url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Republikken_Midt-Litauen | 2023-02-04 | Republikken Midt-Litauen | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Litauens historie', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sovjetunionen', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1920', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1922'] | Midt-Litauen oppstod etter at den polske general Lucjan Żeligowski den 9. oktober 1920 under den polsk-litauiske krig besatte det sørøstligste Litauen, en tredjedel av landet med hovedstaden Vilnius. Inntil den polske okkupasjonen den 18. april 1923 hadde dette området navnet Srodkowa Litwa, Midt-Litauen. Landet ble deretter innlemmet i Polen frem til andre verdenskrig. Etter krigen tilbakeførte Stalin deler av det som hadde vært Midt-Litauen til Litauen.
| Midt-Litauen oppstod etter at den polske general Lucjan Żeligowski den 9. oktober 1920 under den polsk-litauiske krig besatte det sørøstligste Litauen, en tredjedel av landet med hovedstaden Vilnius. Inntil den polske okkupasjonen den 18. april 1923 hadde dette området navnet Srodkowa Litwa, Midt-Litauen. Landet ble deretter innlemmet i Polen frem til andre verdenskrig. Etter krigen tilbakeførte Stalin deler av det som hadde vært Midt-Litauen til Litauen.
== Militærguvernør ==
== Regjeringssjefer ==
== Se også ==
Liste over historiske stater
== Referanser == | Midt-Litauen oppstod etter at den polske general Lucjan Żeligowski den 9. oktober 1920 under den polsk-litauiske krig besatte det sørøstligste Litauen, en tredjedel av landet med hovedstaden Vilnius. | 8,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Randaberg | 2023-02-04 | Randaberg | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Randaberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Randaberg er en kommune i Rogaland. Kommunen ligger som Jærens nordre spiss, med byen Stavanger som nærmeste nabo. Kommunen grenser også mot Sola kommune i sørvest (i sjø), Rennesøy i nordøst og Kvitsøy kommune i nordvest. Ellers grenser Randaberg mot Nordsjøen og Boknafjorden. 1. juli 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune. Randaberg er Norges minste fastlandskommune.
| Randaberg er en kommune i Rogaland. Kommunen ligger som Jærens nordre spiss, med byen Stavanger som nærmeste nabo. Kommunen grenser også mot Sola kommune i sørvest (i sjø), Rennesøy i nordøst og Kvitsøy kommune i nordvest. Ellers grenser Randaberg mot Nordsjøen og Boknafjorden. 1. juli 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune. Randaberg er Norges minste fastlandskommune.
== Natur ==
=== Geologi ===
Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt vest i Randaberg.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Skole ===
Det er tre grunnskoler i kommunen: Harestad skole, Grødem skole og Goa skole. De er alle fra 1. til 10. klassetrinn. Det er en skolefaglig ansvarlig i kommunen, Petter Andreas Hagen, ellers er skolene selvdrevet. Harestad skole hadde lenge et driftsstyre, men fra og med skoleåret 2019/2020 fikk også Harestad skole samarbeidsutvalg (SU), slik Goa og Grødem skole har.
Randaberg har også en videregående skole, Randaberg videregående skole, som ligger på østsiden av Randaberg, rett ved grensen til Stavanger. Skolen har studiespesialisering og yrkesfag.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er sentrum, med torget og området rundt. Kommunen valgte også et tusenårsbygg, som er Grødem kirke. Der ble også tusenårstrærne plantet.
== Historie ==
Historien til Randaberg strekker seg 13 000 år tilbake i tid.
== Kjente personer fra Randaberg ==
Jon Torbergsson (født 1153), lendemann og adelsmann
Ragnhild Jonsdatter (født 1178), gift med Skule Bårdsson, mormor til Magnus Lagabøte
Reidar Goa (1942–2018), fotballspiller
Asgaut Viste (født 1947), professor i kirurgi
Fred Anton Ingebrigtsen (født 1964), investor
Bjarte Tjøstheim (født 1967), underholder og komiker
Tom Tvedt (født 1968), politiker (Ap), tidligere president i Norges Idrettsforbund 2015–2019
Kjersti Ertresvaag Andersen (født 1969), ambassadør
Stein Bjelland (født 1970), musiker
Bent Høie (født 1971), stortingsrepresentant (H), helse- og omsorgsminister 2013–2021
Hans-Peter Lindstrøm (født 1973), musiker
Rune Holta (født 1973), verdensmester i Speedway
Erik Fuglestad (født 1974), fotballspiller
Børge Fjordheim (født 1975), musiker
Iven Austbø, (født 1985), fotballspiller
Alexander Gabrielsen (født 1985), fotballspiller
Iselin Nybø (født 1981), stortingsrepresentant (V) 2013–2017, statsråd 2018–2021
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Randaberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Randaberg i Store norske leksikon
(no) Randaberg VGS og Randaberg VGS
(no) Bygdebladet for Randaberg, Rennesøy, Kvitsøy og Finnøy | Bygdebladet Randaberg og Rennesøy er ei avis som utgis i Randaberg i Rogaland. Avisa utgis én gang i uken i kommunene Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy. | 8,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalane_Tidende | 2023-02-04 | Dalane Tidende | ['Kategori:1885 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1885', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Kultur i Eigersund', 'Kategori:Næringsliv i Eigersund'] | Dalane Tidende er en lokalavis for Dalane-regionen som utgis i Egersund. Avisen kommer ut hver dag som nettavis, og som papiravis på tirsdager, onsdager og fredager. I 2011 ble den kåret til Årets lokalavis.
| Dalane Tidende er en lokalavis for Dalane-regionen som utgis i Egersund. Avisen kommer ut hver dag som nettavis, og som papiravis på tirsdager, onsdager og fredager. I 2011 ble den kåret til Årets lokalavis.
== Historie ==
Avisen ble grunnlagt 1885 av typograf Johan A. Bergh fra Stavanger som var den første redaktøren. Det begynte som et organ for Venstre-politiske tanker, fordi Egersundsposten på den tiden nektet å trykke artikler Egersund Venstreparti hadde sendt inn. Dette hadde bakgrunn i at Egersund Venstreparti hadde vært særdeles pågående i debatter, og redaktøren ble til slutt lei av Venstres mas den 24. november 1883. Egersund Venstreparti måtte etter dette gå om aviser i Stavanger for å nå sine meningsfeller i Egersundsdistriktet. Egersund Venstreparti ville nå ha sitt eget Venstre-blad i Egersund. Etter noen få prøvenummer i desember 1884 kom endelig det første nummer av Dalernes Tidende ut den 3. januar 1885. Dalernes Tidende kom ut to ganger i uka, på onsdag og lørdag, og årsabonnementet kostet det samme som Egersundsposten, 4 kroner. Avisen ble straks populær, allerede i januar 1885 hadde den til sammen 301 abonnenter.
Johan A. Bergh ble syk og døde våren 1886. Det ble startet et aksjeselskap for å få nok kapital til å overta Berghs trykkeri, og avisen fikk Anton Lorentzen fra Bergen til redaktør. Lorentzen overtok 31. mars 1887 hele aksjeselskapet, og stod som ansvarlig redaktør i 47 år før han døde 30. november 1933. Sønnen Olaf Lorentzen tok nå over som redaktør, og avisen forandret sitt navn til Dalane Tidende.
Under krigen ble det store vanskeligheter for Dalane Tidende, det siste nummer kom ut 9. april 1941 på grunn av dårlig økonomi som følge av krigen, ett år etter at tyskerne hadde inntatt Norge. Etter krigen kom det første nummer ut 15. mai 1945. Avisen fikk også et redaktørskifte, og den nye redaktøren Halvdan Slettebøe, som tidligere var redaktør i Egersundsposten før den ble nedlagt, gjorde i sitt første nummer (64-1945) oppmerksom på at avisen ikke lenger representerte noe politisk parti.
Den 14. april 1955 bestemte Dalane Tidende seg for at de hadde behov for noen større lokaler, og sa opp leieavtalen de hadde hatt hos Lorentzen i Årstadgaten siden 2. verdenskrig. De flyttet nå opp til Eie, hvor de stadig forsøkte å forbedre avisens tekniske avdeling. De byttet ut den gamle trykkpressen med en ny som gjorde det mulig å ha opptil 8 sider i avisen.
Halvdan Slettebøe fortsatte i sin jobb som redaktør fram til sin død i november 1972. Da overtok Alf L. Barstad som ny redaktør. Barstad var innehaver av stillingen fram til årsskiftet 1984/1985. På den tiden han var redaktør, skiftet trykketeknikken drastisk. De gikk over fra bly til fotosats. I 1979 fikk de tre nye trykkverk, i 1980 ytterligere ett.
I 1982 utvidet man avisbygget på Eie, slik at man skulle få nok plass til alle ansatte og trykkeri. Den tekniske fremgangen har fulgt avisen fremover i tiden, slik at den i dag har et moderne databasert samarbeid internt. I 1986 ble Gunnar Kvassheim redaktør. Da han i 1997 ble valgt inn på Stortinget, måtte man få seg en ny fungerende redaktør. Det ble Geir Jan Johansen. Som de fleste har fått med seg har de nylig utvidet igjen, og bygget fremstår nå som moderne og estetisk tiltrekkende. Også avisens trykkeri har blitt forbedret. Alt foregår på data, og på trykkeriet trykker man ikke bare sin egen, men også mange andre aviser. Ernst A. Eik satt som redaktør fra 2006 til 2009, Kjetil Stormark fra 2009 til 2010, Gunnar Kvassheim kom tilbake som redaktør i 2010 og gikk av med pensjon i 2020. Alise Lea Tiller var redaktør for avisen i en kortere periode før hun sa opp stillingen i 2022. Nåværende redaktør er Erik Thime, som gikk over til å bli fast redaktør etter å ha fungert som vikar i stillingen i en periode fram til 2022.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 8 335
2007: 8 418
2008: 8 418
2009: 8 240
2010: 8 223
2011: 8 160
2012: 8 084
2013: 7 901
2014: 7 928
2015: 7 611
2016: 7 432
2017: 7 297
2018: 7 220
2019: 7 385
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dalane Tidende | Dalane Tidende er en lokalavis for Dalane-regionen som utgis i Egersund. Avisen kommer ut hver dag som nettavis, og som papiravis på tirsdager, onsdager og fredager. | 8,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjesdalbuen | 2023-02-04 | Gjesdalbuen | ['Kategori:Aviser etablert i 1990', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Gjesdal', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Gjesdal', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Gjesdalbuen er en avis som blir utgitt i Gjesdal i Rogaland. Avisen er for folk i Gjesdal kommune i tillegg til Figgjo. Gjesdalbuen er eid av Amedia, som i 2018 kjøpte Gjesdalbuens forrige eier, Nordsjø Media. Gjesdalbuen ble stiftet i 1990. Fram til 2004 var det to privatpersoner som eide avisen. Da ble den kjøpt opp av Jæren Avis, senere Nordsjø Media. Hovedkontoret til Gjesdalbuen ligger på Ålgård. Gjesdalbuen kommer ut på papir hver torsdag.
| Gjesdalbuen er en avis som blir utgitt i Gjesdal i Rogaland. Avisen er for folk i Gjesdal kommune i tillegg til Figgjo. Gjesdalbuen er eid av Amedia, som i 2018 kjøpte Gjesdalbuens forrige eier, Nordsjø Media. Gjesdalbuen ble stiftet i 1990. Fram til 2004 var det to privatpersoner som eide avisen. Da ble den kjøpt opp av Jæren Avis, senere Nordsjø Media. Hovedkontoret til Gjesdalbuen ligger på Ålgård. Gjesdalbuen kommer ut på papir hver torsdag.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 3 260
2007: 3 420
2008: 3 422
2009: 3 306
2010: 3 239
2011: 3 195
2012: 3 124
2013: 3 043
2014: 3 294
2015: 3 268
2016: 3 177
2017: 3 151
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gjesdalbuen | Gjesdalbuen er en avis som blir utgitt i Gjesdal i Rogaland. Avisen er for folk i Gjesdal kommune i tillegg til Figgjo. | 8,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund | 2023-02-04 | Haugesund | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Haugesund', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
| Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
== Byen ==
Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 686 innbyggere per 1. januar 2022, og 9 089 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.
Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.
Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.
Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.
Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.
Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).
Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.
== Historie ==
Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.
Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.
Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.
Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».
Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.
Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.
Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.
== Haugesund og Haugsund ==
På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.
Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Se også egen Liste over ordførere i Haugesund.
== Næringsliv ==
Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126 443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittlige omsetningen i norske kommuner på 51 992 kroner per innbygger.
Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).
== Kommunikasjon ==
Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk, Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene)..
Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy.
Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.
Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.
Avstander fra Haugesund (med bil) til:
Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen)
Sauda: 113 km
Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg)
Odda: 135 km
Kristiansand: 312 km
Oslo: 458 km
Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer)
Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya)
== Idrett ==
Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er:
FK Haugesund (fotball)
Haugesund Triathlon Klubb
Haugesund Turnforening
Haugesund Seagulls (ishockey)
Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball)
SK Vard Haugesund (fotball)
Haugaland håndballklubb
Djerv 1919 (fotball)
IL Rival (håndball)
Haugesund Basketballklubb HABA
Sportsklubben Haugar (fotball)
Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering)
Plogen Skiklubb (ski og snowboard)
Haugesund Rideklubb
Haugesund Seilforening
Haugesund Jujutsu Klubb
Haugesund Golfklubb
Haugesund Bowling Klubb
Haugesund Pistolklubb
Haugesund Innebandyklubb
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.
== De fykende måker ==
Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by. Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet. Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten. Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset.
=== Tildelinger i 1931 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S.
Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S.
Arkitekt Gudolf Blakstad
Arkitekt Herman Munthe-Kaas
Banksjef Peder Haugen
Bestyrer Carl J. Westerlund
Borgermester Eystein Jensen
Disponent Olaf Risøen
Skipsreder Christian Haaland
Arkitekt Einar Halleland
Rådmann Thv. Klaveness
Banksjef Knut Jacobsen
=== Tildelinger i 1949 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
Hagearkitekt Eyvind Strøm
Billedhugger Nils Flakstad
Stenhugger Sigvart Sivertsen
Overrettssakfører Sigurd Lie
Rådmann B. Gundersen
Underfogd Nils E. Nilsen
Redaktør Einar Osland
=== Tildelinger i 1950-årene ===
1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
1956: Ordfører Karl Sørensen
1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal
=== Tildelinger i 1960-årene ===
1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
1964: Disponent Stener Askedal
1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland
=== Tildelinger i 1970-årene ===
1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
1979: Øyelege Odd M. Vallersnes
=== Tildelinger i 1980-årene ===
1980: Lege Brynjulf Østensjø
1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
1988: Edvard Ringen jr.
=== Tildelinger i 1990-årene ===
1990: Einar Steensnæs
1991: Lars Wegner Housken
1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund
1993: Torbjørn Nervik jr
1994: Gunnar Jæger
1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening
1996: Turid Dalland
1997: Hanne Haugland
1998: Kolbein Falkeid
1999: Knut Morland
=== Tildelinger i 2000-årene ===
2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland
2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes
2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps
2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors
2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann
2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen
2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik
2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø
=== Tildelinger i 2010-årene ===
2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland
2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
2013: Herdis Stokka
2014: Harald Dale – Osmund Hamre
2015: Bjarne Housken d.y.
2016: Petter Steen jr.
2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt
2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen
=== Tildelinger i 2020-årene ===
2020: Haugesund Sanitetsforening
2021: Martin Laurhammer – Ivar «Pøyken» Glette
2022: Tor Kyvik – Astri Furemo
== Kjente haugesundere ==
Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler
Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør
Egil Eide (1868–1946), skuespiller
Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen
Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler
Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første klesfabrikk
David Sandved (1912–2001), arkitekt
Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder
Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker
Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981
Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997
Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører
Trygve Seglem (født 1951), skipsreder
Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter
Anne Grete Preus (1957–2019), artist
Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker
Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene
Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør
Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver
Morten Knutsen (brettseiler) (født 1968)
Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2)
Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H)
Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H)
Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller
Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf
Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver
Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer
Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller
Susanne Sundfør (født 1986), artist
Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist
=== Band ===
Vamp, band
The Low Frequency in Stereo, band
Brighton (band), indie-pop band
Einherjer, Viking metal band
Enslaved, progressive black/viking metal band
Galaxee, dance-prosjekt
Årabrot, band
Vesterled, folkemusikkgruppe
The Colors Turned Red, pop-rock band
== Skoler i Haugesund ==
Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.
=== Barneskoler ===
Saltveit skole
Gard skole
Austrheim skole
Røvær skole
Hauge skole
Solvang skole
Skåredalen skole
Lillesund skole
Rossabø skole
Brakahaug skole
=== Ungdomsskoler ===
Haraldsvang skole
Hauge skole
Håvåsen skole
Røvær skole
Skåredalen skole
=== Private skoler ===
Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn)
Danielsen ungdomsskole Haugesund
== Dialekt ==
== Vennskapsbyer ==
Ystad
Emden
Søllerød
EkenäsVennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Haugesund hos Wikivoyage
(no) Haugesund på Twitter
(no) Haugesund på Facebook
(no) Haugesund på Instagram
(no) Haugesund på YouTube
(no) SSB om Haugesund
=== Historie ===
(no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv | Haugesunds Avis er en dagsavis som blir gitt ut i Haugesund i Rogaland og dekker kommunene på Haugalandet og i Sunnhordland. Ansvarlig redaktør er Einar Tho. | 8,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rogalands_Avis | 2023-02-04 | Rogalands Avis | ['Kategori:1899 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1899', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Kultur i Haugesund', 'Kategori:Kultur i Stavanger', 'Kategori:Næringsliv i Haugesund', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Rogalands Avis er en avis utgitt i Stavanger i Rogaland. I uke 3 2023 ble antall papirutgaver i uken redusert fra seks til tre. Avisa kom ut første gang 30. september 1899 under navnet 1ste Mai som organ for Arbeiderpartiet. Dagens navn er fra 1955. Fra starten var det en ukentlig utgivelse, fra 1902 to ganger i uken, og fra 1906 kom den ut alle dager. Siden 2013 har den kommet ut tre ganger i uken (mandag, onsdag og fredag).
Som et resultat av at Mentor Medier kjøpte Rogalands Avis 1. oktober 2014, kommer RA fra januar 2015 igjen ut seks dager i uken i tett samarbeid med Dagsavisen. Halvparten av stoffet, nasjonalt og internasjonalt, kommer fra Dagsavisen, mens det lokale innholdet fra Rogalands-Avis-redaksjonen utgjør 50 prosent av den nye avisen.
| Rogalands Avis er en avis utgitt i Stavanger i Rogaland. I uke 3 2023 ble antall papirutgaver i uken redusert fra seks til tre. Avisa kom ut første gang 30. september 1899 under navnet 1ste Mai som organ for Arbeiderpartiet. Dagens navn er fra 1955. Fra starten var det en ukentlig utgivelse, fra 1902 to ganger i uken, og fra 1906 kom den ut alle dager. Siden 2013 har den kommet ut tre ganger i uken (mandag, onsdag og fredag).
Som et resultat av at Mentor Medier kjøpte Rogalands Avis 1. oktober 2014, kommer RA fra januar 2015 igjen ut seks dager i uken i tett samarbeid med Dagsavisen. Halvparten av stoffet, nasjonalt og internasjonalt, kommer fra Dagsavisen, mens det lokale innholdet fra Rogalands-Avis-redaksjonen utgjør 50 prosent av den nye avisen.
== Historie ==
Den første redaktøren og drivende kraft i mange år var den senere skoledirektør Johan Gjøstein. 1ste Mai ble en sterk kraft i framveksten av arbeiderbevegelsen i Stavanger og Rogaland.
En annen av de betydelige redaktører avisen har hatt er Trond Hegna, som startet som redaktør i juni 1940. Som en direkte reaksjon på Josef Terbovens tale 25. september 1940 skrev Hegna en leder med tittelen «Ingen nordmann til salgs!» tre dager etter. Denne avisen ble raskt et svartebørsobjekt og kopier av lederen ble spredt rundt om i landet samt til Sverige og London.
Som en følge av denne lederen ble avisa stanset og redaktør Hegna arrestert. Han satt på Grini til desember 1943.
Da fredsdagene i mai 1945 kom og Hegna igjen skulle utgi avis stod folk i Stavanger i kjempekøer for å tegne seg som abonnenter. Men avisa startet på bar bakke. Alle maskinene var borte, det samme med alt skriftlig materiell, abonnementskartotek, regnskapsbøker og inventar. Noe kom til rette etter hvert. Personalet var også svunnet inn, men en rekke kom tilbake til avisa fra konsentrasjonsleirer i Tyskland og Norge. Avisa ble senere tilkjent et av de høyeste erstatningsbeløpene i avisoppgjøret etter krigen.
I 1955 ble det bestemt at de to arbeideravisene i Rogaland skulle fusjonere. Ettersom 1ste Mai var størst overtok denne avisa Haugaland Arbeiderblad i Haugesund og endret samtidig navn til dagens Rogalands Avis. Første utgave av den sammenslåtte fylkesavisen kom lørdag 10. september 1955.Avisa har etter andre verdenskrig alltid vært en nummer to avis. Like etter krigen konkurrerte avisa mot tre andre Stavanger-aviser, den største var Stavanger Aftenblad, samt de to mindre avisene Dagbladet Rogaland og Stavangeren. Mot slutten på 1960-tallet og gjennom 1970-tallet opplevde avisa en blomstringsperiode under redaktørene Einar Olsen og Per Brunvand. Opplaget økte og nådde sitt høyeste mot slutten av 1970-tallet på over 22 000 eksemplarer. Siden har opplaget falt. Avisa er i dag en av de avisene som mottar mest i pressestøtte.I dag kommer Rogalands Avis ut som morgenavis. Det ble utgitt søndagsavis mellom 2004 og 2008 uten særlig suksess. Den forble Norges minste. Sjefredaktør siden 2008 er Bjørn G. Sæbø. Rogalands Avis var en del av konsernet A-pressen.
Den 18. november 2011 ble Rogalands Avis solgt av A-pressen Lokale Medier til Tanke Media. Tanke Media er et nyopprettet selskap der administrerende direktør Raymond Lind og sjefredaktør Bjørn G. Sæbø i Rogalands Avis sitter med hver sin halvdel av aksjene.1. oktober 2014 overtok Mentor Medier AS alle aksjer i Rogalands Avis. Bjørn Sæbø fortsatte som sjefredaktør, men avisen ble ledet administrativt av Dagsavisens sjefredaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm, som gikk inn som administrerende direktør i Rogalands Avis. Mentor Mediers konsernsjef Helge Simonnes tok samtidig over som styreleder i Rogalands Avis AS. I det nye styret sitter også Dagsavisens tidligere sjefredaktør Arne Strand. Fra januar 2015 ble RA relansert som seksdagersavis basert på innhold fra både Dagsavisen og RAs lokale redaksjon. Målet var å lage et fyldigere avisprodukt, basert på internasjonale forretningsmodeller, der Dagsavisen produserte 50 prosent av innholdet, nasjonalt og internasjonalt, mens RAs eksisterende redaksjon stod for 50 prosent lokalt innhold.
== Opplag ==
Kilder: 1936 og 1946: Guri Hjeltnes: Avisoppgjøret etter 1945 (ISBN 82-03-16122-7). Perioden 1947-1995: Sigurd Høst: Aviskonkurransen, IJ 1996 (ISBN 82-7147-159-7), ellers Aviskatalogen.
== Sjefredaktør ==
Følgende personer har vært ansvarlig redaktør i Rogalands Avis. Avisa benytter tittelen sjefredaktør for avisas øverste redaksjonelle stilling.
Bjørn G. Sæbø 2008 – ?
Harald Minge 2000–2008
Lars Helle 1996–2000
Norulv Øvrebotten 1990–1996
Engwall Pahr-Iversen 1978–1990
Per Brunvand 1971–1975
Einar Olsen 1965–1970Trond Hegna 1940–1958
Tjøl Oftedal 1928–1940
Rolf Gerhardsen
Børge Olsen-Hagen 1921–1934
Einar Li 1909–1916
Johan Gjøstein 1902 -
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rogalands avis: fra Hillevåg til Klubbgata 1. Stavanger, 2002.
«1ste mai» gjennom 50 år: fra Johan Gjøstein til Trond Hegna. Stavanger, 1949.
== Eksterne lenker ==
Rogalands Avis
Rogalands Avis gjennom 103 år | | type = Dagsavis | 8,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryfylke_(avis) | 2023-02-04 | Ryfylke (avis) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1926', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Sauda', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Sauda', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Ryfylke er en avis som blir utgitt i Sauda kommune i Rogaland fylke. Avisen kom ut første gang i juni 1926. «Målsak», «fråhaldssak» og «ungdomslagssak» stod sentralt i vedtektene, i tillegg til «heimleg vokster». At de samme vedtektene fremdeles gjelder, kommer best frem ved at avisa blir utgitt på nynorsk. Fra å være et blad med en utgave i uken, ble «Ryfylke» avis i 1979 da en bestemte seg for to utgaver i uken. I dag kommer avisa ut tirsdag og fredag.
Avisa er eid av LL Ryfylke, (LL=Lutlaget = Aksjeselskapet). Lutene er i dag, som ved oppstarten i 1926, på private hender. Ingen eier større del av aksjene enn drøyt 5 prosent.
Avisa har totalt syv ansatte og omsatte for rundt syv og en halv million kroner i 2013.Avisa sitt hovedkontor er lokalisert ved hurtigbåtkaien like utenfor Sauda sentrum. Avisa dekker nyheter hovedsakelig fra Sauda og noe fra omlandet Ryfylke. Dekningsgraden i Sauda er nesten 100 prosent.
| Ryfylke er en avis som blir utgitt i Sauda kommune i Rogaland fylke. Avisen kom ut første gang i juni 1926. «Målsak», «fråhaldssak» og «ungdomslagssak» stod sentralt i vedtektene, i tillegg til «heimleg vokster». At de samme vedtektene fremdeles gjelder, kommer best frem ved at avisa blir utgitt på nynorsk. Fra å være et blad med en utgave i uken, ble «Ryfylke» avis i 1979 da en bestemte seg for to utgaver i uken. I dag kommer avisa ut tirsdag og fredag.
Avisa er eid av LL Ryfylke, (LL=Lutlaget = Aksjeselskapet). Lutene er i dag, som ved oppstarten i 1926, på private hender. Ingen eier større del av aksjene enn drøyt 5 prosent.
Avisa har totalt syv ansatte og omsatte for rundt syv og en halv million kroner i 2013.Avisa sitt hovedkontor er lokalisert ved hurtigbåtkaien like utenfor Sauda sentrum. Avisa dekker nyheter hovedsakelig fra Sauda og noe fra omlandet Ryfylke. Dekningsgraden i Sauda er nesten 100 prosent.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 2 804
2005: 2 799
2006: 2 814
2007: 2 765
2008: 2 659
2009: 2 665
2010: 2 700
2011: 2 656
2012: 2 559
2013: 2 662
2014: 2 564
2015: 2 538
2016: 2 444
2017: 2 402
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avisa Ryfylke | Ryfylke er en avis som blir utgitt i Sauda kommune i Rogaland fylke. Avisen kom ut første gang i juni 1926. | 8,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solabladet | 2023-02-04 | Solabladet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1991', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Kultur i Sola', 'Kategori:Næringsliv i Sola'] | Solabladet er en avis som blir utgitt i Sola kommune i Rogaland. Solabladet er eid av Amedia og er politisk uavhengig.
Avisen ble etablert 24. januar 1991. Avisen kommer ut torsdager på papir og hver dag på solabladet.no.
Redaktør (2017) er Helene Pahr-Iversen.
| Solabladet er en avis som blir utgitt i Sola kommune i Rogaland. Solabladet er eid av Amedia og er politisk uavhengig.
Avisen ble etablert 24. januar 1991. Avisen kommer ut torsdager på papir og hver dag på solabladet.no.
Redaktør (2017) er Helene Pahr-Iversen.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 3 870
2007: 4 057
2008: 4 249
2009: 3 930
2010: 3 972
2011: 3 926
2012: 3 812
2013: 3 783
2014: 3 663
2015: 3 678
2016: 3 605
2017: 3 556
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Solabladet er en avis som blir utgitt i Sola kommune i Rogaland. Solabladet er eid av Amedia og er politisk uavhengig. | 8,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandbuen | 2023-02-04 | Strandbuen | ['Kategori:1964 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1964', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Strand', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Strand', 'Kategori:Ryfylke', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Strandbuen (eller Strandbuen AS) er en avis som blir utgitt i Ytre Ryfylke i Rogaland. De fleste abonnentene befinner seg i Strand kommune. Avisen kommer ut onsdager og fredager hver uke og ble etablert i 1964. Strandbuen har 11 fast ansatte og har kontorer på Jørpeland. Avisen skrives på bokmål og delvis på nynorsk.
Avisen ble startet i 1964 av Jørpeland handelsforening. Strandbuen ble aksjeselskap i 1975 og kom inn under pressestøtteordningen i 1979. I januar 2001 ble avisen overtatt av Jæren Avis AS som overtok samtlige aksjer. Ivar Rusdal er styreleder for Strandbuen AS (daglig leder og ansvarlig redaktør for Jærbladet AS.
Strandbuen blir trykket hos Dalane Tidende (en av eierne bak Jæren Avis). Avisen er også tilgjengelig i elektronisk format (PDF-fil).
Høsten 2009 ble lokalavisen Bygdaposten for Hjelmeland, utgitt i Hjelmeland kommune, fusjonert inn i Strandbuen.
| Strandbuen (eller Strandbuen AS) er en avis som blir utgitt i Ytre Ryfylke i Rogaland. De fleste abonnentene befinner seg i Strand kommune. Avisen kommer ut onsdager og fredager hver uke og ble etablert i 1964. Strandbuen har 11 fast ansatte og har kontorer på Jørpeland. Avisen skrives på bokmål og delvis på nynorsk.
Avisen ble startet i 1964 av Jørpeland handelsforening. Strandbuen ble aksjeselskap i 1975 og kom inn under pressestøtteordningen i 1979. I januar 2001 ble avisen overtatt av Jæren Avis AS som overtok samtlige aksjer. Ivar Rusdal er styreleder for Strandbuen AS (daglig leder og ansvarlig redaktør for Jærbladet AS.
Strandbuen blir trykket hos Dalane Tidende (en av eierne bak Jæren Avis). Avisen er også tilgjengelig i elektronisk format (PDF-fil).
Høsten 2009 ble lokalavisen Bygdaposten for Hjelmeland, utgitt i Hjelmeland kommune, fusjonert inn i Strandbuen.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 4 217
2007: 4 354
2008: 4 458
2009: 4 410
2010: 5 248
2011: 5 261
2012: 5 295
2013: 5 118
2014: 5 069
2015: 5 021
2016: 4 829
2017: 4 759
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Strandbuen | Strandbuen (eller Strandbuen AS) er en avis som blir utgitt i Ytre Ryfylke i Rogaland. De fleste abonnentene befinner seg i Strand kommune. | 8,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suldalsposten | 2023-02-04 | Suldalsposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1975', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Suldal', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Suldal', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Suldalsposten er en avis som blir utgitt i Suldal kommune i Rogaland. Dekningsområdet er Suldal kommune, og redaksjonen holder til i kommunesenteret Sand. Avisa ble etablert med kommunal støtte i 1975. I 1998 og 2014 ble Suldalsposten kåret til «årets lokalavis» av Landslaget for lokalaviser. I dag sendes den blant annet gratis ut til alle utflyttede ungdommer med tilhørighet til kommunen. Utgivelsesfrekvensen er to ganger ukentlig; onsdag og lørdag.
| Suldalsposten er en avis som blir utgitt i Suldal kommune i Rogaland. Dekningsområdet er Suldal kommune, og redaksjonen holder til i kommunesenteret Sand. Avisa ble etablert med kommunal støtte i 1975. I 1998 og 2014 ble Suldalsposten kåret til «årets lokalavis» av Landslaget for lokalaviser. I dag sendes den blant annet gratis ut til alle utflyttede ungdommer med tilhørighet til kommunen. Utgivelsesfrekvensen er to ganger ukentlig; onsdag og lørdag.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 2 221
2005: 2 295
2006: 2 348
2007: 2 419
2008: 2 437
2009: 2 423
2010: 2 375
2011: 2 371
2012: 2 311
2013: 2 337
2014: 2 392
2015: 2 347
2016: 2 288
2017: 2 274
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Suldalsposten | Suldalsposten er en avis som blir utgitt i Suldal kommune i Rogaland. Dekningsområdet er Suldal kommune, og redaksjonen holder til i kommunesenteret Sand. | 8,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysv%C3%A6r_Bygdeblad | 2023-02-04 | Tysvær Bygdeblad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1975', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Tysvær', 'Kategori:Næringsliv i Tysvær', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Tysvær Bygdeblad er en avis som blir utgitt i Tysvær i Rogaland.
Ansvarlig redaktør er Alf-Einar Kvalavåg.
| Tysvær Bygdeblad er en avis som blir utgitt i Tysvær i Rogaland.
Ansvarlig redaktør er Alf-Einar Kvalavåg.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 779
2005: 1 789
2006: 1 868
2007: 1 862
2008: 1 828
2009: 1 964
2010: 2 012
2011: 2 079
2012: 2 078
2013: 2 180
2014: 2 215
2015: 2 213
2016: 2 146
2017: 2 133
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tysvær Bygdeblad | Tysvær Bygdeblad er en avis som blir utgitt i Tysvær i Rogaland. | 8,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yposten | 2023-02-04 | Øyposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1999', 'Kategori:Aviser i Rogaland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Stavanger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Øyposten er en avis som blir utgitt i Finnøy og Rennesøy i Rogaland. Redaktør er Rune Nedrebø.
Avisen har kontor på Judaberg på Finnøy. Avisa kommer ut en gang i uken (torsdag), totalt 48 ganger i året.
| Øyposten er en avis som blir utgitt i Finnøy og Rennesøy i Rogaland. Redaktør er Rune Nedrebø.
Avisen har kontor på Judaberg på Finnøy. Avisa kommer ut en gang i uken (torsdag), totalt 48 ganger i året.
== Historie ==
Avisa startet som kommunalt informasjonsblad i 1970. I 1999 ble Øyposten aksjeselskap. I dag har avisa fem ansatte. Rune Nedrebø ble ansatt som ny redaktør i september 2019. Tidligare redaktører er blant annet Edd Meby og Jon Asgaut Flesjå. Etter kommunesammenslåing i 2020, hvor Finnøy og Rennesøy ble en del av Stavanger kommune, ble også Rennesøy med som en del av dekningsområdet til avisa.
Oppkjøp: I juni 2021 ble 80 prosent av Øyposten AS kjøpt opp av Schibsted, noe som innebar både Øyposten og nettavisa Randaberg24. I ettertid kjøpte konsernet også opp de siste 20 prosentene, og avisa er dermed heleid av Schibsted.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 157
2005: 1 157
2006: 1 191
2007: 1 254
2008: 1 312
2009: 1 390
2010: 1 458
2011: 1 430
2012: 1 462
2013: 1 429
2014: 1 391
2015: 1 381
2016: 1 340
2017: 1 318
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Øyposten | Øyposten er en avis som blir utgitt i Finnøy og Rennesøy i Rogaland. Redaktør er Rune Nedrebø. | 8,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Tau | 2023-02-04 | Max Tau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Friedenspreis des Deutschen Buchhandels', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske humanister', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Bytom', 'Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske humanister', 'Kategori:Tyske lyrikere', 'Kategori:Tyske migranter til Norge', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere'] | Max Tau (født 19. januar 1897 i Beuthen, død 13. mars 1976 i Oslo) var en tyskfødt norsk forlagsredaktør, litteraturkritiker, humanist, filosof og dikter.Etter avlagt doktorgrad i filosofi var han virksom som forlagsredaktør i Berlin, og hadde en sentral rolle i utgivelse av verk av norske forfattere på tysk. Tau, som var av jødisk bakgrunn, emigrerte i 1938 til Norge, og måtte i 1942 flykte til Sverige, der han fikk norsk statsborgerskap av den norske ambassaden. Han flyttet tilbake til Norge i 1945, og arbeidet frem til sin død som forlagsredaktør i Tanum og Aschehoug. Han gjorde et stort arbeid med å fremme forståelse mellom Vest-Tyskland og Norge, og grunnla Norsk-Tysk Selskap, og hadde en viktig rolle i å gjøre nyere tysk litteratur kjent i Skandinavia.
Taus egne bøker og andre verk var preget av hans humanistiske syn og vennskap med Albert Schweitzer, og tematiserte jødisk-kristen forsoning, fred mellom nasjoner og forståelsen mellom generasjoner. Tau var den første mottageren av De tyske bokhandleres fredspris i 1950 og har fått en rekke andre utmerkelser.
| Max Tau (født 19. januar 1897 i Beuthen, død 13. mars 1976 i Oslo) var en tyskfødt norsk forlagsredaktør, litteraturkritiker, humanist, filosof og dikter.Etter avlagt doktorgrad i filosofi var han virksom som forlagsredaktør i Berlin, og hadde en sentral rolle i utgivelse av verk av norske forfattere på tysk. Tau, som var av jødisk bakgrunn, emigrerte i 1938 til Norge, og måtte i 1942 flykte til Sverige, der han fikk norsk statsborgerskap av den norske ambassaden. Han flyttet tilbake til Norge i 1945, og arbeidet frem til sin død som forlagsredaktør i Tanum og Aschehoug. Han gjorde et stort arbeid med å fremme forståelse mellom Vest-Tyskland og Norge, og grunnla Norsk-Tysk Selskap, og hadde en viktig rolle i å gjøre nyere tysk litteratur kjent i Skandinavia.
