url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Vi%C3%B0arei%C3%B0is_kommuna | 2023-02-04 | Viðareiðis kommuna | ['Kategori:1913 på Færøyene', 'Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1913', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Viðoy'] | Viðareiðis kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger lengst nord på Viðoy, og er dermed Færøyenes nordligste kommune. Kommunen omfatter kun bygda Viðareiði. Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna ble utskilt fra Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og denne ble på nytt inndelt i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913. Kommunene Húsar, Mikladalur og Kunoy ble så utskilt fra Viðareiðis kommuna i 1931, og Hvannasunds kommuna i 1950. 1. januar 2009 hadde Viðareiðis kommuna 351 innbyggere.
| Viðareiðis kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger lengst nord på Viðoy, og er dermed Færøyenes nordligste kommune. Kommunen omfatter kun bygda Viðareiði. Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna ble utskilt fra Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og denne ble på nytt inndelt i Viðareiðis kommuna og Fugloyar og Svínoyar kommuna i 1913. Kommunene Húsar, Mikladalur og Kunoy ble så utskilt fra Viðareiðis kommuna i 1931, og Hvannasunds kommuna i 1950. 1. januar 2009 hadde Viðareiðis kommuna 351 innbyggere.
== Politikk ==
Siste kommunestyrevalge ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Viðareiðis kommuna er en kommune på Færøyene. Den ligger lengst nord på Viðoy, og er dermed Færøyenes nordligste kommune. | 11,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%B0ur%C3%BEing | 2023-02-04 | Norðurþing | ['Kategori:17°V', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Norðurþing er en kommune på Island. Den har 3 234 innbyggere i 2018.
| Norðurþing er en kommune på Island. Den har 3 234 innbyggere i 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norðurþing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Norðurþing er en kommune på Island. Den har innbyggere i 2018. | 11,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvalfjar%C3%B0arsveit | 2023-02-04 | Hvalfjarðarsveit | ['Kategori:21°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hvalfjarðarsveit er en kommune på Island. Den har 616 innbyggere i 2006.
| Hvalfjarðarsveit er en kommune på Island. Den har 616 innbyggere i 2006.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hvalfjarðarsveit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hvalfjarðarsveit er en kommune på Island. Den har 616 innbyggere i 2006. | 11,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langanesbygg%C3%B0 | 2023-02-04 | Langanesbyggð | ['Kategori:15°V', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kommuner på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Langanesbyggð er en kommune nordøst på Island, rett nord for regionen Austurland.
Kommunen oppsto ved at Þórshafnarhreppur og Skeggjastaðahreppur ble slått sammen den 10. juni 2006, etter avstemning i april samme år. Navnet er etter halvøya Langanes. Området har et areal på 1 333 km² og 519 innbyggere (2009), noe som gir en befolkningstetthet på 0,39 per kvadratkilometer. Kommunen ligger i Norðausturkjördæmi valgkrets, og har kommunenummer 6709.
Gunnólfur Lárusson er borgermester i kommunen.
| Langanesbyggð er en kommune nordøst på Island, rett nord for regionen Austurland.
Kommunen oppsto ved at Þórshafnarhreppur og Skeggjastaðahreppur ble slått sammen den 10. juni 2006, etter avstemning i april samme år. Navnet er etter halvøya Langanes. Området har et areal på 1 333 km² og 519 innbyggere (2009), noe som gir en befolkningstetthet på 0,39 per kvadratkilometer. Kommunen ligger i Norðausturkjördæmi valgkrets, og har kommunenummer 6709.
Gunnólfur Lárusson er borgermester i kommunen.
== Referanser == | Langanesbyggð er en kommune nordøst på Island, rett nord for regionen Austurland. | 11,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandabygg%C3%B0 | 2023-02-04 | Strandabyggð | ['Kategori:21°V', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Strandabyggð er en kommune nordvest på Island i regionen Vestfirðir. Kommunen oppsto etter at Hólmavíkurhreppur og Broddaneshreppur ble slått sammen den 10. juni 2006 (etter avstemning i april samme år). Det ble samtidig avholdt et valg for å finne navn til den nye kommunen, hvor det var tre alternativer: Strandahreppur, Strandabyggð og Sveitarfélagið Strandir.
Per 2009 hadde kommunen en befolkning på 506 personer og en befolkningstetthet på 0,26 per kvadratkilometer. Kommunens areal er på 1 906 km². Kommunen ligger under Norðvesturkjördæmi valgkrets, og har kommunenummer 4911. Hólmavík er kommunehovedstaden, med ca. 380 innbyggere. Ásdís Leifsdóttir er borgermester i kommunen.
| Strandabyggð er en kommune nordvest på Island i regionen Vestfirðir. Kommunen oppsto etter at Hólmavíkurhreppur og Broddaneshreppur ble slått sammen den 10. juni 2006 (etter avstemning i april samme år). Det ble samtidig avholdt et valg for å finne navn til den nye kommunen, hvor det var tre alternativer: Strandahreppur, Strandabyggð og Sveitarfélagið Strandir.
Per 2009 hadde kommunen en befolkning på 506 personer og en befolkningstetthet på 0,26 per kvadratkilometer. Kommunens areal er på 1 906 km². Kommunen ligger under Norðvesturkjördæmi valgkrets, og har kommunenummer 4911. Hólmavík er kommunehovedstaden, med ca. 380 innbyggere. Ásdís Leifsdóttir er borgermester i kommunen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(is) Offisielt nettsted
(en) Strandabyggð – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Strandabyggð er en kommune nordvest på Island i regionen Vestfirðir. Kommunen oppsto etter at Hólmavíkurhreppur og Broddaneshreppur ble slått sammen den 10. | 11,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%BAnavatnshreppur | 2023-02-04 | Húnavatnshreppur | ['Kategori:20°V', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Islandstubber', 'Kategori:Kommuner på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Húnavatnshreppur er en kommune på Island. Den har 463 innbyggere i 2006.
| Húnavatnshreppur er en kommune på Island. Den har 463 innbyggere i 2006.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(is) Offisielt nettsted
(en) Húnavatnshreppur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Húnavatnshreppur er en kommune på Island. Den har 463 innbyggere i 2006. | 11,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kujalleq | 2023-02-04 | Kujalleq | ['Kategori:45°V', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 2009', 'Kategori:Grønlands kommuner', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kujalleq er en kommune på Grønland. Kommunen er den sørligste på Grønland og ble etablert 1. januar 2009. Den består av de tidligere kommunene Nanortalik, Narsaq og Qaqortoq. I tillegg fikk Kujalleq tildelt et større, men ubebodd stykke land på østkysten av Grønland, som strekker seg fra Lindenowfjorden til Timmiarmiut. Dette landstykket tilhørte tidligere Tasiilaq kommune.Kommunen har en befolkning på 7 088 (2014). Per januar 2008 hadde de kommunene som i dag utgjør Kujalleq en befolkning på 7 755. Dette er den minste kommunen på Grønland, med 53 000 km², noe som er ca. 10 000 km² større enn Danmark.
| Kujalleq er en kommune på Grønland. Kommunen er den sørligste på Grønland og ble etablert 1. januar 2009. Den består av de tidligere kommunene Nanortalik, Narsaq og Qaqortoq. I tillegg fikk Kujalleq tildelt et større, men ubebodd stykke land på østkysten av Grønland, som strekker seg fra Lindenowfjorden til Timmiarmiut. Dette landstykket tilhørte tidligere Tasiilaq kommune.Kommunen har en befolkning på 7 088 (2014). Per januar 2008 hadde de kommunene som i dag utgjør Kujalleq en befolkning på 7 755. Dette er den minste kommunen på Grønland, med 53 000 km², noe som er ca. 10 000 km² større enn Danmark.
== Byer og bygder ==
Byer:
Nanortalik
Qaqortoq
NarsaqBygder:
Alluitsup Paa
Tasiusaq
Narsaq Kujalleq (Narsarmijit)
Ammassivik
Aappilattoq
Qassimiut
Eqalugaarsuit
Saarloq
Igaliku
Narsarsuaq
Qassiarsuk
== Se også ==
Kujataa, verdensarvområde fra 2017
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Kujalleq – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | ordførerparti = Siumut | 11,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qaasuitsoq | 2023-02-04 | Qaasuitsoq | ['Kategori:57°V', 'Kategori:76°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 2009', 'Kategori:Grønlands kommuner', 'Kategori:Sider med kart'] | Qaasuitsoq, eller Qaasuitsup kommunia, var en kommune på Grønland. Den hadde i 2014 en befolkning på 17 291. Qaasuitsoq kommune eksisterte fra 1. januar 2009 og fram til den ble delt 1. januar 2018.
| Qaasuitsoq, eller Qaasuitsup kommunia, var en kommune på Grønland. Den hadde i 2014 en befolkning på 17 291. Qaasuitsoq kommune eksisterte fra 1. januar 2009 og fram til den ble delt 1. januar 2018.
== Historie ==
Kommunen ble etablert 1. januar 2009, og besto av de tidligere kommunene Kangaatsiaq, Aasiaat, Qasigiannguit, Ilulissat, Qeqertarsuaq, Uummannaq, Upernavik og Qaanaaq. Pr januar 2008 hadde de kommunene som i dag utgjør Qaasuitsup en befolkning på 17 867.
Dette var Grønlands største kommune, med 660 000 km², større en Frankrike. Det var også verdens største kommune.1. januar 2018 ble kommunen delt i Avannaata i nord og Qeqertalik i sør.
== Geografi ==
Kommunen besto av 8 byer og 31 bygder:
Aappilattoq
Aasiaat (Egedesminde)
Akunnaaq
Attu
Iginniarfik
Ikamiut
Ikerasaarsuk
Ikerasak
Ilimanaq (Claushavn)
Illorsuit
Ilulissat (Jakobshavn)
Innaarsuit
Kangaatsiaq
Kangerluk
Kangersuatsiaq
Kitsissuarsuit
Kullorsuaq
Moriusaq
Naajaat
Niaqornaarsuk
Niaqornat
Nuugaatsiaq
Nuussuaq (Kraulshavn)
Oqaatsut (Rodebay)
Qaanaaq (Thule)
Qaarsut
Qasigiannguit (Christianshåb)
Qeqertaq
Qeqertat
Qeqertarsuaq (Godhavn)
Saattut
Saqqaq
Savissivik
Siorapaluk
Tasiusaq
Ukkusissat
Upernavik
Upernavik Kujalleq
Uummannaq
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens offisielle hjemmeside Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. | Qaasuitsoq, eller Qaasuitsup kommunia, var en kommune på Grønland. Den hadde i 2014 en befolkning på . | 11,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_J%C3%B8rgen_S%C3%A6ter | 2023-02-04 | Olav Jørgen Sæter | ['Kategori:Ap-ordførere i Hedmark', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Ordførere i Elverum', 'Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hedmark', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Olav Jørgen Sæter (født 26. november 1884, død 24. november 1951) var lærer, avisredaktør og arbeiderpartipolitiker fra Elverum. Han var stortingsrepresentant for Hedmark i perioden 1921-1945, og var samtidig ordfører i Elverum 1932-1940 og i 1945.Han var far til senere ordfører Olav Sæter.
| Olav Jørgen Sæter (født 26. november 1884, død 24. november 1951) var lærer, avisredaktør og arbeiderpartipolitiker fra Elverum. Han var stortingsrepresentant for Hedmark i perioden 1921-1945, og var samtidig ordfører i Elverum 1932-1940 og i 1945.Han var far til senere ordfører Olav Sæter.
== Før krigen ==
Han var utdannet lærer i 1906 og arbeidet som lærer i Dovre 1906-11 og i Elverum (1911-15 og 1932-). Han var redaktør av Østerdal Arbeiderblad inntil avisen i 1932 ble fusjonert med Hamar Arbeiderblad.Han ble som lærer arrestert av tyskerne 20. mars 1942 under Læreraksjonen i 1942; han ble sendt via Jørstadmoen til Kirkenes med DS «Skjerstad». Igjen arrestert i 1943 og satt på Grini fra 5. febr. 1943 til 5. febr. 1944. Etter varsel om ny arrestasjon 7. sept. 1944 gikk han over grensen til Sverige.
Han var med på å etablere «Glomdalsmuseets venner» i 1937, og var formann i foreningen 1939–41.
== Etter krigen ==
Olav Sæter var Elverum Arbeiderpartis ordførerkandidat i det første valget etter krigen – høsten 1945, men de borgerlige representantene stemte på NKPs kandidat Martin Trovåg – samtidig med at noen Ap-representanter stemte blankt. Foranledningen kan ha vært usikkerhet om Sæters opptreden under krigen.Ved kommunevalget i 1947 ble ikke Sæter plassert på Aps liste. Før det første kommunestyremøtet etter valget satte Sæter opp en «Arbeidernes fellesliste» sammen med NKP. Aps kandidat Otto Ødegaard ble valgt med stemmer fra de borgerlige representantene. Sæter ble eksludert fra Elverum Arbeiderparti i desember 1947 for «brudd på Det norske Arbeiderpartis retningslinjer». I 1948 startet Sæter avisen «Elverumsarbeideren - meddelelsesblad for Elverum arbeiderparti». Før kommunevalget i 1951 startet han listen Elverum Uavhengige Arbeiderparti, som ved valget fikk 27,7% av stemmene og 13 representanter. Arbeiderpartiet fikk 28,7% og 14 representanter.Sæter døde av slag 24. november 1951 mens han talte på et partiarrangement.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Olav Jørgen Sæter hos Norsk senter for forskningsdata | Olav Jørgen Sæter (født 26. november 1884, død 24. | 11,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kodenavn_Hunter | 2023-02-04 | Kodenavn Hunter | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske dramaserier', 'Kategori:Norske krimserier', 'Kategori:Politi-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:TV-program med Gullrute-vinnere', 'Kategori:TV-program med vinnere av Gullrutens fagpris'] | Kodenavn Hunter er en norsk kriminalserie som gikk på NRK1 fra 2007 til 2008. Serien handlet om Hunter-teamet som jobber mot et organisert, kriminelt miljø i Oslo med forgreninger til utlandet.Premieren ble sett av 859 000. Premieren av andre sesong ble sett av 820 000, men etter det falt mange i fra og tallene ble liggende på i overkant av 600 000.Ane Dahl Torp vant Gullruten 2007 i kategorien beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i serien mens Fredrik Berg vant fagprisen for beste lyddesign under Gullruten 2009. Serien er utgitt i bokform av krimforfatter Jørn Lier Horst.
| Kodenavn Hunter er en norsk kriminalserie som gikk på NRK1 fra 2007 til 2008. Serien handlet om Hunter-teamet som jobber mot et organisert, kriminelt miljø i Oslo med forgreninger til utlandet.Premieren ble sett av 859 000. Premieren av andre sesong ble sett av 820 000, men etter det falt mange i fra og tallene ble liggende på i overkant av 600 000.Ane Dahl Torp vant Gullruten 2007 i kategorien beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i serien mens Fredrik Berg vant fagprisen for beste lyddesign under Gullruten 2009. Serien er utgitt i bokform av krimforfatter Jørn Lier Horst.
== Skuespillere ==
Mads Ousdal – Bjørn Rønningen (sesong 1-2)
Ane Dahl Torp – Gisela Søderlund / «Kikki» (sesong 1-2)
Kristoffer Joner – Frode Muller / «Jonna» (sesong 1)
Jan Sælid – Dan Wester (sesong 1-2)
Laila Goody – Carina Bredesen (sesong 1-2)
Petronella Barker – Christine Hoff (sesong 1)
Alexandra Rapaport – Maria Milinkovich (sesong 1)
Dag Malmberg – Ingemar Bergquist (sesong 1)
Svein Tindberg – Ola Gjessing (sesong 1-2)
Pia Tjelta – Sigrid Evjen (sesong 2)
Kåre Conradi – Øystein Sæther (sesong 2)
Ingjerd Egeberg – Solveig Melbye (sesong 2)
Kari-Ann Grønsund – Vivian Bredesen (sesong 1-2)
Bjørn Skagestad – Cato Bredesen (sesong 1-2)
Andrine Sæther – Vibeke Rønningen (sesong 1)
Vera Rudi – Kaja (sesong 1)
Christian Skolmen – Thomas Gudim (sesong 1)
Kim Sørensen – Rudi Meyer (sesong 1-2)
Magne Håvard Brekke – John Erik Paulsen / "Jonna" (sesong 1-2)
Kim Haugen – Mads Høgberg (sesong 1-2)
Thea Stabell – Anne Marie Kildal (sesong 1-2)
Daud Mirza – Børge Amundsen (sesong 1)
Gisken Armand – Runa Schøll (sesong 1-2)
Turid Gunnes – Gunhild Hauge (sesong 1-2)
Per Morberg – Leffe (sesong 1)
Stig Henrik Hoff – Ulrik (sesong 2)
Ove Christian Owe – delta leder (sesong 1-2)
Leon Bashir – Rashid Amadi (sesong 1)
Kalle Øby – Brannmann (sesong 1)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kodenavn Hunter på Internet Movie Database
(no) Kodenavn Hunter hos Filmfront
(no) Kodenavn Hunter på NRK TV | Hunter var en amerikansk action- og krimserie som gikk på NBC fra 1984 til 1991. Serien handlet om en egenrådig og hardbarket politietterforsker (Fred Dryer) som ble tvunget inn i kompaniskap med en kvinnelig etterforsker (Stepfanie Kramer). | 11,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avisio | 2023-02-04 | Avisio | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Elver i Italia', 'Kategori:Nedbørfelt til Adriaterhavet', 'Kategori:Trentino-Syd-Tirol'] | Avisio er en 89 km lang elv i Trentino nord i Italia og en av sideelvene til Adige fra venstre.
Elven har sitt utspring i Marmolada og renner gjennom Val di Fassa, Val di Fiemme og Val di Cembra før den munner ut i Adige ved Trento. | Avisio er en 89 km lang elv i Trentino nord i Italia og en av sideelvene til Adige fra venstre.
Elven har sitt utspring i Marmolada og renner gjennom Val di Fassa, Val di Fiemme og Val di Cembra før den munner ut i Adige ved Trento. | Avisio er en 89 km lang elv i Trentino nord i Italia og en av sideelvene til Adige fra venstre. | 11,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isbergantunnelen | 2023-02-04 | Isbergantunnelen | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:2007 i Norge', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2007', 'Kategori:Veier i Tromsø', 'Kategori:Veitunneler i Troms og Finnmark'] | Isbergantunnelen er en 590 meter lang veitunnel. Den ble bygget for å sikre den rasfarlige strekninga på fylkesvei 7902 mellom Sørbotn i Ramfjorden og Andersdal, i Tromsø kommune. Den ble åpnet i august 2007.
| Isbergantunnelen er en 590 meter lang veitunnel. Den ble bygget for å sikre den rasfarlige strekninga på fylkesvei 7902 mellom Sørbotn i Ramfjorden og Andersdal, i Tromsø kommune. Den ble åpnet i august 2007.
== Se også ==
Veitunneler i Norge
== Referanser == | | profil = T8,5 | 11,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rowland_Wolfe | 2023-02-04 | Rowland Wolfe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Dallas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Turnere fra USA'] | Rowland «Flip» Wolfe (født 8. oktober 1914 i Dallas, dødsår ukjent) var en amerikansk turner. Han representerte turnforeningen Dallas Athletic Club.
Wolfe var anemisk som barn, så hans far meldte ham tidlig inn i Dallas Athletic Club for å trene. Han drev med flere ulike sporter, og ble klubbmester i sin vektklasse i både boksing og bryting. Han utmerket seg i tumbling, noe som ble hans spesialitet. Han vant gull i Southern AAU Jr. Championships allerede som 14-åring, i 1929. Dette var hans første konkurranse. Samme år vant han sølv i Southern AAU Sr. Gymnastics Championships, og året etter vant han gull i samme mesterskap.
I 1931 fikk han sølv i tumbling i det nasjonale AAU Championships. Han skadet helen i sin andre gjennomføring, og kunne ikke fullføre. Men med sin høye vanskelighetsgrad, salto med dobbel skru, fikk han likevel sølv.
I 1932 vant han tumbling i AAU Championships, og ble med dette kvalifisert til Sommer-OL 1932. Han deltok derfor i tumbling i OL 1932 i Los Angeles, der han vant gull. USA fikk de tre første plassene i denne konkurransen. Treneren hans, Marshall Brown, var samtidig assistenttrener på OL-laget.
| Rowland «Flip» Wolfe (født 8. oktober 1914 i Dallas, dødsår ukjent) var en amerikansk turner. Han representerte turnforeningen Dallas Athletic Club.
Wolfe var anemisk som barn, så hans far meldte ham tidlig inn i Dallas Athletic Club for å trene. Han drev med flere ulike sporter, og ble klubbmester i sin vektklasse i både boksing og bryting. Han utmerket seg i tumbling, noe som ble hans spesialitet. Han vant gull i Southern AAU Jr. Championships allerede som 14-åring, i 1929. Dette var hans første konkurranse. Samme år vant han sølv i Southern AAU Sr. Gymnastics Championships, og året etter vant han gull i samme mesterskap.
I 1931 fikk han sølv i tumbling i det nasjonale AAU Championships. Han skadet helen i sin andre gjennomføring, og kunne ikke fullføre. Men med sin høye vanskelighetsgrad, salto med dobbel skru, fikk han likevel sølv.
I 1932 vant han tumbling i AAU Championships, og ble med dette kvalifisert til Sommer-OL 1932. Han deltok derfor i tumbling i OL 1932 i Los Angeles, der han vant gull. USA fikk de tre første plassene i denne konkurransen. Treneren hans, Marshall Brown, var samtidig assistenttrener på OL-laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rowland Wolfe – Olympedia
(en) Rowland Wolfe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Biografi med bilder | }} | 11,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaukasuskrigene | 2023-02-04 | Kaukasuskrigene | ['Kategori:1800-tallet i Georgia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Georgias militærhistorie', 'Kategori:Jihad', 'Kategori:Kaukasus', 'Kategori:Konflikter i 1817', 'Kategori:Konflikter i 1864', 'Kategori:Kriger i Asia', 'Kategori:Kriger med deltagelse av Russland', 'Kategori:Kriger med deltagelse av Tsjetsjenia', 'Kategori:Kriger med deltagelse av tsjerkessere', 'Kategori:Russlands militærhistorie'] | Kaukasuskrigene er et navn på Russlands invasjon og påfølgende erobring av Tsjetsjenia, Dagestan og det nordvestre Kaukasus mellom 1817 og 1864. Mange konflikter i denne regionen i nyere tid har sin bakgrunn i denne krigen på 1800-tallet.
Krigene ble utkjempet av tre russiske tsarer: Aleksander I, Nikolaj I og Aleksander II. De fremste russiske militære lederne var Aleksej Jermolov mellom 1816–1827, Mikhail Vorontsov mellom 1844–1853 og Aleksandr Barjatinskij mellom 1853–1856.
Den russiske invasjonen ble møtt av frenetisk motstand. Den første perioden i krigen, som sluttet samtidig med Aleksander Is død og med dekabristopprøret i 1825, oppnådde forbausende få framganger mot «en håndfull villmenn», sammenlignet med den da ferske seieren over Napoleon.
I perioden 1825-1830 var det lite aktivitet ettersom Russland samtidig utkjempet en krig mot Det osmanske rike og Persia. Etter betydelige framganger i begge disse krigene gjenopptok Russland sin kampanje i Kaukasus og ble igjen møtt av motstand, anført av Ghazi Mollah, Gamzat-bek og Hadzji Murat. De ble etterfulgt av imamen Sjamil, som ledet fjellfolkene fra 1834 til han ble tatt til fange av Dmitrij Miljutin i 1859. I 1845 oppnådde Sjamils styrker sin mest dramatiske suksess da de sto i mot en stor russisk offensiv ledet av fyrst Vorontsov.
I mars 1855, under Krimkrigen, fikk russerne til en våpenhvile med Sjamil, men våpenhvilen var imidlertid kortvarig og kampene ble gjenopptatt senere samme år. Mellom 1856 og 1859 angrep general Barjatinskij med en hær på 250 000 mann, og fjellfolkenes motstand ble til slutt knust, og krigen sluttet med at Russland erobret hele det nordlige Kaukasus. Sjamil svor troskap til tsaren og flyttet til det sentrale Russland. Slutten på krigen ble erklært den 2. juni 1864, gjennom et dekret fra tsaren.
En av følgene av krigen var muhajir, en utvandring av en stor del av den muslimske urbefolkningen til Det osmanske riket på siste del av 1800-tallet.
Forfatterne Mikhail Lermontov og Leo Tolstoj deltok i kampene og poeten Aleksandr Pusjkin skrev om det i diktet «Fangen i Kaukasus» i 1821. | Kaukasuskrigene er et navn på Russlands invasjon og påfølgende erobring av Tsjetsjenia, Dagestan og det nordvestre Kaukasus mellom 1817 og 1864. Mange konflikter i denne regionen i nyere tid har sin bakgrunn i denne krigen på 1800-tallet.
Krigene ble utkjempet av tre russiske tsarer: Aleksander I, Nikolaj I og Aleksander II. De fremste russiske militære lederne var Aleksej Jermolov mellom 1816–1827, Mikhail Vorontsov mellom 1844–1853 og Aleksandr Barjatinskij mellom 1853–1856.
Den russiske invasjonen ble møtt av frenetisk motstand. Den første perioden i krigen, som sluttet samtidig med Aleksander Is død og med dekabristopprøret i 1825, oppnådde forbausende få framganger mot «en håndfull villmenn», sammenlignet med den da ferske seieren over Napoleon.
I perioden 1825-1830 var det lite aktivitet ettersom Russland samtidig utkjempet en krig mot Det osmanske rike og Persia. Etter betydelige framganger i begge disse krigene gjenopptok Russland sin kampanje i Kaukasus og ble igjen møtt av motstand, anført av Ghazi Mollah, Gamzat-bek og Hadzji Murat. De ble etterfulgt av imamen Sjamil, som ledet fjellfolkene fra 1834 til han ble tatt til fange av Dmitrij Miljutin i 1859. I 1845 oppnådde Sjamils styrker sin mest dramatiske suksess da de sto i mot en stor russisk offensiv ledet av fyrst Vorontsov.
I mars 1855, under Krimkrigen, fikk russerne til en våpenhvile med Sjamil, men våpenhvilen var imidlertid kortvarig og kampene ble gjenopptatt senere samme år. Mellom 1856 og 1859 angrep general Barjatinskij med en hær på 250 000 mann, og fjellfolkenes motstand ble til slutt knust, og krigen sluttet med at Russland erobret hele det nordlige Kaukasus. Sjamil svor troskap til tsaren og flyttet til det sentrale Russland. Slutten på krigen ble erklært den 2. juni 1864, gjennom et dekret fra tsaren.
En av følgene av krigen var muhajir, en utvandring av en stor del av den muslimske urbefolkningen til Det osmanske riket på siste del av 1800-tallet.
Forfatterne Mikhail Lermontov og Leo Tolstoj deltok i kampene og poeten Aleksandr Pusjkin skrev om det i diktet «Fangen i Kaukasus» i 1821. | Kaukasuskrigene er et navn på Russlands invasjon og påfølgende erobring av Tsjetsjenia, Dagestan og det nordvestre Kaukasus mellom 1817 og 1864. Mange konflikter i denne regionen i nyere tid har sin bakgrunn i denne krigen på 1800-tallet. | 11,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rsvann | 2023-02-04 | Sørsvann | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Arendal', 'Kategori:Sider med kart'] | Sørsvann er et mindre vann på Stoa i Arendal.
Vannet er populært som rekreasjonsområde og brukes til både bading og fiske. Det er opparbeidet flere badeplasser langs vannet, to med egne parkeringsplasser, hvor det ene er tilrettelagt for funksjonshemmede.
De fredede og rødlistede artene stor torvlibelle og vårøyenstikker er registrert ved vannet, samt at den rødlistede europeisk ål er observert i vannet.
| Sørsvann er et mindre vann på Stoa i Arendal.
Vannet er populært som rekreasjonsområde og brukes til både bading og fiske. Det er opparbeidet flere badeplasser langs vannet, to med egne parkeringsplasser, hvor det ene er tilrettelagt for funksjonshemmede.
De fredede og rødlistede artene stor torvlibelle og vårøyenstikker er registrert ved vannet, samt at den rødlistede europeisk ål er observert i vannet.
== Referanser == | | land = Norge | 11,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qeqqata | 2023-02-04 | Qeqqata | ['Kategori:48°V', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 2009', 'Kategori:Grønlands kommuner', 'Kategori:Sider med kart'] | Qeqqata er en kommune på Grønland. Den har en befolkning på 9 436 (2014).Kommunen ble til i 2009, og består av de tidligere kommunene Maniitsoq og Sisimiut. I januar 2008 hadde Qeqqata en befolkning på 9 627. Dette er den nest minste kommunen på Grønland, med 115 500 km². Største by i kommunen er Sisimiut.
| Qeqqata er en kommune på Grønland. Den har en befolkning på 9 436 (2014).Kommunen ble til i 2009, og består av de tidligere kommunene Maniitsoq og Sisimiut. I januar 2008 hadde Qeqqata en befolkning på 9 627. Dette er den nest minste kommunen på Grønland, med 115 500 km². Største by i kommunen er Sisimiut.
== Referanser == | Qeqqata er en kommune på Grønland. Den har en befolkning på (2014). | 11,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geoffrey_II,_hertug_av_Bretagne | 2023-02-04 | Geoffrey II, hertug av Bretagne | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1186', 'Kategori:Fødsler i 1158', 'Kategori:Hertuger av Bretagne', 'Kategori:Huset Plantagenet', 'Kategori:Menn'] | Geoffrey II, hertug av Bretagne og jarl av Richmond (født 23. september 1158, død 19. august 1186) var hertug av Bretagne mellom 1181 og 1186 ved sitt ekteskap med arvingen Constance av Penthièvre. Geoffrey var den fjerde sønnen til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine.
| Geoffrey II, hertug av Bretagne og jarl av Richmond (født 23. september 1158, død 19. august 1186) var hertug av Bretagne mellom 1181 og 1186 ved sitt ekteskap med arvingen Constance av Penthièvre. Geoffrey var den fjerde sønnen til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine.
== Familie ==
På morsiden var han halvbror av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var en yngre bror av Vilhelm IX, greve av Poitiers, Henrik den unge konge, Matilda av England, hertuginne av Sachsen, og Rikard Løvehjerte. Han var også en eldre bror av Leonora av Aquitaine, Joan Plantagenet og Johan av England.
Kong Henrik sørget for at Geoffrey ble gift med Constance, arving til hertugdømmet Bretagne. De ble gift i juli 1181, og de fikk tre barn, et barn født etter hans død:
Eleanora av Bretagne, «den rettskafne jomfru» av Bretagne (1184–1241)
Maud eller Matilda av Bretagne (1185 – før mai 1189)
Arthur I, hertug av Bretagne (1187–1203)
== Liv ==
Geoffrey var femten år da han gikk med i det første opprøret mot sin far, men ble senere forsont med Henrik i 1174 da han deltok i våpenhvilen ved Gisors (hvor Rikard I av England fra fraværende) og senere da Rikard kom til forsoning ved et sted mellom Tours og Amboise. Geoffrey figurerte framtredende i det andre opprøret i 1183 og kjempet da mot broren Rikard på vegne av Henrik den unge konge.
Geoffrey var en god venn av Filip II August av Frankrike, og de to hadde hyppig en allianse mot kong Henrik. Geoffrey tilbrakte mye tid ved Filips hoff i Paris og Filip gjorde ham til sin seneschal. Det er bevis som antyder at Geoffrey planla ytterligere et opprør med støtte fra den franske kongen i løpet av hans siste periode i Paris sommeren 1186. Som deltager i mange opprør mot sin far hadde Geoffrey skaffet seg et rykte som forræder. Gerald av Wales sa følgende om ham:
«Han har mer aloe enn honning i seg, hans tunge er glattere enn olje og overbevisende veltalenhet har gjort det mulig for ham å oppløse de kraftigste allianser og hans språkkyndighet har kastet to kongedømmer inn i forvirring.»Geoffrey var også kjent for å angripe klostre og kirker for å skaffe seg økonomiske midler for sine hærtokt. Denne mangelen på ærefrykt for religion skaffet ham kirkens misbehag og fikk de fleste kronikører til skrive nedsettende om ham.
== Død ==
Geoffrey døde den 19. august 1186 i Paris i en alder av 28 år gammel. Det er to versjoner av hans død. Den mest vanlige hevder at han ble trampet i hjel i en ridderturnering. Ved hans begravelse skal en sorgtung kong Filip ha forsøkt å kaste seg i kisten. Roger av Hovedens krønike er kilden for denne versjon, men detaljen om kong Filips hysteriske sorg kommer fra Gerald av Wales.
I den andre versjonen, i en krønike av den franske kongelige skriver Rigord, døde Geoffrey av en brå og akutt underlivssmerte som ble rapportert å ha skjedd rett etter hans samtale med Filip hvor han skrøt av hans hensikt å ødelegge Normandie. Det er mulig at denne versjonen er oppdiktet av skriveren; brå sykdom er Guds straff for den utakknemlige sønn som gjør opprør mot sin far, og for hans ugudelighet. Alternativt kan turneringshistorien være en oppfinnelse av Filip for å hindre at Henrik oppdaget konspirasjonen; dikte opp en sosial grunn som en ridderturnering for at Geoffrey var i Paris og således skjule den virkelige grunnen til deres møte.
Geoffrey ble gravlagt i katedralen Notre-Dame i Paris.
== I fiksjonen ==
Med en figur som ligger nært opp til Gerald av Wales’ beskrivelse nevnt overfor er Geoffrey en hovedfigur i James Goldmans skuespill The Lion in Winter (1966). I filmutgaven fra 1968 er Geoffrey portrettert av John Castle, og i den tilsvarende filmen fra 2003 er rollen fylt av John Light.
== Litteratur ==
Everard, Judith: Charters of Duchess Constance of Brittany and her Family, 1171-1221, 1999
Everard, Judith: Brittany and the Angevins: Province and Empire, 1158-1203, 2000
Gillingham, John: The Life and Tmes of Richard I, 1973
Reston, James: Warriors of God: Richard the Lion-Heart and Saladin in the Third Crusade, 2001
== Eksterne lenker ==
Roger av Hoveden om Opprøret i 1183 (engelsk)
The Medieval Sourcebook inneholder mange hovedkilder, blant annet Roger av Hoveden og Gerald av Wales, noen inneholder vedrøre Geoffrey | Geoffrey II, hertug av Bretagne og jarl av Richmond (født 23. september 1158, død 19. | 11,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sermersooq | 2023-02-04 | Sermersooq | ['Kategori:40°V', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 2009', 'Kategori:Grønlands kommuner', 'Kategori:Sider med kart'] | Sermersooq er en kommune på Grønland. Den har en befolkning på 22 236 (2014).Kommunen ble opprettet 1. januar 2009 og består av de tidligere kommunene Ammassalik, Ittoqqortoormiit, Ivittuut, Nuuk og Paamiut. I januar 2008 hadde Sermersooq en befolkning på 20 998. Dette er den mest befolkningsrike kommunen på Grønland. Arealet er 635 600 km². Største by i kommunen er Nuuk.
| Sermersooq er en kommune på Grønland. Den har en befolkning på 22 236 (2014).Kommunen ble opprettet 1. januar 2009 og består av de tidligere kommunene Ammassalik, Ittoqqortoormiit, Ivittuut, Nuuk og Paamiut. I januar 2008 hadde Sermersooq en befolkning på 20 998. Dette er den mest befolkningsrike kommunen på Grønland. Arealet er 635 600 km². Største by i kommunen er Nuuk.
== Referanser == | Sermersooq er en kommune på Grønland. Den har en befolkning på (2014). | 11,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nland | 2023-02-04 | Grønland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Grønland', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Øyer i Nord-Atlanterhavet', 'Kategori:Øyer i Nordishavet'] | Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat [kalɑːɬit nunɑːt], er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa.
Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet.
Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
| Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat [kalɑːɬit nunɑːt], er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa.
Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet.
Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
== Historie ==
Se utdypende artikkel: Grønlands historie.Det er usikkert når inuittene (som også ofte blir omtalt som eskimoer), vandret inn fra de kanadiske øyer, men mye tyder på at det skjedde ca. år 900.
=== Norrøn bosetning ===
Under ledelse av Eirik Raude kom de første norrøne menneskene fra Norge og Island i 985 eller 986. Fra Grønland utforsket Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson Nord-Amerikas kyster som fikk navnene Helluland, Markland og Vinland. De norrøne anla sine gårder på Grønlands vestkyst. Her livnærte de seg av buskapshold, jordbruk og fangst og fiske. Eksport av hvalrosstann og vadmel til Europa var lenge en viktig inntektskilde. Det ble bygget 22 kirker, 2 klostre og etablert et eget norsk bispesete. Grønlands bispestol fungerte fram til skipsfarten til Norge stilnet en gang på 1400-tallet. Det er fremdeles et mysterium hva som til sist skjedde med den norrøne befolkningen. Den siste sikre observasjon daterer seg til et bryllup i Hvalsey kirke i 1408. Arkeologiske utgravinger har funnet tegn på at de siste nordboere på Grønland kan ha vært i live rundt år 1500 Flere mulige forklaringer på forsvinningen er blitt fremmet:
Klimaendringer og overbefolkning kombinert med den skrinne jorda skal sakte ha ødelagt livsgrunnlaget. Andre forklaringer fremhever mulige epidemier, indre stridigheter eller angrep fra inuitter eller sjørøvere. De mest eksotiske teoriene går ut på at de norrøne innbyggerne på 1400-tallet ble bortført av portugisiske sjørøvere som landsatte fangene på Tenerife hvor de levde videre som slaver på sukkerplantasjene. Denne teorien styrkes ved at forekomsten av multippel sklerose i dag er betydelig høyere her enn i andre deler av Spania. Sykdommen er kjent for oftere å ramme personer med nordisk-genetisk avstamning. Ut ifra uverifiserbare opplysninger i gamle kilder, er det også antydet at en del kan ha forlatt Grønland for å slå seg ned i Nord-Amerika.
Muligens ligger svaret på gåten i en kombinasjon av de nevnte årsakene. Det er heller ikke umulig at innbyggerne gradvis flyttet til enten Island eller Norge.
Undersøkelser offentliggjort i 2022 tyder på at tørke (snarere enn kulde) trolig medvirket til at bosetningen ble oppgitt. Amerikanske forskere tok prøver av sedimentlag i en innsjø i nærheten av bosetningene og fant ikke spor etter langvarig eller ekstrem kulde. Gjørmen fra bunnen av innsjøen viste i stedet spor etter tørkeperioder som trolig var så alvorlig at gressavlingene sviktet og det ble vanskelig å holde husdyr over vinteren. Tørke som problem for gårdsdrift er kjent som et problem på Grønland i moderne tid. Arkeologiske undersøkelser har avdekket vanningskanaler knyttet til de norrøne gårdsbrukene.
=== Etter 1814 ===
I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark, og var en dansk koloni frem til 1953, da den ble et vanlig amt. Det danske Folketinget vedtok å gi Grønland hjemmestyre i 1978 med virkning fra 1. mai 1979.
Norge okkuperte deler av Øst-Grønland i perioden 10. juli 1931 – 1933 og kalte dette området Eirik Raudes Land som da ble styrt av en sysselmann. Danmark klaget saken inn for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie, og Norge tapte saken i en kjennelse den 5. april 1933 som førte til at Norge så trakk seg ut.25. november 2008 stemte et klart flertall av innbyggerne ja til økt uavhengighet fra Danmark. Selvstyret ble utvidet fra og med 21. juni 2009.
I august 2019 ble det kjent at USAs president Donald Trump hadde sagt at USA var interessert i å kjøpe Grønland fra Danmark, men dette ønsket ble karakterisert av den danske statsministeren Mette Frederiksen som «absurd».
== Politikk ==
Grønland har hatt hjemmestyre siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er Grønlands Landsting, der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tas. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i Nuuk. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode.
Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget. Disse anliggender omfatter bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.
Grønlandsk krone var en planlagt framtidig valuta for Grønland, som i dag bruker danske kroner. I en avstemning i midten av oktober 2009, bestemte Grønland seg for å fortsette med danske kroner.
Siden 1953 har Grønland som vedtatt i Grunnloven valgt to medlemmer til Folketinget i Danmark. Sammen med Tjóðveldis representanter fra Færøyene dannet de Den Nordatlantiske Gruppe i Folketinget fra 2001 til 2011.
Grønlands rettsvesen skiller seg på flere måter fra rettsvesenet i andre land.
== Geografi ==
Se også: Liste over fjorder på Grønland
Se også: Grønlands kommuner
Hovedstaden er Nuuk (Godthåb). Grønland er verdens største øy med et areal på 2 166 086 km², hvorav 410 449 km² er isfritt. Dermed er cirka 81 % av øya dekket av is. Arealet er 50 ganger større enn «moderlandet», Danmark. Befolkningen talte 55 992 personer per 1. januar 2019. De fleste bor på vestkysten, 32,1 % av innbyggerne bor i Nuuk. Befolkningen på Grønland utgjør kun 1 % av Danmarks befolkning.
Grønland er inndelt i tre landsdeler (amt); Vestgrønland (Kitaa), Østgrønland (Tunu) og Nordgrønland (Avannaa). Disse var til og med 2008 inndelt i 18 kommuner, disse ble som en del av Strukturreformen samlet til fire nye kommuner fra 1. januar 2009; Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata og Sermersooq. Sistnevnte er den største kommunen, som bl.a. dekker hovedstaden, Nuuk.
=== Geografiske fakta ===
Scoresbysundet (Kangertittivaq) i Østgrønland er verdens lengste fjord, 350 km lang.
Gunnbjørns Fjeld er med sine 3.693 meter Grønlands høyeste fjell.
