url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Argantre | 2023-02-04 | Argantre | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Marokkos natur', 'Kategori:Sapodillefamilien'] | Argantre (Argania spinosa) er et treslag som har en begrenset utbredelse i det sørvestre Marokko.
Det er et mellomstort tre med torner og eviggrønt løvverk. Høyden er som regel 8–10 m, men de kan bli opptil 21 m. Fruktene er grønne eller gule, har tykt skall og inneholder 1–3 nøtter. Nøttene er brune og omtrent 2 cm lange. Utbredelsen viser at arten er avhengig av svært milde vintre. Argantreet tåler sterk hete, trenger kun 100–200 mm regn i året og trives på steingrunn og næringsfattig jord. Det vokser opptil 1500 moh.Dette treslaget er svært nyttig for innbyggerne i denne delen av Marokko. Fruktene brukes til geitefôr, og kjernene presses for å lage arganolje. Denne matoljen brukes omtrent som olivenolje, men utenfor Marokko anvendes den mest i kosmetikk. Den harde veden brukes til brensel og snekkerarbeider. På markedet i Essaouira selges tregjenstander laget av sandaraksypress med intarsia fra argantreet.Utbredelsen strekker seg langs den marokkanske kysten fra Safi sørover til kanten av Sahara og fra Atlanterhavet i vest til Atlasfjellene i øst. Her vokser den omtrent 21 millioner argantrær. Det er også to isolerte forekomster i Riffjellene nordøst i Marokko. Små bestander finnes i den algirske provinsen Tindouf og forvillet i Alicante i Spania.Argantreet tilhører den stort sett tropiske sapodillefamilien. Argantreet blir som regel plassert i den monotypiske slekta Argania, men genetiske studier viser at den hører til i den artsrike slekta Sideroxylon. Det vitenskapelige navnet blir da Sideroxylon spinosum.
| Argantre (Argania spinosa) er et treslag som har en begrenset utbredelse i det sørvestre Marokko.
Det er et mellomstort tre med torner og eviggrønt løvverk. Høyden er som regel 8–10 m, men de kan bli opptil 21 m. Fruktene er grønne eller gule, har tykt skall og inneholder 1–3 nøtter. Nøttene er brune og omtrent 2 cm lange. Utbredelsen viser at arten er avhengig av svært milde vintre. Argantreet tåler sterk hete, trenger kun 100–200 mm regn i året og trives på steingrunn og næringsfattig jord. Det vokser opptil 1500 moh.Dette treslaget er svært nyttig for innbyggerne i denne delen av Marokko. Fruktene brukes til geitefôr, og kjernene presses for å lage arganolje. Denne matoljen brukes omtrent som olivenolje, men utenfor Marokko anvendes den mest i kosmetikk. Den harde veden brukes til brensel og snekkerarbeider. På markedet i Essaouira selges tregjenstander laget av sandaraksypress med intarsia fra argantreet.Utbredelsen strekker seg langs den marokkanske kysten fra Safi sørover til kanten av Sahara og fra Atlanterhavet i vest til Atlasfjellene i øst. Her vokser den omtrent 21 millioner argantrær. Det er også to isolerte forekomster i Riffjellene nordøst i Marokko. Små bestander finnes i den algirske provinsen Tindouf og forvillet i Alicante i Spania.Argantreet tilhører den stort sett tropiske sapodillefamilien. Argantreet blir som regel plassert i den monotypiske slekta Argania, men genetiske studier viser at den hører til i den artsrike slekta Sideroxylon. Det vitenskapelige navnet blir da Sideroxylon spinosum.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Argantre i Encyclopedia of Life
(en) Argantre i Global Biodiversity Information Facility
(en) Argantre hos NCBI
(en) Argantre hos The International Plant Names Index
(en) Argantre hos Tropicos
(en) Kategori:Argania spinosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Argania spinosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Argania spinosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Argantre (Argania spinosa) er et treslag som har en begrenset utbredelse i det sørvestre Marokko. | 10,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Umigozabune | 2023-02-04 | Umigozabune | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Japanske båttyper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Umigozabune var de japanske shogunenes private reiseskip i Edo-perioden fra 1603 til 1868. Oftest var de største fartøyene i Tokugawa-shogunatets regjeringstid umigozabuner, ettersom det ikke var tillatt å bygge skip større enn 500 koku.Ett av disse umigozabune-skipene, som ble kalt «Tenchi Maru», var lakkert i sinoberrødt og dekorert med beslag av metall som en ren maktdemonstrasjon av shogunatet i Japan. Det første skipet hadde opprinnelig vært et stort krigsskip av typen o atakabune som ble sjøsatt av Kuki Yoshitaka i 1591 som Toyotomi Hideyoshis flaggskip under navnet «Nihon Maru». Dette skipet, som kom i kamp med de koreanske skilpaddeskipene under krigen med Korea i 1592, ble bevart fram til 1856 som en gozabune med et utseende som minnet om et flytende slott.
| Umigozabune var de japanske shogunenes private reiseskip i Edo-perioden fra 1603 til 1868. Oftest var de største fartøyene i Tokugawa-shogunatets regjeringstid umigozabuner, ettersom det ikke var tillatt å bygge skip større enn 500 koku.Ett av disse umigozabune-skipene, som ble kalt «Tenchi Maru», var lakkert i sinoberrødt og dekorert med beslag av metall som en ren maktdemonstrasjon av shogunatet i Japan. Det første skipet hadde opprinnelig vært et stort krigsskip av typen o atakabune som ble sjøsatt av Kuki Yoshitaka i 1591 som Toyotomi Hideyoshis flaggskip under navnet «Nihon Maru». Dette skipet, som kom i kamp med de koreanske skilpaddeskipene under krigen med Korea i 1592, ble bevart fram til 1856 som en gozabune med et utseende som minnet om et flytende slott.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fighting Ships of the Far East (2) Japan and Korea AD 612-1639 Stephen Turnbull 2003 ISBN 1-84176-478-7
Handbook to Life in medieval and early modern Japan, William E. Deal, 2006 ISBN 978-0-19-533126-4
== Eksterne lenker ==
40 modell guideinformasjon | Umigozabune var de japanske shogunenes private reiseskip i Edo-perioden fra 1603 til 1868. Oftest var de største fartøyene i Tokugawa-shogunatets regjeringstid umigozabuner, ettersom det ikke var tillatt å bygge skip større enn 500 koku. | 10,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berg_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Berg videregående skole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byggverk fullført i 1930', 'Kategori:Kulturminner i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Tidligere offentlige videregående skoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1925', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2014'] | Berg videregående skole var en videregående skole på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Skolen ble etablert som Ullevål middelskole i 1925. Navnet Berg kom med det nye bygget i 1929, som ble tegnet av kommunearkitekten i Aker. I 2014 ble den videregående skolen lagt ned. I byggene blir det videreført grunnskole under navnet Berg skole. Berg vgs hadde tilbudene studiespesialisering og International Baccalaureate i skolens siste år.
| Berg videregående skole var en videregående skole på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Skolen ble etablert som Ullevål middelskole i 1925. Navnet Berg kom med det nye bygget i 1929, som ble tegnet av kommunearkitekten i Aker. I 2014 ble den videregående skolen lagt ned. I byggene blir det videreført grunnskole under navnet Berg skole. Berg vgs hadde tilbudene studiespesialisering og International Baccalaureate i skolens siste år.
== Historie ==
Skolen ble etablert med bare én klasse i 1925 under navnet Ullevål middelskole. Elevtallet steg raskt da den flyttet inn i det nye bygget på Berg i 1929–1930. Skolens navn ble da Berg kommunale høiere Almenskole. Skolen ble også senere ombygget innvendig for å kunne gi plass til flere elever. Skolens gamle russemerke var en nøkkel, med et nøkkelsjegg formes som en B og en S. I skolens siste år hadde ca. 460 elever, der nær 90 gikk på IB. Skolen var den første i Norge som tilbød undervisning rettet mot IB Diploma, fra 1981. Hvert år eteksaminerte skolen 50–70 elever med IB Diploma Programme. Skolen hadde ca. 60 lærere.
Berg ble delvis omgjort til barneskole i løpet av 2013. Den videregående skolen flyttet til nye Blindern videregående skole sammen med Fagerborg videregående skole til skolestart 2014, i lokalene til den nedlagte Sogn videregående skole.
== Området Berg ==
Navnet Berg stammer fra distriktets eldste gård, med historie helt tilbake til jernalderen. I skogholtet bak skolen finnes en av Oslos siste lokaliteter med storsalamander.
Bildet av Berg videregående skole i infoboksen til høyre er fra innspillingen av Gymnaslærer Pedersen (derfor «Larvik gymnas» på veggen).
== Rektorer ==
Per Erik Skjelbred (2012–2014, til Blindern videregående skole)
Arvid Ekeland (fung.) (2011–2012)
Berit Hetland (2007–2011)
Siri Gulseth (fung.)
Gro Flaten (–1999, til Bjerke videregående skole)
Unni Pedersen (-1995)
Ferdinand Otto Kaltenborn (1973-1986)
Henrik Henriksen (1959-1973)
Ingvar Lillesund (1946-1959)
Hans Lødrup (1934-1946)
== Markante tidligere elever (alumni) ==
Arvid Storsveen (1915–1943), ingeniør og grunnlegger av motstandsorganisasjonen XU under andre verdenskrig
Erik Diesen (1922–1999), journalist og fjernsynspionér
Nils Christie (1928–2015), professor i kriminologi
Helge Reiss (1928–2009), skuespiller
Ole Peter Kolby (1939–), diplomat og tidligere formann i FNs sikkerhetsråd
Jon Skolmen (1940–2019), skuespiller og komiker
Finn Wagle (1941–), tidligere preses i Den norske kirke og biskop i Nidaros
Else Bugge Fougner (1944–), høyesterettsadvokat og tidligere justisminister
Trond Kirkvaag (1946–2007), komiker
Steinar Mediaas (1946–2017), journalist, redaktør og kommentator i NRK
Ivar Formo (1951–2006), olympisk mester i langrenn
Lars Saabye Christensen (1953–), forfatter og mottaker av Nordisk råds litteraturpris
Per Christian Ellefsen (1954–), skuespiller
Per Boye Hansen (1957–), direktør for Festspillene i Bergen
Siri Bjerke (1958–2012), tidligere miljøvernminister
Torstein Bieler (1959–), musiker, låtskriver, produsent og filmregissør
Vigdis Hjorth (1959–), forfatter
Kim Heger (1959–), dommer i Oslo tingrett
Lars Fredrik Beckstrøm (1960–), musiker (deLillos og solo)
Gabriel R.G. Benito (1960–), dekan og professor Handelshøyskolen BI
Rune Bjerke (1960–), konsernsjef i DnB NOR
Siv Thoresen (1960–), Norges beste kvinnelige bridgespiller
Ida Hjort Kraby (1960–), jurist
Vetle Lid Larssen (1960–), forfatter
Jonas Gahr Støre (1960–), Norges statsminister fra 2021, tidligere utenriksminister, generalsekretær i Norges Røde Kors og eksekutivdirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO)
Lena Endresen (1961–), seniorrådgiver i Norges forskningsråd
Inger Marie Sunde (1961–), tidl. førstestatsadvokat, aktor i saken mot "DVD-Jon"
Hege Duckert (1962–), journalist og redaktør i Dagbladet
Franzisca Aarflot (1963–), dramatiker og teatersjef ved Det Åpne Teater
Henrik Mestad (1964–), skuespiller
Helene Uri (1964–), forfatter og språkforsker
Fredrik Skavlan (1966–), journalist, tegner og TV–personlighet
Simen Agdestein (1967–), Internasjonal stormester i sjakk og landslagsspiller i fotball
Bård Folke Fredriksen (1967–), politiker (gruppeleder for Høyre i Oslo bystyre)
Håkon Haugli (1969–), stortingsrepresentant og tidl. medlem av Oslo bystyre (AP)
Trond Espen Seim (1971–), skuespiller
Bernhard Arnø (1971–), skuespiller
Tuva Ørbech Sørheim (1971–), redaktør i Den Norsk Bokklubben
Henrik H. Langeland (1972–), forfatter
Sveinung Eide (1974–), kjent under navnet Dr. S i den norske hiphopgruppa Klovner i Kamp
Håvard Homstvedt (1976–), New York-basert kunstmaler
Nikolai Astrup (1978–), stortingsrepresentant, nestleder i Oslo Høyre og tidligere redaktør for Minerva
Elisabeth O. Sjaastad (1978–), filmregissør og nestleder i Norsk Filmforbund
Fredrik Dahm (1982–), tidligere fotballspiller for Lyn
Jan Christian Vestre (1986-), næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering
Simen Hegstad Krüger (1993-), langrennsløperTre år på rad har den høyeste pris til unge forskere innen alle fagfelt gått til tidligere elever fra Berg:
2005: Dr.Scient Atle Mysterud (Økologi)
2006: Dr.Psychol Anders Fjell (Kognitiv psykologi)
2007: Dr.Scient Torkel Hafting (Hukommelsesbiologi)Prisen heter Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere og deles ut av Det Norske Vitenskaps-Akademi.
== Bergrevyen ==
Berg videregående skole har arrangert skolerevy årlig i over 25 år. Revyen har som regel premiere i første halvdel av januar, da elevene får lov til å disponere skolens gymsal i måneden som omfatter juleferien.
=== Markante revydetaljer ===
I 2008 fikk Bergrevyen sin første toppkarakter av Oslopulsredaksjonen med oppsetningen NRK Hubro/NRK Kobra under regi av de tidligere Bergelevene og førstegangsinstruktørene Hanna Klingberg og Erlend Badhwar Valen-Sendstad. Revyen ble videre nominert til revyprisen for beste skolerevy i Oslo/Akershus i 2008, men ble slått på målstreken til fordel for Elvebakkenrevyen.
=== Liste over samtlige revytitler ===
Terningkast fra anmeldelse i Aftenposten i parentes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
International Baccalaureate Organization offisiell hjemmeside
Berg skole gjennom femti år 1925-1975. [Oslo]: Skolen. 1975.
«Berg videregående skole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | }} | 10,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8nski_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Dønski videregående skole | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skoler i Bærum', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1962', 'Kategori:Videregående skoler i Viken'] | Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. Den ble opprettet som Bærum kommunale handelsskole i 1962. Frem til 1974 holdt skolen først til på Gjettum framhaldsskole, deretter på Blommenholm barneskole og til slutt på Jong barneskole. I 1974 flyttet Bærum yrkesskole for handels- og kontorfag inn i eget bygg på Dønski, og her har skolen holdt til siden. I 1976 fikk skolen navnet Dønski videregående skole.
I dag har skolen ca 550 elever og 100 ansatte og tilbyr linjene Studiespesialisering og Idrettsfag. Fram til 2013 hadde skolen også linjen Service og samferdsel, men denne ble lagt ned i årsskiftet 2012/2013.
Skolen ble i april 2016 kåret til Norges 7. beste videregående skole.Skolen har en egen alpint-linje, Dønski alpint. I 2021 var flere av elevene på landslaget: (Aleksander Aamodt Kilde, Henrik Kristoffersen, Atle Lie McGrath, Rasmus Windingstad, Sebastian Foss Solevåg, Adrian Smiseth Sejersted, Leif Kristian Nestvold-Haugen, Halvor Hilde Gunleiksrud, Kajsa Vickhoff Lie, Marte Monsen)
| Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. Den ble opprettet som Bærum kommunale handelsskole i 1962. Frem til 1974 holdt skolen først til på Gjettum framhaldsskole, deretter på Blommenholm barneskole og til slutt på Jong barneskole. I 1974 flyttet Bærum yrkesskole for handels- og kontorfag inn i eget bygg på Dønski, og her har skolen holdt til siden. I 1976 fikk skolen navnet Dønski videregående skole.
I dag har skolen ca 550 elever og 100 ansatte og tilbyr linjene Studiespesialisering og Idrettsfag. Fram til 2013 hadde skolen også linjen Service og samferdsel, men denne ble lagt ned i årsskiftet 2012/2013.
Skolen ble i april 2016 kåret til Norges 7. beste videregående skole.Skolen har en egen alpint-linje, Dønski alpint. I 2021 var flere av elevene på landslaget: (Aleksander Aamodt Kilde, Henrik Kristoffersen, Atle Lie McGrath, Rasmus Windingstad, Sebastian Foss Solevåg, Adrian Smiseth Sejersted, Leif Kristian Nestvold-Haugen, Halvor Hilde Gunleiksrud, Kajsa Vickhoff Lie, Marte Monsen)
== Programfag ==
Skolen har et bredt utvalg av valgfrie programfag på Studiespesialisering og Idrettsfag.
=== Studiespesialisering ===
==== Realfag ====
Biologi 1 og 2 (fagene alternerere annethvert skoleår)
Fysikk 1 og 2
Kjemi 1 og 2
Matematikk R1 og R2
Matematikk S1 og S2
Teknologi og forskningslære 1 og 2
==== Språk, samfunnsfag og økonomi ====
Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2
Historie og filosofi 1 og 2
Internasjonal engelsk (Vg2)
Markedsføring og ledelse 1 og 2
Psykologi 1 og 2
Rettslære 1 og 2
Samfunnsfaglig engelsk (Vg3)
Samfunnsøkonomi 1 og 2
Sosiologi og sosialantropologi (Vg2)
Sosialkunnskap (Vg3)
Tysk fordypning (Vg3)
=== Idrettsfag ===
==== VG2 ====
Aktivitetslære
Treningslære
Treningsledelse
Toppidrett eller Breddeidrett
==== VG3 ====
Aktivitetslære
Treningslære
Treningsledelse
Idrett og samfunn
Toppidrett eller Breddeidrett
== Rektorer ==
1962–1987 Olav Wigdahl
1987–1995 Gunda Falao Sparre
1995–2006 Truls Bølstad
2006–2008 Knut Jore
2008 – 1. mai 2012 Laila Handelsby
1. mai 2012 – 2018 Hanne Rud
2018– Anders Lindhjem-Godal
== Prosjekter ==
Leksehjelp
Jenter og realfag
== Kjente avgangselever ==
Anders Føyen, brettseiler
Thomas Føyen, brettseiler
Stig Olai Kapskarmo, lokalpolitiker
Cathrine Knudsen, kunstner
Annette Münch, forfatter og redaktør
Rune Velta, skihopper
Peter Bubresko, journalist
Pål Hanssen, bandyspiller
=== Alpinister ===
Henrik Kristoffersen
Atle Lie McGrath
Aleksander Aamodt Kilde
Sebastian Johann Foss Solevåg
Adrian Smiseth Sejersted
Leif Kristian Nestvold-Haugen
Atle Lie McGrath
Rasmus Windingstad
Halvor Hilde Gunleiksrud
Kajsa Vickhoff Lie
Mina Fürst Holtmann
Marte Monsen
Lucas Braathen (1 år)
== Kjente lærere ==
Liv Arnesen, polfarer.
Lasse Glomm, filmregissør
Marianne Storberg, historiker og forfatter
== Litteratur ==
Einar Skage Andersen (red): Dønski videregående skole gjennom 40 år. 2002. ISBN 82-7322-172-5
== Eksterne lenker ==
Dønski videregående skoles side
Artikkel om skolen i Budstikka, april 2016 | Godalen videregående skole er en yrkesfaglig- og lærlingskole i Godalen i Stavanger. | 10,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laura_Fygi | 2023-02-04 | Laura Fygi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nederlandske sangere', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Laura Fygi (født 27. august 1955 i Amsterdam) er en nederlandsk sanger.
Sine første åtte år bodde Fygi i Sør-Amerika. Hun er datter av en nederlandsk far og en egyptisk mor.
I årene 1985 til 1989 var Laura Fygi medlem av Centerfold, et nederlandsk jente-band sammen med Rowan Moore og Cecilia de la Rie. Sistnevnte ble i 1988 erstattet av Sandra Noach som i 1989 omkom i en bilulykke. Bandet la vekt på dristig klesstil. De hadde flere listetopper i Nederland og ble etterhvert også populære både i Europa og i Japan.
Etter Noachs død, prøvde Fygi og Moore å fortsette samarbeidet i et nytt band som de kalte The Backlot. Det ble ingen suksess, tildels som følge av at Fygi allerede hadde fått tilbud om å spille inn solo-album. Hennes første utgivelse fikk navnet Introducing hvor hun ble akkompagnert av den belgiske musikeren Toots Thielemans.
Fygi kan kjennes igjen på sin myke jazz-stemme, noe som gjenspeiles i at hennes mest populære låter også har vært jazz eller jazz-inspirerte country- eller pop-låter. Særlig har hun mottatt anerkjennelse for sin tolkning av bossa nova og andre latinske musikksjangre. Ingen av hennes plater har sanger med nederlandsk tekst, men hun synger på engelsk, fransk, spansk og portugisisk.
| Laura Fygi (født 27. august 1955 i Amsterdam) er en nederlandsk sanger.
Sine første åtte år bodde Fygi i Sør-Amerika. Hun er datter av en nederlandsk far og en egyptisk mor.
I årene 1985 til 1989 var Laura Fygi medlem av Centerfold, et nederlandsk jente-band sammen med Rowan Moore og Cecilia de la Rie. Sistnevnte ble i 1988 erstattet av Sandra Noach som i 1989 omkom i en bilulykke. Bandet la vekt på dristig klesstil. De hadde flere listetopper i Nederland og ble etterhvert også populære både i Europa og i Japan.
Etter Noachs død, prøvde Fygi og Moore å fortsette samarbeidet i et nytt band som de kalte The Backlot. Det ble ingen suksess, tildels som følge av at Fygi allerede hadde fått tilbud om å spille inn solo-album. Hennes første utgivelse fikk navnet Introducing hvor hun ble akkompagnert av den belgiske musikeren Toots Thielemans.
Fygi kan kjennes igjen på sin myke jazz-stemme, noe som gjenspeiles i at hennes mest populære låter også har vært jazz eller jazz-inspirerte country- eller pop-låter. Særlig har hun mottatt anerkjennelse for sin tolkning av bossa nova og andre latinske musikksjangre. Ingen av hennes plater har sanger med nederlandsk tekst, men hun synger på engelsk, fransk, spansk og portugisisk.
== Diskografi som soloartist ==
Introducing – 1991
Bewitched – 1993
The Lady Wants to Know – 1994
Turn out the Lamplight – 1995
Watch What Happens – 1997
Live – 1998
The Latin Touch – 2000
Change – 2001
Live at Ronnie Scott's – 2003
The Very Best Time of Year – 2004
Rendez-vous – 2007
The Love Album – 2007
Songs from Movies and Musicals – 2009
The Best Is Yet to Come – 2011
Flower – 2012
Jazz Love – 2016
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Laura Fygi på Internet Movie Database
(en) Laura Fygi på Discogs
(en) Laura Fygi på MusicBrainz
(en) Laura Fygi på Songkick
(en) Laura Fygi på Last.fm
(en) Laura Fygi på AllMusic
Laura Fygi på Facebook
Laura Fygi på YouTube
Laura Fygi på Myspace | Laura Fygi (født 27. august 1955 i Amsterdam) er en nederlandsk sanger. | 10,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjelberg%C3%B8ya | 2023-02-04 | Fjelbergøya | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Kvinnherad'] | Fjelbergøya er ei øy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Den ligger nord for Borgundøya og vest for Halsnøya, på sørsida av Klosterfjorden. Øya har et areal på omtrent 4,9 kvadratkilometer og det høyeste punktet er Påskåsen på 182 meter over havet.Det er vanlig å omtale både Fjelbergøya og naboøya Borgundøya som Fjelberg. Dette har bakgrunn i at øysamfunnet tidligere var egen kommune - under navnet Fjelberg. I 1965 ble øysamfunnet en del av Kvinnherad kommune.
Fjelbergøya har i dag 18 fastboende, samt en del sesongbeboere.
| Fjelbergøya er ei øy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Den ligger nord for Borgundøya og vest for Halsnøya, på sørsida av Klosterfjorden. Øya har et areal på omtrent 4,9 kvadratkilometer og det høyeste punktet er Påskåsen på 182 meter over havet.Det er vanlig å omtale både Fjelbergøya og naboøya Borgundøya som Fjelberg. Dette har bakgrunn i at øysamfunnet tidligere var egen kommune - under navnet Fjelberg. I 1965 ble øysamfunnet en del av Kvinnherad kommune.
Fjelbergøya har i dag 18 fastboende, samt en del sesongbeboere.
== Referanser == | Fjelbergøya er ei øy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Den ligger nord for Borgundøya og vest for Halsnøya, på sørsida av Klosterfjorden. | 10,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rn_Karlstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Björn Karlström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bodens kommun', 'Kategori:Svenske tegnere'] | Björn Karlström (født Ivar Torbjörn Karlström 26. mars 1921 i Överluleå, Norrbotten, død i mars 2006) var en svensk tegner og tegneserieskaper.
| Björn Karlström (født Ivar Torbjörn Karlström 26. mars 1921 i Överluleå, Norrbotten, død i mars 2006) var en svensk tegner og tegneserieskaper.
== Biografi ==
Karlström var en av pionerene når det gjelder svenske eventyrtegneserier, men er mest kjent for sine tegninger av det Svenske flyvåpnenets ulike flytyper. Tegningene er gitt ut i bokform. Han ble tildelt Söderbergplaketten av Svensk Flyghistorisk Förening i 1976.
Blant Karlströms tegneserier kan nevnes Jan Winter, Villy Viking, Leo Falk samt hans serieversjon av Biggles. Han tegnet også Dotty Virvelvind, den første svenske superhelttegneserien.
== Eksterne lenker ==
Björn Karlström hos Serie Wikin | | fsted = Överluleå, Norrbotten | 10,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rost%C3%B8ya | 2023-02-04 | Rostøya | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Austevoll'] | Rostøya er ei øy i Austevoll i Vestland. Den har broforbindelse til Huftarøy via broen over Rostøysundet. Rostøya er naboøya til Drøna.
| Rostøya er ei øy i Austevoll i Vestland. Den har broforbindelse til Huftarøy via broen over Rostøysundet. Rostøya er naboøya til Drøna.
== Referanser == | Rostøya er ei øy i Austevoll i Vestland. Den har broforbindelse til Huftarøy via broen over Rostøysundet. | 10,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skorpo_(Os) | 2023-02-04 | Skorpo (Os) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjørnafjordens geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestlandstubber', 'Kategori:Øyer i Vestland'] | Skorpo er en øy vest for Strøno i Os i Hordaland. Øyen har ikke broforbindelse til fastlandet eller fergeforbindelse. Det er ingen fastboende på øyen. | Skorpo er en øy vest for Strøno i Os i Hordaland. Øyen har ikke broforbindelse til fastlandet eller fergeforbindelse. Det er ingen fastboende på øyen. | Skorpo er en øy vest for Strøno i Os i Hordaland. Øyen har ikke broforbindelse til fastlandet eller fergeforbindelse. | 10,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysnes | 2023-02-04 | Tysnes | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tysnes'] | Tysnes er en øykommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Tysnes har et samlet areal på 255 km². Innbyggertallet er ca. 2800.
| Tysnes er en øykommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Tysnes har et samlet areal på 255 km². Innbyggertallet er ca. 2800.
== Navnet «Tysnes» ==
Det ser ut til at Tysnesøya i førkristen tid og utover i middelalderen ble kalt Njarðarlǫg, som trolig betyr guden Njords lovdømme (parallelt til Þrǿndalǫg). Njord var blant annet var gud for jakt, fiske og sjøfart. I seinmiddelalderen falt n-en fremst i ordet bort, og i tidlig moderne tid var uttaleformen trolig blitt Jarlo. Hvor lenge dette navnet var i bruk før det ble fortrengt av Tysnes er uvisst, men på et kart fra 1776 er formen Iarløe brukt (altså fordansket form). Tysnes var tidligere navnet på gården og grenda der kirka lå fram til begynnelsen av 1900-tallet, trolig opprinnelig Todneset (neset som peker mot Våge), som blir markert av sola på en spesiell måte ved alle de fire solvendepunktene i året. Konsentrasjonen av sakrale stedsnavn i området har trolig bakgrunn i solfenomenet. Tysnes har navn etter guden Tyr.
== Geografi ==
Tysnes kommune består av en samling øyer som ligger ytterst i Hardangerfjorden. Den største er Tysnesøya, andre større øyer er Reksteren og Skorpo, i tillegg er Godøyene bebodde øyer. I tillegg er det et utall mindre øyer, som Seløya, Ånuglo og Vernøya.
Tysnes kommune grenser mot nord til Bjørnafjorden, mot øst til Kvinnherad, mot sydvest til Stord og Fitjar, og mot vest til Austevoll. Tysnes er den nordligste kommunen som regnes til Sunnhordland og har derfor bundet seg sterkere sammen med kommunene rundt Bjørnefjorden, slik som Bjørnafjorden, der Lukksund bru binder Tysnes til fastlandet.
=== Areal og landformer ===
Tysnes har et totalt areal på 482,48 km², hvorav 255,17 km² består av fastland og øyer. Kommunen har 0,03 km² elver, 9,16 km² myr, 173,10 km² skog, 8,36 km² dyrket mark, 0,11 km² tettbebyggelse og 0,03 annet (veier etc.). Tysnes var tidligere først og fremst en jordbrukskommune, men har nå små og mellomstore industrivirksomheter, bygg- og anleggsfirmaer, håndverkere, handel, og offentlige og private tjenestenæringer som viktigste næringsgrunnlag. Landskapet skifter fra blankskurte svaberg i vest til frodige og særegne skoger i øst. Og midt i mellom ligger fjellområder med topper opp i over 750 meters høyde.
=== Tettsteder ===
Det er to tettsteder på Tysnes. Våge er kommunens eneste tettsted med over 500 innbyggere (839 innbyggere 1. januar 2022). Det er lett å tro at dette er kommunens adm. senter, men noen kilometer sør ligger Uggdal, (288 innbyggere (Uggdalseidet)) hvor kommunens adm. senter ligger. Fra Våge går det ferge til Halhjem i Bjørnafjorden. Dette gjør at Våge er en sentral plass.
=== Øyene ===
Tysnes er en øykommune med mange små og noen store øyer. I tillegg til Tysnesøya og Reksteren er Skorpo og Godøyene bebodde øyer.
==== Tysnesøya ====
Tysnesøya er den største øya i Tysnes kommune. Arealet er 199 km². Det største tettstedet er Våge med litt over 700 innbyggere. Det høyeste punktet på øya er Tysnessåto, som strekker seg til 753 meter over havet
Lukksund bru går til fastlandet i Fusa kommune. Øya har ferjesamband fra Våge til Halhjem i Os, og fra Hodnanes til Huglo og Jektevik på Stord.Langenuen går langs vestsiden av øya, i nord ligger Bjørnefjorden og i øst ligger Onarheimsfjorden.
==== Reksteren ====
Reksteren er en øy i Tysnes kommune. Arealet er 37 km². Høyeste punkt er Dalstuva med sine 336 meter. Øya har omtrent 250 innbyggere i vinterhalvåret. Det er broforbindelse til Tysnesøya over Bårdsund syd på øyen. På Flygansvær på Reksteren ligger det et kystfort fra 2. verdenskrig. Nord for Reksteren ligger Bjørnafjorden mens Langenuen ligger i vest. Mellom Reksteren og Tysnesøya ligger Søreidsvika.
== Grender ==
Uggdal
Lundegrend
Våge
Onarheim
Reksteren
== Historie ==
Tysnes ble egen kommune i 1838. Med unntak av et mindre område på fastlandet (67 innbyggere) som ble overført til Kvinnherad i 1907, har kommunen ikke endret sine grenser.
I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Det var en brorskap som samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger. Etter dette Olavsgildet fant man et segl – to kryssede økser med ei krone over, og dette seglet ble senere symbolet i Hordaland fylkeskommunes våpen. Sparrer over øksene i Tysnes' merke symboliserer at Tysnes holdt Olavsgildet.
=== Kommunevåpenet ===
Tysnes kommune har ikke godkjent kommunevåpen, men kommunen har brukt merket med to kryssede økser med sparre over fra midt på syttitallet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Olavsgildet på Onarheim. Asplan Viak har laget en modell og en prosjektskildring til utforming av området, men prosjektet er ikke gjennomført på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tusenårstreet er planta ved skolene i kommunen og ved Årbakka Handelsstad.
=== Tysnes som kultsted ===
Magnus Olsen påviste i 1905 at Tysnesøya har et enestående antall stedsnavn som vitner om førkristen kultus. Under Dallandsfjellet ligger en gård med navnet Ve (= helligstedet), og en med navnet Lunde, som mange steder knyttes til offerlunder. Lenger sør ligger enda en gård kalt Lunde, og Vevatnet (= det hellige vannet), samt Hovland, «gudehovsgården». Svein Ove Agdestein har påvist hvordan solen fire ganger i året peker på den store røysa på selve Tysneset. Tjue minutter etter solnedgang ved vintersolhverv kommer solen tilbake i en smal sprekk og skinner så i 7-8 minutter rett på røysa, og kun på den, mens resten av stedet ligger i skygge. Ved sommersolhverv går solen ned bak et fjell i Os, men titter frem igjen på nordøstsiden, og skinner noen få minutter på Tysneset, før den går ned for godt. Ved vår- og høstjevndøgn skjer det samme, men da ved Dallandsfjellet. Solen skinner på Tysneset med et påfølgende «gjensyn» ved alle de fire solvendepunktene i året. Dermed er Tysneset opplyst av solen mens resten av opplandet ligger i skygge. (Se filmopptak av landskapet med forklaring) Dette særlige naturfenomenet kan være årsaken til at stedet ble regnet som hellig, og at det senere ble reist en kirke nettopp der. Røysa på solsenterpunktet ble utgravd av Eyvind de Lange i 1915 og Jacob Kvalvaag i 1965, men hovedutgravningen i 1915 var dårlig også for sin tid. Røysa er 20 meter i diameter og rundt halvannen meter høy, tilgrodd med gress, men noen steinblokker stikker frem. Det ble funnet kull og brente bein. Man fant ingen grav, men ruiner etter en liten bygning av jord og stein.
== Kommunikasjon ==
Øya har ferjesamband sør- og vestover fra Hodnanes til Jektevik og Huglo i Stord kommune. Nordover går det ferje fra Våge til Halhjem i Os kommune. Lukksund bru knytter kommunen til Kvinnherad kommune på fastlandet og videre mot Fusa. Hordfast vil sannsynligvis gå gjennom Tysnes. 49Fylkesvei 49 går tvers gjennom Tysnes, fra Hodnanes i sør til Lukksund bru i nord. Våge som er kommunens største og eneste tettsted ligger vel 40 minutter fra Halhjem i Os. Godøyene, nord på Tysnes har fastlandsforbindelse via den lille øya Bleika. I tillegg har både Reksteren og Skorpo veiforbindelse til fastlandet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kilde: og
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget i 2015 var det 2 207 stemmeberettigede i kommunen. Av dem stemte 1 517 (68,7% oppslutning). Kommunestyret hadde 21 representanter. I perioden 2015-2019 var seks partier representert:
Arbeiderpartiet - 7 mandater (32,2 prosent)
Høyre - 5 mandater (24,4 prosent)
Senterpartiet - 4 mandater (19,5 prosent)
Fremskrittspartiet - 2 mandater (9,0 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (4,3 prosent)
Venstre - 1 mandat (4,3 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 0 mandater (3,3 prosent)Kåre Martin Kleppe (H) var ordfører og Kristin Teigland Gjerstad Kleppe (Sp) var varaordfører i et samarbeid mellom H, Sp og Frp. Kåre Martin Kleppe (23) var landets yngste ordfører. Han overtok etter Kjetil Hestad i 2015.
=== Ordførere ===
Tysnes kommune har hatt følgende ordførere etter 1838:
== Utdanning ==
Det er tre grunnskoler på Tysnes. Disse heter Onarheim skule, Tysnes skule og Uggdal skule. Tysnes har ingen videregående skoler, så her må elevene dra ut av kommunen til skoler som for eksempel Fusa vidaregåande skule, Stord vidaregåande skule eller Os vidaregåande skule.
== Kultur og idrett ==
=== Kirkene på Tysnes ===
Tysnes har mange kirker i forhold til antall innbyggere. Det er i dag fire kirker i Tysnes kommune. Til sammenligning har Stord kommune bare to. Reksteren kyrkje på Reksteren, Uggdal kyrkje i Uggdal, Onarheim kyrkje på Onarheim og Tysnes kyrkje i Våge er kirkene på Tysnes.
=== Tysneshallen ===
Tysneshallen er en flerbrukshall som ble åpnet 14. august 2004. Hallen inneholder blant annet Tysnes folkebibliotek, klatrevegg, nedsenkbar scene i selve hovedhallen og
bowlinghall med 3 baner.
=== Tysnesfest ===
Tysnesfest har vokse seg til en av vestlandets største festivaler. Festivalen ble startet i 2007 av en kompisgjeng som ønska å skape stolthet, identitet og samhold i kommunen. Første året ble det solgt 4500 billetter, og har vokse enormt til fjorårets rekord på 26000 solgte billetter.
Tysnesfest ønsker å vise frem hele øyen og har konserter fra mange området på Tysnes, den mest spesielle er Lars Vaular konserten som ble holdt på Tysnessåto med sine 753 meter over havet, heile 1350 personar tok turen opp.
I 2016 markerer Tysnesfest sitt 10-årsjubileum, som skal markerast visuelt og i form av at artist programmet skal bli enda mer solid en årene før. Tysnesfest har artister å se tilbake på som Tom Jones, DDE, A1, Matoma, Hellbillies, Ylvis, Karpe Diem og Kaizers Orchestra.
== Næringsliv ==
En av de eldste næringsveiene i Tysnes er kalkbrenning. Sør på øya har det blitt brent kalk siden 1300-tallet. Det var munkene på Halsnøy kloster som startet å brenne kalk på disse kanter. Etter som veden ble for dyr på slutten av 1800-tallet ble det bygget en kullfyrt kalkovn på Flakka. Skogen har alltid vært viktig for Tysnes. I forbindelse med «skottehandelen» fra 1500-tallet solgte en tre, båter og «ferdighus» og kjøpte tøy og redskap.
=== Turisme ===
I Tysnes er det nærmere 1 400 feriehus, og i forhold til antallet fastboende er Tysnes den største hyttekommunen i Sunnhordland. Ved Godøysund var Jacob Snekker registrert som gjestgiver allerede i 1660. I 1883 fikk bergenseren Gerhardius P. Gullaksen oppført «Godøysund hotel» som raskt trakk til seg adelige gjester fra både inn- og utland. De første turistene var først og fremst fra Storbritannia. Solstråleøya ved Godøysund ble gitt til det norske kongehuset i 1906 etter å ha vært eid av briten John Musgrove. Prinsehytten, kronprins Olavs hytte på Solstråleøya, ble i 1949 flyttet nær hotellet i Godøysund. Etter kong Olav Vs død gav arvingene i 1991 øyen til Tysnes kommune som et friluftsområde for allmenheten.