Taus egne bøker og andre verk var preget av hans humanistiske syn og vennskap med Albert Schweitzer, og tematiserte jødisk-kristen forsoning, fred mellom nasjoner og forståelsen mellom generasjoner. Tau var den første mottageren av De tyske bokhandleres fredspris i 1950 og har fått en rekke andre utmerkelser.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Tau ble født i Beuthen i Schlesien i Tyskland, der faren Nathan Tau var forretningsmann. Han var av jødisk herkomst og vokste opp i et miljø sterkt preget av det han kalte den tysk-jødiske symbiose, som var påvirket av den jødiske opplysningsbevegelsen Haskalá.
Han tok doktorgraden i filosofi i 1927, og flyttet deretter til Berlin, der han var virksom som forlagsredaktør i Bruno Cassirer-forlaget. Han oppdaget og fremmet forfattere som Walter Bauer, Marie-Luise Kaschnitz, Wolfgang Koeppen, Horst Lange og August Scholtis. Han introduserte også Karel Čapek til et tysk publikum. Han hadde også en viktig rolle i utgivelsen av norsk litteratur på tysk, herunder verk av Olav Duun, Johan Falkberget, Sigrid Undset, Tarjei Vesaas og Herman Wildenvey.
=== Til Norge ===
Max Tau emigrerte med hjelp fra Tore Hamsun til Norge i 1938, og var her virksom som litteraturkritiker og forfatter. I 1942 flyktet han videre til Sverige. Tau lå først i dekning hos advokat Gjerdrum, før han med Johan Grundt Tanums hjelp kom seg over grensen. Tanum eide et hus i Rømskog nær grensen, der mange flyktninger hadde overnattet underveis til Sverige. På veien fra Oslo måtte de krysse Glomma ved Fetsund, noe som var risikabelt fordi broen som regel ble bevoktet av tyske styrker. Akkurat den dagen var broen ikke bevoktet. I Sverige ble han i 1944 innvilget norsk statsborgerskap av den norske eksilregjeringen, på initiativ fra blant andre Sigrid Undset. Tau var en av de få som fikk innvilget statsborgerskap under krigen. I 1945 flyttet han tilbake til Norge.Mange av bøkene har et sterkt selvbiografisk tilsnitt, og gir levende bilder fra en bevegende livshistorie og talende uttrykk for Taus humanistiske livssyn.
I 1960 grunnla han Norsk-Tysk Selskap (Deutsch-Norwegische Gesellschaft).
Tau gjorde en stor innsats for å gjøre nyere norsk litteratur kjent i Tyskland. Han var den første mottageren av de tyske bokhandleres fredspris i 1950.
To skoler ble oppkalt etter ham: Max-Tau-Schule Kiel (1967) og den Tyske Skole i Oslo, på tysk Deutsche Schule Oslo – Max Tau (1998).
== Utmerkelser ==
Max Tau ble tildelt en rekke utmerkelser for sitt arbeide, deriblant Friedenspreis des Deutschen Buchhandels (1950), Nelly Sachs-prisen (1965), Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden med stjerne (1967), Sonningprisen (1970) og St. Olavs Orden (1972).Han var medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.
== Se også ==
Den Tyske Skole i Oslo (Deutsche Schule Oslo – Max Tau)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk biografisk leksikon om Max Tau
Max Tau biografi på hjemmesiden til De tyske bokhandleres fredspris Arkivert 18. oktober 2014 hos Wayback Machine.
Fjernsynsprogrammet «Max Tau og forsoningen» sendt i NRK 1968 | Max Tau (født 19. januar 1897 i Beuthen, død 13. | 8,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agder | 2023-02-04 | Agder | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Agder', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sørlandet', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Agder er et fylke i landsdelen Sørlandet, som ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017. Agder grenser mot Rogaland i vest og mot Vestfold og Telemark i nord og øst. Agder fylke har et areal på 16 434 km² med 307 233 innbyggere per 1. januar 2020.
| Agder er et fylke i landsdelen Sørlandet, som ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017. Agder grenser mot Rogaland i vest og mot Vestfold og Telemark i nord og øst. Agder fylke har et areal på 16 434 km² med 307 233 innbyggere per 1. januar 2020.
== Etymologi ==
Ordet «Agder» er historisk brukt om kyststrekningen mellom munningen av elva Sira i vest og Gjernestangen i øst. Navnet er minst 1.500 år gammelt, men det hersker usikkerhet om den opprinnelige betydningen av ordet. Det kan tilsvare det engelske ordet edge («kant»), altså «kanten på landet mot sjøen» (jfr navn som Karmøy og Jæren med samme betydning). «Agder» kan også være avledet av norrønt ǫgd («spiss», «landet som stikker spisst ut i havet», jfr Agde og Cap d'Agde på Frankrikes middelhavskyst). Det kan også være avledet av norrønt agi («sjøgang», «landet ved urolig sjø»).Jordanes skriver i sitt verk De origine actibusque Getarum («Om goternes opprinnelse og gjerninger») om et folk han navngir augandzi. Disse har trolig gitt området navnet. Augandzi kan være avledet av urgermansk agwjō («øy») – altså «øyboere» – ettersom Jordanes mente at «Scandza» (Skandinavia) var en øy.En annen teori er at augandzi har med vekst og høyde å gjøre, og er av samme betydning som norrønt auka («øke», «vokse»). Kan hende navnet passet til et folk med kroppshøyde over gjennomsnittet, slik det fortsatt er tilfelle.Personer fra Agder fylke kalles «egder» (entall: «egd» eller «egde»), og det kan skilles mellom aust- og vestegder. Bruk av preposisjonen «på» (på Agder) har tradisjonelt stort sett vært brukt om Agders historiske utstrekning langs kysten, mens «i» Agder brukes om fylket (regionen).
== Historie ==
Området var opprinnelig et småkongedømme (Agðir) og senere et fylke (Egða fylki) under Gulatingsloven.
Administrativt ble Egdafylki til Agdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene: Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget.
Inntil 1400-tallet var det ingen byer mellom Skien og Stavanger. Agder var et rent landdistrikt. Det tidligste urbane samfunn en kjenner på Agder var Arendal, som trolig var ladested under Tønsberg fra omkring år 1500.
Frem til rundt 1902 tilhørte Agder landsdelen Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden og Raabyggelaget (innlandet). Raabyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samt Åseral i daværende Vest-Agder fylke.
Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Dette navnet ble i utgangspunktet brukt om kystområdene i Agder, men ble senere utvidet til å omfatte hele Agder.Agder kan i dag deles inn i følgende områder (distrikter): Lister, Kristiansandregionen, Setesdal og Østre Agder.
== Natur og geografi ==
Agder har varierte landskap, med en glidende overgang mellom landskapstypene på Vestlandet og Østlandet. Fylket har jevnt over skrint jordsmonn, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst langs kysten og i dalførene, men et kupert terreng med lite sammenhengende dyrkbare områder begrenser jordbruket også her. Et mildt klima har skapt områder med eik og andre varmekjære løvtrær rundt fjordene og i moreneavsetningene helt ute ved kysten, og har også skapt gunstige forhold for hagebruk med grønnsaker og bær, særlig i områdene rundt Grimstad. Utover dette er fylket preget av surt jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. Fruktbare, kalkrike jordbruksområder er sjeldne.
En utløper av Golfstrømmen går inn i Skagerrak langs Jylland før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra Østersjøen for å gå vestover langs kysten av Agder. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.
Høyeste punkt i fylket er Sæbyggjenuten (1 507 moh.) på grensen mot Telemark. Den største innsjøen er den oppdemmede Blåsjø på 80,53 km². Den lengste elva i Agder er Otra på 246 kilometer. Andre store elver er Tovdalselva,Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Nidelva, Kvina, Fedaelva og Sira.
=== Geologi ===
Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av isbreer og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket.
For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.
Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet krysser fylket fra øst til vest. Den østre delen ligger delvis under vann og kommer opp i Raet nasjonalpark.
=== Flora og fauna ===
Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og et beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket.
Agder er det fylket i landet som har flest treslag i vegetasjonen. Langs kysten, under den marine grensen, har fylket store innslag av varmekjær løvskog. Den naturlige vegetasjonen preges også av forvillede arter fra hager og parker. I kystlandskapet er det et betydelig innslag av ballastplanter. Gimle gård har fylkets eneste arboret.
Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraft- og hytteutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen. Sur nedbør har også redusert mange ørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Agder.
== Kommuner ==
Det er 25 kommuner i Agder fylke fra 1. januar 2020:
Kommunene Kristiansand, Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør og Tvedestrand har bystatus, enten ved en historisk status som kjøpstad, eller ved at kommunene har vedtatt at kommunesenteret skal kalles by.
== Politikk ==
=== Fylkestinget ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 49 representanter.
Arne Thomassen (H) er fylkesordfører og Bjørn Ropstad (KrF) er fylkesvaraordfører
== Tettsteder ==
Hovedartikkel: Tettsteder i Agder.
De største tettstedene i Agder, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2022. Totalt var det i 2022 55 tettsteder i fylket.
Kristiansand – 65 506 (Kristiansand)
Arendal – 44 352 (Arendal 38 154, Grimstad 6 198)
Korsvik – 18 802 (Kristiansand)
Grimstad – 13 956 (Grimstad)
Vennesla – 13 617 (Vennesla 11 223, Kristiansand 2 394)
Mandal – 11 122 (Lindesnes)
Søgne – 10 661 (Kristiansand)
Lillesand – 8 148 (Lillesand)
Flekkefjord – 6 049 (Flekkefjord)
Fevik – (Grimstad)
Lyngdal – 5 271 (Lyngdal)
Risør – 4 497 (Risør)
Nodeland og Brennåsen – 4 572 (Kristiansand)
Skålevik – 3 598 (Kristiansand)
Farsund – 3 422 (Farsund)
Blakstad – 3 306 (Froland)
Birkeland – 2 980 (Birkenes)
Tvedestrand – 2 633 (Tvedestrand)
Liknes – 2 399 (Kvinesdal)
Evje – 2 506 (Evje og Hornnes)
Vanse – 2 016 (Farsund)
== Se også ==
Tettsteder i Agder
== Media ==
=== Avis ===
Avisen Fædrelandsvennen kommer ut i Kristiansandsområde, mens Kristiansands avis er lokalavisa for byen Kristiansand. Agderposten kommer ut i Arendal. Arendals Tidende og Geita er kommunens lokalaviser. Aust-Agder Blad i Risør, Frolendingen, Lillesands-Posten, Tvedestrandsposten og Setesdølen er andre lokalaviser i tidligere Aust-Agder. Lindesnes i Mandal, Lister i Lister-regionen og Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord.
Søgne og Songdalen Budstikke i Søgne og Songdalen.
=== Radio ===
Radio Sør 100% eid av Fædrelandsvennen
Radio Søgne i Søgne
=== Fjernsyn ===
TV Sør 100% eid av Fædrelandsvennen.
TVAgder i Arendal, selvstendig
== Næringsliv ==
Kristiansand Dyrepark er blant landets største fornøyelsesparker.
Agderparken er en større næringspark i Arendal.
Sørlandsparken er et betydelig næringsområde, som inkluderer Sørlandssenteret, i Kristiansand.
== Kultur og samfunn ==
Agder bispedømme er et tidligere navn på Agder og Telemark bispedømme. Agder lagmannsrett omfatter Agderfylkene, Telemark og Vestfold.
== Se også ==
Sørlandet
Aust-Agder
Vest-Agder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Agder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Avisen Agder (Flekkefjords Tidende) er en avis som blir utgitt i Flekkefjord i Vest-Agder. Avisen ble første gang utgitt i 1877, og er gitt ut sammenhengende siden – hvis en ser bort fra krigsårene. | 8,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6drelandsvennen | 2023-02-04 | Fædrelandsvennen | ['Kategori:1875 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser etablert i 1875', 'Kategori:Aviser i Agder', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Fædrelandsvennen', 'Kategori:Kultur i Kristiansand', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Fædrelandsvennen (kalles lokalt også for Fevennen) er en dagsavis som blir utgitt av Polaris Media i Kristiansand i Vest-Agder. Regionavis for Sørlandet. Avisen har 235 ansatte, og papirversjonen har 116 000 lesere hver dag. Ansvarlig redaktør Finn Holmer-Hoven fratrådte 1. oktober 2007 og han ble etterfulgt av Hans-Christian Vadseth. Fra juni 2010 er Eivind Ljøstad sjefredaktør.
Lørdag 16. september 2006 gikk avisen over fra fullformat til tabloid. Avisen ble grunnlagt i 1875.
| Fædrelandsvennen (kalles lokalt også for Fevennen) er en dagsavis som blir utgitt av Polaris Media i Kristiansand i Vest-Agder. Regionavis for Sørlandet. Avisen har 235 ansatte, og papirversjonen har 116 000 lesere hver dag. Ansvarlig redaktør Finn Holmer-Hoven fratrådte 1. oktober 2007 og han ble etterfulgt av Hans-Christian Vadseth. Fra juni 2010 er Eivind Ljøstad sjefredaktør.
Lørdag 16. september 2006 gikk avisen over fra fullformat til tabloid. Avisen ble grunnlagt i 1875.
== Eierinteresser ==
Fædrelandsvennen har direkte eierinteresser i en rekke andre aviser og medier.
Fædrelandsvennen har eierskap i følgende bedrifter:
Aust-Agder Lokal-TV AS (5,8 %)
AS Farsunds Aktieboktrykkeri (86,2 %)
Lindesnes (100 %)
Lindesnes Nærradio A/L (20,8 %)
Radio Kristiansand AS (40 %)
Radio Søgne BA (56 %)
Radio Sør SUS (100 %)
TV Sør (nå FvnTV (100 %))
Søgne og Songdalen Budstikke AS (57,6 %)
Tvedestrand Risør Holding AS (25 %)
== Historie ==
Petrus Emilius Johanssen og Ole Christian Tangen startet avisen Fædrelandsvennen i 1875.
Den 27. februar 1972 ble Fædrelandsvennens avishus på torvet i Kristiansand sprengt i luften og brant ned til grunnen (se Bombeangrepet mot Fædrelandsvennen).
Fædrelandsvennen har siden 1, januar 2020 vært eid av Polaris Media, som overtok avisen fra Schibsted-konsernet.
== Redaktører ==
Finn Holmer-Hoven 1995 - 2007
Hans-Christian Vadseth 2007 - 2010
Eivind Ljøstad 2010 -
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fædrelandsvennens nettutgave, fvn.no
Finn Holmer-Hoven intervjuet i Magasinet | | nedlagt = | 8,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindesnes | 2023-02-04 | Lindesnes | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Lindesnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For andre betydninger, se Lindesnes (andre betydninger).Lindesnes er en kommune i Agder, bestående av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Lindesnes er Norges sørligste kommune, og administrasjonssenteret Mandal (11 122 innbyggere) er Norges sørligste by. Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla i nordøst og Kristiansand i øst. Grensa mot vest går i Grønsfjorden og Lenefjorden. Kommunen har en utstrekning på ca. 53 km fra sør til nord, og ca. 69 km i øst-vest-retning.
| For andre betydninger, se Lindesnes (andre betydninger).Lindesnes er en kommune i Agder, bestående av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Lindesnes er Norges sørligste kommune, og administrasjonssenteret Mandal (11 122 innbyggere) er Norges sørligste by. Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla i nordøst og Kristiansand i øst. Grensa mot vest går i Grønsfjorden og Lenefjorden. Kommunen har en utstrekning på ca. 53 km fra sør til nord, og ca. 69 km i øst-vest-retning.
== Natur og geografi ==
=== Topografi ===
Lindesnes er Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt, mens Lindesnes-halvøya er Norges sørligste punkt på fastlandet. Skjernøy er Norges sørligste bebodde øy, og slik Norges sørligste punkt med fast bosetting.
Kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Landskapet stiger i høyde fra sjøen mot fjellet, der de høyeste partiene i grensetraktene mot Lyngdal kommune når ca. 500 m.o.h.
Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum.
=== Fjell ===
=== Elver ===
De største elvene er Mandalselva og Audna. De renner begge fra nord mot sør og har omfattende system av mindre sideelver, med innsjøer og vann. Kosåni er en sideelv til Mandalselva.
=== Skjærgården ===
Kommunen har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister.
=== Geologi ===
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
=== Planteliv ===
Kommunen ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden og havet.
=== Dyreliv ===
== Samfunn ==
=== Tidligere kommuneinndeling og -sammenslåing ===
Lindesnes kommune ble opprettet 1. januar 2020 ved at den tidligere Lindesnes kommune ble slått sammen med Marnardal og Mandal til en kommune. Alle de tre kommunene var tidligere blitt til ved liknende sammenslåinger i 1964, dette som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Gamle Lindesnes ble til ved sammenslåing av de tidligere kommunene Spangereid, Vigmostad og Sør-Audnedal. Man valgte da det nye navnet Lindesnes kommune fordi Lindesnes med sitt fyr var kommunens best kjente lokalitet. Marnardal kommune omfattet områder fra de tidligere kommunene Bjelland, Grindheim, Laudal og Øyslebø. Bykommunen Mandal ble slått sammen med omlandskommunen Halse og Harkmark og innlandskommunen Holum litt lenger nord.
=== Bebyggelse ===
Gårdsbebyggelsen er knyttet til dyrkbar mark. Denne er lokalisert til marine avsetninger i lavlandet, under den marine grense, og elveavsetninger i de to hoveddalførene, langs Mandalselva og Audna. Gårdsbebyggelsen er ellers knyttet til sjøfart og fiske langs kysten; med tilleggsinntekter fra maritime næringer ble gårdene i større grad oppdelt her.
Uthavna Svinør er bebyggelse som er nært knyttet til seilskutetida. Seilskuter måtte vente på vind fra riktig retning for å passere Lindesnes, og Svinør ligger på østsiden og ganske nær Lindesnes.
Ved utløpet av Mandalselva oppsto et av de første (kanskje det første), urbane samfunnene i Agder, ladestedet Vester-Risør, som seinere fikk navnet Mandal.
=== Tettsteder i Lindesnes kommune ===
=== Befolkning ===
Folketallet i kommunen var 23 055 per 1. januar 2021.
=== Skoler ===
==== Barne- og ungdomsskoler ====
Bjelland barneskole
Frøysland barneskole
Furulunden barneskole
Holum barneskole
Ime skole (barneskole)
Laudal barneskole
Lindesnes læringssenter
Nyplass barneskole
Spangereid barneskole
Vigmostad skole var tidligere kommunal, men er nå en privat barneskoleØyslebø barne- og ungdomsskole
Blomdalen ungdomsskole
Vassmyra ungdomsskole
Vigeland ungdomsskole het tidligere Lindesnes ungdomsskole
Oasen skole (kristen friskole for barne- og ungdomstrinnet)
==== Videregående skoler ====
Mandal videregående skole
==== Fagskoler ====
Hald internasjonale skole
=== Samferdsel ===
==== Veier ====
Europavei 39 går gjennom kommunen, og kommunesenteret Mandal, i øst/vest retning. Veien forbinder søndre del av kommunen med Kristiansand og Stavanger. Veien var i 2021 under utbygging til fire-felts motorvei med en helt ny og kortere trasé innenfor Mandal by. Lenge het europaveien Sørlandske hovedvei, og før det Vestlandske hovedvei.
Fylkesveiene 455 og 460 er hovedaksene gjennom kommunen i retning sør-nord. Fylkesvei 455 forbinder byen Mandal med bygdene langs Mandalselva, nord til Bjelland. Veien fortsetter til Sveindal, nordligst i Lyngdal kommune, der veien treffer fylkesvei 42 som gir forbindelse til Evje i øst og Eiken i vest.
Fylkesvei 460 starter ytterst på Lindesnes-halvøya, går gjennom tettstedet Vigeland hvor den krysser europavei 39 og fortsetter langs elva Audna gjennom bygda Hægbostad til Tryland ved kommunegrensa. Veien fortsetter gjennom bygda Konsmo i Lyngdal og fortsetter til fylkesvei 42.
Fylkesvei 461 forbinder de indre bygder i tre kommuner: Bygda Laudal i Lindesnes kommune forbindes med henholdsvis Konsmo i Lyngdal i vest og Hortemo og Kristiansand i øst. Ut over dette har kommunen en rekke veier som forbinder de mange bygdene.
==== Jernbane ====
Sørlandsbanen går i retning øst - vest gjennom nordre del av kommunen og toget stopper ved stasjonene Breland og Marnardal.
==== Fly og ferger til utlandet ====
Det er fly- og bilferger til kontinentet fra nabokommunen Kristiansand.
==== Sjøveis ferdsel ====
Sjøen har tidligere vært kommunens viktigste ferdselsåre. Kystruta Oslo – Bergen anløp Mandal.
For å unngå åpent hav rundt Lindesnes kan fritidsflåten i dag gå gjennom Spangereidkanalen, som går igjennom eidet på Spangereid, fra Båly til Lenefjorden. Kanalen ble åpnet sommeren 2007, men utgravninger viser at så tidlig som i år 700 gikk det kanal igjennom Spangereid.
=== Nærings- og arbeidsliv ===
Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i Kleven ved Gismerøya ble benyttet.
Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.
Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.
Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet – Sjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.
Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.
=== Kirkebygg ===
Bjelland kirke
Harkmark kirke
Holum kirke
Laudal kirke
Mandal kirke
Skjernøy kapell
Spangereid kirke
Valle kirke (Lindesnes)
Vigmostad kirke
Øyslebø kirke
== Historie ==
Historiske funn i kommunen viser at det lenge har bodd folk langs elvas utløp og ved tilstøtende fjorder. De eldste funnene av våpen og redskap av flint som er gjort, skriver seg fra ca 3000 år f. Kr. Spangereid har mye fortidsminner fra Jernalderen i Norge.
Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.
=== Kulturminner i Lindesnes (utvalg) ===
Se også: Liste over kulturminner i Lindesnes
Andorsengården i Mandal
Gjengesti bru
Hatholmen fyrstasjon
Hogganviksteinen
Lindesnes fyr
Lindesnes fyrmuseum
Mandal sykehus
Risøbank
Ryvingen fyrstasjon
== Kultur ==
=== Museer ===
Mandal museum
Sjølingstad Uldvarefabrik
Lindesnes bygdemuseum
Marnardal museum
Lindesnes fyrmuseum
Lindesnes kystkultursenter
=== Kulturhus og kino ===
Buen kulturhus
Kulturtorvet på Vigeland
Bygdekinoen Øyslebø
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalgresultat 2019 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Lindesnes har flere betydninger: | 8,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindesnes_(avis) | 2023-02-04 | Lindesnes (avis) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1889', 'Kategori:Aviser i Agder', 'Kategori:Mandal', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som inneholder lenker som krever abonnement'] | Lindesnes er en lokalavis som blir utgitt i Mandal i Agder. Avisen dekker Lindesnes kommune og omkringliggende Åseral kommune, og Audnedal i Lyngdal.
Avisen ble første gang utgitt 24. juli 1889. Tidlig på 1960-tallet ble den en dagsavis som kommer ut hver dag unntatt søndag. I 2014 gikk avisen over til fire utgivelser i uken og kom ikke ut tirsdag og fredag. Fra nyttår 2020 gikk avisen ytterligere ned til tre dager i uken, henholdsvis tirsdag, torsdag og lørdag.Avisen er lokalisert i Mandal sentrum i tidligere «Bondeheimen» som i 1998 ble omdøpt til «Lindesnes-gården» da avisen kjøpte bygget, rustet det opp og flyttet virksomheten dit.
Avisen er en del av Polaris Media.
| Lindesnes er en lokalavis som blir utgitt i Mandal i Agder. Avisen dekker Lindesnes kommune og omkringliggende Åseral kommune, og Audnedal i Lyngdal.
Avisen ble første gang utgitt 24. juli 1889. Tidlig på 1960-tallet ble den en dagsavis som kommer ut hver dag unntatt søndag. I 2014 gikk avisen over til fire utgivelser i uken og kom ikke ut tirsdag og fredag. Fra nyttår 2020 gikk avisen ytterligere ned til tre dager i uken, henholdsvis tirsdag, torsdag og lørdag.Avisen er lokalisert i Mandal sentrum i tidligere «Bondeheimen» som i 1998 ble omdøpt til «Lindesnes-gården» da avisen kjøpte bygget, rustet det opp og flyttet virksomheten dit.
Avisen er en del av Polaris Media.
== Ledelse ==
Siri Wichne Pedersen er ansvarlig redaktør og daglig leder.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Lindesnes er en lokalavis som blir utgitt i Mandal i Agder. Avisen dekker Lindesnes kommune og omkringliggende Åseral kommune, og Audnedal i Lyngdal. | 8,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8gne | 2023-02-04 | Søgne | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Søgne'] | Søgne (uttales Søŋne) er et område vest i Kristiansand kommune, og var tidligere en selvstendig kystkommune i Vest-Agder fylke. Den grenset mot kommunene Mandal i vest og Kristiansand i øst, samt mot Songdalen i nord og Marnardal i nordvest. Kommunesenteret lå på Tangvall. Søgne hadde 11 582 innbyggere per 1. januar 2020. Kommunen ble slått sammen med kommunene Kristiansand og Songdalen den 1. januar 2020. I 2023 skal det holdes folkeavtemning om Søgne kommune skal gjenoppstå (fra 2028).Det meste av arealet benyttes til skogbruk. Nærmere 40 % av befolkningen sysselsettes innen privat og offentlig tjenesteyting, og 20 % innen varehandel. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk og fisking, begrenser seg til ca. 2 % av befolkningen.
Søgne er kjent for sin skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og kystfortet i Ny-Hellesund.
Fra Høllen havn, sør for Tangvall, går det rutebåt til de bebodde øygruppene Ny-Hellesund og Borøya.
| Søgne (uttales Søŋne) er et område vest i Kristiansand kommune, og var tidligere en selvstendig kystkommune i Vest-Agder fylke. Den grenset mot kommunene Mandal i vest og Kristiansand i øst, samt mot Songdalen i nord og Marnardal i nordvest. Kommunesenteret lå på Tangvall. Søgne hadde 11 582 innbyggere per 1. januar 2020. Kommunen ble slått sammen med kommunene Kristiansand og Songdalen den 1. januar 2020. I 2023 skal det holdes folkeavtemning om Søgne kommune skal gjenoppstå (fra 2028).Det meste av arealet benyttes til skogbruk. Nærmere 40 % av befolkningen sysselsettes innen privat og offentlig tjenesteyting, og 20 % innen varehandel. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk og fisking, begrenser seg til ca. 2 % av befolkningen.
Søgne er kjent for sin skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og kystfortet i Ny-Hellesund.
Fra Høllen havn, sør for Tangvall, går det rutebåt til de bebodde øygruppene Ny-Hellesund og Borøya.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
== Historikk ==
Søgne har vært eget formannskapsdistrikt/kommune fra 1837. Opprinnelig omfattet området også Greipstad som ble skilt ut som egen kommune med 822 innbyggere 1. juli 1913. Søgne hadde 2 609 innbyggere etter at Greipstad var fradelt.
1. januar 1964 ble Stubstadområdet i Holum med ni innbyggere og Brunvatne krets i Øyslebø med 44 innbyggere tillagt Søgne kommune. 1. januar 1965 ble Svalemyren, en ubebodd del av Mandal kommune, overført til Søgne.
Søgnes administrasjonssentrum fra ca. 1775 til 1974 lå på Lunde (Søgne), som ligger noe lenger vest i forhold til dagens sentrum beliggende på Tangvall.
Ved en brygge på Hummervikholmen utenfor Søgne ble det i 1996-97 funnet skjelettrester av en kvinne, som er datert tilbake til om lag 6500 f Kr. Skjelettet ble avdekket ved rydding av sjøbunnen på én meters dyp i et tynt mudder- og skjellag. Dette er de eldste levninger etter mennesker som er funnet i Norge. Hun har fått navnet Sol, og omtales ofte som Søgnekvinnen.
I Høllen og i Ny-Hellesund lå det tidligere båtbyggerier/verft.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Areal og sysselsetting ==
Ca. 2/3 av kommunens areal er produktiv skog. Bygging av boligfelt og næringsområder reduserer dette, da Søgne samtidig med utbyggingen har ført en politikk for å bevare jordbruksområdene (ca. 3 %) til jordbruk.
Sysselsettingen preges av nærhet til bysentrum og ca. 40 % av befolkningen jobbpendlet til Kristiansand kommune.
== Politikk ==
Det var 8 440 stemmeberettigede ved kommunevalget 2015 i Søgne, og fremmøteprosenten var 60,5 %. Ved kommunevalget ble det talt opp 5 095 avgitte stemmer hvorav 26 var blanke og 9 ble forkastet.
== Søgne gamle kirke ==
Søgne gamle kirke, «Gamlekjerka», fra 1640 regnes som severdighet. Sannsynligvis har det vært en kirke her også tidligere. Prest og prestegård omtales i skriftlige kilder fra 1344 og Søgne prestegjeld fikk egen sogneprest 10. juli 1604.
Kirken er en langskipskirke i bindingsverk. Den har 350 sitteplasser. Kirkeskipet har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600- til 1700-årene. Disse ble overmalt med blågrå og hvit oljemaling i to omganger, først i 1833. Fra 1954 til 1957 ble overmalingen fjernet og dekorasjonene restaurert.
Koret er bygd i 1643. Altertavlen er fra 1665. Kirken fikk galleri i 1726 og sakristi i 1743. Våpenhus og tårn er bygd 1760.
Bak kirka er det reist et minne om Syvert Amundsen Eeg som var fra Søgne og representerte Mandal Amt under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
== Kultur ==
Genius Loci er et kunstprosjekt som ble gjennomført både i 2000 og 2002. I 2002 ble det oppført kunstverk innen en rekke sjangere i Ny-Hellesund. Flere av disse er fortsatt mulig å se.
Bjørnstjerne Bjørnson var på besøk på prestegården i Søgne noen ganger i de 16 årene faren var sogneprest. Vilhelm Krag hadde en eiendom i Ny-Hellesund fra 1904 til 1906. I 1917 fikk han en annen eiendom i gave av venner og bodde her store deler av året frem til sin død i 1933.
Punkrockbandet Honningbarna er herfra.
== Bjørnsonfamilien i Søgne ==
Peder Bjørnson (f. 1798) (faren til Bjørnstjerne Bjørnson) ble utnevnt til sogneprest i Søgne 18. september 1852 og flyttet til prestegården i juni 1853. Han var prest i bygda frem til 1869.
Prestens datter, Mathilde Bjørnson, døde i Søgne 26. juni 1865. Broren skrev da disse ordene som står å lese på gravstøtten: «Hun holdt den lange uge i sygdoms trængsel ud, gik saa en søndags morgen sin kirkegang til Gud.»
I de årene faren var sogneprest i Søgne oppholdt Bjørnstjerne Bjørnson seg flere ganger på prestegården. Fra mai til september 1855 var han formannskapssekretær for faren. Han oppholdt seg her også i 1856. Han forlovet seg med Karoline Reimers den 16. mai 1858 og faren viet dem i sin sognekirke den 11. september 1858. Bjørnson var tilbake i Søgne i 1859, 1860, 1863 og 1867.
Skuespillet «Mellem Slagene», deler av skuespillet «Halte-Hulda» og novellen «Faderen» er skrevet i Søgne, og motiver til bl.a. bondefortellingen «Arne» er hentet herfra.
== Kjente søgnesokninger ==
Søgnekvinnen, steinalderkvinne fra ca. 6500 f.Kr.
Syvert Amundsen Eeg (1757-1838), eidsvollsmann
Ingvar Kristensen (1865-1947), direktør for Vassdragsvesenet 1907-1920
Ole Tjomsland (1895-1961), oppfinner av Tjomslands-dieselmotoren på 1930-tallet
Sturla Ertzeid (1927-2013), lærer og lokalhistoriker
Anne Marie Rasmussen (f. 1938), giftet seg med Steven C. Rockefeller i 1959
Kristen Fløgstad (f. 1947), norgesmester i tresteg
Tor Harald Lund (f. 1968), skytterkonge i 1987
Mette Elisabeth Finnestad (f. 1970), Norges første skytterdronning, 2006
Karin Bredland (f. 1978), norgesmester fotball med Røa i 2004, 2006 og 2008 og seriemester i 2004, 2007 og 2008
Inge André Olsen (f. 1978), fotballspiller
Edvard Valberg (f. 1992), vokalist i Honningbarna
== Dialekt ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Søgne kommune
N247.no - Nettavis for Søgne og Songdalen
Nettavisen for Søgne og Songdalen Budstikke | Søgne og Songdalen Budstikke var ei lokalavis som ble utgitt i Søgne og Songdalen i Vest-Agder mellom 1999 og 2020. Avisa ble etablert under navnet Budstikka for Søgne og Songdalen, og var i de siste utgivelsesårene en del av Schibsted-konsernet. | 8,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vennesla | 2023-02-04 | Vennesla | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Personer fra Vennesla kommune', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Rv9', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vennesla'] | Vennesla er en innlandskommune i Agder. Den grenser til Kristiansand i sør, Lindesnes i vest, Evje og Hornnes i nord og Iveland og Birkenes i øst.
| Vennesla er en innlandskommune i Agder. Den grenser til Kristiansand i sør, Lindesnes i vest, Evje og Hornnes i nord og Iveland og Birkenes i øst.
== Befolkning ==
Vennesla kommune har 14 935 innbyggere, hvorav ca. 75 % er bosatt i kommunens to tettsteder, Vennesla og Skarpengland. Tettstedet Vennesla, kommunens administrasjonssentrum, har 13 617 innbyggere per 1. januar 2022, og er med dette det fjerde største tettstedet i Agder, etter Kristiansand, Arendal og Grimstad. Vennesla er også det nest største tettstedet i landet som ikke har bystatus, etter Askøy. Tettstedet Skarpengland hadde på samme tidspunkt 587 innbyggere.
Innbyggertallet i kommunen økte sterkt i årene etter 1. verdenskrig som følge av at kommunens industribedrifter hadde et stort behov for arbeidskraft. I de senere årene har veksten avtatt. I perioden 1995-2005 økte folkemengden med 6,0 %.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250–1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
== Historie ==
De første venndølene bosatte seg på Kvarstein, den sydligste bygda i kommunen, allerede i steinalderen. Siden bosatte det seg også mennesker lenger nord i kommunen. Fram til industrialiseringen på slutten av 1800-tallet, livnærte venndølene seg av jordbruk, skogbruk og laksefisking. Otra, elva som renner gjennom de sentrale delene av Vennesla på sin vei fra Hovden til Kristiansand, var grunnlaget for den etter hvert ganske betydelige tømmereksporten fra Vennesla, ved at man fra 1500-tallet tok i bruk oppgangssager til å sage opp tømmeret til planker, for deretter å fløte det langs elva til ladesteder på Lund og Kristiansand, for utskipning, i hovedsak til Holland.
Venneslas bønder levde av trelasthandelen fram til 1800-tallet, hvor den moderne industrien etter hvert tok over som viktigste næringsvei, ved siden av jordbruket. Industrien omfattet i første rekke Hunsfos Fabrikker, og senere også aluminiumfabrikken på det tidligere sagbruket Vikeland Brug. Setesdalsbanen, anlagt i 1896 mellom Kristiansand og Byglandsfjord, gikk gjennom Vennesla, med stasjoner på Vikeland (nå Vennesla stasjon) og Grovane, og banen medførte økt handel. Den største vekst i trafikk kom likevel med Sørlandsbanen som ble framført til Vennesla og Kristiansand i 1938. Jernbanen ga mulighet for å frakte papir østover i landet, eller ned til Kristiansand havn hvor det fortsatt utskipes.
Laksen har også hatt betydning for Vennesla, og den trakk tidlig utlendinger til bygda for å fiske, noe den også gjør i dag. De mest kjente utenlandske laksefiskerne fra tidligere tider er den engelske adelsfamilien Hawkshaw som overtok Vikeland Hovedgård fra den sveitsiske Wild-slekten som tidligere hadde eid storgården ved Vikelandsfossen (hovedbygningen på eiendommen er en fredet sveitservilla oppført av Wild-familien en gang på 1800-tallet). Hawkshaw-familien brukte gården som sommerhus, og engelskmennene tilbrakte mang en sommer her, fram til laksen forsvant på begynnelsen av 1960-tallet som følge av at elva ble forurenset av utslipp fra Hunsfos Fabrikker. Elva ble imidlertid renset på begynnelsen av 90-tallet, og man kan nå igjen fiske laks ved Vikeland Hovedgård, men kun ved kjøp av fiskekort.
Vennesla ble «storkommune» i 1964 da de tre kommunene Vennesla, Hægeland og Øvrebø ble slått sammen til én. Denne sammenslåingen er i kommunevåpenet symbolisert med en gullfarget krone over det opprinnelige våpenskjoldet.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de sammenslåtte kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
Elva Otra renner gjennom Vennesla og har gitt naturlige forutsetninger for en rekke industribedrifter i kommunen. Noen var opprinnelig basert på tømmeret som ble fløtet på elva, andre på elektrisk kraft. Hovednæringene i kommunen er skogbruk og industri. 77 % av arealet er dekket av skog.
Huntonit (Byggma ASA) er den største arbeidsplassen i kommunen. Ellers er Reber Schindler Heis A/S, VEF Entreprenør AS, Vigeland Metal Refinery AS, CG Glass, Norgesplaster og Scan Trade AS viktige arbeidsplasser. Hunsfos fabrikker har vært en av de største arbeidsplassene i Vennesla, men september 2011 ble fabrikken begjært konkurs etter 125 års drift.
== Kommunikasjon ==
Vennesla har to jernbanestasjoner tilknyttet Sørlandsbanen. Vennesla stasjon på Vikeland har fortsatt togstopp med avganger til og fra Stavanger, Kristiansand, Arendal og Oslo, men stasjonen er fjernstyrt og har ikke billettsalg. I tillegg ligger den nå nedlagte Grovane stasjon (utgangsstasjon for Setesdalsbanen) ca. 2 km nord for kommunesenteret. Stasjonene ble opprinnelig bygd til Setesdalsbanen og stod ferdige i 1895. Vennesla stasjon er kilometrert til 350,1 km fra Oslo V.
