url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Opel | 2023-02-04 | Opel | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Opel', 'Kategori:Sider med kart'] | Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862 og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av Groupe PSA som i 2021 fusjonerte til Stellantis. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av General Motors.
Selskapets hovedkvarter ligger i Rüsselsheim am Main og Opel har fabrikker i Eisenach og Kaiserslautern i Tyskland, i tillegg til i Belgia, Spania og Polen. Opel-modeller produseres også i Vauxhalls fabrikk Ellesmere Port i Storbritannia.
| Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862 og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av Groupe PSA som i 2021 fusjonerte til Stellantis. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av General Motors.
Selskapets hovedkvarter ligger i Rüsselsheim am Main og Opel har fabrikker i Eisenach og Kaiserslautern i Tyskland, i tillegg til i Belgia, Spania og Polen. Opel-modeller produseres også i Vauxhalls fabrikk Ellesmere Port i Storbritannia.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Selskapet Adam Opel AG ble stiftet i Tyskland den 21. januar 1862 av Adam Opel, og produserte først husholdningsartikler. Selskapet var en stor produsent av symaskiner. I 1895 døde stifteren, da selskapet var størst i Europa på produksjon av symaskiner, og med et salg på over 2000 sykler i året. Deres første bil ble produsert i 1898, etter at Opel kjøpte rettighetene til Lutzmann og solgte dem under navnet Opel-Patentmotorwagen System Lutzmann. To år senere, etter at partnerskapet opphørte, signerte Opels sønn en lisensavtale med franske Automobiles Darracq S.A., om å produsere kjøretøy under navnet «Opel-Darracq». Bilene var Opel-karosseriet montert på et chassis fra Darracq, og var utstyrt med en tosylindret motor.
I 1906 begynte de å produsere sine egne biler, som første gang hadde blitt presentert i 1902 på bilutstillingen i Hamburg. I 1907 sluttet Opel å produsere Opel-Darracq. I 1909 ble Opel Doktorwagen introdusert. Den ble en stor suksess.
I 1911 ble fabrikken ødelagt i en brann, og en ny ble bygget med nytt maskineri. Samtidig ble symaskinproduksjonen stoppet. Produksjonen besto nå av sykler, biler og motorsykler. I 1913 ble Opel den største bilprodusenten i Tyskland. Den forble størst frem til etter 2. verdenskrig.
Tidlig i 1920-årene begynte Opel, som første tyske bilprodusent, å produsere sine biler på samlebånd.
=== Under General Motors 1929–2017 ===
I mars 1929 kjøpte General Motors 80 % av selskapet og økte til 100 % eierskap i 1931. Opel-familien tjente 66 millioner dollar på transaksjonen. Oppkjøpet kom i kjølvannet av at Opel på bilutstillingen i Berlin i 1928 nettopp hadde presentert sin nye luksusbil, Regent, for verdenspressen. Opel Regent veide 2 tonn og hadde en 6,0 liters 8-sylindret motor utviklet av Opel selv. Den hadde 110 hestekrefter og hadde 130 km/t som topphastighet. Regenten ble av GM betraktet som en konkurrent til Cadillac og Buick. Produksjonen av Regenten ble derfor nedlagt, og alle utgavene som hadde blitt produsert til da ble kondemnert. De som allerede hadde blitt solgt ble kjøpt tilbake og kondemnert.
Frem til 2. verdenskrig var Opel likevel det ledende bilmerket i Tyskland, med en dominerende markedsandel. Ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen endret dette seg. Hitler realiserte sin drøm om en folkevogn, "ein volkswagen", som var godt tilpasset samfunnsforholdene i Tyskland på den tiden. Han så nok også på amerikanske GMs oppkjøp av suksessfulle Opel som et uttrykk for nok et tysk nederlag (i tillegg til 1. verdenskrig og de harde betingelsene for Tyskland i etterkant av den).
Da Hitler startet 2. verdenskrig trengte han hjelp fra bilindustrien. Volkswagen støttet naturligvis Hitler, men det da amerikansk-eide Opel nektet å hjelpe den tyske krigsmakten. Etter hvert måtte imidlertid Opel oppgi sin motstand. Opel ble derfor en ledende leverandør av lastebiler og andre tunge kjøretøyer til den tyske hæren. Som en følge av Tysklands deling etter krigen ble produksjonen av Opel Kadett liggende i den kommunistiske østsonen som frem til 1990 kalte seg DDR. Russerne flyttet Kadett-produksjonen til Sovjetunionen, som et ledd i krigserstatningen, og kalte sin modell Moskvitch 400-420. Også BMW ble offer for delingen av Tyskland etter 2. verdenskrig, ved at fabrikkens produksjon i Eisenach (EMW) ble rammet.
Etter krigen har Opel hatt stor suksess på racerbanen. På 1960- og 70-tallet hadde selskapet stor suksess med Rekord, Commodore, Kadett og senere Ascona. I denne perioden ble selskapets salgs- og markedsføringsdivisjon ledet av Bob Lutz. Under hans ledelse fikk merket et mer sportslig image, og den kjente Walther Röhrl vant flere mesterskap med Ascona A. På denne tiden konkurrerte også Niki Lauda for Opel i en Opel Rekord C. De er også med i den tyske racing-cupen DTM (Deutsche Tourenwagen Meistershaft). Gjennom ulike firmaer, som Irmscher, Rieger med mer, har Opel også produsert diverse spesialmodeller.
Opel var første bilmerke med selvbærende karosseri, allerede i 1935. Opel var også det første bilmerket som innførte katalysator som standard i alle modeller, i 1989. Hovedfabrikken ligger i den tyske byen Bochum. Opel eksporterer biler til de fleste land i verden, men har bare i begrenset grad eksportert til USA og Canada. Dette skyldes at Nord-Amerika-markedet er blitt betjent av Opels søstermodeller Cadillac, Chevrolet og Buick. Det var Opel, gjennom sin legendariske GT, som inspirerte Chevrolets lignende utforming av Corvette. Nå som PSA har overtatt eierskapet av Opel synes muligheten for å eksportere biler med Opel-emblem til Nord-Amerika å være store.
Mange mener at det var Opels introduksjon av Opel Ascona B i 1975 som reddet fremtiden til den britiske bilprodusenten Vauxhall Motors, som gav "sin" Ascona modellnavnet Cavalier. Den ble svært populær.
Opel var GMs største merke i Europa, og dannet GMs kjernevirksomhet i Europa sammen med Vauxhall Motors.
=== GM Europa ===
Mange modeller som ble solgt av General Motors over hele verden var Opel-modeller, inkludert blant andre Corsa, Astra, Vectra og Omega. Opel-modeller ble også solgt som Chevrolet i Latin-Amerika og som Saturn i USA. Opels Zafira ble solgt i Japan som Subaru Traviq, mens Omega også ble solgt i USA som Cadillac Catera. Andre modeller i salg i USA, som er lett modifisert, er Saturn L-Series, Chevrolet Malibu og Chevrolet Cobalt. Majoriteten av fremtidige Saturn-modeller forventes å være enten identiske, som Saturn Sky, eller basert på, som Saturn Aura, de europeiske Opel-modellene. Pontiac LeMans (1989–1994), som var den første modellen produsert av Daewoo i Sør-Korea for eksport til Nord-Amerika, var basert på Opel Kadett (senere Astra) og den større Rekord (senere Omega). Opel ble også solgt under sine egentlige navn i USA på 1960-tallet, gjennom Buick-forhandlere. Det var i første rekke Ascona og Manta, som i Nord-Amerika ble levert med 1,9 E-motor.
Opel var lenge General Motors sterkeste merke i Japan, med et salg helt opp mot 38 000 eksemplarer i 1996. Etter den gang sank salget til bare 1800 eksemplarer i 2005.
Opel var GMs viktigste merke i Europa, bortsett fra i England, hvor GMs andre europeiske selskap, Vauxhall Motors, fortsatte å bruke sitt eget merkenavn. Vauxhall-modeller var helt egne modeller frem til 1970-tallet. Opel-navnet forsvant fra England i 1981, da Vauxhall- og Opel-forhandlerne slo seg sammen, med unntak av modellene Manta og Monza, som ble solgt under Opel-navnet frem til de gikk ut av produksjon i 1987 (Monza) og 1988 (Manta).
Vauxhall begynte å adoptere Opels navn for sine modeller, med unntak av Kadett, i 1991. I andre høyrestyrte markeder i Europa, som Irland, Kypros og Malta, ble GM-modellene solgt under Opel-navnet, og i mange år sponset Opels avdeling i Irland landslaget i fotball.
Det ble foreslått å droppe Vauxhall-navnet også i Storbritannia, til fordel for Opel, og dermed harmonisere GMs markedsstrategi over hele Europa. Dette nektet Vauxhall, på grunnlag av at merket var velkjent, og flåtekjøpere, som var merkets største kunder, insisterte på at Opels modeller ble omdøpt til Vauxhall.
=== Groupe PSA og Stellantis fra 2017 ===
Den 6. mars 2017 ble det kunngjort at Groupe PSA ville kjøpe opp Opel / Vauxhall Motors fra GM for 18 milliarder kroner (2,2 milliarder euro). Kjøpet ble godkjent av konkurransemyndighetene og ble gjennomført 1. august 2017.Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Opel en del av konsernet Stellantis.
== Modeller ==
Opel har også laget konseptbilen Opel Slalom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Opel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Opel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielle norske nettsider
DMOZ.org Open Directory Project: Opel
Biltesten.nos tester av Opel | Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862 og startet bilproduksjon i 1899. | 8,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | 2023-02-04 | Åland | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åland'] | Åland (finsk: Ahvenanmaa) er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap i Finland. Det ligger i Østersjøen, mellom Finland og Sverige, og består av over 6 500 øyer, hvorav den største kalles Fasta Åland. Åland er svenskspråklig og har 29 214 innbyggere (2016). Hovedstaden heter Mariehamn.
| Åland (finsk: Ahvenanmaa) er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap i Finland. Det ligger i Østersjøen, mellom Finland og Sverige, og består av over 6 500 øyer, hvorav den største kalles Fasta Åland. Åland er svenskspråklig og har 29 214 innbyggere (2016). Hovedstaden heter Mariehamn.
== Geografi ==
Vest for Åland ligger Ålands hav, en åpen havstrekning på grensen mellom Bottenviken og Østersjøen, midt mellom Åland og Roslagen. Østover grenser Ålands skjærgård til Åbolands skjærgård – «Skärgårdshavet» (finsk Saaristomeri). Den hører nå til Västra Finlands län. Den sydøstligste delen av Ålands skjærgård utgjøres av Kökar; den vestligste av Eckerö ca. 50 km øst for Roslagen i Sverige. Havstykket som utgjør grensa mellom Åland og Egentliga Finland heter Skiftet (finsk Kihti).
Landarealet er 1 526,5 km², mens innsjøene dekker 25,4 km². Åland har et sjøterritorium på 11 965 kvadratkilometer.
== Historie ==
Ålands historie er formet av stormaktene rundt Østersjøen: fra stor-svensk rike, til russisk, til finsk. Allerede på 500-tallet var øygruppen kulturelt sett svensk. På 1300-tallet ble øygruppen knyttet kirkelig til Åbo, og fra 1634 også administrativt som del av det nye Åbo og Björneborgs län.
17. september 1809 ble Åland under fredsslutningen i Fredrikshamn sammen med resten av Finland avstått fra Sverige til Russland. I 1832 bygget russerne ut en større befestning i Bomarsund i Sund kommune, nordøst for Mariehamn. Under Krimkrigen 1853–56 pågikk det sjøkamper i farvannene rundt Åland, da England og Frankrike foretok flere angrep mot russiske besittelser i Østersjøen. Blant annet ble den russiske befestningen i Bomarsund inntatt. Ved fredsslutningen i Paris etter Krimkrigen ble det bestemt at Åland skulle være demilitarisert, noe som ble stadfestet og understreket både under første og andre verdenskrig.
Da Finland ble selvstendig fra Russland i 1917, gikk Åland inn for å bli innlemmet i Sverige, men i 1920 foreslo Finland at Åland i stedet skulle få selvstyre. Det ville ikke ålendingene godta. Men i 1921 bestemte Folkeforbundet at landskapet fortsatt skulle være en del av Finland. I 1951 fikk Åland, som et administrativt landskap, et utvidet selvstyre, og den lokale forvaltningen skiftet navn fra «landskapsnämnd» til «landskapsstyrelse» (selvstyrelov gyldig fra og med 1. januar 1952). Landskapet fikk eget flagg i 1954, egne frimerker i 1984 og eget postverk i 1993. I 1970 fikk Åland egne representanter til Nordisk råd. Det indre selvstyret ble betydelig utvida med den nye selvstyreloven som trådte i kraft 1. januar 1993.
== Samfunn ==
Åland har egne bilskilter (med ålandsk flagg) og egen landskode (AX) / eget toppdomene (.ax). Området har en blomstrende økonomi, som særlig er knyttet til turisme og rederivirksomhet. Det er imidlertid restriksjoner på kjøp av eiendommer, slik at en må ha vært født på Åland eller ha bodd der sammenhengende i fem år for å kunne kjøpe fast eiendom, med mindre eiendommene ligger i bostedsregulerte områder.
== Ålands kommuner ==
Åland består av 16 kommuner, omtrent tilsvarende de gamle kirkesognene. Åland har således unngått den kommunesammenslåingsprosessen som har gått gjennom hele Norden de siste 40-50 årene.
Saltvik (159,82 km²) er den største kommunen, mens Mariehamn er den minste. Tross sin beskjedne størrelse, er Mariehamn den mest folkerike kommunen i Åland med sine 10 780 innbyggere, 41% av Ålands innbyggere. Det gjør den også til Ålands eneste by. Sottunga, den minst folkerike kommunen, har knappe 127 innbyggere.
Mariehamn er også Ålands eneste by. Omkring 41 % av landets innbyggere bor i der. Byen er hovedinnfartsåren til Åland med fergeanløp fra Sverige og Finland, og skipsfarten har vært en forutsetning for turismens sterke vekst. Byen er også sentrum for politikk og næringsliv. Byens busser går til alle kommuner på "fast-Åland".
Mariehamn ble grunnlagt 21. februar 1861, den gang Åland og resten av Finland var en del av Russland. Byen er oppkalt etter hustruen til tsar Alexander II av Russland, Maria Aleksandrovna. Bygdene, Hindersböle og Ytternäs ble overført fra Jomala til Mariehamn i 1961. Byen er hovedinnfartsåren til Åland, samt et sentrum for politikk og næringsliv
=== Bykommune ===
Mariehamn
=== Landsbygdskommuner ===
Jomala
Hammarland
Eckerö
Finström
Geta
Saltvik
Sund
Lemland
Lumparland
=== Skjærgårdskommuner ===
Vårdö
Kumlinge
Brändö
Sottunga
Föglö
Kökar
== Forvaltning ==
Åland har et vidtrekkende indre selvstyre, og ledes av et folkevalgt lagting (før 1993 kalt «landsting») med 30 representanter og en landskapsregjering (før 2004 kalt «landskapsstyrelse») med syv medlemmer. Regjeringssjefen kalles på svensk lantråd. Den finske stats ansvarsområder skjøttes av Statens embetsverk på Åland. Embetsverket ledes av Ålands landshøvding, som utnevnes av Finlands president.
=== Politi ===
Ålands polismyndighet er en selvstendig ålandsk politimyndighet underlagt kansliministern i Ålands landskapsregjering og er uavhengig av politiet i Finland.
== Se også ==
Finland
Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Åland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Åland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Ålandske dialekter
Åland Online
Om Åland
Artikkel om Åland i Nordisk familjebok, bind 33, spalte 983, 1922
B7 Baltic Islands Network Arkivert 13. februar 2008 hos Wayback Machine.
Ålands turistinformations webbplats | |styreform= Autonomt landskap | 8,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lise_Myhre | 2023-02-04 | Lise Myhre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske tegneserieskapere', 'Kategori:Personer fra Lørenskog kommune', 'Kategori:Personer fra Skedsmo kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lise Myhre er en norsk tegneserieskaper og illustratør, særlig kjent som opphaveren til tegneserien Nemi.
| Lise Myhre er en norsk tegneserieskaper og illustratør, særlig kjent som opphaveren til tegneserien Nemi.
== Biografi ==
Myhre er fra Lørenskog utenfor Oslo, og vokste opp på Skedsmokorset. Hun studerte grafisk design og kunsthistorie ved Santa Monica College of Art i California etter fullført videregående, og flyttet til Oslo i 1995, der hun fortsatte studiene ved Merkantilt Institutt. Myhre tok jobber som illustratør allerede fra tenårene av, og laget sine første tegneserier i 1996. Disse ble blant annet publisert i gratisavisa Planetarium C, norske Mad og Pyton. Hennes første serier var uten gjennomgangsfigurer, før hun lagde Anne And – en serie som startet som en hyllest til Charlie Christensens Arne And (som igjen er en parodi på Donald Duck) – og serien M.P., som ble publisert i Larsons Gale Verden. I 1997 så Nemi dagens lys, først som tilfeldig figur i vitsetegninger som harselerte med goth-kulturen, og snart som hovedperson i serien Den sorte siden (også denne publisert i Larsons Gale Verden).Nemi ble raskt populær og debuterte som dagsstripe i Dagbladet i 1999. Samme år vant Lise Myhre tegneseriefestivalen Raptus’ debutantpris. I 2002 mottok hun Oslo bys kunstnerpris for "fremragende innsats innen Oslos kunstliv". Nemi fikk eget blad i 2003, da Myhre skiftet forlag fra Bladkompaniet til Egmont. Bladet har siden oppstart vært sentrert rundt et tema, med artikler skrevet av fagfolk eller andre med interesse for feltet. Det inneholder dessuten ulike norske og utenlandske biserier i tillegg til Nemi-stripene. Biseriene har variert gjennom årenes løp, men Ronja Svenning Berges Ronja har vært med helt siden begynnelsen. Nemi er en av de største kommersielle tegneseriesuksessene i Norge og har blitt oversatt til en rekke språk. På det meste har serien blitt publisert i ca 150 aviser og nettsteder. Fra 2018 har Nemi blitt utgitt av Gyldendal norsk forlag. I 2019 vant Myhre SPROING-prisen for serien.
Lise Myhre har også illustrert dikt av blant andre Edgar Allan Poe og André Bjerke med figurene fra Nemi. Flere av diktene ble publisert i antologien Drømmesvart (Gyldendal, 2018) og i Nattlys (2019). Myhre har ellers illustrert platecover (for blant annet Gothminister), skoledagbøker, skolebøker (fysikk for videregående skole) og skrekkbøker, i tillegg til en rekke faktabøker skrevet av Synnøve Borge. I forbindelse med 100-årsjubileet for tegneserier i Norge i 2011, var hun en av fire tegneseriekunstnere som fikk sine arbeider gjengitt på et norsk frimerke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Lise Myhre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lise Myhre på Internet Movie Database | Lise Myhre er en norsk tegneserieskaper og illustratør, særlig kjent som opphaveren til tegneserien Nemi. | 8,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Futurekids | 2023-02-04 | Futurekids | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1983', 'Kategori:Nettkultur', 'Kategori:Skoler i USA'] | Futurekids er en dataskole rettet mot barn og ungdom. Den ble etablert i Los Angeles i USA i 1983, og i Norge i 1994. Futurekids var en av de første institusjonene som benyttet Internett/WAN i undervisning.
De nederste trinnene benytter enkle tegne- og skriveprogrammer for å lære grunnleggende bruk av datamaskiner. De mer avanserte trinnene jobber med saksstudier, ofte med en fantasifull problemstilling i bakgrunnen.
Futurekids-elever får utdelt poeng (i form av klistremerker) etter oppmøte. Elevene kan så bytte disse inn i diverse Futurekids-varer, slik som penner, viskelær, notatblokk og, hvis man har mange nok poeng, krus eller en CD-ROM med nyttig og underholdnende programvare.
| Futurekids er en dataskole rettet mot barn og ungdom. Den ble etablert i Los Angeles i USA i 1983, og i Norge i 1994. Futurekids var en av de første institusjonene som benyttet Internett/WAN i undervisning.
De nederste trinnene benytter enkle tegne- og skriveprogrammer for å lære grunnleggende bruk av datamaskiner. De mer avanserte trinnene jobber med saksstudier, ofte med en fantasifull problemstilling i bakgrunnen.
Futurekids-elever får utdelt poeng (i form av klistremerker) etter oppmøte. Elevene kan så bytte disse inn i diverse Futurekids-varer, slik som penner, viskelær, notatblokk og, hvis man har mange nok poeng, krus eller en CD-ROM med nyttig og underholdnende programvare.
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til Futurekids Norge | Futurekids er en dataskole rettet mot barn og ungdom. Den ble etablert i Los Angeles i USA i 1983, og i Norge i 1994. | 8,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nasjonalflagg | 2023-02-04 | Liste over nasjonalflagg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flagg', 'Kategori:Nasjonalsymboler'] | Liste over nasjonalflagg er et galleri med illustrasjoner av alle verdens selvstendige staters nasjonalflagg.
| Liste over nasjonalflagg er et galleri med illustrasjoner av alle verdens selvstendige staters nasjonalflagg.
== Se også ==
Flagg
Afrikanske flagg
Asiatiske flagg
Europeiske flagg
Nordamerikanske flagg
Oseaniske flagg
Søramerikanske flagg
== Eksterne lenker ==
Sodipodi: Flags (scalable vector graphic, public domain)
Flags of the World from CIA Arkivert 27. desember 2020 hos Wayback Machine.
Flags of the World (FOTW) | Colombias flagg ble offisielt 26. november 1861. | 8,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ssvatnet | 2023-02-04 | Røssvatnet | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Innsjøer i Hattfjelldal', 'Kategori:Innsjøer i Hemnes', 'Kategori:Reservoarer i Nordland', 'Kategori:Røssågavassdraget', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Røssvatnet (også skrevet Røsvatnet, sørsamisk: Reevhtse) er Norges nest største innsjø med et areal på 219 km². Den ligger i Hattfjelldal og Hemnes kommuner i Nordland fylke, 383 moh. Røssvatnet ble oppdemt ved hjelp av fyllingsdammen Tustervatn–Røssvatn i 1957, og frem til da var Femunden Norges nest største innsjø.
Før regulering hadde Røssvatnet et volum på 12,6 km3 og det tar i gjennomsnitt 6,8 år før alt vannet er skiftet (teoretisk oppholdstid). Største dybde er 231 meter og gjennomsnittsdybde er 60 meter. Innsjøen har tilsig fra et nedbørsfelt på 1500 km2. Røssvatnet har et magasinvolum på 2,35 milliarder kubikkmeter og er dermed Norges tredje største.
Røssvatnet har hatt bosetting tilbake til steinalderen, og det har blitt gjort et funn av en bronsealderøks ved Tustervatnet, som etter utbygginga går i ett med Røssvatnet. Dagens gårder langs Røssvatnet ble i hovedsak ryddet ut over 17- og 1800-tallet. Mange av disse gårdene mistet mye dyrket land ved reguleringa i 1950-åra.
Røssvassholmen, som er Norges nest største innlandsøy, ligger i søndre del av Røssvatnet.
| Røssvatnet (også skrevet Røsvatnet, sørsamisk: Reevhtse) er Norges nest største innsjø med et areal på 219 km². Den ligger i Hattfjelldal og Hemnes kommuner i Nordland fylke, 383 moh. Røssvatnet ble oppdemt ved hjelp av fyllingsdammen Tustervatn–Røssvatn i 1957, og frem til da var Femunden Norges nest største innsjø.
Før regulering hadde Røssvatnet et volum på 12,6 km3 og det tar i gjennomsnitt 6,8 år før alt vannet er skiftet (teoretisk oppholdstid). Største dybde er 231 meter og gjennomsnittsdybde er 60 meter. Innsjøen har tilsig fra et nedbørsfelt på 1500 km2. Røssvatnet har et magasinvolum på 2,35 milliarder kubikkmeter og er dermed Norges tredje største.
Røssvatnet har hatt bosetting tilbake til steinalderen, og det har blitt gjort et funn av en bronsealderøks ved Tustervatnet, som etter utbygginga går i ett med Røssvatnet. Dagens gårder langs Røssvatnet ble i hovedsak ryddet ut over 17- og 1800-tallet. Mange av disse gårdene mistet mye dyrket land ved reguleringa i 1950-åra.
Røssvassholmen, som er Norges nest største innlandsøy, ligger i søndre del av Røssvatnet.
== Røssvatnet som kraftmagasin ==
Røssågautbyggingen var opprinnelig knyttet opp mot tre forhold. Kraft til drift av jernverket i Mo i Rana, alminnelig el-forsyning til 19 kommuner i Midt Helgeland og elektrifisering av Nordlandsbanen. Nordlandsbanen er ikke elektrifisert, men i 1958 ble aluminiumsverket i Mosjøen satt i drift og ble en ny storforbruker av kraft.
Til Røssvatn tilføres det vann fra Bleikvatnet, som reguleres mellom 408 og 387 moh. samt flere bekkeinntak.
== Røssåga-kraftverkene ==
Øvre Røssåga kraftverk, 901 GWh
Nedre Røssåga kraftverk, 2150 GWh.
== Se også ==
Liste over innsjøer i Skandinavia
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Røssvatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Arkeologisk artikkel: Historien om en knakkeplass fra yngre steinalder som havnet under vann | | magasinvolum = 2 309 | 8,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Aero_Klubb | 2023-02-04 | Norsk Aero Klubb | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1928', 'Kategori:Luftsport', 'Kategori:Norsk luftfart', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Opphør i 2003'] | Norsk Aero Klubb (NAK) var forbund for all luftsport frem til sammenslutningen med Norges Luftsportforbund i 2003.
Norsk Aero Klubb ble stiftet 3. mai 1928 med Roald Amundsen som foreningens første formann, og med Christian Doxrud som viseformann. Det øvrige styret besto av blant andre Tryggve Gran, Frøis Frøisland og Johan Høver. Amundsen var kun med på ett styremøte før han omkom i juni samme år.
NAK var de første årene en forening med sete i Oslo. I Ole Reistads formannsperiode ble NAK i 1937 omdannet til å bli et landsforbund for tilsluttede klubber.
NAK organiserte opprinnelig motorflyging og modellflyging. Seilflyging ble startet i Norge av NAK i 1932 og senere ble fallskjermhopping, hanggliding, paragliding, ballongflyging og mikroflyging organisert i forbundet.
I 1971 ble Norges Luftsportforbund (NLF) stiftet for at fallskjerm og seilflyging kunne bli tatt opp som idretter i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. NLF og NAK hadde felles administrasjon. Etter at alle NAKs aktiviteter var blitt aksepterte som idretter ble det i 2003 besluttet å slå sammen de to forbundene. Navnet på det sammesluttede forbundet er Norges Luftsportforbund.
| Norsk Aero Klubb (NAK) var forbund for all luftsport frem til sammenslutningen med Norges Luftsportforbund i 2003.
Norsk Aero Klubb ble stiftet 3. mai 1928 med Roald Amundsen som foreningens første formann, og med Christian Doxrud som viseformann. Det øvrige styret besto av blant andre Tryggve Gran, Frøis Frøisland og Johan Høver. Amundsen var kun med på ett styremøte før han omkom i juni samme år.
NAK var de første årene en forening med sete i Oslo. I Ole Reistads formannsperiode ble NAK i 1937 omdannet til å bli et landsforbund for tilsluttede klubber.
NAK organiserte opprinnelig motorflyging og modellflyging. Seilflyging ble startet i Norge av NAK i 1932 og senere ble fallskjermhopping, hanggliding, paragliding, ballongflyging og mikroflyging organisert i forbundet.
I 1971 ble Norges Luftsportforbund (NLF) stiftet for at fallskjerm og seilflyging kunne bli tatt opp som idretter i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. NLF og NAK hadde felles administrasjon. Etter at alle NAKs aktiviteter var blitt aksepterte som idretter ble det i 2003 besluttet å slå sammen de to forbundene. Navnet på det sammesluttede forbundet er Norges Luftsportforbund.
== Ledere ==
Den øverste lederen i NAK var fra 1928 til 1975 titulert som formann, fra 1975 til sammenslåingen med Norges Luftsportforbund i 2003 president. Følgende har vært formenn/presidenter i NAK:
=== Generalsekretærer ===
Følgende personer har vært generalsekretær i NAK:
== Se også ==
Liste over tildelinger av Norsk Aero Klubbs hederstegn
== Referanser == | Norsk Aero Klubb (NAK) var forbund for all luftsport frem til sammenslutningen med Norges Luftsportforbund i 2003. | 8,806 |
null | 2023-02-04 | Egil Skallagrimson | null | null | null | Egil Skallagrimson var en høvding fra Island i vikingtiden. Han ble født på Island rundt 910 og døde rundt 990. | 8,807 |
null | 2023-02-04 | Fortidsminneforeningen | null | null | null | |lokale ledd = 18 fylkesavdelinger | 8,808 |
null | 2023-02-04 | Lofoten | null | null | null | Norge | 8,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hinn%C3%B8ya | 2023-02-04 | Hinnøya | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Lødingens geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sortlands geografi', 'Kategori:Vågans geografi', 'Kategori:Øyer i Andøy', 'Kategori:Øyer i Hadsel', 'Kategori:Øyer i Harstad', 'Kategori:Øyer i Kvæfjord', 'Kategori:Øyer i Nordland', 'Kategori:Øyer i Tjeldsund'] | Hinnøya (nordsamisk: Iinnasuolu) er Fastlands-Norges største øy, med et areal på 2 204,49 km² og en befolkning på 31 851 (2006). (Tre øyer på Svalbard er større).
Øya er delt mellom kommunene Andøy, Hadsel, Lødingen, Sortland og Vågan i Nordland, og Harstad, Kvæfjord og Tjeldsund i Troms og Finnmark. Delene av øya som ligger i Andøy, Sortland og Hadsel regnes med til Vesterålen; området i Tjeldsund og Lødingen regnes til Ofoten; Vågans lille del av Hinnøya regnes til Lofoten; mens Kvæfjord og Harstad tilhører Sør-Troms.
Øya er delt mellom fylkene Nordland (1 265 km²) og Troms og Finnmark (933 km²).
Høyeste fjell på Hinnøya er Møysalen, 1 262 moh.
Byen Harstad og tettstedene Lødingen, Borkenes og Sigerfjord ligger på øya.
Hinnøya er knyttet til fastlandet med Tjeldsundbrua (1 007 m), som fører europavei 10 over Tjeldsundet. Hinnøya er også knyttet til Langøya med Sortlandsbrua og til Andøya med Andøybrua. I vest er Hinnøya også knyttet til Austvågøya med Raftsundbrua. Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) ble åpnet 1. desember 2007.
| Hinnøya (nordsamisk: Iinnasuolu) er Fastlands-Norges største øy, med et areal på 2 204,49 km² og en befolkning på 31 851 (2006). (Tre øyer på Svalbard er større).
Øya er delt mellom kommunene Andøy, Hadsel, Lødingen, Sortland og Vågan i Nordland, og Harstad, Kvæfjord og Tjeldsund i Troms og Finnmark. Delene av øya som ligger i Andøy, Sortland og Hadsel regnes med til Vesterålen; området i Tjeldsund og Lødingen regnes til Ofoten; Vågans lille del av Hinnøya regnes til Lofoten; mens Kvæfjord og Harstad tilhører Sør-Troms.
Øya er delt mellom fylkene Nordland (1 265 km²) og Troms og Finnmark (933 km²).
Høyeste fjell på Hinnøya er Møysalen, 1 262 moh.
Byen Harstad og tettstedene Lødingen, Borkenes og Sigerfjord ligger på øya.
Hinnøya er knyttet til fastlandet med Tjeldsundbrua (1 007 m), som fører europavei 10 over Tjeldsundet. Hinnøya er også knyttet til Langøya med Sortlandsbrua og til Andøya med Andøybrua. I vest er Hinnøya også knyttet til Austvågøya med Raftsundbrua. Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) ble åpnet 1. desember 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no
Hinnøy.no – Friluftside med rutebeskrivelser, foto + mye mer Arkivert 20. oktober 2007 hos Wayback Machine.
Andøy Historielag med omtale av en del av kommunen som ligger på Hinnøya (1)
Andøy Historielag med omtale av en del av kommunen som ligger på Hinnøya (2) | Hinnøya (nordsamisk: Iinnasuolu) er Fastlands-Norges største øy, med et areal på og en befolkning på (2006). (Tre øyer på Svalbard er større). | 8,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miklagard | 2023-02-04 | Miklagard | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konstantinopel', 'Kategori:Norrøn tid'] | Miklagarðr var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia). Andre navn på byen er Kostantiniyye og Stambul.
«Mikla» er en bøyingsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså «den store byen».Mange menn fra Norden gikk i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere norske kongen Harald Hardråde. Disse ble kalt væringer og utgjorde en garde av elitesoldater.
Det finnes flere spor etter væringer i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia.
Kong Sigurd Jorsalfare var også i Miklagard under sin pilegrimsferd og korstog til Jerusalem 1108—1111.
| Miklagarðr var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia). Andre navn på byen er Kostantiniyye og Stambul.
«Mikla» er en bøyingsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså «den store byen».Mange menn fra Norden gikk i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere norske kongen Harald Hardråde. Disse ble kalt væringer og utgjorde en garde av elitesoldater.
Det finnes flere spor etter væringer i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia.
Kong Sigurd Jorsalfare var også i Miklagard under sin pilegrimsferd og korstog til Jerusalem 1108—1111.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Miklagard hos Store norske leksikon | Miklagarðr var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia). Andre navn på byen er Kostantiniyye og Stambul. | 8,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edderkoppen_Scene | 2023-02-04 | Edderkoppen Scene | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1942', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Teatre i Oslo', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Edderkoppen Scene, tidligere kjent som revyteateret Edderkoppen teater, er en møte- og eventscene ved St. Olavs plass i sentrum av Oslo. Scenen drives som en del av hotellet Scandic St. Olavs plass.
| Edderkoppen Scene, tidligere kjent som revyteateret Edderkoppen teater, er en møte- og eventscene ved St. Olavs plass i sentrum av Oslo. Scenen drives som en del av hotellet Scandic St. Olavs plass.
== Historikk ==
I 1942 overtok Leif Juster Søilen Teater i Keysers gate i Oslo. Teatrets første revy, Saker og ting, hadde premiere 3. september samme år. Det viste seg at teatersalongen var for liten, og i 1945 flyttet Edderkoppen til et teaterlokale på St. Olavs plass. Dette teaterlokalet var egentlig bygget for Det Norske Teatret, men da krigen sluttet, ble lokalet der tyskerne hadde drevet Deutsches Theater ledig (opprinnelig Casino Teater), og Det Norske Teatret flyttet dit. Juster drev Edderkoppen revyteater til teateret gikk konkurs i 1966. Einar Schanke overtok lokalene i 1967, og teatret skiftet navn til ABC-teatret. Teatret beholdt dog revytradisjonene under Schankes ledelse. I 1992 døde Einar Schanke, og Tom Sterri, Ketil Aamodt og Anders Moland overtok teatersalongen. De kjøpte det for en symbolsk sum, en krone.Lille julaften 1999 ble teatret totalskadd etter en kraftig eksplosjon. Et eiendomselskap som eide et nærliggende hotell kjøpte eiendommen. Selskapet forpliktet seg samtidig til å gjenoppbygge teatret – og bygningen skulle være minst like stort som det gamle. Høsten 2003 var gjenoppbyggningen ferdig, og teatret skiftet tilbake til sitt opprinnelige navn: Edderkoppen Teater. Etter flere års drift stengte teateret desember 2014 for renovering. Etter omfattende ombygging i 2015 og 2016 åpnet igjen scenen i mai 2016 med en liten endring i navnet til Edderkoppen Scene. Edderkoppen Scene kan tilby alt innen møte, evnet, underholdning, bar og bespisning. Salen har plass til 345 personer, og den drives som en del av Scandic St. Olavs plass. Eddekoppen Scene er bygd med tanke på flerbruk og hyppige sceneskifter.
== Forestillinger ==
Her følger en liste over forestillinger eller lignende på Edderkoppen teater.
== Eksterne lenker ==
Edderkoppens hjemmeside | Edderkoppen kan ha flere betydninger: | 8,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%B8yter | 2023-02-04 | Skøyter | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fottøy', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Menneskedrevne framkomstmidler', 'Kategori:Skøytesport', 'Kategori:Sportsutstyr'] | For skøyter med hjul, se rulleskøyter. For idretten, se hurtigløp på skøyter.
Skøyter er redskap til å feste på føttene og skøyte (gli bortover) med på is.
| For skøyter med hjul, se rulleskøyter. For idretten, se hurtigløp på skøyter.
Skøyter er redskap til å feste på føttene og skøyte (gli bortover) med på is.
== Typer ==
Hockeyskøyter – for ishockey
Kunstløpsskøyter – for kunstløp
Lengdeløpsskøyter – for hurtigløp på skøyter
Langløpskøyter – for langløp/turløp
Kortbaneskøyter - for hurtigløp på kortbaneEn skøyte har som regel en egen dedikert sko festet til skøyten. Det finnes også skøyter hvor man surrer eller stropper fast egne sko (vinter eller joggesko), samt skøyter hvor man kan benytte skisko festet ved hjelp av skibindinger. Turskøyter kan enten fås med fast eller løs hæl.
== Historikk, benskøyter og ispigg ==
Isskøyter er kjent tilbake til vikingtiden og er nevnt i Snorres Kongesaga. Snorre skriver at Øystein Magnussøn mente at han var den beste skøyteløperen og at broren, Sigurd Magnussøn (Jorsalfare) «ikke gikk bedre enn et naut».
Det er funnet mange skøyter fra denne tiden. De er laget av ben fra store dyr, gjerne mellomfotbenet fra hest eller okse. Benet er gjennomhullet slik at det kan festes til bena med remmer. Eller det er jarnpigger i beinet for feste opp i såle.
Det antas at skøyteløperen den gangen tok seg frem ved hjelp av en ispigg på en stav som ble ført mellom bena med begge hender. Man tror skøytene ble brukt både til nytte som for eksempel i forbindelse med isfiske og til å ta seg raskt over islagte vann, og til hygge – i konkurranser, «kappestrid» og «mannjevninger».
Det finnes også mange skøyter som har tresåle med jernegg. Det er mange ulike typer. De fleste har jernpigger oppå tresålen som skosålen skulle gå ned i, og tau som er festet til tresålen og som ble brukt til å feste fottøyet til skøyten med. Trolig er disse laget rundt om i bygdene. Slike skøyter ble ikke bare brukt på islagte vann. Det er fortalt fra Nordfjord at tidlig på 1900-tallet var skøyter et framkomstmiddel for folk når veiene var glatte.
== Metallskøyter ==
De første skøytene helt av metall ble laget rundt 1850. Også disse skøytene ble festet til fottøyet med remmer. Ut fra formen på skøytestålet ble remskøytene også kalt snabelskøyter eller krøllskøyter.
Læreskøyter eller barneskøyter festes også med remmer og har «støttemeier» på begge sider av skøytestålet.
Etter remskøytene kom skøyter med gripeklør i metall som kunne skrus av og på støvler med lærsåler, beksømstøvler, ved hjelp av en nøkkel. De ble kalt skruskøyter. Disse ble etterfulgt av skoskøyter som kom i bruk blant mosjonister, ungdom og barn utover på 1950-tallet. Skoskøytene kom som kunstløpsskøyter, bandyskøyter, hockeyskøyter og lengdeløpsskøyter.
== Sport på skøyter ==
Norges første organiserte skøyteløp ble arrangert på fjordisen i Piperviksbukta utenfor Akershus festning i Oslo 1. mars 1863. Christiania Skøiteklub ble stiftet i 1864. Det internasjonale skøyteforbundet (ISO), ble stiftet i 1892 og er verdens eldste vintersportsforbund. Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893.
Norges Skøyteforbund organiserer grenene hurtigløp, kunstløp, langløp, kortbane og in-line skating (rulleskøyter) samt roller derby. Lagidrettene på skøyter, bandy og ishockey, organiseres i egne forbund, Norges Bandyforbund (også innebandy) og Norges Ishockeyforbund.
Skøyter beregnet på hurtigløp på is kalles gjerne lengdeløpsskøyter. Inntil slutten av 1800-tallet var skøytebladet innfelt i en tresåle, som ble festet til skoen med remmer. Skøyteløperen Axel Paulsen (1855–1938) utviklet den moderne lengdeløpsskøyten på 1880-tallet. På denne er bladet festet til støvelen med metall-«kopper». Modellen holdt seg i prinsippet uforandret i mer enn 100 år, til nederlandske forskere utviklet klappskøyten (introdusert i toppidrett i 1997). Her er bladet hengslet, slik at eggen beholder kontakt med isen gjennom hele frasparket.
== Skarphet ==
Mindre radius på eggen gir en skarpere kant. Innen ishockey er det vanlig med 13 mm for de fleste spillerne, mens målvakter gjerne bruker 19 mm radius.
== Skøyteradius ==
Selve skøytebladet kan være kurvet med ulik radius i henhold til bruksområde. Racingskøyter har ofte radius for at de skal svinge bedre. Typisk radius er 8 meter for skøyter til kortbaner til 22 meter på langbaner.
== Sikkerhet ==
Hvert år går mange gjennom isen, og selv erfarne løpere kan være uheldige. For eksempel kan istykkelsen variere mye. Vanlig sikkerhetsutstyr til skøyteturer er sikkerhetsline og ispigger. Dersom man skal på langtur kan det være en idé å ha en sekk med klesbytte med varme klær pakket i en vanntett pose, i tilfelle man skulle gå gjennom isen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«DigitaltMuseum: Søk: 'skøyter'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Skøyte kan vise til: | 8,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Luftseiladsforening | 2023-02-04 | Norsk Luftseiladsforening | ['Kategori:1909 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1909', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tidligere norske organisasjoner'] | Norsk Luftseiladsforening (NL) ble stiftet 5. mai 1909 i Frimurerlogen i Oslo med formål å virke for luftseiladsens utvikling i videnskapens, forsvarets, teknikens og sportens tjeneste. Stiftelsen av foreningen kan betraktes som starten på norsk luftfart. Professor Henrik Mohn ble valgt som foreningens første formann. NL kjøpte i 1910 gassbalongen «Norge» som med det ble det første norskeide luftfartøy. Den første oppstigningen foregikk 20. februar 1910 fra Kontraskjæret i Oslo. NL tok initiativet til en landsinnsamling i 1912 for å skaffe «Midler til grunnleggelse av en luftflaate for forsvaret» og kjøpte inn flyet «Gange Rolf» til Hæren. NL sto som eier og operatør av luftskipet «Norge» som Roald Amundsen benyttet til å fly over Nordpolen i 1926. NL ble i 1930 sammensluttet med Norsk Aero Klubb. Norges Luftsportforbund har røtter i denne foreningen. | Norsk Luftseiladsforening (NL) ble stiftet 5. mai 1909 i Frimurerlogen i Oslo med formål å virke for luftseiladsens utvikling i videnskapens, forsvarets, teknikens og sportens tjeneste. Stiftelsen av foreningen kan betraktes som starten på norsk luftfart. Professor Henrik Mohn ble valgt som foreningens første formann. NL kjøpte i 1910 gassbalongen «Norge» som med det ble det første norskeide luftfartøy. Den første oppstigningen foregikk 20. februar 1910 fra Kontraskjæret i Oslo. NL tok initiativet til en landsinnsamling i 1912 for å skaffe «Midler til grunnleggelse av en luftflaate for forsvaret» og kjøpte inn flyet «Gange Rolf» til Hæren. NL sto som eier og operatør av luftskipet «Norge» som Roald Amundsen benyttet til å fly over Nordpolen i 1926. NL ble i 1930 sammensluttet med Norsk Aero Klubb. Norges Luftsportforbund har røtter i denne foreningen. | Norsk Luftseiladsforening (NL) ble stiftet 5. mai 1909 i Frimurerlogen i Oslo med formål å virke for luftseiladsens utvikling i videnskapens, forsvarets, teknikens og sportens tjeneste. | 8,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bislett_stadion | 2023-02-04 | Bislett stadion | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bislett', 'Kategori:Bydel St. Hanshaugen', 'Kategori:Byggverk fullført i 1922', 'Kategori:Fotballstadioner i Oslo', 'Kategori:Friidrettsarenaer i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Tidligere skøytearenaer i Norge'] | Bislett stadion er en idrettsplass på Bislett i bydel St. Hanshaugen sentralt i Oslo. Stadionet er, sammen med Holmenkollbakken, Norges internasjonalt mest kjente idrettsanlegg, og åsted for 14 verdensrekorder på skøyter og mer enn 50 i friidrett. Stadionet er i nyere tid mest kjent for friidrettsarrangementet Bislett Games. Bislett har en høy stjerne internasjonalt, og har blant annet blitt kåret til det tyvende århundrets femte beste stadion av det amerikanske sportsbladet Sports Illustrated.Fotballaget Lyn har siden 2007 hatt Bislett stadion som hjemmebane.
| Bislett stadion er en idrettsplass på Bislett i bydel St. Hanshaugen sentralt i Oslo. Stadionet er, sammen med Holmenkollbakken, Norges internasjonalt mest kjente idrettsanlegg, og åsted for 14 verdensrekorder på skøyter og mer enn 50 i friidrett. Stadionet er i nyere tid mest kjent for friidrettsarrangementet Bislett Games. Bislett har en høy stjerne internasjonalt, og har blant annet blitt kåret til det tyvende århundrets femte beste stadion av det amerikanske sportsbladet Sports Illustrated.Fotballaget Lyn har siden 2007 hatt Bislett stadion som hjemmebane.
== Etymologi ==
Navnet Bislett skriver seg fra en løkkeeiendom («Bi saa lit» på 1600-tallet).
== Historie ==
Tomten som stadionet ligger på ble opprinnelig brukt av Bislet Teglverk, kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1908. Kjøpmannen, skøyteløperen, turneren og idrettsorganisatoren Martinus Lørdahl var pådriver for byggingen. Selve stadionet ble påbegynt i 1917 og offisielt innviet med nytt klubbhus i 1922 – men det ble arrangert landskamp i fotball her allerede i 1913. Arkitekt var Ole Sverre. I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbanen for Arbeidernes idrettsforbund, og fra cirka 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter, da Frode Rinnans funksjonalistiske tribuneanlegg sto ferdig (kapasitet ca. 20 000 tilskuere). Frode Rinnan var også ansvarlig for oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i 1952.
== Nye Bislett ==
Bislett ble nedlagt som skøytebane i 1988, til tross for at banen ikke oppfylte internasjonale mål for andre idretter. Etter en langvarig og til dels bitter strid ble det til slutt klart at det forfalne anlegget skulle rives og erstattes med et nytt til en verdi av 451 millioner kroner. Det danske arkitektfirmaet C.F. Møllers tegnekontor i Oslo vant i 1995 en internasjonal arkitektkonkurranse om nytt stadion. Nye Bislett sto klart til Golden League-stevne 29. juli 2005, etter at entreprenørselskapet NCC hadde bygd stadionet på bare ti måneder.
Samtidig med gjennomføringen av Golden League-stevnet ble det holdt en severdig åpningsfest, der gamle skøytehelter som Fred Anton Maier, Knut «Kupper'n» Johannesen og Hjalmar «Hjallis» Andersen, og friidrettshelter som Egil Danielsen, Sebastian Coe og Ingrid Kristiansen, paraderte foran et fullsatt stadion. Før og etter stevnet var det konsert med blant annet Lene Marlin, Kaizers Orchestra og Ravi og DJ Løv.
Under stevnet satte spydkasteren Andreas Thorkildsen ny norsk rekord med et kast på 87,66 meter. Han forbedret rekorden ytterligere to ganger i 2005.
Nye Bislett stadion har 15 400 tilskuerplasser ved friidrettsstevner og fotballkamper. Ved konserter kan stadionet romme 17 000 tilskuere, 9000 på tribunene og 8 000 på banen.Bislett tilfredsstiller internasjonale krav for friidrett. Det er nå åtte løpebaner mot seks på det gamle stadionet. Svingradiusen er på 37,5 meter. Banedekket har fått klasse 1-sertifisering, som bare noen få andre baner i Nord-Europa har. I tillegg er det innendørs løpebane under tribunene, som er 546 meter lang og har to løpebaner.
Våren 2010 ble det bygd en kampsportarena innendørs på Bislett, og montert permanent tak over hovedtribunen. Stadionet oppfyller nasjonale krav til fotballanlegg i eliteserien. Fotballbanen måler 105 x 68 meter.
Skøytesporten har mer eller mindre flyttet innendørs. Dagens skøytebaner har kortere svingradius enn friidrettsbaner, slik at deler av isen dekker gressteppet. Dette gjør det meget vanskelig å oppnå tilfredsstillende kvalitet på isen. Derfor ble det besluttet at Bislett ikke lenger skal være skøytearena, kun friidretts- og fotballstadion.
== Bislett som skøytearena ==
Det første VM ble arrangert på Bislett allerede i 1925, men på 20- og 30-tallet ble skøytebanen stort sett brukt til internasjonale arbeideridrettsstevner, mens Frogner stadion var hovedarena for skøyteløp i Oslo.
Det nye tribuneanlegget sto ferdig i 1940, og en rakk å avholde ett uoffisielt verdensmesterskap 3. – 4. februar før krigen kom. Det første offisielle VM ble avholdt i 1947, og det ble senere arrangert elleve verdensmesterskap her – det siste i 1983. EM har gått på Bislett ti ganger, siste gang i 1986. Første norske verdensmester på Bislett var Per Ivar Moe i 1965, den neste Amund Sjøbrend i 1981, og den siste Rolf Falk-Larssen i 1983. Hjalmar Andersen (1951), Knut Johannesen (1960), Fred Anton Maier (1968) og Kay Stenshjemmet (1976) er blitt europamestere på Bislett.
Det største enkeltarrangementet var skøyteløpene under OL i 1952, der Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer.
Bislett har ved flere anledninger kunnet fremby rekordis, og det er gjennom tidene satt ti verdensrekorder på enkeltdistanser og fem sammenlagt. 26. januar 1963 satte Knut Johannesen verdensrekord på 5000 m med 7.37,8, og slettet dermed Boris Sjilkovs åtte år gamle rekord fra Medeo-banen i Alma Ata. Under VM i 1965 satte Jonny Nilsson verdensrekord med 7.33,2. I 1966 satte Fred Anton Maier verdensrekord på 10 000 m med 15.32,2, og under EM i 1968 underskred han sin egen gjeldende rekord med nesten ti sekunder, og gikk inn til 15.20,3. To ganger senere er det blitt satt verdensrekord på 10 000 m på Bislett, og begge gangene ble rekorden tatt tilbake fra Medeo: under EM i 1976 gikk Sten Stensen på 14.50,31, og under EM i 1982 kom Tomas Gustafson inn på 14.23,59 – Bisletts siste verdensrekord.
Siste skøyteis ble lagt på Bislett sesongen 1987/88.
== Bislett som fotballarena ==
Bislett har fra tidlig av vært åsted for fotball på toppnivå. Allerede i 1913, mens Bislett fortsatt var en rimelig spartansk idrettsplass, ble det spilt landskamp i fotball, mellom Norge og Sverige. Kampen trakk 10 000 tilskuere og endte 1-1, med Per Schou som Norges målscorer.
Eliteserielaget Vålerenga hadde Bislett som hjemmebane i 55 sesonger. Her satte klubben sin tilskuerrekord i 1962, en rekord som besto helt til 2004. Klubbens fire første seriemesterskap ble alle vunnet mens laget spilte på Bislett, og stadionet fikk etterhvert kallenavnet «Leikegrinda». På 90-tallet var Bislett i så dårlig forfatning at Vålerenga ikke lenger kunne spille der. Etter et opphold på Ullevaal Stadion returnerte klubben for en kort stund til sin tidligere hjemmebane, før de igjen forlot den – etter all sannsynlighet for godt. Fra 1999 spilte Vålerenga sine hjemmekamper på Ullevaal, men flyttet inn i Intility Arena på Valle Hovin høsten 2017.
Etter at Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005, har det vært varierende grad av interesse for å spille toppfotball der. Som friidrettsarena er det nye anlegget intimt og flott, men som fotballstadion er det enda mindre egnet enn før. Med to nye løpebaner er det nå tolv meter fra fotballbanen til tribunene på langsidene og hele 37 meter fra mål til tribunene bak. Dessuten er kun halvparten av setene på langsidene. Dette, samt mangelen på tak over hovedtribunen, bidro til at hovedstadens andre eliteserielag, Lyn, i 2005 valgte bort Bislett til fordel for fortsatt spill på Ullevaal.
Førstedivisjonsklubben Skeid benyttet i sesongen 2007 Bislet som sin hjemmebane, siden hjemmebanen Voldsløkka ikke ble godkjent for spill i 1. divisjon fotball for herrer. Skeid hadde tidligere Bislett som fast hjemmebane. 9. november 1947 spilte laget mot Dynamo Moskva for utrolige 32 000 tilskuere, noe som fortsatt er Skeid og Bisletts tilskuerrekord.
Skeid spilte også mesteparten av sine hjemmekamper her i 2008. Bislett var også Skeids hjemmebane i 2009 og i 2010 etter nedrykket til 2. divisjon. I 2010 var også banen FK Lyns hjemmebane i Adeccoligaen.
== Største enkeltarrangementer ==
EM i friidrett 1946
Vinter-OL 1952
13 VM og 10 EM på skøyter fra 1925 til 1986
VM i bueskyting 1939, 1953 og 1961
Årlige internasjonale friidrettsstevner siden 1950-årene
Toppseriekamper i fotball, finalearena for Norway Cup
Cupfinalen i fotball for kvinner
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Jan Erik Vold (red.): Folkets stadion. Bislett. Oslo, 2005
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Bislett stadion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Bilsettalliansens hjemmeside (besøkt 28. april 2013)
Bislett Games
Løpskalkulator for innendørsbanen
Nordic Stadiums- bilder og video
Nettside med bilder fra byggingen av Nye Bislett
(en) Bislett stadion – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | Bislett stadion er en idrettsplass på Bislett i bydel St. Hanshaugen sentralt i Oslo. | 8,815 |
null | 2023-02-04 | Tyrkisk | null | null | null | |antall=80 626 000Ethnologues tall fra 1987 | 8,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NLF | 2023-02-04 | NLF | ['Kategori:Pekere'] | NLF har flere betydninger:
Norges Landsforbund for Idræt (1919–1940) det som i dag er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Norges lotteforbund
Norges Luftsportforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norsk Lokomotivmannsforbund
NLF (Algerie) (National Liberation Front) i Algerie | NLF har flere betydninger:
Norges Landsforbund for Idræt (1919–1940) det som i dag er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Norges lotteforbund
Norges Luftsportforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norsk Lokomotivmannsforbund
NLF (Algerie) (National Liberation Front) i Algerie | NLF har flere betydninger: | 8,817 |
null | 2023-02-04 | Norges Luftsportforbund | null | null | null | Norges Luftsportforbund (NLF) er et fleridrettsforbund som organiserer ballongflyging, fallskjermhopping, hanggliding og paragliding, seilflyging, motorflyging, mikroflyging og modellflyging. Luftsport er fellesbetegnelsen for alle disse idrettene. | 8,818 |
null | 2023-02-04 | Nord-Kypros | null | null | null | , | 8,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikkterapi | 2023-02-04 | Musikkterapi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkvitenskap'] | Musikkterapi er et fagområde som beskriver sammenhenger mellom musikk og helse på en systematisk og vitenskapelig måte. En person som jobber med musikkterapi kalles musikkterapeut.
Musikkterapeuter kan eksempelvis arbeide med psykisk utviklingshemmede, med demensrammede eldre, med psykiatriske pasienter, eller med kreftsyke barn.
Musikkterapi er en profesjonsutdanning på masternivå. I Norge kan man studere musikkterapi både ved Universitetet i Bergen og Norges musikkhøgskole. På Griegakademiet ved Universitetet i Bergen tilbys utdanningen som en 5-årig integrert master i musikkterapi. Ved Norges musikkhøgskole finnes et tilbud om årsstudium og 2-årig master, som bygger på en relevant grunnutdanning.
Det finnes en egen norsk interesseforening for musikkterapi, Norsk Forening For Musikkterapi, som blant annet gir ut tidsskriftet «Musikkterapi».
Ved Norges musikkhøgskole finnes det et eget forsknings og fagutviklingssenter for musikkterapi og helsefremmende bruk av musikk som heter Senter for Musikk og helse. Tilsvarende driver Universitetet i Bergen og Uni Research forskningssenteret Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT). GAMUT gir også ut to internasjonale tidsskrift, Nordic Journal of Music Therapy på papir og det nettbaserte Voices: A World Forum for Music Therapy.
| Musikkterapi er et fagområde som beskriver sammenhenger mellom musikk og helse på en systematisk og vitenskapelig måte. En person som jobber med musikkterapi kalles musikkterapeut.
Musikkterapeuter kan eksempelvis arbeide med psykisk utviklingshemmede, med demensrammede eldre, med psykiatriske pasienter, eller med kreftsyke barn.
Musikkterapi er en profesjonsutdanning på masternivå. I Norge kan man studere musikkterapi både ved Universitetet i Bergen og Norges musikkhøgskole. På Griegakademiet ved Universitetet i Bergen tilbys utdanningen som en 5-årig integrert master i musikkterapi. Ved Norges musikkhøgskole finnes et tilbud om årsstudium og 2-årig master, som bygger på en relevant grunnutdanning.
Det finnes en egen norsk interesseforening for musikkterapi, Norsk Forening For Musikkterapi, som blant annet gir ut tidsskriftet «Musikkterapi».
Ved Norges musikkhøgskole finnes det et eget forsknings og fagutviklingssenter for musikkterapi og helsefremmende bruk av musikk som heter Senter for Musikk og helse. Tilsvarende driver Universitetet i Bergen og Uni Research forskningssenteret Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT). GAMUT gir også ut to internasjonale tidsskrift, Nordic Journal of Music Therapy på papir og det nettbaserte Voices: A World Forum for Music Therapy.
== Musikkterapiens historie ==
Musikkterapien er som et moderne vitenskapelig felt en forholdsvis ny disiplin, og kan fremdeles sies å være i en oppbygningsfase. Men det å benytte musikk til terapeutiske eller helsefremmende formål er ikke noe nytt, men noe som har vært vanlig helt tilbake til antikken, og trolig så lenge musikk har eksistert.
I det gamle testamentet fortelles det for eksempel i 1.Samuels bok kap. 16 vers 14-23 at kong Saul kaller til seg den unge David for at han skal spille på harpe. Dette lindrer angsten som Saul får hver gang Gud sender en ond ånd over han som straff for hans ulydighet.
En annen svært gammel referanse til musikkterapi finner vi i avhandlingen ”Intellektets betydninger” hos den muslimske filosofen og vitenskapsmannen al-Farabi (872-950 e.k) kjent som ”Alpharabius” i Europa. I en del av denne avhandlingen diskuterer han de terapeutiske effektene av musikk på sjelenDet kan også nevnes at Robert Burton på 1600-tallet i The Anatomy of Melancholy skriver at musikk og dans er avgjørende for å behandle mental sykdom, spesielt melankoli.
== Hva gjør musikkterapeuten? ==
Musikkterapeutens arbeid består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser. Musikkterapeuten gjør i sitt arbeid bruk av musikk for eksempel gjennom improvisasjon, låtskriving, tekster, musikk og bilder, utøvende musikk, og læring gjennom musikk. Musikkterapien er ofte en del av en tverrfaglig behandling og forutsetter planlegging, løpende evaluering og oppfølging. Musikken brukes som et medium for samhandling, kommunikasjon og utvikling. I musikkterapi vil man delta aktivt i musikalsk samhandling som improvisasjon, sang og samspill, sangskriving, musikklytting eller andre kreative uttrykk.
Musikkterapi kan:
Tilby stor grad av struktur og forutsigbarhet.
Skape en trygg ramme for gode opplevelser i samvær med andre.
Støtte opp om personens friske sider.
Gi hjelp til å uttrykke følelser.
Styrke identitet og følelse av tilhørighet.
Fremme humor og kreativ energi.Musikkterapeuter i Norge jobber innen ulike fagfelt, blant annet i kulturskolen, psykisk helsevern, sykehus, poliklinikker, barnehager, skoler, barnevernet, eldresentre, sykehjem, hospice for døende, fengsler og privat praksis.
== Musikkterapi på skoler eller andre pedagogiske sammenhenger ==
Musikkterapeuter har ulike typer musikkilbud i barnehage, grunn- eller videregående skole, voksenopplæring samt ulike spesialskoler. Her kan arbeide bestå i tilrettelagt musikkopplæring/musikktilbud individuelt og/eller i stor eller liten gruppe for mennesker med ulike lærevansker, sosiale og emosjonelle vansker, autisme og/eller utviklingshemming. Tilbudet gis etter pedagogisk/psykologisk utredning av eleven og tverrfaglige vurderinger. Musikkterapeuter gir også veiledning til andre ansatte som ønsker å bruke musikk innen sine fagområder.
== Musikkterapi i eldreomsorg ==
Musikkterapeuter i Norge arbeider med ulike grupper av eldre, i forskjellige typer institusjoner. Enkelte er tilknyttet sykehjem, bo – og behandlingssentre, rehabiliteringssentre m.v. i 1.linjetjenesten, mens andre er tilknyttet sykehus og alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Målgrupper kan være demensrammede, hjerneslagrammede, Parkinsonrammede eller andre som sliter med somatiske eller psykiske lidelser.
Musikkterapeuter arbeider i ulike typer stillinger og med ulike stillingsstørrelser. Det vil derfor variere om man arbeider mest med grupper eller individuelt. Mange arbeider også med opplæring og veiledning av annet personell i forhold til bevisst bruk av musikk. Noen har utstrakt samarbeid med annet personell i forbindelse med kulturarrangementer ved institusjonen.
== Musikkterapi i psykisk helsevern ==
Musikkterapeuter arbeider i dag på alle nivåer innenfor psykisk helsevern – i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten – samt ved kulturinstitusjoner og omsorgssentre. Arbeidet bygger på en humanistisk tradisjon, og har hovedsakelig en ressursorientert tilnærming. Musikkterapeuten kan arbeide både med grupper og individuelt. I tillegg kan musikkterapeuten jobbe med institusjonsmiljøet og være samfunnsorientert, gjennom å legge til rette for integrering i det lokale musikktilbud. Mange musikkterapeuter jobber i også i tverrfaglig team.
Nyere forskning viser at musikkterapi gitt til personer med schizofreni eller schizofrenilignende lidelser gir signifikant positiv effekt på sykdommen som helhet og reduserer negative symptomer.
=== Inkludert i nasjonale retningslinjer ===
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser anbefaler bruk av musikkterapi: «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» Musikkterapi er gitt høyeste gradering og kunnskapsgrunnlaget for behandlingen er vurdert til høyeste evidensnivå.
== Musikkterapi på barneavdelinger på sykehus ==
Det arbeider i dag musikkterapeuter på alle barne—avdelingene rundt på Universitetssykehusene i Norge. Arbeidet bygger på en økologisk orientering hvor barnet, pårørende, personale og miljøet hjemme innvirker og kan delta aktivt. Musikkterapeuten tilrettelegger for erfaringer gjennom enetimer, grupper, hele miljøet på avdelingen og i kontakt med hjemmemiljøet til barnet og familien.
De musikalske, personlige og sosiale erfaringene kan gi barna og miljøet opplevelser av helse og mestring. Alle får et spillerom hvor de kan oppdage og utvikle seg selv og sine ressurser. De kan engasjere seg i sine skapende evner samtidig med det å være syk eller skadet. Det kan gi krefter, mot, glede og håp. Det kan være med å bearbeide vonde opplevelser i sykdomsforløpet og sykehusoppholdet. Det kan fremme omsorg, tillit og kommunikasjon mellom barnet og miljøet og styrke opplevelsen av trygghet.
Musikkterapeuten forsøker å finne og bruke musikk som kan være lindrende eller dempende da barnet opplever smerte / ubehag eller behandlingsprosedyrer som gjør dem redde eller utrygge. Musikk kan være et ønske fra barnet og familien om en stemning som kan romme noe de kan dele og være sammen om.
== Musikkterapi i fengsel og ettervern ==
Musikkterapeuter driver tilpasset musikkopplæring individuelt eller i gruppe hvor man vektlegger sosial fungering og deltakelse i fritidsaktiviteter. Innen ettervern bidrar musikkterapeuten til å opprettholde og videreutvikle allerede etablerte fritidsinteresser.
== Musikkterapi i kulturskolen ==
Musikkterapeuter i kulturskolen har en variert arbeidsdag med hensyn til elevgrupper og hvilke mål som ligger tilgrunn for arbeidet. I likhet med mange andre musikkterapeuter jobbes det i spenningsfeltet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk og terapi.
Kulturskolen tilbyr bla tilrettelagt musikkopplæring for elever med spesielle behov der opplæring og mestring av et instrument, gjerne i samspill med andre kan være målet. Samtidig kan arbeidet også dreie mer mot det spesialpedagogiske feltet der en bruker musikken for jobbe med mål knyttet til utvikling av språk, sosiale evner eller fysisk ferdigheter.
Andre arbeidsoppgaver kan være veiledning og/eller kursing av andre ansatte som ønsker å bruke musikk innen sine fagområder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Music therapy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Voices: A World forum for Music Therapy
Norsk Forening For Musikkterapi
Senter for musikk og helse
Griegakademiets senter for musikkterapiforskning Arkivert 17. desember 2014 hos Wayback Machine. | Musikkterapi er et fagområde som beskriver sammenhenger mellom musikk og helse på en systematisk og vitenskapelig måte. En person som jobber med musikkterapi kalles musikkterapeut. | 8,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luftsport | 2023-02-04 | Luftsport | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Luftsport'] | Luftsport er fellesbetegnelse for all idrett som utøves i luften. Dog oppholder den sportslige utøver seg på bakken når det gjelder modellflyvning. I Norge er luftsport organisert i Norges Luftsportforbund, mens Fédération aéronautique internationale er den verdensomspennende organisasjonen som organiserer nasjonale luftsportforbund.
| Luftsport er fellesbetegnelse for all idrett som utøves i luften. Dog oppholder den sportslige utøver seg på bakken når det gjelder modellflyvning. I Norge er luftsport organisert i Norges Luftsportforbund, mens Fédération aéronautique internationale er den verdensomspennende organisasjonen som organiserer nasjonale luftsportforbund.
== Grener ==
Ballongflyging
Fallskjermhopping
Hang- og paragliding
Mikroflyging
Modellflyging
Motorflyging
Seilflyging
== Eksterne lenker ==
Luftfartstilsynet | Luftsport er fellesbetegnelse for all idrett som utøves i luften. Dog oppholder den sportslige utøver seg på bakken når det gjelder modellflyvning. | 8,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akuttmedisinsk_kommunikasjonssentral | 2023-02-04 | Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral | ['Kategori:Akuttmedisin', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kommunikasjon i Norge', 'Kategori:Norges helsevesen', 'Kategori:Nødkommunikasjon'] | Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er en del av medisinsk nødmeldetjeneste som har til hovedoppgave å besvare det medisinske nødnummeret 113.
Det er AMK-sentralen som bestemmer hvilke ressurser som skal sendes til de ulike situasjoner og hendelser (ambulansebil -båt eller -helikopter, politi, brann-/redningsvesen og lignende), og hvilken hastegrad (prioritet) henvendelsen skal få. AMK koordinerer ambulanseressursene, alarmerer lokalt legekontor og gir medisinsk rådgivning når nødvendig.
AMK-sentralene er gjerne lagt til de største sykehusene. De er som oftest bemannet av sykepleiere og ambulansekoordinatorer (faglært ambulansepersonell).
| Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er en del av medisinsk nødmeldetjeneste som har til hovedoppgave å besvare det medisinske nødnummeret 113.
Det er AMK-sentralen som bestemmer hvilke ressurser som skal sendes til de ulike situasjoner og hendelser (ambulansebil -båt eller -helikopter, politi, brann-/redningsvesen og lignende), og hvilken hastegrad (prioritet) henvendelsen skal få. AMK koordinerer ambulanseressursene, alarmerer lokalt legekontor og gir medisinsk rådgivning når nødvendig.
AMK-sentralene er gjerne lagt til de største sykehusene. De er som oftest bemannet av sykepleiere og ambulansekoordinatorer (faglært ambulansepersonell).
== Sentraler ==
I 2018 er Norge inndelt i 16 AMK-områder med hver sin sentral: AMK Bergen, AMK Bodø, AMK Førde, AMK Finnmark, AMK Haugesund, AMK Helgeland, AMK Innlandet, AMK Møre og Romsdal, AMK Nord-Trøndelag, AMK Oslo, AMK Sør-Trøndelag, AMK Sørlandet, AMK Stavanger, AMK Tromsø, AMK Vestfold-Telemark og AMK Vestre Viken. I tillegg besvares 113-anrop på Svalbard av Longyearbyen sykehus.
== Hjelpemidler ==
Sentralene har gjerne følgende hjelpemidler:
Hovedapplikasjon/journalsystem, f.eks. AMIS
Flåtestyringssystem/kartverk, f.eks. Transmed
Felles radio- og telefonibetjening (ICCS) fra Frequentis som en del av Nødnettleveransen
Norsk medisinsk indeks. Pr. juli 2014 er denne i papirformat, og i elektronisk utgave.
ProsedyreverkDe tre nødetatene innførte et nytt felles digitalt radiosystem, Nødnett. En pilotinstallasjon ble installert i 52 kommuner på Sør-Østlandet (2011). Installasjon i hele landet ble ferdig i 2015. I tillegg til å være avlyttingsikkert og enklere i bruk, viser erfaringen fra piloten at lydkvaliteten er god. Støy fra skadestedet filtreres effektivt bort og mange misforståelser kan unngås. Det er forventet at Nødnett vil gi bedre samarbeidsmulighet mellom de tre nødetatene.
== Historie ==
Ca. 1970: Automatisering av telefonnettet - foranleder etableringen av en ny nødmeldetjeneste.
1971: 01.09. Bergen by. 001 (brann) 002 (politi) og 003 (helse) alarmtelefonnr. settes i drift.
1973: Et lite kommunikasjonssenter etableres i mottakelsen på Haukeland sykehus, Bergen.
1984: AMK-Bergen starter opp; 10.05.1984.
1986-89: Medisinsk alarmtlf. nr. 003 innføres i Hordaland fylke, AMK-Voss og AMK-Stord samt 18 legevaktsentraler og 24 lokale radionett felles for helse- og branntjenesten etableres. 4% av befolkningen gjenstår.
I rundskriv av 04.09 varsler Helsedirektoratet at "Hordalands-modellen" vil bli lagt til grunn for en landsomfattende utbygging.
1990: Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste utgis. Denne forskriften regulerer den daglige akuttmedisinske beredskap og beredskap ved store ulykker og katastrofer. I tråd med forskriften blir det etablert akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) ved alle landets akuttsykehus.
1993: Nødnummerne justeres til 110, 112 og 113.Sentrale helsemyndigheter
1988/89: Ot.prop. 26 om Etablering av medisinsk nødmeldetjeneste vedtas enstemmig av Stortinget 07.03 Norge er således et av de første landene i Europa som får lovverk for kommunikasjonsberedskap.
Beredskapstiltak
Innføring av 00X-alarmtelefonnr. skjer i forbindelse med den store kommunesammenslutningen 01.01.1972. Parallelt med denne innføringen settes også lukkete radiokommunikasjoner i VHF-2m-båndet i drift for brann/ambulanse- og polititjenesten.
== Se også ==
Nødnummer
Helseradio
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ring 113 - heller en gang for mye enn en gang for lite
Hvordan melde ulykke/sykdom til 113 Arkivert 17. august 2014 hos Wayback Machine.
Nasjonalt kompetansesenter der hovedformålet er å optimalisere medisinsk nødmeldetjeneste i Norge | Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er en del av medisinsk nødmeldetjeneste som har til hovedoppgave å besvare det medisinske nødnummeret 113. | 8,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | 2023-02-04 | Hakekors | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Høyreekstremisme', 'Kategori:Kors', 'Kategori:Nasjonalsosialisme', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hakekors er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning og som vanligvis står i rett vinkel på armene (卐, 卍), men også på skrå eller buet.
Symbolet har siden førhistorisk tid vært vidt utbredt i de fleste kulturer Figuren har vært brukt som nøytral dekor og som meningsbærende, religiøst eller magisk tegn, ikke minst som hellig freds-, kosmos- og solsymbol i buddhismen og hinduismen i Asia. I India er varianter av hakekorset kjent under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). På gresk kan figuren kalles tetraskelon, «fire bein», på latin crux gammata eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma (Γ).
Hakekorset har vært lykkesymbol og ornament også i Vestens historie. Det har blant annet blitt benyttet som militæremblem i noen land og markert vannkraftverk på norske og svenske kart tidlig på 1900-tallet. Det er tradisjonelt talltegn for 10 000 i Kina og markerer tempelbygninger på kart i Japan.
I vestlig kultur er den opprinnelig positivt ladde hakekorsfiguren i dag blitt et beryktet hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og hvit makt, nasjonalistiske, rasistiske, voldelige og anti-demokratiske politiske bevegelser. Det tyske nazistpartiet NSDAP valgte korsvarianten som «arisk» partimerke i 1920, da lederen Adolf Hitler gjorde det til hovedsymbol i den altomfattende nazipropagandaen. Hakekors ble også tysk nasjonalsymbol fra nazistene overtok makten i landet i 1933 og fram til naziregimet kollapset ved andre verdenskrigs slutt i Europa i mai 1945.
Etter krigen ønsket de allierte seiersmaktene å avnazifisere det tyske samfunnet, og i flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig. Paragraf 86a i Tysklands straffelov forbyr «bruken av kjennetegn som er grunnlovsstridige eller tilhører terrororganisasjoner» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning».
| Hakekors er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning og som vanligvis står i rett vinkel på armene (卐, 卍), men også på skrå eller buet.
Symbolet har siden førhistorisk tid vært vidt utbredt i de fleste kulturer Figuren har vært brukt som nøytral dekor og som meningsbærende, religiøst eller magisk tegn, ikke minst som hellig freds-, kosmos- og solsymbol i buddhismen og hinduismen i Asia. I India er varianter av hakekorset kjent under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). På gresk kan figuren kalles tetraskelon, «fire bein», på latin crux gammata eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma (Γ).
Hakekorset har vært lykkesymbol og ornament også i Vestens historie. Det har blant annet blitt benyttet som militæremblem i noen land og markert vannkraftverk på norske og svenske kart tidlig på 1900-tallet. Det er tradisjonelt talltegn for 10 000 i Kina og markerer tempelbygninger på kart i Japan.
I vestlig kultur er den opprinnelig positivt ladde hakekorsfiguren i dag blitt et beryktet hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og hvit makt, nasjonalistiske, rasistiske, voldelige og anti-demokratiske politiske bevegelser. Det tyske nazistpartiet NSDAP valgte korsvarianten som «arisk» partimerke i 1920, da lederen Adolf Hitler gjorde det til hovedsymbol i den altomfattende nazipropagandaen. Hakekors ble også tysk nasjonalsymbol fra nazistene overtok makten i landet i 1933 og fram til naziregimet kollapset ved andre verdenskrigs slutt i Europa i mai 1945.
Etter krigen ønsket de allierte seiersmaktene å avnazifisere det tyske samfunnet, og i flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig. Paragraf 86a i Tysklands straffelov forbyr «bruken av kjennetegn som er grunnlovsstridige eller tilhører terrororganisasjoner» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning».
== Historie og utbredelse ==
Som andre, enkle dekorelementer og tegn, har også hakekorset oppstått og blitt brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre.
Hakekorset ble anvendt allerede i tidlig kobberalder i Elam i dagens Iran. I Europa opptrer det flere steder, blant annet i ettermykensk jernalder i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer ved Donau. Helt fra oldtiden har hakekorset vært brukt som kristent symbol, selv om det ikke har vært så vanlig. En finner det imidlertid blant annet i katakombene i Roma og i kirkeklokker i England, der det også opptrer heraldisk under navnet fylfot. Merket var heller ikke ukjent i Israel, der en har funnet det på en jødisk synagoge.
Tegnet har ellers vært svært utbredt i India og Øst-Asia, der hakekors fremdeles brukes som lykkebringende symbol. I buddhismen og i den tibetanske Bøn-religionen er det et svært betydningsfullt lykketegn, i hinduismen blir det knyttet til blant annet Vishnu og i jainismen står korsets armer for eksistensens fire plan. I Kina er det et lykketegn og talltegn for ti tusen, i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter. Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer i afrikansk kultur. Tegnet var nokså vanlig i Nord- og Syd-Amerika før Columbus, der det kunne bety hell og lykke.
=== Betydning ===
Hakekorsfiguren, som både er statisk og beveger seg rundt sentrum, har i perioder vært ansett som et symbol på sola, og også blitt kalt solhjul på samme måte som solkorset, men den særpregede formen har blitt tolket på svært mange måter og hatt et stort antall betydninger i religiøse og magiske sammenhenger. Hakekorset kan for eksempel symbolisere bevegelse og kretsløp i naturen, de fire himmelretningene, årstidene eller stjernenes rotasjon rundt polen. Tegnet kan også sees som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein eller to kryssende Z-formede lynkiler og tolkes ut fra det. Varianter med motsatte retninger på hakene, altså om figuren dreier mot høyre eller venstre, har blitt tolket som motsatte prinsipper på samme måte som yin og yang. De to formene kan også ha blitt brukt i ornamenter for å få frem et symmetrisk mønster. En misforståelse som noen ganger har blitt fremholdt, er at inderne brukte den ene formen av hakekorset som et tegn på liv og lykke, mens det den andre formen var et tegn på død og ulykke. Dette er feil. Derimot er noe slikt tilfelle med den baskiske lauburu, der den høyredreide formen gjerne tas som et tegn på liv, mens den venstredreide formen som et tegn på død og brukes på graver.
=== I nyere tid ===
I Vesten har hakekorset vært brukt som allment symbol for lykke og kjærlighet så seint som inn på begynnelsen av 1900-tallet, det er også et viktig symbol i Hinduismen, Buddhismen og generelt i Asia.Hakekorset var blant annet logo for det danske bryggeriet Carlsberg fra 1881 til inn på 1930-tallet. Bryggeren Carl Jacobsen skal ha sett svastikakorset på en studiereise og ment at et slikt solhjul passet som varemerke for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåinga med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter. Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i granitt. Svastikategnet var for øvrig symbol for den hinduistiske lykkeguden Ganesha, som tradisjonelt blir framstilt med elefanthode.
Finland tok hakekorset i utstrakt bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det inngår i flere finske ordenstegn, og dermed også i det finske presidentflagg, hvor Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Også Latvia brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden.
Fordi mange indianere var med i den amerikanske 45. infanteridivisjon, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Merket ble imidlertid skiftet ut i 1939 da det kunne forveksles med tyske soldaterDet baskiske korset, eller lauburu, er et tegn som ligner hakekorset. Triskele er også et symbol som kan ha et lignende mønster. Også i Japan tegnes symbolet tomoe ofte i lignende mønstre.
Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde Sri Lanka i 1957 og India i 1977 å få innført et rødt hakekors som regionalt Røde Kors-symbol. Anmodningen ble imidlertid avslått.
Fra 1990-tallet er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske meditasjonsbevegelsen Falun Gongs merke for deres lovhjul.
=== Hakekorset og nasjonalsosialismen ===
== Hakekors i norsk historie ==
Før nasjonalsosialistenes tid i 1930- og 40-årene var hakekorset et populært merke i Norge gjennom hundrevis av år. Det er kjent fra folkevansdringstid, blant annet på tekstiler og gjenstander fra Osebergfunnet fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidlig middelalder skal ha vært symbol for guden Odin
på samme måte som hammeren var symbol for Tor, og noen mener visstnok også at hakekorset kan ha symbolisert Tors stridsøks eller hammer «Mjølner», og representert ham som «luftens, tordenens og lynets gud.»En finner hakekorset i norske personsegl fra 1300-tallet og i norske bønders bumerker mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan blant annet være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer blant annet inngravert i metallsigneter, håndskrevet som signatur i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.
Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) brukte ikke hakekorset, men den enklere, internasjonalt utbredte figuren hjulkors som de foretrakk å betegne «solkors». De brukte dette blant annet i partimerket og i flagg for hirden og andre partiorganisasjoner. Mikal Sylten, seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle, månedlige, antisemittiske tidsskrift Nationalt Tidsskrift allerede fra 1917. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si med hvitt hakekors på rød bunn. Ellers skal en av de første gangene det tyske hakekorsflagget ble heist i Norge på den tyske ambassaden, ha vært på flaggdagen for kronprinsesse Märthas fødselsdag i mars 1933.Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter andre verdenskrig kan sees i mønstret på smijernsporten i innkjørselen til det tidligere Oslo Lysverker på Solli plass i Oslo, fullført i 1931 etter tegninger av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Lysverkene og deres arkitekter kan kanskje ha vært uvitende om, likegyldige til eller direkte ha hevet seg over at nasjonalsosialistene allerede hadde begynt å bruke symbolet som sitt eget. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene var ellers at det i mellomkrigstiden var godt innarbeidet som et symbol for elektrisk kraft, kanskje på grunn av dets likhet med et turbinhjul. På svenske kart fra mellomkrigstiden var det innført som karttegn for vannkraftverk. Det ble også brukt som logo for det svenske elektrofirmaet ASEA frem til 1933.
Varianter av hakekors med bøyde armer inngår fortsatt i mange ornamenter og dekorasjoner, blant annet i smijernsportene på Vigelandsanlegget i Oslo. De to turbinene på Tryland kraftverk i Lindesnes kommune er prydet med hvert sitt hakekors. Også disse er fra mellomkrigstiden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
E. Goblet d’Alviella: Symbols. Their Migration and Universality, Westminster 1894, nytrykk New York 2000)[2]
H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899–1950
L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699–1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, bind 2, Bønder, side 18
Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
Hans Cappelen: «Hakekors og Grenland», Ætt og annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30-årsjubileum, Porsgrunn 2003
Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens, Lund 2003
Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005)
Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
== Eksterne lenker ==
(en) Swastikas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Swastika – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Om hakekors i Norge
卐.com – Liste over alt hakekorstegnet betyr (på Engelsk)
Utviklingen av nazistenes hakekors (på tysk) | Hakekors er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning og som vanligvis står i rett vinkel på armene (卐, 卍), men også på skrå eller buet. | 8,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glidetall | 2023-02-04 | Glidetall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fly'] | Glidetall er en egenskap ved et luftfartøy og angir hvor langt det kan bevege seg framover uten motorkraft for hver meter det synker. Glidetallet er avhengig av fartøyets konstruksjon og hastighet, og er lavest ved både lave og høye flyhastigheter. Glidetall er angitt i antall meter fremover før flyet har sunket én meter nedover. Et glidetall på 60 sier med andre ord at flyet går 60 meter fremover før det har sunket én meter nedover.
Beste glidehastighet er den hastigheten som gir et gitt luftfartøy det beste glidetallet. Ved nødlanding vil bruk av beste glidehastighet gi det største området for valg av plass for å nødlande på. Derfor er det viktig at flygeren lærer og pugger den hastigheten når han skal lære å bruke en for ham ny flytype, også kalt å ta utsjekk på flytypen. Farten reguleres med høyderoret. Om stikka føres framover settes nesa mer ned og flyet glir nedover og får mer fart.
Formel for utregning av glidetall er slik:
L
D
=
Δ
s
Δ
h
=
v
f
r
a
m
o
v
e
r
v
n
e
d
{\displaystyle {L \over D}={{\Delta s} \over {\Delta h}}={v_{framover} \over v_{ned}}}
Hvor L er løft, D er motstand (luftmotstand) (engelsk: «drag»). Delta S er endring i horisontal strekning, delta h er endring i høyde, mens v er hastighet, engelsk «Velocity». Glidetall regnes ut fra endring i strekning over endring i høyde, de andre formlene brukes for å beregne løft/motstand-ratio.
Moderne seilfly kan ha glidetall på opp mot 60, mens moderne jetfly kan ha ha et glidetall på om lag 30. Dog er det sjelden at så høye glidetall oppnås med jetfly, på grunn av flyenes høye stall-hastighet.
Et F-16 som fikk motorstopp ved Ørlandet flystasjon var i stand til å gli inn til landing på flyplassen ved bruk av beste glidehastighet. Tolking av terreng, vind og skyer bidro til å finne stigende luftstrømmer. Antagelig kom jagerflygerens erfaring som seilflyger til nytte.
En F-16 har et svært dårlig glidetall, dets egenskaper som glidefly har blitt sammenlignet med en murstein og flytypen kan gli omtrent 1 nautisk mil for hver tusende fots høyde (1852 m/304,8 m = glidetall 6). Flere passasjerfly har også unngått katastrofe ved å glidefly til nærmeste flyplass, blant annet Air Canada Flight 143. | Glidetall er en egenskap ved et luftfartøy og angir hvor langt det kan bevege seg framover uten motorkraft for hver meter det synker. Glidetallet er avhengig av fartøyets konstruksjon og hastighet, og er lavest ved både lave og høye flyhastigheter. Glidetall er angitt i antall meter fremover før flyet har sunket én meter nedover. Et glidetall på 60 sier med andre ord at flyet går 60 meter fremover før det har sunket én meter nedover.
Beste glidehastighet er den hastigheten som gir et gitt luftfartøy det beste glidetallet. Ved nødlanding vil bruk av beste glidehastighet gi det største området for valg av plass for å nødlande på. Derfor er det viktig at flygeren lærer og pugger den hastigheten når han skal lære å bruke en for ham ny flytype, også kalt å ta utsjekk på flytypen. Farten reguleres med høyderoret. Om stikka føres framover settes nesa mer ned og flyet glir nedover og får mer fart.
Formel for utregning av glidetall er slik:
L
D
=
Δ
s
Δ
h
=
v
f
r
a
m
o
v
e
r
v
n
e
d
{\displaystyle {L \over D}={{\Delta s} \over {\Delta h}}={v_{framover} \over v_{ned}}}
Hvor L er løft, D er motstand (luftmotstand) (engelsk: «drag»). Delta S er endring i horisontal strekning, delta h er endring i høyde, mens v er hastighet, engelsk «Velocity». Glidetall regnes ut fra endring i strekning over endring i høyde, de andre formlene brukes for å beregne løft/motstand-ratio.
Moderne seilfly kan ha glidetall på opp mot 60, mens moderne jetfly kan ha ha et glidetall på om lag 30. Dog er det sjelden at så høye glidetall oppnås med jetfly, på grunn av flyenes høye stall-hastighet.
Et F-16 som fikk motorstopp ved Ørlandet flystasjon var i stand til å gli inn til landing på flyplassen ved bruk av beste glidehastighet. Tolking av terreng, vind og skyer bidro til å finne stigende luftstrømmer. Antagelig kom jagerflygerens erfaring som seilflyger til nytte.
En F-16 har et svært dårlig glidetall, dets egenskaper som glidefly har blitt sammenlignet med en murstein og flytypen kan gli omtrent 1 nautisk mil for hver tusende fots høyde (1852 m/304,8 m = glidetall 6). Flere passasjerfly har også unngått katastrofe ved å glidefly til nærmeste flyplass, blant annet Air Canada Flight 143. | Glidetall er en egenskap ved et luftfartøy og angir hvor langt det kan bevege seg framover uten motorkraft for hver meter det synker. Glidetallet er avhengig av fartøyets konstruksjon og hastighet, og er lavest ved både lave og høye flyhastigheter. | 8,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | 2023-02-04 | Nasjonalsosialisme | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Nasjonalsosialisme', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og antikommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme er høyreekstreme ideologier.Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.Nazistene ønsket å skape et hierarkisk organisert «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) for alle etniske tyskere. Sosiale motsetninger ble forsøkt lagt lokk på, og de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk» ble utryddet. Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter. Nazi-regimet støttet privat eiendomsrett både av ideologiske årsaker, og deres overbevisning om at privat eiendomsrett fører til effektivitet, tekniske fremskritt, og kostnadsbevissthet. Nazistene privatiserte en rekke store selskaper innen skipsverft-, gruve-, stål-, rederi-, og banksektoren, i motsetning til nasjonaliseringstendensen i andre kapitalistiske vestlige land i 1930-årene. Også den tyske jernbanen, den gangen verdens største offentlig eide selskap, ble privatisert.Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.
| Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og antikommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme er høyreekstreme ideologier.Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.Nazistene ønsket å skape et hierarkisk organisert «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) for alle etniske tyskere. Sosiale motsetninger ble forsøkt lagt lokk på, og de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk» ble utryddet. Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter. Nazi-regimet støttet privat eiendomsrett både av ideologiske årsaker, og deres overbevisning om at privat eiendomsrett fører til effektivitet, tekniske fremskritt, og kostnadsbevissthet. Nazistene privatiserte en rekke store selskaper innen skipsverft-, gruve-, stål-, rederi-, og banksektoren, i motsetning til nasjonaliseringstendensen i andre kapitalistiske vestlige land i 1930-årene. Også den tyske jernbanen, den gangen verdens største offentlig eide selskap, ble privatisert.Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.
== Etymologi ==
Det norske ordet nazisme har opprinnelse fra tysk der Nazi er en kortform av Nationalsozialist («nasjonalsosialisme»). Utbredelsen av ordet er også påvirket av det engelske nazism. Opprinnelsen for det norske ordet nazist er forkortelsen Nazi som i Tyskland ble brukt som et slanguttrykk for tilhengerne av nasjonalsosialismen, utledet som en analogi til Sozi, et nedsettende slanguttrykk for sosialist eller sosialdemokrat.Medlemmer av NSDAP omtalte seg hovedsakelig som nasjonalsosialister, mens nazi-betegnelsen på det tyske regimet oppsto særlig i tyske eksilmiljøer og blant politiske flyktninger i utlandet. Gjennom dette miljøet, og gjennom andre språk, ble begrepet tatt tilbake til Tyskland etter krigen.
== Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ==
Nazismen er uløselig knyttet til Adolf Hitler, Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, og det diktatoriske «Tredje rike» partiet hans skapte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
I januar 1919 meldte Hitler seg inn i mikropartiet Deutsche Arbeiterpartei (Tysk Arbeiderparti), som ble stiftet samme år i München. Navnet var identisk med navnet til et annet lokalt parti som hadde blitt stiftet 15 år tidligere i Trautenau.I 1920 skiftet det navn til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, NSDAP. Både Tysklands nederlag i første verdenskrig, men særlig de følgende politiske og økonomiske krisene i perioden 1929 til 1932, førte til en stor oppslutning. I 1933 lyktes partiet å komme til makten.
Hitler vevde sammen etnisk nasjonalisme og rasisme i en militaristisk ideologi for å bidra til å oppnå sine målsettinger. Han ledet landet inn i den andre verdenskrig, og begikk selvmord den 30. april 1945. Etter krigen ble noen prominente nasjonalsosialister dømt for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten ved domstolen i Nürnberg.
I dag er nasjonalsosialistiske partier forbudt i Tyskland, men politiske partier og bevegelser med liknende ideologi fortsetter å operere, både i Tyskland og i andre land etter den andre verdenskrig. Disse nasjonalsosialistiske strømninger kalles på norsk nynazisme. Såkalte «historiske revisjonister» bedriver med historieforfalskning, og sprer propaganda som har særlig vekt på å benekte Holocaust.
== Nøkkelelementer i nasjonalsosialistisk ideologi ==
Nasjonalsosialismen hadde mye til felles med den italienske fascismen, og deres totalitære ideologi pekte ut kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen, og jødene som fiender.Den russiske revolusjon i 1917 skapte en stor oppmerksomhet rundt og interesse for Lenins versjon av marxismen, det fikk mange sosialister til å godta revolusjonære prinsipper. Den bayerske sovjetrepublikk 1918–1919, og spartakistopprøret i 1919 i Berlin var begge manifestasjoner av den russiske revolusjonen. Frikorpsene, som var løst organiserte paramilitære grupper bestående hovedsakelig av tidligere soldater fra første verdenskrig, ble brukt til å knuse Den bayerske sovjetrepublikk og spartakistopprøret. Flere ledere av frikorpsene, inklusive Ernst Röhm, ble senere sentrale skikkelser i NSDAP og senere Waffen-SS. Den nasjonalsosialistiske bevegelsen vokste derfor ut av motstanden mot det kommunistinspirerte opprøret som skjedde i Tyskland i etterkant av første verdenskrig.
Nederlaget i første verdenskrig, og den påfølgende Versaillestraktaten, bidro til såret nasjonal stolthet, men også til nasjonalsosialistenes appell. Dolkestøtslegenden, som hadde sitt opphav i den rasistiske, elitistiske, og ultranasjonalistiske Völkischbevegelsen, hevdet at kommunistene og jødene hadde forrådt Tysklands armé under første verdenskrig med Novemberrevolusjonen . Weimarrepublikken og demokratiet fikk også skylden for krigsnederlaget. Den nasjonalsosialistiske propagandaen fremstilte senere Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig 'nasjonal opposisjon' — fjorten år med styre av jøder, marxister, og 'kulturbolsjevister' som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den 'nasjonale revolusjon' i 1933».Videre ønsket nasjonalsosialismen å bygge et volksgemeinschaft (folkefellesskap) ved å eliminere «rasefremmede» elementer. Dette inkluderte kommunister, sosialdemokrater og liberalere, og særlig jøder. Nazistene hevdet at jødene «undergravde den germanske rasen, både biologisk (som en «parasittisk» rase), politisk (gjennom marxismen) og økonomisk (gjennom den internasjonale finanskapitalen).» Holocaust var derfor et mål for volksgemeinschaft. Volksgemeinschaft skulle, ifølge nasjonalsosialistene, beskytte tysk næringsliv, gi sosioøkonomisk sikkerhet, og bekjempe klassekampen.Ifølge Mein Kampf skal Hitler ha utviklet sine politiske teorier etter nøye studier av politikken til den østerriksk-ungarske stat. Hitler var født innenfor denne staten (bodde i Østerrike til 1913) og trodde at et etnisk og språklig mangfold hadde svekket staten. Videre så han demokratiet som en destabiliserende kraft fordi demokratiet la makt i hendene på etniske minoriteter som han påstod hadde incentiver til videre svekking og destabilisering av staten.
=== Volksgemeinschaft ===
Det nasjonalsosialistiske Tyskland var grunnlagt på det rasistisk definerte begrepet «det germanske folk». Dette er et sentralt prinsipp i Mein Kampf, symbolisert av mottoet Ein Volk, ein Reich, ein Führer (et folk, et rike, en fører).
Nazistene ønsket en gjenfødelse av «tysk nasjonal enhet» gjennom et «volksgemeinschaft»(folkefellesskap) – hvor målet var å bygge en stat direkte underlagt «føreren».
Volksgemeinschaft-konseptet var bygd på ideen om menneskers ulikhet, og ideen om at kamp mellom såkalte «raser» og nasjoner er historiens drivkraft. Nazistene ønsket å organisere og transformere Tyskland til et våpen i «førerens» hender slik at landet, i deres øyne, ble uovervinnelig. Alle tyskere blir i dette konseptet ansvarlige overfor «føreren» men ikke motsatt. I et volksgemeinschaft er «føreren» folkeviljen og den «sanne volksgemeinschaft».Dette folkefelleskapet fordret at det ble bygd på bekostning av dem som nazistene definerte som utenforstående, og især jøder ble ansett som et hinder for realiseringen av volksgemeinschaft. I Hitlers antisemittiske forestilling var jøder en fare for volksgemeinschaft fordi han mente at de var såkalt «parasittisk» av «natur», og «forringet» vertsnasjonens blod med «raseblanding». I tillegg mente han at jøder spredte «undergravende ideer» som ville bryte ned volksgemeinschafts besluttsomhet til å krige for lebensraum. Den blotte tilstedeværelsen av jøder utgjorde dermed i Hitlers øyne en fare for et «reint» volksgemeinschaft, som etter hans syn var en forutsetning for Tysklands erobring av lebensraum. Holocaust var derfor et mål for volksgemeinschaft.Også venstresiden, med dets fokus på klassekamp og internasjonal solidaritet, ble sett på som et hinder. Sosioøkonomiske konfliktlinjer ble betraktet som «ikke-tyskt», og klassekamp og internasjonal solidaritet ble fordømt som en «jødisk-marxistisk svindel». Fagforeningene ble knust, i tillegg til andre institusjoner som kunne begrense Hitlers makt. Klassekampen ble forsøkt avviklet, og klassebevissthet avvist, og målet var å få arbeidere til å glede «seg over arbeidsgivernes gevinst», og få arbeidsgiverne til å glede seg over arbeidernes arbeid. Med fagforeningene borte fikk næringslivet frie tøyler i sine anliggende. Lønninger ble fryst på et lavt nivå sommeren 1933, og det ble slutt på kollektive forhandlinger. Sammen med kartellisering av næringslivet ble forholdene lagt til rette for bedringen av profitt.Det nazistene la i begrepet sosialisme var ensbetydende med volksgemeinschaft. Dette er i kontrast til den alminnelige definisjonen av sosialisme som refererer til samfunnets sosialisering av produksjonsmidlene. Hva Hitler la i begrepet «sosialisme» kan best illustreres, ifølge Nicholls, med hans eget utsagn:«Hvorfor skape problemer med å sosialisere banker og fabrikker? Vi sosialiserer mennesker». Nasjonalsosialismen ønsker med dette å integrere arbeiderklassen i nasjonen ved å oppheve klassekampen, men ikke klassesamfunnet. Arbeiderrelaterte organisasjoner og meglingsinstanser ble erstattet av bedrifts-gemeinschafter, hvor sjefene var et speilbilde av «føreren». Arbeiderne måtte sverge troskap og lojalitet til sine sjefer. Målet var å styrke arbeidernes lojalitet til bedriften og sjefen, og dermed integrere arbeiderklassen i volksgemeinschaft gjennom bedrifts-gemeinschaftene. Arbeidere og deres representanter ble også undertrykt og utsatt for terroristisk overvåkning. Gestapo ble brukt mot streiker, og det ble opprettet mini-konsentrasjonsleirer tilknyttet store bedrifter for å kue arbeidere.Til sammenligning, sosialistiske ideologi motsetter seg idéen om nasjonalstater som den ser på som en kunstig oppdeling som støtter status quo og undertrykkelse. Den argumenterer at en uheldig konsekvens av nasjonale stater er at de leder til strider med aggresjon, strider som utkjempes for å tjene interessene til de styrende klasser.
=== Rasisme og antisemittisme ===
Hitler mente at den såkalte «germanske rase» var «overlegen», og etter nazistenes maktovertagelse i 1933 ble rasismen, spesielt antisemittismen, institusjonalisert - som til slutt kulminerte i holocaust.
Hitlers grunnleggende forestilling var at livet var en evig kamp for herredømme og overlevelse. Ifølge Holborn var denne enkle darwinismen kombinert med en like primitiv «rasisalisme» (forestillingen om at menneskene består av naturlige og klart adskilte «raser»), og at såkalte «raser» er historiens fremste drivkraft. Hitler innså at tyskerne ikke var en «ren rase», men mente likevel at «rene raser» var overlegne. Hitlers raseteori var preget av völkisch-tenkning og fremholdt at den såkalte «ariske rase» (eller nordiske og fremst blant disse den tyske ) er en «herrerase», og at den står over alle andre «raser». Han hevdet at en nasjon er det største som vokser opp av en «rase», og at store nasjoner (ment bokstavelig som nasjoner med stort geografisk omfang) selv innebærer fremvekst av «høyverdige raser». Slike nasjoner, ifølge Hitler, utviklet kulturer som naturlig vokste ut av «raser» med «naturlig god helse og karaktertrekk av aggressivitet, intelligens og mot». De «svake» nasjonene, sa Hitler, bestod av såkalte «urene» eller av «blandingsraser», fordi de kulturelt var splittet og motsetningsfylte og derfor «svake kulturer». De verste av alle, ifølge Hitler, var såkalte «parasittiske Untermensch», «undermennesker». I denne gruppen plasserte han først og fremst jødene, men også sigøynere, homoseksuelle, funksjonshemmede, og også såkalte «anti-sosiale», slike som ble betraktet som lebensunwertes Leben det vil si «ikke-verdige» liv på grunn av deres påståtte «underlegenhet» og «tilkortkommenhet». Forfølgelsene av homoseksuelle som en del av holocaust har fått en større faglig oppmerksomhet etter 1990-årene.
Folk av slavisk avstamming ble betraktet som «laverestående», men bare marginalt «parasittisk», fordi de hadde sine egne land og nasjonalstater. Når mange av slaverne bodde innenfor grensene til germanerne, for eksempel i Østerrike, så Hitler på dette som en etnisk invasjon av det «germanske Lebensraum» utført av fremmede folkegrupper med insentiver til å styrke Østerrikes lojalitet til disse gruppers opprinnelige etniske og kulturelle nasjonale tilhørighet.
I henhold til nasjonalsosialistisk doktrine er det en opplagt galt å tillate eller oppmuntre til flerspråklige og multikulturelle nasjoner. En grunnleggende nasjonalsosialistisk målsetting var ensretting av alle tysktalende folk som tidligere var blitt splittet opp i flere stater. Hitler påstod at nasjoner som ikke var i stand til å forsvare sitt territorium ikke fortjente noe territorium. Han tenkte på de «slaviske raser» som mindre leveverdige enn sin egen «herrerase». Spesielt var det slik at om en «herrerase» krevde plass, «Lebensraum», så hadde «herrerasen» rett til å fortrenge de stedegne, men «mindreverdige raser». Hitler trakk paralleller mellom Lebensraum og den amerikanske politikk for etniske rensning og omplassering av amerikansk urbefolkning, noe som Hitler så på som en nøkkelfaktor for suksessen til USA.
Hitler proklamerte at «hjemløse raser» uten tilknytning til en stat per definisjon var «parasittiske raser», og jo rikere enkeltindivider av en «parasittiske rase» var, jo mer ondartet var «den snylteriske egenskapen» ment å være. Ifølge den nasjonalsosialistiske læren kunne «herrerasen» forsterke seg selv ved å eliminere «parasittiske raser». Dette var begrunnelsen for nasjonalsosialistenes undertrykkelse og utryddelse av jøder og sigøynere, også kalt holocaust, hvor millioner av mennesker ble drept.
==== Nasjonalsosialisme og angelsaksere ====
Hitler beundret det britiske imperiet som et strålende eksempel på ekspanderende «nordeuropeisk genialitet». Raseteorier ble utviklet både i Storbritannia og andre steder i løpet av det nittende århundre for å forsvare ekspansjonen som kolonimakter. Beundring for «nordeuropeiske ariske raser» sprang ut fra slike teoriretninger. Spesielt viktig var idéer om at nordeuropeere representerte den høyeste forgrening av det «ariske folk», som i oldtiden hadde ekspandert til India og skapt den indiske kulturen. Slike teorier om rasistisk imperialisme forsvarer idéen om at noen «raser» hadde en nedarvet «overlegenhet», født til å herske, mens andre var «parasitter» eller «laverestående», «primitive folk». Disse konseptene ble ofte kopiert av nasjonalsosialistene.
I løpet av de tidlige år av bevegelsen beundret Hitler på samme måten USA (USA). I Mein Kampf lovpriste han USA for dets rasebaserte anti-immigrasjons-lover og for apartheidpolitikken. Ifølge Hitler var USA en suksessfull nasjon fordi den hadde maktet å holde seg «ren» fra de «mindreverdige raser». Men, en krig nærmet seg og hans syn på USA ble mer negativt og han trodde at Tyskland ville få en lett seier over USA, fordi USA, ifølge senere estimater, hadde blitt en «blandingsrasenasjon», og kalte den «håpløst negrofisert».
=== Nasjonalsosialistene og romantikken ===
Bertrand Russell forteller at nasjonalsosialisme springer ut fra en annen tradisjon enn andre, samtidige ideologier, det være seg kapitalisme eller kommunisme. Det er derfor nødvendig å utforske slike forbindelser for å forstå nasjonalsosialismen grunnverdier, uten å trivialisere bevegelsen slik den fremsto i sin storhetstid på 1930-årene som svært lite annet enn rasistisk.
Mange historikere påpeker at antisemittiske elementer som man ellers ikke gjenfinner i tilsvarende fascistiske bevegelser i Italia og Spania, ble tatt opp av Hitler for å vinne popularitet for sine tanker. Antisemittiske fordommer var svært vanlig blant massene i Tyskland på denne tiden. Det blir påstått at massiv aksept for bevegelsen krevde antisemittisme, så vel som smiger av det sårede, stolte tyske folk etter nederlaget i første verdenskrig. Andre så på antisemittismen som sentral i Hitlers verdensbilde.
Mange ser sterke forbindelser mellom nasjonalsosialismens grunnverdier og den fornuftsstridige tradisjon i romantikkbevegelsen tidlig i det nittende århundre. Styrke, lidenskap, avstand til hysteri, utilitarisme, tradisjonelle familieverdier og hengivenhet til fellesskapet ble verdsatt av nasjonalsosialistene. Dette var tradisjoner som først ble uttrykt av mange av romantikkens artister, musikere og skribenter senere også av den nasjonalsosialistiske elite – den antikke greske vane med homoseksuelle relasjoner mellom militære og yngre gutter ble tilbedt især i Platons arbeider, og støttet av tyske sensualister som Röhm, Bielas og Wessel. Den tyske romantikken uttrykte spesielt disse verdiene. For eksempel identifiserte Hitler seg selv med musikken til Richard Wagner (en referert antisemitt og forfatter av Das Judenthum in der Musik og idol for den unge Hitler). Wagners viktigste operaverk, Der Ring des Nibelungen, uttrykker ariske idealer, inneholder det noen mennesker tolker som antisemittiske karikaturer og feirer tradisjonelle norrøne, ariske folkelige overleveringer og verdier. Like viktig var imidlertid streben etter en mer «naturlig» tilværelse, og det man så som kamp mot politisk og kulturell «dekadanse» innen kunsten kalt «Entartet» («utartet»).
Idealiseringen av tradisjoner, folklore, klassisk tenking, Fredrik den stores lederskap, avvisningen av liberalismen som preget Weimarrepublikken og avgjørelsen om å kalle den tyske stat for det tredje rike (som peker videre tilbake til middelalderens Tysk-romerske rike som «første rike» og forløperen til Det tyske keiserrike) har ledet mange til å betrakte nasjonalsosialistene som reaksjonære.
=== Religion og mystikk ===
Hitler utviklet sine begrunnelser til å bli en religiøs lære, og hevdet at de religiøse læresetningene som stemte med hans «sannheter», var de sanne religioner og ble legitimeringer som han kunne gjemme seg bak. De som taler om kjærlighet og toleranse, «imot samsvar med fakta», ble sagt å tilhøre underordnede eller falske religioner. Spesielt intelligente personer av «slavisk rase», mente Hitler, forsøkte alltid å legge hindringer i veien for «herrene» ved å reklamere for falske religioner og falske politiske doktriner.
De ideologiske røttene som utviklet seg til den germanske nasjonalsosialismen var tuftet på utallige kilder i europeisk historie, med linjer tilbake til 1800-tallets romantiske idealisme, og også basert på mistolkede tanker fra Friedrich Nietzsche om «oppadstigende arv» mot målet om Overmennesket (supermennesket). Hitler var en ivrig leser og var mottakelig for idéer som kom til å påvirke nasjonalsosialismen hentet fra konkrete publikasjoner slik som Germanenorden eller Thuleselskapet.
== Nasjonalsosialismens vei til makt ==
Hitler valgte å kalle sitt parti for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti» til tross for at han verken var sosialist eller arbeider. Hitler avskydde sosialismen, men innså at begrepet kunne brukes til å appellere til massene og sanke deres stemmer. «Antikapitalistisk» retorikk ble brukt i perioden 1926–1927. Primærmålet var å vinne over industriarbeidere i storbyene fra kommunistenes og sosialdemokratenes innflytelse, samtidig ble anti-sosialistisk propaganda anvendt for å sikre støtte fra alle sosiale lag. Hva som ble vektlagt varierte regionalt. I samme periode ble Hitler invitert av industrielle og finansielle eliter for å holde presentasjoner hvor han uttrykte sitt hat for arbeiderbevegelsen, sosialismen og demokratiet. Han uttrykte også sin vilje til å utrydde kommunister, sosialister og andre fiender. Hitler kunngjorde videre sine ønsker om å transformere Tyskland til en autoritær supermakt. Dette førte til pengestøtte fra disse elitene, og i perioden 1927-28 fikk Hitler også pengestøtte fra IG Farben.For å sikre støtten fra næringslivet etter valget i 1928 måtte alle spor av en «antikapitalistisk linje» elimineres, og Hitler og andre partiledere fremhevet NSDAPs rolle som beskytteren av eiendom, samt dets rolle som et bolverk mot sosialistisk innflytelse i arbeiderklassen. I et møte med industrialister i 1932 (i Industrie-Club Düsseldorf), i regi av Thyssen, avviste Hitler kategorisk at hans parti hadde sosialistiske mål. Han bekjente seg til privat eiendomsrett, og avviste at NSDAP tjente arbeiderklassens interesser. Hitler hevdet at kun et diktatur ledet av han selv kunne forsvare privat eiendomsrett, og lovet blant annet å føre en politikk som forbedret bedriftenes profitt, utryddet marxismen, og kuet arbeiderklassen. Dette ble godt mottatt, og tungindustrien åpnet pengesekken for NSDAP. Pengestøtten fra næringslivet transformerte NSDAP til et masseparti. En annen faktor som forklarer hvorfor storkapitalen støttet Hitler var hans antisemittisme. Hitler og andre nazistiske talspersoner forklarte industrialistene at de ikke var imot den såkalte «kreative kapitalismen» som de mente var ekvivalent med den «tyske kapitalismen». De var derimot mot det de kalte for «grisk» «jødisk kapitalisme». NSDAPs tyske pseudo-sosialisme var fullstendig imot «"internasjonal" sosialisme», det vil si såkalt «jødisk sosialisme». Tyske industrialister og bankfolk, de vil si såkalte «"kreative" kapitalister», hadde ingenting å frykte.I januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler og dannet koalisjonsregjering sammen med det konservative, tysknasjonale folkepartiet og partiløse konservative. I forkant av valget i mars samme år deltok storkapitalen og Hitler på et møte hvor han ba om valgkampdonasjoner. Hitler gjentok sine hensikter om å innføre et diktatur og utrydde venstresiden med alle midler. Han gjentok sine påstander om at private foretak kun kan vernes i et diktatur. De største donasjonene kom fra IG Farben og Deutsche Bank, to selskaper som senere ble delaktige i Holocaust. Etter valget stemte samtlige partier i Riksdagen, med unntak av sosialdemokratene, for Nasjonalsosialistenes fullmaktslov som transformerte Tyskland til et diktatur med Hitler som leder. Kommunistpartiet var på det tidspunktet allerede forbudt, og dets riksdagsmedlemmer arrestert.Det var en viss politisk spenning internt, da venstrefløyen i partiet, i hovedsak organisert i SA, tok Hitlers tidligere retorikk fortsatt på alvor. SA mente at bønder og butikkeiere betalte urimelig høye lånerenter, og ønsket også å bli Tysklands viktigste militærkraft. Under De lange knivers natt i 1934 ble venstrefløyen, som var anti-establishment, fjernet. Dette gledet den tyske overklassen og hæren, og den nye tyske staten ble satt opp for å tjene elitens interesser.Formannen i DNVP var mediemogulen Alfred Hugenberg, og hadde allerede i 1931 dannet en alliense med Hitler, Stahlhelm, og enkelte industriherrer i form av en «nasjonal opposisjon» (ofte kalt Harzburger Front). Formålet var å bekjempe Weimar-republikken. Alliansen brøt snart sammen, men pekte fremover mot maktovertagelsen, da Hitler ble utnevnt til rikskansler og dannet regjering sammen med DNVP og andre ikke-nazister på høyresiden.
Den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen resulterte i:
Diktatorisk, kapitalistisk statLavt skattetrykk
Privatisering
Bevaring av privat eiendomsrett
Nært økonomisk samarbeid mellom industrieiere og stat
Volksgemeinschaft - klassekamp ble avvist og fagforeninger oppløst i et hierarkisk organisert, forestilt etnisk «folkefellesskap» basert på Førerprinsippet (Führerprinzip) - med ansvar opp i hierarkiet, autoritet nedover i hierarkiet.
Utsletting av venstresiden
Avvisning av demokrati, med det resultat at det ble slutt på politiske partier, fagforeninger, og fri presse.
Ingen organisasjonsfrihet
Germanisme
Institualisert rasisme, spesielt antisemittisme, som til slutt kulminerte i holocaust,
Politikk basert på troen på overlegenheten til hvite, germanske, «ariske» eller «nordeuropeiske raser».
antislavisme
Eutanasi og eugenikk i tilknytning til «rasehygiene»
Nasjonalt orienterting mot internasjonale overbygninger/ideologier
Antimarxisme, antikommunisme, antibolsjevisme
Antiliberalisme
Antifrimureri
Antikatolisisme
Sterk tilstedeværelse av lokal kultur
Forsvar av blod og jord. (Tysk: Blut und Boden – som også er representert av rødt og svart i partflagget)
Imperialisme, «Lebensraum»-politikk, ekspansjon av tysk territorium mot øst
Relasjoner til fascistiske stater
=== Fremvekst av nasjonalsosialismen ===
Det var flere faktorer som lå til grunn for fremveksten av nasjonalsosialismen i Tyskland, men også i andre europeiske land (i 1930-årene og tidlig i 1940-årene fant man bevegelser med nasjonalsosialistiske trekk i land som Sverige, Storbritannia, Italia, Spania og USA) i 1920-årene og 1930-årene. Ifølge professor Rolf Hobson er totalitære styresett som nasjonalsosialismen utenkelig uten første verdenskrigs totalisering av krigen, med dens militarisering og kommandoøkonomi.Kapitalister og konservative i Tyskland fryktet at en overtakelse av kommunistene var uunngåelig og de stolte ikke på at de demokratiske partier i Weimarrepublikken ville være i stand til å motstå en kommunistisk revolusjon. En voksende mengde kapitalister begynte å se mot den nasjonalsosialistiske bevegelsen som en skanse mot bolsjevismen. En viktig forklaring på dette er at i den nasjonalsosialistiske politikken fremdeles var mulig å ha privat eiendomsrett til kapital og bedrifter, noe kommunistene ville avskaffe med makt. Etter at Mussolinis fascister tok over makten i Italia i 1922, presenterte fascismen seg selv som et realistisk alternativ til «kommunisme», spesielt gitt Mussolinis suksess i å knuse kommunismen og anarkistiske bevegelser som hadde destabilisert Italia gjennom en bølge av streiker og fabrikkokkupasjoner etter den første verdenskrig. Fascistpartier ble dannet i utallige europeiske land.
Ifølge Franz Neumann var rettsapparatet i Tyskland også klart høyrevridd. I perioden 1918–1922 begikk venstreorienterte 22 politisk mord, mens høyreorienterte begikk 354 politiske mord i landet. Det ble avsagt 10 dødsdommer mot venstreorienterte, ingen mot høyreorienterte som generelt fikk korte straffer (gjennomsnitt fire måneder gjennomsnitt 15 år for venstreorienterte). Hitler ble i 1923 ikke utvist slik han etter loven skulle fordi han ifølge domstolen følte seg tysk.Mennesker som satt i mektige posisjoner i andre land så også på Hitlers teorier som nyttige. Eksempler er grunnleggeren av Ford Motor, Henry Ford og Eugene Schueller, grunnleggeren av L'Oréal. Ulike høyreorienterte politikere, politiske partier og storkapitalister i Europa hilste fremveksten av fascisme og nasjonalsosialisme velkommen – eller støttet dem som et minste onde – ut fra en intens aversjon mot kommunismens opphevelse av eiendomsrett. Således kom både Mussolini og Hitler til makten ved hjelp av konservative koalisjoner. Blant støttespillerne på 1920-årene og tidlig på 1930-årene var det konservative partiet i Storbritannia. I løpet av siste del av 1930-årene og i 1940-årene ble nasjonalsosialistene støttet av falangistene i Spania, og av politiske og militære figurer som ville utforme Vichy-regimet i Frankrike. En legion av franske frivillige mot bolsjevismen (LVF) og andre antisovjetiske kampformasjoner ble dannet.
Det britiske, konservative partiet og de høyreorienterte partiene i Frankrike så med velvilje mot det nasjonalsosialistiske regimet i midten av og på siste del av 1930-tallet, selv om de hadde startet å kritisere nasjonalsosialistenes totalitarisme. Noen samtidige kommentatorer hevdet likevel at disse partiene fremstod som støttespillere til nasjonalsosialistene.Blant faktorer som fremmet fremveksten av nasjonalsosialismen kan nevnes:
økonomisk ruin over hele Europa etter den første verdenskrig
mangel på politisk orientering blant mennesker etter sammenbrudd av monarkiet i mange europeiske land
en oppfatning av at det befant seg uforholdsmessig mange jøder innenfor den tyske overklassen
påstander om at jøder som involverte seg i første verdenskrig profitterte på dette
ydmykelsene påført Tyskland av Versaillestraktaten
avvisningen av kommunismen (spesielt omfordeling av verdier) og oppfattelsen av at sosialismen og kommunismen var jødiskinspirert og ledet av jøder; herav nasjonalsosialistene bruk av termen jødebolsjevik
fremgang for kommunistene blant industriarbeiderne og de arbeidsløse skremte store deler av middelklassen og overklassen
det uforsonlige jødehatet
børskrakket på Wall Street i 1929
=== Ideologisk konkurranse ===
Nasjonalsosialismen og kommunismen fremstod som to seriøse utfordrere til makten i etterkrigstidens Tyskland, særlig på grunn av den økende ustabilitet i Weimarrepublikken.
Nasjonalsosialistene ble klart største parti ved valgene i 1932. Samlet fikk de 37,3 prosent ved valget i juli og 33,1 prosent ved det siste frie valget i november 1932. Oppslutningen om nasjonalsosialistene var sterkest blant troende protestanter, i landdistrikter og småbyer, blant selvstendig næringsdrivende og administrativt ansatte i offentlig og privat sektor.
Flere historikere som Ian Kershaw og Joachim Fest argumenterer for at Hitler og nasjonalsosialistene var en av mange nasjonalistiske og fascistiske grupperinger som eksisterte i Tyskland og konkurrerte om lederskapet av den antikommunistiske bevegelsen og, kan hende også av den tyske stat. Videre hevder de at fascismen og den tyske varianten, nasjonalsosialismen, ble den utfordreren til kommunismen som seiret fordi de var i stand til å appellere både til etablissementet som så nasjonalsosialismen som en barrikade mot bolsjevismen så vel som en base av arbeiderklassen, og spesielt den voksende underklasse av arbeidsløse og arbeidsuskikkede, og en stadig større del av middelklassen som ble svekket og forarmet. Professor Dick Geary påpeker imidlertid at nasjonalsosialistene bare oppnådde begrenset oppslutning blant industriarbeiderne og de arbeidsløse som i langt større grad sluttet opp om kommunistene. Ifølge Geary oppnådde nasjonalsosialistene maksimalt 13 prosents oppslutning blant de arbeidsløse i frie valg, sammenlignet med 37,3 prosent i befolkningen samlet ved valget i juli 1932. Både i middelklassen, blant bønder og mer konservativt orienterte deler av arbeiderklassen, særlig blant arbeidere på landsbygda, appellerte den nasjonalsosialistiske bruken av sosialistenes retorikk til utilfredsheten med kapitalismen, samtidig som den presenterte en politisk og økonomisk modell som avkledde «sosialismen» alle dens elementer som var truende for kapitalismen, slik som konseptet om klassekamp, «proletariatets diktatur» og arbeiderstandens kontroll over produksjonsapparatet. Dermed lå veien også åpen for det samarbeidet med borgerlige partier som til slutt brakte nasjonalsosialistene i regjeringsposisjon.
Nasjonalsosialistene hadde sterkest støtte hos protestanter fra den lavere middelklassen, og disse var også overrepresentert i NSDAP. Nasjonalsosialistenes oppslutning var relativt lavest blant troende katolikker, som i hovedsak holdt seg til de katolske partiene Deutsche Zentrumspartei og Bayerische Volkspartei, og blant industriarbeidere i storbyene og de større industristedene, hvor kommunistpartiet og sosialdemokratene var dominerende. Majoriteten av arbeiderklassen forble kommunistisk og sosialdemokratisk orientert. Nasjonalsosialistene var heller ikke største parti i den rikeste delen av befolkningen. Her var det i stedet det konservative partiet Deutschnationale Volkspartei, som gikk i regjeringskoalisjon med nasjonalsosialistene fra januar 1933, som mottok sterkest støtte.
I NSDAP var medlemmer fra arbeiderklassen sterkt underrepresentert, og nazistenes valgfremganger gikk på bekostning av de tradisjonelle borgerlige partiene.
Kilde: Michael H. Kater, The Nazi Party (Oxford 1983) side 12,250 [1]
== Praktisk økonomisk politikk ==
=== Forholdet mellom stat og næringsliv ===
Økonomien til Nazi-Tyskland var kapitalistisk, og ganske lik de vestlige alliertes.Privat eiendomsrett ble bevart. Entreprenørisk autonomi ble ikke avskaffet, selv i opprustningssektoren og sektorer relatert til selvforsyning. Nazi-regimet brukte økonomiske incentiver for å stimulere næringslivet til å dekke sine behov. Nazistene tilbød næringslivet kontrakter som sikret statssubsidier og garantert profitt. Kontraktsfrihet ble bevart, til tross for utstrakte statlige reguleringer. Kontraktsfriheten ble også bevart i næringslivets forretninger med statlige etater. Næringslivet kunne normalt nekte å delta i statlige investeringsprosjekter, uten konsekvenser. Det gjaldt også prosjekter relatert til nazistenes fireårsplan, og i krigstid. Tooze hevder at selv i 1944 var det umulig for regimet å effektivt styre private investeringer. Næringslivet baserte sine investeringer på fremtidige profittforventninger, og regimet tilpasset sine kontraktstilbud etter næringslivets ønsker.Nazistene støttet privat eiendomsrett både av ideologiske årsaker, og deres overbevisning om at privat eiendomsrett fører til effektivitet, tekniske fremskritt, og kostnadsbevissthet. Hitler var imot byråkratisk (statlig) styrt økonomi da den, ifølge ham, vil «garantere overlevelse av det svakeste gjennomsnittet [sic], og representerer en byrde for den høyere evne, flid, og verdi, og dermed være en kostnad for den generelle velferden.»Nasjonalsosialistene gikk etter maktovertakelsen i 1933 imot den generelle europeiske tendensen til økt grad av offentlig eierskap i økonomien. Nazistene privatiserte en rekke store selskaper innen skipsverft-, gruve-, stål-, rederi-, og banksektoren. Også den tyske jernbanen, den gangen verdens største offentlig eide selskap, ble privatisert.Nasjonalsosialisme og fascisme er beslektet i en økonomisk kontekst, og i begge systemer eksisterte det en korporativ kraft og et markedsbasert system som grunnlag for prisdannelsen. I tillegg ble fagbevegelsen kontrollert av myndighetene, slik at denne sto frem som mer sentralt styrte syndikaler i stedet for tradisjonell fagbevegelse med basis i grasrota. Denne idéen ble videreført i de periodene de hadde makt, med statlig kontroll som et middel for å eliminere forventede konflikter mellom ledelse og fagforeninger.
=== Økonomisk utvikling ===
Den nasjonalsosialistiske økonomiske praksis ble omgående opptatt av innenlandske saker, atskilt fra de ideologiske forestillinger om internasjonal økonomi.
Innenlandsk økonomisk politikk ble nærmere konsentrert om tre hovedmål:
avskaffelse av arbeidsløshet
avskaffelse av hyperinflasjon
forbedring av levestandarden for middel- og underklassen ved å øke produksjonen av konsumvarer ekspansivtMålene var rettet mot Weimarrepublikkens merkbare utilstrekkelighet og skulle også forsterke partiets innenlandske posisjon. På dette punktet fikk partiet suksess. Mellom 1933 og 1936 økte det tyske bruttonasjonalprodukt i gjennomsnitt med en årlig rate på 9,5 % og vekstraten for industrien isolert sett ble 17,2 %.
Denne ekspansjonen stimulerte tysk økonomi i den grad at den kom ut av den dype depresjonen og over til full sysselsetting på mindre enn fire år. Offentlig konsum økte i samme periode med 18,7 %, mens den private konsumøkingen var på 3,6 % årlig. Men produksjonen var snarere rettet mot konsum enn mot produktivitet (sysselsettingstiltak, ekspansjon av krigsmaskinen, initiering av verneplikten for å flytte arbeidende menn ut av arbeidsstyrken), inflasjonsdrivende trykk begynte å røre på seg igjen, men langt fra til de høydene man opplevde under Weimarrepublikken. Disse økonomiske kreftene, kombinert med krigsmaskinen, skapte en ekspansjon (og et ledsagende trykk for dets formål), som fikk noen til konkludere med at en europeisk krig ikke var til å unngå.
En del økonomer argumenterer for at ekspansjonen i den tyske økonomien mellom 1933 og 1936 ikke var et resultat av det nasjonalsosialistiske partiets arbeid, men mer en konsekvens av økonomisk politikk formet i løpet av den senere tid av Weimarrepublikken som nå fikk sin virkning. Dessuten hadde det blitt påpekt at mens det ofte er populært å tro på at nasjonalsosialistene gjorde slutt på hyperinflasjonen, var det slik at slutten på hyperinflasjonen kom flere år før disse kom til makten. Oppgangen kom hovedsakelig som følge av en internasjonal oppgangskonjunktur, men var i tillegg finansiert gjennom en utstrakt bruk av veksler det ikke var dekning for, regissert av Hjalmar Schacht.
På den internasjonale arena mente NSDAP at den globale depresjonen i 1930-årene berodde på en internasjonal bankintrige. Intrigen var kontrollert av krefter knyttet til jødene, og dette ga en ytterligere ideologisk motivasjon for utslettingen av jødene i holocaust.
Det er verdt å merke seg at NSDAPs forståelse av internasjonal økonomi var svært begrenset. Dette gjorde internasjonal økonomisk teori til en støttende faktor i den politiske ideologi i stedet for partiprogrammets enkelte punkter slik som det praktiseres i de fleste moderne politiske partier.
== Virkninger av den nasjonalsosialistiske ideologien ==
Ideologiens teorier ble brukt til å forsvare den totalitære, politiske agenda, her inngikk uforsonlig rasistisk hat og undertrykkelse med bruk av statens midler, og undertrykkelse av dissidenter.
Andre verdenskrig kan på flere måter sees som et direkte resultat av nasjonalsosialismen. For det første måtte den ekstreme nasjonalismen med ideen om at alle tyskere måtte samles i ett rike nødvendigvis lede til konflikt med Polen, hvor det fantes en betydelig tysk minoritet i grenseområdene. For det andre førte den ekstreme antikommunistismen og Hitlers forestilling om et uunngåelig generaloppgjør med «jødebolsjevismen» til at Tyskland etter 1933 ble ensidig fokusert på militær opprustning. Opprustningen og de andre store offentlige byggeprosjektene, skapte store underskudd på handelsbalansen og på statsbudsjettet. Hitler var avhengig av støtte fra de tyske kapitalistene og det var aldri aktuelt å inndra deres eiendommer. Staten tok i stedet opp store lån gjennom å utstede statlige garantier for innkjøpte varer heller enn å betale med penger. Samtidig var Hitler veldig bevisst på erfaringene fra novemberrevolusjonen i 1918, da tyske arbeidere hadde gjort opprør mot staten, og at nasjonalsosialistene aldri hadde hatt støtte fra flertallet i den tyske arbeiderklassen. Ifølge den britiske historikeren Timothy Mason, skapte dette en frykt for revolusjon hos Hitler som førte til at han avviste kravene om innstramminger i lønn og velferdsgoder for arbeiderklassen som næringslivslederne og den mer konservative fløyen i NSDAP ønsket å gjennomføre for å balansere økonomien. Den eneste måten Hitler kunne komme seg ut av den økonomiske knipetangen, var ved å erobre nytt territorium i Øst-Europa som kunne plyndres brutalt for å opprettholde levestandarden i Tyskland.
Akkurat som andre fascistregimer, vektla også det nasjonalsosialistiske regimet antikommunisme og lederprinsippet (Führerprinzip), et nøkkelelement i ideologier der herskeren innlemmer den politiske bevegelsen i nasjonen. Men i motsetning til andre fascistiske ideologier var nasjonalsosialismen sterkt rasistisk. Noen manifestasjoner av den nasjonalsosialistiske rasismen var:
antisemittisme som kulminerte i holocaust
etnisk nasjonalisme, inklusive forestillingen om det germanske folks status som et «herrefolk» («herrerase») og Overmennesket
en tro på nødvendigheten av å rendyrke «den germanske rase» gjennom «rasehygiene» – det kulminerte i tvungne barmhjertighetsdrap på funksjonshemmede, og obligatorisk sterilisering av mennesker med mentale defekter eller nedarvede sykdommer.Antigeistlighet var også en del av nasjonalsosialistiske ideologi, selv om den aldri ble utøvd fordi nasjonalsosialistene ofte brukte kirken til å rettferdiggjøre sin holdning og inkluderte flere kristne symboler i det tredje rike.
Den primære, intellektuelle virkning av nasjonalsosialismen har kanskje vært at deres doktriner har brakt vanry til forsøk på å bruke biologi til å forklare eller influere sosiale forhold.
== Terminologi og symbolikk inspirert av nasjonalsosialismen og det tredje rike ==
Mangfoldet i grusomheter og ytterlighetene i ideologien som nasjonalsosialistene bekjente seg til har gjort nasjonalsosialisme og nazisme beryktet i hverdagstale og i historiefaget. Termen nazist har blitt ett allment, generisk skjellsord. Det samme kan sies om Führer (fører), fascist, Gestapo (kort form av Geheime Staatspolizei, det hemmelige statspoliti), über (fra Übermensch, overlegen, «arisk» person i motsetning til Untermensch) eller Hitler. Slike termer blir brukt til å beskrive mennesker eller dets oppførsel som i overmål autoritær eller ekstrem.
Begrepene blir også brukt til å beskrive noen eller noe som oppfattes strengt eller doktrinært. Eksempler som er i bruk i USA er «grammar Nazi», «feminazi», «open source Nazi», og «übergeek». Slik bruk virker fornærmende på noen, som indikert av kontroverser funnet i sladrepressen om «Seinfeld
suppenazist-episode».
Mer uskyldige termer som «motepoliti» kan vekke assosiasjoner til naziterminologi (Gestapo) så vel som til politistater generelt.
I engelsk språk kan det i noen sammenhenger forekomme at engelske termer «germaniseres» for å gi inntrykk av overlegenhet på en eller annen måte, eller for å uttrykke makt og brutalitet. Eksempelvis kan det gjøres med å bytte ut bokstaven «C» med «K» som i «kool» og «kommando». Velkjente «germaniseringer» i navn er heavy metal band som «Mötley Crüe» og «Motörhead».
Andre lignende fenomener finner vi i typografi. Noen trekker sterke assosiasjoner mellom nasjonalsosialistisk propaganda og bruk av skriftsnitt for gotisk skrift som fraktur eller schwabacher. En mindre sterk assosiasjon gjøres med skriftsnittet futura, som noen ganger beskrives som «germansk» eller «kraftfullt». Frakturen ble innført som offisiell, nasjonal skrift i Tyskland i 1935, men forkastet i 1941 for å lette kommunikasjonen med okkuperte land der befolkningen var vant til vanlige, latinske antikvaskrifter.
== «Hellige steder» ==
Ettersom mange av nasjonalsosialismens tilhengere, særlig etter andre verdenskrig, så på ideologien som en åndelig retning, beslektet med religion, oppsto det naturligvis noen mål for pilegrimsreiser til «hellige steder». Blant disse er:
Berghof ved Berchtesgaden
Braunau am Inn, Adolf Hitlers fødested.
Feldherrnhalle, åsted for ølkjellerkuppet.
Leonding, byen der Hitlers foreldre er begravd.
Linz, hvor Hitler fikk sin skolegang.
Landsberg am Lech, hvor Hitler ble fengslet.
Nürnberg, hvor NSDAP arrangerte sine enorme massemønstringer under Rikspartidagene.
Wewelsburg, hovedkvarteret til Ahnenerbe.
Wunsiedel, gravstedet til Rudolf Hess.
Externsteine, fjellformasjoner og senter for religiøs eller kulturell aktivitet i førkristen tid.
Hermannsdenkmal, statue av Tysklands nasjonale helt, Arminius, cheruskisk fyrste.
== Nasjonalsosialisme og/eller nazisme ==
Det finnes klare nyanseforskjeller mellom de to begrepene nasjonalsosialisme og nazisme som i eldre, leksikalske sammenhenger fortsatt behandles som synonymer.
Nazisme har gått inn i norsk språk i en videre forstand enn som slanguttrykk og er i dag det mest brukte i alle folkelige sammenhenger og i norske media om den ideologi som knyttes til det nasjonalsosialistiske Tyskland. Nazisme er den mest kjente konkretisering av de nasjonalsosialistiske bevegelser.
Begrepet nasjonalsosialisme er en generisk, generell term for en bevegelse i flere land i ulike tidsperioder. Se egen artikkel de nasjonalsosialistiske bevegelser. I nåtidens Norge har begrepet blitt knyttet direkte opp mot de såkalte nynazistiske strømninger. En hovedgrunn for det kan være at tilhengerne av disse strømninger selv omfavner begrepet nasjonalsosialisme for å unngå å bli assosiert til nazismen slik den var praktisert i den nasjonalsosialistiske perioden i Tyskland.Dette kan ha medvirket til at begrepet nasjonalsosialisme er i ferd med å gå ut allment i norsk språk som synonym til nazisme. Andre grunner til at begrepet er i ferd med å gå ut av bruk, kan være at ideologien verken er sosialistisk eller nasjonalistisk. Den bryter med de grunnleggende verdier i sosialismen og er derfor ikke sosialistisk. Den er heller ikke nasjonalistisk fordi den setter rasespørsmål foran nasjonale spørsmål.
I Østblokken ble nasjonalsosialisme kun omtalt med den italienske betegnelsen fascisme. Årsaken var at man ønsket å unngå at denne ideologien ble forbundet med sosialisme.
== Se også ==
De nasjonalsosialistiske bevegelser
Høyreekstremisme
Hitlerhilsen
Alt-right
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ian Kershaw: Hitler, 1889-1936: Hubris ISBN 0-393-32035-9 (Engelskspråklig)
Ian Kershaw: Hitler: 1936-1945 Nemesi’ ISBN 0-393-32252-1 (Engelskspråklig)
Adolf Hitler: Mein Kampf ISBN 1-4101-0203-3 (Oversatt til norsk)
Wolfgang Benz: Geschichte des Dritten Reiches, ISBN 3-423-30882-6
Sebastian Haffner: Anmerkungen zu Hitler, Kindler Verlag, 1978, ISBN 3-596-23489-1
Franz Neumann: Behemoth. Struktur und Praxis des Nationalsozialismus 1933-1944 Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt/M., 1984 "einer der brillantesten zeitgenössischen Analytiker des NS-Phänomens" (Ian Kershaw: Hitler Bd.1 S.24)
Der Nationalsozialismus. Dokumente 1933-1945, herausgegeben und kommentiert von Walther Hofer, Fischer Taschenbuch Verlag, Reihe Bücher des Wissens, Erstausgabe 1957, ISBN 3-436-00183-X
Michael Ruck, Bibliographie zum Nationalsozialismus, 2 Bde. m. CD-ROM, Wissenschaftliche Buchgesellschaft 2000, ISBN 3-534-14989-0
Nicholas Goodrick-Clarke: Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus, Marixverlag, ISBN 3-937715-48-7
Rüdiger Sünner: Schwarze Sonne, Herder Spektrum Verlag, Freiburg im Breisgau 1999, ISBN 3-451-05205-9,
F.P. Heller/A. Maegerle: Thule. Vom völkischen Okkultismus bis zur neuen Rechten. Schmetterling-Verlag. Stuttgart, 1998.
Reinhard Kühnl: Der deutsche Faschismus in Quellen und Dokumenten. Pahl-Rugenstein, Köln.
Karin Neidhart: Nationalsozialistisches Gedankengut in der Schweiz. Eine vergleichende Studie schweizerischer und deutscher Schulbücher zwischen 1900 und 1945, Peter Lang Verlag : Bern u.a. 2004, ISBN 3-631-51892-7
Cornelia Schmitz-Berning: Vokabular des Nationalsozialismus. Berlin: de Gruyter 2000, ISBN 3-11-016888-X.
Kurt Pätzold, Manfred Weißbecker: Geschichte der NSDAP, Köln 2002 ISBN 3-89438-134-5
== Eksterne lenker ==
(en) National Socialism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lebendiges Museum Online
«Nationalsozialismus in Österreich»
Tidslinje med viktige politiske hendelser 1933 – 1945 med de historiske tekstene (tysk)
Nasjonalsosialistiske dokumenter, fra ns.archiv.de (tysk)
NSDAPs program (tysk)
«What Fascism Is & Isn't» – med referanser både til fascisme og nazisme som argumenterer mot at de er venstreorienterte, av Glen Yeadon
«Myth: Hitler was a leftist» – artikkel som argumenterer mot en portrettering av Hitler som en venstreekstremist, av Steve Kangas (engelsk)
«Hitler's Boyhood» – utdrag fra den samtidige Hitler-biografi om hans ungdom (engelsk) | Lederen Adolf Hitler hevdet at deres høyrevendte versjon var valgt og utformet av ham selv. Hakekorset, kjent som dekor og lykkesymbol i mange kulturer, er fremdeles nazismens hovedsymbol og er i dag forbudt i flere land. | 8,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hang | 2023-02-04 | Hang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Vind'] | Hang er oppadgående luftstrøm som skyldes at lufta blir presset opp langs en fjellside eller en fjellskrent (hangkant) når vinden blåser mot fjellsiden.
Denne vinden kan forsterkes av og forveksles med termikk. Hvis sola skinner på en fjellside vil den varme lufta langs fjellsiden stige til værs. Ofte går lufta ikke rett opp, men den vil følge oppover langs fjellsiden.
Seilfly, hangglidere og paraglidere utnytter hang som ett av flere vindfenomener for å holde seg oppe, og å bli med vinden oppover for å kunne tilbakelegge distanse. | Hang er oppadgående luftstrøm som skyldes at lufta blir presset opp langs en fjellside eller en fjellskrent (hangkant) når vinden blåser mot fjellsiden.
Denne vinden kan forsterkes av og forveksles med termikk. Hvis sola skinner på en fjellside vil den varme lufta langs fjellsiden stige til værs. Ofte går lufta ikke rett opp, men den vil følge oppover langs fjellsiden.
Seilfly, hangglidere og paraglidere utnytter hang som ett av flere vindfenomener for å holde seg oppe, og å bli med vinden oppover for å kunne tilbakelegge distanse. | Hang er oppadgående luftstrøm som skyldes at lufta blir presset opp langs en fjellside eller en fjellskrent (hangkant) når vinden blåser mot fjellsiden. | 8,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Termikk | 2023-02-04 | Termikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fly', 'Kategori:Meteorologi'] | Termikk er en oppadgående luftstrøm som skyldes at varm luft stiger i forhold til kald luft omkring. Termikk skyldes oftest at solen varmer opp bakken og luften like over bakken. Når lufta ved bakken er varmere enn overliggende luft, blir lagdelingen ustabil. Der varmlufta begynner å stige, vil den omliggende varme bakkelufta tiltrekkes og vi får en termikkutløsning. Det begynner å blåse fra alle kanter mot stedet det termikkutløsningen har funnet sted. Ovenfor dette stedet dannes en søyle av varmluft som stiger raskt oppover. Når lufta stiger synker temperaturen. Når lufta har kommet så høyt at temperaturen er sunket til doggpunkttemperaturen dannes en mindre blomkålsky / cumulussky.
En unormalt kraftig termikkutløsning kan skape en tordensky / cumulonimbus som kan gå høyt, mellom 10 000 og 20 000 fot og får en amboltformet profil øverst. Inni disse skyene kan det være svært kraftige og farlige vinder oppover og nedover og fare for lyn. Dette har med lufttrykket å gjøre. Lavt lufttrykk og solinnstråling er en kombinasjon som kan skape tordenskyer.
Seilfly, hangglidere, paraglidere og fugler utnytter termikk for å stige for deretter å tilbakelegge distanse. For seilflygere, hang / paragliderpiloter er det spesielt attraktivt å oppdage en liten fersk blomkålsky der termikkutløsningen har begynt og vil vare en stund, og de vil bruke denne som "heis". Det kan også dannes "skygater" i form av cumuluser som ligger etter hverandre og man kan da fly langt under disse skygatene . | Termikk er en oppadgående luftstrøm som skyldes at varm luft stiger i forhold til kald luft omkring. Termikk skyldes oftest at solen varmer opp bakken og luften like over bakken. Når lufta ved bakken er varmere enn overliggende luft, blir lagdelingen ustabil. Der varmlufta begynner å stige, vil den omliggende varme bakkelufta tiltrekkes og vi får en termikkutløsning. Det begynner å blåse fra alle kanter mot stedet det termikkutløsningen har funnet sted. Ovenfor dette stedet dannes en søyle av varmluft som stiger raskt oppover. Når lufta stiger synker temperaturen. Når lufta har kommet så høyt at temperaturen er sunket til doggpunkttemperaturen dannes en mindre blomkålsky / cumulussky.
En unormalt kraftig termikkutløsning kan skape en tordensky / cumulonimbus som kan gå høyt, mellom 10 000 og 20 000 fot og får en amboltformet profil øverst. Inni disse skyene kan det være svært kraftige og farlige vinder oppover og nedover og fare for lyn. Dette har med lufttrykket å gjøre. Lavt lufttrykk og solinnstråling er en kombinasjon som kan skape tordenskyer.
Seilfly, hangglidere, paraglidere og fugler utnytter termikk for å stige for deretter å tilbakelegge distanse. For seilflygere, hang / paragliderpiloter er det spesielt attraktivt å oppdage en liten fersk blomkålsky der termikkutløsningen har begynt og vil vare en stund, og de vil bruke denne som "heis". Det kan også dannes "skygater" i form av cumuluser som ligger etter hverandre og man kan da fly langt under disse skygatene . | Termikk er en oppadgående luftstrøm som skyldes at varm luft stiger i forhold til kald luft omkring. Termikk skyldes oftest at solen varmer opp bakken og luften like over bakken. | 8,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_sentre_for_verdenshandel | 2023-02-04 | Liste over sentre for verdenshandel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over økonomi'] | Liste over sentre for verdenshandel
Senter for verdenshandel i Abu Dhabi
Verdens handelssenter i Aden
Verdens handelssenter i Aguascalientes
Verdens handelssenter i Aleppo
Verdens handelssenter i Alger
Verdens handelssenter i Almeda Park
Verdens handelssenter i Almere
Verdens handelssenter i Amman
Verdens handelssenter i Amsterdam
Verdens handelssenter i Anchorage
Verdens handelssenter i Ankara
Verdens handelssenter i Antwerpen
Verdens handelssenter i Arnhem Nijmegen
Verdens handelssenter i Aruba
Verdens handelssenter i Aten
Verdens handelssenter i Atlanta
Verdens handelssenter i Bagdad
Verdens handelssenter i Bahrain
Verdens handelssenter i Baltimore
Verdens handelssenter i Bangalore
Verdens handelssenter i Barcelona
Verdens handelssenter i Barranquilla
Verdens handelssenter i Basel
Verdens handelssenter i Basel Af
Verdens handelssenter i Basra
Verdens handelssenter i Beijing
Verdens handelssenter i Beijing China
Verdens handelssenter i Beirut
Verdens handelssenter i Belfast
Verdens handelssenter i Beograd
Verdens handelssenter i Benghazi
Verdens handelssenter i Berlin
Verdens handelssenter i Bogotá
Verdens handelssenter i Boston
Verdens handelssenter i Bratislava
Verdens handelssenter i Bremen
Verdens handelssenter i Brescia i Østre Lombardia
Verdens handelssenter i Bridgeport
Verdens handelssenter i Brisbane
Verdens handelssenter i Brussel
Verdens handelssenter i Bucaresti
Verdens handelssenter i Budapest
Verdens handelssenter i Buenos Aires
Verdens handelssenter i Buffalo Niagara
Verdens handelssenter i Busan
Verdens handelssenter i Cardiff
Verdens handelssenter i Charleston
Verdens handelssenter i Chelyabinsk
Verdens handelssenter i Chicago
Verdens handelssenter i Chittagong
Verdens handelssenter i Chongqing Af
Verdens handelssenter i Cleveland
Verdens handelssenter i Club Hong Kong AF
Verdens handelssenter i Coimbra
Verdens handelssenter i Colombo
Verdens handelssenter i Curaçao
Verdens handelssenter i Curitiba
Verdens handelssenter i DaeGu
Verdens handelssenter i DaeJeon
Verdens handelssenter i Dallas Ft Worth
Verdens handelssenter i Damascus
Verdens handelssenter i Dammam
Verdens handelssenter i Delhi Gurgaon
Verdens handelssenter i Denver
Verdens handelssenter i Detroit Windsor
Verdens handelssenter i Doha
Verdens handelssenter i Dresden
Verdens handelssenter i Dubai
Verdens handelssenter i Dublin
Verdens handelssenter i Düsseldorf
Verdens handelssenter i Edinburgh
Verdens handelssenter i Edmonton
Verdens handelssenter i Eindhoven
Verdens handelssenter i Ekaterinburg
Verdens handelssenter i El Paso Juarez
Verdens handelssenter i Fort Lauderdale
Verdens handelssenter i Frankfurt
Verdens handelssenter i Frankfurt Oder
Verdens handelssenter i Gdynia
Verdens handelssenter i Genève
Verdens handelssenter i Genova
Verdens handelssenter i Gent Af
Verdens handelssenter i Glasgow
Verdens handelssenter i Göteborg
Verdens handelssenter i Great Plains
Verdens handelssenter i Greenville Spartanburg
Verdens handelssenter i Grenoble
Verdens handelssenter i Guadalajara
Verdens handelssenter i Guangzhou Af
Verdens handelssenter i Guarulhos
Verdens handelssenter i Guayaquil
Verdens handelssenter i GwangJu
Verdens handelssenter i Halifax
Verdens handelssenter i Hamburg
Verdens handelssenter i Hangzhou
Verdens handelssenter i Hannover
Verdens handelssenter i Harrisburg
Verdens handelssenter i Havana
Verdens handelssenter i Heerlen
Verdens handelssenter i Helsingfors
Verdens handelssenter i Hengdian
Verdens handelssenter i Hongkong
Verdens handelssenter i Honolulu
Verdens handelssenter i Houston
Verdens handelssenter i Hudson Valley
Verdens handelssenter i Hyderabad
Verdens handelssenter i Incheon
Verdens handelssenter i Istanbul
Verdens handelssenter i Jackson Mississippi
Verdens handelssenter i Jacksonville
Verdens handelssenter i Jakarta
Verdens handelssenter i JeJu
Verdens handelssenter i Jidda
Verdens handelssenter i Johannesburg
Verdens handelssenter i Kabul
Verdens handelssenter i Kairo
Verdens handelssenter i Kansas City
Verdens handelssenter i Kaohsiung
Verdens handelssenter i Karachi
Verdens handelssenter i Katowice
Verdens handelssenter i Kiel
Verdens handelssenter i Kolkata
Verdens handelssenter i Kuala Lumpur
Verdens handelssenter i Kuwait
Verdens handelssenter i Köln
Verdens handelssenter i Lagos
Verdens handelssenter i Las Palmas
Verdens handelssenter i Las Vegas
Verdens handelssenter i Lausanne
Verdens handelssenter i Le Havre
Verdens handelssenter i Leeuwarden
Verdens handelssenter i Leipzig
Verdens handelssenter i Lexington
Verdens handelssenter i Lille
Verdens handelssenter i Limassol
Verdens handelssenter i Lisboa
Verdens handelssenter i London
Verdens handelssenter i Long Beach
Verdens handelssenter i Los Angeles
Verdens handelssenter i Luanda
Verdens handelssenter i Lugano
Verdens handelssenter i Luxembourg
Verdens handelssenter i Lyon
Verdens handelssenter i Macao
Verdens handelssenter i Madrid
Verdens handelssenter i Málaga
Verdens handelssenter på Mallorca
Verdens handelssenter i Malpensa Airport
Verdens handelssenter på Malta
Verdens handelssenter i Managua
Verdens handelssenter i Manaus
Verdens handelssenter i Manila
Verdens handelssenter i Marseille
Verdens handelssenter i Masan
Verdens handelssenter i McAllen
Verdens handelssenter i Mecca
Verdens handelssenter i Medellin
Verdens handelssenter i Memphis
Verdens handelssenter i Messina
Verdens handelssenter i Metz
Verdens handelssenter i Mexico by
Verdens handelssenter i Miami
Verdens handelssenter i Milano
Verdens handelssenter i Milton Keynes
Verdens handelssenter i Minsk
Verdens handelssenter i Missoula
Verdens handelssenter i Monaco
Verdens handelssenter i Monterrey
Verdens handelssenter i Montevideo
Verdens handelssenter i Montréal
Verdens handelssenter i Morelos
Verdens handelssenter i Moskva
Verdens handelssenter i Mumbai
Verdens handelssenter i München
Verdens handelssenter i Murcia
Verdens handelssenter i Muscat
Verdens handelssenter i Nantes
Verdens handelssenter i Naples
Verdens handelssenter i Nassau Bahamas
Verdens handelssenter i New Orleans
Senter for verdenshandel i New York
Verdens handelssenter i Nice Sophia Antipolis
Verdens handelssenter i Norfolk
Verdens handelssenter i Novosibirsk
Verdens handelssenter i Okinawa
Verdens handelssenter i Orange County
Verdens handelssenter i Orlando
Verdens handelssenter i Osaka
Verdens handelssenter i Osaka AFSenter for verdenshandel i OsloVerdens handelssenter i Ottawa Gatineau
Verdens handelssenter i Oxnard
Verdens handelssenter i Palm Beach
Verdens handelssenter i Palm Springs
Verdens handelssenter i Panama
Verdens handelssenter i Paris
Verdens handelssenter i Pearl River Delta
Verdens handelssenter i Penang
Verdens handelssenter i Pernambuco
Verdens handelssenter i Pescara
Verdens handelssenter i Philadelphia
Verdens handelssenter i Pittsburgh
Verdens handelssenter i Podgorica
Verdens handelssenter i Pointe a Pitre
Verdens handelssenter i Port Said
Verdens handelssenter i Portland
Verdens handelssenter i Poznan
Verdens handelssenter i Prague
Verdens handelssenter i Providence
Verdens handelssenter i Puebla
Verdens handelssenter i PyongYang
Verdens handelssenter i Quito
Verdens handelssenter i Raleigh Durham
Verdens handelssenter i Ramallah
Verdens handelssenter i Ribeirao Preto
Verdens handelssenter i Riga
Verdens handelssenter i Rijeka
Verdens handelssenter i Rio de Janeiro
Verdens handelssenter i Riyadh
Verdens handelssenter i Rome
Verdens handelssenter i Rostock
Verdens handelssenter i Rotterdam
Verdens handelssenter i Ruhr Valley
Verdens handelssenter i Sacramento
Verdens handelssenter i San Antonio
Verdens handelssenter i San Diego
Verdens handelssenter i San Francisco
Verdens handelssenter i San Jose
Verdens handelssenter i San Juan
Verdens handelssenter i San Marino
Verdens handelssenter i San Salvador
Verdens handelssenter i Sanaa
Verdens handelssenter i Santander
Verdens handelssenter i Santiago
Verdens handelssenter i Santo Domingo
Verdens handelssenter i São Paulo
Verdens handelssenter i Sapporo
Verdens handelssenter i Schenectady
Verdens handelssenter i Schiphol Airport
Verdens handelssenter i Seattle
Verdens handelssenter i Sebes Alba
Verdens handelssenter i Seoul
Verdens handelssenter i Sevilla
Verdens handelssenter i Shanghai
Verdens handelssenter i Sharjah
Verdens handelssenter i Shenzhen
Verdens handelssenter i Shijiazhuang
Verdens handelssenter i Sofia
Verdens handelssenter i Sofia Af
Verdens handelssenter i Southampton
Verdens handelssenter i St Louis
Verdens handelssenter i St. PetersburgSenter for verdenshandel i Stavanger (planlegges)Verdens handelssenter i Stockholm
Verdens handelssenter i Strasbourg
Verdens handelssenter i Stuttgart
Verdens handelssenter i Surabaya
Verdens handelssenter i Suwon
Verdens handelssenter i Sydney
Verdens handelssenter i Tabasco
Verdens handelssenter i Tacoma
Verdens handelssenter i Taichung
Verdens handelssenter i Taipei
Verdens handelssenter i Tallinn
Verdens handelssenter i Tambore
Verdens handelssenter i Tampa Bay
Verdens handelssenter i Tel Aviv
Verdens handelssenter i Tenerife
Verdens handelssenter i The Hague
Verdens handelssenter i Tokyo
Verdens handelssenter i Tokyo AF
Verdens handelssenter i Toluca
Verdens handelssenter i Toronto
Verdens handelssenter i Trieste
Verdens handelssenter i Tripoli
Verdens handelssenter i Tunis
Verdens handelssenter i Utrecht
Verdens handelssenter i Valencia
Verdens handelssenter i Vancouver
Verdens handelssenter i Veracruz
Verdens handelssenter i Verona
Verdens handelssenter i Vigo
Verdens handelssenter i Warszawa
Verdens handelssenter i Washington D.C.
Verdens handelssenter ved Washington Dulles Airport AF
Verdens handelssenter i Wien
Verdens handelssenter ved Wien lufthavn
Verdens handelssenter i Wichita
Verdens handelssenter i Wilmington DE
Verdens handelssenter i Wisconsin
Verdens handelssenter i Zagreb
Verdens handelssenter i Zaragoza
Verdens handelssenter i Zhejiang
Verdens handelssenter i Zürich
Verdens handelssenter i Åbo
| Liste over sentre for verdenshandel
Senter for verdenshandel i Abu Dhabi
Verdens handelssenter i Aden
Verdens handelssenter i Aguascalientes
Verdens handelssenter i Aleppo
Verdens handelssenter i Alger
Verdens handelssenter i Almeda Park
Verdens handelssenter i Almere
Verdens handelssenter i Amman
Verdens handelssenter i Amsterdam
Verdens handelssenter i Anchorage
Verdens handelssenter i Ankara
Verdens handelssenter i Antwerpen
Verdens handelssenter i Arnhem Nijmegen
Verdens handelssenter i Aruba
Verdens handelssenter i Aten
Verdens handelssenter i Atlanta
Verdens handelssenter i Bagdad
Verdens handelssenter i Bahrain
Verdens handelssenter i Baltimore
Verdens handelssenter i Bangalore
Verdens handelssenter i Barcelona
Verdens handelssenter i Barranquilla
Verdens handelssenter i Basel
Verdens handelssenter i Basel Af
Verdens handelssenter i Basra
Verdens handelssenter i Beijing
Verdens handelssenter i Beijing China
Verdens handelssenter i Beirut
Verdens handelssenter i Belfast
Verdens handelssenter i Beograd
Verdens handelssenter i Benghazi
Verdens handelssenter i Berlin
Verdens handelssenter i Bogotá
Verdens handelssenter i Boston
Verdens handelssenter i Bratislava
Verdens handelssenter i Bremen
Verdens handelssenter i Brescia i Østre Lombardia
Verdens handelssenter i Bridgeport
Verdens handelssenter i Brisbane
Verdens handelssenter i Brussel
Verdens handelssenter i Bucaresti
Verdens handelssenter i Budapest
Verdens handelssenter i Buenos Aires
Verdens handelssenter i Buffalo Niagara
Verdens handelssenter i Busan
Verdens handelssenter i Cardiff
Verdens handelssenter i Charleston
Verdens handelssenter i Chelyabinsk
Verdens handelssenter i Chicago
Verdens handelssenter i Chittagong
Verdens handelssenter i Chongqing Af
Verdens handelssenter i Cleveland
Verdens handelssenter i Club Hong Kong AF
Verdens handelssenter i Coimbra
Verdens handelssenter i Colombo
Verdens handelssenter i Curaçao
Verdens handelssenter i Curitiba
Verdens handelssenter i DaeGu
Verdens handelssenter i DaeJeon
Verdens handelssenter i Dallas Ft Worth
Verdens handelssenter i Damascus
Verdens handelssenter i Dammam
Verdens handelssenter i Delhi Gurgaon
Verdens handelssenter i Denver
Verdens handelssenter i Detroit Windsor
Verdens handelssenter i Doha
Verdens handelssenter i Dresden
Verdens handelssenter i Dubai
Verdens handelssenter i Dublin
Verdens handelssenter i Düsseldorf
Verdens handelssenter i Edinburgh
Verdens handelssenter i Edmonton
Verdens handelssenter i Eindhoven
Verdens handelssenter i Ekaterinburg
Verdens handelssenter i El Paso Juarez
Verdens handelssenter i Fort Lauderdale
Verdens handelssenter i Frankfurt
Verdens handelssenter i Frankfurt Oder
Verdens handelssenter i Gdynia
Verdens handelssenter i Genève
Verdens handelssenter i Genova
Verdens handelssenter i Gent Af
Verdens handelssenter i Glasgow
Verdens handelssenter i Göteborg
Verdens handelssenter i Great Plains
Verdens handelssenter i Greenville Spartanburg
Verdens handelssenter i Grenoble
Verdens handelssenter i Guadalajara
Verdens handelssenter i Guangzhou Af
Verdens handelssenter i Guarulhos
Verdens handelssenter i Guayaquil
Verdens handelssenter i GwangJu
Verdens handelssenter i Halifax
Verdens handelssenter i Hamburg
Verdens handelssenter i Hangzhou
Verdens handelssenter i Hannover
Verdens handelssenter i Harrisburg
Verdens handelssenter i Havana
Verdens handelssenter i Heerlen
Verdens handelssenter i Helsingfors
Verdens handelssenter i Hengdian
Verdens handelssenter i Hongkong
Verdens handelssenter i Honolulu
Verdens handelssenter i Houston
Verdens handelssenter i Hudson Valley
Verdens handelssenter i Hyderabad
Verdens handelssenter i Incheon
Verdens handelssenter i Istanbul
Verdens handelssenter i Jackson Mississippi
Verdens handelssenter i Jacksonville
Verdens handelssenter i Jakarta
Verdens handelssenter i JeJu
Verdens handelssenter i Jidda
Verdens handelssenter i Johannesburg
Verdens handelssenter i Kabul
Verdens handelssenter i Kairo
Verdens handelssenter i Kansas City
Verdens handelssenter i Kaohsiung
Verdens handelssenter i Karachi
Verdens handelssenter i Katowice
Verdens handelssenter i Kiel
Verdens handelssenter i Kolkata
Verdens handelssenter i Kuala Lumpur
Verdens handelssenter i Kuwait
Verdens handelssenter i Köln
Verdens handelssenter i Lagos
Verdens handelssenter i Las Palmas
Verdens handelssenter i Las Vegas
Verdens handelssenter i Lausanne
Verdens handelssenter i Le Havre
Verdens handelssenter i Leeuwarden
Verdens handelssenter i Leipzig
Verdens handelssenter i Lexington
Verdens handelssenter i Lille
Verdens handelssenter i Limassol
Verdens handelssenter i Lisboa
Verdens handelssenter i London
Verdens handelssenter i Long Beach
Verdens handelssenter i Los Angeles
Verdens handelssenter i Luanda
Verdens handelssenter i Lugano
Verdens handelssenter i Luxembourg
Verdens handelssenter i Lyon
Verdens handelssenter i Macao
Verdens handelssenter i Madrid
Verdens handelssenter i Málaga
Verdens handelssenter på Mallorca
Verdens handelssenter i Malpensa Airport
Verdens handelssenter på Malta
Verdens handelssenter i Managua
Verdens handelssenter i Manaus
Verdens handelssenter i Manila
Verdens handelssenter i Marseille
Verdens handelssenter i Masan
Verdens handelssenter i McAllen
Verdens handelssenter i Mecca
Verdens handelssenter i Medellin
Verdens handelssenter i Memphis
Verdens handelssenter i Messina
Verdens handelssenter i Metz
Verdens handelssenter i Mexico by
Verdens handelssenter i Miami
Verdens handelssenter i Milano
Verdens handelssenter i Milton Keynes
Verdens handelssenter i Minsk
Verdens handelssenter i Missoula
Verdens handelssenter i Monaco
Verdens handelssenter i Monterrey
Verdens handelssenter i Montevideo
Verdens handelssenter i Montréal
Verdens handelssenter i Morelos
Verdens handelssenter i Moskva
Verdens handelssenter i Mumbai
Verdens handelssenter i München
Verdens handelssenter i Murcia
Verdens handelssenter i Muscat
Verdens handelssenter i Nantes
Verdens handelssenter i Naples
Verdens handelssenter i Nassau Bahamas
Verdens handelssenter i New Orleans
Senter for verdenshandel i New York
Verdens handelssenter i Nice Sophia Antipolis
Verdens handelssenter i Norfolk
Verdens handelssenter i Novosibirsk
Verdens handelssenter i Okinawa
Verdens handelssenter i Orange County
Verdens handelssenter i Orlando
Verdens handelssenter i Osaka
Verdens handelssenter i Osaka AFSenter for verdenshandel i OsloVerdens handelssenter i Ottawa Gatineau
Verdens handelssenter i Oxnard
Verdens handelssenter i Palm Beach
Verdens handelssenter i Palm Springs
Verdens handelssenter i Panama
Verdens handelssenter i Paris
Verdens handelssenter i Pearl River Delta
Verdens handelssenter i Penang
Verdens handelssenter i Pernambuco
Verdens handelssenter i Pescara
Verdens handelssenter i Philadelphia
Verdens handelssenter i Pittsburgh
Verdens handelssenter i Podgorica
Verdens handelssenter i Pointe a Pitre
Verdens handelssenter i Port Said
Verdens handelssenter i Portland
Verdens handelssenter i Poznan
Verdens handelssenter i Prague
Verdens handelssenter i Providence
Verdens handelssenter i Puebla
Verdens handelssenter i PyongYang
Verdens handelssenter i Quito
Verdens handelssenter i Raleigh Durham
Verdens handelssenter i Ramallah
Verdens handelssenter i Ribeirao Preto
Verdens handelssenter i Riga
Verdens handelssenter i Rijeka
Verdens handelssenter i Rio de Janeiro
Verdens handelssenter i Riyadh
Verdens handelssenter i Rome
Verdens handelssenter i Rostock
Verdens handelssenter i Rotterdam
Verdens handelssenter i Ruhr Valley
Verdens handelssenter i Sacramento
Verdens handelssenter i San Antonio
Verdens handelssenter i San Diego
Verdens handelssenter i San Francisco
Verdens handelssenter i San Jose
Verdens handelssenter i San Juan
Verdens handelssenter i San Marino
Verdens handelssenter i San Salvador
Verdens handelssenter i Sanaa
Verdens handelssenter i Santander
Verdens handelssenter i Santiago
Verdens handelssenter i Santo Domingo
Verdens handelssenter i São Paulo
Verdens handelssenter i Sapporo
Verdens handelssenter i Schenectady
Verdens handelssenter i Schiphol Airport
Verdens handelssenter i Seattle
Verdens handelssenter i Sebes Alba
Verdens handelssenter i Seoul
Verdens handelssenter i Sevilla
Verdens handelssenter i Shanghai
Verdens handelssenter i Sharjah
Verdens handelssenter i Shenzhen
Verdens handelssenter i Shijiazhuang
Verdens handelssenter i Sofia
Verdens handelssenter i Sofia Af
Verdens handelssenter i Southampton
Verdens handelssenter i St Louis
Verdens handelssenter i St. PetersburgSenter for verdenshandel i Stavanger (planlegges)Verdens handelssenter i Stockholm
Verdens handelssenter i Strasbourg
Verdens handelssenter i Stuttgart
Verdens handelssenter i Surabaya
Verdens handelssenter i Suwon
Verdens handelssenter i Sydney
Verdens handelssenter i Tabasco
Verdens handelssenter i Tacoma
Verdens handelssenter i Taichung
Verdens handelssenter i Taipei
Verdens handelssenter i Tallinn
Verdens handelssenter i Tambore
Verdens handelssenter i Tampa Bay
Verdens handelssenter i Tel Aviv
Verdens handelssenter i Tenerife
Verdens handelssenter i The Hague
Verdens handelssenter i Tokyo
Verdens handelssenter i Tokyo AF
Verdens handelssenter i Toluca
Verdens handelssenter i Toronto
Verdens handelssenter i Trieste
Verdens handelssenter i Tripoli
Verdens handelssenter i Tunis
Verdens handelssenter i Utrecht
Verdens handelssenter i Valencia
Verdens handelssenter i Vancouver
Verdens handelssenter i Veracruz
Verdens handelssenter i Verona
Verdens handelssenter i Vigo
Verdens handelssenter i Warszawa
Verdens handelssenter i Washington D.C.
Verdens handelssenter ved Washington Dulles Airport AF
Verdens handelssenter i Wien
Verdens handelssenter ved Wien lufthavn
Verdens handelssenter i Wichita
Verdens handelssenter i Wilmington DE
Verdens handelssenter i Wisconsin
Verdens handelssenter i Zagreb
Verdens handelssenter i Zaragoza
Verdens handelssenter i Zhejiang
Verdens handelssenter i Zürich
Verdens handelssenter i Åbo
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) World Trade Centers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Vil bygge World Trade Center i Oslo»
https://web.archive.org/web/20101211103759/http://www.wtcoslo.no/site/default.aspx | Liste over sentre for verdenshandel | 8,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ergoterapeut | 2023-02-04 | Ergoterapeut | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ergoterapeuter', 'Kategori:Helse- og omsorgsyrker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosiologi'] | Ergoterapeuter er en helsepersonellkategori som arbeider innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten.
Ergoterapeuter gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Tilbudet kan være aktuelt i alle aldre og livsfaser. Ergoterapeuter bygger opp under den enkeltes motivasjon og mulighet for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve. Tiltakene tar sikte på å fremme aktivitet, deltakelse, tilhørighet og tilfredshet i barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Det er også et mål å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap.
Ergoterapeuters kartlegging av menneskers ønsker for eget liv, aktivitetsvaner samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling danner grunnlaget for ergoterapeutens tiltak.
Ergoterapeuter vurderer også hvordan menneskers omgivelser hemmer og fremmer aktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, offentlige bygg, barnehager, bo- og uteområder.
Ergoterapistudiet er en 3-årig utdanning ved høgskole/universitet. Ergoterapeututdanninger finnes ved høgskolene i Tromsø, Oslo, Bergen, Sør-Trøndelag, Diakonhjemmet Høgskole, Rogaland og ved NTNU i Gjøvik. I 2009 starter den første universitetsutdanningen i landet av ergoterapeuter, ved Universitetet i Tromsø. Autorisasjon som ergoterapeut tildeles av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Per 3. januar 2013 var det 4443 ergoterapeuter med autorisasjon.De fleste av Norges yrkesaktive ergoterapeuter (cirka 2900 av 3500 i 2011) er organisert i Norsk Ergoterapeutforbund.
| Ergoterapeuter er en helsepersonellkategori som arbeider innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten.
Ergoterapeuter gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Tilbudet kan være aktuelt i alle aldre og livsfaser. Ergoterapeuter bygger opp under den enkeltes motivasjon og mulighet for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve. Tiltakene tar sikte på å fremme aktivitet, deltakelse, tilhørighet og tilfredshet i barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Det er også et mål å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap.
Ergoterapeuters kartlegging av menneskers ønsker for eget liv, aktivitetsvaner samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling danner grunnlaget for ergoterapeutens tiltak.
Ergoterapeuter vurderer også hvordan menneskers omgivelser hemmer og fremmer aktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, offentlige bygg, barnehager, bo- og uteområder.
Ergoterapistudiet er en 3-årig utdanning ved høgskole/universitet. Ergoterapeututdanninger finnes ved høgskolene i Tromsø, Oslo, Bergen, Sør-Trøndelag, Diakonhjemmet Høgskole, Rogaland og ved NTNU i Gjøvik. I 2009 starter den første universitetsutdanningen i landet av ergoterapeuter, ved Universitetet i Tromsø. Autorisasjon som ergoterapeut tildeles av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Per 3. januar 2013 var det 4443 ergoterapeuter med autorisasjon.De fleste av Norges yrkesaktive ergoterapeuter (cirka 2900 av 3500 i 2011) er organisert i Norsk Ergoterapeutforbund.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jan Porthun ARBEIDSBOK ANATOMI BEVEGELSESAPPARATET - Arbeidsboken er spesielt skrevet for studenter som studerer ergoterapi 2015 ISBN 978-82-8190-022-6
== Eksterne lenker ==
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av ergoterapeut
Norsk Ergoterapeutforbund
Ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo
Startside – Helsebiblioteket.no | Ergoterapeuter er en helsepersonellkategori som arbeider innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten. | 8,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorvik | 2023-02-04 | Jorvik | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tidligere norske territorier', 'Kategori:Vikingtiden i England'] | Jorvik var det norrøne navnet på den senere engelske byen York. Navnet er sannsynligvis avledet fra det angelsaksiske Eoforwic som igjen var avledet av romernes latinske navn Eboracum.
Jorvik var i vikingtiden hovedstaden i Nordimbraland (Northumberland eller Northumbria). Nordimbraland omfattet blant annet Yorkshire og deler av Lancashire. Slik var Nordimbraland større enn senere tiders Northumberland. Snorre Sturlason omtalte Nordimbraland som en femtedel av hele England. Store deler av det nordlige England ble påvirket av nordisk kultur gjennom Danelagen.
Jorvik ble erobret av norske og danske vikinger i 866, og ble hovedstaden i et lite kongedømme. Kongedømmet hadde handelsforbindelser med store deler av verden, noe som avspeiler seg i arkeologiske funn. Omkring 1000 hadde Jorvik det nest største folketallet av byene på De britiske øyer. Bare London hadde større folketall. Vilhelm Erobreren gjorde slutt på Jorviks selvstendighet og etablerte flere festninger med garnisoner i byen. Selv i tiden etter 1066 var det nordlige England og York preget av opprørsvilje mot styring sørfra.
| Jorvik var det norrøne navnet på den senere engelske byen York. Navnet er sannsynligvis avledet fra det angelsaksiske Eoforwic som igjen var avledet av romernes latinske navn Eboracum.
Jorvik var i vikingtiden hovedstaden i Nordimbraland (Northumberland eller Northumbria). Nordimbraland omfattet blant annet Yorkshire og deler av Lancashire. Slik var Nordimbraland større enn senere tiders Northumberland. Snorre Sturlason omtalte Nordimbraland som en femtedel av hele England. Store deler av det nordlige England ble påvirket av nordisk kultur gjennom Danelagen.
Jorvik ble erobret av norske og danske vikinger i 866, og ble hovedstaden i et lite kongedømme. Kongedømmet hadde handelsforbindelser med store deler av verden, noe som avspeiler seg i arkeologiske funn. Omkring 1000 hadde Jorvik det nest største folketallet av byene på De britiske øyer. Bare London hadde større folketall. Vilhelm Erobreren gjorde slutt på Jorviks selvstendighet og etablerte flere festninger med garnisoner i byen. Selv i tiden etter 1066 var det nordlige England og York preget av opprørsvilje mot styring sørfra.
== Noen norskættede konger i Jorvik ==
Gudrød av Jorvik 883 – 895
Ragnvald, konge av Jorvik 919 – 921
Sigtrygg Caech, konge av Dublin 917– 921, Jorvik 921 – 927
Godfrid Sigtryggsson (Gudfrið Siðricsson), konge av Dublin og Jorvik omkring 927 – 937.
Olav Godfridsson, konge av Jorvik 939 – 942
Olav Sigtryggsson Kvåran, konge av Jorvik 949 – 952
Eirik Blodøks, konge av Jorvik 948, 952 – 954.
== Eksterne lenker ==
Jorvik vikingsenter i York | Jorvik var det norrøne navnet på den senere engelske byen York. Navnet er sannsynligvis avledet fra det angelsaksiske Eoforwic som igjen var avledet av romernes latinske navn Eboracum. | 8,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sysselmesteren_p%C3%A5_Svalbard | 2023-02-04 | Sysselmesteren på Svalbard | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svalbard', 'Kategori:Sysselmenn på Svalbard'] | Sysselmesteren på Svalbard (tidligere Sysselmannen på Svalbard) er Norges regjerings øverste representant på øygruppen Svalbard, med samme myndighet som en statsforvalter. Sysselmesteren er også politimester og notarius publicus og har dessuten andre offentlige funksjoner (Svalbardloven § 5). Sysselmesteren skal påse at Norges rettigheter og forpliktelser etter Svalbardtraktaten overholdes. Alle nasjoner som har undertegnet traktaten, skal være garantert lik behandling når det gjelder økonomisk virksomhet på øygruppen. Den sittende sysselmesteren er Lars Fause, og etaten har 46 ansatte.Sysselmesteren på Svalbard er fra 1953 underlagt Justisdepartementet. Tidligere hadde Sysselmesteren på Svalbard også det administrative ansvar for Jan Mayen. Dette ansvaret ble overført til Statsforvalteren i Nordland med virkning fra 1. januar 1995.
Den 1. juli 2021 ble navnet på embedet endret fra sysselmann til sysselmester.
| Sysselmesteren på Svalbard (tidligere Sysselmannen på Svalbard) er Norges regjerings øverste representant på øygruppen Svalbard, med samme myndighet som en statsforvalter. Sysselmesteren er også politimester og notarius publicus og har dessuten andre offentlige funksjoner (Svalbardloven § 5). Sysselmesteren skal påse at Norges rettigheter og forpliktelser etter Svalbardtraktaten overholdes. Alle nasjoner som har undertegnet traktaten, skal være garantert lik behandling når det gjelder økonomisk virksomhet på øygruppen. Den sittende sysselmesteren er Lars Fause, og etaten har 46 ansatte.Sysselmesteren på Svalbard er fra 1953 underlagt Justisdepartementet. Tidligere hadde Sysselmesteren på Svalbard også det administrative ansvar for Jan Mayen. Dette ansvaret ble overført til Statsforvalteren i Nordland med virkning fra 1. januar 1995.
Den 1. juli 2021 ble navnet på embedet endret fra sysselmann til sysselmester.
== Hjemmelsgrunnlag ==
Lov om Svalbard (svalbardloven) – lov av 17. juli 1925
Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) – lov av 15. juni 2001, ikrafttredelse 1. juli 2002
Instruks for statsforvalterens og Sysselmesteren på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering – vedtatt 19. juni 2015, ikrafttredelse samme dato. Lovtittel endret i 2021 på grunn av nye etatsnavn
Forskrift om administrativ tilhørighet for Sysselmesteren på Svalbard – forskriften endret navn i 2021 på grunn av nytt etatsnavn
== Historisk bakgrunn ==
Tittelen «sysselmann» ble igjen tatt i bruk ved lov om Svalbard 17. juli 1925, der det i § 5 er fastslått at det på Svalbard skal være en sysselmann som oppnevnes av kongen. Foranledningen til loven var at Norge senere samme år formelt skulle overta overhøyheten over «Spitsbergenøgruppen» – anerkjent ved Svalbardtraktaten (Paris-traktaten) av 9. februar 1920. Traktaten kom i stand som et resultat av fredsoppgjøret etter første verdenskrig.
Ved en konvensjon 8. februar 1920 ble Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over øygruppen Svalbard) anerkjent. Det ble straks satt i gang et arbeid med styringsproblemene og et juristutvalg under ekspedisjonssjef Edvin Alten i Justisdepartementet ble nedsatt allerede i april 1920. Utvalget foreslo i sin innstilling i 1922 at den myndighet som tillå fylkesmenn etter lov for Svalbards vedkommende skulle utøves av fylkesmannen i Troms (mot en passende godtgjørelse). Regjeringen var enig i det, og fremmet lovforslag om en slik ordning. Men i Stortingets justiskomité ble det dissens. Et flertall var enig med regjeringen, mens et sterkt mindretall ville legge oppgaven til daværende Fylkesmannen i Finnmark. Regjeringen fremmet en ny lovproposisjon, der man foreslo oppgavene lagt til en egen sysselmann for Svalbard. Den formelle begrunnelse var at «denne nemningi hev dei endå på Færøyane og Island på tenestemenn som, lik den høgste tenestemannen på Svalbard, hev både styrings- og dømingsmakt.» (Ot.prp. nr. 48 for 1925).
Stortinget godtok dette, og paragraf 1 i svalbardloven slår fast at Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Paragraf 5 sier videre at «Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann. Sysselmannen er også politimester (politichef) og notarius publicus, så lenge det ikke er særskilte tjenestemenn i disse stillinger.». Men sysselmesteren er ikke embedsmann, og det har da vært mulig å ansette sysselmesteren på åremål (tre år) av praktiske grunner.Etaten sorterte først under 2. sivilkontor i Justisdepartementet. Ved kongelig resolusjon av 22. mai 1936 ble daværende sysselmannen underlagt Handels- og industridepartementet (Bergverkskontoret), og da Industridepartementet ble utskilt som eget departement i 1948, fulgte sysselmannsbestillingen med til Bergverkskontoret der. Fra 1954 ble embetet igjen lagt under 2. sivilkontor i Justisdepartementet, som siden har vært sysselmesterens departement. Under den høytidelige overtakelsen av Svalbard 14. august 1925, fungerte daværende byråsjef i Justisdepartementet Edvard Lassen som konstituert sysselmann (i henhold til kongelig resolusjon av 7. august 1925). Etter at stillingen hadde vært kunngjort ledig, ble byråsjef i Handelsdepartementet Johannes Gerckens Bassøe ved kongelig resolusjon av 4. september 1925 oppnevnt som sysselmann. Han ankom Svalbard 9. oktober samme år, en snau uke før Lassen reiste tilbake til Norge.
Sysselmannen har et videre arbeidsområde enn fylkesmennene ellers. Forøvrig står sysselmannen i en særstilling (jf. åremålstilsettingen) og det overordnede forvaltningsansvaret ligger fortsatt til Justisdepartementet (Polaravdelingen). Selv om sysselmannen utfører de funksjoner som lovgivningen tillegger fylkesmannen, er det ikke naturlig å anse ham som fylkesmann eller på linje med fylkesmennene, blant annet også fordi vedkommende lovgivning er gjort gjeldende for Svalbard ved Svalbardloven. Sysselmannsbestillingen ble derfor ikke overført fra Justisdepartementet samtidig med at forvaltningsansvaret for fylkesmennene ble lagt til det daværende Forbruker- og administrasjonsdepartement i 1989.
=== Kjønnsnøytralt navn fra 2021 ===
Den 1. juli 2021 ble tittelen «sysselmann» omgjort til «sysselmester» for å skape et kjønnsnøytralt navn. Etaten skiftet samtidig navn til Sysselmesteren på Svalbard.
== Organisasjon ==
Sysselmesteren har 46 ansatte (2021). Ledelsen består av sysselmesteren, assisterende sysselmester, sysselmesteroverbetjent, miljøvernsjef og administrasjonssjef. Sysselmesteren er organisert i en miljøvernavdeling, politiavdeling, administrasjonsavdeling og en stabsenhet.
Alle stillingene hos Sysselmesteren er åremålsstillinger (2+3+1 år, maksimalt 6 år).
== Myndighetsinstanser ==
Sysselmesteren er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I saker der sysselmesteren utøver myndighet etter delegasjon fra andre departementer, eller i medhold av lov eller forskrift som administreres av andre departementer, er sysselmesteren likevel faglig underlagt vedkommende departement.Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet og Riksantikvaren er tillagt myndighet på Svalbard som i hovedsak utøves gjennom sysselmesteren. Norsk polarinstitutt er faglig og strategisk rådgiver for miljøvernforvaltningen på Svalbard, og sikrer oppdatert kunnskapsgrunnlag for forvaltningen gjennom forsknings- og overvåkingsaktiviteter. Norsk polarinstitutt har også ansvaret for topografisk kartlegging på Svalbard, og har infrastruktur, herunder forskningsstasjoner, fartøy og utstyr, til støtte for egen virksomhet og annen forsknings- og undervisningsvirksomhet. Statens kartverk har ansvaret for sjøkartleggingen på Svalbard, og har en geodesistasjon i Ny-Ålesund.
