurransen ble arrangert i Oslo Spektrum lørdag 5. | 11,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Arnold_Taylor | 2023-02-04 | James Arnold Taylor | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Santa Barbara', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | James Arnold Taylor (født 22. juli 1969 i Santa Barbara i California) er en amerikansk stemmeskuespiller kjent fra blant annet TV-serien Star Wars: The Clone Wars, og videospillet Ratchet & Clank.
Taylor har også stemmen sin i flere animerte filmer og videospill.
| James Arnold Taylor (født 22. juli 1969 i Santa Barbara i California) er en amerikansk stemmeskuespiller kjent fra blant annet TV-serien Star Wars: The Clone Wars, og videospillet Ratchet & Clank.
Taylor har også stemmen sin i flere animerte filmer og videospill.
== Eksterne lenker ==
(en) James Arnold Taylor på Internet Movie Database
(no) James Arnold Taylor hos Filmfront
(sv) James Arnold Taylor i Svensk Filmdatabas
(da) James Arnold Taylor på Filmdatabasen
(fr) James Arnold Taylor på Allociné
(en) James Arnold Taylor på AllMovie
(en) James Arnold Taylor hos Rotten Tomatoes
(en) James Arnold Taylor hos The Movie Database
(en) James Arnold Taylor hos Behind The Voice Actors
(en) Offisielt nettsted
(en) James Arnold Taylor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Oregon Herald – Interview with James Arnold Taylor (Leonardo)- TMNT
Profile at the Anime News Network
Interview w/ James about Batman: Brave & the Bold (Legions of Gotham) | | fsted = Santa Barbara, California, USA | 11,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elverum | 2023-02-04 | Elverum | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Elverum', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Elverum er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest.
Elverum kommune dekker 1229 km² og store deler av dette er dekket av skog.
Det bor 21 086 innbyggere i Elverum kommune; mens kommunesenteret Elverum per 1. januar 2022 hadde 15 432 innbyggere. Kommunen har hatt en jevn vekst i innbyggertallet gjennom hele etterkrigstiden. Folkeveksten skyldes i særlig grad økt offentlig tjenesteyting, gjennom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Innlandet og Forsvaret.
Håndballaget Elverum Håndball og fotballaget Elverum Fotball kommer fra Elverum.
| Elverum er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest.
Elverum kommune dekker 1229 km² og store deler av dette er dekket av skog.
Det bor 21 086 innbyggere i Elverum kommune; mens kommunesenteret Elverum per 1. januar 2022 hadde 15 432 innbyggere. Kommunen har hatt en jevn vekst i innbyggertallet gjennom hele etterkrigstiden. Folkeveksten skyldes i særlig grad økt offentlig tjenesteyting, gjennom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Innlandet og Forsvaret.
Håndballaget Elverum Håndball og fotballaget Elverum Fotball kommer fra Elverum.
== Geografi ==
Elverum ligger i Sør-Østerdal i Østerdalen som deles av elven Glåma. Kommunen består av mye skog, men det er også større flater og kulturlandskap med jordbruksområder i Heradsbygd og Jømna sør for tettstedet Elverum. Dyrket areal er i stor grad lagt på elveavsetninger langs Glåma. Lenger øst er det mange flotte berg og store skogsområder med et rikt dyreliv som brukes som turområder og til jakt og fiske.
Boligfelta i tettstedet Elverum er Hanstad, Mastmoen, Fjeldsetlia, Bryggeriberget, Leiret, Øverleiret, Ydalir, Vestad, Løvbergsmoen, Søbakken, Strandstykket og Strandmoen. Bygdene ellers i Elverum er Jømna, Melåsberget, Sørskogbygda, Hernes, Bergeberget, Nordskogbygda, Heradsbygd og Strandbygda.
=== Klima ===
Elverum har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Befolkning ==
Det bor 21 292 personer i Elverum kommune. I kommunen er det to tettsteder; Elverum, per 1. januar 2022 hadde 15 432 innbyggere, og Heradsbygd med 405 innbyggere. 18 063 av kommunens innbyggere bor på østsida av Glåma, mens det bor 3 229 på vestsida.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Kommunen har ni grunnskoler, deriblant én kombinert barne- og ungdomsskole og én sentral ungdomsskole.
Elverum videregående skole (ELVIS) er en av Innlandets største videregående skoler, og hadde i 2021 i alt 1150 elever fordelt på ni studieretningsfag. Skolen ble bygget i 1975, på tomten som tidligere ble brukt av Elverum kommunale høyere allmennskole (EKHAS).
Høgskolen i Innlandet (INN) har sentraladministrasjon og en avdeling på Campus Elverum, plassert i det nye Terningen Arena. Avdeling for folkehelsefag ligger her, med ca. 110 ansatte og 1300 studenter. På INN kan man utdanne seg i blant annet sykepleiefag, psykisk helse, idrett og friluftsliv. Fra 1892 lå lærerskolen på Elverum ved Torvet, men om lag 100 år senere ble undervisningen flyttet til Campus Hamar.
Elverum folkehøgskule har 130 elevplasser og ligger langs Strandbygdvegen. Skolen har ni ulike linjevalg og 30 valgfag.
=== Forsvaret ===
I Elverum ligger militærleiren Terningmoen, som sammen med Rena leir utgjør Østerdal Garnison. Terningmoen var tidligere standkvarter for bl.a. Skyte- og vinterskolen, Oppland Regiment og Infanteriinspektoratet.
I dag huser Terningmoen blant annet Gardeskolen (rekruttskolen for Hans Majestet Kongens Garde), deler av Hærens våpenskole (deriblant Forsvarets Vinterskole), Krigsskolen (førsteårskullet for gjennomgående), Heimevernet, AFA-kontoret med mer. Opplandske Heimevernsdistrikt 05 (HV-05) har sitt hovedkvarter på Terningmoen.
Terningen Arena (ved Terningmoen) er et militært/sivilt samarbeidsprosjekt om et flerbruksanlegg for blant andre Forsvaret, Høgskolen, kommunen og Hjelpemiddelsentralen.
== Næringsliv ==
Kommunen er «skoghovedstaden» på Østlandet, med flere mindre treindustribedrifter, her er hovedkontor for Glommen skogeierforening og regionkontor for Norsk skogbruksforening. Kommunen har to glassforedlingsbedrifter, næringsmiddelindustri, produksjon av legemidler/kosmetikk og sagbruk. Metallstøperi, betongbedrifter og grustak finnes også. I sentrum er det to kjøpesenter og på Vestad finnes bil-, maskin-, møbel- og byggevaresalg.
== Historie ==
Grunnen til Elverum sentrums («Leiret») beliggenhet, er Christiansfjeld festning. Soldater kom dit for å bosette seg, og etterhvert som det kom flere soldater, kom det også kremmere og salgsmenn. Dette dannet grunnlaget for befolkningsveksten.
=== Idre og Särna ===
De svenske grensebygdene Idre og Särna i Dalarnas län var tidligere del av Norge under Elverums administrasjon. Disse bygdene ble annektert av svenskene under ett kupp i 1644. Bygdene ble ikke offisielt bekreftet som en del av Sverige før grensereguleringen i 1751. I 1675 samlet kaptein Frantz Wilhelm Volkersahm et kompani på 60 frivillige menn fra Østerdalen for å «gjenerobre» Idre og Särna, og returnere bygdene til Norge. Turen deres ble en ren plyndringstokt, og de tidligere norske bygdene ble ikke returnert til norsk overherredømme.
=== Militærets historie i Elverum ===
På 1600-tallet begynte den norske hær å utarbeide et stort fortifikasjonsnettverk mot grensa mellom Sverige. Terningen skanse på vestsida av Glåma ble bygget i 1673 og var forsvarets nordligste flanke i et stort forsvarssystem som strakte seg helt fra Halden til Elverum. Hovedformålet med disse fortifikasjonene var å beskytte vitale landsdeler hvis det brøt ut krig med Sverige. Hammersborg skanse ble anlagt i 1683 og skiftet navn til Christiansfjeld festning under kong Christian V av Danmark og Norges inspeksjon av skansen i 1685. Festningen var fast bemannet med en garnison av varierende størrelse ettersom hvor spent situasjonen mellom Danmark-Norge og Sverige var. I 1689 var det 1000 mann stasjonert på festningen. Festningen ble nedlagt i 1742, men ble igjen satt i bruk og bemannet i 1811 før den ble nedlagt for godt i 1815.På Elverum folkehøgskole den 9. april 1940, samme dag som Tyskland invaderte Norge sa kong Haakon sitt berømte nei til den tyske sendemannen Bräuer. Og det var her – og på Hamar – at stortingspresident C. J. Hambro holdt de to siste stortingsmøtene i frihet samme dag. Møtet munnet ut i Elverumsfullmakten. Den 11. april, utslettet 19 tyske bombefly det meste av bydelen Leiret. 41 mennesker omkom. Konge og regjering flyktet videre til Nybergsund i Trysil som også ble bombet.
Terningmoen ble oppretta som ekserserplass for Østerdalens bataljon i 1879. Militærleiren utgjør nå Østerdal Garnison sammen med Rena leir i nabokommunen Åmot.
Elverum erklærte seg som by 30. september 1996.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted var Rådhusplassen, som ble restaurert i 2007. I den tilliggende Elvarheimparken ble Tusenårstreet plantet; dette var et asketre.
=== Museer ===
Det nasjonale Norsk Skogmuseum og distriktsmuseet Glomdalsmuseet ligger på hver sin side av Glomma ved Elverum sentrum, heholdsvis i Leiret og på Vestad. Museene er knyttet sammen med bruer til museumsøya Prestøya som eies av Skogmuseet, hvor det er en større samling koier, staller, ljørkoier og andre skoghusvær. I begynnelsen av august arrangeres de årlige Nordiske jakt- og fiskedager. Glomdalsmuseet har utstilt en vesentlig bygningsmasse fra Østerdalen og Glåmdalen med tradisjonsbygg. Glomdalsmuseet har også nasjonal utstilling om taternes kultur og historie, Latjo Drom. Uteområdene på begge museene er velegnet til fotturer, i tillegg til mer kulturhistorisk orienterte aktiviteter.
=== Gallerier ===
Galleri T ble etablert i 2016 på adressen Gamle Trysilveg 3b. Galleriet huser en permanent salgsutstilling med bilder fra mer enn 30 kjente norske kunstnere, og har eget rammeverksted og kafé.
Galleri Nysted på den gamle gården Nysted midt i sentrum er base for Elverum Kunstforening. Galleriet viser utstillinger av kunstnere fra alle kanter av Norge.
=== Andre severdigheter ===
Christiansfjeld festning
=== Festivaler og aktiviteter ===
Grundsetmartn første uke i mars er et av landets eldste markeder, nevnt allerede i Færøyingasaga. Tradisjonelt var dette et møtested hvor hester, korn fra flatbygdene og kolonialvarer fra det sentrale østlandet ble solgt eller byttet mot skinn og andre handelsvarer fra dalene (Østerdalen og Gudbrandsdalen). I dag er det i stadig større grad et marked som alle andre, selv om det fremdeles omsettes skinn og landbruksmaskiner.
Movies on War arrangeres årlig i slutten av november. Filmfestivalen har blitt arrangert siden 2011.
Festspillene i Elverum arrangeres årlig i begynnelsen av august. Ungdomssymfonikerne er et fast innslag i festspillene.
Volumfestivalen ble avholdt årlig i Elvarheimsparken og på diverse klubbscener i byen. Den ble i 2018 arrangert for trettende og siste gang.
Starmoen Fritidspark øst for sentrum rommer Nordens største utendørs go-kartsenter, 18-hulls golfbane, travbane, motorcrossanlegg, småflyplass, Rikssenteret for seilfly i Norge, hyttelandsby, med mer.
== Idrett ==
Elverum Håndball ble seriemestre i håndball for herrer i sesongene 2012/2013, 2016/2017, 2017/2018 og 2019/2020. Laget ble i mange år trent av senere landslagssjef Christian Berge.
==== Idrettslag i kommunen ====
DK Leiret (fotball)
Hernes Idrettslag fotball, håndball, langrenn og skiskyting.
Elverum Fotball
Elverum Håndball
Elverum Hopp
Elverum Idrettslag fotball, håndball, hopp, turn og svømming.
Elverum Innebandyklubb
Elverum skytterlag
Strandbygda Idrettslag skigruppa.
== Kjente elverumsinger ==
Gerhard Munthe (1849–1929), kunstmaler og tegner
Margrethe Munthe (1860–1931), forfatter, sangforfatter og lærer; søster av Gerhard Munthe
Dagfinn Grønoset (1920–2008), forfatter
Reidar Hjermstad (1937–), langrennsløper
Knut Storberget (1964–), stortingsrepresentant (Ap), justisminister, fylkesmann/statsforvalter
Bjørn Dæhlie (1967–), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Elverum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Elverum i Store norske leksikon
(en) Miljøstatus i Elverum kommune
(no) Kommunefakta Elverum - Statistisk sentralbyrå | Elverum ungdomsskole er en av to ungdomsskoler i Elverum. Med rundt 600 elever og 105 ansatte er den blant Norges største ungdomsskoler. | 11,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Festival_Republic | 2023-02-04 | Festival Republic | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Britiske selskaper'] | Festival Republic (tidligere Mean Fiddler Music Group) er et britisk selskap som driver som promotor for musikkfestivaler. Selskapet har bl.a eierinteresser i parallellfestivalene i Reading og Leeds, det drev London Astoria fra 2000 til 2009 og har kontrakt på ledelse av Glastonburyfestivalen. I Norge kjøpte selskapet rettighetene til Hovefestivalen i 2009 etter at den gikk konkurs i 2008.
