url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Fahnenjunker | 2023-02-04 | Fahnenjunker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Militære grader'] | Fahnenjunker (fanejunker) eller kadett betegner i Tyskland en soldat i laveste underoffisersgrad, som er under utdannelse til offiser. I den tyske marinen heter denne tjenestegraden Seekadett (sjøkadett).
I Sverige finnes spesialistoffisersgraden fanjunkare, tjenstegraden er siden 2009 plassert mellom fenrik og løytnant i det nye befalssystemet i Sverige.
| Fahnenjunker (fanejunker) eller kadett betegner i Tyskland en soldat i laveste underoffisersgrad, som er under utdannelse til offiser. I den tyske marinen heter denne tjenestegraden Seekadett (sjøkadett).
I Sverige finnes spesialistoffisersgraden fanjunkare, tjenstegraden er siden 2009 plassert mellom fenrik og løytnant i det nye befalssystemet i Sverige.
== Se også ==
Fanejunker, i Norge tidligere en soldat i høyeste underoffisersgrad. | Fahnenjunker (fanejunker) eller kadett betegner i Tyskland en soldat i laveste underoffisersgrad, som er under utdannelse til offiser. I den tyske marinen heter denne tjenestegraden Seekadett (sjøkadett). | 8,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mannheim | 2023-02-04 | Mannheim | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Byer ved Rhinen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Mannheim er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen ligger ved elven Neckar, der denne har samløp med Rhinen.
| Mannheim er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen ligger ved elven Neckar, der denne har samløp med Rhinen.
== Historie ==
Mannheim er først nevnt i dokumenter fra 766, da med navnet Mannenheim. Navnet er tolket som "Mannos hjem", dvs. hjemmet til f.eks Hermann. Mannheim var en liten landsby gjennom middelalderen.
I 1606 beordret kurfyrsten Fredrik IV av Pfalz bygging av festningen Friedrichsburg og den tilhørende byen. Byen ble planlagt på tegnebrettet, ifølge det som var tidens ideal for byplanlegging.
I tredveårskrigen ble byen ca 1622 sterkt ødelagt. Og igjen ødelagt i 1689 i niårskrigen.
== Næringsliv ==
I Mannheim ligger det europeiske hovedsetet til byggemarkedkjeden Bauhaus, som har 220 varehus i 15 europeiske land. Byen er også kjent for at traktorprodusenten John Deere har fabrikk her.
== Universitet og høyskoler ==
I Mannheim ligger en av Tysklands eldste handelshøgskoler, som nå er en del av byens universitet. Universitetet regnes som landets beste innen økonomi, rettsvitenskap, og samfunnsvitenskap. Universitetet er også ledende innen tysk språkvitenskap, på Leibniz-Institut für Deutsche Sprache.
== Annet ==
Mannheims bykjerne kalles die Quadratestadt. Dette har ledet til at byen er en av de få i verden som adresserer bysentrum kvartalsvis, og ikke med gatenavn , som er det vanlige. Det er blitt ordnet i et koordinatsystem med tall og bokstaver. Noe som minner om dette finnes blant annet i Tokyo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Mannheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mannheim – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
https://web.archive.org/web/20041120171521/http://www.rhein-neckar-guide.de/mannheim.html | | areal = 144.96 | 8,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pforzheim | 2023-02-04 | Pforzheim | ['Kategori:48°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Pforzheim er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
Ernst Zündel kommer fra og bor i Pforzheim.
| Pforzheim er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
Ernst Zündel kommer fra og bor i Pforzheim.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pforzheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pforzheim – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Pforzheim er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. | 8,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Backnang | 2023-02-04 | Backnang | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1067', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1200-tallet', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Backnang er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland, rundt 30 km nordøst for Stuttgart. Byen har et areal på 39,37 km², og har 35 661 innbyggere (2006). Befolkningen har økt kraftig fra 1900 da byen hadde 7650 innbyggere.
Byen ble avstått til Württemberg av Baden (huset Zähringen) i 1325. Backnang var kjent som Gerberstadt på grunn av flere garverier samt lær-, ull- og klesfabrikker. Disse er i dag borte, i stedet er det telekommunikasjonsselskaper som Ericsson (tidligere AEG, Telefunken, ANT, Bosch og Marconi plc) og Tesat-Spacecom som råder grunnen. Byen har en interessant kirke kalt Stiftskirche, tidligere kirken til Backnangklosteret, som stammer fra det 12. århundre.
Årlig arrangeres Strassenfest den siste helga i juni. Den var grunnlagt som en gatefestival hvor lokale idrettsklubber og kulturelle lag tilbød mat og drikke. Festivalen åpnes med tradisjonelle kanonsalutter fra bytårnet kl. 18.00 fredag og slutter med Zapfenstreich mandag kl. 23.00. Strassenfest tiltrekker seg mer enn 100 000 besøkende i løpet av de fire dagene.
Et annet kulturelt høydepunkt er den årlige Murr-Regatta organisert av Jugendzentrum. Denne avholdes vanligvis to uker etter gatefestivalen. Regattaen er en konkurranse ned elva med selvlagte båter. Ved siden av prisen for den raskeste båten, tildeles en miljøpris for mannskaper som samler opp mest søppel, originalitetspris til det mest kreative mannskaper og fyllepris til det fulleste mannskapet.
| Backnang er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland, rundt 30 km nordøst for Stuttgart. Byen har et areal på 39,37 km², og har 35 661 innbyggere (2006). Befolkningen har økt kraftig fra 1900 da byen hadde 7650 innbyggere.
Byen ble avstått til Württemberg av Baden (huset Zähringen) i 1325. Backnang var kjent som Gerberstadt på grunn av flere garverier samt lær-, ull- og klesfabrikker. Disse er i dag borte, i stedet er det telekommunikasjonsselskaper som Ericsson (tidligere AEG, Telefunken, ANT, Bosch og Marconi plc) og Tesat-Spacecom som råder grunnen. Byen har en interessant kirke kalt Stiftskirche, tidligere kirken til Backnangklosteret, som stammer fra det 12. århundre.
Årlig arrangeres Strassenfest den siste helga i juni. Den var grunnlagt som en gatefestival hvor lokale idrettsklubber og kulturelle lag tilbød mat og drikke. Festivalen åpnes med tradisjonelle kanonsalutter fra bytårnet kl. 18.00 fredag og slutter med Zapfenstreich mandag kl. 23.00. Strassenfest tiltrekker seg mer enn 100 000 besøkende i løpet av de fire dagene.
Et annet kulturelt høydepunkt er den årlige Murr-Regatta organisert av Jugendzentrum. Denne avholdes vanligvis to uker etter gatefestivalen. Regattaen er en konkurranse ned elva med selvlagte båter. Ved siden av prisen for den raskeste båten, tildeles en miljøpris for mannskaper som samler opp mest søppel, originalitetspris til det mest kreative mannskaper og fyllepris til det fulleste mannskapet.
== Demografi ==
== Vennskapsbyer ==
Backnangs vennskapsbyer inkluderer:
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Backnang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 39.37 | 8,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reutlingen | 2023-02-04 | Reutlingen | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1000-tallet', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Etableringer i 1240', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1240-årene', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1803', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Reutlingen er en by i delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland. Ifølge en telling fra mars 2007 har byen en befolkning på 109 977. Byens hovedattraksjon er Marienkirche, en kirke i gotisk stil bygget i det 13. til 14. århundre. I 1726 var det en stor bybrann hvor nesten hele byen brant ned. Guttekoret Cappella vocalis kommer fra Reutlingen. Byen har ifølge Guinness rekordbok fått erklært Spreuerhofstraße som verdens smaleste gate, med en bredde på kun 0,31 meter.
| Reutlingen er en by i delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland. Ifølge en telling fra mars 2007 har byen en befolkning på 109 977. Byens hovedattraksjon er Marienkirche, en kirke i gotisk stil bygget i det 13. til 14. århundre. I 1726 var det en stor bybrann hvor nesten hele byen brant ned. Guttekoret Cappella vocalis kommer fra Reutlingen. Byen har ifølge Guinness rekordbok fått erklært Spreuerhofstraße som verdens smaleste gate, med en bredde på kun 0,31 meter.
== Vennskapsbyer ==
Aarau, Sveits
Ellesmere Port and Neston, England
Dusjanbe, Tadsjikistan
Pirna, Tyskland
Reading, USA
Roanne, Frankrike
Szolnok, Ungarn
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Reutlingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Reutlingen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Reutlingen er en by i delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland. Ifølge en telling fra mars 2007 har byen en befolkning på 109 977. | 8,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%BCbingen | 2023-02-04 | Tübingen | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1078', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1200-tallet', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1007', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1342'] | Tübingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, administrasjonssete for Bezirk Tübingen, i det sydvestlige Tyskland. Byen med rundt 85 000 innbyggere er en av de klassiske universitetsbyene i Tyskland og har et nydelig gammelt sentrum (Altstadt). Gjennom byen renner elven Neckar.
| Tübingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, administrasjonssete for Bezirk Tübingen, i det sydvestlige Tyskland. Byen med rundt 85 000 innbyggere er en av de klassiske universitetsbyene i Tyskland og har et nydelig gammelt sentrum (Altstadt). Gjennom byen renner elven Neckar.
== Historie ==
Bosettingshistorien i Tübingen strekker seg tilbake til 12000 f.Kr, men tross nærheten til den romerske grensen ved Neckar (Limes), var stedet uten betydning under romerne. Bynavnet Tübingen skriver seg fra folkevandringstiden, da tyske stedsnavn på -ing var svært vanlige. Byen fikk byrettigheter i 1231, mens Eberhart-karl-universitetet ble grunnlagt i 1477. Reformasjonen ble innført 1534, og i 1536 ble byen sete for et luthersk presteseminar.
I 1589 begynte astronomen Johannes Kepler sine studier ved universitetet i Tübingen. Byen gikk på 1600-tallet inn i en turbulent tid under tredveårskrigen, hvor katolikkene i løpet av 1620-årene gradvis gjenvant kontroll over Tübingen. I 1631 var området åsted for den konfesjonelle «kirsebærkrigen», og i det følgende var byen en kasteball mellom konfesjonelle, keiserlige og bayerske tropper, en kort tid også på svenske (1638) og franske (1647–49) hender.
I året 1789 grunnlaa Johann Friedrich Cotta den legendariske tyske avisen Allgemeine Zeitung, som var Tysklands ledende politiske avis på hele 1800-tallet. Poeten Friedrich Hölderlin bodde i Tübingen 1807-1843.
== Universitetet og stiftene ==
ATTEMPTO («Jeg forsøker det!») Historien til Eberhard-Karls-Universität begynner i 1477 da greve Eberhard im Bart (senere hertug av Württemberg) grunnla Bursen (Alte Burse, 1478) – det som senere skulle utvikle seg til et stort universitet med mange fakulteter. I dag har universitetet om lag 22 200 studenter (2007), og befolkningen i Tübingen har den laveste gjennomsnittsalderen i hele Tyskland.
Blant annet var det her Philipp Melanchthon, Luthers nære medarbeider og opphavsmannen til den augsburgske konfesjon, som 16-åring innehadde sin første vitenskapelige undervisningsstilling som dosent i klassisk gresk.
Stiftene har vært nært knyttet til universitetet, og det eldste og mest kjente er Evangelisches Stift. Et stift er et i utgangspunktet et presteseminar, men i dag bor det alle slags studenter ved stiftene.
Evangelisches Stifts mest kjente studenter har vært astronomen Johannes Kepler, dikteren Friedrich Hölderlin, filosofen og teologen Georg Wilhelm Friedrich Hegel og filosofen Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling. I moderne tid har betydningsfulle teologer som systematikeren og filosofen Eberhard Jüngel og nytestamentleren og hermeneutikeren Peter Stuhlmacher tilhørt stiftet.
Det finnes to andre stift som er mindre kjent, det katolske Wilhelmsstift og det pietistiske Albrecht-Bengel-Haus
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Tübingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tübingen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Eberhard Karls Universität Tübingen
Evangelisches Stift Tübingen | Tübingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, administrasjonssete for Bezirk Tübingen, i det sydvestlige Tyskland. Byen med rundt 85 000 innbyggere er en av de klassiske universitetsbyene i Tyskland og har et nydelig gammelt sentrum (Altstadt). | 8,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biberach | 2023-02-04 | Biberach | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1083', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1100-tallet', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1281', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1803', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Biberach an der Riss er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
| Biberach an der Riss er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Biberach an der Riß – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Biberach an der Riß – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 72.16 | 8,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B6blingen | 2023-02-04 | Böblingen | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1100-tallet', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Böblingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen har et areal på
39,04 km², og har 46 269 innbyggere (2006).
| Böblingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen har et areal på
39,04 km², og har 46 269 innbyggere (2006).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Böblingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Böblingen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Böblingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen har et areal på | 8,607 |
null | 2023-02-04 | Emmendingen | null | null | null | | ordførernavn = Stefan Schlatterer | 8,608 |
null | 2023-02-04 | Freudenstadt | null | null | null | Freudenstadt («gledesbyen») er en by med ca. 24 000 innbyggere i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. | 8,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6ppingen | 2023-02-04 | Göppingen | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Göppingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
| Göppingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Göppingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Göppingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. | 8,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidenheim | 2023-02-04 | Heidenheim | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 750', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Heidenheim an der Brenz er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
| Heidenheim an der Brenz er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
== Vennskapsbyer ==
Clichy, Frankrike, siden 1958
St. Pölten, Østerrike, siden 1968
Newport, Wales, siden 1981
Sisak, Kroatia, siden 1988
Döbeln, Tyskland, siden 1991
Jihlava, Tsjekkia, siden 2002
Cleveland, USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Heidenheim an der Brenz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 107.10 | 8,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B6rrach | 2023-02-04 | Lörrach | ['Kategori:47°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 751', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1403', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Lörrach er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
Lörrach ligger midt i dalen Wiesental ved kanten av Schwarzwald og ved grensen mot Sveits. Gjennom dalen flyter elven Wiese, som flyter videre inn i Basel og der ut i Rhinen.
Største arbeidsgiver i Lörrach er sjokoladefabrikken Milka.
| Lörrach er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
Lörrach ligger midt i dalen Wiesental ved kanten av Schwarzwald og ved grensen mot Sveits. Gjennom dalen flyter elven Wiese, som flyter videre inn i Basel og der ut i Rhinen.
Største arbeidsgiver i Lörrach er sjokoladefabrikken Milka.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lörrach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lörrach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Lörrach er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. | 8,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigmaringen | 2023-02-04 | Sigmaringen | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sigmaringen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, Bezirk Tübingen, ved øvre løp av elven Donau i det sydvestlige Tyskland. Byen har 17 000 innbyggere (2007). Byen har høyskole og jernbanelinjer til blant annet Ulm og Tübingen.
Under urnegravkulturen i bronsealderen bodde det mennesker i bydelen Laiz, omkring 1000-500 f.Kr. Det finnes rike gravfunn fra den keltiske Hallstatt-perioden i tidlig jernalder. Her gikk det en trebro over Donau i Romertiden, på veien nordover til Bingen (Bingium). De eldste av byens maleriske og vakre borganlegg skriver seg fra det 11.århundre, da byen gradvis ble underlagt Hohenzollerne, som etter å ha tapt byen til huset Württemberg i 1325, igjen tok kontroll med byen fra 1540. Slottet Schloss Sigmaringen ble reist av hohenzollerne og er byens største praktbygg og landemerke.
I 1250 fikk Sigmaringen byprivilegier. Byen var på svenske hender 1632-33, under tredveårskrigen. I hele perioden 1576-1850 var byen hovedstad for fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen, og fra 1850 til Andre verdenskrig var byen sete for den prøyssiske administrasjon i området. Det prøyssiske Staatsarchiv Sigmaringen fra 1865 har dokumenter og arkiver fra store deler av Baden-Württemberg for lange perioder.
I oktober 1944, mens den franske, tysk-vennlige Vichy-regjeringen flyktet fra framrykkende allierte styrker, tok Vichy-regimet sete i Sigmaringen hvor de ble til frigjøringen av Tyskland i april 1945. Den franske marskalk Henri Philippe Petain og ministerpresident Pierre Laval opprettet de facto den franske hovedstad i byen i dette halvåret.
Medisineren og forskeren Theodor Bilharz og politikeren Lothar Späth er født i Sigmaringen.
| Sigmaringen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, Bezirk Tübingen, ved øvre løp av elven Donau i det sydvestlige Tyskland. Byen har 17 000 innbyggere (2007). Byen har høyskole og jernbanelinjer til blant annet Ulm og Tübingen.
Under urnegravkulturen i bronsealderen bodde det mennesker i bydelen Laiz, omkring 1000-500 f.Kr. Det finnes rike gravfunn fra den keltiske Hallstatt-perioden i tidlig jernalder. Her gikk det en trebro over Donau i Romertiden, på veien nordover til Bingen (Bingium). De eldste av byens maleriske og vakre borganlegg skriver seg fra det 11.århundre, da byen gradvis ble underlagt Hohenzollerne, som etter å ha tapt byen til huset Württemberg i 1325, igjen tok kontroll med byen fra 1540. Slottet Schloss Sigmaringen ble reist av hohenzollerne og er byens største praktbygg og landemerke.
I 1250 fikk Sigmaringen byprivilegier. Byen var på svenske hender 1632-33, under tredveårskrigen. I hele perioden 1576-1850 var byen hovedstad for fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen, og fra 1850 til Andre verdenskrig var byen sete for den prøyssiske administrasjon i området. Det prøyssiske Staatsarchiv Sigmaringen fra 1865 har dokumenter og arkiver fra store deler av Baden-Württemberg for lange perioder.
I oktober 1944, mens den franske, tysk-vennlige Vichy-regjeringen flyktet fra framrykkende allierte styrker, tok Vichy-regimet sete i Sigmaringen hvor de ble til frigjøringen av Tyskland i april 1945. Den franske marskalk Henri Philippe Petain og ministerpresident Pierre Laval opprettet de facto den franske hovedstad i byen i dette halvåret.
Medisineren og forskeren Theodor Bilharz og politikeren Lothar Späth er født i Sigmaringen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sigmaringen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sigmaringen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, Bezirk Tübingen, ved øvre løp av elven Donau i det sydvestlige Tyskland. Byen har 17 000 innbyggere (2007). | 8,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erwin_Teufel | 2023-02-04 | Erwin Teufel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CDU-politikere', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Rottweil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske borgermestere'] | Erwin Teufel (født 4. september 1939 i Rottweil) er en tysk politiker (CDU). Fra 1991 til 2005 var han statsminister i Baden-Württemberg.
Teufel ble i 1964 borgermester i Spaichingen, som den yngste i hele Tyskland. I 1972 ble han innvalgt i Baden-Württembergs parlament. Deretter var han frem til 1978 statssekretær for miljøvern. I februar 1978 ble han valgt til formann for CDU-fraksjonen i delstatsparlamentet.
Da Lothar Späth måtte trekke seg som statsminister, etterfulgte Teufel ham i embedet den 22. januar 1991. I oktober samme år ble han formann for CDU i Baden-Württemberg.
Teufel går for å være en maktbevisst og perfeksjonistisk politiker, som ikke overlater noe til tilfeldighetene.Teufel er med 54,7 % av stemmene direktevalgt i landdagen fra sin valgkrets 54 (Villingen-Schwenningen).
Han er gift med Edelgard Schluchter og har fire barn.
| Erwin Teufel (født 4. september 1939 i Rottweil) er en tysk politiker (CDU). Fra 1991 til 2005 var han statsminister i Baden-Württemberg.
Teufel ble i 1964 borgermester i Spaichingen, som den yngste i hele Tyskland. I 1972 ble han innvalgt i Baden-Württembergs parlament. Deretter var han frem til 1978 statssekretær for miljøvern. I februar 1978 ble han valgt til formann for CDU-fraksjonen i delstatsparlamentet.
Da Lothar Späth måtte trekke seg som statsminister, etterfulgte Teufel ham i embedet den 22. januar 1991. I oktober samme år ble han formann for CDU i Baden-Württemberg.
Teufel går for å være en maktbevisst og perfeksjonistisk politiker, som ikke overlater noe til tilfeldighetene.Teufel er med 54,7 % av stemmene direktevalgt i landdagen fra sin valgkrets 54 (Villingen-Schwenningen).
Han er gift med Edelgard Schluchter og har fire barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erwin Teufel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hjemmeside til delstatsregjeringen
https://web.archive.org/web/20040804122624/http://www.cdu.de/ueber-uns/buvo/teufel/teufel.htm Hjemmeside til CDU] | Erwin Teufel (født 4. september 1939 i Rottweil) er en tysk politiker (CDU). | 8,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lothar_Sp%C3%A4th | 2023-02-04 | Lothar Späth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CDU-politikere', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Heilbronn', 'Kategori:Personer fra Sigmaringen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lothar Späth (født 16. november 1937 i Sigmaringen i Tyskland, død 18. mars 2016 i Stuttgart) var en tysk politiker (CDU).
| Lothar Späth (født 16. november 1937 i Sigmaringen i Tyskland, død 18. mars 2016 i Stuttgart) var en tysk politiker (CDU).
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lothar Späth var sønn av en deleier av et frøhandlerselskap, To dager etter at han ble født forlot familien Sigmaringen og flyttet til Ilsfeld. Der gikk han på folkeskolen. Så fulgte realskole i Beilstein og Robert-Mayer-gymnasiet i Heilbronn.
Mellom 1953 og 1958 arbeidet Späth i byen Giengen an der Brenz' forvaltningstjeneste og ble utdannet ved Landratsamt Bad Mergentheim. I 1958–1959 gikk han på den statlige forvaltningsskole i Stuttgart.
=== Politiker ===
Späth ble i 1972 formann for CDU-fraksjonen i Baden-Württembergs landdag, før han i 1978 ble innenriksminister. Allerede samme år ble han ministerpresident i Baden-Württemberg, da Hans Filbinger gikk av. Fra 1979 til 1991 var han formann for CDU i Baden-Württemberg, og fra 1981 til 1989 også viseformann på riksnivå.
Den 13. januar 1991 måtte Späth gå av som ministerpresident etter den såkalte Traumschiff-Affäre. Han ble i juni 1991 direktør for Jenoptik GmbH i Jena (tidligere Carl-Zeiss-Jena) og ledet dette selskapet i januar 1996 som styreformann under navnet JENOPTIK AG på børsen. Hans virksomhet her endte i juni 2003.
Fra 1998 til 2001 var Späth programleder for et talkshow på fjernsyn for politisk kommentar, kalt «Späth am Abend». Fra 2005 ledet han igjen et slikt program, også med sdamme navn (tittelen er et ordspill, «spät» på tysk betyr «sen» = «Senkveld») - men denne gangen var det et månedsprogram.
Späth var en profilert norgesvenn. Fra september 1992 var han kongelig norsk generalkonsul for Thüringen og Sachsen-Anhalt. Späth ble i 1990 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
I april 1996 ble Späth president for industri- og handelskammeret Ostthüringen i Gera.
== Litteratur ==
Rudolf Leibinger und Horst Sund (Hrsg.): Zwischenbilanz. Festschrift für Lothar Späth anlässlich der Fertigstellung des Mischkreuzes der Universität Konstanz. Universitäts-Verlag Konstanz, Konstanz 1988, XV, 498 S., ISBN 3-87940-337-6. (Mit Beiträgen von Eberhard Böning, Theopont Diez, Horst Eickmeyer, Helmut Engler, Kurt Georg Kiesinger, Johannes Jochims, Leonhard Neidhart, Götz Wienold, Burkhart Beyerle u. a.)
Marlis Prinzing: Lothar Späth – Wandlungen eines Rastlosen. Orell Füssli Verlag, Zürich 2006, ISBN 3-280-05203-3.
Stefan Wogawa: Lothar Späth. Blick hinter eine (Selbst-)Inszenierung. OWUS e. V., Bad Salzungen 2010. (Reihe Wirtschaft & Politik, Bd. 1)
Marlis Prinzing, Lothar Späth: „Wir schaffen das“ – Antworten auf die Krise – Perspektiven für die Zukunft. Marlis Prinzing trifft Lothar Späth. Kaufmann, Lahr 2009, ISBN 978-3-7806-3089-6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lothar Späth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Lothar Späth i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Lothar Späth i Deutsche Digitale Bibliothek
Spannender war Jena, Lothar Späth im Gespräch mit Stephan Detjen, Beitrag vom 25. August 2011 aus der Reihe Zeitzeugen im Gespräch i Deutschlandfunk | Lothar Späth (født 16. november 1937 i Sigmaringen i Tyskland, død 18. | 8,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Supermann | 2023-02-04 | Supermann | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Supermann'] | «Kal-El» omdirigerer hit. For metal-bandet se Kal-El (band).
Supermann, eller Superman på engelsk, er en fiktiv superhelt i tegneserier utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget DC Comics. Rolleskikkelsen ble skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster og presentert i tegneserieheftet Action Comics nummer 1 i 1938. Supermann er blant de eldste og mest kjente superheltfigurene i moderne vestlig populærkultur. Det har blitt laget en mengde tegneseriehistorier samt radioprogrammer, TV-serier og filmer med Supermann i hovedrollen.
I historiene om Supermann lever han et dobbeltliv i den oppdiktede byen Metropolis i USA. Der opptrer han skiftevis forkledd som en klønete journalist under dekknavnet Clark Kent, og som edel helt i kamp mot kriminalitet, onde superskurker og andre fiender av den amerikanske livsstilen. Supermann har superkrefter og -egenskaper. Han kan blant annet fly og har røntgensyn. Med sine utrolige evner og styrke, sin utenomjordiske bakgrunn og proamerikanske holdning, er han kulturhistorisk i slekt med greske helteskikkelser, jødiske og kristne frelserskikkelser og forestillinger om «overmennesket», såvel som med science fiction-helter og sirkusakrobater: Historiene har også hentet inspirasjon fra moderne vitenskap og teknologi.
I de første Supermann-tegneseriene oversatt til norsk, fra 1952 til 1954, ble figuren kalt Stålmannen.
| «Kal-El» omdirigerer hit. For metal-bandet se Kal-El (band).
Supermann, eller Superman på engelsk, er en fiktiv superhelt i tegneserier utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget DC Comics. Rolleskikkelsen ble skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster og presentert i tegneserieheftet Action Comics nummer 1 i 1938. Supermann er blant de eldste og mest kjente superheltfigurene i moderne vestlig populærkultur. Det har blitt laget en mengde tegneseriehistorier samt radioprogrammer, TV-serier og filmer med Supermann i hovedrollen.
I historiene om Supermann lever han et dobbeltliv i den oppdiktede byen Metropolis i USA. Der opptrer han skiftevis forkledd som en klønete journalist under dekknavnet Clark Kent, og som edel helt i kamp mot kriminalitet, onde superskurker og andre fiender av den amerikanske livsstilen. Supermann har superkrefter og -egenskaper. Han kan blant annet fly og har røntgensyn. Med sine utrolige evner og styrke, sin utenomjordiske bakgrunn og proamerikanske holdning, er han kulturhistorisk i slekt med greske helteskikkelser, jødiske og kristne frelserskikkelser og forestillinger om «overmennesket», såvel som med science fiction-helter og sirkusakrobater: Historiene har også hentet inspirasjon fra moderne vitenskap og teknologi.
I de første Supermann-tegneseriene oversatt til norsk, fra 1952 til 1954, ble figuren kalt Stålmannen.
== Fakta om tegneserie- og filmfiguren ==
=== Bakgrunn ===
Supermann er ifølge tegneserien født på planeten Krypton som kretser rundt en rød sol, og han har fått mange forskjellige superkrefter på grunn av måten jordas gule sol virker på ham. Hans kryptonske navn er Kal-El, foreldrene hans heter Jor-El og Lara.
Lara-El var søsteren til fengselsvokteren på krypton. Hun er tanten til Supergirl og er en superskurk. Grunnen til at krypton eksploderte var på grunn av en terrorhandling av henne. Lara ledet terrororganisasjonen sammen med mannen sin Jor-El, de mente at den eneste måten å redde krypton var å drepe innbyggerne. Men når Supermanns tante sto i veien for det, sprengte de heller hele planeten. Kal-El ble dermed sendt til jorden sammen med kusina Supergirl. Supergirl var ungdom da de dro, og Supermann var en baby. Poden til Supergirl ble slått ut av bane og inn i en tidløs sone. Da hun kom ut igjen og kom til jorden, var Kal-El blitt voksen, mens Karra Zor-El (Supergirl) fortsatt var ungdom.
Jor-El var forsker på Krypton. Like før planeten eksploderte sendte han og Lara sønnen i en rakett til jorden, hvor han ble adoptert av Martha og Jonathan Kent. De ga ham navnet Clark etter Marthas pikenavn. I voksen alder flyttet han til Metropolis hvor han studerte journalistikk og senere fikk jobb i avisen Daily Planet. Der møtte han Lois Lane som han forelsket seg i, og senere giftet seg med.
=== Superkrefter ===
Supermann har en mengde forskjellige superkrefter. Som en følge av at han er født på en planet med høy tyngdekraft som kretser rundt en rød sol, blir han et supermenneske når han er på en planet med lavere tyngdekraft som kretser rundt en gul sol (for eksempel jorden). Opp gjennom historien har de forskjellige tegneserie- og filmmanusforfatterne lagt til og trukket fra hvilke krefter det er Supermann har. Her er en oppramsing av de viktigste superkreftene som har blitt benyttet i tegneseriene.
Superstyrke – Supermann kan løfte utallige tonn. Han har holdt et sort hull i sin hånd. Han har gjort utrolige prestasjoner gjennom hans enorme styrke.
Mikroskopsyn – Supermann kan se atomer og molekyler.
Røntgensyn – Supermann kan se tvers gjennom bygninger, klær, hud, osv., men han kan ikke se gjennom «tette» materialer som for eksempel bly.
Varmesyn – Supermann kan skyte ut varmestråler med øynene og få ting til å ta fyr eller smelte.
Superpust – Supermann kan puste ut kald luft som kjøler ned så mye at han for eksempel kan fryse en hel innsjø til is.
Superfart – Supermann er superrask, både når han løper, flyr eller svømmer. Han tilbakelegger store distanser gjennom verdensrommet på sekunder.
Flyveevne – Supermann kan fly for egen maskin, bare ved å ville det. Da figuren ble skapt, kunne han bare hoppe over en skyskraper.
Superhørsel – Supermann kan høre alt. Det skal være totalt umulig å snike seg innpå Supermann.
Usårbarhet – Supermanns hud er ugjennomtrengelig. Håret hans kan ikke klippes, da knekker saksen i stedet. Men mindre kryptonitt er tilfelle.Superhjerne – Supermanns hjerne kan absorbere mye kunnskap på kort tid ved å lese bøker med superfart. Han har fotografisk hukommelse og husker derfor alt.
Manglende behov – Supermann trenger ikke å spise, drikke eller puste – men han kan hvis han vil. Han kan fordøye hva som helst, han kan for eksempel spise en jernklump uten problemer.
=== Svakheter ===
Moral – Supermann har en moral utenom det vanlige. Dette har ofte resultert i mange filosofiske problemer og spørsmål angående hans karakter. Han blir kalt for The Boyscout på grunn av dette. Mange superskurker ville kalle hans moral en svakhet, noe som kan debatteres, men samtidig er det Supermanns absolutt største styrke. Batman påsto en gang at om Supermann ikke hadde vokst opp med harde tradisjonelle moraler, ville han kanskje endt opp som en hevngjerrig gud.Kryptonitt. Kryptonitt ble oppfunnet under radioshowet Superman som ble sendt på 1940/50-tallet, slik at skuespilleren som spilte Supermann skulle få mer pause. Kryptonitt er fragmenter fra hans fødeplanet Krypton som ble radioaktive under den kjernefysiske eksplosjonen som sprengte planeten i filler. Noen kryptonittbiter har falt ned på jorden. De mest kjente variantene av kryptonitt er grønn kryptonitt, rød kryptonitt, gullkryptonitt, blå kryptonitt, juvel-kryptonitt og hvit kryptonitt. Kryptonitt har uendelig mange egenskaper, her er de viktigste:
Grønn kryptonitt, som er den opprinnelige, er dødelig for Supermann og alle andre kryptonesere som har superkrefter. Mister de imidlertid superkreftene, selv om det bare er midlertidig, har den grønne kryptonitten tilsynelatende ingen virkning på en kryptoneser. Lenge trodde man at strålingen fra grønn kryptonitt ikke hadde noen virkning på jordboere, men det later til at langvarig påvirkning likevel forårsaker farlig og muligens dødelig stråleforgiftning. Lex Luthor (før han fingerte sin egen død og fikk hjernen operert inn i en yngre og sprekere klone av seg selv) fikk smertelig erfare dette da han måtte amputere høyrehånden etter langvarig bruk av en ring med en kryptonittstein i. Grønn kryptonitt kan også gi spesielle evner til jordboere, og forekommer som oftest når livet deres er i fare og det er grønn kryptonitt i nærheten. For eksempel: En person drukner og det ligger grønn kryptonitt på havbunnen. Han blir vannmannen.
Rød kryptonitt er opprinnelig grønn kryptonitt som har passert gjennom en rød kosmisk sky og blitt forandret slik at hver klump har forskjellige – og av og til ganske bisarre – effekter på Supermann, men de er ikke dødelige – og effekten forsvinner over en periode på 1-2 døgn. I tillegg kan én bestemt klump med rød kryptonitt bare påvirke Supermann én gang, så er han immun mot denne spesifikke klumpen. Kjennetegnet til rød kryptonitt er at det endrer adferden til Supermann, og hindrer han i å skille mellom rett og galt.
Gullkryptonitt fjerner en kryptonesers superkrefter permanent. Interessant å merke seg: en sammensmeltning av rød og gullkryptonitt fører tilsynelatende til totalt hukommelsestap hos en kryptoneser, uten at superkreftene påvirkes i noen større grad. Observasjonsmaterialet har vært noe mangelfullt til å kunne trekke en definitiv konklusjon, men det er iallfall dette som har hendt hver gang Supermann har vært utsatt for denne blandingen. I nyere tid har man modifisert virkningen noe i seriene, sannsynligvis fordi forfatterne og redaktørene innså at den opprinnelige virkningen var en for massiv akilleshæl for Supermann. I dag er det slik at en kryptoneser som blir utsatt for gullkryptonitt mister alle superkreftene for en periode på ca. 20 minutter.
Blå kryptonitt ble dannet da grønn kryptonitt som ble bestrålt med professor Potters «duplikatorstråle». Duplikatorstrålen er ellers mest beryktet for å ha skapt Supermanns mildt talt uperfekte kopi Bizarro, og blå kryptonitt har den samme virkningen på Bizarro-vesener som grønn kryptonitt har på Supermann. Blå kryptonitt har ingen effekt på Supermann, men det kan brukes som våpen for å skade han, siden det trenger gjennom huden hans.
Juvel-kryptonitt er kryptonitt fra et spesifikt naturlig fenomen på Krypton, nærmere bestemt fjellkjeden Juvel-fjellene. Nærhet til denne varianten forsterker en kryptonesers mentale energi, slik at han for eksempel kan projisere illusjoner, kontrollere sinn og sprenge gjenstander med tankens makt.
Hvit kryptonitt dreper alt planteliv.I tillegg finnes det flere mindre kjente varianter. Disse inkluderer svart kryptonitt, som sannsynligvis er skapt av den planetariske despoten Darkseid. Den virker slik at den kan splitte en kryptoneser i to, én god og én ond.
Anti-kryptonitt har ikke noen virkning på kryptonesere med superkrefter, men er dødelig for kryptonesere som ikke har krefter. Anti-kryptonitt er også skadelig, i den utstrekning det er mulig, for beboere av fantomsonen, hvor Kryptons verste forbrytere ble «innesperret». Det fortelles også at Ultramann, Supermanns onde motstykke på Jord-3, fikk kreftene sine fra et stykke anti-kryptonitt.
X-kryptonitt har ikke noen virkning på kryptonesere, men gir jordboere midlertidige superkrefter.
Sen-kryptonitt er dødelig for jordmennesker, men har tilsynelatende ikke noen virkning på kryptonesere.
Rosa kryptonitt gir en kryptoneser trekk som oftest identifiseres med generelle parodier på utagerende homofile menn (denne er riktignok bare nevnt i en historie fra en «alternativ» tidslinje).
Magi. Supermann kan påvirkes av magi, faktisk i høyere grad enn et jordmenneske. Dette kommer ifølge tekstene av at magi gjennom tidene har vært så utbredt på jorden at «alle» jordmennesker har en eller annen magiker (homo magus) i sitt slektstre, noe som gjør at vi alle har større eller mindre mengder magisk energi i oss, og dermed til en viss grad har evnen til å motstå magi. På Krypton, imidlertid, fantes det ikke «naturlig» magi, og kryptonesere har derfor ikke bygget opp denne evnen. Magi er i Supermanns verden ofte forekommende i forbindelse med besøk av plageånden Mr. Mxyzptlk fra den femte dimensjon, men også benyttet i mange andre sammenhenger.
=== Fiender ===
Supermann har mange fiender, blant annet alle forbrytere på jorden. Men noen av disse forbryterne kommer igjen og igjen – og er derfor hans erkefiender. Her er de viktigste.
Lex Luthor. I de første femti årene av Supermanns historie var Lex en gal, skallet og genial vitenskapsmann. Han er like oppfinnsom som Petter Smart, om man kan tenke seg en maskin så kan han lage den. Verdensherredømme er hans mål, og han hater Supermann og forsøker å drepe ham. Da John Byrne gjenskapte Supermann i forbindelse med femtiårsdagen, så forandret han på en rekke ting, deriblant Lex Luthor. Ettertidens Lex er en rik forretningsmann som har verdensherredømme som mål. Alle trodde lenge han var en respektabel og lovlydig borger, det var bare Supermann, Batman og noen få til som kjente hans forbryterske sinn. Så langt gikk det at han brukte sine ikke ubetydelige midler - både økonomiske og andre - til å sikre seg først en nominasjon og deretter valgseier i det amerikanske presidentvalget. Luthor holdt fast ved presidentskapet en stund - og i denne perioden fant han endatil ut at Clark Kent og Supermann var en og samme person - men med Batman og Captain Atoms hjelp klarte Supermann å avsløre for hele verden at Lex Luthor, tross det finpolerte imaget, ikke var annet enn en morderisk og svikefull banditt av kosmisk format (Supermann/Batman nr. 6, mars 2004). I dag er Luthor leder for et globalt kriminelt nettverk som har samlet nær sagt alle verdens superskurker under et felles banner.
Brainiac. Opprinnelig var Brainiac en superavansert datamaskinhjerne i en menneskelignende androide, bygget av de kalde og ufølsomme computerherrene på planeten Colu for å reise rundt i galaksen og samle informasjon og kunnskap. Brainiac besøkte i denne inkarnasjonen Krypton før planeten eksploderte. Han analyserte planetens kjerne og fant ut at Jor-Els teorier om Kryptons forestående ødeleggelse var korrekt, og krympet derfor den kryptonesiske byen Kandor og puttet den på flaske for å bevare den kunnskapen som bybeboerne satt inne med. Brainiac kom i klammeri med Supermann da han også forsøkte å ta med seg noen jordiske byer på denne måten, og siden denne gangen har de to vært fiender. Supermann reddet flaskebyen Kandor fra Brainiacs skip, og plasserte den i Ensomhetsfestningen i påvente av å finne en måte å oppheve virkningene av Brainiacs krympestråle. Dette var såkalt «pre-crisis», altså før maxi-serien «Crisis on Infinite Earths» fra 1986, hvor man benyttet anledningen til å endre på en god del av DC-universets historie. Brainiac gjennomgikk nå en omfattende forandring. Vril Dox var en radikal forsker på Colu som ble dømt til døden etter et feilslått kuppforsøk. Hans essens søkte ut i galaksen og ble tiltrukket av variete-artisten Milton Fine, som opptrådte under tilnavnet Brainiac. Dox overtok Fines bevissthet, og fant ut at han virkelig hadde spesielle mentale evner. Etter en serie mord kom han på Supermanns radar, og de to ble naturlig nok fiender. Etter flere «oppgraderinger» har Brainiac blitt en stadig farligere fiende, og ved mer enn en anledning har det vært behov for alle medlemmene i Lovens Voktere, pluss noen allierte, for å stanse Brainiacs planer.
Mr. Mxyzptlk. Navnet uttales «Mix-yezz-pitel-ick». Pre-Crisis var han en dverg som kommer fra en annen dimensjon enn vår – den femte dimensjon. Mxyzptlk var – og er – ikke egentlig ond, heller en spilloppmaker som elsker å besøke vår dimensjon for å skape kaos for Supermann bare på gøy. Han besitter magi og derfor kan ikke Supermann gjøre ham noe. Den eneste måten man kunne bli kvitt Mr. Mxyzptlk på for en stund, var å lure ham til å si sitt eget navn baklengs (Kltpzyxm – uttales «Kell-tipz-yex-im»). Da forsvant han automatisk tilbake til den femte dimensjon igjen for en periode på 90 dager, og alt han hadde forårsaket ble opphevet da han forsvant. Post-Crisis er Mxyzptlk i store trekk den samme, bortsett fra at pekene han spiller Supermann nok er en tanke mer ondskapsfulle og hensynsløse. Og der man før fikk ham til å forsvinne ved å lure ham til å si navnet sitt baklengs, setter han nå selv opp betingelsene Supermann må oppfylle for å få ham til å reise frivillig tilbake til den femte dimensjon. Med alle sine feil har Mxyzptlk likevel en form for «ære», og han går ikke tilbake på de betingelsene han setter opp.
General Zod. Før Kal-El ble sendt til jorden var faren hans, Jor El, aktorat og dommer mot General Zod, med lederne av Krypton som jury ble General Zod og hans to medsammensvorne forvist til Fantom Sonen for sine kriminelle handlinger mot Krypton, som senere leder til ødeleggelsen av planet Krypton. Under Supermanns tilstedeværelse på planeten Jorden blir Zod sluppet fri fra Fantom Sonen. Han er tørst etter hevn mot Jor-El, og han velger Kal-El som sitt offer og bestemmer seg for at jorden skal lide samme skjebne som Krypton.
Bizarro. Bizarro er Supermanns onde dobbelgjenger. hvis Supermann for eksempel sier «I am going to kill you», ville det bety i Bizarro Språk: I will save you.
=== Venner ===
Dette typegalleriet har også variert opp igjennom historien, men her er gjengangerne.
Lois Lane. Kvinnen i Supermanns liv. Lois er journalist og skriver artikler i avisen Daily Planet. I mange år var hun kvinnen som elsket Supermann og som mistenkte sin kollega Clark Kent for å være Supermann i forkledning. Hun gjorde alt hun kunne for å avsløre Clark, men lyktes aldri. Til slutt fridde Supermann til henne og fortalte sin hemmelighet. Supermann og Lois giftet seg på 1990-tallet.
Jimmy Olsen. Supermanns beste venn. Den rødhårede unggutten Jimmy er fotograf i Daily Planet, med en egen evne til å havne i trøbbel. Derfor har Supermann gitt Jimmy et armbåndsur med en bestemt funksjon. Om Jimmy trykker på en av knappene, sender den ut en superfrekvent lyd som kun Supermann kan høre. Supermann kan følge denne lyden tilbake til utgangspunktet og dermed komme Jimmy til unnsetning.
Perry White. Perry er sjefredaktør for Daily Planet og er dermed sjefen til Lois, Jimmy og Supermanns alter ego, Clark Kent.
Bruce Wayne. Mangemillionær fra Gotham City og Batmans (Lynvingens) alter ego. Clark og Bruce kjenner hverandres hemmeligheter og stiller alltid opp for hverandre.
=== Allierte ===
Supermann kjenner de fleste andre heltene i DC-universet, og har også støtt på heltene fra Marvels superunivers. Supermann er medlem i Lovens Voktere (Justice League of America), sammen med en rekke av heltene fra andre DC-superblader. Her er en liste over heltene fra den nåværende Justice League, håndplukket av Supermann, Batman og Mirakelkvinnen da disse tre ville starte opp Lovens Voktere igjen etter den siste krisen i DC-universet (noen av disse har ikke noe norsk navn):
Supermann
Batman
Wonder Woman (Mirakelkvinnen)
Green Lantern (Grønne Lykt)
The Flash (Lynet)
Red Arrow (Tidligere Speedy, søsteren til Green Arrow)
Hawkgirl (Haukepiken)
Red Tornado (Røde Tornado)
Black Canary (Svarte Kanari/Dinah Laurel Lance)
Vixen
Black Lightning
Geo-ForceNår Supermann opptrer i historier sammen med disse figurene, så må manusforfatterne svekke Supermanns krefter, ellers ville han ha ordnet opp i problemene på egen hånd, og dermed hadde ikke de andre heltene hatt noe å gjøre. Det samme går for TV- og filmversjoner av Supermann. Til tross for at teknologien innen cgi nå er i stand til å gjengi alle hans superkrefter, så klarer ikke manusforfatterne å lage en god historie om Supermann der han besitter de mektige kreftene som han egentlig har. Dessuten er det ingen av de manusforfatterne som hittil har lagd TV- eller filmmanus som er såpass kjent med figuren, mytologien, utviklingen og de egenskapene Supermann innehar at de klarer å lage en supermannfilm som viser Supermann slik fans ser ham. Derfor er den Supermann man ser på TV, kino og DVD (selv tegnefilmer) en mye, mye svakere Supermann enn den mange kjenner fra tegneseriene.
== Bakgrunnshistorie ==
Verdens dyreste tegneserieblad er den første utgaven av Action Comics fra 1938. Et pent eksemplar skulle koste rundt 150 000 amerikanske dollar om du finner et til salgs. Superman ble oppfunnet av sekstenåringene Jerry Siegel og Joe Shuster. Etter at de fikk ideen om et menneske som hadde overnaturlige krefter, manifesterte dette seg først i en novelle der dette supermennesket hadde evnene til å høre og påvirke andres tanker. Tegningene som illustrerer novellen har en viss likhet med Supermanns senere erkefiende, Lex Luthor.
Senere fant de ut at dette supermennesket hadde større potensial, og de lagde et tegneseriehefte med helten Superman. De forsøkte å selge dette heftet til diverse tegneserieforlag, men fikk tommelen ned fra alle. Jerry Siegel som var skribenten i teamet (Shuster tegnet) brente opp det eneste eksemplaret av denne tegneserien i ren frustrasjon, alt som er igjen er selve coveret, som Shuster greide å redde.
Siegel og Shuster greide ikke å la Superman være, selv etter nederlaget med den første tegneserien. En lys sommernatt klarte ikke Siegel å sove, og han begynte å tenke ut historien om Supermann slik vi kjenner ham. Han skrev manus til ukevis med Supermann-historier frem til sola rant og da løp han til Joe Shuster og fikk kameraten til å tegne historiene, inkludert oppfinnelsen av Clark Kent, Lois Lane og Supermanns kjente røde, gule og blå kostyme.
Kameratene hadde nå masse avisstriper med Supermann som de forsøkte å selge til forskjellige aviser i løpet av de neste tre årene, men stadig vekk uten hell. Til slutt sendte de serien til nok et avissyndikat, McClure, der redaktør Sheldon Mayer ble begeistret! Dette er akkurat det vi er på utkikk etter! Dessverre klarte han ikke å overtale sin sjef igjen, M.C. Gaines til å publisere stripene – men da DC Comics utgiver Harry Donenfeld ringte Gaines i søken etter en ny tegneserie til det nye bladet Action Comics, sendte Gaines ham Supermann. Donenfeld viste det til sin redaktør, Vince Sullivan, som kjøpte serien og sa «det ser bra ut… det er annerledes… og det er masse action! Dette er det ungene vil ha!»
For å møte bladets deadline måtte Joe Shuster brekke om avisstripene til bladstriper og forkorte handlingen. Resultatet ble en enestående suksess! Imidlertid hadde kameratene solgt selve konseptet om Supermann billig ($130 ifølge enkelte), og de hadde nå ikke lenger kontroll over figuren. Joe Shuster fikk lønn per side han tegnet frem til han begynte å få problemer med synet i 1947 og måtte gi seg som tegner. Jerry Siegel skrev Supermann-historiene samt andre tegneserier for DC Comics frem til 1948. Det som sannsynligvis gjorde at Siegel og Shuster mistet kontraktene med DC Comics var følgende: I 1945, mens Siegel og Shuster var i det militære, begynte DC Comics å publisere historier om Superboy – eventyr fra Supermanns ungdomstid. Dette uten å si fra til Siegel og Shuster. Forfatterne gikk til rettssak og fikk medhold i at Superboy og Supermann var to forskjellige tegneseriefigurer, og DC Comics måtte ut med en pen sum ($100 000 ifølge enkelte) til de to opphavsmennene. Dette betydde at forholdet mellom de to og forlaget ble en smule anstrengt, og de fikk ikke fornyet kontraktene sine. Siegel konsentrerte seg om andre tegneseriefigurer, men fikk færre og færre oppdrag og familien hans sultet. Til slutt, i 1958 ble han nødt til å krype til korset og tryglet og ba DC Comics om å få lov til å komme tilbake og jobbe for dem. Her fikk han beskjed om at han kunne fortsette å skrive Supermann-historier, så lenge han nektet for at det var han som hadde oppfunnet Supermann. Hans andre periode som manusforfatter for Superman varte fra 1959 til 1964. En kommentar fra ham om at han burde bli bedre behandlet førte visstnok til at han på nytt fikk avskjed. I 1978, etter hvert som det ble mer og mer publisitet rundt den nye Superman-filmen, tok Neal Adams og et stort antall prominente serieskapere til orde for å gi Siegel og Shuster den anerkjennelsen de fortjente og noen slags finansiell kompensasjon. Etter påtrykk fra sine nye eiere Warner Communications, ga DC seg omsider: Siegel og Shuster ble igjen nevnt som Supermann-skaperne i tegneseriebladene, og de fikk hvert sitt årlige stipend, som startet på $20,000 per år, men ble indeksregulert og var visstnok mye høyere ved deres død. Joe Shuster døde i 1992 og Jerry Siegel i 1996. I 1999 gikk Siegels arvinger til sak og vant halvparten av opphavsrettighetene til Supermann-figuren. Dette var mulig på grunn av endringer i loven om opphavsrettigheter i USA. DC Comics eier den andre halvparten.
Supermann fikk raskt sitt eget blad, samtidig som han opptrådte i Action Comics, World's Finest, Justice Legion of America og så videre og så videre. Selv om alle var månedsblader fantes det nok titler til at man kunne kjøpe et blad med Supermann i hver uke.
== Supermann i Norge ==
Den første superhelttegneserien i Norge kom Serieforlaget med i 1952. Forlaget, som senere skiftet navn til SE-Bladene, valgte å presentere den aller første superhelten fra forlaget DC Comics, Superman. Serien fikk navnet Stålmannen på norsk. Sannsynligvis kom navnet via Sverige, der de hadde utgitt Stålmannen som eget blad siden 1940-tallet. Supermann debuterte i Sverige allerede i 1939 i bladet Teknik för Alla, men hadde der tittelen Övermänniskan («Overmennesket»), også kjent som Titanen från Krypton. Serien fortsatte i Science fiction bladet Jules Verne Magasinet i 1940. Eget blad i Sverige fikk han i 1949 og da som Stålmannen. Og allerede den gangen fantes en egen Stålmannen-klubb i Sverige.
Supermann ble altså gitt ut med 25 utgivelser i Norge i perioden 1952–1954 under navnet Stålmannen. Det kom ut 7 blader i 1952, 12 i 1953 og 6 i 1954 før bladet gikk inn. Bladene var i sort/hvitt med sjatteringer i rødt, omslagene var i fire farger. I 1953 kom også Lynvingen som eget blad. Begge seriene sluttet allerede i 1954 etter en tids debatt i norske media hvor enkelte blant annet gikk så langt som å forlange 18-årsgrense på bladene! Norge var ikke klar for superhelter. Det samme skjedde i Danmark, Superman gikk inn.
Det skulle gå elleve år før neste DC-hefte utkom i Norge. Det var igjen SE-bladene som sto for bladet, som fikk navnet Rommets helter da det dukket opp i 1965. I 1966 kom både Supermann og Lynvingen tilbake som egne blader igjen. Denne gangen hadde Superman fått navnet Supermann. Bladene hadde fargeomslag, men innholdet var i sort/hvitt. Det kom også to spesialnumre i 1966 som gjenopptrykket noen av de gamle fortellingene fra Stålmannen-perioden, disse hadde fargeinnslag i rødt inne i bladet, slik Stålmannen også hadde hatt. I 1967 kom Superboy og Lynet. Dette var starten på superheltserienes storhetstid i Norge. I tillegg til tegneserier DC Comics, ble også tilsvarende tegneserier fra Marvel Comics en del av det norske tegneseriemarkedet. I 1968 kom Marvels superhelter til Norge, og serier som Edderkoppen (Spider-Man), Fantastiske Fire (Fantastic Four), Demonen (Daredevil), Koloss (Hulk) og Jernmannen (Iron Man) figurerte i egne blader. De var i svart/hvitt, men gikk snart inn igjen.
Supermannbladet på 60-tallet hadde som regel et spennende fargeomslag der Mannen av stål var i skikkelig fare – men om man leste historien inne i bladet fant man som regel ut at omslagstegningen var en overdrivelse. Supermann og hans kolleger Lynvingen (Batman), Lynet (The Flash) og Rommets Helter (Legion of Super-Heroes) fra DC var i svart/hvitt inne i bladene. I løpet av 1969 fikk de overlevende titlene, Supermann og Lynvingen ny logo. I slutten av 1970 gikk man over til farger inne i bladene.
Bladet Gigant utkom dessuten med sitt første nr i 1969, og her gjestespilte Supermann regelmessig – noen ganger i solohistorier, men som regel sammen med Lynvingen eller Lovens Voktere. I Supermann ble Superklubben dannet, hvor leserne kunne sende inn noen få kroner i frimerker og få diplom, jakkemerke og eget medlemsnummer. Man kunne skrive inn til en leserbrevspalte og sende inn selvtegnede tegninger. Og man kunne få kjøpt tøffe T-skjorter med S-logoen på, riktignok var t-skjorta hvit, ikke blå. I Superklubbens spalter svarte redaktøren for bladet på spørsmål fra leserne, men dessverre så virket det ikke som om fagkunnskapen verken om Supermanns historie eller om DCs Superunivers, var på topp i det norske forlaget. I 1978 forsøkte Atlantic forlag seg med Marvel-helter. Nå var heftene i farger, og denne gangen gikk det bedre, spesielt med Edderkoppen.
Superheltenes gullalder i Norge varte til slutten av 1980-tallet med et varierende utvalg av serier. Men alle ting har en ende – så også DC-serier i Norge. Én etter én sluttet de. I perioden 1982-84 ble bladet Supermann og bladet Lynvingen slått sammen til bladet Superserien (samme skjedde i Sverige under navnet Supermagasinet). Superserien skiftet deretter navn til Supermann i 1985. Dette heftet holdt det gående som månedsblad til 1991, da det ble lagt ned. Ved siden av Supermann-heftet ble det også gitt ut andre DC-superheltutgivelser som antologien DC Presenterer samt ulike album og spesialutgivelser med Lynvingen. Siden 1991 har det vært publisert lite Supermann i Norge. Noen få historier har vært på trykk i heftet Gigant fra 2002 til 2005, men bladet ble lagt ned før alle episodene av Supermann-fortsettelseshistorien «Birthright» var blitt publisert. I forbindelse med spillefilmen «Superman Returns», ble det sommeren 2006 gitt ut et eget blad med tegneserieversjonen av filmen. I 2007 kom «Erkebritisk» («True Brit» i originaltittel), et album der John Cleese har vært involvert på manussiden. Albumet tar utgangspunkt i at romskipet med babyen Kal El lander i England, ikke i USA – noe som gir oss en litt annerledes Supermann.
I 2005 startet Egmont Serieforlaget opp bokklubben «Alle tiders superhelter». Her ble det gitt ut to bøker med Supermann. «Mannen av stål» fra 2005 samler utvalgte historier med figuren fra starten i 1938 og frem til 2004. Høsten 2006 kom «Årets mann», som er en norsk utgave av miniserien «Superman For All Seasons» av Jeph Loeb og Tim Sale.
Selv om det nå ser rimelig svart ut for flere blader med Supermann i Norge, så kan man vel med rimelighet anta at selve figuren Supermann lever videre. På 1990-tallet ble han holdt friskt i minne i Norge ved hjelp av TV-serien «Lois & Clark – The New Adventures of Superman», en serie som stadig har vært sendt i reprise. I tegnefilmkanalen Cartoon Network går «Justice League» der Supermann har en sentral plass. I tillegg er det utgitt flere spillerfilmer i Justis League-universet hvor Supermann har vært med fra 2013 til 2020.
Foreløpig kan vi vel dermed si at Supermann ikke ser ut til å gå i glemmeboken, samtidig med at han blir oppdaget av nye generasjoner.
== Filmatiseringer og annet ==
=== Supermann i radio, film og TV ===
1941-1943: Superman - en animert filmserie på 17 kortfilmer, produsert av Fleischer Studios og Famous Studios for Paramount Pictures
1940-tallet: Radioserien Superman med Bud Collyer
1940-tallet: To Supermann-cliffhangers med Kirk Alyn: Superman og Atom Man vs. Superman.
1950-tallet: Superman And The Mole Men, film, og Adventures of Superman, TV-serie, med George Reeves i hovedrollen
1966: It's a bird…It's a plane…It's Superman, musikalkomedie på Broadway med tekst av Lee Adams og musikk fra Charles Strouse
1966–1969: Supermann, animert TV-serie produsert av Filmation Associates
1978: Superman - The Movie, film med Christopher Reeve
1980: Superman II med Christopher Reeve
1983: Superman III med Christopher Reeve
1984: Supergirl, spin off-film med Helen Slater
1987: Superman IV: The Quest for Peace med Christopher Reeve
1988–1992: Superboy, TV-serie med John Haymes Newton (1988–1989) og Gerard Christopher (1989–1992).
1993–1997: Lois & Clark – The New Adventures of Superman, TV-serie med Teri Hatcher og Dean Cain
1996–2000: Superman, animert TV-serie
2001–2004: Justice League og Justice League Unlimited, animerte TV-serier
2001–2011: Smallville, TV-serie med Tom Welling
2006: Superman: Brainiac Attacks, animert film - oppfølger til serien 1996–2000
2006: Superman Returns, film med Brandon Routh
2007: Superman: Doomsday, animert film med Adam Baldwin, bygd på fortellinga Death of Superman
2013: Man of Steel, ny filmversion med Henry Cavill
2016: Batman v Superman: Dawn of Justice
2017: Justice League
2021: Zack Snyder's Justice League
=== Filmskuespillere (utvalg) ===
==== Kirk Alyn ====
Kirk Alyn (1911–1999) var den første skuespilleren som fremstilte Supermann på film. Sam Katzman, en suksessrik filmprodusent for Columbia fikk jobben med å produsere en filmserie med Supermann i 1948 og regissør var Spencer Bennet. Spesialeffektene som når Supermann fløy, var tegnefilmscener i samme stil som Supermann-filmene til Fleischer cartoons. Filmserier var ganske vanlig på kino i Amerika på denne tiden. Et annet navn på disse episodefilmene var «cliffhangers», fordi sluttscenen alltid var så spennende at man simpelthen bare MÅTTE gå på kino neste uke for å få med seg fortsettelsen. Hver episode var kort, bare på ca. 15 minutter og ble vist som en slags forfilm til en helaftens spillefilm. Serien var et naturlig utviklingstrinn for Supermann på bakgrunn av at hørespillserien om Supermann på radio var blitt så populær. En del av de ingrediensene som var funnet opp i radioprogrammene var med: Avisa «Daily Planet», kryptonitt og skikkelsene Perry White og Jimmy Olsen. I første episode får vi selve opprinnelsen til Supermann fortalt, mye på samme måte som den historien vi kjenner fra Supermann 1 – filmen med Christopher Reeve, med noen små forandringer. Krypton, Supermanns hjemplanet, var befolket med en rase supermenn og – kvinner. Blant lederne var Jor-el, Kryptons fremste vitenskapsmann som planla å bygge en flåte av romskip for å evakuere den dødsdømte planeten. Dessverre nekter regjeringen å innse at planeten er fortapt og Jor-El rekker bare å sende avgårde sin sønn Kal-El i en liten prototype av et romskip før Krypton sprenges i fillebiter. Da raketten lander på jorda, blir Kal-El adoptert av et barnløst ektepar. Stefarens navn er Eben Kent, stemorens navn får vi aldri vite. Etter hvert som Kal-El, nå omdøpt til Clark Kent, blir voksen, dør foreldrene og han flytter til storbyen Metropolis. Her blir han kjent som journalist i Daily Planet og som Supermann – som stadig vekk redder byens innbyggere fra forskjellige farer og katastrofer. Lois Lane dukker opp i hans liv. Hun spilles av Noel Neill, ei rødhåra jente med norske aner. Etter den første filmserien, spilles det inn en til: Superman and the Atom Man. Atommannen er en superskurk som viser seg å være Lex Luthor i forkledning.
Kirk Alyn og Noel Neill dukker senere opp igjen som statister i Supermann 1 – filmen med Christopher Reeve fra 1977 – i en togscene der de fremstiller foreldrene til unge Lois Lane. Denne scenen ble dessverre kuttet ut fra filmen, men er restaurert inn igjen i den spesialversjonen som er ute på DVD i USA nå.
==== George Reeves ====
George Reeves (virkelige navn: George Keefer Brewer, senere George Bessolo) (1914–1959) var den andre skuespilleren som gestaltet Supermann på film. De to filmseriene med Kirk Alyn var en formidabel suksess, og man ønsket nå å videreføre skikkelsen på det nye mediet TV. I 1951 besluttet man derfor å lage en «pilotepisode» som skulle vises på kino og som skulle være en forløper for den kommende TV-serien. Det hadde vært naturlig å spørre Kirk Alyn igjen, men han ble ikke spurt – og følte seg såret og forbigått. Valget falt på George Reeves, en skuespiller som hadde hatt en lovende start, men som hadde fått dårligere og dårligere B-filmroller og som nå var klar for bånn av bøtta: TV.
Robert Maxwell fikk jobben med å lede denne nye Supermann-produksjonen. National Comics som eide Supermann-figuren, leide også inn Whitney Ellsworth fra New York kontoret for å forberede et manus til pilotfilmen. Filmingen begynte sommeren 1951 i bakgården på et filmstudio i Culver City, California. Filmen ble kalt Superman and the Mole Men og tok 12 dager å filme. Produsent var Barney Sarecky. George Reeves var Supermann og Phyllis Coates var Lois Lane. Supermann, Clark Kent, og Lois Lane var de eneste faste rollemedlemmene i filmen, da man ennå ikke var ferdig med castingen til resten av de faste skuespillerne i TV-serien. Filmen var en blanding av science fiction og sosial kommentar, der budskapet var at selv om man sto overfor noe ukjent, var det dermed ikke nødvendigvis noe ondsinnet. Dette budskapet om toleranse overfor det fremmede var nesten science fiction det også, for det amerikanske publikumet på denne tiden, der nettopp fremmedfrykten og redselen for «den røde fare», kommunismen, dominerte. Samtidig med produksjonen av denne filmen, fortsatte Supermann-hørespillene på radio. Etter at pilotfilmen var ferdig, spilte man inn sesong 1 av TV-serien, 9 episoder regissert av Lee Sholem og 15 av Tommy Carr ble gjort ferdig i løpet av bare 2 og en halv måned! I tillegg delte man opp Superman and the Mole Men i to episoder, omdøpte den til The Unknown People, og dermed satt man med 26 episoder av Supermann, klar for TV-visning. Det skulle imidlertid drøye ganske lenge før de skulle bli vist. Superman and The Mole Men hadde premiere på kino i november 1951 og ble en umiddelbar suksess. Publikum var imponert over verdigheten og den ærlige overbevisningen som George Reeves brakte til rollen som Supermann.
Mens filmen gikk sin seiersgang på kino, drev produksjonsteamet og klippet og redigerte TV-episodene og lagde spesialeffekter, bakgrunner og temamusikk. Tidlig i 1953 nådde disse første episodene endelig sitt TV-publikum. Første episode var temmelig lik den første episoden med Kirk Alyn. Supermanns opprinnelse ble gjenfortalt med Krypton og Jor-El og det hele. Denne gangen ble Clark Kents stemor navngitt: Sarah. Stefaren ble fortsatt omtalt som Eben. Showet var en øyeblikkelig suksess og fikk mye medieomtale, samt var et hett samtaleemne mellom TV-titterne. National Comics bestilte prompte enda en sesong på 26 episoder. Produksjonen ble gjenopptatt sommeren 1953, nesten to år siden filmingen av sesong 1 var ferdig. Robert Maxwell og hans team ble erstattet av ny produsent Whitney Ellsworth og ny manusforfatter Mort Weisinger. Weisinger kom fra jobben som redaktør av tegneseriene om Supermann, og derfor ble det en tettere integrering mellom tegneseriene og TV-filmene fra nå av, samt at det ble lagt mindre vekt på spenning og mer på humor enn i sesong 1.
Phyllis Coates hadde bestemt seg for å ikke spille rollen som Lois Lane lenger, av frykt for å bli for tett assosiert med rollen, samme grunn som Kirk Alyn hadde hatt tidligere. Hennes perfekte erstatning ble norskættede Noel Neill, den rødhårete skuespillerinnen som allerede hadde spilt Lois Lane i Kirk Alyn-filmene i 1948 og 1950 for Columbia Studios. I 1953 produserte Whitney Ellsworth enda 26 episoder til. Farger ble introdusert i 1954 og ville bli brukt i de gjenstående episodene, innspilt fra 1954 til 1957. Kulissene fikk et nytt malingsstrøk, og garderobene ble gjennomgått på nytt med tanke på at de nå skulle vises på fargefilm. Det første kostymet som måtte byttes ut var George Reeves brune og grå Supermann-drakt, fra nå av måtte uniformen være blå, rød og gul som i tegneseriene. Man måtte imidlertid passe på at det var nok kontrast mellom rødfargen og blåfargen til at de ville skille seg fra hverandre selv om man så den i svart og hvitt, i og med at farge-TV ennå kun var på eksperimentstadiet. Det skulle enda gå ti år før fargefjernsyn begynte å bli standard i USA. Grunnen til at man gikk over til å filme Supermann med fargefilm var at man ønsket å sette sammen noen av TV-episodene til helaftens spillefilmer som kunne vises på kino i ettertid.
Da serien gikk inn i 1957, hadde George Reeves blitt den definitive Supermann for en hel generasjon av amerikanske TV-tittere. Etter et par års pause begynte man å planlegge nok en serie med Supermann TV-filmer og George Reeves var atter en gang klar til å ikle seg kappen for en serie som skulle begynne i 1960. Dessverre ble han enten drept eller begikk selvmord i sitt eget hjem i mai 1959, før produksjonen hadde startet opp. Politirapporten konkluderer med selvmord, enda fingeravtrykkene hans ikke var på våpenet. Uten George Reeves ble det ikke noe av den planlagte TV-serien, man trodde ikke publikum var klar for å akseptere en annen skuespiller i rollen som mannen av stål, og det skulle gå nesten to tiår før verden igjen skulle stifte bekjentskap med Supermann på det hvite lerretet. Noel Neill og Jack Larson, skuespillerne som spilte Lois Lane og Jimmy Olsen ble tett assosiert med sine rollefigurer på grunn av TV-seriens popularitet. Dette forhindret dem i å få ytterligere TV- og filmroller etter seriens slutt. De har begge to dukket opp i biroller i senere film- og TV-serier om Supermann, samt har deltatt i dokumentarer om Supermann-serien. I en alder av 85 år spilte Noel Neill inn en scene i 2006-filmen «Superman Returns». Jack (Jimmy Olsen) Larson deltar også.
==== Christopher Reeve ====
Christopher Reeve (1952–2004) var den tredje skuespilleren som gestaltet Supermann på film. For den generasjonen som først så hans filmer, er han nok den definitive Supermann, på samme måte som den generasjonen som var TV-tittere på femtitallet anser George Reeves som «The Man of Steel». Det hele startet med at filmrettighetene til Supermann ble kjøpt av Alexander og Ilya Salkind. TV-rettighetene tilhørte fremdeles produksjonsselskapet til 50-tallsserien The Adventures of Superman, men filmrettighetene var altså til salgs. Far og sønn Alexander og Ilya Salkind kjøpte ikke bare rettighetene til Supermann, men til hele Superfamilien, inkludert Superboy og Supergirl. De hyret inn Richard Donner til å regissere Supermann-filmene, John Williams til å komponere den mektige musikken, og Mario «Gudfaren» Puzo til å skrive manus. I tillegg punget de ut for å få Marlon Brando til å spille Supermanns far Jor El, og Gene Hackman til å spille erkerivalen Lex Luthor. Men som Supermann/Clark trengte de en ukjent skuespiller. Mange prøvespilte, men Chris Reeve var den ubestridt beste, ikke minst fordi han fikk Clark og Supermann til å virke såpass forskjellige at man nesten kunne tro at det dreide seg om to forskjellige personer. I alt ble det lagd fire Supermann-filmer med Chris Reeve, og man kan si at kvaliteten sank for hver nye film. Den fjerde filmen ble aldri satt opp på kino her til lands, den kom rett ut på videokassett. Richard Donner regisserte de to første filmene som ble innspilt samtidig, men fikk sparken etter at den første filmen var i boks. Richard Lester overtok det som var igjen av film nr 2 og regisserte på egen hånd Supermann 3. Det er Sidney J. Furie som regisserte Superman IV: The Quest for peace.