Ut på 1900-tallet ble Godøysund oppdaget av den bergenske borgerklassen. Tidligere statsminister Christian Michelsen eide stedet en kort periode rundt 1920. Arkitekt Frederik Konow Lund tegnet i 1919-1920 et sommerhus for skipsreder W. Giertsen ved Godøysund. Bygningen er et tidlig eksempel på Konow Lunds karakteristiske arkitektur inspirert av Arts and Crafts, Frank Lloyd Wright og regionale forbilder. Feriestedet «Sara Tufte» er bygget opp som et vestlandsk rekketun, delt opp i volumer på forskjellige nivåer og individuelle tak. Huset er også variert med ulike vindus- og dørtyper som refererer til ulike deler av byggeskikkens historie. Sommerhuset har en ukonvensjonell planløsning hvor stuene bl.a. ligger på tre ulike nivåer. Til anlegget hører også et badehus oppført i gråstein.
== Aviser ==
TysnesbladetSunnhordland har også mye stoff fra kommunen.
== Kjente tysnesinger ==
Werner Christie (1746–1822), lagmann og industrigründer
Claus Pavels Riis (1826–1886), forfatter
Johannes Heggland (1919–2008), forfatter
Magnus Aarbakke (f. 1934), høyesterettsdommer, professor i skatterett
Helge Hauge (f.1944), ordfører i tilsammen 20 år, 1983-1995 og 2003-2011
Sigbjørn Heie (f. 1945), forfatter
Knut Rage (f. 1952), forfatter og lokalhistoriker
Britt Kjellesvik Rage (f. 1955), dukkemaker og tekstilkunstner
Vidar Austvik (f. 1956). musiker (fløytist)
Ingelin Røssland (f. 1976), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Tysnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Tysnes på kart fra Kulturnett.no
(no) Tysnes sogelag
(no) Nytt frå Tysnes
(no) Bladet Tysnes
(no) Sunnhordland.no
(no) Videoreportasje om solfenomenet som knytter seg til Tysnes / Todnesest, førkristen kult og de sakrale stedsnavnene i området | Skorpo er en øy ytterst i Hardangerfjorden. Den er berglendt, høyeste punkt er 234 moh. | 10,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bretagne | 2023-02-04 | Bretagne | ['Kategori:3°V', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bretagne', 'Kategori:Halvøyer i Frankrike', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Se også: Bretagnes historie
Bretagne er en region i det nordvestlige Frankrike, og omfatter departementene Côtes-d'Armor, Finistère, Ille-et-Vilaine og Morbihan. Bretagne utgjør i alt 27 208 km² og har (2010) om lag 3,2 millioner innbyggere. Hovedby er Rennes. Landskapet har et mildt klima.
Området het opprinnelig Armorica, av keltisk ar (= på) og môr (= hav), for øvrig samme konstruksjon som navnet Pommern. På 400-tallet kom mange briter til området på flukt fra invaderende og bosettende anglere og saksere fra nordlige Europa. Etter hvert bodde så mange briter i regionen at den fikk navnet Bretagne etter dem.
Religionen har og har hatt stor innflytelse på bretonerne. Bretagne er også et historisk landskap, se Bretagne (historisk region), der det keltiske språket bretonsk brukes av 260 000 personer (1999). Mange av disse lever av fiske og sommerturisme.
Regionen ble kalt «Lillebritannia» da folk fra Storbritannia kom og bosatte seg der. Det var ikke før den franske revolusjon at Bretagne ble en del av det franske riket.
| Se også: Bretagnes historie
Bretagne er en region i det nordvestlige Frankrike, og omfatter departementene Côtes-d'Armor, Finistère, Ille-et-Vilaine og Morbihan. Bretagne utgjør i alt 27 208 km² og har (2010) om lag 3,2 millioner innbyggere. Hovedby er Rennes. Landskapet har et mildt klima.
Området het opprinnelig Armorica, av keltisk ar (= på) og môr (= hav), for øvrig samme konstruksjon som navnet Pommern. På 400-tallet kom mange briter til området på flukt fra invaderende og bosettende anglere og saksere fra nordlige Europa. Etter hvert bodde så mange briter i regionen at den fikk navnet Bretagne etter dem.
Religionen har og har hatt stor innflytelse på bretonerne. Bretagne er også et historisk landskap, se Bretagne (historisk region), der det keltiske språket bretonsk brukes av 260 000 personer (1999). Mange av disse lever av fiske og sommerturisme.
Regionen ble kalt «Lillebritannia» da folk fra Storbritannia kom og bosatte seg der. Det var ikke før den franske revolusjon at Bretagne ble en del av det franske riket.
== Geografi ==
Bretagne ligger på en stor halvøy nordvest i Frankrike. I nord ligger Den engelske kanal og i sør ligger Biscayabukta. Regionen har grense mot Normandie i øst og Pays de la Loire i sørøst. De største byene er Rennes, Brest, Quimper, Lorient, Vannes, Saint-Malo og Saint-Brieuc.
== Området ==
Bretagne utgjør 80 prosent av det tidlige hertugdømmet og provinsen Bretagne. De gjenværende 20 prosent er departementet Loire-Atlantique som ligger innenfor regionen Pays de la Loire med hovedstaden Nantes som også var den historiske hovedstaden av hertugdømmet Bretagne.
En grunn til at Bretagne ble delt mellom de to moderne regionene var for å unngå rivalisering mellom byene Rennes og Nantes. Selv om Nantes hadde vært hovedstaden under hertugdømmet fram til 1500-tallet var Rennes setet for høyesterett i Bretagne mellom 1560 og 1789. Rennes hadde også vært den administrative hovedstaden av Bretagnes intendant mellom 1689 og 1789. Disse var de mest betydningsfulle administrative enheter i kongedømmet Frankrike på 1600- og 1700-tallet.
De provinsielle statene Bretagne som opprinnelige møttes hvert andre år i ulike byer i Bretagne. De møttes kun i Rennes i tiden mellom 1728 og 1789, skjønt med unntakene i 1730, 1758, og 1760. Til tross for dette forble «Chambre des comptes» i Nantes fram til 1789. Merk at Vannes (Gwened på bretonsk) pleide å være den fremste administrative hovedstaden i hertugdømmet fra 1381 og fram til slutten av 1400-tallet og holdt setet til «Chambre des comptes» fram til årene 1491/1499, og var «parlament» fram til 1553 og mellom 1675 og 1689.
Da de franske regioner ble dannet ble det besluttet i 1941 da det meste av Frankrike var okkupert av Tyskland, og det gjenværende under marionettstyret Vichy-regimet til å skape en region av Bretagne med Rennes som hovedstad og en annen region skapt spesifikt for Nantes og som ble kalt Pays de la Loire (= «landene til Loire»). Sistnevnte var dannet av en del av Bretagne, men også av flere andre historiske provinser (Anjou, Maine, og videre).
En del mennesker i Bretagne har klaget på den nåværende inndelingen av Bretagne og vil heller se Loire-Atlantique bli slått sammen med regionen av Bretagne for å forene Bretagne. Imidlertid skaper en slik forening flere spørsmål: først, hva skal man gjøre med resten av regionen Pays de la Loire, og for det andre, hvilken by skal bli valgt til hovedstad for denne gjenforente regionen Bretagne.
== Språk og kultur ==
I motsetningen til resten av Frankrike har Bretagne beholdt en særskilt keltisk identitet. Navnet er avledet fra det faktum at store deler av områdets befolkning er etterkommere av bosettere fra Storbritannia som flyktet til kontinentet da angelsaksere erobret og innvandret til England i tiden mellom 400- og 600-tallet. Bretonsk, et keltisk språk på lik linje med kornisk og walisisk, var det dominerende språket i den vestlige delen av Bretagne (grovt sett vest går grensen fra St Brieuc til Vannes) inntil midten av 1900-tallet. Språket har blitt gitt regional språkstatus.
I den østlige delen av Bretagne har det tradisjonelle språket vært gallo, et av språkene innenfor Langues d'oïl, det vil si et gallisk-romansk språk slik fransk er det. Det er noe uenighet om gallo er en dialekt eller et eget språk, men tilhengerne kjemper for språklig anerkjennelse og fornyelse.
De franske myndighetene tillater i dag at en del bretonsk og gallo blir brukt i regionen og i dens kommuner på trafikkskilt og bynavn, ved siden av de offisielle franske versjonene. De to språkene blir også delvis undervist i enkelte skoler, og mange foreninger tilknyttet folkeminne kjemper for dem.
Bretagne har historisk sett vært et sterkt område for den katolske kirke, og andelen kirkegjengere har hatt en tendens til å være langt større enn det nasjonale gjennomsnittet. Imidlertid har kirkens innflytelse i de siste år vært dalende.
== Økonomi ==
Bretagne har en meget stor IT-industri, særlig konsentrert til Rennes. Mer enn 50 000 mennesker jobber i IKT-sektoren i Bretagne. I alt 59 utenlandske og 800 franske IT-selskaper er lokalisert med utviklingsavdelinger eller hovedkvarter i Bretagne. Tilsammen 25 høyere utdanningsinstitusjoner forsker og underviser innen teknologi og IKT, deriblant de nasjonale universitetene for hhv telekommunikasjon (ENSTB) og forsvarsindustri (ENSIETA). Selskapet Bretagne-International arbeider for å tiltrekke utenlandske investeringer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr-gallo) Offisielt nettsted
(en) Région Bretagne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bretagne - Breizh – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bretagne-International hjemmeside
Bretagne turistinformasjon | thumb|300px|Topografisk kart over Bretagne. | 10,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goddo | 2023-02-04 | Goddo | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Bømlo'] | Goddo er den nest største øya i Bømlo kommune i Sunnhordland sør i Hordaland fylke. Øya ligger rett nord for øya Bømlo, og er knyttet til denne ved Goddebrua, lokalt kalt «Storabruno».
| Goddo er den nest største øya i Bømlo kommune i Sunnhordland sør i Hordaland fylke. Øya ligger rett nord for øya Bømlo, og er knyttet til denne ved Goddebrua, lokalt kalt «Storabruno».
== Navnehistorie ==
Navnet Goddo kommer av norrønt gaddr, pigg eller brodd, som trolig er etter et nes på øya.
== Referanser == | Goddo er den nest største øya i Bømlo kommune i Sunnhordland sør i Hordaland fylke. Øya ligger rett nord for øya Bømlo, og er knyttet til denne ved Goddebrua, lokalt kalt «Storabruno». | 10,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klave | 2023-02-04 | Klave | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Landbruksredskaper'] | En klave var et halsbånd i metall som ble festet rundt halsen på kyr og tildels sau og geit. Det ble dels brukt som en form for bumerke, dels til å feste et tjor i når dyret skulle føres eller gis begrenset rekkevidde – og som feste for bjella som gjerne ble hengt på lederdyrene (bjelleku og bjellesau) samt gjerne på individer som hadde det med å gå på egen hånd.
Klaven ble laget romslig nok til ikke å være til plage, men samtidig ikke så vid at det ble for lett for dyret å henge seg opp i busker og kratt. Lyden av bjellene gjorde det lettere når en måtte lete etter dyrene.
Bruken av klave var en del av den gamle måten å holde husdyr på. Fortsatt er der bjellesauer i utmark og på fjellbeite, mens de fleste kyr går uten.
I Norge går 27.000 geiter med elektrisk klave som virtuell gjerde.
| En klave var et halsbånd i metall som ble festet rundt halsen på kyr og tildels sau og geit. Det ble dels brukt som en form for bumerke, dels til å feste et tjor i når dyret skulle føres eller gis begrenset rekkevidde – og som feste for bjella som gjerne ble hengt på lederdyrene (bjelleku og bjellesau) samt gjerne på individer som hadde det med å gå på egen hånd.
Klaven ble laget romslig nok til ikke å være til plage, men samtidig ikke så vid at det ble for lett for dyret å henge seg opp i busker og kratt. Lyden av bjellene gjorde det lettere når en måtte lete etter dyrene.
Bruken av klave var en del av den gamle måten å holde husdyr på. Fortsatt er der bjellesauer i utmark og på fjellbeite, mens de fleste kyr går uten.
I Norge går 27.000 geiter med elektrisk klave som virtuell gjerde.
== Referanser == | En klave var et halsbånd i metall som ble festet rundt halsen på kyr og tildels sau og geit. Det ble dels brukt som en form for bumerke, dels til å feste et tjor i når dyret skulle føres eller gis begrenset rekkevidde – og som feste for bjella som gjerne ble hengt på lederdyrene (bjelleku og bjellesau) samt gjerne på individer som hadde det med å gå på egen hånd. | 10,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8mlo_(%C3%B8y) | 2023-02-04 | Bømlo (øy) | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Bømlo'] | Bømlo (også kalt Bømmeløy) er den største øya i Bømlo kommune i Sunnhordland sørvest i Hordaland. Den har et areal på 169,90 km².Kulleseidkanalen deler øya i en nordlig del med store nakne myrer og en sørlig del som er frodigere. På Bømlo ligger tettstedene Svortland, Rubbestadneset, Foldrøyhamn, Langevåg og Melandsvågen og den nedlagte fergekaien Siggjarvåg. Broer knyttet øyen sammen med andre øyer i kommunen, som Moster, Goddo, Hiskjo, Aga og Spyssøya.
Fjellet Siggjo (474 moh.) ligger på øya. Det har med sin særmerkte formasjon vært et kjent innseilingsmerke.
Navnet Bømlo kommer av norrønt Bymbil som skal komme fra ordet «bembel», navle eller mage. I denne sammenhengen er det trolig ment i tydingen tjukk, uppsvollen som spiller på formasjonen på Siggjo.
| Bømlo (også kalt Bømmeløy) er den største øya i Bømlo kommune i Sunnhordland sørvest i Hordaland. Den har et areal på 169,90 km².Kulleseidkanalen deler øya i en nordlig del med store nakne myrer og en sørlig del som er frodigere. På Bømlo ligger tettstedene Svortland, Rubbestadneset, Foldrøyhamn, Langevåg og Melandsvågen og den nedlagte fergekaien Siggjarvåg. Broer knyttet øyen sammen med andre øyer i kommunen, som Moster, Goddo, Hiskjo, Aga og Spyssøya.
Fjellet Siggjo (474 moh.) ligger på øya. Det har med sin særmerkte formasjon vært et kjent innseilingsmerke.
Navnet Bømlo kommer av norrønt Bymbil som skal komme fra ordet «bembel», navle eller mage. I denne sammenhengen er det trolig ment i tydingen tjukk, uppsvollen som spiller på formasjonen på Siggjo.
== Referanser == | Bømlo (også kalt Bømmeløy) er den største øya i Bømlo kommune i Sunnhordland sørvest i Hordaland. Den har et areal på . | 10,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Lagerwall | 2023-02-04 | Einar Lagerwall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-tegneserier', 'Kategori:Dødsfall 11. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske tegnere'] | Erik Victor Einar Lagerwall (født 12. desember 1921, død 11. mai 1992) var en svensk illustratør med hovedfokus på tegneserietegning.
| Erik Victor Einar Lagerwall (født 12. desember 1921, død 11. mai 1992) var en svensk illustratør med hovedfokus på tegneserietegning.
== Biografi ==
Lagerwall var en av pionerene som nordisk tegner for Walt Disney Company. Allerede i begynnelsen av 1960-tallet samarbeidet han med danske Disney Productions som da var hovedsetet for Nordens utgivelsen. Før det arbeidet han med ett bredt figurgalleri med blant annet Bäcka-Marcus, Münchhausen, Sigges Cirkus og flere utgivelser av klassiske svenske folkeeventyr. Favorittverktøyet som ble benyttet var Higgins svarte tusj, Winsor-Newton mårhårspensel og diverse blyanter for skissearbeidet.
== Referanser == | }} | 10,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gozabune | 2023-02-04 | Gozabune | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske båttyper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2021-08'] | Gozabune er en gammel betegnelse fra Edo-perioden 1603-1868 på en reisebåt der man gjerne omgir seg med luksus i ren fornøyelse.
Betegnelsen betyr «fornøyelsesbåt» hvor man viet seg til lettsindighet. De privilegerte klassene hadde slike farkoster for reise, men også for adspredelser og tidsfordrev. De største var forbeholdt shogunene som hersket over landet Japan, kjent som umigozabune som oftest var de største som var bygget og brukt i århundrene fram til midten av 1800-tallet. Daimyoene som var shogunens lensherrene, hadde mindre versjoner kalt kawagozabune som stort sett var elvefartøyer. De største hadde vært utviklet fra spesialiserte skip for krig kalt atakebune og sekibune.
En moderne replikasjon av denne skipstypen under navnet «Atakemaru» har blitt bygd som turistbåt og rekreasjonsbåt for ferdsel på Tokyobukten. Dette skipet på 49,71 m lengde og 11,03 m bredde var bygd i året 1986, og er fremdeles aktiv i den japanske hovedstaden.
| Gozabune er en gammel betegnelse fra Edo-perioden 1603-1868 på en reisebåt der man gjerne omgir seg med luksus i ren fornøyelse.
Betegnelsen betyr «fornøyelsesbåt» hvor man viet seg til lettsindighet. De privilegerte klassene hadde slike farkoster for reise, men også for adspredelser og tidsfordrev. De største var forbeholdt shogunene som hersket over landet Japan, kjent som umigozabune som oftest var de største som var bygget og brukt i århundrene fram til midten av 1800-tallet. Daimyoene som var shogunens lensherrene, hadde mindre versjoner kalt kawagozabune som stort sett var elvefartøyer. De største hadde vært utviklet fra spesialiserte skip for krig kalt atakebune og sekibune.
En moderne replikasjon av denne skipstypen under navnet «Atakemaru» har blitt bygd som turistbåt og rekreasjonsbåt for ferdsel på Tokyobukten. Dette skipet på 49,71 m lengde og 11,03 m bredde var bygd i året 1986, og er fremdeles aktiv i den japanske hovedstaden.
== Se også ==
Umigozabune
Kawagozabune
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Deal, William; Handbook to Life in Medieval and Early Modern Japan, 2006 ISBN 978-0-19-533126-4 (s.336)
== Eksterne lenker ==
Om Gozabune «Atakemaru»
Modell av skipet «Shirokamomemaru» fra 1811 | Gozabune er en gammel betegnelse fra Edo-perioden 1603-1868 på en reisebåt der man gjerne omgir seg med luksus i ren fornøyelse. | 10,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gewehr_41 | 2023-02-04 | Gewehr 41 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Halvautomatgeværer', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,92 mm', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Gewehr 41 (Gevær 41), kjent som G41, er en halvautomatisk rifle brukt av Wehrmacht under andre verdenskrig.
I 1940 ble det åpenbart for tyskerne at en eller annen form for halvautomatisk rifle med høyere skuddtakt enn de eksisterende riflene med sylinderlås ville øke kampeffektiviteten i det tyske infanteri. Wehrmacht sendte ut spesifikasjoner til forskjellige produsenter, og både Mauser og Walther kom med prototyper som var ganske like hverandre.
Kravene fra Wehrmacht var:
Ingen hull i løpet for gass til mekanismen var tillatt
Ingen bevegelige deler på overflaten var tillatt
Sylinderlås skulle også være til stede i tilfelle auto-mekanismen feilet.Begge prototypene hadde en mekanisme kjent som «Bang-mekanisme», etter den danske designeren Søren H. Bang. Gassen som drev lademekanismen ble fanget opp ved løpsenden, istedenfor å bli tappet fra løpet. Begge riflene hadde innebygde 10-patroners våpenmagasin, og brukte klipsene fra Karabiner 98k.
Mauserversjonen (G41(M)) feilet, kun 6 673 ble produsert før produksjonen ble stoppet. Ut av disse ble 1 673 returnert som ubrukelige. Waltherversjonen (G41(W)) var mer suksessfull, grunnet at den hadde ikke de to siste punktene som var spesifisert fra Wehrmacht. Hovedproblemet med riflene var lademekanismen og den avanserte gassopereringen. Lademekanismen korroderte raskt på grunn av bruk av salter i tennhettene på patronene, og på grunn av soting. Munnigsdelene der gassen ble tappet besto av mange deler og var vanskelig å rengjøre, samtidig som de ble fulle av slam fra krutt m.m. ved avfyring. Riflen ble ombygd til Gewehr 43 i 1943, med et gassystem likt den russiske SVT-40 riflen, og med eksternt magasin.
Riflene ble produsert ved to fabrikker, Walther Waffenfabrik i Zella-Mehlis, og Berlin Lubecker Maschinenfabrik i Lübeck. Walther-riflene hadde inspeksjonmerket AC og WaA359, mens BLM-riflene hadde DUV og WaA214. Produksjonstallene er ukjente, og varierer fra 40 000 til 145 000 enheter. De er blitt populære samleobjekter, og er relativt sjeldne.
| Gewehr 41 (Gevær 41), kjent som G41, er en halvautomatisk rifle brukt av Wehrmacht under andre verdenskrig.
I 1940 ble det åpenbart for tyskerne at en eller annen form for halvautomatisk rifle med høyere skuddtakt enn de eksisterende riflene med sylinderlås ville øke kampeffektiviteten i det tyske infanteri. Wehrmacht sendte ut spesifikasjoner til forskjellige produsenter, og både Mauser og Walther kom med prototyper som var ganske like hverandre.
Kravene fra Wehrmacht var:
Ingen hull i løpet for gass til mekanismen var tillatt
Ingen bevegelige deler på overflaten var tillatt
Sylinderlås skulle også være til stede i tilfelle auto-mekanismen feilet.Begge prototypene hadde en mekanisme kjent som «Bang-mekanisme», etter den danske designeren Søren H. Bang. Gassen som drev lademekanismen ble fanget opp ved løpsenden, istedenfor å bli tappet fra løpet. Begge riflene hadde innebygde 10-patroners våpenmagasin, og brukte klipsene fra Karabiner 98k.
Mauserversjonen (G41(M)) feilet, kun 6 673 ble produsert før produksjonen ble stoppet. Ut av disse ble 1 673 returnert som ubrukelige. Waltherversjonen (G41(W)) var mer suksessfull, grunnet at den hadde ikke de to siste punktene som var spesifisert fra Wehrmacht. Hovedproblemet med riflene var lademekanismen og den avanserte gassopereringen. Lademekanismen korroderte raskt på grunn av bruk av salter i tennhettene på patronene, og på grunn av soting. Munnigsdelene der gassen ble tappet besto av mange deler og var vanskelig å rengjøre, samtidig som de ble fulle av slam fra krutt m.m. ved avfyring. Riflen ble ombygd til Gewehr 43 i 1943, med et gassystem likt den russiske SVT-40 riflen, og med eksternt magasin.
Riflene ble produsert ved to fabrikker, Walther Waffenfabrik i Zella-Mehlis, og Berlin Lubecker Maschinenfabrik i Lübeck. Walther-riflene hadde inspeksjonmerket AC og WaA359, mens BLM-riflene hadde DUV og WaA214. Produksjonstallene er ukjente, og varierer fra 40 000 til 145 000 enheter. De er blitt populære samleobjekter, og er relativt sjeldne.
== Eksterne lenker ==
(en) Gewehr 41 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NEW GERMAN SEMI-AUTOMATIC RIFLE | Tyskland | 10,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger_Skibs-Ophugnings_Co. | 2023-02-04 | Stavanger Skibs-Ophugnings Co. | ['Kategori:1903 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Selskaper etablert i 1903', 'Kategori:Sjøfart i Rogaland', 'Kategori:Stavanger havn', 'Kategori:Tidligere norske skipsverft', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS var et skipsopphuggingsverft i Stavanger. Selskapet ble dannet våren 1903 og drev først i begrenset målestokk på Sølyst i Stavanger, før virksomheten i 1904 flyttet til Nyhavn på Buøy i Stavanger og utviklet seg der til å bli det største skipsopphuggingsverftet i Norden. Virksomheten omfattet også bergningsarbeide, dykkervirksomhet og opphuggingsarbeid på vrak langs kysten med egne bergningsfartøy. I 1949 sysselsatte SSOH ca. 80 personer og produserte årlig rundt 15 000 tonn stål. I 1957 fusjonerte SSOH med Norsk Skibsopphugnings Co. AS i Grimstad og opphuggingsvirksomheten flyttet dit. Eiendommen i Nyhavn ble solgt til Rosenberg Verft og inngår i dag i verftsområdet.
| Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS var et skipsopphuggingsverft i Stavanger. Selskapet ble dannet våren 1903 og drev først i begrenset målestokk på Sølyst i Stavanger, før virksomheten i 1904 flyttet til Nyhavn på Buøy i Stavanger og utviklet seg der til å bli det største skipsopphuggingsverftet i Norden. Virksomheten omfattet også bergningsarbeide, dykkervirksomhet og opphuggingsarbeid på vrak langs kysten med egne bergningsfartøy. I 1949 sysselsatte SSOH ca. 80 personer og produserte årlig rundt 15 000 tonn stål. I 1957 fusjonerte SSOH med Norsk Skibsopphugnings Co. AS i Grimstad og opphuggingsvirksomheten flyttet dit. Eiendommen i Nyhavn ble solgt til Rosenberg Verft og inngår i dag i verftsområdet.
== Fartøy eiet av SSOH ==
Bergningsfartøy, taubåter med mer:
«Huggeren» / «Nyhavn» pr.1927-1933-1957 (Bergningsfartøy)
«Mons» 1934-1941 (Bergningslekter)
«Buøy» 1935-1957 (Bergningsfartøy)
DS «Svein» 1937-1938 (Fraktefartøy?)
MS «Buøy» 1937-1943 (Bergningsfartøy)
DS «Sprøyt» 1946-ca.1950 (Taubåt)Lektere:
«Asbjørn Selsbane» 1929-???? (Lekter)
«Torgeir» 1936-1952 (Lekter)
«Brandasund» 1948-1951 (Lekter)
== Fartøy solgt til SSOH for opphugging - et utvalg ==
Mars 1928: DS «Neptun». Utrangert kystruteskip kjøpt fra Det Bergenske Dampskibsselskab. Opphugget.
August 1930: DS «Haakon VII». Havarert kystruteskip kjøpt fra Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab eller dette selskapets assurandør. Opphugget.
28. juli 1932: «Kong Sverre». Utrangert losjiskip med fortid som fregatt kjøpt fra Den Kongelige Norske Marine for kr.22.750. Eksisterte muligens en tid som lekter.
Mars 1937: DS «Hordaland». Utrangert lokalrutebåt kjøpt fra Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap for kr.7.500. Opphugget.
1938: DS «Ulvik». Utrangert turistbåt / lokalrutebåt kjøpt fra Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap for kr.1.800. Opphugget.
August 1945: «Königsberg». Krigshavarert, tysk, lett krysser kjøpt fra Den Norske Stat av en joint-venture mellom SSOH og Norsk Bjergningskompagni AS beliggende sunket på grunt vann i Berlandssundet på Askøy. «Königsberg» hadde først fått store skader under det tyske angrepet på Norge 9.4.1940. Den klarte så vidt å berge seg inn til Bergen, der den ble senket ved kai i Bergen av britiske stupbombefly dagen etter. Da Kriegsmarine senere oppgav skipet, overlot de til Norsk Bjergningskompagni AS å rydde det bort fra Bergen havn. Disse hevet det, slepte det til Berlandssundet hvor det ble ankret opp og etter noen måneder sank på 10 meters dyp. «Königsberg» ble høsten 1945 hevet igjen av SSOH og Bjergningskompaniet i fellesskap. Vraket ble så slept til SSOH's anlegg i Nyhavn i Stavanger av BDS’ taubåter «Vulcanus» og «Titan», og holdt flott med pumper av SSOH's bergningsbåter «Nyhavn» og «Buøy». Slepet ankom Nyhavn 17. september 1945. Etter en tids opplag ble vraket dratt opp i stranden for opphugging 23. september 1946. Ferdig opphugget 14.2.1947.
Juli 1947: DS «Sigurd Jarl». Krigshavarert kystruteskip kjøpt fra Fredrikstad Mek. Verksted. Opphugget.
September 1948: DS «Brandasund». Utrangert lokalrutebåt kjøpt fra Haugesund Dampskibsselskab. Nedrigget til lekter. Solgt videre til Br. Anda i Stavanger i 1951.
Mai 1952: DS «Eira». Utrangert lokalrutebåt kjøpt fra Øygardsbåtane L/L for kr.5000. Nedrigget og maskineri demontert. Solgt videre til Br. Bjørneviks Motorverksted i Stavanger i 1951 for ombygging til fraktefartøy. | Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS var et skipsopphuggingsverft i Stavanger. | 10,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand | 2023-02-04 | Kristiansand | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Agder', 'Kategori:Fergesteder i Agder', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Kristiansand', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kristiansand (inntil 1877; Christian(s)sand) er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen er Norges sjette største etter folketall og hadde 113 737 innbyggere pr 1. januar 2022. Tettstedet Kristiansand hadde 65 506 innbyggere per 1. januar 2022. Byen er oppkalt etter Christian IV.
Kristiansand grenser i vest til Lindesnes, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand. De interkommunale aktivitetene i Knutepunkt Sørlandet inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.
| Kristiansand (inntil 1877; Christian(s)sand) er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen er Norges sjette største etter folketall og hadde 113 737 innbyggere pr 1. januar 2022. Tettstedet Kristiansand hadde 65 506 innbyggere per 1. januar 2022. Byen er oppkalt etter Christian IV.
Kristiansand grenser i vest til Lindesnes, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand. De interkommunale aktivitetene i Knutepunkt Sørlandet inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.
== Navn ==
Byen er oppkalt etter kong Christian IV, som grunnla byen Christianssand 5. juli 1641. I 1877 ble skrivemåten Kristiansand innført i Norges Statskalender, og samme skrivemåte ble gjort gjeldende for Kristiania og Kristiansund, og senere ble stavemåten tatt i bruk i kommunale sammenhenger. Skrivemåten Christian(s)sand, fra 1800-tallet – på 1700-tallet var det vanligst med bare én s – har vært beholdt i navn på en del bedrifter og foreninger, slik som Christianssands Bryggeri, Christianssands Byselskab, Christianssand Storband og politiske partier i byen o.a. Tidligere ordfører i Kristiansand Arvid Grundekjøn har uttalt, halvt i spøk, at byen bør endre skrivemåten til Christianssand, og foreslo samtidig å endre ordførertittelen til borgermester; han begrunnet det med at «borgermester i Christianssand har en helt annen sus enn ordfører i Kristiansand».
== Natur, geografi og klima ==
Kristiansand ligger strategisk plassert ved Skagerrak, og før åpningen av Kiel-kanalen var området svært viktig militært og geopolitisk. Dette førte til at stedet i århundrer fungerte som militært støttepunkt, fra Harald Haarfagres kongsgård til Danmark-Norges festningsanlegg og senere som garnisonsby. Kristiansand er en innfallsport til og fra Kontinentet, med ferjesamband til Danmark og innenlands utgangspunkt for jernbanetraséen langs bunnen av Sørlandsgrabenen.
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose i den sistnevnte. Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 – 1 000 mill år gamle, og stedvis 1 550 – 1 480 millioner år gamle). Øst i kommunen starter Bamblefeltet og strekker seg østover til Grenland.
De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning. Vulkansk aktivitet for ca. 300 millioner år siden etterlot seg ganger av diabas ved for eksempel Kroodden.
Kristiansand har et maritimt klima med små daglige og årlige temperaturforskjeller sammenlignet med et innlandsklima. Snøfall er periodisk og ikke årvisst. Golfstrømmen gir lokal oppvarming gjennom overflatestrømmene langs Norskerenna. Det er også Golfstrømmen som gjør at Kristiansand har milde vintere ved oppvarming av kysten.
== Historie ==
Hovedartikkel: Kristiansands historie
Kristiansand som by ble grunnlagt av Christian IV (Christian Quart) i 1641, da han så at den norske sydkysten ikke hadde noen betydningsfulle byer mellom Arendal i Nedenes len og Stavanger i Stavanger len.
I Kristiansandsområdet har det bodd folk i uminnelige tider. I 1996 ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i tidligere nabokommunen Søgne. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren (Grathelleren) på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I 2010 ble det for første gang i Norge funnet et såkalt Sarupanlegg fra yngre steinalder, ca. 3400 f.Kr., ved Hamresanden. Øst for Oddernes kirke er det foretatt utgravninger av landsbybosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra Rogaland, helt unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt Oddernes kirke på Lund vitner om bosettinger fra ca. 400 e.Kr, og det ble i 1907 funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets aller største gravfelt fra førkristen tid. Det antas at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800, og Oddernes kirke ble reist omkring 1040.
Før steinkirken ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to stolpekirker av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt runesteinen for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i høymiddelalderen. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før svartedauden.
Allerede på 1300-1400-tallet var det en travel havn og et lite tettsted ved Otra nederst på Lund (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved Flekkerøy, som var den viktigste langs Skagerrakkysten fra 1500-tallet og som fikk sine første befestninger med fort i 1555 under Christian III. Lensherre Palle Rosenkrantz fikk i 1635 ordre om å flytte fra Nedenes og bygge en kongsgård ved Flekkerøy. Før anleggelsen av Kiel-kanalen mellom Nordsjøen og Østersjøen hadde byen meget stor strategisk betydning.
Kong Christian IV besøkte stedet i alle fall i 1630 og 1635, og den 5. juli 1641 grunnla han formelt byen Christianssand på «Sanden» på andre siden av Torridalselva (Otra). Byen ble anlagt i renessansestil med regelmessig byplan (kvadratur), og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet. I 1666 ble Christianssand garnisonsby, og i 1682, besluttet kongen at bispesetet skulle flyttes fra Stavanger til Christianssand. Bispedømmet endret samtidig navn til Christianssands stift.
I 1734 opplevde byen sin første, og svært ødeleggende bybrann. Senere på 1700-tallet, etter den amerikanske uavhengighetskrigen, opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte helt frem til Napoleonskrigene, som med sin blokade og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. Danmark-Norge støttet Frankrike og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om Terje Vigen vitner om dette. Først i 1830-årene begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.
En annen viktig hendelse var anleggelsen av Eg Sindssygeasyl i 1881, den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.
Den siste store bybrannen i 1892 la halve Kvadraturen, opp til Christianssands domkirke i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i 1880.
Med utbyggingen av vannkraft på Sørlandet ble det etter hvert etablert industri, særlig med Kristiansands Nikkelraffineringsverk AS (senere Falconbridge Nikkelverk, nå Glencore Nikkelverk) i 1910. Første verdenskrig ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med paripolitikken på 1920-tallet og verdenskrisen på 1930-tallet kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.
Arbeiderbevegelsen hadde viktige pionerer i byen, og Leo Trotsky bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var Arnulf Øverland som tok ham med seg fra Randesund til Ny-Hellesund i Søgne i 1936. I mellomkrigstiden ble Kristiansand et senter for intellektuelle, særlig etter at arkitekten Thilo Schoder slo seg ned i 1932.
Kristiansand ble angrepet 9. april 1940 av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen Lund bygget videre ut, og på 1960- og 70-tallet ble Vågsbygd med delbydelene Voiebyen og Slettheia i vest bygd ut til å bli en bydel med mer enn 20 000 innbyggere. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede. Men fra andre halvdel av 1990-tallet skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Geografi og demografi ==
=== Tettsteder i Kristiansand kommune ===
Kristiansand kommune har flere tettsteder innenfor kommunens grenser; disse er definert av Statistisk sentralbyrå. Vest for Topdalsfjorden m/Varoddbrua finner man to av dem: Tettstedet Kristiansand hadde pr. 1. januar 2022 et folketall på 65 506. I tillegg har man Skålevik på (Flekkerøy) med 3 598 innbyggere. Øst for Topdalsfjorden i tidligere Randesund kommune har man Korsvik med 18 802 og Tveit med 1 610 innbyggere per 1. januar 2022. Disse 4 tettstedene ligger i sin helhet innenfor kommunegrensene. De sørligste delene av tettstedet Vennesla ligger også i Kristiansand kommune.
Som tallene over viser, bor mesteparten av befolkningen vest for fjorden. Det er imidlertid langt flere arbeidsplasser (justert for folketall) øst for fjorden (Korsvik med oljeserviceindustri, Sørlandsparken med handel etc.), og biltrafikken dette skaper er blitt påpekt av byplanleggere som deler av grunnen til samferdselsutfordringene i kommunen.
Tettstedet plasserer Kristiansand som nr. 8 i rekkefølge blant landets tettsteder, mindre enn dobbeltbyene Skien-Porsgrunn og Fredrikstad-Sarpsborg og tettstedet Drammen.
=== Delområder ===
SSB har delt inn Kristiansand kommune i 18 delområder og 130 grunnkretser for statistiske formål.Vågsbygd er den største bydelen i befolkning mens Oddernes er den største bydelen i areal. Kvadraturen er minst i areal og folketall.
=== Kommuneutvikling ===
Den byplanen Christian IV godkjente i 1641 gav rom for 15 000–20 000 innbyggere, og det tok nesten 300 år før byen nærmet seg dette. Den første utvidelsen av grensene kom etter 280 år, da byen ved lov av 14. juni 1921 ble tillagt ca. 2,75 km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes kommune.
Vel 40 år senere, 1. januar 1965, ble alle de omliggende kommuner Oddernes, Randesund og Tveit, slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk da et innbyggertall på vel 50 000.
Den 1. januar 2020 ble kommunene Søgne og Songdalen innlemmet i Kristiansand kommune.
=== Kristiansandregionen ===
Kristiansandregionen består av kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Lindesnes og Vennesla og har en befolkning på 166,830 innbyggere (2020).
Det bor om lag 87.000 (2019) innbyggere i Kristiansand kommunes tettsteder. Det peker kommunen ut som et markant befolkningstyngdepunkt mellom Porsgrunn/Skien i nordøst og Stavanger/Sandnes i vest. Pendlerområdet med Kristiansand som sentrum (storbyområdet eller metro-området på engelsk) strekker seg også videre ut enn de 7 kommunene som er i Kristiansandregionen, da man kan komme seg vesentlig lenger fra Kristiansand sentrum ved en times pendling enn til disse nabokommunene, noe begrepet Agderbyen sammenfatter. Dagens grense for pendleromland avgrenses av Vigeland i Lindesnes i vest og Tvedestrand i øst).
== Kultur ==
=== Generelt ===
Kristiansand er kjent som «sommerby», med stor tilstrømming av turister i sommermånedene. Spesielt Dyreparken trekker mange tilreisende. Dyreparken er den nest mest besøkte turistattraksjonen i Norge, bare slått av Holmenkollen. I 2013 hadde parken 870 000 besøkende.
Norges største musikkfestival, Quartfestivalen, ble arrangert i Kristiansand i begynnelsen av juli hvert år fra 1991. Festivalen strakk seg over fem dager, og hadde konserter på store scener på Odderøya, samt på en del mindre scener rundt om i byen. Quartfestivalen satset hvert år på å få store, internasjonale artister til festivalen. I tillegg var festivalen kjent for å stadig booke artister som var på vei til internasjonale gjennombrudd. Det er ikke få av dagens store stjerner som tidligere har opptrådt på Quartfestivalens mindre scener. Sommeren 2007 fikk festivalen sterk konkurranse fra Hovefestivalen på Tromøya og boet gikk til skifteretten i begynnelsen av juni 2008. I 2009 ble festivalen igjen arrangert, da under navnet Quart. Også dette konseptet endte i skifteretten.
Det arrangeres flere andre festivaler i Kristiansand av mindre format, som Protestfestivalen, Punkt-festivalen og Southern Discomfort i september og Dark Season i oktober.
Kristiansand Symfoniorkester har ca. 65 heltidsansatte musikere. Giordano Bellincampi er sjefsdirigent fra 2013. Et nytt teater- og konserthus, «Kilden», ble åpnet i januar 2012.