Riksvei 9 (Setesdalsvegen) som forbinder Kristiansand med Setesdal går gjennom kommunen. I tillegg er det gode veiforbindelser til Kristiansand – de mest brukte er 405Fylkesvei 405 (Venneslavegen) og fylkesvei 1 (Torridalsvegen). Østover er det forbindelse til Europavei 18 over 453Fylkesvei 453 (Ålefjærveien).
Den smalsporede museumsjernbanen Setesdalsbanen er en turistattraksjon i Vennesla. Det kjøres båre ordinære tog og chartertog på den gamle traseen fra Grovane til Røyknes stasjon fra april til desember.
== Miljø ==
Mens Otra i en årrekke var sterkt forurenset og «livløs», pga. av kloakk, utslipp fra industrien oa., er elvevannet renset og elva er igjen lakseførende helt opp til Vikeland Brug i Vennesla, en strekning på ca. 15 km.
== Kjente venndøler ==
Gabriel Moseid (1882–1961), gårdbruker og politiker (Bondepartiet), stortingsrepresentant 1922–1953
Ole Jørgensen (1897–1966), ordfører 1945–1955, stortingsrepresentant (Ap) 1954–1965
Engly Lie (1919–2011), ordfører 1959–1973, stortingsrepresentant (Ap) 1973–1985
Stein Tveite (1930–), professor i økonomisk historie
Børre Knudsen (1937–2014), prest og abortmotstander
Jon Lilletun (1945–2006), stortingsrepresentant (KrF) 1989–2006, statsråd 1997–2000
Erling Kittelsen (1946–), forfatter, lyriker, dramatiker
Jan A. Oksum (1950–), tidl. konsernsjef i Norske Skog
Kristen Gislefoss (1954–), statsmeteorolog
Torhild Bransdal (1956–2022), ordfører (KrF) 1999–2015, stortingsrepresentant (KrF) 2017–2021
Erlend Ropstad (1974–), artist
Jorun Stiansen (1984–), vinner av Idol i 2005
Maria Arredondo (1985–), sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vennesla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vennesla – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vennesla i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Vennesla - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Vennesla | Vennesla Tidende er en avis som blir utgitt i Vennesla i Vest-Agder. Avisa utkom for første gang i 1989, og blir nå utgitt to ganger i uken. | 8,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk-Tysk_Selskap | 2023-02-04 | Norsk-Tysk Selskap | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1934', 'Kategori:Norske organisasjoner', 'Kategori:Tyske organisasjoner'] | Norsk-Tysk Selskap, forkortet NTS, på tysk Deutsch-Norwegische Gesellschaft, forkortet DNG, er en forening som arbeider for å fremme kontakt mellom Norge og den tyske verden og kulturkrets. Det ble grunnlagt på 1950-tallet av den tysk-jødiske humanisten og forfatteren Max Tau. Til kjente medlemmer hører tidligere statsminister Kåre Willoch, tidligere forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen, diplomaten Sverre Jervell, industrimannen Harald Norvik, Aftenpostens utenriksredaktør professor Nils Morten Udgaard samt Lagtingspresident og teologiprofessor Inge Lønning, som var foreningens president frem til sin død 24. mars 2013.
| Norsk-Tysk Selskap, forkortet NTS, på tysk Deutsch-Norwegische Gesellschaft, forkortet DNG, er en forening som arbeider for å fremme kontakt mellom Norge og den tyske verden og kulturkrets. Det ble grunnlagt på 1950-tallet av den tysk-jødiske humanisten og forfatteren Max Tau. Til kjente medlemmer hører tidligere statsminister Kåre Willoch, tidligere forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen, diplomaten Sverre Jervell, industrimannen Harald Norvik, Aftenpostens utenriksredaktør professor Nils Morten Udgaard samt Lagtingspresident og teologiprofessor Inge Lønning, som var foreningens president frem til sin død 24. mars 2013.
== Historikk ==
Norsk-Tysk Selskap ble opprinnelig stiftet i 1934 da Norsk-Tysk-Østerriksk Forening ble oppløst på grunn av strid om synet på Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske politikk i Tyskland. NTS arbeidet for kulturutveksling og informasjon mellom landene. Den første formannen var billedhuggeren Wilhelm Rasmussen, men den faktiske drivkraften bak foreningen var professor Klaus Hansen. Klaus Hansen var formann i foreningen fra 1936. I denne perioden var foreningen meget aktiv og arrangerte kulturkvelder og foredrag. Fra 1942 utgav NTS dessuten månedsbladet Norsk-Tysk Tidsskrift. Mot slutten av krigen nærmet medlemstallet seg 10 000. På den annen side var det konflikter med NS, blant annet i synet på pangermanismen og forholdet til de tyske okkupasjonsmyndighetene, og Klaus Hansen ble i november 1944 avsatt som leder for organisasjonen. Etter dette lå organisasjonen nede og ble formelt oppløst ved krigens slutt i mai 1945.
Selskapet ble grunnlagt på nytt på 1950-tallet av Max Tau som hadde kommet som flyktning til Norge i 1938. Foreningen skulle fremme forsoning etter krigen og forståelsen mellom Vest-Tyskland og Norge. Etter Max Taus død i 1976 var det i noen år stille rundt Norsk-Tysk Selskap, men på 1980-tallet kom det ny aktivitet da den tyske presten og journalisten Hans-Joachim Schilde blåste liv i foreningen med Kåre Willoch som første president.
== Presidenter ==
Statsminister Kåre Willoch (1986–1992)
Forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen (1992–2001)
Professor Inge Lønning (2001–til sin død 24. mars 2013)
General Harald Sunde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Norsk-Tysk Selskaps tidligere hjemmesider
Norsk krigsleksikon om Norsk-Tysk Selskap før og under andre verdenskrig
Norsk-Tysk Handelskammer | Norsk-Tysk Selskap, forkortet NTS, på tysk Deutsch-Norwegische Gesellschaft, forkortet DNG, er en forening som arbeider for å fremme kontakt mellom Norge og den tyske verden og kulturkrets. Det ble grunnlagt på 1950-tallet av den tysk-jødiske humanisten og forfatteren Max Tau. | 8,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Norvik | 2023-02-04 | Harald Norvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)', 'Kategori:Finlands løves orden', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske siviløkonomer fra NHH', 'Kategori:Norske styregrossister', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Personer fra Vadsø kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap'] | Harald Johan Norvik (født 21. juni 1946 i Vadsø) er en norsk næringslivsleder.
Han er sønn av tannlege Harald Norvik, og vokste opp i Snertingdal. Han er fetter av den avdøde Høyre-politikeren Erling Norvik.
Norvik er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole fra 1971. Han var industri- og finanspolitisk sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1973–1976, personlig sekretær for statsminister Odvar Nordli 1976–1978 og statssekretær i Olje- og energidepartementet 1979–1981.Norvik var direktør i Akergruppen 1981–1988. Han gikk i 1988 fra stillingen som administrerende direktør i Astrup Høyer AS og divisjonsdirektør i Akergruppen for å bli konsernsjef i Statoil ASA. I 1999 gikk han av som konsernsjef etter økonomiske overskridelser ved Åsgardfeltet. Han har vært styreleder i SAS 1992–1993, Telenor ASA 2007–2012, Umoe ASA 2000–2003, H. Aschehoug & Co. AS fra 2002, TV 2 ASA 2000–2005 og Oslo Børs 2000–2006, leder i representantskapet i DnB NOR ASA 1997–2006, styremedlem i E.ON Ruhrgas AG 2003–2005, Petroleum Geo-Services ASA og ConocoPhillips Inc. fra 2005. Han har vært styreleder, partner og strategisk rådgiver i rådgivningsselskapet Econ Pöyry AS.Han er medlem av rådet i Norsk-Tysk Selskap og medlem av Den trilaterale kommisjon.
Norvik har mottatt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1994 utnevnt til kommandør av 1. klasse av Finlands løves orden. I 1995 ble Nordvik tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Han ble i 1999 utnevnt til kommandør av Den nasjonale fortjenstorden i Frankrike.
| Harald Johan Norvik (født 21. juni 1946 i Vadsø) er en norsk næringslivsleder.
Han er sønn av tannlege Harald Norvik, og vokste opp i Snertingdal. Han er fetter av den avdøde Høyre-politikeren Erling Norvik.
Norvik er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole fra 1971. Han var industri- og finanspolitisk sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1973–1976, personlig sekretær for statsminister Odvar Nordli 1976–1978 og statssekretær i Olje- og energidepartementet 1979–1981.Norvik var direktør i Akergruppen 1981–1988. Han gikk i 1988 fra stillingen som administrerende direktør i Astrup Høyer AS og divisjonsdirektør i Akergruppen for å bli konsernsjef i Statoil ASA. I 1999 gikk han av som konsernsjef etter økonomiske overskridelser ved Åsgardfeltet. Han har vært styreleder i SAS 1992–1993, Telenor ASA 2007–2012, Umoe ASA 2000–2003, H. Aschehoug & Co. AS fra 2002, TV 2 ASA 2000–2005 og Oslo Børs 2000–2006, leder i representantskapet i DnB NOR ASA 1997–2006, styremedlem i E.ON Ruhrgas AG 2003–2005, Petroleum Geo-Services ASA og ConocoPhillips Inc. fra 2005. Han har vært styreleder, partner og strategisk rådgiver i rådgivningsselskapet Econ Pöyry AS.Han er medlem av rådet i Norsk-Tysk Selskap og medlem av Den trilaterale kommisjon.
Norvik har mottatt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1994 utnevnt til kommandør av 1. klasse av Finlands løves orden. I 1995 ble Nordvik tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Han ble i 1999 utnevnt til kommandør av Den nasjonale fortjenstorden i Frankrike.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald Norvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Harald Norvik hos Norsk senter for forskningsdata | Harald Johan Norvik (født 21. juni 1946 i Vadsø) er en norsk næringslivsleder. | 8,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scandinavian_Airlines | 2023-02-04 | Scandinavian Airlines | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1946', 'Kategori:SAS Group', 'Kategori:Selskaper notert på Københavns Fondsbørs', 'Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs', 'Kategori:Selskaper notert på Stockholmsbørsen', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Star Alliance', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Scandinavian Airlines (vanligvis kjent under forkortelsen SAS, som opprinnelig stod for Scandinavian Airlines System; formelt Scandinavian Airlines System Denmark–Norway–Sweden) (OSE: SAS NOK) er et skandinavisk flyselskap som driver multinasjonalt i de tre skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark. Det ble dannet som et nasjonalflyselskap for disse landene i 1946. Siden den norske staten solgte seg ut 27. juni 2018, har selskapet vært eid av den svenske og den danske stat sammen med ulike private investorer.Flyselskapet ble stiftet i 1946 ved samordning av driften til Det Danske Luftfartselskab ⅍ (DDL), Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA). Selskapet hadde opprinnelig en aksjefordeling med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk. Opprinnelig eide den svenske staten 21,4 %, mens Danmark og Norge eide 14,3 % hver. De øvrige 50 % av aksjene var da eid av en lang rekke private- og institusjonelle investorer. I 2016 solgte den svenske og den norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4 prosent, og salget utgjorde tilsammen 7,2 % av aksjene. I 2018 solgte den norske staten resten av sine aksjer i SAS. Per 1. juli 2012 ble SAS priset i aksjemarkedet til om lag 1,5 milliarder kroner.SAS opererer flyvninger innenriks i de skandinaviske landene, til de fleste større byer i Europa, og til enkelte destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia fra sine tre baser ved Københavns lufthavn, Arlanda lufthavn og Oslo lufthavn. Førstnevnte er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutenett, mens basene i Stockholm og Oslo er noe mindre. Selskapet trafikkerer de fleste stamlufthavnene i Norge, med utgangspunkt i Oslo-basen.
| Scandinavian Airlines (vanligvis kjent under forkortelsen SAS, som opprinnelig stod for Scandinavian Airlines System; formelt Scandinavian Airlines System Denmark–Norway–Sweden) (OSE: SAS NOK) er et skandinavisk flyselskap som driver multinasjonalt i de tre skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark. Det ble dannet som et nasjonalflyselskap for disse landene i 1946. Siden den norske staten solgte seg ut 27. juni 2018, har selskapet vært eid av den svenske og den danske stat sammen med ulike private investorer.Flyselskapet ble stiftet i 1946 ved samordning av driften til Det Danske Luftfartselskab ⅍ (DDL), Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA). Selskapet hadde opprinnelig en aksjefordeling med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk. Opprinnelig eide den svenske staten 21,4 %, mens Danmark og Norge eide 14,3 % hver. De øvrige 50 % av aksjene var da eid av en lang rekke private- og institusjonelle investorer. I 2016 solgte den svenske og den norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4 prosent, og salget utgjorde tilsammen 7,2 % av aksjene. I 2018 solgte den norske staten resten av sine aksjer i SAS. Per 1. juli 2012 ble SAS priset i aksjemarkedet til om lag 1,5 milliarder kroner.SAS opererer flyvninger innenriks i de skandinaviske landene, til de fleste større byer i Europa, og til enkelte destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia fra sine tre baser ved Københavns lufthavn, Arlanda lufthavn og Oslo lufthavn. Førstnevnte er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutenett, mens basene i Stockholm og Oslo er noe mindre. Selskapet trafikkerer de fleste stamlufthavnene i Norge, med utgangspunkt i Oslo-basen.
== Historie ==
=== Grunnleggelse ===
SAS ble grunnlagt den 1. august 1946 som et resultat av en samarbeidsavtale mellom de tre skandinaviske flyselskapene Svensk Interkontinental Lufttrafik AB, Det Danske Luftfartselskab og Det Norske Luftfartselskap. Hensikten var å samle ressurser for bedre å håndtere interkontinental flytrafikk til og fra Skandinavia. Disse operasjonene startet den 17. september 1946 under navnet Overseas SAS (OSAS). Innledningsvis ble det flydd to ruteslynger: en til Nord-Amerika med New York som endedestinasjon, og en til Sør-Amerika med Montevideo og Buenos Aires som endestasjoner. I tiden fra starten til 31. desember 1947 fraktet SAS over 18 000 passasjerer. I 1948 gikk det svenske nasjonalflyselskapet AB Aerotransport – som hovedsakelig fokuserte på europeiske operasjoner, inn i samarbeidet. Dette førte til at SAS' virksomhet ble utvidet til å omfatte intraeuropeiske operasjoner. Disse ble operert under navnet European SAS (ESAS).SAS møtte på problemer i 1949, da det norske Samferdselsdepartementet kunngjorde at DNL så seg tvunget til å forlate ESAS-samarbeidet på grunn av manglende tilgang på; og koordinering av ressurser og kompetanse. ESAS' hovedkontor lå i København og OSAS' i Stockholm, mens det ikke fantes noen liknende infrastruktur for koordinering av nødvendig kompetanse i Norge. For å hindre at operasjonene stoppet, ble det satt ned en komité som kom fram til at en full sammenslåing av de involverte flyselskapene var den beste løsningen for å sikre videre drift. Det ble derfor bestemt at SAS skulle etableres som et multinasjonalt konsortium, mens de tre nasjonale flyselskapene skulle fortsette som morselskaper, og eie flyene som i sin tur skulle leases til SAS. Det ble videre bestemt at hovedkontoret skulle legges til Sverige, hovedbasen for drift til Danmark, og vedlikeholdet av flyparken til Norge. Avtalen om å opprette et felles nasjonalt flyselskap for Skandinavia ble signert i Oslo den 8. februar 1951, og ble gjort gyldig retroaktivt fra 1. oktober 1950. Eierskapet ble delt i tre – SAS Sverige (42,8 %), SAS Danmark (28,6 %) og SAS Norge (28,6 %). De tre enhetene var hver eid 50-50 av de respektive statene og private aktører.Rutenettet ble utvidet i 1949 da SAS introduserte flygninger til Østen. SAS fikk kun konsesjon til å fly med utgangspunkt i, og med personell fra Sverige og Danmark, da Braathens S.A.F.E. fra 1949 vant en femårig konsesjon på flygninger fra Norge til asiatiske destinasjoner. Ruten gikk derfor fra København og Stockholm via Frankfurt am Main, Zürich, Roma, Kairo og Tel Aviv til Karachi, Calcutta, Rangoon og Bangkok med fly eid av DDL og SILA. Fra 1951 ble ruten utvidet til Tokyo, samtidig som det ble introdusert en forgreningsrute til Midtøsten, som fra Roma gikk videre til Beirut, Damaskus og Teheran.Det ble i 1951 også etablert en rute til Øst-Afrika, som gikk fra København og Stockholm via Amsterdam, Zürich, Roma og Athen til Kairo, Khartoum og Nairobi. Ruten hadde tilslutningsfly fra Oslo.
=== Transpolare operasjoner og ytterligere ruteutviding ===
SAS satset kraftig på sin interkontinentale rutedrift på den nordlige halvkule fra 1950. De tre skandinaviske hovedstedenes beliggenhet gjorde det mulig å korte ned flytiden betraktelig ved å fly nordlige traseer. Selskapet gjennomførte verdens første kommersielle flygning over polare områder den 19. november 1952, som gikk fra Los Angeles via Thule til København. I 1954 ble selskapet det første i verden som ble gitt konsesjon til å fly over Nordpolen mellom Europa og Nord-Amerika. Den første transpolare ruten ble flydd med Douglas DC-6B-fly, og gikk fra København til Los Angeles via Kangerlussuaq og Winnipeg. Ruten gav SAS en stor fordel fremfor konkurrentene på markedet mellom Europa og Nord-Amerika. SAS tilbød gratis overgang på sine ruter til andre europeiske destinasjoner, og ved å fly en så nordlig rute forkortet man flytiden betraktelig. I 1957 ble det dessuten startet transpolare operasjoner til Tokyo. Også denne ruten gikk i en vestlig retning, via Grønland og Alaska, da SAS ikke fikk tillatelse til å fly over Sibir, og kinesisk luftrom var stengt for overflygninger.
Operasjonene til Los Angeles og Tokyo ble av SAS markedsført som «snarveien over Nordpolen». Ruten til Tokyo ble også den første direkteruten «verden rundt», da den ble flydd uten flybytte fra København via Grønland til Anchorage, Tokyo og tilbake til København igjen.SAS ble fra 1956 det første skandinaviske flyselskapet som fikk konsesjon til å starte faste ruteflygninger fra Skandinavia til Sovjetunionen. De to første rutene åpnet den 2. april 1956 til Moskva og Riga. Året etter startet SAS dessuten å fly til Warszawa og Praha. Utover dette ble Øst-Afrika-ruten forlenget til Johannesburg i 1953, og i 1958 ble Asia-operasjonene utvidet til også å omfatte Djakarta og Kuala Lumpur.
=== Jet-alderen ===
SAS satt i 1959 det fransk-produserte jetflyet Sud Aviation Caravelle i ordinær rutetrafikk. Flytypen ble først satt inn på ruten mellom København og Beirut. Året etter – i 1960 ble også jetfly satt inn på selskapets langdistanseoperasjoner, da SAS gikk til innkjøp av flytypen Douglas DC-8. Den første interkontinentale destinasjonen som ble trafikkert av selskapets jetfly var New York, deretter Los Angeles og Tokyo, og senere også Montréal og Chicago. I 1971 mottok SAS sitt første av typen Boeing 747, som ble satt inn på de travleste langdistanserutene, mens flytypen Douglas DC-10 fra 1974 ble introdusert på mindre trafikkerte langdistanseruter.Også på kort- og mellomdistanseruter ble propellfly erstattet med jetfly. Douglas DC-9 i ulike konfigurasjoner ble fra 1966 selve bærebjelken i selskapets innenriks- og europeiske rutenett, og flytypen ble værende i produksjon helt frem til 2002. To varianter av denne flytypen, DC-9-20 og DC-9-40, ble begge bygget etter kravspesifikasjoner fra SAS. Totalt 81 DC-9-fly var i selskapets flåte i denne perioden. SAS ble med tiden en viktig kunde for McDonnell Douglas, og bestilte siden store serier innenfor flere varianter av MD-80-serien.
=== «The Businessman's Airline» ===
I 1981 kom Jan Carlzon inn som direktør i SAS. Selskapet hadde gjennom 1970-tallet slitt med dårlige resultater, dels grunnet manglende betalingsvilje på europeiske ruter og innkjøp av for store fly som var kostbare å operere. I Carlzon-årene ble SAS relansert som «The Businessman's Airline», ved at selskapet skiftet fokus over på å møte forretningsreisende sine behov. Førsteklasse ble fjernet på europeiske ruter i 1981, og erstattet med SAS EuroClass. Året etter ble businessklasse introdusert på alle interkontinentale ruter. Omleggingen gav en positiv utvikling i SAS' økonomiske situasjon, og selskapet ble utnevnt til årets flyselskap i 1983 av tidsskriftet Air Transport World.I 1992 etablerte SAS fordelsprogrammet EuroBonus som gav mulighet til å opptjene bonuspoeng på SAS' og dets partneres ruter, så vel som hos andre samarbeidende aktører.
=== Fra regional- og europeisk satsing til storsamarbeid ===
I 1988 ble SAS Commuter dannet som et frittstående konsortium eid av SAS-gruppen for regionaltrafikk på innenriksmarkedet. Selskapet opererte under fire merkenavn: Eurolink (kortdistanse til og fra Danmark), Norlink (regionalruter i Nord-Norge), Swelink (regionalruter i Sverige) og Westlink (regionalruter på Vestlandet). Selskapet matet trafikk fra regionale lufthavner til mer sentrale SAS-baser, og fokuserte sin rutetabell på å lette transitt videre på SAS' europeiske rutenettverk. Opprettelsen av selskapet kom som et ledd i SAS' forsøk på å kunne tilby et mer allsidig produkt for reisende til og fra destinasjoner som var for små for store jet-operasjoner.For å sikre sin posisjon på det svenske innenriksmarkedet kjøpte SAS dessuten Linjeflyg i 1993. Dette gav selskapet monopol på innenriksruter i Sverige frem til Skyways etablerte seg året etter. I 1998 kjøpte SAS også finske Air Botnia, og styrket sin posisjon i Finland.Det europeiske markedet, så vel som det regionale, ble gjennom 1990-tallet et stadig viktigere satsingsområde for SAS. Markedet var på den tiden dominert av store nasjonale aktører. Det var imidlertid satt i gang et politisk arbeid om å deregulere europeisk luftfart, noe som potensielt kunne true de nasjonale flyselskapenes posisjon. SAS tok på slutten av 1980-tallet initiativ til å danne et europeisk konglomerat av nasjonale flyselskaper, for å befeste nettverkselskapenes posisjon på de lukrative rutene mellom større europeiske byer og finanssentra. Forslaget innebar å samle SAS, KLM, Swissair og Austrian Airlines i et konsortium etter samme modell som SAS var bygget på. Forhandlingene strandet imidlertid i 1993.
Et annet forsøk på å styrke posisjonen på det europeiske markedet var å etablere flyalliansen European Quality Alliance (EQA) sammen med Swissair, Austrian Airlines og Finnair. Samarbeidet skulle omfatte rutesamarbeidsavtaler og felles markedsføring, så vel som teknisk koordinering og promoteringen av alliansepartnerne som «kvalitetsselskaper». Også dette forsøket strandet, og endte i stedet i at Swissair og Austrian Airlines gikk sammen om å etablere fordelsprogrammet Qualiflyer.Disse to feilede forsøkene førte til at SAS i stedet valgte å fokusere på egen vekst på det europeiske markedet, og gikk til innkjøp av 35 mellomdistansefly av typen Boeing 737-600 – en ordre som senere ble utvidet flere ganger til også å omfatte andre Boeing 737-varianter. Året etter gikk imidlertid SAS inn i et omfattende samarbeid med tyske Lufthansa med en rekke interline- og rutesamarbeidsavtaler på europeiske ruter. I 1997 var SAS med på å opprette den første globale flyalliansen Star Alliance sammen med Lufthansa, United Airlines, Air Canada og Thai Airways.
=== Luftfartskrise og Braathens-oppkjøp ===
Den 6. juli 2001 ble SAS omorganisert til ett felles morselskap, SAS AB.En allerede svekket internasjonal flytrafikk opplevde en kraftig passasjernedgang i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001. Få dager senere varslet SAS kraftige nedbemanninger og kutt i sine operasjoner. Den hittil alvorligste ulykken i selskapets historie ved Linate-lufthavnen i Milano den 8. oktober 2001 krevde totalt 118 menneskeliv.
SAS gikk gjennom store omstillinger etter årtusenskiftet som en respons på lavprisselskapenes sterke vekst på det europeiske markedet, og etablerte i 2003 lavpriskonseptet Snowflake. Også på selskapets ordinære ruter ble prisene kuttet, og serveringstilbudet på interskandinaviske operasjoner ble forenklet. Året etter innførte selskapet nytt lavpriskonsept på det norske innenriksmarkedet. I 2005 ble SAS det første europeiske nettverksselskapet til å tilby enveisbilletter i Europa, og senket dessuten prisene ytterligere.
I 2002 kjøpte SAS sterkt gjeldstyngede Braathens, og fikk dermed i realiteten monopol på det norske innenriksmarkedet frem til Norwegian etablerte seg som selvstendig aktør i 2003. SAS ervervet også 49 % av aksjene i estiske Estonian Air, og året etter fusjonerte den norske delen av SAS med Braathens og formet SAS Braathens. Virksomheten ble så delt i fire selvstendige selskaper innenfor SAS-gruppen: SAS Sverige, SAS Danmark, SAS Braathens og SAS International. SAS Braathens skiftet deretter navn til SAS Norge i 2007.
=== Nye strategier ===
Til tross for kuttene og omstruktureringen som ble gjennomført tidlig på 2000-tallet slet SAS fortsatt med negative resultater. Dette førte til ytterligere nedskjæringer i antall ansatte og reforhandlinger om lønnsvilkår. Flere ganger gjennom 2000-tallet gikk de statlige eierne, så vel som de private, inn med emisjoner i milliardklassen for å sikre videre drift.
I 2008 ble SAS-strategien «Core SAS» introdusert, og spisset inn selskapets drift. Det nordiske markedet ble nytt hovedfokus, og selskapet satte seg som mål å selge sine interesseandeler i eksterne flyselskap og å redusere bredden i egne tjenester som bakkehåndtering og vedlikehold. Som et ledd i å effektivisere driften ble dessuten SAS igjen samlet i ett selskap, da de tre nasjonale- og den internasjonale delen av selskapet gikk sammen som én enhet.I tillegg til at hovedpunktene i «Core SAS»-programmet ble videreført introduserte selskapet ytterligere kutt med sin neste strategi - «4EXCELLENCE» i 2011. Også i denne strategien skapte et sterkere fokus på hjemmemarkedet, så vel som en forenkling av servicetilbudet, effektivisering av salgskanaler og fokus på fleksibilitet og punktlighet.SAS befant seg i en krisesituasjon høsten 2012, da forhandlinger mellom ledelsen og dets ansattes fagforeninger om en spareplan, som inneholdt ytterligere lønnskutt og lengre arbeidstid, gikk i stampe. I forbindelse med denne spareplanen ble en ny strategi lagt frem - «4EXCELLENCE Next Generation». Den omfatter blant annet utkontraktering av bakkehåndteringsvirksomhet, sentralisering av administrasjonen, endring av lønns- og pensjonsvilkår, ytterligere nedskjæringer i bemanning, utvidelse av rutenettet og flyflåten, og avhending av Widerøe. Alle punktene i strategiplanen er planlagt gjennomført innen 2015.I 2013 ble det gjennomført en forenkling av selskapets serviceklasser om bord. Tidligere economy-, economy extra -og business-klasse ble erstattet med konseptene «Go» og «Plus». Sistnevnte erstattet business-klasse på alle europeiske ruter, og business-klasse tilbys i dag kun på interkontinentale flyvninger.Strategiene innebærer også en harmonisering og modernisering av selskapets flyflåte. I 2013 ble det siste McDonnell Douglas MD-80-flyet («Nora Viking», registrert SE-DIR) pensjonert. Flytypen utgjorde gjennom 1980- og 1990-tallet kjernen i SAS' europeiske rutedrift, og på det meste var det 82 maskiner i aktiv tjeneste. Dagens flåte brukt på innenriks- og intereuropeiske flygninger består hovedsakelig av Airbus A319/A320/A321- og Boeing 737-fly av ulike konfigurasjoner. De eldre Boeing 737-flyene (hovedsakelig de som ble overført til SAS gjennom fusjonen med Braathens i 2004) skal også etter planen fases ut, og erstattes av tilsvarende «Next Generation»-maskiner. I 2015 solgte SAS Blue1 til CityJet og inngikk en seks års leieavtale med selskapet. I 2017 ble også danske Cimber solgt til CityJet.I oktober 2016 solgte den svenske og den norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4 prosent, og salget utgjorde tilsammen 7,2 % av aksjene. Den 27. juni 2018 solgte den norske staten resten av sine aksjer i SAS, med unntak av Oljefondets aksjer på ca. én prosent eierandel. I 2019 solgte SAS sin eierandel på 37,5 % i Air Greenland etter å ha vært inne på eiersiden i 50 år.I likhet med luftfarten ellers ble SAS hardt rammet av koronapandemien i 2020. SAS fikk et lån på til sammen 3,3 mrd svenske kroner med garanti fra den danske og svenske staten og 1,5 mrd kroner med statsgaranti fra den norske staten. Den norske staten måtte overta det usikrede lånet 23. juni 2022.I 2020 ble bemanningen redusert med ca. 5000. Det utgjorde nærmere en halvering av abeidsstokken. Ca. 500 flygere ble sagt opp. Disse fikk ikke tilbake jobbene i SAS, men ble tilbudt å søke jobber i datterselskapene SAS Connect og SAS Link. Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Flygerforbund stevnet SAS inn for Arbeidsretten for brudd på arbeidslivets bestemmelser, og de stevnet også SAS inn for tingretten for ulovlig virksomhetsoverdragelse. Om flygerne skulle få komme tilbake i arbeid igjen når trafikken tok seg opp, var også et stridsspørsmål i tarifforhandlingene i 2021–22, og den 4. juli 2022 gikk 900 flygere fra alle tre skandinaviske land til streik.Den 5. juli 2022 ba SAS om konkursbeskyttelse i henhold til USAs konkurslovgivning.
== Selskapsprofil ==
=== Operasjoner ===
SAS er det største flyselskapet i Skandinavia, og et av de stiftende medlemmene av flyalliansen Star Alliance. Selskapet fraktet 22,9 millioner passasjerer i 2011. SAS trafikkerer til enhver tid i underkant av hundre destinasjoner. Selskapet har en flåte bestående av 141 fly, og per juni 2013 hadde selskapet ytterligere 55 fly i bestilling. Flåten består av en rekke ulike flytyper, som disponeres ut ifra størrelse og rekkevidde på selskapets kort-, mellom- og langdistansenett. SAS er verdens største operatør av flytypen Boeing 737–600, og opererer 28 av de totalt 69 som er bygd.De fleste flyvningene til SAS har utgangspunkt i selskapets tre huber. Den største er ved Københavns lufthavn, som er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutetrafikk. Noe mindre baser finnes ved Stockholm- og Oslo lufthavn, hvorfra SAS har omfattende innenrikstrafikk, samt tilbyr en rekke destinasjoner i Europa og enkelte interkontinentale destinasjoner. Selskapet flyr i høy frekvens på «hovedstadstriangelet», og mater passasjerer mellom de tre hubene.Rutenettet i sin helhet har hovedtyngde på skandinaviske og europeiske destinasjoner. De fleste hovedsteder i Europa og øvrige større finanssentra og turistdestinasjoner i Vest-Europa trafikkeres av SAS. I tillegg trafikkerer selskapet enkelte interkontinentale destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia.
=== Drift ===
Selskapet har sitt hovedkontor i Frösundavik utenfor Stockholm. Det ble bygget fra 1985 til 1987, og består av sju separate blokker som er dekket over med et glasstak, og ligger ved en innsjø i nærheten av Brunnsviken. Komplekset utgjør totalt 54 000 kvadratmeter, og ble tegnet av den norske arkitekten Niels Torp. I 2010 flyttet SAS sin administrasjon fra hovedkontoret til innleide lokaler ved Arlanda lufthavn, men annonserte i mai 2013 at selskapet innen 2014 ville flytte driften tilbake til Frösundavik.De ansatte i SAS er organisert i en rekke fagforeninger ut ifra land og posisjon innenfor selskapet. Totalt var 13 479 personer ansatt i SAS i 2011, og samme år hadde selskapet en omsetning på SEK 36,7 milliarder.
=== Konsernstruktur ===
SAS AB har et antall datterselskaper. SAS Norge, SAS Danmark og SAS Sverige er de største.
=== Eierskap ===
Eierskapet i SAS er fordelt mellom den svenske og den danske stat og private aktører, og fram til oktober 2016 var fordelingen på 50 prosent av morselskapet SAS-gruppens aksjer. Den 27. juni 2018 solgte den norske staten alle sine aksjer i selskapet.Følgende aksjonærer hadde mer enn én prosent eierandel i SAS-gruppen per 31. oktober 2021:
=== Nøkkeltall ===
Selskapets nøkkeltall vises nedenfor. Tallene omfatter Scandinavian Airlines og SAS-gruppens underselskaper SAS Cargo, SAS Ground Handling og SAS Technical Services, men ikke selskaper i SAS-gruppen som ikke markedsføres under SAS-navnet (for eksempel Widerøe).
Tallene er for kalenderår, unntatt oversikten for 2012 som omfatter perioden 1. januar til 31. oktober. Selskapet har besluttet at dets fiskale år vil gå fra 1. november til 31. oktober, i stedet for kalenderår. Det inneværende fiskalåret startet derfor 1. november 2013, og slutter 31. oktober 2014. Netto inntjening i tabellen nedenfor inkluderer ikke netto resultat for SAS, som i perioden 2008–2010 var et underskudd på 11,3 mrd. svenske kroner.
=== Partnere ===
Utover samarbeidet SAS har med sine alliansepartnere i Star Alliance og øvrige flyselskap i SAS-gruppen har selskapet også en rekke avtaler med andre aktører. SAS har inngått strategiske samarbeid med blant andre Lufthansa, Swiss og Austrian Airlines, som omfatter rutesamarbeid og rutekoordinering for å effektivisere transitt mellom SAS' og partnernes nettverk.
SAS har også partnere i andre bransjer – mange av dem gjennom sitt fordelsprogram EuroBonus, hvor kjøp av tjenester blant annet hos utvalgte bilutleiefirma, hoteller, kredittkortselskaper og butikkjeder gir poengopptjening.
=== Logo og fargeskjema ===
SAS’ fly har, med unntak av de operert av SAS Braathens og SAS Norge fra 2004 til 2011, SAS Commuter fra 1988 til 2004 og SAS Snowflake fra 2003 til 2004 hatt en universell utformet logo og et helhetlig fargeskjema på hele flåten siden starten. Et element som har gått igjen i de tre fargeskjemaene er stiliserte utgaver av de tre skandinaviske flaggene. Fonten brukt i logoen er også tilnærmet uforandret siden starten.
Dagens fargeskjema ble introdusert i forbindelse med at SAS gikk til innkjøp av en rekke nye kort- og mellomdistansefly. Det ble presentert den 20. august 1998, og det første flyet som ble malt i de nye fargene var en Boeing 737–600 som stod klar for levering fra Boeing-fabrikken i Seattle samme dato. Flykroppen er i en svak beigefarge, mens tittelen «Scandinavian Airlines» ved nesen er skrevet i hvitt. Halefinnen er blå med SAS-logoen i hvitt. Motordekslene er røde, mens bremsekraftreversererne er hvite.
== Serviceprofil ==
SAS drives som et fullservice nettverkselskap i alle sine operasjoner. I det ligger det at selskapet tilbyr en rekke tjenester for sine kunder både på bakken og i luften utover selve flytransporten, at selskapet har utstrakt samarbeid med andre aktører og at det opereres med ulike klasser om bord.
=== Klasser om bord ===
Fra 2013 ble economy-, economy extra- og business-klasse på skandinaviske og europeiske flyvninger erstattet med bookingklassene Go og Plus. På interkontinentale flygninger tilbys fortsatt business-klasse. De ulike bookingklassene gir følgende fordeler: Alle tre har SAS app, mobilinnsjekk, kaffe og te og SAS Credits.
=== Lounger ===
SAS tilbyr tilgang til egne og eksterne lounger for enkelte av sine passasjerer. Adgang avhenger av billettype, EuroBonus- eller Star Alliance-nivåstatus.
Passasjerer med dagsaktuell Plus-billett med SAS på selskapets europeiske rutenett har automatisk adgang til selskapets lounger. På interkontinentale flyvninger har passasjerer med business-klassebillett tilgang til alle SAS' lounger, i tillegg til partnerlounger. Passasjerer med Plus-billett på interkontinentale flyvninger har tilgang til SAS' egne lounger og utvalgte partnerlounger. Passasjerer med Gold-status i EuroBonus, eller tilsvarende status hos andre fordelsprogram i Star Alliance har automatisk tilgang til SAS' lounger dersom passasjeren har en dagsaktuell billett med SAS eller andre Star Alliance-medlemmer.
Selskapet har fire forskjellige loungekonsept: SAS Business Lounge, SAS Scandinavian Lounge og SAS Domestic Lounge, som finnes på følgende lufthavner:
=== EuroBonus ===
EuroBonus er SAS' fordelsprogram, og ble lansert i 1992. Fordelsprogrammet gjør det mulig for selskapets kunder å samle opp bonuspoeng ved flyreiser og ved kjøp av tjenester av partnerselskaper. Bonuspoengene kan i sin tur benyttes til kjøp av flyreiser, oppgradering av billetter om bord eller kjøp av andre varer hos SAS. EuroBonus fungerer dessuten som fordelsprogram for de øvrige flyselskapene i SAS-gruppen.