Det amerikanske filminstituttet har kåret Reeves Supermann-figur til filmhistoriens 26. beste helteskikkelse.
==== Dean Cain ====
Dean Cain (1966–) var den fjerde filmskuespilleren som gestaltet Supermann. Han debuterte som Supermann i en alder av 27. Til sammenligning var Kirk Alyn 37 ved debuten, George Reeves var også 37 og Christopher Reeve var 26.
LOIS & CLARK: THE NEW ADVENTURES OF SUPERMAN var navnet på TV-serien med Dean Cain. Den tok på en måte over der The Adventures of Superboy sluttet. Sistnevnte ble tatt av luften i 1992, og Lois & Clark debuterte i 1993 på amerikanske skjermer. Gerard Christopher som hadde spilt Clark Kent/Superboy i The Adventures of Superboy, prøvespilte for den samme rollen i Lois & Clark og var produsentens favoritt. Men da det kom for en dag at han allerede hadde spilt denne rollen tidligere, gikk jobben til andrevalget, Dean Cain.
Lois & Clark dreide seg, som tittelen antyder, om det evige trekantforholdet mellom Clark Kent, Lois Lane og Supermann. Lois elsker Supermann og ser på Clark som en venn. Supermann/Clark derimot, vil at Lois skal elske ham som Clark, da Clark ikke bare er en hemmelig identitet, men den «virkelige» personen bak supermannen. Vel å merke i DETTE TV-showet. Mye av handlingen dreier seg dermed om personene Clark og Lois, Clark ifører seg Supermann-drakten kun i noen få minutter per episode. I løpet av TV-serien oppdager Lois at Clark er Supermann og paret blir omsider gift. Dette skjer også parallelt i tegneseriene om Supermann, i samme uke som de blir gift på skjermen.
Det var opprinnelig tegneserieskribent Elliot S! Maggin som fikk ideen allerede på 1970-tallet at Clark og Lois skulle forelske seg for til slutt å bli gift. Dette ble imidlertid motarbeidet av redaktøren for DC Comics, men da bladselskapet fikk en kvinnelig redaktør, Jeanette Kahn, ble det omsider gitt klarsignal for ekteskapet. Kahns opprinnelige tittel på TV-serien var «Lois Lane's Daily Planet».
Teri Hatcher hadde rollen som Lois Lane, Lane Smith som Daily Planets sjefredaktør Perry White, og Michael Landis som Jimmy Olsen. Etter sesong 1 ble Landis byttet ut med Justin Whalen.
TV-serien ble en fenomenal suksess og ble solgt til en rekke land, til og med Norge! Wow!
I tillegg til staben ved Daily Planet, er andre store roller i serien Supermanns erkerival Lex Luthor og hans adoptivforeldre Martha og Jonathan Kent. Phyllis Coats (første Lois Lane i George Reeves' The Adventures of Superman på femtitallet) hadde noen gjesteopptredener i rollen som Lois Lanes mor. I en annen episode spiller Jack Larson (Jimmy Olsen i The Adventures of Superman) en aldrende Jimmy Olsen.
Noe som var litt irriterende for gamle Supermann-lesere, var at Dean Cain hadde rufsete hår som Clark, og glatt oljekjemmet tilbakestrøket hår som Supermann. I tegneserien er det jo Supermann som alltid har en hårlokk hengende foran panna. Men i tråd med forandringer i tegneserien var at Lex Luthor ikke lenger er en gal, forbrytersk vitenskapsmann – men en gal, forbrytersk, sjarmerende forretningsmann og mangemillionær. I TV-serien er han dessuten utstyrt med hår.
Lois & Clark: The New Adventures of Superman gikk i fire sesonger, fra 1993 til 1996. Bryllupet mellom Lois og Clark fant sted i 1996.
Teri Hatcher og Dean Cain ble veldig populære og figurerte i blader og magasiner i den perioden som serien gikk. I ettertid forsvant de imidlertid fra mediabildet og figurerte ikke lenger på kjendissidene i den kulørte pressen. Hatcher gjorde comeback i en ny, suksessrik serie ni år etter Lois & Clark med «Frustrerte Fruer».
==== Brandon Routh ====
Brandon Routh (1979–) blir den femte Supermann. Warner Bros. Pictures annonserte 21/10-04 at Brandon Routh, en 25 år gammel mann fra Iowa med TV- og filmerfaring som skuespiller, har fått rollen som Supermann i den kommende Supermann-filmen som regisseres av Bryan Singer. Nyheten ble offentliggjort av Jeff Robinov, President for Production for Warner Bros. Pictures.
Brandon Routh er altså to år yngre enn Tom Welling, som spiller den unge Clark Kent samtidig som Brandon spiller den litt eldre Clark!
Supermann-filmen «Superman Returns», kom ut sommeren 2006. Produsenter er Jon Peters, Bryan Singer og Gilbert Adler basert på et manus av Michael Dougherty & Dan Harris. Lex Luthor spilles av Kevin Spacey, og Lois Lane av Kate Bosworth. Filmhistoriens aller første Lois Lane, den nå 85 år gamle Noel Neill (fra Kirk Alyn-filmene og George Reeves TV-serien) har også en liten gjesterolle.
Routh ble valgt ut til rollen som Supermann i kjølvannet av en lang søken som pågikk i USA, UK, Canada og Australia. Tusenvis(!) av kandidater ble intervjuet før man foretok valget.
Singer kommenterte valget av stjernerollen slik «I motsetning til alle spekulasjonene som har pågått, så var det alltid min absolutte intensjon å få inn en ukjent skuespiller i denne rollen. Brandon er en meget god skuespiller som har de fysiske kvalifikasjonene som skal til for å spille Clark Kent/Supermann. Men han kroppsliggjør også den arven og historien til denne figuren på en måte som gjør meg sikker på at han er det riktige valget.»
"Vi respekterer og setter pris på den intense interessen som fans rundt om i verden har for Supermann, og vi var land og strand rundt i vår søken etter en talentfull skuespiller som kunne representere utseendet, karakteren og personifiseringen av ham," sa Robinov. «Vi synes Brandon er en talentfull, ung mann som kan sprute ny energi i dette ikonet og underholde et nytt publikum om legenden om Supermann.»
Rouths TV-roller inkluderer opptredener i One Life to Live, Gilmore Girls, Will & Grace, og Cold Case. Hans første filmrolle var i «Karla» fra 2006, der han spiller mot Laura Prepon.
==== Tom Welling ====
Thomas John Patrick Welling (født 26. april 1977 i New York) er en amerikansk skuespiller. Welling er best kjent for sin rolle som Clark Kent i TV-serien Smallville.
Tom Welling startet sin karriere i Smallville der han hadde rollen som Supermann. I serien kjemper Clark Kent for å få orden på superkreftene sine, kjærligheten og venner. Tom spilte sin første spillefilm i filmen Cheaper by the Dozen eller Dusinet fullt som den heter på norsk, hvor han spilte den nest eldste av tolv søsken.
Tom Welling er født og oppvokst i New York. Før han ble skuespiller var han modell. I 1999 var han med i seks episoder av Judging Amy. Etter hans opptreden i Judging Amy fikk han rollen som Clark Kent.
Tom lever seg så bra inn i rollen sin at han oppfører seg som en helt i hverdagen. En gang så han en kvinne som ble ranet og Tom løp bort til henne og ordnet opp konflikten. Kvinnen så på ham og sa: «Wow, you really are Superman» (Wow, du virkelig er Supermann!). Tom begynte bare å le.
==== Henry Cavill ====
Den britiske skuespilleren Henry Cavill, født i 1983, spiller hovedrollen i Man of Steel, ny filmversion fra 2013 om hvordan Clark Kent går fra å være bondegutt i Smallville til superhelt i Metropolis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Superman and his cast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Superman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Supermann, eller Superman på engelsk, er en fiktiv superhelt i tegneserier utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget DC Comics. Rolleskikkelsen ble skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster og presentert i tegneserieheftet Action Comics nummer 1 i 1938. | 8,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alicante | 2023-02-04 | Alicante | ['Kategori:0°V', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Alicante', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Alicante', 'Kategori:Kommuner i provinsen Alicante', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Spaniastubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Viktige stubber'] | Alicante (valensiansk: Alacant, spansk: Alicante) er en by i Spania. Den er hovedstad i provinsen Alicante i den sørlige Valencia-regionen ved Middelhavet. Alicante er en viktig havneby. Befolkningen i Alicante by var 331 750 (2008), og befolkningen i Stor-Alicante er beregnet å være 757 443, noe som gjør Alicante til det åttende største byområdet i Spania.
Alicante er en av de raskest voksende byene i Spania. Økonomien er hovedsakelig basert på turisme og vinproduksjon. I tillegg til vin eksporterer byen også olivenolje og frukt. Industrien i Alicante produserer blant annet næringsmidler, lær, tekstiler og keramikk. Områdets spesialitet når det gjelder mat er turrones – nougat av honning og mandel.
Byen er hovedkvarter for EUs immaterialrettskontor.
| Alicante (valensiansk: Alacant, spansk: Alicante) er en by i Spania. Den er hovedstad i provinsen Alicante i den sørlige Valencia-regionen ved Middelhavet. Alicante er en viktig havneby. Befolkningen i Alicante by var 331 750 (2008), og befolkningen i Stor-Alicante er beregnet å være 757 443, noe som gjør Alicante til det åttende største byområdet i Spania.
Alicante er en av de raskest voksende byene i Spania. Økonomien er hovedsakelig basert på turisme og vinproduksjon. I tillegg til vin eksporterer byen også olivenolje og frukt. Industrien i Alicante produserer blant annet næringsmidler, lær, tekstiler og keramikk. Områdets spesialitet når det gjelder mat er turrones – nougat av honning og mandel.
Byen er hovedkvarter for EUs immaterialrettskontor.
== Historie ==
Området rundt Alicante har vært bebodd i over 7000 år. Alicante ble grunnlagt i 324 f.Kr. av grekerne, som kalte byen Akra Leuke. I 201 f.Kr. ble byen erobret av romerne som kalte byen Lucentum. Hannibal skal ha losset sine berømte elefanter her. Mellom 718 og 1249 ble byen styrt av maurerne. Byen ble gjenerobret i 1247, og inngikk da i kongeriket Castilla, i 1305 da i kongeriket Aragón.
== Økonomi ==
Inntil den globale resesjonen som startet i 2008, hadde Alicante vært en av de raskest voksende byene i Spania. Økningen var delvis basert på turismen rettet mot strendene i Costa Blanca, og den høye boligbyggingen som startet i 1960-årene og som høynet seg igjen sent i 1990-årene har gjort at Alicante har vokst mye. Servicetjenester og offentlig administrasjon spiller en viktig rolle i byens økonomi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Alicante – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alicante - Alacant – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alicante hos Wikivoyage
Informasjon om Alicante på norsk
Informasjon om Alicante | Alicante (valensiansk: Alacant, spansk: Alicante) er en by i Spania. Den er hovedstad i provinsen Alicante i den sørlige Valencia-regionen ved Middelhavet. | 8,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Batman | 2023-02-04 | Batman | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Batman'] | For alternativer (filmer og TV-serier), se Alternativer (Batman)Batman, inntil 1987 kjent som Lynvingen på norsk, er en amerikansk tegneseriefigur skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1939. Batman er i historiene en superhelt iført et flaggermusinspirert kostyme. Tegneserien utgis av DC Comics.
Figuren dukket for første gang opp i Detective Comics nummer 27 i 1939. Batman ble etter hvert så populær at han fikk sitt eget tegneserieblad. Det er siden kommet en mengde tegneserier, real - og animasjonsfilmer, TV-serier, spill og spinoffprodukter i ulike designvarianter som bygger på heltene og skurkene i dette eventyruniverset. Sammen med Superman er Batman DC Comics' mest populære tegneseriefigur.
| For alternativer (filmer og TV-serier), se Alternativer (Batman)Batman, inntil 1987 kjent som Lynvingen på norsk, er en amerikansk tegneseriefigur skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1939. Batman er i historiene en superhelt iført et flaggermusinspirert kostyme. Tegneserien utgis av DC Comics.
Figuren dukket for første gang opp i Detective Comics nummer 27 i 1939. Batman ble etter hvert så populær at han fikk sitt eget tegneserieblad. Det er siden kommet en mengde tegneserier, real - og animasjonsfilmer, TV-serier, spill og spinoffprodukter i ulike designvarianter som bygger på heltene og skurkene i dette eventyruniverset. Sammen med Superman er Batman DC Comics' mest populære tegneseriefigur.
== Bakgrunn og beskrivelse ==
Batman framstilles som en maskert og atletisk detektiv, som i motsetning til mange andre superhelter ikke har andre særegne evner enn de en vanlig mann kan lære seg. I det virkelige liv er han Bruce Wayne, sønn av Thomas og Martha Wayne. Han ble født til et liv i rikdom i herregården Wayne Manor. Butleren Alfred bodde sammen med dem fra før Bruce ble født. Da Bruce lekte som barn, falt han ned i et skjult, dekket hull som ledet til en flaggermushule. Der ble han skremt av en stor flokk flaggermus. Senere så Bruce filmen The mark of Zorro sammen med foreldrene sine. Etter filmen gikk Bruce sammen med foreldrene en snarvei for å komme raskere hjem. Men denne snarveien var et slumområde, der foreldrene ble ranet og drept foran guttens øyne, av en mann som het Joe Chill.Da politiet kom til åstedet ble Bruce oppdaget av legen og sosialarbeideren Leslie Thompkins, som sammen med butleren Alfred oppdro og forsørget Bruce. Da Bruce kom i tenårene ble Thompkins bekymret for Bruce fordi han brukte nesten all fritiden sin på å lese og trene i stedet for å være sammen med venner. Ved graven til sine foreldre gjorde Bruce et høytidelig løfte, der han skulle forandre sin fremtid ved å vie livet sitt til å kjempe mot all kriminalitet; viktigst av alt var å forhindre at ingen skulle oppleve den urett han opplevde da foreldrene hans ble drept.
Da Bruce skulle begynne på universitetet, reiste han til utlandet for å studere blant annet kriminologi, men også asiatisk kampsport. Han er uteksaminert fra blant annet universitetene ved Berlin, Cambridge, og Sorbonne. På grunn av hans formue tok han seg den frihet å ta enkeltemner der han samlet de fagene han mente hadde mest mening, og da helst kriminologi-relaterte fag.Da Bruce kom tilbake til Gotham, og vel hjemme i Wayne Manor, fløy en flaggermus i rasende fart og knuste seg gjennom vinduet for å sette seg på bysten av Thomas Wayne. Da fikk Bruce et kall: Han skulle bli som en fryktinngytende flaggermus. «Forbrytere er en overtroisk og feig gjeng. Min forkledning må være i stand til å skremme dem. Jeg må bli en nattens skapning, mørk, fryktinngytende... en flaggermusmann». Da han tok på seg drakten, hadde han trent, planlagt og ventet i atten år.Gotham City er en by der mange politimenn er korrupte, og der kriminaliteten rår. Etter hvert fant Batman ut at Chill drepte foreldrene hans, og Chill ble drept ved et uhell. Selv om Chill døde, fortsetter Batman sin kamp mot kriminaliteten. Batmans fiender ble etter hvert farligere og mer utspekulert, og selv om han klarte kampen mot dem utmerket alene, innså han at han hadde behov for en medhjelper han også kunne være mentor for. Denne medhjelperen ble Dick Grayson, alias Robin. Robin har ikke alltid vært til stede, og nye medhelpere som Jason Todd og Tim Drake har også vært Robin. Batgirl (egentlig Barbara Gordon) har også vært Batmans medhjelper, men i noe mindre grad enn Robin.
Batman har blitt kalt verdens beste detektiv, og verdens beste rømningsmester. I tillegg mestrer han forkledningskunstene og buktalerkunsten. Han er også den største taktikeren som er forberedt på nesten alt. Han har fotografisk hukommelse og mestrer mange fremmedspråk. Han mestrer alle de 127 kampsportene som eksisterer i verden, og han har kombinert disse til sin egen kampsport.
Selv om Batman nekter å bruke skytevåpen, er han allikevel fortrolig med dem fordi han trenger dem til sine kjøretøy. Han nekter å drepe folk med skytevåpen, av den grunn at hans foreldre ble drept av et skytevåpen. Han har ingen superkrefter,og han bekjemper kriminaliteten ved hjelp av ferdigheter i kampsport og detektivarbeid samt en rekke teknologiske nyvinninger, som batmobilen, fly, helikopter, båt og et belte som består av varierende og utallige hjelpemidler. Hans tilholdssted er flaggermushulen, der han oppbevarer sine ovennevnte transportmidler, og hulen er også utstyrt med flere teknologiske maskiner.
I prinsippet er det kun Alfred, Robin og Batgirl som er klar over Batmans hemmelige identitet, men det har forekommet at noen av hans fiender har funnet det ut. Da har Batman gjort sitt ytterste for å forhindre at hans hemmelige identitet har blitt offentlig kjent.
=== Alias Bruce Wayne ===
Det er Wayne Enterprises som i all hemmelighet støtter og betaler for Batmans virksomhet. Bruce Wayne skjuler at han er Batman ved å spille en kjekk, ung playboy som deltar i flere klubber og selskaper om dagen. Det er likevel ikke alltid Wayne har tid til slike festligheter, for når Batman blir skadet, må Wayne skylde på en oppdiktet idrettsskade. Et eksempel på slike «oppdiktede skader» er da skurken Bane brakk ryggen på Batman i Knightfall.
Det hevdes at hans formue er 6,8 milliarder dollar, og han er på syvendeplass blant verdens rikeste menn. Når det gjelder veldedighet er Bruce Wayne formidabel: Han gir bort flere millioner til veldedighet, og da Gotham ble rammet av jordskjelv i serien No Mans Land, ga Wayne millioner av dollar i oppreisning. Da var det mange innbyggere som fikk et annet syn på Wayne enn de hadde hatt tidligere: At han var en bortskjemt playboy.
== Batmans fiender ==
Batman har mange fiender. Mange av Batmans fiender har ulike former for psykoser, og i stedet for å havne i ordinære fengsler, havner de fleste på asylet Arkham. Arkham er et spesialfengsel for svært psykotiske kriminelle. Allikevel klarer mange av de innsatte å rømme.
De som er hyppige gjengangere i fengselet, og som regnes for å være alvorlig psykotiske, er særlig Joker, Two-Face, Scarecrow, Killer Croc, Poison Ivy, Clayface, The Mad Hatter og Bane.Til tross for at disse fiendene er svært utilregnelige og farlige, har Batman evne til empati og sympati overfor dem. Blant de som får sympati er Harvey «Two-Face» Dent og Oswald «Pingvinen» Cobblepot. Two-Face får sympati av Batman fordi han før vansiringen av sitt ansikt, var en godhjertet statsadvokat som sto på lovens side.
Pingvinen får sympati fordi han har hatt en vond oppvekst under svært alvorlige forhold. Altså kan Batman se det gode i folk selv om de er kriminelle.
== Tegneseriens historiske utvikling ==
Den første Batmanutgivelsen utkom i mars 1939, og ble kalt The Case of the Chemical Syndicate. Denne historien var inspirert av pulp fiction- fortellingen Partners of Peril (1936) i serien om the Shadow, og var skrevet av Theodore Tinsley. Bob Kane var Batmans tegner, mens Bill Finger var manusforfatter. I begynnelsen utviste rollefiguren en ganske brutal fremferd mot skurkene han møtte, men serien utviklet seg raskt i en «snillere» retning. Det var også på 1940-tallet at de mest kjente skurkene som Joker, Penguin, Two Face, Catwoman og the Riddler ble introdusert. Batmans brutale adferd minket noe, etter hvert som Robin fortsatte å være hans medhjelper på midten av 1940-tallet.
På 1950-tallet ble volden mindre og mindre synlig. I 1954 ble Batman-bladene utsatt for voldsom kritikk: Den amerikanske psykologen Frederic Wertham påsto at Batman og Robin var homofile, og følgelig var skadelig påvirkning for barn. Den danske journalisten Tørk Haxthausen, som tilhørte den progressive venstresiden, var sterkt kritisk til tegneserier og utga i 1955 boken Opdraget til terror, der han skrev om «seriefabrikantenes sinnssyke fantasi», der «førerdyrkelsen» og «unge homofile» fremmet avvikende seksualitet. Særlig forholdet mellom Batman og Robin ble oppfattet som problematisk, som en oppfordring til pederasti, fordi «ellers normale gutter fikk vekket en usunn, homofil nysgjerrighet,» skrev Haxthausen. De danske skolelærerne og fagbladet deres, Folkeskolen, engasjerte seg i kampen mot de farlige tegneseriene, og det ble innkalt til foreldremøter for å advare mot tegneserier. Mange trodde på at Batman-bladene hadde homofil symbolikk, og redaksjonen gjorde det de kunne for å fjerne fokus fra dette. Derfor ble the Bat-family innført, med blant andre Batgirl og Batwoman som Batmans medhjelpere. 50-tallsperioden skilte seg markant ut med sin overdrevne humor.
I 1964 kom redaktør Julius Schwartz inn i Batman-avdelingen, og han fjernet den humoristiske tonen. Heretter ble Batman tatt på alvor i bladene. Men i 1966 ble den parodiske TV-serien Batman lansert, som førte til at bladene ble tatt like lite på alvor som TV-serien.
Det var ikke før på 1970-tallet at bladene ble tatt ordentlig på alvor. Med forfatteren Dennis O'Neil og tegneren Neal Adams, ble bladene mørke og brutale, og gjenspeilet samtidig den samfunnet på 1970-tallet.
På 1980-tallet ble det utgitt en rekke kritikerroste album. Mange hevder at tegner og forfatter Frank Miller reformerte Batman ved å undersøke hvordan bladene var på 40-tallet og gjenskape den mørke og brutale tonen som Bob Kane opprinnelig ønsket. Et eksempel er Batman: The Dark Knight Returns (Miller 1986).
På 1990-tallet ble det utgitt mange alternative historier om Batman under vignetten Elseworlds, blant andre Gotham by Gaslight av Brian Augustyn og Mike Mignola, der Batman lever på 1800-tallet og kjemper mot Jack the Ripper. Det utkom voldelige serier ment for voksne (som seriene Legends of the Dark Knight og Shadow of the Bat) og serier spesifikt for barn, som tegneserieversjonene av Batman - the animated series(1992).
3. november 1998 døde Bob Kane, og etter dette hadde redaktør Dennis O'Neil fungert som rådgiver for Batman i mange år, også noe i dag. Men når Batman skal presenteres - enten i blader, filmer eller spill - er det redaksjonen i DC Comics som bestemmer. At redaksjonen i et tegneserieforlag har det avgjørende ord, er også vanlig for andre superhelter.
== Batman på film ==
Den populære tegneseriehelten har havnet på filmlerretet flere ganger, blant annet i en kinoføljetong på 1940-tallet, en humoristisk TV-serie fra 1960-tallet og i flere kinofilmer. Regissøren Tim Burtons film Batman fra 1989 var den første internasjonalt lanserte filmen, og markerte starten på en filmtetralogi om superhelten, som varte frem til 1997. Den dårlige mottakelsen av filmen Batman & Robin (1997) satte en stopper for en eventuell oppfølger. Filmserien fikk imidlertid en ny start i 2005, da Christopher Nolans film Batman Begins ble sluppet. Filmen satte et sterkere fokus på Batmans mørkere sider, og var første del av Nolans Dark Knight-trilogi. I 2016 kom Zack Snyders Batman v. Superman: Dawn of Justice, der de to målte krefter.
Det amerikanske filminstituttet har kåret Michael Keatons Batman-figur til filmhistoriens 46. beste helteskikkelse.
== Filmer og TV-serier ==
=== Filmer ===
=== TV-serier ===
Batman, amerikansk TV-serie fra 1960-tallet med Adam West som Batman, produsert av 20th Century Fox
Batman: The Animated Series, en animert TV-serie fra 1990-tallet, produsert av Warner Bros.
The Batman, en animert TV-serie fra 2000-tallet, produsert av Warner Bros.
== Spill med Batman ==
Batman har vært med i flere spill, for eksempel Batman fra 1986 og 1989, Batman Forever, Batman: Rise Of Sin Tzu i 2003, Batman: Arkham Asylum i 2009, Batman: Arkham City i 2011 og i 2013, Batman: Arkham Origins, Injustice: Gods Among Us og Batman Arkham Knight i 2015. Return to Arkham i 2016. Batman the Telltale Series i 2017.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Finger, Bill (1940): Batman: The Batman wars against the dirigible of doom. I: Batman chronicles vol.1. New York: DC Comics. s. 62-63.
Finger, Bill (1940): Batman: Introducing Robin, the boy wonder. I: Batman chronicles vol. 1. New York: DC Comics. s. 127
Grant, Alan( 1994): Shadow of the Bat: The beginning of tomorrow. New York: DC Comics
Greenburger, Robert (2008): The Essential Batman Encyclopedia. New York: DC Comics
Miller, Frank (1987): Batman:Year one. New York: DC Comics
Batman nr. 1. Oslo 1989: Semic forlag
Batman nr. 1. Oslo 1990: Semic forlag
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Batman and his cast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Batman kan fly - men ikke lande», NRK Vitenskap og teknologi, 10. juli 2012 | Batman, inntil 1987 kjent som Lynvingen på norsk, er en amerikansk tegneseriefigur skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1939. Batman er i historiene en superhelt iført et flaggermusinspirert kostyme. | 8,618 |
null | 2023-02-04 | Fiskerlivets farer | null | null | null | Fiskerlivets farer (alternativ tittel: Et drama på havet) er en svart/hvitt norsk stumfilm fra 1906–1908 regissert og fotografert av svenske Julius Jaenzon. Filmen, som er skrevet av Peter Lykke-Seest, er regnet for å være Norges første dramatiske fiksjonsfilm. | 8,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prognose_Innerdalen | 2023-02-04 | Prognose Innerdalen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Miljøvern i Norge', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske dokumentarfilmer', 'Kategori:Norske dokumentarfilmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Prognose Innerdalen er en norsk dokumentarfilm fra 1981. I likhet med filmer som Kampen om Mardøla og dramadokumentaren La elva leve! handler filmen om motstand mot vannkraftutbygging. Ordet «Prognose» i tittelen viser til styresmaktene sine prognoser, eller framskriving, for elektrisitetsforbruk.
| Prognose Innerdalen er en norsk dokumentarfilm fra 1981. I likhet med filmer som Kampen om Mardøla og dramadokumentaren La elva leve! handler filmen om motstand mot vannkraftutbygging. Ordet «Prognose» i tittelen viser til styresmaktene sine prognoser, eller framskriving, for elektrisitetsforbruk.
== Konsept ==
Innerdalen er en dal i Kviknetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. 1. november 1981 ble dalen lagt under vann. Oppdemmingen var en del av Orkla-Grana kraftutbyggingen.
Filmen handler om kampen mot kraftutbyggingen. Kampen lyktes ikke, men filmen handler om de idealistiske naturvernerenes ulike måter å kjempe mot utbyggingen. De ville redde den vakre dalen, som var en perle i den norske fjellheimen.
== Kilder ==
Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år. Utgitt av Gyldendal i samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. Komplett liste over alle kinofilmer 1907-1995 med plot og utdrag av samtidige filmanvmeldelser.
== Eksterne lenker ==
(en) Prognose Innerdalen på Internet Movie Database
(no) Prognose Innerdalen i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Prognose Innerdalen hos Filmfront | Prognose Innerdalen er en norsk dokumentarfilm fra 1981. I likhet med filmer som Kampen om Mardøla og dramadokumentaren La elva leve! | 8,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agder | 2023-02-04 | Agder | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Agder', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sørlandet', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Agder er et fylke i landsdelen Sørlandet, som ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017. Agder grenser mot Rogaland i vest og mot Vestfold og Telemark i nord og øst. Agder fylke har et areal på 16 434 km² med 307 233 innbyggere per 1. januar 2020.
| Agder er et fylke i landsdelen Sørlandet, som ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017. Agder grenser mot Rogaland i vest og mot Vestfold og Telemark i nord og øst. Agder fylke har et areal på 16 434 km² med 307 233 innbyggere per 1. januar 2020.
== Etymologi ==
Ordet «Agder» er historisk brukt om kyststrekningen mellom munningen av elva Sira i vest og Gjernestangen i øst. Navnet er minst 1.500 år gammelt, men det hersker usikkerhet om den opprinnelige betydningen av ordet. Det kan tilsvare det engelske ordet edge («kant»), altså «kanten på landet mot sjøen» (jfr navn som Karmøy og Jæren med samme betydning). «Agder» kan også være avledet av norrønt ǫgd («spiss», «landet som stikker spisst ut i havet», jfr Agde og Cap d'Agde på Frankrikes middelhavskyst). Det kan også være avledet av norrønt agi («sjøgang», «landet ved urolig sjø»).Jordanes skriver i sitt verk De origine actibusque Getarum («Om goternes opprinnelse og gjerninger») om et folk han navngir augandzi. Disse har trolig gitt området navnet. Augandzi kan være avledet av urgermansk agwjō («øy») – altså «øyboere» – ettersom Jordanes mente at «Scandza» (Skandinavia) var en øy.En annen teori er at augandzi har med vekst og høyde å gjøre, og er av samme betydning som norrønt auka («øke», «vokse»). Kan hende navnet passet til et folk med kroppshøyde over gjennomsnittet, slik det fortsatt er tilfelle.Personer fra Agder fylke kalles «egder» (entall: «egd» eller «egde»), og det kan skilles mellom aust- og vestegder. Bruk av preposisjonen «på» (på Agder) har tradisjonelt stort sett vært brukt om Agders historiske utstrekning langs kysten, mens «i» Agder brukes om fylket (regionen).
== Historie ==
Området var opprinnelig et småkongedømme (Agðir) og senere et fylke (Egða fylki) under Gulatingsloven.
Administrativt ble Egdafylki til Agdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene: Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget.
Inntil 1400-tallet var det ingen byer mellom Skien og Stavanger. Agder var et rent landdistrikt. Det tidligste urbane samfunn en kjenner på Agder var Arendal, som trolig var ladested under Tønsberg fra omkring år 1500.
Frem til rundt 1902 tilhørte Agder landsdelen Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden og Raabyggelaget (innlandet). Raabyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samt Åseral i daværende Vest-Agder fylke.
Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Dette navnet ble i utgangspunktet brukt om kystområdene i Agder, men ble senere utvidet til å omfatte hele Agder.Agder kan i dag deles inn i følgende områder (distrikter): Lister, Kristiansandregionen, Setesdal og Østre Agder.
== Natur og geografi ==
Agder har varierte landskap, med en glidende overgang mellom landskapstypene på Vestlandet og Østlandet. Fylket har jevnt over skrint jordsmonn, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst langs kysten og i dalførene, men et kupert terreng med lite sammenhengende dyrkbare områder begrenser jordbruket også her. Et mildt klima har skapt områder med eik og andre varmekjære løvtrær rundt fjordene og i moreneavsetningene helt ute ved kysten, og har også skapt gunstige forhold for hagebruk med grønnsaker og bær, særlig i områdene rundt Grimstad. Utover dette er fylket preget av surt jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. Fruktbare, kalkrike jordbruksområder er sjeldne.
En utløper av Golfstrømmen går inn i Skagerrak langs Jylland før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra Østersjøen for å gå vestover langs kysten av Agder. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.
Høyeste punkt i fylket er Sæbyggjenuten (1 507 moh.) på grensen mot Telemark. Den største innsjøen er den oppdemmede Blåsjø på 80,53 km². Den lengste elva i Agder er Otra på 246 kilometer. Andre store elver er Tovdalselva,Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Nidelva, Kvina, Fedaelva og Sira.
=== Geologi ===
Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av isbreer og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket.
For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.
Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet krysser fylket fra øst til vest. Den østre delen ligger delvis under vann og kommer opp i Raet nasjonalpark.
=== Flora og fauna ===
Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og et beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket.
Agder er det fylket i landet som har flest treslag i vegetasjonen. Langs kysten, under den marine grensen, har fylket store innslag av varmekjær løvskog. Den naturlige vegetasjonen preges også av forvillede arter fra hager og parker. I kystlandskapet er det et betydelig innslag av ballastplanter. Gimle gård har fylkets eneste arboret.
Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraft- og hytteutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen. Sur nedbør har også redusert mange ørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Agder.
== Kommuner ==
Det er 25 kommuner i Agder fylke fra 1. januar 2020:
Kommunene Kristiansand, Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør og Tvedestrand har bystatus, enten ved en historisk status som kjøpstad, eller ved at kommunene har vedtatt at kommunesenteret skal kalles by.
== Politikk ==
=== Fylkestinget ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 49 representanter.
Arne Thomassen (H) er fylkesordfører og Bjørn Ropstad (KrF) er fylkesvaraordfører
== Tettsteder ==
Hovedartikkel: Tettsteder i Agder.
De største tettstedene i Agder, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2022. Totalt var det i 2022 55 tettsteder i fylket.
Kristiansand – 65 506 (Kristiansand)
Arendal – 44 352 (Arendal 38 154, Grimstad 6 198)
Korsvik – 18 802 (Kristiansand)
Grimstad – 13 956 (Grimstad)
Vennesla – 13 617 (Vennesla 11 223, Kristiansand 2 394)
Mandal – 11 122 (Lindesnes)
Søgne – 10 661 (Kristiansand)
Lillesand – 8 148 (Lillesand)
Flekkefjord – 6 049 (Flekkefjord)
Fevik – (Grimstad)
Lyngdal – 5 271 (Lyngdal)
Risør – 4 497 (Risør)
Nodeland og Brennåsen – 4 572 (Kristiansand)
Skålevik – 3 598 (Kristiansand)
Farsund – 3 422 (Farsund)
Blakstad – 3 306 (Froland)
Birkeland – 2 980 (Birkenes)
Tvedestrand – 2 633 (Tvedestrand)
Liknes – 2 399 (Kvinesdal)
Evje – 2 506 (Evje og Hornnes)
Vanse – 2 016 (Farsund)
== Se også ==
Tettsteder i Agder
== Media ==
=== Avis ===
Avisen Fædrelandsvennen kommer ut i Kristiansandsområde, mens Kristiansands avis er lokalavisa for byen Kristiansand. Agderposten kommer ut i Arendal. Arendals Tidende og Geita er kommunens lokalaviser. Aust-Agder Blad i Risør, Frolendingen, Lillesands-Posten, Tvedestrandsposten og Setesdølen er andre lokalaviser i tidligere Aust-Agder. Lindesnes i Mandal, Lister i Lister-regionen og Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord.
Søgne og Songdalen Budstikke i Søgne og Songdalen.
=== Radio ===
Radio Sør 100% eid av Fædrelandsvennen
Radio Søgne i Søgne
=== Fjernsyn ===
TV Sør 100% eid av Fædrelandsvennen.
TVAgder i Arendal, selvstendig
== Næringsliv ==
Kristiansand Dyrepark er blant landets største fornøyelsesparker.
Agderparken er en større næringspark i Arendal.
Sørlandsparken er et betydelig næringsområde, som inkluderer Sørlandssenteret, i Kristiansand.
== Kultur og samfunn ==
Agder bispedømme er et tidligere navn på Agder og Telemark bispedømme. Agder lagmannsrett omfatter Agderfylkene, Telemark og Vestfold.
== Se også ==
Sørlandet
Aust-Agder
Vest-Agder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Agder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Aust Agder Blad er en avis som blir utgitt i Risør i Aust-Agder. Den kommer ut tre dager i uka; tirsdag, torsdag og lørdag og dekker kommunene Risør (og Søndeled) og Gjerstad. | 8,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimstad | 2023-02-04 | Grimstad | ['Kategori:1816 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1816', 'Kategori:Grimstad', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grimstad er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad ble ladested i 1791 og fikk bystatus som kjøpstad i 1816.
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.
| Grimstad er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad ble ladested i 1791 og fikk bystatus som kjøpstad i 1816.
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.
== Natur og geografi ==
=== Topografi ===
Grimstad sentrum er omgitt av fem heier: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Fløyheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en skjærgård med mange små og store øyer og holmer. Den mest kjente er Hesnesøya. . Det ytterste skjæret i skjærgården kalles for Brægen.
Grimstad er den norske byen som ligger nærmest Danmark (Hirtshals) med en avstand på 62,5 nautiske mil.
=== Geologi ===
Kommunens landskap preges i stor grad av Raet, som "går på land" ved Hasseltangen og fortsetter over Fevik til Fjære kirke. Løsmassene fra den store morenen er grunnlaget for Grimstads jordbruk og hagebruk og den historiske gårdsbosetningen i kommunen.
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltt i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
=== Naturvern ===
Grimstad har flere vernede naturområder. Grimstad byselskap har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som friområder, slik som Maløyene, Hampholmen og Teistholmen. Om sommeren er det et yrende båtliv her.
På Hasseltangen vest for Fevik ligger Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat.
== Samfunn ==
=== Tettsteder i Grimstad ===
Tettstedet Grimstad omfatter de sentrale områder av bybebyggelsen mot Vikkilen. Fevik i østre del av kommunen var lenge regnet som et eget tettsted av SSB. Bebyggelsen fra Vikkilen og østover er nå sammenhengende inn i Arendal kommune og er en del av tettstedet Arendal.
=== Befolkning ===
Befolkningen er relativ ung; 25 % av innbyggerne er under 18 år, mens 4 % er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9 071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10 018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8 275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen. Selve tettstedet hadde 13 956 innbyggere per 1. januar 2022.
== Historie ==
=== Jernalder og vikingtid ===
I området innenfor Grimstad sentrum (på raet fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange fornminner fra folkevandringstiden og vikingtiden. Det er derfor spekulert på om det lå en kaupang innerst i Vikkilen.
=== Fra strandsted til kjøpstad ===
Grimstad vokste fram i middelalderen som et strandsted til gården Grøm. Stedet er nevnt i 1528, og skal være avmerket på hollandske kart tidlig på 1600-tallet. I 1791 ble Grimstad ladested.
Grimstad fikk status som kjøpstad 10. august 1816, og arealet omfattet da bare 217 da. 1. januar 1878 ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På 1920-tallet meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter 2. verdenskrig ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i Fjære kommune («Fjære byggebelte»). Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar 1960 ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1 910 da, og innbyggertallet økte fra 2 254 til 2 625.
1. januar 1971 ble så Fjære kommune og Landvik kommune innlemmet i Grimstad ved en kommunesammenslåing, og folketallet økte fra 2 788 til 11 764.
Det er flere kanonstillinger og bunkere som står igjen etter 2. verdenskrig da tyskerne inntok Grimstad, blant annet på Marivold og Fevik.
Grimstad hadde tidligere jernbanestasjon, der det nå er bygget bibliotek og park på området som var kjent som rutebilstasjonen. Grimstadbanen gikk fra Grimstad til Rise stasjon, (hvor den var koblet sammen med Treungenbanen). Banen ble åpnet i 1907, og nedlagt i 1961.
I dag preges Grimstad sentrum av gammel trehusbebyggelse og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.
Store deler av Grimstad sentrum er oppført av Riksantikvaren i NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Napoleonskrigene ===
Under Napoleonskrigene (1803-1815) var Danmark-Norge nøytralt, men britene var redde for at Frankrike under Napoleon Bonaparte skulle få tak i den store dansk-norske flåten. Danskene nektet å utlevere flåten til britene, derfor angrep britene København (Flåteranet), og tok flåten. Da ble danskene så rasende at de erklærte krig mot Storbritannia, og allierte seg med Storbritannias fiende, Frankrike.
Som mottrekk innførte britiske skip en blokade av Norge, for å hindre at korn fra Jylland kom til Norge.
Grimstad (da Grømstad) var en viktig havn på sørlandet. Henrik Ibsens kjente dikt Terje Vigen handler om at Terje Vigen ror fra Grimstad-området til Danmark for å hente korn, men blir fanget på veien tilbake. Det er usikkert om Terje Vigen er oppdiktet eller ikke. I 1811 sto slaget på Grimstad havn, Et skip som skulle frakte varer fra Bergen til Flensborg ble oppdaget av den britiske fregatten Venus utenfor Homborsund. Skipet søkte dekning i Grimstad havn. I Grimstad ble det mobilisert styrker med både kanoner og geværer. Venus ble takket være dette hindret å ta skipet. Det skal ha vært soldater stasjonert på Hesnes under Napoleonskrigene.
I 1808-1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, (Finskekrigen) og da Jean Baptiste Bernadotte (senere Karl Johan) ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14. januar 1814 ble Kielfreden undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4. november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige. Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi Arendal ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk territorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
== Kultur ==
=== Idrett ===
Det er flere idrettsklubber i Grimstad, blant annet GTIF, Imås Arkivert 23. februar 2020 hos Wayback Machine., Express og Sørild. Den største fotballklubben er FK Jerv, som skal spille i Eliteserien i fotball for menn 2022.
=== Sanger ===
«Grimstadsangen» (Lars Forsetlund/Rep (Hans Hansen). Innspilt av Ingeman Stad med orgel 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
«Grimstadsalmen» (C.F. Weyse/Bendix Ebbell). Innspilt av Ingeman Stad 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Fjære kirkested, som er plassen foran Fjære kirke. Stedet ble valgt fordi det er knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater Fjæreheia amfi.
=== Vennskapsbyer ===
Asikkala
Grindsted
Köping
=== Spesielle hendelser ===
15. juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Forfattere som har bodd i byen ==
Noen av Norges mest kjente forfattere har bodd i Grimstad:
Henrik Ibsen (1828–1906) var apotekerlærling i Grimstad fra 1844 til 1850, da han var 16 til 22 år gammel. Det var mens han bodde i Grimstad han skrev Catilina, sitt første drama. Ibsenhuset i Grimstad (åpnet i 1909) var hans bolig fra 1847.
Knut Hamsun (1859–1952) bodde på gården Nørholm fra 1918 til 1952. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1920
Herman Wildenvey (1885–1959) bodde i Grimstad i sine ungdomsår
Gabriel Scott (1874–1958) bodde i Grimstad sent på 1890-tallet, da faren var sogneprest i Grimstad
Tryggve Gran (1889–1980), flyger, polfarer og forfatter, bodde nærmere 40 år i Grimstad, hvor han døde i 1980
Odd Børretzen (1926–2012), forfatter og visesanger, bodde i Grimstad noen år på begynnelsen av 1970-tallet
Roald Dahl (1916–1990) tilbragte mange somrer på Strand Hotel på Fevik
Knut Nærum (1961–) gikk på Dahlske videregående skole i Grimstad
== Andre kjente personer fra Grimstad kommune ==
Kristen Stalleland (1861–1949), redaktør, forfatter grunnlegger av Norsk Barneblad
Jacob Gundersen (1875–1968), OL-sølv (1908) i fristil-bryting
Sverre Hassel (1876–1928), polfarer, tollbetjent i Grimstad. Hassel var en av de fem første til å nå Sydpolen sammen med Roald Amundsen
Johan Milmar Ugland (1881–1960), skipsreder
Ingemund Berulvson (1900–1978), billedhugger
Arne Kavli (1878–1970), maler og grafiker. Bodde fast hver sommer på Rønnes og malte en rekke malerier med motiv fra Grimstad.
Sam O. Berge (1892–1988), båtkonstruktør og to ganger verdensmester i modellbåtseiling.
Jens Schive (1900–1962), ambassadør
Lalli Knutsen (1906–1980), populærforfatter
Ove Fedde (1916–1991), populærforfatter
Lisen Ugland Bergshaven (1919–2017), kulturpersonlighet
Herbert Waarum (1924–2019), Norges første plastbåtprodusent
Tormod Petter Svennevig (1929–2016), politiker (Sp) og ambassadør
Hans Olav Myhre (1939–), professor (medisin) ved NTNU
Esben Esther Pirelli Benestad (1949–), sexolog og lege
Knut Kristofersen, (1949–), forfatter
Lillian Müller (1951–), norsk modell og skuespiller
Dag Otto Lauritzen (1956–), tidligere profesjonell syklist
Rune Jakobsen (1961–), generalløytnant
Espen Egil Hansen (1965–), sjefsredaktør i Aftenposten
Thomas Gill (1965–), fotballspiller
Even Benestad (1974–), filmskaper
Monica Knudsen (1975–), fotballspiller, vant bl.a. OL i Australia 2000
Espen Grjotheim (1976–), sanger og skuespiller
Thor Hushovd (1978–), tidligere profesjonell syklist. Verdensmester i landeveissykling i Geelong i Australia i 2010, og vant grønn trøye i Tour de France 2005 og 2009.
Kjetil Mørland (1980–), sanger, representerte Norge under Eurovision Song Contest 2015
Steffen Jakobsen (1990–), musiker
Erlend Gunstveit (1995–), sanger, vinner av The Voice Norge i 2021
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grimstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Grimstad turistinformasjon
(no) Kart over Grimstad kommune
(no) Grimstad Adressetidende
(no) Kultur i Grimstad på kart fra Kulturnett.no
(no) Grimstad Sjømannsforening
(no) ScenicNorway, bilder fra Grimstad
(no) Historiske arkiver etter Grimstad kommune på Arkivportalen | Grimstad Adressetidende (lokalt ofte bare kalt «Adressa») er en lokal avis for Grimstad i Aust-Agder. Avisen gis ut i tabloidformat, tirsdag, torsdag og lørdag. | 8,622 |
null | 2023-02-04 | Høvågavisa | null | null | null | Høvågavisa var en avis som ble utgitt i Lillesand i Aust-Agder fra 1998 til 2017. Avisen ble lagt ned i juni 2017 etter sviktende abonnements- og annonseinntekter. | 8,623 |
null | 2023-02-04 | Lillesands-Posten | null | null | null | Lillesands-Posten er en avis som blir utgitt i Lillesand og Birkenes kommuner i Agder. Avisa eies av Agderposten, og har blitt gitt ut siden 1800-tallet. | 8,624 |
null | 2023-02-04 | Setesdølen | null | null | null | Setesdølen er en avis som blir utgitt i Bygland i Agder. Den kommer ut tirsdag og torsdag og redigeres på nynorsk. | 8,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvedestrandsposten | 2023-02-04 | Tvedestrandsposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1872', 'Kategori:Aviser i Agder', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Tvedestrand', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Tvedestrand', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Tvedestrandsposten er en avis som blir utgitt i Tvedestrand i Agder. Den ble grunnlagt 1872 av Arne Garborg.
| Tvedestrandsposten er en avis som blir utgitt i Tvedestrand i Agder. Den ble grunnlagt 1872 av Arne Garborg.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tvedestrandsposten | Tvedestrandsposten er en avis som blir utgitt i Tvedestrand i Agder. Den ble grunnlagt 1872 av Arne GarborgArne Garborg - seminaristen på Holt som ble avismann i Risør og Tvedestrand, avtrykk. | 8,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8_(Telemark) | 2023-02-04 | Bø (Telemark) | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Midt-Telemark kommune', 'Kategori:Bø i Telemark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
| Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
== Historie ==
Navnet Bø kommer av norrønt bǿr, dvs. et bebygget sted eller en gård. Bø var sammen med områdene rundt Norsjø en del av Grenland etter den opprinnelige definisjonen; Grenland hadde navnet etter grenene, den nordgermanske stammen som bodde i området siden folkevandringstiden. I ny tid har definisjonen av Grenland imidlertid forskjøvet seg nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden, og Bø regnes ikke til Grenland etter dagens definisjon, men til Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet siden middelalderen i form av Bø prestegjeld. I forbindelse med formannskapslovene ble Bø herred (kommune) etablert i 1837 i med utgangspunkt i Bø prestegjeld bestående av sognene Bø, Ytre Flaabygden og Lunde. I herredet som helhet var folketallet i 1835 på 4827 og i 1845 var det 4969 innbyggere i hele herredet. I Bø sogn var det i 1835 et folketall på 2426 og i 1845 var det 2626 innbyggere i Bø sogn.
Den 1. januar 1867 ble Bø herred delt i to, ved at sognene Flaabygd og Lunde dannet et eget herred, Lunde. Ved delingen hadde det resterende Bø (tilsvarende Bø sogn) 2633 innbyggere, mens det fradelte herredet hadde et folketall på 2257.
I tillegg har det vært noen grensereguleringer. Den 1. januar 1883 ble et område med 42 innbyggere overført fra Heddal og et område med 235 innbyggere overført fra Seljord. 1. juli 1914 ble et område med 27 innbyggere overført fra Sauherad.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med kommunereformen av 2014 vedtok Bø kommune å slå seg sammen med Sauherad under navnet Midt-Telemark kommune. Sammenslåingen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye kommunen har rundt 10 000 innbyggere.
== Kultur ==
Bø er særlig kjent som sentrum for folkemusikk. Hver sommer arrangeres den Internasjonale folkemusikkfestivalen Telemarkfestivalen. Utviklingen av hardingfelen har hatt sitt hovedsete her gjennom blant annet felemakerslekten Helland/Steintjønndalen som teller 14 felemakere gjennom nesten to århundrer. Dette siste har gitt Bø betegnelsen «Nordens Cremona».
Gullbring kulturanlegg er beliggende i Bø i Telemark, det er et regionalt kulturanlegg for Midt-Telemark.
Bø er også vert for et av Norges største idrettsarrangementer, Sommarlandcup i fotball. Arrangementet går av stabelen i starten av juni hvert år, og innbefatter godt over 100 fotballag. Idrettslaget i Bø heter Skarphedin.
Bygda har i etterkrigstiden vært kjent for sin rånekultur, som blant annet er beskrevet av band som Ni Liv (tidl. Bygdabilly Band) med sanger som «Bø te Lonne (på 7:20)» og E-76 med «Bøgata by Night (Bøgata opp og Bøgata ned)». Den populære NRK-Serien Rådebank handler nettopp om Rånere og er spilt inn i og rundt Bø.
Mediebildet i Bø er prega av lokalavisa Bø Blad som nesten enhver husstand abonnerer på. Samtidig er også Radio Midt-Telemark en synlig aktør med sin Bilbingo og spørreprogrammet «Heilt borti nåtta».
Bø har også den tradisjonsrike rockescenen Kroa i Bø, som i hovedsak drives på frivillig basis av studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Scenen ble i 2006 kåret til «Årets Konsertarrangør 2005» av medlemmene i Norsk Rockforbund og er en av landets mest respekterte konsertscener. Band som Surferosa og Rebolt oppsto forøvrig i scenens miljø. Andre lokalt kjente skjenkesteder er «The Bull Inn» / «PizzaFjoset», «Den Gode Nabo» og «Vertshuset».
Bø har også preg av å være et studentsted, som sete for Bø landsgymnas, nå Bø vidaregående skule, og for Telemark distriktshøgskole, nå Universitetet i Sørøst-Norge.
=== Tusenårssted ===
Kvennøya er Bø kommunes tusenårssted. Øya er en del av Bø Museum og et populært friluftsområde.
Tusenårsstedet ble markert med åpning av en ny gangbro over til Kvennøya og opparbeiding av friområdet og mølleplassen.
== Politikk ==
Ved kommunevalget I 2011 ble Venstre det dominerende partiet etter en lang periode med Arbeiderpartiordførere. Tidligere var også Venstre det største partiet i kommunen, et parti med lokale stortingsrepresentanter som fikk lokalisert både gymnas og høyskole til bygda.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kommunestyrevalget i 2019 ble avholdt for hele det nye kommunestyret i den nye Midt-Telemark kommune. Dermed var kommunestyrevalget i 2015 det siste der representanter ble valgt for Bø kommune.
== Kjente personer fra Bø i Telemark ==
Sveinung Vreim («Sølv-Sveinung») (1605–1666), storbonde
Olav Gregarsson Folkestad (1621–1698), storbonde og lensmann
Halvor Steinulvsson Borgja (1625–1692), storbonde og lensmann
Jon Erikson Helland (1790–1862), felemaker
Halvor Folkestad (1807–1887), biskop i Hamar 1864–1887
Erik Jonsson Helland (1816–1868), felemaker
Torleiv Stadskleiv (1865–1946), kunstmaler
Eivind Eckbo d.e. (1873–1966), høyesterettsadvokat, industrimann og storbonde i Bø
Olaf G. Helland (1875–1946), felemaker
Neri Valen (1893–1954), stortingsmann, parlamentarisk leder for Venstre
Olav Vegheim (1895–1962), redaktør og politiker (Ap)
Hans J. Sønstebø (1897–1986), politiker og bonde
Hans Kleppen (1907–2009), skihopper
Hallvard Eika (1920–1989), politiker og statsråd
Jørgen Sønstebø (1922–2013), stortingspolitiker og lensmann
Agnes Buen Garnås (1946–), folkemusiker
Halvor Kleppen (1947–), journalist
Jon Elling Buen Garnås (1977–2012), folkemusiker
Felemakerslekten Helland, felemakere
Bjørn Hallgeir Myrene (1979-), skuespiller
== Bøker om Bø i Telemark ==
17. roman, Dag Solstad 2009
Russisk rulett, Terje Tveit 1989
Fytti Katta!!!, Halvor Kleppen1985
Bøsoga, Stian Henneseid 1986
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, Dag Solstad 2013
Olav Kvaalen: Bø i Telemark. Jubileumsskrift - Bø Papir og Trykk 1941-1981
== Se også ==
Liste over ordførere i Bø (Telemark)
Felemakerslekten Helland fra Bø i Telemark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bø kommunes nettsider Arkivert 10. juni 2006 hos Wayback Machine.
Bø i Telemark - Allkunne, levande leksikon
Bø i Telemark - Store norske leksikon
Bø Sommerland
Høgskolen i Sørøst-Norge - campus Bø Arkivert 15. august 2016 hos Wayback Machine.
IL Skarphedin
Historiske arkiver etter Bø kommune på Arkivportalen | Bø Blad er en lokalavis som blir utgitt i Bø i Telemark. | 8,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drangedalsposten | 2023-02-04 | Drangedalsposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1998', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Drangedal', 'Kategori:Næringsliv i Drangedal', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11'] | Drangedalsposten er en avis som blir utgitt i Drangedal i Vestfold og Telemark.
Avisa blei stifta av bygdefolket i 1998 etter at Orkla kjøpte opp og deretter innfusjonerte Drangedal Blad i Kragerø Blad Vestmar.
Papiravisa kommer ut hver torsdag, men finnes også i nettversjon.
Fungerende ansvarlig redaktør og daglig leder er for tiden (april 2021) Anita Mjelland.
| Drangedalsposten er en avis som blir utgitt i Drangedal i Vestfold og Telemark.
Avisa blei stifta av bygdefolket i 1998 etter at Orkla kjøpte opp og deretter innfusjonerte Drangedal Blad i Kragerø Blad Vestmar.
Papiravisa kommer ut hver torsdag, men finnes også i nettversjon.
Fungerende ansvarlig redaktør og daglig leder er for tiden (april 2021) Anita Mjelland.
== Opplag ==
Tall fra Medie norge . Fra og med 2018 brukes tallene for siste halvår i oversikten her.
2004: 1 963
2005: 1 988
2006: 1 980
2007: 1 952
2008: 1 970
2009: 1 954
2010: 1 905
2011: 1 907
2012: 1 941
2013: 1 946
2014: 2 096
2015: 2 060
2016: 1 919
2017: 1 965
2018: 1 948
2019: 1 953
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Drangedalsposten | Drangedalsposten er en avis som blir utgitt i Drangedal i Vestfold og Telemark. | 8,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krager%C3%B8 | 2023-02-04 | Kragerø | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Kragerø', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2022 i alt 5 366 innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.
Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch.
«Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.
Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.
I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.
| Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2022 i alt 5 366 innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.
Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch.
«Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.
Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.
I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Opp igjennom årene har det vært omfattende gruvedrift i og rundt områdene i Kragerø. Den kanskje mest kjente er Rutilgruva på Storkollen hvor det ble utvunnet rutil.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Turisme og næringsliv ==
Kragerø er Vestfold og Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.
Av lokalt næringsliv kan nevnes Kragerø Sparebank, og avisen Kragerø Blad Vestmar. Videre er det produksjonsanlegg for Weifa, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S, Vafos Pulp
== Kultur og religion ==
Kragerø inngår som en del av Gea Norvegica Geopark. Kragerø har også egen kino – Kragerø Biograf. Kragerø har både egen sognekirke (Kragerø kirke), egen metodistkirke, og en menighet av pinsemenigheten («Elim»).Andre menigheter i Kragerø er Frikirken - Kragerø Baptistmenighet - Frelsesarmeen og Normisjon.
Kragerø har også et katolsk kapell som ble innviet i 2009 (St. Antonius)
Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider. Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Strandpromenaden langs Blindtarmen. Stedet ligger langs havnebassenget.
== Historie ==
=== Bybrannen i 1886 ===
Mandag 14. juni 1886 brøt det ut brann i hotell Germania i Kragerø sentrum. Innen kort tid hadde ilden spredt seg, og i løpet av seks timer brant 180 bygninger ned til grunnen. Også rådhuset fengselet ble totalødelagt i brannen.
== Kjente kragerøværinger ==
Anton Martin Schweigaard (1808–1870), professor og politiker
Theodor Kittelsen (1857–1914), kunstmaler og illustratør
Fernanda Nissen (1862–1920), norsk kvinnesakskvinne og politiker (Ap), født i Sannidal
Knud Wefald (1869–1936), norsk-amerikansk politiker fra Minnesota, medlem av Kongressen (USA) 1923–1927
Bodil Biørn (1871–1960), misjonær og hjelpearbeider
Geburg Aasland (1886–1970), organist, komponist og forfatter
Ronald Fangen (1895–1946), forfatter
Kirsten Heiberg (1907–1976), skuespiller og sanger
Ole Myrvoll (1911–1988), professor (NHH), finansminister (V) 1965–1971
Olaf Christiansen (1912–1992), kunstmaler
Per Teigen (1915–1997), tegner, grafiker og kunstmaler
Nils Ørvik (1918–2005), historiker, professor (Queens University, Canada)
Per Hansson (1922–1982), journalist og forfatter
Carsten Hopstock (1924–2014), konservator og kunsthistoriker
Magnar Johan Kalseth (1932–2010), ordfører i Kragerø 1983–1999
Alf Cranner (1936–2020), musiker
Tore Juell (1942–), kunstmaler og grafiker
Per Elsdorf Christiansen (1945–) kunstmaler og skulptør
Svein Ragnar Kristensen (1946–), siviløkonom, skattedirektør 2006–2013
Tore Stoa (1948–), kunstmaler og grafiker
Knut Lundstrøm (1951–), idrettsutøver, født i Sannidal
Gunn Olsen (1952–2013), stortingsrepresentant (Ap) 1997–2013
Tore W. Aas (1957–), komponist og dirigent
Robert Mood (1958–), generalløytnant, generalinspektør for Hæren, president i Norges Røde Kors fra 2017
Per Lundgren (1959–), kunstmaler og grafiker
Simen Muffetangen (1971–), tidligere håndballspiller
Sindre Bremnes (1970–), skrifttegner og tidligere redaktør/journalist.
Magnus Beite (1974–), komponist og musiker
Henriette Killi Westhrin (1973–), generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Tobias Drevland Lund (1996–), stortingsrepresentant (Rødt) 2021–2025
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kragerø Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kragerø i Store norske leksikon | Kragerø Blad Vestmar er en avis som blir utgitt i Kragerø i Telemark. | 8,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsgrunns_Dagblad | 2023-02-04 | Porsgrunns Dagblad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1914', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Porsgrunn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Porsgrunns Dagblad (PD) er en avis som blir utgitt i Porsgrunn i Telemark. Den kommer ut tirsdag til lørdag.
Avisen var i lang tid ettermiddagsavis, men fra 3. mai 2004 la den om til morgenavis. Avisen utgis i tabloidformat.
PD er heleid av A-pressen.
| Porsgrunns Dagblad (PD) er en avis som blir utgitt i Porsgrunn i Telemark. Den kommer ut tirsdag til lørdag.
Avisen var i lang tid ettermiddagsavis, men fra 3. mai 2004 la den om til morgenavis. Avisen utgis i tabloidformat.
PD er heleid av A-pressen.
== Ansvarlig redaktør ==
Daniel H. Grini 1914–1923
Leif Koch 1923–?
Olav Garvik 1979–1984
Jarle Bentzen 1991–1993
Erik Enger 1994–d.d.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 5 004
2007: 4 856
2008: 4 763
2009: 4 766
2010: 4 614
2011: 4 439
2012: 4 340
2013: 4 169
2014: 4 078
2015: 3 840
2016: 4 054
2017: 4 422
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Porsgrunns Dagblad | Porsgrunns Dagblad (PD) er en avis som blir utgitt i Porsgrunn i Telemark. Den kommer ut tirsdag til lørdag. | 8,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rjukan | 2023-02-04 | Rjukan | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-09', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1900-årene', 'Kategori:Bosetninger i Tinn', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Rjukan', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestfold og Telemark'] | Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Byen ligger i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatn og Tinnsjå, og har sitt navn etter Rjukanfossen («den rykende fossen») vest for byen. Stedet het opprinnelig Saaheim, men den nye byen ble i 1912 døpt Rjukan av Tinn herredstyre. Tinn kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996. Byen har 3 003 innbyggere per 1. januar 2022. De nærmeste byene er Notodden (75 km) og Kongsberg (88 km). Byelva Måna renner gjennom byen, helt ned til Tinnsjøen som er en del av Rjukanvassdraget. Det jobbes nå med vannspeil oppover hele elva. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens 33. største by av 37 byer.
Rjukan er på UNESCOs Verdensarvliste. Innskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 39. sesjon i Bonn som Rjukan - Notodden Industrial Heritage 5. juli 2015.
Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel 2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel 6500. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene og parkbenkene ble designet spesielt.
| Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Byen ligger i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatn og Tinnsjå, og har sitt navn etter Rjukanfossen («den rykende fossen») vest for byen. Stedet het opprinnelig Saaheim, men den nye byen ble i 1912 døpt Rjukan av Tinn herredstyre. Tinn kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996. Byen har 3 003 innbyggere per 1. januar 2022. De nærmeste byene er Notodden (75 km) og Kongsberg (88 km). Byelva Måna renner gjennom byen, helt ned til Tinnsjøen som er en del av Rjukanvassdraget. Det jobbes nå med vannspeil oppover hele elva. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens 33. største by av 37 byer.
Rjukan er på UNESCOs Verdensarvliste. Innskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 39. sesjon i Bonn som Rjukan - Notodden Industrial Heritage 5. juli 2015.
Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel 2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel 6500. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene og parkbenkene ble designet spesielt.
== Historie ==
Rjukan fikk jernbaneforbindelse i 1909, med Norges første normalsporede privatbane, Rjukanbanen (opprinnelig kalt Vestfjorddalsbanen), som ble offisielt åpnet av Kong Haakon VII 10. august 1909.
17. mai 1914 «holdt arbeiderbevegelsen en anti-militaristisk demonstrasjon som endte med et […] basketak da politiet ville nekte demonstrantene å marsjere i gatene. […] Blant merkene de marsjerte under var «det brukne gevær» - et symbol som hadde blitt forbudt i mars samme år. «Affæren» ble sak i Stortinget, og på høsten ble om lag 15 arbeidere dømt til bøter eller fengsel».Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark med over 12 000 innbyggere, bygget opp rundt Norsk Hydros etablering av «Rjukan salpeterfabrikker» på begynnelsen av 1900-tallet. Byen fikk sitt navn av Rjukanfossen, etter en intern navnekonkurranse. Opprinnelig het stedet Saaheim, som også var et mulig navn på byen. Norsk Hydros etablering skjedde i hovedsak på grunn av god tilgang på større mengder elektrisk kraft ved regulering av elva Måna og dens hovedkilde Møsvatn. Ingeniøren og industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) regnes for å være Rjukans grunnlegger, og har fått en bronsestatue på Rjukan torg. Han skapte den norske nitrogenindustrien (kunstgjødselproduksjon) basert på Kristian Birkelands metode, bygde ut blant annet fossene Rjukan og Svelgfoss, og skapte dermed bysamfunnene Rjukan og Notodden.
I 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork på Rjukan. Det var den senere nobelprisvinneren Odd Hassel som fortalte Norsk Hydro at de faktisk produserte tungtvann, og at han godt kunne drikke dette vannet. Anlegget ble drevet av tyskerne sammen med Norsk Hydro under andre verdenskrig, og senere sabotert flere ganger av de allierte styrkene. Se egen artikkel om Vemork-aksjonen.
I dag er kraftstasjonen gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum hvor man forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.
Etter 1960 ble det meste av salpeterproduksjonen på Rjukan overført til Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Noe industri finnes fremdeles på Rjukan, blant annet eksportbedriftene Scana Skarpenord, Yara og Eka Chemicals. Rjukan hadde også Telemarks første generatorbil som kom til Rjukan allerede i juni 1940.
Generatoren var innkjøpt av Tinn kommune og ble montert på en buss som tilhørte Tinn Billag. Bussen gikk ruta Tessungdalen – Austbygda – Rjukan. Generatoren var levert av Strømmen verksted.
== UNESCOs verdensarvliste ==
Rjukan ble oppført på UNESCOs Verdensarvliste sammen med Notodden som Rjukan-Notodden industriarv den 5. juli 2015, for Verdensarv med fremragende universell verdi.
Rjukan ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Notodden, og Odda og Tyssedal. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og i fase 2 ble det jobbet videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016, noe det siden ikke er blitt noe med. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden sendt til UNESCO. Rjukan og Notodden blir her foreslått listeført som fremragende representanter for den andre industrielle revolusjonen og nominasjonen består av fire komponenter: industri, vannkraft, transportsystemer, fabrikkbyer. Søknaden ble bearbeidet og godkjent av UNESCOs rådgivende organ ICOMOS 15. mai 2015, og kom opp til endelig adoptering på UNESCOs Verdensarvliste i Bonn klokka 09.30 den 5. juli 2015, 108 år og 1 dag etter at Sam Eyde besluttet at byen Rjukan skulle bygges. Rjukan-Notodden industriarv ble listeført under kriterium II og IV, med følgende, fremragende universelle verdi:
Located in a dramatic landscape of mountains, waterfalls and river valleys, the site comprises hydroelectric power plants, transmission lines, factories, transport systems and towns. The complex was established by the Norsk-Hydro Company to manufacture artificial fertilizer from nitrogen in the air. It was built to meet the Western world’s growing demand for agricultural production in the early 20th century. The company towns of Rjukan and Notodden show workers’ accommodation and social institutions linked by rail and ferry to ports where the fertilizer was loaded. The Rjukan-Notodden site manifests an exceptional combination of industrial assets and themes associated to the natural landscape. It stands out as an example of a new global industry in the early 20th century.
== Hagebyen Rjukan ==
Vesentlige deler av Rjukans boligmasse ble opprinnelig bygget etter hagebyens prinsipper. Magnus Poulsson var en av de sentrale arkitektene som Norsk Hydro benyttet til dette arbeidet.
=== Bydeler ===
Krosso, Bøhagen, Flekkebyen, Rødbyen, Bøen, Granli, Saaheim, Ingolfsland, Tveito, Bjørkhaug, Øverland, Svadde, Tvergrot (øst for sentrum) og Dale Bakhus.
=== Kirker ===
Rjukan kirke, St. Johannes katolske kapell, Frøystul kirke, Baptistkirken, Dal kirke, Filadelfia. I tillegg har Jehovas vitner Rikets sal på Svadde.
=== Skoler ===
Rjukan barneskole, Rjukan ungdomsskole, Rjukan videregående skole, Miland skole, Tinn Montessoriskole, Rjukan Voksenopplæring.
=== Parker ===
Gunnar Sønstebys park (tidligere kjent som Adminiparken), Tveitoparken, Rallarparken, Bråvollparken, Ja-parken og de to småparkene Vaskekoneparken og Rjukanhusparken.
== Næringsliv ==
=== Turisme ===
Så tidlig som i 1935 ble det sendt ut en brosjyre rikt utstyrt med bilder: «Reis til Rjukan – eventyrbyen». Rjukan var den første byen i Norge som markedsførte seg direkte til turister.Rjukan satser i dag i stor grad på turisme. Blant attraksjonene er skimuligheter, fjellvandring, historie, og isklatring. Rjukan blir sett på som en av de bedre destinasjonene i Europa for isklatring, med mange fosser og stabil is i en lang sesong.
Naturforholdene har gjort Rjukan til et attraktivt område for fritidsboliger. De mest kjente områdene er Gaustablikk og Møsvatn/Skinnarbu. Fylkesvei 37, som også er Sam Eydesgate gjennom byen, er hovedveien til og fra Rjukan. Sam Eydesgate gjennom byen er 7 kilometer lang, og Norges lengste hovedgate. På vinteren er det to lyskastere som lyser opp fjellveggene i Rjukan sentrum.