Virksomheten i selskapet omfattet tidligere flere utesteder, det arrangerte turnéer og festivaler, men konsentrerte seg fra 2006 om å drive eksisterende festivaler. Selskapet behold kontrollen på de suksessrike festivalene i Reading og Leeds og annonserte én ny kalt Latitudefestivalen fra 2006. Den er siden arrangert hvert i Henham Park, Southwold, Suffolk i England.
Navneskiftet til Festival Republic kom i 2007 da selskapet konsentrerte seg om et kjerneområde, promotering av festivaler.
| Festival Republic (tidligere Mean Fiddler Music Group) er et britisk selskap som driver som promotor for musikkfestivaler. Selskapet har bl.a eierinteresser i parallellfestivalene i Reading og Leeds, det drev London Astoria fra 2000 til 2009 og har kontrakt på ledelse av Glastonburyfestivalen. I Norge kjøpte selskapet rettighetene til Hovefestivalen i 2009 etter at den gikk konkurs i 2008.
Virksomheten i selskapet omfattet tidligere flere utesteder, det arrangerte turnéer og festivaler, men konsentrerte seg fra 2006 om å drive eksisterende festivaler. Selskapet behold kontrollen på de suksessrike festivalene i Reading og Leeds og annonserte én ny kalt Latitudefestivalen fra 2006. Den er siden arrangert hvert i Henham Park, Southwold, Suffolk i England.
Navneskiftet til Festival Republic kom i 2007 da selskapet konsentrerte seg om et kjerneområde, promotering av festivaler.
== Festivalproduksjon ==
Readingfestivalen
Leedsfestivalen
Homelandsfestivalen
Glastonburyfestivalen
Phoenixfestivalen
Risefestivalen
Latitudefestivalen
Heavenly Planet (Ny 2009)
Hovefestivalen (Kjøpt 2009) | Festival Republic (tidligere Mean Fiddler Music Group) er et britisk selskap som driver som promotor for musikkfestivaler. Selskapet har bl. | 11,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3hanna_Gu%C3%B0r%C3%BAn_J%C3%B3nsd%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Jóhanna Guðrún Jónsdóttir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Islandske musikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Jóhanna Guðrún Jónsdóttir (født 16. oktober 1990 i København) er en islandsk sanger. Internasjonalt går hun under artistnavnet Yohanna. Hun representerte Island i Eurovision Song Contest 2009. Jónsdóttir ble født i København, men familien flyttet til Island da hun var to år gammel, og hun vokste opp i Hafnarfjörður.
| Jóhanna Guðrún Jónsdóttir (født 16. oktober 1990 i København) er en islandsk sanger. Internasjonalt går hun under artistnavnet Yohanna. Hun representerte Island i Eurovision Song Contest 2009. Jónsdóttir ble født i København, men familien flyttet til Island da hun var to år gammel, og hun vokste opp i Hafnarfjörður.
== Plateinnspillinger og utdanning ==
Som liten sang hun på musikkskole og spilte inn sin første plate da hun var ni år gammel. Albumet Jóhanna Guðrún 9 ble utgitt 16. oktober 2000, og i 2001 ble hennes andre plate, Ég sjálf, gitt ut. I 2003 kom den tredje platen Jól með Jóhönnu, en samling av forskjellige julesanger. I 2008 kom hennes første plate som voksenartist, Butterflies and Elvis.Jónsdóttir har studert ved Söngskolinn i Reykjavík, The Reykjavik Academy of Singing and Vocal Arts. På Island har hun hatt tre album som har solgt til gull, og ett til platina.
== Eurovision Song Contest 2009 ==
I 2009 deltok hun med sangen «Is It True?» i Söngvakeppni sjónvarpsins, den islandske versjonen av Melodi Grand Prix. I avstemningen vant hun med 19 076 stemmer, tilsvarende 28 prosent av stemmene.I finalen av Eurovision Song Contest 2009 kom hun på andreplass, bare slått av norske Alexander Rybak og «Fairytale». Sammen med andreplassen i 1999 er dette Islands beste plassering i konkurransen. Sangen «Is It True?» ble en hit i flere land rundt om i Europa, inkludert Norge.
== Norge ==
I februar 2012 flyttet Jónsdóttir til Norge og Kongsvinger for å jobbe videre med en karriere i Europa og ha lettere tilgang til å reise rundt i flere land. Senere flyttet hun tilbake til hjembyen Hafnarfjörður på Island.
== Diskografi ==
=== Album ===
Jóhanna Guðrún 9 (2000)
Ég sjálf (2001)
Jól með Jóhönnu (2003)
Butterflies and Elvis (2008)
=== Singler ===
«Is It True?» (2009)
«I Miss You» (2009)
«Indian Ropetrick» (2012)
«Coming Home» (2012)
« Þú» (2013)
«Mamma þarf að djamma» (2013)
«Find a Better Man» (2015)
«Revolving Doors» (2016)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Internet Movie Database
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Apple Music
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Discogs
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Discogs
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på MusicBrainz
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Spotify
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Spotify
(is) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Twitter
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Facebook
(en) Jóhanna Guðrún Jónsdóttir på Myspace
(is) Ríkisútvarpið
(is) Söngskolinn | København | 11,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio_Romerike | 2023-02-04 | Radio Romerike | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske nærradiostasjoner'] | Radio Romerike var en lokalradio for hele Romerike. De sendte på FM 105 (Nedre Romerike) og 105,6 og 107,9 (Øvre Romerike)
Stasjonen la ned 30. juni 2009
Radio Romerike var eid av A-pressen og Jærradiogruppen. Lokalradioen hadde tilhold i Mediehuset Romerike.
Frekvensene er i dag overtatt av Radio Metro (FM 107,9 og 105,6) og The Beat (FM 105)
| Radio Romerike var en lokalradio for hele Romerike. De sendte på FM 105 (Nedre Romerike) og 105,6 og 107,9 (Øvre Romerike)
Stasjonen la ned 30. juni 2009
Radio Romerike var eid av A-pressen og Jærradiogruppen. Lokalradioen hadde tilhold i Mediehuset Romerike.
Frekvensene er i dag overtatt av Radio Metro (FM 107,9 og 105,6) og The Beat (FM 105)
== Eksterne lenker ==
Radio Romerikes nettsted | Radio Romerike var en lokalradio for hele Romerike. De sendte på FM 105 (Nedre Romerike) og 105,6 og 107,9 (Øvre Romerike) | 11,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skotsk_terrier | 2023-02-04 | Skotsk terrier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske hunderaser', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-03', 'Kategori:Terriere'] | Skotsk terrier (FCI #73) er en lavbent terrier med opprinnelse fra Skottland. Skotsk terrier er Skottlands nasjonalrase. Den regnes som en av de eldste høylandsterrierene, som også omfatter west highland white terrier og cairn terrier. Skotsk terrier var opprinnelig en jakt- og brukshund, men regnes i dag kun som å være en familiehund. Rasestandarden ble godkjent av The Kennel Club i 1883 i England. Rasen er beskrevet slik på Norsk terrier klubs hjemmeside:
Rasens egenskaper:
Full av energi. Aktiv, hengiven og lojal. Filosofisk ro, majestetisk holdning og ikke påtrengende. Sta, men lærevillig og med stor tilpassingsevne når den blir rett behandlet. God venn, tur- og lekekamerat. Glad i barn og ideell familiehund. Vennlig og ikke provoserende mot andre hunder, men viker ikke. Stor, sporty og stilfull hund i lite format.
Litt historikk om rasen:
Fra området rundt Aberdeen. Første rasestandard ca. 1880. Første norskeide utstilt i 1904. Opprinnelig farge brindle. Sort er i dag dominerende farge. Opprinnelig brukt til småviltjakt og mot skadedyr. I dag en ren selskapshund. Med årene blitt kortere, tyngre og med betydelig skjegg, benhår og skjørt slik den fremstår i all sin prakt i dag.
| Skotsk terrier (FCI #73) er en lavbent terrier med opprinnelse fra Skottland. Skotsk terrier er Skottlands nasjonalrase. Den regnes som en av de eldste høylandsterrierene, som også omfatter west highland white terrier og cairn terrier. Skotsk terrier var opprinnelig en jakt- og brukshund, men regnes i dag kun som å være en familiehund. Rasestandarden ble godkjent av The Kennel Club i 1883 i England. Rasen er beskrevet slik på Norsk terrier klubs hjemmeside:
Rasens egenskaper:
Full av energi. Aktiv, hengiven og lojal. Filosofisk ro, majestetisk holdning og ikke påtrengende. Sta, men lærevillig og med stor tilpassingsevne når den blir rett behandlet. God venn, tur- og lekekamerat. Glad i barn og ideell familiehund. Vennlig og ikke provoserende mot andre hunder, men viker ikke. Stor, sporty og stilfull hund i lite format.
Litt historikk om rasen:
Fra området rundt Aberdeen. Første rasestandard ca. 1880. Første norskeide utstilt i 1904. Opprinnelig farge brindle. Sort er i dag dominerende farge. Opprinnelig brukt til småviltjakt og mot skadedyr. I dag en ren selskapshund. Med årene blitt kortere, tyngre og med betydelig skjegg, benhår og skjørt slik den fremstår i all sin prakt i dag.
== Rasebeskrivelse ==
Ifølge rasestandarden skal skotsk terrier ha en mankehøyde på ca. 25,5-28 cm og veie rundt 8,5-10,5 kg (avhengig av kjønn og fysisk størrelse). En skotsk terrier framstår i dag som en kort, lav, kompakt og solid bygget liten hund, med et lengre og mer elegant hode enn sine høylands-kusiner; westie og cairn. Brystkassen er bred og dyp. Hale og ører skal alltid peke oppover. Skotsk terrier har aldri hatt kupert hale. Tredepotene er store og tilpasset graving i jorden da skotten opprinnelig var brukt til jakt i hi. En skotte skal ha to lag med pels: Stri dekkpels og myk underull. Pelsen må trimmes minst fire ganger i året (dekkpels fjernes) da vil hunden røyte minimalt. Mange allergikere tåler skotter nettopp fordi de ikke røyter. En skotte må aldri klippes, da blir den naturlig smussavstøtende pelsstrukturen ødelagt. Skotten trenger mer pelspleie enn en korthåret hund, den klarer seg ikke med mindre enn gjennombørsting/kamming minst én gang i uken. Skottens opprinnelige farge er brindle. Hvete og sort (som har vært mest populært) er også tillatte farger.
== Karakter ==
Skotsk terrier er hyggelig og livlig hund med en bestemt karakter og stor personlighet. Den trives med å bo med andre hunder, dyr, mennesker og barn.
Mange synes at skotsk terrier er en sta hund, andre mener den kun er svært selvbevisst! Den trenger en kjærlighetsfull og konsekvent eier.
Skotsk terrier pleier å bli kalt for "en stor hund i en liten kropp". Hunden trenger moderate mengder fysisk aktivitet.
== Helse ==
Genmaterialet som ligger bak nordiske skotter er i dag av svært god kvalitet. Både mentalt og fysisk. Den skotske terrieren er ikke, statistisk sett, mer utsatt for sykdom enn andre hunderaser generelt, eller lavbente terrierraser spesielt. Skotter som fødes i Norge i dag er sunne og friske hunder i de aller fleste tilfeller. Problemer vil dog alltid kunne oppstå, akkurat som hos mennesker. Skottekrampe (særegent for skotsk terrier), epilepsi, hudproblemer (som f.eks. seborré), demodeks og von Willebrands syndrom forekommer kun i svært sjeldne tilfeller. Alle de seriøse oppdretterne av skotten i Norge i dag jobber bevisst og aktivt mot å opprettholde rasens gode helse og sunnhet.
== Berømte skotteiere og skotter ==
USAs presidenter som Franklin D. Roosevelt og George W. Bush hadde minst en skotsk terrier.
Andre berømte mennseker som er blitt eid av skotter (!) er: Humphrey Bogart; Bette Davis; Julie Andrews; Liza Minnelli; Ronald Reagan; Theodore Roosevelt; Eva Braun; Shirley Temple; David Cook; Tatum O'Neal; E.B. White; Dronning Victoria og Ron White.
En berømt fiktiv skotte er Jock fra Disneyfilmen 'Lady og landstrykeren', der han spilte en pensjonert kaptein med en skotskrutet ytterjakke. I 1955, da filmen var lansert, ble Jock det mest anvendte hannhundnavnet i hele USA.
En sort skotsk terrier og en hvit(!) west highland white terrier preget i lang til logoen til Black & White skotsk whisky.
== Eksterne lenker ==
Rasestandard hos Norsk Terrier Klub
Norsk Terrier Klub (Offisiell norsk raseklubb)
Skottefederationen (Offisiell svensk raseklubb)
== Galleri == | Skotsk terrier (FCI #73) er en lavbent terrier med opprinnelse fra Skottland. Skotsk terrier er Skottlands nasjonalrase. | 11,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attentatet_i_Apeldoorn_2009 | 2023-02-04 | Attentatet i Apeldoorn 2009 | ['Kategori:2009 i Nederland', 'Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Attentater', 'Kategori:Konflikter i 2009', 'Kategori:Sider med kart'] | Attentatet i Apeldoorn 2009 var et attentat mot den nederlandske kongefamilien som fant sted 30. april 2009.