Grønland er i seg selv verdens største øy. Den største øya utenom hovedlandet, er Disko (Qeqertarsuaq, «Storøya») med et areal på 8 578 km².
Grønlands innlandsis er videre verdens største isbre. Det er uvisst om den har noe navn, selv om enkelte deler eller brearmer er navngitt.
Majorqaq er regnet som Grønlands lengste elv, på ca. 71 km. Fordi de fleste elvene på Grønland har sitt utspring under innlandsisen, kan elvene bare måles fra iskanten til havet. Det er derfor ikke mulig å fastslå hvilken lengde elva ville hatt dersom det meste av isen var smeltet, og heller ikke om andre elver kunne vært lengre.Under isen på Grønland er det en stor canyon, som foreløpig bare går under navnet Grønlands Grand Canyon.
== Økonomi og næringsliv ==
Selv om Grønland har en næringsstruktur som dekker de fleste næringer, spiller naturalhusholdningen fortsatt en stor rolle. Naturalhusholdning er «ulønnet egeninnsats for å skaffe mat til eget forbruk». Store deler av befolkningen lever av egen jakt og fiske, slik at verdien av deres arbeid ikke blir tatt med i offisielle tallstørrelser som bruttonasjonalprodukt.
Klimaendringer gjør at den tradisjonelle fangstkulturen er på vikende front. Varmere klima gjør det vanskeligere for inuittene å reise med hundeslede, og gjør bl.a. bjørnejakt vanskeligere. Varmere klima gir imidlertid mer åpent vann og mer fisk, noe som er gunstig for fisket, og da særlig fiske med båt. Man ser også en økende sentralisering der folk flytter fra bygdene til de større byene, noe som bekrefter denne effekten.
Grønlands økonomi er i dag avhengig av fiske og fiskeeksport. Rekefangst er den desidert største inntektskilden her. Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en ikke ubetydelig, og voksende, inntektskilde. Denne er imidlertid begrenset på grunn av en kort turistsesong og høye kostnader.
To næringer man ser på mulighetene for å gjøre økonomisk drivverdige er olje og gass og utvinning av mineraler. United States Geological Survey (USGS) anslår at rundt 25 % av de gjenværende olje- og gassforekomstene i verden finnes i arktiske strøk. USGS har også gjort undersøkelser som antyder at det utenfor kysten av Øst-Grønland finnes ca. 31.400 MBOE (millioner tønner olje-ekvivalenter) med olje, gass og flytende naturgass. Det statlige oljeselskapet NUNAOIL er opprettet for å bistå i utviklingen av en olje- og gassektor på Grønland. Utfordringen med både olje, gass og mineraler er at mengden må være stor nok samtidig som utvinningskostnadene må være lave nok til at driften skal bli lønnsom.
Offentlig sektor, inklusive offentlig eide selskaper, spiller en stor rolle for Grønlands økonomi. Omkring halvparten av offentlige inntekter kommer som tilskudd fra den danske regjeringen, og er et viktig tilskudd til økonomien.
Grønland hadde en nedgangskonjunktur i begynnelsen av 1990-tallet, men fra 1993 har økonomien bedret seg. Grønlands hjemmestyre har ført en stram finanspolitikk siden slutten av 1980-tallet, noe som har gitt overskudd i statsbudsjettet og lav inflasjon. Fra 1990 har de hatt underskudd på handelsbalansen med utlandet, etter stengingen av den siste bly- og sinkgruven det året. For 2006 var underskuddet på 1 143 millioner dkr. Inflasjonen i 2006 var på 2,3 %, og arbeidsledigheten var 8,6 %.
Grønland mottar 3,5 milliarder danske kroner fra Danmark hvert år, hvilket tilsvarer 40 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Landet har forholdsvis store sosiale problemer, og forskjellene mellom fattig og rik ble i 2009 beskrevet som verre enn i USA. Statsviter Pia Vedel Ankersen fra Det Grønlandske universitet uttalte i 2009 at mange vil sulte uten overføringene fra Danmark. Statsviteren mener videre at det kan ta rundt 50 år før landet kan klare seg på egen hånd og at de er avhengige av å finne olje i grunnen slik at de kan tjene penger.
Grønlandseksperten Martin Paldam uttalte i 2009 at hovedproblemene på Grønland er at de statseide selskapene går med underskudd, befolkningen mangler høyere utdannelse og den mangeårige jakten på naturressurser som olje, gass og diamanter har så langt ikke ført fram. Grønlenderen Pia Vedel Ankersen mener likevel at selvstyret har flere positive sider og peker på at den nye selvstyrestatusen gir dem mulighet til å løsrive seg fullstendig fra Danmark når selv ønsker, samt at det øker nasjonalfølelsen og den grønlandske identitet.
=== Turismestrategien ===
Ifølge Grønlands selvstyremyndigheter skal det skje en økning av utenlandske turister fra 141 000 i 2006 til 178 000 i 2010.
Overnattingene har tiltatt med fire prosent de seneste årene. Myndighetene vil skru det opp til seks prosent de neste årene.
Antall cruisebåter skal tilta mer enn de åtte prosentene som er ventet på verdensbasis. Ambisjonen er ti prosent økning hvert år fremover. I 2006 var det 22 000. Håpet for 2010 er 32 000.
Det skal skje en markant økning av turistsektorens betydning for samfunnsøkonomien og i enda sterkere grad bli en bærebjelke i Grønlands økonomi.
== Kultur ==
Se Kaffemik
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Ilulissatfjorden, GrønlandKujataa, Grønland, subarktisk jordbruksområde som strekker seg fra Cape Farvel i sør til Nunarsuit Island
Aasivissuit-Nipisat, Grønland, arkeologiske levninger fra forhistorisk inuitkulturMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2021 – Inuit trommedans og sang
== Se også ==
Liste over grønlandske filmer
Helligdager i Grønland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Norse History of Greenland 982-1500 Arkivert 4. august 2017 hos Wayback Machine.
Nyheder fra Grønland
Grønlands geologi | Grønland består siden 2009 av fire kommuner. Tidligere var det mange flere mindre kommuner. | 11,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bury_St._Edmunds-katedralen | 2023-02-04 | Bury St. Edmunds-katedralen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katedraler i England', 'Kategori:Vernede byggverk i England'] | Bury St. Edmunds-katedralen er en katedral i Bury St. Edmunds. Den har vært en katedral siden 1914, da The Diocese of St. Edmundsbury and Ipswich ble dannet. Den er i nygotisk stil.
| Bury St. Edmunds-katedralen er en katedral i Bury St. Edmunds. Den har vært en katedral siden 1914, da The Diocese of St. Edmundsbury and Ipswich ble dannet. Den er i nygotisk stil.
== Eksterne lenker ==
offisiell hjemmeside (engelsk) | Bury St. Edmunds-katedralen er en katedral i Bury St. | 11,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spr%C3%A5kteigen | 2023-02-04 | Språkteigen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk', 'Kategori:Norske faktaprogrammer på radio', 'Kategori:Norske kulturprogrammer på radio', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1970-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1990-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2020-årene', 'Kategori:Opphør i 2020', 'Kategori:Radioprogrammer på NRK Radio'] | Språkteigen (tidligere kjent som Språkrøret og Språkøret) var et norsk radioprogram om det norske språk som ble sendt på NRK Radio fra 1974 til 2020. Programmet besto hovedsakelig av intervjuer, reportasjer og spørsmål fra lytterne om det norsk språk. Det tok for seg tema som ordhistorie (etymologi), språklig påvirkning av norsk, normering på bokmål eller nynorsk samt stedsnavn og personnavn. Programmet varte en halv time og ble sendt på P2 på søndag formiddager.
Språkteigen gikk igjennom flere endringer. Det startet under navnet Språkrøret med Olav Vesaas og Finn-Erik Vinje som programledere. Vinje var språkkonsulent for NRK, og fast deltager i programmet i perioden 1974–1989, sammen med Frank Nordli som overtok for Vesaas. Deretter kom Språkøret med Einar Bjorvatn og Sylfest Lomheim. Lomheim var professor ved Universitetet i Agder og var direktør i Språkrådet fra 2005 til 2010. I 1993 skiftet programmet navn til Språkteigen. Mellom 2005 og 2009 var Randi Lillealtern programleder, og Ann Jones hadde rollen 2011-2016. Deretter overtok Torunn Myhre som programleder. Sylfest Lomheim bidro i de fleste sendingene hvor han svarte på språkspørsmål fra lytterne.
Programmet er også tilgjengelig som podkast.Språkteigen hadde et lyttertall på 27 000 i 2015, noe som gav programmet en andel på 5 %.Etter at Språkteigen ble nedlagt i 2020, etablerte NRK et nytt språkprogram, Språksnakk, med Klaus Sonstad som programleder.
| Språkteigen (tidligere kjent som Språkrøret og Språkøret) var et norsk radioprogram om det norske språk som ble sendt på NRK Radio fra 1974 til 2020. Programmet besto hovedsakelig av intervjuer, reportasjer og spørsmål fra lytterne om det norsk språk. Det tok for seg tema som ordhistorie (etymologi), språklig påvirkning av norsk, normering på bokmål eller nynorsk samt stedsnavn og personnavn. Programmet varte en halv time og ble sendt på P2 på søndag formiddager.
Språkteigen gikk igjennom flere endringer. Det startet under navnet Språkrøret med Olav Vesaas og Finn-Erik Vinje som programledere. Vinje var språkkonsulent for NRK, og fast deltager i programmet i perioden 1974–1989, sammen med Frank Nordli som overtok for Vesaas. Deretter kom Språkøret med Einar Bjorvatn og Sylfest Lomheim. Lomheim var professor ved Universitetet i Agder og var direktør i Språkrådet fra 2005 til 2010. I 1993 skiftet programmet navn til Språkteigen. Mellom 2005 og 2009 var Randi Lillealtern programleder, og Ann Jones hadde rollen 2011-2016. Deretter overtok Torunn Myhre som programleder. Sylfest Lomheim bidro i de fleste sendingene hvor han svarte på språkspørsmål fra lytterne.
Programmet er også tilgjengelig som podkast.Språkteigen hadde et lyttertall på 27 000 i 2015, noe som gav programmet en andel på 5 %.Etter at Språkteigen ble nedlagt i 2020, etablerte NRK et nytt språkprogram, Språksnakk, med Klaus Sonstad som programleder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Programmet på NRK Radio
Språkteigen på Twitter | Språkteigen (tidligere kjent som Språkrøret og Språkøret) var et norsk radioprogram om det norske språk som ble sendt på NRK Radio fra 1974 til 2020. Programmet besto hovedsakelig av intervjuer, reportasjer og spørsmål fra lytterne om det norsk språk. | 11,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portloe | 2023-02-04 | Portloe | ['Kategori:4°V', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cornwall', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storbritannias geografistubber', 'Kategori:Stubber 2020-12'] | Portloe er en liten landsby i Cornwall i England. Den er beliggende på Roselandhalvøya, den sørligste delen av England, innenfor det verdslige sognet Veryan, rundt 2,4 km øst for landsbyen av samme navn.
| Portloe er en liten landsby i Cornwall i England. Den er beliggende på Roselandhalvøya, den sørligste delen av England, innenfor det verdslige sognet Veryan, rundt 2,4 km øst for landsbyen av samme navn.
== Næringsveier ==
Partloe har to fiskefartøyer i full virksomhet, Jasmine og Katy Lil, som fisker etter krabber og hummer i Veryan og Gerrans-bukta, og en flåte av mindre fritidsbåter i sommermånedene. Havnen er drevet av komité. Bortsett fra fiske kan landsbyen by på natur, utsikt, utflukter til fots, og lokal historie. Det har lett tilgang til St. Mawes og andre kystbyer.
== Natur og rekreasjon ==
Portloe ligger innefor Cornwalls Område med spesielt vakker natur (AONB). Bortimot en tredjedel av Cornwall er innenfor dette området som har samme status og beskyttelse som en nasjonalpark. South West Coast Path, som er Englands lengste tursti, går gjennom landsbyen.
== Film og TV ==
Komedieserien Wild West, med Dawn French og Catherine Tate, ble spilt inn her. I 2012 ble spillefilmen About Time, en produksjon av Richard Curtis, også delvis filmet her.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cornwall Guide nettsted | Portloe er en liten landsby i Cornwall i England. Den er beliggende på Roselandhalvøya, den sørligste delen av England, innenfor det verdslige sognet Veryan, rundt 2,4 km øst for landsbyen av samme navn. | 11,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Personalisme | 2023-02-04 | Personalisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialfilosofi'] | Personalismen er et filosofisk begrep og en skoleretning som er avledet av en refleksjon av «personen» i filosofisk forstand. Man forstår den særlig som en filosofisk skoleretning tilhørende 1900-tallet, og som er utsprunget av et kristent humanistisk verdensbilde og som et kritisk alternativ til individualistiske og til kommunistiske og fascistiske teorier. Den personalistiske innfallsvinkel utgjør også en «tredje vei», forskjellig fra naturalistiske og sosialistiske teorier, ved det at den fremholder beslutningsfriheten som det menneskelige livs grunnprinsipp. Ut over dette legger den stor vekt på det menneskelige livs åndelige dimensjon, vekten på objektive autoriteter, og betydningen av verdiorientert menneskelig handling. Den ser på fellesskapet som fundament for den enkeltes utvikling fra andre teorier. Personalismens mål er alltid av praktisk natur, nemlig endring av samfunnet. Personalismen betrakter personen som en ureduserbar realitet og fremhever personens moralske verdi.
Personalismen har særlig vært viktig som en retning innen nyere katolsk filosofi, og klassiske kristendemokratiske politiske miljøer har ofte påberopt seg å være inspirert av denne filosofien. Personalismen fremhever til forskjell fra individualismen de fellesskap eller grupper som personen er en del av som en viktig del av personens væren og som den fremste kilden til den personlige utviklingen. Et annet særtrekk er personalismens fokus på menneskets ontologiske natur og det derav følgende forsvaret for de naturlige rettighetene.
| Personalismen er et filosofisk begrep og en skoleretning som er avledet av en refleksjon av «personen» i filosofisk forstand. Man forstår den særlig som en filosofisk skoleretning tilhørende 1900-tallet, og som er utsprunget av et kristent humanistisk verdensbilde og som et kritisk alternativ til individualistiske og til kommunistiske og fascistiske teorier. Den personalistiske innfallsvinkel utgjør også en «tredje vei», forskjellig fra naturalistiske og sosialistiske teorier, ved det at den fremholder beslutningsfriheten som det menneskelige livs grunnprinsipp. Ut over dette legger den stor vekt på det menneskelige livs åndelige dimensjon, vekten på objektive autoriteter, og betydningen av verdiorientert menneskelig handling. Den ser på fellesskapet som fundament for den enkeltes utvikling fra andre teorier. Personalismens mål er alltid av praktisk natur, nemlig endring av samfunnet. Personalismen betrakter personen som en ureduserbar realitet og fremhever personens moralske verdi.
Personalismen har særlig vært viktig som en retning innen nyere katolsk filosofi, og klassiske kristendemokratiske politiske miljøer har ofte påberopt seg å være inspirert av denne filosofien. Personalismen fremhever til forskjell fra individualismen de fellesskap eller grupper som personen er en del av som en viktig del av personens væren og som den fremste kilden til den personlige utviklingen. Et annet særtrekk er personalismens fokus på menneskets ontologiske natur og det derav følgende forsvaret for de naturlige rettighetene.
== Filosofien ==
Kjernen i den personalistiske tanke er overbevisningen om at mennesket ontologisk kjennetegnes ved sin evne til å fatte frie beslutninger og være ansvarlig for sine handlinger. Denne strukturelle og iboende frihet er umistelig knyttet menneskets vesen, og den er uttrykk for menneskets høyeste verdi og for det selvrealisering. Det er ved å gjøre bruk av sin frihet at mennesket blir – som W. Böhm uttrykker det – «autor av sin livshistorie».
Personen er ikke vedkommendes udødelige vesenskjerne (i betydningen hans/hennes sjel); personen åpenbarer seg bare i den praksis av menneskelig tenkning og handling som utfolder seg innen fellesskapets rammer. Personlighet betyr i denne filosofiske forstand subjektets dynamiske værensforfatning, som frembringer seg selv ved sin praksis.
Forskjellen mellom dette og en ren subjektteori ligger i det at personen utelukkende kan konstituere og realisere seg selv ved sin relasjon til en annen person – altså i sine sosiale relasjoner. Dermed tilkommer det fellesskapet mellom personer og dessuten dialogen en helt konstitutiv funksjon. Denne uttrykkes i særdeleshet ved den personlige oppdragelse.
Personalismen må også avgrenses fra de empiriske tilnærmelsesmåter som vil definere mennesket for eksempel som rent biologisk individ, eller som en sosial rollespiller. For personalismen oppfattes dette som feilslåtte modeller. Å forankre personen eller definere personen ut fra fremmede kontekster som naturen rundt det eller samfunnet det er satt i, strider i mot personalismens hovedtese om at personen skaper seg selv ved sine valg og sine handlinger. Menneskelig frihet og det ansvar som er uløselig knyttet til det, er umistelig – det innebærer at den enkelte person ikke kan kvitte seg med ansvaret for sine handlinger (så lenge dets egne handlinger er virkelig menneskelige, det vil si følge av menneskelige og frie valg).
Dette er et standpunkt som personalismen deler med eksistensialismen. Men mens eksistensialismen konsentrerer sine krefter om å beskrive tilværelsens meningsløshet, er det avgjørende for personalismen å kunne begrunne en meningsfylt tilværelse. Personens etiske dimensjoner strekker seg ut på tre nivåer (ifølge P. Ricoeur): Ønsket om etter et meningsfullt liv – med og for de andre – i rettferdige institusjoner.
== De første brukere av personalistbegrepet ==
En av de mest innflytelsesrike kilder i den personalistiske bevegelse på 1900-tallet – og den som etablerte selve begrepet personalisme – var en krets i Frankrike, rundt Emmanuel Mounier. Mounier var forfatter av Det personalistiske manifest, og utgiver av tidsskriftet Esprit. Til kretsen av engasjerte tenkere rundt Mounier kan nevnes Jacques Maritain, Gabriel Marcel, Nikolai Berdjajev, René Biot, Jean Lacroix, Paul-Ludwig Landsberg, Louis Lavelle, Alexandre Marc og Louis Meylan.
=== Personalismens innflytelse ===
I filosofihistorien kan man tilbakeskuende trekke frem som personalistiske systematikere personer som Antonio di Rosmini-Serbati, John Henry Newman, Charles Renouvier, Borden Parker Bowne, Ralph Tyler Flewelling, Edgar Sheffield Brightman og William Stern. Andre representanter for den personalistiske ide er Friedrich Schleiermacher, Martin Buber, Romano Guardini, Giuseppe Flores d' Arcais, Giuseppe Catalfamo, Paul Ricoeur, Daniel-Rops, Winfried Böhm, Robert Spaemann, Paulo Freire, Karol Wojtyla (pave Johannes Paul II), Erich Fromm, Max Scheler, og Martin Luther King jr., og også Humberto Maturana med sitt konsept autopoiesis.
Sentrale verk innen personalismen er Ich und Du (1923) av Martin Buber og Le personnalisme (1950) av Emmanuel Mounier.
Personalismen er lite omtalt i Skandinavia. Den norske filosofen Nina Karin Monsen skriver innenfor denne tradisjonen, f.eks. i Det elskende menneske (1987).
== Kjente personalister ==
Johannes Paul II
Dietrich von Hildebrand
Thomas Buford
Edgar S. Brightman
Dorothy Day
Ralph Tyler Flewelling
Bogumil Gacka
Luigi Giussani
Georgia Harkness
Albert C. Knudson
Milan Komar
Gabriel Marcel
Peter Maurin
Nina Karin Monsen
Walter George Muelder
A.J. Muste
Nikolai Lossky
Constantin Rădulescu-Motru
Charles Renouvier
William Stern
Edith Stein
F.C.S. Schiller
== Litteratur ==
William Stern: Grundgedanken der personalistischen Philosophie, Berlin: Reuther & Reichard, 1918
Emmanuel Mounier: Manifeste au service du personnalisme. Collection Esprit. Fernand Aulier, Editions Montaigne, Paris 1936
Denis de Rougemont, Mme Mounier og Jean-Marie Domenach: Le personnalisme d’Emmanuel Mounier hier et demain, Seuil, Paris, 1985.
W. Hart-Peter, U. Wehner, F. Grell (utg.): Prinzip Person: Über den Grund der Bildung, Ergon Verlag, Würzburg 2002, ISBN 3-89913-236-X
Theo Kobusch: Die Entdeckung der Person, Wiss. Buchgesellsch. Darmstadt, 1997, ISBN 3-534-13377-3
Max Scheler: Die Stellung des Menschen im Kosmos, Bouvier Verlag, Bonn 2002, ISBN 3-416-02592-X
Robert Spaemann: Personen, Klett-Cotta, 1998 ISBN 3-608-91813-2
Peter Bieri: Das Handwerk der Freiheit, Carl Hanser Verlag, München Wien 2002, ISBN 3-446-20070-3Jan Olof Bengtsson: The worldview of personalism : origins and early development. ISBN 0-19-929719-3; ISBN 978-0-19-929719-1 | Personalismen er et filosofisk begrep og en skoleretning som er avledet av en refleksjon av «personen» i filosofisk forstand. Man forstår den særlig som en filosofisk skoleretning tilhørende 1900-tallet, og som er utsprunget av et kristent humanistisk verdensbilde og som et kritisk alternativ til individualistiske og til kommunistiske og fascistiske teorier. | 11,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feministisk_filosofi | 2023-02-04 | Feministisk filosofi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Feminisme', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Kvinneforskning'] | Feministisk filosofi er en samlebetegnelse på filosofi som antar et feministisk perspektiv. Den feministiske filosofien er ikke noen enhetlig skole, men kjennetegnes kun av å ha et feministisk perspektiv felles. Det finnes feministiske filosofer både innenfor den analytiske og den kontinentale tradisjonen. Blant de analytiske feministiske filosofene finner man tenkere som Martha Nussbaum og Marilyn Friedman. Innenfor den kontinentale tradisjonen er Simone de Beauvoir mest kjent. Det finnes også en skole av pragmatisk feminisme. | Feministisk filosofi er en samlebetegnelse på filosofi som antar et feministisk perspektiv. Den feministiske filosofien er ikke noen enhetlig skole, men kjennetegnes kun av å ha et feministisk perspektiv felles. Det finnes feministiske filosofer både innenfor den analytiske og den kontinentale tradisjonen. Blant de analytiske feministiske filosofene finner man tenkere som Martha Nussbaum og Marilyn Friedman. Innenfor den kontinentale tradisjonen er Simone de Beauvoir mest kjent. Det finnes også en skole av pragmatisk feminisme. | Feministisk filosofi er en samlebetegnelse på filosofi som antar et feministisk perspektiv. Den feministiske filosofien er ikke noen enhetlig skole, men kjennetegnes kun av å ha et feministisk perspektiv felles. | 11,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camembert | 2023-02-04 | Camembert | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske oster', 'Kategori:Normandie'] | Camembert er en bløt, modnet hvitmuggost. Osten er en av de mest kjente og populære blant de franske ostene. Den regnes også som den viktigste av de overflatemodnete muggostene. Osten lages av rå eller pasteurisert kumelk. Overflaten er dekket av en hvit mugg, kalt Penicillum camemberti. Osten er liten, med en diameter på 10–12 cm og en høyde på 3–4 cm. Konsistensen blir bløtere etter hvert som osten modnes. Moden camembert er mer seig, og klistres lett til annet materiale, som for eksempel en kjeks eller et knivblad. Osten pakkes som regel i en karakteristisk treboks.
| Camembert er en bløt, modnet hvitmuggost. Osten er en av de mest kjente og populære blant de franske ostene. Den regnes også som den viktigste av de overflatemodnete muggostene. Osten lages av rå eller pasteurisert kumelk. Overflaten er dekket av en hvit mugg, kalt Penicillum camemberti. Osten er liten, med en diameter på 10–12 cm og en høyde på 3–4 cm. Konsistensen blir bløtere etter hvert som osten modnes. Moden camembert er mer seig, og klistres lett til annet materiale, som for eksempel en kjeks eller et knivblad. Osten pakkes som regel i en karakteristisk treboks.
== Opprinnelse ==
Camembertosten har opprinnelse i byen Camembert i Normandie-regionen nord i Frankrike. Osten fra Camembert var kjent i Normandie-regionen så tidlig som 1680. Camembertosten slik vi kjenner den i dag, ble først laget av Marie Harel i 1791, som «perfeksjonerte» den lokale osten. Hun skal angivelig ha fått tips om ystingen av en prest fra Brie hun holdt skjult under den franske revolusjonen. Opprinnelig var osten tørr og gul-brun.I 1855 ble osten presentert for Napoleon III av Marie Harels datter. Napoleon III likte osten svært godt, og kalte den «camembert», ettersom det var der den kom fra.Camembert var kun å få kjøpe på det markedet, frem til 1890. Da ble den velkjente treboksen utviklet av en ingeniør, noe som forenklet frakt over lengre avstander. Osten ble fra da eksportert til andre land. Ettersom osten ble kjent i andre deler av verden prøvde flere andre ysterier å produsere osten, men dette resulterte i svært varierende kvalitet. Det ble søkt om beskyttet tittel på Camembert, og i 1983 ble «Camembert de Normandie» AOC-godkjent. Det vil si at ost merket «Camembert de Normandie» garantert er ystet i Normandie i samsvar med tradisjonell teknikk. Tittelen «Camembert» er ikke beskyttet på samme måte, og produseres i dag i store deler av verden.
== Produksjon ==
=== Syrning ===
Melken blir temperert til rundt 30 °C slik at bakteriene i syrekulturen skal trives i melken. Det benyttes to slags kulturer ved produksjon av camembert. Den ene er en bakteriekultur med melkesyrebakterier som sørger for å senke pH i osten under ystingsprosessen, mens den andre (sekundærkulturen) er ansvarlig for utvikling av smaks-, lukt- og aromakomponenter under modning. I camembert er sekundærkulturen muggsporer av Penicillum camemberti. Tradisjonelt ble muggsporene sprayet på overflaten av osten etter forming, men ved industriell produksjon tilsettes sporene i noen tilfeller sammen med syrekulturen til melken.
=== Koagulering ===
Når ystemelken har nådd en pH på omtrent 6,4, blir løype tilsatt. Løypeenzymet forårsaker en koagulering av kasein i melka, slik at et proteinnettverk som inneslutter fett dannes.[2] Koaguleringen tar mellom 30 – 45 minutter, og er avhengig av flere faktorer, som mengde løype tilsatt, temperatur, pH og konsentrasjon av kalsium.
=== Forming, mysedrenering og syrning ===
Når koagelet har nådd optimal fasthet, blir den tradisjonelt øst forsiktig over i former uten at koagelet brytes. Ved industriell- eller storproduksjon av camembert vil dette være for tungvint og kostbar måte å flytte koagelet på. Derfor blir massen kuttet til grove terninger før det utføres svak røring ved industriell ysting. Kuttingen og røringen vil føre til et lavere vanninnhold i osten, som dermed vil få en noe fastere konsistens. I formene blir mysen drenert vekk fra ostemassen som syrnes videre til en pH mellom 4,6 og 4,7, og temperaturen senkes til 20 °C. Vanlig gulost (Gouda) blir presset når ostemassen er i formene. Dette gjøres ikke med camembert, noe som er med på å gi osten den mer løse, bløte teksturen. Osten formes i løpet av 24 timer, og formene snus underveis for en jevn ost.
=== Salting ===
Når osten er syrnet til rett pH, blir den saltet. Tradisjonelt blir osten tørrsaltet for så å bli sprayet med muggsporer. Ved tørrsalting gnis osten inn i ønsket mengde salt. Industrielt blir osten lagt i en saltlake med bestemt saltkonsentrasjon i 30–45 minutter, avhengig av hvor salt man vil ha den. Hovedformålet med saltet er å forlenge holdbarheten, ettersom dette vil hemme mikroorganismer som ikke er salttolerante, og kontrollere veksten av de ønskede mikroorganismene. Saltet bidrar også til smak og har innvirkning på ostens konsistens og tekstur.
=== Modning ===
Etter salting og spraying av muggsporer på overflaten blir osten lagt til modning. Det første som vokser på ostens overflate vil være enkelte typer gjær. Etter 6 - 7 dager kan et hvitt, fløyelsaktig, matt lag av P. camemberti sees på overflaten. Ettersom den tilsatte muggen vokser, vil pH på overflaten nøytraliseres. Det tar mellom 15 og 20 dager. Dette gjør at overflatemodningen med mugg har flere funksjoner enn produksjon av karakteristisk smak og lukt. Det bidrar også til at osten ikke blir for sur.Under modningen vil saltet trekke innover i osten, slik at det blir jevnere fordelt. Konsistensen blir bløtere. Den faste kjernen i osten blir mindre etter hvert som osten modnes. I tillegg vil ostens gul-oransje skorpe bli mer og mer synlig gjennom det hvite mugglaget.
Camembert kan lett bli overmoden, ettersom proteinene brytes til aminosyrer av muggen. Aminosyrene brytes videre ned til blant annet ammoniakk. Ammoniakk har en sterk, karakteristisk lukt og smak, og vil derfor endre ostens smak og aroma. Modningstemperaturen har stor betydning for hvor raskt osten modnes. Dersom osten oppbevares kjølig vil modningen skje saktere, ettersom bakteriene og muggsoppene ikke trives like godt ved lavere temperaturer.
== Bruksområder ==
Camembert har en mild, ren og fyldig smak, og er en typisk dessertost. Osten er svært populær på ostefatet, og benyttes ved osteanretninger, som snack og frityrstekt servert med syltetøy.
Ved frityrsteking av camembert formes osten til ønsket form, som regel terninger, kuler eller rektangler, før de paneres og stekes i varm frityr.
Camemberten kan også benyttes i paier, fylte pannekaker, suffle, salater og sandwicher. Camembertost kan fryses, men må da spises rett etter tining.
== Annet ==
I USA er det ikke mulig å få tak i original Camembert de Normandie, siden ost av upasteurisert melk der må være modnet i 60 dager før den kan selges til forbruker. Camembert laget av råmelk vil ikke være holdbar så lenge. Vanlig modningstid er to – tre uker, og osten er på sitt beste 30 – 35 dager etter ysting. I USA produseres derimot camembert laget av pasteurisert melk.De to franske ostesortene camembert og brie lages så å si etter samme «oppskrift». Det som skiller ostene fra hverandre er hovedsakelig fettinnholdet, størrelsen og opprinnelsessted. Brien har høyere fettinnhold, er større, og kommer opprinnelig fra Brie.
Opprinnelig ble det ikke tilsatt noen syrekultur ved ysting av camembert av upasteurisert melk. Ettersom det tradisjonelt ble brukt råmelk er det allerede melkesyrebakterier tilstede i melken og disse ble utnyttet til å senke pH. I dag blir det brukt syrekultur også ved ysting av camembert de Normandie, selv om den ystes av råmelk. Bruk av syrekultur er også innført av de AOC-sertifiserte ysteriene etter noen alvorlige matforgiftningsutbrudd tilknyttet konsum av oster av rå melk. Bruk av syrekultur gir en mer kontrollert syrningsprosess, ettersom man tilsetter aktive melkesyrebakterier i høyt antall.
== Næringsinnhold ==
Næringsinnhold per 100 g ost:
Energi: 297 kcal/1232 kJ
Vann: 50,7 g
Protein: 20,9 g
Fett: 23,7 g
Karbohydrater: 0,0 g
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Joseph Knirim, Marie Harel and the camembert dessertost | Camembert er en bløt, modnet hvitmuggost. Innli, K. | 11,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Concertino | 2023-02-04 | Concertino | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikkterminologi'] | Concertino (italiensk: liten konsert) var i barokken en betegnelse på en instrumental solistgruppe. Begrepet ble framfor alt brukt i forbindelse med musikkformen concerto grosso hvor en concertino-gruppe spiller mot det fulle orkesteret (ripieno, dvs. tutti) og i den klassisistiske formen Sinfonia concertante.
I den opprinnelige italienske concerto grosso besto concertinoen vanligvis av strykere, i Tyskland ofte også blåsere. | Concertino (italiensk: liten konsert) var i barokken en betegnelse på en instrumental solistgruppe. Begrepet ble framfor alt brukt i forbindelse med musikkformen concerto grosso hvor en concertino-gruppe spiller mot det fulle orkesteret (ripieno, dvs. tutti) og i den klassisistiske formen Sinfonia concertante.
I den opprinnelige italienske concerto grosso besto concertinoen vanligvis av strykere, i Tyskland ofte også blåsere. | Concertino (italiensk: liten konsert) var i barokken en betegnelse på en instrumental solistgruppe. Begrepet ble framfor alt brukt i forbindelse med musikkformen concerto grosso hvor en concertino-gruppe spiller mot det fulle orkesteret (ripieno, dvs. | 11,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panteras_diskografi | 2023-02-04 | Panteras diskografi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diskografier', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Pantera'] | Det amerikanske heavy metal-bandet Panteras diskografi består av ni studioalbum, ett konsertalbum og ett samlealbum, som ble utgitt i to versjoner. Pantera har også gitt ut 2 EP-er, seks singler, fem videoalbum, elleve musikkvideoer, og to samlebokser.
Pantera ble grunnlagt på begynnelsen av 1980-tallet, og gav de første årene ut fire studioalbum; Metal Magic (1983), Projects in the Jungle (1984), I Am the Night (1985), og Power Metal (1988), på sitt eget plateselskap, Metal Magic Records. Disse fire albumene har en så annerledes stil i forhold til Panteras senere utgivelser, at de ofte blir utelatt fra diskografier, og det virker som om bandet selv har valgt å utelate dem fra sin offisielle verkliste. Bandets debut hos et større selskap kom i 1990, med Cowboys from Hell. Albumet havnet på 27.-plass på Billboards Top Heatseekers-liste, og solgte til platina i USA. Det følgende året ble Cowboys from Hell: The Videos utgitt, med videoklipp produsert for Cowboys from Hell. Videoen solgte til gull.
Panteras andre album utgitt på et stort plateselskap var Vulgar Display of Power, i 1992. Albumet endte opp på 44.-plass på Billboard 200, og solgte senere til platina i Australia og USA. Vulgar Display of Power hadde også to singler, «Mouth for War» og «Walk», og begge sangene hadde musikkvideoer som var blant innholdet på videoen Vulgar Video som kom i 1993 og også solgte til platina i USA. Etter å ha turnert i to år gav bandet i 1994 ut Far Beyond Driven. Denne platen debuterte på toppen av Billboard 200 og australske ARIA Charts, samt på femteplass i Sverige og Storbritannia. Albumet solgte også til platina, både i Canada og USA. Albumet hadde tre singler: «5 Minutes Alone», «I'm Broken», og coverversjonen av Black Sabbaths, «Planet Caravan». Sistnevnte nådde 30.-plass på den amerikanske Mainstream Rock Tracks og UK Singles Chart. Albumet The Great Southern Trendkill fra 1996 nådde andreplass på Billboard 200 og 4 på ARIA charts, samt femteplass på den finske YLE-listen, og RIANZ-listen i New Zealand.
Official Live: 101 Proof, utgitt i 1997, nådde 20.-plass i fire land, og solgte til gull i USA. Senere samme år gav bandet ut 3 Watch It Go, som inneholdt musikkvideoer for alle singlene fra Far Beyond Driven, samt for «Drag the Waters» fra The Great Southern Trendkill. Videoalbumet fikk platina av RIAA. 3 Vulgar Videos from Hell i 1999 kombinerte bandets tidligere hjemmevideoer til en samlet DVD som solgte til platina i USA og Australia. Panteras siste studioalbum, Reinventing the Steel fra 2000, ble deres andre utgivelse som nådde andreplass på Billboard 200, og 4 på ARIA charts i Australia. Samlealbumet Far Beyond the Great Southern Cowboys' Vulgar Hits! fra 2003 kombinerte spor fra bandets fire album utgitt på store plateselskap og ble gitt ut i USA. Selv om den kun nådde 38.-plass på Billboard 200, solgte albumet etter hvert til platina i USA. Den internasjonale versjonen av samlingen inneholder en annerledes sporliste, men begge versjonene inkluderer en bonus-DVD med musikkvideoene deres. Senere samme år ble bandet oppløst, og medlemmene gikk videre til andre prosjekter, Damageplan, Down og Superjoint Ritual.
| Det amerikanske heavy metal-bandet Panteras diskografi består av ni studioalbum, ett konsertalbum og ett samlealbum, som ble utgitt i to versjoner. Pantera har også gitt ut 2 EP-er, seks singler, fem videoalbum, elleve musikkvideoer, og to samlebokser.
Pantera ble grunnlagt på begynnelsen av 1980-tallet, og gav de første årene ut fire studioalbum; Metal Magic (1983), Projects in the Jungle (1984), I Am the Night (1985), og Power Metal (1988), på sitt eget plateselskap, Metal Magic Records. Disse fire albumene har en så annerledes stil i forhold til Panteras senere utgivelser, at de ofte blir utelatt fra diskografier, og det virker som om bandet selv har valgt å utelate dem fra sin offisielle verkliste. Bandets debut hos et større selskap kom i 1990, med Cowboys from Hell. Albumet havnet på 27.-plass på Billboards Top Heatseekers-liste, og solgte til platina i USA. Det følgende året ble Cowboys from Hell: The Videos utgitt, med videoklipp produsert for Cowboys from Hell. Videoen solgte til gull.
Panteras andre album utgitt på et stort plateselskap var Vulgar Display of Power, i 1992. Albumet endte opp på 44.-plass på Billboard 200, og solgte senere til platina i Australia og USA. Vulgar Display of Power hadde også to singler, «Mouth for War» og «Walk», og begge sangene hadde musikkvideoer som var blant innholdet på videoen Vulgar Video som kom i 1993 og også solgte til platina i USA. Etter å ha turnert i to år gav bandet i 1994 ut Far Beyond Driven. Denne platen debuterte på toppen av Billboard 200 og australske ARIA Charts, samt på femteplass i Sverige og Storbritannia. Albumet solgte også til platina, både i Canada og USA. Albumet hadde tre singler: «5 Minutes Alone», «I'm Broken», og coverversjonen av Black Sabbaths, «Planet Caravan». Sistnevnte nådde 30.-plass på den amerikanske Mainstream Rock Tracks og UK Singles Chart. Albumet The Great Southern Trendkill fra 1996 nådde andreplass på Billboard 200 og 4 på ARIA charts, samt femteplass på den finske YLE-listen, og RIANZ-listen i New Zealand.
Official Live: 101 Proof, utgitt i 1997, nådde 20.-plass i fire land, og solgte til gull i USA. Senere samme år gav bandet ut 3 Watch It Go, som inneholdt musikkvideoer for alle singlene fra Far Beyond Driven, samt for «Drag the Waters» fra The Great Southern Trendkill. Videoalbumet fikk platina av RIAA. 3 Vulgar Videos from Hell i 1999 kombinerte bandets tidligere hjemmevideoer til en samlet DVD som solgte til platina i USA og Australia. Panteras siste studioalbum, Reinventing the Steel fra 2000, ble deres andre utgivelse som nådde andreplass på Billboard 200, og 4 på ARIA charts i Australia. Samlealbumet Far Beyond the Great Southern Cowboys' Vulgar Hits! fra 2003 kombinerte spor fra bandets fire album utgitt på store plateselskap og ble gitt ut i USA. Selv om den kun nådde 38.-plass på Billboard 200, solgte albumet etter hvert til platina i USA. Den internasjonale versjonen av samlingen inneholder en annerledes sporliste, men begge versjonene inkluderer en bonus-DVD med musikkvideoene deres. Senere samme år ble bandet oppløst, og medlemmene gikk videre til andre prosjekter, Damageplan, Down og Superjoint Ritual.
== Studioalbum ==
== Konsertalbum ==
== Samlealbum ==
== EP-er ==
== Singler/Sanger ==
== Videoalbum ==
== Musikkvideoer ==
== Samlebokser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Panteras offisielle hjemmeside | Det amerikanske heavy metal-bandet Panteras diskografi består av ni studioalbum, ett konsertalbum og ett samlealbum, som ble utgitt i to versjoner. Pantera har også gitt ut 2 EP-er, seks singler, fem videoalbum, elleve musikkvideoer, og to samlebokser. | 11,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yanebune | 2023-02-04 | Yanebune | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Japanske båttyper', 'Kategori:Språkvask 2020-06'] | Yanebune var en japansk båt fra Edo-perioden 1603-1868 for fornøyelser og båtferd på elvene i byen Edo.
Betegnelsen ment «båt med tak», og beskrevet en åpen båt med et åpent overbygg med bare et tak. Tegninger fra Edo-perioden viste et utseende som minnet om den åpne båten chokibune med en karakteristiske forstevn. Konstruksjonen på disse luksusbåtene alltid har vært utsøkt, men det varieres etter de regionale forskjeller på forskjellige elver i hele landet.
De største som hadde kabiner istedenfor åpen overbygg som skulle bare beskytte passasjerene mot solen, ble kalt yakatabune
| Yanebune var en japansk båt fra Edo-perioden 1603-1868 for fornøyelser og båtferd på elvene i byen Edo.
Betegnelsen ment «båt med tak», og beskrevet en åpen båt med et åpent overbygg med bare et tak. Tegninger fra Edo-perioden viste et utseende som minnet om den åpne båten chokibune med en karakteristiske forstevn. Konstruksjonen på disse luksusbåtene alltid har vært utsøkt, men det varieres etter de regionale forskjeller på forskjellige elver i hele landet.