Norges 19. høyeste byggverk ligger på Rjukan: Saaheim kraftverk, kjent som Saaheimsoperaen, rager 60 meter over bakken.
== Kultur ==
Byen har flere festivaler og byfester, som Rjukan Rockfestival (nedlagt etter 19 år i 2019), Rjukan Trubadurfestival og Solfesten, som byen feirer rundt tiden da solen når Fabrikkbrua 12. mars. Byen feiret 100-årsjubileum i 2008. I august 2009 ble det feiret 100-årsjubileum for Rjukanbanen, og da ble både toget og tinnsjøfergene på Mæl satt i drift for noen dager.
=== Årlige arrangementer ===
Solfesten, Rjukan Matfestival, Kjerringsveiven, Marispelet ved Rjukanfossen, FIS World Cup Telemark, Rjukan Rockfestival, Rjukan Trubadurfestival, Bilens dag på Rjukan, Rjukan Ice Festival, TelemarkHelten, Tinnsjøtreffet, Viking Challenge, Norseman Xtreme Triathlon.
== Severdigheter ==
Rjukan - Notodden Industriarv på Unescos verdensarvliste.
Vemork med Norsk Industriarbeidermuseum med Tungtvannskjelleren og Vemorkjuvet.
Såheim kraftverk med med den opplyste Tungtvannskolonna.
Mår kraftverk med verdens lengste innendørs tretrapp (3875 trinn).
Solspeilet som lyser ned på Rjukan torg.
Krossobanen med Gvepseborgs panoramarestaurant og Solstien.
Gaustatoppen 1883 moh. med turisthytta Gaustahytta like nedenfor toppen.
Gaustabanen inne i Gaustatoppen.
Hardangervidda nasjonalpark.
Hardangervidda Villreinsenter avdeling Sør på Skinnarbu.
Rjukanbanen
Tinnsjøfergene MF «Storegut» og DF «Ammonia»
Tinn museum
Rjukanbadet
Turisthistorisk senter er i ferd med å bli dannet ved Krokan Turisthytte.
== Fosser ==
Kvitåi, Rjukanfossen, Haugsfossen, Tjønnstabergfossen, Pissern. Det er mange småfosser og bekker oppover i Vestfjorddalen, men ikke alle har navn.
== Kollektivtransport ==
=== Busstrafikk ===
Tinn Billag drev inntil 2019 kollektivtrafikken i byen, da Vy overtok etter å ha vunnet anbudskonkurranse for de neste 8 årene. Rjukanekspressen har flere daglige avganger mellom Rjukan – Notodden – Kongsberg – Drammen – Oslo og Rjukan – Notodden – Skien – Porsgrunn.
=== Flyplass ===
Nærmeste flyplass er 7 mil fra Rjukan. Notodden flyplass, som er en ruteflyplass som går til og fra Bergen (Flesland). Notodden lufthavn ligger på industriområdet Tuven vest for Notodden by. Nest nærmest er Torp flyplass ved Sandefjord er 17 mil fra Rjukan, mens Oslo lufthavn Gardermoen er tredje nærmeste 20 mil unna.
== Lokale media ==
Rjukan Arbeiderblad (RA) er lokalavisa for Rjukan og Tinn, med nattavis og 3 papirutgivelser i uken, og utgir samtidig PDF-avis. RA holder til i Storgata 29A.
Radio Rjukan (RR) er lokalradioen for Rjukan og Tinn. RR holder til i gamle Rjukan stasjon på Jernbaneplassen. RR har også lokal nettavis.
De to mediehusene inngikk i 2018 et samarbeid for å styrke lokale medier, og for å få RA på nett med nettavis. Samarbeidet har fortsatt etter prøveperioden.
== Idrett ==
Breddeidretten har vært viktig på Rjukan i alle år. Største idrettslag er fleridrettslaget Rjukan Idrettslag, som ble stiftet i 1911, og som består av 15 ulike grupper.
Viktigste toppidrettssatsing er gjennom Stiftelsen Rjukan Idrett, som er en integrert del av Rjukan videregående skole.
Rjukan stod som fast arrangør for World Cup i skiidretten Telemark inntil koronapandemien i 2020, og avholdt VM i telemarkski i 2011 og 2019. Fra 2020 har det ikke blitt avholdt.
=== Idrettsanlegg ===
Rjukanhallen
Saaheimhallen
Rjukanbadet
Bjørn Myhres Plass
Rjukan Stadion
Rjukan Sandbane
Saaheim Sandhall
Rjukan Golfbane er etablert på Miland.
Tungtvannskjeller'n Treningssenter
Rjukan klatrepark
Kvitåvatn Langrenns- og Aktivitesarena
== Vennskapsbyer ==
Varkaus
Sandviken
Nakskov var også vennskapsby inntil 2011, da Nakskov i brevs form meddelte Rjukan at de av rasjonaliseringsårsaker ønsket å trekke seg som vennskapsby.
== Personer med tilknytning til Rjukan ==
Sam Eyde (1866–1940), industrileder
Kristian Birkeland (1867–1917), professor (fysikk)
David Welander (1896 - 1971), salmedikter, offiser i Frelsesarmeen
Jon Snersrud (1902-1986), OL-utøver og bronsemedaljevinner i kombinert, OL i St. Moritz 1928.
Leif Tronstad (1903–1945), kjemitekniker, motstandsmann, Vemork-aksjonen
Else Poulsson (1909–2002), tegner, designer og tekstilkunstner
Gunnar Syverstad (1910–1945), motstandsmann, Vemork-aksjonen
Knut Haukelid (1911–1994), motstandsmann, Vemork-aksjonen
Arne Kjelstrup (1913–1995), motstandsmann, Vemork-aksjonen
Knut Lier-Hansen (1916–2008), motstandsmann, Vemork-aksjonen
Knut Magne Haugland (1917–2009), motstandsmann, Vemork-aksjonen og ekspedisjonsmedlem på Kon-Tiki
Jens-Anton Poulsson (1918–2010), motstandsmann, Vemork-aksjonen
Gunnar Sønsteby (Kjakan) (1918–2012), motstandsmann, Oslogjengen
Einar Skinnarland (1918–2002), motstandsmann, Vemork-aksjonen
Claus Helberg (1919–2003), motstandsmann, Vemork-aksjonen
Lillian Gabrielsen (1923-2019), motstandskvinne
Anton Blom (1924–2012), journalist, utenrikskorrespondent (NRK) og forfatter
Kjell Holler (1925–2000), politiker (Ap) og industrileder, statsråd 1959-63, direktør i Televerket 1980-1991.
Jan-Petter Blom (1927-2021), professor (sosialantropologi) ved UiB
Per Pynten (1933–2013), lokalhistoriker, overingeniør og laboratoriesjef ved Hydro Rjukan fabrikker.
Reidar Engell Olsen (1933-), tidl. ordfører (Ap) i Tinn (kommune), statssekretær 1973-79.
Olav Anton Haugen (1934-), professor emeritus (medisin) ved NTNU
Bernt Eggen (1944-), forfatter
Bernt Ivar Eidsvig (1953-), katolsk biskop av Oslo
Tom Bråthen (1953-), sanger og country-artist
Olav Ulleren (1954-), ordfører (Sp) i Tinn (kommune), statssekretær 1999–2000, direktør i Kommunenes Sentralforbund (KS) 2002-2009.
Stein Lier Hansen (1955-), statssekretær (Ap), direktør i Norsk Industri
Øivind Berg (1955-), forfatter
Tom Nilsen (1958-), lokalhistoriker, forfatter
Øystein Mæland (1960-), lege og politiker (Ap), statssekretær, politidirektør (2011-12), direktør for Akershus universitetssykehus (Ahus) fra 2014.
Jørn Lande (1968-), vokalist
== Se også ==
Vemork-aksjonen
Rjukanfossen
Revolusjonsfanen fra Rjukan
Gaustatoppen
Vestfjorddalen
Krossobanen
Rjukanbadet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rjukan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Rjukan turistkontor
Radio Rjukan
Rjukan Arbeiderblad
Rjukan lag av Norske Redningshunder, K9 saves lives
Tinn kommune
Rjukan Fjellsportgruppe Arkivert 5. desember 2006 hos Wayback Machine.
Rjukanbadet
Rjukan gjestegård
Rjukan skisenter
Historiske fotografier fra Rjukan og omegn ca. 1880–1948 i Nasjonalbibliotekets arkiv
Kjerringsveiven
Postkort fra Tinn
Poststempler fra Tinn | Rjukan Arbeiderblad, som regel bare omtalt som RA, er en avis som blir utgitt på Rjukan i Tinn kommune i Telemark. Avisa eies av Amedia. | 8,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telemarksavisa | 2023-02-04 | Telemarksavisa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1921', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Skien', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Telemarksavisa (TA) er en avis som blir utgitt i Telemark. Avisen har sitt hovedkontor i Skien og har avdelingskontorer i Porsgrunn, Bamble, Bø, Notodden og Ulefoss. TA er eid av Amedia.
Den første avisen som kom ut under navnet Telemark Arbeiderblad, ble trykket i Larvik og kom ut 1. oktober 1921. Dette regnes som grunnleggingsdagen for TA. Trykkingen ble året etter for en kort periode flyttet til Drammen før den i juni 1922 ble flyttet til Notodden. Fra november 1926 har avisens hovedkontor vært i Skien etter sammenslåing med avisen Telemark Social-Demokrat.
TA ble stoppet av okkupasjonsmakten høsten 1940 og kom ikke ut igjen før etter fredsdagen 8. mai 1945. Avisen skiftet navn fra Telemark Arbeiderblad til Telemarksavisa fra 17. februar 1995, etter styrevedtak kvelden i forveien, og avisens formelle tilknytning til Arbeiderpartiet opphørte.
Sjefredaktør er Ove Mellingen (2021) som ble ansatt i den stillingen i 1998. Han startet i TA som utviklingsjef i 1993 da han kom fra Bergensavisen (BA).
| Telemarksavisa (TA) er en avis som blir utgitt i Telemark. Avisen har sitt hovedkontor i Skien og har avdelingskontorer i Porsgrunn, Bamble, Bø, Notodden og Ulefoss. TA er eid av Amedia.
Den første avisen som kom ut under navnet Telemark Arbeiderblad, ble trykket i Larvik og kom ut 1. oktober 1921. Dette regnes som grunnleggingsdagen for TA. Trykkingen ble året etter for en kort periode flyttet til Drammen før den i juni 1922 ble flyttet til Notodden. Fra november 1926 har avisens hovedkontor vært i Skien etter sammenslåing med avisen Telemark Social-Demokrat.
TA ble stoppet av okkupasjonsmakten høsten 1940 og kom ikke ut igjen før etter fredsdagen 8. mai 1945. Avisen skiftet navn fra Telemark Arbeiderblad til Telemarksavisa fra 17. februar 1995, etter styrevedtak kvelden i forveien, og avisens formelle tilknytning til Arbeiderpartiet opphørte.
Sjefredaktør er Ove Mellingen (2021) som ble ansatt i den stillingen i 1998. Han startet i TA som utviklingsjef i 1993 da han kom fra Bergensavisen (BA).
== Ansvarlig redaktør ==
Ansvarlig redaktør i Telemarkavisa:
Erik Haugen 1922-1923
Andreas Thurmo 1924-1926
Ole Hafnor 1926-1927
Henry Harm 1927-1928
Olav Vegheim 1928-1940
Henry Harm, konstituert 1934-1940
Henry Harm 1945-1947
Gunnar Sand 1947–1949
Knut Kvigne 1950–1962
Alf Skåum 1962-1984
Haakon Fjelddalen 1984-1987
Jørund A. Ruud 1987-1990
Arne O. Tovik 1990-1993
Jan-Erik Larsen 1993-1998
Ove Mellingen 1998 -
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 22 363
2007: 22 346
2008: 22 282
2009: 21 991
2010: 21 348
2011: 20 778
2012: 20 063
2013: 19 173
2014: 18 442
2015: 18 082
2016: 17 680
2017: 18 787
2018: 20 758
2019: 22 029
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Telemarksavisa | Telemarksavisa (TA) er en avis som blir utgitt i Telemark. Avisen har sitt hovedkontor i Skien og har avdelingskontorer i Porsgrunn, Bamble, Bø, Notodden og Ulefoss. | 8,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telen | 2023-02-04 | Telen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1928', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Kultur i Notodden', 'Kategori:Næringsliv i Notodden', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Telen er en avis som dekker kommunene Notodden og Hjartdal i Vestfold og Telemark fylke. Telen har mer enn 90 år lange tradisjoner i Notodden-samfunnet og nabokommunene. Det var en markant avismann i redaktør Ola Storeng som etablerte avisen som kom ut med sitt første nummer 6. juni 1928 fra trykkeriet i Telegaten 3.
| Telen er en avis som dekker kommunene Notodden og Hjartdal i Vestfold og Telemark fylke. Telen har mer enn 90 år lange tradisjoner i Notodden-samfunnet og nabokommunene. Det var en markant avismann i redaktør Ola Storeng som etablerte avisen som kom ut med sitt første nummer 6. juni 1928 fra trykkeriet i Telegaten 3.
== Historien ==
=== Far og sønn ===
Ola Storeng hadde allerede som 24-åring startet Teledølen i 1905 med 1200 kroner som startkapital, en avis han solgte i 1916 for så å dra tilbake til Røros og senere storgården Innbryn i Trøndelag. Han grunnla også i 1909 Rjukan Blad, senere Rjukan Dagblad. Begge disse avisene gikk inn på 60- og 70-tallet.
Det var dramatisk fall i tømmerprisene som skulle komme til å føre Ola Storeng tilbake til Notodden og avisdrift. Avisa Telen ble etablert i konkurranse med Teledølen som han selv hadde skapt noen år tidligere.
I 1936 kjøpte Telen og Storeng Bjørnstjerne Bjørnsons gate 8 som senere ble utviklet med både eget kontorbygg og trykkeribygg, og sentralt i utviklingen av avisbedriften sto barna Alfhild, Ørnulf, Bergliot, Ingrid, Tore og Erling. Da Ola Storeng døde 62 år gammel i 1943 overtok hans eldste sønn, Erling Storeng som ansvarlig redaktør. Sammen med sine søsken drev han avisen fram til 31/12-79.
Ola Storeng hadde vært en markant mann i bystyret og i samfunnsdebatten. Det samme ble sønnen Erling som fikk hele 52 år i redaksjonen, 37 av dem som redaktør. Den markante Høyre-mannen deltok også i fylkespolitikken. Under den lokale valgkampen ble han i 1967 konfrontert med at han var en parhest med Notodden Aps og Telemark Aps sterke politiker, Henry Finrud. Storeng svarte: ”Jeg tror på samarbeid, vi har ikke råd til partipolitisk kjegl”.
Som redaktør framsto han som en distriktets mann. Dette ble ført fram med stø penn i Telens spalter inntil han trakk seg tilbake.
=== Ut av familien ===
Telen ble på slutten av 1979 kjøpt av Drammens Tidende og Buskeruds Blad og fra og med 1/1-80 var det DT & BB som stod for utgivelsen av avisen. Samtidig overtok Kåre Hansen som ansvarlig redaktør. Han hadde tidligere vært avisens nyhetsredaktør siden 1968.
Hansen gikk av som ansvarlig redaktør ved oppnådd pensjonsalder i 1988 og ble etterfulgt av Iver Hammeren. Hammeren ble etter en tid i tillegg til ansvarlig redaktør også avisens disponent. Samme år flyttet avisen inn i nye lokaler i Heddalsveien 40.
Maj-Lis Stordal var avisens første kvinnelige ansvarlige redaktør/adm. dir da hun overtok etter Hammeren fra 1. januar 1993 til 31. desember 1998 da hun ble redaktør i Varden og siden i Norsk Ukeblad.
Fra 25. januar 1999 rykket journalist Per Thorstensen opp som ansv. redaktør/adm. dir i Telen. Thorstensen ble i 2008 etterfulgt av nok et journalistprodukt fra Telen; Jens Marius Hammer. Hammer startet i Telen 13 år gammel, og vendte 1. januar 2008 tilbake som ny redaktør etter arbeid i Telemark Arbeiderblad, NRK Telemark og redaktørjobb i Rjukan Arbeiderblad.
== Ansvarlig redaktører ==
Jens Marius Hammer 2008 -
Per Thorstensen 1998 – 2008
Maj-Lis Stordal 1993 – 1998
Iver Hammeren 1988 – 1993
Kåre Hansen 1979 – 1988
Erling Storeng 1943 -1979
Ola Storeng 1928 -1943
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Telen | Telen er en avis som dekker kommunene Notodden og Hjartdal i Vestfold og Telemark fylke. Telen har mer enn 90 år lange tradisjoner i Notodden-samfunnet og nabokommunene. | 8,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varden_(avis) | 2023-02-04 | Varden (avis) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser etablert i 1874', 'Kategori:Aviser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Kultur i Skien', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Varden er en avis som blir utgitt i Telemark med hovedkontor i Klostergata 30, på Klosterøya i Skien. Avisen ble grunnlagt i 1874, og ble i 1887 overtatt av Chr. Pedersen født i 1858 i Skien. Frem til 1888 ble Varden utgitt to ganger i uken, deretter tre ganger i uken, før avisen ble dagblad i 1895. I 1918 ble avisen solgt til et aksjeselskap. Pedersen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull. Chr. Pedersen døde i 1936.
Avisen har lokalkontorer i Porsgrunn, Bø og Notodden.
Varden ble presentert på internett første gang i 1997, og var den første av de store annonsebærende avisene i landet som gikk over til tabloidformat. Dette skjedde i 2001.
Avisen var opprinnelig en Venstre-avis, men fra innlemmelsen av Fylkesavisen i 1950-årene ble den mer orientert mot partiet Høyre. Partitilknytningen har de siste årene blitt svakere, og Varden anses i dag for å være en partipolitisk uavhengig avis. Varden ble i 1994 solgt til Orkla Media, og var en av flere aviser som 28. juni 2006 ble solgt til det britiske medieselskapet Mecom (som samtidig endret navn til Edda Media). I 2012 ble Mecom kjøpt av A-pressen, som etter oppkjøpet endret navn til Amedia. 4. januar 2013 overtok Agderposten Medier AS eierskapet i Varden.
| Varden er en avis som blir utgitt i Telemark med hovedkontor i Klostergata 30, på Klosterøya i Skien. Avisen ble grunnlagt i 1874, og ble i 1887 overtatt av Chr. Pedersen født i 1858 i Skien. Frem til 1888 ble Varden utgitt to ganger i uken, deretter tre ganger i uken, før avisen ble dagblad i 1895. I 1918 ble avisen solgt til et aksjeselskap. Pedersen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull. Chr. Pedersen døde i 1936.
Avisen har lokalkontorer i Porsgrunn, Bø og Notodden.
Varden ble presentert på internett første gang i 1997, og var den første av de store annonsebærende avisene i landet som gikk over til tabloidformat. Dette skjedde i 2001.
Avisen var opprinnelig en Venstre-avis, men fra innlemmelsen av Fylkesavisen i 1950-årene ble den mer orientert mot partiet Høyre. Partitilknytningen har de siste årene blitt svakere, og Varden anses i dag for å være en partipolitisk uavhengig avis. Varden ble i 1994 solgt til Orkla Media, og var en av flere aviser som 28. juni 2006 ble solgt til det britiske medieselskapet Mecom (som samtidig endret navn til Edda Media). I 2012 ble Mecom kjøpt av A-pressen, som etter oppkjøpet endret navn til Amedia. 4. januar 2013 overtok Agderposten Medier AS eierskapet i Varden.
== Ansvarlig redaktør ==
Vardens ansvarlige redaktører:
Johan C. T. Castberg 1874-1884
Halvor Andreas Bentsen 1884-1891
Michael Bie 1891-1898
P. Hvidsten 1898-1899
Halldor Olsson Oppedal 1899-1902
Harald Kristoffersen 1902-1931
Haakon Kristoffersen 1931-1936
Roald Kristoffersen 1936–1941 og 1945–1955
Johan E. Holand 1955–1988
Bjørn Jacobsen 1964–1995
Leif Magne Flemmen 1997–1999
Maj-Lis Stordal 2000–2001
Sigmund Kydland 2001–2006
Per Valebrokk 2007–2008
Lars Kittilsen 2008–2014
Tom Erik Thorsen 2014–
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 27 856
2007: 27 341
2008: 26 091
2009: 25 474
2010: 24 730
2011: 23 723
2012: 22 465
2013: 21 476
2014: 20 237
2015: 19 436
2016: 18 452
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Varden | Varden er en avis som blir utgitt i Telemark med hovedkontor i Klostergata 30, på Klosterøya i Skien. Avisen ble grunnlagt i 1874, og ble i 1887 overtatt av Chr. | 8,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8_(Telemark) | 2023-02-04 | Bø (Telemark) | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Midt-Telemark kommune', 'Kategori:Bø i Telemark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
| Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
== Historie ==
Navnet Bø kommer av norrønt bǿr, dvs. et bebygget sted eller en gård. Bø var sammen med områdene rundt Norsjø en del av Grenland etter den opprinnelige definisjonen; Grenland hadde navnet etter grenene, den nordgermanske stammen som bodde i området siden folkevandringstiden. I ny tid har definisjonen av Grenland imidlertid forskjøvet seg nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden, og Bø regnes ikke til Grenland etter dagens definisjon, men til Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet siden middelalderen i form av Bø prestegjeld. I forbindelse med formannskapslovene ble Bø herred (kommune) etablert i 1837 i med utgangspunkt i Bø prestegjeld bestående av sognene Bø, Ytre Flaabygden og Lunde. I herredet som helhet var folketallet i 1835 på 4827 og i 1845 var det 4969 innbyggere i hele herredet. I Bø sogn var det i 1835 et folketall på 2426 og i 1845 var det 2626 innbyggere i Bø sogn.
Den 1. januar 1867 ble Bø herred delt i to, ved at sognene Flaabygd og Lunde dannet et eget herred, Lunde. Ved delingen hadde det resterende Bø (tilsvarende Bø sogn) 2633 innbyggere, mens det fradelte herredet hadde et folketall på 2257.
I tillegg har det vært noen grensereguleringer. Den 1. januar 1883 ble et område med 42 innbyggere overført fra Heddal og et område med 235 innbyggere overført fra Seljord. 1. juli 1914 ble et område med 27 innbyggere overført fra Sauherad.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med kommunereformen av 2014 vedtok Bø kommune å slå seg sammen med Sauherad under navnet Midt-Telemark kommune. Sammenslåingen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye kommunen har rundt 10 000 innbyggere.
== Kultur ==
Bø er særlig kjent som sentrum for folkemusikk. Hver sommer arrangeres den Internasjonale folkemusikkfestivalen Telemarkfestivalen. Utviklingen av hardingfelen har hatt sitt hovedsete her gjennom blant annet felemakerslekten Helland/Steintjønndalen som teller 14 felemakere gjennom nesten to århundrer. Dette siste har gitt Bø betegnelsen «Nordens Cremona».
Gullbring kulturanlegg er beliggende i Bø i Telemark, det er et regionalt kulturanlegg for Midt-Telemark.
Bø er også vert for et av Norges største idrettsarrangementer, Sommarlandcup i fotball. Arrangementet går av stabelen i starten av juni hvert år, og innbefatter godt over 100 fotballag. Idrettslaget i Bø heter Skarphedin.
Bygda har i etterkrigstiden vært kjent for sin rånekultur, som blant annet er beskrevet av band som Ni Liv (tidl. Bygdabilly Band) med sanger som «Bø te Lonne (på 7:20)» og E-76 med «Bøgata by Night (Bøgata opp og Bøgata ned)». Den populære NRK-Serien Rådebank handler nettopp om Rånere og er spilt inn i og rundt Bø.
Mediebildet i Bø er prega av lokalavisa Bø Blad som nesten enhver husstand abonnerer på. Samtidig er også Radio Midt-Telemark en synlig aktør med sin Bilbingo og spørreprogrammet «Heilt borti nåtta».
Bø har også den tradisjonsrike rockescenen Kroa i Bø, som i hovedsak drives på frivillig basis av studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Scenen ble i 2006 kåret til «Årets Konsertarrangør 2005» av medlemmene i Norsk Rockforbund og er en av landets mest respekterte konsertscener. Band som Surferosa og Rebolt oppsto forøvrig i scenens miljø. Andre lokalt kjente skjenkesteder er «The Bull Inn» / «PizzaFjoset», «Den Gode Nabo» og «Vertshuset».
Bø har også preg av å være et studentsted, som sete for Bø landsgymnas, nå Bø vidaregående skule, og for Telemark distriktshøgskole, nå Universitetet i Sørøst-Norge.
=== Tusenårssted ===
Kvennøya er Bø kommunes tusenårssted. Øya er en del av Bø Museum og et populært friluftsområde.
Tusenårsstedet ble markert med åpning av en ny gangbro over til Kvennøya og opparbeiding av friområdet og mølleplassen.
== Politikk ==
Ved kommunevalget I 2011 ble Venstre det dominerende partiet etter en lang periode med Arbeiderpartiordførere. Tidligere var også Venstre det største partiet i kommunen, et parti med lokale stortingsrepresentanter som fikk lokalisert både gymnas og høyskole til bygda.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kommunestyrevalget i 2019 ble avholdt for hele det nye kommunestyret i den nye Midt-Telemark kommune. Dermed var kommunestyrevalget i 2015 det siste der representanter ble valgt for Bø kommune.
== Kjente personer fra Bø i Telemark ==
Sveinung Vreim («Sølv-Sveinung») (1605–1666), storbonde
Olav Gregarsson Folkestad (1621–1698), storbonde og lensmann
Halvor Steinulvsson Borgja (1625–1692), storbonde og lensmann
Jon Erikson Helland (1790–1862), felemaker
Halvor Folkestad (1807–1887), biskop i Hamar 1864–1887
Erik Jonsson Helland (1816–1868), felemaker
Torleiv Stadskleiv (1865–1946), kunstmaler
Eivind Eckbo d.e. (1873–1966), høyesterettsadvokat, industrimann og storbonde i Bø
Olaf G. Helland (1875–1946), felemaker
Neri Valen (1893–1954), stortingsmann, parlamentarisk leder for Venstre
Olav Vegheim (1895–1962), redaktør og politiker (Ap)
Hans J. Sønstebø (1897–1986), politiker og bonde
Hans Kleppen (1907–2009), skihopper
Hallvard Eika (1920–1989), politiker og statsråd
Jørgen Sønstebø (1922–2013), stortingspolitiker og lensmann
Agnes Buen Garnås (1946–), folkemusiker
Halvor Kleppen (1947–), journalist
Jon Elling Buen Garnås (1977–2012), folkemusiker
Felemakerslekten Helland, felemakere
Bjørn Hallgeir Myrene (1979-), skuespiller
== Bøker om Bø i Telemark ==
17. roman, Dag Solstad 2009
Russisk rulett, Terje Tveit 1989
Fytti Katta!!!, Halvor Kleppen1985
Bøsoga, Stian Henneseid 1986
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, Dag Solstad 2013
Olav Kvaalen: Bø i Telemark. Jubileumsskrift - Bø Papir og Trykk 1941-1981
== Se også ==
Liste over ordførere i Bø (Telemark)
Felemakerslekten Helland fra Bø i Telemark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bø kommunes nettsider Arkivert 10. juni 2006 hos Wayback Machine.
Bø i Telemark - Allkunne, levande leksikon
Bø i Telemark - Store norske leksikon
Bø Sommerland
Høgskolen i Sørøst-Norge - campus Bø Arkivert 15. august 2016 hos Wayback Machine.
IL Skarphedin
Historiske arkiver etter Bø kommune på Arkivportalen | Vest-Telemark blad (VTB) er ei avis som fra 1973 blir gitt ut i Kviteseid i Telemark. Den dekker distriktet Vest-Telemark som utgjør kommunene Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje, og blir skrevet på nynorsk. | 8,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Star_Alliance | 2023-02-04 | Star Alliance | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Flyallianser', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1997'] | Star Alliance er den første globale luftfartsallianse i historien. Samarbeidsavtalen trådte i kraft 14. mai 1997. Flyselskapene som er med i Star Alliance er: SAS, Air Canada, Air New Zealand, All Nippon Airways, Austrian Airlines Group (Austrian Airlines, Lauda Air, Tyrolean Airways), British Midland, Lufthansa, Singapore Airlines, Thai Airways International, United Airlines og Air China. Senere har en rekke andre sluttet seg til (se under). Ideen bak samarbeidsavtalen er «… at man som kunde kan reise enklere og mer fleksibelt, med mer koordinerte avganger og mindre ventetid.»
EU har etterforsket alliansen for kartellvirksomhet.
| Star Alliance er den første globale luftfartsallianse i historien. Samarbeidsavtalen trådte i kraft 14. mai 1997. Flyselskapene som er med i Star Alliance er: SAS, Air Canada, Air New Zealand, All Nippon Airways, Austrian Airlines Group (Austrian Airlines, Lauda Air, Tyrolean Airways), British Midland, Lufthansa, Singapore Airlines, Thai Airways International, United Airlines og Air China. Senere har en rekke andre sluttet seg til (se under). Ideen bak samarbeidsavtalen er «… at man som kunde kan reise enklere og mer fleksibelt, med mer koordinerte avganger og mindre ventetid.»
EU har etterforsket alliansen for kartellvirksomhet.
== Bonusprogrammer ==
Alliansen forener selskapenes bonusprogrammer («frequent-flyer program», f.eks Eurobonus).
== Medlemshistorie ==
1997 — Alliansen ble grunnlagt av Air Canada, Lufthansa, Scandinavian Airlines System, Thai Airways International og United Airlines. Varig blir med etterhvert.
1999 — Ansett Australia, All Nippon Airways og Air New Zealand blir medlem.
2000 — Singapore Airlines, bmi (British Midland), Mexicana og Austrian Airlines group, inkludert Austrian Airlines, Tyrolean Airways og Lauda Air blir med i alliansen.
2001 — Ansett Australia trekker seg grunnet konkurs.
2003 — Asiana Airlines, LOT Polish Airlines og Spanair blir med.
2004 — US Airways blir med, mens Mexicanas trekker seg. Adria Airways, Croatia Airlines og Blue1 danner alliansens regionale nettverk.
2005 — TAP Portugal blir med. Etter å ha blitt oppkjøpt US Airways og fusjonert med US Airways navn, America West Airlines blir gjennom US Airways originale medlemskap.
2006 — Swiss International Air Lines og South African Airways blir med i alliansen. Air China, Shanghai Airlines og Turkish Airlines blir invitert til å bli med i alliansen.
2007 — Varig trekker seg 31. januar. Et annet brasiliansk selskap TAM Linhas Aéreas blir invitert inn.
== Medlemmer ==
=== Fullstendige medlemmer inkludert deres datterselskaper ===
A Grunnleggere.B Flyvninger under Air Canada Express, Air New Zealand Link, Lufthansa Regional, Tyrolean Airways og United Express varemerket behøver ikke være fløyet av et flyselskap som er medlem av alliansen.C Medlemmer av Lufthansa Regional er fullt eid av Lufthansa.D Air Canada Express flyvningene er operert av Air Georgian, EVAS Air, Jazz Aviation, Sky Regional AirlinesE Air New Zealand Link flyvningene er operert av Air Nelson, Eagle Airways, Mount Cook Airline F Lufthansa Regional flyvningene er operert av Air Dolomiti, Eurowings, Lufthansa CityLineG United Express flyvningene er operert av Cape Air, CommutAir, ExpressJet Airlines, GoJet Airlines, Mesa Airlines, Republic Airlines, Shuttle America, SkyWest Airlines og Trans States AirlinesH Avianca Brasil ble medlem i Star Alliance 22. juli 2015.
=== Connecting partner ===
=== Tidligere medlemmer ===
Ansett Australia — gikk konkurs 12. desember 2001.
Bmi British Midland — Innfusjonert i British Airways (Oneworld) 20. april i 2012.
Mexicana — sluttet som medlem 31. mars 2004 etter at de avsluttet samarbeidet med United Airlines og i stedet starte et samarbeid med American Airlines og gikk inn i Oneworld.
Shanghai Airlines — ble kjøpt opp av China Eastern Airlines. Sluttet i Star Alliance 31. oktober 2010, og gikk inn i Skyteam.
Spanair — gikk konkurs 27. januar 2012.
Varig — forlot i alliansen 31. januar 2007 pga. omorganiseringer.
TAM Airlines — forlot alliansen 30. mars 2014. Fusjonerte med daværende LAN Airlines og gikk inn i Oneworld.
Continental Airlines — Innfusjonert i United Airlines (Star Alliance) 3. mars i 2012.
US Airways — Forlot alliansen 30. mars 2014. Fusjonerte med American Airlines og gikk inn i Oneworld.
== Se også ==
Oneworld Alliance
Skyteam Alliance
Strategisk allianse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Star Alliance – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Star Alliance er den første globale luftfartsallianse i historien. Samarbeidsavtalen trådte i kraft 14. | 8,636 |
null | 2023-02-04 | Jimmy Wales | null | null | null | | fsted = Huntsville i Alabama | 8,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_den_eldre | 2023-02-04 | Lucas Cranach den eldre | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1553', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1472', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Kronach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske malere'] | Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. oktober 1553 i Weimar) var en betydningsfull tysk renessansekunstner (maler og grafiker).
Størstedelen av sin karriere var Cranach ansatt hos de saksiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reformasjonen. Dessuten malte han religiøse motiver, først i den katolske tradisjonen, men forsøkte senere å finne nye måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. I hele karrieren framstilte han aktmotiver hentet fra mytologi og religion. Han hadde et stort verksted og mange av arbeidene hans finnes i ulike versjoner; sønnen Lucas Cranach den yngre og andre fortsatte å skape versjoner av Cranachs verk i flere tiår etter hans død. Lucas Cranach d.e. drev også et apotek og en bokhandel, og var i flere perioder borgermester i Wittenberg.
Han var en nær venn av Martin Luther og Philipp Melanchthon. Sistnevnte omtalte tre malere som samtiden burde merke seg: Albrecht Dürer, Matthias Grünewald, og Lucas Cranach. Ettertiden setter imidlertid ikke Cranach like høyt som samtiden gjorde, men i ungdommen hadde Cranach noe av den samme friskhet som sine samtidige, og hans korsfestelsesbilde i München har noe av den samme patos som Grünewalds Isenheim-korsfestelsen. Cranachs verksted leverte alt hva publikum måtte ønske av store og små bilder, men de var uten «unge Cranachs temperamentsfulle lidenskap, og mange av hans seneste bilder interesserer mer som uttrykk for sin tid enn som kunst».
| Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. oktober 1553 i Weimar) var en betydningsfull tysk renessansekunstner (maler og grafiker).
Størstedelen av sin karriere var Cranach ansatt hos de saksiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reformasjonen. Dessuten malte han religiøse motiver, først i den katolske tradisjonen, men forsøkte senere å finne nye måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. I hele karrieren framstilte han aktmotiver hentet fra mytologi og religion. Han hadde et stort verksted og mange av arbeidene hans finnes i ulike versjoner; sønnen Lucas Cranach den yngre og andre fortsatte å skape versjoner av Cranachs verk i flere tiår etter hans død. Lucas Cranach d.e. drev også et apotek og en bokhandel, og var i flere perioder borgermester i Wittenberg.
Han var en nær venn av Martin Luther og Philipp Melanchthon. Sistnevnte omtalte tre malere som samtiden burde merke seg: Albrecht Dürer, Matthias Grünewald, og Lucas Cranach. Ettertiden setter imidlertid ikke Cranach like høyt som samtiden gjorde, men i ungdommen hadde Cranach noe av den samme friskhet som sine samtidige, og hans korsfestelsesbilde i München har noe av den samme patos som Grünewalds Isenheim-korsfestelsen. Cranachs verksted leverte alt hva publikum måtte ønske av store og små bilder, men de var uten «unge Cranachs temperamentsfulle lidenskap, og mange av hans seneste bilder interesserer mer som uttrykk for sin tid enn som kunst».
== Liv og karriere ==
Lucas Cranach ble født Lucas Maler, og var den eldste av Hans Malers ni barn. Sannsynligvis fikk Lucas sin første utdannelse innen bildende kunst av sin far, deretter er det rimelig å anta at han reiste rundt som lærling hos sørtyske malere, slik tilfellet var for hans samtidige Matthias Grünewald.
I 1501 reiste Cranach som 29 år gammel mann til Wien og ble der til 1504. Malerier fra denne tiden viser tydelige spor av innflytelse fra Donauskolen. I Wien knyttet han de første kontaktene med ledende humanister. Allerede mot slutten av oppholdet i Wien signerte Cranach bildene med Lucas Cranach (dvs Lucas (fra) Kronach). I 1505 dukker han for første gang opp i dokumenter fra Wittenberg og ble ansatt som hoffmaler hos Fredrik den vise. Senere var han i tjeneste hos Johan den standhaftige og deretter Johann Fredrik I. Hos Fredrik den vise innrettet Lucas Cranach et verksted som straks begynte å blomstre opp og vokse; til oppgavene hørte ikke bare maleriutsmykking av klostre og kirker, men også å lage utkast til dekorasjoner for bruk ved festlige anledninger. Snart beskjeftiget han seg også med grafiske trykk som han i likhet med Albrecht Dürer distribuerte gratis.
Fra og med 6. januar 1508 gav tjenesteherren Cranach rett til å bruke en bevinget slange med en rubinring i snuten som familievåpen. Samme år sendte kurfyrsten ham på et diplomatisk oppdrag til Mechelen i Nederlandene der han sammen med andre familiemedlemmer laget portretter av keiser Maxmilliam I og den senere keiser Karl V. I 1512 (sannsynligvis) giftet Cranach seg med Barbara Brengebier (død 25. desember 1540), datter av Jobst Brengebier, borgermesteren i Gotha.
Samme år startet Cranach et skjenkested for vin; i 1520 var han i stand til å kjøpe et apotek i Wittenberg, få år senere finnes belegg for at han også drev en bokhandel, papirhandel og en forleggervirksomhet. I rollen som godseier og forlegger ble han en ansett og innflytelsesrik personlighet. I 1524 traff han Albrecht Dürer i Nürnberg, og i den anledning tegnet Dürer et sølvstiftportrett av Cranach. I perioden 1519/1520 og gjentatte perioder fra 1535 satt han som Kämmerer («kommunekasserer») i Wittenberg. Videre var han medlem av byrådet i perioden 1528/1529, var i gjentatte perioder fra 1537 til 1544 borgermester, og fungerte i perioder som Altbürgermeister (omtrent «viseborgermester»).
I Wittenberg ble han venn av Philipp Melanchthon og Martin Luther. Cranach og kona var forlovere da Luther giftet seg med Katharina von Bora, og Cranach sto også fadder for Luthers eldste sønn, Johannes eller Hans, født 1526. Cranach ble ikke bare den tyske reformasjonens viktigste maler, gjennom grafikken som ble distribuert i reformatoriske skrifter over hele Tyskland deltok han også i datidens religiøse debatt.
I 1547 ble Cranachs tredje tjenesteherre, hertug Johann Fredrik I slått av de keiserlige troppene under slaget ved Mühlberg, og tatt til fange. Wittenberg var beleiret, og fra huset sitt skrev Cranach til stormester Albrecht av Brandenburg i Königsberg for å informere om situasjonen, og viste ved det hvor knyttet han var til hertugen:
«Jeg kan ikke skjule for Deres Nåde at vår kjære prins er røvet fra oss, [han] som helt fra sin ungdom har vært en sann prins for oss, men Gud vil hjelpe ham ut av fangenskapet, for keiseren er dristig nok til å gjenopplive paveveldet, noe Gud helt sikkert ikke vil tillate.»Tre år senere fulgte Cranach på oppfordring den fortsatt tilfangetatte hertugen til Augsburg og deretter til Innsbruck. Også under sin herres fangenskap arbeidet han for hertugen og dennes besøkere – verkstedet i Wittenberg hadde sønnen Lucas overtatt. I Augsburg ble Cranach kjent med Tizian. To år senere fulgte han hertugen til hans nye residens i Weimar.
81 år gammel døde Lucas Cranach i huset til datteren Barbara Cranach i Weimar. Huset kalles fortsatt Cranachhaus. Cranach ble gravlagt på gravplassen Jakobsfriedhof i Weimar; på gravsteinen sto det «der schnellste Maler».
== Familie ==
Med sin hustru Barbara Brengbier fra Gotha hadde han følgende barn:
Hans Cranach (ca. 1512–1537), også billedkunstner
Lucas Cranach den yngre (1515–1586), også billedkunstner, og overtok verkstedet til sin far, hans barnebarn av Augustin (1554–1595) og barnebarn Lucas (1586–1645) førte familiens kunstnertradisjon videre.
Barbara (dato ukjent), gift med Christian Brück (Pontanus), sønn av Gregor Brück (som ble gift i 1515 med Anna Bule [+ 1527], datter av Kilian Bule, og i 1535 med Barbara Wollner), og fra denne familielinjen kommer blant andre Catharina Elisabeth Goethe, mor til den berømte dikteren Johann Wolfgang von Goethe.
Maria (omkring 1517 i Wittenberg-før 1556 i Torgau), gift 1. gang i 1537 med NN, før 1641 kalt enke; og gift 2. gang i Wittenberg i 1541 med Lorenz Kreich (Torgau 1518/19-Tiefurt ved Weimar 11. januar 1592), som etter sin far arvet apoteket i Torgau i 1556, 1576 det kursachsisk privilegerte apotek i Weimar, hvor han i 1578 fikk borgerrett. Sønnen Lorenz Kreich (den yngre), hertugelig lüneburgsk rittmester, ble gift i Ratzeburg Dom den 26 august 1680 med Gesche Dorotea von Hoinckhusen (1654/55-), yngste datter av Henricus v. Hoinckhusen (Lübeck 1610-Ratzeburg 1683), den i 1623 fødte hertug Christian Ludwig I av Mecklenburg-Schwerins råd (og ~ 2° etter 1567 med Sophie Rosina v. Cramm) og 1. hustru Magda Molterich (eller snarere Wolterich?) (Hamburg 1627-begr. i Ratzeburg i des. 1566).
Ursula (dato ukjent), første ekteskap den 3. mai 1537 (ektefelle ukjent) og andre ekteskap i 1544 med Georg Dasch
Anna (* ukjent – 1577), gift med Caspar Pfreund
== Kunst og arbeider ==
Cranach var aktiv i flere kunstgrener: Han virket som dekoratør, malte portretter og altertavler, laget tresnitt, graverte kobberstikk og tegnet matriser for preging av mynter.
Tidlig i fyrstenes tjeneste overrasket han hoffet med sin realisme som var i hans stilleben, leker og gevir på veggene på landstedene i Coburg og Locha. Hans bilder av dåhjort og villsvin ble betraktet som framragende, og hertugen oppmuntret hans lidenskap for denne formen for kunst ved å ta ham med på jakt hvor han kunne tegne skisser av «hans nåde» i jakten på hjort eller villsvin.
Før 1508 hadde han malt flere alterstykker for festningskirken i Wittenberg i konkurranse med Albrecht Dürer, Hans Burgkmair og andre. Hertugen og hans bror ble portrettert i forskjellige positurer og et antall av de beste tresnitt og kobbersnitt ble utgitt.
Cranachs første graverte portrett av Luther er fra 1520, og viser Luther som augustinermunk.
Cranach og hans verksted skapte rundt 5000 malerier, og rundt 1000 av disse eksisterer fortsatt. En del finnes i Anhaltisches Gemäldegalerie (eller Georgium) i Dessau. Et portrett av en ung mann som ble avbildet på en tysk pengeseddel og tidligere tilskrevet Albrecht Dürer er nå blitt kreditert Lucas Cranach.
Cranach kunstneriske dyktighet var åpenbar allerede i det eldste bevarte bilde av ham, Hvile på flukten til Egypt, merket med initialene «L.C.», datert 1504. Scenen er lagt til en kilde ved utkanten av en furuskog; trærne er mosegrodd og med utsikt over en grønn dal i bakgrunnen som har lite med Egypt å gjøre, men desto mer med malerens egen fjellutsikt i Thüringen. En skare av små engler har samlet seg rundt jomfru Maria, en rekker fram bær til Jesusbarnet, en annen henter vann i et skjell og en tredje muntrer de trette reisende med fløytespill. Det er mer mørke i landskapet enn i hans senere malerier, og Ernst Gombrich mener å se noe av ånden til Stefan Lochner i den lyriske stemningen.
De bildene Cranach malte i begynnelsen av sin karriere var mer preget av påvirkning fra nederlandsk og tysk enn fra italiensk kunst. I hans samtid hadde det oppstått en etterspørsel etter rimelige bilder for private hjem, dels på grunn av fremveksten av et borgerskap med estetiske ambisjoner, og dels som imitasjon av de mektige malerier som folk hadde sett i kirkene og herskapsboliger. Behovet ble dekket av at bokhandlerne solgte tresnitt og graveringer ved markeder i Tyskland. Dette skapte et nytt kunstmarked, og gjengivelsen av italienske motiver i tresnitt og graveringer ble en viktig næringsvei for tyske kunstnere. Denne etterspørselen etter grafikk er også en medvirkende forklaring til at malere som Albrecht Dürer og Hans Holbein den yngre skapte relativt få malerier. Det kan også sees som en forklaring på den manglende dybde i mange av de senere verkene til Cranach; og det er en mulig forklaring på Cranachs relative likegyldighet for å benytte fargenes bredde, og at han viste liten interesse for lys og skygge som virkemiddel for å skape kontraster da han i sine senere år utviklet seg til en delvis overflatisk hoffmaler.
Det konstante fokuset på kontur og på svart-hvitt-kontraster synes å ha påvirket hans syn, og førte til de uvanlige overgangene fra blekt lys til mørkt grå som ofte preget hans studier av hud, samtidig som han ofte streket opp formens omriss i svart framfor modellering og chiaroscuro (lys-mørke). Det finnes riktignok en del bilder av Cranach hvor hudens fargenyanser viser lyshet og emaljert overflate, men disse er mer å betrakte som unntak.
Cranachs billedkomposisjon var ikke rikt utviklet og hans framstillinger av den menneskelige form og anatomi var likeledes primitiv, men han viste en del friskhet i tegningen av objektet. Hans kopperstikk og tresnitt er absolutt det beste i hans kunstneriske produksjon, og jo tidligere de er i dato, desto mer fremragende er deres kraft. Et påfallende eksempel for dette er St. Kristoffer fra 1506 eller platen av Kurfyrste Fredrik i bønn foran Jomfru Maria (1509).
De endringene som markerte hans kunstneriske utvikling i løpet av reformasjonens strider har en utvikling fra tradisjonell gjengivelse av lidelse til en fortellende luthersk uttrykk. Tidlig i sin karriere malte han jomfru Maria, hans første tresnitt (1505) representerte Jomfruen og de tre helgener i bønn foran et krusifiks. Senere kom han med komposisjonene Ekteskapet til Sankt Katarina av Alexandria, en serie av martyrbilder, og scener fra Kristus' lidelser. Etter 1517 illustrerer han leilighetsvis fra temaer fra Det gamle testamente, men han forsøkte også å gi uttrykk for reformatorenes teologi. I et bilde fra 1518 i Leipzig hvor en døende mann tilbyr «sin sjel til Gud, sitt legeme til jorden, og sine verdslige verdier til sine slektninger», reiser sjelen seg for møte treenigheten i himmelen, og frelsen er tydelig vist som avhengig av troen og ikke i gode gjerninger.
Igjen er synd og nåde blitt kjente emner i de billedmessige skildringene. Adam blir sett sittende mellom Johannes Døperen og en profet ved foten av et tre. Til venstre produserer Gud steintavlene, Adam og Eva tar del i den forbudte frukt, slangen er i bakgrunnen, og straffen er vist i form av døden og Satans rike. Til høyre, symboliserer unnfangelse, korsfestelsen og oppstandelsen forløsningen, og dette er behørig fremmet av Johannes døperen til Adam ved å peke på den korsfestedes offer. Det er to eksempler av denne komposisjon i galleriene i Gotha og Praha, begge datert 1529.
Mot slutten av sitt liv, etter at Luthers opprinnelige fiendskap mot store offentlige religiøse bilder hadde myknet, malte Cranach et stort antall «lutherske alterstykker» av siste nattverd og andre emner hvor Kristus ble avbildet på tradisjonelt vis, inkludert en glorie, mens apostlene, uten glorier, var portretter av ledende reformatorer. Han produserte også en rekke voldelige antikatolske propagandatrykk i grovere uttrykk, rettet mot pavedømmet og det katolske presteskapet. Hans mest kjente verk i denne retningen var en serie med trykk for pamfletten Passional Christi und Antichristi, hvor scener fra Kristi pasjon ble veid opp med forhånelse av katolske geistlige slik at hvor Kristus som fordrev pengeutlånerne fra tempelet ble veid opp av paven, eller «antikrist», som signerte avlatsbrev over et bord som fløt over av penger.
Et av de siste bildene som navnet Cranach er knyttet til et alterstykke som hans sønn, Lucas Cranach den yngre, fullførte i 1555. Det forestilte Jesus Kristus i to former, til venstre trampende på Døden og Satan, og til høyre den korsfestede med blod strømmende fra såret i siden. Johannes Døperen peker på den lidende Kristus mens blodstrømmen faller på Cranachs eget hode, og Martin Luther leser fra sin bok ordene «Kristi blod vil rense all synd».
Cranach komponerte tidvis bibelske emner med følelse og verdighet. Kvinne tatt i hor, i dag i München, er et fordelaktig vitnemål på hans evner, og ulike repetisjoner av Kristus som mottar barn, eksempelvis det norske maleriet La de små barn komme til meg som henger i Larvik kirke, viser hans evne til fremme vennlighet. Men han var ikke utelukkende en religiøs maler. Han var tilsvarende suksessfull og stundom komisk naiv i sine mytologiske emner, eksempelvis hvor Cupid som har stjålet en bikake, klager til Venus over at han har blitt stukket av en bie (Weimar, 1530; Berlin, 1534), eller hvor Herkules sitter på et dreiehjul og blir hånet av Omfale og hennes jomfruer.
Humor og patos er stundom kombinert med en sterk effekt i bilder som Sjalusi (Augsburg, 1527; Wien, 1530), hvor kvinner og barn er trengt sammen i grupper hvor de hvisker og tisker mens de ser på de kjempende mennene som slåss vilt rundt dem. Svært realistisk må et tapt bilde fra 1545 ha vært hvor harer ble fanget og stekt av friluftsmenn. I 1546, muligens under italiensk innflytelse, komponerte Cranach Fons Juventutis (Ungdomskilden), i dag i Berlin, som ble utført av hans sønn (som malte i en nær identisk stil). Det er et bilde hvor gamle kjerringer går opp i en renessansefontene, og blir mottatt av riddere og pasjer etter hvert som de går ut av den med ungdommens sjarme.
Cranachs fremste beskjeftigelse var å male portretter, noe som er den største andelen av hva han gjorde, og det er hovedsakelig gjennom hans virke at ettertiden vet hvordan de tyske reformatorene og deres adelige støttespiller så ut som. Han malte ikke bare Martin Luther, men også Luthers hustru, mor og far. Likevel portretterte han stundom også tilhengerne av pavedømmet, eksempelvis Albrecht av Brandenburg, erkebiskop og kurfyrste av Mainz, Antoine Perrenot de Granvelle, og hertugen av Alva.
Et dusin malerier av Fredrik III og hans bror Johann er alle datert 1532. Det er karakteristisk for Cranachs ferdighet, og et bevis på at han satt på tilgjengelig materiale for mekanisk reproduksjon. I tillegg til de portretter nevnt i forrige avsnitt kan det av Johann, kurfyrsten av Sachsen, som i dag er i Dresden nevnes som et fremstående eksempel på hans portrettarbeider.
== Galleri ==
Tresnitt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucas Cranach (I) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lucas Cranach (I) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Lucas Cranach den eldre i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Cranach på zeno.org
Online-versjon av en Cranachutstilling i Frankfurt
Saksiske biografier
Verk av Lucas Cranach – TerminArtors.com
Informasjon om Lucas Cranachs verk i Stadtkirche St Marien, Wittenberger
Forskningsdatabank på cranach-research.de om Cranachs kunstverk
Cranach på bam-portal | Lucas Cranach kan være: | 8,638 |
null | 2023-02-04 | Lucas Cranach den eldre | null | null | null | Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. | 8,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_den_eldre | 2023-02-04 | Lucas Cranach den eldre | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1553', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1472', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Kronach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske malere'] | Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. oktober 1553 i Weimar) var en betydningsfull tysk renessansekunstner (maler og grafiker).
Størstedelen av sin karriere var Cranach ansatt hos de saksiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reformasjonen. Dessuten malte han religiøse motiver, først i den katolske tradisjonen, men forsøkte senere å finne nye måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. I hele karrieren framstilte han aktmotiver hentet fra mytologi og religion. Han hadde et stort verksted og mange av arbeidene hans finnes i ulike versjoner; sønnen Lucas Cranach den yngre og andre fortsatte å skape versjoner av Cranachs verk i flere tiår etter hans død. Lucas Cranach d.e. drev også et apotek og en bokhandel, og var i flere perioder borgermester i Wittenberg.
Han var en nær venn av Martin Luther og Philipp Melanchthon. Sistnevnte omtalte tre malere som samtiden burde merke seg: Albrecht Dürer, Matthias Grünewald, og Lucas Cranach. Ettertiden setter imidlertid ikke Cranach like høyt som samtiden gjorde, men i ungdommen hadde Cranach noe av den samme friskhet som sine samtidige, og hans korsfestelsesbilde i München har noe av den samme patos som Grünewalds Isenheim-korsfestelsen. Cranachs verksted leverte alt hva publikum måtte ønske av store og små bilder, men de var uten «unge Cranachs temperamentsfulle lidenskap, og mange av hans seneste bilder interesserer mer som uttrykk for sin tid enn som kunst».
| Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. oktober 1553 i Weimar) var en betydningsfull tysk renessansekunstner (maler og grafiker).
Størstedelen av sin karriere var Cranach ansatt hos de saksiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reformasjonen. Dessuten malte han religiøse motiver, først i den katolske tradisjonen, men forsøkte senere å finne nye måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. I hele karrieren framstilte han aktmotiver hentet fra mytologi og religion. Han hadde et stort verksted og mange av arbeidene hans finnes i ulike versjoner; sønnen Lucas Cranach den yngre og andre fortsatte å skape versjoner av Cranachs verk i flere tiår etter hans død. Lucas Cranach d.e. drev også et apotek og en bokhandel, og var i flere perioder borgermester i Wittenberg.
Han var en nær venn av Martin Luther og Philipp Melanchthon. Sistnevnte omtalte tre malere som samtiden burde merke seg: Albrecht Dürer, Matthias Grünewald, og Lucas Cranach. Ettertiden setter imidlertid ikke Cranach like høyt som samtiden gjorde, men i ungdommen hadde Cranach noe av den samme friskhet som sine samtidige, og hans korsfestelsesbilde i München har noe av den samme patos som Grünewalds Isenheim-korsfestelsen. Cranachs verksted leverte alt hva publikum måtte ønske av store og små bilder, men de var uten «unge Cranachs temperamentsfulle lidenskap, og mange av hans seneste bilder interesserer mer som uttrykk for sin tid enn som kunst».
== Liv og karriere ==
Lucas Cranach ble født Lucas Maler, og var den eldste av Hans Malers ni barn. Sannsynligvis fikk Lucas sin første utdannelse innen bildende kunst av sin far, deretter er det rimelig å anta at han reiste rundt som lærling hos sørtyske malere, slik tilfellet var for hans samtidige Matthias Grünewald.
I 1501 reiste Cranach som 29 år gammel mann til Wien og ble der til 1504. Malerier fra denne tiden viser tydelige spor av innflytelse fra Donauskolen. I Wien knyttet han de første kontaktene med ledende humanister. Allerede mot slutten av oppholdet i Wien signerte Cranach bildene med Lucas Cranach (dvs Lucas (fra) Kronach). I 1505 dukker han for første gang opp i dokumenter fra Wittenberg og ble ansatt som hoffmaler hos Fredrik den vise. Senere var han i tjeneste hos Johan den standhaftige og deretter Johann Fredrik I. Hos Fredrik den vise innrettet Lucas Cranach et verksted som straks begynte å blomstre opp og vokse; til oppgavene hørte ikke bare maleriutsmykking av klostre og kirker, men også å lage utkast til dekorasjoner for bruk ved festlige anledninger. Snart beskjeftiget han seg også med grafiske trykk som han i likhet med Albrecht Dürer distribuerte gratis.
Fra og med 6. januar 1508 gav tjenesteherren Cranach rett til å bruke en bevinget slange med en rubinring i snuten som familievåpen. Samme år sendte kurfyrsten ham på et diplomatisk oppdrag til Mechelen i Nederlandene der han sammen med andre familiemedlemmer laget portretter av keiser Maxmilliam I og den senere keiser Karl V. I 1512 (sannsynligvis) giftet Cranach seg med Barbara Brengebier (død 25. desember 1540), datter av Jobst Brengebier, borgermesteren i Gotha.
Samme år startet Cranach et skjenkested for vin; i 1520 var han i stand til å kjøpe et apotek i Wittenberg, få år senere finnes belegg for at han også drev en bokhandel, papirhandel og en forleggervirksomhet. I rollen som godseier og forlegger ble han en ansett og innflytelsesrik personlighet. I 1524 traff han Albrecht Dürer i Nürnberg, og i den anledning tegnet Dürer et sølvstiftportrett av Cranach. I perioden 1519/1520 og gjentatte perioder fra 1535 satt han som Kämmerer («kommunekasserer») i Wittenberg. Videre var han medlem av byrådet i perioden 1528/1529, var i gjentatte perioder fra 1537 til 1544 borgermester, og fungerte i perioder som Altbürgermeister (omtrent «viseborgermester»).
I Wittenberg ble han venn av Philipp Melanchthon og Martin Luther. Cranach og kona var forlovere da Luther giftet seg med Katharina von Bora, og Cranach sto også fadder for Luthers eldste sønn, Johannes eller Hans, født 1526. Cranach ble ikke bare den tyske reformasjonens viktigste maler, gjennom grafikken som ble distribuert i reformatoriske skrifter over hele Tyskland deltok han også i datidens religiøse debatt.
I 1547 ble Cranachs tredje tjenesteherre, hertug Johann Fredrik I slått av de keiserlige troppene under slaget ved Mühlberg, og tatt til fange. Wittenberg var beleiret, og fra huset sitt skrev Cranach til stormester Albrecht av Brandenburg i Königsberg for å informere om situasjonen, og viste ved det hvor knyttet han var til hertugen:
«Jeg kan ikke skjule for Deres Nåde at vår kjære prins er røvet fra oss, [han] som helt fra sin ungdom har vært en sann prins for oss, men Gud vil hjelpe ham ut av fangenskapet, for keiseren er dristig nok til å gjenopplive paveveldet, noe Gud helt sikkert ikke vil tillate.»Tre år senere fulgte Cranach på oppfordring den fortsatt tilfangetatte hertugen til Augsburg og deretter til Innsbruck. Også under sin herres fangenskap arbeidet han for hertugen og dennes besøkere – verkstedet i Wittenberg hadde sønnen Lucas overtatt. I Augsburg ble Cranach kjent med Tizian. To år senere fulgte han hertugen til hans nye residens i Weimar.
81 år gammel døde Lucas Cranach i huset til datteren Barbara Cranach i Weimar. Huset kalles fortsatt Cranachhaus. Cranach ble gravlagt på gravplassen Jakobsfriedhof i Weimar; på gravsteinen sto det «der schnellste Maler».
== Familie ==
Med sin hustru Barbara Brengbier fra Gotha hadde han følgende barn:
Hans Cranach (ca. 1512–1537), også billedkunstner
Lucas Cranach den yngre (1515–1586), også billedkunstner, og overtok verkstedet til sin far, hans barnebarn av Augustin (1554–1595) og barnebarn Lucas (1586–1645) førte familiens kunstnertradisjon videre.
Barbara (dato ukjent), gift med Christian Brück (Pontanus), sønn av Gregor Brück (som ble gift i 1515 med Anna Bule [+ 1527], datter av Kilian Bule, og i 1535 med Barbara Wollner), og fra denne familielinjen kommer blant andre Catharina Elisabeth Goethe, mor til den berømte dikteren Johann Wolfgang von Goethe.
Maria (omkring 1517 i Wittenberg-før 1556 i Torgau), gift 1. gang i 1537 med NN, før 1641 kalt enke; og gift 2. gang i Wittenberg i 1541 med Lorenz Kreich (Torgau 1518/19-Tiefurt ved Weimar 11. januar 1592), som etter sin far arvet apoteket i Torgau i 1556, 1576 det kursachsisk privilegerte apotek i Weimar, hvor han i 1578 fikk borgerrett. Sønnen Lorenz Kreich (den yngre), hertugelig lüneburgsk rittmester, ble gift i Ratzeburg Dom den 26 august 1680 med Gesche Dorotea von Hoinckhusen (1654/55-), yngste datter av Henricus v. Hoinckhusen (Lübeck 1610-Ratzeburg 1683), den i 1623 fødte hertug Christian Ludwig I av Mecklenburg-Schwerins råd (og ~ 2° etter 1567 med Sophie Rosina v. Cramm) og 1. hustru Magda Molterich (eller snarere Wolterich?) (Hamburg 1627-begr. i Ratzeburg i des. 1566).
Ursula (dato ukjent), første ekteskap den 3. mai 1537 (ektefelle ukjent) og andre ekteskap i 1544 med Georg Dasch
Anna (* ukjent – 1577), gift med Caspar Pfreund
== Kunst og arbeider ==
Cranach var aktiv i flere kunstgrener: Han virket som dekoratør, malte portretter og altertavler, laget tresnitt, graverte kobberstikk og tegnet matriser for preging av mynter.
Tidlig i fyrstenes tjeneste overrasket han hoffet med sin realisme som var i hans stilleben, leker og gevir på veggene på landstedene i Coburg og Locha. Hans bilder av dåhjort og villsvin ble betraktet som framragende, og hertugen oppmuntret hans lidenskap for denne formen for kunst ved å ta ham med på jakt hvor han kunne tegne skisser av «hans nåde» i jakten på hjort eller villsvin.
Før 1508 hadde han malt flere alterstykker for festningskirken i Wittenberg i konkurranse med Albrecht Dürer, Hans Burgkmair og andre. Hertugen og hans bror ble portrettert i forskjellige positurer og et antall av de beste tresnitt og kobbersnitt ble utgitt.
Cranachs første graverte portrett av Luther er fra 1520, og viser Luther som augustinermunk.
Cranach og hans verksted skapte rundt 5000 malerier, og rundt 1000 av disse eksisterer fortsatt. En del finnes i Anhaltisches Gemäldegalerie (eller Georgium) i Dessau. Et portrett av en ung mann som ble avbildet på en tysk pengeseddel og tidligere tilskrevet Albrecht Dürer er nå blitt kreditert Lucas Cranach.
Cranach kunstneriske dyktighet var åpenbar allerede i det eldste bevarte bilde av ham, Hvile på flukten til Egypt, merket med initialene «L.C.», datert 1504. Scenen er lagt til en kilde ved utkanten av en furuskog; trærne er mosegrodd og med utsikt over en grønn dal i bakgrunnen som har lite med Egypt å gjøre, men desto mer med malerens egen fjellutsikt i Thüringen. En skare av små engler har samlet seg rundt jomfru Maria, en rekker fram bær til Jesusbarnet, en annen henter vann i et skjell og en tredje muntrer de trette reisende med fløytespill. Det er mer mørke i landskapet enn i hans senere malerier, og Ernst Gombrich mener å se noe av ånden til Stefan Lochner i den lyriske stemningen.
De bildene Cranach malte i begynnelsen av sin karriere var mer preget av påvirkning fra nederlandsk og tysk enn fra italiensk kunst. I hans samtid hadde det oppstått en etterspørsel etter rimelige bilder for private hjem, dels på grunn av fremveksten av et borgerskap med estetiske ambisjoner, og dels som imitasjon av de mektige malerier som folk hadde sett i kirkene og herskapsboliger. Behovet ble dekket av at bokhandlerne solgte tresnitt og graveringer ved markeder i Tyskland. Dette skapte et nytt kunstmarked, og gjengivelsen av italienske motiver i tresnitt og graveringer ble en viktig næringsvei for tyske kunstnere. Denne etterspørselen etter grafikk er også en medvirkende forklaring til at malere som Albrecht Dürer og Hans Holbein den yngre skapte relativt få malerier. Det kan også sees som en forklaring på den manglende dybde i mange av de senere verkene til Cranach; og det er en mulig forklaring på Cranachs relative likegyldighet for å benytte fargenes bredde, og at han viste liten interesse for lys og skygge som virkemiddel for å skape kontraster da han i sine senere år utviklet seg til en delvis overflatisk hoffmaler.
Det konstante fokuset på kontur og på svart-hvitt-kontraster synes å ha påvirket hans syn, og førte til de uvanlige overgangene fra blekt lys til mørkt grå som ofte preget hans studier av hud, samtidig som han ofte streket opp formens omriss i svart framfor modellering og chiaroscuro (lys-mørke). Det finnes riktignok en del bilder av Cranach hvor hudens fargenyanser viser lyshet og emaljert overflate, men disse er mer å betrakte som unntak.
Cranachs billedkomposisjon var ikke rikt utviklet og hans framstillinger av den menneskelige form og anatomi var likeledes primitiv, men han viste en del friskhet i tegningen av objektet. Hans kopperstikk og tresnitt er absolutt det beste i hans kunstneriske produksjon, og jo tidligere de er i dato, desto mer fremragende er deres kraft. Et påfallende eksempel for dette er St. Kristoffer fra 1506 eller platen av Kurfyrste Fredrik i bønn foran Jomfru Maria (1509).
De endringene som markerte hans kunstneriske utvikling i løpet av reformasjonens strider har en utvikling fra tradisjonell gjengivelse av lidelse til en fortellende luthersk uttrykk. Tidlig i sin karriere malte han jomfru Maria, hans første tresnitt (1505) representerte Jomfruen og de tre helgener i bønn foran et krusifiks. Senere kom han med komposisjonene Ekteskapet til Sankt Katarina av Alexandria, en serie av martyrbilder, og scener fra Kristus' lidelser. Etter 1517 illustrerer han leilighetsvis fra temaer fra Det gamle testamente, men han forsøkte også å gi uttrykk for reformatorenes teologi. I et bilde fra 1518 i Leipzig hvor en døende mann tilbyr «sin sjel til Gud, sitt legeme til jorden, og sine verdslige verdier til sine slektninger», reiser sjelen seg for møte treenigheten i himmelen, og frelsen er tydelig vist som avhengig av troen og ikke i gode gjerninger.
Igjen er synd og nåde blitt kjente emner i de billedmessige skildringene. Adam blir sett sittende mellom Johannes Døperen og en profet ved foten av et tre. Til venstre produserer Gud steintavlene, Adam og Eva tar del i den forbudte frukt, slangen er i bakgrunnen, og straffen er vist i form av døden og Satans rike. Til høyre, symboliserer unnfangelse, korsfestelsen og oppstandelsen forløsningen, og dette er behørig fremmet av Johannes døperen til Adam ved å peke på den korsfestedes offer. Det er to eksempler av denne komposisjon i galleriene i Gotha og Praha, begge datert 1529.
Mot slutten av sitt liv, etter at Luthers opprinnelige fiendskap mot store offentlige religiøse bilder hadde myknet, malte Cranach et stort antall «lutherske alterstykker» av siste nattverd og andre emner hvor Kristus ble avbildet på tradisjonelt vis, inkludert en glorie, mens apostlene, uten glorier, var portretter av ledende reformatorer. Han produserte også en rekke voldelige antikatolske propagandatrykk i grovere uttrykk, rettet mot pavedømmet og det katolske presteskapet. Hans mest kjente verk i denne retningen var en serie med trykk for pamfletten Passional Christi und Antichristi, hvor scener fra Kristi pasjon ble veid opp med forhånelse av katolske geistlige slik at hvor Kristus som fordrev pengeutlånerne fra tempelet ble veid opp av paven, eller «antikrist», som signerte avlatsbrev over et bord som fløt over av penger.
Et av de siste bildene som navnet Cranach er knyttet til et alterstykke som hans sønn, Lucas Cranach den yngre, fullførte i 1555. Det forestilte Jesus Kristus i to former, til venstre trampende på Døden og Satan, og til høyre den korsfestede med blod strømmende fra såret i siden. Johannes Døperen peker på den lidende Kristus mens blodstrømmen faller på Cranachs eget hode, og Martin Luther leser fra sin bok ordene «Kristi blod vil rense all synd».