Under feiringen av nasjonaldagen (Koninginnedag) i byen Apeldoorn øst i Nederland kjørte en mann en bil med høy fart inn i en parade som passerte gjennom byen. Paraden ble ledet av en åpen buss med den nederlandske kongefamilien. Ingen av de kongelige kom til skade, men fire tilskuere som sto langs gaten og overvar paraden ble drept da de ble truffet av bilen og tre døde senere på sykehuset (inkludert sjåføren). Videre ble totalt ti skadet, to alvorlig og åtte lettere. Blant de skadde var tre barn. Attentatet er trolig det første mot den nederlandske kongefamilien i moderne tid.Sjåføren, identifisert som en 38 år gammel, mannlig nederlandsk statsborger kalt Karst Tates, overlevde angrepet til tross for å ha kjørt bilen, en svart Suzuki Swift, gjennom flere franske gjerder før ferden endte i høy fart mot monumentet «de Naald». Han ble reddet ut av brannmenn og politi, før han ble arrestert og kjørt til sykehus, der han natt til fredag 1. mai døde.På offentlige bygninger ble flagg firt på halv stang, og de fleste planlagte festlighetene ble avlyst klokken 12.15. Enkelte aktiviteter, som en konsert på Museumplein i Amsterdam, ble gjennomført i en forkortet form av sikkerhetshensyn.
| Attentatet i Apeldoorn 2009 var et attentat mot den nederlandske kongefamilien som fant sted 30. april 2009.
Under feiringen av nasjonaldagen (Koninginnedag) i byen Apeldoorn øst i Nederland kjørte en mann en bil med høy fart inn i en parade som passerte gjennom byen. Paraden ble ledet av en åpen buss med den nederlandske kongefamilien. Ingen av de kongelige kom til skade, men fire tilskuere som sto langs gaten og overvar paraden ble drept da de ble truffet av bilen og tre døde senere på sykehuset (inkludert sjåføren). Videre ble totalt ti skadet, to alvorlig og åtte lettere. Blant de skadde var tre barn. Attentatet er trolig det første mot den nederlandske kongefamilien i moderne tid.Sjåføren, identifisert som en 38 år gammel, mannlig nederlandsk statsborger kalt Karst Tates, overlevde angrepet til tross for å ha kjørt bilen, en svart Suzuki Swift, gjennom flere franske gjerder før ferden endte i høy fart mot monumentet «de Naald». Han ble reddet ut av brannmenn og politi, før han ble arrestert og kjørt til sykehus, der han natt til fredag 1. mai døde.På offentlige bygninger ble flagg firt på halv stang, og de fleste planlagte festlighetene ble avlyst klokken 12.15. Enkelte aktiviteter, som en konsert på Museumplein i Amsterdam, ble gjennomført i en forkortet form av sikkerhetshensyn.
== Referanser == | Apeldoorn, Nederland | 11,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestland | 2023-02-04 | Vestland | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vestland'] | For landsdelen, se Vestlandet.Vestland er et fylke på Vestlandet i Norge som ble etablert den 1. januar 2020. Det består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylket grenser i sør til Rogaland, i nord til Møre og Romsdal fylke, og i øst til fylkene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark. Det er 43 kommuner i fylket, som er det femte største fylket i areal og det tredje mest folkerike i landet.
Statsforvalteren i Vestland fylke har kontorer i Leikanger, Bergen og Førde (landbruksavdelingen). Vestland fylkeskommunes administrasjon er lokalisert og ledet fra Bergen, Leikanger og Førde, med fylkesrådmannen og politisk ledelse i Bergen.
| For landsdelen, se Vestlandet.Vestland er et fylke på Vestlandet i Norge som ble etablert den 1. januar 2020. Det består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylket grenser i sør til Rogaland, i nord til Møre og Romsdal fylke, og i øst til fylkene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark. Det er 43 kommuner i fylket, som er det femte største fylket i areal og det tredje mest folkerike i landet.
Statsforvalteren i Vestland fylke har kontorer i Leikanger, Bergen og Førde (landbruksavdelingen). Vestland fylkeskommunes administrasjon er lokalisert og ledet fra Bergen, Leikanger og Førde, med fylkesrådmannen og politisk ledelse i Bergen.
== Geografi ==
Vestland ligger sørvest i Norge og utgjør en betydelig del av landsdelen Vestlandet. Det grenser i vest til Nordsjøen, til Møre og Romsdal i nord, Viken og Vestfold og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Fylkets areal er ca. 33 868 kvadratkilometer. Fylkets største by er Bergen.
Vestland har mange store og lange fjorder, og steile fjell som omkranser de. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Fylket har lang kystlinje og nær tilknytning til havet.
Sognefjorden er den lengste og dypeste fjorden både i Vestland og i Norge – med en lengde på 205 km, og en dybde på 1303 m på det dypeste Hardangerfjorden er nest størst. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine 2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Hornindalsvatnet er fylkets største innsjø i areal, 50 km2, og med sine 514 meters dybde Europas dypeste innsjø. Fylkets største øy er Osterøy på 330 km².
=== Distrikter ===
Kommunene i fylket utgjør ni distrikter: Sunnhordland, Midthordland, Bergen, Nordhordland, Hardanger, Voss, Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Helt sør i Vestland, mot Rogaland, ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet – her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør. Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Nord for Hardanger ligger Voss, som er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap.
Vest for Voss igjen ligger Midthordland, som er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog. Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sogn, som ligger rundt Sognefjorden i nord. Sogn er igjen inndelt i Ytre Sogn, som ligger ut mot havet, og Indre Sogn, som er lenger inn i landet. Spesielt Indre Sogn er preget av steile fjell som stuper bratt ned i vannet, noe som fortsetter oppover i Sunnfjord og Nordfjord. Ytterst i Nordfjord finner man værutsatte Stad og Vestkapp, samt Kråkenes på Vågsøy.
=== Vernede områder ===
Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 for å verne om Jostedalsbreen og områdene rundt. Den dekker et område på 1 155 km², som tildels ligger i Vestland, og tildels i Innlandet. Videre ble det i 2021 besluttet å opprette tre nye nasjonalparker i fylket – Hornelen i Bremanger, Masfjordfjella i Masfjorden og Alver og Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal.I Indre Sogn finner man blant annet sidefjorden Nærøyfjorden, som sammen med Geirangerfjorden ble listeført av Unesco som verdensarv i 2005. Av norske verneområder ligger Bleia – Storebotnen landskapsvernområde, Nærøyfjorden landskapsvernområde, Bleia naturreservat, Grånosmyrane naturreservat og Nordheimsdalen naturreservat innenfor samme grenser.Det finnes i tillegg en rekke naturreservater, naturminner og landskapsvernområder i samtlige av fylkets kommuner. De fleste omfatter landområder, men ett av de, Lurefjorden - Lindåsosane i Nordhordaland er maritint. Dette opprettet i juni 2020. Også Dalsfjorden i Sunnfjord, Stad i Nordfjord, Ytre Hardangerfjord og Krossfjorden i Sunnhordaland vurderes vernet som maritine områder.
=== Kulturmiljø ===
Vestland er et fylke rikt på fredete og vernede kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Fylket har tre steder som er oppført på Unesco sin verdensarvliste: Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden (2005).
Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse
I Hordaland er ni områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:
Den Indre Farleia - Fiskerbondelandskap, lynghei og farlei, (Austrheim, Lindås og Radøy)
Byfjellene (Bergen) - Bynært rekreasjonslandskap
Fitjarøyane - Lyngheilandskap, maktsete og handel i leia, (Fitjar og Bømlo)
Søre Bømlo – Hespriholmen - Steinalderlandskap med grønsteinproduksjon
Etne - Rikt jordbrukslandskap med lang historie
Rosendal - Møtested og baroni i rikt jordbrukslandskap med alpine omgivelser, (Kvinnherad)
Indre Sørfjorden - Kraft- og industrilandskap, (Odda)
Ytre Sørfjorden - Fruktdyrkingslandskap, (Ullensvang)
Eidfjord - Jernvinneanlegg og gravminne. Ferdselsveger mellom øst og vestI Sogn og Fjordane er følgende landskap foreslått listeført som kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:
Stadtlandet - Kystlynghei og beitelandskap
Klosterøyen Selja - Klosterlandskap
Måløy – krigshistorisk landskap i Kinn og Bremanger
Midtre Bremanger – Skatestraumen, Rugsund og Vingen i Bremanger - Helleristningslandskap
Strynefjell – fjellovergang i Stryn - Samferdselslandskap
Den ytre skipsleia med fjelløyene i Askvoll, Kinn og Bremanger - Samferdselslandskap med fjelløyer som viktige navigeringspunkt
Kystrøysene – den indre leia med gravrøyser i Askvoll og Fjaler - Samferdselslandskap med gravrøyser fra bronse- og jernalder som viktige navigeringspunkt
Jølstravatnet – Nicolai Astrup sitt landskap i Sunnfjord - Kunstnerlandskap
Tysselandet og Leite i Dalsfjorden i Fjaler - Embetsmennenes landskap
Kvernsteinlandskapet i Hyllestad
Balestrand og Vangsnes i Sogndal og Vik - Den tidlige turismens landskap
Kraftutbyggingslandskapet i Høyanger
Lustrafjorden med Urnes i Luster - Fjordlandskapet rundt Urnes stavkirkje
Grinde–Engjasete – tradisjonelle fjordgårder i Sogndal - Jordbrukslandskap
Vik – middelalderlandskapet i Vik
Gulatinget i Gulen - Historisk landskap
Vestnorsk fjordlandskap – delområde Nærøyfjorden i Aurland, Lærdal, Vik og Voss - Fjordlandskap med rester av tradisjonelt jordbruk
Midtre Lærdal, Lærdalsdalen og samferdselshistorien i Lærdal - Jordbruks- og veihistorisk landskap
Filefjellsvegen i Lærdal - Samferdselslandskap
Fjellgårdene i Aurlandsdalen - Jordbruks- og ferdselslandskap
Flåmsbanen og Flåmsdalen - Jernbanehistorisk landskap
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Fylkets folketall er ca. 630 000 innbyggere (2019). Fylkets største by er Bergen, med 267 117 innbyggere; deretter følger Stord der bysenteret Leirvik har 14 374 innbyggere, Førde 10 495 innbyggere, Florø 8 942 innbyggere, Odda med 4 731 innbyggere samt Måløy med 3 303 innbyggere, alle pr. 1. januar 2022.
Andelen grunnskoleelever med bokmål som hovedmål er 60,2 %.
=== Rettsvesen ===
Kommunene i Vestland faller inn under Sogn og Fjordane tingrett eller Hordaland tingrett, hovedsakelig etter tidligere fylkesgrenser. Begge disse sogner igjen til Gulating lagmannsrett. Sogn og Fjordane tingrett har hovedsete i Førde samt faste rettssaler på Nordfjordeid, i Florø og i Sogndal. Hordaland tingrett har rettssted i Bergen og på Lofthus.
== Historikk ==
=== Norðweg, Vestenfjelske, Vestlandet og Vestland ===
Norge var opprinnelig navnet på skipsleia langs den norske vestkysten. Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør (gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerak). I vikingtid og tidlig middelalder omfattet Norge kystområdene fra Agder til Hålogaland, slik det fremgår av Ottars beretning fra ca. 880. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn». Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.Erik Pontoppidan (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtale vestenfields som en egen del av det nordenfjelske. Christopher Hansteen reiste over Hardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til Hardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».
Jens Edvard Kraft (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egen landsdel. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.Vestland, i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelen Vestlandet også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.
=== Vestland ===
Vestland består av de tre historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane), Sygnafylke (Sogn) og Hordafylke. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar. Da Harald Hårfagre var konge i Sogn, var hans hovedgard Gaular, ifølge Fagerskinna. Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet.
=== Gulatinget ===
Vestland fylke omfatter kjerneområdet for det gamle Gulatinget, slik det først ble etablert rundt år 850. Gulatingsloven var en landskapslov som delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Gulatinget ved Eivindvik i Gulen ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av Alltinget på Island, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter midten av 900-tallet kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til. Gulatingsloven ble avløst av Landsloven i 1274. Bergen ble fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300. Gulating lagmannsrett har i dag også sete i Bergen.
=== Kongssete i Bergen ===
Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgården Alrekstad. Olav Kyrre bygget også Kristkirken på Holmen i Bergen, som sto ferdig i 1093.
Kong Øystein Magnusson (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen på 1100-tallet. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen og bygget Apostelkirken i Bergen. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.På Holmen ble det med tiden etablert kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker. Den gamle domkirken, Kristkirken, huset relikviene til Vestlandets skytshelgen, St Sunniva. St. Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål av Senja. Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja til Bjørgvin, som den gang omfattet hele det vestafjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal. I Kristkirken ble også Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt.
Etter slaget ved Fimreite i 1184 fikk kong Sverre Sigurdsson oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen. Sverresborg i Bergen var trolig bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned.
Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av Vågen og langs Øvregaten til Olavskirken (Bergen domkirke).Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge, Magnus Lagabøtes landslov, gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Byloven for Bergen bygger på landsloven og Bjarkøyretten og ble vedtatt i 1276. De eldste delene av Rosenkrantztårnet ved Håkonshallen stammer fra kong Magnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag 1270.
Bergen fungerte som Norgesveldets rikshovedstad fram til kong Håkon V Magnusson i 1314 gav rikets segl til prosten i Mariakirken i Oslo.
Bergen var eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var også største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.
=== Bergenhus ===
I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen. Bergenhus len omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter. Bergen stiftamt (opprettet i 1669), omfattet Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms). I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt. I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.
=== Hordaland og Sogn og Fjordane fylker ===
I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke. I 1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke. I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune. I forbindelse med kommunereformen slo Hornindal seg sammen med Volda i Møre og Romsdal og Hornindal byttet derfor fylke fra 1. januar 2020.
=== Dannelsen av Vestland ===
Vestland fylkeskommune ble etablert 1. januar 2020 som et resultat av at Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner ble slått sammen under kommunereformen på 2010-tallet. Hornindal kommune ble fra 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal fylke.I intensjonsavtalen om opprettelsen av Vestland fylkeskommune har man blant annet bestemt følgende:
Fylkeskommunens politiske og administrative ledelse skal være i Bergen.
