url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Guerrero_2009 | 2023-02-04 | Jordskjelvet i Guerrero 2009 | ['Kategori:2009 i Mexico', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordskjelv i 2009', 'Kategori:Jordskjelv i Mexico', 'Kategori:Mexicostubber'] | Jordskjelvet i Guerrero var et jordskjelv med styrke 5,6 på Richters skala som rammet Mexico den 27. april 2009. Episenteret var 30 kilometer sørøst for Tixtla i delstaten Guerrero. Én person omkom, i kommunen Acapulco, hvor fire hjem ble ødelagt. Jordskjelvet kunne føles også i Mexico by og i delstatene Hidalgo, Morelos, Puebla og Veracruz, og mange tusen mennesker måtte evakuere bygninger.
| Jordskjelvet i Guerrero var et jordskjelv med styrke 5,6 på Richters skala som rammet Mexico den 27. april 2009. Episenteret var 30 kilometer sørøst for Tixtla i delstaten Guerrero. Én person omkom, i kommunen Acapulco, hvor fire hjem ble ødelagt. Jordskjelvet kunne føles også i Mexico by og i delstatene Hidalgo, Morelos, Puebla og Veracruz, og mange tusen mennesker måtte evakuere bygninger.
== Referanser == | Mexico by | 11,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leirv%C3%ADkar_kommuna | 2023-02-04 | Leirvíkar kommuna | ['Kategori:1918 på Færøyene', 'Kategori:2009 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eysturoy', 'Kategori:Kommuner etablert i 1918', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Leirvíkar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Leirvík på Eysturoy. Den ble utskilt fra Fuglafjarðar kommuna i 1918, med et areal på 11 km². Kommunen slo seg sammen med Gøtu kommuna til Eysturkommuna i 2009. Leirvíkar kommuna hadde ved sammenslåingen 878 innbyggere.
| Leirvíkar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Leirvík på Eysturoy. Den ble utskilt fra Fuglafjarðar kommuna i 1918, med et areal på 11 km². Kommunen slo seg sammen med Gøtu kommuna til Eysturkommuna i 2009. Leirvíkar kommuna hadde ved sammenslåingen 878 innbyggere.
== Referanser == | Leirvíkar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Leirvík på Eysturoy. Den ble utskilt fra Fuglafjarðar kommuna i 1918, med et areal på 11 km². | 11,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mykinesar_kommuna | 2023-02-04 | Mykinesar kommuna | ['Kategori:1911 på Færøyene', 'Kategori:2005 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1911', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2005', 'Kategori:Mykines', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Mykinesar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øya Mykines. Den ble opprettet med et areal på 11 km² i 1911. Den var på det tidspunktet en av Færøyenes største kommuner, men ved inngangen til det nye årtusenet var innbyggertallet minket med godt over 100 personer bare de siste 40 årene. Kommunen ble innlemmet i Sørvágs kommuna i 2005. Mykinesar kommuna hadde ved sammenslåingen 21 innbyggere.Mykinesar kommuna var med i Kommunusamskipan Føroya, forbundet for de største færøyske kommunene, helt frem til sammenslåingen, dette av historiske årsaker.
| Mykinesar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øya Mykines. Den ble opprettet med et areal på 11 km² i 1911. Den var på det tidspunktet en av Færøyenes største kommuner, men ved inngangen til det nye årtusenet var innbyggertallet minket med godt over 100 personer bare de siste 40 årene. Kommunen ble innlemmet i Sørvágs kommuna i 2005. Mykinesar kommuna hadde ved sammenslåingen 21 innbyggere.Mykinesar kommuna var med i Kommunusamskipan Føroya, forbundet for de største færøyske kommunene, helt frem til sammenslåingen, dette av historiske årsaker.
== Referanser == | Mykinesar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øya Mykines. Den ble opprettet med et areal på 11 km² i 1911. | 11,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keith_Andes | 2023-02-04 | Keith Andes | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cape May County i New Jersey', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | John Charles Andes (født 12. juli 1920 i Ocean City i New Jersey, død 11. november 2005 i Santa Clarita i California), bedre kjent som Keith Andes, var en amerikansk skuespiller og sanger. Han spilte i Broadway-musikalene Sjokoladesoldaten, Kiss Me, Kate og Wildcat. Andes spilte også i filmer som Utladning (1952), Tilbake til evigheten (1956), Forbudt kjærlighet (1957) og Somme jenter er slike (1958).
| John Charles Andes (født 12. juli 1920 i Ocean City i New Jersey, død 11. november 2005 i Santa Clarita i California), bedre kjent som Keith Andes, var en amerikansk skuespiller og sanger. Han spilte i Broadway-musikalene Sjokoladesoldaten, Kiss Me, Kate og Wildcat. Andes spilte også i filmer som Utladning (1952), Tilbake til evigheten (1956), Forbudt kjærlighet (1957) og Somme jenter er slike (1958).
== Tidlig liv ==
Andes ble født 12. juli 1920 i Ocean City i New Jersey, som sønn av advokaten William Andes og hans kone Elsie. Han var første gang på radio som 12-åring. Andes ble uteksaminert fra Upper Darby High School, i nærheten av Philadelphia, i 1938. Han studerte ved Oxford University i England, ble uteksaminert fra Temple University i Philadelphia i 1943, med en bachelorgrad i undervisning, og fikk undervisning i stemmebruk ved Philadelphia Conservatory of Music. Andes tjenestegjorde i United States Air Force under andre verdenskrig. I denne perioden var han også aktiv som sanger og skuespiller i USO-forestillinger.
== Karriere ==
Andes' karriere i Hollywood begynte etter at Darryl F. Zanuck så da han steppet inn som stedfortreder i Broadway-teaterstykket Winged Victory og gav han en liten, ukreditert rolle i filmatiseringen av teaterstykket i 1944. I 1947 spilte han i Broadway-musikalen Sjokoladesoldaten, og vant en Theatre World Award for innsatsen. Samme året spilte Andes en liten rolle i den romantiske dramafilmen Katrin gjør karriere, med Loretta Young i hovedrollen. I 1950 erstattet han Alfred Drake i hovedrollen i musikalen Kiss Me, Kate.Andes signerte filmkontrakt med RKO Pictures i begynnelsen av 1950-årene. Han spilte Marilyn Monroes kjæreste og Barbara Stanwycks bror i dramafilmen Utladning (1952). Deretter spilte han i filmer som Den svartskjeggete piraten (1952), med Robert Newton og Linda Darnell, Tilbake til evigheten (1956), med Robert Ryan, Anita Ekberg og Rod Steiger, og Somme jenter er slike (1958), med Jane Powell og Cliff Robertson. Andes hadde også en kortvarig filmkontrakt med Universal Studios i midten av 1950-årene. Han spilte i filmer som Rød strand (1956), med Jeff Chandler, George Nader, Lex Barker og Julie Adams, Forbudt land (1956), med Jeff Chandler og Dorothy Malone, og Forbudt kjærlighet (1957), med June Allyson og Rossano Brazzi. I 1958 spilte Andes hovedrollen som politiinspektør Francis Grevemberg i krimdramaet Alene mot alle, en film som var inspirasjonen bak TV-serien This Man Dawson, også med Andes i hovedrollen, som ble sendt fra 1959 til 1960.I 1960 spilte Andes hovedrollen, sammen med Lucille Ball, i Broadway-musikalen Wildcat. Han spilte senere gjesteroller i fire episoder av Balls TV-serie, The Lucy Show, fra 1963 til 1965. Andes spilte hovedrollen, sammen med Glynis Johns, i situasjonskomedien Glynis i 1963, som handler om et ektepar som løser krimmysterier sammen. Han spilte også gjesteroller i TV-serier som Star Trek: The Original Series, Daniel Boone, Follow the Sun, Kruttrøyk og Cannon. I 1967 hadde Andes en av stemmene i animasjonsserien Birdman and the Galaxy Trio. Fra 1967 til 1968 turnerte Andes med musikalen Mannen frå La Mancha, der han spilte Don Quijote. Mot slutten av karrieren spilte han i filmer som Tora! Tora! Tora! (1970) og Loven er lik for alle (1979).
== Privatliv ==
Den 30. november 1946 giftet Andes seg med sykepleieren Jean Alice Cotton i Upper Darby i Pennsylvania. Ekteparet fikk de to sønnene Mark og Matt sammen. Under produksjonen av Wildcat ble ekteparet skilt og Andes giftet seg med Shelah Hackett, en av korpikene i musikalen. Ekteskapet tok slutt i 1963. Den 11. november 2005 ble Andes funnet død i sitt hjem i Santa Clarita i California. Han hadde slitt med urinveiskreft og andre lidelser, og dødsårsaken ble satt til selvmord.
== Filmografi (utvalg) ==
1952 – Utladning
1957 – Forbudt kjærlighet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Keith Andes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Keith Andes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Keith Andes på Internet Movie Database
(sv) Keith Andes i Svensk Filmdatabas
(da) Keith Andes på Filmdatabasen
(fr) Keith Andes på Allociné
(en) Keith Andes på AllMovie
(en) Keith Andes hos The Movie Database
(en) Keith Andes hos Internet Broadway Database
(en) Keith Andes på Internet Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata | | aktive år = 1943–1980 | 11,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ishockey_i_Mexico | 2023-02-04 | Ishockey i Mexico | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ishockey i Mexico'] | Ishockey har fått økt sin interesse som sportsaktivitet i Mexico de siste årene og det er bygget mange ishaller i de større byene.
Mexico har vært medlem i det internasjonale ishockeyforbundet siden 1985 og det er registrert 1900 aktive ishockeyspillere i landet, hvorav 400 menn og 50 kvinner spiller på seniornivå.
Det offisielle meksikanske ishockeyforbundet er Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C., som står for alle offisielle turneringer i Mexico.
| Ishockey har fått økt sin interesse som sportsaktivitet i Mexico de siste årene og det er bygget mange ishaller i de større byene.
Mexico har vært medlem i det internasjonale ishockeyforbundet siden 1985 og det er registrert 1900 aktive ishockeyspillere i landet, hvorav 400 menn og 50 kvinner spiller på seniornivå.
Det offisielle meksikanske ishockeyforbundet er Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C., som står for alle offisielle turneringer i Mexico.
== Internasjonal ishockey ==
Mexico stiller med ett herrelandslag, ett U20-landslag og ett U18-landslag som er med i internasjonale turneringer.
=== Mesterskap ===
Mexico har vært vertsnasjon tre ganger for VM i ishockey, i 2002 hvor det ble holdt en kvalifiseringsturnering for opprykk til 2. divisjon, under 3-divisjon av mesterskapet i 2005 og under 2. divisjon av mesterskapet i 2010. Under alle turneringene foregikk kampene i Mexico by. I tillegg til dette har Mexico også 4 ganger vært arrangør for U18 VM (2003, 2008, 2010 og 2011) og 3 ganger vært arrangør for U20 VM (2000, 2005 og 2011).
Under U18 VM i 2010 foregikk kampene i Monterrey. De andre junior-VM hvor Mexico har vært deltatt, ble avholdt i Mexico by.
== Nasjonal ishockey ==
Mexico har flere registrerte klubber i tillegg til en del uregistrerte. De registrerte klubbene deltar i Mexicos nasjonale ishockeyturnering. Vinteren 2009/2010 ble innledet med Azteca-turneringen, hvor Jurasicos fra San Jeronimo stakk av med seieren.
Den meksikanske eliteserien starter i november og består av 5 lag. Divisjonen under bestod av 11 lag for sesongen 2009/2010.
=== Ishockeyklubber som er medlem av det nasjonale forbundet ===
Galerias Pumas
Gran Sur Lobos
León Panteras
Lomas Verdes Halcones
Metepec Tigres
San Jeronimo Osos
Toros Monterrey
Villahermosa Garrobos
=== Ishockeyklubber som er ikke medlem av det nasjonale forbundet ===
Bosques
Cuatitlán Izcally
Jalapa
Jalisco
Jurasicos
León
Mérida
Puebla
=== Liga Mexicana Élite ===
Fra sesongen 2010/2011 er det etablert en egen liga med navn Liga Mexicana Élite (LME). De 70 beste spillerne i landet er plukket ut som grunnlag for ligaen. Alle lagene som deltar i denne serien befinner seg i eller i nærheten av Mexico by. I LME vil vært lag bestå av 19 spillere.
LME består foreløpelig av 4 klubber
Aztec Eagle Warriors
Mayan Astronomers
Teotihuacan Priest
Zapotec TotemsFra 2011/2012 sesongen, vil det også bli åpnet for utenlandske spillere.
=== Nasjonale mesterskap ===
Det har vært arrangert nasjonal serie i regi av ishockeyforbundet siden 1995 i tillegg til cup.
Vinnere de siste år har vært som følger:
1999 Distrito Federal Sportica
2000 Distrito Federal Villa Hermosa
2001 Distrito Federal
2002 DNP
2003 DNP
2004 Lomas Verdes 1
2005 Jurassics San Jeronimo
2006 San Jeronimo Osos
2007 San Jeronimo Osos
2008 San Jeronimo Osos
2009 Jurasicos of San Jeronimo | Ishockey har fått økt sin interesse som sportsaktivitet i Mexico de siste årene og det er bygget mange ishaller i de større byene. | 11,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgermesteren_(roman) | 2023-02-04 | Borgermesteren (roman) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1886', 'Kategori:Engelske romaner'] | Borgermesteren (engelsk: The Mayor of Chasterbridge) er en roman fra 1886 av den engelske forfatteren Thomas Hardy.
Romanen handler om Michael Henchard, en mann som mange år tidligere har solgt sin kone på et landsbymarked i fyllerus. Michael blir en respektert borgermester i byen Chasterbridge. Plutselig kommer kona tilbake.
Boken ble utgitt på norsk i 1948, oversatt av Liv Malling. En lydbokutgave ble utgitt i 1998 og på ny i 2010. | Borgermesteren (engelsk: The Mayor of Chasterbridge) er en roman fra 1886 av den engelske forfatteren Thomas Hardy.
Romanen handler om Michael Henchard, en mann som mange år tidligere har solgt sin kone på et landsbymarked i fyllerus. Michael blir en respektert borgermester i byen Chasterbridge. Plutselig kommer kona tilbake.
Boken ble utgitt på norsk i 1948, oversatt av Liv Malling. En lydbokutgave ble utgitt i 1998 og på ny i 2010. | Borgermesteren (engelsk: The Mayor of Chasterbridge) er en roman fra 1886 av den engelske forfatteren Thomas Hardy. | 11,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fort_Bayard | 2023-02-04 | Fort Bayard | ['Kategori:Pekere'] | Fort Bayard eller Fort-Bayard kan vise til:
Fort Bayard, det franske navnet på Zhanjiang i Guangdongprovinsen i Kina
Fort Bayard Historic District, et amerikansk grensefort i New Mexico
Fort Bayard National Cemetery, kirkegården ved dette fortet
Fort Bayard (Washington, D.C.), et amerikansk fort i Washington, D.C. | Fort Bayard eller Fort-Bayard kan vise til:
Fort Bayard, det franske navnet på Zhanjiang i Guangdongprovinsen i Kina
Fort Bayard Historic District, et amerikansk grensefort i New Mexico
Fort Bayard National Cemetery, kirkegården ved dette fortet
Fort Bayard (Washington, D.C.), et amerikansk fort i Washington, D.C. | Fort Bayard eller Fort-Bayard kan vise til: | 11,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aga_(%C3%B8y) | 2023-02-04 | Aga (øy) | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Bømlo', 'Kategori:Øyer i Bømlo'] | Aga er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo. Største bosetning er bygden Aga. Øyen ligger tett inntil naboøyen Bømlo mot nord, men har en liten bro hit.
| Aga er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo. Største bosetning er bygden Aga. Øyen ligger tett inntil naboøyen Bømlo mot nord, men har en liten bro hit.
== Referanser == | Aga er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo.Aga på Norgeskart. | 11,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_og_Moritz | 2023-02-04 | Max og Moritz | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1865', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske barnebøker', 'Kategori:Tyske dikt', 'Kategori:Tyske tegneserier'] | Max og Moritz er hovedpersonene i Max og Moritz - en guttehistorie i sju streker (tysk originaltittel Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen), en serie oppdragende og morsomme bildefortellinger for barn skrevet og illustrert av tyskeren Wilhelm Busch (1832-1908). Verket forteller om rampestrekene til vennene Max og Moritz og ble offentliggjort 4. april 1865. Serien ble siden svært populær, ikke minst i Tyskland, der den har kommet i en mengde utgivelser, også i vår tid. Max og Moritz regnes som en forløper for moderne tegneserier.
I 2009 utkom historiene om Max og Moritz i norsk oversettelse under tittelen Max og Moritz. En historie om syv guttestreker gjendiktet av Gerda Moter Erichsen.
| Max og Moritz er hovedpersonene i Max og Moritz - en guttehistorie i sju streker (tysk originaltittel Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen), en serie oppdragende og morsomme bildefortellinger for barn skrevet og illustrert av tyskeren Wilhelm Busch (1832-1908). Verket forteller om rampestrekene til vennene Max og Moritz og ble offentliggjort 4. april 1865. Serien ble siden svært populær, ikke minst i Tyskland, der den har kommet i en mengde utgivelser, også i vår tid. Max og Moritz regnes som en forløper for moderne tegneserier.
I 2009 utkom historiene om Max og Moritz i norsk oversettelse under tittelen Max og Moritz. En historie om syv guttestreker gjendiktet av Gerda Moter Erichsen.
== Innhold og form ==
Max og Moritz beskriver i tekst og tegning sju ville påfunn som to uskikkelige gutter begår mot de voksne rundt seg, og den forferdelige straffen guttene får etterpå.
Historiene fortelles på såkalte knittelvers, som er en nordgermansk verseform med ganske fri rytme, i hver versrad skal det finnes tre eller fire stavelser, som alle avsluttes med enderim eller assonans. Totalt er det syv rampestreker, hver rampestrek har fått hvert sitt vers, tekstsamlingen inneholder også en prolog og en epilog. Moralen i versene er at ondskap ikke er noen god måte å leve på.
== Betydning ==
Fortellingene er gjennomillustrert som en tidlig tegneserie uten snakkebobler og ruteinndeling, og har fått stor betydning som inspirasjonskilde til de eldste moderne seriene, særlig Rudolph Dirks' populære Knoll og Tott.
Max og Moritz har blitt skrevet om til teaterforestillninger atskillige ganger, først og fremst i hjemlandet Tyskland, og også filmatisert.
Serien har også gitt navn til den tyske tegneserieprisen Max-und-Moritz-Preis som ble opprettet sammen med den internasjonale tegneseriemessa Comic-Salon Erlangen i 1984.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Max und Moritz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Illustrasjoner og tysk originaltekst (wikisource)
Tekst på tysk og engelsk | thumb|Max (til venstre) og Moritz, hovedpersonene i [[Wilhelm Busch' Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen.]] | 11,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spyss%C3%B8ya | 2023-02-04 | Spyssøya | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Bømlo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Bømlo'] | Spyssøya (også skrevet Spyssøy) er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo.Øya ligger sentralt til med Bømlabrua og Spissøybrua rundt seg. Høyeste punkt er 68 moh. Spyssøya hadde innbyggere på 1950-tallet og har det fortsatt. Før trekantsambandet bodde det bare fire her, men nå har folketallet begynt å øke igjen.
| Spyssøya (også skrevet Spyssøy) er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo.Øya ligger sentralt til med Bømlabrua og Spissøybrua rundt seg. Høyeste punkt er 68 moh. Spyssøya hadde innbyggere på 1950-tallet og har det fortsatt. Før trekantsambandet bodde det bare fire her, men nå har folketallet begynt å øke igjen.
== Referanser == | Spyssøya (også skrevet Spyssøy) er ei øy i Bømlo kommune og den er naboøy til øya Bømlo. | 11,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Federaci%C3%B3n_deportiva_de_M%C3%A9xico_de_Hockey_sobre_hielo_A.C. | 2023-02-04 | Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C. | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Ishockey i Mexico', 'Kategori:Ishockeyforbund', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-08'] | Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C. er det nasjonale ishockeyforbundet i Mexico. Forbundet ble stiftet i desember 2004 og det står for alle offisielle ishockeyturneringer i Mexico. Mexico har vært medlem av det internasjonale ishockeyforbundet siden 1985.
Ishockeyforbundets president er Alfonso Gomez Haro.
Forbundet arrangerer lokale turneringer samt er ansvarlig for seniorlandslaget, U20 og U18.
| Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C. er det nasjonale ishockeyforbundet i Mexico. Forbundet ble stiftet i desember 2004 og det står for alle offisielle ishockeyturneringer i Mexico. Mexico har vært medlem av det internasjonale ishockeyforbundet siden 1985.
Ishockeyforbundets president er Alfonso Gomez Haro.
Forbundet arrangerer lokale turneringer samt er ansvarlig for seniorlandslaget, U20 og U18.
== Se også ==
Ishockey i Mexico
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C. | 11,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fadderullan | 2023-02-04 | Fadderullan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Studentliv på BI'] | Fadderullan er velkomstarrangementet for nye studenter ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Formålet med arrangementet er å bidra til godt sosialt miljø blant de nye studentene ved å tilby varierte arrangementer der faddere tar med de nye studentene på drøye to ukers sensommermoro.
| Fadderullan er velkomstarrangementet for nye studenter ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Formålet med arrangementet er å bidra til godt sosialt miljø blant de nye studentene ved å tilby varierte arrangementer der faddere tar med de nye studentene på drøye to ukers sensommermoro.
== Eksterne lenker ==
Fadderullans nettside | Fadderullan er velkomstarrangementet for nye studenter ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Formålet med arrangementet er å bidra til godt sosialt miljø blant de nye studentene ved å tilby varierte arrangementer der faddere tar med de nye studentene på drøye to ukers sensommermoro. | 11,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emporion_(antikkens_Hellas) | 2023-02-04 | Emporion (antikkens Hellas) | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Språkvask 2018-05'] | Emporion (flertall emporia) er et gresk begrep for et sted som en nasjons handelsfolk hadde reservert for deres handelsinteresse innenfor området til en annen nasjon. Begrepet kommer fra émporos, em- = i + poros = reise / sjøreise, det vil si reisende, handelsmannEt berømt emporion er eksempelvis Sais (et gresk ord for byen Zau på egyptisk, som lå i nærheten av dagens Sa el-Hagar) hvor den athenske poet og lovgiver Solon dro for å skaffe seg kunnskap om Egypt. Andre eksempler er Elim hvor farao Hatshepsut hadde sin Rødehavsflåte. Elat, hvor Teben mottok handelsvarer som gravmaterialer, lerret, asfalt, nafta, røkelse, myrra og utskårne steinamuletter fra Palestina, Kanaan, Libanon, Hazor, Moab, Edom, og Den arabiske halvøya fra Petra til Midjan og Punt.
Emporia hadde omtrent den samme funksjon som de europeiske handelskoloniene i Kina.
Antikkens grekere referert til både ulike greske og fønikiske bystater og handelsposter i Egypt, Nord-Afrika, Spania og Den arabiske halvøya. En del av begrepet omfattet også byer som Avaris og Syene i Nedre Egypt og i Øvre Egypt Tebens havn mot Rødehavet, Elim og Elat ved enden av Akababukten mellom Edom og Midjan. For hettittene omfattet det Kanesh og Kadesh på grensen av Libanon, Syria og Kanaan og for fønikerne Gadges, Kartago, Lepcis Magna og Kyrene blant andre (selv om Kyrene var grunnlagt av grekere).
| Emporion (flertall emporia) er et gresk begrep for et sted som en nasjons handelsfolk hadde reservert for deres handelsinteresse innenfor området til en annen nasjon. Begrepet kommer fra émporos, em- = i + poros = reise / sjøreise, det vil si reisende, handelsmannEt berømt emporion er eksempelvis Sais (et gresk ord for byen Zau på egyptisk, som lå i nærheten av dagens Sa el-Hagar) hvor den athenske poet og lovgiver Solon dro for å skaffe seg kunnskap om Egypt. Andre eksempler er Elim hvor farao Hatshepsut hadde sin Rødehavsflåte. Elat, hvor Teben mottok handelsvarer som gravmaterialer, lerret, asfalt, nafta, røkelse, myrra og utskårne steinamuletter fra Palestina, Kanaan, Libanon, Hazor, Moab, Edom, og Den arabiske halvøya fra Petra til Midjan og Punt.
Emporia hadde omtrent den samme funksjon som de europeiske handelskoloniene i Kina.
Antikkens grekere referert til både ulike greske og fønikiske bystater og handelsposter i Egypt, Nord-Afrika, Spania og Den arabiske halvøya. En del av begrepet omfattet også byer som Avaris og Syene i Nedre Egypt og i Øvre Egypt Tebens havn mot Rødehavet, Elim og Elat ved enden av Akababukten mellom Edom og Midjan. For hettittene omfattet det Kanesh og Kadesh på grensen av Libanon, Syria og Kanaan og for fønikerne Gadges, Kartago, Lepcis Magna og Kyrene blant andre (selv om Kyrene var grunnlagt av grekere).
== Annen bruk ==
Begrepet har gått videre til moderne tid. Det er tre byer i USA som heter Emporia, i Indiana, Kansas og Virginia. Byen Empúries i Spania er avledet fra antikkens stedsnavn Emporia. I den svenske bydelen Hyllie i Malmö ligger kjøpesenteret Emporia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Birley, Anthony Richard (1999): Septimius Severus: The African Emperor, Routledge, s. 1-7 | Emporion (flertall emporia) er et gresk begrep for et sted som en nasjons handelsfolk hadde reservert for deres handelsinteresse innenfor området til en annen nasjon. Begrepet kommer fra émporos, em- = i + poros = reise / sjøreise, det vil si reisende, handelsmannDictionary. | 11,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8hlenpris | 2023-02-04 | Møhlenpris | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Bergen'] | Møhlenpris, tidligere kalt Vestre Sydnes, er et strøk i Bergen sentrum, fra Nygårdshøydens vestlige skråning i øst til Damsgårdssundet i vest. Puddefjordsbroen passerer over Møhlenpris. Strøket er navngitt etter Jørgen Thor Møhlen, en skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann, som anla en del industri der på 1600-tallet: først trankokeri, senere også reperbane, saltkokeri, såpekokeri, oljemølle og tønnemakeri. Dette gjorde at en liten forstad vokste frem i området. I 1877 ble Møhlenpris innlemmet i Bergen. Navnet går også igjen i Thormøhlens gate, som går langs Nygårdsparken og ender under Puddefjordsbroen. Jørgen Thor Møhlens oldebarn Claus Fasting opparbeidet sin tomt på Sydneshaugen til en liten gård, det nåværende Fastings Minde, etter modell av Hyde Park i London. Siden 1968 tilhører eiendommen Universitetet i Bergen.
Grensene går i linje fra Gamle Nygårdsbroen, langs Puddefjordstranden til Klubben i Dokken (nå innerst på Dokkeskjærskaien), opp gjennom Industrihuset, Møhlenprisbakken til Joachim Frieles gate og videre langs Nygårdshøydens vestside (Nygårds grense) tilbake til utgangspunktet.
Møhlenpris omfattes av de fem grunnkretsene Tullins gate, Storms gate, Møhlenpris, Marineholmen og Nygårdsparken (bebyggelsen, men ikke selve parken som hører til strøket Nygård). Arealet i de fem grunnkretsene (inklusive parken) er på 0,32 km² hvorav 0,01 km² er ferskvann, og disse hadde til sammen 2 397 innbyggere 1. januar 2014. Møhlenpris ble administrativt innlemmet i Bergen i 1877.
Strøket grenser til Sydnes i nord og til Nygård i øst. I vest går Puddefjordsbroen over til Gyldenpris, og i sør går Nygårdsbroen over til Solheim.
| Møhlenpris, tidligere kalt Vestre Sydnes, er et strøk i Bergen sentrum, fra Nygårdshøydens vestlige skråning i øst til Damsgårdssundet i vest. Puddefjordsbroen passerer over Møhlenpris. Strøket er navngitt etter Jørgen Thor Møhlen, en skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann, som anla en del industri der på 1600-tallet: først trankokeri, senere også reperbane, saltkokeri, såpekokeri, oljemølle og tønnemakeri. Dette gjorde at en liten forstad vokste frem i området. I 1877 ble Møhlenpris innlemmet i Bergen. Navnet går også igjen i Thormøhlens gate, som går langs Nygårdsparken og ender under Puddefjordsbroen. Jørgen Thor Møhlens oldebarn Claus Fasting opparbeidet sin tomt på Sydneshaugen til en liten gård, det nåværende Fastings Minde, etter modell av Hyde Park i London. Siden 1968 tilhører eiendommen Universitetet i Bergen.
Grensene går i linje fra Gamle Nygårdsbroen, langs Puddefjordstranden til Klubben i Dokken (nå innerst på Dokkeskjærskaien), opp gjennom Industrihuset, Møhlenprisbakken til Joachim Frieles gate og videre langs Nygårdshøydens vestside (Nygårds grense) tilbake til utgangspunktet.
Møhlenpris omfattes av de fem grunnkretsene Tullins gate, Storms gate, Møhlenpris, Marineholmen og Nygårdsparken (bebyggelsen, men ikke selve parken som hører til strøket Nygård). Arealet i de fem grunnkretsene (inklusive parken) er på 0,32 km² hvorav 0,01 km² er ferskvann, og disse hadde til sammen 2 397 innbyggere 1. januar 2014. Møhlenpris ble administrativt innlemmet i Bergen i 1877.
Strøket grenser til Sydnes i nord og til Nygård i øst. I vest går Puddefjordsbroen over til Gyldenpris, og i sør går Nygårdsbroen over til Solheim.
== Møhlenpris i dag ==
Møhlenpris i dag rommer et område med boligbebyggelse, hovedsakelig plassert mellom Puddefjordsbroen i nord og Wolffs gate i syd, et område med industri mellom Wolffs gate og sydover mot Høyteknologisenteret som per 2009–10 skal utvides til å omfatte det meste av Marineholmen, Møhlenpris idrettsplass mellom industriområdet og boligområdet, og noe ytterligere industri og havnevirksomhet langs sjøkanten utenfor boligområdet, og til slutt noen kontorbygg umiddelbart nord for Puddefjordsbroen. Innimellom kontorbygningene står også to praktbygg: Møhlenpris hovedgård, trolig fra 1680, og Monclairhuset fra ca. 1760 (gamle Bergen Husmorskole) som broen passerer direkte over. De nedre delene av Nygårdsparken kan også sies å være del av Møhlenpris.
Møhlenpris skole, Cornerteateret, Raftostiftelsen og det populærvitenskapelige opplevelsessenteret Bergen Vitensenter ligger i også i strøket.
== Boligområder ==
Boligområdet har et strengt rettvinklet gatenett, og det meste av bygningsmassen er murbygninger fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Olaf Ryes vei ble anlagt cirka 1880, og skapte derved den første veiforbindelsen mellom Bergen sentrum og Møhlenpris over Nygårdshøyden. I den veien finner man det student-drevne utestedet Hulen, som ligger i et gammelt tilfluktsrom. Møhlenpris idrettsplass, som sommeren 2005 ble gjort om fra grusbane til kunstgressbane etter en donasjon fra Trond Mohn, er hjemmebane for SK Djerv. Den er også ekserserplass for Nygaards Bataljon. Ved en feilberegning ble banen lagt slik at cornermerket i det sydvestre hjørnet ligger på utsiden av gjerdet som omkranser banen. Ved neste omlegging av gatenettet ble banen utvidet de nødvendige meterne for å få hjørnet innenfor gjerdet – men det hevdes at det ikke er nok plass til å ta cornerskudd med tilsprang.
Møhlenpris Velforening er en interesseorganisasjon for alle beboere i området.
== Kulturminner ==
I umiddelbar nærhet av boligområdet finner man også Bergen Tekniske Museum, i lokalene til Bergens gamle trikkehall. Bergenstrikken kjørte sin siste tur nyttårsaften 1965, men med base i den gamle trikkehallen prøver entusiaster å holde liv i noen gjenværende trikker. Det er også lagt ned ny skinnegang i noen av gatene på Møhlenpris og ved hver gateoppgradering over Nygårdshøyden og mot sentrum. Denne skal etter planen koples sammen i den gamle traseen rundt det nye studentsenteret og forbi Bergen Museum og mot sentrum.
Videre finner man Møhlenpris skole, en barneskole grunnlagt 1912.
«Trikkebyen» er et gammelt borettslag som var anlagt for ansatte i Bergen Sporveier, slik at de skulle ha kort vei til jobb.
== Industri/Universitet ==
Industriområdet er dominert av det tradisjonsrike skipsverftet som fortsatt er kjent under sitt gamle navn Mjellem & Karlsen Verft. Som en følge av Seim-saken i 2002, er verftsvirksomheten idag slått sammen med Laksevåg BMV i konsernet Bergen Yards. Per 2006 arbeides det imidlertid med å erstatte industrivirksomheten med en større høyteknologisk forskningspark med 4-5000 ansatte fra bedrifter, Universitetet i Bergen og andre institusjoner, i tilknytning til det allerede eksisterende Høyteknologisenteret, som ligger helt syd på Marineholmen. Første byggetrinn er VilVite, som åpnet 31. mai 2007.
Per 2007 er det også noen andre bolig- og kontorbygg under oppføring, blant annet Puddefjorden borettslag like nord for veftet.
== Viktige gater ==
O.J. Brochs gate (Bergen)
Thormøhlens gate (Bergen)
Christian Frederiks plass (Bergen)
Konsul Børs' gate (Bergen)
Professor Hansteens gate (Bergen)
Welhavens gate (Bergen)
Ole Vigs gate (Bergen)
Olaf Ryes vei (Bergen)
Tullins gate (Bergen)
Wessels gate (Bergen)
Storms gate (Bergen)
Zetlitz gate (Bergen)
Wolffs gate (Bergen)
Bjerregårds gate (Bergen)
Menneskerettighetenes plass (Bergen)
== Kjente personer fra Møhlenpris ==
Torstein Dahle, bystyremedlem og leder for Rød Valgallianse siden 2003.
Bjørn Arne Willberg Andersen, populært kalt «Bamse». Skuespiller ved DNS og aktuell (2006-07) som Varg Veum i Gunnar Staalesen-stykket Falne Engler.
Torborg Nedreaas, forfatter og samfunnskritiker.
Audun Lysbakken, politiker.
Razika, Bergensband.
Sigurd Osberg, biskop emeritus, PhD
Nordahl Grieg, lyriker
Fredrik Pallesen Knudsen, tidligere fotballspiller for SK Djerv, SK Brann og Åsane Fotball. Spiller i dag på FK Haugesund. Også kjent som "Møllarens store sønn".
Pål Kristian Økland, tidligere fotballspiller for SK Djerv, SK Brann og FK Mandalskameratene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Møhlenpris
Bergen kommune, strøksnavn
Strøksnavn
Ressursside med informasjon om Møhlenpris til bruk for elever
Møhlenpris skole
Møhlenpris velforening
Artikkel i Bergens Tidende desember 2005, om Seim-saken og fremtiden for Marineholmen | Møhlenpris Velforening er en interesseorganisasjon for bydelen Møhlenpris i Bergen. Velforeningens formål er å fremme alle beboeres felles interesser i området og virke for stedets sosiale og fysiske miljø og beboernes trivsel og sikkerhet. | 11,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lynn_Margulis | 2023-02-04 | Lynn Margulis | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biologer fra USA', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lynn Margulis (født 5. mars 1938 i Chicago, død 22. november 2011) var en amerikansk biolog.
Hun var professor ved University of Massachusetts i Amherst, og er kjent sitt arbeid med endosymbiontteorien. Margulis’ arbeid med denne teorien førte til dens endelige gjennombrudd.Mye av hennes øvrige forskning er langt mer kontroversiell. Hun kritiserte nydarwinismen for å legge alt for stor vekt på konkurranse mellom organismer, og for lite vekt på symbiose. Margulis samarbeidet med James Lovelock i forbindelse med gaiahypotesen.
Lynn Margulis var en periode gift med Carl Sagan.
| Lynn Margulis (født 5. mars 1938 i Chicago, død 22. november 2011) var en amerikansk biolog.
Hun var professor ved University of Massachusetts i Amherst, og er kjent sitt arbeid med endosymbiontteorien. Margulis’ arbeid med denne teorien førte til dens endelige gjennombrudd.Mye av hennes øvrige forskning er langt mer kontroversiell. Hun kritiserte nydarwinismen for å legge alt for stor vekt på konkurranse mellom organismer, og for lite vekt på symbiose. Margulis samarbeidet med James Lovelock i forbindelse med gaiahypotesen.
Lynn Margulis var en periode gift med Carl Sagan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Lynn Margulis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lynn Margulis (født 5. mars 1938 i Chicago, død 22. | 11,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blood_Command | 2023-02-04 | Blood Command | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2008', 'Kategori:Norske punkband'] | Blood Command er et punkband fra Bergen i Norge. Bandet ble startet i 2008 av Yngve Andersen (gitar, bassgitar og keyboard) fra Jeroan Drive. Bandet består i tillegg til Andersen av Nikki Brumen (vokal), Snorre Mukisa Kilvær (bassgitar) og Sigurd Haakaas (trommer).
| Blood Command er et punkband fra Bergen i Norge. Bandet ble startet i 2008 av Yngve Andersen (gitar, bassgitar og keyboard) fra Jeroan Drive. Bandet består i tillegg til Andersen av Nikki Brumen (vokal), Snorre Mukisa Kilvær (bassgitar) og Sigurd Haakaas (trommer).