MS «Polarsyssel» er Sysselmesterens tjenesteskip, og det er to redningshelikoptre.
== Liste over sysselmenn og sysselmestre på Svalbard ==
=== Sysselmenn (1925–2021) ===
Edvard Lassen, konstituert sysselmann (7. august 1925–4. september 1925)
Johannes Gerckens Bassøe (4. september 1925–24. juni 1932)
Wolmer Tycho Marlow, kst. overvintrende sysselmann (24. juni 1932–1. juli 1933)
Johannes Gerckens Bassøe (1. juli 1933–1. juli 1935)
Helge Ingstad, kst. fullmektig (28. juli 1933–1. september 1935)
Wolmer Tycho Marlow (1. september 1935–1. juli 1942)
Håkon Balstad (7. september 1945–1956)
Odd Birketvedt (1956–1960)
Finn Backer Midbøe (1960–1963)
Tollef Landsverk (1963–1967)
Stephen Stephensen (1967–1970)
Frederik Beichmann (1970–1974)
Leif T. Eldring (1974–1978)
Jan S. Grøndahl (1978–1982)
Carl A. Wendt (1982–1986)
Leif T. Eldring (1986–1991)
Odd E. Blomdal (1991–1995)
Ann-Kristin Olsen (1995–1998)
Morten Ruud (1998–2001)
Odd Olsen Ingerø (2001–ca. februar 2005)
Sven Ole Fagernæs (konstituert februar 2005–september 2005)
Per Sefland (1. oktober 2005–15. september 2009)
Odd Olsen Ingerø (15. september 2009 – 15. september 2015)
Kjerstin Askholt (10. oktober 2015–2021)
=== Sysselmestre ===
Lars Fause (2021–)
== Se også ==
Sysselmann i Eirik Raudes Land
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thor Bjørn Arlov Den rette mann: historien om Sysselmannen på Svalbard Tapir 2011 (446 sider) ISBN 9788251928274
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Governor of Svalbard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sysselmesteren på Svalbard (tidligere Sysselmannen på Svalbard) er Norges regjerings øverste representant på øygruppen Svalbard, med samme myndighet som en statsforvalter. Sysselmesteren er også politimester og notarius publicus og har dessuten andre offentlige funksjoner (Svalbardloven § 5). | 8,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Da_Vinci-koden | 2023-02-04 | Da Vinci-koden | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:Dan Brown', 'Kategori:Romaner fra USA', 'Kategori:Spenningsromaner'] | For filmatiseringen av denne boken, se Da Vinci-koden (film)
Da Vinci-koden (engelsk The Da Vinci Code) er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown.
Boken mottok både gode og dårlige kritikker da den kom ut i 2003.
Boka har blitt utgitt på over 40 forskjellige språk, og det er solgt over 80 millioner eksemplarer rundt om i verden.
Robert Langdon er hovedpersonen i boka, Dan Brown har (pr. 2021) totalt skrevet fem bøker med Langdon som hovedperson, som er Da Vinci-koden, Engler og demoner, Det tapte symbol, Inferno og Origin.
| For filmatiseringen av denne boken, se Da Vinci-koden (film)
Da Vinci-koden (engelsk The Da Vinci Code) er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown.
Boken mottok både gode og dårlige kritikker da den kom ut i 2003.
Boka har blitt utgitt på over 40 forskjellige språk, og det er solgt over 80 millioner eksemplarer rundt om i verden.
Robert Langdon er hovedpersonen i boka, Dan Brown har (pr. 2021) totalt skrevet fem bøker med Langdon som hovedperson, som er Da Vinci-koden, Engler og demoner, Det tapte symbol, Inferno og Origin.
== Handling ==
Ikonograf Robert Langdon er i Paris for å holde et foredrag på det amerikanske universitetet. Samtidig har han fått en invitasjon til samtale av sin franske fagkollega Jacques Saunière. Før han rekker å treffe Saunière får han melding om at han er drept. Fordi Saunière i sin dødskamp får skrevet en melding som refererer til Langdon, får han denne mordmistanken rettet mot seg. Sammen med politikryptolog Sophie Neveu, som også er kjent som barnebarn av Saunière, starter Langdon en kombinert jakt etter Den hellige gral og flukt fra politiet i Paris. Flukten ender i England, hvor Sophie Neveu etterhvert får vite hva som skjedde med hennes foreldre og bror som angivelig var omkommet i en trafikkulykke. Det ender med at Robert Langdon finner ut hva Den hellige gral egentlig er.
I likhet med romanen Engler & demoner finner handlingen sted i løpet av ca. ett døgn.
== I Norge ==
I Norge er romanen første gang blitt utgitt i 2004 på Bazar Forlag i Peter A. Lorentzens oversettelse. Romanen er også utgitt som illustrert praktutgave på samme forlag i 2005.
== Om Da Vinci-koden ==
=== Bibelteori ===
Boken setter spørsmålstegn ved en rekke punkter i bibelhistorien, og sentralt står en teori der Jesus var en dødelig mann som var gift og fikk barn med Maria Magdalena. Romanen hevder også at Bibelen selv ble konstruert som en del av maktspillet mellom keiserdømmet, kirken og «konkurrerende» trosretninger.
=== Nattverden ===
Maleriet det tas utgangspunkt i er Leonardos Nattverden.
Maleriet skildrer øyeblikket hvor Jesus forkynner at en av hans tolv disipler vil forråde ham. En detalj ved maleriet er at apostelen på den viktige plassen på Jesu høyrehånds side, tradisjonelt apostelen Johannes, har feminine trekk. Teorien som først ble publisert i The Templar Revelation hevder at denne skikkelsen i virkeligheten er Maria Magdalena. Teorien opptrer som et sentralt element i Dan Browns roman Da Vinci-koden, hvor den brukes til å underbygge påstanden at Leonardo da Vinci var et overhode for den hemmelige Sionordenen (Prieuré de Sion). At det ikke fremstilles noe drikkebeger i maleriet utlegges av Langdon som en indikasjon på at da Vinci vil fortelle at den hellige gral ikke er et beger.
I kunsthistorisk forsknings forstand forestiller skikkelsen apostelen Johannes. Derfor kaller man naturligvis teorien en konspirasjonsteori.
Hvis man kikker mellom de to apostlene til høyre for Johannes (til venstre for betrakteren), kan man se en kniv som blir holdt av en tilsynelatende herreløs arm. Denne armen kan være et symbol på Judas' forræderi, men det vet man ikke med sikkerhet.
=== Faktafeil ===
Boka er av mange kritisert for å inneholde flere faktafeil, som f.eks. at man brukte solceller i et mørkt rom, at målene på oppgitte malerier var gale og galt antall glassflater i Louvres pyramide. Dette til tross for Browns påstand i bokens introduksjon om at alle beskrivelser av kunstverk og arkitektur er korrekte.
Mest alvorlig er likevel påstanden på bokens første side – under tittelen «Fakta» – at Sionordenen er en ekte organisasjon stiftet i 1099 og med storheter som Sir Isaac Newton og Leonardo da Vinci som stormestere. Franskmannen Robert Plantard har i fransk rett tilstått at han diktet opp ordenen i 1956. I og med at denne grunnleggende feilen avsløres, faller også grunnen bort under forfatterens teori om Da Vincis deltagelse i konspirasjoner. Imidlertid rokker ikke akkurat denne avsløring ved de øvrige teoriene om Jesu person, Maria Magdalena eller om kirkens historie (selv om også disse poengene er kontroversielle).
Mange tilhengere av boken valgte likevel ikke å vektlegge disse feilene, og heller først og fremst oppfatte historien som en thriller.
=== Likheter med andre bøker ===
Det er blitt bemerket at «Da Vinci-koden» er svært lik Browns forrige bok, «Engler og demoner», i tema, handlingsoppbygning og karakterutvalg – i så stor grad at Brown er blitt kritisert for å «følge en formel».
Bazar Forlag har i kjølvannet av Da Vinci-koden gitt ut en norsk oversettelse av Holy Blood, Holy Grail (Hellig blod, hellig gral) fra 1982, en bok som åpenbart har inspirert Brown og påvirket deler av hans «konspirasjonsteori». Brown ble i byretten i London i april 2006 frikjent for anklagene fra forfatterne av Hellig blod, hellig gral om plagiat.
Aftenposten skrev i september 2004 om de mange likhetene mellom Da Vinci-koden og Tom Egelands bok Sirkelens ende (2001), som ble utgitt av Aschehoug to år før «koden». Avisen omtalte boken som «den norske Da Vinci-koden».
== Film ==
Da Vinci-koden er blitt filmatisert av regissør Ron Howard, med Tom Hanks som Robert Langdon, Audrey Tautou som Sophie Neveu og Ian McKellen som Sir Leigh Teabing. Den ble vist som åpningsfilm under Filmfestivalen i Cannes 17. mai 2006.
== Se også ==
Louvre
== Litteratur ==
Oskar Skarsaune: Den ukjente Jesus: Nye kilder til hvem Jesus virkelig var? Da Vinci-koden, gralsfortellingene, Thomasevangeliet, Q-kilden, Avenir Forlag, Oslo 2005 -- også utgitt bearbeidet som lyd av KABB (2006): Den ukjente Jesus : nye kilder til hvem Jesus virkelig var?
== Eksterne lenker ==
Bråket om Da Vinci-koden fra Forskning.no
davincikoden.info Norsk Brown-skeptisk nettsted
=== Engelskspråklige sider ===
answersingenesis.org – The Da Vinci Code: Secret hidden truth? by Alex Williams
'The Da Vinci Code, the Catholic Church and Opus Dei' , press release from Opus Dei
Leadership University – 'Crash Goes The Da Vinci Code' by Dr. Ron Rhodes
Breaking The Da Vinci Code
'Opus Dei: Da Vinci Code Is Very Distorted' on Good Morning America
the British Broadcasting Corporation – Historians put the Da Vinci Code on Trial by the BBC
'The Da Vinci Code: Fiction Based Upon Fiction' by Jennifer Rast
'Leadership University' – Was Jesus Married? by Prof. Darrell Bock, Ph.D. | Da Vinci-koden (engelsk The Da Vinci Code) er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown. | 8,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Olsen_Inger%C3%B8 | 2023-02-04 | Odd Olsen Ingerø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske politijurister', 'Kategori:Norske politimestere', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune', 'Kategori:Politiets hederskors', 'Kategori:Sysselmenn på Svalbard'] | Odd Rikhart Olsen Ingerø (født 22. september 1950 i Skjeberg) er en norsk jurist og embedsmann. Han var sysselmann på Svalbard i periodene 2001 - 2005 og 2009 - 2015. I perioden fra 2005 til 2009 var han leder av Kripos.
Han var tidligere politimester i Fredrikstad politidistrikt. Han har blant annet vært politimester i Sør-Varanger politidistrikt i tiden 1985 til 1998.
Ingerø har erfaring fra fengselsstyret i Justisdepartementet. Han har vært politijurist i Kirkenes, dommerfullmektig i Vardø og statsadvokatfullmektig.
Ingerø ble i 2009 tildelt Politiets hederskors.
| Odd Rikhart Olsen Ingerø (født 22. september 1950 i Skjeberg) er en norsk jurist og embedsmann. Han var sysselmann på Svalbard i periodene 2001 - 2005 og 2009 - 2015. I perioden fra 2005 til 2009 var han leder av Kripos.
Han var tidligere politimester i Fredrikstad politidistrikt. Han har blant annet vært politimester i Sør-Varanger politidistrikt i tiden 1985 til 1998.
Ingerø har erfaring fra fengselsstyret i Justisdepartementet. Han har vært politijurist i Kirkenes, dommerfullmektig i Vardø og statsadvokatfullmektig.
Ingerø ble i 2009 tildelt Politiets hederskors.
== Referanser ==
== Kilder ==
www.nrk.no: Kripos-sjef blir sysselmann | Odd Rikhart Olsen Ingerø (født 22. september 1950 i Skjeberg) er en norsk jurist og embedsmann. | 8,833 |
null | 2023-02-04 | Christian Morgenstern | null | null | null | Christian Morgenstern (født 6. mai 1871 i München i Bayern, død 31. | 8,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Ruud_(jurist) | 2023-02-04 | Morten Ruud (jurist) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske departementsråder', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sysselmenn på Svalbard'] | Morten Ruud (født 25. februar 1950 i Drammen) er en norsk jurist. Han er spesialrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.
Ruud har vært sysselmann på Svalbard. Han var departementsråd i Justisdepartementet fra 1997 til 2012, herunder da terrorangrepene i Norge 2011 fant sted.
| Morten Ruud (født 25. februar 1950 i Drammen) er en norsk jurist. Han er spesialrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.
Ruud har vært sysselmann på Svalbard. Han var departementsråd i Justisdepartementet fra 1997 til 2012, herunder da terrorangrepene i Norge 2011 fant sted.
== Biografi ==
Morten Ruud tok juridisk embetseksamen i 1974. Fra 1976-90 var han ansatt i Justisdepartementets lovavdeling (konsulent, byråsjef 1983, underdirektør 1985, lovrådgiver 1985). I 1977–78 var han dommerfullmektig ved Indre Follo sorenskriverembete. I perioden 1990 til 1996 var han ekspedisjonssjef i Justisdepartementets polaravdeling. Fra 1996 til 1997 var han spesialråd i samme departement.
Morten Ruud har gjennomgått Forsvarets høgskoles hovedkurs i 1984–85. Ruud har bred erfaring fra offentlig utrednings- og utvalgsarbeid og internasjonalt arbeid. Blant annet var han leder for «sikkerhetsutvalget» (NOU 1993:3). Han har også hatt flere stillinger internasjonalt, blant annet i FN og Europarådet.
Ruud ble i 1997 utnevnt til departementsråd i Justisdepartementet. Han hadde permisjon fra departementet i perioden november 1998–november 2001 for å være sysselmann; han ble åremålsbeskikket i statsråd den 15. mai 1998. Ruud gikk av som departementsråd 27. april 2012 for å bli spesialrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling.Ruud har utgitt Innføring i folkerett (sammen med Geir Ulfstein, 1998, 2002, 2006), Utvalgte emner i folkerett: metode, miljø, havrett, handel (sammen med Geir Ulftsein og Ole Kristian Fauchald, 1997) og Innføring i krigens folkerett (1980).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kjetil Stormark (2011). Da terroren rammet Norge : 189 minutter som rystet verden. Kagge Forlag. ISBN 9788248911609.
Alexandra Bech Gjørv med flere (22. juli-kommisjonen) (2012). NOU 2012:14 : Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Oslo. ISBN 9788258311482. | Morten Ruud (født 25. februar 1950 i Drammen) er en norsk jurist. | 8,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_H._Hauge | 2023-02-04 | Olav H. Hauge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dagboksforfattere', 'Kategori:Norske gartnere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Ulvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Aschehougprisen', 'Kategori:Vinnere av Doblougprisen', 'Kategori:Vinnere av Kritikerprisen', 'Kategori:Vinnere av Nynorsk barnelitteraturpris'] | Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994 i Ulvik) var en norsk forfatter, og en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, på gården Hakestad der han ble boende hele livet. Av yrke var han utdannet gartner, og arbeidet i unge år som innleid arbeidskraft på gårdene i nærmiljøet. Senere bodde han i kårhuset på Hakestad, og hadde en liten frukthage. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen (født 1930). Hauge var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1988.
| Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994 i Ulvik) var en norsk forfatter, og en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, på gården Hakestad der han ble boende hele livet. Av yrke var han utdannet gartner, og arbeidet i unge år som innleid arbeidskraft på gårdene i nærmiljøet. Senere bodde han i kårhuset på Hakestad, og hadde en liten frukthage. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen (født 1930). Hauge var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1988.
== Motivene og tematikken i Hauges lyrikk ==
I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som symbolgiver. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt. Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stéphane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Fra klassisk kinesisk lyrikk hentet Hauge også sterk inspirasjon til sin egen skriving. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet «T`ao Ch`ien» fra samlinga Spør vinden.
Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga På ørnetuva skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind fra 1966 er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente Sleggja:
Eg er berre
ei sleggje.
Eg stend der no.
Eg lyt berre til
når det røyner på.De poetiske bildene kan hos Hauge fungere som symboler eller metaforer for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. I Sleggja er det en motsetning mellom det statiske og det dynamiske som syner forbindelse med den japanske haikudiktningen, uavhengig av hvordan man oppfatter slegga som bilde.
Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og strofeform – med unntak av sonetter, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er tonesatt av ulike artister.
I 2008 feiret Riksteatret Hauges 100-årsjubileum med forestillingen Kom ikkje med heile sanningi, som var satt sammen av Ola E. Bø.
== Bibliografi ==
DiktsamlingerGlør i oska (Noregs boklag, 1946)
Under bergfallet (Noregs boklag, 1951)
Seint rodnar skog i djuvet (Noregs boklag, 1956)
På ørnetuva (Noregs boklag, 1961)
Dropar i austavind (Noregs boklag, 1966)
Spør vinden (Noregs boklag, 1971)
Janglestrå (Samlaget, 1980)
Seljefløyta (Samlaget, 2018) Etterlatte diktUtvalg og samlingerDikt i utval: Dogg og dagar ved Ragnvald Skrede, 159 s, (Noregs boklag, 1964)
Dikt i samling (inkluderer Utanlandske dikt), 305 s, ISBN 8252200222 , (Noregs boklag, 1972)
Syn oss åkeren din i utvalg ved Jan Erik Vold, 95 s, ISBN 8252502628, (Bokklubben, 1975), (henta fra Dikt i samling 1972)
Dikt i samling, 290 s, ISBN 8252204562, (Noregs boklag, 1980)
Regnbogane (illustrert av Wenche Øyen), 27 s, ISBN 8252123309, (Samlaget, 1983)
Dikt i samling, Ny og auka utgåve, 303 s, ISBN 8273500268, (Samlaget, 1985)
Mange års røynsle med pil og boge, 222 s + 2 lydkassetter, ISBN 8252132650, (Samlaget, 1988)
Dikt i samling, 5. utgave (Ny og auka utgave), 307s, ISBN 8252140815, (Samlaget, 1993)
Dikt i samling, 6. utgave, Samlaget, 311s, ISBN 8252144063, (Samlaget, 1994)
Det er den draumen, utvalg ved Bodil Cappelen, 64 s, ISBN 8252150829, (Samlaget, 1998)
Dikt i samling, 7. utgave, Samlaget, 318s, ISBN8252156312, (Samlaget, 2000)
Mange års røynsle med pil og boge, 137 s + 2 CD-plater, ISBN 8252154735, (Samlaget, 2000)
Dikt i samling, 8. utgave, Samlaget, 319s, ISBN 9788252171952, (Samlaget, 2008)
Når tussalusi kviskrar, Illustrert av Inger Lise Belsvik, 32 s, ISBN 9788252172003, (Samlaget 2008)
Dikt i samling, 9. utgave, Samlaget, 398s, ISBN 9788252175745, (Samlaget, 2010)OversettelserUtanlandske dikt, 1967
Stephen Crane, Svarte ryttarar, oversetter Olav H. Hauge, 78 s, ISBN 8252200931, (Noregs boklag, 1974)
Bertolt Brecht, Til ettertidi : 21 dikt, oversetter Olav H. Hauge, illustratør: Arne Bendik Sjur, 43 s, ISBN 8270949930, (Oktober, 1978)
Hand grip hand i svevne - dikt av Robert Bly, Paul Celan, Sylvia Plath og andre moderne lyrikarar, 78 s, ISBN 8252204058, (Noregs boklag, 1978)
Dikt i umsetjing, 179 s, ISBN 8252205186, (Noregs boklag, 1982)
Frå Rimbaud til Celan – nye dikt i umsetjing, 89 s, ISBN 8252137342, (Samlaget, 1991)Andre utgivelserRegnbogane, illustrert av Wenche Øyen, ISBN 8252123309, (Samlaget 1983), dikt fra voksensamlingene utvalgt for barn
Manndottera og kjerringdottera, etter Asbjørnsen og Moe ved Olav H. Hauge, illustrert av Bodil Cappelen, ISBN 8252126979, (Samlaget 1985), barnebok
ABC, Illustrert av Bodil Cappelen, ISBN 9788252128260, (Samlaget, 1986), barnebok
Brev 1970-1975, med Bodil Cappelen, 311 s, ISBN 8252148271, (Samlaget, 1996)
Dagbok 1924-1994, 5 bind, 800 + 800 + 736 + 704 + 686 s, ISBN 8252155189, (Samlaget, 2000)
Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval, 63 s, ISBN 8252158218, (Samlaget, 2001)
Lagnaden gjer mange til heltar. Aforismar i utval, 81 s, ISBN 8252159648, (Samlaget, 2002)
«Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid», prosastykke, trykt i Norsk Årbok 2007 (første gang trykt i Den norske turistforeningens årbok 1950, Den norske turistforeningen, Oslo).
Dagbok 1924-1994. I utval, 315 s, ISBN 9788252178692, (Samlaget, 2011)
== Priser ==
Kritikerprisen 1961, for På ørnetuva
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1968
Doblougprisen 1969
Sunnmørsprisen 1971, for Spør vinden
Melsom-prisen 1973
Aschehougprisen 1978
Nynorsk barnelitteraturpris 1983 for Regnbogane (sammen med Wenche Øyen)
== Litteratur ==
2008: 31 forfattere; Tid å hausta inn (Det norske samlaget. Essay, artikler og dikt om mannen og verket)
2008: Arne Skjerven og Steinar I. Bergo, redaktører: Olav H. Hauge og bygda (Det norske Samlaget.
2002: Hadle Oftedal Andersen: Poetens andlet. Om lyrikaren Olav H. Hauge (Det Norske Samlaget)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkel i Norsk biografisk leksikon
NRK: Lydfiler med Olav H. Hauge
Olav H. Hauge i NRK Forfatter
Olav H. Hauge i Dagbladet Forfatter
Hauge-Tveitt jubileet 08
Olav H. Hauge les 5 dikt (1972)
Digitaliserte bøker av Olav H. Hauge og om Hauge i Nasjonalbiblioteket.
Olav H. Hauge i Norsk Oversetterlekskikon | Hauger er et strøk i Bærum kommune i Viken fylke. Området ligger mellom Kolsås og Gjettum, og har mye villabebyggelse. | 8,836 |
null | 2023-02-04 | Statsforvalter | null | null | null | Statsforvalter, tidligere fylkesmann, er et norsk embete som er statens (formelt sett Kongens) representant i et fylke. Statsforvalteren er øverste leder for en forvaltningsenhet som betegnes statsforvalterembetet, eller også Statsforvalteren med stor forbokstav. | 8,837 |
null | 2023-02-04 | Kolsåsbanen | null | null | null | Kolsåsbanen er en del av Oslos vestlige T-banenett som forbinder Kolsås i Bærum med Oslo sentrum, mens selve Kolsåsbanen går bare mellom avgreningen fra Røabanen ved Sørbyhaugen til Kolsås. Banen ble fra 2003 til 2014 oppgradert til metrostandard og T-banedrift. | 8,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ros_(Asker) | 2023-02-04 | Åros (Asker) | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Delområder i Asker kommune', 'Kategori:Grunnkretser i Asker kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Åros er et delområde på Hurumlandet, i Asker kommune i Viken fylke. Fram til 2020 tilhørte området tidligere Røyken kommune i Buskerud fylke. Åros ligger ved Åroselvas utløp i Indre Oslofjord, sør for grenda Båtstø og nord for tettstedet Sætre. I kjøreavstand ligger Åros 19 km sør for Asker sentrum, 23 km sørøst for Drammen sentrum og 40 km sør for Oslo sentrum. Fra 2021 var Åros ikke lenger regnet som et eget tettsted.
| Åros er et delområde på Hurumlandet, i Asker kommune i Viken fylke. Fram til 2020 tilhørte området tidligere Røyken kommune i Buskerud fylke. Åros ligger ved Åroselvas utløp i Indre Oslofjord, sør for grenda Båtstø og nord for tettstedet Sætre. I kjøreavstand ligger Åros 19 km sør for Asker sentrum, 23 km sørøst for Drammen sentrum og 40 km sør for Oslo sentrum. Fra 2021 var Åros ikke lenger regnet som et eget tettsted.
== Åros sentrum ==
Sentrum av Åros ligger på vestsiden av elva, om lag 400 meter opp fra utløpet. Her ligger Åros kirke fra 1903, og «Sentrumsgården» med dagligvare, kafe, lege, fysioterapeut, tannlege, frisør og noe kontorer. På østsiden 700 meter videre opp langs elva ligger den gamle fabrikkbygningen til den nedlagte ullvarefabrikken fra 1898, Åros samfunnshus og pinsemenigheten Salem Åros. I 2004 sto nye Frydenlund skole ferdig oppe ved Årosfjellet nord for sentrum, som erstattet den gamle barneskolen fra 1863.
== Utdanning ==
Barneskolen i Åros, Frydenlund barneskole, ligger på toppen av Åros. Her ligger også Frydenlund barnehage. Spiren Barnehage ligger også i Åros, og drives av Salem Åros.
Skolen er bygget i 2004, og tok over for gamle Frydenlund skole som ligger omtrent 1 km unna, etter å ha fungert som skole i Åros siden 1863.
Elever som skal ta videre utdanning, ungdomsskole og videregående, må reise til Røyken (Midtbygda) eller Slemmestad, og Drammen og Lier for spesielle studielinjer.
== Samferdsel ==
Fylkesvei 11 går gjennom Åros fra Krokodden til Åsveien bru i Sætre. Den var opprinnelig en del av riksvei 165 før Riksvei 23 ble tatt i bruk i 2001.
Nærmeste jernbanestasjon ligger i Røyken sentrum, omtrent en mil unna, men det er bussforbindelser til Drammen, Oslo og Asker.
== Næringsliv ==
Follestad industriområde/Røyken næringspark.
Bryggerhuset på Frøtvedt. Gårdsbutikk.
Industribygget ved Åroselva / Samfunnshuset huser mange bedrifter. Åros Billakkering, Mekonomen og Global Biloppretting holder til.
Åros Samfunnshus hvor det jevnlig er bingo. Huset er åpent for leie.
Søppelfyllingen F.F.F. Hage og Miljø og Franzefoss pukkverk ligger i industriområdet Follestad, ved europavei 134.
== Steder i Åros ==
Dampen (Østre Åros brygge, tidligere båtforbindelse til Oslo) – brygga i Åros
Tivoliåsen (avledet fra Tiurliåsen eller "Tidligvåråsen")
Ørretfiske (NÅIFs fotballbane)
Sundby
Kjøiaveien
Ivers Vei
Åroskastet / Kaståsen
Årosmarka. Tidligere lysløype. Skånevann og Smemyrhytta. Ved enden av Smemyrveien ligger Bjørvann som ligger i både Røyken og Hurum. Sørenden av Bjørvann, der det finnes en demning, er lettest å nå fra Hurumsiden, med skogsbilvei fra Mørkvann. Smedmyrhytta ligger mellom Bjørvann og Skånevann. Nord i Årosmarka ligger Svartvann og Sætervannet, som fungerer som vannreservoar for området. Marka har i de siste årene blitt lettere tilgjengelig og kraftig utbygd av industriområdet på Follestad. Mellom Smedmyrhytta og Skånevann finnes det gamle bunkere som hjemmefronten brukte under krigen
Småstikkdalen (Norde Åros vei, opp ved renseanlegget)
Vervenstranda, også kalt Årosstranda
Beston og Skogsborg
Follestadkroken
Dalebråten bru langs Fylkesvei 11 Åroselva rett før Hotvedt meieri
Frydenlund. På toppen ved Kjøiaveien
Småbåthavnen Lagahølet ved Skogsborg
Speiderhytta Smedmyrhytta i Årosmarka, som også er åpen for allmenn bruk.
Badestrendene Vervenstranda, Skogsborg og Høvikvollen i Båtstø.I fjorden utenfor Åros ligger øyene Hjelp, Gråøya, Killingholmen, Torvøya, Rauholmane og Lykken.
== Lag og foreninger ==
Choriaaros
Frydenlund Skolekorps
Frydenlund Seniorkorps
Lille Åros Borettslag
Nærsnes og Åros Fiskeforening
Nærsnes og Åros Idrettsforening
Slemmestad og Omegn Turnforening
Åros Samfunnshuslag
Åros Samfunnshus Støtteforening
Årringen Amatørteater
== Åros historie ==
Det som i dag er tettstedet Åros var opprinnelig ei samling gårder ved Åroselva i det sørøstre hjørnet av Røyken. Ved utløpet av elva ligger Åros store på nordsida og Åros lille på sørsida av elveosen. Lenger oppe ligger gårdene Frøtvet og Follestad (og den nå forsvunne gården Skofterud) på sørsida av Åroselva, på hver sin side av bekken som renner inn i elva fra Sætervannet, Skånevannet og Svartvannet. På nordsida av elva ligger gårdene Sundby, Hov og Lingsom, og de nå forsvunne gårdene Ammerud og Reksom. Til Åros regnes også gården Beston, som ligger sør for Åroskastet, ved grensa mot Hurum.
=== Navnet Åros ===
Navnet Åros kommer av det norrøne navnet Áróss, som betyr «elveutløp». Navnet har dermed samme opprinnelse som Aarhus.
=== Forhistorisk tid ===
Området rundt utløpet av Åroselva var bosatt allerede i eldre steinalder. Steinalderlokaliteter fra denne perioden er bla. registrert på Sundbyåsen, ved Margrethes ås på Frøtvet, og i området rundt Bestondammen. Lokalitetenes høyde over havet tyder på at de fleste stammer fra den såkalte Nøstvetkulturen (ca. 6300-4600 f.Kr.).
Det er også gjort en del funn av lokaliteter og gjenstander fra yngre steinalder i området. På Åros store og Sundby er det funnet to spissnakka rettegga steinøkser fra den eldste delen av perioden, tidligneolitikum (ca. 3900-3300 f.Kr.). Fra den midtre delen av perioden, mellomneolitikum (ca. 3300-2350 f.Kr.) er det funnet ei jysk stridsøks av stein på Åros lille. Enkle skafthulløkser av stein fra seinneolitikum (ca. 2350-1800 f.Kr.) er funnet på Åros store, Sundby og Lingsom.
Fra bronsealderen (ca. 1800-500 f.Kr.) er det kjent et funn fra Beston. Ved bortgraving av ei fylling ca. 200m vest for husene på Skogsborg ble det i 1929 funnet ei nakkebøyd steinøks fra denne tida og ei enkel skafthulløks av en forseggjort type like ved hverandre. Disse øksene kan stamme fra et ødelagt gravfunn eller offerfunn. Det er også mulig at ei gravrøys på Gråøya kan stamme fra bronsealderen.
Det skal tidligere ha vært flere gravhauger fra jernalderen i Åros. Alle disse er i dag forsvunnet. På Åros lille ble det i 1917 funnet ei jernøks fra vikingtida. Det finnes fortsatt ei jordblanda gravrøys på Sundby, på toppen av Frydenlundbakken, og to jordblanda gravrøyser på Hov. I nærheten av disse er det funnet spydspiss av jern fra den yngre delen av vikingtida (900-tallet eller 1000-tallet).
=== Middelalderen ===
I middelalderen har Åros vært en av Røykens større gårder. Den var delt i to, i en østre og en vestre gård. Gården er første gang kjent nevnt i et brev datert 27. januar 1335 i Oslo, da Aslak Amundsson solgte Simon Nikulasson to øresbol jord i Sætre i Hurum, og stilte en tilsvarende part i gården Åros som sikkerhet for kjøpet.Laksefisket i Åroselva har vært av stor verdi for gården, og i Hovedøya klosters brevsamling fantes det flere brev datert 1375/1376 hvor det ble oppgitt at klosteret eide rettigheter til laksefisket her. Det fantes også et annet, udatert brev om laksefisket i elva. Samme sted fantes et brev datert 1432, som opplyste at klosteret hadde solgt en del av fiskerettighetene sine til Olavsklosteret i Tønsberg for 14 mark penger. Biskop Eysteins jordebok fra 1396 opplyser at også Nonneseter kloster i Oslo eide 2 markebol og 1 øresbol jord i Åros. I klosterets brevsamling fantes et brev datert 1439 som var et kravbrev på Åros vestre, sannsynligvis for å sikre seg fortsatte laksefiskerettigheter da gården skifta eier dette året. Av et par andre brev framgår det at det hadde vært en rettstvist om laksefisket, der biskopen i Oslo dømte i Nonneseter klosters favør.Av et brev datert 18. desember 1435 framgår det at en mann ved navn Klaus Bunte da solgte en part på et halvt markebol jord i Åros til Harald Gardsson. Haralds slekt ble siden sittende som storbønder på Åros i flere hundre år. Harald Gardsson må ha vært en vel ansett mann, og han ble valgt som utsending fra Røyken for å delta i kongevalget i Lödöse i 1442, der Kristoffer av Bayern ble valgt til norsk konge.Åros vestre var i 1439 eid av stormannen Torgils på Lahell i Lier. Etter å ha deltatt i Hallvard Gråtopps bondeopprør ble han idømt ei svær bot, og av to brev datert henholdsvis 17. april 1439 i Oslo og 30. april 1439 på Myre i Røyken framgår det at han da ble tvunget til å selge 1 markbol jord i gården til Herlaug Mattisson for å betale bota.
=== Fra middelalderen til 1800-tallet ===
Eiere og brukere av Åros store:
Harald Gardsson. Gift med Marette Tordsdatter. Nevnt i dokumenter fra 1435 til 1442.
Torkel Haraldsson
Sigurd Torkelsson. Gift med Anne Andersdatter.
Knut Sigurdsson og Botilde Sigurdsdotter
Peder Knutsson (Ca. 1525-1613). Peder nevnes i dokumenter fra 1555 til 1613. Han lå i en langvarig rettstvist med adelsmannen Anders Huitfeldt om eiendomsretten til skogen i Sætremarken i Hurum.
Hans Pedersen (d. ca. 1658). Gift med Marte Bjørulsdatter Oppegård. Hans nevnes i dokumenter fra 1603 til 1658.
Asle Hansen (d. ca. 1660). Gift med Gunhild Clemetsdatter.
Gunhild Clemetsdatter (død etter 1693).
Erland Mogensen (Ca. 1644-1693). Erland var lensmann i Røyken fra 1676 til 1693. Nevnt på Åros fra 1669. Gift med Gunhild Clemetsdatter.
Frantz Jørgensen Fritz (f. 1653, d. 1704), gift 1678 med Regina Sebilla Olsdatter, gift ca. 1688 med Sidsel Aslesdatter (f. ca. 1660, d. 1705). Frantz var lensmann i Røyken fra 1693 til 1704.
Hans Frandsen Fritz (f. 1688, d. 1727), gift i 1706 med Eli Madsdatter Jaren (f. ca. 1690. d. 1747).
Hans Olsen Klemmetsrud (f. ca. 1700, d. 1749). Gift i 1728 med Eli Madsdatter.
Frantz Hansen Fritz (f. 1707, d. 1775). Gift i 1730 med Kirstine Heinsdatter Slottet.
Kirstine Heinsdatter
Nicolai Frantzen (f. 1746, d. 1805).
Frantz Christiansen (f. 1783, nevø av Nicolai Frantzen), Ellen Jørgine Frantzdatter (datter av Frantz Hansen) og Peder Hansen.
Mads Hansen og Christen Cristophersen (brukere i 1836).
Kristian Frantzen (bruker i 1865).
Jens Christiansen Verpen (bruker i 1886).Av matrikkelutkastet fra 1723 framgår det at brukeren Hans Frandsen Fritz kunne høste 10 tønner havre, avle 30 lass høy, og fødde 2-3 hester, 10 kyr, 6 sauer og 6 geiter. Gården hadde én husmannsplass.
=== Steinhuset på Store Åros ===
På Åros store står det en gammel steinbygning, som man tidligere mente kunne være en kirkeruin eller en steinbygning fra middelalderen. Huset er imidlertid sannsynligvis oppført i 1696, ettersom ei steinhelle som tidligere har stått i murveggen har følgende innskrift: "Frygte Gud og ere Kongen - Frands Jørgensen Frits - Sidsel Aslesd Aaræs - Anno 1696". Husets opprinnelige funksjon er ukjent, men det har siden blitt brukt som bryggerhus.
=== Perlefisket i Åroselva ===
I Åroselva fantes tidligere såkalte elveperlemuslinger (margaritafera margaritifera), som kan produsere vakre og verdifulle naturperler. Det foregikk sporadisk fiske etter slike perlemuslinger i elva allerede fra 1600-tallet av. I 1696 skal Thomas Adamsen Åsgård ha funnet 70 blanke og 100 mørke perler her, som ble beslaglagt av myndighetene fordi han ikke hadde tillatelse til å gå på perlefiske uten kongelig bevilgning.
=== Sagbruk og kvernbruk ===
Åroselva har bestandig vært en pålitelig kraftkilde til sagbruk og kvernbruk. I 1614 var det sager både på Åros og Follestad, i 1624 også på Sundby. Staten strammet etterhvert inn på bøndenes sagbruksdrift, men Sundby og Åros fikk i henholdsvis 1664 og 1688 fortsatt kongelig bevilgning til å skjære 1400 bord hver årlig. Matrikkelen fra 1723 opplyser også at begge disse gårdene hadde bekkekverner i Åroselva.At trelasteksporten fra Åros er av gammel dato vitner stedsnavnet Åroskastet om. Dette er navnet på det stupbratte fjellpartiet ved fjorden mellom Åros og Beston. Slike steder som har navn som er sammensatt med ordet «kast» har ofte vært steder hvor tømmer har blitt kasta ned på sjøen, for videre transport sjøveien.
=== Skipsbyggeri ===
Fra rundt 1850-1880 ble det bygd flere skip på verft ved Vervenstranda/Årosstranda. Dette er navnet Verven et minne om.
Her er en oversikt over noen av de større skipene som ble bygget her:
1854: «Thor Hovland» (brigg på 214 tonn). Bygd av: Brødrene Johan, Hans og Christian Lingsom.
1862: «Anna Kolbjørnsen» (brigg på 375 tonn). Bygd av: Brødrene Johan, Hans og Christian Lingsom og Gabriel Flater.
1870: «Anskar» (skonnert på ca. 250 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
1871: «Oskarsborg» (skonnert på ca. 250 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
1873: «Vega» (bark på ca. 600 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
1874: «Rector Steen» (bark på ca. 330 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
1874: «Gabriel Flater», seinere omdøpt til «Modum» (bark på ca. 300 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
1875: «Serrato» (bark på ca. 720 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
1876: «Presis» (bark på ca. 330 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
1878: «Sigdal» (bark på ca. 300 tonn). Bygd av: Gabriel Flater.
=== Røken Klædesfabrik ===
Røken Klædesfabrikk var en ullvarefabrikk som ble bygd ved en foss i Åroselva i 1898. Fabrikken ble kalt «Filletulten» på folkemunne, og sysselsatte rundt 50 personer. Åros kreamikkfabrikk drev i de samme lokalene fra 1936-50.
== Kjente personer fra Åros ==
Herbjørg Wassmo (1942-) Forfatter, bosatt i Åros
Arvid Pettersen (1970-) Musiker
Jesper Malm (1971-) Skuespiller
Lisette Askø (1981-) Forfatter
Torbjørn Bergerud (1994-) Håndballspiller
== Referanser ==
== Kilder ==
SSB: Standard for delområde- og grunnkretsinndeling – Delområde- og grunnkretsinndeling 2020 | Åros kan referere til | 8,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Nikolaysen | 2023-02-04 | Ellen Nikolaysen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix'] | Ellen Helen Nikolaysen (født 10. desember 1951 i Oslo) er en norsk sangartist og skuespiller.
Nikolaysen begynte karrieren da hun vant NRKs Talent '70. Hun deltok i Eurovision Song Contest som del av Bendik Singers i 1973, med «Å for et spill», og igjen i 1975 som solo-artist med «Det skulle ha vært sommer nå». I 1974 vant hun «Best Performance Award» i World Popular Song Festival i Tokyo. Hun var nominert til Spellemannprisen i 1973 og 1976.
I 1977 giftet hun seg med Terje Gulbrandsen, og fikk barna Christer Gulbrandsen og Lene Viktoria Gulbrandsen. Hun tonet da ned sin musikalske karriere noen år, før hun gjorde come-back på musicalscenen på begynnelsen av 1990-tallet i rollen som Mrs. Lovett i Sweeney Todd på Det Norske Teatret.
Utover på 1990-tallet ble hun i større grad skuespiller. Hun har siden spilt i flere utgaver av Bærums Verk spillet, og i Den Gode Hensigt, sommermusikalen i Svelvik med Ole Christian Øen som regissør.
| Ellen Helen Nikolaysen (født 10. desember 1951 i Oslo) er en norsk sangartist og skuespiller.
Nikolaysen begynte karrieren da hun vant NRKs Talent '70. Hun deltok i Eurovision Song Contest som del av Bendik Singers i 1973, med «Å for et spill», og igjen i 1975 som solo-artist med «Det skulle ha vært sommer nå». I 1974 vant hun «Best Performance Award» i World Popular Song Festival i Tokyo. Hun var nominert til Spellemannprisen i 1973 og 1976.
I 1977 giftet hun seg med Terje Gulbrandsen, og fikk barna Christer Gulbrandsen og Lene Viktoria Gulbrandsen. Hun tonet da ned sin musikalske karriere noen år, før hun gjorde come-back på musicalscenen på begynnelsen av 1990-tallet i rollen som Mrs. Lovett i Sweeney Todd på Det Norske Teatret.
Utover på 1990-tallet ble hun i større grad skuespiller. Hun har siden spilt i flere utgaver av Bærums Verk spillet, og i Den Gode Hensigt, sommermusikalen i Svelvik med Ole Christian Øen som regissør.
== Diskografi ==
=== Album ===
1972; Stans! Jeg vil gi deg en sang
1973: Freckles
1976: Kom
1978: Jul med Hans Petter og Ellen, sammen med Hans Petter Hansen
1983: Songar utan ord, sammen med Sigmund Groven
1987: Julekvad
=== Singler ===
1971 Livet er som et orkester (We're All Playing in the Same Band) / Kom, kom, kom (Pomme, pomme, pomme) (Philips 6084 008)
1973 Sangen han sang var min egen (Killing Me Softly With His Song) / Når du ler
1974 Kunne du lese tanker
1974 You Made Me Feel I Could Fly / Who Put the Lights Out (Philips 6084 043)
1975 Du gjorde verden så lys / Hvis du tror meg (si det nå) (Philips 6084 045)
1975 Touch My Life With Summer / You Made Me Feel I Could Fly (Philips 6084 046)
1975 Wer liebt kommt wieder / Aber du (Philips 6003 419)
1977 Sommerzeit / Du bist nicht mehr, was du mal warst, Boy (CBS 5262)
== Filmografi (utvalg) ==
1975: Faneflukt
1993: Solens sønn og månens datter
2002: Sejer – Djevelen holder lyset
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ellen Nikolaysen på Internet Movie Database
Biografi i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
(en) Ellen Nikolaysen på Discogs
(en) Ellen Nikolaysen på MusicBrainz | Ellen Helen Nikolaysen (født 10. desember 1951 i Oslo) er en norsk sangartist og skuespiller. | 8,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gautefall | 2023-02-04 | Gautefall | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Alpinanlegg i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Drangedals geografi'] | Gautefall (egentlig Gautefallheia) er et område vest i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark. Området ligger mellom 500 og 700 moh, og består stort sett av heier, fjell og lyngområder. Gautefallheia er Drangedals største utfartsområde, strekker seg inn i nabokommunen Nissedal, og er et populært hytteområde.
Gautefall Turisthotell og Gautefall fjellkirke ligger her. Det gjør også Fjelltun Ungdomssenter og Leirskole, som også drar nytte av naturen i området, sommer som vinter.
| Gautefall (egentlig Gautefallheia) er et område vest i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark. Området ligger mellom 500 og 700 moh, og består stort sett av heier, fjell og lyngområder. Gautefallheia er Drangedals største utfartsområde, strekker seg inn i nabokommunen Nissedal, og er et populært hytteområde.
Gautefall Turisthotell og Gautefall fjellkirke ligger her. Det gjør også Fjelltun Ungdomssenter og Leirskole, som også drar nytte av naturen i området, sommer som vinter.
== Etymologi ==
Navnet er sammensatt av elvenavnet Gaute og verbet å falle. Gaute, fra norrønt gydr, betyr «elven som flommer over sine bredder», eller en flombekk. Til sammenligning, den svenske Göta älv og tyske Giessbach.
== Alpinsenter ==
Gautefall alpinsenter ligger ved Gautefall Turisthotell og ble åpnet for bruk i 1976. Det er et av Telemarks største skisenter med mer enn 85 000 unike skidager i sesongen 2009. Alpinanlegget har 16 nedfarter for slalåm og utfor. Det er én 6-seters stolheis, tre skitrekk og to rullebånd (2020).
== Gautefall biathlon ==
Gautefall biathlon er en skiskytterarena som ble åpnet august 2009. Anlegget oppfyller alle internasjonale krav og standarder for skiskyting, og det er blitt avholdt en rekke regionale og nasjonale mesterskap på arenaen, både sommer og vinter .
Anlegget er til helårs bruk, med en 4,2 km. asfaltert lyssatt løypetrasé og 31 elektroniske skiver. Høydeforskjellen i løypa er 70 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Destinasjon Gautefall | Gautefall (egentlig Gautefallheia) er et område vest i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark. Området ligger mellom 500 og 700 moh, og består stort sett av heier, fjell og lyngområder. | 8,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skagerrak | 2023-02-04 | Skagerrak | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skagerrak'] | Skagerrak er havområdet som skiller Danmark (Nord-Jylland) i sør, Norge (Sørlandet) i nord og Sverige (Bohuslän) i øst. Skagerrak er en gren av Nordsjøen og en tenkt linje mellom Lindesnes fyr i Norge og Hanstholm fyr i Danmark danner grensen mot Nordsjøen i vest. En tilsvarende linje mellom Grenen ved Skagen i Danmark til Marstrand i Sverige angir grensen mellom havområdene Skagerrak og Kattegat. I nord grenser Indre Skagerrak til Ytre Oslofjord mellom Langesund i Telemark og Hvaler i Østfold.
Dybden varierer meget, fra Norge er det kort avstand til Norskerenna hvor dybden er opptil 725 meter, mens det utenfor Jylland er grunt langt til havs. Avstanden mellom Danmark og Norge er i lange partier ganske jevn. Helt ytterst, mellom Hanstholm og Lindesnes er riktignok avstanden 132 km/71,7 nm. Mellom Hanstholm og skjærgården utenfor Mandal er avstanden 113 km/61 nm, mellom Hanstholm og skjærgården utenfor Kristiansand 110 km/60 nm, mellom Hirtshals og skjærgården utenfor Grimstad 111 km/61 nm, og mellom Grenen og Tromøya ved Arendal 128 km/69 nm. Lenger nordøst øker avstanden igjen. Mellom Grenen og skjærgården i Båhuslän er avstanden kortere: 50 km/27 nm, og denne minker sakte som sikkert ettersom Grenen vokser i retning av Svenskekysten.
| Skagerrak er havområdet som skiller Danmark (Nord-Jylland) i sør, Norge (Sørlandet) i nord og Sverige (Bohuslän) i øst. Skagerrak er en gren av Nordsjøen og en tenkt linje mellom Lindesnes fyr i Norge og Hanstholm fyr i Danmark danner grensen mot Nordsjøen i vest. En tilsvarende linje mellom Grenen ved Skagen i Danmark til Marstrand i Sverige angir grensen mellom havområdene Skagerrak og Kattegat. I nord grenser Indre Skagerrak til Ytre Oslofjord mellom Langesund i Telemark og Hvaler i Østfold.
Dybden varierer meget, fra Norge er det kort avstand til Norskerenna hvor dybden er opptil 725 meter, mens det utenfor Jylland er grunt langt til havs. Avstanden mellom Danmark og Norge er i lange partier ganske jevn. Helt ytterst, mellom Hanstholm og Lindesnes er riktignok avstanden 132 km/71,7 nm. Mellom Hanstholm og skjærgården utenfor Mandal er avstanden 113 km/61 nm, mellom Hanstholm og skjærgården utenfor Kristiansand 110 km/60 nm, mellom Hirtshals og skjærgården utenfor Grimstad 111 km/61 nm, og mellom Grenen og Tromøya ved Arendal 128 km/69 nm. Lenger nordøst øker avstanden igjen. Mellom Grenen og skjærgården i Båhuslän er avstanden kortere: 50 km/27 nm, og denne minker sakte som sikkert ettersom Grenen vokser i retning av Svenskekysten.
== Korteste avstand over Skagerrak ==
Det er to-tre strekninger som konkurrerer om å være den korteste distansen over Skagerrak mellom Norge og Danmark, den ene går mellom Hanstholm i Danmark og Flekkerøya utenfor Kristiansand, den andre mellom Hirtshals i Danmark og skjærgården utenfor Grimstad.
=== Hanstholm-Flekkerøya ===
Avstanden mellom moloen i Hanstholm til Lille Svarten (NM93), et skvalpeskjær syd av Flekkerøya er 108,60 km (58,64 Nm).
=== Hirtshals-Lillesand ===
Avstanden mellom moloen i Hirtshals til skjærgården i Høvåg er rundt 110 km.
=== Hirtshals-Grimstad ===
Avstanden mellom moloen i Hirtshals til Hesnesbregen (NM97), en holme syd av Grimstad er 110,12 km (68,43 Nm).
== Navnets opprinnelse ==
Denne havstrekningen ble opprinnelig kalt Jyllands hav. Navnet Skagerrak kom inn i norsk språk med betegnelsen som var i bruk på nederlandske sjøkart i middelalderen. De var de eneste brukbare sjøkart som fantes på denne tiden og fikk innflytelse også fordi nederlandske skip stod for mye av trafikken på Sør-Norge og mot Østersjøen, (mens hanseatene dominerte handelen over Bergen).
Betegnelsen er satt sammen av det danske ordet Skagen og den nederlandske endelsen «-rak» som betyr «rett/bein/rak havstrekning» – altså den rette veien mot Skagen. Trafikken i Skagerrak med seilskip gikk i hovedsak langs norskekysten fordi skjærgården gav muligheter for å søke nødhavn i dårlig vær samtidig som man på denne ruten holdt unna de langgrunne, lumske farvannene langs danskekysten – blant annet med navn som Jammerbugt.
== Referanser ==
== Se også ==
MF «Skagerak»
== Eksterne lenker ==
(en) Skagerrak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Skagerrak – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Miljøstatus i Norge: Nordsjøen og Skagerrak | Skagerrak er havområdet som skiller Danmark (Nord-Jylland) i sør, Norge (Sørlandet) i nord og Sverige (Bohuslän) i øst. Skagerrak er en gren av Nordsjøen og en tenkt linje mellom Lindesnes fyr i Norge og Hanstholm fyr i Danmark danner grensen mot Nordsjøen i vest. | 8,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rst_%26_sist | 2023-02-04 | Først & sist | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Gullruten for beste TV-program', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske talkshow på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:TV-program med Gullrute-vinnere'] | Først & sist er et norsk talkshow med Fredrik Skavlan som gikk på NRK1 fra 1998 til 2007. Programmet gikk på fredagskvelder og ble etter en tid regnet som et av programmene i NRKs «gullrekke» med rundt én million seere hver sending.
Programmet fikk Gullruten 2002 i klassen beste aktualitets- og debattprogram. I tillegg fikk programleder Skavlan prisen for beste programleder under Gullruten 1999. Fra 27. september 2005 gikk programmet også på SVT i Sverige. Marit Åslein var utegående reporter for programmet fra høsten 1999 til 2007.
I mars 2007 ble det kjent at Skavlan ville slutte som programleder for serien etter at vårsesongen var ferdig. Sendetiden på fredagskvelden ble overtatt av et nytt talkshow, Grosvold, ledet av Anne Grosvold.
I 2009 startet en ny versjon av talkshowet på Sveriges Television, under navnet Skavlan. Dette ble etterhvert til en norsk-svensk produksjon.
Programmet hadde mange internasjonalt kjente gjester, blant andre Hans Blix, Pelé, Paulo Coelho, Liv Ullmann, Ronan Keating, Donald Trump, Göran Persson, Robbie Williams, Meat Loaf, Joe Cocker, Nicole Kidman, Desmond Tutu, Juliette Lewis, Julio Iglesias, Wyclef Jean, Johnny Knoxville, Peter Stormare, Jonas Gahr Støre, Carl Bildt, Mark Knopfler, Justin Hawkins, Pet Shop Boys, Bob Geldof, Jan Guillou, Elvis Costello, Katie Melua, David Suchet, Ken Follett, Riz Khan, Gro Harlem Brundtland, Leonard Cohen, Al Gore og Kofi Annan.
| Først & sist er et norsk talkshow med Fredrik Skavlan som gikk på NRK1 fra 1998 til 2007. Programmet gikk på fredagskvelder og ble etter en tid regnet som et av programmene i NRKs «gullrekke» med rundt én million seere hver sending.
Programmet fikk Gullruten 2002 i klassen beste aktualitets- og debattprogram. I tillegg fikk programleder Skavlan prisen for beste programleder under Gullruten 1999. Fra 27. september 2005 gikk programmet også på SVT i Sverige. Marit Åslein var utegående reporter for programmet fra høsten 1999 til 2007.
I mars 2007 ble det kjent at Skavlan ville slutte som programleder for serien etter at vårsesongen var ferdig. Sendetiden på fredagskvelden ble overtatt av et nytt talkshow, Grosvold, ledet av Anne Grosvold.
I 2009 startet en ny versjon av talkshowet på Sveriges Television, under navnet Skavlan. Dette ble etterhvert til en norsk-svensk produksjon.
Programmet hadde mange internasjonalt kjente gjester, blant andre Hans Blix, Pelé, Paulo Coelho, Liv Ullmann, Ronan Keating, Donald Trump, Göran Persson, Robbie Williams, Meat Loaf, Joe Cocker, Nicole Kidman, Desmond Tutu, Juliette Lewis, Julio Iglesias, Wyclef Jean, Johnny Knoxville, Peter Stormare, Jonas Gahr Støre, Carl Bildt, Mark Knopfler, Justin Hawkins, Pet Shop Boys, Bob Geldof, Jan Guillou, Elvis Costello, Katie Melua, David Suchet, Ken Follett, Riz Khan, Gro Harlem Brundtland, Leonard Cohen, Al Gore og Kofi Annan.
== Kuriosa ==
230 sendinger siden starten og frem til 27. april 2007.
115 av sendingene har hatt over én million seere.
Over 1000 gjester har vært innom studioet.
Seerrekord den 14. november 2003 med 1,4 millioner seere (74 % i markedsandel).
Toppåret var 2005 med 1,1 millioner seere i gjennomsnitt. (Snittet var på 951 000 seere i 2006.)(Kilde: VG, 28. mars 2007, s. 36)
== Se også ==
Liste over gjester i Først & sist
Alfabetisk liste over gjester i Først & sist
== Episoder ==
Blant disse episodene regnes ikke episoder som kun inneholdt klipp fra tidligere sendte episoder. Slike episoder ble som regel sendt som avslutning på sesongen.
== Kritikk ==
I februar 2002 kom historikeren Jon Hustad med krass kritikk av Skavlan i forbindelse med Først & sist, der Hustad mente at han brukte kvinner som sex-objekter. Hustad mener programlederen med sin opptreden reduserer Åsne Seierstad fra å være en anerkjent krigsreporter til å være ei rødmende ungjente, og at han aldri ville gjort det samme med for eksempel krigsreporteren Hans-Wilhelm Steinfeld. Videre sa han at «unge kvinner må få lov til å bli betraktet som et selvstendig individ uten seksuelle hentydninger med kyss klapp og klem på NRK». Han trakk også fram intervjuet med Herborg Kråkevik. Hun ville snakke om politisk engasjement, mens han ville flørte, mente Hustad, som sa han ikke kunne forstå programlederens oppførsel. Bråket rundt denne saken førte etter hvert til at Skavlan ble omtalt som Fredrik den kåte i enkelte medier.
== Oversikt over dem som hyppigst har vært gjester ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Først & sist på Internet Movie Database
(no) Først & sist hos Filmfront | Først & sist er et norsk talkshow med Fredrik Skavlan som gikk på NRK1 fra 1998 til 2007. Programmet gikk på fredagskvelder og ble etter en tid regnet som et av programmene i NRKs «gullrekke» med rundt én million seere hver sending. | 8,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geilo | 2023-02-04 | Geilo | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Hol', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Viken fylke. Tettstedet har 2 020 innbyggere per 1. januar 2022. Geilo er et turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. Det er også en del mindre industri.
Geilo stasjon på Bergensbanen (794 moh.) ble åpnet 21. desember 1907 med navnet Gjeilo. Navnet ble endret til Geilo i april 1921. På veinettet er det Rv7 som gir forbindelse vestover til Bergen og østover gjennom Hallingdal til Hønefoss på Ringerike.
Fra 1913 til 1980-årene ble Geilo-møtene av norske kristelige organisasjoner holdt på Geilo.
| Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Viken fylke. Tettstedet har 2 020 innbyggere per 1. januar 2022. Geilo er et turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. Det er også en del mindre industri.
Geilo stasjon på Bergensbanen (794 moh.) ble åpnet 21. desember 1907 med navnet Gjeilo. Navnet ble endret til Geilo i april 1921. På veinettet er det Rv7 som gir forbindelse vestover til Bergen og østover gjennom Hallingdal til Hønefoss på Ringerike.
Fra 1913 til 1980-årene ble Geilo-møtene av norske kristelige organisasjoner holdt på Geilo.
== Geilo som turiststed ==
På Geilo finnes det flere forskjellige hoteller. Geilo sentrum har et utvalg av forretninger og servicetilbud. Geilo Handelslag, stiftet i 1908, er en dominerende butikk på stedet. Sentrum byr på tradisjon og historie med de gamle bygningene på Geilojordet, og de tradisjonsrike produksjonsbedriftene Øyo, Brusletto, Geilo Verktøy og Geilo Jernvarefabrikk, og lokale håndverkere.
Geilo, som ligger nær opp til høyfjellet, har gode vilkår for turistnæringen både vinter og sommer. Her er det mange løyper over snaufjell og gjennom småskog, og et utall av vann hvor det finnes ørret.
Turisttrafikken har økt, og i dag er det åtte hoteller og pensjonat, ungdomsherberger og mange mindre steder for overnatting. Stedet har i dag 1400 sengeplasser for turistnæringen, og i tillegg kommer alle de som leier ut privat, og et utall av hytter.
Sesongen blir også lengre, for skiføret holder seg lengre oppe på fjellet enn nede i dalen. A/S Geilo Taubane ble stiftet, og etter mange motganger, særlig med en del grunnavståelser, lyktes det styret for taubanen å få denne i drift i 1954. Den fikk en lengde på 750 meter, og en høydeforskjell på 250 meter. Taubanen kostet 750 000 kroner. Trafikken øker hvert år, og siste året hadde banen 49 585 opp- eller nedkjøringer.
== SkiGeilo ==
Alpinanlegget på Geilo (Geilo Skisenter) benytter markedsnavnet SkiGeilo og har 22 heiser, 44 nedfarter og 3 terrengparker for vintersport i Vestlia, Kikut, Geiloheisen, Halstensgård og i Havsdalen. I 2019, 2020, 2021 og 2022 fikk Geilo prisen for "Norges beste skisted" i World Ski Awards, etter at Trysil tidligere hadde vunnet de første seks årene.
== Hotellhistorie ==
De første hotellene som ble bygd var:
Geilo Hotell, O.T. Jeilo, 1890
Øyo Hotell, fru Bang Olsen, 1909
Haugen Hotell, Ola Uthus, 1914
Breifoss Hotell, frk. Brekke
Ustedalen Hotel, fru G. Jensen.Like etter åpningen av Bergensbanen, ble to hotell bygd:
Haugs Hotell av Petter Haug
Dr.Holms Hotel av dr. HolmNorsk Hotellkompani kjøpte begge hotellene i 1916. Haugs Hotell brant ned samme året, og ble ikke bygd opp igjen.
I etterkrigstiden har også hoteller som Bardøla Høyfjellshotell blitt bygget på Geilo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geilo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
www.geilo.no
www.epostavisen.no (lokal nettavis)
Geilo skole
Geilo kino
Hol kommune Arkivert 30. mai 2012 hos Wayback Machine.
Geilo i bilder
ScenicNorway, bilder fra Geilo | |befolkningsår = | 8,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aerogel | 2023-02-04 | Aerogel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemiske forbindelser', 'Kategori:Materialer'] | Aerogel er et konstruert materiale ofte kalt frossen røyk eller blå røyk. Aerogel er det stoffet i verden som har lavest kjent massetetthet. Tettheten varierer etter type, men de mest ekstreme formene består av rundt 99,9% luft og har en massetetthet helt nede i 1 g pr. dm³ (liter). Materialet er et stivt skum, med en konsistens lik polystyren. Det er et ekstremt sterkt materiale, og kan bære 2000 ganger sin egen vekt uten å kollapse, men det er meget sprøtt og lite resistent for støt.
Aerogel ble funnet opp av kjemikeren Samuel Stephens Kistler i 1931. Det er en utbredt myte at aerogel kommer fra NASA, et resultat av koordinert forskning mellom NASA og Aspen Systems, Inc. NASA har forsket mye på aerogel, og har brakt produktet fremover både når det gjelder produksjon og bruksområder, men det var Kistler som klarte å lage en silikabasert aerogel hele 27 år før NASA ble stiftet. De eksakte omstendighetene rundt oppfinnelsen er usikre, men den vanligste historien er at aerogel er et resultat av en konkurranse mellom Kistler og en Charles Learned, «for å se om de kunne trekke væsken ut av en gelé uten at den krympet».
Aerogel har mange interessante egenskaper, inkludert en utpreget dendrittisk struktur og ekstremt lav termisk konduktivitet (ca. 0,017 W/mK) som gir det imponerende isolasjonsegenskaper og et smeltepunkt på 1 200 ℃.
Det er mange områder der aerogel blir brukt. Ett bruksområde er å fange støvpartikler, noe NASA gjorde ombord i Stardust-romskipet.
Aerogel er laget ved å trekke væsken ut av en gel gjennom superkritisk tørking. Den første formen for aerogel var basert på en silikagel, men Kistler klarte også å lage aerogel med alumina, kromoksid og tinnoksid. Mot slutten av 1980-tallet klarte man også å produsere aerogel av karbon. Silikabasert aerogel er fremdeles den mest vanlige.
En fremgangsmåte for å lage aerogel er at man starter med en flytende alkohol, som etanol, og blander den med silisiumdioksid (kvarts)-støv (silika) for å lage en gel. Deretter, ved en prosess kalt superkritisk tørking, blir alkoholen presset ut av gelen, gjerne med bruk av høytrykks karbondioksid. Med denne tørkeprosessen kollapser ikke gelen (mister ikke luftinnholdet). Silikabasert aerogel ser gjerne blåaktig ut fordi kvartsen sprer kortere bølgelengder av lys på samme måte som atmosfæren sprer sollys mot jorden på dagtid. På tross av dens gjennomsiktige utseende, føles den som hardt plastskum.
Aerogel er oppført 15 ganger i Guinness rekordbok for materialegenskaper, blant annet som beste isolator og det faststoff som har minst tetthet.
| Aerogel er et konstruert materiale ofte kalt frossen røyk eller blå røyk. Aerogel er det stoffet i verden som har lavest kjent massetetthet. Tettheten varierer etter type, men de mest ekstreme formene består av rundt 99,9% luft og har en massetetthet helt nede i 1 g pr. dm³ (liter). Materialet er et stivt skum, med en konsistens lik polystyren. Det er et ekstremt sterkt materiale, og kan bære 2000 ganger sin egen vekt uten å kollapse, men det er meget sprøtt og lite resistent for støt.
Aerogel ble funnet opp av kjemikeren Samuel Stephens Kistler i 1931. Det er en utbredt myte at aerogel kommer fra NASA, et resultat av koordinert forskning mellom NASA og Aspen Systems, Inc. NASA har forsket mye på aerogel, og har brakt produktet fremover både når det gjelder produksjon og bruksområder, men det var Kistler som klarte å lage en silikabasert aerogel hele 27 år før NASA ble stiftet. De eksakte omstendighetene rundt oppfinnelsen er usikre, men den vanligste historien er at aerogel er et resultat av en konkurranse mellom Kistler og en Charles Learned, «for å se om de kunne trekke væsken ut av en gelé uten at den krympet».
Aerogel har mange interessante egenskaper, inkludert en utpreget dendrittisk struktur og ekstremt lav termisk konduktivitet (ca. 0,017 W/mK) som gir det imponerende isolasjonsegenskaper og et smeltepunkt på 1 200 ℃.
Det er mange områder der aerogel blir brukt. Ett bruksområde er å fange støvpartikler, noe NASA gjorde ombord i Stardust-romskipet.
Aerogel er laget ved å trekke væsken ut av en gel gjennom superkritisk tørking. Den første formen for aerogel var basert på en silikagel, men Kistler klarte også å lage aerogel med alumina, kromoksid og tinnoksid. Mot slutten av 1980-tallet klarte man også å produsere aerogel av karbon. Silikabasert aerogel er fremdeles den mest vanlige.
En fremgangsmåte for å lage aerogel er at man starter med en flytende alkohol, som etanol, og blander den med silisiumdioksid (kvarts)-støv (silika) for å lage en gel. Deretter, ved en prosess kalt superkritisk tørking, blir alkoholen presset ut av gelen, gjerne med bruk av høytrykks karbondioksid. Med denne tørkeprosessen kollapser ikke gelen (mister ikke luftinnholdet). Silikabasert aerogel ser gjerne blåaktig ut fordi kvartsen sprer kortere bølgelengder av lys på samme måte som atmosfæren sprer sollys mot jorden på dagtid. På tross av dens gjennomsiktige utseende, føles den som hardt plastskum.
Aerogel er oppført 15 ganger i Guinness rekordbok for materialegenskaper, blant annet som beste isolator og det faststoff som har minst tetthet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aerogel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NASA-foto av aerogel. | Aerogel er et konstruert materiale ofte kalt frossen røyk eller blå røyk. Aerogel er det stoffet i verden som har lavest kjent massetetthet. | 8,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pistol | 2023-02-04 | Pistol | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Pistoler'] | Pistol er en type skytevåpen som brukes i én hånd. Ordet brukes normalt spesifikt om våpen som bruker krutt som drivmiddel.Våpen som går under denne betegnelsen er revolvere, semi-automatiske pistoler, full-automatiske pistoler, og enkeltskuddspistoler slik som flintlås- og perkusjonpistoler. Kjente typer pistoler er John Moses Browning med sin Colt M1911, GLOCK med sine polymerpistoler og revolveren Colt Single Action Army (Colt Peacemaker). Noen ganger brukes ordet i en mer restriktiv betydning om semi-automatiske pistoler, hvor revolvere og fullautomatiske pistoler er ekskludert.
Småkalibrede pistoler og revolvere i kamret for .22 Long Rifle bruker patroner med randtenning som er rimelige å fremstille. De er populære til øvelsesskyting og finnes også som vitenskapelig utformede konkurransevåpen.
Det produseres også rene konkurransevåpen i .32 S&W Long til bruk i det internasjonale grovpistolprogrammet.
| Pistol er en type skytevåpen som brukes i én hånd. Ordet brukes normalt spesifikt om våpen som bruker krutt som drivmiddel.Våpen som går under denne betegnelsen er revolvere, semi-automatiske pistoler, full-automatiske pistoler, og enkeltskuddspistoler slik som flintlås- og perkusjonpistoler. Kjente typer pistoler er John Moses Browning med sin Colt M1911, GLOCK med sine polymerpistoler og revolveren Colt Single Action Army (Colt Peacemaker). Noen ganger brukes ordet i en mer restriktiv betydning om semi-automatiske pistoler, hvor revolvere og fullautomatiske pistoler er ekskludert.
Småkalibrede pistoler og revolvere i kamret for .22 Long Rifle bruker patroner med randtenning som er rimelige å fremstille. De er populære til øvelsesskyting og finnes også som vitenskapelig utformede konkurransevåpen.
Det produseres også rene konkurransevåpen i .32 S&W Long til bruk i det internasjonale grovpistolprogrammet.
== Etymologi ==
Ordet «pistol» er utledet av det franske ordet pistole (eller pistolet), som har tre mulige opprinnelser:
Fra det tsjekkiske ordet píšťala (fløyte eller pipe, som sikter til formen til et husittisk skytevåpen), fra middelhøytysk pischulle eller fra middelfransk pistole.
Fra byen Pistoia i Italia, hvor håndholdte våpen (utformet for å skyte med fra hesteryggen) ble produsert først på 1540-tallet.
At tidlige pistoler ble båret av kavaleriet i hylstre som hang fra hestesadelen (som kalles pistallo på middelfransk).På norsk brukes ordet noe annerledes enn på engelsk, der pistol spesifikt brukes om alle enhåndsvåpen som ikke er revolvere.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pistols – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Pistoler i DigitaltMuseum | Pistol er en type skytevåpen som brukes i én hånd. Ordet brukes normalt spesifikt om våpen som bruker krutt som drivmiddel. | 8,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bookmaker | 2023-02-04 | Bookmaker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beskjeftigelser', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Hasard'] | En bookmaker er en profesjonell formidler av veddemål, blant annet ved hesteveddeløp og i fotball. Bookmakeren kan også selv delta i veddemålene. Bookmakeren tar i mot spillinnsatser og betaler ut gevinster på bakgrunn av resultatene og eventuelt oddsverdien.
| En bookmaker er en profesjonell formidler av veddemål, blant annet ved hesteveddeløp og i fotball. Bookmakeren kan også selv delta i veddemålene. Bookmakeren tar i mot spillinnsatser og betaler ut gevinster på bakgrunn av resultatene og eventuelt oddsverdien.
== Odds ==
De aller fleste bookmakere bruker odds for å fortelle styrkeforholdet i det objektet de tilbyr spill på. Det finnes flere måter å regne odds på.
I Europa bruker man i all hovedsak desimaler. En odds på 2,5 betyr at en eventuell gevinst vil være 2,5 ganger innsatsen. Dersom man satser 100 kroner, sier man at man vinner 250 kroner (2,5 × 100) selv om nettogevinsten er 150 kroner (premie minus innsats er lik gevinst).
I Storbritannia bruker man brøk når man skal regne odds. Man kan for eksempel høre at et lag er 7–1 på å vinne, mens et annet lag er 4–5. Måten dette regnes om til desimaler er å ta det første tallet og dele det på det andre tallet og så plusse på 1. Oddsen 7–1 blir da 7 delt på 1 pluss 1 er lik 8,00. Oddsen 4–5 blir 4 delt på 5 pluss 1 er lik 1,80. Grunnen til at man må plusse på 1 er fordi man i England regner ut hva man faktisk tjener og ikke hva man får utbetalt.
I USA bruker man stort sett et system som kalles moneyline. Det regnes ut hvor mye spilleren må satse for å vinne 100 dollar på favoritten eller hvor mye vedkommende får betalt for 100 dollar på det antatt svakeste laget (underdog). For eksempel kan en basketballkamp mellom lag A og lag B har en moneyline på lag A (favoritten) på −200, mens lag B (underdog) har +180. En tipper som ønsker å satse på lag A må satse 200 dollar for hver 100 dollar man ønsker å vinne. En spiller som satser på lag B vil vinne 180 dollar for hver 100 dollar vedkommende satser.
== Spilletyper ==
De fleste bookmakere tilbyr pengespill på profesjonelle idretter. Selskaper med norsk profil tilbyr blant annet spill på fotball, ishockey, håndball og vintersport. Flere av aktørene på markedet har også spill på ikke-sportslige arrangementer som Oscar-utdelingen, Melodi Grand Prix og Nobels fredspris. Flere selskaper med norsk profil tilbyr spill på norske programmer som Idol og Skal vi danse.
== Spilleformer ==
De mest vanlige spilleformene er hvor man skal tippe på en vinner av for eksempel en fotballkamp. Da får man odds på alle tre utfallene i kampen (hjemmeseier, uavgjort, borteseier).
Det finnes imidlertid ofte muligheter til å tippe på handiakapp-odds. Det betyr at et lag får en teoretisk ledelse av bookmakeren fra start. Hvis Lag A er favoritter til å vinne fotballkampen mot lag B, vil de kanskje ha −1 i handikapp, mens Lag B vil ha +1. Det betyr at lag B leder 1–0 når kampen settes i gang. For at lag A skal bli vinner av kupongen, må de altså vinne med minst to mål. Ett mål for å få 1–1 og ett mål til for å gå opp i ledelsen 2–1. Flere bookmakere bruker imidlertid desimaler for å markere handikapp. For eksempel 1,5. Prinsippet er det samme som nevnt over, bare at kampen ikke lengre kan ende uavgjort. Hvis lag A har −1,5, mens lag B har +1,5, må fortsatt lag A vinne med to mål for å vinne kampen hos bookmakeren. Vinner laget 1–0 blir resultatet 1-1,5 hos bookmakeren og seier for lag B.
== Grunnleggende ==
Ved å justere oddsen i sin favør er bookmakerens mål å garantere profitt ved å ha en «balansert bok». Enten ved at verdien på spillene man tar i mot fordeles likt, eller få inn like mye spill på bakgrunn av oddsen man har satt. Med andre ord; hvis man anser to tennisspillere som like gode, ønsker man i teorien å motta like mye spill på de begge. Da er man sikret profitt ved profittmarginen man har (vanligvis mellom 70-95 prosent). En bookmaker forsøker vanligvis ikke å tjene penger på en begivenhet på samme måte som en tipper gjør, men forsøker i stedet å sikre seg gevinst uansett utfall. At en bookmaker klarer dette er imidlertid svært sjeldent.
== Lovlighet ==
Det er flere land som har forbud mot at bookmakere får etablere seg, deriblant Norge. I Norge har Norsk Tipping og Norsk Rikstoto monopol på slike spill. I Storbritannia er det imidlertid lov for bookmakere å etablere seg. I USA ble det i 2006 ulovlig for amerikanere å tippe på nett. Det førte til at aksjekursen til en rekke bookmakerselskap raste. Flere av disse selskapene retter nå søkelyset mot Europa, og spesielt Norge er attraktive på bakgrunn av en høy interesse for pengespill.
== Internettipping ==
Etter at Internett ble allment tilgjengelig har de fleste, større bookmakerne åpnet mulighet for spilling på nett. På disse nettstedene kan brukerne sjekke odds og levere sine spill. De fleste selskaper aksepterer kun spill fra land hvor man har lov til å tippe på nett, og alle selskaper har 18-årsgrense. I Norge har man lov til å tippe på nett, men en bookmaker har ikke lov til å etablere seg i landet.
== Kilder ==
(no) Bookmaker i Store norske leksikon | En bookmaker er en profesjonell formidler av veddemål, blant annet ved hesteveddeløp og i fotball. Bookmakeren kan også selv delta i veddemålene. | 8,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morsdag | 2023-02-04 | Morsdag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Merkedager', 'Kategori:Tradisjoner'] | Morsdagen er en hedersdag for mødre, som feires på varierende dato i forskjellige land. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar, det vil si søndag 12. februar i 2023, og søndag 11. februar i 2024.
| Morsdagen er en hedersdag for mødre, som feires på varierende dato i forskjellige land. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar, det vil si søndag 12. februar i 2023, og søndag 11. februar i 2024.
== Historie ==
=== Amerikansk opprinnelse ===
Ann Maria Reeves Jarvis, en ung, hjemmeværende mor fra Appalachene i USA, prøvde å forbedre de sanitære forholdene for alle parter etter den amerikanske borgerkrigen ved å opprette flere foreninger som hun kalte «Mothers' Day Work Clubs». I 1868 begynte hun å arbeide for å forsone partene. Inspirert av Ann Marie Reeves Jarvis' arbeid skrev Julia Ward Howe ik: «Morsdagsoppropet»), men greide ikke å få innført «Mother's Day for Peace» (norsk: «Morsdag for fred») som en offisiell helligdag. Ann Maria Reeves Jarvis' datter Anna Marie Jarvis kjente til både sin mors arbeid og arbeidet til Julia Ward Howe. Cirka ett år etter at moren døde, holdt hun en minnemarkering for henne 12. mai 1905, og begynte så å arbeide for å få innført en offisiell minnedag for mødre. Første morsdag ble feiret 10. mai 1908 i Grafton i Vest-Virginia i kirken der den avdøde Ann Maria Reeves Jarvis hadde undervist på søndagsskolen. Skikken spredte seg til 45 stater i USA, og ble erklært offisiell helligdag i begynnelsen av 1912. I 1914 erklærte daværende president Woodrow Wilson den første nasjonale morsdag.
== Tradisjoner ==
=== Norge ===
Morsdagen ble til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner, men det var Oslo-kvinnene Dorothea Schjoldager og Karen Platou som i 1918, i samarbeid med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia fikk gjennomslag for å etablere morsdagen som en årlig begivenhet i Norge. Dagen har senere gått over til å bli en familiedag, der mødre oppvartes med f.eks kaffe på sengen om morgenen, blomster og kake.
Morsdagen har etter hvert blitt en stor kommersiell høytid gjennom markedsføring av morsdagskake, morsdagsblomster og morsdagsgaver. Barnehager og skoler opprettholder tradisjonen ved å følge opp ideen om feiringen av mor, og setter barna til å lage kort og gave til mor. Trender viser likevel at dette er på vei ut fra skolen, siden det etter hvert er mange forskjellige familiesammensetninger i de tusen hjem.
== Datoer ==
Dagen feires på forskjellige dager i mange land.
== Se også ==
Farsdag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mother's Day – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Morsdagshistorie | thumb|Tysk, hjerteformet morsdagskake med marsipandekor 2010 | 8,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosenkorsordenen | 2023-02-04 | Rosenkorsordenen | ['Kategori:Alkymi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rosenkorsordenen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rosenkorsordenen, eller rosenkreutzerne er et hemmelig esoterisk brorskap som trådte fram i Tyskland i det syttende århundre gjennom tre anonyme skrifter.
Rosenkorsordenen har hatt stor betydning for europeisk esoterisme, og flere moderne mystiske organisasjoner hevder å være videreføringer av den.
| Rosenkorsordenen, eller rosenkreutzerne er et hemmelig esoterisk brorskap som trådte fram i Tyskland i det syttende århundre gjennom tre anonyme skrifter.
Rosenkorsordenen har hatt stor betydning for europeisk esoterisme, og flere moderne mystiske organisasjoner hevder å være videreføringer av den.
== Rosenkorsmanifestene ==
I 1614, ble det i Kassel i Tyskland utgitt et skrift med tittelen Fama Fraternitatis – Eller oppdagelsen av det høyverdige broderskapet av R.C. Ordenen, der det heter at usynlige brødre vandrer blant dere.
Ifølge skriftet skal en fattig tysk adelsmann ved navn Christian Rosenkreutz i slutten av det 14 århundre ha reist til Damcar i Arabia, der han ble innviet i skjulte kunnskaper. Han fortsatte sine studier i Damaskus i Syria og Fez i Marokko, før han vendte tilbake til Europa der han sammen med tre venner dannet et hemmelig brorskap: Rosenkorsordenen.
Brødrene lovte hverandre blant annet å helbrede syke uten å ta seg betalt, å kle seg som skikken var der de kom, å søke verdige etterfølgere og å holde brorskapet hemmelig i hundre år. Blant de hemmelighetene de kjente til var prinsippene for fullkommen helse og forvandling av metaller. De hadde også hjelp av elementalvesener, het det.
Etter sin død skal Christian Rosenkreutz ha blitt lagt i en forseglet grav. Denne ble oppdaget av ordensbrødrene 120 år seinere, i 1604. Gravkammeret var sjukantet og dekorert med mystiske symboler. Det inneholdt et rundt alter og kunstig belysning, såvel som kunstige sanger og magiske speil. I sine balsamerte hender holdt den døde den mystiske Bok T.
I skriftet Confessio Fraternitatis, første gang trykt i 1615, ble det offentliggjort ytterligere opplysninger om brorskapet.
Et tredje skrift, Det kymiske bryllupet til Christian Rosenkreutz, utkom i Strasbourg i 1616. Dette skriftet forteller med detaljert symbolikk om et høytidelig bryllup der Christian Rosenkreutz var gjest. Han blir ført ned i slottskjelleren, og får der kaste sitt blikk på Venus uten slør. Seinere viser det seg at dette kvalifiserer ham til oppgaven som dørvokter i mysterieslottet. Veien til mysterienes visdom går med andre ord heretter gjennom Christian Rosenkreutz.
Disse tre skriftene kalles tilsammen rosenkorsmanifestene, og de vakte stor oppsikt og livlig debatt blant Europas lærde. Det hemmelige brorskapet var klart fiendtlig overfor jesuittene, pavedømmet og den katolske kirke. Rosenkreutzerne presenterte seg som et usynlig kollegium – et brorskap av lærde fra ulike land. Mange kjente filosofer og forskere forsøkte å komme i kontakt med ordenen, blant annet ved å offentliggjøre forsvarsskrifter for den. Blant dem var filosofene Descartes, Spinoza og Gottfried Leibniz.
Rosenkorsordenens filosofi var åpenbart påvirket av Paracelsus. I Fama Fraternitatis står det at Paracelsus skjønt han ikke tilhørte vårt brorskap, ikke desto mindre har studert omhyggelig Bok M.
== Bakgrunn ==
Blant de filosofene som knyttes til rosenkorsordenen er Mikael Maier og Robert Fludd, dessuten John Dee og indirekte også Jakob Boehme.
Rosenkorsfilosofene forente et hermetisk perspektiv, der alt som eksisterer er aspekter av det guddommelige, med sin tids mest avanserte teorier om jordklodens plass i universet og verdensaltets struktur, som først i seinere århundrer er blitt allment akseptert. De tre rosenkorsmanifestene var alle anonyme, men en luthersk pastor ved navn Johann Valentin Andrea hevdet seinere at han i sin ungdom hadde skrevet det tredje av dem, Det alkymiske bryllupet. Det hele var en spøk, hevdet Andrea, som tok avstand fra ordenen.
Mange av rosenkreutzerfilosofenes verker ble trykt og utgitt av Johann Theodore de Bry fra småbyen Oppenheim. Den britiske historikeren Frances Yates knytter utgivelsen av rosenkorsmanifestene sammen med ekteskapet mellom de Brys beskytter, kurfyrst Fredrik V av Pfalzen, og den engelske prinsesse Elisabeth av Bøhmen. Fredrik ble i denne perioden bygd opp som leder for de protestantiske fyrstene i Europa. Han ble i 1620 valgt til konge av Böhmen, men allerede i 1621 ble hans hær slått av Habsburgerne i slaget ved det Hvite Berg. Dette var opptakten til trettiårskrigen. I løpet av kort tid ble såvel Pfalzen som Böhmen herjet av krig, og drømmene til Fredrik, Elisabeth og deres allierte var knust.
Yates mener at et sentralt formål med ordenens krav om «en ny reformasjon» var å bane vei for en ny vitenskapelig grunnholdning, det som i våre dagers språk heter et nytt paradigme. Hun finner en klar sammenheng mellom rosenkorsordenens krav om nye holdninger og det nye vitenskapssynet som slo igjennom ved opprettelsen av Royal Academy i London.
I okkultismens historie markerer rosenkorsfilosofien en ny syntese av mystikk og vitenskap. Rosenkorstenkerne kombinerte den europeiske okkulte tradisjonen og de hermetiske skriftene med de nye vitenskapelige oppdagelsene som fant sted i det syttende århundre.
== Rosenkorslosjen i Haag (1622) ==
I 1622 ble Ludwig Conrad von Bingen ekskludert fra en rosenkorsorden i Haag, som holdt sine møter i en større bygning. Under pseudonymet Montanus skrev han i boken Introduksjon til den Hermetiske Vitenskap:
De holdt sine møter etter ordre fra mesteren, kalt «imperator», i store byer, liksom Amsterdam, Danzig, Nürnberg, Hamburg, Mantova, Venezia, i tillegg til møtene som ble holdt i Haag. De gikk utad kledd med en sort silkebånd, men på sine møter ikledte de seg gullbånd, hvorpå det ble festet et gyllent kors med en rose. Deres medklemskort var et stort pergament, der mange segl ble påført med stor seremoni. Under offentlige prosesjoner bar de et lite grønt flagg.
I Paris vakte det stor oppsikt i 1623 da plakater forkynte at rosenkorsets brødre hadde tatt opphold i byen, «synlig og usynlig»:
Vi, utsendingene fra hovedkollegiet av Rosenkorset, har tatt synlig og usynlig opphold i denne byen ved Den aller høyestes nåde, han mot hvem de rettferdiges hjerter vender seg. Vi underviser og instruerer, uten bøker eller distinksjoner, evnen til å tale alle former for språk i landene vi velger å oppholde oss i, for å trekke menneskene, våre nester, ut av en dødelig villfarelse.
Den som ønsker å oppsøke oss av ren nysgjerrighet, vil aldri få kontakt med oss. Men hvis hans tilbøyelighet ærlig driver ham til å bli medlem av vårt brorskap, vil vi, som er dommere over intensjoner, forårsake ham til å innse sannheten i våre løfter. I denne forstand skal vi ikke skal gjøre vårt møtested i denne byen kjent, ettersom tankene tilknyttet søkerens ærlige ønske vil lede oss til ham og ham til oss.
Rosenkorslosjen i Haag hadde en avdeling i Tyskland i 1641, som fortsatt eksisterte i 1765. Dr Gottlieb Christoph Adolf von Harleß (* 21. november 1806, † 5. september 1879) skrev i Jacob Böhme og Alkymistene:
Jeg har nylig hatt muligheten til å se nærmere på et hittil ukjent Rosenkors-manuskript. Det ble trolig skrevet omkring 1765, og inneholder statutter for en Rosenkorsorden med tittelen Testamentum. Originalen må datere seg fra midten av det 17. århundre, noe som fremgår av en spesiell advarsel gitt til medlemmene om å overholde taushetsløftene, spesielt overfor de Romersk-Katolske geistlige; to medlemmer som ikke hadde overholdt denne forsiktighet, hadde gjennomgått store lidelser i 1641. I tillegg til statuttene, inneholder manuskriptet også anvisninger for alkymistiske handlinger. Ordenen hadde ifølge manuskriptet en leder kalt imperator, dens hovedseter var i Ancona, Nürnberg, Hamburg og Amsterdam. Medlemmene måtte skifte deres bopæl hvert 10. år, og opprettholde den største hemmelighet om deres eksistens. Graden som Lærling varte i syv år. Deres måte å henvende seg til hverandre på var Ave Frater, og svaret var rosæ et auraæ. Deretter sa den første crucis, hvorpå begge sa samtidig Benedictus Deus qui dedit nobis signum. Deretter fulgte den gjensidige produksjon av et signum, bestående av et inngravert segl, en gjenstand som også ble vist til Dr. von Harless.
Losjen i Haag er senere nevnt i et verk med tittelen «Sinceri Renati Theophilosophia Theoretico-practica» og skal ha opphørt å eksistere i begynnelsen av 1700-årene.
Claude-Antoine Thory hevder i Historien om grunnleggelsen av Grand Orient (Histoire de la Fondation du Grand Orient de France, s. 163) at arkivene til moderlosjen til den Filosofiske Skotske Rite i Paris inneholdt manuskripter og bøker fra et hemmelig selskap i Haag i 1622 som var kjent som «Brødrene av Rosenkorset» (Freres de la Rose Croix). Losjen i Haag hevdet å stamme fra den opprinnelige organisasjon til Christian Rosenkreuz. Medlemmene av den Filosofiske Skotske Rite oppfattet seg selv som en fortsettelse av rosenkors-brødrene.
== Rosenkorsimpulsen i frimureriet ==
Rosenkorsmanifestene vakte interessen til Sir Robert Moray, som ble innviet i Edinburgh Losjen St. Mary's Chapel den 20. mai 1641. Hans nære venn Thomas Vaughan (* 17. april 1621, † 1666) oversatte de tre Rosenkorsmanifestene til engelsk i 1652.
Henry Adamson, sønn av James Adamson som ledet murerlauget i Perth i 1600, publiserte i 1638 diktet The Muses Threnodie med klare henvisninger til «brødrene av rosenkorset»:
For what we presage is not grosse For we be brethren of the Rosie Cross; We have the Mason Word and second sight, Things for to come we can foretell aright.
Den engelske frimureren Elias Ashmole (* 23. mai 1617, † 18. mai 1692) var også opptatt av rosenkorsordenen. Den 16. oktober 1646 ble han innviet i en frimurerlosje i Warrington i Lancashire.
I 1646 opprettet Elias Ashmole, William Lilly, Dr. Thomas Wharton, George Wharton, Dr. J. Hewitt, Dr. J. Pearson, og andre et Rosenkors-selskap i London, for å realisere byggingen av Kong Salomos Tempel, slik det var fremlagt i romanen New Atlantis av Francis Bacon. Dette arbeide var esoterisk og skulle forbli like ukjent som øyen Bensalem i Bacon’s roman. Arbeidsteppet i deres losje symboliserte Hermes’ søyler; det hadde syv trinn, der de fire første symboliserte de fire elementer, og de tre andre salt, svovel og kvikksølv, og ledet til en exchequer eller et høyere hoff, med symboler på de seks skapelsesdagene i Bibelen. Flere medlemmer var Frimurere, og de holdt sine møter i Masons’ Hall, Masons’ Alley, Basinghall Street.
Den 10. oktober 1676 annonserte London-avisen Poor Robin’s Intelligence en «forlystelse», en sosial sammenkomst der «det gamle brorskap av rosenkorset» (the Ancient Brotherhood of the Rosy-Cross) og «selskapet av aksepterte frimurere» (Company of accepted Masons) spiste middag sammen.