Fylkesmannsembetets ledelse skal være i Hermansverk.
Fylkeskommunen skal styres etter formannskapsmodellen.
Fylkestinget skal ha 65 folkevalgte representanter.
Administrasjonsspråket skal være nynorsk.
== Fylkesvåpen og fylkesordførerkjede ==
Vestlands fylkesvåpen viser et fjordmotiv med to fjell i sølv på en dypblå bakgrunn. Våpenet ble godkjent av fylkestingene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 2019.
Fylkesordførerkjede i Vestland fylke ble laget av sølvsmed Knut Mykkeltvedt i Fjordsylv AS og billedkunstner Åse Bjørnestad Dale. Over fylkesvåpenet finner man et motiv med bokstaven «þ» som er fra et av de håndskrevne tekstene til Gulatingsloven. Denne er ment å symbolisere Gulatingsloven og Gulatinget, og starten på demokratiet i Norge. Ordene «þat er fyst» («det er først») innleder kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme og ære. Kjedet viser ellers 16 motiver fra Vestland: helleristning (hjort/Vingenfeltet), steinkors, Urnesportalen, fjordhest, sild (i stim), jekt, Bryggen i Bergen, bro, vannkraft (vannturbin), hardingfele, eple, friluftsliv (skiløper), tunnel, dråpe og en QR-kode. QR-koden representerer den teknologiske tiden vi lever og scanner en QR-koden kan man lese om prosess og bakgrunn for fylkesordførerkjedet.
== Politikk ==
=== Fylkestinget ===
Fylkestingsvalget i Vestland 9. september 2019 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:
Arbeiderpartiet 14 mandater
Høyre 12 mandater
Senterpartiet 10 mandater
Folkeaksjonen nei til mer bompenger 6 mandater
Fremskrittspartiet 6 mandater
Miljøpartiet De Grønne 5 mandater
Sosialistisk Venstreparti 4 mandater
Kristelig Folkeparti 3 mandater
Venstre 2 mandater
Rødt 2 mandater
Pensjonistpartiet 1 mandatArbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en samarbeidsavtale.Jon Askeland (Sp) er fylkesordfører og Natalia Golis (MDG) er fylkesvaraordfører i Vestland fylkeskommune.
=== Statsråder ===
Vestland hadde i perioden 2020–2021 statsrådene Erna Solberg (H), Monica Mæland (H), Knut Arild Hareide (KrF) og Sveinung Rotevatn (V). Etter regjeringsskiftet i 2021 er Marte Mjøs Persen (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) statsråder fra fylket.
=== Stortingsvalget 2021 ===
Fra Sogn og Fjordane valgdistrikt ble det valgt inn fire stortingsrepresentanter for perioden 2021-2025 – én fra hver av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre.Fra Hordaland valgdistrikt ble det valgt inn seksten stortingsrepresentanter for perioden 2021-2025 – fire fra Høyre, fire fra Arbeiderpartiet, to fra Fremskrittspartiet, to fra Senterpartiet, og én fra hver av Sosialistisk venstreparti, Kristelig folkeparti, Rødt og Venstre.
== Kommuner ==
Det er 43 kommuner i Vestland fylke fra 1. januar 2020:
== Tettsteder ==
De største tettstedene i Vestland fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:
Bergen, Florø, Førde, Leirvik (Stord), Måløy og Odda har bystatus. Se også Tettsteder i Hordaland og Tettsteder i Sogn og Fjordane.
== Videregående skoler ==
Vestland fylkeskommune har 44 fylkeskommunale videregående skoler som hadde til sammen 19 855 elever 1. oktober 2018. I tillegg er det 13 private videregående skoler i fylket med 3008 elever.Fylkeskommunen driver også Hyssingen produksjonsskole i Bergen og Hardanger produksjonsskole i Ulvik for elever som har droppet ut av ordinær videregående opplæring, og den frilynte folkehøgskolen Manger Folkehøgskule med internat og fem musikklinjer på Radøy.
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Bergensbanen forbinder Voss og Bergen med Østlandet, og har Flåmsbana sidespor til Sognefjorden. Det er ikke jernbane nord for Sognefjorden og sør for Voss (etter Hardangerbana ble nedlagt).
=== Flyplasser ===
I Vestland er det seks flyplasser med sivil rutetrafikk.
Bergen lufthavn, Flesland
Florø lufthavn
Førde lufthavn, Bringeland (kortbane)
Sandane lufthavn, Anda (kortbaneflyplass)
Sogndal lufthavn, Haukåsen
Stord lufthavn, Sørstokken
== Lydopptak av dialekter i Vestland ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vestland fylkeskommunes hjemmeside
Fylkesmannen i Vestlands hjemmeside | Vestlandets geografi omfatter geografien til de fire fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandet har en svært variert geografi, fra svaberg, øyer og skjær ved kysten, til jorbruksområder ved de storslåtte fjordene og høyfjell som strekker seg langt over 2000 meter over havet. | 11,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvaler_ungdomsskole | 2023-02-04 | Hvaler ungdomsskole | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Hvaler', 'Kategori:Ungdomsskoler i Viken', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2021'] | Hvaler ungdomsskole er en tidligere ungdomsskole i Hvaler kommune. Skolen het tidligere Asmaløy skole, men ble i skoleåret 2006/07 omgjort til ungdomsskole. Skoleelever fra Asmaløy ble fordelt mellom Åttekanten skole og Floren skole. Skolen har ca. 159 (1. halvår 2009) elever og ca. 20 ansatte (lærere, assistenter, rektor, sekretær).
| Hvaler ungdomsskole er en tidligere ungdomsskole i Hvaler kommune. Skolen het tidligere Asmaløy skole, men ble i skoleåret 2006/07 omgjort til ungdomsskole. Skoleelever fra Asmaløy ble fordelt mellom Åttekanten skole og Floren skole. Skolen har ca. 159 (1. halvår 2009) elever og ca. 20 ansatte (lærere, assistenter, rektor, sekretær).
== Arkitektur ==
Da skolen ble bygget i 1987 var det ni klasserom fordelt på tre skolebygg. Skolen hadde også et adminstrasjonssbygg og en felleshall med heimkunnskap, kunst og håndverksrom, sløyd, gymsal og et musikkrom. Skolen har blitt bygget på to ganger. Første gang i 1990-årene, da som klasserom for 1. klasse, kjøkken og skolefritidsordning, men dette er nå omgjort til auditorium. Den andre gangen det ble bygget på var i tusenårsskiftet, da gymsalen ble på størrelse med en håndballbane (40 m × 20 m), kafeteria, musikkskole, fritidsklubb og fire ekstra garderober.
== Referanser == | Hvaler ungdomsskole er en tidligere ungdomsskole i Hvaler kommune. Skolen het tidligere Asmaløy skole, men ble i skoleåret 2006/07 omgjort til ungdomsskole. | 11,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eleonore_av_Aquitaine | 2023-02-04 | Eleonore av Aquitaine | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1204', 'Kategori:Engelske dronninger', 'Kategori:Franske dronninger', 'Kategori:Franske monarker', 'Kategori:Fødselsdato ukjent', 'Kategori:Fødsler i 1122', 'Kategori:Grever av Poitiers', 'Kategori:Hertuger av Aquitaine', 'Kategori:Hertuger av Gascogne', 'Kategori:Huset Poitiers', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Poitiers', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ikke å forveksle med Leonora av AquitaineEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.
Eleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.
Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.
Eleonore ble enke den 6. juli 1189. Henrik og Eleonore sønn Rikard Løvehjerte arvet tronen, og løslot øyeblikkelig sin mor fra fangenskapet. Som dronningmor fungerte Eleonore som regent for sin sønn da han dro på det tredje korstog. Eleonore overlevde Rikard og levde godt inn i regimet til sin yngste sønn, kong Johan av England. Ved den tid da hun døde hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og Leonora av Aquitaine, dronning av Castilla.
| Ikke å forveksle med Leonora av AquitaineEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.
Eleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.
Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.
Eleonore ble enke den 6. juli 1189. Henrik og Eleonore sønn Rikard Løvehjerte arvet tronen, og løslot øyeblikkelig sin mor fra fangenskapet. Som dronningmor fungerte Eleonore som regent for sin sønn da han dro på det tredje korstog. Eleonore overlevde Rikard og levde godt inn i regimet til sin yngste sønn, kong Johan av England. Ved den tid da hun døde hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og Leonora av Aquitaine, dronning av Castilla.
== Tidlig liv ==
Eleonore eller Aliénor var den eldste av tre barn av Vilhelm X, hertug av Aquitaine og hertuginne Aenor de Châtellerault, datteren av Dangereuse de L' Isle Bouchard og Aimery I av Châtellerault. Dangereuse var blitt røvet fra sin første ektefelle Aimery I, kanskje ikke uvillig, av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, kjent også som trubadur og sanger, noe som var en skandale i samtiden og opprørte kirken. Også hertugens sønn var lite begeistret over at faren forviste moren Filippa av Toulouse til fordel for en bortført gift kvinne. Forholdet ble dog mindre anspent da faren lot sin sønn bli gift med sin «stesøster», Dangereuses datter Aenor.
Eleonore fikk navn etter sin mor Aenor og ble kalt Aliénor, fra det latinske kortnavnet Alia Aenor, noe som betydde «den andre Aenor». Det ble Eléanor på langues d'oïl og Eleanor(a) på engelsk og germanske språk.
Faren gjorde alt for å sikre henne den best mulige utdannelsen. Hun ble undervist i latin, musikk og litteratur, og trenet i ridning, falkejakt og andre jaktaktiviteter. Eleonore var utadvendt, livlig, intelligent og med en sterk vilje. Våren 1130, da hun var åtte år gammel, døde hennes fire år gamle bror Vilhelm Aigret sammen med deres mor i festningen Talmont-sur-Gironde ved Aquitaines atlanterhavskyst. Eleonore ble med dette enearving til farens besittelser. Aquitaine var den største og rikeste provinsen i Frankrike; Poitou og Aquitaine utgjorde til sammen bortimot en tredjedel av dagens moderne Frankrike. Eleonore hadde kun ett annet legitimt søsken, den yngre søsteren Petronilla. Hennes halvbrødre, Vilhelm og Joscelin, ble anerkjent av Vilhelm X som hans sønner, men ikke som hans arvinger, og av hans døtre som deres brødre. Senere, i løpet av de første fire årene av Henrik II av Englands regime, ble alle tre søsknene forent ved Eleonores hoff i Poitiers.
=== Framtoning ===
Eleonore var meget vakker: alle samtlige kilder er enige om dette. Selv i en tid da aristokratiets kvinner var omfattende priset var superlativene som ble gitt til henne uten tvil oppriktige. Da hun var ung ble hun beskrevet som perpulchra – «mer enn vakker». Da hun var rundt tredve år, noe som ville ha blitt betraktet som middelaldrende eller til og med gammel etter middelalderens standarder, kalte den kjente trubaduren Bernart de Ventadour henne for «elskverdig, elskelig og legemliggjørelsen av sjarme», berømmet hennes «yndige øyne og edle mine» og erklærte at hun var «en som ville krone enhver konges vesen». William av Newburgh framhevet hennes sjarm, og selv i hennes aldrende år beskrev Richard av Devizes henne som vakker mens Matthew Paris, som skrev på 1200-tallet, husket henne som «beundringsverdig vakker».
Imidlertid har ingen etterlatt en mer detaljert beskrivelse av Eleonore. Således er vi uten kunnskap om selv fargen på hennes hår og øyne. Bildet på hennes grav viser en lang og grovkalibret kvinne, men dette er ikke nødvendigvis en presis representasjon. Hennes segl fra rundt 1152 viser henne med en slank og spinkel figur, men det er ikke nødvendigvis noen portrettlikhet. Da hun var 51 år gammel var hun fortsatt slank nok til å forkle seg som en mann, noe som antyder at hun var rimelig høy, smidig og ikke for fyldig.
Skjønnhetsidealet på 1100-tallet var blondt hår og blå øyne, således har mange foreslått at kronikørene ikke trengte å være overstrømmende i deres prisning om Eleonore ikke bekreftet dette idealet. Det er dog mer sannsynlig at hun hadde et rødt eller kastanjebrunt hår, og således arvet sin farge fra sin far og bestefar som begge var brunøyd og med kobberrødt hår. Beviset for dette kan bli funnet i et veggmaleri i kapellet i Sainte-Radegonde ved Chinon. Dette veggmaleriet, som ganske sikkert avbilder Eleonore og ble malt i løpet av hennes levetid i et område hvor hun var godt kjent, viser en kvinne med rødaktig hår.
Hva som er sikkert er at fra tidlig av tiltrakk Eleonore seg oppmerksomhet fra menn, ikke bare for sitt utseende, men også for et imøtekommende vesen. Gervase av Canterbury beskrev henne langt senere som «en overordentlig skarpsindig og klok kvinne, født av edel ætt, men ustabil og vilter».
=== Arv ===
En gang rundt 1137 dro hertug Vilhelm X fra Poitiers til Bordeaux og tok sine døtre med seg. Da de nådde fram til Bordeaux etterlot han Eleonore og Petronilla i omsorgen til erkebiskopen av Bordeaux, en av hertugens få lojale vasaller. Hertugen dro deretter til Apostelen Jakobs skrin i Santiago de Compostela sammen med flere andre pilegrimer. Langfredag den 9. april 1137 ble han magesyk etter å ha spist fisk på et vertshus, muligens av matforgiftning, og han døde om kvelden ved helligdommen etter å ha testamentert Aquitaine til Eleonore.
