url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Mitra | 2023-02-04 | Mitra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Hodeplagg', 'Kategori:Verdighetstegn'] | Mitra har vært en betegnelse på flere typer hodebekledninger.
Betegnelsen ble brukt om en hodebekledning av tøy som ble båret av flere orientalske folk i oldtiden, blant annet runde turbanplagg båret av jødiske yppersteprester. Den har også blitt brukt om de høye, spisse grenadérluene i den europeiske uniformsmoten på 1700-tallet.
I dag brukes ordet mitra mest i betydningen bispelue (jamfør pavens krone), særlig av den typen som brukes i den romersk-katolske kirke. En slik mitra med trekantet toppstykke – eventuelt også med to bånd som henger ned – brukes som symbol og grafisk figur, blant annet i våpenskjold og på øvre kant av skjold til katolske geistlige, fra og med middelalderen i både Norge (blant annet av biskop Erik Walkendorf) og andre land.
| Mitra har vært en betegnelse på flere typer hodebekledninger.
Betegnelsen ble brukt om en hodebekledning av tøy som ble båret av flere orientalske folk i oldtiden, blant annet runde turbanplagg båret av jødiske yppersteprester. Den har også blitt brukt om de høye, spisse grenadérluene i den europeiske uniformsmoten på 1700-tallet.
I dag brukes ordet mitra mest i betydningen bispelue (jamfør pavens krone), særlig av den typen som brukes i den romersk-katolske kirke. En slik mitra med trekantet toppstykke – eventuelt også med to bånd som henger ned – brukes som symbol og grafisk figur, blant annet i våpenskjold og på øvre kant av skjold til katolske geistlige, fra og med middelalderen i både Norge (blant annet av biskop Erik Walkendorf) og andre land.
== Se også ==
Bispelue
Tiara
Krone (hodebekledning)
== Litteratur ==
J. Ursin: Kristne symboler - en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975
Digital bokkopi av Hans Biedermanns Symbolleksikon (Cappelen, 1992)
Digital bokkopi av David Fontanas Symbolenes språk (Gyldendal, 1996)
Digital bokkopi av Miranda Bruce-Mitfords Tegn & symboler fra hele verden (Gyldendal, 1997)
== Eksterne lenker ==
(en) Mitres – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|En mitra med flagrende bånd og omgitt av tre [[lilje (figur)|liljer i våpenskjoldet til den franske kommunen Charroux (Vienne).Opprinnelig våpenet til slekten Corderoy de Tier ]] | 8,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astro_Boy | 2023-02-04 | Astro Boy | ['Kategori:Animeserier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske TV-serier fra 1960-årene', 'Kategori:Japanske animerte eventyrserier', 'Kategori:Japanske animerte science fiction-TV-serier', 'Kategori:Manga', 'Kategori:TV-produksjoner på Fuji Television'] | Astro Boy er den amerikanske tittelen på den japanske animasjonsserien Tetsuwan Atom (鉄腕アトム), som grovt kan oversettes til «Mektig Atom» (bokstavelig «Jernarm-Atom»); først sendt på japansk fjernsyn mellom 1963 og 1966, og tegneserien som denne bygger på.
Astro Boy regnes for å være den første ordentlige animeserien. Den er basert på en mangaserie som ble startet i 1952 av tegneren og animatøren Osamu Tezuka (1928–1989), som av mange regnes for å være japanske tegneseriers far. Serien fikk også suksess utenfor Japans landegrenser, og har omtrent samme status i Japan som Mikke Mus har i den USA. Serien kom i nye versjoner både på 1980-tallet og i 2003. Animasjonsserien ble skapt av Tezukas eget selskap Mushi Production.
Astro Boy er en science fiction-serie som foregår i et fremtidsscenario hvor roboter er en del av dagliglivet. Hovedpersonen Astro er en robot som skal erstatte en avdød gutt, men blir avvist av sin far fordi han ikke har mulighet til å vokse opp som en ekte gutt. Serien tok for seg emner som rasisme, fordommer, heltemot og sorg.