Den 5. september 1730 trykte Daily Journal et brev av den anonyme forfatteren «A.Z.»:
Det finnes en orden i utlandet, som de Engelske Frimurere ... har kopiert en del ritualer fra, og de [Engelske Frimurere] gjør seg den største umake for å overbevise verden om at de er utgått fra den, og er de samme som dem. Denne orden kalles «Rosicrucianere». I denne orden har våre nåtidsmennesker, som vi har sagt, bestrebet seg etter å innpode seg selv, selv om de ingenting vet om bevegelsens mer materielle forfatning, og bare har kjennskap til noen av deres gjenkjennelses-tegn og adgangstegn. (Knoop, Jones og Hamer, s. 27)
Dette tyder på at engelske frimurere i 1730 arbeidet med å adoptere rosenkors-ritualer.
=== Graden Rose Croix ===
Det hevdes at prins James Francis Edward Stuart, i sitt mislykkede forsøk på å erobre den skotske tronen, deltok i dannelsen av et Rose Croix Kapittel («det skotske jakobittiske kapittel») i Arras i Frankrike den 15. april 1747. Charteret omtaler prinsen som «Konge av England, Frankrike, Skottland og Irland, og den erstattede stormester av kapitlet av ridderlighet (Heredom) kjent under tittelen Ridder av Ørnen og Pelikanen og, på grunn av vår ulykke og katastrofe, også av Rose Croix»
Vi vet ikke om den James Stuart deltok i grunnleggelsen, eller om dette var jakobittenes propaganda. I 1747 utropes han likevel som ny stormester av et eksisterende Rose Croix Kapittel.
Graden Rose Croix har Pelikanen, eller Fugl Fønix, som symbol. Pelikanen representerer oppstandelsen og det evige liv. Graden skal være bygd opp etter symbolikken i Det kymiske Bryllup.
Graden Rose-Croix dukket opp i flere av frimureriets høygradssystemer:
=== Innvielsesritualet i 21° av Den gamle og anerkjente skotske ritus ===
I 21° av Den gamle og anerkjente skotske ritus 33 finnes en ritualtekst, gjengitt av James Blanchard:
Min broder, vi leser at etterkommerne til Noah besluttet seg for å bygge et tårn så høyt for å forhindre at den Allmektige enda en gang skulle ødelegge verden gjennom en vannflom, og videre for å skaffe seg et navn i verden. De valgte for deres formål slettene i Shinar, i Asia. 10 år etter at grunnsteinen ble lagt, så Herren ned på jorden og betraktet folkets stolthet og frekke forsøk. Han steg ned for å delta i grunnleggelsen av deres prosjekt ved å utløse en forvirring blant arbeiderne slik at de ikke kunne forstå hverandre; derfor ble det kalt Babel. En epoke senere etablerte Nimrod et skille mellom mennesker, og grunnla en by, og kalte den Babylon. Tradisjonen forteller at tårnet ble velsignet ved fullmåne slik at festivalene for denne grad ble holdt i mars måned, ved fullmåne. Tradisjonen informerer oss videre om at etter at språkene ble fordømt ved byggingen av Babels tårn, splittet arbeiderne seg og ble spredt i forskjellige land. Tårnets arkitekt reiste til Tyskland hvor han ankom etter en lang og langtekkelig reise, der han overlevde på røtter og andre planter. Han opprettet sitt bosted i den delen som nå kalles Preussen, hvor han reiste et bosted for å beskytte seg selv mot værets ugjestmildhet, og hvor han reiste mange monumenter.
I året 1533, under gravingen etter saltgruver, oppdaget arbeiderne ruinene av en trekantet bygning som var 15 kubikk dyp. I sentrum av denne bygningen oppdaget de mange trofeer fra oldtiden: En urne av agat, og mange marmorsøyler hvor det var inngravert hieroglyffer.
Opprinnelsen til denne orden, min broder, var lenge før æraen til Hiram av Salomo's frimureri; ettersom alle vet at Babels tårn ble bygd lenge før Salomos tempel, og i eldre tider var det ikke nødvendig at en kandidat skulle være en Mester-murer for å kvalifiseres til å høre dette; for i de tider ble tempelridderne fra forskjellige ordener i Europa innviet i denne graden av Kristne Prinser for å erobre Det hellige land som var invadert av de Vantro, liksom vi også er frimurere som nedstammer fra Hiram.
(bind 2, sidene 79-80)
Albert G. Mackay skriver at dette ritualet, de «Noakittiske eller Prøyssiske Riddere», stammer fra et eldre fransk rituale, og at legenden – med sitt malplasserte rituale – er et uhistorisk eventyr:
De eldre Franske ritualer forteller at graden ble overført i 1757 fra Tyskerne av M. de Beraye, Ridder av Veltalenhet i Losjen til Greve St. Gelaire, Inspektør-general av Prøyssiske Losjer i Frankrike... Graden ble adoptert av Konsilet av Keisere av Øst og Vest, og på denne måten ble det en del av systemet til den Skotske Rite. Men den er malplassert i enhver serie av grader som antas å ha utgått fra Salomos Tempel. Det er som en lenke som ikke passer sammen, et skjemmende avbrudd i kjeden av symbolikk som erstatter Salomo med Noah og Hiram Abiff med Peleg.
Gradens legende beskriver reisene til Peleg fra Babel til det nordlige Europa, og avsluttes med følgende beretning: «Ved gjennomtreningen av slammet fra saltgruvene i Preussen ble det i året 533 e.Kr. oppdaget, på en dybde av 15 kubikkmeter, tilsynekomsten av en trekantig bygning hvori der var en søyle av hvit marmor, på hvilket det på hebraisk var skrevet hele historien til Noahkittene. På siden av denne søylen var en grav av stein hvor der var en agatskive med følgende gravskrift: Her hviler asken til Peleg, vår Store Arkitekt av Babels tårn. Den Allmektige ga ham nåde fordi han ble ydmyk»
(bind 2, s.v.)
=== Bertrand de Blanchefort og tempelherrene ===
Bertrand de Blanchefort, født noen titalls kilometer fra Bézu og Rennes-le-Chateau, var tempelriddernes 4. Stormester, fra 1153 til 1170. Hans mentor var stormesteren André de Montbard. Bertrand kjøpte store landområder til tempelridderne i distriktet omkring Rennes-le-Chateau og Bézu.
I 1156 importerte Bertrand de Blanchefort en kontingent med Tyske gruvearbeidere til området. De hadde forbud mot å snakke med lokalbefolkningen og ble holdt strengt adskilte fra samfunnet omkring seg. Det ble opprettet en domstol for dem, la Judicature des Allemands, som senere muligens kan bli funnet i den Skotske Rite i form av Ridderne av Øst og Vest.
Deres angivelige oppgave var å arbeide i gullgruvene i skråningene til fjellet Blanchefort; problemet er imidlertid at disse gullgruvene forlengst var tømt for gull.
I det 17. århundre undersøkte ingeniører områdets mineralforekomster og ga detaljerte rapporter. Rapporten til César d'Arcons, som diskuterer ruinene han hadde oppdaget, etterlatenskapene av de tyske gruvearbeiderne, erklærte at de ikke var gruvearbeidere. Han foreslo som forklaring, nedsmelting av metaller, kontstruksjoner av noe ved hjelp av metaller, utgravningen av en underjordisk krypt, og opprettelsen av et lager.
I året 1533 nærmer vi oss tidspunktet for Rosenkors-manifestene, og proklameringen av at graven til Christian Rosenkreutz var oppdaget.
== Ordenen av gull- og rosenkorset (1710) ==
I året 1710 opprettet den Lutherske pastoren Samuel Richter, under pseudonymet Sincerus Renatus, Ordenen av gull- og Rosenkorset (Orden des Gulden und Rosen Kreutzes) i Praha. Samme år publiserte han ordenens 52 statutter, tildelt (ifølge forordet) av en kunstprofessor som han ikke ville navngi.
Manifestet hadde to deler – practica ordinis minoris og practica ordinis majoris. På samme måte var ordenen inndelt i to brorskaper: «Brødrene av det Gullkorset» som hadde et rødt kors som symbol, og «Brødrene av Rosenkorset», som hadde et grønt kors som symbol. Det hemmelige selskapet var svært hierarkisk, og var sammensatt av indre sirkler med sine gjenkjennelsestegn. Slik tilfellet var i Haag-losjen, ble medlemmene tildelt et hemmelig navn etter sin innvielse. Ordenen var lukket for menn som hadde giftet seg (§ 42), og de som ønsket å gifte seg måtte leve et «filosofisk liv» med sine hustruer (§ 17). Et medlem forpliktet seg å velge døden fremfor å avsløre ordenens hemmeligheter (§ 44).
Ordenens ritualer og forfatning ble revidert i 1767 og i 1777 ved to forordninger av 1763 og 1766, gitt av Baron Prugg von Pruggenheim (fra Innsbruck) og Hermann Fictuld. Dette var pseudonymer for Baron Johann Friedrich von Meinstorff og Johann Heinrich Schmidt von Sonnenberg (1700–1777). I Frankrike ble ordenen kalt Freres de la rose Croiz d'Or.
Den nye forfatningen omdannet ordenen til et høygradssystem innenfor frimuriet:
Den blå losje av St Johannes
1º Lærling
2º Svenn
3º Mestermurer (som var anderledes enn i det regulære frimuriet)Ordenen av Gullkorset
4º Zelator (Junior)
5º Theoricus
6º Practicus
7º PhilosophusOrdenen av Rosenkorset
8º Adeptus Minor
9º Adeptus Major
10º Adeptus Exemptus
11º Magister Templii
12º Magus
=== Innvielsesritualet til første grad ===
Losjens gulv var dekt av et grønt teppe. I midten stod en glassglobus på en pidestall med syv trinn. Pidestallen var delt i to deler, som representerte lyset og mørket. Tre kandelaber var plassert i et triangel. 9 glass symboliserte mannlige og kvinnelige egenskaper. I tillegg til kvintessensen av de 4 elementer jord, luft, ild og vann, var der et brennende fat, en sirkel og en serviett.
Kandidaten ble introdusert av en broder, som tok ham inn i et rom der et stearinlys, en penn, blekk, et papir, seglvoks, to røde snorer og et nakent sverd lå på et bord. Der ble han spurt om han ønsket den sanne visdom. Etter å ha svart bekreftende, måtte han gi fra seg sin hatt og sitt sverd og betale medlemskontingenten. Deretter ble han bundet på hendene, fikk et bind rundt øynene og et rødt reip rundt nakken. Han ble ledet til losjedøren, der den introduserende broder banket 9 ganger. Dørvokteren åpnet døren og spurte: «Hvem er der?». Hierofanten svarte: «Et jordisk legeme som holder det åndelige menneske fanget i uvitenhet». Dørvokteren: «Hva skal gjøres med ham?». Hierofanten: «Drep hans kropp og rens hans ånd!». Dørvokteren: «Så bring ham inn til dommens sted!». Deretter gikk de inn i losjen og stilte seg foran en sirkel, der kandidaten knelte med venstre fot. Stormesteren stod ved hans høyre side med en hvit embedsstav, mens den introduserende broder stod på hans venstre side med et sverd. Begge var ikledt sine forkle. Stormesteren sa deretter: «Barn av mennesker, jeg ber deg sverge overfor alle grader av det profane Frimureri, og overfor den endeløse sirkel – som omfatter alle skapninger og den høyeste visdom, og fortelle meg hva som har vært din hensikt med å komme hit». Kandidaten: «For å oppnå visdom, kunst og dyder». Mesteren: «Så lev! Men din ånd må atter regjere over din kropp. Du har funnet dyden. Reis deg og vær fri.» Kandidatens bånd ble løsnet fra hans hender, reipet fra hans hals og bindet fra hans øyne. Han ble bedt om å gå inn i sirkelen, der Mesteren og den introduserende broder holdt den hvite embedsstaven og sverdet i et kors som kandidaten la tre fingre på. Når mesteren sa: «Hør nå etter», måtte kandidaten repetere eden som ble opplest for ham, som inneholdt taushetsløftet, løftet om å ikke holde noe skjult for sine medbrødre, og løftet om å føre et dydig liv. Deretter ble han introdusert for ordenens tittel, segl, passord og tegn, hatt og sverd. Etter å ha blitt forklart betydningen av de symbolske gjenstandene på tavlen – tabella mystica – ble han og de andre brødrene bedt om å gå fra «arbeidet» til «fornyelsen». Tavlen hadde 9 vertikale og 13 horisontale deler. Den første kolonne av de 9 avdelingene, inneholdt tallene 1–9, den andre navnene på ordenens grader. Den laveste omfattet Juniorene (Zelatorene), den høyeste Magiene som var «mestere over alle ting», liksom Moses, Hermes og Hiram. Magienes juvel var et likesidet triangel. Ifølge tavlen hadde de forskjellige gradene sine møtesteder over hele Europa og Asia: Magi’ene (12º) møttes i Smyrna (Izmir, Tyrkia) hvert 10. år, Magistrene (11º) i Camra, i Polen og Paris, hvert 9. år. Juniorene møttes hvert andre år på egnede steder.
=== Ormuz-legenden ===
Ifølge et brev av Baron de Westerode, datert 1784, sitert av Thory i Acta Latomorum (i. s. 336), ble rosenkorsordenen grunnlagt av en Serapis-prest fra Alexandria, en Magus fra Egypt ved navn Ormesius, Ormus eller Ormuz. I året 96 ble han omvendt til kristendommen av Apostelen Markus. Ormuz forente kristendommen med lærdommene fra egyptiske mysteriereligioner. Ut av denne syntesen oppstod rosenkorsordenen under navnet Lysets Helgener eller Samfunnet av Ormuz. Den skal senere ha blitt forent med esséerne, og blitt splittet i forskjellige ordener og selskaper.
== Moderne rosenkorsorganisasjoner ==
=== Rudolf Steiners Antroposofi ===
I Rudolf Steiners antroposofi tildeles Christian Rosenkreutz en sentral plass i Europas åndshistorie. 14 foredrag holdt i München fra 22. mai til 6. juni 1907 ble senere utgitt under tittelen Rosenkreuzernes Teosofi.
=== Societas Rosicruciana in Anglia (1865–) ===
En del engelske frimurere opprettet i 1865 en orden kalt Societas Rosicruciana in Anglia. Ordenen var åpen for aktive frimurere av minst tredje grad og besto av 9 grader. Ordenens formål var «å studere de filosofiske doktrinene som er basert på Kabbalaen og doktrinene til Hermes Trismegistos» samt «de helbredende virkninger av kulørt lys» og framstilling av medisin «etter gamle retningslinjer».
Blant medlemmene var Baron Edward George Bulwer-Lytton, forfatter av en rekke populære romaner med okkulte temaer, blant annet Den kommende rase og Zanoni.
SRIA fikk flere avleggere i Storbritannia og USA. Den ga også støtet til dannelsen av den viktigste okkulte orden i nyere tid: Det Gyldne Daggry.
=== Den Hermetiske Orden av Det Gyldne Daggry (1887–1901) ===
Denne ordenen ble grunnlagt av frimurere i London i 1887, men ble oppløst i 1901 og splittet i flere grupperinger. Eksempler på avleggere er:
Alpha & Omega (1901–1908)
Stella Matutina (1903–1978)
Det Indre Lysets Samfunn (1922–)
Den Uavhengige og Korrigerte Ritus, senere omdøpt til Rosenkorsets brorskap (1903–)
=== The Rosicrucian Fellowship (1911–) ===
Amerikaneren Max Grashof studerte teosofi og antroposofi. Under navnet Max Heindel opprettet han i 1911 The Rosicrucian Fellowship som hovedsakelig fungerte som utgiver av Heindels egne skrifter. Hans viktigste bok er The Rosicrucian Cosmoconception som i stor grad er basert på Rudolf Steiners ideer.
=== Lectorium Rosicrucianum (1935–) ===
Lectorium Rosicrucianum, eller det Gylne Rosenkorsets Internasjonale Skole, har hovedsete i Haarlem, i Nederland, og det var også der det begynte. I 1924 ble brødrene Z.W. Leene (1892–1938) og J. Leene (1896–1968 ) medlem av den nederlandske avdelingen til Max Heindels Rosicrucian Fellowship, stiftet i Oceanside, California, U.S.A., i 1909. De var meget aktive i det nederlandske selskapet, og i 1929 ble de dets ledere. I 1930 sluttet fru H. Stok-Huizer seg til brødrene Leene. Tilsammen begikk de seg ut på åndelig leting som resulterte i at de stiftet en rosenkorsbevegelse, uavhengig av Rosencrusian Fellowship. Z. W. Leene døde i 1938, men J. Leene og H. Stok-Huizer fortsatte arbeidet. De skrev mange bøker under forfatternavnene J. van Rijckenborgh og Catharose de Petri.
I 1945 tok selskapet navnet Lectorium Rosicrucianum og stod fram som "Gnostisk Åndeskole.
Det ble også flere og flere aktiviteter utenom Nederland og nå har Lectorium Rosicrucianum elever i mange land i Europa, Sør-Amerika, Nord-Amerika, Afrika, Australia og New Zealand. Etter at Jan van Rijckenborgh og Catharose de Petri gikk bort, blir Lectorium Rosicrucianum ledet av en Internasjonal Åndelig Ledelse, med assistanse av ledere i de forskjellige land og av diverse arbeidsgrupper.
Lectorium Rosicrucianum har som grunnsetning at det finnes to naturer. For det første finnes den vår velkjente natur, som omfatter både de levende og de døde. I denne naturorden er alt underkastet et kretsløp: bli født, leve, dø og bli født på nytt. For det andre finnes den opprinnelige, guddommelige naturorden. Den første er en verden der alt er forgjengelig, alt og alle er underlagt loven om oppgang, blomstring og nedgang. Dette er dialektikkens verden. Den andre er uforgjengelighetens verden, eller den statiske, i Bibelen kalt "Himmelens Rike". Av dette siste finnes det latent i menneskets hjerte en rest, en guddommelig gnist, eller "åndsgnistatom". I mange søkende vekker denne gnisten en ubestemmelig hjemlengsel, et vagt minne om den forlengst tapte tilstand av å være hos Faderen, å være udødelig og ett med Gud.
=== Rosenkorsordenen A.M.O.R.C. (1915–) ===
Den største og mest kjente organisasjonen som bruker rosenkorsnavnet i dag, er The Ancient and Mystical Order Rosae Crucis (A.M.O.R.C.), grunnlagt i New York i 1915 av reklamemannen Harvey Spencer Lewis.
Harvey Spencer Lewis beskrev hvordan han i august 1909 ble innviet i en rosenkorsorden i Toulouse, Frankrike. Dette var en obskur gruppe med innviede fra Languedoc med bare et fåtall eldre medlemmer som møttes i største hemmelighet. Losjebygningen hvor innvielsesritualet pågikk skal ha vært fra 1850 men hadde ikke vært i bruk i mer enn 60 år. Sannsynligvis var hans kontaktperson i Toulouse den franske fotografen Clovis Lasalle (1864–1937), noe som synes bekreftet av et personlig brev fra Lewis til Lasalle datert 26. august 1909.
Robert Vanloo og Peter R. Koenig har hevdet at A.M.O.R.C. var en amerikansk avdeling av Ordo Templi Orientis (O.T.O.). Dette er kategorisk avvist av A.M.O.R.C. i et brev datert 22. februar 1999.Ordenen har et kors med rose som symbol. Korset er et gammelt symbol som også går lengre tilbake i tid enn den kristne tradisjon. Hva Rosenkorset symboliserer, har gjennom tidene hatt ulike tolkninger. En tolkning går ut på at rosen i korset symboliserer Jesu blod. Andre tolkninger går i retning av at en enkel rød rose i korsets sentrum står for menneskets personlighetsutvikling gjennom livets erfaringer. Tankens frihet er viktig for ordenen, og ethvert medlem står fritt til å finne sine egne tolkninger av symbolene, som spiller en sentral rolle i ordenens filosofi.
A.M.O.R.C. var en av de første okkulte organisasjonene som tok postverket systematisk i bruk. Spencer Lewis tilrettela innvielser og meditasjoner sammen med instruksjoner i et brevkurs som omfatter en postulantseksjon med en mandamusgrad, en neofyttseksjon med tre atriumgrader og de innviedes seksjon med 12 tempelgrader.Marcello Haugen bidro til å innføre organisasjonen i Norge, og den første avdeling her i landet ble startet i Oslo i 1961, og het i en periode Marcello Haugen Pronaos. Den Skandinaviske jurisdiksjon av A.M.O.R.C., som omfatter Norge, Sverige og Danmark, hadde i februar 2007 omtrent 1 650 medlemmer, og i Norge finnes det lokale enheter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Hamar.
A.M.O.R.C. tillegger rosenkorsordenen en ubrutt historie tilbake til den egyptiske farao Akhenaton. Ordenens anegalleri ble i 1967 tatt i bruk av en gruppe franskmenn som trengte en ærverdig historisk bakgrunn for sin nykonstruerte Sions vises priori. Derfra lånte Dan Brown den til sin roman Da Vinci-koden.
=== Soltempelet (1976–1997) ===
Soltempelordenen i de franskspråklige områdene i Europa og Canada ble dannet omkring år 1976 av Joseph Di Mambro, som hadde vært medlem av rosenkorsordenen A.M.O.R.C. i årene 1956–1970. Sammen med sju andre kjøpte han en eiendom i utkanten av Genève som hadde tilhørt tempelridderne. I 1984 ble ordenens hovedkvarter flyttet til Toronto, men det fortsatte også å være en aktiv gruppe i Genève. Soltempelet forkynte at ulike katastrofer ville ramme siviliasjonen for å lutre menneskeheten.
Da organisasjonen rundt 1990 begynte å falle fra hverandre, hevdet Di Mambro at Soltempelets oppgave var å forberede den sanne rosenkorsordenens komme, og at «Rosenkorsets eldre brødre» hadde beredt veien over til den andre siden, der arbeidet skulle fortsette.
I oktober 1994 fant kanadisk politi en rekke lik under etterforskningen av mistenkelige branner. Samtidig gikk fire feriehus opp i flammer i Sveits. Det ble funnet 48 døde i Sveits og 5 i Canada. Noen var drept mens andre lot til å ha tatt sitt eget liv. I desember 1995 drepte enda en gruppe soltempelmedlemmer seg i et skogholt i Frankrike, og i mars 1997 fulgte ytterligere fem personer etter i Quebec.
Dokumenter funnet i ettertid viser at Di Mambro lenge planla en kollektiv transitt til den andre side, for å redde planetens bevissthet og rydde vei for andre. To av budskapene bar tittelen Rosenkorsets testamente.
== Referanser ==
== Litteratur ==
David Stevenson: The Origins of Freemasonry – Scotlands century, 1590 – 1710, (1998, 1990), ISBN 0-521-39654-9
Douglas Knoop, G. P. Jones og Douglas Hamer: Early Masonic Pamphlets. 1638–1735, Manchester University Press, 1945, 2. utgave Q.C. Correspondence Circle, London 1978.
Claude-Antoine Thory: Histoire de la Fondation du Grand Orient de France (1812)
Claude-Antoine Thory: Acta Latomorum (Paris, 1812)
Sincerus Renatus (Samuel Richter): Die Wahrhaffte und vollkommene Bereitung des Philosophische Steins der Brüderschafft aus dem Orden des Gulden und Rosen Kreutzes, Breslau 1710
Dr Gottlieb Christoph Adolf von Harleß: Jakob Böhme und die Alchimisten (Berlin 1870, 2. utgave Leipzic 1882)
Arthur Edward Waite: The Brotherhood of the Rosy Cross. Being Records of the House of the Holy Spirit in its Outward and Inward History , Rider & Son, London 1924
Paul M. Allen (ed): A Christian Rosenkreutz Anthology , Blauvelt, NY, Rudolf Steiner Publications 1968
James Blanchard: Scotch Rite Masonry Illustrated, 2 bind, Chicago: Ezra A. Cook, 1887–1888, 2. utgave 1890, 3. utgave 1930
Albert Gallatin Mackey: Encyclopaedia of Freemasonry and its Kindred Sciences, 2 bind, 1873, 2.utgave, The Masonic History Company, New York, 1918 | Rosenkorsordenen, eller rosenkreutzerne er et hemmelig esoterisk brorskap som trådte fram i Tyskland i det syttende århundre gjennom tre anonyme skrifter. | 8,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sabotasje | 2023-02-04 | Sabotasje | ['Kategori:Aktivisme', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Lovbrudd', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sabotasje kommer av det franske ordet sabot som betyr tresko; arbeiderne kastet treskoene sine i maskinene for å stoppe dem. Sabotasje er et kampmiddel som hindrer produksjonen ved å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge maskiner, verktøy eller bygninger. I krig er sabotasje et vanlig kampmiddel. Vemork-aksjonen, Operasjon Company i Eydehavn, sabotasjen mot DS «Donau» og sabotasjeaksjonene mot Thamshavnbanen er kjente sabotasjeaksjoner i Norge under andre verdenskrig.
| Sabotasje kommer av det franske ordet sabot som betyr tresko; arbeiderne kastet treskoene sine i maskinene for å stoppe dem. Sabotasje er et kampmiddel som hindrer produksjonen ved å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge maskiner, verktøy eller bygninger. I krig er sabotasje et vanlig kampmiddel. Vemork-aksjonen, Operasjon Company i Eydehavn, sabotasjen mot DS «Donau» og sabotasjeaksjonene mot Thamshavnbanen er kjente sabotasjeaksjoner i Norge under andre verdenskrig.
== Se også ==
Kompani Linge | Sabotasje kommer av det franske ordet sabot som betyr tresko; arbeiderne kastet treskoene sine i maskinene for å stoppe dem. Sabotasje er et kampmiddel som hindrer produksjonen ved å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge maskiner, verktøy eller bygninger. | 8,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suffl%C3%B8r | 2023-02-04 | Sufflør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunstneriske beskjeftigelser', 'Kategori:Teater'] | Sufflør (fr. souffler = hviske) har til oppgave å hviske replikker til skuespillerne i en teaterfremføring i tilfelle neste replikk er glemt. Sufflører blir ofte plassert i første publikumsrekke, på siden av scenen - eller i en «sufflørkasse» i forkant av scenen.
| Sufflør (fr. souffler = hviske) har til oppgave å hviske replikker til skuespillerne i en teaterfremføring i tilfelle neste replikk er glemt. Sufflører blir ofte plassert i første publikumsrekke, på siden av scenen - eller i en «sufflørkasse» i forkant av scenen.
== Kilder ==
«Sufflør» i spelhandboka.no (Besøkt 7. november 2020) | Sufflør (fr. souffler = hviske) har til oppgave å hviske replikker til skuespillerne i en teaterfremføring i tilfelle neste replikk er glemt. | 8,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diabeteskoma | 2023-02-04 | Diabeteskoma | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diabetes'] | Diabeteskoma (latin: coma diabeticum; også kjent som sukkerslag) er en tilstand av bevisstløshet hos pasienter med diabetes og høyt blodsukker (hyperglykemi). Tilstanden krever rask behandling med insulin og væske. Det viktig at blodsukkeret ikke synker for raskt, det kan forårsake hjerneødem, unormalt mye væske i hjernevevet.
| Diabeteskoma (latin: coma diabeticum; også kjent som sukkerslag) er en tilstand av bevisstløshet hos pasienter med diabetes og høyt blodsukker (hyperglykemi). Tilstanden krever rask behandling med insulin og væske. Det viktig at blodsukkeret ikke synker for raskt, det kan forårsake hjerneødem, unormalt mye væske i hjernevevet.
== Referanser == | Diabeteskoma (latin: coma diabeticum; også kjent som Sukkerslag), er en tilstand av bevisstløshet hos pasienter med diabetes og høyt blodsukker (hyperglykemi). Tilstanden krever rask behandling med insulin og væske. | 8,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diabetes | 2023-02-04 | Diabetes | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Diabetes', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Diabetes (også kalt sukkersyke) er flere kronisk sykdommer med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk διαβαίνειν diabainein, «å gå gjennom», via latin diabētēs, og viser til den økte urinutskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», fra latin mellitus, «honningsøt», viser til den søtlige smaken urinen har.Diabetes inndeles i fire hovedgrupper:
diabetes mellitus type 1, som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen. Kalles også insulinavhengig diabetes mellitus Diabetes mellitus type 2, som skyldes at cellene ikke reagerer på insulinet på normal måte. Kalles også ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Type 2-diabetes skyldes dels at insulinet virker dårlig på cellene, dels utilstrekkelig insulinproduksjon.
Svangerskapsdiabetes
Andre typer diabetes mellitus, for eksempel sekundært til andre sykdommer i bukspyttkjertelen eller bivirkninger av legemidler. (Sekundær diabetes)
| Diabetes (også kalt sukkersyke) er flere kronisk sykdommer med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk διαβαίνειν diabainein, «å gå gjennom», via latin diabētēs, og viser til den økte urinutskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», fra latin mellitus, «honningsøt», viser til den søtlige smaken urinen har.Diabetes inndeles i fire hovedgrupper:
diabetes mellitus type 1, som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen. Kalles også insulinavhengig diabetes mellitus Diabetes mellitus type 2, som skyldes at cellene ikke reagerer på insulinet på normal måte. Kalles også ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Type 2-diabetes skyldes dels at insulinet virker dårlig på cellene, dels utilstrekkelig insulinproduksjon.
Svangerskapsdiabetes
Andre typer diabetes mellitus, for eksempel sekundært til andre sykdommer i bukspyttkjertelen eller bivirkninger av legemidler. (Sekundær diabetes)
== Diabetestypene ==
=== Diabetes type 1 ===
Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin, vanligvis på grunn av en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til mengden karbohydrater som spises, stiger blodsukkeret, og symptom på sykdommen oppstår. Sykdommen kan oppstå i alle aldersgrupper, oftest hos barn, ungdom og voksne under 40 år
Sykdommen oppstår ofte akutt, med tydelige symptom som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2022 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.
Diabetes type 1 er i liten grad arvelig. Norge er det landet som har flest tilfeller av barnediabetes i verden, og det er ca. 23 000 personer som lever med Diabetes type 1. Det er omtrent 600 nordmenn som får denne typen diabetes hvert år. Rundt 400 av disse er i aldersgruppen 18 år eller under.
=== Diabetes LADA ===
Diabetes LADA er en form for diabetes type 1, men blir ofte diagnostisert som type 2, fordi sykdomsforløpet ligner type 2 i starten. Dette på grunn av at insulinproduksjonen gradvis blir dårligere. For å finne ut om du har LADA så bør det tas antistoffprøve. Oppstår oftest hos de som er i 40-årene og som ikke har diabetes i familien. LADA er et akronym for Latent Autoimmune Diabetes in Adults.
=== Diabetes MODY ===
Diabetes MODY, eller Maturity Onet Diabetes of the Young, er en form for diabetes type 2 som kan behandles med tabletter, sunt kosthold eller insulin. MODY er såkalt «autosomalt dominant arvelig». Dersom du har én forelder som har MODY, har du 50 prosent sjanse for selv å få samme type, og dine barn har 50 prosent sjanse for å arve genfeilen og dermed sykdommen fra deg. For personer med denne typen diabetes er det slik at de insulinproduserende cellene ikke slipper ut de riktige mengdene med insulin ut i blodet, men de kan altså i motsetning til diabetes type 1 produsere insulin selv. Det er kun 2-3 % av personer med diabetes som har MODY. Det finnes fjorten genforandringer som fører til MODY. De vanligste formene er Mody 2 og Mody 3.
=== Diabetes type 2 ===
Diabetes type 2 opptrer oftest hos personer over 50 år og er hyppigere blant overvektige, selv om arv er den viktigste faktoren for å få sykdommen. Det er 40 % risiko å få diagnosen hvis nærmeste familie har diabetes type 2. Forekomsten øker med alderen. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, blindhet, sår på føttene og amputasjoner kan være økt hos de med diabetes. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.Mange personer med diabetes type 2 går lenge før diagnosen blir stilt, fordi symptomene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er slapp, sliten, tørste, hyppig vannlating, og vekttap (diabetes type 1) uten opplagt grunn. Det har gjennom årene blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste blodsukkernivået jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat, eller hos lege.
I Norge er det ca 250 000 personer som har diabetes. Av disse har ca 28 000 type 1 og resten har type 2. Kanskje så mange som halvparten av de med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. Innvandrere fra India, Pakistan, og Sri Lanka har økt risiko å få diabetes type 2.Diabetes type 2 har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, i tillegg til arv er usunne levevaner noe som "trigger" utviklingen av type 2.
Hvert år får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen diabetes type 1, hvorav om lag 400 barn under 18 år. Resten får diabetes type 2.På verdensbasis regner man med at 285 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være 438 millioner innen 2025.
Sunne levevaner: sunt kosthold, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduksjon er første behandling av alle personer med diabetes type 2. og har gunstig effekt på blodsukkeret. I tillegg må mange med diabetes type 2 bruke blodsukkersenkende tabletter og/eller insulin i tillegg.
=== Svangerskapsdiabetes ===
Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å møte det økte behovet for insulin under graviditet, slik at blodsukkeret blir for høyt. Kvinner fra Asia, Midtøsten og Afrika har økt risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes forsvinner som regel etter graviditeten, men sannsynligheten for senere utvikling av diabetes type 2 er betydelig større blant kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.
=== Sekundær diabetes ===
Sekundær diabetes er når diabetes forårsakes av en annen sykdom. Den kan oppstå for eksempel etter en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen og som resultat av visse medisinske behandlinger.
== Patogenese og symptomer ==
Insulinet benyttes til å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene så cellene skal kunne nyttiggjøre seg sukkeret i blodet. Ved insulinmangel hos en person med diabetes hoper sukker seg opp i blodet, dersom sukkernivået i blodet blir høyt (over 10 mmol/l) vil det også utskilles sukker i urinen.
Symptomer på diabetes er slapp, sliten, energiløs, tørste, økt urinutskillelse, kløe i hud og slimhinner, særlig omkring kjønnsorganene. Langtidsskadene på de minste blodårene i netthinne, nyrer, nerver og føtter kan etter hvert gi svekket syn, dårlig nyrefunksjon, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i føtter og huden. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre (type 2). Ved bruk av doping, spesielt i form av insulin for å få større muskler, påfører man kroppen de samme symptomene.
Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår hypoglykemi. Føling er en spesiell opplevelse personer med diabetes har enten når blodsukkeret er lavt (3,9 mmol/l eller lavere), eller når det synker fort. Lavt blodsukker (hypoglykemi) kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke for eksempel slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelser, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet.Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma → insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser eller drikker noe som inneholder sukker, som for eksempel sukkerbiter, juice, brus eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft (brødskiver/knekkebrød).
Blir mengden blodsukker altfor høy (hyperglykemi) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstanden kalles gjerne syreforgiftning (ketoacidose).Diabetes mellitus vil over tid gi økt risiko for senskader. Risikoen kan reduseres betraktelig med adekvat behandling. Senskadene inndeles i såkalt mikrovaskulære og makrovaskulære senskader. De mikrovaskulære senskader er blant annet et resultat av at de minste blodårene skades over lang tid med høyt blodsukker. Blodårene som blir rammet er de fineste årene i nyrene, netthinnen i øyet, i perifere nerver og i bena. Dette gir dårlig blodsirkulasjon som kan gi koldbrann i bena, i noen tilfeller med amputasjon som følge. Det kan også føre til synssvekkelse eller blindhet, nyreskade eller ereksjonssvikt og/eller nerveskade.
De makrovaskulære senskader omfatter betennelse og karskade i de store kar i kroppen, som kan føre til hjerteinfarkt, slag og dårlig blodsirkulasjon i armer og ben. Pasienter med diabetes type 2 har økt risiko for hjerte-kar sykdom, og data fra det svenske diabetesregisteret viser at ca. 1/3 av de som får medisin for diabetes type 2 også får behandling for hjerte- og karsykdom . En viktig del av behandlingen av diabetes type 2 er derfor å forebygge hjerte- og karsykdom .
For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter over 60–80 år.Nedsatt glukosetoleranse innebærer at blodsukkeret er forhøyet i lengre tid enn normalt etter et måltid og blir betraktet som forstadiet til type 2-diabetes.
== Behandling ==
Sykdommen kan helbredes ved bukspyttstransplantasjon. Men siden dette ikke er noen enkel operasjon, er det svært uvanlig med bukspyttstransplantasjon. Korrekt behandling kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Det finnes flere typer antidiabetika (legemidler mot høyt blodsukker).
Diabetes Type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i dag oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper, hurtigvirkende og langtidsvirkende.
Ved diabetes Type 2, er første behandling en endring av levevaner (kost, aktivitet og ev. vektreduksjon). Hos mange vil det etter en tid suppleres med tabletter som øker insulinvirkningen, eller senker blodsukkeret på annet vis. Ved behov brukes også her insulin; dette har blitt vanligere ettersom pasientgruppen stadig blir yngre.
Vektreduksjon vil ofte gjøre blodsukkerbehandlingen betydelig enklere, siden fettvev forbruker uforholdsmessig mye insulin. Mosjon bidrar sterkt til reduksjon av blodsukkernivået og mengden av fettvev. Regelmessig mosjon er derfor viktig for personer med diabetes.
Ved særlig type 2, er sunne levevaner en viktig del av behandlingen. Tidligere var personer med både type 1 og type 2 diabetes, avhengige av å holde seg til helt spesielle mattyper, og å veie alt de spiste. I dag er det, takket være en kombinasjon av godt måleutstyr for egen prøvetaking av blodsukkernivå, bedre virkning på insulin og bedre system for innholdsdeklarasjoner på matvarer, mye enklere å bruke vanlige matvarer. Det som anbefales som «diabetikermat» i dag er rett og slett sunn mat uten for mye sukker og fett, noe som hele befolkningen burde holde seg til.
Personer med diabetes type 2 anbefales å spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Når det går lang tid etter et måltid, synker blodsukkeret. Kroppen forsøker å øke blodsukkeret ved å frigjøre glukagon som er et hormon som øker blodsukkermengden. Når det neste måltidet kommer lenge etter det foregående, blir det gjerne et stort måltid som gir betydelig økning i blodsukkeret som allerede økes av glukagon. Dette er likevel noe som kan variere sterkt fra person til person, da det ikke er slik at alle har problemer med dette.
== Analyser for kontroll av diabetes ==
Det er kommet flere metoder for å holde oversikt over utviklingen av diabetes.
Blodsukkermålere er relativt små apparater med en kontakt som passer til utskiftbare elektroder (strimler). En elektrode (strimmel) settes inn i kontakten i måleren. Når måleren er klar til måling legges en bloddråpe mot en spalte i andre enden av strimmelen. I løpet av få sekunder vises blodsukkerkonsentrasjonen i et display på måleren. De fleste målere har innebygget klokke og hukommelse slik at tidligere målinger kan vises med klokkeslett og dato. Disse målerne deles ut gratis eller billig ved apotek og legekontorer til diabetespasienter. Strimlene får pasientene på «blå resept» på samme måte som de får kjøpt tabletter og insulin mot diabetes til subsidiert pris.
HbA1c er en forkortelse for Hemoglobin A1c, også kalt glykert hemoglobin A1c. Hemoglobin er fargestoffet i de røde blodlegemene, og en del av dette proteinet binder glukose (sukker) til seg. Andelen av hemoglobinet som har glukose bundet til seg, det er HbA1c. De røde blodlegemene som inneholder hemoglobin, har en levetid på cirka tre måneder. Det betyr at de hele tiden byttes ut, og at det alltid vil være flere nye enn gamle hemoglobin-proteiner. Dermed vil det også være slik at jo nærmere nåtid du kommer, desto sterkere innflytelse vil den gjennomsnittlige glukosemengden i blodet ha på HbA1c-verdien. HbA1c-tallet vil med andre ord si mer om de siste ukene enn dem lengre bak i tid. Hba1c kan måles ved de medisinske laboratoriene og det er også vanlig å måle det ved fastlegekontorene.
Fruktosamin er et stoff som dannes når glukose bindes til protein. Siden mengden av fruktosamin i blodet er avhengig av gjennomsnittlig glukosenivå gjennom en periode på en til tre uker, måles fruktosamin hos personer med diabetes, der det gir et uttrykk for hvor god blodsukkerreguleringen er.
Mikroalbuminuri er lekkasje av små mengder av blodproteinet albumin til urinen når det er begynnende nyreskade på grunn av diabetes. Dette bør måles årlig hos personer med diabetes for å oppdage tidlig skade slik at blodsukkerkontrollen kan gjøres bedre og dermed hindre verre nyreskade.
== Historikk ==
Aretaeus fra Kappadokia skrev på 100-tallet f.Kr: «Diabetes er en underlig affeksjon, som ikke er særlig vanlig blant mennesker, og som smelter kjøtt og bein til urin. (...) Man kan ikke få pasientene til å stoppe, verken med å drikke eller med å late vannet. Om de for en kort stund slutter å drikke, blir munnen vannløs og kroppen tørr; innvollene blir som uttørket; personene blir kvalme, rastløse og får en brennende tørst, og etter kort tid utånder de.»Rundt 1350 innførte Johannes Zacharias Actuarius uroskopi for å diagnostisere diabetes. Ved bruk av et gradert glass kunne han studere skum og utfellinger i urinen. På 1500-tallet kokte Paracelsus urin og separerte et hvitt pulver, som han mente var salt. Han mente den voldsomme tørsten hos diabetespasienter skyldtes dette saltet.På 1600-tallet skjelnet den britiske legen Thomas Willis mellom diabetes som er karakterisert av både overdreven vannlating og søtsmak av urinen, kalt diabetes mellitus av ordet for honning, og diabetes med overdreven vannlating alene, kalt diabetes insipidus. I perioden 1780-90 introduserte Francis Home og Johann Peter Frank en test som brukte gjær for å påvise sukker i urinen. På 1800-tallet mente den franske legen Claude Bernard at diabetes var en sykdom i leveren, som ikke klarte å holde på druesukkeret som kroppen normalt lagrer nettopp i leveren. I 1838 hadde Bouchardat og Peligot ved hjelp av en gjæringstest påvist at det var druesukker som ble utskilt i urinen. I 1880 fjernet Minowski og von Mering bukspyttkjertelen hos en hund, som deretter utviklet diabetes. Gradvis ble sykdommen lokalisert til De langerhanske øyer i bukspyttkjertelen.
== Se også ==
Diabetes type 1Joslin Diabetes Center
== Kilder ==
=== Litteratur ===
Vaaler S, Møinichen T, Grenstad I: «Diabeteshåndboken»,Gyldendal 2004.
Liebl A, Goertz A, Spannheimer A, Reitberger U, Renner R: Assessing cost of complications in patients with type 2 diabetes in Germany. Poster presentation at EASD, Jerusalem September 2000; Diabetologia, Vol. 43:1.
The Diabetes Prevention Program Research Group: Impact of Intensive Lifestyle and Metformin Therapy on Cardiovascular Disease Risk Factors in the Diabetes Prevention Program. Diabetes Care 2005; 28: 888-894
Knowler WC, Barrett-Connor E, Fowler SE et al.: Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002; 346: 393-403
American Diabetes Association. Microvascular complications and Foot Care: Standards of Medical Vare in Diabetes-2018. Diabetes Care 2018 Jan;41(Suppl 1):S105-S118
American Diabetes Association. Cardiovascular Disease and Risk Management. Standards of Medical Care in Diabetes-2018. Diabetes Care 2018 Jan;41(Suppl 1):S86-S104
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Diabetesforbund
Nasjonale retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes
Novo Nordisk
Ungdiabetes
HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2 - oppsummert forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Arkivert 29. mars 2016 hos Wayback Machine.
Type 2 diabetes - oversikt (Pasienthandboka)
Diabetesgåten. En artikkel fra forskning.no om diabetes 1
Diabetes i sykehjem - behandling (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer) Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine.
=== Lenker på engelsk ===
International Diabetes Federation
Juvenile Diabetes Research Foundation
MedlinePlus Diabetes from the U.S. National Library of Medicine
World Health Organization fact sheet on diabetes
World Health Organization—The Diabetes Programme | | ICPC2 = T89 - T90 | 8,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Insulin | 2023-02-04 | Insulin | ['Kategori:ATC A10A', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Hormonelle legemidler', 'Kategori:Kjemiske forbindelser', 'Kategori:Peptidhormoner', 'Kategori:Proteiner', 'Kategori:Språkvask 2022-11'] | Insulin (fra latin: insula, dvs. øy) er et polypeptid-hormon som produseres av cellegrupper kalt langerhanske øyer i bukspyttkjertelen og utskilles til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå. Insulin står sentralt i kroppens sukker-/karbohydrat-/glukose-metabolisme, og underskudd på insulin fører til diabetes mellitus, tidligere kalt sukkersyke. For lite insulin ved diabetes gir høyt blodsukker – hyperglykemi – og for mye insulin ved diabetesbehandling kan gi lavt blodsukker – hypoglykemi, såkalt føling. Insulin fungerer også som et anabolt (vevsbyggende) hormon i fett- og protein-stoffskiftet. Mangel på insulin kan derfor medføre tap av muskel- og fettvev, og vekttap er et vanlig symptom på diabetes mellitus.
Insulin brukes i behandlingen av visse typer diabetes mellitus. Pasienter med Type 1 diabetes er avhengige av å få tilført insulin ved injeksjoner flere ganger daglig for å overleve på grunn av total mangel på egenprodusert insulin. Pasienter med Type 2 diabetes har enten forholdsvis lav insulinproduksjon eller de har ulike grader av insulinresistens, og i en del tilfeller brukes insulin i behandlingen av disse når annen medisinering og diett ikke er tilstrekkelig for å regulere blodsukkeret. Bruken av insulin i behandlingen av Type 2 diabetes har økt de senere årene, ikke minst fordi gjennomsnittlig debutalder for denne sykdommen blir stadig lavere.
| Insulin (fra latin: insula, dvs. øy) er et polypeptid-hormon som produseres av cellegrupper kalt langerhanske øyer i bukspyttkjertelen og utskilles til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå. Insulin står sentralt i kroppens sukker-/karbohydrat-/glukose-metabolisme, og underskudd på insulin fører til diabetes mellitus, tidligere kalt sukkersyke. For lite insulin ved diabetes gir høyt blodsukker – hyperglykemi – og for mye insulin ved diabetesbehandling kan gi lavt blodsukker – hypoglykemi, såkalt føling. Insulin fungerer også som et anabolt (vevsbyggende) hormon i fett- og protein-stoffskiftet. Mangel på insulin kan derfor medføre tap av muskel- og fettvev, og vekttap er et vanlig symptom på diabetes mellitus.
Insulin brukes i behandlingen av visse typer diabetes mellitus. Pasienter med Type 1 diabetes er avhengige av å få tilført insulin ved injeksjoner flere ganger daglig for å overleve på grunn av total mangel på egenprodusert insulin. Pasienter med Type 2 diabetes har enten forholdsvis lav insulinproduksjon eller de har ulike grader av insulinresistens, og i en del tilfeller brukes insulin i behandlingen av disse når annen medisinering og diett ikke er tilstrekkelig for å regulere blodsukkeret. Bruken av insulin i behandlingen av Type 2 diabetes har økt de senere årene, ikke minst fordi gjennomsnittlig debutalder for denne sykdommen blir stadig lavere.
== Oppdagelse og karakterisering ==
I 1869 studerte den tyske medisinstudenten Paul Langerhans strukturen av bukspyttkjertelen gjennom et nytt mikroskop da han la merke til noen tidligere uidentifiserte celler spredt rundt i kjertelvevet. Funksjonen til disse små klumpene med celler, senere kjent som de Langerhanske øyer, var ukjent, men Edouard Laguesse argumenterte for at de utskilte et sekret som var med å regulere fordøyelsen.
I 1889 fjernet den tyske legen Oscar Minkowski bukspyttkjertelen fra en frisk hund for å påvise denne antatte rollen i fordøyelsen. Flere dager etter at hundens bukspyttkjertel var fjernet, oppdaget Bernardo Houssay, Minkowskis dyrepasser, en fluesverm som ernærte seg på hundens urin. Ved nærmere undersøkelse fant de ut at hunden utskilte sukker i urinen, og påviste for første gang sammenhengen mellom bukspyttkjertelen og diabetes mellitus. I 1901 ble et nytt viktig steg tatt av Eugene Opie da han tydelig viste at Diabetes mellitus… er forårsaket av ødeleggelse av de Langerhanske øyer og opptrer kun når disse legemene er delvis eller helt ødelagt. Før dette var båndet mellom bukspyttkjertelen og diabetes åpenbar, men ikke øyenes konkrete egenskaper.
I løpet av de neste to tiårene ble flere forsøk gjort på å isolere sekretet fra øyene som et mulig behandlingsmiddel. I 1906 lyktes Georg Ludwig Zuelzer delvis i å behandle hunder med bukspyttkjertelekstrakt, men fikk dessverre ikke fullført arbeidet sitt. Mellom 1911 og 1912 eksperimenterte E.L. Scott ved University of Chicago med vandige bukspyttkjertelekstrakter og merket seg en svak nedgang i glykosurien, men klarte ikke overbevise sine overordnede og forskningen ble skrinlagt. Israel Kleiner viste lignende effekter ved Rockefeller University i 1919, men han ble avbrutt av første verdenskrig og kunne ikke returnere til arbeidet sitt. Fysiologiprofessor Nicolae Paulescu ved Romanian School of Medicine publiserte lignende arbeid i 1921 som var utført i Frankrike, og rumenerne har siden den gang hevdet at han var den rettmessige oppdageren.
Den praktiske ekstraksjonen av insulin er imidlertid tilskrevet en kanadiske forskergruppe ved University of Toronto i Canada. I oktober 1920 leste kanadiske Frederick Banting en av Minkowskis publikasjoner og konkluderte med at det svært sterke fordøyelsessekretet som Minkowski opprinnelig studerte nedbrøt selve sekretet og umuliggjorde en vellykket ekstraksjon. Han skriblet et notat til seg selv; Underbind hundens bykspyttkjertelganger. Hold hunden i live til kjertelvevet nedbrytes og øyene er igjen. Prøv å isolere det indre sekretet av disse for å behandle glykosuri.
Han reiste til Toronto, Canada for å møte J.J.R. Macleod, som ikke var særlig imponert over ideen. Likevel tildelte han Banting et laboratorium ved universitetet og 10 hunder, samt assistenten Charles Best, mens han selv dro på ferie sommeren 1921. Med bakgrunn i den omtalte ideen klarte Banting og Best å holde liv i en av hundene hele sommeren. Metoden fungerte ved å binde et ligatur (knute av hyssing eller gut) rundt bykspyttkjertelgangene, og ved undersøkelse etter flere uker hadde bykspyttkjertelvevet dødd og blitt absorbert av immunsystemet, mens tusener av øyer var igjen. De isolerte proteinet fra disse øyene og fikk det de kalte isletin.
Macleod så verdien av forskningen da han kom tilbake fra Europa, men krevde en gjentakelse av forsøket for å vise at metoden faktisk virket. Flere uker senere var det andre forsøket også en klar suksess, og han hjalp dem å publisere resultatene privat i Toronto november samme år. De trengte imidlertid 6 uker på å ekstrahere isletinet, noe som forsinket utprøvingen drastisk. Banting foreslo at de skulle prøve å bruke bukspyttkjertel fra kalvefoster, som ikke hadde utviklet fordøyelseskjertler, og han ble lettet da han så at denne metoden virket bra. Da forsyningsproblemet var løst, gjenstod den store oppgaven å renfremstille proteinet. I desember 1921 inviterte Macleod den utmerkede biokjemikeren James Collip for å hjelpe med denne oppgaven, og innen en måned mente han de var klare til utprøving.
11. januar 1922 ble den første injeksjonen med insulin gitt til Leonard Thompson, en 14-årig gutt med diabetes. Uheldigvis var ekstraktet så urent at han fikk en alvorlig allergisk reaksjon, og videre injeksjoner ble avlyst. De neste 12 dagene arbeidet Collip dag og natt for å forbedre ekstraktet, og en ny dose ble injisert 23. januar. Denne var helt vellykket idet både åpenbare bivirkninger uteble, og symptomene på diabetes forsvant. Imidlertid samarbeidet Banting og Best dårlig med Collip da de anså ham for å mele sin egen kake, og Collip forlot snart arenaen.
I løpet av våren 1922 klarte Best å forbedre teknikkene slik at store mengder insulin kunne ekstraheres ved behov, men ekstraktet var fortsatt urent. De hadde imidlertid blitt kontaktet av legemiddelselskapet Eli Lilly med tilbud om hjelp etter sine første publikasjoner i 1921, og i april 1922 takket de ja til dette. I november gjorde Eli Lilly et større gjennombrudd og var da i stand til å produsere store mengder høyrent insulin. Insulin ble tilgjengelig for salg kort tid etter.
For dette forskningsgjennombruddet ble Macleod og Banting tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1923. Banting ble tydelig fornærmet over at Best ikke var nevnt og delte halve prisen sin med ham, og MacLeod delte straks noe av sin pris med Collip.
Den nøyaktige sekvensen av aminosyrer i insulinmolekylet, den såkalte primærstrukturen, ble påvist av den britiske molekylærbiologen Frederick Sanger. Det var den første primærstrukturen av et protein som var blitt fullstendig bestemt. For dette ble han tildelt nobelprisen i kjemi 1958. Etter tredve års arbeid påviste Dorothy Crowfoot Hodgkin romstrukturen av molekylet i 1967 ved hjelp av røntgendiffraksjonsstudier. Hun ble også tildelt nobelprisen i kjemi.
== Struktur og biosyntese ==
Insulin produseres av beta-cellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen (pankreas) hos mennesker og andre pattedyr. En til tre millioner Langerhanske øyer (pankreatiske øyer) utgjør den endokrine del av bukspyttkjertelen, som ellers er en eksokrin kjertel. Den endokrine delen har bare 2% av bukspyttkjertelens totale masse. Innen de Langerhanske øyer utgjør beta-cellene 60-80% av alle cellene.Humant insulin har empirisk formel C254H377N65O75S6 (se figur øverst) og en molekylvekt på 5734 dalton. Det består av 51 aminosyrer og er et av de minste proteinene som er kjent; kortere proteiner kalles vanligvis polypeptider. Storfeinsulin som først ble brukt i diabetesbehandling skiller seg fra humant insulin bare i to aminosyrer, og svineinsulin som ble brukt frem til slutten på 1980-tallet er forskjellig i en enkelt aminosyre. Fiskeinsulin er også tilstrekkelig lik humant insulin til å være effektivt hos mennesker.
Insulin er bygget opp av 2 polypeptid-kjeder bundet sammen av 2 disulfidbindinger (se figur til høyre og øverst). A-kjeden består av 21 aminosyrer og B-kjeden av 30 aminosyrer. Insulin produseres først som et prohormon – proinsulin – som senere omformes ved proteolyse til det aktive hormonet. Den resterende delen kalles C-peptid. Dette polypeptidet slippes ut i blodet sammen med og i like store mengder som insulinproteinet. Siden kunstig tilført insulin pr. i dag ikke inneholder noe C-peptid, er serumnivået av C-peptid en god indikator på egenproduksjon av insulin. Det er nylig oppdaget at C-peptid i seg selv har en biologisk aktivitet og kanskje hjelper til med å forhindre og helbrede såkalte diabetiske senkomplikasjoner.
== Effekter på cellulært og metabolsk nivå ==
Effektene av insulin på den totale metabolisme (stoffskiftet) omfatter:
cellulært opptak av visse næringsstoffer, i særdeleshet glukose
modifisering av aktiviteten til en rekke enzymer (allosterisk effekt)
økning i DNA-replikasjon og proteinsynteseEffektene av insulin på enkeltceller omfatter:
økt glykogensyntese – insulin påskynder lagringen av glukose i lever- (og muskel-) celler i form av glykogen; mangel på insulin gjør at leveren omdanner glykogen til glukose og slipper det ut i blodet. Dette er den kliniske effekten av insulin som er nyttig ved behandling av høyt blodsukker ved diabetes
økt fettsyresyntese – insulin gjør at fettceller tar opp glukose som omdannes til fettsyrer; mangel på insulin fører omvendt til nedbrytning av fettsyrer og dannelse av ketoner som kan påvises i urin og pust (aceton-ånde), og kan medføre ketoacidose (syreforgiftning)
økt forestring av fettsyrer – insulin gjør at fettceller lager triglyserider (fett) fra fettsyrer og glyserol; mangel på insulin fører til det motsatte
nedsatt proteinolyse – insulin reduserer nedbrytningen av proteiner; mangel på insulin øker proteinnedbrytningen
nedsatt lipolyse – insulin reduserer omdannelsen av fettlagrene i fettceller til frie fettsyrer i blodet; mangel på insulin fører til det motsatte
nedsatt glukoneogenese – insulin reduserer glukoseproduksjonen fra ulike substrater i leveren; mangel på insulin medfører økt glukoseproduksjon fra diverse substrater i leveren og ellers
økt aminosyreopptak – insulin gjør at celler tar opp aminosyrer fra blodet; mangel på insulin hemmer dette opptaket
økt kaliumopptak – insulin gjør at celler tar opp kalium fra blodet; mangel på insulin hemmer dette opptaket,
arteriell muskelspenning – insulin gjør at arterienes muskellag slapper av og øker blodstrømmen, særlig i mikroskopiske arterier; mangel på insulin reduserer blodstrømmen og øker blodtrykket ved at disse musklene trekker seg sammen.
== Blodsukkerregulerende effekt ==
Til tross for lang tid mellom måltider, eller tilfeldige måltider med høyt karbohydratinnhold (f.eks. kaker, potetgull, sukkertøy), holder det menneskelige blodsukkeret (blodglukosekonsentrasjonen) seg normalt innenfor et smalt område. Hos de fleste personer svinger blodsukkeret vanligvis mellom 3,9 og 6,7 mmol/l (mellom 70 og 120 mg/dl), unntatt like etter måltider da det kan stige til rundt 7 mmol/l en kort stund. Hos en frisk, voksen mann på 75 kg med et blodvolum på 5 liter vil et blodsukker på 5,5 mmol/l tilsvare ca. 5 gram glukose oppløst i blodet, eller ca. 45 gram glukose oppløst i hele kroppsvæsken (som hos menn utgjør ca. 60% av kroppsvekten). Denne likevekten er et resultat av mange faktorer, men hormonell regulering er den viktigste faktoren.
Det er to grupper av motvirkende hormoner som påvirker blodsukkeret:
hyperglykemiske hormoner som øker blodsukkeret: glukagon, veksthormon, adrenalin
det hypoglykemiske hormonet insulin, som senker blodsukkeretDette skyldes at det på kort sikt er mye farligere å ha for lavt blodsukker enn for høyt, og mekanismer for å gjenopprette et tilfredsstillende blodsukker etter hypoglykemi (lavt blodsukker) må være raske og effektive på grunn av de alvorlige konsekvensene av for lave glukosenivåer. Disse mekanismene er svært effektive, og merkbar hypoglykemi opptrer nærmest utelukkende hos diabetikere som behandles med insulin eller andre legemidler. Episoder med lavt blodsukker, såkalt føling, varierer sterkt fra person til person og mellom ulike følinger både med hensyn til alvorlighetsgrad og hvor raskt de setter inn. I alvorlige tilfeller er hurtig medisinsk behandling av avgjørende betydning, da altfor lavt blodsukker kan medføre døden.
Beta-cellene i de Langerhanske øyer er følsomme for variasjoner i blodsukkeret gjennom følgende mekanisme (se figur til høyre):
Glukose kommer inn i beta-cellene gjennom glukosetransportøren GLUT2
Glukose inngår i glykolysen og den respiratoriske syklus hvor det energirike molekylet ATP dannes
Avhengig av glukosenivået og dermed ATP-nivået stenges ATP-styrte kalium-kanaler (K+), og cellene depolariseres
Ved depolarisering åpnes spenningsstyrte kalsium-kanaler (Ca2+), og kalsium strømmer inn i cellene
Økt kalsiumnivå i cellene fører til frisetting av tidligere produsert insulin som er lagret i sekretoriske vesikler
Kalsiumnivået regulerer også ekspresjonen av insulin-genet via det kalsium-responsive elementbindende proteinet (CREB), og regulerer dermed også insulinproduksjonenDette er hovedmekanismen for frisetting av insulin og regulering av insulinproduksjon. I tillegg skjer en viss insulinproduksjon og -frisetting generelt ved inntak av mat, ikke bare glukose eller karbohydrater, og beta-cellene påvirkes noe gjennom det autonome nervesystemet. Frisettingen av insulin hemmes kraftig av stresshormonet adrenalin.
== Signaloverføring ==
Det er bestemte transportkanaler i cellemembranene der glukose kan passere fra blodet og inn i kroppens celler. Disse kanalene er mer eller mindre direkte påvirket av insulin i visse kroppsvev. Når insulin aktiverer insulinreseptorer i cellene, igangsettes interne cellulære mekanismer som påvirker glukoseopptaket ved å regulere antallet og effekten av glukosetransportørene i cellemembranen.
Manglende insulinproduksjon og dermed mangel på insulin i den systemiske sirkulasjonen, det vil si ubehandlet Type 1 diabetes, hindrer glukose fra å komme inn i cellene i disse vevene. Mer vanlig er en reduksjon i følsomheten for insulin, eller ulike grader av insulinresistens, som er karakteristisk ved Type 2 diabetes, og som resulterer i redusert glukoseopptak til cellene. Alt dette gjør at cellene sulter og kan føre til vekttap, til dels ekstremt vekttap. I noen få tilfeller er det noe galt med insulinet som produseres eller det frisettes ikke slik det skal fra bukspyttkjertelen, men uansett medfører dette forhøyet blodsukker.
Insulinets påvirkning av glukoseopptaket er sterkest i to typer vev: muskelceller
(myocytter) og fettceller (adipocytter). Muskelcellene er viktige på grunn av deres sentrale rolle i bevegelse, ånding, blodomløp osv., og fettcellene fordi de lagrer overskuddsenergi til fremtidige behov. Sammen utgjør disse omkring 2/3 av alle celler i en typisk menneskekropp.
Et eget muskelhormon som dannes i muskler under fysisk aktivitet har noe av den samme virkningen som insulin med hensyn til antall og effekt av glukosetransportører i cellemembranene i selve musklene, og kan virke i musklene i flere timer etter avsluttet aktivitet. Dette innebærer at insulinbehovet under og etter fysisk aktivitet er lavere enn ellers ved tilsvarende næringsinntak.
== Hjernen og hypoglykemi ==
Selv om andre celler i perioder kan bruke annen energi, i hovedsak fettsyrer, er nerveceller (nevroner) avhengige av glukose som energikilde hos et menneske som ikke sulter. Nevronene trenger riktignok ikke insulin for å ta opp glukose, men til forskjell fra muskel- og fettceller har de svært begrensede lagre av glykogen. Derfor viser et altfor lavt blodsukker seg først og mest dramatisk ved forstyrret funksjon av sentralnervesystemet (CNS) – svimmelhet, synsforstyrrelser og talevansker, til og med bevissthetstap, er vanlige. Dette fenomenet kalles hypoglykemi eller – ved bevisstløshet – hypoglykemisk koma, også kalt insulinsjokk etter den vanligste årsaken.
Fordi kroppsegne årsaker til insulinoverskudd er svært sjeldne, f.eks. insulinproduserende svulster, er et overveldende flertall av hypoglykemiske tilfeller forårsaket av menneskelige handlinger, f.eks. overdosering av medisin enten på egen hånd eller på sykehus, og skyldes vanligvis uhell. Det er rapportert enkelte tilfeller av drap, drapsforsøk eller selvmord ved bruk av insulin, men de fleste insulinsjokk ser ut til å skyldes feiladministrasjon av insulin (spiste ikke så mye som beregnet i forhold til insulindosen, eller var mer fysisk aktiv enn planlagt), eller feiltakelser (tok f.eks. 40 enheter insulin i stedet for 20).
Årsaker til hypoglykemi er:
perorale hypoglykemiske legemidler, bl.a. alle varianter av sulfonylurea og lignende midler som øker frisettingen av insulin fra beta-cellene som respons på bestemte blodsukkernivåer
kunstig tilført insulin, vanligvis injisert under huden
== Sykdommer og syndromer forårsaket av insulinforstyrrelser ==
Det finnes flere tilstander med patologiske insulinforstyrrelser:
diabetes mellitus – generell betegnelse for alle tilstander karakterisert ved hyperglykemi
type 1 – autoimmun destruksjon av de insulinproduserende beta-cellene i bukspyttkjertelen medfører total insulinmangel
type 2 – syndrom med mange årsaker og kombinert innflytelse av genetisk disposisjon, livsstil og miljøfaktorer. Blant de vanligste årsakene er overvekt, høy alder og fysisk inaktivitet som resulterer i insulinresistens i celler som krever insulin for å ta opp glukose. Denne typen diabetes har et sterkt innslag av arvelighet.
andre typer nedsatt glukosetoleranse (se artikkelen om diabetes)
insulinproduserende svulster
reaktiv hypoglykemi eller hyperinsulinemi
== Insulin som legemiddel ==
=== Prinsipper ===
Insulin er absolutt nødvendig for alt dyreliv, inkludert mennesket. Mekanismen er nesten identisk hos rundormen (C. elegans), fisk og pattedyr. Hos mennesker vil insulinmangel på grunn av fjerning eller ødeleggelse av bukspyttkjertelen medføre døden i løpet av dager eller uker. Insulin må tilføres kunstig til pasienter som mangler hormonet av denne eller andre årsaker. Klinisk kalles dette diabetes mellitus Type 1. Uoppdagede diabetikere dør vanligvis ikke av insulinmangel fordi ødeleggelsen av de Langerhanske øyer skjer over tid.
=== Industriell insulinproduksjon ===
Innhenting av bukspyttkjertler fra menneskelik for å fremstille insulin var ingen farbar vei, og i stedet har man brukt insulin fra bukspyttkjertler fra storfe, svin eller fisk. Alle disse har en insulinaktivitet hos mennesker på nesten samme nivå som humant insulin; forskjellen i molekylene er kun 2 aminosyrer for storfeinsulin og 1 aminosyre for svineinsulin. Insulin er et protein som er sterkt bevart gjennom evolusjonen. Forskjellene i egnetheten av storfe-, svine- og fiskeinsulinpreparater for bestemte pasienter skyldes i første rekke preparatenes renhet og allergiske reaksjoner overfor stoffer utenom insulin som har vært igjen i disse preparatene etter rensing.
Humant insulin har siden 1980-tallet blitt fremstilt kunstig ved bruk av genetisk modifiserte mikroorganismer (sopp, gjær, bakterier) i tilstrekkelige mengder til utstrakt klinisk bruk, og dette har nærmest utradert problemene med urenheter. Eli Lilly og Novo Nordisk markedsførte i 1982 de første syntetiske insulinpreparatene fremstilt på denne måten. Teknikkene som ble brukt var utviklet av firmaet Genentech.
Med de samme teknikkene fremstilles nå også insulinanaloger som skiller seg fra humant insulin i 2 aminosyrer som ikke har noen betydning for virkningen av insulin på cellenes insulinreseptorer, men som gjør insulinet mer lettløselig og derfor absorberes raskere og virker raskere etter injeksjon. Det første preparatet på markedet i denne gruppen var insulin lispro fra Eli Lilly i 1997, og Novo Nordisk fulgte opp med insulin aspart i 2000.
I 2007 ble det rapportert at man har klart å genmodifisere planten Saflor til å produsere insulin billigere enn ved å bruke bakterier og gjær.
=== Insulindose-enheten ===
Insulindoser måles i (farmakologiske) Internasjonale Enheter. På norsk bruker man ofte forkortelsen: IU (av engelsk: «International Unit»), men på fransk og italiensk bruker man: UI (av henholdsvis «Unité Internationale» og «Unità Internazionali» mens man på tysk bruker IE av «Internationale Einheit».
Farmakologiske internasjonale enheter blir brukt for å angi stoffmenge for vitaminer, hormoner, noen medisiner, vaksiner, blodprodukter og tilsvarende biologisk aktive substanser.
I farmakologi er en «internasjonal enhet» en måleenhet basert på den stoffmengden som skal til for å
oppnå en gitt målbar grad av en bestemt biologisk aktivitet eller effekt.
Standardiseringsmyndigheten leverer porsjoner av standardisert referansepreparat (som per definisjon inneholder et gitt antall enheter av stoffet) sammen med instruksjoner om hvordan produsenter skal utføre sammenligning og kalibrering av andre preparater av de aktuelle stoffene.
Til tross for navnet på «Det internasjonale enhetssystemet» SI som definerer grunnleggende internasjonale enheter for fysikk og kjemi, omfatter det ikke de farmakologiske internasjonale enhetene.
Internasjonale farmakologiske enheter blir derimot definert hos Verdens helseorganisasjon (WHO), av «Komiteen for biologisk standardisering» (engelsk: WHO Expert Committee on Biological Standardization).
Én internasjonal enhet insulin, er i dag definert som den biologiske ekvivalenten (effekten) av eksakt 1/22 mg (=ca. 45,5μg) ren krystallinsk insulin. Denne mengden bygger på og tilsvarer den tidligere enhetsdefinisjonen fra United States Pharmacopeia (se Farmakopé) som var «den mengden insulinpreparat som skal til for å senke blodsukkeret hos en fastende forsøkskanin ned til 45mg/dl (2,5mmol/L)». («Fastende» betyr i denne sammenheng at kaninen ikke har spist på åtte timer).
Formålet med en internasjonal standardenhet for en substans er at ulike preparater med samme biologiske effekt da vil inneholde det samme antallet internasjonale enheter og derfor lett kan brukes om hverandre (uansett om volum og vekt er forskjellig).
=== Insulinkonsentrasjon, U100-insulin, U40-insulin ===
En annen side av saken i forbindelse med standardisering, er at det brukes insulinpreparater i ulike
konsentrasjoner, fra 30IU/ml og opp til 100IU/ml. Men i Europa har det nesten blitt de facto standard, eller i hvert fall vanlig, å alltid bruke U100-insulin ved insulinbehandling av mennesker.
U100-insulin betyr at det er 100 internasjonale enheter per milliliter (100IU/ml).
I Norge i dag er det aller meste på markedet U100-insulin, men frem til 198? var det U40-insulin som var standard i Skandinavia. (U40-insulin har altså 40 internasjonale enheter per milliliter). Den gang ble insulindosene oppgitt i såkalte Nordiske Enheter som også var standard i Skandinavia.
Én nordisk enhet var definert som «én tiendedels milliliter (0,1ml) med U40-insulin». Det vil si at én Nordisk Enhet med insulin bestod av 4IU. Men fordi man brukte vanlige injeksjonssprøyter som kunne gi mer eller mindre nøyaktige doser helt ned til en hundredels milliliter ((0,01ml) ), kunne man i praksis gi så små doser som fire tidels internasjonal enhet (0,4IU).
Fortsatt finnes noen få produkter med U40-insulin (altså 40IU/ml). Disse kan brukes på for eksempel katter, som er så små at de trenger mye mindre insulindoser enn mennesker.
=== Administrasjonsmåter ===
Til forskjell fra mange medisiner kan ikke insulin tas gjennom munnen (peroralt). Det behandles nemlig som et hvilket som helst annet protein i fordøyelseskanalen, det vil si at det brytes ned til sine enkelte aminosyrer og all insulinaktiviteten blir borte. Det har vært forsket på å utvikle metoder for å beskytte insulinet i fordøyelseskanalen så det kan tas gjennom munnen, men ingen metoder har kommet frem til klinisk bruk. I stedet gis insulin vanligvis som injeksjon under huden ved hjelp av engangssprøyte med kanyle, eller flerdose insulinpenn med kanyle.
Det er flere problemer med bruk av insulin i klinisk behandling av diabetes:
administrasjonsmåte
valg av riktig dose og doseringstidspunkt
valg av passende insulinpreparat basert på vurderinger av tid for innsettende effekt, maksimal effekt og varighet av effekt
justering av doser og tidspunkt tilpasset matmengde og mattype
justering av doser og tidspunkt tilpasset fysisk aktivitet
justering av preparat, doser og tidspunkt tilpasset andre forhold som f.eks. stress eller sykdom
doseringen er ikke-fysiologisk, idet en bolusdose gis under huden i stedet for at bukspyttkjertelen frigjør insulin (og C-peptid) gradvis direkte til portåren
det er plagsomt for pasientene å sette sprøyte på seg selv en eller flere ganger daglig
det innebærer risiko for feiltakelser, som oftest at man tar for mye insulinDet har vært gjort flere forsøk på å forbedre administrasjonsmåten fordi mange synes sprøytestikk er ubeleilig eller smertefullt. Ett alternativ er jet-injeksjon uten kanyle, som også brukes ved noen typer av vaksinasjoner. Maksimaleffekt og varighet er annerledes enn ved konvensjonell injeksjon av samme mengde og type insulin. Noen diabetikere klarer å kontrollere sykdommen ved hjelp av jet-injektorer, men ikke med sprøyter og kanyler. Det finnes også insulinpumper av ulike typer som er elektriske injektorer koblet til periodevis utskiftbare kanyler (katetere) i huden. En del som ikke oppnår tilfredsstillende kontroll med konvensjonelle injeksjoner (eller noen ganger jet-injeksjoner), klarer dette med en passende pumpe.
En insulinpumpe er en fornuftig løsning for noen. Det er imidlertid en rekke hindringer; kostnader, faren for hypoglykemiske episoder, kateterproblemer, teknisk svikt og – så langt – ingen fungerende metoder for å avpasse insulintilførselen til blodsukkernivået. Hvis det gis for mye insulin, pasienten spiser mindre enn vanlig eller er mer aktiv, så kan hypoglykemi oppstå. På den annen side, hvis pumpen gir for lite insulin oppstår hyperglykemi. Begge tilfeller kan medføre livstruende situasjoner. I tillegg innebærer faste (periodevis utskiftbare) katetere en betydelig risiko for infeksjon og sårdannelse. Pr. idag krever insulinpumper betydelig vedlikehold og innsats for å fungere korrekt. Noen klarer imidlertid ikke å holde blodsukkeret under rimelig kontroll uten hjelp av insulinpumpe.
Forskere har fremstilt et apparat som ligner et armbåndsur som måler blodsukkeret gjennom huden og tilfører korrigerende doser av insulin gjennom porer i huden. Både elektrisitet og ultralyd har vist seg å gjøre huden midlertidig porøs. Insulinadministrasjon på denne måten var i 2004 høyst eksperimentell, men blodsukkermåling ved hjelp av slike «armbåndsur» var allerede kommersielt tilgjengelig.
Et annet fremskritt ville være å helt unngå periodisk insulinadministrasjon ved å installere en selvregulerende insulinkilde, for eksempel ved bukspyttkjertel- eller beta-celle-transplantasjon. Transplantasjon av en hel bukspyttkjertel som et enkelt organ er teknisk vanskelig og ikke vanlig. Vanligvis transplanteres bukspyttkjertel sammen med lever eller nyrer. Transplantasjon av kun beta-celler er en annen mulighet. I flere år har de fleste forsøk på dette vært mislykkede, men forskere i Alberta har utviklet teknikker som gir mye høyere sjanse for suksess; omkring 90% i en forsøksgruppe. Beta-celletransplantasjoner kan i nær fremtid bli mer praktisk og vanlig i bruk. Flere andre metoder enn transplantasjon for automatisk insulintilførsel er på utviklingsstadiet i forskningslaboratorier, men ingen av disse er for tiden i nærheten av klinisk godkjenning.
Det forskes aktivt på inhalasjon av insulin og flere andre, mer eksotiske teknikker.
=== Dosering og tidspunkt ===
Det sentrale problemet for dem som må ha tilført insulin kunstig er å velge rett dose til rett tid.
Fysiologisk regulering av blodsukkeret, som hos ikke-diabetikere, ville være det beste. Økt blodsukker etter måltider stimulerer hurtig frigjøring av insulin fra bukspyttkjertelen. Det forhøyede insulinnivået medfører opptak og lagring av glukose, nedsatt konvertering fra glykogen til glukose, reduksjon i blodsukkeret, og i sin tur redusert insulinfrigjøring. Resultatet er at blodsukkeret stiger noe etter at man har spist, men går tilbake til normalt nivå innen en time eller så. Selv den beste diabetesbehandling med humant insulin, uansett administrasjonsmåte, kommer til kort i forhold til den normale blodsukkerkontrollen hos ikke-diabetikere.
Det er enda mer komplisert fordi sammensetningen av maten (se glykemisk indeks) påvirker hvor raskt den absorberes i tarmene. Karbohydrater (glukose, sukker, stivelse m.m.) fra noen mattyper absorberes raskere eller saktere enn samme mengde karbohydrater fra andre mattyper. Dessuten vil både fett og proteiner forsinke absorpsjonen av karbohydrater som spises samtidig. I tillegg reduseres insulinbehovet ved fysisk aktivitet selv om alle andre faktorer er like.
I prinsippet er det umulig å vite sikkert hvor mye og hvilken type insulin som trengs til et bestemt måltid for å oppnå rimelig god blodsukkerkontroll i løpet av en time eller to etter måltidet. Beta-cellene hos ikke-diabetikere styrer dette automatisk ved kontinuerlig blodsukkermonitorering og justering av insulinfrisettingen. Alle slike avgjørelser tatt av diabetikere må baseres på veiledning fra leger og sykepleiere samt ens egen erfaring og øvelse. Dette er ingen plankekjøring og bør ikke gjøres etter gammel vane, men med den rette omsorg kan det tross alt gjøres ganske bra.
For eksempel trenger noen diabetikere mer insulin etter å ha drukket skummet melk enn de trenger etter å ha inntatt en tilsvarende mengde fett, protein, karbohydrater og væske i annen form. Deres reaksjon på skummet melk er gjerne annerledes enn på helmelk, som inneholder betydelig mer fett og noe mindre karbohydrater enn skummet melk. Disse reaksjonene varierer også mellom ulike diabetikere. Det er en kontinuerlig balansegang for alle diabetikere, spesielt de som bruker insulin.
=== Insulintyper ===
Medisinske insulinpreparater er aldri bare insulin oppløst i vann. Insulinpreparater er møysommelig sammensatte blandinger av insulin og andre stoffer som påvirker absorpsjonshastigheten til insulinet, justerer løsningens pH og tonisitet for å minske reaksjonene på injeksjonsstedet, og sikrer den kjemiske og mikrobiologiske stabiliteten. Preparatene inndeles vanligvis i følgende hovedgrupper:
hurtigvirkende insulin – innsettende effekt 1/2 time, maksimaleffekt 1-3 timer, varighet 6-8 timer
middels langtidsvirkende insulin – innsettende effekt 1 – 2 timer, maksimaleffekt 4-12 timer, varighet 20-24 timer
langtidsvirkende insulin – innsettende effekt ca. 4 timer, maksimaleffekt 8-20 timer, varighet 24-30 timerEnkelte nyere insulinpreparater inneholder ikke egentlig insulin men såkalte insulinanaloger, hvor insulinmolekylet er modifisert så det:
enten absorberes hurtigere for nærmere å etterligne virkelig insulin fra beta-celler; ekstra hurtigvirkende insulin – innsettende effekt 10-15 minutter, maksimaleffekt 1/2 – 1 1/2 timer, varighet 3-5 timer. Eksempler er insulin lispro fra Eli Lilly og insulin aspart fra Novo Nordisk
eller absorberes sakte men jevnt fra injeksjonsstedet uten noen maksimaleffekt eller noen rask nedgang i insulineffekten; ekstra langtidsvirkende insulin – innsettende effekt 3-6 timer, tilnærmet konstant effekt i mer enn 24 timer insulin glargin fra AventisValg av insulintyper, dosering og doseringstidspunkter bør gjøres av profesjonelle diabetesspesialister, oftest indremedisinere (endokrinologer).
Å la blodsukkeret stige, dog ikke til nivåer som forårsaker akutte hyperglykemiske symptomer, er ikke fornuftig selv for å unngå hypoglykemi. Omfattende langtidsstudier har utvetydig fastslått at diabeteskomplikasjoner reduseres merkbart, lineært og konsekvent når blodsukkeret ligger nær det normale over lengre perioder. Kort sagt, hvis en diabetiker regulerer blodsukkeret sitt nøye både daglig og ukentlig og unngår høye topper etter måltider, reduseres faren for diabeteskomplikasjoner. Slike komplikasjoner omfatter hjerneslag, hjerteinfarkt, blindhet (diabetisk retinopati), skader på mikrosirkulasjonen, nerveskader (diabetisk neuropati) og nyresvikt (diabetisk nefropati). Disse studiene har vist over enhver tvil at så sant det er praktisk gjennomførbart, er såkalt intensiv insulinterapi overlegen i forhold til konvensjonell insulinterapi. Imidlertid krever nøye blodsukkerkontroll (som ved intensiv insulinterapi) tett opfølging og betydelig innsats, fordi hypoglykemi er farlig og kan være dødelig.
Et godt mål på diabeteskontroll over lang tid – omtrent 6-8 uker hos de fleste – er nivået av glykosylert hemoglobin (HbA1c) i blodserum. (Halveringstiden for de røde blodlegemene som inneholder hemoglobin er omtrent 6-8 uker.) En mer kortsiktig måling som gjelder omtrent 2 uker er det såkalte fruktosaminnivået, som er et mål på tilsvarende glykosylerte proteiner, hovedsakelig albumin, som har kortere halveringstid i blod. Et apparat for egenkontroll av dette nivået finnes i salg.
=== Misbruk ===
Det er rapportert noen tilfeller hvor pasienter har misbrukt insulin ved å ta store doser for å oppnå mild hypoglykemi, muligens av lignende grunner som autoerotisk kvelning. Dette er imidlertid svært farlig idet både akutt og langvarig hypoglykemi kan medføre hjerneskade eller døden.
I juli 2004 ble det meldt i nyhetene at den tidligere ektefellen til en fremstående internasjonal friidrettsutøver hevdet at vedkommende idrettsutøver hadde brukt insulin for å styrke kroppen. Slutningen syntes å være at insulin skulle ha en lignende effekt som enkelte steroider med hensyn til kroppsbygging. Som nevnt ovenfor spiller insulin en rolle i protein- og fettomsetningen i kroppen, men mer enn 80 års bruk av insulin har ikke gitt noen indikasjoner på at det er noe prestasjonsfremmende middel for ikke-diabetikere. Dårlig regulerte diabetikere er riktignok utsatt for utmattelse og tretthet, og i noen av disse tilfellene kan riktig tilførsel av insulin avhjelpe symptomene. Insulin er likevel ikke, verken kjemisk eller klinisk, noe anabolt steroid, og bruken av insulin hos ikke-diabetikere er ytterst farlig og alltid å regne som misbruk hvis det ikke gjøres i behandlingssammenheng innenfor rammene av en medisinsk institusjon. Bruk av insulin hos idrettsutøvere som ikke har diabetes er i beste fall idiotisk, i verste fall dødelig, og mellom disse ligger permanent hjerneskade.
==== Insulin brukt som doping ====
Insulin tas sammen med testosteron og anabole steroider i dopingøyemed, selv om kroppsbyggere vet at dette er farlig. Insulin virker ved å stimulerer opptaket av aminosyrer i mange ulike celletyper, bl.a. i muskelceller. Det skjer ved at insulin stimulerer et transportsystem for aminosyrer i cellemembranen. Det gjør at det blir større mengder aminosyrer inne i cellene, og det fører blant annet til økt proteinsyntese. Testosteron og anabole steroider stimulerer proteinsyntese og vekst i beinvev og muskulatur, men de synes ikke å ha direkte effekt på transporten av aminosyrer over cellemembranen og inn i cellene. Virkningen avhenger derfor av at målcellene har et lager av aminosyrer intracellulært. Dette er grunnen til at insulin potenserer virkningen av testosteron og anabole steroider. Insulin øker det cellulære opptaket av aminosyrer i muskelcellene, og dermed forsterkes effekten av testosteron og anabole steroider.
== Se også ==
Anatomi og fysiolologi
bukspyttkjertel
Langerhanske øyer
endokrinologi
glukagon
muskel
fettvev
Typer av diabetes mellitus
diabetes mellitus
Behandling
hypoglykemisk koma (lavt blodsukker)
diabetisk koma (høyt blodsukker)
konvensjonell insulinterapi
intensiv insulinterapi
insulinpumpe
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4.
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.
== Eksterne lenker ==
Norges Diabetesforbund
Medbio.info | Insulin (fra latin: insula, dvs. øy) er et polypeptid-hormon som produseres av cellegrupper kalt langerhanske øyer i bukspyttkjertelen og utskilles til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå. | 8,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/God_Bless_Our_Homeland_Ghana | 2023-02-04 | God Bless Our Homeland Ghana | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ghana', 'Kategori:Nasjonalsanger'] | «God Bless Our Homeland Ghana» er det vestafrikanske landet Ghanas nasjonalsang. Den ble innført i 1957, samme år som landet ble uavhengig fra Storbritannia.
Teksten har trekk som er typiske for flere afrikanske nasjonalsanger. Den fremhever behovet for enhet mellom de forskjellige stammer som utgjør befolkningen, og for å bygge en nasjon sammen. Den har også panafrikanistiske elementer; Ghanas første president, Kwame Nkrumah, regnes som en sentral person i panafrikanismens fremvekst.
| «God Bless Our Homeland Ghana» er det vestafrikanske landet Ghanas nasjonalsang. Den ble innført i 1957, samme år som landet ble uavhengig fra Storbritannia.
Teksten har trekk som er typiske for flere afrikanske nasjonalsanger. Den fremhever behovet for enhet mellom de forskjellige stammer som utgjør befolkningen, og for å bygge en nasjon sammen. Den har også panafrikanistiske elementer; Ghanas første president, Kwame Nkrumah, regnes som en sentral person i panafrikanismens fremvekst.
== Tekst ==
== Eksterne lenker ==
(en) God Bless Our Homeland Ghana på MusicBrainz | «God Bless Our Homeland Ghana» er det vestafrikanske landet Ghanas nasjonalsang. Den ble innført i 1957, samme år som landet ble uavhengig fra Storbritannia. | 8,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosnav%C3%A5g | 2023-02-04 | Fosnavåg | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Byer i Møre og Romsdal', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal'] | Fosnavåg er administrasjonssenteret i Herøy i Møre og Romsdal. Fosnavåg ble by etter vedtak i kommunestyret 7. juni 2000. Tettstedet hadde 3 466 innbyggere pr 1. januar 2022.
| Fosnavåg er administrasjonssenteret i Herøy i Møre og Romsdal. Fosnavåg ble by etter vedtak i kommunestyret 7. juni 2000. Tettstedet hadde 3 466 innbyggere pr 1. januar 2022.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Fosnavåg er tett knyttet til fiskeri og shipping. Rederier som Havila Shipping, Havila Kystruten, Olympic Subsea, Rem Offshore, Bourbon Offshore Norway, Remøy Shipping, VOLT Service og Remøy Management har kontor i Fosnavåg. Skipsteknologiselskapet Havyard Group har også sitt hovedkontor i Fosnavåg.
Fosnavåg ble i 2008 og 2010 kåret til Norges Næringsby av tidsskriftet Kapital og konsulentselskapet Dun & Bradstreet.
Lokalavisa Vestlandsnytt har sitt kontor i Fosnavåg.
I 2014 åpnet Thon-gruppen ett hotell og konferansesenter i Fosnavåg. Hotellet er kåret til et av landets ti beste hotell, og det har fått særlig oppmerksomhet siden Olav Thon personlig har gått inn på eiersiden.
I forbindelse med byggingen av Thon Fosnavåg ble det også bygget ett maritimt kompetanse- og simulatorsenter, Fosnavåg Ocean Academy, som mellom annet huser Norges første simulator for brønnbåter.
== Kultur og idrett ==
Det lokale idrettslaget i Fosnavåg heter Bergsøy Idrettslag, som blant annet har et herrefotballag som spiller i 3. divisjon avdeling Sunnmøre. Fosnavåg har også Herøy kulturskule, der det blant annet er undervisning i mange instrument, korps sang, dans og visuelle kunstfag.
Sunnmørsbadet ligger i Fosnavåg. Badeanlegget med en prislapp på 250 millioner kroner har ett areal på 6400 kvadratmeter fordelt på fem basseng.
Fosnavåg Konserthus ligger i Fosnavåg i tilknytning til Thon Fosnavåg. Konserthuset har en konsertsal med plass til 490, kinosal med 91 plasser og en større andel av foajé og fellesareal i hotellet.I Fosnavåg ligger Herøy kirke, som er fra 2003.
== Utdanning ==
Herøy videregående skole har, inkl. avdelinga i Vanylven, rundt 330 elever og 90 ansatte.
== Kjente personer fra Fosnavåg ==
Per Sævik (1940-) reder, verftseier, tidligere stortingsrepresentant
Oddmund Harsvik (1950-) redaktør, journalist og forfatter
Stig Remøy (1959-) reder og hovedaksjonær i Olympic Ship AS
Trude Teige (1960-) TV2-reporter
May-Britt Moser (1963-) nobelprisvinnende hjerneforsker
Frode Myrhol (1972-), leder av Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB)
Erling Sundal (1974-) tidligere norgesmester i kokkekunst
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Herøy kommune | | befolkning = | 8,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valnesfjord | 2023-02-04 | Valnesfjord | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Fauske', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Nordland'] | Valnesfjord er ei bygd i Fauske kommune i Nordland. Bygda har totalt ca. 1 550 innbyggere og det sentrale tettstedet i bygda, Strømsnes, hadde 479 innbyggere per 1. januar 2022. Riksvei 80 mellom Fauske og Bodø går forbi Strømsnes, med 11 km til Fauske og 42 km til Bodø. Nordlandsbanen går også gjennom bygda med stopp for lokaltog på Strømsnes. Holdeplassen ble åpnet i 2001.
| Valnesfjord er ei bygd i Fauske kommune i Nordland. Bygda har totalt ca. 1 550 innbyggere og det sentrale tettstedet i bygda, Strømsnes, hadde 479 innbyggere per 1. januar 2022. Riksvei 80 mellom Fauske og Bodø går forbi Strømsnes, med 11 km til Fauske og 42 km til Bodø. Nordlandsbanen går også gjennom bygda med stopp for lokaltog på Strømsnes. Holdeplassen ble åpnet i 2001.