Cranach komponerte tidvis bibelske emner med følelse og verdighet. Kvinne tatt i hor, i dag i München, er et fordelaktig vitnemål på hans evner, og ulike repetisjoner av Kristus som mottar barn, eksempelvis det norske maleriet La de små barn komme til meg som henger i Larvik kirke, viser hans evne til fremme vennlighet. Men han var ikke utelukkende en religiøs maler. Han var tilsvarende suksessfull og stundom komisk naiv i sine mytologiske emner, eksempelvis hvor Cupid som har stjålet en bikake, klager til Venus over at han har blitt stukket av en bie (Weimar, 1530; Berlin, 1534), eller hvor Herkules sitter på et dreiehjul og blir hånet av Omfale og hennes jomfruer.
Humor og patos er stundom kombinert med en sterk effekt i bilder som Sjalusi (Augsburg, 1527; Wien, 1530), hvor kvinner og barn er trengt sammen i grupper hvor de hvisker og tisker mens de ser på de kjempende mennene som slåss vilt rundt dem. Svært realistisk må et tapt bilde fra 1545 ha vært hvor harer ble fanget og stekt av friluftsmenn. I 1546, muligens under italiensk innflytelse, komponerte Cranach Fons Juventutis (Ungdomskilden), i dag i Berlin, som ble utført av hans sønn (som malte i en nær identisk stil). Det er et bilde hvor gamle kjerringer går opp i en renessansefontene, og blir mottatt av riddere og pasjer etter hvert som de går ut av den med ungdommens sjarme.
Cranachs fremste beskjeftigelse var å male portretter, noe som er den største andelen av hva han gjorde, og det er hovedsakelig gjennom hans virke at ettertiden vet hvordan de tyske reformatorene og deres adelige støttespiller så ut som. Han malte ikke bare Martin Luther, men også Luthers hustru, mor og far. Likevel portretterte han stundom også tilhengerne av pavedømmet, eksempelvis Albrecht av Brandenburg, erkebiskop og kurfyrste av Mainz, Antoine Perrenot de Granvelle, og hertugen av Alva.
Et dusin malerier av Fredrik III og hans bror Johann er alle datert 1532. Det er karakteristisk for Cranachs ferdighet, og et bevis på at han satt på tilgjengelig materiale for mekanisk reproduksjon. I tillegg til de portretter nevnt i forrige avsnitt kan det av Johann, kurfyrsten av Sachsen, som i dag er i Dresden nevnes som et fremstående eksempel på hans portrettarbeider.
== Galleri ==
Tresnitt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucas Cranach (I) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lucas Cranach (I) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Lucas Cranach den eldre i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Cranach på zeno.org
Online-versjon av en Cranachutstilling i Frankfurt
Saksiske biografier
Verk av Lucas Cranach – TerminArtors.com
Informasjon om Lucas Cranachs verk i Stadtkirche St Marien, Wittenberger
Forskningsdatabank på cranach-research.de om Cranachs kunstverk
Cranach på bam-portal | Lucas Cranach den yngre (4. oktober 1515 – 25. | 8,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Holbein_den_yngre | 2023-02-04 | Hans Holbein den yngre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1543', 'Kategori:Fødsler i 1497', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Augsburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske malere'] | Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
| Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
== Familie og opplæring i malerkunsten ==
Hans Holbein d.y. ble født inn i en kunstnerfamilie i Augsburg sør i Bayern.
Både faren, Hans Holbein den eldre, og onkelen, Sigismund Holbein, var malere, og det samme gjaldt broren Ambrosius Holbein.
Han fikk opplæring hos faren før han sammen med Ambrosius ga seg i vei sørover til Basel i Sveits i 1514.
I Basel fikk han arbeid og opplæring i verkstedet hos Hans Herbster.
I 1517/1518 var han i Luzern der han hadde fått oppdrag, og kanskje var han også i Nord-Italia på den samme turen, selv om Karel van Mander i sin Schilderboeck fra tidlig på 1600-tallet sier at Holbein aldri var i Italia.
Andre kunsthistorikere meiner i alle fall å kunne se påvirkning fra den italienske kunstneren Andrea Mantegna og lombardisk malerkunst i arbeidet hans etterpå.
I 1519 ble han tatt opp i kunstmalerlauget i Basel og året etter giftet han seg med enken etter en garver, Elsbeth Binzenstock, og ble borger av Basel.
Han fikk fire barn med Elsbeth, Philipp, Katharina, Jakob og Küngold.
== Arbeidsårene i Basel ==
I Baselområdet fikk han ulike oppdrag som maling av altertavler, glassmaleri, freskoer og portretter. Tresnittserien Dødsdansen skal han ha tegne allerede tidlig på 1520-tallet (det var en annen kunstner som overførte tegningene til tresnittblokker), selv om den ikke ble utgitt før i 1538, og da i Lyon.
Basel var et åndelig senter og mye humanistisk og reformatorisk litteratur ble trykket og utgitt der på denne tiden.
Holbein laget tresnitt til tittelbladene og initialer til bøker for boktykkere i byen, blant annet til den tyske bibeloversettelsen til Martin Luther og til nyutgivelser av klassikere.
Holbein ble kjent med den nederlandske humanisten Erasmus. Han malte flere portrett av Erasmus og illustrerte en utgave av satiren Moriae Encomium med pennetegner for han.
Reformasjonsbevegelsen gjorde det etter hvert vanskelig for Holbein og andre bildekunstnere å livnære seg i Basel.
Utstyrt med introduksjonsbrev fra Erasmus stilet til vennene og åndsfrendene Peter Giles i Antwerpen og Thomas More i London la Holbein ut på ei reise til England på slutten av 1526, mens konen og ungene ble værende igjen i Basel.
== Det første oppholdet i England ==
Hos Thomas More fikk Holbein i oppdrag å male et bilde av Morehusholdet.
Maleriet finnes ikke lenger og er i dag bare kjent fra kopier laget på 1500-tallet av andre kunstnere og gjennom Holbein sine tegnede forhåndskisser.
Skissene viser alle kvinnene med bøker i hendene og det ligger også bøker på golvet foran gruppen.
Med unntak av familienarren til More, Henry Patenson, er alle fordypet i bøker, samtaler eller egne tanker.
Patenson er den eneste som har oppmerksomhet rettet mot kunstneren, han ser beint ut mot oss.
Øverst i bildekanten henger et veggur og forteller om tiden som går og forsvinner.
Holbein laget også et portrett av Thomas More alene.
Kontakter More formidlet resulterte i flere andre portrettoppdrag hos de rike og innflyteserike menneskene i kretsen rundt Thomas More.
Han malte for eksempel portretter av William Warham; Erkebiskop av Canterbury, Sir Henry Guildford og Lady Mary Guildford, Oxfordprofessoren Nikolaus Kratzer og et dobbeltportrett av Sir Thomas Godsalve og sønnen John.
== Hjem igjen til Basel ==
I 1528 reiste han hem igjen til Basel. Da hadde han tjent seg opp så mye penger i England at han kunne kjøpe et nytt hus til familien sin i Basel.
Han hadde et arbeid ventende på seg som var påbegynt før han reiste, altertavlen Meyer Madonna, også kalla Darmstadt Madonna, siden originalen nå henger i Schloßmuseum Darmstadt.
Altertavlen var bestilt av Jacob Meyer, som var borgermester i Basel, og skulle henge i det private kapellet til Meyerfamilien.
Bildet viser jomfru Maria med Jesusbarnet omgitt av familien til Jacob Meyer, både dem som var gått bort og dem som ennå levde.
Det er et såkalt «Schutzmantelbild» som skulle gi Meyerfamilien ekstra vern av maktene i himmelriket.
Altertavlen blir holdt for å være det beste arbeidet med religiøst motiv fra hans hånd, og det var også det siste religiøse motivet en kjenner fra Holbein, det ble ferdigstilt i 1530.
Han arbeidet også mer med veggmaleriene til rådhuset i Basel på oppdrag frå byrådet.
Ellers hadde ikke forholdene blitt noe bedre i Basel for bildekunstnere siden han reiste til England i 1526, heller tvert om.
Læren til Ulrich Zwingli hadde fått fotefeste og i 1528 var det et stort og voldsomt ikonoklastisk opprør der nesten alt av religiøse bilder og skulpturer i Basel ble ødelagt på en eneste dag.
De økonomiske nedgangstidene i kjølvannet av reformasjonen gjorde også sitt til at oppdragsstrømmen til Holbein i Basel nær tørket inn.
Han reiste tilbake til England, men familien ble værende igjen i Basel denne gangen også.
== Det andre Englandsoppholdet ==
Da han kom til England i 1532 var mye snudd på hodet fra sist han var der.
Kongen var i konflikt med kirken i Roma siden paven ikke ville godkjenne giftermålet mellom ham og Anne Boleyn, og flere av de mektige og rike vennene Holbein hadde fått sist hadde nå kommet på kant med kongen.
Henrik VIII strammet tyranngrepet sitt om landet, kirken og folket, men Holbein skulle komme til å klare seg bra selv om den gamle kundekretsen var falt i den verste unåde.
Han fikk seg portrettkunder knyttet til den hanseatiske handelsstasjonen Stalhof i London.
Der laget han en rekke portretter av handelsmenn som var stasjonert der.
Disse maleriene er ofte halvlengdeportrett (bildet er avskjær ved livet) der den handelsreisende er på kontoret sitt og har et papir eller en konvolutt med navnet sitt på mellom hendene.
I 1533 fikk han et større oppdrag. Ambassadørene er 207 x 209 cm og er et dobbeltportrett i helfigur av franskmennene Jean de Dinteville og Georges de Selve. Til venstre står Jean de Dinteville, fransk ambassadør til London mens vennen Georges de Selve står til høyre. Mellom dem er det noen hyller der det er plassert mange ting som forteller om de to. På golvet foran dem er en merkelig framtoning. En ser ikke tydelig hva det er uten at en står og ser på bildet fra venstre helt inntil veggen bildet henger på.
Det har vært hevdet at bildet har vært ment å henge i en trappeoppgang, da vil folk naturlig komme innpå bildet slik at forvrengingen Holbein har gitt motivet vil gjøre at en ser det tydelig. Da ser en at det er en hodekalle Holbein med mesterlig teknikk har lagt inn i bildet som et memento mori, en påminnelse om at livet er kort og døden lang midt i bildet av de to praktkarene i sine beste leveår og største makt.
Han malte også et portrett av statsmannen Thomas Cromwell i 1533 eller 1534. Det var trolig kontakten med Cromwell som gav Holbein tilgang til hoffet til Henrik VIII. Fra da av fikk han portrettoppdrag fra folk i kretsen rundt kongen, som Sir Nicholas Carew, Robert Cheseman og Charles de Solier, Lord of Morette. I 1536/1537 ble så Hans Holbein d.y. hoffmaler hos Henrik VIII. Han malte flere portretter av kongen, og også av ulike dronninger og av prinsen. Av de bildene som er bevarte og er tilskrevet Holbein er det flere som er omdiskuterte når det gjelder om det er Holbein selv som har malt dem. Noen bilder mener man er noenlunde samtidige kopier laget av folk tilknyttet Holbein sitt eget studio, andre er senere kopier.
Henry VIII og hans hustruer
Hans Holbein den yngre
== Se også ==
Venus og Amor
== Her finner man mer om Holbein d.y. og kunsten hans ==
Holbein si skisse til Familieportrettet til Thomas More.
Nettgalleri over tresnittserien Dødsdansen
Liste over museer som har bilder av Hans Holbein den yngre
Videofilm om Hans Holbein den yngre fra Kunstmuseum Basel i 2006
Omtale av en Holbeinutstilling ved Tate Britain i England (på engelsk) Arkivert 12. desember 2007 hos Wayback Machine.
== Referanser ==
== Kilder ==
Artikkelen «Holbein family» i 7. bind av The Encyclopedia of Visual Arts. Encyclopædia Britannica International, London, 1983.
Hans Holbein-biografi hos Notable Names Data Base.
Hans Holbein-biografi hos the Web Gallery of Art.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Holbein d. J. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hans Holbein (II) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hans Holbein kan være: | 8,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Holbein_den_yngre | 2023-02-04 | Hans Holbein den yngre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1543', 'Kategori:Fødsler i 1497', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Augsburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske malere'] | Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
| Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
== Familie og opplæring i malerkunsten ==
Hans Holbein d.y. ble født inn i en kunstnerfamilie i Augsburg sør i Bayern.
Både faren, Hans Holbein den eldre, og onkelen, Sigismund Holbein, var malere, og det samme gjaldt broren Ambrosius Holbein.
Han fikk opplæring hos faren før han sammen med Ambrosius ga seg i vei sørover til Basel i Sveits i 1514.
I Basel fikk han arbeid og opplæring i verkstedet hos Hans Herbster.
I 1517/1518 var han i Luzern der han hadde fått oppdrag, og kanskje var han også i Nord-Italia på den samme turen, selv om Karel van Mander i sin Schilderboeck fra tidlig på 1600-tallet sier at Holbein aldri var i Italia.
Andre kunsthistorikere meiner i alle fall å kunne se påvirkning fra den italienske kunstneren Andrea Mantegna og lombardisk malerkunst i arbeidet hans etterpå.
I 1519 ble han tatt opp i kunstmalerlauget i Basel og året etter giftet han seg med enken etter en garver, Elsbeth Binzenstock, og ble borger av Basel.
Han fikk fire barn med Elsbeth, Philipp, Katharina, Jakob og Küngold.
== Arbeidsårene i Basel ==
I Baselområdet fikk han ulike oppdrag som maling av altertavler, glassmaleri, freskoer og portretter. Tresnittserien Dødsdansen skal han ha tegne allerede tidlig på 1520-tallet (det var en annen kunstner som overførte tegningene til tresnittblokker), selv om den ikke ble utgitt før i 1538, og da i Lyon.
Basel var et åndelig senter og mye humanistisk og reformatorisk litteratur ble trykket og utgitt der på denne tiden.
Holbein laget tresnitt til tittelbladene og initialer til bøker for boktykkere i byen, blant annet til den tyske bibeloversettelsen til Martin Luther og til nyutgivelser av klassikere.
Holbein ble kjent med den nederlandske humanisten Erasmus. Han malte flere portrett av Erasmus og illustrerte en utgave av satiren Moriae Encomium med pennetegner for han.
Reformasjonsbevegelsen gjorde det etter hvert vanskelig for Holbein og andre bildekunstnere å livnære seg i Basel.
Utstyrt med introduksjonsbrev fra Erasmus stilet til vennene og åndsfrendene Peter Giles i Antwerpen og Thomas More i London la Holbein ut på ei reise til England på slutten av 1526, mens konen og ungene ble værende igjen i Basel.
== Det første oppholdet i England ==
Hos Thomas More fikk Holbein i oppdrag å male et bilde av Morehusholdet.
Maleriet finnes ikke lenger og er i dag bare kjent fra kopier laget på 1500-tallet av andre kunstnere og gjennom Holbein sine tegnede forhåndskisser.
Skissene viser alle kvinnene med bøker i hendene og det ligger også bøker på golvet foran gruppen.
Med unntak av familienarren til More, Henry Patenson, er alle fordypet i bøker, samtaler eller egne tanker.
Patenson er den eneste som har oppmerksomhet rettet mot kunstneren, han ser beint ut mot oss.
Øverst i bildekanten henger et veggur og forteller om tiden som går og forsvinner.
Holbein laget også et portrett av Thomas More alene.
Kontakter More formidlet resulterte i flere andre portrettoppdrag hos de rike og innflyteserike menneskene i kretsen rundt Thomas More.
Han malte for eksempel portretter av William Warham; Erkebiskop av Canterbury, Sir Henry Guildford og Lady Mary Guildford, Oxfordprofessoren Nikolaus Kratzer og et dobbeltportrett av Sir Thomas Godsalve og sønnen John.
== Hjem igjen til Basel ==
I 1528 reiste han hem igjen til Basel. Da hadde han tjent seg opp så mye penger i England at han kunne kjøpe et nytt hus til familien sin i Basel.
Han hadde et arbeid ventende på seg som var påbegynt før han reiste, altertavlen Meyer Madonna, også kalla Darmstadt Madonna, siden originalen nå henger i Schloßmuseum Darmstadt.
Altertavlen var bestilt av Jacob Meyer, som var borgermester i Basel, og skulle henge i det private kapellet til Meyerfamilien.
Bildet viser jomfru Maria med Jesusbarnet omgitt av familien til Jacob Meyer, både dem som var gått bort og dem som ennå levde.
Det er et såkalt «Schutzmantelbild» som skulle gi Meyerfamilien ekstra vern av maktene i himmelriket.
Altertavlen blir holdt for å være det beste arbeidet med religiøst motiv fra hans hånd, og det var også det siste religiøse motivet en kjenner fra Holbein, det ble ferdigstilt i 1530.
Han arbeidet også mer med veggmaleriene til rådhuset i Basel på oppdrag frå byrådet.
Ellers hadde ikke forholdene blitt noe bedre i Basel for bildekunstnere siden han reiste til England i 1526, heller tvert om.
Læren til Ulrich Zwingli hadde fått fotefeste og i 1528 var det et stort og voldsomt ikonoklastisk opprør der nesten alt av religiøse bilder og skulpturer i Basel ble ødelagt på en eneste dag.
De økonomiske nedgangstidene i kjølvannet av reformasjonen gjorde også sitt til at oppdragsstrømmen til Holbein i Basel nær tørket inn.
Han reiste tilbake til England, men familien ble værende igjen i Basel denne gangen også.
== Det andre Englandsoppholdet ==
Da han kom til England i 1532 var mye snudd på hodet fra sist han var der.
Kongen var i konflikt med kirken i Roma siden paven ikke ville godkjenne giftermålet mellom ham og Anne Boleyn, og flere av de mektige og rike vennene Holbein hadde fått sist hadde nå kommet på kant med kongen.
Henrik VIII strammet tyranngrepet sitt om landet, kirken og folket, men Holbein skulle komme til å klare seg bra selv om den gamle kundekretsen var falt i den verste unåde.
Han fikk seg portrettkunder knyttet til den hanseatiske handelsstasjonen Stalhof i London.
Der laget han en rekke portretter av handelsmenn som var stasjonert der.
Disse maleriene er ofte halvlengdeportrett (bildet er avskjær ved livet) der den handelsreisende er på kontoret sitt og har et papir eller en konvolutt med navnet sitt på mellom hendene.
I 1533 fikk han et større oppdrag. Ambassadørene er 207 x 209 cm og er et dobbeltportrett i helfigur av franskmennene Jean de Dinteville og Georges de Selve. Til venstre står Jean de Dinteville, fransk ambassadør til London mens vennen Georges de Selve står til høyre. Mellom dem er det noen hyller der det er plassert mange ting som forteller om de to. På golvet foran dem er en merkelig framtoning. En ser ikke tydelig hva det er uten at en står og ser på bildet fra venstre helt inntil veggen bildet henger på.
Det har vært hevdet at bildet har vært ment å henge i en trappeoppgang, da vil folk naturlig komme innpå bildet slik at forvrengingen Holbein har gitt motivet vil gjøre at en ser det tydelig. Da ser en at det er en hodekalle Holbein med mesterlig teknikk har lagt inn i bildet som et memento mori, en påminnelse om at livet er kort og døden lang midt i bildet av de to praktkarene i sine beste leveår og største makt.
Han malte også et portrett av statsmannen Thomas Cromwell i 1533 eller 1534. Det var trolig kontakten med Cromwell som gav Holbein tilgang til hoffet til Henrik VIII. Fra da av fikk han portrettoppdrag fra folk i kretsen rundt kongen, som Sir Nicholas Carew, Robert Cheseman og Charles de Solier, Lord of Morette. I 1536/1537 ble så Hans Holbein d.y. hoffmaler hos Henrik VIII. Han malte flere portretter av kongen, og også av ulike dronninger og av prinsen. Av de bildene som er bevarte og er tilskrevet Holbein er det flere som er omdiskuterte når det gjelder om det er Holbein selv som har malt dem. Noen bilder mener man er noenlunde samtidige kopier laget av folk tilknyttet Holbein sitt eget studio, andre er senere kopier.
Henry VIII og hans hustruer
Hans Holbein den yngre
== Se også ==
Venus og Amor
== Her finner man mer om Holbein d.y. og kunsten hans ==
Holbein si skisse til Familieportrettet til Thomas More.
Nettgalleri over tresnittserien Dødsdansen
Liste over museer som har bilder av Hans Holbein den yngre
Videofilm om Hans Holbein den yngre fra Kunstmuseum Basel i 2006
Omtale av en Holbeinutstilling ved Tate Britain i England (på engelsk) Arkivert 12. desember 2007 hos Wayback Machine.
== Referanser ==
== Kilder ==
Artikkelen «Holbein family» i 7. bind av The Encyclopedia of Visual Arts. Encyclopædia Britannica International, London, 1983.
Hans Holbein-biografi hos Notable Names Data Base.
Hans Holbein-biografi hos the Web Gallery of Art.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Holbein d. J. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hans Holbein (II) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hans Holbein (født rundt 1465 i Augsburg; død rundt 1524 i Basel eller Isenheim) var en tysk maler som virket i overgangen mellom seingotikken og renessansen. Hans Holbein var eldste medlem av en berømt familie malere som også omfattet broren Sigmund og sønnene Ambrosius og Hans Holbein den yngre. | 8,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyssedal | 2023-02-04 | Tyssedal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ullensvang', 'Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tettsteder i Vestland'] | Tyssedal er et tettsted i Ullensvang kommune i Vestland. Tettstedet har 596 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger 6 km nord for Odda sentrum ved riksveg 13 mot Brimnes. Tyssedal ligger mellom fjord og fjell, på østsiden av Sørfjorden i Hardanger, og ved foten av Hardangervidda. Tyssedal er et typisk ensidig industristed. Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv.
Dialekten i Tyssedal er sterkt preget av østnorske dialekter, særlig østfolddialekten. Dette skyldes den store innvandringen på begynnelsen av 1900- tallet. Språket som snakkes her er vesentlig forskjellig fra resten av Odda-området. Forskjellene har blitt noe utvannet de siste 50 åra.
| Tyssedal er et tettsted i Ullensvang kommune i Vestland. Tettstedet har 596 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger 6 km nord for Odda sentrum ved riksveg 13 mot Brimnes. Tyssedal ligger mellom fjord og fjell, på østsiden av Sørfjorden i Hardanger, og ved foten av Hardangervidda. Tyssedal er et typisk ensidig industristed. Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv.
Dialekten i Tyssedal er sterkt preget av østnorske dialekter, særlig østfolddialekten. Dette skyldes den store innvandringen på begynnelsen av 1900- tallet. Språket som snakkes her er vesentlig forskjellig fra resten av Odda-området. Forskjellene har blitt noe utvannet de siste 50 åra.
== Industri ==
=== A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk ===
Industrien kom i Tyssedal og Odda på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av tilgang til billig elektrisk kraft.
A/S Tyssefaldene ble stiftet 20. april 1906 og Sam Eyde ble første generaldirektør. I 1909 kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i Tyssedal med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet 24. august 1910. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november 1911 kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912-13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagt 25. april 1913. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet Eydehavn nordøst for Arendal.
=== A/S Tysso Legeringsverk ===
A/S Tysso Legeringverk ble opprettet 1911-12. Første prosjekt var bygging av en smelteovn for sinkmalm, deretter forsøk med ferrokrom og ferrosilisium. Driften tok slutt i 1919 og anlegget ble leit ut til A/A Elektrotermisk for å produsere ferromangan fra russiske gruver. Selskapet gikk konkurs i 1925. Fra 1924-27 drev Det Norske Zinkkompani prøvedrift med sinksmelting på legeringsverket.
=== «Nitriden» - DNN Tyssedal ===
Sam Eyde og hans konsern stiftet sammen med det franske selskapet Pechiney Det Norske Nitridaktieselskap på den konstituerende generalforsamling den 20. august 1912. Eyde-konsernet trakk seg raskt ut og franskmennene fikk hånd om 90% av aksjene. DNN fikk en god kraftavtale med eieren av Tyssefaldene, Ragnvald Blakstad, som satt med et stort kraftoverskudd etter det mislykkete forsøket med jernverksdrift. Fabrikken ble reist på rekordtid, 9 måneder. Ovnshus, ovner og jernkonstruksjoner ble overtatt fra et nedlagt Pechineyanlegg i USA. Maskinparken ble kjøpt brukt fra et mekanisk verksted i Oslo. DNN startet aluminiumsproduksjon i Tyssedal i desember 1916. I 1923 ble det sluttet en avtale mellom Pechiney og British Aluminium Company (Baco) og Aluminium Company of America (Alcoa) om å fordele aksjene i selskapet på 1/3 hver. I 1927 nådde fabrikken produksjonstoppen. Den økonomiske verdenskrisen rammet fabrikken hardt fram til midten av 1930-tallet. Som landets største produsent nådde fabrikken i 1939 sin høyeste årsproduksjon med 15042 tonn, halvparten av landets samlede produksjon. Etter krigen ble gjennomgikk fabrikken en prosessomlegging fra blokkanodeovner til Søderbergovner. Fabrikken ble også utvidet med en anodemassefabrikk og ovnhuset ble utvidet i forbindelse med utbygging av Mågelivassdraget. Pechiney solgte seg ut fabrikken i 1958 og Alcan og Boca fekk 50% hver. Filmen Hvem eier Tyssedal? fra 1975 handler om arbeidernes kamp mot nedleggelse av hjørnesteinsbedriften. Nitriden ble hjemkjøpt av staten i 1976. Aluminiumsverket i Tyssedal var i drift til 1981. Et enstemmig Storting vedtok den 21. mai 1981 St.prp. nr 123 «Modernisering av aluminiumsverket i Tyssedal». Etter en lengre debatt i Stortinget vedtok man i 1983 at aluminiumsverket skulle erstattes av et ilmenittsmelteverk.
=== K/S Ilmenittsmelteverket A/S, Tinfos Titan & Iron, Eramet Titan & Iron og TiZir ===
K/S Ilmenittsmelteverket A/S startet driften i 1986. To år senere kjøpte Tinfos Titan & Iron smelteverket fra staten. I 2005 ble kapasiteten økt og i 2008 ble verket solgt til franskeide Eramet SA. Eramet Titan & Iron solgte halvparten av bedriften til det australske gruveselskapet Mineral Deposits Limited i 2011. Ilmenittsmelteverket eies i dag av det Londonbaserte selskapet TiZir Limited, som er et 50/50 fellesforetak bestående av Mineral Deposits Limited og Eramet SA. TiZir er nå i gang med å planlegge utvidelser av fabrikken. Utvidelsen vil kreve mer råstoff enn den ilmenitten man får fra Hauge i Dalane og selskapet er nå i ferd med å utvinne råstoff fra Grande Côte, Senegal.
Ilmenittsmelteverket i Tyssedal er i dag ett av fem i verden, og det eneste i Europa. Smelteverket produserer slagg med et høyt innhold av titandioksid, som senere kan videreforedles og brukes som hvitt pigment i maling, plastprodukter, papir, keramikk og hygieneprodukter som tannkrem.
Bare 6% av verdensproduksjonen av ilmenitt videreforedles til metallisk titan.Det tredje produktet er råjern med høy renhet. Dette videreforedles og brukes i vindmølledeler, bildeler, maskindeler og verktøy.
== Se også ==
Odda Smelteverk
Zinken
Tyssedal kraftanlegg
Tysso II kraftverk
Oksla kraftverk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk Vasskraft og Industristadmuseum i Tyssedal og Odda
Tyssefaldene, kraftselskap i Tyssedal
TiZir
BT om utvidelsesplaner | Hvem eier Tyssedal? er en norsk dokumentarfilm fra 1975. | 8,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Holbein_den_yngre | 2023-02-04 | Hans Holbein den yngre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1543', 'Kategori:Fødsler i 1497', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Augsburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske malere'] | Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
| Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
== Familie og opplæring i malerkunsten ==
Hans Holbein d.y. ble født inn i en kunstnerfamilie i Augsburg sør i Bayern.
Både faren, Hans Holbein den eldre, og onkelen, Sigismund Holbein, var malere, og det samme gjaldt broren Ambrosius Holbein.
Han fikk opplæring hos faren før han sammen med Ambrosius ga seg i vei sørover til Basel i Sveits i 1514.
I Basel fikk han arbeid og opplæring i verkstedet hos Hans Herbster.
I 1517/1518 var han i Luzern der han hadde fått oppdrag, og kanskje var han også i Nord-Italia på den samme turen, selv om Karel van Mander i sin Schilderboeck fra tidlig på 1600-tallet sier at Holbein aldri var i Italia.
Andre kunsthistorikere meiner i alle fall å kunne se påvirkning fra den italienske kunstneren Andrea Mantegna og lombardisk malerkunst i arbeidet hans etterpå.
I 1519 ble han tatt opp i kunstmalerlauget i Basel og året etter giftet han seg med enken etter en garver, Elsbeth Binzenstock, og ble borger av Basel.
Han fikk fire barn med Elsbeth, Philipp, Katharina, Jakob og Küngold.
== Arbeidsårene i Basel ==
I Baselområdet fikk han ulike oppdrag som maling av altertavler, glassmaleri, freskoer og portretter. Tresnittserien Dødsdansen skal han ha tegne allerede tidlig på 1520-tallet (det var en annen kunstner som overførte tegningene til tresnittblokker), selv om den ikke ble utgitt før i 1538, og da i Lyon.
Basel var et åndelig senter og mye humanistisk og reformatorisk litteratur ble trykket og utgitt der på denne tiden.
Holbein laget tresnitt til tittelbladene og initialer til bøker for boktykkere i byen, blant annet til den tyske bibeloversettelsen til Martin Luther og til nyutgivelser av klassikere.
Holbein ble kjent med den nederlandske humanisten Erasmus. Han malte flere portrett av Erasmus og illustrerte en utgave av satiren Moriae Encomium med pennetegner for han.
Reformasjonsbevegelsen gjorde det etter hvert vanskelig for Holbein og andre bildekunstnere å livnære seg i Basel.
Utstyrt med introduksjonsbrev fra Erasmus stilet til vennene og åndsfrendene Peter Giles i Antwerpen og Thomas More i London la Holbein ut på ei reise til England på slutten av 1526, mens konen og ungene ble værende igjen i Basel.
== Det første oppholdet i England ==
Hos Thomas More fikk Holbein i oppdrag å male et bilde av Morehusholdet.
Maleriet finnes ikke lenger og er i dag bare kjent fra kopier laget på 1500-tallet av andre kunstnere og gjennom Holbein sine tegnede forhåndskisser.
Skissene viser alle kvinnene med bøker i hendene og det ligger også bøker på golvet foran gruppen.
Med unntak av familienarren til More, Henry Patenson, er alle fordypet i bøker, samtaler eller egne tanker.
Patenson er den eneste som har oppmerksomhet rettet mot kunstneren, han ser beint ut mot oss.
Øverst i bildekanten henger et veggur og forteller om tiden som går og forsvinner.
Holbein laget også et portrett av Thomas More alene.
Kontakter More formidlet resulterte i flere andre portrettoppdrag hos de rike og innflyteserike menneskene i kretsen rundt Thomas More.
Han malte for eksempel portretter av William Warham; Erkebiskop av Canterbury, Sir Henry Guildford og Lady Mary Guildford, Oxfordprofessoren Nikolaus Kratzer og et dobbeltportrett av Sir Thomas Godsalve og sønnen John.
== Hjem igjen til Basel ==
I 1528 reiste han hem igjen til Basel. Da hadde han tjent seg opp så mye penger i England at han kunne kjøpe et nytt hus til familien sin i Basel.
Han hadde et arbeid ventende på seg som var påbegynt før han reiste, altertavlen Meyer Madonna, også kalla Darmstadt Madonna, siden originalen nå henger i Schloßmuseum Darmstadt.
Altertavlen var bestilt av Jacob Meyer, som var borgermester i Basel, og skulle henge i det private kapellet til Meyerfamilien.
Bildet viser jomfru Maria med Jesusbarnet omgitt av familien til Jacob Meyer, både dem som var gått bort og dem som ennå levde.
Det er et såkalt «Schutzmantelbild» som skulle gi Meyerfamilien ekstra vern av maktene i himmelriket.
Altertavlen blir holdt for å være det beste arbeidet med religiøst motiv fra hans hånd, og det var også det siste religiøse motivet en kjenner fra Holbein, det ble ferdigstilt i 1530.
Han arbeidet også mer med veggmaleriene til rådhuset i Basel på oppdrag frå byrådet.
Ellers hadde ikke forholdene blitt noe bedre i Basel for bildekunstnere siden han reiste til England i 1526, heller tvert om.
Læren til Ulrich Zwingli hadde fått fotefeste og i 1528 var det et stort og voldsomt ikonoklastisk opprør der nesten alt av religiøse bilder og skulpturer i Basel ble ødelagt på en eneste dag.
De økonomiske nedgangstidene i kjølvannet av reformasjonen gjorde også sitt til at oppdragsstrømmen til Holbein i Basel nær tørket inn.
Han reiste tilbake til England, men familien ble værende igjen i Basel denne gangen også.
== Det andre Englandsoppholdet ==
Da han kom til England i 1532 var mye snudd på hodet fra sist han var der.
Kongen var i konflikt med kirken i Roma siden paven ikke ville godkjenne giftermålet mellom ham og Anne Boleyn, og flere av de mektige og rike vennene Holbein hadde fått sist hadde nå kommet på kant med kongen.
Henrik VIII strammet tyranngrepet sitt om landet, kirken og folket, men Holbein skulle komme til å klare seg bra selv om den gamle kundekretsen var falt i den verste unåde.
Han fikk seg portrettkunder knyttet til den hanseatiske handelsstasjonen Stalhof i London.
Der laget han en rekke portretter av handelsmenn som var stasjonert der.
Disse maleriene er ofte halvlengdeportrett (bildet er avskjær ved livet) der den handelsreisende er på kontoret sitt og har et papir eller en konvolutt med navnet sitt på mellom hendene.
I 1533 fikk han et større oppdrag. Ambassadørene er 207 x 209 cm og er et dobbeltportrett i helfigur av franskmennene Jean de Dinteville og Georges de Selve. Til venstre står Jean de Dinteville, fransk ambassadør til London mens vennen Georges de Selve står til høyre. Mellom dem er det noen hyller der det er plassert mange ting som forteller om de to. På golvet foran dem er en merkelig framtoning. En ser ikke tydelig hva det er uten at en står og ser på bildet fra venstre helt inntil veggen bildet henger på.
Det har vært hevdet at bildet har vært ment å henge i en trappeoppgang, da vil folk naturlig komme innpå bildet slik at forvrengingen Holbein har gitt motivet vil gjøre at en ser det tydelig. Da ser en at det er en hodekalle Holbein med mesterlig teknikk har lagt inn i bildet som et memento mori, en påminnelse om at livet er kort og døden lang midt i bildet av de to praktkarene i sine beste leveår og største makt.
Han malte også et portrett av statsmannen Thomas Cromwell i 1533 eller 1534. Det var trolig kontakten med Cromwell som gav Holbein tilgang til hoffet til Henrik VIII. Fra da av fikk han portrettoppdrag fra folk i kretsen rundt kongen, som Sir Nicholas Carew, Robert Cheseman og Charles de Solier, Lord of Morette. I 1536/1537 ble så Hans Holbein d.y. hoffmaler hos Henrik VIII. Han malte flere portretter av kongen, og også av ulike dronninger og av prinsen. Av de bildene som er bevarte og er tilskrevet Holbein er det flere som er omdiskuterte når det gjelder om det er Holbein selv som har malt dem. Noen bilder mener man er noenlunde samtidige kopier laget av folk tilknyttet Holbein sitt eget studio, andre er senere kopier.
Henry VIII og hans hustruer
Hans Holbein den yngre
== Se også ==
Venus og Amor
== Her finner man mer om Holbein d.y. og kunsten hans ==
Holbein si skisse til Familieportrettet til Thomas More.
Nettgalleri over tresnittserien Dødsdansen
Liste over museer som har bilder av Hans Holbein den yngre
Videofilm om Hans Holbein den yngre fra Kunstmuseum Basel i 2006
Omtale av en Holbeinutstilling ved Tate Britain i England (på engelsk) Arkivert 12. desember 2007 hos Wayback Machine.
== Referanser ==
== Kilder ==
Artikkelen «Holbein family» i 7. bind av The Encyclopedia of Visual Arts. Encyclopædia Britannica International, London, 1983.
Hans Holbein-biografi hos Notable Names Data Base.
Hans Holbein-biografi hos the Web Gallery of Art.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Holbein d. J. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hans Holbein (II) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler. | 8,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Marc | 2023-02-04 | Franz Marc | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Entartet', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell drept i første verdenskrig', 'Kategori:Tyske malere', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Franz Marc (født 8. februar 1880 i München, død 4. mars 1916 i Baquis ved Verdun i, Frankrike) var en tysk maler. Han regnes som en av de største malere av det 20. århundre, og var en av de fremste representantene for den tyske ekspresjonismen. Hans verk var rikelig representert som entartet, og listen inneholder i alt 146 verk.
| Franz Marc (født 8. februar 1880 i München, død 4. mars 1916 i Baquis ved Verdun i, Frankrike) var en tysk maler. Han regnes som en av de største malere av det 20. århundre, og var en av de fremste representantene for den tyske ekspresjonismen. Hans verk var rikelig representert som entartet, og listen inneholder i alt 146 verk.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Marc studerte til å begynne med filosofi og teologi ved universitetet i sin hjemby, i den hensikt å bli prest. Han vokste opp i et åndelig hjem. Moren Sophia var en fast kalvinist, og faren, Wilhelm, var katolikk som hadde vendt seg til protestantismen. Franz Marc og hans bror Paul fikk en protestantisk oppdragelse i et det overveiende katolske Bayern. Wilhelm Marc var en profesjonell landskapsmaler, og underviste ved kunstakademiet i München. Franz Marc trengte dermed ikke, til forskjell fra mange av sine kunstnerkolleger, å utstå noen opposisjon fra sin familie da han valgte å vie seg til kunsten.Under sitt frivilligår som vernepliktig lærte Marc seg å ri, og dermed utviklet han den kjærlighet til hester som så sterkt skulle komme til å prege hans fremtidige kunstnerskap. Det var under den perioden at han bestemte seg for å følge sitt kunstneriske kall. Marc begynte å studere ved Akademie der Bildenden Künste i München i 1900, så snart hans frivilligår var over, og fikk der en solid og grunnleggende utdannelse som ble avsluttet i 1903.
=== Kunstner ===
I 1903 og 1907 reiste Marc til Frankrike, og tilbragte sin tid i særdeleshet i Paris. Der omgikkes han i kunstneriske kreter og ble i høy grad tiltalt av postimpresjonismen og Vincent van Goghs verk.Den dypt religiøse Marc betraktete kunstnerskapet som en vesentligst åndelig syssel. Fra og med 1910 viet han seg utelukkende til å avbilde dyr, desillusjonert av den materialisme som korrumperte menneskeheten. I dyrene så Marc noe som han anså manglet hos menneskene: iboende skjønnhet, livsglede og åndelighet. Dyrene var i balanse, anså han, og han var nysgjerrig på hvordan de oppfattet verden.Marc var velkjent med dyr i flere henseender, blant annet hadde han studert dyreanatomi og drøyde sin inntekter ved å undervise i emnet. Hans fokus på dyr var unik i hans samtids kunst. I Marcs tidlige verker dominerer ofte heroiske dyr i hans motiver, men senere under hans kunstnerskap smelter de sammen med bildets øvrige landskap og integreres i maleriets helhetsuttrykk. Marcs ambisjon strakk seg utover en enkel dokumentasjon av dyr og deres beteende; han ville lansere et system av moralske verdier som manglet hos menneskene ved å kroppsliggjøre de «dygder» han oppfattet hos dyrene.I 1909 flyttet Marc til Sindelsdorf i Oberbayern, der han levde med sine katter, to tamme hjorter og sin hund Russi.
Utover dyremotivene var også farge av stor betydning for Marc, som tilskrev fargene egne karakteristika: Han betraktet for eksempel fargen rød som brutal, tung og et symbol på materialismens dominans; blå var for Marc maskulin og intellektuell, og gul stod for en sterk femininitet. Marc var en av grunnleggerne av Der Blaue Reiter i München 1911. Han samarbeidet med Vasilij Kandinskij og ville utforske fargens ekspressive verdi. Dette arbeide med farge var delvis inspirert av de orfistiske malerier av Robert Delaunay, som han besøkte i Paris 1912 sammen med August Macke og formodentlig også av Goethes fargelære. Marcs fargearbeide i maleriene kan føre tankene til fauvismen og naivismen.Franz Marc falt i Slaget om Verdun under første verdenskrig.
== «Entartet» ==
I Det tredje rike ble Marcs verk kritisert som avarter («Entartet» ifølge de da rådende nazistiske kunstidealer. I 1937 ble verker av ham medtatt på den nazistiske kunstutstillingen Entartete Kunst i München, blanr annet maleriet Der Turm der blauen Pferde (1913) som tidligere hadde vært utstilt på Galerie der Lebenden i Kronprinzenpalais i Berlin. Maleriet har siden 1945 vært forsvunnet. Marc er representert ved Moderna museet i Stockholm.
== Verker ==
1911, "Die gelbe Kuh" (Guggenheim, New York)
1911, "Die kleinen blauen Pferde"
1911, "Blaues Pferd I"
1911, "Die großen blauen Pferde"
1911, "Fuchs", Wuppertal, Von der Heydt-Museum
1912, "Der Tiger"
1912, "Im Regen", München, Lenbachhaus
1912, "Blaues Pferdchen", Saarland Museum
1913, "Tierschicksale", Kunstmuseum Basel, Öl auf Leinwand, 195 x 263,5 cm
1913, "Füchse", Kunstmuseum Düsseldorf
1913, "Kleine Komposition III", Hagen, Karl-Osthaus-Museum
1913, "Der Mandrill", München, Staatsgalerie moderner Kunst
1914, "Landschaft mit Haus, Hund und Rind", Privatbesitz
1914, "Tirol", München, Staatsgalerie moderner Kunst
1914, "Kämpfende Formen", München, Staatsgalerie moderner Kunst
== Referanser ==
== Litteratur ==
Claus Pese: Mehr als nur Kunst. Das Archiv für Bildende Kunst im Germanischen Nationalmuseum, Ostfildern-Ruit 1998 (Kulturgeschichtliche Spaziergänge im Germanischen Nationalmuseum, Bd.2), S.62-69.
== Eksterne lenker ==
(en) Franz Marc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franz Marc – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Franz Marc (født 8. februar 1880 i München, død 4. | 8,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rainer_Werner_Fassbinder | 2023-02-04 | Rainer Werner Fassbinder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Personer fra Landkreis Unterallgäu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske regissører', 'Kategori:Tyske skuespillere'] | Rainer Werner Fassbinder (født 31. mai 1945 i Bad Wörishofen i Bayern, død 10. juni 1982 i München) var en tysk filmregissør og skuespiller. I løpet av sitt liv laget han ikke bare 41 filmer, han arbeidet også som skuespiller (film og teater), kameramann, komponist, designer, redaktør, produsent og impresario. Han regnes som en av de viktigste aktørene innen «ny tysk film».
| Rainer Werner Fassbinder (født 31. mai 1945 i Bad Wörishofen i Bayern, død 10. juni 1982 i München) var en tysk filmregissør og skuespiller. I løpet av sitt liv laget han ikke bare 41 filmer, han arbeidet også som skuespiller (film og teater), kameramann, komponist, designer, redaktør, produsent og impresario. Han regnes som en av de viktigste aktørene innen «ny tysk film».
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Rainer Werner Fassbinder var sønn av legen Helmuth Fassbinder (1918–2010) og oversetteren Liselotte Eder (1922–1993). Foreldrene skilte seg i 1951, og han vokste så opp hos moren som enebarn. I en alder av 16 år avbrøt han gymnasiestudiene i Augsburg) og dro til faren i Köln.
Til denne tid hadde Fassbinder begynt å befatte seg med teaterstykker, dikt, noveller og dreiebøker for film. Han gikk for å være belest, og tilegnet seg en betydelig innsikt i filosofiske og samfunnskritiske skrifter.Etter en toårig privat skuespillerutdannelse forsøkte han forgjeves å avlegge den statlige skuespillereksamen i München. Han klarte heller ikke opptakelsesprøven til den da nettopp grunnlagte Deutsche Film- und Fernsehakademie Berlin.
=== Karriere ===
Fassbinder laget over 40 filmer i den 13 år lange karriere. Utover spillefilmene laget han fire tv-serier på sammenlagt 23 deler, samt diverse teateroppsetninger, og han arbeidet som kameramann og skuespiller for andre instruktører.
Dette produksjonstempo kunne oppnås ved at han brukte de samme skuespillere i sine filmer. De mest kjent er de tre kvinnelige skuespillere Hanna Schygulla, Margit Carstensen og Irm Hermann.
Fassbinder hadde utgangspunkt i teateret, og filmet med en bevisst stivhet, både i skuespillernes bevegelser og replikkavlevering, men også i klipping og kameraføringen. Hans filmer behandler gjerne emner som menneskers manglende evne til å endre samfunnet de selv har skapt og er en del av, og med det konvensjonene det består av. Hans filmer var samfunnskritiske, med perspektiv fra utsatte og utnyttede mennesker.
Fassbinder ble funnet død i 1982, av hjertesvikt etter inntak av kokain, sovemedisin og alkohol. Han etterlot seg flere utkast til arbeider og planlagte prosjekter, blant annet en film om Rosa Luxemburg (med Romy Schneider i tittelrollen).
== Filmografi ==
=== Spillefilmer ===
=== Fjernsyn ===
=== Kortfilmer ===
1965 – This Night
1966 – Der Stadtstreicher
1967 – Das kleine Chaos
== Teater ==
1965: «Nur eine Scheibe Brot» (1995, Volkstheater Wien under Bregenzer Festspielen)
1966: «Tropfen auf heiße Steine» (1985, Theaterfestival München; filmatisert i 2000 av François Ozon som Vanndråper på brennende sten)
1968: «Katzelmacher» (Action-Theater in Munich, filmatisert av Fassbinder i 1969; mottok Gerhart-Hauptmann-Preis)
1968: «Der amerikanische Soldat» (Antiteater i Munich, filmatisert av Fassbinder i 1970)
1969: «Preparadise sorry now» (Inspirert av drapene utført av Myra Hindley og Ian Brady, Antiteater i München)
1969: «Anarchie in Bayern» (Antiteater i München)
1969: «Gewidmet Rosa von Praunheim» (Antiteater i München)
1969: «Das Kaffeehaus» (etter Carlo Goldonis «La bottega del caffè», Schauspielhaus Bremen. filmatisert av Fassbinder i 1970)
1969: «Werwolf» (i samarbeide med Harry Baers Antitheather i Berlin)
1970: «Das brennende Dorf» (Basert på «Fuente Ovejuna» av Lope de Vega, Schauspielhaus Bremen)
1971: «Blut am Hals der Katze» (Antiteater i Nürnberg)
1971: «Die bitteren Tränen der Petra von Kant» (Deutsche Akademie der Darstellenden Künste eller Experimenta in Frankfurt am Main. Filmatisert av Fassbinder i 1972)
1971: «Bremer Freiheit» (inspirert av Gesche Gottfried, Schauspielhaus Bremen. filmatisert av Fassbinder i 1972)
1973: «Bibi» (Etter stykket «Bibi - Seine Jugend in drei Akten av Heinrich Mann, Theater Bochum)
1975: «Der Müll, die Stadt und der Tod» (Tysk premiere i 2009 på Theater an der Ruhr i Mülheim; filmatisert i 1976 som Schatten der Engel av Daniel Schmid)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rainer Werner Fassbinder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rainer Werner Fassbinder på Internet Movie Database
(no) Rainer Werner Fassbinder hos Sceneweb
(sv) Rainer Werner Fassbinder i Svensk Filmdatabas
(da) Rainer Werner Fassbinder på Filmdatabasen
(da) Rainer Werner Fassbinder på Filmdatabasen
(da) Rainer Werner Fassbinder på Scope
(fr) Rainer Werner Fassbinder på Allociné
(en) Rainer Werner Fassbinder på AllMovie
(en) Rainer Werner Fassbinder på AllMovie
(en) Rainer Werner Fassbinder hos Turner Classic Movies
(en) Rainer Werner Fassbinder på Discogs
(en) Rainer Werner Fassbinder på MusicBrainz | Rainer Werner Fassbinder (født 31. mai 1945 i Bad Wörishofen i Bayern, død 10. | 8,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%BCcher_(film) | 2023-02-04 | Blücher (film) | ['Kategori:Actionthrillere', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1988', 'Kategori:Filmer produsert av selskapet Norsk Film', 'Kategori:Norske filmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske kriminalfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Blücher er en norsk thriller fra 1988, regissert av Oddvar Bull Tuhus.
| Blücher er en norsk thriller fra 1988, regissert av Oddvar Bull Tuhus.
== Handling ==
To vågale dykkere har nylig fått sparken fra sine tidligere jobber i Nordsjøen, men ønsker en gang for alle å demonstrere sine overlegne ferdigheter som dykkere. Derfor planlegger de en ekspedisjon helt ned til vraket etter det tyske krigsskipet «Blücher», som ble senket utenfor Oscarsborg festning den 9. april 1940.
Men ukjente krefter forsøker imidlertid å hindre dykkernes oppdrag. Dette fordi det befinner seg papirer om bord, med opplysninger som ikke tåler dagens lys.
== Rolleliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) Blücher på Internet Movie Database
(no) Blücher i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Blücher hos Filmfront
(sv) Blücher i Svensk Filmdatabas
(nl) Blücher på MovieMeter
(en) Blücher på AllMovie
(en) Blücher på Turner Classic Movies | Blücher er en norsk thriller fra 1988, regissert av Oddvar Bull Tuhus. | 8,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Conrad_R%C3%B6ntgen | 2023-02-04 | Wilhelm Conrad Röntgen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Personer fra Apeldoorn', 'Kategori:Personer fra Remscheid', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske fysikere'] | Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. februar 1923 i München) var en tysk fysiker og vitenskapsmann ved universitetet i Würzburg, som oppdaget det som etter ham er blitt kjent som røntgenstråler.
Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1901.
| Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. februar 1923 i München) var en tysk fysiker og vitenskapsmann ved universitetet i Würzburg, som oppdaget det som etter ham er blitt kjent som røntgenstråler.
Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1901.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født i en landsby litt øst for Düsseldorf, men hans mor Charlotte Constance var nederlandsk, og da Röntgen var tre år flyttet hele familien til Apeldoorn i Nederland, der han vokste opp. Han var et skolelys, men da han gikk ut fra den tekniske høyskole i Utrecht som nittenåring, fikk han dårlig karakter i ett fag – nemlig fysikk, rett og slett zeer slecht (= meget dårlig). Kort tid etter ble han utvist fra skolen etter at en medelev hadde tegnet en karikatur av en upopulær lærer på tavlen, og Röntgen ikke ville si hvem den skyldige var. Dermed var muligheten for en universitetsutdannelse utelukket, inntil en venn av familien fortalte dem at Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich opptok studenter uten formelle papirer, såfremt de bestod en opptaksprøve. I november 1865 begynte han sine studier ved skolen.
=== Karriere ===
I 1875 ble han professor i fysikk i Hohenheim, fra 1876 i Straßburg, fra 1879 i Gießen, fra 1888 i Würzburg og endelig fra 1900 til 1920 i München.
Han beskjeftiget seg med krystallografi, termodynamikk og elektrodynamikk.
Mens han eksperimenterte med elektrisitet, oppdaget han den 8. november 1895 en ny form for stråling som han kalte X-stråler, siden de var ukjente. På engelsk kalles de fremdeles X-rays, men på noen språk, som tysk og skandinavisk, brukes betegnelsen «røntgenstråling», enda Röntgen selv ikke ønsket navnet sitt i betegnelsen for strålingen. Det hele startet med hans forskning på katodestråler, dvs. elektriske utladninger i glassrør som inneholder fortynnet gass. Også Thomas Alva Edison og Kristian Birkeland var opptatt av dette; Birkeland la grunnlaget for sine teorier om nordlys ved hjelp av slik forskning. Röntgen på sin side eksperimenterte en kveld i et mørklagt rom med et katoderør som var pakket inn i svart papp. En plate med barium platinocyanid som lå bordet ved siden av, blusset med luminescens hver gang det kom en utladning i katoderøret. Bare bly og platina var ugjennomtrengelige for de uforklarlige strålene. Röntgen la merke til at holdt han hånden sin mellom røret og platen, kunne han se håndknoklene sine. Han studerte fenomenet i syv uker hvor han både spiste og sov i laboratoriet. Så ba han sin kone Anne Bertha om å legge hånden over en fotografisk plate. Etter bestråling med katoderøret i et kvarter, så man etter fremkalling av platen Anne Berthas hånd, knoklene inni dem og de to ringene på ringfingeren hennes.Det første røntgenrøret ble fremstilt i Stützerbach i Thüringen etter Röntgens anvisninger.
Röntgen dro motvillig til Stockholm for å motta sin nobelpris,den første nobelprisen noensinne i fysikk. Nobelforedraget ville han imidlertid ikke holde, for han stod fast på at det her jo dreide seg om «gammelt nytt». Han ville av moralske grunner heller ikke ta patent på sin oppfinnelse og tjene penger på den, så Edison grep sjansen og gjorde det i stedet.Grunnstoffet røntgenium, oppdaget lenge etter hans død, er oppkalt etter ham.
== Se også ==
Hertz, Heinrich Rudolf
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nobelprisen i fysikk 1901 hos Nobelprize.org
(en) Wilhelm Conrad Röntgen hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1901
Wilhelm Conrad Röntgen | Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. | 8,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levi_Strauss | 2023-02-04 | Levi Strauss | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1902', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1829', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Bamberg', 'Kategori:Personer fra Louisville', 'Kategori:Personer fra USA født i Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For den franske filosofen, se Claude Lévi-StraussLevi Strauss (eller Strauß) (født 26. februar 1829 i Tyskland, død 26. september 1902) var en tyskfødt amerikansk klesprodusent. Han grunnla det kjente klesmerket Levi's.
Han ble født som Löb Strauss i Buttenheim i Bayern, i en jødisk familie. I 1847 emigrerte Strauss med sin mor og to søstre til USA for å slutte seg til sine brødre, Jonas og Louis Loeb, som hadde gjort karriere og drev en god forretning der. I 1850 tok han navnet Levi Strauss, og i 1853 flyttet han til San Francisco i California og åpnet en forretning, Levi Strauss & Co..
| For den franske filosofen, se Claude Lévi-StraussLevi Strauss (eller Strauß) (født 26. februar 1829 i Tyskland, død 26. september 1902) var en tyskfødt amerikansk klesprodusent. Han grunnla det kjente klesmerket Levi's.
Han ble født som Löb Strauss i Buttenheim i Bayern, i en jødisk familie. I 1847 emigrerte Strauss med sin mor og to søstre til USA for å slutte seg til sine brødre, Jonas og Louis Loeb, som hadde gjort karriere og drev en god forretning der. I 1850 tok han navnet Levi Strauss, og i 1853 flyttet han til San Francisco i California og åpnet en forretning, Levi Strauss & Co..
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20040923080909/http://www.levistrauss.com/about/history/denim.htm | Levi Strauss (eller Strauß) (født 26. februar 1829 i Tyskland, død 26. | 8,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dave_Brubeck | 2023-02-04 | Dave Brubeck | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Jazzkomponister fra USA', 'Kategori:Jazzpianister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Concord i California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Warren Brubeck (født 6. desember 1920 i Concord i California, død 5. desember 2012 i Norwalk i Connecticut) var en amerikansk jazzpianist og komponist.
Som komponist har Brubeck komponert flere balletter, en musikal, ett oratorium, verk for solo piano, verk for mindre jazzgrupper og verk for større orkester, med mer. Brubeck har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Brubecks musikk er preget av hans klassiske musikalske bakgrunn og hans evne til improvisasjon. Musikken inneholder ofte uvanlige taktarter.
Brubeck fikk som barn pianoundervisning av moren som var utdannet pianist fra England. Den unge Dave gikk imidlertid heller sine egne veier, og foretrakk å spille egne melodier enn å følge et partitur. Han begynte først på veterinær-studiet for å bli cowboy som sin far, men skiftet andre året til musikk. På universitetet var han nær ved å bli utvist da det kom fram at han ikke leste partiturene særlig godt, men en rekke av lærerne fremholdt hans forståelse for kontrapunkt og harmonier. Skolen var imidlertid redd for skandale og han ble uteksaminert under løfte å aldri gi pianoundervisning.
| David Warren Brubeck (født 6. desember 1920 i Concord i California, død 5. desember 2012 i Norwalk i Connecticut) var en amerikansk jazzpianist og komponist.
Som komponist har Brubeck komponert flere balletter, en musikal, ett oratorium, verk for solo piano, verk for mindre jazzgrupper og verk for større orkester, med mer. Brubeck har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Brubecks musikk er preget av hans klassiske musikalske bakgrunn og hans evne til improvisasjon. Musikken inneholder ofte uvanlige taktarter.
Brubeck fikk som barn pianoundervisning av moren som var utdannet pianist fra England. Den unge Dave gikk imidlertid heller sine egne veier, og foretrakk å spille egne melodier enn å følge et partitur. Han begynte først på veterinær-studiet for å bli cowboy som sin far, men skiftet andre året til musikk. På universitetet var han nær ved å bli utvist da det kom fram at han ikke leste partiturene særlig godt, men en rekke av lærerne fremholdt hans forståelse for kontrapunkt og harmonier. Skolen var imidlertid redd for skandale og han ble uteksaminert under løfte å aldri gi pianoundervisning.
== Med Paul Desmond og Gerry Mulligan ==
Etter å ha blitt uteksaminert fra College of the Pacific i 1942 ble Brubeck innkalt til militærtjeneste, og deltok blant annet i den allierte motstanden mot den tyske Ardenneroffensiven vinteren 1944/45. I det militære traff han tidlig i 1944 Paul Desmond og de utviklet etter hvert et samarbeid. Brubeck spilte i et band under avtjeningen av militærtjenesten, og ved at dette var et rasemessig integrert band utviklet Brubeck i denne tiden sin kjennskap til den afroamerikanske musikktradisjonen. Etter nærmere fire år i det militære, vendte Brubeck etter krigen tilbake til studier, denne gangen ved Mills College hvor han i stedet for klassiske musikk særlig fokuserte på fuge og orkestrering.
Samarbeidet med Desmond førte til den eksperimentelle gruppa Jazz Workshop Ensemble, som gjorde sin første innspilling i 1949 som the Dave Brubeck Octet. Senere, i samarbeid med batteristen Joe Morello, kontrabassisten Eugene Wright og altsaksofonisten Paul Desmond, kom gjennombruddet med The Dave Brubeck Quartet.
En av de melodiene som gruppen hans ble mest kjent for er «Take Five» av Paul Desmond, stykket går i 5/4-takt og er ansett som en klassiker innen jazz. Den ble den første jazz-platen som fikk millionsalg, til tross for at den kom ut på en tid hvor rockemusikken slo igjennom. Videre er han kjent for sin videreutvikling av Wolfgang Amadeus Mozarts Rondo alla Turca, siste sats i Pianosonate i A-dur, K. 331, til sin egen Blue Rondo à la Turk 9/8-takt. Den engelske rockegruppa The Nice laget en coverversjon av Brubecks versjon i 1967, hvor de omdannet taktarten til 4/4 og omdøpte den til «Rondo».
Desmond ble i 1967 erstattet med Gerry Mulligan og var ifølge Petter Pettersson tiltenkt som erstatning for Archie Shepp til Moldejazz 1967, men det ble Roland Kirk i stedet.
Han besøkte Njårdhallen den 24. oktober 1968 med Mulligan, Jack Six bass og Alan Dawson trommelomme, og to år etter, den 22. oktober 1970 ved den første jazzfestival i hovedstaden.
Ifølge NRK var han også i Njårdhallen i 1974.
På den klassiske side hadde han i februar 1968 premiere på The Light in the Wilderness for bariton, kor, orgel og symfoniorkester, da med Cincinnati Symphony Orchestra dirigert av Erich Kunzel, og med Brubeck på piano. De besøkte Festspillene i Bergen i 1969.
== Etter Desmond og Mulligan ==
Etter Mulligan hadde han sine sønner Darius (trompet), Chris (bass) og Danny (trommer) i besetningen, men da de avsluttet sin tre-dagers turne i Norge med konsert i Chateau Neuf i Oslo den 25. oktober 1979 og Bergen den 27. oktober 1979 var kun Chris med, da på trombone og litt bass. Ellers fant man Butch Miles tromme, Jerry Bergonzi saksofon. Som Billy Joel og Bruce Springsteen dro han på turne til Sovjetunionen i 1987, og i likhet med baseballstjernen Joe DiMaggio, tennisspilleren Chris Evert, forfatteren og nobelprisvinneren Saul Bellow og filmstjernen James Stewart fikk han spise med Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan ved toppmøtet i desember samme året. Ved det neste toppmøtet året etter ble han med Ronald Reagan til Moskva og spilte sine egne komposisjoner The Real Amabassadors fra 1958 og nevnte Take Five med kvintett der Chris Brubeck forøvrig var med; visstnok var Brubeck den første jazzmusiker som spilte i Det hvite hus og hadde på denne tiden (1988) hatt opptredener for alle presidenter siden John F. Kennedy.Med nok en ny besetning kom han til Cosmopolite i Oslo 22. mai 1996, med Bill Smith klarinett, Jack Six bass og Randy Jones trommer. Dagen etter var de ved Nattjazz i Bergen. På sin 80-årsturne fire år etter, gjenvisiterte han Cosmopolite den 28. april 2000 med Robert Militello treblås, Randy Jones trommer, og Alec Dankworth bass.
Ifølge Jay Bull var Brubeck og Desmond var på vei til Universitetets Aula i 1957, men med platen Jazz goes to Junior College (Fontana, 1958) tilkom mer friskhet enn før, ifølge anmelderen på grunn av den nye trommeslager Joe Morello. Året etter var kvartetten i Stockholm og jammet på Nalen med en debuterende Monica Zetterlund og den norske batterist Egil Johansen (1934-1998). Brubeck møtte da jazzjournalist Randi Hultin for første gang. Han besøkte Hultins jazzhjem med kona Iola i 1968 og i 1996, og skrev Elegy til minne om henne (2001).
== Støtte ==
Som mange andre kjendiser signerte Brubeck på en støtteerklæring mot apartheid, da man ville ha internasjonal boikott av landet i 1966.
Han opplevde den andre verdenskrigs redsler som en forbrytelse mot menneskeheten og disse opplevelsene førte til en åndelig oppvåkning som resulterte i at han i 1980 konverterte til den katolske tro. I 2006 mottok han University of Notre Dames såkalte Laetare Medal, som er den eldste og mest prestisjetunge utmerkelse til amerikanske katolikker. Han mottok denne utmerkelsen under universitetets avgangseremoni dette året og fremførte da «Travellin' Blues» for avgangskullet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dave Brubeck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dave Brubeck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dave Brubeck på Internet Movie Database
(sv) Dave Brubeck i Svensk Filmdatabas
(fr) Dave Brubeck på Allociné
(en) Dave Brubeck på AllMovie
(en) Dave Brubeck hos The Movie Database
(en) Dave Brubeck på Apple Music
(en) Dave Brubeck på Discogs
(en) Dave Brubeck på MusicBrainz
(en) Dave Brubeck på Spotify
(en) Dave Brubeck på Songkick
(en) Dave Brubeck på Songkick
(en) Dave Brubeck på Last.fm
(en) Dave Brubeck på AllMusic
(en) Dave Brubeck på Facebook
(en) Dave Brubeck på YouTube
Dave Brubeck på YouTube
(en) Dave Brubeck hos American National Biography | David Warren Brubeck (født 6. desember 1920 i Concord i California, død 5. | 8,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Narkotika | 2023-02-04 | Narkotika | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Juridisk terminologi', 'Kategori:Narkotikalovgivning'] | Narkotika (entall: narkotikum) er et juridisk samlenavn for illegale rusmidler, også kjent som ulovlige rusmidler. Det defineres som «ulovlige rusgivende substanser», og hvilke rusmidler som kategoriseres som narkotika kan dermed variere for ulike land.Betegnelsen ble opprinnelig kun brukt om anestesimidler, men i narkotikalovgivningen kom den til å omfatte alle forbudte rusmidler. I denne utvidede betydningen viser betegnelsen til midler med svært ulik virkning, og er derfor ansett som upresis fra et farmakologisk synspunkt. Populær bruk av betegnelsen påvirkes av, men sammenfaller ikke alltid med den juridiske.
| Narkotika (entall: narkotikum) er et juridisk samlenavn for illegale rusmidler, også kjent som ulovlige rusmidler. Det defineres som «ulovlige rusgivende substanser», og hvilke rusmidler som kategoriseres som narkotika kan dermed variere for ulike land.Betegnelsen ble opprinnelig kun brukt om anestesimidler, men i narkotikalovgivningen kom den til å omfatte alle forbudte rusmidler. I denne utvidede betydningen viser betegnelsen til midler med svært ulik virkning, og er derfor ansett som upresis fra et farmakologisk synspunkt. Populær bruk av betegnelsen påvirkes av, men sammenfaller ikke alltid med den juridiske.
== Lovgivning i Norge ==
Hvilke rusmidler som er illegale i Norge reguleres gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste. Denne listen omfatter tradisjonelle rusmidler, men inneholder også en rekke rusgivende legemidler. Disse legemidlene er lovlige dersom de tas i medisinsk hensikt, som foreskrevet av lege, og anses ikke da som narkotika – legemidlene blir derimot ulovlige og anses som narkotika dersom de ikke tas i medisinsk hensikt slik foreskrevet av lege.Norge fikk sitt første forbud mot rusmidler i 1913 da Stortinget vedtok opiumsloven; lov om inn- og utførsel av opium. Den hadde liten praktisk betydning ettersom både opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt i Norge. Loven ble ansett som et uttrykk for internasjonal solidaritet med Haagkonvensjonen fra 1912, og inneholdt ingen straffebestemmelse.Forslaget Rusreformen ble lagt frem av Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021. Reformforslaget innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart. Narkotikasalg skulle derimot fremdeles være straffbart, altså kun en avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk. Et mindretall på Stortinget (43,8 %) stemte for rusreformen, og et flertall (56,2 %) stemte imot. Forslaget gikk dermed ikke gjennom.Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det derimot tverrpolitisk enighet om at det var lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. I den forbindelse utstedte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud våren 2022 nye retningslinjer for behandling av saker der personer med rusmiddelavhengighet har vært i besittelse av narkotika til eget bruk. De nye retningslinjene ble beskrevet av Høyre-politiker Sveinung Stensland som en «de facto avkriminalisering».
== Historie og etymologi ==
Begrepet stammer fra det greske ordet narkotikos, som betyr «nummende» eller «bedøvende». Ordet ble opprinnelig brukt om midler som kan gi narkosis, «dyp søvn». I medisinsk betydning ble narkotika først benyttet om opium; tørket plantesaft fra opiumsvalmuen (papaver somniferum).Økende og skadelig bruk av opiater fra siste halvdel av 1800-tallet førte til motreaksjoner i flere land; forbud og straff mot rekreasjonell rusmiddelbruk, kun medisinsk bruk skulle tillates. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det innført en narkotikalovgivning i en rekke land. Kokain ble inkludert i narkotikalovgivningen da det i likhet med opiater var blitt et økende problem. Senere ble også bruk av andre rusmidler, blant annet cannabis, omfattet av lovgivningen. Forbudet ble i løpet av av 1900-tallet utvidet til de fleste rusmidler med unntak av koffein, tobakk og alkohol.Begrepet narkotika utviklet seg fra å være en betegnelse om midler med en bestemt virkning til å definere alle forbudte rusmidler. Den utvidet betydningen gjør at begrepet nå omfatter midler med svært ulik virkning og er ansett som upresist fra et farmakologisk synspunkt.I den vestlige verden begynte en liberalisering av narkotikapolitikken i 1970-årene, og pågår fremdeles på 2000-tallet. De mest omtalte eksemplene er Nederland, som avkriminaliserte cannabis i 1976, og Portugal, som i 2001 ble det første europeiske landet til å avkriminalisere bruk og besittelse av alle rusmidler, samt gi tilbud om helsebehandling til personer med rusmiddelavhengighet uten å i tillegg gi dem straffereaksjoner.