De største som hadde kabiner istedenfor åpen overbygg som skulle bare beskytte passasjerene mot solen, ble kalt yakatabune
== Se også ==
Yakatabune
Chokibune
== Eksterne lenker ==
Selskapet med skjønnheter på Sumidaelven | Yanebune var en japansk båt fra Edo-perioden 1603-1868 for fornøyelser og båtferd på elvene i byen Edo. | 11,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Ancher | 2023-02-04 | Anna Ancher | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske malere', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Kvinnelige malere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Eckersbergmedaljen', 'Kategori:Mottakere av Ingenio et arti', 'Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat', 'Kategori:Personer fra Skagen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skagenmalere'] | Anna Kirstine Ancher (født 18. august 1859 i Skagen, død 15. april 1935 i Skagen) var en dansk maler. Hun var den eneste av Skagenmalerne som faktisk ble født i Skagen.
Anna Ancher var datter av kjøpmann og hotelleier Erik Andersen Brøndum (1820–1890) og Ane Hedvig Moller (1826–1916). Hun var den femte i en søskenflokk på seks, blant dem Christen Degn Brøndum som overtok Brøndums Hotel etter sin far.Dette hotellet var i flere år knutepunktet for Skagenmalerne, og her møtte hun i 1874 maleren Michael Ancher, som hun giftet seg med
på hans fødselsdag i 1880. I 1883 fikk de datteren Helga Ancher.
Anna Ancher studerte i tre år på Vilhelm Kyhns private tegne-og malerskole for kvinner fra 1875 til 1878 i København, og senere i Paris med Pierre Puvis de Chavannes, sammen med Marie Triepcke. Hun debuterte med utstilling på Charlottenborg i 1880 og fikk stilt ut sine bilder på store utstillinger både i Danmark og Europa og fikk dermed anerkjennelse i sin samtid, i motsetning til de fleste andre kvinnelige kunstnere som måtte kjempe for anerkjennelse. Anna Ancher regnes fremdeles som en av de største kvinnelige kunstnere i Danmark.
| Anna Kirstine Ancher (født 18. august 1859 i Skagen, død 15. april 1935 i Skagen) var en dansk maler. Hun var den eneste av Skagenmalerne som faktisk ble født i Skagen.
Anna Ancher var datter av kjøpmann og hotelleier Erik Andersen Brøndum (1820–1890) og Ane Hedvig Moller (1826–1916). Hun var den femte i en søskenflokk på seks, blant dem Christen Degn Brøndum som overtok Brøndums Hotel etter sin far.Dette hotellet var i flere år knutepunktet for Skagenmalerne, og her møtte hun i 1874 maleren Michael Ancher, som hun giftet seg med
på hans fødselsdag i 1880. I 1883 fikk de datteren Helga Ancher.
Anna Ancher studerte i tre år på Vilhelm Kyhns private tegne-og malerskole for kvinner fra 1875 til 1878 i København, og senere i Paris med Pierre Puvis de Chavannes, sammen med Marie Triepcke. Hun debuterte med utstilling på Charlottenborg i 1880 og fikk stilt ut sine bilder på store utstillinger både i Danmark og Europa og fikk dermed anerkjennelse i sin samtid, i motsetning til de fleste andre kvinnelige kunstnere som måtte kjempe for anerkjennelse. Anna Ancher regnes fremdeles som en av de største kvinnelige kunstnere i Danmark.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1924 – Tagea Brandts Rejselegat
1913 - Medaljen Ingenio et arti
1903 – Eckersbergmedaljen
== Se også ==
Skagens Museum
Kunstnerens mor Ane Hedvig Brøndum i den blå stue
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Anna Ancher på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon | Anna Kirstine Ancher (født 18. august 1859 i Skagen, død 15. | 11,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lenkekule | 2023-02-04 | Lenkekule | ['Kategori:Ammunisjon', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av'] | Ei lenkekule er et prosjektil til bruk i kanoner. Ei lenkekule består av to halvkuler, koplet sammen med kjetting, som tilsammen utgjør ei kule tilsvarende kanonens kaliber. Den primære anvendelsen var ødeleggelse av master og rigg på seilskip, men anvendelse i bakkeartilleri ved beskyting av infanteristyrker har også forekommet. Lenkekuler vil generelt forårsake langt større ødeleggelser enn massive kanonkuler fordi de vil ha et større treffområde. | Ei lenkekule er et prosjektil til bruk i kanoner. Ei lenkekule består av to halvkuler, koplet sammen med kjetting, som tilsammen utgjør ei kule tilsvarende kanonens kaliber. Den primære anvendelsen var ødeleggelse av master og rigg på seilskip, men anvendelse i bakkeartilleri ved beskyting av infanteristyrker har også forekommet. Lenkekuler vil generelt forårsake langt større ødeleggelser enn massive kanonkuler fordi de vil ha et større treffområde. | Ei lenkekule er et prosjektil til bruk i kanoner. Ei lenkekule består av to halvkuler, koplet sammen med kjetting, som tilsammen utgjør ei kule tilsvarende kanonens kaliber. | 11,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Thomasius | 2023-02-04 | Christian Thomasius | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 1728', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1655', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opplysningstidens filosofer', 'Kategori:Personer fra Leipzig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske jurister'] | Christian Thomasius (1655–1728) var en tysk jurist, filosof og høyskolelærer som regnes som en av foregangsmennene i den tidlige tyske opplysningstiden.
Thomasius' arbeid for en human strafferett bidro i vesentlig grad til avskaffing av hekseprosessene og bruk av tortur. Han blir regnet som den første akademiker som foreleste på tysk i stedet for den tradisjonelle latinen.
| Christian Thomasius (1655–1728) var en tysk jurist, filosof og høyskolelærer som regnes som en av foregangsmennene i den tidlige tyske opplysningstiden.
Thomasius' arbeid for en human strafferett bidro i vesentlig grad til avskaffing av hekseprosessene og bruk av tortur. Han blir regnet som den første akademiker som foreleste på tysk i stedet for den tradisjonelle latinen.
== Liv og virke ==
Christian Thomasius var sønn av filosofen Jakob Thomasius, som blant annet var rektor ved Universitetet i Leipzig. Christian studerte først filosofi ved Universitetet i Leipzig, og ble uteksaminert som magister 25. januar 1672. En forelesning av faren over Hugo Grotius' De jure belli ac pacis («Om krigens og fredens rett») og Samuel von Pufendorfs De jure naturae et gentium libri octo («Åtte bøker om natur og folkerett») inspirerte ham til å forsøke seg på rettsvitenskap, og fra vinteren 1675 studerte han ved Universität Viadrina i Frankfurt. Etter uteksaminering i 1679 gav han jusforelesninger ved Viadrina.
Thomasius' kontroversielle standpunkter skaffet ham en rekke motstandere. Kong Christian V av Danmark og Norge anklaget ham for høyforræderi, og han måtte forsvare seg mot beskyldninger om ateisme. Situasjonen eskalerte da Thomasius forsøkte å øve påvirkning på hoffets politikk ved å argumentere for at ekteskap mellom kalvinister og lutheranere burde tillates, og dermed tok standpunkt mot Kurfyrstedømmet Sachsens ekteskapslover. På grunn av dette og andre kontroversielle standpunkt, eksempelvis mente Thomasius at bigami var naturrettslig tillatt, ble han rammet av undervisnings- og publiseringsforbud i Kurfyrstedømmet Sachsen. Det ble utstedt arrestordre på ham, men han klarte å komme seg ut av Sachsen og til Berlin.
I Berlin tilbød kurfyrst Fredrik III, den senere Fredrik I av Preussen, ham en frihavn i Halle i Markgrevskapet Brandenburg med tillatelse til å undervise og lønn på 500 thaler. I Halle ble Thomasius en av grunnleggerne av det juridiske fakultetet ved Friedrichs-Universität Halle, jusprofessor og fra 1710 universitetsrektor. Han var en av universitetets mest avholdte lærere og en av sin tids mest innflytelsesrike skribenter. I 1709 ble han opptatt i geheimerådet.
Komponisten Georg Friedrich Händel ble immatrikulert ved universitetet i Halle i den hensikt å studere jus med Christian Thomasius, men avbrøt snart studiene til fordel for musikk-karrieren.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brigitte Sassen: «18th Century German Philosophy Prior to Kant, 1. Christian Thomasius (1655–1728)» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
(de) Ernst Landsberg: «Thomasius, Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 38, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 93–102.
== Litteratur ==
Christoph Bühler: Die Naturrechtslehre und Christian Thomasius (1655–1728). Roderer, Regensburg 1991, ISBN 3-89073-524-X.
Peter Schröder: Christian Thomasius zur Einführung. Junius, Hamburg 1999, ISBN 3-88506-997-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Christian Thomasius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Christian Thomasius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Christian Thomasius i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Christian Thomasius i Deutsche Digitale Bibliothek
Trykte publikasjoner av og om Christian Thomasius i VD 17
Christian Thomasius i professorkatalogen til Universitetet i Leipzig | Christian Thomasius (1655–1728) var en tysk jurist, filosof og høyskolelærer som regnes som en av foregangsmennene i den tidlige tyske opplysningstiden. | 11,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_elskende_menneske | 2023-02-04 | Det elskende menneske | ['Kategori:Bøker fra 1987', 'Kategori:Norske sakprosabøker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Det elskende menneske; person og etikk er en bok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1987. Boken bygger på første del av hennes ikke antatte doktorgradsavhandling om personalistisk språkfilosofi. Den er utkommet i en rekke utgaver og er oversatt til svensk og serbokroatisk.
1. og 2. utgave ble utgitt av Cappelen Forlag (1987 og 1992), 3. utgave ble utgitt av Universitetsforlaget (1998) og 4. utgave ble utgitt av Fagbokforlaget (2000).
| Det elskende menneske; person og etikk er en bok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1987. Boken bygger på første del av hennes ikke antatte doktorgradsavhandling om personalistisk språkfilosofi. Den er utkommet i en rekke utgaver og er oversatt til svensk og serbokroatisk.
1. og 2. utgave ble utgitt av Cappelen Forlag (1987 og 1992), 3. utgave ble utgitt av Universitetsforlaget (1998) og 4. utgave ble utgitt av Fagbokforlaget (2000).
== Bibliografi ==
1. utg. Cappelen, 1987, ISBN 82-02-10957-4
2. utg. Cappelen, 1992, ISBN 82-02-13575-3
3. utg. Universitetsforlaget, 1998, ISBN 82-00-12877-6, h.
4. utg. Fagbokforlaget, 2000, ISBN 82-7674-594-6, h.
=== Oversettelser ===
Svensk: Den älskande människan; person & etik, 1990, Stockholm: Atlantis, oversatt av Urban Andersson, ISBN 91-7486-877-2 (inb.)
Serbokroatisk: Čovek koji voli; osoba i etika, 2006, Novi Sad: Izdavačka knjižarnica Zorana Stojanovića, oversatt av Marija P. Ćorić, ISBN 86-7543-112-0, h.
== Eksterne lenker ==
Bokomtale hos bokkilden.no | Det elskende menneske; person og etikk er en bok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1987. Boken bygger på første del av hennes ikke antatte doktorgradsavhandling om personalistisk språkfilosofi. | 11,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bicycle | 2023-02-04 | Bicycle | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske travhester'] | Bicycle (født i 1988, død ukjent) var en norsk varmblods travhest (hingst) etter Moment of Magic (far) og Denise Marie L. (mor). Kjørte inn i alt kr 5 517 162 fra 1991 til 1999.Hingsten kjørte inn til 3.-plass i Solvallas Internationella Elitlopp 1996 med Dagfinn Aarum i sulkyen.Bicycle vant Momarken Grand Prix i 1993, da med Vidar Hop i sulkyen, fikk 2.-plass med Thor Borg i sulkyen i Norsk trav derby 1992 bak Winnie Laylock.
| Bicycle (født i 1988, død ukjent) var en norsk varmblods travhest (hingst) etter Moment of Magic (far) og Denise Marie L. (mor). Kjørte inn i alt kr 5 517 162 fra 1991 til 1999.Hingsten kjørte inn til 3.-plass i Solvallas Internationella Elitlopp 1996 med Dagfinn Aarum i sulkyen.Bicycle vant Momarken Grand Prix i 1993, da med Vidar Hop i sulkyen, fikk 2.-plass med Thor Borg i sulkyen i Norsk trav derby 1992 bak Winnie Laylock.
== Løpskarriere ==
Starter: 157
1. plasser: 41
2. plasser: 35
3. plasser: 18
== Referanser == | Bicycle (født i 1988, død ukjent) var en norsk varmblods travhest (hingst) etter Moment of Magic (far) og Denise Marie L. (mor). | 11,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chokibune | 2023-02-04 | Chokibune | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Japanske båttyper', 'Kategori:Språkvask 2021-08'] | Chokibune, også omtalt som Chokkibune, var en vanlig og åpen båt for ferjevirksomhet og mindre ærender på de japanske elvene i Edo-perioden 1603-1868 og Meiji-perioden 1868-1912. Den var gjerne brukt som taxibåt på elvene mellom landet og fornøyelsesbåtene.
Til tross for størrelsen har båten spring mot en meget lang og slank forstevn som sluttet i været høyt hevet over resten av skroget. Som de fleste japanske elvefartøyene har chokibunen flatt bunn, men også en enkel konstruksjon som mot akter sluttet i et lav tverrspeil med bordgangene som «vinger». Båttypens karakteristiske trekket, den meget iøynefallende forstevnen, har alltid vært en japansk særegenhet på de fleste båttyper fra gammelt av. Ordet chokki eller choki betyr støttann av et villsvin, og bune betyr båt.
På tverrspeilet lå en fordypning kalt et «vrikkehull» som er kjent i Norge på de norske prammene for bruk av en enslig åre. Åren som forresten var noe spesielt utformet for størst mulig effekt, ble lagt der for at roeren skal kunne vrikke seg framover. Denne teknikken for roing har vært kjent på de japanske øyene i mange århundrer og brukt endog på mye større havgående fartøyer. Åren kalles yuloh og var oppfunnet i Kina. Åren som på japansk het ro, er relativt komplisert i oppbygning i forhold til de vestlige årene.
| Chokibune, også omtalt som Chokkibune, var en vanlig og åpen båt for ferjevirksomhet og mindre ærender på de japanske elvene i Edo-perioden 1603-1868 og Meiji-perioden 1868-1912. Den var gjerne brukt som taxibåt på elvene mellom landet og fornøyelsesbåtene.
Til tross for størrelsen har båten spring mot en meget lang og slank forstevn som sluttet i været høyt hevet over resten av skroget. Som de fleste japanske elvefartøyene har chokibunen flatt bunn, men også en enkel konstruksjon som mot akter sluttet i et lav tverrspeil med bordgangene som «vinger». Båttypens karakteristiske trekket, den meget iøynefallende forstevnen, har alltid vært en japansk særegenhet på de fleste båttyper fra gammelt av. Ordet chokki eller choki betyr støttann av et villsvin, og bune betyr båt.
På tverrspeilet lå en fordypning kalt et «vrikkehull» som er kjent i Norge på de norske prammene for bruk av en enslig åre. Åren som forresten var noe spesielt utformet for størst mulig effekt, ble lagt der for at roeren skal kunne vrikke seg framover. Denne teknikken for roing har vært kjent på de japanske øyene i mange århundrer og brukt endog på mye større havgående fartøyer. Åren kalles yuloh og var oppfunnet i Kina. Åren som på japansk het ro, er relativt komplisert i oppbygning i forhold til de vestlige årene.
== Eksterne lenker ==
Tegning av en chokibune, en yakatabune og deretter en yanebune
Japanske båter, Chokkibune | Chokibune, også omtalt som Chokkibune, var en vanlig og åpen båt for ferjevirksomhet og mindre ærender på de japanske elvene i Edo-perioden 1603-1868 og Meiji-perioden 1868-1912. Den var gjerne brukt som taxibåt på elvene mellom landet og fornøyelsesbåtene. | 11,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Budoar | 2023-02-04 | Budoar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Rom'] | Et budoar (fra fransk boudoir) er en kvinnes private del av et hus, oftest et stort herskapshus eller slott, der menn ikke har adgang. Vanligvis omfatter dette bare kvinnens soveværelse og garderoberom, men kan også gjelde salonger og andre rom, forbeholdt kvinner. Et budoar kan sies å være en europeisk utgave av det arabiske haremet. | Et budoar (fra fransk boudoir) er en kvinnes private del av et hus, oftest et stort herskapshus eller slott, der menn ikke har adgang. Vanligvis omfatter dette bare kvinnens soveværelse og garderoberom, men kan også gjelde salonger og andre rom, forbeholdt kvinner. Et budoar kan sies å være en europeisk utgave av det arabiske haremet. | Et budoar (fra fransk boudoir) er en kvinnes private del av et hus, oftest et stort herskapshus eller slott, der menn ikke har adgang. Vanligvis omfatter dette bare kvinnens soveværelse og garderoberom, men kan også gjelde salonger og andre rom, forbeholdt kvinner. | 11,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_%C3%98vergaard | 2023-02-04 | Hans Øvergaard | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1840', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1795', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Ordførere i Elverum', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1833–1835', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1839–1841'] | Hans Øvergaard (født 5. november 1795 i Elverum, død 17. mai 1840 på Christiansfjeld festning) var en norsk offiser, stortingsrepresentant og Elverums første ordfører.
Øvergaard ble født på gården Gaarder. Han ble offiser i 1812. Fra 1814 var han i 1. Bergenhusiske regiment. Han ble der forfremmet til premierløytnant i 1816. Som et resultat av hærens omorganisering i 1818 ble han overført til 1. Akershusiske brigade. Han ble i 1823 adjutant ved Østerdalske Jægerkorps. Han ble i 1837 forfremmet til kaptein.
Øvergaard var suppleant (varamann) til Stortinget fra 1826. Han ble selv valgt inn som Stortingsrepresentant i 1833 og gjenvalgt i 1836 og 1839. Øvergaard ble 10. juli 1837 valgt til Elverums første ordfører.
Øvergaard døde ca. kl. 12 den 17. mai 1840 under salutteringen fra Christiansfjeld festning. Han bemannet salutteringskanonen da den eksploderte og drepte ham. Broren Gulbrand Øvergaard var ordfører i Elverum 1845–47. Hans Øvergaard var far til offiseren Alexander Bretteville Øvergaard.Hans Øvergaards veg nedenfor Christiansfjeld festning i Elverum har fått navn etter ham.
| Hans Øvergaard (født 5. november 1795 i Elverum, død 17. mai 1840 på Christiansfjeld festning) var en norsk offiser, stortingsrepresentant og Elverums første ordfører.
Øvergaard ble født på gården Gaarder. Han ble offiser i 1812. Fra 1814 var han i 1. Bergenhusiske regiment. Han ble der forfremmet til premierløytnant i 1816. Som et resultat av hærens omorganisering i 1818 ble han overført til 1. Akershusiske brigade. Han ble i 1823 adjutant ved Østerdalske Jægerkorps. Han ble i 1837 forfremmet til kaptein.
Øvergaard var suppleant (varamann) til Stortinget fra 1826. Han ble selv valgt inn som Stortingsrepresentant i 1833 og gjenvalgt i 1836 og 1839. Øvergaard ble 10. juli 1837 valgt til Elverums første ordfører.
Øvergaard døde ca. kl. 12 den 17. mai 1840 under salutteringen fra Christiansfjeld festning. Han bemannet salutteringskanonen da den eksploderte og drepte ham. Broren Gulbrand Øvergaard var ordfører i Elverum 1845–47. Hans Øvergaard var far til offiseren Alexander Bretteville Øvergaard.Hans Øvergaards veg nedenfor Christiansfjeld festning i Elverum har fått navn etter ham.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Hans Øvergaard hos Norsk senter for forskningsdata | Hans Øvergaard (født 5. november 1795 i Elverum, død 17. | 11,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turbo_Assembler | 2023-02-04 | Turbo Assembler | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Assemblere', 'Kategori:Borland'] | Turbo Assembler (TASM) var en assembler som ble lansert av Borland for bruk på PC-er som benyttet x86-arkitekturen. Assembleren ble ofte levert sammen med Borlands høynivåspråk kompilatorer for PC-er, deriblant Turbo Pascal, Turbo Basic og Turbo C. Assembleren blir ikke lenger vedlikeholdt.
Turbo Assembler ble levert sammen med lenkeren Turbo Linker, og kunne også kjøres sammen med debuggeren Turbo Debugger. Av hensyn til kompatibilitet med Microsoft Macro Assembler (MASM), kunne TASM assemblere MASM kildekode i en egen MASM modus. Assembleren hadde også en ideal mode med en del forbedringer.
Turbo Assembler 3.0 hadde enkelte egenskaper fra høynivåspråk, som gjorde det mulig å benytte den til objektorientert programmering.
Navnet Turbo Assembler ble også brukt om en annen assembler, som ble laget av det tyske selskapet Omikron i 1985 for 8-bit mikroprosessoren MOS Technology 6502 i Commodore 64. Den er ikke relatert til Borlands assembler. | Turbo Assembler (TASM) var en assembler som ble lansert av Borland for bruk på PC-er som benyttet x86-arkitekturen. Assembleren ble ofte levert sammen med Borlands høynivåspråk kompilatorer for PC-er, deriblant Turbo Pascal, Turbo Basic og Turbo C. Assembleren blir ikke lenger vedlikeholdt.
Turbo Assembler ble levert sammen med lenkeren Turbo Linker, og kunne også kjøres sammen med debuggeren Turbo Debugger. Av hensyn til kompatibilitet med Microsoft Macro Assembler (MASM), kunne TASM assemblere MASM kildekode i en egen MASM modus. Assembleren hadde også en ideal mode med en del forbedringer.
Turbo Assembler 3.0 hadde enkelte egenskaper fra høynivåspråk, som gjorde det mulig å benytte den til objektorientert programmering.
Navnet Turbo Assembler ble også brukt om en annen assembler, som ble laget av det tyske selskapet Omikron i 1985 for 8-bit mikroprosessoren MOS Technology 6502 i Commodore 64. Den er ikke relatert til Borlands assembler. | Turbo Assembler (TASM) var en assembler som ble lansert av Borland for bruk på PC-er som benyttet x86-arkitekturen. Assembleren ble ofte levert sammen med Borlands høynivåspråk kompilatorer for PC-er, deriblant Turbo Pascal, Turbo Basic og Turbo C. | 11,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mats_Weinholdt | 2023-02-04 | Mats Weinholdt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Mats Dragseth Weinholdt (født 10. april 1985) er en norsk tidligere fotballspiller, nå en freestyle ballkunstner. Han ble kjent for det norske publikumet gjennom underholdningsprogrammet «Norske Talenter» på TV 2 i 2008.
| Mats Dragseth Weinholdt (født 10. april 1985) er en norsk tidligere fotballspiller, nå en freestyle ballkunstner. Han ble kjent for det norske publikumet gjennom underholdningsprogrammet «Norske Talenter» på TV 2 i 2008.
== Bakgrunn ==
I barneårene spilte Weinholdt fotball for Skeid, der hans far, forfatter og fysioterapeut, Tom Weinholdt, spilte på A-laget på 1960-tallet. Han gikk seinere til Gjelleråsen i ungdomsårene. Weinholdt spilte ving, og på banen var hurtighet kombinert med god teknikk hans varemerke.
Weinholdt var elev ved idrettslinjen ved Bjerke videregående skole fra 2001–2004, sammen med blant andre Mohammed «Moa» Abdellaoue og Bjørnar Holmvik.
Han gikk senere fra Gjelleråsen tilbake til Skeid, og har etter det vært innom Hønefoss, Skjetten og Lillehammer. I 2006 var han involvert i en alvorlig trafikkulykke, der han fikk en ryggskade som tvang ham til å legge opp som fotballspiller.I 2008 bla Weinholdt kjent som en talentfull ballkunstner i fotball gjennom TV 2-programmet «Norske Talenter». Han kom der til finalerunden, men ble deretter stemt ut.I 2010 var han én av to dansere for Bjørn Johan Muri i den norske finalen av Melodi Grand Prix. Med sangen «Yes Man» kom Muri på fjerdeplass i konkurransen som ble vunnet av Didrik Solli-Tangen.
På 90-tallet deltok han også i TV3-programmet Juniorsjansen der han imiterte og danset etter sitt store idol, Michael Jackson.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
matsweinholdt.no: Offisiell nettsidevg.no: Se Mats Weinholdts utrolige triksekunster
Youtube: Mats Weinholdt part1
Youtube: norske talenter -SEMIFINALE- mats weinholdt | | fødtsted = Oslo | 11,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Hovig | 2023-02-04 | Geir Hovig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Personer fra Overhalla kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Notodden Bluesfestival bluespris'] | Geir Johannes Hovig (født 18. september 1944 i Namsos, død 26. april 2009) var en programleder i NRK og bluesentusiast.
Hovig jobbet som journalist i Associated Press og NTB før han startet sin karriere i NRK i 1970. Gjennom programmet Kveldskjør på P2 ble Hovig en kjent radiostemme, men han huskes kanskje best for radioprogrammene Eldorado og Hovigs Hangar.Han deltok i utallige opptredener på ulike bluesscener som konferansier og formidler.
| Geir Johannes Hovig (født 18. september 1944 i Namsos, død 26. april 2009) var en programleder i NRK og bluesentusiast.
Hovig jobbet som journalist i Associated Press og NTB før han startet sin karriere i NRK i 1970. Gjennom programmet Kveldskjør på P2 ble Hovig en kjent radiostemme, men han huskes kanskje best for radioprogrammene Eldorado og Hovigs Hangar.Han deltok i utallige opptredener på ulike bluesscener som konferansier og formidler.
== Referanser == | Geir Johannes Hovig (født 18. september 1944 i Namsos, død 26. | 11,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Vilde | 2023-02-04 | Eduard Vilde | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lääne-Virumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eduard Vilde (født 4. mars 1865 i landsbyen Pudivere i Lääne-Viru fylke, død 26. desember 1933 i Tallinn) var en estisk forfatter og en av grunnleggerne av den estiske realisme. Han var også journalist.
Eduard Vilde kom fra en familie som i flere generasjoner hadde arbeidet som godstjenere. Han vokste opp på godset Muuga ved det som i dag er Laekvere. Fra 1878 til 1882 gikk han på distriktsskolen i Tallinn. I perioden 1883–1886 var han i redaksjonen i avisen Virulane og fra 1887 til 1890 var han ansatt i Postimees. Fra 1890 arbeidet han som frilansjournalist i Berlin. I perioden 1883–1905 var han innom flere ulike aviser i Estland (blant annet Virmaline i Narva, Eesti Postimees, Teataja i Tallinn og Uudised i Tartu. I 1896 bodde han en kort periode i Moskva.
Grunnet hans aktivisme mot tsarregjeringen måtte han leve i eksil etter 1905-revolusjonen i Russland. Helt fram til februarrevolusjonen i 1917 bodde han blant annet i Sveits, Finland, Tyskland, USA (1911) og i København (1911–1917) sammen med sin kone Linda Jürmann (1880–1966),
Etter at han i 1917–18 kom tilbake til Estland, begynte han som dramaturg ved Operahuset Estonia. Fra 1919 til 1920 var han i tjeneste som diplomat for den unge Republikken Estland ved ambassaden i Berlin, der han fra 1920 til 1923 arbeidet som frilanskunstner. I 1923 flyttet han tilbake til Tallinn.
Eduard Vilde var en av de mest produktive, mest allsidige og best kjente estiske forfatterne og journalistene i sin tid. Han blir regnet som grunnleggeren av den kritiske realisme i estisk litteratur. Hans hovedverk er de historiske trilogiene Mahtra sõda (1902), Kui Anija mehed Tallinnas käisid (1903) og Prohvet Maltsvet (1905–1908). De er sentrale verk om historien til det estiske folket. Romanene inneholder også mye kildemateriale og mange memoarer fra Eduard Vilde.
| Eduard Vilde (født 4. mars 1865 i landsbyen Pudivere i Lääne-Viru fylke, død 26. desember 1933 i Tallinn) var en estisk forfatter og en av grunnleggerne av den estiske realisme. Han var også journalist.
Eduard Vilde kom fra en familie som i flere generasjoner hadde arbeidet som godstjenere. Han vokste opp på godset Muuga ved det som i dag er Laekvere. Fra 1878 til 1882 gikk han på distriktsskolen i Tallinn. I perioden 1883–1886 var han i redaksjonen i avisen Virulane og fra 1887 til 1890 var han ansatt i Postimees. Fra 1890 arbeidet han som frilansjournalist i Berlin. I perioden 1883–1905 var han innom flere ulike aviser i Estland (blant annet Virmaline i Narva, Eesti Postimees, Teataja i Tallinn og Uudised i Tartu. I 1896 bodde han en kort periode i Moskva.
Grunnet hans aktivisme mot tsarregjeringen måtte han leve i eksil etter 1905-revolusjonen i Russland. Helt fram til februarrevolusjonen i 1917 bodde han blant annet i Sveits, Finland, Tyskland, USA (1911) og i København (1911–1917) sammen med sin kone Linda Jürmann (1880–1966),
Etter at han i 1917–18 kom tilbake til Estland, begynte han som dramaturg ved Operahuset Estonia. Fra 1919 til 1920 var han i tjeneste som diplomat for den unge Republikken Estland ved ambassaden i Berlin, der han fra 1920 til 1923 arbeidet som frilanskunstner. I 1923 flyttet han tilbake til Tallinn.
Eduard Vilde var en av de mest produktive, mest allsidige og best kjente estiske forfatterne og journalistene i sin tid. Han blir regnet som grunnleggeren av den kritiske realisme i estisk litteratur. Hans hovedverk er de historiske trilogiene Mahtra sõda (1902), Kui Anija mehed Tallinnas käisid (1903) og Prohvet Maltsvet (1905–1908). De er sentrale verk om historien til det estiske folket. Romanene inneholder også mye kildemateriale og mange memoarer fra Eduard Vilde.
== Verk ==
Musta mantliga mees (1886)
Kuhu päike ei paista (1888)
Kõtistamise kõrred (1888)
Karikas kihvti (1893)
'Linda' aktsiad (1894)
Külmale maale (1896)
Raudsed käed (1898)
Mahtra sõda (1902)
Kui Anija mehed Tallinnas käisid (1903)
Prohvet Maltsvet (1905–1908)
Jutustused (1913)
Mäeküla piimamees (1916)
Tabamata ime (1912)
Pisuhänd (1913)
Side (1922)
Rahva sulased (ikkje ferdig, 1934)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eduard-Vilde-Museum i Tallinn (på engelsk)
Eduard Vilde i bilde | thumb | 11,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bargkass | 2023-02-04 | Bargkass | ['Kategori:Alsace', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Franske oster'] | Bargkass er en fransk råmelkost som produseres i høydedragene i Vogesene, særlig i Ferme Auberges langs Route des Crêtes. Det dreier seg om en såkalt Fermier-ost; produsenten kan bare benytte melk fra sine egne kyr. | Bargkass er en fransk råmelkost som produseres i høydedragene i Vogesene, særlig i Ferme Auberges langs Route des Crêtes. Det dreier seg om en såkalt Fermier-ost; produsenten kan bare benytte melk fra sine egne kyr. | Bargkass er en fransk råmelkost som produseres i høydedragene i Vogesene, særlig i Ferme Auberges langs Route des Crêtes. Det dreier seg om en såkalt Fermier-ost; produsenten kan bare benytte melk fra sine egne kyr. | 11,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Port-Salut | 2023-02-04 | Port-Salut | ['Kategori:18°N', 'Kategori:73°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Haiti', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen er om byen på Haiti. For osten, se Port Salut.Port-Salut er en by på kysten av departementet Sud i Haiti. Den hadde i 2012 en beregnet folkemengde på 2 116, med 18 225 i kommunen med samme navn.Port-Salut er hjembyen til Haitis tidligere president, Jean-Bertrand Aristide, som ble født der i 1953.
| Denne artikkelen er om byen på Haiti. For osten, se Port Salut.Port-Salut er en by på kysten av departementet Sud i Haiti. Den hadde i 2012 en beregnet folkemengde på 2 116, med 18 225 i kommunen med samme navn.Port-Salut er hjembyen til Haitis tidligere president, Jean-Bertrand Aristide, som ble født der i 1953.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Haiti | Port Salut er en kittmodnet ost med en mild, noe syrlig smak. Den syrlige smaken skyldes melkesyrabakterier som benyttes ved produksjonen. | 11,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pudivere | 2023-02-04 | Pudivere | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Estland', 'Kategori:Lääne-Viru fylke', 'Kategori:Sider med kart'] | Pudivere (tysk: Podifer) er en landsby med 50 innbyggere (2006) i den estiske kommunen Väike-Maarja kommune i Lääne-Viru fylke.
Godset i Pudivere ble etablert i 1586. I 1886/87 bygget man den historiske hovedbygningen av tre. Til 1919 var det et sidegods til Avanduse og tilhørte den tyskbaltiske adelsfamilien von Bremen. I dag er den igjen i privat eie. Herregården ble så sterkt skadet ved en brann i 1999 at taket styrtet sammen. De verdifulle forsiringene av tre i fasaden ble da ødelagt.
Pudivere er fødeby for den estiske forfatteren Eduard Vilde (1866 – 1933). Det er satt opp en minnestein for ham om lag en kilometer fra landsbyens sentrum på det stedet antar man at huset stod da han ble født.
| Pudivere (tysk: Podifer) er en landsby med 50 innbyggere (2006) i den estiske kommunen Väike-Maarja kommune i Lääne-Viru fylke.
Godset i Pudivere ble etablert i 1586. I 1886/87 bygget man den historiske hovedbygningen av tre. Til 1919 var det et sidegods til Avanduse og tilhørte den tyskbaltiske adelsfamilien von Bremen. I dag er den igjen i privat eie. Herregården ble så sterkt skadet ved en brann i 1999 at taket styrtet sammen. De verdifulle forsiringene av tre i fasaden ble da ødelagt.
Pudivere er fødeby for den estiske forfatteren Eduard Vilde (1866 – 1933). Det er satt opp en minnestein for ham om lag en kilometer fra landsbyens sentrum på det stedet antar man at huset stod da han ble født.
== Eksterne lenker ==
Kart og mer informasjon på engelsk om Pudivere | Pudivere (tysk: Podifer) er en landsby med 50 innbyggere (2006) i den estiske kommunen Väike-Maarja kommune i Lääne-Viru fylke. | 11,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gi_meg_fri_ikveld | 2023-02-04 | Gi meg fri ikveld | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sanger', 'Kategori:Sanger fra 1980', 'Kategori:Sanger fremført på Hver gang vi møtes', 'Kategori:Singler fra 1980', 'Kategori:Vazelina Bilopphøggers'] | «Gi meg fri ikveld» er den første singelen til det norske rock'n'roll- og underholdningsbandet Vazelina Bilopphøggers. Bandet fikk platekontrakt etter NM i rock i 1980 og ga ut albumet 24 timers service høsten samme år. Singelen «Gi meg fri ikveld»/«Bilopphøggerboogie» ble gitt ut før albumet, og begge sangene gjorde det bra på Norsktoppen. Albumet var forøvrig det eneste med Bjørn Berg og Torbjørn Nicolaysen i besetningen. "Gi meg fri ikveld" er en cover av Lee Dorseys "Ya Ya" fra 1961, og spillestilen er inspirert av coverversjonen gjort av Tony Sheridan & The Beat Brothers i 1962.
Låta lå tretten uker på VG-lista i 1980, med nummer tre som beste plassering. Vågan navnga Martha etter moren sin, Martha Vågan (1929–2012).
| «Gi meg fri ikveld» er den første singelen til det norske rock'n'roll- og underholdningsbandet Vazelina Bilopphøggers. Bandet fikk platekontrakt etter NM i rock i 1980 og ga ut albumet 24 timers service høsten samme år. Singelen «Gi meg fri ikveld»/«Bilopphøggerboogie» ble gitt ut før albumet, og begge sangene gjorde det bra på Norsktoppen. Albumet var forøvrig det eneste med Bjørn Berg og Torbjørn Nicolaysen i besetningen. "Gi meg fri ikveld" er en cover av Lee Dorseys "Ya Ya" fra 1961, og spillestilen er inspirert av coverversjonen gjort av Tony Sheridan & The Beat Brothers i 1962.
Låta lå tretten uker på VG-lista i 1980, med nummer tre som beste plassering. Vågan navnga Martha etter moren sin, Martha Vågan (1929–2012).
== Vazelina Bilopphøggers ==
Eldar Vågan: gitar
Arnulf Paulsen: trommer
Asgeir Hoel: bass
Bjørn Berg: sang
Lasse Hafreager: pianoMannskoret Vrakpant
Jan Einar Johnsen
Bjørn Bogetvedt
Hallvard Høynes
== Listeplasseringer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gi meg fri ikveld på MusicBrainz
(en) Gi meg fri ikveld på Spotify
Musikkvideo til låta | «Gi meg fri ikveld» er den første singelen til det norske rock'n'roll- og underholdningsbandet Vazelina Bilopphøggers. Bandet fikk platekontrakt etter NM i rock i 1980 og ga ut albumet 24 timers service høsten samme år. | 11,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_VIII_av_England | 2023-02-04 | Henrik VIII av England | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-05', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1547', 'Kategori:Earl Marshals', 'Kategori:Engelske monarker', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1491', 'Kategori:Hertuger og hertuginner av Cornwall', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Tudor', 'Kategori:Lords Warden of the Cinque Ports', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Reformasjonen i England', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stiftere av kristne trosretninger'] | Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491, død 28. januar 1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død. Han er mest kjent for å ha utløst den engelske reformasjon og for sine seks ekteskap, og at han fikk to av sine koner halshogd.
Han ble tronarving etter at hans eldre bror Arthur, prins av Wales døde i 1502.
Henrik VIII ble beryktet på grunn av sine kvinnehistorier. Han kunne visstnok til tider være tyrannisk, men han regnes også som en sterk monark som hadde folkets støtte. Han styrket utenrikspolitikken på bekostning av innenriksaffærer, og sørget for at landet ble en sjømakt. Han skal også ha vært ganske lærd. Han interesserte seg for musikk og spilte selv, og skrev også selv musikk og sangtekster. Den mest kjente av disse er «Pastime with Good Company», også kjent som «The Kynges Ballade». I yngre år var han en dyktig atlet, og drev med dysting, jakt og tennis. Senere ble han svært overvektig, og de siste årene led han av dårlig helse.
| Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491, død 28. januar 1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død. Han er mest kjent for å ha utløst den engelske reformasjon og for sine seks ekteskap, og at han fikk to av sine koner halshogd.
Han ble tronarving etter at hans eldre bror Arthur, prins av Wales døde i 1502.
Henrik VIII ble beryktet på grunn av sine kvinnehistorier. Han kunne visstnok til tider være tyrannisk, men han regnes også som en sterk monark som hadde folkets støtte. Han styrket utenrikspolitikken på bekostning av innenriksaffærer, og sørget for at landet ble en sjømakt. Han skal også ha vært ganske lærd. Han interesserte seg for musikk og spilte selv, og skrev også selv musikk og sangtekster. Den mest kjente av disse er «Pastime with Good Company», også kjent som «The Kynges Ballade». I yngre år var han en dyktig atlet, og drev med dysting, jakt og tennis. Senere ble han svært overvektig, og de siste årene led han av dårlig helse.
== Tidlig liv og første ekteskap ==
Henrik ble født i Palace of Placentia i Greenwich. Han var tredje barn av Henrik VII og Elizabeth av York. Bare tre av hans syv søsken – Arthur, Margaret og Maria – vokste opp. I 1493 ble han utnevnt til Lord Warden of the Cinque Ports og konstabel av Dover Castle, og året etter ble han hertug av York. Senere ble han også Earl Marshal og stattholder i Irland. Han fikk en utmerket utdannelse fra de beste privatlærere, og talte flytende latin, fransk og spansk. Man regnet opprinnelig med at han ville få en kirkelig karriere, ettersom hans eldre bror var tronarving.
Da Arthur plutselig døde i 1502 måtte han ta over alle tronarvingens plikter, og ble hertug av Cornwall og prins av Wales. Hans far fornyet sine forsøk på å få til en allianse mellom England og Spania gjennom et ekteskap, og derfor foreslo han at Henrik skulle gifte seg med enken etter Arthur, Katarina av Aragón, yngste overlevende barn av Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla.
Etter kirkeretten kunne man ikke gifte seg med sin brors enke, og Henrik måtte normalt ha fått en pavelig dispensasjon fra denne regelen. Men Katarina sverget på at ekteskapet med Arthur ikke hadde blitt fullbyrdet, og man trengte dermed bare en dispensasjon i forhold til et inngått, men ikke fullbyrdet ekteskap. Dette kunne gis av den lokale kirken. Men fordi man fryktet at det senere kunne bli tvil om ekteskapets legalitet, og dermed om eventuelle barns legitimitet, mente både de engelske og spanske forhandlerne at en pavelig dispensasjon allikevel var ønskelig. Katarinas mor var svært utålmodig, og fikk paven til å utstede en bulle. Fjorten måneder etter sin første manns død giftet Katarina seg med hans bror Henrik.
I 1505 hadde Henrik VIIs interesse for en allianse med Spania bleknet, og han erklærte at forlovelsen hadde blitt arrangert uten hans samtykke. Den diplomatiske manøvreringen omkring dette fortsatte til kongens død i 1509. Den 11. juni samme år kunne Henrik VIII, sytten år gammel, gifte seg med Katarina. De ble kronet sammen den 24. juni i Westminster Abbey.
Katarina fødte for første gang den 31. januar 1510, bare syv måneder etter bryllupet. Datteren var dødfødt. Men 1. januar 1511 fødte Katarina en velskapt gutt. Henrik var fra seg av glede, og arrangerte en turnering og festival for å feire fødselen. Gutten fikk navnet Henry, og det ble kunngjort at han skulle bli prins av Wales. Men mindre enn to måneder etter fødselen døde han plutselig, av ukjent årsak.