== Stedet ==
På Strømsnes finnes dagligvarebutikk med post i butikk, frisør, Valnesfjord helse- og sosialsenter, en kiosk med gatekjøkken, kafé og bensinpumpe. Kort vei fra sentrum finnes Valnesfjord skole (1.-10. klasse), Valnesfjord samfunnshus, barnehage, idrettsbane og Valnesfjord kirke. Lenger opp i bygda ligger Kosmo barnehage.
Valnesfjord er mest kjent for Valnesfjord Helsesportsenter. Senteret har spesialisert medisinsk rehabilitering og har 72 plasser og 105 ansatte. Hvert år er ca. 1100 brukere, de fleste fra Nord-Norge, innom senteret.
Valnesfjord skole er planlagt rehabilitert/nybygd i løpet av de nærmeste årene, og samtidig skal det bygges flerbrukshall som erstatning for dagens samfunnshus. Det jobbes også med etablering av Sjunkhatten folkehøgskole øverst i bygda, med fokus på friluftsliv i tilknytning til Sjunkhatten nasjonalpark.
== Kultur, idrett og friluftsliv ==
Det er stor kulturell aktivitet i bygda med mange lag og foreninger, bl.a. korps (Valnesfjord skolekorps og Valnesfjord hornmusikk), Valnesfjord Hobby- og husflidslaug, Valnesfjord spisskammerskor, Valnesfjord skyttarlag og KFUK-KFUM Speideren. Hvert år arrangeres Kulturdagan i Valnesfjord som et samarbeid mellom foreningene, med et vidt spenn av aktiviteter som konserter, forestillinger, kurs i bl.a. dans og sang, og diverse utstillinger.
Valnesfjord Idrettslag med ca. 450 medlemmer har tilbud innen blant annet fotball, langrenn, håndball, orientering og innebandy.
I Valnesfjord er det mye flott natur og gode forhold for friluftsliv. Øverst i bygda kjøres det vinterstid flere mil med skiløyper, og dette er et populært utfartssted for folk fra Bodø og Fauske. Bygda utgjør et geologisk skille mellom de alpine fjellene som dominerer Bodøhalvøya og de slakere innlandsfjellene, noe som gir stor variasjon og gode forhold for alt fra tindebestigning til kajakkpadling og fiske i både fjellvann og sjø. Bygda er også en fin innfallsport til Sjunkhatten nasjonalpark, som omkranser bygda i nord og vest.
== Kjente personer ==
Tidligere forsvarsminister og stortingspresident Jørgen Kosmo har røtter fra bygda og kombinertløperen Simon Slåttvik, som har OL-gull fra Oslo i 1952, er oppvokst i bygda.
Jazzmusikerne Atle Nymo og Frode Nymo hadde sin oppvekst her, og Kriss Stemland, Multiinstrumentalist basert i Trondheim, har også sitt opphav her. Det samme gjelder illustratøren Gry Moursund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Valnesfjords offisielle nettside
Valnesfjord Helsesportsenter
Valnesfjord IL Arkivert 8. juni 2013 hos Wayback Machine. | | befolkning = | 8,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valnesfjord_Helsesportssenter | 2023-02-04 | Valnesfjord Helsesportssenter | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Fauske', 'Kategori:Etableringer i 1982', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Private sykehus i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykehus i Nordland'] | Valnesfjord Helsesportssenter (etablert 1982) er en offentlig stiftelse, spesialisert innen fysikalsk medisin og rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. Institusjonen har 72 sengeplasser og tar inn brukere fortrinnsvis fra Nord-Norge og Nord-Trøndelag.
Det er lokalisert i Fridalen, Valnesfjord, i Fauske kommune. Valnesfjord Helsesportssenter gir rehabiliteringstilbud innen habilitering av barn og ungdom, rehabilitering av voksne og innen arbeidsrettet rehabilitering.
| Valnesfjord Helsesportssenter (etablert 1982) er en offentlig stiftelse, spesialisert innen fysikalsk medisin og rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. Institusjonen har 72 sengeplasser og tar inn brukere fortrinnsvis fra Nord-Norge og Nord-Trøndelag.
Det er lokalisert i Fridalen, Valnesfjord, i Fauske kommune. Valnesfjord Helsesportssenter gir rehabiliteringstilbud innen habilitering av barn og ungdom, rehabilitering av voksne og innen arbeidsrettet rehabilitering.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Valnesfjord Helsesportssenter (etablert 1982) er en offentlig stiftelse, spesialisert innen fysikalsk medisin og rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. Institusjonen har 72 sengeplasser og tar inn brukere fortrinnsvis fra Nord-Norge og Nord-Trøndelag. | 8,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Ventris | 2023-02-04 | Michael Ventris | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Engelske arkitekter', 'Kategori:Engelske klassiske filologer', 'Kategori:Epigrafer', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Michael Ventris (12. juli 1922 – 6. september 1956) var en engelsk lingvist og arkitekt som, sammen med John Chadwick og Alice Kober, desifrerte linear B, et tidligere ukjent skriftsystem fra oldtiden som ble oppdaget på Knossos av Arthur Evans. Som en selvlært språkforsker hadde Ventris vært opptatt av tolkning og forståelse av gamle språk som et kall siden hans ungdomstid. Etter å ha løst gåten med linear B skapte Ventris i praksis et nytt akademisk fagfelt, men døde selv i en bilulykke kun noen få uker før utgivelsen av hans hovedverk, Documents in Mycenaean Greek.
| Michael Ventris (12. juli 1922 – 6. september 1956) var en engelsk lingvist og arkitekt som, sammen med John Chadwick og Alice Kober, desifrerte linear B, et tidligere ukjent skriftsystem fra oldtiden som ble oppdaget på Knossos av Arthur Evans. Som en selvlært språkforsker hadde Ventris vært opptatt av tolkning og forståelse av gamle språk som et kall siden hans ungdomstid. Etter å ha løst gåten med linear B skapte Ventris i praksis et nytt akademisk fagfelt, men døde selv i en bilulykke kun noen få uker før utgivelsen av hans hovedverk, Documents in Mycenaean Greek.
== Liv og virke ==
På begynnelsen av 1900-tallet begynte arkeologen Arthur Evans utgravningene i Knossos, en minoisk by på Kreta. Under utgravningen oppdaget han mange leirtavler med ukjente skrifttegn. Enkelte var eldre og ble kalt linear A. Den største mengden var imidlertid av nyere dato, og ble kalt linear B. Evans brukte de neste 10 år med å prøve å tyde begge typene, men uten å oppnå noe gjennombrudd.
Deler av problemet kom fra Evans selv - han hadde sterke meninger om den kretiske sivilisasjonens opprinnelse, og var overbevist om at linear B var brukt til å skrive et hypotetisk språk som han kalte «minoisk». Evans, som var en ruvende skikkelse i den akademiske verden, lyktes i å hindre ethvert forsøk på å undersøke muligheten av at språket på tavlene kunne være gresk, til tross for flere indikasjoner på det kunne være tilfelle.
Kort etter Evans død, bemerket Alice Kober at enkelte ord i linear B-inskripsjonene hadde varierende endelser på ordene - muligens bøyninger på samme måte som i latin eller gresk. Ved hjelp av denne nøkkelen konstruerte Michael Ventris en serie tabeller som knyttet symbolene på tavlene med konsonanter og vokaler. Men hvilke konsonanter og vokaler forble et mysterium. Dog lærte Ventris nok om strukturen til det underliggende språket til å begynne med kvalifisert gjetting.
Enkelte linear B-tavler hadde blitt oppdaget på det greske fastlandet, og det var grunn til å tro at enkelte symbolrekker han hadde støtt på, på de kretiske tavlene, var navn. Han merket seg at enkelte navn forekom bare i de kretiske tekstene og antok at det var navn på byer på øya. Dette viste seg å være korrekt. Bevæpnet med symbolene han kunne tyde på dette grunnlag, kunne Ventris snart tyde mer av teksten, og fastslo at det underliggende språket for linear B var i realiteten gresk. Dette veltet Evans' teorier om minoisk historie, og fastslo at kretisk sivilisasjon, i det minste i de senere perioder, de assosiert med linear B-tavlene, hadde vært en del av den mykenske kulturen.
Noen få år etter tydingen av linear B (1951–1953), døde Ventris i en bilulykke, bare 34 år gammel.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chadwick, John (1958): The Decipherment of Linear B. Cambridge University Press, ISBN 0-521-39830-4.
Fox, Margalit (2013): The riddle of the labyrinth. The quest to crack ancient code and the uncovering of a lost civilization. London: Profile Books, ISBN 978-1-78125-132-4.
Robinson, Andrew (2002): The Man who deciphered Linear B. The Story of Michael Ventris. London.
== Eksterne lenker ==
Engels, Tom: «Michael Ventris: Decipherer of Linear B», 66South.com | | fsted = Wheathampstead, Hertfordshire | 8,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tennis | 2023-02-04 | Tennis | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ballsport', 'Kategori:Lagsport', 'Kategori:Racketsport', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tennis'] | Tennis er et innendørs og utendørs ballspill med strenget racket, hvor man slår ballen frem og tilbake over et nett på tvers av en rektangulær bane. Det spilles single begge kjønn (én mot én), double begge kjønn (to mot to) eller mixed double (én mann og én kvinne per lag). Ballen skal returneres direkte (volley) eller etter én sprett. De forskjellige underlagene som tennis spilles på er grus, grusen de spiller på kalles slippen, og banen heter dyblonen, plen, «hard court» og teppe (innendørs). i dag er det en av verdens mest utbredte idretter med noen av de best betalte idrettsutøvere som Roger Federer, Rafael Nadal og Novak Đoković
De viktigste turneringene som spilles kalles Grand Slam (fire turneringer i året: Australian Open, French Open, Wimbledon og US Open). Ellers spilles det mindre turneringer som kalles Association of Tennis Professionals (menn) og Women's Tennis Association (kvinner). For hver turnering som spilles, får spilleren rankingpoeng. I norske turneringer får spillerne norske rankingpoeng som bare gjelder i Norge. I internasjonale turneringer får vedkommende internasjonale poeng og stiger eventuelt på verdensrankingen. Verdensrankingen for både damer og herrer består av et system hvor man legger sammen alle oppnådde poeng siste 12 måneder. Offisiell rangering publiseres på ukentlig basis.
En ballveksling starter med en serve av den ene spilleren. Spilleren står bak egen grunnlinje på den ene siden, kaster ballen over hodet og slår den diagonalt over nettet og ned i mottagerens serverute på den andre siden. Mislykkes serven har spilleren rett til ytterligere en serve, men etter to mislykkede forsøk på rad (dobbeltfeil) tapes ballvekslingen. Ballvekslingen tapes også hvis en spiller (utenom første serve) skyter ballen ut av banen eller i nettet.
| Tennis er et innendørs og utendørs ballspill med strenget racket, hvor man slår ballen frem og tilbake over et nett på tvers av en rektangulær bane. Det spilles single begge kjønn (én mot én), double begge kjønn (to mot to) eller mixed double (én mann og én kvinne per lag). Ballen skal returneres direkte (volley) eller etter én sprett. De forskjellige underlagene som tennis spilles på er grus, grusen de spiller på kalles slippen, og banen heter dyblonen, plen, «hard court» og teppe (innendørs). i dag er det en av verdens mest utbredte idretter med noen av de best betalte idrettsutøvere som Roger Federer, Rafael Nadal og Novak Đoković
De viktigste turneringene som spilles kalles Grand Slam (fire turneringer i året: Australian Open, French Open, Wimbledon og US Open). Ellers spilles det mindre turneringer som kalles Association of Tennis Professionals (menn) og Women's Tennis Association (kvinner). For hver turnering som spilles, får spilleren rankingpoeng. I norske turneringer får spillerne norske rankingpoeng som bare gjelder i Norge. I internasjonale turneringer får vedkommende internasjonale poeng og stiger eventuelt på verdensrankingen. Verdensrankingen for både damer og herrer består av et system hvor man legger sammen alle oppnådde poeng siste 12 måneder. Offisiell rangering publiseres på ukentlig basis.
En ballveksling starter med en serve av den ene spilleren. Spilleren står bak egen grunnlinje på den ene siden, kaster ballen over hodet og slår den diagonalt over nettet og ned i mottagerens serverute på den andre siden. Mislykkes serven har spilleren rett til ytterligere en serve, men etter to mislykkede forsøk på rad (dobbeltfeil) tapes ballvekslingen. Ballvekslingen tapes også hvis en spiller (utenom første serve) skyter ballen ut av banen eller i nettet.
== Historikk ==
På tross av at historikere hevder å ha bevist at tennis har sin opprinnelse i antikkens Hellas, regner vi «Jeu de paume» (spillet med håndflaten) som ble utviklet på 1200-tallet i Frankrike, som den moderne tennisens forløper. Dette spillet var populært i kongelige kretser. Først tidlig på 1500-tallet oppsto det første spillet der racketer var involvert. Blant datidens tennis ivrigste tilhengere var kong Henrik VIII, som bygget en av de første tennisbanene ved Hampton Court palace i 1530. Spillet utøves den dag i dag under det originale navnet «Jeu de paume», men bare i tre land: Australia, Storbritannia og Frankrike.
Opprinnelsen til ordet tennis er uklar, men den vanligste teorien er at ordet stammer fra det franske ordet «tenez» som betyr å ta i mot. Angivelig skal en server ha ropt «tenez» til motstanderen i det vedkommende traff ballen.
Tennis, opprinnelig lawn-tennis (lawn = gressmatte/gressplen) , ble oppfunnet i 1873 av den britiske majoren Walter Clopton Wingfield (1833-1912). Hans tanke var å skape et lett tilgjengelig utendørsspill som kunne passe for både damer og herrer, og som var livligere og mer interessant enn det da dominerende krokketspillet. Han kalte i begynnelsen sitt nye spill "Sphairistikè" (gresk for ballspill, ofte forkortet til "Sticky"), men gikk etter noen år over til betegnelsen lawn-tennis. Lignende spillidéer, basert på ulike ballidretter som ble spilt med eller uten racket, hadde versert i England i noen årtier før dette. Forbildene hadde sin opprinnelse i ulike land. Et eksempel på et slikt spill var pelota fra Spania. En modifisert form av pelota, som kunne minne om moderne tennis og med regler utviklet av majoren Thomas Henry Gem, ble spilt allerede i 1859 på gressbaner i England. I 1872 dannet Gem sammen med J.B. Pereira the "Leamington Lawn Tennis Club", til hans spillvariant. Wingfield hentet imidlertid mange av spillprinsippene til sitt nye utendørsspill fra real tennis (amerikansk court tennis, fransk jeu de paume), en gammel racketsport som siden middelalderen hadde vært spilt innendørs i spesielle ballhus. Betegnelsen real tennis er et retronym for å skille sporten fra lawn-tennis.
Wingfield markedsførte sitt nye spill som en "portabel bane for spill av det eldgamle spillet tennis". Han fikk i 1874 patent på sin oppfinnrlse. Patentet beskrev blant annet en "timeglassformet" mobil spillebane der banehalvdelene ble delt av et høyt nett. Spillet ble solgt i en trekasse med instruksjoner for hvordan banen skulle settes opp på en plan gressflate. I esken var det tau som skulle legges ut for å markere banens begrensninger og et høyt nett (1,4 - 1,5 meter) som kunne spennes opp for å skille de to banehalvdelene. I esken lå også flere tennisballer og en regelbok. Fire tennisracketer av tre ble solgt separat. Disse var av omtrent samme utseende og funksjon som de for real tennis.
Tennis etter Wingfields modell fikk en rask spredning i England. På grunn av banens form og nettets høyde bestod spillet fra begynnelsen av mest av underskrudde baller fra midten og spill framme ved nettet. Fra flere hold ble det satt spørsmålstegn ved berettigelsen til Wingfields patent, lignende spill med en viss spredning fantes jo allerede i England. Da Wingfields patent gikk ut i 1877 ble også bruken av mobile tennisbaner helt borte, i stedet ble det anlagt faste rektangulære baner. Også Wingfields regler ble modifiserte til å ligne mer dagens regler for tennis. Allerede i 1877 arrangerte All England Lawn Tennis & Croquet Club (tidligere bare All England Croquet Club) det første nasjonale mesterskapet i form av Wimbledonturneringen der deltager- og publikumsavgifter ble øremerket til å dekke kostnadene for nyanskaffelse av gressklippere. Spencer Gore ble kåret som vinner. Erfaringene fra denne turneringen lå til grunn for en omfattende revisjon av reglene. Blant annet ble banens utseende og mål endret til det som i prinsipp gjelser fortsatt i dag. Målene ble bestemt til lengde, 78 fot (23,77 meter) og bredde 27 fot (8,23 meter) for singelspill og 36 fot (10,97 meter) for dobbelspill. Viktigst var kanskje at serverutene ble forkortet for at den som servet ikke skulle ha for stor fordel. Nettets høyde ble senket til en knapp meter på midten. Nettstolpenes høyde ble senket i omganger mellom årene 1880-82, og i 1883 fikk nettet sin nåværende høyde (0,915 m på midten og 1,07 meter ved stolpene) og utformning. Endringene medførte at spillet raskt utviklet seg, først gjennom en mer systematisk utnyttelse av volleyspill, siden kom lobben og sist stadig mer effektive grunnslag. Til tross for et omfattende regelverk som omfattet spillebanens mål og beskaffenhet, nettet og poengregningen, ble det ikke innført regler rundt tennisracketens utformning.
I 1884 fikk også kvinnelige spillere konkurrere i Wimbledonturneringen. Den første vinneren på damesiden ble Maud Watson, som i finalen vant over sin søster Lilian.
Wingfields opprinnelige tanke om at tennis skulle spilles utendørs på en gressbane viste seg snart å være mindre praktisk. Gressbaner er vanskelige og dyre å vedlikeholde. Det var (og er) også behov for å spille innendørs i årets kalde og mørke måneder, og et antall ulike underlag ble utprøvd på såvel inne- som utebaner. Grus, sement, tre og kanvas ble tidlig tatt i bruk.
De første tennisstjernene ble de engelske tvillingbrødrene Ernest og William Renshaw som dominerte på hele 1880-tallet, og delte på flere seire blant annet i Wimbledonturneringen. Brødrene Renshaw var de første spillerne som benyttet smash som offensivt våpen og blant de første som servet "over hodet".
På andre halvdel av 1890-tallet og i 1900-tallets første år dominerte brødrene Doherty (Reginald og Laurie) fra London med flere seire i Wimbledon.
=== Tennisspillets internasjonale spredning ===
Tennisspillet spredte seg ikke bare i England, det ble allerede tidlig på 1880-tallet internasjonalt populært, riktignok mest i den engelskspråklige verden. Til USA kom spillet allerede i 1874 og ble spredt gjennom pionerinnsatsen til legen James Dwight og Mary Outerbridge. Kort etter begynte tennis å spilles også i Frankrike. Til Japan kom spillet i 1880. Der ble en variant av lawn-tennis, kalt Soft-ball tennis populær. Begge spillene skulle der komme til å spres parallelt. I USA ble allerede i 1881 US Lawn Tennis Association dannet med formålet å organisere turneringer. det amerikanske mesterskapet US Open ble arrangert for første gang i 1881. I Norge forekom tennis som mosjonsidrett allerede på slutten av 1870-tallet. Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909 og har per 1. januar 1998 21 000 medlemmer.
I 1903 ble en av de engelske brødrene Doherty, Laurie Doherty, den første utlending som vant US Open. Det franske mesterskapet (som senere har fått navnet French Open) ble første gang arrangert i 1891 og det internasjonale australske mesterskapet (nå Australian Open) i 1905. Tennis var med på OL-programmet allerede i 1896. Davis Cup ble innstiftet av amerikaneren Dwight Davis som en årlig internasjonal konkurranse mellom nasjonale tennislag. Davis Cup ble første gang avholdt i 1900 og et amerikansk lag gikk av med seieren.
Australieren Norman Brookes vant i 1907 Wimbledon, han var den første spilleren som benyttet seg av noe i nærheten av moderne slagteknikk. Han gikk blant annet bort fra den eldre teknikken med å slå backhand "bakvendt" med samme sida av racketen som ved forehand. Han kunne også levere hardt sideskrudde server. Han var den første utpregede "serve-volley"-spilleren.
International Lawn Tennis Federation, (ILTF), ble grunnlagt allerede før første verdenskrig, men først i 1919, etter krigen, kom organisasjonen i gang på alvor med sin oppgave som koordinator av turneringsvirksomhet i verden. Oppgavene bestod også av å arbeide for spredning av tennis rundt om i verden og støtte grunnleggelser av nasjonale tennisforeninger. Dessuten hadde organisasjonen som oppgave å fastslå regelverket som i prinsipp ble ferdig i 1924. Den eneste viktige regelendringen som har kommet siden den tid er innføringen av tiebreak etter James Van Alens modell. I 2008 er 205 nasjonale tennisforbund assosierte med ITF (betegnelsen "lawn" er nå fjernet). Så sent som i 1963 ble dametennisens svar på Davis Cup, "Federation Cup", innstiftet av ITF. USA ble første seiersnasjon.
== Spillets gang ==
=== Tennisbanen ===
Tennis spilles på en rektangulær plan overflate, utendørs på gress, grus, sement eller asfalt (gummiasfalt), innendørs på tre eller andre varianter av "hard court" (kunstmaterial, kanvas og filt).
Banen er 23,77 meter (78 fot) lang og 8,23 meter (27 fot) bred for singelmatcher og 10,97 meter (36 fot) bred for dobbelmatcher. Alle linjene skal være mellom 2,5 cm og 5 cm brede, bortsett fra grunnlinjen som kan være opp til 10 cm bred, og alle mål på banen skal tas fra utsiden av linjen. Linjene som markerer spilleflatens begrensninger kalles grunnlinjer og sidelinjer (to indre sidelinjer for singelspill (singellinjer) og to ytre for dobbelspill (dobbellinjer)). På begge grunnlinjene fins en midtmarkering. Halvdelen til høyre for denne kalles internasjonalt "Deuce Court" og den til venstre "Advantage Court". Tvers over midten av banen er det spent opp et nett mellom to 1,07 meter høye stolper. Nettets høyde midt på skal være 0,915 meter (3 fot). Nettet deler banen i to halvdeler som i sin tur er inndelte i tre felter som avgrenses av servelinjene tvers over banen parallelt med nettet på 6,4 meters (21 fot) avstand fra dette og en sentral langsgående servelinje (kalles gjerne midtlinje) parallelt med sidelinjene. De to feltene nærmest nettet benevnes som serveruter og det tredje feltet baserute. Området mellom singel- og dobbelsidelinjene kalles dobbelkorridorer. Serverutene har samme mål for singel-og dobbelspill.
Området utenfor banen bak grunnlinjen må i mange offisielle turneringer være minst 6,4 meter til vegg og på sidene minst 3,7 meter.
=== Utstyr ===
For tennisspill skal spillerne være utrustet med hver sin tennisracket. På midten av 1980-tallet ble de eldre typene tennisracketer som hadde rammer bygget av laminert tre erstattet av lettere, større og mer holdbare grafittracketer som dominerer i dag. For mosjonsspillerne innebar dette at det ble lettere å treffe ballen rent, og samtidlig få større kraft i slagene. For avanserte spillere og profesjonelle innebar utviklingen økte muligheter til å slå harde server og effektive overskrudde (toppede) grunnslag fra grunnlinjen, typisk for dagens elitetennis.
I tennis skal ballene være hvite eller gule (treningsballer kan ha andre farger) og ha en diameter mellom 65,4 -73,0 mm (2,58 - 2,87 tommer). De skal veie mellom 56,0 og 59,4 gram. Ballene skal stusse 135-147 cm etter å ha blitt sluppet fra en høyde av 254 cm på et betonggolv. Ved konkurransespill benyttes i dag gassfylte baller, men mer holdbare trykkløse baller markedsføres også.
=== Spillets prinsipper ===
Spillerne (to i singel eller fire i dobbel) står på banen mot hverandre på hver sin side av nettet. I prinsippet slår spillerne ved hjelp av sine tennisracketer en tennisball fram og tilbake over nettet inn på motstanderens banehalvdel. Hver spiller forsøker å spille ballen slik at motstanderen får størst mulig problem med å slå en regelrett retur. En retur er korrekt om ballen stusser på motstanderens banehalvdel innenfor begrensningslinjenes utside. Spilleren vinner poengene når motstanderen ikke når ballen for en retur, returnerer ballen utenfor spillerens banehalvdel eller i nettet.
En av spillerne er den som server, det vil si setter ballen i spill, og motstanderen er servemottaker. Serven spilles i mottakerens serveruter, alternerende mellom de begge rutene. Serveren levererer serven stående bak grunnlinjen mellom midtmarkeringen og sidelinjen. Mottakeren står i baseruten eller bak grunnlinjen. For at en serve skal godkjennes må ballen havne i den riktige serveruten, uten å berøre nettet. Serveren har to forsøk på serve, om begge mislykkes vinner mottakeren poengene.
Serveren kan vinne poengene direkte om mottakeren ikke når ballen ("serve-ess") eller mislykkes i å returnere ballen korrekt.
=== Poengregning ===
Game er en av poengregningsenhetene i spillet. For å vinne et game kreves det at fire baller vinnes og at man leder med minst to vunnede baller. Etter tradisjon regnes hver vunnede ball i rekkefølgen 15, 30, 40 og game. Om en spiller ikke har vunnet noen baller betegnes dette som null (på engelsk love). Om begge spillerne har vunnet tre baller hver betegnes dette som A-40 (deuce), hvorpå den som vinner neste poeng får fordel (på engelsk advantage). Vinner så den andre spilleren neste poeng går stillingen tilbake til deuce. Spillet fortsetter da til en av spillerne har vunnet to baller i strekk etter deuce, og den som gjør det vinner gamet. Det forekommer også i mosjonsspill, etter overenskomst spillerne imellom, at gamet tilfaller den spilleren som har vunnet en ball fra 40-40 (kort game, også no ad). Slike korte game har også blitt tatt i bruk i profesjonelt dobbelspill.
Andre typer av poengregning innenfor et game har også vært brukt, for eksempel James Van Alens VASSS, der poengene ble regnet fra 1-21 eller 1-31 for vunnet sett eller match omtrent som (tidligere) i bordtennis.
Spillerne bytter side (banehalvdel) etter det første, tredje, femte (og så videre) gamet. Seier i seks game innebærer normalt at spilleren vinner et sett (se nedenfor).
Det bør observeres at uttrykket deuce fra begynnelsen ble brukt først når en spiller mislyktes med å utnytte en fordelsball og stillingen gikk tilbake til 40-40. Det kan ha vært spillerens skuffelse, uttrykt i et "deuce!" ("søren også!"), som skapte regneordet. Andre hevder det kommer fra det franske 'à deux le jeu', som betyr spillet til begge, altså at begge spillerne har like mange poeng, eller bare 'deux', to, fordi en spiller må oppnå to poeng for å vinne gamet.
Mange teorier har også blitt framlagt rundt den noe merkelige poengregningen i tennis. Opprinnelsen til 15, 30 og 40 score antas å være middelaldersk fransk. Det er mulig at en urskive ble brukt på banen, hvor viseren ble flyttet en kvart runde for å indikere en score på 15, 30, og 45. Når hånden flyttes til 60, var spillet over. Imidlertid, for å sikre at spillet ikke kunne bli vunnet med en et-poengs forskjell i spillernes score ble ideen deuce innført. For å gjøre sikre at viseren holdt seg innenfor de "60" minuttene på urskiven, ble 45 endret til 40. Dermed, hvis begge spillerne har 40, får den første spilleren til å score flyttet viseren ti hakk fram, til 50. Hvis spilleren scorer en gang til før motstanderen er i stand til å score, blir han eller hun tildelt en ny tier og klokken går til 60 år. 60 betyr dermed slutten av spillet. Men hvis en spiller ikke scorer to ganger på rad ville viseren flyttes tilbake til 40 for å etablere en ny deuce.
En annen teori er at scoringssystemet kom fra det franske spillet Jeu de Paume (en forløper til tennis hvor de opprinnelig brukte hånden i stedet for en racket). Jeu de Paume var svært populært før den franske revolusjonen, med mer enn 1000 baner bare i Paris. Den tradisjonelle banen var 90 fot lang, med 45 fot på hver side. Når serveren scoret, flyttet han frem 15 fot. Hvis han scoret igjen ville han flytte nye 15 fot, men om han scoret en tredje gang, kunne han bare flytte 10 fot nærmere midten.
Sett er den høyeste poengregningsenheten i tennis. For å vinne et sett kreves seier i seks game og en ledelse med minst to game. Et sett kan etter denne regelen vinnes med sifrene 6-0, 6-1, 6-2, 6-3 eller 6-4. Om gamestillingen 6-5 oppstår fortsetter i stedet spillet for å avgjøre settet. Om ledende spiller vinner også neste game, tilfaller settet denne med sifrene 7-5. Skulle stillingen bli 6-6 i antall vunnede game avgjøres settet gjennom spill av et avgjørende game, kalt tiebreak (se nedenfor). Vinneren av tiebreak-gamet vinner settet med sifrene 7-6.
Seier i to sett (best av tre), eller tre (best av fem sett) avhengig av turneringens art, innebærer matchseier. I større turneringer spilles matchene i herreklassene ofte i best av fem sett, mens damene som regel spiller matchene i best av tre sett.
Prinsippet om at damene i større turneringer bare spiller matcher om tre sett har vært kontroversiell. Denne tilpasningen fant sted allerede fra begynnelsen i Wimbledonturneringen, men i US Open spilte også damene matcher i best av fem sett. I turneringen i 1901 spilte amerikanske Elisabeth Moore to femsettskamper to dager på rad i totalt 105 game. Det det amerikanske tennisforbundet bestemte da at dameturneringen i stedet i fortsettelsen skulle spilles i matcher om best av tre sett. Moore og øvrige konkurrerende hadde ikke framført klager angående femsettskampene og føyet seg bare motvillig etter beslutningen som de opplevde som en nedverdigende handling fra den mannlige delen av forbundet.Tiebreak spilles som et ekstra game i tennis ved stillingen 6-6 i antall vunnede game og innebærer et spill om best av 12 baller (først til sju vunnede baller) samt med krav om to ballers ledelse. Om poengstillingen i tiebreaket blir seks like fortsetter altså spillet til en av spillerne har to poengs margin. Vunnet tiebreak innebærer settseier. Tiebreaket ble innført fra 1970 etter et forslag fra James Van Alen, modifisert av Rod Laver, for at man lettere skulle kunna beregne spilletidens lengde. Dette har vært til stor fordel ved for eksempel TV-sendte matcher. Supertiebreak benyttes i visse sammenhanger som avgjørende sett, dette spilles til ti vunnede poeng og med to ballers margin.
== Tennis i Norge ==
=== Herretennis ===
Elleve norske herrespillere har vært ranket blant de 500 beste singlespillerne i verden:
Fem norske spillere vant kamper i OL og Grand Slam i herresingle før 2. verdenskrig:
Ni norske spillere vant kamper i Grand Slam fra 1945 til amatørtennis og profftennis i 1968 ble forent i ATP:
Tre norske spillere har vunnet kamper i OL og Grand Slam siden 1968:
=== Dametennis ===
Tre norske damespillere har vært ranket blant de 500 beste singlespillerne i verden:
Tre norske spillere deltok i OL og Grand Slam før 2. verdenskrig:
Seks norske spillere har deltatt i Grand Slam i damesingle etter 2. verdenskrig:
== Rekorder ==
=== Flest Grand Slams ===
Roger Federer regnes som tidenes beste mannlige tennisspiller med sine 20 Grand Slam-titler. I 2020 fikk også Rafael Nadal 20 "slams", Novak Đoković følger etter med 17, Pete Sampras med 14, Roy Emerson med 12 og Rod Laver og Björn Borg på 11. På kvinnesiden har Margaret Court 24 titler, Serena Williams 23 og Steffi Graf 22.
=== Flest uker som verdensener ===
Siden ATP-rankingen ble etablert i 1973, har Roger Federer vært verdensener lengst med 302 uker. Han følges av Pete Sampras (286 uker), Ivan Lendl (270 uker), Jimmy Connors (268 uker) og John McEnroe (170 uker). Federer har også rekorden for flest sammenhengende uker som verdensener, med 237 uker.
=== Flest år som verdensener ===
Pete Sampras endte som nummer 1 på verdensrankingen seks år på rad fra 1993 til 1999. Roger Federer har fem sesonger på topp ved årsslutt, 2004-2007 og 2009. Det samme har Jimmy Connors (1974-1978), mens John McEnroe (1981-1984) og Ivan Lendl (1985-1987 og 1989) klarte bragden fire ganger.
Siden 2004 har det bare vært tre verdensenere - Federer, Nadal og Djokovic. Dette i stor kontrast til foregående tiårsperiode hvor hele 12 spillere var verdensener: Sampras, Agassi, Muster, Rios, Moya, Kafelnikov, Rafter, Safin, Kuerten, Hewitt, Ferrero og Roddick.
=== Lengste tennismatch ===
Amerikanen John Isner og franskmannen Nicolas Mahut møttes i første omgang i Wimbledonturneringen på bane 18 den 22. juni 2010. Ved stillingen 2-2 i set ble kampen avbrutt på grunn av mørket og ble gjenopptatt dagen etter. Ved gamestillingen 59-59 i femte set ble matchen på nytt avbrutt på grunn av mørket. På torsdag 24. juni vant så Isner til slutt med sifrene 6-4, 3-6, 6-7, 7-6, 70-68. Matchen varte i totalt 11 timer og 5 minutter. Etterpå ble begge spillerne og den svenske hoveddomeren Mohamed Lahyani prisbelønnet for den historiske hendelsen. Det er også kampen med det lengste settet (138 games, 8 timer og 11 minutter) og flest serve-ess i en match, 112 for Isner og 103 for Mahut.
=== Raskeste server ===
Sam Groth (AUS) har slått en serve i 263 km/h.
Ivo Karlovic (KRO) har slått en serve i 251 km/h.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Tennisforbund
ATP – De profesjonelle tennisspillernes forbund (herrer)
WTA – (De profesjonelle) Kvinnenes tennisforbund
ITF – Det internasjonale tennisforbundet | Tennis er et innendørs og utendørs ballspill med strenget racket, hvor man slår ballen frem og tilbake over et nett på tvers av en rektangulær bane. Det spilles single begge kjønn (én mot én), double begge kjønn (to mot to) eller mixed double (én mann og én kvinne per lag). | 8,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etterretningstjenesten | 2023-02-04 | Etterretningstjenesten | ['Kategori:Artikler hvor kommandert av,kommandant hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1965', 'Kategori:Etterretningstjenesten', 'Kategori:Norsk etterretning', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Etterretningstjenesten (tidligere Forsvarets etterretningstjeneste, også kalt E-tjenesten) er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste, og har det koordinerende og rådgivende ansvaret for all etterretningsvirksomhet i Forsvaret. Sjefen for Etterretningstjenesten er direkte underlagt Forsvarssjefen.
Stortinget har tilsyn med etterretningstjenesten gjennom EOS-utvalget. Etterretningstjenestens hovedkvarter i Norge i Lutvann leir ligger ved Lutvann i Oslo med ledelse, administrasjon, bearbeiding, analyse og rapportering. Grunnsteinen ble lagt i 1994 og bygget sto klart i 1998. Fra 2018 foregår det en kraftig utbygging av området rundt hovedkvarteret.
| Etterretningstjenesten (tidligere Forsvarets etterretningstjeneste, også kalt E-tjenesten) er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste, og har det koordinerende og rådgivende ansvaret for all etterretningsvirksomhet i Forsvaret. Sjefen for Etterretningstjenesten er direkte underlagt Forsvarssjefen.
Stortinget har tilsyn med etterretningstjenesten gjennom EOS-utvalget. Etterretningstjenestens hovedkvarter i Norge i Lutvann leir ligger ved Lutvann i Oslo med ledelse, administrasjon, bearbeiding, analyse og rapportering. Grunnsteinen ble lagt i 1994 og bygget sto klart i 1998. Fra 2018 foregår det en kraftig utbygging av området rundt hovedkvarteret.
== Oppgaver ==
Etterretningstjenesten innhenter, bearbeider og analyserer informasjon som angår norske interesser, sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner og individer. Hensikten med etterretningsvirksomhet er å bidra til å gi norske myndigheter et solid beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
== Historie ==
Allerede i 1915 var det etablert et eget kontor for etterretning i Forsvarets overkommando, den gang kalt Generalstaben.Forsvarets overkommando ble etablert i London den 6. februar 1942 av den norske eksilregjeringen. Forsvarets etterretningstjeneste var den gang en del av Forsvarets overkommando, som omfattet både etterretnings- og sikkerhetstjenesten, og hadde navnet Forsvarets Overkommandos 2. avdeling.
FO II var den vanlige forkortelsen for Forsvarets Overkommandos 2. avdeling, etterretningsavdelingen, fra 1942 til 1947. Avdelingen byttet navn i 1947 til Forsvarsstabens etterretningsavdeling, Fst II.
Ifølge boka Fiendebilde Wollweber: svart propaganda i kald krig av forsker Lars Borgersrud hadde avdelingen ved utgangen av krigen blitt FOs største avdeling med 223 ansatte, hvorav de fleste befant seg i London. Avdelingen ble ledet av oberstløytnant Alfred Roscher Lund og hadde over 200 utdannede agenter og over 1 800 hjelpere og kurerer.
Gjennom organisasjonen XU ble det i løpet av krigen etablert et nettverk på mer enn 200 agenter, og i tillegg et kontaktnett bestående av mer enn 1800 informanter.Avdelingen spionerte ikke bare på tyskerne, men også på kommunister og venstreopposisjonelle i og utenfor Norge og fortsatte sitt virke også etter krigen, riktignok med forminsket innsats. Fra 1946 overtok major (senere oberstløytnant) Vilhelm Evang ledelsen. Etterretningstjenestens oppgave var å innhente informasjon om forholdene i det okkuperte Norge, mens sikkerhetstjenesten ivaretok kontrollen av alle dem som aktivt ville være med i motstandskampen ute og hjemme. En grundigere historisk skildring av Forsvarets etterretningstjeneste i perioden 1945 til 1970 forefinnes i professor Olav Riste og direktør for Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning, Arnfinn Molands bok, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9).
=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen ble organisasjonen flyttet hjem til Norge, der arbeidet fortsatte. Etterretningstjenesten tilpasset seg det nye trusselbildet mot Norge og senere NATO. Som en følge av flyttingen, fikk sikkerhetstjenesten nye oppgaver. Trusselbildet var det samme under hele den kalde krigen. I 1965 ble E- og S-staben delt, og de var deretter hvert sitt stabsledd - fortsatt under Forsvarets overkommando - med Forsvarssjefen som øverste sjef.
I 1968 gjennomførte Sovjetunionen en omfattende beredskapsøving med ei ekstra fase 2 i form av en maktdemonstrasjon ved grensen mot Norge. Hendelsen ble mye omtalt den gangen, og førte til øket innsats for å være i stand til å varsle slike hendelser på forehånd.Hele tiden holdt Forsvarets etterretningstjeneste en meget lav medieprofil. Innenfor de lukkede miljøer i de hemmelige tjenester var dette en normal situasjon. Ulike hendelser brakte fra tid til annen E-tjenesten frem i lyset, men den forble omgitt av taushet og mystikk. Gradvis ble det mer åpenhet om tjenestene, blant annet på grunn av arbeidet til de offentlige utvalg som gransket dem på 1990-tallet. Stortingets granskingsutvalg for de hemmelige tjenester, Lund-kommisjonen, ledet av høyesterettsdommer Ketil Lund, ga E-tjenesten gode skussmål i sin rapport i 1996.
Forsvarsminister Jørgen Kosmo tok initiativet til nye lover for etterretningstjenestens og sikkerhetstjenestens virksomhet. Lovforslaget ble lagt frem april 1997, og vedtatt i 1998. Loven nedlegger blant annet forbud mot registrering og overvåking av norske statsborgere. Ulike tolkninger av denne loven i 2018 fører trolig til justeringer og presisering for framtiden.Forsvarets etterretningstjeneste har både vært en stab under Forsvarets overkommando og en egen tjeneste. Den 1. august 2003 byttet Forsvarets etterretningstjeneste navn til Etterretningstjenesten, i forbindelse med opprettelsen av ny ledelsesstruktur i Forsvaret. Navnet samsvarer med det som er brukt i Lov og Instruks om Etterretningstjenesten. Samtidig med navneendringen fikk E-tjenesten sitt eget våpenskjold.
Tjenesten hadde i 2005 et budsjett på 691,8 millioner kroner.
Stortinget hadde vedtatt et budsjett på 724 millioner kroner for 2006.
Årsbudsjettet var i 2010 på 930 millioner kroner og da ble det opplyst at tjenesten hadde 829 stillinger. I et intervju med E-sjefen dette året, uttalte han at norske spioner var aktive i Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtøsten.
=== Etterretningstjenesten i media ===
I september 1965 ble den norske etterretningsagenten Ingeborg Lygren arrestert av POT, mistenkt for spionasje for en fremmed makt. Saken vakte stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt -
den ble blant annet omtalt to ganger i The New York Times. Det viste seg senere at POT hadde forvekslet henne med spionen Gunvor Galtung Haavik, og hendelsen skapte en så heftig strid mellom etterretningstjenesten og POT at sjefene Asbjørn Bryhn (POT) og Vilhelm Evang (E-tjenesten) begge måtte forlate sine stillinger i 1966.
En varsler, Anders Martin Hellebust rapporterte i 1975 om ulovlig samarbeid mellom Etterretningstjenesten i Norge og tilsvarende organ i USA.
Dette samarbeidet kom fram i Loran C- og Omega-sakene og ble utført i hemmelighet overfor statsministeren og Stortinget.
I 1976 fortalte Svein Blindheim til Ivar Johansen om sin medvirkning i spionasje mot Sovjetunionen fra Finland i 1953. En artikkel om denne virksomheten ble publisert av Ivar Johansen og Ingolf Håkon Teigene i avisen Ny Tid den 21. juli 1977 uten å nevne Blindheims navn. Fordi en annen avis bestred disse opplysningene, ble Blindheim på ny kontaktet av avisen og sto i neste nummer fram og bekreftet opplysningene. I mellomtiden hadde han også blitt intervjuet av Dagsrevyen, Dagsnytt og radioprogrammet Ukeslutt om sin befatning med den finske spionasjen.
Listesaken var i 1977 den mest omtalte nyhetssak i Norge. En sak hvor norske journalister forsøkte å skaffe seg innsyn i hvem som jobbet for de hemmelige tjenester.Den såkalte «Meyer-affæren» i 1978 vakte også stor oppsikt. Ved en ren tilfeldighet ble den topphemmelige Stay Behind-gruppen avslørt dette året. En «skyggehær», med base i en staselig villa midt i Oslo var bygget opp bak ryggen til Stortinget, og uten politisk styring og kontroll - og med tette bånd til de mektige etterretningsorganisasjonene CIA og MI6.
Ikkevold-saken tidlig på 1980-tallet var en razzia mot tidsskriftet Ikkevold i Oslo 13. oktober 1983.
Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Forsvarets stasjon Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS). Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.
I november 1992 ble det avslørt at norsk etterretningstjeneste hadde vært trukket inn i en affære der det britiske MI5 ville lokke IRA i en felle ved å
organisere et våpentyveri fra et av forsvarets lagre et sted i Østlandsområdet. Britene mente at våpen som tidligere var blitt stjålet fra det norske forsvarets våpenlagre hadde havnet i hendene på IRA.
Den videre planen var å tilby disse våpen på det svarte markedet og håpe at IRA ville kjøpe. Når salget til irene var utført, skulle britiske spesialstyrker slå til. Planen ble imidlertid avslørt fordi
den norske ekssoldaten Espen Lie, som skulle utføre våpentyveriet, henvendte seg til POT med spørsmål om han ville få beskyttelse hvis han gjennomførte det.
Avsløringen av etterretningstjenestens kildearkiv («Fagarkivet») i havnelageret i oslo i august 2013 skapte stor oppmerksomhet i media. Det fantes mapper på flere hundretalls nordmenn i et hemmelig lokale der, som E-tjenesten ønsker å rekruttere eller beholde som kilder for HUMINT-tjenste.
Frode Berg-saken (2017-2019) og andre saker har også fått øket negativ oppmerksomhet fra forsvarspolitisk hold på tjenestens HUMINT-avdeling.Den 26. februar 2021 sendte EOS-utvalget over en rapport om Frode Berg-saken til Stortinget. Rapporten ble gradert så høyt at selve graderingsnivået var hemmelig. Kun et fåtall personer fikk lese rapporten i et lukket rom på Stortinget.
Så langt har ikke skandalen fått noen konsekvenser for ledelsen i den norske etterretningstjenesten, eller for den daværende politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet.
Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen, som ledet E-tjenesten da Frode Berg dro på de første oppdragene inn i Russland er død. Hans etterfølger Morten Haga Lunde gikk av høsten 2020.
Forsvarsminister og den politisk ansvarlige for E-tjenesten da Frode Berg ble sendt på oppdrag inn i Russland var Ine Eriksen Søreide.
I 2018 kom det frem at etterretningstjenesten hadde samarbeidet med den amerikanske etterretningstjenesten NSA om å overvåke russiske datanettverk i såkalte Computer Network Operations (CNO).I 2020 gikk Ølen Betong-gruppen til rettssak mot Staten i forbindelse med at Etterretningstjenesten og PST hadde forsøkt å verve spioner mot Russland blant gruppens ansatte på en uprofesjonell og lite diskret måte. Rettssaken startet 3. februar 2020.
Oslo tingrett frikjente Staten i søksmålet fra Ølen Betong i februar 2020.Etterretningstjenestens utbygging av radaren Globus III i Vardø har også vakt en del oppmerksomhet i media i 2020, særlig fra NRK. I 2017 og 2018 fløy russiske bombefly i angrepsformasjon mot Vardø før de svingte av like utenfor norsk luftrom.
Eventuell norsk støtte til det såkalte amerikanske rakettskjoldet er omstridt fordi russerne får grunner til å ruste opp, og de har gjentatte ganger uttalt at Russland vil bli tvunget til å svare hvis Norge bygger ut missilforsvarssystemer like ved landets grenser. Russland utvikler derfor flere nye typer avanserte missiler og kategorier av våpen for å trenge gjennom vestlige missilforsvar, også de mest avanserte.
== Spesiell innhenting ==
Seksjon for spesiell innhenting (E 14 (1995-2005)), var en norsk etterretningsgruppe etablert i 1995, som opererte adskilt fra resten av Etterretningstjenesten. Gruppen hadde til hensikt å styrke sikkerheten rundt de norske styrkene som tjenestegjorde på Balkan. Agenter tjenestegjorde også i Midtøsten og Afrika. E 14 var tidligere navnet på det norske «Stay Behind»-nettverket, med kodenavn ROC.
Ruseløkkabunkeren (1950-1989)
Operasjon Delfinus var en norsk verdensomspennende etterretningsaksjon basert på bruk av den norske handelsflåten. Den ble etablert i 1948 og ble avviklet gradvis fram mot 1990-tallet.
Operasjon Gladio og Organizzazione Gladio var et hemmelig militært nettverk i NATO.
== Stasjoner og andre enheter tilnyttet tjenesten ==
Etterretningstjenestens hovedkvarter i Norge ligger i Lutvann leir ligger ved Lutvann i Oslo og huser Etterretningstjenestens ledelse, administrasjon, bearbeiding, analyse og rapportering. Grunnsteinen ble lagt i 1994 og bygget sto klart i 1998. Fra 2018 foregår det en kraftig utbygging av området rundt hovedkvarteret.Etterretningstjenesten har øvrige stasjoner på disse steder i Norge:
Forsvarets stasjon Fauske på Veten i Nordland fylke.
Forsvarets stasjon Andøya på Andenes i Nordland fylke.
Forsvarets stasjon Vardø på Vårberget i Vardø.
Forsvarets stasjon Varanger (FSV) ved Thomaselv i Vadsø i Finnmark.
Forsvarets stasjon Ringerike på Eggemoen i Ringerike.
=== Andre enheter ===
Om "Bondegården" på Jessheim ble det i 1997 hevdet at den var fjernstyrt av tysk etterretning BND.
"Spionskipet" FS «Marjata» (2016)
Forsvarets etterretningsskole (FES) er underlagt sjefen for etterretningstjenesten og lokaliseres også ved Lutvann i Østmarka i Oslo.
Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT) leverer geografisk informasjon og tjenester primært til norske styrker i inn- og utland, men kan også levere til andre statlige departementer og etater, eller utanlandske avdelinger som øver i Norge.
Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden
== Tilrettelagt innhenting ==
Fra nyttår 2022 vil det omstridte etterretningssystemet «tilrettelagt innhenting» tre i kraft. Systemet vil gjøre det mulig for Etterretningstjenesten å samle inn og gjøre søk i enorme mengder kommunikasjonsdata.
== Etterretningssjefer etter krigen ==
1942–1946 Oberst Ragnvald Alfred Roscher Lund
1946–1966 Oberst Vilhelm Evang
1966–1970 Oberst Johan Berg
1970–1975 Oberst Reidar Torp
1975–1977 Oberst Sven Hauge
1977–1979 Oberst Fredrik Bull-Hansen
1979–1985 Kontreadmiral Jan Ingebrigtsen
1985–1988 Kontreadmiral Egil Eikanger
1988–1993 Generalmajor Alf Roar Berg
1993–1998 Generalmajor Olav Bjerke
1998–2002 Generalmajor Jan Fredrik Blom
2002–2009 Generalmajor, generalløytnant Torgeir Hagen
2010–2015 Generalløytnant Kjell Grandhagen
2016–2020 Generalløytnant Morten Haga Lunde
2020 - dd Viseadmiral Nils Andreas Stensønes
== Produkter fra Etterretningstjenesten ==
For 2017 kom den første vurderingen av aktuelle sikkerhetsutfordringer på nynorsk i form av Fokus 2017.
Fokus 2018 kom ut 1. mars 2018., og 5. mars ble denne fulgt opp med foredraget: "Etterretningstenesta si årlege situasjonsvurdering"
Fokus 2019 kom ut 11. februar 2019.
Fokus 2020 kom ut 10. februar 2020.
Fokus 2021 kom ut 26. januar 2021.
Fokus 2022 kom ut 11. februar 2022.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borgersrud, Lars (2001): Fiendebilde Wollweber. Svart propaganda i kald krig, s. 25. Oktober, Oslo. ISBN 82-495-0050-4.
Riste, Olav Moland, Arnfinn (1997): Strengt hemmelig: norsk etterretningsteneste 1945-1970. ISBN 82-00-12769-9.
== Eksterne lenker ==
Etterretningstjenesten | }} | 8,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firehjulsdrift | 2023-02-04 | Firehjulsdrift | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjøretøyteknologi'] | Firehjulsdrift eller firehjulstrekk (4×4 eller 4WD) er en betegnelse som brukes om kjøretøy med fire hjul og et drivverk som gir fremdrift på alle hjul samtidig. Forhjulene vil trekke og bakhjulene skyve kjøretøyet fremover. Mange forbinder firehjulsdrift med terrengkjøretøy, men drift på alle fire hjul gir bedre fremkommelighet også på normale veier med glatt is, løs eller fast snø og dårlige grusveier. Avhengig av system, kan imidlertid firehjulsdift gi en reduksjon i veigrep under visse forhold. Dette fordi enkelte systemer ikke har midtdifferensial, men kan være utstyrt med en viskosekobling eller med sjaltet firehjulsdrift som i større eller mindre grad låser fremre og bakre aksel sammen til samme omdreiningshastighet. Dette kan gi dårligere veigrep under kjøring, særlig i krappe svinger. Firehjulsdrift kan også gi uønskede effekter under kraftig bremsing når hjulene låses.
I 2006 var 30,6 % av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med firehjulsdrift. Det er den høyeste andelen som noen gang er registrert. I 2007 var den 22,5 %.
| Firehjulsdrift eller firehjulstrekk (4×4 eller 4WD) er en betegnelse som brukes om kjøretøy med fire hjul og et drivverk som gir fremdrift på alle hjul samtidig. Forhjulene vil trekke og bakhjulene skyve kjøretøyet fremover. Mange forbinder firehjulsdrift med terrengkjøretøy, men drift på alle fire hjul gir bedre fremkommelighet også på normale veier med glatt is, løs eller fast snø og dårlige grusveier. Avhengig av system, kan imidlertid firehjulsdift gi en reduksjon i veigrep under visse forhold. Dette fordi enkelte systemer ikke har midtdifferensial, men kan være utstyrt med en viskosekobling eller med sjaltet firehjulsdrift som i større eller mindre grad låser fremre og bakre aksel sammen til samme omdreiningshastighet. Dette kan gi dårligere veigrep under kjøring, særlig i krappe svinger. Firehjulsdrift kan også gi uønskede effekter under kraftig bremsing når hjulene låses.
I 2006 var 30,6 % av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med firehjulsdrift. Det er den høyeste andelen som noen gang er registrert. I 2007 var den 22,5 %.
== Historie og utvikling ==
Firehjulsdriften kan spore sin historie helt tilbake til 1827. Dette året konstruerte John Hill og Timothy Burstall i England en dampvogn med bakhjulsdrift, som også hadde en framaksel med drift via en kardangaksel som kunne sjaltes inn. På grunn av tidens tekniske begrensninger ble det med eksprimenteringen, og noe praktisk firehjulsdrevet kjøretøy ble det aldri noe av.
I 1900 kom Ferdinand Porsche med sin Lohner-Porsche, en elektrisk bil med drift på alle hjulene. Denne hadde en elektromotor som drev hvert hjul.
I 1903 ble det i Nederland konstruert et kjøretøy av brødrene Jacobus og Hendrik-Jan Spijker. Dette ble solgt under bilmerket Spyker, og modellen het Spyker 60 H.P. Denne ble den første bilen med firehjulsdrift og forbrenningsmotor. Hensikten var å bruke den til løp.
I 1907 bygde Daimler-Motoren-Gesellschaft (DMG) en bil med firehjulsdrift for den tyske statssekretæren i Namibia. Denne var beregnet på persontransport og fikk navnet Dernburg-Wagen.
I 1915 bygde Renault og Latil de første trekkvognene med trekk på alle hjulene.
I 1935 kom Büssing AG med den første tyskproduserte lastebilen med drift på alle hjulene. Samme året kom Tempo med sin G1200, det første kjøretøyet med én forbrenningsmotor per aksel.
I 1940 utviklet American Bantam den opprinnelig jeepen for amerikanske militærstyrker. Den ble satt i produksjon i 1941 og nådde stor utbredelse under andre verdenskrig og etter.
I 1945 kom Unimog, et nyttekjøretøy med svært gode terrengegenskaper.
I 1966 begynte serieproduksjon av den første gatebilen med firehjulsdrift, nemlig Jensen FF.
I 1972 kom Subaru med sin Leone stasjonsvogn, det første firehjulsdrevne kjøretøy med valgbar firehjulsdrift som ble serieprodusert i stor skala.
I 1980 presenterte Audi sin Quattro, det første serieproduserte gatekjøretøy med permanent firehjulsdrift.
=== Innføring av firehjulsdrift i ulike kjøretøysklasser ===
==== Innføring av firehjulsdrift i terrengkjøretøyer ====
==== Innføring av permanent firehjulsdrift i personbiler ====
=== Firehjulsdrift i landbruket ===
I 1857 kom oppfinneren John S. Hall patent i USA på en damptraktor med drift på alle hjulene. Denne konstruksjonen fikk ingen praktisk bruk, da den var umulig å kjøre i svinger.
Den første traktoren med firehjulsdrift kom i 1907 fra Deutz. Dette kjøretøyet ble aldri noen stor suksess, da teknologien var for dyr. Deutz kom først ordentlig i gang i traktormarkedet i 1926, men da uten firehjulsdrift.
I 1923 kom Lanz HP-Bulldog med firehjulsdrift og midjestyring, produsert av Heinrich Lanz AG. Den hadde permanent framhjulstrekk og innsjaltbar bakhjulsdrift.
I 1948 ble den første MAN Ackerdiesel med firehjulsdrift utviklet, og den kom i produksjon i 1949. Andre firmaer, som Fendt, hadde også kommet med firehjulsdrevne traktorer i mellomkrigstiden. Alle disse ble sjeldne på grunn av høy pris, mest på grunn av komplisert produksjon. Mange av modellene ble også raskt tatt av markedet igjen.
Markedsituasjonen endret seg i 1951, da produsenten Same kom med en 25 hk sterk modell kalt Same DA 25. Dette ble den første firehjulsdrevne traktoren i serieproduksjon. Den satte standarden, og andre produsenter fulgte etter. Firehjulsdrift på traktorer ble etter dette vanligere og vanligere.
For tiden er markedsandelen for firehulsdrevne traktorer i klassen over 74 kW nærmere 100 %. Også på mindre traktorer er markedsandelen på firehjulstrekkere kontra tohjulsdrevne rundt 70 %.
=== Firehjulsdrift i motorsport ===
For flere former av motorsport er firehjulsdrift et absolutt krav. Audi revolusjonerte på 1980-tallet rallysporten med sin Quattro, da firehjulsdriften var en stor fordel. Alle former for terrengkjøring har også fordel av firehjulsdrift, slik som i Dakar-Rally.
1903 – Den første løpsbilen med permanent firehjulsdrift var Spyker 60 H.P.
1931 – Ettore Bugatti bygde en løpsvogn med firehjulsdrift kalt Bugatti Type 53
1932 – Miller 4×4 deltok i løpet Indianapolis 500. Den ble konstruert og ført av Harry Miller, og var utstyrt med en 5 liter V8 motor.
1947 – Porsche utviklet med CIS 360 Formel 1-bil med firehjulsdrift.
1954 – Mercedes-Benz utviklet en «sølvpil» med firehjulsdrift for Juan Manuel Fangio. Dette var en versjon av W196.
1961 – Ferguson Reseach kommer også med en Formel 1-bil med firehjulsdrift, kalt P99 4WD.
1961 – Howard Parkin kommer med sin Cannonball, det første rallykjøretøy med firehjulsdrift.
1964 – Enda en Formel 1-bil gjør en kort gjesteopptreden: BRM sin P67.
1964 – Den firehjulsdrevne STP-Oil Novi V8 deltar i Indianapolis med Bobby Unser.
1968 – Colin Chapman deltar med den firehjulsdrevne Lotus 56, som attpåtil var drevet av en gassturbin, i Indianapolis.
1969 – I rally deltar Triumph 1300 4WD og Capri 1300GT 4WD.
1969 – Fra 1969 og utover tester fire Formel 1-lag firehjulsdrift.
1971 – DAF bygget DAF 55 Coupé 4WD for Jan de Rooy til bruk i rally.
1980 – Audi quattro gjør sin debut i rallysporten.
1981 – Fra 1981 vinner Audi quattro en rekke seire i rally.
1983 – Xtrac Escot Mk3 får en rekke seire med norske Martin Schanche
1984 – Fra nå og utover dominerer Audi Gruppe B rally fram til serien blir lagt ned.
1985 – Porsche 959, en supersportsbil med elektronisk styrt, variabel firehjulsdrift, blir lansert. Den deltok også i Paris-Dakar.
=== Firehjulsdrift i dagens personbiler ===
Det er Audi som i stor grad må tilskrives æren for den popularitet firehjulsdrift har i markedet i dag. Audi innførte permanent firehjulsdrift i 1980 under navnet Quattro. Ved introduksjonen hadde quattro-modellen en konvensjonell senterdifferensial med 50/50 fordeling av kraften mellom for- og bakaksel. Under utviklingen av quattro-systemet skaffet Audi seg tre Jensen FF, for å studere teknologien.
Audis «urquattro» gjorde rent bord i rally-VM flere år på rad, en prestasjon som vakte oppsikt verden over. Quattro ble en del av det vanlige modelltilbudet fra Audi og andre merker fulgte naturlig nok etter.
== Teknisk ==
=== Betegnelser og teknologier ===
En rekke produsenter benytter betegnelsen 4×4 på sine firehjulstrekkere. Dette er et begrep hentet fra amerikansk militærterminologi, hvor det første tallet viser antall hjul på bakken, og det andre viser til antall hjul med drift. Tilsvarende kan betegnelsen 4×2 benyttes om firehjulskjøretøy med drift på to hjul.
Firehjulsdrift betegnet opprinnelig et lastebil-liknende kjøretøy som krevde at føreren manuelt vekslet mellom drift på to hjul (på gater og hovedveier) eller drift på fire hjul (ved kjøring på underlag med dårlig veigrep, for eksempel is, grus eller gjørme.)
Uttrykket «AWD» (All Wheel Drive) ble oppfunnet for å kunne skille mellom kjøretøy med klassisk firehjulsdrift og kjøretøy som var i stand til å drive alle fire hjul samtidig, også på hardt underlag, uten å forårsake dårlige kjøreegenskaper eller overdreven slitasje på dekk eller drivverk. AWD-uttrykket blir i dag også brukt til å markedsføre kjøretøy som ikke har kontinuerlig drift på alle fire hjul, men som i stedet automatisk skifter mellom drift på to og fire hjul etter behov. Uttrykket er dermed relativt vagt i moderne sammenhenger, når AWD blir brukt til å beskrive kjøretøy med forskjellige systemer. Betegnelsen Full Time 4WD er tatt i bruk av enkelte for å betegne et system med kontinuerlig drift på alle fire hjul.
Kjøpere må være oppmerksomme. Det er vanlig at like overføringssystem blir markedsført ulikt i de øvre og det nedre segmentet. Det er også vanlig at svært ulike overføringssystem med ulike egenskaper blir markedsført under det samme navnet på grunn av en produsents ønske om å ha en ensartet betegnelse for alle sine modeller med firehjulsdrift. Teknologien varierer, men betegnelsen står fast. Som et eksempel: Både Quattro og 4motion kan referere til både et automatisk innkoblende system med en haldexkobling og et kontinuerlig system med en torsenkobling.
=== Virkemåte ===
Når man skal drive to hjul samtidig, må noe gjøres for å tillate de to hjulene å rotere med ulik hastighet når kjøretøyet beveger seg i kurver. Ved fremdrift på alle fire hjulene er problemet mer komplekst. Et design som ikke tar hensyn til dette, vil føre til at kjøretøyet manøvrer svært dårlig i svinger, og kjemper mot føreren i det dekkene slipper og skrenser på grunn av de ulike hastighetene.
Man kan unngå den mekaniske kompleksiteten ved å bruke en elektrisk motor for hvert hjul, med hastighetene styrt av datateknikk. Dette er normalt sett ikke gjort.
En differensial tillater at en tilførselsaksling fra girkassa driver to drivakslinger med forskjellig hastighet. Differensialen fordeler dreiemoment (rotasjonskraft) likt til de to drivakslingene, samtidig som vinkelhastighet (dreiehastighet) fordeles slik at summen av vinkelhastigheten for de to drivakslingene er lik rotasjonen fra tilførselsakslingen. Hvert drevne hjulpar krever en differensial for å distribuere kraften mellom venstre og høyre side. Hvis alle fire hjul skal drives, kan en tredje differensial bli brukt til å fordele kraft mellom frem- og bakaksling.
Et slikt design manøvrerer veldig godt. Det fordeler kraft jevnt og minsker sannsynligheten for skrensing. Men med en gang noe slipper, vil innhenting være veldig vanskelig. La oss anta at venstre fremhjul (av et design som driver alle fire hjulene) begynner å spinne (slipper). På grunn av måten en differensial fungerer vil det spinnende hjulet spinne dobbelt så fort som ønskelig, mens hjulet på den andre siden vil stoppe helt opp (gjennomsnittshastigheten blir uforandret, men ingen av hjulene får noe dreiemoment). Siden dette eksempelet omhandler et kjøretøy med firehjulsdrift, vil et tilsvarende problem oppstå mellom for og bakakslingen via senterdifferensialen. Gjennomsnitthastigheten vil ikke forandre seg, men dreiemomentet vil bli utlignet, og blir da lik null. Hastigheten bak går til 0, mens rotasjonshastigheten på venstre fremhjul blir faktisk fire ganger så stor som den skulle vært.
Dette problemet kan oppstå både med tohjulsdrift og firehjulsdrift om et drevet hjul blir løftet opp eller mister veigrepet. Dette enkle designet virker akseptabelt på tohjulsdrevne kjøretøy, men for firehjulsdrevne kjøretøy, som vil ha dobbel så stor sjanse for å miste grep på et hjul, er vanligvis ikke dette regnet som akseptabelt.
Et overraskende fenomen oppstår på glatt føre ved bremsing med firehjulsdrift med tre differensialer uten at motoren frakobles. Når forhjulene blokkeres på grunn kraftigere bremseeffekt foran, vil funksjonen i midtdifferensialen gi økt rotasjon på bakhjulene. Forhjulene sklir og motorens rotasjon gir ekstra fremdrift av bakhjulene. Ved å trykke inn clutchen slipper man dette.
=== Ulike teknologier ===
Det finnes en rekke ulike teknologier for firehjulsdrift og senterdifferensialen (midtakseldifferensialen) er et nøkkelelement for å bedre veigrepet og minimalisere hjulspinn og skrensing. Videre vil valg av differensialløsninger på bak- og foraksel ha stor betydning for bilens evne til å ta seg frem og for kjøreegenskapene, ikke minst ved kurvekjøring.
Tilgjengelige differensial-teknologier for firehjulsdrift:
Åpen (konvensjonell) differensial (ev. m/bremse/sperre)
Torsendifferensial
Viskosedifferensial (ev. m/låsing)
Aktiv differensial
4-Matic
Haldex
==== 1. Åpen (konvensjonell) differensial (ev. m/bremse/sperre) ====
Fordel: Tillater fartsforskjeller mellom hjulpar og/eller akselpar. Nødvendig forutsetning for stabil kurvekjøring og for å minimalisere mekaniske påkjenninger og dekkslitasje.
Ulempe: Kraften overføres dit friksjonen er minst. Gir hjulspinn og skrens samt slag i rattet når veigrepet på forhjulene endres.
Flere biler med denne løsningen har manuell tilkoblet sperre på midtdifferensialen med eget håndtak for dette ved girstanga. Ved bruk av differensialsperra må ett hjul foran og ett hjul bak spinne samtidig om spinning skal forekomme.
==== 2. Torsendifferensial ====
Fordel: Tillater fartsforskjeller mellom hjulpar og/eller akselpar og fordeler kraften mekanisk, kontinuerlig og trinnløst mellom hjul/akselpar avhengig av veigrep innenfor et gitt intervall (for eksempel 30/70–70/30). Mekaniske løsninger tradisjonelt mindre sårbare og mer driftssikre enn elektroniske.
Ulempe: Patentbelagt, kostbart
Fra 1986 tok Audi i bruk Torsen-differensialen. Torsen er et akronym laget av «Torque Sensing» og er en ren mekanisk teknologi oppfunnet av det amerikanske selskapet Gleason Corporation.
Torsen ble først brukt i for- og bakaksel i militærkjøretøy fra Hummer fra 1983, mens Audi tok i bruk teknologien i biler beregnet for det åpne markedet. Torsen differensialer er kostbare og bare brukt i et fåtall modeller i tillegg til Audis. Blant disse er Lancia integrale (1986-1994 bakaksel), BMW Z3, Z4 (1998 bakaksel), Honda S2000 (1999 bakaksel), Lexus IS 300 (bakaksel), RX 300 (bakaksel) og GX 470 (senteraksel), Mazda RX-7 (1991 bakaksel) og MX-5 (1995 bakaksel), Range Rover (2002 senteraksel), Toyota Celica (1989), Supra, Land Cruiser og RAV4 (alle bakaksel) samt Volkswagen Passat (1997–2006) senteraksel.
==== 3.1 Viskosedifferensial ====
Fordel: Rimelig og kompakt
Ulempe: Ikke et ekte 4WD system. For å få kraftoverføring til «slaveaksel» må minst ett hjul på «hovedakselen» spinne. Viskosekoblingen vil gi noe forsinket kraftoverføring til slaveakselen og minst ett hjul må fortsette å spinne. Derved reduseres veigrepet. Under kjøring i krappe kurver, for eksempel rundkjøringer, kan viskosekoblingen begynne å låse, og en mister veigrep. Koblingen må også byttes med jevne mellomrom ettersom den "stivner" når kilometrene begynner å bli mange.
Volkswagen Syncro, Volvo 850 AWD. En variant kalles Honda Real Time™ 4WD
==== 3.2 Senterdifferensial med viskosesperre ====
Fordel: Godt forhold mellom effekt og pris. Lettere og rimelige enn Torsen. Liten dekkslitasje, uproblematisk kjøring, god stabilitet og framkommelighet.
Ulempe: Kan gi markant understyring i lange og skarpe svinger.
Eksempler på modeller med senterdifferensial med viskosesperre på senterakselen: Ford Escort RS Cosworth, flere Volkswagenmodeller, Volvo, Lancia Delta Integrale, BMW 325ix (E30), Mitsubishi Lancer GSR og 3000GT VR4, Subaru Impreza, Forester og Legacy, og Toyota Celica GT4. Lancia og Toyota var utstyrt med Torsen bakakseldifferensial, noen av de øvrige med viskosedifferensial bak. Forester har viskossperre også på bakakseldifferensialen. Mitsubishi Space Wagon 4WD har åpen midtdifferensial, men viskosesperre på bakakselen.
==== 4. Aktiv differensial ====
Fordel: Kontinuerlig tilpasning av veigrep ved hjelp av datastyring.
Ulempe: Høy vekt. Kostbart
(Kun Porsche 959, Kia Sportage 2011+)
==== 5. 4-matic ====
Fordel: Sikker permanent firehjulsdrift
Ulempe: Kostbart.
==== 6. Haldex ====
Fordel: Rimelig og relativt kompakt
Ulempe: «Relativt kompakt» betyr at bagasjeplassen i en Golf V reduseres med 75 liter.
Haldex benytter datastyrt, clutchbasert senterdifferensial.
(Audi A3 Quattro, S3 og TT Quattro. Volkswagen Passat VI 4Motion (fra 2006) og Volkswagen Passat VII 4Motion (fra 2010), Volkswagen Sharan 4Motion, Caravelle 4Motion, Transporter 4Motion, Multivan 4Motion, Golf IV 4Motion, Golf V 4Motion, Golf VI 4Motion, Golf VII 4Motion, Seat Leon, Škoda Octavia 4x4, Škoda Octavia Scout, Volvo V50, XC60, XC70, XC90, Ford Freestyle, Five Hundred, Mercury Montego og Ford Kuga)
== Se også ==
Terrengkjøretøy
Beltedrift
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oversikt over firehjulsdriftsystemer (tysk)
AutoZine Technical School (engelsk) | Firehjulsdrift Nynorskordboka|besøksdato=2018-02-09|verk=ordbok.uib. | 8,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oleum | 2023-02-04 | Oleum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemiske forbindelser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Oleum er overmettet svovelsyre med mer enn 100% SO3 (svoveltrioksid). Oleum kalles ofte for rykende svovelsyre. | Oleum er overmettet svovelsyre med mer enn 100% SO3 (svoveltrioksid). Oleum kalles ofte for rykende svovelsyre. | Oleum er overmettet svovelsyre med mer enn 100% SO3 (svoveltrioksid). Oleum kalles ofte for rykende svovelsyre. | 8,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NAV | 2023-02-04 | NAV | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:Etableringer i 2006', 'Kategori:Nav'] | NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen, opprinnelig Ny arbeids- og velferdsforvaltning) består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten (herunder Arbeids- og velferdsdirektoratet) og de delene av kommunenes sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene. NAV har ca. 19 000 medarbeidere, herav ca. 14 000 i Arbeids- og velferdsetaten og ca. 5 000 i kommunene.Lederen for NAV har tittelen arbeids- og velferdsdirektør.
| NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen, opprinnelig Ny arbeids- og velferdsforvaltning) består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten (herunder Arbeids- og velferdsdirektoratet) og de delene av kommunenes sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene. NAV har ca. 19 000 medarbeidere, herav ca. 14 000 i Arbeids- og velferdsetaten og ca. 5 000 i kommunene.Lederen for NAV har tittelen arbeids- og velferdsdirektør.
== NAV-reformen ==
Muligheten for en felles etat for arbeid, trygd og sosialtjenester ble først bedt utredet av Stortinget i desember 2001. Stortinget mente dette kunne løse problemet med at personer ble kasteballer mellom arbeidsmarkedsetaten (Aetat), trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. Bondevik II svarte med å foreslå to etater. Også Rattsø-utvalget som la fram NOU 2004:13 i juni 2004, foreslo to etater for å begrense utfordringene med omstilling og ledelsesutfordringer når det gjaldt å samle et stort antall ulike oppgaver innen én etat.
I mars 2005 hadde imidlertid vinden snudd, og da Bondevik II la frem st. prp. 46 «Ny arbeids- og velferdsforvaltning», ble det foreslått én etat. Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget, og 1. juli 2006 ble NAV offisielt etablert. Det første NAV-kontoret åpnet i Trøgstad i Østfold i oktober samme år. Det siste av 457 kontorer åpnet i Kristiansand i april 2011, noe som markerte en avslutning på organiseringen av NAV-reformen.Ifølge myndighetene var hensikten med NAV-reformen å bryte med etablert norsk trygde- og stønadspolitikk, og legge kraft bak arbeidslinja: «Dagens organisering er i for stor grad preget av en historisk bakgrunn med en annen avveining mellom politiske mål og hensyn», står det i innstillingen fra Rattsøutvalget (NOU 2004:13).
I kjølvannet av arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystads avgang 10.04.2015 uttalte professor Terje P. Hagen, som ledet et evalueringsutvalg av NAV i 2010, at «det var et feilgrep å etablere NAV», mens Carl I. Hagen mente at «det er for sent å reversere det nå.»
== Navn ==
NAV var opprinnelig en forkortelse for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, men er nå et egennavn og var et registrert varemerke. NAV skriver navnet med store bokstaver (majuskel, også kalt versal).
== Økonomiske ressurser ==
NAV forvalter en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og alle innbyggerne er brukere.
== Organisasjon ==
=== Lokale NAV-kontorer ===
Det er lokale NAV-kontorer i alle norske kommuner. Ved disse kontorene skal brukerne normalt møte et integrert kontor der ansatte i arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Det er første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste. NAV ble opprettet med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven av 2006. NAV er i utøvelsen av sitt arbeid bundet av bestemmelsene i Forvaltningsloven.
Minstekravet til et NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (henholdsvis sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A) fra kommunen og hele det statlige tjenestespekteret fra de tidligere trygdeetaten og Aetat.Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke tjenester det enkelte kontor tilbyr utover minstekravet.
=== NAV Arbeid og Ytelser ===
NAV Arbeid og Ytelser (NAY) utfører vedtak i NAV-systemet, basert på innstilling fra lokale NAV-kontor. De har ikke direkte publikumskontakt. Vedtak fattet av NAY skal påklages til det lokale kontoret, dernest til NAV Klageinstans.
Ikke alle fylker har en NAY-enhet, det er 21 avdelingskontorer med 10 underavdelinger. Saker må dermed tidvis behandles i et annet fylke enn det NAV-klienten bor i.
Hierarkisk er NAY direkte underordnet Arbeids- og velferdsdirektoratet.
=== NAV Hjelpemiddelsentral ===
NAV har hjelpemiddelsentraler knyttet til de lokale avdelingene. Sentralene har ansvar for å bistå funksjonshemmede med nødvendige hjelpemidler. Offentlige instanser og andre med ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer kan bruke sentralene som ressurs- og kompetansesenter. Hjelpemiddelsentral ene skal sikre at hjelpemidler forvaltes forsvarlig og i tråd med folketrygdens regler.
== Historikk ==
=== NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse ===
NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse var et kompetansesenter tilknyttet NAV som ble nedlagt 31. desember 2016. Det skulle bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble inkludert i utdanning og arbeidsliv. Kompetansesenteret skulle bistå i komplekse brukersaker for funksjonshemmede i utdanning og arbeidsliv, men også for de som ikke kunne delta i arbeidslivet.
I mars 2011 ble fire spesialenheter innen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging slått sammen til et nasjonalt fagmiljø. Kompetansesenteret var lokalisert i Oslo, og besto av 55 ansatte (pr jan 2012) fra de tidligere kompetansemiljøene:
Fagenheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
NAV Nordnorsk IKT-senter (NONITE)
NAV Senter for IKT-hjelpemidler (NAV SIKTE)
NAV Senter for yrkesrettet attføring (SYA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Navar, også kalt tømmermannsbor, spikerbor,Et nyttig verktøy på vei ut - Byggmesteren eller vribor,vribor - Det Norske Akademis ordbokBoreverktøy | Skil er en type hånddrevet, lang og konisk trebor. Navarsmiing har lange tradisjoner i Hordaland. | 8,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flor%C3%B8 | 2023-02-04 | Florø | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Kinn', 'Kategori:Florø', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestland', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Sogn og Fjordane'] | Florø er Norges vestligste by og administrasjonssenter i Kinn kommune. Florø fikk bystatus i 1860 og var da senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Florø ble administrasjonssenteret i den nye kommunen Flora da kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn ble slått sammen 1. januar 1964. Flora ble dermed en bykommune. Florø har 8 942 innbyggere per 1. januar 2022.
Byen fremstår i dag som en småby med et næringsliv i utvikling. Flora kommune ble flere ganger kåret til den triveligste bykommunen i landet og fikk blant annet utdelt «Miljøbyprisen» i 1998. Florø har en strukturell oppbygging som en storby, siden den fra starten av var planlagt som en by i stedet for å bli utviklet som en by etter hvert, som har vært vanlig i utkantene i Norge. Den har en hovedgate som går parallelt med kystlinjen, «Strandgata», som er handlegaten i byen. Etter en oppussing de siste årene er denne brosteinslagt i hele lengden i kombinasjon med asfalt i veiene, samt et sentralt plassert utbygd torg.
Florø har et aktivt og variert kulturliv med kulturskole og musikk-, kor- og revymiljø. Idrettshall, svømmehallen «Havhesten», fotballbaner, løkker og flere idretts- og fritidsorganisasjoner finnes også. Kystmuseet gir innblikk i områdets historie.
Næringslivet i kommunen er eksportrettet, og hovednæringene er fiskeindustri, skipsbygging og servicenæring med blant annet forsyningsbase for oljeindustrien. Innbyggerne i kommunen skaper verdier som ligger flere ganger over landsgjennomsnittet.
Florø er ett av anløpstedene til Hurtigruten.
| Florø er Norges vestligste by og administrasjonssenter i Kinn kommune. Florø fikk bystatus i 1860 og var da senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Florø ble administrasjonssenteret i den nye kommunen Flora da kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn ble slått sammen 1. januar 1964. Flora ble dermed en bykommune. Florø har 8 942 innbyggere per 1. januar 2022.
Byen fremstår i dag som en småby med et næringsliv i utvikling. Flora kommune ble flere ganger kåret til den triveligste bykommunen i landet og fikk blant annet utdelt «Miljøbyprisen» i 1998. Florø har en strukturell oppbygging som en storby, siden den fra starten av var planlagt som en by i stedet for å bli utviklet som en by etter hvert, som har vært vanlig i utkantene i Norge. Den har en hovedgate som går parallelt med kystlinjen, «Strandgata», som er handlegaten i byen. Etter en oppussing de siste årene er denne brosteinslagt i hele lengden i kombinasjon med asfalt i veiene, samt et sentralt plassert utbygd torg.
Florø har et aktivt og variert kulturliv med kulturskole og musikk-, kor- og revymiljø. Idrettshall, svømmehallen «Havhesten», fotballbaner, løkker og flere idretts- og fritidsorganisasjoner finnes også. Kystmuseet gir innblikk i områdets historie.
Næringslivet i kommunen er eksportrettet, og hovednæringene er fiskeindustri, skipsbygging og servicenæring med blant annet forsyningsbase for oljeindustrien. Innbyggerne i kommunen skaper verdier som ligger flere ganger over landsgjennomsnittet.
Florø er ett av anløpstedene til Hurtigruten.
== Historie ==
I 1858 ble det i statsråd satt ned en kommisjon som skulle vurdere stiftingen av en by i ytre Sunnfjord. Bakgrunnen for dette var den store aktiviteten som sildefisket i området skapte. Før Florø ble en by var det Bergen og kjøpmennene der som hadde kontrollert og fått inntektene av fisket. Derfor kjempet stortingsmennene fra Bergen en hard kamp mot byplanene.
Det var flere forutsetninger for hvor denne nye byen eventuelt skulle ligge. Den skulle ligge nær skipsleia og så nær fiskestedene som mulig. Etter å ha vurdert en rekke steder ble det vedtatt i Stortinget at Florø skulle bli byen, og dette skjedde i 1860. Florø fikk status som ladested, en by med begrensede rettigheter.
Det ble diskutert hva den nye byen skulle hete, og i utgangspunktet skulle den hete Florøhavn, men etter benkeforslag fra misfornøyde stortingsmenn fra Bergen, så ble det endelige navnet Florø. I 1939 vedtok Odelstinget at Florø skulle få navnet Florøy. Lagtinget gikk imidlertid mot dette. Da saken var oppe i Odelstinget for andre gang, ble flertall for å henlegge navneendringen.Ladestedet Florø var en liten by, og hadde knapt nok mennesker til et bystyre, og derfor ble Florø styrt av Kinn kommune fram til 1865, da Florø fikk sin første ordfører, Ude Jacob Høst.
Rett etter at byen var stiftet, sviktet sildefisket, og byen og distriktene rundt kom i knipe. I 1875 ble det derfor satt i gang en landsinnsamling for å hjelpe de fattige i Florø og Kinn. På 1880-tallet tok økonomien seg opp igjen som et resultat av torskefisket.
I 1964 ble kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn slått sammen til Flora kommune, og denne kommunen fikk status bykommune. Florø ble det administrative senteret i Flora kommune.
== Kultur ==
Florø har et aktivt kulturliv. Florø Turn & Idrettsforening arrangerer hver vår et tradisjonsrikt friidrettsfestival der de beste norske utøvere ofte åpner sin utendørsseson. I 2004 arrangerte Florø NM i friidrett og pusset i den forbindelse opp stadion. Florø har også sin egen kulturskole og et skolekorps.
Somrene 2004 til og med 2008 pluss 2010 ble flere tidligere Liverpool-spillere som var aktive på 1970-, 1980- og 1990-tallet invitert til Florø og festivalen Fotballflora som varte en god helg hver av de nevnte somrene. Og sammen med The Beatles-tributebandet Det Betales var de faste gjester der oppe under Fotballflora. Fotballflora ble nedlagt i 2011.
I 2009 var Kurt Arve «Washburn» fra Florø med på Norske Talenter, men kom ikke videre. Etter den tid har han fått gode kritikker og han deltok i Florarevyen 2009.
22. januar 2011 var Florø Idrettssenter stedet for Melodi Grand Prix 2011, 2. delfinale. Vinneren der Babel Fish som gikk rett til den norske MGP-finalen sammen med Hanne Sørvaag som ble nr 2. MGP-finalene i Florø blir arrangert ved hjelp av midler fra Sogn og Fjordane fylkeskommune og Flora kommune.
Florø arrangerte også en delfinale i Melodi Grand Prix i 2012. Her deltok Håvard Lothe, kjent musiker fra Florø, med sangen The Greatest Day. Lothe havnet på en 5.-plass i delfinalen. Vinner av delfinalen i Florø, Tooji, vant den norske MGP-finalen.
== Dialekt ==
== Bydeler ==
Havreneset
Rognaldsmarka
Torvmyrane
Krokane
Brandsøy
Solheim
Evja
Botnaholten
Tua
Hesteneset
Sentrum
== Kjente florøværinger ==
Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917)
G.O. Sars (1837–1927)
Thor Solberg (1893–1967), flypioner
Per Stavang (1928-2014), professor i juss ved UiB
Bjørn Hegranes (1926-2011) maler og grafiker
Dagfinn Hjertenes (1943-2006). Ordfører og stortingsmann.
Reidar Sandal (f.1949) stortingsmann og statsråd.
Fridtjov Urdal (f.1952) kulturarbeider og forfatter.
Åshild Kjelsnes (f. 1957), fylkesordfører i Sogn og Fjordane (Arbeiderpartiet), politiker
May Elin Eikaas Bjerck (f. 1958) kunstner
Øyvind Alsaker (f.1965), journalist
Eirik Molnes Husabø (f.1966), komponist og musiker.
Bengt Solheim-Olsen (f. 1968), ordfører (Høyre), fotballspiller og politiker
Solveig Hareide (f. 1983), programleder (NRK)
Øyvind Strømmen Kjerpeset (f.1991), friidrettsutøver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK.no – Fylkesleksikon (død lenke)
Flora kommune Arkivert 22. oktober 2016 hos Wayback Machine.
Floranett Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. | | befolkningsår = | 8,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transportregimentet | 2023-02-04 | Transportregimentet | ['Kategori:Norske nedlagte militæravdelinger', 'Kategori:Opphør i 1994'] | Transportregimentet (TR),med standkvarter på Høytorp fort på Mysen var en tidligere rulleførende avdeling for transportenheter på Østlandet.
| Transportregimentet (TR),med standkvarter på Høytorp fort på Mysen var en tidligere rulleførende avdeling for transportenheter på Østlandet.
== Oppbygging av Forsvarets Transporttjeneste 1945-1950 ==
Det var erfaringene fra 2. verdenskrig som fikk forsvarsledelsen til å innse at det var behov for et velordnet og velfungerende forsyninsystem, utført av vel organiserte forsyningstropper. (Stortingsproposisjon nr 2 1946-47). Denne erkjennelsen førte i sin tur til at det ved Stortingsproposisjon nr 32 1945-46 vedtatt av Stortinget 13. september 1946, ble vedtatt å danne et forsyningskorps. Til dette formålet ble det utpekt en våpeninspektør med stab og lagt rammer for utviklingen av forsyningskorpset i samtlige distriktskommandoer gjennom opprettelsen av forsyningsgrupper i DK Sør, DK Vest, DK Trøndelag og DK Nord. Hver gruppe skulle bestå av :
Stab
Biltrenkompani
Intendanturkompani
SanitetskompaniDet skulle samtidig opprettes en forsyningskole på Sør-Gardermoen, hvis første oppgave ble å utdanne forsyningsoldater til den 1. kontingenten i Tysklandsbrigaden. Det hele ble ledet av Generalinspektøren for Hærens Forsyningstropper og Transportgruppen fra bygning 27 på Akershus festning.
Transportgruppens øvingsavdeling med bilskole var den offisielle betegnelsen på avdelingen.
Bilskolen ble etablert i februar 1946 i Tuneleiren i Sarpsborg og flyttet i september 1946 til Helgelandsmoen utenfor Hønefoss, hvor den ble værende inntil den ble overført til Vatneleiren ved Sandnes i 1959.
Den militærtekniske utviklingen under 2. verdenskrig, med nesten total mekanisering og motorisering var et problem under gjennoppbyggingen av den norske hæren etter 1945. Andelen av befolkningen som kunne kjøre eller vedlikeholde køretøy var lav og dette måtte læres fra grunnen.
== Videre utvikling, amerikansk våpenhjelp 1950-1953 ==
Hovedopgaven til Transportgruppen i disse årene var å utdanne personell for tjeneste i Tysklandsbrigaden. Befalingsmenn ved staben på Akershus, øvingsavdelingen på Sør-Gadermoen og bilskolen på Helgelandsmoen tjenestegjorde derfor ved Transport- og forsyningskompaniet i Tyskland i kortere eller lengre perioder.
Øvingsmessig kan det neppe være tvil om at tjenesten i Tysklandsbrigaden betydde svært mye for Hærens kvalitative gjenreising etter 1945. Spesielt nyttig var lærdommene i feltforsyningstjeneste, som var et forsømt felt i Norge før 2. verdenskrig og som ikke hadde blitt øvet eller bygd opp under krigen 1940-45.
Etter Norges tilslutning til NATO i 1949 kom den amerikanske våpenhjelpen. Avtalen om levering av materiell ble undertegnet 27. januar 1950, men allerede før dette hadde Norge mottatt betydelig våpenhjelp fra USA og Canada. Transportgruppen fikk derfor i 1951 skiftet ut alle sine eks-tyske våpen og fikk amerikanske kjøretøy, i hovedsak GMC 2 1/2 tonn 6 x 6 dekket Hærens transportbehov. Det er beregnet at militærhjelpen hadde en verdi på 72 milliarder kroner.
== Ny Fredsorganiasjon 1953-1956 ==
Den mest omfattende av de Stortingsproposisjoner som ble fremmet om Forsvaret i 1952, og som ettetid har hatt størst betydning for Hærens organisasjon og virksomhet var Stortingsproposisjon nr 2 1953: "Forsvarets Organisasjon". Denne medførte at Hærens Forsyningstropper ble delt i sine opprinnelige fagområder:
Transport
Intendantur
Sanitet
VerkstedstropperDisse fikk så egen fagmyndighet og organisasjon.
Befalskolen for Hærens forsyningstropper endret også navn til Befalskolen for Hærens Tansportkorps og Hærens Intendantur. Hærens Intendantur hadde forøvrig fått sin egen øvingsavdeling på Jessheim og fikk også sin en generalinspektør, men delte befalskole med transportvåpenet. Generalinspektøren for Hærens forsyningstropper ble til Generalinspektøren for Hærens transportkorps. Likedan fikk fagområdene sanitet og vedlikehold/verksted sine egne befalskoler og generalinspektører.
Transportgruppen fortsatte imidlertid sin virksomhet. Vokste ut av sine lokaler på Akershus festning og flyttet en kort periode til Lillestrøm og i 1956 ble Høytorp fort valgt til standkvarter. I løpet av 1957 ble forsyningstroppene igjen omorganisert, denne gang:
Transportregimentet, oppsettende avdeling for Østlandet
Intendanurregimetet, oppsettende avdeling for Østlandet
Forsyningsregiment nr 3, oppsettende avdeling for Distriktskommando Sørlandet
Forsyningsregiment nr 4, oppsettende avdeling for Distriktskommando Vestlandet
Forsyningsregiment nr 5, oppsettende avdeling for Distriktskommando Trøndelag
Forsyningsregiment nr 6, oppsettende avdeling for Distriktskommando Nord-Norge
== Perioden 1957 til 1994 ==
Transportregimentet (TR) hadde således ansvaret for oppsetting av avdelinger på Østlandet og fordele disse avdelingene til forskjellige avdelinger over hele landet, i særdeleshet til Nord-Norge. Følgende typer avdelinger ble oppsatt:
Transportkompanier
Kløvkompanier
Militærpolitiavdelinger
Transportkontroll avdelinger
Tungtransporttropper
BeltevogntropperTransportregimentet hadde også ansvar for de forskjellige mobiliseringsdepoter som var opprettet i østlandsområdet, avvikling av repetisjonsøvelser og mobiliseringsdisponering av befal og mannskaper.