I Kristiansand ligger også Sørlandets Kunstmuseum. Museet er det andre, store, regionale kunstmuseum i Norge. Sørlandets kunstmuseum ligger i sentrum av Kristiansand i lokaler som tidligere rommet Kristiansand katedralskole. Museet er en stiftelse, og den ble opprettet i 1995, med de daværende fylkene Aust-Agder og Vest-Agder som initiativtakere sammen med Kristiansand kommune og Christiansands billedgalleri. Museet arbeider både med billedkunst og kunsthåndverk.
Museet driver en utstrakt kunstfaglig virksomhet som bl.a. omfatter utstillinger av den faste samlingen, temporære samtidskunst-utstillinger og vandreutstillinger til skoler og barnehager. Stiftelsen skal arbeide for å skape interesse, kjennskap og kompetanseheving i forhold til billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer. Museets samlinger bygger på kunst som tilhørte Christiansands billedgalleri.
Christianssands Kunstforening, som nå har tatt navnet Kristiansand Kunsthall, er en av Norges eldste og største kunstforeninger, grunnlagt i 1881. Kunstforeningen er en medlemsstyrt forening, delvis finansiert med offentlige midler. Kristiansand Kunsthall er et moderne utstillingssted for samtidskunst og besitter ca. 650 m² utstillingslokale i Kristiansand sentrum. Foreningen startet oppbyggingen av Det Faste Galleri i 1902. Det bestyres av kunstforeningens styre, og er i dag deponert i Sørlandets Kunstmuseum.
I 2007 vant Kristiansand kommune prisen «Norges kulturkommune» som er innstiftet av Norsk kulturforum, og deles ut hvert annet år.
Cultiva er en selveiende stiftelse som skal forvalte kapitalen etter at bystyret valgte å selge kommunens eierandeler i Agder Energi til Statkraft. Stiftelsen har hatt fokus på kunst, kultur, kreativitet og kompetansebygging og støttet prosjekter på disse feltene i Kristiansand inntil finanskrisen førte til at virksomheten måtte reduseres til et minimum i 2011.
Fiskebrygga i Kristiansand er meget populær i sommermånedene. På 1990-tallet ble området restaurert. Det var tidligere et tradisjonelt fiskemottak, men har i dag restauranter, brygger og bebyggelse med trefasader. Området ligger på begge sider av Gravane-kanalen, som skiller sentrum fra Odderøya. På kanalen er det et yrende båtliv i sommerukene.
Porto Franco – Kristiansands kulturelle frihavn – er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
I Kristiansand er 62,2 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke
=== Idrett ===
Byens mest kjente fotballag, Start, spiller i 2019 i Obosligaen etter å ha rykket ned i 2018. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980. Fram til og med sesongen 2006 hadde klubben sine hjemmekamper på Kristiansand stadion, men fra og med 2007 ble aktivitetene flyttet til et nybygd stadion, Sør Arena, senere kalt Sparebanken Sør arena. Andre fotballklubber i byen er bl.a. Fløy (Flekkerøy), Donn, FK Vigør og IK Våg. Det finnes også gode håndballklubber (KIF, fra 2019 del av Kristiansand Topphåndball (https://www.krstopp.no) og Vipers Kristiansand), basketklubb (Kristiansand Pirates) og volleyballklubb (Grim VBK).
=== Kristiansands byvåpen ===
Hovedelementene i byvåpenet er Den norske løve foran et furutre. Kongekronen viser at byen ble grunnlagt av en konge. Under kronen står bokstavene R.F.P.. Dette er en forkortelse for Regna Firma Pietas, som betyr Gudsfrykt styrker rikene. Dette var kong Christian IVs valgspråk. Rundt seglet står teksten Cavsa Triumphat Tandem Bona, som betyr Den gode sak seirer til slutt. Dette er byens valgspråk.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er «Tresse» – Retrenchementet, byens festplass foran Christiansholm festning, nederst i Festningsgata mot Østerhavna. Tusenårsskiftet ble markert der med bl.a. et stort skilt. Tusenårstreet ble plantet på gressplenen mellom festplassen og lekeplassen/isbanen i Tresse.
=== Sanger ===
«Kristiansands sangen» (Adolf Hansen). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.
«Kristiansand-visen» (Vilhelm Krag/Eyvind Alnæs). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.
== Politikk ==
Bystyret har hatt 53 representanter. Harald Furre (H) har vært ordfører i perioden 2015 til 2019. (Se også egen Liste over ordførere i Kristiansand). Fra 2020 har bystyret for den utvidede kommunen, også kalt Nye Kristiansand, 71 representanter.
=== Valgresultat 2019 ===
Kommunestyrevalgresultat 2019:
=== Valgresultat 2015 ===
Kommunestyrevalgresultat 2015:
== Utdanning og forskning ==
Universitetet i Agder ble etablert i 2007, basert på Høgskolen i Agder, som var dannet i 1994 som en sammenslåing av seks tidligere høgskoler: Kristiansand lærerhøgskole, Agder distriktshøgskole, Kristiansand sykepleierhøgskole, Arendal sykepleierhøgskole, Agder ingeniør- og distriktshøgskole (Grimstad) og Agder musikkonservatorium. Universitetet har om lag 10.000 studenter. 7.500 av disse er i Kristiansand, de øvrige 2.500 i Grimstad. Alle universitetets studietilbud i Kristiansand er lokalisert i en campus på den tidligere ekserserplassen Gimlemoen på Gimle øst for Otra, mellom Spicheren og Gimlevang. Universitetet tilbyr et bredt utvalg studier på alle nivå, organisert i fem fakulteter: Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for helse og idrett, Fakultet for økonomi og samfunnsfag og Fakultet for kunstfag. På Gimlemoen ligger også Sørlandet kunnskapspark, bygget opp med midler fra blant annet Cultiva-fondet (salget av Agder Energi). I Sørlandet kunnskapspark finnes en rekke virksomheter med en viss faglig tilknytning til universitetet, slik som Agderforskning, en del av Cappelen Damm forlag, o.a.
1. januar 2013 fusjonerte NLA Høgskolen med Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. I Kristiansand tilbyr høgskolen studier innen journalistikk, interkulturelle studier, teologi, religion og filosofi, og fra høsten 2021 er det mulig å studere økonomi og administrasjon, gjennom høgskolens «Hauge School of Management».
Kristiansand ble garnisons- og kirkeby fra 1664, og fikk katedralskole i 1684 og latinskole i 1734. Offentlige videregående skoler i dag er Kristiansand katedralskole Gimle, Vågsbygd videregående skole, Kvadraturen videregående skole og Tangen videregående skole.
Private videregående skoler er blant annet Noroff Videregående Kristiansand (avviklet) og Sonans utdanning. Privatskolen Sørlandets maritime videregående skole har også tilhold i Kristiansand. Denne skolen tilbyr to linjer, TIP og maritime fag. Skolen er en internatskole, der elevene bor og får opplæring ombord på skoleskipet MS «Sjøkurs».
== Industri og næringsliv ==
Christianssands bryggeri er byens tradisjonsrike produsent av øl- og mineralvann. Bryggeriet ble etablert i 1859, og alle CBs produkter brygges på kildevann fra bryggeriets egen kilde, Christian IVs kilde.
Hennig-Olsen er en iskremfabrikk med hovedkontor og produksjonslokaler i Kristiansand. Fabrikken ble startet i 1960, men Hennig-Olsen-familien har produsert iskrem i Kristiansand siden 1924, da Sven Hennig-Olsen startet iskremproduksjon på bakrommet i sin tobakkskiosk.
Falconbridge Nikkelverk ble grunnlagt som Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S i 1910. Selskapet eies av sveitsiske Xstrata og har omtrent 500 ansatte. I oktober 2006 fikk det offisielt navnet Xstrata Nickel Nikkelverk.
I mai 2013 fusjonerte de to selskapene Glencore plc og Xstrata plc. I ett år het selskapet GlencoreXstrata, men det ble endret i 2013 til Glencore Nikkelverk AS.
I Korsvik industriområde på østsiden av Kristiansandsfjorden er det etablert virksomheter som utvikler boreteknologi, kraner, vinsjer og annet utstyr for oljeindustien verden over. Blant disse er National Oilwell Varco og MH Wirth (tidligere Aker MH)
Orklaeide Elkem har drevet et raffineringsverk for ferrosilisium og microsilica på Fiskå i Vågsbygd gjennom mange år. Det er bygd en ny fabrikk for fremstilling av polykristallinsk silisium for solcelleindustrien, Elkem Solar. Elkem Solar er 50% eid av Elkem og 50% eid av kinesiske Guangyu International. Anlegget har en kapasitet på 6 000 tonn årlig.
Som verksted for en relativt stor skipsfartsby fikk Kristiansands Mekaniske Verksted og P. Høivolds Mekaniske Verksted rask vekst. Det er ikke mange igjen av rederiene som en gang var byens ryggrad. Overgangen fra seil til damp ble ikke prioritert ved inngangen til 1900-tallet, og under overgangen til motordrift i mellomkrigstiden ble rederiene på Østlandet ledende til fortrengsel for sørlandsrederne. Men noen av rederiene bestod og tilpasset seg, som Einar Rasmussens Rederier som idag har en mangsidig virksomhet med utgangspunkt i offshore-selskap, diversifisert med eiendom og investeringsvirksomhet.
== Samferdsel ==
Hovedartikkel: Samferdsel i Kristiansand
Kristiansand er et viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon. Byen er norsk ende- og startpunkt for E18, E39 og riksvei 9 gjennom Setesdalen. Kristiansand havn har status som en av de 10 nasjonale havnene som er inkludert i Nasjonal transportplan (NTP) og er Norges viktigste, sydlige transportknutepunkt med bl.a hurtigbåt- og ferjeforbindelse til Hirtshals (Danmark) og Eemshaven (Nederland). Byen har jernbaneforbindelse til Stavanger og Oslo med Sørlandsbanen. Kristiansand lufthavn, Kjevik har direkteruter til/fra Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, København, Amsterdam, Alicante og Gdańsk.
Kollektivtrafikken lokalt i byen og i distriktet skjer med base i Kristiansand rutebilstasjon og trafikkterminalene til Bussen Trafikkselskap, frem til 1. oktober 2010, da busskjøringen i Kristiansandsområdet ble overtatt av Nettbuss Sør.
== Transport ==
=== Vei ===
E18 er hovedveien østover fra Kristiansand mot Oslo, mens E39 er hovedveien vestover mot Stavanger, og også sydover mot Aalborg. I tillegg har man riksvei 9 som er hovedveien nordover i Setesdal til Haukeligrend og møter E134.
Riksvei 41 går fra Timeneskrysset ved E18 og Sørlandsparken, forbi Kjevik lufthavn og igjennom Tveit før den forlater kommunen og fylket til og fortsette i Birkeland. Fylkesvei 420 går fra E18 ved Sørlandsparken nord og var Gamle E18 før den nye veien åpnet. Fylkesvei 401 går fra E18 ved Rona, forbi Søm og igjennom Randesund og ender i Høvåg, Lillesand.
Vågsbygdporten er ved Hannevika, det er en firefelts motorvei som begynner som E39 før man må kjøre av til en ny vei for og fortsette mot Stavanger. Mens Vågsbygdporten fortsetter som fylkesvei 456 videre inn til Vågsbygd og slutter som motorvei ved Lumberkrysset med en rundkjøring. 456 går videre igjennom Vågsbygd til Voiebyen før den fortsetter som Langenesveien til Tangvall i Søgne. Fra Voiebyen og ut til Flekkerøy går fylkesvei 457.
=== Tog ===
Det er daglig tog fra Stavanger stasjon til Oslo S som går innom Kristiansand stasjon. Kristiansand har også egne tog til både Stavanger og Oslo daglig. Jernbanen fra øst kommer nord fra Vennesla stasjon og fra vest kommer den fra Nodeland stasjon og går forbi Hellemyr, sporene møtes på Krossen og Dalane. Det er ingen andre stasjoner i Kristiansand kommune.
=== Fly ===
Kristiansand lufthavn, Kjevik er hovedflyplassen og den eneste flyplassen på Sørlandet. I 2014 var det over 1 000 000 reisende over flyplassen. Kjevik har daglig flyvninger til norske og europeiske storbyer, det er også charterflyvninger fra flyplassen. Lufthavnen ligger på Kjevik i Tveit, ca. 20 minutters kjøring fra Kristiansand sentrum.
=== Buss ===
Agder kollektivtransport driver lokale busser i Kristiansand med Boreal som transportfirma. Bussene er hvite og de fleste rutene går fra 05 til 24 hver dag. Fredag og lørdag er det nattbuss og i rushtidene er det direktebusser og ekstrabusser. Hovedlinjene M1, M2, M3 og M4 går fra Flekkerøy - Sørlandsparken, Hånes - Voiebyen, Søm - Slettheia og Hellemyr - Tømmerstø..
== Vennskapsbyer ==
Kristiansand har formalisert vennskapssamarbeid med en rekke vennskapsbyer, hvorav fire i Norden, de resterende i øvrige Europa, Afrika og Asia:
== Kjente kristiansandere ==
Henrik Wergeland (1808-1845), forfatter
Camilla Collett (1813-1895), forfatter
Vilhelm Krag (1871-1933), forfatter
Bernt Balchen (1899-1973). norsk-amerikansk flypionér
Jens Bjørneboe (1920-1976), forfatter
Kåre Valebrokk (1940-2013), redaktør
Jan Vincents Johannessen (f. 1941) forfatter, maler, lege, professor
Kjell Nupen (1955-2014), billedkunstner
Rolf Løvland (f. 1955), komponist
Kronprinsesse Mette-Marit (f. 1973)
== Se også ==
Songdalen
Søgne
Kristiansand lufthavn, Kjevik
Delområder i Kristiansand
Badeplasser i Kristiansand
Historiske bedrifter i Kristiansand
Liste over Nordens største byer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kristiansand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristiansand – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristiansand hos Wikivoyage
(no) Blomsterbyen Kristiansand, parkvesenets hjemmeside
(no) Nye Kristiansand, offisielt nettsted om den nye storkommunen fra 01.01.2020 Arkivert 1. september 2019 hos Wayback Machine.
(no) Region Kristiansand, nettsted eid av Kristiansand kommune
(no) SSBs faktaark om Kristiansand kommune
(no) Historiske bilder fra Kristiansand | Kristiansands mekaniske verksted (KMV) er et tidligere skipsbyggingsverft i Kristiansand. Det har ei lang historie. | 10,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longyang | 2023-02-04 | Longyang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan'] | Longyang (隆阳区) er et kinesisk bydistrikt nord i byprefekturet Baoshan vest i provinsen Yunnan. Det har et areal på 5 011 km² og teller 850 000 innbyggere (2004).
| Longyang (隆阳区) er et kinesisk bydistrikt nord i byprefekturet Baoshan vest i provinsen Yunnan. Det har et areal på 5 011 km² og teller 850 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Longyang (隆阳区) er et kinesisk bydistrikt nord i byprefekturet Baoshan vest i provinsen Yunnan. Det har et areal på 5 011 km² og teller 850 000 innbyggere (2004). | 10,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huiji | 2023-02-04 | Huiji | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Huiji (kinesisk: 惠济区, pinyin: Huìjì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 206 km² og teller 201 000 innbyggere (2004).
| Huiji (kinesisk: 惠济区, pinyin: Huìjì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 206 km² og teller 201 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Xincheng (新城街道), Liuzhai (刘寨街道), Laoyachen (老鸦陈街道), Changxinglu (长兴路街道), Yingbinlu (迎宾路街道), Dahulu (大河路街道).
Storkommunene Guxing (古荥镇), Huayuankou (花园口镇).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Huiji (kinesisk: 惠济区, pinyin: Huìjì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 206 km² og teller 201 000 innbyggere (2004). | 10,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luolong | 2023-02-04 | Luolong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan', 'Kategori:Luoyang'] | Luolong (kinesisk: 洛龙区, pinyin: Luòlóng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang.
Lulong har et areal på 243 km² og teller 330 000 innbyggere (2003).
| Luolong (kinesisk: 洛龙区, pinyin: Luòlóng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang.
Lulong har et areal på 243 km² og teller 330 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Luolong (kinesisk: 洛龙区, pinyin: Luòlóng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang. | 10,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanjiao | 2023-02-04 | Nanjiao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Nanjiao (kinesisk: 南郊区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong nord i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 966 km² og teller ca. 280 000 innbyggere (2004).
| Nanjiao (kinesisk: 南郊区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong nord i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 966 km² og teller ca. 280 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Nanjiao (kinesisk: 南郊区) er et bydistrikt i byprefekturet Datong nord i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 966 km² og teller ca. | 10,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiao_(Yangquan) | 2023-02-04 | Jiao (Yangquan) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: Jiāo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 633 km² og teller 220 000 innbyggere.
| Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: Jiāo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 633 km² og teller 220 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: Jiāo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 633 km² og teller 220 000 innbyggere. | 10,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiao | 2023-02-04 | Jiao | ['Kategori:Pekere'] | Jiao kan være:
Byprefekturet Jiao i byprefekturet Tongling i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina;
Byprefekturet Jiao i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Kina;
Byprefekturet Jiao i byprefekturet Yangquan i provinsen Shanxi i Kina. | Jiao kan være:
Byprefekturet Jiao i byprefekturet Tongling i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina;
Byprefekturet Jiao i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Kina;
Byprefekturet Jiao i byprefekturet Yangquan i provinsen Shanxi i Kina. | Jiao kan være: | 10,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinfu_(Xinzhou) | 2023-02-04 | Xinfu (Xinzhou) | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Xinfu (kinesisk: 忻府区;pinyin: Xīnfǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 986 km² og teller ca. 544 683 innbyggere (2010).
| Xinfu (kinesisk: 忻府区;pinyin: Xīnfǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 986 km² og teller ca. 544 683 innbyggere (2010).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xinfu (kinesisk: 忻府区;pinyin: Xīnfǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 986 km² og teller ca. | 10,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chuanhui | 2023-02-04 | Chuanhui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Chuanhui (kinesisk: 川汇区, pinyin: Chuānhuì Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Zhoukou.
Chuanhui har et areal på 141 km² og teller 360 000 innbyggere (2002).
| Chuanhui (kinesisk: 川汇区, pinyin: Chuānhuì Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Zhoukou.
Chuanhui har et areal på 141 km² og teller 360 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Chuanhui (kinesisk: 川汇区, pinyin: Chuānhuì Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Zhoukou. | 10,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yicheng_(Zhumadian) | 2023-02-04 | Yicheng (Zhumadian) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Yicheng (kinesisk: 驿城区, pinyin: Yìchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Zhumadian.
Yicheng har et areal på 770 km² og teller 570 000 innbyggere (2002).
| Yicheng (kinesisk: 驿城区, pinyin: Yìchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Zhumadian.
Yicheng har et areal på 770 km² og teller 570 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yicheng (kinesisk: 驿城区, pinyin: Yìchéng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Zhumadian. | 10,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengbei_(Xining) | 2023-02-04 | Chengbei (Xining) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Qinghai'] | Chengbei (kinesisk: 城北区; pinyin: Chéngběi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 138 km² og teller 190 000 innbyggere (2004).
| Chengbei (kinesisk: 城北区; pinyin: Chéngběi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 138 km² og teller 190 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside
Informasjonsside | Chengbei (kinesisk: 城北区; pinyin: Chéngběi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 138 km² og teller 190 000 innbyggere (2004). | 10,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_1921 | 2023-02-04 | Konfliktåret 1921 | ['Kategori:Internasjonale relasjoner i 1921', 'Kategori:Konflikter i 1920-årene', 'Kategori:Konflikter i 1921', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 1921'] | Konfliktåret 1921 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1921.
| Konfliktåret 1921 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1921.
== Aktive kriger ==
Den russiske borgerkrigen (1918-1922)
Den polsk-sovjetiske krig (1919-1921)
Den gresk-tyrkiske krigen (1919-1922)
== Hendelser ==
15. februar – Den røde armé invaderer det mensjevikske Georgia.
18. mars – Riga-freden avslutter den polsk-sovjetiske krig.
2. september – United States Air Force bomber gruvearbeidere ledet av Mother Jones med tåregass under slaget ved Blair Mountain | __NOTOC__ | 10,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Gotthilf_Salzmann | 2023-02-04 | Christian Gotthilf Salzmann | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1811', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1744', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske pedagoger'] | Christian Gotthilf Salzmann (født 1. juni 1744, død 31. oktober 1811) var en tysk pedagog og en av de fremst blant de såkalte filantropistene som forsøkte å videreutvikle tankene til Johann Bernhard Basedow. Han var grunnlegger av Schnepfenthal-institusjonen, en skole dedikert til nye pedagogiske retninger innenfor skole og undervisning, og støttet seg på blant annet tankene til Jean-Jacques Rousseau.
Salzmann ble født i Sömmerda i Tyskland og studerte teologi i Jena og ble i 1781 prest i Erfurt, men tok imot en ansettelse på den filantropiske læreanstalten i Dessau hvor han underviste i religion og holdt prekener uten konfesjonell karakter.
Etter tre år forlot denne posisjonen og opprettet selv med støtte fra hertugen av Sachsen-Gotha en skole i Schnepfenthal. Han tillempet for en stor grad filantropistenes ideer. Han la særskilt vekt på elevenes fysiske trening og ved hans skole underviste Johann Christoph Friedrich GutsMuths, grunnlegger av den tyske gymnastikken. Salzmann var også en av de første så sløydens betydning i undervisningen. Han innførte heimkunnskap som geografi og ville gi sine elever en forståelse av naturen samt å bygge deres kunnskaper mer på deres egne iakttagelser enn på ren undervisning. Han sin skole en karakter av hjem og ledet den med en kjærlighetsfull og patriarkalsk ånd.
Han hadde et omfattende forfatterskap. I Krebsbüchlein oder Anweisung zu einer unvernunftigen Erziehung der Kinder (1780; svensk utgave Kräftgången, 1886) kritiserer han de feil som uforstående foreldre pleier å gjøre. Det positive motstykket ga han i Ameisenbüchlein oder Anweisung zu einer vernunftigen Erziehung der Erzieher (1806; svensk utgave Lilla myran, 1897). Den mest fullstendige framstillingen av hans pedagogikk finnes i Noch etwas über die Erziehung nebst Ankündigung einer Erziehungsanstalt (1784), som han utga som program ved åpningen av skolen i Schnepfenthal.
Han døde i 1811 i Schnepfenthal, i dag en bydel i Waltershausen.
| Christian Gotthilf Salzmann (født 1. juni 1744, død 31. oktober 1811) var en tysk pedagog og en av de fremst blant de såkalte filantropistene som forsøkte å videreutvikle tankene til Johann Bernhard Basedow. Han var grunnlegger av Schnepfenthal-institusjonen, en skole dedikert til nye pedagogiske retninger innenfor skole og undervisning, og støttet seg på blant annet tankene til Jean-Jacques Rousseau.
Salzmann ble født i Sömmerda i Tyskland og studerte teologi i Jena og ble i 1781 prest i Erfurt, men tok imot en ansettelse på den filantropiske læreanstalten i Dessau hvor han underviste i religion og holdt prekener uten konfesjonell karakter.
Etter tre år forlot denne posisjonen og opprettet selv med støtte fra hertugen av Sachsen-Gotha en skole i Schnepfenthal. Han tillempet for en stor grad filantropistenes ideer. Han la særskilt vekt på elevenes fysiske trening og ved hans skole underviste Johann Christoph Friedrich GutsMuths, grunnlegger av den tyske gymnastikken. Salzmann var også en av de første så sløydens betydning i undervisningen. Han innførte heimkunnskap som geografi og ville gi sine elever en forståelse av naturen samt å bygge deres kunnskaper mer på deres egne iakttagelser enn på ren undervisning. Han sin skole en karakter av hjem og ledet den med en kjærlighetsfull og patriarkalsk ånd.
Han hadde et omfattende forfatterskap. I Krebsbüchlein oder Anweisung zu einer unvernunftigen Erziehung der Kinder (1780; svensk utgave Kräftgången, 1886) kritiserer han de feil som uforstående foreldre pleier å gjøre. Det positive motstykket ga han i Ameisenbüchlein oder Anweisung zu einer vernunftigen Erziehung der Erzieher (1806; svensk utgave Lilla myran, 1897). Den mest fullstendige framstillingen av hans pedagogikk finnes i Noch etwas über die Erziehung nebst Ankündigung einer Erziehungsanstalt (1784), som han utga som program ved åpningen av skolen i Schnepfenthal.
Han døde i 1811 i Schnepfenthal, i dag en bydel i Waltershausen.
== Referanser == | Christian Gotthilf Salzmann (født 1. juni 1744, død 31. | 10,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gedhun_Choekyi_Nyima | 2023-02-04 | Gedhun Choekyi Nyima | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Panchen Lama', 'Kategori:Personer fra Nagqu'] | Gedhun Choekyi Nyima, (Wylie: dge 'dun chos kyi nyi ma, tibetansk: དགེ་འདུན་ཆོས་ཀྱི་ཉི་མ་; født 25. april 1989 i Lhari distriktet, Nagchu i Tibet), ble utnevnt som den 11. reinkarnasjon av Panchen Lama den 14. mai 1995 av utvelgelseskomiteen i Tibet og etter personlig godkjennelse av Dalai Lama. Fordi lederen av komiteen Chadrel Rinpoche hadde i hemmilighet kommunisert med Dalai Lama der han ga opplysninger om de aktuelle kandidatene, han ble raskt anholdt av kinesiske myndigheter og en ny leder av komiteen ble innsatt.
Deretter valgte komiteen etter en konferense den 10. og 11. november 1995 at Gyaincain Norbu er den 11. reinkarnasjon av Panchen Lama.Etter den tiende Panchen Lama Lobsang Trinley Chökyi Gyaltsens plutselige død i 1989, da i en alder av 51 år, og hadde nylig kritisert Kina for å neglisjere Tibetansk religion og kultur.
Det ble raskt innledet leting etter hans reinkarnasjon Både fra Tibetansk og Kinesisk side, selv om Tibet tidligere har fått lete etter og utstede reinkarnasjonene etter både Dalai Lama og Panchen Lama uten noe innvendinger fra Kinas styresmakter. Den kinesiske regjering autoriserte imidlertid en annen gutt Gyancain Norbu som Panchen Lama.
Beskrivelsen av de Tibetanske munkenes leting besto av en lengre reise opp i over 4000-meters høyde til Lhamo Latso innsjøen, munkene ble hele tiden fulgt nøye med av kinesiske spioner. Der satt munkene i fire år å så etter tegn i skyene som lå over innsjøen. Da Munkene etter lang tid så tegnene i skyene viste de omtrent hvor og hvem de skulle lete etter. Og etter de hadde funnet noen kandidater måtte disse plukke ut den tidligere Panchen Lamas personlige eiendeler, og det var kun kandidaten Gedhun Chökyi Nyima som kunne, og derfor senere ble utnevnt som reinkarnasjonen av Lobsang Trinley Chökyi Gyaltsens.
Hvor Gedhun Chökyi Nyima befinner seg i dag er ukjent, ettersom den kinesiske regjering, kort etter utnevnelsen, tok hånd om den da seks år gamle gutten i Kina. Den tibetanske eksilregjeringen mener at han og hans familie er politiske fanger, og har kalt ham «verdens yngste politiske fange». Den kinesiske regjering mener at han har det godt, men vil ikke meddeler hvor han er, for å beskytte hans privatliv. | Gedhun Choekyi Nyima, (Wylie: dge 'dun chos kyi nyi ma, tibetansk: དགེ་འདུན་ཆོས་ཀྱི་ཉི་མ་; født 25. april 1989 i Lhari distriktet, Nagchu i Tibet), ble utnevnt som den 11. reinkarnasjon av Panchen Lama den 14. mai 1995 av utvelgelseskomiteen i Tibet og etter personlig godkjennelse av Dalai Lama. Fordi lederen av komiteen Chadrel Rinpoche hadde i hemmilighet kommunisert med Dalai Lama der han ga opplysninger om de aktuelle kandidatene, han ble raskt anholdt av kinesiske myndigheter og en ny leder av komiteen ble innsatt.
Deretter valgte komiteen etter en konferense den 10. og 11. november 1995 at Gyaincain Norbu er den 11. reinkarnasjon av Panchen Lama.Etter den tiende Panchen Lama Lobsang Trinley Chökyi Gyaltsens plutselige død i 1989, da i en alder av 51 år, og hadde nylig kritisert Kina for å neglisjere Tibetansk religion og kultur.
Det ble raskt innledet leting etter hans reinkarnasjon Både fra Tibetansk og Kinesisk side, selv om Tibet tidligere har fått lete etter og utstede reinkarnasjonene etter både Dalai Lama og Panchen Lama uten noe innvendinger fra Kinas styresmakter. Den kinesiske regjering autoriserte imidlertid en annen gutt Gyancain Norbu som Panchen Lama.
Beskrivelsen av de Tibetanske munkenes leting besto av en lengre reise opp i over 4000-meters høyde til Lhamo Latso innsjøen, munkene ble hele tiden fulgt nøye med av kinesiske spioner. Der satt munkene i fire år å så etter tegn i skyene som lå over innsjøen. Da Munkene etter lang tid så tegnene i skyene viste de omtrent hvor og hvem de skulle lete etter. Og etter de hadde funnet noen kandidater måtte disse plukke ut den tidligere Panchen Lamas personlige eiendeler, og det var kun kandidaten Gedhun Chökyi Nyima som kunne, og derfor senere ble utnevnt som reinkarnasjonen av Lobsang Trinley Chökyi Gyaltsens.
Hvor Gedhun Chökyi Nyima befinner seg i dag er ukjent, ettersom den kinesiske regjering, kort etter utnevnelsen, tok hånd om den da seks år gamle gutten i Kina. Den tibetanske eksilregjeringen mener at han og hans familie er politiske fanger, og har kalt ham «verdens yngste politiske fange». Den kinesiske regjering mener at han har det godt, men vil ikke meddeler hvor han er, for å beskytte hans privatliv. | Gedhun Choekyi Nyima, (Wylie: dge 'dun chos kyi nyi ma, tibetansk: དགེ་འདུན་ཆོས་ཀྱི་ཉི་མ་; født 25. april 1989 i Lhari distriktet, Nagchu i Tibet), ble utnevnt som den 11. | 10,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lobsang_Trinley_Choekyi_Gyaltsen | 2023-02-04 | Lobsang Trinley Choekyi Gyaltsen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Panchen Lama', 'Kategori:Personer fra Haidong', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Tibetanske buddhistmunker'] | Lobsang Trinley Lhündrub Chökyi Gyaltsen བློ་བཟང་ཕྲིན་ལས་ལྷུན་ཆོས་ཀྱི་རྒྱལ་མཚན།, også kalt Choekyi Gyaltsen (født 19. februar 1938 i fylket Xunhua Salar i Qinghai i Kina/Tibet, død 28. januar 1989 i Shigatse i Tibet), var den tiende Panchen Lama i Gelugskolen innen den tibetanske buddhismen.
Choekyi Gyaltsen valgte å forbli i Kina i samband med det tibetanske opprøret i 1959. Han ble utsatt for harde makttiltak i 1962 etter at han hadde kritisert den kinesiske regjeringens politikk i Tibet. Han ble arrestert og satt i Qinchengfengselet i mange år.
| Lobsang Trinley Lhündrub Chökyi Gyaltsen བློ་བཟང་ཕྲིན་ལས་ལྷུན་ཆོས་ཀྱི་རྒྱལ་མཚན།, også kalt Choekyi Gyaltsen (født 19. februar 1938 i fylket Xunhua Salar i Qinghai i Kina/Tibet, død 28. januar 1989 i Shigatse i Tibet), var den tiende Panchen Lama i Gelugskolen innen den tibetanske buddhismen.
Choekyi Gyaltsen valgte å forbli i Kina i samband med det tibetanske opprøret i 1959. Han ble utsatt for harde makttiltak i 1962 etter at han hadde kritisert den kinesiske regjeringens politikk i Tibet. Han ble arrestert og satt i Qinchengfengselet i mange år.
== Eksterne lenker ==
(en) Choekyi Gyaltsen, 10th Panchen Lama – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lobsang Trinley Choekyi Gyaltsen hos China Vitae | thumb | 10,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalai_Lama | 2023-02-04 | Dalai Lama | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dalai Lama', 'Kategori:Religiøse ledere', 'Kategori:Tibets historie', 'Kategori:Vajrayana'] | Denne artikkelen beskriver tittelen Dalai Lama. Se Tenzin Gyatso for den nåværende Dalai Lama.
I tibetansk buddhisme danner rekken av Dalai Lamaer en tulkulinjerekke av Gelug-lamaer som kan spores tilbake til 1391. Tibetanske buddhister mener at Dalai Lama er en av utallige gjenfødelser av Avalokiteśvara («Chenrezig» [spyan ras gzigs] på tibetansk), bodhisattvaen for medfølelse. Mellom det 17. århundret og 1959, var Dalai Lama overhodet for de tibetanske myndighetene, og administrerte en stor del av landet fra hovedstaden Lhasa. Dalai Lama anses som den øverste leder for den tibetanske buddhismen, og lederne for alle de fire skolene anser Dalai Lama som den høyeste lama i de tibetanske tradisjonene. Mange tror at Dalai Lama er øverste leder for Gelug-skolen, men denne posisjonen innehas av Ganden Tripa. Han tiltales gjerne som «Hans Hellighet Dalai Lama». Tibetanere kaller Dalai Lama Gyalwa Rinpoche, som betyr «Dyrebare seierherre», eller Yishin Norbu som betyr «Juvelen som oppfyller ønsker».
Det er panchen lama som finner frem til og peker ut ny dalai lama.
Den nåværende dalai lama heter Tenzin Gyatso. Han bor i landflyktighet i India etter at kineserne tok makten i Tibet.
| Denne artikkelen beskriver tittelen Dalai Lama. Se Tenzin Gyatso for den nåværende Dalai Lama.
I tibetansk buddhisme danner rekken av Dalai Lamaer en tulkulinjerekke av Gelug-lamaer som kan spores tilbake til 1391. Tibetanske buddhister mener at Dalai Lama er en av utallige gjenfødelser av Avalokiteśvara («Chenrezig» [spyan ras gzigs] på tibetansk), bodhisattvaen for medfølelse. Mellom det 17. århundret og 1959, var Dalai Lama overhodet for de tibetanske myndighetene, og administrerte en stor del av landet fra hovedstaden Lhasa. Dalai Lama anses som den øverste leder for den tibetanske buddhismen, og lederne for alle de fire skolene anser Dalai Lama som den høyeste lama i de tibetanske tradisjonene. Mange tror at Dalai Lama er øverste leder for Gelug-skolen, men denne posisjonen innehas av Ganden Tripa. Han tiltales gjerne som «Hans Hellighet Dalai Lama». Tibetanere kaller Dalai Lama Gyalwa Rinpoche, som betyr «Dyrebare seierherre», eller Yishin Norbu som betyr «Juvelen som oppfyller ønsker».
Det er panchen lama som finner frem til og peker ut ny dalai lama.
Den nåværende dalai lama heter Tenzin Gyatso. Han bor i landflyktighet i India etter at kineserne tok makten i Tibet.
== Historie ==
Ordet «Dalai» er mongolsk og betyr «hav av visdom». Ordet «lama» er tibetansk og tilsvarer sanskrit-ordet «guru». Ofte så blir det oversatt til «spirituell læremester», eller kun til «lærer» og «munk». Tittelen ble først tatt i bruk i 1578, da den mongolske herskeren Altan Khan navnga Sonam Gyatso. Sonam Gyatso ble den første bæreren av tittelen «Dalai Lama», selv om han allerede var den tredje i rekken av Dalai Lamaer. På grunn av dette blir han referert til som «den tredje Dalai Lama».
== Videreføring ==
Når en dalai lama dør, leter munkene etter en gjenfødelse av han. Denne gjenfødelsen (kalt yangsi) er som regel et lite barn, født på omtrentlig samme tid som den forrige lamaens død inntraff. Denne letingen kan ta flere år, noe som fører til at personer som innehar stillingen ikke følger like etter hverandre. Noen ganger har det hendt at flere grupper har kommet med forskjellige påstander om hvem som er den rette arvtageren. Dette har i noen tilfelle medført politiske spenninger.
Tegn som tyder på en ny lama, er om barnet gjenkjenner tidligere eiendeler. Når man med sikkerhet mener å ha funnet riktig person, blir den gjenfødte brakt til Lhasa, hvor andre lamaer begynner på barnets trening.
== Liste over Dalai Lamaer ==
Det har vært 14 anerkjente inkarnasjoner av Dalai Lama:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dalai Lamas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Panchen lama (tibetansk: པན་ཆེན་བླ་མ; Wylies translitterasjon: pan-chen bla-ma) er en tittel og den nest øverste lama i tibetansk buddhismes gelugtradisjon. Panchen lamaen har som oppgave å finne den neste reinkarnasjon av dalai lama, som på sin side finner den neste reinkarnasjon av panchen lama. | 10,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_tibetanske_oppr%C3%B8ret_i_1959 | 2023-02-04 | Det tibetanske opprøret i 1959 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Folkets frigjøringshær', 'Kategori:Opprør', 'Kategori:Tibets historie'] | Det tibetanske opprøret i 1959 var et opprør mot det kinesiske styre i Tibet som begynte i Lhasa den 10. mars 1959. Opprøret førte til at den fjortende Dalai Lama flyktet til India og at den gamle tibetanske regjeringen ble oppløst.
I 1951 ble Tibet erklært som del av Folkerepublikken Kina ifølge «17-punktsoverenskomsten» mellom de kinesiske og tibetanske regjeringer. Ifølge denne avtalen skulle de kinesiske myndigheter ikke utføre noen gjennomgripende reformer av det tibetanske samfunn uten den tibetanske regjerings samtykke. De tibetanske områdene i Sichuan, Qinghai og Gansu ble imidlertid ikke berørt av avtalen og i 1956 begynte Li Jingquan, partisekretæren i Sichuan, å gjennomføre en jordreform i Kham-regionen. Dette førte til at et geriljaopprør tok til, og spredte seg til Amdo. En av de viktigste geriljagruppene var Chushi Gangdruk, som hadde en viss støtte fra CIA og fra Chiang Kai-sheks regjering på Taiwan. I takt med at Folkets frigjøringshær slo ned opprøret, flyktet mange etniske tibetanere fra Sichuan til Lhasa, der de bidro til å øke spenningen i det sentrale Tibet.
I mars 1959 ble det kjent et rykte i Lhasa om at Folkets frigjøringshær aktet å kidnappe Dalai Lama i samband med den tibetanske bønnefestivalen Mönlam (Wylie: smon-lam). Den 10. mars omringet 300 000 tibetanere Dalai Lamas sommerpalass Norbulingka for å forsøke å hindre en slik kidnapping. Protester ledet til voldsomme sammenstøt mellom tibetanere og den kinesiske hær som begynte å bombardere Norbunlinka og andre viktige tibetanske helligdommer. Den 17. mars var Dalai Lama nær ved å ble rammet, noe som gjorde at han la på flukt. Den 27. mars ankom Dalai Lama til India, der han tok avstand fra overenskomsten med Kina og grunnla en eksilregjering, som senere flyttet til Dharamsala. Panchen Lama valgte å forbli i Kina, men ble utsatt for forfølgelser i 1962.