Eleonore var rundt femten år gammel da hun ble hertuginne av Aquitaine, og således den mest ettertraktede arvingen i Europa. I disse tider var kidnappingen av en kvinnelig arving sett på som en måte å skaffe seg en tittel. Vilhelm hadde diktert sitt testamente den dagen han døde; han lot Eleonore arve riket og utpekte kong Ludvig VI av Frankrike, med tilnavnet «den feite», som hennes verge. Vilhelm påla kongen å ta vare på både hertuginnen og hennes besittelser, foruten å skaffe henne en egnet ektemann. Inntil en slik mann kunne bli funnet hadde kongen alle juridiske rettigheter til hennes gods og eiendommer. Hertugen insisterte på at hans død skulle bli holdt skjult inntil kong Ludvig var blitt informert – mennene måtte reise fra Compostela over Pyreneene som raskt som mulig til Bordeaux for å gi beskjed til erkebiskopen, og deretter i all hast til Paris for å informere kongen.
Kongen av Frankrike var selv alvorlig syk på denne tiden og led av «en fluks av innvollene», det vil si dysenteri, noe han aldri ble helt frisk fra. Til tross for sin umåtelig fedme og livstruende sykdom var Ludvig fortsatt ved sine fulle fem. Han hadde stor omsorg for sin nye arving, prins Ludvig, og kongen var derfor lykkelig over at en av hans mektigste vasaller var død, og ikke minst at det rikeste og største hertugdømmet i Frankrike var tilgjengelig for ham.
Istedenfor å fungere som en verge for hertuginnen og hertugdømmet erklærte kongen han ville gifte henne bort til sin egen arving og legge Aquitaine inn under den franske kronen. Således ble Frankrikes og Huset Capets makt og posisjon økt betydelig. I løpet av få timer hadde Ludvig sørget for at hans sønn prins Ludvig skulle bli gift med Eleonore. Ansvaret for bryllupsforberedelsene ble gitt til abbed Suger av Saint-Denis. Prins Ludvig ble sendt til Bordeaux med en eskorte på 500 riddere, hvori abbed Suger selv, Theobald II, greve av Champagne og Raoul I, greve av Vermandois.
== Første ekteskap ==
Den 25. juli 1137 ble paret gift i katedralen i Bordeaux, Cathédrale Saint-André de Bordeaux, av erkebiskop Geoffrey de Lauroux. Rett etter bryllupet ble paret tronet som hertug og hertuginne av Aquitaine. Vilkårene for ekteskapet var at landområdene skulle være uavhengige av Frankrike, og hennes eiendommer ville ikke bli blandet med Frankrike før i neste generasjon: Eleonores eldste sønn ville bli både konge av Frankrike og hertug av Aquitaine. Hun ga Ludvig en bryllupspresang som fortsatt eksisterer: en vase av bergkrystall, for tiden utstilt i Louvre.
Med sitt stolte vesen vakte Eleonore ubehag blant de mer sindige nordfrankerne. Eleonore ble sammenlignet med sin forgjenger og i henhold til kildene mente Ludvigs mor, Adélaide de Maurienne, at Eleonore var både lettsindig og vilter, og med en dårlig innflytelse.Hennes oppførsel ble gjentatte ganger kritisert som uanstendig av eldre kirkefyrster, særlig Bernhard av Clairvaux og abbed Suger. Kong Ludvig var derimot meget forelsket og ga henne hva hun ba om, selv om oppførselen forbløffet ham. Store midler ble satt inn for å forskjønne det spartanske bypalasset i Paris for hennes skyld.
=== Konflikter ===
Selv om Ludvig var en from mann kom han snart i en voldelig konflikt med pave Innocent II. I 1141 ble erkebiskopsetet i Bourges ledig, og kongen fremmet en av sin kanslere, Cadurc, som kandidat mens han la ned veto mot en annen, egnet kandidat, Pierre de la Châtre, som omgående ble valgt av Bourges' geistlige og innviet av paven. Ludvig skal etter sigende ha låst Bourges' byporter for den nye biskopen. Paven husket lignende forsøk fra Vilhelm X på å forvise Innocents tilhengere fra Poitou og erstatte dem med kongetro prester, la skylden på Eleonore, og sa at Ludvig bare var et barn og burde bli lært manérer. Rasende sverget Ludvig på relikvier at så lenge han levde skulle Pierre aldri få slippe inn i Bourges. Dette førte til interdikt på kongens landområder og Pierre de la Chatre ble gitt tilflukt hos Theobald II, greve av Champagne.
Ludvig havnet i krig med grev Theobald II da han tillot at Raoul I, greve av Vermandois forstøtte sin hustru Leonora, niese av Theobald II, og deretter giftet seg med Petronilla av Aquitaine, søster av dronning Eleonore. Dronningen ba innstendig Ludvig om å støtte hennes søsters illegitime ekteskap med Raoul av Vermandois. Ludvig var også påvirket av at Theobald II hadde støttet paven mot ham i striden om Bourges. Krigen varte i to år (1142–1144) og endte med at Champagne ble okkupert av den kongelige hæren. Ludvig var personlig deltagende i angrepet og nedbrenningen av byen Vitry. Mer enn tusen personer som hadde søkt tilflukt i en kirke døde i flammene. Forferdet og med et ønske om å få avsluttet krigen forsøkte Ludvig å få til en fred med Theobald II i bytte for en støtte om å få fjernet interdiktet på Raoul og Petronilla.
I juni 1144 besøkte kongen og dronningen den nybygde katedralen i Saint-Denis. Der hadde dronningen også et møte med Bernard av Clairvaux; hun ba om at han, gjennom sin innflytelse hos paven, fikk fjernet bannlysningen av Petronilla og Raoul. I bytte ville kong Ludvig gjøre innrømmelser i Champagne og anerkjenne Pierre de la Chatre som erkebiskop av Bourges. Misfornøyd med dronningen kjeftet Bernard på henne for hennes mangel på anger og hennes innblanding i statens anliggender. Som svar brøt Eleonore sammen og ydmykt ba om unnskyldning for sin oppførsel, påsto at hun var bitter på grunn av at hun ikke hadde født barn. Som svar på dette ble Bernard mer vennlig mot henne: «Mitt barn, søk de ting som skaper fred. Slutt med å egge opp kongen mot kirken, og be ham om å gjøre bedre handlinger. Om du vil love å gjøre dette skal jeg love å be den nådige herre om å skjenke deg avkom». I løpet av noen uker kom freden tilbake til Frankrike. Landområdene til Theobald II ble gitt tilbake og Pierre de la Chatre ble innsatt som erkebiskop av Bourges. I april 1145 fødte Eleonore en datter, Marie.
=== Korstog ===
Ludvig var fortsatt tynget av skyld over massakrene i Vitry-le-Brûlé og ønsket å gjøre en pilegrimsreise til Det hellige land som en soning for sine synder. Tilfeldigvis krevde pave Eugenius III høsten 1145 at han ga seg på korstog til Midtøsten for å berge de frankiske kongedømmene der. Ludvig samtykket, og erklærte på julaften 1145 i Bourges sitt forsett om å dra på korstog.
Eleonore deltok også i korstoget, og ble fulgt av såvel hoffrøkner som 300 vasaller. Hun insisterte å delta i korstoget som føydal leder av soldater fra hennes hertugdømme. Myten om at hun og hennes kvinnelige følge kledde seg som amasoner har blitt avvist av historikerne, men hennes vitnesbyrd om å starte det andre korstog fra Vézelay, stedet hvor ryktene hadde plassert Maria Magdalenas grav, framhevet dramatisk kvinnenes rolle i kampanjen.
Korstoget i seg selv oppnådde lite. Ludvig var en veik og lite effektiv hærfører med liten innsikt i å opprettholde soldatenes disiplin eller moral, eller i taktiske beslutninger. I Øst-Europa ble den franske hæren tidvis hindret av den bysantinske keiseren Manuel I Komnenos, som fryktet at hæren ville sette hans rike i fare. I løpet av deres tre uker lange opphold i Konstantinopel ble Ludvig feiret og Eleonore meget beundret. Hun ble sammenlignet med Penthesilea, den mytiske dronning av amasonene, av den greske historikeren Niketas Khoniates.
Fra den tid da korsfarerne dro inn Lilleasia gikk korstoget dårlig. Kongen og dronningen var optimistiske – den bysantinske keiseren hadde fortalt at den tyske keiseren Konrad hadde vunnet en stor seier mot en tyrkisk hær, mens sannheten var at den tyske hæren var blitt massakrert. Da de slo leir i nærheten av Nicea (dagens Iznik) møtte de restene av den tyske hæren, inkludert en fortumlet og syk Konrad. Franskmennene med de overlevende tyskerne fortsatte å marsjere i økende uorden mot Antiokia ved Orontes. Deres humør ble løftet på juleaften da de slo leir ved den frodige dalen ved Efesos og ble angrepet av en tyrkisk hær som franskmennene klarte å slå tilbake.
Ludvig besluttet deretter å reise direkte over de frygiske fjellene i håp om at det ville gå raskere å nå fram til Eleonores onkel Raymond i Antiokia. Da de krysset fjellene ble de imidlertid skremt av de etterlatte likene etter den tidligere drepte tyske hæren.
Den dagen de begynte å krysse fjellet Kadmos (Topçambaba i provinsen Aydin) besluttet Ludvig å ta ansvaret for enden av toget hvor de ubevæpnede pilegrimene og de som fraktet utstyr marsjerte. Fortroppen med Eleonore ble kommandert av hennes vasall fra Aquitaine, Geoffrey de Rancon. Fortroppen som ikke var belemret med bagasjen nådde toppen av Kadmos hvor de Rancon ga ordre om gjøre leir for natten før han endret seg og besluttet å marsjere videre sammen med greven av Maurienne, Ludvigs onkel, til et platå rett ved som ville gi en bedre leir. Slike ulydigheter skjedde stadig i hæren på grunn av kongens manglende autoritet. Nå grep tyrkerne, som hadde fulgte med i flere dager, muligheten og angrep de som ennå ikke hadde nådd toppen. Tyrkerne hadde erobret fjellets topp, og franskmennene, både soldatene og pilegrimene, ble overrasket. Det var intet håp om å slippe unna. De som forsøkte ble tatt og drept, og mange menn, hester og bagasje forsvant over kanten til dalen under.
Kongen ble reddet av sin egen mangel på autoritet – etter å ha hånet en konges klesdrakt til fordel for en soldats enkle våpenkjole klarte han å slippe unna uskadd, i motsetningen til livvaktene som ble brutalt slått i hjel. Det fortelles at han «raskt og tappert klatret i fjellet ved å benytte seg av en del trerøtter som Gud hadde gitt for hans trygghet» og klarte å overleve angrepet. Andre var ikke så heldige: «Ingen hjelp kom fra himmelen, unntatt at natten kom».Den offisielle syndebukken for katastrofen ble Geoffrey de Rancon som hadde tatt beslutningen om å fortsette. Det ble foreslått å henge ham, noe kongen ignorerte. Siden han var Eleonores vasall mente andre at hun hadde den egentlige skyld i massakren. Dette skal ikke ha gjort henne mer populær; heller ikke det faktum at hennes egne soldater, som marsjerte i fortroppen, ikke var involvert i kampene. Hennes rykte ble ytterligere skadet av hennes angivelige affære med onkelen Raymond av Poitiers, prins av Antiokia.
Det hevdes av oppholdet i det østlige Middelhav inspirerte Eleonore til å kunngjøre sjørettslover, de såkalte Rôles d'Oléron trådte i kraft i 1160 og dannet siden basis for europeisk sjørett.
=== Opphevelse av ekteskapet ===
Selv før korstoget hadde Eleonore og Ludvig blitt kjølige overfor hverandre. Byen Antiokia hadde blitt annektert av Bohemond I av Antiokia i det første korstoget, og ble nå styrt av Eleonores fargesprakende onkel Raymond som hadde fått fyrstedømmet ved å gifte seg med den regjerende prinsessen Constance av Antiokia. Eleonore støttet hans ønske om gjenerobre det nærliggende grevskapet Edessa, som var grunnen til korstoget. I tillegg til å ha stått nær Raymond i barndommen viste hun nå en omfattende glede ved å være sammen med sin onkel. Mens mange historikere i dag anser dette som familieglede, grunnet deres tidligere vennskap og hans likhet med hennes far og bestefar, valgte de fleste den gang å tro at de to hadde en affære som involverte ekteskapsbrudd og utroskap foruten incest.
Ludvig var pålagt av kirken til å reise til Jerusalem mens Eleonore erklærte at hun ønsket å bli hos Raymond sammen med sine soldater fra Aquitaine. Ludvig fikk henne da fraktet ut med makt og hans lange marsj mot Jerusalem og tilbake nordover svekket hæren. Hennes fengsling gjorde ridderne motløse og den delte korsfarerhæren kunne ikke overvinne muslimenes styrker. Av ulike grunner, muligens at tyskerne insisterte på erobring, angrep korsfarerlederne Damaskus som hadde vært korsfarernes allierte fram til angrepet. Da dette forsøket mislykkes trakk de seg deretter tilbake til Jerusalem og vendte deretter hjem til Europa.
Å komme seg hjem var ikke lettere. Det kongelige paret reiste på hver sitt skip, og begge ble først angrepet i mai av bysantinske skip som forsøkte å erobre begge skipene for å ta dem til byen Bysants, etter sigende på ordre fra keiseren selv. De slapp unna angrepet uskadde, men dårlig vær drev Eleonores skip langt sørover mot Barbareskkysten. Ingenting ble hørt fra henne på to måneder før i midten av juli da Eleonores skip nådde fram til Palermo på Sicilia hvor hun fikk høre at både hun og ektemannen var blitt oppgitt som døde.
