url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Drevjemoen | 2023-02-04 | Drevjemoen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Vefsn', 'Kategori:Forsvaret i Nordland', 'Kategori:Norske militærleirer'] | Drevjemoen militærleir i Drevja, 30 kilometer nord for Mosjøen, bygget i 1911 og gradvis utbygget i løpet av mellomkrigstiden. Den var en tid standkvarter for Sør-Hålogaland regiment. Leiren disponeres nå av Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14.
| Drevjemoen militærleir i Drevja, 30 kilometer nord for Mosjøen, bygget i 1911 og gradvis utbygget i løpet av mellomkrigstiden. Den var en tid standkvarter for Sør-Hålogaland regiment. Leiren disponeres nå av Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14.
== Referanser == | Drevjemoen militærleir i Drevja, 30 kilometer nord for Mosjøen, bygget i 1911 og gradvis utbygget i løpet av mellomkrigstiden. Den var en tid standkvarter for Sør-Hålogaland regiment. | 8,700 |
null | 2023-02-04 | Schengen-avtalen | null | null | null | Schengen-avtalen er et internasjonalt regelverk opprettet i 1985 for å sikre indre reisefrihet mellom de deltakende landene. Samtidig styrkes landenes samarbeid om en felles yttergrense. | 8,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schengen-avtalen | 2023-02-04 | Schengen-avtalen | ['Kategori:1995 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions traktater', 'Kategori:Landegrenser'] | Schengen-avtalen er et internasjonalt regelverk opprettet i 1985 for å sikre indre reisefrihet mellom de deltakende landene. Samtidig styrkes landenes samarbeid om en felles yttergrense. I det samme regelverket inngår Schengenkonvensjonen fra 1995. De deltakende landene danner til sammen Schengen-området.
| Schengen-avtalen er et internasjonalt regelverk opprettet i 1985 for å sikre indre reisefrihet mellom de deltakende landene. Samtidig styrkes landenes samarbeid om en felles yttergrense. I det samme regelverket inngår Schengenkonvensjonen fra 1995. De deltakende landene danner til sammen Schengen-området.
== Avtaleverket ==
Den opprinnelige Schengen-avtalen ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 på skipet «Princess Marie-Astrid» på Mosel nær landsbyen Schengen i Luxembourg, ved den franske og tyske grensen.Avtalen ble 19. juni 1990 supplert med Schengen-konvensjonen, som avskaffet indre grensekontroller og innførte felles visumregler. Schengen-området ble etablert 26. mars 1995. Ettersom flere EU-medlemsstater undertegnet avtalen ble det besluttet å inkorporere avtalen i EU. Avtalen ble del av europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997 og trådte i kraft i 1999. Samarbeidet omfatter 26 land. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet foregår i det såkalte fellesorganet, som består av medlemslandene i EU, Europakommisjonen samt de fire assosierte Schengen-medlemmene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein.
== Tilsluttede land ==
Schengen-avtalen omfatter fra 1. januar 2023 27 europeiske land. Det dreier seg om EUs medlemsland, med unntak for Irland (som har opt-out), Bulgaria, Romania og Kypros. Videre omfatter ordningen EØS-landene og Sveits.
=== Unntak ===
Følgende områder tilhørende medlemslandene omfattes ikke av Schengen-avtalen:
Grønland (Danmark)
Færøyene (Danmark)
Svalbard (Norge)
Aruba (Nederland)
Curaçao (Nederland)
Sint Maarten (Nederland)
og andre nederlandske områder i Karibia
Fransk Guyana (Frankrike)
Guadeloupe (Frankrike)
Martinique (Frankrike)
Réunion (Frankrike)
andre franske samfunn og territorier utenfor Europa
Ceuta (Spania)
Melilla (Spania)Generelt sett omfattes områder utenfor Europa ikke av Schengen-avtalen (men Kanariøyene omfattes)
=== Ikrafttredelse ===
1 Traktaten trådte i kraft til lands og til havs i disse ni landene på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 30. mars 2008.
2 Traktaten trådte i kraft til lands i Sveits på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 29. mars 2009.
== Tilgrunnliggende prinsipper ==
Før første verdenskrig kunne man reise fra Paris til Moskva uten pass. Denne friheten opphørte med krigen, selv om flere lokale frisoner ble etablert. Etter Irlands uavhengighet fra Storbritannia i 1922 kunne man reise fritt mellom landene, uten pass (identitetskort eller pass trengs for flyreiser siden 1997). Mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland har det likeledes vært passfrihet siden 1952, lovfestet ved den nordiske passunionen i 1954.
Slike frisoner var likevel unntaket fra regelen. For å krysse grensene mellom land i Europa behøvde man et pass. I mange land var det også påkrevet med egne visum. Et enormt nettverk av grenseposter i Europa forårsaket forsinkelser og økte utgifter for handel og turisme.
Etter traktatens iverksettelse, ble grenseposter mellom deltagerland stengt, og ofte revet. Biltrafikken blir ikke lenger forsinket; passasjerer som reiser med bil, båt, jernbane og fly trenger ikke å identifisere seg med pass eller visum når de krysser grensene. Borgere i land utenfor EU og EØS som reiser i Schengen-området som turister og forretningsmenn, behøver et Schengen-visum som utstedes av ambassaden eller konsulatet i det Schengen-landet de ønsker å besøke først. Etterpå kan de uhindret besøke et hvilket som helst Schengen-land.
Borgere i "tredje-land", utenfor EU, som har oppholdstillatelse i en Schengen-stat, kan fritt oppholde seg i og reise til en annen Schengen-stat i en periode på opptil 3 måneder. For lengre opphold, kreves spesiell tillatelse fra det respektive landet. Personer utenfor Schengen-området, som har en langvarig oppholdstillatelse i et medlemsland, kan, under visse omstendigheter, tildeles retten til å bosette seg i andre medlemsland.Schengen-landene samarbeider om å kontrollere og overvåke områdets ytre grenser, gjennom en avtale som kalles Schengen-grensens kodeks. Artikkel 7 krever en minimum-sjekk av personer som krysser de ytre grensene, deriblant identifikasjonspapirer og reisedokumenter. Borgere fra "tredje-land", utenfor EU, som krysser grensene, må gjennomgå en omfattende undersøkelse, som også omfatter alle adgangskrav (dokumentasjon, visum, yrkesmessig status, hvordan de tjener til livets opphold, og mulig utestengelse av sikkerhetshensyn).
== Se også ==
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon
Schengen Information System
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Schengen-avtalens historikk og bakgrunn på den norske EU-delegasjonens nettside
Schengen Visa Information
Schengen (Agreement and Convention) | For samarbeidet om grensekontroll se Schengen-området | 8,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trelandsgrense | 2023-02-04 | Trelandsgrense | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grensemerker'] | Trelandsgrense er et grensepunkt der tre landegrenser møtes. En trelandsgrense kan befinne seg til lands, til sjøs og i luften med.
Til lands inkluderer også våte trelandspunkter i sjøen (i indre farvann), vatn eller elver. Slike punkter er gjerne markert med spesielle grensemerker. Norge har to trelandsgrenser til lands; mot Finland og Russland; og mot Sverige og Finland. På begge disse punktene er det oppført såkalte treriksrøyser, som i prinsippet er en vanlig grenserøys av den typen som går langs hele norskegrensen fra Halden til Grense Jakobselv.
Til sjøs, dvs. utenfor sjøterritoralgrensen som i Norge er 4 nautiske mil, er trelandsgrensene vanligvis ikke markert, særlig hvis de er langt til havs.
Ved enkelte trelandsgrenser, bl.a. mellom Hviterussland, Latvia og Litauen, er det oppført et turistområde omkring selve grensepunktet der besøkende kan bevege seg omkring uten grensekontroll.
Enkelte trelandsgrenser er i en elv, men det har lagets et monument på stranden, f.eks. Tyskland-Frankrike-Sveits og Tyskland-Frankrike-Luxemburg (der Schengen-monumentet er).
| Trelandsgrense er et grensepunkt der tre landegrenser møtes. En trelandsgrense kan befinne seg til lands, til sjøs og i luften med.
Til lands inkluderer også våte trelandspunkter i sjøen (i indre farvann), vatn eller elver. Slike punkter er gjerne markert med spesielle grensemerker. Norge har to trelandsgrenser til lands; mot Finland og Russland; og mot Sverige og Finland. På begge disse punktene er det oppført såkalte treriksrøyser, som i prinsippet er en vanlig grenserøys av den typen som går langs hele norskegrensen fra Halden til Grense Jakobselv.
Til sjøs, dvs. utenfor sjøterritoralgrensen som i Norge er 4 nautiske mil, er trelandsgrensene vanligvis ikke markert, særlig hvis de er langt til havs.
Ved enkelte trelandsgrenser, bl.a. mellom Hviterussland, Latvia og Litauen, er det oppført et turistområde omkring selve grensepunktet der besøkende kan bevege seg omkring uten grensekontroll.
Enkelte trelandsgrenser er i en elv, men det har lagets et monument på stranden, f.eks. Tyskland-Frankrike-Sveits og Tyskland-Frankrike-Luxemburg (der Schengen-monumentet er).
== Eksterne lenker ==
Borderbase
Jan S. Krogh's Border points | Trelandsgrense er et grensepunkt der tre landegrenser møtes. En trelandsgrense kan befinne seg til lands, til sjøs og i luften med. | 8,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Judo | 2023-02-04 | Judo | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-12', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Judo', 'Kategori:Sport i Japan'] | Judo (japansk 柔道 «ju» betyr «myk» og «do» betyr «vei», det vil si «den myke veien») er en japansk kampsport, utviklet i 1882 av Jigorō Kanō (嘉納治五郎) fra jujutsu, som baserer seg rundt en rekke kast- og kontrollteknikker. Målet er å kaste eller felle motstanderen og låse fast eller på andre måter pasifisere vedkommende. En utøver av judo kalles judoka.
Judo utøves i dag i hele verden, og organiseres internasjonalt av International Judo Federation (IJF). Kanō hadde en uformell demonstrasjon av judo under Sommer-OL 1932, men sporten ble ikke en del av det olympiske programmet før i 1964. Olympisk deltakelse var i mange år forbeholdt menn, men etter å ha vært prøvegren i 1988, ble den første olympiske medaljen for kvinner utdelt under OL i Barcelona i 1992. Den verdensomspennende spredningen av judo har ført til utviklingen av en rekke avleggere som sambo og brasiliansk jiu-jitsu.
| Judo (japansk 柔道 «ju» betyr «myk» og «do» betyr «vei», det vil si «den myke veien») er en japansk kampsport, utviklet i 1882 av Jigorō Kanō (嘉納治五郎) fra jujutsu, som baserer seg rundt en rekke kast- og kontrollteknikker. Målet er å kaste eller felle motstanderen og låse fast eller på andre måter pasifisere vedkommende. En utøver av judo kalles judoka.
Judo utøves i dag i hele verden, og organiseres internasjonalt av International Judo Federation (IJF). Kanō hadde en uformell demonstrasjon av judo under Sommer-OL 1932, men sporten ble ikke en del av det olympiske programmet før i 1964. Olympisk deltakelse var i mange år forbeholdt menn, men etter å ha vært prøvegren i 1988, ble den første olympiske medaljen for kvinner utdelt under OL i Barcelona i 1992. Den verdensomspennende spredningen av judo har ført til utviklingen av en rekke avleggere som sambo og brasiliansk jiu-jitsu.
== Opprinnelse og prinsipper ==
Judo, eller kodokan judo som er det korrekte navnet, er i hovedsak utviklet fra jujutsu – en gammel orientalsk krigskunst. I dag praktiseres judo over store deler av verden som en moderne idrett, men prinsippene og ideene som lå til grunn for de gamle kampformene er beholdt og videreført.
=== Jujutsu ===
Jujutsu har lange tradisjoner i Japan, men ble trolig først introdusert av kineserne. Historisk materiale viser at teknikker beslektet med jujutsu ble brukt i Japan for over 2000 år siden. Generelt kan man si at jujutsu er en lære om angrep og forsvar, for det meste uten våpen, mot en bevæpnet eller ubevæpnet motstander. De kampteknikkene som ble utviklet gikk hovedsakelig ut på å utnytte fiendens angrep til ens egen fordel. Systematisk jujutsutrening begynte imidlertid ikke å ta form før på siste halvdel av 1500-tallet, og de forskjellige jujutsuskolene oppstod i tidsrommet fra ca, 1600 og fram til begynnelsen av 1700-tallet. Det var hovedsakelig krigerklassen, samuraiene, som trente jujutsu og andre krigskunster. De var maktfaktoren bak de forskjellige småkongene i føydaltidens Japan. Da føydalsamfunnet i løpet av det 19. århundret gikk i oppløsning, mistet de i stor grad sin posisjon. Grunnleggelsen av en sterk sentral regjering etter vestlig mønster førte til at den gamle krigerklassen totalt mistet sin innflytelse og de gamle krigerkunstene stod faktisk en stund i fare for å dø ut.
=== Jigoro Kano ===
Jigorō Kanō, grunnleggeren av Kodokan Judo, begynte å studere jujutsu i 1877 under mester Fukuda. Han innså snart at tidene hadde forandret seg. Det var ikke lenger behov for en krigskunst i tradisjonell forstand. Samtidig var det viktig at flere hundre års kunnskaper ikke gikk tapt. I 1882 grunnla han sin egen skole for fysisk og mental trening. Kano kalte skolen Kodokan, og her begynte han å undervise i sin egen form. Samtidig fortsatte han å studere under flere store jujutsumestre. Han studerte de forskjellige jujutsuskolenes egenart og styrke, og gjennom en periode på mange år bearbeidet og forbedret han teknikker og metoder, trakk det beste ut av hver skole, og bygget etterhvert opp ett eget system. Han ville opphøye og utvikle «kunsten» – «jutsu» til et ideal eller prinsipp – «do». Jigoro Kanos system fikk derfor navnet Kodokan Judo.
=== Moderne judo ===
Judo vokste raskt i popularitet. Til USA og Europa, (i første rekke England, Frankrike, Tyskland og Holland) kom judosporten allerede ved begynnelsen av 1900-tallet. Men først ved slutten av 1950-årene skjedde den virkelig kraftige popularitetsøkningen, og i løpet av 1900-tallets siste 30 år utviklet interessen for judo seg med voldsom fart. Jigoro Kano startet sin skole med 9 elever i et rom på noen få kvadratmeter. I dag disponerer Kodokan, som fremdeles er verdens judosenter, en kjempebygning i sentrum av Tokyo. Over 20 millioner mennesker verden over trener judo, og judo er blitt en av verdens mest utbredte idretter. Det første europamesterskap i judo ble arrangert i 1938. Den Europeiske Judounion ble stiftet i 1951, samme år som det første verdensmesterskap gikk av stabelen. Judo kom med ved OL i Tokyo i 1964, og fra og med OL i München i 1972 fikk judosporten fast plass som olympisk idrett for menn, og i OL i Barcelona i 1992 for kvinner.
=== Judo i Norge ===
Den første norske judoklubben ble stiftet 12. oktober 1960 og het Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb. Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967. Det var per 31/12-2005 66 klubber som var medlemmer av NJF.
=== Prinsipper og filosofi ===
Ordet judo er satt sammen av to kanji-tegn, «ju» (柔) som betyr «myk», og «do» (道) som betyr «vei». Judo betyr dermed «den myke vei». Som et samlende begrep for alle judoteknikkene, formulerte Jigoro Kano seg slik: maksimal effekt ved minimal anstrengelse. Judo er en japansk kampform som kan drives som idrett og generell trening. I tillegg kan man benytte teknikkene i selvforsvar.
=== Stilarter ===
Jigoro Kanos egen kodokan judo (講道館) er den mest vanlige formen for judo, og det er denne formen for judo som er en olympisk gren. En underform av denne kalt Kosen judo (高專柔道) er svært lik, men legger større vekt på ne waza (bakkekamp).
== Graderingssystem ==
Jigorō Kanō startet tradisjonen med beltegrader slik vi kjenner dem i dag i alle østlige kampsporter.
=== Kodokan-grader ===
Det er helt grunnleggende at man forstår forskjellen mellom de aristokratiske kampformene i det gamle Japan og den moderne kampformen judo. Kano mente at judograder bør tildeles alle som følger de (av han) anbefalte judodisiplinene. Det er kun The Kodokan Institute som er autorisert til å tildele grader i Kodokan Judo. Men for å lette graderingene har The Kodokan Institute utnevnt komiteer som har hvert sitt ansvarsområde i resten av Japan. Disse komiteene kan bare anbefale at utøvere får en grad; det er The Kodokan Institute som må tildele selve graden.
I Japan er det vanlig at utøverne får sitt første svarte belte etter 18 måneders trening. Dersom man ser på oversettelsen av betegnelsen på dette beltet – shodan – er dette logisk. Shodan betyr «den laveste grad». Man kan faktisk ikke trene på de egentlige judoteknikkene før man har fått svart belte. Etter hvert har The Kodokan Institute bestemt at aldergrensen for svart belte skal være 16 år.
=== Moderne judograder ===
Beltesystemet beskrevet i Kodokan Judo er forskjellig fra det norske fordi det har færre beltefarger. I Norge og de fleste europeiske land benytter man følgende rekkefølge før svart belte: gult, oransje, grønt, blått og brunt.
Det finnes ingen internasjonal standard for hver grad i judo. Det bestemmes ofte av høyt graderte utøvere og nasjonale forbund. I Norge er det Norges Judoforbund som lager regler for gradering, og utsteder grader. For å kvalifisere til en dan-grad forventes det at man har flere år med trening bak seg og kan utføre nage-no-kata, de 40 kastene i Gokyo no Waza og ne-waza teknikkene.
Selv om Jigorō Kanō var svært tydelig i sitt ønske om at judo skulle innbefatte fysisk, mental og kulturell trening, har man i det moderne samfunnet gjort judo til en kampsport. Dette har også medført at en moderne judograd er noe langt annet enn en tradisjonell judograd.
=== Alle gradene ===
Elever (Kyu)
Mestere (Dan)
=== Høye grader ===
Innenfor judo kan en utøver oppnå mestergrader, kalt dan, på en skala fra 1. dan til 10. dan. Her er svart belte 1-5.dan, mens rødt og hvitt belte utgjør 6-8.dan, og rødt/purpurrødt belte utgjør 9-10.dan. Et teoretisk oppnåelig hvitt belte av dobbel bredde utgjør i judo 11.dan.Teoretisk sett er ikke graderingssystemet i judo begrenset oppover. Kano selv sa at hvis en utøver når et stadium over 10. dan er det ingen grunn til at han ikke skal motta 11. dan, og så videre. Hans filosofi gjør det klart at han ikke trodde det fantes noen øvre grense for hvor god man kunne bli i judo.
Etter sin død, ble grunnleggeren av judo, Jigorō Kanō, tildelt et dobbelt hvitt belte og tittelen shihan (mester i alle former). Dette var dobbelt så bredt som andre belter for at det ikke skulle forveksles med nybegynnernes belter. Dette skulle markere at ringen var sluttet og at det ikke var mulig å ha større innsikt i judo enn det han hadde.
Det er 17 personer som har mottatt 10. dan (judansha) i løpet av alle årene judo har eksistert. Disse omfatter blant andre: Toshiro Daigo (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Ichiro Abe (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Yoshimi Osawa (10. dan av The Kodokan Institute i 2006) og Anton Geesink (10. dan av International Judo Federation i 1997). Alle de andre med 10. dan har fått graden via The Kodokan Institute eller av Jigorō Kanō direkte, bortsett fra Charles Palmer som også fikk 10. dan av International Judo Federation i 1995. Også briten George Kerr har 10. Dan, han mottok denne graden i 2010. Keiko Fukuda ble i 2011 tildelt 10. dan av det amerikanske judoforbundet.
== Trening ==
Judotreningen skjer for det meste på egnete matter (tatami, 畳). Teknikkene man trener på er kast (nage waza, 投げ技), holdegrep (osaekomi waza, 押込技), armbend (kansetsu waza, 関&#. I Norge må man være over 16 år for å kunne bruke kvelninger og armbend i konkurranser. I judo kalles utøveren som angriper eller holder tori og den som blir angrepet eller holdt uke.
=== Judogi (uniform) ===
Judoka (judoutøvere) bruker en uniform kalt judogi (Japansk «judouniform»). Judogi (eller bare gi) er normalt hvit, og består av uwagi (jakke), zubon (bukse) og obi (belte), laget av bomull. En judogi er laget for å tåle store påkjenninger i forbindelse med kast og holdegrep, og er derfor betydelig tykkere enn en karategi. Obi har farge som viser grad; hvitt, gult, orange, grønt, blått eller brunt for elever (kyu) og svart, rødt/hvitt og rødt for mestere (dan). De mangefargede kyu-beltene kom først da judo ble importert til Europa og USA. Tradisjonelt bærer alle av kyu-grad hvitt eller brunt belte. I konkurranse blir den ene deltageren tildelt vanlig hvit gi, og den andre blå gi.
=== Treningsmetoder ===
==== Randori (fri treningskamp) ====
Den vanligste treningsformen i judo kalles randori (乱取り). Under randori har man to (eller flere) utøvere som forsøker å utføre teknikker på hverandre i situasjoner som ligner de man støter på i en virkelig kamp.
==== Ukemi (fallteknikker) ====
Med kast som et sentralt element er også fallteknikker (ukemi, 受身) en viktig del av treningen. Det er tre forskjellige teknikker; framover, sideveis og bakover (henholdsvis ma-, yoko- og ushiro ukemi). Felles for disse er at utøveren bruker den ene armen (ved forlengs eller sideveis fall) eller begge armene (ved baklengs fall) til å slå av i matten og dermed dempe fallet for resten av kroppen.
==== Uchi-komi (innganger uten kast) ====
Uchi-komi (内込) er en treningsmetode som brukes for å trene teknikk rundt inngangen til et kast. Tori gjennomfører kasteteknikken helt fram til selve kastet, der teknikken avsluttes. Som regel gjøres dette mange ganger på rad, før tori og uke byttes.
==== Shiai (konkurranse) ====
Konkurranser i judo kalles shiai. Målet for kampen er å kaste motstanderen slik at han eller hun lander på ryggen. Et godt kast vil gi en ippon (一本), som vinner kampen. Dersom uke lander på hoften eller skulderen kan det gis waza-ari (技有). Waza-ari er et halvt poeng, og to av disse vinner kampen. Dersom bare den ene av deltagerne ved kampens slutt har fått waza-ari, vinner vedkommende. Dersom ingen eller begge har fått waza-ari, fortsetter kampen til en av utøverne klarer å utføre en teknikk (golden score).
Etter et kast kan kampen fortsette på matten. Å holde motstanderen med begge skuldrene på matten i 20 sekunder vil gi en ippon. Dersom tori tidligere har fått waza-ari kreves kun 15 sekunder, siden to waza-ari til sammen blir en ippon. Ippon blir også tildelt dersom uke gir seg ved å slå forsiktig i matten eller på tori. Dette skjer svært ofte når tori bruker armbend eller kvelninger. Bakkekamper er som regel korte, og dommerne stopper som regel kampen og tar deltagerne opp på beina igjen dersom det ikke er tydelig framgang. Det kan også gis straffepoeng for å være for unnvikende eller for å bruke ulovlige teknikker. Kampen stoppes også dersom begge deltagerne kommer utenfor det oppmarkerte matteområdet.
==== Kata (form) ====
Judo har en rekke kataer (sekvenser av teknikker utført stilisert), men de fleste klubber bruker ikke disse aktivt i treningen. Kataene er:
===== NAGE NO KATA kasteformer =====
Hilsen og judogi
Det er lov å justere drakt under selve seriene. Hvit judogi. Knytte belte med å skyve mellom. Regel: Begynne å gå fremover med venstre fot, bakover med høyre.
Stående hilsen før man kommer på matte. Avstand i begynnelsen: Tori og Uke har knapt 6 m avstand med ansikt til ansikt. Tori står til høyre fra joseki (sjefen). Begge snur mot joseki og hilser stående. Snur mot hverandre og går ned med venstre fot først, høyre følger. Først på tåspisser, sånn på forfot. Rei. Står opp med høyre fot først. Går med venstre fot frem, høyre følger i Shizen-tai. Nå skal det være knapt 4 m avstand.
Te-waza
Fra shizen-tai posisjon avanserer Tori og Uke inntil de har 60 cm avstand.
Uki-otoshi
Uke tar grep og går aggressiv fremover i tsugi-ashi på første skritt, etterpå trekker tori, naturlig arm stilling. Uke ble kastet, han skal ikke hoppe. Tori ser hele tid fremover, Tori går ned med armside kne og har ca. 45 grad mellom legg og lår. Fotsålen og kne er på et linje. Armtrekk som «stikke sverd i skjede»
Seoi-nage
Uke slår med neve og bøyde albue mot hodetoppen fra Tori. Uke slår med høyre hånd og begynner venstre fot, sånn følger høyre. Tori utnytter Ukes energi og gjennomfører en Seoi-nage. Ukes slagarm ligger på skulderen fra Tori, og blir trekket ned.
Kata-guruma
Tori går bakover i tsugi-ashi og bytter grep på andre steg på armsiden for å forhindre kvelning. Uke reagerer med å løfte seg på tåspissene. Tori går fint ned med bøyde kne og bøyer seg til side med strak ryggen. Toris skuldre skal være under Ukes beltehøyde, Uke skal bli trukket over Toris skuldrene, og hvis Uke spenner kroppen er det lett å løfte. Kast skje med senkning av Toris armside skulder, Uke lander 45 grad.
Koshi-waza
Står på utgangsposisjon med ryggen mot ryggen og rydder judogien. Snur mot hverandre samtidig og begynner:
Uki-goshi
Slag mot Toris hode, men Uke holder andre hånd fremme, sånn at Tori kan ikke gjennomføre Seoi-nage. Tori går fremover, tår armen som ble hold fremme og legger andre hånd under aksel av slagarm, og trekker Uke til seg på hofte. Tori står mer en strak. Kaster Uke skrå mot motsatt side med hjelp av hofterotasjon.
Harai-goshi
Tori går bakover i tsugi-ashi og tar under andre skritt med krageside under armen fra Uke og legger hånden på Ukes krageside skulderblad. Uke kommer på tåspisser. Uke forsvarer med shizen-tai stilling. Tori glir med strak ben på utsiden oppover.
Tsurikomi-goshi
Nakkegrep! Etter tredje steg tar Tori med krageside ben inngang og trekker Uke fremover, trekking med armside oppover. Uke forsvarer med shizen-tai stilling og løfter overkroppen opp. Tori setter armside ben rundt og kommer med hofte veldig langt ned, med hofte mot Ukes lår, krageside arm strekket. Uke faller som et trestykke. Tori gjennomfører en bevegelse, ingen «stopp og gli ned med hofte»
Ashi-waza
Okuri-ashi-harai
Tori tar grep først. Tori bør forandre rhythme og lengde av andre og tredje steg. Øker hastigheten. Tori feier horisontal begge ankler og kaster Uke i hans beveglesesretning. Armene løfter ikke men jobber som en bil styre.
Sasae-Tsurikomi-ashi
Tori går baklengs i tsugi-ashi. På tredje steg tår tori med krageside ben en skritt til side (forandre rytme) og blokkere ukes armside ben som er i ferd med å komme frem.
Uchi-mata
Standardgrep. Tori snur Uke i sirkelbevegelse mot krageside. Tor tar hver gang et skritt, uke hver gang to skritt. «Blomster som åpner seg.» Under sirkelbevegelsen feier Tori Ukes ben på lårets inside med krageben horisontalt. Det er viktig at Tori trekker Uke videre, sånn at Uke kommer på hofte. Tori feier Ukes ben mens den er i luften.
Masutemi-waza
Tomoe-nage
Tori går fremover med krageside ben i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse bakover. Uke motsetter seg og etter tredje steg kommer Uke fremover. Før kastet skifter Tori grep med armside til kragen mens Tori går fremover, setter seg (som å sitte på en stol) veldig nært Uke og trekker Uke oppover. Tori setter krageside fotsåle under belteknute. Uke kommer med armside ben langt frem og gjør ukemi rett over hode og står opp.
Ura-nage
Uke angriper med slag mot hode. Tori går veldig lavt under Uke og tar med krageside hånd rundt livet, og støtter med armside hånd fremme med hånden. Tori trekker med armside hånd Ukes hofte mot seg, sånn at Uke kommer ut av balanse. Tori kaster over armside skulder, begge fotsåler ble på tatamien, Uke faller over Toris hode og blir liggende.
Sumi-gaeshi
Tar grep under aksel. Tori begynner å gå baklengs med ayumi-ashi. Tori få Uke under første steg med krageside ben i jigotai posisjon ut av balanse.Uke ønsker å holde balansen og kommer med armside ben diagonal frem til en forsvarstilling.Tori kommer med armside ben mellom Ukes ben, setter seg ned og tar kast med krageside ben på lårets innside. Kast rett over hodet, Uke står opp.
Yoko-sutemi-waza
Yoko-gake
Tori går bakover og spenner med armsiden til midten, sånn at Uke kommer ut av balanse og står på forfoten (lilletå). Tori kaster med armside ben, som kommer fra fremsiden under ankelen av Uke og tar begge ben samtidig. Uke ble kastet 45 grader.
Yoko-guruma
Tori ble angrepet med et slag og prøver Ura-nage. Uke motsetter seg og bøyer seg fremover og tar rundt Tori sin hode. Tori svinger krageside ben langt fra fremme gjennom ukes ben og kaster uke over toris skulder. Tori ligger på side, og Uke står opp.
Uki-waza
Tar grep under aksel. Tori går baklengs i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse under først steg til krageside (jigotai stilling). Uke kommer med foten fremover for å holde balansen. Tori kaster med armside ben på skrå. Tori skal legge seg ned med godt nok avstand for å få Uke godt ut av balanse.
Hilsen
Går tilbake til startposisjon: Tori og Uke har knapt 4 m avstand med ryggen mot ryggen og rydder på judogien. Snur seg mot hverandre og tar et skritt tilbake. Her hilsen på kne. Går ned med venstre kne først. Står opp og hilsen mot joseki. Går bak med høyre fot først fra matte.
===== *Katame Kata: bryteformer =====
===== *Ju Kata: myke former =====
===== *Kodokan Goshin Jutsu: moderne selvforsvar =====
===== *Kime Kata: gamle selvforsvarsformer =====
===== *Koshiki no Kata: antikke former =====
===== *Go Kata: harde former =====
===== *Gonosen Kata: motgrep-former =====
===== *Joshi Judo Goshinho: selvforsvar for kvinner =====
===== *Itsutsu Kata: form av fem prinsipper =====
===== *Renkoho Waza: arrestasjonsteknikker =====
== Judo i MMA ==
Judoteknikker brukes i Mixed Martial Arts, også av konkurrenter som ikke først og fremst er judoutøvere. Underlaget i MMA er mykere (å falle på) enn underlaget i en judo-kamp. Derfor vil noe judoteknikk skade en motstanders konkurranseevne i større grad på en judomatte enn i ringen.
== Teknikker ==
== Se også ==
Kategori:Judoka
Judo-ordliste
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Judoforbund
International Judo Federation
European Judo Union
Judo Information Site
Kodokan
JudoMania Online
Polish Judo Competition Results and Community portal
Judoschool Jan Snijders, technical information
Judo for fred Arkivert 15. august 2007 hos Wayback Machine.
The History of Judo - British Judo | Judo (japansk 柔道 «ju» betyr «myk» og «do» betyr «vei», det vil si «den myke veien») er en japansk kampsport, utviklet i 1882 av Jigorō Kanō (嘉納治五郎) fra jujutsu, som baserer seg rundt en rekke kast- og kontrollteknikker. Målet er å kaste eller felle motstanderen og låse fast eller på andre måter pasifisere vedkommende. | 8,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Irland | 2023-02-04 | Nord-Irland | ['Kategori:1921 i Storbritannia', 'Kategori:54°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Irland', 'Kategori:Nord-Irland', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1921', 'Kategori:Storbritannia', 'Kategori:Undernasjonale områder i Storbritannia'] | Nord-Irland er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, og ligger nordøst på øya Irland. Nord-Irland grenser i sør og vest til republikken Irland. Belfast er hovedstad. Per 2011 var befolkningen 1 810 863, som utgjør omtrent 30 % av øyas totale befolkning og omtrent 3 % av befolkningen i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
| Nord-Irland er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, og ligger nordøst på øya Irland. Nord-Irland grenser i sør og vest til republikken Irland. Belfast er hovedstad. Per 2011 var befolkningen 1 810 863, som utgjør omtrent 30 % av øyas totale befolkning og omtrent 3 % av befolkningen i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
== Historie ==
Nord-Irland var under den tidlige britiske okkupasjonen fra 1600-tallet det området av Irland som utviste størst motstand mot okkupasjonsmakten, og det ble derfor en styrt politikk å sende britiske, i hovedsak skotske, og protestantiske nybyggere til provinsen Ulster for å endre befolkningssammensetningen og derved redusere den lokale motstanden mot den britiske okkupasjonsmakten.
Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da den til da britisk-okkuperte øya Irland ble delt i det britisk styrte Nord-Irland og det etter hvert selvstendige Sør-Irland. I motsetning til den sørlige delen av øya, som skulle bli til den irske fristaten i 1922, ønsket flertallet av befolkningen i Ulster å forbli i Storbritannia. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra Skottland. Et betydelig mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre og de fleste av disse var katolikker.
Fra slutten av 1960-årene fulgte en tre tiår lang voldelig konflikt mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat. Konflikten krevde mer enn 3 500 menneskeliv. Langfredagsavtalen i 1998 var et stort skritt fremover i fredsprosessen, selv om sekterisme fremdeles er et stort samfunnsproblem.
== Etnisitet og religion ==
Ifølge en folktetelling fra 2011 oppga 40,7 % av befolkningen å være katolsk, mens 19 % sognet til protestantismen, 13,7 % til den anglikanske Church of Ireland og 3 % til metodistkirken. 5,8 % tilhørte andre kristelige trosretninger, 0,8 % andre religioner og 16,9 % oppga ingen religiøs tilknytning.
== Politikk og administrasjon ==
Siden undertegnelsen av Langfredagsavtalen i 1998, er Nord-Irland i stor grad selvstyrt. I henhold til avtalen kan Nord-Irland samarbeide med resten av Irland på enkelte politiske områder, mens andre felt fremdeles er forbeholdt den nasjonale regjeringen i Storbritannia. Nord-Irland sender 18 representanter til parlamentet i London.
=== Administrativ inndeling ===
Administrativt er Nord-Irland delt i 26 distrikter. Distriktene er fordelt på seks av ni grevskap (counties) i den tidligere irske provinsen Ulster. De seks grevskapene er:
Grevskapet Antrim
Grevskapet Armagh
Grevskapet Down
Grevskapet Fermanagh
Grevskapet Londonderry
Grevskapet Tyrone
== Økonomi ==
Tradisjonelt har jordbruk og industri (skipsbygging, tekstilindustri) hatt stor betydning for Nord-Irlands økonomi. Men de seneste strukturforandringene, den indre uroen og den perifere beliggenheten, har medført mange nedleggelser, og Nord-Irland blir regnet som et økonomisk problemområde på De britiske øyer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Northern Ireland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Northern Ireland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Nord-Irland er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, og ligger nordøst på øya Irland. Nord-Irland grenser i sør og vest til republikken Irland. | 8,705 |
null | 2023-02-04 | George Harrison | null | null | null | George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. | 8,706 |
null | 2023-02-04 | Puerto Rico | null | null | null | Puerto Rico, offisielt Asociado de Puerto Rico (engelsk: Commonwealth of Puerto Rico), er en øygruppe i Karibia, med 3 944 259 innbyggere. Puerto Rico er et selvstyrt, uinnlemmet territorium som tilhører USA. | 8,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ko%C5%A1ice | 2023-02-04 | Košice | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Slovakia', 'Kategori:Kommuner i Slovakia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slovakiastubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | For regionen, se Košice (region)Košice (tysk Kaschau, ungarsk Kassa, latin Cassovia, kroatisk Kašava, polsk Koszyce) er en by ved elva Hornád i Slovakia. Med sine 240 688 (2011) innbyggere er det den nest største byen i Slovakia, etter Bratislava. Byen er det kulturelle og økonomiske senteret i det østlige Slovakia og huser tre universiteter samt flere museer, gallerier, teatre og Slovakias største katedral, St. Elisabeth-katedralen. Den største arbeidsgiveren i byen er U.S. Steel sitt stålverk.
Slovakias tidligere president Rudolf Schuster ble født her og var i mange år byens borgermester. For 2013 var byen, sammen med Marseille, utnevnt til Europeisk kulturhovedstad.
| For regionen, se Košice (region)Košice (tysk Kaschau, ungarsk Kassa, latin Cassovia, kroatisk Kašava, polsk Koszyce) er en by ved elva Hornád i Slovakia. Med sine 240 688 (2011) innbyggere er det den nest største byen i Slovakia, etter Bratislava. Byen er det kulturelle og økonomiske senteret i det østlige Slovakia og huser tre universiteter samt flere museer, gallerier, teatre og Slovakias største katedral, St. Elisabeth-katedralen. Den største arbeidsgiveren i byen er U.S. Steel sitt stålverk.
Slovakias tidligere president Rudolf Schuster ble født her og var i mange år byens borgermester. For 2013 var byen, sammen med Marseille, utnevnt til Europeisk kulturhovedstad.
== Historie ==
Byen tilhørte Østerrike-Ungarn til den sammen med hele Slovakia ble del av den nye republikken Tsjekkoslovakia ved Trianon-traktaten i 1920. I 1389 ble Košice en av de første byene i Europa med et eget byvåpen, gitt av kong Lajos I. Mellom 1938 og 1945 var byen annektert av Ungarn. Etter Münchenavtalen i 1938 ble det i Wien 2. november 1938 forhandlet om grenseendringer («den første Wien-voldgiften»). Ungarn fikk ved voldgiften overført et areal på 11 900 km² langs Slovakias sørlige grense, inkludert Košice. Dette området hadde 870 000 innbyggere hvorav 44 000 jøder, området var for øvrig nær 90 % etnisk ungarsk. I Košice bodde det omkring 12 000 jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning.Ungarn var alliert med Tyskland, men ønsket ikke å delta på tysk side ved invasjonen av Sovjetunionen. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen) bombet av en håndfull fly av ukjent nasjonalitet. Bombingen ga de militære lederne et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen i øst.Det sørlige Slovakia (inkludert Košice) og Karpato-Ruthenia var omfattet av Holocaust i Ungarn. Košice var et jernbaneknutepunkt der nesten alle tog til Auschwitz passerte, og der ungarske vakter ble erstattet med tyske. Frem til Košice ble interneringen og transport utført av ungarske myndigheter. Deportasjonene ville ikke vært mulig å gjennomføre uten de ungarske gendarmenes innsats: I hele Košice politidistrikt var det bare en håndfull SS-offiserer og førti tyske soldater. Jøder fra dette området var blant de første som ble deportert til Auschwitz i mai-juni 1944. Košice var en av de første ghettoene som ble tømt. Tsjekkoslovakias politikk for tiden etter andre verdenskrig ble formulert i det såkalte Košice-programmet Dette var utformet av landets første etterkrigsregjering under ledelse av president Edvard Beneš. Košice ble frigjort av sovjetiske styrker i januar 1945 og fungerte en periode som hovedstad inntil Praha ble frigjort i krigens siste dager.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Košice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Košice – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | status = By og kommune | 8,708 |
null | 2023-02-04 | Washington D.C. | null | null | null | Washington D.C. | 8,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barentshavet | 2023-02-04 | Barentshavet | ['Kategori:40°Ø', 'Kategori:75°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Barentshavet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Norskekysten', 'Kategori:Russlands geografi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Mot Norskehavet avgrenses Barentshavet langs en linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. I øst trekkes grensa mot Karahavet fra nordøstpynten av Novaja Semlja til det østligste punktet på Frans Josefs land. Mot selve Nordishavet går grensa nord for Frans Josefs land til Nordaustlandet på Svalbard. Kvitsjøen regnes ikke som en del av Barentshavet.
Havet har fått sitt navn etter den nederlandske oppdageren Willem Barents som ledet flere ekspedisjoner til området.
| Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Mot Norskehavet avgrenses Barentshavet langs en linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. I øst trekkes grensa mot Karahavet fra nordøstpynten av Novaja Semlja til det østligste punktet på Frans Josefs land. Mot selve Nordishavet går grensa nord for Frans Josefs land til Nordaustlandet på Svalbard. Kvitsjøen regnes ikke som en del av Barentshavet.
Havet har fått sitt navn etter den nederlandske oppdageren Willem Barents som ledet flere ekspedisjoner til området.
== Geografi ==
Barentshavet dekker et areal på 1,4 mill. km². Kvitsjøen, som skiller Kolahalvøya fra det øvrige Nordvest-Russland regnes ikke til Barentshavet, mens Petsjorahavet mellom Novaja Semlja og fastlandet gjerne regnes med.
=== Fiskevernsoner ===
Det meste av Barentshavet ligger innenfor Norges og Russlands økonomiske soner, samt fiskevernsonen ved Svalbard.
Før avtalen om delelinjen kom på plass i 2011 ble et mindre område, kalt Smutthullet, åsted for konflikter mellom mellom norske og russiske myndigheter på den ene siden og fiskere fra tredjeland på den andre.
=== Økonomiske soner ===
Grensedragning mellom norsk og russisk økonomisk sone ble avklart i 2010. Norge ville bruke samme prinsipp som er brukt i Nordsjøen, nemlig midtlinjeprinsippet, som tilsier at grensen trekkes midt mellom nærmeste norske og russiske kyst. Russland hevdet sektorprinsippet, som innebar at grensen legges langs en linje (meridian) mellom nordpolen og et punkt på territorialgrensen utenfor norsk-russisk landgrense. På denne måten oppsto et stort omstridt område i Barentshavet.
På 1970-tallet ble det under daværende havrettsminister Jens Evensen innledet forhandlinger med Sovjetunionen om grensedragning i Barentshavet. Forhandlingene resulterte i en midlertidig avtale, gråsoneavtalen.
Under en seremoni i Murmansk 15. september 2010 undertegnet utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov en avtale om delelinje og samarbeid i Barentshavet mellom Norge og Russland. Statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev var til stede ved undertegnelsen. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011, etter at avtalen var godkjent av de to landenes nasjonalforsamlinger og på den 30. dag etter at ratifikasjonsdokumentene var utvekslet på Akershus slott.
== Oseanografi ==
Barentshavet er et sokkelhav med en gjennomsnittlig dybde på bare 230 m. Det aller meste av Barentshavet er grunnere enn 300 m; men i ei øst-vestgående renne mellom Bjørnøya og fastlandet (Bjørnøyrenna) kan en finne dyp på over 600 m. Områder grunnere enn 200 m er Svalbardbanken mellom Bjørnøya og Hopen, Storbanken nordøst for Hopen og Sentralbanken midtveis mellom Svalbard og Novaja Semlja. Disse er alle viktige fiskebanker.
=== Havstrømmer ===
Barentshavet påvirkes utenfra av tre ulike havstrømmer. Den norske kyststrømmen løper langs kysten av Finnmark, Kola og Novaja Semlja og bringer relativt varmt vann med lav saltholdighet inn i Barentshavet. Inn gjennom Bjørnøyrenna går ei grein av Svalbardstrømmen med varmt, atlantisk vann. Atlanterhavsvannet har en høg saltholdighet (>35 promille) og en temperatur på mellom 3,5 og 6,5°. Kaldt, arktisk vann strømmer inn i Barentshavet fra nordøst mellom Frans Josef land og Novaja Semlja og i noen grad mellom Frans Josef land og Svalbard.
I vest ligger Havforskningsinstituttets målestasjon på Ingøy like nord av Hammerfest. Her er havet 290 meter dypt i Ingøydjupet med overflatevannet som en blanding mellom atlantisk vann fra nordvest, og kystvann som kommer fra sørvest. Atlanterhavets saltholdige vann strømmer rundt Tromsøflaket og østover, hvorpå det trenger innover Ingøydjupet fra nordvest. Overflatetemperaturen er typisk ca. 4-5 °C om vinteren og 7-9 °C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 34 og 34,5. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 5,8 °C, og i januar med 5,0 – 5,4 °C, mens saltholdigheten er om lag 34,5 hele året. Først på om lag 275 meters dyp når saliniteten opp i 35.
Tabellen nedenfor viser målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:
I løpet av vinteren skjer det en vertikal blanding av vannmassene i Barentshavet som bringer næringsrikt dypvann opp til overflata og blir tilgjengelig for planteplankton utover våren og sommeren. Om sommeren stabiliserer vannmassene seg; i områder med vinteris ved at isdekket smelter og gjør overflatelaga mindre salte, i den isfrie delen ved at sola varmer opp overflatelaget. Kombinasjonen av vertikal omrøring om vinteren og sjiktning om sommeren gjør Barentshavet til et område med optimale forhold for planteplankton i sommermånedene.
Isdekket har sin største utbredelse i mars til mai, og med et minimum i månedene august til september. Det er målt store variasjoner fra år til år med hensyn til vanntemperatur og isdekke. Den viktigste årsaken til variasjonene ser ut til å være styrken på Svalbardstrømmen.
=== Reduksjon av den arktiske havisen og endringer i Barentshavet ===
På grunn av den globale oppvarmingen har temperaturen i Arktis økt tre ganger mer enn det globale gjennomsnittet. Det har vært en oppvarming på 2 °C siden 1970-årene og havisen om sommeren har vært redusert med et gjennomsnitt på {
40 %. I tillegg er tykkelsen av isen i store områder redusert.Den økende andelen isfritt vann på havoverflaten har ført til større absorpsjon av solstråling, og dermed en ytterligere oppvarming og smelting av mer is. Dette har gitt en økning av havtemperaturen og redusert isdannelse om vinteren. Etter 1988 har påvirkning på grunn av is-albedo-tilbakekobling vært større enn bidraget fra ytre påvirkninger. At denne tilbakekoblingsmekanismen har fått så stor betydning, tyder på at ikke-lineære effekter gjør seg gjeldende.De norske forskerne Sigrid Lind, Randi Ingvaldsen og Tore Furevik har publisert en forskningsartikkel i 2018 som forsøker å forklare utviklingen i Arktisk og Barentshavet. I korthet går dette ut på at sjøisen i Arktis dominerer området, og at noe av denne spres ut i Barentshavet om vinteren. Isen i nord virker som en barriere som forhindrer at varme overføres til havet fra atmosfæren og reflekterer sollyset om sommeren. Dette gjør at Arktis er kjølig også om sommeren. Når sjøisen smelter forårsaker det at det dannes et lag med ferskvann i Barentshavet som ikke blander seg så godt med saltvannet under. Dessuten er dette laget lettere og holder seg derfor i overflaten. Derimot er vannet som kommer med Golfstrømmen fra Atlanterhavet både varmere, saltere og er bedre blandet nedover i dybden. Barentshavet inneholder dermed vann med forskjellige egenskaper, og det dannes et vannlag mellom disse. Overflatevannet fra Arktis og sjøisen gjør at Barentshavet blir kaldt, mens det blir varmet opp nedenfra av det tyngre atlanterhavsvannet. Disse forskjellige vannmassene blir ikke blandet sammen særlig mye, og overflatevannet i Barentshavet holdes dermed kalt og med stort innhold av ferskvann, dermed får det også anledning til å fryse til om vinteren.Lagdelingen i Barentshavet har i henhold til de norske forskerne vært «bemerkelsesverdig stabil» frem til 2011, men at lagdelingen mer og mer forsvant etter dette. Det har også vært store og kraftig reduksjon av den arktiske sjøisen. Dessuten ble det en reduksjon av isfjell som flyter i Barentshavet, noe som er tilskrevet å ha forårsaket mindre tilførsel av ferskvann i farvannet. Forskerne mener ikke at dette i seg selv er et vippepunkt, men at det forklarer at gjengfrysning og dannelse av ny sjøis om høsten blir vanskeligere: «Økt tilstrømning av Atlanterhavet har nylig utvidet området der sjøis ikke kan dannes, noe som fører til reduksjoner i sjøisutbredelsen.» Dette både på grunn av varmere farvann og økt saltinnhold. Barentshavet vil derfor ikke lenger være et havområde med adskilte vannmasser fra Atlanterhavet og Arktisk, men det vil blitt en del av Atlanterhavet.
== Isfjell ==
På Svalbard kalves det isfjell fra flere breer. Disse driver med havstrømmene sørover eller går på grunn og blir stort sett liggende stille til de smelter. Mange isfjell på vei sørover passerer på østsiden av Bjørnøya, men blir tatt av havstrømmer og brakt nordover igjen på vestsiden av Bjørnøya. Det er observert isfjell ved kysten av Finnmark i 1881 og 1929. Hendelsen sommeren 1881 skjedde etter en langvarig periode med nordlige vinder. Isfjell fra breer på Franz Josef land og Novaja Semlja kan komme inn mot Kolahalvøya og Øst-Finnmark.
== Biologi ==
Barentshavet har med sitt arktiske klima et relativt lite artsmangfold, men en høg biomasseproduksjon. Oppveksten av planteplankton om våren og sommeren gir grunnlag for store mengder dyreplankton og krill, som igjen er basis for sild og lodde. Viktige beitearter av hoppekreps omfatter raudåte, ishavsåte og feitåte.
I oppvarmingsperioden 2005-10 ble stadig større mengder varmt atlantisk vann, egg og yngel av havdyr transportert inn i Barentshavet. Flere atlantiske arter vandret inn til fjordene på Svalbard, deriblant torsk og sild. Også silda beiter på loddeyngel. Øverst i næringsnettet er torsk den økonomisk sett viktigste arten, men Barentshavet har også viktige bestander av sei og hyse. En svært viktig art er også den arktiske polartorsken. Ved Bjørnøya er det på 2000-tallet igjen observert blåskjell, etter 5000 års fravær i området. I varmeperioden etter yngre dryas er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9 400 år siden, med maksimal utbredelse i et antatt klimatisk optimum for omkring 7 250 år siden. De siste funnene daterer seg til 5 300 år siden ved munningen av Woodfjorden, før moderne funn ved Bjørnøya.Videre finnes store bestander av sjøpattedyr; først og fremst grønlandssel og vågehval, men også knølhval og finnhval, havert, steinkobbe og hvalross. Det er også en stor isbjørnbestand.
Torskens viktigste byttedyr er lodde, men den kan også beite på amfipoder, krill, reker, sild og annen torsk. Loddebestanden svinger mye fra år til år som følge av naturlige variasjoner, men også som følge av hard beskatning. Det skjedde et sammenbrudd i loddebestanden i 1987-88 og på nytt i 1993-95. Siste gang lodda forsvant var i 2003-04. Lodda er bytte ikke bare for torsk, men også for sild, sjøpattedyr og sjøfugl. Særlig fikk kollapsen på slutten av 1980-tallet store ringvirkninger, fordi silda samtidig holdt seg borte fra Barentshavet. Grønlandsselen la ut på næringsvandring sørover langs norskekysten, og anslagsvis 75 000 sel drukna i garn langs kysten. Det var også en tydelig nedgang i sjøfuglbestanden.
Den totale biomassen for ulike arter og dyregrupper i Barentshavet fordeler seg slik:
Dyreplankton, inkl. krill – 30 mill. tonn
Lodde – 0,2-7 mill. tonn
Sild – 0-4 mill. tonn
Torsk – 1 mill. tonn
Hval – 0,5 mill. tonn
Sel – 0, 5 mill. tonn
Sjøfugl – 10 000 tonn - 16 millioner individer
== Geologi ==
Berggrunnen under Barentshavet består av en mektig lagrekke av sedimentære bergarter fra mesozoikum og tertiærtiden. I kvartærtiden var området dekket av tykk is, og etter siste istid har det foregått landhevning. Sedimentlagpakken er dermed erodert.
I juratiden ble sand avsatt i elveleier og elvedeltaer. Tilsvarende avsetningsmiljøer fantes også i triastiden.
== Fiskerier ==
Norge erklærte suverenitet og har drevet havoppsyn siden 1977.
== Oljevirksomhet ==
=== Russisk sektor ===
Stockmanfeltet er verdens største kjente gassfelt. Det russiske oljeselskapet Gazprom antyder at feltet kan komme i drift fra 2012. Hittil er bare ett oljefelt under utbygging på russisk side – Prirazlomnoje i Petsjorahavet.
=== Norsk sektor ===
Det er boret 81 letebrønner i Barentshavet og Tromsøflaket per februar 2009. Det ble i 2008 gjort funn i seks av åtte letebrønner, og nærmere 60 oljeselskaper har søkt konsesjon for oljeboring i den 20. konsesjonsrunden.
Det er til sammen i Barentshavet og Tromsøflaket påvist 11,2 mill. Sm³ olje og 6,8 milliarder m³ gass i felt som det kan være aktuelt å bygge ut – det vil si ca. 5 % av ressursene i Nordsjøen.
=== Miljørisiko ===
Fra miljøvernorganisasjoner og miljøvernmyndigheter har det vært uttrykt stor motstand og skepsis til oljevirksomhet i Barentshavet. De mener at sjøl ordinære driftsutslipp kan skade den sårbare økologiske balansen, og at et uhell kan være katastrofalt under de rådende temperatur- og værforholda. Miljøvernorganisasjonene har krevd at det opprettes petroleumsfrie områder i Barentshavet og nordlige Norskehavet. 7. april 2006 legger den norske regjeringa fram en forvaltningsplan for Barentshavet. Lekkasjer om innholdet i planen viser at det er lite trolig at regjeringa vil gå inn for petroleumsfrie områder. I prinsippet vil da hele Barentshavet være åpent for oljevirksomhet. Det vil derimot bli stilt krav om nullutslipp, det vil si at borekaks og borevæske må tas til land for deponering.
== Historie ==
På gammelnorsk ble Barentshavet omtalt som Dumbshaf, senere også skrevet som Domshaf. Jotunen Dumbr ga navnet til fjellet Domen ved Vardø, der det var mange huler som jotunen kunne bo i. Fjellet ga igjen navnet til havet utenfor.
På slutten av 1500-tallet lette både engelske og nederlandske sjøfarere etter en nordlig vei til Kina, for å kunne bryte det portugiske handelsmonopolet med dette området. Navigatøren og kartografen
Willem Barents gjennomførte tre ekspedisjoner gjennom det vi nå kaller Barentshavet, i 1594, 1595 og 1596. Formålet var å finne en rute mot østen. På den siste ekspedisjonen
ble Bjørnøya funnet og gitt navn etter en aggressiv isbjørn. Åtte dager etter dette ble oppdaget ekspedisjonen til Barents et nytt landområde som ble døpt Spitzbergen, et området ekspedisjonen tolket til å tilhøre Grønland. Barents selv døde på hjemveien fra ekspedisjonen.