== Biografi ==
Blood Command ble startet i 2008 av Yngve Andersen, Silje Tombre og Sigurd Haakaas. Bandet ga ut to EP-er i 2009, før de i 2010 ga ut sitt første album, Ghostclocks. De var nominert til Årets Urørt i 2010 og ble nominert til Spellemannprisen 2010 for beste rockeplate med Ghostclocks i 2011. I august 2011 var Blood Command support for det kanadiske hardcore-bandet Comeback Kid i Europa.I 2012 ga bandet ut sitt andre album, Funeral Beach, som høstet flere gode anmeldelser. Spesielt i England var bandet populært, og høyt profilerte musikkmagasiner som Kerrang! og Metal Hammer ga albumet strålende anmeldelser. Rett før albumslipp turnerte Blood Command som support for Protest the Hero i store deler av Europa. Samme år gjorde Blood Command support for det britiske hardcore-bandet Gallows på en konsert på Rockefeller i Oslo, for punkrockerne i Against Me! på Rockefeller og for hardcorebandet Refused på Sentrum Scene. For låten «High Five for Life» fra albumet ble de nominert til P3 Gull 2013 i klassen årets låt.
Da Biffy Clyro turnerte i Europa vinteren 2012, inviterte de med seg Blood Command som supportband. Blood Command har også spilt på viktige festivaler i Norge og utlandet, blant annet: Roskilde festival, Nova Rock, The Great Escape, Øyafestivalen og Slottsfjellfestivalen.I 2014 forlot vokalist Silje Tombre bandet og ble erstattet av Karina Ljone. I april 2017 ga bandet ut albumet Cult Drugs til svært gode kritikker. Våren 2019 ga de ut EP-en Return of The Arsonist. I februar 2019 var bandet support for det britiske metal-bandet Skindred.Juni 2021, ble ex-Pagan vokalist Nikki Brumen annonsert som ny vokalist og erstatter for Karina Ljone.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Ghostclocks (2010)
Funeral Beach (2012)
Cult Drugs (2017)
Praise Armageddonism (2022)
=== EP-er ===
Five Inches of a Car Accident (2009)
Party All the Way to the Hospital (2009)
Hand Us The Alpha Male! (2011)
Return of The Arsonist (2019)
=== Singler ===
«Cult of the New Beat» (2012)
«High Five For Life» (2012)
«Here Next to Murderous» (2012)
«Cult Drugs» (2017)
«Quitters Don't Smoke» (2017)
«(The World Covered In) Purple Shrouds» (2017)
«Nervous Laughter» (2017)
«Afraid Of Water» (2019)
«S01E02.Return.Of.The.Arsonist.720p.HDTV.x264» (2019)
«Saturday City» (2020)
«A Villain’s Monologue» (2021)
== Medlemmer ==
=== Dagens medlemmer ===
Nikki Brumen – Vokal (2020-)
Yngve Andersen – gitar, bass, keyboard, ekstravokal (2008–)
Simon Oliver Økland – bass, ekstravokal (2012–)
Benjamin Berge (2017-)
Sigurd Haakaas – trommer, perkusjon (2008–), medvirket også i Girl Army, Jeroan Drive og Hot Nuns.
=== Live-medlemmer ===
Benjamin Berge – Gitar
Snorre Kilvær – Gitar
=== Tidligere medlemmer ===
Karina Ljone – Vokal (2014–2020)
Silje Tombre – Vokal (2008–2014)
Sjalg Otto Unnison – Gitar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Blood Command på Apple Music
(en) Blood Command på Discogs
(en) Blood Command på MusicBrainz
(en) Blood Command på Spotify
(en) Blood Command på Songkick
(en) Blood Command på Last.fm
(no) Blood Command på Rockipedia
(en) Blood Command på Genius — sangtekster
Blood Command på Twitter
Blood Command på Facebook
Blood Command på Instagram
Blood Command på YouTube
Blood Command på YouTube
Aftenposten: 11 norske plater å se frem til
Metal Injection: 40 most anticipated releases in 2017 | |Punkrock |Hardcore punk }} | 11,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qilin_(Qujing) | 2023-02-04 | Qilin (Qujing) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan'] | Qilin (kinesisk: 麒麟区; pinyin: Qílín Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Qujing. Qilin har et areal på 1 442 eller 1 524 km² og teller 653 000 innbyggere (2004).
| Qilin (kinesisk: 麒麟区; pinyin: Qílín Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Qujing. Qilin har et areal på 1 442 eller 1 524 km² og teller 653 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Nanning 南宁街道, Jianning 建宁街道, Baishijiang 白石江街道, Liaokuo 廖廓街道, Xishan 西山街道Storkommuner:
Sanbao 三宝镇, Yuezhou 越州镇, Dongshan 东山镇Kommuner:
Zhujie 珠街乡, Yanjiang 沿江乡, Ciying 茨营乡
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Qilin (kinesisk: 麒麟区; pinyin: Qílín Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Qujing. | 11,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fenghuang | 2023-02-04 | Fenghuang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fabelvesen', 'Kategori:Kinesisk mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fenghuang er også et fylke i provinsen Hunan i Kina.
Fenghuang (kinesisk: 凤凰; pinyin: Fènghuáng) er et kinesisk lykkesymbol og fabeldyr som beskytter sørlige del av et keiserpalass. Tradisjonelt sies det å ha sin bolig nøyt opp i Kunlunfjellene vest i Kina.
På liknende måte som den greske og den egyptiske mytologis føniks blir det knyttet til ilden, men ellers er den et ganske annet fabeldyr; de to må ikke forveksles. Det er heller ikke identisk med den røde fugl kjent fra kinesisk astrologi (i Japan kalt suzaku).
Fuglens grunnfarge er rød; rødt er lykkefarge i Kina. En Fenghuang har en lang og fargesprakende fjærprakt, et langt hode med store øyne og et spisst og lett krummet nebb. Denne edle fugl skal ha foretrukket å sitte på grener fra Wutang-treet (Sterculla plantiflora) og drakk bare fra de beste fjellkilder. Den skal ha vært omkring tusen år gammel. Fenghuang var den kinesiske enhjøring (Qilin) et symbol på barmhjertighet. I motsetning til den greske føniks gikk ikke den kinesiske fenghuang opp i flammer for å fornye seg; den forplantet seg på normalt vis.
| Fenghuang er også et fylke i provinsen Hunan i Kina.
Fenghuang (kinesisk: 凤凰; pinyin: Fènghuáng) er et kinesisk lykkesymbol og fabeldyr som beskytter sørlige del av et keiserpalass. Tradisjonelt sies det å ha sin bolig nøyt opp i Kunlunfjellene vest i Kina.
På liknende måte som den greske og den egyptiske mytologis føniks blir det knyttet til ilden, men ellers er den et ganske annet fabeldyr; de to må ikke forveksles. Det er heller ikke identisk med den røde fugl kjent fra kinesisk astrologi (i Japan kalt suzaku).
Fuglens grunnfarge er rød; rødt er lykkefarge i Kina. En Fenghuang har en lang og fargesprakende fjærprakt, et langt hode med store øyne og et spisst og lett krummet nebb. Denne edle fugl skal ha foretrukket å sitte på grener fra Wutang-treet (Sterculla plantiflora) og drakk bare fra de beste fjellkilder. Den skal ha vært omkring tusen år gammel. Fenghuang var den kinesiske enhjøring (Qilin) et symbol på barmhjertighet. I motsetning til den greske føniks gikk ikke den kinesiske fenghuang opp i flammer for å fornye seg; den forplantet seg på normalt vis.
== Litteratur ==
Josef Guter: Lexikon der Götter und Symbole der Alten Chinesen. Marix Verlag, Wiesbaden 2004, S. 260, ISBN 3-937715-04-5
== Eksterne lenker ==
(en) Fenghuang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fenghuang (kinesisk: 凤凰; pinyin: Fènghuáng) er et kinesisk lykkesymbol og fabeldyr som beskytter sørlige del av et keiserpalass. Tradisjonelt sies det å ha sin bolig nøyt opp i Kunlunfjellene vest i Kina. | 11,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Influensapandemi | 2023-02-04 | Influensapandemi | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Epidemiologi', 'Kategori:Naturkatastrofer'] | En influensapandemi oppstår når et nytt influensavirus utvikles, som menneskeheten ikke har noe immunitet mot. Dette resulterer i en verdensomspennende epidemi med enorme dødstall og antall smittede. Slike nye virus vil trolig raskt få fotfeste over store deler av jorda på grunn av økt global transport, urbanisering og overbefolkede områder.
Influensautbrudd hos dyr særlig når det skjer samtidig med årlige sesongavhengige influensautbrudd hos mennesker, øker sannsynligheten for en pandemi. Dette fordi viruset som smitter dyr og viruset som smitter mennesker kommer i kontakt med hverandre. De siste årene har verden stått overfor en rekke trusler som kunne ha utviklet seg til pandemier. Det er derfor kun et tidsspørsmål når den neste pandemien vil bryte ut.
| En influensapandemi oppstår når et nytt influensavirus utvikles, som menneskeheten ikke har noe immunitet mot. Dette resulterer i en verdensomspennende epidemi med enorme dødstall og antall smittede. Slike nye virus vil trolig raskt få fotfeste over store deler av jorda på grunn av økt global transport, urbanisering og overbefolkede områder.
Influensautbrudd hos dyr særlig når det skjer samtidig med årlige sesongavhengige influensautbrudd hos mennesker, øker sannsynligheten for en pandemi. Dette fordi viruset som smitter dyr og viruset som smitter mennesker kommer i kontakt med hverandre. De siste årene har verden stått overfor en rekke trusler som kunne ha utviklet seg til pandemier. Det er derfor kun et tidsspørsmål når den neste pandemien vil bryte ut.
== Konsekvenser av en influensapandemi ==
Tidligere pandemier har resultert i flere smittede, økt dødsrate og sosiale forstyrrelser i samfunnet. I løpet av 1900-tallet var det influensapandemien i 1918-1919, den såkalte spanskesyken, som medførte størst skade. Det er anslått at 40-50 millioner mennesker døde på verdensbasis. Nyere epidemiologiske modeller projekterer at en pandemi i dag vil kunne medføre 2 til 7,4 millioner døde på verdensbasis. I juni 2009 ble svineinfluensaen erklært til pandemi av WHO, for første gang etter 1968.
Dersom en influensapandemi skulle oppstå i dag, forventer vi følgende:
viruset som forårsaker pandemien vil spres raskt som følge av mye global reisevirksomhet.
vaksiner, stoffer som motvirker virus og antibiotika som kan behandle sekundære infeksjoner vil være mangelvare i en periode på opptil flere måneder før den første vaksinen blir tilgjengelig.
helsevesenet vil ha mangelfull kapasitet til å behandle og sørge for både influensapasienter og ikke-influensa pasienter.
vidtrekkende sykdomsutbrudd medfører en plutselig og muligvis omfattende mangel på personell som kan utføre nødvendige samfunnsoppgaver.
== Hvordan kan et nytt pandemisk virus oppdages? ==
Kontinuerlig global overvåking av influensa er nøkkelen til å tidlig oppdage et virus som kan forårsake en pandemi. Verdens helseorganisasjon WHO har et nettverk med flere enn 120 Nasjonale Influensasentre i flere enn 90 land som overvåker influensaaktiviteten og isolerer influensavirus i alle områder i verden. Disse Nasjonale Influensasentrene melder umiddelbart fra til WHOs Globale Influensaprogram og til et av fem WHO Samarbeidende Sentre, dersom det oppdages et "uvanlig" influensavirus. Å oppdage et uvanlig influensautbrudd tidlig, samt å raskt isolered slike virus som har mulighet til å forårsake pandemi, og umiddelbart varsle WHO via nasjonale myndigheter er en forutsetning for tidsnok og effektive mottiltak.
== Forberede for en influensapandemi ==
Å planlegge for en sjelden hendelse som vil inntreffe en eller annen gang i fremtiden er vanskelig, særlig i møte med begrensede ressurser og andre akutte problemer som må løses. Det er imidlertid to hovedårsaker for hvorfor alle samfunn bør forberede seg til en pandemi:
Å forberede det offentlige helsevesenet og dets infrastruktur har øyeblikkelige og varige fordeler, fordi behandlingskapasiteten av alle typer sykdommer bedres.
Å forbedre rutinene for koordinering av innsatsen mot pandemi både nasjonalt og internasjonalt bidrar til at verden er bedre forberedt, og kan møte katastrofer og nødsituasjoner mer effektivt.WHO har utarbeidet en global forberedelsesplan for influensa som klargjør ansvaret både WHO og nasjonale myndigheter har ved utbruddet av en influensapandemi.
== Kilder ==
Verdens helseorganisasjon: Epidemic and Pandemic Alert and Response (EPR): [1] Besøkt 27. april 2009.
== Se også ==
Pandemi
Verdens helseorganisasjon
Nasjonalt folkehelseinstitutt | En influensapandemi oppstår når et nytt influensavirus utvikles, som menneskeheten ikke har noe immunitet mot. Dette resulterer i en verdensomspennende epidemi med enorme dødstall og antall smittede. | 11,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Guter | 2023-02-04 | Josef Guter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Neu-Ulm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske sinologer'] | Josef Guter (født 1929 i Vöhringen i Tyskland) er en tysk forfatter og kinakjenner.
Guter studerte i Bamberg, Würzburg, Bremen og Hamburg, og underviste deretter i Bremen og i Kreis Hoya. Senere begynte han som lyriker og forfattet essays, noveller og hørespill. Han skrev mange verker om eventyr og kulturhistorie, og spesialiserte seg på Kina, som han foretok over 30 forsknings- og studiereiser til.
| Josef Guter (født 1929 i Vöhringen i Tyskland) er en tysk forfatter og kinakjenner.
Guter studerte i Bamberg, Würzburg, Bremen og Hamburg, og underviste deretter i Bremen og i Kreis Hoya. Senere begynte han som lyriker og forfattet essays, noveller og hørespill. Han skrev mange verker om eventyr og kulturhistorie, og spesialiserte seg på Kina, som han foretok over 30 forsknings- og studiereiser til.
== Referanser ==
== Verker i utvalg ==
1968 Pädagogik in Utopia
1973 Märchen der Völker
2004 Lexikon zur Geschichte Chinas
2004 Lexikon der Götter und Symbole der alten Chinesen
2008 Das Geschenk des Drachenkönigs. Märchen aus China (utg.) | Josef Guter (født 1929 i Vöhringen i Tyskland) er en tysk forfatter og kinakjenner. | 11,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Captain_%26_Me | 2023-02-04 | The Captain & Me | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | The Captain & Me er et norsk band. Bandet er oppkalt etter et album av The Doobie Brothers. Gruppa er startet i 2005 av Morten Krane og Even Vaa. De var backingband for Saint Thomas mot slutten av hans karriere, og skulle produsere hans neste album. The Captain & Me er et ettertraktet liveband og har spilt på flere av de største musikkfestivalene i Norge.
| The Captain & Me er et norsk band. Bandet er oppkalt etter et album av The Doobie Brothers. Gruppa er startet i 2005 av Morten Krane og Even Vaa. De var backingband for Saint Thomas mot slutten av hans karriere, og skulle produsere hans neste album. The Captain & Me er et ettertraktet liveband og har spilt på flere av de største musikkfestivalene i Norge.
== Diskografi ==
Automata (2006, Cornerman Records)
Leave Your Friends And Family (2009, Movemountains)
Migrant (2011, Movemountains)
Peter Gabriel (2014, Movemountains)
== Medlemmer ==
Even Vaa: Vokal, Gitar
Morten Krane: Vokal, Trekkspill, Gitar mm...
Geir Bjelland Pedersen: Gitar, kor
Trym Hagen: Mandolin, Gitar, Kor
Robin Sohrabi Shiraz: Sopransaxofon, perkusjon
Alexander Bosrup Karlsen: Tenorsaxofon, perkusjon
Andreas Stensland Løwe: Piano
Frode Bjørnstad: Pedal Steel, Banjo
Aleksander Haugen: Bass
Roger Bjørnstad: Trommer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Captain & Me på Discogs
(en) The Captain & Me på MusicBrainz
(en) The Captain & Me på Songkick
(en) The Captain & Me på Last.fm
(en) The Captain & Me på AllMusic
(en) Hjemmeside
(en) MySpace-profil | The Captain & Me er et norsk band. Bandet er oppkalt etter et album av The Doobie Brothers. | 11,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinshui | 2023-02-04 | Jinshui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei'] | Jinshui (kinesisk: 金水区; pinyin: Jīnshuǐ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 242,2 km² og teller 750 000 innbyggere (2002).
| Jinshui (kinesisk: 金水区; pinyin: Jīnshuǐ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 242,2 km² og teller 750 000 innbyggere (2002).
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Jinbalu (经八路街道), Huayuanlu (花园路街道), Renminlu (人民路街道), Dulingjie (杜岭街街道), Dashiqiao (大石桥街道), Nanyanglu (南阳路街道), Nanyangxincun (南阳新村街道), Wenhualu (文化路街道), Fengchanlu (丰产路街道), Dongfenglu (东风路街道), Beilinlu (北林路街道), Weilailu (未来路街道), Longzihu (龙子湖街道), Jichenglu (祭城路街道), Fenghuangtai (凤凰台街道).
Storkommunene Liulin (柳林镇), Miaoli (庙李镇).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jinshui District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jinshui (kinesisk: 金水区; pinyin: Jīnshuǐ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 242,2 km² og teller 750 000 innbyggere (2002). | 11,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yslette | 2023-02-04 | Høyslette | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sletter'] | Høyslette eller platå er en betegnelse som beskriver større høytliggende, jevne flater i landskapet, der de relative høydeforskjellene er små.
I kystnære regioner kan høyslettene ligge i høyder fra 200 meter over havet og oppover. I kystfjerne fjellandskap kan høysletter ligge flere kilometer over havet. Slike høysletter kan strekke seg over flere hundre kilometer (eksempelvis Tibetplatået) og kan i egnede klima være tett befolket i over 3000 meters høyde.
Ofte blir en høyslette avgrenset av omkringliggende randfjell – se Sentral-Asia og Sør-Amerika – eller den kan være brutt opp av sentrale senkninger og sedimentbekkener.
| Høyslette eller platå er en betegnelse som beskriver større høytliggende, jevne flater i landskapet, der de relative høydeforskjellene er små.
I kystnære regioner kan høyslettene ligge i høyder fra 200 meter over havet og oppover. I kystfjerne fjellandskap kan høysletter ligge flere kilometer over havet. Slike høysletter kan strekke seg over flere hundre kilometer (eksempelvis Tibetplatået) og kan i egnede klima være tett befolket i over 3000 meters høyde.
Ofte blir en høyslette avgrenset av omkringliggende randfjell – se Sentral-Asia og Sør-Amerika – eller den kan være brutt opp av sentrale senkninger og sedimentbekkener.
== Verdens kjente høysletter ==
Under er en opplisting av kjente høysletter, sortert etter kontinent.
=== Høysletter i Europa ===
Meseta Central i Kastilla
Hardangervidda i Norge
Lasithisletta på Kreta
flere alpine høydedrag, framfor alt i Kalkalpene og i det Bøhmiske massiv, for eksempel:
Bayerischer Wald og Böhmerwald, Det böhmisk-mähriske høylandet og store deler av Waldviertel
Totes Gebirge
Altopiano della Predaia i Syd-Tirols Mendelkamm
Schwäbische Alb, Fränkische Alb og Jurafjellene
Causse, en rekke karst-høysletter på 600–1250 m mellom Massif Central og Cevennene i Sør-Frankrike.
=== Høysletter i Asia ===
Tibet (eller Tibetplatået)
Høysletta i Iran
Deler av Det sentralsibirske platå
Deccanplatået i India
høysletter med mindre utstrekning:
Bolavenplatået i Laos
Khorathøysletta i nordøst-Thailand
=== Høysletter i Afrika ===
Bauchiplatået i Nigeria
Huibplatået
=== Høysletter i Amerika ===
Mexicodalen i Mexico
Høysletten ved Quito i Ecuador
Altiplano, Sør-Amerika
== Se også ==
Høyland
Lavland
Sletteland
Vidde | Høyslette eller platå er en betegnelse som beskriver større høytliggende, jevne flater i landskapet, der de relative høydeforskjellene er små. | 11,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Valle Central (spansk for «Sentraldalen») er en geografisk region i Costa Rica. Dalen ligger i sentrum av landet, og begrenses av San Ramón i vest, Paraíso i øst, fjellene i Heredia i nord og Cordillera de Talamanca i sør. | 11,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valle_Central | 2023-02-04 | Valle Central | ['Kategori:Pekere'] | Valle Central kan referere til:
Valle Central (Chile) – en geografisk region i Chile
Valle Central (Costa Rica) – en geografisk region i Costa Rica | Valle Central kan referere til:
Valle Central (Chile) – en geografisk region i Chile
Valle Central (Costa Rica) – en geografisk region i Costa Rica | Valle Central kan referere til: | 11,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bosley_Crowther | 2023-02-04 | Bosley Crowther | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Filmkritikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baltimore County i Maryland', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Personer fra Winston-Salem', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francis Bosley Crowther jr. (født 13. juli 1905, død 7. mars 1981) var en amerikansk journalist og forfatter som jobbet som filmkritiker for The New York Times i over et kvart århundre.
| Francis Bosley Crowther jr. (født 13. juli 1905, død 7. mars 1981) var en amerikansk journalist og forfatter som jobbet som filmkritiker for The New York Times i over et kvart århundre.
== Biografi ==
Francis Bosley Crowther jr. ble født 13. juli 1905 i Lutherville i Maryland. Som barn flyttet han til Winston-Salem i Nord-Carolina, der han begynte å utgi avisen The Evening Star i nabolaget. Deretter flyttet han sammen med familien til Washington, DC. Crowther avla eksamen ved Western High School i 1922. Senere begynte han studere ved Princeton University, der han tok hovedfag i historie.
På grunn av skriveferdighetene sine ble Crowther tilbudt en jobb som frilanser for The New York Times. Lønnen hans skulle være 30 dollar i uken. Crowther takket imidlertid nei til tilbudet, og håpet å finne en jobb i en liten sørstatsavis i stedet. Ettersom lønnen som han ble tilbudt av disse avisene var under halvparten av det som The New York Times hadde foreslått, reiste han likevel til New York og aksepterte jobben. Han ble avisens første reporter på nattklubbene. Deretter begynte han å jobbe for dramaavdelingen. De neste fem årene dekket han teaterscenen i New York. I løpet av disse tidlige årene hos The New York Times, ble Crowther kjent med kollegaen Florence Marks som han innledet er forhold til. De giftet seg 20. januar 1933.
Fra 1940 til 1967 jobbet Crowther som avisens filmkritiker. Anmeldelsene hans fikk stor betydning for flere skuespillere, regissører og manusforfattere. Crowther var bevisst på makten han hadde fått, og anmeldelsene hans var saklige fremfor å være lekne.Crowther var motstander av patriotisme i filmer og mente at filmprodusentene burde balansere sitt politiske syn, selv i usikre tider som 1940- og 1950-tallet da Un-American Activities Committee begrenset den frie tanken både i Hollywood og i resten av USA. Dette viste han blant annet i anmeldelsen av krigsfilmen Mission to Moscow (1943). Crowther kritiserte filmen, som han mente burde vise «mindre ekstase». Videre mente han at «det er akkurat like latterlig å late som at Russland har vært et renhetens paradis, som det ville vært å hevde det samme om oss».På 1950-tallet var Crowther motstander av senator Joseph McCarthy, som da hadde begynt å jakte på kommunister i Hollywood, og kjempet mot svartelistingen av angivelige kommunister i filmbyen. Crowther var også mot sensur av filmer, men ønsket en større sosial bevissthet i filmene. Han slaktet Bonnie and Clyde (1967) som han mente var «en blanding av farse og brutale drap». Filmer med et sosialt budskap, som Tatt av vinden (1939), Vredens druer (1940), Citizen Kane (1941) og Forspilte dager (1945) ble derimot godt mottatt.Crowther var en stor tilhenger av utenlandske filmer, spesielt filmene fra Roberto Rossellini, Vittorio De Sica, Ingmar Bergman og Federico Fellini. Likevel lot han seg ikke imponere av hverken Akira Kurosawas klassiker Throne of Blood (1957), Satyajit Rays Pather Panchali (1955), eller Godzilla, King of the Monsters! (1956) og L'avventura (1960).
I 1967 ble Crowther belønnet med en spesialpris av New York Film Critics Circle.Crowther pensjonerte seg i 1968 og døde 7. mars 1981 i Mount Kisco i New York.
== Bibliografi ==
Crowther, Bosley (1957). The Lion's Share: The Story of an Entertainment Empire. Ams Prs Inc. ISBN 978-0404200718.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bosley Crowther på Internet Movie Database
(en) Bosley Crowther hos Rotten Tomatoes | Francis Bosley Crowther jr. (født 13. | 11,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platygastroidea | 2023-02-04 | Platygastroidea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Platygastroidea er en gruppering av insekter som hører til gruppen snyltevepser (Parasitica). Gruppen omfatter to artsrike familier av stort sett bittesmå snyltevepser, de fleste er parasitter på egg av insekter eller edderkopper. Man kjenner ca. 4000 arter, rundt 1100 er funnet i Europa og man regner med at det kan finnes 250 i Norge.
| Platygastroidea er en gruppering av insekter som hører til gruppen snyltevepser (Parasitica). Gruppen omfatter to artsrike familier av stort sett bittesmå snyltevepser, de fleste er parasitter på egg av insekter eller edderkopper. Man kjenner ca. 4000 arter, rundt 1100 er funnet i Europa og man regner med at det kan finnes 250 i Norge.
== Utseende ==
Små til middelsstore (0,5 – 10 mm) vepser av varierende kroppsform og farge. De aller fleste er 2 mm eller mindre. Mange arter er svarte, men de kan også være rødlige eller gule, i det siste tilfellet vanligvis med svart hode. Hodet er relativt stort, antennene er korte og knebøyde, utenfor "kneet" består de av 8–10 ledd. Forkroppen (thorax) er nokså smal, beina vanligvis korte. Vingene er oftest avrundede, gjerne helt uten årenett, men med hårfrynser langs ytterkanten. Mange arter er vingeløse. Bakkroppen, som sitter festet ganske tett mot forkroppen, er ofte rørformet forlenget bakover, eggleggingsrøret hos hunnen stikker ikke ut fra bakkroppsspissen.
== Levevis ==
Underfamilien Platygastrinae (familien Platygastridae) er parasitoider som utvikler seg på larver av gallemygg (Cecidomyiidae). De øvrige undergruppene er, såvidt man vet, alle egg-parasitoider som utvikler seg på egg av ulike insekter og edderkopper. Noen arter i denne gruppen er viktige for biologisk kontroll av skadeinsekter.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe parasittvepser (Parasitica) (parafyletisk)
delgruppe Proctotrupomorpha
Overfamilien Platygastroidea
Familien Platygastridae – ca. 1100 arter, vel 500 i Europa, ca. 150 i Norge
Platygastrinae – parasitoider på larver av gallmygg
Sceliotrachelinae – egg-parasitoider på biller og nebbmunner
Familien Scelionidae – ca. 3000 arter, ca. 600 i Europa, ca. 100 i Norge, egg-parasitoider
Scelioninae
Teleasinae
Telenominae
== Kilder ==
Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Platygastroidea på Tree of life [1]
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [2]
Nettside fra ohioState University om Platygastroidea: [3]
Afrikanske arter: [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Platygastroidea i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Platygastroidea hos Dyntaxa
(en) Platygastroidea hos Fauna Europaea
(en) Platygastroidea hos Fossilworks
(en) Platygastroidea hos ITIS
(en) Platygastroidea hos NCBI
(en) Kategori:Platygastroidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Platygastroidea – detaljert informasjon på Wikispecies | * Platygastridae | 11,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astma | 2023-02-04 | Astma | ['Kategori:Akutte medisinske lidelser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sykdommer i åndedrettssystemet'] | Astma bronkialis, eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en anfallspreget sykdom i de nedre luftveiene. Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Utenom anfall vil det være umulig å påvise en astmatilstand unntatt ved provokasjonstest, dvs å utsette pasienten for et stoff som gir anfall.
Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet allergi, tobakksrøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter.
Alvorligheten av sykdommen kan måles med spirometri, med måling av utblåsingshastighet, PEF (peak expiratory flow), som er maksimal fart av luften ved utblåsing, og med lungekapasitet, dvs. hvor stort volum luft som kan sendes ut av lungene ved en utblåsing .
Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:
Få plager, en gang per uke, nattlige plager sjeldnere enn to ganger per måned
Mild astma, nesten daglige plager, mer enn to ganger nattlig per måned
Moderat astma, daglige anfall som begrenser fysisk aktivitet; ukentlige anfall om natten
Tung astma, flere gang per dag med svært begrenset fysisk aktivitetsnivåAstma er en av tre diagnoser som er samlet i diagnosen KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom), sammen med lungeemfysem og kronisk bronkitt. Disse tre tilstandene forekommer vanligvis hos samme pasient, med varierende grad av alvorlighet av de tre diagnosene. De siste årene har det blitt mer vanlig bare å betegne tilstanden som KOLS.
Barn med mild astma har god prognose. Rundt halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten.
| Astma bronkialis, eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en anfallspreget sykdom i de nedre luftveiene. Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Utenom anfall vil det være umulig å påvise en astmatilstand unntatt ved provokasjonstest, dvs å utsette pasienten for et stoff som gir anfall.
Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet allergi, tobakksrøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter.
Alvorligheten av sykdommen kan måles med spirometri, med måling av utblåsingshastighet, PEF (peak expiratory flow), som er maksimal fart av luften ved utblåsing, og med lungekapasitet, dvs. hvor stort volum luft som kan sendes ut av lungene ved en utblåsing .
Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:
Få plager, en gang per uke, nattlige plager sjeldnere enn to ganger per måned
Mild astma, nesten daglige plager, mer enn to ganger nattlig per måned
Moderat astma, daglige anfall som begrenser fysisk aktivitet; ukentlige anfall om natten
Tung astma, flere gang per dag med svært begrenset fysisk aktivitetsnivåAstma er en av tre diagnoser som er samlet i diagnosen KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom), sammen med lungeemfysem og kronisk bronkitt. Disse tre tilstandene forekommer vanligvis hos samme pasient, med varierende grad av alvorlighet av de tre diagnosene. De siste årene har det blitt mer vanlig bare å betegne tilstanden som KOLS.
Barn med mild astma har god prognose. Rundt halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten.
== Utløsende faktorer ==
Astmaanfall kan utløses av forskjellige årsaker:
Atopisk allergi, som utløses av allergener fra pollen i gress, bjørk, burot, muggsopp, husstøvmidd, mel (såkalt «bakerastma») m.m., eller allergener som utløser såkalt pelsdyrallergi.
stoffer som irriterer luftveiene (tobakksrøyk, støv, eksos, svoveldioksid, parfyme og andre sterke lukter)
kulde og tåke, sterk fysisk aktivitet (fordi man inhalerer kald luft)
luftveisinfeksjon
visse medikamenter kan gi muskelkrampe, for eksempel enkelte hjertemedisiner, acetylsalisylsyre, medisiner for leddgikt, penicillin.
hormonforandringer i kroppen (kvinner under svangerskap), i puberteten kan astmaen bli mildere
stressSåkalt yrkesastma (se egen hovedartikkel), dvs. arbeidsrelaterte obstruktive lungesykdommer, kan ses på som en egen årsaksgruppe for astma.
== Behandling ==
I dag har man ingen medisin som helbreder astma. Derimot kan man gi medikamentell behandling som forebygger anfall. Med slik forebyggende medisinering vil de fleste pasienter kunne oppleve lange perioder med lite eller ingen plager. Behandlingen retter seg etter den enkelte pasients spesielle behov.
Demping av anfall med luftrørsutvidere (bronkodilatorer). Ved tung pust inhaleres adrenalin-lignende (β2-agonister) stoff som virker raskt (1-5 minutt) og varer i 4 (salbutamol), 6 (terbutalin) eller 12 timer (formoterol), avhengig av stoff. Adrenalin kan eventuelt gis ved alvorlige anfall.
Demping av betennelse med glukokortikoider som tas regelmessig. Anti-leukotriener virker likeså dempende hvis plagene er utløst av leukotriener.
Demping av allergi. Anti-histaminer hemmer den allergiske reaksjon forårsaket av histamin.
Varmemasker hjelper til å varme kald luft før innånding og derved redusere farene for å utløse anfall om vinteren.
Renluftsdusj som fjerner allergener fra pustesonen på nattestid.Det er mye en kan forsøke å gjøre av ikke-medikamentelle tiltak for å unngå astma-anfall. Det viktigste er kanskje å drive regelmessig fysisk aktivitet da dette øker lungekapasiteten og på den måten også øker den generelle kapasiteten.
== Utbredelse ==
Sykdommen kan starte i alle aldre, men etableres oftest i barneårene. Barn med astma som utløses ved forkjølelse har gode sjanser for å vokse av seg astmæn. Gutter har større risiko for å få astma enn piker. Man anslår at 10 % av barn i Norge lider av sykdommen. Blant voksne er det 7 % av menn og 5 % av kvinnene som har astma (2005).Utbredelsen av sykdommen internasjonalt er tre ganger så stor i 2005 som i 1950, og øker mest i industrialiserte land. En mulig forklaring er at barn i dag har svakere immunforsvar. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 150 millioner mennesker globalt lider av astma.
== Norge ==
Den norske interesseforeningen Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ble stiftet i 1960. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en annen norsk medlemsorganisasjon som arbeider for og med astmarammede.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Folkehelseinstituttet - Astma, faktaark
Helsenett Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
Pasienthåndboka.no om astma
Norges Astma og Allergiforbund | Norges Astma- og Allergiforbund, forkortet NAAF, ble stiftet 24. januar 1960. | 11,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oluf_Melvold | 2023-02-04 | Oluf Melvold | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1897', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1843', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske folkemusikere', 'Kategori:Norske klarinettister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Åmot kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Oluf Melvold
(født 13. desember 1843, død 12. august 1897)
var en norsk folkemusiker (fiolin), komponist og dirigent,
kjent som «Østerdalens Strauss».
Han var født blind og kom fra garden Melvold i Åmot.
Hans fiolinspill brakte ham til kongens slott flere ganger. Han studerte med blant andre Fredrik Ursin i Kristiania og debuterte som konsertfiolinist. Konserten ble omtalt av komponisten og anmelderen Halfdan Kjerulf.
Melvold virket som musiker og leder for egne ensembler i Åmot, Elverum og til sist på Hamar,
hvor han bodde inntil sin bortgang. Av dem han samarbeidet mye med kan nevnes T.N. Mykleby fra Åmot. Melvold
var dirigent og klarinettist i Hamar Musikkforening og
overtok ledelsen av Furnes Musikkforening i 1893. Han underviste også en stund ved lærerskolen i byen.
Melvold komponerte mange dansemelodier som poloneser, valser, masurkaer, reinlendere, polkaer og galopper.
Bare noen av originalmanuskriptene (som Kongegaloppen) overlevde brannen som fulgte eksplosjonsulykken på Filipstadkaia i Pipervika under den andre verdenskrig 1943. Mange danser er bevart i avskrifter og er arrangert for ensemble av Ragnar Danielsen.
| Oluf Melvold
(født 13. desember 1843, død 12. august 1897)
var en norsk folkemusiker (fiolin), komponist og dirigent,
kjent som «Østerdalens Strauss».
Han var født blind og kom fra garden Melvold i Åmot.
Hans fiolinspill brakte ham til kongens slott flere ganger. Han studerte med blant andre Fredrik Ursin i Kristiania og debuterte som konsertfiolinist. Konserten ble omtalt av komponisten og anmelderen Halfdan Kjerulf.
Melvold virket som musiker og leder for egne ensembler i Åmot, Elverum og til sist på Hamar,
hvor han bodde inntil sin bortgang. Av dem han samarbeidet mye med kan nevnes T.N. Mykleby fra Åmot. Melvold
var dirigent og klarinettist i Hamar Musikkforening og
overtok ledelsen av Furnes Musikkforening i 1893. Han underviste også en stund ved lærerskolen i byen.
Melvold komponerte mange dansemelodier som poloneser, valser, masurkaer, reinlendere, polkaer og galopper.
Bare noen av originalmanuskriptene (som Kongegaloppen) overlevde brannen som fulgte eksplosjonsulykken på Filipstadkaia i Pipervika under den andre verdenskrig 1943. Mange danser er bevart i avskrifter og er arrangert for ensemble av Ragnar Danielsen.
== Referanser == | Oluf Melvold | 11,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pollenvarsel | 2023-02-04 | Pollenvarsel | ['Kategori:Allergi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Pollenvarsel, medisinsk pollenanalyse, er et varsel om forventet konsentrasjon av allergifremkallende pollen i luften. Varselet er ment å hjelpe pollenallergikere til å kunne ta nødvendige forholdsregler.
| Pollenvarsel, medisinsk pollenanalyse, er et varsel om forventet konsentrasjon av allergifremkallende pollen i luften. Varselet er ment å hjelpe pollenallergikere til å kunne ta nødvendige forholdsregler.
== Norge ==
Varselet er underbygget av faktiske pollentellinger, målt som antall pollenkorn per kubikkmeter luft. Etter erfaringer med slike registreringer foretatt av pollenanalytiker Helge Irgens Høeg, ble pollenvarsling i Norge satt i gang på Østlandet fra 1977, senere for hele landet.