Ifølge den tibetanske eksilregjeringen og lekkede kinesiske dokumenter skal 86 000 tibetanere ha omkommet i samband med opprøret. Den 28. mars 1959 erklærte den kinesiske statsminister Zhou Enlai at den gamle tibetanske regjering var oppløst og i 1965 ble Tibet gjort til en autonom region i Folkerepublikken Kina. | Det tibetanske opprøret i 1959 var et opprør mot det kinesiske styre i Tibet som begynte i Lhasa den 10. mars 1959. Opprøret førte til at den fjortende Dalai Lama flyktet til India og at den gamle tibetanske regjeringen ble oppløst.
I 1951 ble Tibet erklært som del av Folkerepublikken Kina ifølge «17-punktsoverenskomsten» mellom de kinesiske og tibetanske regjeringer. Ifølge denne avtalen skulle de kinesiske myndigheter ikke utføre noen gjennomgripende reformer av det tibetanske samfunn uten den tibetanske regjerings samtykke. De tibetanske områdene i Sichuan, Qinghai og Gansu ble imidlertid ikke berørt av avtalen og i 1956 begynte Li Jingquan, partisekretæren i Sichuan, å gjennomføre en jordreform i Kham-regionen. Dette førte til at et geriljaopprør tok til, og spredte seg til Amdo. En av de viktigste geriljagruppene var Chushi Gangdruk, som hadde en viss støtte fra CIA og fra Chiang Kai-sheks regjering på Taiwan. I takt med at Folkets frigjøringshær slo ned opprøret, flyktet mange etniske tibetanere fra Sichuan til Lhasa, der de bidro til å øke spenningen i det sentrale Tibet.
I mars 1959 ble det kjent et rykte i Lhasa om at Folkets frigjøringshær aktet å kidnappe Dalai Lama i samband med den tibetanske bønnefestivalen Mönlam (Wylie: smon-lam). Den 10. mars omringet 300 000 tibetanere Dalai Lamas sommerpalass Norbulingka for å forsøke å hindre en slik kidnapping. Protester ledet til voldsomme sammenstøt mellom tibetanere og den kinesiske hær som begynte å bombardere Norbunlinka og andre viktige tibetanske helligdommer. Den 17. mars var Dalai Lama nær ved å ble rammet, noe som gjorde at han la på flukt. Den 27. mars ankom Dalai Lama til India, der han tok avstand fra overenskomsten med Kina og grunnla en eksilregjering, som senere flyttet til Dharamsala. Panchen Lama valgte å forbli i Kina, men ble utsatt for forfølgelser i 1962.
Ifølge den tibetanske eksilregjeringen og lekkede kinesiske dokumenter skal 86 000 tibetanere ha omkommet i samband med opprøret. Den 28. mars 1959 erklærte den kinesiske statsminister Zhou Enlai at den gamle tibetanske regjering var oppløst og i 1965 ble Tibet gjort til en autonom region i Folkerepublikken Kina. | Det tibetanske opprøret i 1959 var et opprør mot det kinesiske styre i Tibet som begynte i Lhasa den 10. mars 1959. | 10,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gewehr_43 | 2023-02-04 | Gewehr 43 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Halvautomatgeværer', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,92 mm', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Wehrmacht'] | Gewehr 43 eller Karabiner 43 (G43, K43, Gew 43, Kar 43) er en halvautomatisk rifle brukt av Wehrmacht under andre verdenskrig.
Den er en oppgradering av Gewehr 41, med ny type rekylmekanisme, lik den sovjetiske SVT-40. Problemet var den spesielle gassopererte mekanismen hvor gassen ble tatt fra munningen. Den ble produsert fra 1943 da Gewehr 41 viste seg ikke å fungere tilfredsstillende. En annen modifikasjon var at G43 fikk eksternt våpenmagasin, mens G41 var internt, og viste seg å ta for lang tid å lade.
| Gewehr 43 eller Karabiner 43 (G43, K43, Gew 43, Kar 43) er en halvautomatisk rifle brukt av Wehrmacht under andre verdenskrig.
Den er en oppgradering av Gewehr 41, med ny type rekylmekanisme, lik den sovjetiske SVT-40. Problemet var den spesielle gassopererte mekanismen hvor gassen ble tatt fra munningen. Den ble produsert fra 1943 da Gewehr 41 viste seg ikke å fungere tilfredsstillende. En annen modifikasjon var at G43 fikk eksternt våpenmagasin, mens G41 var internt, og viste seg å ta for lang tid å lade.
== Eksterne lenker ==
(en) Gewehr 43 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tyskland | 10,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fumiko_Saiga | 2023-02-04 | Fumiko Saiga | ['Kategori:Ambassadører til Island', 'Kategori:Ambassadører til Norge', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Dødsfall 24. april', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Japanske ambassadører', 'Kategori:Japanske dommere', 'Kategori:Kvinner'] | Fumiko Saiga (齋賀 富美子, Saiga Fumiko) (født 30. november 1943 i Marugame i Kagawa, død 24. april 2009 i Haag i Nederland) var en japansk diplomat og dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland.
Etter å ha avsluttet sine studier ved Tokyo Gaigo Daigaku (Tokyouniversitetet for fremmedspråk), der hun fikk en bachelorgrad, begynte hun å arbeide i det japanske utenriksdepartementet. Der arbeidet hun gjennom mange år med menneskerettigheter, humanitær hjelp, osv. og var blant annet ambassadør til Norge og Island (2003–2007). Hun var den eneste japanske ambassadør til Norge hittil (2009) som kunne norsk.
Før hun ble valgt i 2007 (gjenvalgt i januar 2009) var hun dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland (som den første fra Japan), der hun hadde ansvar for å etterforske krigsforbrytelser i Den demokratiske republikken Kongo, hadde hun vært Japans ambassadør med ansvar for menneskerettigheter og medlem av FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW).
Mottaker av Den Kongelige Norske Fortjenstordens Storkors (2007). | Fumiko Saiga (齋賀 富美子, Saiga Fumiko) (født 30. november 1943 i Marugame i Kagawa, død 24. april 2009 i Haag i Nederland) var en japansk diplomat og dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland.
Etter å ha avsluttet sine studier ved Tokyo Gaigo Daigaku (Tokyouniversitetet for fremmedspråk), der hun fikk en bachelorgrad, begynte hun å arbeide i det japanske utenriksdepartementet. Der arbeidet hun gjennom mange år med menneskerettigheter, humanitær hjelp, osv. og var blant annet ambassadør til Norge og Island (2003–2007). Hun var den eneste japanske ambassadør til Norge hittil (2009) som kunne norsk.
Før hun ble valgt i 2007 (gjenvalgt i januar 2009) var hun dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland (som den første fra Japan), der hun hadde ansvar for å etterforske krigsforbrytelser i Den demokratiske republikken Kongo, hadde hun vært Japans ambassadør med ansvar for menneskerettigheter og medlem av FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW).
Mottaker av Den Kongelige Norske Fortjenstordens Storkors (2007). | Fumiko Saiga (齋賀 富美子, Saiga Fumiko) (født 30. november 1943 i Marugame i Kagawa, død 24. | 10,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_IX,_greve_av_Poitiers | 2023-02-04 | Vilhelm IX, greve av Poitiers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1156', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1153', 'Kategori:Huset Plantagenet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vilhelm IX, greve av Poitiers (født 17. august 1153, død 1156), ikke til å forveksle med hertugen og trubaduren Vilhelm IX av Aquitaine (1086 – 1127), en av sine forfedre på morsiden, var greve av Poitiers og hertug av Aquitaine, den eldste sønn av Henrik Plantagenet (den senere kong Henrik II av England) og Eleanora av Aquitaine, født i Normandie på den samme dag da hans fars rival Eustace IV av Boulogne døde.
Vilhelm var en yngre halvbror på farsiden av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var en eldre bror av Henrik den unge konge, Matilda av England, hertuginne av Sachsen, Rikard Løvehjerte, Geoffrey II, hertug av Bretagne, Leonora av Aquitaine, Joan Plantagenet og Johan av England.
Han døde to år gammel ved Wallingford Castle og ble gravlagt i klosteret Reading Abbey ved føttene av sin oldefar Henrik I av England.
Da han døde var han allerede gitt tittelen greve av Poitiers. I århundrer har hertugene av Aquitaine holdt denne som en av deres mindre titler og den hadde gått videre til Eleanora fra hennes far. Da hun ga den til sin sønn var det en gjenoppliving av tittelen og skilte den fra hertugdømmet. En del autoriteter har også hevdet at han holdt tittelen «erkebiskop av York», men det er sannsynligvis en feilskriving. Hans halvbror Geoffrey Plantagenet (død 1212), som ble født innenfor noen måneder av Vilhelm, holdt senere denne posisjonen, noe som antagelig førte til forvirringen.
| Vilhelm IX, greve av Poitiers (født 17. august 1153, død 1156), ikke til å forveksle med hertugen og trubaduren Vilhelm IX av Aquitaine (1086 – 1127), en av sine forfedre på morsiden, var greve av Poitiers og hertug av Aquitaine, den eldste sønn av Henrik Plantagenet (den senere kong Henrik II av England) og Eleanora av Aquitaine, født i Normandie på den samme dag da hans fars rival Eustace IV av Boulogne døde.
Vilhelm var en yngre halvbror på farsiden av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var en eldre bror av Henrik den unge konge, Matilda av England, hertuginne av Sachsen, Rikard Løvehjerte, Geoffrey II, hertug av Bretagne, Leonora av Aquitaine, Joan Plantagenet og Johan av England.
Han døde to år gammel ved Wallingford Castle og ble gravlagt i klosteret Reading Abbey ved føttene av sin oldefar Henrik I av England.
Da han døde var han allerede gitt tittelen greve av Poitiers. I århundrer har hertugene av Aquitaine holdt denne som en av deres mindre titler og den hadde gått videre til Eleanora fra hennes far. Da hun ga den til sin sønn var det en gjenoppliving av tittelen og skilte den fra hertugdømmet. En del autoriteter har også hevdet at han holdt tittelen «erkebiskop av York», men det er sannsynligvis en feilskriving. Hans halvbror Geoffrey Plantagenet (død 1212), som ble født innenfor noen måneder av Vilhelm, holdt senere denne posisjonen, noe som antagelig førte til forvirringen.
== Referanser == | Vilhelm IX, greve av Poitiers (født 17. august 1153, død 1156), ikke til å forveksle med hertugen og trubaduren Vilhelm IX av Aquitaine (1086 – 1127), en av sine forfedre på morsiden, var greve av Poitiers og hertug av Aquitaine, den eldste sønn av Henrik Plantagenet (den senere kong Henrik II av England) og Eleanora av Aquitaine, født i Normandie på den samme dag da hans fars rival Eustace IV av Boulogne døde. | 10,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcellus_Williams | 2023-02-04 | Marcellus Williams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Prester fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Marcellus Williams (Nokus Feke Ematha Tustanaki, Bear Heart, Bjørnehjerte) (født 1918 i Oklahoma, død 2008) er prest i Native American Church og medisinmann i Muskogee-stammen (også kjent som Creek-indianere).
Han ga i 1998 ut boken The Wind is my Mother sammen med Molly Larkin på Penguin-Random House.
| Marcellus Williams (Nokus Feke Ematha Tustanaki, Bear Heart, Bjørnehjerte) (født 1918 i Oklahoma, død 2008) er prest i Native American Church og medisinmann i Muskogee-stammen (også kjent som Creek-indianere).
Han ga i 1998 ut boken The Wind is my Mother sammen med Molly Larkin på Penguin-Random House.
== Referanser == | Marcellus Williams (Nokus Feke Ematha Tustanaki, Bear Heart, Bjørnehjerte) (født 1918 i Oklahoma, død 2008) Penguin Random House|besøksdato=2020-03-30|språk=en-US|verk=PenguinRandomhouse.com}} er prest i Native American Church og medisinmann i Muskogee-stammen (også kjent som Creek-indianere). | 10,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Bachmann | 2023-02-04 | Albert Bachmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Albert Bachmann (født 8. november 1906) er en tidligere sveitsisk turner.
Han var med i ett OL og ett turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen, og bronse i bøylehest individuelt.
I VM-sammenheng har han én medalje fra VM i 1938; sølv i lagkampen. Tsjekkoslovakia vant gullet.
| Albert Bachmann (født 8. november 1906) er en tidligere sveitsisk turner.
Han var med i ett OL og ett turn-VM for Sveits. Han deltok i OL i 1936, der han fikk sølvmedalje i lagkampen, og bronse i bøylehest individuelt.
I VM-sammenheng har han én medalje fra VM i 1938; sølv i lagkampen. Tsjekkoslovakia vant gullet.
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Bachmann – Olympedia
(en) Albert Bachmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 10,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Figitidae | 2023-02-04 | Figitidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figitidae', 'Kategori:Vepser'] | Figitidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter.
Man kjenner ca. 1500 arter, omtrent 425 er funnet i Europa og det er sannsynlig at vi har ca. 120 arter i Norge.
| Figitidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter.
Man kjenner ca. 1500 arter, omtrent 425 er funnet i Europa og det er sannsynlig at vi har ca. 120 arter i Norge.
== Utseende ==
Små (1 – 6 mm), ofte metallisk fargede vepser. Hodet er nokså lite og avrundet. Antennene er lange og perlekjede-formede. Forkroppen (thorax) er høyt hvelvet. Beins er temmelig korte og spinkle, vingene har redusert årenett. Bakkroppen er flatklemt fra sidene, høyt hvelvet, adskilt fra forkroppen med en markert "vespetalje" (petiolus). Hunnens eggleggingsrør er ofte ganske langt.
== Levevis ==
Figitidene er parasitoider, larvene snylter på larver av tovinger (Diptera), nettvinger (Neuroptera), eller de er hyperparasitoider som snylter på snylteveps som angriper bladlus. Det er også noen som lever som såkalte inkviliner inne i galler laget av gallvepser, dette er trolig familiens opprinnelige levesett.
== Systematisk inndeling ==
Inndelingen følger www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.. Andre klassifikasjoner fører ofte Anacharitinae, Charipinae og Eucoilinae som egne familier.
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe parasittvepser (Parasitica) (parafyletisk)
delgruppe Proctotrupomorpha
Overfamilien Cynipoidea
Familien Figitidae
Anacharitinae – ofte regnet som en egen familie, 14 arter i Europa, trolig 12 i Norge
Aspicerinae – 38 arter i Europa
Charipinae – ofte regnet som en egen familie, 95 arter i Europa, ca. 25 i Norge
Emargininae – ikke i Europa
Euceroptrinae - ikke i Europa
Eucoilinae – ofte regnet som en egen familie, 221 arter i Europa, ca. 60 i Norge
Figitinae – 58 arter i Europa, ca. 25 i Norge
Mikeiinae - ikke i Europa
Parnipinae – bare én art i Europa
Parnips nigripes (Barbotin, 1963)
Plectocynipinae - ikke i Europa
Pycnostigminae – ikke i Europa
Thrasorinae – ikke i Europa
== Kilder ==
Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Figitidae på Tree of life [1]
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Figitidae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Figitidae i Encyclopedia of Life
(en) Figitidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Figitidae hos Artsdatabanken
(sv) Figitidae hos Dyntaxa
(en) Figitidae hos Fauna Europaea
(en) Figitidae hos Fossilworks
(en) Figitidae hos ITIS
(en) Figitidae hos NCBI
(en) Kategori:Figitidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Figitidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Anacharitinae | 10,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney | 2023-02-04 | Sydney | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:151°Ø', 'Kategori:1788 i Oseania', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1788', 'Kategori:Byer i New South Wales', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sydney', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
| For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
== Historie ==
Selv om det har bodd mennesker i området i rundt 40 000 år, begynner ikke Sydneys moderne historie før i 1770, da kaptein James Cook seilte inn i Botany Bay med skipet Endeavour. Han kalte landet New South Wales og gjorde krav på det for England, som på denne tiden var på utsikt etter et sted å deportere sine bråkmakere til.
18 år senere, i 1788, ankom kaptein Arthur Phillip med det første skipet som var fylt med tusen dømte fanger, og grunnla en straffekoloni på Sydney Cove på Port Jackson. Kolonien ble oppkalt etter politikeren Thomas Townsend, Lord Sydney, som hadde gitt kaptein Phillip oppgaven. Kolonien var stadig i strid med de lokale aboriginene, og svært mange av disse døde av sykdommer britene hadde med seg. Kolonien vokste raskt og ble i 1842 erklært som Australias første by.
I 1851 ble det funnet gull 20 mil vest for Sydney, og dette førte til en massiv immigrasjon. I løpet av de neste tjue årene ble befolkningen mer enn femdoblet. I 1870 var det rundt 200 000 innbyggere i Sydney. I dag har Sydney vokst til en stor by med over 4,2 millioner innbyggere og er Australias økonomiske senter. Sydney er også landets fremste turistattraksjon, først og fremst verdenskjent for de to landemerkene Operahuset og Harbour Bridge.
== Klima ==
Sydneys årstider er motsatte av den nordlige halvkule og byen har et fuktig subtropisk klima med varme somre og kaldere vintre, og regn spredt jevnt gjennom året. Været modereres jo lenger bort fra kysten en kommer, med større temperaturforskjeller i de vestlige bydelene inn i landet.
Varmeste måned er januar, med snitt temperatur målt ved Sydney sentrums Observatory Hill på mellom 18-26 °C. I snitt er det 15 dager i året med mer enn 30 °C. Varmeste temperatur målt er 45.3 °C 14. januar i 1939, men så sent som 1. nyttårsdag 2006 ble det også målt 45 °C i Sydney. Kaldeste måned er juli, med lavest temperatur målt ved Observatory Hill på 2.1 °C. Temperaturen i de vestlige bydelene er som regel høyere om sommeren og lavere om vinteren.
I snitt faller det ca. 1217 mm regn i løpet av året, og det er nedbør i snitt 138 dager i året. Det har ikke snødd i Sydney siden 1836, men vind- og haglstormer forekommer som kan forårsake store ødeleggelser. I 1999 ble Sydneys østre og sentrumsbydeler truffet av en slik storm med hagl på 9 cm i diameter. Stormen forårsaket ødeleggelser verdt omkring AUD 1.7 milliarder i løpet av 5 timer.Mange områder i og rundt Sydney som ligger nært bushland er utsatt for skogbranner, spesielt om sommeren. De største av nyere tid skjedde i 1994 og 2001-2002.
== Mat og drikke ==
Mat i Australia og Sydney har blitt påvirket av bakgrunnen til immigrantene som har kommet til landet. Sydney er i dag en metropol med alle typer mat og drikke, men det finnes lite mat og drikke som er spesiell kun for Sydney. I tidlige kolonitider handlet man med brennevinet rom, noe som førte til det såkalte «Rum Rebellion» i 1808. Både nå og i tidligere tider fantes det vinproduksjon innen området av dagens stor-Sydney. Det store vindistriktet Hunter Valley ligger nord for byen og Tooheys øl produseres i byen. Sydney feirer hvert år matfestivalen Sydney Food and Wine Fair med over 30000 besøkende.Større restaurantdistrikt finner man i Darling Harbour, The Rocks, Leicharts Norton St, Parramattas Church Street og mer spredt i sentrumskjernen. Sydneys store Chinatown har en rekke kina-restauranter. Kjente meriterte restauranter i Sydney inkluderer Tetsuya's som ble kåret til verdens 5. beste, og Rockpool som ble nummer 33. Doyles i Watson Bay er berømt og meritert for fisk og sjømat.
== Kultur ==
=== Operahuset ===
Sydneys mest kjente landemerke er Sydney Opera House. Operahuset ligger på Bennelong Point, omgitt av sjø på tre kanter, med Circular Quay til sørvest og Royal Botanic Gardens til sørøst.
Operahuset er tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon som i 2003 fikk arkitekturens gjeveste pris, Pritzker Architecture Prize. Bygget kostet AUD $102 millioner. da det ble åpnet i 1973 og har flere saler, den største konsertssalen har 2679 seter. Bygningen og dens omgivelser er et ikon for Australia. Taket som former de runde skjell-seksjonene minner om en flåte av hvite seilskip som man ofte ser i Sydneys havn.
Foruten å sette opp teater, ballett og musikaler huser Operabygningen kontorene for Opera Australia, Sydney Theatre Company og Sydney Symphony Orchestra. Bygningen blir administrert av Opera House Trust, under New South Wales (NSW) Ministry of the Arts.
=== Festivaler og andre kulturelle innslag ===
Sydney holder årlig mange forskjellige og noen av Australias største sosiale og kulturelle innslag. Disse inkluderer; Sydney Festival, Australias største kunstfestival i januar; Big Day Out, en festival med rock musikk; homoparaden Gay and Lesbian Mardi Gras langs Oxford Street i februar; Sydney Film Festival og kortfilmfestivalen Tropfest; Archibald Prize for beste porttrettmaleri; Australian Fashion week i april/mai og Sydney Royal Easter Show hver påske som nå holdes i Sydney Olympic Park.
== Attraksjoner ==
Sydney har en rekke attraksjoner i tillegg til Operahuset.
=== Australian Museum ===
Australian Museum i Sydney er Australias eldste museum, grunnlagt i 1827, og er internasjonalt ledende innenfor naturhistorie, antropologi og naturvitenskap. Museet fikk sitt nåværende navn i 1836, flyttet til sin nåværende bygning i 1849, og åpnet for allmennheten i 1859.
=== Bondi Beach ===
Bondi Beach er en av verdens mest kjente strender og en av de mest besøkte i hele Australia. Stranden er ca. en kilometer lang og deles inn i en nordlig og sørlige ende. Den sørlige enden er reservert for surfing på grunn av større bølger her, og farlige strømmer for badeturister, mens den nordlige enden av stranden er den tryggeste for badeturister. Surf Life Saving Australia og Bondi Rescue patruljerer stranden. Stranden har hai-nett under vann om sommeren, mens en i oktober av og til kan se hval og delfiner i bukten utenfor. Bondi Beach ble lagt til Australias liste over beskyttede historiske steder i 2008.
=== Harbour Bridge ===
Sydney Harbour Bridge er en stålbro med bil-, tog- og passasjer-trafikk som spenner over Sydney Harbour fra Sydney sentrum til North Sydney. Broen er 1149 meter lang og 49 meter bred, og har en seilingshøyde på 49 meter. Fra åpningen i 1932 til 1967 var den Sydneys høyeste bygning med sine da 134 meter. Broen er som Sydney Opera House et verdensberømt landemerke og er hver nyttårsaften sentrum for fyrverkeriet i Sydney. Turistattraksjonen Bridgeclimb har siden 1998 tatt turister opp på den sørlige halvdelen av brostrukturen.
=== Hyde Park ===
Denne store parken er oppkalt etter sitt motstykke i London og har vært fritidsområde i Sydney siden 1792. Den har en fortid som både cricketbane og hesteløpsbane. Den ligger øst for sentrum og er et grønt og fredelig område med velstelte hager, den majestetiske Archibaldfontenen, minnesmerker, en James Cook-statue og en 40 meter høy obelisk med egyptiske inskripsjoner.
=== Museum of Sydney ===
Museet tar for seg Sydneys historie fra kolonitiden gjennom multimedier, gjenstander, kart og bilder, og er bygget på stedet der byens første guvernør Arthur Phillip bodde. Huset hans var bygget i 1788 og var Australias første regjeringsbygg, og ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 1983. Museet ble åpnet i 1994.
=== Powerhouse Museum ===
Powerhouse Museum ligger i bydelen Ultimo og er Sydneys Vitenskaps- og teknologimuseum. Museet flyttet til sitt nåværende sted i 1988 og navnet stammer fra den gamle strømstasjonen som museet ligger i. Blant de 400 000 utstilte gjenstandene finnes New South Wales første damplokomotiv «Locomotive 1» bygget av Robert Stephenson i 1854, og verdens eldste fungerende dampmaskin fra 1785.
=== Sydney Aquarium ===
Sydney Aquarium er et offentlig akvarium som ligger på bysiden av Darling Harbour nord for Pyrmont Bridge. Akvariet har over 650 forskjellige skapninger fra australske hav og elver, og er et av verdens største akvarier. Hovedutstillingen inkluderer store basseng med hai og fisk med akrylglasstunneler under vannet som besøkende kan gå igjennom. Akvariet har også utstillinger av krokodiller, blekksprut og sel, og et stort akvarium med 2,6 millioner liter vann som huser en gjenskaping av Great Barrier Reef med over 6000 dyr.
=== Sydney Tower ===
Sydney Tower (også kjent som AMP Tower og Centrepoint Tower) er Sydneys høyeste frittstående byggverk, og Australias nest høyeste etter Q1 på Gold Coast. Tårnet ligger midt i sentrum, i 100 Market Street, og ruver 305 meter over bakken. Det har vært en av Sydneys fremste turistattraksjoner siden åpningen i 1981, og er både et orienteringspunkt og et utsiktstårn. Et observasjonsdekk ligger på 250 meter som blant annet inkluderer en roterende restaurant. Turistattraksjonen Sydney Tower Skywalk tar besøkende på utsiden av tårnet på 268 meters høyde. Hvert år arrangeres trappeløpet Sydney Tower Run-Up hvor deltakere løper opp de 1504 trappene til observasjonsdekket.
=== Taronga Zoo ===
Taronga Zoo er en dyrehage i bydelen Mosman som ble åpnet i 1916. Med over 2600 dyr fordelt på 340 arter og 283 hektar er den en av verdens største dyrehager. Dyrehagen har utstillinger med de særaustralske dyrene som koala, kenguru, dingo, tasmanske djevler, platypus og emu. Australia har flere giftige dyr enn noe annet land, blant dem både slanger, edderkopper og skorpioner. Dyrehagen har også en avdeling vest for Sydney i byen Dubbo som går under navnet Western Plains Zoo.
== Transport ==
Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, Newcastle, Central Coast, Blue Mountains, Wollongong og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.
=== Ferge ===
Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hvert år. Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.
=== Buss ===
Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport i løpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.
Transportdepartementet overser et integrert storbysystem av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av byen. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.
=== Taxi ===
New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxisjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.
=== Tog ===
==== Jernbane ====
Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26. september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney-regionen er nå dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom i rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går også mye containergodstrafikk på linjene. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5 km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra, samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i NSW går fra Central Station.
==== Bybane og Monorail ====
Som en del av utviklingen av Darling Harbour før 200-årsjubileumet for Australia i 1988 ble en monorail bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6 km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1. juli 2013.
I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont. Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.
=== Luftfart ===
==== Kingsford Smith internasjonale lufthavn ====
Kingsford Smith internasjonale lufthavn i er Australias største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot sør for Sydney Sentrum. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.
==== Andre lufthavner ====
Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.
== Sport og utendørsaktiviteter ==
Sydney har mange åpne plasser og god tilgang til strandsonen, samt mange naturområder selv helt i sentrum. Innen Sydney sentrum finnes Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Chinese Garden of Friendship. Metropolområdet er også hjem til flere nasjonalparker, blant dem Royal National Park som er den nest eldste nasjonalparken i verden, verdensarvlistede Blue Mountains og flere andre nasjonalparker i og rundt storbyområdet.
Sydney var vert for Sommer-OL 2000 og har velutbygde fasiliteter for mange idretter. Større idrettsanlegg inkluderer ANZ Stadium, Sydney Cricket Ground (SCG), Sydney Football Stadium, Eastern Creek Raceway, Royal Randwick og Rosehill Gardens Racecourse. Byen holder hvert år et gateløp fra Sydney sentrum til Bondi Beach, kjent som City to Surf.
=== Fotball ===
Australia og Sydney utover 4 forskjellige typer fotball. Den mest populære sporten i Sydney er Rugby League som er importert fra England. National Rugby League (NRL) begynte i Sydney i 1908 er i dag den største rugbykonkurransen i verden. Sydney er hjem til ni av de seksten lagene i serien. Rugby Union og europeisk fotball er også populære sporter, og byen har også elitelag i Australian Football League (AFL), den nasjonale basketligaen og i sporten netball. Som hovedstad i New South Wales er byen også sete for delstatslagene i cricket og rugby league.
=== Vannsport ===
Forskjellige typer vannsport er populært og på Sydneys strender kan man drive med surfing, seiling og dykking. Surfing er en meget populær sport blant australiere, og Sydney har en rekke strender med gode forhold. Bondi Beach og Manly Beach er to av de mest kjente, blant lokalbefolkningen er i tillegg Bronte, Coogee og Maroubra populære i de østlige bydelene, Cronulla Beach i de sørlige bydelene, og Dee Why, Collaroy og Avalon Beach populære i de nordlige bydelene. Båtsport i Sydney Harbour er også populært, blant annet arrangeres flere regattaer og seilaser her. Det mest kjente er Sydney to Hobart Yacht Race som starter annen juledag hvert år fra Sydney.
=== Golf ===
Sydney har golfbaner spredt over hele byen. Banen til Australian Golf Club i bydelen Rosebery mellom Sydney sentrum og flyplassen er en av Australias eldste fra 1882, og har vært vert 17 ganger for turneringen Australian Open, senest i 2007.
== Økonomi og næringsliv ==
Sydney er Australias største by i både folketall og omfang på økonomien. Den er listet som en beta world city av Loughborough Universitys 1999 måling og på 16.-plass blant globale byer av Foreign Policys 2008 Global Cities Index. Australias største og viktigste flyplass Kingsford Smith International Airport ligger her, og de fleste av Sydneys og Australias turister og immigranter ankommer via byen. Sydney tok imot 7,8 millioner besøkende og 2,5 millioner utenlandske besøkende i 2004. Ifølge Mercers Cost of Living undersøkelse er Sydney Australias dyreste by og den 15. dyreste i verden.De største sektorene innen økonomi i Sydney, målt etter antall ansatte, inkluderer blant annet eiendom, varehandel og service, vareproduksjon, og helse og sosialtjenester. Siden 1980-årene har flere og flere arbeidsplasser blitt flyttet fra industri til IT og service-næringen. Sydney står for ca. 25 % av Australias totale BNP. Børsene Australian Stock Exchange og Australian Securities Exchange og sentralbanken Reserve Bank of Australia ligger i byen, likeså er byen sete og hovedkontor for over 90 banker og mer enn halvparten av Australias største firma, i tillegg til å være regionkontor for mer enn 500 multinasjonale firma.
Sydney Futures Exchange (SFE) er en av Asia-Pacifics største finansielle institusjoner, med 64,3 millioner handler i 2005. Det er det 12. største futures markedet i verden og det 19. største når en inkluderer opsjoner.Byen har den høyeste gjennomsnittinntekten for husholdninger i de store byene i Australia. Per 20. september 2007 hadde Sydney den høyeste gjennomsnittlige husprisen i Australia med AUD $559000. Sydney har også de høyeste gjennomsnittlige leieprisene i Australske byer med AUD $450 per uke.
Større handelssteder i sentrum finner en i Queen Victoria Building og gågaten Pitt Street Mall, med internasjonale luksusbutikker i den nordlige enden av Castlereagh Street. De største bydelene i stor-Sydney har også store handlesentre, med sentrene i Parramatta, Bondi Junction og Chatswood som noen av de største.
Større grupper med høyhus og næringsliv finner en foruten Sydney sentrum også i North-Sydney, Parramatta, Chatswood og Macquarie Park.
== Utdanning ==
Sydney er hjemby til noen av de største og beste universitetene i Australia, og Australias første universitet University of Sydney ble etablert her i 1850. Det er fem andre offentlige universitet med hovedsete i Sydney; Australian Catholic University (2 av sine seks campuser i byen), Macquarie University, University of New South Wales, University of Technology Sydney og University of Western Sydney. En rekke andre australske universitet har mindre avdelinger i Sydney.
Det finnes også fire offentlige Technical and Further Education (TAFE) institutter i Sydney som tilbyr utdanning innen spesifikke ikke-akademiske fagfelt på universitetsnivå. Sydney har offentlige, religionsbestemte og uavhengige skoler. Offentlige skoler, inkludert førskoler, grunnskole og videregående skole og spesialskoler er styrt av New South Wales Department of Education and Training. Av de 30 såkalte selektive videregående skolene i NSW er 25 av dem i Sydney.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sydney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney hos Wikivoyage
Sydney Opera House webside
Sydney Aquarium webside
Sydney Olympic Park webside
Været i Sydney
Sydney Morning Herald, Sydneys største avis
Satellittbilder Sydney 1975 og 2002 | Greater Western Sydney, Western Sydney og Western Suburbs er generelle begreper som brukes til å beskrive den vestlige regionen av storbyområdet Sydney, Australia. Noen av de største definisjonene på området inkluderer de 14 kommunene dekket av New South Wales regjeringens Office of the Minister for Western Sydney og Greater Western Sydney Economic Development Board. | 10,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cumberland_Plain | 2023-02-04 | Cumberland Plain | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sydney'] | Cumberland Plain er en region i Sydney bassenget av New South Wales, Australia. Sletten strekker seg fra 10 kilometer nord av Windsor i nord, til Picton i sør; og langs elven Parramatta River inn til Sydneys Inner West. Sletten er idag stedet for mesteparten av Greater Western Sydney.
Sletten tar navnet sitt fra Cumberland, ett av de 39 tradisjonelle countiene i England — og deler navn med Cumberland County Council, en nå nedlagt regional regjeringsavdeling som var ansvarlig for mesteparten av dagens Sydney og veien Cumberland Highway.
| Cumberland Plain er en region i Sydney bassenget av New South Wales, Australia. Sletten strekker seg fra 10 kilometer nord av Windsor i nord, til Picton i sør; og langs elven Parramatta River inn til Sydneys Inner West. Sletten er idag stedet for mesteparten av Greater Western Sydney.
Sletten tar navnet sitt fra Cumberland, ett av de 39 tradisjonelle countiene i England — og deler navn med Cumberland County Council, en nå nedlagt regional regjeringsavdeling som var ansvarlig for mesteparten av dagens Sydney og veien Cumberland Highway.
== Geografi ==
Cumberland Plain ligger i kommunene Auburn Council, Baulkham Hills Shire, City of Blacktown, Camden Council, , City of Canada Bay City of Fairfield, City of Hawkesbury, Hornsby Shire, City of Holroyd, City of Liverpool, City of Parramatta, City of Penrith, City of Ryde og Wollondilly Shire; og deler av City of Campbelltown og flere kommuner i Sydneys indre-vest.
Elvene Hawkesbury /Nepean, Parramatta og Cooks løper gjennom deler av sletten.
== Økologi ==
Ved begynnelsen av europeisk bosetting var Cumberland sletten dekket av 1070 km² busker og skogland. Den vestlige utbredelsen av Sydney utover sletten la enormt press på skogområdene og andre økologiske samfunn, og bare 13% gjenstår.
Etter å ha blitt hogd ned og brukt først til landbruk, senere til byutvikling, er de fleste av de økologiske samfunnene som trivdes på sletten nå ansett som truet. De inkluderer:
Cumberland Plain woodland
Shale/sandstone transition forest
Sydney coastal river-flat forest
Elderslie banksia scrub
Blue gum high forest
Sydney turpentine ironbark forest
Western Sydney dry rainforest
Castlereagh swamp woodland
Agnes Banks woodland
Cooks River/Castlereagh ironbark forest
Moist shale woodland
Shale gravel transition forestCumberland Plain Woodland, der rundt seks prosent gjenstår i isolerte områder, var det første australske økologiske samfunnet som ble gitt status truet.
Cumberland Plain områdene er beskyttet i en rekke parkområder, inkludert Lower Prospect Canal Reserve, Scheyville National Park, Windsor Downs Nature Reserve, Leacock Regional Park, Mulgoa Nature Reserve og Mount Annan Botanic Garden.
== Eksterne lenker ==
New South Wales Government: Department of Environment and Conservation - Kart over Cumberland Plain
New South Wales Government: Department of Environment and Conservation – Truede økologiske samfunn på Cumberland Plain
Botanic Gardens Trust Arkivert 5. februar 2006 hos Wayback Machine. – Mount Annan Botanic Gardens webside
Australian Government: Department of the Environment and Heritage – Cumberland Plain Woodland: Skogsområder som forsvinner fra Sydneys utkant | Cumberland Plain er en region i Sydney bassenget av New South Wales, Australia. Sletten strekker seg fra 10 kilometer nord av Windsor i nord, til Picton i sør; og langs elven Parramatta River inn til Sydneys Inner West. | 10,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Castberg | 2023-02-04 | Johan Castberg | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Castbergslekten', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dagboksforfattere', 'Kategori:Norske handelsministre', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske sosialministre', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oppland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Arbeiderdemokratene'] | For kunstmaleren og fiolinisten, se Johan Christian CastbergJohan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. desember 1926 i Oslo) var en norsk jurist og politiker. Han er kjent som forslagsstiller og pådriver for de Castbergske barnelover.
| For kunstmaleren og fiolinisten, se Johan Christian CastbergJohan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. desember 1926 i Oslo) var en norsk jurist og politiker. Han er kjent som forslagsstiller og pådriver for de Castbergske barnelover.
== Familie ==
Han var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg.
I 1892 giftet han seg med Karen Anker, som var eldste datter av Herman Anker (1839-1896) og danskfødte Marie Elisabeth «Mix» Bojsen (1843-1892).Sønnen Frede Castberg ble født på Gjøvik i 1893.
== Utdannelse ==
Johan Castberg ble cand.jur. i 1884.
== Jurist ==
I 1888 slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888-1901. Deretter var han statsadvokat i Hedmarken og Kristians lagsogn 1902-1906 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906-1924. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor.
== Politiker ==
Castberg var stortingsrepresentant fra 1901 til 1909, fra 1913 til 1921 og fra 1924 til 1926 for Arbeiderdemokratene (som startet som en radikal fløy i Venstre). Castberg var statsråd i Gunnar Knudsens første regjering som leder av justisdepartementet fra 1908 til 1910, og i Gunnar Knudsens andre regjering som leder av Handelsdepartementet 1913 og Sosialdepartementet (som Castberg fikk opprettet) fra 1913 til 1914. Ved unionsoppløsningen fra Sverige i 1905 agiterte han for opprettelse av den norske stat som republikk.
Trond Åm beskriver Castberg som den fremste sosialradikale tidlig på 1900-tallet. Castbergs viktigste politiske forbilde var Ferdinand Lassalle, grunnlegger av det tyske sosialdemokratiske parti. Hjemfallsretten og prinsippet om at fellesskapet skulle eie naturressursene var inspirert amerikanske Henry George. Ifølge Åm sto Castberg ikke for egentlig sosialisme – han var aldri motstander av privatkapitalisme. Ifølge Rune Slagstad bygget Castberg en ideologisk bro mellom liberaldemokratisk folkelighet og norsk sosialdemokrati. Castberg var motstander av toll og ville i stedet ha progressiv skatt på inntekt og formue. Castberg ønsket også tvungen voldgift som løsning når partene i arbeidslivet ikke blir enige om lønn og arbeidsvilkår, i Stortinget stemte han mot tvungen voldgift fordi arbeiderforeningen fikk mot.
== «Castbergske lover» ==
=== «De Castbergske konsesjonslover» ===
Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909. Disse er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover». Hans navn er også direkte eller indirekte knyttet til lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915), og arbeiderbeskyttelse i industrien (1915).