== Se også ==
Forbudstiden (alkoholholdige drikkevarer)
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
(no) Narkotika i Store norske leksikon
(no) Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) hos Lovdata
(no) Historisk oversikt over narkotika i Norge 1912–2021 hos Folkehelseinstituttet (FHI)
(no) Narkotikastatistikk 1. halvår 2022 fra Kripos | Narkotika (entall: narkotikum) er et juridisk samlenavn for illegale rusmidler, også kjent som ulovlige rusmidler. Det defineres som «ulovlige rusgivende substanser», og hvilke rusmidler som kategoriseres som narkotika kan dermed variere for ulike land. | 8,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alzheimers_sykdom | 2023-02-04 | Alzheimers sykdom | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Pages with DOIs inactive since 2010', 'Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske PMID-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, noe som ofte fører til at pasienten behandles feil eller dårlig av både pårørende, pleiepersonell, venner og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.Årsaken til Alzheimers sykdom er ikke godt forstått. Forskning viser at sykdommen er forbundet med plakk og fiberknuter i hjernen. Dagens behandlinger har liten effekt på symptomene. Ingen behandling som kan stanse utviklingen av sykdommen, er foreløpig tilgjengelig. Antikolinesteraser som Aricept og Exelon er medikamenter som hos enkelte pasienter kan gi et noe bedre funksjonsnivå, men med samme forverring av tilstanden som de ellers ville hatt. Frem til og med 2008 var mer enn 500 kliniske studier gjennomført med det mål å identifisere en mulig behandling for Alzheimers sykdom. En rekke ikke-evasive tiltak og livsstilstiltak har blitt foreslått for å forebygge Alzheimers sykdom. Det fins lite forskningsmessig dokumentasjon for en sammenheng mellom anbefalinger som blir gitt og redusert nevrodegenerasjon. Psykisk stimulering, mosjon og et balansert kosthold har blitt foreslått for å forebygge og å håndtere sykdommen.Ettersom Alzheimers sykdom ikke kan helbredes og gradvis gjør pasienten mindre i stand til å ta vare på seg selv, er god ivaretakelse av pasientene viktig. Den viktigste omsorgspersonen er ofte ektefellen eller en nær slektning. Alzheimers sykdom er ofte en stor belastning for omsorgspersoner, både sosialt, psykisk, fysisk og økonomisk. I utviklede land er Alzheimers en av de sykdommene som koster samfunnet mest.
| Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen.Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen.Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, noe som ofte fører til at pasienten behandles feil eller dårlig av både pårørende, pleiepersonell, venner og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.Årsaken til Alzheimers sykdom er ikke godt forstått. Forskning viser at sykdommen er forbundet med plakk og fiberknuter i hjernen. Dagens behandlinger har liten effekt på symptomene. Ingen behandling som kan stanse utviklingen av sykdommen, er foreløpig tilgjengelig. Antikolinesteraser som Aricept og Exelon er medikamenter som hos enkelte pasienter kan gi et noe bedre funksjonsnivå, men med samme forverring av tilstanden som de ellers ville hatt. Frem til og med 2008 var mer enn 500 kliniske studier gjennomført med det mål å identifisere en mulig behandling for Alzheimers sykdom. En rekke ikke-evasive tiltak og livsstilstiltak har blitt foreslått for å forebygge Alzheimers sykdom. Det fins lite forskningsmessig dokumentasjon for en sammenheng mellom anbefalinger som blir gitt og redusert nevrodegenerasjon. Psykisk stimulering, mosjon og et balansert kosthold har blitt foreslått for å forebygge og å håndtere sykdommen.Ettersom Alzheimers sykdom ikke kan helbredes og gradvis gjør pasienten mindre i stand til å ta vare på seg selv, er god ivaretakelse av pasientene viktig. Den viktigste omsorgspersonen er ofte ektefellen eller en nær slektning. Alzheimers sykdom er ofte en stor belastning for omsorgspersoner, både sosialt, psykisk, fysisk og økonomisk. I utviklede land er Alzheimers en av de sykdommene som koster samfunnet mest.
== Kjennetegn ==
Sykdommens forløp er delt i fire trinn, med gradvis progredierende kognitiv svikt og funksjonssvikt.
=== Pre-demens ===
De første symptomene relateres ofte feilaktig til alder eller stress. Grundige nevropsykologiske tester kan avsløre mild kognitiv svikt opp til åtte år før en person oppfyller kliniske kriterier for diagnostisering av Alzheimers sykdom. Disse tidlige symptomene kan påvirke de mest komplekse daglige gjøremålene. Den mest merkbare svekkelsen er hukommelsestap, som viser seg som i vansker med å huske nylig innlærte fakta, og manglende evne til å tilegne seg ny informasjon.Subtile problemer med å løse oppgaver som krever oppmerksomhet, planlegging, fleksibilitet og abstrakt tenkning, eller svekkelser i semantisk minne (minner om betydninger og begrepsrelasjoner), kan også være symptomer på tidlige stadier av Alzheimers sykdom. Apati kan observeres på dette stadiet, og er fortsatt det viktigste, vedvarende, nevropsykiatriske symptomet gjennom hele sykdomsforløpet. De prekliniske stadiene av sykdommen har også blitt kalt mild kognitiv svekkelse, men om dette begrepet betegner en annen diagnose eller identifiserer det første trinnet i Alzheimers, er omstridt.
=== Tidlig Alzheimers sykdom ===
Hos personer med Alzheimers sykdom fører gradvis økende svekkelse av læring og hukommelse til slutt til en definitiv diagnose. Hos noen få personer er vanskeligheter med språket, eksekutivfunksjoner, persepsjon (agnosi) eller gjennomføring av bevegelser (apraksi) mer fremtredende enn problemer med hukommelsen. Alzheimers sykdom påvirker ikke all minnekapasitet likt. Eldre minner fra pasientens liv (episodisk minne), fakta som er innlært (semantisk minne) og implisitt hukommelse (kroppens minne om hvordan man gjør ting, som å bruke en gaffel til å spise) påvirkes i mindre grad enn nye minner.Språkproblemer er hovedsakelig preget av et snevrere ordforråd og redusert ordflyt, noe som gir et generelt fattigere muntlig og skriftlig språk. I denne fasen er personer med Alzheimers sykdom vanligvis i stand til å formidle grunnleggende tanker. Svekkelse i utføring av motoriske oppgaver som skriving, tegning eller påkledning, koordinering av visse bevegelser og vansker med planlegging kan være til stede, men de er ofte lite tydelige for omgivelsene. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan pasienter med Alzheimers sykdom ofte fortsette å utføre mange oppgaver selvstendig, men kan trenge hjelp eller tilsyn med de kognitivt mest krevende aktivitetene.
=== Moderat Alzheimers sykdom ===
Sykdommen forverrer seg gradvis, og pasientene blir til slutt avhengige av hjelp. De kan etter hvert ikke utføre de fleste daglige gjøremål. Talevansker blir tydelige og skyldes manglende evne til å huske ord, noe som fører til hyppig feil bruk av ord (parafasi). Lese- og skriveferdigheter går også gradvis tapt. Komplekse bevegelser blir mindre koordinerte når Alzheimers sykdom utvikler seg, slik at risikoen for å falle øker. I løpet av denne fasen forverres hukommelsesproblemene, og det hender at pasienten ikke gjenkjenner nære slektninger. Langtidsminnet, som tidligere var intakt, blir svekket.Ved tidlig Alzheimers sykdom vil retningssans og romforståelse bli redusert. Ved bilkjøring kan dette resultere i at pasienten kjører i feil retning i kryss som burde være kjente og de kan komme i feil retning ut på motorvei.
På grunn av orienteringsproblemer kan balansen bli dårligere fordi synsinntrykkene gir utilstrekkelig informasjon for hva som er opp. Rom med lite kontrast mellom gulv, vegger og tak gir mer svimmelhet og flere fall enn rom med gode kontraster mellom gulv, vegger, tak, taklister gulvlister, dører og dørkarmer. Polerte gulv med refleks kan oppfattes som vannflater hvor pasienten ikke tør å gå.
Atferds-og nevropsykiatriske endringer blir mer uttalte. Vanlige symptomer er vandring, irritabilitet og et ustabilt følelsesliv der pasienten for eksempel gråter lett, viser plutselig aggresjon eller gjør motstand mot å ta i mot omsorg. «Sundowning» kan også forekomme, dette er en tilstand hvor personen blir mer forvirret eller agitert sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. Omtrent 30 % av pasientene utvikler ulike former for vrangforestillinger. Pasientene mister også innsikt i sykdommen og i sine egne begrensninger (anosognosi). Inkontinens kan tilkomme. Disse symptomene kan være belastende for pårørende og omsorgspersoner. Omsorgsbyrden kan reduseres ved å flytte pasienten fra hjemmet til institusjon.
=== Fremskreden Alzheimers sykdom ===
I denne siste fasen av Alzheimers sykdom er pasienten helt avhengig av hjelp. Språket er redusert til enkle setninger eller enkelte ord, og til slutt forsvinner taleevnen fullstendig. Til tross for tapet av verbale språkferdigheter, kan pasienter ofte forstå og gjengjelde emosjonelle signaler. Selv om aggressivitet fortsatt kan opptre, er ekstrem apati og utmattelse langt vanligere.
Pasientene vil til slutt ikke kunne utføre selv de enkleste oppgaver uten hjelp. Muskelmasse og bevegelsesevne går ned, og pasientene blir til slutt sengeliggende og mister evnen til å spise selv. Alzheimers sykdom er en dødelig sykdom, men dødsårsaken vil typisk være en ytre faktor som infeksjon i et trykksår eller lungebetennelse, ikke selve sykdommen.
== Årsaker ==
Flere konkurrerende hypoteser forsøker å forklare årsakene til sykdommen. Den eldste, som de fleste tilgjengelige medisinske behandlinger er basert på, er den kolinerge hypotesen, som forklarer Alzheimers som et resultat av redusert syntese av signalstoffet acetylkolin. Den kolinerge hypotesen har ikke lenger bred støtte, hovedsakelig fordi medisiner beregnet på å behandle acetylkolinmangelen ikke har vært særlig effektive. Opptreden av store ansamlinger av proteinet amyloid i nervesystemet, som fører til generalisert nevroinflammasjon, er foreslått som en kolinerg effekt.Amyloidhypotesen ble lansert i 1991 og hevdet at amyloid beta (Aβ)-avleiringer er den grunnleggende årsaken til sykdommen. Støtte for dette synet har en funnet i plasseringen av genet for amyloid-beta-forløperprotein (APP) på kromosom 21, sammen med det faktum at mennesker med trisomi 21 (Downs syndrom) som har en ekstra genkopi, nesten alltid får Alzheimers sykdom i 40-årsalderen. Også APOE4, den viktigste genetiske risikofaktoren for Alzheimers sykdom, fører til stor ansamling av amyloid i hjernen før alzheimerssymptomer oppstår. Dermed skjer Aβ-deponering forut for klinisk Alzheimers. Ytterligere dokumentasjon kommer fra det faktum at transgene mus som uttrykker en mutant form av det menneskelige APP-genet, utvikler fibrillære amyloidplakk og Alzheimerslignende hjernepatologi med spatiale læringsproblemer.En eksperimentell vaksine fjernet amyloide plakk i tidlige forsøk med mennesker, men hadde ikke noen vesentlig effekt på demens. Forskere har mistenkt ikke-plakk Aβ-oligomerer (aggregater av mange monomerer) som primær sykdomsfremkallende form av Aβ. Disse toksiske oligomerene, også kalt amyloid-avledede diffusible ligander (ADDLs), binder seg til en overflatereseptor på nerveceller og endrer strukturen av synapsen, og forstyrrer derved signaloverføringen mellom nervecellene.
En reseptor for Aβ-oligomerer kan være prionproteinet, det samme proteinet som har vært knyttet til kugalskap og den beslektede menneskelige tilstanden, Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Prionproteinet kan potensielt knytte den underliggende mekanismen for de to nevrodegenerative lidelsene til mekanismen bak Alzheimers sykdom.I 2009 ble det foreslått at en nær slektning av beta-amyloid protein, og ikke nødvendigvis beta-amyloid i seg selv, kan være en årsak til sykdommen. Ifølge denne nye teorien vil en amyloid-relatert mekanisme som poder nevronkoblinger i hjernen i den raske vekstfasen tidlig i livet, kunne bli utløst av aldringsprosesser senere i livet og føre til ødeleggelsen av nerveceller i Alzheimers sykdom. N-APP, et fragment av APP fra peptidets N-terminal, ligner beta-amyloid og spaltes fra APP av et av de samme enzymene. N-APP utløser en selvdestruerende kjede ved å binde seg til en reseptor kalt nevronal dødsreseptor 6 (DR6, også kjent som TNFRSF21). DR6 er i høy grad uttrykt i de menneskelige hjerneregionene som er mest berørt av Alzheimers, så det er mulig at N-APP/DR6-kjeden kan utløses i den aldrende hjernen og gi skade. I denne modellen spiller beta-amyloid en komplementær rolle ved å undertrykke synapsenes funksjon.
En studie fra 2004 fant at deponering av amyloide plakk ikke korrelerer godt med tap av nevroner. Denne observasjonen støtter tau-hypotesen, ideen om at tau-protein-abnormiteter utøser sykdomskaskaden. I denne modellen begynner hyperfosforylert tau å koble seg med andre tråder av tau. Etter hvert danner de nevrofibrillære fiberknuter inne i nervecellene. Når dette skjer, disintegrerer mikrotubuliene, og nervecellens transportsystem kollapser. Resultatet blir først til feil i den biokjemiske signaloverføringen mellom nervecellene, og fører senere til celledød.
Herpes simplex-virus type 1 er også blitt hevdet å spille en utløsende rolle hos mennesker som er bærere av de mottakelige versjonene av apoE-genet.En annen hypotese hevder at sykdommen kan være forårsaket av alders-relatert myelinhenfall i hjernen. Demyelinisering fører til forstyrrelser i aksonal transport, noe som fører til tap av nevroner. Jern som utskilles i løpet av myelinhenfall, er antatt å forårsake ytterligere skade. Homeostatiske myelinreparasjonsprosesser bidrar til utvikling av proteinavleiringer som amyloid-beta og tau.Oksidativt stress er en vesentlig mekanisme i sykdommens patologi.Hos pasienter med Alzheimers sykdom finner en at 70 % av locus coeruleus-celler som avgir noradrenalin, er tapt. Cellene, som i tillegg til sin rolle som nevrotransmittere, lokalt diffunderer fra «knuter» som et endogent, antiinflammatorisk middel i mikromiljøet rundt nervecellene, gliacellene, og blodkar i neocortex og hippocampus. Det er vist at noradrenalin stimulerer mikroglia hos mus til å undertrykke Aβ-indusert produksjon av cytokiner og fagocytosen av Aβ. Funnet kan tyde på at degenerasjon av locus ceruleus kan være ansvarlig for økt Aβ- deponering i alzheimersrammede hjerner.
== Patofysiologi ==
=== Nevropatologi ===
Alzheimers sykdom karakteriseres av tap av nevroner og synapser i hjernebarken og i enkelte subkortikale regioner. Tapet resulterer i atrofi («henfall») av de berørte regionene, inkludert degenerasjon i tinninglappen og parietallappen og deler av frontal cortex og gyrus cinguli. Studier ved hjelp av MR og PET har dokumentert at størrelsen på bestemte områder av hjernen ble redusert hos pasienter, sammenlignet med tilsvarende bilder fra friske eldre. Samtidig med at størrelsen på hjerneområdene ble redusert, utviklet mild kognitiv svekkelse seg til Alzheimers sykdom hos pasientene.Både amyloid plakk og neurofibrillære fiberknuter er klart synlige ved mikroskopi av hjernevev fra pasienter rammet av Alzheimers sykdom. Plakk er tette, for det meste uoppløselige avleiringer av amyloid-beta peptid og cellemateriale utenfor og rundt nervecellene. Fiberknuter (nevrofibrillære floker) er oppsamlinger av det microtubuli-assosierte proteinet tau som har blitt hyperfosforylisert og akkumulert inne i cellene. Mange eldre utvikler plakk og fiberknuter som følge av aldring, men hjernen til Alzheimers-pasienter har et større antall plakk i bestemte områder av hjernen, som tinninglappen. Lewy-legemer er ikke sjeldne i alzheimerspasientens hjerne.
=== Biokjemi ===
Alzheimers sykdom har blitt identifisert som en proteinsykdom (proteopati) relatert til feil i sammenføyningen av proteiner, forårsaket av opphopning av unormalt brettede A-beta og tau-proteiner i hjernen. Plakk består av små peptider, 39-43 aminosyrer lang, kalt beta-amyloid (også skrevet som A-beta eller Aβ). Beta-amyloid er et fragment fra et større protein kalt amyloid forløperprotein (APP), et transmembran-protein som penetrerer nevronets membran. APP er kritisk viktig for nevroners vekst og overlevelse og for reparasjon etter skade. Ved Alzheimers sykdom fører en ukjent prosess til at APP deles opp i mindre fragmenter av enzymer gjennom proteolyse. Ett av disse fragmentene gir opphav til fibriller av beta-amyloid, som danner klumper som avleires utenfor nevronene i tette depoter som kalles senile plakk.
Alzheimers sykdom er også ansett som en tauopati på grunn av unormal oppsamling av tau-protein. Hver nervecelle har et cytoskjelett, en intern støttestruktur som delvis består av strukturer som kalles mikrotubuli. Mikrotubuliene er en form for kanaler som fører næringsstoffer og molekyler fra cellelegemet til endene av aksonene og tilbake. Et protein kalt Tau stabiliserer mikrotubuli når det er fosforylert, og kalles derfor et mikrotubulus-assosiert protein. Ved Alzheimers sydkom gjennomgår tau kjemiske endringer og blir hyperfosforylert. Proteinet begynner da å koble seg sammen med andre tråder og det dannes neurofibrillære fiberknuter. Til slutt går nevronets transportsystem i oppløsning.
=== Sykdomsmekanisme ===
Nøyaktig hvordan forstyrrelsene i produksjon og aggregering av beta-amyloid-peptid gir opphav til Alzheimer-patologi er ikke kjent. Amyloid-hypotesen peker tradisjonelt på opphopning av beta-amyloid-peptider som den sentrale hendelsen som utløser degenerasjon av nevroner. Akkumulering av amyloid-fibriller, som antas å være den giftige formen for proteinet, forstyrrer cellens kalsium-ion-homeostase og induserer programmert celledød (apoptose). Det er også kjent at Aβ selektivt bygger seg opp i mitokondriene i cellene i Alzheimers-pasienters hjerne, der det også hemmer visse enzymfunksjoner og utnyttelse av glukose hos nevronene.Ulike inflammatoriske prosesser og cytokiner kan også ha en rolle i patologien bak Alzheimers sykdom. Betennelse er en generell markør for vevsskade ved alle sykdommer, og kan enten være sekundær til vevsskade ved Alzheimers sykdom eller utgjøre en markør for en immunologisk respons.Endringer i fordelingen av ulike nevrotrope faktorer og i uttrykket til reseptorer som hjernederivert nevrotrop faktor (BDNF) har blitt beskrevet ved Alzheimers sykdom.
=== Genetikk ===
De aller fleste tilfeller av Alzheimers sykdom opptrer sporadisk, noe som betyr at sykdommen ikke er arvelig, selv om forekomsten av bestemte gener gir risiko for å utvikle sykdommen. Den andre ytterligheten er familiære former for autosomal-dominant arv, som vanligvis har en debut før fylte 65 år. Forekomsten av denne formen for Alzheimers sykdom er 0,1 prosent.De fleste tilfeller av autosomal, dominant, familiær Alzheimers kan tilskrives mutasjoner i ett av tre gener: amyloid forløperprotein (APP) og preseniliner 1 og 2. De fleste mutasjoner i APP og presenilin-gener øker produksjonen av et lite protein kalt Aβ 42, som er den viktigste komponenten i senile plakk. Noen av mutasjonene endrer bare størrelsesforholdet mellom Aβ42 og andre viktige varianter, for eksempel Aβ40, uten å øke Aβ42-nivåer. Dette tyder på at presenilin-mutasjoner kan forårsake sykdom, selv om den lavere totale mengden Aβ som er produsert kan peke på andre roller for presenilin eller en rolle for endringer i funksjonen av APP og /eller fragmentene av det enn Aβ.
De fleste tilfeller av Alzheimers sykdom viser ikke autosomal-dominant arv og kalles sporadisk opptredende Alzheimers sykdom. Genetiske forskjeller kan likevel fungere som risikofaktorer. Den mest kjente genetiske risikofaktoren er arv av ε4-allelet av apolipoprotein E (APOE). Mellom 40 og 80 % av pasientene med Alzheimers sykdom har minst ett apoE4 allel. APOE4-allelet øker risikoen for sykdommen til det tredobbelte hos heterozygote (toeggede) tvillinger og med 15 ganger hos homozygote (eneggede) tvillinger. Genetikere er enige om at mange andre gener også fungerer som risikofaktorer eller har beskyttende effekter, og påvirker utviklingen av sent debuterende Alzheimers sykdom. Over 400 gener har blitt testet for tilknytning til sent innsettende sporadisk opptredende Alzheimers sykdom, de fleste uten resultat.
== Diagnostikk ==
Alzheimers sykdom blir vanligvis diagnostisert klinisk utfra pasientens sykehistorie, sammenholdt med slektningers historie, og kliniske observasjoner, basert på tilstedeværelse av karakteristiske nevrologiske og nevropsykologiske funksjoner, og fravær av andre mulige sykdommer. Avansert medisinsk billeddiagnostikk med computertomografi (CT) eller magnetisk resonans-imaging (MRI), og med «single photon emission computed tomografi» (SPECT) eller «positron-emisjons-tomografi» (PET) kan brukes til å ekskludere annen cerebral patologi, og andre undergrupper av demens. Videre kan teknikken predikere (forutsi) overgangen fra prodromalstadier (mild kognitiv svekkelse) til Alzheimers sykdom.Vurdering av hvordan pasienten fungerer intellektuelt, inkludert minnetesting, kan videre karakterisere sykdommens stadier. Medisinske organisasjoner har utviklet diagnostiske kriterier for å lette og standardisere den diagnostiske prosessen for praktiserende leger. Diagnosen kan bekreftes med svært høy nøyaktighet ved obduksjon når hjernematerialet er tilgjengelig og kan bli undersøkt histologisk.
=== Diagnostiske kriterier ===
De amerikanske organisasjonene The National Institute of Neurological and Communicative Disorders and Stroke (NINCDS) og Alzheimer's Disease and Related Disorders Association (ADRDA, nå kjent som Alzheimer's Association), etablerte den mest brukte NINCDS-ADRDA Alzheimers-kriterier for diagnosen i 1984, Kriteriene ble grundig revidert i 2007.Disse kriteriene krever at både kognitiv svekkelse og et mistenkt demenssyndrom er til stede, bekreftet ved nevropsykologisk testing som konkluderer med mulig eller sannsynlig Alzheimers. En histopatologisk bekreftelse inkludert en mikroskopisk undersøkelse av hjernevev er nødvendig for en definitiv diagnose. God statistisk reliabilitet og validitet har blitt vist mellom de diagnostiske kriteriene og definitiv histopatologisk bekreftelse. Åtte kognitive domener er mest svekket i Alzheimers – minne, språk, perseptuelle ferdigheter, oppmerksomhet, konstruerende evner, orientering, problemløsning og funksjonsevne. Disse domenene er sammenfallende med NINCDS-ADRDA Alzheimers-kriterier som angitt i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV-TR) publisert av American Psychiatric Association.
=== Diagnostiske verktøy ===
Nevropsykologiske tester som Mini Mental Status (MMS) er mye brukt for å evaluere kognitiv svikt. Mer omfattende testing er nødvendig for å få resultater med høy pålitelighet, særlig i de tidligste stadier av sykdommen. Nevrologisk undersøkelse tidlig i forløpet av Alzheimers sykdom vil vanligvis gi normale resultater, med unntak av åpenbar kognitiv svikt, som ikke nødvendigvis avviker fra bildet ved andre sykdomsprosesser, inkludert andre årsaker til demens.
Grundigere nevrologisk utredning er avgjørende for differensialdiagnose av Alzheimers og andre sykdommer. Intervjuer med familiemedlemmer blir også benyttet for å vurdere hvor alvorlig sykdommen er. Omsorgspersoner kan gi viktig informasjon om evnen til å gjennomføre vanlige daglige gjøremål, og hvordan vedkommendes mentale fungering har blitt dårligere over tid. Omsorgspersoners synspunkter er særlig viktige, ettersom en person med Alzheimers sykdom ofte ikke er klar over sin egen svekkelse. Mange ganger har også familiene vanskeligheter med å oppdage de første demenssymptomene og er ikke i stand til å formidle nøyaktig informasjon til legen.En annen, nyere og objektiv markør for sykdommen, er analysen av spinalvæske for amyloid beta- eller tau-proteiner. Testen omfatter både totalt tau-protein og fosforylert tau-181P-protein-konsentrasjoner. Når man søker etter disse proteinene ved hjelp av en spinalpunksjon kan man predikere (forutsi) utbruddet av Alzheimers med en sensitivitet på mellom 94 og 100 %. Påvisning av proteiner sammen med eksisterende bildediagnostiske teknikker setter leger i stand til å identifisere pasienter med signifikant hukommelsestap og som allerede er i ferd med å utvikle sykdommen. Spinalvæske-testene er kommersielt tilgjengelige, i motsetning til den nyeste billeddiagnostiske teknologien. Alzheimers sykdom ble i en studie i 2010 diagnostisert hos en tredjedel av personer som ikke har noen symptomer, noe som betyr at sykdommen oppstår lenge før symptomene tilkommer.Supplerende tester gir ekstra informasjon om aspekter ved sykdommen eller benyttes for å utelukke andre diagnoser. Blodprøver kan identifisere andre årsaker til demens enn Alzheimers sykdom, årsaker som i sjeldne tilfeller kan være reversible. Det er vanlig å utføre tester på skjoldbruskkjertelfunksjonen, vurdere vitamin B12-status, utelukke syfilis, utelukke metabolske problemer (inkludert tester for nyrefunksjonen, elektrolyttnivåer og for diabetes), vurdere nivåer av tungmetaller (for eksempel bly, kvikksølv) og anemi. (Se differensialdiagnose for aldersdemens). Det er også nødvendig å utelukke delir.
Psykologiske tester for depresjon er også i bruk, fordi depresjon kan sammenfalle med Alzheimers sykdom (se depresjon ved Alzheimers sykdom), og være et tidlig tegn på kognitiv svikt, vel så viktig er at depresjon kan være årsaken til kognitiv svikt, en svikt som kan gå tilbake ved vellykket behandling av depresjonen.
==== Billeddiagnostikk ====
Når de er tilgjengelige som diagnostiske verktøy, brukes single photon emission computed tomography (SPECT) og positronemisjonstomografi (PET) til å bekrefte en Alzheimers-diagnose i forbindelse med undersøkelse av mental status. Hos en person som allerede har demens, synes SPECT å være overlegen i å differensiere Alzheimers sykdom fra andre mulige årsaker, sammenlignet med vanlige psykiske tester og analyse av personens medisinske historie. Fremgangen har ført til forslag om nye diagnostiske kriterier.En ny teknikk som kalles PiB PET, har blitt utviklet for direkte og tydelig billedbehandling av beta-amyloid-avleiringer in vivo ved hjelp av en «tracer» som binder seg selektivt til A-beta-avleiringer. PiB-PET bruker karbon-11 PET-scanning. Nylige studier antyder at PiB-PET er 86 % nøyaktig i å forutsi hvilke personer med mild kognitiv svikt som vil utvikle Alzheimers sykdom i løpet av to år, og 92 % nøyaktig i å utelukke sannsynligheten for å utvikle Alzheimers sykdom.Et lignende radiologisk stoff for PET-skanning kalt florbetapir-fluor-18, eller bare florbetapir, som inneholder det mer tidsstabile, radioaktive fluor-18, har nylig blitt utviklet og testet som et mulig diagnostisk verktøy for Alzheimers. I likhet med PiB binder florbetapir seg til beta-amyloid, men på grunn av bruken av fluor-18 har stoffet en halveringstid på 110 minutter, i motsetning til PiBs radioaktive halveringstid på bare 20 minutter. Wong et al. fant at jo lenger levetid for traceren, jo mer akkumuleres den i hjernen til Alzheimer-pasientene, særlig i regionene kjent for å være assosiert med beta-amyloid avleiringer.En systematisk oversikt mener at amyloid-bildeteknikker i årene fremover sannsynligvis vil bli brukt som et supplement til andre markører, snarere enn som et alternativ.Volumetrisk MR kan oppdage endringer i størrelsen av hjerneregionene. Måling av de regionene som atrofierer under utvikling av Alzheimers sykdom er lovende som en diagnostisk indikator, og kan vise seg billigere enn andre billedfremstillende metoder.Nyere studier tyder på at metabolitt-nivåer i hjernen kan brukes som biomarkører for Alzheimers sykdom.
== Forebygging ==
I dag fins det ingen endelig dokumentasjon for at ett bestemt tiltak effektivt forebygger Alzheimers sykdom Globale studier av tiltak for å hindre eller forsinke utbruddet av Alzheimers sykdom har ofte gitt resultater som ikke henger godt sammen mellom studiene.
Epidemiologiske studier har sett på sammenhenger mellom visse faktorer som er mulige å påvirke, og sannsynligheten for å utvikle Alzheimers sykdom i en befolkningsgruppe. Kjente faktorer er kosthold, risiko for hjerte- og karsykdom, medikamenter og intellektuelle aktiviteter. Bare videre forskning, herunder kliniske studier, vil avdekke om å påvirke disse faktorene i gunstig retning kan bidra til å forebygge Alzheimers sykdom.Selv om risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som for eksempel hyperkolesterolemi, hypertensjon, diabetes og røyking er assosiert med høyere risiko for Alzheimers sykdom, har ikke statiner, som er kolesterolsenkende medisiner, effektivt kunnet forebygget eller bedre sykdommen. Det er mulig at ingrediensene i en middelhavsdiett, som frukt og grønnsaker, brød, hvete og andre kornprodukter, olivenolje, fisk og rødvin, hver for seg eller i kombinasjon kan redusere risikoen for og utviklingen av Alzheimers sykdom. Diettens gunstige effekt på hjerte- karsystemet har vært foreslått som virkningsmekanismen. Det fins begrenset dokumentasjon på at lett til moderat bruk av alkohol, særlig rødvin, er forbundet med lavere risiko for Alzheimers sykdom.Vitaminer har vært foreslått å kunne forebygge Alzheimers sykdom, men en har ikke funnet en tilstrekkelig godt dokumentert effekt. Verken c-vitamin, E, eller folinsyre med eller uten vitamin 12 B, er sikkert vist å kunne forebygge eller behandle Alzheimers sykdom. Vitamin E er blitt knyttet til helserisiko. Studier som har undersøkt folat (B9) og andre B-vitaminer kunne ikke å vise noen signifikant sammenheng med kognitiv svikt.Langvarig bruk av ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs) er assosiert med redusert sannsynlighet for å utvikle Alzheimers sykdom. Undersøkelser av vev fra avdøde personer (post mortem-studier), dyremodeller, og in vitro-undersøkelser støtter også teorien om at NSAIDs kan redusere betennelser relatert til amyloide plakk. De undersøkelsene som har testet ut NSAIDs brukt som palliativ behandling, har ikke vist positive resultater. Curcumin fra karrikrydderet gurkemeie har vist noe effekt i å forebygge hjerneskade hos mus. Hormonbehandling, som tidligere ble benyttet, antas ikke lenger å forebygge demens, og kan i noen tilfeller være assosiert med demens. Det fins sprikende og lite overbevisende dokumentasjon for at ginkgo biloba har positiv effekt på kognitiv svikt og demens, og en fersk undersøkelse konkluderer med at midlet ikke reduserer forekomsten av Alzheimers sykdom. En studie over 21 år fant at middelaldrende personer som drakk 3-5 kopper kaffer hver dag, hadde en 65 % redusert risiko for demens sent i livet.Personer som deltar i intellektuelt stimulerende aktiviteter som å lese, spille brettspill, løse kryssord, spille musikkinstrumenter eller delta i vanlig sosialt samvær, har en redusert risiko for Alzheimers sykdom. Dette er forenlig med kognitiv reserve-teorien, som sier at noen livserfaringer gir mer effektiv nevral funksjon, noe som utgjør en form for kognitiv «reserve» som forsinker demens-symptomene. Utdanning forsinker utbruddet av Alzheimers syndrom, men er ikke relatert til tidligere død etter diagnose. Fysisk aktivitet er også forbundet med redusert risiko for Alzheimers.Noen studier har vist en økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom ved eksponering for miljøfaktorer som metaller, spesielt aluminium eller eksponering for løsemidler. Kvaliteten på noen av disse studiene har vært kritisert, og andre studier har konkludert med at det ikke fins noen sammenheng mellom disse miljømessige faktorene og utviklingen av Alzheimers sykdom.Mens noen studier antyder at ekstremt lavfrekvente elektromagnetiske felt kan øke risikoen for Alzheimers sykdom, har andre forskere konkludert med at flere epidemiologiske og laboratoriemessige undersøkelser av hypotesen er nødvendig. Røyking er en betydelig risikofaktor for Alzheimers sykdom.
Systemiske markører i det medfødte immunsystemet er risikofaktorer for sent innsettende Alzheimers.
== Behandling ==
Det finnes ingen helbredende behandling for Alzheimers sykdom. De behandlinger som er tilgjengelige, lindrer symptomene i beskjeden grad. Dagens behandlinger kan deles inn i medikamenter, psykososiale tiltak og omsorgstiltak.
=== Medikamentell behandling ===
Lovende preklinisk forskning, publisert desember 2016, viste at benfotiamine forbedret den kognitive evnen til personer med Alzheimers sykdom. Benfotiamine forbedret den kognitive evnen til pasienter med mild til moderat Alzheimers sykdom, uavhengig av amyloid akkumulert i hjernen. En klinisk studie på virkningen av benfotiamine på pasienter med Alzheimers sykdom er underveis pr oktober 2017.
Fire medisiner er nå godkjent av offentlige instanser som for eksempel den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) og European Medicines Agency (EMA). Alle behandler kognitive uttrykk for Alzheimers sykdom. Tre er acetylkolinesterase-hemmere og den siste er memantin, en NMDA-reseptor antagonist. Ingen medikamenter ser ut til å utsette eller stanse utviklingen av sykdommen.
Redusert aktivitet i kolinerge nevroner er et velkjent trekk ved Alzheimers sykdom. Acetylkolinesterase-hemmere reduserer hastigheten på nedbrytningen av acetylkolin (ACH). Dermed øker konsentrasjonen av ACH i hjernen. Kolinesterasehemmere godkjent for behandling av Alzheimers symptomer er donepezil (preparatnavn Aricept ). galantamin (Razadyne) og rivastigmin (preparat Exelon og Exelon Patch ) Det fins dokumentasjon for at medikamentene har effekt ved mild til moderat Alzheimers sykdom, og noe dokumentasjon for effekt når sykdommen er langt fremskreden. Bare donepezil er godkjent for behandling av fremskreden Alzheimers demens. Bruken av legemidlene ved mild kognitiv svikt er ikke vist å forsinke utvikling av Alzheimers sykdom. De vanligste bivirkningene er kvalme og oppkast som begge er knyttet til kolinergt overskudd. Bivirkningene oppstår hos omkring 10-20 % av pasientene og er milde til moderat alvorlige. Mindre vanlige bivirkninger er muskelkramper, nedsatt hjerterytme (bradykardi), redusert appetitt og vekt, og økt magesyreproduksjon.Glutamat er en nyttig eksitatorisk nevrotransmitter i nervesystemet, men store mengder av transmitteren i hjernen kan gi celledød. Prosessen bak kalles eksitotoksisitet og inkluderer en overstimulering av glutamatreseptorene. Eksitotoksisitet forekommer ikke bare ved Alzheimers sykdom, men også ved andre nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Memantin (preparatnavn Akatinol, Axura, Ebixa / Abixa, Memox og Namenda ), er en nonkompetitiv NMDA-reseptor-antagonist først benyttet mot influensa. Memantin virker på det glutamaterge systemet ved å blokkere NMDA-reseptorer og hemme overstimulering av glutamat. Memantin har vist seg å være moderat effektiv i behandling av moderat til alvorlig Alzheimers sykdom. Effekten i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom er ukjent. Rapporterte bivirkninger av memantin er sjeldne og milde, inkludert hallusinasjoner, forvirring, svimmelhet, hodepine og tretthet. Kombinasjonen av memantin og donepezil har vist seg å ha «statistisk signifikant, men klinisk marginal effekt».Antipsykotiske legemidler er i beskjeden grad nyttige for å redusere aggresjon og psykose hos pasienter med Alzheimers sykdom og atferdsproblemer, men er forbundet med alvorlige bivirkninger, for eksempel cerebrovaskulære hendelser og bevegelsesvansker. Midlene skal derfor ikke benyttes rutinemessig. Når de brukes på lang sikt, har de vist seg å være assosiert med økt dødelighet.Medisinsk marihuana synes å være effektiv i å forsinke Alzheimers sykdom. Den aktive ingrediensen i marihuana, THC, hindrer avleiringer i hjernen som assosiert med Alzheimers sykdom. THC ble funnet å hemme acetylcholinesterase mer effektivt enn kommersielt markedsførte legemidler. THC ble også funnet å forsinke amylogenese.
=== Psykososiale tiltak ===
Psykososiale tiltak brukes som et supplement til medikamentell behandling og kan inndeles i atferds-, følelses-, kognisjons- eller stimulerings-orienterte tilnærminger. Lite forskning om effekten er publisert, og er sjelden spesifikk for Alzheimers sykdom, men handler i stedet om demens generelt.Ved atferdsmessige tiltak er målet å identifisere og redusere utløsende hendelser for, og konsekvenser av, problematferd. Denne tilnærmingen har ikke hjulpet pasienten til å fungere bedre generelt,
men kan bidra til å redusere spesifikk problematferd, som for eksempel inkontinens. Det mangler data av høy kvalitet om effektiviteten av disse teknikkene for andre atferdsproblemer, som vandring.Emosjonelt orienterte tiltak omfatter erindringsterapi, valideringsterapi, støttende psykoterapi, sensorisk integrasjon (snoezelen) og simulert tilstedeværelsesterapi. Støttende psykoterapi har vært gjenstand for få eller ingen formelle vitenskapelige studier, men noen leger finner tiltaket nyttig for å hjelpe mildt rammede pasienter med å tilpasse seg sykdommen. Erindringsterapi (RT) innebærer å drøfte tidligere erfaringer individuelt eller i gruppe, ofte ved hjelp av fotografier, husholdningsartikler, musikk og lydopptak, eller andre kjente elementer fra fortiden. Selv om det fins få kvalitetsstudier av effekten av RT, kan tiltaket være gunstig for kognisjon og humør.Simulert tilstedeværelsesterapi (SPT) er basert på tilknytningsteorier og innebærer å spille av et opptak med stemmene til de nærmeste slektningene til pasienten. Det finnes delvis dokumentasjon som tyder på at SPT kan redusere problematferd.
Valideringsterapi tar utgangspunkt i betydningen det har å akseptere virkeligheten og å erkjenne det som er sant for et annet menneske, mens sensorisk integrasjon benytter øvelser som har som mål å stimulere sansene. Det fins dokumentasjon som viser nytte av disse terapiene.Målet med kognisjons-orienterte behandlinger, som inkluderer virkelighetsorientering og kognitiv gjenlæring, er å redusere kognitiv svikt. Virkelighetsorientering består i å presentere informasjon om tid, sted eller person for å lette pasientens forståelse av sine omgivelser og hvor vedkommende hører hjemme i omgivelsene. Kognitiv gjenlæring tar sikte på å forbedre nedsatt kapasitet ved å øve opp mentale evner. Begge tiltakene har vist noe effekt i å bedre kognitiv kapasitet, men i enkelte studier var effektene forbigående, og negative effekter, som frustrasjon, har også blitt rapportert.Stimuleringsorienterte behandlinger inkluderer kunst, musikk og kjæledyrterapi, mosjon og alle andre typer fritidsaktiviteter. Stimulering som et middel for å bedre atferd, humør, og, i mindre grad, funksjon, har i beskjeden grad støtte i forskning. Selv om effektene er viktige, er den viktigste begrunnelsen for å benytte stimuleringsterapi å endre pasientens rutiner.
=== Omsorg ===
Ettersom Alzheimers sykdom ikke kan helbredes, og lidelsen gradvis gjør folk ute av stand til å klare seg selv, er omsorgtiltak den viktigste behandlingen. Gjennom hele forløpet av sykdommen må pasienten ivaretas på en god måte.
I tidlige og moderate stadier vil tilpasninger av bomiljøet og pasientens livsstil kunne øke pasientsikkerheten og redusere belastningen på omsorgspersonene. Eksempler på slike tilpasninger er å hjelpe pasienten til å følge forenklede rutiner, bruk av sikkerhetslåser, og merking av husholdninggjenstander, for å hjelpe pasienten til å bruke vanlige hjelpemidler i hverdagslivet. Pasientene kan bli ute av stand til å spise selv, og trenger da å få maten i mindre biter, eller most. Når svelgvansker oppstår, kan bruk av materør være nødvendig. I slike tilfeller er det viktige at omsorgspersoner og pårørende vurderer både den medisinske effekten og den etiske siden av tiltaket. Bruk av fysisk tvang kan i sjeldne tilfeller være nødvendig for å hindre skade på pasientene eller deres omsorgspersoner.Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan pasienten få forskjellige medisinske problemer, slik som sykdommer i munnhulen, og tannsykdomer, trykksår, feilernæring, hygieneproblemer eller luftveis- hud- eller øyeinfeksjoner. Oppmerksom pleie kan forhindre problemene, men behandling ved fagpersonell er nødvendig når plagene oppstår. I de siste fasene av sykdommen, hos den etter hvert døende pasienten, er behandlingen sentrert om å lindre ubehag.En liten studie konkluderer med at når omsorgspersonene til en pasient hadde en realistisk forståelse av prognosen og de kliniske komplikasjonene ved sen demens, så var sannsynligheten for å overbehandle døende pasienter, lavere.
== Prognose ==
Tidlige stadier av Alzheimers sykdom er vanskelige å diagnostisere. En definitiv diagnose stilles vanligvis når kognitiv svikt hindrer pasienten i å utføre daglige gjøremål, selv om personen fortsatt kan bo for seg selv. Symptomene vil utvikle seg fra først å omfatte milde kognitive problemer, som for eksempel hukommelsestap, til å omfatte både kognitive og ikke-kognitive forstyrrelser, som til slutt eliminerer enhver mulighet for selvstendig liv.Forventet levealder hos folk med sykdommen er redusert. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er satt er rundt sju år. Færre enn 3 % av pasientene lever mer enn fjorten år. Sykdomstegn som har vært signifikant assosiert med redusert overlevelse, er alvorlig kognitiv svikt, nedsatt funksjonsnivå, fall, og nevrologiske forstyrrelser. Andre sykdommer, som hjerteproblemer, diabetes, eller tidligere alkoholmisbruk er også assosiert med kortere overlevelse. Selv om lav alder ved sykdomsdebut gir høyere forventet levealder, sammenlignet med høy alder ved sykdomsdebut, er den forventede levetiden hos yngre pasienter betydelig redusert sammenlignet med forventet levetid hos friske jevnaldrende. Menn har lavere forventet levealder, sammenlignet med kvinner.Sykdommen er den underliggende dødsårsak i 70 % av alle tilfeller. Lungebetennelse og dehydrering er de hyppigste umiddelbare dødsårsakene, mens kreft er en mindre hyppig dødsårsak, sammenlignet med den generelle befolkningen.
== Epidemiologi ==
To viktige mål brukes i epidemiologiske studier: insidens og prevalens. Insidens er antall nye tilfeller per enhet av person og tid (vanligvis antall nye tilfeller per tusen personer årlig), mens prevalensen er det totale antall tilfeller av sykdommen i befolkningen til enhver tid.
Når det gjelder forekomst, gir kohort longitudinelle studier (studier hvor en sykdomsfri befolkning er fulgt opp gjennom årene) rater mellom 10 og 15 per tusen person-år for alle demens-sykdommer og 5-8 for Alzheimers, hvilket betyr at halvparten av nye demenstilfeller hvert år er Alzheimers. Høy alder er primær risikofaktor for sykdom og forekomst er ikke lik for alle aldre: hvert femte år etter fylte 65 år fordobles omtrent risikoen for å få sykdommen, og den øker fra 3 til så mye som 69 per tusen personår. Det er også kjønnsforskjeller i insidensen, kvinner har en høyere risiko for å utvikle Alzheimers, særlig i populasjonen eldre enn 85.Utbredelse av Alzheimers i populasjoner er avhengig av ulike faktorer, inkludert forekomst og overlevelse. Siden forekomst av Alzheimers øker med alderen, er det spesielt viktig å inkludere gjennomsnittsalderen i befolkningen. I USA ble Alzheimer-prevalensen anslått til 1,6 % i 2000 både totalt og i aldersgruppen 65-74, og prevalensen økte til 19 % i 75-84 gruppen og 42 % gruppen over 84. Prevalensen i mindre utviklede regioner er lavere. Verdens helseorganisasjon anslår at i 2005 hadde 0,379 % av mennesker over hele verden demens, og at forekomsten vil øke til 0,441 % i 2015 og til 0,556 % i 2030. Andre studier har kommet til lignende konklusjoner. En annen studie beregnet at i 2006 var 0,40 % av verdens befolkning (område 0,17-0,89 %; absolutte tall 26.6 million 11.4–59.4 million ) rammet av Alzheimers, og at prevalens ville tredobles, og det absolutte antallet ville firedobles i løpet av 2050.
== Historikk ==
De gamle greske og romerske filosofene og legene forbandt alderdom med økende demens. Det var ikke før i 1901 at den tyske psykiateren Alois Alzheimer oppdaget det første tilfellet av lidelsen som ble kjent som Alzheimers sykdom, hos en femti år gammel kvinne som han kalte Auguste D. Alzheimer fulgte kvinnen frem til hun døde i 1906, da han rapporterte tilfellet offentlig. I løpet av de neste fem årene ble elleve lignende saker rapportert i den medisinske litteraturen. Noen av forfatterne benyttet allerede betegnelsen Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet som en egen sykdom av Emil Kraepelin etter å ha tonet ned noen av de kliniske (vrangforestillinger og hallusinasjoner) og patologiske funnene (arteriosklerotiske endringer) som finnes i den opprinnelige rapporten om Auguste D. Han inkluderte Alzheimers sykdom, også kalt presenil demens av Kraepelin, som en subtype av senil demens i den åttende utgaven av hans Textbook of Psychiatry, utgitt i 1910.I mesteparten av det 20. århundre var diagnosen Alzheimers sykdom reservert for personer mellom 45 og 65 år som hadde utviklet symptomer på demens. Terminologien ble endret etter 1977 da en konferanse om Alzheimers sykdom konkluderte med at de kliniske og patologiske manifestasjoner av presenil og senil demens var nesten identiske. Forfatterne la til at de sammenfallende symptomene ikke utelukker muligheten for at årsakene var forskjellige. Dette førte til slutt til diagnostisering av Alzheimers sykdom uavhengig av alder. Begrepet senil demens av Alzheimers type (SDAT) ble i en periode benyttet for å beskrive tilstanden hos mennesker over 65 år, mens klassisk Alzheimers sykdom ble benyttet for de yngre. Begrepet Alzheimers sykdom ble til slutt formelt vedtatt i medisinsk nomenklatur for å beskrive personer i alle aldre med et karakteristisk, vanlig symptommønster, sykdomsforløp og nevropatologi.
== Samfunn og kultur ==
=== Sosiale kostnader ===
Demens, og spesielt Alzheimers sykdom, er i Europa og USA en av de sykdommer som koster samfunnet mest. Kostnadene i andre land som Argentina og Sør-Korea er også høye og økende. Kostnadene vil trolig øke etter hvert som befolkningen blir eldre, og bli et viktig samfunnsproblem. Alzheimers-relaterte kostnader omfatter direkte helseutgifter som for eksempel sykehjemsomsorg og hjemmesykepleie, men også indirekte kostnader som for eksempel tapt produktivitet for både pasient og personell. Tallene varierer mellom studier, men kostnadene knyttet til demens på verdensbasis er beregnet til rundt 160 milliarder dollar, mens kostnadene for Alzheimer i USA kan bli 100 milliarder dollar hver år.De høyeste kostnadene for samfunnet skyldes langtids omsorg ved helsepersonell, spesielt opphold i institusjon, som tilsvarer 2 / 3 av de totale kostnadene. Kostnaden for hjemmeboende er også svært høy, spesielt når dårlig definerte kostnader for familien, som pleietid og tapt arbeidsfortjeneste hos omsorgspersonen, blir tatt hensyn til.Kostnadene øker med alvorlighetsgrad av demens og tilstedeværelse av adferdsforstyrrelser, og er relatert til den økende bruken av tid som er nødvendig for å gi fysisk omsorg. Derfor vil enhver behandling som bremser kognitiv svikt, utsetter institusjonalisering eller reduserer omsorgspersonenes tidsbruk, bety økonomiske fordeler. Økonomiske evalueringer av nåværende behandlinger har vist positive resultater.
=== Omsorgsbyrde ===
Rollen som viktigste omsorgsperson fylles ofte av ektefelle eller en nær slektning. Det er godt kjent at Alzheimers sykdom innebærer en stor belastning på omsorgspersonene, inkludert sosiale, psykologiske, fysiske og økonomiske forhold. Pasienter og familier foretrekker vanligvis at pasienten blir ivaretatt hjemme, fremfor i institusjon. Hjemmebehandling utsetter eller eliminerer også behovet for kostbar omsorg i regi av fagpersoner. To tredeler av sykehjemsbeboere har demens.Omsorgspersoner for pasienter med Alzheimers sykdom har økt risiko for fysiske og psykiske lidelser. Faktorer assosiert med økte psykososiale problemer for primære omsorgspersoner inkluderer å ha en pasient med Alzheimers sykdom boende hjemme hos seg, at pleieren er ektefelle, og krevende atferd hos pasienten som depresjon, atferdsforstyrrelser, hallusinasjoner, søvnproblemer eller vandring og sosial isolasjon. Når det gjelder økonomiske problemer, tar omsorgspersoner i familien ofte fri fra jobben, og tilbringer i gjennomsnitt 47 timer i uken sammen med pasienten, samtidig som omsorgskostnadene er høye. Direkte og indirekte kostnader for omsorg for en pasient med Alzheimers sykdom er gjennomsnittlig mellom 18 000 dollar og 77 500 dollar per år i USA.Kognitiv atferdsterapi og undervisning i mestringsstrategier, enten individuelt eller i gruppe, kan bedre omsorgspersoners psykiske helse.
=== Kjente tilfeller ===
Ettersom Alzheimers sykdom er svært utbredt, har mange kjente mennesker utviklet sykdommen. Kjente eksempler er USAs forhenværende president Ronald Reagan og den irske forfatteren Iris Murdoch, der sykdommen hos begge ble omtalt i vitenskapelige artikler som beskrev hvordan deres kognitive kapasitet ble forverret med sykdommen. Andre kjente tilfeller er Norges tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen, tidligere statsminister Harold Wilson (Storbritannia) og Adolfo Suárez (Spania) skuespillerinnen Rita Hayworth skuespilleren Charlton Heston og forfatteren Terry Pratchett.Alzheimers sykdom har også blitt portrettert i filmer som: Iris (2001), basert på John Bayleys biografi om hans kone Iris MurdochThe Notebook (2004), basert på Nicholas Sparks roman med samme navn, A Moment to Remember (2004); Thanmathra (2005), Memories of Tomorrow (Ashita no Kioku) (2006 ), basert på Hiroshi Ogiwaras roman med samme navn, Away from Her (2006), basert på Alice Munros novelle, «The Bear Came over the Mountain» og den svenske filmen En sang for Martin. Dokumentarer om Alzheimers sykdom inkluderer Malcolm og Barbara: A Love Story (1999) og Malcolm og Barbaras:Love's Farewell (2007), begge med Malcolm Pointon.
== Forskningsretninger ==
Frem til 2008 var sikkerheten og effekten til mer enn 400 medikamenter undersøkt gjennom klinisk utprøving over hele verden, omkring en fjerdedel i fase III-studier, det siste trinnet før medikamentet vurderes godkjent av tilsynsorganer.Ett område av klinisk forskning fokuserer nå på å behandle den underliggende sykdommens patologi. Reduksjon av amyloid beta-nivåer er et felles mål for bruken av nye preparater (for eksempel apomorfin) som det forskes på. Immunterapi eller vaksinasjon mot amyloid-protein blir også testet i forsøk. I motsetning til forebyggende vaksinering, vil vaksine mot Alzheimers sykdom benyttes til å behandle mennesker som allerede har fått diagnosen. Bakgrunnen er konseptet om at det er mulig å trene immunsystemet til å gjenkjenne, angripe, og reversere deponering av amyloid, og dermed endre sykdomsforløpet. Et eksempel på en vaksine som ble testet ut i vitenskapelige forsøk, er ACC-001. Men forsøkene ble avviklet i 2008. Et annet, lignende preparat er bapineuzumab, et antistoff designet så det er identisk med det naturlig induserte anti-amyloid-antistoffet. Andre tilnærminger er nervebeskyttende agenter, slik som AL-108, og metall-protein interaksjonsdempende agenter, for eksempel PBT2. Et TNFα reseptor fusjonsprotein som etanercept har vist lovende resultater.I 2008 viste to separate, kliniske studier positive resultater i å endre forløpet av sykdommen ved mild til moderat Alzheimers sykdom med metyltioninklorid, et stoff som hemmer tau-aggregering, og dimebon, et antihistamin.
De påfølgende fase-III studiene av Dimebon kunne imidlertid ikke vise positive effekter på primære og sekundære endepunkter.Muligheten for at Alzheimers sykdom kan behandles med antivirale medikamenter er foreslått av en studie som viser samlokalisering av herpes simplex-virus med amyloide plakk.Foreløpig forskning som er gjennomført på virkningen av meditasjon for å hente frem minner og bedre kognitive funksjoner, har gitt lovende resultater. Begrensningene ved denne forskningen kan bli tatt opp i fremtidige studier med mer detaljerte analyser.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alzheimer's Disease: Unraveling the Mystery. US Department of Health and Human Services, National Institute on Aging, NIH. 2008. Arkivert fra originalen 1. oktober 2008.
Can Alzheimer's Disease Be Prevented?. US Department of Health and Human Services, National Institute on Aging, NIH. 2009. Arkivert fra originalen 3. desember 2010.
Caring for a Person with Alzheimer's Disease: Your Easy-to-Use Guide from the National Institute on Aging. US Department of Health and Human Services, National Institute on Aging, NIH. 2009. Arkivert fra originalen 3. desember 2010.
Cummings JL, Frank JC, Cherry D, Kohatsu ND, Kemp B, Hewett L, Mittman B (2002). «Guidelines for managing Alzheimer's disease: Part I. Assessment». American Family Physician. 65 (11): 2263–2272. PMID 12074525. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Cum. JL, Frank JC, Cherry D, Kohatsu ND, Kemp B, Hewett L, Mittman B (2002). «Guidelines for managing Alzheimer's disease: Part II. Treatment». American Family Physician. 65 (12): 2525–2534. PMID 12086242. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Russell D, Barston S, White M (19. desember 2007). «Alzheimer's Behavior Management: Learn to manage common behavior problems». helpguide.org. Arkivert fra originalen 23. februar 2008. Besøkt 29. februar 2008. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Alzheimer's disease – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Demenslinjen 81533032
Alzheimers sykdom - symptomer og behandling
Helsebibliotekets sider om alderspsykiatri
Skåringsverktøy (tester) for demens hos Helsebiblioteket
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Alzheimers sykdom i oppslagsverket BMJ Best Practice
Alderspsykiatri på nyhetsbloggen PsykNytt
Søk etter Alzheimers sykdom på Helsebiblioteket
Kunnskapshefte om demens for helsepersonell (på svensk)
Hva er Alzheimers sykdom? - artikkel fra forskning.no 25.7.02 | thumb | 8,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_S._Patton | 2023-02-04 | George S. Patton | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Generaler fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Moderne femkjempere fra USA', 'Kategori:Moderne femkjempere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Omkomne i trafikkulykker', 'Kategori:Personer fra San Gabriel', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | George Smith Patton jr. (født 11. november 1885 i San Gabriel, California i USA, død 21. desember 1945 i Heidelberg i Tyskland) var en sentral amerikansk general under andre verdenskrig. Han døde på militærsykehuset i Heidelberg i Tyskland etter å ha blitt utsatt for en bilulykke.
| George Smith Patton jr. (født 11. november 1885 i San Gabriel, California i USA, død 21. desember 1945 i Heidelberg i Tyskland) var en sentral amerikansk general under andre verdenskrig. Han døde på militærsykehuset i Heidelberg i Tyskland etter å ha blitt utsatt for en bilulykke.
== Bakgrunn ==
Patton kom fra en militærfamilie, som hadde kjempet og falt i tidligere amerikanske kriger, blant annet den amerikanske uavhengighetskrigen og den amerikanske borgerkrigen. Han bestemte seg tidlig for å gå inn i det militære og leste mye militær teori og klassisk litteratur i ungdomsårene.
Det er blitt hevdet at han led av dysleksi, da han hadde store problemer med å lese og skrive. Uansett brukte han fire år på United States Military Academy i West Point, da han måtte gå første år på nytt etter å ha gjort det svakt i matematikk. Da han tok eksamen på nytt, var dette med meget gode resultater, og han ble utnevnt til Cadet Adjutant, den nest høyeste for en kadett. Han gikk ut i 1909 og ble plassert som offiser i kavaleriet.
Årsaken til Pattons lære- og leseproblemer kan være at Pattons far hadde sine egne oppfatninger om hvordan utdanning skulle bedrives, og sønnen fikk først som 12-åring lov til å lese bøker. Denne sene introduksjonen til det skrevne ord hjalp på ingen måte hans lese- og skriveferdigheter, og kan muligens forklare hans senere problemer. Gjennom hele livet var Pattons egne brev, direktiver og notater preget av skrivefeil.
Han deltok i Sommer-OL 1912 i Stockholm i moderne femkamp, første gang dette var en OL-gren. Patton kom på femteplass.
== Mexico ==
I 1916 deltok han som løytnant sammen med John J. Pershing i straffeekspedisjonen inn i Mexico for å jage Pancho Villa. Sammen med ti soldater drepte Patton to ledende mexicanske opprørere, blant dem lederen for Villas vaktstyrke. Dette gjorde at Patton fikk en del offentlig oppmerksomhet i USA og ble omtalt i avisene over hele landet.
== Første verdenskrig ==
Pershing utnevnte Patton til kaptein da de reiste til Frankrike for å delta i første verdenskrig. Patton tjenestegjorde i det amerikanske stridsvognskorpset, den første pansrede amerikanske enhet noensinne. Blant annet deltok han i slaget ved Cambrai. Pattons avdeling var en del av American Expeditionary Force og han ble i løpet av krigen først forfremmet til major, deretter oberstløytnant. I september 1918 ble han truffet av maskingeværild i den øvre del av låret da han prøvde å hjelpe en stridsvogn som hadde kjørt seg fast i gjørme. Innen han ble friskmeldt var krigen over. Han ble dekorert for sin innsats i 1918 og utnevnt til oberst.
I 1919 møtte Patton sin daværende underordnede Dwight D. Eisenhower, og disse ble etter hvert nære venner. Eisenhower så opp til Patton og betraktet ham som noe av en læremester. Senere skulle rollene mellom de to bli snudd helt om: Ved inngangen av 1941 var Patton generalmajor, mens Eisenhower var oberstløytnant. Ved utgangen av 1942 var Patton stadig generalmajor, mens Eisenhower var blitt generalløytnant. Patton forble lojal mot Eisenhower og sa aldri et vondt ord om dennes raske forfremmelser forbi ham selv. Denne lojaliteten ble gjengjeldt da Patton senere kom i hardt vær.
I 1932 (mellomkrigstiden) gikk han ut fra US Army War College og han var en aktiv forkjemper for at den amerikanske hæren skulle bruke mer penger på stridsvogner og andre mekaniserte enheter. Han skrev på denne tiden bøker med nye ideer om hvordan stridsvogner burde brukes i strid. Det var først etter Tysklands blitzkrieg under invasjonen av Frankrike, Nederland og Belgia at den amerikanske kongressen fikk øynene opp for stridsvogner.
== Pattons innsats under andre verdenskrig ==
Da den amerikanske hæren gikk i land i Marokko og Algerie i 1942 under Operasjon Torch for å kjempe mot tyskerne i Nord-Afrika, var Patton leder for Western Task Force. Etter at de amerikanske styrkene opplevde et alvorlig tilbakeslag i kampene mot det tyske Afrikakorpset i slaget ved Kasserinepasset tidlig i 1943, ble Patton forfremmet til generalløytnant og sjef over 2. korps. Patton var mer suksessrik i sin håndtering av operasjonene og ble belønnet med kommandoen over Syvende armé, som skulle settes inn under invasjonen av Sicilia.
Landgangen på Sicilia var vellykket, hans og Montgomerys styrker sikret seg raskt kontrollen over øya. Men Patton fikk riper i lakken da hans armé stod bak massakrer. Verre ble det da Patton skjelte ut og deretter gikk til angrep på to menige amerikanske soldater med slag og spark da han besøkte et militærsykehus. Det gikk så langt at personalet fysisk måtte gripe inn for å stoppe ham. Begge soldatene led av granatsjokk, en lidelse som Patton benektet eksistensen av. Patton skjelte ut soldatene som feiginger, uvitende om at begge to hadde utmerket seg i kamp; førstnevnte var i tillegg syk av malaria, mens den andre mot sin vilje hadde blitt sendt til sykehuset etter beordring fra en militærlege.
Saken vakte oppstandelse hjemme i USA, og Patton møtte stor kritikk i hjemlandet. Aggresjonen mot ham bredte seg også blant soldatene ved fronten. Patton slapp krigsrett, men måtte reise rundt til avdelingene ved fronten og be om unnskyldning for sitt overtramp. Dette viste seg ikke å være tilstrekkelig, og han ble fratatt kommandoen over 7. armé. Patton ble da sendt til Storbritannia i vanære, hvor Eisenhower var usikker på hvilke oppgaver han kunne sette Patton til. De allierte trengte imidlertid en kommandant for de «liksomstyrker» (Operasjon Fortitude) de hadde bygget opp i Kent og Sussex for å illudere en invasjon over Den engelske kanal der hvor denne var smalest og nærmest Tyskland. I disse områdene i Sørøst-England, hvor tyske rekognoseringsfly hadde rekkevidde og tid nok til å operere før de ble avskåret av britiske jagerfly, hadde de allierte bygget opp en stor armé med stridsvogner, kjøretøy, fly og båter, utført i gummi, papp, kryssfinér og lerret. Ved å utnevne Patton til øverstkommanderende for disse styrkene under stor oppmerksomhet, ble tyskerne ytterligere forledet til å tro at den kommende invasjonen skulle komme her. Han fikk senere, i all hemmelighet, kommandoen over 3. armé, som skulle spille en viktig rolle under gjennomføringen av erobringen av Normandie og den videre krigføringen i Frankrike.
Pattons strategi var å rykke så fort fremover at fienden ikke fikk etablert et ordentlig forsvar før han kom dit.
Patton hadde helst ønsket å føre sin 3. armé til Berlin, men politiske omstendigheter sørget for at det ble annerledes. Eisenhower ville ikke ofre et utall av amerikanske soldaters liv for å erobre en hovedstad, som uansett ville måtte overlates til sovjeterne ved krigens slutt. I stedet fikk Patton i oppdrag å gjøre et fremstøt tvers igjennom Sør-Tyskland og inn i Tsjekkoslovakia. Denne gangen ønsket Patton helst å rykke helt frem til Praha, men de samme politiske hensynene sørget for at fremrykkingen måtte innstilles ved den tsjekkoslovakiske byen Pilsen.
Etter Tysklands kapitulasjon ble Patton utnevnt til militærguvernør i Bayern, en oppgave han verken trivdes med eller så ut til å egne seg til. Patton var militær til fingerspissene og hadde aldri traktet etter å styre landområder. Selv håpet Patton på å bli sendt til Stillehavet for å gjøre en innsats i den stadig pågående krigen mot Japan, men ble nok en gang skuffet.
== Mot slutten av karrieren ==
Snart identifiserte Patton Sovjetunionen som den nye trusselen mot verdensfreden og kom med en rekke offentlige utfall mot landet. Overfor sine overordnede tok han gjentatte ganger til orde for å gjenoppta kamphandlingene, denne gangen for å drive Sovjetunionen ut av Øst-Europa. Da Patton fortsatte å neglisjere de anti-nazifiseringsprosedyrene som han var pålagt å gjennomføre, beholdt mange nasjonalsosialister viktige stillinger i samfunnet, og da han kom med uttalelser som virket som bagatellisering av nasjonalsosialismen, avsatte Eisenhower ham som militærguvernør og sjef for 3. armé. Patton ble utnevnt til sjef for 15. armé, som bare eksisterte på papiret og som kun hadde i oppdrag å skrive et historieverk i mange bind om USAs deltakelse i andre verdenskrig.
Den 10. desember 1945 skulle Patton etter planen reise tilbake til USA, men kolliderte dagen før med en lastebil nær Mannheim. Hans sjåfør og en tredje passasjer slapp uskadet fra kollisjonen, men i motsetning til dem rakk ikke Patton å skjerme hodet før det voldsomme sammenstøtet. Han pådro seg alvorlige hodeskader, foruten lammelser fra nakken og ned. Han ble bragt til et militærsykehus i Heidelberg, hvor han holdt seg ved bevissthet, men livet hans stod ikke til å redde. 21. desember døde Patton med sin kone ved sin side.
I henhold til sitt ønske ble Patton begravet utenlands, ved militærgravplassen Luxembourg American Cemetery and Memorial i Hamm, Luxembourg. Dette var også gravplassen til mange falne soldater fra hans 3. armé.
== Se også ==
Patton – menneske og soldat, am. spillefilm fra 1970
Pattons siste dager, am. TV-film fra 1986
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George S. Patton – Olympedia
(en) George S. Patton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | George Smith Patton jr. (født 11. | 8,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M48_Patton | 2023-02-04 | M48 Patton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Panserkjøretøyer brukt av Norges forsvar', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stridsvogner fra USA'] | M48 er en stridsvogn i en serie av amerikanske stridsvogner kalt Patton. Tidlige M48 har 90-mm kanon og senere modifikasjoner har 105-mm kanon. M48 var i utstrakt bruk rundt i verden.
| M48 er en stridsvogn i en serie av amerikanske stridsvogner kalt Patton. Tidlige M48 har 90-mm kanon og senere modifikasjoner har 105-mm kanon. M48 var i utstrakt bruk rundt i verden.
== Historie og utvikling ==
M48 ble utviklet fra 1950, med de første prototypene klare i 1951. De første produksjonsvognene sto klare i 1952. Før produksjonen var ferdig i 1959 var 11 703 kjøretøyer ferdigstilt. M48 erstattet M47 Patton i den amerikanske hæren.
Midt på 1970-tallet ble en del M48 oppgradert til M48A5-standard, blant annet med 105 mm kanon. Videreutvikling av M48 resulterte i M60-serien.
Vognene ble bygget av Chrysler, Ford, General Motors og Alco Products. M48 er eller har vært i tjeneste med Hellas, Iran, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Norge, Pakistan, Portugal, Spania, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Tunisia, Tyrkia, Tyskland og Vietnam.
== Teknisk ==
Vognføreren sitter framme i skroget. Vognkommandøren og skytteren sitter til høyre i tårnet med laderen til venstre.
Skroget er av sveiset stål, og pansringen har en maksimal tykkelse på 120 mm.
Kanonen kan eleveres fra -9° til +19°.
Motoren på M48A5 er en Teledyne Continental AVDS-1790-2D dieselmotor som gir 750 hk ved 2 400 omdreininger i minuttet. Vogna bærer med seg 1 420 liter diesel.
== Varianter ==
M48
Den opprinnelige varianten med 90 mm kanon og bensinmotor, 12,7 mm mitraljøse på vognkommandørens luke.
M48C
Skrog og tårn i mykt stål. Bare brukt til trening.
M48A1
90 mm kanon, innsprøytningsmotor, vognkommandøren har mitraljøse innebygget i et lite tårn over luken sin.
M48A2/M48A2C
90 mm kanon, innsprøytningsmotor.
M48A3
Oppgradert M48 med dieselmotor, 90 mm kanon, periskoper mellom vognkommandørens minitårn og tårntaket.
M48A4
Et kansellert prosjekt.
M48A5
105 mm kanon, nytt minitårn for vognkommandøren og dieselmotor. Over 2 000 tidligere M48 ombygget til A5-standard fra midt på 1970-tallet.
M48A2GA2
Tyskbygget variant med 105 mm kanon med varmemuffe rundt løpet, andre røykgranatkastere, lysforsterker og bensinmotor.
Israelske M48
Alle har 105 mm kanon, lavprofil minitårn for vognkommandøren. Mange har reaktivt panser.
Sørkoreanske M48
Mange på A5-standard. Har også beskyttelseskjørt over beltene.
Spanske M48
Mange modernisert av Talbot. M48A3E har 90 mm kanon og dieselmotor. M48A5E har 105 mm kanon og dieselmotor. M48A5E1 har i tillegg modernisert ildledningsutrustning. Alle spanske varianter har tyske røykgranatkastere.
Taiwanske M48
M48H er en taiwansk versjon som er M60 chassis med M48A5 tårn med digital ildledningssystem og laser avstandsmåler.
Tyrkiske M48
170 er oppgradert til M48A2GA2-standard, men med MTU dieselmotor. Andre har blitt oppgradert til M48A5-standard med amerikansk støtte, og kalles M48A5T1.