Havområdene i nord hadde verdifulle naturresurser, og i starten av 1600-tallet ble det drevet hvalrossfangst i stor stil på Bjørnøya og Spitsbergen. Spekket fra hvalrossen ga olje, og også hvalrosstennene
var verdifulle handelsvarer. Fangst av grønlandshvalen ga hvalolje, og bardene fra hvalen kunne brukes til parasoller, spaserstokker og korsetter. Sommeren 1626 kom 26 hvalskuter til Spitsbergen,
med englendere og nederlendere i spissen. Den danske kongen Christian 4 forsøkte å kreve skatt av hvalfangerne, men hadde ikke ressurser til å sette makt bak kravet.
Fangsten var så stor at bestanden av hvalrossene ble sterkt redusert både på Bjørnøya og på Spitsbergen.
På 1700-tallet dominerte de russiske pomorene Barentshavet, med brede skuter kalt lodjer. På Bjørnøya og Spitzbergen jaktet de på hvalross, sel, isbjørn, hval og polarrev. Enkelte overvintret på øyene, da vinteren ga en lengre fangstsesong. Den russiske virksomheten avtok tidlig på 1800-tallet, da norske ishavsfarere overtok mer av fangsten. Nordmenn fikk i begynnelsen av 1800-tallet den tvilsomme æren av å drepe de siste hvalrossene på Bjørnøya, og etter dette har bestanden ikke kommet tilbake.I 1920 ble Norge gjennom Svalbardtraktaten tildelt suverenitet over Svalbard, Bjørnøya og Hopen. Alle land som underskrev traktaten skulle ha lik rett til næringsvirksomhet på øyene. Dette inkluderte retten til fiske i territorialfarvannet rundt øyene, som den gang bare strakk seg fire nautiske mil fra land.
På bunnen av Barentshavet øst for Bjørnøya ligger mange vrak fra andre verdenskrigen, etter tyske angrep på allierte konvoier fra Murmansk. Det tyske slagskipet Scharnorst ble i 1943 senket 60 nautiske mil nord for Nordkapp, i slaget ved Nordkapp.
I 1977 innførte Norge en fiskerivernsone ved Svalbard på 200 nautiske mil og erklærte med dette dette retten til å regulere fisket
i sonen. Fiskekvoter ble tildelt etter såkalte historiske rettigheter. Fiskerivernsonen er så langt ikke formelt godkjent av andre stater. Sonen ble noe redusert i 2010, da Norge inngikk en avtale med Russland om delelinjen i Barentshavet.
Bestanden av lodde i Barentshavet var svært stor i 1970-årene, men bestanden kollapset i perioden 1984-1986. I løpet av to år ble bestanden redusert med 97 %. Kollapsen skyldtes en blanding av overfiske og stort beitetrykk fra sild og torsk. Kollapsen fikk store følger: Kysten av Finnmark ble invadert av sultne grønlandssel, og bestanden av lomvi på Bjørnøya og i Finnmark gikk sterkt tilbake. Mangelen på lodde gjorde også at torskebestanden ble sterkt redusert. Etter dette ble torskekvoter innført også i Barentshavet. I 2012 var torskebestanden igjen større enn noen gang.
I første halvdel av 1990-tallet nektet islandske trålere å godkjenne fiskerivernsonen ved Svalbard og fisket innenfor sonen. Den norske kystvakta ble brukt for å stoppe fisket, som etter Norges syn var ulovelig. I august 1994 ble den islandske styrmannen Anton Ingvason («Stor-Anton») arrestert på feltet, etter å ha løsnet skudd med hagle mot kystvakta. Kystvakta på sin side skjøt to stålgranater uten sprengladning inn i skroget på båten «Hagangur II», før styrmann Ingvason overga seg. I etterspillet etter hendelsen slo norsk høyesterett fast at lovverket ikke var klart nok til å nekte båtene å fiske. Ingvason fikk imidlertid 30 dagers fengsel for å ha løsnet skudd mot offentlig tjenestemann. En ny forskrift presiserte hvilke land som skulle ha fiskerettigheter i vernesonen, og denne fikk kallenavnet «Stor-Anton-forskriften».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Foldvik,Bente 1998: På tokt i Barentshavet ISBN 82-529-2298-8
Tore Jakobsen og Vladimir K. Ozhigin (red) The Barents Sea: Ecosystem, Resources, Management. Half a century of Russian – Norwegian cooperation Tapir 2012 (825 sider) ISBN 9788251925457
Per Anders Todal (2018). Havlandet. Historia om hava som skapte Noreg. Bergen: Vigmostad & Bjerke AS. ISBN 978-82-419-1354-9.
Økosystem Barentshavet. Norges forskningsråd : Universitetsforlaget. 1994. ISBN 8200039633.
Barentshavet - et spisekammer. Greenpeace Norge. 1990. ISBN 8788807126.
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus i Norge: Barentshavet
WWFs Barents Sea Ecoregion
O.G. Austvik, 2006: "Oil and gas in the High North – A perspective from Norway" | Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Mot Norskehavet avgrenses Barentshavet langs en linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. | 8,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikl%C3%B3s_Horthy | 2023-02-04 | Miklós Horthy | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Holocaust i Ungarn', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jász-Nagykun-Szolnok', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske admiraler', 'Kategori:Østerrike-Ungarn'] | Miklós Horthy av Nagybánya (1868-1957) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Kongedømmet Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 mens Ungarn formelt var et monarki uten monark.
Under første verdenskrig var han øverstkommanderende for Østerrike-Ungarns marine og etter krigen ledet han motrevolusjonen mot Béla Kuns kommunister. Horthy førte en konservativ og autoritær politikk, der han balanserte mellom de konservative og de radikale på høyresiden. Valgene var manipulert for å holde det regjerende partiet ved makten. Under hans ledelse ble Ungarn alliert med Tyskland under Adolf Hitler. Ungarn deltok på tysk side i angrepet på Sovjetunionen og etter tysk press ble en stor del av Ungarns jødiske befolkning deportert til utryddelselsleirer. Mot slutten av andre verdenskrig ble han internert i Tyskland og deretter av de allierte; Horthy ble deretter sluppet fri uten rettsoppgjør og levde resten av livet i Portugal.
| Miklós Horthy av Nagybánya (1868-1957) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Kongedømmet Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 mens Ungarn formelt var et monarki uten monark.
Under første verdenskrig var han øverstkommanderende for Østerrike-Ungarns marine og etter krigen ledet han motrevolusjonen mot Béla Kuns kommunister. Horthy førte en konservativ og autoritær politikk, der han balanserte mellom de konservative og de radikale på høyresiden. Valgene var manipulert for å holde det regjerende partiet ved makten. Under hans ledelse ble Ungarn alliert med Tyskland under Adolf Hitler. Ungarn deltok på tysk side i angrepet på Sovjetunionen og etter tysk press ble en stor del av Ungarns jødiske befolkning deportert til utryddelselsleirer. Mot slutten av andre verdenskrig ble han internert i Tyskland og deretter av de allierte; Horthy ble deretter sluppet fri uten rettsoppgjør og levde resten av livet i Portugal.
== Bakgrunn ==
Han ble født som Miklós Horthy av Nagybánya (tysk Nikolaus von Horthy von Nagybánya, ungarsk Vitéz Nagybányai Horthy Miklós) 18. juni 1868 i Kenderes i fylket Jász-Nagykun-Szolnok i Kongedømmet Ungarn i en gammel ungarsk protestantisk adelsfamilie. Kongeriket Ungarn inngikk den gang i unionen Østerrike-Ungarn.
== Virke i Østerrike-Ungarn ==
Horthy var utdannet offiser i marinen og utmerket seg under Balkan-krisen 1908-1909. Som ung mann reiste Horthy mye rundt i verden, og tjenestegjorde som diplomat for det keiserlige og kongelige østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet i Tyrkia og andre land. Fra 1911 til 1913 var han personlig adjutant for keiser Frans Josef, som han hadde stor respekt for, ifølge egne memoarer. Horthy utmerket seg som admiral i dobbeltmonarkiets tjeneste under første verdenskrig, da han slo den italienske marinen flere ganger. Horthy ble i 1914 sjef for panserkrysseren Novara (den mest moderne i dobbelmonarkiets flåte). Han utmerket seg ved det store sjøslaget 14-15. mai 1917 ved Otranto i Adriaterhavet. I 1918 slo han med hard hånd ned et opprør blant matroser i Cattaro. I 1918 ble han kontreadmiral og sjef for Østerrike-Ungarns flåte. Ved avslutningen av krigen trakk han seg tilbake til sitt gods i byen Kenderes i Jász-Nagykun-Szolnok.
== Mellomkrigstiden ==
=== Revolusjon og motrevolusjon ===
Slutten på krigen førte til at Ungarn ble et land uten tilgang til sjøen, og det var derfor liten bruk for Horthys tjenester som admiral. Han ble fremdeles ansett som en krigshelt. Da kommunistene under Béla Kun grep makten i hovedstaden Budapest i 1919, organiserte Horthy som krigsminister i den kontrarevolusjonære nasjonalkomiteen i Szeged en styrke og stormet byen og avsatte rødegardistene. Den kontrarevolusjonære regjeringen i Szeged ble ledet av Dezső Pattantyús-Ábrahám med Pál Teleki som utenriksminister. I august 1919 besto Horthys kontrarevolusjonære styrker av knapt 30.000 soldater. Szeged var på den tid besatt av franske styrker som i praksis støttet Horthys motrevolusjon. Horthy flyttet for sikkerhets skyld hovedkvarteret til vestsiden av Donau av frykt for at rumenske styrker skulle innta Szeged. Horthys styrker ble forent med de 25.000 soldatene under Antal Lehár (bror av komponisten Franz Lehár) ved Ungarns vestlige grense. Horthy og hans hær var rettet mot både Bela Kuns rødegardister og mot rumenske styrker i landet. Etterhvert som Horthy tok kontroll over stadig større deler av Ungarn ble "rød" terror avløst av «hvit» terror høsten 1919. En del av de «hvite» hevnaksjonene skjedde utenfor Horthys kontroll og var til dels rettet mot jøder begrunnet med at Bela Kun og 32 av hans «folkekommissærer» var jøder. Hevnaksjonene vakt oppsikt og forferdelse i utlandet. Ententemaktene støttet Horthy. Kommunistledere ble dømt til døden eller sendt i eksil. Kommunistpartiet ble forbudt i 1921. Blant andre Imre Nagy reiste til Moskva, mens Janos Kadar holdt seg på frifot i Ungarn.Ved fredskonferansen 23. oktober sendte Storbritannia diplomaten George Clerk til Budapest; Clerk hadde i oppdrag å få til en bred koalisjonsregjering og få de rumenske styrkene til å trekke seg ut av Budapest og østover. Etter press fra ententemaktene forlot de rumenske styrkene 14. november Budapest og 16. november 1919 marsjerte Horthy med sin styrke inn i Budapest. Horthy red i front inn i byen på en hvit hest. Etter en uke dannet den kristelig-sosiale politikeren Károly Huszár en bredt sammensatt regjering. Clemenceau oppfordret Huszár til å sende representanter til fredskonferansen i Paris i januar 1920.
=== Horthy som riksforstander ===
I mars 1920 proklamerte Ungarns parlament landet som monarki igjen, men ententen og nabostatene motsatte seg at habsburgerne skulle få innta tronen. Etter press fra ententen ble ikke keiser-konge Karl IV tilbakekalt fra sitt eksil. Istedet ble Horthy 1. mars 1920 utnevnt som riksforstander (regent) med vide fullmakter og på ubestemt tid inntil tronen ble besatt. Valget av Horthy skjedde inne i parlamentet med væpnede vakter tilstede. Embetet som riksforstander var tenkt som midlertidig ordning. I 1921 ble det klart at ordningen trolig ville bli permanent og Horthy så for seg etablering av sitt eget familiedynasti. Tyve år senere fikk han embetet på livstid. Tiden fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 (da han ble avsatt) kalles Horthy-tiden.Han var som riksforstander i kongedømmet Ungarn landets statsoverhode og ledet landets forsvar, representerte Ungarn internasjonalt og kunne innkalle og oppløst parlamentet samt komme med lovforslag. Statsministrene sto ansvarlig bare overfor Horthy selv.Han tilhørte sterkt konservativ kretser som var typisk for den konservative ungarske lavadelen. Det ble ikke gjennomført noen sosiale reformer i Horthys regjeringstid. Han motsatte seg demokratiske reformer og forfulgte nokså åpenlyst venstreorienterte. Styret i mellomkrigstiden omtales som kristelig og nasjonalt orientert. Trolig satt hans personlige syn og personlighet klart preg på politikken i mellomkrigstidens Ungarn. Utenrikspolitikken under Horthy var revisjonistisk med mål om å justere landegrensene og revidere fredstraktaten etter første verdenskrig. Den revisjonsistiske politkken var et viktig grunnlag for Horthys relativt brede støtte i befolkningen. Trianon-traktaten ble ansett som svært urettferdig av den ungarske befolkningen.Huszár gikk av 1. mars 1920 og Horthy utnevnte Sándor Simonyi-Semadam til statsminister med Pál Teleki som utenriksminister. Simonyi-Semadams regjering undertegnet den svært upopulære Trianon-traktaten og ble presset til å gå av etter kort tid. Pál Teleki ble 19. juli 1920 ny statsminister med Imre Csáky som utenriksminister. Småbrukerpartiet var største i parlamentet og flere ledende representanter for bondebefolkningen var statsråder. Parlamentet gjorde etter kort tid en lovendring som betydelig utvidet Horthys myndighetsområde. I september 1920 vedtok parlamentet en numerus clausus som bestemte at andelen studenter fra ulike folkegrupper ved universitetene skulle stå i forhold til folkegruppens andel av den samlede befolkningen: Bestemmelsen var antisemittisk fordi den tok sikte på å begrense andelen jødiske studenter (som var langt høyere enn de 6 % av befolkningen jødene utgjorde).
=== Kamp om tronen ===
Gyula Gömbös, Horthys allierte, var motstander av habsburgerne og ville ha en fritt valgt ungarsk konge i stedet. Horthy som hadde etablert et nytt maktapparat var lite interessert i å lå habsburgerne komme tilbake. Oppmuntret av monarkistene (også kalt «legitimistene») kom Karl I av Østerrike-Ungarn inkognito til Szombathely vest i Ungarn 26. mars 1921 og reiste deretter til Budapest med plan om å overta makten fra Horthy. Ententemaktene erklærte 3. april at de ikke ville godta en habsburger på tronen, hvorpå Horthy forklarte Karl at Ungarns lille hær på 35.000 soldater ikke ville kunne motstå en eventuell intervensjon fra utlandet. Horthy ga inntrykk av å være lojal mot Karl. Karl forlot derpå Ungarn 5. april 1921. Dette kuppforsøket fra Karl førte til at Telekis regjering gikk av 13. april og Teleki holdt seg unna politikk til 1938. Horthy utnevnte István Bethlen til statsminister etter Teleki.Karl gjorde i oktober 1921 et nytt forsøk på å innta tronen. Han unngikk grensekontrollen ved å fly et sveitsisk Junkers F13 til Sopron. Karl samlet en hær av lojalister ledet av Antal Lehár og marsjerte mot Budapest. Horthy erklærte da unntakstilstand og fikk generalløytnant Pál Hegedüs til trekke tilbake støtten til Karl. Etter kortvarige kamper ved Budaörs gikk Karl med på våpenhvile. Nabolandene Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia ville ikke tillate at habsburgerne kom tilbake på tronen. Tsjekkoslovakiske myndigheter mobiliserte på bakgrunn av disse urolighetene sine styrker og krevde at Ungarn måtte avvæpnes. Karl ble tatt til fang og holdt en periode i husarrest ved Tihany-klosteret før han ble sendt ut av landet og endte med vestmaktenes hjelp i eksil på Madeira. De mislykkede kuppet styrket Horthys stilling og fremsto for befolkningen som det beste alternative til en konge. Parlamentet vedtok at habsburgerne ikke hadde noen rett til den ungarske tronen.
=== Fascismen og nazismen ===
Horthy sympatiserte med den fremvoksende fascismen i Italia og opprettet vennskapelige forbindelser med Mussolini. Senere innledet han samarbeid med Tyskland under Hitlers ledelse. Han utnevnte en rekke protyske ministre på 1930-tallet. Da tyske myndigheter krevde at områder tatt fra dem av andre land etter krigen skulle gis tilbake, sluttet Horthy seg sammen med dem. I november 1938 kunne han reannektere en tredjedel av Slovakia, som før krigen hadde vært ungarsk, og fire måneder senere tok han også Ruthenia. Grenseendringer skjedde også på bekostning av Jugoslavia. Etter at Horthy skjøv kommunistene fra makten i 1919 blomstret antisemittismen opp i landet, noe Horthy tolererte og dro nytte av. Bela Kun og mange av kommunistene var jøder slik at kommunismen ble fremstilt som et jødiske komplott.I 1932 ble Horthy presset til å innsette den populære nasjonalisten og høyreekstremisten Gyula Gömbös som statsminister. Gömbös og Horthy hadde tidlig på 1920-tallet stått hverandre nært politiske og vært allierte, mens Horthy utover på 1920-tallet hadde lagt seg nærmere den mer moderate Bethlen. Gömbös anse seg som en ungarsk nasjonalsosialist, og under ham ble politikken mer radikal og styreformen enda mer autoritær.Horthys autoritære regime og undetrykking av liberale politikere og jøder førte til at en del akademikere forlot Ungarn. Legen Franz Alexander flyttet til Tyskland (i det psykoanalytiske fagmiljøet med Melanie Klein og Wilhelm Reich) og slo seg deretter ned i USA. Matematikeren John von Neumann og fysikeren Edward Teller forlot Ungarn til fordel for USA. Samfunnsøkonomen Karl Polanyi reiste til Storbritannia i 1930. Fysikeren Leó Szilárd reiste til Storbritannia i 1933. John von Neumann nevnte antisemittismen, usikkerheten og undertrykkingen under Horthy som grunner til at han forlot fødelandet.
== Andre verdenskrig ==
I 1940 forberedte Ungarn seg på å gå til krig mot Romania for å ta tilbake en annen tapt provins, Transilvania. Tyske myndigheter intervenerte og sørget for en avtale som ga Ungarn halvparten av det omstridte området, uten at det ble løsnet et skudd. I mai 1941 ble Ungarn fullverdig medlem av Aksemaktene, og som sådan alliert også med Romania.
Han skrev som Ungarns regent hyppig brev til fremstående ledere inkludert Benito Mussolini, kong Edward III av Storbritannia, Neville Chamberlain, pave Pius XII og Adolf Hitler, der han uttrykte sitt særegne syn situasjonen i Europa. Fra 1936 til 1944 skrev han mange brev for hånd og på tysk til Hitler og tilbød Hitler råd og kritiserte ham for feil.
=== Angrep på Sovjetunionen ===
Ungarn var alliert med Tyskland, men ønsket ikke å delta på tysk side ved invasjonen av Sovjetunionen. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen av Sovjetunionen) bombet av en håndfull fly av ukjent nasjonalitet. Bombingen ga de militære lederne i Ungarn et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen i øst. Hitler stolte ikke på ungarerne og var ikke innstilt på bringe Ungarn inn i alliansen mot Sovjetunionen. Ungarn var ikke militært beredt til krig og befolkningen var ikke forberedt. Statsminister László Bárdossy erklærte 27. juni 1941 at Ungarn var i «væpnet konflikt» med Sovjetunionen.Etter press fra Tyskland erklærte statsminister László Bárdossy, uten godkjenning fra Horthy eller parlamentet, krig mot USA 13. desember 1941. Dette skjedde etter at Romania, Bulgaria og Italia hadde gjort det samme. Den nazivennlige László Bárdossy var statsminister et knapt år til mars 1942 da han ble erstattet av Miklós Kállay. Bárdossy fikk skylden for å ha trukket Ungarn inn i krigen mot Sovjetunionen og mot USA. Horthy og Kállay sto hverandre nære, begge var konservative og mislikte nazistene. Kállay arbeidet med Horthys velsignelse for å trekke Ungarn ut av alliansen med Hitler.
=== Tysk okkupasjon ===
Den ungarske ledelsen innså etter det tyske nederlaget ved slaget om Stalingrad at Tyskland trolig ville tape krigen. Med Mussolinis fall i juni 1943 mistet Ungarn en støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Horthy informerte 12. februar 1944 Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Med Horthys stilltiende godkjenning begynte statsminister Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte, noe tysk etterretning raskt fikk kjennskap til. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland Ungarn 19. mars 1944 i «Operasjon Margrethe». Det tyske regimet hadde forberedt en slik aksjon fra høsten 1943. Edmund Veesenmayer, SS-offiser, økonom og diplomat, hadde advart mot full invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering.Okkupasjonen ble gjennomført etter et møte mellom Horthy og Hitler i Klessheim ved Salzburg 18. mars 1944. Horthys tog tilbake til Budapest ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne gjennomføres tidlig 19. mars uten større motstand. Veesenmayer og RSHA-sjef Ernst Kaltenbrunner var med på toget. Kállay ble erstattet av Döme Sztójay som statsminister. Veesenmayer ble innsatt som «riksfullmektig» (øverste tyske representant i landet) og i praksis landets øverste leder.
=== Holocaust ===
Den ungarske regjeringen unnlot i utgangspunktet å etterfølge tysk krav om å deportere sine jødiske borgere. De jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime. Da tyske styrker i mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom Adolf Eichmann og hans mannskap til landet og internerte jødene og begynte deportasjoner til utryddelsesleirene i det okkuperte Polen. Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble 437 402 jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet. Hver dag på forsommeren ble omkring 12 000 jødiske ungarere sendt med tog gjennom Slovakia til utryddelsesleiren. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske legasjoner og diplomater fra nøytrale land kunne kommunisere fritt med omverdenen. Deportasjonene var de raskeste og mest effektive, og i ettertid har det vært pekt på at Eichmann på grunn av villig bistand fra ungarske myndigheter bare trengte et lite gruppe tyske tjenestemenn for å gjennomføre deportasjonen.I et møte med regjeringen 26. juni krevde Horthy at deportasjonene måtte stanse, og at Endre og Baky måtte fjernes fra sine embeder. Endre og Baky ble 30. juni fratatt ansvaret for jødesaker, men fortsatte som statssekretærer i innenriksdepartementet. Deportasjonene fortsatte uhindret noen dager til. Tidlig i juli gjorde Baky i samarbeid med Jaross og Endre et mislykket forsøk på å arrestere Horthy og å få innsatt Ferenc Szálasi. Målet med det planlagte kuppet var å få slutt på regjeringens vingling slik at utryddelsene av jødene kunne fullføres. I Budapest var mange fra gendarmeriet samlet 2. juli til en seremoni og Baky planla å bruke disse styrkene (som var under hans kommando) til å gjennomføre kuppet og til å internere jødene i Budapest fra 10. juli. Horthy fikk kjennskap til planene, avlyste seremonien, sendte gendarmene tilbake til forlegningene og hentet lojale styrker til Budapest.Internasjonalt press på den ungarske regjeringen førte til at deportasjonene stanset 8. juli og den siste toglasten ankom Auschwitz 11. juli. Sveits, Sverige og Vatikanet medvirket (dels på oppfordring fra USA og Storbritannia) til å legge press på Horthy, og BBC kringkastet kraftige advarsler 5, 6 og 11. juli. Det kan også ha vært utslagsgivende at ungarsk etterretning fanget opp en melding om at britisk og amerikanske styrker ville bombe Budapest, spesielt jernbaneanlegg og etater involvert i deportasjonene. Ungarns provinser var praktisk talt tømt for jøder, mens det var omkring 300 000 i Budapest og omland. Horthy skal fra 2. juli ha slått tilbake et kuppforsøk fra ungarske nazister og slik fått muligheten til å stanse deportasjonene. Uten velvillig samarbeide fra ungarsk side hadde ikke SS kapasitet til å fortsette deportasjonene i juli 1944. Veesenmayer og Winkelmann gjorde det klart for Horthy at innblanding i deportasjonene ikke ville bli tolerert av den tyske regjeringen, og at jødene var et eksklusivt tysk ansvar. Ribbentrop sendte 16. juli, via Veesenmayer, et ultimatum fra Hitler til Horthy at det ikke måtte bli flere forsinkelser i deportasjonene. Horthy ga ikke etter for truslene.Etter deportasjonene til Auschwitz ble de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.I 1944 da krigslykken hadde snudd for Tyskland og Den røde armé nærmet seg Ungarns grenser ville Horthy trekke Ungarn ut av alliansen med Tyskland. Tyske styrker besatte i mars 1944 Budapest og presset Horthy til å godta en regjering under den tyskvennlige Döme Sztójay. Etter at Romania skiftet side i august 1944, avsatte Horthy i august 1944 Sztójay og innsatte en militærregjering under generalen Géza Lakatos. I august ba Horthy den moderate generalen Géza Lakatos om å danne en ny regjering. Lakatos gjenopptok arbeidet med å inngå separatfred med de allierte. Noen dager før en planlagt ungarsk uttreden av krigen og våpenhvile med Sovjetunionen gjennomførte de nazistiske pilkorserne med tysk hjelp den 15. oktober 1944 et statskupp.
=== Slutten av krigen ===
Da sovjetiske styrker i september/oktober 1944 krysset grensen til Ungarn erklærte han at krigen var over for Ungarns del og Horthy sørget da for å innlede hemmelige forhandlinger med Sovjetunionen om våpenhvile. Tyskerne, under ledelse av Erich von dem Bach-Zelewski, intervenerte da ved å sende Otto Skorzenys SS-Jäger Battalion Mitte til Budapest. Han kidnappet Horthys sønn Miklós Horthy jr., som var på vei for å forhandle om våpenhvile med Sovjetunionen. Horthy ble tvunget til å trekke seg som riksforstander, arrestert og sendt til Bayern. Regjeringen ble avsatt og lederen for Pilkorset, Ferenc Szálasi, ble innsatt som statsminister etter tysk press. Horthy anså Szálasi som en vulgær demgagog. Horthys sønn ble kidnappet og Horthy ble tvunget til å abdisere. Horthy godkjente Ferenc Szálasi som statsminister, i bytte mot sønnen. Lakatos og Horthy ble deretter internert i Tyskland. Den ungarske hæren forble lojal mot den tyskerne og den fascistiske regjeringen. Ungarn ble i flere måneder en slagmark der en del var besatt sovjetiske styrker og den andre delen av tyske styrker.Horthy og familien tilbrakte resten av krigen i husarrest i Bayern der han ble behandlet godt. I mai 1945 ble han tatt i amerikansk forvaring. Horthy selv ble ansett som krigsfange hos de allierte, og sluppet fri i desember 1945. Han vitnet i saken mot Veesenmayer i 1948. Horthy ble ikke tiltalt, og slo seg ned i Portugal. Den Jugoslavske statslederen Josip Broz Tito argumenterte for å tiltale Horthy for det uprovoserte angrepet på Jugoslavia i 1941, og for massakrene ved Novisad i 1942. Horthy mente han ikke hadde noe personlig ansvar for samarbeidet med Hitler og for overgrepene begått av regjeringen i Ungarn.USA nektet etter krigen å utlevere ham til Ungarn. Jugoslavia krevde at han skulle tiltales som krigsforbryter, noe USA nektet å gjøre. Tito mente at Horthy medvirket til Hitlers uprovosert angrep på Jugoslavia i april 1941 og ungarske styrkers overgrep i Novisad. Horthy ble innkalt som vitne ved Nürnbergprosessen. De allierte besluttet å ikke rettsforfølge Horthy og beslutningen ble fattet uten hensyn til Horthys egne argumenter blant annet fremsatt i en serie brev. Stalins stemme var avgjørende: Stalin mente at Horthy var en gammel som på klønete måte hadde forsøkt å inngå våpenhvile med Sovjetunionen og han burde få leve i fred som en fri mann i vest.Horthy argumenterte i en serie brev fra april 1945 til mai 1946 for sin sak. Brevene ble skrevet på engelsk, som Horthy behersket relativt godt etter ha lært det som marineoffiser. Kort brev ble sendt til statsminister Churchill, kong George VI og trolig Stalin. Lengre brev med argumenter for sin uskyldig med hensyn til krigsforbrytelser ble sendt til USAs president Harry Truman og Storbritannias utenriksminister Ernest Bevin. Horthy fremstår i brevene som oppriktig i forestillingen om sin uskyld i samarbeidet med Hitler-Tyskland. Horthy hevdet at han var tvunget til å samarbeide med Hitler fordi Ungarn ble sviktet av vestmaktene som ikke forsto betydningen av å gjenopprette Ungarn innenfor landets historiske grenser. Horthy skyldte på «onde» menn som László Bárdossy og de «svabiske» (tysk-ungarske) generalene for å motarbeidet og forvrengt hans egen politikk. I brevet til Truman er det lang og ensidig beskrivelse av den tyske okkupasjonen fra mars 1944 med tåkelegging av deportasjonen av jødene til Auschwitz og brever nevner bare beskyttelsen av jødene i Budapest i sluttfasen. Horthy unnlot å nevne antisemittismen som gjennomsyret landet og hans egen regjering i mellomkrigstiden; en del av de antisemittiske tiltakene var det han selv som sto for blant annet i 1920.Et viktig mål med brevskrivingen var å fremme Ungarns sak for den antatt forestående fredskonferansen. Horthy anså stadig seg selv som statsoverhode fordi han hadde blitt presset til å gå av i strid med ungarsk lov. Han beskrev etterkrigsregjeringen som illegitim og som til dels sovjetiske. Horthy gjentok den vanlige forestillingen om Ungarns 1000 år gamle grenser som hadde beskyttet vestlig sivilisasjon mot mongoler og tyrkere. Han hevdet at Romania ikke hadde no rett til å beholde Transylvania. Med gjenetablerte grenser fra første verdenskrig og tilgang til havet i sør ville Ungarn bli en stabil kraft i Europa, fremholdt Horthy. Horthy hevdet at han ikke støttet angrepet på Sovjetunionen i 1941 men ble lurt av Bárdossy. Brevene Horthy sendte hadde ikke noen virkning, det er også tvilsomt om for eksempel Truman leste noen av brevene.Ungarske nasjonalister har hevdet at Horthy var helt uvitende om skjebnen til de deporterte og at han stanset deportasjonene straks han leste den såkalte Auschwitz-rapporten (av Rudolf Vrba og Alfred Wetzler som hadde rømt fra Auschwitz i april 1944). Horthys beslutning om å stanse deportasjonene var vesentlig for å redde jødene i Budapest. Veesenmeyer vitnet i saken mot László Endre og bemerket der at dersom Horthy hadde makt til å stanse deportasjonene i juli så kunne Horthy ha hindret deportasjonene i utgangspunktet. Horthy hadde forpliktet seg til å forsyne Tyskland med flere hundre tusen jødiske arbeidere og han gikk med på at barn, syke og gamle måtte sendes sammen med de arbeidsføre. Ifølge Braham tyder alt dokumentasjon på at Horthy og resten av den toppledelsen i Ungarn var fullt klar over den egentlige hensikten med deportasjonene.
== Etter krigen og siste leveår ==
Han avga vitnemål mot Edmund Veesenmayer under Ministerieprosessen i 1948. Samme år slo Horthy slo seg ned i Estoril i Portugal med sin familie, og i 1953 utkom hans memoarer, Ein Leben für Ungarn (Et liv for Ungarn). I memorane fremhevet sin patriotisme og hevdet at ingen kunne beskylde ham for manglende nasjonalfølelse siden han påtok seg ansvaret for å lede landet i en vanskelig tid. Han døde død 9. februar 1957 i Estoril i Portugal uten å besøkt fødelandet siden 1944.Horthy var gift én gang. Han hadde to sønner, Miklos og Stefan, som gjorde tjeneste som hans politiske assistenter.
Horthy var svært skuffet over at den ungarske oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956 mislyktes. Han ba på dødsleiet om at hans levninger ikke skulle returneres til Ungarn «før bolsjevikenes okkupasjon var over».
==== Gjenbegravelse i 1993 ====
I 1993 ble Horthy levninger ført til i fødebyen Kenderes. Flere titusen, inkluderer flere statsråder, møtte opp til gjenbegravelsen som ble vist på statlig fjernsyn. Statsminister József Antall omtalte i flere intervju Horthy som en ungarsk patriot som folket burde være oppmerksomme på. Antall fremholdt at Horthys allianse med Hitler hindret at enda flere jøder ble drept. Over 100 forfattere og filmskapere skrev et åpent brev som kritiserte kringkastingen av gjenbegravelsen. Viktor Orbáns parti Fidesz og det liberale partiet SzDSz var motstandere av seremonien. Istvan Rev beskriver gjenbegravelsen som en utvisking av kommunsimen fra nasjonens hukommelse.
== Ettermæle ==
I kommunisttiden etter andre verdenskrig ble Horthy likestilt med den ondskapen progressive krefter måtte kjempe mot og kommunistregimet sendte ut betydelig anti-Horthy propaganda.Statsminister József Antall mente at man burde fokusere på de ungarerne som reddet jøder, i stedet for på jødenes lidelser. Antalls regjering var representert med ministre da Horthys levninger i 1993 ble flyttet fra Portugal til Horthys fødeby. Antalls far medvirket til å redde jøder under holocaust i Ungarn. Antall la til grunn at Horthy spilte en viktig rolle ved å stabilisere Ungarn etter nederlag og grenseenderinger etter første verdenskrig.Etter besøk i Auschwitz i 1998 satte statsminister Viktor Orbán i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen. De foreslåtte endringene ville fremstille tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Ungarn og hadde ifølge Randolph L. Braham som mål å rehabilitere Horthy-epoken. De foreslåtte endringene skulle fokusere på de positive sidene ved jødisk liv i Ungarn. Planene ble lagt bort etter protester. Ágnes Heller og György Konrád, som overlevde holocaust, har vært blant Orbáns tydeligste kritikere. Braham uttalte at han var sjokkert over hvitvaskingen av Horthy-perioden i Ungarn.Horthy var som statsoverhode medansvarlig for holocaust. Bildet av Horthy-regimets bidrag til holocaust er tvetydig. Etter massakrene i Novi Sad i 1942 (utført av ungarske styrker) stanset ungarske myndigheter ytterligere antijødiske aksjoner og flere ungarske offiserer ble dømt til lange fengselsstraffer ved militærdomstolen i Budapest. Horthy utnevnte i mars 1942 Miklós Kállay til statsminister og Kallay forsøkte gjøre Ungarn mer uavhengig fra Tyskland. Horthy var til forskjell fra Kallay ikke særlig innstilt på å straffe de ansvarlige offiserne fra Novi Sad. Den amerikanske historikeren Thomas L. Sakmyster skriver i boken Hungary's Admiral on Horseback: Miklós Horthy, 1918-1944 (1994) at ettertidens negative bilde av Horthy langt på vei ikke er fortjent. Sakmyster nevner blant annet Horthy stanset deportasjonene av jøder til Auschwitz og fengslede kommunister i Ungarn var relativt trygge. Sakmyster fremholder at tidlig i sin regjeringstid brukte Horthy lang tid på å distansere seg fra høyre-radikale offiseren som utførte den «hvite terror». Sakmyster mener at Horthy manglet kunnskaper og ferdigheter til å være statsleder, var tankeløs og korttenkt i beslutningstaking, og hadde et foreldet perspektiv på de politiske forholdene; Sakmyster er kritisk til Horthy-regimets nasjonalistiske og revisjonsisiske agenda. Sakmyster mener at Horthy utholdende i sin embetstjeneste.Den østerrikske statsviteren Hans-Georg Heinrich mener at Horthy forgjeves forsøkte å holde Ungarn utenfor kampen på liv og død mellom Tyskland og Sovjetunionen og å verne ungarske interesser.I 2012 ble reist statue av Horthy i byen Kereki sørvest i landet. I byen Gyömrö fikk Frihetsplassen i byen navn etter Horthy. Ifølge der Spiegel var det rundt 2012 en fremvoksende «Horthy-kult» i Ungarn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bloch, Michael (1992). Ribbentrop. New York: Crown Publishers. ISBN 0517593106.
Braham, Randolph. L (2004). «Rescue operations in Hungary: Myth and reality». East European Quarterly. XXXVIII (2): 173–203.
Braham, Randolph L. (2002). The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary. Wayne State University Press.
Fleming, Gerald (1984). Hitler and the final solution (engelsk). Berkely: University of California Press.
Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. [with David Cesarani og David Silberklang]
== Eksterne lenker ==
(en) Miklós Horthy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Miklós Horthy av Nagybánya (1868-1957) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Kongedømmet Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. | 8,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A9la_Kun | 2023-02-04 | Béla Kun | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sălaj', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ungarske politikere'] | Béla Kun (født 20. februar 1886 i Szilágycseh i Transilvania som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 30. november 1939 i Moskva i Sovjetunionen) var en ungarsk kommunist som kortvarig hadde makten i Ungarn i 1919.
| Béla Kun (født 20. februar 1886 i Szilágycseh i Transilvania som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 30. november 1939 i Moskva i Sovjetunionen) var en ungarsk kommunist som kortvarig hadde makten i Ungarn i 1919.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han kom fra en jødisk familie fra enkle forhold. I 1904 endret han etternavnet fra Kohn til den mer ungarske navneform Kun. Han studerte en tid fra 1905 ved universitetet i Kolozsvár. Han ble senere avismann i Nagy-Várad.
=== Politisk engasjement ===
Han sluttet seg på denne tid til sosialismen. Han nyorganiserte sosialistpartiet i Koloszvár og var en kort tid assisterende leder av byens arbeiderforsikringskasse, men ble avskjediget på grunn av underslag.
I mai 1913 giftet han seg med Iren Gal, en musikklærerinne av middelklassebakgrunn.
Kun kjempet for Østerrike-Ungarn under første verdenskrig, og ble tatt som krigsfange og ført til Russland, hvor han ble kommunist. Under oppholdet i Russland ble han flytende i russisk. Han talte også tysk flytende, og klarte seg på engelsk. I desember 1918 ble han repatriert og dro tilbake til Ungarn, hvor regjeringen var svekket etter krigen, og i tillegg måtte ta hånd om store antall flyktninger fra landområder som var gått tapt under krigen. Béla Kun begynte å utgi «Den røde avis». Han ble raskt arrestert av grev Mihály Károlyis regjering, men i all forvirring etter krigsslutt ble han løslatt den 21. mars 1919.
Han ønsket fortsatt å gripe makten, men kommunismen hadde ingen folkelig støtte, så det kunne kun skje gjennom et kupp. Dette fant sted den 21. mars 1919, blant annet med støtte fra oberst Aurél Stromfeld og andre fra den keiserlige og kongelige hær som var i ferd med å bli oppløst. Kun og det lille kommunistpartiet erklærte seg som nye makthavere for Den ungarske sovjetrepublikk. Han avviste imidlertid å omfordele land til bøndene. Styret varte bare 133 dager, til 6. august 1919. Da klarte admiral Miklós Horthy, støttet av rumenske antikommunister, å knuse kommunistene, og tvang dem til å gi opp makten til et sosialdemokratisk parti. Dette ble etterfulgt av gjenopprettelsen av Ungarn som monarki, riktignok uten konge.
Béla Kun dro i eksil til Wien i Østerrike, som da også var styrt av sosialdemokrater, og vendte senere tilbake til Russland. Kun ble der leder for den regionale revolusjonære komité på Krimhalvøya, som var heftig omkjempet under den russiske borgerkrig og i en tid var et tilholdssted for den antibolsjevikiske hvite armé. Det var på Krim at Den hvite armé anført av general Wrangel førte sin siste forsvarskamp mot Den røde armé i 1920. Kun henrettet der med Lenins tilslutning om lag 50 000 «hvite» krigsfanger og sivilister. De hadde overgitt seg mot løfter om amnesti. Mens han styrte på Krim gjennomførte han massearrestasjoner, henrettelser og andre overgrep, såkalt «rød terror». Dette kostet mellom 60 000 og 70 000 av Krims innbyggere livet ved skyting.I Sovjetunionen tok han sovjetisk statsborgerskap, og han ble et ledende medlem av kommunistpartiet og Komintern. I denne egenskap dro han til Østerrike for å gi råd til kommunistene der. Han benyttet da dekknavnene Emmerich Schwarz, Elemér Schwarz og Imre Schwarz.
Han ble beskyldt for trotskisme og henrettet på slutten av 1930-tallet under Josef Stalins utrenskninger.
== Litteratur ==
Rudolf Tőkés: «Béla Kun and the Hungarian Soviet Republic. The Origins and Role of the Communist Party of Hungary in the Revolutions of 1918–1919». F.A. Praeger, New York 1967, LOC, OBV.
Iván Völgyes (utg.): Hungary in Revolution, 1918–19. Nine Essays. University of Nebraska Press, Lincoln 1971, ISBN 0-8032-0788-3, LOC.
Miklós Szinai: «Otto Bauer und Béla Kun». I: Erich Fröschl (utg.), Helge Zoitl (utg.): Otto Bauer (1881–1938). Theorie und Praxis. Beiträge zum wissenschaftlichen Symposion des Dr.-Karl-Renner-Instituts, abgehalten vom 20. bis 22. Oktober 1981 in Wien. Europa-Verlag, Wien 1985, ISBN 3-203-50927-X, s. 11–24.
«Am Rande der Räterepublik. Bela Kun und Österreich». I: Konrad Jekl: Auf den Spuren der Republik Österreich. Aufsätze zur österreichischen Zeitgeschichte. Lang, Frankfurt am Main/Wien (o.a.) 1992, ISBN 3-631-48950-1, s. 99–126.
György Borsányi, Mario D. Fenyo (overs.): The Life of a Communist Revolutionary. Bela Kun. Atlantic studies on society in change, Bind 75. Social Science Monographs, Boulder 1993. ISBN 0-88033-260-3, LOC, OBV.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Béla Kun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Béla Kun (født 20. februar 1886 i Szilágycseh i Transilvania som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 30. | 8,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarsk | 2023-02-04 | Ungarsk | ['Kategori:Agglutinerende språk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions offisielle språk', 'Kategori:Språk i Israel', 'Kategori:Språk i Romania', 'Kategori:Språk i Serbia', 'Kategori:Språk i Slovakia', 'Kategori:Språk i Slovenia', 'Kategori:Språk i Ukraina', 'Kategori:Språk i Ungarn', 'Kategori:Språk i Østerrike', 'Kategori:Ugriske språk'] | «Ungarsk» kan også referere til Ungarn.Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv [ˈmɒɟɒrˈ]) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk. Ungarsk tales også i tilgrensende områder i Romania, Slovakia, Serbia, Kroatia og Slovenia (alt områder tapt etter første verdenskrig); dessuten i Østerrike. I Østerrike-Ungarn var ungarsk (sammen med tysk) et av de to offisielle språkene.
Ungarsk er et agglutinerende språk, der bøynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen både foran, bak og begge samtidig. Svært få ord er lånt fra andre språk; «telefon», «bank» og «posta» er eksempel. Ord som datamaskin («számítógép») og kamera («fényképezőgép») viser at ungarsk i høy grad står imot lån av ord fra andre språk. De fleste lån kommer fra slaviske språk og tyrkisk.
Ungarsk er lett å uttale, idet hver bokstav uttales selv når flere vokaler står sammen. Språket har derfor ikke diftonger. Tallet på språklyder og tallet på bokstaver i alfabetet er derfor like. Det som gjør språket svært vanskelig som fremmedspråk er tallet på kasus (18) og den store frekvensen av unntak fra grammatiske regler. Når det gjelder tempus (verbalbøyning i forhold til ytringsøyeblikket), er ungarsk relativt enkelt. Bruken av modus (verbalkategori som uttrykker meninger, følelser, ønsker eller påbud) er derimot stor, noe som gjør det enda vanskeligere for fremmedspråklige å forstå de mange nyansene i det ungarske språket.
| «Ungarsk» kan også referere til Ungarn.Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv [ˈmɒɟɒrˈ]) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk. Ungarsk tales også i tilgrensende områder i Romania, Slovakia, Serbia, Kroatia og Slovenia (alt områder tapt etter første verdenskrig); dessuten i Østerrike. I Østerrike-Ungarn var ungarsk (sammen med tysk) et av de to offisielle språkene.
Ungarsk er et agglutinerende språk, der bøynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen både foran, bak og begge samtidig. Svært få ord er lånt fra andre språk; «telefon», «bank» og «posta» er eksempel. Ord som datamaskin («számítógép») og kamera («fényképezőgép») viser at ungarsk i høy grad står imot lån av ord fra andre språk. De fleste lån kommer fra slaviske språk og tyrkisk.
Ungarsk er lett å uttale, idet hver bokstav uttales selv når flere vokaler står sammen. Språket har derfor ikke diftonger. Tallet på språklyder og tallet på bokstaver i alfabetet er derfor like. Det som gjør språket svært vanskelig som fremmedspråk er tallet på kasus (18) og den store frekvensen av unntak fra grammatiske regler. Når det gjelder tempus (verbalbøyning i forhold til ytringsøyeblikket), er ungarsk relativt enkelt. Bruken av modus (verbalkategori som uttrykker meninger, følelser, ønsker eller påbud) er derimot stor, noe som gjør det enda vanskeligere for fremmedspråklige å forstå de mange nyansene i det ungarske språket.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hungarian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA). | |antall=13 611 600Ethnologues tall fra 1995 | 8,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willem_Barents | 2023-02-04 | Willem Barents | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1597', 'Kategori:Fødsler i 1550-årene', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandsk sjøfart', 'Kategori:Nederlandske kartografer', 'Kategori:Nederlandske oppdagere', 'Kategori:Personer fra Terschelling', 'Kategori:Personer med tilknytning til Svalbard', 'Kategori:Sjøfolk'] | Willem Barents, egentlig Barentsz – forkortelse av Barentszoon, (født 1549 el. 1550 i Formerum på den vestfrisiske øya Terschelling i Nederland, død 20. juni 1597 på Novaja Semlja i dagens Russland) var en frisisk-nederlandsk sjøfarer og oppdager i slutten av det 16. århundre. Barentshavet og Barentsburg er oppkalt etter ham.
Om Barents' liv før han la ut på sine ekspedisjoner er lite kjent.
| Willem Barents, egentlig Barentsz – forkortelse av Barentszoon, (født 1549 el. 1550 i Formerum på den vestfrisiske øya Terschelling i Nederland, død 20. juni 1597 på Novaja Semlja i dagens Russland) var en frisisk-nederlandsk sjøfarer og oppdager i slutten av det 16. århundre. Barentshavet og Barentsburg er oppkalt etter ham.
Om Barents' liv før han la ut på sine ekspedisjoner er lite kjent.
== Første ekspedisjon (1594) ==
I 1594 seilte han ut fra Amsterdam med to skip for å lete etter Nordøstpassasjen fra Europa og nordenfor Sibir frem til Stillehavet og det østlige Asia. Han nådde vestkysten av Novaja Semlja den 10. juli ved 73° 25' nordlig bredde, og regnes som dobbeltøyas oppdager. Så fulgte han øya nordover, men ble tvunget til å gjøre vendereis rett før han nådde øyas nordspiss. Det andre skipet, ført av Cornelis Nay, hadde mer lykke med seg; det seilte gjennom Jugorskistredet (stredet mellom det sibirske fastland og Vajgatsj-øya) og kom inn i Karahavet. Dermed var han mer enn halvveis mot Beringstredet da han måtte gjøre vendereis.
== Annen ekspedisjon (1595) ==
Nays suksess utløste stor entusiasme. Derfor ble det det påfølgende år sendt ut en ny og større ekspedisjon, denne gang med syv skip. Den ble ledet av Barents og Jacob van Heemskerk, med Nay og Jan Huygen van Linschoten (som året før også hadde seilt med Nay). De seilte målbevisst mot Karaporten (mellom Vajgatsjøya og den sørlige Novaja Semlja-øya, passasjen Nay hadde benyttet på hjemveien året før), men de var for sent ute til å finne åpent og isfritt hav inn i Karahavet. Imidlertid kom de til Petsjoraflodens munning og handlet der med stedets samojeder.
== Tredje ekspedisjon (1596-97), Barents' død ==
Hans tredje ekspedisjon (1596–97) slo også feil, og endte med hans død. Denne gangen hadde han to skip, ført av kapteinene Jan Corneliszoon Rijp og Jacob van Heemskerk. Under utreisen valgte han ikke å gå rett østover etter å ha fulgt norskekysten oppover, men fortsette mot nord, for å komme seg rundt nordspissen av Novaja Semlja. Det var dette som gjorde at han oppdaget Bjørnøya og Spitsbergen.
Men ved Spitsbergen kom skipene fra hverandre. Barents' skip, ført av Heemskerk, ble fast i isen etter å ha rundet nordspissen av Novaja Semlja. Mannskapet ble nødt til å overvintre på Novaja Semlja og måtte rive ned overbygningen på skipet for å få tilstrekkelig tømmer til en hytte. Ettersom skipet ikke kom løs fra isen tidlig i 1597 måtte de legge avsted i to åpne båter den 13. juni. De fleste klarte seg, og ble ved Kolahalvøya nær Murmansk tatt opp av et nederlandsk handelsskip ført av deres tidligere medreisende Jan Corneliszoon Rijp.
Men Barents selv døde den 20. juni.
== Annet ==
Historien om den skrekkelige overvintringen på Novaja Semlja ble beskrevet av skipets tømmermann Gerrit de Veer. Han ble med det den første som beskrev den atmosfæriske anomali som nå er kjent som Novaja Semlja-effekten: Han beskrev den 24. januar 1597 en soloppgang – to uker tidligere enn forventet og rett og slett umulig på denne breddegrad. Refraksjonen var 4 grader, og vedvarte flere uker.I 1871 ble hytten der Barents og hans mannskap overvintret gjenfunnet av den norske hvalfangeren Elling Carlsen. Hytten var uskadet, og nederlenderne kalte det for Het Behouden Huys (det bevarte hus). Mange av gjenstandene derfra er nå bevart i Haag. I 1875 ble en del av hans opprinnelige skipsjournal funnet. Fra 1993 til 1995 ble huset grundig undersøkt av arkeologer fra Russland og Nederland – fra det nederlandske Rijksmuseum og fra Universiteit van Amsterdam.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Willem Barentsz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Willem Barentsz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Terschelling Museum 't Behouden Huys
Barents and "Saved House" relics | Willem Barents, egentlig Barentsz – forkortelse av Barentszoon, (født 1549 el. 1550 i Formerum på den vestfrisiske øya Terschelling i Nederland, død 20. | 8,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isar | 2023-02-04 | Isar | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:12°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Elver i Tirol', 'Kategori:Sideelver til Donau'] | Isar er en elv i Bayern i Tyskland. Den er en sideelv til Donau og er 295 kilometer lang.
Kilden ligger i Karwendelfjellene i den østerrikske delstaten Tirol. Derfra renner elven nordover, gjennom den bayerske hovedstaden München og nordøstover til Deggendorf, hvor den møter Donau.
Byer ved elven inkluderer: Bad Tölz, Wolfratshausen, München, Freising, Moosburg, Landshut, Dingolfing, Landau og Plattling.
| Isar er en elv i Bayern i Tyskland. Den er en sideelv til Donau og er 295 kilometer lang.
Kilden ligger i Karwendelfjellene i den østerrikske delstaten Tirol. Derfra renner elven nordover, gjennom den bayerske hovedstaden München og nordøstover til Deggendorf, hvor den møter Donau.
Byer ved elven inkluderer: Bad Tölz, Wolfratshausen, München, Freising, Moosburg, Landshut, Dingolfing, Landau og Plattling.
== Etymologi ==
De vanligste tolkningene av navnet Isar er at det er en konstruksjon av de keltiske orda ys ('rask, fossende') og ura ('vann, elv'). Ifølge en annen tolking kan ys forstås både som 'høy' og 'lav', en tolkning som viser til de store endringene i vannivået i elven. I antikke bosetningsområder for kelterne kan en finne flere andre elver med liknende navn:
Iser (Tsjekkia)
Isère (Frankrike)
Isel (Østerrike)
IJssel (Nederland)
Eisack-Isarco (Italia)Det er mulig at det antikke navnet på den lavere delen av elva Donau, Ister, har samme kilde.
== Geografi ==
Isar tar i mot en god del av vannet fra Alpene, og deler av Karwendelfjellene nordøstover mot Donau og renner til slutt ut i Svartehavet via Donau. Nedslagsfeltet er om lag 9 000 kvadratkilometer. Om vinteren faller det meste av nedbøren i Alpene som snø. Dette fører til økt vannføring i elven under snøsmeltingen om våren. Elven har en middelvannføring på 175 kubikkmeter per sekund. Dette er omtrent på samme nivå som andre forholdsvis store elver i Tyskland, som Mosel, Lech eller Main.
Bortsett fra de større sideelvene Amper og Loisach, renner mange mindre elver ut i Isar, som Leutasch, Jachen, Dürrach, Dorfen, Sempt og Pfettach.
Det offisielle utspringet til Isar ligg i Hinteraudalen øst for landsbyen Scharnitz i Karwendelfjellene i Tyrol i Østerrike, med ei høyde på 1 160 m. Isar starter fra elven Lavatsch, som har sin kilde lenger sørøstover, og den bli kalt toppen av Isar. Videre får Isar vann fra Brikkarbach, som har sin kilde ved foten av det høyeste fjellet i Karwendel, Birkkarspitze og Moserkarbach. Mellom Mittenwald og Krün ligger det en demning på Isar. Vannet herfra går inn i innsjøen Walchensee, der en produserer elektrisitet. For å lage mer strøm, og hindre flom, ble det bygd et større reservoar kalt Sylvensteinsee mellom 1954 og 1959. Denne ligger 12 km sør for Lenggries, og har hindret alvorlige flommer i München, blant annet i 1979, 1999 og 2005. 2005 var første året man måtte slippe ut vann fra innsjøen fordi toppkapasiteten var nådd, men en klarte akkurat å unngå flom i München. Etter at elven forlater de bayerske Alpene ved Bad Tölz renner Isar gjennom glasialt morenelandskap og så gjennom München-sletten. Den fortsetter deretter fra Freising mot Donaudalen. Ved munningen ved Donau er elven 312 meter over havet, og har rent ned 848 høydemeter fra utspringet til munningen.
=== Byer ===
Isar renner gjennom følgende byer:
Mittenwald
Bad Tölz
München
Freising
Landshut
Dingolfing
Landau an der Isar
Plattling
== Historie ==
Isar var sannsynligvis en transportåre selv i førhistorisk tid for frakt av varer fra Alpene, eller til og med Italia, mot Donau på flåter. Romerne bygde en handelsvei kalt Via Raetia fra Inndalen over Seefelderpasset og til den nordlige foten av Alpene. Byen Mittenwald ble dermed en viktig handelsby i Werdenfelser Land.