=== «De Castbergske barnelover» ===
Castberg er også – sammen med svigerinnen Katti Anker Møller – kjent som mannen bak de Castbergske barnelover, seks lover som ble vedtatt av Stortinget i 1915. Lovene innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren, og at far måtte betale barnebidrag for utenomekteskapelige barn. De Castbergske barnelovene ga myndighetene ansvaret for å kreve farskapet fastslått og på til å kreve inn bidragene fra faren. Lovene fastslo også at kommunen hadde plikt til å bistå mor og barn økonomisk i månedene rundt fødselen, dersom moren ikke mottok bidrag fra barnets far. Lovene møtte mye motstand. Man fryktet moralsk forfall og kyniske kvinner som skulle skaffe seg barn med velstående menn for å få penger. Mange hadde også vanskelig for å akseptere en slik statlig regulering av noe man mente tilhørte privatlivet. Frykten viste seg å være overdrevet, og de Castbergske barnelover ble en av forløperne til den moderne velferdsstaten.
== Utmerkelser og æresbevisninger ==
Castberg ble tildelt 7. juni-medaljen.
Johan Castbergs vei i Oslo er oppkalt etter Castberg.Vest for Gjøvik kirke er et minnesmerke over ham som fremhever innsatsen hans; skulpturen «Mor og barn» har et relieff av Castberg på sokkelen og teksten: Nasjonal selvstendighet. Fritt folkestyre. Sosial rettferd. Monumentet er laget av Arne Durban og ble avduket 1967.22. april 2013 ble det annonsert at oljefeltene Skrugard og Havis skulle oppkalles etter Johan Castberg og få navnet Johan Castberg-feltet.
== Johan Castberg-dagene ==
Gjøvik kommune, Mjøsmuseet og NTNU har tatt initiativet til å arrangere de årlige Johan Castberg-dagene på Gjøvik hvert år. Det første ble arrangert i 2021 som et prøveseminar, mens det første offisielle arrangementet er lagt til Arbeidersamfundet på Gjøvik som Castberg fikk reist.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Geir Kjell Andersland (red.) De Castbergske barnelover 1915-2015 (Cappelen Damm Akademisk, 2015)
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Castberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johan Castberg hos Norsk senter for forskningsdata
Privat slektsside: Johan Castberg
Norsk biografisk leksikon
Politiske taler av Johan Castberg, virksommeord.uib.no | Torgrim Castberg (født 8. september 1874, død 17. | 10,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fallout_2 | 2023-02-04 | Fallout 2 | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fallout', 'Kategori:Mac OS-spill', 'Kategori:Videorollespill', 'Kategori:Videospill fra 1998', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Windows-spill'] | Fallout 2: A Post-Nuclear Role Playing Game er et rollespill med åpen verden, utviklet av Black Isle Studios og publisert av Interplay i september 1998. Spillet er oppfølgeren til det originale Fallout.
Historien begynner i 2241, 80 år etter Fallout, og 164 år etter den store krigen. Spillets hovedperson er en etterkommer etter «the Vault Dweller» som får i oppgave å redde sin stamme fra sult ved å finne en Garden of Eden Creation Kit, kalt GECK.
Fallout 2, i likhet med Fallout, fokuserer på konsekvensene av spillerens valg, og både problemene og løsningene i spillet er avhengig av hovedpersonens egenskaper og valg. Spillet fikk gode kritikker, men fikk samtidig kritikk for mange bugs da det kom ut.
| Fallout 2: A Post-Nuclear Role Playing Game er et rollespill med åpen verden, utviklet av Black Isle Studios og publisert av Interplay i september 1998. Spillet er oppfølgeren til det originale Fallout.
Historien begynner i 2241, 80 år etter Fallout, og 164 år etter den store krigen. Spillets hovedperson er en etterkommer etter «the Vault Dweller» som får i oppgave å redde sin stamme fra sult ved å finne en Garden of Eden Creation Kit, kalt GECK.
Fallout 2, i likhet med Fallout, fokuserer på konsekvensene av spillerens valg, og både problemene og løsningene i spillet er avhengig av hovedpersonens egenskaper og valg. Spillet fikk gode kritikker, men fikk samtidig kritikk for mange bugs da det kom ut.
== Gameplay ==
=== Figurens attributer ===
==== Attributer ====
Fallout bruker et system for å skape figurer som har navnet SPECIAL. SPECIAL er et akronym, og står for Strength, Perception, Endurance, Charisma, Intelligence, Agility og Luck. Dette er de syv grunnleggende attributene i spillet. De brukes til å bestemme hvilke ferdigheter og perks figuren får.
=== Ferdigheter ===
Det finnes 18 forskjellige ferdigheter (skills) i spillet, rangert fra 0 til 200 %. Startverdiene for ferdigheten når man begynner spillet, på erfaringsnivå 1, avgjøres i henhold til hvordan poeng ble fordelt i SPECIAL. Størsteparten av ferdighetene havner under 0 til 50 %. Hver gang spilleren går opp ett nivå gis ferdighetspoeng, som kan brukes til å forbedre ferdigheter. Antallet poeng er 5 poeng + det dobbelte av intelligence. Spilleren kan velge å "tagge" tre av de atten ferdighetene, og disse vil forbedres dobbelt så raskt som de andre.
6 kampferdigheter: Small Guns, Big Guns, Energy Weapons, Unarmed, Melee Weapons, Throwing.
8 aktivitetsferdigheter: First Aid, Doctor, Sneak, Lockpick, Steal, Traps, Science, Repair.
4 passive ferdigheter: Speech, Barter, Gambling, Outdoorsman.
==== Bøker ====
Det finnes bøker rundt omkring i spillet, og disse kan forbedre ferdighetene Small Guns, First Aid, Science, Repair og Outdoorsman opp til maks 91%. Bøker er sjeldne i begynnelsen av spillet. Vault City og San Francisco er gode steder å finne bøker.
==== Tool og Lockpick ====
Lockpicks gjør det enklere å låse opp dører. Merk at alle dører ikke er kodet for bruk av lockpick, og bonusene kan variere. Vanlgivis ligger den mellom 20 og 40%, men kan variere mellom 10 og 50%.
==== Kjennetegn og perks ====
Når man lager en figur, kan spilleren velge mellom to valgfrie kjennetegn for sin figur. Dette er spesielle bakgrunnshistorier for figuren. Disse har stor effekt på spillet. De inneholder vanligvis en positiv og en negativ effekt. Man finner dem under "Perks" i menyen. Når man har valgt et kjennetegn, er det umulig å endre, med unntak om man tar en perk ved navn "Mutate", som lar en endre kjennetegn én gang.Perks er spesielle elementer i nivåsystemet. Hvert tredje nivå, (eller fjerde om figuren har valgt "Skilled" kjennetegnet) får spilleren velge en Perk. Disse gir spesielle effekter, som man ikke kan få ved å bare ta firguren opp et nivå, som for eksempel ved å la spilleren gjøre mer per runde. I motsetning til kjennetegn har Perks bare positive effekter.
=== Endringer fra Fallout 1 ===
Fallout 2 har et mye bredere spekter av gjenstander, våpen og armering i forhold til Fallout 1. Mesteparten av gjenstandene fra Fallout 1 finnes, men gjerne med andre versjoner som var oppgradet. For eksempel, Minigun fikk nå to andre versjoner også, Avenger og Vindicator minigun. Prisene i butikker steg også, noe som gjorde at man måtte samle mer på gjenstander man fant. I tillegg til gamle, oppgraderte våpen, ble mange nye våpen, til alle forskjellige grener innen slåssing, introdusert. Dette gjorde at ingen enkeltgrener var best. Det ble også lagt til mange flere fiender.
Skills starter mye lavere en i det originale spillet, og de forskjellige skillsene har mer viktighet. Skills som Unarmed, Doctor og Traps ble knapt brukt i Fallout 1, men nå brukes alle til en viss grad. Maksnivået på skill steg fra 200 til 300%. En annen merkbar endring i skills var at man trenger flere skill points for å oppgradere etter at man når 100%, og opp til seks etter 200%.
Unarmed ble endret mye, ved å legge til forskjellige typer slag og spark som er avhengige av spillerens nivå og attributer. Flere nye Perks ble lagt til, mens mesteparten av Perks fra Fallout 1 ble beholdt.
Karma fikk selskap av Reputation i Fallout 2. Mens Karma påvirker figuren hele tiden, har Reputation noe å si på hvordan man blir mottatt i en enkelt by. Mens Karma endrer seg av å gjøre gode eller snille ting i hele spillet, så endrer Reputation seg ved å hjelpe en by, vanligvis gjennom subquests. Som i Fallout 1 så reagerer gode og snille NPC-er forskjellig til spilleren i forhold til Karmaen. Spilleren kan også nå forskjellige titler (Gigolo, Made Man, Slaver) basert på sine handlinger. Disse påvirker også hvordan folk oppfører seg mot spilleren.
Rekrutterbare NPC-er var veldig simple i det første spillet, og den eneste kontrollen spilleren hadde over dem var å velge hvilke våpen og når de skulle vente her. I Fallout 2 ble kontrollen over NPC-ene mer sofistikert. De kunne øke erfaringsnivå, velge beskyttelse, og få ordre som å springe vekk, helbrede seg selv, eller holstre våpenet. NPC-ene hadde også forskjellige personligheter og karakteristikker. Det er også vanskeligere å rekruttere folk, ettersom at de bare blir med basert på karmaen. Noen blir bare med om du har god karma, mens andre om du har dårlig. Andre blir ikke med før du har gjort en quest. Det finnes også en grense på hvor mange du kan rekruttere, basert på spillerens Charisma, samt veldig mange rekrutterbare figurer (over et dusin).
I det originale Fallout løste man vanligvis oppdrag man fikk i en by, i den byen, mens bare et par tvang spilleren til å reise. Byene, som var ganske isolerte med unntak av handelsmenn, brydde seg kun om sine egne problemer. I Fallout 2 har byene mye kontakt med hverandre, og med det unntaket fra Klamath, vil handlinger i en by påvirke andre, og oppdrag vil ofte tvinge spilleren til å reise fram og tilbake mellom steder for å drepe fiender og levere meldinger og gjenstander.
Spillets tema var R-rated, med dop og prostitusjon som viktige elementer, og dopet "Jet" er viktig i et subplot. I løpet av spillet kan spilleren bli med i mafiaen, bli pornostjerne, gifte seg og deretter skille seg, og i omtrent hver by er den en prostituert en kan ligge med. Slaveri er også viktig, og spilleren kan enten bli slavedriver, og jobbe med dem, eller bli med i motstanderne deres (for eksempel New California Rangers) som prøver å bli kvitt slaveri. NPC-er kan bli kjøpt og solgt som slaver i løpet av spillet.
Det er også mye vanskeligere å utføre et Speedrun en det var i Fallout 1. I Fallout 1 kunne spilleren gå rett til Millitærbasen og ødelegge den, for så å reise til the Cathedral og gjøre det samme der. I Fallout 2 kan man ikke nå den siste basen før en databit fra Vault 13 er funnet, og Vault 13 kan ikke bli funnet før man har gjort ett av to oppdrag, noe som gjør at man trenger å slåss mye, som gjør disse oppgavene vanskelige for nye figurer. (Merk: Det er mulig å unngå Vault 13 og databiten med en dum figur, du kan for eksempel bruke Psycho for å sette ned intelligensen midlertidig). Man kan rekruttere allierte for kampen, men man kan ikke unngå å konfrontere Frank Horrigan, spillets siste utfordring, i Fallout 2. Til tross for disse faktorene, ble spillet slått i løpet av 17:51 på en video publisert hos Speed Demos Archive.
== Plott ==
=== Setting ===
På slutten av det originale Fallout blir The Vault Dweller sendt i eksil fra sitt eget hvelv av "The Overseer", da fordi "The Vault Dweller" hadde vært så lenge utenfor hvelvet. Siden han ikke kunne reise hjem, reiste han, sammen med villige kompanjonger, lenger nord. Etter hvert startet de sin egen lille landsby, Arroyo, hvor Oregon sannsynligvis en gang var. Åtti år har gått siden det originale Fallout, og "The Vault Dweller" er død.
I perioden etter "The Vault Dweller" ble sendt i eksil, har en ny gruppe dukket opp. The New California Republic, forkortet til NCR, samler de sørlige byene og sprer seg nordover. En mystisk organisasjon, "enklaven", med svært avansert teknologi, dukker opp med ujevne mellomrom. Dopet Jet, med en avhengighetsrate på nesten 100%, fører det til at mange blir rusavhengige og trekker til byen New Reno for å få billig Jet.
=== Historie ===
I løpet av 2241, led Arroyo under sterk tørke. I møte med vanskelighetene ber de eldre i landsbyen en etterkommer etter "The Vault Dweller", referert til som the Chosen One om hjelp, ved å finne et Garden of Eden Creation Kit (GECK) for landsbyen. GECK er noe som de tror kan gjøre Arroyo om til en oase i ørkenen, kalt "the wasteland".
Spilleren får rollen som "den utvalgte", og blir utstyrt med sin slektnings jumpsuit, en RobCo PIPBoy 2000, en Vault 13 vannflaske, og litt penger for å starte oppgaven sin.
Historien i Fallout 2 endrer seg noe avhengig av hvilke valg spilleren gjør. Selger man for eksempel sin venn Sulik som slave velger man side i en konflikt som påvirker spillet. Mulighetene i spillet påvirkes også av evnene og ferdighetene "den utvalgte" har, og er man mann, er oppvakt og har lest medisin kan man få donere sæd i Vault City, og er man i tillegg karismatisk og veltalende kan man få en date med forskningsassistenten.
Dersom spilleren finner det "hellige" Vault 13 er det blitt forlatt. "Den utvalgte" returnerer til landsbyen, og finner ut at de er tatt av "The Enclave", som vi serenere får vite at er restene av Amerikas regjering. Spilleren aktiverer en gammel oljetanker og autopiloten, som tar ham med til Enclave sin base på en offshore oljerigg.
Historien om Vault 13 viser seg å være at det ble fraflyttet, men at alle beboerne ble kidnappet av Enclave og brukt til uttesting av FEV-viruset. De som ville bli igjen i Vault 13 ble drept, og deathclaws ble sendt for å stoppe inntrengere og holde aktivitetene skjult. Spilleren kan oppdage at Gruthar, leder for deathclaw-ene ikke er en så hensynsløs drapsmaskin som man skulle tro. Slik Fallout 2 var i utgangspunktet forhindret en bug spilleren fra å få en lykkelig slutt for Vault 13.
"The Enclaves" plan er at FEV skulle modifiseres og spres via luften, og så angripe alt og alle som er genetisk modifisert gjennom radioaktivitet, og etterlate en "ren" verden.
Spilleren kan til slutt ødelegge oljeriggen, finne en GECK og gjenoopbygge Arroyo. Hver by har sin egen slutt, avhengig av hvilke valg spilleren har gjort. Byen Gecko kan for eksempel bli ødelagt av spilleren eller av Vault City, beboerne kan bli slaver, inngå våpenhvile med Vault City, eller de to byene kan bli allierte. Hva som skjer med karakterer som Harold eller Marcus omtales også til slutt - dersom de lever.
=== Karakteristikker ===
Hovedpersonen i Fallout 2 er vokst opp i et isolert og primitivt samfunn. Dette gjør hovedpersonen naturlig ignorant, slik at hovedpersonen må stille spørsmål om alt mulig i en ukjent og u-utforsket verden.
== Mottakelse ==
Fans av Falloutserien er ofte delt i sine meninger om Fallout 2. De vanligste klagene ligger i klagene på overdreven bruk av popkultur i spillet, som noen syns virker anstrenget. Andre klager går ut på det overdrevne "voksne" innholdet, som Golden Globes, pornostudioet i New Reno, eller hele New Reno. Mangelen på den atmosfæren man fikk i Fallout, og mangelen på forbedring innen grafikk og gameplay i forhold til originalen. Det har også vært klager på spillet sluttboss, Frank Horrigan.Fallout 2 er av enkelte ansett som det beste spillet i Fallout serien, og blir av andre kun slått av Fallout New Vegas . Hos Metacritic har brukerne gitt spillet 9.1 (av 10) som er høyest av alle i serien. Spillet kom på steam i 2009, og fikk også da "veldig positive" anmeldelser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fallout 2 på Steam
(en) Fallout 2 på GOG.com
(en) Fallout 2 hos MobyGames
(en) Fallout 2 på Metacritic
(en) Fallout 2 på Internet Movie Database
(en) Fallout 2 på Behind The Voice Actors
(en) Fallout 2 hos Internet Game Database
(en) Fallout 2 hos GameSpot
(en) Fallout 2 hos IGN
(en) Fallout 2 hos VGMdb | Fallout 2: A Post-Nuclear Role Playing Game er et rollespill med åpen verden, utviklet av Black Isle Studios og publisert av Interplay i september 1998. Spillet er oppfølgeren til det originale Fallout. | 10,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NOKUS-reglene | 2023-02-04 | NOKUS-reglene | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norsk skatterett', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | NOKUS-reglene er regler for hvordan norske borgere og selskaper skal beskattes når de er majoritetseiere av økonomiske virksomheter i lavskatteland. Norge praktiserer generelle regler om at norske deltakere i et "Norsk-kontrollert utenlandsk selskap" i et lavskatteland beskattes direkte for det utenlandske selskapets inntekter.
Reglene gjelder utenlandske selskaper som tilsvarer aksjeselskaper o.l., i tillegg til en del formuer som forvaltes i utlandet, typisk truster. Skattlegging skal skje selv om det ikke har vært utdelinger fra det utenlandske selskapet til norske skattebetalere.
Unntak fra NOKUS-beskatning kan være aktuelt der hvor det foreligger en skatteavtale, eller hvis selskapet er hjemmehørende i et EØS-land, dvs. selskapet er reelt etablert i land innenfor EØS-området og driver reell økonomisk virksomhet der.
| NOKUS-reglene er regler for hvordan norske borgere og selskaper skal beskattes når de er majoritetseiere av økonomiske virksomheter i lavskatteland. Norge praktiserer generelle regler om at norske deltakere i et "Norsk-kontrollert utenlandsk selskap" i et lavskatteland beskattes direkte for det utenlandske selskapets inntekter.
Reglene gjelder utenlandske selskaper som tilsvarer aksjeselskaper o.l., i tillegg til en del formuer som forvaltes i utlandet, typisk truster. Skattlegging skal skje selv om det ikke har vært utdelinger fra det utenlandske selskapet til norske skattebetalere.
Unntak fra NOKUS-beskatning kan være aktuelt der hvor det foreligger en skatteavtale, eller hvis selskapet er hjemmehørende i et EØS-land, dvs. selskapet er reelt etablert i land innenfor EØS-området og driver reell økonomisk virksomhet der.
== Referanser == | NOKUS-reglene er regler for hvordan norske borgere og selskaper skal beskattes når de er majoritetseiere av økonomiske virksomheter i lavskatteland. Norge praktiserer generelle regler om at norske deltakere i et "Norsk-kontrollert utenlandsk selskap" i et lavskatteland beskattes direkte for det utenlandske selskapets inntekter. | 10,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalefjerdingen | 2023-02-04 | Dalefjerdingen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Enebakk', 'Kategori:Sider med kart'] | Dalefjerdingen er en bygd i Enebakk kommune i Akershus i Viken fylke. Den ligger sydøst i kommunen. like vest for innsjøen Øyeren.
Ifølge SSB har grunnkretsen Dalefjerdingen 225 innbyggere (2009).
| Dalefjerdingen er en bygd i Enebakk kommune i Akershus i Viken fylke. Den ligger sydøst i kommunen. like vest for innsjøen Øyeren.
Ifølge SSB har grunnkretsen Dalefjerdingen 225 innbyggere (2009).
== Referanser == | Dalefjerdingen er en bygd i Enebakk kommune i Akershus i Viken fylke. Den ligger sydøst i kommunen. | 10,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjordkraft | 2023-02-04 | Fjordkraft | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiloperatører', 'Kategori:Norske kraftselskaper', 'Kategori:Norske teleselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2001'] | Fjordkraft er et konsern bestående av Fjordkraft AS og TrøndelagKraft AS som selger strøm til kunder over hele Norge. Virksomheten er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger og kommuner, samt private- og offentlige bedrifter.
25. april 2017 ble Fjordkraft AS også en leverandør av mobiltelefoni i privatmarkedet. Ett år senere hadde selskapet passert 50 000 mobilkunder. I kvartalspresentasjonen for første kvartal 2020 opplyste Fjordkraft at selskapet hadde 110 000 mobilkunder. Fjordkraft er med det Norges største mobiloperatør uten eget nett.
Fjordkraft ble opprettet 1. april 2001 som et resultat av fusjon mellom BKK Kraftsalg AS og omsetningsvirksomheten i Skagerak Energi AS.
Fra 2020 er Fjordkraft tittelsponsor for Eliteserien i ishockey for menn som administreres av Norges Ishockeyforbund.
| Fjordkraft er et konsern bestående av Fjordkraft AS og TrøndelagKraft AS som selger strøm til kunder over hele Norge. Virksomheten er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger og kommuner, samt private- og offentlige bedrifter.
25. april 2017 ble Fjordkraft AS også en leverandør av mobiltelefoni i privatmarkedet. Ett år senere hadde selskapet passert 50 000 mobilkunder. I kvartalspresentasjonen for første kvartal 2020 opplyste Fjordkraft at selskapet hadde 110 000 mobilkunder. Fjordkraft er med det Norges største mobiloperatør uten eget nett.
Fjordkraft ble opprettet 1. april 2001 som et resultat av fusjon mellom BKK Kraftsalg AS og omsetningsvirksomheten i Skagerak Energi AS.
Fra 2020 er Fjordkraft tittelsponsor for Eliteserien i ishockey for menn som administreres av Norges Ishockeyforbund.
== Eierforhold ==
Fjordkraft Holding ASA ble børstnotert 21. mars 2018. TrøndelagKraft AS eies 100 prosent av Fjordkraft AS.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Fjordkraft er et konsern bestående av Fjordkraft AS og TrøndelagKraft AS som selger strøm til kunder over hele Norge. Virksomheten er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger og kommuner, samt private- og offentlige bedrifter. | 10,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MT_%C2%ABStolt_Sagona%C2%BB | 2023-02-04 | MT «Stolt Sagona» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske tankskip', 'Kategori:Sjøfart i Agder', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1958'] | MT «Stolt Sagona» (1958–83) var et norsk tankskip.
Det hadde byggenummer 513 ved William Hamilton & Co i Glasgow og sjøsatt den 17. april 1958. Lengde, bredde og dypgående er oppgitt til 549' 6", 70' 1" og 30'. Det hadde lastekapasitet 17 928 dødvekttonn.
Kjøper var rederiet H. E. Hansen-Tangens Rederi (grunnlagt 1864) i Kristiansand ved disponent Yngve Hansen-Tangen (1910–77). Skipet er en typisk representant for byens skipsflåte på denne tiden og kristiansandsredernes virksomhet.
| MT «Stolt Sagona» (1958–83) var et norsk tankskip.
Det hadde byggenummer 513 ved William Hamilton & Co i Glasgow og sjøsatt den 17. april 1958. Lengde, bredde og dypgående er oppgitt til 549' 6", 70' 1" og 30'. Det hadde lastekapasitet 17 928 dødvekttonn.
Kjøper var rederiet H. E. Hansen-Tangens Rederi (grunnlagt 1864) i Kristiansand ved disponent Yngve Hansen-Tangen (1910–77). Skipet er en typisk representant for byens skipsflåte på denne tiden og kristiansandsredernes virksomhet.
== Tidslinje ==
17. april 1958. Sjøsatt og døpt til MT «Sagona». Levering i juni 1958.
1967: Ombygget ved Kristiansands Mek. Verksted til kjemikalietankskip og omdøpt til MT «Stolt Sagona»
1972: Solgt til rederiet Giuseppe & Renato Salvatori i Napoli, som endret navnet til MT «Stolt Desiree»
1975: Solgt til Liberian Sea Transport fra Monrovia i Liberia som endret navn til MT «Stolt Dolphin» og dernest til «White Dolphin»
1976: Solgt til Padre Cia. Naviera S.A. (A. Halcoussis & Co.) fra Pireus i Hellas, og omdøpt til Spetsai
1983: Stolt til J. K. Brothers Ltd. i Pakistan for opphugging
== Andre med samme navn ==
Rederiet hadde tidligere eid et skip (1929–56), som fra 1931 het M/T Sagona. Før dette fantes den canadabygde barken Sagona (1882–1903) som ble solgt til Lillesand.
A/S Tangen-Hansen bygde senere MT «Sagona» (1975) (1976–2002), fra 1979 kjent som Osco Sagona, 1982 som Stolt Sagona, 1983 som Stolt Venture, 1987 som Regal Venture og 1989 som Aralda.
== Referanser ==
== Kilder ==
Sagona fra sjohistorie.no
1958 MT SAGONA (KRS206195801) fra skipshistorie.net
Verftshistorie for elven Clyde
Skipsspotting for Sagona
== Eksterne lenker ==
(en) MT Stolt Sagona – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MT «Stolt Sagona» (1958–83) var et norsk tankskip. | 10,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellse | 2023-02-04 | Fjellse | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Flekkefjord'] | Fjellse (også skrevet Fjellsæ og Fjellså) er en tettbyggelse i Flekkefjord kommune, på vestsiden av Lafjorden og ca. tre kilometer sør for sentrum (i luftlinje).Stedet ligger langs en skrånende fjellside, med en regulert elv gjennom. Der går sidevei ned fra veien til ferjesambandet til Hidra. Opprinnelig var der noen få småbruk der, men disse er nedlagt og området er fylt opp med boliger.
Elva, som går fra Skollavannet ble regulert og tatt i bruk til industriformål allerede på slutten av 1800-tallet, da det ble startet stampemølle for filtproduksjon i tillegg til kverning av mel, slik det var vanlig i bygdene. Filtfabrikken var i drift til noen år etter annen verdenskrig. Industrilokalene som ble bygd er ombygd flere ganger, og har rommet flere forskjellige firmaer som har produsert ting som gamasjer, plastbåter m.m.
Grendeskolen er forlengst lagt ned, og elevene transporteres til skolene i sentrum.
År om annet blir innbyggerne bevisste på at en stor fjellknaus i Pollfjellet som ligger tvers over fjorden, har en dyp loddrett fjellsprekk som NGU følger litt med på. Utrasing vil i praksis utslette hele bygda og trolig store deler av bebyggelsen langs vannkanten i Flekkefjorden. Inntil videre er der ikke registrert forskyvninger av betydning.
| Fjellse (også skrevet Fjellsæ og Fjellså) er en tettbyggelse i Flekkefjord kommune, på vestsiden av Lafjorden og ca. tre kilometer sør for sentrum (i luftlinje).Stedet ligger langs en skrånende fjellside, med en regulert elv gjennom. Der går sidevei ned fra veien til ferjesambandet til Hidra. Opprinnelig var der noen få småbruk der, men disse er nedlagt og området er fylt opp med boliger.
Elva, som går fra Skollavannet ble regulert og tatt i bruk til industriformål allerede på slutten av 1800-tallet, da det ble startet stampemølle for filtproduksjon i tillegg til kverning av mel, slik det var vanlig i bygdene. Filtfabrikken var i drift til noen år etter annen verdenskrig. Industrilokalene som ble bygd er ombygd flere ganger, og har rommet flere forskjellige firmaer som har produsert ting som gamasjer, plastbåter m.m.
Grendeskolen er forlengst lagt ned, og elevene transporteres til skolene i sentrum.
År om annet blir innbyggerne bevisste på at en stor fjellknaus i Pollfjellet som ligger tvers over fjorden, har en dyp loddrett fjellsprekk som NGU følger litt med på. Utrasing vil i praksis utslette hele bygda og trolig store deler av bebyggelsen langs vannkanten i Flekkefjorden. Inntil videre er der ikke registrert forskyvninger av betydning.
== Referanser == | Fjellse (også skrevet Fjellsæ og Fjellså) er en tettbyggelse i Flekkefjord kommune, på vestsiden av Lafjorden og ca. tre kilometer sør for sentrum (i luftlinje). | 10,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalmuir | 2023-02-04 | Dalmuir | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Stubber 2018-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:West Dunbartonshire'] | Dalmuir (gaelisk: Dail Mhoire) er en landsby i Skottland og en del av byen Clydebank i West Dunbartonshire.
Dalmuir danner den nordligste delen av Clydebank og har en jernbanestasjon med fem spor på North Clyde-linjen. | Dalmuir (gaelisk: Dail Mhoire) er en landsby i Skottland og en del av byen Clydebank i West Dunbartonshire.
Dalmuir danner den nordligste delen av Clydebank og har en jernbanestasjon med fem spor på North Clyde-linjen. | thumb| | 10,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langemyrterminalen | 2023-02-04 | Langemyrterminalen | ['Kategori:1992 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Godsterminaler i Norge', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Kristiansand', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Agder', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Sørlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1992', 'Kategori:Sider med kart'] | Langemyrterminalen er en godsterminal som ligger i Kristiansand kommune. Terminalen ligger ca. 5 km nord for Kristiansand stasjon og har tilknytning til Sørlandsbanen. Terminalen stod ferdig i 1992 og er den eneste godsterminalen på Sørlandet.
| Langemyrterminalen er en godsterminal som ligger i Kristiansand kommune. Terminalen ligger ca. 5 km nord for Kristiansand stasjon og har tilknytning til Sørlandsbanen. Terminalen stod ferdig i 1992 og er den eneste godsterminalen på Sørlandet.
== Eksterne lenker ==
Langemyrterminalen i Norsk Jernbaneklubbs Stasjonsdatabase | Langemyrterminalen er en godsterminal som ligger i Kristiansand kommune. Terminalen ligger ca. | 10,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austrocynipidae | 2023-02-04 | Austrocynipidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Austrocynipidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter.
Familien omfatter bare én kjent, nålevende art, Austrocynips mirabilis, fra Australia. Denne er antageligvis det mest primitive medlemmet av overfamilien Cynipoidea.
| Austrocynipidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter.
Familien omfatter bare én kjent, nålevende art, Austrocynips mirabilis, fra Australia. Denne er antageligvis det mest primitive medlemmet av overfamilien Cynipoidea.
== Utseende ==
En liten veps. Hodete r nokså lite, antennene lange og trådformede. Kroppen er sammentrykt fra sidene og høyt hvelvet. Beina er ganske lange og slanke. Vingene er store med mer fullstendig årenett enn det som er vanlig hos Cynipoidea. Forvingen har et lite, men tydelig vingemerke (pterostigma), bak dette en lukket celle, i vingens ytre del tre lengdeårer. Bakkroppen er skilt fra forkroppen med en tydelig "vepsetalje" (petiolus). Hunnen har et tynt eggleggingsrør (ovipositor) som stikker litt ut fra bakkroppen.
== Levevis ==
Denne vepsen lever som en parasitoid på larver av sommerfugler som lever på kongler av kransgraner (Araucaria spp.).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe parasittvepser (Parasitica) (parafyletisk)
delgruppe Proctotrupomorpha
Overfamilien Cynipoidea
Familien Austrocynipidae
Austrocynips mirabilis Riek, 1971
== Kilder ==
Austrocynipidae på Tree of life [1]
Riek, E.F. (1971) A new subfamily of cynipoid wasps (Hymenoptera: Cynipoidea) from Australia. Side 107-112 i Asahinas, S.v Gressitt, J.L., Hidaka, Z., Nishida, T. og Nomura, K. (red.) Entomological essays to commemorate the retirement of Professor K. Yasumatsu. Hokuryukan, Tokyo.
== Eksterne lenker ==
(en) Austrocynipidae i Encyclopedia of Life
(en) Austrocynipidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Austrocynipidae hos ITIS
Austrocynipidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Austrocynips mirabilis | 10,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harstad_(by) | 2023-02-04 | Harstad (by) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Bosetninger i Harstad', 'Kategori:Fergesteder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Troms og Finnmark'] | Harstad (nordsamisk: Hárstták) er en by og administrativt senter i Harstad kommune. Med et folketall på omkring 21 000 er byen nest størst i Troms og Finnmark. Harstad ligger nordøst på Hinnøya; der møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning. Byen, som var ladested fra 1904, er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.
| Harstad (nordsamisk: Hárstták) er en by og administrativt senter i Harstad kommune. Med et folketall på omkring 21 000 er byen nest størst i Troms og Finnmark. Harstad ligger nordøst på Hinnøya; der møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning. Byen, som var ladested fra 1904, er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.
== Kultur ==
Harstad kalles ofte for kulturbyen i nord, og er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge, som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans. Harstad kulturhus stod ferdig i 1992.
Harstad, som feiret hundre år som by i 2004, har følgende vennskapsbyer:
Helsingør
Kirovsk
Umeå
VasaI 2016 tok ordføreren i Barnstaple i England initiativ til å knytte til seg Harstad som vennskapsby. Barnstaple er hovedbase for Royal Marines, som i mange år har hatt øvelser ved Alliert treningssenter på Åsegarden i Harstad.
=== Severdigheter ===
Trondenes kirke og Trondenes Historiske Senter
«Anna Rogde», verdens eldste seilende skonnert
Grottebadet, badeanlegg/svømmehall
Harstad kirke, fra 1958
Kanebogen kirke, fra 1999Harstad er også kjent for sine turområder, spesielt sentrumsnære Folkeparken. Der finner en milevis med turstier og lysløyper, alle oppkjørt om vinteren til skibruk; dessuten er idylliske Grunnvannet er et populært turmål, hvor man kan bade i rimelige temperaturer når godværet har stått på en stund om sommeren.
== Historie ==
Rikard Kaarbø regnes som byens grunnlegger på grunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla Harstad Mekaniske Verksted i 1895, og siden da har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling.
== Kommunikasjon ==
Hver morgen møtes den nord- og sørgående Hurtigruten i Harstad.
Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning.
Hurtigbåter går mellom Harstad og Tromsø, Finnsnes, Senja m.fl.
Det er en fergeforbindelse mellom Stangnes i Harstad og Sørrollnes på Rolla.
Helikopter-selskapet Heli-Team er lokalisert i Harstad.
== Bydeler ==
Bergseng, Blåbærhaugen, Trondenes, Sama, Harstadåsen, Eineberget, Skaret, Sentrum, Heggen, Seljestad, Harstadbotn, Grønnebakkan, Gangsås, Stangnes, Åsby, Kanebogen, Medkila, Holtet, Breivika og Ruggevika.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harstad (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Destination Harstad offisiell turistinformasjon
Folkeparken i Harstad lokalhistoriewiki.no | Holtet er en bydel i Harstad i Troms. Den ligger mellom Medkila og Breivika, rundt fem kilometer sør for Harstad sentrum. | 10,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Thorn | 2023-02-04 | Finn Thorn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dominikanere', 'Kategori:Norske katolske prester', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Finn Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. september 1998 i Oslo) var en katolsk prest tilknyttet dominikanerordenen. Han var den første norske dominikaner etter reformasjonen, og virket i Oslo siden 1939.
Han begynte på en utdannelse i teologi som ville ha ført han inn i den lutherske prestestand, men konverterte i 1928 og trådte inn i dominikanerordenen i Frankrike i 1932. Han deltok aktivt kulturdebatten i Norge, og skrev også en rekke bøker, blant annet Sigrid Undset: Kristentro og kirkesyn (1975) og den mer selvbiografiske Luther i mitt liv som katolikk (1983).
| Finn Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. september 1998 i Oslo) var en katolsk prest tilknyttet dominikanerordenen. Han var den første norske dominikaner etter reformasjonen, og virket i Oslo siden 1939.
Han begynte på en utdannelse i teologi som ville ha ført han inn i den lutherske prestestand, men konverterte i 1928 og trådte inn i dominikanerordenen i Frankrike i 1932. Han deltok aktivt kulturdebatten i Norge, og skrev også en rekke bøker, blant annet Sigrid Undset: Kristentro og kirkesyn (1975) og den mer selvbiografiske Luther i mitt liv som katolikk (1983).
== Referanser == | Finn Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. | 10,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svatsum | 2023-02-04 | Svatsum | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Gausdal', 'Kategori:Bygder i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart'] | Svatsum (uttales «Svastom» på folkemunne) er ei bygd som ligger i Gausdal kommune i Innlandet. Bygda tilhører dalføret Vestre Gausdal og er delt i to grender: Øvre Svatsum og Nedre Svatsum. Den er spesielt kjent for de årlige Svatsumdågån. Svatsum har barnehage, to grendehus, butikk med døgnåpent bensinutsalg, kiosk, elektrisitetsverk og kirke. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk.
Frem til 2010 var det også barneskole i Svatsum, men på tross av sterke protester fra bygdefolket la politikerne ned Svatsum skule. Skolebygget som blant annet inneholder svømmebasseng, gymsal, bibliotek og barnehage drives nå av foreningen Svatsum Arena. Det leies ut til ulike trimgrupper, selskaper, privatpersoner, lag og foreninger.
Den eldste kjente skrivemåten av stedsnavnet Svatsum stammer helt i fra 1344, da det het Svartsheimr.
| Svatsum (uttales «Svastom» på folkemunne) er ei bygd som ligger i Gausdal kommune i Innlandet. Bygda tilhører dalføret Vestre Gausdal og er delt i to grender: Øvre Svatsum og Nedre Svatsum. Den er spesielt kjent for de årlige Svatsumdågån. Svatsum har barnehage, to grendehus, butikk med døgnåpent bensinutsalg, kiosk, elektrisitetsverk og kirke. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk.
Frem til 2010 var det også barneskole i Svatsum, men på tross av sterke protester fra bygdefolket la politikerne ned Svatsum skule. Skolebygget som blant annet inneholder svømmebasseng, gymsal, bibliotek og barnehage drives nå av foreningen Svatsum Arena. Det leies ut til ulike trimgrupper, selskaper, privatpersoner, lag og foreninger.
Den eldste kjente skrivemåten av stedsnavnet Svatsum stammer helt i fra 1344, da det het Svartsheimr.
== Svatsumdågån ==
Siden 1998 har det årlig blitt arrangert Svatsumdågån («Svastomsdågån») i Svatsum. Det foregår som regel den siste helga i august. Svatsumdågån innledes med konsert i jettegrytene i Helvete fredag, med vanlig martnaauksjoner og fest lørdag. Dagene avsluttes søndag med ulike aktiviteter.
Det har vært flere kjente artister som har opptrådt i Helvete i forbindelse med Svatsumdågån: Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen, Bukkene Bruse, Lomsk, Jonas Fjeld, Ole Paus, Odd Nordstoga, Rita Eriksen, Triumvir, Ronni Le Tekrø, Kristin Sevaldsen.
Ansvarlig for arrangementet er Svatsum Vel.
== Kjente folk fra Svatsum ==
Brynhild Marie Foss, lokalpolitiker (SP).
Knut Rasmussen Nordgaarden, bedre kjent som «Vis-Knut».
Ingemund Peterson (Pettersen), utvandret til USA og døde 110 år gammel.