Fordelsprogrammet har fire medlemsnivå: Basic, Silver, Gold og Diamond. Basic-status er det laveste nivået, og gir ingen fordeler utover muligheten til å samle poeng. Silver-status nås ved å enten fly 20 flyvninger hos SAS eller Widerøe innenfor en gitt kvalifiseringsperiode, eller ved å tjene 20 000 grunnpoeng i samme periode. Silver-kunder får blant annet tilgang på business-innsjekk uavhengig av billettype, økt bonusopptjening og mulighet til å sjekke inn ekstra bagasje uten tilleggsbetaling. Det nest høyeste nivået – Gold nås ved å fly 45 flyvninger hos SAS eller Widerøe, eller ved å tjene 45 000 grunnpoeng i løpet av kvalifiseringsperioden. Blant fordelene for Gold-kunder er fri adgang til selskapets lounger, Fast Track-sikkerhetskontroll og prioritert ombordstigning og bagasje. Det høyeste nivået – Diamond nås ved å fly 90 flyvninger hos SAS eller Widerøe, eller ved å tjene 90 000 grunnpoeng i løpet av kvalifiseringsperioden. I tillegg til de samme fordelene som gjelder for Gold-kunder, har disse også fordelen av at opptjente poeng ikke forfaller så lenge en er Diamond-medlem, ingen gebyrer ved bestilling av bonusreiser, bud på oppgradering teller 30% mer, gratis drikke i SAS Go på ruter der det tilbys salg om bord, samt velge en «goodie bag» Det finnes også et femte «uoffisielt» medlemsnivå kalt Pandion. Nivået tildeles personlig av SAS' administrerende direktør til selskapets 1 500 beste kunder. Medlemslisten revalueres årlig, og avhenger av hvor mye penger kunden legger igjen i SAS fremfor antall flyvninger. Blant Pandion-kunders fordeler er garantert plass ombord selv ved overbooking og «eksklusiv service».I kjølvannet av SAS' oppkjøp av Braathens i 2002 ble det lagt ned et forbud om å tilby bonuspoeng på flyreiser innenriks i Norge for å hindre at SAS ble satt i en monopolsituasjon. I 2013 klaget SAS forbudet inn til EFTAs overvåkingsorgan med det grunnlag at forbudet var i strid med EØS-avtalen. Forbudet ble hevet den 16. mai 2013.
=== Fast Track ===
Fast Track-sikkerhetskontroll er egne sluser i sikkerhetskontrollene ved utvalgte lufthavner SAS trafikkerer, som skal gi raskere passering. Tilgang gis til passasjerer med Plus- eller business-klassebillett, samt til passasjerer med EuroBonus Gold-status.
== Destinasjoner ==
SAS' rutenett dekker de fleste større- og mellomstore lufthavner i Norge, Sverige og Danmark, samt større lufthavner i Europa. Selskapet har også et lite antall ruter til destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia. De fleste høyfrekvensrutene trafikkeres fra selskapets tre hovedbaser i København, Oslo og Stockholm, og populære ferieruter trafikkeres dessuten også fra større regionale lufthavner.Noen av de mest kjente destinasjonene utenfor Europa SAS operer:
Tokyo
Beijing
Shanghai
New York
Chicago
Los Angeles
Boston
Miami
San FranciscoI tillegg har SAS avtaler med mange av partnerne, som tilbyr "connection-flight".
=== Partner- og rutesamarbeidsavtaler ===
Utover samarbeidet med selskaper i Star Alliance har SAS partner- eller rutesamarbeidsavtaler med følgende flyselskaper:
== Flåte ==
SAS' flåte har per juni 2020 en snittalder på 9,4 år, og består av følgende fly:
=== Kabin ===
==== Business ====
Business-klasse tilbys kun på selskapets langdistanseflygninger, som opereres med Airbus A330- og A350-fly. Disse flyene er utstyrt med henholdsvis 32 og 40 businessklasseseter. Seteradene er plassert med et mellomrom på 77 tommer (196 cm), og de er såkalte «Flat Beds» som kan lenes 180 grader tilbake. Setene er også utstyrt med personlig TV-skjerm med video on demand og strømuttak.
==== Plus ====
På det fleste av SAS' flygninger er det ingen forskjell på setene i Plus og Go, da det i brorparten av selskapets flåte er installert samme seter i hele flyet. Unntaket er på langdistanseflygninger, der Plus-passasjerer plasseres i den delen av kabinen som tidligere var forbeholdt reisende på economy extra-klasse. Setene om bord i selskapets Airbus A330- og A350-fly har 38 tommers mellomrom (97 cm), og kan lenes 105 grader tilbake. På langdistanseflygningene er setene også utstyrt med personlig TV-skjerm med video on demand og strømuttak.Om bord i selskapets øvrige fly reserveres fremre del av kabinen for Plus-passasjerer. Disse passasjerene har også muligheten til å reservere sete ved nødutgang eller helt foran i kabinen, hvor det er større benplass. SAS' Boeing 737-800-fly har 30 tommer (76 cm) mellom seteradene. Airbus A319 og A321, Boeing 737-600 og 737-700, Canadair CRJ-200 og CRJ-900 har alle 31 tommer (79 cm) mellom seteradene. Selskapets McDonnell Douglas MD-80-fly hadde 32 tommer (81 cm) mellom seteradene.
==== Go ====
På SAS' langdistanseflygninger er det 32 tommer mellom seteradene i Go. Selskapets Airbus A330- og A350-fly er utstyrt med henholdsvis 174 og 228 standard økonomiklasseseter. Disse har også personlig TV-skjerm med video on demand. På øvrige flyvninger reserveres bakre del av flyet for Go-passasjerer. Hvor langt frem billettklassen starter avhenger av antallet passasjerer i Plus. Mellomrommet mellom setene er det samme som i Plus om bord resten av flåten.
=== Flåtefornyelse ===
SAS' flåte består av en rekke ulike flytyper fra forskjellige fabrikanter, og er levert i ulike konfigurasjoner. Selskapet har derfor igangsatt et flåtefornyelsesprogram for å få en mer moderne, klimavennlig og strømlinjeformet flypark med en mer uniform setekonfigurasjon om bord. Selskapets siste McDonnell Douglas MD-80-fly – som hovedsakelig gikk i dansk og svensk produksjon ble faset ut i oktober 2013, og ble erstattet neste generasjons Boeing 737- og Airbus A320-fly. De eldre Boeing 737-flyene som SAS tok over etter Braathens-emisjonen i 2004 ble faset ut i desember 2013 og er erstattet av neste generasjons Boeing 737-fly.
I 2013 bestilte SAS 8 Airbus A350-900- og 4 Airbus A330-fly, som skal erstatte deler av dagens langdistanseflåte. De første A330-flyene leveres fra 2015, mens A350-flyene leveres fra 2018. Inntil syv av flyene i dagens langdistanseflåte som ikke umiddelbart skal erstattes vil få oppgraderte kabiner innen 2015.
== Tidligere fly ==
Oversikten omfatter fly operert av; eller på vegne av ESAS, OSAS, SAS og de øvrige SAS-markedsførte flyselskapene, men ekskluderer fly operert av individuelle selskaper i SAS-gruppen. Listen er i kronologisk rekkefølge fra når første fly ble satt i trafikk.
== Underselskap markedsført under SAS-navnet ==
=== SAS Braathens og SAS Norge ===
SAS Braathens ble etablert da den norske delen av SAS og Braathens fusjonerte til ett selskap i 2004. Selskapet var heleid av SAS-gruppen, men opererte med et eget driftssertifikat og med egne flyselskapskoder. Selskapet hadde sin hovedbase ved Oslo lufthavn, og var Norges største flyselskap. Hovedkontoret lå på Fornebu. Flåten utgjorde i underkant av 60 Boeing 737-fly tidligere tilhørende den norske delen av SAS og Braathens, og selskapet trafikkerte de fleste stamlufthavner i Norge og større lufthavner i Vest-Europa.I 2007 skiftet selskapet navn til SAS Norge, og ble knyttet tettere sammen med resten av SAS-konsernet da det sammen med SAS Sverige, SAS Danmark og SAS International ble en av de fire SAS-enhetene innenfor SAS-gruppen. I 2009 fusjonerte alle de nasjonale enhetene i ett SAS, og driften av SAS Norge som egen enhet ble avviklet.
=== SAS Commuter ===
SAS Commuter var et datterselskap av SAS-gruppen som ble opprettet den 1. desember 1988. Selskapet trafikkerte kortdistanseruter innenriks i Skandinavia, og fra Sverige og Danmark til enkelte europeiske destinasjoner. Driften var delt i fire merkenavn: Eurolink fra og i Danmark, Norlink i Nord-Norge, Swelink fra og i Sverige og Westlink på Vestlandet. Selskapet opererte en flåte bestående av ulike turboprop-fly, og matet passasjerer fra regionale lufthavner til SAS' baser, med sikte på transitt videre på selskapets europeiske rutenett.
Selskapet ble avviklet som egen enhet i 2004. Operasjonene i Norge ble implementert i SAS Braathens, mens den svenske og danske driften ble implementert som en del av SAS Sverige og SAS Danmark.
=== SAS Snowflake ===
SAS Snowflake var et datterselskap i SAS-gruppen som ble opprettet den 13. mars 2003 og som tilbød punkt-til-punkt-lavprisflygninger. Produktet var modellert etter europeiske lavprisselskaper som Ryanair og EasyJet. SAS Snowflake fløy hovedsakelig fra København og Stockholm til populære feriedestinasjoner i Sør-Europa. Selskapet opererte som en del av SAS, og fløy derfor med fly eid av morselskapet og med SAS-personell om bord. Enkelte av flyene i deres produksjon ble imidlertid malt i SAS Snowflake-farger.Selskapet ble nedlagt som egen enhet i 2004 etter drøyt et års drift, og Snowflake-produktet ble i stedet delvis implementert på de billigste billettklassene på utvalgte kortdistanseruter fra København.
=== Scanair ===
Scanair var et dansk, senere skandinavisk, flyselskap opprettet som et konsortium med SAS og en rekke andre investorer som deltagere i 1961. Selskapet fokuserte på pakkereiser fra Skandinavia til destinasjoner i Sør-Europa, og var i så måte det første virkelige skandinaviske charterselskapet. I 1966 ble Scanair omstrukturert til et syndikat, og ble innlemmet som et heleid datterselskap av SAS-gruppen med 3/7 svensk-, 2/7 dansk- og 2/7 norsk eierskap. En rekke av SAS' større jetfly ble brukt i selskapets produksjon, blant andre Douglas DC-8, DC-10 og Boeing 747–200 som åpnet for flyvninger til mer eksotiske destinasjoner.Tross sterke passasjertall slet Scanair på hele 1980-tallet med store underskudd. Den 1. januar 1994 gikk selskapet ut av SAS-gruppen da det slo seg sammen med danske Conair, og etablerte det nye flyselskapet Premiair.
== Ulykker ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Björnelid, Richard (2011). SAS – om konsten att sänka ett flygbolag (svensk). Stockholm: Atlas. ISBN 978-91-7389-396-1.
Buraas, Anders (1972). Fly over fly: Historien om SAS. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-00891-4.
Hall, Åke (2002). Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan (svensk). Nässjö: Air Historic Research. ISBN 91-973892-3-4.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) SAS Scandinavian Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) SAS Scandinavian Airlines – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
SAS' norske nettsider
SAS-gruppen
SAS Ground Handling
SAS Cargo
SAS-museet
Liste over hendelser med SAS-fly | SAS kan vise til: | 8,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Debian | 2023-02-04 | Debian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Debian', 'Kategori:Fri kryssplattform programvare', 'Kategori:Linuxdistribusjoner lansert i 1993'] | Debian (IPA: /ˈdɛbiən/, et teleskopord som er dannet av navnene Debra Lynn og Ian Murdock) er en fellesbetegnelse på en rekke frie og åpne Unix-liknende operativsystemer. Betegnelsen omfatter Debian GNU/Linux (en Linuxdistribusjon som er basert på Linuxkjernen), Debian GNU/kFreeBSD (basert på FreeBSD), Debian GNU/NetBSD (basert på NetBSD) og Debian GNU/Hurd som er basert på mikrokjernen GNU Mach/GNU Hurd. I tillegg er Linuxdistribusjonen blitt portert til en rekke datamaskinarkitekturer, nåværende så vel som tidligere. Operativsystemene benytter GNU-brukerprogrammer og er utviklet ved hjelp av GNU C Compiler og GNU C Library.
Debian er et amerikansk prosjekt, og første betautgave (Debian 0.01) ble lansert den 16. august 1993. Prosjektet ble opprinnelig startet av den tyskfødte programvareutvikleren Ian Murdock (1973–2015), som på det daværende tidspunkt var student ved Land-grant-universitetet Purdue University i delstaten Indiana. Selve navnet Debian er et teleskopord, som ble dannet som en kombinasjon av opphavsmannens fornavn og fornavnet til Debra Lynn, som på det daværende tidspunkt var hans kjæreste. Debian 1.1 «Buzz» var første offisielle versjon, og ble lansert den 17. juni 1996.
Debian er stort sett lisensiert under GNU General Public License (GPL) versjonene 2 og 3. Deler av programvaren er også lisensiert under BSD-lisensen og andre frie programvarelisenser som følger veiledningene i Debian Free Software Guidelines (DFSG). Debian blir utviklet av Debian Project – et brukernettverk av frivillige over hele verden.
Prosjektet utvikles over internett under ledelse av Debians prosjektleder. Siden april 2017 er dette den britiske freelanceren Chris Lamb. Debian blir utviklet med basis i tre grunnleggende dokumenter: Debian Social Contract (som inneholder en moralsk agenda), Debian Constitution (som beskriver prosjektets organisatoriske struktur) og Debian Free Software Guidelines (lisensveiledninger). Nye distribusjoner blir oppdatert kontinuerlig, og den neste kandidat blir lansert etter en tidsbasert kodefrysing. Den stabile utviklingsgreinen av Debian GNU/Linux for personlige datamaskiner og nettverkstjenere, har blitt brukt som basis for en familie av andre Linuxdistribusjoner, deriblant Ubuntu, Linux Mint, elementary OS, Zorin OS og Linux Deepin.
Debian GNU/Linux er en av de eldre Linuxdistribusjonene, og det ble tidlig avgjort at Debian skulle utvikles fritt og åpent i tråd med ånden i GNU-prosjektet. Denne beslutningen tiltrakk seg oppmerksomhet og støtte fra Free Software Foundation, som sponset prosjektet fra november 1994 til november 1995. Etter at deres økonomiske støtte opphørte, ble den ideelle organisasjonen Software in the Public Interest dannet den 16. juni 1997 av Debian Project.
| Debian (IPA: /ˈdɛbiən/, et teleskopord som er dannet av navnene Debra Lynn og Ian Murdock) er en fellesbetegnelse på en rekke frie og åpne Unix-liknende operativsystemer. Betegnelsen omfatter Debian GNU/Linux (en Linuxdistribusjon som er basert på Linuxkjernen), Debian GNU/kFreeBSD (basert på FreeBSD), Debian GNU/NetBSD (basert på NetBSD) og Debian GNU/Hurd som er basert på mikrokjernen GNU Mach/GNU Hurd. I tillegg er Linuxdistribusjonen blitt portert til en rekke datamaskinarkitekturer, nåværende så vel som tidligere. Operativsystemene benytter GNU-brukerprogrammer og er utviklet ved hjelp av GNU C Compiler og GNU C Library.
Debian er et amerikansk prosjekt, og første betautgave (Debian 0.01) ble lansert den 16. august 1993. Prosjektet ble opprinnelig startet av den tyskfødte programvareutvikleren Ian Murdock (1973–2015), som på det daværende tidspunkt var student ved Land-grant-universitetet Purdue University i delstaten Indiana. Selve navnet Debian er et teleskopord, som ble dannet som en kombinasjon av opphavsmannens fornavn og fornavnet til Debra Lynn, som på det daværende tidspunkt var hans kjæreste. Debian 1.1 «Buzz» var første offisielle versjon, og ble lansert den 17. juni 1996.
Debian er stort sett lisensiert under GNU General Public License (GPL) versjonene 2 og 3. Deler av programvaren er også lisensiert under BSD-lisensen og andre frie programvarelisenser som følger veiledningene i Debian Free Software Guidelines (DFSG). Debian blir utviklet av Debian Project – et brukernettverk av frivillige over hele verden.
Prosjektet utvikles over internett under ledelse av Debians prosjektleder. Siden april 2017 er dette den britiske freelanceren Chris Lamb. Debian blir utviklet med basis i tre grunnleggende dokumenter: Debian Social Contract (som inneholder en moralsk agenda), Debian Constitution (som beskriver prosjektets organisatoriske struktur) og Debian Free Software Guidelines (lisensveiledninger). Nye distribusjoner blir oppdatert kontinuerlig, og den neste kandidat blir lansert etter en tidsbasert kodefrysing. Den stabile utviklingsgreinen av Debian GNU/Linux for personlige datamaskiner og nettverkstjenere, har blitt brukt som basis for en familie av andre Linuxdistribusjoner, deriblant Ubuntu, Linux Mint, elementary OS, Zorin OS og Linux Deepin.
Debian GNU/Linux er en av de eldre Linuxdistribusjonene, og det ble tidlig avgjort at Debian skulle utvikles fritt og åpent i tråd med ånden i GNU-prosjektet. Denne beslutningen tiltrakk seg oppmerksomhet og støtte fra Free Software Foundation, som sponset prosjektet fra november 1994 til november 1995. Etter at deres økonomiske støtte opphørte, ble den ideelle organisasjonen Software in the Public Interest dannet den 16. juni 1997 av Debian Project.
== Utgaver ==
Debian finnes til en hver tid i tre forskjellige utgaver, «stable», «testing» og «unstable». «stable»-utgaven er den som anbefales for sluttbrukere, «testing» er utgaven som kommer til å bli neste stabile versjon, «unstable» er hvor utviklingen foregår. Hver utgave har i tillegg et kodenavn som er hentet fra figurer i filmen Toy Story.
Pr. oktober 2017 er den siste «stable»-utgaven (versjon 9.0) kalt «stretch», og «testing»-versjonen (versjon 10.0) kalt «buster». Navnet «sid» blir aldri tildelt en utgivelse, men representerer alltid «unstable»-utgaven hvor utviklingen foregår.
Grunnet en uoffisiell utgivelse merket «1.0» ble den første offisielle utgivelsen kalt «1.1».
== Pakkesystemet ==
Pakkesystemet til debian heter dpkg. .deb filer blir tatt hånd om av Debians pakkeverktøy dpkg og apt (advanced package tool). Pakker hentes av apt fra et av Debians speil og installeres av dpkg.
== Sosial kontrakt med fri-programvarefellesskapet ==
Debian vil forbli 100 prosent fri programvare
Debian vil gi noe tilbake til fri programvare-fellesskapet
Debian vil ikke skjule problemer
Debian priorieterer sine brukere og fri programvare høyest
Verk som ikke lever opp til DFSG ("Debian Free Software Guidelines"), støttes ikke av Debian, men er tilgjengelig via contrib og non-free.
== Debians retningslinjer for fri programvare (DFSG) ==
Programmet skal kunne gis videre uten restriksjoner.
Programmet skal inkludere kildekode og tillate at både kildekode og kompilert program kan distribueres videre.
Lisensen skal tillate endringer og verk basert på programmet, og at disse distribueres under de samme betingelsene som det originale programmet.
Lisensen må kun begrense distribusjon av kildekoden i endret form, hvis lisensen tillater distribusjon av "patch-filer" sammen med kildekoden. Lisensen skal uttryksvis tillate distribusjon av programmer basert på endret kildekode. Lisensen kan kreve at baserte verk har et endret navn eller versjonsnummer. (Dette er et kompromiss. Debian-gruppen oppfordrer alle forfattere til å ikke begrense endring av noen filer, hverken i kildekode- eller kompilert form).
Lisensen må ikke diskriminere noen personer eller grupper.
Lisensen må ikke forhindre noen i å bruke programmet innenfor et spesifikt bruksområde. Den må for eksempel ikke forhindre at programmet brukes kommersielt eller i forbindelse med genetisk forskning.
Rettighetene knyttet til programmet skal gjelde alle som programmet er videresendt til, uten å kreve ytterligere lisensiering.
Hvis programmet tas fra Debian og anvendes eller distribueres uten Debian, men ellers innenfor lisensbetingelsene, skal alle parter som programmet er videredistribuert til ha de samme rettighetene som lisensen gir i forbindelse med Debian.
Lisensen må ikke legge restriksjoner på annen programvare som distribueres sammen med den lisensierte programvaren.
Eksempler på lisenser: GPL-, BSD-, og Artistic-lisensene er eksempler på lisenser som Debian anser som frie.
== Distribusjoner basert på Debian ==
Debian danner grunnlaget for flere andre Linux-distribusjoner. Noen av de mer kjente er listet under.
Knoppix – LiveCD-distribusjon, kan kjøres rett fra CD-ROM uten behov for installering.
MEPIS
Linspire
Lycoris
Progeny
Skolelinux – Norsk distribusjon laget med tanke på bruk i skolen.
Ubuntu – Med GNOME som standard skrivebordsmiljø.
Kubuntu – En versjon av Ubuntu med KDE som standard skrivebordsmiljø.
Xubuntu – En versjon av Ubuntu med Xfce som standard skrivebordsmiljø.
Edubuntu – En versjon av Ubuntu som er tilpasset bruk i skolen.
Xandros
Raspbian
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
Offisiell blogg
Mate-URL
Mate-URL
(en) Debian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Debian – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.debianguiden.dk – Dansk guide.
http://www.debianforum.dk – Et forum om og for Debian.
https://web.archive.org/web/20170425210150/http://www.debianplanet.org/ – Nyheter med henhold til Debian.
https://www.debian.org/News/weekly/ – Ukentlig nyheter om Debian.
https://web.archive.org/web/20161222132134/http://www.debianhelp.org/ – En hjelpeside om og for Debian.
https://web.archive.org/web/20040929082356/http://planet.debian.net/ – Bloggene til flere av utviklerne av Debian.
Debian på openhub.net | Debian (IPA: /ˈdɛbiən/, et teleskopord som er dannet av navnene Debra Lynn og Ian Murdock) er en fellesbetegnelse på en rekke frie og åpne Unix-liknende operativsystemer. Betegnelsen omfatter Debian GNU/Linux (en Linuxdistribusjon som er basert på Linuxkjernen), Debian GNU/kFreeBSD (basert på FreeBSD), Debian GNU/NetBSD (basert på NetBSD) og Debian GNU/Hurd som er basert på mikrokjernen GNU Mach/GNU Hurd. | 8,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luger | 2023-02-04 | Luger | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Introduksjoner i 1900', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Parabellum-Pistole er en tysk halvautomatisk pistol, best kjent utenfor Tyskland som Luger, etter designeren. Våpenet ble tatt opp av det tyske forsvar som standardvåpen i 1908 som Pistole 08. Våpenet opererer etter «kort-rekyl»-prinsippet og har en karakteristisk utforming med et «kne» som slår opp ved omlading. Navnet fikk den etter det latinske sitatet: Si vis pacem, para bellum («Forbered deg på krig om du ønsker fred»).
| Parabellum-Pistole er en tysk halvautomatisk pistol, best kjent utenfor Tyskland som Luger, etter designeren. Våpenet ble tatt opp av det tyske forsvar som standardvåpen i 1908 som Pistole 08. Våpenet opererer etter «kort-rekyl»-prinsippet og har en karakteristisk utforming med et «kne» som slår opp ved omlading. Navnet fikk den etter det latinske sitatet: Si vis pacem, para bellum («Forbered deg på krig om du ønsker fred»).
== Historie ==
Lugeren er en videreutvikling av Hugo Borchardts pistol C93. Begge har det karakteristiske «kneet» som slår opp under rekylen. Denne mekanismen ble først patentert av Maxim til bruk i maskingevær. I Maxims løsning slo kneet ned etter skuddløning. Lugeren var en videreutvikling av C93 det skjeftet ble vinklet markant bakover og rekylfjæra flyttet inn i skjeftet.
Den ble konstruert av Georg Luger ved Deutsche Waffen und Munitionsfabriken og introdusert i 1898. Pistolen har blitt produsert med strenge kvalitetsstandarder, og dette har gitt pistolene lang tjenestetid. 9 x 19 mm Parabellum er standard kaliber, men den ble produsert opprinnelig i 7,65 x 21 mm Luger, som også ble levert til andre land (Finland og Sveits). I dag er Lugerpistolene populære samlerobjekter.
== Tjeneste ==
TysklandI 1908 ble Lugeren gjort til standardpistol i det tyske forsvar som Pistole 08 (etter årstallet) og forble i tysk tjeneste frem til 1942 da den ble byttet ut med Pistole 38 (Walther P38). Dette var primært fordi Lugeren var dyr i produksjon og at den har lav terskel for hvor mye støv og skitt den tåler før den slutter å fungere, noe som gjør den lite egnet i feltoperasjoner. Men den ble allikevel brukt frem til andre verdenskrigs slutt grunnet mangler på håndvåpen.
NorgeLugerpistolene var i mindre utstrakt bruk i den norske hæren mellom 1945 og 1987, og finnes fremdeles på enkelte av forsvarets lagre.
SveitsBle approbert som standard pistol i det sveitsiske forsvar i 1900, i 7,65 mm
FinlandI 1923 approberte Finland Lugerpistolen i 7,65 mm og 4 toms løp som standard militærvåpen. De kjøpte ca. 8 000 pistoler mellom 1923 og 1935
== Produsenter ==
Pistolen ble produsert ved en rekke fabrikker:
Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM), 1900-1930
Erfurt, 1911-1918
Berne, 1918-1949
Vickers, 1921
Simson, 1922-1933
Mauser, 1930-1942
Krieghoff, 1935-1945
== Modeller ==
Lugeren ble laget i flere modeller:
1900
1900 Lang
1902
1902 Karabin
P08
Artilleri
Marine
== Eksterne lenker ==
(en) Parabellum pistol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) P08 Parabellum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Målsatte tegninger Pistole 08 og lang Pistole 08 (tysk) | Tyskland | 8,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Walther_Sportwaffen | 2023-02-04 | Carl Walther Sportwaffen | ['Kategori:1886 i Europa', 'Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Carl Walther Sportwaffen', 'Kategori:Etableringer i 1886', 'Kategori:Sider med kart'] | Carl Walther GmbH Sportwaffen (tidligere Walther Waffenfabrik) er en tysk våpenfabrikant.
I mer enn 100 år har Walther gjort store gjennombrudd i utviklingen av pistoler. Mange av bedriftens pistoler har blitt legendariske, blant annet PPK og P99, som begge er favorittvåpnene til den fiktive agenten James Bond og vår egen mesterdetektiv Knut Gribb. Walther produserer både våpen for sport og militære formål, med hovedvekt på teknisk avanserte produkter for sportsskytteren.
| Carl Walther GmbH Sportwaffen (tidligere Walther Waffenfabrik) er en tysk våpenfabrikant.
I mer enn 100 år har Walther gjort store gjennombrudd i utviklingen av pistoler. Mange av bedriftens pistoler har blitt legendariske, blant annet PPK og P99, som begge er favorittvåpnene til den fiktive agenten James Bond og vår egen mesterdetektiv Knut Gribb. Walther produserer både våpen for sport og militære formål, med hovedvekt på teknisk avanserte produkter for sportsskytteren.
== Skytevåpen ==
Pistoler
Walther PP / PPK
Walther P38
Walther SSP
Walther P99
Walther P22
Walther GSPRifler
Walther WA2000Maskinpistoler
Walther MP
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Walther – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Carl Walther GmbH Sportwaffen (tidligere Walther Waffenfabrik) er en tysk våpenfabrikant. | 8,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amberg | 2023-02-04 | Amberg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Amberg er en by i Oberpfalz i den tyske delstaten Bayern, og ligger rundt 60 km øst for Nürnberg, ikke langt fra grensen til Tsjekkia. Gamlebyen i Amberg er blant de best bevarte middelalderbyene i Europa.
Byen har et areal på 50,04 km², og har 41 592innbyggere (2013).
| Amberg er en by i Oberpfalz i den tyske delstaten Bayern, og ligger rundt 60 km øst for Nürnberg, ikke langt fra grensen til Tsjekkia. Gamlebyen i Amberg er blant de best bevarte middelalderbyene i Europa.
Byen har et areal på 50,04 km², og har 41 592innbyggere (2013).
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Amberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Amberg er en by i Oberpfalz i den tyske delstaten Bayern, og ligger rundt 60 km øst for Nürnberg, ikke langt fra grensen til Tsjekkia. Gamlebyen i Amberg er blant de best bevarte middelalderbyene i Europa. | 8,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_av_Ansbach | 2023-02-04 | Caroline av Ansbach | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske dronninger', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1737', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1683', 'Kategori:Huset Hannover', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Ansbach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Wilhelmine Charlotte Caroline av Brandenburg-Ansbach (født 1. marsjul./ 11. mars 1683greg. i Ansbach i Tyskland; død 20. novemberjul./ 1. desember 1737greg. i London) var dronning av Storbritannia og Irland og hertuginne av Braunschweig-Lüneburg gjennom sitt ekteskap med kong Georg II av Storbritannia.
| Wilhelmine Charlotte Caroline av Brandenburg-Ansbach (født 1. marsjul./ 11. mars 1683greg. i Ansbach i Tyskland; død 20. novemberjul./ 1. desember 1737greg. i London) var dronning av Storbritannia og Irland og hertuginne av Braunschweig-Lüneburg gjennom sitt ekteskap med kong Georg II av Storbritannia.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hun ble født i Ansbach i Tyskland som datter av markgreve Johann Friedrich av Brandenburg-Ansbach. Hun var en vakker, intelligent og kultivert kvinne som fikk mange ekteskapstilbud. Hun avviste bl.a. muligheten til å bli dronning av Spania fordi hun ikke ville oppgi sin protestantiske tro. Kort tid senere giftet hun seg med Georg, sønn av kurfyrsten av Hannover, som senere ble britisk konge. Bryllupet fant sted i Hannover i 1705, og deres første barn, prins Fredrik Ludvig, ble født i 1707.
=== Prinsesse av Wales ===
Da ektemannens far ble britisk konge som Georg I ble Caroline fyrstinne av Wales. Fordi svigerfaren hadde skilt seg fra sin kone noen år tidligere, var det ingen dronning, og Caroline fungerte som Storbritannias førstedame. Hun innledet snart et vennskap med Robert Walpole, som i realiteten fungerte som statsminister, og hans innflytelse sikret at fyrsten av Wales og hans kone kunne opprettholde sin posisjon selv etter at det kom til brudd mellom kongen og hans sønn tronarvingen.Georgs ekteskap med Caroline var stort sett lykkelig, selv om han hadde elskerinner. Han var aldri hennes intellektuelle likemann. Et satirisk vers fra perioden lød:
You may strut, dapper George, but 'twill all be in vain,
We all know 'tis Queen Caroline, not you, that reign.
=== Dronning ===
Caroline ble dronning da svigerfaren døde i 1727. I de følgende årene førte hun og ektemannen en konstant strid med sin eldste sønn, tronarvingen Fredrik, fyrste av Wales. Han hadde blitt værende i Tyskland, og flyttet først til Storbritannia i 1728 da han var voksen. Fredrik delte ikke farens politiske overbevisninger. Straks han hadde giftet seg ba han parlamentet om en økning av sine inntekter som faren hadde nektet ham. Caroline hadde personlig valgt sønnens brud, Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, men ble snart overbevist om at ekteskapet ikke ville bli lykkelig, noe som imidlertid ikke later til å være riktig. En merkelig episode fulgte, da fyrsten av Wales smuglet sin kone ut av huset midt på natten da hun skulle føde deres første barn, for å sikre at hans mor ikke var til stede ved fødselen.Caroline fikk ti barn og døde i 1737. Hun ble begravet på Westminster Abbey. Hun og hennes ektemann hadde arrangert to matchende sarkofager med avtagbare sider, slik at de kunne hvile ved siden av hverandre da han døde 23 år senere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Henry William Wilkins: Caroline The Illustrious Queen Consort of George II and Sometime Queen-Regent. A Study of her Life and Time. London 1901.
Alice Drayton Greenwood: Lives of the Hanoverian Queens of England. George Bell and Sons, London 1909.
Ruby L. Arkell: Caroline of Ansbach. George The Second’s Queen. Oxford University Press, London/ New York/ Toronto 1939.
(de) Hermann Dallhammer: «Karoline, Kurfürstin von Hannover, Königin von Großbritannien, geborene Markgräfin zu Brandenburg-Ansbach.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 11, Duncker & Humblot, Berlin 1977, ISBN 3-428-00192-3, s. 282 f. (digitalisering).
Günther Schuhmann: Die Markgrafen von Brandenburg-Ansbach. Eine Bilddokumentation zur Geschichte der Hohenzollern in Franken. Ansbach 1980.
Domenico Bertoloni Meli: Caroline, Leibniz and Clark. In: Journal of the History of Ideas. 60, Nr.3, 1999, ISSN 0022-5037, S. 469–486.
Joanna Marschner: Queen Caroline of Anspach and the European princely museum tradition. In: Clarissa Campbell Orr (Hrsg.): Queenship in Britain 1660-1837. Manchester University Press, Manchester/ New York 2002, ISBN 0-7190-5769-8, S. 130–142.
Christine Gerrard: Queens-in-waiting: Caroline of Anspach and Augusta of Saxe-Gotha as Princesses of Wales. In: Clarissa Campbell Orr (Hrsg.): Queenship in Britain 1660-1837. Manchester University Press, Manchester/ New York 2002, S. 143–161.
Andrew Hanham: Caroline of Brandenburg-Ansbach and the Anglicisation of the House of Hanover. In: Clarissa Campbell Orr (Hrsg.): Queenship in Europe 1660-1815. The Role of the Consort. Cambridge University Press, Cambridge 2004, ISBN 0-521-81422-7, S. 276–299.
Marita A. Panzer: Englands Königinnen. Von den Tudors zu den Windsors. Piper, München 2003, ISBN 3-492-23682-0.
Karin Schrader: She scorn'd an Empire for Religion’s sake. Zu einem Jugendbildnis der Caroline von Ansbach, Königin von England. In: Simone Roggendorf, Sigrid Ruby (Hrsg.): (En)gendered. Frühneuzeitlicher Kunstdiskurs und weibliche Porträtkultur nördlich der Alpen. Jonas Verlag, Marburg 2004, ISBN 3-89445-338-9, S. 136–152.
Karin Schrader: The Queen-in-waiting. Zur Genese der Ikonographie Wilhelmine Carolines von Brandenburg-Ansbach (1683–1737). In: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte. 82, 2010, ISSN 0078-0561, S. 289–310.
The Universal magazine, 1760, Band 27, S. 256 (englisch)
The Monthly Chronologer, November 1737, Band 6, S. 644 (englisch)
Edward Kimber: The Peerage of England. London 1766, S. XIX (englisch) | Ansbach er en by i Mittelfranken i den tyske delstaten Bayern, og ligger rundt 40 km sørvest for Nürnberg. Byen er forvaltningssentrum for Regierungsbezirk Mittelfranken. | 8,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aschaffenburg | 2023-02-04 | Aschaffenburg | ['Kategori:49°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-03', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Aschaffenburg er en by i Regierungsbezirk Unterfranken i det nordvestre hjørnet av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Hessen.
Byen ligger på den høyre bredden av elven Main og dens trange bielv Aschaff nær foten av Spessart. Som «kretsfri by» hører Aschaffenburg ikke til distriktet Aschaffenburg, men er dets administrasjonssentrum. Byen er også kjent som Tor zum Spessart eller «porten til fjellrekken Spessart».
| Aschaffenburg er en by i Regierungsbezirk Unterfranken i det nordvestre hjørnet av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Hessen.
Byen ligger på den høyre bredden av elven Main og dens trange bielv Aschaff nær foten av Spessart. Som «kretsfri by» hører Aschaffenburg ikke til distriktet Aschaffenburg, men er dets administrasjonssentrum. Byen er også kjent som Tor zum Spessart eller «porten til fjellrekken Spessart».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Aschaffenburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aschaffenburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Unterfranken | 8,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bamberg | 2023-02-04 | Bamberg | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Tyskland'] | Bamberg er en kretsfri by i Oberfranken i den tyske delstaten Bayern. Byen er universitets-, skole og forvaltningsby. I Bamberg finnes et katolsk erkebispedømme med samme navn. Bambergs indre by ble i 1993 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Byen er kjent for ølproduksjon og -tradisjon.
| Bamberg er en kretsfri by i Oberfranken i den tyske delstaten Bayern. Byen er universitets-, skole og forvaltningsby. I Bamberg finnes et katolsk erkebispedømme med samme navn. Bambergs indre by ble i 1993 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Byen er kjent for ølproduksjon og -tradisjon.
== Geografi ==
Bamberg indre by ligger mellom de to elveløpene til Regnitz. Elven munner ut i Main ca. 6,8 kilometer nord for bysentret.
== Historie ==
Byen nevnes først i 902. Keiser Henrik II gjorde Bamberg til bispesete i 1007 for å fremme konverteringen av folkene øst for Bamberg til kristendommen. For et kort tidsrom var byen senteret i det tysk-romerske rike. Henrik og hans hustru Kunigunde er begge begravet i katedralen.
I 1647 ble byens universitet grunnlagt, som Academia Bambergensis. Universitetets navn er idag Otto-Friedrich-Universität.
I de følgende århundrene var Bamberg styrt av fyrstbiskoper, som oppførte en rekke monumentale byggverker. Bamberg mistet sin uavhengighet i 1802 og ble del av kurfyrstedømmet, det senere kongeriket Bayern.