Enkelte steder bygde romerne trebroer over Isar, slik at de enklere kunne komme seg over de sterke strømmene. En av disse ble bygget på den romerske veien mellom Salzburg og Augsburg sør for dagens München. Dermed kunne en lett kontrollere trafikken langs veien og kreve avgifter. Byene München og Landshut, som oppstod i middelalderen, er direkte knyttet til brobyggingen og maktkampene og påvirkningen disse hadde på økonomien. Siden byene var i stadig vekst krevde en stadig mer tømmer og kalk, og dette førte igjen til økt kommersiell flåtedrift. På begynnelsen av 1600-tallet ble varer som middelhavsfrukt, krydder, bomull og silke fra Den venetianske marknaden i Mittenwald transportert ned Isar og Donau helt til Wien og Budapest. På 1800-tallet var den kommersielle flåtedriften på topp og om lag 8 000 flåter kom til München hvert år.
Siden middelalderen har vannmøller vært i drift på bredden av Isar. For å opprettholde en mer jevn strøm til møllene, ble det bygget små kanaler i München. Disse kanalene førte òg med seg ferskvann til innbyggerne og til flere garverier. I tillegg fylde de vollgravene rundt bymurene med vann. Hvert år skapte Isar flom i byene langs elven, og gjorde store ødeleggelser og tok livet av mange mennesker. I 1813 kollapset en bro i München under en flom, og tok livet av mer enn 100 mennesker som stod på broen og såg på flommen. Fra 1806 ble det bygget murer langs bredden av elven. Dette førte til at elven gikk raskere og gravet seg dypere ned i elveleiet. På 1920-tallet begynte man å bygge vannkraftverk, og fra 1954 til 1959 bygget man Sylvensteinspeicher for å produsere strøm og for å verne mot flommer. Dette førte mellom annet til at landsbyen Fall var lagt under vann. Når vannstanden i reservoaret er svært lav, kan man fremdeles se kirketårnet stikke ut av vannet. Bare de siste få årene har Isar delvis gått tilbake fra å være en kanal til en mer naturlig elv.
I de lavere delene av Isar, mellom Moosburg og Plattling vasket man gull i elveavleiringene på 1500- og 1600-tallet. Det gikk derimot dårlig fordi det var lite metall i elven.
== Miljø ==
Siden 1920-tallet har man brukt vannet i Isar for å produsere strøm. Dette har hatt store konsekvenser for både lokal fauna, flora og mennesker. For å gi nok vann til de 28 vannkraftverkene langs elven er nesten hele elven kanalisert og vannet er ledet om flere ganger. Like nord for Mittenwald ble all vannet i elven ledet ut i innsjøen Walchensee i 1923 for å bygge et vannkraftverk her. Siden 1990 har man latt 4 kubikkmeter per sekund strømme gjennom elven her. Byggingen av Sylvensteindemningen og de tallrike reguleringene av elven (som ble påbegynt tidlig på 1800-tallet) har endret elvens karakter. Konstruksjonen av denne demningen hindrer nå elven i å flomme over sine bredder.
For å verne den vakre Isardalen grunnla Gabriel von Seidl Isartalverein i 1902. For å oppnå dette kjøpte han 90 hektar med land fra München, og i dag er det over 330 km turstier i området.
I det siste har man prøvd å bringe Isar tilbake til sin opprinnelige form. For eksempel har man nær München gjort elveleiet bredere og bredden flatere, og man har bygget små grusøyer og nesten naturlige bukker for å sakke elvens fart. I tillegg har man gjort dikene større og bredere.
Vannkvaliteten i elven har også øket etter at man bygget renseanlegg for kloakk. Tallet på bakterier er derimot fremdeles relativt høyt. Sammen med andre byer og bosetninger langs Isar har man sett seg et mål om at bakterienivået i elven skal reduseres så meget at det skal være mulig å bade i elven. Om man klarer dette, vil München være en av få storbyer i Europa med slike muligheter. Selv om kloakkrenseanleggene fører til at bakterienivået blir sterkt nedsatt, renner det likevel mye forurenset vann ut i elven i forbindelse med kraftig nedbør.
Det er flere naturreservater langs Isar, mellom annet for fugler nordøst for Moosburg. Dette området er et viktig hvilested for trekkfugler. Man har funnet opp mot 260 forskjellige arter, mellom annet sjeldne arter som makrellterne og blåstrupe.
== Eksterne lenker ==
Rafting på Isar
Turistinformasjon: Turistmål i München (Isar)
Rensingen av Isar
47°22′29″N 11°24′43″Ø | | munning = Donau ved Deggendorf | 8,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Retsforbundet | 2023-02-04 | Retsforbundet | ['Kategori:1919 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dansk politikk', 'Kategori:Etableringer i 1919'] | Retsforbundet – Danmarks bæredygtige parti er et dansk politisk parti stiftet 21. oktober 1919. Georgismen er det ideologiske grunnlaget for partiet.
Partiets politikk bygger på tre hovedpunkter: frihandel, statsmaktens begrensning og full grunnskyld. «Fuld grunnskyld» innebærer at statens eneste rettmessige inntektskilde er den samfunnsskapte merverdi, som av økonomer kalles jordrente, frem for den individuelt skapte arbeidsfortjeneste, som beskattes gjennom inntektsskatten. All inntektsskatt, moms og toll skal derfor avvikles. Retsforbundet er altså et utpreget liberalistisk parti.
| Retsforbundet – Danmarks bæredygtige parti er et dansk politisk parti stiftet 21. oktober 1919. Georgismen er det ideologiske grunnlaget for partiet.
Partiets politikk bygger på tre hovedpunkter: frihandel, statsmaktens begrensning og full grunnskyld. «Fuld grunnskyld» innebærer at statens eneste rettmessige inntektskilde er den samfunnsskapte merverdi, som av økonomer kalles jordrente, frem for den individuelt skapte arbeidsfortjeneste, som beskattes gjennom inntektsskatten. All inntektsskatt, moms og toll skal derfor avvikles. Retsforbundet er altså et utpreget liberalistisk parti.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Retsforbundet – Danmarks bæredygtige parti er et dansk politisk parti stiftet 21. oktober 1919. | 8,716 |
null | 2023-02-04 | Jürgen Möllemann | null | null | null | Jürgen W. Möllemann (født 15. | 8,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michel_Friedman | 2023-02-04 | Michel Friedman | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CDU-politikere', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske journalister', 'Kategori:Tyske jurister'] | Michel Friedman (født 25. februar 1956 i Paris) er en tysk advokat, konservativ politiker og TV-programleder. Han var viseformann for Zentralrat der Juden in Deutschland fra 2000 til 2003, og president for den europeiske jødiske kongressen fra 2001 til 2003.
Friedman stammer fra polsk-jiddische jøder. Etter annen verdenskrig levet familien i Frankrike. I 1965 flyttet de til Frankfurt am Main i Tyskland. Friedman engasjerte seg tidlig i politikk og deltok i demonstrasjoner mot Sovjetunionen. Etter et avbrutt medisinstudium begynte han på jusstudiet. Han tok den juridiske statseksamen i 1988, og ble i 1994 dr. jur. ved universitetet i Mainz.
Friedman ble medlem av CDU i 1983. I 1984 ble han styremedlem i det jødiske trossamfunnet i Frankfurt. Året etter ble han medlem av bystyret samme sted. I 1994 ble han innvalgt i partiledelsen i det hessiske CDU. På grunn av finansskandalene i det hessiske CDU meldte han seg ut og er siden 2000 medlem av det saarlandske CDU. Friedman var medlem av landsstyret i CDU, men trakk seg etter at han offentlig hadde angrepet kansler Helmut Kohl.
Ved siden av sin karrière som advokat og politiker er Friedman siden 1993 aktiv som TV-programleder. Fra 1998 til 2003 ledet han sendingen Vorsicht! Friedman på Hessischer Rundfunk.
I 2002 førte Friedman en offentlig strid med FDP-politikeren Jürgen Möllemann om Israel, Palestina og antisemittisme. Möllemann, som var president for det tysk-arabiske selskapet, anklaget Friedman for å støtte Ariel Sharons overgrep mot palestinerne, mens Friedman anklaget Möllemann for antisemittisme.
I juni 2003 ble det i en razzia hos Friedman funnet kokain, og det ble avdekket at han var involvert i menneskehandel og smugling av ukrainske jenter til prostitusjon i Europa.
Den 8. juli 2003 aksepterte Friedman en dom for kokainbesittelse svarende til en bot på 17 000 euro. Han trakk seg samtidig fra alle offentlige verv, og innrømmet i en offentlig erklæring å «ha gjort en feil» og bad offentligheten om «en ny sjanse».
16. juli 2004 giftet han seg med journalisten Bärbel Schäfer.
| Michel Friedman (født 25. februar 1956 i Paris) er en tysk advokat, konservativ politiker og TV-programleder. Han var viseformann for Zentralrat der Juden in Deutschland fra 2000 til 2003, og president for den europeiske jødiske kongressen fra 2001 til 2003.
Friedman stammer fra polsk-jiddische jøder. Etter annen verdenskrig levet familien i Frankrike. I 1965 flyttet de til Frankfurt am Main i Tyskland. Friedman engasjerte seg tidlig i politikk og deltok i demonstrasjoner mot Sovjetunionen. Etter et avbrutt medisinstudium begynte han på jusstudiet. Han tok den juridiske statseksamen i 1988, og ble i 1994 dr. jur. ved universitetet i Mainz.
Friedman ble medlem av CDU i 1983. I 1984 ble han styremedlem i det jødiske trossamfunnet i Frankfurt. Året etter ble han medlem av bystyret samme sted. I 1994 ble han innvalgt i partiledelsen i det hessiske CDU. På grunn av finansskandalene i det hessiske CDU meldte han seg ut og er siden 2000 medlem av det saarlandske CDU. Friedman var medlem av landsstyret i CDU, men trakk seg etter at han offentlig hadde angrepet kansler Helmut Kohl.
Ved siden av sin karrière som advokat og politiker er Friedman siden 1993 aktiv som TV-programleder. Fra 1998 til 2003 ledet han sendingen Vorsicht! Friedman på Hessischer Rundfunk.
I 2002 førte Friedman en offentlig strid med FDP-politikeren Jürgen Möllemann om Israel, Palestina og antisemittisme. Möllemann, som var president for det tysk-arabiske selskapet, anklaget Friedman for å støtte Ariel Sharons overgrep mot palestinerne, mens Friedman anklaget Möllemann for antisemittisme.
I juni 2003 ble det i en razzia hos Friedman funnet kokain, og det ble avdekket at han var involvert i menneskehandel og smugling av ukrainske jenter til prostitusjon i Europa.
Den 8. juli 2003 aksepterte Friedman en dom for kokainbesittelse svarende til en bot på 17 000 euro. Han trakk seg samtidig fra alle offentlige verv, og innrømmet i en offentlig erklæring å «ha gjort en feil» og bad offentligheten om «en ny sjanse».
16. juli 2004 giftet han seg med journalisten Bärbel Schäfer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Möllemann, Friedman und Karsli, Texte zur Auseinandersetzung | Michel Friedman (født 25. februar 1956 i Paris) er en tysk advokat, konservativ politiker og TV-programleder. | 8,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_Amtstidende | 2023-02-04 | Akershus Amtstidende | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1874', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Follo', 'Kategori:Kultur i Frogn', 'Kategori:Kultur i Nesodden', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Akershus Amtstidende (eller bare Amta) er en dagsavis som kommer ut i Drøbak i Frogn kommune. Denne og Nesodden kommuner er avisas dekningsområde.
Avisa kom ut første gang i 1874 under navnet Follo tidende, og hadde opprinnelig et konservativt politisk ståsted. A-pressen kjøpte likevel avisa i 1979. Avisen skiftet i 1884 navn til dagens Akershus Amtstidende.Ansvarlig redaktør og daglig leder er Mattias Mellquist.
| Akershus Amtstidende (eller bare Amta) er en dagsavis som kommer ut i Drøbak i Frogn kommune. Denne og Nesodden kommuner er avisas dekningsområde.
Avisa kom ut første gang i 1874 under navnet Follo tidende, og hadde opprinnelig et konservativt politisk ståsted. A-pressen kjøpte likevel avisa i 1979. Avisen skiftet i 1884 navn til dagens Akershus Amtstidende.Ansvarlig redaktør og daglig leder er Mattias Mellquist.
== Redaktører ==
Jon Martin Larsen (fra 2014 til 2015)
Felicia Øystå (fra 2016 til 2018)
Mattias Mellquist (fra 2018)
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Akershus Amtstidende (eller bare Amta) er en dagsavis som kommer ut i Drøbak i Frogn kommune. Denne og Nesodden kommuner er avisas dekningsområde. | 8,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farmand | 2023-02-04 | Farmand | ['Kategori:1891 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nedlagte norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1891', 'Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1989'] | Farmand var et norsk ukentlig forretningsblad. Det ble grunnlagt i 1891, og dets første redaktør var Einar Sundt. Magasinet skulle ifølge sine statutter være et organ for næringslivets frihet; senere omfattet det også stoff innen politikk og kultur. I tillegg til sine ukentlige utgivelser, utkom Farmand ved årsslutt med et utvidet såkalt gullnummer. Bladet utkom kontinuerlig fra 1891 til det ble innstilt i januar 1989 med unntak av krigsårene 1940–1945. Ordet «farmand» kan tolkes som «handelsmann».
| Farmand var et norsk ukentlig forretningsblad. Det ble grunnlagt i 1891, og dets første redaktør var Einar Sundt. Magasinet skulle ifølge sine statutter være et organ for næringslivets frihet; senere omfattet det også stoff innen politikk og kultur. I tillegg til sine ukentlige utgivelser, utkom Farmand ved årsslutt med et utvidet såkalt gullnummer. Bladet utkom kontinuerlig fra 1891 til det ble innstilt i januar 1989 med unntak av krigsårene 1940–1945. Ordet «farmand» kan tolkes som «handelsmann».
== Redaksjonell linje ==
Magasinet ble i høy grad preget av sin mangeårige redaktør Trygve J.B. Hoff, som kjøpte tidsskriftet i 1935 og førte en karakteristisk, og til tider svært individualistisk, linje. Under hans ledelse hadde Farmand, til tross for at bladet i liten grad ble markedsført, et gjennomsnittlig opplag på rundt 30 000. Blant annet ble Farmands innhold regnet som et tilstrekkelig salgsargument i seg selv; derfor ble dets omslag frem til 1980-årene brukt til helsides annonser istedenfor redaksjonelt stoff. Hoffs linje ble videreført av etterfølgeren Kåre Varvin, som begynte som journalist i magasinet i 1945. Bladet var også et debattorgan med et stort antall bidragsytere som alltid begynte sine innlegg med hilsenen «Hr. redaktør!».
Hoff var også konsekvent anti-fascist, og Farmand var den første norske publikasjonen som, etter ordre av 12. juni 1940 fra rikskommissær Josef Terboven, ble tvangsinnstilt «med øieblikkelig virkning og for bestandig» under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Medredaktøren Georg Harbitz Reymert (1930–1940) hadde i lengre tid i skarpe ordelag advart mot tyskerne i bladets spalter da Terboven forbød bladet.
Etterkrigstiden ble innledet med kraftige angrep på regjeringens penge- og næringslivspolitikk, som var preget av økonomen Ragnar Frischs teorier. Her ble Farmand et toneangivende opposisjonsorgan.Da Farmand ble overtatt av Trygve J.B. Hoffs sønn Ole-Jacob i 1983 mistet bladet imidlertid en betydelig del av redaksjonen, som ikke ønsket å følge en mindre kulturorientert retning. Også abonnentene reagerte på Farmands dreining mot Fremskrittspartiet, og leserkretsen ble stadig mindre.
Ettersom Farmand fikk dårligere økonomi brukte man opp det fond som var skapt for bladet. Senere gikk familien Høeg inn med finansiering og etter det også stiftelsen Libertas. Libertas støttekjøpte flere tusen abonnement til skoler og bibliotek i hele Norge. Farmand endte til slutt opp i Cappelen forlag, og da svenske Bonnier overtok forlaget, satt Bonnier med både Økonomisk Rapport og Farmand. Man besluttet å satse på Økonomisk Rapport, som minnet mer om det svenske Veckans Affärer som Bonnier hadde suksess med i Sverige. Abonnentregisteret ble innlemmet i Økonomisk Rapport, og Farmand lagt ned i 1989. Redaksjonen var da i gang med å planlegge bladets 100-årsjubileumsnummer.
== Bidragsytere ==
Farmand favnet vidt, og en rekke fremtredende skribenter kom til uttrykk i bladet, deriblant Cappelens Henrik Groth, advokaten Johan Bernhard Hjort, forfatterne Bjørg Jønsson (under psevdonymet Femina), Odd Eidem og Alf Larsen. Fra kirkelig hold bidro ofte biskop Alex Johnson. Arnulf Øverland og Sigurd Hoel var blant magasinets litteraturredaktører. Humor og satire var en genre som ble ivaretatt under Trygve J.B. Hoffs redaksjonelle ledelse og videreført av hans etterfølger, blant annet gjennom den velkjente «hjørnevitsen» og et eksklusivt abonnement på Playboys karikaturer. Farmand kunne også publisere stoff fra det engelske vittighetsbladet Punch etter at redaktør Hoff hadde dokumentert at hans samling av gamle eksemplarer var like omfattende som magasinets. Også Odd Brochmann bidro med betraktning om estetikk, gjerne med egne illustrasjoner. Tegneren Ellen Auensen satte sitt preg på magasinet på 1970- og 80-tallet.
Blant utenlandske fagøkonomer hadde magasinet bidragsytere som Milton Friedman, Friedrich Hayek, begge vinnere av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, Ludwig von Mises og mange andre. En annen utenlandsk bidragsyter var den meget konservative filosofen og adelsmannen Erik Maria Ritter von Kuehnelt-Leddihn fra Østerrike.
Den innenriksøkonomiske dekning i etterkrigstiden ble preget av spaltisten Stockman (Georg Falsen).
Under Trygve Hoff og Kåre Varvins ledelse besto Farmands redaktørkorps av blant andre Arne Bonde, Hans Geelmuyden, André Savik og Trygve Hegnar, som leverte sine artikler under pseudonymet Periscopus. I 1971 startet Hegnar det konkurrerende bladet Kapital.
== Gullnummeret ==
Det årlige gullnummeret utkom i november/desember. Tradisjonelt var der en oppsummering av norsk og innenlandsk økonomi fulgt opp av dybdeanalyser over enkelte trekk. Videre kunne en finne bidrag fra de fleste medarbeiderne. Omslagssiden var gullfarget.
== Priser ==
Farmandprisen ble innstiftet i 1955 for å oppmuntre selskaper til å yte best mulig økonomisk informasjon, i all hovedsak gjennom sine årsberetninger. Prisen forvaltes i dag av Farmand Activum som eies av Arve Stølann Angell.
Stockmanprisen (innstiftet 1988) er oppkalt etter Falsens spalte og deles ut av Norske Finansanalytikeres Forening.
Hoff-Farmand-legatet, for studier av næringslivets frihet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Farmann.no: Trygve J.B. Hoff - den glemte økonomen Av Tord Kopland Eid - opprinnelig publisert i Observator nr. 1 2007 (pdf 5,9 MB) Besøkt 23. mai 2014
== Eksterne lenker ==
Stockman-prisen Arkivert 7. oktober 2006 hos Wayback Machine. | Farmand var et norsk ukentlig forretningsblad. Det ble grunnlagt i 1891, og dets første redaktør var Einar Sundt. | 8,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zentralrat_der_Juden_in_Deutschland | 2023-02-04 | Zentralrat der Juden in Deutschland | ['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jødedom i Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Zentralrat der Juden in Deutschland er en paraplyorganisasjon med sete i Berlin som organiserer en rekke jødiske organisasjoner i Tyskland, med tilsammen omkring 100 500 medlemmer. President er Josef Schuster.
| Zentralrat der Juden in Deutschland er en paraplyorganisasjon med sete i Berlin som organiserer en rekke jødiske organisasjoner i Tyskland, med tilsammen omkring 100 500 medlemmer. President er Josef Schuster.
== Historie ==
Organisasjonen ble grunnlagt 19. juli 1950 som følge av økende isolering av tyske jøder i det internasjonale jødiske samfunnet. Den hadde opprinnelig sete i Rhinlandet (Düsseldorf og Bonn), men har nå flyttet sitt hovedsete til Berlin. Organisasjonen har alltid fått stor økonomisk og moralsk støtte fra regjeringen.
I sine tidlige år bestod lederskapet i organisasjonen av tyskfødte jøder, selv om størstedelen av den jødiske befolkningen i Tyskland da bestod av polskfødte jøder som hadde kommet til Tyskland som flyktninger etter krigen, da de flyktet fra det antisemittiske regimet i Polen. Organisasjonen kalte seg derfor «sentralrådet av jøder i Tyskland» heller enn «sentralrådet av tyske jøder». Over tid har de polskfødte jødene og deres etterkommere blitt integrert i det tyske samfunnet og fått en mer fremtredende rolle i de jødiske organisasjonene. På slutten av 1980-tallet vurderte organisasjonen å skifte navn.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd har den jødiske befolkningen i Tyskland blitt mangedoblet som følge av massiv immigrasjon av jøder fra eks-sovjetiske områder. I 2004 immigrerte flere jøder fra det tidligere Sovjetunionen til Tyskland enn til Israel, og Tyskland har den raskest voksende jødiske befolkning i verden etter Israel. Det totale antallet jøder i landet er omkring 200 000, av disse tilhører ca. halvparten en synagoge som er tilsluttet sentralrådet. Immigrasjonen har ikke vært ukontroversiell: Tyske jøder med langvarige røtter i Tyskland har fryktet å bli en minoritet i sin egen minoritet. Zentralrat der Juden in Deutschland er fremdeles overveiende dominert av de opprinnelige tyske jødene eller de som kom til landet fra Øst-Europa kort etter krigen.
På forskjellige tidspunkter har organisasjonen opplevet korrupsjonsskandaler. Den mest kjente var avsløringen av at organisasjonens mangeårige og høyt respekterte formann Werner Nachmann gjennom flere år hadde underslått millionbeløp. Heinz Galinski, som hadde ledet det jødiske trossamfunnet i Vest-Berlin i 43 år, overtok etter Nachmann og gjenreiste respekten for organisasjonen.
I senere år har det vært konflikter med Union progressiver Juden in Deutschland, som organiserer de liberale jødene. Sentralrådet hevder å være den eneste representanten for jødene, mens de liberale jødenes organisasjon ønsker å få statsstøtte på like linje med sentralrådet.
== Formenn og presidenter ==
1954–1963: Heinz Galinski
1963–1969: Herbert Lewin
1969–1988: Werner Nachmann
1988–1992: Heinz Galinski
1992–1999: Ignatz Bubis
2000–2006: Paul Spiegel
2006–2010: Charlotte Knobloch
2010–2014: Dieter Graumann
fra 2014: Josef Schuster
== Generalsekretærer ==
1950–1973: Hendrik George van Dam
1973–1988: Alexander Ginsburg
1988–1992: Micha Guttmann
2004–2014: Stephan Kramer
fra 2014: Daniel Botmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.zentralratderjuden.de | Zentralrat der Juden in Deutschland er en paraplyorganisasjon med sete i Berlin som organiserer en rekke jødiske organisasjoner i Tyskland, med tilsammen omkring 100 500 medlemmer. President er Josef Schuster. | 8,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Union_progressiver_Juden_in_Deutschland | 2023-02-04 | Union progressiver Juden in Deutschland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyske organisasjoner'] | Union progressiver Juden in Deutschland (UPJ) er en organisasjon som organiserer rundt 3 000 progressive jøder i Tyskland. Den er medlem av Verdensunionen for progressiv jødedom, og ledes av dr. Jan Mühlstein.
Zentralrat der Juden avviser organisasjonen og hevder å være den eneste representanten for jødene i Tyskland. I april 2004 kom det til åpen strid mellom de to foreningene da Mühlstein krevet at de liberale jødene skulle få statsstøtte på lik linje med den andre jødiske organisasjonen.
| Union progressiver Juden in Deutschland (UPJ) er en organisasjon som organiserer rundt 3 000 progressive jøder i Tyskland. Den er medlem av Verdensunionen for progressiv jødedom, og ledes av dr. Jan Mühlstein.
Zentralrat der Juden avviser organisasjonen og hevder å være den eneste representanten for jødene i Tyskland. I april 2004 kom det til åpen strid mellom de to foreningene da Mühlstein krevet at de liberale jødene skulle få statsstøtte på lik linje med den andre jødiske organisasjonen.
== Eksterne lenker ==
http://www.liberale-juden.de | Union progressiver Juden in Deutschland (UPJ) er en organisasjon som organiserer rundt 3 000 progressive jøder i Tyskland. Den er medlem av Verdensunionen for progressiv jødedom, og ledes av dr. | 8,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deutsch-Arabische_Gesellschaft | 2023-02-04 | Deutsch-Arabische Gesellschaft | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1966', 'Kategori:Organisasjonstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Tysk utenrikspolitikk', 'Kategori:Tyske organisasjoner', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Deutsch-Arabische Gesellschaft (DAG; det tysk-arabiske selskapet) er en forening som ble grunnlagt i 1966 og som arbeider for å fremme tysk-arabiske forbindelser på det politiske, næringsmessige og kulturelle område.
Presidenten for selskapet er den bayerske næringsministeren Otto Wiesheu (CSU), som etterfulgte FDP-politikeren Jürgen Möllemann i 2003. Til selskapets styre hører også de arabiske landenes ambassadører.
| Deutsch-Arabische Gesellschaft (DAG; det tysk-arabiske selskapet) er en forening som ble grunnlagt i 1966 og som arbeider for å fremme tysk-arabiske forbindelser på det politiske, næringsmessige og kulturelle område.
Presidenten for selskapet er den bayerske næringsministeren Otto Wiesheu (CSU), som etterfulgte FDP-politikeren Jürgen Möllemann i 2003. Til selskapets styre hører også de arabiske landenes ambassadører.
== Eksterne lenker ==
Deutsch-Arabische Gesellschaft | Deutsch-Arabische Gesellschaft (DAG; det tysk-arabiske selskapet) er en forening som ble grunnlagt i 1966 og som arbeider for å fremme tysk-arabiske forbindelser på det politiske, næringsmessige og kulturelle område. | 8,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moh%C3%A1cs | 2023-02-04 | Mohács | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Ungarn', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-07', 'Kategori:Ungarnstubber'] | Mohács er en ungarsk grenseby ved Donau.
To berømte slag har funnet sted i Mohács
Slaget ved Mohács 1526 – osmanene beseirer ungarerne
Slaget ved Mohács 1687 – Østerrike beseirer Det osmanske rike
| Mohács er en ungarsk grenseby ved Donau.
To berømte slag har funnet sted i Mohács
Slaget ved Mohács 1526 – osmanene beseirer ungarerne
Slaget ved Mohács 1687 – Østerrike beseirer Det osmanske rike
== Vennskapsbyer ==
Beli Manastir,Kroatia (1967)
Bensheim, Tyskland (1987)
Câmpia Turzii, Romania (1990)
Wattrelos, Frankrike (1993)
Siemianowice Śląskie, Polen (1999)
Beykoz, Tyrkia (2008)
Sveti Filip i Jakov, Kroatia (2014)
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mohács – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mohács – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | ordførerår = 2010 | 8,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Moh%C3%A1cs | 2023-02-04 | Slaget ved Mohács | ['Kategori:Pekere'] | Slaget ved Mohács kan vise til
Slaget ved Mohács (1526) – osmanene beseirer ungarerne
Slaget ved Mohács (1687) – Østerrike beseirer Det osmanske rike | Slaget ved Mohács kan vise til
Slaget ved Mohács (1526) – osmanene beseirer ungarerne
Slaget ved Mohács (1687) – Østerrike beseirer Det osmanske rike | Slaget ved Mohács kan vise til | 8,725 |
null | 2023-02-04 | Slaget ved Mohács (1526) | null | null | null | thumb|Slaget ved Mohács, Anakronistisk maleri av Bartran Székely | 8,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Moh%C3%A1cs_(1687) | 2023-02-04 | Slaget ved Mohács (1687) | ['Kategori:1687 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den store tyrkiske krig', 'Kategori:Konflikter i 1687', 'Kategori:Slag i Ungarn', 'Kategori:Slag med deltagelse av Det osmanske rike'] | I slaget ved Mohács i 1687 beseiret, fire år etter beleiringen og slaget ved Wien, en hær ledet av Karl V, hertug av Lorraine og kurfyrst Max II. Emanuel på Berg Harsan osmanene, og erobret fra dem Transilvania tilbake. De keiserlige troppene trengte seg videre gjennom Ungarn. Med erobringen av Beograd et år senere befridde de seg endelig for tyrkerne. Seieren skyldtes i det vesentlige den hellige liga.Det andre slaget ved Mohács er ikke å forveksle med slaget ved Mohács 1526 hvor tyrkerne beseiret ungarerne og bøhmerne. | I slaget ved Mohács i 1687 beseiret, fire år etter beleiringen og slaget ved Wien, en hær ledet av Karl V, hertug av Lorraine og kurfyrst Max II. Emanuel på Berg Harsan osmanene, og erobret fra dem Transilvania tilbake. De keiserlige troppene trengte seg videre gjennom Ungarn. Med erobringen av Beograd et år senere befridde de seg endelig for tyrkerne. Seieren skyldtes i det vesentlige den hellige liga.Det andre slaget ved Mohács er ikke å forveksle med slaget ved Mohács 1526 hvor tyrkerne beseiret ungarerne og bøhmerne. | I slaget ved Mohács i 1687 beseiret, fire år etter beleiringen og slaget ved Wien, en hær ledet av Karl V, hertug av Lorraine og kurfyrst Max II. Emanuel på Berg Harsan osmanene, og erobret fra dem Transilvania tilbake. | 8,727 |
null | 2023-02-04 | Den hellige liga (1684) | null | null | null | Den hellige liga (latin: Sacra Ligua) av 1684 var en militærallianse organisert av pave Innocens XI for å motstå Det osmanske rike i Den store tyrkiske krig. Ligaens opprinnelige medlemmer var Kirkestaten, Det tysk-romerske rike under habsburgkeiseren Leopold 1, Det polsk-litauiske samvelde under Jan 3 Sobieski, og Republikken Venezia; Tsardømmet Russland gikk inn i forbundet i 1686. | 8,728 |
null | 2023-02-04 | Demokraten | null | null | null | Demokraten er en avis som blir utgitt i Fredrikstad i Østfold. | 8,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredriksstad_Blad | 2023-02-04 | Fredriksstad Blad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Østfold)', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1889', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Kultur i Fredrikstad', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Fredriksstad Blad (stilisert som Fredriksſtad Blad) er en avis som blir utgitt i Fredrikstad i Østfold. Sjefredaktør er René Svendsen.
Fredriksstad Blad kom ut med sitt første nummer 3. januar 1889. Avisen ble gitt ut av et nydannet aksjeselskap, men regnes likevel som en viss fortsettelse av Ugeblad for Fredriksstad og Omegn som hadde kommet ut siden 1843. Frem til 1905 kom avisen tre ganger i uken. Deretter utkom den hver hverdag frem til september 1997. Fra da av er det også gitt ut en søndagsutgave. Siden februar 1991 har den vært en morgenavis. Den ble gitt ut i fullformat frem til juni 1986, deretter i tabloid. Det er i dag mediekonsernet Amedia (tidligere kalt seg A-pressen) som eier og driver avisen. Avisen er politisk nøytral. 29. september 2022 reduserte Fredriksstad Blad antall papirutgaver i uken fra seks til tre, tirsdag, torsdag og lørdag.
| Fredriksstad Blad (stilisert som Fredriksſtad Blad) er en avis som blir utgitt i Fredrikstad i Østfold. Sjefredaktør er René Svendsen.
Fredriksstad Blad kom ut med sitt første nummer 3. januar 1889. Avisen ble gitt ut av et nydannet aksjeselskap, men regnes likevel som en viss fortsettelse av Ugeblad for Fredriksstad og Omegn som hadde kommet ut siden 1843. Frem til 1905 kom avisen tre ganger i uken. Deretter utkom den hver hverdag frem til september 1997. Fra da av er det også gitt ut en søndagsutgave. Siden februar 1991 har den vært en morgenavis. Den ble gitt ut i fullformat frem til juni 1986, deretter i tabloid. Det er i dag mediekonsernet Amedia (tidligere kalt seg A-pressen) som eier og driver avisen. Avisen er politisk nøytral. 29. september 2022 reduserte Fredriksstad Blad antall papirutgaver i uken fra seks til tre, tirsdag, torsdag og lørdag.
== Sammen med Demokraten ==
Under Andre verdenskrig kom Fredriksstad Blad ut som egen avis frem til 17. mai 1943, da ble den slått sammen med Folden (Demokraten) og utkom som Fredriksstad Blad og Folden frem til frigjøringen i 1945. Frem til begynnelsen av juni utkom Fredrikstad-avisene sammen under fellesnavnet Fredrikstad-Pressen.
== Dagbladet Sarpen ==
I 1974 kjøpte avisen opp forlagsrettighetene til Dagbladet Sarpen og fra nyttår 1975 og frem til 1987 ble avisene utgitt i samproduksjon. Deretter ble Dagbladet Sarpen utskilt, og utkom med «Sarpen» som morgenavis frem til julaften 1991, da avisen ble nedlagt.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fredriksstad Blad
Fredriksstad Blad på Twitter
Fredriksstad Blad på Instagram | | språk = Norsk | 8,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halden | 2023-02-04 | Halden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halden', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
| Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
== Navnet Halden ==
Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.
Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
== Historie ==
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.
Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.
Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.
Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.
== Natur ==
=== Geologi ===
I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.
=== Vassdrag og elver ===
Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.
Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
=== Klima ===
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakke og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto.
Halden hadde tidligere norgesrekorden for varmeste tropenatt, til Sømna i Nordland tok rekorden i 2019. 9. juli 1933 målte Halden værstasjon 25,5 grader i minimumstemperatur.
=== Naturvern ===
Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon. Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Fomålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann. Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.
Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.
Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.
Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.
Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013.
Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010.
Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen.
Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.Tettstedet Halden har 25 916 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013 ===
1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769.
1865 : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
1900 : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
1946 : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
1960 : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
1970 : 26 626
1980 : 26 564
1990 : 26 696
1993 : 25 896
2000 : 26 733
2007 : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
2008 : 28 092 innbyggere.
2009 : 28 776 innbyggere.
2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:
Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.
=== Tettstedene ===
Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen.
På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.
Halden (25 916 innbyggere per 1. januar 2022)
Isebakke (861 innbyggere)
Sponvika (538 innbyggere)
=== Samferdsel ===
E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.
Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg. Jernbanen fra Halden og inn i Sverige ble bygd som en privatbane, Dalslandsbanen, som åpnet i 1897. Den ble bygd for norske penger og skulle gi Halden et større omland. Den kalles i dag Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.
=== Skole og helse ===
Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).
Halden videregående skole har fire studiesteder. Skolen har ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket.
Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden. Høgskolesenteret i Halden samler til daglig 2.500 personer – disse fordelt på høgskolens ledelse samt avdelingene for lærerutdanning, informasjonsteknologi (data), økonomi-, språk- og samfunnsfag. HiØ huser også Østfold fylkes største fagbibliotek og Fremmedspråksenteret i Norge.
== Næringsliv ==
Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.
Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.
Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.
Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.
=== Andre steder og strøk ===
Halden
Brødløs
Eskeviken
Tistedalen
Berg
Svinesund
Idd
Liholt
Osdalen
Strupe
Enningdalen
Kornsjø
Holtet
Prestebakke
== Halderegionen ==
Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.
== Kultur ==
=== Museer ===
Rød herregård
Halden historiske Samlinger
Festningsmuseene
Fredrikshalds teater
Berg Bygdetun
Bomuldsspinderiet
Gamle Prestebakke
=== Kulturminner ===
Byen er gjentatte ganger herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; Halden er den norske empirebyen. De tre G-ene i norsk arkitekthistorie, Garben, Grosch og Gedde, virket alle i Halden i denne tiden.
Tradisjonelt var byen preget av handelsborgere og militære. Kommandanten på Fredriksten festning disponerte sitt eget gods, og fungerte nærmest som en lokal adelsmann. Etter industrialiseringen ble Halden en sosialdemokratisk bastion, og det gamle borgerskapet forsvant. De satte imidlertid spor igjen etter seg i form av arkitektur og kulturelle institusjoner:
Rød herregård, Anker-familiens gamle gods ble ovedratt Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum.
Fredrikshalds teater, Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, er i dag restaurert og skånsomt modernisert også av foreningen Haldens Minder.
Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.
=== Musikk ===
De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, oppsto straks en arvtaker i form av det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734. Ensemblet viderefører tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg.
Til forskjell fra resten av landet, hvor det første og de to siste versene av «Ja vi elsker» synges, har Halden sin egen tradisjon, der synges i tillegg til første vers det fjerde verset der byen omtales.
Haldensangen er komponert av Oscar Borg og har tekst av Brynjolf Hanssen. Teksten kan også synges på melodien til Ja vi elsker. Første vers lyder:
Halden, Iddefjordens pryd, du er vår egen by
lunt du ligger der bak gamle Fredriksten i ly
Rike minner vekker navnet med historisk klang
derfor og vår kjære Halden, hylder vi i sang!Byen har også et aktivt bandmiljø. Kommunen stiller øvingslokaler til rådighet i et eget rockehus. Populærmusikere som Trond Holter, Henning Kvitnes, Ole Evenrud og Geir Sundstøl har sin bakgrunn i dette miljøet.
For en oversikt over byens musikkorps, se Korps i Halden.
For en oversikt over byens band, se Band i Halden
=== Teater ===
Halden har et rikt teaterliv som har sine historiske røtter i det 18. århundre. I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen.
I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato.
Halden var vertskap for Verdens amatørteaterfestival i 1991 og Østfold teaterverksted da dette ble etablert.
Aktive på byens scener og i bybildet de senere årene er dramalinjens elever og lærere fra Halden videregående skole, Avdeling Risum - som blant annet har arrangert Bom Kræsj Bang Festivalen i flere år. Barne- og ungdomsskolene har et eget tilbud gjennom Veslefrikk kultur og teaterverksted
=== Idrett ===
På grunn av mildt klima og snøfattige vintre, er området dårlig egnet for skisport. Halden skiklubb konsentrerer seg derfor om orientering, noe som passer godt i det skogrike omlandet. Byen har både fostret og tiltrukket flere dyktige orienteringsløpere. Som de fleste andre steder i Norge, er fotball den mest populære idretten i Halden. Kommunen har HK Halden som spiller i eliteserien i håndball og som spilte cupfinale med Larvik HK desember 2014. Kommunen har flere fotballag, bl.a. Berg IL, IDD SK, TTIF og det største av dem, Kvik Halden vant cupfinalen i fotball i 1918 etter å ha slått Brann 4-0 i finalen, og spiller pr. 2016 i 2. divisjon. Den lokale volleyballklubben Halden volleyballklubb, og Comet Halden, ishockeylaget, har begge spilt tidligere i eliteserien. I tillegg holder Halden Basketballklubb, Halden Topphåndball, HK Haldens damer og Halden Tennisklubb høyt nivå. Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd.
I Halden ligger også et av Norges få curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall. Flere lag fra Halden Curling Club har vunnet norgesmesterskap.
Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden.
=== Bade- og turområder ===
I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.
=== Aviser ===
Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad. Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009.
Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave.
Det er nå Dagsavisen Østfold som driver den videre.
=== TV og radiostasjoner ===
Haldens egen kanal for lokalfjernsyn er TV Halden som har skiftet navn til TV Østfold, og lager reportasjer og sender fra hele fylket.
Kanalen kan ses både på Canal Digital og GET.
=== Annet ===
Brygga Kultursal Halden ble innviet i desember 2008. Hovedsalen har plass til inntil 700 personer, samt kontor og øvingslokaler for Det Norske Blåseensemble.
=== Vennskapsbyer ===
Ringsted
Skövde
Sastamala (tidl. Vammala)
Wismar1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala.
== Annet ==
Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Etter valget ble Thor Edquist gjenvalgt som ordfører for en ny fireårsperiode.
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
Ved kommunestyrevalget høsten 2011 ble det et borgerlig flertall, og Thor Edquist fra Høyre ble valgt til ordfører.
Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814-1918.
I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.
Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap ‑ EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen.
Etter kommunevalget i 1995 ble Carsten Dybevig (Høyre) valgt til ordfører til han i 2001 kom på Stortinget som møtende vararepresentant for Ingjerd Schou.
I 2003 ble Per Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet ordfører med Eirik Milde fra Høyre som varaordfører og med støtte av Fremskrittspartiet. Før jul 2006 trakk Fremskrittspartiet seg ut av dette samarbeidet.
Per Kristian Dahl ble gjenvalgt som ordfører i 2007, da Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 19,9 prosent og antall mandater i kommunestyret fra 11 til 21.
== Kjente personer fra Halden ==
Iver Huitfeldt (1665-1710), norsk sjøoffiser
Peter Anker (1744-1832), embetsmann og guvernør
Carsten Anker (1747-1824), embetsmann og politiker
Thomas Fearnley (1802-1842), kunstmaler
Oscar Borg (1851−1930), komponist
Arnstein Arneberg (1882-1961), arkitekt
Sven Elvestad (1884-1934), journalist og forfatter
Egil Hjorth-Jenssen (1893-1969), skuespiller og teatersjef
Lars Sponheim (1957–), Venstre-leder, statsråd og fylkesmann
Henning Kvitnes (1958–), Artist og låtskriver
Knut Nærum (1961–), forfatter og komiker
Ole Evenrud (1962–), Artist, låtskriver og musikkprodusent
Håkon Wium Lie (1965–), informatiker
Harald Rønneberg (1973–), programvert og komiker
== Litteratur ==
Ivar Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år. 1965.
Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar.
Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868-1998.
Bjørn Andersen: Halden. 2005.
Erling Bjørke: Historiske hus i Halden. 1987.
Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier. 1994.
Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963.
Børke, Erling (1987). Historiske hus i Halden. E. Børke. ISBN 8299075017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Halden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Halden i Store norske leksikon | Halden Arbeiderblad er en dagsavis som blir utgitt i Halden i Østfold. 7. | 8,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smaalenenes_Avis | 2023-02-04 | Smaalenenes Avis | ['Kategori:2003 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 2003', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Kultur i Indre Østfold', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Smaalenenes Avis er en norsk avis som blir utgitt i Askim i Østfold. Avisen er lokalavis for kommunene Indre Østfold, Marker og Skiptvet.
Avisen er et resultat av fusjonen mellom Øvre Smaalenene og Indre Smaalenenes Avis 3. februar 2003. Østfold-Posten ble slått sammen med Øvre Smaalenene i 1990.
Utgivelsesfrekvensen er seks ganger ukentlig. Eier av avisen er Amedia og den inngår i mediehuset Østfold/Follo.
| Smaalenenes Avis er en norsk avis som blir utgitt i Askim i Østfold. Avisen er lokalavis for kommunene Indre Østfold, Marker og Skiptvet.
Avisen er et resultat av fusjonen mellom Øvre Smaalenene og Indre Smaalenenes Avis 3. februar 2003. Østfold-Posten ble slått sammen med Øvre Smaalenene i 1990.
Utgivelsesfrekvensen er seks ganger ukentlig. Eier av avisen er Amedia og den inngår i mediehuset Østfold/Follo.
== Redaktører ==
Ansvarlig redaktør for Smaalenenes Avis er per i dag (2019) Jarle Bentzen. Nyhetsredaktør er Anne Sterri Harestad.
Se også:
Liste over redaktører for Øvre Smaalenene for perioden 1902 til 1996.
Liste over redaktører for Indre Smaalenenes Avis for perioden 1899 til 1996.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Smaalenenes Avis | Smaalenenes Avis er en norsk avis som blir utgitt i Askim i Østfold. Avisen er lokalavis for kommunene Indre Østfold, Marker og Skiptvet. | 8,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rakkestad | 2023-02-04 | Rakkestad | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rakkestad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rakkestad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Indre Østfold, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Høyeste punkt i kommunen er Linnekleppen, 325 moh.
Kommunen er en av de store landbrukskommunene i Norge. Rakkestad sentrum er omkranset av store skoger og flere fiskevann for de store naturopplevelsene. I tettstedet Rakkestad bor det 4 855 personer per 1. januar 2022. Sentrum inneholder flere butikker, blant annet vinmonopol, skobutikk og sportsbutikk.
På Høgnipen i Degernes i Rakkestad har man gjort noen av Norges eldste funn fra steinalderen. Blant annet har man her funnet redskaper som kan dateres 9 600 år tilbake i tid.
| Rakkestad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Indre Østfold, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Høyeste punkt i kommunen er Linnekleppen, 325 moh.
Kommunen er en av de store landbrukskommunene i Norge. Rakkestad sentrum er omkranset av store skoger og flere fiskevann for de store naturopplevelsene. I tettstedet Rakkestad bor det 4 855 personer per 1. januar 2022. Sentrum inneholder flere butikker, blant annet vinmonopol, skobutikk og sportsbutikk.
På Høgnipen i Degernes i Rakkestad har man gjort noen av Norges eldste funn fra steinalderen. Blant annet har man her funnet redskaper som kan dateres 9 600 år tilbake i tid.
== Geografi og klima ==
Bioforsk / Meteorologisk institutt har drevet en automatisk værstasjon i kommunen siden 1991. Høyeste og laveste temperatur for målestasjonen er henholdsvis 31,1 grader 8. juni 2007 og −32,3 grader 31. desember 2002.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
I 1964 ble Degernes og Rakkestad kommuner slått sammen til Rakkestad kommune. Kommuneadministrasjonen ligger i rådhuset i Rakkestad sentrum.
Innbyggerne kalles rakstinger.
Kommunen har tre barneskoler: Bergenhus i sentrum, Kirkeng skole i Degernes og Os. I sentrum finnes også Rakkestad ungdomsskole. Det går i underkant av 1 000 elever i grunnskolen i Rakkestad. For videregående utdanning må ungdommen til en av nabokommunene, mange går på Mysen videregående skole. Kommunen har 5 kommunale og 5 private barnehager.
Det er 3 kirker i kommunen, Rakkestad kirke, Degernes kirke og Os kirke.
== Næringsliv og kommunikasjon ==
Næringslivet er preget av at Rakkestad er en av Norges største landbrukskommuner. Det er mye korndyrking, gris, fjørfe og noe melkeproduksjon. I sentrum finnes det et godt utvalg av butikker, og det er en del industribedrifter i kommunen, bl.a. har Nortura (tidligere Prior) et fjørfeslakteri i bygda.
Østfoldbanens Østre linje går gjennom kommunen og fra Rakkestad stasjon kan man ta tog til Oslo. Rakkestad stasjon ligger 103 moh, og ble åpnet i 1882 da Østfoldbanens Østre linje (Ski-Mysen-Sarpsborg) ble ferdig.
I Rakkestad finner vi også Rudskogen Motorsenter, hvor blant annet bilfestivalen Gatebil arrangeres 2 ganger i året. Motorsenteret drives av Harald Huysman. Banen ligger ved riksvei 111 mellom Rakkestad og Sarpsborg.
Det er en lokalavis i kommunen, Rakkestad Avis, og bygda er hovedsete for Radio 5, Indre Østfold Nærradio AS.
Fra Rakkestad sentrum kan man ta riksvei 22 enten nordover mot Mysen, eller sørover via Degernes til Halden. Vestover går riksvei 111 til Sarpsborg og Fredrikstad, østover går fylkesvei 124 mot Aremark, eller nordvest mot Askim.
== Tettsteder i Rakkestad kommune ==
Det er to tettsteder i kommunen, som er tettbebygde strøk med over 200 innbyggere. Dette er administrasjonssenteret Rakkestad og Degernes.
== Friluftsliv ==
Siden Rakkestad er en kommune med mye skogområder, har man mange alternativer en kan benytte seg av om en vil utforske kommunens rikholdige natur. Det kanskje mest populære alternativet er å vandre opp til Rakkestads høyeste punkt, nemlig til branntårnet på Linnekleppen.
== Kjente rakstinger ==
August Christian Manthey (1811-1880), politiker, statsråd og embetsmann
Gunder Anton Jahren (1858-1933), stortingsrepresentant (H), stortingspresident 1925-1927
Ludvig Field (1862–1944), æresborger av Rakkestad, forretningsmann, legatstifter, borgermester i Nylstroom i Sør-Afrika
Helga Eng (1875-1966), professor i pedagogikk, pionér innen barnepsykologi
Christian L. Holm (1892-1981), stortingsrepresentant (H) for Hordaland 1949-1965
Asbjørn Solberg (1893-1977), bonde og stortingsrepresentant (KrF) 1945-1961
Odd Steinar Holøs (1922–2001), stortingsrepresentant (KrF) 1981-1989
Liv Stubberud (1930-1997), stortingsrepresentant (Ap) 1973-1985
Sigrid Sundby (1942–1977), skøyteløper
Øystein Hedstrøm (1946–), stortingsrepresentant (FrP) 1989-2005
Tore Stubberud (1947–), forfatter og økobonde
Hilde Midthjell (1960–), gründer og forretningskvinne, eier og daglig leder av Dale of Norway
Bent Skammelsrud (1966–), fotballspiller
Karianne Solbrække (1972–), redaktør og journalist
Martin Beyer-Olsen (1980–), humorist
Paal Uvaag (1983–), journalist og språkviter
Knut-Oscar Nymo (1985–), bassist og skøyteløper
Johan Larsson (1985-), Musiker og produsent
== Se også ==
Liste over ordførere i Rakkestad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rakkestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rakkestad i Store norske leksikon
(no) Kultur i Rakkestad på kart fra Kulturnett.no | Rakkestad Avis er en avis som blir utgitt i Rakkestad i Østfold. Rakkestad Avis ( www. | 8,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rakkestad_Bygdeblad | 2023-02-04 | Rakkestad Bygdeblad | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Østfold)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 2002', 'Kategori:Aviser nedlagt i 2008', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Rakkestad', 'Kategori:Nedlagte aviser i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Rakkestad Bygdeblad var en avis som ble utgitt i Rakkestad i Østfold. Avisa kom ut med siste utgave 29. mars 2008.
Ansvarlig redaktør for avisa var hele tiden Carsten Lier. Avisa kom ut første gang 4. september 2002 og hadde utgivelse tirsdag, torsdag og lørdag. Avisa hadde 29 lokale eiere, og stod utenfor de store aviskonsernene.
I 2003 ble Rakkestad Bygdeblad kåret til Årets lokalavis i Norge av Landslaget for Lokalaviser.
| Rakkestad Bygdeblad var en avis som ble utgitt i Rakkestad i Østfold. Avisa kom ut med siste utgave 29. mars 2008.
Ansvarlig redaktør for avisa var hele tiden Carsten Lier. Avisa kom ut første gang 4. september 2002 og hadde utgivelse tirsdag, torsdag og lørdag. Avisa hadde 29 lokale eiere, og stod utenfor de store aviskonsernene.
I 2003 ble Rakkestad Bygdeblad kåret til Årets lokalavis i Norge av Landslaget for Lokalaviser.
== Opplag ==
2004: 1 533
2005: 1 545
2006: 1 496
2007: 1 417
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Siste avis lørdag (Rakkestad Avis) | Rakkestad Bygdeblad var en avis som ble utgitt i Rakkestad i Østfold. Avisa kom ut med siste utgave 29. | 8,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarpsborg | 2023-02-04 | Sarpsborg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Glomma', 'Kategori:Sarpsborg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sarpsborg er en by og kommune i Viken fylke, tidligere Østfold, Norge. Sarpsborg har 58 000 innbyggere og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted. Kommunen grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler.
Elva Glomma og Sarpsfossen, Europas største foss, har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og Borg, som var navnet grunnleggeren kong Olav den hellige brukte i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var Norges hovedstad fra grunnleggelsen til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden.
| Sarpsborg er en by og kommune i Viken fylke, tidligere Østfold, Norge. Sarpsborg har 58 000 innbyggere og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted. Kommunen grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler.
Elva Glomma og Sarpsfossen, Europas største foss, har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og Borg, som var navnet grunnleggeren kong Olav den hellige brukte i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var Norges hovedstad fra grunnleggelsen til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Sarpsborg ligger sør i tidligere Østfold fylke. Selve bykjernen er bygget på åsryggen Østfoldraet, og ligger derfor litt høyere enn omgivelsene. Kommunens høyeste punkt er Gastgiveren i Trøsken, 216 meter over havet. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis. Sarpsborg består av 184 km² produktiv skog, 79 km² med henholdsvis dyrket mark og uproduktiv mark, 27 km² med tettstedsbebyggelse og 25 km² ferskvann. Rundt 8 km² av kommunen er vernet gjennom de sju naturreservatene Skjebergkilen (4 km²), Skinnerflo (2 km²), Vestvannet (1 km²), Jørstadmyra (0,3 km²), Hansemakerkilen (0,2 km²), Ågårdselva (0,1 km²) og Solgårdhavna (0,03 km²) samt landskapsvernområdet Valbrekke (0,1 km²).
=== Vann ===
Kommunen har åtte mil kystlinje mot Oslofjorden, fordelt på milelange Tosekilen inn til tettstedet Skjærvika, den halv mil lange Skjebergkilen inn til Høysand og E6 og 3 km lange Grimsøykilen og Røsneskilen, begge under en halv mil fra Sverige. Elva Glomma renner langs østsiden av Tunøya, som Sarpsborg sentrum ligger på. Glomma demmes opp av raet og presses over en bergterksel der den danner Sarpsfossen, Europas største foss etter vannføring. Like vest for Sarpsfossen er en rasgrop etter det store leirraset i 1702. En drøy kilometer nedenfor fossen er ikke elva striere enn at man kan kjøre skip fra Oslofjorden og opp til Sarpsborgs havn. Vestsiden av Tunøya omsluttes av Mingevannet, Vestvannet, Ågårdselva og Visterflo, som til sammen utgjør et to mil langt sideløp til Glomma. Raet demmer også opp sjøene Tunevannet (2 km²), Isesjø (6 km²) og Tvetervann (1 km²) som ligger på rekke og rad i den nordlige delen av Sarpsborgs bebyggelse. Til tross for at Tunevannet og Isesjø er angrepet av alger, nekter Fredrikstad sarpinger å bade i Tvetervann, som Fredrikstad har kontrollert siden 1906. Sarpsborg har også mange mindre tjern. De som er større enn en fotballbane i areal er fem tjern vest for Glomma i Trøsken (Tjernetjern, Isebakketjern, Sætretjern, Søndre Svarttjern og Skogtjernet), to i Sarpsborgmarka (Landemyra og Ørretdammen) og fjorten i Skjebergmarka (Børtevann, Oppsjø, Langen, Ingridtjernet, Svarttjern, Grøvletjern, Galtetjern, Krysstjern, Grinderødtjerna, Morttjerna, Syverstadvannet og Tulletjern).