I 1513 fikk hun enda en gutt, og i 1514 en tredje, men ingen av dem overlevde spedbarnsmånedene. En fjerde sønn ble dødfødt senere samme år. Først den 18. februar 1516 gikk det bra. Da ble en velskapt datter født. Kongen var ikke fornøyd, han ønsket en sønn. Men han tok det som et godt tegn; kanskje kunne Katarina allikevel produsere en mannlig arving. Piken fikk navnet Mary etter kongens yndlingssøster.
Henrik avla et løfte om at han ville bekoste et korstog mot osmanene dersom han bare fikk en mannlig arving, men etter Marys fødsel fødte ikke dronningen flere levende barn.
== Felttog i Frankrike ==
I 1511 brøt Cambrailigaen sammen. Dette var en allianse mellom Spania, Pavestaten og Frankrike, dannet for at de skulle kunne underlegge seg Venezia. Da det viste seg at Frankrike fikk hele fortjenesten av Venezias underkastelse, ble Henrik VIII invitert til å slutte seg til en hellig allianse mot Frankrike. Paven ønsket med dette å få en andel av rikdommene fra Venezia, mens Spania ønsket å annektere Navarra. For Englands del var dette en mulighet til å gjenvinne tapte områder i Frankrike, hvor man på dette tidspunkt kun kontrollerte Calais.
Ludvig XII av Frankrike ble naturlig nok rasende og beskrev pavens snuoperasjon som «en dolk støtt gjennom hjertet». De franske kardinalene og biskopene stilte seg bak kongen og erklærte seg villige til å avsette paven. Dette gjorde det lettere for Henrik å få støtte fra kirken i England til å gå inn i Frankrike.
Felttoget begynte i juni 1512, da Thomas Grey, 2. marki av Dorset, seilte ut fra Southampton med 12 000 mann. De nådde Fuentarabbia og skulle sammen med spanske styrker angripe Bayonne. Men spanjolene kom ikke. Mens franskmennene var bundet opp med å kjempe mot den engelske invasjonsstyrken valgte Ferdinand i stedet å gå inn i Navarra, ta fullstendig kontroll over regionen og erklære at felttoget var over. Henrik ble ydmyket, men valgte å ikke klandre spanjolene; i stedet skjelte han offentlig ut sine egne offiserer.
For å bøte på ydmykelsen planla han et nytt felttog neste vår, som han selv skulle lede. Han klarte å overtale den tysk-romerske keiseren til å slutte seg til alliansen, og Frankrike stod derfor overfor et enormt angrep fra fire stater. Igjen sviktet Ferdinand, idet han bak sine alliertes rygg forhandlet frem en avtale med Ludvig XII som sikret Navarra for Spania. Henriks plan kunne allikevel gjennomføres, idet han klok av skade hadde lagt opp en strategi som ville fungere også uten spansk hjelp. Hans plan var et angrep direkte inn i det nordlige Frankrike fra det eneste engelske brohodet, Calais.
Henrik ankom Calais den 30. juni 1513. Etter tre ukers feiring av kongens ankomst til enklaven begynte den engelske styrken å bevege seg innover. Det gikk først sakte, bare omkring fem kilometer om dagen. Den første natten, 21. juli, pøsregnet det, men kongen valgte å bevege seg blant soldatene for å oppmuntre dem. Dette satte de stor pris på, og moralen ble kraftig styrket. Det kom også bedre vær, og marsjen gikk raskere slik at styrkene nådde Thérouanne etter elleve dager.
Beleiringen av Thérouanne begynte den 1. august. Byen var et viktig symbol, ettersom den var blitt tatt av Edvard III etter slaget ved Crécy. Keiser Maximilian ankom som avtalt, men med en mindre styrke enn beregnet. Han avledet Henriks skuffelse ved å tilby seg å kjempe som en underordnet general, med de keiserlige styrkene under engelsk flagg. Henrik var fornøyd med dette, selv om det betydde at han også måtte betale soldatene.
Den 16. august fant en mindre trefning sted, der et antall franske adelsmenn ble tatt til fange etter å ha feilbedømt situasjonen. Henrik beskrev det som en større seier i slag, men egentlig dreide det seg bare om en rask, men mislykket fransk retrett da to styrker møtte hverandre. Hendelsen fikk navnet Battle of the Spurs («Sporeslaget»), fordi sporene var det eneste «våpen» som ble brukt.
Thérouanne falt 24. august, og Henrik gav byen til Maximilian som umiddelbart rev den. Som en følge av denne kraftfulle handlingen mot en by som hadde gjort motstand gav Tournai seg måneden etter, etter bare åtte dagers beleiring. Henrik bestemte at byen skulle spares og bli et andre Calais. Etter tre ukers feiring av denne fordoblingen av Englands besittelser på kontinentet vendte kongen hjem.
== Skotsk offensiv ==
Under kongens fravær hadde mye skjedd hjemme i England. Jakob IV av Skottland hadde æret Auld-alliansen da Frankrike ble angrepet, og krysset Tweed. Thomas Howard ledet de engelske styrkene, og møtte skottene i slaget ved Flodden Field kvelden 9. september 1513. Slaget var en katastrofe for skottene; i løpet av tre timer mistet de mellom fem og åtte tusen mann, inkludert kongen selv, tre biskoper, et titalls jarler og det meste av det lavere aristokratiet. Det skulle ta et kvart århundre for Skottland å komme til hektene etter nederlaget.
Henrik kunne i denne situasjonen ha tatt kontroll over sin søster Margaret og hennes sønn, barnekongen Jakob V og dermed sikret seg hele Skottland. I stedet brukte han høsten på turneringer, og på ytterligere planer for kontinentet. Paven hadde nemlig lovet å sette Frankrikes krone på Henriks hode hvis han kunne ta kontroll over landet.
== Kardinal Wolsey ==
Kardinal Thomas Wolsey var en mann som hadde mange likhetspunkter med Henrik VIII. Begge var energiske, utadvendte, ambisiøse og uten skrupler. Wolsey kom fra enkle kår, og en kirkelig karriere var for ham den eneste veien til toppen. Han tok sin bachelorgrad i Oxford da han var femten, og ble mellom 1501 og 1503 kapellan for erkebiskop Henry Deane av Canterbury. I 1507 kom han til hoffet som kapellan for Henrik VII. Da Henrik VIII tiltrådte fikk Wolsey en posisjon i Det kongelige råd, og han ble Lord High Almoner. Innen 1514 hadde Wolsey fått full kontroll over hvem som fikk tilgang til kongen.
I begynnelsen ser det ut til at dette var populært blant de andre rådsmedlemmene, som så på Wolsey som en protege, og de ser ut til å ha fått dårlig samvittighet for alle oppgaver som ble lagt på Wolseys skuldre. I realiteten var det nettopp det Wolsey ønsket, å få samlet flest mulig oppgaver i sine hender, og dermed sikre kontroll. I 1514 ble han erkebiskop av York, og året etter kardinal og rikskansler.
I noe over ti år var det i praksis Wolsey som styrte riket. Dette betød for det meste å ta seg av utenrikssaker; innenrikssakene ble neglisjert. Parlamenter, som ble innkalt 1510, 1512, 1515 og 1523, var bare en måte å samle inn penger til krigføring på. Wolsey gjorde lite i sine kirkelige embeter. Han hadde til enhver tid et annet bispesete i tillegg til York, men besøkte ingen av dem. Han kontrollerte også St Albans Abbey, ikke fordi han hadde noen monastisk tilknytning, men fordi det var et rikt abbedi. Da han til tross for sitt sølibatsløfte fikk en sønn, sørget han for å berike gutten kraftig. Han solgte også kirkelige embeter og forfremmelser til høystbydende.
Da kongen planla sitt nye felttog i Frankrike i 1514 tok Wolsey kontroll over dette. Han var en slu forhandler, og klarte å utmanøvrere både Ferdinand og Maximilian. Wolsey gjorde helomvendig og inngikk en fredsavtale med Frankrike. Vilkårene var at England fikk beholde Tournai og fikk en betydelig sum i gull, og at kongens søster Mary Tudor giftet seg med Ludvig XII. Henrik var storfornøyd med dette, og rikskanslerembetet var en belønning for avtalen; det samme var kardinalembetet Henrik sikret ham.
En av Wolseys store triumfer var Gullbrokadeleiren i juni 1520. I 1518 ble det undertegnet en traktat mellom England og Frankrike, en ikke-angrepspakt som skulle vanskeliggjøre osmansk ekspansjon i Europa. Som følge av dette ble det i 1520 arrangert et møte mellom de to monarkene Henrik og Frans I, for å styrke vennskapet mellom dem. Dette møtet ble kjent som Gullbrokadeleiren fordi så mange av teltene var dekket av nettopp gullbrokade, et verdifullt stoff vevet med silke og gulltråd. Det var Wolsey som arrangerte møtet, og han feiret også avskjedsmessen den 24. juni 1520.
== Helseproblemer ==
I mars 1524 hadde Henrik vært i en turnering hvor han og svogeren Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk agerte Hektor og Akilles. Kongen glemte å senke visiret, og da tilskuerne ropte for å advare ham trodde han det var heiarop. Suffolks lanse splintret, slik den skulle, og flere splinter fløy inn i den åpne hjelmen. Henrik var svært heldig som ikke ble blindet eller drept. For å vise hva slags mann han var red han seks runder til, med kraftige blåveiser.
Et år etter hadde han en ny ulykke under jakt med hauker. Han løp mot en grøft for å svinge seg over med en stokk, men stokken kunne ikke bære hans store vekt. Han landet med hodet først i gjørmen, og satte seg så godt fast at han ikke kom løs og holdt på å bli kvalt. Takket være en snarrådig tjener ble han trukket ut og overlevde hendelsen.
Tidlig i 1514 hadde Henrik fått kopper, men klarte seg uten store men. I 1521 ble han stukket av mygg og fikk malaria. Han fnøs av begge sykdommer, men i eller omkring 1528 fikk han et åpent sår på låret som ikke ville gro. Senere historikere har spekulert om det dreide seg om syfilis. Ut fra samtidige kilder later dette ikke til å være tilfelle. Det fantes en kvikksølvkur mot syfilis som ikke er nevnt i forbindelse med kongen i noe dokument; på den annen side kan dette ha blitt utelatt av diskresjonsgrunner. Nyere kunnskap om sykdommen har ført til at man har identifisert symptomer på syfilis i beskrivelser av Edvard VI, Maria I og Elizabeth I, så muligens kan han ha lidd av sykdommen. Biografen Scarisbrick har ikke funnet bevis for syfilis og mener i stedet det var en komplikasjon i forbindelse med åreknuter. Såret på låret hans er også blitt forklart, av medisinhistorikeren Arthur McNalty, med nok en ulykke under en turnering. Dersom en splint ble sittende igjen i låret, kunne det oppstå en betennelse som ville gi de beskrevne symptomer.
I sine senere år gikk han voldsomt opp i vekt; han hadde alltid vært en kraftig mann, men livvidden nådde tilslutt 137 cm. Såret som gjorde ham ute av stand til å være like aktiv som før, spilte en stor rolle i denne vektøkningen. Det er også tydelige tegn på at han led av podagra, noe som også ville ha begrenset hans bevegelsesfrihet. Mot slutten måtte han løftes med taljer for å kunne flytte seg fra et sted til et annet.
== Kongens «store sak» ==
Innen 1525 var Henrik blitt svært utålmodig med sin kone, som ikke kunne gi ham en mannlig arving. Det året møtte han en ung hoffdame i dronningens følge, Anne Boleyn, som han ble tiltrukket av. Han bad i 1527 kardinal Thomas Wolsey om å begynne en formell prosedyre med Roma for å annullere ekteskapet – dette skulle bli hans Great Matter («store sak»). Årsaken som ble oppgitt var at hennes ekteskap med Arthur var blitt fullbyrdet, på tross av hva hun selv hadde sagt. Denne årsaken var ikke bare et påskudd. Henrik var en gudfryktig mann og lette etter en grunn til at han ikke fikk den mannlige arvingen han ønsket seg. Han kom til at det måtte være at han ikke fikk Guds nåde, og at dette skyldtes at han hadde giftet seg med sin brors enke selv om Tredje Mosebok forbyr dette. Versene forbyr ikke eksplisitt ekteskap med ens brors enke, men er forbud mot utroskap innen husholdet. Men kongen var ikke alene om å tolke det til å omfatte brorens enke; som nevnt krevde kirken en pavelig dispensasjon i slike tilfeller, og dette skyldtes nettopp versene i Tredje Mosebok.
Wolsey var først negativ til foretaket. Det er tvilsomt om det var moralske skrupler som fikk ham til å forsøke å holde igjen kongen; politiske hensyn er en mer sannsynlig årsak. Problemet var Katarinas forhold til den tysk-romerske keiseren Karl V, hennes nevø, og keiserens kontroll over paven. Da forespørselen kom knelte Wolsey foran kongen i rådskammeret i en time og bad ham om å ombestemme seg.
Henriks ønske om en annullasjonsprosess ble nok styrket av hans iver etter å bli sammen med Anne Boleyn. Mens han tidligere hadde hatt elskerinner var ikke det en mulighet med Anne; hun krevde å bli hans hustru før hun ville gi seg til ham kropp og sjel. Kongen skrev sjelden brev, men fra 1527 gikk ryttere nærmest i skytteltrafikk med brev fra Henrik til Anne mellom hoffet og Boleynfamiliens hjem, Hever Castle i Kent.
I mai 1527 opprettet Wolsey et spesialtribunal i sitt hjem i London, hvor kongen la frem sin sak. Dette ble gjort i hemmelighet; resten av hoffet og Katarina selv kjente ikke til det. Målet var å få ekteskapet annullert og så innhente pavens godkjenning etterpå. Dette skulle vise seg å bli vanskeliggjort av hendelser på kontinentet. 1. juni 1527 nådde nyheten om keiser Karl Vs plyndring av Roma London. Klemens VII var i praksis Karl Vs fange, og keiseren kontrollerte dermed hva paven kunne og ikke kunne gjøre. Wolsey fant raskt en annen mulighet. Han foreslo å innhente en fullmakt fra paven, slik at Wolsey kunne avgjøre saken med pavelig autoritet. Planen slo feil, ettersom Wolsey ikke hadde forklart for kongen at dette var helt avhengig av det dypeste hemmelighold. Den 22. juni 1527 konfronterte Henrik sin kone med sine tanker om at de hadde levd i synd i atten år. Hun var ganske sikkert kjent med ryktene, men denne bekreftelsen rett fra kongens munn må ha gjort sterkt inntrykk på henne. Hun sendte straks bud til Karl V. En spansk tjener, Felipez, bad om kongens tillatelse til å besøke sin syke mor for å kunne levere meldingen. Kongen kunne ha nektet ham dette, men valgte å la ham reise. Planen var at Felipez skulle fanges i et bakhold i Frankrike, og at meldingen skulle brukes mot Katarina senere. Men tjeneren klarte å unnslippe bakholdet, og meldingen nådde keiseren.
Kongens sekretær William Knight reiste til Roma for å legge saken frem for pave Klemens VII. Paven var skeptisk til å innvilge det, både på grunn av press fra Katarinas nevø Karl V av det tysk-romerske rike og av uvilje mot å overprøve sin forgjengers dispensasjon. Wolsey drev lobbyvirksomhet, men nådde ikke frem.
Wolseys stjerne var dalende hos kongen. Han hadde ikke tatt kongens forhold til Anne Boleyn på alvor, og planla å gifte bort kongen til Renée, Frans I av Frankrikes svigerinne. Han reiste rundt i Frankrike i 1527 for å samle støtte for fullmaktsplanen, og mistet da kontrollen over utviklingen hjemme i England. Da han kom tilbake, fant han ut at kongen ikke lenger signerte brev kardinalen hadde skrevet usett, og at han bare ville treffe Wolsey når Anne Boleyn hadde gitt sitt samtykke.
== Annullasjonssaken og Wolseys fall ==
Sommeren 1528 ble London rammet av pest. Flere tusen døde, og Henrik fikk panikk. Han forlot vanligvis London i sommermånedene nettopp for å unngå epidemiene som var vanlige der, og dette året reiste han ut av byen tidligere enn vanlig. Han brukte en rekke remedier som skulle beskytte mot pest, og gikk til daglig skrifte og messe. Han skrev også flere testamenter i løpet av sommeren. Anne Boleyn var blant de som ble syke, og kongen etterlot henne i London og trøstet henne gjennom brev der han skrev at pesten så ut til å være mildere mot kvinner enn mot menn.
I løpet av vinteren som hadde gått hadde kongen sendt flere ambassadører til paven for å oppnå de resultater Wolsey ikke klarte å fremskaffe. Hadde han lyktes i dette ville Wolseys fremtid vært svært usikker, men Wolsey klarte med en viss skadefryd å peke på feil og svakheter i dokumentene de brakte tilbake. Samtidig klarte kardinalen gjennom sine menn, Stephen Gardiner og Edward Foxe, å få en tillatelse til å ha høring for hele saken i England. Det eneste kravet var at en pavelig legat, kardinal Lorenzo Campeggio, skulle være til stede. Dette skulle ikke skape problemer, da Campeggio hadde tjent England så godt ved Den hellige stol at kongen hadde gitt ham bispesetet i Salisbury med tilhørende inntekter.
Problemer dukket allikevel opp. Campeggio hadde podagra og var aldersstigen, og brukte fire måneder i stedet for de vanlige seks ukene på å reise fra Roma til England. Tillatelsen kom i april, men kardinalen ankom ikke før 9. oktober 1528. Årsaken til at det tok så lang tid, lenger enn hans helsetilstand skulle tilsi, var at Karl V hadde krevd at paven skulle hale ut tiden. Campeggio fortsatte med dette. Han krevde å få treffe ektefellene først for å forsøke å redde ekteskapet. Henrik var sjokkert og nektet å samarbeide. Det var dette kardinalen hadde håpet på. Kongen gikk så langt at han truet med å bryte med Roma og hengi seg til lutherdommen. Han skjelte ut Campeggio kraftig.
Campeggio prøvde seg så med sin neste plan, å plassere Katarina i et kloster. Dette ble møtt med en noe mer positiv tone fra Henrik. Men Katarina avviste det forslaget. Samtidig ble kardinalen sjokkert over tonen i befolkningen. I London ble han skjøvet rundt da han skulle inn i sin vogn, og folkemengden ropte «ingen Nan Bullen for oss». Katarina var svært populær i folket, mens Anne generelt var mislikt. Da Campeggio gjorde det klart at han ville vente til over nyttår før han åpnet tribunalet begynte både kongen og Wolsey å legge merke til folkets misnøye, noe de ellers pleide å overse.
8. november 1528 samlet Henrik en rekke adelsmenn, dommere, aldermenn og andre notabiliteter for å legge frem sin side av saken. Han forklarte at selv om Katarina var en flott kvinne som han gjerne skulle være gift med, hadde klerikere kommet til at ekteskapet ikke kunne være gyldig. Dersom Campeggio skulle komme til at det allikevel var det, ville han bli lykkelig. Denne talen imponerte ingen, og mange sa rett ut hva de mente. Katarinas sympatisører var mer tallrike enn Henrik hadde trodd, og i løpet av vinteren slo hun tilbake mot ham. Henriks sterkeste argument var at den pavelige dispensasjonen ikke var korrekt, men Katarina kunne fremlegge en annen bulle, som var blitt sendt til Spania, hvor de feilene som ble påpekt ikke var til stede. Hun hadde sittet på denne bullen i seks måneder før hun i et spektakulært trekk viste den til Campeggio.
Kongens og Wolseys første reaksjon var å avvise dispensasjonen som et falskneri. Problemet deres var at de ikke kunne bevise det; Katarina hadde en kopi, og originalen befant seg hos Karl V i Spania. Han viste det til engelske ambassadører, men lot dem naturlig nok ikke ta den med seg.
Henrik mistet tålmodigheten, og sørget for at Det kongelige råd erklærte at Katarina var en trussel mot kongens sikkerhet. Hun hisset opp folket mot ham, og måtte isoleres. Katarina ble sendt fra Hampton Court til Greenwich og fikk ikke lenger se sin datter Mary. For Campeggio gav dokumentet nok en grunn til å utsette åpningen av tribunalet. Han ventet helt til 18. juni 1529 før han startet prosessen. Tribunalet møttes i Blackfriars. Katarina gledet det pavevennlige partiet ved å møte i egen person. Hun viste følelser og kastet seg for Henriks føtter og tagg ham om å ikke støte henne og datteren fra seg. Etter dette utbruddet, som Henrik ikke reagerte på, løp hun ut. Hun kom ikke tilbake til tribunalet igjen. For Campeggio var det nok; når Katarina hadde kommet med en så klar appell foran pavens representant, var det ingen tvil om at saken allikevel måtte avgjøres i Roma.
Biskop John Fisher av Rochester førte et glimrende forsvar for Katarina, selv om dette knapt var nødvendig. Mot slutten av juli erklærte Campeggio at siden det pavelige hoff hadde trukket seg tilbake for sommeren måtte også det pavelige tribunalet gjøre det. Saken skulle dermed vente til oktober. Henrik ble rasende og sendte hertugene av Norfolk og Suffolk for å insistere på at prosessen fortsatte uavbrutt. Men Campeggio sto på sitt.
For Wolsey var avbruddet en katastrofe. Etter kort tid ankom pavelige sendebud som innkalte alle deltagere til Roma, og dermed var det klart at Wolsey hadde mislykkes. Da Campeggio forlot England snakket man åpent om Wolseys forestående fall. Wolsey var klar over dette og måtte be om tillatelse til å overvære Campeggios avskjedsaudiens den 19. september 1529. Da han ankom palasset var hans vanlige rom opptatt. Etter å ha skiftet i en venns rom kastet han seg for kongens føtter i audienssalen. Kongen var ikke så rasende som han hadde fryktet; hans smilte, bad kardinalen reise seg og tok ham til side for en lengre samtale. Under middagen spiste kongen med Anne Boleyn, noe som var et dårlig tegn for Wolsey. Men etterpå snakket han igjen åpent med kardinalen. De bestemte at de skulle snakke videre neste dag, og Wolsey reiste ettersom han ikke hadde noe rom.
Da Wolsey kom tilbake neste dag fant han kongen i hestesalen, på vei ut på et ritt arrangert for Anne. Henrik skulle ikke komme tilbake før utpå kvelden, og da ville Wolsey være langt avsted ettersom han skulle følge Campeggio på den første delen av reisen mot Roma. Wolsey, en av sin tids slueste forhandlere, var blitt utmanøvrert av en kvinne. To dager senere kom Norfolk og Suffolk og bad med skadefryd om at Wolsey overleverte det store riksseglet – dermed ville han ikke lenger være rikskansler. Wolsey nektet og krevde å få se kongens ordre; da han fikk se kongens håndskrift brøt han sammen i gråt.
Den 29. november 1530 døde Wolsey i Leicester. Han var ved sin død under arrest, på vei til en rettssak hvor han kunne være sikker på å bli dømt til døden.
== Nye favoritter ==
Da Wolsey ble avsatt som rikskansler tok Thomas More over. Dette var knapt det heldigste valg i forhold til kongens store sak. More var svært lojal mot paven, og han var en ytterst samvittighetsfull person.
På samme tid som Wolsey begynte å falle ut av nåde fant Henrik flere unge menn med et helt annet temperament, og gav disse forskjellige embeter. Blant de viktigste var to talentfulle unge klerikere, Thomas Cromwell og Thomas Cranmer. Det var Cranmer som i 1529 oppfordret kongen til å konsultere de teologiske fakulteter ved universiteter på kontinentet med tanke på en bedømmelse av ekteskapets gyldighet. Hjulpet av bestikkelser og tjenester oppnådde man de ønskede resultater, og i 1530 ble en positiv rapport lagt frem for Det engelske parlamentet. Cranmers støtte til kongen ble belønnet med en posisjon som ambassadør til det keiserlige hoff, og kort tid etter ble han utpekt til å etterfølge William Warham som erkebiskop av Canterbury.
Cromwell skapte seg et navn som kongens fremste rådgiver. Han foreslo den drastiske utvei å avskaffe pavens suverenitet i riket, og at kongen skulle erklære seg selv om overhode for kirken i England. Både Cromwell og Cranmer hadde Boleyn som beskytter, og delte hennes voksende sympati med den protestantiske tro som utviklet og spredde seg på kontinentet.
Etter å ha forsøkt med trusler om å holde igjen tiende fra England til pavestolen uten at Klemens VII gav etter, tok Henrik saken i egne hender. Han giftet seg i hemmelighet med Boleyn i januar 1533, og kort tid etter fikk han sine allierte i parlamentet til å vedta en lov som forbød anker til Roma, Statute in Restraint of Appeals. 9. april dro en gruppe utsendinger ledet av Norfolk til Katarina av Aragón i Ampthill, hvor hun i praksis satt i husarrest, og fortalte henne at saken var over.
Erkebiskop Cranmer skyndte seg å erklære ekteskapet med Katarina ugyldig og det nye med Anne Boleyn gyldig. Dette gjorde han ikke i London, men i den lille byen Dunstable. Saken ble åpnet 10. mai 1533, og etter fire sesjoner erklærte han den 23. mai at ekteskapet hadde vært ugyldig. Han kunne så skynde seg til Lambeth Palace og erklære ekteskapet mellom kongen og Anne for gyldig.
1. juni 1533 ble Anne Boleyn kronet som Englands dronning. Hun fødte en datter, den senere Elizabeth I av England, tre måneder etter. Henrik hadde arrangert en stor folkefest, men folket var ikke i festhumør. Anne bemerket at hun så mange som ikke tok av seg hattene, og de fleste var stille. Unge lærlinger, utkommandert av laugene, gjorde narr av parets monogram med deres initialer og ropte «ha ha», og en tilskuer våget til og med å rope «Gud bevare dronning Katarina, vår egen rettmessige dronning».
== Brudd med Roma ==
Paven reagerte ved å true med å ekskommunisere Henrik i juli 1533. Historikere er uenige om datoen for den faktiske ekskommunikasjonen. Ifølge Winston Churchill var bullen fra 1533 en kladd, og den offisielle kom ikke før i 1535. Andre mener at han ikke ble ekskommunisert før i 1538, av pave Paul III. Uansett fulgte en dramatisk endring i de religiøse forholdene i England. På Cromwells tilskyndelse vedtok parlamentet flere lover som fastla et brudd med Roma i løpet av våren 1534. Den tidligere nevnte Statute in Restraint of Appeals forbød engelske borgere fra å anke saker til pavestolen, og samtidig hindret den kirken i å regulere forhold uten kongens samtykke. Ecclesiastical Appointments Act 1534 fastslo at klerikerne måtte velge biskoper som var nominert av monarken. Act of Supremacy 1534 erklærte at monarken var «det eneste overhode på jorden for kirken i England», og Treasons Act 1534 fastslo at å fornekte denne status var høyforræderi, for hvilket straffen var døden. Paven fikk heller ikke lenger Peterspenger fra England.
Parlamentet bekreftet ekteskapet mellom Henrik og Anne gjennom First Succession Act. Katarinas datter Maria ble fjernet fra arvefølgen til tronen, og Annes barn ble tronarving. Alle borgere i riket måtte anerkjenne innholdet i loven gjennom en troskapsed, og de som nektet kunne fengsles på livstid. Den som utgav en tekst som hevdet at ekteskapet med Anne var ugyldig var automatisk skyldig i høyforræderi, og kunne ilegges dødsstraff. Loven stengte også paven ute fra kirkelige affærer i England.
== Katolikken Henrik VIII ==
Henrik anså seg selv som katolikk inntil sin død. Striden med paven så han først og fremst som et oppgjør om hvem som hadde makten i England, og ikke et religiøst opprør.
Sommeren 1521 skrev han verket Assertio septem sacramentorum, «Forsvar for de syv sakramenter». Dette var et velskrevet angrep på Martin Luthers lære, spesielt rettet mot Luthers bok De captivitate Babylonia fra 1520. Verket ble presentert i en stor seremoni i St. Paulskatedralen den 12. mai 1521. Under seremonien ble noen av Luthers bøker brent. Noen dager senere skrev Henrik til paven for å fortelle at han ville dedisere verket til ham, og i august ble omkring tretti eksemplarer sendt til Roma. Et av dem var prydet med vers utvalgt av Wolsey som Henrik selv hadde skrevet ned, og dette eksemplaret ble gitt til paven mens de andre var til kardinaler. Boken ble en bestselger både i England og på kontinentet, med mer enn tyve utgaver i forskjellige byer i løpet av det 16. århundre.
Da verket ble utgitt hadde Henrik og Wolsey allerede i flere år forsøkt å sikre kongen en pavelig tittel. Den spanske kongen hadde tittelen «Hans katolske majestet», mens den franske var «Hans kristne majestet». Den 11. oktober 1521 lyktes de som en følge av Assertio septem sacramentorum, da paven gav ham tittelen Fidei Defensor, «Troens beskytter». Selv etter bruddet med Roma bar Henrik stolt denne tittelen, og den er faktisk fortsatt skrevet på kanten av britiske pundmynter ettersom også senere monarker bruker tittelen.
Denne innstillingen skulle sette et spesielt preg på reformasjonen i England. Mens Henrik til slutt så seg tvunget til å bryte med Roma var han ikke interessert i noen omfattende reform av kirken. Andre, med Thomas Cromwell og Thomas Cranmer som tidlige eksempler, var drivkrefter i den religiøse reformen, mens kongen heller var en bremsende kraft.
I dette var Thomas More en god alliert. Han var som nevnt svært lojal mot paven, men han hadde også sterke prinsipper som fikk ham til å kritisere verdslighet blant geistlige. Den anti-klerikale stemning som lenge hadde kokt under overflaten, men som hadde blitt holdt igjen av Wolseys makt, kunne nå komme til overflaten. More ønsket ikke en reformasjon eller et brudd med Roma, men hans frittalenhet bidro til at andre kunne gå lenger.
== Opposisjon og reaksjon ==
Opposisjon mot Henriks religionspolitikk ble raskt slått ned på. Et antall munker ble torturert og henrettet. Blant de mest kjente opposisjonelle var biskop John Fisher og Thomas More. Begge nektet å avlegge eden, og ble følgelig henrettet som forrædere. Fisher sendte i 1533 i hemmelighet en appell til Karl V om å bruke makt mot Henrik. Dette var et desperat trekk, som klart måtte regnes som høyforræderi. Våren 1534 ble han satt i Tower of London, og dagen etter fulgte Thomas More ham. More hadde blitt kalt til erkebiskop Cranmer den 13. april 1534. Da han forlot sitt hjem i Chelsea følte han at han aldri ville se det igjen. Han nektet å sverge eden Cranmer avkrevde. Han kunne sverge en ed om å respektere arvefølgen, det kunne selv Fisher gjøre, men å akseptere Henrik som kirkens overhode var for mye. Dermed ble det veien til Tower og skafottet også for More.
Fishers og Mores endelige skjebne ble faktisk endelig beseglet av pave Paul III. Den 20. mai 1535 kunngjorde han formelt at Fisher hadde blitt utnevnt til kardinal. De to hadde sittet i Tower et års tid, uten at kongen fikk seg til å henrette dem. Men da Fisher ble utnevnt til kardinal ble Henrik så rasende at han sa at han skulle hjelpe paven ved å sende biskopens blødende hode til Roma så Paul kunne sette kardinalshatten på det. Fisher ble ført til skafottet 22. juni 1535. Han omtalte det som sin «bryllupsdag». Han slet med å gå fordi han var utsultet, men de tilstedeværende så entusiasme og iver i øynene hans. Hans hode ble satt på London Bridge, men ble fjernet av en venn så snart det ble mørkt. Thomas More ble henrettet 6. juli samme år.
Dette var langt fra de eneste religionspolitisk motiverte henrettelsene i perioden. Den 4. mai 1535 ble tre karteusermunker, en birgittinermunk og sogneprest John Hale fra Isleworth hengt, trukket og kvartert ved Tyburn. Flere munker fra et karteuserkloster i London, blant den Henriks gamle venn Sebastian Newdigate, ble lenket fast utenfor klosteret sitt, hvor de døde av sult og utmattelse etter flere dager.
== Henrettelsen av Anne Boleyn ==
Egentlig var det ikke lenger behov for religiøse endringer. Katarina av Aragón døde 7. januar 1536, og Henrik var dermed ikke lenger bundet til henne i Den katolske kirkes øyne. Han kledde seg i gult for å feire hennes død. Den 27. januar 1536, den dagen Katarina ble gravlagt, hadde Anne en spontanabort. Hun forklarte dette med sjokket over å høre at Henrik hadde blitt slått av hesten under en turnering og hadde ligget bevisstløs i over to timer. Fallet hadde vært stygt, og noen historikere har hevdet at han fikk en hjerneskade. For Henriks del var det ingen unnskyldning. En spontanabort kunne være et tegn på at flere ville følge, slik han hadde opplevd med Katarina.
Forholdet mellom Henrik og Anne begynte etterhvert å surne. Henriks gamle frustrasjoner fra ekteskapet med Katarina ble vekket til live igjen. Han var svært opptatt av å få en mannlig arving, og begynte å tenke på å kvitte seg med henne. Thomas Cromwell fikk ordre om å undersøke om det var mulig å få en ny annullasjon. Han hentet inn biskop John Stokesley av London, som hadde vært med under den første prosessen. Men ingen av dem kunne finne noen feil som kunne føre til annullasjon, selv med en vennlig innstilt erkebiskop som Cranmer. Det eneste måtte være at den første prosessen ikke ble sluttført før han giftet seg med henne, men Cranmer hadde etter å ha annullert det første godkjent det andre ekteskapet. Selv med Henriks fleksible innstilling til regler og moral var det for mye å forsøke å bruke den utveien.
En mer dramatisk løsning måtte til. Henrik begynte å lete etter feil ved Anne. Våren 1536 ledet Cromwell og Norfolk en hemmelig kommisjon, som fant anklagepunkter. Kongen fikk Anne arrestert under anklager om at hun hadde brukt heksekunster for å få ham til å gifte seg med henne, utenomekteskapelige forhold med fem menn inkludert et incestuøst forhold med broren George Boleyn, vicomte Rochford, og å skade kongen og konspirere for å drepe ham. Hun ble også anklaget for å ha forsøkt å forgifte Henriks uektefødte sønn Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset. Hvert enkelt av anklagepunktene, som alle ser ut til å ha vært fabrikkert, kunne ført til dødsstraff.
Domstolen hun ble stilt for ble presidert over av hennes onkel, Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk. I mai 1536 ble hun og broren George dømt til døden, enten ved brenning på bål eller halshogging; kongen kunne velge mellom de to metodene. De andre fire mennene ble dømt til hengning, trekking og kvartering, men dette ble omgjort til halshogging. Under den siste messen hun var med i sverget Anne på sin uskyld i en prests og flere vitners nærvær. Hun ble henrettet på Tower Green den 19. mai 1536. Bøddelen var en ekspert fra St Omer, som utførte jobben med sverd i stedet for øks.
Kongens reaksjon da han fikk høre at hun var død var ikke som ved Katarinas død å kle seg i festfargen gult, men han var såpass uberørt at ham prompte satte seg i en båt som førte ham til Jane Seymour.
== Tredje ekteskap: En prins blir født ==
Bare én dag etter henrettelsen av Anne ble Henrik forlovet med Jane Seymour, og ti dager senere giftet han seg med henne. Jane var en av Annes hoffdamer, og kongen hadde vist interesse for henne en tid. Allerede i september 1534 hadde han begynt å vie henne mye oppmerksomhet. Som med Anne var det ikke mulig å få henne som elskerinne; en pung med gull ble avvist og brev fra kongen ble returnert uåpnet. Henriks forelskelse må ha spilt en betydelig rolle i behandlingen av Anne, ved siden av spørsmålet om en mannlig arving.
En ny tronfølgelov fulgte etter bryllupet. Second Succession Act av 1536 erklærte at Henriks barn med Jane ville være først i arverekken, og både Mary og Elizabeth ble erklært uektefødt og dermed utelukket fra rekken. Kongen ble også gitt myndighet til å komme med videre bestemmelser om arvefølgen i sitt testamente.
Ekteskapet førte også til endringer ved hoffet. Cromwell ble, allerede før ekteskapet var inngått, kastet ut av sin leilighet i palasset og Janes bror Edward Seymour flyttet inn.
Jane fødte en sønn i 1537, den fremtidige Edvard VI. Hun døde 24. oktober samme år i Greenwich Palace av barselfeber. Etter hennes død fulgte en lengre periode med hoffsorg. Henrik regnet Jane som sin eneste «virkelige kone». Hun gav ham den mannlige arving han så lenge hadde ønsket, og hennes tidlige bortgang sparte henne for den skjebne fire andre koner ble rammet av, at han gikk lei av dem og så seg om etter andre hustruemner.
== Annekteringen av Wales ==
Omtrent samtidig som han giftet seg med Jane godkjente Henrik Laws in Wales Act 1535. Da han tiltrådte følte han ikke at det var noe presserende behov for å reformere styresettet, men etterhvert oppfattet han en trussel fra den walisiske adelen. Dermed ble Wales lovmessig annektert av den engelske kronen, og de to nasjonene ble et forent rike. Loven foreskrev at engelsk skulle være eneste administrasjonsspråk i Wales, noe som ikke minst med tanke på rettsvesenet var vanskelig for mange walisisktalende. Den walisiske loven ble avskaffet, og engelsk lov ble dermed gjeldende i hele riket.
På den positive siden for waliserne ble det med den nye loven mulig for dem å bli valgt inn i Det engelske parlamentet. Wales hadde lenge, helt siden Rhuddlan-statuttene av 1284 i praksis vært underlagt England, uten noen representasjonsrett i parlamentet. Grensen mellom Wales og England ble også definert, noe som lenge hadde vært et stridsspørsmål.
== Gjenerobring av Irland ==
Henrik bestemte seg i 1536 for å gjenerobre Irland og legge øya under kronen. I det 15. århundre hadde jarlen av Kildare blitt øyas de facto hersker, og jarlene var ikke Tudormonarkenes sikreste allierte. De hadde blant annet invitert burgundiske tropper til Dublin for å krone pretendenten Lambert Simnel som konge av England i 1497.
Den utløsende årsak til Henrik VIIIs beslutning om å gjenerobre øya var jarl Silken Thomas Fitzgerald av Kildares opprør mot kronen i 1536. Selv om kongen ikke ville miste mye territorium om han mistet Irland, fryktet han at øya kunne bli brukt som base for invasjoner av England dersom England ikke lenger kontrollerte noe av den.
I 1541 proklamerte Henrik VIII opprettelsen av kongeriket Irland, med ham selv som monark. Dermed ble tittelen Lord av Irland erstattet med konge av Irland. Dette ble gjort under et møte i det irske parlamentet, det første der også de gæliske og hiberno-normanniske adelsmennene var invitert. Etter å ha etablert dobbeltmonarkiet begynte han gjenerobringen, som skulle ta nesten et århundre med kamper og forhandlinger. Først under Elizabeth I og Jakob I ble denne prosessen sluttført.
== Oppløsningen av klostrene ==
Thomas Cromwell ble instruert til å visitere klostrene. Den offisielle forklaringen var at han skulle kontrollere at de fulgte kongens instrukser, men i realiteten vurderte han klostrenes verdi. Klostrene var et problem for kongen, fordi munkene var vanskelige å overtale til å akseptere den nye ordningen med kongen som kirkens overhode. Samtidig var de rike, og kongen trengte penger til mer krigføring.
I 1536 vedtok parlamentet en lov som lot kongen beslaglegge eiendommene til de mindre klostrene, de med en årsinntekt på 200 pund eller mindre. Dette var starten på oppløsningen av klostrene. Handlingen førte til økt motstand i folket, og i oktober begynte Pilgrimage of Grace, et større religiøst opprør i nord. Det brøt ut opptøyer i Louth den 1. oktober 1536. Opprørerne samlet seg under et banner som viste Kristi sårmerker. De forfattet formelle krav til kongen i Pontefract i desember. Hovedkravene var at Katarinas datter Mary skulle legitimiseres, at pavens autoritet skulle gjenopprettes og at kirken skulle få tilbake den makt staten hadde overtatt.
Kongen kunne ikke møte dem med makt; opprørerne var simpelthen for mange til det. Henrik lovte i stedet opprørerne at han ville benåde dem, og takket dem for å ta opp viktige spørsmål. Han inviterte lederen Robert Aske til en kongelig bankett. Under banketten bad han Aske om å skrive ned hva som hadde skjedd, så han lettere kunne vite hva som måtte endres. Dette gjorde Aske, men det han skrev ble senere lagt frem som en tilståelse. Aske mente at kongen var Guds utvalgte, og kunne derfor ikke få seg til å tvile på Henriks ord. Han fortalte opprørerne at de hadde lykkes, og bad dem om å reise hjem.
Men kongen mente at de var forrædere, og at hans ord derfor ikke hadde noen betydning. Han fikk også et påskudd til å bryte sitt ord da en av opprørslederne, Francis Bigod, erklærte at Askes handling var et forræderi mot opprøret. I februar 1537 ledet han mange ut i et nytt opprør. De forsøkte å ta Hull og Scarborough, og bønder fra Cumberland og Westmorland beleiret Carlisle. Men de var ikke like sterke som den første gangen, og kongen kunne slå ned opprøret. George Talbot, 4. jarl av Shrewsbury og Thomas Manners, 1. jarl av Rutland kunne rykke inn med sine styrker, etter at de lenge hadde måttet nøye seg med å forsøke å forsvare steder som var under angrep. Lederne, blant dem Aske, ble arrestert og henrettet for høyforræderi. Thomas Howard, hertug av Norfolk, reiste rundt og holdt rettssaker mot opprørere, med det resultat at mer enn 150 ble henrettet. Blant dem var en kvinne som ble brent.