Kongen var fortsatt savnet, men hun ble gitt ly og kost av tjenerne til kong Roger II av Sicilia inntil kong Ludvig til slutt nådde fram til Calabria og hun dro da dit for å møte ham. Senere ved kong Rogers hoff i Potenza fikk hun høre nyheten om at hennes onkel Raymond var død. Denne nyheten synes å ha endret parets planer: istedenfor å dra tilbake til Frankrike fra Marseille dro de til paven i Tusculum hvor han hadde oppholdt seg i fem måneder på grunn av et opprør.
Pave Eugenius III ga ikke, som Eleonore hadde håpet, en opphevelse av ekteskapet, men forsøkte å forsone Eleonore og Ludvig, bekreftet deres ekteskaps lovlighet, og proklamerte at intet ord kunne bli sagt imot det, og at det ikke kunne bli oppløst under noen påskudd. Han sørget for at Eleonore ikke hadde noe annet valgt enn å sove i samme seng med Ludvig. Her unnfanget de sitt andre barn, datteren Alix. Ekteskapet var nå dødsdømt. Ludvig var fortsatt uten en sønn og mannlig arving, han merket økt motstand mot Eleonore fra sine baroner, og dertil kom hennes eget ønske om skilsmisse. I denne situasjonen hadde Ludvig få valgmuligheter. Den unge dronningen var øyensynlig mer enn hva ektemannen, og kirken, kunne tåle. «Jeg trodde jeg hadde giftet meg med en konge, men fant ut at jeg var viet til en munk», skal Eleonore ved en anledning ha uttalt.Den 11. mars 1152 møttes de i den kongelige festningen i Beaugency for å oppløse ekteskapet. Møtet ble presidert av erkebiskop Hugh Sens, øverste geistlige og primas i Frankrike, og Ludvig og Eleonore var begge til stede. Det samme var erkebiskopene av Bordeaux og Rouen. Erkebiskop Samson av Reims handlet på Eleonores vegne og talte hennes sak. Den 21. mars innvilget de fire erkebiskopene med pavens samtykke at ekteskapet ble opphevet grunnet konsangvinitet (blodsslektskap) av fjerde grad (de var tremenninger og delte felles opphav med Robert II av Frankrike). Deres døtre ble derimot erklært legitime og foreldremyndigheten og varetekten for dem ble gitt til faren. Erkebiskop Samson fikk forsikringer om at Eleonores landområder og riker skulle bli gitt tilbake til henne.
== Andre ekteskap ==
To adelsmenn, — Theobald V, greve av Blois og Geoffrey VI, greve av Anjou (bror av Henrik, hertug av Normandie), — forsøkte å kidnappe Eleonore da hun reiste til Poitiers for å gifte seg med henne og deretter kreve hennes gods og riker. Eleonore sendte da utsendinger til Henriks hoff i Anjou med anmodning om at han måtte komme straks og gifte seg med henne. Den 18. mai 1152 (1. pinsedag), seks uker etter skilsmissen, ble Eleonore gift med Henrik «uten den pomp og prakt som var passende for deres rang».Ved dette ble Eleonore hertuginne av Normandie og grevinne av Angevin mens Henrik ble hertug av Aquitaine og greve av Poitiers. Hun var omtrent tolv år eldre enn ham, og var nærmere i slekt med ham enn hva hun hadde vært til Ludvig. De var halve tremenninger gjennom deres felles forfedre Ermengarde av Anjou (hustru av Robert I, hertug av Burgund, og Geoffrey II, greve av Gâtinais); de var begge etterkommere av Robert II av Normandie. Et mulig ekteskap mellom Henrik og Eleonores datter Marie hadde faktisk blitt erklært umulig på grunn av slektskapet. En av Eleonores elskere, i henhold til ryktene, skal ha vært Henriks far, Geoffrey av Anjou, som hadde rådet sin sønn til å unngå enhver befatning med henne.
I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik fem sønner og tre døtre: Vilhelm; Henrik; Matilda; Rikard; Geoffrey; Leonora; Johanna; og Johan. Historikeren John Speed nevner muligheten av at Eleonore også hadde en sønn ved navn Filip som døde ung. Speeds kilder eksisterer ikke lenger og han er den eneste som nevner denne fødselen.Eleonores ekteskap ble sagt å ha vært stormende og kranglete, skjønt med tilstrekkelig samarbeid til at de produserte minst åtte svangerskap. Henrik var på ingen måte trofast til sin hustru, og hadde et rykte som rundbrenner. Deres felles sønn Vilhelm og Henriks sønn Geoffrey utenfor ekteskapet ble født kun noen måneder fra hverandre. Henrik ble far til en rekke barn utenfor ekteskapet. Eleonore synes å ha hatt et ambivalent forhold til disse affærene; for eksempel ble Geoffrey av York, en illegitim sønn av Henrik og en prostituert ved navn Ykenai, anerkjent av Henrik som hans barn og vokste opp i Westminster under dronningens omsorg.
Tiden mellom Henriks tiltredelse og Eleonores siste fødsel var turbulent og urolig: Aquitaine trosset Henriks autoritet som Eleonores ektemann; det ble gjort (mislykkede) forsøk på å kreve Toulouse, den rettmessige arven etter Eleonores bestemor og far; Ludvig av Frankrike ble enkemann og giftet seg på nytt; og Henriks yngste sønn (Henrik den unge konge) inngikk giftermål med Ludvigs datter Marguerite. Den største prøvelsen var striden mellom kong Henrik og Thomas Becket, engelsk kansler og senere erkebiskop av Canterbury. Vi vet lite om Eleonores deltagelse i riksstyret i denne tiden. Ved slutten av 1166, og fødselen av deres siste barn, hadde Henriks affære med Rosamund Clifford blitt kjent, og Eleonoras ekteskap med Henrik synes å ha strandet for godt.
Eleonores tredje datter Matilda ble i 1167 bortgiftet til Henrik Løve av Sachsen. Eleonore ble i England sammen med sin datter inntil Matildas reise til Normandie i september. Etterpå samlet Eleonore sine flyttbare eiendeler i England og fikk dem i desember transportert i flere skip til Argentan i nordlige Frankrike. I løpet av julefeiringen ved det engelske hoffet synes hun å ha inngått en avtale om skilsmisse fra Henrik. Hun dro til sin egen by Poitiers rett etter jula. Henrik gjorde intet for å hindre henne og lot faktisk sin hær personlig eskortere henne dit før han lot den angripe festningen til den opprørske familien Lusignan. Henrik fortsatte deretter med sine egne foretak utenfor Aquitaine og etterlot jarl Patrick, den lokale kommandanten, som hennes beskyttende verge. Da Patrick ble drept i et bakhold var Eleonore etterlatt til å håndtere sin arv på egen hånd, og overtok også byrden ved å betale løsepenger for Patricks nevø, William Marshal.
=== Det litterære sentrum i Poitiers ===
Da Henrik II ble konge av England i 1154 rådde han over et veldig rike, Angevin-riket, som foruten England også omfattet Normandie, Anjou, Maine og Touraine, og med Eleonore også Poitou og Aquitaine. I dette omfattende fransk-engelske riket var fransk det litterære språk og det kulturelle sentrum var Eleonores hoff. Hennes bestefar, Vilhelm IX, var den første kjente trubadur, som dyrket et hoff med dikt og sang, og hennes far, Vilhelm X, videreførte denne arven og var selv en beskytter av kunsten. I dette miljøet vokste Eleonore opp, selv godt utdannet og belest, og «takket være Eleonores innflytelse kom de provençalske trubadurenes høviskhet til prege litteraturen i Europa 100 år framfor i tid».Blant de diktere som hun var beskytter av var blant annet Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Fra Wace mottok Eleonore i 1155, året etter at hun var blitt dronning, en rimkrønike-oversettelse av Geoffrey av Monmouth som han kalte Roman de Brut. Dette er første gang begrepet «roman» brukes på fransk, som fra denne tiden beskrev de bøker som var oversatt fra latin til romansk, det vil si fransk. Wace fabulerte videre om kong Arthur, som opptar en tredjedel av verket, og la dermed grunnen til den franske Arthur-litteraturen, de såkalte bretonske romaner (romans bretons), i hoffkulturen i Poiters og Troyes hvor henholdsvis Eleonore og hennes datter Marie av Champagne regjerte. Tidens fremste dikter Chrétien de Troyes tilhørte Maries hoff, og fra ham er det bevart fem bretonske «ridder»-romaner, skrevet i perioden 1165 og 1190, hvor heroisk kamp forenes med høvisk kjærlighet.
En annen sjangre fra samme tid og samme miljø sprang ut av både 1100-tallets interesse for antikkens forfattere og den sørfranske høviske diktningen. Den ledende forfatteren her var en annen ved Eleonores hoff, Benoît de Sainte-Maure, som skrev Troja-romanen (Le Roman de Troie) ca 1165. Denne hofflitteraturens hensikt var å fungere som et moralsk speil for fyrstene, hvor de litterære figurene opptrådte i henhold til høvisk kjærlighet. Dedikasjonen i diktet til en «riche dame de riche rei» er med sikkerhet identifisert som Eleonore av Aquitaine, og tjener også til å datere diktet til årene før Eleonore ble fengslet av Henrik II i 1173.
Eleonore bodde bare kortere perioder i England. Det var Poitiers som var hennes hjem. Til tross for all hennes innflytelse på kulturen er Eleonores tid i Poitiers lite kjent. En liten katedral står fortsatt med de glassmalerier som feiret Eleonore og Henrik II, og viser et familietre som vokser fra deres bønner. Eleonores hoff var i Palasset i Poitiers (Palais de justice de Poitiers), som hadde vært sete for hertugene av Aquitaine siden 1000-tallet. Vilhelm IX bygde et tårn hvor han plasserte sin elskerinne Dangereuse, Eleonores bestemor. Eleonore selv forbedret palasset, og selv i sluttfasen av hennes liv (antagelig en gang mellom 1191 og 1204) bygde hun det ut til en enorm spisesal, Salle des Pas Perdus («Salen med de tapte fotskritt»), hvor hvert skritt ble gjort taust av hallens veldige størrelse, 50 meter langt og 17 meter bredt, kanskje den største i Europa på denne tiden.
Det kan virke som om det i Eleonores sal ble dyrket én særegen litterær aktivitet ved at «jury» bestående av tolv menn og kvinner hørte på fortellinger om kjærlighet mellom adelige personer som dem selv. Om det virkelig fantes en slik «kjærlighetssal» hvor den høviske kjærligheten ble dyrket i ord er uklart. Det finnes dog noen fragmenter fra hoffbrev, bestemmelser og bedømmelser som kan gi hentydninger om et aristokratisk «elskovshoff», men særlig fra et merkverdig verk De amore (Om kjærligheten) som ble skrevet av Andreas Capellanus. På den ene siden er det en avhandling om kjærlighetens vesen og vilkår, og på den andre siden er den tilsynelatende en satire som håner det samme. Det er særlig kapittelet om utroskap som har spredt oppfatningen om et middelaldersk «elskovshoff», men cours d'amour betyr heller «elskovsdomstol». I beste fall var det en form for selskapslek ved Eleonores hoff, men kan like gjerne være forfatterens ironiske framstilling.
=== Opprør og fengsling ===
Henrik II konsentrerte seg om å kontrollere sitt stadig større rike. Etter en konflikt lot han sin erkebiskop Thomas Becket i Canterbury bli myrdet i 1170. Om det var Henriks egentlig mening å ta sin erkebiskop av dage er usikkert. Mordet vekket uansett avsky i hele Europa, en oppfatning som antagelig ble delt av Eleonore.I mars 1173 gikk Henrik og Eleonores sønn Henrik den unge konge til opprør, antagelig krenket av at faren ikke ga ham makt og autoritet til tross for at han var tronarvingen. Da opprøret feilet flyktet den unge Henrik til Paris. Deretter dro han i hemmelighet til Aquitaine hvor hans to yngre brødre Rikard og Geoffrey levde sammen med sin mor, og «med hennes overbærenhet», slik ble det uttrykt, «overtalte han dem til å slå seg sammen med ham».Dronningen sendte sine yngre sønner til Frankrike «for å delta sammen med ham mot deres far kongen». Straks hennes sønner hadde dratt til Paris oppmuntret Eleonore adelen i sør til å gå i opprør med hennes støtte. Mellom mars og mai forlot Eleonore Poitiers for å slutte seg til sønnene til Paris, men hun ble arrestert på vegen og sendt til kong Henrik II i Rouen. Fengslingen ble ikke gjort offentlig kjent, og det er ikke kjent hvor hun oppholdt seg det neste året. Den 8. juli 1174 dro Henrik med skip fra havnen i Barfleur til England. Med seg hadde han Eleonore. Så snart som de gikk i land i Southampton ble Eleonore fraktet til enten Winchester Castle eller Sarum Castle og holdt fengslet der.
=== Fengselsårene 1173–1189 ===
Eleonore satt fengslet i seksten år, det meste av tiden på ulike steder i England. I løpet av sin fengsling ble Eleonore naturlig nok mer og mer fjern fra sine sønner, også Rikard som hun kan ha betraktet som sin favoritt. Hun hadde ikke muligheten til å se sine sønner særlig ofte under sitt fangenskap, skjønt hun ble løslatt ved spesielle anledninger som til julefeiringen. Omtrent 6,5 km fra Shrewsbury ved klosteret Haughmond ligger «Queen Eleanor's Bower» («Dronning Eleonores kammer/lysthus»), ruinene etter en festning som muligens kan ha vært et av hennes fengsler.