=== Natur ===
Spesielt for Sarpsborgs fauna er tuneflua, som bekjempes med kommunale midler fordi den opptrer i store horder hver sommer. Tuneflua er en knott som har fått sitt navn etter Tune i Sarpsborg. Tuneflua klekkes i nedre deler av Glommavassdraget, spesielt i området rundt Sølvstufoss. Prestekrage er valgt ut til Sarpsborgs kommuneblomst.
=== Klima ===
Sarpsborg har et temperert klima, hvor middeltemperaturen er lavest i februar (-4 °C) og høyest i juli (16 °C). Temperaturen passerer som regel 20 grader på dagtid fra juni til august, mens det normalt er nattefrost fra desember til mars.
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Sarpsborg fra 1948. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Sarpsborg er henholdsvis 33,5 grader 10. august 1975 på Kalnes og −32,5 grader 9. februar 1966 på Kalnes. Sarpsborg har også norgesrekorden for høyeste målte temperatur i april. På Sarpsborg brannstasjon ble det målt 27,0 grader 29. april 2000.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og man kjenner mange boplasser fra eldre og yngre steinalder. Skjeltorpdyssen i Skjeberg er en av de ytterst få megalittgravene som er funnet i Norge. Det er funnet mange helleristningsfelt innenfor kommunegrensene. Disse er av typen jordbruksristninger, og stammer fra bronsealderen.
=== Vikingtiden ===
Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpefossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble Norges første hovedstad og sete for Borgartinget, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsysla) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg. I 1030 overtok Nidaros igjen som hovedstad, og de neste hundreårene var Konghelle (Kungälv) og Bjørgvin (Bergen) hovedstad i Norge, inntil Oslo ble landets siste hovedstad på norsk jord i 1314.
Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern. Tidlig på 1300-tallet eide kong Håkon 5. Borregaard. Hans svigersønn Havtore Jonsson overtok eierskapet etter ham. Gården ble en del av Det smålenske gods på linje med Elingaard og andre gårder. Han eide en rekke eiendommer i Østfold.
Det opprinnelige navnet, Borg, har gitt navn til Borg bispedømme og Borg bryggeri.
=== Dansketiden ===
Under den nordiske sjuårskrig mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på den daværende byen Borg i 1567. Dette var ikke første gangen, og byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong Fredrik II av Danmark-Norge, som besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I 1569 skiftet byen navn til Fredrikstad, som første by oppkalt etter en konge i Norge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, omtalt som «Gammelby» eller «Gamleby» som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum (ikke å forveksle med Gamlebyen i Fredrikstad). Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St. Nicolas-kirken, deler av vollen rundt byen og Gleng.
=== Unionstiden ===
I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus (feiret med jubileum i 1939), med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sandesund. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale euforien etter at vi fikk vår grunnlov i 1814 spilte nok også inn, med kong Olav den hellige som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong Frederik IV. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.
=== Industritiden ===
Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7 000 i 1890 til 18 000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2 000 ansatte. Sarpsborg hadde gjennom 1900-tallet flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet Orkla ASA. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.
=== Storkommunetiden ===
I 1992 ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10 000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i 2000 og ombyggingen av E6 gjennom Sarpsborg til motorvei, som åpnet i 2008. I 2015 ble Østfolds sentralsykehus flyttet fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg, og i 2016 feiret Sarpsborg 1000 år.
=== Fremtiden ===
Etter tusenårsjubileet blir starten på neste historiske epoke trolig at ringen sluttes med at Sarpsborg og Fredrikstad på et tidspunkt forenes i én stor administrativ enhet som vil bli en av Norges åtte fremtidsbyer med over 100 000 innbyggere, sammen med Grenland, Drammen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Oslo. Fremtidig oppgradering av togforbindelsen mot Oslo har også kraft til å forandre Sarpsborgs fremtid. Dagens reisetid med tog til Oslo er 85 minutter, men reisetiden med dobbeltspor via Fredrikstad vil reduseres til 65 minutter. En mer direkte høyhastighetslinje utenom Fredrikstad og Moss vil gi en reisetid på 25 minutter til Oslo, eller 45 minutter via Moss. Debatten nå går mest rundt om fremtidig dobbeltspor via Fredrikstad skal ligge på motorveisiden av sentrum eller ei. Borregaards fabrikker opptar 4,5 km av elvebredden, kun avbrutt av et 100 meter bredt og 600 meter langt nes der det går bilvei, jernbane og sykkelvei fram til bruer over Glomma. Ytterligere 7 felt med veier og jernbanespor planlegges lagt på neset i en milliardutbygging som skal være ferdig i 2026. Alternativet er å legge dette på samme side av sentrum som E6, eventuelt helt utenfor kommunen.
== Samfunn ==
=== Bydeler og tettsteder ===
De fleste av kommunens innbyggere bor i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, en sammenvokst bebyggelse som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022, hvorav 48 831 i Sarpsborg kommune. Av de sju øvrige tettstedene i kommunen ligger de tre største i skjærgården: Skjeberg 1 522 med innbyggere, Skjærvika med 1 075 innbyggere hvorav 25 i Sarpsborg og Høysand med 737 innbyggere. I skogene nord for byen ligger villaforstedene Ise med 718 innbyggere, Hasle med 694 innbyggere, Jelsnes med 326 innbyggere og Stikkaåsen med 209 innbyggere (2022). Lengst sør i skjærgården ligger Skjebergkilens to større fritidsbyggområder. Området vest for Skjebergkilen har om lag 900 fritidsbygg, og er sentrert rundt Karlsøysund, som har restaurant. Området på østsiden av Skjebergkilen har over 1 500 fritidsbygg og strekker seg milelangt helt fra Høysand via Løkkevika til Grimsøy, med en rekke sommeråpne restauranter og kiosker.
Sammenliknet med andre byer i Norge bor en veldig liten del av sarpingene under to kilometer fra byens sentrum, fordi bykjernen avgrenses av Glomma, jernbanelinjen, industriarealer og jorder. Dette illustreres eksempelvis av at sentrum bare har tre dagligvarebutikker, og alle søndagsåpne matbutikker ligger ute i bydelene, i store byggefelt som ble bygget opp i etterkrigstiden. Siden 1990-tallet har det pågått en fortetting for å øke innbyggertallet i sentrum.
E6 og Glomma danner barrierer i Sarpsborg, og befolkningen kan deles i tre. Vest for E6 i retning Fredrikstad bor 12 000 mennesker i boligfeltene på Greåker, Grålum, Alvim og Yven. Øst for Glomma bor 20 000 mennesker i de tidligere kommunene Skjeberg og Varteig i retning Halden og Rakkestad. De resterende 19 000 innbyggerne bor øst for E6, vest for Glomma, hvorav rundt 8 000 i sentrumskjernen, 9 000 i boligområdene Kurland og Lande og knapt 2 000 i nordre og vestre Tune i retning Askim og Moss.Administrativt er Sarpsborg inndelt i 13 delområder: Sarpsborg vest, Sarpsborg øst, Kurland, Lande (i sentrum av byen); Yven, Greåker (vest for E6, mot Fredrikstad); Vest-Tune (i retning Moss og Askim); Borgen, Hafslund, Hafslundsøy, Ullerøy, Søndre og østre Skjeberg, Varteig (Øst for Glomma, i retning Halden og Rakkestad).
=== Politikk ===
Sarpsborg var en egen valgkrets til stortingsvalgene 1853-1918. Fra 1885 representerte mandatet et parti, og de som hadde mandatet lengst var Karl Julius Arnesen (Høyre), Carl Berner (Venstre) og Ludvig Enge (Arbeiderpartiet). Det desidert største politiske partiet i Sarpsborg er Arbeiderpartiet, som har hatt ordføreren sammenhengende siden 1913.
I 1991 ble bystyret for den nye storkommunen etablert, og 1995 startet Jan Engsmyr en 16-årig ordførerepoke med økende oppslutning valg for valg, fra 33 til 49 prosent. Etter 1995-valget var det nødvendig å tilby Høyres Per Olaf Toftner å bli varaordføreren for å sikre videre Ap-styre, grunnet suksessen til en protestliste som ville hindre nedleggelse av lokalsykehuset i Sarpsborg. I 1999 lyktes Engsmyr med å få tilbake sykehuset, ved at sykehuset i Fredrikstad ble vedtatt erstattet med et nybygd i Sarpsborg, som åpnet i 2015. Fra 1999 har Ap og SV hatt flertall, og Sarpsborg utmerket seg i Engsmyr-epoken med å si nei til bompenger, samtidig som kommunen hadde relativt stabil økonomi uten behov for store økninger i eiendomsskatten. Etter valget i 2011 behøvde Aps nye ordfører Sindre Martinsen-Evje kun støtte fra SVs ene mandat for å sikre flertall, men Senterpartiet og Venstre ble også innlemmet i samarbeidet.I 2015-valget økte Ap med ett mandat og fikk flertall alene. Men i denne perioden skulle plankorridorene for fremditig jernbane gjennom byen fastsettes. Ap og Høyre gikk da inn for å kun utrede korridorer som forutsatte kryssing av Glomma ved Greåker og Sarpsfossen, og minimum to stasjoner i Nedre Glomma: Én i Fredrikstad og én i Sarpsborg. På et bystyremøte i 2016 var det grunnet sprikende stemmegiving i Aps gruppe et flertall for også å utrede korridorer med felles stasjon mellom byene (ved E6 eller nær Østfoldhallen), men Ap fikk etter en lengre pause overtalt en kongolesisk innvandrerrepresentant til å stemme for å utsette saken. Før saken skulle behandles på ny året etter hadde Høyre snudd. Jernbanesaken førte til enorm uro og avskalling. To Ap-representanter, Høyres partileder og representanter for KrF og Frp meldte seg ut og ble uavhengige representanter. Tre av representantene samlet seg i "Sammen For Sarpsborg", mens Høyres partileder etablerte "Det Rette Parti" sammen Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn og Toftner som var Høyres varaordfører da de styrte med Ap på 1990-tallet. Den siste delen av bystyreperioden var Ap på grunn av avskallingen derfor avhengig av støtte fra både SVs og Miljøpartiet De Grønnes representant, eller én av de to Senterparti-representantene. Venstres representant gikk inn i Høyre midtveis i bystyreperioden.
Sammenliknet med gjennomsnittet for Østfold og Norge bruker Sarpsborg kommune mindre penger på administrasjon, og mer penger på grunnskole og omsorgssektoren. Kvinneandelen i kommunestyret er klart høyere enn landssnittet, men valgdeltakelsen er klart lavere, særlig i valgkretsen Alvim som har landets laveste valgdeltakelse med ned mot 30 prosent.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Media ===
Sarpsborg Arbeiderblad utkommer seks ganger i uken og er byens viktigste avis. I tillegg utgis gratisavisen Nedre Glomma Avis. Base i byen har også P5 Østfold. Sarpsborg Arbeiderblad har 53 % av husstandene som abonnenter. VG kjøpes av 12 % av husstandene, mens Aftenposten har en dekning på 8 % og Fredriksstad Blad på 4 %.
=== Utdanning ===
Sarpsborg har det laveste utdanningsnivået av Norges 20 største byer. Sarpsborg har heller ikke noe tilbud om høyere utdanning, som den største av de fem større byer i Norge som mangler dette tilbudet. De andre er Arendal, Skien, Sandefjord og Moss. Sarpsborg har derimot 4 av Østfolds 11 offentlige videregående skoler: St. Olav (i sentrum av byen), Borg (øst for Glomma), Greåker (nær grensen til Fredrikstad) og Kalnes (langs E6 i retning Moss). Det er også flere fagskoler i byen, som AOF, Østfold Fagskole og Utdanningshuset Sarpsborg. Skjeberg Folkehøyskole har ulike typer medieundervisning.
Sarpsborg har seks ungdomsskoler: Grålum, Tindlund og Kruseløkka på vestsiden av Glomma, Sandbakken, Hafslund og Varteig på østsiden. Videre finnes det 15 barneskoler: Vest for Glomma ligger Alvimhaugen, Grålum, Hannestad, Jelsnes, Kurland, Lande, Sandesundsveien og Tindlund, mens øst for Glomma finner vi Hafslund, Hafslundsøy, Borgen, Hornnes, Navestad, Sandbakken, Ullerøy og Varteig.
Kommunen har en barnehagedekning på knapt 90 prosent i alderen 3 til 5 år, og over 40 forskjellige barnehager.
=== Samferdsel ===
Sarpsborgs viktigste veier er E6, som nå har blitt utbygd til firefelts motorvei, riksvei 111, samt fylkesveiene 109, 130, 114 og 118. Disse er dessuten viktige gjennomfartsårer. De mest trafikkerte områdene er bruene over Glomma – Sarpsborgbrua, langs fylkesvei 118, og Sandesund bru, som en del av E6 – der henholdsvis 25 000 og 27 000 kjøretøy passerer hver dag.
Det er ofte kø på fylkesvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma, ettersom det bare er to innfartsårer til Sarpsborg fra denne siden, over bruene. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og fylkesvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesund bru og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og fylkesvei 114 fra Askim inn i sentrum via fylkesvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via Hansa Borg Bryggerier.
Det er ingen bomveier i Sarpsborg, men det pågår politiske debatter rundt temaet, fordi mange vil ha bomstasjoner for å finansiere en fjerde bro over Glomma. For tiden er det ingen større veiprosjekter i Sarpsborg, men det planlegges en ny fylkesvei 114 fra Greåker til E6 ved Grålum, fordi dagens vei er bratt og svingete og har mange avkjøringer til boliger, noe som er upraktisk når dette er en av hovedveiene mellom Fredrikstad og både E6 og sentralsykehuset.
Buss utgjør det meste av kollektivtrafikken i Sarpsborg. Ringruta Glommaringen, som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2 800 passasjerer om dagen.
I tillegg går det daglig en rekke lokale bussruter internt i kommunen, alle med utgangspunkt i Sarpsborg bussterminal i sentrum og endepunkter i ulike delområder av kommunen. Internt i byen brukes ofte Grevling-busser, som er noe mindre i størrelse enn vanlige busser. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene.
Sarpsborg har dessuten daglige direkteforbindelser med større buss til en rekke andre byer og kommuner, ofte privat basert. Ekspressrutene går hovedsakelig til nabokommuner, svenske byer samt til Oslo.
Togtilbudet med Østfoldbanen fra Sarpsborg stasjon er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon. En del sarpinger benytter også bil til Råde stasjon når de skal reise med tog nordover mot Oslo. Fra Sarpsborg er det flere daglige togavganger til byer langs banen, som i Norge går fra Halden til Oslo, samt noen avganger til svenske byer (Ed, Öxnered, Trollhättan og Göteborg).
Det var tidligere direkte bussforbindelse til Moss lufthavn, Rygge, men lufthavnen er nå nedlagt. Man kan også reise direkte med buss til Københavns lufthavn, Kastrup noen ganger om dagen.
== Næringsliv ==
=== Største selskaper ===
Målt etter driftsinntekter er de ti største bedriftene med kontoradresse i Sarpsborg per 2007 regionkontoret Coop Øst (3,7 mrd. kr.), Borregaard (2,4 mrd.), Hansa Borg Bryggerier (1,4 mrd.), strømleverandøren Fortum (1 mrd.), børsnoterte Faktor Eiendom (1 mrd.), treforedlingsfabrikkene Peterson Emballasje og Nordic Paper (begge 0,8 mrd.), kjøpesenteret Storbyen (0,7 mrd., fordelt på butikkene), strømprodusenten Hafslund Produksjon (0,6 mrd.) og hage- og skogsutstyrsprodusenten Husqvarna (0,6 mrd.). De fleste andre større bedrifter i Sarpsborg driver innen bransjene bilsalg, detaljvarehandel og bygg og anlegg. De eneste selskapene med over 100 millioner i omsetning som ikke først og fremst selger eller produserer fysiske produkter er programvareleverandørene Compusoft og Infotjenester og transportselskapene Kingsrød Transport, Utne Transport og Nettbuss Østfold. Sarpsborgs kanskje mest kjente merkevare er Borg, et landsdekkende ølmerke. Innen mote har Sarpsborg-klesmerkene Kingsland og Sefa oppnådd internasjonal utbredelse, spesielt innen klær til idrettslig bruk.
=== Lokalisering ===
Sarpsborgs næringsliv er i stor grad lokalisert i Sarpsborg sentrum og langs innfartsårene mellom byens sentrum og E6. Kommunen tilbyr næringstomter på Kampenes i utkanten av tettstedsbebyggelsen i retning Rakkestad, og mange bedrifter er lokalisert dit det siste tiåret. De siste årene har Sarpsborg blitt forhindret fra å tilrettelegge sentrumsnære næringstomter fordi landbruksmyndighetene verner om dyrket mark. Dette har forhindret en planlagt vekst i lokaliseringer nær Amfi Borg ved E6. Hafslund-konsernet har derimot fått aksept for å anlegge en egen miljøbydel på dyrket mark mellom Hafslund hovedgård og E6.
Flyttingen av Østfolds sentralsykehus til Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg sentrum, har ført til at mange nå tror fremtidig vekst i Sarpsborg i stedet vil komme i områdene mellom Kalnes og tettstedsbebyggelsen ved E6-avkjøringen på Grålum, hvor Quality Hotel ligger. Her åpnet det i august 2011 også et vitensenter, Inspiria Science Center.
=== Varehandel ===
Handelen i Sarpsborg er tredelt. Lokale servicesentre på Hafslundsøy, Borgen, Skjeberg, Greåker, Kurland, Grålum og Lande har dagligvarebutikker og en del andre lokale tilbud. I Sarpsborg sentrum ligger gågaten St. Marie gate som inneholder byens nisjebutikker, utesteder og restauranter. Disse er også spredt utover i tverrgatene Glengsgata og Jernbanegata og parallellgatene Pellygata og Kirkegata.
Store deler av detaljhandelen har imidlertid flyttet inn i sentrumskjøpesenteret Storbyen (ved byens torg) og kjøpesenteret Amfi Borg på Alvim, ved en avkjøring fra E6. Mye handel er også konsentrert rundt Tunejordet, med de litt mindre kjøpesentrene Stopp Tune, Coop Obs, Sørlie Torget og en rekke bilforhandlere.
Sarpsborg har et stort handelsmessig omland. Storbyen og Amfi Borg (begge med over 70 butikker) er nærmeste større kjøpesentre også for mange innbyggere i Råde, Skiptvet og Rakkestad. På den annen side har Sarpsborg selv en stor handelslekkasje, særlig til Nordby Shopping Center i Sverige og Østfoldhallene like over kommunegrensen til Fredrikstad. Sarpsborg er den eneste kommunen utenom Bergen, Trondheim, Oslo, Lørenskog og Lillestrøm som har to kjøpesentre med mer enn 70 butikker.
=== Arbeidsmarked ===
Med utbyggingen av E6 ble reisetiden til Moss og Halden like kort som til Fredrikstad, og Sarpsborg har utviklet seg til å bli regionsenter for et av landets tre største arbeidsmarkeder. Defineres arbeidsmarkedet som alle innen 45 minutters radius er Sarpsborg kjernen i landets femte største byregion og arbeidsmarked med drøyt 280 000 innbyggere, kun slått av Stor-Oslo (1,3 millioner), Bergen (380 000), Sandefjord (340 000) og Stavanger (310 000). Da regnes imidlertid kommuner med kortere vei til Oslo ikke med. Hvis man også teller med Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg og Hobøl er det reelle rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i Sarpsborg 343 000 innbyggere, noe bare Bergen og Oslo slår. Fram til sykehuset ble flyttet til Sarpsborg hadde byen likevel underskudd av arbeidsplasser, slik at nesten 1 700 flere arbeidstakere pendler ut av kommunen enn inn i kommunen. Flest sarpinger jobber i Sarpsborg (cirka 16 000), Fredrikstad (drøyt 4 000) og Oslo (drøyt 1 000). Flest pendlere til Sarpsborg kommer fra Fredrikstad (3 600), Halden (800) og Rakkestad (400).
== Kultur ==
=== Kulturliv ===
Det vurderes å samle kino, bibliotek og konsertsaler i et nytt kulturhus. De mest brukte konsertscenene er inntil videre Sarpsborg Scene (tidligere kjent som Folkets hus) nær Sarpsfossen og Glenghuset ved bussterminalen, med plass til noen få hundre personer. Sarpsborg profilerer seg derfor mest med utendørskonserter, særlig godt besøkt er konserter i Kulåsparken, Hafslundparken og på Navestad. I 2008 og 2009 samlet CC-konsertene i Hafslundparken henholdsvis 7 000 og 10 000 tilskuere, hvilket gjør dem til de mest besøkte konsertene. I Kulåsparken har flere konserter dessuten samlet noen tusen tilskuere, blant annet Tomas Ledin (i 2002 og 2006), Queen-hyllesten The Show Must Go On (i 2008) og Deep Purple (2010).
Andre kulturbygg i Sarpsborg er kinoen Verdensteateret i Jernbanegata og ungdomshuset Epa i gågata med øvingslokaler. Sarpsborg hovedbibliotek ligger like ved Sarpsborg Bussterminal. I tillegg finnes det tre mindre biblioteker i bydelene: Tune bibliotek, Skjeberg bibliotek og Skjebergsletten filial. Leseselskapet Borg får ofte kjente forfattere til byen. Litteraturuka i Sarpsborg har i 2009 blitt arrangert i 60 år, som en av Norges eldste litteraturfestivaler.
Byens største kulturfestival er Olavsdagene, som hvert år i august inneholder vikingaktiviteter og et historisk utendørsteater, Sverdet. De største musikkfestivalene i kommunen er Glengfestivalen og Bedemarten. Bilfestivalen Gatebil like over kommunegrensen til Rakkestad har også bidratt til å fylle Sarpsborgs hoteller de siste årene. Kulturlivet i Sarpsborg er ellers kjennetegnet av et svært stort antall idrettslag, korps og kor. Blant annet er det 16 fotballklubber, over 20 korps og over 50 kor i byen. I 2010 vant Sarpsborg den landsdekkende konkurransen Det store korslaget. I 2010 og 2011 gikk en av delfinalene i Melodi Grand Prix i Sarpsborghallen.
Sarpsborg har fem fritidsklubber for ungdom. Ungdommens Kulturhus på Sarpsborg Scene, Huset på Hafslund, Hannestad fritdsklubb, Hornnes fritidsklubb og Valaskjold fritidsklubb.
=== Uteliv ===
Utelivet i Sarpsborg kjennetegnes av et stort innslag av puber. Både 1016, Olsen's, Sportspuben, Neptune Edvarts og Olavs er rendyrkede puber. De eneste mer typiske utesteder er Oppe & Nede og Dickens.
Byen har drøyt 10 restauranter med servitører. Mest gourmetpreget er Festiviteten og Østfoldstuene. Dickens og Big Horn er spesialisert på biff. Middelhavskjøkkenet dominerer på Libanon Palace, Sarpen og Fratelli, mens Kampan, Oscar's Indiske, Lykkens Mathus og China Plaza alle satser asiatisk. På sommerstid er skjærgårdsrestaurantene Bukten, Skjærgården, Ramsalt og Salt også åpne. I tillegg finnes over 20 rene pizzautsalg og mange gatekjøkken og kafeer hvor man bestiller ved disken.
På grunn av den korte avstanden til nabobyen Fredrikstad reiser mange sarpinger dit når de skal nyte utelivet og badelivet, spesielt om sommeren og i helgene.
=== Idrett ===
Sarpsborg er den eneste norske byen utenom hovedstaden som har to klubber som har blitt Norgesmester i fotball, både Sarpsborg FK og IL Sparta, som i tillegg har tre Arbeidermesterskap. Før sesongen 2008 trakk begge klubber A-lagene sine fra henholdsvis 2. divisjon og 1. divisjon og lot nystiftede Sarpsborg Sparta Fotballklubb overta plassen i 1. divisjon, mens de gamle storhetene ble breddeklubber med A-lag i 4. og 6. divisjon. I 2009 skiftet den nye klubben navn til Sarpsborg 08 Fotballforening og i 2011 ble Sarpsborg 08 byens første representant i eliteserien på 37 år. Sarpsborg 08 hadde i snitt 5 526 tilskuere på sine hjemmekamper i serie i 2019. Greåker Innebandyklubb er Norges mestvinnende innebandyklubb gjennom tidene, og Sarpsborg Sharks vant seriegull i 2011. NM-finalen mellom klubbene i 2009 trakk 2 000 tilskuere.
Flere olympiske medaljører kommer fra Sarpsborg. Svein Thøgersen tok sølv i roing i OL i 1972, Jens Arne Svartedal tok sølv i langrenn i OL i 2006 og Ragnhild Aamodt tok gull i håndball i OL i 2008. Av de ti nordmennene som har hatt fast plass på Europatouren i golf, kommer fem fra Sarpsborg: Per Haugsrud, Øyvind Rojahn, Jan-Are Larsen, Cecilie Lundgreen og Marianne Skarpnord.
Sarpsborgs tradisjoner som idrettsby har sterke britiske aner. Peter Bretteville etablerte tennisklubben i byen under navnet Kullås Lawn-Tennisklubb allerede i 1897. Hugh Kenworthy dro igang fotballen i 1903, mens Borregaard Golfklubb åpna i 1927 med Alfred Chappel som kaptein, bare to år etter landets første bane i Oslo. Charles Stanley Davis fikk på plass skihytta i Sarpsborgmarka i 1917. Den sveitsiske kjøpmannen Abraham Knobel innvandret fra den sveitsiske landsbyen Ennenda og i hans bydel navngitt etter barndommens alpeparadis fant man plass til Sarpsborg stadion i 1929. Nå er stadionet et av de ti i landet hvor det er spilt flest toppseriekamper.
=== Kirker ===
Sarpsborg prosti i Den norske kirke består av prestegjeldene Sarpsborg, Skjeberg, Varteig, Tune, Greåker, Idd og Halden. I Sarpsborg kommune ligger 13 av kirkene i Sarpsborg prosti. Disse kirkene er Greåker, Hafslund, Hafslundsøy, Holleby, Ingedal, Kurland, Sarpsborg, Skjeberg, Skjebergdalen, Solli, Tune, Ullerøy og Varteig.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen, i enden av byens gågate. Fra 2007 til 2011 ble torget gravd opp og anlagt på nytt, med parkeringshus under bakken, ny kafé og offentlig toalett. Torgets fontene og parkeringsplasser på gateplan ble fjernet som en del av ombyggingen.
=== Arkitektur ===
Sarpsborg har som de fleste andre norske byer en svært blandet byggestil. De ulike byggefeltene i Sarpsborg bærer tydelig preg av hvilket tiår de ble anlagt. Sarpsborg sentrum kjennetegnes av en kvadratisk kvartalsstruktur. Et annet kjennetegn er at svært mange sentrumshus ut mot veikryssene har avrundede hjørner for å myke opp kvartalsstrukturen noe.
=== Byvåpen ===
Sarpsborg kommunevåpen blir beskrevet som «På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg», og ble utformet av Hallvard Trætteberg. Utformingen er basert på byens historiske tilknytning til Borg og merket til Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg fra 1285, som var en bjørn. Fredrikstads byvåpen er basert på samme historiske tilknytning.
=== Vennskapsbyer ===
Sarpsborgs vennskapsbyer er Betlehem (Palestina), Berwick-Upon-Tweed (Storbritannia), Södertälje (Sverige), Grand Forks (USA), Struer (Danmark) og Forssa (Finland).
== Severdigheter ==
Dette er noen av de stedene som trekker flest utenbys besøkende i Sarpsborg:
== Kjente sarpinger ==
Arnt Pedersen (1892–1983), sanger og eventyrer
Oscar Torp (1893–1958), formann i Arbeiderpartiet, statsminister 1951–1955
Arne Otto Lorang Andersen (1912–1995), sirkusdirektør kjent som Arnardo
Robert Normann (1916–1998), gitarist, jazzmusiker og komponist
Arne Sveen (1916–2005), sanger og motstandsmann
Arnold Haukeland (1920–1983), billedhugger
Erling Stordahl (1923–1994), musiker og helsesportleder
Kjell Karlsen (1931–2020), musiker og orkesterleder
Nils Ole Oftebro (1944–), skuespiller
Harald Norvik (1946–), tidl. konsernsjef i Statoil
Kai Eide (1949–), ambassadør, tidl. FNs spesialutsending til Afghanistan
Åge Sten Nilsen (1969–), sanger og medlem av Wig Wam
Marte Stokstad (1978–), programleder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sarpsborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sarpsborg i Store norske leksikon
(no) Sarpsborg hos Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Sarpsborgs nettsider, turistorganisasjon for Sarpsborg | Sarpsborg Arbeiderblad er en avis som blir utgitt i Sarpsborg i Østfold. | 8,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Orb%C3%A1n | 2023-02-04 | Viktor Orbán | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Székesfehérvár', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske jurister', 'Kategori:Ungarske statsministre'] | Viktor Orbán (født 31. mai 1963 i Székesfehérvár i Ungarn) er en ungarsk politiker. Han er landets statsminister fra 2010 og var også statsminister fra 1998 til 2002.
| Viktor Orbán (født 31. mai 1963 i Székesfehérvár i Ungarn) er en ungarsk politiker. Han er landets statsminister fra 2010 og var også statsminister fra 1998 til 2002.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Orbán ble født i Székesfehérvár og tilbragte barndommen i de nærliggende byene Alcsútdoboz og Felcsút. Han vokste opp i enkle kår på landsbygda i en lite intellektuelt eller kulturelt orientert familie. I 1977 flyttet familien hans til Székesfehérvár. Han fullførte gymnasiet i 1981, og avtjente militærtjenesten mellom 1981 og 1982. Deretter studerte han jus ved Eötvös Loránduniversitetet i Budapest. Han tok juridisk embedseksamen i 1987 og skrev avsluttende oppgave om den polske fagforeningen Solidaritet. I de følgende to årene bodde han i Szolnok, men pendlet til Budapest hvor han arbeidet i landbruks- og fødevareministeriet.
Han fikk stipend fra George Soros for å studere ved Oxford.Han var en begavet fotballspiller og han legger selv ikke skjul på at han som ung var en bølle og bråkmåker som gjerne brøt reglene. Han er gift med ungdomskjæresten og de har fem barn. Han er eller var eklært ateist.
=== Politisk karriere ===
Orbán var en av grunnleggerne av det nasjonalkonservative partiet Fidesz (Ungarsk borgerforbund) som ble grunnlagt 30. mars 1988. Partiet skulle representere de unge og hadde den første tiden øvre aldersgrense 35 år. Den 16. juni 1989 talte Orbán, som da var studentleder, på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Han kritisterte de eldre talerne den dagen for å være for slappe. Talen var basert på manus som Orban leste opp fra. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring. Sommeren 1989 deltok han i opposisjonens forhandlinger i forbindelse med en demokratisk maktovertagelse.
I 1990 ble han medlem av det ungarske parlamentet og fra 1993 leder av Fidesz. Partiet var opprinnelig del av venstreopposisjonen i parlamentet. Senere ble partiet omformet fra en radikal studentorganisasjon til et klart høyreorientert politisk parti under hans ledelse. Da sosialistene vant valget i 1994 angrep han regjeringen fra høyre. I 1995 endret partiet navnet til Fidesz-MPP (unionen av unge demokrater / det ungarske borgerpartiet). Partiet vant parlamentsvalget i 1998 og Orbán ble statsminister. I mars 1999 underskrev han avtalen som gjorde Ungarn til medlem av NATO.Orbán var ved tiltredelsen, den yngste statsminister i Ungarns historie.
I 2018 sørget han for å flytte statuen av Imre Nagy fra et sentral sted foran parlamentet i Budapest, til et mindre sentralt sted. Kritikere hevder at dette er et ledd i en historieomskriving og for å pleie forholdet til Vladimir Putin.Central European University, etablert av George Soros i 1991, flyttet i 2019 størstedelen av virksomheten fra Budapest til Wien på grunn av press fra Orban. Myndighetene i Ungarn krevde blant annet alle institusjoner med utenlandsk akkreditering også måtte drive tilsvarende utdanning i opphavslandet. Kritikerne hevdet at kravet var politisk motivert. I august 2018 la CEU ned programmet i kjønnsforskning etter at Orbans regjering la ned forbud mot denne studieretningen. I 2018 flyttet Soros sin Open Society Foundation til Berlin etter press fra regjeringen.Sommeren 2019 omorganiserte Orbán «1956-instituttet», et forskningssenter for oppstanden i 1956, slik at det kom under regjeringens kontroll. Alle de ti forskerne ved senteret sa opp.The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.På gangveien foran parlamentsbygget i Budapest sørget Orbán i 2020 for å liste opp navn på stedene avgitt ved Trianon-traktaten av 4. juni 1920. I Ungarn er det en utbredt følelse av dette er en historisk urett og er en følelse Orbán har holdt liv i og appellert til. Ungarske myndigheter har kritisert rumenske myndigheter for å det de mener er diskriminering av etniske ungarere i Romania. Fidesz, Orbans parti, heiste i 2013 Transilvania-ungarernes flagg på parlamentsbygget, flagget er forbudt i Romania.Ved valget våren 2022 fikk Fidesz 54 % oppslutning og fordi valgordningen favoriserer vinneren fikk partiet to tredjedeler av plassene i parlamentet.
=== Koronavirusepidemien ===
I forbindelse med Koronaviruspandemien i 2019–2020 innførte Ungarn 30. mars 2020 en kriselov som gir statsministeren (Orbán) mulighet til å styre ved hjelp av dekreter uten å gå veien om parlamentet. Kriseloven gjelder på ubestemt tid og gir statsministeren rett til å oppheve eldre lover og endre straffeloven slik at alle som «forvrenger fakta» kan interneres. Statsministeren kan selv avgjøre hvor lenge kriseloven skal gjelde. Kritikere mener Ungarn med dette har tatt skrittet over i diktatur. Washington Post kaller det et stille statskupp. The Economist beskriver på bakgrunn av dette situasjonen i Ungarn som nært diktatur. The Telegraph beskriver Orbans regime som EUs første diktatur. Foreign Policy skriver at Orbans unntakslov kan bli vanskelig å reversere. Organisasjonen Freedom House mener at Ungarn er i en gråsone mellom demokrati og diktatur. Anne Applebaum skriver kontroll med koronaviruset bare er et påskudd for å sikre seg mer makt.
=== Andre verdenskrig og holocaust ===
I 1999 satte Orban i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen i Auschwitz. De foreslåtte endringene av paviljongen ville fremstille tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Ungarn og hadde ifølge Randolph L. Braham som mål å rehabilitere Horthy-epoken. Endringene skulle fokusere på de positive sidene ved jødisk liv i Ungarn. Planene ble lagt bort etter protester. Før andre verdenskrig hadde Budapest et av de største jødiske samfunn i Europa. Per 2010 hadde byen omkring 100.000 jødiske innbyggere, knapt 10% av jødene i Europa.I 2014 sørget han for å sette opp et monument sentralt i Budapest over «ofre for den tyske invasjonen i 1944». Kritikerne sier at Orban forsøker å fremstille Ungarn som uskyldig og dermed tilsløre myndighetenes medvirkning til Holocaust der 437 000 av landets borgere ble deportert og drept. Holocaust-museet i Budapest blir også kritisert for å nedtone myndighetenes rolle. Ágnes Heller, som overlevde Holocaust, men mistet store deler av familien, har vært en av Orbans tydeligste kritikere. Heller mente at han bruker antisemittisme for å oppnå politisk gevinst og at han bygger ned demokratiet i Ungarn for å sikre sin egen makt.Miklós Horthys levninger ble i 1993 flyttet fra Portugal til Horthys fødeby i Ungarn, med støtte fra daværende statsminister József Antall. Viktor Orbáns parti Fidesz og det liberale partiet SzDSz var motstandere av seremonien ved gjenbegravelsen av Horthy. I 2017 sa Orbán at Horthy var en eksepsjonell statsmann.
=== George Soros og antisemittisme ===
Orbán blir beskyldt for å utnytte antisemittisme for å oppnå politisk gevinst. I 2017-2018 drev Orbán en omfattende kampanje mot George Soros, en mangemillionær av jødisk herkomst og født i Ungarn hvor han overlevde holocaust. Kampanjen besto blant annet av en rekke plakater med slagord mot Soros og beskrives som antisemittisk. Ifølge New York Times skal bildene av Soros brukt i kampanjen ha blitt manipulert slik at nesen fremsto lengre. Soros betalte for den unge, da mer liberale Orbans utdanning ved Oxford i 1989 og støttet Orbans regjering økonomisk for å rydde opp i forurensing i landet. Regjeringen finansierte i 2015 et monument over den antisemittiske politikeren Bálint Hóman. I 2010 leide Orban inn de amerikanske PR-rådgiverne George Birnbaum og Arthur Finkelstein for å lage en kampanje særlig mot Soros. Birnbaum og Finkelstein, som hadde arbeidet for Richard Nixon og Ronald Reagan, er selv av jødisk herkomst. Orbans kjente angrep på Soros baserer seg på klassiske antisemittiske forestillinger om listige og mektige internasjonale jødekapitalister. Slik anti-Soros retorikk gjenbrukes av antisemitter og høyreradikale i mange land. Orban har tatt i bruk betegnelser om etniske grupper brukt av nazistene, noe som skapte mye bråk i Ungarn og førte til at Orbans jødiske medarbeidere trakk seg.
=== Politiske standpunkter ===
Under forhandlingene om EUs østutvidelse forlangte Orbán i en tale i EU-parlamentet i 2002 at Tsjekkia og Slovakia måtte erklære Beneš-dekretene, som var grunnlaget for den etniske rensningen av etniske tyskere og etniske ungarere (madjarer) fra disse landene, for ugyldige, før de kunne bli innvilget EU-medlemskap. EU etterkom ikke kravet.
I en tale i den rumenske byen Baile Tusnad i juli 2022 uttalte Orban at han ikke ønsket å bli et land av blandet rase, land der slikt skjer er ikke lenger nasjoner ifølge Orban. Uttalelsen ble skarpt kritisert og hans langvarige medarbeider Zsuzsa Hegedüs gikk av i protest. Hegedüs kalte talen nazist-prat som var Joseph Goebbels verdig. Romanias utenriksminister Bogdan Aurescu kalte uttalelsene uakseptable og Luxembourgs utenriksminister fordømte uttalelsene på det sterkeste.Den østerrikske statsviteren Hans-Georg Heinrich mener at Orbán ikke er tilhenger av noen fast ideologi og at han ikke formidler noe klart bilde av hvordan Ungarn bør være i fremtiden. Ifølge Heinrich er ideologi bare Orbán et middel til å beholde makten. På 2010-tallet var Orbáns holdning preget av: Orden med klare hierarkier i samfunnet; maskuline verdier; stabilitet; nasjonal uavhengighet; etno-nasjonalisme; sterkt lederskap og styrte markeder. Orbán omfavnet liberalisme da han var studentleder i opposisjon til kommunistregimet og ble i 1992 valgt til nestleder i Den liberale internasjonale. Etter valgnederlaget i 1994 trakk Orbán partiet Fidesz i en nasjonalistisk retning. Fra 2010 har Orbán fremmet det han kaller «illiberalt demokrati» som innebærer at de liberale ikke vinner valg: For Orbán gir demokrati mening bare når de «riktige» vinner frem, det vil si konservative politikere. Han har selv avvist påstander om at regimet er autoritært og at det kan være fungerende demokrati selv om liberale ikke vinner.Han har fremstilt Ungarn som det kristne Europas forsvarer mot en forestilt islamsk trussel. Sosiologen Gyula Tellér har underbygget Fidesz' og Orbáns antakelse at de siste restene av Janos Kádárs regime fortsatt finnes og må rives opp med roten for å skape fremskritt i Ungarn. Dette innebærer blant annet forestilling om at de tidligere kommunistene har invitert utenlandske investorer som landet har blitt avhengig av. Med «investor» siktes det i hovedsak til George Soros.
=== Æresbevisninger ===
Han har fått Freedom Award av American Enterprise Institute og New Atlantic Initiative (2001), storkorset av den nasjonale fortjenstorden i Ungarn (2001), Förderpreis Soziale Marktwirtschaft (2002) og Mérite Européen-prisen (2004).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(hu) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Viktor Orbán – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Viktor Orbán – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Viktor Orbán (født 31. mai 1963 i Székesfehérvár i Ungarn) er en ungarsk politiker. | 8,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A9ter_Medgyessy | 2023-02-04 | Péter Medgyessy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Ungarske statsministre', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Péter Medgyessy (født 19. oktober 1942 i Budapest) er ungarsk politiker. Han var Ungarns statsminister fra 27. mai 2002 til 29. september 2004.
Medgyessy ble i 2002 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
| Péter Medgyessy (født 19. oktober 1942 i Budapest) er ungarsk politiker. Han var Ungarns statsminister fra 27. mai 2002 til 29. september 2004.
Medgyessy ble i 2002 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
== Referanser == | Péter Medgyessy (født 19. oktober 1942 i Budapest) er ungarsk politiker. | 8,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Budstikka | 2023-02-04 | Budstikka | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1898', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Næringsliv i Asker', 'Kategori:Næringsliv i Bærum', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Se også Budstikke (andre betydninger)Budstikka (fram til 2004 Asker og Bærums Budstikke) er en dagsavis som kommer ut mandag til lørdag på Billingstad i Asker. Avisen er lokalavis for Asker og Bærum kommuner i Viken.
| Se også Budstikke (andre betydninger)Budstikka (fram til 2004 Asker og Bærums Budstikke) er en dagsavis som kommer ut mandag til lørdag på Billingstad i Asker. Avisen er lokalavis for Asker og Bærum kommuner i Viken.
== Historikk ==
Avisen ble grunnlagt i 1898 av boktrykker og redaktør Jørgen Kanitz. Den redaksjonelle profilen er «uavhengig konservativ».
I 2001 planla avisselskapet å etablere en ny ukentlig riksdekkende sportsavis, men disse planene ble senere lagt bort. Fra januar 2006 utga Budstikka media også gratisavisen Ikke Stikka. Denne ble avviklet i 2007.
Avisen la om til tabloidformat 1. mars 2002 og byttet høsten 2004 navn til Budstikka. Lørdagsavisen kom ut første gang 17. februar 1996, som tabloid i tre utgaver, Asker og vestre og østre Bærum.
Avisen kaller seg selv for Norges største lokalavis. Utgiverselskapet heter fortsatt Asker og Bærums Budstikke ASA. Selskapet er nå organisert som konsern og utgir foruten papiravisen, nettutgaven Budstikka.no. Lokal-TV-stasjonen TV.Budstikka ble lagt ned 31. desember 2009.
Mediebedriftenes Landsforening kåret budstikka.no til «Årets lokale nettsted» for 2007 og 2008.13. januar 2011 lanserte Budstikka sitt lokalleksikon – ABleksikon.no som en lokalwiki. Grunnlaget for leksikonet er i stor grad hentet fra Budstikkas store Asker og Bærums leksikon som ble utgitt på Kunnskapsforlaget i 2008.
Budstikka gikk inn på eiersiden av Tjenestetorget i mai 2010, og ble i 2013 heleid av Budstikka. Dette er et nettsted der man kan innhente tilbud på ulike tjenester som forsikringer, eiendomsmeglere og varmepumper.
I oktober 2015 lanserte Budstikka nettstedet Botrend.no - et nettsted om boligmarkedet, arkitektur, interiør og design. Nettstedet tar utgangspunkt i Asker og Bærum, men har også innhold fra andre deler av landet. Botrend er et nettsted for betalt innhold fra Budstikka Media som blir levert og driftet av digitalbyrået B17.
I 2016 gikk Budstikka også inn på eiersiden av Anbudstorget.no som er et nettsted der man kan innhente tilbud på ulike håndverkertjenester.
Mediebedriftenes Landsforening kåret Budstikka til Årets mediehus 2019. I juryens begrunnelse het det:
«Årets mediehus står på en stødig journalistisk grunnmur, er hardtarbeidende, tøff og leken. Mediehuset har en imponerende nærhet til sine brukere, og har gjennomført et stort teknologiskifte som har vært både tids- og kostnadsbesparende. De siste årene har de utviklet seg mye og tatt stadig større skritt i å bli et helstøpt mediehus. De løfter debatt og kommentarjournalistikken, tar tydelige standpunkt og spiller opp til best mulig opplyst nærmiljødebatt. Mediehuset har et imponerende nyhetstrøkk og har en stolthet i å være lokal og selvproduserende. Når terroren treffer på hjemmebane navigerer mediehuset sobert og stødig i et krevende landskap. Årets mediehus er et helstøpt lokalt mediehus.»
I samme kåring fikk avisen også prisene Årets lokale sportsdekning for artikkelserien «Fluorbruk i skisporten» samt Årets lokale nyhetsdekning for «Manshaus - den greie gutten».
I desember 2020 ble Budstikka kjøpt av Amedia i en avtale verdt 130 millioner kroner.
Den 26. mars 2021 hadde Budstikka for første gang flere digitale abonnementer enn avisabonnementer. Det vil si 10.732 digitale og 10.731 papirabonnementer.
== Redaktører ==
Jørgen Chr. Kanitz 1898–1913
Chr. Sangesland 1913–1915
Audun Hjermann 1913–1917
Anton B. Onstad 1917–1918
Johs. Løken 1918–1958
A. Arthur Herstrøm 1958–1961
Rolf Kluge 1961–1991
Andreas Gjølme 1991–2013
Kjersti Sortland 2013–2021
Karianne Steinsland 2022₋
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Se også ==
Budstikkas revypris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Budstikkas nettavis
Botrend.no – Budstikkas nettsted for bolig, arkitektur og design
(no) Budstikka i Store norske leksikon | Budstikka (fram til 2004 Asker og Bærums Budstikke) er en dagsavis som kommer ut mandag til lørdag på Billingstad i Asker. Avisen er lokalavis for Asker og Bærum kommuner i Viken. | 8,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferenc_Gyurcs%C3%A1ny | 2023-02-04 | Ferenc Gyurcsány | ['Kategori:Alternative nynorskartikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Veszprém', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Ungarske statsministre'] | Ferenc Gyurcsány (født 4. juni 1961 i Pápa) er en ungarsk politiker. Han var Ungarns statsminister mellom 29. september 2004 og 14. april 2009
| Ferenc Gyurcsány (født 4. juni 1961 i Pápa) er en ungarsk politiker. Han var Ungarns statsminister mellom 29. september 2004 og 14. april 2009
== Referanser == | Pápa i Ungarn | 8,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enebakk | 2023-02-04 | Enebakk | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Enebakk', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Enebakk er en kommune i Viken fylke som grenser til Rælingen, Lørenskog, Oslo, Nordre Follo, Indre Østfold og Lillestrøm. Kommunens administrasjonssenter er Kirkebygda.
| Enebakk er en kommune i Viken fylke som grenser til Rælingen, Lørenskog, Oslo, Nordre Follo, Indre Østfold og Lillestrøm. Kommunens administrasjonssenter er Kirkebygda.
== Geografi ==
Enebakk kommune består av 65% skog og et samlet vannareal som ville dekket tidligere Oppegård kommune. Dette medfører store muligheter til naturopplevelser og friluftsliv. Enebakk har også innsjøen Øyeren som ligger i kommunene Enebakk, Lillestrøm, Rælingen og Indre Østfold i Viken fylke. Øyeren er Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 kvadratkilometer. Andre større innsjøer i Enebakk er Børtervanna, Lyseren, Langen, Mjær, Mosjøen, Nordbysjøen og Våg. Kommunen består også av mye dyrket mark.
== Arbeidsliv ==
Før var jordbruk hovednæringen i Enebakk. Nå er det mest servicejobber og transport og veldig mange pendler til Oslo og andre steder. Flere ganger har man prøvd å lage en stor dyrepark i Enebakkskogen for å trekke turister til Enebakk. De fleste bøndene driver med korn. Det har tidligere vært en del melkeproduksjon i Enebakk. Det er nå kun et fåtall melkeprodusenter igjen.
=== Klima ===
=== Grensehistorikk ===
Opprinnelig bestod Enebakk av seks fjerdinger:
1) Stranda – Tidligere Strandafjerdingen, Strondine, Enebakstranden.
2) Enebakneset – Tidligere Nesit.
3) Hammeren – Tidligere Hamar, Hammarin.
4) Dalefjerdingen – Tidligere Dalafjordungr.
5) Ytterbygda – tidligere Ytrafjordungr, Ytrabygd.
6) Kirkebygda – Tidligere Kirkjufjordungr.Da kommunevåpenet ble tegnet og vedtatt på 1980-tallet, var det kun fire fjerdinger igjen: Hammeren var gått inn i Dalefjerdingen og Enebakkneset var borte. I dag består stort sett de samme grensene, og på grunn av de store avstandene foregår dagliglivet ganske atskilt i de fire fjerdingene. Strandfjerdingen heter imidlertid idag Flateby, og sentrum ligger et litt annet sted enn tidligere. Tidligere var også Enebakkneset med i Enebakk kommune. Enebakkneset, som da hadde 379 innbyggere, ble overført til Fet kommune 1/1 1962.
== Tettsteder i Enebakk kommune ==
Flateby
Kirkebygda
Ytre Enebakk
== Kultur ==
Enebakk har et rikt kulturtilbud. Det er permanente utstillinger i det gamle herredshuset i Enebakk og flere gallerier som stiller ut kunst fra lokale kunstnere og andre. Enebakk kommune arrangerer kulturdager annethvert år, sist i 2017. I september hvert år arrangeres bygdedagen i Enebakk – et samarbeid mellom kommunens lag og foreninger.
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet er bilde av fire eksemplarer av planten firblad med grønn bakgrunn. Tegninger av denne spesielle veksten ble funnet i 1967 under restaurering av den gamle middelalderkirka i bygda. Hver firbladplante symboliserer en fjerding.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er middelalderkirken, Enebakk kirke.
=== Severdigheter i Enebakk kommune ===
Steinalderbosetting på Durud
Bauta over Petrus Oppegaard – Krigsminnesmerke
Bråtendammen (amfi og kulturpark)
Enebakk bygdetun
Enebakk kirke
Flateby bruk
Flatebyelva – med dammer og industrivirksomhet
Flatebygodset
Husmannsplassen Engerholm
Kultursti langs elva Igna
Kunstsamlingene i Det gamle herreshus
Mari kirke
Rausjøgrenda med Rausjø skole
Skiutstillingen
Tangenelva kulturpark
Viksaga – et unikt treskjærerarbeid
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
Enebakk kommunestyre besto av 27 representanter. I perioden 2011-2015 var 7 partier representert i kommunestyret:
Høyre 8 representanter
Arbeiderpartiet 7 representanter
Fremskrittspartiet 6 representanter
Senterpartiet 3 representanter
Sosialistisk Venstreparti 1 representant
Kristelig Folkeparti 1 representant
Venstre 1 representant
== Presse ==
Av presse er det bare Enebakk Avis som kommer ut i Enebakk. Kommunen blir også dekket av Romerikes Blad og Østlandets Blad.
== Kjente personer fra Enebakk ==
Personene er ordnet i rekkefølge etter fødselsår
Paul Olsen Thrane (1741–1830), forretningsmann og en av Kristianias mektige menn på tidlig 1800-tall.
Holm Jølsen (1833–1906), brukseier og industripioner, knyttet til Ekeberg gård
Olaf Elias Jølsen (1864-1954), oberst, kommandant for Fossumstrøkets festning
Ragnhild Jølsen (1875–1908), forfatter, datter av Holm Jølsen, knyttet til Ekeberg gård
Erling Enger (1899–1990), kunstmaler
Barthold A. Butenschøn (1904–2001), forlagsredaktør og forfatter
Ragnhild Butenschøn (1912–1992), billedhugger
Jarle Bergo (1946–), tidl. visesentralbanksjef i Norges Bank
Nils Butenschøn (1949–), professor (statsvitenskap), tidl. direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter (UiO)
Einar Skaarseth Enger (1950–), tidl. konsernsjef i NSB
Arnhild Skre (1952-), redaktør og forfatter
Thomas Alsgaard (1972–), norsk langrennsløper, sportskommentator i NRK
Ingrid Bergstrøm (1974–), skuespiller
Heidi Weng (1991–), norsk langrennsløper
Martine Ek Hagen (1991–) norsk langrennsløper
== Referanser ==
Enebakk historielag
Kulturminner i Enebakk
Gamle kart over Enebakk
Historiske fotografier på søkeordet «Enebakk» i Nasjonalbibliotekets arkiv
Kulturminner i Enebakk på Kulturnett Akershus
Biskop Eysteins jordebok
N.R. Aas bygdebok fra 1927
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Enebakk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Enebakk i Store norske leksikon
(no) Statistikk for Enebakk kommune
(no) Lokalavisa Enebakk avis
(no) Kart og bilder fra Enebakk | Enebakk Avis er en avis som kommer ut hver torsdag i Enebakk i Akershus. Enebakk Avis AS ble startet som eget selskap under Smaalenene Medier AS. | 8,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_Akershus_Blad | 2023-02-04 | Indre Akershus Blad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1908', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Indre Akershus Blad er en avis som dekker distriktet Indre Akershus, definert som bygdene Aurskog, Høland, Sørum, Fet og Rømskog i dagens kommuner Aurskog-Høland og Lillestrøm; alle lå fra middelalderen til 1919 i Akershus len og Akershus stiftamt, selv om Rømskog i moderne tid lå helt nord i Østfold. Redaksjonslokalet ligger i Bjørkeveien 4 på Bjørkelangen. Ansvarlig redaktør og disponent er Arne Henrik Vestreng. «Indre» – som avisen kalles på folkemunne – ble første gang utgitt i 1908. Indre Akershus Blad er en del av Mediehuset Romerike, som blant annet også omfatter avisen Romerikes Blad og tidligere også TV-stasjonen TVRomerike. Mediehuset Romerike er igjen en del av mediekonsernet Amedia.
| Indre Akershus Blad er en avis som dekker distriktet Indre Akershus, definert som bygdene Aurskog, Høland, Sørum, Fet og Rømskog i dagens kommuner Aurskog-Høland og Lillestrøm; alle lå fra middelalderen til 1919 i Akershus len og Akershus stiftamt, selv om Rømskog i moderne tid lå helt nord i Østfold. Redaksjonslokalet ligger i Bjørkeveien 4 på Bjørkelangen. Ansvarlig redaktør og disponent er Arne Henrik Vestreng. «Indre» – som avisen kalles på folkemunne – ble første gang utgitt i 1908. Indre Akershus Blad er en del av Mediehuset Romerike, som blant annet også omfatter avisen Romerikes Blad og tidligere også TV-stasjonen TVRomerike. Mediehuset Romerike er igjen en del av mediekonsernet Amedia.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Indre Akershus Blad | Indre Akershus Blad er en avis som dekker distriktet Indre Akershus, definert som bygdene Aurskog, Høland, Sørum, Fet og Rømskog i dagens kommuner Aurskog-Høland og Lillestrøm; alle lå fra middelalderen til 1919 i Akershus len og Akershus stiftamt, selv om Rømskog i moderne tid lå helt nord i Østfold. Redaksjonslokalet ligger i Bjørkeveien 4 på Bjørkelangen. | 8,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raumnes | 2023-02-04 | Raumnes | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1947', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Nes (Akershus)', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Raumnes er ei lokalavis for Nes på Romerike. Den gis ut tirsdag, torsdag og lørdag i papirutgaven og har daglige oppdateringer på raumnes.no.