I april 1539 fulgte en ny lov som lot kongen beslaglegge også de store klostrene. Opprøret var en viktig årsak til at dette kunne skje. Parlamentet hadde vært skeptisk til å tillate at alle klostre ble tatt, ikke minst fordi de var viktige institusjoner innen skole- og helsevesen rundt om i landet. Men samtidig var de arnesteder for opprør, og riket måtte beskyttes. Mange av kongens støttespillere beriket seg kraftig på dette, blant annet fikk Shrewsbury og Rutland flere abbedier som takk for deres rolle i å slå ned opprøret. Da det siste store klosteret, Waltham Abbey, forsvant i 1540 hadde kongens inntekter økt med femti prosent, og han eide mer jord enn noensinne. Og vel så viktig for ham var det at han hadde kunnet belønne sine trofaste støttespillere.
Kongen fortsatte også forfølgelsen av religiøst motiverte opposisjonelle. Han godkjente i 1540 ødeleggelsen av alle helligdommer viet til helgener. Som belønning for sin rolle i oppløsningen av klostrene og undertrykkelsen av en del katolske skikker ble Thomas Cromwell belønnet med tittelen jarl av Essex. Abbeder og priorer mistet sine seter i House of Lords; blant geistlige var det kun biskoper og erkebiskoper som fortsatt fikk sitte der. Dette betydde at Lords Spiritual ble tallmessig underlegne i forhold til Lords Temporal, de verdslige adelsmennene i overhuset.
== Elskerinner ==
Man kjenner navnet på to av kongens elskerinner: Elizabeth Blount og Mary Boleyn; sistnevnte var Anne Boleyns søster. Elizabeth fødte i 1519 kongens sønn Henry FitzRoy. Gutten ble hertug av Richmond i juni 1525, noe en del trodde var et skritt på veien mot å legitimisere ham, noe som ikke skjedde. I 1533 giftet han seg med Mary Howard, som var datter av Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk. Bare tre år senere døde han uten arvinger. Da han døde var kongen i ferd med å få gjennom en lov som ville gjort ham til tronarving uten å legitimisere hans fødsel.
Det finnes også beviser som peker mot forhold til flere andre kvinner, uten at disse er like godt dokumentert. Blant dem finner man Jane Popicourt i 1510, en fransk kvinne tilknyttet hoffet; Lady Anne Stafford i 1514, søster av hertugen av Buckingham og hustru til Lord Hastings, samt Margaret Shelton i 1534–1535, en kusine av Anne og Mary Boleyn. Det skal også ha vært en kvinne som han plasserte på en herregård i et ukjent år, en ukjent kvinne i 1534 og en kvinne fra Tournai under en reise til Frankrike i 1513.
== Hofflivet ==
Henrik var et renessansemenneske, og hans hoff var et sentrum for innovativ forskning og kunst. Oppdagelsen av Amerika, «Den nye verden», bidro til en stemning hvor nyskapning stod høyt i kurs. Henrik var blant de første europeiske herskere som lærte om verdens geografi slik den faktisk er. I 1507 publiserte kartografene Martin Waldseemüller og Matthias Ringmann det første moderne verdenskartet, hvor Nord- og Sør-Amerika var tegnet inn og Atlanterhavet og Stillehavet var to adskilte hav.
== Anna av Kleve ==
Henrik ønsket etterhvert å gifte seg igjen, for å sikre at han hadde en mannlig arving. Thomas Cromwell foreslo Anna av Kleve, en søster av den protestantiske hertugen Johann III av Kleve, en viktig alliert i tilfelle et katolsk angrep på England. Hans Holbein den yngre ble sendt for å male hennes portrett slik at kongen kunne se hvordan hun så ut. Etter å ha sett Holbeins portrett, som skal ha vært smigrende og å ha hørt beskrivelser fra personer ved hoffet som hadde sett henne, gikk han med på å gifte seg med Anna. Da hun kom til England viste det seg at virkeligheten var en annen, og han skal ha funnet henne fullstendig utiltrekkende. Privat skal han ha kalt henne en «merr fra Flandern». Maleriet unnlot for eksempel å vise kopparrene som merket ansiktet hennes. Allikevel giftet han seg med henne den 6. januar 1540.
Kort tid etter ønsket Henrik å avslutte ekteskapet, ikke bare på grunn av personlige følelser, men også av politiske hensyn. Hertugen av Kleve hadde kommet i en disputt med den tysk-romerske keiseren, og Henrik ønsket ikke å bli dratt inn i det. Anna forsto at hun ikke måtte stå i veien for kongens ønske om annullering, og vitnet om at ekteskapet aldri hadde blitt fullbyrdet. Henrik skal ha kommet inn i hennes rom hver kveld og kysset henne på pannen før de la seg hver for seg. Ekteskapet ble så annullert, ikke på grunn av at det ikke var fullbyrdet, men fordi Anna tidligere hadde vært lovet bort til en adelsmann. Hun fikk en spesiell tittel, «The King's Sister» («Kongens søster»), og fikk Boleynfamiliens tidligere residens Hever Castle som sitt nye hjem.
Thomas Cromwell falt i unåde på grunn av ekteskapet. Den 10. juni 1540 ble han arrestert i rådskammeret. Han forstod ikke hva som foregikk da Norfolk rev av ham dekorasjonene kongen hadde tildelt ham. Cromwell ble rasende, og skal ha kastet hatten i gulvet. 28. juli samme år ble han henrettet.
== Katarina Howard ==
Den 28. juli 1540, samme dag som Cromwell ble henrettet, giftet Henrik seg med den unge Katarina Howard, Anne Boleyns kusine. Han var svært fornøyd med sin nye dronning. I 1538 hadde såret på Henriks lår tettet seg igjen, uten å gro. Dette førte til en blodpropp som satte seg i lungene, og i en ukes tid kunne kongen ikke snakke. Men da han giftet seg på nytt kom helsen tilbake; hans overvekt og dårlige ben var glemt i forelskelsens rus.
Katarina var tilsynelatende ikke like henrykt, og kort tid etter bryllupet hadde hun et forhold med hoffmannen Thomas Culpeper. Hun ansatte også Francis Dereham, som hadde vært uformelt forlovet med henne og med hvem hun hadde hatt et forhold før hun giftet seg med kongen, som sin sekretær.
Hennes affærer med andre menn skyldtes nok ikke minst at Henriks helse igjen sviktet etter at den første forelskelsen hadde roet seg. I mars 1541 lukket såret seg igjen, og kongen lå i dyp depresjon og med store smerter i flere uker.
Thomas Cranmer, som var en fiende av den mektige, katolske Howardfamilien, brakte bevis for hennes aktivitet til kongen. Henrik nektet først å tro på det, men lot Cranmer utføre en etterforskning. Denne resulterte i at dronningens upassende oppførsel ble dokumentert. Da hun ble spurt direkte vedgikk hun å ha hatt en tidligere avtale om ekteskap med Dereham, noe som ville ha gjort ekteskapet med kongen ugyldig. Men hun hevdet at denne avtalen ble brutt ved at Dereham tvang henne inn i et seksuelt forhold før ekteskapet. Dereham valgte på sin side å få fokus vekk fra seg selv ved å avsløre dronningen forhold til Culpeper.
Katarinas ekteskap med kongen ble muligens annullert, og den 13. februar 1542 ble hun henrettet for høyforræderi i form av utroskap mot kongen. Hun var da omkring atten år gammel.
== Ny krig i Skottland og Frankrike ==
Sommeren 1542 ble engelske tropper igjen stilt opp ved grensen til Skottland. Karl V og Frans var igjen fiender, og Henriks drøm om å erobre Frankrike kunne igjen bli en realitet. Men først måtte Skottland nøytraliseres, slik at han ikke ble angrepet fra nord igjen. Jakob V ble bedt om å signere en traktat som ville ha gjort Skottland til et lydrike. Han nektet, og Norfolk ledet et seksdagers raid mot Kelso. Soldatene plyndret og brente, og etterlot seg et tydelig spor av ødeleggelse.
Måneden etter slo Jakob tilbake. De skotske hæren, som var den engelske langt overlegen, marsjerte sørover. Men den ble sittende fast i myrlandet ved Solway Moss og ble slått. Det var få drepte, men flere hundre skotter ble tatt til fange, blant dem mange adelsmenn. Jakob ble svært skuffet da han fikk nyheten, og døde kort tid etter. Hans datter Maria ble dronning, bare seks dager gammel.
Hadde Henrik på det tidspunkt marsjerte nordover kunne han tatt Skottland. Men krigføring var i det 16. århundre fortsatt tildels styrt av æresbegreper, og det å ta et spedbarns rike var det liten ære i. Hans hovedmål var også det nordlige Frankrike, og Skottland utgjorde ikke lenger noen trussel mot et felttog der.
For å sikre Skottlands nøytralitet fullstendig ble det 1. juli 1543 inngått en avtale om ekteskap mellom Maria av Skottland og Henriks sønn Edward.
Fem tusen soldater krysset kanalen for å forberede felttoget. Karl V og Henrik ble enige om å sette inn tilsammen 42 000 mann innen 20. juni 1544. Men skottene endret planene. De nektet å undertegne ekteskapsavtalen, og Henrik ble klar over at han først måtte underlegge seg Skottland. Han instruerte Edward Seymour, som var kommandant i nord, om å knuse Edinburgh, Leith og St. Andrews. Seymour svarte at dette ville, på lang sikt, hisse opp skottene mot England heller enn å nøytralisere dem. Han ble overstyrt, og i løpet av ti dager utførte Seymour det meste av det han var blitt beordret til. Kongen kunne så vie seg til felttoget i Frankrike igjen.
14. juli 1544 ble Henrik båret inn i Calais. Den 18. september ble Boulogne tatt. Men der stoppet Henrik. Han marsjerte ikke videre mot Paris slik han hadde lovet Karl V. Keiseren svarte med å slutte fred med Frankrike, og forholdet mellom keiser og konge surnet kraftig, så ille at det kunne blitt krig mellom dem. Den engelske hæren led samtidig under dårlige forhold. Norfolk og Suffolk var dyktige kommandanter, men de hadde begge begynt å trekke på årene, og denne gang var det ingen Wolsey som ordnet det praktiske ved felttoget. Soldatene var på mytteriets rand. Kongen slet også økonomisk. Felttoget var budsjettert til en kvart million pund, men han brukte nesten to millioner. Klostereiendommer ble solgt for å finansiere det, og de nesten 800 000 pund som kom inn gjennom Court of Augmentations gikk for det meste rett til militære leverandører. Kongens svar på problemet var devaluering, som førte til en kraftig prisvekst. Henrik hadde tidligere vært Europas rikeste monark, men han måtte nå gå til pengelånere for å skaffe 75 000 pund til mellom ti og fjorten prosent rente.
== Katarina Parr ==
I 1543 giftet Henrik seg for siste gang, med den rike enken Katarina Parr. Hun kranglet med ham om religiøse spørsmål, idet hun var radikal mens han hele livet forble konservativ. Dette førte nesten til hennes fall, men hun reddet seg selv ved å vise seg som underdanig. Hun klarte å gjenforene Henrik med sine to første døtre, Mary og Elizabeth. Som følge av dette ble det i 1543 vedtatt nok en lov om arvefølgen, Third Succession Act, som plasserte dem i rekken etter prins Edward. De ble dog fortsatt ansett som uektefødte. Nok en gang fikk kongen rett til å komme med endringer i arvefølgen i sitt testamente.
I sine siste år ble Henrik mer ondsinnet og tyrannisk. Dette sammenfalt med at hans helse ble verre. Den lange serien av politisk motiverte henrettelser som begynte med Edmund de la Pole, 3. hertug av Suffolk i 1513 endte med Henry Howard, jarl av Surrey i januar 1547. Ifølge Holinshed ble 72 000 mennesker henrettet i løpet av Henrik VIIIs regjeringstid.
== Henrik VIII's seks ekteskap ==
Det er laget to regler som gjør det lett å huske hvordan det gikk med Henrik VIIIs hustruer. Den mest kjente, som gir rekkefølgen på deres skjebner, er: «Divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived» («Skilt, halshogd, døde, skilt, halshogd, overlevde»). En annen versjon er «King Henry the Eighth, to six wives he was wedded: One died, one survived, two divorced, two beheaded»
I forhold til ekteskapslover er dette noe villedende. Annullering av ekteskap er en erklæring om at et ekteskap aldri har funnet sted, ulikt en moderne skilsmisse som oppløser et eksisterende ekteskap. Minst tre av ekteskapene ble annullert (Katarina av Aragón, Anne Boleyn og Anna av Kleve), og muligens også et fjerde (Katarina Howard). Ifølge engelsk lov, religiøs og sivil, var han dermed gift enten to eller tre ganger.
Etter katolsk lovgivning, som er av interesse fordi den definerte opposisjonelles forhold til kongen og hans hustruer og arvinger, var han gift med Katarina av Aragón inntil hennes død i 1536, ettersom annullasjonssaken ikke ble avgjort i henhold til reglene da ankemuligheten ble fjernet og Cranmers posisjon som erkebiskop i beste fall var uklar. Hans ekteskap med Jane Seymour var gyldig, da dette ble inngått etter Katarinas død. Ekteskapet med Anna av Kleve var også gyldig, mens de to siste var ugyldige ettersom Anne levde til 1557.
== Død og tronfølge ==
Henrik fikk til slutt en kraftig feber, og ble liggende i sin seng i St. James's Palace. Legene turde ikke å fortelle ham at de mente at feberen var dødelig; å si at en monark lå for døden var høyforræderi. De spurte om han ville ha en prest, og kongen svarte at da måtte det bli Cranmer, men han måtte sove litt først. Etter et par timers søvn spurte han etter erkebiskopen, som raskt kom til palasset. Kongen tok imot den siste av sine følgesvenner fra 1530-årene. Han kunne ikke lenger snakke og var nær bevisstløs, men tok erkebiskopens hånd.
Han døde omkring klokken to om natten 28. januar 1547 i Palace of Whitehall, på det som ville vært hans fars nittiårsdag. Først tre dager senere, den 31. januar, ble nyheten om kongens død offentliggjort for parlamentet.
Den 8. februar ringte alle kirkeklokker i England, og morgenen etter ble det feiret rekviemmesse for ham i alle sognekirker. Henrik ble gravlagt en uke senere i St. George's Chapel på Windsor Castle, ved siden av Jane Seymour. Innen ti år hadde gått hadde alle hans tre ektefødte barn sittet på tronen, uten å etterlate seg arvinger.
I henhold til den siste arvefølgeloven var det Edvard som fikk tronen. Som Edvard VI ble han Englands første protestantiske monark. Da han var bare ni år gammel ved farens død ble det i Henriks testamente utnevnt seksten verger som skulle utgjøre et regentråd. De skulle styre inntil Edvard fylte atten. Rådet valgte Jane Seymours eldre bror Edward Seymour, 1. jarl av Hertford som Lord Protector.
Dersom Edvard hadde dødd før sin far uten å etterlate seg arvinger skulle tronen ha gått videre etter følgende rekke:
Mary, datter av Henrik og Katarina av Aragón, eller hennes arving
Elizabeth, datter av Henrik og Anne Boleyn, eller hennes arving
Maria Tudors arvingerArvinger av kongens eldre søster, Margaret Tudor, var utelatt fra arvefølgen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bowle, John (1964): Henry VIII: A Study of Power in Action Little, Brown.
Lloyd, John & Mitchinson, John (2006): The Book of General Ignorance. Faber and Faber.
Bryant, M: Private Lives. Cassell, 2001.
Eakins, L. E. (2004): The Six Wives of Henry VIII
Farrow, John V. (1956): The Story of Thomas More. Collins.
Kranes, Marsha et al. (1998): Know It All. New York: Tess Press.
Jokinen, A. (2004): Henry VIII (1491–1547)
Lacey, Robert (1996): The Life and Times of Henry VIII, Weidenfeld and Nicholson, London, ISBN 0-297-83163-1.
Moorhouse, Geoffrey (2009): Great Harry's Navy: How Henry VIII Gave England Seapower, W&N.
Public Broadcasting Service. (2003): The Six Wives of Henry VIII
Thurston, H. (1910): «Henry VIII» i: The Catholic Encyclopedia. (bind VII). New York: Robert Appleton Company.
Vallieres, S. (1999): «Tudor Succession Problems»
Wagner, John A.: (2003): Bosworth Field to Bloody Mary: An Encyclopedia of the Early Tudors, Greenwood. ISBN 1-57356-540-7.
Weir, Alison (1991): The Six Wives of Henry VIII. Bodley Head.
Henrik VIII (1521): «Assertio septem sacramentorum aduersus Martin Luther» Treasure 9 National Library of Vatican City via The European Library
== Stamtavle == | Henrik den unge konge (født 28. februar 1155, død 11. | 11,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pascal_Themanlys | 2023-02-04 | Pascal Themanlys | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris'] | Pascal Themanlys (født 27. september 1909, død 25. juni 2000) var en fransk poet, sionist og kabbalist. Hans bøker om Kabbala er blitt publisert både på fransk, engelsk og hebraisk.
| Pascal Themanlys (født 27. september 1909, død 25. juni 2000) var en fransk poet, sionist og kabbalist. Hans bøker om Kabbala er blitt publisert både på fransk, engelsk og hebraisk.
== Liv og virke ==
Pascal ble født i Paris som sønn av Louis og Claire Themanlys. Begge foreldrene var disipler av den obskure mystikeren Max Theon, og ledet Théons såkalte kosmiske bevegelse i Frankrike. Pascal selv møtte bare Théon én eneste gang i 1920 som 11-åring, selv om Pascal også hevdet å ha blitt innviet i Kabbalaen av Théons far. Pascal benyttet Théons læresetninger som et supplement til sine egne studier av tradisjonell Kabbala, slik den ble presentert av Isaac Luria.
15 år gammel, publiserte Pascal Themanlys i 1924 sin første diktsamling under tittelen Emerald Monocle. I løpet av sitt liv møtte han en rekke innflytelsesrike forfattere og kunstnere, deriblant Rabindranath Tagore og Paul Valéry. I 1934 publiserte han Les merveilles du Becht («Bechts undere»), som var den første franske boken om Baal Shem Tov.
Under den andre verdenskrig var Pascal Themanlys delaktig i den franske motstandsbevegelsen. I 1947 giftet han seg med Raymonde som han fikk tre barn med.
I 1949 utvandret Pascal til Israel, hvor han ble leder av den franske seksjonen av informasjonsdepartementet i Israels provisoriske regjering. Han var også grunnleggeren av Amitiés Israël-France («Vennskapsforeningen Israels og Frankrike»).
Etter sin offentlige karriere grunnla han Argaman-senteret, hvor han studerte og underviste i Kabbala.
== Bibliografi ==
Le monocle d’émeraude, forord av Hélène Vacaresco, Delpeuch, Paris 1924.
Le Souffleur, illustrert av Mouth, Marcelle Lesage, 1927.
Figures Passionnées, Delpeuch, Paris 1930.
Les merveilles du Becht, Lipschutz, Paris 1934.
Grands d'Israël, Rieder, Paris 1938.
Cocktail de Fruits, Beresniak, Paris 1938.
Détresse et Résistance Juives, M.N.C.R., Grenoble, oktober 1944.
Influences, Pro Libro, Paris 1949.
Max Théon and Cosmic Philosophy (på engelsk), Cosmic library, 1955.
Un itinéraire de Paris à Jérusalem, Books of Jerusalem, Jerusalem, 1963.
Shaar Lesodoth Hahitbonenouth (på hebraisk), Argaman, Jerusalem, 1981 .
In Way of Meditation in the Light of the Kabbala (på engelsk), Argaman, Jerusalem, 1981.
Likrat Haboker Hagadol? (på hebraisk), Argaman, Jerusalem, 1982 .
Si ‘hou Bekhoi Niflotav (samtaler med Danièle Storper) (på hebraisk), Argaman, Jerusalem 1987.
Or ‘Hadash al Tsion (på hebraisk), Argaman, Jérusalem, 1987.
Visions of the Eternal Present (utvalg fra kosmiske verker til Max Theon) - (på engelsk), Argaman, Jerusalem, 1991.
A l’approche du grand matin Argaman, Jérusalem, 1996.
Rééditions des Merveilles du Becht : Hebraisk : Editions Argaman, Jerusalem, 1999. Fransk: Yerid Hasfarim, 6 rue Mea Shearim Jérusalem, 2000
== Eksterne lenker ==
«Pascal Themanlys» - biografi hos Cosmique Review
Oscar Laurens Schrover 2002 «Pathotism is empathy» - med biografiske kommentarer
Pascal Themanlys, uensartet notater | | fsted = Paris | 11,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kampen_om_ekteskapet_og_barnet | 2023-02-04 | Kampen om ekteskapet og barnet | ['Kategori:Bøker fra 2009', 'Kategori:Norske sakprosabøker'] | Kampen om ekteskapet og barnet er en debattbok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i mars 2009 av Avenir Forlag (imprint for Luther Forlag). Boken argumenterer mot innføringen av Felles ekteskapslov i Norge, en lov som også omtales som kjønnsnøytral ekteskapslov. Monsen argumenterer med at barns rettigheter blir krenket og hevder at «barns rett til far, arv og navn ble feid tilside».
Boken fikk betydelig oppmerksomhet på grunn av den sterke kritikken av Felles ekteskapslov. Nina Karin Monsen ble våren 2009 tildelt Fritt Ord-prisen «for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt», og juryen nevnte bl.a. Kampen om ekteskapet og barnet i sin begrunnelse.Som følge av oppmerksomheten rundt Monsen og boken ble boken en bestselger.
| Kampen om ekteskapet og barnet er en debattbok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i mars 2009 av Avenir Forlag (imprint for Luther Forlag). Boken argumenterer mot innføringen av Felles ekteskapslov i Norge, en lov som også omtales som kjønnsnøytral ekteskapslov. Monsen argumenterer med at barns rettigheter blir krenket og hevder at «barns rett til far, arv og navn ble feid tilside».
Boken fikk betydelig oppmerksomhet på grunn av den sterke kritikken av Felles ekteskapslov. Nina Karin Monsen ble våren 2009 tildelt Fritt Ord-prisen «for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt», og juryen nevnte bl.a. Kampen om ekteskapet og barnet i sin begrunnelse.Som følge av oppmerksomheten rundt Monsen og boken ble boken en bestselger.
== Anmeldelser og reaksjoner ==
Boken mottok ufordelaktige anmeldelser i både Aftenpostenog Dagbladet, mens Vårt Lands anmelder roste Monsen for boken. Etter Aftenpostens anmeldelse forsvarte Monsen boken i et motinnlegg i samme avis. Biskop Tor B. Jørgensen kommenterte også boken i et innlegg i Dagbladet. Professor og tidligere vinner av Fritt Ord-prisen, Thomas Christian Wyller, mente at Aftenpostens anmeldelse av boken var usaklig og en fornærmelse mot leserne. Bjørgulv Braanen hevdet i en leder i Klassekampen at Dagbladet drev kampanjejournalistikk mot Monsen.
== Referanser == | Kampen om ekteskapet og barnet er en debattbok av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i mars 2009 av Avenir Forlag (imprint for Luther Forlag). Boken argumenterer mot innføringen av Felles ekteskapslov i Norge, en lov som også omtales som kjønnsnøytral ekteskapslov. | 11,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MG08 | 2023-02-04 | MG08 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mitraljøser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,92 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Maschinengewehr 1908 (MG08) er et tungt maskingevær fra Tyskland.
Våpenet var standard maskingevær i den tyske hær i første verdenskrig, og er nesten en direkte kopi av Maxim maskingeværet. Det ble laget i flere varianter under krigen. Den var i tjeneste frem til andre verdenskrig grunnet mangel på oppfølgeren MG34. Den ble trukket tilbake fra tjenesten i fronten i 1942.
Våpenet hadde en maks skuddtakt på 400 skudd i minuttet, og brukte ammunisjonsbelter med 250 7,92 x 57 mm Mauser patroner.
Produksjon før første verdenskrig ble gjort av Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) i Berlin, og på statens arsenal i Spandau. Ved krigens utbrudd i 1914 var det tilgjengelig omtrent 12 000 enheter. I 1917 var produksjonen opp i hele 14 400 enheter i måneden.
| Maschinengewehr 1908 (MG08) er et tungt maskingevær fra Tyskland.
Våpenet var standard maskingevær i den tyske hær i første verdenskrig, og er nesten en direkte kopi av Maxim maskingeværet. Det ble laget i flere varianter under krigen. Den var i tjeneste frem til andre verdenskrig grunnet mangel på oppfølgeren MG34. Den ble trukket tilbake fra tjenesten i fronten i 1942.
Våpenet hadde en maks skuddtakt på 400 skudd i minuttet, og brukte ammunisjonsbelter med 250 7,92 x 57 mm Mauser patroner.
Produksjon før første verdenskrig ble gjort av Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM) i Berlin, og på statens arsenal i Spandau. Ved krigens utbrudd i 1914 var det tilgjengelig omtrent 12 000 enheter. I 1917 var produksjonen opp i hele 14 400 enheter i måneden.
== Litteratur ==
Bruce, Robert (1997). Machine Guns of World War I. Windrow and Greene Ltd. ISBN 1859150780.
Goldsmith, Dolf L. (1989). The Devil's Paintbrush: Sir Hiram Maxim's Gun. Collector Grade Publications. ISBN 0-88935-282-8.
== Se også ==
Liste over maskingeværer
Maxim maskingevær
== Eksterne lenker ==
(en) MG08 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maschinengewehr 08 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Tyskland | 11,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_kvinnelige_mennesket | 2023-02-04 | Det kvinnelige mennesket | ['Kategori:Bøker fra 1975', 'Kategori:Norske sakprosabøker'] | Det kvinnelige mennesket er en sakprosabok om feministisk filosofi av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1975 av Aschehoug. Boken står i tradisjonen til nyfeminismen, som Monsen da tilhørte. I 1984 utgav Monsen en annen bok om feministisk filosofi, Jomfru, mor eller menneske?.
| Det kvinnelige mennesket er en sakprosabok om feministisk filosofi av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1975 av Aschehoug. Boken står i tradisjonen til nyfeminismen, som Monsen da tilhørte. I 1984 utgav Monsen en annen bok om feministisk filosofi, Jomfru, mor eller menneske?.
== Kilder ==
Det kvinnelige mennesket Google Books, lesedato 4. februar 2016. | Det kvinnelige mennesket er en sakprosabok om feministisk filosofi av den norske filosofen Nina Karin Monsen, utgitt i 1975 av Aschehoug. Boken står i tradisjonen til nyfeminismen, som Monsen da tilhørte. | 11,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sujata_Nahar | 2023-02-04 | Sujata Nahar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Indiske forfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kolkata', 'Kategori:Sri Aurobindo'] | Sujata Nahar (født 12. desember 1925 i Calcutta, død 4. mai 2007) var en indisk mystiker og forfatter. Den formative delen av sitt liv tilbragte hun hos poeten Rabindranath Tagore.
Sujata Nahar mistet sin mor 7 år gammel. Etter at faren søkte om hjelp hos Sri Aurobindo og Mirra Alfassa Morriset, ble hun i 1935, ni år gammel, fosterdatteren til Sri Aurobindo. Der ble hun sekretær hos Pavitra, en av Miras elever. I 1954 møtte hun Satprem.
Av Mira ble Sujata Nahar tildelt oppgaven å skrive ned Miras private samtaler med Satprem gjennom 19 år. I 1979 ble disse utgitt i 13 bind og 6 000 sider med tittelen Mother's Agenda – l'Agenda.
Mellom 1985 og 1989 utga Sujata Nahar en biografi i 8 bind om Mira («moren») og Sri Aurobindo med tittelen Mother's Chronicles. Verket finnes på flere indiske språk, fransk og tysk. Seks av disse bindene er oversatt til engelsk.
Sujata Nahar døde 81 år gammel i 2007, like etter hennes følgesvenn, Satprem.
| Sujata Nahar (født 12. desember 1925 i Calcutta, død 4. mai 2007) var en indisk mystiker og forfatter. Den formative delen av sitt liv tilbragte hun hos poeten Rabindranath Tagore.
Sujata Nahar mistet sin mor 7 år gammel. Etter at faren søkte om hjelp hos Sri Aurobindo og Mirra Alfassa Morriset, ble hun i 1935, ni år gammel, fosterdatteren til Sri Aurobindo. Der ble hun sekretær hos Pavitra, en av Miras elever. I 1954 møtte hun Satprem.
Av Mira ble Sujata Nahar tildelt oppgaven å skrive ned Miras private samtaler med Satprem gjennom 19 år. I 1979 ble disse utgitt i 13 bind og 6 000 sider med tittelen Mother's Agenda – l'Agenda.
Mellom 1985 og 1989 utga Sujata Nahar en biografi i 8 bind om Mira («moren») og Sri Aurobindo med tittelen Mother's Chronicles. Verket finnes på flere indiske språk, fransk og tysk. Seks av disse bindene er oversatt til engelsk.
Sujata Nahar døde 81 år gammel i 2007, like etter hennes følgesvenn, Satprem.
== Eksterne lenker ==
Satprem og Sujata – biografi | Sujata Nahar (født 12. desember 1925 i Calcutta, død 4. | 11,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dryinidae | 2023-02-04 | Dryinidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dryinidae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vepser'] | Dryinidae er en familie av stilkvepser. Disse små, gjerne maurlignende vepsene er parasitoider som snylter på sikader.
Man kjenner ca. 1600 arter, 107 er funnet i Europa og 32 arter i Norge.
| Dryinidae er en familie av stilkvepser. Disse små, gjerne maurlignende vepsene er parasitoider som snylter på sikader.
Man kjenner ca. 1600 arter, 107 er funnet i Europa og 32 arter i Norge.
== Utseende ==
Små, slanke, gjerne litt maur-lignende vepser, ofte gulaktige på farge. Hodet er bredere enn langt og snørt av fra bakkroppen med en tynn "hals". Antennene er trådformede, ikke knebøyde, slik kjenner man de vingeløse artene fra maur. Forkroppen (thorax) er forholdsvis liten og smal. Mange, spesielt hunner, er vingeløse, andre (inkludert hannene av de fleste artene) har velutviklede vinger. Beina er forholdsvis lange, lårene gjerne litt tykke. Hos hunnenen av mange arter har framføttene (protarsi) merkelige vedheng som danner tanglignende gripeorganer. Bakkroppen er mer eller mindre pæreformet, festet til forkroppen med en smal "stilk" (petiolus). Hunnens brodd stikker litt ut fra bakkroppsspissen. Angrepne sikader kjenner man lett igjen på at de har en stor, hard, poseaktig utvekst som stikker ut fra siden av thorax nær hodet.
== Levevis ==
Dryinidene er parasitoider som angriper de større artene av sikader (Auchenorrhyncha), i Norge mest på skumsikader (Aphrophoridae) og de større artene av dvergsikader (Cicadellidae). Hunnen bruker sine omdannede framføtter med gripeorganer til å holde fast en sikadenymfe når hun legger et egg på den.
Noen av larvene utvikler delvis på utsiden av sikaden, og man ser en markert, hard utposning på sidene av thorax eller på bakkroppen. Sikadene utvikler seg gjerne noe unormalt, blant annet er kjønnsorganene hos angrepne sikader gjerne mer eller mindre forkrøplede, der er har gjerne også unormale, bleke flekker. Ellers blir sikaden tilsynelatende voksen, men aldri kjønnsmoden, og dryinide-larven dreper den til slutt.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Chrysidoidea
Familien Dryinidae
Underfamilien Anteoninae – fullt vingede, hunnene med kloformet gripeorgan
Underfamilien Aphelopinae – knøttsmå, fullt vingede, svarte, ligner Bethylidae men ikke så langstrakt kroppsform
Underfamilien Apoaphelopinae
Underfamilien Apodryininae
Underfamilien Bocchinae
Underfamilien Burmadryininae - fossil
Underfamilien Conganteoninae
Underfamilien Dryininae – hunnene vanligvis vingeløse
Underfamilien Erwiniinae
Underfamilien Gonatopodinae – hunnene vingeløse, maurlignende
Underfamilien Palaeoanteoninae - fossil
Underfamilien Plesiodryininae
Underfamilien Ponomarenkoinae - utdødd, bare kjent fra fossiler i rav
Underfamilien Protodryininae - fossil
Underfamilien Thaumatodryininae
Underfamilien Transdryininae
== Kilder ==
Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Dryinidae på Tree of life [1]
Olmi, M. (1994) The Dryinidae and Embolemidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica Scandinavica 30. ISBN 90-04-10224-8
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) klovepser i Encyclopedia of Life
(en) klovepser i Global Biodiversity Information Facility
(no) klovepser hos Artsdatabanken
(sv) klovepser hos Dyntaxa
(en) klovepser hos Fauna Europaea
(en) klovepser hos Fossilworks
(en) klovepser hos ITIS
(en) klovepser hos NCBI
(en) Kategori:Dryinidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dryinidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Anteoninae | 11,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Embolemidae | 2023-02-04 | Embolemidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vepser'] | Embolemidae er en familie av stilkvepser. Disse små, maurlignende vepsene er parasitoider. De er en ganske artsfattig familie i dag, men er en gammel gruppe, kjent fra 140 millioner år gamle fossiler.
Fram til 2000 var det beskrevet 33 arter, senere har det kommet en del flere til. Fire arter er funnet i Europa og én i Norge.
| Embolemidae er en familie av stilkvepser. Disse små, maurlignende vepsene er parasitoider. De er en ganske artsfattig familie i dag, men er en gammel gruppe, kjent fra 140 millioner år gamle fossiler.
Fram til 2000 var det beskrevet 33 arter, senere har det kommet en del flere til. Fire arter er funnet i Europa og én i Norge.
== Utseende ==
Små, gjerne rødlige eller svarte vepser. Hunnene er gjerne vingeløse og maurlignende. De kjennes lettest på at den fremre delen av ansiktet er kjegleformet framskytende og antennene festet tett sammen. Antennene er trådformede. Hodet er ganske lite, neppe bredere enn langt, i motsetning til hos den ellers lignende familien Dryinidae. Fasettøynene er ofte ganske små og runde, særlig hos vingeløse hunner. Forkroppen (thorax) er avlang, parallellsidig, flat på ryggsiden. Beina er nokså lange og kraftige, framlårene er tykke, men ellers ingen påfallende særtrekk, de mangler dryinidenes omdannede forfots-ledd. Vingene, for de vingede artene, er relativt små, avrundede, forvingen har et smalt vingemerke og en kvadratisk celle i midten, cellene lenger ute i vingen er åpne utover og lengdeårene når ikke helt til ytterkanten. Bakkroppen er nokså avlang, festet til forkroppen med en kort stilk (petiolus).
== Levevis ==
Embolemidene er parasitoider. Lite er kjent om biologien, men i alle fall én art snylter på nymfestadiet av [sikader] (Auchenorrhyncha) av familien vedsikader (Achilidae), som utvikler seg under bark på døde trær. Flere arter, blant andre Embolemus ruddii, er funnet sammen med maur, men man vet ikke hvordan de lever.
== Systematisk inndeling ==
Embolemidenes søstergruppe er familien Dryinidae. Ifølge Achterbeg & Kats (2000,[1]) er skillet mellom slektene umulig å opprettholde og alle artene bør regnes til slekten Embolemus.
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Chrysidoidea
Familien Embolemidae
slekten Ampulicomorpha Ashmead, 1893
Ampulicomorpha confusus Ashmead, 1893 – snylter på nymfer av vedsikader (Achilidae), Nord-Amerika
Ampulicomorpha hachijoensis Hirashima & Yamagishi, 1975 – Japan
slekten Embolemus Westwood, 1833
Embolemus pecki Olmi, 1997 – Kanariøyene
Embolemus reticulatus Achterberg & Kats, 2000 – beskrevet fra Nederland
Embolemus ruddii Westwood, 1833 – finnes over hele Europa, også i Norge
Embolemus thaumus (Rasnitsyn & Matveev, 1989) – Kaukasus
== Kilder ==
Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Achterberg, C. van & Kats, R.J.M. van (2000) Revision of the Palaearctic Embolemidae (Hymenoptera). Zoologische Mededelingen (Leiden), 74: 251-269. [2]
Olmi, M. (1994) The Dryinidae and Embolemidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica Scandinavica 30. ISBN 90-04-10224-8
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Embolemidae i Encyclopedia of Life
(en) Embolemidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Embolemidae hos Artsdatabanken
(sv) Embolemidae hos Dyntaxa
(en) Embolemidae hos Fauna Europaea
(en) Embolemidae hos Fossilworks
(en) Embolemidae hos ITIS
(en) Embolemidae hos NCBI
(en) Kategori:Embolemidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Embolemidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Ampulicomorpha | 11,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%B0lham_%C6%8Fliyev | 2023-02-04 | İlham Əliyev | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjanske nasjonalister', 'Kategori:Aserbajdsjanske presidenter', 'Kategori:Aserbajdsjanske statsministre', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baku', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | İlham Heydər oğlu Əliyev, ofte skrevet Ilham Alijev, (født 24. desember 1961 i Baku) er en aserbajdsjansk politiker og president i Aserbajdsjan siden 31. oktober 2003. Han er sønn av den forrige presidenten i Aserbajdsjan, Heydər Əliyev.
İlham Əliyev hadde en privilegert oppvekst. Faren ble leder for KGB i Aserbajdsjan da han var seks år gammel, og senere leder for kommunistpartiet i Aserbajdsjan og medlem av politbyrået i det sovjetiske kommunistpartiet. I 1977 startet han studier ved Det statlige instituttet for internasjonale forhold i Moskva. Da han var ferdig med studiene underviste han der fram til 1990.
Etter at Sovjetunionen brøt sammen, ble Əliyev forretningsmann i Moskva og Istanbul. I 1993 kom faren til makten som president i Aserbajdsjan og etablerte snart et autoritært regime. I 1995 ble İlham Əliyev valgt inn i parlamentet i Aserbajdsjan. I august 2003, to måneder før presidentvalget, ble İlham Əliyev utnevnt til statsminister av faren. Da valget nærmet seg gikk faren av som president, og utropte İlham Əliyev til regjeringspartiet sin kandidat til presidentvalget.
Ved valget 15. oktober 2003 vant İlham Əliyev med 76,8 % av stemmene, ifølge de offisielle resultatene. Internasjonale observatører, blant annet fra OSSE erklærte at valget ikke hadde vært fritt og rettferdig. Opposisjonen i landet godtok ikke resultatet og arrangerte gatedemonstrasjoner, som ble brutalt slått ned. Faren, Heydər Əliyev, døde i desember samme året.
Menneskerettssituasjonen i Aserbajdsjan har ikke bedret seg under İlham Əliyev sitt styre. Opposisjonen blir ikke tillatt å holde demonstrasjoner og møter, og opposisjonspolitikere og journalister blir utsatt for sterkt press.İlham Əliyev er gift og har to døtre og en sønn. Kona, Mehriban Əliyeva, sitter i det aserbajdsjanske parlamentet.
| İlham Heydər oğlu Əliyev, ofte skrevet Ilham Alijev, (født 24. desember 1961 i Baku) er en aserbajdsjansk politiker og president i Aserbajdsjan siden 31. oktober 2003. Han er sønn av den forrige presidenten i Aserbajdsjan, Heydər Əliyev.
İlham Əliyev hadde en privilegert oppvekst. Faren ble leder for KGB i Aserbajdsjan da han var seks år gammel, og senere leder for kommunistpartiet i Aserbajdsjan og medlem av politbyrået i det sovjetiske kommunistpartiet. I 1977 startet han studier ved Det statlige instituttet for internasjonale forhold i Moskva. Da han var ferdig med studiene underviste han der fram til 1990.
Etter at Sovjetunionen brøt sammen, ble Əliyev forretningsmann i Moskva og Istanbul. I 1993 kom faren til makten som president i Aserbajdsjan og etablerte snart et autoritært regime. I 1995 ble İlham Əliyev valgt inn i parlamentet i Aserbajdsjan. I august 2003, to måneder før presidentvalget, ble İlham Əliyev utnevnt til statsminister av faren. Da valget nærmet seg gikk faren av som president, og utropte İlham Əliyev til regjeringspartiet sin kandidat til presidentvalget.
Ved valget 15. oktober 2003 vant İlham Əliyev med 76,8 % av stemmene, ifølge de offisielle resultatene. Internasjonale observatører, blant annet fra OSSE erklærte at valget ikke hadde vært fritt og rettferdig. Opposisjonen i landet godtok ikke resultatet og arrangerte gatedemonstrasjoner, som ble brutalt slått ned. Faren, Heydər Əliyev, døde i desember samme året.
Menneskerettssituasjonen i Aserbajdsjan har ikke bedret seg under İlham Əliyev sitt styre. Opposisjonen blir ikke tillatt å holde demonstrasjoner og møter, og opposisjonspolitikere og journalister blir utsatt for sterkt press.İlham Əliyev er gift og har to døtre og en sønn. Kona, Mehriban Əliyeva, sitter i det aserbajdsjanske parlamentet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ilham Aliyev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ilham Aliyev – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) İlham Əliyev på Twitter
(az) İlham Əliyev på Twitter
İlham Əliyev på Facebook
İlham Əliyev på Instagram
(en) İlham Əliyev hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(en) İlham Əliyev – Olympedia | thumb|Ilham Alijev og [[Liste over Malaysias statsministre|Malaysias statsministre Mahathir bin Mohamad (26. oktober 2019) ]] | 11,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dickie_Dick_Dickens | 2023-02-04 | Dickie Dick Dickens | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hørespill på NRK Radio', 'Kategori:Norske hørespill fra 1960-årene', 'Kategori:Norske hørespill fra 1970-årene', 'Kategori:Norske kriminalhørespill'] | Dickie Dick Dickens er fellesnavnet på flere kriminalhørespillserier som gikk sporadisk på NRK Radio fra 1962 til 1976. Det ble i denne perioden produsert åtte separate serier med Dickie Dick Dickens, alle med Frank Robert i hovedrollen. Radioteaterets sjef Hans Heiberg oversatte hørespillet ganske fritt til norsk og kringkastingsteknikeren Paul Skoe bearbeidet og redigerte serien. Musikken ble komponert av Maj og Gunnar Sønstevold. Lyd og teknisk regi var ved Viktor Sandal. Hørespillene ble skrevet av ekteparet Rolf og Alexandra Becker i Tyskland og var en parodi på amerikanske krim-klisjeer. De første episodene ble også sendt i andre europeiske land, men ingen steder slo de så godt an som i Norge, hvor gatene ble påstått å være folketomme mens serien gikk.