Etter mange og lange diskusjoner ble det klart at det i brigadene skulle innføres Trenkompani, en sammenslåing av Transportkompaniet og Intendanturkompaniet. Man var således tilnærmet tilbake til utgangspunktet. Intendanturregimentet på Gardermoen fikk ansvaret for å bygge opp de enkelte Trenkompanier og Transportregimentet begynte sin overlevering av materiell for Transportkompani 7 TR, som inngikk i Brig S i desember 1989. Overleveringen av samtlige transportkompanier som inngikk i brigadesammenheng var fullført pr 1.1.1992 og Intendanturregimentet hadde overtatt oppsettingsansvaret.
Den 18. juni 1993 vedtok Stortinget: "Intendanturregimentet på Gardermoen, Transportregimentet på Mysen og Hærens Transportkorps skole og øvigavdeling i Vatneleiren ved Sandnes, slås sammen til Trenregimentet, med standkvarter på Gardermoen. Denne omorganiseringen gjøres gjeldende fra 1. august 1994 og skal være ferdig innen utløpet av 1996". Siste soldat av TR forlot Høytorp fort august 1994. Transportregimentet hadde blitt historie
== Kilder ==
Transportregimentet 1946-1994, utgitt av Transportregimentet 1994, skrevet av kaptein Sigurd Dukstad og kaptein Ragnvald Lende | Transportregimentet (TR),med standkvarter på Høytorp fort på Mysen var en tidligere rulleførende avdeling for transportenheter på Østlandet. | 8,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Ruge | 2023-02-04 | Otto Ruge | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Arméoffiserer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bronze Star', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Forsvarssjefer', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske generalløytnanter', 'Kategori:Norske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sverdordenen', 'Kategori:Æreslegionen'] | Otto Ruge (født 9. januar 1882 i Kristiania, død 15. august 1961) var en norsk offiser, mest kjent for å ha innehatt stillingen som forsvarssjef under krigen i Norge i 1940. Han var bror til pedagog Herman Ruge.
| Otto Ruge (født 9. januar 1882 i Kristiania, død 15. august 1961) var en norsk offiser, mest kjent for å ha innehatt stillingen som forsvarssjef under krigen i Norge i 1940. Han var bror til pedagog Herman Ruge.
== Biografi ==
=== Tidlig karriere ===
Otto Ruge ble født i Kristiania 9. januar 1882. Allerede 20 år gammel ble han offiser, og i 1905 tok han den militære høyskolen. I 1915 tok han generalstabseksamen. Fra 1906 tjenestegjorde Ruge i alle grader i generalstaben, og han ble formet under inntrykkene av tre store nasjonale kriser: Unionsoppløsningen med Sverige i 1905, første verdenskrig og den tiltagende internasjonale spenning utover i 30-årene. Oberst Otto Ruge ble sjef for Generalstaben i 1933, i 1938 trakk han seg fra stillingen og ble tilsatt som generalinspektør for infanteriet.
== Andre verdenskrig ==
=== Felttoget i Norge i 1940 ===
Etter at general Kristian Laake gikk av etter uenighet om hva som skulle gjøres den 9. april, ble oberst Ruge forfremmet til generalmajor og utnevnt til kommanderende general 10. april 1940 og i tillegg forsvarssjef fra 18. mai 1940.
Ruge ble en sentral norsk militærpersonlighet under felttoget i 1940. Han tok tak i situasjonen og sendte ut yngre offiserer med vide fullmakter og direktiver om taktikk og strategi til de forskjellige avdelingene. Om nødvendig skulle lite kampvillige offiserer fjernes. Ruge fikk også gjennomført endringer i den militære toppledelsen.
Som kommanderende general ledet han de norske styrkene i kampene i Sør-Norge fram til 2. mai da 2. divisjon kapitulerte. Sammen med regjeringen evakuerte overkommandoen til Nord-Norge.
Ruge ga i sine direktiver ordre om å gi invasjonsstyrkene motstand der det var mulig. Improviserte motstandsgrupper skulle hindre tysk framrykking, og gi tid og rom for å ta i mot hjelp fra de allierte. Strategien mislyktes i og med at mange styrker kapitulerte, samtidig som hjelpen fra de allierte viste seg for svak. De norske styrkene kapitulerte den 10. juni 1940.
=== Krigsfangenskap 1940–1945 ===
Etter at kapitulasjonsavtalen var undertegnet satt Ruge som krigsfange i direktørboligen på Grini fangeleir. Den mest umiddelbare grunnen til dette var at Ruge nektet å gi sitt æresord om ikke å gripe til våpen mot Tyskland igjen. Men han hadde på forhånd avslått å bli med regjeringen Nygaardsvold til Storbritannia. Dette fordi han gjennom sitt fangenskap ønsket å representere de av hans underordnede som dro over til Storbritannia. I tillegg ønsket Ruge å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Han la vekt på at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland bestod.
Den 15. juli ble han transportert med fly til Dresden i Tyskland, der han satt i fangenskap på Königstein festning. I 1943 ble han flyttet til et Sonderlager i Thorn (polsk Toruń) i Polen. Derifra kom han sommeren 1944 til Oflag XXI-C i Ostrzeszów i Polen der de andre norske offiserene som var krigsfanger satt. Mot slutten av krigen ble han overført til Schildberg og deretter til Luckenwalde (Stalag III A). Da sovjetiske styrker inntok Luckenwalde, ble Ruge sendt til Moskva og kom hjem 3. juni. I Moskva klarte han å hindre at de gjenværende norske offiserene i sovjetisk sone ble sendt til Norge via Sovjetunionen og Murmansk. I stedet ble de værende i Luckenwalde i den sovjetiske okkupasjonssonen. Ruge overbeviste Johan Bernhard Hjort om å bli værende i Groß Kreutz så lenge som mulig fordi Ruge mente det var svært nyttig å ha nordmenn i nærheten av Berlin når det tyske sammenbruddet kom. Bakgrunnen for at omkring 800 gjenværende norske offiserer skulle sendes til Murmansk, var en avtale fra Jaltakonferansen om at de norske soldatene skulle settes inn i kamp ved Kirkenes.
=== Karriere etter krigen ===
Ruge gjeninntrådte som generalløytnant og forsvarssjef den 16. juli 1945, men tok avskjed allerede 1. januar 1946. Dette var en konsekvens av Ruges samarbeidsproblemer og uenighet med forsvarsminister Jens Christian Hauge. Ruge ønsket å reise et kvantitativt sterkt forsvar på kort sikt, mens Hauge ønsket å bygge opp et forsvar sterkt basert på våpentyper som var på høyde med samtidens teknologi.Ruge ble ved avskjeden tildelt æresbolig ved Høytorp fort, i kommandantboligen (lokalt kjent som Rugevillaen), der han bodde frem til sin død i 1961.
== Utmerkelser ==
Ruge ble for sin innsats som kommanderende general hedret med storkors med kjede av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av Svärdsorden, innehaver av Bronze Star og storoffiser av Æreslegionen.
=== Til minne om Otto Ruge ===
Ruge har flere veier oppkalt etter seg. I Mysen går General Ruges vei i Åslia, umiddelbart nedenfor Ruges æresbolig. I Oslo går General Ruges vei mellom Ulsrud og Skullerud. Det er også en vei i Elverum, med samme navn. En General Ruges veg ligger også i nordbyen på Gjøvik. I Bærum kommune er en vei kalt Otto Ruges vei på Østerås/Eiksmarka, og i Sandnes ligger General Ruges vei ved Vatneleiren (tidligere HTKSØ) i Hana bydel. En statue av general Ruge ble avduket av kong Olav på Terningmoen i 1981.
== Se også ==
Andre verdenskrig
Angrepet på Norge i 1940
Haakon VII
Kapitulasjonsavtalen 1940
Norge under andre verdenskrig
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tom Kristiansen Otto Ruge - Hærføreren [biografi] Aschehoug 2019 ISBN 9788203297366
Felttoget: general Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. Redigert og med innledning av Olav Riste. Oslo 1989.
Otto Ruge utga i 1946-1947 verket «Annen verdenskrig» i tre bind.
Oppslagsord «Otto Ruge» i Norsk Krigsleksikon
Hvem er hvem? 1955
Torkel Hovland (2000). General Carl Gustav Fleischer : Storhet og fall. Oslo: Forum - Aschehoug. ISBN 8203290973.
== Eksterne lenker ==
Portretter av Otto Ruge, Oslo museum | Otto Ruge (født 9. januar 1882 i Kristiania, død 15. | 8,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamarkameratene | 2023-02-04 | Hamarkameratene | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1918', 'Kategori:Fotballag i Hamar', 'Kategori:Hamarkameratene', 'Kategori:Tidligere ishockeyklubber i Norge'] | For den pågående sesongen, se Hamarkameratene i 2023.Hamarkameratene (Ham-Kam, eller HamKam som er registrert varemerke, andre skrivemåter er avarter av dette merket) er en fotballklubb fra Hamar, stiftet i 1918. Laget spiller sine hjemmekamper på Briskeby gressbane, og supporterklubben har navnet Briskebybanden.
I 1969 rykket klubben for første gang opp til norsk fotballs høyeste nivå, og oppnådde året etter sin hittil største sportslige prestasjon da laget debuterte med bronsemedalje i serien. Siden har klubben vekslet mellom de tre øverste nivåer, uten noen større sportslige resultater å vise til. Med åtte nedrykk er HamKam den klubben som flest ganger har måttet ta steget fra toppserien og ned i divisjonen under. Laget har kommet til semifinalen i norgesmesterskapet seks ganger, men aldri tatt seg til finalen.
| For den pågående sesongen, se Hamarkameratene i 2023.Hamarkameratene (Ham-Kam, eller HamKam som er registrert varemerke, andre skrivemåter er avarter av dette merket) er en fotballklubb fra Hamar, stiftet i 1918. Laget spiller sine hjemmekamper på Briskeby gressbane, og supporterklubben har navnet Briskebybanden.
I 1969 rykket klubben for første gang opp til norsk fotballs høyeste nivå, og oppnådde året etter sin hittil største sportslige prestasjon da laget debuterte med bronsemedalje i serien. Siden har klubben vekslet mellom de tre øverste nivåer, uten noen større sportslige resultater å vise til. Med åtte nedrykk er HamKam den klubben som flest ganger har måttet ta steget fra toppserien og ned i divisjonen under. Laget har kommet til semifinalen i norgesmesterskapet seks ganger, men aldri tatt seg til finalen.
== Eliteserien 2023 ==
== Historie ==
=== 1918–1946: Den spede begynnelse ===
==== Briskebyen Fotball-Lag ====
HamKam regner 10. august 1918 som sin stiftelsesdato. Den gang var det en gjeng gutter som bestemte seg for å starte laget Freidig. De skulle ikke ha mer enn elleve spillere, og kun de som kunne betale for ball fikk bli med. Det ble 1,67 kroner per person. De hadde ingen bane i starten, og det var derfor vanskelig å spille kamper. I starten spilte de mot lag som Romedal, Solvang, Hjellum, Ådalsbruk og Tangen. I april 1927 bestemte de seg for å melde seg inn i Hamar og omegn fotballkrets. De ble tatt opp 3. desember samme år, da under navnet Briskebyen Fotball-Lag (BFL).
De startet med å spille i C-klassen i 1928, men rykket med en gang opp til B-klassen. Etter å ha vunnet kvalifiseringen mot det dårligste laget i A-klassen, Fram, i 1930, rykket de opp enda et nivå.
I 1928–29 lånte de banen til Vang Fotballag, og de neste tre årene Ottestad Idrettslags bane. I 1933 spilte HamKam på Hamar Idrettsplass, og fra 1936 har de spilt på Briskeby gressbane.
==== Hamar Arbeideridrettslag ====
Hamar Arbeideridrettslag ble stiftet 17. desember 1927, under navnet Arbeidernes Idrettslag, Hamar. Laget hadde fra starten 21 medlemmer, men slet med å skaffe baner. De fikk til slutt leie plass på Utstillingsplassen. De deltok i Arbeidermesterskapet i fotball i 1929, og deltok også under egne faner i 1. mai-toget samme år. Ved slutten av året hadde de 120 medlemmer. Foruten fotball drev idrettslaget med friidrett, skiidrett og sykling. Etter hvert startet de også med boksing, bryting, skyting, skøyter, Ishockey og turn.
I 1938 hadde idrettslaget over 500 medlemmer. Året etter arrangerte de Arbeidermesterskapet på skøyter. Under krigen ble idrettslaget forbudt.
==== Sammenslåing ====
I april 1946, da klubbene ble slått sammen, var medlemstallet 719. Hamar kommune ønsket at alle idrettslagene i byen skulle slå seg sammen, men Storhamar Arbeideridrettslag sa tidlig fra at de ikke ville være med. Hamar Idrettslag ville derimot ha en sammenslåing, men de kom ikke til enighet med BFL og HAIL, som sto hverandre nærmest politisk.
Det nye idrettslaget fikk navnet Hamarkameratene, og den hadde også avdelinger for friidrett, bandy, håndball, turn, ski og miniatyrskyting.
Den tidligere Wolverhampton-spilleren Roy Wright ble fotballklubbens første trener, men han var en stor skuffelse.
=== 1946–1969: Kamp om å bli best i byen ===
I 1940- og 1950-årene gikk seriene fra høst til vår, og HamKam spilte fra høsten 1947 i distrikt tre i Norgesserien. Det var ikke kommet noen toppserie etter krigen, og denne sesongen ble brukt til å bestemme hvilke klubber som skulle spille i den høyeste divisjonen. Ingen av lagene fra distrikt tre klarte dette. HamKam endte på sjuendeplass av åtte lag, og spilte de neste fire årene i distrikt tre i førstedivisjon, med tsjekkeren Willem Cerveny som trener. Under sesongen 1950–51 ble Landsdelsserien introdusert, og førstedivisjon ble det tredje høyeste nivået i norsk fotball. Året etter rykket HamKam opp til Landsdelsserien, etter først å ha vunnet gruppa, for så å spille kvalifisering mot Jevnaker og Drammens Ballklubb, med de to beste videre. Laget tapte 3–4 for Jevnaker, og vant 1–0 over Drammens Ballklubb. I Landsdelsserien spilte laget i gruppa Østland Nordre fram til de rykket ned i 1955. I 1956 spilte de kvalifisering igjen, men tapte 1-3 for Mjøndalen og 2-4 for Spartacus.
Juniorlaget, med blant andre Finn Thorsen på laget, vant i 1958 kretsmesterskapet. Dette lagets spillere skulle senere bli sentrale på A-laget. I femtiåra var det kamp mellom HamKam og Hamar Idrettslag om hvilket lag som var best i byen, men i løpet av 1960-årene inntok HamKam lederposisjonen.
Fra 1956 til 1961 spilte HamKam i 1. divisjon, distrikt tre, det som da var det tredje nivået i seriesystemet. I 1957 ble distrikt tre delt opp igjen, slik at de spilte i 1. divisjon, distrikt tre, gruppe A, som også var kjent som Oplandene. I 1961 vant de avdelingen sin, og spilte kvalifisering mot vinneren av gruppe B, Ytre Rendal. HamKam vant henholdsvis 1–0 og 4–1, og var klare for Landsdelsserien. I 1963 ble det gjort endringer i seriesystemet igjen, som førte til at laget spilte i 3. divisjon, Østland Nordre. Der spilte de til og med 1967, da de vant gruppa, og rykket opp til andredivisjon. To år senere rykket de opp til 1. divisjon.
=== 1970–1980: Klubbens storhetstid ===
I 1970 spilte HamKam for første gang på øverste nivå i norsk fotball. Det endte med tredjeplass, bare to poeng bak vinneren Strømsgodset. I 1970-årene ble laget anført av spillere som Finn Thorsen, Edgar Malman, Stein Karlsen, Tore Antonsen og Pål og Tom Jacobsen. Før 1971-sesongen hentet Ham-Kam inn den østerrikske treneren Karl Adamek fra Bodø/Glimt. Etter halvspilt sesong lå Ham-Kam på andreplass med ett tap og en uavgjort. Adamek var likevel så misfornøyd at han dro hjem til Østerrike. I en artikkel i Hamar Arbeiderblad etter 4-0-tapet for Fredrikstad ble det skrevet om Adamek: «Adamek hadde god grunn til å være misfornøyd. Det er han forsåvidt alltid, men denne gangen var det bare resignasjon.» I 1973 ble Karlsen toppskårer i 1. divisjon med 17 mål, og han var også lagets toppskårer fra 1971 til 1974. Laget var stabile i 1. divisjon fram til 1974, da de kom på 10.-plass og rykket ned. De rykket opp igjen året etter, men de fikk bare to sesonger før de nok en gang måtte ta turen ned en divisjon. I 1978 kom de på andreplass i 2. divisjon (bak Rosenborg), og rykket opp på ny. Gleden var kortvarig; i 1979 rykket de ned igjen.
De kom på 10.-plass og fikk 18 poeng – det samme som nedrykket i 1977. I 1980 rykket klubben opp til landets øverste divisjon for tredje gang på seks år.
=== 1981–1990: Økonomiske problemer og fremvekst av nye talenter ===
Det gikk også opp og ned i 1980-årene, med to nedrykk (1983 og 1987) og ett opprykk (1985). Spillere som Terje Kojedal, Cato Erstad og Vegard Skogheim slo igjennom. Det gjorde også spissen Tor Arne Granerud, som ble toppskårer i serien i 1981. I 1984 ble det bygd tribune med 2 300 sitteplasser på Briskeby. Klubben tok opp et lån på to millioner kroner som førte til økonomiske problemer de neste ti årene, blant annet på grunn av renteoppgang. I 1994 reddet Hamar kommune klubben fra konkurs ved å kjøpe hele anlegget.
I midten av 1980-årene kom Einar Rossbach, Stein Kollshaugen og Jan Åge Fjørtoft til HamKam. De var alle med på å føre laget til semifinalen i cupen i 1987, hvor de tapte 1-2 mot Brann. Etter nedrykket samme år forlot noen av nøkkelspillerne klubben, men erstatninger kom i form av Stein Arne Ingelstad (1988) og Ståle Solbakken (1989), og de spilte semifinale igjen i 1989 mot Viking etter å ha slått ut Rosenborg i kvartfinalen. Det endte med tap 1-3.
=== 1991–1995: Tiden under Peter Engelbrektsson ===
Foran 1991-sesongen ble svenske Peter Engelbrektsson hentet inn som ny trener, da Alf Inge Notkevich måtte gi seg på grunn av sykdom. Forsvareren Leif Nordli, som senere skulle bli kaptein for laget, ble hentet inn sammen med Erling Ytterland. Etter endt sesong var HamKam klare for Tippeligaen, med 51 poeng – ni flere enn Strindheim. Da hadde de blant annet vunnet 12–0 over Pors Grenland. Etter sesongen la kaptein Terje Kojedal opp.
HamKam vant sin første kamp i det som nå var blitt hetende Tippeligaen 3–1 over Brann, men skulle slite med å holde seg oppe. Etter halvspilt sesong hadde de kun 14 poeng, og fire seire. På de siste elleve kampene fikk de bare seks poeng. Faren for nedrykk var såpass overhengende at Terje Kojedal valgte å gjøre comeback. Han fikk med seg de tre siste seriekampene, og HamKam endte på tiendeplass med 20 poeng – det samme som Sogndal, som rykket ned. Begge lagene hadde skåret 30 mål, men mens HamKam bare hadde sluppet inn 46, hadde Sogndal sluppet inn 53. HamKam måtte spille kvalifisering mot Strømmen og Drøbak/Frogn. De spilte 4–4 mot Strømmen i den første kampen, og vant 2–1 mot Drøbak/Frogn i den andre. Dermed beholdt de plassen.
I 1993-sesongen skulle det gå mye bedre, selv om det startet dårlig, med bare ett poeng på de tre første kampene. Høydepunktene kom med 4–3-seier over Lillestrøm, hvor Petter Belsvik skåret fire mål – de to siste i det 82. og 90. minutt. Et annet høydepunkt var seier 2–1 over Bodø/Glimt med nærmere 8 000 tilskuere på Briskeby. Etter den kampen i august hadde HamKam bare ett lag over seg på tabellen. Men det ble en liten nedtur de siste åtte kampene med fem tap og kun to seire (som begge endte 6–0). Den siste seriekampen, mot Fyllingen, ble bare sett av 800 tilskuere. Sesongen hadde likevel vært en opptur, og laget endte på femteplass.
Foran 1994-sesongen mistet klubben Ståle Solbakken, Petter Belsvik og keeper André Ulla, mens Frode Aurmo og Arild Rebne ble hentet inn. 3–2-seieren over Rosenborg i slutten av august var det store høydepunktet i sesongen – det var trøndernes første tap den sesongen. Stein Arne Ingelstad skåret to mål, og Rolf Furuly ett. Det ble til slutt en åttendeplass, fire poeng over nedrykksplassen.
I 1995 var det første gangen Tippeligaen hadde 14 lag. HamKam hentet inn ny keeper i Clas André Guttulsrød, Thorstein Helstad ble hentet fra FL Fart og Thomas Øverby kom inn på midtbanen. De kunne likevel ikke hindre 13.-plass og nedrykk, bare to poeng bak Kongsvinger på 11.-plass. Lyspunktet var to seire over Vålerenga. 1–9-tapet for Rosenborg er det største tapet HamKam har gått på i seriesammenheng siden 1968.
=== 1996–2002: Bølgedal ===
Etter nedrykket fra Tippeligaen i 1995 forsvant trener Peter Engelbrektsson sammen med flere sentrale spillere. Blant annet gikk Vegard Skogheim til Viking, Tom Henning Hovi til Skeid, Jon Eirik Ødegaard til Trøndelag, mens Kent Karlsen gikk til Vålerenga. Tidligere assistenttrener Knut Hagen ble hovedtrener, men laget fikk ikke noen større forsterkninger, selv om Rune Burkeland og Fred Leo Nysæther kom til klubben. Sesongen 1996 gikk likevel bra, og HamKam havnet på tredjeplass i avdeling A, bak Lyn og Odd Grenland.
Målet var likevel å rykke opp, og før 1997-sesongen ble Ivar Hoff hentet inn som hovedtrener. Han tok med seg Kenneth Nysæther fra Vålerenga. Andre spillere som kom var Mads Brannstorph, Truls Vaagan og Fredrik Garshol. Hoff ble ingen suksess på Hamar, og 21. mai gikk han av etter bare seks serierunder. HamKam hadde da fire poeng etter like mange uavgjorte. Knut Hagen ble igjen hovedtrener, mens Kenneth Nysæther ble solgt til Lillestrøm. Laget endte til slutt på niendeplass, med ni seire, og kun ett poeng over nedrykksstreken. Da sesongen var over, gikk stortalentet Thorstein Helstad til Brann, mens keeper Clas André Guttulsrød gikk til Bodø/Glimt.
==== Økonomiske problemer ====
1998 var preget av problemer. Før sesongen ble klubben reddet fra konkurs av private investorer, og spillerne måtte gå kraftig ned i lønn. Knut Hagen fikk etter hvert hjelp av sportslig leder Pål Jacobsen som trener, før Hagen måtte gå av helt. Før 18. serierunde ble Jacobsen sportslig leder igjen, mens de gamle HamKam-spillerne Terje Kojedal og Viggo Sundmoen tok over, uten at det gikk noe bedre. Laget tapte de ni siste kampene, havnet på sisteplass og rykket ned til 2. divisjon. Etter sesongen sluttet trenerne, samt kaptein Leif Nordli.
Foran 1999-sesongen hentet man inn svenske Conny Karlsson, som tidligere hadde gjort underverker i Haugesund. HamKam skulle rykke opp, men det så dårlig ut i starten. Tapet for Grei på hjemmebane i tredje serierunde regnes av klubbens supportere som den største ydmykelsen i klubbens nyere historie. HamKam lå midt på tabellen etter halvspilt sesong, og Vegard Skogheim, som egentlig hadde lagt opp, gjorde comeback. Etter at han kom, vant HamKam 14 av de 16 siste kampene, og rykket opp igjen med 53 poeng. Midt i sesongen gikk Stian Berget til Lillestrøm.
Conny Karlsson fortsatte som HamKam-trener i 2000. Han hentet inn den tidligere Haugesund-spilleren Felix Ademola, Kongsvinger-kjempen Charles Berstad og svenske Per Johansson. Målet var å bli et stabilt førstedivisjonslag, og klubben var fornøyd med sjetteplassen. Spesielt med tanke på at de hadde måttet bytte trener halvveis i sesongen – da spillerne kom til Briskeby før kamp mot Sogndal fikk de vite at Karlsson var blitt lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt. Assistenttrener Stein Arne Ingelstad og rekruttrener Tom Stensrud ledet derfor laget. Det endte med tap 2-5, noe som også ble tilfelle i kampen etter – da med Tom Jacobsen som ny hovedtrener.
==== Nesten opprykk ====
Foran 2001-sesongen fikk FF Lillehammer-trener Svein Cato Bakkemo jobben som klubbens nye trener. Han hentet flere spillere, blant andre keeper Svein Inge Haagenrud og svensken Glenn Leif Ståhl. Sveinung Fjeldstad kom også på utlån fra Lillestrøm. Fjeldstad fikk heltestatus etter kampen mot Vålerenga 16. september, da han skåret 3–1-målet på hel volley. Etter kampen ledet laget 1. divisjon, og lå lenge an til å rykke direkte opp. I nest siste serierunde skulle de sikre opprykket mot Skeid, og klubben satte opp gratis supporterbusser, men tapte 1-4 etter blant annet å ha bommet på to straffespark og fått en spiller utvist. Selv med seier mot Aalesund i siste serierunde ble det tredjeplass, to poeng bak Vålerenga og Start. I kvaliken ble Bryne for sterke, og HamKam tapte sammenlagt 0-3.
Med en slik sesong var målet for 2002 klart – opprykk til Tippeligaen. Espen Haug, Espen Olsen og Marius Gullerud kom til klubben. Men sesongen ble likevel en stor skuffelse for både supportere og spillere. HamKam endte på åttendeplass, og Bakkemo måtte slutte som trener. Klubben slet igjen med dårlig økonomi, og etter sesongen måtte flere spillere gå.
=== 2003–2005: Tiden under Ståle Solbakken ===
I 2003 rykket klubben igjen opp til Eliteserien, nå med Ståle Solbakken som trener. Høydepunktet i 2004-sesongen var lagets overbevisende 2–0-seier over Rosenborg, og knivingen med topplagene om en plass blant de fire beste i serien. Sesongens mørkeste øyeblikk var da HamKam-spilleren Sveinung Fjeldstad ble tatt i doping 14. mai, som den første i eliteserien noensinne. HamKam endte til slutt på en god femteplass, på tross av at de hadde et av seriens minste budsjetter.
Forventningene var store foran 2005-sesongen, og ble ikke mindre med 3–1-seier over Vålerenga i første serierunde. Men med flere tap og mange langtidsskader måtte HamKam allikevel kjempe for å beholde plassen i Tippeligaen, og endte til slutt på 10.-plass. Tiden under Ståle Solbakken ga mange troen på at HamKam var gitt en ny start, og optimismen var større enn på lenge. Blant tilhengerne fikk Solbakken således tilnavnet «Salvatore» på grunn av sin innsats i klubben, både sportslig og for å bygge opp en sunn og profesjonell kultur innad i organisasjonen.
I både 2004 og 2005 så gjennomsnittlig flere enn 5500 mennesker hjemmekampene på Briskeby, noe klubben ikke hadde vært i nærheten av på flere tiår. Som følge av den store oppslutningen, samt krav fra Norges Fotballforbund, meldte behovet for et nytt stadion seg. I løpet av vinteren ble det vedtatt å bygge nye tribuner rundt den eksisterende gressmatten, et prosjekt som skulle være endelig ferdig i 2007, senere utsatt til seriestart 2008. Klubbens økonomi var også solid, blant annet takket være lønnsomme salg av spillere som Petter Vaagan Moen og Jarl André Storbæk for henholdsvis ti og fem millioner kroner. Spillersalgene var sterkt medvirkende til at HamKam gikk med 10,9 millioner kroner i overskudd i 2005. Disse to spillerne, samt Espen Olsen, fikk også debutere på A-landslaget som følge av sin innsats i HamKam med Solbakken som trener.
=== 2006: Ny trener, store utskiftinger i stallen, nedrykk ===
Etter 2005-sesongen avsluttet Ståle Solbakken kontrakten ett år før tiden for å bli ny hovedtrener i FC København. Dermed ble Frode Grodås ansatt som ny hovedtrener, og Lars Tjærnås ble ny sportssjef. I likhet med Solbakken hadde ikke Grodås noen tidligere erfaring som fotballtrener på toppnivå da han fikk ansvaret. I tillegg til nye trenere var det store utskiftinger i spillerstallen foran 2006-sesongen. Nøkkelspillere som Jarl André Storbæk, Petter Vaagan Moen, kaptein Peter Sørensen, Glenn Leif Ståhl, Eddie Gustafsson, Kenneth Dokken, Axel Smeets og Geir Frigård forlot alle klubben.
For å erstatte disse spillerne ble Tommy Øren kjøpt fra Sogndal, Ivar Rønningen, ny førstekeeper, fra RBK og den finske landslagsspilleren Juha Pasoja fra Haka. Rune Buer Johansen var også tilbake i A-lagstroppen etter blant annet å ha slitt med skader i to år. Tre uker før seriestart ble belgiske Steve Cooreman hentet fra Gent, mens ungarske Balázs Nikolov ble klar for klubben kun to uker før seriestart. Som følge av skader på to av tre spisser, sikret HamKam også, kun timer før overgangsvinduet stengte 31. mars, en avtale med Rapid Wien om å låne østerrikske Roman Kienast fram til sommeren. Han ble senere kjøpt av klubben da utlånsperioden utløp. Stallen for 2006-sesongen var dermed klar, med seks nye spillere til å erstatte de elleve som hadde forlatt klubben etter 2005-sesongen. Mens overgangsvinduet var åpent på sommeren, forlot Espen Haug klubben til fordel for Hønefoss, mens Morten Bertolt kom til Hamar på utlån fra FC København.
Selv om HamKam med dette etter manges mening hadde en bedre spillerstall enn på flere tiår, og spillerne var lite skadet sammenlignet med særlig 2005-sesongen, greide laget aldri å komme seg vekk fra nedre halvdel av tabellen. Klubben lå på 9.–10.-plass gjennom store deler av sesongen. Høydepunktene var seirene mot gullvinner Rosenborg, 3-0 på Lerkendal, og daværende serieleder Brann, 4–0 på Briskeby. Etter 1–5-tap mot Stabæk i siste serierunde ble det klart at HamKam endte på 13.-plass, og klubben rykket dermed direkte ned til Adeccoligaen – for syvende gang. Som et resultat av dette kom klubben og daværende hovedtrener Frode Grodås til enighet om å avslutte samarbeidet etter en kort evalueringsprosess 8. november 2006.
=== 2007–2008: Erlandsen, opprykk og nytt stadion ===
Se også Hamarkameratene i 2007 og Hamarkameratene i 2008.Uken etter, 13. november, ble det kunngjort at Arne Erlandsen overtok jobben som hovedtrener. Med seg som assistenttrener og spillerutvikler fikk han den tidligere HamKam-spilleren Vegard Skogheim. Erlandsen og Skogheim kom fra stillinger som hovedtrener i henholdsvis IFK Göteborg og Kongsvinger IL. Lars Tjærnås fortsatte som sportssjef. Ved halvspilt sesong i begynnelsen av juli lå HamKam på andreplass i Adeccoligaen. Det ble også startet riving av et par hus rundt Briskeby gressbane for å forberede byggingen av nytt stadion. 20. august ble angrepsspilleren Espen Olsen solgt til Stabæk. Etter 6–0-seieren over Mandalskameratene på Briskeby 28. oktober ble det klart at klubben rykket opp til Tippeligaen med andreplass i serien, etter å ha kjempet i toppen av tabellen i store deler av sesongen. Hamarkameratene satte for øvrig ny scoringsrekord i de to øverste divisjonene med sine 82 mål i løpet av sesongen. Etter sesongslutt skrev HamKam kontrakt med blant annet Arnar Førsund, Jon Masalin og Olivier Karekezi.
Sesongen endte nok en gang med nedrykk. HamKam vant bare fem kamper, mot Viking, Rosenborg, Strømsgodset, Aalesund og Lyn. 2–1-seieren mot Rosenborg, hvor den lokale helten Marcus Pedersen skåret i siste spilleminutt ble stående som høydepunktet i sesongen. Den brasilianske nyervervingen Leonardo Ferreira da Silva kom i medias fokus under kampen mot Fredrikstad 18. august da han skallet ned FFKs Abgar Barsom. da Silva hevdet det var tilfeldig. Doms- og sanksjonsutvalget var til dels enig, men han måtte likevel sone to kamper. I august kom kroaten Ante Vitaić og ble raskt populær. Han skåret to mål direkte fra cornerflagget, og fikk også orden på midtbanen.
=== 2009–2010: Utskiftninger, nedrykk og økonomiske problemer ===
Se også Hamarkameratene i 2009 og Hamarkameratene i 2010.Før sesongen ble det gjort store utskiftninger i administrasjonen til HamKam. Klubbdirektør siden 1999, Truls Haakonsen, sluttet til fordel for Vålerenga, mens styreleder Erik Stensrud også trakk seg. Tor Rullestad erstattet Haakonsen, mens tidligere statsråd Morten Andreas Meyer ble ny styreleder. Også sportssjef Lars Tjærnås kunngjorde at han sluttet i HamKam. Nye spillere som ble hentet inn var unggutten Thomas Lehne Olsen fra Moelven IL Fotball, samt Tippeligaveteranene Olav Råstad og Jørgen Jalland fra henholdsvis Bodø/Glimt og Vålerenga. 11. juni, etter flere middelmådige resultater og misnøye fra både egne spillere, lokalpresse og supportere, ble HamKam og Erlandsen enige om å avslutte samarbeidet. Han ble erstattet umiddelbart av Erlandsens assistent og tidligere klubbprofil Vegard Skogheim.I september var klubben på randen av konkurs, men klarte å samle inn nok penger til å holde det gående ut sesongen. Færre tilskuere på hjemmekampene enn budsjettert, samt at de ikke fikk solgt verken spillere eller eiendom var blant grunnene til at budsjettet ikke holdt. Dessuten hadde det tidligere vært en dårlig betalingskultur på Briskeby. Sportslig gikk det også dårlig, og én serierunde før slutt ble det klart at HamKam rykket ned til andre divisjon. HamKam var igjen tilbake i 2. divisjon, slik de også var i 1999. Konsekvensene av nedrykket var at det ble kuttet i antall stillinger i administrasjonen, og at klubben valgte å sette et lønnstak på spillerlønningene til 200 000 samt reforhandle alle spillerkontrakter. Følgene ble at flere spillere enten valgte å forlate klubben eller fikk sin kontrakt sagt opp, og dermed sto fritt til å forhandle med andre klubber. Med en klubb nærmest ribbet for spillere, ble flere unge spillere hentet opp fra rekruttlaget, og sammen med etablerte spillere som Ivar Rønningen og Vegar Bjerke (som valgte å fortsette) skulle disse ungguttene utgjøre grunnstammen i sesongen som skulle komme. Også Lars Eirik Bredvold samt de tidligere HamKam-spillerne Hai Lam og Pål Ekeberg Schjerve ble hentet inn fra Nybergsund.
Treningskampene som oppkjøringen til neste sesong startet bra med 8 seire, 2 uavgjorte og ett tap (0-1 mot Lørenskog). Klubben hadde serieåpning 19. april mot Tromsø 2 og tapte kampen 0-1 foran snaut 1700 tilskuere. Etter fem kamper sto laget med 2-0-3 og hadde tapt 3 av 3 mulige hjemmekamper og lå i bunnsjiktet av tabellen. 1–2-tapet hjemme mot lillebror Brumunddal ble regnet som det mest ydmykende tapet for klubben noensinne. 4–0-seieren hjemme mot KFUM ga derimot ny optimisme og Kamma nærmet seg mer og mer serielederen Raufoss. I bortekampen mot nevnte Raufoss 29. august vant HamKam 4-1, med fire mål av 19-åringen Thomas Lehne Olsen, og HamKam lå på tabelltopp.
Ut sesongen ble det aldri skikkelig spennende om opprykket, selv om KFUM de siste kampene var bare noen få poeng bak. HamKam sikret opprykket i siste seriekamp 23. oktober hjemme mot Lørenskog, hvor de vant med sifrene 6-0 foran over 3000 tilskuere. HamKam vant dermed 2. divisjon, avdeling 4 med 59 poeng, kun tre poeng foran KFUM. Av spillere som markerte seg i 2010-sesongen var spissene Thomas Lehne Olsen og Pål Alexander Kirkevold for henholdsvis 26 og 19 mål, samt midtstopperen Edmir Asani, som spilte samtlige kamper.
Etter at optimismen med opprykket hadde satt seg, kom den store overraskelsen 21. desember da styret besluttet å begjære klubben konkurs, samt stille sine plasser til disposisjon på grunnlag av likviditetsutfordringer og vanskeligheter med å gå i balanse med regnskapet for 2010. Denne meldingen kom kun en ukes tid etter at klubben hadde fått tildelt 8,5 millioner kroner av Hamar kommune for å dekke utestående gjeld knyttet til selskapene rundt stadionanlegget Briskeby. Etter noen dager med avisoppslag, leserinnlegg og lederkommentarer i lokalpressen, ble det klart at klubben gjennom en redningspakke var reddet av næringslivet og privatpersoner i Hamar og omegn.
=== 2011–2014: Optimisme til total kollaps ===
Se også Hamarkameratene i 2011, 2012, 2013 og 2014.Etter at HamKam ble reddet fra konkurs på tampen av 2010, ble klubben dermed klar for Adeccoligaspill i 2011. Gjennom redningspakken som ble presentert, ble det dog lagt fram føringer fra næringslivet om at den lokale profilen skulle fortsette som sesongen før, og at det primært skulle satses på lokale og regionale talenter. Også på toppnivå i klubben ble det gjort nye forandringer som følge av at det gamle styret hadde stilt sine plasser til disposisjon, og et nytt styre ble satt med den tidligere daglige lederen Tor Rullestad som ny styreleder. HamKam røk ut av Norgesmesterskapet i andre runde mot Byåsen, men i serien var laget i medvind og i den 13. serierunden lå HamKam på førsteplass. Høstsesongen startet i midlertidig med moderate resultater, men mot slutten av sesongen var laget i opprykkskampen helt til de to siste serierundene, da de tapte stort mot henholdsvis Sandefjord hjemme og Hødd borte.
2012-sesongen startet dårlig for Ham-Kam med tre tap på rad, men etterhvert snudde det, og de lå på tredjeplass halvveis, etter blant annet å ha vunnet 7-2 over Tromsdalen. 20. september ble det avgjort at laget ble trukket to poeng på grunn av negativ egenkapital. Hadde ikke Ham-Kam blitt trukket poengene, ville de havnet på kvalifiseringsplassen. Både Tore Andreas Gundersen og Thomas Lehne Olsen skåret tosifret antall mål for klubben i løpet av sesongen, og sistnevnte gikk til Strømsgodset før 2013-sesongen.2013-sesongen startet relativt bra, men det jevnet seg ut i løpet av sesongen. 5. mai spilte de hjemmekamp mot Elverum, hvor inngangsprisen ble satt ned og begge lagene delte en større pott med sponsorpenger. Med over 5 000 tilskuere var det den mest besøkte hjemmekampen på fem år. En liten oppsving i september og oktober gjorde at de lå på tredjeplass da det gjensto to kamper, og hadde mulighet til å rykke opp direkte. Men de klarte bare ett poeng på de to siste kampene, og endte fire poeng bak Stabæk som sikret den siste opprykksplassen. I kvalifiseringen møtte HamKam Ranheim, en kamp de tapte 2-0.
2014 startet med en ikke-sportslig gladnyhet for Hamarkameratene — for første gang på mange år gikk klubben i pluss, med et overskudd på 25 000 kroner for året 2013. Gleden skulle likevel vise seg å være kortvarig. I sesongens første kamp fikk Emil Sildnes en karrieretruende skade. To kamper senere hadde HamKam ett poeng, og trener Vegard Skogheim trakk seg. I midten av mai ble tidligere Kamma-spiller Peter Sørensen ansatt som ny trener. Laget tok sin første seier 25. mai, men etter halvspilt sesong i slutten av juni hadde laget fortsatt bare fem poeng, og sirenene gikk på Briskeby. 26. juni holdt styreleder Morten Kristiansen pressekonferanse hvor han sa at klubben hadde fem dager på å skaffe seg 3,2 millioner kroner, eller så ville de gå konkurs. Sviktende sponsorinntekter, publikumsinntekter og inntekt basert på tabellplassering fikk skylda. Klubben klarte seg så vidt, etter å ha sagt opp alle ansatte i administrasjonen, og gitt spillerne krav om lønnskutt på minimum 50 prosent. I løpet av sommeren forlot åtte av spillerne klubben. Det samme gjorde Sørensen, og Svein Inge Haagenrud tok over trenerjobben. 30. august trakk Haagenrud seg som hovedtrener, fordi han mente han ikke hadde styrets tillit. Chris Twiddy tok over. Sesongen endte med nedrykk, og klubben hadde et underskudd på 1,38 millioner ved årets slutt.
=== 2015–2020: Fra andre til første divisjon ===
Se også Hamarkameratene i 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020.Kent Bergersen ble i november 2014 ansatt som ny trener. 2015-sesongen ble preget av en økonomisk snuoperasjon, og få spillere hadde kontrakter som gikk lenger enn ett år. Ham-Kam endte på en fjerdeplass, og Bajram Ajeti ble toppskårer med 15 mål. Bergersen fortsatte som trener i 2016, men fikk sparken etter fire serierunder. 5-0-tap for nabo Elverum var dråpen som fikk begeret til å renne over. Kevin Knappen ble hentet fra Brumunddal. Han førte Ham-Kam til andreplass, åtte poeng bak Elverum. Ivar Sollie Rønning ble hentet fra 1.-divisjonsklubben Levanger før sesongen, og ble toppskårer med 17 mål. Sollie Rønning ble klubbens toppskårer også i 2017-sesongen, da Ham-Kam rykket opp til 1. divisjon. Ham-Kam vant avdelingen suverent, 18 poeng foran rivalen Raufoss.I den første sesongen i førstedivisjon siden 2014 endte laget på niendeplass, ett poeng bak kvalikplassen. Foran 2019-sesongen gjorde laget endringer på trenerfronten: Gaute Helstrup ble ny trener mens Espen Olsen ble ny sportssjef. Laget endte til slutt på 10. plass med 38 poeng. 2020-sesongen ble kaotisk på mange måter, med tre måneders utsettelse på grunn av Koronaviruspandemien med begrenset antall tilskuere og til sammen fire trenere. 19. mai 2020 sluttet Gaute Helstrup i jobben for å tiltre som hovedtrener for Tromsø. Espen Olsen tok i tillegg til sportssjefstilling over hovedtreneransvaret. Laget startet sesongen med fem strake tap, hvor fire ble tapt på overtid. Den 7. august, etter 0 seire på 7 kamper, ble Espen Olsen erstattet med Geir Frigård som midlertidig trener. Han ledet laget i 4-2-tapet borte mot Sogndal. Kjetil Rekdal tok deretter over hovedtreneransvaret og ledet laget gjennom 10 seire, 7 uavgjort og 5 tap og tilslutt en 9. plass med 39 poeng.
=== 2021– : Eliteserien ===
Se også Hamarkameratene i 2021 og 2022.HamKam holdt seg som nummer én på tabellen i 27 av 30 mulige serierunder i 2021-sesongen. På 28 kamper sto Hamkam med et snitt på 2,25 poeng per kamp og 6. november 2021 vant Hamkam over Stjørdals-Blink som sikkret dem opprykk til Eliteserien. Den 20. desember 2021 ble det kjent at Kjetil Rekdal forlater klubben og blir trener for Rosenborg Ballklub (RBK), etter at de kjøpte Rekdal fri fra kontrakten med HamKam. RBK kjøpte også Geir Frigård som var assistenttrener i HamKam. På jakten etter ny hovedtrener falt valget på Jakob Michelsen fra Danmark. Det ble inngått en toårs-kontrakt. 2022-sesongen endte på en tretteneplass, som sikkret plass i Eliteserien for 2023-sesongen.
== Spillerstall ==
Oppdatert 30. januar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere ==
Se også Kategori:Fotballspillere for HamKam.
== Statistikk ==
For utfyllende statistikk, se Hamarkameratenes statistikk.Beste serieprestasjon: Tredjeplass i 1970
Beste cup-prestasjon: Semifinale seks ganger, senest i 1989
Største seier hjemme: 12–0 mot Pors Grenland (28. juli 1991)
Største seier borte: 0–8 mot Ringsaker IF (23. mai 2003)
Største tap hjemme: 0–6 for Bodø/Glimt (1. oktober 1995)
Største tap borte: 9–1 for Rosenborg (9. september 1995)
Tilskuerrekord: 11 500 mot Lillestrøm SK (27. mai 1976)
Flest klubbkamper: Cato Erstad, 506 kamper
Flest scoringer: Knut Eriksen, 360 mål på 320 kamperStørste tap og største seier gjelder fra 1968-sesongen.
== Rekruttlaget og Yngres avdeling ==
Se også: 4. divisjon fotball for menn 2018 og Interkrets G19 2018HamKam 2 spiller i 3. divisjon fotball for menn 2013, og trenes av Svein Inge Haagenrud. Laget består hovedsakelig av juniorspillere og spillere som ikke spiller fast på A-laget.
Rekruttlaget vant 3. divisjon avdeling 6 i 2005 med 19 seire og tre uavgjorte kamper. I kvalifisering til 2. divisjon var Stryn motstander. Hjemme på Briskeby vant de 1–0, mens returkampen endte 5–5. I 2006-sesongen klarte laget i utgangspunktet å beholde plassen i 2. divisjon, men som følge av A-lagets nedrykk fra Eliteserien til 1. divisjon ble rekruttlaget flyttet ned i 3. divisjon. Fra 2007 til 2011 har HamKam 2 vært i 3. divisjon.
I 2008 ble juniorlaget til HamKam nummer to bak Lyn i Interkrets junior. I 2009 klarte derimot Kamma endelig å vinne interkretsserien.
HamKam hadde 1. januar 2006 480 medlemmer i yngres avdeling, og har lag i alle aldersgrupper opp til juniorlag
== Logoen ==
Klubblogoen til HamKam består av en orrhane (Lyrurus tetrix) i et furutre (Pinus sylvestris), med teksten Hamarkameratene og stiftelsesåret 1918 i en sirkel rundt bildet. Orrhanen i treet er hentet fra kommunevåpenet i Hamar, som går tilbake til middelaldertiden. Det nevnes blant annet i Hamarkrøniken fra ca. 1550, hvor det står: «Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.»
== HamKam i populærkulturen ==
=== Film og TV ===
I den norske filmen Buddy fra 2003 er to av hovedpersonene HamKam-supportere, og dette er et gjennomgående tema i filmen. En av de to spilles av Anders Baasmo Christiansen, som selv er fra Hamar.
I 2005 ble dokumentaren Viktigere enn fotball vist på TV2. Den handlet om HamKams første sesong i Tippeligaen på mange år, og fulgte særlig Ståle Solbakken, kaptein Peter Sørensen, nevnte Baasmo Christiansen og supporteren Øystein Blystad. Dokumentaren ble senere gitt ut på DVD.
I Brødrene Dal og legenden om Atlant-is vinner de tre brødrene henholdsvis en svinekam, en reinskam og et bilde av HamKam i et samisk game-show.
=== Musikk ===
Den mest kjente HamKam-sangen er Storbandet Flærrs versjon av «Der hvor HamKam-gutta er». Denne er opprinnelig skrevet av den tidligere HamKam-spilleren Kristian Finborud, og originalversjonen er ved bandet Nemesis. I tillegg er det laget en rekke andre sanger, blant annet:
Evig Troende – «Evig tro»
Betongkameratene – «Vårt blod i grønt og hvitt» (med Arne Scheie)
G&W Allstars – «HamKam»
HamKam anno 2003 – «Vi er Kamma» (skrevet av Tor Inge Martinsen, synges av Per Erik Høsøien og utvalgte HamKam-spillere)
Ukjent – «Mot mål»
Knut Erik Østgård og Henning Ramseth – «Hva er grønt og hvitt?»
Eau De Vill m/ Tore Johnstad, Knut Erik Østgård, Henning Ramseth – «Score mål»
G&W Allstars – «Der hvor HamKam-gutta er» (ny versjon)
Bare Egil Band – Hei, Hamkam (Seier'n er vår?) 2020
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gjerdåker, Brynjulv et. al. (1998). Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-994906-1-8.
Martinsen, Tor Inge (2003). Ballbesettelse: fortellinger om fotball, en klubb, en oppvekst. Vallset: Oplandske bokforlag. ISBN 82-7518-106-2.
Martinsen, Tor Inge (2005). Vi er grønne - vi er hvite: Med HamKam i Tippeligaen 2004. Hamar: Pan forlag. ISBN 82-92528-03-2.
Skogvold, Joakim (2008). HamKam quiz. Oslo: Aller forlag. ISBN 978-82-8156-072-7.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Hamarkameratene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hamarkameratene – Olympedia
(no) Hamarkameratene – Norges Fotballforbund
Briskebybanden.com – Uavhengig supporterklubb av HamKam Arkivert 9. januar 2016 hos Wayback Machine.
Hamar Arbeiderblads Ham-Kam-magasin Arkivert 30. mars 2014 hos Wayback Machine.
Østlendingens Ham-Kam-magasin | | | 8,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_Gates | 2023-02-04 | Bill Gates | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Filantroper fra USA', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Milliardærer fra USA', 'Kategori:Personer fra Seattle', 'Kategori:Personer i databransjen', 'Kategori:Personer tilknyttet Microsoft', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Henry «Bill» Gates III (født 28. oktober 1955) er en amerikansk forretningsmagnat som var med på å grunnlegge programvareselskapet Microsoft. Han er i dag teknologirådgiver for selskapet. Gates har i en årrekke vært rangert som verdens rikeste person. Etter at han trakk seg fra den daglige driften av selskapet har han proklamert at nesten hele hans formue, i 2013 anslått til 460 milliarder kroner (2009), skal doneres til veldedighet.Gates begynte å programmere i 1968, 13 år gammel. I 1973 begynte han på Harvard og ble kjent med Paul Allen, hans senere medgründer. På midten av 1970-tallet utviklet de to programmeringsspråket Altair BASIC, inspirert av BASIC, for mikrodatamaskinen Altair 8800.
| William Henry «Bill» Gates III (født 28. oktober 1955) er en amerikansk forretningsmagnat som var med på å grunnlegge programvareselskapet Microsoft. Han er i dag teknologirådgiver for selskapet. Gates har i en årrekke vært rangert som verdens rikeste person. Etter at han trakk seg fra den daglige driften av selskapet har han proklamert at nesten hele hans formue, i 2013 anslått til 460 milliarder kroner (2009), skal doneres til veldedighet.Gates begynte å programmere i 1968, 13 år gammel. I 1973 begynte han på Harvard og ble kjent med Paul Allen, hans senere medgründer. På midten av 1970-tallet utviklet de to programmeringsspråket Altair BASIC, inspirert av BASIC, for mikrodatamaskinen Altair 8800.
== Microsoft ==
I 1975 startet gründerne Microsoft Corporation for å kommersialisere en egen versjon av BASIC, Microsoft BASIC, som ble viktig i forbindelse med suksessen operativsystemet MS-DOS fikk. I 1981 kom det definitive gjennombruddet for Microsoft, da de lisensierte MS-DOS til IBMs første PC beregnet på privatmarkedet. Microsoft har fra slutten av 1980-tallet hatt enorm suksess med operativsystemet Microsoft Windows, som brukes på i overkant av 90 prosent av alle verdens datamaskiner.Microsoft ble fra flere hold kritisert for å utnytte sin monopolsituasjon til å presse andre aktører vekk fra markedet.
== Veldedighet ==
Fra juli 2008 var Bill Gates ikke lenger involvert i den daglige driften av Microsoft, men han fortsatte som selskapets styreleder. Gates har involvert seg mer i arbeidet med stiftelsen som bærer parets navn; Bill & Melinda Gates Foundation. I den forbindelse ble de intervjuet av den norske talkshow-programlederen Christian Strand for I kveld på NRK 2. Dette var første gang de ble intervjuet på et norsk tv-program.
Etter å ha gitt titalls milliarder dollar til Bill and Melinda Gates Foundation tok Gates i 2009 sammen med Warren Buffett initiativet til The Giving Pledge, et opprop hvor amerikanske milliardærer forplikter seg til å gi minst halvparten av sin formue til veldedige formål innen sin død.
== Annet ==
Blant hobbyene hans finner vi golf og bridge, blant hans bridgepartnere er Warren Buffett, som også har gitt store deler av sin formue til paret Gates humanitære stiftelse.
Gates var gift med Melinda French Gates fra 1994 til 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Bill Gates – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bill Gates – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bill Gates på Internet Movie Database
(sv) Bill Gates i Svensk Filmdatabas
(fr) Bill Gates på Allociné
(en) Bill Gates hos The Movie Database
(en) Bill Gates på Discogs
(en) Bill Gates på MusicBrainz
(en) Bill Gates på Twitter
(en) Bill Gates på Facebook
(en) Bill Gates på Instagram
(en) Bill Gates på LinkedIn
(en) Bill Gates på YouTube
Bill Gates på Reddit
(en) Biography of Bill Gates at Microsoft.com
(en) Forbes topic page on Bill Gates
(en) Bill & Melinda Gates Foundation | William Henry «Bill» Gates III (født 28. oktober 1955) er en amerikansk forretningsmagnat som var med på å grunnlegge programvareselskapet Microsoft. | 8,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brumunddal | 2023-02-04 | Brumunddal | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ringsaker', 'Kategori:Brumunddal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Innlandet'] | Brumunddal, populært kalt «Dala», er den største byen og kommunesenteret i Ringsaker kommune i Innlandet. Byen har 11 127 innbyggere per 1. januar 2022 og ligger ved utløpet av elva Brumunda ved Mjøsas østre bredd, 15 kilometer nord for Hamar. Brumunddal fikk sammen med Moelv bystatus fra 1. januar 2010. Brumunddal Fotball kommer herfra og spiller sine kamper på Sveum idrettspark. Brumunddal er servicesentrum for store deler av Ringsaker, med særlig vekt på tjenesteyting overfor landbrukssektoren. Brumunddal er Innlandet fylkes sjette største med 11 127 innbyggere 2022.
Brumunddal jernbanestasjon ligger på 134 moh.
| Brumunddal, populært kalt «Dala», er den største byen og kommunesenteret i Ringsaker kommune i Innlandet. Byen har 11 127 innbyggere per 1. januar 2022 og ligger ved utløpet av elva Brumunda ved Mjøsas østre bredd, 15 kilometer nord for Hamar. Brumunddal fikk sammen med Moelv bystatus fra 1. januar 2010. Brumunddal Fotball kommer herfra og spiller sine kamper på Sveum idrettspark. Brumunddal er servicesentrum for store deler av Ringsaker, med særlig vekt på tjenesteyting overfor landbrukssektoren. Brumunddal er Innlandet fylkes sjette største med 11 127 innbyggere 2022.
Brumunddal jernbanestasjon ligger på 134 moh.
== Historie ==
Brumunddal vokste frem som tettsted etter at Dovrebanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894. I den påfølgende tiden vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Brumunddal har askillig industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevare- og møbel- og næringsmiddelindustri, dessuten konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og -utstyr. To eksempel på dette er Globus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911, og trelastbedriften Berger Langmoen A/S, som ble Brumunddals største industribedrift og er en av Norges største trelastprodusenter.
Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og Nes. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964.
=== «Slaget om Brumunddal» ===
På 1980- og -1990-tallet hadde det i lang tid vært en fremvoksende innvandringsmotstand i Brumunddal. Butikken 8-8, som var eid av en pakistansk innvandrer, ble angrepet med en sprengladning 9. februar 1988. Senere brant butikken ned etter at det ble kastet inn en brannbombe 30. april 1988. Politiinspektøren ved Hamar politikammer uttalte at «Det er ikke snakk om organisert rasisme. Jeg vil heller kalle det pøbelstreker». Ute på Mjøsisen ble det reist et kors som deretter ble satt i brann. Kommunen satte opp planker foran vinduer i hus hvor det bodde innvandrere, for å hindre steinkasting og tilgrising. En vietnamesisk familie som hadde bodd i Brumunddal siden 1979, fikk hyppig huset sitt vandalisert. Natt til 27. mars 1991 ble familiefaren banket opp utenfor hjemmet sitt.20. april 1991 publiserte Aftenposten en artikkel av Vetle Lid Larssen. Artikkelen hadde overskriften «Brumunddal – stedet Gud glemte?» og fortalte om de rasistiske hendelsene i byen årene i forveien. Artikkelen sendte sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet. Det ble arrangert folkemøter, og aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier» ble etablert. Ringsaker kommune betalte 140 000 kroner for en helsides annonse i Aftenposten, hvor de kalte artikkelen «En verbal svingskalle,», og fortsatte etter en faksimile av Larssens artikkel, «Men vi trengte den.»31. august 1991 holdt den kjente innvandringsmotstanderen Arne Myrdal og tilhengerne hans fra Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) et møte på torvet i Brumunddal. Møtet endte med et gateslag der flere hundre blitzere og antirasister blant annet fra SOS Rasisme ble kjeppjaget av Boot Boys, FMI-tilhengere og nøytrale brumunddøler. E6 og Brumunddal stasjon ble sperret av i cirka en halv time, og politi med skjold og hjelmer måtte holde den rasende mobben borte slik at de vel 100 blitzerne kunne plukkes opp av tre busser. En mobb var utstyr med stokker, jernstenger, kjetting, flasker med bensin og batterisyre.Tusen personer møtte til folkemøte i Brumunddal 14 dager etter Brumunddalsslaget. «Brumunddal på nye veier» fikk sterk politisk og økonomisk støtte fra myndighetene. Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4 000 mennesker opp og snudde ham ryggen.Fra 1992 til 1994 var Aksjonsplan Brumunddal retningsgivende for arbeid mot mobbing, diskriminering og rasisme i skolene i Brumunddal kommune. Brumunddal klarte med prosjektet «Brumunddal på nye veier» gjennom hardt arbeid å kvitte seg med rasiststempelet og i stedet bli et godt forbilde for andre tettsteder med samme problemer.
=== Jernbane ===
Brumunddal stasjon ligger ved Brumunddal sentrum og ble åpnet i 1894 da jernbaneforbindelsen mellom Hamar – Tretten ble fullført. I dag stopper nattogene og intercitytogene på stasjonen. Fra Brumunddal stasjon til Oslo S er det 139,90 km.
Det er planer om utbyggingen av dobbeltspor mellom Brumunddal og Lillehammer.
Planarbeidet startet i mars 2020 og målet er et vedtatt planforslag i 2023. Planprogrammet, som er vedtatt av Ringsaker kommune, anbefaler Bane NOR å utrede en korridor over Rudshøgda. Kommunen og Bane NOR samarbeider om å få til en god plan- og medvirkningsprosess gjennom hele planarbeidet.
=== Veinett ===
Europaveg 6 ble bygget utenom Brumunddal sentrum fra Økelsrud til toppen av Bergshøgda med ferdigstillelse i 1982 som motortrafikkvei, og fjernet da gjennomgangstrafikken fra det trafikkerte sentrum. I 1962 ble det lagt fram planer om firefelts motorvei E6 fram til Lillehammer innen 1980, men den tidsplanen holdt ikke den gangen. Men i juni 2020 ble det ferdigstilt ny E6 med firefelts motorvei fra Kolomoen og fram til Moelv.
== Kirker ==
Brumunddal ligger under Brumunddal/Veldre sokn, og Brumunddal kirke ble innviet i 1965.
== Mjøsparken ==
Våren 2019 sto Mjøstårnet, verdens høyeste trebygg, ferdig i Mjøskanten. Her finnes Mjøsbadet, et offentlig svømmebasseng, og Mjøsparken, et frilufts- og rekreasjonsområde på 82 600 kvadratmeter ligger ved siden av dette. Mjøsparken har brygge for DS «Skibladner», båthavn, skateanlegg, basketbane, petanque-bane, lekepark med mini-zipline, badestrand med badebinge, sansehage, grillplasser, toalettbygg, ladestasjon for el-sykler og benker.
== Utdanning ==
Ringsaker videregående skole er den eneste videregående skolen i Brumunddal per 2022. Stedets ungdomsskole heter Brumunddal ungdomsskole. Brumunddal har tre barneskoler; Fagerlund skole, Hempa skole og Mørkved skole.
== Idrett i Brumunddal ==
Brumunddal har flere idrettslag innenfor ulike idrettsgrener:
Brumunddal Fotball
Brumunddal Idrettslag
Brumunddal Sykleklubb
Brumunddal Pistolklubb
Brumundal Atletklubb
Brumunddal Turnforening
Brumunddal og Nes Skytterlag
Veldre håndball
== Kjente personer ==
Fra Brumunddal kommer blant andre følgende personer:
Ole Ellefsæter (1939–), skiløper
Geirr Lystrup (1949–), visesanger
Hilde Gjermundshaug Pedersen (1964–), skiløper
Thor Gotaas (1965–), forfatter
Are Sandbakken (1967–), bratsjist
Bjørn Hatterud (1977–), forfatter
Phung Hang (1981–), sanger og programleder
Gaute Ormåsen (1983–), sanger
== Geologi ==
Brumunddal ligger helt i nordenden av Oslofeltet.
I silurtiden, det vil si for ca. 443 – 416 mill år siden, ble det avsatt mange forskjellige sedimenter i Oslofeltet: sandstein, dypvannskifer, grunnmarine sandsteiner, kalkstein og kontinentale røde sandsteiner øverst. Sanden kom fra Jotundekket som var i ferd med å utvikle seg i nordvest.
På Brumunddal ble den røde Brumunddalssandsteinen avsatt. Ringerike lå i strandsonen, mens Bærum og Osloområdet lå under vann. Her ble det avsatt myke skifre, og her er det mulig å finne fossiler av armfotinger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brumunddal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ringsaker kommune
20 år siden slaget om Brumunddal omtale fra NRK
«Brumunddal» på lokalhistoriewiki | |befolkning = | 8,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moelv | 2023-02-04 | Moelv | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ringsaker', 'Kategori:Byer i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Innlandet'] | Moelv er en by og et tettsted i Ringsaker kommune i Innlandet. Moelv har 4 459 innbyggere per 1. januar 2022 og ligger ved utløpet av Moelva ved Mjøsas østre bredd. Moelv og Brumunddal i Ringsaker fikk begge bystatus fra 1. januar 2010.
Moelv oppsto som tettsted ved Moelva med et titalls møller, sagbruk, vadmelsstamper og lignende og ble senere stoppested da jernbanen kom i 1894. Moelv stasjon betjener Dovrebanen, og DS Skibladner har egen brygge hvor også den kjente Spritbua fra 1880 ligger. Én kilometer nord for sentrum ligger Tolvsteinsringen med tolv store steiner i en steinsetting som kan minne om et Stonehenge i miniatyr. Fire kilometer sør for Moelv sentrum ligger middelalderbasilikaen Ringsaker kirke fra 1100-tallet med sitt berømte alterskap fra Antwerpen.
| Moelv er en by og et tettsted i Ringsaker kommune i Innlandet. Moelv har 4 459 innbyggere per 1. januar 2022 og ligger ved utløpet av Moelva ved Mjøsas østre bredd. Moelv og Brumunddal i Ringsaker fikk begge bystatus fra 1. januar 2010.
Moelv oppsto som tettsted ved Moelva med et titalls møller, sagbruk, vadmelsstamper og lignende og ble senere stoppested da jernbanen kom i 1894. Moelv stasjon betjener Dovrebanen, og DS Skibladner har egen brygge hvor også den kjente Spritbua fra 1880 ligger. Én kilometer nord for sentrum ligger Tolvsteinsringen med tolv store steiner i en steinsetting som kan minne om et Stonehenge i miniatyr. Fire kilometer sør for Moelv sentrum ligger middelalderbasilikaen Ringsaker kirke fra 1100-tallet med sitt berømte alterskap fra Antwerpen.
== Stedet ==
Den største industribedriften er Moelven Industrier, som er en av Skandinavias ledende leverandører av byggprodukter og tilhørende tjenester. Konsernet har 39 operative enheter i Norge, Sverige og Danmark. Moelven Industrier ASA har totalt ca. 3300 ansatte. En annen industribedrift er Gunnar Hippe som blant annet produserer tilhengere.
Moelven idrettslag har meget bra resultater med sine unge utøvere, både innen friidrett og fotball. Mange av de unge friidrettsutøverne er i norgestoppen i sine aldersklasser, deriblant brødrene Kåshagen med sine sterke resultater. Fotballgruppa er storleverandør av unge spillere til Hamarkameratene. Her kan blant annet nevnes Vegard Bjerke, Truls Jevne Hagen, Adrian Bøverdalen, John Anders Rise og Thomas Lehne Olsen. I desember 2006 innviet laget sin nye flerbrukshall i idrettsparken i Moelv.
Ved Moelv er det også gjort funn av helleristninger fra steinalderen som er av de best bevarte i Norge. Ringsaker kirke er en basilika av kalkstein oppført om lag 1150 med et berømt alterskap fra Antwerpen. Mjøsbrua like utenfor Moelv fører E6 over Mjøsa til Biri i Gjøvik kommune. På Steinsholmen tre kilometer sør for Moelv ligger ruinene av Mjøskastellet som Håkon Håkonsson lot oppføre på 1230-tallet.
Ved Moelv ligger også Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole, stiftet i 1939. To kilometer nord for sentrum ligger Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.
Det er én ungdomsskole og to barneskoler i Moelv:
Moelv ungdomsskole
Moelv skole (etter sammenslåing av Kilde skole og Skarpsno skole, åpnet 16.10.2017)
Fossen skole (1. - 4. skole)Moelv har to legesentre – Herredshuset legesenter og Møllergården legesenter – samt Moelv spesialsenter for urologi og generell kirurgi.
== Kjente modøler ==
Harald Sunde, general, Norges forsvarssjef fra 1. oktober 2009
Tore Namstad, kokk og forfatter
Tom Ottar Andreassen, professor ved Norges musikkhøgskole samt solofløytist i Kringkastingsorkestret og Det norske kammerorkester
Roger Andreassen, organist og kulturarbeider
Ingjerd Egeberg, skuespiller og teatersjef
Alf van der Hagen, redaktør i Morgenbladet
Truls Jevne Hagen, fotballspiller
Vegar Bjerke, fotballspiller
John Anders Rise, fotballspiller
Thomas Lehne Olsen, fotballspiller
Helge Lien, pianist
Mauritz Kåshagen, friidrettsutøver
Jørgen Kåshagen, friidrettsutøver
Carl Emil Kåshagen, friidrettsutøver
Jan Langøy, høydehopper
Helge Brendryen, skihopper
Magnar Sortåsløkken, politiker
Hans Aaseth, gitarist, kapellmester og arrangør.
Espen Hagen Olsen, gitarist, sanger
== Bilder ==
== Referanser == | |befolkning = | 8,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSkibladner%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Skibladner» | ['Kategori:1856 i Norge', 'Kategori:1856 i Sverige', "Kategori:Akershus' samferdselshistorie", 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredete fartøy', 'Kategori:Hedmarks samferdselshistorie', 'Kategori:Kollektivtransport i Innlandet', 'Kategori:Kollektivtransport i Viken', 'Kategori:Kulturminner i Gjøvik', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Olavsrosa', 'Kategori:Opplands samferdselshistorie', 'Kategori:Samferdsel i Gjøvik', 'Kategori:Severdigheter i Innlandet', 'Kategori:Severdigheter i Viken', 'Kategori:Sjøfart i Innlandet', 'Kategori:Sjøfart i Viken', 'Kategori:Skip bygget i Sverige', 'Kategori:Skip fra 1856', 'Kategori:Turisme i Innlandet', 'Kategori:Turisme i Viken', 'Kategori:Verneverdige fartøy'] | DS «Skibladner» er Norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift, bygget i 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Skipet går i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik, som er dens hjemmehavn, til de andre Mjøsbyene Hamar, Moelv og Lillehammer.
Det anløper også Kapp ved Kapp Melkefabrikk, Totenvika ved Panengen og Eidsvoll. Mange av turene i sommersesongen, både for charter og åpne arrangementer, er «Gladjazzturer» med musikk av orkesteret Gosen Gla'jazz.
«Skibladner» ligger i vinteropplag på Gjøvik, der «Skibladner» har fått sitt eget vernebygg i glass. «Skibladner» kalles gjerne «Mjøsas hvite svane».
| DS «Skibladner» er Norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift, bygget i 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Skipet går i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik, som er dens hjemmehavn, til de andre Mjøsbyene Hamar, Moelv og Lillehammer.
Det anløper også Kapp ved Kapp Melkefabrikk, Totenvika ved Panengen og Eidsvoll. Mange av turene i sommersesongen, både for charter og åpne arrangementer, er «Gladjazzturer» med musikk av orkesteret Gosen Gla'jazz.
«Skibladner» ligger i vinteropplag på Gjøvik, der «Skibladner» har fått sitt eget vernebygg i glass. «Skibladner» kalles gjerne «Mjøsas hvite svane».
== Historie ==
Skibladner er oppkalt etter Skíðblaðnir, skipet til den norrøne guden Frøy, guden for sol, regn, fred og fruktbarhet Det skal ha hatt plass til alle Æsene og kunne seile like godt til lands som til vanns, og det seilte alltid i medvind. Snorre sier at Odin hadde et skip som het «Ski-bladne». Dette skipet kunne brettes sammen som en duk og puttes i lommen. Fordi Snorre skriver om det så er det antatt at det må ha blitt oppfattet som et svært betydningsfullt skip.
Jomfruturen gikk fra Minnesund og nordover på Mjøsa 2. august 1856. Båten har sunket i vinteropplag to ganger, i 1937 og 1967, men ble begge gangene hevet etter kort tid. Båten er ombygget og restaurert en rekke ganger opp gjennom årene. 14. august 2011 kolliderte og grunnstøtte Skibladner med moloen ved anløp På Hamar, men ble trukket av grunn etter kort tid med kun mindre skader. 9. august 2015 grunnstøtte den på nytt ved Tingnes.
Før var den viktig for å transportere folk fra Eidsvoll til mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Idag er den først og fremst til for turisme og fritidsturer. Den opererer bare i sommerhalvåret, fordi Mjøsa ofte er islagt og blir tappet ned om vinteren.
Skibladner var tidligere viktig for postgangen. Fremdeles er det eget postkontor ombord med eget stempel. Det er populært å sende postkort som blir poststemplet «Skibladner».
Mjøsa tappes ned om vinteren og før snøsmeltingen. Selv om Skibladner bare stikker 1,5m dypt kan ikke båten brukes før vannstanden har steget endel, for å kunne benytte kaianleggene, oftest i mai.
DS «Skibladner» ble fredet av Riksantikvaren 2. august 2006 som er 150-årsdagen for jomfruturen. Dette var første gang et fartøy i rutetrafikk blir fredet i Norge.
Norges første kvinnelige sjøkaptein, YS-Stafo-lederen Ingerid B. Bjercke, førte «Skibladner» i tre sesonger.
«Skibladner» har eget kallesignal for radioamatørbruk, LA1X.
«Skibladner» ble pålagt av Sjøfartsdirektoratet å installere ferskvannstanker i livbåtene. Dette kravet gikk de bort i fra, etter en realitetsorientering.
== Maskin og utstyr ==
Maskinen om bord er en trippel ekspansjon dampmaskin som yter 606 ihk, og kan gi skipet en maksfart på 14 knop. Normal marsjfart er 12 knop. Veivakslingen går på tvers av båten og er direkte festet i skovlene på sidene av båten. Strøm ombord produseres av et dieselaggregat.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) IMO 8927981 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
DS «Skibladner» på Facebook
DS «Skibladner» på Instagram
(en) DS «Skibladner» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Se Miljøverndepartementets begrunnelse for fredningen
Fotografier av «Skibladner» ca. 1880-1949 (søk i Nasjonalbibliotekets fotoarkiv galleri NOR)
«Skibladners» 150-årsjubileum 2006
«DS «Skibladner»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | DS «Skibladner» er Norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift, bygget i 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. | 8,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Nordhagen | 2023-02-04 | Johan Nordhagen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1856', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske grafikere', 'Kategori:Norske hundreåringer', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Ringsaker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Nordhagen (født 23. mars 1856 på Nordhagen i Veldre i Ringsaker kommune, død 28. august 1956) var en norsk grafiker og maler, særlig kjent for sine landskapsraderinger fra hjemstedet i Veldre og bygdene i Ringsaker, men også for sine mange portretter, blant annet av kong Haakon VII. Han knyttes til naturalismen som kunstretning. Han var far til domkirkearkitekt, professor ved Norges tekniske høgskole Olaf Nordhagen og professor ved Bergens museum, og senere Universitetet i Oslo, Rolf Nordhagen.
| Johan Nordhagen (født 23. mars 1856 på Nordhagen i Veldre i Ringsaker kommune, død 28. august 1956) var en norsk grafiker og maler, særlig kjent for sine landskapsraderinger fra hjemstedet i Veldre og bygdene i Ringsaker, men også for sine mange portretter, blant annet av kong Haakon VII. Han knyttes til naturalismen som kunstretning. Han var far til domkirkearkitekt, professor ved Norges tekniske høgskole Olaf Nordhagen og professor ved Bergens museum, og senere Universitetet i Oslo, Rolf Nordhagen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johan Nordhagen ble født på husmannsplassen Nordhagen under garden Flisaker i Veldre som lå langs Prestvegen. Han hadde trange oppvekstvilkår. Plassen Nordhagen var liten og kastet ikke så mye av seg. Faren Ole Johansen (1816–1873) var husmann og hjulmaker.
Johan ble gift med Christine Magdalene Johansen (1858–1933) og fikk med henne åtte barn: arkitekt Olaf Nordhagen (1883–1925), Aslaug Nordhagen (1884–1967), Marie Nordhagen (1886–1961), Anna Nordhagen (1888–1942), Hans Christian Nordhagen (1889–1929), Martha Christine Gladtved-Prahl (1891–1973), Ågot Johanne Giøbel (1893–1950) og botaniker Rolf Nordhagen (1894–1979).
Nordhagen har i likhet med Alf Prøysen, som riktignok ble født over et halvt århundre senere, tråkket sine barnesko langs denne etter hvert så berømte vegen. Både Nordhagen og Prøysen har bidratt til at Veldre og Ringsaker er blitt kjent over hele landet.
=== Grafiker og maler ===
Nordhagen skildrer landskap, mennesker og samfunn gjennom sine bilder, mens Prøysen beskrev dette miljøet med ord. Johan Nordhagens bilder med motiver fra hjembygda er høyt verdsatt blant samlere fra lokalområdet.Nordhagen er særlig kjent for sine to raderinger av kong Haakon VII, det første i 1905 og det siste i 1947 da han var 91 år gammel. Ellers har han radert Bjørnstjerne Bjørnson og ikke minst av Ivar Aasen som er benyttet til illustrasjoner i mange bøker og tidsskrifter. Ivar Aasen skrev i sin dagbok 4. januar 1888: «Kjedeligt Besøg af Portrætmaler Nordhagen» – det var en kjent sak at Aasen syntes det var kjedelig å sitte modell.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Johan Nordhagen i Norsk biografisk leksikon
Johan Nordhagen i Norsk kunstnerleksikon
Odd Haakensveen (1988). Johan Nordhagen. Grafikerens liv og kunst. Veldre historielag. ISBN 82-99036-1-19. [Tilgjengelig på Bokhylla for norske IP-adresser] | Johan Nordhagen (født 23. mars 1856 på Nordhagen i Veldre i Ringsaker kommune, død 28. | 8,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veldre_kirke | 2023-02-04 | Veldre kirke | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirkebranner i Norge', 'Kategori:Kirker i Ringsaker kommune', 'Kategori:Kirker i Ringsaker prosti', 'Kategori:Kirkestubber', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske kirker fra 2000', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Veldre kirke er en kirke fra 2000 i Ringsaker kommune i Innlandet fylke.
Byggverket er i tre og har 275 plasser.
Med sitt 30 meter høye tårn er den et landemerke i landskapet. Altertavlen er laget av Gunnar Torvund. Et eget åttekantet kapell har 30 plasser.
| Veldre kirke er en kirke fra 2000 i Ringsaker kommune i Innlandet fylke.
Byggverket er i tre og har 275 plasser.
Med sitt 30 meter høye tårn er den et landemerke i landskapet. Altertavlen er laget av Gunnar Torvund. Et eget åttekantet kapell har 30 plasser.
== Tidligere kirke ==
Før dagens kirke hadde Veldre en laftet korskirke fra 1726. Den hadde en altertavle skåret i 1790 av Anders Olsen Sæther (og en skåret i 1694 av Johannes Skraastad) samt prekestol (1737), døpefont (1728) og korskille (1728) laget av Lars Pinnerud. Kirke med inventar brant den 26. september 1996. Det mistenkes at brannen skyldtes feil ved det elektriske anlegget.
== Referanser ==
== Kilder ==
Egil Enemo (1995). «Veldre kirke». I Egil Enemo og Trond Røhnebæk. Kirker i Ringsaker. Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag. s. 49-54. ISBN 82-991756-8-2. [Omhandler korskirken som brant i 1996]
Reinert Svendsen (1926). Veldre kirke 29. september 1726–29. september 1926: En historisk oversikt. Hamar.
== Eksterne lenker ==
(no) «Veldre kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Brumunddal og Veldre menighet
Kirkekonsulenten om kirkerommet
«Veldre kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Veldre er et kirkesogn i Ringsaker kommune. Det avgrenses i øst av Leirelva/Brumundelva, i sør av Furnesfjorden/Bådsenden i Mjøsa, i vest av Rudshøgda og i nord av Veldre Allmenningsskog. | 8,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjusj%C3%B8en | 2023-02-04 | Sjusjøen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Friluftsliv i Innlandet', 'Kategori:Innsjøer i Ringsaker', 'Kategori:Reservoarer i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vintersportssteder i Norge', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | Sjusjøen er en innsjø i Mesnavassdraget i Ringsaker kommune i Innlandet. Innsjøen ligger 810 meter over havet og har et areal på 1,25 km². Den største tilløpselva er Fjellelva, som kommer fra Kroksjøen. Utløpselva er Tyria, som munner ut i Bustokkelva ved Mesnali, mellom Sør- og Nord-Mesna. Sjøen er regulert som magasin for kraftverkene i Tyria og Mesna.
Sjusjøen er også et viktig friluftsområde i kommunen og er kjent for sine snørike vinterforhold. Som vintersportssted er det særlig kjent for sine flotte langrennsforhold. Sjusjøen ligger cirka 20 km fra Lillehammer, og området domineres av fjell, myr og skog. Fra gammelt av var Sjusjøenområdet mye brukt til seterdrift. I dag er stedet kjent som Norges største hytteområde. Det er også hoteller, butikker, skisenter, fjellkirke, puber og restauranter der. Om sommeren byr fjellområdene på et variert nett av stier i skog og fjell.
| Sjusjøen er en innsjø i Mesnavassdraget i Ringsaker kommune i Innlandet. Innsjøen ligger 810 meter over havet og har et areal på 1,25 km². Den største tilløpselva er Fjellelva, som kommer fra Kroksjøen. Utløpselva er Tyria, som munner ut i Bustokkelva ved Mesnali, mellom Sør- og Nord-Mesna. Sjøen er regulert som magasin for kraftverkene i Tyria og Mesna.
Sjusjøen er også et viktig friluftsområde i kommunen og er kjent for sine snørike vinterforhold. Som vintersportssted er det særlig kjent for sine flotte langrennsforhold. Sjusjøen ligger cirka 20 km fra Lillehammer, og området domineres av fjell, myr og skog. Fra gammelt av var Sjusjøenområdet mye brukt til seterdrift. I dag er stedet kjent som Norges største hytteområde. Det er også hoteller, butikker, skisenter, fjellkirke, puber og restauranter der. Om sommeren byr fjellområdene på et variert nett av stier i skog og fjell.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sjusjøen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sjusjøen & Omegn Skiforening
Sjusjøen Skisenter | Sjusjøen er en innsjø i Mesnavassdraget i Ringsaker kommune i Innlandet. Innsjøen ligger 810 meter over havet og har et areal på . | 8,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Gerhardsen | 2023-02-04 | Einar Gerhardsen | ['Kategori:AUFs ledelse', 'Kategori:Ap-ordførere i Oslo', 'Kategori:Arbeiderpartiets ledere', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Blå skilt i Oslo', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medlemmer av Mot Dag', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialdemokratiske ledere', 'Kategori:St. Hallvard-medaljen', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Einar Henry Gerhardsen (født Einar Henry Olsen 10. mai 1897 i Asker, død 19. september 1987 i Oslo) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.
| Einar Henry Gerhardsen (født Einar Henry Olsen 10. mai 1897 i Asker, død 19. september 1987 i Oslo) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.
== Bakgrunn ==
Einar Gerhardsen var født i Asker, som sønn av rodemester Gerhard Olsen (1867–1949) og husmor Emma Hansen (1872–1949). Han var gift med Werna (pikenavn: Christie) og de hadde sønnene Truls Gerhardsen og Rune Gerhardsen samt datteren Torgunn Lieungh. Torgunns datter Anne Lieungh er gift med redaktør Harald Stanghelle. Einar Gerhardsen var farfar til Marte Gerhardsen og Mina Gerhardsen, svigerfar til Tove Strand og bror til Rolf Gerhardsen.
== Veien til vervene, 1897–1940 ==
Allerede som tiåring kom han seg ut i arbeidslivet. Da begynte han som visergutt. Deretter begynte han i Kristianias veivesen i 1915. Han avtjente militærtjeneste – riktignok under store personlige kvaler – ved Høytorp fort i 1918. I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening og året etter i Kristianias Arbeidersamfunn. Fra 1919 til 1923 var han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1923 fulgte flertallet i NKU med NKP etter splittelsen i Arbeiderpartiet, og Gerhardsen var med mindretallet som valgte å starte en ny ungdomsorganisasjon til Arbeiderpartiet med navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking – forløperen for Arbeidernes ungdomsfylking, Gerhardsen hadde en periode som nestformann og en som formann i ungdomsfylkingen. I denne perioden var han også sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år.
Da Gerhardsen kom inn i ungdomsforbundets sentralstyre, ble han raskt en del av kretsen rundt Martin Tranmæl, som på denne tiden var sekretær i Arbeiderpartiet. Tranmæl var aldri leder i Arbeiderpartiet, men blir likevel regnet som partiets mektigste mann fra tidlig i 1920-årene og frem til andre verdenskrig. Også etter krigen hadde Tranmæl og Gerhardsen et tett samarbeid. I 1920-årene var fraksjonskampene mange, og Gerhardsen ble en av de viktigste personene innenfor Tranmæl-retningen i partiet.
Da den såkalte høyrefløyen brøt ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 valgte Tranmæl og Gerhardsen å agitere aktivt for Moskvatesene, til tross for at de var skeptiske til hva det innebar. I 1923 gikk tranmælittene inn for et brudd med Moskvatesene og Komintern, og seiret i en bitter strid. I 1923 ble Gerhardsen på et dramatisk landsmøte i Arbeiderpartiet valgt til partisekretær. Gerhardsen vant med bare to stemmers overvekt på internasjonalisten Peder Furubotn, som senere skulle bli den ledende skikkelsen i Norges Kommunistiske Parti, som ble dannet av mindretallet på dette landsmøtet.
Gerhardsen forble partisekretær frem til 1926, men da ble det bestemt at han skulle ta over som sekretær i Oslo Arbeiderparti for å drive organisasjonsbygging der. I 1936 tok Gerhardsen igjen over som partisekretær, før han i 1939 ble nestformann.
== Krigsårene 1940–1945 ==
Få dager etter krigsutbruddet sluttet Gerhardsen seg til regjeringen som flyktet nordover i landet. I slutten av april var Gerhardsen blant dem som fikk ansvar for å få gullbeholdningen til Norges Bank nordover fra Molde til Tromsø. Da han i juni kom tilbake til Oslo fungerte han en kort periode som leder av Arbeiderpartiet, men etter få dager forbød tyskerne ham å drive politisk arbeid på nasjonalt plan. Likevel ble han utnevnt som fungerende formann i Arbeiderpartiet på landsstyremøtet 6. juli 1940. Han fortsatte samtidig sitt kommunalpolitiske arbeid, og ble 15. august 1940 ordfører i Oslo etter at Trygve Nilsen overtok som boligrådmann. Som ordfører ble Gerhardsen flere ganger innkalt til avhør av Gestapo. 26. august 1940 ble han tvunget av tyskerne til å trekke seg som ordfører. Han hadde i invasjonsåret åpnet for et samarbeid med Tyskland. Men hans form for samarbeid ble avslått.Ettersom han mistet jobben som ordfører, gikk han midlertidig tilbake i jobben som veiarbeider. Samtidig gikk han aktivt med i motstandsbevegelsen. Blant annet var Gerhardsen blant de mest sentrale i oppstarten av det som senere ble Hjemmefrontens offisielle organ, Bulletinen. Gerhardsen var i tillegg sentral i Kretsen og var derfor med på de såkalte Grimelundsmøtene på Grimelund gård. 11. september 1941 ble han arrestert og sendt til Grini fangeleir, der han deltok i en indre krets av Ap-tilknyttede politikere og la grunnlag for et etterkrigsparti sammen med Martin Strandli, Olaf Fredrik Watnebryn, Olaf Solumsmoen, Gunvald Engelstad og Arnoldus Kongerø. Senere ble han flyttet til Møllergata 19, der han også ble utsatt for tortur. 5. april 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, blant annet sammen med forfatteren Arnulf Øverland. I 1944 ble han etter kortere perioder i forskjellige fengsler i Tyskland sendt tilbake til Norge, hjulpet av den norske legen Johannes Heimbeck, som hadde gode kontakter i Tyskland. Først satt han i Akershus Landsfengsel, deretter ble han sendt til Grini 19. september 1944. Til tross for fangenskapet var Gerhardsen aktiv i arbeidet for å planlegge Arbeiderpartiets etterkrigspolitikk og hvordan det politiske arbeidet i Norge skulle bli etter frigjøringen. Han satt på Grini frem til Tysklands kapitulasjon i mai 1945.
== Fred og samling 1945 ==
Einar Gerhardsen tok straks til å virke som formann i Arbeiderpartiet etter frigjøringen. På landsstyremøtet i slutten av mai ble han også formelt valgt som ny partiformann etter Oscar Torp, som hadde holdt seg i London sammen med resten av regjeringen under andre verdenskrig. Torp ble valgt som vanlig sentralstyremedlem. Gerhardsen tok etter kort tid også over som ordfører i Oslo. I kraft av dette vervet fikk han ansvaret for å ønske Kong Haakon tilbake til hovedstaden 7. juni 1945.
Som formann i landets største parti fikk Gerhardsen i oppdrag å lede samarbeidsutvalget mellom de politiske partiene etter andre verdenskrig. Samarbeidsutvalget fikk blant annet i oppgave å gå gjennom fellesprogrammet som skulle danne grunnlag for samarbeidet mellom de politiske partiene i gjenoppbyggingen av Norge.
Det var opprinnelig hjemmefrontleder, høyesterettsjustitijarius og Venstre-politiker Paal Berg som 14. juni 1945 fikk i oppdrag av Kongen å danne en samlingsregjering, blant annet fordi Gerhardsen fikk Arbeiderpartiets sentralstyre og stortingsgruppe til å støtte Berg. Men de borgerlige partiene, også Bergs eget parti Venstre, var skeptiske til ham. Spesielt motstanden fra stortingspresident og Høyres viktigste politiker, Carl Joachim Hambro, fikk Berg til å gi opp å danne regjering.
Innen Arbeiderpartiet var det enkelte krefter som ønsket at Johan Nygaardsvold skulle fortsette som statsminister, men Nygaardsvold sa nei, delvis på grunn av motstand fra eget parti. Da Arbeiderpartiets gruppeformann Fredrik Monsen ble innkalt til Kongen, pekte denne videre på Gerhardsen. Også Gerhardsen møtte motstand fra Hambro, som blant annet var skeptisk til at Oscar Torp og Trygve Lie fra Nygaardsvolds regjering skulle inn i samlingsregjeringen. Men da det viste seg at Hambro ikke hadde støtte i sitt eget parti, ble Torp og Lie godtatt. 25. juni tiltrådte samlingsregjeringen.
== Gerhardsens andre regjering 1945–1951 ==
I oktober 1945 fikk Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget og kunne dermed danne den første flertallsregjeringen i Norge på over 20 år. Til tross for partiets flertall, mente Gerhardsen at det var viktig at det var mest mulig enighet mellom de politiske partiene når Norge skulle gjenreises etter krigen. Derfor la den nye regjeringen fellesprogrammet til grunn for sitt arbeid.
I etterkrigstiden gikk Norge fra å være en temmelig svak, fattig og underutviklet nasjon til en velstående, industrialisert stat. Fattigdom, bolignød og arbeidsledighet ble sterkt redusert som et resultat av oppgang i verdensøkonomien og den nøye planlagte industrialiseringspolitikken.Det var i utenriks- og sikkerhetspolitikken, samt om reguleringspolitikken, det sto størst strid i denne perioden. Ved å velge den 30 år gamle Milorg-lederen Jens Christian Hauge som forsvarsminister, sørget Gerhardsen for at de opposisjonspolitikerne som tidligere hadde vært skeptiske til Arbeiderpartiets anti-militarisme på 1930-tallet ble tause.