I den opprinnelige historien ble Astro Boy bygget i Takadanobaba, Tokyo 7. april 2003. På denne dagen i den virkelige verden ble Astro Boy innvilget et æresborgerskap i den japanske byen Niiza. Paradoksalt nok var et av gjennomgangstemaene i serien Astro Boys vansker med å passe inn i menneskesamfunnet, inkludert det å få innvilget borgerrett.
| Astro Boy er den amerikanske tittelen på den japanske animasjonsserien Tetsuwan Atom (鉄腕アトム), som grovt kan oversettes til «Mektig Atom» (bokstavelig «Jernarm-Atom»); først sendt på japansk fjernsyn mellom 1963 og 1966, og tegneserien som denne bygger på.
Astro Boy regnes for å være den første ordentlige animeserien. Den er basert på en mangaserie som ble startet i 1952 av tegneren og animatøren Osamu Tezuka (1928–1989), som av mange regnes for å være japanske tegneseriers far. Serien fikk også suksess utenfor Japans landegrenser, og har omtrent samme status i Japan som Mikke Mus har i den USA. Serien kom i nye versjoner både på 1980-tallet og i 2003. Animasjonsserien ble skapt av Tezukas eget selskap Mushi Production.
Astro Boy er en science fiction-serie som foregår i et fremtidsscenario hvor roboter er en del av dagliglivet. Hovedpersonen Astro er en robot som skal erstatte en avdød gutt, men blir avvist av sin far fordi han ikke har mulighet til å vokse opp som en ekte gutt. Serien tok for seg emner som rasisme, fordommer, heltemot og sorg.
I den opprinnelige historien ble Astro Boy bygget i Takadanobaba, Tokyo 7. april 2003. På denne dagen i den virkelige verden ble Astro Boy innvilget et æresborgerskap i den japanske byen Niiza. Paradoksalt nok var et av gjennomgangstemaene i serien Astro Boys vansker med å passe inn i menneskesamfunnet, inkludert det å få innvilget borgerrett.
== Episoder ==
=== TV-serien fra 2003 ===
Franken
Geo Rader
The Secret of the Blue Knight
== Eksterne lenker ==
Offisiell internettside (Japansk)
astroboy-online.com (Engelsk)
Nye Astro Boy (Engelsk)
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Kobunsha | 8,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raptus_tegneseriefestival | 2023-02-04 | Raptus tegneseriefestival | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Festivaler i Vestland', 'Kategori:Litteraturfestivaler i Norge', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1996', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tegneserier i Norge', 'Kategori:Tegneseriestubber'] | Raptus tegneseriefestival eller bare Raptus, med den offisielle undertittelen Bergen Internasjonale tegneseriefestival (Bergen International Comics Festival), er en norsk tegneseriefestival. Raptus inneholder en rekke tilstelninger med fokus på tegneserier og serieskapere. Festivalen har blitt arrangert i Bergen hvert år siden starten i 1996, og ble opprinnelig gjennomført med hjelp av frivillige fra Tegneserieforeningen i Bergen. I mange år var Arild Wærness sjef for festivalen. Senere har Trond Stien, Øyvind Naterstad og Frode Haaland vært festivalsjefer.
Nå står en egen organisasjon, Raptus Foreningen, bak arrangementet. Festivalen får i hovedsak økonomisk støtte fra Norsk kulturråd og Bergen kommune. Raptus blir som regel avholdt i september og har besøkende og gjester fra hele verden. Enkelte år har Raptus vært arrangert på andre tidspunkter.
| Raptus tegneseriefestival eller bare Raptus, med den offisielle undertittelen Bergen Internasjonale tegneseriefestival (Bergen International Comics Festival), er en norsk tegneseriefestival. Raptus inneholder en rekke tilstelninger med fokus på tegneserier og serieskapere. Festivalen har blitt arrangert i Bergen hvert år siden starten i 1996, og ble opprinnelig gjennomført med hjelp av frivillige fra Tegneserieforeningen i Bergen. I mange år var Arild Wærness sjef for festivalen. Senere har Trond Stien, Øyvind Naterstad og Frode Haaland vært festivalsjefer.