Pollenslag som typisk omfattes av pollenvarsel er:
Or
Hassel
Salix
Bjørk
Gress
Burot
== Eksterne lenker ==
Pollenvarsel hos NAAF | Pollenvarsel, medisinsk pollenanalyse, er et varsel om forventet konsentrasjon av allergifremkallende pollen i luften. Varselet er ment å hjelpe pollenallergikere til å kunne ta nødvendige forholdsregler. | 11,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bethylidae | 2023-02-04 | Bethylidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bethylidae', 'Kategori:Vepser'] | Bethylidae er en familie av stilkvepser. Artene er små, gjerne maurlignende, og opptrer stort sett som parasitoider som snylter på larver av biller og sommerfugler.
Man kjenner ca. 2200 arter i verden, omtrent 225 er funnet i Europa og 14 arter er funnet i Norge.
| Bethylidae er en familie av stilkvepser. Artene er små, gjerne maurlignende, og opptrer stort sett som parasitoider som snylter på larver av biller og sommerfugler.
Man kjenner ca. 2200 arter i verden, omtrent 225 er funnet i Europa og 14 arter er funnet i Norge.
== Utseende ==
Små (1,5 – 10 mm, vanligvis 3 – 4 mm lange), oftest svarte eller rødlige vepser. Hodet er nokså stort og kantete, gjerne lenger enn bredt. Antennene er trådformede, ganske korte til temmelig lange, og har vanligvis 12 ledd hos hunnene, 13 hos hannene. Kroppen er slank og mer eller mindre sylindrisk, med markert "vepsetalje" mellom forkropp og bakkropp. Beina er temmelig korte. Vingene er smale, mange arter er vingeløse. De har 6-10 lukkede celler i forvingen, men ingen i bakvingen. Bakkroppen er slank og mer eller mindre sylindrisk, hunnens eggleggingsrør stikker ikke ut utenfor bakkroppsspissen.
== Levevis ==
Bethylidene er parasitoider som særlig angriper larver av biller og sommerfugler. Deres slanke kroppsform gjør at de kan krype inn nesten over alt, og mange er knyttet til larver som fører et skjult levevis inne i tunneler i ved, matvarer eller lignende. Et spesielt trekk er at noen arter har en form for yngelpleie. Ulikt de fleste andre snyltevepser blir hunnen værende ved den angrepne vertslarven, som den har lammet med et giftig stikk, og hjelper larvene sine. Ganske mange arter angriper insekter som gjør skade på lagrede matvarer (for eksempel melbiller, melmøll og klannere) og der er derfor å regne som nyttedyr. Noen arter fra varme strøk er spredt over det meste av verden med sine vertsdyr. Noen arter er benyttet til biologisk bekjempning.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Chrysidoidea
Familien Bethylidae
Bethylinae
Epyrinae
Mesitiinae
Pristocerinae
== Kilder ==
Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Bethylidae på Tree of life [1]
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) flathodevepser i Encyclopedia of Life
(en) flathodevepser i Global Biodiversity Information Facility
(no) flathodevepser hos Artsdatabanken
(sv) flathodevepser hos Dyntaxa
(en) flathodevepser hos Fauna Europaea
(en) flathodevepser hos Fossilworks
(en) flathodevepser hos ITIS
(en) flathodevepser hos NCBI
(en) Kategori:Bethylidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bethylidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Bethylinae | 11,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksanteri_Saarvala | 2023-02-04 | Aleksanteri Saarvala | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske mestere for Finland', 'Kategori:Personer fra Vyborg'] | Aleksanteri «Ale» Saarvala (født 9. april 1914 i Viborg, død 7. oktober 1989 i Toronto) var en finsk turner.
Han ble født Aleksanteri Schabarin, den gang Finland var et russisk storfyrstedømme. Etter Finlands uavhengighet i 1919 endret han navnet til Saarvala.
Han var med i to OL for Finland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk to medaljer. I tillegg til bronse i lagkonkurransen fikk han gull i svingstang individuelt. Han kom på 19.-plass sammenlagt. I neste OL, i 1948, vant finnene gull i lagkonkurransen. Denne gangen kom han på 17.-plass sammenlagt, og kom på delt fjerdeplass i svingstang, 0,4 poeng bak bronsemedaljen som gikk til hans lagvenn Veikko Huhtanen. Siden han ble 7. best av finnene fikk han ikke medalje.
Saarvala vant til sammen 13 finske mesterskap, og emigrerte til Canada i 1957.
| Aleksanteri «Ale» Saarvala (født 9. april 1914 i Viborg, død 7. oktober 1989 i Toronto) var en finsk turner.
Han ble født Aleksanteri Schabarin, den gang Finland var et russisk storfyrstedømme. Etter Finlands uavhengighet i 1919 endret han navnet til Saarvala.
Han var med i to OL for Finland. Han deltok i OL i 1936 i Berlin, der han fikk to medaljer. I tillegg til bronse i lagkonkurransen fikk han gull i svingstang individuelt. Han kom på 19.-plass sammenlagt. I neste OL, i 1948, vant finnene gull i lagkonkurransen. Denne gangen kom han på 17.-plass sammenlagt, og kom på delt fjerdeplass i svingstang, 0,4 poeng bak bronsemedaljen som gikk til hans lagvenn Veikko Huhtanen. Siden han ble 7. best av finnene fikk han ikke medalje.
Saarvala vant til sammen 13 finske mesterskap, og emigrerte til Canada i 1957.
== Eksterne lenker ==
(en) Aleksanteri Saarvala – Olympics.com
(en) Aleksanteri Saarvala – Olympic.org
(en) Aleksanteri Saarvala – Olympedia
(en) Aleksanteri Saarvala – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleksanteri Saarvala – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 11,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irene_Henriksen_Aune | 2023-02-04 | Irene Henriksen Aune | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Høyre-politikere i Aust-Agder', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Arendal', 'Kategori:Norske sykepleiere'] | Irene Henriksen Aune (født 21. april 1957) er en norsk sykepleier og lokalpolitiker (H).
Aune er i tillegg til sykepleierutdannelsen utdannet innenfor IT fra Telematikkskolen og i markedsføringsledelse fra BI. Hun har arbeidet i Norsk Sykepleierforbund, Sosial- og helsedirektoratet og i Arendal kommune. I 2007 gav hun ut boken IKT for helsepersonell : Introduksjon til bruk av IKT i helsesektoren.Aune sitter i formannskapet i Arendal, og var partiets andrekandidat til stortingsvalget 2009 i Aust-Agder.
| Irene Henriksen Aune (født 21. april 1957) er en norsk sykepleier og lokalpolitiker (H).
Aune er i tillegg til sykepleierutdannelsen utdannet innenfor IT fra Telematikkskolen og i markedsføringsledelse fra BI. Hun har arbeidet i Norsk Sykepleierforbund, Sosial- og helsedirektoratet og i Arendal kommune. I 2007 gav hun ut boken IKT for helsepersonell : Introduksjon til bruk av IKT i helsesektoren.Aune sitter i formannskapet i Arendal, og var partiets andrekandidat til stortingsvalget 2009 i Aust-Agder.
== Referanser == | Irene Henriksen Aune (født 21. april 1957) er en norsk sykepleier og lokalpolitiker (H). | 11,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BIR | 2023-02-04 | BIR | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske avfallsselskaper', 'Kategori:Norske interkommunale selskaper', 'Kategori:Næringsliv i Vestland'] | BIR AS (opprinnelig Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap) eies av kommunene Askøy, Bergen, Kvam, Bjørnafjorden, Osterøy, Samnanger og Vaksdal og skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall, nærings- og farlig avfall i eierkommunene. Selskapet er ansvarlig for håndteringen av avfallet fra kommunenes innbyggere men tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet.
Selskapet har 350 ansatte og en årlig omsetning på 744 800 000 kroner.
BIR AS har en eierandel i BKK Varme AS, Rekom AS og Bedrift AS.
| BIR AS (opprinnelig Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap) eies av kommunene Askøy, Bergen, Kvam, Bjørnafjorden, Osterøy, Samnanger og Vaksdal og skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall, nærings- og farlig avfall i eierkommunene. Selskapet er ansvarlig for håndteringen av avfallet fra kommunenes innbyggere men tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet.
Selskapet har 350 ansatte og en årlig omsetning på 744 800 000 kroner.
BIR AS har en eierandel i BKK Varme AS, Rekom AS og Bedrift AS.
== Historie ==
Konsernet BIR AS ble etablert 1. juli 2002, men historien strekker seg helt tilbake til 1881 da Bergen Renovationsvæsen ble etablert som Nordens første kommunale renovasjonsselskap. Renovasjonsvesenet var en kommunal etat fram til 1996. BIR AS ble etablert i 30. november 1994 som et interkommunalt selskap, med det formål å ivareta avfallshåndteringen i de ni eierkommunene, men selskapet ble først operativt fra 1. januar 1996. BIR AS ble omdannet til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2001. Eierne og eiersits er den samme som BIR AS.
BIR AS eies med 80,0 % av Bergen kommune, 6,7 % av Askøy kommune, 4,7 % av Os kommune, 2,5 % av Osterøy kommune, 1,8 % av Sund kommune,1,6 % av Vaksdal kommune.
1,3 % av Fusa kommune, 0,9 % av Samnanger kommune og 0.3 % av Kvam kommune
== Datterselskap ==
I de lovpålagte oppgavene ligger det ansvaret eierkommunene har tildelt BIR for oppsamling, innsamling og behandling av avfall fra husholdningskundene. BIR Privat AS er etablert som driftsselskap for å ivareta lovpålagte oppgaver som oppsamling, innsamling og behandling av avfall fra husholdningskundene. BIR Transport AS driver innsamling av husholdningsavfall etter avtale med BIR Privat AS i Bergen kommune. BossNett AS har ansvaret for utbygging og drifting av et rørbasert (vakuum) bossnett for renovasjon i Bergen sentrum.
Den delen av BIRs virksomhet som drives i markedsmessig konkurranse, er lagt til selskapene BIR Avfallsbehandling AS, BIR Bedrift AS, Bossug AS, Mjelstad Miljø AS, Retura Vest AS og TH Paulsen AS.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | | salgsinntekter = (2017) | 11,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Eld%C3%B8y | 2023-02-04 | Olav Eldøy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske møbeldesignere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olav Eldøy (født 1. november 1948 på Stord) er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Han er utdannet ved stord Kunsthåndverkskole, avdeling for møbeldesign og interiørarkitektur i 1974.
Med bakgrunn fra møbelindustrien startet han 1977 egen praksis som interiørarkitekt og møbeldesigner. Mottok 1991 NOR-IN-prisen for sofaen Vatne 980, produsert av Vatne Møbler as. Han har vunnet en rekke priser for sine møbler nasjonalt og internasjonalt
| Olav Eldøy (født 1. november 1948 på Stord) er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Han er utdannet ved stord Kunsthåndverkskole, avdeling for møbeldesign og interiørarkitektur i 1974.
Med bakgrunn fra møbelindustrien startet han 1977 egen praksis som interiørarkitekt og møbeldesigner. Mottok 1991 NOR-IN-prisen for sofaen Vatne 980, produsert av Vatne Møbler as. Han har vunnet en rekke priser for sine møbler nasjonalt og internasjonalt
== Priser ==
1977-2006 Merket for god design 7 ganger
1981 NOR-IN Prisen
1996 2. Pris: Tre uten Grenser
2007 Beste Design Produkt: Salon Deu Meuble, Paris
2009 Furniture of the year in Norway – Elle Decoration International Design
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Olav Eldøy i Store norske leksikon
Offisielt nettsted
norskdesign.no Søk i designpriser | Olav Eldøy (født 1. november 1948 på Stord) er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. | 11,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FIAS | 2023-02-04 | FIAS | ['Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Næringsliv i Innlandet', 'Kategori:Næringsliv i Tolga', 'Kategori:Næringsliv i Trøndelag'] | FIAS – Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap, er et interkommunalt avfallsselskap eid av 8 Innlandskommuner i Nord-Østerdalen, samt to kommuner i Trøndelag.
Selskapet ble dannet i 1996 ved at kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os og Røros, som i 1986 hadde dannet Torpet Avfallsselskap fikk med seg Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Folldal og Holtålen i det nye felles selskapet. Fra 1. januar 2000 mistet Torpet Avfallsplass sin utslippskonsesjon og Eid omlastingsstasjon på Tolga ble bygd slik at avfall kunne sorteres og restavfall ble pakket og sendt ut av regionen til energigjenvinning.
Selskapet har en eller flere gjenvinningsstasjoner i alle kommunene, mens administrasjonen ligger i Tolga Næringshage.
| FIAS – Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap, er et interkommunalt avfallsselskap eid av 8 Innlandskommuner i Nord-Østerdalen, samt to kommuner i Trøndelag.
Selskapet ble dannet i 1996 ved at kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os og Røros, som i 1986 hadde dannet Torpet Avfallsselskap fikk med seg Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Folldal og Holtålen i det nye felles selskapet. Fra 1. januar 2000 mistet Torpet Avfallsplass sin utslippskonsesjon og Eid omlastingsstasjon på Tolga ble bygd slik at avfall kunne sorteres og restavfall ble pakket og sendt ut av regionen til energigjenvinning.
Selskapet har en eller flere gjenvinningsstasjoner i alle kommunene, mens administrasjonen ligger i Tolga Næringshage.
== Eksterne lenker ==
Selskapets nettsider | FIAS – Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap, er et interkommunalt avfallsselskap eid av 8 Innlandskommuner i Nord-Østerdalen, samt to kommuner i Trøndelag. | 11,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkemusikktimen | 2023-02-04 | Folkemusikktimen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1931', 'Kategori:Folkemusikk', 'Kategori:Norske kulturprogrammer på radio', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på radio', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1930-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1940-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1950-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1960-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1970-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1990-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2020-årene', 'Kategori:Radioprogrammer på NRK Radio'] | Artikkelen omhandler NRK-programmet ved navn Folkemusikkhalvtimen. Se annet sted for Flåklypa Radio sitt program med samme navnFolkemusikktimen (tidligere kjent som Folkemusikkhalvtimen) er et norsk musikalsk radioprogram som har gått på NRK Radio siden 1931. Det er kjent som en av verdens eldste faste programposter, og det lengstlevende norske musikkprogrammet.Første sending gikk lørdag 7. mars 1931 i det som het Kringkastingsselskapet A/S og var privatdrevet. To år senere, i 1933, ble Kringkastingsselskapet A/S innlemmet i det nyopprettede Norsk Rikskringkasting, og Folkemusikkhalvtimen ble et NRK-produkt.Grunnleggeren av programmet var komponisten og hardingfelespelemannen Eivind Groven fra Øvre Telemark. Han ble tilsatt som konsulent med ansvar for å skaffe utøvere, legge opp program og spille selv. Den første spelemannen som opptrådte i det nyetablerte folkemusikkprogrammet i 1931, var hallingdølen Olav Sataslåtten. Eivind Groven hadde denne stillingen til 1946 med et opphold under krigen. Men han fortsatte som rådgiver for programmet fram til 1950. I tillegg til å utvikle programmet, var han en pådriver for å skaffe NRK skikkelig opptaksutstyr og la grunnlaget for institusjonens samling av lydfestet folkemusikk, et arbeid som er blitt videreført etter Grovens tid.
Folkemusikk-granskeren Ole Mørk Sandvik medvirket 1951-52. Først i 1952 ble det opprettet en full programsekretærstilling for folkemusikk. Nordfjordingen Rolf Myklebust ble tilsatt i stillingen. Han virket i årene 1952-78. Hans etterfølger var Sven Nyhus fra Røros som igjen ble avløst av Leiv Solberg som tiltrådte i 1988. I Solbergs tid er sendetida blitt utvidet til en time, Folkemusikktimen, og programmet har fått faste repriser. Ved jubileet i 2001 skrev Nils Økland et bestillingsverk, framført av Sigbjørn Apeland tangent, Berit Opheim vokal og Bjørn Kjellemyr bass.
| Artikkelen omhandler NRK-programmet ved navn Folkemusikkhalvtimen. Se annet sted for Flåklypa Radio sitt program med samme navnFolkemusikktimen (tidligere kjent som Folkemusikkhalvtimen) er et norsk musikalsk radioprogram som har gått på NRK Radio siden 1931. Det er kjent som en av verdens eldste faste programposter, og det lengstlevende norske musikkprogrammet.Første sending gikk lørdag 7. mars 1931 i det som het Kringkastingsselskapet A/S og var privatdrevet. To år senere, i 1933, ble Kringkastingsselskapet A/S innlemmet i det nyopprettede Norsk Rikskringkasting, og Folkemusikkhalvtimen ble et NRK-produkt.Grunnleggeren av programmet var komponisten og hardingfelespelemannen Eivind Groven fra Øvre Telemark. Han ble tilsatt som konsulent med ansvar for å skaffe utøvere, legge opp program og spille selv. Den første spelemannen som opptrådte i det nyetablerte folkemusikkprogrammet i 1931, var hallingdølen Olav Sataslåtten. Eivind Groven hadde denne stillingen til 1946 med et opphold under krigen. Men han fortsatte som rådgiver for programmet fram til 1950. I tillegg til å utvikle programmet, var han en pådriver for å skaffe NRK skikkelig opptaksutstyr og la grunnlaget for institusjonens samling av lydfestet folkemusikk, et arbeid som er blitt videreført etter Grovens tid.
Folkemusikk-granskeren Ole Mørk Sandvik medvirket 1951-52. Først i 1952 ble det opprettet en full programsekretærstilling for folkemusikk. Nordfjordingen Rolf Myklebust ble tilsatt i stillingen. Han virket i årene 1952-78. Hans etterfølger var Sven Nyhus fra Røros som igjen ble avløst av Leiv Solberg som tiltrådte i 1988. I Solbergs tid er sendetida blitt utvidet til en time, Folkemusikktimen, og programmet har fått faste repriser. Ved jubileet i 2001 skrev Nils Økland et bestillingsverk, framført av Sigbjørn Apeland tangent, Berit Opheim vokal og Bjørn Kjellemyr bass.
== Referanser == | Folkemusikktimen (tidligere kjent som Folkemusikkhalvtimen) er et norsk musikalsk radioprogram som har gått på NRK Radio siden 1931. Det er kjent som en av verdens eldste faste programposter, og det lengstlevende norske musikkprogrammet. | 11,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaja_(elv) | 2023-02-04 | Jaja (elv) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kemerovo oblast', 'Kategori:Elver i Tomsk oblast'] | Jaja (russisk Яя) er en elv i Kemorovo og Tomsk oblast i Russland og en av sideelvene til Tsjulym fra venstre. Elva er 380 kilometer lang og har et nedbørfelt på 11 700 km².Elva springer ut fra fjellene Kuznetsk Alatau og får hovedsakelig tilførsel av vann gjennom snøsmelting. Jaja fryser til i begynnelsen av november og er islagt til ut i april. Elva er seilbar 114 km oppover fra munningen.
Ved elva ligger landsbyen med samme navn.
| Jaja (russisk Яя) er en elv i Kemorovo og Tomsk oblast i Russland og en av sideelvene til Tsjulym fra venstre. Elva er 380 kilometer lang og har et nedbørfelt på 11 700 km².Elva springer ut fra fjellene Kuznetsk Alatau og får hovedsakelig tilførsel av vann gjennom snøsmelting. Jaja fryser til i begynnelsen av november og er islagt til ut i april. Elva er seilbar 114 km oppover fra munningen.
Ved elva ligger landsbyen med samme navn.
== Referanser == | | nedbørfelt = 11 700 | nedbørfelt_ref = | 11,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaja | 2023-02-04 | Jaja | ['Kategori:Pekere'] | Jaja kan vise til:
Jaja (elv) – ei elv i Russland
Jaja (Russland) – en landsby ved elva Jaja
Jaja (Hviterussland) – en landsby i Hviterussland
Jaja Wachuku – en nigeriansk panafrikaner | Jaja kan vise til:
Jaja (elv) – ei elv i Russland
Jaja (Russland) – en landsby ved elva Jaja
Jaja (Hviterussland) – en landsby i Hviterussland
Jaja Wachuku – en nigeriansk panafrikaner | Jaja kan vise til: | 11,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shangjie | 2023-02-04 | Shangjie | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Shangjie (kinesisk: 上街区; pinyin: Shàngjiē Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 64,7 km² (2004) og teller 140 000 innbyggere (2002).
| Shangjie (kinesisk: 上街区; pinyin: Shàngjiē Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 64,7 km² (2004) og teller 140 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Shangjie (kinesisk: 上街区; pinyin: Shàngjiē Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 64,7 km² (2004) og teller 140 000 innbyggere (2002). | 11,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yanhu | 2023-02-04 | Yanhu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Yanhu (kinesisk: 盐湖区; pinyin: Yánhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yuncheng i den kinesiske provinsen Shanxi.
Det har et areal på 1 237 km² og teller ca. 630 000 innbyggere (2004).
| Yanhu (kinesisk: 盐湖区; pinyin: Yánhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yuncheng i den kinesiske provinsen Shanxi.
Det har et areal på 1 237 km² og teller ca. 630 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yanhu (kinesisk: 盐湖区; pinyin: Yánhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yuncheng i den kinesiske provinsen Shanxi. | 11,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiao_(Changzhi) | 2023-02-04 | Jiao (Changzhi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: Jiāo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shanxi. Det ligger under byprefekturet Changzhi.
Jiao har et areal på 289 eller 284,77 kvadratkilometer og teller 280.000 innbyggere (2004).
| Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: Jiāo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shanxi. Det ligger under byprefekturet Changzhi.
Jiao har et areal på 289 eller 284,77 kvadratkilometer og teller 280.000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: Jiāo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Shanxi. Det ligger under byprefekturet Changzhi. | 11,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yaodu | 2023-02-04 | Yaodu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Yaodu (kinesisk: 尧都区; pinyin: Yáodū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Linfen i den kinesiske provinsen Shanxi.
Det har et areal på 1 304 km² og teller 780 000 innbyggere (2004).
| Yaodu (kinesisk: 尧都区; pinyin: Yáodū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Linfen i den kinesiske provinsen Shanxi.
Det har et areal på 1 304 km² og teller 780 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yaodu (kinesisk: 尧都区; pinyin: Yáodū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Linfen i den kinesiske provinsen Shanxi. | 11,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liangyuan | 2023-02-04 | Liangyuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Liangyuan (kinesisk: 梁园区; pinyin: Liángyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. | Liangyuan (kinesisk: 梁园区; pinyin: Liángyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. | Liangyuan (kinesisk: 梁园区; pinyin: Liángyuán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. | 11,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suiyang_(Shangqiu) | 2023-02-04 | Suiyang (Shangqiu) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Suiyang (kinesisk: 睢阳区; pinyin: Suīyáng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu.
| Suiyang (kinesisk: 睢阳区; pinyin: Suīyáng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 105 løper gjennom distriktet. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. | Suiyang (kinesisk: 睢阳区; pinyin: Suīyáng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. | 11,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinghualing | 2023-02-04 | Xinghualing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Xinghualing (kinesisk: 杏花岭区; pinyin: Xìnghuālǐng Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi.
Det har et areal på 170,2 km² og teller 519 900 innbyggere.
Det er sentrum og administrasjonssete for prefekturet.
| Xinghualing (kinesisk: 杏花岭区; pinyin: Xìnghuālǐng Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi.
Det har et areal på 170,2 km² og teller 519 900 innbyggere.
Det er sentrum og administrasjonssete for prefekturet.
== Administrative enheter ==
Distriktet består av ti subdistrikter og to kommuner:
Subdistriktet Julun 巨轮街道
Subdistriktet Sanqiao 三桥街道
Subdistriktet Gulou 鼓楼街道
Subdistriktet Xinghualing 杏花岭街道
Subdistriktet Balingqiao 坝陵桥街道
Subdistriktet Dadongguan 大东关街道
Subdistriktet Zhigong Xincun 职工新村街道
Subdistriktet Dunhuafang 敦化坊街道
Subdistriktet Jianhe 涧河街道
Subdistriktet Yangjiayu 杨家峪街道Kommunen Zhongjianhe 中涧河乡
Kommunen Xiaofan 小返乡
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xinghualing (kinesisk: 杏花岭区; pinyin: Xìnghuālǐng Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. | 11,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiaodian | 2023-02-04 | Xiaodian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Xiaodian (kinesisk: 小店区 ; pinyin: Xiǎodiàn Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 295 km² og teller 435 900 innbyggere.
| Xiaodian (kinesisk: 小店区 ; pinyin: Xiǎodiàn Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 295 km² og teller 435 900 innbyggere.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xiaodian (kinesisk: 小店区 ; pinyin: Xiǎodiàn Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 295 km² og teller 435 900 innbyggere. | 11,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yingze | 2023-02-04 | Yingze | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Yingze (kinesisk: 迎泽区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 117 km² og teller 464 300 innbyggere.
| Yingze (kinesisk: 迎泽区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 117 km² og teller 464 300 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yingze (kinesisk: 迎泽区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 117 km² og teller 464 300 innbyggere. | 11,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiancaoping | 2023-02-04 | Jiancaoping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Jiancaoping (kinesisk: 尖草坪区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi.
Det har et areal på 285,6 km² og teller 345 000 innbyggere (2005).
| Jiancaoping (kinesisk: 尖草坪区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi.
Det har et areal på 285,6 km² og teller 345 000 innbyggere (2005).
== Administrative enheter ==
Distriktet består av ni subdistrikter, to storkommuner ogt tre kommuner:
Subdistriktet Jiancaoping 尖草坪街道
Subdistriktet Guangshe 光社街道
Subdistriktet Shanglan 上兰街道
Subdistriktet Nanzhai 南寨街道
Subdistriktet Yingxin 迎新街街道
Subdistriktet Gucheng 古城街道
Subdistriktet Huifeng 汇丰街道
Subdistriktet Chaicun 柴村街道
Subdistriktet Xincheng 新城街道Storkommunen Xiangyang 向阳镇
Storkommunen Yangqu 阳曲镇Kommunen Matoushui 马头水乡
Kommunen Baiban 柏板乡
Kommunen Xiyan 西墕乡
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Jiancaoping (kinesisk: 尖草坪区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. | 11,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanbailin | 2023-02-04 | Wanbailin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Wanbailin (kinesisk: 万柏林区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 304,8 km² og teller 485 400 innbyggere.
| Wanbailin (kinesisk: 万柏林区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 304,8 km² og teller 485 400 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Wanbailin (kinesisk: 万柏林区) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Det har et areal på 304,8 km² og teller 485 400 innbyggere. | 11,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinrong | 2023-02-04 | Xinrong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Xinrong (kinesisk: 新荣区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 1 006 km² og teller ca. 110 000 innbyggere.
| Xinrong (kinesisk: 新荣区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 1 006 km² og teller ca. 110 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xinrong (kinesisk: 新荣区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 1 006 km² og teller ca. | 11,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinyuan_(Taiyuan) | 2023-02-04 | Jinyuan (Taiyuan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Jinyuan (kinesisk: 晋源区, pinyin: Jìnyuán Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi.
Det har et areal på 287 km² og teller 176 300 innbyggere.
| Jinyuan (kinesisk: 晋源区, pinyin: Jìnyuán Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi.
Det har et areal på 287 km² og teller 176 300 innbyggere.
== Administrative enheter ==
Distriktet består av tre subdistrikter og tre storkommuner:
Subdistriktet Jinyuan 晋源街道
Subdistriktet Yijing 义井街道
Subdistriktet Luocheng 罗城街道Storkommunen Jinci 晋祠镇
Storkommunen Jinsheng 金胜镇
Storkommunen Yaocun 姚村镇
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Jinyuan (kinesisk: 晋源区, pinyin: Jìnyuán Qū) er et kinesisk bydistrikt, og tilhører byprefekturet Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. | 11,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xunyang_(Jiujiang) | 2023-02-04 | Xunyang (Jiujiang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Xunyang (kinesisk: 浔阳区; pinyin: Xúnyáng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 50 km² og teller 351 000 innbyggere.
| Xunyang (kinesisk: 浔阳区; pinyin: Xúnyáng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 50 km² og teller 351 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xunyang (kinesisk: 浔阳区; pinyin: Xúnyáng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 50 km² og teller 351 000 innbyggere. | 11,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABBalaena%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Balaena» | ['Kategori:1946 i Norge', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Harland and Wolff', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1946'] | FLK «Balaena» var et flytende hvalkokeri tilhørende tønsbergrederne Nils Bugge og Harald Krogh-Hansen gjennom selskapet United Whalers i London. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast og overlevert før den antarktiske fangstsesongen 1946/47. Etter endt sesong 1959/60 ble hun solgt til Japan og omdøpt «Kyokuyo Maru 3».
| FLK «Balaena» var et flytende hvalkokeri tilhørende tønsbergrederne Nils Bugge og Harald Krogh-Hansen gjennom selskapet United Whalers i London. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast og overlevert før den antarktiske fangstsesongen 1946/47. Etter endt sesong 1959/60 ble hun solgt til Japan og omdøpt «Kyokuyo Maru 3».
== FLK «Balaena» ==
«Balaena» var svært moderne utstyrt og produserte i tillegg til hvalolje også biprodukter som kjøttekstrakt, fôrmel og hvalkjøtt. Størrelsen på arbeidsplanet var økt ved at skroget hadde utskrådde sider, samt at broa og bakken var trukket så langt frem som mulig. Skipet hadde lugarer for 444 mann, og nesten hele besetningen var norsk, det var også noen engelske eksperter, til tross for at skipet var registrert i Storbritannia.
«Balaena» brakte den første sesongen med seg to Walrus-fly for bruk til rekognosering. Flyene ble sendt opp med katapult og heist opp igjen på dekk etter endt tur og plassert i hangaren på akterdekket. Flyene hadde en besetning på tre – flyger, navigatør og radiooperatør. Etter sesongen ble flyene solgt og hangaren gjort om til ekstra lugarplass. Tilgangen på hval hadde vært så god at det ikke hadde vært behov for flyrekognosering.
Fangsten den første sesongen utgjorde 192 000 fat hvalolje, mens den i «Balaena»s siste sesong 1959/60 var redusert til 80 000 fat. Fangsten ble gjennomført med mellom 11 og 14 hvalbåter, og i ekspedisjonen inngikk også et eget fryseskip for hvalkjøtt.
Etter nedgangen i fangstresultat og kamp om kvotene, valgte eierne i 1960 å selge «Balaena» til Japan sammen med fryseskipet «Enderby» og syv «Setter»-hvalbåter.
== FLK «Kyokuyo Maru 3» ==
«Balaena» forlot sommeropplaget i Tønsberg august 1960 under det nye navnet «Kyokuyo Maru 3». Japanerne hadde kjøpt flere britiske kokerier kun for å overta kvoter, men «Kyokuyo Maru 3» fortsatte i fangst helt frem til 1976. I 1969 ble hun omfattende modernisert ved verftet Hitachi Zosen. Skipet ble forlenget 60 fot, og det ble installert utstyr for produksjon av fiskemel og fiskeolje. De siste årene opererte hun som fabrikkskip for fiskeflåten.
I begynnelsen av 1978 ble «Kyokuyo Maru 3» hugget i Japan.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
Hvalfangerselskabet Hektor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Balaena (ship, 1946) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) IMO 5199454 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) FLK «Balaena» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
1946 BALAENA Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine. Lardex | | type = Flytende hvalkokeri | 11,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igman | 2023-02-04 | Igman | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fjell i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Fjell i De dinariske Alper', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Igman er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina, like sørøst for Sarajevo og ved siden av fjellet Bjelašnica og landsbyen Ilidža. Det høyeste punktet til Igman er Vlahinja på 1 502 meter, som dermed er et av de laveste Sarajevo–fjellene.
Igman er et populært turiststed for gå– og skiturer, og er fremdeles et av de største turistattraksjonene i Sarajevo. Under vinter-OL 1984 ble det avholdt flere øvelser her, i tillegg til nabofjellene Bjelašnica og Jahorina. Det er ført opp flere bygninger ved Igman, hvorav mange fremdeles bærer preg av konflikten i 1992–1995. Et turistmål er hoppbakkeanlegget fra de olympiske leker, hvor premeutdelingspodiet har flere kulehull i seg etter at det ble brukt som henrettingsplass under krigen. Det har i nyere tid blitt planlagt en taubane mellom Igman og Ilidžas Hrasnica.
Fjellet har for øvrig også rekorden som den kaldeste plassen i regionen med en minimumsteperatur på −43 °C. Ved klarvær kan man fra toppen av fjellet se helt til Montenegro og Adriaterhavet.
| Igman er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina, like sørøst for Sarajevo og ved siden av fjellet Bjelašnica og landsbyen Ilidža. Det høyeste punktet til Igman er Vlahinja på 1 502 meter, som dermed er et av de laveste Sarajevo–fjellene.
Igman er et populært turiststed for gå– og skiturer, og er fremdeles et av de største turistattraksjonene i Sarajevo. Under vinter-OL 1984 ble det avholdt flere øvelser her, i tillegg til nabofjellene Bjelašnica og Jahorina. Det er ført opp flere bygninger ved Igman, hvorav mange fremdeles bærer preg av konflikten i 1992–1995. Et turistmål er hoppbakkeanlegget fra de olympiske leker, hvor premeutdelingspodiet har flere kulehull i seg etter at det ble brukt som henrettingsplass under krigen. Det har i nyere tid blitt planlagt en taubane mellom Igman og Ilidžas Hrasnica.
Fjellet har for øvrig også rekorden som den kaldeste plassen i regionen med en minimumsteperatur på −43 °C. Ved klarvær kan man fra toppen av fjellet se helt til Montenegro og Adriaterhavet.
== Se også ==
Igman-Olympiabakkene | Igman er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina, like sørøst for Sarajevo og ved siden av fjellet Bjelašnica og landsbyen Ilidža. Det høyeste punktet til Igman er Vlahinja på 1 502 meter, som dermed er et av de laveste Sarajevo–fjellene. | 11,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjela%C5%A1nica | 2023-02-04 | Bjelašnica | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Fjell i De dinariske Alper', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bjelašnica er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina. Fjellet ligger like sørvest for Sarajevo, ved siden av fjellet Igman. Den høyeste toppen til Bjelašnica er på 2 067 meter.
Bjelašnica er et populært turiststed for tur– og skigåing og ligger bare 20 minutter utenfor Sarajevo. Under Vinter-OL 1984 ble det holdt flere øvinger ved Bjelašnica, og det står fortsatt mange bygninger fra denne tiden, inkludert hotell og skiområde.
Nedre del av Bjelašnica er stort sett skogkledd, men det finnes ingen tre over tregrensen på 1 500 meter. Det finnes for øvrig mange turløyper som går opp mot de høyeste toppene, som blir vedlikeholdt av lokale fjellklubber. Fjellets navn stammer sannsynligvis fra Bijel som betyr hvit.
| Bjelašnica er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina. Fjellet ligger like sørvest for Sarajevo, ved siden av fjellet Igman. Den høyeste toppen til Bjelašnica er på 2 067 meter.
Bjelašnica er et populært turiststed for tur– og skigåing og ligger bare 20 minutter utenfor Sarajevo. Under Vinter-OL 1984 ble det holdt flere øvinger ved Bjelašnica, og det står fortsatt mange bygninger fra denne tiden, inkludert hotell og skiområde.
Nedre del av Bjelašnica er stort sett skogkledd, men det finnes ingen tre over tregrensen på 1 500 meter. Det finnes for øvrig mange turløyper som går opp mot de høyeste toppene, som blir vedlikeholdt av lokale fjellklubber. Fjellets navn stammer sannsynligvis fra Bijel som betyr hvit.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bjelašnica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bjelašnica er et fjell som ligger sentralt i Bosnia-Hercegovina. Fjellet ligger like sørvest for Sarajevo, ved siden av fjellet Igman. | 11,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iksa | 2023-02-04 | Iksa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Novosibirsk oblast', 'Kategori:Elver i Tomsk oblast'] | Iksa (russisk: Икса) er en elv i Tomsk og Novosibirsk oblast i Russland, og er en av sideelvene til Tsjaja fra høyre i nedbørfeltet til Ob. Elven er 430 kilometer lang og har et nedbørfelt på 6 130 km². Den har en middelvannføring på 7,3 m³/s.Iksa renner langs grensen mellom Tomsk og Novosibirsk oblast før den svinger nordover og ut i Tsjaja nær landsbyen Podgornoje. De største sideelvene er Bobrovka, Nedre Jarja, Gavrilovka, Antik, Pikhtovka, Rybnaja, Jelanka, Muza, Pisa, Kvantso og Terson.
| Iksa (russisk: Икса) er en elv i Tomsk og Novosibirsk oblast i Russland, og er en av sideelvene til Tsjaja fra høyre i nedbørfeltet til Ob. Elven er 430 kilometer lang og har et nedbørfelt på 6 130 km². Den har en middelvannføring på 7,3 m³/s.Iksa renner langs grensen mellom Tomsk og Novosibirsk oblast før den svinger nordover og ut i Tsjaja nær landsbyen Podgornoje. De største sideelvene er Bobrovka, Nedre Jarja, Gavrilovka, Antik, Pikhtovka, Rybnaja, Jelanka, Muza, Pisa, Kvantso og Terson.