Den første av til sammen 44 episoder gikk i NRK radio den 17. januar 1962. Skuespilleren Frank Robert var mannen bak Dickie Dick Dickens' stemme og Lasse Kolstad og Sverre Hansen hadde de bærende roller som fortellere i serien. Jack Fjeldstad tolket rollen som Jim Cooper, mens Randi Nordby tolket rollen som Dickies noe dumme og meget deilige forlovede, Effie Marconi. Tore Foss spilte fullmektig Hillbilly.I 2001 ble Dickie Dick Dickens kåret til «Tidenes kriminalhørespill», og gikk deretter til topps i kåringen «Tidenes hørespill» av Nitimens radiolyttere.Serien har flere ganger gått i reprise på NRK radio, senest sommeren 2013.
| Dickie Dick Dickens er fellesnavnet på flere kriminalhørespillserier som gikk sporadisk på NRK Radio fra 1962 til 1976. Det ble i denne perioden produsert åtte separate serier med Dickie Dick Dickens, alle med Frank Robert i hovedrollen. Radioteaterets sjef Hans Heiberg oversatte hørespillet ganske fritt til norsk og kringkastingsteknikeren Paul Skoe bearbeidet og redigerte serien. Musikken ble komponert av Maj og Gunnar Sønstevold. Lyd og teknisk regi var ved Viktor Sandal. Hørespillene ble skrevet av ekteparet Rolf og Alexandra Becker i Tyskland og var en parodi på amerikanske krim-klisjeer. De første episodene ble også sendt i andre europeiske land, men ingen steder slo de så godt an som i Norge, hvor gatene ble påstått å være folketomme mens serien gikk.
Den første av til sammen 44 episoder gikk i NRK radio den 17. januar 1962. Skuespilleren Frank Robert var mannen bak Dickie Dick Dickens' stemme og Lasse Kolstad og Sverre Hansen hadde de bærende roller som fortellere i serien. Jack Fjeldstad tolket rollen som Jim Cooper, mens Randi Nordby tolket rollen som Dickies noe dumme og meget deilige forlovede, Effie Marconi. Tore Foss spilte fullmektig Hillbilly.I 2001 ble Dickie Dick Dickens kåret til «Tidenes kriminalhørespill», og gikk deretter til topps i kåringen «Tidenes hørespill» av Nitimens radiolyttere.Serien har flere ganger gått i reprise på NRK radio, senest sommeren 2013.
== Handling ==
Dickie Dick Dickens var den farligste mann på det amerikanske kontinent, og konge i Chicagos underverden. Han begynte som lommetyv og endte som gangsterboss.
Når Dickie Dick Dickens på et eller annet vis var truet eller i en farlig situasjon, kom han seg alltid ut av problemet på en elegant, snedig og ofte humoristisk måte. Han hadde en stor beundrer i sin kjære forlovede, Effie Marconi.
== Annet ==
I 1972 skrev Skoe selv en fortsettelse under tittelen Dickie Dick Dickens i Norge, hvor Dickens og hans venner tar en sving innom Oslo. Denne ble til et hørespill der også figurer fra andre fiktive krimunivers opptrer; blant annet Egon Olsen fra Olsenbanden og Maggie Richardson, datter av Paul Cox' følgesvenn, drosjesjåføren Richardson.
17. mars – 17. juni 2011 ble Dickie Dick Dickens spilt som figurteater ved Oslo Nye Centralteatret. Senere samme år var stykket på turné med Riksteatret:
Teaterstykket er å betrakte som et meget humoristisk konsentrat av den første hørespill-serien på 11 episoder, Underverdenens overmann!.
== Hørespill (radioteater) ==
Dickie Dick Dickens 1 – Underverdenens overmann! (Serie 1, sendt 1. gang 1962, utgitt på CD 1998).
Dickie Dick Dickens 2 – Vente i regn – dårlig tegn! (Serie 2, sendt 1. gang 1965, utgitt på CD 1999).
Dickie Dick Dickens 3 – Velkommen, senõr Dickens! (Serie 3, sendt 1. gang 1965, utgitt på CD 2001).
Dickie Dick Dickens 4 – Nå er han der igjen! (Serie 4 og 5, sendt 1. gang hhv. 1970 og 1973, utgitt på CD 2003).
Dickie Dick Dickens 5 – i Norge (skrevet av Paul Skoe) (Sendt 1. gang 1972, utgitt på CD 2006).
Dickie Dick Dickens 6 – Underverdenens oververdenen (Sendt 1. gang 1976, utgitt på CD 2007).
== Se også ==
Samme ektepar stod også bak radiohørespillet God aften, mitt navn er Cox.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Radioteatret.info Arkivert 4. mai 2010 hos Wayback Machine.
Hele serien på NRK | Dickie Dick Dickens 1 – Underverdenens overmann! er den første norske kriminalhørespillserien om Dickie Dick Dickens. | 11,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I%C5%82awka | 2023-02-04 | Iławka | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Wisłas vassdragsområde'] | Iławka er også det polske navnet på byen Bagrationovsk.Iławka (tysk: Eylenz) er en liten elv i Polen i voivodskapet Ermland-Masuria. Elven renner fra innsjøen Jeziorak og gjennom innsjøen Iławskie før den munner ut i elven Drwęca. Iławka er rundt 46 kilometer lang. Den eneste større byen langs elva er Iława.
| Iławka er også det polske navnet på byen Bagrationovsk.Iławka (tysk: Eylenz) er en liten elv i Polen i voivodskapet Ermland-Masuria. Elven renner fra innsjøen Jeziorak og gjennom innsjøen Iławskie før den munner ut i elven Drwęca. Iławka er rundt 46 kilometer lang. Den eneste større byen langs elva er Iława.
== Eksterne lenker ==
(en) Iławka (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Samløp med Drwęca | 11,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jagodnaja_Rjasa | 2023-02-04 | Jagodnaja Rjasa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lipetsk oblast', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL'] | Jagodnaja Rjasa (russisk: Вишера) er en elv i Lipetsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Stanovaja Rjasa. Elva er 73 kilometer lang og har et nedbørfelt på 806 km². Den har utspring nær landsbyen Krasnyj, rundt tre kilometer nord for landsbyen Leo Tolstoj, og munner ut i Stanovaja Rjasa ved byen Tsjaplygine.
| Jagodnaja Rjasa (russisk: Вишера) er en elv i Lipetsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Stanovaja Rjasa. Elva er 73 kilometer lang og har et nedbørfelt på 806 km². Den har utspring nær landsbyen Krasnyj, rundt tre kilometer nord for landsbyen Leo Tolstoj, og munner ut i Stanovaja Rjasa ved byen Tsjaplygine.
== Referanser == | | nedbørfelt = 806 | nedbørfelt_ref = | 11,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jajva | 2023-02-04 | Jajva | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Perm kraj'] | Jajva (russisk: Я́йва) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Kama fra venstre. Elven er 304 kilometer lang og har et nedbørfelt på 6 250 km². Middelvannføringen 87 kilometer før munningen er 88 m³/s.Elven starter der elvene Severnoj Jajvy og Poludennoj Jajvy renner sammen nær grensen til Sverdlovsk oblast, vest for Typyldalen. Jajva munner ut i Kama via Kamareservoaret.
De største sideelvene til Jajva er Gub, Abija, Kad, Tsjikman, Tsjanva, Vilva og Usolka fra venstre, og Ulvitsj og Ik fra høyre.
| Jajva (russisk: Я́йва) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Kama fra venstre. Elven er 304 kilometer lang og har et nedbørfelt på 6 250 km². Middelvannføringen 87 kilometer før munningen er 88 m³/s.Elven starter der elvene Severnoj Jajvy og Poludennoj Jajvy renner sammen nær grensen til Sverdlovsk oblast, vest for Typyldalen. Jajva munner ut i Kama via Kamareservoaret.
De største sideelvene til Jajva er Gub, Abija, Kad, Tsjikman, Tsjanva, Vilva og Usolka fra venstre, og Ulvitsj og Ik fra høyre.
== Referanser == | | nedbørfelt = 6 250 | nedbørfelt_ref = | 11,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_N%C3%A4gelin | 2023-02-04 | Hans Nägelin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Hans Nägelin var en sveitsisk turner.
Han var med i VM i 1938, der han fikk to medaljer; sølv i lagkampen, og bronse i hopp individuelt. Sveits tok alle tre medaljene i hopp i dette verdensmesterskapet.
| Hans Nägelin var en sveitsisk turner.
Han var med i VM i 1938, der han fikk to medaljer; sølv i lagkampen, og bronse i hopp individuelt. Sveits tok alle tre medaljene i hopp i dette verdensmesterskapet.
== Referanser == | }} | 11,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jantra | 2023-02-04 | Jantra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bulgaria', 'Kategori:Sideelver til Donau'] | Jantra (bulgarsk: Янтра) er en elv nord i Bulgaria, og er en av sideelvene til Donau fra høyre. Elven er 285 kilometer lang (den tredje lengste sideelven til Donau i Bulgaria), og har et nedbørfelt på 7 862 km².
Jantra har sitt utspring ved den nordlige foten av fjellet Hadzji Dimitar i de sentrale områder av Balkanfjellene i en høyde på 1 340 meter. Den øvre delen av elven blir ofte kalt Etar (Етър), som er det gamle navnet på elven. Jantra munner ut i Donau nær byen Svisjtov.
Man finner mange juv langs elven, og det største ligger nær Veliko Tarnovo og har en lengde på 7 kilometer, selv om det egentlig er dobbelt så langt på grunn av alle svingene elven gjør i området.
Av byer langs elven finner man Gabrovo, Veliko Tarnovo, Gorna Orjahovitsa, Polski Trambesj og Bjala, nær den kjente broen Belenski most over Jantra.
De største sideelvene er Rositsa og Stara.
| Jantra (bulgarsk: Янтра) er en elv nord i Bulgaria, og er en av sideelvene til Donau fra høyre. Elven er 285 kilometer lang (den tredje lengste sideelven til Donau i Bulgaria), og har et nedbørfelt på 7 862 km².
Jantra har sitt utspring ved den nordlige foten av fjellet Hadzji Dimitar i de sentrale områder av Balkanfjellene i en høyde på 1 340 meter. Den øvre delen av elven blir ofte kalt Etar (Етър), som er det gamle navnet på elven. Jantra munner ut i Donau nær byen Svisjtov.
Man finner mange juv langs elven, og det største ligger nær Veliko Tarnovo og har en lengde på 7 kilometer, selv om det egentlig er dobbelt så langt på grunn av alle svingene elven gjør i området.
Av byer langs elven finner man Gabrovo, Veliko Tarnovo, Gorna Orjahovitsa, Polski Trambesj og Bjala, nær den kjente broen Belenski most over Jantra.
De største sideelvene er Rositsa og Stara.
== Bildegalleri ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yantra River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jantra (bulgarsk: Янтра) er en elv nord i Bulgaria, og er en av sideelvene til Donau fra høyre. Elven er 285 kilometer lang (den tredje lengste sideelven til Donau i Bulgaria), og har et nedbørfelt på . | 11,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarenga | 2023-02-04 | Jarenga | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Arkhangelsk oblast', 'Kategori:Elver i Komi'] | Jarenga (russisk: Яренга eller Яреньга) er en elv i republikken Komi og Arkhangelsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Vytsjegda fra høyre.
Elven har sitt utspring i regionen Ust-Vymskom i Republikken Komi, 5 kilometer sørøst for stasjonen Vezjajka. Elven renner først nordover, før den svinger vestover, så sørover og deretter sørøstover. Elven er 281 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 140 km². Elven munner ut i Vytsjegda 5 kilometer nedenfor landsbyen Jarensk.
Jarenga fryser vanligvis til i midten av oktober og blir først fri for is igjen i månedsskiftet april–mai. I den øvre delen av elven er det mye furu og lerkeskog langs bredden. I selve elven finner man også fisk som laks, gjedde, abbor, harr, mort, lake og hork.
Av sideelver fra venstre finner man Malaja Jarenga, Efimov rutsjej, Sazondjol, Vezjaj, Kus, Gimn, Urbasj, Siarevo, Krjokovka og Intom. Av sideelver fra høyre finner man Tsjelev rutsjej, Kidbjol, Surojol, Uktym, Otsjeja, Tsjervenka og Kizjmola. Elven renner gjennom bosetningene Jarenga, Panty, Ust-Otsjeja, Savkino, Tohta, Lysimo, Bogoslovo, Paladino Øvre Bazluk og Zapan Jarenga.
| Jarenga (russisk: Яренга eller Яреньга) er en elv i republikken Komi og Arkhangelsk oblast i Russland og er en av sideelvene til Vytsjegda fra høyre.
Elven har sitt utspring i regionen Ust-Vymskom i Republikken Komi, 5 kilometer sørøst for stasjonen Vezjajka. Elven renner først nordover, før den svinger vestover, så sørover og deretter sørøstover. Elven er 281 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 140 km². Elven munner ut i Vytsjegda 5 kilometer nedenfor landsbyen Jarensk.
Jarenga fryser vanligvis til i midten av oktober og blir først fri for is igjen i månedsskiftet april–mai. I den øvre delen av elven er det mye furu og lerkeskog langs bredden. I selve elven finner man også fisk som laks, gjedde, abbor, harr, mort, lake og hork.
Av sideelver fra venstre finner man Malaja Jarenga, Efimov rutsjej, Sazondjol, Vezjaj, Kus, Gimn, Urbasj, Siarevo, Krjokovka og Intom. Av sideelver fra høyre finner man Tsjelev rutsjej, Kidbjol, Surojol, Uktym, Otsjeja, Tsjervenka og Kizjmola. Elven renner gjennom bosetningene Jarenga, Panty, Ust-Otsjeja, Savkino, Tohta, Lysimo, Bogoslovo, Paladino Øvre Bazluk og Zapan Jarenga.
== Referanser == | | nedbørfelt = 5 140 | nedbørfelt_ref = | 11,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solheim_Cup_1992 | 2023-02-04 | Solheim Cup 1992 | ['Kategori:1992 i Skottland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 1992', 'Kategori:Golfturneringer i Storbritannia', 'Kategori:Solheim Cup', 'Kategori:Sport i Europa i 1992', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 1992', 'Kategori:Sport i USA i 1992', 'Kategori:Sportsarrangementer i Skottland'] | Solheim Cup 1992 var andre gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 2. til 4. oktober 1992 ved Dalmahoy Country Club, Edinburgh, Skottland. Det europeiske laget slo laget fra USA med 11,5 mot 6,5 poeng og vant dermed trofeet for første gang.
| Solheim Cup 1992 var andre gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 2. til 4. oktober 1992 ved Dalmahoy Country Club, Edinburgh, Skottland. Det europeiske laget slo laget fra USA med 11,5 mot 6,5 poeng og vant dermed trofeet for første gang.
== Lagene ==
Kapteinen for laget fra USA, Kathy Whitworth matte reise tilbake til USA før begynnelsen av konkurransen da moren døde samme dag som lagene kom til turneringen. Presidenten for LPGA Alice Miller overtok som kaptein.
== Format ==
Det ble totalt delt ut 18 poeng. På fredag var det fire runder med foursome. Lørdag var det fire runder med fourball. De siste 10 poengene ble delte ut med singlematcher på søndag. Alle ti golfspillerne fra hvert lag spilte den siste dagen.
== Matchene ==
=== Fredag ===
Foursome
=== Lørdag ===
Fourball
=== Søndag ===
Singler
== Se også ==
Solheim Cup
== Eksterne lenker ==
1992 Solheim Cup Match Resultater | Solheim Cup 1992 var andre gangen denne golfturneringen fant sted. Den ble arrangert 2. | 11,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaseni | 2023-02-04 | Jaseni | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Krasnodar kraj'] | Jaseni (russisk: Я́сени) er en elv nordvest i Krasnodar kraj i Russland. Elven er 74 kilometer lang og har et nedbørfelt på 596 km².Elven munner ut i Azovhavet, rundt 6 kilometer vest for Stanitsa Jasenskaja.
| Jaseni (russisk: Я́сени) er en elv nordvest i Krasnodar kraj i Russland. Elven er 74 kilometer lang og har et nedbørfelt på 596 km².Elven munner ut i Azovhavet, rundt 6 kilometer vest for Stanitsa Jasenskaja.
== Referanser == | | nedbørfelt = 596 | nedbørfelt_ref = | 11,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Javon | 2023-02-04 | Javon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Novgorod oblast'] | Javon (russisk: Яво́нь) er en elv i Novgorod oblast i Russland og en av sideelvene til Pola fra venstre. Elva er 87 kilometer lang og har et nedbørfelt på 1 230 km².De største sideelvene til Javon er Kunjanka fra venstre og Tsjernorutsjenka fra høyre. Den største bosetningen ved elven er den bymessige bosetningen Demjansk.
Javon renner ut ifra innsjøen Veljo i Valdajhøydene. Kilden er for øvrig regulert av en demning. Den øverste delen av elven er turbulent med sterk strøm og mange stryk. Den totale høydeforskjellen fra kilden til munningen er på 148 meter. Etter hvert som Javon nærmer seg munningen renner den saktere.
Tidligere var elven en del av handelsveien fra Velikij Novgorod ved Volga.
| Javon (russisk: Яво́нь) er en elv i Novgorod oblast i Russland og en av sideelvene til Pola fra venstre. Elva er 87 kilometer lang og har et nedbørfelt på 1 230 km².De største sideelvene til Javon er Kunjanka fra venstre og Tsjernorutsjenka fra høyre. Den største bosetningen ved elven er den bymessige bosetningen Demjansk.
Javon renner ut ifra innsjøen Veljo i Valdajhøydene. Kilden er for øvrig regulert av en demning. Den øverste delen av elven er turbulent med sterk strøm og mange stryk. Den totale høydeforskjellen fra kilden til munningen er på 148 meter. Etter hvert som Javon nærmer seg munningen renner den saktere.
Tidligere var elven en del av handelsveien fra Velikij Novgorod ved Volga.
== Referanser == | | nedbørfelt = 1 230 | nedbørfelt_ref = | 11,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Henri_Fabre | 2023-02-04 | Jean-Henri Fabre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1915', 'Kategori:Franske entomologer', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1823', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Aveyron', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Henri Casimir Fabre (født 22. desember 1823, død 11. oktober 1915) var en fransk entomolog og forfatter. Han bodde i Provence og gjorde det aller meste av sitt arbeid like i nærheten av sitt hjem.
Fabre utmerket seg som en meget skarp iakttager av insekters og edderkoppdyrs atferd, og bøkene hans inneholder mange interessante og originale observasjoner. Han publiserte lite i vitenskapelige tidsskrifter, men presenterte sine observasjoner for et bredere publikum i den meget populære bokserien «Souvenirs entomologiques». Deler av denne er oversatt til mange språk, også til norsk. Fabre unngår bevisst å bruke vitenskapelig terminologi og framstiller resultatene sine på en tilgjengelig måte, dette har dessverre i noen grad ført til at observasjonene har blitt oversett av fagmiljøene. Den prisbelønte franske filmen Microcosmos (1996) bygger på Fabres bøker.
| Jean-Henri Casimir Fabre (født 22. desember 1823, død 11. oktober 1915) var en fransk entomolog og forfatter. Han bodde i Provence og gjorde det aller meste av sitt arbeid like i nærheten av sitt hjem.
Fabre utmerket seg som en meget skarp iakttager av insekters og edderkoppdyrs atferd, og bøkene hans inneholder mange interessante og originale observasjoner. Han publiserte lite i vitenskapelige tidsskrifter, men presenterte sine observasjoner for et bredere publikum i den meget populære bokserien «Souvenirs entomologiques». Deler av denne er oversatt til mange språk, også til norsk. Fabre unngår bevisst å bruke vitenskapelig terminologi og framstiller resultatene sine på en tilgjengelig måte, dette har dessverre i noen grad ført til at observasjonene har blitt oversett av fagmiljøene. Den prisbelønte franske filmen Microcosmos (1996) bygger på Fabres bøker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Jean-Henri Fabre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jean-Henri Fabre – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Jean-Henri Fabre : e-museum
(en) Verker av Jean-Henri Fabre i Prosjekt Gutenberg
Flere e-tekster fra archive.org
Micropolis website På engelsk
The museum and birth house of Jean-Henry Fabre På fransk | Jean-Henri Casimir Fabre (født 22. desember 1823, død 11. | 11,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Tonne | 2023-02-04 | Hilde Tonne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kommunikasjonsfolk', 'Kategori:Norske sivilingeniører', 'Kategori:Personer tilknyttet Telenor'] | Hilde Merete Tonne (født 16. september 1965) er en norsk næringslivsleder. I desember 2020 ble hun konsernsjef for Statnett.
| Hilde Merete Tonne (født 16. september 1965) er en norsk næringslivsleder. I desember 2020 ble hun konsernsjef for Statnett.
== Utdannelse ==
Hilde Tonne er utdannet sivilingeniør innen petroleumsteknologi fra NTNU, og har også utdannelse fra RWTH Aachen i Tyskland (1990).
== Karriere ==
Tonne startet lederkarrieren i Saga Petroleum i perioden 1991–1999. I 1999 startet hun i Hydro-konsernet, der hun hadde ulike lederstillinger.Tonne var teknologi- og forskningsdirektør i Hydro Oil & Energy inntil hun 1. september 2007 tiltrådte som konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Telenor Group. Denne stillingen hadde hun til april 2010, da hun ble nestleder for Telenor Groups virksomhet i Asia; en stilling der hun også i lengre perioder fungerte som del-ansvarlig for Asia i konsernledelsen.
Fra september 2011 til juli 2015 var Tonne konserndirektør for Group Industrial Development i Telenor Group. Dette omfattet globalt ansvar for Teknologi, Markedsføring, Innkjøp, F&U samt de globale operasjonene i konsernet.
Hun var konserndirektør for innovasjon og digitalisering (Chief Innovation Officer) i Rambøll Group fra 1. januar 2018 til utgangen av 2020.
== Styreverv ==
Tonne satt i styret til Danske Bank Group fra 2016 til 2019. Tidligere har hun blant annet vært styreleder i Hafslund AS (2017/2018), styremedlem i Det Norske Veritas (2008-2016), Statkraft og Gassnova. I 2014 ble hun valgt til årets kvinnelige styremedlem i Norge. Fra 20. desember 2018 til 12. mai 2022 var hun leder for styret i Norges forskningsråd.I 2016 ledet Tonne etableringen av Digital Norway, et næringslivsdrevet initiativ med de 15 største norske selskapene i ryggen, med mål å sette fart på digitaliseringen av norsk næringsliv. Idag sitter hun som medlem av Advisory Board i Digital Norway. Hun sitter også i Advisory Board for Digital Hub Danmark.
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Hilde Merete Tonne (født 16. september 1965) er en norsk næringslivsleder. | 11,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mickey_Walker_(golfspiller) | 2023-02-04 | Mickey Walker (golfspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske golfspillere', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra Leeds'] | Mickey Carol Walker (født 17. desember 1952 i Leeds i England) er en tidligere profesjonell golfspiller som spilte på den USA-baserte LPGA-touren og er en av grunnleggerne av Ladies European Tour som hun vant 6 turneringer på.
Hun var lagkaptein for Europa i Solheim Cup de fire første gangene turneringen ble arrangert: (1990, 1992, 1994 og 1996). Hun var dermed kaptein da Europa tok sin første sammenlagtseier i konkurransen i 1992. Hun trente Storbritannia & Irlands Curtis Cup-lag i 1994, 1996 og 1998.
Walker hadde det øverste faglige ansvaret på Warren Golf Club i Essex fra 1986 til 2001. Hun har også arbeidet som golftrener, radio- og TV-kommentator og offentlig taler.
Walker er offiser av Order of the British Empire.
| Mickey Carol Walker (født 17. desember 1952 i Leeds i England) er en tidligere profesjonell golfspiller som spilte på den USA-baserte LPGA-touren og er en av grunnleggerne av Ladies European Tour som hun vant 6 turneringer på.
Hun var lagkaptein for Europa i Solheim Cup de fire første gangene turneringen ble arrangert: (1990, 1992, 1994 og 1996). Hun var dermed kaptein da Europa tok sin første sammenlagtseier i konkurransen i 1992. Hun trente Storbritannia & Irlands Curtis Cup-lag i 1994, 1996 og 1998.
Walker hadde det øverste faglige ansvaret på Warren Golf Club i Essex fra 1986 til 2001. Hun har også arbeidet som golftrener, radio- og TV-kommentator og offentlig taler.
Walker er offiser av Order of the British Empire.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Mickey Carol Walker hos den offisielle siden for Ladies European Tour | Mickey Carol Walker (født 17. desember 1952 i Leeds i England) er en tidligere profesjonell golfspiller som spilte på den USA-baserte LPGA-touren og er en av grunnleggerne av Ladies European Tour som hun vant 6 turneringer på. | 11,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABSir_James_Clark_Ross%C2%BB_(1905) | 2023-02-04 | FLK «Sir James Clark Ross» (1905) | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Næringsliv i Sandefjord', 'Kategori:Sandefjords historie', 'Kategori:Sjøulykker i 1942', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1905', 'Kategori:Skip sluttseilt 1942'] | FLK «Sir James Clark Ross» (I) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Rosshavet med disponentene Johan Rasmussen og Magnus Konow i Sandefjord. Skipet ble bygget ved Harland and Wolff i Belfast og overlevert selskapet Brocklebank Line i 1905 som lasteskipet DS «Mahronda». I 1923 ble hun solgt til A/S Rosshavet for ombygging til hvalkokeri og omdøpt «Sir James Clark Ross». I 1930 ble hun solgt til A.P. Møller i Danmark og omdøpt «Fraternitas», og i 1937 igjen solgt, nå til United Whaling i Sør-Afrika ved disponent Abraham Larsen. Under navnet «Uniwaleco» ble hun senket av en tysk ubåt i 1942.
| FLK «Sir James Clark Ross» (I) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Rosshavet med disponentene Johan Rasmussen og Magnus Konow i Sandefjord. Skipet ble bygget ved Harland and Wolff i Belfast og overlevert selskapet Brocklebank Line i 1905 som lasteskipet DS «Mahronda». I 1923 ble hun solgt til A/S Rosshavet for ombygging til hvalkokeri og omdøpt «Sir James Clark Ross». I 1930 ble hun solgt til A.P. Møller i Danmark og omdøpt «Fraternitas», og i 1937 igjen solgt, nå til United Whaling i Sør-Afrika ved disponent Abraham Larsen. Under navnet «Uniwaleco» ble hun senket av en tysk ubåt i 1942.
== DS «Mahronda» ==
DS «Mahronda» gikk i linjefart mellom Storbritannia og Calcutta i India via Suezkanalen.
De fire dampkjelene var kullfyrte.
I 1923 ble «Mahronda» solgt for £30 550 til Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet for ombygging til hvalkokeri.
== FLK «Sir James Clark Ross» ==
«Mahronda» ble ombygget ved Framnæs Mekaniske Værksted til hvalkokeri for kr. 2 000 000 og omdøpt «Sir James Clark Ross», oppkalt etter den britiske sjøfareren og polarutforskeren Sir James Clark Ross. Dampkjelene ble ombygget til oljefyring.
«Sir James Clark Ross» ble det første hvalkokeriet som fanget i Rosshavet. Første kaptein og fangstbestyrer var den kjente hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen, som døde ombord i skipet 8. desember 1924 etter et hjerteanfall.
I 1930 ble «Sir James Clark Ross» med tre hvalbåter solgt til Fraternitaskompagniet A/S, et selskap i A.P. Møller-gruppen.
== FLK «Fraternitas» ==
«Sir James Clark Ross» ble omdøpt «Fraternitas» og registrert i København. Hun ble disponert av Anders Jahre og sendt på fangst i Antarktis med Ole Iversen som kaptein. I 1936 ble hun modernisert ved Götaverken og fikk installert opphalingsslipp.
I 1937 ble «Fraternitas» solgt til Abraham Larsens selskap Union Whaling Co. Ltd. i Durban.
== FLK «Uniwaleco» ==
«Fraternitas» ble omdøpt «Uniwaleco» og registrert i Durban. Hun ble deretter sendt på fangst ved Madagaskar med seks hvalbåter.
Den 7. mars 1942 ble hun torpedert og senket av en tysk ubåt øst for Saint Vincent på vei fra Curaçao til Freetown lastet med drivstoff. Av en besetning på 51 omkom 18 personer.
== Se også ==
FLK «Sir James Clark Ross» (II)
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sir James Clark Ross (ship, 1905) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) FLK «Sir James Clark Ross» (1905) – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
1923 DS/Flk SIR JAMES CLARK ROSS (1) Arkivert 3. desember 2008 hos Wayback Machine. Lardex
1930 DS/Flk FRATERNITAS (1) Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine. Lardex | Liverpool1923 – 1930 Sandefjord1930 – 1937 København1937 – 1942 Durban | 11,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Edvard_Thygesen | 2023-02-04 | Jan Edvard Thygesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske roere', 'Kategori:Norske sivilingeniører'] | Jan Edvard Thygesen (født 19. mars 1951 i Porsgrunn) er en norsk ingeniør og næringslivsleder, og konserndirektør i VimpelCom i Russland siden februar 2012. Før dette var han konserndirektør i Telenor med lederansvar for operasjonene i sentral- og øst-Europa samt Russland. I Telenor har Thygesen vært administrerende direktør i danske Sonofon, administrerende direktør for Esat Digifone, og direktør for Telenor Invest AS. I tillegg har Thygesen hatt flere lederstillinger innen mobilområdet i Telenor.
Thygesen kom til Telenor i 1970. Han er utdannet sivilingeniør innen elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. Som regiondirektør for Øst-Europa og Russland var Thygesen fram til 2012 operativt ansvarlig for håndteringen av konfliktene med russiske Altimo over eierskap og maktforhold i selskapene Kyivstar i Ukraina, og Vimpelcom i Russland.
Han har også vært aktiv roer for Christiania Roklub frem til 1977 og har vunnet både norske og nordiske mesterskap.
| Jan Edvard Thygesen (født 19. mars 1951 i Porsgrunn) er en norsk ingeniør og næringslivsleder, og konserndirektør i VimpelCom i Russland siden februar 2012. Før dette var han konserndirektør i Telenor med lederansvar for operasjonene i sentral- og øst-Europa samt Russland. I Telenor har Thygesen vært administrerende direktør i danske Sonofon, administrerende direktør for Esat Digifone, og direktør for Telenor Invest AS. I tillegg har Thygesen hatt flere lederstillinger innen mobilområdet i Telenor.
Thygesen kom til Telenor i 1970. Han er utdannet sivilingeniør innen elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. Som regiondirektør for Øst-Europa og Russland var Thygesen fram til 2012 operativt ansvarlig for håndteringen av konfliktene med russiske Altimo over eierskap og maktforhold i selskapene Kyivstar i Ukraina, og Vimpelcom i Russland.
Han har også vært aktiv roer for Christiania Roklub frem til 1977 og har vunnet både norske og nordiske mesterskap.
== Eksterne lenker ==
Nordens Nyheter - «Telenor fikk medhold». 22. desember 2008.
Dagens IT Arkivert 21. mars 2009 hos Wayback Machine. – «Trodde ikke han ville gå så langt». 18. mars 2009. | Jan Edvard Thygesen (født 19. mars 1951 i Porsgrunn) er en norsk ingeniør og næringslivsleder, og konserndirektør i VimpelCom i Russland siden februar 2012. | 11,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plumariidae | 2023-02-04 | Plumariidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vepser'] | Plumariidae er en familie av stilkvepser. De er en ganske artsfattig familie, med ca. 20 kjente, nålevende arter som finnes i tørre områder i Sør-Amerika og det sørlige Afrika. I tillegg kjenner man minst én fossil art.
| Plumariidae er en familie av stilkvepser. De er en ganske artsfattig familie, med ca. 20 kjente, nålevende arter som finnes i tørre områder i Sør-Amerika og det sørlige Afrika. I tillegg kjenner man minst én fossil art.
== Utseende ==
Små til middelsstore vepser. Det er stor forskjell i utseende mellom kjønnene. Hannene er spinkle, vingede vepser, mens hunnene er vingeløse, svært kraftig bygde, flate insekter med sterke, piggete bein tilpasset for graving. Hannene har antenner som er trådformede og omtrent så lange som kroppen, kledt med lange, oppstående hår. Hodet er bredere enn langt med nokså små fasettøyne, skilt fra forkroppen med en tynn "hals". Forkroppen er nokså høy, forkanten er loddrett og halsen sitter festet nær underkanten av denne. Beina er spinkle. Vingene er forholdsvis store, gjerne melkeaktig hvite, med et tydelig vingemerke (pterostigma) og mørke årer. Det er to lukkede celler i forvingen bak vingemerket. Bakkroppen er ganske slank, noe flattrykt.
== Levevis ==
Ingenting er kjent om plumariidenes biologi, men de er sannsynligvis parasitoider. De lever i tørre områder, for eksempel halvørken. Hunnene finnes av og til under steiner og man regner med at de fører et underjordisk liv. Hannene flyr om natten og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Plumariidae finnes bare på den sørlige halvkulen. Slektene Myrmecopterina og Myrmecopterinella lever i det sørlige Afrika (kjent fra Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe), i tillegg er den fossile slekten Archihymen kjent fra Namibia. I Sør-Amerika (nord til Ecuador) lever slektene Maplurius, Mapluroides, Plumarius og Plumaroides.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
Underordenen stilkvepser (Apocrita)
delgruppe broddvepser (Aculeata)
Overfamilien Chrysidoidea
Familien Plumariidae
Archihymen Enderlein, 1914 – fossil slekt
Archihymen priscus Enderlein, 1914 – kjent fra fossiler fra Namibia
Maplurius Roig-Alsina, 1994 – Sør-Amerika
Mapluroides Diez et al., 2007 – Sør-Amerika, bare én kjent art
Mapluroides ogloblini Diez et al., 2007
Myrmecopterina Bischoff, 1914 – Sør-Afrika
Myrmecopterinella Day, 1977 – Sør-Afrika
Plumarius Philippi – Sør-Amerika
Plumaroides Brothers, 1974 – tre arter, Sør-Amerika
== Kilder ==
Plumariid wasps of Africa and Madagascar. [1]
Diez, P.A. (2008) A new wasp of the genus Plumariodes Brothers (Hymenoptera, Chrysidoidea, Plumariidae) from Santiago del Estero, Argentina: male and female description. Zootaxa 1891: 25-30 [2]
Diez, P.A., Fidalgo, P. & Roig-Alsina, A. (2007) A new genus and species of Plumariidae (Hymenoptera: Chrysidoidea) from western xeric Argentina. Zootaxa 1467: 35-41. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Plumariidae i Encyclopedia of Life
(en) Plumariidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Plumariidae hos Fossilworks
(en) Plumariidae hos ITIS
(en) Plumariidae hos NCBI
Plumariidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av en hann fra Chile: [4] | * Archihymen | 11,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauer | 2023-02-04 | Lauer | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Hvaler', 'Kategori:Fergesteder i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Viken', 'Kategori:Øyer i Hvaler'] | For fiskearten, se laue.Lauer er en gruppe små og trebare øyer sør for Kirkøy i Hvaler kommune i Østfold. Øyene er Nordre Lauer, Sva Lauer, Mellomholmen og Sør-Lauer. Bebyggelsen er konsentrert til Nordre Lauer, hvor det også er en god småbåthavn med molo. Det går rutebåt til Nordre Lauer tre ganger daglig. Hollungen AS drifter ruten. Øyene er vei- og bilfrie. Tidligere skrivemåte på øyene er Løver, Lauver og Løvøe. (Hvaler Bygdebok, bind 2, side 226). Lauer har gnr 33, tidligere løpenummer 85. Øyene var tidligere kun delt i to bruk, løpenummer 85 a og 85 b (Gnr 33, bnr 1 og 3). Det antas at det opprinnelige bnr 85 b ( i dag bnr 3) har grense i bekkedraget på Nordre Lauer. Det opprinnelige huset på bnr 3 antas å være det huset som i dag er på bnr 8. Det opprinnelige huset på bnr 1, ligger i dag under bnr 47.
På Nordre Lauer var tidligere skole og fiskemottak. Fiskemottaket var eiet av Norges Makrellag S/A og selskapet solgte sine bygg og sine brygger til Hvaler kommune i 1979. Hvaler kommune valgte å ikke ta vare på bryggeanlegget og bryggene ble revet av kommunen i år 2000.
De siste fastboende på Lauer flyttet derfra i løpet av 1970 og 1980-årene. Fritidsboligene er i dag tilsluttet Lauer Vel.
Kystverket har tinglyst en grunneiererklæring på moloen og del av havneområdet. Moloen ble påbegynt i 1928 og ytterligere forlenget i 1950 årene. I 2020 ble moloen og deler av havnen overført til Viken Fylkeskommune. Grunneiererklæringen ble transportert til Viken Fylkeskommune, men overføringen er ikke tinglyst. Borg Havn IKS har i dag bruks- og vedlikeholdsavtale med Viken Fylkeskommune vedrørende moloen og leier ut båtplasser til fritidsboligene på Lauer. Hvaler kommune eier både det gamle fiskemottaket, omtalt som «pakkhus» (i dag lager for Skjæregårdstjenesten) og det gamle kontorbygget, som i dag er overnattingssted og disponeres av Oslofjordens Friluftsråd.
Nordre Lauer ble utparsellert til boliger fra ca 1900 til 1932. Etter dette ble det utparsellert ytterligere tomter på Lauerøyene til fritidsbebyggelse. Totalt er det ca 34 fritidsboliger på Nordre Lauer, tre fritidsboliger på Sva Lauer, fire fritidsboliger på Mellomholmen og en fritidsbolig på Sør Lauer.
Havnen på Nordre Lauer er dels frihavn og dels faste båtplasser. Frihavnen er i dag lokalisert i søndre delen av havnen.
| For fiskearten, se laue.Lauer er en gruppe små og trebare øyer sør for Kirkøy i Hvaler kommune i Østfold. Øyene er Nordre Lauer, Sva Lauer, Mellomholmen og Sør-Lauer. Bebyggelsen er konsentrert til Nordre Lauer, hvor det også er en god småbåthavn med molo. Det går rutebåt til Nordre Lauer tre ganger daglig. Hollungen AS drifter ruten. Øyene er vei- og bilfrie. Tidligere skrivemåte på øyene er Løver, Lauver og Løvøe. (Hvaler Bygdebok, bind 2, side 226). Lauer har gnr 33, tidligere løpenummer 85. Øyene var tidligere kun delt i to bruk, løpenummer 85 a og 85 b (Gnr 33, bnr 1 og 3). Det antas at det opprinnelige bnr 85 b ( i dag bnr 3) har grense i bekkedraget på Nordre Lauer. Det opprinnelige huset på bnr 3 antas å være det huset som i dag er på bnr 8. Det opprinnelige huset på bnr 1, ligger i dag under bnr 47.
På Nordre Lauer var tidligere skole og fiskemottak. Fiskemottaket var eiet av Norges Makrellag S/A og selskapet solgte sine bygg og sine brygger til Hvaler kommune i 1979. Hvaler kommune valgte å ikke ta vare på bryggeanlegget og bryggene ble revet av kommunen i år 2000.
De siste fastboende på Lauer flyttet derfra i løpet av 1970 og 1980-årene. Fritidsboligene er i dag tilsluttet Lauer Vel.
Kystverket har tinglyst en grunneiererklæring på moloen og del av havneområdet. Moloen ble påbegynt i 1928 og ytterligere forlenget i 1950 årene. I 2020 ble moloen og deler av havnen overført til Viken Fylkeskommune. Grunneiererklæringen ble transportert til Viken Fylkeskommune, men overføringen er ikke tinglyst. Borg Havn IKS har i dag bruks- og vedlikeholdsavtale med Viken Fylkeskommune vedrørende moloen og leier ut båtplasser til fritidsboligene på Lauer. Hvaler kommune eier både det gamle fiskemottaket, omtalt som «pakkhus» (i dag lager for Skjæregårdstjenesten) og det gamle kontorbygget, som i dag er overnattingssted og disponeres av Oslofjordens Friluftsråd.
Nordre Lauer ble utparsellert til boliger fra ca 1900 til 1932. Etter dette ble det utparsellert ytterligere tomter på Lauerøyene til fritidsbebyggelse. Totalt er det ca 34 fritidsboliger på Nordre Lauer, tre fritidsboliger på Sva Lauer, fire fritidsboliger på Mellomholmen og en fritidsbolig på Sør Lauer.
Havnen på Nordre Lauer er dels frihavn og dels faste båtplasser. Frihavnen er i dag lokalisert i søndre delen av havnen.
== Litteratur ==
Hvaler Bygdebok, bind 2 | Lauer er en gruppe små og trebare øyer sør for Kirkøy i Hvaler kommune i Østfold. Øyene er Nordre Lauer, Sva Lauer, Mellomholmen og Sør-Lauer. | 11,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telenor | 2023-02-04 | Telenor | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fasttelefoni', 'Kategori:Mobiloperatører', 'Kategori:Norske teleselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Bærum', 'Kategori:Selskaper etablert i 1855', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Telenor'] | Telenor ASA (OSE: TEL), engasjert internasjonalt med konsernnavnet Telenor Group, er et norsk teleselskap opprinnelig opprettet av staten i 1855 som Kongelige Elektriske Telegraf. Selskapet er i dag et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap med selvstendig forretningsvirksomhet innen mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett, videre TV-tjenester via kabel, satellitt, fiber og kystradio i Norge.