Nå står en egen organisasjon, Raptus Foreningen, bak arrangementet. Festivalen får i hovedsak økonomisk støtte fra Norsk kulturråd og Bergen kommune. Raptus blir som regel avholdt i september og har besøkende og gjester fra hele verden. Enkelte år har Raptus vært arrangert på andre tidspunkter.
== Noen tidligere gjester ==
== Omtaler ==
Suksess for Raptus. Bergensavisen (publisert 2004-10-11)
Raptus satser på Sprint og W.I.T.C.H.. Bergensavisen (publisert 2005-06-13)
Sprint på Raptus. Bergens Tidende (publisert 2005-10-07)
Raptus-sjefen. Bergensavisen (publisert 2005-10-07)
2500 på Raptus. Bergens Tidende (publisert 2006-09-11)
Fantasifostre og stripefanatikere. Studvest (publisert 2006-09-13)
Lucky Lukes «pappa» til Raptus. Bergensavisen (publisert 2007-03-24)
Berre menn på Raptus. Bergens Tidende (publisert 2007-09-28)
Raptus åpnet med parade. Bergensavisen (publisert 2007-09-29)
Tegneserier selger i Bergen. Bergens Tidende (publisert 2007-09-30
Nerdenes sluttseier. Studvest (publisert 2007-10-03)
Møt Zelda og Batman. Bergensavisen (publisert 2012-09-08)
Stuerein nerdekultur. Studvest (publisert 2012-09-11)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Raptus - ComicWiki-bilder
Raptus hjemmesider
Tegneserieforeningen i Bergen | Raptus tegneseriefestival eller bare Raptus, med den offisielle undertittelen Bergen Internasjonale tegneseriefestival (Bergen International Comics Festival), er en norsk tegneseriefestival. Raptus inneholder en rekke tilstelninger med fokus på tegneserier og serieskapere. | 8,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bladkompaniet | 2023-02-04 | Bladkompaniet | ['Kategori:1915 i Norge', 'Kategori:2004 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 1915', 'Kategori:Norske tegneserieforlag', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2004', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bladkompaniet AS er et norsk forlag etablert den 2. september 1915 som har utgitt billigbokserier, tegneserier, ukeblader og generell populærlitteratur.
Bladkompaniet utgir over 200 bøker i året, i hovedsak norske romanserier. Den første utgivelsen var Tidsfordriv. Bladet hadde allerede kommet ut med 21 nummer da forlaget ble stiftet. Nummer 1-20 hadde ingen opplysninger om utgiver, men i nummer 21 som utkom ca. en måned før stiftelsen sto det: «Utgitt av Bladkompaniet A/S». Av Bladkompaniets tidlige publikasjoner var Detektiv-Magasinet den mest kjente. Siden er romanserien om westernhelten Morgan Kane de mestselgende bøkene til Bladkompaniet.
Forlagssjef gjennom mange år var Finn Arnesen. Blant forlagets mest profilerte forfattere kan nevnes Rudolf Muus, Kjell Hallbing (under pseudonymet Louis Masterson), Margit Sandemo, Bente Pedersen og Synnøve Eriksen.
Bladkompaniet ble oppkjøpt av Schibsted AS i 1999 og ble fra 2004 en del av Schibsted Forlagene. I 2015 kjøpte Forlagshuset Vigmostad & Bjørke opp Schibsted forlag, og vekket da til live Bladkompaniet som navn på avdelingen for serie- og underholdningslitteratur. Bladkompaniet drives i dag som en imprint under Vigmostad & Bjørke.
| Bladkompaniet AS er et norsk forlag etablert den 2. september 1915 som har utgitt billigbokserier, tegneserier, ukeblader og generell populærlitteratur.