== Referanser == | | nedbørfelt = 6 130 | nedbørfelt_ref = | 11,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilesja | 2023-02-04 | Ilesja | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Arkhangelsk oblast', 'Kategori:Nordre Dvinas vassdragsområde'] | Ilesja, Bolsjaja Ilesja eller Iljasja (russisk: Йлеша, Большая Илеша, Иляша) er en elv i Arkhangelsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Pinega fra venstre i nedbørfeltet til Nordre Dvina. Elven har en lengde på 204 kilometer og har et nedbørfelt på 2 250 km².
| Ilesja, Bolsjaja Ilesja eller Iljasja (russisk: Йлеша, Большая Илеша, Иляша) er en elv i Arkhangelsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Pinega fra venstre i nedbørfeltet til Nordre Dvina. Elven har en lengde på 204 kilometer og har et nedbørfelt på 2 250 km².
== Referanser == | | nedbørfelt = 2 250 | nedbørfelt_ref = | 11,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilet | 2023-02-04 | Ilet | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Elver i Mari El', 'Kategori:Elver i Tatarstan'] | Ilet (russisk: Илеть, marisk: Элнет – Elnet; tatarisk: Илләт – İllät) er en elv i Mari El og Tatarstan i Russland. Den er en av sideelvene til Volga fra venstre, og er 204 kilometer lang, hvorav 34 kilometer ligger i Tatarstan. Den har et nedbørfelt på 6 450 km².Ilets største sideelver er Asjit, Jusjut, Vontsja og Petjalka. Turisme og rafting er populære aktiviteter langs elven.
| Ilet (russisk: Илеть, marisk: Элнет – Elnet; tatarisk: Илләт – İllät) er en elv i Mari El og Tatarstan i Russland. Den er en av sideelvene til Volga fra venstre, og er 204 kilometer lang, hvorav 34 kilometer ligger i Tatarstan. Den har et nedbørfelt på 6 450 km².Ilets største sideelver er Asjit, Jusjut, Vontsja og Petjalka. Turisme og rafting er populære aktiviteter langs elven.
== Referanser == | Ilet (russisk: Илеть, marisk: Элнет – Elnet; tatarisk: Илләт – İllät) er en elv i Mari El og Tatarstan i Russland. Den er en av sideelvene til Volga fra venstre, og er 204 kilometer lang, hvorav 34 kilometer ligger i Tatarstan. | 11,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Er%C3%B8y_Fagervik | 2023-02-04 | Ingrid Erøy Fagervik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Ingrid Erøy Fagervik (født 12. juli 1977 i Stavanger) er en norsk journalist, redaktør og gründer.Hun er utdannet ved Universitetet i Bergen: administrasjons- og organisasjonsvitenskap og fjernsynsproduksjon. Har tidligere jobbet som nyhetsanker i TVNorge (2001–2008), og i lokal-tv (1997–1999) og avisen Agderposten (1993–1997).
Fra 2008 til 2010 var Fagervik utviklingsredaktør i avisen Vårt Land.Fagervik grunnla designbedriften «Blafre» i 2005. Bedriften produserer småbruksting i retrodesign, og produktene selges per 2015 i 600 forskjellige butikker i ti forskjellige land.Ingrid Erøy Fagervik ble kåret til årets nyskaper av Oslo Redaktørforening i 2010, og fikk prisen «Startknappen» som årets kvinnelige gründer i 2011.
| Ingrid Erøy Fagervik (født 12. juli 1977 i Stavanger) er en norsk journalist, redaktør og gründer.Hun er utdannet ved Universitetet i Bergen: administrasjons- og organisasjonsvitenskap og fjernsynsproduksjon. Har tidligere jobbet som nyhetsanker i TVNorge (2001–2008), og i lokal-tv (1997–1999) og avisen Agderposten (1993–1997).
Fra 2008 til 2010 var Fagervik utviklingsredaktør i avisen Vårt Land.Fagervik grunnla designbedriften «Blafre» i 2005. Bedriften produserer småbruksting i retrodesign, og produktene selges per 2015 i 600 forskjellige butikker i ti forskjellige land.Ingrid Erøy Fagervik ble kåret til årets nyskaper av Oslo Redaktørforening i 2010, og fikk prisen «Startknappen» som årets kvinnelige gründer i 2011.
== Referanser == | Ingrid Erøy Fagervik (født 12. juli 1977 i Stavanger) er en norsk journalist, redaktør og gründer. | 11,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilfjellet | 2023-02-04 | Ilfjellet | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rennebu', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Ilfjellet er et fjell i Rennebu kommune i Trøndelag. Fjellet har en høyde på 1 218 meter over havet og har en primærfaktor på 790 meter. Toppen er det høyeste punktet mellom Orkdalen og Soknedal/Gauldalen nord for Berkåk.
| Ilfjellet er et fjell i Rennebu kommune i Trøndelag. Fjellet har en høyde på 1 218 meter over havet og har en primærfaktor på 790 meter. Toppen er det høyeste punktet mellom Orkdalen og Soknedal/Gauldalen nord for Berkåk.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ilfjellet på Peakbook.org
Ilfjellet på Toppomania.info
https://www.facebook.com/Ilfjelletgrunneiarlag/ | | sf = 18,5 | 11,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilim | 2023-02-04 | Ilim | ['Kategori:102°Ø', 'Kategori:103°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Irkutsk oblast', 'Kategori:Jenisejs vassdragsområde'] | Ilim (russisk: Илим) er en elv i Irkutsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Angara fra høyre. Elven er 589 kilometer lang og har et nedbørfelt på 30 300 km².Elven fryser vanligvis til sent i oktober og er islagt til tidlig i mai. De største sideelvene til Ilim er Kotsjenga, Tuba og Tsjora.
| Ilim (russisk: Илим) er en elv i Irkutsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Angara fra høyre. Elven er 589 kilometer lang og har et nedbørfelt på 30 300 km².Elven fryser vanligvis til sent i oktober og er islagt til tidlig i mai. De største sideelvene til Ilim er Kotsjenga, Tuba og Tsjora.
== Referanser == | | nedbørfelt = 30 300 | 11,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilistaja | 2023-02-04 | Ilistaja | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Primorskij kraj'] | Ilistaja (russisk: Илистая, til 1972: Лефу – Lefu) er en elv i Primorskij kraj i Russland. Den er 220 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 470 km².Elvens kilde er Prezevalskij i Sikhote-Alin-fjellene, hvor den renner nordover og ut i Khankasjøen i sør.
| Ilistaja (russisk: Илистая, til 1972: Лефу – Lefu) er en elv i Primorskij kraj i Russland. Den er 220 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 470 km².Elvens kilde er Prezevalskij i Sikhote-Alin-fjellene, hvor den renner nordover og ut i Khankasjøen i sør.
== Referanser == | | nedbørfelt = 5 470 | nedbørfelt_ref = | 11,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilmenjoki | 2023-02-04 | Ilmenjoki | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Finland', 'Kategori:Elver i Karelia', 'Kategori:Elver i Leningrad oblast', 'Kategori:Nevas vassdragsområde', 'Kategori:Södra Karelens geografi'] | Ilmenjoki (russisk: Ильменйоки, finsk: Ilmeenjoki) er en elv i Finland og Russland og er en av sideelvene til Vuoksa fra venstre. Elven er 45 kilometer lang.
Ilmenjoki renner ut fra en liten innsjø i Finland nær grensen mot Russland. Elven renner sørover og danner så grensen mellom Karelia og Leningrad oblast. Elven renner blant annet gjennom byen Prototsjnoje. | Ilmenjoki (russisk: Ильменйоки, finsk: Ilmeenjoki) er en elv i Finland og Russland og er en av sideelvene til Vuoksa fra venstre. Elven er 45 kilometer lang.
Ilmenjoki renner ut fra en liten innsjø i Finland nær grensen mot Russland. Elven renner sørover og danner så grensen mellom Karelia og Leningrad oblast. Elven renner blant annet gjennom byen Prototsjnoje. | Ilmenjoki (russisk: Ильменйоки, finsk: Ilmeenjoki) er en elv i Finland og Russland og er en av sideelvene til Vuoksa fra venstre. Elven er 45 kilometer lang. | 11,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Changjiang_(Jingdezhen) | 2023-02-04 | Changjiang (Jingdezhen) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Changjiang (kinesisk: 昌江区; pinyin: Chāngjiāng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. Det har et areal på 391,8 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2006).
| Changjiang (kinesisk: 昌江区; pinyin: Chāngjiāng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. Det har et areal på 391,8 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2006).
== Kulturminner ==
Den gamle brennovnen i landsbyen Hutian (湖田古瓷窑址, Hutian gu ciyao zhi, Hutian ancient kiln site) ble i 1982 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Den er en av Kinas mest berømte historiske porsellensovner. Den var i drift fra De fem dynastiers tid (907–960), gjennom hele Songdynastiet (960–1279) og Yuandynastiet (1271–1368) og innstilte sin produksjon rundt mideten av Ming-dynastiet.
== Administrative enheter ==
Subdistrikt:
Xijiao 西郊街道Storkommuner:
Jingcheng 竟成镇, Nianyushan 鲇鱼山镇Kommuner:
Lümeng 吕蒙乡, Liyang 丽阳乡, Hetang 荷塘乡
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Changjiang (kinesisk: 昌江区; pinyin: Chāngjiāng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. | 11,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhushan_(Jingdezhen) | 2023-02-04 | Zhushan (Jingdezhen) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Zhushan (kinesisk: 珠山区, pinyin: Zhūshān Qū = Perlefjelldistriktet) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. Det har et areal på 39,9 km² og teller ca. 277 000 innbyggere.
| Zhushan (kinesisk: 珠山区, pinyin: Zhūshān Qū = Perlefjelldistriktet) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. Det har et areal på 39,9 km² og teller ca. 277 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhushan (kinesisk: 珠山区, pinyin: Zhūshān Qū = Perlefjelldistriktet) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Jiangxi. Det ligger under byprefekturet Jingdezhen. | 11,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilytsj | 2023-02-04 | Ilytsj | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Komi', 'Kategori:Petsjoras vassdragsområde'] | Ilytsj (russisk: Илыч) er en elv i republikken Komi i Russland og er en av sideelvene til Petsjora fra høyre. Elven har en lengde på 411 kilometer og har et nedbørfelt på 16 000 km². Ilytsj fryser vanligvis til tidlig i november og er islagt til sent i april. De største sideelvene til Ilytsj er Kogel og Palju.
Naturreservatet Petsjora-Ilytsj ligger på venstresiden av Ilytsj.
| Ilytsj (russisk: Илыч) er en elv i republikken Komi i Russland og er en av sideelvene til Petsjora fra høyre. Elven har en lengde på 411 kilometer og har et nedbørfelt på 16 000 km². Ilytsj fryser vanligvis til tidlig i november og er islagt til sent i april. De største sideelvene til Ilytsj er Kogel og Palju.
Naturreservatet Petsjora-Ilytsj ligger på venstresiden av Ilytsj.
== Referanser == | | nedbørfelt = 16 000 | nedbørfelt_ref = | 11,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiangcheng_(Suzhou) | 2023-02-04 | Xiangcheng (Suzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Suzhou'] | Xiangcheng (kinesisk: 相城区; pinyin: Xiàngchéng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 416 km² og teller 340 000 innbyggere (2004).
| Xiangcheng (kinesisk: 相城区; pinyin: Xiàngchéng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 416 km² og teller 340 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xiangcheng (kinesisk: 相城区; pinyin: Xiàngchéng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. | 11,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indiga | 2023-02-04 | Indiga | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Arkhangelsk oblast', 'Kategori:Elver i Nenetsk'] | Indiga (russisk: Индига) er en elv i Nenetsk autonome okrug i Arkhangelsk oblast i Russland. Den har utspring fra myrområdene ved Timanhøydene, mens munningen er i Indigskajabukta i Barentshavet.
Indiga er 193 kilometer lang og har et nedbørfelt på 3 790 km². Den største sideelva er Belaja. Elva renner gjennom Malozemelskaja Tundra, og i den øvre delen av elven finnes det flere stryk, mens den nedre delen svinger seg sakte over et våtmarksområde med mange innsjøer.
Indiga fryser vanligvis til sent i oktober og er islagt til mai. Elven fungerer dårlig til skipsfart og ved høy vannføring kan bare de nederste 25 kilometerne benyttes til dette formålet.
| Indiga (russisk: Индига) er en elv i Nenetsk autonome okrug i Arkhangelsk oblast i Russland. Den har utspring fra myrområdene ved Timanhøydene, mens munningen er i Indigskajabukta i Barentshavet.
Indiga er 193 kilometer lang og har et nedbørfelt på 3 790 km². Den største sideelva er Belaja. Elva renner gjennom Malozemelskaja Tundra, og i den øvre delen av elven finnes det flere stryk, mens den nedre delen svinger seg sakte over et våtmarksområde med mange innsjøer.
Indiga fryser vanligvis til sent i oktober og er islagt til mai. Elven fungerer dårlig til skipsfart og ved høy vannføring kan bare de nederste 25 kilometerne benyttes til dette formålet.
== Referanser == | | nedbørfelt = 3 790 | nedbørfelt_ref = | 11,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%AEteaux_de_l%E2%80%99Abbaye | 2023-02-04 | Cîteaux de l’Abbaye | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Côte-d'Or", 'Kategori:Franske oster'] | Cîteaux de l'Abbaye er en fransk ost produsert av cisterciensermunker siden 1925. Den ystes av melk fra Montbéliarde-kuen som beiter på markene til munkene i Cîteaux i Frankrike.
Osten tilhører familien til halvfaste oster med vasket skorpe. Den har en diskret aroma og utvikler en balansert smak. Munkenes drøyt 60 kyr produserer nærmere 500 000 liter melk pr. år som igjen sikrer en årlig osteproduksjon på 70 tonn.
| Cîteaux de l'Abbaye er en fransk ost produsert av cisterciensermunker siden 1925. Den ystes av melk fra Montbéliarde-kuen som beiter på markene til munkene i Cîteaux i Frankrike.
Osten tilhører familien til halvfaste oster med vasket skorpe. Den har en diskret aroma og utvikler en balansert smak. Munkenes drøyt 60 kyr produserer nærmere 500 000 liter melk pr. år som igjen sikrer en årlig osteproduksjon på 70 tonn.
== Eksterne lenker ==
http://www.munkeby.net/norsk/abbayecheese.html | Cîteaux de l'Abbaye er en fransk ost produsert av cisterciensermunker siden 1925. Den ystes av melk fra Montbéliarde-kuen som beiter på markene til munkene i Cîteaux i Frankrike. | 11,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inny | 2023-02-04 | Inny | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Republikken Irland', 'Kategori:Longford', 'Kategori:Westmeath'] | Inny er en elv i Irland. Den renner fra Lough Sheelin i County Cavan og sørover til Lough Derravaragh. Herfra renner elven vestover til den møter elven Shannon ved Lough Ree.
Den største byen langs Inny er Ballymahon. | Inny er en elv i Irland. Den renner fra Lough Sheelin i County Cavan og sørover til Lough Derravaragh. Herfra renner elven vestover til den møter elven Shannon ved Lough Ree.
Den største byen langs Inny er Ballymahon. | Inny er en elv i Irland. Den renner fra Lough Sheelin i County Cavan og sørover til Lough Derravaragh. | 11,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clare_Sewell_Widerberg | 2023-02-04 | Clare Sewell Widerberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske militærhistorikere', 'Kategori:Norske oberstløytnanter', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Clare Sewell Widerberg (født 9. september 1868 i Kristiania, død 23. juli 1957) var en norsk militærhistoriker.
Widerberg begynte sin militære løpebane som kadett i 1868 og avsluttet som oberstløytnant i 1930. Han var som militæringeniør ansvarlig for å planlegge og bygge befestninger i blant annet Fossum, Ørje og Kroksund. Han arbeidet også som lærer ved Militærhøyskolen (1907-1934) og Krigsskolen. Han var medlem av den sakkyndige Akershuskommisjonen, med ansvar for restaureringsplanene for festningen (1913-1921) senere formann. Widerberg skrev flere artikler og var medforfatter i bøker og artikler med både militært og historisk innhold.
Clare Sewell Widerberg var sønn av oberst Nicolaus Magnus Widerberg og Helga Nathalie Sewell og giftet seg 15. desember 1892 med sin kusine Johanne Berg, datter av oberstløytnant Hans Unger Berg og Catharina Nathalie Sewell. De etterlot seg ingen barn.
| Clare Sewell Widerberg (født 9. september 1868 i Kristiania, død 23. juli 1957) var en norsk militærhistoriker.
Widerberg begynte sin militære løpebane som kadett i 1868 og avsluttet som oberstløytnant i 1930. Han var som militæringeniør ansvarlig for å planlegge og bygge befestninger i blant annet Fossum, Ørje og Kroksund. Han arbeidet også som lærer ved Militærhøyskolen (1907-1934) og Krigsskolen. Han var medlem av den sakkyndige Akershuskommisjonen, med ansvar for restaureringsplanene for festningen (1913-1921) senere formann. Widerberg skrev flere artikler og var medforfatter i bøker og artikler med både militært og historisk innhold.
Clare Sewell Widerberg var sønn av oberst Nicolaus Magnus Widerberg og Helga Nathalie Sewell og giftet seg 15. desember 1892 med sin kusine Johanne Berg, datter av oberstløytnant Hans Unger Berg og Catharina Nathalie Sewell. De etterlot seg ingen barn.
== Utmerkelser ==
Kongens fortjenstmedalje i gull, 1930
Norsk Militært Tidsskrifts medalje for besvarelse av prisoppgave i sølv, 1920
== Bibliografi ==
Elementerne af den grafiske Statik : Foredrag ved Den militære Høiskole, 1898.
Norges første militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644-1656 : et bidrag til de norske befestningers historie, 1924.
Akershus festning: et bidrag til dens bygningshistorie inntil utgangen av Christian IV's regjering, Oslo: Jacob Dybwads forlag, 1932
Norske minnesmerker: Fredrikstad: Gamlebyen og festningen, Riksantikvaren, 1934.
Akershus festning : en redegjørelse, Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1937.
Den Norske fortifikasjonsetat 1940-tallet (Trykket 2001)
Vinger skanse i Fortidsminneforeningens årbok 1942.
Norske minnesmerker: Halden: festningen og byen, Riksantikvaren, 1963.
Blaker skanse.
=== Fra Militært tidsskrift ===
«Enkelte hovedspørgsmål vedrørende en reorganisering af ingeniørvåbnet», 1901.
«Munkholmens festnings bygningshistorie fra anlegget til utgangen av det 17. århundrede», 1936.
=== Fra magasinet St. Hallvard ===
«Bidrag til Akershus og Kristianias befolknings historie»
«Kristianias befæstning 1624–1644»
«Et morsomt fund på Akershus»
«En kontrafeier i Kristiania 1644–1661»
Hovedtangens første befæstninger : hyldningsmedaljerne
«Hovedtangsporten fra 1756»
«Følgene av bybrannen i 1686 for esplanaden og for bybefestningen»
«Litt om tårnuret på Akershus fra de eldste tider og til begyndelsen av det 19de århundre»
«Rotgietere og støpning av metallskyts i Oslo omkring utgangen av det 17. århundret»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Barth, B. J. (red.): Norges militære embedsmenn 1929, Oslo: A. M. Hanches forlag, s. 634–635
Hvem er hvem? 1930, s. 450
Hvem er hvem? 1948, s. 561
Kavli, Guthorm: Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Oslo: Universitetsforlaget, 1987., s. 199
Sollied, Henning (mfl.): Ætt og by, Festskrift til S. H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie, Oslo: Cammermeyers boghandel, s. 212f | Clare Sewell Widerberg (født 9. september 1868 i Kristiania, død 23. | 11,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Beck | 2023-02-04 | Walter Beck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Walter Beck (født 20. november 1907, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der Sveits fikk sølvmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, men fikk 5.-plass i hopp og 13.-plass i frittstående som beste enkeltresultater for øvrig. Sammenlagt kom han på 22.-plass.
I VM-sammenheng har han tre medaljer fra VM i 1938; sølv i lagkampen, og sølv i hopp og bronse i svingstang individuelt.
| Walter Beck (født 20. november 1907, dødsår ukjent) var en sveitsisk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der Sveits fikk sølvmedalje i lagkampen. Han vant ingen individuelle medaljer, men fikk 5.-plass i hopp og 13.-plass i frittstående som beste enkeltresultater for øvrig. Sammenlagt kom han på 22.-plass.
I VM-sammenheng har han tre medaljer fra VM i 1938; sølv i lagkampen, og sølv i hopp og bronse i svingstang individuelt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Beck – Olympedia
(en) Walter Beck – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 11,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Instrutsj | 2023-02-04 | Instrutsj | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kaliningrad oblast', 'Kategori:Pregoljas vassdragsområde'] | Instrutsj (russisk: Инструч, tysk: Inster, litauisk: Įsrutis) er en elv i Kaliningrad oblast i Russland. Elven er 101 kilometer lang.
Elven har sin kilde nordøst for Dobrovolsk og sammen med elva Angrapa danner de Pregolja nær Tsjernjakhovsk. Før 1945 hørte elven til tyske Øst-Preussen. Byen Insterburg (i dag Tsjernjakhovsk) ble kalt opp etter det tyske navnet på elven, Inster.
| Instrutsj (russisk: Инструч, tysk: Inster, litauisk: Įsrutis) er en elv i Kaliningrad oblast i Russland. Elven er 101 kilometer lang.
Elven har sin kilde nordøst for Dobrovolsk og sammen med elva Angrapa danner de Pregolja nær Tsjernjakhovsk. Før 1945 hørte elven til tyske Øst-Preussen. Byen Insterburg (i dag Tsjernjakhovsk) ble kalt opp etter det tyske navnet på elven, Inster.
== Referanser == | | lengde = 101 | 11,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inva | 2023-02-04 | Inva | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Perm kraj'] | Inva (russisk: Иньва) er en elv i Perm kraj i Russland og er en av sideelvene til Kama fra høyre i nedbørfeltet til Volga. Elven er 257 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 920 km². Den har et fall på 188 meter og en gjennomsnittlig helling på 0,2 meter per kilometer. Middelvannføringen 30 kilometer før munningen er 29 m³/s.Elven har sin kilde ved åsen Verhnekamskoj i nærheten av grensa til Kirov oblast. Den renner gjennom Komi-Permjakia og ut i Kamareservoaret. De største sideelvene til Inva er Kuba, Velva, Ister, Dojeg, Poj og Isyl fra venstre og Jusva fra høyre.
| Inva (russisk: Иньва) er en elv i Perm kraj i Russland og er en av sideelvene til Kama fra høyre i nedbørfeltet til Volga. Elven er 257 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 920 km². Den har et fall på 188 meter og en gjennomsnittlig helling på 0,2 meter per kilometer. Middelvannføringen 30 kilometer før munningen er 29 m³/s.Elven har sin kilde ved åsen Verhnekamskoj i nærheten av grensa til Kirov oblast. Den renner gjennom Komi-Permjakia og ut i Kamareservoaret. De største sideelvene til Inva er Kuba, Velva, Ister, Dojeg, Poj og Isyl fra venstre og Jusva fra høyre.
== Referanser == | | nedbørfelt = 5 920 | nedbørfelt_ref = | 11,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjervalelva | 2023-02-04 | Gjervalelva | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nordland', 'Kategori:Rødøys geografi'] | Gjervalelva er et vassdrag i Rødøy kommune.
Vassdraget renner vestover fra fjellene sørvest for Melfjordbotn og ut i fjordarmen Gjervalen helt sør i Rødøy kommune. Deler av nedslagsfeltet strekker seg sørover inn i Rana kommune, hvor det grenser mot Helgåvassdraget.
Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.
| Gjervalelva er et vassdrag i Rødøy kommune.
Vassdraget renner vestover fra fjellene sørvest for Melfjordbotn og ut i fjordarmen Gjervalen helt sør i Rødøy kommune. Deler av nedslagsfeltet strekker seg sørover inn i Rana kommune, hvor det grenser mot Helgåvassdraget.
Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.
== Referanser == | Gjervalelva er et vassdrag i Rødøy kommune. | 11,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inzer | 2023-02-04 | Inzer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Basjkortostan'] | Inzer (russisk: Инзер, basjkirsk: Инйәр – Injer) er en elv i Basjkortostan i Russland og er en av sideelvene til Sim. Elven starter der elvene Bolsjojgo og Malogo Inzera renner sammen. Elven er 307 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 380 km². Middelvannføringen er på 67,7 m³/s.
I øvre og midtre deler av nedbørfeltet finnes det karstformasjoner. Her finner man også en del gran- og furuskog, mens furu, bjørk, eik og lind finnes langs nedre deler av elven. Inzer blir blant annet benyttet til tømmerfløting.
De største sideelvene til Inzer er Tiulmen fra høyre og Siurjunziak, Basu og Askyn fra venstre.
| Inzer (russisk: Инзер, basjkirsk: Инйәр – Injer) er en elv i Basjkortostan i Russland og er en av sideelvene til Sim. Elven starter der elvene Bolsjojgo og Malogo Inzera renner sammen. Elven er 307 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 380 km². Middelvannføringen er på 67,7 m³/s.
I øvre og midtre deler av nedbørfeltet finnes det karstformasjoner. Her finner man også en del gran- og furuskog, mens furu, bjørk, eik og lind finnes langs nedre deler av elven. Inzer blir blant annet benyttet til tømmerfløting.
De største sideelvene til Inzer er Tiulmen fra høyre og Siurjunziak, Basu og Askyn fra venstre.
== Referanser == | | nedbørfelt = 5 380 | nedbørfelt_ref = | 11,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_1990 | 2023-02-04 | Solheim Cup 1990 | ['Kategori:1990 i Florida', 'Kategori:Golf i 1990', 'Kategori:Golfturneringer i USA', 'Kategori:Orlando', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Florida', 'Kategori:Sport i USA i 1990'] | Solheim Cup 1990 var første gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert i Orlando, Florida, USA ved Lake Nona Golf & Country Club fra 16. til 18. november 1990. Laget fra USA slo det europeiske laget 11,5 poeng mot 4,5.
| Solheim Cup 1990 var første gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert i Orlando, Florida, USA ved Lake Nona Golf & Country Club fra 16. til 18. november 1990. Laget fra USA slo det europeiske laget 11,5 poeng mot 4,5.
== Lagene ==
== Format ==
Det ble totalt delt ut 16 poeng. Fredag hadde fire runder med foursome. Lørdag hadde seks runder med fourball. De siste 8 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag. Alle åtte golfspillerne fra hvert lag spilte hver dag.
== Matchene ==
=== Fredag ===
Foursome
=== Lørdag ===
Fourball
=== Søndag ===
Singler
== Se også ==
Solheim Cup
== Eksterne lenker ==
1990 Solheim Cup Match Results | Solheim Cup 1990 var første gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert i Orlando, Florida, USA ved Lake Nona Golf & Country Club fra 16. | 11,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canglang | 2023-02-04 | Canglang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Suzhou'] | Canglang (kinesisk: 沧浪区; pinyin: Cānglàng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 25 km² og teller 330 000 innbyggere (2004).
| Canglang (kinesisk: 沧浪区; pinyin: Cānglàng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 25 km² og teller 330 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Canglang (kinesisk: 沧浪区; pinyin: Cānglàng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. | 11,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ipe%C4%BE | 2023-02-04 | Ipeľ | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:19°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Donaus vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Slovakia', 'Kategori:Elver i Ungarn', 'Kategori:Sideelver til Donau'] | Ipeľ (på slovakisk) eller Ipoly (på ungarsk) (tysk: Eipel) er en 232 kilometer lang elv i Slovakia og Ungarn samt en av sideelvene til Donau. Den har sin kilde sentralt i Slovakia ved fjellene Slovenské rudohorie. Elven renner sørover til den ungarske grensen, før den renner sørvestover, vestover og så sørover igjen langs grensen før den munner ut i Donau nær Szob.
Ipeľ renner igjennom eller danner grensen mellom regionene Banská Bystrica og Nitra i Slovakia, samt Nógrád og Pest i Ungarn.
| Ipeľ (på slovakisk) eller Ipoly (på ungarsk) (tysk: Eipel) er en 232 kilometer lang elv i Slovakia og Ungarn samt en av sideelvene til Donau. Den har sin kilde sentralt i Slovakia ved fjellene Slovenské rudohorie. Elven renner sørover til den ungarske grensen, før den renner sørvestover, vestover og så sørover igjen langs grensen før den munner ut i Donau nær Szob.
Ipeľ renner igjennom eller danner grensen mellom regionene Banská Bystrica og Nitra i Slovakia, samt Nógrád og Pest i Ungarn.
== Byer og tettsteder ==
Poltár (SK)
Kalinovo (SK)
Boľkovce (SK)
Litke (UN)
Szécsény (UN)
Balassagyarmat (UN)
Šahy (SK)
Salka (SK)
Szob (UN)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ipoly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | inndelingnavn = | 11,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuang_(Datong) | 2023-02-04 | Kuang (Datong) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 62 km² og teller ca. 440 000 innbyggere (2004).
| Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 62 km² og teller ca. 440 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 62 km² og teller ca. | 11,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuang | 2023-02-04 | Kuang | ['Kategori:Pekere'] | Kuang kan være:
Bydistriktet Kuang i byprefekturet Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Kuang i byprefekturet Yangquan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | Kuang kan være:
Bydistriktet Kuang i byprefekturet Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Kuang i byprefekturet Yangquan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | Kuang kan være: | 11,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irva | 2023-02-04 | Irva | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Komi'] | Irva er en elv i republikken Komi og en av sideelvene til Mezen fra venstre. Elven er 174 kilometer lang og har et nedbørfelt på 2 260 km². Irvas største sideelv er Piju.
Irva har sin kilde i skogsområdene nord for Emva. Den renner først nordøstover og senere nordvestover. Elven renner ut i Mezen ved landsbyen Glotovo.
| Irva er en elv i republikken Komi og en av sideelvene til Mezen fra venstre. Elven er 174 kilometer lang og har et nedbørfelt på 2 260 km². Irvas største sideelv er Piju.
Irva har sin kilde i skogsområdene nord for Emva. Den renner først nordøstover og senere nordvestover. Elven renner ut i Mezen ved landsbyen Glotovo.
== Referanser == | | nedbørfelt = 2 260 | nedbørfelt_ref = | 11,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MacPaint | 2023-02-04 | MacPaint | ['Kategori:Apple-programvare', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Programvare fra 1984'] | MacPaint var et bitmap-basert tegneprogram utviklet av Apple Computer og lansert sammen med den opprinnelige Macintosh-modellen 24. januar 1984. MacPaint var bemerkelsesverdig da det ble lansert fordi det kunne generere grafikk som kunne brukes av andre programmer. Ved å bruke maskinens mus, utklippsboken og det innebygde grafikkspråket QuickDraw kunne tegninger klippes ut fra MacPaint og limes inn i dokumenter i tekstbehandlingsprogrammet MacWrite. Grafikk fra programmet kunne også klippes ut og via programmet ResEdit kopieres inn ressursdelen av en annen applikasjon i forbindelse med oversettelse av programmet til et annet språk.
MacPaint ble utviklet av Bill Atkinson, som var en av medlemmene i gruppa som utviklet Macintosh hos Apple. Tidlige utviklingsversjoner av MacPaint ble kalt MacSketch, som viste tilbake til programmets røtter i LisaSketch. Programmet ble senere overtatt av Claris, datterselskapet som Apple opprettet i 1987 for å håndtere programvare. Den siste versjonen av MacPaint var versjon 2.0 som ble utgitt i 1988. MacPaint ble nedlagt av Claris i 1998 p.g.a. sviktende salg.
| MacPaint var et bitmap-basert tegneprogram utviklet av Apple Computer og lansert sammen med den opprinnelige Macintosh-modellen 24. januar 1984. MacPaint var bemerkelsesverdig da det ble lansert fordi det kunne generere grafikk som kunne brukes av andre programmer. Ved å bruke maskinens mus, utklippsboken og det innebygde grafikkspråket QuickDraw kunne tegninger klippes ut fra MacPaint og limes inn i dokumenter i tekstbehandlingsprogrammet MacWrite. Grafikk fra programmet kunne også klippes ut og via programmet ResEdit kopieres inn ressursdelen av en annen applikasjon i forbindelse med oversettelse av programmet til et annet språk.
MacPaint ble utviklet av Bill Atkinson, som var en av medlemmene i gruppa som utviklet Macintosh hos Apple. Tidlige utviklingsversjoner av MacPaint ble kalt MacSketch, som viste tilbake til programmets røtter i LisaSketch. Programmet ble senere overtatt av Claris, datterselskapet som Apple opprettet i 1987 for å håndtere programvare. Den siste versjonen av MacPaint var versjon 2.0 som ble utgitt i 1988. MacPaint ble nedlagt av Claris i 1998 p.g.a. sviktende salg.
== Referanser == | MacPaint var et bitmap-basert tegneprogram utviklet av Apple Computer og lansert sammen med den opprinnelige Macintosh-modellen 24. januar 1984. | 11,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iton | 2023-02-04 | Iton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Eure', 'Kategori:Normandies geografi', 'Kategori:Orne', 'Kategori:Seines vassdragsområde'] | Iton er en elv i Normandie i Frankrike og en av sideelvene til Eure fra venstre. Elven har sitt utspring nær Moulins-la-Marche. I om lag 10 kilometer mellom Orvaux og Glisolles forsvinner den under jordens overflate.
Elven har en total lengde på 118 kilometer og munner ut i Eure ved Acquigny, sør i Louviers. Den har et nedbørfelt på 1 300 km², som dekker rundt 134 kommuner.
Iton renner gjennom følgende franske departement og landsbyer:
Orne: Crulai, Chandai
Eure: Bourth, Damville, La Bonneville-sur-Iton, Évreux
| Iton er en elv i Normandie i Frankrike og en av sideelvene til Eure fra venstre. Elven har sitt utspring nær Moulins-la-Marche. I om lag 10 kilometer mellom Orvaux og Glisolles forsvinner den under jordens overflate.
Elven har en total lengde på 118 kilometer og munner ut i Eure ved Acquigny, sør i Louviers. Den har et nedbørfelt på 1 300 km², som dekker rundt 134 kommuner.
Iton renner gjennom følgende franske departement og landsbyer:
Orne: Crulai, Chandai
Eure: Bourth, Damville, La Bonneville-sur-Iton, Évreux
== Eksterne lenker ==
(en) Iton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Iton er en elv i Normandie i Frankrike og en av sideelvene til Eure fra venstre. Elven har sitt utspring nær Moulins-la-Marche. | 11,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer | 2023-02-04 | Jacob Peter Meyer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1856', 'Kategori:Fødsler i 1781', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handelsfolk', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Vasaordenen'] | Jacob Peter Meyer (født 1781 i Christiania, død 14. februar 1856 i Christiania) var en norsk forretningsmann.
| Jacob Peter Meyer (født 1781 i Christiania, død 14. februar 1856 i Christiania) var en norsk forretningsmann.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jacob Peter Meyer var sønn av høker og trelasthandler Peter Petersen Meyer og Louise Lorentzdatter Helmer, og tilhørte slekten Meyer. Han ble gift i 1805 med Ingeborg Marie Barth Muus (datter av forvalter Johan Henrich Muus og Anne Dorph Falch). De fikk 14 barn, blant annet Thorvald Meyer og har mange etterkommere.
Han vokste opp i Lille Strandgate 4 i Christiania, like ved Bernt Ankers Paléet.
=== Forretningsmannen ===
Det var på kontoret til Bernt Anker han begynte sin karriere. Han tok siden over trelastforretningen og høkerbutikken etter sin far. I 1805 tok han handelsborgerskap. Han ble etterhvert også en av byens største skipsreder og trelasthandler. Han hadde litt av et forretningstalent, og da han døde ble han omtalt som en av byens rikeste menn.
Jacob Meyer er det største navn i norsk travsports historie. Han var en av stifterne av landets første hesteavlsforening 1832 og var også en av initiativtakerne til det første offentlige travløp i Norge. Det foregikk på Bjørvika under Christiania-markedet samme år. Det store klassiske travløpet «Jacob Meyers pokalløp» gikk av stabelen første gang 1896 til hans minne, og det var hans sønn Thorvald som bekostet pokalen. Fremdeles er dette løpet en av de store årlige festdager på Bjerke travbane.
1813–32 var Meyer sjef for Den ridende Borgergarde eller Det Gule Kor, og denne stillingen gav ham tittelen rittmester. 1822 ble han utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden.
== Verv og utmerkelser ==
1813-1832: Rittmester av Det Gule Kor, og sjef for Den Ridende Borgergarde.
1822 ble han utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden.
== Eiendommer han kjøpte ==
Alunverket
Losby bruk
Loengen
Stensbergløkken (Meyerløkka)
== Kilder ==
Arthur Skjelderup: Christianiafamilien Meyer
Losbygods | Jacob Peter Meyer (født 1781 i Christiania, død 14. februar 1856 i Christiania) var en norsk forretningsmann. | 11,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brandenburg | 2023-02-04 | Brandenburg | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Brandenburg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1990'] | For spesialstyrken, se: Brandenburg (spesialstyrke)Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland. Delstaten tilhørte DDR (Øst-Tyskland) fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990.
Delstatens hovedstad er Potsdam, arealet er på 29 478,61 km², og folketallet 2 504 300 innbyggere (per 30. november 2010). Landskoden er BB.
| For spesialstyrken, se: Brandenburg (spesialstyrke)Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland. Delstaten tilhørte DDR (Øst-Tyskland) fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990.
Delstatens hovedstad er Potsdam, arealet er på 29 478,61 km², og folketallet 2 504 300 innbyggere (per 30. november 2010). Landskoden er BB.