Samtidig var det strid om hvilken militær samarbeidsform Norge skulle velge etter krigen. Einar Gerhardsen var blant dem som lenge håpet at Norge langt på vei kunne holde en nøytral linje mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen ved å gå inn i et nordisk forsvarssamarbeid. Men det var mange som ønsket at Norge skulle velge side. Det var særlig kommunistenes kupp i Tsjekkoslovakia i 1948 som fikk Gerhardsen til å støtte en løsning der Norge ble en del av et forpliktende vestlig samarbeid gjennom NATO-medlemskap, som Norge inngikk i april 1949.
Hendelsene i Tsjekkoslovakia førte også til at Einar Gerhardsen tok et kraftig oppgjør med Norges Kommunistiske Parti, som hadde forsvart sine tsjekkiske partikolleger. I Kråkerøy-talen i februar 1948 utpekte han kommunistene til den største trusselen for Norge i etterkrigstiden.
== Parlamentarisk leder 1951–1955 ==
Einar Gerhardsen valgte overraskende å trekke seg som statsminister i november 1951, og overlot posten til parlamentarisk leder Oscar Torp. Han gav i sine memoarer selv uttrykk for at det ikke lå noen politisk situasjon til grunn for statsministerskiftet, men at han var sliten etter å ha gått mer eller mindre rett fra tysk fangenskap til jobben som norsk statsminister seks og et halvt år tidligere. Men flere politiske motstandere og medarbeidere, samt historikere mener at skiftet også hadde politiske årsaker. I de siste årene av Gerhardsens første statsministerperiode var det flere ganger uenighet mellom regjeringen og stortingsgruppen, ikke minst i debattene om beredskapspolitikken. Dessuten førte prisstigningen til flere sammenstøt mellom regjeringen og fagbevegelsen. Ved at han foreslo Torp som sin avløser, ble også posten som parlamentarisk leder ledig, og Gerhardsen kunne overta ledelsen av Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I 1954 ble han også stortingspresident. Samme år var han også president for Nordisk råd.
Gerhardsen valgte da heller ikke å ligge på latsiden etter at han gikk over til Stortinget. Men som parlamentarisk leder slapp Gerhardsen å kjempe knallhardt for regjeringens synspunkt, og kunne istedenfor jobbe for å finne kompromisser mellom regjeringen og stortingsgruppen. Som i hans foregående år som regjeringssjef var det opprustningen av beredskapen i forsvaret, samt prispolitikken som førte til de fleste problemene internt i Arbeiderpartiet.
Etter at Gerhardsen hadde vært ute av regjeringen i noen år, sørget stadige utskiftninger i regjeringen Torp til at flere sentrale partimedarbeidere ønsket at Gerhardsen igjen skulle overta vervet som statsminister. I november 1954 stilte Gerhardsen krav til regjeringen om at den måtte sette i gang strakstiltak for å få bukt med prisstigningen. Da ingenting var skjedd en måned senere, rådet Gerhardsen Torp til å gå ut av regjeringen. Med sin enestående posisjon i Arbeiderpartiet visste Gerhardsen at han var selvskreven som statsminister dersom han ønsket jobben selv.
== Gerhardsens tredje regjering 1955–1963 ==
Den første utfordringen Gerhardsens tredje regjering fikk var å få bukt med prisstigningen. En måned etter statsministerskiftet lanserte Gerhardsen og finansminister Mons Lid de såkalte februartiltakene, som hadde som mål å minske presset på utenriksøkonomien, prisene og arbeidsmarkedet. Blant annet ble diskontoen vedtatt hevet fra 2,5 til 3,5 prosent. Tiltakene var på ingen måte populære, verken blant det norske folk eller internt i Arbeiderpartiet, men regjeringen klarte å overbevise Stortinget om at de måtte vedtas.
Da Nikita Khrusjtsjov tok over som førstesekretær i det sovjetrussiske kommunistpartiet, i 1955, startet han en gradvis sjarmoffensiv mot de vestlige landene, noe også Einar Gerhardsen fikk merke. Senere samme år reiste Gerhardsen til Moskva sammen med sin kone Werna, samt handelsminister Arne Skaug og hans hustru. Dette besøket fikk Gerhardsen til å tro på at det måtte være mulig å få til dialog mellom øst og vest. Håpet fikk et tilbakeslag da sovjetrussiske styrker gikk inn i Ungarn i 1956, men da NATO holdt sitt rådsmøte i Paris i 1957, holdt Gerhardsen en tale der han ga uttrykk for at utplasseringen av mellomdistanseraketter i Europa burde utsettes. Talen var omstridt, blant annet fordi Gerhardsen hadde lagt inn dette punktet i talen etter at han fikk et førsteutkast av utenriksminister Halvard Lange der dette ikke var nevnt. I tillegg mente flere norske politikere at Norge gjennom Gerhardsens tale kunne komme til å sette seg selv på sidelinjen i NATO-samarbeidet. Gerhardsen forsvarte seg med at han gjennom talen fulgte opp Arbeiderpartiets enstemmige landsmøtevedtak fra 1957 der partiet gikk inn for at atomvåpen ikke skulle plasseres på norsk jord.
Gerhardsen ledet Arbeiderpartiet til rent flertall på Stortinget for fjerde gang etter andre verdenskrig i 1957. Året etter begynte hva som senere ble kjent som Cuba-saken (norsk ammunisjonssalg til Cuba i strid med et stortingsvedtak fra 1935), den eneste virkelig dramatiske saken i stortingsperioden. Den borgerlige opposisjonen reiste mistillitsforslag mot regjeringen Gerhardsen i Stortinget, og saken bidro til å samle den borgerlige opposisjonen.I 1961 ble Arbeiderpartiet splittet og Sosialistisk Folkeparti ble dannet. Allerede i 1953 hadde ukeavisen Orientering startet opp som et forum for Ap-sympatisører som var kritiske til partiets utenriks- og sikkerhetspolitikk. I de siste årene før splittelsen ble angrepene på partiledelsen stadig skarpere. Dessuten ble også andre deler av Arbeiderpartiets politikk kritisert. Gerhardsen jobbet lenge for at en skulle greie å holde kritikerne innenfor partiet. Andre krefter i partiet med partisekretær Haakon Lie, Oslo Arbeiderpartis Rolf Hansen og AUF-lederne Reidar Hirsti og Bjartmar Gjerde i spissen, mente imidlertid at de mest aktive innen den såkalte Orientering-kretsen måtte få valget mellom eksklusjon eller å holde kritikken innenfor partiet. Dette fikk også tilslutning i Arbeiderpartiets landsstyre. I tillegg var det flere innen Orientering-kretsen som ønsket å danne et nytt sosialistisk parti, med Finn Gustavsen i spissen.
Ved valget i 1961 fikk SF to stortingsrepresentanter, noe som førte til at Arbeiderpartiet mistet flertallet i Stortinget for første gang siden 1945. Einar Gerhardsen hadde før valget sagt fra om at regjeringen ville gå av dersom Ap mistet flertallet, men ettersom den borgerlige blokken heller ikke hadde flertall var det nå oppstått en ny situasjon. Etter en lengre debatt i partiorganisasjonen og samtaler med de parlamentariske lederne for de andre partigruppene på Stortinget, fortsatte Ap med en mindretallsregjering. Den vekslet mellom å hente flertall for sin politikk hos SF og de borgerlige partiene. Men regjeringen var flere ganger nær ved å måtte gå av. Spesielt var det overskridelser og saksbehandlingsfeil innen større industrisaker som førte til mistillitsforslag, som såvidt overlevde i Stortinget.
== Kings Bay-saken og Gerhardsens fjerde regjering 1963–1965 ==
En sak som derimot kom til å samle Høyre, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Folkeparti, var Kings Bay-saken i 1963. Nærmere bestemt var det framleggelsen av den såkalte Tønseth-rapporten som førte til at en regjering ledet av Einar Gerhardsen for første og eneste gang ble felt av et mistillitsforslag. I november 1962 hadde 21 mennesker mistet livet i den statlige Kings Bay-gruven på Svalbard. Rapporten fra granskingsutvalget som ble ledet av sorenskriver Einar Tønseth, avdekket alvorlig kritikk av både statsselskapet, arbeidstilsynet og bergmesteren. Bedre for regjeringen ble det ikke av at rapporten først ble lagt fram samme dag som Stortinget egentlig skulle oppløses for sommeren i 1963. Industriminister Kjell Holler fant kritikken så alvorlig at han valgte å søke avskjed. Det ble bestemt at Stortinget skulle tre sammen igjen allerede i august for å debattere Tønseth-rapporten. Dette var også den første direkteoverførte TV-debatten fra Stortinget i Norge. Det ble raskt klart at opposisjonen sto samlet om mistillit mot regjeringens håndtering, mens Arbeiderpartiet med Einar Gerhardsen mente at de borgerlige partiene med SFs støtte forsøkte å bruke en tragisk ulykke til å skaffe seg politisk makt.
28. august 1963 overlot Einar Gerhardsen statsministerstolen til Høyres parlamentariske leder John Lyng, som ble leder av en borgerlig koalisjonsregjering. Det skulle gå mindre enn én måned før de to igjen byttet plass. Arbeiderpartiet kom med et mistillitsforslag på Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring og fikk støtte av Sosialistisk Folkeparti. Einar Gerhardsen gjorde bare noen få endringer i regjeringssammensetningen i forhold til dem som hadde gått ut av regjeringen da Lyng-regjeringen overtok. 28. september 1963 tiltrådte Einar Gerhardsens fjerde regjering.
== Fra Gerhardsen til Bratteli 1965–1969 ==
Ved landsmøtet i 1965 valgte Einar Gerhardsen å trekke seg som formann i Arbeiderpartiet. Han foreslo da at Trygve Bratteli skulle ta over som partiformann. Men flere historikere og sentrale kilder i Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for at Gerhardsen egentlig ikke ønsket Bratteli som sin etterfølger. Brattelis sterke posisjon i partiet gjorde det vanskelig å sette ham til side.
Selv om Einar Gerhardsen gikk av som partileder i 1965, forble han statsministerkandidat ved stortingsvalget senere samme år. Men de borgerlige partiene hadde gjennom Lyng-regjeringen vist at det var mulig å danne et troverdig regjeringsalternativ til Arbeiderpartiet. Samtidig fortsatte industrisaker å skape problemer, også for Einar Gerhardsens fjerde regjering. Det var en sterkt medvirkende årsak til at det ble borgerlig flertall på Stortinget i 1965. 12. oktober det året tok Per Borten over som statsminister for en flertallsregjering bestående av Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Einar Gerhardsen gikk nå inn i det som skulle bli hans siste periode som stortingsrepresentant, der han gikk inn som medlem av industrikomiteen. I 1969 gikk han også ut av Arbeiderpartiets sentralstyre.
Gjennom flere år hadde det vært en intern maktkamp i Arbeiderpartiet, og denne ble eksponert gjennom en offentlig skittentøyvask på partiets landsmøte i 1967. Samarbeidet mellom Einar Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie hadde på 1960-tallet blitt stadig vanskeligere. Da det ble opponert mot at Lie skulle gjenvelges i 1967, tok Gerhardsen ordet i debatten. Han gikk hardt ut mot Lies temperament, og mente at Lie «tenner så sterkt at han opptrer på en måte som man ikke bør opptre på i en partisamling.». I tillegg til de organisasjonsmessige uenighetene, var det også uenighet mellom Gerhardsen og Lie om flere utenrikspolitiske spørsmål. Lie ble likevel gjenvalgt som partisekretær med stort flertall, men i likhet med Gerhardsen gikk han ut av sentralstyret to år senere. I 1985 sendte Gerhardsen et brev til Lie der han skrev at han beklaget hendelsene på landsmøtet i 1967.
== De siste årene 1969–1987 ==
Einar Gerhardsen trakk seg formelt ut av politikken i 1969 da han gikk ut av Stortinget, og sa samtidig nei til gjenvalg til sentralstyret. Men han fortsatte å være aktiv og engasjert i samfunnslivet og i partilivet.
Han ble spurt om å være formann for organisasjonen Ja til EF i forkant av folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap i 1972, men sa nei til vervet. I stedet ble Reidar Carlsen, som var fiskeriminister under Gerhardsen, leder i organisasjonen. Gerhardsen var EF-tilhenger, men skapte likevel betydelig irritasjon blant de ledende på Ja-siden. Først og fremst vakte utspillet hans på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet i april 1972 oppsikt. Etter at det var klart at det ville bli et klart flertall for EF-medlemskap under avstemningen, tok Einar Gerhardsen ordet og sa at dersom Arbeiderpartiet ikke hadde noen EF-motstandere i partiet, burde man ha skaffet seg noen, som et symbol på at både tilhengere og motstandere av EF var velkomne i Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var at han fryktet at dersom EF-motstanderne ble presset til full lojalitet til ja-standpunktet, ville det føre til en ny partisplittelse. Gerhardsens posisjon i partiet førte til at nei-siden i partiet, organisert gjennom AIK, følte seg legitimert. Samtidig har det fra ja-tilhengere vært antydet at Gerhardsens tale bidro til at det ble nei-flertall under folkeavstemningen i september samme år.Da diskusjonen om hvem som skulle bli partiformann raste foran landsmøtet i 1975, var Gerhardsen blant de første som lanserte løsningen om at Reiulf Steen skulle bli formann, mens Odvar Nordli skulle bli Arbeiderpartiets statsministerkandidat. Dette ble også kompromisset landsmøtet samlet seg om for å unngå en opprivende personstrid under formannsvalget.
I 1981 oppsto det ny formannsstrid i Ap, og denne gangen spilte Gerhardsen den avgjørende rollen i formannsvalget. Fra sykehussengen på Rikshospitalet innkalte Gerhardsen Arbeiderbladets redaktør Per Brunvand til det som senere er omtalt som norgeshistoriens mest kjente ikke-publiserte intervju. Gerhardsen ga uttrykk for at han mente at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland også burde overta som formann i partiet etter Reiulf Steen, som ønsket gjenvalg. Da Brunvand viste intervjuet til Steen kort tid før landsmøtet på Hamar, skjønte Steen at han ikke ville overleve et formannsvalg med Gerhardsen mot seg og trakk seg som formannskandidat.Gerhardsen mottok i 1970 St. Hallvard-medaljen og i 1972 Borgerdådsmedaljen i gull. Han takket nei til andre utmerkelser, deriblant St. Olavs Orden. Som pensjonist gav han ut sine politiske memoarer i fem bind. Han var dessuten en ettertraktet foredragsholder.
== Landsfaderen i ettertid ==
Mens og etter han var statsminister var han en meget respektert person, også blant de som ikke delte hans sosialdemokratiske synspunkt. Han ble populært kalt Landsfaderen for sine evner til å bygge det moderne Norge etter den andre verdenskrig.
Forfatteren Kåre Holt har i ettertid fortalt at da han skrev sin historiske romantrilogi Kongen om Kong Sverre, brukte han sine inntrykk av Einar Gerhardsens personlighet og lederadferd i skildringene av kongen.
Gerhardsen kom den 17. desember 2005 på andreplass, etter kong Olav V, i en direktesendt kåring av århundrets nordmann hvor seerne på NRK avga stemmer. De andre finalistene var Thor Heyerdahl, Kim Friele og Erik Bye.
I 1997 gjennomførte journalist Kjell Cordtsen en undersøkelse blant norske historikere, journalister og statsvitere og ba dem rangere omdømmet (eller storheten) til norske statsministre fra Christian Michelsen til Thorbjørn Jagland. Rangeringen viste at Einar Gerhardsen hadde høyest omdømme av alle landets statsministre. Statistiske modeller av statsministres omdømme viser at omdømmet kan predikeres ut fra lengden på deres tid som statsminister og omfanget på arbeidsledigheten.
== Utmerkelser m.v. ==
1970 – St. Hallvardsmedaljen
1971 – Årets Peer Gynt
1972 – Borgerdådsmedaljen
== Bibliografi ==
Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte, 1931
Fellesskap i krig og fred: Erindringer 1940–45, 1970
Samarbeid og strid: Erindringer 1945–55, 1971
I medgang og motgang: Erindringer 1955–65, 1972
Unge år: Erindringer fra århundreskiftet fram til 1940, 1974
Mennesker og politikk: Erindringer 1965–78, 1978
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rolf Gerhardsen (1967). Einar Gerhardsen som en bror ser ham. Aschehoug.
Olaf Solumsmoen og Olav Larssen (1967). Med Einar Gerhardsen gjennom 20 år. Tiden.
Per Øyvind Heradstveit (1981). Einar Gerhardsen og hans menn. Cappelen. ISBN 8202049040.
Jostein Nyhamar (1982). Einar Gerhardsen 1897–1945. Tiden. ISBN 8257401870.
Jostein Nyhamar (1983). Einar Gerhardsen 1945–1983. Tiden. ISBN 8210024825.
Egil Helle (1987). Landsfaderen. Tiden. ISBN 8210029738.
Finn Olstad (1999). Einar Gerhardsen. Universitetsforl. ISBN 8200128288.
Rune Gerhardsen: Du er faren min likevel? 2002
Tron Gerhardsen: Einar og Haakon, Rolf og jeg. Fra Arbeiderpartiets indre liv, 2009
Francis Sejersted (1984). Opposisjon og posisjon. Cappelen. ISBN 8202049938.
Mímir Kristjánsson: Hva ville Gerhardsen gjort?, 2018
== Eksterne lenker ==
(en) Einar Gerhardsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Einar Gerhardsen på Internet Movie Database
(no) Einar Gerhardsen hos Stortinget
(no) Einar Gerhardsen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Biografi på Arbeiderpartiets nettside
(no) Bilder av Einar Gerhardsen, Oslo Museum
(no) Politiske taler av Einar Gerhardsen, virksommeord.uib.no | Einar Gerhardsens andre regjering var en regjering med medlemmer bare fra Arbeiderpartiet. | 8,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Hauge | 2023-02-04 | Jens Christian Hauge | ['Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fritt Ord', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske justisministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet Kongsberg Våpenfabrikk', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp'] | Jens Christian Hauge (født 15. mai 1915 på Ljan i Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en norsk advokat, hjemmefrontmann, statsråd i to departement i tre Arbeiderpartiregjeringer i perioden 1945–55, og industribygger.
Jens Christian Hauge er ofte omtalt som Jens Chr. Hauge, og i tillegg opererte han med en rekke dekknavn i sin tid i Milorg.
| Jens Christian Hauge (født 15. mai 1915 på Ljan i Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en norsk advokat, hjemmefrontmann, statsråd i to departement i tre Arbeiderpartiregjeringer i perioden 1945–55, og industribygger.
Jens Christian Hauge er ofte omtalt som Jens Chr. Hauge, og i tillegg opererte han med en rekke dekknavn i sin tid i Milorg.
== Privatliv ==
Jens Christian ble født 15. mai 1915 på Ljan i Aker kommune som sønn av underoffiser og kontorbetjent i Storebrand Johan Marius Hauge og hans kone håndarbeidslærer Karen Johanne. Han vokste opp på Ljan sammen med sin fire år eldre søster, Aase.Jens Christian giftet seg 2. september 1938 med Anna Sofie «Lillann» Dedekam, datter av skipsreder Peter Dedekam i Arendal. Ekteskapet ble oppløst i 1958 og han giftet seg samme år med Liv Elisabeth Sjøberg (født Grannes), enke etter Nils Berdahl.
== Utdannelse og tidlig karriere ==
Jens Christian Hauge tok juridisk embetseksamen høsten 1937. Etter avlagt eksamen var han i et års tid vitenskapelig assistent for professor Ragnar Knoph og manuduktør (privatforeleser) for jusstudenter i Oslo. Hauge markerte seg offentlig og politisk første gang i april 1936, da han stod som undertegner av et opprop om å tegne medlemskap i Norsk Kvinnesaksforening.Hauge startet i november 1938 sin juridiske plikttjeneste som dommerfullmektig i Kragerø. Hauge med familie returnerte til Oslo i januar 1940 og gjenopptok arbeidet som manuduktør.12. april 1940 søkte Hauge jobb ved Oslo Politikammer og startet å arbeide der allerede neste dag som konstituert hjelpepolitifullmektig ved Møllergata 19. Han arbeidet som aktor i Oslo byrett på mindre straffesaker.I juni 1940 ble Oslo Politikammers priskontor opprettet og Hauge søkte seg dit og ble på grunn av sine kvalifikasjoner utnevnt til dets leder.Hauge fortsatte som manuduktør ved Universitetet i Oslo ved siden av stillingen i Prispolitiet, og det var hans forelesninger som resulterte i ransakingen hos Prispolitiet og hans private bolig den 12. august 1941 med etterfølgende arrest på ordre fra NS-justisministeren Sverre Parelius Riisnæs på grunn av hans harselas med og opposisjon mot Nasjonal Samling.Hauge satt i varetekt på Bayer'n og Bredtvedt frem til retten ble satt den 17. oktober kl. 10. Det var satt av én dag til rettssaken, og Hauge fikk tillatelse til å reise hjem i påvente av domsavsigelsen neste dag, 18. oktober kl. 13. Han ble idømt fengselsstraff på 100 dager med fradrag av 66 dagers varetekt. Hauge aksepterte fengslingsvilkårene i dommen (vann og brød) for å tidligst mulig å kunne avslutte fengselsoppholdet.Fengselsoppholdet endret Hauge fra å være en utpreget sivilist som delvis tok avstand fra militæret, til å gå inn i motstandsbevegelsen.
== Motstandsmannen ==
Jens Chr. Hauge slapp ut av Bredtvet fengsel 30. oktober 1941 kl. 18 etter å ha sonet totalt 80 av idømte 100 dager. Etter frigivelsen kontaktet han bestekameraten Helge Sivertsen og sammen diskuterte de hva de skulle gjøre. De så en militær motstandsbevegelse i Norge som det beste alternativet. Problemet deres var at de ikke engang visste om en slik organisasjon eksisterte. Hvis den eksisterte var det også et annet problem: Hvem kunne man spørre om å bli medlem? Sivertsen foreslo at de kontaktet Knut Møyen som før krigen hadde ledet Studentenes frivillige militæropplæring, og som de begge kjente igjennom Studenterhytta i Nordmarka.
=== Møyens «skygge» ===
Hauge og Sivertsen hadde sitt første møte i romjulen 1941 med Møyen i dennes leilighet i Kirkeveien 69. De hadde virkelig klart å kontakte den rette personen da Møyen var leder for det «første milorg». Møyen ønsket Hauge som sin anonyme «skygge», viselederen som skulle ta over organisasjonen i tilfelle Møyen ble tatt eller måtte reise. Hauge måtte vite alt som Møyen visste, men ingen andre fikk vite hvem han var, bare at han eksistere og ville kontakte dem hvis Møyen ikke lenger kunne.Møyen ønsket å få utarbeidet et «forsiktighetsdirektiv» for kampgruppene på Østlandet, og muligens hele landet. Utarbeidelsen av dette direktiv ble en av Hauges første oppgaver. Hauge fylte senere flere viktige stabsfunksjoner for Møyen.
=== «Skyggen» aktiveres ===
Sommeren 1942 ble en rekke av lederne på Østlandet rullet opp av Gestapo. Møyen gikk i dekning på Grünerløkka før han reiste til Sverige og så videre til England. Over en periode på to uker introduserte Møyen Hauge personlig for flere av regionlederne samt tre representanter for Sentralledelsen. Hauge passet på at ingen fikk vite hans virkelige identitet og presenterte seg med et nytt dekknavn overfor hver av kontaktene han møtte.Jens Christian Hauge ble utnevnt til inspektør for Østlandet i juli 1942. Han fungerte også som regionssjef i en seks måneders periode inntil han i januar 1943 ble forfremmet til generalinspektør for all Milorg-virksomhet i Norge.Organisasjonen som Hauge overtok etter Møyen var ikke særlig stor. Det var vanskelig å finne folk som ville påta seg oppdrag, og vanskelig å kontakte nye. Han benyttet først sitt private kontaktnett og sin vennekrets. Hans personlige sekretær med dekknavnet «Minnie», Mai Eitrem var en av hans kones venninner. Aasmund Espeland, Sigurd Lorentzen og Rolv Ryssdal var også nære venner som han rekrutterte. Helge Sivertsen ble vervet for å bygge opp Milorgs informasjonstjeneste personlig av Hauge.«Bittern»-ekspedisjonen høsten 1942 droppet fire SOE-agenter («Lingekarer») i Nordmarka. De skulle lære opp Milorgs personell i likvidering. De hadde også med seg en liste på 62 navn som SOE ønsket ekspedert. Hauge konfiskerte denne listen da den inneholdt for mange høyt profilerte nazister. Hauge så for seg store problemer og mange represalier hvis hele listen ble likvidert. Hauge skal ha uttalt: «Vi har mottatt dere for at dere skal trene opp våre folk, og det skal dere gjøre. Men det blir ikke utført noen likvideringer her uten samtykke fra meg.» «Bittern»-ekspedisjonens fadese førte til et bedre samarbeid mellom Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet i London og Milorg i Norge.SOE-agenten «Store-Tor» (Torbjørn Gützler Gulbrandsen) ble sluppet av Gestapo-sjefen Fehmer i en arrangert rømning den 29. september 1942. Han tok kontakt med «Nr. 24» (Gunnar Sønsteby) som igjen ordnet med et møte med Hauge under dekknavnet «Sam». Hauge gjennomskuet ikke at rømningen var arrangert, men han avgjorde at en så ettersøkt person ikke kunne operere i Norge veldig lenge. Hauge så til at han kom seg tilbake til England. Hadde Fehmer gjort en «bedre» jobb med å skygge «Store-Tor» ville han høyst trolig ha tatt både Hauge og Sønsteby i oktober 1942.I oktober 1942 ble Hauge hastig innkalt til Rådet. Møtet ble kalt inn på grunn av represaliene etter «Majavatnaffæren» hvor to tyske soldater ble skutt. Rådet forfattet den famøse meldingen om at tyskere ikke under noen omstendighet måtte drepes, ikke engang i selvforsvar, som gikk til Stockholm for viderebefordring til London hadde en ordlyd som Hauge syntes var vel restriktiv. Meldingen ble mer eller mindre ignorert i London.
=== Hauge blir «Stor I» ===
Ved Sentralledelsens reorganisering i januar-februar 1943 (på grunn av blant annet opprullinger) ble Hauge forfremmet til «Stor I», generalsekretær for Rådet.Etter at sambandssjef Jacob Strømme ble arrestert i oktober 1942 lå milorg og sentralledelsen lavt på sambandsfronten på grunn av faren for at Strømme skulle snakke, noe han trolig ikke gjorde og som førte til hans henrettelse på Trandum etter en personlig ordre fra general Falkenhorst i mars 1944. Hauge var en nøkkelperson i Sentralledelsens verving av disponent Salve Staubo som ny sambandssjef i januar 1943.Hauge fulgte tett med på hva som skjedde på sambandssiden i sin rolle som «Stor-I». Han hadde faste fredagsmøter med Staubo og spionsjefen kaptein Kåre Vennerød. Disse møtene ble utført med påtatte masker, av sikkerhetsgrunner, som fungerte så bra at ikke engang Staubo og Vennerød gjenkjente hverandre (de var tidligere skolekamerater).Hauge vervet også våpensjefen Bror With som var Staubos svoger, kjent som «Granat-Larsen». With produserte granater og «stenguns». Et av krigens stolteste øyeblikk for Hauge var de norskproduserte «stenguns».
=== Dobbeltliv ===
Hauge måtte av sikkerhetsgrunner opprettholde et sivilt liv ved siden av det illegale arbeidet. Det viktigste skalkeskjulet var hans forskningsarbeid. Hauge hadde forbud mot å undervise og mottok ingen lønn eller stipend som forsker. Han måtte utad opprettholde aktiviteter slik at det så ut som om han tjente til livsoppholdet. Som en del av dette skalkeskjulet var han nesten daglig på Deichmanske bibliotek, Universitetsbiblioteket eller Det juridiske fakultets bibliotek hvor han i det minste leste det som fantes av internasjonale aviser.Den tyske okkupasjonsmakten og statspolitiet sjekket systematisk alle brev til utlandet. Hauge sendte derfor et brev til Berlingske Tidende hvor han ba om et gratisabonnement.Trolig inngikk også de nesten daglige møtene med Johs. Andenæs som en del av hans dekke da han aldri vervet Andenæs inn i Milorg. Det var mulig at Hauge så på Andenæs som for risikabel da han aprildagene 1940 ble såret på Skarnes, samt at han hadde forarget Riisnæs ved å ikke takke ja til stillingen som riksadvokatfullmektig, men det kan også være at Hauge så på han som viktig for sitt alibi.Et annet alibi var matproduksjonen i morens have i Furubakken. Poteter og grønnsaker ble dyrket mellom frukttrærne. Storesøster Aases dukkestue ble til hønsegård, samt han bygget kaninbur.13. november 1942 kom Statspolitiet på besøk på Ljan hvor de spurte etter Hauge. Han ble neste dag innkalt til avhør hos Statspolitiet i deres kontorer i Kirkeveien 23. De hadde bemerket seg at han hadde hatt mye kontakt med Johs. Andenæs. Justisdepartementet hadde beordret etterforskning av de to for å ha gitt ulovlig manuduksjon «et sted i Valdres». Hauge klarte i løpet av få minutter å få misforståelsen oppklart og han klarte i løpet av avhøret å få Statspolitiet til å journalføre det bildet av hans livssituasjon og økonomiske situasjon som han ønsket de skulle ha. Hauge svarte så godt for seg at Statspolitiet henla saken uten tiltak.
=== Milorgs første aksjon ===
Milorg var ikke en sabotasjeorganisasjon i stort format fra starten av, noe som var en klar føring fra rådet. I april 1943 fikk Hauge og Kai Holst Rådet med på en dristig, men ikke særlig effektiv aksjon mot registerkortarkivet til Oslo kommunes arbeidskontor i Pilestredet 31. Milorgs sentralledelse så på arbeidsmobiliseringen som en stor fare. Holst hadde fått forespørsel fra «Osvald» (Asbjørn Sunde) om han kunne være til hjelp angående arbeidsmobiliseringen. Hauge godkjente at Holst fikk lov til å få Sunde til å legge en plan for en mulig aksjon som han så kunne legge frem for Rådet. Hauge hadde med Sunde i mars 1943 slik at han kunne forsikre seg at Sunde var den rette personen til aksjonen. Sunde hadde ingen anelse om hvem han møtte.Hauge fremla planen for Rådet noen dager senere og Rådet ga godkjenning for aksjonen. Vedtaket avsluttet passivitetslinjen til Rådet, etablert ett år tidligere. Hauge så på aksjonen som et steg i riktig retning for Milorg.Hauge satt i en av sine dekkleiligheter og ventet på rapport fra «Kaka» (Holst) på aksjonsdagen 20. april 1943 (dagen Hitler ble 54). «Kakas» to timer sene ankomst tilsa at det ikke hadde gått som det skulle, men isolert sett var den vellykket. Kontoret i Pilestredet 31 ble helt ødelagt.
=== Til Sverige ===
Hauge foretok sin første utenlandsreise i mai 1943 sammen med Wladimir Hansson til Sverige for å møte Forsvarets Overkommandos representanter. Den første runden med møter foregikk 7.-9. mai i Köpmannebro i Dalsland. Etter en kort tur til Oslo for å informere Rådet reiste han tilbake et par uker senere, denne gang til Stockholm.Han var Milorgs representant i hjemmefrontens ledelse fra høsten 1944, og beordret flere likvidasjoner av nazister. Jens Chr. Hauge var sentral i arbeidet med å bilegge motsetningene mellom de sivile og de militære delene av motstandsarbeidet, og fikk gjennomført linjen at den væpnede motstanden skulle innordnes regjeringen i London og Forsvarets Overkommando. Under krigen startet Hauge prosessen med å få forsvaret under sivil kontroll, et arbeid han fortsatte med etter krigen mens han var forsvarsminister. Denne prosessen møtte til dels sterk motstand.
== Forsvarsminister ==
Hauge var den eneste av de sentrale hjemmefrontlederne uten politisk bakgrunn fra før krigen, og begynte sin politiske karriere i 1945, takket være sin motstandslederstatus. Etter å ha arbeidet noen få uker som direktør i Erstatningsdirektoratet, var planen at Hauge skulle være sekretær for hjemmefrontlederen Paal Berg som først fikk i oppdrag å danne en samlingsregjering. Da denne ga opp, arvet Einar Gerhardsen ham som sekretær i sin første regjering fra juni 1945.
I 1945 var det ingen som visste helt sikkert hvilket parti Hauge sympatiserte med, og han ble derfor tilbudt førsteplassen på Oslo Venstres stortingsliste samme høst av prisdirektør Wilhelm Thagaard. Hauge takket nei, og valgte i stedet å melde seg inn i Arbeiderpartiet. Til å begynne med var det flere sentrale arbeiderpartiledere som så med forakt på den såkalte «14-dagerssosialisten», blant annet LO-leder Konrad Nordahl og redaktør i Arbeiderbladet, Martin Tranmæl.
Etter stortingsvalget ble Hauge – 30 år gammel – utnevnt til forsvarsminister i Einar Gerhardsens andre regjering og Oscar Torps regjering fra 5. november 1945 til 6. januar 1952. Under hans tid som forsvarsminister for Norge i etterkrigsårene satte han igang en rekke endringer i forsvaret, både den synlige og den hemmelige delen. Stalins maktovertakelser i Tsjekkoslovakia og pakt-tilbud til Finland skremte den norske regjeringen, som tok sine videre steg for å sikre hjemlandet. Deriblant ble den såkalte Stay Behind-organisasjonen opprettet av Hauge. I tillegg satte han igang en styrking av «radiokontroll-tjenesten» samt utenlands informasjonstjenester via Handelsflåten og andre metoder. Flyrekognosering og agenter ble også satt inn for å skaffe etterretning om situasjonen på Svalbard.
Hauge la vekt på at Forsvaret skulle være under styring av politiske myndigheter, noe som bragte ham i konflikt med de norske generalene; etter tur gikk Otto Ruge, Halvor Hansson og Olaf Helset av, mens Hauge ble sittende med Gerhardsens fulle tillit.Ved Stortingsproposisjon nr. 1 (1945–46) (Forsvarsbudsjettet) ble Forsvarets forskningsinstitutt foreslått opprettet av Hauge våren 1946 for å ta over kunnskapen fra Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU) som ble opprettet i 1942.
Hauge fikk også planene om en atomreaktor i Norge behandlet i Stortinget på rekordtid etter å ha blitt overbevist av Gunnar Randers og Odd Dahl om viktigheten av et slikt program. Forskningsreaktoren JEEP ble deretter konstruert på Kjeller i fellesskap med Nederland.
Under sin periode som forsvarsminister var han med på å forberede Norges tilslutning til NATO i 1949.
Etter Gerhardsens overraskende avgang i november 1951 og en kort periode i Oscar Torps regjering, fulgte Hauge med over til Arbeiderpartiets partikontor på Youngstorget, der han gikk inn i en nyopprettet stilling. Her dannet han sammen med Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie et ideologisk-organisatorisk maktsentrum som befestet grunnprinsippene som har styrt utviklingen i mye av etterkrigstiden. En aktiv industripolitikk, korporativt samvirke, demokrati og en vestlig orientering (USA).
== Advokat og justisminister ==
Hauge gikk videre som privatpraktiserende høyesterettsadvokat fra 1954, men fortsatte å ha sitt kontor på Youngstorget, i kontorfellesskap med Arbeiderpartiet. Han ble utnevnt til justisminister i Einar Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955 mot sin egen vilje. Hauge ville helst fortsette advokatpraksisen sin og mente det ikke passet så godt for ham å gå inn i regjeringen. Da Gerhardsen påpekte at ingen hadde spurt ham om det passet heller, skjønte Hauge at han ikke hadde noe annet valg enn å gjøre sin venn en tjeneste. Han gikk overraskende ut av regjeringen 1. november 1955, da han ikke fikk medhold i Stortinget i at embets- og tjenestemenn som var suspendert som følge av landssvik, men som ikke var medlem av Nasjonal Samling etter 24. november 1944, hadde krav på lønn i suspensjonstiden. Hauge mente man burde bøye seg for Høyesteretts tolkning, men stortingsflertallet mente at foreldelsen ga grunnlag for at man ikke trengte å betale ut lønn til embets- og tjenestemennene.
=== Styreverv ===
Gjennom sitt politiske virke og sin advokatvirksomhet hadde Hauge diverse styreverv. Her kan nevnes:
Noratom, styremedlem og juridisk rådgiver
Raufoss Ammunisjonsfabrikker
Kongsberg Våpenfabrikk
Marinens Hovedverft
Radionette, formann 1971–72
Tandbergs Radiofabrikk
Det Norske Luftfartselskap, formann 1962–83
Scandinavian Airlines System, alternerende formann 1962–83
Statoil, første formann 1972–74
Norges Hjemmefrontmuseum, formann 1962–70
Nationaltheatret, formann 1972–81
=== Annen aktivitet ===
Hauge var med på å stifte Fritt Ord den 7. juni 1974.
Hauge var voldgiftsdommer ved Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID) fra 1975.
Hauge var Regjeringen Odvar Nordlis hovedforhandler med AB Volvo om et svensk-norsk AB Volvo i 1978.
Hauge var med på Bilderberger-møtet, på St. Simons Island, i USA, i 1957.
Hauge var med i komiteen for å få reist et minnesmerke over Wollweber-gruppens falne.
== Utmerkelser ==
I 1995 ble han tildelt Norges høyeste sivile utmerkelse, Medaljen for borgerdåd i gull.
Hauge ble bisatt fra Ris kirke i Oslo 7. november 2006. Regjeringen besluttet at hans gravferd skulle foregå på statens bekostning.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk Krigsleksikon: Hauge, Jens Christian
Njølstad, Olav (2008). Jens Chr. Hauge: Fullt og helt. Oslo: H. Aschehaug & Co. (W. Nygaard). ISBN 9788203229886. Jens Chr. Hauge: Frigjøringen - Gyldendal 1970, 4. opplag 1994
Einar Gerhardsen: I medgang og motgang – erindringer 1955–65, Oslo 1972
Svein Andreassen /Bernt Bull: Jens Chr. Hauge. 25 år etter. Dialog mellom to generasjoner - Arbeiderbladet 8. mai 1970/«Krigsinvaliden - Nr. 2-1970. s. 219-231.
Jens Chr. Hauge: Mennesker, Oslo 1989
Ask, Alf Ole og Bjørn Westlie: Maktens ansikt: et portrett av Jens Chr. Hauge, Oslo 1991
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Christian Hauge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jens Christian Hauge hos Stortinget
(no) Jens Christian Hauge hos Norsk senter for forskningsdata
Jens Chr. Hauge - Store norske leksikon
Jens Chr. Hauge - Norsk biografisk leksikon
En helt usedvanlig mann – artikkel i Aftenposten 23. oktober 1991 i forbindelse med utgivelse av boken Maktens ansikt
Advokat for samfunnskollektivet – kronikk av Rune Slagstad i Aftenposten 14. mai 2005 i forbindelse med Hauges 90-årsdag
Motet til å ta det store ansvar – nekrolog av Rune Slagstad i Aftenposten
En nasjonal strateg i krig og fred - Kronikk av Rune Slagstad - Aftenposten 14. mai 2015
Kort artikkel på nettsidene til tysklandsbrigaden.no
Bilde av Jens Chr. Hauge 1947, Oslo Museum | Jens Christian Hauge (født 15. mai 1915 på Ljan i Aker,Njølstad, s. | 8,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Drogseth | 2023-02-04 | Arne Drogseth | ['Kategori:Ap-politikere i Vestfold', 'Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Lokalpolitikere i Horten', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske industriministre', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Norske sivilingeniører', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Arne Gulbrand Drogseth (født 5. januar 1893 på Ljan i Østre Aker, død 11. februar 1973) var en norsk ingeniør og politiker (Ap). Han var konstituert industriminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1951.
| Arne Gulbrand Drogseth (født 5. januar 1893 på Ljan i Østre Aker, død 11. februar 1973) var en norsk ingeniør og politiker (Ap). Han var konstituert industriminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1951.
== Familiebakgrunn og yrkesliv ==
Han ble født på Ljan i Østre Aker herred i dagens Oslo kommune som sønn av Nils Drogseth fra Biri og Erdleyda Jørstad. Faren etablerte et blikkenslagerverksted i Stortingsgaten i 1878. Arne Drogseth var gift med Albertine Dahl fra Trondheim, datter av overkonduktør Jonas Dahl og Jonetta Wennberg.
Etter studentereksamen i 1911 ble han sivilingeniør i metallurgi fra NTH i 1915. Han dro på studiereiser til Sverige, Tyskland og Sveits. Han var ansatt ved Marinens hovedverft i Horten da han ble arrestert av okkupasjonsmakten i 1941 og internert på Bredtvet. Høsten 1942 rømte han først til Sverige, deretter til London. I 1943 var Drogseth sekretær for industrikomiteen i London, ledet av professor Fredrik Vogt for å forberede gjenreisningen av norsk industri. Etter krigen var Drogseth ansatt ved Statens jernverkskommisjon 1945–1946 og administrerende direktør i A/S Norsk Bergverk i Oslo 1951–1963.
== Politisk arbeid ==
Han meldte seg inn i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Det norske Arbeiderparti i 1927. Han var medlem av Horten bystyre 1922–1940 og varaordfører 1937–1940, og satt som formann i Horten Arbeiderparti i en årrekke. Drogseth var også redaktør i Horten Arbeiderblad 1921–1933.
Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene i Vestfold 1937–1945 samt personlig sekretær for statsråden i Handelsdepartementet 1946–1947. Drogseth var statssekretær i Industridepartementet fra 11. juli 1947 til 29. juni 1951, deretter konstituert statsråd i samme departement i Lars Evensens permisjon frem til 11. november 1951.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arne Drogseth hos Stortinget
(no) Arne Drogseth hos Norsk senter for forskningsdata | Arne Gulbrand Drogseth (født 5. januar 1893 på Ljan i Østre Aker, død 11. | 8,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderdemokratene | 2023-02-04 | Arbeiderdemokratene | ['Kategori:Arbeiderdemokratene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Arbeiderdemokratene var på begynnelsen av 1900-tallet et norsk ikke-sosialistisk arbeider- og småbrukerparti med særlig styrke i Oppland og Hedmark. Partiet oppsto som en radikal fløy av Venstre, Rene Venstre, og stilte til valg første gang i 1906 som De forenede norske Arbeidersamfund. Ledere var Johan Castberg (fram til sin død i 1926) og Alf Mjøen. Castberg var også med som stifter av partiet. Partiet vedtok i 1911 å endre navn fra De forenede norske Arbeidersamfund til Arbeiderdemokratene. Året etter ble tilføyelsen «Det radikale Folkeparti» hengt på, og i 1921 ble denne tilføyelsen gjort til partiets navn og «Arbeiderdemokratene» til tilføyelse i parentes. Betegnelsen «Arbeiderdemokratene» ble imidlertid brukt helt fram til partiets oppløsning i 1940 (det siste landsmøtet ble holdt i 1927) som navn på medlemmene. Fram til 1957 var imidlertid formelt Venstres stortingslister i Oppland et samarbeid mellom Venstre og Radikale Folkeparti.
Arbeiderdemokratene ble regnet til å være på venstresida av Venstre, med basis blant småbrukere og landarbeidere. Historisk hadde de bakgrunn i Jon Hols «borgerlige» arbeiderforbund – Det norske Arbeiderforbund. Blant medlemmene fantes det folk som hellet i retning georgisme. Georgisme kommer av den amerikanske sosialfilosofen Henry Georges tanker. Han mente at jordeie ikke burde være kilde til rikdom, og at all inntekt som kom av særlige naturgitte fordeler eller samfunnsmessig utbygging, burde konfiskeres ved en skatt som mer eller mindre skulle dekke de offentlige utgiftene. Samfunnet skulle på denne måten finansiere utgiftene sine ved avgift på grunn- og naturrikdommer som borgerne fikk disponere. De norske «georgistene» gikk ikke så langt, men de fulgte tankegangen et godt stykke og skapte sterk uro på høyresiden i politikken. Kampen om konsesjonslovene var i stor grad en strid om synet på eiendomsretten til naturrikdommer, og her representerte georgistene et ytterpunkt. Mange arbeiderdemokrater var inne på slike tanker. Disse spørsmålene spilte en stor rolle i valgkampen i 1909.
| Arbeiderdemokratene var på begynnelsen av 1900-tallet et norsk ikke-sosialistisk arbeider- og småbrukerparti med særlig styrke i Oppland og Hedmark. Partiet oppsto som en radikal fløy av Venstre, Rene Venstre, og stilte til valg første gang i 1906 som De forenede norske Arbeidersamfund. Ledere var Johan Castberg (fram til sin død i 1926) og Alf Mjøen. Castberg var også med som stifter av partiet. Partiet vedtok i 1911 å endre navn fra De forenede norske Arbeidersamfund til Arbeiderdemokratene. Året etter ble tilføyelsen «Det radikale Folkeparti» hengt på, og i 1921 ble denne tilføyelsen gjort til partiets navn og «Arbeiderdemokratene» til tilføyelse i parentes. Betegnelsen «Arbeiderdemokratene» ble imidlertid brukt helt fram til partiets oppløsning i 1940 (det siste landsmøtet ble holdt i 1927) som navn på medlemmene. Fram til 1957 var imidlertid formelt Venstres stortingslister i Oppland et samarbeid mellom Venstre og Radikale Folkeparti.
Arbeiderdemokratene ble regnet til å være på venstresida av Venstre, med basis blant småbrukere og landarbeidere. Historisk hadde de bakgrunn i Jon Hols «borgerlige» arbeiderforbund – Det norske Arbeiderforbund. Blant medlemmene fantes det folk som hellet i retning georgisme. Georgisme kommer av den amerikanske sosialfilosofen Henry Georges tanker. Han mente at jordeie ikke burde være kilde til rikdom, og at all inntekt som kom av særlige naturgitte fordeler eller samfunnsmessig utbygging, burde konfiskeres ved en skatt som mer eller mindre skulle dekke de offentlige utgiftene. Samfunnet skulle på denne måten finansiere utgiftene sine ved avgift på grunn- og naturrikdommer som borgerne fikk disponere. De norske «georgistene» gikk ikke så langt, men de fulgte tankegangen et godt stykke og skapte sterk uro på høyresiden i politikken. Kampen om konsesjonslovene var i stor grad en strid om synet på eiendomsretten til naturrikdommer, og her representerte georgistene et ytterpunkt. Mange arbeiderdemokrater var inne på slike tanker. Disse spørsmålene spilte en stor rolle i valgkampen i 1909.
== Stortingsrepresentanter ==
Partiet var representert på Stortinget 1904/1906–1936 med følgende representasjon
1903 : 2 stortingsrepresentanter (valgt på Venstres lister)
1906 : 4
1910 : 3
1912 : 4
1915 : 6 (inkludert samtlige representanter fra Oppland)
1918 : 3
1921 : 2
1924 : 2
1927 : 1
1930 : 1
1933 : 1
1936 : 0
== Se også ==
Arbeidersamfunn
Gunnar Knudsens første regjering
== Litteratur ==
T. Rasland: Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti, Oslo 1961.
Furre, Berge: Norsk historie 1905 – 40, Oslo 1991.
H. Hendriksen: Mennesker uten makt, i R. Danielsen og S. U. Larsen (red.): Fra ide til dom, Bergen 1976.
Pax leksikon: Oppslagsord «Arbeiderdemokratene» og «Radikale Folkeparti». | Arbeiderdemokratene var på begynnelsen av 1900-tallet et norsk ikke-sosialistisk arbeider- og småbrukerparti med særlig styrke i Oppland og Hedmark. Partiet oppsto som en radikal fløy av Venstre, Rene Venstre, og stilte til valg første gang i 1906 som De forenede norske Arbeidersamfund. | 8,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltartilleri | 2023-02-04 | Feltartilleri | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artilleri'] | Feltartilleri er artilleri som er bygget for å brukes i felten. Feltartilleriets alminnelige oppgave er å gi støtteild overfor de andre våpenartene, som oftest infanteriet. Feltartilleriet plasseres som regel bak fronten, og dekkes av denne, men er likevel ansvarlig for sitt eget nærforsvar.
Inntil begynnelsen av 1900-tallet ble kanonene for feltartilleriet trukket av hester. Etterhvert ble disse byttet ut med motorisert trekkraft, først ved at kanonene ble slept etter en trekkvogn slik som f.eks. M101 og M114, og etterhvert har det blitt stadig vanligere med selvdrevet feltartilleri, slik som M109 og Archer, hvor kanonen monteres på et karosseri med belte- eller hjuldrift.
I tidligere tider var feltartilleriets effektive rekkevidde begrenset til et par tusen meter, og nøyaktigheten var dårlig. Dagens feltartilleri har rekkevidde på titalls kilometer og kan med ved bruk av artilleriradar, laseravstandsmåler og artilleriobservatører levere svært nøyaktig ildstøtte selv på lang avstand. | Feltartilleri er artilleri som er bygget for å brukes i felten. Feltartilleriets alminnelige oppgave er å gi støtteild overfor de andre våpenartene, som oftest infanteriet. Feltartilleriet plasseres som regel bak fronten, og dekkes av denne, men er likevel ansvarlig for sitt eget nærforsvar.
Inntil begynnelsen av 1900-tallet ble kanonene for feltartilleriet trukket av hester. Etterhvert ble disse byttet ut med motorisert trekkraft, først ved at kanonene ble slept etter en trekkvogn slik som f.eks. M101 og M114, og etterhvert har det blitt stadig vanligere med selvdrevet feltartilleri, slik som M109 og Archer, hvor kanonen monteres på et karosseri med belte- eller hjuldrift.
I tidligere tider var feltartilleriets effektive rekkevidde begrenset til et par tusen meter, og nøyaktigheten var dårlig. Dagens feltartilleri har rekkevidde på titalls kilometer og kan med ved bruk av artilleriradar, laseravstandsmåler og artilleriobservatører levere svært nøyaktig ildstøtte selv på lang avstand. | Feltartilleri er artilleri som er bygget for å brukes i felten. Feltartilleriets alminnelige oppgave er å gi støtteild overfor de andre våpenartene, som oftest infanteriet. | 8,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8gstad | 2023-02-04 | Trøgstad | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Indre Østfold', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trøgstad'] | Trøgstad er en tidligere kommune i tidligere Østfold fylke i Norge. Den grenset til kommunene Enebakk, Fet, Aurskog-Høland, Eidsberg, Askim og Spydeberg. Kommunesenteret var Skjønhaug. Den inngikk fra 1. januar 2020 i den nye Indre Østfold kommune i Viken fylke sammen med Askim, Eidsberg, Hobøl og Spydeberg kommuner.
| Trøgstad er en tidligere kommune i tidligere Østfold fylke i Norge. Den grenset til kommunene Enebakk, Fet, Aurskog-Høland, Eidsberg, Askim og Spydeberg. Kommunesenteret var Skjønhaug. Den inngikk fra 1. januar 2020 i den nye Indre Østfold kommune i Viken fylke sammen med Askim, Eidsberg, Hobøl og Spydeberg kommuner.
== Geografi ==
Kommunen var avgrenset av innsjøene Øyeren i vest og Hemnessjøen (Øgderen) i øst. Kommunens høyeste punkt var Viktjernåsen 330 moh. i nordøstre del av kommunen. I sørøst finnes et tilsvarende høydedrag med Oppskott 302 moh. som høyeste punkt. I sør dannet løsmasseavsetningen Monaryggen kommunegrensen mot Eidsberg. Fra Øyeren på 101 moh. stiger det bratt og det meste av bygda ligger over 150 moh. Sandstangen er en 300 m lang tange av morenegrus på østsiden av Øyeren og er en ypperlig badeplass. De delene av bygda som ligger nærmest Øyeren er et utpreget ravinelandskap.
I den tidligere kommunen er det store avsetninger av kvikkleire. I 1967 gikk det et stort ras i boligfeltet Nordby like nord for Skjønhaug, hvor tolv hus ble tatt av raset og fire mennesker omkom. I 1974 gikk det et større ras i Båstad nord i kommunen, men uten at mennesker kom til skade.
De viktigste ferdselsårene er riksvei 22, Riksvei 115, og riksvei 123. Etter utbyggingen av Europavei 18 i 2007 passerer denne også så vidt gjennom kommunens sydligste deler.
=== Klima ===
Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Båstad i perioden 1961 − 1971. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 30,3 grader 20. juni 1970 og −34,9 grader 9. februar 1966. Sistnevnte er kulderekorden for Østfold fylke.
== Tettsteder i Trøgstad ==
Trøgstad kommune hadde tre tettsteder.
Skjønhaug
Havnås
BåstadTidligere ble også grenda Tosebygda regnet som en av kommunens tettsteder.
== Historie ==
Det finnes ca. 6 000 år gamle spor etter bosetninger ved Stikla nord i kommunen. Nær Havnås ligger de to tvillingborgene Festningsåsen og Bæljeråsen, med rester av forsvarsverker fra jernalderen (300 til 600 e.Kr).
Det er også gjort gravfunn fra 900-tallet i Tosebygda.Trøgstad kirke er en romansk steinkirke fra midten av 1200-tallet, opprinnelig viet til Olav den hellige.
Trøgstad fort er en del av Fossumstrøkets festning og ble bygget i perioden 1912–1917. Fra 1959 til 1991 var fortet en del av Nikebataljonen.
29. oktober 1967 ble kommunesenteret Skjønhaug rammet av et leirras som krevde fire menneskeliv.
== Samfunn ==
Senterpartiet var Trøgstads største parti, og det hadde hatt ordføreren i 85 år før valget i 2007. Kommunestyret ble i forbindelse med valget 2007 redusert fra 25 til 21 plasser. I perioden 2007–2011 sørget en «regnbue-koalisjon» bestående av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet for å gi kommunen sin første ordfører fra Arbeiderpartiet. Ved valget i 2011 vant imidlertid Senterpartiet tilbake ordføreren, selv om både Arbeiderpartiet og Høyre også fikk økt oppslutning. Ole André Myhrvold ble gjenvalgt som ordfører ved valget i 2015. Myhrvold stod øverst på Østfold Senterparti sin liste til stortingsvalget 2017 og ble valgt inn til stortinget. Ordfører i Trøgstad fra 18.09.17-31.12.2020 var Svend Saxe Frøshaug (Sp). Kommunestyret vedtok 16. mai å inngå samarbeid med Askim, Eidsberg, Hobøl og Spydeberg kommuner for å danne en ny stor kommune i Indre Østfold. Forskrift om Indre Østfold kommune
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
== Kultur ==
=== Musikk ===
Kulturskolen ble opprettet i 1998 og hadde i 2016 153 elever på musikk, dans og visuell kunst.
Kommunen hadde fire musikkorps; Skjønhaug skolekorps, Havnås skolekorps, Båstad Musikkorps og Trøgstad Janitsjar. Det finnes to aktive kor: Sangkoret Ambolten og Tosebygda blandakor.
=== Sport ===
Det finnes et rikt idrettsliv i bygda med flere kommunale og private anlegg, blant annet Trøgstadhallen som primært benyttes til håndball, Trøgstad Stadion med kunstgressbane, Turnlåven, Båstad kunstis (400 meter hurtigløpsbane), Furukollen skihoppanlegg, to skytebaner, Trøgstad Motorsenter med gocart-bane.
=== Museer ===
«Trøgstad kulturhistoriske» ble etablert som Kulturaksen i 2006. I 2014 ble det enighet om å forene flere krefter med samme formål og navnet ble da endret til Trøgstad kulturhistoriske. Det er en sammenslutning av Trøgstad kirke, Båstad kirke, Trøgstad Bygdemuseum, Norsk Transporthistorisk museum, Gammelteknisk Forening, Trøgstad Forts venner, Tirsdagklubben og Trøgstad historielag.
«Trøgstad Bygdemuseum» er et av fylkets eldste bygdetun. Det ble innviet 29. juli 1928, på stedet der Christian August og hans soldater hvilte før kampene i 1808. Museet har 14 bygninger. De eldste er fra 1700-tallet.
«Norsk Transporthistorisk Museum» ble startet i 1997. Foruten en samling lastebiler, busser og brannbiler huser museet også noen veteran-personbiler, samt mange av Johan Kallaks oppfinnelser, deriblant hans hydraulisk drevne traktor.
== Næringsliv ==
Største arbeidsgiver i bygda, nest etter kommunen selv, er Trøgstad Kretsfengsel. For øvrig preges næringslivet i kommunen av landbruk med vekt på kornproduksjon og fjørfeproduksjon. Blant annet har Livèche-kylling fra Trøgstad fått en del oppmerksomhet. Kommunen har også mange småbedrifter. En betydelig andel av disse har tilknytning til bil eller motorsport.
== Kjente personer fra Trøgstad ==
Astri Jacobsen (1922-2013), skuespiller
Vidar Sandem (f. 1947), skuespiller, teatersjef ved Det Norske Teatret 1997–2010.
Inger S. Enger (f. 1948), politiker (Sp), stortingsrepresentant for Oppland 2001–2009.
Anne Enger (f. 1949), politiker (Sp), statsråd, fylkesmann i Østfold 2004–2015.
Tove Smaadahl (f. 1954), leder for Krisesentersekretariatet.
Rune Rudberg (f. 1961), sanger.
Karl Sofus Engen (f. 1966), to ganger europamester i tractor pulling.
Tore Sandvik (f. 1972), åtte ganger norgesmester i orientering, verdensmester i stafett.
Marny Østreng (f. 1979), norgesmester i turn.
Lene Alexandra Øien (f. 1981), sanger, låtskriver og modell.
Trygve Skaug (f. 1985), Musiker, komponist og forfatter,
Ole André Myhrvold (f. 1978), politiker (Sp), stortingsrepresentant for Østfold. Innvalgt 2017. Sitter i miljø- og energikomiteen. Ordfører i Trøgstad fra 2011-17.
== Vennskapskommuner ==
Kadrina
Kinnula
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statistisk sentralbyrå
Østfold kulturutvikling Arkivert 29. januar 2017 hos Wayback Machine.
Visit Østfold | |type = Fort | 8,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Castberg | 2023-02-04 | Johan Castberg | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Castbergslekten', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dagboksforfattere', 'Kategori:Norske handelsministre', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske sosialministre', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oppland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Arbeiderdemokratene'] | For kunstmaleren og fiolinisten, se Johan Christian CastbergJohan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. desember 1926 i Oslo) var en norsk jurist og politiker. Han er kjent som forslagsstiller og pådriver for de Castbergske barnelover.
| For kunstmaleren og fiolinisten, se Johan Christian CastbergJohan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. desember 1926 i Oslo) var en norsk jurist og politiker. Han er kjent som forslagsstiller og pådriver for de Castbergske barnelover.
== Familie ==
Han var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg.
I 1892 giftet han seg med Karen Anker, som var eldste datter av Herman Anker (1839-1896) og danskfødte Marie Elisabeth «Mix» Bojsen (1843-1892).Sønnen Frede Castberg ble født på Gjøvik i 1893.
== Utdannelse ==
Johan Castberg ble cand.jur. i 1884.
== Jurist ==
I 1888 slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888-1901. Deretter var han statsadvokat i Hedmarken og Kristians lagsogn 1902-1906 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906-1924. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor.
== Politiker ==
Castberg var stortingsrepresentant fra 1901 til 1909, fra 1913 til 1921 og fra 1924 til 1926 for Arbeiderdemokratene (som startet som en radikal fløy i Venstre). Castberg var statsråd i Gunnar Knudsens første regjering som leder av justisdepartementet fra 1908 til 1910, og i Gunnar Knudsens andre regjering som leder av Handelsdepartementet 1913 og Sosialdepartementet (som Castberg fikk opprettet) fra 1913 til 1914. Ved unionsoppløsningen fra Sverige i 1905 agiterte han for opprettelse av den norske stat som republikk.
Trond Åm beskriver Castberg som den fremste sosialradikale tidlig på 1900-tallet. Castbergs viktigste politiske forbilde var Ferdinand Lassalle, grunnlegger av det tyske sosialdemokratiske parti. Hjemfallsretten og prinsippet om at fellesskapet skulle eie naturressursene var inspirert amerikanske Henry George. Ifølge Åm sto Castberg ikke for egentlig sosialisme – han var aldri motstander av privatkapitalisme. Ifølge Rune Slagstad bygget Castberg en ideologisk bro mellom liberaldemokratisk folkelighet og norsk sosialdemokrati. Castberg var motstander av toll og ville i stedet ha progressiv skatt på inntekt og formue. Castberg ønsket også tvungen voldgift som løsning når partene i arbeidslivet ikke blir enige om lønn og arbeidsvilkår, i Stortinget stemte han mot tvungen voldgift fordi arbeiderforeningen fikk mot.
== «Castbergske lover» ==
=== «De Castbergske konsesjonslover» ===
Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909. Disse er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover». Hans navn er også direkte eller indirekte knyttet til lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915), og arbeiderbeskyttelse i industrien (1915).
=== «De Castbergske barnelover» ===
Castberg er også – sammen med svigerinnen Katti Anker Møller – kjent som mannen bak de Castbergske barnelover, seks lover som ble vedtatt av Stortinget i 1915. Lovene innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren, og at far måtte betale barnebidrag for utenomekteskapelige barn. De Castbergske barnelovene ga myndighetene ansvaret for å kreve farskapet fastslått og på til å kreve inn bidragene fra faren. Lovene fastslo også at kommunen hadde plikt til å bistå mor og barn økonomisk i månedene rundt fødselen, dersom moren ikke mottok bidrag fra barnets far. Lovene møtte mye motstand. Man fryktet moralsk forfall og kyniske kvinner som skulle skaffe seg barn med velstående menn for å få penger. Mange hadde også vanskelig for å akseptere en slik statlig regulering av noe man mente tilhørte privatlivet. Frykten viste seg å være overdrevet, og de Castbergske barnelover ble en av forløperne til den moderne velferdsstaten.
== Utmerkelser og æresbevisninger ==
Castberg ble tildelt 7. juni-medaljen.
Johan Castbergs vei i Oslo er oppkalt etter Castberg.Vest for Gjøvik kirke er et minnesmerke over ham som fremhever innsatsen hans; skulpturen «Mor og barn» har et relieff av Castberg på sokkelen og teksten: Nasjonal selvstendighet. Fritt folkestyre. Sosial rettferd. Monumentet er laget av Arne Durban og ble avduket 1967.22. april 2013 ble det annonsert at oljefeltene Skrugard og Havis skulle oppkalles etter Johan Castberg og få navnet Johan Castberg-feltet.
== Johan Castberg-dagene ==
Gjøvik kommune, Mjøsmuseet og NTNU har tatt initiativet til å arrangere de årlige Johan Castberg-dagene på Gjøvik hvert år. Det første ble arrangert i 2021 som et prøveseminar, mens det første offisielle arrangementet er lagt til Arbeidersamfundet på Gjøvik som Castberg fikk reist.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Geir Kjell Andersland (red.) De Castbergske barnelover 1915-2015 (Cappelen Damm Akademisk, 2015)
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Castberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johan Castberg hos Norsk senter for forskningsdata
Privat slektsside: Johan Castberg
Norsk biografisk leksikon
Politiske taler av Johan Castberg, virksommeord.uib.no | Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. | 8,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgisme | 2023-02-04 | Georgisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Økonomiske ideologier'] | Georgisme er et filosofisk og økonomisk teorisett som er oppkalt etter Henry George (1839–1897). De økonomiske teoriene går ut på at selv om alle eier det de skaper, så tilhører jordareal og alt annet i naturen alle mennesker. George utredet dette spørsmålet i sitt hovedverk Progress and Poverty.
Georgistene argumenterer for at alle leieinntekter og annen avkastning som kommer direkte fra jordareal, kringkastingskonsesjoner, mineralutvinningsretter, fiskekvoter og lignende skal gå til samfunnet i stedet for den nominelle eieren. Slik inntekter er det ingen som har arbeidet for å få. Av inntektene til «naturlige monopoler» skal en høy andel gå til fellesskapet. Til gjengjeld skal det ikke ilegges andre skatter eller økonomiske reguleringer. I praksis vil dette si å innføre en høy skatt på grunnrente. Dette vil ikke føre til noen endringer i markedsverdien på leie av land. Grunnene til dette ble først forklart av Adam Smith i hans storverk Nasjonenes Velstand:
"Grunnrente er et enda bedre skatteobjekt enn husleie. En skatt på grunnrente ville ikke øke husleiene. Den ville i sin helhet falle på eieren av grunnrenten, som alltid handler som en monopolist, og tar den høyeste leien som kan fås for bruk av hans grunn. ... I alle land finnes det største antallet rike konkurrenter i hovedstaden, og det er dermed der man alltid finner de høyeste grunnrentene. ... Om skatten forskutteres av beboeren eller om den betales av grunnens eier ville ha liten betydning. Dess mer beboeren ble pålagt å betale i skatt, dess mindre ville han betale for grunnen, slik at den endelige betalingen av skatten i sin helhet falle på eieren av grunnrenten".
| Georgisme er et filosofisk og økonomisk teorisett som er oppkalt etter Henry George (1839–1897). De økonomiske teoriene går ut på at selv om alle eier det de skaper, så tilhører jordareal og alt annet i naturen alle mennesker. George utredet dette spørsmålet i sitt hovedverk Progress and Poverty.
Georgistene argumenterer for at alle leieinntekter og annen avkastning som kommer direkte fra jordareal, kringkastingskonsesjoner, mineralutvinningsretter, fiskekvoter og lignende skal gå til samfunnet i stedet for den nominelle eieren. Slik inntekter er det ingen som har arbeidet for å få. Av inntektene til «naturlige monopoler» skal en høy andel gå til fellesskapet. Til gjengjeld skal det ikke ilegges andre skatter eller økonomiske reguleringer. I praksis vil dette si å innføre en høy skatt på grunnrente. Dette vil ikke føre til noen endringer i markedsverdien på leie av land. Grunnene til dette ble først forklart av Adam Smith i hans storverk Nasjonenes Velstand:
"Grunnrente er et enda bedre skatteobjekt enn husleie. En skatt på grunnrente ville ikke øke husleiene. Den ville i sin helhet falle på eieren av grunnrenten, som alltid handler som en monopolist, og tar den høyeste leien som kan fås for bruk av hans grunn. ... I alle land finnes det største antallet rike konkurrenter i hovedstaden, og det er dermed der man alltid finner de høyeste grunnrentene. ... Om skatten forskutteres av beboeren eller om den betales av grunnens eier ville ha liten betydning. Dess mer beboeren ble pålagt å betale i skatt, dess mindre ville han betale for grunnen, slik at den endelige betalingen av skatten i sin helhet falle på eieren av grunnrenten".
== Varianter av georgisme ==
De fleste tidlige georgistiske gruppene kalte seg Single Taxers, noe som på norsk vil være enkeltskatt-tilhengere. George så på dette som en riktig beskrivelse av gruppenes politiske mål. Målet var å erstatte alle typer skattlegging med en skatt på grunnrente. Senere grupper inspirert av Henry George finner man i miljøverngrupper og blant folk med interesse for økonomi.
I et økonomisk klima med høye skatter og politisk stabilitet, er det vanskelig å få innført grunnrenteskatt på en rask måte. Georgisme har blitt et mer generelt begrep som tar opp i seg også små endringer i retning av idealet om at alle typer skatter skal erstattes med en enkel grunnrenteskatt.
Enkelte georgister er ikke fornøyd med ordet «georgisme». Etter hvert er Henry George lite kjent. Prinsippene var tenkt på før ham, og ismer oppkalt etter en enkelt person har mistet popularitet. Noen bruker begrepet «geoisme». Begrepene avspeiler også ulike vinklinger, men alle retnngene er enige om at grunnrenter skal skattlegges. Flere har tanker om en borgerlønn, der alle statsborgere av et land mottar sin del av inntektene skaten har for å selge eller leie bort naturressurser.
En kombinasjon av libertarianisme og georgisme har fått navnet geolibertarianisme.
== Forgjengere ==
Ligningende tanker har tidligere blitt uttrykt av bl.a.:
William Ogilvie, Adam Smith, John Stuart Mill, John Locke, Benjamin Franklin, Thomas Paine og Thomas Jefferson.
== Kjente georgister ==
Lev Tolstoj, Sun Yat Sen, David Lloyd George, Winston Churchill, George Grey, Walter Burley Griffin, Clarence Darrow, Mark Twain og Albert Jay Nock.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettstedet til The Council of Georgist Organizations Besøkt 19. februar 2021
Nettstedet til The Henry George Institute i Indiana, USA Besøkt 19. februar 2021 | Georgisme er et filosofisk og økonomisk teorisett som er oppkalt etter Henry George (1839–1897). De økonomiske teoriene går ut på at selv om alle eier det de skaper, så tilhører jordareal og alt annet i naturen alle mennesker. | 8,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ramakrishna | 2023-02-04 | Ramakrishna | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1886', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1836', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hugli District i Vest-Bengal', 'Kategori:Personer tilknyttet hinduismen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ramakrishna (født Gadadhar Chatterjii 18. februar 1836 i landsbyen Kamarpukur i Vest-Bengal, død 6. august 1886)
Ramakrishna viet sitt liv til Gudinnen Kali, til kjærligheten og respekten for sine medmennesker. Han hadde mange store syner i sitt liv. Gudinnen Kali er et aspekt av Gud som kan være både grusom og kjærlig.
Ramakrishna viste mange veier til Gud eller Guddommelig opplysning, både flere veier innenfor hinduismen og gjennom andre religioner. Hans egen vei var alltid hengivenhet til Kali, selv om han eksperimenterte med andre retninger i en fase av livet.
Disipler av Ramakrishna var blant annet Shashi, Vivekananda, og Surendra Nath Boral, den siste professor i filosofi fra Burdwain universitet i India, og som senere utvandret til Norge.
| Ramakrishna (født Gadadhar Chatterjii 18. februar 1836 i landsbyen Kamarpukur i Vest-Bengal, død 6. august 1886)
Ramakrishna viet sitt liv til Gudinnen Kali, til kjærligheten og respekten for sine medmennesker. Han hadde mange store syner i sitt liv. Gudinnen Kali er et aspekt av Gud som kan være både grusom og kjærlig.
Ramakrishna viste mange veier til Gud eller Guddommelig opplysning, både flere veier innenfor hinduismen og gjennom andre religioner. Hans egen vei var alltid hengivenhet til Kali, selv om han eksperimenterte med andre retninger i en fase av livet.
Disipler av Ramakrishna var blant annet Shashi, Vivekananda, og Surendra Nath Boral, den siste professor i filosofi fra Burdwain universitet i India, og som senere utvandret til Norge.
== Referanser == | Ramakrishna (født Gadadhar Chatterjii 18. februar 1836 i landsbyen Kamarpukur i Vest-Bengal, død 6. | 8,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolfkanon | 2023-02-04 | Adolfkanon | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Harstad', 'Kategori:Forsvaret i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kanoner', 'Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig', 'Kategori:Museer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | «Adolfkanon», egentlig 40,6 cm Schiffskanone Construktionsjahr 1934 (40,6 cm SK C/34) er en tysk kanon med kaliber 40,6 cm, konstruert i 1934. Kanonen var planlagt montert i tvillingtårn, Drehlafette C/34 (Drh.L. C/34) på slagskip. Skipene ble imidlertid aldri bygget, og de kanonene man hadde rukket å produsere, ble frigitt til bruk som kystartilleri. Til dette formål ble det utviklet et eget pansertårn/lavett for innbygging av enkeltvis kanon i betongbunker, Bettungschießgerüst C/39 (Bsg. C/39). Full betegnelse på kanonen som kystartilleri var 40,6 cm SK C/34 in Bsg C/39.
| «Adolfkanon», egentlig 40,6 cm Schiffskanone Construktionsjahr 1934 (40,6 cm SK C/34) er en tysk kanon med kaliber 40,6 cm, konstruert i 1934. Kanonen var planlagt montert i tvillingtårn, Drehlafette C/34 (Drh.L. C/34) på slagskip. Skipene ble imidlertid aldri bygget, og de kanonene man hadde rukket å produsere, ble frigitt til bruk som kystartilleri. Til dette formål ble det utviklet et eget pansertårn/lavett for innbygging av enkeltvis kanon i betongbunker, Bettungschießgerüst C/39 (Bsg. C/39). Full betegnelse på kanonen som kystartilleri var 40,6 cm SK C/34 in Bsg C/39.
== Betegnelser/forkortelser ==
SKForkortelsen «SK» ble inntil 1918 brukt om kanontypen på orlogsfartøy, noe som angir at disse kanonene var raskere å lade om sammenlignet med eldre kanontyper, derav navnet Schnelladekanone, «hurtigladingskanon». For kanoner som ble konstruert etter 1918 ble betegnelsen Schiffskanone tatt i bruk. Også Schiffskanone ble forkortet til «SK».
Kanoner som ble konstruert før 1918 ble i tillegg benevnt med lengden på kanonrøret, angitt i kaliberlengde. For eksempel 17 cm SK L/40, der kanonrøret er 40 kaliberlengder i forhold til diameteren. Dette gir,0,17 X 40 = 6,8 meter. Kanonrøret er da 6,8 meter langt.
Schnelladekanone er en betgenelse som ble brukt om kanoner med patronert granat, som var raskere å lade enn skyts med delt ladning. Betegnelsen hadde ikke lenger noen praktisk betydning etter 20-30 tallet, men begge navnene ble brukt side om side inntil 2. verdenskrig var slutt.
CBokstaven C i materiellnavn er forkortelse for Construktionsjahr, og indikerer når utstyret er konstruert. Construktionsjahr 1934 angis eksempelvis som C/34.
Restriksjoner og begrensninger den tysk rustningsindustrien ble pålagt etter 1. verdenskrig førte til hemmelige avtaler og industrisamarbeid som brøt med innholdet i Versailles-traktaten. Derfor kan oppgitt konstruksjonsår eller approbasjonsår være direkte feil for å etterleve Versailles-traktaten på papiret, samtidig som den reelle opprustningen ble holdt hemmelig.
LL i kanonbetegnelser er forkortelse for Kaliberlänge (lengdekaliber), som angir kanonrørets lengde som produkt av kaliberet. En kanon med kaliber 15 cm L/44, har kanonrør med lengde 15 * 44 = 660 cm.
== Teknisk spesifikasjon ==
Kanonen har et kaliber på 40,6 cm og en maksimal rekkevidde på 56 km. Den kunne avfyre prosjektiler på ca. 1030 kg. Den lette «Adolfgranaten» på 600 kg kunne nå fra Trondenes til Narvik.
== Bakgrunn ==
40,6 cm SK C/34 ble konstruert i 1934 av Krupp, og var i utgangspunktet tiltenkt slagskipene i seriene H og J. som skulle etterfølge Bismarck-klassen. Slagskipene ble bestilt og påbegynt, men ikke ferdigstilt. Etter at beslutningen var tatt om å skrinlegge byggingen ble det bestemt å bruke de ferdige kanonene som kystartilleri. Som landkanoner ble det tilrettelagt for utskiftbare kjernerør som fikk navnet «Adolf-Rohr». Det ble også konstruert en litt lettere granat med lengre rekkevidde beregnet for «bombardement over Kanalen» spesielt for batteri Lindemann. Granaten fikk navnet «Adolfgranate». Disse granatene gav opphavet til det navn som kanonen siden har hatt – «Adolfkanonen».
Kanonene fikk liten eller ingen modifisering etter at de ble satt på land og brukt som kystartilleri, bortsett fra at de fikk større kammer, slik at det kunne brukes større drivladninger for å oppnå større rekkevidde.
De første kanonene var ferdige fra fabrikken i 1939, og de tre første ble satt opp i Batterie Schleswig-Holstein ved fiskerlandsbyen Hel utenfor Danzig ((Gdańsk)) og Gotenhafen ((Gdynia)). Disse tre kanonene ble i 1941 flyttet til Sangatte like sør for Calais ved Den engelske kanal og inngikk der i Batterie Lindemann. Da beslutningen om å bygge Atlanterhavsvollen ble tatt i 1942, ble det også bestemt å bruke åtte av de ferdige 40,6 cm kanonene i to batterier i Norge. Fire av disse kom til Batterie Trondenes ved Harstad og tre til Batterie Dietl på Engeløya i Steigen. Man vet med sikkerhet at tolv kanoner ble produsert; syv ble plassert i Norge, og de andre tre ble som nevnt først brukt i Polen, i Hel (tysk navn Hela) nær Gdańsk som Batterie Schleswig-Holstein. I 1942 ble disse tre kanonene flyttet til Frankrike og plassert nær Sangatte i Batterie Lindemann. Det eneste av de tre batteriene som aktivt deltok i krigshandlinger var Batterie Lindemann. Dette batteriet kunne, sammen med flere andre mindre batterier i samme område, beherske hele den nordre innseilingen til Den engelske kanal. Beskytning av Dover, Folkstone og andre byer og tettsteder i Kent forgikk fra batteriet sto ferdig sommeren 1942 til kanadiske styrker erobret området i september 1944. Av de to siste kanonrørene vet man at minst ett rør ble skiftet på batterie Lindemann, mens serienummer 11 ikke er gjort rede for (kan også ha blitt benyttet ved Lindemann).
Kanonbunkerne for de fire batteriene (unntatt batteriet i Polen) med 'Adolfkanoner' ble bygd i 1942-43 av den tyske byggeorganisasjon Todt. Bunkerne var av typen Regelbau S70/80 i Polen, Regelbau S 384 ved de norske batteriene og Regelbau S 262 i Frankrike. I Norge ble det i stor utstrekning brukt russiske krigsfanger som slavearbeidere under byggingen.
== Kanonstillinger i Polen og Frankrike ==
De tre første kanonene, som ble plassert på Helhalvøya i Polen, inngikk i Schleswig-Holstein-batteriet. De kom på plass deri løpet av 1940-1941. Batteriet skulle beskytte Gdańskbukten. Alle tre kanonene ble prøveskutt i løpet av mai og juni i 1941 og ble kort tid etter transportert med jernbane til Frankrike for å brukes i Batterie Lindemann. I dag finnes det et kystforsvarmuseum i bunkerne etter batteriet i Hel. Av Batterie Lindemann finnes det i dag nesten ikke spor igjen. Området ble brukt til deponi for utsprengt stein under byggingen av Euro-tunnelen mellom England og Frankrike.
== Kanonstillinger i Norge ==
De syv kanonene ble fordelt på følgende batterier:
Tre kanoner i Marine-Artilleriebatterie 4./516 Engelöy (senere omdøpt til Dietl) på Engeløya i Steigen.
Fire kanoner i Marine-Artilleriebatterie 5./511 Trondenes (videreført som Trondenes fort i Kystartilleriet etter krigen) ved Harstad.Etter krigen ble kanonene på Trondenes tatt over av det norske forsvaret. Siste skarpskyting med batteriet ble gjennomført i 1957 før det ble tatt ut av Kystartilleriets struktur og formelt nedlagt 1. juli 1964.
De tre kanonene på Engeløya ble solgt til skraphandlere i 1956, mens de fire kanonene på Trondenes er bevart, hvor kanon 1 med bunker er fullt restaurert og ivaretatt som museumsanlegg åpent for publikum på guidede omvisninger. De øvrige kanonene er kun vedlikeholdt utvendig. Hele batteriet er på Riksantikvarens ønskeliste over bevaringsverdige festningsverk.
== Beskrivelse ==
Siden de var tiltenkt montering i kanontårn på slagskip ble kanonene produsert i venstre- og høyrehåndspar. Det vil si at kanonene skulle brukes parvis i tvillingtårn ombord på slagsskip. Parene ble splittet for individuell montering i helt andre kanonhus i sin kystforsvarsrolle. En annen betydelig forskjell er affutasjen. På skip ville kanonen vært montert på toppen av et «tårn» som ned gjennom flere dekk. Dette «tårnet» ville rotert sammen med kanonene og inneholdt ammunisjonsheiser fra magasinene under panserdekket og opp til kanonhuset. All lading ville vært mekanisert. I landmontasje settes kanonen opp på en pivot i en grunn betongbrønn. Ladingen er mer manuell og en får en lav skuddtakt, ned mot 3 min/skudd. Til sammenligning hadde 28 cm batteriet på Oscarsborg en takt på 3 min/skudd.
Kanonrør og bakstykke var 21,5 meter langt. I en kystforsvarsstilling kunne kanonen eleveres til 52 grader, noe som ga den en rekkevidde på 56 km med Adolfgranaten på 600 kg. Konstruksjonsmessig var 40.6-kanonene identiske med 38 cm SK C/34 – bortsett fra at rørets kaliber var større. Skuddhastigheten til våpenet var avhengig av elevasjon/plongé på røret; under 20 grader ca. 1 skudd pr. minutt, over 20 grader ca. 3 skudd pr. minutt.
== Prosjektiler ==
Til kanonen var det utviklet i alt fem typer granater, inklusive treningsgranaten.
40.6 cm Sprgr (forkortelse for Spreng-Granate, sprenggranat) L/4.8, med brannrør foran. Denne sprenggranaten var standardgranaten og hadde en vekt som lå mellom 1020 og 1035 kg. Utgangshastigheten var på 810 m/s. Den hadde brannrør som kunne settes inn foran eller bak.
40.6 cm Sprenggranat L/4.6, med brannrør bak. Dette var en pansergranat som veide 1030 kg og hadde en utgangshastighet på 810 m/s.
40.6 cm Pansergranat L/4.4, med brannrør bak.
40.6 cm Adolf Granate L/4.2, denne granaten kunne ha tennsats/brannrør både foran og bak. Også tidsbrannrør fantes til denne. Denne såkalte «Adolfgranaten» var en langtrekkende granat som veide rundt 600 kg. Med maksimal drivladning (i kardus) hadde den en utgangshastighet på 1050 m/s og en rekkevidde på 56 km. «Adolfgranaten» kunne nå en maksimalhøyde på 21 800 meter, og hadde en lengste flyvningstid på to minutter og ti sekunder. Standardgranaten kom opp i en høyde på ca. 12 000 meter.
== Litteratur ==
Hogg, Ian V. (2002). German Artillery of World War Two. London: Greenhill Books. ISBN 1-85367-480-X.
Schmeelke, Karl-Heinz (1994). Fortress Europe: The Atlantic Wall Guns. Schiffer Publishing. ISBN 0-88740-525-8.
Harald Isachsen "Adolfkanonene" I batteriene Dietl, Trondenes, Lindemann, Schleswig-Holstein = | id = ISBN 978-82-303-1028-1
Miroslaw Skwiot, German Naval Guns 1939-1945, Seaforth Publishing. ISBN 978 1 84832 080 2 (First published in Poland in 2004, by AJ-Press)
== Eksterne lenker ==
Navy Weapons.com
Adolfkanonen.com – Om kanonen i Harstad og historien til 40,6 cm kanonene.
Hela.com Bilder og historie om batteriet i Harstad Arkivert 8. mai 2007 hos Wayback Machine.
Bilder og informasjon om den helt restaurerte kanonen i Harstad | «Adolfkanon», egentlig 40,6 cm Schiffskanone Construktionsjahr 1934 (40,6 cm SK C/34) er en tysk kanon med kaliber 40,6 cm, konstruert i 1934. Kanonen var planlagt montert i tvillingtårn, Drehlafette C/34 (Drh. | 8,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bryting | 2023-02-04 | Bryting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bryting'] | Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere. Flere av kampsportene som regnes som stilarter av bryting, har internasjonal utbredelse og lange historiske røtter.
Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som i nåtidens OL.
Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i pentathlon, grekernes populære femkamp i antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.
I Norge er bryting utøvd siden 1890-tallet og det første NM ble avholdt i 1910. Bryting har vært OL-gren siden første moderne olympiade i 1896.
| Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere. Flere av kampsportene som regnes som stilarter av bryting, har internasjonal utbredelse og lange historiske røtter.
Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som i nåtidens OL.
Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i pentathlon, grekernes populære femkamp i antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.
I Norge er bryting utøvd siden 1890-tallet og det første NM ble avholdt i 1910. Bryting har vært OL-gren siden første moderne olympiade i 1896.
== Stilarter innen bryting ==
Gresk-romersk stil : Bare grep ovenfor hoftene er tillatt i denne stilarten. Den kalles også for «klassisk stil». I Norge organiseres ikke denne stilen for kvinner. Amatør-sport fra 1890-årene.
Fristil : Grep nedenfor hoften er tillatt. Fristil-bryting etter internasjonale regler har vært en olympisk øvelse siden 1920. (Fristil-bryting etter anglo-amerikanske regler, var olympisk øvelse i 1904 og 1908.)
Submission wrestling
Sambo er også anerkjent som en internasjonale stilart av det internasjonale bryteforbundet, FILA. Registrert som offisiell gren i 1938.
Folkestil-bryting har mange stiler. De er utbredt i varierende grad og er anerkjent av FILA som «folk style», til forskjell fra internasjonal bryting.
Wrestling er en hybrid av sport og teater. Det regnes ikke som kampsport, bl.a. fordi kampsport ikke har en egen dramaturgi.I tillegg til disse stilartene finnes det mange former som har fellestrekke med bryting, og som kan være nasjonale eller lokale, for eksempel Sumo-bryting i Japan, eller Mukna-bryting i India.
== Gjennomføringen av brytekamp ==
Bestemte grep og teknikker for fall og kast reduserer sjansen for en eventuell skade på en motstander. Dette gjør bryting til en kampsport hvor bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet fremfor av å ha voldt motstanderen skade. Det er også helt klare regler på hva bryteren ikke kan foreta seg i en brytekamp. Alvorlige skader i bryting,ses ikke spesielt ofte.
Det er ingen øvre aldersgrense for bryting.
Omvendt livtak er et grep der utøveren i overlege fester rundt livet på motstanderen. Utøveren løfter deretter motstanderen og kaster ham bakover i en kontrollert bue over skulderen. Et omvendt livtak kan bli tildelt tre eller fem poeng.
Parterre er en stilling der utøveren ligger nede på matta, enten med både armer og ben, eller liggende stilling. I parterre befinner den ene utøveren seg over den andre og har overtaket. Det tildeles ofte poeng i en slik situasjon, med mindre det var den underliggende bryteren som tok initiativet i form av et grepsforsøk.
=== Generelle forbud ===
Det er forbudt ...
... å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
... å klamre seg til, eller holde i, matten.
... for bryterne å snakke sammen under kampen.
=== Forbudte grep ===
Følgende grep er forbudte:
Strupetak.
Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.
Grep om hodet med begge hender.
Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.
=== Lovligheten til følgende teknikker kan variere ===
Å bryte imot ledd
Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
... å holde motstanderen i drakten.
== Organisering ==
Det finnes brytere som konkurrerer i henhold til en proff-kontrakt, og så finnes det de som konkurrerer i åpne,internasjonale turneringer, uten at bryteren har tilknytning til noen organisasjon.
En av de mest innflytelsesrike organisasjoner, relatert til noen av bryte-stilartene er FILA.
== Utbredelse ==
I Norge er det registrert 30 bryteklubber i Norges Bryteforbund. Den ledende og mest suksessrike klubben er Kolbotn IL. De leder merittlistene over OL, VM og EM-medaljer. Kolbotn leder også statistikken over flest NM-medaljer (43), foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).
Totalt regner man med at det på verdensbasis finnes ca. 20 000 000 utøvende brytere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wrestling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
bryting.no; Norges Bryteforbund | miniatyr|Historisk plakat [1918?], eier: [[Nasjonalbiblioteket]] | 8,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_(ost) | 2023-02-04 | Jarlsberg (ost) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Løypeoster', 'Kategori:Matvaremerker', 'Kategori:Norske oster', 'Kategori:TINE'] | Jarlsberg er en lys gul, halvhard løpeost (sveitserost) med karakteristiske store hull. Opprinnelsen er omstridt. Noen kilder peker på at løypen opprinnelig skal ha blitt utviklet av Anders Larsen Bakke (1815–1899) på gården Østre Bakke i Våle i Vestfold. På den annen side ble det annonsert for Jarlsberger Ost og Jarlsberg-Ost allerede i første halvdel av 1820-tallet. Jarlsberg-ost er en gautaler som er en mellomting mellom emmentaler (sveitserost) og gouda. Etter 1956 produseres Jarlsberg av TINE, og den ble registrert varemerke i 1972. Osten produseres også på lisens fra TINE i USA og Irland. Den norske forretningsmannen og redaktøren Trygve Hegnar hevder at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.
| Jarlsberg er en lys gul, halvhard løpeost (sveitserost) med karakteristiske store hull. Opprinnelsen er omstridt. Noen kilder peker på at løypen opprinnelig skal ha blitt utviklet av Anders Larsen Bakke (1815–1899) på gården Østre Bakke i Våle i Vestfold. På den annen side ble det annonsert for Jarlsberger Ost og Jarlsberg-Ost allerede i første halvdel av 1820-tallet. Jarlsberg-ost er en gautaler som er en mellomting mellom emmentaler (sveitserost) og gouda. Etter 1956 produseres Jarlsberg av TINE, og den ble registrert varemerke i 1972. Osten produseres også på lisens fra TINE i USA og Irland. Den norske forretningsmannen og redaktøren Trygve Hegnar hevder at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.
== Opprinnelig Jarlsberg-ost ==
Sveitserosten kom til Vestfold, som da het Jarlsberg og Larviks amt, med sveitsiske ystere (gjerne kalt sveiser). Det var den lokale bonden og ysteren Anders Larsen Bakke som noe senere utviklet den opprinnelige sveitserosten til en ny ost, som fikk tilnavnet jarlsbergost. Den ble senere laget ved flere ysterier i distriktet. Mot slutten av 1800-tallet er det klart at «Schweizerost» og «Jarlsberg-Ost» oppfattes som to forskjellige typer. Ikke lenge etter Anders Larsen Bakkes død ble imidlertid produksjonen av osten nedlagt.Jarlsberg hovedgård produserte og solgte «Jarlsberg» og «Jarlsberg-Ost» på 1820-tallet. Produsenten TINE hevder på sin side at dagens Jarlsberg-ost ble utviklet i 1950-årene og senere.