Henrik mistet sin store kjærlighet, Rosamund Clifford, i 1176. Han hadde møtt henne i 1166 og innledet et forhold til henne i 1173, angivelig mens han overveiet skilsmisse fra Eleonore. Rosamond var en av Henriks mange elskerinner, men selv om han behandlet sine andre forhold diskret, skrøt han av Rosamund. Den beryktede affæren fikk en munk og skriver med anlegg for latin til å skrive hennes navn som «Rosa Immundi», eller «Rose av ukyskhet». Likeledes var Rosamund antagelig et av Henriks våpen for å provosere Eleonore til å kreve ekteskapet oppehvet (noe som blusset ut i oktober 1175). Hadde hun så gjort kunne Henrik ha utpekt Eleonore som abbedisse av Fontevraud, krevd at hun tok løftet om fattigdom, og følgelig frasagt seg sine titler og bortimot halve riket til ham, men Eleonore var for snedig til å bli provosert til dette. Etter Rosamunds død spredte det seg et rykte om at hun hadde blitt forgiftet av Eleonore. Det er ikke kjent om Henrik trodde på dette, men han donerte mye penger til nonneklosteret Godstow, der Rosamund er gravlagt.
I 1183 forsøkte Henrik den unge konge på nytt å reise seg mot sin far. Han var gjeldstynget og var blitt nektet å ha kontroll over Normandie, og i denne situasjonen forsøkte han å overfalle sin far i Limoges. Han fikk støtte fra tropper sendt av sin bror Geoffrey og Filip II August av Frankrike. Henriks tropper befestet byen og tvang sønnen på flukt. Henrik den unge konge vandret målløst om i Aquitaine inn til han ble syk av dysenteri. Om lørdagen 11. juni 1183 innså unge Henrik at han var døende. Tynget av samvittighetskvaler ba han om at Henrik II måtte tilgi ham. Henrik II fryktet det var en felle og holdt seg unna, men sendte sin ring til sønnen. Klamrende til ringen ba Henrik den unge konge om at hans far ville vise hans mor nåde, og at alle hans venner skulle be Henrik II om at han skulle løslate henne. Kongen sendte Thomas av Earley, erkediakon av Wells, for å fortelle Eleonore i Sarum om hva som hadde skjedd. Etter sigende skal Eleonore ha hatt en drøm hvor hun forutså sin sønn Henriks død. I 1193 fortalte hun pave Celestin III at hun ble plaget av minnet om sønnen.
I 1183 gjorde Filip av Frankrike krav om at flere eiendommer i Normandie tilhørte Den unge konges dronning Marguerite, men Henrik II hevdet at de en gang hadde tilhørt Eleonore og ville derfor gå tilbake til henne ved hennes sønns død. Av denne grunn førte Henrik II Eleonore til Normandie på slutten av sommeren 1183. Hun ble i Normandie i seks måneder. Dette var begynnelsen på en periode med større frihet for den fortsatt bevoktede kvinnen. Eleonore ble sendt tilbake til England antagelige tidlig i 1184. I de neste få årene reiste Eleonore ofte sammen med sin ektemann og deltok tidvis i styringen av riket sammen med ham. Hun hadde imidlertid fortsatt en vokter med seg, og var ikke fri.
=== Enkestand ===
Da Henrik II døde 6. juli 1189, kun dager etter at han hadde fått en skade i en ridderturnering, var Rikard Løvehjerte hans ubestridte arving. En av hans første bestemmelser som konge var å sende William Marshal til England med ordre om å frigjøre Eleonore fra fengsel, men hennes voktere hadde allerede satt henne fri.Eleonore red til Westminster og mottok troskapedene fra mange av lordene og prelatene på vegne av den nye kongen. Hun hersket over England i Rikards navn, og signerte som «Eleonore, ved Guds nåde, dronning av England». Den 13. august 1189 seilte Rikard fra Barfleur til Portsmouth og ble mottatt med stor entusiasme. Hun styrte England som regent da Rikard dro av sted på det tredje korstog. Hun personlig forhandlet hans løsepenger ved å reise til Tyskland.
Hun overlevde Rikard da han døde etter et skudd fra armbrøst og levde godt inn i regimet til sin yngste sønn kong Johan av England. I 1199, under fredsforhandlingene mellom Filip II av Frankrike og kong Johan ble det enighet om at Filips tolv år gamle arving Ludvig skulle bli gift med en av Johans nieser i Castilla. Johan ba Eleonore om å reise til Castilla for å velge en av prinsessene. I en alder av 77 år gammel reiste Eleonore fra Poitiers, og kun rett utenfor Poitiers ble hun overfalt og tatt til fange av Hugo IX av Lusignan som for lenge siden hadde blitt solgt av sine forfedre til Henrik II. Eleonore kjøpte seg fri ved å gå med på hans vilkår og fortsatte reisen sørover, krysset Pyreneene, og reiste gjennom kongedømmene Navarra og Castilla, og kom fram før slutten av februar 1200.
Kong Alfonso VIII og dronning Leonora hadde to gjenværende døtre som var ugifte, Urraca og Blanka (Blance). Eleonore valgte den yngste av dem, Blanka av Castilla. Hun ble i to måneder ved hoffet der og i slutten av mars dro hun og Blanche tilbake over Pyreneene. Mens de feiret påske i Bordeaux kom den berømte krigeren Mercadier til henne, og det ble da besluttet at han skulle eskortere dronningen og prinsessen nordover. «På den andre dagen i påskeuken, ble han drept i byen av en soldat i tjeneste til Brandin», en rivaliserende leiesoldatkaptein. Denne tragedien ble for mye for den aldrende dronningen, som ble utmattet og ute av stand til å fortsette til Normandie. Hun og Blanche red i lette etapper i Loiredalen, og hun overga Blanche til erkebiskopen av Bordeaux som overtok hennes eskorte. Den utmattede Eleonore dro videre til Fontevrault hvor hun ble. Tidlig om sommeren ble Eleonore syk og Johan besøkte henne der.
Eleonore ble dårlig på nytt tidlig i 1201. Da det brøt ut krig mellom Johan og Filip erklærte Eleonore sin støtte til Johan og dro fra Fontevrault til sin hovedstad Poitiers for å hindre at hennes sønnesønn Arthur, fiende av Johan, tok kontroll der. Arthur hadde hørt om hennes planer og beleiret sin bestemors festning i Mirabeau. Da Johan hørte om hva hans nevø var i ferd med å gjøre marsjerte han sørover, angrep Arthurs styrker og tok ham til fange. Eleonore dro da tilbake til Fontevrault hvor hun tok sløret som nonne.
Hun døde i 1204 og ble gravlagt i klosteret Fontevraud ved siden av sin ektemann Henrik og sin sønn Rikard. Hennes gravbilde viser henne lesende i Bibelen og er dekorert med praktfulle juveler. Ved sin død hadde hun overlevd alle sine barn, unntatt kong Johan og dronning Leonora.
== Eleonore i bøker, film og på scene ==
Eleonore og Henrik er hovedpersonene i James Goldmans skuespill The Lion in Winter, som ble filmet i 1968 med Peter O'Toole og Katharine Hepburn i hovedrollene. Hepburn fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats. En ny dramatisering for TV i 2003 hadde Patrick Stewart og Glenn Close i hovedrollene. Close fikk en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle.
En beskrivelse av Eleonore i skuespillet Becket, som ble filmatisert i 1964 med Pamela Brown som dronningen, inneholdt historiske unøyaktigheter. Forfatteren Jean Anouilh vedgår disse unøyaktighetene i et forord.
I 2004 turnerte Eileen Page med monologen Mother of the Pride, skrevet av Catherine Muschamp, i Storbritannia. I 2005 spilte Chapelle Jaffe den samme rollen i Toronto.
«Dronning Elinor» opptrer i Shakespeares stykke Kong Johans liv og død, sammen med den øvrige kongefamilien. I produksjoner for britisk fjernsyn har dronningen blitt portrettert i dette stykket av Una Venning (1952) og Mary Morris (1984).
Eleonore har en sentral rolle i Sharon Kay Penmans historiske romantrilogi om Plantaganet'ene When Christ And His Saints Slept (1995), Time and Chance (2002), og Devil's Brood (2008). Penman har også skrevet en rekke historiske kriminalromaner hvor den aldrende dronningen sender sin betrodde tjener ut for å løse ulike mysterier og gåter. Titlene er Queen's Man, Cruel as the Grave, Dragon's Lair, og Prince of Darkness.
Eleonore opptrer også i en rekke filmatiseringer av de fiktive fortellingene om Ivanhoe og Robin Hood. Hun har blitt spilt av Martita Hunt i The Story of Robin Hood and His Merrie Men (1952); Jill Esmond i den britiske eventyrserien for TV The Adventures of Robin Hood (1952–1953); Phyllis Neilson-Terry i den britiske eventyrserien for TV Ivanhoe (1958); Yvonne Mitchell i BBCs TV-dramaserie The Legend of Robin Hood (1975); Siân Phillips i TV-serien Ivanhoe (1997); og Tusse Silberg i TV-serien The New Adventures of Robin Hood (1997).
Hun har videre blitt portrettert av Mary Clare i stumfilmen Becket (1923), basert på et skuespill av Alfred Tennyson; Prudence Hyman i den britiske TV-barneserien Richard the Lionheart (1962); og Jane Lapotaire i BBCs TV-dramaserie The Devil's Crown (1978), som skildret regimene til Henrik II, Rikard I og Johan. Senest har hun blitt portrettert av Lynda Bellingham i BBCs serie Robin Hood (2006).
== Ekteskap og barn ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biografier og andre litterære verkerBall, Margaret: Dutchess of Aquitaine, St. Martin's Press, 13. juni 2006, ISBN 0312205333, ISBN 978-0312205331
Boase, Roger: The Origin and Meaning of Courtly Love: A Critical Study of European Scholarship, Manchester University Press, 1977, ISBN 0719006562
Bull, Marcus & Catherine Léglu (red.): The World of Eleanor of Aquitaine: Literature and Society in Southern France between the Eleventh and Thirteenth Centuries. Woodbridge, Boydell & Brewer 2005, ISBN 1843831147, EAN 9781843831143
Calmel, Mireille: Le lit d'Aliénor, 2001, XO éd. 1. februar 2002, ISBN 2845630417, EAN 9782845630413
Duby, Georges: Women of the Twelfth Century, Volume 1 : Eleanor of Aquitaine and Six Others, University Of Chicago Press, 24. november 1997, ISBN 0226167801, ISBN 978-0226167800
Fripp, Robert: Power of a Woman. Memoirs of a turbulent life: Eleanor of Aquitaine, Shillingstone Press, 1. november 2006, ISBN 0978062140, ISBN 9780978062149
Gregory, Kristiana: The Royal Diaries, Eleanor Crown Jewel of Aquitaine, Scholastic Press, 1. november 2002, ISBN 0439164842, ISBN 978-0439164849
Kaufman, Pamela: The Book of Eleanor: A Novel of Eleanor of Aquitaine, Crown, 12. mars 2002, ISBN 0609609068, ISBN 978-0609609064
Kelly, Amy Ruth: Eleanor of Aquitaine and the Four Kings, Harvard University Press, 1. januar 1950, ISBN 0674242505, ISBN 9780674242500
Meade, Marion: Eleanor of Aquitaine: A Biography, Hawthorn Books, New York, 1977, ISBN 0801522315
Parsons, John Carmi & Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, Palgrave Macmillan, New York, September 2002, ISBN 0-312-29582-0
Plaidy, Jean: The Courts of Love, Putnam Pub Group, 1987, ISBN 0399132945, ISBN 9780399132940
Seward, Desmond: Eleanor of Aquitaine: The Mother Queen (1978)
Weir, Alison: Eleanor of Aquitaine: A Life (1999) ISBN 0-224-04424-9
== Eksterne lenker ==
(en) Eleanor of Aquitaine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eleanor of Aquitaine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Eleonore-vasen, bevart i museet Louvre
RoyaList Online interactive family tree, interaktivt kongelig slektstre (engelsk) | Eleanor av Aquitaine, senere Leonora (født 13. oktober 1162, død 31. | 11,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cowboys_from_Hell_(sang) | 2023-02-04 | Cowboys from Hell (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sanger av Pantera', 'Kategori:Sanger fra 1990', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | «Cowboys from Hell» er en sang av heavy metal-bandet Pantera, og kommer fra albumet med samme navn. Pantera brukte «Cowboys from Hell» (eller forkortelsen, CFH) aktivt i merkevarebygging og i sine salgsvarer. Sangen viser spesielt frem Dimebag Darrells spillestil. Tekstene i sangen handler om det faktum at bandet kommer fra Texas, en stat som ikke akkurat er kjent for å være hjemstedet for mange suksessfulle metalband, og at de kom seg ut av staten og frem til verden.
«Cowboys from Hell» ble rangert som nummer 35 på VH1s 40 Greatest Metal Songs.
| «Cowboys from Hell» er en sang av heavy metal-bandet Pantera, og kommer fra albumet med samme navn. Pantera brukte «Cowboys from Hell» (eller forkortelsen, CFH) aktivt i merkevarebygging og i sine salgsvarer. Sangen viser spesielt frem Dimebag Darrells spillestil. Tekstene i sangen handler om det faktum at bandet kommer fra Texas, en stat som ikke akkurat er kjent for å være hjemstedet for mange suksessfulle metalband, og at de kom seg ut av staten og frem til verden.
«Cowboys from Hell» ble rangert som nummer 35 på VH1s 40 Greatest Metal Songs.
== Popkultur ==
En coverversjon av sangen ble brukt på videospillet Guitar Hero, og en konsertversjon av sangen skal bli å finne på Guitar Hero: Greatest Hits.