== Geografi ==
Brandenburg grenser i nord til Mecklenburg-Vorpommern, i øst til Vestpommerske voivodskap og Lubusz voivodskap i Polen, i sør til Sachsen, i vest til Sachsen-Anhalt og i nordvest til Niedersachsen. Delstaten omgir Tysklands hovedstad Berlin, som er en egen delstat.
Elven Oder dammer den østlige grensen og elven Elben deler av den vestlige. Hovedelvene er Spree og Havel. I sørøst er det en elve- og kanalområde som heter Spreewald; området danner den nordlige delen av Lausitz, hvor den slaviske folkegruppen Sorbere historisk hører til og fortsatt bor. Dette medfører at området er to-språklig, dvs at både tysk og sorbisk fortsatt daglig blir brukt i dette området.
== Historie ==
Datoen for grunnleggelsen av det historiske Markgrevskapet Brandenburg regnes for å være den 11. juni 1157. På denne datoen ble området gjenerobret av Albrecht I. av Brandenburg fra huset Askanien og innlemmet i det tysk-romerske rike. Fra 1415 til 1918 var regionen underlagt fyrsteslekten Hohenzollern. Fra 1618 til 1701 var Markgrevskapet Brandenburg i personalunion med hertugdømmet Preussen, før det i 1701 ble innlemmet i kongeriket Preussen. I 1819 ble markgrevskapet erstattet av provinsen Brandenburg, som eksisterte innenfor kongeriket og senere Fristaten Preussen frem til 1946. Den østlige delen av provinsen Brandenburg (Neumark) ble i 1945 innlemmet i Polen. Med unntak av Neumark og området Altmark, ble provinsen Brandenburg i 1947 omdannet til den nye delstaten Brandenburg.
I 1949 ble Brandenburg innlemmet i Den tyske demokratiske republikk, men under forvaltningsreformen i 1952 ble Brandenburg oppløst og erstattet av de tre distriktene bezirk Cottbus, bezirk Potsdam og bezirk Frankfurt (Oder). Etter Tysklands gjenforening ble den nåværende delstaten Brandenburg gjenopprettet den 14. oktober 1990.
Den 5. mai 1996 ble et forslag om å gjenforene de tidligere prøyssiske områdene Berlin og Brandenburg, forkastet i en folkeavstemning.Siden 1990 har Brandenburg vært regjert av koalisjonsregjeringer med det sosialdemokratiske partiet SPD som største parti. Første ministerpresident var Manfred Stolpe (1990–2002). Ministerpresident siden 2002 er Matthias Platzeck.
Historisk var Brandenburg et uavhengig markgrevskap og kurfyrstedømme, styrt av huset Hohenzollern, men dog del av det tysk-romerske rike. I 1618 kom det i personalunion med hertugdømmet Preussen, og disse ble i 1701 i Königsberg og Berlin utropt som kongeriket Preussen av kong Fredrik I, hvorved Brandenburg ble en provins av dette.
I 1945 ble provinsen Mark Brandenburg dannet, og denne besto av den prøyssiske provinsen med unntak av områdene øst for elven Oder. To år senere ble navnet endret til Land Brandenburg. I 1952 var det en forvaltningsreform i det daværende Øst-Tyskland og Brandenburg ble delt opp i tre distrikter (tysk: Bezirk). Dette var distrikt Cottbus, distrikt Potsdam og distrikt Frankfurt (Oder), men noen kommuner ble flyttet fra det ene distriktet til det andre.
Den 14. oktober 1990 ble delstaten Brandenburg skapt på nytt. I mai 1996 avslo en folkeavstemning med liten margin et forslag om å slå sammen Berlin og Brandenburg.
== Administrativ inndeling ==
Brandenburg er inndelt i fjorten landkretser (Landkreise). De fire største byene er egne administrative enheter – såkalte kretsfrie byer (Kreisfreie Städte).
=== Kretser ===
(Administrasjonssentrum i parentes)
Barnim (Eberswalde)
Dahme-Spreewald (Lübben (Spreewald))
Elbe-Elster (Herzberg (Elster))
Havelland (Rathenow)
Märkisch-Oderland (Seelow)
Oberhavel (Oranienburg)
Oberspreewald-Lausitz (Senftenberg)
Oder-Spree (Beeskow)
Ostprignitz-Ruppin (Neuruppin)
Potsdam-Mittelmark (Bad Belzig)
Prignitz (Perleberg)
Spree-Neiße (Forst (Lausitz))
Teltow-Fläming (Luckenwalde)
Uckermark (Prenzlau)
=== Kretsfrie byer ===
Brandenburg an der Havel
Cottbus
Frankfurt (Oder)
Potsdam
== Økonomi ==
== Ministerpresidenter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(en) Brandenburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brandenburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Markgrevskapet Brandenburg (tysk Markgrafschaft Brandenburg eller Mark Brandenburg) var et stort fyrstedømme i Det tysk-romerske riket fra 1157 til 1806. Det spilte en vesentlig rolle i Tyskland og Sentral-Europa. | 11,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liselotte_Neumann | 2023-02-04 | Liselotte Neumann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Finspångs kommun', 'Kategori:Solheim Cup-deltagere', 'Kategori:Svenske golfspillere'] | Liselotte «Lotta» Neumann (født 20. mai 1966 i Finspång i Östergötland) er en svensk profesjonell golfspiller.
Neumann prøvde seg som liten på mange ulike ballsporter, blant annet fotball, men det ble golfen som skulle bli hennes valg. I 1978 vant hun som 12-åring sin første juniorkonkurranse, Colgate Cup, og da hun var 15 år ble hun svensk seniormester. Hun vant ytterligere svenske mesterskap- og juniorseirer før hun ble profesjonell på Ladies European Tour 1985. 1988 kom hun med på den amerikanske LPGA-touren og ble samme året den første svenske golfspilleren som vant en major, US Women's Open.
Neumann har alltid holdt god kontakt med sin hjemmeklubb, Finspångs GK, og har flere ganger budt inn verdensklassespillere til klubben.
Neumann spilte i Solheim Cup i 1990, 1992, 1994, 1996, 1998 og 2000.
| Liselotte «Lotta» Neumann (født 20. mai 1966 i Finspång i Östergötland) er en svensk profesjonell golfspiller.
Neumann prøvde seg som liten på mange ulike ballsporter, blant annet fotball, men det ble golfen som skulle bli hennes valg. I 1978 vant hun som 12-åring sin første juniorkonkurranse, Colgate Cup, og da hun var 15 år ble hun svensk seniormester. Hun vant ytterligere svenske mesterskap- og juniorseirer før hun ble profesjonell på Ladies European Tour 1985. 1988 kom hun med på den amerikanske LPGA-touren og ble samme året den første svenske golfspilleren som vant en major, US Women's Open.
Neumann har alltid holdt god kontakt med sin hjemmeklubb, Finspångs GK, og har flere ganger budt inn verdensklassespillere til klubben.
Neumann spilte i Solheim Cup i 1990, 1992, 1994, 1996, 1998 og 2000.
== Meritter ==
=== Majorseire ===
1988 US Women's Open
=== LPGA-seire ===
1991 Mazda Japan Classic
1994 Minnesota LPGA Classic, Weetabix Womens British Open, GHP Heartland Classic
1996 Chrysler-Plymouth Tournament of Champions, PING Welch’s Championship, First Bank Presents the Edina Realty LPGA Classic
1997 Welch’s Championship, Toray Japan Queens Cup
1998 Standard Register PING, Chick-fil-A Charity Championship
2004 Asahi Ryokuken International Championship
=== Seire på Europatouren ===
1991 IBM Ladies Open
1992 Sunrise Cup
1993 Hennessy Ladies' Cup
1994 Hennessy Ladies' Cup, Trygg Hansa Ladies' Open
1995 Trygg Hansa Ladies' Open
=== Øvrige seire ===
1987 Singapore Open
1992 World Team Championship
1995 Australian Open
=== Utmerkelser ===
1988 Golf Digest Rookie of the Year
1994 Årets golfspiller i Sverige, Golf World's Most Improved Golfer
== Eksterne lenker ==
(en) Liselotte Neumann – LPGA-touren
(en) Liselotte Neumann – Europatouren
Liselotte Neumann hos Ladies European Tour
Liselotte Neumann hos Finspångs GK | Liselotte «Lotta» Neumann (født 20. mai 1966 i Finspång i Östergötland) er en svensk profesjonell golfspiller. | 11,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Aasgaard | 2023-02-04 | Reidar Aasgaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Personer fra Sel kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet bokserien Verdens hellige skrifter'] | Unngå forveksling med ordfører Reidar ÅsgårdReidar Aasgaard (født 7. juli 1955 på Otta i Gudbrandsdalen) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet teolog, og har jobbet som prest og sogneprest. Deretter jobbet han en periode på Teologisk fakultet ved UiO, før han begynte i stillingen som førsteamanuensis i idéhistorie ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) i 2008. I serien Verdens hellige skrifter har han redigert antologien Tidligkristne apokryfer.
| Unngå forveksling med ordfører Reidar ÅsgårdReidar Aasgaard (født 7. juli 1955 på Otta i Gudbrandsdalen) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet teolog, og har jobbet som prest og sogneprest. Deretter jobbet han en periode på Teologisk fakultet ved UiO, før han begynte i stillingen som førsteamanuensis i idéhistorie ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) i 2008. I serien Verdens hellige skrifter har han redigert antologien Tidligkristne apokryfer.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Reidar Aasgaard i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Reidar Aasgaard i BIBSYS
Ansatteside ved UiO
Presentasjon av Aasgaards disputas | Reidar Aasgaard (født 7. juli 1955 på Otta i Gudbrandsdalen) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. | 11,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%ADv%C3%ADkar_kommuna | 2023-02-04 | Kvívíkar kommuna | ['Kategori:1913 på Færøyene', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1913', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Streymoy'] | Kvívíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygdene Kvívík, Leynar, Válur, Stykkið og Skælingur. Kommunens administrasjon holder til i Kvívík. Den 1. januar 2016 hadde kommunen 582 innbyggere, hvorav 301 i selve Kvívík. Kommunen ble opprettet ved delingen av Norðstreymoyar prestagjalds kommuna i 1913.
| Kvívíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygdene Kvívík, Leynar, Válur, Stykkið og Skælingur. Kommunens administrasjon holder til i Kvívík. Den 1. januar 2016 hadde kommunen 582 innbyggere, hvorav 301 i selve Kvívík. Kommunen ble opprettet ved delingen av Norðstreymoyar prestagjalds kommuna i 1913.
== Referanser == | }} | 11,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nes_(Romerike) | 2023-02-04 | Nes (Romerike) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nes i Akershus', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nes er en kommune på Romerike i Viken fylke. Nes ligger historisk i Akershus og har vært en del av alle administrative regioner med dette navnet siden middelalderen. Kommunen grenser i nord til Eidsvoll og Nord-Odal, i øst til Sør-Odal og Eidskog, i sør til Aurskog-Høland og Lillestrøm, og i vest til Ullensaker.
| Nes er en kommune på Romerike i Viken fylke. Nes ligger historisk i Akershus og har vært en del av alle administrative regioner med dette navnet siden middelalderen. Kommunen grenser i nord til Eidsvoll og Nord-Odal, i øst til Sør-Odal og Eidskog, i sør til Aurskog-Høland og Lillestrøm, og i vest til Ullensaker.
== Geografi ==
Kommunens høyeste punkt er Ursknappen 501 meter over havet, på grensa til Nord-Odal.
=== Klima ===
Nes har innlandsklima med stor forskjell mellom sommer og vintertemperatur. Relativt lite nedbør er synlig med normalt betydelig lavere snødybde vinterstid sammenlignet med omkringliggende områder i Viken. Noe av årsaken er delvis regnskygge. Vintrene er normalt kalde med flere kuldeperioder.
Sommeren er normalt varm og har betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperatur.
Nes kommune er en av kommunene i Norge med flest registrerte lynnedslag i året.
Nes innehar kulderekorden for Akershus fylke. På Vormsund ble det målt −37,5 grader 9. februar 1966.
== Historie ==
Kommunens navn kommer fra Nes prestegård på tangen mellom Vorma og Glomma der Nes kirkeruiner ligger i dag. Prestegården ble senere flyttet til Disen.
Tettstedet Vormsund var det opprinnelige kommunesenteret i Nes herred, men stasjonsbyen Årnes overtok gradvis etter at Kongsvingerbanen ble bygget. I dag finner en rådhus og kommunesentrum i Årnes, som opprinnelig var kapellani under det daværende hovedsognet Nes med sentrum ved Vormsund. I dag er Årnes prostesete for prosten i Østre Romerike prosti. Kampå i Fenstad, Brårud, Opakermoen og Skogrand i Skogbygda (Ingeborgrud) er mindre tettsteder i nordre og østre del av kommunen og i sør og i øst finner vi de større tettstedene Auli, Haga, Tomteråsen og Neskollen. Svanfossen som regulerer Norges største innsjø Mjøsa ligger i Fenstad. Årnes kjennetegnes fortsatt i dag som en stasjonsby fra det 19. århundre, mens Nes hovedsogn utpreges av monumentalbygninger i og omkring Vormsund, bl.a Nes kirkeruiner, Nes kirke, Ullershov og Disen gårder.
Høsten 1903 var Syversrudfenomenet på Syversrud i Nes mye omtalt i avisene.
== Tettsteder i Nes kommune ==
== Kommunevåpen ==
Kommunevåpenet symboliserer landbruket med det grønne, skogbruket med trestokker i gult, og møtet mellom elvene Glomma og Vorma med trestokkenes Y-form.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kilde: og.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Nes kirkeruiner på Nestangen som var en del av gamle Nes prestegård før områdene ble overført til nye Nes prestegård på Disen gård. I dag er områdene utskilt fra Disen, og tilhører kommunen - men bærer fortsatt prestegårdens nummer 83. Nestangen ligger i nærheten av Vormsund, hvor elvene Glomma og Vorma møtes. Kirken ble bygget på 1100-tallet som en av tre fylkeskirker på Romerike.
Kirkeruinene ligger i et svært rasutsatt område. Leirmassene har gjentatte ganger rast ut og tatt med seg deler av den tilhørende kirkegården. Det er beskrevet et ras som tok med seg kister ut i Glomma, slik at de senere ble funnet flere mil lenger sør.
Under den nordiske syvårskrigen mot Sverige, i 1567, ble gamle Nes kirke satt i brann. Den ble gjenreist, og i 1697 utvidet til korskirke. I 1854 slo lynet ned, kirken brant og ble ikke gjenoppbygd. Ruinene benyttes idag til gudstjenester, bryllup og som konsertarena.
Riksantikvaren har beordret utbedring av ruinene, da det stadig faller ned deler av dem.
== Kjente nesbuer ==
Jens Colstrup (1646-1720), prest og motstandsmann
Thor Olsen (1786-1868), Kristianiakjøpmann og mesén
Gudbrand Bøhn (1839-1906), fiolinist og konsertmester
Reidar Th. Christiansen (1886-1971), professor i folkeminnevitenskap ved UiO
Jacob Jervell (1925-2014), professor i teologi ved Universitetet i Oslo
Haakon Engelsen (født 1933), kunstmaler
Jon Atle Gaarder (1934-2020), ambassadør
Berit Mørdre (1940-2016), langrennsløper
Elias Akselsen (født 1947), vokalist og tradisjonsformidler
Torgeir Rebolledo Pedersen (født 1949), forfatter
Brigitte Stolpmann (født 1954), kunsthistoriker og fotograf
Åslaug Haga (født 1959), statsråd, leder av Senterpartiet 2003-2008
Tone W. Trøen (født 1966), politiker (H), stortingspresident 2018-2021
Geir Frigård (født 1970), fotballspiller
Sverre Myrli (født 1971), stortingsrepresentant (Ap) 1997-2001 og fra 2005.
Amund Maarud (født 1981), musiker
Ole-Kristian Tollefsen (født 1984), idrettsutøver, ishockey
Amund Grøndahl Jansen (født 1994), profesjonell syklist (Team Jumbo-Visma)
Tiril Udnes Weng (født 1996), langrennsløper
Lotta Udnes Weng (født 1996), langrennsløper
== Media ==
Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike, kommer ut tre ganger i uken. I tillegg har Romerikes Blad og Glåmdalen avdelingskontorer.
== Utdanning ==
Kommunen har ni barneskoler:
Fenstad skole – tidligere Jerpestad skole, navneendring fra 1. august 2010
Skogbygda skole
Neskollen skole
Udnes skole
Årnes skole
Østgård skole
Fjellfoten skole
Framtun skole
Auli skoleBarneskoler nedlagt i 2010:
Brårud skole
Opaker skole
Vormsund skoleVidere er det to ungdomsskoler:
Vormsund ungdomsskole
Runni ungdomsskoleI tillegg er det to videregående skoler:
Nes videregående skole
Hvam videregående skole
== Idrett ==
Anlegg
Fotballbaner:
Fenstad stadion i Fenstad
Vestsiden stadion på Brårud
Skogbygda idrettsplass i Skogbygda
Funnefoss stadion på Opakermoen
Hvam stadion ved Tomteråsen
Haga stadion på Haga
Årnes stadion på ÅrnesAndre idrettsanlegg:
Nes skianlegg i Fenstad
Nes golfklubb – 18-hulls golfbane på Rommen
Hvam golfklubb – 9-hulls golfbane på Hvam ved Tomteråsen
Nes ridesenter på Årnes
Runnirinken på Årnes hvor Nes Ishockeyklubb holder til.
Neshallen på Årnes
== Severdigheter ==
Nes samlinger
Nes kirkeruiner – se ovenfor
Stein skole – også kjent som Eventyrskolen
Funnefoss industriarbeidermuseum – det gamle tresliperiet med arbeiderboliger
Arbeidersmåbruket Furuset – småbruk fra 1909, bevart slik det var den gang
Auli mølle – den gamle mølla på Auli er fremdeles i driftsklar standAndre severdigheter
Disen – prestegård for Nes prestegjeld.
Gamle Hvam Museum – museum der en finner den store gamle ærverdige gården Store Hvam med tilhørende bygninger
Svanfoss sluse – sluse beliggende i Fenstad
Seterstøa stasjon – gammel stasjonsbygning som fremdeles er i bruk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nes, Viken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nes i Store norske leksikon
(no) Raumnes Lokalavisen for Nes på Romerike
(no) Hjemmeside for skolene i Nes kommune
(no) Nes Ishockeyklubb
(no) Kulturminner i Nes på Kulturnett Akershus | Nes kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygdene Toftir, Saltnes og Nes på Eysturoy. | 11,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sahachiro_Hata | 2023-02-04 | Sahachiro Hata | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bakteriologer', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Japanske kjemikere', 'Kategori:Japanske leger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Shimane', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sahachiro Hata (秦 佐八郎; Hata Sahachiro, født 23. mars 1873 i Tsumo i Japan, død 22. november 1938 i Tokyo) var en japansk vitenskapsmann og bakteriolog.
Hata forsket som assistent side ved side med Paul Ehrlich ved Institut für experimentelle Therapie i Frankfurt am Main i Tyskland. Han ble kjent ved sitt bidrag til utviklingen av arsphenamin, det første virksomme medikament mot syfilis. Han ble to ganger nominert til Nobelprisen for medisin, men fikk den ikke.
| Sahachiro Hata (秦 佐八郎; Hata Sahachiro, født 23. mars 1873 i Tsumo i Japan, død 22. november 1938 i Tokyo) var en japansk vitenskapsmann og bakteriolog.
Hata forsket som assistent side ved side med Paul Ehrlich ved Institut für experimentelle Therapie i Frankfurt am Main i Tyskland. Han ble kjent ved sitt bidrag til utviklingen av arsphenamin, det første virksomme medikament mot syfilis. Han ble to ganger nominert til Nobelprisen for medisin, men fikk den ikke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Priswebside | Sahachiro Hata (秦 佐八郎; Hata Sahachiro, født 23. mars 1873 i Tsumo i Japan, død 22. | 11,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rv%C3%A1gs_kommuna | 2023-02-04 | Sørvágs kommuna | ['Kategori:1915 på Færøyene', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1915', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Mykines', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler originallenke', 'Kategori:Vágar'] | Sørvágs kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter den vestre halvdelen av øya Vágar samt øya Mykines, i alt 84 km². Administrasjonssentrum er Sørvágur. Øvrige bygder er Mykines, Bøur og Gásadalur. Kommunen grenser i øst mot Vága kommuna, som omfatter resten av øya. Færøyenes eneste lufthavn, Vágar lufthavn, ligger i kommunen. Den 1. januar 2017 hadde kommunen 1 128 innbyggere, hvorav 1 032 i selve Sørvágur.Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 ble hele øya en del av Vága prestagjalds kommuna. I 1911 ble kommunen delt mellom Mykines og resten av Vágar. I 1915 ble alle kirkesognene på Vágar utskilt som egne kommuner, så kommunene Sørvágur, Miðvágur, Sandavágur og Bøur ble opprettet. I 2005 ble Mykines og Bøur innlemmet i Sørvágs kommuna, som dermed kom til å omfatte den vestre halvdelen av prestegjeldet.
| Sørvágs kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter den vestre halvdelen av øya Vágar samt øya Mykines, i alt 84 km². Administrasjonssentrum er Sørvágur. Øvrige bygder er Mykines, Bøur og Gásadalur. Kommunen grenser i øst mot Vága kommuna, som omfatter resten av øya. Færøyenes eneste lufthavn, Vágar lufthavn, ligger i kommunen. Den 1. januar 2017 hadde kommunen 1 128 innbyggere, hvorav 1 032 i selve Sørvágur.Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 ble hele øya en del av Vága prestagjalds kommuna. I 1911 ble kommunen delt mellom Mykines og resten av Vágar. I 1915 ble alle kirkesognene på Vágar utskilt som egne kommuner, så kommunene Sørvágur, Miðvágur, Sandavágur og Bøur ble opprettet. I 2005 ble Mykines og Bøur innlemmet i Sørvágs kommuna, som dermed kom til å omfatte den vestre halvdelen av prestegjeldet.
== Se også ==
Liste over borgermestre i Sørvágur
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jacobsen, Sonni (2015). Sørvágs kommuna 1915–2015. Hundrað ára minnisrit (færøysk). Sørvágur.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | }} | 11,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michel_Fokine | 2023-02-04 | Michel Fokine | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Koreografer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Russiske dansere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Michel Fokine (fransk transkripsjon; russisk: Михаил Михайлович Фокин, Mikhail Mikhajlovitsj Fokin; født 11. apriljul./ 23. april 1880greg. i St. Petersburg i Russland, død 22. august 1942 i New York City i USA) var en russisk ballettdanser og koreograf.
Han anses som grunnleggeren av den moderne ballett.
Michel Fokine ble utdannet ved Den keiserlige ballettskole i St. Petersburg. I 1898 hadde han sin debut ved Mariinskij-teateret. Fra 1902 arbeidet han også som lærer ved ballettskolen. I denne perioden oppstod blant annet Acis og Galatea (1905) og Den døende svane (1907), den siste en solo for Anna Pavlovna Pavlova.
I 1909 tok han i mot Sergej Pavlovitsj Djagilevs innbydelse til Paris og ble der koreograf for Ballets Russes. I hans tid der ble den 19. mai 1909 hans ballett Polovetzdanser uroppført ved Théâtre du Châtelet. Senere fikk han verdensberømmelse for verker som Les Sylphides (1909) og Ildfuglen (1910). Andre høydepunkter var ballettene Petrusjka (1911), Le Spectre de la Rose (1911) og Daphnis og Chloe (1912). I 1912 forlot Fokin Ballets Russes, på grunn av det tette forholdet mellom Djagilev og Vaslav Nijinskij.
I 1919 utvandret han til USA og virket der ved forskjellige ballettensembler. I 1932 fikk han amerikansk statsborgerskap. Hans livsverk omfatter mer enn 70 balletter.
| Michel Fokine (fransk transkripsjon; russisk: Михаил Михайлович Фокин, Mikhail Mikhajlovitsj Fokin; født 11. apriljul./ 23. april 1880greg. i St. Petersburg i Russland, død 22. august 1942 i New York City i USA) var en russisk ballettdanser og koreograf.
Han anses som grunnleggeren av den moderne ballett.
Michel Fokine ble utdannet ved Den keiserlige ballettskole i St. Petersburg. I 1898 hadde han sin debut ved Mariinskij-teateret. Fra 1902 arbeidet han også som lærer ved ballettskolen. I denne perioden oppstod blant annet Acis og Galatea (1905) og Den døende svane (1907), den siste en solo for Anna Pavlovna Pavlova.
I 1909 tok han i mot Sergej Pavlovitsj Djagilevs innbydelse til Paris og ble der koreograf for Ballets Russes. I hans tid der ble den 19. mai 1909 hans ballett Polovetzdanser uroppført ved Théâtre du Châtelet. Senere fikk han verdensberømmelse for verker som Les Sylphides (1909) og Ildfuglen (1910). Andre høydepunkter var ballettene Petrusjka (1911), Le Spectre de la Rose (1911) og Daphnis og Chloe (1912). I 1912 forlot Fokin Ballets Russes, på grunn av det tette forholdet mellom Djagilev og Vaslav Nijinskij.
I 1919 utvandret han til USA og virket der ved forskjellige ballettensembler. I 1932 fikk han amerikansk statsborgerskap. Hans livsverk omfatter mer enn 70 balletter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Beaumont, Cyril W. (1945): Michel Fokine and His Ballets, C.W.Beaumont, London, ISBN 1852730501
== Eksterne lenker ==
(en) Michel Fokine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mikhail Fokin på Internet Movie Database
(no) Mikhail Fokin hos Sceneweb
(en) Mikhail Fokin hos Internet Broadway Database
(en) Mikhail Fokin hos American National Biography
(en) Fokine, Michel, 1880-1942. Papers: Guide. i The Harvard Theatre Collection, Houghton Library, Harvard College Library
(en) Fokine, Michel (1880 - 1942), Australia Dancing | Michel Fokine (fransk transkripsjon; russisk: Михаил Михайлович Фокин, Mikhail Mikhajlovitsj Fokin; født i St. Petersburg i Russland, død 22. | 11,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markedspleier | 2023-02-04 | Markedspleier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Finansmarkeder', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Markedspleier (engelsk: market maker) eller prisstiller er en person eller et foretak som stiller både kjøps- og salgskurs på et finansielt instrument eller en råvare, i håp om å tjene på bid-ask-spreaden (forskjell mellom kjøps- og salgskurs). Hovedfunksjonen er som regel å gjøre kjøpsobjektet mer likvid. | Markedspleier (engelsk: market maker) eller prisstiller er en person eller et foretak som stiller både kjøps- og salgskurs på et finansielt instrument eller en råvare, i håp om å tjene på bid-ask-spreaden (forskjell mellom kjøps- og salgskurs). Hovedfunksjonen er som regel å gjøre kjøpsobjektet mer likvid. | Markedspleier (engelsk: market maker) eller prisstiller er en person eller et foretak som stiller både kjøps- og salgskurs på et finansielt instrument eller en råvare, i håp om å tjene på bid-ask-spreaden (forskjell mellom kjøps- og salgskurs). Hovedfunksjonen er som regel å gjøre kjøpsobjektet mer likvid. | 11,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Tyler_Henry | 2023-02-04 | Benjamin Tyler Henry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1821', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oppfinnere fra USA', 'Kategori:Personer fra Windsor County i Vermont'] | Benjamin Tyler Henry (født 1821, død 1898) var en amerikansk børsemaker og oppfinner, mest kjent for Henry Model 1860-rifla, det første funksjonelle repetergeværet.
Henry ble ansatt ved New Haven Repeating Arms Company av Oliver Winchester mot slutten av 1850-tallet, og fikk i oppdrag og forbedre den tidligere bøyleriflen Volcanic repeating rifle. I oktober 1860 patenterte Henry sitt nye design, og riflen gikk inn i produksjon og ble brukt under den amerikanske borgerkrigen og senere i den «ville vesten». New Haven Repeating Arms Co. ble omdøpt til Winchester Repeating Arms Company og fortsatte å produsere Henry-rifler frem til den forbedrede Winchester-riflemodellene Winchester Modell 1866 og Winchester Modell 1873 ble introdusert.
Henry var også delaktig i utviklingen av .44 Henry-patronen for Modell 1860, og som også ble brukt i Modell 1866.
| Benjamin Tyler Henry (født 1821, død 1898) var en amerikansk børsemaker og oppfinner, mest kjent for Henry Model 1860-rifla, det første funksjonelle repetergeværet.
Henry ble ansatt ved New Haven Repeating Arms Company av Oliver Winchester mot slutten av 1850-tallet, og fikk i oppdrag og forbedre den tidligere bøyleriflen Volcanic repeating rifle. I oktober 1860 patenterte Henry sitt nye design, og riflen gikk inn i produksjon og ble brukt under den amerikanske borgerkrigen og senere i den «ville vesten». New Haven Repeating Arms Co. ble omdøpt til Winchester Repeating Arms Company og fortsatte å produsere Henry-rifler frem til den forbedrede Winchester-riflemodellene Winchester Modell 1866 og Winchester Modell 1873 ble introdusert.
Henry var også delaktig i utviklingen av .44 Henry-patronen for Modell 1860, og som også ble brukt i Modell 1866.
== Referanser == | Benjamin Tyler Henry (født 1821, død 1898) var en amerikansk børsemaker og oppfinner, mest kjent for Henry Model 1860-rifla,Henry History; henryusa.com det første funksjonelle repetergeværet. | 11,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyfeminisme | 2023-02-04 | Nyfeminisme | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Feminisme'] | Nyfeminisme er en retning innenfor den nye feminismebølgen som kom i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. I Norge ble den første nyfeministiske gruppen etablert i Oslo høsten 1970, inspirert av den nye amerikanske radikale kvinnebevegelsen. Det ble siden etablert en rekke slike grupper i Norge. Bevegelsen gikk gradvis i oppløsning i 1980-årene, og personer aktive innen nyfeminismen gikk da inn i andre former for feministisk og kvinnepolitisk virksomhet.
Nyfeminismen var som bevegelse lite ensartet, og med mange retninger. En sentral idé som de fleste nyfeminister delte var at kvinner var undertrykket av et «patriarkalsk system».
| Nyfeminisme er en retning innenfor den nye feminismebølgen som kom i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. I Norge ble den første nyfeministiske gruppen etablert i Oslo høsten 1970, inspirert av den nye amerikanske radikale kvinnebevegelsen. Det ble siden etablert en rekke slike grupper i Norge. Bevegelsen gikk gradvis i oppløsning i 1980-årene, og personer aktive innen nyfeminismen gikk da inn i andre former for feministisk og kvinnepolitisk virksomhet.
Nyfeminismen var som bevegelse lite ensartet, og med mange retninger. En sentral idé som de fleste nyfeminister delte var at kvinner var undertrykket av et «patriarkalsk system».
== Se også ==
Feminisme | Nyfeminisme er en retning innenfor den nye feminismebølgen som kom i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. I Norge ble den første nyfeministiske gruppen etablert i Oslo høsten 1970, inspirert av den nye amerikanske radikale kvinnebevegelsen. | 11,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1gs_kommuna | 2023-02-04 | Vágs kommuna | ['Kategori:1906 på Færøyene', 'Kategori:61°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1906', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Suðuroy'] | Må ikke forveksles med Vága kommuna.Vágs kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger sør på øya Suðuroy, og omfatter bygden Vágur og grenden Nes. Vágs kommuna ble utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1906, og Nes ble overført til Vágur fra Porkeris kommuna i 1928. Den 1. januar 2014 hadde Vágs kommuna 1 320 innbyggere.
| Må ikke forveksles med Vága kommuna.Vágs kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger sør på øya Suðuroy, og omfatter bygden Vágur og grenden Nes. Vágs kommuna ble utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1906, og Nes ble overført til Vágur fra Porkeris kommuna i 1928. Den 1. januar 2014 hadde Vágs kommuna 1 320 innbyggere.
== Politikk ==
Kommunestyrevalget avholdt den 8. november 2016 valgte kommunestyre for perioden 2017–2020:
Kommunestyrevalget avholdt den 13. november 2012 valgte kommunestyre for perioden 2013–2016:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | | tetthet = 62,9 | 11,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestmanna_kommuna | 2023-02-04 | Vestmanna kommuna | ['Kategori:1872 på Færøyene', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1872', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Streymoy'] | Vestmanna kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Vestmanna nordvest på Streymoy. Den 1. januar 2022 hadde kommunen 1 260 innbyggere.Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 ble Vestmanna sókn en del av Norðstreymoyar prestagjalds kommuna. I 1892 ble Vestmanna utskilt som en egen kommune.
| Vestmanna kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Vestmanna nordvest på Streymoy. Den 1. januar 2022 hadde kommunen 1 260 innbyggere.Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 ble Vestmanna sókn en del av Norðstreymoyar prestagjalds kommuna. I 1892 ble Vestmanna utskilt som en egen kommune.
== Se også ==
Liste over borgermestre i Vestmanna
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | }} | 11,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Beatles | 2023-02-04 | The Beatles | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1960 i Storbritannia', 'Kategori:1970 i Storbritannia', 'Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1960', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Merseybeat', 'Kategori:Opphør i 1970', 'Kategori:Rockeartikler på UA-nivå', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.Bandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».
Etter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt i midten av 1960-årene, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.
The Beatles fikk 17 nummer 1-sanger i Storbritannia og 20 førsteplasser i USA, noe som fortsatt er rekord i begge land. De påvirket etterkrigstidens «gledesbarn-generasjon» i Storbritannia, USA og mange andre land i 1960-årene. Musikalsk åpnet de døren for en rekke britiske band i USA, og de amerikanske hitlistene ble så dominert av britisk musikk at fenomenet ble omtalt som den britiske invasjonen. I tillegg påvirket The Beatles mote og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme.
De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over. I 1988 ble The Beatles innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Senere har Lennon (1994), McCartney (1999) og Harrison (2004) oppnådd det samme som soloartister. Starr ble i 2015 inkludert i kategorien «Award for Musical Excellence». Manager Brian Epstein ble også tatt med i Rock and Roll Hall of Fame, han for «Lifetime Achievement» (2014), og deres faste produsent George Martin kom med i 1999 for sin innsats som produsent.
| The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.Bandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».
Etter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt i midten av 1960-årene, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.
The Beatles fikk 17 nummer 1-sanger i Storbritannia og 20 førsteplasser i USA, noe som fortsatt er rekord i begge land. De påvirket etterkrigstidens «gledesbarn-generasjon» i Storbritannia, USA og mange andre land i 1960-årene. Musikalsk åpnet de døren for en rekke britiske band i USA, og de amerikanske hitlistene ble så dominert av britisk musikk at fenomenet ble omtalt som den britiske invasjonen. I tillegg påvirket The Beatles mote og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme.
De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over. I 1988 ble The Beatles innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Senere har Lennon (1994), McCartney (1999) og Harrison (2004) oppnådd det samme som soloartister. Starr ble i 2015 inkludert i kategorien «Award for Musical Excellence». Manager Brian Epstein ble også tatt med i Rock and Roll Hall of Fame, han for «Lifetime Achievement» (2014), og deres faste produsent George Martin kom med i 1999 for sin innsats som produsent.
== Medlemmer ==
Paul McCartney (født 18. juni 1942)– bass, vokal, gitar, piano
John Lennon (født 9. oktober 1940 død 8. desember 1980) – gitar, vokal, piano, munnspill
George Harrison (født 25. februar 1943 død 29. november 2001) – gitar, vokal, sitar
Ringo Starr (født 7. juli 1940) – trommer, tamburin, vokal
=== Medlemmenes instrumenter ===
Mens Starr stort sett holdt seg til samme trommeprodusent, byttet de tre andre ofte mellom gitarer fra ulike produsenter. Likevel hadde de sine klare favoritter. McCartney spilte tidlig for det meste på sin Höfner 500/1 bassgitar og Gibson Epiphone FT 79 kassegitar. I 1965 kjøpte han en Gibson Epiphone Casino, noe de andre medlemmene også gjorde etterpå. Han byttet også til Rickenbacker 4001S bass, som han brukte ut karrieren i The Beatles. Harrison varierte mellom forskjellige Gretsch-gitarer til Rickenbacker 360, Gibson SG og til slutt Gibson Epiphone Casino og til dels Fender Stratocaster mot slutten av Beatles-perioden. Lennon brukte stort sett Rickenbacker 325, men fra 1966 av og resten av karrieren var Epiphone Casino hovedmerket. Starr brukte konsekvent Ludwig etter at bandet slo gjennom, og holdt seg stort sett til Zildjian cymbaler. Da Starr i april 1963 trengte et nytt trommesett, ble det gjort en avtale mellom Epstein og butikkens innehaver Ivor Arbiter at Starr skulle bytte inn det gamle trommesettet med et nytt og logoen til Ludwig skulle stå på som reklame. Epstein insisterte på at Beatles' navn også skulle stå på stortrommen, og Arbiter designet raskt det som skulle bli Beatles logo, med stor B og senket T.
=== Tidligere medlemmer ===
Nedenfor nevnes medlemmer i perioden etter at bandet skiftet navn til «The Beatles». Medlemmer av The Quarrymen er ikke inkludert. Studiomusikere som Andy White er sløyfet, og Eric Clapton og Billy Preston, som bidro i enkeltsanger, er heller ikke tatt med.