== Andre kjøretøyer basert på M48-chassis ==
M48 AVLB
Brolegger.
M67/M67A1/M67A2
Flammekastervogner. Er nå ikke lenger i tjeneste.
== Patton i Norge ==
Fra 1963 fikk Kavaleriet til sammen 38 M48 stridsvogner utstyrt med 90 mm kanoner og bensinmotorer. Disse ble oppgradert til M48A5 standard med 105 mm kanon og dieselmotor mellom 1982 og 1985. Ytterligere 17 M48A5 ble også kjøpt inn i 1986. M48 ble faset ut i 1993.
Minst én M48 stridsvogn er bevart i Forsvarsmuseets eie.
== Kilder ==
Foss, Christopher; Jane's AFV Recognition Handbook, Jane's, ISBN 0-7106-1043-2
== Eksterne lenker ==
(en) M48 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Patton har flere betydninger: | 8,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Mengele | 2023-02-04 | Josef Mengele | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Krigsforbrytelser', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Medvirkende til Holocaust', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Menneskeforsøk', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)', 'Kategori:Nazi-leger', 'Kategori:Nazister i Sør-Amerika', 'Kategori:Personell ved Auschwitz', 'Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire', 'Kategori:Personer fra Landkreis Günzburg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-offiserer', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske antropologer', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske leger', 'Kategori:Tyske migranter til Sør- og Mellom-Amerika', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyske raseteoretikere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Josef Mengele (født 16. mars 1911 i Günzburg i Tyskland, død 7. februar 1979 i Bertioga i Brasil) var en tysk nasjonalsosialist og lege tilknyttet SS. Under andre verdenskrig utførte Mengele ekstreme og umenneskelige eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Han klarte å flykte etter krigens slutt og bosatt seg i Sør-Amerika. Han ble derfor aldri dømt for de krigsforbrytelser som han var anklaget for.
| Josef Mengele (født 16. mars 1911 i Günzburg i Tyskland, død 7. februar 1979 i Bertioga i Brasil) var en tysk nasjonalsosialist og lege tilknyttet SS. Under andre verdenskrig utførte Mengele ekstreme og umenneskelige eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Han klarte å flykte etter krigens slutt og bosatt seg i Sør-Amerika. Han ble derfor aldri dømt for de krigsforbrytelser som han var anklaget for.
== Bakgrunn, tidlig karriere ==
Josef var den eldste av tre sønner av den velstående bayerske industrialisten Karl Mengele. Han studerte medisin og antropologi ved universitetene i München, Wien og Bonn. I München fikk han doktorgrad i antropologi med en disputas i 1935 om de rasemessige forskjellene i underkjeven. Etter eksamen reiste han til Frankfurt for å jobbe med Otmar Freiherr von Verschuer, som var en viden kjent «rasebiolog».
== I nasjonalsosialismens tjeneste ==
I 1933 ble han medlem av NSDAP og i 1938 av SS. Her fikk han rekruttutdannelse ved et SS-regiment. Deretter tjenestegjorde han i tre år i Waffen-SS frem til han ble såret på Østfronten, og erklært uskikket til strid. 24. mai 1943 ble Mengele lege ved den såkalte «sigøyner-leiren» i Auschwitz. I august 1944 ble den delen av leiren stengt, og han ble sjef på sykestua i hovedleiren. Under sitt opphold i Auschwitz fikk Mengele tilnavnet «dødsengelen» siden han, sammen med andre leger, bestemte hvilke fanger som skulle sendes umiddelbart til gasskammeret, og hvilke som skulle utnyttes til slavearbeid eller eksperimenter.
Mengele var spesielt interessert i tvillinger. Alle tvillinger ble plassert på en egen brakke. Eksperimentene på dem inkluderte blant annet å forandre øyenfarve på barn ved å sprøyte kjemikalier inn i øynene deres, amputasjoner og brutale operasjoner. I ett eksperiment prøvde han å få to tvillinger til å bli siamesiske tvillinger ved å sy hovedpulsåren deres sammen, men dette resulterte bare i alvorlige infeksjoner. Nesten alle som overlevde Mengeles eksperimenter, ble myrdet.
Mengeles eksperimenter hadde ingen reell vitenskapelig verdi, og ble utført med total mangel på etikk, for eksempel stekte han jøder i en ovn for å finne ut når menneskekroppen fikk første, andre og tredjegrads forbrenninger, og prøvde å finne ut hvor mange kilos kraft en (levende) menneskelig skalle kunne tåle.
Det eneste kjente eksempel man har på at Mengele reddet et menneskeliv, var da Kristian Sjøvold fra Son påklaget at han som ikke-jøde var havnet i Birkenau. Han ble tatt med til Mengele, som spurte om han var jøde, og da Sjøvold svarte benektende, spurte Mengele: «Kjenner du Birger Ruud?» Den overrumplede Sjøvold bestemte seg for at alle nordmenn «kjenner» jo til Ruud, og svarte med overbevisning at ja, det gjorde han. «Jeg er en stor beundrer av Birger Ruud, og var i Garmisch-Partenkirchen da han vant gull i OL i 1936,» forklarte Mengele, og gav ordre til at Sjøvold skulle føres til sigøynerbrakken, der det lå mat og klær igjen etter sigøynerne, som var blitt gasset noen dager før. Sjøvold ble deretter overført til Sachsenhausen og overlevde krigen.Miklós Nyiszli, en jødisk lege fra Ungarn, kom til Auschwitz med en av de første transportene fra Ungarn i mai 1944. Nyiszli var født i Romania i 1901, men utdannet lege fra universitetet i Kiel. Han snakket derfor flytende tysk, og ble av Mengele utnevnt til assistent. Nyiszli overlevde krigen og avla vitneprov til krigsforbryterdomstolen i Nürnberg 8. oktober 1947. Her forklarte han at han snart etter ankomst ble satt til å obdusere fire tvillingpar fra sigøynerleiren. Han målte blodmengden i venstre hjertekammer, noe som er vanlig ved obduksjoner, og oppdaget at blodet hadde koagulert til en fast klump som luktet skarpt av kloroform. Alle åtte barna var drept av injeksjoner med kloroform direkte i hjertet. Seks av de åtte hadde heterokromi (ett blått og ett brunt øye), og Mengele forlangte øyeeplene lagt i hver sitt glass med formalin.
Høsten 1944 ble ghettoen i Łódź likvidert. Med en av transportene fulgte en mann i femtiårsalderen med pukkelrygg, og hans 15 år gamle sønn med ben av ulik lengde. Mengele plukket ut disse for at Nyiszli skulle undersøke dem i live og senere samme dag foreta obduksjon, enda det dreide seg om helt ordinære misdannelser uten medisinsk interesse. Faren eide et stormagasin i Łódź og hadde tatt sønnen med til spesialister i Wien, som hadde operert gutten slik at det deformerte benet nok ble kortere enn det andre, men kunne brukes ved hjelp av ortopedisk fottøy. Nyiszli sørget for at far og sønn fikk innta et godt måltid før han måtte overlate dem til SS-mannen Erich Muhsfeldt, som skjøt dem ned. (Muhsfeldt var baker av yrke og dermed vant til ovner. Etter å ha blitt opplært i likbrenning i Auschwitz, ble han overflyttet til Majdanek. Han ble dømt til livsvarig fengsel av amerikanerne, men senere utlevert til Polen, der han ble dømt til døden og hengt i januar 1948.) Mengele gav beskjed om at skjelettene skulle konserveres og sendes til Berlins antropologiske museum. Nyiszli ante ikke hvordan han skulle få ordnet dette, men Muhsfeldt fremskaffet to ståltønner fra lageret. To ildsteder ble murt opp på gårdsplassen, og etter fem timer begynte kjøttet å løsne. Tønnene ble satt til avkjøling mens Nyiszli ventet. Han så ikke at noen polske murere, som var satt til å reparere skorsteinen på det ene krematoriet, fant de to store grytene. De utsultede polakkene trodde dette var kjøtt som ble kokt til sonderkommandoen (= spesialkommandoen, som tok seg av arbeidet i gasskamrene), og begynte å spise av det. Nyiszli ble alarmert og kom løpende; han glemte aldri synet av de fire mennene som stod som fastfrosset da det gikk opp for dem hva de hadde spist. - Knoklene ble vasket med bensin og satt sammen før forsendelse til Berlin, påstemplet «Viktig for krigsinnsatsen».
== Etter krigens avslutning ==
Mot slutten av krigen var Mengele utstasjonert ved konsentrasjonsleiren Gross-Rosen. I april 1945 kledde han seg ut som menig infanterist og ble tatt til fange av amerikanerne. Han ble holdt i en liten stund ved en krigsfangeleir i Nürnberg. Amerikanerne brydde seg ikke stort om ham, siden de ikke visste hvem han var. Kort tid etter ble han satt fri.
Han skjulte seg i Bayern frem til 1949, da flyktet han til Argentina. I 1958 skilte han seg fra sin kone Irene og giftet seg med broren Karls enke Martha. Mengele bodde med sin familie i et tyskeid vertshus i Vicente Lopez i utkanten av Buenos Aires fra 1958 til 1960. Hans familie i Tyskland støttet og finansierte ham, og han levde godt i 1950-årene, først som leketøysfabrikant og senere som partner i et mindre medisinselskap. Han gikk imidlertid konkurs.
I mai 1960 kom den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad på sporet av Mengele i Buenos Aires. De unnlot imidlertid å pågripe han. Ifølge Rafi Eitan, tidligere agent i Mossad, var årsaken at de primært var kommet til Argentinas hovedstad for å pågripe Adolf Eichmann, en annen krigsforbryter fra andre verdenskrig. Ifølge Eitan fryktet de at Eichmann ville unnslippe dersom de forsøkte å pågripe begge samtidig, og ville pågripe Mengele senere. En nyere forklaring er at Mossad (etter tips fra Simon Wiesenthal) var på sporet av Mengele i Brasil i 1962, men Mossad-sjefen valgte å bruke knappe ressurser på utviklingen i Egypt. I Argentina skal han ikke ha forsøkt å skjule sin identitet. Mengele forlot Argentina og flyttet til Paraguay noen uker etter at Eichmann ble pågrepet. I 1960 flyttet han til São Paulo der han fikk bo hos Wolfram og Lisolette Bossert og en familie av ungarske innvandrere. De hjalp ham også ta i bruk en ny identitet som Wolfgang Gerhard.
=== Bosatt i Brasil 1960–1979 ===
Mengele døde i Bertioga, Brasil, den 7. februar 1979, 67 år gammel, av drukning på en svømmetur. Dødsårsaken var muligens slag. Han ble gravlagt av ekteparet Bossert i Embu das Artes under navnet «Wolfgang Gerhard», en identitet han hadde brukt siden 1976.
=== Liket graves opp og DNA-identifiseres ===
Den amerikanske historikeren David G. Marwell bisto fra februar 1985 amerikanske justismyndigheter i jakten på Mengele som da var antatt i live. Han hadde tilgang til Mengeles korrespondanse og dagbok. Marwells arbeid ledet blant annet til boken Mengele: Unmasking the Angel of Death.Under en razzia hjemme hos en bekjent av Mengele, oppdaget vesttysk politi den 31. mai 1985 flere brev fra Mengele og hans samarbeidspartnere i Brasil. Brasilianske myndigheter fikk denne informasjonen, og i juni 1985 var familiene som hadde gjemt Mengele blitt oppsporet. Gjennom dem fikk de vite hvor graven hans var.
Liket ble gravd opp i juli 1985 og identifisert som Josef Mengele ved hjelp av PCR-basert DNA-analyse i 1992. Levningene etter Mengele oppbevares på São Paulos institutt for rettsmedisin (ved Universidade de São Paulo) og brukes der i undervisningen i rettsmedisin.I 1985 ved 40-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz ble det i Jerusalem avholdt en slags rettssak uten Mengele til stede. Han var da antatt å være i live. Til stede var blant annet Telford Taylor, Simon Wiesenthal og Yehuda Bauer. Omkring 30 overlevende fra Auschwitz og Mengeles eksperimenter der vitnet. Etter tre dager konkluderte møtet med at Mengele var skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. USAs justisminister, William French Smith, ga da ordre om at anklagene måtte undersøkes snarest.
== Litteratur ==
Anders Otte Stensager Doktor Mengele: liv og forbrytelse 2011 ISBN 978-82-530-3490-4
== Referanser == | Josef Mengele (født 16. mars 1911 i Günzburg i Tyskland, død 7. | 8,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Adorno | 2023-02-04 | Theodor Adorno | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. august', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Frankfurt am Main', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialpsykologer', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske sosiologer'] | Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt am Main, Tyskland, død 6. august 1969 i Sveits) var en tysk sosiolog, filosof, pianist, musikkviter og komponist. Han var medlem av Frankfurterskolen sammen med Max Horkheimer, Walter Benjamin, Herbert Marcuse, Jürgen Habermas, Erich Fromm, Leo Løwenthal med flere. Han var også musikkdirektør for Radio Project.
Allerede som ung musikkritiker og amatørsosiolog, var Theodor W. Adorno først og fremst en filosofisk tenker. Merkelappen sosialfilosof legger vekt på de sosialkritiske sidene ved hans filosofiske tenkning, som fra 1945 og fremover fikk en fremtredende intellektuell rolle i den kritiske teorien i Frankfurterskolen.
| Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt am Main, Tyskland, død 6. august 1969 i Sveits) var en tysk sosiolog, filosof, pianist, musikkviter og komponist. Han var medlem av Frankfurterskolen sammen med Max Horkheimer, Walter Benjamin, Herbert Marcuse, Jürgen Habermas, Erich Fromm, Leo Løwenthal med flere. Han var også musikkdirektør for Radio Project.
Allerede som ung musikkritiker og amatørsosiolog, var Theodor W. Adorno først og fremst en filosofisk tenker. Merkelappen sosialfilosof legger vekt på de sosialkritiske sidene ved hans filosofiske tenkning, som fra 1945 og fremover fikk en fremtredende intellektuell rolle i den kritiske teorien i Frankfurterskolen.
== Frankfurterskolen ==
Adorno var tilknyttet Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main, og kom til å bli en av de viktigste representantene for Frankfurterskolen. Denne skole hadde som intensjon å drive metavitenskap med elementer av filosofi, sosiologi og psykologi. Det skulle være et uavhengig intellektuelt, teoretisk og akademisk program med politiske ambisjoner. Instituttet bygget på og videreutviklet marxismen. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 måtte Adorno forlate Tyskland og dro til Oxford før han i 1938 etablerte seg ved Columbia-universitetet i New York.. I 1941 ble Frankfurterskolen mer og mer oppløst da Adorno og Horkheimer flyttet til Los Angeles. På universitetet i Berkeley var Adorno fra 1947 faglig ansvarlig for den store undersøkelsen «Den autoritære personlighet» (utgitt i New York i 1950). Samme år vendte Adorno tilbake til Frankfurt hvor han gjenetablerte instituttet sammen med Horkheimer og ble professor i filosofi og sosiologi.
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Blant Adornos mest kjente verker er den meget kulturpessimistiske bok Opplysningens dialektikk, som han skrev sammen med Max Horkheimer. Ved siden av sine sosiologiske og filosofiske tekster skrev Adorno også tekster om estetikk, musikk og litteratur.
Kalleberg, Ragnvald (red.) (1970). Kritisk teori: en antologi over Frankfurter-skolen i filosofi og sosiologi. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205049181.
Krogh, Thomas (1991). Fra Frankfurt til Hollywood: Frankfurterskolen 1930-1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203166997.
Hammer, Espen: Adorno and the Political (i serien Thinking the Political) Routledge 2005 ISBN 0-415-28913-0
Hammer, Espen: Theodor W. Adorno Gyldendal 2002 ISBN 82-05-30075-5
Linneberg, Arild (1999). Røff guide til Theodor W. Adornos estetiske teori. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205264589.
«Kritisk teori: Horkheimer og Adorno», i Schaanning, Espen (2000). Modernitetens oppløsning: sentrale skikkelser i etterkrigstidens idéhistorie. Oslo: Spartacus. s. 117-138. ISBN 8243001662. | Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt am Main, Tyskland, død 6. | 8,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gottlob_Frege | 2023-02-04 | Gottlob Frege | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1848', 'Kategori:Logikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wismar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske matematikere'] | Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som ansees som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.
| Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som ansees som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gottlob Frege var den eldre av ekteparet Auguste og Carl Alexander Freges to sønner. Etter å ha tatt studenteksamen på gymnaset i Wismar, påbegynte han i 1869 studier i matematikk, fysikk, kjemi og filosofi på Universitetet i Jena. Dette var blitt ham anbefalt av hans tidligere privatlærer Leo Sachse. Etter et par års studier i Jena skiftet Frege - sannsynligvis etter tilskyndelse fra sin matematikk- og fysikkprofessor, Ernst Abbe - i 1871 til Universitetet i Göttingen. Her tok han i 1873 doktorgraden i matematikk med avhandlingen Über eine geometrische Darstellung der imaginären Gebilde in der Ebene (Om en geometrisk fremstilling av imaginære figurer i plan).
=== Karriere ===
Det følgende året, 1874, vendte Frege tilbake til Jena, der han de neste fem årene ga privatundervisning, til han i 1879 fikk ansettelse ved byens universitet. I Jena ble han også den 14. mars 1887 gift med Margarete Katharina Sophia Anna Lieseberg og i 1896 utnevnt til adjungert professor, noe som betød at Frege etter tyve års akademisk arbeid for første gang hadde en fast - om enn relativt beskjeden - inntekt. Hittil hadde han først og fremst vært økonomisk avhengig av sin mor, og i tillegg av honorarer og undervisningstimer på en skole for barn av det høyere borgerskap.
Frege publiserte artikler om logikk og matematikk i en rekke tidsskrifter, men hverken disse eller de mer omfangsrike skriftene hans vekket noen videre gjenklang i fagmiljøet. Likevel arbeidet Frege videre på et større verk om aritmetikkens grunnlover som skulle gi matematikken et solid fundament i logikken.
Årene etter 1900 ble imidlertid harde for Frege. I et brev av 16. juni 1902 påpekte Freges britiske kollega Bertrand Russell, som ellers var en stor beundrer av Freges arbeid, en motsigelse, eller en antinomi, i hans teori (Russells paradoks). Dette var et hardt slag for Frege og hans livsverk. Privat ble Frege i 1904 rammet av at både hans kone og hans gode venn Ernst Abbes døde.
Frege gikk etter noen års sykdom offisielt av med pensjon i 1918, og flyttet til Bad Kleinen, like ved fødebyen Wismar.
=== Logikk ===
Etter at Aristoteles' syllogistiske logikk hadde vært fremherskende i over 2000 år, innledet Frege i 1879 med utgivelsen av verket Begriffsschrift (Begrepsskrift) en ny epoke i logikken. I boken utviklet Frege et revolusjonerende nytt logisk system, en ny aksiomatisk logikk, som er blitt kjent som predikatslogikken.
Freges og blant annet George Booles og Ernst Schröders arbeid var med på å drive logikkens utvikling så langt at det ble mulig å undersøke matematikkens grunnlag ved hjelp av matematisk logikk).
=== Matematikk ===
Frege lanserte i Grundlagen der Arithmetik (Aritmetikkens grunnlag) et logistisk program innenfor den gren av matematikken som kalles aritmetikk. Dette programmet, å begrunne aritmetikken i predikatslogikken, forfulgte han senere strengt i Grundgesetze der Arithmetik (Aritmetikkens grunnlover).
Det er i denne, Freges logisisme, Russell i 1902 finner den før omtalte motsigelsen eller antinomien (Russells paradoks).
=== Filosofi ===
Selv om Frege var matematiker, er det artiklene om språk han ble og ennå er mest kjent for. De fleste av disse artiklene er skrevet for å belyse sider av logikken, men kom i ettertid til å bidra sterkt til den såkalte "språklige vendingen" i filosofien.
Sentralt i Freges språkfilosofiske arbeid står verket Über Sinn und Bedeutung (Om mening og betydning). Her innfører Frege et skille mellom betydning, som er gjenstanden et navn henviser til, og mening som er den måten navnet henviser på, dvs. på hvilket vis navnet gir betydningen ("Gegebenheitsweise").
Som første eksempel bruker Frege navnene Morgenstjerne og Aftenstjerne, som har samme betydning, nemlig planeten Venus, men henviser til gjenstanden på hver sin måte, altså stjernen som ses om morgenen og stjernen som ses om aftenen, noe som derfor gir navnene ulik mening.
== Viktige verker ==
Begriffsschrift, eine der arithmetischen nachgebildete Formelsprache des reinen Denkens, Halle, 1879
Die Grundlagen der Arithmetik: eine logisch-mathematische Untersuchung über den Begriff der Zahl, Breslau, 1884
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Gottlob Frege» i Stanford Encyclopedia of Philosophy
«Frege's Logic» n Stanford Encyclopedia of Philosophy
«Gottlob Frege» i Internet Encyclopedia of Philosophy | Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. | 8,657 |
null | 2023-02-04 | Friedrich Heinrich Jacobi | null | null | null | Friedrich Heinrich Jacobi (født 25. januar 1743 i Düsseldorf i Tyskland, død 10. | 8,658 |
null | 2023-02-04 | Lynndie England | null | null | null | Lynndie Rana England (født 8. november 1982) er en tidligere amerikansk soldat i militærpolitireserven som ble kjent for tortur av irakiske krigsfanger i Abu Ghraib. | 8,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Cassirer | 2023-02-04 | Ernst Cassirer | ['Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wrocław', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske filosofer'] | Ernst Cassirer (født 28. juli 1874 i Breslau i Tyskland, død 13. april 1945 i New York City) var en tysk filosof av jødisk opprinnelse. Han tok doktorgraden ved universitetet i Marburg i 1899, hvor han hadde studert med Hermann Cohen og Paul Natorp. Dermed ble han av mange oppfattet som nykantianer, selv om han senere utviklet sin egen kulturfilosofi.
Etter mange år som privatdosent fikk han et professorat i Hamburg i 1919, hvor han underviste til 1933, da han måtte forlate hjemlandet.
Han flyktet til University of Oxford, hvor han underviste frem til 1935, var deretter professor i Göteborg til 1941, gjesteprofessor ved Yale University til 1943 og bodde deretter i New York, hvor han underviste ved Columbia University fra 1943 til sin død i 1945.
| Ernst Cassirer (født 28. juli 1874 i Breslau i Tyskland, død 13. april 1945 i New York City) var en tysk filosof av jødisk opprinnelse. Han tok doktorgraden ved universitetet i Marburg i 1899, hvor han hadde studert med Hermann Cohen og Paul Natorp. Dermed ble han av mange oppfattet som nykantianer, selv om han senere utviklet sin egen kulturfilosofi.
Etter mange år som privatdosent fikk han et professorat i Hamburg i 1919, hvor han underviste til 1933, da han måtte forlate hjemlandet.
Han flyktet til University of Oxford, hvor han underviste frem til 1935, var deretter professor i Göteborg til 1941, gjesteprofessor ved Yale University til 1943 og bodde deretter i New York, hvor han underviste ved Columbia University fra 1943 til sin død i 1945.
== Bibliografi (utvalg) ==
Form og teknikk: utvalgte tekster fem essays hentet fra og oversatt fra Nachgelassene Manuskripte und Texte og Gesammelte Werke Hamburger Ausgabe utgitt i Cappelens upopulære skrifter 2006 ISBN 978-82-02-26405-5
1946 The Myth of the State (tysk 1949: Vom Mythus des Staates) (posthumt)
1944 Et essay om mennesket norsk utgave 1965 (Engelsk utgave 1944 An Essay on Man, utgitt på tysk 1960: Was ist der Mensch? Versuch einer Philosophie der menschlichen Kultur)
1942 Kulturvitenskapenes logikk: fem studier norsk utgave 1994, 2. utgave 2008 ISBN 978-82-525-7025-0 (tysk Zur Logik der Kulturwissenschaften)
1932 Die Philosophie der Aufklärung
1923-29 Philosophie der symbolischen Formen
1918 Kants Leben und Lehre
1916 Freiheit und Form. Studien zur deutschen Geistesgeschichte
1910 Substanzbegriff und Funktionsbegriff
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Books and Writers
https://web.archive.org/web/20041009182356/http://www.warburg-haus.hamburg.de/eca/index.html
https://web.archive.org/web/20041009124949/http://www.helmut-zenz.de/hzcassir.html
http://www.bautz.de/bbkl/c/cassirer_e.shtml | Ernst Cassirer (født 28. juli 1874 i Breslau i Tyskland, død 13. | 8,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_Cohen | 2023-02-04 | Hermann Cohen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1842', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Wittenberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske filosofer'] | Hermann Cohen (født 4. juli 1842, død 4. april 1918) var en tysk filosof av jødisk opprinnelse. Han var en av grunnleggerne av nykantianismen ved universitetet i Marburg, og kalles av og til den viktigste jødiske filosofen av det 19. århundre.
Cohen ble født i Coswig i Anhalt. Han begynte tidlig å studere filosofi, og ble snart kjent som en ivrig student av Kant. Han var utdannet ved gymnasiet i Dessau, det jødiske teologiske seminaret i Breslau og ved universitetene i Breslau, Berlin, og Halle-Wittenberg. I 1873 ble han privatdosent i Marburg med habilisasjonsavhandlingen Die Systematischen Begriffe in Kant's Vorkritischen Schriften nach Ihrem Verhältniss zum Kritischen Idealismus. I 1875 ble Cohen professor extraordinarius, og senere ordinær professor, i Marburg.
Han var en av grunnleggerne av Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaft des Judenthums, som holdt sitt første møte i Berlin i november 1902.
| Hermann Cohen (født 4. juli 1842, død 4. april 1918) var en tysk filosof av jødisk opprinnelse. Han var en av grunnleggerne av nykantianismen ved universitetet i Marburg, og kalles av og til den viktigste jødiske filosofen av det 19. århundre.
Cohen ble født i Coswig i Anhalt. Han begynte tidlig å studere filosofi, og ble snart kjent som en ivrig student av Kant. Han var utdannet ved gymnasiet i Dessau, det jødiske teologiske seminaret i Breslau og ved universitetene i Breslau, Berlin, og Halle-Wittenberg. I 1873 ble han privatdosent i Marburg med habilisasjonsavhandlingen Die Systematischen Begriffe in Kant's Vorkritischen Schriften nach Ihrem Verhältniss zum Kritischen Idealismus. I 1875 ble Cohen professor extraordinarius, og senere ordinær professor, i Marburg.
Han var en av grunnleggerne av Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaft des Judenthums, som holdt sitt første møte i Berlin i november 1902.
== Verker ==
Die Platonische Ideenlehre Psychologisch Entwickelt," in "Zeitschrift für Völkerpsychologie, 1866, iv.
Mythologische Vorstellungen von Gott und Seele, ib. 1869
Die Dichterische Phantasie und der Mechanismus des Bewusstseins, ib.
Zur Controverse Zwischen Trendelenburg und Kuno Fischer, ib. 1871
Kant's Theorie der Erfahrung, Berlin, 1871; 2. utg., 1885
Platon's Ideenlehre und die Mathematik, Marburg, 1878
Kant's Begründung der Ethik, Berlin, 1877
Das Prinzip der Infinitesimalmethode und Seine Geschichte: ein Kapitel zur Grundlegung der Erkenntnisskritik, Berlin, 1883
Von Kant's Einfluss auf die Deutsche Kultur, Berlin, 1883
Kant's Begründung der Aesthetik, Berlin, 1889
Zur Orientirung in den Losen Blättern aus Kant's Nachlass, in "Philosophische Monatshefte," 1890, xx.
Leopold Schmidt, i «Neue Jahrbücher für Philologie und Pädagogik», 1896, cliv.Cohen redigerte og publiserte også de siste filosofiske skriftene (Logische Studien, Leipzig, 1894) av F. A. Lange, og hans Geschichte des Materialismus, med en lang introduksjon og kritisk tillegg.
Hans skrifter mer spesielt angående jødedommen inkluderer en rekke pamfletter, bl.a. Die Kulturgeschichtliche Bedeutung des Sabbat (1881), Ein Bekenntniss in der Judenfrage (Berlin 1880), samt artiklene Das Problem der Jüdischen Sittenlehre («Monatsschrift», xliii., 1899), Liebe und Gerechtigkeit in den Begriffen Gott und Mensch (i «Jahrbuch für Jüdische Geschichte und Litteratur», III., 1900) og Autonomie und Freiheit (i Gedenkbuch für David Kaufmann, 1900).
Hans essay Die Nächstenliebe im Talmud ble skrevet på forespørsel fra Marburg Königliches Landgericht (1888). Hans siste publikasjon er Logik der Reinen Erkenntniss, som utgjør første del av hans System der Philosophie (Berlin, 1902).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hermann-Cohen-Gesellschaft, fremmer forskning om Hermann Cohens arbeider og anseelsen til hans filosofi i samtidsdebatten.
Hermann Cohen Archiv der Universität Zürich | Hermann Cohen (født 4. juli 1842, død 4. | 8,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_von_Prantl | 2023-02-04 | Karl von Prantl | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 1888', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landsberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske filosofer'] | Karl von Prantl (født 28. januar 1820, død 14. september 1888) var en tysk filosof. I 1843 ble han doktor i filosofi ved Universitetet i München, der han også ble professor i 1859.
| Karl von Prantl (født 28. januar 1820, død 14. september 1888) var en tysk filosof. I 1843 ble han doktor i filosofi ved Universitetet i München, der han også ble professor i 1859.
== Referanser == | Karl von Prantl (født 28. januar 1820, død 14. | 8,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Schleiermacher | 2023-02-04 | Friedrich Schleiermacher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1834', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1768', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wrocław', 'Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske reformerte teologer'] | Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher (født 21. november 1768 i Breslau i Tyskland, død 12. februar 1834 i Berlin) var en tysk teolog og filosof.
Schleiermacher er kjent for sitt forsøk på å forene opplysningstidens kritikk med den tradisjonelle protestantiske rettroenhet. Han var også innflytelsesrik i utviklingen av den historisk-kritiske metode. På grunn av hans inngående innvirkning på den påfølgende liberale protestantiske teologiske tenkning er han stundom kalt for «far av den moderne protestantiske teologi». Den etter-ortodokse bevegelse på 1900-tallet, representert mest prominent av Karl Barth, har derimot på mange måter forsøkt å motvirke hans gjennomgripende innflytelse.
| Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher (født 21. november 1768 i Breslau i Tyskland, død 12. februar 1834 i Berlin) var en tysk teolog og filosof.
Schleiermacher er kjent for sitt forsøk på å forene opplysningstidens kritikk med den tradisjonelle protestantiske rettroenhet. Han var også innflytelsesrik i utviklingen av den historisk-kritiske metode. På grunn av hans inngående innvirkning på den påfølgende liberale protestantiske teologiske tenkning er han stundom kalt for «far av den moderne protestantiske teologi». Den etter-ortodokse bevegelse på 1900-tallet, representert mest prominent av Karl Barth, har derimot på mange måter forsøkt å motvirke hans gjennomgripende innflytelse.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Friedrich Schleiermacher var barnebarn av zionitten Daniel Schleyermacher og sønn an den reformerte feltpredikant Gottlieb Schleiermacher. (En yngre halvsøster giftet seg i 1817 med Ernst Moritz Arndt). Fra 1783 fikk han undervisning ved herrnhuternes Pädagogium i Niesky. Fra 1785 var han ved deres seminar i Barby, men forlot det i 1787, etter at han fra 1786 var begynt å distansere seg for deres dogmatisk-positive form for religiøsitet.
=== Teologisk innflytelse ===
Schleiermacher virket først som predikant, men ble senere professor i Halle og Berlin. Der utviklet han en lære som utgår fra «den fromme selvbevisstet» og utleder religionen fra mennesket. Jesus Kristus er «mennesket i seg», den guddommelige idéen om mennesket, hvorfra nåden og frelsen utgår.
Schleiermacher tilhørte romantikernes krets. Til forskjell fra opplysningens rasjonelle religionsfilosofi plasserte han religionen till følelsene; religionens vesen er «sinn og smak for det uendelige». Kristendommen har ifølge ham oppgaven å forløse mennesket fra «den syndige endelighet».
Troen og den indre kjærlighet skal ifølge Schleiermacher være handlingens drivkrefter. I denne ånd engasjerte han seg for kirkens frihet overfor fyrstene. Han omdefinerte videre dogmatikkens oppgave ved å relativisere den historisk. Den skal ikke lede tll tro, men utvikle de troendes forståelse av troens innhold innen en historisk epoke. Hans lære om troen og hans etikk og hermeneutikk har hatt langtgående ettervirkninger.
== Bibliografi ==
Über die Religion. Reden an die Gebildeten unter ihren Verächtern (1799)
Der christliche Glaube (1821-1822)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher – kort omtale på tysk
Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher lengre omtale på engelsk | Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher (født 21. november 1768 i Breslau i Tyskland, død 12. | 8,663 |
null | 2023-02-04 | Georg Wilhelm Friedrich Hegel | null | null | null | Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. | 8,664 |
null | 2023-02-04 | Folkefronten for Palestinas frigjøring | null | null | null | Folkefronten for Palestinas frigjøring, på engelsk People's Front for the Liberation of Palestine (PFLP), på arabisk al-Jabha ash-Sha'abiya li-Tahrir Filastin, på tysk Volksfront zur Befreiung Palästinas, er en paramilitær, marxistisk orientert, palestinsk organisasjon og parti som ble stiftet etter seksdagerskrigen i 1967 som en fortsettelse av Arab Nationalist Movement. Den spilte særlig en viktig rolle under «den tyske høsten». | 8,665 |
null | 2023-02-04 | Irgun | null | null | null | Irgun var en sionistisk paramilitær organisasjon som var aktiv i Palestina fra 1931 til 1948. De angrep britiske og arabiske mål, og britene så på dem som terrorister. | 8,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marburg | 2023-02-04 | Marburg | ['Kategori:50°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hessen', 'Kategori:Marburg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Marburg an der Lahn eller Universitätsstadt Marburg er den ene av Tysklands fire store universitetsbyer. Den ligger i delstaten Hessen ved elven Lahn, og er hovedstad for Marburg-Biedenkopf. Byen har 78 117 innbyggere (bysentret 48 923) (2002). Overborgermester er Dietrich Möller (CDU).
I tillegg til sitt universitet, Philipps-Universität, som er det eldste protestantiske universitet i verden, grunnlagt 1527, er Marburg kjent for sine middelalderkirker, særlig Elisabethkirche, en av de tre eller fire første rene gotiske kirker nord for alpene utenfor Frankrike, for det vakre slottet og for den godt bevarte gamle bykjernen. Byen lå isolert fra rundt 1600 til 1850, og svært mange middelalderbygninger er derfor bevart, simpelthen fordi ingen brukte penger på å bygge nytt. Da romantikken fikk utbredelse i Tyskland i det 19. århundre ble byen igjen interessant, og mange av den romantiske bevegelsens fremste representanter levet, underviste eller studerte i den sjarmerende byen. De utgjorde et nettverk av venner som hadde stor betydning, særlig innen litteratur, filologi, folklore og jus. Gruppen inkluderte Friedrich Karl von Savigny, den mest fremtredende jurist i sin samtid og hovedmann bak innføringen av romersk lov i Tyskland; dessuten Achim von Arnim og Clemens von Brentano. Mest berømte var imidlertid brødrene Grimm, som samlet mange av sine eventyr her — Rapunzeltårnet står i Marburg, og på andre siden av Lahnhøydene, i området kalt Schwalm, inkluderte småpikers klesdrakt i gamle dager en rødhette. På 1970-tallet var byens borgermester en foregangsmann i å bevare og restaurere gamle bygninger i den tid der mange andre ønsket å rive dem ned og bygge nytt, og byen har fått mange internasjonale priser for dette. Marburg er derfor en i høy grad uspolert, romantisk by i gotisk- og renessansestil, beliggende på en høyde, preget av sine mange spir og dominert av sitt universitet.
| Marburg an der Lahn eller Universitätsstadt Marburg er den ene av Tysklands fire store universitetsbyer. Den ligger i delstaten Hessen ved elven Lahn, og er hovedstad for Marburg-Biedenkopf. Byen har 78 117 innbyggere (bysentret 48 923) (2002). Overborgermester er Dietrich Möller (CDU).
I tillegg til sitt universitet, Philipps-Universität, som er det eldste protestantiske universitet i verden, grunnlagt 1527, er Marburg kjent for sine middelalderkirker, særlig Elisabethkirche, en av de tre eller fire første rene gotiske kirker nord for alpene utenfor Frankrike, for det vakre slottet og for den godt bevarte gamle bykjernen. Byen lå isolert fra rundt 1600 til 1850, og svært mange middelalderbygninger er derfor bevart, simpelthen fordi ingen brukte penger på å bygge nytt. Da romantikken fikk utbredelse i Tyskland i det 19. århundre ble byen igjen interessant, og mange av den romantiske bevegelsens fremste representanter levet, underviste eller studerte i den sjarmerende byen. De utgjorde et nettverk av venner som hadde stor betydning, særlig innen litteratur, filologi, folklore og jus. Gruppen inkluderte Friedrich Karl von Savigny, den mest fremtredende jurist i sin samtid og hovedmann bak innføringen av romersk lov i Tyskland; dessuten Achim von Arnim og Clemens von Brentano. Mest berømte var imidlertid brødrene Grimm, som samlet mange av sine eventyr her — Rapunzeltårnet står i Marburg, og på andre siden av Lahnhøydene, i området kalt Schwalm, inkluderte småpikers klesdrakt i gamle dager en rødhette. På 1970-tallet var byens borgermester en foregangsmann i å bevare og restaurere gamle bygninger i den tid der mange andre ønsket å rive dem ned og bygge nytt, og byen har fått mange internasjonale priser for dette. Marburg er derfor en i høy grad uspolert, romantisk by i gotisk- og renessansestil, beliggende på en høyde, preget av sine mange spir og dominert av sitt universitet.
== Historie ==
I 1138 nevnes første gang Marcburg (Marburger Schloss) som en besittelse under landgreven av Thüringen. Byen Marburg kjennes siden 1222. Fra 1248 til 1604 var Marburg residens for landgrevene av Hessen. I 1527 grunnla landgreve Phillip I av Hessen det berømte Phillips-universitetet. De såkalte religionssamtalene mellom Martin Luther og Ulrich Zwingli (Marburger Religionsgespräche) fant sted her i 1529. I 1604 ble Marburg en del av hertugdømmet Hessen-Kassel. Mellom 1806 og 1813 var byen underlagt det napoleonske kongeriket Westfalen. I 1866 ble Marburg en del av Preussen.
I Elisabethkirche hviler rikspresident Paul von Hindenburg med frue. Også de prøyssiske kongene Friedrich Wilhelm I og Friedrich II var begravet i Marburg fra slutten av andre verdenskrig frem til begynnelsen av 1990-tallet.
I tillegg til det hessiske statsarkivet huser Marburg en rekke betydningfulle arkiver, bl.a. Deutsches Adelsarchiv.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marburg, Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Philipps-Universität Marburg
Informasjon om studier i Marburg fra ANSA
Das jüngere Soziokulturzentrum Marburgs (Trauma)
Homepage des Hessischen Landestheaters Marburg
Gegenstandpunkt! Meinungen zu Marburg und dem ganzen Rest in Radio Unerhört Marburg | Marburg an der Lahn eller Universitätsstadt Marburg er den ene av Tysklands fire store universitetsbyer. Den ligger i delstaten Hessen ved elven Lahn, og er hovedstad for Marburg-Biedenkopf. | 8,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg | 2023-02-04 | Herman Wedel-Jarlsberg | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1840', 'Kategori:Eidsvollsmenn', 'Kategori:Fylkesmenn i Buskerud', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1779', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Frankrike', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske amtmenn', 'Kategori:Norske finansministre', 'Kategori:Norske godseiere', 'Kategori:Norske statsråder 1814–1884', 'Kategori:Norske stattholdere', 'Kategori:Personer fra Montpellier', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1814', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1827–1829', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1830–1832', 'Kategori:Wedel-Jarlsberg-slekten'] | Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann. Han var lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg.
| Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann. Han var lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg.
== Bakgrunn ==
Grev Wedel var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.
=== Grunnloven og løsrivelse fra Danmark ===
Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union. I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI. Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.
Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen. På Eidsvoll var han også medlem av Konstitusjonskomiteen som arbeidet med sammenstilling av den nye grunnloven.
Morten Nordhagen Ottosen ved Universitetet i Oslo og professor Lee Sather fra USA mener at Wedel Jarlsberg høsten 1809 ville sulte nordmennene ihjel for å oppnå sine politiske mål. Disse påstandene ble imøtegått av historikerne Carl Emil Vogt, Bård Frydenlund og Øystein Rian.Ifølge Carl Emil Vogt ble løsrivelse fra Danmark knapt diskutert før 1814, med Wedel som et viktig unntak. Handelsblokaden fra 1807 skapte store problemer for Norge og i 1809 var det hungersnød. Wedel reiste til Danmark for å overbevise kongen om en egen politikk for Norge. Kongens likegyldighet til den håpløse situasjonen gjorde Wedel overbevist om at union med Sverige og løsrivelse fra Danmark var nødvendig, ifølge Vogt. Wedel innledet etter dette hemmelige samtaler med Sverige og fryktet flere ganger at forsøket på opprør mot kongen i København skulle bli avslørt.
== Jarlsberg hovedgård ==
I 1683 kjøper den tyske friherren Gustav Wilhelm von Wedel hovedgården Jarlsberg. Han får løfte av Christian V om at eiendommen skulle bli grevskap med han som lensgreve, noe som ble oppfylt året etter. Det anlegget denne første greven i slekten oppførte, er fortsatt kjernen i den nåværende hovedbygningen. Da grev Herman Wedel Jarlsberg overtar eiendommen i 1811 er bygningen i en miserabel forfatning. Med den danske arkitekten Gerhard Løser sine tegninger begynte byggearbeidene i 1812, og ny monumental hovedbygning i streng empirestil med to fløyer sto ferdig i 1814. Greven benyttet allikevel bare bygningen i en begrenset grad. Bogstad gård forble på mange måter familiens hoved-bopel.
== Ettermæle ==
I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo, og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham. Wedel-Jarlsbergmonumentet på Bygdøy ble restaurert av Riksantikvaren i 2007.
I Stavanger er han hedret med Herman Wedels gate på Kampen (delområde i Stavanger) i Eiganes og Våland bydel.
== Litteratur ==
Yngvar Nielsen: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779-1840, utgitt 1901-02.
Sverre Steen: 1814 Oslo, 1951 Ebok fra bokhylla.no)
Sverre Steen: På fallittens rand, Cappelen, Oslo 1953.
Sverre Steen: Krise og avspenning, Cappelen, Oslo 1954.
Sverre Steen: Konge og Storting, Cappelen, Oslo 1962.
Sverre Steen: Grev Wedels stattholdertid, Cappelen, Oslo 1972.
Karsten Alnæs: I grevens tid, Cappelen, Oslo 2011.
Carl Emil Vogt: Herman Wedel Jarlsberg, Nasjonal strateg og svigersønn på Bogstad, Bogstad gårds venneforening, Oslo 2013
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.
Carl Emil Vogt: Herman Wedel Jarlsberg. Den aristokratiske opprøreren, Cappelen Damm, Oslo 2014 ISBN 9788202448080
Anne Merete Knudsen: Johan Caspar Herman Wedel Jarsberg og Jarlsberg hovedgård, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 251-256. ISBN 978-82-02-44564-5
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herman Wedel-Jarlsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Herman Wedel-Jarlsberg hos Norsk senter for forskningsdata
Herman Wedel-Jarlsberg i Norsk biografisk leksikon
Biografi i Dansk biografisk leksikon fra 1905 (på dansk)
Biografi i Nordisk familjeleksikon fra 1893 (på svensk)
Grevens tid, Karsten Alnæs skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg. | | beskjeftigelse = Lensgreve til Jarlsberg grevskap, amtmann i Buskerud 1806–1813, stattholder, finansminister, visekonge m.m. | 8,668 |
null | 2023-02-04 | Talassofobi | null | null | null | Talassofobi (eller thalassofobi) er en abnorm, irrasjonell og vedvarende redsel for havet, innsjøer, eller generelt dype vann. | 8,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygdeposten | 2023-02-04 | Bygdeposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1954', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Bygdeposten er en lokalavis som blir utgitt i Modum i Buskerud. Den dekker kommunene Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker. Avisens redaksjon ligger i Vikersund. Ansvarlig redaktør og daglig leder for avisen er Knut Bråthen. Bygdeposten kommer ut tirsdager, torsdager og lørdager. Avisen er eid i sin helhet av Amedia, og deler av annonsesalg og kundeservice gjøres av Drammens Tidende.
Bygdeposten er den avisen med størst dekning i Modum, Sigdal og Krødsherad. Avisen trykkes ved Amedias trykkeri Nr1 Trykk på Biri. Fra 2001 har avisen også hatt en nettversjon (bygdeposten.no).
| Bygdeposten er en lokalavis som blir utgitt i Modum i Buskerud. Den dekker kommunene Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker. Avisens redaksjon ligger i Vikersund. Ansvarlig redaktør og daglig leder for avisen er Knut Bråthen. Bygdeposten kommer ut tirsdager, torsdager og lørdager. Avisen er eid i sin helhet av Amedia, og deler av annonsesalg og kundeservice gjøres av Drammens Tidende.
Bygdeposten er den avisen med størst dekning i Modum, Sigdal og Krødsherad. Avisen trykkes ved Amedias trykkeri Nr1 Trykk på Biri. Fra 2001 har avisen også hatt en nettversjon (bygdeposten.no).
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bygdeposten | }} | 8,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen | 2023-02-04 | Drammen | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Drammenselva', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Drammen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020.
I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.
| Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020.
I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.
== Navn ==
Navnet Drammen kommer fra norrønt Drafn. Det var opprinnelig et navn på den innerste delen av av Drammensfjorden. Drammen var brukt som fjordnavn på kart til etter 1650. Etter som ladestedene Bragernes og Strømsø ble viktigere, ble Drammen et fellesnavn på disse. I 1811 ble de slått sammen til kjøpstaden Drammen. Drammenselva het i norrøn tid Drǫfn. Det vitner gårdsnavnet Dramdal (av norrønt *Drafnardalr) ved elva i Øvre Eiker om. Elvenavnet er kanskje det opprinnelige. Drǫfn brukes som et ord for ‘bølge’ i norrøn poesi. Navnet kan henge sammen med det norrøne ordet draf som betyr ‘drav, avfall’ og nynorsk drevje ‘bløt masse’. Navnet kan da bety ‘den bølgende’ eller ‘den opprørte, den som har uklart vann’.Skogfinnene skal ha snakket om Drammin Kapunti som betyr Drammi by. Byen ble altså kalt Drammi på skogfinsk, som er en forfinsking av det norske navnet.
== Geografi ==
Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs Drammenselva og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900.
=== Kommunedelene i Drammen kommune ===
Åssiden tilhørte tidligere Lier kommune men ble i 1951 en del av Drammen.
Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen.
Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet mens Konnerud gjennomgikk massiv utbygging på 80-tallet.
Etter kommunereformen som trådde i kraft 1. januar 2020, ble nye Drammen kommune en ny administrativ enhet bestående av de tre tidligere kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik.
Kommunen ble deretter delt inn i ti kommunedeler som har egne knutepunkt med innbyggertorg med kommunale tjenester. Per 2021 er etableringen av disse innbyggertorgene ikke gjennomført i alle kommunedelene.
==== Lokalkoordinatorer ====
Per-Vidar Bjerke, lokalkoordinator for kommunedelene 1, 2, 4 og 5
Thea Kristine Risvik Stokke, lokalkoordinator for kommunedelene 3, 8, 9 og 10
Kine Korsmo, lokalkoordinator for kommunedelene 6 og 7
=== Tettsteder i Drammen ===
Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo.
I 2022 var folketallet i tettstedet 111 036, og 83 206 av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker 47,34 kvadratkilometer. Av dette ligger 30,16 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 2 329 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2 759 innbyggere per kvadratkilometer.Kommunen har i tillegg 4 andre tettsteder, Konnerud med 10 403 innbyggere, Nesbygda med 1 020 innbyggere, Svelvik med 4 089 innbyggere og Berger med 1 110 innbyggere pr. 1. januar 2022.
Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.
=== Topografi ===
Drammen ligger i et dalføre innerst i Drammensfjorden samt 17 kilometer innover Drammenselva. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort.
Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann. Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter Trettekollen, åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. (Annevannshøgda)På den vestre delen av Strømsåsen ligger bydelen Konnerud på ca. 140 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand.
En spesiell naturformasjon er Kjøsterudjuvet
Det høyeste punktet i Drammen kommune er Trettekollen. Trettekollens topp-punkt befinner seg 607,3 moh.
=== Klima ===
Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer.
Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden.
Høyeste temperatur som er målt er 35,0 °C, som ble målt 3. august 1982.
=== Geologi ===
Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet.
Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter.
Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10 000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig.
=== Natur og miljø ===
Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.
Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.
Drammen er en av kommunene med flest arter av viltvoksende orkidéer og Solbergfjellet naturreservat har Norges største forekomst av orkidéarten rød skogfrue.
==== Naturreservater ====
I Drammen kommune finnes det i 2022 tretten naturreservater.
Veia naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 390,7 dekar
Solbergfjellet naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 690 dekar
Strykenåsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2084,2 dekar
Bremsåsen naturreservat, opprettet 9. juni 1993, 877,1 dekar
Trestikle naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 1319,9 dekar
Petersætra og Trestikledalen naturreservat, opprettet 27. november 2020, 3124,5 dekar
Grunnane naturreservat, opprettet 2. oktober 1981, 2890,9 dekar
Bremsa naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 51,9 dekar
Rismyr naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 47 dekar
Austadmarka naturreservat, opprettet 17. desember 2021, 1585 dekar
Leitjernsfjellet naturreservat, opprettet 11. februar 2022, 2266 dekar
==== Naturminner ====
Skalstad naturminne, opprettet 26. juni 1967, 0.3 dekar
Austad naturminne, opprettet 26. februar 1964, 20,4 dekar
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 prosent de siste årene og hadde 102 000 innbyggere 1. kvartal 2021. I 2020 var befolkningstettheten 332 Innbyggere per kvadratkilometer og 97 prosent av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 64,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid og helse- og sosialtjenester står for 20,8 prosent av sysselsettingen fulgt av varehandel som står for 16,8 prosent. Prosentandel Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen er 28 prosent, av disse er 25 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Offentlige etater ====
Kommunen har ca. 4 300 ansatte. Rådmann siden 2017 er Trond Julin. Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. De kommunale foretakene er Drammensbadet KF, Drammen Drift KF, Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og Drammen Parkering KF.
I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet Drammensregionens brannvesen, Drammensregionens IKT, Glitrevannverket, Legevakta i Drammensregionen, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Vestviken 110 og Drammen havn (Drammensregionens interkommunale havnevesen).
Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme. Drammen fengsel er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. Søndre Buskerud politidistrikt har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen.
Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester.
Drammen var administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. Fylkesadministrasjonen holdt hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert. Fylkesmannen var på Strømsø, inntil fylkesmannsembetet flyttet til Moss etter opprettelsen av fylkesmannsembetet for Oslo og Viken.
Drammen deltar også i Rådet for Drammensregionen.
=== Den norske kirke ===
Den norske kirke har elleve sogn i Drammen kommune. De er en del av Drammen prosti, Tunsberg bispedømme og består av menighetene: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger, Konnerud, Nedre Eiker, Mjøndalen og Svelvik. Drammen prosti omfatter også Lier Kommune som består av menighetene: Frogner, Tranby og Lierskogen, Sylling og Sjåstad. Det er totalt 15 kirker og 13 kirkegårder i Drammen kommune. I Drammen var 58,7 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke per 2017.
Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den hellige.Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den er byens største kirke.Strømsø kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene.Konnerud gamle kirke ligger på Konnerud, er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser.Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med til sammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3 700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.Åssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.Åssiden kapell ble innviet som St. Laurentii kirke den 19. november 1899. På 1990-tallet overtok Åssiden menighet den gamle kirken som gave. Den står nå ved Åssiden kirkegård.Fjell kirke er en arbeidskirke fra 1984, oppført i betong og tre og har 425 plasser.Tverken sportskapell ligger i Finnemarka og ble vigslet 30. januar 1938 av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.Tangen kirke ble innviet 25. januar 1854, kirken ble rehabilitert i 1954 og fikk tilbygg i 1992. Kirken har ca. 500 sitteplasser.Svelvik kirke er en langkirke fra 1859, kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein. Kirken ble omfattende restaurert i 1952.Solberg kapell ble oppført i 1899. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva og er også kjent som Fredtun.Nesbygda kirke ble oppført i 1915 og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993.
Nedre Eiker kirke er en langkirke fra 1860. Bygningen er i tre og har 476 plasser.Mjøndalen kirke ble innviet i 1983 og er en arbeidskirke med 380 sitteplasser. Berger kirke ble innviet den 7. juni 1895 i Svelvik.
=== Andre trossamfunn ===
Human-Etisk Forbund har lokallag for Drammen og Lier, med kontoradresse i Tollbugata 4 på Strømsø.Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har to menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984.
Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen. Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.
Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.Det er flere muslimske trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran offentliggjorde i 2011 at de i løpet av kort tid håpet å etablere en stor moské med forsamlingshus i bydelen Fjell.
=== Bildegalleri ===
=== Utdanning og barnehage ===
Per januar 2021 var det i alt 83 barnehager i Drammen; 36 kommunale og 47 private. Til sammen var det ca. 4 840 barn i barnehagene i Drammen kommune per januar 2020. I henhold til regjeringens definisjon hadde kommunen med dette full barnehagedekning, det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket, fikk barnehageplass.Drammensskolen har 32 offentlige grunnskoler: 21 barneskoler, 9 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 skole for elever med nedsatt funksjonsevne (1.–10. trinn) Det er høsten 2019 registrert 11 791 elever ved skolene i Drammen. Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger.
Viken fylkeskommune har to videregående skoler i Drammen, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole. Det er også tre private videregående skoler i Drammen, Akademiet Drammen, Heltberg private gymnas og Akademiet Ypsilon videregående skole.
På Papirbredden – Drammen kunnskapspark ligger blant annet Høgskolen i Sørøst-Norge, og Drammensbiblioteket. Høgskolen i Sørøst-Norge tilbyr flere studier ved sitt Campus i Drammen innen blant andre helsefag, økonomi- og ledelsesfag, design, lærerutdanning og statsvitenskap. Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge tilbyr 171 hybler i nærheten av Campus på Papirbredden.
=== Media ===
I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905–2000 utkom avisa Fremtiden - fra og med 2013 er avisa gjenopplivet som Dagsavisen Fremtiden, med fire ansatte. Fremtiden var den første av Dagsavisens lokalutgaver som ble startet opp.
Drammen hadde også frem til høsten 2020 en gratis avis, Byavisa Drammen. Den kom ut hver onsdag i 40 000 eksemplarer frem til årsskiftet 2019/2020. Fra og med 2020 skulle avisa være heldigital. Men annonsemarkedet sviktet under koronapandemien og avisa meldte oppbud 1. oktober 2020. Åtte ansatte mistet jobben.
Drammen har to lokalradio-stasjoner, Kanal1 Drammen og Radio Metro.
Nettaviser som leverer daglige oppdateringer om lokale hendelser i Drammensregionen er Drammens Tidende, Drammen Live24, Drammensavisa, Svelviksposten, Eikerbladet, Eikernytt og Eikerposten.
TV Drammen var lokal-tv for Drammensregionen. Kanalen åpnet 1. november 1991 og avsluttet i 2007.
== Samferdsel ==
Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom syv partnere. Buskerudbyen mottar støtte fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport, økt sykkelbruk og flere gående, og dermed ingen økning i privatbilbruken i Buskerudbyområdet mellom Kongsberg og Lier. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog.
=== Hovedveinettet i Drammen ===
E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret via en firefelts høybro som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går europavei 134 (Oslofjordforbindelsen) til E6 ved Vassum i Frogn. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser europavei 134 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold.
Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernessiden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 som går i tunnel gjennom Strømsåsen er tilknyttet.
=== Buss ===
Kollektivtrafikken i Drammen er primært basert på buss, men det er også 5 jernbanestasjoner innenfor kommunen. Brakar betjener kollektivtrafikken i Viken fylke og har sitt hovedsete i Drammen. Brakar ble stiftet 26. oktober 2009, og er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport og utfører ikke rutetrafikk selv, men kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Brakars jobb er å effektivisere og utvikle kollektivtrafikken innenfor Viken fylke. Bussene i Drammen består av vanlige dieselbusser, elbusser og ett testprosjekt med selvkjørende buss.Drammen busstasjon ligger på Strømsø.
TIMEkspressen rute TE1 Notodden-Kongsberg-Drammen-Oslo stopper ved Bragernes torg og flere andre holdeplasser. Flere andre ekspressbusser stopper også ved
Bangeløkka i Drammen.
=== Jernbane ===
Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996.
Innenfor kommunegrensene ligger det totalt 4 stasjoner og ett mindre stoppested Drammen stasjon, Brakerøya stasjon, Gulskogen stasjon, Mjøndalen stasjon og Steinberg stoppested.
=== Havnetrafikk ===
Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjord gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunktshavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil.
Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge, og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen.
I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. I 2006 investerte Kystverket 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen.
== Næringsliv ==
Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km².
Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen.
Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, MSD, Toyota Norge, Eltek, FMC Biopolymer, EB, Norgips og Protan AS.
Drammen har i dag et variert næringsliv. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er også et viktig handelssenter for kommunene omkring.
De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet. De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gasellebedrifter, i forhold til folketall, i Norge.
== Historie ==
De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg.
I vikingtiden ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i Snorres kongesagaer står det at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, Sankt Hallvard, som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for Oslo og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos bysegl.
Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter.
Ladestedene ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra Christiania, det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig.
=== Trelasthandel og byens grunnleggelse ===
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.
Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1812 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale bompenger for å passere over broen.
Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet tollerne, som var statlige embetsmenn. Fogden som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.
Drammens første politikorps ble stiftet i 1813 og bestod av en fullmektig og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan ble utnevnt til politimester to år senere, med funksjonstid 1815–1829. Han ble senere fogd i Skien. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske blokaden i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, Francis Bulls oldeforeldre, fikk gå i land likevel.Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.
=== Bybrannen i 1866 ===
I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5 000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir.
Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av broen. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.
Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–1870) og Drammens Teater (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra broen. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.
I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse drammenshus ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.
I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.
=== Skipsfartsbyen Drammen ===
Det utviklet seg også en omfattende skipsfart i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen. I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter Arendal, Stavanger og Oslo.Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen.
=== Industribyen Drammen ===
Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til National Industri, startet med metalltrådtrekkeri og en transformatorfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte 50 000 par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.
Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.
Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.
I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren Christian August Thorne. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss.
I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner.
På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første arbeiderforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.
Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau (National Industri) ble grunnlagt i 1899.
I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt eletrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.
Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.
Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye drammensbrua ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.
=== Drammen etter 1970 ===
På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100 000 innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver.
Idékonkurransen Drømmen om Drammen i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet Ny Giv For Kollektivtransporten startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(Bedre Luft I Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.
I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – Drammen 2011. Visjonen Naturbania – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart.
=== Drammens byutviklingsinitiativer ===
Drammen har fått mye oppmerksomhet for sin byutvikling, og mange politikere kommer til Drammen for å lære om kommunens erfaringer.
==== Kommunale visjoner og slagord ====
«Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet
«Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008
«Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. Norconsult og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i FutureBuilt.Fjell 2020 – nærmiljøprosjekt i bydelen Austad/Fjell
Drammen 2040 - prosjekt under utvikling som vil inneholde kommunens langsiktige mål og strategier.
==== Prosjekter i byutviklingen fra 1995 til 2011 ====
Ny Narvesen kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget.
Kloakkrammeplanen
Miljøpakke Drammen
Veipakke Drammen
Union Scene allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler
Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes
Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand
1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm
2001: Åpning av den nye kinoen KinoCity ved Bragernes torg
2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten.
2004: Åpning av Drammen busstasjon; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner
2004: Gjenåpning av Bragernes torg etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005
2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008
2007: Innvielse av Papirbredden – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø
2008: Åpning av Drammensbadet – Norges største badeanlegg og svømmehall
2008: Innvielse av Ypsilon gangbro – broen vant senere flere priser
2011: Åpning av Øvre Sund bru (høsten 2011)
2011: Gjenåpning av Strømsø torg etter totalrenovering
2018 Bragernes torg ble i 2018 gjenåpnet etter siste fase av renoveringsprosjektet.
==== Senere prosjekter ====
2019: Byggestart for Drammens nye sykehus. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet Fjordbyen Lier og Drammen.
2022 Sommeren 2022 starter rivning av bybrua. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i 2025.
== Kultur ==
=== Skulpturer ===
Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.
=== Teater, kino og festival ===
Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. KinoCity Drammen har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.
=== Arrangementer ===
Elvefestivalen arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen.
Skisprinten er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i FIS World Cup.St.hans feiring på Holmennokken, 23. juni hvert år arrangeres St.hans feiring på Holmennokken.
Globusfestivalen er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i 2019. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av Idrettsforeningen Sturla. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til halvmaraton.
===== Fritidskortet =====
Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen 1. august 2021, med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil 1 000 kroner per halvår.
=== Bryggeri og travbane ===
Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.
På Åssiden ligger Drammen travbane.
=== Museum ===
Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad.
Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen.
=== Idrett og friluftsliv ===
En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, Bragernesåsen østre og vestre batteri er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet.
På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp).
Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner. Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.
Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen.
=== Kommunevåpen og byflagg ===
Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer.
Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"Strømsøs bysegl ble beskrevet med Norges løve i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter. Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull».
==== Byflagget ====
Byflagget (vedtatt 1930) har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flagget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge.
=== Kommunenavnet ===
Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i Norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad i 1811.
=== Tusenårssted ===
Bragernes torg, er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens tusenårssted. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.
Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane.
Tusenårsstedet i Krokstadelva var tidligere Nedre Eiker kommunes tusenårssted. Parken er en del av flomsikringstiltak i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. Tusenårsstedet er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.Tusenårsstedet for tidligere Svelvik kommune ligger på Batteriøya i Svelvik. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker.
=== Severdigheter ===
Utsiktspunktet spiraltoppen (Nedre skanse) med den spesielle Spiraltunnelen
Bragernes torg med den nygotiske Bragernes kirke
Drammens Teater
Drammens Museum, Museet omfatter Marienlyst gård, Austad gård og Gulskogen gård.
Kjøsterudjuvet, 1300 meter lang bakke med en stigning på 250 meter.
Drammen Skisenter, Alpinanlegget har én fireseters ekspressheis på 1350 meter og to skitrekk.
Ypsilon bru, gangbru over Drammenselva åpnet 2008
=== Kulturminner ===
På Åskollen og ved Skogerveien finnes helleristninger.
Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987.
Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967.
I området rundt Øvre Sund ligger Biedermeierstrøket, som er et av de få helhetlige handelsstrøk fra før 1850.
Øst for sykehuset ligger det engelske kvartalet, som består av små idylliske murhus. Området er verneverdig.
Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte drammenshus. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet.
== Vennskapsbyer ==
Örebro, Örebro län, Sverige
Kolding, Region Syddanmark, Danmark
Villmanstrand, Södra Finland, Södra Karelen
Stykkishólmur, Vesturland, Island
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland
== Priser ==
2020: Årets lokale klimatiltak
2019: Norges kulturkommune
2018: Norsk publikumsutviklings-prisen «Inkluderer flest»
2016: Årets frivillighetskommune
2015: Difis anskaffelsespris for digitalisering
2014: Bosettingsprisen for bosetting av flyktninger
2014: Årets grønne park til elveparkene i Drammen
2013: Statens pris for boligsosialt arbeid
2012: Utdanningsdepartementet og KS' Skoleeierpris – delpris Ledelse av og i skoler
2012: Justis- og beredskapsdepartementets pris for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner
2012: Nordic Bridge Prize 2012 for gangbroen Ypsilon
2009: Ungdommens forebyggingspris 2009
2009: Stålkonstruksjonspris til Ypsilon
2009: ECCS European Steel Design Awards 2009
2009: The European Council of Spatial Planners
2008: Norges Beste uterom – Bruparken
2008: The European Urban and Regional Planning Awards 2008
2008: ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbroen Ypsilon
2008: Statens byggeskikkpris – hedrede prosjekter Ypsilon
2007: Internasjonal kommune
2007: Hagekulturprisen til Bragernes strand/elveparken
2005: Norges beste uterom til Bragernes torg
2004: Vakre vegers pris til Strandveien
2003: Statens bymiljøpris
2001: Årets grønne park til Bragernesåsen
1997: Europa Nostra-prisen til Drammens Teater
1986: Europa Nostra-prisen til rådhuset
== Se også ==
Liste over kjente drammensere
Liste over norske byer
Liste over bydeler i Drammen
Liste over skulpturer i Drammen
Liste over parker i Drammen
Tettstedet Drammen
== Litteratur ==
Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992). Drammen - Kort og godt. Drammen: Brakar lokalhistorisk forlag. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy
Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Drammen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Drammen hos Wikivoyage
(no) Drammen i Store norske leksikon
(en)(no)Drammen guide
(en)(no)(fr)(de)DNT Drammen og Omegn
(no)Drammen byleksikon
(no)Drammen mediearkiv
(no)Drammen historielag side med artikler, bildegalleri, linker og flere lister
(no)Skoger og Konnerud Historielag
(no)Sande Historielag
(no)Tangen og Åskollen Historielag
(no)Drammens historie side med artikler og linker
(no)Rundt om Drammen Lokalhistorisk tidsskrift med bidrag fra kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Drammen
Drammen Scener Teater, konserter, forestillinger, show og annen kultur
Drammenskart med mange kartlag
Statistikk om Drammen
Næringsforeningen i Drammensregionen
Drammen.no -offisielt nettsted for Drammen med oversikt over hva som skjer, handel, kultur og mye mer
Drammens museum
Visit Drammen
(no)Drammen kommune på Vimeo
Fotografier fra Drammen ca. 1880–1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv
Lokale historier fra Drammen | Drammens Tidende er en norsk lokalavis. | 8,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hallingd%C3%B8len | 2023-02-04 | Hallingdølen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser etablert i 1936', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Hallingdal', 'Kategori:Kultur i Ål', 'Kategori:Næringsliv i Ål'] | Hallingdølen er en selvstendig avis som blir utgitt i Hallingdal i Viken. Redaksjonen er plassert i Ål kommune. Lillian Holden er redaktør og Ola Stave er administrerende direktør. Avisen ble grunnlagt i 1936 og er tildelt prisen Årets lokalavis i 2005, 2008, 2012 og 2014. I 2014 og 2021 ble Hallingdølen også kåret til årets europeiske lokalavis i European newspaper Award. Avisen kommer ut på tirsdager, torsdager og lørdager.
Hallingdølen redigeres på nynorsk.
| Hallingdølen er en selvstendig avis som blir utgitt i Hallingdal i Viken. Redaksjonen er plassert i Ål kommune. Lillian Holden er redaktør og Ola Stave er administrerende direktør. Avisen ble grunnlagt i 1936 og er tildelt prisen Årets lokalavis i 2005, 2008, 2012 og 2014. I 2014 og 2021 ble Hallingdølen også kåret til årets europeiske lokalavis i European newspaper Award. Avisen kommer ut på tirsdager, torsdager og lørdager.
Hallingdølen redigeres på nynorsk.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 10 190
2007: 10 215
2008: 10 038
2009: 9 796
2010: 9 620
2011: 9 461
2012: 9 456
2013: 9 319
2014: 9 127
2015: 8 855
2016: 8 739
2017: 8 686
2018: 9 013
2019: 9 204
2020: 9 834
2021: 10 048
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hallingdølen | Hallingdølen er en selvstendig avis som blir utgitt i Hallingdal i Viken. Redaksjonen er plassert i Ål kommune. | 8,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lierposten | 2023-02-04 | Lierposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1995', 'Kategori:Aviser i Viken', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Nettaviser i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Lierposten er en avis som blir utgitt i Lier i Viken.
| Lierposten er en avis som blir utgitt i Lier i Viken.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 3 315
2007: 3 382
2008: 3 373
2009: 3 340
2010: 3 405
2011: 3 382
2012: 3 368
2013: 3 498
2014: 3 332
2015: 3 164
2016: 3 358
2017: 3 528
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lierposten | Lierposten er en avis som blir utgitt i Lier i Viken. | 8,673 |
null | 2023-02-04 | Laagendalsposten | null | null | null | Laagendalsposten, partipolitisk uavhengig lokalavis for Kongsberg, Sandsvær og Numedal. Avisen ble etablert i 1903 på Kongsberg av redaktør Karl A. | 8,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yken_og_Hurums_Avis | 2023-02-04 | Røyken og Hurums Avis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1976', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Asker', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Røyken og Hurums Avis er en lokalavis for Røyken og Hurum i Asker kommune i Viken. Avisa kommer i dag ut i papirutgave tirsdag og torsdag, og har en veletablert nettutgave. Avisa er heleid av Amedia. Ansvarlig redaktør er Svein Ove Isaksen.
| Røyken og Hurums Avis er en lokalavis for Røyken og Hurum i Asker kommune i Viken. Avisa kommer i dag ut i papirutgave tirsdag og torsdag, og har en veletablert nettutgave. Avisa er heleid av Amedia. Ansvarlig redaktør er Svein Ove Isaksen.