Raumnes ble etablert i 1947.
Ansvarlig redaktør er Fred C. Gjestad. Redaksjonen har sine lokaler på Årnes.
| Raumnes er ei lokalavis for Nes på Romerike. Den gis ut tirsdag, torsdag og lørdag i papirutgaven og har daglige oppdateringer på raumnes.no.
Raumnes ble etablert i 1947.
Ansvarlig redaktør er Fred C. Gjestad. Redaksjonen har sine lokaler på Årnes.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2006: 5 268
2007: 5 441
2008: 5 493
2009: 5 560
2010: 5 568
2011: 5 470
2012: 5 403
2013: 5 382
2014: 5 293
2015: 5 200
2016: 5 250
2017: 5 352
2019: 5 699 (NB: Ny målemetode fra 2018 som gjør at tidligere tall ikke er sammenliknbare)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Raumnes | Raumnes er ei lokalavis for Nes på Romerike. Den gis ut tirsdag, torsdag og lørdag i papirutgaven og har daglige oppdateringer på raumnes. | 8,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varingen | 2023-02-04 | Varingen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1946', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Kultur i Nittedal'] | Varingen er en avis som kommer ut i Nittedal i Akershus. Den er en lokalavis for Nittedal og Hakadal, og utkommer onsdager og fredager. Generalforsamlingen i Varingen AS godkjente 21. juni 2017 enstemmig avtale om salg av lokalavisen til Amedia, med overtagelse i begynnelsen av juli 2017. Avisen ble startet i 1946, og 49 lokale lag og foreninger har vært aksjonærer i selskapet.
| Varingen er en avis som kommer ut i Nittedal i Akershus. Den er en lokalavis for Nittedal og Hakadal, og utkommer onsdager og fredager. Generalforsamlingen i Varingen AS godkjente 21. juni 2017 enstemmig avtale om salg av lokalavisen til Amedia, med overtagelse i begynnelsen av juli 2017. Avisen ble startet i 1946, og 49 lokale lag og foreninger har vært aksjonærer i selskapet.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 5 853
2007: 5 949
2008: 6 020
2009: 6 014
2010: 5 966
2011: 5 863
2012: 5 780
2013: 5 598
2014: 5 635
2015: 5 383
2016: 5 230
2017: 4 937
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Varingen | Varingen er en avis som kommer ut i Nittedal i Akershus. Den er en lokalavis for Nittedal og Hakadal, og utkommer onsdager og fredager. | 8,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stlandets_Blad | 2023-02-04 | Østlandets Blad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1908', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Kultur i Nordre Follo', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Østlandets Blad (ØB) er en norsk lokalavis med hovedkontor i Ski i Akershus. Avisen utgis i Follo-kommunene. Avisens primære dekningsområde er kommunene Nordre Follo og Ås. I tillegg blir en del stoff fra Vestby, Enebakk, Nesodden og Frogn dekket.
Avisen ble stiftet i 1908 under navnet Øieren med undertittel «Nyhets og avertissementsblad for Enebakk, Kråkstad, Ski og Ås med omliggende distrikter», og utkom i Kråkstad hver onsdag og lørdag. Avisen ble trykket i Indre Smaalenenes Avis' trykkeri på Mysen. Avisens navn ble endret til Østlandets Blad i 1919. I 1967 flyttet avisen inn i nytt bygg beliggende i Idrettsveien i Ski sentrum. Bygningen omtales ofte som ØB-gården.
I september 2011 flyttet avisen inn i nye lokaler i Jernbaneveien i Ski, i 4. etasje av stasjonskvartalet. Våren 2015 flyttet de to etasjer ned i samme bygget. På grunn av utbyggingen av Follobanen ble deler av bygningen revet. Derfor flyttet avisen i mai 2018 til Holtegrenda (tidl. Holteveien) i Ski sentrum.
Østlandets Blad utgir podkasten «Tungvekterne».
| Østlandets Blad (ØB) er en norsk lokalavis med hovedkontor i Ski i Akershus. Avisen utgis i Follo-kommunene. Avisens primære dekningsområde er kommunene Nordre Follo og Ås. I tillegg blir en del stoff fra Vestby, Enebakk, Nesodden og Frogn dekket.
Avisen ble stiftet i 1908 under navnet Øieren med undertittel «Nyhets og avertissementsblad for Enebakk, Kråkstad, Ski og Ås med omliggende distrikter», og utkom i Kråkstad hver onsdag og lørdag. Avisen ble trykket i Indre Smaalenenes Avis' trykkeri på Mysen. Avisens navn ble endret til Østlandets Blad i 1919. I 1967 flyttet avisen inn i nytt bygg beliggende i Idrettsveien i Ski sentrum. Bygningen omtales ofte som ØB-gården.
I september 2011 flyttet avisen inn i nye lokaler i Jernbaneveien i Ski, i 4. etasje av stasjonskvartalet. Våren 2015 flyttet de to etasjer ned i samme bygget. På grunn av utbyggingen av Follobanen ble deler av bygningen revet. Derfor flyttet avisen i mai 2018 til Holtegrenda (tidl. Holteveien) i Ski sentrum.
Østlandets Blad utgir podkasten «Tungvekterne».
== Omlegging ==
ØB reduserte antall utgivelser fra seks til tre dager i uken: tirsdag, torsdag og lørdag. I et brev til abonnentene i forkant av omleggingen lovet daværende sjefredaktør Siri Zachariassen «en bedre avis for deg som leser». Med omleggingen satt ØB også opp en betalingsmur på nettavisen.
Omleggingen ble ingen suksess, og leserne protesterte mot den. Et allerede synkende opplag ble enda verre, og økonomien ble drastisk forverret.
Ved inngangen til 2013 var det 42 ansatte på avishuset. Våren 2015 er de 18, hvorav 12 i redaksjonen. Annonseomsetningen er nesten halvert fra 105 millioner kroner i toppåret 2008 til 55 millioner kroner i 2014 og 44,9 millioner kroner i 2017.
ØB ble den andre nettavisen i verden som opphevet betalingsmuren på nettsiden sin, 20. august 2013. Før dem var avisen San Francisco Chronicle, som opphevet muren tidligere den samme måneden. Muren er senere stengt igjen.
Mandag 3. februar 2014 ble ØB ukeavis, utgitt om morgenen. ØB utkommer i 2018 med fem nummer i uken.
Fra og med 13. april 2021 kommer avisen ut tre dager i uken – mandag, onsdag og fredag.
== Redaktører ==
Martin Gray ble 28. juni 2013 ansatt som ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlandets Blad. Han hadde vært konstituert ansvarlig redaktør i to måneder, etter at Siri Zachariassen trakk seg fra stillingen i mai 2013. Gray kom fra stillingen som nyhetsredaktør i ØB. Før han kom til ØB i august 2012 hadde han i over 14 år hatt forskjellige roller i Aftenposten, og bakgrunn fra blant annet Akershus Amtstidende, Romerikes Blad og Glåmdalen. Gray forlot stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i august 2022, etter å ha blitt ansatt som ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.Anders Nordheim Dahl ble 19. august 2022 konstituert som ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlandets Blad. Dahl kom fra stillingen som nyhetsredaktør i ØB, og skal midlertidig lede Østlandets Blad inntil Martin Grays etterfølger er på plass.
=== Redaktører i ØB ===
2022–d.d: Anders Nordheim Dahl (konst.)
2013–2022: Martin Gray
2005–2013: Siri Zachariassen
2003–2005: Jørn Johansen (konst.)
2001–2003: Pål Bjerketvedt
1994–2001: Marit Aschehoug
1994–1994: Marit Haukom (konst.)
1991–1994: Øyvind Norborg
1983–1991: Andreas Gjølme
1979–1983: Thorleif Løken
1953–1979: Harry Harsson
1919–1953: Harald Holmaas
1918–1919: F. Hemmy
1914–1918: O.J. Bjørnstad
1908–1914: Nils Gulbrandsen
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Østlandets Blads nettsider | Østlandets Blad (ØB) er en norsk lokalavis med hovedkontor i Ski i Akershus. Avisen utgis i Follo-kommunene. | 8,744 |
null | 2023-02-04 | Aberystwyth | null | null | null | Aberystwyth (eng. uttale [æbəˈrɪstwɪθ], walisisk uttale [abɛrˈəstʊɨθ] dvs. | 8,745 |
null | 2023-02-04 | Bud Grace | null | null | null | Bud Grace er en amerikansk tegneserieskaper som først og fremst er kjent for den ville humorserien Ernie. Opprinnelig var han utdannet atomfysiker, men han bestemte seg plutselig for å bli tegneserietegner. | 8,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8de_stjerne_Beograd | 2023-02-04 | Røde stjerne Beograd | ['Kategori:1945 i Jugoslavia', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1945', 'Kategori:Fotballag i Serbia', 'Kategori:Mesterliga-vinnere', 'Kategori:Sport i Beograd'] | Crvena zvezda (serbisk: Црвена звезда) (norsk: «Røde stjerne Beograd») er en serbisk fotballklubb fra Beograd.
På forskjellige språk er klubben stort sett kjent under de respektive oversettelser av «Røde Stjerne»: Crvena Zvezda, Red Star, Roter Stern, Stella Rossa, Estrella Roja, osv.
Klubben ble stiftet 4. mars 1945 av studenter fra Universitetet i Beograd, etter at noen klubbene ble oppløst da første verdenskrig var over. Klubben har frambrakt flere spillere som har hevdet seg på europeisk toppnivå, blant andre Dragoslav Šekularac, Dragan Džajić, Dragan Stojković, Dejan Savićević, Vladimir Jugović, Siniša Mihajlović, Darko Pančev, Dejan Petković, Dejan Stanković, Darko Kovačević, og Nemanja Vidić.
Klubben spiller sine hjemmekamper på Stadion Rajko Mitić. De har totalt 18 seriemesterskap fra Prva Liga (Jugoslavia) og 6 fra Jelen Superliga (Serbia). De har også 21 cupmesterskap fordelt på de samme to epokene. Internasjonalt har de to store cupseiere som kom i 1991.
Lokalderbyet mot klubbens største rival FK Partizan regnes som en klassiker blant fotballderbyene i verden. Disse kampene er meget spesielle, alltid rike med god og tøff fotball, og ikke minst en fantastisk atmosfære på tribuner. Supporterne Delije og Grobari hever smaken av kampen. Klubbenes respektive stadion ligger bare 200 meter fra hverandre, og det er ikke rart at denne kampen også har fått et spesielt navn, "Večiti derbi", eller "Det evige derbyet".
| Crvena zvezda (serbisk: Црвена звезда) (norsk: «Røde stjerne Beograd») er en serbisk fotballklubb fra Beograd.
På forskjellige språk er klubben stort sett kjent under de respektive oversettelser av «Røde Stjerne»: Crvena Zvezda, Red Star, Roter Stern, Stella Rossa, Estrella Roja, osv.
Klubben ble stiftet 4. mars 1945 av studenter fra Universitetet i Beograd, etter at noen klubbene ble oppløst da første verdenskrig var over. Klubben har frambrakt flere spillere som har hevdet seg på europeisk toppnivå, blant andre Dragoslav Šekularac, Dragan Džajić, Dragan Stojković, Dejan Savićević, Vladimir Jugović, Siniša Mihajlović, Darko Pančev, Dejan Petković, Dejan Stanković, Darko Kovačević, og Nemanja Vidić.
Klubben spiller sine hjemmekamper på Stadion Rajko Mitić. De har totalt 18 seriemesterskap fra Prva Liga (Jugoslavia) og 6 fra Jelen Superliga (Serbia). De har også 21 cupmesterskap fordelt på de samme to epokene. Internasjonalt har de to store cupseiere som kom i 1991.
Lokalderbyet mot klubbens største rival FK Partizan regnes som en klassiker blant fotballderbyene i verden. Disse kampene er meget spesielle, alltid rike med god og tøff fotball, og ikke minst en fantastisk atmosfære på tribuner. Supporterne Delije og Grobari hever smaken av kampen. Klubbenes respektive stadion ligger bare 200 meter fra hverandre, og det er ikke rart at denne kampen også har fått et spesielt navn, "Večiti derbi", eller "Det evige derbyet".
== Historie ==
Røde stjerne Beograd er eneste serbiske klubb som har vunnet UEFA- og FIFA-trofeer, de vant Mesterligaen i 1991 som ble spilt på Stadio San Nicola i Bari, Italia. De slo Olympique de Marseille på straffespark etter at kampen endte uten mål. Høsten samme året spilte de Intercontinental Cup-finale, og vant 3-0 over Colo-Colo fra Chile i Tokyo. Intercontinental Cup er nå kjent som VM i fotball for klubblag.
Røde Stjerne tapte Europeisk Super Cup-finale også det samme året mot Manchester United, men da spilte de bare én kamp, i Manchester, pga. politisk situasjon i Jugoslavia.
United vant 1-0 etter en stor Røde Stjerne prestasjon.
Klubben også spilte finale i UEFA-cupen i 1979 og tapte mot Borussia Mönchengladbach.
Returkampen i Mönchengladbach blir husket av fansen, en italiensk dommer spilte stor rolle i Borussia sin seier.
Røde Stjerne har vunnet flere andre trofeer, store og små turneringer rundt i hele verden.
Alle medaljer og trofeer er utstilt i klubbens museum som ligger på selve stadionet, og på toppen av alle ligger de to viktigste fra Mesterligaen og Intercontinental Cup.
== München-ulykken ==
I 1958, etter å ha vunnet 2-1 på hjemmebane i kvartfinalen i Europacupen, spilte Manchester United bortekamp mot Røde Stjerne i Beograd. Det ingen kunne vite var at denne kampen den 5. februar skulle bli den siste for mange av de såkalte Busby Babes.
Den 6. februar 1958 blir husket som en av de store tragediene som har rammet fotballverden og sport generelt. Flyet, som var på vei til Manchester, landet i München for å fylle bensin, og da det skulle ta av igjen i tett snøvær, gikk det i bakken. 21 av de 44 passasjerene og mannskapet mistet livet i styrten. Åtte av de omkomne var United-spillere. Tragedien er kjent som München-ulykken.
== Sesonger ==
== Spillerstall ==
Oppdatert 2. mai 2022.
=== Utlånte spillere ===
== Gull-generasjonen 1991 ==
Stevan Stojanović (kaptein)
Željko Kaluđerović
Milić Jovanović
Miodrag Belodedici
Slobodan Marović
Ivica Momčilović
Ilija Najdoski
Duško Radinović
Refik Šabanadžović
Goran Vasilijević
Vladimir Jugović
Siniša Mihajlović
Robert Prosinečki
Dejan Savićević
Vlada Stošić
Rade Tošić
Dragiša Binić
Vladan Lukić
Darko Pančev
== Stjerner i klubben ==
Klubben har gjennom historien kåret fem spillere til "klubbens stjerner", og hele "Gull generasjonen" som den 6. stjernen.
Rajko Mitić (1945–1958) – 572 kamper og 262 mål
Dragoslav Šekularac (1955–1966) – 153 kamper og 32 mål
Dragan Džajić (1961-1975; 1977-1978) – 615 kamper og 292 mål
Vladimir Petrović (1972–1982) – 257 kamper og 49 mål
Dragan Stojković (1986–1990) – 116 kamper og 54 mål
Gull generasjonen (1991)
== Trofeer og medaljer ==
=== Internasjonale titler ===
Anerkjent av UEFA og FIFA
==== Trofeer fra Europa ====
Mesterligaen:
Mestere (1): 1991Mitropa Cup:
Mestere (2): 1958, 1968
==== Trofeer fra verden ====
VM i fotball for klubblag (tidligere Intercontinental Cup):
Mestere (1): 1991
=== Nationale trofeer ===
Nasjonale mestre (25)
Jugoslavisk Prva Liga (19): 1951|1951, 1952-53, 1955-56, 1956-57, 1958-59, 1959-60, 1963-64, 1967-68, 1968-69, 1969-70, 1972-73, 1976-77, 1979-80, 1980-81, 1983-84, 1987-88, 1989-90, 1990-91, 1991-92
Serbisk Superliga (5): 1994-95, 1999-00, 2000-01, 2003-04, 2005-06Nasjional cup (22)
Jugoslavisk Cup (12): 1947-48, 1948-49, 1950-51, 1957-58, 1958-59, 1963-64, 1967-68, 1969-70, 1970-71, 1981-82, 1984-85, 1989-90
Kup Srbije (12): 1993-94, 1995-96, 1996-97, 1997-98, 1999-00, 2000-01, 2002-03, 2004-05, 2006-07, 2009–10, 2011–12, 2020–21
=== Andre medaljer og store prestasjoner ===
Mesterligaen:
Semifinaler (3): 1956–57, 1970–71, 1991–92UEFA Cup Winners' Cup:
Semifinaler (1): 1974–75Europaligaen (tidligere UEFA-cupen):
Finaler (1): 1978–79UEFA Super Cup:
Finale (1) 1991World of Soccer Cup:
Mestre (1): 1977
== Spillere med store prestasjoner internasjonalt ==
=== Ballon d'or ===
2 plass: Dejan Savićević (1991)
3 plass: Dragan Džajić (1968)
3 plass: Darko Pančev (1991)
=== Golden Boot ===
Darko Pančev (1991)
=== Verdensmesterskap U-20 ===
Robert Prosinečki (1987)
=== Copa America ===
Mauricio Molina (2001)
== Stadion ==
Røde Stjerne spiller sinne kamper på Stadion Rajko Mitić, tidligere kjent som Stadion Crvene Zvezde. Men stadionet blir også kalt Marakana, som sammenligning med den store Maracanã i Rio de Janeiro. Stadionet ble åpnet i 1963, og rekord tilskuertall kommer fra 23. april 1975 og Cupvinnercupen semi-finale kampen mot ungarske Ferencváros TC (2-2). Offisielt ble det registrert 96 070 tilskuere med kjøpte billetter, men stadionet var maksimalt full og 110 000 supportere opplevde den kampen.
== Supportere ==
Røde Stjerne har en stor supportergruppe bak seg, som er kjent under navnet Delije.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) FK Crvena zvezda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
UEFA Profil
Classic Football - FIFA.COM Arkivert 28. mai 2010 hos Wayback Machine.
Delije – Offisiell nettside – supportergruppe
Delije Caffe
Butikk
Jelen Superliga
Beograd | Femarmet, rød stjerne er et rødt stjernesymbol som har blitt brukt i mange sammenhenger, ikke minst som grafisk figur i flere flagg, og som politisk symbol og kjennetegn for sosialisme og kommunisme. Rød stjerne forekommer også som dekorelement og i logoer. | 8,747 |
null | 2023-02-04 | Gjengangeren | null | null | null | thumb|Bildet viser daværende [[NTH-student Olav Sollie, (drept som frontkjemper), som leser Gjengangeren i mars 1940. Internasjonale nyheter, blant annet om Hitlers og Mussolinis møte i Brennerpasset 18. | 8,748 |
null | 2023-02-04 | Universität zu Köln | null | null | null | Universität zu Köln er med over 62 000 studenter et av de største universiteter i Tyskland. Det er også et av de eldste universiteter i Europa. | 8,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_Avis | 2023-02-04 | Jarlsberg Avis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1843', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Kultur i Holmestrand'] | Jarlsberg er ei avis som blir utgitt tre ganger i uka i Holmestrand i Vestfold.
Jarlsberg kommer ut hver tirsdag, torsdag og lørdag og dekker først og fremst lokalnyheter fra Holmestrand og Hof kommuner, sport og kultur. Lokalavisa har en husstandsdekning på vel 58 prosent i Holmestrand kommune. Avisa er en del av mediekonsernet Amedia. Avisa trykkes i Larvik. Daglig leder og ansvarlig redaktør er Pål Nordby.
| Jarlsberg er ei avis som blir utgitt tre ganger i uka i Holmestrand i Vestfold.
Jarlsberg kommer ut hver tirsdag, torsdag og lørdag og dekker først og fremst lokalnyheter fra Holmestrand og Hof kommuner, sport og kultur. Lokalavisa har en husstandsdekning på vel 58 prosent i Holmestrand kommune. Avisa er en del av mediekonsernet Amedia. Avisa trykkes i Larvik. Daglig leder og ansvarlig redaktør er Pål Nordby.
== Historie ==
Jarlsberg ble opprinnelig etablert i 1843.
Avisen gikk konkurs i 1981, men ble overtatt av Drammens Tidende. Dette selskapet drev avisen frem til 1983 da den ble nedlagt.
I årene som fulgte var det en rekke aktører som forsøkte seg med lokalaviser i Holmestrand før det ble blåst nytt liv i Jarlsberg i 1991.
Siden 2001 har avisa også kommet ut med en egen nettutgave.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 3 647
2007: 3 747
2008: 3 830
2009: 3 875
2010: 3 916
2011: 3 979
2012: 3 963
2013: 3 982
2014: 3 881
2015: 3 791
2016: 3 864
2017: 3 752
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Tredje avdeling : Den leksikale avdeling (firmabeskrivelse) – Jarlsberg». Det Norske næringsliv. B.5 : Vestfold fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forl. 1949. s. 412. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Helberg, Leif (1958). «Høirepressen i Vestfold – «Jarlsberg»». Høire i Vestfold: fra omkring 1870 til 1958. Tønsberg: Høires fylkesorganisasjon. s. 282–283. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
Jarlsberg | Jarlsberg er ei avis som blir utgitt tre ganger i uka i Holmestrand i Vestfold. | 8,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lokalavisen_%C3%98yene | 2023-02-04 | Lokalavisen Øyene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1999', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Færder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Lokalavisen Øyene er en lokalavis som kommer ut én gang i uken i Færder kommune i Vestfold. Øyene ble kåret til Årets lokalavis i 2006 og 2007.
| Lokalavisen Øyene er en lokalavis som kommer ut én gang i uken i Færder kommune i Vestfold. Øyene ble kåret til Årets lokalavis i 2006 og 2007.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 4 087
2007: 4 295
2008: 4 404
2009: 4 326
2010: 4 311
2011: 4 277
2012: 4 011
2013: 3 802
2014: 3 623
2015: 3 570
2016: 3 642
2017: 3 601
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Øyene på nett
Øyene i Medieregisteret Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. | thumb|Øyene, juni 2016 | 8,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kleppe | 2023-02-04 | Kleppe | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger i Klepp', 'Kategori:Sider med kart'] | For artikkelen om bygda på Askøy i Hordaland, se Kleppe (Askøy).Kleppe er det største tettstedet og administrasjonssenteret i Klepp kommune på Jæren i Rogaland fylke. På Kleppe bor det 9206 (Pr. 1.1.2018) mennesker, medregnet tettstedet Verdalen, som Kleppe grenser til i vest.
Klepp kirke, en trekirke fra 1846, ligger mellom de to høydedragene Kleppevarden og Haugabakka. Like ved kirken, i retning Kleppevarden, ligger Jæren folkehøgskule. Nedenfor kirken ligger Kleppekrossen, som er sentrum i tettstedet. I Kleppekrossen finnes blant annet butikker, banker, legekontor og rådhus. I nordøstre delen av Kleppe ligger Klepp stadion, Kleppe skule og Klepp ungdomsskule. Videre i østlig retning mot tettstedet og jernbanestasjonen Klepp stasjon ligger idretts- og svømmehall og turnhall.
Mellom Kleppe og Verdalen går 44Fylkesvei 44, som er den viktigste veiforbindelsen mellom jærkommunene Klepp, Time og Hå og bykommunene Sandnes og Stavanger i nord, og Sola nordvest via 510Fylkesvei 510.
Kleppe er, sammen med de fleste tettsteder på Jæren mellom Nærbø og Randaberg, i en enorm vekst. Det urbane bybildet man ser i Stavanger, sprer seg raskt til Jæren, og Nærbø, Kleppe, Verdalen, Bryne, Sola, Sandnes, Randaberg og Stavanger kan innen få år ha vokst sammen til et stort byområde som dermed vil være landets nest største.
| For artikkelen om bygda på Askøy i Hordaland, se Kleppe (Askøy).Kleppe er det største tettstedet og administrasjonssenteret i Klepp kommune på Jæren i Rogaland fylke. På Kleppe bor det 9206 (Pr. 1.1.2018) mennesker, medregnet tettstedet Verdalen, som Kleppe grenser til i vest.
Klepp kirke, en trekirke fra 1846, ligger mellom de to høydedragene Kleppevarden og Haugabakka. Like ved kirken, i retning Kleppevarden, ligger Jæren folkehøgskule. Nedenfor kirken ligger Kleppekrossen, som er sentrum i tettstedet. I Kleppekrossen finnes blant annet butikker, banker, legekontor og rådhus. I nordøstre delen av Kleppe ligger Klepp stadion, Kleppe skule og Klepp ungdomsskule. Videre i østlig retning mot tettstedet og jernbanestasjonen Klepp stasjon ligger idretts- og svømmehall og turnhall.
Mellom Kleppe og Verdalen går 44Fylkesvei 44, som er den viktigste veiforbindelsen mellom jærkommunene Klepp, Time og Hå og bykommunene Sandnes og Stavanger i nord, og Sola nordvest via 510Fylkesvei 510.
Kleppe er, sammen med de fleste tettsteder på Jæren mellom Nærbø og Randaberg, i en enorm vekst. Det urbane bybildet man ser i Stavanger, sprer seg raskt til Jæren, og Nærbø, Kleppe, Verdalen, Bryne, Sola, Sandnes, Randaberg og Stavanger kan innen få år ha vokst sammen til et stort byområde som dermed vil være landets nest største.
== Referanser == | Kleppe er det største tettstedet og administrasjonssenteret i Klepp kommune på Jæren i Rogaland fylke. På Kleppe bor det 9206 (Pr. | 8,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sande_Avis | 2023-02-04 | Sande Avis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1981', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Kultur i Holmestrand'] | Sande Avis er en avis som kommer ut i Sande i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark.
Avisens historie går tilbake til 1981, men det var først i 1993 den ble en uke- og abonnentsavis. I 1999 ble Sande Avis kjøpt av Drammens Tidende og Buskeruds Blad AS, og avisen ble dermed tilført flere ressurser. Eierne tar seg av all abonnementsbehandling.
| Sande Avis er en avis som kommer ut i Sande i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark.
Avisens historie går tilbake til 1981, men det var først i 1993 den ble en uke- og abonnentsavis. I 1999 ble Sande Avis kjøpt av Drammens Tidende og Buskeruds Blad AS, og avisen ble dermed tilført flere ressurser. Eierne tar seg av all abonnementsbehandling.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 2 342
2007: 2 308
2008: 2 220
2009: 2 217
2010: 2 246
2011: 2 212
2012: 2 281
2013: 2 346
2014: 2 252
2015: 2 127
2016: 2 289
2017: 2 358
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sande Avis | Sande Avis er en avis som kommer ut i Sande i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark. | 8,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjord | 2023-02-04 | Sandefjord | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sandefjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
| Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
== Historie ==
=== Vikingtid ===
Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.
Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.
=== Andebu-delen ===
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.
=== Frem til bystatus (1845) og selvstendig bykommune (1877) ===
I 1844 bodde det 751 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).
Den 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en kjøpstad (by) i Sandeherred kommune, og fikk dermed bystatus.
Sandefjord lå i Sandeherred kommune frem til 30. april 1877 ble det vedtatt ved en kgl. res. at kjøpstaden (by) Sandefjord skal bli skilt ut av Sandeherred kommune som en selvstendig bykommune med navnet Sandefjord.
=== Telegraf og telefon ===
I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.
=== Kurbadtiden ===
Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.
Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.
1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.
=== Hvalfangsttiden ===
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.
I 1905 begynte den pelagiske hvalfangst. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Bybranner og murbyen i sentrum ===
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915. Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.
Murbyen i Sandefjord sentrum ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. Byparken og de nærmeste kvartalene langs Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.
At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend.
Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.
Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang. Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet» Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over. Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.
=== Kommunevåpen ===
Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.
Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke. Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo. Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016. I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:
Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst.
=== Sammenslåingen med Sandar i 1968 ===
Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandeherred. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord. I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere. I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968. På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere. Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.
=== Kommunereformen i 2017 ===
I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu. Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015. Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing, og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene. Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing. Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene. Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer. Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30. Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord, 12 066 i Stokke og 5 956 i Andebu. Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.
Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu. De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke, og 25 i Andebu.
=== Historisk befolkning ===
1801: 373
1825: 590
1845: 749
1865: 1796
1875: 2484
1900: 5180
1951: 6 717
1960: 6 984
1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
1980: 34 758
1990: 35 888
2000: 39 317
2010: 43 126
2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)
2020: 63 764
2022: 64 345
== Samferdsel ==
Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsing der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går gjennom kommunen. Til Oslo kjører man på cirka halvannen time (117 km).
Flåten av privateide båter er et betydelig innslag i sentrum. I Sandefjord under hvalfangertiden var havnen fylt med skuter, og langs fjorden kan byen tilby en marina og gjestehavn for byens besøkere, hvor det var beregnet til å være 30 brygger i 2015.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur m.m. ==
=== Severdigheter og rekreasjon ===
Sandefjord er først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steens skulpturpark. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg.
Badeparken med «hvalfangstmonumentet» og Park Hotell
Hvalfangstmuseet
Hjertnes kulturhus
Sjøfartsmuseet
Sandefjord kirke
Sandar kirke
Andebu kirke
Høyjord stavkirke
Kodal kirke
Stokke kirke
Skjee kirke
Sandefjord bymuseum
Gokstadhaugen
Haugenfeltet
Kyststien
Midtåsen
Bugårdsparken / Bugården idrettspark med blant annet svømmehall
Tønsberg tønne
Istrehågan
Hjertås
Akersvannet
Gjennestadvannet
Grorødvannet
Kulerødvannet
Liadammen
=== Sport ===
Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. I 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Spiller i dag i den øverste divisjonen i Norge (2018). Petter Olsen, et kjent fotballnavn i Sandefjord, er Jr trener. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.
Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 8 – 19 år.
I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb). Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..
Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.
Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.
Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.
Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening) som holder til på Østerøya, Sandar IL som er knyttet til Vesterøya, Andebu IL, Arnadal IL og Stokke IL.
Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.
=== Medier ===
Sandefjords Blad (grunnlagt 1861)
Kontakt Radio (grunnlagt 1985)
Misjonsradioen
Radio Sandefjord (grunnlagt 2002)
=== Fahrenheit-festivalen ===
I 2008 var det en Fahrenheit-festival i Sandefjord. Festivalen var en musikkfestival hvor 16 artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.
=== Sandefjord Jazz ===
Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.
== Næringsliv ==
Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og ingeniørarbeid. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. En rekke ingeniørbedrifter og bedrifter som driver netthandel holder til på Kullerød industriområde, som ligger like ved Torp flyplass.
Noen kjente bedrifter er:
Also
Carl C. Fon
Fjellsport
Guard
Jotun
Komplett
Kongsberg Maritime
Krüger Kaldnes
Grans Bryggeri AS
Pronova BioPharma Norge AS
Hval Sjokoladefabrikk
Wood
== Trossamfunn ==
=== Den norske kirke ===
71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).
Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.
Normisjon er et evangelisk luthersk menighetsfellesskap som praktiserer forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. De driver også Gjennestad videregående skole.
=== Andre trossamfunn ===
De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Jarlsberg Fellesforening for Den Indre Misjon med forsamlingslokalet Bedehuset sentralt i byen, baptister, metodister, katolikker, adventister, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).
Det finnes også grupper av buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske.
Brunstad kristelige menighet (tidligere kalt Smiths venner) eier og driver Oslofjord Convention Center nord i kommunen. Senteret er et stort anlegg for konferanser og stevner.
== Vidaråsen ==
Vidaråsen landsby, som ligger i Andebu, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Anlegget ble etablert med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Det kan også knyttes til bevegelsen Kristensamfunnet.
== Utdanning ==
Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje.
BI hadde en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet.
I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School. Lenge eksisterte det en husmorskole like utenfor byen, bygget ble overtatt og pusset opp og ble internat-skole for unge over 18, Sandefjord FHS.
== Kjente sandefjordinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger
Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder
Lars Christensen (1884–1965), skipsreder
Anders Jahre (1891–1982), skipsreder
Thorbjørn Svenssen (1924–2011), fotballspiller
Knut Steen (1924–2011), skulptør
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Sidsel Mørck (1937–), forfatter
Dag Solstad (1941–), forfatter
Karin Fossum (1954–), forfatter
Frederic Hauge (1965–), miljøaktivist
Joachim Rønning (1972–), filmregissør
Heidi Løke (1982–), håndballspiller
Ina Wroldsen (1984-), musiker
Lise Davidsen (1987–), operasanger
== Litteratur ==
«Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923-1998. Sandefjord: Parkvesenet. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sandefjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sandefjord Turistforening
(no) Sandefjord bibliotek
(no) Historiske fotografier fra Sandefjord i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Sandefjordinger 1701-1845 | Sandefjords Blad er en løpende nyhetstjeneste på nett, som 5. desember 2022 reduserte antall ukentlige papirutgaver fra seks til tre; tirsdag, torsdag og lørdag. | 8,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svelviksposten | 2023-02-04 | Svelviksposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1983', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Kultur i Drammen', 'Kategori:Nettaviser i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Svelviksposten er en ukesavis som kommer ut i Svelvik i Drammen kommune, fram til 1/1-2020 Svelvik kommune i Vestfold fylke.
| Svelviksposten er en ukesavis som kommer ut i Svelvik i Drammen kommune, fram til 1/1-2020 Svelvik kommune i Vestfold fylke.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 2 651
2007: 2 554
2008: 2 518
2009: 2 525
2010: 2 515
2011: 2 392
2012: 2 348
2013: 2 309
2014: 2 250
2015: 2 090
2016: 2 127
2017: 2 112
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Svelviksposten | Svelviksposten er en ukesavis som kommer ut i Svelvik i Drammen kommune, fram til 1/1-2020 Svelvik kommune i Vestfold fylke. | 8,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klepp | 2023-02-04 | Klepp | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Klepp', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For redskapet klepp, se klepp (redskap)
Klepp er en kommune på Jæren i Rogaland fylke. Omkringliggende kommuner er Sola og Sandnes mot nord, Time mot sør og øst, og Hå mot sør. Kleppe, Verdalen, Orstad, Klepp stasjon, Kåsen, Pollestad, Kvernaland og Voll er tettsteder.
| For redskapet klepp, se klepp (redskap)
Klepp er en kommune på Jæren i Rogaland fylke. Omkringliggende kommuner er Sola og Sandnes mot nord, Time mot sør og øst, og Hå mot sør. Kleppe, Verdalen, Orstad, Klepp stasjon, Kåsen, Pollestad, Kvernaland og Voll er tettsteder.
== Etymologi ==
Navnet Klepp kommer av det norrøne kleppr, som betyr knaus eller svaberg.
== Næring ==
Klepp er den nest største jordbrukskommunen i Rogaland, med rundt 600 gårdsbruk. Kverneland Group på Øksnevad er den største produsenten av jordbruksutstyr i verden. TINE driver meieri på Klepp stasjon. Q-Meieriene avdeling Jæren holder også til på Klepp stasjon. Ellers er offentlig og privat tjenesteyting viktige næringsveier i Klepp. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar ligger også i kommunen.
De viktigste veiene i Klepp er 44Fylkesvei 44 Jærveien til Sandnes og Bryne, og 510Fylkesvei 510 Solaveien til Sola. Jærbanen går gjennom østre delen av kommunen, med stoppesteder på Klepp stasjon og Øksnavadporten (Orstad).
== Natur og geografi ==
Kommunen tilhører i øst det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det granitt som dominerer de øverste strukturene. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.I vest tilhører kommunen nedre og midtre skyvedekker av den kaledonske fjellkjedefoldingen, som starter her og strekker seg nordover. Nedre dekke består av glimmerskifer og fyllitt, mens det midtre dekket llengst vest langs kysten består av granitt og øyegneis fra midtre og nyere proterozoikum.
=== Jærens rev ===
Jærens rev, den vestligste sandtangen på Jærstrendene, ligger på Reve i Klepp. Dette revet har vært åsted for mange forlis langs den værharde Jærkysten, og en redningsstasjon ble tidlig opprettet her. Jærens rev er også en meget godt kjent lokasjon for vadefugler. Sør for revet strekker Orrestranda seg, mens nordover ligger Borestranda og Selestranda, med Feistein fyr på en holme rett utenfor. Jærens rev, også kalt Revtangen, er det sted i Norge med kortest avstand til Skottland på den andre siden av Nordsjøen. Dette var årsaken til at Revtangen ble valgt som landingssted for den første flygningen over Nordsjøen. Tryggve Gran landet med et Bleriot fly den 30. juli 1914 etter en 4 timer og 10 minutters lang tur fra Cruden Bay i Skottland.
Klepp er kjent for et svært variert fugleliv og flere steder i kommunen er rasteplass for opptil tusenvis av trekkfugl både vår og høst. Flere naturvernområder inngår i Jæren våtmarksystem, blant disse er Orrevatnet naturreservat, Grudavatnet naturreservat samt deler av Jærstrendene.
== Kleppevarden ==
Kleppevarden er en gravhaug fra eldre bronsealder (1800-1000 f.Kr.). Den ble i år 2000 valgt til Klepp kommunes tusenårssted. Fra høyden er det utsyn over det meste av Jæren. Høyden ligger inntil Kleppelunden, en liten dal mellom Kleppe og Verdalen. Kleppevarden er en av mange store gravhaugar fra eldre bronsealder i Klepp kommune. Klepp kommune har cirka 1/6 av alle eldre bronsealderfunn i Norge.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunesammenslåing 2016 ===
25. april 2016 ble det holdt folkeavstemning om sammenslåing av Klepp med Time og Hå. 73,4% stemte nei i Klepp, 25,1% stemte ja. Valgdeltagelsen var 55%.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente kleppsboere ==
Ole Tjøtta (1880–1930), kunstmaler
Asgaut Steinnes (1892-1973), historiker, riksantikvar 1933-1960
Torvald Tu (1893–1955), dikter og forfatter
Åse-Marie Nesse (1934–2001), lyriker
Åge Storhaug (1938-2012), turner
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (f. 1948), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2005
Ståle Kyllingstad (f. 1960), petroleumsingeniør og gründer
Thorir Hergeirsson (f. 1964), trener for Norges kvinnelandslag i håndball
Terje Winterstø Røthing (f. 1977), musiker i Kaizers Orchestra og Skambankt
Ane Stangeland Horpestad (f. 1980), fotballspiller
Siri Grude (f. 1983), friidrettsutøver
André Fosså Aguiluz (f. 1991), BMX syklist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Klepp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Klepp i Store norske leksikon
(no) Lokale historier/lokalhistorie fra Klepp kommune | }} | 8,756 |
null | 2023-02-04 | Tønsbergs Blad | null | null | null | Tønsbergs Blad, forkortet TB, er en dagsavis som kommer ut i Tønsberg og Færder kommuner i Vestfold og Telemark fylke. Mediehuset og hovedkontoret ligger ved brygga i Tønsberg. | 8,757 |
null | 2023-02-04 | Østlands-Posten | null | null | null | Østlands-Posten (ØP) er en dagsavis som kommer ut i Larvik i Vestfold. Avisen holder til på Torget 1. | 8,758 |
null | 2023-02-04 | Groruddalen | null | null | null | Groruddalen er fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Det kan avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør. | 8,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Groruddalen | 2023-02-04 | Groruddalen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bydel Alna', 'Kategori:Bydel Bjerke', 'Kategori:Bydel Grorud', 'Kategori:Bydel Stovner', 'Kategori:Daler i Oslo', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv163', 'Kategori:Referanser til Rv4'] | Groruddalen er fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Det kan avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør. Omfattes stort sett av bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner.
Dalstrøket ligger i det tidligere Østre Aker sogn i Aker kommune og het tidligere Akersdalen. Inntil 1960 var Groruddalen betegnelsen på dalen fra Alnsjøen langs Alnaelva frem til Bryn. I 1960 foreslo redaktøren av Akers Avis/Groruddalen å bruke navnet Groruddalen om dalføret fra ringveien til bygrensen.
Navnet har sammenheng med at Grorud lenge var det viktigste sentrum for befolkningen i deler av dalen. Grorud er et gammelt industritettsted, og der har det vært drevet både sagbruk, bergverk og tekstilproduksjon. Grorud fikk jernbanestasjon i 1854, skole i 1900 og kirke i 1902. Grorud var altså et sentrum for dalen på flere måter.
| Groruddalen er fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Det kan avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør. Omfattes stort sett av bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner.
Dalstrøket ligger i det tidligere Østre Aker sogn i Aker kommune og het tidligere Akersdalen. Inntil 1960 var Groruddalen betegnelsen på dalen fra Alnsjøen langs Alnaelva frem til Bryn. I 1960 foreslo redaktøren av Akers Avis/Groruddalen å bruke navnet Groruddalen om dalføret fra ringveien til bygrensen.
Navnet har sammenheng med at Grorud lenge var det viktigste sentrum for befolkningen i deler av dalen. Grorud er et gammelt industritettsted, og der har det vært drevet både sagbruk, bergverk og tekstilproduksjon. Grorud fikk jernbanestasjon i 1854, skole i 1900 og kirke i 1902. Grorud var altså et sentrum for dalen på flere måter.
== Bydeler ==
Fire av Oslos bydeler regnes til Groruddalen; Bjerke ligger i vest, Alna i sør, Grorud i nord og Stovner i øst.
== Kommunikasjon ==
Vei- og baneforbindelser går hovedsakelig langs med dalen. T-banelinje 2, Furusetbanen og Europavei 6 går langs dalen i sør. I dalbunnen går Hovedbanen og Riksvei 163 Østre Aker vei. Nordsiden er betjent av T-banelinje 5, Grorudbanen og Riksvei 4 Trondheimsveien. Det er også vei- og bussforbindelser og som går på tvers av Groruddalen.
== Befolkning og bebyggelse ==
Groruddalen rommer flere drabantbyområder med høye og lave blokker, i tillegg til områder med småhus, rekkehus og villabebyggelse. Dalbunnen, og spesielt området rundt Alnabru er preget av industri og Jernbanens lagerområde.
Området har en befolkning på rundt 140 000 , altså mer enn hver femte Oslo-innbygger. Hovedtyngden av befolkningen bor i dalsidene mot nord og sør, mens befolkningstettheten i midten er noe lavere. En storstilt boligbygging på 1960- og 1970-tallet hevet folketallet og skapte om landbruks- og småindustrimorådene om til drabantbyer fra 1960-tallet . På alle kanter er Groruddalen omkranset av Oslomarka: Lillomarka og Østmarka. De fleste beboere har mindre enn 15 minutters gangavstand til skog – skiløyper, badevann og andre rekreasjonsmuligheter.
Sammen med Søndre Nordstrand, har Groruddalen høy andel innbyggere født i utlandet eller med foreldre født i utlandet . I enkelte strøk eller delbydeler ligger andelen innvandrere på mer enn 50 prosent.
I 2007 begynte Staten og Oslo kommune en felles satsing over ti år for å bedre miljøforhold samt levekår i Groruddalen. Dette tiltaket, kalt Groruddalssatsningen, ble videreført og skal vare fram til 2026 .
== Historie ==
=== Eldre tider ===
Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra jernalderen: det finnes blant annet helleristninger på Furuset, tre skålgroper i Kristofer Robins vei 23, gravrøyser under Røverkollen på Romsås og på Stovner. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. Området har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilegrimsreise til Nidaros. Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra middelalderen, 7 fra vikingtiden og 2 eldre. Svartedauden fór ille med Groruddalen: bare Bredtvet sto noenlunde vitalt igjen.
Fra 1600-tallet av oppsto etter hvert en variert industri i Groruddalen. Den første var sagdrift langs Alna, fra 1700 bergverksdrift ved Alnsjøen. Steindrift, særlig av groruditt ble viktig særlig fra 1840-årene av. Både groruditten og teglverkene i Groruddalen har bidratt til byggingen av Oslo - og til byer på kontinentet.
=== De første tettstedene ===
Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på Bryn og Grorud. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. Grorudbanen ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. Furusetbanen kom i 1970.
Flaen, Kalbakken, Grorud og Veitvet ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble Ammerud, Rødtvet, Tveita og Haugerud bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet Stovner, Furuset, Romsås og Ellingsrud.
=== Kulturminner ===
Det har blant annet i forbindelse med Groruddalssatsingen vært gjort et arbeid på å dokumentere, sette i stand og informere om Groruddalens mange kulturminner. Til godt ut i etterkrigstida var store deler av Groruddalen landbruksområder, og mange av de gamle gårdsbygningene er intakte. I tillegg er det mye industrielle kulturminner, og enkelte oldtidsfunn.
På Grorud ble det i 2012 åpnet et museum for formidling av steinhoggernes liv. Det ligger i de gamle arbeiderboligene i Grorudveien.
== Galleri ==
== Kjente groruddøler ==
Mohammed Abdellaoue, fotballspiller
Mustafa Abdellaoue, fotballspiller
Tshawe Baqwa, musiker
Tommy Berntsen, fotballspiller
Jan Bøhler, politiker
Odd Børretzen, forfatter og sanger
Torgeir Bryn, basketballspiller
Gene Dalby, lyriker
Tom Egeland, forfatter
Torgrim Eggen, forfatter
Dagfinn Enerly, fotballspiller
Pål Enger, billedkunstner og tyv
Jostein Gaarder, forfatter
Christer George, fotballspiller
Erik Fosnes Hansen, forfatter
Guri B. Hagen, forfatter
Inger Hagerup, forfatter
Iram Haq, skuespiller, filmskaper
Anders Hoff, revyartist
Daniel Fredheim Holm, fotballspiller
Thomas Holm, fotballspiller
Kim Holmen, fotballspiller
Roy Jacobsen, forfatter
Finn Kalvik, musiker
Joshua King, fotballspiller
Mike Kjølø, fotballspiller
Trygve Lie, politiker
Hilde Lyrån, skuespiller
Kim Andre Madsen, fotballspiller
Anne Marie Meyer, forfatter
Stig Millehaugen, drapsmann
Bjarte Myrhol, håndballspiller
Tommy Nilsen, musiker
Aham Okeke, sprinter
Ezinne Okparaebo, sprinter
Øystein Pettersen, langrennsløper
Per Petterson, forfatter
Ingvild H. Rishøi, forfatter
Petter Salsten, ishockeyspiller
Harmeet Singh, fotballspiller
Bjørn «Botta» Skaare
Jan Derek Sørensen, fotballspiller
Mats Zuccarello, ishockeyspiller
Martin «Don Martin» Raknerud
Mala Wang-Naveen, forfatter og journalist
Zeshan Shakar, forfatter
Sofian Benzaim, sanger
Maria Navarro Skaranger, forfatter
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Artikkel om Groruddalen på Lokalhistoriewiki
Heide, Eivind 1980: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
Holden, Finn 2003: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie, Andersen & Butenschøn AS
Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
Thuesen, Nils Petter 1980: «Den eldste gardshistorien», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
Oslo byleksikon 1987
Oslo byleksikon 2000
== Se også ==
Akers Avis Groruddalen
Lokalavisen Groruddalen
Groruddalen skole
Groruddalen Ballklubb
Groruddalen Historielag
== Eksterne lenker ==
Oppdag Groruddalen - et nettsted for Groruddalens kulturminner
Offisiell side for Groruddalssatsingen
"Sosiale utfordringer", lederartikkel i Akers avis Groruddalen 2006
Groruddalen Historielag
Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør.Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, Notatserien 3/2008. 201 sider. Gir detaljert befolknings- og levekårsstatstikk for bydeler og delområder (drabantbyer og strøk) (lest 31. mars 2009)
Oslopuls.Aftenposten – Oslo skal vokse i Groruddalen – «Innen 2030 kan Oslo få 200.000 nye innbyggere. Mer enn 70.000 av dem skal bosette seg i Groruddalen» (05.04.11)
Groruddalen Rotary Klubb
Ja, vi elsker Groruddalen Arkivert 20. november 2012 hos Wayback Machine.
Historiske turtips i Groruddalen | | type = Lokalavis | 8,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Computerworld | 2023-02-04 | Computerworld | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1983', 'Kategori:Aviser i Oslo', 'Kategori:IT-medier', 'Kategori:Norske medier', 'Kategori:Snevre artikler'] | Computerworld er et teknologimagasin og varemerke for IDG.
I Norge publiseres det av Computer Communications As. Temaet er teknologi, næringsliv, samfunn og politikk relatert til digitalisering. Fokuset er for det meste rettet mot B2B og IT-profesjonelle.
Første utgave på norsk kom ut 2. mai 1983. Avisen var den første som publiserte sitt stoff på Internett, dog før det var så mange lesere av innholdet. Fra 1994 kunne avisens artikler leses på internett gjennom et samarbeid med Telepost og Maxware. I 1998 ble avisens eget nettsted lansert.
Tidligere kom den norske utgaven ut ukentlig. I 2018 skiftet den over til månedlig magasin med ti utgivelser i året.
| Computerworld er et teknologimagasin og varemerke for IDG.
I Norge publiseres det av Computer Communications As. Temaet er teknologi, næringsliv, samfunn og politikk relatert til digitalisering. Fokuset er for det meste rettet mot B2B og IT-profesjonelle.
Første utgave på norsk kom ut 2. mai 1983. Avisen var den første som publiserte sitt stoff på Internett, dog før det var så mange lesere av innholdet. Fra 1994 kunne avisens artikler leses på internett gjennom et samarbeid med Telepost og Maxware. I 1998 ble avisens eget nettsted lansert.
Tidligere kom den norske utgaven ut ukentlig. I 2018 skiftet den over til månedlig magasin med ti utgivelser i året.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2001: 10 202
2002: 8 866
2003: 9 661
2004: 10 195
2005: 8 923
2006: 8 302
2007: 8 083
2008: 7 692
2009: 6 653
2010: 6 166
2011: 5 923
2012: 11 204
2013: 10 852
2014: 10 299
2015: 10 017
2016: 10 351
2017: 9 002
2018: 8 386
2019: 7 825Lesertall på www.cw.no2018: 85 000 per måned
== Redaktører ==
Per H. Berrefjord 1983 – 1985
Knut Ivar Skeid 1985 – 1989
Toralv Østvang 1989 – 1990
Paal Leveraas 1990 – 1995
Roar Nerdal 1995 – 2001
Morten Kristiansen 2001 – 2005
Henning Meese 2005 -
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Computerworld: Saker fra 1994 på nett | Computerworld er et teknologimagasin og varemerke for IDG. | 8,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finansavisen | 2023-02-04 | Finansavisen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1992', 'Kategori:Aviser i Oslo', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske riksdekkende aviser', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Trygve Hegnar'] | Finansavisen er en riksdekkende dagsavis som utgis av Hegnar Media. Den fokuserer på næringslivsnyheter og kom ut med sin første utgave 1. oktober 1992 etter initiativ fra Trygve Hegnar. Han har siden vært avisens eier, ansvarlige redaktør og administrerende direktør. Avisen har gjennomgående hatt gode økonomiske resultater. Dens fremste konkurrent på næringslivsmarkedet er Dagens Næringsliv.
| Finansavisen er en riksdekkende dagsavis som utgis av Hegnar Media. Den fokuserer på næringslivsnyheter og kom ut med sin første utgave 1. oktober 1992 etter initiativ fra Trygve Hegnar. Han har siden vært avisens eier, ansvarlige redaktør og administrerende direktør. Avisen har gjennomgående hatt gode økonomiske resultater. Dens fremste konkurrent på næringslivsmarkedet er Dagens Næringsliv.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Nettavis ==
Finansavisen eksisterer også som nettavis, med nettredaktør Stein Ove Haugen og redaktør Steinar Grini.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Finansavisen er en riksdekkende dagsavis som utgis av Hegnar Media. Den fokuserer på næringslivsnyheter og kom ut med sin første utgave 1. | 8,762 |
null | 2023-02-04 | Sørlandsbanen | null | null | null | thumb|Hunsdalen viakdukt er av betong og ble ferdigstilt i 1942.https://www. | 8,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krager%C3%B8banen | 2023-02-04 | Kragerøbanen | ['Kategori:1927 i Norge', 'Kategori:Byggverk i Kragerø', 'Kategori:Drangedals historie', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1927', 'Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Samferdsel i Drangedal', 'Kategori:Samferdsel i Kragerø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sørlandsbanen', 'Kategori:Telemarks samferdselshistorie'] | Kragerøbanen er en nedlagt jernbanestrekning mellom Neslandsvatn stasjon på Sørlandsbanen og Kragerø.
Jernbanen ble åpnet fram til Kragerø den 1. desember 1927, men med ordinær trafikk fra 2 desember 1927. En tid var banen endestasjon for Sørlandsbanen. Ettersom Sørlandsbanen på 1930-tallet ble forlenget mot Kristiansand, gikk Kragerøbanens betydning ned.
Banen ble nedlagt for persontrafikk 1. januar 1989. Etterpå er det kjørt noen tømmertog. 1989 ble hele banen nedlagt ved stortingsvedtak.
Skinnegangen mellom Sannidal stasjon og Kragerø stasjon er fjernet, og erstattet med ny riksvei. Kragerø stasjon har funksjon som turistinformasjon og bussknutepunkt.
Jernbaneverket presenterte på sine nettsider i 2008 sin ferdigutredede plan fra 2001 om videreføring av Sørlandsbanen i ny korridor fra Porsgrunn til Skorstøl, bedre kjent som Grenlandsbanen. Dette forårsaker i praksis en nedleggelse av togtilbudet mellom Kongsberg og Gjerstad. Utredelseskartet som ble publisert viser Kragerøbanen i restaurert tilstand fra Neslandsvatn til Kragerø for å ha et regiontog mellom Kragerø og Kongsberg i drift for å kompensere for tapte avganger på den gamle Sørlandsbanen.
| Kragerøbanen er en nedlagt jernbanestrekning mellom Neslandsvatn stasjon på Sørlandsbanen og Kragerø.
Jernbanen ble åpnet fram til Kragerø den 1. desember 1927, men med ordinær trafikk fra 2 desember 1927. En tid var banen endestasjon for Sørlandsbanen. Ettersom Sørlandsbanen på 1930-tallet ble forlenget mot Kristiansand, gikk Kragerøbanens betydning ned.