== Bilder ==
== Se også ==
Svatsum kirke
Liste over gårder i Svatsum
Helvete
Gausdal kommune
Gausdal vestfjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Svatsum Arena
Barnehagen i Svatsum
Joker Svatsum
Jettegrytene Helvete | Svatsum (uttales «Svastom» på folkemunne) er ei bygd som ligger i Gausdal kommune i Innlandet. Bygda tilhører dalføret Vestre Gausdal og er delt i to grender: Øvre Svatsum og Nedre Svatsum. | 10,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengzhong_(Xining) | 2023-02-04 | Chengzhong (Xining) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Qinghai'] | Chengzhong (kinesisk: 城中区; pinyin: Chéngzhōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 10,5 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
| Chengzhong (kinesisk: 城中区; pinyin: Chéngzhōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 10,5 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Chengzhong (kinesisk: 城中区; pinyin: Chéngzhōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 10,5 km² og teller 150 000 innbyggere (2004). | 10,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengxi | 2023-02-04 | Chengxi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Qinghai'] | Chengxi (城西区;pinyin: Chéngxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 79 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
| Chengxi (城西区;pinyin: Chéngxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 79 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside
Informasjonsside | Chengxi (城西区;pinyin: Chéngxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 79 km² og teller 210 000 innbyggere (2004). | 10,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Helle | 2023-02-04 | Sigurd Helle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske topografer', 'Kategori:Personer fra Valle kommune', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sigurd Gunnarson Helle (født 6. september 1920 i Hylestad i Setesdal, død 21. april 2013) var en norsk topograf og polarforsker.
Han ledet gjennomføringen av den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 til Dronning Maud Land etter at Polarinstituttes leder Harald Ulrik Sverdrup hadde stått for forberedelsene.
Han ble utdannet cand. mag. ved Universitetet i Oslo i 1948 og ble året etter ansatt som landmåler ved Norsk Polarinstitutt. Frem til 1985 deltok han i feltarbeid innen astronomiske posisjonsbestemmelser, triangulering, jordmagnetisme og tidevannsmålinger.
| Sigurd Gunnarson Helle (født 6. september 1920 i Hylestad i Setesdal, død 21. april 2013) var en norsk topograf og polarforsker.
Han ledet gjennomføringen av den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 til Dronning Maud Land etter at Polarinstituttes leder Harald Ulrik Sverdrup hadde stått for forberedelsene.
Han ble utdannet cand. mag. ved Universitetet i Oslo i 1948 og ble året etter ansatt som landmåler ved Norsk Polarinstitutt. Frem til 1985 deltok han i feltarbeid innen astronomiske posisjonsbestemmelser, triangulering, jordmagnetisme og tidevannsmålinger.
== Utmerkelser ==
Sigurd Helle ble i 1989 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Helle ble også tildelt Antarktismedaljen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Vidar Hisdal: «Sigurd Helle 75 år», i Polarboken 1995–96
== Eksterne lenker ==
Sigurd Helle Norsk Polarhistorie | Sigurd Gunnarson Helle (født 6. september 1920 i Hylestad i Setesdal, død 21. | 10,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hartmark_Consulting | 2023-02-04 | Hartmark Consulting | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske konsulentselskaper', 'Kategori:Opphør i 2013', 'Kategori:Selskaper etablert i 1928', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Hartmark Consulting AS (stiftet i 1928) var et norsk konsulentselskap som arbeidet innen forretningsområdene strategi, organisasjonsdesign og prestasjonsledelse. Hartmark ble kåret til Årets Konsulentselskap av Konsulentguiden i 2007. Hartmark Consulting ble i 2013 kjøpt av Varde Consulting, og drives i dag under navnet Varde Hartmark og er en del av Vardegruppen. | Hartmark Consulting AS (stiftet i 1928) var et norsk konsulentselskap som arbeidet innen forretningsområdene strategi, organisasjonsdesign og prestasjonsledelse. Hartmark ble kåret til Årets Konsulentselskap av Konsulentguiden i 2007. Hartmark Consulting ble i 2013 kjøpt av Varde Consulting, og drives i dag under navnet Varde Hartmark og er en del av Vardegruppen. | Hartmark Consulting AS (stiftet i 1928) var et norsk konsulentselskap som arbeidet innen forretningsområdene strategi, organisasjonsdesign og prestasjonsledelse. Hartmark ble kåret til Årets Konsulentselskap av Konsulentguiden i 2007. | 10,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibaliidae | 2023-02-04 | Ibaliidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Ibaliidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter, trolig for det meste bartrevepser (Siricidae) og Anaxyelidae. De er regnet for å være en svært primitiv gruppe med mange opprinnelige trekk for stilkvepser. Selv om de er regnet for å være en svært gammel gruppe, kjenner man likevel ingen fossiler av dem.
Det er beskrevet 20 arter, men man regner med at det finnes ca. 50 i verden, tre er funnet i Europa og det er påvist én art i Norge.
| Ibaliidae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter, trolig for det meste bartrevepser (Siricidae) og Anaxyelidae. De er regnet for å være en svært primitiv gruppe med mange opprinnelige trekk for stilkvepser. Selv om de er regnet for å være en svært gammel gruppe, kjenner man likevel ingen fossiler av dem.
Det er beskrevet 20 arter, men man regner med at det finnes ca. 50 i verden, tre er funnet i Europa og det er påvist én art i Norge.
== Utseende ==
Middelsstore (10 – 20 mm), slanke vepser som lettest kjennes på bakkroppen som er kraftig sammentrykt fra sidene, nærmest knivskarp. De er blant de største medlemmene av gruppen Cynipoidea. Blankt svarte, rødlige eller gule og svarte. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede og består av 13 ledd hos hunnen, 15 hos hannen. Forkroppen (thorax) er noe sammentrykt, smal, midtfeltet smalt trapesformet og tydelig avgrenset. For- og mellombeina er nokså korte og spinkle, bakbeina lange og kraftige. Bakbeinas første tarseledd er mer enn dobbelt så langt som de andre fire leddene til sammen. Vingene er temmelig lange og smale, med markert, mørkt vingemerke (pterostigma) og gjerne mørke flekker, tydelige årer, to lengdeårer nær vingespissen. Bakkroppen er avlang, sammentrykt, nærmest knivformet og blank, hunnen har et nokså langt, tynt eggleggingsrør.
== Levevis ==
Ibaliidene er parasitoider, larvene snylter på larver av plantevepser (Symphyta), mest larvene til trevepser (Siricidae og Anaxyelidae) som lever inne i ved. De er endoparasitoider, det vil si at parasitt-larven lever inne i vertslarven. Larveutviklingen tar to til fem år.Den norske arten Ibalia rufipes er parasitt på bartrevepser. Ved hjelp av luktesans oppsøker og finner hunnen eggleggningshullene til vertsdyret. Hun legger ett egg i hvert hull.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Artstallene følger
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe parasittvepser (Parasitica) (parafyletisk)
delgruppe Proctotrupomorpha
Overfamilien Cynipoidea
Familien Ibaliidae
Underfamilien Eileenellinae
Slekten Eileenella Fergusson, 1992 - én art, Ny-Guinea
Slekten Heteribalia Sakagami - fem arter
Underfamilien Ibaliinae
Slekten Ibalia Latreille, 1802 - 14 arter
Ibalia leucospoides (Hochenwart, 1785) – funnet i Sverige og Finland
Ibalia rufipes Cresson, 1879 [syn: Ibalia drewseni] – finnes i Norge, Sverige, Danmark, Finland
Ibalia jakowlewi Jacobson, 1899 – Finland, Mellom-Europa
Underfamilien Proibaliinae - fossil
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nordlander, G., Liu, Z. & Ronquist, F. (2003) Phylogeny and historical biogeography of the cynipoid wasps of the family Ibaliidae (Hymenoptera). Systematic Entomology 21(2): 151-166. html
Hansen, Lars Ove. (2010) The family Ibaliidae (Hymenoptera, Cynipoidea) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 57, side 139-141.
Spradbery, J.P. (1970) The biology of Ibalia drewseni Borries (Hymenoptera: Ibaliidae), a parasite of siricid woodwasps. Proceedings of the Royal Entomological Society of London (A) 45, side 104-113.
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. html
== Eksterne lenker ==
(en) Ibaliidae i Encyclopedia of Life
(en) Ibaliidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ibaliidae hos Artsdatabanken
(sv) Ibaliidae hos Dyntaxa
(en) Ibaliidae hos Fauna Europaea
(en) Ibaliidae hos Fossilworks
(en) Ibaliidae hos ITIS
(en) Ibaliidae hos NCBI
(en) Kategori:Ibaliidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ibaliidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Ibaliidae på Tree of life
Bilde av nordamerikanske arter
Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. | * Eileenella | 10,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjur_Dagestad | 2023-02-04 | Sjur Dagestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ringsaker kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Sjur Dagestad (født 6. mai 1961 i Oslo) er professor emeritus. Han er gründer av innovasjonsselskapet Innoco AS.
Han har vært Professor II i Innovasjon ved NTNU, professor II i Innovasjon ved Høgskolen i Sør-Østnorge samt professor II i Innovasjon ved Høgskolen på Gjøvik, innovasjonsdirektør/utviklingssjef i Tomra Systems ASA (Panteautomater), utviklingssjef i HTS (Bilbarnestoler) og FoU-direktør i Auragruppen (Ventilasjon). Dagestad og Ødemark var første vinnere av Reodorprisen. Sammen med Odd Christer Solberg drev han gruvekompaniet SODA. Dagestad har skrevet en rekke bøker innen innovasjon, så som Vekstbedriften, Innovasjon i praksis, Innovatører i praksis og Innovasjon i offentlig sektor. Han har også skrevet barnebøker (Martin og boblemaskinen, Det grusomme som skjedde bak kongens kjøleskap, En pluss en er fire tre).
Dagestad er aktiv foredragsholder og lager også skulpturer.
| Sjur Dagestad (født 6. mai 1961 i Oslo) er professor emeritus. Han er gründer av innovasjonsselskapet Innoco AS.
Han har vært Professor II i Innovasjon ved NTNU, professor II i Innovasjon ved Høgskolen i Sør-Østnorge samt professor II i Innovasjon ved Høgskolen på Gjøvik, innovasjonsdirektør/utviklingssjef i Tomra Systems ASA (Panteautomater), utviklingssjef i HTS (Bilbarnestoler) og FoU-direktør i Auragruppen (Ventilasjon). Dagestad og Ødemark var første vinnere av Reodorprisen. Sammen med Odd Christer Solberg drev han gruvekompaniet SODA. Dagestad har skrevet en rekke bøker innen innovasjon, så som Vekstbedriften, Innovasjon i praksis, Innovatører i praksis og Innovasjon i offentlig sektor. Han har også skrevet barnebøker (Martin og boblemaskinen, Det grusomme som skjedde bak kongens kjøleskap, En pluss en er fire tre).
Dagestad er aktiv foredragsholder og lager også skulpturer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Sjur Dagestad i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Sjur Dagestad i BIBSYS | Sjur Dagestad (født 6. mai 1961 i Oslo) er professor emeritus. | 10,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjering | 2023-02-04 | Bjering | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere norske bilprodusenter'] | Bjering var et norsk bilmerke som ble produsert fra 1920-1926. Antall produserte biler er uklart, men var antagelig 6 biler.
Bilen ble konstruert av Hans Christian Bjering på Gjøvik. En liten serie på antagelig 4 biler ble produsert av firmaet hans A/S Autoslæde i 1920-1921. Bredden var bare 1 meter. Den var en toseter, konstruert etter tandem-prinsippet (et sete foran og et bak). Den var tilpasset kjøring på smale vinterveier og i sledespor. Motoren var en luftkjølt V-4 på 2010 cm² plassert mellom setene. Føreren satt bakerst over drivhjulene. Karosseriet var av tre. Den var også utstyrt med en snøplog av tre. Framhjulene kunne byttes ut med meier.
I 1923-1925 ble ytterligere 2 biler bygget ved Raufoss Patronfabrik etter kontrakt med Forsvarsdepartementet. Disse hadde bakmontert rekkemotor og var bygd i aluminium.
Forbedrede snøploger gjorde at behovet for en slik bil falt bort, og reell serieproduksjon kom aldri i gang.
| Bjering var et norsk bilmerke som ble produsert fra 1920-1926. Antall produserte biler er uklart, men var antagelig 6 biler.
Bilen ble konstruert av Hans Christian Bjering på Gjøvik. En liten serie på antagelig 4 biler ble produsert av firmaet hans A/S Autoslæde i 1920-1921. Bredden var bare 1 meter. Den var en toseter, konstruert etter tandem-prinsippet (et sete foran og et bak). Den var tilpasset kjøring på smale vinterveier og i sledespor. Motoren var en luftkjølt V-4 på 2010 cm² plassert mellom setene. Føreren satt bakerst over drivhjulene. Karosseriet var av tre. Den var også utstyrt med en snøplog av tre. Framhjulene kunne byttes ut med meier.
I 1923-1925 ble ytterligere 2 biler bygget ved Raufoss Patronfabrik etter kontrakt med Forsvarsdepartementet. Disse hadde bakmontert rekkemotor og var bygd i aluminium.
Forbedrede snøploger gjorde at behovet for en slik bil falt bort, og reell serieproduksjon kom aldri i gang.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertheau, Øistein/Stokke, Christian: Made in Norway? Historien om bilproduksjon i Norge; NTM 1991 ISBN 82-90115-24-5. Artikkel om Bjering side 78-88.
== Eksterne lenker ==
Bilrim.no – Bjering
Oppland Arbeiderblad – Raufoss-bil på Frankfurt-utstillingen | Bjering var et norsk bilmerke som ble produsert fra 1920-1926. Antall produserte biler er uklartBertheau/Stokke (1991) side 80, men var antagelig 6 biler. | 10,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rullemann_og_Hilleborg | 2023-02-04 | Rullemann og Hilleborg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske folkeviser'] | Rullemann og Hilleborg er en norsk variant av en folkevise som finnes i store deler av Europa. I Norge kalles visa også Svein Nordmann eller Kvinnemorderen. I TSB katalogen er den registrert som D 411.
| Rullemann og Hilleborg er en norsk variant av en folkevise som finnes i store deler av Europa. I Norge kalles visa også Svein Nordmann eller Kvinnemorderen. I TSB katalogen er den registrert som D 411.
== Handling ==
En ridder kommer til en jomfru og overtaler henne til å rømme med seg. Etter en stund stopper de og han begynner å grave en grav. Graven er til henne, sier han. Han har tidligere drept sju eller ni jomfruer og gravlagt dem her. Hun ber om å få lov til å lyske ham før hun skal dø, og han går med på det dersom hun kan love at hun ikke vil drepe ham om han skulle sovne. Hun lover det. Under lyskingen sovner han og hun binder ham på hender og føtter. Deretter vekker hun ham og dreper ham med kniven sin.
== Eksempel ==
M.B. Landstad, Norske Folkeviser 1853, s. 567 og 571
== Litteratur ==
Iivar Kemppinene, The Ballad of Lady Isabel and the False Knight, Helsingi 1954 (En god oversikt over den europeiske spredningen av visa)
Holger Olof Nygard, The Ballad of Heer Halewijn, its form and Variationes in Western Europe: A Study of the History and Nature of a Ballad Tradition. Helsinki 1958 (FF Comunications No 169)
Stefaan Top, Sir Halewijn in Flemish Oral and Printed Tradition. I Bengt R. Jonsson (ed.) The Stockholm Ballad Conference 1991, Stockholm 1992, s. 105 – 118 | Rullemann og Hilleborg er en norsk variant av en folkevise som finnes i store deler av Europa. I Norge kalles visa også Svein Nordmann eller Kvinnemorderen. | 10,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Johan_Thue | 2023-02-04 | Helge Johan Thue | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 1. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jusprofessorer', 'Kategori:Personer fra Balestrand kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Helge Johan Thue (født 20. august 1937 i Balestrand, død 1. oktober 2010) var en norsk jurist og forsker innen internasjonal rett og komparativ rett. Han var dr.juris og emeritert professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Thue tok juridisk embetseksamen ved UiO i 1964 og tok deretter en mastergrad i komparativ rett ved Columbia University i New York. Han arbeidet deretter i Universitetsforlaget og som dommer i Hålogaland lagmannsrett. Thue var knyttet til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo over en tredveårsperiode, før han gikk over til en stilling ved Universitetet i Bergen høsten 2003.Thue tok doktorgraden ved UiO i 1984. Doktoravhandlingen ble senere utgitt i bokform, med tittelen Samliv og sameie: husarbeid og sammenblandet økonomi som grunnlag for sameie mellom ektefeller og mellom parter i avtalt samliv (1983). Deler av materialet hadde tidligere blitt utgitt i boken Hans ekteskap – og hennes: en kritisk analyse av ekteskapet og ekteskapslovgivningen (1978).
| Helge Johan Thue (født 20. august 1937 i Balestrand, død 1. oktober 2010) var en norsk jurist og forsker innen internasjonal rett og komparativ rett. Han var dr.juris og emeritert professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Thue tok juridisk embetseksamen ved UiO i 1964 og tok deretter en mastergrad i komparativ rett ved Columbia University i New York. Han arbeidet deretter i Universitetsforlaget og som dommer i Hålogaland lagmannsrett. Thue var knyttet til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo over en tredveårsperiode, før han gikk over til en stilling ved Universitetet i Bergen høsten 2003.Thue tok doktorgraden ved UiO i 1984. Doktoravhandlingen ble senere utgitt i bokform, med tittelen Samliv og sameie: husarbeid og sammenblandet økonomi som grunnlag for sameie mellom ektefeller og mellom parter i avtalt samliv (1983). Deler av materialet hadde tidligere blitt utgitt i boken Hans ekteskap – og hennes: en kritisk analyse av ekteskapet og ekteskapslovgivningen (1978).
== Privatliv ==
Thue var gift med filosofen Nina Karin Monsen. Fra sitt første ekteskap var han far til dommer Yngvild Thue og statsadvokat Ola Helge Thue, og bror til Johs. B. Thue og Sigmund Thue.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Helge Johan Thue i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Helge Johan Thue i BIBSYS | Helge Johan Thue (født 20. august 1937 i Balestrand, død 1. | 10,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_R%C3%B8il | 2023-02-04 | Kristoffer Røil | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske IT-gründere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Kristoffer Røil (født 11. november 1984) er en norsk gründer og entreprenør som særlig arbeider innen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Han startet det norske selskapet Telipol i 2005, en leverandør av mobiltelefoni, bredbånd og bredbåndstelefoni i det norske markedet. I november 2018 solgte han Telipols 15 000 mobilkunder til Hudya Group.I 2011 etablerte Røil bilforhandleren Auto Tjuvholmen. Overskuddet fra Auto Tjuvholmen har blitt til investeringsselskapet Tjuvholmen Ventures, som har investert i 20-30 selskaper både i Norge og USA - deriblant Nabobil og Nettbil.Sammen med Alexander Hagerup og Rune Løyning, stiftet Røil selskapet Vic.ai i januar 2017 i USA.
| Kristoffer Røil (født 11. november 1984) er en norsk gründer og entreprenør som særlig arbeider innen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Han startet det norske selskapet Telipol i 2005, en leverandør av mobiltelefoni, bredbånd og bredbåndstelefoni i det norske markedet. I november 2018 solgte han Telipols 15 000 mobilkunder til Hudya Group.I 2011 etablerte Røil bilforhandleren Auto Tjuvholmen. Overskuddet fra Auto Tjuvholmen har blitt til investeringsselskapet Tjuvholmen Ventures, som har investert i 20-30 selskaper både i Norge og USA - deriblant Nabobil og Nettbil.Sammen med Alexander Hagerup og Rune Løyning, stiftet Røil selskapet Vic.ai i januar 2017 i USA.
== Referanser == | | fsted = Oslo | 10,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8mat | 2023-02-04 | Sjømat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjømat'] | Sjømat er mat som kommer fra dyr og planter som lever i havet eller i innsjøer. Alle typer sjømat er en nyttig kilde til vitaminer og mineraler som er nyttige for kroppen.
| Sjømat er mat som kommer fra dyr og planter som lever i havet eller i innsjøer. Alle typer sjømat er en nyttig kilde til vitaminer og mineraler som er nyttige for kroppen.
== Norsk sjømat ==
Norge har tradisjoner med sjømat som strekker seg mange tusen år tilbake, og er verdens nest største eksportør av sjømat. I 2017 ble det eksportert 2,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 94,5 milliarder kroner. Med sin 101 000 km lange kystlinje (øyer medregnet) er Norge svært godt egnet for både fiske og havbruk. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. I tillegg til fisk og skalldyr blir også enkelte tang- og taresorter benyttet som råstoff.
== Næringsinnhold ==
Næringsinnholdet i sjømat varierer sterkt fra art til art. Torsk for eksempel, som er en mager fisk som er en god proteinkilde, inneholder store mengder av vitaminen B12 og selen. Mens for eksempel laks, som er en fet fisk, inneholder omega-3-fettsyrer og er rik på de fettløselige vitaminene A og D. Omega-3 er viktig for ulike celler i kroppen, de har en gunstig effekt i forhold til hjerte- og karsykdommer, og oppbygging av immunforsvaret. Skalldyr som blåskjell og østers inneholder jern, selen og vitamin B12.
== Se også ==
Fisk
Skalldyr
Tang
Fiske, havbruk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Seafood – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Seafood – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Søkbar digitalkopi av Kristian Fredrik Wiborgs Mat fra sjøen (1980)
Søkbar digitalkopi av Sissel Horndals Ro, ro til fiskeskjær : kokekunst med fisk og sjømat (1998)
Søkbar digitalkopi av Aase Strømstads Fisk til hverdag og fest (1998)
Søkbar digitalkopi av Yngve Ekerns Himmelsk fra havet : skalldyr, skjell, fisk (1998)
Søkbar digitalkopi av Otto Giskeødegårds Produksjonslære for fiskeindustrien (1998)
Se kart for advarsler mot sjømat på Miljøstatus.no | Norsk Sjømat er et populærvitenskapelig blad som omhandler fiskeri- og havbruksnæringen. Bladet utgis av Norske Sjømatbedrifters Landsforening, med 6 nummer pr år. | 10,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vratislav_Petr%C3%A1%C4%8Dek | 2023-02-04 | Vratislav Petráček | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra České Budějovice', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Vratislav Petráček (født 22. februar 1910 i České Budějovice) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Han var med i to OL og et turn-VM.
Hans første OL var i 1936, her fikk han 4.-plass i lagkonkurransen som beste resultat. Tyskland vant denne konkurransen. Hans beste individuelle plasseringer ble 12.-plass i ringer og 16.-plass i skranke. I neste OL, i 1948 i London, kom det tsjekkoslovakiske laget på 6.-plass i lagkonkurransen. Hans beste individuelle plassering denne gangen på 25.-plass i ringer.
I VM-sammenheng har han tre medaljer fra VM i 1938. Tsjekkoslovakia vant gull i lagkonkurransen, med Petráček på laget. Individuelt fikk sølv i bøylehest og bronse i ringer.
| Vratislav Petráček (født 22. februar 1910 i České Budějovice) er en tidligere tsjekkoslovakisk turner. Han var med i to OL og et turn-VM.
Hans første OL var i 1936, her fikk han 4.-plass i lagkonkurransen som beste resultat. Tyskland vant denne konkurransen. Hans beste individuelle plasseringer ble 12.-plass i ringer og 16.-plass i skranke. I neste OL, i 1948 i London, kom det tsjekkoslovakiske laget på 6.-plass i lagkonkurransen. Hans beste individuelle plassering denne gangen på 25.-plass i ringer.
I VM-sammenheng har han tre medaljer fra VM i 1938. Tsjekkoslovakia vant gull i lagkonkurransen, med Petráček på laget. Individuelt fikk sølv i bøylehest og bronse i ringer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vratislav Petráček – Olympedia
(en) Vratislav Petráček – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Vratislav Petráček – Tsjekkias olympiske komité | }} | 10,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J.P._Holan | 2023-02-04 | J.P. Holan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1894', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1825', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Ordførere i Nedre Stjørdal', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune'] | Johan Peter Pedersen Holan (født 31. mars 1825 på Skatval i Trøndelag, død 4. juli 1894 samme sted) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han var Nedre Stjørdals ordfører 1858–1860.
Han var sønn av gårdbruker Peder (Per) Pedersen Holan og hustru Anna Malena Larsdatter Fløan. På morssiden var han fetter av Lars Larsen Fløan, som var far til Johan L. Fløan. J.P. Holan tok over slektsgården Nedre Holan (Ner-Holan) på Skatval i 1846. Han giftet seg i 1852 med Bolette Oline Johnsdatter Rømo; de fikk fire barn. J.P. Holan var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1854–1861 og ordfører 1858–1860. I 1881 solgte han gården til søstersønnen, klokker Søren Fiskvik, men tok unna husmannsplassen Holholtet, som han fikk skyldsatt. Han bodde med ektefellen på Holholtet resten av sitt liv.
På sine eldre dager (fra 1889) skrev han en protokoll over gårder og gårdbrukere i bygda, Historisk-geografiske optegnelser for Skatvolds sogn efter matr.nr. orden. Denne ble aldri utgitt, men var hovedkilde til Olav Røkkes bygdebok fra 1954.
J.P. Holans gate på Stjørdalshalsen er oppkalt etter ham.
| Johan Peter Pedersen Holan (født 31. mars 1825 på Skatval i Trøndelag, død 4. juli 1894 samme sted) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Han var Nedre Stjørdals ordfører 1858–1860.
Han var sønn av gårdbruker Peder (Per) Pedersen Holan og hustru Anna Malena Larsdatter Fløan. På morssiden var han fetter av Lars Larsen Fløan, som var far til Johan L. Fløan. J.P. Holan tok over slektsgården Nedre Holan (Ner-Holan) på Skatval i 1846. Han giftet seg i 1852 med Bolette Oline Johnsdatter Rømo; de fikk fire barn. J.P. Holan var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1854–1861 og ordfører 1858–1860. I 1881 solgte han gården til søstersønnen, klokker Søren Fiskvik, men tok unna husmannsplassen Holholtet, som han fikk skyldsatt. Han bodde med ektefellen på Holholtet resten av sitt liv.
På sine eldre dager (fra 1889) skrev han en protokoll over gårder og gårdbrukere i bygda, Historisk-geografiske optegnelser for Skatvolds sogn efter matr.nr. orden. Denne ble aldri utgitt, men var hovedkilde til Olav Røkkes bygdebok fra 1954.
J.P. Holans gate på Stjørdalshalsen er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Olav Røkke: Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie, band IV, «Skatval Herad» (1954), s. 6 og 105
Olav Vinge (red.): Skatval : Gårds- og slektshistorie, bind I (2000), s. 136–138 | Johan Peter Pedersen Holan (født 31. mars 1825 på Skatval i Trøndelag, død 4. | 10,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liopteridae | 2023-02-04 | Liopteridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Liopteridae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter, trolig for det meste vedlevende biller. Man kjenner 143 nålevende arter, de fleste er tropiske, dessuten omfatter familien to grupper som bare er kjent fra fossiler.
| Liopteridae er en familie av stilkvepser. De er beslektet med gallvepser (Cynipidae) men i motsetning til disse er de parasitoider som snylter på andre insekter, trolig for det meste vedlevende biller. Man kjenner 143 nålevende arter, de fleste er tropiske, dessuten omfatter familien to grupper som bare er kjent fra fossiler.
== Utseende ==
Små (gjerne 1 – 2 mm), svarte vepser, flattrykte fra sidene. Hodet er større enn hos de fleste andre Cynipoidea, med nokså små fasettøyne. Antennene er lange og trådformede. Beina er slanke. Vingene er forholdsvis små, gjerne melkeaktige, med et tydelig vingemerke (pterostigma) og et mørkt tverrbånd. Bakkroppen er høyt hvelvet, hunnens eggleggingsrør tynt og middels langt.
== Levevis ==
Liopteridene er parasitoider, larvene snylter på larver av praktbiller og bartrevepser som lever inne i ved. De er endoparasitoider, det vil si at parasitt-larven lever inne i vertslarven. De fleste er tropiske.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe parasittvepser (Parasitica) (parafyletisk)
delgruppe Proctotrupomorpha
Overfamilien Cynipoidea
Familien Liopteridae Ashmead, 1895
Dallatorrellinae Kieffer
slekten Dallatorrella Kieffer, 1911 - 11 arter
slekten Mesocynips Cameron, 1903 - én art
Goeraniinae Liu & Engel, 2007 - fossil art
slekten Goerania Liu & Engel, 2007 - én art
Liopterinae Ashmead, 1895
slekten Liopteron Perty, 1833 - 10 arter
slekten Peras Westwood, 1874 - 10 arter
slekten Pseudibalia Kieffer, 1911 - 15 arter
Mayrellinae Hedicke
slekten Kiefferiella Ashmead, 1903 - 3 arter
slekten Paramblynotus Cameron, 1908 - 105 arter
Oberthuerellinae Kieffer
slekten Oberthuerella Saussure, 1890 - 18 arter
slekten Tessmannella Hedicke, 1912 - 6 arter
slekten Xenocynips Kieffer, 1910 - 3 arter
Proliopterinae Liu & Engel, 2007 - fossil art
slekten Proliopteron Liu & Engel, 2007
== Kilder ==
Liopteridae på Tree of life [1]
Ronquist, F. (1995) Phylogeny and classification of the Liopteridae, an archaic group of cynipoid wasps (Hymenoptera). Entomologica scandinavica, supplement 46: 1-74.
== Eksterne lenker ==
(en) Liopteridae i Encyclopedia of Life
(en) Liopteridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Liopteridae hos Fossilworks
(en) Liopteridae hos ITIS
(en) Liopteridae hos NCBI
(en) Kategori:Liopteridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Liopteridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Afrikanske Liopteridae, fra waspweb: [2] | * Dallatorrellinae | 10,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politikk%C3%A5ret_1921 | 2023-02-04 | Politikkåret 1921 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politikk i 1921', 'Kategori:Politikkår'] | Politikkåret 1921 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1921.
| Politikkåret 1921 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1921.
== Hendelser ==
26. januar – Kvinner får stemmerett i Sverige
3. februar – NSDAP holdt sitt første store massemøte i Zirkus Krone i München.
23. februar – Hjalmar Branting etterfølger Oscar von Sydow som Sveriges statsminister.
25. februar – Georgia blir en sovjetrepublikk
4. mars – Warren G. Harding tiltrer som president i USA.
13. mars – Mongolia erklærer seg uavhengige fra Kina.
22. juni - Otto Blehr etterfølger Otto Bahr Halvorsen som Norges statsminister.
24. juni – Folkeforbundet i Genève gir Finland suverenitet over Åland.
1. juli – Offisiell stiftelsesdato for kommunistpartiet i Kina
29. juli – Adolf Hitler blir formann i Nazistpartiet
August – USA avslutter formelt den 1. verdenskrig med en fredsavtale med Tyskland
14. august - Tannu Tuva blir proklamert.
23. august - Kongeriket Irak blir proklamert.
12. september - De fem første kvinnene blir innvalgt i Sveriges riksdag. I første kammeret: Kerstin Hesselgren innvalgt av liberaler og sosialdemokrater til Liberala samlingspartiet (lib.s.) I andre kammeret: Bertha Wellin (Lantmanna och borgarepartiet), Agda Östlund (s), Nelly Thüring (s) og Elisabeth Tamm (lib.s.).
13. oktober - Hjalmar Branting etterfølger Oscar von Sydow som Sveriges statsminister.
6. desember – Den anglo-irske traktat ble undertegnet i London. Traktaten gav grunnlag for begrenset selvstyre for Irland gjennom opprettelsen av Den irske fristaten i 1922.
De fem første kvinnene velges inn i Sveriges riksdag. I første kammeret: Kerstin Hesselgren innvalgt av liberalere og sosialdemokrater til Liberala samlingspartiet (lib.s.) I andre kammeret: Bertha Wellin (Lantmanna och borgarepartiet), Agda Östlund (s), Nelly Thüring (s) og Elisabeth Tamm (lib.s.).
29. desember - William Lyon Mackenzie King etterfølger Arthur Meighen som Canadas statsminister.
Fridtjof Nansen ble engasjert av Folkeforbundet og Røde Kors for å hjelpe de hungersrammede i Russland.
== Nye organisasjoner ==
6. mars – Partido Comunista Português stiftes.
8. mai – Det rumenske kommunistpartiet stiftes.
1. juli – Det kinesiske kommunistiske parti stiftes.
September – Det belgiske kommunistiske parti stiftes.
7. november – Partito Nazionale Fascista stiftes i Italia.
Det abkhasiske kommunistiske parti stiftes.
Partito Comunista Italiano stiftes.
Det mongolske folkets revolusjonære parti stiftes.
Partido Comunista de España stiftes.
Sverges socialdemokratiska vänsterparti stiftes.
South African Communist Party stiftes.
== Valg ==
12. september – Andrekammervalg i Sverige.
September – Førstekammervalg i Sverige.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Politikkåret 1921 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1921. | 10,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%A5ren-R%C3%A5bygda_skole | 2023-02-04 | Jåren-Råbygda skole | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Trøndelag', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Skaun'] | Jåren-Råbygda oppvekstsenter er en offentlig barneskole i Skaun kommune i Trøndelag. Skolen har i underkant av 40 elever og 5 lærere, og var da den gikk over til bokmål i 2015 den siste skolen i Trøndelag med nynorsk som opplæringsmål.Skolen har skolefritidsordning sammen med Jåren-Råbygda barnehage, som holder til i det samme bygget. Skoleanlegget ligger landlig til med utsyn over gårder, skog og natur, og forholdene ligger til rette for natur- og friluftsliv. Skolen driver en del med uteskole og har leirsted med gapahuk og andre fasiliteter i gangavstand.
Utenom skoletid blir skoleanlegget brukt til mange slags aktiviteter, så som 4-H, bygdeungdomslag og trimgrupper.
| Jåren-Råbygda oppvekstsenter er en offentlig barneskole i Skaun kommune i Trøndelag. Skolen har i underkant av 40 elever og 5 lærere, og var da den gikk over til bokmål i 2015 den siste skolen i Trøndelag med nynorsk som opplæringsmål.Skolen har skolefritidsordning sammen med Jåren-Råbygda barnehage, som holder til i det samme bygget. Skoleanlegget ligger landlig til med utsyn over gårder, skog og natur, og forholdene ligger til rette for natur- og friluftsliv. Skolen driver en del med uteskole og har leirsted med gapahuk og andre fasiliteter i gangavstand.
Utenom skoletid blir skoleanlegget brukt til mange slags aktiviteter, så som 4-H, bygdeungdomslag og trimgrupper.
== Referanser == | Jåren-Råbygda oppvekstsenter er en offentlig barneskole i Skaun kommune i Trøndelag. Skolen har i underkant av 40 elever og 5 lærere, og var da den gikk over til bokmål i 2015 den siste skolen i Trøndelag med nynorsk som opplæringsmål. | 10,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Tarasov | 2023-02-04 | Aleksandr Tarasov | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske aktivister', 'Kategori:Russiske filosofer', 'Kategori:Russiske oversettere', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosiologer', 'Kategori:Sovjetiske aktivister', 'Kategori:Torturofre'] | Aleksandr Nikolaevitj Tarasov (russisk: Александр Николаевич Тарасов, født 8. mars 1958 i Moskva) er en sovjetiskfødt, russisk sosiolog, politolog, kulturolog, publisist, forfatter og filosof på den politiske venstresiden. Han var en venstreorientert, politisk dissident i Sovjetunionen. Han har vært med å skrive flere bøker. Fram til begynnelsen av det 21. århundre refererte han til seg selv som en postmarxist sammen med István Mészáros og en rekke jugoslaviske, marxistiske filosofer som tidligere tilhørte Praxis School og emigrerte til London. Siden det 21. århundre har begrepet post-marxisme blitt tilegnet av Ernesto Laclau, Chantal Mouffe og deres tilhengere, og da sluttet Alexander Tarasov (sammen med de ovennevnte István Mészáros og jugoslaviske filosofer) å referere til seg selv som en post-marxist.
| Aleksandr Nikolaevitj Tarasov (russisk: Александр Николаевич Тарасов, født 8. mars 1958 i Moskva) er en sovjetiskfødt, russisk sosiolog, politolog, kulturolog, publisist, forfatter og filosof på den politiske venstresiden. Han var en venstreorientert, politisk dissident i Sovjetunionen. Han har vært med å skrive flere bøker. Fram til begynnelsen av det 21. århundre refererte han til seg selv som en postmarxist sammen med István Mészáros og en rekke jugoslaviske, marxistiske filosofer som tidligere tilhørte Praxis School og emigrerte til London. Siden det 21. århundre har begrepet post-marxisme blitt tilegnet av Ernesto Laclau, Chantal Mouffe og deres tilhengere, og da sluttet Alexander Tarasov (sammen med de ovennevnte István Mészáros og jugoslaviske filosofer) å referere til seg selv som en post-marxist.
== Tidligere politiske aktiviteter og arrestasjon ==
I perioden desember 1972 til januar 1973 etablerte Tarasov sammen med Vasilij Minorskij, en hemmelig, radikal venstregruppe som de kalte Nye Kommunisters Parti (NKP; russisk: Партия новых коммунистов). Tarasov ble gruppens uformelle leder sommeren 1973. I 1974 gikk NKP sammen med en annen hemmelig, radikal venstregruppe kalt Venstreskolen (russisk: Левая школа), og dannet Det Nykommunistiske Partiet i Sovjetunionen (DNPSU, russisk: Неокоммунистическая партия Советского Союза). Tarasov ble en av det nye partiets ledere og teoretikere, og skrev partiprogrammet Neokommunismens Prinsipper (russisk: Принципы неокоммунизма). Han ble arrestert av KGB i 1975. Etter varetektsfengsling og en årelang tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus, ble han løslatt fordi partiet DNPSU aldri ble stilt for retten. På det psykiatriske sykehuset ble Tarasov utsatt for grusom behandling og (de facto) tortur (bl.a. fysisk vold, elektrokonvulsiv terapi, indusert hypoglykemi, overdoser (antipsykotiske medisiner), som resulterte i senskader som Tarasov har lidd av siden løslatelsen, og etterlot ham praktisk talt funksjonshemmet. Etter løslatelsen deltok Tarasov i gjenopprettelsen av DNPSU, som han ledet fram til partiet løste seg selv opp i januar 1985. I 1988 undersøkte to statlige psykiatriske kommisjoner Tarasov, og fant ham helt psykologisk frisk. (Les også: Psykiatri som avstraffelsesmetode i Sovjetunionen.)
== Utdannelse og arbeid ==
Tarasov hadde mange forskjellige jobber: han jobbet som tegner; laboratorieassistent i et designinstitutt; kirkegårdsvokter ved Vagankovo kirkegård (Moskva); maskinist; kjeletekniker; bibliotekar; redaktør; sykepleier; gasskjeleoperatør; bokholder ved det sentrale lageret av Mikojan kjøttforedling; lysbordoperatør ved Moskvas Eremitasjeteater (ligger i Eremitasjehagen i Moskva); forskningsassistent ved Senter for vitenskapelig analyse (det russiske vitenskapsakademiet); universitetslærer; konsulent for Kunnskapsdepartementet; politisk spaltist; ekspert ved informasjonsforskningssenter «Panorama» og Moskva Menneskerettighetskomite; osv. Han har en grad i økonomi fra Hele Russlands Statlige Korrespondansehøgskole i Finans og Økonomi og en grad i historie (påbegynt ved Moskvas Statlige Pedagogiske Universitet og avsluttet ved Statsuniversitetet i Moskva). Da «perestrojka» startet på begynnelsen av 1980-tallet, posisjonerte han seg raskt som en akademisk sosiolog og politolog.
== Publisering og litterære aktiviteter ==
I 1984 begynte Tarasov å publisere verkene sine (under et pseudonym) i Sovjetunionen ("samizdat") og i utenlandsk presse. I 1988 begynte artiklene hans å publiseres (under pseudonymer) i uavhengig presse, og fra 1990 har han publisert sine verk i uavhengig og offisiell presse under eget navn.