== Referanser == | «Cowboys from Hell» er en sang av heavy metal-bandet Pantera, og kommer fra albumet med samme navn. Pantera brukte «Cowboys from Hell» (eller forkortelsen, CFH) aktivt i merkevarebygging og i sine salgsvarer. | 11,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%E2%80%99more | 2023-02-04 | S’more | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Desserter', 'Kategori:Snacks'] | S'more er en søtsak som er populær i USA og Canada, og enkel å lage. Det er en sandwich av graham cracker. Inni sandwichen legges først en bit sjokolade og så en grillet marshmallow, og så klemmes den sammen.
Betegnelsen S'more brukes også på ferdigprodukter som inneholder både sjokolade og marshmallow.
| S'more er en søtsak som er populær i USA og Canada, og enkel å lage. Det er en sandwich av graham cracker. Inni sandwichen legges først en bit sjokolade og så en grillet marshmallow, og så klemmes den sammen.
Betegnelsen S'more brukes også på ferdigprodukter som inneholder både sjokolade og marshmallow.
== Foto == | S'more er en søtsak som er populær i USA og Canada, og enkel å lage. Det er en sandwich av graham cracker. | 11,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_2002 | 2023-02-04 | Solheim Cup 2002 | ['Kategori:2000-årene i Minnesota', 'Kategori:Golf i 2002', 'Kategori:Golfturneringer i USA', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Europa i 2002', 'Kategori:Sport i Minnesota', 'Kategori:Sport i USA i 2002'] | Solheim Cup 2002 var sjuende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. til 22. september 2002 ved Interlachen Country Club, Edina, Minnesota, USA. Det amerikanske laget vant for femte gang med resultatet 15½ mot 12½ poeng. Rosie Jones tok det avgjørende poenget med seieren over Karine Icher. I denne utgaven av Solheim Cup var det første gang en norsk spiller deltok, nemlig Suzann Pettersen.
| Solheim Cup 2002 var sjuende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. til 22. september 2002 ved Interlachen Country Club, Edina, Minnesota, USA. Det amerikanske laget vant for femte gang med resultatet 15½ mot 12½ poeng. Rosie Jones tok det avgjørende poenget med seieren over Karine Icher. I denne utgaven av Solheim Cup var det første gang en norsk spiller deltok, nemlig Suzann Pettersen.
== Lagene ==
Det var opprinnelig meningen at det europeiske laget skulle bestå av sju automatisk kvalifiserte spillere og fem utpekte spillere, men den sjuenede plass var delt slik at det ble åtte eight automatisk kvalifiserte spillere og bare fire som ble plukket ut av kaptein Dale Reid. Det amerikanske laget bestod av 10 automatisk kvalifiserte spillere og to som kaptein Patty Sheehan valgte ut.
== Format ==
Formatet ble noe endret fra det som ble benyttet i 2000. Det ble totalt delt ut 28 poeng, fordelt på 4 runder med lagspill og fulgt av en runde med singelspill. På fredag morgen var det fire runder med foursome etterfulgt på ettermiddagen av fire runder med fourball. Dette programmet ble gjentatt på lørdag. For de fire rundene på fredag og lørdag ble det delt ut 16 poeng. Ved disse lagrundene spilte hvert av lagene med 2 spillere. Alle spillerne måtte spille minst en runde de første 2 dagene. De siste 12 poengene ble delte ut ved singlematcher på søndag og i disse matchene spilte alle 24 spillerne.
== Matchene ==
=== Fredag formiddag ===
Foursome
=== Fredag ettermiddag ===
Fourball
=== Lørdag formiddag ===
Foursome
=== Lørdag ettermiddag ===
Fourball
=== Søndag ===
Singler
== Se også ==
Solheim Cup
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
2002 Solheim Cup Match Resultater | Solheim Cup 2002 var sjuende gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 20. | 11,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uteseiler | 2023-02-04 | Uteseiler | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sjøfart'] | En uteseiler var en sjømann som av forskjellige grunner sjelden eller aldri vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, og vanligvis brukte svært kort tid på å bytte fra et hyreforhold til et nytt når muligheten for avmønstring var der.
I bøker og diktning skildres han dels som en romantisk figur «med saltvann i blodet» og kurs for fjerne himmelstrøk – og dels som en tragisk person med problemer med å knytte seg inn i noen annen sosial sammenheng enn det litt løse fellesskapet som sjøen kunne by på, med ofte sterk festing under land. | En uteseiler var en sjømann som av forskjellige grunner sjelden eller aldri vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, og vanligvis brukte svært kort tid på å bytte fra et hyreforhold til et nytt når muligheten for avmønstring var der.
I bøker og diktning skildres han dels som en romantisk figur «med saltvann i blodet» og kurs for fjerne himmelstrøk – og dels som en tragisk person med problemer med å knytte seg inn i noen annen sosial sammenheng enn det litt løse fellesskapet som sjøen kunne by på, med ofte sterk festing under land. | En uteseiler var en sjømann som av forskjellige grunner sjelden eller aldri vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, og vanligvis brukte svært kort tid på å bytte fra et hyreforhold til et nytt når muligheten for avmønstring var der. | 11,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maiji | 2023-02-04 | Maiji | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Maiji (麦积区 Màijī Qū) i den kinesiske provinsen Gansu er et bydistrikt i byprefekturet Tianshui. Det har et areal på 3 452 km² og teller ca. 580 000 innbyggere (2004).
| Maiji (麦积区 Màijī Qū) i den kinesiske provinsen Gansu er et bydistrikt i byprefekturet Tianshui. Det har et areal på 3 452 km² og teller ca. 580 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Maiji (麦积区 Màijī Qū) i den kinesiske provinsen Gansu er et bydistrikt i byprefekturet Tianshui. Det har et areal på 3 452 km² og teller ca. | 11,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argentinas_herrelandslag_i_basketball | 2023-02-04 | Argentinas herrelandslag i basketball | ['Kategori:Argentinastubber', 'Kategori:Argentinske landslag', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketball i Argentina', 'Kategori:Basketballstubber', 'Kategori:Landslag i basketball', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Argentinas herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerer Argentina i internasjonale konkurranser.
Landslaget er nå rangert som nummer 1 i FIBA-rankingen, og var også det første laget til å vinne verdensmesterskapet i basketball i 1950.
| Argentinas herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerer Argentina i internasjonale konkurranser.
Landslaget er nå rangert som nummer 1 i FIBA-rankingen, og var også det første laget til å vinne verdensmesterskapet i basketball i 1950.
== Nåværende lagoppstilling ==
== Se også ==
Argentinas kvinnelandslag i basketball
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Argentina men's national basketball team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |} | 11,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wudu_(Longnan) | 2023-02-04 | Wudu (Longnan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Wudu (kinesisk: 武都区; pinyin: Wǔdū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Longnan i den kinesiske provins Gansu. Det har et areal på 4 683 km² og teller ca. 540 000 innbyggere (2004).
| Wudu (kinesisk: 武都区; pinyin: Wǔdū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Longnan i den kinesiske provins Gansu. Det har et areal på 4 683 km² og teller ca. 540 000 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Wudu (kinesisk: 武都区; pinyin: Wǔdū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Longnan i den kinesiske provins Gansu. Det har et areal på 4 683 km² og teller ca. | 11,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuhui | 2023-02-04 | Yuhui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Yuhui (kinesisk: 禹会区; pinyin: Yǔhuì Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Yuhui har et areal på 125,21 km² og teller 230 000 innbyggere (2004). Det ligger på sørbredden av elven Huai He.
| Yuhui (kinesisk: 禹会区; pinyin: Yǔhuì Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. Yuhui har et areal på 125,21 km² og teller 230 000 innbyggere (2004). Det ligger på sørbredden av elven Huai He.
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Chaoyang (朝阳街道), Diaoyutai (钓鱼台街道), Zhanggongshan (张公山街道), Daqing (大庆街道), Weisi (纬四街道)
Storkommunen Qinji (秦集镇)
Kommunen Changqing (长青乡)
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yuhui (kinesisk: 禹会区; pinyin: Yǔhuì Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Anhui. Det tilhører byprefekturet Bengbu. | 11,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qingyunpu | 2023-02-04 | Qingyunpu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Qingyunpu (kinesisk: 青云谱区; pinyin: Qīngyúnpǔ Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi.
Det har et areal på 40,4 km² og teller 260 000 innbyggere.
| Qingyunpu (kinesisk: 青云谱区; pinyin: Qīngyúnpǔ Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi.
Det har et areal på 40,4 km² og teller 260 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Qingyunpu (kinesisk: 青云谱区; pinyin: Qīngyúnpǔ Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. | 11,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cemetery_Gates | 2023-02-04 | Cemetery Gates | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger av Pantera', 'Kategori:Sanger fra 1990'] | For Smiths-sangen «Cemetery Gates», se albumet The Queen Is Dead«Cemetery Gates» er en sang av heavy metal-bandet Pantera. Sangen er det femte sporet på albumet Cowboys from Hell, bandets femte album og andre med Phil Anselmo som vokalist (selv om albumet blir sett på som deres første "ekte" album, da de tidligere ofte blir utelatt). «Cemetery Gates»" viser spesielt frem Anselmos ferdigheter som vokalist, som konkluderer med høye, skrikende noter som blir svart av Dimebag Darrell på gitar. Tekstene forteller om en avdød kvinne i slekten eller en kvinnelig venn, og om å dø eller begå selvmord, og deretter møte henne i etterlivet.
«Cemetery Gates» fikk mye spilletid på radiostasjoner, og har etter hvert blitt en av Panteras mest populære sanger. Lesere av Guitar World stemte bandets gitarsolo til den 35. beste noensinne, som var Dimebag sin nest høyest rangerte solo, like etter soloen på «Floods».
En kortere versjon av «Cemetery Gates», uten den akustiske begynnelsen, ble også gitt ut på musikkvideo. En kortere, fem minutter og førti-syv minutter lang versjon fulgte med på lydsporet fra filmen Tales from the Crypt Presents Demon Knight i 1995. Panteras konsertalbum, Official Live: 101 Proof, inkluderer en tolkning som varer i seks og et halvt minutt.
Etter Dimebags død ble sangen fremført av Dream Theater som en hyllest under Gigantour. Bandet fikk med Russell Allen fra Symphony X på scenen under det første verset, Burton C. Bell fra Fear Factory under det andre, mens Dave Mustaine fra Megadeth kom på under den avsluttende soloen.
Between the Buried and Me har også en coverversjon på albumet The Anatomy Of. | For Smiths-sangen «Cemetery Gates», se albumet The Queen Is Dead«Cemetery Gates» er en sang av heavy metal-bandet Pantera. Sangen er det femte sporet på albumet Cowboys from Hell, bandets femte album og andre med Phil Anselmo som vokalist (selv om albumet blir sett på som deres første "ekte" album, da de tidligere ofte blir utelatt). «Cemetery Gates»" viser spesielt frem Anselmos ferdigheter som vokalist, som konkluderer med høye, skrikende noter som blir svart av Dimebag Darrell på gitar. Tekstene forteller om en avdød kvinne i slekten eller en kvinnelig venn, og om å dø eller begå selvmord, og deretter møte henne i etterlivet.
«Cemetery Gates» fikk mye spilletid på radiostasjoner, og har etter hvert blitt en av Panteras mest populære sanger. Lesere av Guitar World stemte bandets gitarsolo til den 35. beste noensinne, som var Dimebag sin nest høyest rangerte solo, like etter soloen på «Floods».
En kortere versjon av «Cemetery Gates», uten den akustiske begynnelsen, ble også gitt ut på musikkvideo. En kortere, fem minutter og førti-syv minutter lang versjon fulgte med på lydsporet fra filmen Tales from the Crypt Presents Demon Knight i 1995. Panteras konsertalbum, Official Live: 101 Proof, inkluderer en tolkning som varer i seks og et halvt minutt.
Etter Dimebags død ble sangen fremført av Dream Theater som en hyllest under Gigantour. Bandet fikk med Russell Allen fra Symphony X på scenen under det første verset, Burton C. Bell fra Fear Factory under det andre, mens Dave Mustaine fra Megadeth kom på under den avsluttende soloen.
Between the Buried and Me har også en coverversjon på albumet The Anatomy Of. | «Cemetery Gates» er en sang av heavy metal-bandet Pantera. Sangen er det femte sporet på albumet Cowboys from Hell, bandets femte album og andre med Phil Anselmo som vokalist (selv om albumet blir sett på som deres første "ekte" album, da de tidligere ofte blir utelatt). | 11,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiangdong | 2023-02-04 | Xiangdong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Xiangdong (kinesisk: 湘东区; pinyin: Xiāngdōng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. Det har et areal på 853,4 km² og teller ca. 390 000 innbyggere (2002).
| Xiangdong (kinesisk: 湘东区; pinyin: Xiāngdōng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. Det har et areal på 853,4 km² og teller ca. 390 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xiangdong (kinesisk: 湘东区; pinyin: Xiāngdōng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. | 11,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anyuan_(Pingxiang) | 2023-02-04 | Anyuan (Pingxiang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Anyuan (kinesisk: 安源区; pinyin: Ānyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. Det har et areal på 212 km² og teller ca. 430 000 innbyggere.
En kjent maoistisk propagandamaleri, «Formann Mao besøker Anyuan», er knyttet til dette stedet. bildet viser den unge Mao Zedong som reiser til Anyuan for å lede en gruvearbeiderstreik.
| Anyuan (kinesisk: 安源区; pinyin: Ānyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. Det har et areal på 212 km² og teller ca. 430 000 innbyggere.
En kjent maoistisk propagandamaleri, «Formann Mao besøker Anyuan», er knyttet til dette stedet. bildet viser den unge Mao Zedong som reiser til Anyuan for å lede en gruvearbeiderstreik.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Anyuan (kinesisk: 安源区; pinyin: Ānyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Pingxiang. | 11,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.