Stuart Sutcliffe – bass, vokal (1959–1960)
Tommy Moore – trommer (1960)
Johnny Hutchinson - trommer (1960, 1962)
Cliff Roberts - trommer (mai 1960)
Pete Best – trommer, vokal (1960–1962)
Chas Newby – bass (1960–1961)
Norman Chapman – trommer (1960)
Jimmie Nicol – trommer (1964)Hutchinson og Roberts stilte opp på enkeltoppdrag da The Beatles' trommeslager Tommy Moore kom for sent. Norman Chapman fikk en jobb i hæren etter tre konserter, og takket derfor nei til videre deltakelse. En hittil uidentifisert person omtalt som «Ronnie» deltok på bandets første konsert uten Moore da Lennon spurte om noen kunne spille trommer. Ettersom Ronnie var gjengleder og fysisk stor, torde ingen å si nei, men det ble med en kort opptreden.
== Historie ==
Den historiske gjennomgangen vil fokusere på fire hoveddeler: Tiden frem til 1960, da bandet tok form; 1960–1963, tiden da bandet var på grensen til nasjonalt og internasjonalt gjennombrudd; 1963–1967, fra Beatlemania og frem til Brian Epsteins død og til sist 1967–1970, bandet går mot oppløsning.
Den historiske gjennomgangen vil også fokusere på de britiske utgivelsene, ettersom det var disse The Beatles forholdt seg til. De amerikanske albumene vil kun bli nevnt unntaksvis.
=== 1956–1960: Fra Quarrymen til The Beatles ===
John Lennon øvde litt på gitar, men begynte først å spille i band etter at han hørte Lonnie Donegan si at «alt man trenger er tre akkorder og noe å slå på». Han startet raskt «skiffle»-gruppen The Quarrymen, som er oppkalt etter Quarry Bank High School der han var elev.
Paul McCartney så the Quarrymen spille under en landsbyfestival ved St. Peter's Church i Woolton den 6. juli 1957. McCartney syntes at bandet spilte bra og at Lennon, som var den eneste som han opplevde som skilte seg ut, var en god hovedvokalist. I pausen mellom de to showene, imponerte Paul John med å kunne stemme en gitar med gitarstemmingsarrangement. Lennon hadde brukt banjogrep og banjostemmingsarrangment på gitaren. I tillegg spilte Paul «Twenty Flight Rock» av Eddie Cochran, Be-Bop-a-Lula av Gene Vincent og en medley av forskjellige Little Richard-hits.Etter to ukers drøfting, ble McCartney invitert med i bandet av Lennon. McCartney viste seg å være en perfeksjonist der Lennon var en bohem. Den 6. februar 1958 tok McCartney med seg den unge og meget dyktige gitaristen George Harrison. På tross av skepsis fra Lennon, ettersom Harrison ikke hadde fylt 15 ennå, ble Harrison med. På denne tiden sluttet og startet folk med jevne mellomrom, og de eneste medlemmene som var med over lengre tid var Lennon, McCartney og Harrison. Dermed hadde bandet tre faste gitarister og flere andre medlemmer som byttet.
Bandet forandret stil med denne nye sammensetningen og med et moteskift bort fra skiffle til rock. Dette ga dem noe økt status lokalt. The Quarrymen byttet senere navn flere ganger. Utviklingen er omtrent som følger:
The Quarrymen (- oktober 1959)
Johnny and the Moondogs (oktober 1959 - januar 1960)
The Beatals (januar - mai 1960, med Stuart Sutcliffe på bass)
The Nerk Twins (23. - 24. april 1960, bare John og Paul)
The Silver Beetles (mai - juni 1960)
The Silver Beatles (juli - august 1960)
The Beatles (august 1960-)I tillegg var Harrison med i andre band som i The Les Stewart Quartet i 1959 i perioder når Quarrymen manglet oppdrag. På denne tiden besto the Quarrymen stort sett Lennon og McCartney som komponerte sanger.Navnet «The Beatles» kom i det minste delvis fra Lennon. Han forklarte selv hvordan i første utgave av bladet Mersey Beat:
«Mange mennesker spør hva er Beatles? Hvorfor Beatles? Eh, Beatles, hvordan dukket navnet opp? Så nå skal vi fortelle deg. Det kom i en visjon - en mann dukket opp i en brennende pai og sa til dem 'Fra denne dagen er dere Beatles'. 'Takk, herr Mann, sa de, og takket ham.»En mer sannsynlig forklaring var at Sutcliffe foreslo et navn a la «The Crickets» (sirissene) etter backingbandet til Buddy Holly, og at de gikk via insektrelaterte navn før de endte på Beetles. De tok navnet «Beatals» tidlig i 1960. Brian Casser fra bandet Cass and The Cassanovas mente at navnet var klønete, og at de heler burde hete «Long John and the Silver Beetles» etter «Skatten på sjørøverøya». John mislikte «Long John»-referansen, men de beholdt The Silver Beetles, før enten John eller Sutcliffe foreslo «The Silver Beatles». Lennon avmystifiserte det senere med kommentaren: «Det er bare et navn, som «Sko». Vi kunne ha hett «The Shoes»».
=== 1960–1963: The Beatles slår an ===
I begynnelsen av perioden var The Beatles på ingen måte noe toppband. De store navnene var særlig Cass and the Cassanovas og Rory Storm and the Hurricanes. The Beatles hadde lite til sin fordel, og selv om de skrev egne låter, var de ikke av samme kvalitet som senere verker. McCartney forklarte at dette skyldtes at de lette etter sitt neste nye lydbilde.Rent instrumentelt slet de også. De hadde ingen fast trommeslager, og bassisten, Sutcliffe, var ikke på langt nær god nok. Da de til slutt fikk ordnet en trommespiller, fikk The Beatles erfare tøft program og høye krav til å skape liv og show i Hamburg. Konsertene hjalp sterkt både på sceneopptreden og på deres musikalske utvikling. Da de kom tilbake, ble de langt mer populære, og de vant en kåring av det mest populære bandet i Liverpool i tidsskrifet Mersey Beat.Bandet ble også mer profesjonalisert etter at å ha møtt Brian Epstein. Han startet å utvikle dem ved å forandre stilen deres fra et økende populært lokalt band til et band med nasjonal appell. Epstein lette etter muligheter til å prøvespille for å få kontrakt, noe de til slutt oppnådde. Mot slutten av perioden var også bandets endelige oppsetning klar.
==== Første tur til Hamburg ====
I mai 1960 ble de involvert med Allan Williams, som fungerte som et sted mellom manager og booking-agent. Williams hadde lyktes i å sende flere band til klubbeier Bruno Koschmider i Hamburg i Vest-Tyskland, med stor suksess. Særlig var Tony Sheridan og Derek and The Seniors populære. Koschmider ba om flere band, men Williams hadde vanskeligheter med å finne band som ikke var opptatt og som ikke hadde noe imot å dra utenlands. Han så ikke på The Beatles som den viktigste gruppen i stallen, men de var i ferd med å bli de eneste. Vokalisten i Derry and The Seniors protesterte at en så dårlig gruppe som The Beatles ville ødelegge for den gode flyten engelske band hadde i Hamburg. Williams ignorerte protesten, og skaffet The Beatles faste spillejobber hver kveld hos Koschmider.
De fire medlemmene fikk bli med, McCartney etter familiediplomati, Harrison med støtte, Lennon etter å ha valgt bort kunstskolen og Sutcliffe gjennom samtaler med skolen. De fikk beskjed om at det var krav om å ha med en trommeslager. The Beatles hadde hatt en eldre trommeslager i Tommy Moore, men etter en mislykket Skottland-turné der Moore mistet tennene, og etter gjentatte verbale angrep fra Lennon, sluttet han. The Beatles var ikke en ettertraktet gruppe, og det var ikke lett å få tak i trommeslagere. Den 6. august ble deres spilleoppdrag kansellert, og de endte på Casbah, en lokal klubb som moren til Pete Best eide. Best spilte trommer i sin gruppe, The Blackjacks, men gruppen var i oppløsning. Ettersom the Beatles trengte en trommeslager, og ettersom folk med egne trommesett var vanskelige å få tak i, fikk Best tilbudet. Pete Best ble med den 12. august 1960.The Beatles kom til Hamburg den 17. august 1960, og spilte i 48 dager på Indra Club fra 17. august til 3. oktober. På grunn av klager, i hovedsak fra damen som bodde over Indra Club, ble bandet flyttet til Kaiserkeller. Lennon omtalte turen til Hamburg som avgjørende fordi de måtte utvikle seg på egen hånd for å holde interessen. Konkurransen om kundene var stor; med andre band, strippebarer og andre former for underholdning, så man hadde svært kort tid på å få publikummere. Koschmider og flere andre kommenterte hele tiden «Mach Schau», lag moro/show. Ett av påfunnene til Lennon var å stille opp i bare underbukse og med et toalettsete rundt hodet, et annet å rope «Heil Hitler» til publikum. Også McCartney kunne komme med kommentarer. Ettersom publikum enten besto av tyskere som ikke forsto engelsk eller amerikanere som jublet, fikk The Beatles svært godt betalt for disse kommentarene. For å holde seg våkne gjennom settene i den harde timeplanen, som også involverte soving på en kino i nærheten, ble The Beatles introdusert til sentralstimulerende midler. Bandet, minus Best, gikk på noen piller opprinnelig beregnet som slankepiller, preludin, kalt «prellies» i miljøet. Nettopp The Beatles' tendens til å skape show gjorde at de etter hvert fikk et stort publikum, særlig etter at de flyttet til Kaiserkeller .I tillegg var Hamburg et betydelig arnested for Beatles' musikalske påvirkning og utvikling, da de ble introdusert til mange nye typer musikk som de inkluderte i sine show. Resultatet ble at de gjorde et så stort inntrykk at mange mennesker kom tilbake og hørte på dem flere ganger. Sheridan omtalte The Beatles som «ganske dårlige, men de hadde potensialet, og det var ganske åpenbart».Oppholdet fikk også en annen betydning, da i den estetiske utformingen av bandet. I Hamburg var det lett å få tak i lær, og bandet kjøpte lærjakker og lærbukser. I tillegg kom den unge kunstneren Klaus Voormann innom dem. Etter mye frem og tilbake fikk han med seg venninne og ekskjæreste Astrid Kirchherr, en kunstfotograf. De ble godt kjent med bandet, og Kirchherr utviklet raskt varme følelser for Sutcliffe. Hun var også med på å introdusere hårsveisen som var populær blant eksistensialistiske studenter i området, som etter hvert ble the Beatles' kjennetegn. Hårsveisen ble først prøvd på Sutcliffe, så Harrison. McCartney og Lennon fikk hårsveisen på en inpromptu tur til Paris der de møtte Jürgen Vollmer, en venn av Kirchherr og Voormann som lot seg overbevise om at de også skulle få Beatles-sveisen. Best var den eneste som beholdt rock'n'roll-stilen, ifølge Kirchherr fordi håret hans var for krøllete for at det ville fungert. Med Kirchherr som fotograf lyktes det også the Beatles å få gode bilder til publisitetsstunt.Kontrakten med Koschmider gikk ut 16. oktober, men de fikk fornyet den til 31. desember. Den fastsatte imidlertid at de ikke skulle spille eller gjøre avtaler om å spille andre steder. På tross av dette, ordnet The Beatles en egen avtale med den konkurrerende Top Ten Club. Koschmider fant ut dette, og ble rasende. Han avsluttet kontrakten fra og med 1. desember. Muligens på grunn av Koschmiders innvirkning, kom politiet på Kaiserkeller for å undersøke en klage på brannstiftelse. De oppdaget at Harrison var for ung til å spille der, og at bandet dessuten ikke hadde arbeidstillatelse. Den 21. november ble Harrison sendt hjem. McCartney og Best ble ni dager senere sendt hjem etter at brannstiftelsessaken ble fulgt opp, da det var McCartney som ved en feiltakelse satte fyr på noe tøystykke (eller en kondom i noen varianter). selv om politiet var enige i at dette ikke var en sak i seg selv, ble McCartney og Best kastet ut.. Best måtte dra uten trommesettet.
==== Andre Hamburg-tur ====
Lennon ble til 10. desember, mens Sutcliffe ble i Hamburg sammen med Kirchherr. Sutcliffe kom tilbake i en kort periode i januar, men dro ned igjen i mars, der han forberedte bandets andre Hamburg-periode ved å jobbe seg gjennom papirarbeid med Kirchherr. Sutcliffe var aldri noen musikalsk dyktig spiller, og særlig McCartney lot seg irritere av dette. Da Sutcliffe uansett var mer opptatt av kunst enn av musikk, gled han ut av bandet tidlig i 1961.The Beatles dro over til Hamburg igjen i april 1961, nå med McCartney på bass. Hans nye bass hadde et noe fiolinaktig utseende, og ble kalt «fiolinbass». De spilte nå på Top Ten Club i nittito netter fra 1. april til 1. juli. Gruppen hadde jobbet mye med Tony Sheridan under dette og det forrige oppholdet, og Sheridan hadde hjulpet George på gitar. Mot slutten av oppholdet ble bandet tilbudt stt første offisielle opptak, som «The Beat Brothers» i et backingband til Sheridan. Av dette kom singelen «My Bonnie», som solgte i stort opplag i Tyskland. The Beatles fikk også tatt opp enkelte sanger uten Sheridan, blant annet jazz-standarden «Ain't She Sweet».
==== Brian Epstein og Ringo Starr: Bandet profesjonaliseres ====
Tilbake i Liverpool spilte The Beatles flere steder, men stadig oftere i Cavern Club. På det daværende tidspunkt var forholdet mellom The Beatles og Allan Williams svært kjølig som resultat av at the Beatles hadde ordnet egne spillejobber og ikke ga noen penger til Williams.Den 9. november 1961 møtte gruppen for første gang Brian Epstein, som på denne tiden ledet en avdeling av NEMS (North End Music Stores) i Liverpool. Hvordan Epstein ble kjent med bandet er noe uklart. Epstein skal ha fortalt at etterspørselen etter singelen «My Bonnie» gjorde at han hørte på den, og likte backingbandet, om enn han kunne styre seg for Sheridan. Det er også mulig at han hadde plukket opp navnet, som ofte dukket opp i bladet Mersey Beat, inkludert referanser til «My Bonnie». Epstein var en ivrig innkjøper av Mersey Beat, og han averterte ofte der. Bill Harry, redaktøren for Mersey Beat, mente at Epstein møtte ham og snakket om The Beatles allerede i juli 1961. Epstein overbeviste uansett seg selv om at han kunne være manager for dem. Den 10. desember tok han kontakt, og det ble avgjort at han skulle ha en femårskontrakt som manager.Epstein fikk også jobbet The Beatles ut av fokuset på Liverpool og Hamburg ved å forlange at de skiftet klesstil, kuttet ut obskøne vitser og kommentarer på scenen, sluttet å spise på scenen, hadde et forberedt materiale og ikke øvde på sanger mens de fremførte, og at de møtte opp tidsnok til sett. Slik var Epstein ansvarlig for profesjonaliseringen av The Beatles. Enda Lennon ikke likte forandringen, passet den McCartney, som mente at lærdraktene begynte å bli gammeldagse og at folk lo av dem.
Epstein skaffet bandet raskt prøvespilling for Decca Records etter at deres assisterende lydprodusent hadde fått et positivt inntrykk på The Cavern. The Beatles prøvespilte for dem 1. januar 1962, ifølge Pete Best forsinkede og bakfulle etter å ha feiret nyttårsaften dagen før. Ifølge Tony Barrow, The Beatles' presseansvarlig fra 1962 til 1968, hadde Epstein nektet dem å spille de store rockelåtene fra The Cavern, og heller mente at de måtte holde seg til «mer sofistikert materiale». Resultatet ble at The Beatles' prøvespill var godt under pari, og de fremsto dårligere enn de pleide. Agenten Dick Rowe takket nei, og forklarte rett ut at «For å være ærlig, herr Epstein, vi liker ikke lyden til guttene dine. Grupper med gitarister er på vei ut. Du har en bra plateforretning i Liverpool. Hold deg til det.». Decca valgte heller å satse på Brian Poole and The Tremeloes som holdt til i Dagenham, en forstad til London. På det daværende tidspunkt var det sterke fordommer mot Liverpool, som opplevdes som svært provinsiell. Demotapen fra Decca ble sendt rundt til andre plateselskap som også takket nei. Senere ble innspillingen gitt ut på diverse bootleg-album, før den ble gitt ut lovlig som The Complete Silver Beatles i 1982.
I april 1962 dro The Beatles tilbake til Hamburg, nå for tredje gang. De fikk vite kort tid etter at de gikk av flyet fra Kirchherr at Sutcliffe døde av det man antar var hjerneblødning. The Beatles gjennomførte konserter på Star Club denne gangen, ut mai 1962. The Beatles hadde møtt Richard Starkey gjentatte ganger under sine opphold i Hamburg, og de kom godt overens mens han spilte for Rory Storm and the Hurricanes. Storm hadde krevd stadig mer salgbare og kommersielle navn, og Starkey, som het Richie under deler av oppholdet, fikk mot slutten av perioden scenenavnet Rings, og så «Ringo Starr». Ringo stilte opp 5. februar 1962 da han hadde fri fra bandet og Best var syk. Imidlertid spilte Ringo fortsatt for Rory Storm and the Hurricanes frem til midten av 1962.
==== George Martin: Lydbildet kommer på plass ====
Etter noe opptreden på radio og en tur til London, fikk Epstein ordnet prøvespilling med George Martin og Parlophone, et platemerke under EMI. Martin satte datoen til den 6. juni. The Beatles fikk kontrakt 18. juni, enda det er tegn på at kontrakten forelå tidligere, kanskje så tidlig som i mai. Martin likte det han hørte, men mente at Best ikke holdt nivået. De kunne bruke ham på konserter, men under opptak måtte de bruke en studiomusiker. Det ble avgjort at Best fikk sparken, og Epstein fikk den vanskelige jobben med å fortelle ham det, noe Lennon senere har omtalt som feigt. Ringo var førstevalget til å ta over, enda han hadde blitt med i Rory Storm & The Hurricanes igjen. Etter en prat med Lennon, ble han med i The Beatles.«Love Me Do» var en av sangene George Martin hadde lagt merke til fra prøvespillingen, og det ble avtalt at det var denne som skulle spilles inn. Sangen var egentlig skrevet i 1958 av McCartney, men ble fullført med hjelp av Lennon før opptaket. Opprinnelig var det en sang Lennon sang, men da Martin la på munnspill, ble Lennon gitt oppgaven å spille munnspill, og da måtte McCartney synge. Opprinnelig ville Martin heller at The Beatles skulle synge «How do you do it», men bandmedlemmene likte den ikke, og gjennomførte en lite engasjert fremføring før de overbeviste Martin om at sangen var helt feil for dem og deres image. Sangen ble gitt til Gerry & The Pacemakers, som fikk en nummer 1-hit med sangen.Martin var heller ikke voldsomt begeistret for Starr på trommer, og «Love Me Do» ble spilt inn både som single, med Ringo på trommer, og som albumversjon med Andy White på trommer og Ringo på tamburin. Singelen, med Starr, ble utgitt 4. oktober 1962. Den klatret til 17.-plass i Storbritannia, visstnok kjøpte Epstein inn 10 000 kopier av singelen. Andy Whites versjon ble sluppet i USA i 1964.The Beatles' andre single var «Please Please Me», en sang skrevet av Lennon med hensikt å høres ut som Roy Orbison. Martin likte sangen, men mislikte denne fremstillingen, og ba om at de satte opp tempoet og sang i tett harmoni. Etter forslag fra Lennon ble også munnspill lagt på, og de brukte Starr som trommeslager. Singelen slik den kom ut ble tatt opp 26. november 1962. Den ble gitt ut 17. januar 1963. «Please Please Me» nådde førsteplass på enkelte hitlister og andreplass på den hitlisten som talte mest i Storbritannia. Uansett var The Beatles i ferd med å bli et nasjonalt fenomen.
I begynnelsen av november dro The Beatles for siste gang til Hamburg for å fullføre kontrakten de hadde. Det ble et delt opphold der de dro tilbake til England blant annet for å ta opp «Please Please Me» i de siste to ukene av november. De kom tilbake igjen til Hamburg i de to siste ukene i desember. Deres siste konsert var den 31. desember. Opptak fra dette oppholdet ble utgitt i 1977.
=== 1963–1967: Beatlemania og kunstnerisk fremgang ===
I og med deres første toppsingle var mye av grunnarbeidet gjort. The Beatles startet en bevegelse av band fra Liverpool og omegn som fikk betegnelsen «Merseybeat» uten at det var klart nøyaktig hva, utover dialekten, bandene hadde til felles. The Beatles fulgte opp med mye turnering og svært høy produksjon av låter og album i tiden fremover. Det ble også tid til to filmer i perioden, men mot slutten merket bandet alvorlig at berømmelsen tok på, og de kuttet ut konserter.
Den ekstreme utviklingen fra begynnelsen til slutten av denne perioden kan beskrives ved at den begynte da The Beatles dro hjem fra deres aller siste opptreden i Hamburg, og ble avsluttet med at de stilte opp for BBC på et internasjonalt TV-show som ble vist til 350 millioner mennesker.
==== Debutåret på LP: Please Please Me og With The Beatles ====
The Beatles ga raskt ut sitt første album, Please Please Me, den 22. mars 1963. Albumet besto i hovedsak av låter de hadde spilt tidligere på Cavern Club og andre steder, og ti av sangene ble spilt inn på én dag. Sangene på albumet var fordelt mellom åtte egne låter av Lennon og McCartney (på albumet sto det «McCartney - Lennon») og seks av diverse andre band, inkludert «Twist and Shout», en sang som nær ødela stemmebåndet til Lennon. De to første singlene og deres B-sider var begge på albumet. I mai 1963 gikk albumet til topps i Storbritannia og ble liggende i toppen i lang tid. Med suksessen til førstealbumet, flyttet The Beatles til London.Den neste hiten de ga ut var «From Me To You», en sang som ble til i turbussen da de turnerte med Helen Shapiro i England. Sangen inneholdt den etter hvert så typiske «Wooo» som man også finner på flere senere hits. Tanken var at alle singlene skulle involvere personlige pronomen i første eller andre person, og etter Love Me Do og Please Please Me, hadde denne altså «You». Singelen gikk også til topps på listene. Deres neste hit var «She Loves You», som fulgte både «Wooo»- og pronomen-formularet, men som også inneholdt «Yeah, yeah, yeah», som ble svært populært. Det ble også singelen, som i 14 år hadde rekorden som den mestselgende singelen i Storbritannia.
Det var vanlig praksis i nittensekstiårene å ikke å gi ut en låt på album om den allerede var utgitt som single, og derfor ble The Beatles' neste album laget uten noen av de to hitene. Det var heller ingen låter fra andrealbumet With The Beatles som ble gitt ut som single i ettertid. Albumet besto, som førstealbumet, av en kombinasjon av åtte egne låter og seks nyinnspillinger (men fra nå av Lennon/McCartney i stedet for omvendt). Det inneholdt også den første Harrison-låten i «Don't Bother Me». Albumet ble en øyeblikkelig suksess som gikk rett til toppen av albumlisten, der den erstattet Please Please Me. Flere av låtene var favoritter på Cavern Club, inkludert avslutningssangen «Money (That's What I Want)», som hadde mye av samme funksjon som avslutningsnummer som «Twist and Shout». Albumet ble tatt opp i hovedsak i oktober, og utgitt den 22. november 1963.
Oktober var en travel tid for The Beatles. Innimellom opptak dro de blant annet til Sverige for å holde konsert og være med på TV og radio. De hadde blant annet en innspilling av sju sanger, inkludert både «Money» og «Twist and Shout», noe som var en stor utfordring for Lennons stemmebånd, til ære for radiolyttere og de 100 publikummerne til stede i Karlaplanstudion den 24. oktober.
==== Begynnende Beatlemania ====
Rett etter at albumet ble gitt ut, fulgte The Beatles opp med nok en stor hit i «I Want to Hold Your Hand». Som den fjerde singelen på rad med personlig pronomen og som også inkluderte «Yeah», ble også denne en stor suksess med forhåndsbestilling på omtrent en million. Den nådde ikke førsteplassen i første forsøk, da den kom på andre bak «She Loves You», men etter to uker ble sangen den første i britisk pophistorie som avløste en annen sang av samme utøver som nummer én.Konsertene hadde blitt så populære og fansen, i hovedsak jenter i tenårene, så hysteriske at begrepet «Beatlemania» ble lansert i oktober 1963. Den 4. november hadde manien nådd nye høyder da de opptrådte på det veletablerte «Royal Variety Performance». Konserten ble en stor suksess for The Beatles, og huskes kanskje mest for Lennons berømte kommentar «Tilskuerne på de billigste plassene kan klappe i hendene, dere andre kan klirre med juvelene» som innledning til «Twist and Shout».Dette var i tråd med The Beatles', og særlig Lennons, humor, svært inspirert av The Goon Show. I tillegg var de alle del av den skarpe humoren fra Liverpool, ofte i form av duell om hvem som har den skarpeste tungen. The Beatles brukte denne absurde og utfordrende humoren i intervjuer. De ble fort et uforutsigbart og forfriskende element for pressen, som var vant til å intervjue både britiske og amerikanske artister som i sammenhengen fremsto som kjedelige. Det er også blitt foreslått at denne humoren var The Beatles måte å takle repetitive spørsmål fra journalister og å skape et samhold som holdt verden på avstand.
==== Beatles og USA: Fra ignorerte til superstjerner ====
I september 1963 dro Harrison på besøk til sin søster Lou sør i Illinois i USA. Han var totalt ukjent der, og da søsteren bestemte seg for å drive promotering for The Beatles, måtte hun jobbe en god del bare for å få tak i en single. Nord-Amerika hadde vært uutforsket for The Beatles, og deres tre første hits og deres første album ble ikke utgitt der. Da først albumene kom, var det forskjellige utgaver i Canada og USA. I USA var det spesielt forvirrende ettersom Please Please Me-albumet tilhørte et annet plateselskap enn de andre låtene og ettersom USA ikke fulgte engelsk kutyme ved ikke å gi ut singler på plater. Dermed ble det forvirring mellom amerikanske og britiske utgaver som varte til 1966. I Canada var de tidligere ute med å gi ut The Beatles, og derfor ble de første tre utgivelsene annerledes. Deretter fulgte Canada de amerikanske utgivelsene (se også plateutgivelser for oversikt).
Den 6. desember 1963 ble albumet Beatlemania! With The Beatles sluppet i Canada med akkurat samme sanger i akkurat samme rekkefølge og med nesten identisk omslag som det engelske albumet With The Beatles. I USA gikk det noe tregere. EMI tilbød the Beatles blant flere artister til sitt amerikanske datterselskap Capitol, som takket nei. Dermed ble Vee-Jay Records kontaktet etter at de hadde gitt ut flere hits i det siste. Vee-Jay hadde i utgangspunktet større fokus på jazz, soul og gospel, men hadde i det siste begynt å ta imot popmusikk som Frankie Valli and The Four Seasons. Vee-Jay utsatte selve albumet etter managementproblemer og kansellering av kontrakter. De ga ut «Please Please Me» som single (under navnet The Beattles) med «Ask me why» som B-side. Denne slo ikke an, men etter hvert begynte Epstein å presse Capitol Records, som lovte å gi den ut den 26. desember. I tiden fremover hadde, takket være 15 år gamle Marsha Albert, «I Want to Hold Your Hand» hatt stor suksess på uavhengige radiokanaler. Etter hvert ga Capitol Records seg og ga ut singelen to uker før planen.Vee-Jay hadde fortsatt rettighetene til albumet Please Please Me, og i kjølvannet av den voksende populariteten til the Beatles, fikk Vee-Jay hastverk med å komme med albumet i USA. Ettersom tittellåten allerede var gitt ut som single og amerikanske album ofte hadde 12 sanger, ble de to sangene sløyfet og albumet skiftet navn til «Introducing... The Beatles». De rakk å gi ut platen tidlig i januar 1964, rett før Capitol ga ut Meet the Beatles!. Den sistnevnte kom først til førsteplassen, mens Introducing... The Beatles kom på plassen bak. Vee-Jay fikk etter hvert kontrakten sin kansellert etter store juridiske problemer.I tillegg til at The Beatles var blitt oppdaget av amerikanske fans, hadde også ungdomsbladene og etter hvert også media generelt fått med seg The Beatles, og i opptakten til bandets tur i USA ble det trykket stadig flere saker om dem.
Den 1. februar 1964 klatret «I Want to Hold Your Hand» opp på toppen av Billboard Hot 100. The Beatles var i Paris da de fikk nyheten, som ble behørig feiret. Seks dager senere forlot The Beatles Storbritannia og landet på John F. Kennedy internasjonale lufthavn til flere tusen fans og et skeptisk pressekorps som raskt myknet opp til deres vittige svar. De ble kjørt til et hotell og skulle dukke opp på Ed Sullivans show to dager etter. Sullivan hadde vist interesse for bandet siden han selv var på besøk i Storbritannia 31. oktober året før. Nå hadde han en avtale med Epstein om at de skulle opptre.Selve showet satte rekorder, og det var nær umulig å få billetter. Det er antatt at nesten 74 millioner så showet, som hadde kommet etter flere uker med amerikansk Beatlemania og som startet «Den britiske invasjonen». Det regnes med at 45,3 % av alle husholdninger som hadde TV så på showet og at 60 % av alle som hadde fjernsynet på, så på Ed Sullivan Show. Dermed var The Beatles enda større enn Elvis Presley som hadde slått gjennom der selv. Etter to uker i USA dro The Beatles tilbake til England. Da hadde de både nummer 1 og nummer 2 på Billboard, og i motsetning til i England var det «I Want to Hold Your Hand» som holdt «She Loves You» fra førsteplassen.
==== A Hard Day's Night og Beatles for Sale ====
Tilbake i Storbritannia startet The Beatles sin første spillefilm: A Hard Day's Night den 2. mars. Filmen, regissert av Richard Lester, var en spillefilm i dokumentarisk stil med mye humor som handlet om en typisk dag i The Beatles' liv. Med regionale vittigheter, opprør mot autoriteter som eldre, politiet, fjernsynsarrangører med flere og en dynamisk kvartett som fikk både mye tid sammen og hver for seg (Lennon hadde en passiar med en skuespillerinne som syntes at han liknet litt på John Lennon, Harrison fikk en egen scene der han ble bedt om å prøve en skjorte han mislikte og Starr fikk en der han vandret gatelangs og fikk innfall; McCartneys scene fungerte ikke og ble sløyfet) ble filmen en øyeblikkelig suksess. Den opprørske og anarkistiske humoren fikk enkelte til å sammenlikne bandet med Brødrene Marx, noe Lennon tok avstand fra.A Hard Day's Night hadde uansett brodd, som da de rømte fra en pressekonferanse med uinteressante spørsmål fra fantasiløse journalister. Filmen skildrer også det klaustrofobiske med å være jaget av fans. I tillegg har filmen flere hensiktsmessig feilaktige fremstillinger av The Beatles og folkene rundt. Ett av eksemplene er at Paul McCartneys bestefar er med fordi Pauls mor mente at det ville hjelpe ham å komme tilbake etter kjærlighetssorg. I filmen er også gentlemanaktige Brian Epstein erstattet av langt mer arbeiderklasse- og no-nonsense-aktige Norm (Norman Rossington).
Filmen ble ferdig tatt opp 24. april 1964. Filmen hadde premiere 6. juli 1964 i Storbritannia og 11. august 1964 i USA. The Beatles skrev sanger til filmen og jobbet med resten av albumet A Hard Day's Night omtrent samtidig. Den engelske utgaven hadde 13 sanger, de sju fra filmen, «I'll Cry Instead» som ble kuttet ut i siste liten, og fem andre sanger. Den amerikanske har ikke med de siste fem sangene, men i stedet fire instrumentallåter fra filmen. Begge utgavene gikk til topps i sine respektive markeder kort etter at de ble utgitt i juni (USA) og juli (Storbritannia). Filmen ble en stor sukess, og den hadde gått med overskudd allerede før første visning på grunn av det store forhåndssalget av filmmusikken i USA. I sluttfasen av miksingen til albumet dro The Beatles på turné til Danmark, Nederland, Hongkong og Australia.Noen av sangene fra filmen var allerede utgitt, blant dem «Can't Buy Me Love», den første singelen som også ble gitt ut på album siden The Beatles startet å gi ut album. På de amerikanske hitlistene hadde «She Loves You» og «I Want to Hold Your Hand» kranglet om førsteplassen, men den 4. april gikk «Can't Buy Me Love» foran begge og ble nummer 1. Nummer 2 var «Twist and Shout» før «She Loves You» på tredje, «I Want to Hold Your Hand» på fjerde og «Please Please Me» på femte. Dermed var de fem mestselgende singlene alle Beatles-singler - en rekord aldri før oppnådd eller siden gjentatt. Mens de i USA ga ut gamle singler, ble det gitt ut nye i Storbritannia, først av disse tittelsporet «A Hard Day's Night». Den 19. juni ga også The Beatles ut en EP, Long Tall Sally, med tittelsporet, to andre covere og «I Call Your Name». Sistenvente hadde de selv skrevet og opprinnelig gitt til bandet Billy J. Kramer and The Dakotas.
På grunn av et svært tett tidsskjema, ble Beatles for Sale spilt inn i syv dager spredt innimellom konserter i USA, Canada og Storbritannia. Formatet var tilbake til det tradisjonelle med åtte originale sanger og seks covere. Under oppholdet i USA, møtte The Beatles Bob Dylan den 28. august. Han introduserte dem til cannabis etter en misforståelse om teksten til «I Want to Hold Your Hand», der han trodde at de sang «I get high, I get high, I get high» (teksten er originalt «I can't hide, I can't hide, I can't hide»).Rett før Beatles for Sale ble gitt ut, ga The Beatles ut enda en single som ikke dukket opp på et album; «I Feel Fine» med «She's a Woman» som B-side. Også den gikk til topps på listene. I England var det ingen singler fra albumet, men i USA ble «Eight Days a Week» utgitt som single tidlig året etter, og også den gikk til topps. Selve albumet hadde en dystrere og blekere tone, delvis fordi Lennon hadde latt seg inspirere av Dylan.
==== Help!: Lettbent film og avansement på album ====
Dette året ble i stor grad en kopi av 1964 med store konserter i USA, to album og en film. Det var likevel markante forskjeller. Borte var albumene med nesten halvparten coverlåter. De to albumene som kom viste også en utvikling vekk fra standard kjærlighetssanger, med Lennon som mer introvert og Harrison i utvikling som låtskriver. Særlig representerte årets andre album, Rubber Soul, en tydelig stilendring for bandet, med nye instrumenter, toneganger og temaer. Filminnspillingen ble den rake motsetningen, og enda filmen Help! ble en publikumssuksess, var den langt fra like gjennomført som førstefilmen.
Ved årets begynnelse fikk de en topplåt med «Eight Days a Week». Imidlertid var året så fullt av turneer at det ifølge Hunter Davis betød at de ikke hadde noe liv. Innimellom turnering, filming og opptak, rakk bandet å få med seg at de fikk en utmerkelse av dronningen.
I februar begynte de innspillingen av både filmen og albumet Help!. Albumet var det siste studioalbumet som hadde coverversjoner (om man ser bort ifra folkevisa «Maggie Mae» på Let It Be), og det hadde to låter av Harrison. Likevel er det McCartney-sangen «Yesterday» som er best husket; sangen er spilt inn minst 2500 ganger.«Yesterday» ble ikke utgitt som single i Storbritannia, men den gikk rett til topps i USA. Det var den tredje sangen fra albumet som ble gitt ut som single. Før den hadde først «Ticket to Ride» og så tittelsporet nådd førsteplassen på begge sider av Atlanterhavet. Albumet hadde en ny vending i fortsettelsen av utviklingen fra Beatles For Sale med musikkstil som varierer fra akustisk visepop til Dylan-inspirert folk rock («You've Got to Hide Your Love Away») til country («I've Just Seen a Face») til rå rock («You're Going to Lose That Girl»). Sangene hadde også en mer introspektiv karakter.Selve filmen ble svært forskjellig fra forgjengeren i det at verken The Beatles eller kritikerne likte den, men den var en stor suksess rent kommersielt. Den dårlige kvaliteten skyldtes sannsynligvis delvis dårlig planlegging og det faktum at alle medlemmene i bandet røykte store mengder mariuhana.Etter premieren var det igjen konserter, og det var særlig konserten på Shea Stadium den 15. august som skilte seg ut. Det var første gang et band spilte på et stadion, og med 55 600 fans var dette en klar rekord. I tillegg fikk de vite at de hadde kommet med på listen over utnevnelser til Member of the Most Excellent Order of the British Empire den 12. juni. Statsminister Harold Wilson sto sannsynligvis bak forslaget for å bli bedre akseptert som statsminister. The Beatles var uansett svært overrasket over utnevnelsen.