I 1988 stiftet Tarasov «Det uavhengige arkivet» (som fra 1990 er kjent som «Det uavhengige arkivet — den uavhengige sosiologiske tjenesten»). I 1991 ble han ansatt ved Senter for ny sosiologi og studier av praktisk politikk (Føniks-senteret) (russisk: Центр новой социологии и изучения практической политики "Феникс"). I 2004 ble han assisterende direktør ved senteret, og i februar 2009 ble han utnevnt til direktør.
I første halvdel av 1993 var Tarasov en av de tre redaktørene av et månedlig magasin kalt «Foreningenes Hus», utgitt av samme team som «Solidaritet» (russisk: Солидарность), avisen ble grunnlagt av Moskva Fagforeningssamband (MFS) (for tiden avisen til Russlands Uavhengige Fagforeningenes Samband). Magasinet hadde et opplag på 30 000. I sin tale til leserne av den første utgaven har A.Tarasov bemerket at «Foreningenes Hus» gjør det til sitt oppdrag å «oppdatere sosialistisk tanke» og «lage en teori som samsvarer med dagens virkelighet». Etter bare fem utgaver ble magasinet lagt ned av Andrej Isaev, sjefredaktør for «Solidaritet», for manglende samsvar med den politiske linjen i MFS, dvs. for "overdreven" radikalisme.I andre halvdel av 1993 var Tarasov medlem av redaksjonen for avisen «Arbeidsklassens Handling»; i 1993–1994 medlem av redaksjonen i et motkulturmagasin Vugluskr (russisk: Вуглускр); på midten av 1990-tallet var han politisk rådgiver for en radikal studentforening, Studentenes Talsmenn.Tarasov har skrevet mer enn 1100 publikasjoner innen sosiologi (hovedsakelig om ungdomsstudier, utdanningsspørsmål og konfliktløsning); statsvitenskap (nåværende politikk, politisk radikalisme i Russland og utlandet, massesosiale bevegelser); historie og teori om revolusjonære bevegelser (og geriljakrig); kulturologi (populærkulturelle spørsmål, interkulturelle og inter-sivilisasjonsmotsetninger); økonomi (komparativ forskning). Han er også litteratur- og filmkritiker (moderne litteratur og kino, populærkultur og politikk, historie og teori om kinematografien på 1960- og 1970-tallet). Han har vært den første til å studere og beskrive subkultur av nazistiske skinhead i Russland. A. Tarasov er forfatter av den første dyptgående undersøkelsen om innflytelse av høyreekstreme ideer og organisasjoner på subkulturen til fotballfans i Russland (november 2009 — januar 2010).
I 2002 var han en av grunnleggerne, samlerne og vitenskapelig redaktør av bokserien Klokka Null: Verdens moderne antikapitalistiske ideer (russisk: Час Ч. Современная мировая антибуржуазная мысль — Gilea Publishing House). Han fulgte dette med to ekstra bokserier: Klassekampen (tysk: Klassenkampf; redigert sammen med Boris Kagarlitskij — Ultra.Kultur Forlag) i 2005, og Revolusjonens revolusjon (russisk: роЗА РЕВОлюций) i 2006 (Kulturrevolusjon Forlag). Disse seriene inkluderer den moderne venstreorienterte, samfunnspolitiske litteraturen (hovedsakelig utenlandsk).
I tillegg til å bidra til kompilering og redigering av disse seriene, tok Tarasov også rollen som vitenskapelig redaktør og kommentator til verkene av kjente venstretenkere: Lev Trotskij, Alain Badiou og Cornelius Castoriadis for å nevne noen.
== Som et mål for vold i det post-sovjetiske Russland ==
4. november 1995 ble Tarasov offer for et uprovosert angrep nær huset hans: Etter å ha kalt ham ved navn, slo ukjente angripere ham så alvorlig at han mistet bevisstheten (selv om han prøvde å forsvare seg). Angriperne slapp unna med id-kortet hans, men tok ikke en stor sum penger og verdisaker. Politiet åpnet en kriminell etterforskning av angrepet, men angriperne ble aldri funnet.I 2008 inkluderte nynazister A. Tarasov på listen over sine fiender som må utryddes fysisk. Listen ble publisert på radikale høyreorienterte nettsteder.I 2011 kåret den russiske pro-Kreml-gruppen «Nasji» Tarasov til en av «168 mest motbydelige fiender» av gruppens leder Vasilij Jakemenko og av Vladimir Putins regime.
== Politiske opinionsforskjeller med samtidige dissidenter ==
Tarasov er kjent blant russiske anarkister som en konsekvent kritiker, først og fremst hevder han at anarkismens praksis er fruktløs og håpløs, og til en viss grad at anarkistisk teori som utdatert og uvitenskapelig. Tarasovs kritikk har forårsaket åpen fiendskap mot ham blant anarkister.Tarasovs reaksjon på protestene i Russland på begynnelsen av 2010-tallet var negativ. Han framførte venstreorientert kritikk av demonstrantene, og anså dem for å være bevegelse av småborgerskap og et «forbrukernes opprør» fremmed for venstreorienterte krefter i Russland og irrelevante for den revolusjonære kampen mot kapitalismen.Mellom 2002 og 2012 deltok Tarasov aktivt (bak scenen) i utgivelsen av tidsskriftet Skepsis (russisk: Скепсис), og bidro også til tidsskriftets online-versjon, scepsis.net (fra mai 2003). Han var ansvarlig for noen av publikasjonene på tidsskriftets nettside, og samarbeidet med forfattere og oversettere som redaktør og kurator. Han hadde en merkbar innflytelse på de politiske og teoretiske holdningene til tidsskriftet, noe som er tydelig i tidsskriftets og nettstedets misjonserklæring. Erklæringen nevner noen av Tarasovs teoretiske ideer, for eksempel: den definerer byråkrat-borgerskap som den herskende klassen i det moderne Russland; karakteriserer Russland som et samfunn av degraderende periferikapitalisme; skiller mellom begrepene «intellektuelle» og «intelligentsia«; anerkjenner det rudimentære nivået til venstrebevegelsen i dagens Russland osv. I tillegg inneholder Skepsis' misjonserklæring referanser til fem av Tarasovs verk. Det er også kjent at A. Tarasov var en av forfatterne av Scepsis-manifestet med tittelen «Ikke fall i samme felle!» som handlet om «Bolotnaja»-protestene i 2011. Hans innspill til manifestet var ideen om at man er nødt til å organisere fra bunnen opp «motstandens klynger ... på jobben, på skolen og i nabolagene.»I 2012 forlot Tarasov Skepsis på grunn av ideologiske og politiske uenigheter med flertallet av redaksjonens medlemmer, hvorav de fleste var studenter og tilhengere av Jurij Semjonov, en russisk historiker og etnolog. Tarasovs avgang ble innledet av hans offentlige polemikk med Semjonov.
== Anerkjennelse og priser ==
Tarasov er en dyktig prosa- og poesiforfatter (siden 1992). Han er også oversetter fra engelsk og spansk (siden 1997). Foruten i Russland er Tarasovs verk utgitt i USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sveits, Sverige, Norge, Italia, Spania, Hellas, Finland, Ungarn, Tsjekkia, Serbia, India, Japan, Sør-Korea, Thailand, Singapore, Argentina, Cuba, Panama, Sør-Afrika, Marokko, Réunion, New Zealand, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina, Kasakhstan, Moldova, Georgia, Aserbajdsjan, samt i ikke-anerkjente stater som Transnistria og Folkerepublikken Donetsk. Han er prisvinner av prisene i flere litterære magasiner: Folkenes Vennskap (Дружба народов, 2000), Ungdom (Юность, 2001) og Oktjabr (Октябрь, 2011).Siden 2014 har Tarasovs profil blitt inkludert i årlige utgaver av Marquis Who's Who in the World.
== Bibliografi ==
Utgitt på russisk dersom ikke annet er nevnt.
1993: "Провокация. Версия событий 3–4 октября 1993 г. в Москве". — М.: Центр новой социологии и изучения практической политики "Феникс", 1993. (Provokasjon. En versjon av hendelsene i Moskva den 3.-4. oktober 1993. Moskva, 1993)
1993: "Правда о Югославии". — Пермь: ОПОР, 1993. (Sannheten om Jugoslavia. — Perm, 1993) (medforfatter)
1994: "Провокация. Версия событий 3–4 октября 1993 г. в Москве. — Постскриптум из 1994–го". — М.: Центр новой социологии и изучения практической политики "Феникс", 1994. (Provokasjon. En versjon av hendelsene i Moskva den 3.-4. oktober 1993. Postskriptum fra 1994. Moskva, 1994)
1996: "Политический экстремизм в России". — М.: Информационно-экспертная группа "Панорама", 1996. (Den politiske ekstremismen i Russland. — Moskva, 1996) (medforfatter) ISBN 5-87637-043-6
1997: "Левые в России: от умеренных до экстремистов". — М.: Институт экспериментальной социологии, 1997. (Den russiske venstresida — fra moderate til ekstremister. Moskva, 1997) (medforfatter) ISBN 5-87637-006-1
1999: "Очень своевременная повесть. Феминистка как стриптизёрша: культурологический анализ". — М.: Издательство Академии Искусства и Науки XXI века "Норма", 1999. (En veldig betimelig historie — en feminist som stripper. En kulturanalyse. Moskva, 1999). ISBN 5-85302-194-X
2005: "Революция не всерьёз. Штудии по теории и истории квазиреволюционных движений". — Екатеринбург: "Ультра.Культура", 2005. (Revolusjonen er useriøs — studier i kvasirevolusjonære bevegelsers teorier og historie. — Jekaterinburg, 2005). ISBN 5-9681-0067-2
2006: "Страна Икс". — М.: АСТ; Адаптек, 2006. (Landet X. — Moskva, 2006. ISBN 5-17-032525-8; 2. utgave: Moskva, 2007; ISBN 5-17-040213-9)
2007: "Le rouge et le noir. Extrême droite et nationalisme en Russie". (fransk) — Paris: CNRS Éditions, 2007 (medforfatter). ISBN 978-2-271-06505-6
2012: "XX əsr radikalı üçün Erix Fromm irsi. — Fromm E. Marksın insan konsepsiyası". (aseri) — Bakı: Solfront, 2012. (Erich Fromms arv for det 20. århundrets radikale. Erich Fromm: Marx om konseptet menneske. Baku, 2012). ISBN 978-9952-444-73-5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Aleksandr Nikolaevitj Tarasov (russisk: Александр Николаевич Тарасов, født 8. mars 1958 i Moskva) er en sovjetiskfødt, russisk sosiolog, politolog, kulturolog, publisist, forfatter og filosof på den politiske venstresiden. | 10,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%90or%C4%91e_Teodorovi%C4%87 | 2023-02-04 | Đorđe Teodorović | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Håndballtrenere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Serbiske håndballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Djordje Teodorovic (født 22. januar 1972) er en serbisk tidligere håndballspiller og nåværende trener.
| Djordje Teodorovic (født 22. januar 1972) er en serbisk tidligere håndballspiller og nåværende trener.
== Karriere ==
Teodorovic spilte håndball for Metaloplastika Šabac og R.K. Sirmium i Sremska Mitrovica i Jugoslavia, H.C. Vöslauer i Bad Vöslau i Østerrike og Bækkelagets SK. Han var midt bakspiller. Etter den aktive karrieren har Teodorovic vært trener for Oppsal Håndball i Oslo, Ferrobus Mislata i Valencia i Spania, Hatten/Sandkrug i Tyskland, Nit/Hak HK i Nittedal og Toten HK. Djordje Teodorovic har fra sesongen 2009/2010 til 2014/2015 vært trener for Oppsal Håndballs damelag som før sesongen 2012/2013 spilte seg opp i norsk eliteserie. Han var også daglig leder i den samme klubben i tre år (2012 til 2015). Fra 1.september 2015 til 30.juni 2018 var Teodorovic ansatt som administrasjonssjef i Drammen Håndballklubb (DHK).Etter 23 år i vesteuropeiske håndballen (hvorav 19 i Norge) har Teodorovic bestemt seg til å returnere til Serbia og moderklubben.Han er fra 1. juli 2018 ansatt som hovedtrener i Metaloplastika Šabac.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Djordje Teodorovic hos Oppsal Håndball | R.K. | 10,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Thams | 2023-02-04 | Helge Thams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Helge Thams', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Helge Bergslien Thams (født 25. desember 1905 i Oslo, død 6. juni 1997) var en norsk arkitekt. Han var barnebarn av billedhuggeren Brynjulf Bergslien.
Helge Thams studerte til arkitekt i Danmark, Tyskland, Frankrike og England. Etter endt studium i 1929 arbeidet han for arkitekt Lars Backer, og etter Backers død i 1930 fikk han ansvaret for å fullføre dennes arbeider.
Thams startet i 1946 eget arkitektkontor, og ble i 1947 utnevnt til statens hotellkonsulent, og fikk deretter ansvaret for gjenoppbygging av statens fjellstuer og hoteller i Finnmark. Han tegnet en rekke villaer og større boligbygg, idrettsanlegg og hoteller. Selv regnet han Hotel Atlantic i Stavanger som sitt hovedverk.
Han har utført tegninger til en rekke villaer og større boligbygg, idrettsanlegg og hoteller. Thams var også sterkt engasjert i sosial boligbygging, og utførte en rekke større boliganlegg. Et av hans mest kjente prosjekter er kunstnerkolonien Trolltun Borettslag på Bøler i Oslo, tegnet på midten av 1950-tallet og oppført i 1959. Han har også tegnet større villaer, eksempelvis direktørboligen i Kirkenes, tegnet for direktøren i AS Sydvaranger. Han tegnet også forretningsgården med «Bygdøy Landhandel», Langviksveien 15. Foruten å lage planen for utbyggingen av Oppsal, tegnet Thams også en rekke OBOS-borettslag, for eksempel Abellund Borettslag, Bjartkollen Borettslag, Oppsal Borettslag og Skøyenlia Borettslag.
| Helge Bergslien Thams (født 25. desember 1905 i Oslo, død 6. juni 1997) var en norsk arkitekt. Han var barnebarn av billedhuggeren Brynjulf Bergslien.
Helge Thams studerte til arkitekt i Danmark, Tyskland, Frankrike og England. Etter endt studium i 1929 arbeidet han for arkitekt Lars Backer, og etter Backers død i 1930 fikk han ansvaret for å fullføre dennes arbeider.
Thams startet i 1946 eget arkitektkontor, og ble i 1947 utnevnt til statens hotellkonsulent, og fikk deretter ansvaret for gjenoppbygging av statens fjellstuer og hoteller i Finnmark. Han tegnet en rekke villaer og større boligbygg, idrettsanlegg og hoteller. Selv regnet han Hotel Atlantic i Stavanger som sitt hovedverk.
Han har utført tegninger til en rekke villaer og større boligbygg, idrettsanlegg og hoteller. Thams var også sterkt engasjert i sosial boligbygging, og utførte en rekke større boliganlegg. Et av hans mest kjente prosjekter er kunstnerkolonien Trolltun Borettslag på Bøler i Oslo, tegnet på midten av 1950-tallet og oppført i 1959. Han har også tegnet større villaer, eksempelvis direktørboligen i Kirkenes, tegnet for direktøren i AS Sydvaranger. Han tegnet også forretningsgården med «Bygdøy Landhandel», Langviksveien 15. Foruten å lage planen for utbyggingen av Oppsal, tegnet Thams også en rekke OBOS-borettslag, for eksempel Abellund Borettslag, Bjartkollen Borettslag, Oppsal Borettslag og Skøyenlia Borettslag.
== Referanser == | Helge Bergslien Thams (født 25. desember 1905 i Oslo, død 6. | 10,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hongkongsyken | 2023-02-04 | Hongkongsyken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dyresykdommer', 'Kategori:Hendelser i 1968', 'Kategori:Hendelser i 1969', 'Kategori:Hendelser i 1970', 'Kategori:Pandemier', 'Kategori:Virale infeksjoner'] | Hongkongsyken, eller hongkonginfluensaen, var en influensapandemi som brøt ut i 1968 og ebbet ut i 1970. Den krevde rundt 800 000 menneskeliv på verdensbasis. Andre tall går så høyt opp som til to millioner liv.
Årsaken til pandemien var influensaviruset A/H3N2.
På grunn av sitt nære slektskap til asiainfluensaen av 1957 ble forløpet av hongkonginfluensaen mildere, ettersom store deler av befolkningen hadde et immunforsvar som fremdeles hadde antistoffer mot den lignende influensatypen H2N2.
Hongkonginfluensaen oppstod som en kombinasjon av fugleinfluensa og menneskelige influensavirus. Denne tilblivelsen kalles reassortering og resultatet av den genetiske nykombinasjonen kalles antigenshift.
| Hongkongsyken, eller hongkonginfluensaen, var en influensapandemi som brøt ut i 1968 og ebbet ut i 1970. Den krevde rundt 800 000 menneskeliv på verdensbasis. Andre tall går så høyt opp som til to millioner liv.
Årsaken til pandemien var influensaviruset A/H3N2.
På grunn av sitt nære slektskap til asiainfluensaen av 1957 ble forløpet av hongkonginfluensaen mildere, ettersom store deler av befolkningen hadde et immunforsvar som fremdeles hadde antistoffer mot den lignende influensatypen H2N2.
Hongkonginfluensaen oppstod som en kombinasjon av fugleinfluensa og menneskelige influensavirus. Denne tilblivelsen kalles reassortering og resultatet av den genetiske nykombinasjonen kalles antigenshift.
== Eksterne lenker ==
Woher kam die Hongkong Grippe?
Planet Wissen – Grippeepidemien | Hongkongsyken, eller hongkonginfluensaen, var en influensapandemi som brøt ut i 1968 og ebbet ut i 1970. Den krevde rundt 800 000 menneskeliv på verdensbasis. | 10,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiasyken | 2023-02-04 | Asiasyken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1957', 'Kategori:Hendelser i 1958', 'Kategori:Pandemier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Virale infeksjoner'] | Asiasyken (eller asiainfluensaen) var etter spanskesyken den nest verste influensapandemien på 1900-tallet. Den ble utløst av influensaviruset A/Singapore/1/57 (H2N2). Asiainfluensaen brøt ut i 1957 og hadde antagelig sitt utspring i Folkerepublikken Kina. Det anslås at den i årene 1957–1958 kostet mellom én og to millioner mennesker livet.Asiainfluensaen ble utløst av en virussubtype som ved «antigenshift» var oppstått fra en kombinasjon av et menneskelig virus og et fjærkrepest-virus.A/H2N2 smittet lett fra menneske til menneske og forårsaket frem til 1968 årlige nye influensainfeksjoner. Etter dette ble H2N2 «avløst» av subtype A/H3N2. A/H3N2 forårsaket i 1968 pandemien som gikk under navnet hongkonginfluensaen.
| Asiasyken (eller asiainfluensaen) var etter spanskesyken den nest verste influensapandemien på 1900-tallet. Den ble utløst av influensaviruset A/Singapore/1/57 (H2N2). Asiainfluensaen brøt ut i 1957 og hadde antagelig sitt utspring i Folkerepublikken Kina. Det anslås at den i årene 1957–1958 kostet mellom én og to millioner mennesker livet.Asiainfluensaen ble utløst av en virussubtype som ved «antigenshift» var oppstått fra en kombinasjon av et menneskelig virus og et fjærkrepest-virus.A/H2N2 smittet lett fra menneske til menneske og forårsaket frem til 1968 årlige nye influensainfeksjoner. Etter dette ble H2N2 «avløst» av subtype A/H3N2. A/H3N2 forårsaket i 1968 pandemien som gikk under navnet hongkonginfluensaen.
== Referanser == | Asiasyken (eller asiainfluensaen) var etter spanskesyken den nest verste influensapandemien på 1900-tallet. Den ble utløst av influensaviruset A/Singapore/1/57 (H2N2). | 10,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Cornell | 2023-02-04 | Chris Cornell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Chris Cornell', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Grunge-musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Seattle', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Soundgarden-medlemmer', 'Kategori:Temple of the Dog-medlemmer'] | Chris Cornell (født Christopher John Boyle den 20. juli 1964, død 18. mai 2017 i Detroit) var en amerikansk musiker og låtskriver. Cornell er kjent som vokalist i Soundgarden og Audioslave. I begynnelsen var hans sangteknikk en typisk lys og kraftig «metal-stemme».
Etter at Soundgarden ble oppløst i 1997 gav Cornell ut albumet Euphoria Morning som soloartist før han i 2000 dannet Audioslave sammen med tre tidligere medlemmer i det da oppløste Rage Against the Machine.
Cornell var også vokalist i Temple of the Dog, et kortvarig sideprosjekt til minne om Mother Love Bone-vokalist Andy Wood. Han startet også bandet Alice Mudgarden som er kjent for å ha spilt inn låten «Right Turn» med Alice in Chains. Denne ble publisert på den akustiske EP-en Sap.
15. februar 2007 offentliggjorde Cornell på at han hadde forlatt Audioslave permanent. Han fortalte videre at det var «uløselige personlige konflikter og musikalske forskjeller» som gjorde at han valgte å forlate bandet permanent. «Jeg ønsker de tre andre medlemmene i bandet lykke til i fremtiden,» sa Cornell i pressemeldingen.5. juni 2007 gav Cornell ut sitt andre soloalbum, Carry On, som blant annet inneholder sangen «You Know My Name» fra den 21. Bond-filmen Casino Royale.
Cornell døde noen få timer etter en konsert 18. mai 2017.
| Chris Cornell (født Christopher John Boyle den 20. juli 1964, død 18. mai 2017 i Detroit) var en amerikansk musiker og låtskriver. Cornell er kjent som vokalist i Soundgarden og Audioslave. I begynnelsen var hans sangteknikk en typisk lys og kraftig «metal-stemme».
Etter at Soundgarden ble oppløst i 1997 gav Cornell ut albumet Euphoria Morning som soloartist før han i 2000 dannet Audioslave sammen med tre tidligere medlemmer i det da oppløste Rage Against the Machine.
Cornell var også vokalist i Temple of the Dog, et kortvarig sideprosjekt til minne om Mother Love Bone-vokalist Andy Wood. Han startet også bandet Alice Mudgarden som er kjent for å ha spilt inn låten «Right Turn» med Alice in Chains. Denne ble publisert på den akustiske EP-en Sap.
15. februar 2007 offentliggjorde Cornell på at han hadde forlatt Audioslave permanent. Han fortalte videre at det var «uløselige personlige konflikter og musikalske forskjeller» som gjorde at han valgte å forlate bandet permanent. «Jeg ønsker de tre andre medlemmene i bandet lykke til i fremtiden,» sa Cornell i pressemeldingen.5. juni 2007 gav Cornell ut sitt andre soloalbum, Carry On, som blant annet inneholder sangen «You Know My Name» fra den 21. Bond-filmen Casino Royale.
Cornell døde noen få timer etter en konsert 18. mai 2017.
== Soundgarden (1984–1997) ==
Sammen med Nirvana, Alice in Chains og Pearl Jam var Soundgarden ett av de største grungebandene fra Seattle. Soundgarden ble grunnlagt av Chris Cornell, Kim Thayil og Hiro Yamamoto i 1984. I begynnelsen var Cornell både trommeslager og vokalist, men etter hvert kom Scott Sundquist til og tok over trommene. Sundquist var bare med en kort periode. Han sluttet i 1986 og ble erstattet av Matt Cameron. Cameron var tidligere trommeslager i Skin Yard og er i dag trommeslager i Pearl Jam.
I 1987 gav Soundgarden ut sin første EP, Screaming Life, og den første singelen «Hunted Down». Den andre EP-en, Fopp, ble utgitt i 1988. Begge disse EP-ene ble samlet på albumet Screaming Life/Fopp som kom ut i 1990.
Soundgardens første studioalbum, Ultramega OK, kom ut i 1988. De gav ut en singel fra platen; «Flower».
I 1989 lanserte de sitt andre studioalbum; Louder than Love. Det ble utgitt to singler fra platen; «Loud Love» og «Hands All Over». Dette var det siste albumet med bassgitaristen Hiro Yamamoto. Han ble senere erstattet av Jason Everman som bare var i bandet en kort periode før han sluttet og ble erstattet av Ben Shepherd.
Med sitt tredje studioalbum, Badmotorfinger, kom Soundgardens store gjennombrudd. Dette ble starten på en «gullalder» for bandet. Det ble gitt ut fire singler fra Badmotorfinger; «Room A Thousand Years Wide», «Jesus Christ Pose», «Outshined» og «Rusty Cage».
I 1994 ble Superunknown gitt ut, og det ble gitt ut fem singler fra platen; «Spoonman», «Black Hole Sun», «The Day I Tried to Live», «My Wave» og «Fell on Black Days». Soundgarden vant sine to første grammypriser for sangene «Black Hole Sun» og «Spoonman». Superunknown skilte seg fra Soundgardens tidligere album med et lettere lydbilde og mørkere tekser som omhandlet tematikk som depresjon, selvmord og narkotikaavhengighet. Sammen med A-Sides og Badmotorfinger har dette blitt Soundgardens mest solgte album i USA.I 1996 ble Soundgardens siste studioalbum; Down on the Upside, sluppet. Albumet solgte ikke like godt som de to tidligere albumene, men fremdeles nok til å bli klassifisert til platina av RIAA. Det ble gitt ut fire singler; «Pretty Noose», «Burden in My Hand», «Blow Up the Outside World» og «Ty Cobb». «Preety Noose» ble nominert til en Grammy.I 1997 ble Soundgardens siste album gitt ut. A-Sides var et samlealbum satt sammen av de beste sangene fra de tidligere platene. Det ble også gitt ut en ny singel, «Bleed Together», som ble bandets siste singel. Det har blitt solgt over 700 000 utgaver av albumet. Det betyr at den skal bli sertifisert platina.
== Temple of the Dog (1990–1992) ==
Cornell spilte i 1991 inn et album sammen med flere av personene som senere skulle danne bandet Pearl Jam. Bandet kalte seg Temple of the Dog og gav ut et selvtitulert album, som de dediserte til den avdøde Andrew Wood, vokalisten i Mother Love Bone. Sangen «Hunger Strike» av Temple of the Dog er en duett mellom Cornell og vokalisten i Pearl Jam, Eddie Vedder.
== Solokarriere (1997–2000) ==
I 1997 begynte Cornell å jobbe med sitt første soloalbum. Dette kalte han Euphoria Morning, og platen ble lansert 21. september 1999. Albumet ble ingen salgsmessig suksess. Sangen «Sunshower» ble lagd til filmen «Great Expectations» som kom i 1998. Sangen «Wave Goodbye» dediserte han til vennen Jeff Buckley som døde i 1997. I arbeidet med Euphoria Morning skal Buckley ha vært en stor inspirasjon for Cornell.
== Audioslave (2000–2007) ==
I 2000 sluttet vokalisten Zack de la Rocha i bandet Rage Against the Machine. De tre resterende medlemmene i bandet ville fortsette å spille sammen, men trengte en vokalist. De fant etter hvert sammen med Chris Cornell, og sammen startet de bandet Audioslave.
Arbeidet med bandets første album Audioslave var problematisk på grunn av Cornells depresjoner og alkoholproblemer. Platen ble etter hvert ferdig, og Cornell fikk hjelp med å ordne opp i sine problemer. Han skal etter dette ikke ha drukket alkohol.Albumet fikk blandet kritikk og har blitt bandets bestselgende album i USA med 3 x platina. Platen inneholder hits som «Show Me How to Live», «Cochise» og «Like a Stone». Sistnevnte ble Grammy-nominert, og kan regnes som Audioslaves mest populære sang siden den er sertifisert til gull i USA.I 2004 gikk de igjen i studio og spilte inn sitt andre studioalbum. Out of Exile ble gitt ut i 2005 og kom på 1. plass på den amerikanske albumlisten. Kritikerne bemerket Cornells sterke vokal. Dette skal være fordi han hadde sluttet å røyke og drikke alkohol. Det ble gitt ut fire singler; «Be Yourself», «Doesn't Remind Me», «Your Time Has Come» og «Out Of Exile». I etterkant av albumutgivelsen dro bandet på turne i USA, Canada og Cuba, noe som gjør Audioslave til det første amerikanske rockebandet som har spilt på Cuba siden den amerikanske blokaden av landet ble innført.I 2006 kom platen Revelations. Det ble gitt ut to singler fra albumet; «Original Fire» og «Revelations». Etter denne utgivelsen ble bandet oppløst.
== Solo igjen (2006–2017) ==
I 2006 begynte Cornell arbeidet med en sang til den nye James Bond filmen Casino Royale. Sangen kalte han «You Know My Name». Dette er den første James Bond-sangen som har hatt forskjellig navn fra filmen den er tittelsang for siden Octopussy i 1983, og Cornell er den første mannen som har sunget en James Bond-sang siden The Living Daylights i 1987. Sangen var den første han lagde til albumet Carry On.
5. juni 2007 gav Cornell ut albumet Carry On. Det kom på 17.-plass på den amerikanske Billboard-listen. Han hadde laget mange av sangene før han ble med i Audioslave, men da de gav ut sitt debutalbum, bestemte han seg for å ta en pause fra soloalbumet og jobbe aktivt med Audioslave i stedet for.
I 2006 hadde Cornell en konsert i O-Baren i Sverige. Konserten ble tatt opp og senere utgitt under navnet Chris Cornell:Unplugged in Sweden. Cornell spiller her sanger fra Soundgarden, Audioslave, Temple of the Dog og andre artister.
Sommeren 2007 spilte Chris Cornell på Quart-festivalen.
== Priser og nominasjoner ==
=== Nominasjoner ===
Grammypris i 1999 i klassen «Beste rockevokal» for sangen «Can't Change Me».
Grammypris i 2008 i klassen «Beste sang skrevet for film, TV eller andre visuelle media» for sangen «You Know My Name» fra filmen Casino Royale
== Anerkjennelse ==
Magasinet Hit Parader kåret Cornell til den fjerde beste vokalisten i sin kåring av de hundre beste metalvokalistene i historien.
== Diskografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chris Cornell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chris Cornell – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chris Cornell på Internet Movie Database
(en) Chris Cornell hos The Movie Database
(en) Chris Cornell på Apple Music
(en) Chris Cornell på Discogs
(en) Chris Cornell på MusicBrainz
(en) Chris Cornell på Encyclopaedia Metallum
(en) Chris Cornell på SoundCloud
(en) Chris Cornell på Spotify
(en) Chris Cornell på Songkick
(en) Chris Cornell på Last.fm
(en) Chris Cornell på Genius — sangtekster
(en) Chris Cornell på AllMusic
Chris Cornell på Twitter
Chris Cornell på Facebook
Chris Cornell på Instagram
Chris Cornell på YouTube
Chris Cornell på YouTube
Chris Cornell på Myspace Wikiquote: Chris Cornell – sitater | lenke | 10,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eremitt | 2023-02-04 | Eremitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Terminologi'] | For insektet, se Eremitt (bille)
Eremitt (norrønt: heremita, fra gresk via latin, eremos, «ensom»)
er en person som flytter ut i en ødemark for å leve et liv i ensomhet. På gresk betyr ordet eremitt det samme som asket ved begrepet anakoret (gresk: anakhorein, «trekke seg tilbake»), som har betydningen eneboer, eremitt. Ordet brukes også i overført betydning om mennesker som for det meste er alene.
| For insektet, se Eremitt (bille)
Eremitt (norrønt: heremita, fra gresk via latin, eremos, «ensom»)
er en person som flytter ut i en ødemark for å leve et liv i ensomhet. På gresk betyr ordet eremitt det samme som asket ved begrepet anakoret (gresk: anakhorein, «trekke seg tilbake»), som har betydningen eneboer, eremitt. Ordet brukes også i overført betydning om mennesker som for det meste er alene.
== Bakgrunn ==
I kristendommen ble begrepet opprinnelig benyttet på en kristen som grunnet sin religiøse hengivenhet, selvoppofrelse og ikke minst religiøse overbevisning vandret ut i ørkenen alene for være med seg selv. Det var ment søke Gud og at prosessen ville før til en endring i ens indre. I henhold til Det gamle testamente ble denne prosessen karakterisert som «ørkenteologi». I Det nye testamentet er det likeledes en årsak til å bevise sin lydighet for Gud ved å gjennomgå prøvelser i ørkenen.Den kristne eremittiske vei har samme hensikt, slik selve betegnelsen «eremitt» indikerer. Blant de som er mest kjente for å leve i en ørkenåndelighet i de første kristne århundrene er Antonius av Egypt (251-356). Han levde som en eremitt i ti år, praktiserte askese hele livet, og sådde og høstet sin egen mat for livsopphold. Han ble således grunnleggeren av klosterbevegelsen som bygger på de samme prinsippene av avsondrethet fra samfunnet, men ikke nødvendigvis ensomhet da man søkte fellesskapet av likesinnede.
== Referanser == | Eremitt (norrønt: heremita, fra gresk via latin, eremos, «ensom»)«eremitt», Bokmålsordboka | 10,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USS_%C2%ABConstellation%C2%BB_(CV-64) | 2023-02-04 | USS «Constellation» (CV-64) | ['Kategori:1960 i USA', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hangarskip fra USA', 'Kategori:Skip bygget i USA', 'Kategori:Skip fra 1960', 'Kategori:USAs marinefartøyer under Vietnamkrigen'] | USS «Constellation» var et amerikansk hangarskip i Kitty Hawk-klassen.
Skipet ble satt i tjeneste 27. oktober 1961 og har gjennomført blant annet oppdrag i forbindelse med Vietnamkrigen, Operasjon Enduring Freedom og Operasjon Iraqi Freedom.
USS «Constellation» ble tatt ut av tjeneste i 2003 etter 41 år i tjeneste. | USS «Constellation» var et amerikansk hangarskip i Kitty Hawk-klassen.
Skipet ble satt i tjeneste 27. oktober 1961 og har gjennomført blant annet oppdrag i forbindelse med Vietnamkrigen, Operasjon Enduring Freedom og Operasjon Iraqi Freedom.
USS «Constellation» ble tatt ut av tjeneste i 2003 etter 41 år i tjeneste. | USS «Constellation» var et amerikansk hangarskip i Kitty Hawk-klassen. | 10,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milj%C3%B8partiet_De_Gr%C3%B8nne | 2023-02-04 | Miljøpartiet De Grønne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Miljøpartiet De Grønne', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Miljøpartiet De Grønne (MDG) (nynorsk: Miljøpartiet Dei Grøne, nordsamisk: Birasbellodat Ruonát) er et grønt norsk politisk parti som mener skillet mellom «grønt og grått» er viktigere enn skillet mellom «rødt og blått». Partiet ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Ved stortingsvalget 13. september 2021 oppnådde MDG 3,94 % av stemmene og fikk inn tre representanter på Stortinget i perioden 2021–2025. MDG er også representert i flere kommunestyrer og fylkesting. Partiet har hatt like stor oppslutning i tettbygde strøk som i distriktene. Partiet har hatt størst oppslutning blant unge velgere.
| Miljøpartiet De Grønne (MDG) (nynorsk: Miljøpartiet Dei Grøne, nordsamisk: Birasbellodat Ruonát) er et grønt norsk politisk parti som mener skillet mellom «grønt og grått» er viktigere enn skillet mellom «rødt og blått». Partiet ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Ved stortingsvalget 13. september 2021 oppnådde MDG 3,94 % av stemmene og fikk inn tre representanter på Stortinget i perioden 2021–2025. MDG er også representert i flere kommunestyrer og fylkesting. Partiet har hatt like stor oppslutning i tettbygde strøk som i distriktene. Partiet har hatt størst oppslutning blant unge velgere.
== Historie ==
=== Bakgrunn ===
Det vesttyske partiet Die Grünen ble grunnlagt i 1980, med utgangspunkt i miljøbevegelsen og med tilsig fra både den moderate venstresiden og miljøbevisste liberale og konservative. Partiet fikk sitt gjennombrudd i 1983, da det rykket inn i Forbundsdagen med 27 representanter, og ble en inspirasjon for en rekke andre partier i Europa som tok samme navn og baserte seg på samme grønne ideologi, kollektivt omtalt som grønne partier. Allerede i 1981 ble det svenske Miljöpartiet de gröna dannet, hovedsakelig av en miljøbevisst utbrytergruppe fra det liberale Folkpartiet.
Det første initiativet til å etablere et grønt parti i Norge kom da Ove Braaten fra Stavanger i mars 1985 foreslo å omdanne Framtiden i våre hender til et grønt politisk parti, som kunne ivareta Erik Dammans ideer om redusert forbruk for å berge livsmiljøet, og samtidig arbeide for økt menneskelig lykke og fred. Forslaget sto på trykk i medlemsbladet, og selv om Framtiden i våre hender gikk mot forslaget, fikk Braaten mange brev fra folk som var enige i forslaget. Våren 1985 utarbeidet derfor Olav Benestad og Ove Braaten et 14-punkts politisk program, som nøkkelpersoner fra hele landet diskuterte på gamle Ullevål kino i Oslo. Formålet var å utvikle et politisk prinsipprogram, samle nødvendige underskrifter, registrere, stifte og organisere partiet. Ove Braaten ble «hovedkoordinator» for programkomiteen, men det ble vedtatt en flat organisasjonsstruktur uten bruk av begrepet partileder. Diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering pågikk i Oslo og i andre deler av landet fra 1985 til 1987.Flere lokale miljølister stilte til valg allerede i 1987, selv om det nasjonale partiet ikke var stiftet. I Halden hadde De Grønne, under ledelse av Håkon Stang, fått valgt inn fire representanter i bystyret i 1987. I Kristiansand hadde By- og Miljøvern-listen fått valgt inn seks. Bymiljølista i Fredrikstad hadde fire mandater, og De Grønne i Akershus hadde ett mandat i fylkestinget.
=== Stiftelse ===
Landsstyret besluttet å stifte partiet og våren 1988 var 5000 underskrifter samlet inn. Partiet ble den 29. oktober 1988 registrert som «De Grønne», som senere ble endret til «Miljøpartiet De Grønne». Partiets første prinsipprogram ble ferdig sommeren 1988, og selve stiftelsen skjedde på Rondetunet Turistgård i oktober, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, Framtiden i våre hender og kvinnebevegelsen. Første program ble vedtatt på første landsmøte i Bø i Telemark i februar 1989.
MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,5 % av stemmene og ingen mandater. Bymiljølista forlot partiet i 1990. Ved lokalvalgene i 1991 gikk partiet tilbake i Halden og Kristiansand, men fikk nye mandater bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt representasjonen siden, og har også mer kortvarig hatt plasser i andre kommunestyrer og fylkesting. Etter en lengre periode med synkende medlemstall og lav oppslutning, fikk partiet etter valget i 2003 plass i den nye rødgrønne styringskoalisjonen i Trondheim. Etter å ha hatt en viss framgang i 2007, økte partiet for første gang til over én prosents oppslutning ved valget i 2011, og kom inn i flere nye kommunestyrer og Hordaland fylkesting.