Etter første verdenskrig, da kommunister grep makten i deler av Bayern, flyktet den bayerske regjeringen til Bamberg hvor den holdt til i nesten to år, inntil frikorps hadde gjenerobret hovedstaden München.
== Severdigheter ==
Bamberg domkirke (1004–1237), med Bambergrytteren, gravene til keiser Henrik II og keiserinne Kunigunde og pave Klemens II.
Alte Hofhaltung, biskopresidensen på 15- og 1600-tallet
Neue Residenz, residens for biskopene fra 1600-tallet, med Staatsgalerie
Det gamle rådhuset (1386), bygget midt i elven Regnitz, tilgjengelig fra to broer
Klein-Venedig (Lille Venezia), en koloni av pittoreske fiskerboliger langs Regnitz
== Teatre og museer ==
E.T.A.-Hoffmann-Theater
Historisches Museum, Domplatz 7
Stadtgalerie Villa Dessauer, Hainstraße 4a
Sammlung Ludwig, Obere Brücke 4
Bamberger Krippenmuseum
Brauerei-Museum (bryggeri-museum)
Diözesanmuseum
E.T.A.-Hoffmann-Haus
Feuerwehrmuseum
Gärtner- und Häckermuseum
Missionsmuseum, Missionshaus Bug
Museum der Kommunikations- und Bürogeschichte
Museum für Frühislamische Kunst
Naturkunde-Museum
Polizeigeschichtliche Sammlung Bayern
== Kulinariske spesialiteter ==
I den tradisjonsrike ølbyen Bamberg finnes det stadig ni privatbryggerier, som sørger for et ganske enestående utvalg av øl. En særlig spesialitet er den bambergske Rauchbier (røkøl).
=== Bryggerier ===
Fässla (www.faessla.de)
Greifenklau (www.greifenklau.de)
Kaiserdom (www.kaiserdom.de)
Keesmann (www.keesmann-braeu.de)
Klosterbräu (www.klosterbraeu.de)
Mahrs Bräu (www.mahrs-braeu.de)
Maisel Bräu (www.maisel-braeu-bamberg.de)
Schlenkerla (www.schlenkerla.de)
Spezial (www.brauerei-spezial.de)Dessuten finnes det et gjestgiveri som brygger sin egen øl:
Ambräusianum (www.haus-mahr.de
== Biblioteker ==
Staatsbibliothek Bamberg med en samling av over 1 000 middelalderhåndskrifter, bl.a. Bamberger Apokalypse
Universitätsbibliothek Bamberg Arkivert 4. desember 2004 hos Wayback Machine.
Stadtbücherei Bamberg
== Personligheter ==
Hegel arbeidet som avisredaktør i Bamberg og skrev her Phänomenologie des Geistes,
Willy Lessing, industrimann
E. T. A. Hoffmann var på 1800-tallet kapellmester ved Hoftheater
Hans Wollschläger levet og arbeidet mange år i Bamberg
Wilhelm Emil Messerschmitt, industrimann og flykonstruktør
Thomas Dehler, liberal politiker og justisminister
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Bamberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bamberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Erzbistum Bamberg
Prosjektide fra Kaiser-Heinrich-Gymnasium (Lateinische Inschriften, Chronogramme, Gedenktafeln, Epithaphe)
Denkmalseite des Kaiser-Heinrich-Gymnasiums | Bamberg er en kretsfri by i Oberfranken i den tyske delstaten Bayern. Byen er universitets-, skole og forvaltningsby. | 8,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sachsen-Coburg-Gotha | 2023-02-04 | Sachsen-Coburg-Gotha | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:De ernestinske hertugdømmer', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Huset Sachsen-Coburg-Gotha', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1826', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1918', 'Kategori:Tidligere fyrstedømmer', 'Kategori:Tidligere monarki i Europa', 'Kategori:Tidligere tyske forbundsstater'] | Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg und Gotha) var navnet på de to tyske hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha, i de nåværende delstatene Bayern og Thüringen, da de var i personalunion mellom 1826 og 1918.
Begge hertugdømmene tilhørte de saksiske hertugdømmene styrt av den ernestinske linje av Wettin-dynastiet.
Det er også navnet på et fyrstehus som stammer fra hertugdømmet, og som nå regjerer Belgia og Storbritannia, og tidligere regjerte Portugal og Bulgaria.
| Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg und Gotha) var navnet på de to tyske hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha, i de nåværende delstatene Bayern og Thüringen, da de var i personalunion mellom 1826 og 1918.
Begge hertugdømmene tilhørte de saksiske hertugdømmene styrt av den ernestinske linje av Wettin-dynastiet.
Det er også navnet på et fyrstehus som stammer fra hertugdømmet, og som nå regjerer Belgia og Storbritannia, og tidligere regjerte Portugal og Bulgaria.
== Historie ==
Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha kom i personalunion i 1826, da den siste hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg døde uten mannlige arvinger. Hans slektninger delte hans landområder, og svigersønnen, hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Saalfeld mottok Gotha, og endret sin tittel til hertug av Sachsen-Coburg og Gotha. Hertugdømmene forble imidlertid formelt separate.
Ernst I døde i 1844, og hans eldste sønn Ernst II overtok styret og regjerte til sin død i 1893. En yngre prins, Albert av Sachsen-Coburg-Gotha ble i 1840 gift med den britiske dronning Victoria. Ettersom Ernst II var barnløs, var den nærmeste arveberettigede i 1893 prinsen av Wales, den senere kong Edward VII av Storbritannia. Men Edward hadde gitt avkall på hertugdømmene til fordel for sin yngre bror, Alfred. Alfreds eneste sønn, som også het Alfred, begikk selvmord i 1899, så da Alfred døde ble han etterfulgt av sin nevø, Carl Eduard, hertugen av Albany, sønn av dronning Victorias yngste sønn.
Carl Eduard regjerte inntil 18. november 1918 da det revolusjonære arbeider- og soldatrådet i Gotha avsatte ham som hertug i forbindelse med den tyske revolusjon. De to hertugdømmene, kun bundet sammen av sin felles hersker, ble adskilt, og opphørte å eksistere i 1920, da Sachsen-Coburg ble innlemmet i Bayern, og Sachsen-Gotha ble slått sammen med en rekke andre småstater til staten Thüringen.
Hovedstedene i Sachsen-Coburg og Gotha var Coburg og Gotha. Hertugdømmene hadde tilsammen et areal på 1 977 km² og en befolkning på 242 000 (1905).
Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha var de eneste stater i verden som anerkjente Den amerikanske konføderasjons (sørstatenes) uavhengighet.
== Huset Sachsen-Coburg-Gotha ==
=== Hertuger av Sachsen-Coburg og Gotha, 1826 - 1918 ===
Ernst I 1826–1844
Ernst II 1844–1893
Alfred 1893–1900
Carl Eduard 1900–1918
=== Overhoder for huset Sachsen-Coburg og Gotha siden 1918 ===
Carl Eduard 1918–1954
Prins Friedrich Josias 1954–1998
Prins Andreas 1998-
=== Belgiernes konger av huset Sachsen-Coburg og Gotha ===
Leopold I (1831–1865)
Leopold II (1865-1909)
Albert I (1909-1934)
Leopold III (1934-1951)
Baudouin I (1951-1993)
Albert II (1993- )
=== Konger av Portugal av huset Sachsen-Coburg og Gotha ===
Pedro V (1853–1861)
Louis (1861–1889)
Carlos (1889–1908)
Manuel II (1908–1910) (d.1932)
=== Tsarer av Bulgaria av huset Sachsen-Coburg og Gotha ===
Ferdinand (1887–1918)
Boris III (1918–1943)
Simeon II (1943–1946) – senere statsminister i Bulgaria (2001–2005)
=== Konger og dronninger av Storbritannia og Irland (til 1927) og Storbritannia og Nord-Irland av huset Sachsen-Coburg og Gotha ===
Edward VII (1901–1910)
George V (1910–1936)
Edward VIII (1936)
Georg VI (1936–1952)
Elisabeth II (1952–2022)
Charles III av Storbritannia (2022–)Den britiske linjen har siden 1917 gått under navnet Windsor. Dronning Elizabeth er det siste medlemmet av dette huset på den britiske tronen, da tronarvingen tilhører hennes manns, prins Philips, slekt, nemlig huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
== Eksterne lenker ==
http://www.deutsche-schutzgebiete.de/herzogtum_sachsen-coburg-gotha.htm | | provins = Oberfranken | 8,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlangen | 2023-02-04 | Erlangen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Erlangen er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i den tyske delstaten Bayern. Med i overkant av 100 000 innbyggere kvalifiserer Erlangen i henhold til offisielle tyske kriterier med knapp margin til betegnelsen storby, den minste av åtte slike i Bayern. Men den relativt anonyme tilværelsen i skyggen av den nærmeste naboen Nürnberg, Bayerns nest-største by, innebærer i praksis at Erlangen snarere både bærer preg av, og har status som småby. De to byene ligger bare 17 km fra hverandre i luftlinje (sentrum til sentrum), og danner sammen med Fürth, som for lengst har vokst fysisk sammen med Nürnberg, metropol-området Nürnberg-Fürth-Erlangen.
| Erlangen er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i den tyske delstaten Bayern. Med i overkant av 100 000 innbyggere kvalifiserer Erlangen i henhold til offisielle tyske kriterier med knapp margin til betegnelsen storby, den minste av åtte slike i Bayern. Men den relativt anonyme tilværelsen i skyggen av den nærmeste naboen Nürnberg, Bayerns nest-største by, innebærer i praksis at Erlangen snarere både bærer preg av, og har status som småby. De to byene ligger bare 17 km fra hverandre i luftlinje (sentrum til sentrum), og danner sammen med Fürth, som for lengst har vokst fysisk sammen med Nürnberg, metropol-området Nürnberg-Fürth-Erlangen.
== Historie ==
Erlangens historie er nært knyttet til de franske hugenottene.
Etter ødeleggelsene under trettiårskrigen gikk Erlangen, som til da ikke hadde vært for stort mer enn et tettsted å regne, nærmest fullstendig til grunne. I nærmere 20 år var både byen og omlandet praktisk talt ubebodd. Denne situasjonen endret seg først i 1685, da den franske kongen Ludvig XIV tilbakekalte Ediktet i Nantes. Betydningen av dette var at kongens kalvinistiske undersåtter, av sine motstandere kalt hugenotter, ikke lenger fikk nyte godt av den religionsfriheten de inntil da hadde vært sikret i det katolsk-dominerte Frankrike. Dermed oppsto en flyktningbølge på ca. 400 000 mennesker som orienterte seg mot Sveits, Tyskland og Storbritannia, samt Nord-Amerika.
Denne situasjonen utnyttet markgreve Christian Ernst av Brandenburg-Bayreuth ved å tilby flyktningene retten til å slå seg ned i Erlangen, for på denne måten å blåse nytt liv i en region som ikke så ut til å komme seg på beina igjen av egen kraft. De første seks hugenottene nådde Erlangen 17. mai 1686, deretter fulgte til sammen ca. 1500 mennesker i flere puljer. Det ble snart åpenbart at den lille landsbyen Erlangen ikke uten videre hadde kapasitet til å huse et slikt antall mennesker, slik at det derfor måtte anlegges en ny bosetning. Dette ga støtet til «nybyen» (Neustadt) Erlangen, der bykjernen i dagens Erlangen ligger, sør for det opprinnelige, gamle Erlangen.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Erlangen er i det alt vesentlige dominert av aktivitetene til Europas største elektrokonsern, Siemens AG, samt Friedrich-Alexander-universitetet. Disse to setter begge sitt tydelige preg på byen, og spiller sentrale roller for Erlangen som store arbeidsplasser og lokomotiver for den lokale økonomien. Spesielt kan nevnes at Universitetet og Siemens driver et utstrakt samarbeid på fagområdet medisinsk teknologi, og har som erklært målsetning å fremme Erlangens posisjon som «Tysklands medisinsk-teknologiske hovedstad».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Erlangen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erlangen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Erlangen City Guide | Erlangen er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i den tyske delstaten Bayern. Med i overkant av innbyggere kvalifiserer Erlangen i henhold til offisielle tyske kriterier med knapp margin til betegnelsen storby, den minste av åtte slike i Bayern. | 8,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SpVgg_Greuther_F%C3%BCrth | 2023-02-04 | SpVgg Greuther Fürth | ['Kategori:1903 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1903', 'Kategori:Fotballag i Tyskland', 'Kategori:Sport i Bayern'] | Spielvereinigung Greuther Fürth er en tysk sportsklubb fra byen Fürth. Før 1995 het klubben SpVgg Fürth.
| Spielvereinigung Greuther Fürth er en tysk sportsklubb fra byen Fürth. Før 1995 het klubben SpVgg Fürth.
== Spillerstall ==
Oppdatert 4. oktober 2022.
=== Utlånte spillere ===
== Meritter ==
Tysk mester: 1914, 1926, 1929
== Plasseringer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside | Fürth er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. | 8,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bayern | 2023-02-04 | Bayern | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For fotballaget se FC Bayern München
«Bavaria» omdirigerer hit; for det costaricanske ølet, se Bavaria (øl).Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene. Den har et landområde på 70 553 km² og 12,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er München.
Bayern oppstod som hertugdømme i midten av det første årtusen, og på 1600-tallet ble hertugen av Bayern kurfyrste i det tysk-romerske rike. Fra 1806 til 1918 var Bayern et monarki (Kongeriket Bayern), og har siden 1918 vært en fristat, som betyr republikk. Selv om Bayern fortsatte å være et eget kongerike til 1918, inngikk landet fra 1871 som en forbundsstat i nasjonalstaten Tyskland og kongen av Bayern var en av hele fire forbundsfyrster med tittelen konge. Statsrettslig er Bayern i dag en delsuveren stat. Før 1871 var Bayern en fullt suveren stat.
Bayern grenser mot tre suverene stater, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, og mot de tyske delstatene Baden-Württemberg, Hessen, Thüringen og Sachsen. Mot Sveits har Bayern ingen grense over land, den går gjennom Bodensjøen. Elvene Donau og Main renner gjennom delstaten.
Øvrige viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Nürnberg, Augsburg, Würzburg, Ingolstadt, Regensburg, Fürth og Erlangen. En av Europas best bevarte og kjente middelalderbyer er den bayerske byen Rothenburg ob der Tauber.
I delstaten lever det tradisjonelt tre folkestammer: Bayrere («gammelbayrere»), schwabere og frankere.
| For fotballaget se FC Bayern München
«Bavaria» omdirigerer hit; for det costaricanske ølet, se Bavaria (øl).Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene. Den har et landområde på 70 553 km² og 12,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er München.
Bayern oppstod som hertugdømme i midten av det første årtusen, og på 1600-tallet ble hertugen av Bayern kurfyrste i det tysk-romerske rike. Fra 1806 til 1918 var Bayern et monarki (Kongeriket Bayern), og har siden 1918 vært en fristat, som betyr republikk. Selv om Bayern fortsatte å være et eget kongerike til 1918, inngikk landet fra 1871 som en forbundsstat i nasjonalstaten Tyskland og kongen av Bayern var en av hele fire forbundsfyrster med tittelen konge. Statsrettslig er Bayern i dag en delsuveren stat. Før 1871 var Bayern en fullt suveren stat.
Bayern grenser mot tre suverene stater, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, og mot de tyske delstatene Baden-Württemberg, Hessen, Thüringen og Sachsen. Mot Sveits har Bayern ingen grense over land, den går gjennom Bodensjøen. Elvene Donau og Main renner gjennom delstaten.
Øvrige viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Nürnberg, Augsburg, Würzburg, Ingolstadt, Regensburg, Fürth og Erlangen. En av Europas best bevarte og kjente middelalderbyer er den bayerske byen Rothenburg ob der Tauber.
I delstaten lever det tradisjonelt tre folkestammer: Bayrere («gammelbayrere»), schwabere og frankere.
== Historie ==
Navnet Bayern brukes tidligst av frankerne i år 520. St. Bonifatius fullførte kristningen av landet i begynnelsen av det 8. århundre.
Fra 550 til 788 hersket adelsslekten Agilulfingerne i hertugdømmet Bayern. Dynastiet endte med Tassilo III som ble avsatt av Karl den store. I de neste 400 årene hersket en rekke familier over hertugdømmet, men sjelden for mer enn tre generasjoner. Den siste, og en av de viktigste, av disse hertugene var Henrik Løve av Welferslekten, grunnlegger av München.
Da Henrik Løve ble avsatt som hertug av Sachsen og Bayern av sin fetter, keiser Fredrik Barbarossa, i 1180, ble Bayern gitt som len til Wittelsbachfamilien, som styrte Bayern som hertuger, kurfyrster og konger sammenhengende fra 1180 til 1918.
Bayern motstod reformasjonen og er sterkt romersk-katolsk.
Under Napoleonskrigene kom Bayern under fransk innflytelse og ble tvunget til å bli med i Rhinkonføderasjonen. Bayern ble kongerike i 1806 etter det tysk-romerske rikes undergang. Ved Wienerkongressen kunne Bayern annektere Rhin-Pfalz. Det klarte å bevare sin uavhengighet takket være rivaliseringen mellom Preussen og Østerrike, men etter nederlaget i den østerriksk-prøyssiske krig, hvor Bayern deltok på Østerrikes side, valgte Bayern å slutte seg til det prøyssiskledede tyske keiserriket i 1871.
Kongeriket Bayerns mest folkekjære, og i dag også den mest kjente, konge er Ludwig II som var konge mellom 1864 og 1886. En av Wittelsbacherne, Christopher av Bayern, var norsk og skandinavisk konge på 1400-tallet, og slekten har også senere hersket over Sverige.
Monarkiet tok slutt i 1918 da sosialister grep makten, og Bayern ble republikk under navnet Fristaten Bayern. Drapet på den sosialistiske ministerpresidenten Kurt Eisner førte til et kommunistisk opprør og etableringen av den bayerske sovjetrepublikken, som ble voldelig slått ned av konservative frikorpsstyrker.
Etter annen verdenskrig opplevde, den tidligere svært landbruksbaserte staten, Bayern en rask industrialisering. München arrangerte olympiske sommerleker i 1972. Fristatens ministerpresident Edmund Stoiber forsøkte å bli tysk kansler i 2002, men tapte valget. I 2005 ble bayreren Joseph Ratzinger valgt til pave.
== Politikk ==
Bayern har et eget parlament, Bayerns landdag, som velges ved delstatsvalget. Delstaten regnes som den mest konservative i hele Tyskland, og det konservative partiet CSU hatt flertallet i det meste av tiden etter den andre verdenskrigen.
Lederen av regjeringen kalles ministerpresident.
Inntil desember 2000 var der også et senat, men etter et referendum i 1998 ble det avskaffet.
== Økonomi ==
Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.
== Geografi ==
Bayern er inndelt i syv Regierungsbezirke:
Unterfranken (Würzburg)
Oberfranken (Bayreuth)
Mittelfranken (Ansbach)
Schwaben (Augsburg)
Oberpfalz (Regensburg)
Oberbayern (München)
Niederbayern (Landshut).Disse består av 71 Kreise:
Videre inkluderer Bayern 25 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt.
== Religion, «stammer» og språk ==
Kultur og språk varierer meget i regionene (gammel-)Bayern, Franken og Schwaben.
Av befolkningen er totalt 50,5 % romersk-katolsk, 18,8 % protestantisk (hovedsakelig i Franken) og 4 % tilhører andre konfesjoner og religioner.
Folket i Bayern består av fire statlig anerkjente «stammer». Til de tre opprinnelige stammene hører gammelbayrere, frankere og schwabere. I tillegg kommer flyktninger og fordrevne. I Bayern gjelder dette særlig sudettyskere, som det kom ca. to millioner av i 1945.
Dialektene deler seg i tre hovedfamilier: Bairisk tales i den største delen av landet (nord- og mellombairisch, og ved grensen til Tirol sydbairisch). Frankisk tales av ca. tre millioner i den nordlige og vestlige delen. Alemannisk tales av to millioner i Schwaben i den vestlige delen av landet. Enkelte mindre steder tales også sydøstthüringske og hessiske dialekter. Sudettyske dialekter har kun overlevet enkelte steder hvor større antall sudettyskere har slått seg ned.
== Kultur ==
Bayern er i henhold til sin forfatning en «kulturstat» og kan se tilbake på over tusens års kultur- og åndshistorie. Delstaten bruker årlig et større beløp på kunst og kultur.
=== Museer ===
Bayern har mer enn 1 150 museer inkludert samlinger, slott, haveanlegg og private samlinger, og er dermed den stat med flest museer i Tyskland. Til de største og mest kjente museer hører
Alte Pinakothek, München
Neue Pinakothek, München
Bayerisches Nationalmuseum, München
Deutsches Museum, München
Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg
Deutsche Bahn Museum, Nürnberg
Fränkisches Freilandmuseum, Bad Windsheim
Pinakothek der Moderne, München
Neues Museum, Nürnberg
Museum der Phantasie, Bernried
Museum Georg Schäfer, Schweinfurt
Museum Brandhorst, München
Museum Villa Stuck, München
Archäeologisches Staatssamlung, München
Glyptothek, München
Residenzmuseum,München
Staatliches Antikksammlung, München
=== Teater og opera ===
Bayern har fire statlige og 18 kommunale teatre med eget ensemble. I tillegg kommer et stort antall private scener og teatertrupper. Tilsammen finnes det 35 skuespill-, opera- og operettescener, 41 frilufts- og festspillarrangementer og 17 dukketeatre med mer enn 14 000 forestillinger og over 4,8 millioner besøkere årlig. Til disse scenene hører renommerte hus som:
Bayerische Staatsoper i Nationaltheater München
Bayerisches Staatsschauspiel i Residenztheater München
Bayerisches Staatsballett i Nationaltheater München
Staatstheater am Gärtnerplatz, München
Landestheater Coburg
Staatstheater Nürnberg
Stadttheater Fürth
Markgrafentheater Erlangen
Mainfrankentheater Würzburg
Stadttheater Augsburg
Stadttheater Regensburg
=== Musikk ===
Bayern er velkjent for sin folkemusikk. Kjente bayerske klassiske komponister inkluderer
Max Reger
Carl Orff
Richard Strauss
Christoph Willibald GluckTil berømte bayerske orkestre hører
Münchner Philharmoniker
Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks
Bamberger Symphoniker, Bayerische Staatsphilharmonie
Bayerisches Staatsorchester i Nationaltheater
Münchner Symphoniker
Münchener Kammerorchester
Nürnberger Philharmoniker i Staatstheater Nürnberg
Nürnberger Symphoniker
Hofer Symphoniker
Philharmonisches Orchester Bad Reichenhall
Kammerorchester Schloss WerneckBlant musikkfestspillene utmerker seg Festspillene i Bayreuth og Münchner Opernfestspiele.
== Berømte bayrere ==
Alois Alzheimer (lege)
Pave Benedikt XVI
Bertolt Brecht (forfatter og dramatiker)
Lukas Cranach (maler)
Albrecht Dürer (maler)
Rainer Werner Fassbinder (filmregissør)
Hans Holbein d.e. (maler)
Franz Marc (maler)
Richard Strauss (komponist)
Levi Strauss (klesprodusent)
Nikolaus von Maillot de la Treille, krigsminister
Karl Valentin (satirisk dramatiker)
Werner Herzog (filmskaper)
Claus von Stauffenberg (oberst og motstandsmann)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Bavaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bayern – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oktoberfest
Bayern tourist info | | provins = Oberfranken | 8,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingolstadt | 2023-02-04 | Ingolstadt | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 806', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1200-tallet', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Ingolstadt', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Ingolstadt er en by langs Donau ca. 80 kilometer nord for München, i den tyske delstaten Bayern.
I den gamle bykjernen, som delvis er omgitt av bymurer og tårn, finnes mange bevarte byggverk fra middelalderen, bl.a. kirken Liebfrauenmünster fra 1425–1500.
| Ingolstadt er en by langs Donau ca. 80 kilometer nord for München, i den tyske delstaten Bayern.
I den gamle bykjernen, som delvis er omgitt av bymurer og tårn, finnes mange bevarte byggverk fra middelalderen, bl.a. kirken Liebfrauenmünster fra 1425–1500.
== Historie ==
Ingolstadt er først nevnt 806 som festning, og fikk byrettigheter 1250. Det bayerske universitet lå i Ingolstadt fra 1472 og 1802, for deretter å bli flyttet til München og gitt navnet Ludwig-Maximilians-Universität. Ingolstadt var lenge en viktig festningsby. Byen fikk store ødeleggelser under den annen verdenskrig.
== Økonomi og næringsliv ==
Ingolstadt er et betydelig industrisenter med store oljeraffinerier som forsynes med olje i ledninger fra Genova og Trieste i Italia og Marseille i Frankrike. Bilmerket Audi produseres i Ingolstadt. Videre finnes metall- og møbelindustri.
== Galleri ==
== Se også ==
Fra litteraturens verden er Ingolstadt kjent som byen der Victor Frankenstein skapte sitt monster i boka Frankenstein av Mary Shelley.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Ingolstadt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ingolstadt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Oberbayern | 8,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaufbeuren | 2023-02-04 | Kaufbeuren | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Kaufbeuren er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Elven Wertach renner igjennom Kaufbeuren. I Det tysk-romerske rike var Kaufbeuren en riksstad.
| Kaufbeuren er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Elven Wertach renner igjennom Kaufbeuren. I Det tysk-romerske rike var Kaufbeuren en riksstad.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kaufbeuren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kaufbeuren – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kaufbeuren er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Elven Wertach renner igjennom Kaufbeuren. | 8,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kempten_(Allg%C3%A4u) | 2023-02-04 | Kempten (Allgäu) | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Kempten er en by i den tyske delstaten Bayern i det sydlige Tyskland. Det bor ca. 68 000 innbyggere i byen, som ligger ved elven Iller i landskapet Allgäu.
De nærmeste nabolandene er Østerrike, Liechtenstein og Sveits, bare en times tid unna. Dette gjelder også storbyen München.
Området i sør tiltrekker seg mange turister hvert år. Spesielt populært er det å sykle, gå turer, svømme, spille golf og stå på ski.
Ved at byen ble nevnt av den greske geografen Strabo, har denne byen det eldste skrevne bevis fra en tysk by.
I Det tysk-romerske rike, nærmere bestemt fra 1289 til 1803, var Kempten en riksby. Den var dessuten sete for ett av rikets fire fyrsteabbedier (se Kempten fyrsteabbedi).
I 1978 ble byen en universitetsby.
En uke i månedskiftet april-mai finner man den årlige jazz-festivalen som huser internasjonale band og solo-artister. Ellers tilbyr byen teater, festivaler, konserter og utendørs kino (i sommermånedene). Hele året er det store konserter i bigBOX, og rundt juletider er det – som i mange tyske byer – julemarked.
| Kempten er en by i den tyske delstaten Bayern i det sydlige Tyskland. Det bor ca. 68 000 innbyggere i byen, som ligger ved elven Iller i landskapet Allgäu.
De nærmeste nabolandene er Østerrike, Liechtenstein og Sveits, bare en times tid unna. Dette gjelder også storbyen München.
Området i sør tiltrekker seg mange turister hvert år. Spesielt populært er det å sykle, gå turer, svømme, spille golf og stå på ski.
Ved at byen ble nevnt av den greske geografen Strabo, har denne byen det eldste skrevne bevis fra en tysk by.
I Det tysk-romerske rike, nærmere bestemt fra 1289 til 1803, var Kempten en riksby. Den var dessuten sete for ett av rikets fire fyrsteabbedier (se Kempten fyrsteabbedi).
I 1978 ble byen en universitetsby.
En uke i månedskiftet april-mai finner man den årlige jazz-festivalen som huser internasjonale band og solo-artister. Ellers tilbyr byen teater, festivaler, konserter og utendørs kino (i sommermånedene). Hele året er det store konserter i bigBOX, og rundt juletider er det – som i mange tyske byer – julemarked.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kempten (Allgäu) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kempten (Allgäu) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kempten er en by i den tyske delstaten Bayern i det sydlige Tyskland. Det bor ca. | 8,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landshut | 2023-02-04 | Landshut | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1204', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Landshut var også navnet på et Lufthansa-fly som ble kapret i 1977.Landshut er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Landshut er forvaltningssentrum i Regierungsbezirk Niederbayern.
| Landshut var også navnet på et Lufthansa-fly som ble kapret i 1977.Landshut er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Landshut er forvaltningssentrum i Regierungsbezirk Niederbayern.
== Kjente personer fra Landshut ==
Ludwig Andreas Feuerbach (filosof)
Max Slevogt (maler)
Konrad von Preysing (biskop)
Roman Herzog (forbundspresident)
Wolfgang Stark (fotballdommer)
Jessica Hammerl (ishockeyspiller)
Sophie Kratzer (ishockeyspiller)
Martin Nörl (snowboarder)
Tobias Rieder (ishockeyspiller)
Marin Pongračić (fotballspiller)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Landshut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Landshut – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Niederbayern | 8,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Memmingen | 2023-02-04 | Memmingen | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Memmingen er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
| Memmingen er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Memmingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Memmingen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Memmingen er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. | 8,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%BCrnberg | 2023-02-04 | Nürnberg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Nürnberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland. Byen er det økonomiske og kulturelle sentrum i regionen Franken. Beregnet folketall for 2018 er 519 200. Nürnberg er den nest største byen i Bayern etter München. Sammen med Fürth, som for lengst har vokst fysisk sammen med Nürnberg, og Erlangen, danner byen storbyregionen Nürnberg-Fürth-Erlangen.
Gamlebyen i Nürnberg, med «Keiserborgen» (Die Kaiserburg) som byens historiske symbol, og med bymuren så godt som komplett i behold, er en av de mest kjente og karakteristiske i Tyskland. Den ble nærmest jevnet med jorden da Nürnberg på slutten av andre verdenskrig ble pekt ut som et prioritert mål for de allierte bombeangrepene, men ble senere delvis bygget opp igjen.
Gjennom gamlebyen renner elven Pegnitz. Litt lenger vest, ved nabobyen Fürth, møter den Rednitz slik at de to til sammen danner Regnitz, en sideelv til Main.
| Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland. Byen er det økonomiske og kulturelle sentrum i regionen Franken. Beregnet folketall for 2018 er 519 200. Nürnberg er den nest største byen i Bayern etter München. Sammen med Fürth, som for lengst har vokst fysisk sammen med Nürnberg, og Erlangen, danner byen storbyregionen Nürnberg-Fürth-Erlangen.
Gamlebyen i Nürnberg, med «Keiserborgen» (Die Kaiserburg) som byens historiske symbol, og med bymuren så godt som komplett i behold, er en av de mest kjente og karakteristiske i Tyskland. Den ble nærmest jevnet med jorden da Nürnberg på slutten av andre verdenskrig ble pekt ut som et prioritert mål for de allierte bombeangrepene, men ble senere delvis bygget opp igjen.
Gjennom gamlebyen renner elven Pegnitz. Litt lenger vest, ved nabobyen Fürth, møter den Rednitz slik at de to til sammen danner Regnitz, en sideelv til Main.
== Historie ==
Det nøyaktige tidspunktet for Nürnbergs grunnleggelse er uklart, men den kan ha funnet sted mellom 1000 og 1040 i etterkant av sikringen av grensene mellom hertugdømmene Sachsen og Bayern, samt Østfranken og Böhmen, i krysningspunktet mellom viktige ferdselsårer. I hvert fall er det på det rene at Nürnberg hadde byrettigheter (markedsrett) allerede fra starten av. Byen ble første gang omtalt i 1050 som Nuorenberc, i en kunngjøring utstedt av keiser Henrik III.Som støttepunkt for keiseren oppnådde borgen i Nürnberg raskt en betydningfull posisjon i Det tysk-romerske riket.
Med det Store Frihetsbrevet gjorde keiser Fredrik II Nürnberg i 1219 til fri riksstad.
=== Annet ===
Krysseren «Nürnberg», med navn etter byen.
== Se også ==
Nürnbergprosessen (om rettsoppgjøret mot de tyske nazilederne etter 2. verdenskrig)
Rikspartidagene (om NSDAPs partidager som på 30-tallet ble arrangert i den sydøstlige delen av Nürnberg)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Nuremberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nuremberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland. Byen er det økonomiske og kulturelle sentrum i regionen Franken. | 8,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Passau | 2023-02-04 | Passau | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Passau er en by i Regierungsbezirk Niederbayern i det sørøstre hjørne av den tyske delstaten Bayern på grensen til Østerrike.
Byen ligger i elvekrysset der grenseelven Inn munner ut i Donau. I vårflommen har Inn ca. 5% større vannføring enn Donau, men Donaus vannføring er mer stabil og gjennomsnittlig høyere.Den mindre elven Ilz munner ut i Donau rett før Donau og Inns elvemøte, slik at byen gjerne omtales som «byen ved de tre elver» (tysk: Dreiflüssestadt).
| Passau er en by i Regierungsbezirk Niederbayern i det sørøstre hjørne av den tyske delstaten Bayern på grensen til Østerrike.
Byen ligger i elvekrysset der grenseelven Inn munner ut i Donau. I vårflommen har Inn ca. 5% større vannføring enn Donau, men Donaus vannføring er mer stabil og gjennomsnittlig høyere.Den mindre elven Ilz munner ut i Donau rett før Donau og Inns elvemøte, slik at byen gjerne omtales som «byen ved de tre elver» (tysk: Dreiflüssestadt).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Passau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Passau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Passau-Wiki | | provins = Niederbayern | 8,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosenheim | 2023-02-04 | Rosenheim | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Rosenheim er en by ved elva Inn i Oberbayern i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen er ikke ulik de andre byene i syd-Bayern. Byen ble grunnlagt på 1300-tallet og har 59 820 innbyggere (2003).
Den tyske landslagsfotballspilleren Bastian Schweinsteiger, ble født i nabobyen Kolbermoor, og spilte en periode for TSV 1860 Rosenheim som guttespiller. Den tyske nazisten og flyveresset Hermann Göring ble født her i år 1893. De tyske fotballspillerne og tvillingene Lars Bender og Sven Bender er også født i Rosenheim.
Produksjonen av sykkelmerket Corratec foregår i Rosenheim.
| Rosenheim er en by ved elva Inn i Oberbayern i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen er ikke ulik de andre byene i syd-Bayern. Byen ble grunnlagt på 1300-tallet og har 59 820 innbyggere (2003).
Den tyske landslagsfotballspilleren Bastian Schweinsteiger, ble født i nabobyen Kolbermoor, og spilte en periode for TSV 1860 Rosenheim som guttespiller. Den tyske nazisten og flyveresset Hermann Göring ble født her i år 1893. De tyske fotballspillerne og tvillingene Lars Bender og Sven Bender er også født i Rosenheim.
Produksjonen av sykkelmerket Corratec foregår i Rosenheim.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rosenheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rosenheim – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Rosenheim er en by ved elva Inn i Oberbayern i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen er ikke ulik de andre byene i syd-Bayern. | 8,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwabach | 2023-02-04 | Schwabach | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Schwabach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Byens omgivelser er preget av skoger og i nord er den sammenvokst med noen forsteder av Nürnberg. Det gamle bysenteret innenfor den delvis bestående ringmuren skiller seg tydelig fra området utenfor. Schwabach nevnes i 1117 for første gang i en urkunde. Etter at området falt under Hohenzollernes innflytelse, betegnes den i 1371 som by.
Byens mest kjente eksportartikkel er bladgull. Gullet ble benyttet i Buckingham Palace, kirker i Ukraina og palasser i Arabia.
| Schwabach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Byens omgivelser er preget av skoger og i nord er den sammenvokst med noen forsteder av Nürnberg. Det gamle bysenteret innenfor den delvis bestående ringmuren skiller seg tydelig fra området utenfor. Schwabach nevnes i 1117 for første gang i en urkunde. Etter at området falt under Hohenzollernes innflytelse, betegnes den i 1371 som by.
Byens mest kjente eksportartikkel er bladgull. Gullet ble benyttet i Buckingham Palace, kirker i Ukraina og palasser i Arabia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Goldschlägerstadt Schwabach. 500 Jahre Blattgold, 1504–2004. CD-ROM. imbiss-media, Nürnberg 2004, ISBN 3-938451-01-7.
Kurt Pilz: Die Stadtkirche St. Johannes und St. Martinus in Schwabach. Ihre Geschichte und ihre Kunstwerke. Evangelisch-Lutherisches Pfarramt St. Martin u. a., Schwabach 1979, ISBN 3-922575-00-5.
Karl Dehm, Gottlob Heckel: Häusergeschichte der Altstadt Schwabach. Mit einem Verzeichnis der Hausbesitzer. Geschichts- und Heimatverein e. V., Schwabach 1979
Eugen Schöler, Sabine Weigand, Wolfgang Dippert: Historisches Stadtlexikon Schwabach Schmidt, Neustadt a.d. Aisch 2008, ISBN 978-3-87707-714-6.
Heinrich Schlüpfinger: 600 Jahre Stadt Schwabach : 1371 - 1971; Festschrift z. 600-Jahr-Feier. Im Auftrag der Stadt Schwabach. 1971.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Schwabach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schwabach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Schwabach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. | 8,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schweinfurt | 2023-02-04 | Schweinfurt | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1254', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1803', 'Kategori:Stubber 2017-03', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Schweinfurt er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
| Schweinfurt er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Schweinfurt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schweinfurt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Unterfranken | 8,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Straubing | 2023-02-04 | Straubing | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Straubing er en by langs Donau i den tyske delstaten Bayern i Tyskland. Byen tilhører regionen (Regierungsbezirk) Niederbayern. Straubing er en kretsfri by, det vil si at den ikke tilhører noen landkrets. Straubing er sete for administrasjonen i landkretsen Straubing-Boden og den største byen i landskapet Gäuboden.
| Straubing er en by langs Donau i den tyske delstaten Bayern i Tyskland. Byen tilhører regionen (Regierungsbezirk) Niederbayern. Straubing er en kretsfri by, det vil si at den ikke tilhører noen landkrets. Straubing er sete for administrasjonen i landkretsen Straubing-Boden og den største byen i landskapet Gäuboden.