==== Rubber Soul: Brudd med fortiden ====
Etter det useriøse filmprosjektet og det seriøse albumprosjektet, satset The Beatles på et nytt album som skulle utforske videre musikalske utfordringer. Det var stor utfordring både i valg av musikkinstrumenter (sitar, cembalo), melodi, inspirasjon og tema, blant annet var Lennons «Nowhere Man» den første Beatles-sangen som ikke hadde noen åpenbar referanse til kjærlighet. Det var i stor grad Lennon som viste utvikling på dette albumet. Albumet var også inspirert av både Dylan og The Byrds, og enda kjærlighet var tema også i de fleste sangene, var det andre aspekter, ofte mer introspektive. I tillegg var albumet spesielt fordi det var det første som for det meste ble spilt inn over en lang periode i stedet for når det ble tid til oversTidlig i opptakene, den 26. oktober, ble bandet kalt til Buckingham Palace for å motta sine ordenstegn som medlemmer av Order of the British Empire (MBE) av Elisabeth II. The Beatles arrangerte der etter en pressekonferanse ved Saville Theatre. Lennon påsto senere at medlemmene hadde røykt marihuana før de mottok ordenen, men Harrison og delvis Starr benektet dette. Flere tidligere mottakere av ordenen protesterte mot utmerkelsen ved å sende tilbake sine ordenstegn.Albumet fikk navnet Rubber Soul som et ordspill på uttrykket «plastic soul», som sorte musikere beskrev hvite engelske musikeres forsøk på å synge deres sanger. På coveret sto også navnet på albumet som et fotavtrykk, for å ta med ordspillet «rubber sole», altså «gummisåle». Rubber Soul hadde heller ingen typiske hits, men «Nowhere Man» ble gitt ut i USA. Rett etter at albumet ble utgitt, ble imidlertid dobbel-A-singelen «Day Tripper»/«We Can Work It Out» gitt ut. Det ble deres ellevte nummer 1-hit i USA, og den toppet også i Storbritannia.
==== Revolver: Popmusikken forandres ====
The Beatles hadde en langt roligere inngang til 1966 enn året før. I en artikkel skrevet av Maureen Cleave, en nær venn av The Beatles og journalist i Evening Standard, får man inntrykk av en gjeng som møtes for å nyte fritiden sammen. I den artikkelen kommenterte Lennon at kristendommen var på vei ut og at The Beatles nå var mer populære enn Jesus. Dette var del av en refleksjon om avkristningen av verden, og det skapte lite oppmerksomhet i hjemlandet. Artikkelen inkluderte langt mer betenkelige kommentarer, blant annet om sønnen og utlendinger.Harrison, som spilte sitar med vestlig stemming på «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», møtte den svært dyktige sitarspilleren Ravi Shankar på fest. Siden dro de to til India og California i USA, der Harrison lærte seg å spille sitar. Dette preget Harrison i 1966 og 1967.I april gikk de i studio igjen. Singelen «Paperback Writer»/«Rain» med den førstnevnte som A-side ble den eneste singelen det året som ikke var knyttet til et album. Det var også McCartneys første sang som ikke handlet om kjærlighet, men heller om en relativt dårlig forfatter som er desperat etter å få gitt ut boken sin. Bakgrunnen for dette var visstnok at McCartneys tante egget ham til å skrive om noe annet enn kjærlighet.I tillegg begynte The Beatles opptaket av Revolver. Alle utviklet seg under arbeidet med albumet, men det var særlig McCartney som kom til sin rett. Hans sanger fortsatte å handle om annet enn kjærlighet, og han utviklet seg både musikalsk og lyrisk. Albumet begynner med Harrisons rockelåt «Taxman», der sologitaristen tok et oppgjør mot det han opplevde som en urettferdig skattepolitikk (i teksten sier han «There's one for you, nineteen for me», noe som langt på vei var korrekt). Harrison hadde for første gang tre bidrag, i tillegg til «Taxman« hadde han også den sterkt indiskinpirerte «Love You To» og mer tilgjengelige rockeballaden «I Want to Tell You» om at han ikke lykkes å få sagt det han ønsker å si.
Lennons bidrag, «She Said She Said» (om et dårlig møte han hadde med Peter Fonda), «I'm Only Sleeping» (om at han sov mye mer enn tidligere) og «And Your Bird Can Sing» (muligens et motangrep på Frank Sinatra eller kritikk av The Rolling Stones fordi de kopierte The Beatles), fortsatte å være introspektive. Det fantes unntak fra regelen, som Doctor Robert, en kommentar på en lege som har en vidundermedisin og «Tomorrow Never Knows» inspirert av Timothy Learys bok «The Psychedelic Experience» og inntak av LSD. Samtlige av låtene eksperimenterte i stor grad med mulighetene i studio, især «Tomorrow Never Knows».
Imidlertid er det McCartney som dominerer albumet. «Eleanor Rigby» var McCartneys store gjennombrudd, en sang om ensomhet, særlig blant eldre, i samfunnet. I tillegg var den barokkinspirerte «For No One», en sang om død kjærlighet, blant McCartneys beste. Pauls ballade «Here, There and Everywhere» ble regnet av Lennon som en av hans favorittsanger av The Beatles. «Good Day Sunshine», inspirert av The Lovin' Spoonful, er en vaudeville/honky-tonk-aktig feelgoodsang og «Got to Get You into My Life» er en soulfull Motown-aktig sang med aktiv bruk av messingblåsere. Til slutt kan nevnes barnesangen «Yellow Submarine» han skrev spesifikt for Starrs stemmeleie.Albumet ble gitt ut i august 1966, den amerikanske versjonen uten tre av låtene: «I'm Only Sleeping», «And Your Bird Can Sing» og «Doctor Robert», som var utgitt på Yesterday and Today tidligere på året. For å understreke McCartneys dominans og utvikling som låtskriver, var den eneste singelen fra albumet dobbelt-A-siden «Eleanor Rigby»/«Yellow Submarine», begge McCartney-låter. Revolver blir ofte rangert i toppen av lister over de beste albumene i rockehistorien. Coveret på albumet, laget av Klaus Voorman, vant en Grammy.
==== Kontroverser førte til konsertstopp ====
Sommeren 1966 ble en tid med kontroverser og ubehagelige situasjoner for The Beatles. Under en turné i Asia fikk de store problemer i begynnelsen av juli. Først gikk det galt da de var i Japan, da de spilte på Bodukan, et sted flere anså som hellig og konserten som en vanhelligelse. Verre gikk det da de takket høflig nei til en avtale med Imelda Marcos på Filippinene, og de måtte skynde seg vekk i frykt for livet. Konsertene der ble et tapsprosjekt ettersom de måtte betale høye skatter, og de fikk ingen hjelp til noe med bagasje og service.
Den 29. juli trykket det da ukjente ungdomsbladet Datebook sitatet til Lennon om Jesus tatt ut av sammenheng, og Beatles-skeptikere klarte å vri sitatet slik at det hørtes ut som om Lennon hadde sagt at The Beatles var større enn Jesus. Dette medførte i august at flere radiostasjoner og butikker boikottet Beatles-plater. I Sør-Afrika og Spania ble bandet boikottet fra statlig hold. I Sør-Afrika og sør i USA ble det gjennomført bål der de brente Beatles-effekter. Ku Klux Klan brente også Beatles-dukker. Den 12. august måtte Lennon beklage og oppklare utsagnet, og det hjalp noe på stormen. Som en kuriositet bestemte KLUE radiostasjon i Texas seg samme dag for å arrangere et bålbrann den 13. august. Dagen etter ble radiostasjonen truffet av et lynnedslag og var ute i et par dager, og innen da var nyheten gammel.Turneen i USA ble av flere årsaker ubehagelig. Dette, blandet med den musikalske utviklingen som krevde større tilstedværelse i studio, det faktum at fans hylte så mye at de ikke kunne høre seg selv spille på konsertene og det at de var så populære at turneer var overflødig, var avgjørende til at The Beatles bestemte seg for at deres konsert i Candlestick Park i San Francisco ble deres siste. Ifølge Lennon sang de ikke engang på Candlestick Park, ettersom ingen hørte dem uansett.
==== Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band - musikk blir kunst ====
Fri fra turneringslivet tok The Beatles' medlemmer tre måneders ferie før de i november 1966 gikk inn i platestudio igjen. Tanken var nå å ta avstand fra det tradisjonelle Beatles, bandet som var blitt populært med lette popsanger. McCartney var klart inspirert av The Beach Boys' album «Pet Sounds». Det er også tegn på at han var inspirert av The Kinks. For å gjenskape bandet, gikk McCartney så langt at han den 19. november 1966 foreslo at de skulle utgi seg for å være et helt annet band, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Ideen varte imidlertid bare de to første sangene før ideen ble droppet. Dette ble også det første albumet der det var McCartney som var den kunstneriske drivkraften, dette delvis fordi Lennon var tungt inne i LSD-rus.Opprinnelig skulle også «Strawberry Fields Forever» (skrevet av Lennon) og «Penny Lane» (McCartney) være med på albumet, men EMI forlangte en hit, og de to sangene ble bandets tredje dobbel-A-single, noe George Martin i ettertid omtalte som «en grusom feil» Singelen ble den første siden «Love Me Do» som ikke fikk en førsteplass i Storbritannia, da den ble holdt nede på andreplass av Engelbert Humperdinck. Singelen ble imidlertid en nummer 1-hit i USA. Singelens to sanger markerte også noe nytt, da det var en av de første klare tegn på en mer splittende utvikling, der Lennons og McCartneys lydbilde var dramatisk forskjellig.Selve albumet, som noe upresist blir omtalt som et konseptalbum, ble en ansamling av låter knyttet nært til en tradisjonell engelsk, muligens liverpudlisk, bakgrunn. Utover det er det stor variasjon og lite felles mellom sangene. Litt som med singelen, var det også her klart forskjell mellom flere av låtene avhengig av om de var skrevet av Lennon eller McCartney. Lennon var sterkt kreativ på sangene «Being for the Benefit of Mr. Kite!» om en sirkusforestilling fra 1843 (sangen benytter seg av damporgel), og «Lucy in the Sky with Diamonds», en sang inspirert av sønnen Julian Lennons tegning da Julian gikk i barnehage. Begge disse sangene var musikalsk nytenkende sanger, og de surrealistiske bildene de to, især sistnevnte, skapte, var med på å skape teorier om at de handlet om ulovlig rusmiddelbruk. Uavhengig av handlingen til disse sangene, var det et brudd med fortiden for Lennon, som ikke skrev introspektivt. Begge låtene regnes også blant bandets mer psykedeliske. Hans tredje bidrag, «Good Morning Good Morning» er muligens tilbake til det introspektive. Handlingen er lagt til et typisk kjedelig forstadsliv basert på en TV-serie og en reklame for en frokostblanding.McCartney bidro med tittelsporet, «Fixing a Hole», «Getting Better», «She's Leaving Home», «When I'm Sixty-Four» (egentlig en gammel sang de brukte da forsterkerne streiket tidlig i 1960-årene) og «Lovely Rita». Låtene varierte stort i stil og instrumentering. Også tematikken varierer. «Getting Better» handler om en sint ung mann som overbeviser seg om at han er bedre og har sluttet å slå kona. «She's Leaving Home» handler om jente som føler seg fanget i et gullbur og rømmer uten helt klare fremtidsutsikter.Enda Lennon og McCartney i stadig større grad skrev låter nesten helt hver for seg, var det sanger de samarbeidet godt på her. Dette gjelder i sær «A Day in the Life», regnet av mange som albumets beste, og «With a Little Help from My Friends», en klassiker, særlig i Joe Cockers versjon.
Harrison var den i bandet som var minst fornøyd med albumet. Mentalt var han i India, og han foretrakk de to foregående albumene, delvis fordi det ble mer spredd her. Hans eneste bidrag, «Within You Without You» er sterkt indiskinspirert og ikke fullt så tilgjengelig, og bryter således med det mer parodisk-nostalgiske i de andre sangene. Sangen regnes ikke blant hans beste. Starr var mer optimistisk, enda han innrømmet at det ble nok dødtid til at han rakk å lære seg sjakk underveis.Resultatet ble uansett et album som eksperimenterte vellykket i alle retninger, der de blandet stilarter, lekte seg med tekst, fikk mest mulig ut av studioteknikken og på alle måter lyktes i å sprenge grensene for populærmusikk. Etter at dette albumet kom ut 1. juni 1967 var alt mulig innen popmusikk, og Sgt. Pepper var langt på vei ansvarlig for konseptalbum og art rock. Som Revolver, er også Sgt. Pepper på toppen av de fleste lister over de beste eller viktigste albumene. Selv plateomslaget, der medlemmene, nå med bart, i paradeuniformer i pastell og med en rekke kjente personer som har vært viktig for en eller flere i The Beatles gjennom tidene (Bob Dylan, Marilyn Monroe, Karl Marx, Edgar Allan Poe med flere) var nytenkende. Den ellers sterkt kreative britiske musikkscenen «..stoppet helt. Man hørte ikke bare på singlene, man hørte på albumet», oppsummerte Tony Calder, The Beatles' første presseansvarlig.En måned etter at albumet ble gitt ut, kom neste single fra bandet, Lennons «All You Need is Love», egentlig beregnet på TV-programmet «Our World». Singelen, med «Baby, You're a Rich Man» som B-side, gikk rett til topps, som første single etter «Penny Lane»/«Strawberry Fields Forever». Resultatet av singelen og albumet var at Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band ble lydsporet til «Summer of Love», og «All You Need is Love» som sommerens lovsang.Den kulturelle oppvåkningen både Beatlemania og Beatles' kunstneriske utvikling hadde, viste seg også i fremvoksningen av Liverpool-poetene. Disse fokuserte særlig på beat-poesi, men også i band, ofte med et komisk tilsnitt, som Liverpool Scene og The Scaffold, sistnevnte med McCartneys bror Michael under navnet Mike McGear. De komiske og kunstneriske bandene fikk også frem London-bandet Bonzo Dog Doo-Dah Band, som samarbeidet med The Beatles i deres neste film.
==== Brian Epsteins død. Møte med Maharishi Mahesh Yogi ====
Epstein hadde vært svært flink innen markedsføring og reklame, men hadde rotet bort rettigheter til sanger og effekter grunnet manglende kunnskaper innen juss. Han var best innen det å ordne spillejobber til dem, og ettersom Beatles nå hadde droppet spillejobber, ble Epstein av mindre viktighet. Epstein, som allerede slet med gambling og rusmiddelbruk, prøvde å slutte, men det gikk svært dårlig, og han døde av overdose, sannsynligvis et uhell, 27. august 1967. Epstein hadde vært avgjørende for å få Beatles frem, og mye av The Beatles suksess skyldtes ham.Da Epstein døde, var Beatles i Bangor i Wales for å høre på den indiske guruen Maharishi Mahesh Yogi. Epstein skulle møte dem i Wales. Et par dager tidligere hadde de, minus Starr, oppdaget Yogi i London og fått et privat møte med ham etter hans foredrag om transcendental meditasjon. Yogi likte samarbeidet med Beatles, og foreslo at de skulle dra på turné igjen for å spre budskapet, noe The Beatles takket høflig nei til. Likevel var oppholdet en suksess for begger parter.
Medlemmene ble konfrontert med nyheten om Epsteins død, og særlig Lennon og Harrison reagerte med svar i tråd med sin nye filosofi. Likevel var det klart at dette gikk hardt inn på bandmedlemmene. Senere kommentarer fra medlemmene viser at de var sjokkerte og i vantro etter å ha mistet en veldig god venn. I ettertid oppsummerte Lennon reaksjonen med at han var redd, og irritert over Maharishi Yogis fokus på å være lykkelige. Dette viste seg langt på vei å være begynnelsen på slutten for The Beatles. Ettersom Lennon hadde begynt å gli fra gruppen, var det McCartney som tok opp lederskapet.
=== 1967-1970: Slutten på bandet ===
The Beatles hadde sluttet å turnere, og fikk dermed mer tid til overs. Allerede fra 1966 av begynte de enkelte medlemmene å gjennomføre egne prosjekter mens de fortsatt var medlemmer av The Beatles. Dette fortsatte utover resten av tiden til bandet.
Bandet hadde også vært gjenstand for politisk spill, delvis fra Harold Wilson, men også hans etterkommere. Da The Beatles i september 1967 vurderte å kjøpe en gresk øy, ga det britiske finansdepartementet bandet dispensasjon fra restriksjonene på å ta penger ut av landet. Dette ble forsvart med at The Beatles genererte mange penger på salg. Også den greske regjeringen utnyttet The Beatles i propagandaøyemed.The Beatles hadde brukt LSD en god del, men uttalte den 26. august 1967 at de var ferdige med det. Den offisielle grunnen var at de ville bruke læren til Maharishi Mahesh Yogi og meditasjon for å oppnå en rusmiddelfri euforisk opplevelse. For Lennon handlet det også om ettervirkningene etter stort inntak av LSD. For Lennon var avbrekket kort, og i 1968 begynte han i stedet på heroin.De valgte å ikke utnevne en ny manager etter Epstein, men tok seg av sin karriere på egen hånd. Dette medførte ulønnsomme investeringer og ble en belastning for dem. Belastningen ble ikke mindre da de i 1969 ville skaffe seg en ny manager, uten å bli enige om hvem. Heller ikke samarbeidet med Maharishi Yogi endte godt. Det musikalske var like eksperimentelt som før, og til tider ble svært gode produkter laget, men bandet gikk på sin første fiasko med filmen Magical Mystery Tour. I tillegg kom flere musikalske eksperimenter med vekslende hell. Dette gjaldt særlig på periodens to første album som var med på å skape uenigheter som til slutt ble medvirkende til bruddet. Ettersom The Beatles den 27. januar 1967 hadde inngått en niårskontrakt med EMI, er det lite som peker på at de hadde ønsker om å gå hvert til sitt før perioden begynte. Imidlertid begynte splittelsen å merkes allerede under innspillingen av The Beatles i 1968, og deres faste lydtekniker Geoff Emerick gikk i protest mot den svært dårlige stemningen.
==== Magical Mystery Tour: Fiasko og suksess ====
Etter Sgt. Pepper hadde Beatles startet på Magical Mystery Tour-EP-en og på et par andre sanger som skulle brukes som singler. Filmatiseringen begynte imidlertid ikke før i september, etter Epsteins død. Filmen besto av at medlemmene i The Beatles tok med seg flere skuespillere i en buss, kjørte ut på landsbygda og filmet det hele uten at det fantes noen nedskrevet dialog. Skuespillerne måtte derfor improvisere frem dialogen, basert på hva samtalene skulle dreie seg om, blant annet en krangel mellom Starr og hans tante og McCartney i offisersuniform som hørte på meningsløst prat fra en annen offiser. Filmen ble avsluttet av at bandet Bonzo Dog Doo-Dah Band spilte den lett absurde sangen «Death Cab For Cutie» under en striptease, og sangen ga navnet til bandet med samme navn Konseptet var inspirert av Ken Kesey (forfatteren av Gjøkeredet) and His Merry Pranksters som kjørte rundt i en buss malt i psykedeliske mønstre. Gitt gruppens profesjonalitet både i de to foregående filmene og i de mange albumene og singlene de hadde laget, er det et overraskende ustrukturert produkt. Den fargesprakende filmen ble vist på sort-hvitt på BBC 2. juledag, og handlingen var forvirrende, slik at filmen ble en fiasko. Senere ble det imidlertid en kulthit i USA.Imidlertid gikk EP-en, med sangene «Magical Mystery Tour», «Your Mother Should Know», «Blue Jay Way», «The Fool on the Hill», «Flying» og «I am the Walrus» og singelen «Hello, Goodbye» (med «I am the Walrus» som B-side) svært bra. De tok respektive 1.-plass (singelen) og 2.-plass (EP-en). «I am the Walrus» hadde et avansert lydbilde og en surrealistisk tekst som ble villig tolket, men det er tegn på at den betød relativt lite. Lennon ble selv svært skuffet da han fikk høre at «I am the Walrus» ble B-side. I USA var ikke EP et særlig brukt medium, så de la på singlen og de to foregående singlene («All You Need is Love», «Baby, You're a Rich Man», «Penny Lane», «Strawberry Fields Forever») og gjorde den om til en LP. Denne gikk rett inn på 1.-plass.
==== Brudd med Mahareshi Yogi og fremveksten av Apple ====
I midten av februar 1968 dro først Lennon og Harrison og så Starr og McCartney til Rishikesh i India for å fortsette å lære under Maharishi Mahesh Yogi sammen med andre artister og noen skuespillere. Det gikk imidlertid ikke særlig bra for Starr. Han trakk seg etter ni dager, visstnok på grunn av diettproblemer og konas problemer med de mange insektene. McCartney ble ut mesteparten av mars før han dro hjem etter skepsis mot opplegget. Lennon og Harrison ble lenger. Lennon kommenterte samtidig at «Jeg er her for å finne ut hva min rolle blir. Jeg skulle like å vite hvor langt jeg kan komme. George ligger et hestehode foran» og noe senere at «Det var nemlig kappestrid i Maharishi-leiren: Hvem kom til å bli kosmisk først». Lennons utålmodige søken gjorde at han mente at Maharishi Yogi satt på en hemmelig livsvisdom som Lennon måtte prøve å oppdage.Det gikk rykter om at Yogi hadde vært svært seksuell aggressiv mot damene, og Lennon konfronterte ham. Ingenting ble innrømmet, men Lennon var overbevist om at Yogi var en bløffmaker og at det ikke var noen hemmelighet. Likevel tok bandet med seg meditasjon som et nyttig verktøy videre. Harrison kommenterte senere at han sterkt betvilte anklagene mot Maharishi Yogi, men at Lennon ville dra, og at dette var en like god unnskyldning som noen. Også McCartney valgte å tvile på anklagene, og i 1990-årene beklaget begge anklagene mot ham. Det ble uansett klart at under oppholdet ble alle ferdige med LSD, og de skrev veldig mange låter etter tidligere å ha hatt en idétørke.Mot slutten av 1967 åpnet Beatles også «Apple Boutique», en slags kles- og smykkedesignbutikk som tillot bytte og salg av varer. Butikken var dårlig styrt og gikk med store tap delvis på grunn av butikktyveri. Etter åtte måneder stengte Beatles butikken og ga bort det som var igjen.I april 1968 annonserte gruppen at de hadde startet firmaet Apple Corps. Firmaet hadde en rekke funksjoner, inkludert ansvaret for Apple Records og flere andre Beatles-relaterte funksjoner. I begynnelsen var det også på leting etter talent, og fikk svært god respons, enda det ikke ble noen kontrakt av det, og flesteparten av båndene de fikk inn ble ikke lyttet til.
==== Lady Madonna og Hey Jude ====
Singelen «Lady Madonna»/«The Inner Light» ble spilt inn tidlig i februar og utgitt i midten av måneden. Singelen gikk til topps i Storbritannia, mens den fikk fjerdeplass som høyest i USA. «Lady Madonna» var i hovedsak skrevet av McCartney, mens «The Inner Light» var Harrisons første sang som ble lansert på single. Førstnevnte var boogie-woogie og rock, mens den sistnevnte var sterkt indiskinspirert. Det var også Harrison siste sang med dominerende indiske instrumenter og dominerende indisk lydbilde, enda indisk musikk fortsatt hadde indirekte inspirasjon videre i karrieren.
The Beatles var tilbake i studio kort tid etter reisen til India. I mellomtiden hadde Lennon møtt Yoko Ono, og i mai 1968 hadde vennskapet utviklet seg til et forhold. Dette medførte at Lennon tok ut separasjon fra Cynthia Lennon, som han hadde vært gift med siden 1962 og vært i av-og-på-forhold med siden hun var nitten (hun var omtrent ett år eldre enn John). McCartney besøkte Cynthia og parets sønn Julian Lennon, og på veien komponerte han sangen som skulle bli «Hey Jude».Sangen handlet imidlertid ikke bare om Julian Lennon. John Lennon trodde sangen handlet om ham og Yoko eller om McCartney og hans vanskelige samarbeid, og likte den svært godt. McCartney forklarte at sangen handlet om McCartneys egne problemer i forhold, og Lennon forsto det dithen at den handlet om begges situasjon. Sangen ble gitt ut 26. august 1968 som Apple Records første single med «Revolution» som B-side. Sangen var en rockelåt med et oppgjør med metodene flere anti-krigs-protestanter benyttet seg av, som støtte av diktatorer og ødeleggelse. Singelen slo voldsomt an, og i USA ble den liggende på topp i ni uker, en personlig rekord for Beatles. I Storbritannia lå den på topp i tre uker, før den ble erstattet av «Those Were the Days» med Mary Hopkin, også den gitt ut av Apple, og produsert av McCartney.
I juni 1968 kom tegnefilmen «Yellow Submarine», en surrealistisk film som ble laget rundt bandets sanger og en tynn handling om at fantasilandet Pepperland ble invadert av The Blue Meanies. Beatles gjorde lite på denne filmen, og var bare med i et par sekunder mot slutten. Sangene de bidro med var i hovedsak spilt inn ett år tidligere.
==== The Beatles ====
Om oppholdet i Rishikesh ikke var den åndelige opplevelsen gruppen håpet på, var det en konstruktiv tid der mange av sangene til det neste albumet ble skrevet. Albumet, som offisielt het The Beatles, men som oftest ble kalt The White Album, var et dobbeltalbum med tretti spor med medlemmene på et svært kreativt plan. Etter de mystiske titlene og fargesprakende coverne på de forrige albumene, Sgt. Pepper og Magical Mystery Tour, var både det helhvite coveret og den enkle tittelen et nytt brudd. Dette skyldtes at kunstner Richard Hamilton, som var hentet inn, ble lei av å vente, og da det endelig var hans tur, foreslo han i ren irritasjon at albumet skulle være helhvitt. Til Hamiltons overraskelse var McCartney enig, og da foreslo Hamilton at de like gjerne kunne kalle albumet bare «The Beatles».
Musikalsk var albumet en sterk kontrast fra det enkle album- og navnevalget. McCartney hadde igjen lekt seg med sjangre, som hans overraskende harde låter (The Beach Boys/Chuck Berry-flørten «Back in the USSR» og proto-heavy metal-låten «Helter Skelter»), hans skøyeraktige mock-country-sang «Rocky Raccoon», de sjarmerende balladene «Blackbird» (om rasemotsetninger i USA) og «I Will», music hall-låten Honey Pie og ska-flørten Ob-La-Di, Ob-La-Da. Lennon på sin side var svært personlig i «Julia» (om moren som han mistet i tenårene), den vakre balladen Dear Prudence den jakt-kritiske The Continuing Story of Bungalow Bill, begge inspirert av opplevelser i Rikishi, blueslåta som tok et oppgjør med overtolkninger av Beatles-låter Glass Onion, blues-parodien Yer Blues, den svært avanserte rocke-medleyen Happiness Is A Warm Gun. Harrison satset på mer vestlige rock- og balladelåter som «While My Guitar Gently Weeps» (i samarbeid med Eric Clapton), valseballaden «Long, Long, Long», den lett samfunnskritiske «Piggies» og rockelåten «Savoy Truffle». Starr debuterte som låtskriver med country/publåten «Don't Pass Me By».Albumet inneholdt også en del eksperimenter som skiller seg fra tradisjonelle spor. Dette inkluderte McCartneys korte spor «Wild Honey Pie» og «Why Don't We Do It in the Road» og Lennons lange «Revolution 9». På grunn av det store spennet av vekslende stilarter, personlig utvikling, eksperiment med lydklipp, inkludering av låter som fremstår som uferdige og store mengder av låter, er begrepet «White Album» blitt brukt om flere andre band som har tenkt i samme retning. George Martin likte langt fra alle låtene, og mente at man drastisk burde ha kuttet ned antall låter. Samtlige bandmedlemmer var uenige i dette forslaget, og dermed ble alle sporene inkludert. Albumet ble også omtalt som bestående av fire soloister, og ikke en gruppe.Lennons valg av Yoko Ono som samboer fikk imidlertid andre konsekvenser enn «Hey Jude». Tidligere hadde verken venner eller koner sluppet til under innspillingene i studio, men Ono var svært til stede, og til dels satt på forsterkeren til McCartney. Hun hadde også meninger om innspillingene, noe som irriterte de andre medlemmene. Dette forsterket følelsen av en gruppe som var ferdige med hverandre. Mens Harrison var i det kreative hjørnet med fire sanger, var Ringo misfornøyd med egen innsats og samholdet, og den 22. august forlot han bandet midlertidig etter å ha sagt fra til de andre. Han ferierte i nærheten av Sardinia på Peter Sellers' yacht, men kom tilbake da de tre andre sendte et telegram til ham og ba ham om å komme tilbake. Da han kom, hadde Harrison lagt blomster over hele trommesettet hans. Starr var ikke den første som gikk, lydprodusenten Geoff Emerick forlot prosjektet allerede tidlig, da han opplevde den anstrengte atmosfæren: «Jeg mistet interessen for the White Album fordi de bare kranglet med hverandre og bannet til hverandre. Kraftuttrykkene fløy virkelig.».Albumet ble gitt ut i november 1968, og ble en stor suksess. Kritikere har omtalt verket som et mer postmoderne verk der medlemmene låner fra forskjellige sjangre nettopp for å skape et fragementert verk i motsetning til for eksempel «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», som var mer helhetlig.
==== Get Back og økonomistyring: To mislykkede prosjekter ====
Beatles planla et prosjekt som skulle bli en TV-konsert i desember 1968. Dette ble skrinlagt, men allerede 2. januar 1969 startet øvinger med opptak til nytt materiale. Da TV-konserten ikke ble noe av, satset The Beatles heller på filmopptak fra flere øvinger i Twickenham studios og til slutt en konsert på taket av Apple Studios. Ideen bak opptakene var å finne tilbake til sine røtter, og derfor ble navnet på opptakene og filmatiseringen «Get Back». Sangene som ble inkludert involverte mange av de låtene som senere ble gitt ut på Abbey Road og Let It Be. Den 30. januar spilte de en konsert på taket, men konserten varte bare i 42 minutter før den ble avbrutt av politiet. Beatles' medlemmer lot Martin og Glyn Johns klippe sammen melodien og Michael Lindsay-Hogg til å ta seg av videoopptakene, som raskt ble midlertidig skrinlagt. Imidlertid var det noe som kom ut av det, singelen «Get Back»/«Don't Let Me Down», den eneste singelen siden gjennombruddet som var kreditert sammen med en annen artist, da også Billy Preston deltok og ble nevnt for innsatsen.
Under opptakene var atmosfæren svært spent, og Harrison opplevde på hver sin måte både McCartney og Lennon som vanskelige å samarbeide med. Den 10. januar sluttet han i bandet. Etter forhandlinger den 15. januar ble han med igjen mot å få innfridd flere krav.Den 17. januar 1969 kom filmmusikken til Yellow Submarine, med musikk allerede innspilt av Beatles i 1967. Det var nok til fire uutgitte («All Together Now», «Only a Northern Song», «It’s All Too Much» og «Hey Bulldog») og to gamle sanger, mens resten av filmmusikken, side 2 på LP-en, var filmmusikk signert George Martin.
Økonomien gikk stadig dårligere for The Beatles, og de trengte noen med kunnskaper innen juss for å hjelpe dem. McCartney foreslo tidlig i februar Eastman and Eastman til å representere dem. De signerte, men de tre andre hadde betenkeligheter med å bruke advokatfirmaet til forloveden, og etter 12. mars, kona, til McCartney. De benyttet seg i stedet av Allen Klein, som var kjent for å ha gjort The Rolling Stones rike på gode avtaler. Med to representanter, Klein for Lennon, Starr og Harrison og Eastman and Eastman for McCartney, ble det et kaos som gjorde at Beatles fikk til lite. Flere oppkjøp ble ødelagt enten av klønete håndtering ved Apple eller internkrangling, spesielt da Lennon nektet å gjøre avtaler med forretningsfolk.Det var tendenser til oppløsning og egne prosjekter, og den neste singelen, «The Ballad of John and Yoko», var en beretning om bryllupet til paret. Det ble bandets siste nummer 1 i Storbritannia. B-siden var George Harrisons «Old Brown Shoe», skrevet i januar i «Get Back»-perioden.
==== Abbey Road: En ryddig musikalsk avslutning ====
Det ble etter hvert klart at Beatles var på vei til å oppløses, og de dro hvert til sitt i mai for å møtes igjen i juli for å ta opp det som alle regnet med ble deres siste album, Abbey Road. Opprinnelig skulle albumet hete Everest, delvis etter røykemerket til lydteknikeren Geoff Emerick, delvis symbolsk for å vise folk som hadde avskrevet dem allerede i 1963. Ideen var også at de skulle bli tatt bilde av på toppen av Mount Everest. Etter mye om og men, ble imidlertid de mange ideene for mye, og de bestemte seg for å ta bildet utenfor studioene i Abbey Road og oppkalle albumet etter gaten etter forslag fra McCartney. McCartney og Lennon forhandlet med Martin, og de lovet at den interne kranglingen var tilbakelagt og at innspillingene skulle bli som tidligere. Til slutt gikk Martin med på å bli produsent. Også Geoff Emerick var tilbake. Opptakene gikk også overraskende bra, bortsett fra at Lennon protesterte mot den sammenhengende rapsodiaktige måten å knytte flere uferdige sanger sammen. Lennon selv kuttet ofte sammen små biter til en sang, som på «Happiness Is A Warm Gun» og «I Want You (She's So Heavy)». Et helt album ble imidlertid i meste laget. Som kompromiss ble førstesiden enkeltlåter og andresiden, etter to selvstendige sanger, sammenhengende.Resultatet ble et album som regnes blant Beatles beste. Det startet med Lennons tøffe rockelåt «Come Together», fulgt av Harrison-låten«Something» (som Lennon mente var albumets beste og McCartney Harrisons beste), tullesangene «Maxwell's Silver Hammer» (skrevet av McCartney) og «Octopus's Garden» (Starr), do-wop/blueslåta «Oh! Darling», Lennons eksperimentelle og skjøtede «I Want You (She's So Heavy)», med svært tidlig bruk av MOOG synthesizer, avsluttet førstesiden. Harrisons gladsang «Here Comes The Sun» begynte andresiden, fulgt av Lennons Beethoven-inspirerte «Because» og McCartneys medley av korte sanger skrevet av ham eller Lennon.
«Something» ble, sammen med «Come Together», singelen som ble utgitt. Den nådde fjerdeplass i Storbritannia og førsteplass til slutt i USA den 29. november 1969.Gjennom mesteparten av 1969 etter Abbey Road hadde medlemmene i The Beatles tatt midlertidige pauser eller hintet i retning av at de skulle forlate gruppen. Lennon var klarest på dette da han skjelte ut McCartney da McCartney prøvde å få til et par live-show. Uenigheter, særlig rundt Allen Klein og økonomi, ødela mye for bandet. Lennon hadde ellers lite til overs for McCartneys «bestemorslåter» som «Maxwell's Silver Hammer» og «Ob-La-Di Ob-La-Da».
==== Let It Be blir utgitt og The Beatles blir offisielt oppløst ====
Den 4. januar 1970 ble siste opptak med Beatles, minus Lennon denne gang, som gruppe. De spilte inn «Let It Be» til det forestående albumet med samme navn Det var også siste gang to eller flere medlemmer opptrådte sammen som The Beatles. Ettersom dette ble en plate som ble til som et lappeverk av tidligere opptak og til slutt satt sammen av Phil Spector, var det tilbake til den tradisjonelle LP-en med enkeltstående sanger. Av disse var det særlig «Let It Be», «Get Back», «The Long and Winding Road», «Two of Us» av McCartney (sistnevne i harmoni med Lennon), og Lennons «Dig a Pony», «Across the Universe» og I've Got a Feeling som skiller seg ut.
Spectors miks bar preg av hans måte å tenke Wall of Sound, det vil si et dominerende lydbilde, gjerne med strykere, i motsetning til det mer enkle uttrykket som Beatles hadde valgt i innspillingen av låtene i januar 1969. Dette, pluss det ujevne materialet, gjorde at Let It Be fikk til dels negativ kritikk. Albumet ble gitt ut 8. mai 1970, og filmen, basert på opptakene i januar 1969 inkludert The Rooftop Concert, kom kort tid etter. Filmen var det siste originalmaterialet av The Beatles. Filmen viser uenigheter og krangling som skildrer at Beatles allerede i 1969 var på vei vekk fra hverandre.
McCartney bekjentgjorde at han forlot The Beatles i forbindelse med at han lanserte sitt første soloalbum, McCartney en måned før «Let It Be» utkom. Han sirkulerte et ferdigskrevet intervju med seg selv til medier, slik at de visste hva som kom. Han sa ikke at han så bort ifra samarbeid med Beatles, men benektet skrivesamarbeid med Lennon. Media tolket imidlertid dette som at Beatles hadde gått hvert til sitt. Ettersom dette ble gjort før Let It Be, følte de andre medlemmene at dette var unødvendig. McCartney, som ikke jobbet med Allan Klein og ikke var særlig begeistret for tanken på at Phil Spector skulle mikse albumet, hadde ikke noe forhold til utgivelsesdatoen, som var en avgjørelse tatt av Klein. Da Ringo prøvde å forhandle med McCartney om dette, ble han kastet ut.
=== Tiden etterpå ===
Samtlige medlemmer hadde mer eller mindre vellykkede musikkarrierer etter The Beatles. Samtidig var det et marked for Beatles fortsatt. Klein samlet og ga ut de doble samlealbumene 1962–1966 (ofte kalt «det røde album») og 1967-1970 («det blå album») på Apple. Dette var den første samlingen med Beatles-singler som ikke var gitt ut på album, og begge samleplatene solgte til platina. Det kom også en rekke film- og sceneshow på denne tiden, inkludert filmen Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, en film der handlingen ble drevet frem av Beates' sanger. Filmen ble slaktet av kritikere og ble en flopp.Etter at Lennon ble skutt den 8. desember 1980, ga Harrison ut «All Those Years Ago» for å minnes Lennon. Sangen hadde Ringo på trommer og McCartney som backingvokalist, om enn de tre ikke var samtidig i studio. McCartney ga selv ut «Here Today» for å gjøre ære på sin tidligere komponistkollega.