Banen ble nedlagt for persontrafikk 1. januar 1989. Etterpå er det kjørt noen tømmertog. 1989 ble hele banen nedlagt ved stortingsvedtak.
Skinnegangen mellom Sannidal stasjon og Kragerø stasjon er fjernet, og erstattet med ny riksvei. Kragerø stasjon har funksjon som turistinformasjon og bussknutepunkt.
Jernbaneverket presenterte på sine nettsider i 2008 sin ferdigutredede plan fra 2001 om videreføring av Sørlandsbanen i ny korridor fra Porsgrunn til Skorstøl, bedre kjent som Grenlandsbanen. Dette forårsaker i praksis en nedleggelse av togtilbudet mellom Kongsberg og Gjerstad. Utredelseskartet som ble publisert viser Kragerøbanen i restaurert tilstand fra Neslandsvatn til Kragerø for å ha et regiontog mellom Kragerø og Kongsberg i drift for å kompensere for tapte avganger på den gamle Sørlandsbanen.
== Linjekart ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 263. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 175–182.
== Eksterne lenker ==
Kragerøbanen i openstreetmap.org | | type = Jernbane | 8,764 |
null | 2023-02-04 | Flekkefjordbanen | null | null | null | | type = Jernbane | 8,765 |
null | 2023-02-04 | Misje | null | null | null | |bildetekst = Misje, sør | 8,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helikopterulykken_ved_Tur%C3%B8y | 2023-02-04 | Helikopterulykken ved Turøy | ['Kategori:2016 i Norge', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Flyulykker i 2016', 'Kategori:Flyulykker i Norge', 'Kategori:Helikopterulykker', 'Kategori:Hordalands samferdselshistorie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Statoil'] | Helikopterulykken ved Turøy (flight HKS241) fant sted 29. april 2016, litt før klokken 12 lokal tid. Et Airbus H225 Super Puma fra CHC Helikopter Service styrtet ved Skitholmen i Øygarden kommune i Vestland fylke, like ved øya Turøy (som da lå nord i Fjell kommune i Hordaland). 13 personer – to piloter og elleve passasjerer – omkom.
| Helikopterulykken ved Turøy (flight HKS241) fant sted 29. april 2016, litt før klokken 12 lokal tid. Et Airbus H225 Super Puma fra CHC Helikopter Service styrtet ved Skitholmen i Øygarden kommune i Vestland fylke, like ved øya Turøy (som da lå nord i Fjell kommune i Hordaland). 13 personer – to piloter og elleve passasjerer – omkom.
== Ulykken ==
Helikopteret var på vei fra oljeplattformen Gullfaks B på Gullfaksfeltet i Nordsjøen til Bergen lufthavn, Flesland med 13 personer om bord.Da helikopteret hadde rundt fem minutter igjen til Flesland løsnet helikopterets hovedrotor uten forvarsel fra helikopterkabinen. Helikopteret falt omtrent 640 meter før det traff en holme og satte denne i brann. Deler av helikopteret skled etter sammenstøtet ut i sjøen og ble senere funnet på én til ni meters dybde. Rotoren spant i luften i omtrent et halvt minutt før den landet på en annen holme flere hundre meter unna havaristedet. En amatørvideo publisert på TV 2 Nyhetene viser helikopterets hovedrotor som flyr som gjennom luften.All helikoptertrafikk ble stanset og alle redningsenheter på Vestlandet ble satt i alarmberedskap. Det ble også opprettet et flyrestriksjonsområde rundt ulykkesstedet.
== Forulykkede ==
Av de 13 som befant seg om bord var det elleve nordmenn, én brite og én italiener. Tolv menn og én kvinne omkom.Passasjerene var ansatte i Statoil og forskjellige underleverandørselskaper. Fire var ansatt i Halliburton, tre i Aker Solutions, én i Schlumberger, én i Welltec, én i Karsten Moholt og én i Statoil. De to pilotene var ansatt i CHC Helikopter Service. Den 2. mai var alle navnene på de omkomne offentliggjort.
== Havariundersøkelsen ==
Statens havarikommisjon for transport dro til ulykkesstedet kort tid etter ulykken. Den britiske flyhavarimyndigheten og den franske flyhavarimyndigheten sendte undersøkere for å bistå den norske kommisjonen. Helikopterfabrikanten Airbus Helicopters mobiliserte to eksperter som stedlig støtte til undersøkelsen. I tillegg bidro Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået med støtte til undersøkelsen.Helikopterets kombinerte ferdsskriver og taleregistrator ble lokalisert av dykkere på ulykkesdagen. Den ble tatt opp og sendt til Storbritannia for uthenting av data. Avlesningen var vellykket og datasettet ble sendt tilbake til Norge for analyse.Den 3. mai opplyste Statens havarikommisjon for transport i en pressekonferanse at de etter innledende undersøkelse og analyse av helikopterets taleregistrator kunne utelukke menneskelige feilhandlinger om bord i helikopteret.Den 13. mai publiserte Statens havarikommisjon for transport en midlertidig rapport som inneholdt et utvalg funn etter to ukers undersøkelse. Rapporten inneholdt ikke noen konklusjoner eller anbefalinger. Den 1. juni 2016 publiserte kommisjonen en foreløpig rapport som omtalte funn av utmattingsskader i et planetgir. Rapporten inneholdt også en umiddelbar sikkerhetstilråding rettet til Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået.28. juni publiserte Statens havarikommisjon en midlertidig rapport. Den fremhevet utmattingsbrudd i et planetgir i andre og siste trinn av girboksen som en sannsynlig årsak til ulykken.
Et slikt brudd kan føre til momentan blokkering av girkassen. Deretter rives girhuset i stykker av rotorens bevegelsesenergi. Rapporten fant ingen feil ved vanlige vedlikeholdsrutiner. Det var montert magnetdetektorer som fanger opp metallspon i girkassen. Disse detektorene hadde ikke reagert og en antok at sprekkdannelsen primært har foregått internt i tannhjulet uten å ha avgitt nevneverdig spon. For å oppdage en slik skade måtte girkassen vært strippet helt ned og delene røngenundersøkt.
5. juli 2018 publiserte Statens havarikommisjon den endelige rapporten om Turøyulykken der havarikommisjonen presenterte 12 sikkerhetstilrådinger til European Aviation Safety Agency (EASA), European Commission (DG MOVE) og Airbus Helicopters.
== Reaksjoner ==
Luftfartstilsynet utstedte 29. april 2016 et sikkerhetsdirektiv med flyforbud for helikoptre av typen EC225LP Super Puma, med unntak av flyvninger i forbindelse med søk- og redning. I Storbritannia stanset Civil Aviation Authority videre kommersielle passasjerflyginger med helikoptertypen. Produsenten av helikopteret, Airbus Helicopters, sluttet seg til flyforbudet og anbefalte stans i all passasjertransport med helikoptre av type EC225LP på verdensbasis. Andre varianter av Super Puma var ikke inkludert i anbefalingen. Den 1. mai ga Airbus Helicopters ut en ny pressemelding der de uttalte at de etter ny informasjon ikke lenger ville opprettholde denne anbefalingen, men at de grunnet hensynet til dem som var berørt av ulykken, fortsatt støttet avgjørelsene til norske og britiske luftfartsmyndigheter. Den 2. juni 2016 innførte Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå flyforbud for Super Puma-helikoptrene H225 og AS332 L2. Dette forbudet ble opphevet 8. oktober 2016, men både norske og britiske luftfartsmyndigheter valgte å opprettholde sine flyforbud inntil videre. Den 14. juli 2017 opphevet Luftfartstilsynet flyforbudet for H225 og AS332L2, og erstattet det med et sikkerhetsdirektiv som stilte krav til modifikasjoner, vedlikeholdsordning og bruken av typene. Britisk luftfartsmyndighet etablerte et tilsvarende direktiv. 14. mai 2020 ble de norske og britiske direktivene opphevet fordi det ble konstatert at alle krav i disse nå var ivaretatt gjennom de normale kanalene på europeisk nivå i EASA.
Politiet etterforsket ulykken, men henla saken den 23. oktober 2018 og konkluderte med at ingen hadde begått noen straffbar handling.Oljebransjen i Norge mistet tilliten til EC225, og har sluttet å bruke helikopteret til persontransport etter ulykken.
== Se også ==
Liste over helikopterulykker i Norge
Norneulykken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turøy-ulykken, artikkel i Store norske leksikon
Helikopterulykken: Foreløpig rapport 28. juni 2016 av Statens havarikommisjon for transport
Airbus om sertifisering av hovedaksel med sveis og kronhjul på YouTube
Airbus om produksjon av hovedaksel med sveis og kronhjul på YouTube | Turøy (offisielt Turøyna) er en øy i tidligere Fjell kommune, nord for Sotra i Vestland. Øyen Turøy ligger om lag 40 kilometer nordvest for Bergen. | 8,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toft%C3%B8y | 2023-02-04 | Toftøy | ['Kategori:Pekere'] | Toftøy kan vise til:
Toftøyna eller Toftøy – ei øy i Øygarden kommune i Hordaland
Toftøy (Tysvær) – ei øy i Tysvær kommune i Rogaland | Toftøy kan vise til:
Toftøyna eller Toftøy – ei øy i Øygarden kommune i Hordaland
Toftøy (Tysvær) – ei øy i Tysvær kommune i Rogaland | Toftøy kan vise til: | 8,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukanbanen | 2023-02-04 | Rjukanbanen | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Rjukanbanen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rjukanbanen, opprinnelig Vestfjorddalsbanen, er jernbanestrekningen mellom Mæl (opprinnelig Rollag) ved Tinnsjå og Rjukan (opprinnelig Saaheim). Hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportkjede mellom Rjukan og Skien. Den ble åpnet i 1909, elektrifisert i 1911 som en av de første normalsporede jernbanene i Norge, og nedlagt i 1991. Banen var en privatbane eid og drevet av Hydro-selskapet Norsk Transportaktieselskab (Hydro Transport fra 1973) med banemerket Rj.B. (R.B. før 1921).
Navnet Rjukanbanen eller Rjukanbanene (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden, mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til Tinnoset-Porsgrunnbanen (T.P.B.) i 1920 har betydningen av navnet gradvis blitt endret.
Stiftelsen Rjukanbanen ble opprettet i 1996 for å drive museumstrafikk på banen, og ble fra 2012 en del av Norsk Industriarbeidermuseum. Ordinær turisttrafikk på sommerstid kom i gang fra 2016. Banen er en av bærebjelkene i Rjukan–Notodden industriarv, som i 2015 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.
| Rjukanbanen, opprinnelig Vestfjorddalsbanen, er jernbanestrekningen mellom Mæl (opprinnelig Rollag) ved Tinnsjå og Rjukan (opprinnelig Saaheim). Hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportkjede mellom Rjukan og Skien. Den ble åpnet i 1909, elektrifisert i 1911 som en av de første normalsporede jernbanene i Norge, og nedlagt i 1991. Banen var en privatbane eid og drevet av Hydro-selskapet Norsk Transportaktieselskab (Hydro Transport fra 1973) med banemerket Rj.B. (R.B. før 1921).
Navnet Rjukanbanen eller Rjukanbanene (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden, mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til Tinnoset-Porsgrunnbanen (T.P.B.) i 1920 har betydningen av navnet gradvis blitt endret.
Stiftelsen Rjukanbanen ble opprettet i 1996 for å drive museumstrafikk på banen, og ble fra 2012 en del av Norsk Industriarbeidermuseum. Ordinær turisttrafikk på sommerstid kom i gang fra 2016. Banen er en av bærebjelkene i Rjukan–Notodden industriarv, som i 2015 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.
== Historie ==
Rjukanbanene ble bygget i forbindelse med Norsk Hydros store fabrikkprosjekter på Rjukan. Det var behov for å få transportert råstoffer inn, og produkter ut til kysten. Rjukanbanen var det innerste leddet i en opprinnelig firedelt transportkjede fra fabrikken i Rjukan og ut til havn i Skien. De fire fasene var opprinnelig:
Rjukanbanen, jernbanestrekningen fra Rjukan til Mæl, 16 km
Tinnsjøfergene fra Mæl til Tinnoset, 30 km
Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
Norsjø–Skienkanalen fra Notodden til Skien, 54 km med lektere. I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Notodden og Borgestad, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden.Hydro-selskapet A/S Rjukanfos begynte allerede i 1904 å planlegge en bruksjernbane mellom Rjukan og Notodden, kun for å betjene Hydros eget behov. Dette fikk imidlertid sterk politisk motstand lokalt, da man var redd for at de store utbyggingene ikke skulle komme distriktet tilgode, og det ble krevd at det skulle være en ordinær jernbane med vanlig person- og godstrafikk.Industriutbyggingen i Vestfjorddalen med tilhørende transportåre ble formelt satt i gang da Hydro sammen med en tysk investorgruppe ledet av Badische Anilin- und Soda-Fabrik opprettet de såkalte «Rjukanselskapene», Norsk Kraftaktieselskab og A/S De Norske Salpeterverker, 13. april 1907. Norsk Transportaktieselskab ble opprettet 21. juni 1907 som et eget driftselskap for jernbane- og fergedriften, og var et datterselskap av Norsk Kraftaktieselskab. Samarbeidet med tyskerne skulle vise seg å ikke fungere, og allerede i oktober 1911 ble de løst ut, mens det som tidligere hørte inn under Rjukanselskapene ble overført til Rjukanfos.Byggingen av Vestfjorddalsbanen sammen med Tinnsjøfergene og Tinnosbanen til Notodden startet i 1907, etter at konsesjon ble gitt 17. juli. Banen skulle opprinnelig bli bygget ferdig i løpet av sommeren 1908, men det ble hindret av flere årsaker, først og fremst en storstreik blant anleggsarbeiderne som varte fra 29. juni til 6. oktober. Fra 18. februar 1909 kunne de første interne transportene med anleggsmateriell gå langs hele banen. Da jernbaneforbindelsen ble åpnet av Kong Haakon VII den 9. august 1909, dannet den sammen med Norsjø–Skienkanalen mellom Notodden og Skien en sammenhengende transportlinje på 130 kilometer.
Selv om Rjukanbanene ble bygget for dampdrift, lå det i kortene allerede da den opprinnelige konsesjonssøknaden ble sendt inn at man ønsket å benytte seg av elektrisiteten fra vannkraftverkene som var under bygging til å drive jernbanen. 7. juni 1910 ble konsesjonen for å elektrifisere banene gitt, mens Norsk Transportakteselskab ga tyske AEG anbudet på elektrifiseringsjobben og alt utstyr inkludert fem lokomotiver. Vestfjorddalsbanen ble åpnet for elektrisk drift 30. november 1911 som Norges andre ordinære normalsporede jernbane, snaut fem måneder etter Tinnosbanen som var den første. Den første smalsporede ordinære jernbanen i Norge med elektrisk drift var Thamshavnbanen som åpnet i 1908, mens Skotfosbanen som åpnet i 1892 var den første bruksbanen. Banen hadde opprinnelig 10 kV, 16+2⁄3 Hz vekselstrøm, men spenningen ble oppjustert til 15 kV som ellers på det norske jernbanenettet 18. mars 1966.
Den største linjeomleggingen på banen skjedde i 1912, da det ble anlagt en tunnel for å komme bak den planlagte Såheim kraftstasjon.Banens driftssjef fra 1912 til 1929 var ingeniør Kristoffer Andreas Holmboe (1871–1956), som stod bak byggingen av Tinnosbanen. Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie. Kampen om tungtvannet under den andre verdenskrig ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga DF «Hydro» på 430 meters dyp på Tinnsjøen 20. februar 1944.
Jernbanestrekningen Notodden - Tinnoset - Rjukan var eget postkontor med «konduktørpost» fra 1909 til 1948.
=== Vemorksporet ===
Det 5,22 km lange sidesporet fra Rjukan stasjon til Vemork sto ferdig i januar 1909. Strekningen har en stigning på 257 meter, tilsvarende 50 ‰ i gjennomsnitt, men med største stigning på 55,6 ‰ og minste kurveradius på 56 meter, til sammenligning med strekningen fra Mæl til Rjukan som har største stigning 18 ‰ og minste kurveradius 180 meter. Flåmsbana, som siden Vemorksporet ble revet i 1991 er den bratteste normalsporede adhesjonsbanen i Norge, har til sammenligning største stigning på 55 ‰. Selv om Vemorksporet fortsatte videre oppover Vestfjorddalen i forhold til banen, så gikk det ikke ut fra Rjukan stasjon i den retningen. Derimot gikk det først i retning Såheim kraftstasjon parallelt med hovedsporet, for så å vende og gå oppover i retning Vemork.
=== Nedleggelse, fredning og verdensarv ===
Persontrafikken på banen ble nedlagt allerede 31. mai 1970, fordi trafikkbehovet etter hvert ble for lite. Rutene ble erstattet med busser fra det lokale busselskapet Tinn Billag, som fortsatt korresponderte med fergene.4. juli 1991 gikk siste ordinære tog på Rjukanbanen, og banen ble offisielt nedlagt 5. juli. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Sporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt.
Anlegget ble fredet av Riksantikvaren i 2014, og i 2015 ble det skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste som del av Rjukan–Notodden industriarv.
=== Rullende materiell ===
Det første damplokomotivet, bygget hos Sächsische Maschinenfabrik i 1901, ble kjøpt brukt fra privatbaneselskapet Valdresbanen i mai 1908 og fikk derav tilnavnet «Valdresmerra». Det andre, bygget hos Henschel & Sohn i 1907, ble handlet inn hos A/S Lorentzen & Wettre i Kristiania. Disse fikk tildelt hhv. nummer 1 og 2. Lok nummer 3 og 4 ble levert fra hhv. A. Borsig og Orenstein & Koppel i 1908. Det siste av dem fikk tilnavnet «Odin». Det ble også mot slutten av 1910-årene anskaffet et par skiftelok av type 25b.Etter at banen ble elektrifisert i 1911 ble damplokene hovedsakelig tatt i bruk til skifting, og noen ble også overført til intern bruk på fabrikkene, som til dels hadde en egen lokpark som skilte seg fra de som gikk på banen. Blant annet fantes det flere fyrløse damplok som gikk på overskuddsdamp produsert ved fabrikkene.
Til elektrifiseringen, utført av AEG, ble det bestilt totalt fem lokomotiver; tre store og to små. Mens det elektriske ble levert av AEG, ble det mekaniske og lokkassen levert av Skabo. De tre store fikk tildelt numrene 1, 2 og 3, mens de to små, som rent teknisk var å anse som halvparten av de store, fikk tildelt numrene 4 og 5, og ble dessuten ikke levert før i 1912. Det ble bygget ytterligere tre lokomotiver av den store typen; nummer 6 i 1914 og 7 og 8 i 1918.De første årene ble det samme materiellet benyttet både på Vestfjorddalsbanen og Tinnosbanen, inntil sistnevnte ble overført til T.P.B. den 1. juli 1920 sammen med en del av materiellet. Damplokomotivene 2 og 3, og de elektriske lokomotivene 1, 3 og 4 skiftet eier og fikk etter hvert NSB-litra, men nummer 1 ble kjøpt tilbake i 1932.
I 1958 ble elektriske lokomotiver nummer 9 og 10 levert fra sveitsiske Sécheron og tyske Jung, og disse ble etter det hovedlokomotivene på banen. I 1961 kom det også for første gang diesellokomotiver, nummer 20, 21 og 22 fra Henschel-Werke, som egnet seg både til skifting og i tog. I forbindelse med at det siste av de elektriske lokomotivene av den første generasjonen ble tatt ut av trafikk i 1966 ble kjørestrømmen endret til den som NSB brukte og det ble kjøpt to brukte lokomotiver av type El 1a som ble tildelt numrene 14 og 15. I tillegg ble et elektrisk museumslok av type El 5a leid inn for å ta unna trafikken den siste tiden før nedleggelsen i 1991 fordi begge lokene fra Sécheron/Jung hadde større feil.
== Museumsbanedrift ==
Etter nedleggelsen i 1991 er det gjort flere forsøk på å få til museumsbanedrift på Rjukanbanen. I 1996 ble Stiftelsen Rjukanbanen opprettet av eierne Telemark fylkeskommune, Notodden kommune og Tinn kommune for å kunne bevare banen og drive museumsjernbane. I løpet av årene 1997–2002 ble banen, jernbanemateriell, fergene og tilhørende eiendommer overført fra Hydro Transport til stiftelsen.Av jernbanemateriellet som stiftelsen overtok var de elektriske lokomotivene 9 og 10, diesellokomotivene 20 og 22, internt vedlikeholdsmateriell og en del godsvogner. Fra Rjukan Salpeterfabriker overtok man en liten skiftetraktor av typen Schöma CFL 40 VR fra Christoph Schöttler Maschinenfabrik. Traktoren er bygget i 1971, men ble anskaffet brukt til Rjukan på midten av 1980-årene. Siden den ikke hadde noe kjent nummer ble den da tildelt nummer 23, som var det første ledige nummeret etter Henschel-lokene. Fra Eidanger Salpeterfabriker overtok man et diesellok av typen Henschel DH 360 fra 1956 med nummer 18, og nummer 19, som ble levert samtidig med og var identisk med 20–22.Det ble også anskaffet gammelt materiell fra NSB, som ikke hadde noen spesiell tilknytning til Rjukanbanen. Skiftetraktor Skd 213.65 ble anskaffet og gitt nummer 24, etter Schöma-traktoren. Det ble også anskaffet flere motor-, mellom- og styrevogner av type 67 og type 68, da det ikke fantes brukbart persontogmateriell igjen på banen. Norsk jernbanemuseums El 9.2064 ble deponert hos stiftelsen, men ble i 2008 overtatt av jernbaneselskapet Norsk Transport AS, og senere hugget.
I forbindelse med banens 100-årsjubileum ble det kjørt jubileumsveterantog 8. og 9. august 2009 både på Rjukanbanen og Tinnosbanen i samtrafikk med «Storegut». Disse togene ble kjørt av Norsk Jernbanemuseum, med materiell fra Norsk Jernbaneklubb og Norsk jernbanemuseum, som for øvrig ikke hadde noen historisk tilknytning til banen. På Rjukanbanen ble togene trukket av diesellokomotiv Di 2.841, mens de på Tinnosbanen ble trukket av damplokomotiv 30a.271, med trevogner fra NSB på begge baner.
1. desember 2012 overtok Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) ansvaret og eierskapet av jernbaneanlegget, med materiell og bygninger, samtidig som stiftelsen ble avviklet. Lok nummer 20 ble i 2013 sendt til Marienborg i Trondheim for en større revisjon, og returnerte til Rjukan i 2015. Våren 2016 fikk NIA godkjennelse fra Statens jernbanetilsyn til å drive museumsbanevirksomhet, så fra og med juli 2016 kom man i gang med regulær museumsbanetrafikk to dager i uka i sommersesongen, i tillegg til mulighet for chartertog. Dermed var en drøm realisert for Rjukanbanens venner, som har tatt seg av og sett etter anlegget etter at driften ble stoppet i 1991.
I 2019 ble tidligere NSB personvogner 643, 650 og 18149 deponert hos Nia. Vognene eies henholdsvis av Norsk Jernbaneklubbs materiellstiftelse Norsk Jernbanearv (643 og 650) og Norsk Jernbanemuseum (18149). Vognene ble transportert til Rjukan på en bil spesielt utstyrt for transport av jernbanevogner, siden Tinnosbanen ikke var farbar. Vognene ble tatt i bruk i museumstogene på Rjukanbanen i 2021. Disse vognene er det nærmeste man i dag kommer Rjukanbanens personvognmateriell, som ble hugget på slutten av sekstitallet.
Nia har også overtatt 3 såkalte lastetraktorer fra Bane Nor. En maskin med lift, en med kran, og en maskin som reservedeler.
== Linjekart ==
== Se også ==
Lokomotivene Rj.B. 9 og 10
Sam Eyde
== Referanser ==
== Litteratur ==
Payton, Gary; Lepperød, Trond (1995). Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr. Maana forlag. ISBN 82-993549-1-9.
Bjerke, Thor; Holom, Finn (2004). Banedata 2004: Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Norsk jernbanemuseum / NJK Forskningsavdelingen. s. 294–295. ISBN 82-90286-28-7.
Birkelund, Jan Roger (2009). Rjukanbanen 100 år (1909–2009), Utgitt av Telemark trykk. ISBN 978-82-92053-35-5
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Rjukanbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Rjukanbanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Rjukanbanen hos Norsk Industriarbeidermuseum | | land = | 8,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltere | 2023-02-04 | Baltere | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baltere', 'Kategori:Etniske grupper i Europa', 'Kategori:Latvias historie', 'Kategori:Litauens historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdødde folkeslag'] | Baltere eller baltiske folk (litauisk: baltai, ẑemaitisk: baltā; latvisk: balti; lettgallisk: bolti) er et folk som snakker et av de baltiske språk, som er en gren av de indoeuropeiske språk. De nedstammer fra en gruppe av indoeuropeiske stammer, som slo seg ned i området mellom Wisła, øvre Daugava og Dnepr ved Østersjøens (latin: balticum) sørøstlige bredde. I dag bor balterne i to selvstendige stater, Latvia og Litauen, den russiske enklaven Kaliningrad, og små områder i Russland, Polen og Hviterussland.
| Baltere eller baltiske folk (litauisk: baltai, ẑemaitisk: baltā; latvisk: balti; lettgallisk: bolti) er et folk som snakker et av de baltiske språk, som er en gren av de indoeuropeiske språk. De nedstammer fra en gruppe av indoeuropeiske stammer, som slo seg ned i området mellom Wisła, øvre Daugava og Dnepr ved Østersjøens (latin: balticum) sørøstlige bredde. I dag bor balterne i to selvstendige stater, Latvia og Litauen, den russiske enklaven Kaliningrad, og små områder i Russland, Polen og Hviterussland.
== Etymologi ==
Adam av Bremen anvendte på 1000-tallet som den første uttrykket Mare Balticum i moderne forstand som betegnelse for Østersjøen. Selv om han må ha vært kjent med det gamle navnet, Balcia, som er navnet på en legendarisk øy i Østersjøen, og selv om han kan ha vært klar over de baltiske ord med stammen balt-, «hvitt», som «sumpen», rapporterte han at han fulgte den lokale anvendelse av balticus for «belte» ettersom havet strekker seg mot øst «i Modum baltei» («på samme måte som et belte»). Dette er den første henvisning til «Det baltiske hav, en dagsreise fra Hamburg».På de germanske språk, herunder også på norsk, ble betegnelsen Østersjøen (på de forskjellige språk) foretrukket fram til omkring 1600 da «det baltiske hav» vant mere innpass. Omkring 1840 anvendte den tyske adel i guvernementet Livland betegnelsen «baltere» om seg selv, og således ekskluderte de latviske og estiske lavere samfunnsklasser. De tyske adelige talte en særskilt tysk dialekt, baltisk-tysk, som i alle praktiske henseende ble betraktet som et baltisk språk fram til 1919. Skandinaver begynte å bosette seg i de vestlige baltiske landene i Litauen og Latvia i løpet av vendeltiden (midtre del av yngre jernalder i svensk historieforståelse) og med unntak av mindre oppbrudd, fortsatte deres tilstedeværelse i de baltiske land gjennom det meste av vikingtiden.
I 1845 foreslo den tyske filologen Georg Nesselmann en særskilt språkgruppe for latvisk og litauisk, som han betegnet som «baltiske språk»Forslaget fikk en del tilslutning blant lingvister, men ble først generelt akseptert etter den første verdenskrig og opprettelsen av de baltiske statene som en del av krigsoppgjøret i 1919. Etterhånden ble finsk-ugriske språk og estisk utelukket fra baltisk i lingvistisk betydning, men gammelprøyssisk, som lenge ble betraktet som nært beslektet med litauisk og latvisk, ble lagt til gruppen av baltiske språk. I geopolitisk betydning betraktes Estland dog fortsatt som et baltisk land, men Finland ble fjernet fra denne definisjonen etter den andre verdenskrig.
== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Baltere eller baltiske folk, definert som talere av et av de baltiske språkene, en gren av den indoeuropeiske språkfamilien, nedstammer fra en gruppe indoeuropeiske stammer som bosatte seg i området mellom nedre Wisła (den lengste og største elven i dagens Polen) og de sørøstlige breddene av Østersjøen og øvre Daugava (en elv som renner gjennom dagens Russland, Hviterussland og Latvia) og Dnepr (en elv som renner gjennom dagens Russland, Hviterussland og Ukraina før den munner ut i Svartehavet). På grunn av de tusener av innsjøer og myrlendte strekninger i dette området, har det bidratt til balternes geografiske avsondring og isolasjon, og av den grunn har de baltiske språkene beholdt en rekke konservative eller arkaiske trekk.
Kanskje i tiden rundt 3500–2500 f.Kr. var det en større folkeforflytning av steinalderfolk tilknyttet stridsøkskulturen, en felleseuropeiske migrasjon fra stepperegionen i hva som er dagens sørlige Russland. De kom fra sørøst og spredte seg gradvis over hele østlige og sentrale Europa, og nådde også inn i sørlige Skandinavia, inkludert sørlige Finland. Denne steinalderkulturen er assosiert med en blanding av folk som snakket urgermansk og urbaltoslavisk. Det er antatt at disse folkene var de indoeuropeiske forfedrene til mange europeere, inkludert baltere. Allerede eksisterende, stedegne folkegrupper ble assimilert i stridsøkskulturen, som narvakulturen og nemankulturen. Det var folkegrupper som hadde en pastoral økonomi basert hovedsakelig på krøtter og tidvis kultivering av korn. De brukte hester og hadde vogner trukket av okser. Over tid dannet disse folkene og kulturen de baltiske folkene og de spredte seg eller influerte området fra Østersjøen i vest til rundt elva Volga i øst.Forskning med det mål å plassere stedsnavn og særlig navn på elver er et forsøk på å knytte språk til tid. Antagelsen er at navn på elver er alltid gamle og således sjelden endres ved tilstrømning av folkevandring eller kulturinnflytelse. Etymologiske undersøkelser av østeuropeiske navn på elver hevder å identifisere i bestemte regioner navn av særskilt baltisk opphav, således antyde tilstedeværelse av baltiskspråklige folk i området i forhistorisk tid. Resultatene av en slik forskning er dog tvetydig. Marija Gimbutas sammenfattet og syntetisert disse studiene i boken The Balts (1963) i den hensikt å stedfeste en sannsynlig urbaltisk opprinnelse eller «hjemland». Dets grenser tilnærmet: fra en linje ved Pommern (et historisk landskap ved utløpet av Oder langs Østersjøen) østover for omfatte dagens områder som omfattet byer som Berlin, Warszawa, Kiev, og Kursk, nordover gjennom Moskva til elven Berzha, vestover i en uregelmessig linje til kysten av Rigabukten, nord for byen Riga.
Slavere og baltere er antatt å ha hatt en noenlunde felles opprinnelse, og at deres språk, urbaltoslavisk, ble delt i egne dialekter eller språk en gang rundt 1400 f.Kr., men hadde et fellesskap lenge nok til å etterlate baltiske elvenavn i et stort område, før den baltiske grenen bevegde seg nordover langs elvene Volga og Oka, danne fatjanovokulturen (3200 f.Kr.–2300 f.Kr.), som er den østlige utvidelsen av stridsøkskulturen, før de til sist bevegde seg mot kysten av Østersjøen hvor litauisk, latvisk og det nå utdødde språket gammelprøyssisk utviklet seg. Baltisk navn på elver er spredt over et område langt større enn hva litauisk og latvisk språk i dag dekker. Dette området var den gang dekket av tett skog, lite egnet for landbruk, og kun tynt bosatt. Slaviske folk som ble boende igjen og drev landbruk langs elvene, synes å hatt et relativt lite område hvor urslavisk utviklet seg og derfra forflyttet seg i alle retninger i tidlig middelalder i stort antall. Etter hvert som begge folk presset seg mot Østersjøen, bevegde de seg inn i områder hvor tidligere indoeuropeere hadde forflyttet seg før dem. Små eksisterende befolkningsgrupper i nordlige Europa ble assimilert kulturelt og språklig av nye ankommende grupper med andre indoeuropeiske språk.
=== Tidlig historie ===
En mulig tidlig referanse til et baltisk folk er datert til 98 e.Kr. da den romerske historikeren Tacitus i sitt verk Germania navnga en stamme som bodde ved Østersjøen (Mare Svebicum) som aistere (Aestiorum gentes) og beskrev dem som samlere av rav. Ut ifra den vage informasjonen som Tacitus oppga er det uklart om aistere var: 1) et (nå utdødd) baltisk folk (mulig synonyme med Brus/Prūsa (gammelprøysserne); eller 2): et finsk-ugrisk folk (det vil si forfedrene til dagens estlendere; aistere har en likhet med benevnelsen estere).
Over tid har området til den baltiske befolkningen minsket. Det skjedde grunnet assimilering med andre grupper og til ny folkebevegelser. I henhold til en av teoriene som har fått oppslutning i årenes løp, skal en av de vestlige baltiske stammene, galindere (omtalt av den greske geografen Klaudios Ptolemaios, som Γαλίνδοι, galindoi, på 100-tallet), har forflyttet seg fra det historiske området Preussen (den tyske orden gjorde dette området tysk senere i korsfarertiden, ved 1386) i det sørøstlige Østersjøen og til den østlige enden av det baltiske området i tiden en gang på 300-tallet, og bosatt seg i området rundt dagens Moskva. Dette baltiske folket er utdødd som gruppe, og i henhold til slaviske krøniker på denne tiden ble de overbefolket av slavere, og kanskje beseiret og assimilert en gang i tiden mellom 1000- og 1200-tallet.
I løpet av middelalderen ble baltere differensiert i vestlige og østlige baltere. Den østlige baltiske region var bebodd av forfedrene til de vestlige baltere: gammelprøysserne, jotvingere, skalavere, nadruvere og kuroniere. Østlige baltere, inkludert den hypotetiske stammen dnepr-baltere, bodde i det området som i dag er Hviterussland, Ukraina, og Russland.
Påfølgende germansk og gotisk dominans på første halvdel av det første tusenåret i nordlige og østlige Europa, foruten også senere slavisk ekspansjon, førte til store forflytninger av baltere — galindere mot øst, og senere østlige baltere mot vest — inntil de på 1200- og 1300-tallet nådde det omtrentlige området som dagens baltere bor i. Mange andre østlige og sørlige baltere ble enten assimilert med andre baltere, eller slavere, på 300- og 600-tallet og ble gradvis slaviske.
=== Middelalderen ===
På 1100- og 1200-tallet førte innbyrdeskriger, foruten også invasjoner av rutenere og polakker, og senere ekspansjoner av den tyske orden, til bortimot fullstendig utryddelse eller assimilering av galindere, kuroniere og jotvingere. Gradvis ble også gammelprøysserne assimilert i tysk språk og kultur, særlig i tiden mellom 1400- og 1600-tallet, noe som ytterligere ble forsterket av den protestantiske reformasjonen av Nord-Europa og Preussen. Språkene og kulturen til litauere og latviere overlevde som adskilte enheter, og ble forfedrene til befolkningene i dagens Latvia og Litauen. De baltiske folkene har historisk sett livnært seg som bønder i skogene og på landsbygda, levd relativt isolert og blitt lite påvirket av andre nabofolkeslag. Derfor har de arkaiske kulturtradisjonene og språkene overlevd i meget stor grad.
== Liste over baltiske stammer ==
Baltere
Vestbaltiske folk
Gammelprøyssere ♦, talte gammelprøyssisk ♦
Jotvingere ♦, talte jotvingisk ♦
Skalvere ♦, talte skalvisk ♦
Kurlendere ♦, talte kurlandsk ♦
Galindere ♦, talte galindisk ♦
Østbaltiske folk
Litauere, taler litauisk
Samogitiere, taler samogitisk
Latgallere ♦
Semgallere ♦
Latviere, taler latvisk
Selere ♦, talte selisk ♦Tegnforklaring ♦ = utdødd
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bojtár, Endre (1999): Foreword to the Past: A Cultural History of the Baltic People, Budapest & New York: Central European University Press, ISBN 963-9116-42-4, 9789639116429
Manco, Jean (2013): Ancestral Journeys, London: Thames & Hudson, ISBN 978-0-500-05178-8
Gimbutas, Marija (1963): The Balts, London: Thames and Hudson
Butler, Ralph (1919): The New Eastern Europe, London: Longmans, Green and Co | Baltere eller baltiske folk (litauisk: baltai, ẑemaitisk: baltā; latvisk: balti; lettgallisk: bolti) er et folk som snakker et av de baltiske språk, som er en gren av de indoeuropeiske språk. De nedstammer fra en gruppe av indoeuropeiske stammer, som slo seg ned i området mellom Wisła, øvre Daugava og Dnepr ved Østersjøens (latin: balticum) sørøstlige bredde. | 8,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Aln%C3%A6s | 2023-02-04 | Finn Alnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen', 'Kategori:Vinnere av Kritikerprisen'] | Finn Alnæs (født 20. januar 1932 i Bærum, død 3. november 1991 på Lillehammer) var en norsk forfatter.
Han var sønn av Else Løchen og Iver Holter Alnæs, sønnesønn av komponisten, pianisten og domorganisten Eyvind Alnæs og oldebarn av slottsforvalter Hjalmar Welhaven. Han tok examen artium ved Haagaas Artiumskursus.
Han debuterte i 1963 med romanen Koloss, som vakte uvanlig stor oppmerksomhet både i Norge og utenlands. Boken vant også en nordisk romankonkurranse. Før sin litterære debut hadde Alnæs studert drama i England og arbeidet som bl.a. skuespiller, journalist, lærer, lastebilsjåfør og sjauer.
Alnæs ble to ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris, i 1964 for Koloss og i 1969 for Gemini. I 1993, to år etter forfatterens død, ble Koloss filmatisert. Regi og manus var ved Witold Leszczynski.
| Finn Alnæs (født 20. januar 1932 i Bærum, død 3. november 1991 på Lillehammer) var en norsk forfatter.
Han var sønn av Else Løchen og Iver Holter Alnæs, sønnesønn av komponisten, pianisten og domorganisten Eyvind Alnæs og oldebarn av slottsforvalter Hjalmar Welhaven. Han tok examen artium ved Haagaas Artiumskursus.
Han debuterte i 1963 med romanen Koloss, som vakte uvanlig stor oppmerksomhet både i Norge og utenlands. Boken vant også en nordisk romankonkurranse. Før sin litterære debut hadde Alnæs studert drama i England og arbeidet som bl.a. skuespiller, journalist, lærer, lastebilsjåfør og sjauer.
Alnæs ble to ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris, i 1964 for Koloss og i 1969 for Gemini. I 1993, to år etter forfatterens død, ble Koloss filmatisert. Regi og manus var ved Witold Leszczynski.
== Bibliografi ==
1963 – Koloss ; Brage Bragessons skrift – roman
1968 – Gemini, – roman
1971 – Festningen faller – roman
1972 – På frihetens pinebenk : en prosess – roman
1976 – Naturkatedral : en opplevelse i ord og bilder
1976 – Svart snø eller samvern : dokumentarbok fra en brytningstid
1978 – Musica – roman
1982 – Dynamis– roman
1992 – Restdjevelens karneval – roman (posthum)
== Priser ==
1968 – Kritikerprisen for Gemini
1969 – Bokhandlerprisen for Gemini
== Referanser ==
== Litteratur ==
Truls Gjefsen: Finn Alnæs : titan og sisyfos, Oslo 1995. ISBN 82-03-26096-9 – Les i fulltekst.
== Eksterne lenker ==
Digitaliserte bøker av Alnæs og om Alnæs hos Nasjonalbiblioteket. | Finn Alnæs (født 20. januar 1932 i Bærum, død 3. | 8,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyton_(tegneserie) | 2023-02-04 | Pyton (tegneserie) | ['Kategori:1986 i Norge', 'Kategori:1996 i Norge', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Introduksjoner i 1986', 'Kategori:Kunst og kultur i 1986', 'Kategori:Kunst og kultur i 1996', 'Kategori:Norske tegneserier', 'Kategori:Norske vittighetsblader', 'Kategori:Produktavviklinger i 1996', 'Kategori:Tegneserieutgivelser'] | Pyton var et norsk tegneserieblad som ble gitt ut av Gevion forlag, og senere Bladkompaniet, fra 1986 og frem til 2002. Tegneseriene i bladet var satiriske og hadde fokus på kroppsdeler, kroppsvæsker og kroppslyder. De kunne i det store og det hele karakteriseres som rølpete og med rompehumor. Bladet nådde toppen rundt 1990 da salget oversteg 35 000 eksemplarer.
Bladets redaktør var Dag Kolstad, som tidligere hadde vært redaktør for Norsk MAD. Kolstad var også manusforfatter for mange av seriene (under aliaset Dick Kolby) og deltok etterhvert også i selve seriene som den overvektige og sadistiske «Redaktøren». I 1995 overtok Waldemar Hepstein som redaktør.
Noen av Pytons tegnere var Tommy Sydsæter, Thore Hansen, Tore Strand Olsen, Bjørn Ousland, Arild Midthun (under aliaset Arnold Milten), John Kåre Raake og en ung stril ved navn Frode Øverli, som noen år senere skapte serien Pondus. Martin Kellerman, som senere skapte Rocky, hadde også enkelte bidrag i Pyton.
Pyton ble gitt ut én gang i måneden. Bladet hadde ingen faste serier, men mange serier dukket likevel opp nesten hver måned. Noen av dem blir listet opp i oversikten under:
Dølle Døck, av Dick Kolby og Tommy Sydsæter
Rhesus Minus og Tommy Tusj, av Rolf Håndstad og Tommy Sydsæter
Helliter'n og Halvliter'n, av Bjørn Ousland
Lucky Duck, av Bjørn Ousland
Ørn Bjørn og Jørn, av Tore Strand Olsen
Bottolf Nerd, av Arnold Milten
Deep Shit Junkies, av Frode Øverli
Wunder-Bjarne, av Tom Ostad
Førerhunden Adolf, av Erik Nordgård
Skateboard-Fantomet, av Erik Nordgård
Pervo-Kris, av Kristian B. Walters
| Pyton var et norsk tegneserieblad som ble gitt ut av Gevion forlag, og senere Bladkompaniet, fra 1986 og frem til 2002. Tegneseriene i bladet var satiriske og hadde fokus på kroppsdeler, kroppsvæsker og kroppslyder. De kunne i det store og det hele karakteriseres som rølpete og med rompehumor. Bladet nådde toppen rundt 1990 da salget oversteg 35 000 eksemplarer.
Bladets redaktør var Dag Kolstad, som tidligere hadde vært redaktør for Norsk MAD. Kolstad var også manusforfatter for mange av seriene (under aliaset Dick Kolby) og deltok etterhvert også i selve seriene som den overvektige og sadistiske «Redaktøren». I 1995 overtok Waldemar Hepstein som redaktør.
Noen av Pytons tegnere var Tommy Sydsæter, Thore Hansen, Tore Strand Olsen, Bjørn Ousland, Arild Midthun (under aliaset Arnold Milten), John Kåre Raake og en ung stril ved navn Frode Øverli, som noen år senere skapte serien Pondus. Martin Kellerman, som senere skapte Rocky, hadde også enkelte bidrag i Pyton.
Pyton ble gitt ut én gang i måneden. Bladet hadde ingen faste serier, men mange serier dukket likevel opp nesten hver måned. Noen av dem blir listet opp i oversikten under:
Dølle Døck, av Dick Kolby og Tommy Sydsæter
Rhesus Minus og Tommy Tusj, av Rolf Håndstad og Tommy Sydsæter
Helliter'n og Halvliter'n, av Bjørn Ousland
Lucky Duck, av Bjørn Ousland
Ørn Bjørn og Jørn, av Tore Strand Olsen
Bottolf Nerd, av Arnold Milten
Deep Shit Junkies, av Frode Øverli
Wunder-Bjarne, av Tom Ostad
Førerhunden Adolf, av Erik Nordgård
Skateboard-Fantomet, av Erik Nordgård
Pervo-Kris, av Kristian B. Walters
== Internasjonale versjoner ==
I 1990 startet den svenske versionen av bladet med det samme navn, som inkluderte både gammelt norsk materiale og nytt svensk. Dette ga snart opphav til samarbeid mellom de to versjonene av bladet, der svenske tegnere som Martin Kellerman, Joakim Lindengren, Alf Woxnerud og Mikael Grahn ble publisert i den norske versjonen. Den svenske versjonen ble nedlagt i 1998.
I 1994, etter suksessen med den svenske oppstarten, prøvde man seg på også en dansk versjon. Den ble aldri særlig populær, og bladet ble nedlagt etter kun syv nummer i 1995.
I 1989 startet man opp en finsk versjon, under navnet Myrkky (Gift). Den overlevde lengst av alle de forskjellige utgaver, helt til 2008, med en siste sommerspesial i 2009. I takt med at de øvrige versjonene ble nedlagt, gikk Myrkky over til å inneholde mer og mer finskprodusert materiale i tillegg til importerte serier fra andre land.
== Reidar, Grøten og Bitten ==
Reidar, Grøten og Bitten var med i en åtte siders tegneserie ved navn «Reidar og Grøten er på Inter-Rail» i tegneseriebladet Pyton nummer 6/1988. Vi får blant annet møte Grøten, i form av en gryte med grøt, samt Pytons variant av hva som egentlig skjedde da Reidar og Grøten var på interrail. Vi får også et lite glimt av Mutter'n, som blir kommandert av Reidar til å tråkke i gang vaffelpressa.
== Pyton samleboks ==
I 2009 kom den første samleboksen med Pyton ut i begrenset opplag. Boksen inneholdt ni bøker, der hver bok tok for seg en av heltene fra bladet. Bøkene het: MegaPyton, Dølle Døck, The Deep Shit Junkies, Wunder-Bjarne, Førerhunden Adolf, Pervo-Kris, Helliter'n og Halvliter'n, Bottolf Nerd og Rhesus Minus. Alle seriene var nytekstet og for første gang på trykk i farger.
== Pyton Spesial 2011 ==
Pyton kom ut i en 80 siders spesialutgave i 2011 med en rekke historier fra glansdagene på 90-tallet. I denne utgaven møter vi blant andre Mikke Møkkamann, The Deep Shit Junkies, Pervo-Kris og Judas Jacobsen. Forsiden er preget av Rambö Smürf.
== Referanser ==
== Kilder ==
MegaPyton.no
Seriefokus | Pyton kan referere til | 8,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hulemaleri | 2023-02-04 | Hulemaleri | ['Kategori:Arkeologiske funntyper', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bergkunst'] | Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malt på hule- eller steinvegger i forhistorisk tid.
De eldste kjente maleriene er de omtrent 32 000 år gamle hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver, og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.
| Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malt på hule- eller steinvegger i forhistorisk tid.
De eldste kjente maleriene er de omtrent 32 000 år gamle hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver, og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.
== I Norge ==
I Norge er hule- og hellemalerier langt mindre vanlig enn helleristninger. Hulemalerier finnes langs kysten mellom Gravvik i Nord-Trøndelag og Lofoten i Nordland. Hellemalerier finnes spredt over hele landet. Bergmalerier i Norge dateres til bronsealder/tidlig metalltid, omkring 1800–500 f.Kr., men det finnes også eksempler på hellemalinger som må være fra steinalderen. Motivene er forholdsvis ensartede og stiliserte. De vanligste er strekformete menneskefigurer.
De første hulemaleriene som ble funnet i Norge var i Solsemhula på Leka. Hula med mest hulemalerier i Norge er Fingalshula i Nærøysund kommune. Kollhellaren i Moskenes ble oppdaget i 1987.
== Se også ==
Helleristning
Bilde
Bergkunst
Trenyken, med hulemaleri i «Helvete»
== Litteratur ==
Kalle Sognes (1983). «Prehistoric cave paintings in Norway». I: Acta Archaeologica 53 (1982), 101–118.
Bjerck, Hein Bjartmann (1993). «Malte menneskebilder i "Helvete" : betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst, Nordland». Årbok. Oldsaksamlingen. s. 121-150. . Med en gjennomgang av tidligere hulemalerier i Norge.
Trond Klungseth Lødøen. «Hulemalerier i Nord-Trøndelag og Nordland». Acta Spelæologica Norvegica – Norsk Speleologisk Årbok; nr 1-2, 2010, side 25–38 (pdf)
Kalle Sognnes (1980). «Holemalingane i Skåren-Monsen, Brønnøy, Nordland». Viking: tidsskrift for norrøn arkeologi. Norsk arkeologisk selskap. s. 34-50.
Hvem malte bilder som dette på bergvegger i Norge for 5.000-8.000 år siden?; forskning.no, 30.5.2022. Langt intervju med Jan Magne Gjerde
Reidun Laura Andreassen: «Malerier og ristninger - bergkunst i Fennoskandia». Tidsskriftet Viking, 2008. (pdf)
== Eksterne lenker ==
(en) Cave paintings – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malt på hule- eller steinvegger i forhistorisk tid. | 8,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bayeux-teppet | 2023-02-04 | Bayeux-teppet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den normanniske erobringen av England', 'Kategori:Kunsthistorie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tekstilkunst', 'Kategori:Verdensminne'] | Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070. Det fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066. Bayeux-teppet var i samtiden opphengt i domkirken i byen Bayeux i Normandie, hvorfra det har fått navnet. Teppet omfatter 72 detaljerte figurscener utstyrt med tekster på middelalderlatin og utformet i en dekorativ, fortellende stil omtrent som veggmalerier og billedvevde tapeter. Det har sannsynligvis eksistert mange liknende, men kortere tepper. Fordi de var så lange og upraktiske, ble de kun brukt ved spesielle anledninger.
Bayeux-teppet ble i 2007 tatt opp i UNESCOs verdensminneregister.
| Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070. Det fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066. Bayeux-teppet var i samtiden opphengt i domkirken i byen Bayeux i Normandie, hvorfra det har fått navnet. Teppet omfatter 72 detaljerte figurscener utstyrt med tekster på middelalderlatin og utformet i en dekorativ, fortellende stil omtrent som veggmalerier og billedvevde tapeter. Det har sannsynligvis eksistert mange liknende, men kortere tepper. Fordi de var så lange og upraktiske, ble de kun brukt ved spesielle anledninger.
Bayeux-teppet ble i 2007 tatt opp i UNESCOs verdensminneregister.
== Bakgrunn ==
Teppet blir kalt for La Tapisserie de la Reine Mathilde i Frankrike, «dronning Mathildes tapet», etter Vilhelm Erobrerens dronning, Matilda av Flandern. Man antok lenge at dronningen ledet arbeidet, som ble utført av en større gruppe adelige damer. Man kan ennå se hvor den enes arbeid slutter og den nestes begynner, for de enkelte individer har ikke vært like nøye med stingene. Historikerne har imidlertid ikke funnet noe bevis for Matildas innvirkning. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror Odo, biskop av Bayeux, og at teppet ble laget av angelsaksere i Kent.
Hensikten med den lange billedformatet er klart propagandistisk. Det var simpelthen tidens fornemmeste bildemedium, som især henvente seg til hertugens, og senere kongens, gjester fra nær og fjern. Her kunne de se og lese om hans bedrift: å slå to hærer på én og samme dag og dermed erobre et helt kongerike, England.
Bayeux-teppet er bevart gjennom hungersnød, borgerkrig, pest og to verdenskriger, og kan fortsatt studeres i et eget museum i Bayeux. En kopi i full størrelse ble ferdiggjort i 1886 og henger i dag på museet i Reading i England.
Bayeux-teppet gir en viktig dokumentasjon av den tidens stridsutstyr, dekorasjoner og symboler. Blant annet viser fanemerker og skjolddekorasjoner et utviklingsstadium for kjennetegn fra tiden før den systematiske heraldikken oppsto på 1100-tallet. Ryttermotivet på det norske Baldisholteppet har utstyr som ligner noe på Bayeux-teppet.
== Latinsk tekst med norsk oversettelse ==
Den norske oversettelsen her er ordrett, for å reflektere enkelthetene i den latinske teksten.
== Noter ==
== Referanser ==
== Se også ==
Slaget ved Hastings
Vilhelm Erobreren
Harald Godwinson
Harald Hardråde
== Litteratur ==
Rud, Mogens (1988): Bayeux-tæppet og slaget ved Hastings 1066 (dansk tekst), Oslo. ISBN 82-09-10478-0
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Bayeux Tapestry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bayeux Tapestry – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Om det originale Bayeux-teppet og om kopien i Reading
Bayeux-teppet i hele sin utstrekning (på engelsk)
Bayeux-teppet oppsplittet i enkelte, men detaljerte bilder | Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070. Det fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066. | 8,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Direkte_demokrati | 2023-02-04 | Direkte demokrati | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Direkte demokrati'] | Direkte demokrati (deltakende demokrati) er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett. Avhengig av hvordan systemet er organisert, kan folket være med på endre og vedta nye lover, stille mistillitsvotum, gi dom i rettssaker og medvirke i for eksempel by- og stedsutvikling. Direkte demokrati baserer seg i større grad på at velgerne selv er med på å avgi stemme eller synspunkter i hver enkelt sak. Et system som baserer seg både på direkte og representativt demokrati kalles et blandingsdemokrati, og er den vanligste formen hvor direktedemokratisk aktivitet forekommer.
| Direkte demokrati (deltakende demokrati) er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett. Avhengig av hvordan systemet er organisert, kan folket være med på endre og vedta nye lover, stille mistillitsvotum, gi dom i rettssaker og medvirke i for eksempel by- og stedsutvikling. Direkte demokrati baserer seg i større grad på at velgerne selv er med på å avgi stemme eller synspunkter i hver enkelt sak. Et system som baserer seg både på direkte og representativt demokrati kalles et blandingsdemokrati, og er den vanligste formen hvor direktedemokratisk aktivitet forekommer.
== Oversikt ==
I blandingsdemokratier der makten er delt mellom folket og representative organer, er det som oftest de valgte myndigheter som vedtar lover og beslutninger, mens folket langt sjeldnere er direkte involvert. I disse demokratiene finnes det flere måter et forslag kan ende opp som folkeavstemning, som er den vanligste måten en avgjørelse blir tatt av folket på. Det er nødvendig å understreke at bruken av ordet «folkeavstemning» her ikke betyr valg til representative forsamlinger,som f.eks. parlamenter og kommunestyrer.
Innbyggere har også andre, lovbestemte rettigheter til å innvirke på inkludert medvirkning etter plan- og bygningsloven.
=== Folkeavstemninger utløst av myndigheter ===
I mange land har myndighetene mulighet til å legge saker ut til folkeavstemning, såkalte ad hoc-folkeavstemninger. Man skiller her mellom rådgivende og bindende folkeavstemning. I bindende folkeavstemninger er det resultatet av folkeavstemningen gyldig som vedtak, mens det i rådgivende folkeavstemninger er mulighet for myndighetene å overstyre resultatet av avstemningen.