=== Vekst ===
Antallet medlemmer i partiet vokste i begynnelsen sterkt, men da flere nøkkelpersoner døde fra 1989 og framover, ble partiets fremdrift alvorlig svekket. Særlig tungt var tapet av Torstein W. Tengelsen (redaktør av avisen Framtid i Nord) og Olav Benestad. Partiet var i 1995 det første norske politiske partiet med egen nettside. Etter 2005 har partiet hatt en sterk vekst i antall medlemmer, og mange har meldt overgang fra andre partier, herunder tillitsvalgte og folkevalgte som tidligere har representert SV, Venstre, KrF og Høyre. Ved Stortingsvalget 2013 oppnådde MDG 2,8 % av stemmene, og fikk ett Oslo-mandat (Rasmus Hansson) på Stortinget. Ved Stortingsvalget 2017 økte oppslutningen til 3,2 %, og partiet fikk også denne gang én representant, Une Bastholm, innvalgt fra Oslo.
Fire døgn etter at FNs klimapanel la fram 2021-rapporten, hadde partiet fått 2000 nye innmeldinger. Partiets målsetting var 7 % i stortingsvalget 2021, og vekslet i meningsmålingene på å være over og under sperregrensen. Partiet endte under med 3,94 % og fikk inn tre representanter. Resultatet er det nærmeste et parti har vært sperregrensen uten å nå den i norsk historie.
== Partiledelse ==
MDG har inntil 2020 hatt talspersoner istedenfor partiledere. Man startet med én talsperson, fra 1996 var det to. På landsmøtet 2020 gikk man bort fra denne ordningen og har istedenfor en partileder og to nesteledere.
=== Talspersoner ===
=== Partiledere fra 2020 ===
== Ideologi ==
Miljøpartiet De Grønnes mål og prinsipper er ifølge partiets vedtekter «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.»Miljøpartiet de grønne bygger på grønn ideologi og tre solidaritetsprinsipper:
Solidaritet med andre mennesker.
Solidaritet med framtidige generasjoner.
Solidaritet med dyr og natur.Den grønne ideologien og bevegelsen som Miljøpartiet De Grønne er en del av oppstod i løpet av 1970-årene med utgangspunkt i datidens miljø- og anti-atomkraft-bevegelse og ulike nye sosiale bevegelser, og med tilsig fra flere ulike politiske miljøer, både fra den nye venstresiden som stilte seg kritisk til kommunismen, og fra liberale og konservative som var opptatt av miljø og bærekraft. De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men grønn politikk omfatter mer enn bare tradisjonell natur- og miljøvern. Sekstiåras anti-autoritære strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, men den grønne ideologien, og de grønne partiene som vokste frem i løpet av 1980-årene, innebar et brudd med flere tidligere politiske ideologier. Både Arne Næss' økosofi og Mahatma Gandhis ikkevolds-tenkning har vært viktige inspirasjonskilder for grønn tenkning. Siden 1980-tallet har de grønne partiene i Europa i hovedsak hatt et progressivt sosialliberalt ståsted i tillegg til sitt fokus på miljø og bærekraft.
I Norge definerer Miljøpartiet De Grønne seg som et blokkuavhengig parti som hverken tilhører venstresiden eller høyresiden, og har uttalt at det er åpent for samarbeid med alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Ifølge en undersøkelse fra 2014 av Miljøpartiet De Grønnes stemmegivning i kommunestyrer og fylkesting utført av tankesmien Civita, har partiet stemt for venstresidens (herunder Arbeiderpartiet) ordførerkandidater og budsjettforslag 15 av 16 kommuner de er representert i. Ifølge Civitas oversikt var en samarbeidsavtale mellom MDG og borgerlige partier Halden fra 2011 til 2013 eneste moteksempel mot at MDG tilhørte venstresiden i lokalpolitikk. MDGs søsterparti og forbilde Bündnis 90/Die Grünen har imidlertid deltatt i flere regjeringer også sammen med konservative CDU og liberale FDP.
I Europa er de grønne partiene, særlig i de landene hvor partiene er størst, i hovedsak sterke tilhengere av europeisk integrasjon. Miljøpartiet De Grønne er for folkeavstemning i spørsmålet om EU-medlemskap.
Erik Solheim har tidligere hatt en uformell rolle som ressursperson for MDGs partiledelse. I 2021 åpnet han for at MDG kan velge Høyre som regjeringspartner, og sa at «MDG må ta mål av seg til å bli et sterkt, grønt folkeparti etter tysk modell. Min ambisjon er å hjelpe MDG til å bli et bredt folkeparti som de tyske grønne. Når de kan få 33 prosent i Baden-Württemberg, midt i tysk bil-land og senteret for Mercedes og Porsche, kan MDG få 33 prosent i Norge også». Solheim fremhevet også betydningen av næringslivet.
== Partistruktur ==
MDG hadde før 2020 ikke den tradisjonelle partistrukturen med partileder og nestleder. Partiet ble ledet i stedet av et sentralstyre på elleve personer, der to av medlemmene (en mann og en kvinne) er talspersoner for partiet. Sammen med de nitten fylkesledere utgjorde de to talspersonene, en representant for Grønn Ungdom, en for Grønne Studenter og leder av Grønt Kvinnenettverk et landsstyre, som er partiets høyeste organ mellom landsmøtene. Talspersonene og partisekretæren utgjorde partiets arbeidsutvalg. Videre har partiet en egen paragraf som hindrer de aktive i å sitte for lenge i samme verv og det benyttes aktiv kjønnskvotering til vervene.Det ble endret under landsstyremøtet 2020 og partiet fikk en leder og to nestledere. Sammen med partisekretæren utgjør de partiets arbeidsutvalg.
=== Sentralstyre ===
Valgt på MDGs landsmøte 8. mai 2022:
Leder: Une Bastholm
Nestleder: Arild Hermstad
Nestleder: Ingrid Liland
Partisekretær: Torkil Vederhus
Medlemmer: Thor Haakon Bakke, Vestland; Tore Dyrendahl, Trøndelag, Lan Marie Berg, Oslo, Toine Sannes, Nordland, Jens Ulltveit-Moe, Viken
Medlem og internasjonal kontakt: Paal Frisvold
== Valgresultater ==
== Nasjonalt ==
Partiet har vært landsdekkende siden 29. oktober 1988 og har stilt i alle stortingsvalg siden da, fra 1997 for første gang med lister i alle fylker. Før 2013 hadde partiet fått ubetydelig oppslutning ved stortingsvalg, og hadde bare oppnådd mer enn 10 000 stemmer i 1989, og ved lokalvalgene i 2007 og 2011. I 2013 ble Rasmus Hansson valgt inn på Stortinget for Oslo som partiets første stortingsrepresentant noensinne. Partiet beholdt mandatet ved valget i 2017, denne gang representert ved Une Aina Bastholm. Per Espen Stoknes var møtende vara vinter/vår 2018 mens Bastholm var i fødselspermisjon. MDG har erklært at de ikke vil delta i et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet.Ved stortingsvalget 2021 fik MDG 3,94 % og fikk inn tre representanter, to fra Oslo, Lan Marie Berg og Rasmus Hansson og en fra Akershus, Une Bastholm
== Lokalt ==
Miljøpartiet De Grønne hadde representanter i kommunestyrene i Kristiansand og Halden i 1987, og i Trondheim og på Nesodden første gang i 1991. I andre kommuner og flere fylkesting oppnådde partiet mer kortvarig representasjon. I Trondheim deltok MDG i 2003 i en flertallskoalisjon sammen med Ap, Sp og SV. Koalisjonen ble i 2011 utvidet med KrF, og fra 2015 med Venstre og Pensjonistpartiet).
MDG stilte i 2011 liste i 55 kommuner, 18 fylker foruten alle Oslos 15 bydeler. Partiet beholdt sine representanter i kommunene Halden, Kristiansand og Trondheim, og økte med ett mandat på Nesodden. I tillegg fikk partiet nye representanter i tolv kommuner der partiet ikke tidligere har vært representert, herunder Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, og en representant på fylkestinget i Hordaland. Størst oppslutning fikk partiet i Aurland i Sogn og Fjordane med 6,5 %. Partiet var representert i 16 kommunestyrer med totalt 18 representanter. Med dette ble MDG for første gang etablert som landsdekkende parti.
Lokalvalgene i 2015 ga partiet et nasjonalt gjennombrudd. 4,2 % av stemmene ved kommunevalget og 5 % ved fylkestingsvalgene ga partiet representasjon i nesten 200 kommuner og i samtlige 19 fylkesting. Partiet ble med i det nye byrådet i Oslo med byrådene Lan Marie Berg og Hanna Elise Marcussen, i Trondheim ble Hilde Opoku varaordfører og i Moss og Lørenskog fikk MDG varaordførervervet.
Etter valget i 2019 fikk MDG sin første ordfører da Ørjan Jensen ble ordfører i Vardø.
== Internasjonalt medlemskap ==
Miljøpartiet De Grønne har 36 søsterpartier i Europa, og var med å opprette sammenslutningen Federation of European Greens. Denne føderasjonen ble i 2004 omdannet til ett parti (i tråd med EUs omlegging av nasjonal politikk) og omdøpt til European Greens, en av føderasjonene i Global Greens. European Greens har vært fjerde største parti i EU-parlamentet. På nasjonalt plan er det særlig i Sverige og Tyskland partiet har oppnådd stor oppslutning, med over 12 % av stemmene i europaparlamentsvalg.
== Ungdomsorganisasjon ==
Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon heter Grønn Ungdom. Grønn Ungdom i Oslo ble stiftet i 1987, men en landsdekkende organisasjon ble ikke formelt dannet før i 1996. Grønn Ungdom ledes av et landsstyre, tilsvarende Miljøpartiet De Grønne, og et sentralstyre. I dette sitter talspersoner, generalsekretær, internasjonal kontakt og vanlige medlemmer. Nåværende talspersoner er Teodor Bruu og Hulda Holtvedt, mens Miriam Langmoen er generalsekretær. Ungdomsorganisasjonen har, som moderpartiet, landsmøte hvert år.
== Studentorganisasjon ==
Partiets studentorganisasjon heter Grønne Studenter. Oslo Grønne Studenter ble stiftet 8. mai 1989, men organisasjonen har flere ganger vært nær ved å opphøre. I mars 2015 var Grønne Studenter representert ved åtte lokallag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miljøpartiet De Grønne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Grønn Ungdom, offisielt nettsted
Grønne Studenter, offisielt nettsted
Miljøpartiet De Grønne på Twitter
Miljøpartiet De Grønne på Facebook
Miljøpartiet De Grønne på Instagram
Miljøpartiet De Grønne på YouTube
Miljøpartiet De Grønne på Flickr | Grønnes er en lav landtange av hovedsakelig morenemasse som er en del av en fjordterskel i den indre delen av Lafjorden i Flekkefjord. Sammen med en tilsvarende odde fra vestsiden lager Grønnes en forsnevring av fjorden som gjør at skipsleia blir snaue 200 meter bred. | 10,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sluserock | 2023-02-04 | Sluserock | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkfestivaler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Nome'] | Sluserock var en rockefestivaler for ungdom.Festivalen ble arrangert for første gang i 2006 og for siste gang i 2019. Sluserock ble arrangert i omgivelser ved Lunde sluse, nær Telemarkskanalen, under mottoet Rocka & Rusfri.
I 2010 ble Sluserock arrangert 4. og 5. juni, og med artistene Alexander Rybak, Karpe Diem, Pony the Pirate, Mhoo, Above Symmetry (under navnet Aspera), med flere.
Kanalkommunen Nome stod bak arrangementet, som hadde følgende hovedsamarbeidspartnere; Sommarlandcup i fotball, Bø Sommarland, Varden, Holla og Lunde Sparebank, Telemark fylkeskommune, i tillegg til flere mindre samarbeidspartnere.
| Sluserock var en rockefestivaler for ungdom.Festivalen ble arrangert for første gang i 2006 og for siste gang i 2019. Sluserock ble arrangert i omgivelser ved Lunde sluse, nær Telemarkskanalen, under mottoet Rocka & Rusfri.
I 2010 ble Sluserock arrangert 4. og 5. juni, og med artistene Alexander Rybak, Karpe Diem, Pony the Pirate, Mhoo, Above Symmetry (under navnet Aspera), med flere.
Kanalkommunen Nome stod bak arrangementet, som hadde følgende hovedsamarbeidspartnere; Sommarlandcup i fotball, Bø Sommarland, Varden, Holla og Lunde Sparebank, Telemark fylkeskommune, i tillegg til flere mindre samarbeidspartnere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(no) Offisielt nettsted | Sluserock var en rockefestivaler for ungdom. | 10,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modalen | 2023-02-04 | Modalen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Modalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Modalen er en kommune i Vestland. Den grenser i nord mot Høyanger, i øst mot Vik, i sør mot Vaksdal og i vest mot Alver og Masfjorden.
Modalen er Norges nest minste kommune målt i antall innbyggere, kun Utsira har færre. Kommunen har store inntekter fra vannkraft og er også en stor eksportør av sand fra de mange sandtakene i dalen. Dalen fikk veiforbindelse først i 1976, da det i forbindelse med BKKs store vannkraftutbygging ble bygget tunnel fra Eksingedalen. Siden er dalen blitt veifast også mot nabokommunen Lindås.
| Modalen er en kommune i Vestland. Den grenser i nord mot Høyanger, i øst mot Vik, i sør mot Vaksdal og i vest mot Alver og Masfjorden.
Modalen er Norges nest minste kommune målt i antall innbyggere, kun Utsira har færre. Kommunen har store inntekter fra vannkraft og er også en stor eksportør av sand fra de mange sandtakene i dalen. Dalen fikk veiforbindelse først i 1976, da det i forbindelse med BKKs store vannkraftutbygging ble bygget tunnel fra Eksingedalen. Siden er dalen blitt veifast også mot nabokommunen Lindås.
== Geografi ==
De to mest folkerike plassene i Modalen er Mo og Øvre Helland. Mo er sentrum i Modalen og her står blant annet skolen, kommunehuset og Bryggjeslottet. På Øvre Helland står et boligfelt og en matvarebutikk, i tillegg er det her Uni Micro holdt hovedkontor, før de flyttet ned i det nye kommunehuset på Mo.
== Politikk ==
Modalen var i mange år den eneste kommunen i Norge som praktiserte flertallsvalg med hjemmel i kapittel 12 i valgloven. Ved kommunestyrevalget i 2003 ble det imidlertid stilt tre bygdelister: Solrenningslista, Vandringslista og Samlingslista for Modalen. Solrenningslista fikk fem mandater, Samlingslista fikk åtte og Vandringslista ingen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble det bare stilt to bygdelister: Solrenningslista og Samlingslista for Modalen. Ved det valget fikk Solrenningslista åtte mandater mens Samlingslista fikk fem. Ved kommunestyrevalget i 2011 fikk Samlingslista syv mandater og Solrenningslista seks mandater. Valgdeltagelsen har vist en markant økning etter overgangen til listevalg. Knut Moe fra Samlingslista var ordfører fra 2003 til 2015. Ved kommunestyrevalget 2015 vant Solrenningslista valget for første gang med knapp margin, og listetopp Tom Kristian Torsen ble den nye ordføreren. Solrenningslista fikk da 7 mandat mens Samlingslista fikk 6.Etter kommunestyrevalget i 2019 ble Kjetil Eikefet fra Samlingslista ordfører i kommunen.
== Historie ==
DS «Oster», kjent fra Ivar Medaas' «Dar kjem dampen», ble bygget i 1908 for å komme gjennom isen på Mofjorden og inn til kommunesenteret Mo om vinteren før dalen hadde vei.
Kommunen ble skilt ut fra Hosanger kommune 1. januar 1910.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Mo kyrkje og området den ligger på, hvor det har stått kirker tilbake til rundt 1150-1200. Kirken som står der i dag ble bygget i 1883.
== Demografisk utvikling ==
Folkemengde per 1. januar i Modalen. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030:
Per 1. november 1970 var det 290 registrerte innbyggere i Modalen. Per 2021 var det 378 registrerte innbyggere i 4629 Modalen.
== Kjente modøler ==
Olav Nygard (1884–1924), lyriker
Leiv Neset (1925-2015), spelemann
Johannes Moe (f. 1926), rektor ved NTH
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Modalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Modalen: Liten kommune - Stor kraft! på vimeo.com
(en) CNN/Time – artikkel om Modalen
(no) SSB: Befolkningsprofil for Modalen | Mo er administrasjonssenteret i Modalen kommune i Hordaland, og ligger innerst i Mofjorden. | 10,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tjeldst%C3%B8 | 2023-02-04 | Tjeldstø | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Øygarden', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Hordaland', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Tjeldstø ligger i Øygarden kommune i Vestland. Stedet ligger på Alvøyna i Øygarden, rundt 40 kilometer nordvest for Bergen, ved Hjeltefjorden. Alvøyna har fastlandsforbindelse via Sotra. Tjeldstø var tidligere administrativt senter i kommunen. | Tjeldstø ligger i Øygarden kommune i Vestland. Stedet ligger på Alvøyna i Øygarden, rundt 40 kilometer nordvest for Bergen, ved Hjeltefjorden. Alvøyna har fastlandsforbindelse via Sotra. Tjeldstø var tidligere administrativt senter i kommunen. | Tjeldstø ligger i Øygarden kommune i Vestland. Stedet ligger på Alvøyna i Øygarden, rundt 40 kilometer nordvest for Bergen, ved Hjeltefjorden. | 10,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjelbergsambandet | 2023-02-04 | Fjelbergsambandet | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Veibroer i Vestland', 'Kategori:Veier i Kvinnherad'] | Fjelbergsambandet er et planlagt veiprosjekt i Kvinnherad i Vestland. Prosjektet vil gi Fjelbergøya og Borgundøya fastlandsforbindelse ved å knytte de til Halsnøya som har Halsnøytunnelen. I første rekke snakkes det om to broer på Fv62, en mellom Halsnøya og Fjelbergøya (ca. 600 m) og så en mellom Fjeldbergøya og Borgundøya (ca.170 m). | Fjelbergsambandet er et planlagt veiprosjekt i Kvinnherad i Vestland. Prosjektet vil gi Fjelbergøya og Borgundøya fastlandsforbindelse ved å knytte de til Halsnøya som har Halsnøytunnelen. I første rekke snakkes det om to broer på Fv62, en mellom Halsnøya og Fjelbergøya (ca. 600 m) og så en mellom Fjeldbergøya og Borgundøya (ca.170 m). | Fjelbergsambandet er et planlagt veiprosjekt i Kvinnherad i Vestland. Prosjektet vil gi Fjelbergøya og Borgundøya fastlandsforbindelse ved å knytte de til Halsnøya som har Halsnøytunnelen. | 10,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1ga_kommuna | 2023-02-04 | Vága kommuna | ['Kategori:2009 på Færøyene', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 2009', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler originallenke', 'Kategori:Vágar'] | Må ikke forveksles med Vágs kommuna.Vága kommuna er en kommune på Færøyene. Den utgjør den østre halvdelen av øya Vágar, som den har navn etter. I vest grenser den over land til Sørvágs kommuna.
Bygder i Vága kommuna er Miðvágur, Sandavágur og Vatnsoyrar.
Den 1. januar 2021 hadde Vága kommuna 2 141 innbyggere.Vága kommuna ble etablert 1. januar 2009, da Miðvágs kommuna og Sandavágs kommuna ble slått sammen. Den nye kommunen hadde ved sammenslåingen 1 938 innbyggere.
| Må ikke forveksles med Vágs kommuna.Vága kommuna er en kommune på Færøyene. Den utgjør den østre halvdelen av øya Vágar, som den har navn etter. I vest grenser den over land til Sørvágs kommuna.
Bygder i Vága kommuna er Miðvágur, Sandavágur og Vatnsoyrar.
Den 1. januar 2021 hadde Vága kommuna 2 141 innbyggere.Vága kommuna ble etablert 1. januar 2009, da Miðvágs kommuna og Sandavágs kommuna ble slått sammen. Den nye kommunen hadde ved sammenslåingen 1 938 innbyggere.
== Tidligere kommune ==
Den tidligere kommunen med navnet Vága kommuna ble opprettet i 1911, da Vága prestagjalds kommuna ble delt. Vága kommuna ble delt i Miðvágs, Sandavágs, Sørvágs og Bíggjar kommuna i 1915.
== Se også ==
Liste over borgermestre i Vágar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vága – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vága kommuna er en kommune på Færøyene. Den utgjør den østre halvdelen av øya Vágar, som den har navn etter. | 10,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Djevelen_dypper_pennen | 2023-02-04 | Djevelen dypper pennen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1942', 'Kategori:Engelske romaner', 'Kategori:Kristne tekster'] | Djevelen dypper pennen (originaltittel: The Screwtape Letters) er en kristen satirisk roman av C. S. Lewis, første gang publisert i 1942. Boken er formet som en rekke brev som en høyt rangert demon, Tommeskrue, har skrevet til sin nevø Malurt, en ung og uerfaren demon ute på sitt første oppdrag blant menneskene. Boken består av 31 brev som alle inneholder råd om hvordan Malurt skal sikre seg sjelen til et menneske. Mennesket det er snakk om blir bare omtalt som "Pasienten", og er en mann som lever i England i tiden før og under andre verdenskrig. Tommeskrue refererer til Satan som «vår far» og Gud som «Fienden». Nesten alle brevene avsluttes med «Din hengivne onkel, Tommeskrue».
Brevene ble opprinnelig publisert i The Guardian. | Djevelen dypper pennen (originaltittel: The Screwtape Letters) er en kristen satirisk roman av C. S. Lewis, første gang publisert i 1942. Boken er formet som en rekke brev som en høyt rangert demon, Tommeskrue, har skrevet til sin nevø Malurt, en ung og uerfaren demon ute på sitt første oppdrag blant menneskene. Boken består av 31 brev som alle inneholder råd om hvordan Malurt skal sikre seg sjelen til et menneske. Mennesket det er snakk om blir bare omtalt som "Pasienten", og er en mann som lever i England i tiden før og under andre verdenskrig. Tommeskrue refererer til Satan som «vår far» og Gud som «Fienden». Nesten alle brevene avsluttes med «Din hengivne onkel, Tommeskrue».
Brevene ble opprinnelig publisert i The Guardian. | Djevelen dypper pennen (originaltittel: The Screwtape Letters) er en kristen satirisk roman av C. S. | 10,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ishaller_i_Mexico | 2023-02-04 | Liste over ishaller i Mexico | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ishaller i Mexico', 'Kategori:Mexico-relaterte lister', 'Kategori:Sportslister'] | Under følger en liste over ishaller i Mexico. De to største av dem, La Pista Lomas Verdes og La Pista San Jerónimo, er av internasjonal standard. Den tredje største er av NHL-standard. | Under følger en liste over ishaller i Mexico. De to største av dem, La Pista Lomas Verdes og La Pista San Jerónimo, er av internasjonal standard. Den tredje største er av NHL-standard. | Under følger en liste over ishaller i Mexico. De to største av dem, La Pista Lomas Verdes og La Pista San Jerónimo, er av internasjonal standard. | 10,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/.44_Henry | 2023-02-04 | .44 Henry | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Patroner'] | .44 Henry eller .44 Rimfire er en randtent patron utviklet for B. Tyler Henrys Modell 1860 rifle, og også brukt i Winchesters Modell 1866 rifle.
| .44 Henry eller .44 Rimfire er en randtent patron utviklet for B. Tyler Henrys Modell 1860 rifle, og også brukt i Winchesters Modell 1866 rifle.
== Militær bruk ==
.44 Henry ble brukt en del i den amerikanske borgerkrigen, hovedsakelig av nordstatene, men en del våpen ble tatt som krigsbytte av sørstatene og brukt så lenge ammunisjonen holdt ut. De føderale myndighetene gikk til relativt store innkjøp av våpen og ammunisjon (opp mot 10 000 rifler og over 4 millioner patroner) fra New Haven Firearms Co. før krigens slutt, men mange stater samt individuelle soldater og offiserer kjøpte våpen til individuelle skarpskyttere, som personlig bevæpning eller som utrustning for avdelinger fra kompani til bataljonsnivå. Verdien av en hurtigskytende bøylerifle som brukte en metallpatron, i en krig der flertallet var utrustet med munnladde perkusjonsrifler og brukte Napoleonske taktiske doktriner, var ofte imponerende selv om det fulle potensialet aldri ble oppnådd før krigens slutt.
== Sivilt ==
Både under og etter krigen viste Henrys Modell 1860, og senere Winchesters Modell 1866, seg og være meget populære våpen både blant de som dro vestover inn i «ville vesten» og blant de amerikanske indianerne. Nesten 400 .44 Henry tomhylser har blitt funnet ved arkeologiske utgravninger ved Little Big Horn, og er bare overgått av .45-70 Government tomhylser fra George Armstrong Custers 7th Cavalry, noe som gir ett inntrykk av hvor utbredt 1860 og 1866 riflene var blant indianerne.
=== I revolvere ===
Smith & Wesson eide Rollin Whites patent på den gjennomborende revolversylinderen, og gjorde det umulig for andre enn S&W og produsere den moderne typen av patronrevolvere før patenten løp ut ca. 1870-1871. De tidligste patronkonverterte perkusjonsrevolverne ble ofte konvertert til .44 Henry, da denne patronen var en av få, om ikke den eneste, patroner som passet i en revolver og var lett tilgjengelig.
== Kilder ==
Patroninformasjon Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine.
Rare Winchesters – Henry 1860 og Winchester 1866
== Se også ==
Liste over patrontyper | |designer = New Haven Arms Company | 10,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_byer_i_Estland | 2023-02-04 | Liste over byer i Estland | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Estland', 'Kategori:Estland-relaterte lister', 'Kategori:Lister over byer'] | Dette er en liste over byer i Estland. Mange av disse stedene var tidligere, særlig før 1918, kjent ved de tyske eller russiske navnene, som ofte er ganske så forskjellige fra de estiske.
* byen er slått sammen med en kommune og har ikke lenger offisiell bystatus.
| Dette er en liste over byer i Estland. Mange av disse stedene var tidligere, særlig før 1918, kjent ved de tyske eller russiske navnene, som ofte er ganske så forskjellige fra de estiske.
* byen er slått sammen med en kommune og har ikke lenger offisiell bystatus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart | Dette er en liste over byer i Estland. Mange av disse stedene var tidligere, særlig før 1918, kjent ved de tyske eller russiske navnene, som ofte er ganske så forskjellige fra de estiske. | 10,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cynipoidea | 2023-02-04 | Cynipoidea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Cynipoidea er en gruppering av insekter som hører til gruppen snyltevepser (Parasitica). Det er vanlig i dag å dele gruppen i fem familier, men alle disse bortsett fra Cynipidae og Figitidae er svært artsfattige.
| Cynipoidea er en gruppering av insekter som hører til gruppen snyltevepser (Parasitica). Det er vanlig i dag å dele gruppen i fem familier, men alle disse bortsett fra Cynipidae og Figitidae er svært artsfattige.
== Utseende ==
Små til middelsstore (1 – 20 mm), mørke vepser. Kroppen er nesten alltid flattrykt fra sidene, hodet relativt lite med lange, trådformede antenner og tre punktøyne i pannen. Fasettøynene er oftest relativt små. Forkroppen (thorax) er høyere enn bred. De fleste har velutviklede vinger med tydelig årenett, men mange gallevepser er vingeløse. De har tydelig vepsetalje (petiolus). Bakkroppen er nesten alltid mye høyere enn bred, ofte med en skarp "egg" langs ryggen.
== Levevis ==
Familien gallevepser (Cynipidae) lager karakteristiske galler på ulike planter, der larvene utvikler seg. Når hunnen legger egg på næringsplanten, sprøyter hunn inn gift som får planten til å vokse abnormt og danne en galle rundt den voksende larven. De andre familiene i gruppen er stort sett parasitoider som snylter på ulike insekter.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe parasittvepser (Parasitica) (parafyletisk)
delgruppe Proctotrupomorpha
Overfamilien Cynipoidea
Familien Austrocynipidae – bare én art, Australia
Familien gallevepser, Cynipidae – 1400 arter, ca. 50 i Norge
Familien Figitidae – 1500 arter, alle verdensdeler, ca. 120 i Norge
Familien Ibaliidae – 19 kjente arter, én i Norge
Familien Liopteridae – 180 arter, tropiske
== Eksterne lenker ==
(en) Cynipoidea i Encyclopedia of Life
(no) Cynipoidea hos Artsdatabanken
(sv) Cynipoidea hos Dyntaxa
(en) Cynipoidea hos Fauna Europaea
(en) Cynipoidea hos Fossilworks
(en) Cynipoidea hos ITIS
(en) Cynipoidea hos NCBI
(en) Kategori:Cynipoidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cynipoidea – detaljert informasjon på Wikispecies | * Austrocynipidae | 10,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A1lav%C3%ADkar_kommuna | 2023-02-04 | Skálavíkar kommuna | ['Kategori:1930 på Færøyene', 'Kategori:61°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1930', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sandoy', 'Kategori:Sider med kart'] | Skálavíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Skálavík på Sandoy, og er en av Færøyenes minste kommuner regnes i innbyggertall. 1. januar 2009 hadde kommunen 169 innbyggere, mot 246 i 1960. Den dekker et areal på 29 km². Nåværende borgermester i kommunen, Linjohn Christiansen, har sittet i kommunestyret siden 1984.
Skálavíkar kommuna ble utskilt fra Sands kommuna i 1930.
| Skálavíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Skálavík på Sandoy, og er en av Færøyenes minste kommuner regnes i innbyggertall. 1. januar 2009 hadde kommunen 169 innbyggere, mot 246 i 1960. Den dekker et areal på 29 km². Nåværende borgermester i kommunen, Linjohn Christiansen, har sittet i kommunestyret siden 1984.
Skálavíkar kommuna ble utskilt fra Sands kommuna i 1930.
== Politikk ==
=== Kommunevalget 2004 ===
=== Kommunevalget 2008 ===
== Referanser == | Skálavíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Skálavík på Sandoy, og er en av Færøyenes minste kommuner regnes i innbyggertall. | 10,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mi%C3%B0v%C3%A1gs_kommuna | 2023-02-04 | Miðvágs kommuna | ['Kategori:1915 på Færøyene', 'Kategori:2009 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1915', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene', 'Kategori:Vágar'] | Miðvágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Miðvágur og Vatnsoyrar på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 42 km². Den ble slått sammen med Sandavágs kommuna til Vága kommuna den 1. januar 2009. Miðvágs kommuna hadde ved sammenslåingen 1 118 innbyggere.Vennskapskommune var Reykjanesbær på Island.
| Miðvágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Miðvágur og Vatnsoyrar på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 42 km². Den ble slått sammen med Sandavágs kommuna til Vága kommuna den 1. januar 2009. Miðvágs kommuna hadde ved sammenslåingen 1 118 innbyggere.Vennskapskommune var Reykjanesbær på Island.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over borgermestre i Miðvágur | Miðvágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Miðvágur og Vatnsoyrar på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 42 km². | 10,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandav%C3%A1gs_kommuna | 2023-02-04 | Sandavágs kommuna | ['Kategori:1915 på Færøyene', 'Kategori:2009 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1915', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene', 'Kategori:Vágar'] | Sandavágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Sandavágur på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 56 km². Den ble slått sammen med Miðvágs kommuna til Vága kommuna den 1. januar 2009. Sandavágs kommuna hadde ved sammenslåingen 832 innbyggere.
| Sandavágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Sandavágur på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 56 km². Den ble slått sammen med Miðvágs kommuna til Vága kommuna den 1. januar 2009. Sandavágs kommuna hadde ved sammenslåingen 832 innbyggere.
== Referanser == | Sandavágs kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Sandavágur på Vágar. Den ble opprettet i 1915, med et areal på 56 km². | 10,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siegbert_Bader | 2023-02-04 | Siegbert Bader | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Siegbert Bader er en tidligere sveitsisk turner.
Han var med på det sveitsiske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i turn i 1938. Tsjekkoslovakia vant denne konkurransen.
| Siegbert Bader er en tidligere sveitsisk turner.
Han var med på det sveitsiske laget som fikk sølv i lagkonkurransen under VM i turn i 1938. Tsjekkoslovakia vant denne konkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av Bader | }} | 10,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Funnings_kommuna | 2023-02-04 | Funnings kommuna | ['Kategori:1906 på Færøyene', 'Kategori:2009 på Færøyene', 'Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eysturoy', 'Kategori:Kommuner etablert i 1906', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Funnings kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Funningur på Eysturoy. Den ble opprettet i 1906, og Gjáar kommuna ble utskilt fra kommunen i 1948, slik at gjenværende areal ble 18 km². Den ble innlemmet i Runavíkar kommuna den 1. januar 2009. Funnings kommuna hadde ved innlemmelsen 72 innbyggere.
| Funnings kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Funningur på Eysturoy. Den ble opprettet i 1906, og Gjáar kommuna ble utskilt fra kommunen i 1948, slik at gjenværende areal ble 18 km². Den ble innlemmet i Runavíkar kommuna den 1. januar 2009. Funnings kommuna hadde ved innlemmelsen 72 innbyggere.
== Politikk ==
Funnings kommuna ble innlemmet i Runavíkar kommuna den 1. januar 2009, etter at et stort flertall gav sin tilslutning i en rådgivende folkeavstemning den 14. november 2006. I forkant av innlemmelsen rettet Funnings kommuna seg mot nabokommunen for et interkommunalt samarbeid, med sikte på en fremtidig innlemmelse, stikk i strid med innenriksminister Jacob Vestergaard og regjeringens ønske om et samarbeid og en innlemmelse i Sunda kommuna.
== Referanser == | Funnings kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet Funningur på Eysturoy. Den ble opprettet i 1906, og Gjáar kommuna ble utskilt fra kommunen i 1948, slik at gjenværende areal ble 18 km². | 10,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hests_kommuna | 2023-02-04 | Hests kommuna | ['Kategori:1930 på Færøyene', 'Kategori:2005 på Færøyene', 'Kategori:Hestur', 'Kategori:Koltur', 'Kategori:Kommuner etablert i 1930', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2005', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Hests kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øyene Hestur og Koltur. Området var opprinnelig en del av Kirkjubøur sogn, men ble utskilt fra dette i 1920. Sognet ble senere utskilt som en egen kommune fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930, med et areal på 9 km². Den gikk inn i Tórshavnar kommuna den 1. januar 2005, etter en folkeavstemning foråret. Hests kommuna hadde ved sammenslåingen 41 innbyggere.
| Hests kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øyene Hestur og Koltur. Området var opprinnelig en del av Kirkjubøur sogn, men ble utskilt fra dette i 1920. Sognet ble senere utskilt som en egen kommune fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930, med et areal på 9 km². Den gikk inn i Tórshavnar kommuna den 1. januar 2005, etter en folkeavstemning foråret. Hests kommuna hadde ved sammenslåingen 41 innbyggere.
== Referanser == | Hests kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet øyene Hestur og Koltur. Området var opprinnelig en del av Kirkjubøur sogn, men ble utskilt fra dette i 1920. | 10,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scream | 2023-02-04 | Scream | ['Kategori:Pekere'] | Scream er et engelsk ord som oversatt til norsk betyr skrik. Ordet har også en rekke andre betydninger:
| Scream er et engelsk ord som oversatt til norsk betyr skrik. Ordet har også en rekke andre betydninger:
== Film ==
Scream (filmserie), en serie skrekkfilmer laget av regissør Wes Craven og manusforfatter Kevin Williamson som omhandler en morder i Halloweenkostyme som prøver å drepe Sidney Prescott (Neve Campbell) og andre rollefigurer som er involvert i hennes liv.
Skrik (Scream) (1996)
Skrik 2 (Scream 2) (1997)
Skrik 3 (Scream 3) (2000)
Skrik 4 (Scream 4) (2011)
Skrik 5 (Scream 5) (2022)
Scream and Scream Again, en skrekkfilm med Vincent Price, Christopher Lee og Peter Cushing
== Innen musikk ==
=== Band ===
Scream (band), band fra Washington, D.C.
=== Musikkalbum ===
Scream (Ozzy-album), album fra Ozzy Osbourne
The Scream (album), album fra Siouxsie & The Banshees
Scream (Sarah Bettens), album fra Sarah Bettens
Scream (album), album fra Tony Martin
Scream (Melody Club album), album fra Melody Club
Scream (Chris Cornell-album), album fra Chris Cornell
Scream (Tokio Hotel-album), album fra Tokio Hotel
=== Sanger ===
«Scream», sang av Avenged Sevenfold
«Scream», sang av Chris Cornell og tittelsporet fra albumet med samme tittel
«Scream», sang av In Flames
«Scream/Childhood», singel av Michael Jackson
«Scream», sang av Sergej Lazarev
«Scream», sang av Monrose
«Scream», sang av Norther
«Scream», sang av Ima Robot
«Scream», sang av Slipknot
«Scream», sang av Timbaland med Keri Hilson og Nicole Scherzinger
«Scream», sang av Tokio Hotel og tittelsporet til albumet med samme navn
«Scream», sang i Disney-filmen High School Musical 3: Senior Year
«Scream!», sang av Misfits
== Annet ==
Scream! (berg-og-dal-bane), en berg-og-dalbane uten gulv på Six Flags Magic Mountain
Scream (tegneserie), en tegneserie-superskurk
Scream (kryptering), en ordbasert strømdekoder
Scream!, komiker
Scream! (attraksjon), en attraksjon i fornøyelsesparken Six Flags Fiesta Texas
Scream (Soltau), et Gyro-drop-tårn i Heidepark i Soltau
SCREAM (TV-kanal), en kanadisk fjernsynsstasjon | Scream er et engelsk ord som oversatt til norsk betyr skrik. Ordet har også en rekke andre betydninger: | 10,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haldarsv%C3%ADkar_kommuna | 2023-02-04 | Haldarsvíkar kommuna | ['Kategori:1944 på Færøyene', 'Kategori:2005 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1944', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2005', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Streymoy', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Haldarsvíkar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet bygdene Haldarsvík, Tjørnuvík og Langasandur på Streymoy. Den ble opprettet ved delingen av Haldarsvíkar og Saksunar kommuna i 1944. Haldarsvíkar kommuna hadde et areal på 38 km². Kommunen gikk inn i Sunda kommuna i 2005. Haldarsvíkar kommuna hadde ved sammenslåingen 251 innbyggere.
| Haldarsvíkar kommuna var en kommune på Færøyene som omfattet bygdene Haldarsvík, Tjørnuvík og Langasandur på Streymoy. Den ble opprettet ved delingen av Haldarsvíkar og Saksunar kommuna i 1944. Haldarsvíkar kommuna hadde et areal på 38 km². Kommunen gikk inn i Sunda kommuna i 2005. Haldarsvíkar kommuna hadde ved sammenslåingen 251 innbyggere.
== Referanser == | }} | 10,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Davi_Wanderley_Silva | 2023-02-04 | Davi Wanderley Silva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Hønefoss BK', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Davi Wanderley Silva (født 3. september 1990) er en brasiliansk fotballspiller.
Han signerte i november 2008 en treårskontrakt med Hønefoss Ballklubb, etter noen ukers trening sammen klubben. I april 2009 ble det kjent at han reiser tilbake til Brasil fordi han savner hjemlandet.
| Davi Wanderley Silva (født 3. september 1990) er en brasiliansk fotballspiller.
Han signerte i november 2008 en treårskontrakt med Hønefoss Ballklubb, etter noen ukers trening sammen klubben. I april 2009 ble det kjent at han reiser tilbake til Brasil fordi han savner hjemlandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil hos Hønefoss BK | Davi Wanderley Silva (født 3. september 1990) er en brasiliansk fotballspiller. | 10,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.