Telenor har i alt om lag 16 000 ansatte i ni land. Statens eierandel i Telenor er 54 % gjennom Nærings- og handelsdepartementet, og 5 % gjennom Statens pensjonsfond – Innland (tidligere Folketrygdfondet). Telenor betjener ca. 172 millioner mobilkunder i Europa og Asia.
Navnet Telenor ble innført i 1995, og avløste Televerket (1969–1994), tidligere Telegrafverket og Telegrafvesenet. Det norske telemarkedet ble liberalisert i løpet av 1990-tallet og Telenor ble børsnotert i 2000. I 2012 ble navnet Telenor Group tatt i bruk for å beskrive konsernet, ikke minst i de landene hvor selskapets mobilvirksomhet drives under et annet merkenavn enn Telenor.
| Telenor ASA (OSE: TEL), engasjert internasjonalt med konsernnavnet Telenor Group, er et norsk teleselskap opprinnelig opprettet av staten i 1855 som Kongelige Elektriske Telegraf. Selskapet er i dag et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap med selvstendig forretningsvirksomhet innen mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett, videre TV-tjenester via kabel, satellitt, fiber og kystradio i Norge.
Telenor har i alt om lag 16 000 ansatte i ni land. Statens eierandel i Telenor er 54 % gjennom Nærings- og handelsdepartementet, og 5 % gjennom Statens pensjonsfond – Innland (tidligere Folketrygdfondet). Telenor betjener ca. 172 millioner mobilkunder i Europa og Asia.
Navnet Telenor ble innført i 1995, og avløste Televerket (1969–1994), tidligere Telegrafverket og Telegrafvesenet. Det norske telemarkedet ble liberalisert i løpet av 1990-tallet og Telenor ble børsnotert i 2000. I 2012 ble navnet Telenor Group tatt i bruk for å beskrive konsernet, ikke minst i de landene hvor selskapets mobilvirksomhet drives under et annet merkenavn enn Telenor.
== Historie ==
For en oversikt over historien 1855–1969, se Telegrafverket
For en oversikt over historien 1969–1994, se Televerket
For en oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om strategiene for VimpelCom og Kyivstar, se Alfagruppen.
Telenor ble dannet i 1855 som Telegrafvesenet, og skiftet navn en rekke ganger, endelig til Telegrafverket i 1933, Televerket i 1969 og til Telenor i 1995 – etter at virksomheten var blitt omdannet til et statlig aksjeselskap. De navn virksomheten har hatt historisk, omfatter: Kongelige Elektriske Telegraf (1855), Telegrafvæsenet (1866), Statstelegrafen (1906), Den norske Rigstelegraf (1914), Telegraphværket (1918–19), Telegrafvesenet (1919–33), Telegrafverket (1933–69), Televerket (1969-94, herav fra 1980 med kortformen Tele), og endelig Telenor AS fra 1995.
Telegrafen var den første virksomhet i Norge som tillot ansettelse av kvinner (1858), i en tid da det stod politisk strid om kvinners myndighet, arverett og lønnsarbeid. Dette var en ren økonomisk beslutning, siden kvinner var billigere arbeidskraft enn menn. Telegrafvesenet startet radiokommunikasjon i Lofoten i 1906, skipsradio fra Svalbard i 1911, og global skipsradio fra 1930. Overgangen til Televerket markerer inngangen til æraen for personlig kommunikasjon gjennom mobiltelefoni fra 1966 og satellittvirksomhet fra midten av 1970-tallet, knyttet til bosettingene på Svalbard og i Nordsjøen. Televerket var på 1980-tallet involvert i utviklingen av GSM-teknologien for mobiltelefoni.
Omstillingen av selskapet startet i 1992, da Televerket ble fristilt fra regjeringens styringsrett og fikk opptre stadig mer selvstendig i sine forretningsmessige valg. I løpet av få tiår gjennomgikk virksomheten en omdannelse fra å være direktorat, via særlovselskap til dagens status som børsnotert aksjeselskap. I Tormod Hermansens lederperiode ble det igangsatt investeringer i selskaper utenfor Norge, første investeringer utenlands var eierposter i Russland og Montenegro i 1992 og 1994. Fra 1. november 1994 ble selskapet også formelt omstilt fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap, og fra 1. januar 1995 fikk virksomheten navnet Telenor AS. I 1996 fikk Telenor klarsignal til å investere i Asia, med oppkjøpet av Grameen Phone i Bangladesh. Dette året ervervet Telenor også en større aksjepost i Promonte i Montenegro og Cosmote i Hellas, som begge fikk sterk kundevekst. Investeringer i Irland og Tyskland samme år ble kortvarige, i 1999–2000 ble alle daværende eiendeler i fastnettvirksomhet i Vest-Europa solgt, og salgsgevinstene ble investert i mobilvirksomheter i Asia.
Konkurransen i fastnettet startet med opphevelse av Televerkets monopol på fast telefoni- og datatrafikk for bedriftskunder på 1980-tallet, og i mobilmarkedet da konkurrenten NetCom GSM ble etablert i 1993. I mars 1994 startet først NetCom, og en måned senere Telenor med utbygging av GSM-nett i Norge. Telenor hadde fortsatt monopol på fasttelefoni for private kunder fram til 1998. Dette året startet den endelige liberaliseringen av telemarkedet som ledet til opphevelse av de siste monopolene. Disse omfattet blant annet enerettene til å tilby sluttbrukertjenester i kobberlinjene (LLUB) og hovedlinjene (bitstrøm-aksess), samt eneretten til å montere utstyr i telefonisentralene (telelosji) og enerettene til nummeropplysning og nettfakturering av sluttbrukeren.
4. desember 2000 ble Telenor notert på Oslo børs og teknologibørsen Nasdaq i New York. Dette skjedde etter at to år lange forhandlinger med Telia om fusjon strandet samme år. Svenskene hadde krevet et bytteforhold 70:30 i verdifastsettelse av selskapene i Telias favør, mens Telenor hadde krevet bytteforhold 60:40. Telia valgte på slutten av 2002 å slå seg sammen med finske Sonera. I tiden som har gått siden 2000, har Telenor forbigått Telia målt i både omsetning, overskudd, kundemengde og antall ansatte.
Telenor trakk seg fra Nasdaq-børsen i 2007. Jon Fredrik Baksaas overtok stillingen som konsernsjef etter Tormod Hermansen den 21. juni 2002.
I 2003 la Telenor en av verdens kraftigste fiberkabler fra Tromsø til Longyearbyen på Svalbard, noe som ga grunnlag for utvidelse av teletilbudet der og bedre dataoverføring for forskning og satellittovervåking.
Telenor har foretatt en sterk ekspansjon på mobilområdet etter børsnoteringen, med oppkjøp eller start av egen virksomhet i Malaysia (1999, 2002), Danmark og Thailand (2000), Montenegro (2004), Ungarn (2002), Pakistan (2005) og Serbia (2006). I 2007 annonserte regjeringen i Malaysia at Telenor måtte selge seg ned fra 61 % til 45 % i selskapet DiGi. Tilsvarende forsøk fra medeierne i Grameenphone om å tvinge fram en eierskapsreduksjon, har ikke lykkes. I oktober 2005 kjøpte Telenor aksjemajoriteten i mobilselskapet Vodafone Sverige (Europolitan, som tok navnet Telenor i april 2006. Et annet stort mobiloppkjøp var Mobi63 ved privatiseringen i Serbia, hvor Telenor overtok selskapet for 1,51 mrd euro 31. juli 2006.
I januar 2009 gjorde Telenor sitt kanskje mest dristige oppkjøp, da det ble avtalt en 60 % aksjeovertakelse i selskapet Unitech Wireless, som har mobillisens i 22 av 23 mobilkretser i India. Per 1. april 2009 hadde Telenor 31 % % eierskap i selskapet, og eierskapet økte til 60 % i 2010, og videre til 71 % i 2012. Selskapet endret i 2009 navn til Uninor og etablerte virksomhet i 9 av de 23 teleregionene i India. Per 2013 driver selskapet virksomhet i 6 sirkler.
I april 2013 kjøpte Telenor mobilselskapet Globul i Bulgaria for 717 millioner euro, og signaliserte sitt kandidatur for en av de to ledige mobilfrekvensene som sommeren 2013 tildeles i Myanmar.
I 2004 inngikk Telenor en avtale med Samferdselsdepartementet om plikt til å tilby ulike grunnleggende teletjenester. Avtalen inkluderte blant annet en plikt til å tilby tilgang til telefonkiosker, nummeropplysningstjenester og elektronisk telefonkatalog. Fra 1. januar 2016 har ikke lenger Telenor en plikt til å tilby tilgang til slike grunnleggende teletjenester.
== Organisering ==
=== Telenor Norge ===
Telenoreksperten var Telenor Norges supportsenter for ikt. Senteret hadde kompetanse på forbrukerelektronikk og pc og støttet også iPhone og mobilt bredbånd for Telenor. Senteret var lokalisert med resten av Telenors hovedkvarter på Fornebu. Senteret hadde om lag 70 ansatte og hjalp til med ulike problemstillinger innen IKT for bedrifter og private.
Telenoreksperten ble avviklet 02.03.2020.
=== Telenor internasjonalt ===
==== Mobil- og TV-selskaper etter marked ====
Telenors strategi er å oppnå flertallsposisjon i fortrinnsvis mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med fokus på Europa og Asia. Selskapet har per 1. kvartal 2012 over 140 millioner mobilkunder i de forskjellige selskapene, eksklusive VimpelCom. Telenor er eier eller deleier i følgende mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med angivelse av operasjonsmarkeder i parentes:
Kontrollerte selskaperTelenor Norge AS (Norge)
djuice (Norge, Danmark, Ungarn, Ukraina m.fl) Merkenavnet ble avviklet i 2017 og kundene ble overført til Telenor mobil.
Dipper AS (Norge) (Mobilselskap for små og mellomstore bedrifter)
Talkmore (Norge) (Mobilselskap for privat og bedrift)
Telenor Broadcast Holding
Telenor Satellite (Norge)
Canal Digital (Norge, Danmark, Sverige, Finland) (Satellitt for privat og bedrift)
Norkring
Telenor Danmark Holding
Sonofon (Danmark)
CBB Mobil (Danmark)
Telenor Danmark (Danmark)
Cybercity (Danmark)
Telenor AB (Sverige)
Telenor Sverige (Sverige)
Pannon GSM (Ungarn) - Solgt 2018
Telenor d.o.o. (Serbia) - Solgt 2018
Telenor Banka d.o.o. (Serbia)
ProMonte (Montenegro) - Solgt 2018
Globul (Bulgaria) - Solgt 2018
DiGi (Malaysia) (45 %)
DTAC (Thailand)
Grameenphone (Bangladesh)
Telenor Pakistan (Pakistan)
Uninor (India) - Solgt 2018 MinoritetsposterVimpelCom (Russland) (35,7 % av aksjene, 42,94 % av stemmene) - Solgt 2017-2018
Avløste eierposter i VimpekCom (Russland) og Kyivstar GSM (Ukraina)
NTV (Norge) (33,3 %)
RiksTV (Norge) (33,3 %) (solgte seg ut av RiksTV i 2019)Av disse er Telenor kun minoritetsaksjonær i tre av selskapene i utlandet – russiske Vimpelcom, thailandske DTAC, og malaysiske DiGi – samt i norske RiksTV og NTV (33,3 % eierandel i begge).
I 2005 kjøpte Telenor opp Vodafones virksomhet i Sverige, og i 2006 overtok selskapet mobilselskapet Sonofon og internettselskapet Cybercity i Danmark.
=== Eierinteresser ===
Oversikten viser Telenors samlede eierinteresser i større selskaper i Norge og utlandet:
Mobilselskaper100 % av Djuice (norsk og europeisk mobiltilbyder, selskapet opphørte i 2017)
100 % av Talkmore AS (norsk mobiltilbyder)
100 % av Dipper AS (Internettbasert mobiltilbyder rettet mot bedriftsmarkedet)
100 % av Maritime Communications Partner AS (mobilselskap i Arendal som tilbyr mobiltelefoni til sjøs)
100 % i AeroMobile (første selskap som lanserte GSM mobiltilbud ombord i fly)
100 % av Telenor Sverige (tidligere Bredbandsbolaget, Glocalnet, Vodafone Sweden Europolitan)
100 % av Telenor Danmark (tidligere Sonofon)
100 % av Telenor Pakistan
62 % i Grameen Phone (Bangladesh)
49 % i DiGi, > 60 % av stemmene (Malaysia)
43 % i DTAC, > 60 % av stemmene (Thailand)
95% i DNA SuomiNylig solgte eierposter36 % i VimpelCom, 42,94 % av stemmene (Russland) til 2017-2018.
100 % av Pannon (Ungarn) til 2018
100 % av Telenor Serbia til 2018
100 % av Promonte (Montenegro) til 2018
100 % av Globul (Bulgaria) til 2018
71 % i Uninor (India) til 2018Bredbåndselskaper, oppkjøp siden 2000100 % av Bredbandsbolaget og Glocalnet i Sverige, 543 000 abonnenter
100 % av Cybercity i Danmark, 180 000 abonnenterTelenor Broadcast Holding (100 %)100 % av Canal Digital
100 % av Telenor Satellite (operatør av tre geostasjonære satellitter på 1° vest)
100 % av Norkring
33,3 % i NTV
RiksTV (solgte seg ut i 2019)Øvrige media- og TV-selskaper47,8 % i A-pressen
50 % i TV 2 Zebra (aksjeposten er en verdsetting av delingen av fotballrettigheter)
99,6 % i ABC StartsidenTelenor har eierforhold i alle plattformer for digital-TV i Norge: Canal Digital dekker satellitt-TV, mens NTV/RiksTV har monopol på det digitale bakkenettet (eierskap frem til 2019). Telenor tilbyr IPTV over deres internettlinjer på Svalbard, samt for kunder tilkoblet over fiber på fastlandet.
IT-selskaper30,2 % i Evry, tidligere 52% av EDB Business Partner (Fornebu)Andre selskaper100 % av Telenor Connexion AB (Karlskrona)
100 % av Telenor Objects AS (Oslo)
100 % av Maritim Radio (Bergen)
100 % av Telenor Svalbard AS (Longyearbyen)
100 % av Telehuset (Oslo)
100 % av Telenor Inpli (Helsfyr)
100 % i Aeromobile AS (Fornebu)
Tidligere 100 % av Conax AS (Oslo) - solgt i 2016Telenor har i tillegg en rekke andre heleide datterselskaper i Norge.
== Virksomhet ==
=== Mobiltelefoni ===
Manuell mobiltelefonitjeneste ble lansert i Norge i 1966. Telenor introduserte det automatiske NMT-systemet (1G) i Norge i 1981, og i 1993 kom det digitale systemet GSM (2G). I 2004 ble UMTS (3G), gjort tilgjengelig for kommersiell bruk i landet. I oktober 2012 ble LTE 4G lansert. I desember 2012 ble LTE 4G tilgjengelig for mobiltelefoner. 13. mars 2020 åpnet Telenor 5G-nettet – som første mobiloperatør i Norge.Høsten 2010 startet Telenor mobil utskiftingen av hele 2G- og 3G-nettet, utbyggingen/oppgraderingen er ventet å ta halvannet år. Samtidig legger de om frekvensene for mobilt brebånd med 3G-teknologi, til en del 900-frekvenser (tidligere brukt av GSM-nettet), noe som vil gi langt bedre dekning og kapasitet i distriktene.
=== IP-telefoni ===
Telenor lanserte noen av verdens første kommersielle tjenester for IP-telefoni i 1998 med egen nummerserie for sine internettkunder i underselskapet Telenor Nextel. Tjenesten ble kalt Interfon, nåværende navn Softphone.
På slutten av 1990-tallet kjøpte Telenor flere utenlandske selskaper i en veldig ekspansiv periode, noe som delvis førte til store underskudd i Telenor Nextel i de internasjonale enhetene som var i startfasen.
I 1999 meldte Telenor at interessen for IP-telefoni var for lav, og at VoIP-marginene var for dårlige siden prisene på fasttelefoni gikk så raskt nedover. De ville derfor fokusere på inntekter fra fastlinjeabonnementer. De stoppet Interfon-tjenesten i 2002, men nummerserien og tjenesten figurerer fortsatt på prislisten deres. I 2005 var Telenor imidlertid nødt til å møte den voldsomme konkurransen fra IP-telefoni-operatører som Telio som raskt erobret store deler av markedet med moms-fritt tilbud administrert fra Sveits. Siden ble det fra 2012 innført momsplikt på IP-telefoni levert fra utlandet og konkurransen med Telio ble mer jevnbyrdig.
=== Bredbånd ===
Telenor leverer bredbåndstjenester. I 2006 er Telenors gamle NMT 450 MHz-frekvensene blitt gjenbrukt av det nye mobilselskapet Nordisk Mobiltelefon, nå Ice, for å sikre bedre utbygging av bredbånd i Norge på geografisk vanskelige steder for kabel- eller mikrobølgekommunikasjon.
I 2007 lanserte Telenor en større fiberutbygging i de største byene, og den første utrullingen av WiMAX trådløst bredbånd i Sør-Trøndelag.
=== TV og medier ===
Telenor eier to TV-satellitter – Thor III og Thor 5. Høsten 2009 ble selskapets tredje satellitt, Thor 6, skutt opp fra Fransk Guyana. Det var i 2009 om lag 50 slike satellitter som til sammen dekket Europa.
Hver satellitt har kapasitet til om lag 200 TV-kanaler, og kapasiteten leies ut til Canal Digital og andre interessenter. Thor 5 og 6 vil utvide Telenors satsingsområde ved å åpne for belysning av landområder også i Midtøsten, og potensielt også Afrika.
I 1997 startet Telenor en rekke små, lokale kabelselskaper og dannet Canal Digital i samarbeid med den franske premiumkanalen Canal+. Selskapet skulle drive med distribusjon av TV-signaler over satellitt. Telenor kjøpte i 2003 ut franskmennene etter at de valgte å kvitte seg med den skandinaviske delen av virksomheten, og i 2004 fusjonerte de kabel-TV-operatøren Telenor Avidi inn i Canal Digital.
Telenor har gjennom sitt datterselskap Telenor Broadcast (som også eier Canal Digital) eierinteresser i Norges Televisjon (NTV) som har ansvaret for utbyggingen av digitalt bakkenett, og også i RiksTV som står for kanaltilbudet på det nye bakkenettet. Begge selskaper eies i samarbeid med NRK og TV 2. Telenor eier også 45 % av TV 2 Zebra, som eier rettighetene til den norske Tippeligaen, nåværende Eliteserien i fotball for menn. I tillegg eier Telenor 48 % av A-pressen, som igjen blant annet eier 50 % i TV 2 Gruppen. Telenor har også helt siden Canal+ entret det skandinaviske markedet, hatt sterke forbindelser til dem, selv om de tross flere forsøk ikke har noen eierinteresser i selskapet. Telenor har blant annet i likhet med samarbeidet med TV 2 rundt fotballrettigheter, også vært med å by på sportsrettigheter sammen med Canal+.
=== Distribusjon ===
Telenor er eneste eier i distribusjonskjeden Telehuset, nåværende Telenor, som har telebutikker en rekke steder i Norge. Butikkjeden selger utelukkende Telenor- abonnement, Telia og andre konkurrenter har distribusjon gjennom andre detaljvarekjeder.
Telenor solgte Telehuset AS til Kjedehuset AS februar 2011.
=== Kystradio ===
Telenor driver Kystradiotjenesten i Norge, på vegne av Staten (gjennom avtaler med Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet). Telenor Kystradio er en enhet i Telenor som både driver kystradiostasjonene, infrastrukturen, radioinspeksjon, utsteder sertifikater, kursvirksomhet og representerer Norge i internasjonale fora. Det er i dag 2 kystradiostasjoner, Kystradio Nord og Kystradio Sør, som er samlokalisert med Hovedredningssentralene. Hovedoppgaven er nød- og sikkerhetssamband.
=== Forskning ===
Televerkets forskningsinstitutt (TF) ble grunnlagt av Nic. Knudtzon på Kjeller i 1967 som en avdeling i daværende Telegrafverket. Avdelingen flyttet i 2001 til Telenors hovedkontor på Fornebu utenfor Oslo. Telenor Research er i dag en del av omstillingsenheten i Telenor Group. Forskningsavdelingen har også enheter i Trondheim og Tromsø. Telenor Research utfører forskning og forskningsbasert rådgivning innen marked, teknologi, dataanalyse, innovasjon og organisasjon.
=== Maskin-til-maskin-kommunikasjon ===
Selskapet Connexion ble etablert i Stockholm i 2008 for å virkeliggjøre Telenors satsing på maskin-til-maskin-kommunikasjon, også kalt «Connected Objects». Maskin-til-maskin eller «cloud computing» innebærer at maskiner, apparater, biler, lyspærer osv utstyres med SIM-kort og kommuniserer sammen, eller styres av mennesker for å forbedre logistikk, energiforbruk eller andre virksomhetsfunksjoner.
=== Ansatte ===
Telenor-konsernet hadde per 2012 om lag 30 000 medarbeidere på verdensbasis, hvorav ca. 4 400 er ansatte i Telenor Norge. Ved utgangen av 2018, etter salg av virksomheter i Sentraleuropa, hadde konsernet totalt 20 832 ansatte, hvorav 5 164 i Norge (Telenor Norge, Telenor Broadcast Holding, Konsernstaber).
=== Markedsverdi ===
Telenor er notert på Oslo Børs under tickeren TEL. Sommeren 2007 gikk Telenor av Nasdaq-børsen i New York. Selskapets markedsverdi var per 16. desember 2009 kroner 136 195 663 500 (136,2 milliarder kroner).
== Ledelse ==
Telenor har per april 2019 følgende toppledelse, inklusive styreleder, og ledere for konsernets datterselskaper:
=== Toppledelse ===
Styreleder – Gunn Wærsted. Utnevnt 14. januar 2016, gjenvalgt for en periode opp til to år fra 2017.
=== Konsernledelse ===
Konsernsjef fra august 2015 – Sigve BrekkeTone Hegland Bachke, finansdirektør i Telenor Group
Ruza Sabanovic, teknologidirektør i Telenor Group
Rita Skjærvik, konserndirektør for HR, bærekraft og eksterne relasjoner
Petter-Børre Furberg, leder for Telenors virksomheter i Norden
Jørgen Arentz Rostrup, leder for Telenors virksomheter i Asia (fra september 2022)
Dan Ouchterlony, leder for den nyetablerte enheten Adjacent Business (fra 19. september 2022)
Jannicke Hilland, leder for den nyetablerte enheten Telenor Infrastruktur (fra 1. oktober 2022)
=== Telenor Norge ===
Birgitte Engebretsen – administrerende direktør (fra 1. september 2022)
Ric Brown – leder for Mobil privatmarkedet
Camilla Amundsen – leder for Fastnett og TV
Ove Fredheim – leder for Bedriftsmarkedet
Asle Svanøe – leder for divisjon Sikkerhet, grossistsalg og regulatorisk
Magnus Zetterberg – leder for Teknologi
Ragnhild Mathisen – leder for Samfunnskontakt
Kristin Muri Møller – leder for Finance
Øystein Bakken – leder for HR
=== Telenor Broadcast ===
Bjørn Ivar Moen - Administrerende direktør i Telenor Broadcast Holding og Administrerende direktør i Canal Digital.
Morten Tengs - Administrerende direktør i Telenor Satellite
Torbjørn Teigen - Administrerende direktør i Norkring
== Direktører i Telegrafverket, Televerket og Telenor ==
Telegrafvæsenet, Telegrafverket1855–1892: Carsten Tank Nielsen
1892: Jonas P. S. Collett (midlertidig bestyrelse 2. august – 20. november)
1892–1905: Jonas Severin Rasmussen
1905–1921: Thomas Thomassen Heftye (omkom i en jernbaneulykke)
1921: Tore Olaus Engset midlertidig bestyrelse 26. september- 31. desember)
1922–1929: Niels S. Nickelsen
1930–1935: Tore Olaus Engset
1935–1938: Magne Hermod Petersen
1940: Theodor Nikolai Kjeldsø (for Nord-Norge før landsdelen ble okkupert)
1941–1945: Andreas Hadland (fra Nasjonal Samling, innsatt av Vidkun Quisling)
1942–1962: Sverre Rynning Tønnesen
1962–1968: Leif LarsenTeleverket1968–1980: Per Øvregard
1980–1991: Kjell HollerTelenor (konsern)1991–2002: Tormod Hermansen
2002–2015: Jon Fredrik Baksaas
2015–: Sigve Brekke
== Kulturprisen «Grenseløs kommunikasjon» ==
Telenor deler årlig ut den internasjonale kulturprisen Grenseløs kommunikasjon («Telenors kulturpris») til én kunstner fra inn- eller utland.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jahren, Finn (1996). Glimt fra Televerks-kulturen. 3 : Forholdet til kundene ; og Telegrafverket blir til Televerket (norsk). Oslo: Norsk Telemuseum. ISBN 8291335125.
Rafto, Thorolf (1955). Telegrafverkets historie 1855-1955 (norsk). Bergen: John Grieg.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Telenor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Telenor på Wikinvest
Telenor Norges hjemmesider | Telenor Hungary, inntil 2010 kalt Pannon GSM Telecommunications Ltd, er et teleselskap i Ungarn, som er 100 % eid av norske Telenor. Formelt er 25,1 % av aksjene eid av Telenor Ungarn (Telenor Magyarország). | 11,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horst_Mahler | 2023-02-04 | Horst Mahler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Hendelser i 1970-årene', 'Kategori:Høyreekstremisme', 'Kategori:Kommunisme', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra Dessau', 'Kategori:Personer fra Legnica fylke', 'Kategori:Personer fra Naumburg an der Saale', 'Kategori:Personer som fremmer konspirasjonsteorier om 11. september', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysklands historie (1945–1990)', 'Kategori:Venstreekstremisme'] | Horst Mahler (født 23. januar 1936 i Haynau i Nedre Schlesien i Det tyske rike) er en tysk jurist, antisemitt og politisk høyreekstrem aktivist med en venstreradikal fortid - han hadde grunnlagt Rote Armee Fraktion.
| Horst Mahler (født 23. januar 1936 i Haynau i Nedre Schlesien i Det tyske rike) er en tysk jurist, antisemitt og politisk høyreekstrem aktivist med en venstreradikal fortid - han hadde grunnlagt Rote Armee Fraktion.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Horst Mahler ble født og vokste opp i Schlesien i Tyskland, fra 1945 iPolen, med en far som var overbevist nazist og antisemitt, han hadde også en onkel som var blant lederne av SA og SS, og etter krigen henrettet for sine forbrytelser. I februar 1945 måtte familien flykte vestover vekk fra den fremrykkende Røde armé, først flyktet de til Naumburg, senere til Dessau.
Området de hadde bodd i ble senere overført fra Tyskland til Polen og alle tyskere utvist. I 1949 begikk faren selvmord og Mahler og moren flyttet til Vest-Berlin.
=== Karriere, aktivisme ===
Etter jusstudier grunnla han i 1964 et advokatkontor. Hovedsakelig forsvarte han venstreekstremister. Han var også aktiv med i forskjellige venstreekstreme organisasjoner.
=== Rote Armee Fraktion ===
I 1970 grunnla han Rote Armee Fraktion (RAF) sammen med Andreas Baader og Gudrun Ensslin. De tre grunnleggerne utførte så en serie bankran og bombeangrep sammen med Ulrike Meinhof. De reiste så til Jordan og trente geriljakrig sammen med PLFP. Da de kom tilbake til Tyskland ble de imidlertid arrestert. Mahler ble dømt til 14 års fengsel og fradømt retten til å praktisere som advokat.
I 1980 ble han løslatt fra fengsel takket være sin advokat Gerhard Schröder (som senere ble forbundskansler i Tyskland). Mahler skrev et politisk manifest mens han satt i fengsel som ble avvist av de andre medlemmene i RAF, noe som i praksis var en ekskludering av Mahler.I 1988 fikk han tilbake retten til å praktisere som advokat, igjen med Schröder som advokat.
=== Nasjonalsosialist ===
Mahler beveget seg etterhvert over til det radikale høyre og var fra 1998 aktiv medlem av Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NDP). Da tyske myndigheter ønsket å forby NPD var Mahler partiets advokat. Han meldte seg imidlertid ut av partiet i 2003.I 2004 ble han igjen fradømt retten til å praktisere som advokat, denne gangen for benektelse av Holocaust. I årene 2008-2015 ble han hele seks ganger dømt til fengselsstraffer for rasistisk og antisemittiske uttalelser og hylling av Hitler. I mai 2017 ble Mahler anholdt i Ungarn, der han hadde søkt tilflukt for å unngå å måtte returnere til Tyskland, der han skulle fortsette å sone en 10-års fengselsstraff for holocaustbenektelse. Noen dager i forveien hadde han søkt Ungarns statsminister Viktor Orbán om asyl. Ungarn sendte han imidlertid tilbake til Tyskland. Per 2020 satt han i Brandenburg-Görden-fengselet.I filmen Der Baader Meinhof Complex (2008), regissert av Uli Edel er Mahler spilt av Simon Licht. Mahler har også vært med i flere forskjellige dokumentarer, både om RAF og om høyreekstremisme.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Horst Mahler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Horst Mahler på Internet Movie Database
(sv) Horst Mahler i Svensk Filmdatabas
(fr) Horst Mahler på Allociné
(en) Horst Mahler hos The Movie Database | Horst Mahler (født 23. januar 1936 i Haynau i Nedre Schlesien i Det tyske rike) er en tysk jurist, antisemitt og politisk høyreekstrem aktivist med en venstreradikal fortid - han hadde grunnlagt Rote Armee Fraktion. | 11,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Molly_Moon | 2023-02-04 | Molly Moon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barnebøker'] | Molly Moon-bøkene er skrevet av britiske Georgia Byng. Det er fem romaner for barn- og ungdom i serien som har blitt meget populær lesning i aldersbestemte grupper. Den første boken, Molly Moons utrolige bok om hypnose, er utgitt på 36 forskjellige språk. Bøkene handler om elleve år gamle Molly Moon som har utrolige evner.
| Molly Moon-bøkene er skrevet av britiske Georgia Byng. Det er fem romaner for barn- og ungdom i serien som har blitt meget populær lesning i aldersbestemte grupper. Den første boken, Molly Moons utrolige bok om hypnose, er utgitt på 36 forskjellige språk. Bøkene handler om elleve år gamle Molly Moon som har utrolige evner.
== Utgivelser ==
Molly Moons utrolige bok om hypnose (2003), oversatt av Henning Hagerup
Molly Moon stopper tiden (2004), oversatt av Bente Klinge
Molly Moons eventyrlige tidsreise (2005), oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Molly Moon, Mikke Minus og tankemaskinen (2009), oversatt av Camilla Eikeland Sundnes
Molly Moon og morfemysteriet (2012), oversatt av Astrid Urdal | Molly Moon-bøkene er skrevet av britiske Georgia Byng. Det er fem romaner for barn- og ungdom i serien som har blitt meget populær lesning i aldersbestemte grupper. | 11,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Superjoint_Ritual | 2023-02-04 | Superjoint Ritual | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1993', 'Kategori:Thrash metal-band fra USA'] | Superjoint Ritual er et metal band fra New Orleans som ble grunnlagt av Phil Anselmo, Joe Fazzio og Jimmy Bower i begynnelsen av 1990-tallet. Senere ble Hank Williams III og Kevin Bond også med. Stilen deres blir sett på som en miks av Pantera sin groove metal og hardcore punk. Man kan også høre svake spor etter black metal. Band som Venom, Slayer, Celtic Frost, Voivod og Darkthrone har blitt notert som innflytelser. Navnet Superjoint Ritual kommer fra teksten i en sang av Darkthrone, «The Pagan Winter». Ifølge Bower, skrev Anselmo 70-80 % av gruppens musikk.
Til tross for at de ble grunnlagt tidlig på 1990-tallet, tok det et helt tiår, etter Pantera brøt opp, at de ga ut noen album. Det var da Superjoint Ritual fikk masse PR gjennom programmer på TV, som MTV2 sitt Headbangers Ball og Fuse TV sitt Uranium.
Det viste seg at bandets tid i søkelyset ikke skulle vare lenge. En krangel mellom Anselmo og Fazzio førte til at bandet til slutt splittet mot slutten av 2004, som ble bekreftet av både Hank Williams III og Jimmy Bower.
i 2014 ble det bekreftet at bandet igjen skulle spille sammen
| Superjoint Ritual er et metal band fra New Orleans som ble grunnlagt av Phil Anselmo, Joe Fazzio og Jimmy Bower i begynnelsen av 1990-tallet. Senere ble Hank Williams III og Kevin Bond også med. Stilen deres blir sett på som en miks av Pantera sin groove metal og hardcore punk. Man kan også høre svake spor etter black metal. Band som Venom, Slayer, Celtic Frost, Voivod og Darkthrone har blitt notert som innflytelser. Navnet Superjoint Ritual kommer fra teksten i en sang av Darkthrone, «The Pagan Winter». Ifølge Bower, skrev Anselmo 70-80 % av gruppens musikk.
Til tross for at de ble grunnlagt tidlig på 1990-tallet, tok det et helt tiår, etter Pantera brøt opp, at de ga ut noen album. Det var da Superjoint Ritual fikk masse PR gjennom programmer på TV, som MTV2 sitt Headbangers Ball og Fuse TV sitt Uranium.
Det viste seg at bandets tid i søkelyset ikke skulle vare lenge. En krangel mellom Anselmo og Fazzio førte til at bandet til slutt splittet mot slutten av 2004, som ble bekreftet av både Hank Williams III og Jimmy Bower.
i 2014 ble det bekreftet at bandet igjen skulle spille sammen
== Medlemmer ==
=== Siste oppstilling ===
Phil Anselmo – Vokalist, gitar (1993–2004)
Jimmy Bower – gitar (1993–2004)
Kevin Bond – gitar (1993–2004)
Hank Williams III – bass (2002–2004)
Joe Fazzio – trommer (1993–2004)
=== Tidligere medlemmer ===
Michael Haaga – bass (1993–2002)
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
=== DVD-er ===
=== Singler ===
Ingen av singlene kom inn på noen lister.
== Musikkvideoer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Superjoint Ritual på Discogs
(en) Superjoint Ritual på MusicBrainz
(en) Superjoint Ritual på Encyclopaedia Metallum
(en) Superjoint Ritual på Spotify
(en) Superjoint Ritual på Songkick
(en) Superjoint Ritual på AllMusic
(en) NOLA Underground (New Orleans undergrunn musikkscene) | New Orleans, Louisiana | 11,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Digi.no | 2023-02-04 | Digi.no | ['Kategori:Aller Media', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1996', 'Kategori:Norske nettaviser'] | digi.no er en norsk nettavis med fokus på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Den opprinnelige målgruppen var IT-bransjen, samt profesjonelle IT-brukere. digi.no var en av de første nettavisene da den ble lansert 26. august 1996.digi.no ble utgitt av selskapet Internett Kanal 1 som ble etablert 26. februar 1996 av Paal Leveraas, Frode Nielsen og Per Øyvind Elvebakk.
I 2000 skiftet utgiverselskapet navn til digitoday Norway og tjenesten til digitoday.no, i forbindelse med planer om å etablere nyhetstjenesten i andre nordiske og europeiske land. Det første datterselskapet ble etablert i Finland og for å styrke børs- og finansfokuset ble finanstjenesten Aksjeforum.com kjøpt.
I 2001 kjøpte Telenor selskapet og bremsene ble satt på. Internasjonaliseringen ble skrinlagt, datterselskapet i Finland ble solgt til de ansatte, Aksjeforum.com ble lagt ned og digitoday.no fikk tilbake sitt gamle navn digi.no og staben kraftig nedbemannet.
I 2002 ble digitoday Norway og digi.no en del av mediehuset Katalysator Media, med Møllergruppen og Telenor på eiersiden. I 2004 kjøpte Norsk Aller hele selskapet og tvangsutløste alle minoritetsaksjonærer. Selskapet skiftet deretter navn til Aller Internett. I forbindelse med Aller Medias oppkjøp av Dagbladet så ble blant annet digi.no underlagt Dagbladet, men etter kun en kort periode i havnelageret, ble digi.no solgt til Teknisk Ukeblad Media AS i 2014.
| digi.no er en norsk nettavis med fokus på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Den opprinnelige målgruppen var IT-bransjen, samt profesjonelle IT-brukere. digi.no var en av de første nettavisene da den ble lansert 26. august 1996.digi.no ble utgitt av selskapet Internett Kanal 1 som ble etablert 26. februar 1996 av Paal Leveraas, Frode Nielsen og Per Øyvind Elvebakk.
I 2000 skiftet utgiverselskapet navn til digitoday Norway og tjenesten til digitoday.no, i forbindelse med planer om å etablere nyhetstjenesten i andre nordiske og europeiske land. Det første datterselskapet ble etablert i Finland og for å styrke børs- og finansfokuset ble finanstjenesten Aksjeforum.com kjøpt.
I 2001 kjøpte Telenor selskapet og bremsene ble satt på. Internasjonaliseringen ble skrinlagt, datterselskapet i Finland ble solgt til de ansatte, Aksjeforum.com ble lagt ned og digitoday.no fikk tilbake sitt gamle navn digi.no og staben kraftig nedbemannet.
I 2002 ble digitoday Norway og digi.no en del av mediehuset Katalysator Media, med Møllergruppen og Telenor på eiersiden. I 2004 kjøpte Norsk Aller hele selskapet og tvangsutløste alle minoritetsaksjonærer. Selskapet skiftet deretter navn til Aller Internett. I forbindelse med Aller Medias oppkjøp av Dagbladet så ble blant annet digi.no underlagt Dagbladet, men etter kun en kort periode i havnelageret, ble digi.no solgt til Teknisk Ukeblad Media AS i 2014.
== Ansvarlig redaktør ==
Personer som har vært og er ansvarlig redaktør i digi.no:
Jan M. Moberg, 2014 – nåværende
Terje Johansen, 2012 – 2014
Petter Danbolt, 2006 – 2012
Einar Ryvarden, 2003 – 2006
Øystein Kvistad, 2000 – 2003
Jens Kanden, 1998 – 2000
Paal Leveraas, 1996 – 1998
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | [Berhad, eller DiGi, er et malaysisk] holdingsselskap som eier [[mobiltelefoni|mobiloperatøren Digi Telecommunications Ltd. , Digi. | 11,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stilton | 2023-02-04 | Stilton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Beskyttede betegnelser', 'Kategori:Oster'] | Stilton er også en landsby i Huntingdonshire.
Stilton er en engelsk ost av typen skimmelost, som kommer av pasteurisert kumelk. Den produseres i to varianter: en meget kjent blåmuggost av samme type som f.eks. danablu, gorgonzola og roquefort og en mindre kjent hvitskimmelost.
Stilton har status av beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Europakommisjonen. Kun ost fra grevskapene Derbyshire, Leicestershire og Nottinghamshire fremstilt etter ganske bestemte forskrifter kan kalles stilton. I september 2016 hadde kun seks meierier rett til å produsere ost med navnet stilton. Fire av disse ligger i området Vale of Belvoir langs grensen mellom grevskapene Nottinghamshire og Leicestershire: Colston Bassett og Cropwell Bishop i Nottinghamshire og Long Clawson og Saxelbye i Leicestershire.Man bruker nåler av rustfritt stål for å lage dype hull gjennom ostens skorpe og slippe inn luft, hvilket skaper de karakteristiske blå venene.
Osten har navn efter landsbyen stilton, som faktisk ligger utenfor området hvor stilton må lages. I 1730 fikk en vertshuseier i Stilton enerettighetene på en blåskimmelost fra Leicestershire. Ettersom trafikk fra Nord-England til London passerte gjennom landsbyen, ble osten raskt landskjent.
| Stilton er også en landsby i Huntingdonshire.
Stilton er en engelsk ost av typen skimmelost, som kommer av pasteurisert kumelk. Den produseres i to varianter: en meget kjent blåmuggost av samme type som f.eks. danablu, gorgonzola og roquefort og en mindre kjent hvitskimmelost.
Stilton har status av beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Europakommisjonen. Kun ost fra grevskapene Derbyshire, Leicestershire og Nottinghamshire fremstilt etter ganske bestemte forskrifter kan kalles stilton. I september 2016 hadde kun seks meierier rett til å produsere ost med navnet stilton. Fire av disse ligger i området Vale of Belvoir langs grensen mellom grevskapene Nottinghamshire og Leicestershire: Colston Bassett og Cropwell Bishop i Nottinghamshire og Long Clawson og Saxelbye i Leicestershire.Man bruker nåler av rustfritt stål for å lage dype hull gjennom ostens skorpe og slippe inn luft, hvilket skaper de karakteristiske blå venene.
Osten har navn efter landsbyen stilton, som faktisk ligger utenfor området hvor stilton må lages. I 1730 fikk en vertshuseier i Stilton enerettighetene på en blåskimmelost fra Leicestershire. Ettersom trafikk fra Nord-England til London passerte gjennom landsbyen, ble osten raskt landskjent.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stilton cheese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Stilton | 11,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Clark_Ross | 2023-02-04 | James Clark Ross | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske oppdagere', 'Kategori:Britiske polfarere', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 1862', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1800', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer i Royal Navy', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æreslegionen'] | James Clark Ross (født 15. april 1800 i London i England, død 3. april 1862 i Aylesbury) var en engelsk sjøfarer og oppdager.
| James Clark Ross (født 15. april 1800 i London i England, død 3. april 1862 i Aylesbury) var en engelsk sjøfarer og oppdager.
== Liv og virke ==
James Clarl Ross var sønn av en velstående forretningsmann.