== Geografi ==
=== Beliggenhet ===
Straubing ligger i det fruktbare landskapet Gäuboden.
=== Bydeler ===
Straubing ligger på begge sider av Donau. Elven deler seg og lager en øy inntil byens sentrum. To sideelver til Donau langs elvens høyre bredd, Allachbach og Aiterbach munner ut innenfor byens grenser.
Byen strekker seg over 13,5 kilometer langs Donau i øst-vestlig retning og 9,2 kilometer i retning nord sør.
== Klima ==
Klimaet kan karakteriseres som moderat kontinentalklima. Byen er som regel beskyttet mot sterke vinder av Bayerischen Wald i nord det niederbayerske åslandskapet i sør og som følge av den lave beliggenheten langs elvebredden. Kald nordavind når sjelden ned til Straubing, like lite som fønvinder fra sør.
Beliggenheten langs Donau fører til at det ofte oppstår tåke, fremfor alt om våren og om høsten.
De høyeste temperaturene oppnås i juli med gjennomsnittlig 18,1 grader celsius, mens den kaldeste måneden er januar med minus 2,7 grader som middeltemperatur.
Nedbøren er sterkest fra juni til august med gjennomsnittlig 85 til 91 millimeter. Den mest nedbørfattige perioden er fra februar til april med 47 til 51 millimeter og i oktober med 53 millimeter som gjennomsnitt.
== Religion ==
Ifølge en undersøkelse i 2005 var 68,1 % av befolkningen romersk-katolsk, 13,8 % protestantisk og 18,1 % andre. Den jødiske menigheten i Straubing er etter menigheten i München, den nest største i Bayern og talte i 2007 ca. 1700 medlemmer.
== Historie ==
Det har vært sammenhengende bosetting i området hvor byen ligger, i minst 5600 år. Av særlig betydning er straubingkulturen fra før bronsealderen. 500 før Kristus under hallstattkulturen slo kelterne seg ned her i et oppidum. Fra denne befolkningsgruppen nedstammer den tidligst kjente navnet på stedet, Sorvidurum.
Fra romertiden finnes en rekke spor, herunder fire kasteller og en rekke gjenstander bl.a. den såkalte romerskatten, som er utstilt i Gäubodenmuseet. Romerne beholdt de keltiske stedsnavnene og bygget på stedet et betydelig militæranlegg langs Raetias grense. Kastellet var satt opp først med en regulær kohort og siden en canathener-kohort, det vil si en spesialenhet bestående av ca. 1 000 bueskyttere fra et område som idag omfattes av Syria.
Det eldste skriftlige dokumentet hvor Straubing (Strupinga) nevnes er fra 897. Dokumentet bekrefter en gave fra keiser Henrik II til sin bror biskop Bruno av Augsburg. Etter Brunos død tilhørte byen domkapitlet i Augsburg frem til 1597. En hertug av huset Wittelsbach grunnlag en ny by like ved som en motvekt til den katolske byen.
På 1500-tallet var Straubing sentrum for reformasjonen i Niederbayern. Tredveårskrigen var ett stort tilbakeslag for byen. Alle bygninger utenfor bymuren ble revet som forberedelse til eller som resultat av kampene. Av byens ca. 4 000 innbyggere døde 1800 under kampene eller på grunn av pesten. Straubing opplevde en oppgangstid ved slutten av 1600-tallet i forbindelse med den nye barokkstilen.
Under den andre verdenskrigen ble byen mål for allierte bombefly. Det omkom mer enn 400 mennesker under bombingen, mens de fleste historiske bygningene kom uskadd fra det.
== Våpenskjold ==
Byvåpenet er en plog i sølv under to små skjold i bayerske farger (hvitt og blått) og en heraldisk lilje.
== Kultur ==
Gäubodenvolksfest og Ostbauernschau er årlige foreteelser og den nest største folkefesten i Bayern.
Agnes-Bernauer-Festspill hvert fjerde år, avholdt i 2007.
Internasjonal musikkfestival Bluval (årlig)
Jazzfestivalen Jazz an der Donau (årlig)
Vårfest (årlig)
Folkefest hvert annet år, avholdt i 2008
== Historiske personer ==
Agnes Bernauer
== Sønner og døtre av byen ==
Emanuel Schikaneder
Gerda Hasselfeldt
== Vennskapsbyer ==
Romans-sur-Isère (Frankrike) siden 1971
Wels (Østerrike) siden 1972
Tuam (Irland) siden 1991
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Straubing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Straubing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Straubing er en by langs Donau i den tyske delstaten Bayern i Tyskland. Byen tilhører regionen (Regierungsbezirk) Niederbayern. | 8,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weiden | 2023-02-04 | Weiden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Weiden in der Oberpfalz er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har et innbyggertall på 42 558 ( 2007) og et areal på 68,50 km².
| Weiden in der Oberpfalz er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har et innbyggertall på 42 558 ( 2007) og et areal på 68,50 km².
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Weiden in der Oberpfalz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Weiden in der Oberpfalz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Weiden in der Oberpfalz er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har et innbyggertall på 42 558 ( 2007) og et areal på 68,50 km². | 8,544 |
null | 2023-02-04 | Würzburg | null | null | null | | provins = Unterfranken | 8,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miami | 2023-02-04 | Miami | ['Kategori:1825 i Floridaterritoriet', 'Kategori:1896 i USA', 'Kategori:25°N', 'Kategori:80°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1825', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1896', 'Kategori:Byer i Florida', 'Kategori:Byer i Miami-Dade County', 'Kategori:Miami', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Miami er en by i den amerikanske delstaten Florida. Miami ligger i Biscayne Bay-området, mellom Everglades nasjonalpark og Atlanterhavet. Miami er den største byen i kommunen Miami-Dade basert på folketall, men kun den nest største byen i Florida (etter Jacksonville) basert på areal.
Miami ble offisielt utnevnt til by den 28. juli 1896. I 1940 bodde 172 172 mennesker i byen, og i 2005 var tallet 382 894 mennesker.
| Miami er en by i den amerikanske delstaten Florida. Miami ligger i Biscayne Bay-området, mellom Everglades nasjonalpark og Atlanterhavet. Miami er den største byen i kommunen Miami-Dade basert på folketall, men kun den nest største byen i Florida (etter Jacksonville) basert på areal.
Miami ble offisielt utnevnt til by den 28. juli 1896. I 1940 bodde 172 172 mennesker i byen, og i 2005 var tallet 382 894 mennesker.
== Historie ==
Miami ble grunnlagt 1896 i forbindelse med byggingen av jernbanelinjen til Florida East Coast Railway.
Byen er oppkalt etter en indianerstamme. Den spansk-amerikanske krigen 1898
var innledningen til byens sterke forbindelser med Cuba og resten av Latin-Amerika.
Den økonomiske og befolkningsmessige veksten skjøt for alvor fart etter den første verdenskrig,
og innbyggertallet økte fra ca. 1680 i 1900 til 250 000 i 1950. I første del av 1920-årene
gjennomgikk byen en byggeboom, som kollapset i 1926 samtidig som en kraftig orkan ødela mye av byen.
Dette ble etterfulgt av stagnasjon til 1950-årene.
Etter 1959 har mer enn 300 000 kubanere slått seg ned i Miamiområdet,
og «Little Havana» har blitt en nesten ren kubansk enklave innen byen.
Miami har også mottatt et stort antall emigranter og flyktninger fra andre latinamerikanske land.
Spansktalende utgjorde 1997 til sammen 66 % av byens befolkning (mot 25,5 % engelsktalende), noe som gjør byen til en av de største i landet der majoriteten av befolkningen ikke har engelsk som morsmål. I realiteten er en stor del av befolkningen to- eller flerspråklig.
Andelen av befolkningen som kun snakker engelsk, er synkende. Dette skyldes hovedsakelig at denne befolkningsgruppen i stadig større grad flytter fra byen og ut i nabokommunene.
== Transport ==
=== Flyplasser ===
Miami International Airport er hovedflyplassen for Miami-området og er en av verdens mest travle flyplasser. Miami International er den mest travle flyplassen i Florida og er USAs nest største internasjonale port for utenlandske passasjerer etter John F. Kennedy International Airport. Flyplassens utvidede internasjonale nettverk inkluderer non-stop flyvninger til over 70 internasjonale byer i Nord-Amerika, Europa, Asia og Midtøsten.
Alternativt kan man også benytte seg av Fort Lauderdale-Hollywood International Airport, som også tilbyr kommersiell trafikk i Miami-området.Ved Palm Beach ligger også Palm Beach internasjonale lufthavn.
Opa-Locka Airport i Opa-Locka og Kendall-Tamiami Airport kan også benyttes.
=== Offentlig transport ===
Offentlig transport blir i Miami eid og drevet av Miami-Dade Transit og SFRTA. Disse driver forstadsbaner, t-bane, people mover og busser. Miami har Floridas høyeste kollektivandel siden omtrent 17% av "Miamians" bruker kollektiv trafikk daglig.Miamis t-bane, Metrorail, består av høybaner som utgjør en eneste 36 km lang linje. Denne har 22 stasjoner og går fra de vestlige forstedene gjennom sentrum og slutter i den sydlige bydelen Dadeland. Byggingen av en direkte Metrorail-forbindelse til Miami International Airport begynte i 2009 med forventet passasjer-service i begynnelsen av 2012. En gratis people mover, Metromover, betjener 21 stasjoner på tre ulike linjer i sentrum med en stasjon på omtrent hvert andre kvartal av Downtown and Brickell. Flere utvidelsesprosjekter blir finansiert av en skatteøkning på kollektivtrafikken i Miami-Dade County.
Tri-Rail er et lokaltogssystem (betjent av SFRTA), som går fra Miami International Airport nordover til West Palm Beach, og danner 18 holdeplasser gjennom Miami-Dade, Broward og Palm Beach delstater.
Miami Intermodal Center og Miami Central Station befinner seg for øyeblikket under konstruksjon, som vil danne en massiv transportsentral hvor Metrorail, Amtrak, Tri-Rail, Metrobus, Greyhound, taxier, leiebiler, MIA Mover, privatbiler, sykler og fotgjengere blir fraktet til Miami International Airport. Ferdigstillelsen av Miami Intermodal Center er forventet å være ferdig innen 2010 og vil betjene over 150.000 reisende i Miami-området. Fase I av Miami Central Station er planlagt å bli ferdig juni 2010 og fase II i 2011.
To nye lettbaner har blitt foreslått, Baylink og Miami Streetcar, og befinner seg foreløpig på planstadiet. BayLink vil potensielt forbinde Downtown med South Beach, og Miami Streetcar vil forbinde Downtown med Midtown.
== TV-serier ==
Den prisbelønnede Tv-serien Miami Vice ble produsert i Miami og regnes i dag for å være en kultserie. Med Don Johnson og Philip Michael Thomas i hovedrollene dro serien til seg mange seere, også etter sine produseringer, langt utover på 90- og 2000-tallet. Serien fikk også oppkalt en film etter seg.
Den mer moderne serien CSI: Miami ble også produsert i Miam og handler om en fiktiv kriminalteknisk avdeling i Miami-politiet.
== Sport ==
Basketballaget Miami Heat spiller i ligaen NBA og spiller hjemmekampene sine i American Airlines Arena. Laget ble startet i 1988 som et utvidelseslag til Charlotte Hornets.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miami, Florida – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miami, Florida – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Miami hos Wikivoyage | | areal = 143.15 | 8,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwigsburg | 2023-02-04 | Ludwigsburg | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1704', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1718', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Ludwigsburg er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland, ca. 12 km nord for Stuttgart. Byen er blant annet kjent som sete for Zentrale Stelle, Tysklands sentrale enhet for etterforskning av krigsforbrytelser under det nasjonalsosialistiske styret i Tyskland i årene 1933–1945.
| Ludwigsburg er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland, ca. 12 km nord for Stuttgart. Byen er blant annet kjent som sete for Zentrale Stelle, Tysklands sentrale enhet for etterforskning av krigsforbrytelser under det nasjonalsosialistiske styret i Tyskland i årene 1933–1945.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ludwigsburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ludwigsburg er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland, ca. 12 km nord for Stuttgart. | 8,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orlando | 2023-02-04 | Orlando | ['Kategori:1875 i Florida', 'Kategori:28°N', 'Kategori:81°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1875', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Orlando', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:USA-stubber'] | For den britiske filmen fra 1992, se Orlando (film), og for mannsnavnet, se Orlando (navn).Orlando er en by i den amerikanske delstaten Florida. I Orlando finner man blant annet fornøyelsesparken Disneyworld. Orlando er administrasjonssenteret i fylket Orange County. Byen ligger i Sentral-Florida, omtrent midt mellom atlanterhavskysten og Mexicogulfen. Interstate 4, som går fra Daytona i øst og Tampa i vest, går igjennom Orlando. I dette området ligger også Universal Studios, Epcot, Sea World, flere andre temaparker og mange golfbaner. På grunn av alle parkene blir Orlando ofte kalt «Verdens underholdningshovedstad».Ved folketellingen i 2010 hadde byen en total befolkning på 238 300 innbyggere, mens beregnet folkemengde for 2014 var 262 372.I 2014 trakk Orlando sine turistattraksjoner og arrangementer til seg mer enn 62 millioner besøkende. Flyplassen i Orlando, The Orlando Internation Airport, er den 29. travleste flyplassen i verden.
| For den britiske filmen fra 1992, se Orlando (film), og for mannsnavnet, se Orlando (navn).Orlando er en by i den amerikanske delstaten Florida. I Orlando finner man blant annet fornøyelsesparken Disneyworld. Orlando er administrasjonssenteret i fylket Orange County. Byen ligger i Sentral-Florida, omtrent midt mellom atlanterhavskysten og Mexicogulfen. Interstate 4, som går fra Daytona i øst og Tampa i vest, går igjennom Orlando. I dette området ligger også Universal Studios, Epcot, Sea World, flere andre temaparker og mange golfbaner. På grunn av alle parkene blir Orlando ofte kalt «Verdens underholdningshovedstad».Ved folketellingen i 2010 hadde byen en total befolkning på 238 300 innbyggere, mens beregnet folkemengde for 2014 var 262 372.I 2014 trakk Orlando sine turistattraksjoner og arrangementer til seg mer enn 62 millioner besøkende. Flyplassen i Orlando, The Orlando Internation Airport, er den 29. travleste flyplassen i verden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Orlando, Florida – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Orlando Travel & Visitors Bureau
The Orlando Regional Chamber of Commerce
Orlando City Guide
Orlando hos Wikivoyage | | areal = 261.5 | 8,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karlsruhe | 2023-02-04 | Karlsruhe | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1715', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Byer ved Rhinen', 'Kategori:Planlagte hovedsteder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Annen betydning: Den tyske krysseren «Karlsruhe» med navn etter byen.Karlsruhe er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Den ligger ved Rhinen, like i nærheten av grensen til Frankrike, ca. 60 km. syd for Ludwigshafen og ca. 80 km. nordvest for Stuttgart.
Den tyske forfatningsdomstolen holder til i Karlsruhe. Det finnes et universitet og seks faghøyskoler. Byens borgermester er Heinz Fenrich (CDU).
| Annen betydning: Den tyske krysseren «Karlsruhe» med navn etter byen.Karlsruhe er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Den ligger ved Rhinen, like i nærheten av grensen til Frankrike, ca. 60 km. syd for Ludwigshafen og ca. 80 km. nordvest for Stuttgart.
Den tyske forfatningsdomstolen holder til i Karlsruhe. Det finnes et universitet og seks faghøyskoler. Byens borgermester er Heinz Fenrich (CDU).
== Geografi ==
Karlsruhe ligger i Oberrheinische Tiefebene ved de små elvene Alb og Pfinz samt ved Rhinen og grenser i øst til utstikkerne til Schwarzwald og Kraichgau.
Karlsruhe er med en gjennomsnittstemperatur på 10,9 °C en av de varmeste byene i Tyskland. Den beskyttede plasseringen i Oberrheindalen gjør ofte Karlsruhe trykkende varm med høy luftfuktighet om sommeren. Vinteren er mild. Over tid har byen hatt 17,1 dager i året hvor temperaturen ikke stiger over frysepunktet.
Byen ble planlagt med tårnet til slottet i sentrum og med 32 gater som strålte ut fra det som eiker i et hjul, eller som spilene i en håndvifte. Derfor har Karlsruhe fått kallenavnet «viftebyen» (Fächerstadt) i Tyskland. Nesten alle disse gatene fins fremdeles i dag.
Bysentrum var den eldste delen av byen og ligger sør for slottet i en kvadrant definert av ni gater. Den sentrale delen av slottet ligger i øst-vest-retning, og der er to fløyer i slottet, begge i 45° i forhold til den sentrale delen slik at de peker sørøst og sørvest. Dermed ligger de også parallelt med gatene som definerer bysentrumet.
Markedsplassen ligger på gaten som går sørover fra slottet til Ettlingen. Her ligger rådhuset (das Rathaus) i vest, den evangeliske bykirken (Evangelische Stadtkirche) i øst og graven til markgreve Karl Wilhelm i en pyramide i sentrum. Arkitekten Friedrich Weinbrenner tegnet mange av de viktigste bygningene. Derfor er Karlsruhe en av bare tre store tyske byer hvor det fremdeles finnes bygninger i nyklassisistisk stil. Mye av sentrumsarealet, inkludert slottet, ble rammet av alliert bombing under andre verdenskrig, men ble raskt gjenoppbygd etter krigen.
Karlsruhe regnes også som «den grønne byen». Området nord for slottet var og er fremdeles park og skog. Øst for slottet var der opprinnelig hager og mer skog som der fremdeles er noe igjen av, men universitetet, Wildparkstadion og boligområder har blitt bygget der senere. Vest for slottet er for det meste boligområder.
Følgende byer og kommuner grenser til byen sortert med klokka og med start i nord:
Eggenstein-Leopoldshafen, Stutensee, Weingarten, Pfinztal, Karlsbad, Waldbronn, Ettlingen og Rheinstetten (alle Landkreis Karlsruhe) samt Hagenbach og Wörth am Rhein (begge Landkreis Germersheim i Rheinland-Pfalz).
Byområdet til Karlsruhe er delt inn i 27 bydeler som også er gruppert i bykvartal (tidligere også betegnet som bydistrikt).
== Historie ==
Byen har sitt navn fra Karl Wilhelm av Baden-Durlach som grunnla byen 17. juni 1715 etter en krangel med borgerne i hans tidligere hovedstad, Durlach. Grunnleggelsen av byen er nært forbundet med byggingen av Karlsruher Slott. Karlsruhe ble hovedstad av Baden-Durlach frem til 1771, deretter hovedstad i Baden frem til 1945.
Karlsruhe er en av de siste store europeiske bygrunnleggingene fra tegnebrettet, samt resultat, av en vidtrekkende idé. Karl Wilhelm bestemte seg i 1715 for å forlate sin middelalderske residens i Durlach og bygge en by som var ny, i sammensetning og ånd. I et historisk dokument, privilegiebrev, skrev han ned sin forestilling om en modellby. Brevet løfter frem et høymoderne stats- og menneskesyn. I «privilegiene» skinner idéene som de europeiske folk i fremtiden skulle kjempe for gjennom revolusjon: Personlig frihet, frihet til å velge yrke, likhet for loven og politisk medbestemmelse. Til dette unge Karlsruhe kom det mennesker fra Frankrike, Polen, Italia, Sveits og de mange landene som fantes i det splittede Tyskland og grunnla en by som gjenspeilte det 18. århundrets modellby. Byens første borgermester, Johann Sembach, var betegnende nok innflytter fra Strasbourg.
Legenden sier at markgreve Karl Wilhelm sovnet på jakt i Hardtwald. Han drømte om et praktfullt slott som lå midt i hans nye residensby hvor gatene gikk som solstråler. Karl Wilhelm fikk nedtegnet sin drømmeby og la ned grunnsteinen på slottet i byen som skulle bli kjent som Karlsruhe 17. juni 1715.
Etter 1806 var Karlsruhe residensby for storhertugene av Baden. Konstitusjonen i Baden som for samtiden var svært liberal, ble innført i Karlsruhe i 1818. «Ständehaus» som ble bygget i 1822, var den første parlamentsbygningen i en tysk stat. Friedrich Hecker, en av lederne for revolusjonen i Baden i 1848/49, satt i dette parlamentet. En republikansk regjering ble valgt her i etterspillet av den demokratiske revolusjon.
Polyteknisk institutt ble grunnlagt av storhertug Ludwig I som forløperen til dagens Universität Karlsruhe. I bydelen Durlach oppstod et brannvesen i 1846 som sammen med det i Heidelberg var et av de første frivillige.
Storhertug Leopold flyktet i mai 1849 til Koblenz i forbindelse med marsrevolusjonen. Frem til opprøret ble slått ned av prøyssiske styrker i Rastatt i juli var Baden de facto en republikk.
Fra 1919 var Karlsruhe hovedstad i Fristaten Baden. Noen år etter annen verdenskrig ble statene Baden og Württemberg slått sammen, og Württembergs hovedstad Stuttgart ble hovedstad for den nye staten.
== Kommunikasjoner ==
Gjennom Karlsruhes østlige deler passerer den viktige motorveien A5 fra Giessen via Frankfurt am Main sydover til Basel. I Karlsruhe begynner A8 østover mot Stuttgart, München og Wien, A65 nordover mot Ludwigshafen og A65 i sydvestlig retning mot Strasbourg og Paris.
Karlsruhe er også et viktig jernbaneknutepunkt. Her krysser banene Amsterdam-Genève og München-Paris.
Gjennom sin havn ved Rhinen er Karlsruhe knyttet til det tyske kanalnettet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Karlsruhe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Karlsruhe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
http://ka.stadtwiki.net/Hauptseite
INKA | Karlsruhe er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Den ligger ved Rhinen, like i nærheten av grensen til Frankrike, ca. | 8,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heilbronn | 2023-02-04 | Heilbronn | ['Kategori:49°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 741', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1281', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Heilbronn er en by nordvest i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen ligger ved elven Neckar, ca. 50 kilometer nord for Stuttgart. Heilbronn er en kretsfri by og omgis fullstendig av Landkreis Heilbronn. Landkretsens administrasjon ligger i byen Heilbronn.
Byen er et viktig trafikknutepunkt og flere motorveier passerer den. Likeså møtes flere jernbaner, og Heilbronn har en bybane. Neckar er kanalisert gjennom byen og forbinder Heilbronn med Rhinen. Heilbronns innlandshavn er Tysklands 7. største.
| Heilbronn er en by nordvest i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen ligger ved elven Neckar, ca. 50 kilometer nord for Stuttgart. Heilbronn er en kretsfri by og omgis fullstendig av Landkreis Heilbronn. Landkretsens administrasjon ligger i byen Heilbronn.
Byen er et viktig trafikknutepunkt og flere motorveier passerer den. Likeså møtes flere jernbaner, og Heilbronn har en bybane. Neckar er kanalisert gjennom byen og forbinder Heilbronn med Rhinen. Heilbronns innlandshavn er Tysklands 7. største.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Heilbronn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Heilbronn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Heilbronn er en by nordvest i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland. Byen ligger ved elven Neckar, ca. | 8,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Carolina | 2023-02-04 | Nord-Carolina | ['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Nord-Carolina', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1789', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:USA-stubber'] | Nord-Carolina (engelsk: North Carolina) er en delstat i USA og er en av de opprinnelige 13 kolonier som i 1776 undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæring, og som ved opprettelsen av USA i 1789 sluttet seg til den nye forbundsstaten. Nord- og Sør-Carolina var en koloni fram til 1729.
Staten har et behagelig klima, er verdensledende innen tobakksproduksjon, og var arnested for historiens første flyvning i 1903, da brødrene Wrights første fly tok til vingene i Kitty Hawk. Statens kallenavn er «Tar Heel State» og «Old North State». The Fayetteville Observer
(grunnlagt i 1816) er statens eldste eksisterende avis.
| Nord-Carolina (engelsk: North Carolina) er en delstat i USA og er en av de opprinnelige 13 kolonier som i 1776 undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæring, og som ved opprettelsen av USA i 1789 sluttet seg til den nye forbundsstaten. Nord- og Sør-Carolina var en koloni fram til 1729.
Staten har et behagelig klima, er verdensledende innen tobakksproduksjon, og var arnested for historiens første flyvning i 1903, da brødrene Wrights første fly tok til vingene i Kitty Hawk. Statens kallenavn er «Tar Heel State» og «Old North State». The Fayetteville Observer
(grunnlagt i 1816) er statens eldste eksisterende avis.
== Geografi ==
Nord-Carolina grenser til Sør-Carolina og Georgia i sør, til Tennessee i vest og Virginia i nord. Staten består av 100 fylker. Hovedstad er Raleigh, men den største byen er Charlotte. I øst har Nord-Carolina kystlinje mot Atlanterhavet. Samtidig ligger også det høyeste fjellet både øst for Mississippi og i Appalachene innenfor statens grenser; Mount Mitchell på 2,037 meter.
Bilder fra Nord-Carolina
== Demografi ==
Bureau of the Census estimerte at befolkningen i Nord-Carolina var på 9 656 401 den 1. juli 2011. Det var en befolkningvekst på 1,27 % siden folketellingen i 2010. Av innbyggerne som bor i Nord-Carolina er 58,5 % født i delstaten, mens 33,1 % er født i en annen delstat og 7,4 % av innbyggerne er født i utlandet.
Ifølge folketellingen i 2010 var Nord-Carolinas etniske fordeling slik:
Hvite: 68,5 %
Svarte: 21,5 %
Latinske: 8,4 %
Asiatiske: 2,2 %
Andre: 4,3 %
To eller flere raser: 2,2 %
== Jutis ==
I perioden etter 1976, - og frem til 22. juni 2016, - er det henrettet 43 personer i Nord-Carolina. Ingen ble imidlertid henrettet i 2015, - eller 2016
== Største byer ==
Charlotte: 751 087
Raleigh: 416 468
Greensboro: 273 425
Durham: 233 252
Winston-Salem: 232 385
Fayetteville: 205 678
Cary: 139 633
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Nord-Carolina dyrker mer tobakk en noen annen stat i USA. Møbelproduksjon er en viktig industri i Nord-Carolina, men i de siste årene så har mange jobber blitt flyttet til andre land som for eksempel Kina og India.
Den største byen i Nord-Carolina, Charlotte, er landets nest største finanssenter bak New York. BB&T, Bank of America og Wachovia har alle hovedkontoret sitt i byen. Teknologi er også veldig viktig for økonomien til Nord-Carolina. Det er mange selskaper som lager videospill og programvare i staten.
I juli 2011 var arbeidsløsheten i staten på 10,1 %.
== Turistattraksjoner ==
Cape Hatteras
Cape Lookout
Great Smoky Mountains
Bennett Place, nordvest for Durham. Her overga general Joseph Johnson konføderasjonens siste hær til general Sherman under borgerkrigen.
Roanoke-øya. Stedet hvor Virginia Dare ble født 18. august 1587. Hun var det første barnet av engelske foreldre som ble født i den "nye verden".
Wright Brothers National Memorial ved Kitty Hawk.
== Kjente personer ==
Ryan Adams
John Coltrane
John Edwards
Ava Gardner
Billy Graham
Andrew Jackson
Michael Jordan
Jeff Hardy
Matt Hardy
Andrew Johnson
James Knox Polk
Thomas Wolfe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) North Carolina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) North Carolina – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 629.0 | 8,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gie%C3%9Fen | 2023-02-04 | Gießen | ['Kategori:50°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hessen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Giessen er en by i den tyske delstaten Hessen, i det vestlige Tyskland. Byen har rundt 76 000 innbyggere og 24 000 studenter.
| Giessen er en by i den tyske delstaten Hessen, i det vestlige Tyskland. Byen har rundt 76 000 innbyggere og 24 000 studenter.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Gießen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gießen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Giessen er en by i den tyske delstaten Hessen, i det vestlige Tyskland. Byen har rundt 76 000 innbyggere og 24 000 studenter. | 8,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fulda | 2023-02-04 | Fulda | ['Kategori:50°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fulda', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Fulda er en by som ligger ved elven av samme navn, øst i den tyske delstaten Hessen, nær grensene til Thüringen og Bayern. Byen er forvaltningssentrum for landkretsen (Landkreis) Fulda og sete for bispedømmet Fulda. Pr. 31. desember 2007 har Fulda 64 097 innbyggere.
Fulda er også kjent som hjembyen til Tobias Sammet, frontfigur i Edguy og Avantasia. Også Edguys to gitarister kommer fra byen.
| Fulda er en by som ligger ved elven av samme navn, øst i den tyske delstaten Hessen, nær grensene til Thüringen og Bayern. Byen er forvaltningssentrum for landkretsen (Landkreis) Fulda og sete for bispedømmet Fulda. Pr. 31. desember 2007 har Fulda 64 097 innbyggere.
Fulda er også kjent som hjembyen til Tobias Sammet, frontfigur i Edguy og Avantasia. Også Edguys to gitarister kommer fra byen.
== Historie ==
Helt fra starten av kristendommens innføring i Tyskland under Frankerriket har Fulda vært et av landets sentrale religiøse sentre. Byens historie er således nært knyttet til Klosteret Fulda. Klosteret ble grunnlagt i 744 på oppdrag fra «Tysklands apostel» Bonifatius, som også selv ble gravlagt her i 754. Klosteret fikk i 774 status som rikskloster av Karl den store.
I 1114 ble Fulda for første gang omtalt som by (civitas).
Først i 1752 ble Fulda opphøyet til bispedømme av pave Benedikt XIV. Selve klosteret ble oppløst i forbindelse med sekulariseringsprosessen i 1802.
På Wienerkongressen i 1815 ble provinsen Fulda oppløst og kom først ett år under prøyssisk forvaltning, for deretter å bli avgitt til kurfyrstedømmet Hessen. Etter den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 ble så Fulda sammen med kurfyrstedømmet Hessen en del av kongeriket Preussen.
== Kjente personer ==
Tobias Sammet, frontfigur i Edguy og Avantasia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fulda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fulda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Fulda er en by som ligger ved elven av samme navn, øst i den tyske delstaten Hessen, nær grensene til Thüringen og Bayern. Byen er forvaltningssentrum for landkretsen (Landkreis) Fulda og sete for bispedømmet Fulda. | 8,553 |
null | 2023-02-04 | Osnabrück | null | null | null | Osnabrück er en by i den tyske delstaten Niedersachsen i det nordvestlige Tyskland. | 8,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankenthal | 2023-02-04 | Frankenthal | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Frankenthal er en by i regionen Pfalz i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Byen ligger ca. 4 km vest for Rhinen, midt mellom byene Worms og Ludwigshafen, ved en av Rhinens sideelver, Isenach. Per 31. desember 2010 har Frankenthal 46793 innbyggere.
| Frankenthal er en by i regionen Pfalz i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Byen ligger ca. 4 km vest for Rhinen, midt mellom byene Worms og Ludwigshafen, ved en av Rhinens sideelver, Isenach. Per 31. desember 2010 har Frankenthal 46793 innbyggere.
== Historie ==
Stedet het opprinnelig Franconodal, og ble første gang omtalt i 772. Navnet henspiller på en frankisk bosetning fra slutten av det 5. århundre. Byens framvekst tok for alvor til i det 12. århundre, etter at Erkenbert, en adelsmann fra Worms, grunnla et augustinsk stift på stedet i 1119. Dette stiftet utviklet seg raskt til et næringsmessig og kulturelt sentrum i regionen. Frankenthal fikk offisiell status som by i 1577.
Mellom slutten av det 16. og begynnelsen av det 17. århundre, i forkant av trettiårskrigen, ble Frankenthal utbygd til den sterkeste festningen på vestsiden av Rhinen i kurfyrstedømmet Pfalz. Men i 1689, under den pfalziske arvefølgekrig, ble byen satt i brann av franske tropper og nesten fullstendig ødelagt.
En porselensfabrikk som startet opp i 1755 ble avviklet igjen etter 45 års drift, men dens produkter er fortsatt etterspurte som verdifulle antikviteter. Mellom 1770 og 1773 ble de to byportene Worms-porten (Wormser Tor) og Speyer-porten (Speyerer Tor) bygget, og disse er fortsatt bevart.
Fra 1798 til 1815, i kjølvannet av revolusjonskrigene, var Frankenthal under fransk styre. Deretter tilfalt byen, sammen med resten av Pfalz vest for Rhinen, kongedømmet Bayern.
Under den andre verdenskrig ble rundt 90 % av bykjernen ødelagt i et bombeangrep 23. september 1943.
== Offisielle partnerskapsbyer ==
Colombes, Frankrike, fra 26. oktober 1958
Strausberg, Tyskland (Brandenburg), fra 16. oktober 1990
Sopot, Polen, fra 17. april 1991
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Frankenthal (Pfalz) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frankenthal (Pfalz) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Frankenthal er en by i regionen Pfalz i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Byen ligger ca. | 8,555 |
null | 2023-02-04 | Kaiserslautern | null | null | null | | areal = 139.72 | 8,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lev_Landau | 2023-02-04 | Lev Landau | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Personer fra Baku', 'Kategori:Polyhistorer', 'Kategori:Russiske fysikere', 'Kategori:Russiske nobelprisvinnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lev Davidovitsj Landau (russisk: Лев Давидович Ландау, ofte omtalt som Дау eller Дао av andre fysikere født 9. januarjul./ 22. januar 1908greg. i Baku, død 1. april 1968 i Moskva) var en sovjetisk fysiker som gjorde viktige bidrag innen en lang rekke felt innen for teoretisk fysikk. Disse bidragene var blant annet innenfor superleding, superfluiditet, kvanteelektrodynamikk, kjernefysikk, kvantemekanikk og partikkelfysikk. Han skapte teorien om andreordens faseoverganger. Mange fysiske fenomener er knyttet til hans navn, blant annet Landau-poler, Landau-dempning, Landau-kvantisering og Landau-nivåer.
Sammen med Lifshitz skrev Landau en bokserie som var ment på konsistent vis å dekke all teoretisk fysikk. Denne het Course of Theoretical Physics og er fortsatt i utstrakt bruk.
Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1962 for arbeidet hans med en matematisk teori som forklarte egenskapene til helium-II ved ekstremt lave temperaturer.
| Lev Davidovitsj Landau (russisk: Лев Давидович Ландау, ofte omtalt som Дау eller Дао av andre fysikere født 9. januarjul./ 22. januar 1908greg. i Baku, død 1. april 1968 i Moskva) var en sovjetisk fysiker som gjorde viktige bidrag innen en lang rekke felt innen for teoretisk fysikk. Disse bidragene var blant annet innenfor superleding, superfluiditet, kvanteelektrodynamikk, kjernefysikk, kvantemekanikk og partikkelfysikk. Han skapte teorien om andreordens faseoverganger. Mange fysiske fenomener er knyttet til hans navn, blant annet Landau-poler, Landau-dempning, Landau-kvantisering og Landau-nivåer.
Sammen med Lifshitz skrev Landau en bokserie som var ment på konsistent vis å dekke all teoretisk fysikk. Denne het Course of Theoretical Physics og er fortsatt i utstrakt bruk.
Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1962 for arbeidet hans med en matematisk teori som forklarte egenskapene til helium-II ved ekstremt lave temperaturer.
== Biografi ==
=== Tidlig liv ===
Landau ble født 22. januar 1908 i Baku i det som da var det russiske keiserdømmet. Faren jobbet som petroleumsingeniør og moren var lege som også jobbet med forskning. Begge foreldrene hans var jøder. Landau var tidlig anerkjent som et «vidunderbarn» innenfor matematikk, og Landau avsluttet sine skolefag som 13-åring. Allerede da var han tiltrukket av de eksakte vitenskapene. Han studerte matematisk analyse på egen hånd, siden foreldrene hans syntes at han var for ung for å gå på universitetet. Han pleide senere å si at han knapt kunne minnes en tid han ikke kunne derivere og integrere.
I 1922 ble han immatrikulert ved statsuniversitetet i Baku hos to departementer, ett for fysikk og matematikk, og ett for kjemi. Kort tid etter dette sluttet han å studere kjemi, men forble interessert i det gjennom resten av livet sitt.
I 1924 ble Landau immatrikulert på institutt for fysikk ved Leningrad-universitetet. I Leningrad, senteret for sovjetisk fysikk på den tiden, ble han fortrolig med teoretisk fysikk, som var i voldsom utvikling. Arbeidsmengden og entusiasmen han la for dagen var enorm, slik at han om natten ikke fikk sove, men fortsatte med å flytte formler omkring. I 1927 ble han uteksaminert derfra, med studerte videre Leningrads fysikk-tekniske institutt, og fikk dermed når han var 21 en doktorgrad.
Senere pleide han å beskrive hvordan han på denne tiden ble slått av den fantastiske skjønnheten i den generelle relativitetsteorien. Tilsvarende leste han ekstatisk artikler av Schrödinger og Heisenberg, som signaliserte den nye kvantemekanikkens fødsel. Fra dem fikk han ikke bare gleden over naturvitenskapens skjønnhet, men også en spontan erkjennelse av det menneskelige geni, hvis største triumf er evnen til å fange begreper selv utenfor fantasiens grenser.