Kleins to samlealbum var ikke de eneste samlealbumene som ble gitt ut av EMI, men de var de eneste som overlevde da EMI i 1987 standardiserte sine album da CD tok over som foretrukket medium. Dette gikk også utover de amerikanske utgivelsene, som ikke ble utgitt på CD. Året senere ble The Beatles inkludert i Rock and Roll Hall of Fame, de ble tatt inn på første forsøk da de var valgbare, som i henhold til regelverket er 25 år etter første album.
Etter at de fleste juridiske uenigheter var unnagjort, ble det i 1994 først gitt ut et nytt album, Live at the BBC, og ett år senere Anthology-prosjektet. Dette prosjektet involverte en rekke gamle innspillinger, en miniserie og en bok. I anledning serien ble også to demoer av Lennon («Free As A Bird» og «Real Love») brukt, fullført av McCartney og spilt inn med McCartney, Harrison og Starr slik at sangene fremsto som Beatles-singler.
I 2000 ble albumet 1 sluppet ut. Albumet var en samling med sanger som hadde nådd førsteplassen enten i USA eller i Storbritannia. Albumet ble en øyeblikkelig suksess, og 15 år senere selger den fortsatt godt.
Kort tid etter døde Harrison av lungekreft, og Eric Clapton og Harrisons enke arrangerte Concert for George kort tid etterpå, der Starr og McCartney deltok. I 2003 kom «Let It Be... Naked» ut. Dette var en versjon av «Let It Be» slik McCartney ønsket den, uten strykere. Filmen Across the Universe med handling lagt til 1960-årene rundt Beatles' tekster, kom i 2007 til brukbare kritikker og besøkstall.
Siden har flere gjeninnspillinger i stereo og mono, pluss videospill og samarbeid med iTunes, kommet på plass.
== Musikkstil og utvikling ==
Fra tidlig av var medlemmene i The Beatles opptatt av selv å skrive sanger. Lennon og McCartney skrev flesteparten av sangene de spilte inn frem til og med Beatles for Sale. På Help! hadde de én cover, og i de resterende albumene var det bare egne låter. Dermed var The Beatles selv ansvarlige for sin musikalske utvikling. Den musikalske utviklingen skjedde også i et svært raskt tempo, fra de slo gjennom nasjonalt til de lagde den banebrytende Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band tok det bare fire og et halvt år.
Walter Everett deler inn Beatles' musikalske utvikling i to, fra 1956 til 1965 og 1966-1970. I den første perioden produserte de velsmidde låter som inspirerte pubertetsfans med «yeah, yeah, yeah», og de mestret de musikalske utfordringene fra tidligere artister, og ble selv hyppig kopiert. Fra 1966 og utover ble deres ønske om originalitet en drivkraft for produksjon av sanger og album, og de ble avgjørende for å forandre målsetningen til rockegrupper fra grunnen av.
=== Inspirasjon gjennom karrieren ===
Bandmedlemmene begynte som fans av amerikanske rockestjerner som Buddy Holly, Elvis Presley, Chuck Berry, Roy Orbison, Larry Williams, Little Richard og Carl Perkins. Særlig gjalt dette Berry og Holly. Holly var indirekte bak navnevalget via backingbandet The Crickets, og begge var en inspirasjon fordi de sang, spilte og skrev egne sanger. Også soul-jentegrupper som The Shirelles var en stor inspirasjon for bandet. The Beatles sang covre av flere av disse, og ga ut på single, EP eller album sanger av Holly, Williams, Richard, Perkins, Berry, Shirelles og Marvelettes, i tillegg til flere andre artister og standardnumre innen soul, rock og musicals. Nettopp deres evne til å takle et bredt spekter med sjanger og stiler var viktig for deres utvikling. De covret for eksempel markant forskjellige sanger med tanke på rythm and blues og rock and roll: «Chains», «Twist and Shout», «Money», «Long Tall Sally», «Boys» og «Devil in Her Heart»; The Beatles mestret alle.Da The Beatles slo gjennom og åpnet for andre britiske band, gjorde de det stort sett ved å selge amerikansk musikk (i liverpudlisk forkledning) til amerikanerne. Imidlertid var det ikke slik at The Beatles solgte bare covere eller en blek kopi av sine helter. I stor grad kan man snakke om emulasjon, det vil si at de lærte seg stilen til bandene som kom før og utviklet den videre til noe bedre.I overgangsperioden mellom den tidligere og den senere delen, lot også The Beatles seg påvirke i stadig større grad av samtidige. Lennon sa selv «Jeg er som en kameleon... påvirket av hva enn som foregår». Bob Dylan og The Byrds var begge viktige innflytelser på The Beatles for eksempel på Rubber Soul. Det samme gjaldt i høyeste grad Beach Boys og Brian Wilson på senere album.The Beatles' utvikling handler også om andre inspirasjonskilder enn samtidige rock- og popgrupper. Både Lennon og McCartney var også inspirert av klassisk musikk, særlig McCartney, som var opptatt av både Bach og Karlheinz Stockhausen. Også Antonio Vivaldi ble introdusert til bandet via McCartneys kjæreste Jane Asher. Dikt var også en vesentlig kilde til inspirasjon allerede fra tidlig av. I tillegg var indisk musikk viktig i utviklingen.
=== Komposisjon ===
The Beatles var fra tidlig av nesten selvforsynt med egne låter. Riktinok var George Martin skeptisk, da han mente at de ikke hadde noen sanger av høy kvalitet. Dette løste medlemmene med å jobbe videre med sangen i stedet for å gi den opp, som for eksempel «Please Please Me», som ble helt omgjort.. En av styrkene til The Beatles gjennom hele perioden var deres evne til å bruke tid og flid på komposisjonene sine.Komposisjonene var dominert av Lennon og McCartney. Det var også en form for vennlig «konkurranse» mellom de to, slik at de ville overgå hverandre. Nettopp deres harde arbeid med sanger gjorde at The Beatles redefinerte LPen som noe mer enn bare noen få hitsanger polstret ut med fyllstoff. Lennon og McCartney hadde forskjellig innfallsvinkel til musikk. Everett skiller de to slik at McCartney skrev gode låter som virket enklere enn de var, mens Lennon eksperimenterte musikalsk og skrev introspektive tekster. Likevel lå styrken i hovedsak i samarbeid og utvikling, og begge kunne levere både svært gode tekster og svært gode melodier nesten på egen hånd. Visse stilarter var imidlertid klart mer tilhørende den ene enn den andre. McCartney skrev lite psykedelisk musikk, og Lennon skrev få music hall-viser. Verken Lennon eller McCartney kunne lese noter, noe som delvis kan forklare deres evne til å tenke utenfor tradisjonell musikkteori.Hvorvidt sangene var skrevet sammen, separat eller at den ene skrev mesteparten og den andre hjalp til mot slutten er det delte meninger om. Lennon sa i 1973 at det var store forskjeller, men i 1980 korrigerte han seg og innrømmet at det var en grov overdrivelse og at mesteparten av det de skrev var «eyeball to eyeball». Enkelte sanger vet vi imidlertid klart tilhørte en av dem. Paul McCartneys sanger inkluderer «Yesterday» (1965), «Hey Jude» (1968), «Helter Skelter», «Back in the U.S.S.R.» med flere. Lennons inkluderer «Tomorrow Never Knows» (1966), «Strawberry Fields Forever», «Lucy in the Sky with Diamonds» og «Revolution 9»Flesteparten av sangene ser likevel ut til å være sanger der de to samarbeidet og lærte av hverandre. En tradisjonell oppfatning av samarbeidet har vært at McCartney var best på melodi og Lennon best på lyrikk, at Lennon var mest rock og McCartney mest ballade og at tekstene til McCartney sjelden var like dype som Lennons. Disse forskjellene er overdrevne: det finnes mange eksempler på det motsatte, for eksempel skrev McCartney tekstene til «Hey Jude» og «Eleanor Rigby» og Lennon melodien til «This Boy» og «In My Life», og McCartney skrev rockelåter som «Helter Skelter» og «I'm Down» der Lennon skrev ballader som «Julia» og «Girl». Lennon selv sa i et intervju med tidsskriftet Playboy at
«Det var en periode da jeg trodde at jeg ikke skrev melodier, at Paul skrev dem og at jeg skrev enkel høylytt rock 'n' roll. Men, selvfølgelig, når jeg ser på noen av mine sanger... «In My Life» eller noe av de tidligere sakene ... «This Boy». Jeg skrev melodier så godt som noen»I tillegg kom Harrison stadig mer med. Harrison kunne heller ikke lese noter, og han uttalte senere at for mye musikkteori ville ødelegge låtskriverprosessen. Harrison hadde få bidrag i begynnelsen, men han utviklet seg stort mot slutten av perioden. Av de 22 sangene Harrison skrev som ble gitt ut av The Beatles, er det bare én fra de fire første albumene i 1963-64, mens han hadde to på hver av de to neste i 1965 og tre på «Revolver» fra 1966. Bare to rene Harrison-låter ble utgitt i 1967, men både i 1968 og i 1969 ble fem låter gitt ut av Harrison, og to sanger kom med på «Let It Be» i 1970. Harrison lot seg tidlig inspirere av andre band og annen musikkstil, og gikk bort fra rene kjærlighetssanger allerede på «Rubber Soul», før McCartney gjorde det i 1966 med «Paperback Writer». Harrison utviklet seg også i stor grad både parallelt med og utenfor Lennon og McCartneys retninger. Harrisons mest markante egne utvikling var hans sterkt indiskinspirerte periode. Enda bare tre av de 20 sangene var markant musikalsk indiskinspirerte, ble utviklingen nært forbundet med ham. To av sangene på «The Beatles» er riktignok også åndelige uten at de er direkte knyttet til hinduisme eller annen østlig mystikk. Det var imidlertid da han gikk vekk fra indisk musikk og tilbake til kjærlighetssanger igjen at Harrison opplevde sin største suksess i bandet.
Der The Beatles tidlig kopierte rock og pop, beveget de seg senere vekk fra standard pop- og rockelåter. Et eksempel på dette er tempo. Tradisjonell takt innen pop og rock er 4/4. Flere av sangene til The Beatles beveger seg imidlertid langt utenfor dette, og de kan også variere mellom forskjellig dur eller mellom dur og moll inne i sangen. I «Strawberry Fields Forever» går takten fra 4/4 - 2/4 - 6/8 - 2/4 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4. «Good Morning Good Morning» går i 5/4 mesteparten av tiden. «A Day in the Life» går i midtpartiet i 4/8, mens «Something» bytter fra E-dur til A-dur og «Martha My Dear» fra alla breve til 3/2 og 4/4 og fra Ess-dur til D-moll. I tillegg eksperimenterte de med en rekke sjangre. Deres interesse spredte seg til psykedelisk musikk («Tomorrow Never Knows», «Lucy in the Sky with Diamonds»), vals («Long, Long, Long»), ska («Ob-La-Di, Ob-La-Da»), heavy metal («Helter Skelter») og avant garde («Revolution 9»). Likevel ble disse musikalske eksperimentene relativt kortvarige. Den psykedeliske perioden begrenset seg stort sett til Lennon og Harrison, og varte fra 1966 til 1967, og til dels 1968.
=== Instrumentering og produksjon ===
Som musikere var The Beatles særlig banebrytende av flere årsaker. McCartney var egentlig en gitarist som tok med seg dette over til bassen og var svært tidlig ute med en melodisk basslinje. Harrison var inspirert av country-, jazz-, blues- og rockegitar, og han benyttet seg ofte av septim og liten septim i stedet for standarden dominant-kvart-kvint. Han brukte også «fingerpicking» gitarstil, det vil si at han brukte fingre i stedet for plektrum, etter å ha blitt inspirert av Chet Atkins. De tette harmoniene fra McCartney, Lennon og Harrison var også svært unike i en tid der man enten var instrumentalister eller sang a cappella. Starrs styrke som perkusjonist var at han lyktes i svært stor grad å levere det de andre medlemmene ønsket mens musikken deres ble stadig mer komplisert. The Beatles viste også at de var en gruppe først og fremst, der summen var større enn delene. Dette blir understreket av at tromme- og gitarsoloer er fraværende helt frem til nest siste spor på Abbey Road, og at samtidig bidrar tromme, gitar og bass til å løfte sangene til å bli noe mer enn standard poplåter uten at noen av instrumentene dominerer. Slik var Starr klart å foretrekke enda alle kunne spille trommer.Inspirasjonen fra de mange forskjellige musikkstilene medførte at The Beatles benyttet seg av andre instrumenter enn de tradisjonelle. De var tidlig ute med sitar på «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», og inspirerte mange til å følge etter. Bruk av instrumenter vanligvis funnet i klassisk musikk ble også naturlig for dem, som strykere i «Yesterday» og «Eleanor Rigby», der McCartney er tillagt å ha spilt en viktig rolle i å tette gapet mellom klassisk og popmusikk og å gjøre bruk av strykeinstrumenter populært igjen. De inkluderte også cembalo på «Fixing a Hole» (og indirekte på «In My Life»), og var igjen tidlig ute med det som etter hvert ble en utvikling for dette instrumentet. De benyttet seg også av pikkolotrompet på «Penny Lane», waldhorn på «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» og fløyte på «You've Got to Hide Your Love Away». I tillegg brukte de mer avanserte instrumenter som primitiv synthesizer, bassmunnspill, mellotron og damporgel.
«I begynnelsen var det som om jeg var læreren med sine elever og de gjorde det jeg ba dem om. De visste ingenting om opptak, men gudene vet at de lærte raskt så fort at jeg ble tjeneren og de herskapet». - George MartinGeorge Martin spilte også en veldig viktig rolle i å introdusere Beatles til musikkproduksjon. Martin oppfordret The Beatles til å eksperimentere, han transponerte, noterte og arrangerte sanger og han ble flere ganger spurt om tilbakemelding. Bandet utviklet dermed en nysgjerrighet for mulighetene innen opptaksteknikk slik at de utnyttet det til det fulle - og langt utover det som var tidligere kjent. De kunne se mulighetene ved å bruke en firebåndsopptaker til å spille inn flere bånd på ett, og så spille det igjen og legge til enda mer lyd. En av fordelene med dette var at man kunne legge på for eksempel basslinjen etter vokaldelen, slik at hvert enkelt medlem kunne bidra med sin vri i stedet for at alt ble tatt opp på en gang. Det betydde også at man kunne spille inn sanger og så skjøte dem sammen senere. For eksempel i «In My Life» ble cembalo-delen, som egentlig var et piano spilt inn i dobbelt tempo, lagt til flere dager etter at resten av sangen ble spilt inn. Deres lek med lydeffekter, en rekke instrumenter, koring og mange andre måter å forstå musikk på, gjorde at de stadig utviklet seg og tenkte utenfor hindringene som lå for dagen. The Beatles' styrke lå blant annet i at de prøvde det folk sa at de ikke kunne gjøre eller få til.
== Ettermæle ==
Folk ser fortsatt på Picasso. Folk ser fortsatt på kunstnere som brøt gjennom begrensningene for deres tidsperiode og kom opp med noe som var unikt og originalt. Innen den formen de jobbet for, innen populærmusikk, vil ingen være mer revolusjonære, mer krative og mer karakteristiske enn The Beatles var.Slik omtalte Robert Greenfield, tidligere redaktør av tidsskriftet Rolling Stone, og forfatter av Beatles-verk, påvirkningen til The Beatles. Rock and Roll Hall of Fame sier at «The Beatles' påvirkning har ofte blitt kommentert, men kan ikke overdrives» Dirigenten og komponisten Leonard Bernstein omtalte The Beatles som «vår tids Schubert» og «de beste låtskriverne siden Gershwin».The Beatles tok vare på rock'n'roll i en tid der det nesten ikke ble spilt lenger og utviklet rock til å bli mer spennende og utfordrende. Da The Beatles kom på scenen, var regelen den at folk ikke skrev sanger selv, etter deres gjennombrudd ble det motsatt. I en tid der mange artister fikk låter skrevet fra Brill Building eller andre tilsvarende steder, åpnet selvstendig låtskriving for å finne sin egen stil og være uavhengig av eksterne agenter, produsenter, låtskrivere med mer. Nile Rodgers fra Chic omtalte The Beatles' musikk som et «paradigmeskifte», og Peter Asher fra Peter & Gordon beskrev dem som «svært eventyrlystne; når de kom på noe, prøvde de det med en gang». Da Elvis Costello beskrev The Beatles til magasinet Rolling Stone i anledning at de toppet de 100 største artistene, sa han at «Sangene var ikke deres lenger. De tilhørte alle».I tillegg var The Beatles banebrytende i den såkalte British Invasion, det vil si de mange britiske bandene som dukket opp på amerikanske hitlister. Disse bandene kopierte ofte looken til The Beatles, da gjerne hårstil og dresskode. Koring og harmoni ble også akseptert i stadig større grad. Enkelte band tok markant forskjellig stil fra Beatles, som Manfred Mann (med Voormann på bass 1966-1969), The Who, Rolling Stones, The Kinks, The Yardbirds med flere, men likevel var deres økte betydning i stor grad takket være The Beatles. I tillegg var The Beatles store inspirasjonskilder til band som fortsatte med progressiv rock i 1970-årene.Enkelte band og artister fikk ekstra drahjelp av The Beatles da de sang sanger skrevet spesielt for dem av Lennon, McCartney eller begge, deriblant Peter & Gordon og Billy J. Kramer. Samtidig viste det seg at flere av disse bandene og andre band som var med på den britiske invasjonen av amerikanske hitlister og amerikansk kultur ikke overlevde da The Beatles forandret stil mellom «Rubber Soul» og «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band»The Beatles hadde også stor påvirkning på band som kom etter dem. Artister som har innrømmet å være inspirert av The Beatles inkluderer Alice Cooper, The Rolling Stones, Ozzy Osbourne, Nirvana, Gene Simmons, Billy Joel, Oasis, Bruce Springsteen, The Bee Gees, Joni Mitchell, Elton John, Jimi Hendrix, David Bowie, Lemmy Kilmister, The Byrds, Pink Floyd, The Stone Roses, Electric Light Orchestra, Cheap Trick, Slade, Steely Dan, XTC, Bono og mange flere.
I tillegg hadde The Beatles blitt talsmenn for en hel generasjon. Riktignok varierte støtten fra ytterliggående venstreside,, men mange lot seg rive med av Beatles' budskap om motkultur og kjærlighet. I tillegg var The Beatles fremskyndere av manglende ærbødighet mot autoriteter, for eksempel i filmen A Hard Day's Night og generelt i intervjuer og uttalelser. Dette opprøret gikk sjelden i dybden, og Beatles fikk kritikk for ikke å være aktive nok, om enn Timothy Leary mente at «Sgt. Pepper» viste at de gamle tradisjonene var på vei ut. The Beatles ble også forkjempere for psykedelia og bruk av den da lovlige substansen LSD. På sett og vis kan man også argumentere for at The Beatles var tidlige innen musikkvideoer, særlig igjen gjennom deres første film. Også platecovere hadde de stor innvirkning på, for ikke å snakke om hårfrisyrer, da særlig for menn.The Beatles har også hatt en rekke rekorder, og flere av disse, som flest Nr.1 hits på Billboard Hot 100 (20), flest singler av samme artist samtidig på samme liste (17), flest singler på rad på de øverste plassene (1-5) og flest album solgt (over 1 milliard) står fortsatt. De har vunnet 7 Grammy Awards, en Oscar og 13 platinaalbum i Storbritannia. I USA har The Beatles 6 diamant-, 26 multi-platina-, 41 platina- og 47 gullalbum. The Beatles ble også det første bandet som passerte 1 milliard album, noe de gjorde i 1984, tre år før albumene kom ut på CD.
== Teorier, begrep og myter ==
The Beatles var del av den kollektive bevissheten i lang tid, og det har dukket opp en rekke meninger, teorier, uttrykk og begrep. Mens enkelte er åpenbart feilaktige (Paul is Dead) og andre er tvilsomme (Yoko Ono brøt opp The Beatles), er andre begrep (Hvem var den femte beatle? Var det rivalisering mellom Beatles og Stones?) i det minste vanskelig å svare kategorisk på.
=== Paul Is Dead ===
I desember 1965 hadde McCartney et uhell på sin moped, og fikk et hakk i tannen. Den 7. januar 1967 krasjet McCartneys Mini Cooper, men ikke med McCartney i bilen (den var lånt av kunststudenten Mohammed Hadjij, mens McCartney kjørte med Mick Jagger). Disse i utgangspunktet usammenhengende og trivielle hendelsene ble grobunn for myten at McCartney var død og erstattet av en annen. Hadjij ble sendt til sykehus, men kom seg raskt. Imidlertid startet ulykken ryktet om at McCartney var død, og dette ble raskt avkreftet.Myten startet imidlertid ikke på alvor før 1969, og var full av tvilsomme «bevis». Mye tyder på at myten tok av som en spøk av Fred LaBour, en spøkefull ansatt i universitetsavisen Michigan Today. På tross av at LaBour gjentatte ganger har avskrevet artikkelen som spøk, har myten fått sitt eget liv. Mytene tok utgangspunkt i svært kreativ tolkning av platecoverne til Sgt. Pepper's Lonely Heart Club Band, Magical Mystery Tour og Abbey Road, sistnevnte med det noe pussige regnestykket at på den hvite VW Boblen på det sistnevnte coveret hadde bilskiltet «LMW 281F», som skulle bety «Linda McCarntey Widow 28 if», altså at McCartneys kone (som han hadde møtt over ett år etter at han visstnok døde) var enke, og at McCartney hadde vært 28 år om han hadde levd (han hadde vært 27).Teorien holdt på en stund, og da det kanadiske progrockbandet Klaatu kom ut med «3:47 EST», verserte det rykter om at bandet egentlig var The Beatles under psevdonym. Dette ble raskt latterliggjort av New Musical Express med overskriften «Døv idiotjournalist starter Beatles-rykte».
=== The Fifth Beatle ===
Begrepet «The Fifth Beatle» er brukt om George Martin, Brian Epstein, Billy Preston, Stuart Sutcliffe, Pete Best og en rekke andre.Det er vanskelig å forsvare én av disse foran de andre, særlig ettersom begrepet er konstruert og ikke ble særlig brukt av Beatles selv. Om det skal handle om personer som ikke var medlemmer, men som var nær knyttet opp til gruppen gjennom deres utvikling, er Martin og Epstein mer naturlige valg. McCartney sa selv at «hvis noen var den femte beatle, var det Brian», på tross av at McCartney ikke var noen større fan av Epstein. Lennon likte dårlig at folk tok æren for Beatles' musikk, og brukte ikke betegnelsen. Harrison brukte betegnelsen spøkefullt én gang om den amerikanske DJ-en Murray the K, delvis ansvarlig for at Beatles ble oppdaget i USA. Starr har heller ikke brukt betegnelsen særlig mye.
Tony Barrow mener at Neil Aspinall var det åpenbare valget. Aspinall begynte med å ordne transport til bandet i tillegg å få inn penger for gigs og andre tur-relaterte oppgaver. Han ble senere road manager, og i 1968 ble han The Beatles' personlige assistent og leder for Apple Corps, der han siden har passet på at The Beatles gjenværende medlemmer og arvinger har fått royalties og at navnet deres er blitt beskyttet. Barrow argumenterer også med at Aspinall var en personlig venn av The Beatles og ofte kom på besøk på fritiden også, i motsetning til Epstein.
=== Yoko Ono og Beatles' brudd ===
Yoko Onos rolle i Beatles' historie er svært tvetydig. Enkelte har anklaget henne for å ha vært aktiv i å splitte gruppen. Da hun først kom inn i Lennons liv, tok hun også en aktiv del under innspillingen av albumet The Beatles. Lennons avant-garde forsøk innen musikk, som «Unfinished Music No.1: Two Virgins», og diverse bed-ins, ble ansett som Onos påvirkning. Lewisohn har foreslått at Ono direkte oppfordret Lennon til å utforske sin karriere, slik at han kom til konklusjonen at det å være medlem av The Beatles ble en begrensning for ham som kunstner. Bill Harry mente at Lennons musikalske kreativitet ble avsluttet av Ono fordi hun brukte ham som et middel for å fremme sine egne ideer, mens Lennons søster Julia kommenterte at hun ikke pratet direkte med broren på flere år etter 1968.Det er også kommentert at Ono skapte et anstrengt forhold mellom henne og de tre andre medlemmene i The Beatles. Dette kan skyldes Lennons sjalusi, som medførte at hun ikke fikk gå noen steder uten ham. Lennon ble også såret over de andres, da Harrisons og McCartneys, behandling av Ono. Det er også påstått at McCartney så på Yoko Ono som ansvarlig for at Lennons musikk hadde utviklet seg til å bli hard, umelodiøs og unødvendig provokativ. Et annet spørsmål er om Ono ubevisst sådde splid i gruppen. Mens Starr hadde få problemer med Ono etter at Lennon forklarte det nye forholdet, hadde Harrison, McCartney og delvis Martin problemer med den nye situasjonen i studio selv om de i ettertid innså at dette handlet om deres uvilje til å forandre seg.Dette er uansett bare deler av situasjonen. Under perioden skrev for eksempel Lennon både «Julia» og «Happiness is a Warm Gun», og ingen av disse passer til beskrivelsen til McCartney. På den annen side skrev McCartney stort sett gode låter, men både «Ob-La-Di, Ob-La-Da» og «Maxwell's Silver Hammer» var mislikt av samtlige andre enn McCartney. Harrison syntes at det var betenkelig at disse sangene ble foretrukket foran mye av det han hadde skrevet. Lennon mente selv at musikken til McCartney hadde blitt «søt og smakløs».. Starr sa at enda det bare tok et par dager å ta opp «Maxwell's Silver Hammer», føltes det som flere uker. De tre andre nektet McCartney å gi ut «Ob-La-Di, Ob-La-Da» på single. Lennons argument om at McCartney skrev søte og smakløse sanger kan virke pussig gitt at Lennon selv skrev «Cry Baby Cry» og «Good Night», som begge kunne plasseres i samme sjanger.I tillegg fantes det også andre «Slanger i paradis». Oppfinneren Yanni Alexis Mardas, kjent i miljøet som «Magic Alex», sjarmerte seg inn i 1967. Han snakket om at han kunne forbedre studioet og ordne 72-spors opptak der Beatles hadde en 9-spors tilgjengelig. Det er også mulig at Alex var ansvarlig for ryktet at Yogi var seksuelt aggressiv, og han skapte intriger ved å innynde seg på Cynthia Lennon. Da Beatles ga Magic Alex lov til å sette opp studioet deres i Baker Street, viste det seg da Martin inspiserte det at studio var nesten ubrukelig. Lennon uttalte senere at etter å ha introdusert Mardas til gruppen, gikk ting fra vondt til verre.Et annet problem var manager Allan Klein. Hans økonomiske krumspring og manipulering av Lennon, Starr og Harrison, skapte en splid mellom bandmedlemmene. På tross av at Klein allerede hadde forsynt seg grovt av inntektene til The Rolling Stones, anbefalte Mick Jagger The Beatles å ta ham som rådgiver. The Sunday Times beskrev ham som «en av de største snikene i popjungelen». Daily Mail omtalte ham i 2009 som rockens store svengali.I et intervju med David Frost sa imidlertid McCartney i 2012 at Yoko Ono ikke var skyld i Beatles' oppbrudd, og at enda han mislikte at hun blandet seg i studio, var Klein et større problem, og intern krangling var det avgjørende. Samtidig er det ikke usannsynlig at spliden mellom Lennon og McCartney i stor grad handlet om nettopp Ono og Klein.
=== Beatles vs. Stones ===
Da de to bandene The Beatles og The Rolling Stones var i starten av sin popularitet, var mange fans delt mellom hvem som var favoritten, og det var en slags rivalisering mellom fans av Beatles og fans av Rolling Stones. Det har vært mange uttalelser om hvem som var best, tøffest, best live og flinkest til å skrive sanger.
I utgangspunktet er imidlertid debatten om rivaliseringen litt pussig. Begge band innrømmet gjerne at det ikke var noen rivalisering, og at de to egentlig var venner og hadde gjensidig respekt. Det var også slik at det var Harrison som gjorde agent Dick Rowe oppmerksom på The Rolling Stones. I tillegg var det Lennon og McCartney som skrev The Rolling Stones' andre single og deres første topp 20-hit, «I Wanna Be Your Man», som endte på 12.-plass. Dette ble også startsskuddet for samarbeidet mellom Mick Jagger og Keith Richards som låtskrivere. I en periode samarbeidet også Stones og Beatles slik at de ikke utga singler samtidig.
Likevel fantes det stikk. Det var for eksempel Jagger som anbefalte Allen Klein til The Beatles. Lennon kommenterte i 1963 at han var lei av folk som kopierte dem:
Det hjelper ikke at de sier at de er studenter, og at det er derfor de lar håret gro. Vi var alle studenter før vi flyttet til London, og vi hadde ikke denne typen frisyre den gang, eller hva? (...) På toppen av det hele surfer visse band videre på den amerikanske rythm'n'blues-bølgen--- den typen musikk vi spilte for to år siden.Dette kan virke som pussig kritikk ettersom Lennon faktisk fikk hårsveisen, via Astrid Kirchherr, fra et studentmiljø, og ettersom han knapt hadde vært student. Rolling Stones kjente heller ikke til The Beatles i 1961, og kunne derfor ikke vite hva slags musikk de spilte da. Han fortsatte kritikken også etter oppløsningen av The Beatles:
Jeg kunne gjerne ramse opp alt hva vi gjorde i studio og hva The Stones gjorde to måneder etterpå - på hvert jævlige album - Mick etterliknet absolutt alt vi gjorde. Han imiterte oss. Og jeg vil gjerne understreke for dere i undergrunnspressen (sic) at - Satanic Majesties er Pepper, 'We Love You' - det mest håpløse makkverket - er 'All You Need Is Love' Igjen er det litt pussig at akkurat «We Love You» ble angrepet, ettersom Lennon og McCartney hjalp dem med den. I tillegg er det slik at mens covere eller titler kan minne (også tittelen «Let It Bleed» er mistenkelig lik «Let It Be»), er musikken lite lik. Imidlertid var det flere kritikere som mente at Their Satanic Majesties Request var «surrogat-Beatles» og et mislykket hippie-forsøk.En uenighet handler også om bandenes image. Ifølge journalisten Tom Wolfe «ville Beatles holde hånden din, mens Stones ville brenne byen din». Beatles var de rene guttene, mens Stones var de skitne og uoppdragne. I tillegg ble det påstått av Stones-fans at Rolling Stones var et langt bedre live-band. Dette er også en merkelig sammenlikning, ettersom The Beatles knapt kunne høre hverandre spille under sin popularitet. Lemmy Kilminster hadde en annen oppfatning om konkurransen:
«Beatles var også harde gutter. Brian Epstein fikset dem opp for masseforbruk, men de var alt annet enn pyser. De kom fra Liverpool (...) en hard sjøfarerby med alle disse sjauerne og seilerne som banket livskiten ut av deg om du så mye som så på dem feil.(...) Jeg likte Stones, men de var aldri i nærheten av the Beatles - ikke innen humor, originalitet, sanger eller presentasjon.»Likhetene er imidlertid større enn forskjellene. The Beatles hadde langt mer skjulte meninger bak «I Want To Hold Your Hand» enn antatt. I tillegg har Kilmister rett i at The Beatles i sine tidligere dager var langt mer viltre enn de ble etter Epsteins makeover. Image var uansett i stor grad pressestyrt: Beatles passet hos alle, mens The Stones var tenåringsgenerasjonens talerør. Dette gjorde også sitt til det McMillian kaller et særegent snobbefenomen, «rockisme», dukket opp, der rock var bra og pop var dårlig og Stones var derfor å foretrekke. Samtidig var The Beatles langt fra så uskyldige som man kunne få inntrykk av. Tenåringsbladet Boyfriend beskrev dem som «Nesten skremmende unge menn», og mente at de så ondskapsfulle ut i en slags 1700-tallsmåte. The Beatles ble på ingen måte skremt av den skitne fellesleiligheten til The Stones, McCartney så ut som om han hadde vært et likende sted før.En av forskjellene var måten bandene fungerte på. The Beatles var et team, de var venner. The Stones hadde interne krangler særlig mellom Jagger/Richards på den ene siden og Jones på den andre. Jones var den mest talentfulle, men han var også en sosiopat. Der alle i Beatles sang, tre av dem godt, var det bare Mick Jagger som kunne synge i The Stones.
== Plateutgivelser ==
The Beatles ga ut elleve album, en dobbelt-EP, 12 EP-er, et filmmusikkalbum med fire nye sanger og en rekke singler i Storbritannia. I oversikten under er disse albumene angitt på bekostning av de amerikanske, kanadiske og samlealbum fra andre deler av verden. Se diskografien for en mer helhetlig gjennomgang. Magical Mystery Tour som LP er imidlertid tatt med, slik den ble utgitt på det amerikanske markedet.
Ettersom The Beatles, EMI, Parlophone og Apple ikke har gitt ut noen offisielle konsertalbum bortsett fra Anthology er ikke disse tatt med i denne oversikten.
=== Studioalbum ===
Please Please Me (1963)
With The Beatles (1963)
A Hard Day's Night (1964)
Beatles for Sale (1964)
Help! (1965)
Rubber Soul (1965)
Revolver (1966)
Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (1967)
Magical Mystery Tour (1967)
The Beatles («The White Album») (1968)
Yellow Submarine (1969)
Abbey Road (1969)
Let It Be (1970)
=== Samlinger ===
Samlealbum1962–1966 (1973)
1967–1970 (1973)
Past Masters (1988)
Anthology 1 (1995)
Anthology 2 (1996)
Anthology 3 (1996)
Yellow Submarine Songtrack (1999)
1 (2000)SamlebokserThe Beatles Collection (1978)
The Beatles Box Set (1988)
The Capitol Albums, Volume 1 (2004)
The Capitol Albums, Volume 2 (2006)
Love (2006)
The Beatles Stereo Boxed Set (2009)
The Beatles in Mono (2009)
=== Andre album ===
The Beatles Christmas Album (US Fan Club) eller From Then To Us (UK Fan Club) (1970)
The Complete Silver Beatles (fra «The Decca Tapes» (1962), utgitt lovlig i 1982)
Let It Be ... Naked (2003)
== Filmografi ==
A Hard Day's Night (1964)
Help! (1965)
Magical Mystery Tour (1967)
Yellow Submarine (1968)
Let It Be (1970)
The Beatles Anthology (1995)
All Together Now (2008)
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Beatles-antologien. Redigert av Brian Roylance mfl. Cappelen, 2000. ISBN 82-02-20257-4
The Compleat Beatles. Music arranged and edited by Milton Okun. 2 bind. Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981 ISBN 0-553-01329-7. Noter for piano og gitar
Tony Barrow: John,Paul, George, Ringo & Me - The Real Beatles Story, André Deutsch, London, 2005. ISBN 9781780121383
Hunter Davies (1969). Beatles. Oslo: Cappelen. Engelsk utgave: The Beatles - The Authorized Biography, 1968
Jim DeRogatis: Turn on Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock, 2003, Hal Leonard Corporation, Milwaukee, USA. ISBN 0-634-05548-8
Walter Everett: The Beatles as Musicians - Revolver through the Anthology, Oxford University Press 1999, Oxford. ISBN 0-19-509553-7
Walter Everett: The Beatles as Musicians - The Quarry Men through Rubber Soul, Oxford University Press 2001, Oxford. ISBN 0-19-514104-0
Gillian G. Gaar: 100 Things Beatles Fans Should Know & Do Before They Die, Triumph Books, Chicago, 2013. ISBN 9781600787997
Chris Ingham The Rough Guide to The Beatles, Rough Guide, London, 2006. ISBN 9781843537205
Allan Kozinn: The Beatles, Phaidon Press, 1995. ISBN 0714832030
Mark Lewisohn: The complete Beatles chronicle, Hamlyn, London, 1995 ISBN 1-85152-975-6
John McMillian: Beatles vs. Stones : hva skjedde egentlig?, Schibsted forlag, 2014 ISBN 978-82-516-8306-7
Philip Norman: Shout! : boken om The Beatles, Gyldendal, 1983. ISBN 82-05-14282-3. Engelsk utgave: Shout! The True Story of The Beatles, 1981
Howard Sounes: Paul McCartney : -bak scenen, Libretto forlag, 2013. ISBN 978-82-7886-259-9. Engelsk utgave: Fab: An Intimate Life of Paul McCartney, 2010
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Beatles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Beatles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Beatles på Internet Movie Database
(fr) The Beatles på Allociné
(en) The Beatles på AllMovie
(en) The Beatles hos Rotten Tomatoes
(en) The Beatles på Apple Music
(en) The Beatles på Discogs
(en) The Beatles på MusicBrainz
(en) The Beatles på SoundCloud
(en) The Beatles på Spotify
(en) The Beatles på Songkick
(en) The Beatles på Last.fm
(en) The Beatles på Genius — sangtekster
(en) The Beatles på AllMusic
(en) The Beatles på Twitter
(en) The Beatles på Facebook
(en) The Beatles på Instagram
(en) The Beatles på YouTube
(en) The Beatles på Myspace
(en) The Beatles på TikTok
(no) Den Norske Beatles-klubben
(en) The Beatles Interviews Database
(en) The Beatles' sanger på hitlistene | The Beatles: The First U.S. | 11,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.