Det finnes også obligatoriske folkeavstemninger. Dette er saker som går direkte til folkeavstemning, uten å bli behandlet av representative myndigheter. Der hvor disse folkeavstemningene gjennomføres er det ofte saker som involverer grunnlovsendringer, høy pengebruk eller tilslutning til internasjonale organisasjoner eller avtaler som blir automatisk lagt ut til avstemning.
=== Innbyggerinitiativer ===
Folkeavstemninger kan også utløses av folket. I motsetning til avstemninger lagt ut av myndighetene, har velgerne her mulighet til å bestemme hvilke saker som skal stemmes over. Dette gjøres gjennom såkalte innbyggerinitiativer (også kalt folkeinitiativer). For å utløse en folkeavstemning om en sak, må det som regel bli levert inn et minimum antall underskrifter fra personer med stemmerett. Dette er for å hindre at alt for mange saker blir lagt ut til avstemning, noe som kan tenkes å trette velgerne.
Man skiller mellom direkte og indirekte folkeinitiativer. I direkte folkeinitiativer har velgerne forslagsrett, dvs. at velgerne kan komme med helt nye forslag som skal stemmes over i en folkeavstemning. I indirekte folkeinitiativer kan velgerne kreve folkeavstemning om et vedtak gjort av myndighetene.
==== Dagsordeninitiativer ====
Dagsordeninitiativer er initiativer som ikke utløser folkeavstemning, men legger fram forslag til behandling i representative organer.
=== Allmøter ===
Vedtak kan også fattes på allmøter. Allmøter er møter der alle har rett til å komme å si sin mening og stemme på vedtak. I større politiske enheter er allmøter vanskelige å gjennomføre i praksis, ettersom det krever store forsamlingslokaler, og det vil ta lang tid hvis alle skal si sin mening om saken. I Sveits blir allmøter (landsgemeinde) praktisert i to kantoner og i omkring fire femdeler av alle kommunene. I mange kommuner er allmøtet det øverste beslutningsorgan, og har rett til å ta alle beslutninger innenfor kommunens beslutningsområde. Allmøtene kommer sammen mellom to til seks ganger årlig.
=== Direktedemokratisk representasjon ===
En form for direkte demokratisk deltagelse innenfor rammene av et representativt system, er gjennom direktedemokratisk representasjon. Et parti eller liste stiller til valg uten noen politisk plattform, men vil bruke sin stemme i forsamlingen etter velgernes ønske. Avstemninger blir avholdt på Internett, og representantene i forsamlingen stemmer etter dette resultatet. I Vallentuna kommune i Sverige har partiet Demoex (Demokratiexperimentet) hatt en representant i kommunestyret siden 2003. I Norge prøvde partiet Direktedemokratene seg på det samme i tre kommuner ved kommunevalget i 2003, uten å bli valgt inn i noen av kommunestyrene.
== Historisk bakgrunn ==
Det har historisk sett vært få rene eksempler på direkte demokrati. Representativt demokrati har siden opplysningstiden vært normen for moderne demokratier. Noen land har likevel hyppig tatt i bruk folkeavstemninger for å fatte politiske beslutninger. Særlig på lokalplan i Sveits og enkelte delstater i USA er det vanlig med flere folkeavstemninger i året.
=== Athen ===
Hovedartikkel: Athenske demokratiDemokratiet i Athen rundt 500 – 350 f.Kr. er kjent som det første moderne organiserte demokratiet. Den demokratiske perioden ble flere ganger avbrutt av tyranner. Perikles er den mest kjente lederen av demokratiet, men de mest detaljerte beskrivelsene stammer fra tiden Euklid (403-402 f.Kr.) var leder.
Den viktigste institusjonen i demokratiet var forsamlingen (ἐκκλεσία ekklesia). Forsamlingen bestod ikke av valgte representanter, men av alle voksne menn som hadde gjort militærtjeneste. Dette ekskluderte kvinner, slaver (som utgjorde en betydelig andel av athens innbyggere) og utlendinger. Forsamlingen holdt møter når det passet, i tillegg til ti faste årlige møter. For å avgi stemme måtte man fysisk møte opp. Stemmer ble gitt ved håndsopprekning. Som regel var det frivillig å møte opp, og fravær gjorde at man ikke fikk stemme på en sak.
== Ideologi ==
Direkte demokrati er ikke nødvendigvis tilknyttet en bestemt politisk ideologi. Likevel finnes det ideologier som i ulik grad støtter og går inn for større bruk av direkte medbestemmelse.
=== Anarkisme ===
Direkte demokrati står sentralt i anarkismen. Et representativt system blir sett på som autoritært, og innskrenker individets rett til medbestemmelse. I et direktedemokratisk system står alle likt til å være med i de formelle beslutningsprosessene. Anarkister legger vekt på at motstandere av en bestemmelse kan velge å følge disse bestemmelsene, ikke fordi man står forpliktet ovenfor en høyere autoritet, men for sine medborgere. Man kan eventuelt nekte å godta avstemningen, og dermed fortsette debatten. I en anarkistisk modell kan en sak bli tatt opp til vurdering igjen, så ofte det er et behov for det. En siste mulighet er å forlate fellesskapet man er del av.
Noen anarkister er også tilhengere av å oppnå konsensus, selv om det i større forsamlinger kan være vanskelig å oppnå. På grunn av denne vanskeligheten er konsensusmodellen kritisert av blant annet Murray Bookchin som mener at den opposisjonelle minoriteten kan stå i fare for å trekke seg fra avstemning for å unngå å ødelegge konsensusen. På den måten blir minoriteten tvunget til å bli apolitisk, noe som er verre enn å føye seg etter flertallet. (McKay et.al. 2008)
== Direkte demokrati og folkeavstemninger i Norge ==
=== Lokalt ===
I Norge finnes det en del lovbestemmelser om velgernes muligheter for direkte innflytelse på lokalplan. Kommuneloven legger opp til at fylkene og kommunene skal styres etter representative prinsipper, og legger ingen føringer for bruk av folkeavstemninger eller innbyggerinitiativ. Flere kommuner har likevel egne bestemmelser for innbyggerinitiativer og folkeavstemninger. Mellom 1970 og 2000 er det avholdt over 500 folkeavstemninger på lokalplan. De fleste har vært om målform i skolen, alkoholbestemmelser eller kommunesammenslåinger.
Kommunelovens Kapittel 6A åpner for dagsordeninitiativer (i lovteksten kalt innbyggerinitiativer), der innbyggerne har forslagsrett til kommune og fylkeskommune. Det kreves at minst 2% av innbyggerne skriver under, eller minst 300 på kommunalt plan, eller 500 på fylkeskommunalt plan. Initiativer som klarer å samle det nødvendige antall underskrifter blir ikke lagt ut til folkeavstemning, men behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Det er ikke noe tilsvarende bestemmelser på nasjonalt plan hverken til Stortinget eller Sametinget.
Obligatorisk rådgivende folkeavstemning er nødvendig etter opplæringsloven hvis en kommune eller skolekrets skal skifte hovedmål i undervisningen i grunnskolen. Folkeavstemningen kan bli utløst av et flertall av kommunestyret eller en fjerdedel av innbyggerne i kommunen/skolekretsen krever det.Alkoholloven av 1927 ga mulighet for juridisk bindende folkeavstemninger om opprettelse av Vinmonopolutsalg og innvilgelse av skjenkebevilgninger. Reglene for avstemning ble endret flere ganger. Etter siste endring var reglene kunne 5% av velgerne utløse folkeavstemning, i tillegg til at en mindretall i kommunestyre kunne kreve folkeavstemning. I alkoholloven av 1894 var det obligatorisk folkeavstemning om opprettelse av samlag for salg av brennevin. I disse folkeavstemningene hadde både kvinner og menn over 25 år stemmerett.(Knag 1991) Da alkoholloven ble revidert i 1989 forsvant alle bestemmelser om folkeavstemninger.
Norges Fredsfond, stiftet i 2012, tar i bruk direkte demokrati i prosessen med tildeling av midler til fredsprosjekter.
=== Nasjonalt ===
Stortinget har mulighet til å legge ut saker til rådgivende folkeavstemninger. Folkeavstemninger er ikke regulert i grunnloven, men det er gitt særlover for hver enkelt av folkeavstemningene. Dette har skjedd seks ganger. Det er heller ingen bestemmelser om obligatoriske folkeavstemninger. Det er likevel blitt en sedvane at norsk medlemskap i EU skal avgjøres i en rådgivende folkeavstemning.
I Norge har det vært avholdt seks folkeavstemninger på nasjonalt plan, og over 500 på lokalplan.
=== Politiske partier ===
Fremskrittspartiet skriver i sitt prinsipprogram: «Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati. Det bør derfor innføres et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett.».Rødt skriver i sitt prinsipprogram at «folkestyret må dels være representativt og dels direkte» og «ei sentral oppgave under sosialismen vil være å utvikle nye former for deltaking og styring som gjør det mulig for folk å være direkte involvert i avgjørelsene». I arbeidsprogrammet står det at partiet vil gi innbyggere «mer direkte innflytelse på saksbehandlingsprosesser fram mot lokalpolitiske vedtak».Sosialistisk Venstreparti skriver i sitt arbeidsprogram for stortingsperioden 09-13 at de ønsker mer bruk av folkeavstemninger i kommunene, innføre innbyggerinitiativ på nasjonalt nivå, og mulighet for folket til å kreve nyvalg av valgte representative organer.Senterpartiet skriver i sitt prinsipp- og handlingsprogram for 2009-2013 ingenting om direkte demokrati eller innbyggerinitiativer, men at «alle beslutninger som krever politisk skjønn skal avgjøres av folkevalgte». Dette er ikke nødvendigvis en avvisning av direktedemokratiske elementer i politikken. Utsagnet kan tolkes i lys av et annet utsagn: «Avgjørelser skal tas av innbyggerne gjennom deres valgte representanter og ikke overlates til byråkrater eller markedskrefter». I tillegg må det sees i lys av «Lokalpolitisk manifest for Senterpartiet» fra 1999 der det står at partiet vil gi velgerne mulighet til å kreve rådgivende folkeavstemning. (Lynne 2004)
Venstre har i sitt Stortingsvalgprogram 2009-2013 ikke noen punkter om direkte demokrati. På landsmøtet i 2003 ble det vedtatt at partiet ønsket at 5% av velgerne i en kommune kunne kreve lokale folkeavstemninger. (Lynne 2004) Under behandlingen av St.meld. nr. 33 (2007–2008) fremmet Venstre ett forslag om å senke den nødvendige prosentandelen underskrifter for dagsordeninitiativene fra 2% til 1%.Høyre og Arbeiderpartiet sier ingen ting om direkte demokrati i deres programmer.Piratpartiet ønsker å utvikle et breddedemokratisk system som i utstrakt grad tar i bruk internett til å innføre flere folkeavsteminger og mer direkte demokrati. Partiets interne beslutningssystem, LiquidFeedback, er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
== Se også ==
Demokrati
Representativt demokrati
== Referanser ==
== Kilder ==
Lynne, Even (2004) Direkte Demokrati – Pax
Knag, Sigmund (1991) All Makt Til Velgerne – Fremskrittspartiets utrednings-institutt
McKay, Iain et al.(2008) An Anarchist FAQ – AK Press
Jones, A. H. M. (2015) Det athenske demokratiet (Nisus Forlag).
Pirenne, Henri (1910): Les anciennes démocraties des Pays-Bas, Flammarion, Bibliothèque de philosophie scientifique, 1910.på norsk: (2014) Tidlige demokratier i Benelux-landene; Urbane samfunn og politisk konflikt i Middelalderen og Renessansen (Nisus Forlag). | Direkte demokrati (deltakende demokrati) er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett. Avhengig av hvordan systemet er organisert, kan folket være med på endre og vedta nye lover, stille mistillitsvotum, gi dom i rettssaker og medvirke i for eksempel by- og stedsutvikling. | 8,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volvo_Personvagnar | 2023-02-04 | Volvo Personvagnar | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Danske hoffleverandører', 'Kategori:Geely', 'Kategori:Selskaper etablert i 1927', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svenske bilprodusenter', 'Kategori:Volvo'] | Volvo Personvagnar AB (engelsk markedsnavn Volvo Cars) er en svensk bilprodusent, grunnlagt i Göteborg i 1927. Siden 2010 har den kinesiske bilprodusenten Geely vært hovedaksjonær i selskapet. Volvo produserer SUV-er, stasjonsvogner og sedaner.
Volvo Personvagnar var en gren av AB Volvo fra 1927 til 1999, da personbilsdivisjonen ble utskilt som et eget aksjebolag og solgt til Ford i 1999. I 2010 ble selskapet solgt videre til Geely, som fortsatt eier selskapet i dag.
Volvo Personvagnar AB hadde ved utgangen av 2014 over 25 000 ansatte, og de solgte 465 866 biler i 2014.
| Volvo Personvagnar AB (engelsk markedsnavn Volvo Cars) er en svensk bilprodusent, grunnlagt i Göteborg i 1927. Siden 2010 har den kinesiske bilprodusenten Geely vært hovedaksjonær i selskapet. Volvo produserer SUV-er, stasjonsvogner og sedaner.
Volvo Personvagnar var en gren av AB Volvo fra 1927 til 1999, da personbilsdivisjonen ble utskilt som et eget aksjebolag og solgt til Ford i 1999. I 2010 ble selskapet solgt videre til Geely, som fortsatt eier selskapet i dag.
Volvo Personvagnar AB hadde ved utgangen av 2014 over 25 000 ansatte, og de solgte 465 866 biler i 2014.
== Historie ==
Navnet Volvo er latin og betyr «jeg ruller». Svenska Kullagerfabriken (SKF) dannet et datterselskap i 1915 som het Volvo. Varenavnet Volvo ble brukt som et varemerke på et sporhjullager. Navnet Volvo forsvant på hjullager trolig allerede i 1919.25. juli 1924 fattet Assar Gabrielsson og Gustav Larson beslutningen å utvikle en «svensk bil laget av svensk stål». Den første bilen, offisielt kjent som Volvo ÖV4 og med klengenavnet «Jakob», forlot verkstedet den 14. april 1927, og med det var Volvo født. Den overbygde PV4 oppsto det samme året, og den første eksporten startet i 1928.
«Biler kjøres av mennesker. Derfor er sikkerhet det grunnleggende i alt vi gjør hos Volvo.» Ordene tilhører Assar Gabrielsson og Gustav Larson, Volvos grunnleggere som allerede i 1927 ga løftet om å sette sikkerhet til mennesket først. Volvo introduserte i 1944 sikkerhetsbur og laminert frontrute som sikkerhetstiltak. På 1950-tallet tok Volvo i bruk defroster og vindusspyler for frontruten. I 1959 ble trepunkts sikkerhetsbelte standard. I 1970 opprettet Volvo sin egen undersøkelseskommisjon som undersøkte alvorlige ulykker der Volvo-biler var innblandet.Etter mer enn 70 år har både verden og bilene forandret seg dramatisk, men grunnleggernes kjerneverdier står ved lag: sikkerhet, kvalitet og miljø.På 1970-tallet foreslo svenske myndigheter at Norge skulle bli deleier i Volvo, mot at Sverige ble deleier av de norske oljeressursene. Den såkalte Volvo-avtalen ble undertegnet, men motstanden hos sentrale krefter både i Norge og Sverige var for stor til at den ble en realitet. Sett fra norsk side kan man i dag med tilfredshet glede seg over at avtalen ikke ble en realitet. Den globale etterspørselen etter olje er som kjent større enn etterspørselen etter Volvo, som i dag er kinesiskeid.
I 1998 ble personbildivisjonen i Volvo-konsernet kjøpt av Ford Motor Company. Denne transaksjonen medførte at Volvo-konsernet ble splittet. Volvo Cars inngikk i Fords PAG-gruppe, Premium Automotive Group, sammen med Aston Martin, Jaguar, Lincoln og Land Rover. Men Volvos øvrige divisjoner med lastebiler, busser, anleggsmaskiner og båtmotorer eies fremdeles av det børsnoterte konsernet AB Volvo
I mars 2010 inngikk Ford en avtale om å selge Volvo Cars til det kinesiske selskapet Geely Automobile.Volvo er nå et aksjeselskap som har hovedkontor i Goteborg i Sverige. De har bilproduksjon i Gøteborg, Gent i Belgia, og Chongqing, Chengdu og Daqing i Kina. De har dessuten en monteringsfabrikk i Kuala Lumpur i Malaysia, og produserer bildeler i Skövde (motorer), Floby og Olofström.
== Modeller ==
=== Aktuelle modell segmenter ===
Volvo benytter engelske betegnelser for å forklare modellbetegnelsene sine (produktutvalg)
C = Carisma (ikke cabriolet eller coupé som det ofte blir forvekslet med)
S = Sedan
V = Versatility (allsidig) – stasjonsvogn
XC = Cross(X) Country – SUV og CUV
CC = Cross Country – høye S-/V-modeller
=== Nåværende modeller ===
C40 (2020–) helelektrisk
S60 (2000–; nåværende modell 2018–) hybrid
S90 (2016–) hybrid
V60 (2010–; nåværende modell 2018–) hybrid
V90 (2016–) ladbar hybrid
XC40 (2017–) helelektrisk
XC60 (2008–; nåværende modell 2017–) hybrid
XC90 (2002–; nåværende modell 2014–) ladbar hybrid
=== Tidligere modeller ===
ÖV 4, ("Jakob") (1927–1929)
PV651 (1929–1937)
TR671 (1930–1937)
PV36 (1935–1936)
PV51 (1936–1945)
PV800 (1938–1958)
PV60 (1946–1950)
PV 444 (1946–1958)
Duett (1949–1969)
P1900 (1956–1957)
Amazon (1956–1970)
PV 544 (1958–1965)
P1800 (1961–1973)
142/144/145 (1966–1974)
164 (1968–1975)
240 (242/244/245) (1974–1994)
260 (262/264/265) (1975–1985)
66 (1975–1980)
340 (343/345) (1976–1991)
360 (1982–1991)
440 (1987–1998)
460 (1987–1998)
480 (1986–1995)
760 (1982–1990)
740 (1984–1992)
780 (1987–1990)
850 (1991–1996)
940 (1990–1998)
960 (1990–1996)
S40 (1996–2003)
V40 (1996–2003)
C70 (1996–2005)
S70 (1996–2003)
S90/V90 (1996–1998)
V70 (1997–2000)
V70XC (1998–2000)
S80 (1998–2006)
V70 (2000-2007)
S60 (2000–2009)
XC70 (2000–2007)
XC90 (2002–2014)
S40/V50 (2003–2012)
C30 (2006–2012)
C70 (2006–2013)
V70 (2007–2016)
S80 (2007–2016)
XC70 (2007–2016)
XC60 (2008–2017)
V40 (2012–2019)
== Volvo og trafikksikkerhet ==
Volvo har som visjon at ingen skal omkomme eller bli livstruende skadet i en Volvo produsert i 2020 eller senere. Ett av Volvos fokus er altså tryggheten i trafikken. Volvo arbeider for at deres kjøretøy og biler skal være trygge for både fører og passasjerer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Volvo Car Corporation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Volvo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Volvo Personvagnar AB (engelsk markedsnavn Volvo Cars) er en svensk bilprodusent, grunnlagt i Göteborg i 1927. Siden 2010 har den kinesiske bilprodusenten Geely vært hovedaksjonær i selskapet. | 8,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beerenberg | 2023-02-04 | Beerenberg | ['Kategori:71°N', 'Kategori:8°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Fjell på Jan Mayen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vulkaner i Norge'] | Beerenberg er verdens nordligste aktive vulkan og ligger på Jan Mayen. Navnet er nederlandsk og betyr «bjørneberg», og vulkanen fikk navnet sitt av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet. Beerenberg er en stratovulkan på den midt-atlantiske rygg. Vulkanen er Norges for tiden eneste aktive vulkan, og hadde sitt siste utbrudd i 1985. Vulkanen hadde et utbrudd fra 20. september 1970. Vulkanen hadde et nytt utbrudd 3. oktober 1970 da lava strømmet mot havet i en 4 km bred front. Utbruddene i 1970 gjorde øya 1 km bredere og 3 km3 større. Utbruddene avtok i november 1970. Varmen fra utbruddet smeltet store deler av isbreene omkring noe som skapte flodbølger av smeltevann. Vulkansk støv ble ført med vinden østover og ble observert som mørke skyer i Troms et par dager etter utbruddet begynte. Hele øya er vulkansk, og man trodde fram til 1970 at vulkanen, som har en diameter på 20 km, var utslokt. Etter et stort utbrudd omkring 3000 år f.Kr. hadde ikke sentervulkanen i Beerenberg utbrudd før 1970, den vulkanske aktiviteten i mellomtiden foregikk i mindre sprekker langs skråningen av fjellet. Det er rapportert om utbrudd i 1732 og 1818, men opplysningene er ikke sikre.Den høyeste toppen på kraterryggen ligger 2 277 meter over havet og kalles Haakon VII Topp.
| Beerenberg er verdens nordligste aktive vulkan og ligger på Jan Mayen. Navnet er nederlandsk og betyr «bjørneberg», og vulkanen fikk navnet sitt av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet. Beerenberg er en stratovulkan på den midt-atlantiske rygg. Vulkanen er Norges for tiden eneste aktive vulkan, og hadde sitt siste utbrudd i 1985. Vulkanen hadde et utbrudd fra 20. september 1970. Vulkanen hadde et nytt utbrudd 3. oktober 1970 da lava strømmet mot havet i en 4 km bred front. Utbruddene i 1970 gjorde øya 1 km bredere og 3 km3 større. Utbruddene avtok i november 1970. Varmen fra utbruddet smeltet store deler av isbreene omkring noe som skapte flodbølger av smeltevann. Vulkansk støv ble ført med vinden østover og ble observert som mørke skyer i Troms et par dager etter utbruddet begynte. Hele øya er vulkansk, og man trodde fram til 1970 at vulkanen, som har en diameter på 20 km, var utslokt. Etter et stort utbrudd omkring 3000 år f.Kr. hadde ikke sentervulkanen i Beerenberg utbrudd før 1970, den vulkanske aktiviteten i mellomtiden foregikk i mindre sprekker langs skråningen av fjellet. Det er rapportert om utbrudd i 1732 og 1818, men opplysningene er ikke sikre.Den høyeste toppen på kraterryggen ligger 2 277 meter over havet og kalles Haakon VII Topp.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Beerenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Panoramabilde fra toppen av Beerenberg.
Beerenberg Ekspedisjon 2008 Bilder
Smithsonians vulkansider (en)
Beerenberg Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | . Avstanden til Kishmul Borg i Stauning Alper er 590 km. | 8,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naglfar | 2023-02-04 | Naglfar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norrøn mytologi'] | Naglfar er i norrøn mytologi navnet på et stort skip – verdens største – laget av døde menneskers negler. I Voluspå, et av kvadene i den eldre Edda, heter det at «Naglfar losnar», dvs. slites løs av sin fortøyning når Ragnarok bryter løs. Naglfar vil da seile fra Jotunheim fullastet med jotner som skal slåss mot æsene (gudene). Naglfar styres av jotnen Rym.
Skipet eies av Muspell.
Naglfar må ikke forveksles med jotnen Naglfare som var gift med gygren Natt.
| Naglfar er i norrøn mytologi navnet på et stort skip – verdens største – laget av døde menneskers negler. I Voluspå, et av kvadene i den eldre Edda, heter det at «Naglfar losnar», dvs. slites løs av sin fortøyning når Ragnarok bryter løs. Naglfar vil da seile fra Jotunheim fullastet med jotner som skal slåss mot æsene (gudene). Naglfar styres av jotnen Rym.
Skipet eies av Muspell.
Naglfar må ikke forveksles med jotnen Naglfare som var gift med gygren Natt.
== Referanser == | Naglfar er i norrøn mytologi navnet på et stort skip – verdens største – laget av døde menneskers negler. I Voluspå, et av kvadene i den eldre Edda, heter det at «Naglfar losnar», dvs. | 8,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fimbulvinter | 2023-02-04 | Fimbulvinter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Klima', 'Kategori:Norrøn mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fimbulvinter (av norrønt: fimbulvetr = «stor vinter») er ifølge norrøn mytologi den harde vinteren forut for ragnarok som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Myten er også omtalt i Kalevala. Ifølge den yngre Edda overlever bare menneskeparet Liv og Livtrase, skjult i Hoddmimes lund.
Det er sannsynlig at myten om Fimbulvinteren har opphav i en virkelig historisk hendelse. En tidlig teori knyttet myten til en antatt klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden, men denne er siden forlatt. I stedet knyttes Fimbulvinteren i dag til Klimasjokket i 535–536, der så mye som halvparten av Nordens befolkning kan ha bukket under.
| Fimbulvinter (av norrønt: fimbulvetr = «stor vinter») er ifølge norrøn mytologi den harde vinteren forut for ragnarok som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Myten er også omtalt i Kalevala. Ifølge den yngre Edda overlever bare menneskeparet Liv og Livtrase, skjult i Hoddmimes lund.
Det er sannsynlig at myten om Fimbulvinteren har opphav i en virkelig historisk hendelse. En tidlig teori knyttet myten til en antatt klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden, men denne er siden forlatt. I stedet knyttes Fimbulvinteren i dag til Klimasjokket i 535–536, der så mye som halvparten av Nordens befolkning kan ha bukket under.
== Hvilken historisk hendelse myten springer ut av ==
Den svenske geografen og moseforskeren Rutger Sernander lanserte i 1910 en teori om at Fimbulvinteren skyldtes en klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden. Overgangen fra den nordiske bronsealderen til jernalderen omkring 650 f.Kr. falt sammen med en klimaendring fra relativt varmt til et kjøligere værlag enn nåtidens. Blant andre har den svenske historikeren Folke Ström fremført denne teorien, basert på det tidlige 1900-tallets oppfatning av førromersk jernalder som en periode med få arkeologiske funn. Synet på førromersk jernalder endret seg imidlertid på 1950-tallet, siden pollenanalysene fra den gang ikke fremviste noen tilbakegang for planter knyttet til landbruk og husdyrhold. Tvert om viste førromersk jernalder seg som en periode da landskapet i tiltagende grad ble utbygd. Klimaendringen den gang må ha kommet så gradvis at folk rakk å tilpasse seg, og Ströms teori ble forlatt.Den svenske arkeologen Bo Gräslund publiserte i 2007 artikkelen «Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen år 536–537 e. Kr.», der han kobler mytene om Fimbulvinteren og Ragnarok med Klimasjokket i 535–536. Denne teorien har i dag bred anerkjennelse.
== Finbulvinteren i historien ==
Arkeologen Bo Gräslund poengterer at den yngre Edda ikke er opptatt av tre snørike vintre på rad, men av at det ikke kom noen sommer i løpet av treårs-perioden. Med støtte fra religionshistorikeren Anders Hultgård hevder Gräslund at opplysningene i Völuspá om Fenrisulven og hans avkom er knyttet til forestillingene om Fimbulvinteren. Der heter det at Fenrisulven som innledning til Ragnarok røver vekk månen, og at en av ungene hans griper solen. Gräslund mener at det dreier seg om en overlevering fra en tid da solen ble formørket flere somre på rad, med svært kaldt sommervær som resultat. Himmelen skal ha fått rød farge («rundt om gude-gårder spruter han blod»), og folketallet gikk kraftig ned (Liv og Livtrase). Gräslund lette etter en faktisk historisk bakgrunn for beskrivelsen, og fant den i den langvarige solformørkelsen beskrevet av antikke forfattere i årene 536 og 537 e.Kr. Bysantineren Procopius skrev f.eks. i sitt verk Vandalkrigen, at «det året (dvs. i 536) hendte det et særdeles merkelig under. Hele det året lyste solen nemlig som månen, uten stråleglans, som i en nesten evig eklipse, med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.» Flere samtidskilder beskriver en solformørkelse som varte i over et år. Kinesiske kilder skildrer også uvanlige værfenomener i denne perioden.
Ganglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom.»
I år 536 opplevde Norden en av de kaldeste somrene på 1500 år. Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 °c i Europa, noe som utløste en verdensomspennende katastrofe som blant annet skal ha tatt livet av en tredjedel av befolkningen i Det bysantinske rike og ført til den peruanske Moche-kulturens undergang.Askeskyen drev fra Mellomamerika over Europa, Tyrkia, Mongolia, Kina og til Afrika. Den kan spores i grønlandske iskjerneprøver, og årringer dokumenterer klimaendringer med uår, kulde og hungersnød. I deler av Kina døde opp til 70-80 % av befolkningen av sult. I Danmark finner arkeologene en nedgang i antall landsbyer fra 500-tallet, og det er få gravfunn. Mye av gullet som blir oppdaget i dansk jord av detektorfolk og arkeologer, stammer nettopp fra midten av 500-tallet.De senantikke forfatterne virker enige om at formørkelsen varte til utpå høsten 537. Selv om den norrøne tradisjonen om fimbulvinteren handler om en periode på tre år, mener Gräslund at det kan skyldes at ettervirkningene av katastrofen var større og mer merkbare i Norden.
Selv den fruktbare Jæren gjennomgikk noe som fremstår som en kollaps. Klimaforsker Fredrik Charpentier Ljungqvist ved Stockholms universitet kaller årene 536-660 «senantikkens lille istid». Det kraftige, midlertidige klimaskiftet kan spores ved årringdatering. Hendelsene i 536-537 ble en stund utpekt som forklaring på det påfallende store antallet nedleggelser av gullskatter nettopp i denne perioden. I første halvdel av 500-tallet ofret de nordiske jernalderfolkene helt ekstraordinært store mengder ornamenterte gullsmykker – brakteater – som var forbundet med stor prestisje og rikdom. I disputasen Brakteatstudier forklarer museumsinspektør, mag.art. Morten Axboe, offergavene som jernaldermenneskenes forsøk på å formilde gudene etter et katastrofalt uår i 536 e.Kr, da solstrålene knapt rakk ned til Jorden.
== Teorier om årsaker Fimbulvinteren ==
Hva som utløste klimasjokket i 535–536 er ikke klart. Det har vært fremsatt ulike teorier knyttet til ett eller flere vulkanutbrudd, til meteorittnedslag og til enorme skogbranner. Det har vært gjort flere forsøk på å avklare dette, blant annet gjennom analyse av isprøver fra Grønland og fra Antarktis. I 2019 presenterte en studie funn som kunne tyde på at et utbrudd av Ilopango-vulkanen i El Salvador hadde vært en sentral del av årsaken til klimasjokket, men dette ble tilbakevist i en ny studie publisert i september 2020. Det er ingen tvil om at vulkanutbrudd påvirker klimaet i betydelig grad, og at større utbrudd kan gi vesentlige endringer. Men da ingen av de største utbruddene i nyere tid har gitt klimasjokk av denne typen er det nå flere som mener at meteorittnedslag er en mer sannsynlig hovedårsak.
== Annet ==
Fimbulvinteren er tittelen på Sigbjørn Hølmebakks andre roman, utgitt i 1964 og filmatisert som krigsdramaet Brent jord i 1969.
I spillserien Fire Emblem er det en tryllebok med navn Fimbulvetr som har den sterkeste magien.
== Referanser ==
== Se også ==
Ragnarok
Voluspå
Den eldre Edda
Den yngre Edda
== Litteratur ==
Kristin Armstrong Oma, Lars Erik Gjerpe, Arne Anderson Stamnes, Christian Løchsen Rødsrud, Geir Grønnesby, Barbro Dahl, Grethe Bjørkan Bukkemoen, Kari Loe Hjelle, Christin E. Jensen, Johan E. Arntzen, Theo Gil, Eli-Christine Soltvedt, Marte Mokkelbost, Lisbeth Prøsch-Danielsen, Even Bjørndal, Raymond Sauvage, Trond Meling (2017). Frode Iversen, Håkan Petersson, red. The Agrarian Life of the North 2000 BC–AD 1000: Studies in Rural Settlement and Farming in Norway. Cappelen Damm. ISBN 978-82-8314-099-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Fimbulvinter (av norrønt: fimbulvetr = «stor vinter»)«Fimbulvinter» er ifølge norrøn mytologi den harde vinteren forut for ragnarok som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Myten er også omtalt i Kalevala. | 8,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seilfly | 2023-02-04 | Seilfly | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Luftfartøytyper'] | Seilfly eller glidefly er fly som er bygget for å fly uten bruk av motor. Seilfly deles inn i to hovedkategorier; med og uten motor siden en del seilfly har motor for å komme opp i lufta uten hjelp og for å komme videre om det er dårlig oppdrift.
| Seilfly eller glidefly er fly som er bygget for å fly uten bruk av motor. Seilfly deles inn i to hovedkategorier; med og uten motor siden en del seilfly har motor for å komme opp i lufta uten hjelp og for å komme videre om det er dårlig oppdrift.
== Seilfly (uten motor) ==
I Norge er det mest vanlig å trekke opp seilfly etter et motorfly. Det benyttes en line på 20–50 m. Ved flyslep er det seilflyveren som bestemmer hvor høyt en skal slepe siden slepeflyet har med lina ned igjen. I Norge er det vanlig at seilflyet går opp til venstre og motorflyet ned til høyre når seilflygeren løser ut lina.
I utlandet er det mer vanlig å benytte en vinsj på bakken med om lag 1 200 m wire til å trekke seilflyet opp som en drage. Ved vinsjstart kan seilflyet komme om lag 600 m opp i luften med gunstige vindforhold. I Norge brukes denne startmetoden av Elverum Flyklubb Seil.
Typisk for seilfly er lav luftmotstand, og høyt glidetall. Lav vekt er ikke en typisk egenskap for et moderne seilfly. Derimot benyttes gjerne vannballast for å øke seilflyets vekt da dette gjør det mulig å fly fortere med samme glidetall (på samme måte som en sparkstøtting med to personer går fortere ned den samme bakken enn en med bare en person). Moderne seilfly har et minste synk på om lag 0,3 m/s (i forhold til luften) og et beste glidetall på om lag 60.
Seilfly utnytter oppadgående luftstrømmer (hang, termikk eller lebølger). Dersom luftens stigehastighet er større enn seilflyets minste synk kan seilflyet stige i forhold til bakken.
Det er ikke uvanlig at seilfly må lande på et jorde når det ikke kommer tilbake til flyplassen. Seilflygerne kaller dette utelanding, mens en tilsvarende landing for et motorfly kalles nødlanding.
Norgesrekorden i høyde er mer enn 10 000 meter over havet. Den største distanse som er tilbakelagt med et seilfly i Norge er 1028 km og er holdt av Vidar Stener Ingebretsen.
== Motorseilfly ==
Motorseilfly er seilfly som har motor. Dimensjonene og vingeprofilen er tilpasset seilfly. Motoren er beregnet for å ta av uten hjelp av slepefly eller vinsj, og for å kunne komme trygt hjem dersom det mangler oppadgående luftstrømmer. Noen motorseilfly kan felle motoren inn i kroppen og er da et fullverdig seilfly med svært gode ytelser.
Noen ulykker med disse flyene har skjedd fordi motoren ikke har startet når flyet har kommet for lavt og er for langt unna en flyplass. Opplæringsprogrammene for motorseilflygere fokuserer på å alltid ha landbare områder innen rekkevidde, på samme måte som ved tradisjonell seilflyging.
== Instrumenter ==
For seilfly er høydemåleren viktig. I europeiske seilfly måles høyden i meter. Ved lokal flyging ved en flyplass er det vanlig å stille høydemåleren etter QFE som gir høydene over flyplassen. For å være sikker på å unngå utelanding bør flyet ha minst 200 meter like ved flyplassen, og 100 m i tillegg for hver kilometer avstand til plassen.
Fartsmåleren er en trykkmåler som viser indikert flyfart. Den er viktig for å utnytte flyets egenskaper og for å ha riktig hastighet under landing.
Et viktig instrument er en rød ulltråd som er festet på utsiden av cockpitvinduet. Den viser om det flyes koordinert, eller om seilflyet glir mot ene siden gjennom lufta og får øket luftmotstand.
Variometeret som er en stigehastighetsmåler, er viktig for å se om flyet er i oppadgående luftstrømmer eller i synk. Det er viktig å finne de oppadgående luftstrømmene og utnytte dem som en heis slik at seilflyet kan holde seg oppe over tid.
== Se også ==
Seilflyvning
Militære glidefly
== Eksterne lenker ==
www.seilfly.no
www.blipilot.no
Bruk av vinsj
Drammen Flyklubb
Nome Flyklubb
Tønsberg Seilflyklubb
Youtube: Seilfly
Luftfartstilsynet | Seilfly eller glidefly er fly som er bygget for å fly uten bruk av motor. Seilfly deles inn i to hovedkategorier; med og uten motor siden en del seilfly har motor for å komme opp i lufta uten hjelp og for å komme videre om det er dårlig oppdrift. | 8,780 |
null | 2023-02-04 | Public key infrastructure | null | null | null | Public key infrastructure (PKI) er et rammeverk for utstedelse, administrasjon og bruk av digitale sertifikater over datanettverk. | 8,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Digitalt_sertifikat | 2023-02-04 | Digitalt sertifikat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Sikkerhetsprogramvare'] | Et digitalt sertifikat er en unik datafil som kan brukes som digital legitimasjon. Et digitalt sertifikat kan utstedes til en person, en organisasjon, et dataprogram, en gjenstand eller andre enheter som har en unik identitet.
Digitale sertifikater benyttes i dag i en lang rekke sammenhenger hvor det kreves et elektronisk bevis på at noe er ekte. På Internett brukes de blant annet til å bevise at et nettsted er ekte eller at en e-post ikke er forfalsket. Sertifikater kan legges på plastkort for å identifisere eieren av plastkortet. Innen elektronikk kan sertifikater brukes for å bevise at en elektronisk komponent er ekte. Sertifikater kan også brukes til å skape en digital underskrift. Dette kan benyttes for å signere bindende avtaler eller bekrefte samtykke til en transaksjon. Digitale sertifikater kan også brukes for å kryptere dokumenter eller annen informasjon.
Et digitalt sertifikat inneholder vanligvis:
Identiteten til den eller det som sertifikatet skal identifisere
En gyldighetsperiode
Et løpenummer som identifiserer sertifikatet unikt
Hvilket anvendelsesområde sertifikatet er utstedt for
En "offentlig nøkkel"Hele sertifikatet er digitalt signert av en utsteder som bekrefter sertifikatets gyldighet.
Public Key Infrastructure (PKI) er en infrastruktur for utstedelse, administrasjon og bruk av digitale sertifikater. I en PKI kan digitale sertifikatet brukes til å identifisere seg for å få adgang til beskyttet informasjon, og til å signere digitale dokumenter.
| Et digitalt sertifikat er en unik datafil som kan brukes som digital legitimasjon. Et digitalt sertifikat kan utstedes til en person, en organisasjon, et dataprogram, en gjenstand eller andre enheter som har en unik identitet.
Digitale sertifikater benyttes i dag i en lang rekke sammenhenger hvor det kreves et elektronisk bevis på at noe er ekte. På Internett brukes de blant annet til å bevise at et nettsted er ekte eller at en e-post ikke er forfalsket. Sertifikater kan legges på plastkort for å identifisere eieren av plastkortet. Innen elektronikk kan sertifikater brukes for å bevise at en elektronisk komponent er ekte. Sertifikater kan også brukes til å skape en digital underskrift. Dette kan benyttes for å signere bindende avtaler eller bekrefte samtykke til en transaksjon. Digitale sertifikater kan også brukes for å kryptere dokumenter eller annen informasjon.
Et digitalt sertifikat inneholder vanligvis:
Identiteten til den eller det som sertifikatet skal identifisere
En gyldighetsperiode
Et løpenummer som identifiserer sertifikatet unikt
Hvilket anvendelsesområde sertifikatet er utstedt for
En "offentlig nøkkel"Hele sertifikatet er digitalt signert av en utsteder som bekrefter sertifikatets gyldighet.
Public Key Infrastructure (PKI) er en infrastruktur for utstedelse, administrasjon og bruk av digitale sertifikater. I en PKI kan digitale sertifikatet brukes til å identifisere seg for å få adgang til beskyttet informasjon, og til å signere digitale dokumenter.
== Offentlig og privat nøkkel ==
Et digitalt sertifikat består av en offentlig del med en tilhørende privat del. Den offentlige delen inneholder en offentlig nøkkel. Den private delen består i sin helhet av en privat nøkkel som passer til den offentlige nøkkelen. Den private nøkkelen skal holdes hemmelig og skal bare være kjent for den som sertifikatet er utstedt til. Den offentlige delen kan distribueres bredt uten begrensninger. Det er i praksis umulig å gjette den private nøkkelen selv om man kjenner den offentlige nøkkelen.
Den som innehar den private nøkkelen kan bruke denne som et ledd i en kryptografisk prosess for å legitimere seg. Den som skal kontrollere legitimasjonen må bruke den offentlige nøkkelen for å verifisere at den private nøkkelen er ekte. Dersom ingen uvedkommende har fått kjennskap til den private nøkkelen kan man på denne måten kontrollere at den som legitimerer seg er den samme som den som opprinnelig fikk utstedt sertifikatet.
Selve sertifikatet består i streng forstand bare av den offentlige delen. Ved å signere et sertifikat bekrefter utstederen at den offentlige nøkkelen tilhører den eller det som er identifisert i sertifikatet. Det er imidlertid utbredt å også omtale den private delen som en del av sertifikatet.
== Digitale sertifikater for personer ==
Det fins flere typer sertifikater for personer:
Personsertifikat bekrefter en persons identitet.
Ansattsertifikat bekrefter en persons identitet og ansettelsesforhold (f.eks. at personen er NN, og at NN arbeider i staten).
Rollesertifikat bekrefter en persons identitet og rolle (f.eks. at personen er NN, og at NN er utdannet lege med rett til å skrive ut resepter).
== Sertifikat-infrastruktur ==
Et digitalt sertifikat er som oftest digitalt signert av en utsteder som kan bekrefte identiteten til den eller det som sertifikatet er utstedt til. En utsteder av digitale sertifikater kalles en sertifikat-autoritet eller "CA" (Certificate Authority). En CA har i sin tur også et digitalt sertifikat. Når en CA signerer et sertifikat bruker den sitt eget sertifikat, som den igjen kan ha fått av en annen CA. En sertifikat-infrastruktur består av et hierarki hvor hver CA har et sertifikat som er signert av en CA høyere opp i hierarkiet. Øverst i hierarkiet står alltid en CA med et "rot-sertifikat". Rot-sertifikatet er ikke signert av noen andre.
Den som skal kontrollere gyldigheten av et sertifikat må på forhånd enten kjenne den offentlige delen av sertifikatet som skal kontrolleres eller den offentlige delen av sertifikatet til en CA lengre opp i hierarkiet. En vanlig bruk er å velge å ha tillit til et CA-sertifikat som er høyt oppe i hierarkiet og som tilhører en kjent utsteder. Man velger da i praksis å stole på at alle sertifikater som er lengre ned i hierarkiet også er gyldige.
== Gyldighet og tilbaketrekking ==
Et sertifikat utstedes alltid for en begrenset periode. Denne perioden bestemmes når sertifikatet lages og kan ikke endres. Når perioden utløper må sertifikatet fornyes ved at det utstedes et nytt sertifikat.
En CA kan publisere lister over sertifikater som allerede er utstedt, men som er trukket tilbake. En slik liste kalles en revokeringsliste eller CRL (Certificate Revocation List). Den som skal kontrollere gyldigheten av et sertifikat må alltid kontrollere at sertifikatet ikke står på revokeringslisten. En CA kan også publisere revokeringsinformasjon online ved hjelp av en OCSP-tjeneste. Årsaken til at et sertifikat trekkes tilbake er som oftest at den private nøkkelen er kommet på avveie.
== Anvendelsesområde ==
Utstederen av et sertifikat kan angi hvilket anvendelsesområde sertifikatet er laget for. Anvendelsesområde for sertifikater utstedt til privatpersoner kan f.eks. være innlogging, digital signering eller kryptering. Et sertifikat kan lages for mange anvendelsesområder, men en utbredt praksis er å heller utstede flere sertifikater til samme mottaker hvor hvert sertifikat har bare ett anvendelsesområde.
== Praktisk anvendelse ==
På Internett benyttes sertifikater blant annet for å bevise at et nettsted er ekte. Denne typen sertifikater kalles SSL-sertifikater og utstedes til et domene. Slike sertifikater utstedes av en rekke alment anerkjente utstedere. Leverandørene av nettlesere legger på forhånd inn CA-sertifikatene til disse utstederne. Nettleseren kan kontrollere SSL-sertifikatet før den viser frem nettsiden til brukeren og gi brukeren en advarsel dersom sertifikatet ikke kan spores tilbake til en kjent utsteder.
E-post kan signeres med et digitalt sertifikat. Denne typen sertifikater kan utstedes til en e-postadresse. Mottakerens e-post-program verifiserer da at avsenderens e-postadresse stemmer med e-postadressen som står i sertifikatet og at e-posten ikke er endret etter at den ble signert.
Sertifikater kan legges på plastkort og brukes som legitimasjon av fysiske personer. Utstedere av slike sertifikater må kontrollere mottakerens reelle identitet før de leverer ut plastkortet. Dette kan f.eks. skje ved at mottakeren møter opp og viser frem en fysisk legitimasjon.
Programvare som distribueres på Internett kan være digitalt signert av den som laget programmet. Datamaskinen som skal kjøre programmet kontrollerer da at programmet er signert med et sertifikat som er utstedt av en CA som datamaskinen er kjent med og aksepterer før programmet startes opp.
== Norsk rett ==
Lov om elektronisk signatur (esignaturloven) § 4 stiller krav til kvalifiserte sertifikater. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vedlikeholder en liste over registrerte tilbydere av kvalifiserte sertifikater. Dersom slike sertifikater benyttes til å signere dokumenter, ved hjelp av et sikkert signaturfremstillingssystem, vil resultatet være en kvalifisert signatur. Kvalifiserte signaturer vil alltid kunne oppfylle eventuelle formkrav til underskrifter, for disposisjoner som kan gjennomføres elektronisk, jf. esignaturloven § 6.
== Teknologi ==
Et digitalt sertifikat er laget ved hjelp av teknologien "asymetrisk kryptografi". I motsetning til tradisjonell kryptografi hvor samme nøkkel brukes både til kryptering og dekryptering opererer asymetrisk kryptografi med to nøkler; en privat nøkkel og en offentlig nøkkel. En fil som er kryptert med en privat nøkkel kan bare dekrypteres med den offentlige nøkkelen. Dette kan brukes til legitimasjonsformål ved at bare den som skal legitimere seg kjenner den private nøkkelen mens alle som skal kunne kontrollere legitimasjonen kjenner den offentlige nøkkelen. Den som skal legitimere seg krypterer en kjent tekst som leveres til den som skal kontrollere legitimasjonen. Denne dekrypterer så teksten med den offentlige nøkkelen. Hvis dette lykkes vet man at teksten ble kryptert av innehaveren av den private nøkkelen.
== Eksterne lenker ==
Esignaturloven, Lovdata
Hva er kvalifiserte sertifikater, Post- og teletilsynet
Oversikt over registrerte tilbydere av kvalifiserte sertifikater, Post- og teletilsynet | Et digitalt sertifikat er en unik datafil som kan brukes som digital legitimasjon. Et digitalt sertifikat kan utstedes til en person, en organisasjon, et dataprogram, en gjenstand eller andre enheter som har en unik identitet. | 8,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8tt | 2023-02-04 | Kjøtt | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kjøtt', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | For bandet med samme navn, se Kjøtt (band).
Kjøtt er muskel- og fettvev hos mennesker og dyr.I dagligtale refererer det oftest til muskel- og fettvev i slaktede dyr slik det selges som mat for mennesker. Rødt kjøtt er kjøtt fra dyr som svin, storfe, sau og geit, men også viltkjøtt fra bjørn, villsvin, rådyr, hjort og elg med mer. Hvitt kjøtt er kjøtt fra dyr som kylling, kalkun og høns.
| For bandet med samme navn, se Kjøtt (band).
Kjøtt er muskel- og fettvev hos mennesker og dyr.I dagligtale refererer det oftest til muskel- og fettvev i slaktede dyr slik det selges som mat for mennesker. Rødt kjøtt er kjøtt fra dyr som svin, storfe, sau og geit, men også viltkjøtt fra bjørn, villsvin, rådyr, hjort og elg med mer. Hvitt kjøtt er kjøtt fra dyr som kylling, kalkun og høns.
== Norge ==
=== Definisjoner ===
Ifølge Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Norsk Kjøtt er kjøtt definert som skjelettmuskulatur og mellomgulv med tilhørende fett og bindevev. Kjøtt finnes i tusenvis av varierende typer og fasonger, men de mest vanlige kjøttsortene i Europa og Vesten er kjøtt fra storfe, svin og forskjellige typer fugler.
Både hvitt og rødt rent kjøtt inneholder lite fett og har begge et høyt innhold av en rekke livsnødvendige næringsstoffer. Kjøtt er en viktig kilde til protein, A- og B-vitaminer og til mineralstoffene sink, selen og jern. Det norske Helsedirektoratet anbefaler at et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i kostholdet. Fettinnhold og fettsyresammensetningen er imidlertid ulik i de to kjøttypene. Fettet i rødt kjøtt (kjøtt fra drøvtyggere som lam og storfe) har en større andel mettede fettsyrer enn fettet i hvitt kjøtt (fjørfe- og svinekjøtt). Derfor mener man at fettet i hvitt kjøtt har en gunstigere fettsyresammensetning enn rødt kjøtt.Kjøtt fra storfe, hest, småfe og svin kan i Norge ha maksimum 25 % fett og 25 % bindevev. Kjøtt fra fjørfe, kanin m.v. kan maksimalt ha 15 % fett og 10 % bindevev. Mekanisk utbenet kjøtt (MUK) inngår ikke kjøttdefinisjonen.
I 2020 ble det produsert 240 950 tonn kjøtt i Norge.
=== Merking av kjøtt ===
Ansvaret for kjøttvarenes kvalitet og helsemessige sikkerhet ligger i første omgang hos den som har produsert varen. Produsenten skal på bakgrunn av sin kjennskap til produktet og hvordan det er produsert, fastsette riktig holdbarhetsdato. Produsenten har også ansvar for å gi forbrukerne informasjon om (oppbevaringsbetingelser). Det er imidlertid forbrukers ansvar å håndtere varen i tråd med informasjonen fra produsenten etter at varen er kjøpt, forhold som eks kjøletemperatur er avgjørende for at varen skal ha den holdbarheten som er angitt på pakken.
Kjøtt er lett bedervelige matvarer som skal merkes med «siste forbruksdag», ikke «best før». Det skal også være merket med oppbevaringsinformasjon/oppbevaringsanvisning. Kjøttprodukt skal merkes slik at en i størst mulig grad kan se hvilke råvarer de er fremstilt av og/eller hvilke produkt de tilhører. De må ikke ha navn som gjør at de kan forveksles med andre kjøttprodukter.
For storfekjøtt gjelder det spesielle regler for opprinnelsesmerking. Dersom varen er merket med «Opprinnelse Norge» betyr det at dyret er født, oppdrettet og slaktet i Norge. Dersom importert kjøtt kvernes til kjøttdeig i en butikk i Norge er det ikke lov å kalle produktet «norsk kjøttdeig» eller merke produktet med norsk flagg.
== Kjøttforbruk ==
Tabellen under viser forbruket av utvalgte kjøttyper antall konsumerte kilo per innbygger, i utvalgte vestlige land i 2002.
== Se også ==
Maskinelt utbenet kjøtt (MUK)
Slakting, utbeining
Natriumnitritt, konserveringsmiddel
Kjøttdeig
== Referanser == | Kjøtt var et punkrockband fra Oslo som var aktivt fra 1979 til 1981. De ga i løpet av disse årene ut to 7" EP-er, én 12"-EP og én LP og bidro på flere samleplater og -kassetter. | 8,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugalandet | 2023-02-04 | Haugalandet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Haugalandet', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Rogalandstubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Haugalandet er et distrikt og en halvøy i Rogaland fylke. Haugalandet har omkring 100 000 innbyggere per 2020.
Halvøya ligger mellom Bømlafjorden i Vestland og Boknafjorden i Rogaland, avgrenset i øst av det 9 km lange eidet mellom Ølensfjorden og Sandeidfjorden. Den nordlige delen (Sveio og Etne) ligger i Vestland fylke.
Resten av halvøya og øyene sør og vest for denne utgjør distriktet Haugaland, med til sammen 100 317 innbyggere og et areal på 1 402 km² fordelt på de seks kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Vindafjord omfatter fra 2006 også Ølen, som til 2002 var en kommune tilhørende Sunnhordland.
Regionsenteret på Haugalandet er byen Haugesund. På indre Haugalandet er det et mindre regionsenter i Ølen, med de fleste sentrumsfunksjonene. De andre byene i området er Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune.
Haugalandet omfatter også Sveio og Etne kommune og kommunene "innenfor", som bruker Haugesund som regionssenter.
| Haugalandet er et distrikt og en halvøy i Rogaland fylke. Haugalandet har omkring 100 000 innbyggere per 2020.
Halvøya ligger mellom Bømlafjorden i Vestland og Boknafjorden i Rogaland, avgrenset i øst av det 9 km lange eidet mellom Ølensfjorden og Sandeidfjorden. Den nordlige delen (Sveio og Etne) ligger i Vestland fylke.
Resten av halvøya og øyene sør og vest for denne utgjør distriktet Haugaland, med til sammen 100 317 innbyggere og et areal på 1 402 km² fordelt på de seks kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Vindafjord omfatter fra 2006 også Ølen, som til 2002 var en kommune tilhørende Sunnhordland.
Regionsenteret på Haugalandet er byen Haugesund. På indre Haugalandet er det et mindre regionsenter i Ølen, med de fleste sentrumsfunksjonene. De andre byene i området er Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune.
Haugalandet omfatter også Sveio og Etne kommune og kommunene "innenfor", som bruker Haugesund som regionssenter.
== Om navnet ==
Haugalandet har tradisjonelt vært regnet som en del av Ryfylke, men den betegnelsen brukes nå bare om områdene lenger østover. Ordet Haugalandet ble antagelig oppfunnet av Ivar Aasen i diktet «Haraldshaugen». Aasen skrev diktet etter å ha besøkt Haraldshaugen, og det ble først publisert i Folkevennen (1853).Navnet ble mye brukt fra omkring 1900, særlig av de motkulturelle mål-, avholds- og arbeiderbevegelsene. Det var vanlig å føye til en r: Haugarlandet. Borgerskapet i Haugesund foretrakk Haugesund halvø. Aasen hadde ikke brukt r, og den gikk etter hvert ut av bruk. Fra 1970-årene er Haugalandet også blitt brukt i offentlig forvaltning.