Fra 1932 var Landau overhode for teori-avdelingen på Ukrainas Institutt for fysikk og teknologi i Kharkov. Mellom 1932 og 1937 var han også lektor ved flere universiteter i Ukraina. I 1937 var han overhode for teori-avdelingen på Institutt for fysiske problemer i Moskva. Han var også medlem av USSRs vitenskapsakademi. Mens han var i Kharkov møtte han sin venn og tidligere student Evgenij Lifshitz, de skrev Course of Theoretical Physics, ti volumer som gikk gjennom alt som var kjent om teoretisk fysikk. Bøkene brukes fortsatt i dag. Under den store terroren ble Landau undersøkt, men han unngikk problemer og reiste fra Kharkov til Moskva.Landau utviklet også en universitetseksamen som han kalte «Teoretisk minimum». Eksamen dekker mange felt innenfor teoretisk fysikk. Mellom 1943 og 1961 hadde kun 43 kandidater klart den.Mesteparten av informasjonen om Ginzburg–Landau-teorien og hans arbeid ved det nasjonale vitenskapelige senter i Kharkovs fysikk og teknologi institutt ble skrevet ned i boken Nonlinearities in Microwave Superconductivity.I 1937 giftet han seg med K.T. Drobanzeva og i 1946 fikk de en sønn, Igor, som ble eksperimentalfysiker.
=== Instituttet for fysikkproblemer i Moskva ===
Landau var leder ved Instituttet for fysikkproblemer i Moskva fra 1937 til 1962. Landau ble arrestert 27. april 1938 for å ha sammenlignet styringsformen i Russland på den tiden med det som var i Nazi-Tyskland på den tiden. Han var fengslet inntill 29. april 1939, etter at lederen ved instituttet i Moskva, Pjotr Kapitsa, som også var fysiker, skrev et brev til Josef Stalin, og personlig støttet Landau, og truet med å slutte arbeidet sitt ved instituttet med mindre Landau ble sluppet ut.Landau ledet et team med matematikere som drev og utviklet den sovjetiske atombomben og hydrogenbomben. For dette arbeidet mottok han Stalinprisen i 1949 og 1953, og fikk tittelen «Helt i sosialistisk arbeid» i 1954.I 1946 ble Landau valgt som fullt medlem av Sovjetunionens vitenskapsakademi. I 1951 ble han valgt som medlem av det kongelige danske vitenskapsakademiet og i 1956 det kongelige nederlandske vitenskapsakademiet. I 1960 mottok han F. London-prisen (USA) og Max Planck-medaljen (Vest-Tyskland). I 1962 ble han æret med Nobelprisen i fysikk for sitt pionerarbeid i kondenserte fasers fysikk, og da spesielt flytende helium.
=== Senere liv ===
I 1962 var han utsatt for en alvorlig bilulykke som førte til at han lå i koma. Det er blitt hevdet at ulykken ødela hans vitenskapelige kreativitet.Lev Landau døde i 1968 og ble gravlagt på Novodevitsjijkirkegården.
== Arbeidsmetode ==
Et unikt aspekt ved Landaus arbeidsmetode var at han nesten aldri leste vitenskapelige artikler eller bøker, men likevel var à jour med det nyeste i fysikken. Han hold seg oppdatert ved hjelp av talløse diskusjoner, og artikler presentert på seminarer under hans ledelse. Disse seminarene ble holdt ukentlig i mer enn 30 år, og de siste årene samlet de teoretiske fysikere fra hele Moskva. Artikkelpresentasjoner ble en hellig plikt for alle studenter og medarbeidere og Landau selv var svært nøye med å plukke materiale for presentasjonene. Å lytte til artikkelpresentasjonene var for Landau aldri en tom formalitet. Han fikk ikke ro før hele essensen av et vitenskapelig arbeid var belyst og alle spor av filologi – ikkebeviste utsagn og antagelser gjort ut fra prinsippet «hvorfor ikke?» – var eliminert.
Faktisk, normalt var det tilstrekkelig for ham å kjenne bare omrisset av et vitenskapelig arbeid for å reprodusere alle resultatene. Som regel fant han det lettere å finne dem på egen hånd enn å følge detaljene i andre forfatteres tankebaner. På denne måten reproduserte han de fleste fundamentale resultater innenfor den teoretiske fysikken. Dette var muligens også grunnen til hans fenomenale evne til å besvare praktiske spørsmål om fysikk.
Landaus vitenskapelige stil var fri fra den dessverre ganske utbredte tendensen til å vanskeliggjøre det enkle (ofte begrunnet med generalitet og formalitet som uansett viser seg illusorisk). Selv strevde han mot det motsatte: å forenkle det kompliserte, å avdekke den sanne enkelhet i naturlovene. Denne evnen til å forenkle og anskueliggjøre var en egenskap han satte meget høyt.
Anerkjennelse av ens arbeid er mer eller mindre viktig for enhver vitenskapsmann, så også for Landau. Likevel kan det sies at han la lite vekt på dette. Den store motivasjonen var en utrettelig nysgjerrighet og lidenskap for oppdagelse av naturlovene, både i sine store og små manifestasjoner.
== Verk ==
=== Landau og Lifshitz' Course of Theoretical Physics ===
Bøkene ble skrevet i samarbeid med Lifshitz og danner en serie
Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz (1976). Mechanics. Volum 1 (3. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-7506-2896-9.
Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz (1975). The Classical Theory of Fields. Volum 2 (4. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-7506-2768-9.
Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz (1977). Quantum Mechanics: Non-Relativistic Theory. Volum 3 (3. utg.). Pergamon Press. ISBN 978-0-08-020940-1.
Vladimir Berestetskij, Evgenij Lifshitz, Lev Pitaevskij (1982). Quantum Electrodynamics. Volum 4 (2. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-7506-3371-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz (1980). Statistical Physics, Part 1. Volum 5 (3. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-7506-3372-7.
Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz (1987). Fluid Mechanics. Volum 6 (2. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-08-033933-7.
Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz (1986). Theory of Elasticity. Volum 7 (3. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-7506-2633-0.
Lev Davidovitsj Landau, Evgenij Lifshitz, Lev Pitaevskij (1984). Electrodynamics of Continuous Media. Volum 8 (1. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-7506-2634-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lev Pitaevskij, Evgenij Lifshitz (1980). Statistical Physics, Part 2. Volum 9 (1. utg.). Butterworth–Heinemann. ISBN 978-0-7506-2636-1.
Lev Pitaevskij, Evgenij Lifshitz (1981). Physical Kinetics. Volum 10 (1. utg.). Pergamon Press. ISBN 978-0-7506-2635-4.
=== Annet ===
Lev Davidovitsj Landau, Aleksander Akhiezer, Evgenij Lifshitz (1967). General Physics, Mechanics and Molecular Physics. Pergamon Press. ISBN 978-0-08-009106-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
A.I. Kitaigorodskij (1978). Physics for Everyone. Mir Publishers Moscow.
Lev Davidovitsj Landau, Y. Smorodinskij (2011). Lectures on Nuclear Theory. Dover Publications. En fullstendig liste over Landaus verk kan finnes i den russiske journalen Physics-Uspekhi.
== Bøker om Landau ==
Dorozynski, Alexander (1965). «The Man They Wouldn't Let Die» (henspiller på de siste 6 årene etter bilulykken)
Landau-Drobantseva, Kora (1999). «How We Lived»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lev Landau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nobelprisen i fysikk 1962 hos Nobelprize.org
(en) Lev Landau hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1962
Biografi på nettet, fra St. Andrews i Skottland | Landau in der Pfalz er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. Byen er en såkalt kretsfri by og består av 8 bydeler (Arzheim, Dammheim, Godramstein, Mörlheim, Mörzheim, Nußdorf, Queichheim og Wollmesheim). | 8,557 |
null | 2023-02-04 | Ludwigshafen | null | null | null | | posisjonskart = Tyskland | 8,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neustadt | 2023-02-04 | Neustadt | ['Kategori:Pekere'] | Neustadt kan referere til:
Neustadt an der Weinstraße
Neustadt (Øst-Holstein)
Neustadt i Sachsen
Neustadt (Ontario), Canada
Neustadt (Strasbourg), Frankrike
Neustadt, en bydel Titisee-Neustadt i Tyskland | Neustadt kan referere til:
Neustadt an der Weinstraße
Neustadt (Øst-Holstein)
Neustadt i Sachsen
Neustadt (Ontario), Canada
Neustadt (Strasbourg), Frankrike
Neustadt, en bydel Titisee-Neustadt i Tyskland | Neustadt kan referere til: | 8,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pirmasens | 2023-02-04 | Pirmasens | ['Kategori:49°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Pirmasens er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Byen ligger knapt 20 km fra grensen til Saarland og mindre enn 10 km i luftlinje fra grensen til Frankrike. Per 31. desember 2007 hadde Pirmasens 41 875 innbyggere.
| Pirmasens er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Byen ligger knapt 20 km fra grensen til Saarland og mindre enn 10 km i luftlinje fra grensen til Frankrike. Per 31. desember 2007 hadde Pirmasens 41 875 innbyggere.
== Historie ==
Stedet ble første gang omtalt i 860 som pirminiseusna, en bosetning underlagt klosteret i Hornbach. Navnet stammer fra klosterets grunnlegger, den hellige Pirminius, som også er skytshelgen for regionen Pfalz.
Først i 1763 fikk Pirmasens byrettigheter, tildelt av grev Ludvig IX av Hessen-Darmstadt, som regnes som grunnleggeren av Pirmasens som by. Han bygget opp stedet som garnisonsby, og utstyrte den med en bymur, et slott, en eksersérplass, samt Europas største eksersérhall, nest etter den i St. Petersburg. Da grev Ludvig døde i 1790 ble garnisonen oppløst, og byens korte blomstringstid var dermed forbi.
I 1793, under revolusjonskrigene, beseiret Preussen og Braunschweig franskmennene i slaget ved Pirmasens, men dette forhindret ikke at byen kom under fransk herredømme fra 1793 til 1815. Deretter tilfalt Pirmasens kongedømmet Bayern, i likhet med resten av regionen Pfalz.
== Bilder ==
Pirmasens
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Pirmasens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pirmasens – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Pirmasens er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Byen ligger knapt 20 km fra grensen til Saarland og mindre enn 10 km i luftlinje fra grensen til Frankrike. | 8,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Speyer | 2023-02-04 | Speyer | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Speyer er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike.
I år 10 fvt. ble det anlagt en romersk militærforlegning, Noviomagus, her, og germanske stammer slo seg ned i Civitas Nemetum. I år 346 fikk Speyer en biskop. Byens navn nevnes tidligst i år 496 som Spira.I år 1030 la den saliske keiser Henrik IV ned grunnstenen til domkirken i Speyer. I 1294 mistet biskopen de fleste av sine tidligere rettigheter, og byen ble en fri by direkte underlagt keiseren. Den var sete for den tysk-romerske rikskammerretten fra 1527 til 1693. På riksdagen i Speyer i 1529 protesterte de evangeliske riksstendene mot de reformasjonsfiendtlige beslutninger som der ble truffet. Byen ble nesten ødelagt av franske tropper under den pfalziske arvefølgekrig i 1689, og først i 1698 begynte gjenoppbygningen.I 1792 ble den okkupert av franske revolusjonstropper, og forble under fransk herredømme frem til 1814. I 1816 ble byen kretshovedstad i Pfalz og sete for regjeringen for den bayerske rhinkretsen (senere Bayersk Pfalz). Mellom 1893 og 1904 ble det bygget en minnekirke til minne om den protestantiske protesten i 1529.
Domkirken i Speyer hører til UNESCOs liste over verdens kulturarv. I 1987 besøkte pave Johannes Paul II byen.
Speyer er vennskapsby med den britiske byen Spalding, den franske byen Chartres og den italienske byen Ravenna.
Byen feiret sitt 2000-årsjubileum i 1990 med tallrike utstillinger, konserter og andre arrangementer. Bl.a. George H.W. Bush og Mikhail Gorbatsjov besøkte byen etter invitasjon fra kansler Helmut Kohl.
| Speyer er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike.
I år 10 fvt. ble det anlagt en romersk militærforlegning, Noviomagus, her, og germanske stammer slo seg ned i Civitas Nemetum. I år 346 fikk Speyer en biskop. Byens navn nevnes tidligst i år 496 som Spira.I år 1030 la den saliske keiser Henrik IV ned grunnstenen til domkirken i Speyer. I 1294 mistet biskopen de fleste av sine tidligere rettigheter, og byen ble en fri by direkte underlagt keiseren. Den var sete for den tysk-romerske rikskammerretten fra 1527 til 1693. På riksdagen i Speyer i 1529 protesterte de evangeliske riksstendene mot de reformasjonsfiendtlige beslutninger som der ble truffet. Byen ble nesten ødelagt av franske tropper under den pfalziske arvefølgekrig i 1689, og først i 1698 begynte gjenoppbygningen.I 1792 ble den okkupert av franske revolusjonstropper, og forble under fransk herredømme frem til 1814. I 1816 ble byen kretshovedstad i Pfalz og sete for regjeringen for den bayerske rhinkretsen (senere Bayersk Pfalz). Mellom 1893 og 1904 ble det bygget en minnekirke til minne om den protestantiske protesten i 1529.
Domkirken i Speyer hører til UNESCOs liste over verdens kulturarv. I 1987 besøkte pave Johannes Paul II byen.
Speyer er vennskapsby med den britiske byen Spalding, den franske byen Chartres og den italienske byen Ravenna.
Byen feiret sitt 2000-årsjubileum i 1990 med tallrike utstillinger, konserter og andre arrangementer. Bl.a. George H.W. Bush og Mikhail Gorbatsjov besøkte byen etter invitasjon fra kansler Helmut Kohl.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Speyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Speyer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Speyer er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. | 8,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Worms | 2023-02-04 | Worms | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Byer ved Rhinen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Worms er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det sørvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. Navnet har keltiske røtter: Borbetomagus betød «bosetning i et vannrinkt område». Dette ble antagelig latinisert til Wormatia, et navn som er belagt allerede på 500-tallet.
Worms er i dag en industriby og et senter for vindyrking. Liebfraumilch er ikke på langt nær eneste vinmerke fra området, men klart det mest kjente.
| Worms er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det sørvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. Navnet har keltiske røtter: Borbetomagus betød «bosetning i et vannrinkt område». Dette ble antagelig latinisert til Wormatia, et navn som er belagt allerede på 500-tallet.
Worms er i dag en industriby og et senter for vindyrking. Liebfraumilch er ikke på langt nær eneste vinmerke fra området, men klart det mest kjente.
== Historie ==
Byen fantes før romertiden. Romerne under Drusus erobret den i år 14 f.Kr. De gav byen et regulært gatemønster og anla et forum og bygde templer for Jupiter, Juno, Mars og Minerva (det siste ble etter kristendommens ankomst ombygd til kirke). Worms var katolsk bispesete fra senest 614 til 1801. I 1184 gjorde byens befolkning seg uavhengig av biskopen og fikk status som fri by, bare underlagt keiseren.
I Frankerriket var Worms stedet for ett av Karl den stores palasser. Biskopene administrerte byen og området rundt. Den mest berømte av biskopene i tidlig middelalder var Burchard av Worms.
Katedralen i Worms ble bygd i romansk stil, og er en av de fremste romanske kirker i Tyskland. Sammen med de romanske katedralene i nabobyene Speyer og Mainz er den en såkalt «keiserkatedral» (Kaiserdom).
Worms var åsted for mange viktige begivenheter i Tysklands historie. I 1122 ble Wormskonkordatet undertegnet her. Og her møttes den tyske riksdagen i 1521, som endte med at keiser Karl V utstedte det berømte ediktet fra Worms, som erklærte Martin Luther som fredløs og kjetter. Worms var et tidlig senter for boktrykkerkunsten. I 1689 ble byen omtrent fullstendig ødelagt av franske tropper under niårskrigen (også kalt pfalziske arvefølgekrigen).
Under annen verdenskrig ble byen hardt bombet to ganger i februar og mars 1945. Omtrent 60 % av byen ble ødelagt, innenbyen nesten fullstendigt.
Worms hadde i århundrer en stor jødisk befolkning, og har en synagoge som kjennes fra år 1034, foruten Europas eldste bevarte jødiske gravplass. Den kjente jødiske tenkeren rabbi Meir av Rothenburg er en av byens sønner.
Byen er også en av de såkalte Nibelungen-byer (se Nibelungenlied).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Worms (Rhineland-Palatinate) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Worms – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Worms er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det sørvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. Navnet har keltiske røtter: Borbetomagus betød «bosetning i et vannrinkt område». | 8,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zweibr%C3%BCcken | 2023-02-04 | Zweibrücken | ['Kategori:49°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Zweibrücken (lat. Bipontium, fr. Deux-Ponts) er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. Byen ligger ved Schwarzbach, en bielv til Mosel. Byen har drøyt 35 000 innbyggere (2005).
Blant framstående historiske bygg kan Alexander-kirken (med de fyrstliga gravene, inkludert den av svenske kongen Karl XI), Karlskirken samt det store slottet nevnes. Siden 1868 er slottet sete for Pfälzisches Oberlandesgericht.
| Zweibrücken (lat. Bipontium, fr. Deux-Ponts) er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det vestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. Byen ligger ved Schwarzbach, en bielv til Mosel. Byen har drøyt 35 000 innbyggere (2005).
Blant framstående historiske bygg kan Alexander-kirken (med de fyrstliga gravene, inkludert den av svenske kongen Karl XI), Karlskirken samt det store slottet nevnes. Siden 1868 er slottet sete for Pfälzisches Oberlandesgericht.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Zweibrücken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Zweibrücken (lat. Bipontium, fr. | 8,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halle_(Saale) | 2023-02-04 | Halle (Saale) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bezirk Halle', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 806', 'Kategori:Byer i Sachsen-Anhalt', 'Kategori:Regierungsbezirk Merseburg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Halle (Saale) har rundt 237 000 innbyggere og er dermed den største byen i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Halle er en kretsfri by.
Halle er sete for Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og andre høyskoler. Dessuten er Halle et viktig jernbaneknutepunkt.
I DDR-tiden var Halle preget av omkringliggende kjemisk industri. Etter den tyske gjenforeningen har teknologibransjen (Technologiepark Weinberg Campus) og næringsmiddelindustrien blitt hovednæringer. I Halle finnes Tysklands eldste sjokoladefabrikk Halloren og brødfabrikken Kathi. Datamaskinprodusenten Dell skal plassere sitt nye service- og distribusjonssenter med 1 500 arbeidsplasser i Halle.
| Halle (Saale) har rundt 237 000 innbyggere og er dermed den største byen i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Halle er en kretsfri by.
Halle er sete for Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og andre høyskoler. Dessuten er Halle et viktig jernbaneknutepunkt.
I DDR-tiden var Halle preget av omkringliggende kjemisk industri. Etter den tyske gjenforeningen har teknologibransjen (Technologiepark Weinberg Campus) og næringsmiddelindustrien blitt hovednæringer. I Halle finnes Tysklands eldste sjokoladefabrikk Halloren og brødfabrikken Kathi. Datamaskinprodusenten Dell skal plassere sitt nye service- og distribusjonssenter med 1 500 arbeidsplasser i Halle.
== Geografi ==
Halle ligger på nordvestkanten av Leipziger lavlandsbukt. Det meste av byen ligger øst for elven Saale som deles i flere armer og danner en bred slette, og nedover Weiße Elsters munning.
Saale strømmer 25 km lang gjennom Halle og Weiße Elster går 6,3 km gjennom byen. Store innsjøer er Hufeisensee (73 ha), Osendorfer See (21 ha) og Heidesee (12,5 ha). Høyeste hevingen er Großer Galgenberg (136 moh.), laveste punkt er 71 moh. på Forstwerder-bredden, en Saaleøy ved Halle-Trotha. Händelminnesmerket på torget ligger 87 moh.
== Historie ==
Halles saltkilder ble brukt allerede i førtiden. Hermundurerne, Anglerne, Varnerne (Thüringerne) og venderne som kalte byen Dobrebora, bodde her. I 735 erobret Karl Martell området og lot bygge stiftskirkene i Merseburg og Magdeburg. I 968 ble erkebispedømmet Magdeburg grunnlagt, og Halle var en del av dette fram til 1680. Rundt 1120 ble byen betydelig utvidet. I 1281 var Halle medlem av hansaen, og i 1310 fikk byen egen administrasjon.
I 1418 begynte byggingen av byens kjennemerke Det røde tårnet, klokketårn «til Guds og byen Halles ære og hele området til pynt». I 1478 opphørte byens selvstendighet da byen fram til 1680 var hoved- og residenssted for erkebispedømmet Magdeburg. Mellom 1530 og 1554, i forbindelse med den protestantiske reformasjonen (1541), ble de romanske basilikaene St. Gertraud og St. Marien revet ned, og mellom de tårnene som stod igjen ble Vår-Frue-kirken reist. Arkitektonisk gjenspeiler den overgangen fra gotikk til renessanse.
1625 besatte Albrecht von Wallensteins tropper byen. I 1680 falt Halle med hele erkestiftet Magdeburg til kurfyrstedømmet Brandenburg og ble fra 1701 en del av Kongeriket Preussen. Til 1714 var Halle hovedstaden i det prøyssiske hertugdømmet Magdeburg.
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (alma mater halensis) er fra 1694. I år 1806 erobret Napoléon Bonaparte Halle og gav ordre om å oppløse universitetet. Etter freden i Tilsit i 1807 ble Halle en del av det nye kongeriket Westfalen, men i 1815 ble byen tilbakeført til Preussen, som innlemmet den i den nye provinsen Sachsen.
I 1842 ble byens fengsel Roter Ochse (røde okse) åpnet, det har blitt brukt med vekslende funksjoner til i dag. En del av fengselet er i dag i bruk som museum.
I 1882 kjørte den første hestetrikken i Halle, mens elektrisk sporvogn ble innført i april 1891. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1890 og var på den tid en storby. Samme år ble Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP) grunnlagt på partikongressen i Halle etter at sosialistlovene var opphevd, og partiet ble siden videreført som Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD).
Halle ble utsatt for alliert bombeangrep to ganger i mars 1945. 1000 av byen innbyggere ble drept og 3600 bygninger ble ødelagt. 17. april 1945 besatte amerikanske styrker Halle. Byens landemerke, det røde tårn (Roter Turm) ble ødelagt av alliert artilleri-ild og sto først ferdig gjenreist i 1975. Byen ellers ble lite ødelagt fordi Felix von Luckner sammen med overborgermesteren overga den til amerikanerne. I juli trakk amerikanerne seg ut, og Sovjetunionens Røde Arme overtok som okkupasjonsmakt. Halle ble hovedstaden i provinsen Sachsen, som kort tid senere blir del av delstaten Sachsen-Anhalt. I 1952 oppløste DDR delstatene og Halle ble hovedstad i distriktet med samme navn.
Etter den tyske gjenforeningen ble delstatene gjenopprettet, og Halle er i dag en del av delstaten Sachsen-Anhalt. Til tross for at Halle er delstatens største by, ble den noe mindre Magdeburg valgt til hovedstad.
I 2006 ble det feiret 1200-års-jubileum i Halle.
=== Befolkningsutvikling ===
I 1871 hadde Halle mer enn 50 000 innbyggere. Tallet ble fordoblet fram til 1890. Høydepunktet var i 1990 med 316 776 innbyggere. På grunn av utflytting, suburbanisering og tilbakegang i fødselstallet tapte Halle 80 000 innbyggere mellom 1990 og 2005. Prognosen viser et anslått folketall på 195 000 i år 2020.
=== Religion ===
Fra begynnelsen hørte Halle til erkebispedømmet Magdeburg. Fra 1194 har det vært et erkeprestesete i Halle. Fra 1518 til 1541 ble reformasjonen innført, og Halle har siden vært protestantisk. Den lutherske bekjennelse ble dominerende, men på 1600-tallet ble også en reformert menighet grunnlagt.
I 1698 grunnla August Hermann Francke Franckesche Stiftungen, en sosial institusjon som fortsatt er i virksomhet. 12 år senere var han og juristen Carl Hildebrand Freiherr von Canstein (1667–1719) grunnleggere av Cansteinsche Bibelanstalt som utgir bibelen til i dag.
I 1817 ble i Preussen lutherske og reformerte menigheter sammenført til Den unerte kirken. Som reaksjon ble Den selvstendige evangelisk-lutherske kirke grunnlagt. I dag hører evangeliske menigheter (unntatt frikirker) til kirkeprovinsen Sachsen.
I 1800-årene steg antallet katolikker som hørte til bispedømmet Paderborn (fra 1821). Etter andre verdenskrig ble det vanskelig for erkebiskopen i Paderborn å forvalte områdene i Øst-Tyskland. Derfor ble generalvikar, senere hjelpebiskop, innsatt i Magdeburg. 1972 ble området hevet til biskoppelig amt og 1994 til selvstendig bispedømme.
Halle har også to jødiske menigheter med til sammen 1000 medlemmer. Men i alt er det bare 15 % av befolkningen som tilhører et trossamfunn. De fleste er uten konfesjon.
== Politikk ==
=== Overborgermester ===
Den 26. november 2006 ble Dagmar Szabados (SPD) valgt til ny overborgermester med 54,47 %. Hennes embedsperiode begynte 1. mai 2007.
=== Bystyret ===
etter kommunalvalget 13. Juni 2004
=== Våpen ===
Halles Våpen viser en oppovervendt rød halvmåne mellom to røde stjerner eller en sydepanne med to saltkrystaller på sølv. Våpenet ble innført omkring 1450, men det er ingen historisk forklaring.
=== Vennskapsbyer ===
Uleåborg, siden 1968
Coimbra, siden 1974
Linz, siden 1975
Grenoble, siden 1976
Karlsruhe, siden 1987
Hildesheim, siden 1992
Ufa, siden 1997 (fornyet)
== Infrastruktur ==
=== Trafikk ===
==== Veier ====
Halle ligger sør for A 14 Magdeburg–Leipzig–Dresden og vest for A 9 München–Berlin. Dessuten er byen tilknyttet til den delvis ferdige A 38 Leipzig–Göttingen. Andre hovedveier er A 143, B 6, B 80, B 91 og B 100.
To store prosjekter ble avsluttet i 2006: den nye broen Berliner Brücke og Riebeckplatz, en av de største rundkjøringer.
==== Jernbane ====
Sentralstasjonen er tilknyttet til ICE–nettet med enkelte tog.
IC–togene kjører hver annen time
Stralsund–Berlin–Halle–Erfurt
Leipzig–Halle–Magdeburg–Hannover–Dortmund–Köln
Leipzig–Halle–Magdeburg–Hannover–Bremen–OldenburgRegionaltogene kjører mot Dessau, Eisenach, Halberstadt, Hannover, Kassel, Leipzig, Magdeburg, Nordhausen, Sangerhausen, Vienenburg og Wittenberg.
==== Flyplass ====
Den internasjonale flyplassen Leipzig/Halle ligger 15 km øst for Halle og er tilknyttet jernbanen.
==== Kollektivtrafikk ====
Siden 2004 har Halle og Leipzig et felles S-tog-nett. Innenfor byen er flere buss- og trikklinjer.
=== Mediene ===
Halle er sentrum for MDR. Dessuten er det flere kommersielle og lokale radio- og TV-stasjoner. Dagsavisen er Mitteldeutsche Zeitung. Bild-Zeitungen har også lokalutgaven i Halle.
=== Utdanning og forskning ===
==== Høyskoler ====
I 1694 ble Martin-Luther-universitet grunnlagt, og 1698 Franckesche Stiftungen. Universitetets rektorer Christian Thomasius og Christian Wolff var to hovedaktører i opplysningtiden. Dessverre oppsto snart spenninger mellom opplysningsfolkene og konservative pietister. Med bl.a. Alexander Gottlieb Baumgarten, Johann Christian Reil og Friedrich Schleiermacher fikk universitet høy anseelse, særlig på 1700-tallet. 1754 var Dorothea Erxleben Tysklands første kvinne som promoverte ved universitetet Halle.
Etter kort opphevingstid under Napoleon ble universitet slått sammen med universitetet Wittenberg. 1993 fikk det navnet Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og pedagogisk høyskolen Halle-Köthen og deler av teknisk høyskolen Merseburg ble integrert.
I 2006 hadde universitetet 18.690 studenter.
Den andre viktige hoyskolen er Høyskolen for kunst og design på Burg Giebichenstein som ble dannet i 1958, men har sin opprinnelse i en tegn- og håndverksskole fra 1879.
Dessuten finnes i Saalebyen Den evangeliske høyskolen for kirkemusikk som ble grunnlagt 1926 i Aschersleben, men flyttet 1939 til Halle.
==== Andre kunnskapsinstitusjoner ====
Leopoldina
De tyske naturforskeres akademi Leopoldina (dannet 1652 i Schweinfurt) tiltrekker fremdeles viktige forskere. Akademiet har bestått udelt også under den tyske delingen og har flere nobelprisvinnere som medlemmer.
Institutter
Etter gjenforeningen har flere Max-Planck- og Leibniz-institutter kommet til Halle. Det finnes også Den internasjonale institutt for tibetanske og buddhistiske studier.
==== Teknologipark weinberg campus ====
På teknologiparken weinberg campus finnes det åtte fagområder til Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og seks utenuniversitære forskningsinstitutter. Teknologi- og gründersenteret (TGZ) tilbyr laboratorier og forskningsmuligheter av høy kvalitet. Det finnes i alt rundt 60 forretninger Unternehmen på campusen.
== Kultur og severdigheter ==
Halles historisk gamleby tilbyr flere kulturelle attraksjoner.
=== Teater ===
Operahuset, musikteater og ballett
Statsorkester
Nytt teater, språkteater med flere scener
=== Museer ===
Händelhaus, komponistens fødselshus, byens musikmuseum
Moritzburg, landskunstmuseum
Halloren- og Salinemuseum (saltmuseum)
Beatlesmuseum
Geiseltalmuseum
Historisk trikkemuseum
Landsmuseum for førtidshistorie
Bymuseum, Christian-Wolff-Haus
=== Andre severdigheter ===
Borg Giebichenstein ved Saalebredden
Leipziger tårn fra 15. århundret
Rødt tårn med verdens nest største klokkespill (76 klokker), som sammen med Vår-Frue-kirken danner de fem tårnene, Halles kjennemerke
Katedralen, byens eldste kirkebygning
Marienbibliothek, Tysklands eldste evangeliske kirkebibliotek
Gammelt torg med eselsbrønn (1906) og Moritzkirken
Ny residens
Stadtgottesacker (opprettet 1557–1594), en av få gjenværende Camposanto-kirkegårder nord for Alpene
Konserthallen Ulrichskirken
Bedesøyle, gotisk, Halles eneste middelaldersk frittstående skulptur
Byhus
Franckesche Stiftungen med Europas største bindingsverkhus
Botaniske hagen til Martin-Luther-Universität med historisk stjerneobservatorium
Geologiske hagen til Martin-Luther-Universität
Planetarium med Himmelsprosjektor på Peißnitz
Stenskulpturer i Heinrich-Heine-Park
== Kjente personer fra Halle ==
Georg Cantor (1845–1918), matematiker, professor i Halle
Hans-Dietrich Genscher (født 1927 i Reideburg (nå Halle)), (vest)tysk utenriksminister 1974–1992, æresborger 1991
Georg Friedrich Händel (1685–1759), komponist, født i Halle
Reinhard Heydrich (1904–1942), SS-offiser, født i Halle
Margot Honecker (født 1927 i Halle), DDR-utdanningsminister 1963–1989, gift med Erich Honecker
Johann Friedrich Reichardt (1752–1814), komponist og forfatter, bodde i Giebichenstein ved Halle
Fabian von Schlabrendorff (1907–1980), født i Halle, tysk offiser og jurist, motstandskjemper
Johann Friedrich Struensee (1737–1772), født i Halle, dansk lege og politiker, enveldig hersker i Danmark i to år
Georg Listing (1987-nå), født i Halle, bassist i det kjente rockebandet Tokio Hotel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Halle (Saale) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Halle (Saale) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bykart | | status = Kretsfri by | 8,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magdeburg | 2023-02-04 | Magdeburg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bezirk Magdeburg', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 805', 'Kategori:Byer i Sachsen-Anhalt', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Magdeburg', 'Kategori:Provinsen Sachsen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Magdeburg er hovedstad i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Byen har ca. 230 000 innbyggere, og er dermed den nest største byen i delstaten etter Halle an der Saale.
| Magdeburg er hovedstad i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Byen har ca. 230 000 innbyggere, og er dermed den nest største byen i delstaten etter Halle an der Saale.
== Historie ==
Handelsplassen Magdeburg nevnes alt 805. Sitt første oppsving fikk stedet under Otto den store, som anla en borg her og 962 opprettet erkebispedømmet Magdeburg. Byen var Königpfalz for Otto, den første tysk-romerske keiseren, etter gjenopprettelsen av det tysk-romerske rike i 962. Otto den store er begravet i Magdeburg domkirke.
Magdeburg fikk betydning som følge av bylovene kjent som Magdeburg-rettighetene.
Senere i middelalderen var byen et viktig medlem av Hansaforbundet. Den sluttet seg tidlig til protestantene. Under trettiårskrigen ble byen 1631 stormet og brent av keiserlige tropper ført av Johann Tserclaes Tilly.
I 1680 ble Magdeburg innlemmet i Kurbrandenburg og tilhørte 1807–13 det franskkontrollerte kongeriket Westfalen. Byen var fra 1816 til 1944 hovedstad i prøyssisk Sachsen.
Magdeburg ble sterkt skadd ved allierte bombeangrep under den annen verdenskrig.
== Politikk ==
Magdeburg styres av et Stadtrat (byråd) på 56 medlemmer. Det første valget etter Tysklands gjenforening fant sted 6. mai 1990. Samme år valgte forsamlingen Wilhelm Polte til den første Oberbürgermeister etter gjenforeningen. Fra 1993 er det innført direkte valg av Oberbürgermeister. Lutz Trümper ble valgt som Oberbürgermeister i 2001 og i 2008 gjenvalgt for sju nye år.
=== Mandatfordeling i Magdeburg Stadtrat etter valget i 2009 ===
== Samferdsel ==
Magdeburg er en av de tyske byer med en viktig innlandshavn ettersom Mittellandkanalen (1938) her er sammenknyttet til Elben. Dette skjer i det som er Europas største «vassdragskryss». Et spektakulært krysningspunkt er Wasserstraßenkreuz Magdeburg (vannveiskryss Magdeburg), der Mittellandkanalen krysser Elben ved hjelp av en bro. Det tidligere Schiffshebewerk Rothensee (Skipsløfteverk Rothensee) som skulle avhjelpe høydeforskjellen mellom Mittellandkanalen og en forbindelseskanal til Elben, Rothensee Verbindungskanal, er nå nedlagt men bevart som museum. Heisen er erstattet med en sluse.
Nord for byen krysser motorveiene A2 mellom Hannover og Berlin og A14 som går fra Magdeburg i sørøstlig retning til Leipzig.
== Kirkeliv ==
Magdeburg er sete for både en evangelisk og en katolsk biskop.
== Utdannelse ==
I byen ligger den tekniske høyskolen Otto-von-Guericke-universitetet oppkalt etter Otto von Guericke, oppfinner og politiker født i Magdeburg. Videre finnes Hochschule Magdeburg-Stendal en særtysk høyskoletype kalt Fachhochschule.
== Kultur og severdigheter ==
Magdeburg domkirke er en gotisk katedral, hvor Otto den stor ligger begravet. Kloster Unser Lieben Frauen er klosterkirke oppført i romansk stil fra 1015 til 1018.
Det gamle rådhuset står på Alte Markt i byens sentrum. Det nye rådhuset som nå brukes, ligger like nord for det gamle. En kopi av Magdeburger Reiter fra 1240 står på Alte Markt. Originalen finnes i Magdeburgs kulturhistoriske museum. En Rolandstatue ble 2005 oppført utenfor ratskeller.
Grüne Zitadelle von Magdeburg er et hus oppført av den østerrikske kunstneren Friedensreich Hundertwasser
== Sport ==
Fotballaget 1. FC Magdeburg spilte i DDRs øverste liga og vant Cupvinnercupen i 1974.
== Bildegalleri ==
== Personer fra Magdeburg ==
Jacob Praetorius (ca. 1520 – 1586), organist og komponist
Otto von Guericke (1602–1686), oppfinner og politiker
Georg Philipp Telemann (1681–1767), komponist
Werner von Siemens (1816–1892), oppfinner og industrimann
Wilhelm Raabe (1831–1910), forfatter, levde i årene 1849 til 1853 i Magdeburg
Henning von Tresckow (1901–1944), generalmajor i Wehrmacht og sentral i motstandskampen mot Hitler
Erich Ollenhauer (1901–1963), politiker og leder av SPD
Bernd Heynemann (1954- ), fotballdommer og politiker
Tokio Hotel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Magdeburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magdeburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 200.97 | 8,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Rinnan | 2023-02-04 | Arne Rinnan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Nansenprisen', 'Kategori:Norske kapteiner', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Arne-Frode Rinnan (født 11. november 1940 i Oslo) er kjent som kaptein på det norske skipet MS «Tampa», eid av rederiet Wilh. Wilhelmsen. 21. august 2001 reddet skipet hans 438 flyktninger, primært afghanere, fra en synkende båt ca. 75 nautiske mil nord for Christmasøya. Det etterfølgende forsøket på å sette av de skipbrudne i Australia forårsaket internasjonal debatt. Tampa ble bordet av den australske marinen og Rinnan mottok trusler fra australske myndigheter.
For sin handlemåte og prinsippfasthet fikk han flere nasjonale og internasjonale hederspriser. Rinnan ble i 2001 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Den britiske avisen Lloyds' List og Nautical Institute utnevnte Rinnan til «årets kaptein». I 2002 ble kapteinen, sammen med mannskapet og rederiet Wilh. Wilhelmsen, hedret med Nansenprisen av FNs høykommissær for flyktninger. I april samme år ble Rinnan og den øvrige besetningen på MS «Tampa» hedret med den norske Plaketten for redningsdåd til sjøs.Arne Rinnan pensjonerte seg sent i 2001 og bor sammen med sin familie på Kongsberg.
| Arne-Frode Rinnan (født 11. november 1940 i Oslo) er kjent som kaptein på det norske skipet MS «Tampa», eid av rederiet Wilh. Wilhelmsen. 21. august 2001 reddet skipet hans 438 flyktninger, primært afghanere, fra en synkende båt ca. 75 nautiske mil nord for Christmasøya. Det etterfølgende forsøket på å sette av de skipbrudne i Australia forårsaket internasjonal debatt. Tampa ble bordet av den australske marinen og Rinnan mottok trusler fra australske myndigheter.