== Bakgrunn ==
Avisa kom ut første gang i Slemmestad i 1976, med navnet Smånytt for Røyken og Hurum. Fra 1981 het avisa Smånytt for Røyken og Hurums Avis, før Smånytt før senere ble strøket.
I 2021 flyttet avisa tilbake til Slemmestad, etter å ha hatt base i Sætre fra 2004 til 2018, og på Spikkestad fra 2018. Beslutningen om å flytte til Slemmestad har sammenheng med sammenslåingen av kommunene Hurum, Røyken og Asker til nye Asker kommune fra 2020.
== Tidligere redaktører ==
Fred Kristensen
Jorun Lillelien Kaspersen
Per Olav Berg
Frank Tangen
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Røyken og Hurums Avis
(no) Røyken og Hurums Avis i Store norske leksikon | Røyken og Hurums Avis er en lokalavis for Røyken og Hurum i Asker kommune i Viken. Avisa kommer i dag ut i papirutgave tirsdag og torsdag, og har en veletablert nettutgave. | 8,675 |
null | 2023-02-04 | Stall-Skriket | null | null | null | Stallskriket er en avis som blir utgitt i Drammen i Viken. Stallskriket er ei spesialavis for hestesport, og redaktør er Pål Eilertsen. | 8,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8len_(Vinstra) | 2023-02-04 | Dølen (Vinstra) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1997', 'Kategori:Aviser i Innlandet', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Nord-Fron', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Nord-Fron', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | For Aasmund Olavsson Vinjes avis, se DølenDølen er en partipolitisk uavhenging lokalavis som kommer ut på Vinstra. Avisen dekker Midt-Gudbrandsdalen med kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Redaksjonen ligger på Vinstra og avisen redigeres på bokmål og nynorsk. Avisen utkom første gang 31. juli 1997, og utkommer ukentlig på torsdag.
Dølens motto er: For døl og dal. Avisen er medlem av Landslaget for Lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening, og hadde pr. 31. desember 2014 et godkjent opplag på 3839.
Avisa Dølen utgis av Polaris Media, som eies av Schibsted-konsernet.
Ansvarlig redaktør er Tone Sidsel Sanden.
| For Aasmund Olavsson Vinjes avis, se DølenDølen er en partipolitisk uavhenging lokalavis som kommer ut på Vinstra. Avisen dekker Midt-Gudbrandsdalen med kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Redaksjonen ligger på Vinstra og avisen redigeres på bokmål og nynorsk. Avisen utkom første gang 31. juli 1997, og utkommer ukentlig på torsdag.
Dølens motto er: For døl og dal. Avisen er medlem av Landslaget for Lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening, og hadde pr. 31. desember 2014 et godkjent opplag på 3839.
Avisa Dølen utgis av Polaris Media, som eies av Schibsted-konsernet.
Ansvarlig redaktør er Tone Sidsel Sanden.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 3 501
2005: 3 561
2006: 3 943
2007: 4 242
2008: 4 325
2009: 4 239
2010: 4 292
2011: 4 190
2012: 4 056
2013: 3 973
2014: 3 839
2015: 3 851
2016: 3 735
2017: 3 568
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dølen | Dølen er en partipolitisk uavhenging lokalavis som kommer ut på Vinstra. Avisen dekker Midt-Gudbrandsdalen med kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. | 8,677 |
null | 2023-02-04 | Kvinnen i mitt liv | null | null | null | Kvinnen i mitt liv er en norsk romantisk filmkomedie fra 2003. Filmen er regissert av Alexander Eik, og Thomas Giertsen og Ane Dahl Torp spiller hovedrollene. | 8,678 |
null | 2023-02-04 | Fjuken | null | null | null | Fjuken er en ukeavis grunnlagt i 1989 som blir utgitt i Skjåk i Innlandet, og som i tillegg dekker Lom og Vågå, der den også har kontorlokaler. Navnet er tatt fra elva/bekken ved samme navn som ligger i Bismo. | 8,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudbrandsd%C3%B8len_Dagningen | 2023-02-04 | Gudbrandsdølen Dagningen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1997', 'Kategori:Aviser i Innlandet', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Gudbrandsdalen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Gudbrandsdølen Dagningen er en avis som blir utgitt på Lillehammer i Innlandet. Gudbrandsdølen Dagningen er den eneste dagsavis i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Avisen dekker følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja, nordre del av Ringsaker og nordre del av Gjøvik.
Avisen er et resultat av sammenslåingen av Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer (GLT) og Dagningen, og første utgave så dagens lys 15. august 1997. Lillehammer Tilskuer ble grunnlagt i 1837, Gudbrandsdølen i 1894 og Dagningen i 1924. Avisen eies av Amedia. Tom Martin Kjelstad Hartviksen er ansvarlig redaktør og administrerende direktør, mens Anne Marie Løkken og Reidar Kjæstad er nyhetsredaktører.
| Gudbrandsdølen Dagningen er en avis som blir utgitt på Lillehammer i Innlandet. Gudbrandsdølen Dagningen er den eneste dagsavis i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Avisen dekker følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja, nordre del av Ringsaker og nordre del av Gjøvik.
Avisen er et resultat av sammenslåingen av Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer (GLT) og Dagningen, og første utgave så dagens lys 15. august 1997. Lillehammer Tilskuer ble grunnlagt i 1837, Gudbrandsdølen i 1894 og Dagningen i 1924. Avisen eies av Amedia. Tom Martin Kjelstad Hartviksen er ansvarlig redaktør og administrerende direktør, mens Anne Marie Løkken og Reidar Kjæstad er nyhetsredaktører.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gudbrandsdølen Dagningen | Gudbrandsdølen Dagningen er en avis som blir utgitt på Lillehammer i Innlandet. Gudbrandsdølen Dagningen er den eneste dagsavis i Lillehammer og Gudbrandsdalen. | 8,680 |
null | 2023-02-04 | Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer | null | null | null | Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer var navnet på avisa som oppsto etter at Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer ble slått sammen i 1990. Avisa eksisterte under dette navnet til den ble slått sammen med Dagningen i 1997 under navnet Gudbrandsdølen Dagningen. | 8,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mongoland | 2023-02-04 | Mongoland | ['Kategori:Amandakomiteens Gullklapper', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Filmer fra 2000', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske filmkomedier', 'Kategori:Norske julefilmer', 'Kategori:Norske romantiske filmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Mongoland er en norsk romantisk komedie fra 2001, regissert av Arild Østin Ommundsen og produsert av Ingrid Festøy Ottesen. Manus er skrevet av Gro Elin Hjelle, Eigil Kvie Jansen og Arild Østin Ommundsen.
Lavbudsjett-filmen er laget av en gjeng filmstudenter i Stavanger (Mus film). Handlingen foregår i Stavanger og på Jæren. Den 10. desember 2020 ble filmen remasteret og satt opp på utvalgte kinoer i Norge og strømmejenester som en del av sitt 20-års jubileum for lansering. I 2019 ble det annonsert at Mongoland 2 er under arbeid.
| Mongoland er en norsk romantisk komedie fra 2001, regissert av Arild Østin Ommundsen og produsert av Ingrid Festøy Ottesen. Manus er skrevet av Gro Elin Hjelle, Eigil Kvie Jansen og Arild Østin Ommundsen.
Lavbudsjett-filmen er laget av en gjeng filmstudenter i Stavanger (Mus film). Handlingen foregår i Stavanger og på Jæren. Den 10. desember 2020 ble filmen remasteret og satt opp på utvalgte kinoer i Norge og strømmejenester som en del av sitt 20-års jubileum for lansering. I 2019 ble det annonsert at Mongoland 2 er under arbeid.
== Handling ==
Pia er på vei hjem til jul, etter å ha reist i England i cirka seks måneder. Hun ønsker å møte kjæresten sin, Kristoffer, igjen - som egentlig skulle ha vært med henne på reisen, men han trakk seg rett før reisen skulle begynne.
Men å finne igjen Kristoffer, viser seg imidlertid å være litt av en oppgave. Men underveis møter Pia en rekke andre mennesker. I tillegg dukker julenissen opp, og en rekke merkelig ting begynner å skje.
== Medvirkende ==
Kristoffer Joner som Kristoffer. Var kjæresten til Pia, en stor fan av Christopher Walken, spilte i bandet RB's Painpump sammen med Stian, forsvant sporløst for to måneder siden.
Pia Tjelta som Pia. Var kjæreste med Kristoffer før hun dro til England sommeren 1999, bestekamerat med Vegar, elsker brunost. Ønsker seg en gjenforening med Kristoffer.
Vegar Hoel som Vegar. Kjæreste med Silje. Har en innbilt fysisk skavank.
Reidar Ewing som Wayne
Kim Giske Andersen
Gaute Garlid som Gaute
Eigil Kvie Jansen
Marko Iversen Kanic
Stian Kristiansen som Stian, spilte i band sammen med Kristoffer
Gary Cranner Lubovich som Gary, samfunnsengasjert rapper
Silje Salomonsen som Silje
Kyrre Haugen Sydness som Kyrre
Jørgen Tjemsland
Terje Torkildsen som en prinsippfast taxisjåfør med hovedfag i idéhistorie
== Oppfølger ==
I desember 2019 ble det annonsert at oppfølgeren Mongoland 2 var under arbeid med, med mulig lansering i 2021. Regisør Arild Østin Ommundsen, produsent Gary Cranner og Gro Elin Hjelle jobber med manus. Stavanger kommune opplyser den 29. april 2021 at de finansierer filmprosjektet med 1 million kroner. De opprindelige skuespillerne Pia Tjelta og Kristoffer Joner er knyttet til filminnspillingen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mongoland på Internet Movie Database
(no) Mongoland i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Mongoland hos Filmfront
(no) Mongoland på NRK TV
(nl) Mongoland på MovieMeter
(en) Mongoland på Turner Classic Movies
(en) Mongoland på Rotten Tomatoes
Mongolandgjengens nettsted
Parterapi i Mongoland | Mongoland er en norsk romantisk komedie fra 2001, regissert av Arild Østin Ommundsen og produsert av Ingrid Festøy Ottesen. Manus er skrevet av Gro Elin Hjelle, Eigil Kvie Jansen og Arild Østin Ommundsen. | 8,682 |
null | 2023-02-04 | Lillehammer Tilskuer | null | null | null | Lillehammer Tilskuer var en norsk avis med tilknytning til Høyre utgitt i Lillehammer. | 8,683 |
null | 2023-02-04 | Dagningen | null | null | null | Dagningen var en Arbeiderparti-avis som kom ut på Lillehammer fra 1924 til den ble slått sammen med Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer i 1997 til Gudbrandsdølen Dagningen. | 8,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudbrandsd%C3%B8len_Dagningen | 2023-02-04 | Gudbrandsdølen Dagningen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1997', 'Kategori:Aviser i Innlandet', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Gudbrandsdalen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Gudbrandsdølen Dagningen er en avis som blir utgitt på Lillehammer i Innlandet. Gudbrandsdølen Dagningen er den eneste dagsavis i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Avisen dekker følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja, nordre del av Ringsaker og nordre del av Gjøvik.
Avisen er et resultat av sammenslåingen av Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer (GLT) og Dagningen, og første utgave så dagens lys 15. august 1997. Lillehammer Tilskuer ble grunnlagt i 1837, Gudbrandsdølen i 1894 og Dagningen i 1924. Avisen eies av Amedia. Tom Martin Kjelstad Hartviksen er ansvarlig redaktør og administrerende direktør, mens Anne Marie Løkken og Reidar Kjæstad er nyhetsredaktører.
| Gudbrandsdølen Dagningen er en avis som blir utgitt på Lillehammer i Innlandet. Gudbrandsdølen Dagningen er den eneste dagsavis i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Avisen dekker følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja, nordre del av Ringsaker og nordre del av Gjøvik.
Avisen er et resultat av sammenslåingen av Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer (GLT) og Dagningen, og første utgave så dagens lys 15. august 1997. Lillehammer Tilskuer ble grunnlagt i 1837, Gudbrandsdølen i 1894 og Dagningen i 1924. Avisen eies av Amedia. Tom Martin Kjelstad Hartviksen er ansvarlig redaktør og administrerende direktør, mens Anne Marie Løkken og Reidar Kjæstad er nyhetsredaktører.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gudbrandsdølen Dagningen | Gudbrandsdølen er en tidligere norsk avis, med tilknytning til Senterpartiet, som ble gitt ut i Gudbrandsdalen fra 2. januar 1894 til den ble slått sammen med den tradisjonelle Høyre-avisa Lillehammer Tilskuer i 1990, som den hadde hatt et praktisk og redaksjonelt samarbeid med siden 1945. | 8,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadeland | 2023-02-04 | Hadeland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Hadeland'] | Se også Hadeland (avis)
Hadeland er et distrikt i den sørlige enden av Randsfjorden. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker og Lunner i Viken og Gran i Innlandet, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner.
Dagens distrikt har til sammen 29 530 innbyggere (1. januar 2020) og måler ca. 1 125 km², fordelt på de tre kommunene.
Lunner og Gran tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Oslo/Bærum, mens Jevnaker tilhører Ringerike.
| Se også Hadeland (avis)
Hadeland er et distrikt i den sørlige enden av Randsfjorden. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker og Lunner i Viken og Gran i Innlandet, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner.
Dagens distrikt har til sammen 29 530 innbyggere (1. januar 2020) og måler ca. 1 125 km², fordelt på de tre kommunene.
Lunner og Gran tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Oslo/Bærum, mens Jevnaker tilhører Ringerike.
== Geografi ==
Hadeland grenser til Oslo og Nittedal i sør, Ringerike i vest, Toten og Søndre Land i nord, og Hurdal og Nannestad i øst. Deler av Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø, går gjennom store deler av Hadeland. Den munner ut i Randselva ved Jevnaker.
Den 25 km langer Viggadalen, med elva Vigga, er sentral på Hadeland. Dalen er en av få på Østlandet som heller nordover, og har en rekke rike landbruksområder. Den starter ved Grua og ender i Røykenvika ved Randsfjorden.
De sentrale delene av Hadeland er omgitt av åser: Veståsen vest for Randsfjorden, åsene i nord og nordøst mot Land og Toten, Øståsen øst for Viggadalen, Romeriksåsen sørøst for Grua og øst for Harestua, Nordmarka i sør mot Oslo. Området fra Mylla ned til Harestuvatnet og videre til Stryken er geografisk tilknyttet Hakadal via Myllselva.
Høyeste topper er Lushaugen med sine 812 m og Skreihaugen med 779 m - begge på grensen til Hurdal, Framstadsæterfjellet på 793 m, Svarthaugen på 791 m, samt de mer kjente Høgkorset på 757 m og Hvalebykampen på 771 m (med et fall ned til Jarenvannet under 3 km unna i luftlinje på ca. 570 høydemetre). Alle disse toppene ligger i Gran kommune, hvor mange topper finnes på mellom 700 og 770 moh. Lunner har en del topper på mellom 600 og 700 m så som Paradiskollen på 670 m og Branntjernhøgda på 640 m, mens Svarttjernshøgda på 717 m er høyeste toppen i Jevnaker og Nordmarka.
== Geologi ==
Hadeland tilhører en av de fem mest fruktbare såkalte silurbygdene på Østlandet, og er også et av de mest fruktbare jordbruksområdene i hele landet. Bygdene har forsynt for eksempel Oslo-området med mat, drikke og andre varer i århundrer. Grunnen er de vulkanske bergartene i området, samt den kalkholdige jorden som utskilles fra nærliggende bergrunn av kalkfjell. I området er det flere utdødde vulkaner som har bidratt til det gode jordsmonnet, slik som Sølvsberget, Brandbukampen, Buhammeren, Onsberget og Ballangrudkollen. Hadeland er geologisk en del av Oslofeltet.
== Historie ==
Det gode jordsmonnet i Hadeland har ført til et tidlig og intensivt jordbruk, og en rik forhistorie. Mye tyder på at Hadeland har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på Granavollen. Dette området inkluderte også Toten, Land, Hurdal og tidvis andre nærliggende områder som Ringerike, Gjøvik og deler av Valdres. Granavollen har trolig vært et stort religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Småkongen Halvdan Svarte skal ha gått gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida, noe som er behørig referert til av Snorre. En av flere Halvdanshauger på Østlandet ligger på Tingelstad, og etter sigende skal deler av høvdingens kropp ligge begravet der.
Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen Dynnasteinen som er tidfestet til ca. 1050 og dessuten fra Snorres sagaer. Første stavelse i landskapsnavnet henspiller kanskje på folket haðar som trolig betyr «strid, kamp». Det svenske sognet Hassela i Hälsingland kan muligens være oppkalt etter mennesker som emigrerte dit fra Hadeland. Amatørhistorikere mener at hadene opprinnelig var en del av keltiske stammer som flyktet fra romerne i Frankrike, vandret opp fra Mellom-Europa og blandet seg med lokale germanske stammer på Ringerike, i Hadeland, Land, Toten og muligens på Romerike og Hedmarken, men dette er ikke bevist godt nok. I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hade. Ordet Granum, som kan være opphavet til kommunenavnet og Gran tettsted og Granavollen, var iflg. samme historikere navnet på en keltisk gud (den keltiske guden for vatn og helse). Andre mener at hadene, som var kjent som gode soldater, kom fra disse distriktene, var helt og holdent av germansk avstamning og at Gran kommer av trenavnet gran og vin som betyr eng eller eventuelt av det latinske ordet granula som betyr korn.
For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men grunnet vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etterhvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kultur, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m. ble flere områder «skallet av» underveis, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig Hakadal til Romerike/Nittedal og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte Haðafylki og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive Modum og Krødsherad), Valdres og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.
Under det tyske angrepet på Norge i 1940 var det harde kamper i Hadeland, spesielt kampene i Lunner. Ved Stryken, Harestua og Bjørgeseter falt 12 norske, og 31 tyske soldater, mellom 14. og 17. april. De norske styrkene lyktes med å stanse de tyske fremrykningene, til tross for en overlegen tysk styrke. Det ble likevel beordret tilbaketrekning 17. april, av frykt for et tysk gjennombrudd sør for Jevnaker, noe som ville begrense mulighetene for tilbaketrekning for styrkene ved Bjørgeseter.«Gutta på skauen» hadde flere treningsleirer og slipp-plasser for forsyninger fra fly i Hadeland. Både Kompani Linge, den velkjente Oslogjengen og Osvald-gruppen var involvert i forberedelser i Hadeland og i Hadelands nordlige del av Nordmarka med utførelse av sabotasjeaksjoner i Hadeland og i Oslo-området for å hindre produksjon av forsyninger, lamme viktige tyske installasjoner og institusjoner, samt binde opp tyske styrker.
Rudsetra ved Harestua spilte en viktig rolle i motstandskampen, blant annet som skjulested for radiosenderen BETA fra 1941. Den ble også brukt som base for flyslipp for Secret Intelligence Service, og for våpenslipp til Milorg D13. Den fungerte også som skjulested for sentralledelsen i Norges Kommunistiske Parti og Osvald-gruppen.
== Kommuner ==
Hadeland er inndelt i 3 kommuner:
I 1838 ble Hadeland inndelt i kommunene Gran og Jevnaker. I 1897 ble Brandbu utskilt fra Gran. I 1898 ble Lunner utskilt fra Jevnaker. I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, med unntak for Furulund (Vestre Grans områder vest for Randsfjorden) som ble innlemmet i Jevnaker.Det har flere ganger vært diskutert en sammenslåing av kommunene på Hadeland. I 2015 ble det gjennomført en folkeavstemning om sammenslåing av Lunner og Gran, hvor det ble et flertall mot sammenslåing i begge kommuner.Alle tre kommuner tilhørte Oppland fylke frem til 2020. I forbindelse med regionreformen søkte Lunner og Jevnaker om å få bli en del av Viken, mens Gran ble en del av Innlandet.
== Regionråd ==
Gran og Lunner inngår i samarbeidsorganet Regionrådet for Hadeland - Interkommunalt politisk råd.
Jevnaker inngår i samarbeidsorganet Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen. Frem til 31.12.2021 inngikk kommunen også i samarbeidsorganet Regionrådet for Hadeland - Interkommunalt politisk råd.
== Helseforetak, sykehustilhørighet og leger og legevakt ==
===== Regionalt helseforetak =====
Gran, Jevnaker og Lunner tilhører det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst
===== Helseforetak og lokalsykehus =====
Gran og Lunner tilhører Sykehuset Innlandet Helseforetak, og har Gjøvik sykehus som lokalsykehus.
Jevnaker tilhører Vestre Viken Helseforetak, og har Ringerike sykehus som lokalsykehus.
===== Leger =====
Gran: Brandbu legegruppe AS, Gran legesenter og Jaren legesenter
Jevnaker: Nybygget legesenter DA, Dr. Sajid Arain og Jevnaker legegruppe
Lunner: Roa Legefelleskap og Harestua medisinske senter
===== Daglegevakt =====
Gran, Jevnaker og Lunner har daglegevakt 08:00-15:00 ved sine lokale legekontor. Se leger.
===== Legevakt, kveld og helg =====
Gran og Lunner har felles kveldslegevakt 15:00-23:00 på Lunner og Gran legevakt i Nødetatbygget i Gran. Ved helg og høgtid 08:00-23:00.
Nattlegevakt 23:00-08:00 er på Gjøvikregionen Interkommunale legevakt
Jevnaker har kvelds- og nattlegevakt 15:00-08:00 på Ringerike interkommunale legevakt og ambulansestasjon.
== Politidistrikt ==
Gran og Lunner tilhører Innlandet politidistrikt, Gran politistasjon.
Jevnaker tilhører Sør-Øst politidistrikt, Hønefoss politistasjon. Tidligere Nordre Buskerud politidistrikt.
== Domstoler ==
Gran tilhører Vestre Innlandet tingrett (Gjøvik rettssted), under Eidsivating lagmannsrett.
Jevnaker og Lunner tilhører Ringerike, Asker og Bærum tingrett (Hønefoss rettssted), under Borgarting lagmannsrett.
Alle tre kommunene tilhører Vestre Innlandet jordskifterett (rettssted Lillehammer), under Eidsivating lagmannsrett.
===== Fogderi =====
Kommunene var frem til 1909 en del av Hadeland og Land fogderi.
== Prostier og bispedømmer ==
Gran og Lunner tilhører Hadeland og Land prosti under Hamar bispedømme.
Jevnaker tilhører Ringerike prosti og Tunsberg bispedømme (fra 01.01.2022). Tidligere Hadeland og Land prosti og Hamar bispedømme.
== Skoler ==
Hadeland har en videregående skole: Hadeland videregående skole. Skolen sto ferdig høsten 2012, og erstattet de tre tidligere skolestedene Brandbu videregående skole, Gran videregående skole og Roa videregående skole.
===== Gran =====
Bjoneroa skole (barne og ungdomsskole) (1955)*
Brandbu barneskole (barneskole) (2016)**
Brandbu ungdomsskole
Fredheim skole (barneskole)
Gran ungdomsskole
Grymyr skole (barneskole) (1964)***
Jaren skole (barneskole)
Moen skole (barneskole)
Sanne skole (barneskole)
Trintom skole (barneskole)*Bjoneroa skole (tidligere Bjoneroa sentralskole 1955, ungdomstrinn fra 1975) tok over for Bildensol skole (1889/1890- brant i 1953, Sørum krets), Fjellheim skole (1912/1913-1955, Nordre Bjonskogen krets), Granerud skole (?-1955, Søndre Bjonskogen krets), Bergheim skole (1917-1953, Toverud krets), Vestheim skole (?-1955, Nyhus krets).
**Brandbu barneskole stod klar i 2016 og tok over for grendeskolene Bjørklund skole, Fagerlund skole og Solvang skole.
***Grymyr skole stod klar i 1964 og tok over for grendeskolene Vestheim skole og Leikvoll skole.
Tidligere skoler: Furulund skole (1890-1961, Halvorsbøle krets) ble flyttet til Jevnaker ved kommunereformen i 1961.
===== Jevnaker =====
Jevnaker ungdomsskole (1. byggetrinn i 1958, 2. byggetrinn 1966)*
Toso skole (1. byggetrinn 1976, 2. byggetrinn 1980, 3. byggetrinn 1998)
Bergerbakken skole (1997)*Jevnaker ungdomsskole (tidligere Jevnaker sentralskole, Jevnaker barne- og ungdomsskole) tok over for grendeskolene:
Bratval skole (1897-1965)
Greftegreff skole (1880-1958), etter nedleggelsen ble småskolen overflyttet til Bratval skole, og storskoleelevene til Jevnaker skole.
Randsfjord skole (1880-1961)
Sogn skole (1882-1958), etter nedleggelsen ble småskolen overflyttet til Randsfjord skole, og storskoleelevene til Jevnaker skole.Tidligere skoler:
Furulund skole (1890-1961, Halvorsbøle krets) ble flyttet fra Gran ved kommunereformen i 1961. Etter nedleggelsen ble småskolen overflyttet til Randsfjord skole, og storskoleelevene til Jevnaker skole.
Glassverkskolen/"Verkeskolen" (1871-1942), etter nedleggelsen ble elevene overflyttet til Randsfjord skole.
Kistefoss skole (1899-1923). Etter krigen holdt Randsfjord skole sløydundervisning her frem til 1958.
Sandviken skole (1879-1955), etter nedleggelsen ble elevene overflyttet til Randsfjord skole.
Bøndernes hus (1934-1941) Fortsettelsesskole
Bøndernes hus (1941-1946) Realskole
===== Lunner =====
Harestua skole (barne- og ungdomsskole)
Grua skole (barneskole)
Lunner ungdomsskole
Lunner barneskole (2006)**Lunner barneskole tok over for grendeskolene; Fagertun skole, Lundby skole, Løken skole, Nordre Oppdalen skole og Søndre Oppdalen skole.
Tidligere skoler: Nordstrand skole, Gjerdingen skole, Mutta skole.
== Tettsteder ==
Jevnaker (Nesbakken) og Brandbu/Jaren er de to største tettstedene på Hadeland, med rett i underkant av 5000 innbyggere. Deretter følger Harestua med 2318 innbyggere, Gran med 1655 innbyggere, Grua med 1507 innbyggere og Roa med 961 innbyggere. Gran er regionens viktigste handelssenter. Mindre steder er Røykenvik, Bleiken, Bjoneroa, Grymyr, Grindvoll, Sløvika og Onsaker.
== Kultur og aktiviteter ==
Hadeland Glassverk er en av Norges mest besøke turistattraksjoner, med rundt 500 000 besøkende i året. På Jevnaker ligger også Kistefos-Museet, med skulpturpark, industrimuseum og gallerier. Museet har de siste årene blitt en internasjonal anerkjent formidler av samtidskunst. I Gran er Hadeland Folkemuseum, Tingelstad gamle kirke og Søsterkirkene viktige attraksjoner. I Lunner ligger Bergverksmusset på Grua, med guidede turer i de gamle gruvene, samt Solobservatoriet på Harestua.
Hadeland har rekrasjonsområder ved flere av innsjøene, som Randsfjorden, Jarenvatnet og Harestuvatnet. I tillegg til mindre vann i åsene rundt, som Mylla, Skjerva, Vassbråa og Gulsjøen. Fjorda er et område hvor mange innsjøer henger sammen, med til sammen rundt 17 mil med strandlinje. Sammen med Lygna, er disse områdene også populære hytteområder.
Hadeland kultursal er samlokalisert med Hadeland videregåene skole på Gran og huser konserter, arrangementer og oppsetninger. Kultursalen er en av spillestedene til Teater Innlandet. «Bronsebukkene» er et utespill med handling inspirert av Vestbyfunnet på Grindvoll, som spilles på Midtre Olimb på Jevnaker om sommeren.
Hadeland har en rekke aktive dansegrupper, samt konsertplasser som på Glassheim på Jevnaker og Marienlyst på Jaren. Korpsmusikken er veldig levende og flere korps ligger blant de 10-15 beste i landet, av og til helt oppe blant topp 3.
== Transport ==
De viktigste veiforbindelsene på Hadeland er riksvei 4 og europavei 16. Riksvei 4 går fra Oslo til Mjøsbrua, og passer gjennom Lunner og Gran. I 2017 ble det åpnet 9,5 km. firefelts motorvei mellom Jaren og grensen mellom de kommunene, med planlagt videreføring til Roa. Europavei 16 går gjennom Lunner og Jevnaker, og fungerer som regionenes viktigste veiforbindelse til Gardermoen og Hønefoss.
Gjøvikbanen går over Hadeland og benyttes av et stort antall pendlere, med Jaren som utgangspunkt for mange av pendlertogene. Bergensbanens strekning mellom Hønefoss og Roa benyttes i all hovedsak av godstransport, og passasjertogene har ingen av- eller påstigning for passasjerer. Røykenvikbanen var i drift mellom 1900 og 1957.
I tidligere tider var fjorden mest sentral når det gjaldt samferdsel, med båtruter fra skysstasjoner rundt om ved fjorden, litt seinere kom jernbanen og båtruter fra endestasjonene på Randsfjordbanen på Jevnaker og på Røykenvikbanen i Røykenvika til Odnes i Land og videre til Vestlandet, Jotunheimen eller Valdres. Vinterstid var det mest iskjøring med hest og slede. Bergensbanens strekning fra Hønefoss til Roa er fortsatt i drift, men alle stasjonene som tidligere var i drift da den såkalte «Kesjø-blakken» (lokaltog) gikk fra Hønefoss via Kalvsjø til Roa er nå nedlagt.
== Matkammer, trevarer, gruver o.a ==
Hadeland har i flere århundre levert landbruksvarer, tømmer m.v., særlig til Oslo, tidligst med de såkalte lasskjørerne, og de seinere år med tog og bil. Harestua sies å være en forkortelse for Hadelendingstua og var opprinnelig en hvilestue for lasskjørerne. Det påstås også at Hake, høvdingen i Hakadal, fikk navnet sitt fra hadene. Det som senere ble kjent som Hakadals Verk og som sannsynligvis var det eldste jernverket i landet, het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grua på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. Marmor ble brutt oppe i Granåsen i et par perioder og den vakre røde, hvite og gråblå, men litt sprøe marmoren ble blant annet brukt til pryd i Oslo rådhus og i Fredrikstad (rådhus?). Nå er det pukkverk for Vegvesenet rett ved siden av stedet hvor marmorbruddet lå. Randsfjorden ble fram til rundt 1970 brukt til stor tømmerfløting fra skogindustrien lokalt, i Land og deler av Valdres. Tømmeret ble fløtet ned elvene som renner ut i fjorden (Dokkaelva, Etna og mange mindre elver) og sørover fjorden til Jevnaker og sagbrukene og papirfabrikkene på Bergerfoss, Kistefoss og Viul. En av landets mest kjente skofabrikker og den aller siste egenproduserende, Alfa Skofabrikk i Brandbu, avviklet sin produksjon per 28. september 2007 og er etter dette kun distributør og lager for sko og støvler produsert i Øst-Europa og Asia.
Hadeland Bio Olje AS, Habiol, var et annet foretak som produserte bio-diesel fra raps og andre oljeplanter. I 2010 måtte foretaket gi opp etter 16 års drift.
== Pendlerkommuner ==
Siden 1960-tallet har det vært stor grad av pendling av arbeidstakere fra Hadeland, grunnet nærheten til store arbeidsmarkeder i Osloområdet, Gardermoen og Ringerike.
Det er store variasjoner i omfanget av pendling for de tre kommunene. Størst er pendlingen fra Lunner kommune, hvor over 40 prosent av de sysselsatte pendlet i 2013, de fleste til andre deler av Osloområdet. I Gran er pendlingen til Osloområdet rundt 15 prosent, mens den er elleve prosent i Jevnaker. Der pendling til Osloområdet er det vanligste i Gran og Lunner, er Ringerike det viktigste området for Jevnaker. Nesten 30 prosent av de sysselsatte i Jevnaker pendler til Ringerike.
== Severdigheter ==
Lunner kirke
Søsterkirkene på Granavollen
Tingelstad gamle kirke
Steinsettingen på Bilden
Hadeland Glassverk
Hadeland Folkemuseum
Kistefos-Museet
Solobservatoriet på Harestua
Skulpturstopp: skulptur av Rachel Whiteread
== Se også ==
Hadafylke
Oplandene
Vestoppland
Hadelandsdialekt
Hadelandsdrapene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no
Skulpturstopp: skulptur av Rachel Whiteread | Hadeland er et distrikt i den sørlige enden av Randsfjorden. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker og Lunner i Viken og Gran i Innlandet, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner. | 8,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadeland | 2023-02-04 | Hadeland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Hadeland'] | Se også Hadeland (avis)
Hadeland er et distrikt i den sørlige enden av Randsfjorden. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker og Lunner i Viken og Gran i Innlandet, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner.
Dagens distrikt har til sammen 29 530 innbyggere (1. januar 2020) og måler ca. 1 125 km², fordelt på de tre kommunene.
Lunner og Gran tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Oslo/Bærum, mens Jevnaker tilhører Ringerike.
| Se også Hadeland (avis)
Hadeland er et distrikt i den sørlige enden av Randsfjorden. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker og Lunner i Viken og Gran i Innlandet, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner.
Dagens distrikt har til sammen 29 530 innbyggere (1. januar 2020) og måler ca. 1 125 km², fordelt på de tre kommunene.
Lunner og Gran tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Oslo/Bærum, mens Jevnaker tilhører Ringerike.
== Geografi ==
Hadeland grenser til Oslo og Nittedal i sør, Ringerike i vest, Toten og Søndre Land i nord, og Hurdal og Nannestad i øst. Deler av Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø, går gjennom store deler av Hadeland. Den munner ut i Randselva ved Jevnaker.
Den 25 km langer Viggadalen, med elva Vigga, er sentral på Hadeland. Dalen er en av få på Østlandet som heller nordover, og har en rekke rike landbruksområder. Den starter ved Grua og ender i Røykenvika ved Randsfjorden.
De sentrale delene av Hadeland er omgitt av åser: Veståsen vest for Randsfjorden, åsene i nord og nordøst mot Land og Toten, Øståsen øst for Viggadalen, Romeriksåsen sørøst for Grua og øst for Harestua, Nordmarka i sør mot Oslo. Området fra Mylla ned til Harestuvatnet og videre til Stryken er geografisk tilknyttet Hakadal via Myllselva.
Høyeste topper er Lushaugen med sine 812 m og Skreihaugen med 779 m - begge på grensen til Hurdal, Framstadsæterfjellet på 793 m, Svarthaugen på 791 m, samt de mer kjente Høgkorset på 757 m og Hvalebykampen på 771 m (med et fall ned til Jarenvannet under 3 km unna i luftlinje på ca. 570 høydemetre). Alle disse toppene ligger i Gran kommune, hvor mange topper finnes på mellom 700 og 770 moh. Lunner har en del topper på mellom 600 og 700 m så som Paradiskollen på 670 m og Branntjernhøgda på 640 m, mens Svarttjernshøgda på 717 m er høyeste toppen i Jevnaker og Nordmarka.
== Geologi ==
Hadeland tilhører en av de fem mest fruktbare såkalte silurbygdene på Østlandet, og er også et av de mest fruktbare jordbruksområdene i hele landet. Bygdene har forsynt for eksempel Oslo-området med mat, drikke og andre varer i århundrer. Grunnen er de vulkanske bergartene i området, samt den kalkholdige jorden som utskilles fra nærliggende bergrunn av kalkfjell. I området er det flere utdødde vulkaner som har bidratt til det gode jordsmonnet, slik som Sølvsberget, Brandbukampen, Buhammeren, Onsberget og Ballangrudkollen. Hadeland er geologisk en del av Oslofeltet.
== Historie ==
Det gode jordsmonnet i Hadeland har ført til et tidlig og intensivt jordbruk, og en rik forhistorie. Mye tyder på at Hadeland har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på Granavollen. Dette området inkluderte også Toten, Land, Hurdal og tidvis andre nærliggende områder som Ringerike, Gjøvik og deler av Valdres. Granavollen har trolig vært et stort religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Småkongen Halvdan Svarte skal ha gått gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida, noe som er behørig referert til av Snorre. En av flere Halvdanshauger på Østlandet ligger på Tingelstad, og etter sigende skal deler av høvdingens kropp ligge begravet der.
Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen Dynnasteinen som er tidfestet til ca. 1050 og dessuten fra Snorres sagaer. Første stavelse i landskapsnavnet henspiller kanskje på folket haðar som trolig betyr «strid, kamp». Det svenske sognet Hassela i Hälsingland kan muligens være oppkalt etter mennesker som emigrerte dit fra Hadeland. Amatørhistorikere mener at hadene opprinnelig var en del av keltiske stammer som flyktet fra romerne i Frankrike, vandret opp fra Mellom-Europa og blandet seg med lokale germanske stammer på Ringerike, i Hadeland, Land, Toten og muligens på Romerike og Hedmarken, men dette er ikke bevist godt nok. I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hade. Ordet Granum, som kan være opphavet til kommunenavnet og Gran tettsted og Granavollen, var iflg. samme historikere navnet på en keltisk gud (den keltiske guden for vatn og helse). Andre mener at hadene, som var kjent som gode soldater, kom fra disse distriktene, var helt og holdent av germansk avstamning og at Gran kommer av trenavnet gran og vin som betyr eng eller eventuelt av det latinske ordet granula som betyr korn.
For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men grunnet vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etterhvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kultur, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m. ble flere områder «skallet av» underveis, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig Hakadal til Romerike/Nittedal og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte Haðafylki og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive Modum og Krødsherad), Valdres og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.
Under det tyske angrepet på Norge i 1940 var det harde kamper i Hadeland, spesielt kampene i Lunner. Ved Stryken, Harestua og Bjørgeseter falt 12 norske, og 31 tyske soldater, mellom 14. og 17. april. De norske styrkene lyktes med å stanse de tyske fremrykningene, til tross for en overlegen tysk styrke. Det ble likevel beordret tilbaketrekning 17. april, av frykt for et tysk gjennombrudd sør for Jevnaker, noe som ville begrense mulighetene for tilbaketrekning for styrkene ved Bjørgeseter.«Gutta på skauen» hadde flere treningsleirer og slipp-plasser for forsyninger fra fly i Hadeland. Både Kompani Linge, den velkjente Oslogjengen og Osvald-gruppen var involvert i forberedelser i Hadeland og i Hadelands nordlige del av Nordmarka med utførelse av sabotasjeaksjoner i Hadeland og i Oslo-området for å hindre produksjon av forsyninger, lamme viktige tyske installasjoner og institusjoner, samt binde opp tyske styrker.
Rudsetra ved Harestua spilte en viktig rolle i motstandskampen, blant annet som skjulested for radiosenderen BETA fra 1941. Den ble også brukt som base for flyslipp for Secret Intelligence Service, og for våpenslipp til Milorg D13. Den fungerte også som skjulested for sentralledelsen i Norges Kommunistiske Parti og Osvald-gruppen.
== Kommuner ==
Hadeland er inndelt i 3 kommuner:
I 1838 ble Hadeland inndelt i kommunene Gran og Jevnaker. I 1897 ble Brandbu utskilt fra Gran. I 1898 ble Lunner utskilt fra Jevnaker. I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, med unntak for Furulund (Vestre Grans områder vest for Randsfjorden) som ble innlemmet i Jevnaker.Det har flere ganger vært diskutert en sammenslåing av kommunene på Hadeland. I 2015 ble det gjennomført en folkeavstemning om sammenslåing av Lunner og Gran, hvor det ble et flertall mot sammenslåing i begge kommuner.Alle tre kommuner tilhørte Oppland fylke frem til 2020. I forbindelse med regionreformen søkte Lunner og Jevnaker om å få bli en del av Viken, mens Gran ble en del av Innlandet.
== Regionråd ==
Gran og Lunner inngår i samarbeidsorganet Regionrådet for Hadeland - Interkommunalt politisk råd.
Jevnaker inngår i samarbeidsorganet Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen. Frem til 31.12.2021 inngikk kommunen også i samarbeidsorganet Regionrådet for Hadeland - Interkommunalt politisk råd.
== Helseforetak, sykehustilhørighet og leger og legevakt ==
===== Regionalt helseforetak =====
Gran, Jevnaker og Lunner tilhører det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst
===== Helseforetak og lokalsykehus =====
Gran og Lunner tilhører Sykehuset Innlandet Helseforetak, og har Gjøvik sykehus som lokalsykehus.
Jevnaker tilhører Vestre Viken Helseforetak, og har Ringerike sykehus som lokalsykehus.
===== Leger =====
Gran: Brandbu legegruppe AS, Gran legesenter og Jaren legesenter
Jevnaker: Nybygget legesenter DA, Dr. Sajid Arain og Jevnaker legegruppe
Lunner: Roa Legefelleskap og Harestua medisinske senter
===== Daglegevakt =====
Gran, Jevnaker og Lunner har daglegevakt 08:00-15:00 ved sine lokale legekontor. Se leger.
===== Legevakt, kveld og helg =====
Gran og Lunner har felles kveldslegevakt 15:00-23:00 på Lunner og Gran legevakt i Nødetatbygget i Gran. Ved helg og høgtid 08:00-23:00.
Nattlegevakt 23:00-08:00 er på Gjøvikregionen Interkommunale legevakt
Jevnaker har kvelds- og nattlegevakt 15:00-08:00 på Ringerike interkommunale legevakt og ambulansestasjon.
== Politidistrikt ==
Gran og Lunner tilhører Innlandet politidistrikt, Gran politistasjon.
Jevnaker tilhører Sør-Øst politidistrikt, Hønefoss politistasjon. Tidligere Nordre Buskerud politidistrikt.
== Domstoler ==
Gran tilhører Vestre Innlandet tingrett (Gjøvik rettssted), under Eidsivating lagmannsrett.
Jevnaker og Lunner tilhører Ringerike, Asker og Bærum tingrett (Hønefoss rettssted), under Borgarting lagmannsrett.
Alle tre kommunene tilhører Vestre Innlandet jordskifterett (rettssted Lillehammer), under Eidsivating lagmannsrett.
===== Fogderi =====
Kommunene var frem til 1909 en del av Hadeland og Land fogderi.
== Prostier og bispedømmer ==
Gran og Lunner tilhører Hadeland og Land prosti under Hamar bispedømme.
Jevnaker tilhører Ringerike prosti og Tunsberg bispedømme (fra 01.01.2022). Tidligere Hadeland og Land prosti og Hamar bispedømme.
== Skoler ==
Hadeland har en videregående skole: Hadeland videregående skole. Skolen sto ferdig høsten 2012, og erstattet de tre tidligere skolestedene Brandbu videregående skole, Gran videregående skole og Roa videregående skole.
===== Gran =====
Bjoneroa skole (barne og ungdomsskole) (1955)*
Brandbu barneskole (barneskole) (2016)**
Brandbu ungdomsskole
Fredheim skole (barneskole)
Gran ungdomsskole
Grymyr skole (barneskole) (1964)***
Jaren skole (barneskole)
Moen skole (barneskole)
Sanne skole (barneskole)
Trintom skole (barneskole)*Bjoneroa skole (tidligere Bjoneroa sentralskole 1955, ungdomstrinn fra 1975) tok over for Bildensol skole (1889/1890- brant i 1953, Sørum krets), Fjellheim skole (1912/1913-1955, Nordre Bjonskogen krets), Granerud skole (?-1955, Søndre Bjonskogen krets), Bergheim skole (1917-1953, Toverud krets), Vestheim skole (?-1955, Nyhus krets).
**Brandbu barneskole stod klar i 2016 og tok over for grendeskolene Bjørklund skole, Fagerlund skole og Solvang skole.
***Grymyr skole stod klar i 1964 og tok over for grendeskolene Vestheim skole og Leikvoll skole.
Tidligere skoler: Furulund skole (1890-1961, Halvorsbøle krets) ble flyttet til Jevnaker ved kommunereformen i 1961.
===== Jevnaker =====
Jevnaker ungdomsskole (1. byggetrinn i 1958, 2. byggetrinn 1966)*
Toso skole (1. byggetrinn 1976, 2. byggetrinn 1980, 3. byggetrinn 1998)
Bergerbakken skole (1997)*Jevnaker ungdomsskole (tidligere Jevnaker sentralskole, Jevnaker barne- og ungdomsskole) tok over for grendeskolene:
Bratval skole (1897-1965)
Greftegreff skole (1880-1958), etter nedleggelsen ble småskolen overflyttet til Bratval skole, og storskoleelevene til Jevnaker skole.
Randsfjord skole (1880-1961)
Sogn skole (1882-1958), etter nedleggelsen ble småskolen overflyttet til Randsfjord skole, og storskoleelevene til Jevnaker skole.Tidligere skoler:
Furulund skole (1890-1961, Halvorsbøle krets) ble flyttet fra Gran ved kommunereformen i 1961. Etter nedleggelsen ble småskolen overflyttet til Randsfjord skole, og storskoleelevene til Jevnaker skole.
Glassverkskolen/"Verkeskolen" (1871-1942), etter nedleggelsen ble elevene overflyttet til Randsfjord skole.
Kistefoss skole (1899-1923). Etter krigen holdt Randsfjord skole sløydundervisning her frem til 1958.
Sandviken skole (1879-1955), etter nedleggelsen ble elevene overflyttet til Randsfjord skole.
Bøndernes hus (1934-1941) Fortsettelsesskole
Bøndernes hus (1941-1946) Realskole
===== Lunner =====
Harestua skole (barne- og ungdomsskole)
Grua skole (barneskole)
Lunner ungdomsskole
Lunner barneskole (2006)**Lunner barneskole tok over for grendeskolene; Fagertun skole, Lundby skole, Løken skole, Nordre Oppdalen skole og Søndre Oppdalen skole.
Tidligere skoler: Nordstrand skole, Gjerdingen skole, Mutta skole.
== Tettsteder ==
Jevnaker (Nesbakken) og Brandbu/Jaren er de to største tettstedene på Hadeland, med rett i underkant av 5000 innbyggere. Deretter følger Harestua med 2318 innbyggere, Gran med 1655 innbyggere, Grua med 1507 innbyggere og Roa med 961 innbyggere. Gran er regionens viktigste handelssenter. Mindre steder er Røykenvik, Bleiken, Bjoneroa, Grymyr, Grindvoll, Sløvika og Onsaker.
== Kultur og aktiviteter ==
Hadeland Glassverk er en av Norges mest besøke turistattraksjoner, med rundt 500 000 besøkende i året. På Jevnaker ligger også Kistefos-Museet, med skulpturpark, industrimuseum og gallerier. Museet har de siste årene blitt en internasjonal anerkjent formidler av samtidskunst. I Gran er Hadeland Folkemuseum, Tingelstad gamle kirke og Søsterkirkene viktige attraksjoner. I Lunner ligger Bergverksmusset på Grua, med guidede turer i de gamle gruvene, samt Solobservatoriet på Harestua.
Hadeland har rekrasjonsområder ved flere av innsjøene, som Randsfjorden, Jarenvatnet og Harestuvatnet. I tillegg til mindre vann i åsene rundt, som Mylla, Skjerva, Vassbråa og Gulsjøen. Fjorda er et område hvor mange innsjøer henger sammen, med til sammen rundt 17 mil med strandlinje. Sammen med Lygna, er disse områdene også populære hytteområder.
Hadeland kultursal er samlokalisert med Hadeland videregåene skole på Gran og huser konserter, arrangementer og oppsetninger. Kultursalen er en av spillestedene til Teater Innlandet. «Bronsebukkene» er et utespill med handling inspirert av Vestbyfunnet på Grindvoll, som spilles på Midtre Olimb på Jevnaker om sommeren.
Hadeland har en rekke aktive dansegrupper, samt konsertplasser som på Glassheim på Jevnaker og Marienlyst på Jaren. Korpsmusikken er veldig levende og flere korps ligger blant de 10-15 beste i landet, av og til helt oppe blant topp 3.
== Transport ==
De viktigste veiforbindelsene på Hadeland er riksvei 4 og europavei 16. Riksvei 4 går fra Oslo til Mjøsbrua, og passer gjennom Lunner og Gran. I 2017 ble det åpnet 9,5 km. firefelts motorvei mellom Jaren og grensen mellom de kommunene, med planlagt videreføring til Roa. Europavei 16 går gjennom Lunner og Jevnaker, og fungerer som regionenes viktigste veiforbindelse til Gardermoen og Hønefoss.
Gjøvikbanen går over Hadeland og benyttes av et stort antall pendlere, med Jaren som utgangspunkt for mange av pendlertogene. Bergensbanens strekning mellom Hønefoss og Roa benyttes i all hovedsak av godstransport, og passasjertogene har ingen av- eller påstigning for passasjerer. Røykenvikbanen var i drift mellom 1900 og 1957.
I tidligere tider var fjorden mest sentral når det gjaldt samferdsel, med båtruter fra skysstasjoner rundt om ved fjorden, litt seinere kom jernbanen og båtruter fra endestasjonene på Randsfjordbanen på Jevnaker og på Røykenvikbanen i Røykenvika til Odnes i Land og videre til Vestlandet, Jotunheimen eller Valdres. Vinterstid var det mest iskjøring med hest og slede. Bergensbanens strekning fra Hønefoss til Roa er fortsatt i drift, men alle stasjonene som tidligere var i drift da den såkalte «Kesjø-blakken» (lokaltog) gikk fra Hønefoss via Kalvsjø til Roa er nå nedlagt.
== Matkammer, trevarer, gruver o.a ==
Hadeland har i flere århundre levert landbruksvarer, tømmer m.v., særlig til Oslo, tidligst med de såkalte lasskjørerne, og de seinere år med tog og bil. Harestua sies å være en forkortelse for Hadelendingstua og var opprinnelig en hvilestue for lasskjørerne. Det påstås også at Hake, høvdingen i Hakadal, fikk navnet sitt fra hadene. Det som senere ble kjent som Hakadals Verk og som sannsynligvis var det eldste jernverket i landet, het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grua på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. Marmor ble brutt oppe i Granåsen i et par perioder og den vakre røde, hvite og gråblå, men litt sprøe marmoren ble blant annet brukt til pryd i Oslo rådhus og i Fredrikstad (rådhus?). Nå er det pukkverk for Vegvesenet rett ved siden av stedet hvor marmorbruddet lå. Randsfjorden ble fram til rundt 1970 brukt til stor tømmerfløting fra skogindustrien lokalt, i Land og deler av Valdres. Tømmeret ble fløtet ned elvene som renner ut i fjorden (Dokkaelva, Etna og mange mindre elver) og sørover fjorden til Jevnaker og sagbrukene og papirfabrikkene på Bergerfoss, Kistefoss og Viul. En av landets mest kjente skofabrikker og den aller siste egenproduserende, Alfa Skofabrikk i Brandbu, avviklet sin produksjon per 28. september 2007 og er etter dette kun distributør og lager for sko og støvler produsert i Øst-Europa og Asia.
Hadeland Bio Olje AS, Habiol, var et annet foretak som produserte bio-diesel fra raps og andre oljeplanter. I 2010 måtte foretaket gi opp etter 16 års drift.
== Pendlerkommuner ==
Siden 1960-tallet har det vært stor grad av pendling av arbeidstakere fra Hadeland, grunnet nærheten til store arbeidsmarkeder i Osloområdet, Gardermoen og Ringerike.
Det er store variasjoner i omfanget av pendling for de tre kommunene. Størst er pendlingen fra Lunner kommune, hvor over 40 prosent av de sysselsatte pendlet i 2013, de fleste til andre deler av Osloområdet. I Gran er pendlingen til Osloområdet rundt 15 prosent, mens den er elleve prosent i Jevnaker. Der pendling til Osloområdet er det vanligste i Gran og Lunner, er Ringerike det viktigste området for Jevnaker. Nesten 30 prosent av de sysselsatte i Jevnaker pendler til Ringerike.
== Severdigheter ==
Lunner kirke
Søsterkirkene på Granavollen
Tingelstad gamle kirke
Steinsettingen på Bilden
Hadeland Glassverk
Hadeland Folkemuseum
Kistefos-Museet
Solobservatoriet på Harestua
Skulpturstopp: skulptur av Rachel Whiteread
== Se også ==
Hadafylke
Oplandene
Vestoppland
Hadelandsdialekt
Hadelandsdrapene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no
Skulpturstopp: skulptur av Rachel Whiteread | Hadeland er en partipolitisk uavhengig lokalavis for regionen Hadeland, bestående av kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Fra 16. | 8,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres | 2023-02-04 | Valdres | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valdres'] | Se også Valdres (avis)
Valdres er et dalføre som ligger i Innlandet fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. I nord inngår Valdresflya sør i Jotunheimen og områdene vestover mot Filefjell, samt øvre del av Etnedalen i nordøst. Valdres er et av de største stølslivene i Nord-Europa. Valdres ligger mellom dalførene Gudbrandsdalen (i øst) og Hallingdal/Hemsedal (i sørvest) og indre Sogn i vest.
Valdres omfatter seks kommuner med til sammen 17 968 innbyggere (1. juli 2013) og et samlet areal på 5 406 km². Regionsenteret i Valdres er Fagernes, som fikk bystatus 8. september 2007.
Stedsnavnet var opprinnelig Valdles med betydningen «skogbeite», jfr tysk: Wald (= skog) og -les (= beite).Valdresmålet hører til østnorske dialekter med noe preg av vestlandsk. Valdresmål har tradisjonelt kløyvd infinitiv.
| Se også Valdres (avis)
Valdres er et dalføre som ligger i Innlandet fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. I nord inngår Valdresflya sør i Jotunheimen og områdene vestover mot Filefjell, samt øvre del av Etnedalen i nordøst. Valdres er et av de største stølslivene i Nord-Europa. Valdres ligger mellom dalførene Gudbrandsdalen (i øst) og Hallingdal/Hemsedal (i sørvest) og indre Sogn i vest.
Valdres omfatter seks kommuner med til sammen 17 968 innbyggere (1. juli 2013) og et samlet areal på 5 406 km². Regionsenteret i Valdres er Fagernes, som fikk bystatus 8. september 2007.
Stedsnavnet var opprinnelig Valdles med betydningen «skogbeite», jfr tysk: Wald (= skog) og -les (= beite).Valdresmålet hører til østnorske dialekter med noe preg av vestlandsk. Valdresmål har tradisjonelt kløyvd infinitiv.
== Kommuner ==
Valdres er inndelt i 6 kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
I 1838 ble Valdres inndelt i kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Slidre og Vang. I 1849 ble Slidre delt i Øystre og Vestre Slidre. I 1894 ble Etnedal skilt ut fra Sør- og Nord-Aurdal kommuner. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
== Geografi ==
Den søndre delen av Etnedal landskapsområde er topografisk knyttet til Land. Det største tettstedet i hoveddalføret er byen Fagernes. For øvrige byfunksjoner søker valdrisene helst til Gjøvik. Viktigste veiforbindelse er E16.
Tradsjonelt har særlig den øvre og vestlige delen av Valdres vært nærere knyttet til Vestlandet enn til Østlandet. Østligste delen er mer knyttet mot Land og sørlige delen mot Ådal og Ringerike. Det finnes også en betydelig forbindelse mot Hallingdal, spesielt via Golsfjellsområdet. Valdres ligger på mange måter midt mellom Bergen og Oslo. De fleste av kommunene har nynorsk som målform.
Nedlagte Fagernes lufthavn, Leirin ligger 9 km ovenfor Fagernes 810 moh.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Valdres, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Fagernes – 1 961 (Nord-Aurdal)
Leira – 924 (Nord-Aurdal)
Bagn – 626 (Sør-Aurdal)
Aurdal – 647 (Nord-Aurdal)
Beitostølen – 374 (Øystre Slidre)
Slidre – 322 (Vestre Slidre)
Røn – 257 (Vestre Slidre)
Heggenes – 276 (Øystre Slidre)
Moane – 348 (Øystre Slidre)
Bruflat – 225 (Etnedal)
=== Byer ===
Kommunestyret vedtok at Fagernes skulle ha bystatus i 2007.
== Administrasjon ==
Kommunene samarbeider i Valdres natur- og kulturpark, og inkluderer også Valdres næringshage (NHO). Valdres tilligger domsmyndighetsområdet til Valdres tingrett under Eidsivating lagdømme, og utgjør virkeområdet for Valdres prosti under Hamar bispedømme. Tidligere utgjorde området også Valdres fogderi.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Valdres:
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Valdres:
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Valdres:
=== Egen valgkrets ===
Valdres var en valgkrets i Kristians amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Valdres valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Valdres hadde rundt 16 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Kultur og media ==
Valdres er blant annet kjent som storprodusent av rakfisk og Norsk Rakfiskfestival som går av stabelen der hvert år. Dalføret er dessuten kjent for sine mange vintersportssteder. I senere år har musikkgruppa Staut fra Valdres blitt populære over store deler av landet.
Lokalavisen heter Valdres, og i dalføret kan man høre på lokalradio gjennom Valdres Radio.
== Severdigheter i Valdres ==
Bagn Bygdesamling
Bautahaugen Samlinger
Gardbergfeltet
Einangsteinen
Valdres Skiferbrud
Øye, Høre, Lomen, Hegge, Reinli og Hedalen stavkirker
Slidredomen middelalderkirke
Valdres Folkemuseum
Kongevegen over Filefjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Valdres Natur og Kulturpark (Regionrådet)
Valdres Destinasjon
Valdresmarsjen i Bilder
Sone Valdres på Origo
Valdres FK
iValdres.no | Valdres er et dalføre som ligger i Innlandet fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. | 8,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres | 2023-02-04 | Valdres | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valdres'] | Se også Valdres (avis)
Valdres er et dalføre som ligger i Innlandet fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. I nord inngår Valdresflya sør i Jotunheimen og områdene vestover mot Filefjell, samt øvre del av Etnedalen i nordøst. Valdres er et av de største stølslivene i Nord-Europa. Valdres ligger mellom dalførene Gudbrandsdalen (i øst) og Hallingdal/Hemsedal (i sørvest) og indre Sogn i vest.
Valdres omfatter seks kommuner med til sammen 17 968 innbyggere (1. juli 2013) og et samlet areal på 5 406 km². Regionsenteret i Valdres er Fagernes, som fikk bystatus 8. september 2007.
Stedsnavnet var opprinnelig Valdles med betydningen «skogbeite», jfr tysk: Wald (= skog) og -les (= beite).Valdresmålet hører til østnorske dialekter med noe preg av vestlandsk. Valdresmål har tradisjonelt kløyvd infinitiv.
| Se også Valdres (avis)
Valdres er et dalføre som ligger i Innlandet fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. I nord inngår Valdresflya sør i Jotunheimen og områdene vestover mot Filefjell, samt øvre del av Etnedalen i nordøst. Valdres er et av de største stølslivene i Nord-Europa. Valdres ligger mellom dalførene Gudbrandsdalen (i øst) og Hallingdal/Hemsedal (i sørvest) og indre Sogn i vest.
Valdres omfatter seks kommuner med til sammen 17 968 innbyggere (1. juli 2013) og et samlet areal på 5 406 km². Regionsenteret i Valdres er Fagernes, som fikk bystatus 8. september 2007.
Stedsnavnet var opprinnelig Valdles med betydningen «skogbeite», jfr tysk: Wald (= skog) og -les (= beite).Valdresmålet hører til østnorske dialekter med noe preg av vestlandsk. Valdresmål har tradisjonelt kløyvd infinitiv.
== Kommuner ==
Valdres er inndelt i 6 kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
I 1838 ble Valdres inndelt i kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Slidre og Vang. I 1849 ble Slidre delt i Øystre og Vestre Slidre. I 1894 ble Etnedal skilt ut fra Sør- og Nord-Aurdal kommuner. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
== Geografi ==
Den søndre delen av Etnedal landskapsområde er topografisk knyttet til Land. Det største tettstedet i hoveddalføret er byen Fagernes. For øvrige byfunksjoner søker valdrisene helst til Gjøvik. Viktigste veiforbindelse er E16.
Tradsjonelt har særlig den øvre og vestlige delen av Valdres vært nærere knyttet til Vestlandet enn til Østlandet. Østligste delen er mer knyttet mot Land og sørlige delen mot Ådal og Ringerike. Det finnes også en betydelig forbindelse mot Hallingdal, spesielt via Golsfjellsområdet. Valdres ligger på mange måter midt mellom Bergen og Oslo. De fleste av kommunene har nynorsk som målform.
Nedlagte Fagernes lufthavn, Leirin ligger 9 km ovenfor Fagernes 810 moh.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Valdres, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Fagernes – 1 961 (Nord-Aurdal)
Leira – 924 (Nord-Aurdal)
Bagn – 626 (Sør-Aurdal)
Aurdal – 647 (Nord-Aurdal)
Beitostølen – 374 (Øystre Slidre)
Slidre – 322 (Vestre Slidre)
Røn – 257 (Vestre Slidre)
Heggenes – 276 (Øystre Slidre)
Moane – 348 (Øystre Slidre)
Bruflat – 225 (Etnedal)
=== Byer ===
Kommunestyret vedtok at Fagernes skulle ha bystatus i 2007.
== Administrasjon ==
Kommunene samarbeider i Valdres natur- og kulturpark, og inkluderer også Valdres næringshage (NHO). Valdres tilligger domsmyndighetsområdet til Valdres tingrett under Eidsivating lagdømme, og utgjør virkeområdet for Valdres prosti under Hamar bispedømme. Tidligere utgjorde området også Valdres fogderi.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Valdres:
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Valdres:
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Valdres:
=== Egen valgkrets ===
Valdres var en valgkrets i Kristians amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Valdres valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Valdres hadde rundt 16 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Kultur og media ==
Valdres er blant annet kjent som storprodusent av rakfisk og Norsk Rakfiskfestival som går av stabelen der hvert år. Dalføret er dessuten kjent for sine mange vintersportssteder. I senere år har musikkgruppa Staut fra Valdres blitt populære over store deler av landet.
Lokalavisen heter Valdres, og i dalføret kan man høre på lokalradio gjennom Valdres Radio.
== Severdigheter i Valdres ==
Bagn Bygdesamling
Bautahaugen Samlinger
Gardbergfeltet
Einangsteinen
Valdres Skiferbrud
Øye, Høre, Lomen, Hegge, Reinli og Hedalen stavkirker
Slidredomen middelalderkirke
Valdres Folkemuseum
Kongevegen over Filefjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Valdres Natur og Kulturpark (Regionrådet)
Valdres Destinasjon
Valdresmarsjen i Bilder
Sone Valdres på Origo
Valdres FK
iValdres.no | Valdres er en lokalavis som blir utgitt av Valdres Media på Fagernes i Nord-Aurdal kommune i Valdres, Innlandet. Valdres Media eies av Gudbrandsdølen Dagningen AS. | 8,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigga | 2023-02-04 | Vigga | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1987', 'Kategori:Aviser i Innlandet', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Dovre', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Vigga er en avis som blir utgitt på Dombås i Innlandet. Den er lokalavis for kommunene Lesja og Dovre.
Lokalavisa Vigga ble startet opp i 1987 av Marit og Asbjørn Amble, som et samarbeid mellom Studio A og kommunene Lesja og Dovre. Avisa startet som en gratisavis som ble sendt ut til husstandene. Lenge var Vigga et kommunalt informasjonsorgan for Lesja og Dovre. I 2006 kjøpte avisa Fjuken Vigga. Vigga er i dag en del av Polaris Media, og er også medlemsbedrift i Landslaget for lokalaviser.
Redaktør og daglig leder er Astrid Kvam Helset.
| Vigga er en avis som blir utgitt på Dombås i Innlandet. Den er lokalavis for kommunene Lesja og Dovre.
Lokalavisa Vigga ble startet opp i 1987 av Marit og Asbjørn Amble, som et samarbeid mellom Studio A og kommunene Lesja og Dovre. Avisa startet som en gratisavis som ble sendt ut til husstandene. Lenge var Vigga et kommunalt informasjonsorgan for Lesja og Dovre. I 2006 kjøpte avisa Fjuken Vigga. Vigga er i dag en del av Polaris Media, og er også medlemsbedrift i Landslaget for lokalaviser.
Redaktør og daglig leder er Astrid Kvam Helset.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 2 465
2007: 2 629
2008: 2 414
2009: 2 293
2010: 2 421
2011: 2 283
2012: 2 265
2013: 2 242
2014: 2 189
2015: 2 186
2016: 2 120
2017: 2 059
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vigga | Vigga er en avis som blir utgitt på Dombås i Innlandet. Den er lokalavis for kommunene Lesja og Dovre. | 8,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%BCnchen | 2023-02-04 | München | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:München', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Med 1 410 741 (2011) innbyggere, eller med forsteder rundt 4 millioner, er dette den tredje største byen i Tyskland, hvor bare Berlin og Hamburg er større. Den velstående, hovedsakelig katolske byen ligger ved elven Isar, og er i løpet av de siste tiårene blitt ett av de viktigste teknologiske sentrene i Tyskland og Europa.
| München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Med 1 410 741 (2011) innbyggere, eller med forsteder rundt 4 millioner, er dette den tredje største byen i Tyskland, hvor bare Berlin og Hamburg er større. Den velstående, hovedsakelig katolske byen ligger ved elven Isar, og er i løpet av de siste tiårene blitt ett av de viktigste teknologiske sentrene i Tyskland og Europa.
== Geografi ==
München ligger på høylandsplatåene i Oberbayern, rundt 50 kilometer nord for den nordlige delen av Alpene, på en høyde rundt 520 moh. Elvene i området er Isar og Würm.
Den nordlige delen av dette sandholdige høylandsplatået består blant annet av flint-områder som ikke lenger blir påvirket av de endringene i grunnen som registeres i Alpene, mens den sørlige delen av dette landplatået er dekket med morenerygger.
Mellom disse delene, som i München-området, ligger det områder med avsetninger fra isbreer. Der hvor disse avsetningene dekker et tynnere lag, kan grunnvannet trenge igjennom og oversvømme områder og danne marskområder, som nord for München.
== Klima ==
== Historie ==
=== Middelalderen ===
Bebyggelsen kalt Villa Munichen er første gang nevnt i historiske kilder i et dokument fra Augsburg fra 1158, da Henrik Løve, hertugen av Sachsen og Bayern hadde bygget en bro over elven Isar rett ved en benediktiner-kommunitet. I 1175 fikk stedet byrettigheter av keiser Fredrik Barbarossa og det ble bygget ut forsvarsverker. I 1180 ble Otto I Wittelsbach hertug av Bayern, og byen ble overlevert til biskopen av Freising. (Wittelsbach-dynastiet kom til å styre Bayern frem til 1918.) I 1240 ble byen overført til Otto II Wittelsbach, og i 1255, da Bayern ble delt, ble byen hertugsetet for Oberbayern.
München ble keiserlig residensby allerede i 1328 etter at Wittelsbacheren Ludvig IV ble tysk-romersk keiser etter å ha blitt tysk konge i 1314. Ludvig IV styrket byen posisjon ved blant annet å gi byen saltmonopol. Mot slutten av 1400-tallet ble byen utviklet med flere gotiske bygninger og gotisk kunst, blant annet ble det gamle rådhuset utvidet, og byens største kirke, nå katedral, Frauenkirche ble bygget i løpet av bare 20 år, etter at den ble påbegynt i 1468.
=== Hovedstad i det samlede Bayern ===
Da Bayern igjen ble samlet i 1506 ble München hovedstad i det samlede hertugdømmet og ble utover på 1500-tallet et senter for Motreformasjonen og Renessansen. Hoffet i München ble et senter for kunst og kultur, som knyttet til seg komponister som blant andre Orlando di Lasso, Heinrich Schütz, og senere Wolfgang Amadeus Mozart og Richard Wagner. Den katolske liga ble stiftet i byen i 1609.
Under tredveårskrigen ble byen residensby for kurfyrste Maximilian I av Bayern i 1623, men ble okkupert av Gustav II Adolf av Sverige i 1632. To byllepest-epidemier i 1634 og 1635 tok livet av en tredel av byens befolkning. Under de bayerske kurfyrstene ble München et viktig senter for barokken, men led under to habsburgske okkupasjoner i 1704 og 1742.
I 1806 ble byen hovedstaden i det nyopprettede Kongeriket Bayern, og Den bayerske landdagen ble etablert i byen. Byen ble også ble senter for det nyopprettede München og Freising erkebispedømme. I 1826 ble Ludwig-Maximilians-Universität München flyttet til byen fra Landshut.
På denne tiden ble mange av byens nåværende kjente bygninger reist. Under kong Ludwig I (1825 – 1848) ble München en verdenskjent kunstby. Klassisistene Leo Klenze og Friedrich von Gärtner bygget Ludwigstraße, Königsplatz og den kongelige residensen.