== Kommuner ==
Haugalandet er inndelt i seks kommuner:
=== Kommunehistorikk ===
I 1838 ble området inndelt i kommunene Skjold, Nedstrand, Avaldsnes, Torvastad, Skudenes og Vikedal. Fra Skjold ble Tysvær utskilt i 1849, og Vats i 1891. Fra Nedstrand ble Sjernarøy utskilt i 1868. Fra Torvastad ble Haugesund utskilt i 1854, Skåre i 1881 og Utsira i 1924. Fra Skudenes ble Bokn utskilt i 1849, Skudeneshavn i 1857 og Åkra i 1892. Fra Avaldsnes ble Kopervik utskilt i 1866 og Stangaland i 1908. Fra Vikedal ble Imsland og Sandeid utskilt i 1922. I 1958 ble Skåre innlemmet i Haugesund. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1965 ble Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra slått sammen til Karmøy kommune. Deler av Avaldsnes ble innlemmet i Tysvær kommune, sammen med deler av Skjold og hele Nedstrand. Resten av Skjold ble slått sammen med Imsland, Sandeid, Vats og Vikedal til Vindafjord kommune. I 2002 ble Ølen kommune (se Sunnhordland) overført fra Hordaland til Rogaland, og i 2006 ble Ølen innlemmet i Vindafjord. Sjernarøy ble innlemmet i Finnøy kommune (se Ryfylke) i 1965.
== Administrative inndelinger ==
Distriktet hørte til forhenværende Ryfylke fogderi.
Distriktet hører til Haugaland tingrett i Gulating lagdømme.
Distriktet hører til Sør-Vest politidistrikt.
Distriktet hører til Helse Fonna i det statlige helseforetaket Helse Vest.
Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira og Vindafjord hører til Haugaland prosti, Karmøy til Karmøy prosti, begge i Stavanger bispedømme.
Distriktets kommuner er medlemmer av Haugaland Vekst regionråd.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Haugalandet i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder på Haugalandet per 1. januar 2022.
=== Byer ===
Haugesund fikk bystatus først som ladested i 1854 og ble oppgradert til kjøpstad i 1866. Skudeneshavn ble ladested i 1857 og Kopervik i 1866, men begge mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1996. Åkrehamn fikk bystatus av kommunen i 1996.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Haugalandet:
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Haugalandet:
Stortingsrepresentanter fra Haugalandet i perioden 2017–2021:
Sveinung Stensland (H) fra Haugesund, Helse- og omsorgskomiteen
Hege Haukeland Liadal (Ap) fra Haugesund, Energi- og miljøkomiteen
Terje Halleland (Frp) fra Vindafjord, Energi- og miljøkomiteen
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Haugalandet:
Stortingsrepresentanter fra Haugalandet i perioden 2013–2017:
Arve Kambe (H) fra Haugesund, leder i Arbeids- og sosialkomiteen
Hege Haukeland Liadal (Ap) fra Haugesund, Familie- og kulturkomiteen
Geir Toskedal (KrF) fra Karmøy, Kommunal- og forvaltningskomiteen
Sveinung Stensland (H) fra Haugesund, Helse- og omsorgskomiteen
== Noen kjente haugalendinger ==
Elin Tvedt, programleder
Håvard Nordtveit, fotballspiller
Reinert Olsen, filmregissør og fotograf
Hanne Haugland, friidrettsutøver
Leif Ove Andsnes, pianist
Einar Steensnæs, politiker
Solveig Horne, politiker
Thorhild Widvey, politiker
Leif Johan Sevland, politiker
Lars Sigurd Sunnanå, journalist
Kjetil Thorsen, arkitekt og professor
Anne Margrethe Hausken, orienteringsløper
Arve Kambe, politiker
Susanne Sundfør, artist
Lido, artist
Hanne Krogh, artist
== Se også ==
Haugaland Håndballklubb
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Haugalandet på DNT og NRKs nettsted ut.no
Haugalandet – Norges fødested | Fil:Kommuner_og_distrikter_i_Rogaland.svg|thumb|Kommuner og distrikter i Rogaland | 8,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urban | 2023-02-04 | Urban | ['Kategori:Pekere'] | Urban og den latinske formen Urbanus har en rekke betydninger:
Urban (avis), en dansk avis
Urban (navn), et slovensk mannsnavn
Flere paver har hatt navnet Urban, den siste på 1600-tallet;
St. Urban I, 200-tallet
Den salige Urban II, 1035-1099
Urban III
Urban IV
Den salige Urban V
Urban VI
Urban VII
Urban VIIIUrbanus, kirkelig høytidsdag 25. mai
Urbanus (helgen) som nevnes i Det nye testamentet
Urbanus (sommerfugl) som lever i Nord-AmerikaUrbanitet er et uttrykk for bymessighet | Urban og den latinske formen Urbanus har en rekke betydninger:
Urban (avis), en dansk avis
Urban (navn), et slovensk mannsnavn
Flere paver har hatt navnet Urban, den siste på 1600-tallet;
St. Urban I, 200-tallet
Den salige Urban II, 1035-1099
Urban III
Urban IV
Den salige Urban V
Urban VI
Urban VII
Urban VIIIUrbanus, kirkelig høytidsdag 25. mai
Urbanus (helgen) som nevnes i Det nye testamentet
Urbanus (sommerfugl) som lever i Nord-AmerikaUrbanitet er et uttrykk for bymessighet | Urban og den latinske formen Urbanus har en rekke betydninger: | 8,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Sandman | 2023-02-04 | The Sandman | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tegneserier fra USA'] | The Sandman er en tegneserie skrevet av Neil Gaiman, først tegnet av Sam Kieth og Mike Dringenberg, og siden av en lang rekke ulike tegnere og publisert av DC Comics. Den blir ofte referert til som en av de viktigste tegneseriene i moderne tid, og representerte et gjennombrudd for Gaiman. Den gikk fra #1 (1988) til #75 (1996). Seriene har blitt samlet i flere tegnseseriebøker, med omslag av illustratøren Dave McKean.
The Sandman (engelsk for Ole Lukkøye) er seriens hovedperson. Hans virkelige navn (ett av mange) er Drøm (Dream), en av de Evige, konge over Drømmeriket og personifiseringen av drømmer og fortellinger. Figuren er inspirert av flere fortellinger for barn. De gjennomgående hovedpersonene er Drøm og hans seks søsken, de Evige (i synkende rekkefølge etter alder): Destiny (Dom på norsk), Death (Døden), Dream (Drøm), Destruction (Destruksjon), tvillingene Despair (Desperasjon) og Desire (Drift), samt lillesøster Delirium (Delirium). I tillegg til de Evige og andre personer som er unike for serien, har Neil Gaiman lånt en lang rekke figurer fra mytologi, religioner og vår egen historie (f.eks. Tor og Odin, Shakespeare og den egyptiske katteguden Bast).
Neil Gaiman har også skrevet to miniserier om Sandmans søster; Death: The High Cost of Living og Death: The Time of Your Life (begge illustrert av Chris Bachalo). Begge disse to historiene er frittstående i forhold til resten av serien, men viderefører flere personer som først ble introdusert i A Game of You. I 2003 utga Gaiman også den tegneserieboken Sandman: Endless nights, hvor hvert av de syv kapitlene dreier seg rundt en av de Evige.
The Sandman har vunnet et utall priser over hele verden, blant annet i England, USA, Tyskland, Spania, Frankrike, Finland og Norge. På norsk er The Sandman gitt ut både i egne bøker og i tegneserieheftet Magnum og Magnum Spesial av Bladkompaniet.
| The Sandman er en tegneserie skrevet av Neil Gaiman, først tegnet av Sam Kieth og Mike Dringenberg, og siden av en lang rekke ulike tegnere og publisert av DC Comics. Den blir ofte referert til som en av de viktigste tegneseriene i moderne tid, og representerte et gjennombrudd for Gaiman. Den gikk fra #1 (1988) til #75 (1996). Seriene har blitt samlet i flere tegnseseriebøker, med omslag av illustratøren Dave McKean.
The Sandman (engelsk for Ole Lukkøye) er seriens hovedperson. Hans virkelige navn (ett av mange) er Drøm (Dream), en av de Evige, konge over Drømmeriket og personifiseringen av drømmer og fortellinger. Figuren er inspirert av flere fortellinger for barn. De gjennomgående hovedpersonene er Drøm og hans seks søsken, de Evige (i synkende rekkefølge etter alder): Destiny (Dom på norsk), Death (Døden), Dream (Drøm), Destruction (Destruksjon), tvillingene Despair (Desperasjon) og Desire (Drift), samt lillesøster Delirium (Delirium). I tillegg til de Evige og andre personer som er unike for serien, har Neil Gaiman lånt en lang rekke figurer fra mytologi, religioner og vår egen historie (f.eks. Tor og Odin, Shakespeare og den egyptiske katteguden Bast).
Neil Gaiman har også skrevet to miniserier om Sandmans søster; Death: The High Cost of Living og Death: The Time of Your Life (begge illustrert av Chris Bachalo). Begge disse to historiene er frittstående i forhold til resten av serien, men viderefører flere personer som først ble introdusert i A Game of You. I 2003 utga Gaiman også den tegneserieboken Sandman: Endless nights, hvor hvert av de syv kapitlene dreier seg rundt en av de Evige.
The Sandman har vunnet et utall priser over hele verden, blant annet i England, USA, Tyskland, Spania, Frankrike, Finland og Norge. På norsk er The Sandman gitt ut både i egne bøker og i tegneserieheftet Magnum og Magnum Spesial av Bladkompaniet.
== Samlebøker ==
Preludes & Nocturnes – #1-8 – 1989
The Doll’s House – #9-16 – 1990
Dream Country – #17-20 – 1990
Seasons of Mist – #21-28 – 1991
A Game of You – #32-37 – 1991,1992
Fables and Reflections – #29-31, 38-40, 50 + Sandman Special #1-1991,-92,-93
Brief Lives – #41-49 – 1998.-93
World’s End – #51-56 – 1993
The Kindly Ones – #57-69 – 1993,-95
The Wake – #70-75, 1995,-96 | The Sandman er en tegneserie skrevet av Neil Gaiman, først tegnet av Sam Kieth og Mike Dringenberg, og siden av en lang rekke ulike tegnere og publisert av DC Comics. Den blir ofte referert til som en av de viktigste tegneseriene i moderne tid, og representerte et gjennombrudd for Gaiman. | 8,786 |
null | 2023-02-04 | Linux User Group | null | null | null | En Linux User Group eller Linux brukergruppe (LUG) er en privat, som regel ikke-kommersiell organisasjon som tilbyr brukerstøtte og/eller informasjon/foredrag for andre Linux-brukere, gjerne til brukere med liten eller ingen tidligere erfaring med operativsystemet. Linux-brukergrupper fungerer også ofte som sosiale samlingspunkt for likesinnede med spesiell interesse for Linux og åpen kildekode-miljøet. | 8,787 |
null | 2023-02-04 | Hjeltefjorden | null | null | null | Hjeltefjorden er en 46 kilometer lang fjord i Vestland, og er en viktig seilingsled inn til Bergen. | 8,788 |
null | 2023-02-04 | Knoll og Tott | null | null | null | Knoll og Tott (originaltittel The Katzenjammer Kids) er en tegneserie skapt av tysk-amerikaneren Rudolph Dirks (1877-1968). Den regnes av mange for å være verdens første moderne tegneserie, med mulig unntak av The Yellow Kid. | 8,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spider-Man | 2023-02-04 | Spider-Man | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Spider-Man'] | For filmen fra 2002 med samme navn, se Spider-Man (film).
For filmen The Amazing Spider-Man fra 2012, se The Amazing Spider-Man (2012).
Spider-Man (på norsk tidligere kjent som Edderkoppen) er en amerikansk tegneseriefigur som ble oppfunnet av Stan Lee og Steve Ditko i 1962. Spider-Man er en superhelt som har edderkopp-baserte evner. Den første historien om ham stod på trykk i Amazing Fantasy #15 i 1962. Dette var siste utgave av Amazing Fantasy, men Spider-Man ble så populær at han fikk sitt eget blad, The Amazing Spider-Man, i 1963.
Spider-Man er en typisk Marvel-superhelt på den måten at han lever et dobbeltliv; ett liv der han lever som en vanlig person (Peter Parker) og sliter med slike problemer som de fleste sliter med (kjærlighet, skole og den type ting); og ett der han er superhelten, den skjulte identiteten. Kreftene hans gir ham muligheten til å gjøre godt, men ikke til å skaffe seg selv personlige fordeler. Spider-Man har en typisk Med store krefter kommer stort ansvar-tematikk.
En lang rekke forfattere og tegnere har jobbet med Spider-Man siden 1960-årene, bl. a. John Romita, Gerry Conway, Gil Kane, Ross Andru, Roger Stern, Al Milgrom, Peter David, Tom DeFalco, Ron Frenz, Todd McFarlane, David Michelinie og J. Michael Straczynski.
I Norge utkom tegneseriene om Spider-Man for første gang i 1968 under navnet Edderkoppen. Bladet gikk inn etter bare åtte nummer. Det dukket opp igjen i 1978, og holdt det gående helt til 1993. I 1999 var serien tilbake i norske bladhyller, denne gang under navnet Spider-Man, og heftet ble utgitt på månedlig basis frem til 2009, da det igjen gikk inn. Heftet Spider-Man Kids blir fremdeles utgitt, med historier spesielt rettet mot barn. Den «egentlige» Spider-Man blir sporadisk utgitt i Norge i form av spesialalbum som inneholder komplette fortellinger, i stedet for månedlige blader med føljetonger.
Spider-Man er en populær figur som foruten diverse tegneserier, også har dukket opp i flere tegnefilmer, spillefilmer og fjernsynsserier. I 1977 ble det laget en kortvarig fjernsynsserie med Nicholas Hammond som den maskerte helten. Hans første opptreden på kinolerretet kom 25 år senere i filmen Spider-Man (2002) med Tobey Maguire i hovedrollen. Denne fikk en oppfølger i 2004. Den tredje filmen hadde verdenspremiere 4. mai 2007.
| For filmen fra 2002 med samme navn, se Spider-Man (film).
For filmen The Amazing Spider-Man fra 2012, se The Amazing Spider-Man (2012).
Spider-Man (på norsk tidligere kjent som Edderkoppen) er en amerikansk tegneseriefigur som ble oppfunnet av Stan Lee og Steve Ditko i 1962. Spider-Man er en superhelt som har edderkopp-baserte evner. Den første historien om ham stod på trykk i Amazing Fantasy #15 i 1962. Dette var siste utgave av Amazing Fantasy, men Spider-Man ble så populær at han fikk sitt eget blad, The Amazing Spider-Man, i 1963.
Spider-Man er en typisk Marvel-superhelt på den måten at han lever et dobbeltliv; ett liv der han lever som en vanlig person (Peter Parker) og sliter med slike problemer som de fleste sliter med (kjærlighet, skole og den type ting); og ett der han er superhelten, den skjulte identiteten. Kreftene hans gir ham muligheten til å gjøre godt, men ikke til å skaffe seg selv personlige fordeler. Spider-Man har en typisk Med store krefter kommer stort ansvar-tematikk.
En lang rekke forfattere og tegnere har jobbet med Spider-Man siden 1960-årene, bl. a. John Romita, Gerry Conway, Gil Kane, Ross Andru, Roger Stern, Al Milgrom, Peter David, Tom DeFalco, Ron Frenz, Todd McFarlane, David Michelinie og J. Michael Straczynski.
I Norge utkom tegneseriene om Spider-Man for første gang i 1968 under navnet Edderkoppen. Bladet gikk inn etter bare åtte nummer. Det dukket opp igjen i 1978, og holdt det gående helt til 1993. I 1999 var serien tilbake i norske bladhyller, denne gang under navnet Spider-Man, og heftet ble utgitt på månedlig basis frem til 2009, da det igjen gikk inn. Heftet Spider-Man Kids blir fremdeles utgitt, med historier spesielt rettet mot barn. Den «egentlige» Spider-Man blir sporadisk utgitt i Norge i form av spesialalbum som inneholder komplette fortellinger, i stedet for månedlige blader med føljetonger.
Spider-Man er en populær figur som foruten diverse tegneserier, også har dukket opp i flere tegnefilmer, spillefilmer og fjernsynsserier. I 1977 ble det laget en kortvarig fjernsynsserie med Nicholas Hammond som den maskerte helten. Hans første opptreden på kinolerretet kom 25 år senere i filmen Spider-Man (2002) med Tobey Maguire i hovedrollen. Denne fikk en oppfølger i 2004. Den tredje filmen hadde verdenspremiere 4. mai 2007.
== Spider-Mans bakgrunn ==
I Forest Hills, Queens er Peter Benjamin Parker student ved Midtown High School. Han er foreldreløs, og bor sammen med sin onkel Ben og tante May. Han ble bitt av en radioaktiv edderkopp når han deltok på en vitenskapelig utstilling. Sammen med økte atletiske evner, får Parker muligheten til å feste seg til vegger og tak. Men kort tid senere ignorerer han en flyktende tyv, og denne likegyldigheten hans innhenter ham når den samme kriminelle senere raner og dreper onkelen hans.
Til tross for superkreftene sine, sliter Parker med å hjelpe sin tante, nå en enke, med å betale husleie. Han blir plaget av sine jevnaldrende, spesielt fotball-stjernen Flash Thompson. Parker synes det er vanskelig å sjonglere sitt personlige liv, og kostyme-eventyr. Etter hvert blir Peter uteksaminert fra videregående skole, og melder seg til det fiktive universitetet Empire State University. Der møter han Harry Osborn, som snart blir den nye bestevennen hans - samt sin nye kjæreste Gwen Stacy. Tante May introduserer ham også for Mary Jane Watson.
Men Harry Osborn forsøker å takle narkotika-problemer, og Harrys far blir avslørt for å være Spider-Mans fiende: Green Goblin. Gwen Stacys far, etterforsker George Stacy i New York City, blir ved et uhell drept under en konflikt mellom Spider-Man og skurken Doctor Octopus. Senere forsøker Green Goblin å kaste Gwen Stacy fra et tårn ved enten Brooklyn Bridge eller George Washington Bridge. Men Gwen dør under Spider-Mans redningsforsøk.
Parker blir uteksaminert fra universitetet, og blir involvert med den sjenerte Debra Whitman og den mer utadvendte, flørtende Felicia Hardy - også kjent som Black Cat. Fra 1984 til 1988 brukte Spider-Man et svart kostyme med en hvit edderkopp designet over brystkassen. På 1990-tallet vender Clone Saga en klone av Peter Parker, oppfunnet av den sinnsyke vitenskapsmannen Miles Warren (a.k.a. Sjakalen) tilbake til New York City etter å ha hørt at tante Mays helse forverres. Klonen hadde levd inkognito under navnet Ben Reilly. Men antar superhelt-formen Scarlet Spider, og allierer seg med Peter Parker.
I en tegneserie-utgave fra januar 1995 kunngjør Watson at hun er gravid med Parkers baby. Senere har imidlertid en gjenoppstått en Green Goblin fått Watson forgiftet, noe som forårsaker en alt for tidlig fødsel (og dødsfallet) til hennes og Parkers ufødte datter. The Green Goblin hadde også byttet ut resultatene av en klon-test i forsøk på å ødelegge Parkers liv, ved å få ham til å tro at han var klonen Ben Reilly - og Reilly blir senere myrdet samtidig som han redder Parker. Kroppen hans smuldrer umiddelbart opp til støv, noe som bekrefter at Reilly var den egentlige klonen.
Senere blir Watson tilsynelatende drept i en eksplosjon, om bord på et fly. Hun dukker kort tid senere opp i beste velgående, men hun og Peter blir separert i påfølgende nummer. Parker blir ansatt som lærer ved hans tidligere videregående skole, og møter den gåtefulle Ezekiel som besitter lignende edderkopp-superkrefter. Parker blir deretter med i superhelt-teamet The New Avengers. Etter at deres respektive hjem blir ødelagt av en forvirret, superkraftig tidligere klassekamerat fra videregående skole, flytter Parker, Watson og tante May til Stark Tower. Parker begynner å arbeide som Tony Starks assistent, samtidig som han er frilanser for avisen The Daily Bugle. I en tegneserie-utgave fra 2005 gjennomgår Parker en transformasjon, som utvikler superkreftene hans. Men senere innfører amerikanske myndigheter en ny lov kalt «Superhuman Registration Act» som gjør at Spider-Man må avsløre sin hemmelige identitet som Spider-Man for offentligheten.
Senere blir avisen «The Daily Bugle» omdøpt til The DB under en ny utgiver. Avisens tidligere redaktør, J. Jonah Jamesonm blir senere utnevnt til borgermester for New York City. Jamesons fremmedgjorte far, J. Jonah Jameson, Sr., gifter seg deretter med Peters tante May. Under en invasjon fra utenomjordiske vesener, kalt Skrulls, som kan skifte form dreper Norman Osborn Skrull-dronningen Veranke. Han utnytter denne mye publiserte suksessen, og posisjonerer seg som den nye direktøren for den S.H.I.E.L.D.-lignende paramilitære organisasjonen H.A.M.M.E.R. for å fremme hans egen agenda.
I tillegg grunnlegger Osborn sine egne Dark Avengers. Norman selv leder «Dark Avengers» under kallenavnet Iron Patriot. Han tar også i bruk en lignende rustning / drakt produsert av ham selv, som ligner på Iron Mans rustning. Etter forslag fra Loke finner Norman Osborn på en begrunnelse for å invadere Asgard, og påstår at denne verden utgjør en trussel mot sikkerheten på jorden. Under en kamp mot flere superhelter, fjerner Iron Man rustningen til Osborn - og Osborne ender opp som innsatt ved Raft-fengselet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Spider-Man and his cast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Spider-Man – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Spider-Man (på norsk tidligere kjent som Edderkoppen) er en amerikansk tegneseriefigur som ble oppfunnet av Stan Lee og Steve Ditko i 1962. Spider-Man er en superhelt som har edderkopp-baserte evner. | 8,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/X-Men_(filmserie) | 2023-02-04 | X-Men (filmserie) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på Marvel Comics', 'Kategori:Filmer etter serie', 'Kategori:X-Men'] | X-Men er en serie superheltfilmer basert på den fiktive gruppen med superhelter med samme navn, som først dukket opp i en rekke tegneserier laget av Stan Lee og Jack Kirby og utgitt av Marvel Comics.
20th Century Fox kjøpte filmrettighetene for karakterene i 1994, og startet, sammen med produsent Lauren Shuler Donner, arbeidet med den første filmen. På verdensbasis har de foreløpig åtte filmene tjent inn 3,8 milliarder dollar, noe som gjør filmene til det niende mest innbringende film-franchiset gjennom tidene.
| X-Men er en serie superheltfilmer basert på den fiktive gruppen med superhelter med samme navn, som først dukket opp i en rekke tegneserier laget av Stan Lee og Jack Kirby og utgitt av Marvel Comics.
20th Century Fox kjøpte filmrettighetene for karakterene i 1994, og startet, sammen med produsent Lauren Shuler Donner, arbeidet med den første filmen. På verdensbasis har de foreløpig åtte filmene tjent inn 3,8 milliarder dollar, noe som gjør filmene til det niende mest innbringende film-franchiset gjennom tidene.
== Filmer ==
=== X-Men (2000) ===
Den første filmen i serien handler om konflikten mellom Professor Xaviers X-Men og Magnetos Brotherhood of Mutants. Magneto forsøker å mutere verdensledere på en FN-konferanse, med en maskin han har bygget, for å oppnå aksept for mutanter. Xavier skjønner at denne handlingen kun vil føre til deres egen død.
20th Century Fox og produsent Lauren Shuler Donner kjøpte filmrettighetene til X-Men i 1994. John Logan, Joss Whedon, Ed Solomon, Cristopher McQuarrie og David Hayter skrev manuskriptet, men Hayter var den eneste som ble kreditert. Bryan Singer ble fikk jobben som regissør i 1996. Innspillingen begynte i september 1999 i Toronto og ble avsluttet i mars 2000. Filmen hadde premiere 14. juli 2000 i USA og 8. september i Norge.
=== X-Men 2 (2003) ===
I den andre filmen blir Magneto hjernevasket og forhørt av William Stryker om hvor Professor Xaviers mutantmaskin, Cerebro, er plassert. Stryker angriper X-Mansion og hjernevasker Xavier til å lokalisere alle mutantene på jorden for å drepe dem. X-Men må samarbeide med Brotherhood of Mutants for å forhindre massemordet til Stryker.
Hayter og Zak Penn skrev begge sitt eget manuskript til filmen før Singer valgte hvilket som skulle brukes. Michael Dougherty og Dan Harris ble derimot hentet inn for å omskrive manuskriptet i februar 2002. De skrev 26 ulike utgaver og 150 utgaver under selve produksjonen. Dougherty, Harris og Hayter ble alle kreditert for manuskriptet.
Innspillingen begynte i juni 2002 i Vancouver og ble avsluttet i november 2002. Filmen hadde premiere 30. april 2003 i Norge og 2. mai i USA.
=== X-Men: The Last Stand (2006) ===
I den tredje filmen har et farmasøytisk selskap utviklet en kur for mutasjon. Magneto erklærer krig mot menneskerasen noe som fører til en siste kamp mellom X-Men og Brotherhood of Mutants
Det var i utgangspunktet Singer som skulle ha regi i den tredje filmen i serien, men han forlot prosjektet til fordel for Superman Returns i 2004. Matthew Vaughn ble hentet inn som regissør i februar 2005, men på grunn av stadig tidspress fra 20th Century Fox gikk han bort fra prosjektet to måneder senere. Brett Ratner fikk dermed jobben som regissør i juni 2005.Innspillingen begynte i august 2005 i Vancouver og ble avsluttet i januar 2006. Filmen hadde premiere 24. mai 2006 i Norge og 26. mai i USA.
=== X-Men Origins: Wolverine (2009) ===
En forløper til de tidligere filmene som fokuserer på Wolverine og hans forhistorie med Victor Creed og tiden i Strykers Team X.
Hugh Jackman ble produsent og manusforfatter sammen med David Benioff, i tillegg til å inneha hovedrollen. På tross av rykter om forhandlinger med Ratner om jobben som regissør, falt valget på Gavin Hood i juli 2007. Innspillingen begynte i januar 2008 i Queenstown og ble avsluttet i mai samme år. Filmen hadde premiere 29. april 2009 i Norge og 1. mai i USA
=== X-Men: First Class (2011) ===
Forløper av X-Men satt til 1962 under Cubakrisen. Filmen fokuserer på forholdet mellom Xavier og Magneto, og starten på de to superhelt-gruppene X-Men og Brotherhood.
Shuler Donner hadde planer om en forløper til X-Men allerede under produksjonen av X-Men 2, og en filmatisering av tegneserien X-Men: First Class ble foreslått av produsent Simon Kinberg.
Det ble igjen forsøkt å hente inn Singer til jobben som regissør, og en avtale ble gjort i desember 2009. Fire måneder senere ble Singers rolle endret til produsent og Vaughn ble lansert som regissør for filmen. Han skrev manuskriptet sammen med Jane Goldman, Ashley Miller og Zack Stentz.
Innspillingen begynte i august 2010 i London og ble avsluttet i desember. Filmen hadde premiere 1. juni 2011 i Norge og 3. juni i USA.
== Rollebesetning ==
Tabellen viser karakterer som har dukket opp i tre eller flere filmer av serien.
En Y viser til en yngre versjon av karakteren.
En E viser til en eldre versjon av karakteren.
En U viser til en ukreditert rolle.
En C viser til en cameo-rolle.
En S viser til en rolle kun med egen stemme.
En A viser til en rolle gjennom arkivfoto eller stillbilder.
== Utgivelse ==
=== Anmeldelser ===
X-Men, X-Men 2, X-Men: First Class, X-Men: Days of Future Past og Deadpool fikk alle god kritikk, men X-Men: Days of Future Past er regnet som best av anmeldere. På den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes var 91% av 276 anmeldere svært positive, noe som også gjenspeiles hos Metacritic
=== Kino ===
=== Hjemmeutgivelser ===
SF Norge har sluppet de første seks filmene, og Fox-Paramount den siste, på DVD og Blu-Ray. Alle filmene har også blitt sluppet som ulike samlebokser på DVD og Blu-Ray.
== Referanser == | X-Men (også kjent som Prosjekt X og X-Mennene i Norge) er en gruppe superhelter i Marvel Comics' tegneserier. De ble skapt av Stan Lee og Jack Kirby og dukket for første gang opp i X-Men #1 i 1963. | 8,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Uderzo | 2023-02-04 | Albert Uderzo | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Asterix', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Franske tegneserieskapere', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Marne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Albert Uderzo (uttales IPA: albɛʁ ydɛʁzo, opprinnelig Alberto Aleandro Uderzo; født 25. april 1927 i Fismes i departementet Marne i Frankrike, død 24. mars 2020 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk tegneserieskaper. Han er kjent for sitt arbeide med å tegne Asterix, men tegnet også andre serier, som Ompa-Pa, begge i samarbeid med forfatteren René Goscinny.
| Albert Uderzo (uttales IPA: albɛʁ ydɛʁzo, opprinnelig Alberto Aleandro Uderzo; født 25. april 1927 i Fismes i departementet Marne i Frankrike, død 24. mars 2020 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk tegneserieskaper. Han er kjent for sitt arbeide med å tegne Asterix, men tegnet også andre serier, som Ompa-Pa, begge i samarbeid med forfatteren René Goscinny.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Albert Uderzo foreldre var fra Italia; faren fra provinsen Vicenza og moren fra Toscana. Uderzo ble født fargeblind og med seks fingre på hver hånd.Han fikk fransk statsborgerskap i 1934, seks år gammel. Han ble kjent med René Goscinny i 1951 og de bestemte seg for å samarbeide fra 1952.
=== «Asterix» ===
Opprinnelig tegnet Uderzo Asterix til Goscinnys manuskripter, men etter Goscinnys død i 1977, startet han å skrive seriene i tillegg. Forsidene sier fremdeles at historiene er laget av Goscinny og Uderzo. I 1959 ble Goscinny redaktør og Uderzo ble kunstnerisk leder for tegneseriemagasinet Pilote, som hadde ungdommer som målgruppe. Magasinets første utgave introduserte Astérix og gallerlandsbyen. Astérix ble en stor suksess, og 1961 kom det første Astérix-album, Astérix le gaulois (Asterix og hans tapre gallere) ut som en egen serie. Fra 1967 jobbet Albert Uderzo på heltid med Astérix og tegnet et nytt album circa hvert år. Etter Goscinnys død i 1977 fortsatte Uderzo å utgi Astérix, men brukte tre til fem år å tegne hvert tegneseriehefte.
Han pensjonerte seg profesjonelt fra å tegne i 2011. Han døde 24. mars 2020 i sitt hjem i Neuilly-sur-Seine av hjerteinfarkt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Uderzo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Albert Uderzo på Internet Movie Database
(sv) Albert Uderzo i Svensk Filmdatabas
(da) Albert Uderzo på Filmdatabasen
(fr) Albert Uderzo på Allociné
(en) Albert Uderzo på AllMovie
(en) Albert Uderzo hos The Movie Database
(en) Albert Uderzo på Discogs
(en) Albert Uderzo på MusicBrainz
(en) Offisiell Astérix-side
(no) Norsk Asterix-side | Albert Uderzo (uttales IPA: , opprinnelig Alberto Aleandro Uderzo; født 25. april 1927 i Fismes i departementet Marne i Frankrike, død 24. | 8,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%B8rbukk | 2023-02-04 | Smørbukk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske folkeeventyr'] | Smørbukk er en eventyrskikkelse som opptrer i ett av eventyrene i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr, utgitt første gang 1841–1844.
| Smørbukk er en eventyrskikkelse som opptrer i ett av eventyrene i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr, utgitt første gang 1841–1844.
== Se også ==
Smørbukk (tegneserie), tegneserie som begynte i Norsk Barneblad 1938 og som er inspirert av eventyrskikkelsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Smørbukk er en norsk tegneserie som først ble trykt i Norsk Barneblad sommeren 1938. Tegneserien var basert på Smørbukk fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr, tegnet av Jens R. | 8,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herdlefjorden | 2023-02-04 | Herdlefjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Askøys geografi', 'Kategori:Fjorder i Alver', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Herdlefjorden er en fjord i Meland og Askøy kommuner i Hordaland fylke. Den går fra Herdla i nord til Byfjorden ved Bergen i sør. Sør- vestover er Herdlefjorden avgrenset av Askøy, mens Holsnøy er avgrensingen nord- østover.Navnet kommer av øya Herdla. På gamle kart er navnet Herløfjorden, i samsvar med stavingen av øynavnet.
| Herdlefjorden er en fjord i Meland og Askøy kommuner i Hordaland fylke. Den går fra Herdla i nord til Byfjorden ved Bergen i sør. Sør- vestover er Herdlefjorden avgrenset av Askøy, mens Holsnøy er avgrensingen nord- østover.Navnet kommer av øya Herdla. På gamle kart er navnet Herløfjorden, i samsvar med stavingen av øynavnet.
== Seilingslei ==
Herdlefjorden er en seilingslei inn til Bergen, men Hjeltefjorden er mer brukt som seilingslei. Seilingshøyden gjennom Hjeltefjorden og under Askøybrua er 63 meter. I sammenhengen med at Askøybroa åpnet i 1992, ble det gitt politiske løfter om en alternativ seilingslei inn til Bergen. Tanken er at høye cruiseskip og oljeinstallasjoner skal kunne komme helt inn i Bergen havn. Flaskehalsen for innseiling i Herdlefjorden er ved Herdla. Det var planer om å utvide leia ved å sprenge den ut i Skjelangersundet og «Det Naue». Saken har være diskutert i flere år.
Til slutt ble saken lagt død da det viste seg at fjordbunnen i dette området er av løssand og grus. Sprenges det hull vil dette hullet etter få år bli «tettet» igjen av havstrømmen som beveger løsmassene på bunnen.
== Referanser == | Herdlefjorden er en fjord i Meland og Askøy kommuner i Hordaland fylke. Den går fra Herdla i nord til Byfjorden ved Bergen i sør. | 8,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hafjell | 2023-02-04 | Hafjell | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Vintersportssteder i Norge', 'Kategori:Øyers geografi'] | Hafjell (1065 moh.) er et fjell i Øyer kommune i Innlandet fylke, mest kjent for Hafjell Alpinsenter.
På kart fra 1800-tallet er navnet skrevet «Affjeldet» (dvs. Av-fjellet) – og betydningen av navnet blir da «fjellet som er skilt av fra et større fjell». Her mener man Nevelfjellet (1089 moh). Omkring 1900 ble imidlertid uttalen av navnet slitt ned til /"a:fjelle/, og det ble da satt inn en 'emfatisk h' for å få en bedre markering av forleddet.
| Hafjell (1065 moh.) er et fjell i Øyer kommune i Innlandet fylke, mest kjent for Hafjell Alpinsenter.
På kart fra 1800-tallet er navnet skrevet «Affjeldet» (dvs. Av-fjellet) – og betydningen av navnet blir da «fjellet som er skilt av fra et større fjell». Her mener man Nevelfjellet (1089 moh). Omkring 1900 ble imidlertid uttalen av navnet slitt ned til /"a:fjelle/, og det ble da satt inn en 'emfatisk h' for å få en bedre markering av forleddet.
== Hafjell Alpinsenter ==
Da Norge fikk OL i 1994 ble det gjort en stor utredning i området Lillehammer, Øyer, Hafjell og Kvitfjell. OL-komiteen likte det som ble foreslått og de fikk aksept for å holde OL i området.
Alpinsenteret ligger ved inngangen til Gudbrandsdalen, 15 kilometer nord for Lillehammer og 23 mil fra Oslo. Senteret er bygget fra Hafjell og ned til Åsletta i Øyer kommune. Det olympiske løypenettet er blitt videreutviklet til totalt 30 nedfarter med løyper tilpasset skiløpere på alle nivåer. 15 skiheiser, inkludert Gondolen, betjener de 835 høydemetrene fra dal til fjell. Snøanlegget dekker ca. 80% av hovedløypenettet. En normal sesong varer fra medio november til slutten av april.
Hafjell Alpinsenter er landets tredje største alpinanlegg, og terrengparken gjør Hafjell attraktivt for skiløpere med twintip og snowboard. Hafjell har også landets største flomlysanlegg som lyser opp sju km med løyper og som forlenger skidagen tre dager i uka. Flomlyset kan også brukes til en rekke kveldsaktiviteter med og uten ski på beina, som for eksempel aking eller snøscooterkjøring for barn.
== Hafjell Bike Park ==
Hafjell Bike Park har blitt kjent som en av Norges beste arenaer for downhillsykling. De 16 løypene for heisbasert sykling som har en høydeforskjell på 830 m, er av varierende vanskelighetsgrad med alternativer for den mest vågale, og til den som ønsker en myk innføring i sporten. Man kan også leie utforsykkel og beskyttelsesutstyr.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hafjell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hafjell (1065 moh.) er et fjell i Øyer kommune i Innlandet fylke, mest kjent for Hafjell Alpinsenter. | 8,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salten | 2023-02-04 | Salten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Nordlands geografi', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Salten'] | For skip med navnet «Salten», se MS «Salten»
Salten (Lulesamisk Sállto) er et distrikt i Nordland fylke som grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst. Over Vestfjorden i vest ligger Lofoten. Salten består av de åtte kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold, med totalt 73 884 innbyggere (1. januar 2015) og et samlet areal på 10 387,77 km². Salten har to byer, Bodø og Fauske. Fylkesadministrasjonen i Nordland ligger i Bodø, som er fylkets største og eldste by.
Salten ligger sentralt i Nordland, og er samlet sett den største ”næringslivsmotoren” i fylket. Salten er også et betydningsfullt knutepunkt både for Nordland og Nord-Norge, noe som også gjenspeiles i funksjoner som høyere utdanningstilbud, sentralsykehus, fylkeskommunale og statlige tjenester, samt ulike tjenesteytende virksomhet for øvrig. Bodø er Nordlands viktigste kommunikasjonssenter, og utgjør sammen med Fauske knutepunkter på nasjonale transportlinjer både når det gjelder båt, jernbane, vei- og lufttrafikk. Salten har mye ren og variert natur, store kraftressurser og mineralressurser, variert næringsliv og et rikt kulturliv.
Historisk har Salten suksessivt vært et eget fylke, len og fogderi, som alle inkluderte Ofoten.
| For skip med navnet «Salten», se MS «Salten»
Salten (Lulesamisk Sállto) er et distrikt i Nordland fylke som grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst. Over Vestfjorden i vest ligger Lofoten. Salten består av de åtte kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold, med totalt 73 884 innbyggere (1. januar 2015) og et samlet areal på 10 387,77 km². Salten har to byer, Bodø og Fauske. Fylkesadministrasjonen i Nordland ligger i Bodø, som er fylkets største og eldste by.
Salten ligger sentralt i Nordland, og er samlet sett den største ”næringslivsmotoren” i fylket. Salten er også et betydningsfullt knutepunkt både for Nordland og Nord-Norge, noe som også gjenspeiles i funksjoner som høyere utdanningstilbud, sentralsykehus, fylkeskommunale og statlige tjenester, samt ulike tjenesteytende virksomhet for øvrig. Bodø er Nordlands viktigste kommunikasjonssenter, og utgjør sammen med Fauske knutepunkter på nasjonale transportlinjer både når det gjelder båt, jernbane, vei- og lufttrafikk. Salten har mye ren og variert natur, store kraftressurser og mineralressurser, variert næringsliv og et rikt kulturliv.
Historisk har Salten suksessivt vært et eget fylke, len og fogderi, som alle inkluderte Ofoten.
== Kommuner ==
Salten er inndelt i åtte kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Området inndeles i kommunene Bodin, Bodø, Folden, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Skjerstad og Steigen.
1853: Beiarn utskilles fra Gildeskål.
1887: Folden deles i Sørfold og Nordfold-Kjerringøy.
1900: Leidingen (fra 1910 kalt Leiranger) utskilles fra Steigen.
1904: Fauske utskilles fra Skjerstad.
1905: Nordfold-Kjerringøy deles i Nordfold og Kjerringøy.
1964: Leiranger og Nordfold innlemmes i Steigen, og Kjerringøy innlemmes i Bodin.
1968: Bodin innlemmes i Bodø.
2005: Skjerstad innlemmes i Bodø.
== Administrative inndelinger ==
Distriktet inngikk i det tidligere Salten fogderi sammen med Ofoten.
Kommunene samarbeider interkommunalt i Salten regionråd sammen med Meløy.
Distriktet inngår i domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, unntatt Hamarøy som tilhører Ofoten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
Bodø og Gildeskål omfattes av Bodø domprosti, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen omfattes av Salten prosti, og Hamarøy omfattes av Ofoten prosti, alle under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Salten i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Salten rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Bodø – 40 705 (Bodø)
Fauske – 6 251 (Fauske)
Løding – 3 120 (Bodø)
Rognan – 2 594(Saltdal)
Løpsmarka – 2 266 (Bodø)
Straumen – 860 (Sørfold)
Inndyr – 677 (Gildeskål)
Oppeid – 527 (Hamarøy)
Strømsnes – 471 (Fauske)
Sulitjelma – 425 (Fauske)
=== Byer ===
Bodø fikk bystatus som kjøpstad i 1816. Fauske fikk bystatus av kommunen i 1998.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Salten:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Salten:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Salten var delt i to enkeltmannskretser, Søndre Salten og Nordre Salten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Salten regionråd
Turforslag til Nord-Salten på DNT og NRKs nettsted ut.no | Salten (Lulesamisk Sállto) er et distrikt i Nordland fylke som grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst. Over Vestfjorden i vest ligger Lofoten. | 8,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hespriholmen | 2023-02-04 | Hespriholmen | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i Bømlo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Steinalderen i Norge', 'Kategori:Øyer i Bømlo'] | Hespriholmen er en holme, eller ei lita øy, i Bømlo kommune i Vestland fylke.
Holmen ligger tre kilometer ut i havet vest for Bømlo, nord for Espevær. Berggrunnen i området tilhører den vestre gneisregionen.
| Hespriholmen er en holme, eller ei lita øy, i Bømlo kommune i Vestland fylke.
Holmen ligger tre kilometer ut i havet vest for Bømlo, nord for Espevær. Berggrunnen i området tilhører den vestre gneisregionen.
== Norges eldste bergindustri ==
Hespriholmen er bare ca. 15 da og høyeste punkt er på knapt 30 meter. Etter systematisk leting lyktes arkeologer og geologer på 1920-tallet i å finne rester her etter ett stort og to mindre steinbrudd som har vært brukt i steinalderen. Økser av grønnstein herfra er funnet både sør i Rogaland, så langt nord som i Sogn, og en og annen øks er funnet østafjells.Hovedbruddet fronter havet i vest. Her er det under ekstremt vanskelige forhold hentet ut ca. 350 kubikkmeter grønnstein. Dette åpne bruddet er ca. 30 meter langt og ti meter høyt, med varierende dybde og den eldste delen liggende øverst. Steinbryterne har arbeidet seg nedover fra toppen og ut mot sidene. Veggene er dermed nærmest loddrette, og gulvet nokså flatt. Dette danner en avsats ca. seks meter over dagens havnivå. Man har altså sluttet å hente grønnstein fra Hespriholmen da havet stod ca. seks meter høyere enn det gjør i dag, dvs omkring år 2000 f.Kr. Om en regner med alle tre steinbruddene, er anslagsvis 4-500 kubikkmeter grønnstein fjernet fra holmen, dvs ca. tusen tonn. Disse måtte fraktes i båt til hovedøyen ca. 6 km mot øst. Dykkerundersøkelser tyder på at så mye som 70% av steinfrakten havnet på sjøbunnen.Store slagmerker tyder på at noe av steinen ble brutt løs med kraftige slag, mens bålrester tyder på at blokker er brent løs. Da må brensel være fraktet ut til holmen. Arbeidet har pågått om sommeren, for en liten skinnbåt kan bare legge til her i godværstider. En skinnbåt kunne neppe frakte mer enn et par hundre kilo stein om gangen. Steinalderfolk andre steder kunne gå alene på jakt etter flint eller skifer til redskaper, men de som hentet grønnstein på Hespriholmen, måtte organisere seg i lag for å bryte løs steinen og deretter frakte den over den farlige havstrekningen som ser ut til å ha slukt de fleste av transportene på vei mot land. Grønnstein var en svært verdifull ressurs for steinalderfolket som bodde i området. På noen av Bømlo-boplassene er det registrert opptil 1.700 avslag av grønnstein pr kvadratmeter blant avfallet. I tillegg ble grønnstein spredt over store deler av landet..Arkeologiske undersøkelser i regi av UiB i 2014 avdekket en verkstedboplass, en knakkeplass, på en strandvoll fra steinalderen i en vik rett inn for Hespriholmen.
Steinbruddet på Hespriholmen ble brukt i ca. 5.500 år.
Etter steinalderen ble det tatt ut kleberstein i området, men ikke på denne holmen.
== Se også ==
Norges berggrunn
Steinverktøy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arkeologinettstedet «Gamle naboer» | Hespriholmen er en holme, eller ei lita øy, i Bømlo kommune i Vestland fylke. | 8,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegn | 2023-02-04 | Tegn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunikasjon', 'Kategori:Symboler', 'Kategori:Tegn'] | Et tegn er en konvensjonell forbindelse mellom et uttrykk og et meningsinnhold. Dette innebærer at noe for å være et tegn må oppfylle kravet om at mennesker har bestemt hvilken mening som skal legges i ulike uttrykk. Sånn sett vil altså ulike mennesker som tilhører samme kultur eller språk, enten det gjelder store eller mindre grupper, legge samme mening i samme tegn. Noen eksempler på tegn kan være grafiske figurer, merker, gjenstander, håndbevegelser og annet med et bestemt meningsinnhold. Tegn vil på denne måten fremstå som de medium man bruker til å kommunisere mening gjennom for å oppnå gjensidig forståelse i kommunikasjonsprosessen.
I kommunikasjonsprosessen brukes tegnene for å vise til et meningsinnhold som blir forstått ved hjelp av de eventuelle assosiasjoner, konnotasjoner og denotasjoner som dukker opp i det enkelte individ for å referere til en ting eller et fenomen i verden som vil skape en felles forståelse av et felles meningsinnhold hos deltakerne i kommunikasjonsprosessen. Et eksempel på dette kan være ordet «bord» som viser til et møbel med plate montert på bein eller understell (denotasjon/definisjon) som igjen refererer til en eller flere virkelige gjenstander som kalles bord i den virkelige verden.
Semiotikken, som er læren om tegn, skiller gjerne, etter den amerikanske filosofen Charles S. Peirce (1839–1914), mellom ikoner, indekser og symboler som ulike grupper av tegn. Disse gruppene blir definert etter hvilket forhold gruppen av tegn har til sin(e) referent(er). Et ikon kan man si likner på referenten(e) sin(e). Det kan være et bilde eller tegning, for eksempel piktogrammet av en mann på en dør som indikerer at dette er et herretoalett. En indeks indikerer fysisk nærhet eller kontakt med referenten(e) sin(e) som for eksempel at pila som peker mot døråpneren på trikken viser at hvis man følger retningen på pila vil man oppdage meningen til pila. Et symbol er en overensstemmelse eller bestemmelse hvor mennesker har blitt enige om hvilken mening man skal tillegge symbolet, altså har man gitt symbolet et konvensjonelt meningsinnhold. Symboler likner ikke referenten(e) sin(e) og vil dermed muliggjøre abstrakt forståelse som egner seg godt for språklig kommunikasjon. Som regel er symboler språklige uttrykk. Et eksempel på et språklig symbol kan være ordet kjærlighet som kan referere til et romantisk forhold til en annen person, eller i det minste til en person (eller eventuelt ting eller fenomen) man er spesielt glad i.
Det brukes i dagens samfunn mange forskjellige typer tegn. For eksempel er den grønne mannen på trafikklys et tegn på at det er greit å passere gaten og vil i en semiotisk forståelse av tegn kunne plasseres under ikoner siden avbildningen av en mann likner til en viss grad på referenten sin, samtidig som avbildningen ikke er tilstrekkelig forskjellig fra referenten sin, og på et vis ikke abstrakt nok, til å kunne kalles et symbol. Andre eksempler på typer av tegn kan være et stjernebilde, et spor eller en indikator, et kjennetegn (det karakteristiske ved noe) eller et jærtegn. Grafiske tegn er forenklede tegninger og merker som for eksempel bokstaver og matematiske symboler, piktogrammer, logoer og emblemer. Ifølge den semiotiske bildeteorien er tegn den minste meningsbærende enheten i visuell kommunikasjon.
| Et tegn er en konvensjonell forbindelse mellom et uttrykk og et meningsinnhold. Dette innebærer at noe for å være et tegn må oppfylle kravet om at mennesker har bestemt hvilken mening som skal legges i ulike uttrykk. Sånn sett vil altså ulike mennesker som tilhører samme kultur eller språk, enten det gjelder store eller mindre grupper, legge samme mening i samme tegn. Noen eksempler på tegn kan være grafiske figurer, merker, gjenstander, håndbevegelser og annet med et bestemt meningsinnhold. Tegn vil på denne måten fremstå som de medium man bruker til å kommunisere mening gjennom for å oppnå gjensidig forståelse i kommunikasjonsprosessen.
I kommunikasjonsprosessen brukes tegnene for å vise til et meningsinnhold som blir forstått ved hjelp av de eventuelle assosiasjoner, konnotasjoner og denotasjoner som dukker opp i det enkelte individ for å referere til en ting eller et fenomen i verden som vil skape en felles forståelse av et felles meningsinnhold hos deltakerne i kommunikasjonsprosessen. Et eksempel på dette kan være ordet «bord» som viser til et møbel med plate montert på bein eller understell (denotasjon/definisjon) som igjen refererer til en eller flere virkelige gjenstander som kalles bord i den virkelige verden.
Semiotikken, som er læren om tegn, skiller gjerne, etter den amerikanske filosofen Charles S. Peirce (1839–1914), mellom ikoner, indekser og symboler som ulike grupper av tegn. Disse gruppene blir definert etter hvilket forhold gruppen av tegn har til sin(e) referent(er). Et ikon kan man si likner på referenten(e) sin(e). Det kan være et bilde eller tegning, for eksempel piktogrammet av en mann på en dør som indikerer at dette er et herretoalett. En indeks indikerer fysisk nærhet eller kontakt med referenten(e) sin(e) som for eksempel at pila som peker mot døråpneren på trikken viser at hvis man følger retningen på pila vil man oppdage meningen til pila. Et symbol er en overensstemmelse eller bestemmelse hvor mennesker har blitt enige om hvilken mening man skal tillegge symbolet, altså har man gitt symbolet et konvensjonelt meningsinnhold. Symboler likner ikke referenten(e) sin(e) og vil dermed muliggjøre abstrakt forståelse som egner seg godt for språklig kommunikasjon. Som regel er symboler språklige uttrykk. Et eksempel på et språklig symbol kan være ordet kjærlighet som kan referere til et romantisk forhold til en annen person, eller i det minste til en person (eller eventuelt ting eller fenomen) man er spesielt glad i.
Det brukes i dagens samfunn mange forskjellige typer tegn. For eksempel er den grønne mannen på trafikklys et tegn på at det er greit å passere gaten og vil i en semiotisk forståelse av tegn kunne plasseres under ikoner siden avbildningen av en mann likner til en viss grad på referenten sin, samtidig som avbildningen ikke er tilstrekkelig forskjellig fra referenten sin, og på et vis ikke abstrakt nok, til å kunne kalles et symbol. Andre eksempler på typer av tegn kan være et stjernebilde, et spor eller en indikator, et kjennetegn (det karakteristiske ved noe) eller et jærtegn. Grafiske tegn er forenklede tegninger og merker som for eksempel bokstaver og matematiske symboler, piktogrammer, logoer og emblemer. Ifølge den semiotiske bildeteorien er tegn den minste meningsbærende enheten i visuell kommunikasjon.
== Se også ==
Symbol
Piktogram
Ideogram
Gradstegn
Tegnspråk
Bilde
Bokstav, skriftsystem, skrifttype
Bumerke
Våpenskjold
Smiley
== Referanser == | TEGN var et norsk «tidsskrift om og med tegneserier» som ble utgitt mellom 1986 og 2005. | 8,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kultstatus | 2023-02-04 | Kultstatus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kultur'] | Kultstatus vil si at et fenomen har blitt såpass populært at det har samlet seg en begrenset kult av «tilbedende» tilhengere rundt det. Kultfenomener som har oppnåd en slik status eller posisjon, kan være bøker, filmer, tegneserier eller andre populærkulturelle foreteelser eller produkter. Tilhengerne vil ofte på en eller annen måte samles i interessen for fenomenet, som vil få oppmerksomhet i lang tid etter at det oppsto. Kultstatus er gjerne i utgangspunktet knyttet til smale, ofte motkulturelle, uttrykk som siden kan få et stort antall hengivne fans og blir populært i videre kretser.
Noen eksempler på fenomener som har fått kultstatus:
Star Wars
Ringenes Herre
The Julekalender
Pink Flamingos
The Sandman
Fight Club
Blair Witch Project
Pulp Fiction
V for Vendetta
The Matrix
Trainspotting
The Rocky Horror Picture Show
Barne-TV
Kurt Cobain
Nirvana
| Kultstatus vil si at et fenomen har blitt såpass populært at det har samlet seg en begrenset kult av «tilbedende» tilhengere rundt det. Kultfenomener som har oppnåd en slik status eller posisjon, kan være bøker, filmer, tegneserier eller andre populærkulturelle foreteelser eller produkter. Tilhengerne vil ofte på en eller annen måte samles i interessen for fenomenet, som vil få oppmerksomhet i lang tid etter at det oppsto. Kultstatus er gjerne i utgangspunktet knyttet til smale, ofte motkulturelle, uttrykk som siden kan få et stort antall hengivne fans og blir populært i videre kretser.
Noen eksempler på fenomener som har fått kultstatus:
Star Wars
Ringenes Herre
The Julekalender
Pink Flamingos
The Sandman
Fight Club
Blair Witch Project
Pulp Fiction
V for Vendetta
The Matrix
Trainspotting
The Rocky Horror Picture Show
Barne-TV
Kurt Cobain
Nirvana
== Se også ==
Supporter
Fanfiction
== Eksterne lenker ==
Kultstatus i Det norske akademis ordbok | Kultstatus vil si at et fenomen har blitt såpass populært at det har samlet seg en begrenset kult av «tilbedende» tilhengere rundt det. Kultfenomener som har oppnåd en slik status eller posisjon, kan være bøker, filmer, tegneserier eller andre populærkulturelle foreteelser eller produkter. | 8,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.