For sin handlemåte og prinsippfasthet fikk han flere nasjonale og internasjonale hederspriser. Rinnan ble i 2001 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Den britiske avisen Lloyds' List og Nautical Institute utnevnte Rinnan til «årets kaptein». I 2002 ble kapteinen, sammen med mannskapet og rederiet Wilh. Wilhelmsen, hedret med Nansenprisen av FNs høykommissær for flyktninger. I april samme år ble Rinnan og den øvrige besetningen på MS «Tampa» hedret med den norske Plaketten for redningsdåd til sjøs.Arne Rinnan pensjonerte seg sent i 2001 og bor sammen med sin familie på Kongsberg.
== Referanser == | Arne-Frode Rinnan (født 11. november 1940 i Oslo) er kjent som kaptein på det norske skipet MS «Tampa», eid av rederiet Wilh. | 8,566 |
null | 2023-02-04 | Gera | null | null | null | | areal = 152.19 | 8,567 |
null | 2023-02-04 | Jena | null | null | null | Jena er en by i den tyske delstaten Thüringen. Den har omkring 100 000 innbyggere (2008) og ligger i elven Saales dalføre omkring 70 kilometer sørvest fra Halle (Saale). | 8,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suhl | 2023-02-04 | Suhl | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bezirk Suhl', 'Kategori:Byer i Thüringen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Suhl er en by i den tyske delstaten Thüringen. Byen har om lag 44 000 innbyggere (2003) og et areal på 102,7 km². Den ligger i den sørlige delen av delstaten, omkring 60 km sør for Erfurt.
| Suhl er en by i den tyske delstaten Thüringen. Byen har om lag 44 000 innbyggere (2003) og et areal på 102,7 km². Den ligger i den sørlige delen av delstaten, omkring 60 km sør for Erfurt.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Suhl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Suhl – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Suhl er en by i den tyske delstaten Thüringen. Byen har om lag 44 000 innbyggere (2003) og et areal på 102,7 km². | 8,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landkreis_Eichsfeld | 2023-02-04 | Landkreis Eichsfeld | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kretser i Thüringen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Landkreis Eichsfeld er en krets i den nordvestlige delen av den tyske delstaten Thüringen. Områdets særlige preg skyldes at det i århundrer var en eksklave tilhørende fyrsterkebispedømmet Mainz. Dette vedvarte til 1803.
Alle de omliggende områdene var blitt lutherske under reformasjonen, men Eichsfeld forble nesten fullstendig katolsk. Katolsk tro og katolske skikker gav grunnlag for en dyp identitetsforståelse. Også i DDR-tidene forble det kirkelige liv i Eichsfeld relativt intakt. Det var det eneste område av noe størrelse i DDR med katolsk befolkningsflertall.
Den senere kinesiske statsminister Zhou Enlai fikk i 1920-årene en utenomekteskapelig sønn med en tjenestepike fra Eichsfeld. Sønnen falt under slaget ved Stalingrad.
| Landkreis Eichsfeld er en krets i den nordvestlige delen av den tyske delstaten Thüringen. Områdets særlige preg skyldes at det i århundrer var en eksklave tilhørende fyrsterkebispedømmet Mainz. Dette vedvarte til 1803.
Alle de omliggende områdene var blitt lutherske under reformasjonen, men Eichsfeld forble nesten fullstendig katolsk. Katolsk tro og katolske skikker gav grunnlag for en dyp identitetsforståelse. Også i DDR-tidene forble det kirkelige liv i Eichsfeld relativt intakt. Det var det eneste område av noe størrelse i DDR med katolsk befolkningsflertall.
Den senere kinesiske statsminister Zhou Enlai fikk i 1920-årene en utenomekteskapelig sønn med en tjenestepike fra Eichsfeld. Sønnen falt under slaget ved Stalingrad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Landkreis Eichsfeld – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Landkreis Eichsfeld er en krets i den nordvestlige delen av den tyske delstaten Thüringen. Områdets særlige preg skyldes at det i århundrer var en eksklave tilhørende fyrsterkebispedømmet Mainz. | 8,570 |
null | 2023-02-04 | Greiz | null | null | null | Greiz er en by i Landkreis Greiz den tyske delstaten Thüringen, like ved grensen til Sachsen. | 8,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bad_Kissingen | 2023-02-04 | Bad Kissingen | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 801', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Kilder', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Landkreis Bad Kissingen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Tyskland'] | Bad Kissingen er en by og hovedsete i Landkreis Bad Kissingen, i Regierungsbezirk Unterfranken i det nordvestlige hjørnet av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Hessen. Den ligger ved elven Fränkische Saale sør for Rhön-fjellene.
Byen er berømt for sine helsebringende kilder (kurbad), som ble påvist i år 823. Som by ble Kissingen første gang omtalt i 1279.
Under Main-felttoget i den tyske krig i 1866, kjempet prøyssiske og bayerske tropper mot hverandre i «slaget ved Bad Kissingen».
Blant kurbadets mange prominente gjester var også rikskansler Otto von Bismarck, som besøkte byen gjentatte ganger. (Se også Kissingen-diktatet.) En av byens severdigheter er derfor Bismarck-museet.
Bad Kissingen er også kjent for sin årlige musikkfestival, Bad Kissinger Sommer.
Bad Kissingen har et areal på 69,42 km², og hadde 21 703 innbyggere per 2. januar 2007.
| Bad Kissingen er en by og hovedsete i Landkreis Bad Kissingen, i Regierungsbezirk Unterfranken i det nordvestlige hjørnet av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Hessen. Den ligger ved elven Fränkische Saale sør for Rhön-fjellene.
Byen er berømt for sine helsebringende kilder (kurbad), som ble påvist i år 823. Som by ble Kissingen første gang omtalt i 1279.
Under Main-felttoget i den tyske krig i 1866, kjempet prøyssiske og bayerske tropper mot hverandre i «slaget ved Bad Kissingen».
Blant kurbadets mange prominente gjester var også rikskansler Otto von Bismarck, som besøkte byen gjentatte ganger. (Se også Kissingen-diktatet.) En av byens severdigheter er derfor Bismarck-museet.
Bad Kissingen er også kjent for sin årlige musikkfestival, Bad Kissinger Sommer.
Bad Kissingen har et areal på 69,42 km², og hadde 21 703 innbyggere per 2. januar 2007.
== Naturgitte forhold ==
=== Klima ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bad Kissingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bad Kissingen er en by og hovedsete i Landkreis Bad Kissingen, i Regierungsbezirk Unterfranken i det nordvestlige hjørnet av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Hessen. Den ligger ved elven Fränkische Saale sør for Rhön-fjellene. | 8,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berchtesgaden | 2023-02-04 | Berchtesgaden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Berchtesgaden er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Den ligger i det sørlige distriktet Berchtesgadener Land nær grensen til Østerrike, rundt 30 km sør for Salzburg og 180 km sørøst for München. Den ligger nord for Nationalpark Berchtesgaden.
Byen blir ofte assosiert med det berømte fjellet Watzmann som med sine 2713 m er det tredje høyeste fjellet i Tyskland (etter Zugspitze og Hochwanner) som er kjent blant fjellklatrere for sin Ostwand og for den dype innsjøen Königssee (5,2 km²). En annen nevneverdig topp er Kehlstein-fjellet (1835 m) med sitt populære Kehlsteinhaus (Ørneredet) som gir en spektakulær utsikt for besøkende. Kehlsteinhaus var en del av Hitlers Berghofkompleks.
Berchtesgaden var inntil 1802 sete for et fyrsteprosti. Sammen med nabolandsbyene utgjorde altså Berchtesgaden en selvstendig geistlig stat i Det tysk-romerske rike.
Berchtesgadens nabolandsbyer er Bischofswiesen, Marktschellenberg, Ramsau og Schönau am Königssee. Berchtesgaden er den minste byen i Tyskland med en togstasjon definert som hauptbahnhof.
| Berchtesgaden er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Den ligger i det sørlige distriktet Berchtesgadener Land nær grensen til Østerrike, rundt 30 km sør for Salzburg og 180 km sørøst for München. Den ligger nord for Nationalpark Berchtesgaden.
Byen blir ofte assosiert med det berømte fjellet Watzmann som med sine 2713 m er det tredje høyeste fjellet i Tyskland (etter Zugspitze og Hochwanner) som er kjent blant fjellklatrere for sin Ostwand og for den dype innsjøen Königssee (5,2 km²). En annen nevneverdig topp er Kehlstein-fjellet (1835 m) med sitt populære Kehlsteinhaus (Ørneredet) som gir en spektakulær utsikt for besøkende. Kehlsteinhaus var en del av Hitlers Berghofkompleks.
Berchtesgaden var inntil 1802 sete for et fyrsteprosti. Sammen med nabolandsbyene utgjorde altså Berchtesgaden en selvstendig geistlig stat i Det tysk-romerske rike.
Berchtesgadens nabolandsbyer er Bischofswiesen, Marktschellenberg, Ramsau og Schönau am Königssee. Berchtesgaden er den minste byen i Tyskland med en togstasjon definert som hauptbahnhof.
== Dikternes fjellandsby ==
Både Henrik Ibsen og Jonas Lie yndet Berchtesgaden. Begge bodde de til leie hos vaktmester Anton Hasenknopf, ved Die Künl.
Det såkalte Pfieselmesterhuset, hvor de begge bodde, lå i Bahnhofstraße 1. Huset er i dag forsynt med en plakett som forteller at de to norske dikterne hadde tilhold i huset. Teksten forteller (på norsk?) at over en periode på «20 somre bodde to norske poeter her - Henrik Ibsen, den store dramatiker i 1868, 1872, 1880 og 1882, og Jonas Lie i 16 somre fra 1882, hvor flere av hans romaner ble skapt». Det siste stemmer ikke, da Jonas Lie først kom i 1882. John Paulsen har skildret dette møtet med de ukentlige treff over et glass toddy, og har gjort rede for at Jonas og kona Thomasine Lie også var til stede i 1880.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Berchtesgaden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Berchtesgaden er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Den ligger i det sørlige distriktet Berchtesgadener Land nær grensen til Østerrike, rundt 30 km sør for Salzburg og 180 km sørøst for München. | 8,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cham | 2023-02-04 | Cham | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Cham er en by i Regierungsbezirk Oberpfalz i den tyske delstaten Bayern, ca. 20 km fra grensen til Tsjekkia. Den ligger ved elven Regen, rundt 60 km nordøst for Regensburg, og betegnes som «porten» til skog- og fjellområdet Bayerischer Wald. Alternativt, ettersom elven Regen (=regn) går i en bue ved Cham, blir byen med et ordspill også betegnet som «byen ved regnbuen» (Stadt am Regenbogen).
Cham er sentrum for næringslivet i regionen Øvre Bayerischer Wald, og hadde per 31. desember 2007 et innbyggertall på 17 214.
| Cham er en by i Regierungsbezirk Oberpfalz i den tyske delstaten Bayern, ca. 20 km fra grensen til Tsjekkia. Den ligger ved elven Regen, rundt 60 km nordøst for Regensburg, og betegnes som «porten» til skog- og fjellområdet Bayerischer Wald. Alternativt, ettersom elven Regen (=regn) går i en bue ved Cham, blir byen med et ordspill også betegnet som «byen ved regnbuen» (Stadt am Regenbogen).
Cham er sentrum for næringslivet i regionen Øvre Bayerischer Wald, og hadde per 31. desember 2007 et innbyggertall på 17 214.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Cham (Oberpfalz) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cham er en by i Regierungsbezirk Oberpfalz i den tyske delstaten Bayern, ca. 20 km fra grensen til Tsjekkia. | 8,574 |
null | 2023-02-04 | Deggendorf | null | null | null | Deggendorf er en by i distriktet Niederbayern i den tyske delstaten Bayern, og ligger ved foten av Bayerischer Wald. Byen er forvaltningssentrum for landkretsen av samme navn. | 8,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dillingen_an_der_Donau | 2023-02-04 | Dillingen an der Donau | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Dillingen an der Donau er en by i Regierungsbezirk Schwaben i den vestlige delen av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Baden-Württemberg. Den ligger som navnet sier ved Donau, og er forvaltningssentrum for landkretsen av samme navn.
Dillingen har 18 479 innbyggere (31. des. 2007).
| Dillingen an der Donau er en by i Regierungsbezirk Schwaben i den vestlige delen av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Baden-Württemberg. Den ligger som navnet sier ved Donau, og er forvaltningssentrum for landkretsen av samme navn.
Dillingen har 18 479 innbyggere (31. des. 2007).
== Historie ==
Byens opprinnelse skriver seg tilbake til en alemannisk bosetning.
De senere grevene av Dillingen slo seg ned i Donaudalen i det 10. århundre, og anla en borg som etter hvert kom til å gi opphav til Dillingens sentrum. I 1258 tilfalt byen Høystiftet Augsburg, og var senest fra det 15. århundre av og fram til sekulariseringen i 1803 residensby for biskopene av Augsburg. I 1551 ble Dillingen universitet grunnlagt av kardinal Otto Truchsess von Waldburg. Universitetet ble senere omgjort til et lyceum for utdanning av katolske teologer, som i sin tur ble til Dillingens Filosofisk-Teologiske Høyskole i 1923.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dillingen an der Donau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dillingen an der Donau er en by i Regierungsbezirk Schwaben i den vestlige delen av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Baden-Württemberg. Den ligger som navnet sier ved Donau, og er forvaltningssentrum for landkretsen av samme navn. | 8,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ebersberg | 2023-02-04 | Ebersberg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Ebersberg er en by i Regierungsbezirk Oberbayern i den tyske delstaten Bayern, og forvaltningssentrum for landkretsen av samme navn. Byen ligger 33 km øst for München.
| Ebersberg er en by i Regierungsbezirk Oberbayern i den tyske delstaten Bayern, og forvaltningssentrum for landkretsen av samme navn. Byen ligger 33 km øst for München.
== Historie ==
Ebersbergs historie er nært forbundet med Kloster Ebersberg. Klosteret ble grunnlagt i 934 av greven av Sempt-Ebersberg, og tilhørte først Benediktinerordenen. I 1595 ble benediktinerklosteret brakt til opphør av pave Klemens VIII, og anlegget ble overdratt til Jesuittordenen. I 1773 ble bygningen overtatt av Malteserordenen, og etter klosterets endelige oppløsning i 1808 havnet bygningen til slutt dels i statlig, dels i privat eie.
Ebersberg fikk bystatus i 1954, og har siden 1972 hatt lokalbaneforbindelse med München.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ebersberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ebersberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 40.84 | 8,577 |
null | 2023-02-04 | Eichstätt | null | null | null | Eichstätt er en by i Regierungsbezirk Oberbayern i den tyske delstaten Bayern. Byen ligger i naturpark-området Altmühl-dalen (etter elven Altmühl), like nord for Donau og rundt 23 km nordvest for Ingolstadt. | 8,578 |
null | 2023-02-04 | Erding | null | null | null | Erding er en gammel hertug-by i Regierungsbezirk Oberbayern i den tyske delstaten Bayern, og forvaltningssentrum for landkretsen av samme navn. | 8,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forchheim | 2023-02-04 | Forchheim | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 805', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Forchheim er en by i Regierungsbezirk Oberfranken i den tyske delstaten Bayern, med cirka 30 000 innbyggere. Byen ligger ved Rhein-Main-Donaukanalen, mellom Erlangen og Bamberg.
Forchheim omtales gjerne som «inngangsporten» til naturområdet Fränkische Schweiz.
| Forchheim er en by i Regierungsbezirk Oberfranken i den tyske delstaten Bayern, med cirka 30 000 innbyggere. Byen ligger ved Rhein-Main-Donaukanalen, mellom Erlangen og Bamberg.
Forchheim omtales gjerne som «inngangsporten» til naturområdet Fränkische Schweiz.
== Vennskapsbyer ==
Le Perreux-sur-Marne (Frankrike)
Rovereto (Italia)
Roppen (Østerrike)
Pößneck (Tyskland)
Gherla (Romania)
Broumov (Tsjekkia)
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Forchheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Forchheim er en by i Regierungsbezirk Oberfranken i den tyske delstaten Bayern, med cirka 30 000 innbyggere. Byen ligger ved Rhein-Main-Donaukanalen, mellom Erlangen og Bamberg. | 8,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freising | 2023-02-04 | Freising | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Freising er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Den ligger i landkretsen av samme navn, og er landkretsens administrasjonssentrum.
Byen ble i tidlig middelalder hertug- og bispesete (fra 738), og fikk som hovedstad i fyrstbispedømmet Freising stor betydning. Fra 1400-tallet tapte imidlertid byen betydning til München.
Freising ligger ved elven Isar 448 moh. Byen utmerker seg med sin middelaldergamleby, med romansk dom. Fra 811 til 1803 lå det et benediktinerkloster der (Weihenstephan), som fremdeles inneholder verdens eldste bryggeri.
Pave Benedikt XVI studerte i byen, var erkebiskop av München og Freising fra 1977 til 1982, og fører både byens våpen (den hellige Korbinians bjørn) og landkretsens (historisk fyrstbispedømmets) våpen (Freisings maurer) i sitt pavelige våpen. Paven besøkte byen i 2006.
| Freising er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Den ligger i landkretsen av samme navn, og er landkretsens administrasjonssentrum.
Byen ble i tidlig middelalder hertug- og bispesete (fra 738), og fikk som hovedstad i fyrstbispedømmet Freising stor betydning. Fra 1400-tallet tapte imidlertid byen betydning til München.
Freising ligger ved elven Isar 448 moh. Byen utmerker seg med sin middelaldergamleby, med romansk dom. Fra 811 til 1803 lå det et benediktinerkloster der (Weihenstephan), som fremdeles inneholder verdens eldste bryggeri.
Pave Benedikt XVI studerte i byen, var erkebiskop av München og Freising fra 1977 til 1982, og fører både byens våpen (den hellige Korbinians bjørn) og landkretsens (historisk fyrstbispedømmets) våpen (Freisings maurer) i sitt pavelige våpen. Paven besøkte byen i 2006.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Freising – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.freisinger-seiten.de/
http://www.dioezesanmuseum-freising.de
http://www.weihenstephan.de
Landkarten mit Radrouten | Freising er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Den ligger i landkretsen av samme navn, og er landkretsens administrasjonssentrum. | 8,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%BCrstenfeldbruck | 2023-02-04 | Fürstenfeldbruck | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Fürstenfeldbruck er en by i distriktet med samme navn i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland
| Fürstenfeldbruck er en by i distriktet med samme navn i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fürstenfeldbruck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fürstenfeldbruck er en by i distriktet med samme navn i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland | 8,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garmisch-Partenkirchen | 2023-02-04 | Garmisch-Partenkirchen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL', 'Kategori:Vintersportssteder i Tyskland'] | Garmisch-Partenkirchen er en by i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland, like ved grensen til Østerrike. Byen ligger vakkert til i de bayerske alper.
Det var olympiske vinterleker her i 1936, og alpint verdensmesterskap i 1978 og 2011.
1. januar hvert år arrangeres det tradisjonsrike nyttårshopprennet i Olympiabakken, som inngår som renn nummer to i den tysk-østerrikske hoppuka.
Fra byen går Bayerische Zugspitzbahn opp til Tysklands høyeste fjell, Zugspitze.
| Garmisch-Partenkirchen er en by i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland, like ved grensen til Østerrike. Byen ligger vakkert til i de bayerske alper.
Det var olympiske vinterleker her i 1936, og alpint verdensmesterskap i 1978 og 2011.
1. januar hvert år arrangeres det tradisjonsrike nyttårshopprennet i Olympiabakken, som inngår som renn nummer to i den tysk-østerrikske hoppuka.
Fra byen går Bayerische Zugspitzbahn opp til Tysklands høyeste fjell, Zugspitze.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Garmisch-Partenkirchen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 205.67 | 8,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCnzburg | 2023-02-04 | Günzburg | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Günzburg er en by som ligger der elven Günz munner ut i Donau, vest i den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Baden-Württemberg.I denne kommunen står Gundremmingen kjernekraftverk – som er Tysklands største verk med kapasitet til å levere 21 TWh, eller 3,5 % av landets kraftbehov.
| Günzburg er en by som ligger der elven Günz munner ut i Donau, vest i den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Baden-Württemberg.I denne kommunen står Gundremmingen kjernekraftverk – som er Tysklands største verk med kapasitet til å levere 21 TWh, eller 3,5 % av landets kraftbehov.
== Historie ==
Günzburg ble grunnlagt av romerne ca. år 70 e.Kr. som militærleiren (Castrum) Guntia, til forsvar av grensen ved Donau. Leiren tjente formodentlig til å sikre en viktig bro over elven, antakelig den siste som ennå var under romersk kontroll etter at alemannerne hadde drevet romerne tilbake fra Donaus nordre bredd ca. år 260. Broen blir omtalt som Transitus Guntiensis i en lovtale til regenten Konstantius I (Constantius Chlorus), Konstantin den stores far, i år 297. Det har vært gjort omfattende utgravninger av de romerske gravplassene, de største utgravde sådanne nord for Alpene, og resultatene kan tas nærmere i øyesyn i byens museum.
I 1065 ble byen første gang omtalt som Gunceburch. I 1301 kom byen under huset Habsburg, som bygde ut Günzburg til sentrum for markgrevskapet Burgau og tidvis for hele Vorderösterreich.
Ved freden i Pressburg i 1806 tilfalt Günzburg kongedømmet Bayern.
Günzburg er fødebyen til nazilegen Josef Mengele, kjent som «dødens engel».
== Severdigheter ==
Av interesse for turister er Frauenkirche (bygd av Dominikus Zimmermann), markgreve-slottet (det eneste som Habsburgerne bygde i Tyskland), Reisensburg, gamlebyen, og fritidsparken Legoland Deutschland (åpnet i 2002).
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Günzburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Günzburg er en by som ligger der elven Günz munner ut i Donau, vest i den tyske delstaten Bayern, nær grensen til Baden-Württemberg.I denne kommunen står Gundremmingen kjernekraftverk – som er Tysklands største verk med kapasitet til å levere 21 TWh, eller 3,5 % av landets kraftbehov. | 8,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ha%C3%9Fberge | 2023-02-04 | Haßberge | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kretser i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Tysklandstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Hassberge er et distrikt (landkreis) i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
| Hassberge er et distrikt (landkreis) i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Landkreis Haßberge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hassberge er et distrikt (landkreis) i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. | 8,585 |
null | 2023-02-04 | Kelheim | null | null | null | Kelheim er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Den er administrasjonsby for Landkreis Kelheim i Regierungsbezirk Niederbayern. | 8,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kitzingen | 2023-02-04 | Kitzingen | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tysklandstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kitzingen er en by i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland.
| Kitzingen er en by i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kitzingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kitzingen er en by i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland. | 8,587 |
null | 2023-02-04 | Kronach | null | null | null | Kronach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen har 18 151 innbyggere (2005). | 8,588 |
null | 2023-02-04 | Kulmbach | null | null | null | | areal = 92.77 | 8,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landsberg_fengsel | 2023-02-04 | Landsberg fengsel | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bayern', 'Kategori:Fengsler i Tyskland', 'Kategori:Nürnbergprosessene', 'Kategori:Sider med kart'] | Landsberg fengsel (tysk: Justizvollzugsanstalt Landsberg) er en straffeanstalt i byen Landsberg am Lech i den sørvestlige delen av Bayern i Tyskland.
Det ble i 1908 besluttet å bygge fengselet og det sto ferdig i 1910. Av de første kjente fangene var Adolf Hitler som ble plassert der i 1924 etter det mislykkede ølkjellerkuppet. Det var mens han satt i Landsberg at han dikterte det meste av boken Mein Kampf til sin assistent Rudolf Hess. Hitler og Hess fikk omgås andre nazister og hadde et behagelig fengselsopphold. Hitler ble behandlet som en gjest og fikk et eget komfortabelt værelse med fin utsikt over eplehagene i området.Fengselet ble brukt av nazisregimet under andre verdenskrig.Under okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig lå fengselet i den amerikanske okkupasjonssonen, og ble definert som Krigsforbryterfengsel nr. 1. Mange av de som ble dømt i Nürnbergprosessene ble plassert der, og en rekke henrettelser av krigsforbrytere ble også utført i fengselet. De siste av disse fant sted 7. juni 1951, og dette var også den siste henrettelsen som ble utført i Vest-Tyskland.
Fengselet ble 9. mai 1958 overført fra den amerikanske administrasjonen til det bayerske justisdepartementets fengselstjeneste.
| Landsberg fengsel (tysk: Justizvollzugsanstalt Landsberg) er en straffeanstalt i byen Landsberg am Lech i den sørvestlige delen av Bayern i Tyskland.
Det ble i 1908 besluttet å bygge fengselet og det sto ferdig i 1910. Av de første kjente fangene var Adolf Hitler som ble plassert der i 1924 etter det mislykkede ølkjellerkuppet. Det var mens han satt i Landsberg at han dikterte det meste av boken Mein Kampf til sin assistent Rudolf Hess. Hitler og Hess fikk omgås andre nazister og hadde et behagelig fengselsopphold. Hitler ble behandlet som en gjest og fikk et eget komfortabelt værelse med fin utsikt over eplehagene i området.Fengselet ble brukt av nazisregimet under andre verdenskrig.Under okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig lå fengselet i den amerikanske okkupasjonssonen, og ble definert som Krigsforbryterfengsel nr. 1. Mange av de som ble dømt i Nürnbergprosessene ble plassert der, og en rekke henrettelser av krigsforbrytere ble også utført i fengselet. De siste av disse fant sted 7. juni 1951, og dette var også den siste henrettelsen som ble utført i Vest-Tyskland.
Fengselet ble 9. mai 1958 overført fra den amerikanske administrasjonen til det bayerske justisdepartementets fengselstjeneste.
== Kjente innsatte i Landsberg før andre verdenskrig ==
Anton Graf von Arco auf Valley, etter drapet på Kurt Eisner, satt inne fra januar 1920 til mai 1924
Karl Fiehler, etter Ølkjellerkuppet
Rudolf Heß, etter Ølkjellerkuppet
Adolf Hitler, 1923/24, etter Ølkjellerkuppet
Julius Streicher, etter Ølkjellerkuppet
Gregor Strasser, etter Ølkjellerkuppet
Adolf Hühnlein, etter Ølkjellerkuppet
Emil Maurice, etter Ølkjellerkuppet
Walther Hewel, etter Ølkjellerkuppet
Friedrich Weber, leder av frikorps Oberland, innsatt etter Ølkjellerkuppet
Den salige Rupert Mayer i 1938 for motstand mot det nasjonalsosialistiske regimet.
== Krigsforbrytere etter andre verdenskrig (utvalg) ==
Karl Rudolf Werner Braune, hengt 1951 (Einsatzgruppen-prosessen)
Josef Dietrich
Hellmuth Felmy
Otto Hofmann
Karl-Adolf Hollidt
Hermann Hoth
Waldemar Klingelhöfer
Alfried Krupp von Bohlen und Halbach
Hans Heinrich Lammers
Wilhelm List
Erhard Milch
Gustav Adolf Steengracht von Moyland
Erich Naumann, hengt 1951 (Einsatzgruppen-prosessen)
Otto Ohlendorf, hengt 1951 (Einsatzgruppen-prosessen)
Joachim Peiper
Lothar Rendulic
Martin Sandberger, benådet 1958 (Einsatzgruppen-prosessen)
Otto Steinbrinck
Franz Strasser
Walter Warlimont
Bernhard Weiss
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Prison in Landsberg am Lech – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Med Landsberg kan det siktes til | 8,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindau | 2023-02-04 | Lindau | ['Kategori:47°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bayerns geografi', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 882', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Lindau er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Byen er delt mellom fastland og en øy ute i Bodensee. En vei- og en jernbanebro binder disse sammen. Byen ble først nevnt av en munk fra St. Gallen i 882, i forbindelse med et nyopprettet kloster for nonner i byen. Byen inneholdt flere viktigere riksklostre. Selv hadde den status som riksby fra 1275 til 1802.
Byen ligger i nærheten av grensen mellom Østerrike, Sveits og Tyskland.
Det er en populær by å feriere i, også området rundt. Spesielt populært er det å sykle, gå turer, svømming, golf og ski.
Kirker, katedraler og rådhuset er Lindaus hovedattraksjoner. Årlig møtes nobelprisvinnere her, og casinoet i byen tiltrekker mange.
| Lindau er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland.
Byen er delt mellom fastland og en øy ute i Bodensee. En vei- og en jernbanebro binder disse sammen. Byen ble først nevnt av en munk fra St. Gallen i 882, i forbindelse med et nyopprettet kloster for nonner i byen. Byen inneholdt flere viktigere riksklostre. Selv hadde den status som riksby fra 1275 til 1802.
Byen ligger i nærheten av grensen mellom Østerrike, Sveits og Tyskland.
Det er en populær by å feriere i, også området rundt. Spesielt populært er det å sykle, gå turer, svømming, golf og ski.
Kirker, katedraler og rådhuset er Lindaus hovedattraksjoner. Årlig møtes nobelprisvinnere her, og casinoet i byen tiltrekker mange.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Lindau (Bodensee) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lindau (Bodensee) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 33.04 | 8,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miltenberg | 2023-02-04 | Miltenberg | ['Kategori:49°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Miltenberg er administrasjonsby i landkreis Miltenberg i regierungsbezirk Unterfranken i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland. Byen hadde i 2007 et innbyggertall på 9501, et areal på 60,18 km², og ligger 129 moh. Byens borgermester er Joachim Bieber (CSU).
Det opprinnelige Miltenberg ligger på venstre bredd av elva Main, og byen har ofte blitt skadet av oversvømmelser ved flom i Main. På begynnelsen av 1900-tallet vokste Miltenberg mot Landkäufen i nabokommunen, på Mains høyre bredd. Miltenberg ligger ved jernbanen fra Aschaffenburg til Wertheim (Maintalbahn).
| Miltenberg er administrasjonsby i landkreis Miltenberg i regierungsbezirk Unterfranken i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland. Byen hadde i 2007 et innbyggertall på 9501, et areal på 60,18 km², og ligger 129 moh. Byens borgermester er Joachim Bieber (CSU).
Det opprinnelige Miltenberg ligger på venstre bredd av elva Main, og byen har ofte blitt skadet av oversvømmelser ved flom i Main. På begynnelsen av 1900-tallet vokste Miltenberg mot Landkäufen i nabokommunen, på Mains høyre bredd. Miltenberg ligger ved jernbanen fra Aschaffenburg til Wertheim (Maintalbahn).
== Kjente personer fra Miltenberg ==
Joseph Martin Kraus – komponist
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miltenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fränkische Heunesäulen
Museum der Stadt Miltenberg Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine.
Industriekultur im Landkreis Miltenberg | Miltenberg er administrasjonsby i landkreis Miltenberg i regierungsbezirk Unterfranken i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland. Byen hadde i 2007 et innbyggertall på 9501, et areal på 60,18 km², og ligger 129 moh. | 8,592 |
null | 2023-02-04 | Neumarkt in der Oberpfalz | null | null | null | Neumarkt in der Oberpfalz er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. | 8,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unterallg%C3%A4u | 2023-02-04 | Unterallgäu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern'] | Unterallgäu er den nordligste region i landskapet Allgäu og en krets (Landkreis) i distriktet Schwaben i den tyske delstaten Bayern. Kretsen har 136 000 innbyggere (per 2006) og et areal på 1229 km².
Kretsens kommuner er (antall innbyggere i parentes):
Byen Memmingen hører geografisk til Unterallgäu, men er en «kreisfrei» by, dvs. hører ikke til noen krets.
| Unterallgäu er den nordligste region i landskapet Allgäu og en krets (Landkreis) i distriktet Schwaben i den tyske delstaten Bayern. Kretsen har 136 000 innbyggere (per 2006) og et areal på 1229 km².
Kretsens kommuner er (antall innbyggere i parentes):
Byen Memmingen hører geografisk til Unterallgäu, men er en «kreisfrei» by, dvs. hører ikke til noen krets.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Landkreis Unterallgäu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Unterallgäu er den nordligste region i landskapet Allgäu og en krets (Landkreis) i distriktet Schwaben i den tyske delstaten Bayern. Kretsen har 136 000 innbyggere (per 2006) og et areal på 1229 km². | 8,594 |
null | 2023-02-04 | Traunstein | null | null | null | | areal = 48.55 | 8,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Starnberg | 2023-02-04 | Starnberg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-01', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Starnberg er en by i den tyske delstaten Bayern, og forvaltningssenter for landkretsen med samme navn. Byen ligger 25 km sørvest for München. Starnberg ble først nevnt i dokumenter fra 1226.
Byen ligger i et naturskjønt område ved Starnberger See og er et populært utfartsted for befolkningen i Münchenområdet.
| Starnberg er en by i den tyske delstaten Bayern, og forvaltningssenter for landkretsen med samme navn. Byen ligger 25 km sørvest for München. Starnberg ble først nevnt i dokumenter fra 1226.
Byen ligger i et naturskjønt område ved Starnberger See og er et populært utfartsted for befolkningen i Münchenområdet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Starnberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Starnberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 61.84 | 8,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwandorf | 2023-02-04 | Schwandorf | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tysklandstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Schwandorf er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen hadde 27 800 innbyggere i 2012.
| Schwandorf er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen hadde 27 800 innbyggere i 2012.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Schwandorf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Schwandorf er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen hadde 27 800 innbyggere i 2012. | 8,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tim_Roth | 2023-02-04 | Tim Roth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske regissører', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Timothy Simon «Tim» Roth (født 14. mai 1961) er en britisk skuespiller og regissør.
Roth debuterte i Made in Britain (1982) og The Hit (1984), som han ble nominert til en BAFTA-pris for. Han fikk imidlertid mer oppmerksomhet for sine prestasjoner i filmene The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover, Vincent & Theo og Rosencrantz & Guildenstern Are Dead. Han fikk senere internasjonal anerkjennelse i Quentin Tarantino-filmene De hensynsløse, Pulp Fiction og Four Rooms. Han spilte en sentral rolle i Rob Roy (1995), som han ble nominert til en Oscar for i kategorien beste mannlige birolle, og som han vant en BAFTA-pris for i samme kategori.
Roth sine øvrige filmer inkluderer blant andre Captives, Little Odessa, Everyone Says I Love You, Gridlock'd, Legend of 1900, Deceiver, Planet of the Apes, Invincible, Funny Games, The Incredible Hulk, Arbitrage og Broken. Han hadde også rollen som Cal Lightman i TV-serien Løgner.
Han debuterte som regissør med The War Zone i 1999, en film han vant en rekke priser for. I 2019 fikk han en rolle i filmen Luce sammen med Naomi Watts og Octavia Spencer.
| Timothy Simon «Tim» Roth (født 14. mai 1961) er en britisk skuespiller og regissør.
Roth debuterte i Made in Britain (1982) og The Hit (1984), som han ble nominert til en BAFTA-pris for. Han fikk imidlertid mer oppmerksomhet for sine prestasjoner i filmene The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover, Vincent & Theo og Rosencrantz & Guildenstern Are Dead. Han fikk senere internasjonal anerkjennelse i Quentin Tarantino-filmene De hensynsløse, Pulp Fiction og Four Rooms. Han spilte en sentral rolle i Rob Roy (1995), som han ble nominert til en Oscar for i kategorien beste mannlige birolle, og som han vant en BAFTA-pris for i samme kategori.
Roth sine øvrige filmer inkluderer blant andre Captives, Little Odessa, Everyone Says I Love You, Gridlock'd, Legend of 1900, Deceiver, Planet of the Apes, Invincible, Funny Games, The Incredible Hulk, Arbitrage og Broken. Han hadde også rollen som Cal Lightman i TV-serien Løgner.
Han debuterte som regissør med The War Zone i 1999, en film han vant en rekke priser for. I 2019 fikk han en rolle i filmen Luce sammen med Naomi Watts og Octavia Spencer.
== Bakgrunn og familie ==
Roth ble født i Dulwich, London, som sønn av Ann, en maler og lærer, og Ernie, en Fleet Street-journalist, maler og medlem av Det britiske kommunistpartiet frem til 1970-tallet. Hans far ble født med etternavnet Smith i Sheepshead Bay, Brooklyn, New York, av britiske immigranter med irsk herkomst. Faren endret navn til Roth på 1940-tallet.
Roth ville som ung bli en skulptør, og studerte ved Camberwell College of Art i London.Roth støtter det britiske partiet Green Party of England and Wales.Roth giftet seg med Nikki Butler i 1993.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tim Roth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tim Roth på Internet Movie Database
(sv) Tim Roth i Svensk Filmdatabas
(da) Tim Roth på Filmdatabasen
(da) Tim Roth på Scope
(fr) Tim Roth på Allociné
(en) Tim Roth på AllMovie
(en) Tim Roth hos Turner Classic Movies
(en) Tim Roth hos Rotten Tomatoes
(en) Tim Roth hos The Movie Database
(en) Tim Roth på Apple Music
(en) Tim Roth på Discogs
(en) Tim Roth på MusicBrainz
(en) Tim Roth på Spotify
(en) Tim Roth på Songkick | Roth er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. | 8,598 |
null | 2023-02-04 | Pfaffenhofen an der Ilm | null | null | null | Pfaffenhofen an der Ilm er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. | 8,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.