=== Nordishavet ===
Allerede som tolvåring begynte Ross sin tjeneste i Royal Navy og i 1818 deltok han i en ekspedisjon under ledelse av sin onkel John Ross, som lette etter Nordvestpassasjen. Mellom 1819 og 1825 deltok Ross i flere polarekspedisjoner under ledelse av William Edward Parry, også disse ekspedisjonene langs nordvestpassasjen. I 1827 gjorde Parry og Ross et forsøk på å nå den geografiske nordpolen. Parry trodde at Nordishavet bare inneholdt en mindre stripe av is og derfor ble mindre båter lastet på sleder som ble trukket over isen. Ved 82° nordlig bredde ble de tvunget til å gjøre vendereis.
Mellom 1829 og 1831 deltok James Clark Ross i onkel John Ross’ andre arktiske ekspedisjon. Den 1. juni 1831 fant de, som den første ekspedisjon, den magnetiske nordpol, som på den tiden lå ved Cape Adelaide på Boothia Peninsula.
=== Antarktis ===
Den 29. september 1839 påbegynte Ross en egen ekspedisjon med fartøyene HMS «Erebus» og HMS «Terror» til Antarktis. Som leder for skipet «Terror» valgte Ross sin nære venn Francis Crozier. I 1841 oppdaget han Rosshavet og de to vulkanene Mount Erebus og Mount Terror, oppkalt etter ekspedisjonens to fartøy. De seilte langs iskanten som inntil da ikke hadde vært kjent og navnga den Victoria Barrier, senere omdøpt Rossbarrieren til hans minne. Året etter utforsket de østsiden av det som nå kalles James Ross Island og oppdaget og navnga Snow Hill Island og Seymour Island.
Ekspedisjonen returnerte til England 4. september 1843. Året etter ble han adlet og tildelt den franske Æreslegionen.
=== Nordishavet igjen ===
I 1848 ble han sendt på en av tre ekspedisjoner sendt ut for å finne John Franklin. (De andre to var Rae–Richardson Arctic Expedition og HMS Plover-HMS Herald expedition gjennom Beringstredet.) Han fikk kommandoen over HMS Enterprise, som ble ledsaget av HMS Investigator, Grunnet isen i Baffin Bay kom han ikke lengre enn til nodøstre odde av Somerset Island der han ble innfrosset ved Port Leopold. Om våren utforsket han og Francis Leopold McClintock vestkysten av øya på slede. Han kjente igjen Peel Sound men mente at det var for meget is der for at Franklin kunne ha brukt det (i virkeligheten hadde Franklin gjort så i 1846.). Neste sommer forsøkte han å nå frem til Wellington Channel men ble blokket av is, og vendte tilbake til England.
== Se også ==
«Sir James Clark Ross» (I), flytende hvalkokeri
«Sir James Clark Ross» (II), flytende hvalkokeri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi Dictionary of Canadian Biography Online | James Clark Ross (født 15. april 1800 i London i England, død 3. | 11,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sir_James_Clark_Ross | 2023-02-04 | Sir James Clark Ross | ['Kategori:Pekere'] | Sir James Clark Ross kan vise til:
James Clark Ross – britisk sjøfarer og oppdager
FLK «Sir James Clark Ross» (I) – flytende hvalkokeri
FLK «Sir James Clark Ross» (II) – flytende hvalkokeri
RRS «James Clark Ross» – forskningsskip tilhørende British Antarctic Survey | Sir James Clark Ross kan vise til:
James Clark Ross – britisk sjøfarer og oppdager
FLK «Sir James Clark Ross» (I) – flytende hvalkokeri
FLK «Sir James Clark Ross» (II) – flytende hvalkokeri
RRS «James Clark Ross» – forskningsskip tilhørende British Antarctic Survey | Sir James Clark Ross kan vise til: | 11,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Red_Leicester | 2023-02-04 | Red Leicester | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelsk mat og drikke', 'Kategori:Oster'] | Red Leicester er en orangerød ost fra England. Fargen skyldes, likesom ved cheddar, bruk av det naturlige fargestoffet annatto.
Red Leicester produserers som et stort og flatt rundt ostehjul, av kumelk. Modningen er på seks til ni måneder. | Red Leicester er en orangerød ost fra England. Fargen skyldes, likesom ved cheddar, bruk av det naturlige fargestoffet annatto.
Red Leicester produserers som et stort og flatt rundt ostehjul, av kumelk. Modningen er på seks til ni måneder. | thumb|Red Leicester Cheese. | 11,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limburger | 2023-02-04 | Limburger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Oster'] | Limburger er en tysk, men opprinnelig belgisk, halvhard ost laget av pasteurisert kumelk. Ostens kittyte kan ha en stram aroma, men den er temmelig mild inni.
| Limburger er en tysk, men opprinnelig belgisk, halvhard ost laget av pasteurisert kumelk. Ostens kittyte kan ha en stram aroma, men den er temmelig mild inni.
== Eksterne lenker ==
(en) Limburger cheese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|right|Limburger | 11,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Reidar_Hole | 2023-02-04 | Trond Reidar Hole | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Høyre-politikere i Oslo', 'Kategori:Høyres ledelse', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Personer fra Båtsfjord kommune', 'Kategori:Personer fra Krødsherad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre'] | Trond Reidar Hole (født 24. juli 1964 i Båtsfjord) er en norsk politiker (H) og organisasjonsmann. Han er fra 1. mars 2010 generalsekretær i arbeidstagerorganisasjonen Parat.Han var formann i Norges Gymnasiastsamband fra 1984 til 1985, formann i Oslo Unge Høyre fra 1986 til 1988 og varamedlem av Oslo bystyre for Høyre fra 1988 til 1995. Han var ansatt som informasjonssekretær for Høyres stortingsgruppe fra 1989 til 1992.Hole var informasjonssjef i YS-forbundet KFO – Kommunalansattes Fellesorganisasjon fra 1992 til 1996, deretter spesialrådgiver for YS-ledelsen fra 1996 til 1998.Hole var sjefssekretær i Oslo Høyre fra 1998 til 2001 og generalsekretær i Høyre fra 2001 til 2009.Han vokste opp i Båtsfjord og Krødsherad. Han er cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har også en mastergrad i ledelse fra BI.
| Trond Reidar Hole (født 24. juli 1964 i Båtsfjord) er en norsk politiker (H) og organisasjonsmann. Han er fra 1. mars 2010 generalsekretær i arbeidstagerorganisasjonen Parat.Han var formann i Norges Gymnasiastsamband fra 1984 til 1985, formann i Oslo Unge Høyre fra 1986 til 1988 og varamedlem av Oslo bystyre for Høyre fra 1988 til 1995. Han var ansatt som informasjonssekretær for Høyres stortingsgruppe fra 1989 til 1992.Hole var informasjonssjef i YS-forbundet KFO – Kommunalansattes Fellesorganisasjon fra 1992 til 1996, deretter spesialrådgiver for YS-ledelsen fra 1996 til 1998.Hole var sjefssekretær i Oslo Høyre fra 1998 til 2001 og generalsekretær i Høyre fra 2001 til 2009.Han vokste opp i Båtsfjord og Krødsherad. Han er cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har også en mastergrad i ledelse fra BI.
== Referanser == | Trond Reidar Hole (født 24. juli 1964 i Båtsfjord) er en norsk politiker (H) og organisasjonsmann. | 11,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Bruno | 2023-02-04 | Frank Bruno | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske boksere', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Franklin Roy Bruno (født 16. november 1961 i London i England) er en tidligere engelsk bokser og verdensmester i tungvekt. Han vant WBC-tittelen i sitt fjerde forsøk mot amerikaneren Oliver McCall i 1995 i London. Samme år tapte han tittelen mot Mike Tyson i Las Vegas, i det som ble hans siste kamp. Han har bokset mot flere storheter som Lennox Lewis, Tim Witherspoon, James Smith, Mike Tyson og Oliver McCall.
| Franklin Roy Bruno (født 16. november 1961 i London i England) er en tidligere engelsk bokser og verdensmester i tungvekt. Han vant WBC-tittelen i sitt fjerde forsøk mot amerikaneren Oliver McCall i 1995 i London. Samme år tapte han tittelen mot Mike Tyson i Las Vegas, i det som ble hans siste kamp. Han har bokset mot flere storheter som Lennox Lewis, Tim Witherspoon, James Smith, Mike Tyson og Oliver McCall.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Frank Bruno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frank Bruno på Internet Movie Database
(en) Frank Bruno hos The Movie Database
(en) Frank Bruno på Discogs
(en) Frank Bruno på MusicBrainz
(en) Frank Bruno på Songkick
(de) Frank Bruno – Munzinger Sportsarchiv
(en) Frank Bruno – BoxRec | Franklin Roy Bruno (født 16. november 1961 i London i England) er en tidligere engelsk bokser og verdensmester i tungvekt. | 11,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dimebag_Darrell | 2023-02-04 | Dimebag Darrell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Heavy metal-musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede musikere', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Dallas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | «Dimebag» Darrell Abbott (født Darrell Lance Abbott 20. august 1966 i Dallas, Texas, USA, drept 8. desember 2004 i Columbus, Ohio), også kjent som Diamond Darrell, var en amerikansk musiker, som var gitarist i bandene Pantera og Damageplan. 17. mai 2007 ble han innført i Hollywood's Rock Walk, rockeverdens «walk of fame». Han ble skutt og drept under en sceneopptreden sammen med tre andre.
| «Dimebag» Darrell Abbott (født Darrell Lance Abbott 20. august 1966 i Dallas, Texas, USA, drept 8. desember 2004 i Columbus, Ohio), også kjent som Diamond Darrell, var en amerikansk musiker, som var gitarist i bandene Pantera og Damageplan. 17. mai 2007 ble han innført i Hollywood's Rock Walk, rockeverdens «walk of fame». Han ble skutt og drept under en sceneopptreden sammen med tre andre.
== Bakgrunn ==
Abbott var sønn av countrymusikk-låtskriveren Jerry Abbott. Hans far eide et platestudio i Pantego, Texas, hvor Abbott hadde sett mange bluesgitarister spille. Dette inspirerte ham til å velge gitar selv, og allerede i ung alder begynte han å delta i gitarkonkurranser i Texas. Da han var 16 år ble han nektet å delta fordi han vant for ofte.
== Band ==
=== Pantera ===
Pantera, opprinnelig Pantego, ble dannet i 1981 med Abbotts bror Vinnie Paul på slagverk. Pantera var et av 1990-tallets mest innflytelsesrike og populære heavy metal-band. Bandet ble offisielt oppløst i 2003 på grunn av konflikter med vokalist Phil Anselmo.
=== Damageplan ===
Damageplan ble dannet etter at Abbott og hans bror ønsket å fortsette sin musikalske karriere. Bandet ble dannet sammen med Patrick Lachman (vokal) og Bob Zilla (bassgitar). Debutalbumet New Found Power nådde høyt på listene i 2004. Bandets liv fikk en brå slutt med drapet på Abbott, og hans bror har startet på nye prosjekter etter hans død, kalt Hellyeah
Tidlig i 2005 annonserte Damageplans manager Paul Bassman at et andre album var nesten ferdiginnspilt da Darrell døde, men det er ikke sagt noe om det skal utgis.[1]
=== Andre prosjekter ===
I perioden mellom Pantera og Damageplan jobbet brødrene sammen med countrysangeren David Allan Coe i et prosjekt de kalte Rebel Meets Rebel («Rebell møter rebell»).
== Drapet ==
Abbott ble myrdet mens han sto på scenen med Damageplan på nattklubben Alrosa Villa i Columbus, Ohio den 8. desember 2004. Morderen var den tidligere marinesoldaten Nathan Gale (f. 1979) fra Marysville, Ohio. Han hadde kommet seg inn på nattklubben etter å ha klatret over et gjerde og ble jaget av sikkerhetsvakter. Han kom seg opp på scenens venstre side og fortsatte over til høyre hvor Abbott sto. Gale tok tak i Abbott og skjøt ham fem ganger i hodet.Gale drepte ytterligere tre personer; Jeff Thompson (40), bandets sikkerhetsansvarlig, Erin Halk (29), som jobbet på konsertstedet og Nathan Bray (23), som var der som publikummer. Trommeteknikeren John «Kat» Brooks og turnémanageren Chris Paluska ble begge skadet i skytingen, men overlevde. Gale ble selv drept da en politimann skjøt ham i hodet med en Remington 870-hagle.Gale vervet seg til US Marines i 2002, men ble dimitert allerede i 2003 på grunn av uegnethet etter å ha avtjent under halve tjenestetiden på fire år. Han skal ha hatt en besettelse av Pantera og Damageplan, og hadde året før laget bråk på en konsert. Han mente blant annet at Pantera hadde stjålet identiteten hans og musikktekstene hans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dimebag Darrell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dimebag Darrell på Internet Movie Database
(en) Dimebag Darrell hos The Movie Database
(en) Dimebag Darrell på Discogs
(en) Dimebag Darrell på Discogs
(en) Dimebag Darrell på Discogs
(en) Dimebag Darrell på MusicBrainz
(en) Dimebag Darrell på Encyclopaedia Metallum
(en) Dimebag Darrell på Songkick
(en) Dimebag Darrell på AllMusic
(en) Dimebag Darrell på AllMusic
Panteras offisielle hjemmeside
Damageplans offisielle hjemmeside Arkivert 16. februar 2008 hos Wayback Machine. | Jerry Abbott (født 8. april 1944Jerry Abbott: Over My Left Shoulder: The Life and Times of Jerry Abbott - FATHER OF Vinnie Paul The Brick Wall and Dimebag Darrell (første utgave, 2014) i Abilene i Texas) er en Country-komponist og plateprodusent fra Pantego i Texas. | 11,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Projects_in_the_Jungle | 2023-02-04 | Projects in the Jungle | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum av Pantera', 'Kategori:Musikkalbum fra 1984'] | Projects in the Jungle er det andre albumet av det amerikanske glam- og groove metal-bandet Pantera, som ble utgitt i 1984. Tittelsporets musikalske stil viser hva som skal komme i de neste årene, da den inneholder thrashy gitarriff, med breakdowns som kan være ganske «groovy».
| Projects in the Jungle er det andre albumet av det amerikanske glam- og groove metal-bandet Pantera, som ble utgitt i 1984. Tittelsporets musikalske stil viser hva som skal komme i de neste årene, da den inneholder thrashy gitarriff, med breakdowns som kan være ganske «groovy».
== Sporliste ==
Alle spor av Pantera.«All Over Tonight» – 3:36
«Out for Blood» – 3:09
«Blue Light Turnin' Red» – 1:38
«Like Fire» – 4:01
«In Over My Head» – 3:58
«Projects in the Jungle» – 3:05
«Heavy Metal Rules» – 4:18
«Only a Heartbeat Away» – 4:01
«Killers» – 3:30
«Takin' My Life» – 4:31
== Personell ==
Terry Glaze – vokalist
Diamond Darrell – gitar
«Rexx Rocker» – bass
Vince Abbott – trommer
== Eksterne lenker ==
(en) Projects in the Jungle på Discogs
(en) Projects in the Jungle på MusicBrainz
(en) Projects in the Jungle på Encyclopaedia Metallum
(en) Projects in the Jungle på AllMusic | lenke | 11,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Am_the_Night | 2023-02-04 | I Am the Night | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum av Pantera', 'Kategori:Musikkalbum fra 1985'] | I Am the Night er det tredje studioalbumet av heavy metal-bandet Pantera, som ble utgitt i 1985 på vinyl og kassett. Alle CD-versjonene av albumet er bootlegs som er overført fra vinyl eller kassett. Man hører en tydelig utvikling mot deres nyere spillestil på dette albumet, og deres større innflytelser blir mye tydeligere, spesielt merkbart på tittelsporet og «Down Below». Det var også det siste albumet hvor Terry Glaze var vokalist.
| I Am the Night er det tredje studioalbumet av heavy metal-bandet Pantera, som ble utgitt i 1985 på vinyl og kassett. Alle CD-versjonene av albumet er bootlegs som er overført fra vinyl eller kassett. Man hører en tydelig utvikling mot deres nyere spillestil på dette albumet, og deres større innflytelser blir mye tydeligere, spesielt merkbart på tittelsporet og «Down Below». Det var også det siste albumet hvor Terry Glaze var vokalist.
== Sporliste ==
Alle spor av Pantera.«Hot and Heavy» – 4:06
«I Am the Night» – 4:27
«Onward We Rock» – 3:56
«D*G*T*T*M» (Darrell Goes to the Movies) – 1:43
«Daughters of the Queen» – 4:16
«Down Below» – 2:39
«Come-On Eyes» – 4:13
«Right on the Edge» – 4:06
«Valhalla» – 4:05
«Forever Tonight» – 4:10
== Personell ==
Terry Glaze – vokalist
Diamond Darrell – gitar
«Rexx Rocker» – bass
Vince Abbott – trommer
== Eksterne lenker ==
(en) I Am the Night på Discogs
(en) I Am the Night på MusicBrainz
(en) I Am the Night på Encyclopaedia Metallum
(en) I Am the Night på AllMusic | lenke | 11,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/East_West_Records | 2023-02-04 | East West Records | ['Kategori:1955 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1955', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Warner Music-selskaper'] | East West Records er et amerikansk plateselskap, eid av Warner Music Group, som opererte under WMGs Independent Label Group.
| East West Records er et amerikansk plateselskap, eid av Warner Music Group, som opererte under WMGs Independent Label Group.
== Historie ==
Da det ble laget i 1955 av Atlantic Records, hadde selskapet en hit med The Kingsmen, før det gikk inn i dvale frem til 1990, da Atlantic startet det opp igjen som EastWest Records America. Daværende visepresident i Atlantic, Sylvia Rhone, ble CEO på det nye plateselskapet.
Under Rhones ledelse opplevde EastWest en utrolig suksess med flere multiplatinum-band, som: Simply Red, En Vogue, Pantera, Yo-Yo, Das EFX, Snow, Gerald Levert, AC/DC, Missy Elliott og MC Lyte.
I 1991, slo EastWest seg sammen med søsterselskapet Atco Records, og kalte seg en stund for "Atco/EastWest Records." I 1993 fjernet de Atco sitt navn, og selskapet fortsatte under navnet EastWest. Mens de var i Storbritannia fikk bandet flere store artister med seg, som Simply Red, Chris Rea og The Beloved.
I 1994 ble Rhone utpekt som CEO for søsterselskapet Elektra Records. På samme tid brøt EastWest seg løs fra Atlantic, og begynte å jobbe under Rhone hos Elektra Records.
Innen det nye millenniet førte kutt i budsjettet hos Warner Music Group til at Elektra måtte deaktivere EastWest Records, og droppe noen av bandene, mens andre ble flyttet til Elektra. I 2004 solgte Time Warner Warner Music Group til private investorer. Etter dette ble flere kutt i budsjettet utført, som føre til at Elektra ble absorbert av Atlantic.
I 2005 aktiverte WMG EastWest igjen, som et in-house "indie" rock-plateselskap, som stort sett markedsfører og distribuerer andre rocke-plateselskap. EastWest drives nå under Warner sin Independent Label Group.
== Tidligere artister ==
1 Of The Girls
Sarah Brightman
Stina Nordenstam
8-Off
AC/DC
Baton Rouge
Blazin' Squad
Britny Fox
Cancer
Da Lench Mob
Das EFX
Dawn of the Replicants
Dream Theater
Missy Elliott
En Vogue
Happyhead
Gerald Levert
KIX
MC Lyte
Mista
Pantera
Sa-Deuce
Sick of it all
Simply Red
Snow
Supernatural
Tad
The Sisters of Mercy
Tori Amos (Europa)
The Wildhearts
Yo-Yo
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) East West Records – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Diskografi over EastWest singler | East West Records er et amerikansk plateselskap, eid av Warner Music Group, som opererte under WMGs Independent Label Group. | 11,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edendale | 2023-02-04 | Edendale | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:BigBang-album', 'Kategori:Grandsport Records-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | Edendale er det norske rockebandet Bigbangs syvende studioalbum, og det andre albumet utgitt på det amerikanske markedet. Det ble gitt ut 9. mars 2009 i Norge, og 19. januar 2010 i USA. Albumet er produsert av Øystein Greni og Greg Richling fra The Wallflowers. Albumet er utgitt på Øystein Grenis eget plateselskap, Grandsport Records og Warner Music, og Oglio Records i USA. Den amerikanske utgivelsen har tre bonusspor. Albumet ble spilt inn i Sound City Studios.
Albumet fikk generelt positiv kritikk fra pressen, og lå 22 uker på VG-lista i 2009, med førsteplass som beste plassering.
Coverfotoet er tatt av Stian Andersen.
| Edendale er det norske rockebandet Bigbangs syvende studioalbum, og det andre albumet utgitt på det amerikanske markedet. Det ble gitt ut 9. mars 2009 i Norge, og 19. januar 2010 i USA. Albumet er produsert av Øystein Greni og Greg Richling fra The Wallflowers. Albumet er utgitt på Øystein Grenis eget plateselskap, Grandsport Records og Warner Music, og Oglio Records i USA. Den amerikanske utgivelsen har tre bonusspor. Albumet ble spilt inn i Sound City Studios.
Albumet fikk generelt positiv kritikk fra pressen, og lå 22 uker på VG-lista i 2009, med førsteplass som beste plassering.
Coverfotoet er tatt av Stian Andersen.
== Albumtittel ==
Albumet er oppkalt etter et område nordvest i downtown Los Angeles, kjent som Echo Park og den østlige delen av Silver Lake. Dette er området som bandet har bodd og spilt medsteparten av musikken deres under oppholdet i USA. 100 år tidligere var det et område hvor mesteparten av de større filmselskapene lå i stumfilmtiden.
== Produksjon ==
Albumet er produsert av Greg Richling (The Wallflowers) og Øystein Greni. Miksing ble gjort av Bryan Cook (Damien Rice, Jackson Browne, Jewel, Aimee Mann, Stevie Nicks, Elton John og fler). Og mastering er gjort av Gavin Lurssen (Robert Plant/Alison Krauss, Ben Harper, Tom Waits, Elvis Costello og fler).
== Listeplasseringer ==
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Øystein Greni, unntatt hvor annet er indikert.
«Play Louder» (Maria Orieta/Øystein Greni)
«Call Me»
«Swedish Television»
«Isabel»
«Freeway Flowers» (Joshua Moore/Øystein Greni)
«Bag of Leaves»
«To the Max» (Nikolai Hængsle Eilertsen/Øystein Greni)
«Jumpsuit» (Christian Engfelt/Øystein Greni)
«Now Is Not a Good Time»
«One Step at a Time»
«Something Special» (Bonusspor i USA)
«Falling» (Bonusspor i USA)
«Wild Bird» (Bonusspor i USA)
== Personell ==
=== Bigbang ===
Øystein Greni - sang, elektriske og akustiske gitarer, låtskriver, produsent
Nikolai Eilertsen - bass, perkusjon, harmonivokal, piano på To the Max, låtskriver
Olaf Olsen - trommer, perkusjon, harmonivokal
=== Øvrige ===
Joshua Moore - orgel, piano, hammondorgel, wurlitzer, harmonivokal, låtskriver
Maria Orieta - gitar på Play Louder, låtskriver
David Larring - harmonivokal på Now Is Not a Good Time
Greg Richling - harmonivokal på Now Is Not a Good Time, produsent, tekniker
Torgny Amdam - harmonivokal på To the Max
James Gadson - trommer på To the Max
Martin Windstad - conga på To the Max
Makeda O'Neil - harmonivokal på Bag of Leaves
Dee Dee O'Neil - harmonivokal på Bag of Leaves
Dave Natale - harmonivokal på Swedish Television
Jared Nelson Smith - zorbagitar på Bag of Leaves
Dave Rawlings - telecaster på Now Is Not a Good Time
Adam Fuller - tekniker
Chris Constable - tekniker
Bryan Cook - tekniker, miksing
Gavin Lurssen - mastering
Stian Andersen - fotograf
Sølve Sæther - fotograf
Dimitri Kayiambakis - coverdesign
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edendale på Discogs
(en) Edendale på MusicBrainz | lenke | 11,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_%C3%98vrum | 2023-02-04 | Rolf Øvrum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune'] | Rolf Øvrum (født 4. mars 1949 i Levanger) er norsk journalist, redaktør og forfatter.
Han var generalsekretær i Norsk Redaktørforening fra 1983 til 1990, og bidro til at Vær Varsom-plakaten ble revidert i 1987.Øvrum startet sin løpebane som journalistlærling i Tidens Krav i Kristiansund i 1970. Han jobbet senere som journalist i Arbeider-Avisa og i Adresseavisen i Trondheim, samt i Rogalands Avis i Haugesund og Stavanger. I 1979 ble han ansatt som redaksjonssjef i Hamar Arbeiderblad. Han har vært redaktør i Hamar Dagblad/Østlendingen, Øvre Smaalenene Avis i Askim, desksjef i Økonomisk Rapport og medarbeider i tidsskriftet Jakt, hund & våpen i Hjemmet Mortensen. Etter at han i 1998 etablerte seg som frilanser, bosatt i Dalsbygda i Os i Østerdalen, har han vært ansvarlig redaktør for forskningstidsskriftet Verdt å vite, som utgis av KS Forskning, fagtidsskriftene Villreinen og Hjorteviltet, samt journalist for Broderfolk og Grenseposten.
Fra 1991 til 1993 var Rolf Øvrum avdelingsleder i LOOC/Lillehammer OL 94, hvor han bygde opp og ledet OL-organisasjonens pressetalskorps. Han er medlem av NORDEM (Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter) og har blant annet deltatt som valgobservatør for OSSE i Georgia.
| Rolf Øvrum (født 4. mars 1949 i Levanger) er norsk journalist, redaktør og forfatter.
Han var generalsekretær i Norsk Redaktørforening fra 1983 til 1990, og bidro til at Vær Varsom-plakaten ble revidert i 1987.Øvrum startet sin løpebane som journalistlærling i Tidens Krav i Kristiansund i 1970. Han jobbet senere som journalist i Arbeider-Avisa og i Adresseavisen i Trondheim, samt i Rogalands Avis i Haugesund og Stavanger. I 1979 ble han ansatt som redaksjonssjef i Hamar Arbeiderblad. Han har vært redaktør i Hamar Dagblad/Østlendingen, Øvre Smaalenene Avis i Askim, desksjef i Økonomisk Rapport og medarbeider i tidsskriftet Jakt, hund & våpen i Hjemmet Mortensen. Etter at han i 1998 etablerte seg som frilanser, bosatt i Dalsbygda i Os i Østerdalen, har han vært ansvarlig redaktør for forskningstidsskriftet Verdt å vite, som utgis av KS Forskning, fagtidsskriftene Villreinen og Hjorteviltet, samt journalist for Broderfolk og Grenseposten.
Fra 1991 til 1993 var Rolf Øvrum avdelingsleder i LOOC/Lillehammer OL 94, hvor han bygde opp og ledet OL-organisasjonens pressetalskorps. Han er medlem av NORDEM (Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter) og har blant annet deltatt som valgobservatør for OSSE i Georgia.
== Forfatterskap ==
«Budbringerens dilemma – om ytringsfrihet, presseetikk og redaktøransvar», IJ-forlaget, sammen med Steingrim Wolland. (1992)
«Akevitt av egen avl – boken om brennevinskrydring», J. W. Damm (1999)
== Referanser == | Rolf Øvrum (født 4. mars 1949 i Levanger) er norsk journalist, redaktør og forfatter. | 11,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Peacock | 2023-02-04 | David Peacock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Pantera', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | David Peacock er tidligere vokalist i heavy metal-bandet Pantera. Han ble med i 1986 og erstattet da vokalist Terrence Lee, men ble senere erstattet samme år av Donny Hart. Noen vil påstå at David ikke engang burde bli vurdert som vokalist i Pantera, da han kun var der en kort periode, og ikke har noen album under beltet. Han turnerte med Pantera i Oklahoma og Texas. Han blir derfor sett på som en tidligere vokalist i Pantera. Han gikk senere videre for å danne bandet Sweet Revenge.
| David Peacock er tidligere vokalist i heavy metal-bandet Pantera. Han ble med i 1986 og erstattet da vokalist Terrence Lee, men ble senere erstattet samme år av Donny Hart. Noen vil påstå at David ikke engang burde bli vurdert som vokalist i Pantera, da han kun var der en kort periode, og ikke har noen album under beltet. Han turnerte med Pantera i Oklahoma og Texas. Han blir derfor sett på som en tidligere vokalist i Pantera. Han gikk senere videre for å danne bandet Sweet Revenge.
== Eksterne lenker ==
(en) David Peacock på Encyclopaedia Metallum | David Peacock er tidligere vokalist i heavy metal-bandet Pantera. Han ble med i 1986 og erstattet da vokalist Terrence Lee, men ble senere erstattet samme år av Donny Hart. | 11,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K-Senteret_Supermarked | 2023-02-04 | K-Senteret Supermarked | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1969', 'Kategori:Sogndals historie'] | K-Sentret Supermarked var en dagligvarekjede i Sogn. Kjeden ble startet i Sogndal i 1969 og etter hvert ble Aarskog-butikken på Henjesanden i Leikanger med i kjeden. Butikkdriften ble lagt ned i 1998 og butikken i Sogndal ble overdratt til Eurospar (nå Meny), mens butikken på Henjesanden ble overdratt til Kiwi. | K-Sentret Supermarked var en dagligvarekjede i Sogn. Kjeden ble startet i Sogndal i 1969 og etter hvert ble Aarskog-butikken på Henjesanden i Leikanger med i kjeden. Butikkdriften ble lagt ned i 1998 og butikken i Sogndal ble overdratt til Eurospar (nå Meny), mens butikken på Henjesanden ble overdratt til Kiwi. | K-Sentret Supermarked var en dagligvarekjede i Sogn. Kjeden ble startet i Sogndal i 1969 og etter hvert ble Aarskog-butikken på Henjesanden i Leikanger med i kjeden. | 11,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Capet,_grevinne_av_Champagne | 2023-02-04 | Marie Capet, grevinne av Champagne | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1198', 'Kategori:Fødsler i 1145', 'Kategori:Huset Capet', 'Kategori:Kongelige franskmenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marie Capet, grevinne av Champagne eller kun Marie de Champagne (født 1145, død 11. mars 1198) var den eldste datteren av Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru, Eleanora av Aquitaine. Maries yngre søster var Alix av Frankrike.
| Marie Capet, grevinne av Champagne eller kun Marie de Champagne (født 1145, død 11. mars 1198) var den eldste datteren av Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru, Eleanora av Aquitaine. Maries yngre søster var Alix av Frankrike.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
På farsiden var hun den eldre halvsøster av Marguerite; Alys, grevinne av Vexin; Filip II August av Frankrike; og Agnes av Frankrike (bysantinsk keiserinne). Hun var på morsiden den eldre halvsøster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; Leonora av Aquitaine; Joan Plantagenet; og Johan av England.
Ekteskapet til hennes foreldre ble erklært ugyldig i 1152 på grunn av blodsslektskap, og varetekten av Marie og hennes søster Alix ble gitt til deres far, kong Ludvig. Deres mor Eleanora giftet seg på nytt med kong Henrik II av England og forlot Frankrike. I 1160, da deres far giftet seg med Adele av Champagne trolovet han både Marie og Alix til Adeles brødre. Etter hennes trolovelse ble Marie sent til klosteret Avenay i Champagne for hennes utdannelse.
=== Ekteskap, regentskap ===
I 1164 giftet Marie seg med Henrik I, greve av Champagne. De fikk fire barn:
Scholastique av Champagne (død 1219), gift med Vilhelm V av Macon
Henrik II av Champagne (1166–1197)
Marie av Champagne (død 1204), gift med Balduin I av Konstantinopel
Thibaut III av Champagne (1179–1201)Marie ble etterlatt som regent av Champagne da Henrik I dro på pilegrimsreise til Det hellige land. Mens hennes ektemann var fraværende døde hennes far og hennes halvbror Filip II August av Frankrike ble konge. Han konfiskerte enkeeiendommene til hans mor Adele (også Maries svigermor) og giftet seg deretter med Isabella av Hainaut, som tidligere hadde vært trolovet med Maries eldste sønn. Dette fikk Marie til å slå seg sammen med misfornøyde aristokrater, blant annet dronning Adele og erkebiskopen av Reims, i en konspirasjon mot kong Filip. Etterhvert bedre forholdet mellom Marie og hennes halvbror. Hennes ektemann kom tilbake fra Det hellige land, men døde bortimot øyeblikkelig. Som enke med fire unge barn overveide Marie å gifte seg med Filip av Flandern, men denne forbindelsen ble avbrutt av ukjente grunner.
Etter at Henrik I døde i 1181 fungerte Marie som regent fra 1181 til 1187 til hennes sønn Henrik ble myndig. Imidlertid dro også Henrik II på korstog og Marie fungerte atter som regent i hans fravær som varte fra 1190 og til Henriks død i 1197. Hun trakk seg tilbake nonneklosteret Fontaines-les-Nones i nærheten av Meaux, og døde der i 1198.
Marie er husket i dag hovedsakelig for hennes rolle i albigenserkorstoget som hadde som mål å utrydde kjetteriet hos katarene i Sør-Frankrike. Hun støttet også litteraturen, blant annet Andreas Capellanus som tjente i hennes hoff, og Chrétien de Troyes. Hun var selv skriftkyndig i fransk og latin og opprettholdt sitt eget bibliotek.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002
Evergates, Theodore: Aristocratic Women in Medieval France, 1999 | Marie Capet, grevinne av Champagne eller kun Marie de Champagne (født 1145, død 11. mars 1198) var den eldste datteren av Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru, Eleanora av Aquitaine. | 11,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektnytt | 2023-02-04 | Arkitektnytt | ['Kategori:Arkitektur i 1945', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske fagblader', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1945'] | Arkitektnytt er et fagblad som utgis av Norske arkitekters landsforbund (NAL). Tidsskriftet bringer nyheter fra inn- og utland til arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Ved siden av å være et aktualitetsblad, er Arkitektnytt et flittig brukt debattorgan, både av arkitekter og andre.
Arkitektnytt startet som selvstendig tidsskrift med egen redaksjon i 1952, etter å ha eksistert som vedlegg til Byggekunst – i dag Arkitektur N – siden 1945. Første setning i nr 1 fra 20. september 1945 var: «ARKITEKT-NYTT er ikke et nytt tidsskrift, men det kan kanskje bli det. Det har nemlig vist seg at det er behov for bedre kontakt mellom arkitektene.»
Arkitektnytt utgis 11 ganger i året, med et opplag på vel 5 800. Bladet har et redaksjonelt samarbeid med Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Arkitektenes Fagforbund (AFAG).
Redaktørplakaten ligger til grunn for den redaksjonelle virksomheten.
Innholdet i Arkitektnytt er søkbart i betaldatabasen ARKDOK, som produseres av NAL.
| Arkitektnytt er et fagblad som utgis av Norske arkitekters landsforbund (NAL). Tidsskriftet bringer nyheter fra inn- og utland til arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Ved siden av å være et aktualitetsblad, er Arkitektnytt et flittig brukt debattorgan, både av arkitekter og andre.
Arkitektnytt startet som selvstendig tidsskrift med egen redaksjon i 1952, etter å ha eksistert som vedlegg til Byggekunst – i dag Arkitektur N – siden 1945. Første setning i nr 1 fra 20. september 1945 var: «ARKITEKT-NYTT er ikke et nytt tidsskrift, men det kan kanskje bli det. Det har nemlig vist seg at det er behov for bedre kontakt mellom arkitektene.»
Arkitektnytt utgis 11 ganger i året, med et opplag på vel 5 800. Bladet har et redaksjonelt samarbeid med Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Arkitektenes Fagforbund (AFAG).
Redaktørplakaten ligger til grunn for den redaksjonelle virksomheten.
Innholdet i Arkitektnytt er søkbart i betaldatabasen ARKDOK, som produseres av NAL.
== Norske arkitektkonkurranser ==
Arkitektnytt utgir også Norske arkitektkonkurranser (NAK). NAK presenterer resultater fra norske arkitektkonkurranser, spesielt åpne konkurranser. NAK publiserer også resultater fra landskapsarkitektur- og designkonkurranser.
NAK ble etablert i 1953 som et bilag til tidsskriftet Arkitektnytt. Per desember 2010 er 432 konkurranser presentert i denne serien.
Bilaget er oppdragsbasert; det vil si at konkurranseinnbyder finansierer produksjon og utsendelse. Dette betyr at ikke alle åpne konkurranser blir publisert i ettertid.
I perioden 1919-1952 ble resultatene fra mange arkitektkonkurranser publisert i Byggekunst. Byggekunsts forløper, Arkitektur og Dekorativ Kunst, omtalte konkurransene i årene 1909-1919. Fra 1884-1909 ble konkurranseresultatene omtalt og publisert i en egen avdeling for arkitektur i Teknisk Ugeblad, som nå heter Teknisk ukeblad.
Innholdet i NAK er søkbart i betaldatabasen KONKDOK, som produseres av NAL.
== Eksterne lenker ==
Arkitektnytts nettsted | Arkitektnytt er et fagblad som utgis av Norske arkitekters landsforbund (NAL). Tidsskriftet bringer nyheter fra inn- og utland til arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. | 11,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weidu_(Xuchang) | 2023-02-04 | Weidu (Xuchang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Weidu (kinesisk: 魏都区, pinyin: Wèidū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xuchang i den kinesiske provins Henan.
Det har et areal på 67 km² og teller ca. 390 000 innbyggere (2004).
| Weidu (kinesisk: 魏都区, pinyin: Wèidū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xuchang i den kinesiske provins Henan.
Det har et areal på 67 km² og teller ca. 390 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Weidu (kinesisk: 魏都区, pinyin: Wèidū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xuchang i den kinesiske provins Henan. | 11,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lishi | 2023-02-04 | Lishi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Lishi (kinesisk: 离石区, pinyin: Líshí Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lüliang i den kinesiske provins Shanxi.
Det har et areal på 1 323 km² og ca. 240 000 innbyggere (2004).
Områder har store forekomster av kull.
| Lishi (kinesisk: 离石区, pinyin: Líshí Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lüliang i den kinesiske provins Shanxi.
Det har et areal på 1 323 km² og ca. 240 000 innbyggere (2004).
Områder har store forekomster av kull.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi.
Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui.
== Eksterne lenker ==
Kullindustri i Lishi – www.faz.net | Lishi (kinesisk: 离石区, pinyin: Líshí Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lüliang i den kinesiske provins Shanxi. | 11,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhaoyang | 2023-02-04 | Zhaoyang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan'] | Zhaoyang (kinesisk: 昭阳区, pinyin: Zhāoyáng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhaotong i provinsen Yunnan.
Det har et areal på 2 240 km² og teller ca. 770 000 innbyggere (2004).
| Zhaoyang (kinesisk: 昭阳区, pinyin: Zhāoyáng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhaotong i provinsen Yunnan.
Det har et areal på 2 240 km² og teller ca. 770 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhaoyang (kinesisk: 昭阳区, pinyin: Zhāoyáng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhaotong i provinsen Yunnan. | 11,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linxiang_(Lincang) | 2023-02-04 | Linxiang (Lincang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan'] | Linxiang (临翔区; pinyin: Línxiáng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Lincang.
Linxiang har et areal på 2 652 km² og teller 280 000 innbyggere (2004).
| Linxiang (临翔区; pinyin: Línxiáng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Lincang.
Linxiang har et areal på 2 652 km² og teller 280 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Fengxiang 风翔街道, Mangpan 忙畔街道;Storkommune:
Boshang 博尚镇;Kommuner:
Nanmei for lahufolket 南美拉祜族乡, Mayidui 蚂蚁堆乡, Zhangtuo 章驮乡, Quannei 圈内乡, Matai 马台乡, Bangdong 邦东乡, Pingcun for yi- og daifolkene 平村彝族傣族乡.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Linxiang (临翔区; pinyin: Línxiáng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Yunnan. Det tilhører byprefekturet Lincang. | 11,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erqi | 2023-02-04 | Erqi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei'] | Erqi (kinesisk: 二七区; pinyin: Èrqī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 159 km² og teller 490 000 innbyggere (2002).
| Erqi (kinesisk: 二七区; pinyin: Èrqī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 159 km² og teller 490 000 innbyggere (2002).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Erqi (kinesisk: 二七区; pinyin: Èrqī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 159 km² og teller 490 000 innbyggere (2002). | 11,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jizhou_(Ji%E2%80%99an) | 2023-02-04 | Jizhou (Ji’an) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Jizhou (kinesisk: 吉州区; pinyin: Jízhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an, og er dets hovedstad.
Distriktet har et areal på 424,9 km² og teller 318 000 innbyggere.
| Jizhou (kinesisk: 吉州区; pinyin: Jízhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an, og er dets hovedstad.
Distriktet har et areal på 424,9 km² og teller 318 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens nettsider | Jizhou (kinesisk: 吉州区; pinyin: Jízhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ji'an, og er dets hovedstad. | 11,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hualong_(Puyang) | 2023-02-04 | Hualong (Puyang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Hualong (kinesisk: 华龙区; pinyin: Huálóng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Puyang.
| Hualong (kinesisk: 华龙区; pinyin: Huálóng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Puyang.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Hualong (kinesisk: 华龙区; pinyin: Huálóng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Puyang. | 11,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhongyuan | 2023-02-04 | Zhongyuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei'] | Zhongyuan (kinesisk: 中原区, pinyin: Zhōngyuán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 97,1 km² og teller 540 000 innbyggere (2002).
Zhongyuan er sete for lokalregjeringen for Zhengzhou.
| Zhongyuan (kinesisk: 中原区, pinyin: Zhōngyuán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 97,1 km² og teller 540 000 innbyggere (2002).
Zhongyuan er sete for lokalregjeringen for Zhengzhou.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhongyuan (kinesisk: 中原区, pinyin: Zhōngyuán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 97,1 km² og teller 540 000 innbyggere (2002). | 11,199 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.