== TINEs Jarlsberg ==
Meieristudent Per Sakshaugs hovedoppgave Propionsyrebakteriekultur som tilsetning til ystemjølka ved Norges landbrukshøyskole på Ås, i dag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) la grunnlaget for utviklingen av Jarlsberg i nyere tid. Problemstillingen i denne oppgaven var bedre hull i goudaost, for den eksisterende hullsetningen ble oppfattet som en kvalitetsfeil. Fra 1956 ble en mer moderne variant av osten utviklet av professor Ole Martin Ystgaard ved Norges landbrukshøgskole og noen av hans studenter. Osten de laget ble i flere år markedsført som en «sveitserost».Navnet var den gang omdiskutert, men Einar Utne Ogre, en av studentene, slo gjennom og mente at det eneste riktige var å kalle den for Jarlsberg-ost. Direktør Petter Slagsvold i TINE og professor Ole Martin Ystgaard ved Norges landbrukshøgskole fikk deretter lov av Jarlsberg-familien til å kalle den «Jarlsberg».Blant annet forfatterne av boken Jarlsberg-osten: historie og utvikling hevder at dagens ost er en helt annen enn den opprinnelige.Produksjonen ble satt i gang sent i 1950-åra. Siden 1956 er det produsert mer enn 700 000 tonn Jarlsberg. Ost med skorpe blir i dag laget som runde «hjul» på 10 kilo og uten skorpe som bjelker på 5 kilo. Den normale varianten inneholder 27g fett og 27g protein pr 100g, noe som gir 1458 kJ (351 kcal) energi. Lettvarianten inneholder 16g fett og 31g protein pr 100g, noe som gir 1119 kJ (268 kcal) energi.
== Eksport ==
I 1961 begynte den første, forsiktige eksporten av Jarlsberg-ost. Per 2006 eksporterte TINE i alt 12 500 tonn Jarlsberg årlig fordelt på markeder i flere land. Dette utgjør 60 % av TINEs årlige samlede eksport. Utenfor Norge er forbruket størst i USA og Australia. Jarlsberg er i henhold til TINE den mest kjente og solgte importerte spesialosten i USA, og blir også produsert der av Alpine Cheese i Ohio, som ble kjøpt av TINE SA i 2012. Jarlsberg blir også produsert på lisens i Irland.Eksport av TINE-produsert Jarlsberg-ost koster norske forbrukere nokså mye, ved at landbruksstøtte brukes til å subsidiere den eksporterte osten. I 2010 ble det eksportert 11 000 tonn ost, som samfunnsøkonomisk gav en kostnad på litt over en halv milliard kroner. Stortinget vedtok 19. januar 2016, etter forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, å fase ut eksportsubsidiene innen 2020. Den norske forretningsmannen og redaktøren Trygve Hegnar hevder at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.
== Varemerket ==
Navnet Jarlsberg finnes i reklamer for ost fra 1820-årene. Senere kommersiell bruk av navnet Jarlsberg har vært omstridt. Den ble registert som varemerke av Norske Meieriers Salgssentral (i dag TINE) i 1972. TINE bruker varemerket for en halvhard løypeost.
Jarlsberg-ost er en norsk tilpasning av den internasjonalt kjente «Swiss Cheese», sveitserosten. Jarlsberg-navnet er ikke tilknyttet en bestemt region, slik mange internasjonale oster er. Den produseres etter oppskrift uten tilhørighetskrav.
I 2016 lanserte Synnøve Finden osten Kongsgård som er beskrevet som «jarlsbergost-type», men ble i Follo tingrett pålagt å stanse markedsføringen med denne betegnelsen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Abrahamsen, Roger K.; Narvhus, Judith A. (1. januar 2006). «Jarlsberg-osten : historie og utvikling = Jarlsberg cheese : history and development». Tun. Besøkt 15. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
Jakten på Jarlsberg-osten – et moderne folkeeventyr. Odd Gunnar Skagestad. (Publisert i tidsskriftet Historie nr.1 (mars/april) 2005, s.72–78) | thumb|Jarlsberg, semi soft part-skim cheese. | 8,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Navlelo | 2023-02-04 | Navlelo | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dagligliv'] | Navlelo er en samling av myke fiber, eller lo, i navlen.
Mange mennesker finner en liten klump med lo i navlen på starten eller slutten av dagen. Grunnen til det har vært et utgangspunkt for spekulasjon i mange år uten at man fant ut noe helt sikkert. I 2001 gjorde Dr. Karl Kruszelnicki ved Universitetet i Sydney en systematisk undersøkelse for å finne det ut. Hovedsakelig var resultatene som følger:
Navlelo består hovedsakelig av fiber fra klærne blandet med noen få døde hudceller og rester etter kroppshår.
I motsetning til forventningene ser det ut til at navlelo kommer opp fra undertøy i stedet for nedover fra skjorter og gensere. Det kommer av friksjonen som oppstår når kroppshår gnisser mot undertøyet, noe som drar fibrene opp i navlen.
Kvinner opplever mindre navlelo enn menn, på grunn av deres kortere og finere kroppshår. Eldre menn opplever det oftere på grunn av deres grove kraftigere og mer tallrike kroppshår.
Navleloens karakteristiske blåfarge kommer av eksistensen av blå fiber i et stort antall klær.
Å få navlelo er totalt harmløst og krever ikke en mer komplisert operasjon enn å bli plukket ut nå og da.Dr. Kruszelnicki ble gitt Ig Nobelprisen for tverrfaglig forskning i 2002.
Graham Barker fra Perth, Australia er i Guinness rekordbok listet opp som rekordholder for samling av navlelo. Han har samlet nesten hver eneste dag i 20 år siden 17. januar 1984. Han samler omtrent 3,03 mg per dag. I motsetning til Dr. Kruszelnicki er hans navlelo i en spesiell rødfarge, det til tross for at han sjelden bærer røde klesplagg.
| Navlelo er en samling av myke fiber, eller lo, i navlen.
Mange mennesker finner en liten klump med lo i navlen på starten eller slutten av dagen. Grunnen til det har vært et utgangspunkt for spekulasjon i mange år uten at man fant ut noe helt sikkert. I 2001 gjorde Dr. Karl Kruszelnicki ved Universitetet i Sydney en systematisk undersøkelse for å finne det ut. Hovedsakelig var resultatene som følger:
Navlelo består hovedsakelig av fiber fra klærne blandet med noen få døde hudceller og rester etter kroppshår.
I motsetning til forventningene ser det ut til at navlelo kommer opp fra undertøy i stedet for nedover fra skjorter og gensere. Det kommer av friksjonen som oppstår når kroppshår gnisser mot undertøyet, noe som drar fibrene opp i navlen.
Kvinner opplever mindre navlelo enn menn, på grunn av deres kortere og finere kroppshår. Eldre menn opplever det oftere på grunn av deres grove kraftigere og mer tallrike kroppshår.
Navleloens karakteristiske blåfarge kommer av eksistensen av blå fiber i et stort antall klær.
Å få navlelo er totalt harmløst og krever ikke en mer komplisert operasjon enn å bli plukket ut nå og da.Dr. Kruszelnicki ble gitt Ig Nobelprisen for tverrfaglig forskning i 2002.
Graham Barker fra Perth, Australia er i Guinness rekordbok listet opp som rekordholder for samling av navlelo. Han har samlet nesten hver eneste dag i 20 år siden 17. januar 1984. Han samler omtrent 3,03 mg per dag. I motsetning til Dr. Kruszelnicki er hans navlelo i en spesiell rødfarge, det til tross for at han sjelden bærer røde klesplagg.
== Se også ==
Lo
== Eksterne lenker ==
Belly Button Lint – The Hole Story (Dr. Karl Kruszelnicki)
Graham Barkers internettside Arkivert 9. oktober 2004 hos Wayback Machine. (Guinness-rekord holder for å ha samlet navlelo)
Nysgjerrigper-artikkel | Navlelo er en samling av myke fiber, eller lo, i navlen. | 8,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Solheim | 2023-02-04 | Erik Solheim | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:MDG-politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske miljøvernministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Norske utviklingsministre', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:SV-statsråder', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialistisk Ungdoms ledelse', 'Kategori:Sosialistisk Venstrepartis ledere', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Stoltenberg II', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra SV', 'Kategori:Æresdoktorer'] | Erik Solheim (født 18. januar 1955 i Oslo) er en norsk tidligere diplomat og politiker (SV). Han meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne i 2019.Solheim var leder i Sosialistisk Ungdom 1977–1980, partisekretær i SV 1981–1985, partileder i SV 1987–1997, stortingsrepresentant 1989–2001, utviklingsminister 2005–2012 og miljøvernminister 2007–2012 i Jens Stoltenbergs andre regjering. Som partileder i SV stod han for en reformkurs som beveget partiet nærmere det politiske sentrum, og som la grunnlaget for partiets senere regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, men som også møtte sterk motstand på venstresiden i eget parti i hans lederperiode. Internt i SV ble Solheim regnet til «høyrefløyen».Solheim ble i 2000 utnevnt til spesialrådgiver i Utenriksdepartementet og jobbet som fredsmegler på Sri Lanka. Etter at han forlot regjeringen 23. mars 2012 gikk han tilbake til stillingen som spesialrådgiver. Fra 2013 var han leder for OECDs samarbeidsforum DAC. Solheim var leder for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN fra 2016 til 2018.
| Erik Solheim (født 18. januar 1955 i Oslo) er en norsk tidligere diplomat og politiker (SV). Han meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne i 2019.Solheim var leder i Sosialistisk Ungdom 1977–1980, partisekretær i SV 1981–1985, partileder i SV 1987–1997, stortingsrepresentant 1989–2001, utviklingsminister 2005–2012 og miljøvernminister 2007–2012 i Jens Stoltenbergs andre regjering. Som partileder i SV stod han for en reformkurs som beveget partiet nærmere det politiske sentrum, og som la grunnlaget for partiets senere regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, men som også møtte sterk motstand på venstresiden i eget parti i hans lederperiode. Internt i SV ble Solheim regnet til «høyrefløyen».Solheim ble i 2000 utnevnt til spesialrådgiver i Utenriksdepartementet og jobbet som fredsmegler på Sri Lanka. Etter at han forlot regjeringen 23. mars 2012 gikk han tilbake til stillingen som spesialrådgiver. Fra 2013 var han leder for OECDs samarbeidsforum DAC. Solheim var leder for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN fra 2016 til 2018.
== Bakgrunn og virke ==
Solheim er sønn av forlagskonsulent Bjørn Elling Solheim og direktør i Høyesterett Sophie Grindstad. Solheim er utdannet cand.mag. med fagene historie og sosiologi.
Han var leder i Sosialistisk Ungdom 1977–1980, partisekretær i SV 1981–1985, og leder for SV i perioden 1987–1997. Han var stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag fra 1989 til 1993 og fra Oslo fra 1993 til 2001. Solheims personlige rådgiver som SV-leder og stortingsrepresentant, var i flere år Thor Gjermund Eriksen, senere redaktør i Dagbladet.
Fra våren 2000 hadde han permisjon fra Stortinget for å være spesialrådgiver for UD på Sri Lanka og jobbet for å få en fredsavtale mellom myndighetene og Tamiltigrene LTTE. Hans vararepresentant til Stortingets utenrikskomite var i denne perioden Lisbet Rugtvedt.
Solheim har vært valgobservatør i Russland, Georgia, Hviterussland og Ukraina. I tillegg til sitt engasjement for fred og konfliktløsning har Solheim alltid vært svært opptatt av miljøspørsmål. Han var blant annet til stede på FNs miljøkonferanse i Rio i 1992. I utviklingspolitikken har han i tillegg til fred og miljø vært opptatt av likestilling samt olje- og energispørsmål.
Fra 1. januar 2013 er Solheim leder for Development Assistance Committee (DAC) som er et samarbeidsforum under OECD der ulike givere av bilateral bistand samarbeider for å koordinere bistanden og øke de positive effektene av bistand.I 2005 arvet Erik Solheim, sammen med sin søster og deres far, 3000 mål skog i Øyer kommune fra sin bestefar.
== Statsråd ==
Solheim tok som utviklingsminister tidlig initiativ til å overføre oljeekspertise og kunnskap om nasjonal styring av oljeressurser til latinamerikanske land, som Bolivia og til den allerede utviklede oljeindustrien i Brasil.
Han er også svært opptatt av å videreutvikle Norges kunnskaper om og forhold til land i Asia, spesielt Kina. Han har besøkt Kina en rekke ganger og åpnet «Kinesisk Kulturfestival» i Oslo Konserthus 1. september 2007.
Han signaliserte da han overtok som miljøminister at han var opptatt av sammenhengen mellom utvikling og klimaendringer, at miljøutfordringene kun kan håndteres globalt. Solheim er den første statsråd i Norge med to konstitusjonelle ansvarsområder.
Han fikk avskjed i nåde 23. mars 2012.
== Leder for FNs miljøprogram ==
I 2016 ble Erik Solheim utnevnt til direktør for FNs miljøprogram. Etter drøyt to år i åremålsstillingen på fire år trakk han seg fra stillingen i november 2018, offisielt på grunn av en revisjonsrapport fra FNs internkontroll som kritiserte Solheims høye kostnader til reisevirksomhet og lite tilstedeværelse i UNEPs hovedkontor. Bakgrunnen for at Solheim sluttet i stillingen var ifølge Aftenposten lite ydmyk håndtering av revisjonsrapporten, forskjellsbehandling av ansatte, en sponsoravtale med Volvo Ocean Race og avgjørelser oppfattet som egenrådige.
== Innmelding i MDG ==
I desember 2012, etter at han hadde gått av som statsråd, åpnet Solheim for å representere Arbeiderpartiet i fremtiden. Han signaliserte senere sin støtte til Miljøpartiet De Grønne og var aktiv som strategisk rådgiver for partiet i valgkampen i 2015. I 2019 kunngjorde han at han hadde meldt seg inn i MDG og forklarte at det hadde vært en gradvis prosess, som også var påvirket av sønnen som hadde vært med i partiet i flere år. Solheim uttalte at han skal hjelpe MDG med «råd og vink» og fremhevet betydningen av å samarbeide med næringslivet.Solheim har i MDG en uformell rolle som ressursperson for partiledelsen. I 2021 åpnet han for at MDG kan velge Høyre som regjeringspartner, og sa at «MDG må ta mål av seg til å bli et sterkt, grønt folkeparti etter tysk modell. Min ambisjon er å hjelpe MDG til å bli et bredt folkeparti som de tyske grønne. Når de kan få 33 prosent i Baden-Württemberg, midt i tysk bil-land og senteret for Mercedes og Porsche, kan MDG få 33 prosent i Norge også». Solheim fremhevet også betydningen av næringslivet.
== Priser og utmerkelser ==
Heroes of the Environment, Time magazine 2009
Champions of the Earth, FNs miljøpris 2009
Årets europeer, Europeisk Ungdom 2010
Æresdoktor ved Teri University i India 2012
== Litteratur ==
(no) Publikasjoner av Erik Solheim i BIBSYS
Erik Solheim i samarbeid med Marit O. Bromark Politikk er å ville, 2013 ISBN 978-82-02-40068-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Solheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erik Solheim på Internet Movie Database
Erik Solheim på Twitter
(no) Erik Solheim hos Stortinget
(no) Erik Solheim hos Norsk senter for forskningsdata Wikiquote: Erik Solheim – sitater | Erik Solheim (født 18. januar 1955 i Oslo) er en norsk tidligere diplomat og politiker (SV). | 8,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigelandsanlegget | 2023-02-04 | Vigelandsanlegget | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Vigelandsanlegget'] | Vigelandsanlegget er skulpturanlegget i Frognerparken i Oslo. Skulptursamlingen har fått navn etter kunstneren som har modellert den, Gustav Vigeland, og ble skapt mellom 1920-årene og 1943 i etterkant av bruken av Frognerparken som folkepark under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Skulpturanlegget utgjør den største delen av, men ikke hele Frognerparken, som også omfatter herregårdsbebyggelsen Frogner Hovedgård, øvrige parkarealer, Frognerbadet, Frogner stadion, tennisbaner og serveringssteder. Frognerparken med Vigelandsanlegget er en av Oslos – og Norges – mest besøkte attraksjoner, med over en million besøkende hvert år.Vigelandsanlegget ble, som en del av Frognerparken, vedtatt fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første parkanlegg i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Opprinnelig ble skulpturanlegget kalt «Tørteberg-anlegget» etter høyden der de første skulpturene, blant annet «Monolitten», ble satt opp. Tørteberg var opprinnelig husmannsplass under Frogner Hovedgård.
| Vigelandsanlegget er skulpturanlegget i Frognerparken i Oslo. Skulptursamlingen har fått navn etter kunstneren som har modellert den, Gustav Vigeland, og ble skapt mellom 1920-årene og 1943 i etterkant av bruken av Frognerparken som folkepark under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Skulpturanlegget utgjør den største delen av, men ikke hele Frognerparken, som også omfatter herregårdsbebyggelsen Frogner Hovedgård, øvrige parkarealer, Frognerbadet, Frogner stadion, tennisbaner og serveringssteder. Frognerparken med Vigelandsanlegget er en av Oslos – og Norges – mest besøkte attraksjoner, med over en million besøkende hvert år.Vigelandsanlegget ble, som en del av Frognerparken, vedtatt fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første parkanlegg i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Opprinnelig ble skulpturanlegget kalt «Tørteberg-anlegget» etter høyden der de første skulpturene, blant annet «Monolitten», ble satt opp. Tørteberg var opprinnelig husmannsplass under Frogner Hovedgård.
== Oversikt ==
Vigelandsanlegget omfatter 320 mål i Frognerparken og inneholder tilsammen 214 skulpturer, tretten smijernsporter, to bronsedører på portstuene og to vindfløyer. Alle skulpturene er modellert av Vigeland, og parken er opparbeidet etter hans tegninger. Sentralaksen i anlegget er 850 meter lang, og skulpturene er gruppert i fem større enheter langs denne:
«Hovedportalen» (inngangen i øst)
«Broen» (over Frognerdammen) med «Barneplassen»
«Fontenen»
«Monolittplatået»
«Livshjulet» (i vest)Skulpturanlegget inneholder det meste av kunstnerens produksjon. Skulpturene er i bronse, granitt og smijern. Parken inneholder nærmere 600 figurer. Kunstneren modellerte selv alle skulpturene i full størrelse, mens hogging i granitt og støping i bronse ble utført av dyktige håndverkere. Arbeidet med parken strakte seg over mange tiår og den sto først ferdig rundt 1950. Oslo kommune bar de største kostnadene, men det var også flere privatpersoner som bidro med tilskudd.
Noen få skulpturer utenfor hovedaksen i det opprinnelge Vigelandsanlegget er satt opp etter kunstnerens død.
== Historikk ==
=== Seinere utvidelser og tillegg ===
Vigeland hadde flere idéer til utsmykking av parken i sine senere leveår, blant annet flere smijernsportaler, men på sykeleiet like før sin død skrev han at han ønsket at arbeidet som var påbegynt, skulle avsluttes med den daværende arbeidsledelsen. Allerede i 1934 hadde han gitt klart uttrykk for at han ikke ønsket at noen annen kunstner skulle jobbe videre med parken, om han selv gikk bort.
I 1988 ble bronsegruppen «Slekten» stilt opp i enden av tverraksen mot nord. Denne gruppen består av 21 figurer og er Vigelands største arbeid nest etter «Monolitten». I 1993 ble «Selvportrett», en helfigurstatue av ham selv, stilt opp rett innenfor parkens hovedinngang; symbolsk sett en signatur som står i stil med resten av parken hva størrelse angår.
Utenfor parkens hovedakser står det flere statuer som er kommet til etter at parkens hovedanlegg sto ferdig, for eksempel «Pike og øgle» (oppstilt 1958) og «Triangel» (oppstilt 1993).
I 2002 ble «Overrasket» satt opp, etter at den hadde stått bare i gips på Vigelandmuseets lager inntil siden 1942. Ansiktet på skulpturen forestiller Inga Syvertsen som sto modell da Vigeland påbegynte skulpturen i 1904. Vigeland gjorde ferdig skulpturen i 1942 med Ruth Maier som modell, bare måneder før Maier ble sendt til Auschwitz og drept.
== Navn ==
Hele parkens offisielle navn både etter stadnamnlova og kulturminneloven er Frognerparken, men skulpturanlegget i midten – kalt Vigelandsanlegget – blir noen ganger, og særlig i kommunikasjon overfor turister, uformelt omtalt som «Vigelandsparken», et navn som ikke har noen offisiell status. Navnet Vigelandsanlegget refererer bare til skulptursamlingen og det tilhørende anlegget, men ikke selve parkarealet. Hele Frognerparken med Vigelandsanlegget ble vedtatt fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven 13. februar 2009 under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget», og anleggets navn ble dermed fastsatt gjennom fredningsvedtaket og omfattet av kulturminnelovens fredningsbestemmelser.Direktør for Bymuseet på Frogner Hovedgård, Lars Roede, uttalte i 2008 at «Vigelandsparken finnes egentlig ikke», og at navnet er turistenes navn, i motsetning til «Oslo-folkets mer jordnære navn, Frognerparken». Selv om navnet ikke har offisiell status, bruker Vigelandmuseet utenfor parken navnet Vigelandsparken i turistrettet kommunikasjon, og trikkeholdeplassen på Frognerlinjen ved parkporten er skiltet med dette navnet. Dette hevdes å være i strid med stadnamnlova og er omstridt.Skulpturanlegget ble opprinnelig kalt Tørteberg-anlegget, ettersom Tørteberg er navnet på høyden i Frognerparken der blant annet skulpturen «Monolitten» står i dag, og på en tidligere husmannsplass under Frogner Hovedgård som lå på dette stedet.
== Kulturminne ==
Frognerparken og Vigelandsanlegget er et kulturminne og har nummer 127174 i Riksantikvarens kulturminnebase.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vigelandsanlegget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Parken; Vigelandsmuseets nettsted
«Frognerparken og Vigelandsanlegget». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Vigelandsanlegget er skulpturanlegget i Frognerparken i Oslo. Skulptursamlingen har fått navn etter kunstneren som har modellert den, Gustav Vigeland, og ble skapt mellom 1920-årene og 1943 i etterkant av bruken av Frognerparken som folkepark under Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. | 8,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Homer | 2023-02-04 | Homer | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Greske poeter fra oldtiden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden. Spørsmålet om hvorvidt Homer var en virkelig person eller ikke, «det homeriske spørsmål», er ubesvart, selv om de fleste forskere har konkludert med at han var en virkelig person.
Eposene som tilskrives Homer er de to eldste greske verkene som er bevart til vår tid, og de innleder følgelig den greske antikkens litteratur. Iliaden og Odysseen er de gjenværende delene av Den episke syklus, hvor de utgjør henholdsvis andre og sjuende delen. I eldre tid ble Homer også tillagt en rekke andre dikt, hvorav flere nå er tapt.
| Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden. Spørsmålet om hvorvidt Homer var en virkelig person eller ikke, «det homeriske spørsmål», er ubesvart, selv om de fleste forskere har konkludert med at han var en virkelig person.
Eposene som tilskrives Homer er de to eldste greske verkene som er bevart til vår tid, og de innleder følgelig den greske antikkens litteratur. Iliaden og Odysseen er de gjenværende delene av Den episke syklus, hvor de utgjør henholdsvis andre og sjuende delen. I eldre tid ble Homer også tillagt en rekke andre dikt, hvorav flere nå er tapt.
== Verkene ==
Disse to verkene, Iliaden og Odysseen, er blant de første nedskrevne historier man kjenner til i europeisk litteratur, og fører videre en muntlig fortellertradisjon. Historiene er av de ytterst få som er bevart for ettertiden, og var allerede i klassisk gresk tid høyt skattet. Deres betydning for den greske, og dermed den vestlige kulturutvikling var umåtelig.
Verkene er utmerkede representanter for den klassiske heltediktningen, fulle av dramatikk og tragedie, men også seire og heltemot. Selve historien er knyttet til heltens raseri og dets konsekvenser. Allerede i første linje i Iliaden slås tonen an:
Syng, gudinne, om vreden som tok Peleiden Akillevs.Formmessig er skriftene episke fortellinger skrevet på heksametervers, et strengt oppbygget metrisk system.
== Personen ==
Lite er kjent om denne skikkelsen. Uklarhetene omkring Homers identitet kalles for det homeriske spørsmålet. Ifølge gresk legende var Homer en blind aoide (sanger). Det er imidlertid usikkert om han i det hele tatt er en historisk person, og om han i så fall har skrevet disse eposene eller i det minste én av dem, eller om han kun er den som til sist samlet dem og skrev dem ned. Noen forskere tror at det fantes en historisk Homer i det 8. århundre f. Kr., mens andre forskere mener at diktene er oppstått fra en muntlig tradisjon båret av såkalte rapsoder og først ble skrevet ned på et tidspunkt – muligens på ordre fra Athens hersker Peisistratos, for å sikre dem for ettertiden.
Ifølge tradisjonen var Homer blind, som forøvrig er et typisk trekk som tillegges vismenn og diktere. Det har vært uenighet om hans hjemland, men den geografiske horisont i Iliaden tyder på at eposet er oppstått et sted i det vestlige Lilleasia (Tyrkia).
Mange og ulike spekulasjoner omkring Homers identitet er gjennom tidene drøftet uten at man er kommet noe nærmere en avklaring. En mulighet er at Homer ikke var én bestemt person, men snarere representerer en lang dikterisk tradisjon av flere forfattere som så endte opp i, og siden ble husket, som 'Homer'. Spørsmålet om Homers identitet ble mye diskutert på 1800-tallet. Ettersom det er for få muligheter til å avgjøre spørsmålet, har man i dag spøkefullt sagt at versene ikke var skrevet av Homer, men av en mann med samme navn.
=== Det homeriske spørsmålet ===
I den klassiske perioden i Grekenland var den allmenne oppfatningen at en mann ved navn Homer hadde skrevet både Iliaden og Odysseen. Ganske tidlig oppstod det riktignok tvil om at én og samme person hadde skrevet begge verkene. De som hevdet at to ulike personer hadde skrevet eposene skulle etterhvert bli kalt οἱ χωρίζοντες (hoi chorizontes), "separatorene".Det finnes store likheter i stil mellom de to verkene, men også store forskjeller. Mange av de poetiske formlene forekommer i begge verkene, men det finnes ulikheter i ordforråd og oppbygning og forskjeller i beskrivelsene av gudene og deres interesse for menneskenes gjøren og laden. I Iliaden griper gudene ofte inn i handlingen, men bråker også seg imellom. I Odysseen er deres inngripen mer sjelden og gudene er mer fredelige. En oppfatning som framkom tidlig var at de to verkene hadde blitt skrevet i ulike perioder av Homers liv.På 1700-tallet ble det som kom til å kalles "det homeriske spørsmålet", om verkenes enhet, først stilt av François Hédelin d'Aubignac (i Conjectures académiques, publisert i 1715) og senere av Friedrich August Wolf (i Prolegomena ad Homerum, 1795). De hevdet at de tekstene vi kjenner er et verk av en senere redaktør.Fra 1700-tallet ble det homeriske spørsmålet diskutert livlig og to skoler skilte seg ut. En retning, "analytikerne", forsøkte å skille ut et opprinnelig dikt som skulle ha vært skrevet av Homer selv fra senere tillegg og endringer, og trakk fram usammenhengende innslag i teksten, eksempelvis at den trojanske helten Pylemenes blir drept i den femte boken, men opptrer igjen senere. Den andre retningen, "unitarierne", understreket på sin side enheten i verkenes komposisjon og stil og forsvarte tesen om en enkelt forfatter, Homer, som hadde forfattet verkene med utgangspunkt i ulike kilder som fantes på hans tid. Forskjellene mellom de to verkene kan forklares med at Iliaden ble skrevet av en ung forfatter og Odysseen av samme forfatter i en eldre utgave, eller av en etterfølger i hans skole. Den vanligste oppfatningen blant dagens forskere er at de to verkene ikke er skrevet av samme person.Ytterligere idéer om Homers identitet har også blitt lagt fram. Det kan tenkes at Homer ikke var én forfatter, men et samlenavn for et kollektiv. Et forslag er at Homer er et navn som i ettertid har blitt laget for å betegne en tenkt forfader til en gruppe sangere, "homeridene" fra øya Khíos, og at eposene skulle være en samling av deres dikt.
== Homers ettermæle ==
Etter det vestromerske keiserdømmets kollaps på 400-tallet forsvant greskkunnskapene i Vest-Europa gradvis. Lærdom ble formidlet på latin. Selv de hellige skriftenes greske og hebraiske originaltekster ble erstattet med den latinske oversettelsen Vulgata. Da Petrarca gjennom en bysantinsk ambassadør fikk tak i et Homer-manuskript, kunne han ikke lese det, noe han beklagende skrev til forfatteren med adresse i dødsriket. Vinteren 1358/59 lærte Petrarca imidlertid den greskkyndige Leontius Pilatus fra Calabria å kjenne, som også tilskyndet at Boccaccio oversatte Iliaden og Odysseen til latin i årene frem til 1362.
Da Konstantinopel ble erobret av tyrkerne i 1453, flyktet mange lærde til Vesten, medbringende bøker og dokumenter. Disse eksil-grekerne under Medici-familiens beskyttelse slo seg for en stor del ned i Firenze, som ble et sentrum for renessansens blomstring. Nylesingen av de greske klassikerne fikk avgjørende betydning i den prosessen. Den første boken trykt med greske bokstaver ble utgitt i Brescia i 1474. Det var en parodi på Homer, Batrachomyomachia (= «Krigen mellom frosker og mus»), og etter alt å dømme skrevet til greskundervisning. Først i 1488 utkom en førsteutgave av Homer i Firenze. Eksilgrekeren Demetrios Khalkondyles hadde samlet Iliaden, Odysseen, Batrachomyomachia og de homeriske hymnene.
Da vesteuropeere på 1500-tallet for alvor begynte å lese Homer, ble han likevel utklasset av Vergil. I sine syv bøker om diktekunst, Poetices libri septem fra 1561, kritiserte Julius Cæsar Scaliger (1484-1558) Homer for umoralske historier. Gudene gir seg av med utukt og incest, og inkonsekvensene får diktene til å fremstå dumme i Scaligers øyne, som når solguden, som angivelig «allting kan se og allting kan høre», får høre av andre at Odyssevs' menn har stjålet oksene hans, for selv verken så eller hørte han det. Attpåtil beskriver Homer Achillevs som «rappfotet» når helten sitter oppløst i tårer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
På danskPer Krarup, Homer og det homeriske Spørgsmaal, København: Gyldendal 1945.
Minna Skafte-Jensen, Homer og hans tilhørere: Iliaden og Odysseen, København: Gyldendal 1992.
Giuseppe Torresin, Homer, Hjørring: Klassikerforeningen 1989.På engelsk og tyskJoachim Latacz, Troia und Homer. Der Weg zur Lösung eines alten Rätsels, München: Koehler & Amelang 2001, 2. utgave München: Piper Verlag 2003.
Gregory Nagy, Homeric Questions, Austin: University of Texas Press 1996.
Minna Skafte-Jensen, The Homeric Question and the Oral-Formulaic Theory, Copenhagen: Museum Tusculanum 1980.
== Eksterne lenker ==
(en) Homer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Homer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Homer på Internet Movie Database
(no) Homer hos Nationaltheatret
(sv) Homer i Svensk Filmdatabas
(da) Homer på Scope
(fr) Homer på Allociné
(en) Homer på AllMovie
(en) Homer hos Turner Classic Movies
(en) Homer hos The Movie Database
(en) Homer hos Internet Broadway Database
(en) Homer på Discogs
(en) Homer på MusicBrainz | Homer (gresk Homēros / <SPAN STYLE="font-family:Palatino Linotype">Ὅμηρος</SPAN>) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. | 8,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikroprosessor | 2023-02-04 | Mikroprosessor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:Prosessorer', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02', 'Kategori:Viktige stubber'] | En mikroprosessor eller prosessor er en CPU som er bygd inn i en enkelt integrert krets.
Den utgjør den sentrale enheten i moderne datamaskiner (blant annet PC-er) og annet elektronisk utstyr.
Den gjør det meste av utregninger og avansert databehandling. Dataprogrammet har enkeltkommandoer som behandles en etter en i prosessorens programteller. Prosessoren styrer informasjonen både i dataprogrammet og informasjonen som skal databehandles. Den styrer hvor informasjon skal hentes fra og sendes til innen prosessoren, og til og fra alle enhetene som er koblet til databussen.
| En mikroprosessor eller prosessor er en CPU som er bygd inn i en enkelt integrert krets.
Den utgjør den sentrale enheten i moderne datamaskiner (blant annet PC-er) og annet elektronisk utstyr.
Den gjør det meste av utregninger og avansert databehandling. Dataprogrammet har enkeltkommandoer som behandles en etter en i prosessorens programteller. Prosessoren styrer informasjonen både i dataprogrammet og informasjonen som skal databehandles. Den styrer hvor informasjon skal hentes fra og sendes til innen prosessoren, og til og fra alle enhetene som er koblet til databussen.
== Historie ==
Verdens første mikroprosessor var 4-bit-prosessoren Intel 4004, som ble lansert 15. november 1971. Det tok imidlertid flere år før det ble vanlig å bruke mikroprosessor som sentralenheten i datamaskiner. I stedet ble de i begynnelsen kun tatt i bruk i spesialutstyr som f.eks. avanserte måleinstrumenter, og i periferiutstyr til større datamaskiner, som skjerm-/tastaturterminaler. Midt på 70-tallet kom imidlertid enkle hobby-datamaskiner og videospillkonsoller med 8-bits mikroprosessore, og siden gikk det slag i slag med hjemmedatamaskiner, PC-er og etter hvert tjenermaskiner.
I dag finnes det 32 bits prosessorer Atom prosessor men ellers er det vanlig med 64 bits prosessorer som har en eller opp til 16 kjerner.
== Hastighet ==
Hvor raskt en prosessor arbeider, avhenger av klokkefrekvens, hvor mange bits som behandles av gangen, og hvor mange klokkesykluser hver instruksjon tar.
En mikroprosessor har egentlig to frekvenser, en intern og en ekstern. Ofte oppgis bare mikroprosessorens interne frekvens som ofte er høyere enn den eksterne. Mens den interne frekvensen angir hastigheten som prosessoren jobber med, bestemmer den eksterne frekvensen hvor raskt den kommuniserer med andre enheter, som f.eks. minnet.
== Mikroprosessor i PC ==
Mikroprosessoren er den mest avanserte brikken i en moderne PC, med høyest tetthet av transistorer, og dermed også det største strømforbruket med påfølgende varmeutvikling.
Du finner vanligvis prosessoren under den største kjøleribben på hovedkortet. Ofte er kjøleribben supplert med en vifte.
Gamle IBM-PC-er har prosessorer fra Intel, av typene 286, 386 og 486. Disse regnes i dag som utdaterte.
De mest utbredte prosessorene fra Intel er i 2010 Core2Duo/Core2Quad serien de mest bruke, med Core i5/Core i7 på vei inn.
Fra AMD er det Athlon og Phenom som er i bruk.
Intel valgte å kalle oppfølgeren til 486 for Pentium, fordi de ikke kunne få tallet 586 registrert som varemerke.
Dagens prosessorer i PC-er bruker en fastsatt standard på instruksjoner. Så lenge prosessorprodusenten forholder seg til disse standardene så kan man kjøre et hvilket som helst x86 (32-bit) kompatibelt program på den (der for eksempel valget mellom Intel eller AMD sine prosessorer ikke har noe å si på kompatibilliteten med programvaren.)
=== Flere kjerner ===
Dagens prosessorer har flere kjerner. De fleste har enten to eller fire kjerner. Men noen har opp til 22 kjerner. Kjerner gjør at prosessoren kan ta imot flere instruksjoner om gangen, også kalt multitasking. Det selges også noen prosessorer med tre kjerner, disse er egentlig produsert med fire kjerner, men hvor en kjerne er deaktivert.
== Noen produsenter av prosessorer ==
Samsung
AMD
Cyrix
Intel
Motorola
IBM
Fujitsu
Sun Microsystems
Via
== Eksterne lenker ==
(en) Microprocessors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oppgradering: Hva er en mikroprosessor? | En mikroprosessor eller prosessor er en CPU som er bygd inn i en enkelt integrert krets. | 8,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kultur | 2023-02-04 | Kultur | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk.
| Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk.
== Definisjoner ==
Det er nå vanlig å definere kultur som omfatter menneskenes åndelige og materielle aktiviteter og utvikling på tre forskjellige måter:
=== 1. Det kvalitative, verdiorienterte eller humanistiske kulturbegrepet ===
Det forutsetter at det fins en kulturell verdimålestokk. Historisk har kulturbegrepet gjennomgått en endring fra en konkret betydning knyttet til vekst i naturen i overført betydning til å betegne det alminnelige åndelige utviklingsnivået i samfunnet som helhet
=== 2. Det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep ===
Ideer, normer og verdier i ulike samfunn må forstås på disse samfunnenes egne premisser, ikke ut ifra noen utenforstående kvalitativ målestokk. En idealistisk samfunnsvitenskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen: Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon. Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig er antropolog og statsviter, Thomas Hylland Eriksen sin tolkning av begrepet "kultur".
En materialistisk kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen: Med kultur forstår vi dels de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den åndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, idéer, kunnskaper, normer mm som de erverver seg gjennom læring og tilpassing.
=== 3. Det utvidete eller kulturpolitiske kulturbegrepet ===
Det nye kulturpolitiske kulturbegrepet eller det utvidede kulturbegrep har blant annet sin bakgrunn i en samfunnsvitenskapelig basert erkjennelse av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen til en sosial elite.
Men etter hvert slo det synet igjennom at en moderne, demokratisk kulturpolitikk burde favne videre. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest som det leves. Dette kan forstås som «kultursektoren», eller kultur som sosialt og institusjonelt felt og økonomisk sektor.
== Forskjellige betydninger ==
Begrepet kultur er omfattende og brukes med forskjellig meningsinnhold og i mange sammenhenger, ofte i sammensatte ord. Det er derfor en rekke måter å tolke ordet på. For eksempel fant forskere i 1952 164 forskjellige definisjoner av kultur brukt i engelsk litteratur. Disse tolkningene er avledet av de tre vanlige måtene å definere ordet.
Kultur kan bety å dyrke jord, skog, planter, hav og annet. (1)
Kultur brukes også om avlsarbeid, for eksempel oppdrett av fisk eller å reindyrke bakterier og andre organismer.(1)
Kultur kan mer spesielt omfatte et spesielt samfunns utviklingstrinn.(1)
Kultur brukes dessuten som en samlebetegnelse på et enkeltmenneskes eller et samfunns materielle og åndelige utvikling, både tankeinnholdet, foredlingsprosessen og selve resultatet. (2)
Kultur kan også være noe en gruppe mennesker har felles til forskjell fra andre grupper.(2)
Kultur kan i tillegg bety dannelse og fine manerer.(2)
Kultur er også mye brukt i sammenheng med kunst og musikk. Kunstutstillinger og konserter sees på som kultur, i og med at dette også er svært forskjellig fra land til land. (3)
== Kulturbegrepets historie ==
Kulturbegrepet er gammelt og svært sammensatt. Ordet har sin egen kulturhistorie.
De første spor av menneskelig kulturell aktivitet er funnet som rester av rituelle handlinger ved den såkalte Pytonslangesteinen i Botswana i Afrika og er datert til for 70 000 år siden.
Den første definisjonen skriver seg primært fra romersk humanisme. Æren for å ha forandret betydningen av cultura fra den faktiske dyrkningen av jorda til dyrkningen av menneskets indre vekst tilfaller oftest retorikeren Marcus Tullius Cicero som brukte uttrykket Cultura Animi, det vil si «dyrkingen av sjelen». Romerne hadde samtidig utviklet et kulturbegrep knyttet til dyrking av gudene – et ord vi i dag kjenner som kultus. Bakgrunnen for Ciceros definisjon er å finne i det greske ordet paideia, som har et vidt spekter av betydninger fra allmenn dannelse til barneoppdragelse. Dette ordet finner en ofte hos filosofen Platon.
Da renessansen kom, tok humanistene fatt i dette tankegodset og utviklet det videre. Det ble satt et skille mellom kultur og natur. Rousseau definerte kultur som «utviklet natur». Her tok man utgangspunkt i sammenligningen mellom menneskesjelen og en hage som måtte pleies og dyrkes. Kulturbegrepet hang nøye sammen med oppdragelsen, og pedagogen Comenius sammenlignet lærerens rolle med gartnerens. Dette har siden blant annet kommet til uttrykk i begreper som «Kindergarten» eller barnehage.
Johann Gottfried von Herder definerte kulturen noe annerledes. Han framsatte at alle nasjoner (altså folkegrupper) besatt hver sin kultur, eller sitt kulturelle uttrykk. Han ble dermed opphavet til begrepet «folkekultur», som skulle komme til å stå sentralt i nasjonalromantikken. Herder fastslo at ettersom alle folkeslag/nasjoner besitter hver sin kultur, har de også rett til å holde disse i hevd. Denne tanken ble viktig også i utformingen av tanken om nasjonalstaten på 1700-tallet.
Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra Tyskland og romantikken der. I Frankrike snakket man primært om sivilisasjon, ikke om kultur. I Norge står også begrepet dannelse sentralt i denne sammenhengen. Victor Hugo skriver riktignok «Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av».
=== I dag ===
I dag snakkes det også om «helkultur» og «delkulturer». Etter Herders modell er det ikke bare folkegrupper, men også de ulike samfunnslagene og undergruppene, som besitter delkulturer. Her finnes følgende definisjoner av bindestrekskulturer: Arbeiderkultur, bygdekultur, drikkekultur, barnekultur, folkekultur, idrettskultur, finkultur og så videre.
I dagens samfunn er kultur blitt forbruksvare, og det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å snakke om «kulturproduksjon». På samme vis kan en skille mellom «å ha kultur» eller «å være kultur».
== Se også ==
Kunst – underholdning – populærkultur
Kulturrelativisme
Sivilisasjon
Motkultur og subkultur
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berggreen, Brit, Da Kulturen kom til Norge, Oslo 1989 ISBN 82-03-16153-7
Geertz, Clifford, The Interpretation of Cultures, London 1973 ISBN 0-00-686260-8
Klausen, Arne Martin, Kultur, mønster og kaos, Oslo 1992 ISBN 82-05-20744-5
== Eksterne lenker ==
(en) Culture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Store norske leksikon
=== Norsk ===
(no) Oppslagordet «kultur» i Bokmålsordboka
(no) Kultur; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
=== Engelskspråklige nettsteder ===
(en) Hva er kultur? | Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger. | 8,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fingalshula | 2023-02-04 | Fingalshula | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergkunst i Trøndelag', 'Kategori:Kultur i Trøndelag', 'Kategori:Nærøys historie', 'Kategori:Nærøysunds geografi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fingalshula er ei stor hule som ligger i fjellsiden ved Tennfjord i Gravvik i Nærøysund kommune. Inngangspartiet ligger ved et platå oppe i kløfta mellom bergryggene. Inngangen til hula befinner seg ca. 150 moh. Den ligger ved foten av en ca. 30 meter høy, loddrett bergvegg som leder opp til toppen av fjellet Ramntind (182 moh.). I 1961 oppdaget en representant fra lokalbefolkningen, Trygve M. Johansen, hulemalerier i Fingalshulen. Tidligere var det bare oppdaget hulemalerier ett annet sted i Norge, i Solsemhula på Leka i 1912. Funnet i Gravvik førte til at arkeolog Sverre Marstrander dokumenterte funnet sommeren 1963.
Hula går 115 meter inn i fjellet. Største høyde i hula er 20 meter og største bredde er 15 meter. På veg innover i hula møter man på en stor spiss steinblokk som ligner på en bauta. Den ruver 5 meter i høyden og er 4,5 meter bred. I hula er det 4 felt med hulemalerier, et på bautaen, to nesten halvveis inn og et helt innerst. Hulemaleriene forestiller menneskefigurer og enkelte dyrefigurer. Ca. førti av figurene forestiller mennesker, mens fire av dem virker dyreliknende. Hulemaleriene er datert tilbake til mellom ca. 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. Hula ble kartlagt av Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1962 og 1963. Marstrander registrerte da 21 hulemalerier. I 2004-2005 var det nye undersøkelser i hula som kunne avdekke ytterligere 27 hulemalerier. Totalt 48 malerier av mennesker og dyr er nå registrert i hula. Figurene er malt med fargestoffet hematitt, også kjent som oker. Det er rødbrunt av farge. Dette er den største samling hulemalerier i Norge og sannsynligvis i hele Nord-Europa. Fingalshula er den sørligste av de registrerte hulene med malerier i Norge.
Fingalshula er kald, med en konstant temperatur året rundt på 6 grader. Med unntak av den innerste delen er den fuktig og det sildrer vann fra taket. Hula har derfor trolig ikke vært brukt som bolig, men heller vært benyttet i religiøs sammenheng.
Fingalshula er for tiden stengt for publikum. Stengingen ble gjort med bakgrunn i slitasje på kulturminnet og i påvente av tiltak for å sikre bevaring av hula for ettertiden. Et annet problem nå er rasfaren. Det avventes en rapport om forholdene. Det arbeides for tiden lokalt med å utforme en forvaltnings- og skjøtselsplan for å gjøre deler av dette kulturminnet tilgjengelig for allmennheten.
| Fingalshula er ei stor hule som ligger i fjellsiden ved Tennfjord i Gravvik i Nærøysund kommune. Inngangspartiet ligger ved et platå oppe i kløfta mellom bergryggene. Inngangen til hula befinner seg ca. 150 moh. Den ligger ved foten av en ca. 30 meter høy, loddrett bergvegg som leder opp til toppen av fjellet Ramntind (182 moh.). I 1961 oppdaget en representant fra lokalbefolkningen, Trygve M. Johansen, hulemalerier i Fingalshulen. Tidligere var det bare oppdaget hulemalerier ett annet sted i Norge, i Solsemhula på Leka i 1912. Funnet i Gravvik førte til at arkeolog Sverre Marstrander dokumenterte funnet sommeren 1963.
Hula går 115 meter inn i fjellet. Største høyde i hula er 20 meter og største bredde er 15 meter. På veg innover i hula møter man på en stor spiss steinblokk som ligner på en bauta. Den ruver 5 meter i høyden og er 4,5 meter bred. I hula er det 4 felt med hulemalerier, et på bautaen, to nesten halvveis inn og et helt innerst. Hulemaleriene forestiller menneskefigurer og enkelte dyrefigurer. Ca. førti av figurene forestiller mennesker, mens fire av dem virker dyreliknende. Hulemaleriene er datert tilbake til mellom ca. 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. Hula ble kartlagt av Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1962 og 1963. Marstrander registrerte da 21 hulemalerier. I 2004-2005 var det nye undersøkelser i hula som kunne avdekke ytterligere 27 hulemalerier. Totalt 48 malerier av mennesker og dyr er nå registrert i hula. Figurene er malt med fargestoffet hematitt, også kjent som oker. Det er rødbrunt av farge. Dette er den største samling hulemalerier i Norge og sannsynligvis i hele Nord-Europa. Fingalshula er den sørligste av de registrerte hulene med malerier i Norge.
Fingalshula er kald, med en konstant temperatur året rundt på 6 grader. Med unntak av den innerste delen er den fuktig og det sildrer vann fra taket. Hula har derfor trolig ikke vært brukt som bolig, men heller vært benyttet i religiøs sammenheng.
Fingalshula er for tiden stengt for publikum. Stengingen ble gjort med bakgrunn i slitasje på kulturminnet og i påvente av tiltak for å sikre bevaring av hula for ettertiden. Et annet problem nå er rasfaren. Det avventes en rapport om forholdene. Det arbeides for tiden lokalt med å utforme en forvaltnings- og skjøtselsplan for å gjøre deler av dette kulturminnet tilgjengelig for allmennheten.
== Litteratur ==
Hansen, Runbjørg Bremset (2004). Nærøyfolket 1920-1970. Nærøy kommune, 7970 Kolvereid. ISBN 82-995754-2-7.
Marstrander, Sverre (1965). «Fingalshulen i Gravvik, Nord-Trøndelag».I: Viking. Norsk arkeologisk selskap. 1965.
Norsted, Terje (2008). Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy. -NIKU Rapport 23
Anders Martin Kvam. (1991). «Fingalshola i Gravvik : en liten navnejakt». Årbok for Namdalen, Nr 33 (1991), 106–112 : ill.
Sæter, Jon Arne (1996). Naturen i Trøndelag. Sæter forl. s. 126-127. ISBN 8291671001. Ytri Halfa. Hojem trykkeri. ISBN 82-993774-3-9
== Eksterne lenker ==
Om Fingalshula, fra Museet midt bygdesamlinger | Fingalshula er ei stor hule som ligger i fjellsiden ved Tennfjord i Gravvik i Nærøysund kommune. Inngangspartiet ligger ved et platå oppe i kløfta mellom bergryggene. | 8,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunndals%C3%B8ra | 2023-02-04 | Sunndalsøra | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Sunndal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal'] | Sunndalsøra er kommunesenter i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 3 907 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ved utløpet av elvene Driva og Litldalselva.
| Sunndalsøra er kommunesenter i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 3 907 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ved utløpet av elvene Driva og Litldalselva.
== Næringsliv ==
Viktige næringsveier er landbruk og industri. Hydro Aluminiums fabrikk på stedet ble modernisert i 2004 og produserer nå om lag 500 000 tonn aluminium per år, og kjører på 306 kA. Totalt forbruk av elektrisk energi ved Hydro Sunndal er om lag 5 300 GWh.
Aura kraftverk (Statkraft) ble bygd før første verdenskrig. Arbeidene ble startet igjen etter andre verdenskrig. Kraftanlegget ble høsten 2006 totalstanset og stor renovering ble gjennomført. Anlegget har en kapasitet på 290 MW og årlig gjennomsnittsproduksjon på 1623 GWh.
== Hovedveier ==
Fylkesvei 62 går fra Sunndalsøra på vestsiden av fjorden i retning Molde.
Riksvei 70 kommer nedover Sunndalen fra Oppdal, og går videre på østsiden av Sunndalsfjorden i retning Kristiansund.
== Kultur ==
Sunndal har et aktivt kulturliv.
Hydro cup er en fotballturnering for aldersbestemte klasser som arrangeres hvert år.
Sunndal Kulturfestival med musikkspillet "Lady Arbuthnott - Frua på Elverhøi" , skrevet og komponert av Stig Nilsson og Lars Ramsøy-Halle, sentralt på festivalplakaten, er blitt et populært kvalitetsarrangement. Festivalen arrangeres hvert år i løpet av ti hektiske dager i juni
Sunndal Rockefestival ble arrangert i årene 1998-2006
== Klima ==
Værstasjonen i Sunndalsøra har registrert den høyeste temperaturen i Norge i januar (19,0 °C år 2020) og februar (18,9 °C år 1990). Slike høye temperaturer skyldes først og fremst fønvind.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sunndalsnett
== Lokale aviser ==
Aura Avis
Driva | | befolkning = | 8,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chiang_Kai-shek | 2023-02-04 | Chiang Kai-shek | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 5. april', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Kinas presidenter', 'Kategori:Kinesere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Kinesiske marskalker', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Krigsherrer i Republikken Kina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ningbo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Taiwankinesiske presidenter'] | Chiang Kai-shek (IPA: [tʃiaŋ], mandarinkinesisk: Jiǎng Jièshí (蒋介石) eller Jiǎng Zhōngzhèng (蒋中正), født 31. oktober 1887 i Xikou i provinsen Zhejiang, død 5. april 1975 i Taipei) var en kinesisk militær og politisk leder. Han ledet det nasjonalistiske partiet Kuomintang fra Sun Yat-sens død i 1925 til sin død i 1975. Chiang Kai-shek var generalissimo og statssjef i Republikken Kina på fastlandet i 22 år og på Taiwan i 30 år.
Chiang ledet det militære felttoget Nordekspedisjonen 1926–1928, i den hensikt å samle Kina. Han fungerte som formann i militærrådet i den nasjonale regjeringen i Republikken Kina 1928–1948. Han ledet Kina gjennom den andre kinesisk-japanske krig, som medførte at Kuomintangs makt ble svekket, men samtidig styrket Chiangs personlige stilling. I motsetning til Sun Yat-sen var Chiang Kai-shek en autoritær konservativ som forfektet tradisjonell kinesisk kultur. Han avviste demokrati etter vestlig modell og den nasjonalistiske, demokratiske sosialismen som hadde rådet i partiet.
Kuomintang kom i 1927 i konflikt med Kinas kommunistparti, hvilket foranlediget den kinesiske borgerkrigen. Etter at landet ble invadert av Japan i 1937, aksepterte Chiang en midlertidig våpenhvile med kommunistene. Skjønt de samarbeidet med de allierte i kampen mot japanerne, var forholdet mellom nasjonalistene og kommunistene fremdeles betent ved Japans kapitulasjon i 1945. Etter at forsøkene på å fremforhandle en samlingsregjering mislyktes i 1946, ble borgerkrigen gjenopptatt. Kommunistene vant en avgjørende seier 1949, og Chiangs regjering ble tvunget i eksil på Taiwan. Under den hvite terroren styrte han øya som en ettpartistat med konstant unntakstilstand. Han ønsket å invadere folkerepublikken på fastlandet. Chiang var president i Republikken Kina og generaldirektør i Kuomintang frem til sin død i 1975.
| Chiang Kai-shek (IPA: [tʃiaŋ], mandarinkinesisk: Jiǎng Jièshí (蒋介石) eller Jiǎng Zhōngzhèng (蒋中正), født 31. oktober 1887 i Xikou i provinsen Zhejiang, død 5. april 1975 i Taipei) var en kinesisk militær og politisk leder. Han ledet det nasjonalistiske partiet Kuomintang fra Sun Yat-sens død i 1925 til sin død i 1975. Chiang Kai-shek var generalissimo og statssjef i Republikken Kina på fastlandet i 22 år og på Taiwan i 30 år.
Chiang ledet det militære felttoget Nordekspedisjonen 1926–1928, i den hensikt å samle Kina. Han fungerte som formann i militærrådet i den nasjonale regjeringen i Republikken Kina 1928–1948. Han ledet Kina gjennom den andre kinesisk-japanske krig, som medførte at Kuomintangs makt ble svekket, men samtidig styrket Chiangs personlige stilling. I motsetning til Sun Yat-sen var Chiang Kai-shek en autoritær konservativ som forfektet tradisjonell kinesisk kultur. Han avviste demokrati etter vestlig modell og den nasjonalistiske, demokratiske sosialismen som hadde rådet i partiet.
Kuomintang kom i 1927 i konflikt med Kinas kommunistparti, hvilket foranlediget den kinesiske borgerkrigen. Etter at landet ble invadert av Japan i 1937, aksepterte Chiang en midlertidig våpenhvile med kommunistene. Skjønt de samarbeidet med de allierte i kampen mot japanerne, var forholdet mellom nasjonalistene og kommunistene fremdeles betent ved Japans kapitulasjon i 1945. Etter at forsøkene på å fremforhandle en samlingsregjering mislyktes i 1946, ble borgerkrigen gjenopptatt. Kommunistene vant en avgjørende seier 1949, og Chiangs regjering ble tvunget i eksil på Taiwan. Under den hvite terroren styrte han øya som en ettpartistat med konstant unntakstilstand. Han ønsket å invadere folkerepublikken på fastlandet. Chiang var president i Republikken Kina og generaldirektør i Kuomintang frem til sin død i 1975.
== Liv og virke ==
Skjønt han kom fra en landsby i Zhejiang, var han gjennom sine forfedre bundet til byen Heqiao (和橋鎮) i Yixing fylke i prefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu (mellom Wuxi og Taisjøen). Både faren Chiang Zhaocong og moren Wang Caiyu kom fra overklasse/øvre middelklasse-bakgrunn, fra salthandlere. Faren hadde problemer i forretningslivet og døde da Kai-shek bare var tre år gammel, og dette styrtet familien ned i fattigdommen. Chiang Kai-shek han omtalte senere sin mor som «innbegrepet av konfucianske verdier».
Qing-dynastiet
Ved et arrangert ekteskap ble han i 1901 gift med Mao Fumei, en fem år eldre jente fra en fattig landsby i samme området. Mens han var gift med henne tok han seg to konkubiner (konkubinat var alminnelig blant ikke-kristne velstående kinesiske menn den gang: Han giftet seg med Yao Yecheng (1889–1972) i 1912 og Chen Jieru (陳潔如, 1906-1971) i desember 1921. Mao oppdro den adopterte Wei-kuo. Chen fikk en datter i 1924, ved navn Yaoguang (瑤光), som senere tok sin mors slektsnavn. Chens selvbiografi benekter at hun hadde vært noen konkubine og hevder at da hun giftet seg med Chiang var han allerede skilt fra Mao, og dermed var Chen en ordentlig hustru. Chiang og Mao fikk sønnen Chiang Ching-Kuo og datteren Chien-hua. Senere anså han seg som skilt fra Yao, og giftet seg så med Song Meiling, som først innhentet et løfte fra ham om å la seg døpe. Det løftet innfridde han i 1929, to år etter bryllupet.
Chiang forsøkte i 1906 å få militær utdannelse i Japan. Men han ble avvist, ettersom han ikke kunne forevise noen studietillatelse fra det mandsjukinesiske Qing-regimet. Men under sitt opphold i Japan ble han kjent med Chen Qimei, og ble av ham bragt i kontakt med Tongmenghuibevegelsen, som han to år etter sluttet seg til. Chiang vendte tilbake til Kina samme år.
Chiang Kai-shek bestod så opptaksprøven ved militærakademiet i Baoding og begynte der, og studerte deretter også ved 'Shimbu Gakkō og så ved Det keiserlige japanske hærakademi, og tjenestegjorde i den japanske hæren fra 1909 til 1911.
Da han i 1911 fikk høre om Wuchangoppstanden, vendte han tilbake til Kina for å bldra til kampen mot Qingdynastiet. Med hjelp av Chen Qimei fikk han i Shanghai ansvaret for et regiment av revolusjonære, og ble et grunnleggende medlem av Kuomintang.
Etter å ha livnært seg i åtte år som tilknyttet en gangsterbande i Shanghai (Qingbang-syndikatet) flyttet Chiang i 1923 til Guomindangs base i Kanton, der han snart ble en av bevegelsens ledende skikkelser. Chiang hadde i 1923 reddet livet til Sun Yat-sen og hans hustru Song Qingling fra et attentat, og stod deretter Sun svært nær. Han ledet den nordlige ekspedisjonen mot krigsherrene for å forene Kina og ble på 1920-tallet Kinas mest innflytelsesrike politiker. Etter Sun Yat-sens død i 1925 var han partiets sterke mann.
Under den kinesiske borgerkrigen fra 1927 -37 og 1946-49 forsøkte han å slå Kinas kommunistparti, ledet av Mao Zedong. Chiang klarte flere steder å trenge kommunistene tilbake, men i de områder som ble kontrollert av Mao, lyktes han ikke. Dette skyldtes ikke bare Maos evner som strateg, men også en rekke andre omstendigheter. Både egenrådighet blant krigsherrer som ikke ville la seg styre eller koordinere av Chiang og de japanske fremstøtene på kinesisk jord svekket Chiangs gjennomslagskraft.
Nasjonalistene under Chiang hadde avfunnet seg med den japanske okkupasjon av Nord-Kina, og konsentrerte seg om kampen mot kommunistene. Men kommunistene hadde kommet seg unna det nederlag som truet dem i provinsen Jiangxi og klart å forflytte seg til de nordlige deler av provinsen Shaanxi (Den lange marsjen).
Den 12. desember 1936 fant den såkalte Xi'an-episoden sted. Da ble Chiang bortført av en av sine egne underordnede, den tidligere krigsherren general Zhang Xueliang. Zhang hadde sin egen agenda, og ønsket å innynde seg hos sovjeterne. Mens Chiang Kai-shek var tatt til fange av sine egne, kunne han ikke forhindre at generalene på begge sider av borgerkrigen forhandlet og la grunnlaget for en anti-japansk enhetsfront. Kommunistenes sendemann til Kuomintang var Zhou Enlai. Sovjeterne hadde ikke sansen for bortførelsen av Chiang, og allerede den 14. desember ble den fordømt av de to toneangivende avisene Pravda og Izvestija. To dager etter innledet Kuomintang militære tiltak mot Zhang. Zhang gav seg, og lot seg sette i husarrest av Chiang. Sovjetunionen meddelte at de på visse betingelser ville være villige til å la Chiangs sønn Chiang Ching-kuo, som var i Sovjetunionen, reise hjem til Kina. Dermed godtok Chiang en koalisjon med Kinas kommunistparti for den felles bekjempelse av japanernes fremstøt.
Bare ett år etter brøt den Andre kinesisk-japanske krig ut.
Et av Chiangs tiltak under krigen var særlig dramatisk. Han åpnet dikene rundt Den gule flod i provinsen Henan den 9. juni 1938 med den tanke at ved å sette enorme landområder under vann, ville han hindre eller sinke de japanske styrkenes fremmarsj mot Wuhan. Dette målet oppnådde han i og for seg, men oversvømmelsene kostet nesten én million mennesker livet. Gjenoppbyggingen av dikene tok lang tid; de var ikke helt restituert før i 1947.
Under krigen forekom det stadig at nasjonalistiske og kommunistiske kinesiske styrker skjøt mot hverandre. Formelt holdt koalisjonen fram til krigens avslutning. Kort etter blusset borgerkrigen opp igjen, og endte med kommunistenes seier. I denne perioden ble Chiangs stilling i Kina naturlig nok svekket, men hans internasjonale innflytelse økte.
=== Til Taiwan ===
I 1949 rømte Chiang med sin regjering, restene av den kinesiske hæren og omkring to millioner flyktninger til Taiwan, der han fortsatte å gjøre krav på være Kinas legitime leder og lenge var internasjonalt anerkjent som dette. Fra desember 1949 var Taipei nasjonalistenes provisoriske regjeringssete. I tillegg til øya Taiwan omfattet deres effektive herrevelde de mindre øygruppene Pescadores, Dachenøyene (Tachenøyene), Nanchi, Quemoy og Matsu, de fire sistnevnte rett utenfor kysten av Fastlands-Kina.
Etter utbruddet av Koreakrigen i 1950 mottok Taiwan betydelig og vedvarende amerikansk militær bistand. De første årene var svært vanskelige, og i 1955 tvang den amerikanske president Eisenhower Chiang Kai-shek til å oppgi Dachen-øyene og Nanchi for å gjøre forsvaret av Taiwan lettere.
Under Chiang Kai-shek ble Taiwan en autoritær korporativ ettpartistat under Kuomintang. Chiang Kai-shek lot seg gjenvelge – uten motkandidat – til president i 1954, 1960, 1966 og 1972. Dette ettpartisystemet opphørte først i begynnelsen av 1990-årene. Under dette styret ble Taiwan utviklet til en moderne stat med avansert teknologi, en velutviklet økonomi og omfattende handel med omverdenen.
=== Diplomatisk svekkelse av Taiwan ===
Etter bruddet mellom Fastlands-Kina og Sovjetunionen og prøvesprengningen av Kinas første atombombe begynte i 1964/65 Taiwankinas internasjonale stilling gradvis å svekkes. Ved begynnelsen av 1970-årene ble Chiang rammet av motgang idet både Japan og USA gjorde anstrengelser for å forbedre sine relasjoner med Fastlands-Kina, og etterhvert ble Folkerepublikken snarere enn Taiwan anerkjent som det legitime Kina, hvorved Folkerepublikken Kina overtok Taiwans plass i FN. Som et ledd i denne utviklingen skrinla Taiwan alle planer om en invasjon av fastlandet i 1972. I 1973 var Taipeiregjeringen kun anerkjent av 39 stater.
To år etter døde Chiang Kai-shek på selveste qingming-festen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ch'en Chieh-ju (1993). Chiang Kai-shek's Secret Past: The Memoirs of His Second Wife. Westview Press. ISBN 0-8133-1825-4.
Crozier, Brian (2009). The Man Who Lost China. ISBN 0-684-14686-X.
Fairbank, John King; Twitchett, Denis (red.) (1983). The Cambridge History of China: Republican China, 1912–1949, Part 1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-23541-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Fenby, Jonathan (2003). Generalissimo Chiang Kai-Shek and the China He Lost. The Free Press. ISBN 0-7432-3144-9.
Li, Laura Tyson (2006). Madame Chiang Kai-shek: China's Eternal First Lady. Grove Press. ISBN 0-8021-4322-9.
May, Ernest R. (2002). «1947–48: When Marshall Kept the U.S. out of War in China». Journal of Military History (4): 1001–1010. ISSN 0899-3718.
Pakula, Hannah (2009). The Last Empress: Madame Chiang Kai-Shek and the Birth of Modern China. London: Weidenfeld. ISBN 978-0-297-85975-8.
Sainsbury, Keith (1985). The Turning Point: Roosevelt, Stalin, Churchill, and Chiang-Kai-Shek, 1943. The Moscow, Cairo, and Teheran Conferences. Oxford University Press. ISBN 0-19-285172-1.
Seagrave, Sterling (1996). The Soong Dynasty. Corgi Books. ISBN 0-552-14108-9.
Stueck, William (1984). The Wedemeyer Mission: American Politics and Foreign Policy during the Cold War. University of Georgia Press. ISBN 0-8203-0717-3.
Tang Tsou (1963). America's Failure in China, 1941–50. University of California Press. ISBN 0-226-81516-1.
Taylor, Jay (2009). The Generalissimo: Chiang Kai-shek and the Struggle for Modern China. Cambridge: Belknap Press. ISBN 978-0-674-03338-2.
== Eksterne lenker ==
«Presidents since 1947. Chiang Kai-shek (1887-1975)». Office of the President, Republic of China (Taiwan). Arkivert fra originalen 2. juni 2013. Besøkt 8. desember 2013. | | verv = Republikken Kinas president | 8,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar | 2023-02-04 | Vidar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hevnguddommer', 'Kategori:Mytologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Æser'] | Se også Fotballklubben Vidar, Vidar (navn) og Vidar (tidsskrift)Vidar (eller Víðarr) er i den norrøne mytologien sønn av Odin og jotunkvinnen Grid. Nest etter Tor er han den sterkeste av alle gudene.
Vidar var stillfaren, stor, og som nevnt svært sterk. Alle lær/skomakere i hele verden måtte spare en lapp fra hvert produkt de lagde. Disse ble i neste omgang sydd på den ene skoen til Vidar. Etter at Fenrisulven sluker Odin i Ragnarok, er det Vidar som er utsett til å hevne drapet og drepe ulven. Han setter foten i ulvens underkjeve, griper overkjeven på ulven med begge hender, og sliter munnen i stykker. Vidar er en av dem som overlever inn i den nye æraen, sammen med halvbroren Våle.
Snorre Sturlasson skriver i Skaldskaparmål, hvor Ægir kommer til drikkegilde i Åsgard, hvor 20 av Æsene er tilstede, tolv av de mannlige og åtte Åsynjer, at Vidar er inkarnert i den legendariske greske helten Aeneas, særlig kjent fra fortellingene om Trojakrigen, som var sønn av selveste Afrodite, med sin jordiske elsker Angxises.
Vidars gate i Oslo er oppkalt (1896) etter æsen Vidar.
| Se også Fotballklubben Vidar, Vidar (navn) og Vidar (tidsskrift)Vidar (eller Víðarr) er i den norrøne mytologien sønn av Odin og jotunkvinnen Grid. Nest etter Tor er han den sterkeste av alle gudene.
Vidar var stillfaren, stor, og som nevnt svært sterk. Alle lær/skomakere i hele verden måtte spare en lapp fra hvert produkt de lagde. Disse ble i neste omgang sydd på den ene skoen til Vidar. Etter at Fenrisulven sluker Odin i Ragnarok, er det Vidar som er utsett til å hevne drapet og drepe ulven. Han setter foten i ulvens underkjeve, griper overkjeven på ulven med begge hender, og sliter munnen i stykker. Vidar er en av dem som overlever inn i den nye æraen, sammen med halvbroren Våle.
Snorre Sturlasson skriver i Skaldskaparmål, hvor Ægir kommer til drikkegilde i Åsgard, hvor 20 av Æsene er tilstede, tolv av de mannlige og åtte Åsynjer, at Vidar er inkarnert i den legendariske greske helten Aeneas, særlig kjent fra fortellingene om Trojakrigen, som var sønn av selveste Afrodite, med sin jordiske elsker Angxises.
Vidars gate i Oslo er oppkalt (1896) etter æsen Vidar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gylvaginning, Den eldre Edda | Vidar (eller Víðarr) er i den norrøne mytologien sønn av Odin og jotunkvinnen Grid. Nest etter Tor er han den sterkeste av alle gudene. | 8,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jom_kippur-krigen | 2023-02-04 | Jom kippur-krigen | ['Kategori:1970-årene i Israel', 'Kategori:1970-årene i Syria', 'Kategori:1973 i Egypt', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-10', 'Kategori:Guvernementet Ismailia', 'Kategori:Guvernementet Nord-Sinai', 'Kategori:Guvernementet Port Said', 'Kategori:Guvernementet Suez', 'Kategori:Guvernementet Sør-Sinai', 'Kategori:Israel–Egypt-konflikter', 'Kategori:Konflikter i 1973', 'Kategori:Kriger med deltagelse av Israel', 'Kategori:Midtøsten-konflikten'] | Jom kippur-krigen (oktoberkrigen) utspant seg i 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre. Krigen fikk sitt navn fordi den startet på jom kippur den 6. oktober. Det israelske forsvaret var uforberedt på angrepet, men mobiliserte raskt og var i ferd med å påføre Egypt og Syria nye nederlag da en våpenhvile ble etablert under FNs beskyttelse den 24. oktober.
Krigen førte til stopp i oljeleveransene fra araberlandene og mangedobling av oljeprisene. Dette førte til den mye omtalte oljekrisen og mange land i verden ble, som følge av dette, rammet av økonomisk tilbakegang.
| Jom kippur-krigen (oktoberkrigen) utspant seg i 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre. Krigen fikk sitt navn fordi den startet på jom kippur den 6. oktober. Det israelske forsvaret var uforberedt på angrepet, men mobiliserte raskt og var i ferd med å påføre Egypt og Syria nye nederlag da en våpenhvile ble etablert under FNs beskyttelse den 24. oktober.
Krigen førte til stopp i oljeleveransene fra araberlandene og mangedobling av oljeprisene. Dette førte til den mye omtalte oljekrisen og mange land i verden ble, som følge av dette, rammet av økonomisk tilbakegang.
== Bakgrunn ==
=== Sett fra arabisk side ===
Egypt led et nederlag i seksdagerskrigen i 1967. Landets tap under denne krigen innvarslet slutten på dets ledende posisjon i den arabiske verden. Gamal Abdel Nasser holdt imidlertid fast ved sin uforsonlige linje overfor Israel. Han ønsket verken forhandlinger eller fred – og anerkjennelse av staten Israel ville han ikke diskutere. I stedet startet Nasser i 1968 den såkalte utmattelseskrigen, som bestod i egyptiske bombardementer av de israelske stillingene på Suezkanalens vestbredd. Hovedmålsettingen var å forstyrre Israels ro ved dets forsvarslinje ved Suezkanalen, Bar-Lev-linjen, og signalisere at Egypt ikke hadde gitt opp Sinaihalvøya. Utmattelseskrigen ble offisielt avsluttet etter amerikansk mekling den 8. august 1970 og resulterte i en situasjon med verken krig eller fred. Etter Nassers død i 28. september 1970 overtok Anwar Sadat som president. Sadat signaliserte at han var villig til å forhandle med Israel for å få tilbake Sinaihalvøya, men fant snart at utspillet var forgjeves.
«Verden mistet allerede tillit til oss,» skrev Sadat i 1974, «og vi begynte å miste den selv. . . situasjonen med verken krig eller fred ble forlenget, og vi befant oss under forhold som lignet på 1948, da vårt samtykke innebar stabiliseringen av Israels grenser. Israel og verden ble overbevist om at araberne ikke ville kjempe, og at det derfor var ingen grunner for Israel til å trekke seg ut av sine nye erobringer.» En gang i løpet av 1971 fattet egypterne beslutningen om å gå til krig mot Israel. Sadats lille gruppe av militærrådgivere påtok seg ansvaret med å omforme Sadats politiske mål til en detaljert, militær plan. Gruppen ble ledet av Egypts krigsminister, general Ahmed Sidki Ismail, og innbefattet general Abdal-Ghani al-Gamasi (operasjonssjef), general Muhammed Ali Fahmi (sjef for luftforsvaret) og general Saad al-Din al-Shazli (stabssjef), som alle var yrkesmilitære.
Militærets oppdrag var relativt enkelt: «Hærens oppdrag», skrev Sadat, «var å ødelegge så mye som mulig av Israels væpnede styrker, siden Israel rettmessig eller urettmessig var overbevist om at dets væpnede styrke ville avskrekke araberne. Bare en massiv og ødeleggende operasjon er nødvendig for å destabilisere denne doktrinen.» Sadat og general Ismail diskuterte den israelske militærdoktrinen med sine høyere offiserer. Etter deres syn var den israelske militærdoktrinen bygget rundt følgende elementer:
(1) Avgjørende militær og teknologisk overlegenhet; (2) Splittelsen av arabernes militære potensial gjennom hurtige styrkebevegelser fra et frontavsnitt til et annet; (3) Rask overføring av krigen til motstanderens territorium; (4) Et raskt, lynkrigsinspirert felttog; (5) Maksimering av motstanderens tap.
For å møte denne strategien kom egypterne opp med følgende operasjonsplan:
(1) Få Israel til å kjempe på to fronter; (2) Påføre det israelske forsvaret store menneskelige og materielle tap; (3) Skape grunnlag for en langvarig krig som ville kreve en full israelsk mobilisering, som over tid ville bli økonomisk og sosialt uholdbar; (4) Mobilisere full arabisk solidaritet for på den måten å benytte de mest effektive og økonomiske midlene til deres disposisjon.
Om egypterne hadde lært en ting av seksdagerskrigen, var det at den israelske militærmakten befant seg i en annen klasse enn den egyptiske. Følgelig var det et avgjørende moment i angrepsplanen at den skulle gjennomføres av et Egypt som kjente sine begrensninger: Landets hær ville ikke klare å gjennomføre større, offensive operasjoner stilt overfor israelsk motstand.
Planen var at egypterne skulle krysse Suezkanalen, men i stedet for å rykke inn i Sinai, skulle den egyptiske hæren i løpet av 48 timer sette seg fast på kanalsonens østside. Her ville egypterne befinne seg innenfor rekkevidden til luftvernrakettbatterier, som effektivt skulle beskytte dem mot israelske luftangrep, noe rakettene hadde vist seg i stand til under utmattelseskrigen. Fra stillingene i kanalsonen skulle Egypt slå tilbake de israelske bakkeangrepene inntil supermaktene grep inn for å tvinge partene til forhandlingsbordet. Håpet var at dette skulle bli starten på en politisk prosess som ville få et gunstig utfall for Egypt.
Planleggingen av militæroperasjonene bar preg av forandringene som hadde funnet sted i Egypts væpnede styrker etter seksdagerskrigen. Avskjedigelsen av feltmarskalk Abd al-Hakim Amer som forsvarssjef i 1967, og Nassers påfølgende utrenskninger av offiserskorpset, markerte slutten på en tid der politiske forbindelser fikk større uttelling enn profesjonell dyktighet. Ytterligere omorganiseringer etter 1970 tok sikte på å bedre den faglige kompetansen. Hæren var ikke lenger privilegert, slik den hadde vært før 1952, eller sterkt politisk avhengig, slik den hadde vært under Nasser.
Sovjetiske militærrådgivere hadde den største innflytelsen på Egypts væpnede styrker. Disse rådgiverne lærte opp styrkene, og tilførte dem et hittil ukjent nivå av profesjonalitet og disiplin. Egypts hær gjennomførte tallrike øvelser, inntil soldatene behersket sine ansvarsområder. Den egyptiske planen forutsatte at det israelske forsvarets slagkraft kunne motstås, samtidig som det kunne dras fortrinn av israelernes naturlige sårbarheter: Dersom det israelske infanteriet skulle tre i bakgrunnen for israelernes panserkorps og flyvåpen, ville Egypt kaste inn en hær som var massivt rettet mot infanteriet. Dersom Israel skulle få et overtak i panserkrigføringen, skulle egypterne ta i bruk de 50 000 sovjetiskproduserte bærbare panservernvåpnene RPG, som hadde ankommet Egypt rett før krigsutbruddet. Dersom Israelerne dominerte i luften, skulle Egypt sette inn de sovjetisk-bemannede luftvernrakettbatteriene. Sent i september 1973 flyttet sovjeterne sine rakettbatterier til en avstand innenfor 30 km fra kanalen, til tross for USAs og Israels protester.
Vurderingene og prinsippene til den egyptiske planen lå tett opptil landets politisk-psykologiske doktrine: Å påføre det israelske forsvarets personell, som var dets mest verdifulle ressurs, store skader. For Israel var ikke rustet til å tåle verken store tap eller en langvarig krig. Men nøkkelelementet i den egyptiske planen var det strategiske overraskelsesmomentet – hvilket innebar å bryte igjennom Bar-Lev-linjen og krysse kanalen på bred front, slik at egypternes tallmessige overlegenhet virkelig skulle gjøre seg gjeldende overfor de relativt små israelske styrkene langs Bar-Lev-linjen.
På operativt nivå ble et overraskelsesangrep på to fronter sett på som en forutsetning, foruten umiddelbare landevinninger som kunne maksimere effekten til den store egyptiske hæren. Et omfattende nettverk av luftvernbatterier skulle nøytralisere det israelske flyvåpenet under etableringen av brohodet på kanalens østside. Dette ville også legge bånd på det israelske forsvarets offensive kraft. For å oppnå en fullstendig overrumpling var det nødvendig for den egyptiske overkommandoen å slå tilbake de israelske panserdivisjonenes angrep før det israelske forsvaret var fullstendig mobilisert, noe som ville skje innen 24-48 timer.
Egypterne trakk etter hvert Syria inn i krigsplanene. Syrias president Hafez al-Assad stilte seg positiv til å angripe Israel, og regnet med at hans gjenoppbygde hærstyrker ville slå israelerne tilbake og gjenerobre Golanhøyden. Det ble avtalt at de to landene skulle foreta et samordnet angrep, for på den måten å tvinge Israel til å spre sine forsvarsstyrker på to fronter.
Syria var imidlertid klar over at landet bare kunne lykkes med sin plan dersom egypterne trakk til seg hovedtyngden av Israels styrker. Derfor var Syria bare interessert i å gå inn i krigen dersom Egypt hadde til hensikt å forsøke å gjenerobre Sinaihalvøya. For å sikre syrernes krigsdeltakelse lurte egypterne dem til å tro at den egyptiske hæren planla større offensive operasjoner etter kryssingen av Suezkanalen.
Også Jordan ble bedt om å delta i operasjonene, men klok av skade etter seksdagerskrigen valgte landet ikke å åpne en front langs den israelsk-jordanske grensen. Libanon ble holdt utenfor krigsforberedelsene, ettersom dets militærstyrker ble ansett for å være for små. Flere land, deriblant Algerie og Libya, hadde hatt tropper stasjonert i Egypt siden seksdagerskrigen. Flere andre, som Cuba, Saudi-Arabia og Kuwait, sendte ekspedisjonsstyrker til Egypt eller Syria i løpet av krigen. Irak stod for den største ekspedisjonsstyrken, og spilte en fremtredende rolle på Golan-fronten.
Egypterne ønsket å angripe på en dato da natten varte lenge (planen om å angripe om natten ble riktignok oppgitt senere) og tidevannsforholdene var gunstige. Jom kippúr, jødenes helligste dag, var en av dagene i dette gunstige tidsrommet. Jom kippur ble regnet som et svært beleilig tidspunkt å starte krigen på, for egypterne visste at israelske reservister ble mobilisert gjennom kodeord under radiosendingene, og på denne helligdagen var det ingen sendinger på radio og TV i Israel.
Hva egypterne derimot ikke tenkte over, var at Israel også kunne formidle mobiliseringsordrer ved hjelp av kurérer, noe som skulle vise seg svært effektivt på jom kippur, da nærmest hver eneste reservist var å finne enten hjemme eller i synagogen. Den lave trafikken på veiene gjorde det lettere for både kurérer og reservistene å komme frem til sine bestemmelsessteder.
Fem egyptiske divisjoner, bestående av 100 000 soldater, 1350 stridsvogner og 2000 kanoner og tunge bombekastere, beveget seg mot Suezkanalen. Hemmeligholdet rundt det som skulle skje, ble likevel forsøkt bevart så lenge som mulig: Divisjonssjefene og brigadesjefene ble informert om krigsplanen henholdsvis tre og to dager før selve angrepet, mens bataljons- og kompanisjefene ble orientert så sent som en dag i forveien.
I løpet av krigen mottok Egypt og Syria støtte fra flere andre arabiske land. Irak bidrog med flystyrker og 18 000 soldater, Saudi-Arabia sendte 3000 soldater. Libya bidrog økonomisk, og ved å supplere Egypt med fransk-produserte Mirage-fly, og Jordan sendte to brigader og tre artillerienheter til Syria.
=== Sett fra israelsk side ===
Etter 1967 måtte Israel konstatere at landets triumf under seksdagerskrigen likevel ikke ble kronet med fredsavtale eller nabostatenes anerkjennelse av jødenes stat; det var ingen fred i sikte. Men dette så ut til å bekymre israelerne mindre, for på politisk hold bredte det seg en oppfatning om at deres arabiske naboer ikke lenger utgjorde noen større trussel. Israels forsvar ble modernisert og forsterket ytterligere: Personellstyrken nådde 350 000 soldater, mens antallet stridsvogner passerte 2000. Det siste innebar at Israels første panserdivisjoner kunne opprettes, etter at panserbrigadene hadde vært hærens største stridsvognenheter hittil.
Oppgraderingen av det israelske forsvaret skapte bare en styrket tro på at et land som Egypt ville forbli en lett match for Israel. Det ble ansett som sannsynlig at egypterne i fremtiden ville forsøke å ta seg over Suezkanalen, men israelerne mente at de ville få varsling om et slikt angrep senest 24-48 timer på forhånd. I dette scenariet ville Israel rekke å mobilisere forsvaret, som deretter kom til å beseire Egypts invasjonsstyrker allerede ved kanalen. I neste omgang skulle israelerne i så fall krysse kanalen og rykke inn i selve Egypt, i henhold til en utarbeidet plan.
Israels problem var ikke mangel på etterretningsdata: Faktisk kom det mange forvarsler om at et egyptisk angrep var forestående, men informasjonen ble ikke tolket riktig.
Det ble funnet stadig flere fotspor i sanden på østsiden av Suezkanalen. Sporene gikk innover i Sinai, men nesten aldri ut igjen. Dette var sikre tegn på at egypterne drev med rekognosering og etteretningsinnsamling på israelsk side av demarkasjonslinjen; de utplasserte dessuten skjulte observasjonsposter som skulle dirigere egypternes forestående artilleriild. Store egyptiske troppeforflytninger mot Suezkanalen ble registrert av israelerne mot slutten av september. Egypternes mange forberedelser til angrep over kanalen foregikk helt åpenlyst for israelerne som stod på vakt på kanalens østbredd. Blant annet så de at egyptiske bulldozere brøytet vei gjennom sandvollene som var satt opp som forsvar mot et eventuelt israelsk angrep; senere ble det også observert at egypterne begynte å bygge pongtongbroer på andre siden av kanalen. Israelerne registrerte dessuten at egyptiske militærkurs og offiserseksamener ble avlyst.
I lys av disse åpenbare tegnene på at egypterne og syrerne forberedte krig, foreslo Israels generalstabssjef David Elazar tidlig om morgenen den 6. oktober å gjennomføre et forebyggende angrep, men dette ble avvist av de politiske myndigheter. Helt til det siste hadde regjeringen liten tro på at araberstatene ville angripe Israel.
== Egypt og Syria angriper ==
Kl. 14.05, lørdag den 6. oktober 1973 innledet Egypt angrepet, som hadde kodenavnet Operasjon Badr. 4000 kanoner, rakettkastere og bombekastere ble avfyrt langs den egyptiske fronten, mens ytterligere 1500 kanoner spilte opp langs den syriske fronten. Med støtte fra en konstant sperreild fra det egyptiske artilleriet, krysset de første 8000 soldatene kanalen ved hjelp av 1000 gummibåter. Til sammenligning hadde Israel bare rundt 450 soldater på vakt langs hele Suezkanalen, som foruten de 290 stridsvognene i hele Sinai selvsagt var håpløst utilstrekkelig til å demme opp angrepet. Enheter fra Egypts 2. armé erobret de første fortene i Bar-Lev-linjen etter bare en time. Kort tid etter falt enda flere fort. Kl. 17.30 hadde 32 000 egyptiske soldater tatt seg over kanalen. Innen kl. 19.30 var avdelinger fra to egyptiske arméer etablert seg på østbredden. Da hadde omtrent 80 000 soldater fordelt på tolv bølger trengt et stykke inn i Sinai og gravd seg ned langs kanalen.
Samtidig gikk Syria til angrep ved Golan, hvor situasjonen raskt ble desperat for Israel. 1460 syriske stridsvogner rykket frem mot de 177 israelske på Golan-fronten; 11 israelske kanoner viste seg også forsvinnende lite sammenlignet med de 115 syriske. Syria brøt gjennom i den sørlige delen og klarte nesten å krysse hele Golan og komme inn i Galilea. Etter hvert som reservesoldatene nådde fram til fronten, ble situasjonen stabilisert.
Under seksdagerskrigen hadde israelerne med letthet knust de arabiske hærene. Men denne gangen ble de arabiske soldatene undervurdert. Israelerne måtte kjempe hardt for å vinne terreng. Som følge av de egyptiske soldatenes bærbare panservernraketter måtte israelerne legge om taktikken og bruke mindre stridsvogner og mer artilleri. Egypts nettverk av luftvernmissiler virket effektivt og førte til at det israelske flyvåpenet innledningsvis led store tap. Men også her tilpasset israelerne seg situasjonen og begynte å fly utenom denne linjen når egyptiske mål skulle angripes. Egypterne fikk enda større problemer da deres styrker fortsatte fremrykkingen til et område som lå utenfor rakettbatterienes rekkevidde. Styrkene ble da lette mål for det israelske flyvåpenet.
Den militære stillingen endret seg langsomt. Israelerne hadde fått mobilisert hele hæren, og var ikke lenger så underlegen i antall soldater. Under harde slag klarte israelske styrker å ta seg fram til Suezkanalen og krysse den. Egypterne, som hadde størstedelen av hæren på østsiden, fikk dermed problemer. Dette førte til at store deler av den egyptiske hæren ble omringet. For de israelske soldatene lå veien til Kairo åpen.
Sovjetunionen, som var Syrias sterkeste allierte, truet med å intervenere dersom Israel ikke trakk seg ut av områdene de hadde okkupert. Dette skapte en vanskelig situasjon for Israel, men bedring kom da USA varslet Sovjetunionen om at et angrep på Israel ville bli sett på som et casus belli. Sovjetunionen, som ikke var villige til å utkjempe en storkrig i Midtøsten mot USA, måtte dermed forsone seg med det arabiske nederlaget.
== Se også ==
Liste over kriger Israel har deltatt i
== Referanser ==
== Litteratur ==
Abraham Rabinovich: The Yom Kippur War. The Epic Encounter That Transformed the Middle East (New York, 2004) | | kommandant1 = Golda Meir Moshe Dayan David Elazar | 8,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anwar_Sadat | 2023-02-04 | Anwar Sadat | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Egyptiske politikere', 'Kategori:Egypts presidenter', 'Kategori:Egypts statsministre', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra guvernementet Monufia', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anwar Sadat (født 25. desember 1918, død 6. oktober 1981) var en egyptisk offiser og politiker som var Egypts president og overtok etter president Gamal Abdel Nassers død i 1970.
Han tok beslutningen til Jom kippur-krigen i 1973, en krig som styrket ham både nasjonalt og internasjonalt. Deretter brøt han med Sovjetunionen og knyttet seg til USA. Fire år senere reiste han sensasjonelt til Jerusalem for å inngå fredsavtale med den tidligere fienden Israel. Resultatet av dette ble blant annet den såkalte Camp David-avtalen, oppkalt etter den amerikanske presidentens feriested, der forhandlingene foregikk. For dette fikk han Nobels fredspris sammen med den israelske statsministeren, Menachem Begin.Sadat lovte Muhammed Reza Pahlavi, den avsatte sjahen av Iran, at han kunne bli i Egypt resten av sitt liv. Da Reza Pahlavi døde i juli 1980 fikk han en statlig begravelse i Egypt.
Han ble skutt og drept 6. oktober 1981 av en ytterliggående islamsk gruppe under en militærparade i Kairo.
| Anwar Sadat (født 25. desember 1918, død 6. oktober 1981) var en egyptisk offiser og politiker som var Egypts president og overtok etter president Gamal Abdel Nassers død i 1970.
Han tok beslutningen til Jom kippur-krigen i 1973, en krig som styrket ham både nasjonalt og internasjonalt. Deretter brøt han med Sovjetunionen og knyttet seg til USA. Fire år senere reiste han sensasjonelt til Jerusalem for å inngå fredsavtale med den tidligere fienden Israel. Resultatet av dette ble blant annet den såkalte Camp David-avtalen, oppkalt etter den amerikanske presidentens feriested, der forhandlingene foregikk. For dette fikk han Nobels fredspris sammen med den israelske statsministeren, Menachem Begin.Sadat lovte Muhammed Reza Pahlavi, den avsatte sjahen av Iran, at han kunne bli i Egypt resten av sitt liv. Da Reza Pahlavi døde i juli 1980 fikk han en statlig begravelse i Egypt.
Han ble skutt og drept 6. oktober 1981 av en ytterliggående islamsk gruppe under en militærparade i Kairo.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sadat, Anwar: «Mitt liv – mitt land»
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anwar Sadat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) محمد أنور السادات – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anwar Sadat på Internet Movie Database
(fr) Anwar Sadat på Allociné
(en) Anwar Sadat på Discogs
(en) Anwar Sadat på MusicBrainz
(en) Nobels fredspris 1978 hos Nobelprize.org
(en) Anwar Sadat hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1978 | Anwar Sadat (født 25. desember 1918, død 6. | 8,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.