Under prinsregent Luitpold (1886–1912) opplevde München et voldsomt næringsmessig og kulturelt oppsving. Den kjente Prinzregentenstraße og Prinzregententheater ble bygget, mens bydelen Schwabing omkring århundreskiftet utviklet seg til et levende kunstnerkvarter, som tiltrakk seg tallrike betydningsfulle litterater og malere, som Franz von Stuck og Der Blaue Reiter.
I 1896 ble kulturtidsskriftet Die Jugend første gang utgitt, som kom til å gi navn til jugendstilen.
Byens innbyggertall, som i 1700 hadde ligget på rundt 24 000, fordoblet seg på bare tredve år, og i 1871 hadde byen 170 000 innbyggere. I 1933 var dette nådd 840 000.
=== Verdenskrigene ===
Utbruddet av første verdenskrig i 1914 gjorde livet i byen vanskeligere, da den allierte blokaden av Tyskland førte til mat- og drivstoffmangel. Under et fransk luftangrep i 1916 falt det tre bomber over byen.
Etter første verdenskrig var München åsted for stor politisk uro, og under den kommunistiske revolusjonen forlot kong Ludvig III og hans familie byen (se ). Etter drapet på Bayerns ministerpresident Kurt Eisner i februar 1919 av Anton Graf von Arco auf Valley ble Den bayerske rådsrepublikken proklamert i byen. Da kommunistene tok makten i byen, sendte Lenin, som hadde bodde flere år i byen, sitt gratulasjonstelegram. Men den kommunistiske rådsrepublikken ble knust av de tyske frikorpsene 3. mai 1919.
Etter at de republikanske myndighetene ble gjeninnsatt, ble byen et arnested for politisk aktivisme - byen ble i de følgende årene blant annet «bevegelsens hovedstad» (Hauptstadt der Bewegung) for Adolf Hitlers nasjonalsosialister. I 1923 var byen åsted for det såkalte ølkjellerkuppet, som ble slått ned. Hitler ble dømt til et fengselsopphold. Hans berømte verkMein Kampf ble skrevet under fengselsoppholdet. I nærliggende Dachau ble nasjonalsosialistenes første konsentrasjonsleir bygget i 1933, hvor særlig tyske opposisjonelle ble sperret inne.
Byen var også stedet for den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose som var operativ i perioden fra juni 1942 til februar 1943, da medlemmene ble arrestert og henrettet for å ha distribuert løpesedler på byens universitet.
Mot slutten av andre verdenskrig ble München skadet av allierte bombeangrep og utsatt for 71 bombeangrep, men ble i etterkrigstiden gjenoppbygget.
=== Etterkrigstiden ===
Bayern og München ble etter andre verdenskrig en del av den amerikanske okkupasjonssonen, og byen ble etter okkupasjonen fullstendig gjenoppbygget. Sammenlignet med tilsvarende gjenoppbygging av andre tyske byer, ble Münchens gjenoppbygging foretatt etter en nitid og konservativ plan hvor en blant annet fulgte de tidligere gateløp og den opprinnelige inndelingen i byen. I 1957 passerte byens befolkning en million innbyggere.
I 1972 arrangerte München sommer-OL, som ble sterkt preget av München-massakren, utløst av den palestinske terrorgruppen Sort Septembers kidnapping av 11 israelske idrettsutøvere. Det tyske politiets redningsforsøk resulterte i at alle israelerne, fem av gisseltakerne og en tysk politimann døde.
== Kultur ==
München har et rikt kulturtilbud.
=== Teatre og operahus ===
Byen har hele 59 teatre og flere operahus, bl.a. Bayerische Staatsoper, som er ett av verdens ledende.
=== Musikkliv ===
En rekke orkestre holder også til her, blant annet Münchner Philharmoniker og Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks.
=== Museer ===
Blant de 46 museene finnes verdens største tekniske museum, Deutsches Museum, dessuten en rekke kjente kunstmuseer, som Archäologische Staatssammlungs antikksamling, Glyptoteket, Münchner Stadtmuseum, Bayerisches Nationalmuseum, Alte Pinakothek, Neue Pinakothek, Pinakothek der Moderne, Haus der Kunst og Schackgalerie.
=== Oktoberfest ===
En av Münchens mest berømte årlige begivenheter er Oktoberfest, hvor bryggekunst og et tivoli står i sentrum. Den ble første gang holdt 12. oktober 1810 til ære for ekteskapet mellom Bayerns kronprins Ludwig og prinsesse Therese von Sachsen-Hildburghausen, og byens innbyggere gjorde dette arrangementet til en årlig folkefest.
=== Parker og markeder ===
Blant byens parker er Englischer Garten verdensberømt. Den er større enn New Yorks Central Park. I forbindelse med OL i 1972 ble Olympiaparken bygget. Viktualienmarkt har vært utendørs handelsområde for matvarer siden 1807.
== Politikk ==
München kjennetegnes som den mest sosialistiske byen i Bayern, som forøvrig er den mest konservative delstaten i Tyskland. Den er en av få byer i Bayern hvor sosialdemokratene SPD, og ikke CSU, regjerer.
Årlig finner den internasjonale sikkerhetskonferansen sted i München.
== Religion ==
Ca. 36,2 % av Münchens befolkning identifiserte seg i år 2011 som romersk-katolske, 13,3 % protestanter, og 0,3 % jødiske. Det jødiske samfunnet er det tredje største i Tyskland etter Berlin og Frankfurt am Main. Rundt halvparten tilhørte andre religioner eller var konfesjonsløse.Den nylig avgåtte Pave Benedikt XVI var erkebiskop av München erkebispedømme mellom 1977 og 1982.
== Utdannelse og forskning ==
Max-Planck-Gesellschaft
Ludwig-Maximilians-Universität München (LMU)
Technische Universität München (TUM)
Fachhochschule München (FHM)
Universität der Bundeswehr München
Hochschule für Musik und Theater München
Akademie der Bildenden Künste München
Hochschule für Fernsehen und Film
Hochschule für Philosophie München
Hochschule für Politik München
Katholische Stiftungsfachhochschule München
Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen
== Økonomi og næringsliv ==
München og Bayern har de siste tiårene vært den raskest voksende regionen i Tyskland, og en av de få delstater som har lykkes godt i å ta steget inn i den digitale industrialderen.
München er globalt hovedsete for en rekke storkonserner, som elektronikkselskapet Siemens, bilprodusenten BMW, bank- og forsikringsgiganten Allianz og de tyske hovedkontorene for de amerikanske selskapene McDonald's og Microsoft.
IT-selskapet Infineon er blant verdens ledende innen komponentutvikling for tele- og datakommunikasjon. München er også verdens nest største forlagsby, og er også en av de byene i Europa med flest vitenskapelige arbeidsplasser.
I München nyter næringslivet godt av nærhet til det viktige italienske markedet, samt samarbeid med de mange gode universitetene og høyskolene i Bayern.
== Samferdsel ==
Som de fleste andre storbyer er München et viktig trafikknutepunkt, antagelig Tysklands nest største for landtransporten og flytrafikken.
=== Kollektivtrafikk ===
München har et omfattende nett av jernbaner og tunnelbanelinjer. Byen betjenes av én TGV-rute (München–Paris), fem ICE-ruter og fire IC- og EuroCity-ruter; hertil kommer en rekke internasjonale forbindelser til bl.a. Roma og Budapest. Orientekspressen gikk gjennom München. Jernbanens lokaltrafikk besørges hovedsakelig av ti S-banelinjer (S-bahn), selv om også fjerntogene betjener en del lokaltrafikk til og fra f.eks. Augsburg. S-banelinjene stråler ut fra sentrum i alle retninger og går ut til forsteder 30-40 km fra sentrum. De fleste S-banelinjene samles i en fellestunnel på 11,4 km mellom Pasing og Ostbahnhof. Denne ble fullført til OL i 1972. S-banerutene for øvrig er delvis basert på eldre lokaltogruter, men enkelte er forlenget senere, andre har fått nye spor slik at S-banetrafikken går uavhengig av øvrig togtrafikk, og atter andre er av nyere dato. To S-baneruter betjener storflyplassen. Tverrforbindelser mellom forstedene mangler. Disse betjenes av busser. Det kommunale trafikkselskapet (MVG) driver 68 bussruter – hertil kommer regional- og fjernbusser. MVG driver også tunnelbanesystemet (U-bahn), som omfatter seks linjer – og ti trikkeruter. Disse, samt fire bussruter, har signalprioritering. Tunnelbanen og S-banen har henholdsvis 351 mill. (2009) og 278 mill. (2007) passasjerer, men S-banen gjør et større transportarbeid fordi reisene gjennomgående er lengre. Begge systemer er Tysklands mest trafikkerte etter Berlins. Trikken hadde 94,5 mill. passasjerer i 2009 (Hruza 2010). Jernbanens hovedterminal for godstransporten ligger nord i byen – mangelen på en god havn og egnede vannveier gjør landverts godstransport viktigere i München enn i f.eks. Hamburg. I 1970-årene foregikk forsøk med magnetsvevetoget Transrapid 02 i Allach, nordvest i byen.
=== Biler og biltrafikk ===
Seks motorveier og en rekke mindre veier passerer eller går gjennom byen; en 7. motorvei er under utbygging. I tillegg kommer to bilringer: En indre Mittlerer Ring, og en ytre motorveiring. Den siste ble planlagt alt i 1930-årene, men omgir ennå ikke hele byen. Innenfor Mittlerer Ring opprettet byen i 2008 en miljøsone, hvor bare biler som tilfredsstiller visse krav til partikkelutslipp får kjøre. Donnersbergerbrücke skal være Europas mest trafikkerte bilbro.
=== Sykkelbyen ===
München har over 1200 km sykkelveier. 14 % av reisene skjer med sykkel. Det er mer enn i andre tyske storbyer, og en ønsker å øke andelen til 17 % innen 2015.
=== Flytrafikk ===
München har med München lufthavn «Franz Josef Strauß» Tysklands nest mest trafikkerte flyplass, med ca. 35 mill. passasjerer i året. Ruten München–Düsseldorf er Tysklands mest trafikkerte og nr. 10 i Europa (etter bl.a. Oslo–Bergen). Flyplassen ligger ca. 29 km nordøst for sentrum. Den er oppkalt etter Franz Josef Strauss og betjenes av en motorvei, flere bussruter og to S-banelinjer. I tillegg ble en magnetsvevebane planlagt, men prosjektet ble – som de fleste av den sorten – lagt på is pga. høye kostnader. Senere er en «ekspress-S-bane» foreslått. I München-området finnes også to mindre flyplasser. I Memmingen, ca. 90 km utenfor München, ligger en flyplass som Ryanair opererer under navnet München–West.
== Internasjonale relasjoner ==
München er vennskapsby med:
Edinburgh (1960)
Verona (1960)
Bordeaux (1964)
Sapporo (1972)
Cincinnati (1989)
Kiev (1989)
Harare (1996)
Hyderabad (2005)
== Referanser ==
== Kilder ==
David Hruza 2010: Aktuelles aus München. Stadtverkehr 7-8/2010, s. 44.
== Eksterne lenker ==
München turistinformasjon
Münchner Verkehrs- und Tarifverbund – offentlig trannsport
München 1918–1919
Munichfound – magasin på engelsk
Destination Munich – en online guide
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(ru) Offisielt nettsted
(ar) Offisielt nettsted
(zh) Offisielt nettsted
(it) Offisielt nettsted
(en) Munich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) München – galleri av bilder, video eller lyd på Commons for München lufthavn «Franz Josef Strauß»
(en) München hos WikivoyageBilderEurope Pictures – München
Geocoded bilder av München
Munich City Panoramas – panoramabilder og virtuelle turer
Globosapiens Travel Community – Reisetips
Tales from Toytown – bilder fra München
München fotogalleri | Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) er et av Tysklands største universiteter og ligger i Bayerns hovedstad München. Det er oppkalt etter sine grunnleggere, hertug Ludwig den rike og kurfyrste (senere konge) Maximilian IV av Bayern. | 8,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar_Arbeiderblad | 2023-02-04 | Hamar Arbeiderblad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1925', 'Kategori:Aviser i Innlandet', 'Kategori:Kultur i Hamar'] | Hamar Arbeiderblad (HA) er ei avis som utkommer på Hamar i Innlandet. Avisas ansvarlige redaktør er Katrine Strøm. Hamar Arbeiderblad eies av Hamar Media.
Avisas nettavis koster penger for dem som ikke er helårsabonnenter, og HA var en av de første avisene som startet med dette.
| Hamar Arbeiderblad (HA) er ei avis som utkommer på Hamar i Innlandet. Avisas ansvarlige redaktør er Katrine Strøm. Hamar Arbeiderblad eies av Hamar Media.
Avisas nettavis koster penger for dem som ikke er helårsabonnenter, og HA var en av de første avisene som startet med dette.
== Historie ==
Det første nummeret av Hamar Arbeiderblad utkom den 30. mars 1925 med et opplag på 1 200 eksemplarer. Bak starten sto Arbeiderpartiets foreninger i Hamar, Vang, Stange, Romedal, Løten, Ringsaker og Nes. Bakgrunnen for etableringa var at Hamar og omland trengte ei egen avis. Avisas første redaktør var Nils Hønsvald. To år etter fikk avisa sitt eget trykkeri.
Hamar Arbeiderblads spredningsområde omfatta de første åra kommunene på Hedmarken. I 1932 ble avisdistriktet utvida til både Hedmarken og Østerdalen.
Fra å være en ganske enkel trykksak de første åra, har avisa vokst og er i dag Hedmarks største avis. Redaksjonelt har avisa utvikla seg fra å være et partiorgan til ei partipolitisk uavhengig distriktsavis, men navnet har den likevel beholdt.
I 1985 starta en investeringsperiode som medførte at nytt presseutstyr og produksjonsbygg kunne tas i bruk i mai 1987. Fra januar 1988 gikk HA gradvis over til tabloidformat, som ble innført fullstendig fra og med 12. april 1991.
Da Ham-Kam rykka opp i 2003, kom HA med et 20-siders opprykksbilag 3. november. Siden 2005 har avisa kommet ut med et featurepreget lørdagsmagasin som heter HA Pluss.
=== Hamar Arbeiderblad under andre verdenskrig ===
9. april 1940 gikk HA voldsomt ut mot tyskerne. Fra 15. til 18. april slo avisen seg sammen med Hamar Stiftstidende, og de skiftet på hvilket trykkeri avisen ble trykket i, før det ble et opphold hvor man vurderte den videre driften. 3. mai kom HA ut igjen. Håkon Hoff var redaktør. HA mente det var på grunn av Frankrike og England at krigen kom til Norge, men gikk også ut mot Nasjonal Samling («… den støyende opptreden av de småpartier som ikke har noe mandat til å tale på vegne av norske interesser …» 26. juni).
25. september ble kontorene på Hamar og i Elverum stengt av tysk politi, styret ble avsatt og Hoff fikk, ifølge et telegram fra Politidepartementet, ikke lov til å jobbe i avisa lenger. Senere samme dag fikk han vite at det var en misforståelse. Avisa kom i gang igjen etter ei uke, men NS-propagandaen ble større etter dette. I mars 1941 ble journalist Sigmund Stafne avsatt av Pressedirektoratet, mens Arthur Martinsen slutta. Begge to endte opp i Sverige. 12. juli 1941 gikk Hoff av. «En avis plikter å bygge på realiteter, om de er aldri så harde og ubehagelige,» skrev han i sin avskjedsartikkel. Hoff ble etter hvert redaktør for ei illegal avis. Oddvar Røst tok over som redaktør.
25. september 1941 fikk avisene beskjed om å kommentere at det var ett år siden Terboven hadde utnevnt statsråder, men Røst skrev ikke det tyskerne forventet. Nordmenn ville aldri «oppgi drømmen om et fritt Norge så lenge en annen nasjons soldater står på Norges grunn». Samme dag måtte Røst gjennomgå et seks timer langt forhør av Gestapo-sjefen på Lillehammer, og han fikk skriveforbud, men fikk ikke lov til å slutte i avisa. Han gikk likevel av 31. januar 1942. NS-medlemmet Bernhard Dippner tok over. Han ble senere arrestert, anklaga for å være kommunist. Bjørn Wentzel og Arthur Lodding var også redaktører før avisa ble stoppa.
25. oktober 1940 foreslo Kultur- og folkeopplysningsdepartementet at HA skulle slås sammen med Hamar Stiftstidende, uten at noe skjedde. I 1943 ble planene gjennomført. 1. februar 1943 endret myndighetene navnet på HA til «Hedmark». 1. juli stoppet Pressedirektoratet begge avisene, og starta i stedet Dagbladet Hedmark, som ble trykt i Stiftstidendes lokaler.
== Redaktører ==
1925–1927: Nils Hønsvald
1927–1935: Olav Larssen
1935–1941: Håkon Hoff
1941–1942: Oddvar Røst
1945–1947: Sigmund Stafne
1947–1961: Evald Solbakken
1961–1974: Kaare Wilhelmsen
1974–1980: Per Wiedswang
1980–1994: Magne Bjørnerud
1994–2001: Rolv A. Amdal
2001–2005: Jan Oskar Walsøe
2005–2010: Rolv A. Amdal
2010-2020: Carsten Bleness
2020-: Katrine Strøm
== Opplag ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wilhelmsen, Kaare (1975). Partiorgan og distriktavis. Hamar Arbeiderblad 1925-1975. A/S Hamar Arbeiderblad.
Jon Vegard Lunde (1998): Motstand og ikke-motstand: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, bind 1. Lillehammer: Eget forlag
Jon Vegard Lunde (2001): Det har lett for å gå godt: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, bind 2. Lillehammer: Eget forlag
Forbruker og Media 03/2
== Eksterne lenker ==
Hamar Arbeiderblad AS | Hamar Arbeiderblad (HA) er ei avis som utkommer på Hamar i Innlandet. Avisas ansvarlige redaktør er Katrine Strøm. | 8,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar | 2023-02-04 | Hamar | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hamar', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med feilaktige koordinattagger', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Hedmark'] | Hamar (skogfinsk: Hammari, romani: Dankrusfåron) er en by og kommune på Hedmarken som er fylkeshovedstaden i Innlandet fylke. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er den største byen i Innlandet, og kommunen hadde 31 509 innbyggere per 1. januar 2021. Hamarregionen hadde 95 747 innbyggere per 1. januar 2022 og er en del av Mjøsbyregionen.
Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-amfi, og byen var vertskap for flere store teater- og kulturbegivenheter.
Norsk Tipping har siden 1975 sitt hovedkvarter på Hamar.
Ishockeylaget Storhamar Hockey, fotballagene Ham-Kam og Fart og håndballaget Storhamar kommer fra Hamar.
| Hamar (skogfinsk: Hammari, romani: Dankrusfåron) er en by og kommune på Hedmarken som er fylkeshovedstaden i Innlandet fylke. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er den største byen i Innlandet, og kommunen hadde 31 509 innbyggere per 1. januar 2021. Hamarregionen hadde 95 747 innbyggere per 1. januar 2022 og er en del av Mjøsbyregionen.
Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-amfi, og byen var vertskap for flere store teater- og kulturbegivenheter.
Norsk Tipping har siden 1975 sitt hovedkvarter på Hamar.
Ishockeylaget Storhamar Hockey, fotballagene Ham-Kam og Fart og håndballaget Storhamar kommer fra Hamar.
== Navn ==
Navnet Hamar kommer fra norrønt Hamarr og betyr en berghammer. I middelalderen ble stedet kalt Hamarkaupangr og Biskupshamar. Navnet er egentlig et gårdsnavn, brukt om gården som i senere tid har blitt kalt Storhamar, til forskjell fra Lillehammer.Byen har også navn på andre språk. Blant skogfinnene har byen blitt kalt Hammari, og blant romanifolket (taterne) blir byen kalt Dankrus-fåron som betyr Hammer-byen.
== Geografi og klima ==
Av Hamars areal på 351 km² var i 2011 163 km² skogbruksareal, og 104 km² var myr og snaufjell. Jordbruksarealet var på 46 km², 14 km² var vann og 12 km² var tettsteder. Furuberget naturreservat har sammenhengende kalkfuruskog, byen har også forekomst av kalklindeskog. Hamar sentrum ligger rett ved Norges største innsjø Mjøsa. Byen har et kontinentalt klima med varme sommere og relativt kjølige vintre.
== Historie ==
Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården Åker i Vang et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating), hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (for eksempel Torshov og Vidarshov) tyder også på religiøs betydning. Hedemarken var et av de siste områdene Olav den hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i Ringsaker for å slåss.
På Hamar ble det i 1046 inngått avtale mellom Harald Hardråde og Magnus den gode om at Harald skulle være medkonge med Magnus. Året etter døde Magnus, og Harald ble eneregent. Hamar er omtalt som kaupang under hans regjeringstid. Han innførte Skandinavias første nasjonale myntsystem, og lot mynt slå på Hamar og i Trondheim.
I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets fire–fem sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop Mogens Lauritssøn var den siste katolske biskopen i Norge, og som biskop var han medlem av Det norske Riksrådet. Den danske hærføreren Truid Ulfstand kom til Hamar i 1537 og førte Mogens til fangenskap i Danmark. Disse hendelsene markerer et veiskille i norsk og nordisk historie. Med innføringen av reformasjonen, overtok danskekongen Christian III ikke bare alle kirkens eiendommer i Norge - han la også ned Det norske riksrådet, og Norge ble med dette et lydrike under Danmark.
Domkirken og bispeborgen fikk nå navnet Hamarhus Slott. Domkirken og Bispeborgen ble ødelagt under Den nordiske sjuårskrigen i 1567, av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson og hans soldater. Med dette forsvant siste rest av maktsenteret Hamar. I 1587 ble markedet på Hamar etter kongelig forordning stengt, etter press fra osloborgere som skal ha følt konkurransen. Hamar mistet bystatus, området ble overtatt av Storhamar gård, og befolkningstallet gikk raskt ned. Hamar var den eneste middelalderbyen i Norge som så å si forsvant fra kartet.
I 1849 ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar gård mot Åkersvika. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for Innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.
I 1871 ble Hamar rammet av en tyfusepidemi som varte i ti år. Årsaken var at kloakken ble sluppet ut for nær vanninntaket.
Hamar vokste sterkt som by mot slutten av 1800-tallet, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri som var tilknyttet landbruket i distriktet.
Byen ble utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og senest i 1992. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og Vang ble slått sammen med deler av Ringsaker kommune (opprinnelig deler av Furnes) til storkommunen Hamar. Kommunens areal økte fra 18 km² til 351 km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske, og i en folkeavstemning stemte 95 % mot sammenslåing.
=== Historiske innbyggertall ===
Umiddelbart etter bystatus: 25
1855: 1 025
1865: 1 868
1875: 2 050
1885: 3 773
1895: 4 777
1900: 6 043
1950: 11 507
1960: 13 489
1970: 15 417
1975: 16 261
1980: 15 917
1990: 16 129
1992: 26 000 (etter sammenslåing med Vang)
2000: 26 545
2005: 27 439 (ca. 29 000 i tettstedet, som inkluderer områder i Ringsaker og Stange kommune)
2018: 31 144 (per 4. kvartal 2018)
== Forsteder og tettsteder ==
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde tettstedet og byen Hamar 28 991 innbyggere per 1. januar 2022. 2 155 av disse bodde da i Stavsbergsområdet i Ringsaker kommune, 328 i Ottestad i Stange kommune. Pga sin nærhet til Hamar og E6 har Nydal opplevd sterk vekst i nyetableringer innenfor næringsliv og bosetting. Tettstedet Ottestad betegnes av SSB som Bekkelaget, og ble frem til 1. juli 2014 regnet som en del av Hamar tettsted. SSB endret da sin tettstedsdefinisjon, men stedet oppleves fortsatt som en del av byen, kun adskilt av Åkersvika, og befolkningsveksten her er sterk grunnet nærheten til Hamar. Bekkelaget hadde 6 863 innbyggere per 1. januar 2022. Andre forsteder er Hjellum, Ridabu og Smeby og Solvang. Tettstedene i kommunen er Ingeberg, samme år med 916 innbyggere, og Slemsrud, med 534 innbyggere – begge disse områdene ligger opp mot Øvre Vang. Boligfeltene Vangli og Grubhol ligger langs riksvei 25 mot Løten. En liten del av tettstedet Ilseng strekker seg også inn i Hamar kommune.
== Politikk ==
(ikke fullstendige)
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Einar Busterud som representerte By- og bygdelista (BBL) ble valgt som ordfører i Hamar etter kommunestyrevalget i 2015. BBL fikk 27,2 prosent av stemmene ved valget. Han ble støttet av Høyre, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne og etterfulgte Morten Aspeli fra Arbeiderpartiet som ble valgt som ordfører i 2011. Busterud var også ordfører i Hamar fra 1999 til 2011. Da Einar Busterud og BBL overtok i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927.
== Presse ==
Hamar Arbeiderblad gis ut seks dager i uken. Den kom første gang ut i 1925 og var opprinnelig en Arbeiderparti-avis. Partibindingen har etterhvert opphørt selv om navnet er beholdt. Avisa er den største i Innlandet.
Den mindre avisen Hamar Dagblad, som ble startet i 1971, var også en dagsavis, men kom etter hvert ut kun tre ganger i uken. Fra sommeren 2005 har den kommet ut som en ukentlig gratisavis. Avisen ble avviklet 1. juni 2022. Dagbladet Hedmark, Demokraten, Hamar Adressetidende, Hamar Stiftstidende, Hamars Budstikke, Hedemarken Amtstidende og Oplandenes avis har alle tidligere vært gitt ut i Hamar, men er nå lagt ned.
== Kirker og menigheter ==
Hamar var sete for et bispedømme i katolsk tid. Fra 1864, kort tid etter at byen fikk bystatus igjen i moderne tid, ble den sete for Hamar bispedømme i den norske kirke og omfatter fylkene Hedmark og Oppland.
Hamar Indremisjonsforening ble stiftet i 1888 som er tilsluttet Normisjon, tidligere Det norske lutherske Indremisjonsselskap.
NLM Hamarkirken er en menighet tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband, de holder til i brukshuset i Stormyrveien.Metodistmenigheten organisterte seg i 1868 og fikk bygd en kirke i 1884.
Den katolske menighet ble dannet i 1923. Året etter ble St. Torfinns kirke innviet.
Hamar Frikirke ble grunnlagt og bygget i 1894. I 1924 ble Hamar baptistmenighet grunnlagt.
Pinsemenigheten Filadelfia Hamar, grunlagt 1930. På Hedmarktoppen bygde pinsevennene et stevnested og senere Hedmarktoppen folkehøyskole. Hverdagskirka ble startet i 2018, og er en kirke som holder til i bakgården på Larsen på sommerhalvåret og på Hedmarktoppen på vinteren.Frelsesarmeen ble organisert i 1895. De fikk eget hus i 1913.
Mange av menighetene i Hamar har lokaler langs Grønnegata-Skolegata, mellom Hamar Domkirke og Høgskolen i Innlandet.
== Utdanning ==
Hamar katedralskole ble opprettet samtidig som kirken ble bygd, i 1153. Det var sammenhengende skoledrift på Domkirkeodden fram til 1584, da kongen bestemte at skolen skulle flyttes til Vang. Skolen ble noe senere flyttet til Oslo og slått sammen med Oslo katedralskole.
Etter at Hamar fikk bystatus igjen i 1864 ble katedralskolen gjenopprettet. Dessuten ble landets første folkehøgskole, Sagatun Folkehøyskole, bygget. Andre tidlige skoler var Hamar Seminarium, Den Katolske Kirkes Gutteskole og Døveskolen.
Hamar offentlige lærerskole ble etablert i 1867, og er videreført som Høgskolen i Innlandet.
Kommunen har to folkehøgskoler, Hedmarktoppen folkehøyskole og Toneheim Folkehøgskole og tre videregående skoler: Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole, Wang Toppidrettsgymnas.
Det er tre ungdomsskoler: Ajer, Børstad og Ener.
Barneskolene er Greveløkka, Ingeberg, Lovisenberg, Lunden, Prestrud, Ridabu, Rollsløkken, Solvang, Storhamar og Hamar Montesorriskole. Steinerskolen på Hedemarken har undervisning både for barne- og ungdomsskoletrinnet, skolen ligger rett over bygrensen og har mange elever fra Hamar.
== Sentrale offentlige instanser ==
Hamar er fylkeshovedstad og flere offentlige etater er lokalisert i byen:
Helse Sør-Øst, hovedkontor
Spesialenheten for politisaker, hovedkontor
Vernepliktsverket, hovedkontor
Norges vassdrags- og energidirektorat, Avd. Hamar
Forsvarsbygg, Avd. Hamar
Riksrevisjonen, Avd. Hamar
Jernbaneverket, Avd. Hamar
Statsarkivet i Hamar
Statens Barnehus
Innlandet politidistrikt
Likestillingssenteret
== Domstoler ==
Hamar er sete for Eidsivating lagmannsrett, som har jurisdiksjon over Hedmark, Oppland og deler av Akershus (Romerike). Eidsivating lagmannsrett ble opprettet med virkning fra 1. august 1995, da det tidligere Eidsivating lagdømme ble delt i forbindelse med to-instansreformen innen straffeprosessen.
Hedmarken tingrett ligger på Hamar og har røtter tilbake til de første sorenskriverembetene som ble opprettet i 1591. Det opprinnelige Hedmarken sorenskriveri ble delt i to ved opprettelsen av Sør-Hedmark og Nord-Hedmark sorenskriverembeter i 1777, og i tre fra 1863 ved opprettelsen av Hamar byfogd- og sorenskriverembete. Sistnevnte embete ble nedlagt i 1901, og Sør-Hedmark og Nord-Hedmark ble slått sammen igjen til Hedmarken sorenskriverembete da Hamar ble slått sammen med Vang kommune i 1992. Tingretten har jurisdiksjon over Hamar, Ringsaker, Løten og Stange med ca. 92 000 innbyggere.
Eidsivating lagmannsrett og Hedmarken tingrett har siden 1999 vært samlokalisert i Hamar tinghus.
== Samferdsel ==
Hamar er knutepunkt mellom jernbanen, Riksvei 25 og Europavei 6.
Fram til Europavei 6 ble ferdigstilt som motortrafikkvei frem til Olrud over Åkersvika i 1972 gikk hovedferdselsåren gjennom Hamar bysentrum. Traséen forbi Olrud ble videre endret i 1991 da parsellen mellom Bergshøgda i Ringsaker og Vien i Hamar sto ferdig i forkant av Vinter-OL 1994. I juni 2020 ble det ferdigstilt ny E6 med firefelts motorvei fra Kolomoen gjennom Åkersvika og fram til Moelv.
Hamar er møtested for Rørosbanen og Dovrebanen. En av de tidligste jernbanestrekningene i Norge var Hamar-Grundsetbanen, som åpnet i 1862 og var basert på at båttrafikken på Mjøsa forbandt den nye strekningen med Hovedbanen Oslo-Eidsvoll.
Den første havnen i Hamar lå nær jernbanestasjonen der politihuset frem til i 2009 lå (i dag huser det gamle politihuset med adresse 'Brygga 20' flere virksomheter) og var et viktig samferdselsknutepunkt mellom jernbane og gårder rundt Mjøsa. Tversgående ferdsel på Hamar over Mjøsa var betydelig. Korn og melk ble transportert ved hjelp av dampbåter, så lenge det ikke var is, til henholdsvis Hamar Kornsilo og Hamar Melkefabrikk. Det meste av året gikk det føringsbåter til byen med ved, sand og teglstein samt råsprit til destillasjonsanlegget på Storhamar. Fra 1951 til 1979 var det fergeforbindelse til Kapp. I dag blir havnen brukt av privatbåter og begrenset rutetrafikk av DS Skibladner i sommermånedene.
== Kultur ==
Viktige kulturinstitusjoner er Domkirkeodden anno museum, med Domkirkeruinene, Kunstbanken, Kirsten Flagstad museum, Norsk Jernbanemuseum og Hamar kulturhus. Norsk Utvandremuseum lå tidligere i Hamar, men er nå etablert rett over bygrensen.
Formannskapet i Hamar deler hvert år ut kulturprisen Hamarprisen på kr. 10 000. Hamar og nabokommunene deler ut Hedmarksprisen. Hamar teater drives privat i lokalene til Hamars gamle rådhus.
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet er en orrhane i et tre. Våpenet ble laget før byens 50-årsjubileum i 1899, og bygger på et våpen fra middelalderen. I Hamarkrøniken (ca. 1550) står det: «Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.» Også Hamarkameratene har dette i logoen sin.
=== Musikk og teater ===
Damenes Aften
Defrost Youth Choir
Hamar domkor
Kammerkoret Collegium Vocale
Mannskoret Fagen
Villvin
Hamsang
Storhamar Blandede Kor
Odd R. Antonsen Storband
Teater Innlandet
Turnékompaniet
Klomadu teater
Kulturproduksjoner
Asfaltprinsessene
=== Festivaler og begivenheter ===
Hamar Mart'n
Hamar Music Festival
Idrettsgallaen
Middelalderfestivalen på Hamar
The Gathering
Kirkebakken Grand Prix
Kirsten Flagstad Festival
Nordisk samtidspoesifestival
Stoppested Verden
Move dansefestival Arkivert 22. august 2020 hos Wayback Machine.
Monofon monologfestival
Lutefiskfestivalen
Oktoberfest Hamar
Hamar vinfestival
=== Severdigheter ===
Domkirkeruinene
Domkirkeodden museum
Kirsten Flagstad-museet
Norsk jernbanemuseum
Kunstbanken
Hamar domkirke med altertavle av Henrik Sørensen
Vikingskipet - Hamar Olympiahall
Hamar OL-Amfi
DS Skibladner
=== Frimurerloger ===
Frimurerlogen i Hamar ble etablert i 1891 med logen St.Halvard til den flammende Stjerne. Logefellesskapet Hamar Frimurerloger består i dag av to St. Johannesloger, én St. Andreasloge og én Stewardloge. Hamars frimurerloger har hatt tilhold i Østregate fra 1921 hvor St. Andreaslogen Hamarhus ligger.
== Idrett ==
=== Skøytebyen Hamar ===
Hamar er kjent som skøyteby. Det er usikkert når den første skøyteklubben ble stiftet, men det er sikkert at Hamar Skøiteklub eksisterte i 1865. I 1894 hadde Hamar Idrætsforening ansvaret for EM på skøyter for amatører, og året etter arrangerte de verdensmesterskap. For å bli verdensmester måtte man vinne tre av fire løp (500m, 1500m, 5 000m og 10 000m), noe Jaap Eden klarte. I 1949 ble Hamar stadion rustet opp, og i 1952 ble det på ny holdt VM der. Over 20 000 tilskuere overvar det to dager lange stevnet som ble vunnet av Hjalmar "Hjallis" Andersen. En måned tidligere hadde Hjallis satt ny verdensrekord på 10 000 meter med 16.32,6 på samme stadion, under en skøytelandskamp mellom Norge og resten av verden. Da var det over 30 000 tilskuere på stadion, noe som er tilskuerrekord for et idrettsarrangement i Hamar. I 1985 ble Hamar Stadion brukt som VM-arena for siste gang. Nederlenderen Hein Vergeer ble verdensmester. Etter at Vikingskipet ble bygd i 1992, arrangerte Hamar Idrettslag VM i 1993, 1999 og 2004. Nederlenderne Falko Zandstra og Rintje Ritsma vant de to første gangene, mens amerikaneren Chad Hedrick vant i 2004. I 1996 ble VM for enkeltdistanser holdt i byen.
==== Skøytemesterskap arrangert i Hamar ====
Allround-EM (damer, herrer): 1894, 1911, 1923, 1934, 1948, 1953, 1994, 2000, 2006, 2010 og 2014.
Allround-VM (damer, herrer): 1895, 1952 for menn, 1980 for kvinner, 1985 for menn, 1991 for kvinner, 1993 for menn, 1999, 2004, 2009, 2013 og 2017.
VM i enkeltdistanser (damer, herrer): 1996.
Sprint-VM (damer, herrer): 1997, 2002 og 2007.
==== Skøyteløpere fra Hamar ====
Dag Fornæss vant NM, EM og VM i 1969. I VM i 1999 ble trønderen Eskil Ervik, bosatt i Hamar siden 1994, nummer tre. Ervik har dessuten vunnet en rekke enkeltdistanser i allround-EM. I 2005 ble Even Wetten verdensmester på 1000 meter. Amund Sjøbrend ble verdensmester i allround i 1981. Alle fire var medlem av Hamar Idrettslag. Det samme var 2/3 av Hadelandstrioen, Michael Staksrud og Hans Engnestangen gjennom store deler av karrieren. Nevnes må også Peter Sinnerud. Sinnerud var en lovende løper på 1890-tallet, men reiste til Amerika. I 1904 vendte han hjem og vant både NM og VM med fire distanseseire. Da det ble kjent at han hadde deltatt i profesjonelle løp i USA, ble han fratatt titlene. Ifølge enkelte kilder ble avgjørelsen senere omgjort, men såvidt vites fikk Sinnerud aldri tilbake titlene offisielt. Sinnerud – som ble over 90 år gammel – var en respektert størrelse i Hamars skøytemiljø og en viktig hjelper for nederlandske løpere.
=== Lagidretter ===
Hamar har fire klubber på det øverste serienivået i Norge. Ishockeyklubben Storhamar spiller i Fjordkraft-ligaen og har CC Amfi som hjemmearena, og damelaget til Storhamar Håndball spiller i Eliteserien siden 2015. Hamarkameratene spiller i Eliteserien i fotball for menn fra 2022, og damelaget til Fotballaget Fart spiller i 2. divisjon. Hamar IL bandy i den nest øverste divisjonen. Hamar Ruins spiller i 2. divisjon i amerikansk fotball. Ungdomslagene til Ruins har vunnet seriemesterskap og NM-gull.
Hver sommer arrangeres Junioreliteturneringa (JET-turneringen) i Hamar. Dette er en fotballturnering mellom de fremste juniorlagene i landet, samt flere fra utlandet. Finalen spilles på Briskeby gressbane.
==== Idrettslag i kommunen ====
Hamarkameratene (fotball)
Hamar og omegn Bueskyttere
Hamar IL Fotball
Hamar Idrettslag (bandy, kunstløp, fotball, friidrett, skøyter, stup, svømming, tennis, turn, pistolskyting)
Hamar Skiklubb
Hamar Ruins (amerikansk fotball)
Hwa Rang Hamar (taekwondo)
Hamar Taekwondoklubb
Hamar Judoklubb
Ajer Innebandyklubb
Bingens Disipler
Briskebyen Bowlingklubb
Fotballaget Fart (fotball)
Ridabu Idrettslag (fotball)
Storhamar Idrettslag (fotball, ishockey, håndball, kunstløp)
Vang Fotballag og Vang Håndballag
Vang Skiløperforening
HaGL Fallskjermklubb
Norsk Motorsport Klubb avd. Hamar
=== Individuelt ===
I 1993 ble Vikingskipet brukt som sykkel-velodrom da Oslo arrangerte VM på sykkel. Jan Frode Andersen var en av Norges beste tennisspillere, mens Jan Egil Andresen er på herrelandslaget i langrenn.
Vang Skiløperforening har arrangert NM i langrenn seks ganger. Disse har gått på Gåsbu.
I kommunen finner man også Lierberget alpinsenter, som ligger i Vangsåsen ca. ti kilometer fra sentrum. Bakken har én heis og seks traseer, med en høydeforskjell på ca. 100 meter og bakkelengde på ca. 350 meter.
Hamar kommune har også motorsportarena. Vendkvern Motorbane som er kombinert grus og asfalt bane, hvor det blir kjørt både rallcross samt bilcrossløp. Banen blir driftet av NMK Hamar Arkivert 1. januar 2019 hos Wayback Machine.
== Kjente hamarsinger ==
Ludvig Skramstad (1855-1911), kunstmaler
Ragnhild Kaata (1873-1947), første døvblinde som fikk offentlig undervisning
Signe Scheel (1860-1942), kunstmaler
Martin Rønne (1861-1932), seilmaker og polarfarer
Hulda Garborg (1862-1934), forfatter og kulturarbeider
Henriette Schønberg Erken (1866-1953), kokebokforfatter
Pauline Hall (1890-1969), komponist
Kirsten Flagstad (1895-1962), operasangerinne, ble født på Hamar
Rolf Jacobsen (1907-1994), lyriker
Andreas Cappelen (1915-2008), jurist og politiker (Ap), finansminister, utenriksminister, justisminister
Rut Brandt (1920-2006), ektefellen til Willy Brandt
Egil Danielsen (1933-2019), spydkaster (OL-vinner)
Finn Aage Andersen (1937-2018), billedkunstner
Knut Faldbakken (f. 1941), forfatter
Dag Fornæss (f. 1948), skøyteløper
Silje Nergaard (f. 1966), jazzvokalist og låtskriver
Anders Baasmo (f. 1976), skuespiller
Frida Ånnevik (f. 1984), sanger
== Vennskapsbyer ==
Borgå
Dalvik
Fargo
Greifswald
Karmiel
Khan Younis
Lund
Viborg
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gjerdåker, Brynjulv (1998). Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-994906-1-8.
Lillevold, Eyvind (1949). Hamars historie. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-7404-005-8.
Hamar kommune. Olstad, Jan Henrik - Prytz, Kåre - Sandberg, Per Øivind - Ødegaard, Ragnar (red.) (1989). Det skjedde... En dagbok fra Hamar 1849–1949. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-7518-001-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. Haug, Jan - Mostue, Erik og Ødegaard, Ragnar (red.) (1997). Hamarboka 2 - En byhistorie i bilder. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. ISBN 8291326061. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ramseth, Chr. (1899). Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899. Hamar: L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hamar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hamar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hamar i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hamar - Statistisk sentralbyrå
(no) Reisemål Hamarregionen - visitnorway.no
(no) Kultur i Hamar på kart fra Kulturnett.no Hamar hos Wikivoyage
Wikiquote: Hamar – sitater
=== Nyheter ===
(no) Hamar Arbeiderblad
(no) Hamar Dagblad
=== Historie ===
(no) Hedmarksmuseet
(no) Domkirkeoddens fotoarkiv – Søk i bildesamlingene
(no) Fotografier fra Hamar og omegn ca. 1880–1938 i Nasjonalbibliotekets arkiv | Hamar Dagblad var en avis som ble utgitt på Hamar i Innlandet, og som kom ut i tabloid-format. | 8,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringsaker | 2023-02-04 | Ringsaker | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ringsaker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ringsaker er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest mot Lillehammer, i nord mot Øyer, Stor-Elvdal og Åmot, i øst mot Hamar, i sør mot Stange og Østre Toten og i vest mot Gjøvik kommune. Ringsaker er den mest befolkningsrike blant kommunene i Innlandet fylke.
Lokalavisen Ringsaker Blad utgis i Brumunddal.
| Ringsaker er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest mot Lillehammer, i nord mot Øyer, Stor-Elvdal og Åmot, i øst mot Hamar, i sør mot Stange og Østre Toten og i vest mot Gjøvik kommune. Ringsaker er den mest befolkningsrike blant kommunene i Innlandet fylke.
Lokalavisen Ringsaker Blad utgis i Brumunddal.
== Geografi ==
Området ligger på Mjøsas østbredd, mellom Hamar og Lillehammer, og strekker seg fra Helgøya og Nes i sør og østover mot Hedmarksvidda. De to største befolkningssentra er Brumunddal og Moelv, som også huser det meste av kommunale tjenester og styringsorganer. Brumunddal ligger til Furnesfjorden, som er en østlig gren av Mjøsa. Den innerste bukta av Furnesfjorden kalles Botsenden, men har også vært kalt Bundefjorden. På den andre siden av Rudshøgda ligger Moelv ved Mjøsas hovedgren. Her går Europavei 6 over Mjøsbrua til Biri i Gjøvik kommune. Dovrebanen går på Mjøsas østside gjennom hele kommunen.
Etter folketallet å regne er Ringsaker den største kommunen i Innlandet. Ringsaker er også Norges største jordbrukskommune. Samlet areal er 1 281 km², med ca. 100 km strandlinje mot Mjøsa. Sørlige deler mot Mjøsa er forholdsvis flate og frodige jordbruksområder. Her ligger også Norges største innlandsøy, Helgøya, som har bruforbindelse med Nes. Terrenget stiger gjennom store skogsområder mot nord, og her finner man Ringsakerfjellet med kommunens høyeste punkt, Tua (1090 moh.)Den største innsjøen i kommunen (bortsett fra Mjøsa) er Næra, nordøst for Moelv. Sjøen har utløp i sørenden ved Næroset, der Moelva renner ned til Mjøsa ved Moelv.
=== Bosetning ===
Kommunen har to tettsteder med bystatus fra 1. januar 2010. Dette er administrasjonssenteret Brumunddal med 11 127 innbyggere og Moelv med 4 459 innbyggere per 1. januar 2022. Nydal, Kvalfeltet, Mesnali, Kylstad, Stavsjø, Nes, Brøttum, Furnes, Rudshøgda, Næroset, Åsmarka, Lismarka og Sjusjøen er tettsteder eller bygder som hører til kommunen. Ringsaker er Norges største hyttekommune, med over 7 000 fritidsboliger. Sjusjøen og Ljøsheim er hyttefelt tilknyttet omfattende langrennsløyper som delvis benyttes under det årlige Birkebeinerrennet. Rudshøgda og Nydal er i tillegg store områder for næringsvirksomhet.
=== Geologi ===
Ringsaker tilhører den geologiske regionen som kalles Oslofeltet. Spesielt kjent i dette området er den såkalte Brumunddalssandsteinen og Moelv-tilliten. Vangsåsformasjonen på Ringsaker er datert til tidlig kambriumtiden. Dette er sand som ble avsatt langs strandlinjen da havet trengte innover det subkambriske peneplanet. Videre finnes den såkalte Ringsakerinversjonen, som kan sees i Steinsodden naturreservat.
Tvers over Neshalvøya ligger Solbergåsen, som geologisk er en horst i overgangen mellom Akershusgrabenen i sør og Rendalsgrabenen i nord. Her finnes det høyeste punktet på Neshalvøya, Liberget, 486 meter over havet. Berggrunnen her er harde grunnfjellsbergarter (øyegneis og granittisk gneis), til forskjell fra sedimentære bergarter som forvitrer lettere både på nordsiden og sørsiden.
=== Klima ===
Ringsaker har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Næringsliv ==
Kommunen er preget av utstrakt jord- og skogbruk, og det meste av industri er bygd opp rundt dette, gjennom foredlingsindustri, sagbruk og ferdighusproduksjon. Det er betydelig produksjon av korn, bær og grønnsaker. Allerede i 1843 begynte man å bruke poteter til spritproduksjon ved Strand Brænderi i Moelv. Ringsaker er også Norges største jordbærkommune der Neshalvøya står for det meste av dyrkingen. Husdyrproduksjonen er også betydelig stor på gris, ammekyr og kyllingproduksjon. Nortura Rudshøgda er Ringsakers største enkeltbedriften med over 600 ansatte. Spis som i 2006 fusjonerte med Grilstad holder til i Brumunddal. TINE mottar over 60 millioner liter melk i året. Skogbruket er også betydelig og det meste av tømmeret går til sagbruk og trevareindustri. I 2004 ble det avvirket 137 500 m³, i hovedsak gran. Moelven ASA og RingAlm Tre er store sagbruks- og foredlingsbedrifter.
Kommunen har også en stor mekanisk industri, i tillegg til mange små og mellomstore bedrifter med spesialkompetanse. Service og handelsnæringen er en virksomhet som har hatt stor vekst de siste årene. Flere av innlandets største butikker innen sin kjede eller virksomhet ligger her. Engrosvirksomheter som Asko, Gilberg og Nestlés sentrallager i Norge finnes her.
Blant de kjente bedriftene er Moelven Industrier, Gaupen-Henger, TINE, Gunnar Hippe as, Nortura (Gilde Hed Opp), Spis (Grilstad), Strand Brænderi, Asko, Sealed Air Norge AS, Bama, EVRY, Nestlé, Møller Bil, RingAlm Tre.
== Historie ==
Ringsaker har vært bebodd siden eldre steinalderen, og spesielt områdene rundt Mjøsa og Neshalvøya. Det er gjort funn av helleristninger på Stein gård i Moelv. Hele 16 figurer er identifiserbare og de ble laget i eldre steinalder, 2-3000 år f. Kr. De fleste av disse er ristninger av elg, noe som var veldig vanlig i hele Nord-Skandinavia. På Mo gård i Moelv er det funnet steinøkser som kan dateres til 2000 år f. Kr. På Smestadsletta nord for Moelv er det et kultsted fra eldre steinalder med en stor steinkrets. I tillegg til Steinsholmen er det funnet gravrøyser fra bronsealderen (1800–400 f. Kr.) både på Helgøya og i Furnes, ellers mange gravfelter og -hauger fra jernalderen og vikingtiden i store deler av Ringsaker. Ved Stein gård er det to bygdeborganlegg fra folkevandringstiden. Rester av bygdeborger er det også ved Steinseng i Veldre, på Furuberget i Furnes, på Trostberget på Nes og på Hølberget i Åsmarka.
Ringsaker kirke, bygd i 1170, er en vakker steinkirke beliggende ved Moelv ved Mjøsas bredd, med et velkjent alterskap fra middelalderen. Rester av borgmurer og gamle gravplasser vitner også om en rik kultur med røtter langt tilbake i tid. På gården Baldishol på Nes lå tidligere Baldishol kirke, der den eldste bevarte vevnaden i Norge ble funnet. Baldisholteppet er fra ca. år 1200. Nes kirke er fra slutten av 1200-tallet. På Steinsholmen i Mjøsa er det rester av Mjøskastellet, som ble bygd av Håkon Håkonsson i 1230-årene. Veldre kirke fra 1726 brant ned til grunnen 1996.
Gårdsnavn og utgravinger viser at det var tidlig bosetning på flatbygdene, der jorda var lett å dyrke. Det er etter norske forhold store bruk med mange historisk kjente storgårder, f.eks. Mo, Skapal, Vea, Kise, Berg, Samsal, Stein, Skredshol, Rør, Tjerne, Grefsheim, Hol, Hovinsholm og Hovelsrud. Etter hvert som gårdene vokste kom også husmannsplassene. Allerede i seinmiddelalder dukker de første husmannsplassene opp. Disse var det mange av i Ringsaker, og ved Simenstad var det en hel grend med husmannsplasser. Brumunddal og Moelv vokste frem som tettsteder etter at jernbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894.
Ringsaker inngikk i Hedmark fylke inntil sammenslåingen med Oppland fylke i 2020.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunevåpen ===
Ringsakers kommunevåpen ble godkjent i kgl. res 1. februar 1985 og er tegnet av Arne Løvstad. Motivet har utgangspunkt i helleristninger av elg på en flyttblokk på Steinsholmen ved Stein gård i Ringsaker. Elgjakt har vært viktig helt siden forhistorisk tid, men helleristningen kunne ikke gjengis i kommunevåpenet. Så derfor fikk den en mer tidløs stilisering. Fargene er valgt av rent estetiske grunner, med det kjølige sølv mot det varme røde.
== Kirker ==
Brumunddal kirke er en kirke bygd i naustform fra 1965. Byggverket er i tre og har 350 plasser.
Brøttum kirke er en korskirke fra 1790. Byggverket er i tømmer og har 434 plasser. Barokkinventar, gammel altertavle og prekestol.
Furnes kirke er en korskirke fra 1707. Byggverket er i stein og har 550 plasser. Stein fra Domkirkeruinene på Hamar.
Helgøya kirke er en langkirke i Helgøya. Byggverket ble innviet den 7. desember 1870, har rundt 200 sitteplasser og er bygget i tre.
Mesnali kirke er en korskirke fra 1933. Byggverket er i tømmer og har 163 plasser.
Nes kirke er en korskirke fra 1250. Byggverket er i stein og har 342 plasser, og er en middelalderkirke i engelsk-gotisk stil.
Ringsaker kirke er en steinkirke fra midten av 1100-årene og er viet til Hellig Olav.
Sjusjøen fjellkirke er en langkirke fra 1962. Byggverket er i stein og tre og har 150 plasser.
Stavsjø kirke er en langkirke fra 1880. Byggverket er i stein og har 300 plasser.
Veldre kirke er en kirke fra 2000. Byggverket er i tre og har 270 plasser.
Åsmarka kirke er en åttekantet kirke fra 1859. Byggverket er i tømmer og har 240 plasser.
== Kultur ==
Dikteren Tryggve Andersen, lensmannssønn, født på Ringsaker 1866, var en betydelig dikter som utnyttet lokalhistorisk stoff fra Mjøsbygdene i sitt hovedverk I Cancelliraadens dage (1897). Boka består av fortellinger som til sammen utgjør en helhet. Den er ansett som et mesterverk og har en viktig plass i norsk litteraturhistorie. Alf Prøysen og grafiker Johan Nordhagen, har med sin bruk av lokale motiver også bidratt til å gjøre flatbygdene kjent langt ut over kommunegrensene.
== Kjente ringsaksokninger ==
Peder Balke (1804–1887), kunstmaler
Tryggve Andersen (1866–1920), forfatter
Johannes Bøe (1891-1971), professor, arkeolog
Alf Prøysen (1914–1970), visesanger, dikter og forfatter
Adolph Herseth (1921-2013), amerikansk musiker (trompetist), med slekt fra Ringsaker
Knut Hedemann (1922-2011), ambassadør
Ole Ellefsæter (1939–), langrennsløper og friidrettsutøver
Magnar Sortåsløkken (1947–), stortingsrepresentant (SV) 1985-1997
Sigbjørn Johnsen (1950–), politiker (Ap), finansminister, fylkesmann i Hedmark
Harald Sunde (1954–), generalløytnant, Norges forsvarssjef 2009-2013
Roger Andreassen, (1957–), organist og kulturarbeider
Ove Røsbak (1959–), forfatter
Ragnhild Bratberg (1961–), orienteringsløper
Tom Ottar Andreassen, (1963–), solofløytist, musikkprofessor og dirigent
Hilde Gjermundshaug Pedersen (1964–), langrennsløper
Lars Erik Holter (1965–), skuespiller og regissør
Thor Gotaas (1965–), forfatter
Ågot Sendstad (1968–), skuespiller
Ingeborg Heldal (1973–), redaktør, programleder (NRK)
Helge Brendryen (1974–), verdensmester i laghopp 1993
Gaute Ormåsen (1983–), artist
Helge Lien (1975-), jazzpianist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ringsaker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ringsaker i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Ringsaker - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Innlandet/Ringsaker kirke | thumb|Ringsakers Blads trykkeri, sannsynligvis en gang mellom 1940 og 1955. | 8,694 |
null | 2023-02-04 | Østerdølen | null | null | null | Østerdølen er en avis som blir utgitt i Stor-Elvdal i Innlandet. Avisa utkommer en gang i uken. | 8,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stlendingen | 2023-02-04 | Østlendingen | ['Kategori:1901 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1901', 'Kategori:Aviser i Innlandet', 'Kategori:Edda Media', 'Kategori:Kultur i Elverum', 'Kategori:Næringsliv i Elverum', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Østlendingen er en norsk avis som utkommer i Elverum i Innlandet.
Den er lokalavis for Østerdalen, Solør, Glåmdalen, samt Trysil og Engerdal. Østlendingen utgis som morgenavis seks dager i uken. Avisen kom med sitt første nummer 5. januar 1901. Avisa eies (per 2022) 67,36 prosent av Amedia, mens de resterende prosentene eies av større og mindre aksjonærer. 31. oktober 2022 reduserer avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til tre; tirsdag, torsdag og lørdag.
| Østlendingen er en norsk avis som utkommer i Elverum i Innlandet.
Den er lokalavis for Østerdalen, Solør, Glåmdalen, samt Trysil og Engerdal. Østlendingen utgis som morgenavis seks dager i uken. Avisen kom med sitt første nummer 5. januar 1901. Avisa eies (per 2022) 67,36 prosent av Amedia, mens de resterende prosentene eies av større og mindre aksjonærer. 31. oktober 2022 reduserer avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til tre; tirsdag, torsdag og lørdag.
== Historikk ==
Avisa var opprinnelig Arbeiderdemokratenes partiavis, men ble gradvis overtatt av Bondepartiet i 1920-årene som følge av økonomiske problemer. Ansvarlig redaktør og daglig leder er Truls Sylvarnes. Avisa konkurrerer per 2022 med Hamar Arbeiderblad og Lokalavisa Trysil - Engerdal om å dekke de sentrale delene av fylket. I den sørlige delen av fylket har Glåmdalen størst utbredelse per 2022.
Østlendingen ble i likhet med en rekke andre norske aviser domfelt etter frigjøringen i 1945 for tyskvennlig holdning i okkupasjonsåra.
== Kjente medarbeidere ==
Avisas mest kjente medarbeider på landsbasis på 1900-tallet var Dagfinn Grønoset (1920–2008).
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Tidligere redaktører ==
1901: Olav Andreas Eftestøl
1901–1921: Magnus Hamlander
1921–1940: Olav Eide
1926–1940: Magnus Hamlander
1940–1941: Georg Werner-Hansen
1942–1945: Johan Woll
1945–1947: Georg Werner-Hansen
1947–1968: Per Grambo
1968–1994: Andreas Hagen
1994–1999: Thor Solberg
1999–2003: Osvald Magnussen
2003–2004: Pål Bjerketvedt
2004–2007: Ole Erik Almlid
2007: Trond Ivan Hagen (konstituert)
2008–2009: Morten Stenberg
2009: Osvald Magnussen (konstituert)
2009–2015: Nils Kristian Myhre, ansvarlig redaktør og daglig leder
2015–2019: Tom Martin Kj. Hartviksen, ansvarlig redaktør og daglig leder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Østlendingen er en norsk avis som utkommer i Elverum i Innlandet. | 8,696 |
null | 2023-02-04 | Association of Norwegian Students Abroad | null | null | null | Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), iblant fornorsket til Samskipnaden for norske studenter i utlandet, ble grunnlagt i 1956 og er en norsk forening for norske studenter i utlandet. | 8,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnlaug_Ormstunge | 2023-02-04 | Gunnlaug Ormstunge | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-09', 'Kategori:Dødsfall i 1008', 'Kategori:Fødsler i 983', 'Kategori:Islendinger fra vikingtiden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Skalder'] | Gunnlaug Illugesson Ormstunge (norrønt Gunnlaugr Illugason ormstunga, født ca. 983, død ca. 1008 i Norge) var en islandsk skald, helten i Gunnlaug Ormstunges saga som er et tett trekantdrama skrevet i andre halvdel av 1200-tallet av en ukjent forfatter. Gunnlaugs saga gjengir flere av Gunnlaug kvad.
| Gunnlaug Illugesson Ormstunge (norrønt Gunnlaugr Illugason ormstunga, født ca. 983, død ca. 1008 i Norge) var en islandsk skald, helten i Gunnlaug Ormstunges saga som er et tett trekantdrama skrevet i andre halvdel av 1200-tallet av en ukjent forfatter. Gunnlaugs saga gjengir flere av Gunnlaug kvad.
== Liv og slekt ==
Gunnlaug er sønn av Illuge Svarte, sønn av Hallkjell Roskjellsson på Gilsbakke oppe i Kvitåsiden i Borgarfjord på Island. Illuges mor er Turid Dylla som er datter av en Gunnlaug Ormstunge (den eldre). Bror til Illuge var skalden Tind Hallkjellsson som var i Håkon jarls tjeneste og deltok i slaget i Hjørungavåg. Illuge Svarte var gift med Ingebjørg, datter av Asbjørn Hordsson fra Ørnulvsdal.
Illuge og Ingebjørg fikk mange barn, blant annet Gunnlaug som skulle få tilnavnet «Ormstunge» grunnet at han sjelden klarte å holde seg fra å komme med spydige kommentarer og kvedet fornærmende niddikt. Om Gunnlaug sier sagaen om ham at:
«...han ble tidlig voksen og stor og sterk; han hadde vakkert, lysebrunt hår, svarte øyne og et godt ansikt, men nesen kunne være penere. Han var midjesmal og herdebred og meget velbygd. Av lynne var han stortenkt, og tidlig vâr om æren, stri og hård støtt og en god skald, glad i gjøre nidviser, – derfor ble han kalt Gunnlaug Ormstunge.»Gunnlaug er femten år når han først opptrer i sagaen, og da har han gjort seg klar til reise ut i verden. Illuge Svarte nekter å utstyre ham for utfart, og i uvennskap med faren rir Gunnlaug til gården Borg hvor Torstein Egilsson, sønnen til Egil Skallagrimson, styrer. Gunnlaug ber om å få bo der, hvilket han får og av Torstein lærer han lovkyndighet. Han møter også Torsteins datter, den fagre og jevnaldrende Helga, og de blir gode venner.
Gunnlaug ber om Helgas hånd, men Torstein vil ikke umiddelbart gå med på ekteskap da det finnes mange menn som er bedre foruten at Gunnlaug også søker utenlands. Torstein går dog med på at Helga skal være trolovet til Gunnlaug i tre år, men avtalen brytes om han ikke er tilbake innen fristen eller han ikke skikker seg bra.
Gunnlaug drar utenlands, først til Nidaros hvor han møter Eirik jarl, og makter å fornærme jarlen. Han blir nærmest utvist, og reiser da videre til England med første båt ca. 1004. Gunnlaug besøker den engelske kongen som sagaen kaller for Adalråd Jatgeirsson, og som er Ethelred II av England. Gunnlaug sier frem et skaldekvad, en dråpa, hvor et vers er bevart:
Hele hæren, som følger
Englands gavmilde, djerve
fyrste, som Gud han frykter,
folket bøyer seg for ham.For dette blir Gunnlaug belønnet med en gullring. Deretter reiser Gunnlaug til Irland, Orknøyene og Skara i Vestre Gøtaland. Her blir han hos Sigurd jarl om vinteren før han drar videre til Svitjod (Sverige) hvor Olof Skötkonung er hersker. Her møter han skalden Ravn Ånundsson (Hrafn Önundarson) for første gang. De krangler om hvem som skal kvede først for kongen, og skilles i uvennskap.
Ravn er også ute etter Helga, og får støtte på Island i dette. Både Torstein Egilsson og Illuge Svarte går med på giftemålet om ikke Gunnlaug er tilbake innen fristens utløp. Det tar dog fire år (ca. 1005) for Gunnlaug å komme tilbake til Island og Helga. Ettersom fristen ble brutt er Helga blitt giftet bort til Gunnlaugs fiende Ravn, skjønt ekteskapet er ulykkelig. Gunnlaug og Ravn møtes ved Alltinget i 1006 og Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang som ender uavgjort. Holmgangen blir også den siste på Island da den fra den dag blir forbudt ved lov.
For å avgjøre fiendskapet i blod blir de to rivalene enige om å dra til Norge. Våren ca. 1008 møtes de i Trøndelag. Ravn blir drept etter kamp på en myr i fjellet. Men Gunnlaug dør tre dager senere, ca. 25 år gammel, av skadene han fikk. Ifølge sagaen ble han stelt av prester og gravlagt ved en kirke i Levanger. Denne historien danner plattformen for Levangers tusenårige historie.
== Diktningens vesen ==
Hvis vi ser bort fra noen få små sagaer som ikke regnes som vesentlige, og eventuelle tapte verk, er Gunnlaug Ormstunge en av fire islandske skalder som fikk sin egen saga. De tre andre skaldesagaene er Egil Skallagrimson i Egils saga, Kormak Ogmundsson i Kormáks saga og Tormod Kolbrunarskald i Fosterbrødrenes saga. Samtlige av disse fire var vanskelige og stridslystne menn, og med unntak av Egil er samtlige også innblandet i komplekse kjærlighetsforhold.
Gunnlaug Ormstunge er uten tvil en historisk skikkelse, men Gunnlaug Ormstunges saga er en av de mest litterære av samtlige sagaer. Den historiske kjernen er der, men er diktet fritt av en målbevisst forfatter til en tett, dramatisk og tragisk trekantdrama. Hvor mye som kan trekkes fra for å finne den historiske kjernen er vanskelig å fastslå. Eksempler på at sagaen har forvandlet den historiske skikkelsen til en litterær figur er å se på enkeltheter i sagateksten.
Egils saga ruver som en gigant i den norrøne sagalitteraturen og i en slik grad at man kan se en «Egil-effekt» på de øvrige sagaer som handler om en skald i hovedrollen. Det sterke og visuelle bildet av Egil Skallagrimson har farget ettertidens bilde av mindre betydningsfulle skalder. Akkurat som tradisjonelle bildet av greske Homer som blind, var den karakteristiske beskrivelse av en skald preget av Egils dystre indre og ytre vesen: stygge neser, tunge øyenbryn og et generelt mørkt utseende.
Tormod Kolbrunarskald er svart, svartr á hárslit, og Kormak er også svart, svartr á hár ok sveipr í hárinu, og selv om Gunnlaug er blondhåret er hans øyne svarte. Om han hadde et godt utseende, sier sagaen, kunne nesen være bedre. Akkurat som Egil får sin kontrast i en lys og vennlig bror, er Gunnlaug tildelt en tilsvarende kontrasterende bror i den vennesæle Hermund.
At Gunnlaugs saga er skrevet i skyggen av Egils saga vises i en del parallelle trekk som at Gunnlaug utfordrer sin fars autoritet, hans strid med en gjeter, hans møte med en berserk i England, – alle disse episodene synes å fungere mer for å utpensle Gunnlaugs karakter enn som historiske vitnesbyrd. At gården Borg er sentrum for både Egils saga og Gunnlaugs saga, er en opplagt referanse for to turbulente sagahelter i hver sin saga, selv om ideen om den mørke og farlige poeten er mer bevisst og bestemt utviklet i Egils saga. Den dramatiske fallhøyden i Egils saga er også større enn den mykere kjærlighetsfortellingen Gunnlaugs saga og dens sentimentale sjarme.
== Gunnlaug som dikter ==
Gunnlaug Ormstunges saga er den primære kilden til Gunnlaugs diktning. Vi vet at han lagde ulik kvad om og for den engelske kongen Adalråd/Ethelred, i 1002; tilsvarende for jarlen Sigurd Lodvesson (Sigurðr Hlöðvisson) på Orknøyene, en flokkr i 1002; Sigurd jarl i Skara på Vest-Gøtaland, en flokkr i 1002; Olav Svenske (Olof Skötkonung), en dråpa i 1003; og en dråpa om Sigtrygg Silkeskjegg i Dublin i 1002. Nesten ikke noe av dette er bevart, unntatt et stev (halvvers) av dråpa om Adalråd, samt to linjer eller et halvvers av begynnelsen og vissnok avslutningsverset av dråpa om Sigtrygg. I Skáldatal antydes det om et dikt om Eirik jarl (fra 1007) som heller ikke eksisterer lengre.
Av lausaviser finnes det 13 i sagaen, foruten ett av Kormak Ogmundsson som feilaktig er blitt tillagt Gunnlaug. Av disse handler en del om strid og kamper. Av særlig interesse er et lite kvad på fire linjer hvor han håner en av Eirik jarls hirdmenn:
I hirden går én,
som er bare til mén.
Tro ham vârt,
han er ond og svart.De øvrige er mer eller mindre erotiske og uttrykker hans savn og følelser for Helga den fagre. Kanskje det vakreste av disse er
Ormstunge hadde ingen
glad dag under fjellenes
sal, siden Helga den fagre
Ravns viv skulle hete;
Lite enset den usle
far, hun har, min tunge, –
seig er sverdregns-guden –
ung ble hun gift med penger.Alle disse versene er sannsynligvis ekte, noe aktualiteten og den tekstsammenheng de står i rettferdiggjør. Det er noen uregelmessigheter, som de mindre heldige og uekte rim, men dårlige overleveringer og avskrifter har nok bidratt til reduseringen.
Det er vanskelig i ettertid å vurdere hvor høyt Gunnlaug sto som dikter. Han synes å ha hatt meget lett til å rime, og har generelt vært godt orientert i dikterkunstens teori. Derimot var han neppe en original dikternatur. Ravn gir en vurdering av Gunnlaug når de begge er svenskekongens hall som kan være karakteristisk og treffende: «Det (diktet) er storordig, men ufagert og noe stivt, som Gunnlaug selv.»
Ravns bedømning, som synes riktig, er at Gunnlaugs diktning var preget av store ord, stiv i formen og derfor ikke vakkert i seg selv. De store ordene kan ses i dråpa om den engelske kongen, at folket fryktet kongen som om han var Gud. Gunnlaug kan ha erstattet sin manglende originalitet med store ord. Det «ufagre» kan også peke på visse feil i formen som rimenes sammensetning, og versene er heller ikke flytende eller lette. Stablingen av mange konsonanter forekommer flere ganger og gir helheten en noe stiv form. Omskrivningene er derimot godt valgt og heller ikke benyttet for ofte.
== Se også ==
Gunnlaug Ormstunges saga
== Referanser == | Gunnlaug Ormstunges saga er en islendingesaga som i sin kjente versjon er nedskrevet i siste tredjedel av 1200-tallet.Gunnlaug Ormstunge i Store norske leksikonBjarni Einarsson. | 8,698 |
null | 2023-02-04 | Gloster Gladiator | null | null | null | Gloster Gladiator var et britisk jagerfly. | 8,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.