Bladkompaniet utgir over 200 bøker i året, i hovedsak norske romanserier. Den første utgivelsen var Tidsfordriv. Bladet hadde allerede kommet ut med 21 nummer da forlaget ble stiftet. Nummer 1-20 hadde ingen opplysninger om utgiver, men i nummer 21 som utkom ca. en måned før stiftelsen sto det: «Utgitt av Bladkompaniet A/S». Av Bladkompaniets tidlige publikasjoner var Detektiv-Magasinet den mest kjente. Siden er romanserien om westernhelten Morgan Kane de mestselgende bøkene til Bladkompaniet.
Forlagssjef gjennom mange år var Finn Arnesen. Blant forlagets mest profilerte forfattere kan nevnes Rudolf Muus, Kjell Hallbing (under pseudonymet Louis Masterson), Margit Sandemo, Bente Pedersen og Synnøve Eriksen.
Bladkompaniet ble oppkjøpt av Schibsted AS i 1999 og ble fra 2004 en del av Schibsted Forlagene. I 2015 kjøpte Forlagshuset Vigmostad & Bjørke opp Schibsted forlag, og vekket da til live Bladkompaniet som navn på avdelingen for serie- og underholdningslitteratur. Bladkompaniet drives i dag som en imprint under Vigmostad & Bjørke.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo: 75 års folkelesning fra Bladkompaniet A.S. Bladkompaniet, 1990 ISBN 82-509-2476-2
Frøydis Arnesen (red.): Jubileumsbok 100 års folkelesning fra Bladkompaniet. De siste 25 år 1990–2015, 2016 ISBN 97-882-450-2087-8
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
https://www.bladkompaniet.no/Siden/Om-Bladkompaniet | Bladkompaniet AS er et norsk forlag etablert den 2. september 1915 som har utgitt billigbokserier, tegneserier, ukeblader og generell populærlitteratur. | 8,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen | 2023-02-04 | Bergensbanen | ['Kategori:1909 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Bergensbanen', 'Kategori:Byggverk i Flå', 'Kategori:Byggverk i Gol', 'Kategori:Byggverk i Hol', 'Kategori:Byggverk i Nesbyen', 'Kategori:Byggverk i Ulvik', 'Kategori:Byggverk i Ål', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Aurland', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Bergen', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Ringerike', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Vaksdal', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Voss', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Vestland', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Viken', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1909', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Samferdsel i Gol', 'Kategori:Samferdsel i Hol', 'Kategori:Samferdsel i Krødsherad', 'Kategori:Samferdsel i Nesbyen', 'Kategori:Samferdsel i Ål', 'Kategori:Sider med kart'] | Bergensbanen brukes både om togtrafikk som går mellom Oslo og Bergen, og om den konkrete jernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.
Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Christiania og Bergen over Drammen og Nesttun. Kong Haakon foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909. Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen som åpnet i 1883, og ble ombygd til normalspor i 1904.I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen. Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909. Den følger Hallingdal opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen. Det er omkring 200 tunneler på strekningen. Finsetunnelen på over 10 km er den lengste. Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.
| Bergensbanen brukes både om togtrafikk som går mellom Oslo og Bergen, og om den konkrete jernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.
Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Christiania og Bergen over Drammen og Nesttun. Kong Haakon foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909. Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen som åpnet i 1883, og ble ombygd til normalspor i 1904.I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen. Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909. Den følger Hallingdal opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen. Det er omkring 200 tunneler på strekningen. Finsetunnelen på over 10 km er den lengste. Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.
== Bergensbanens utstrekning ==
Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen. Før 2008 var Bergensbanen jernbanestrekningen mellom Bergen og Hønefoss, ved at den banen som Stortinget gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand + Taugevand–Hønefoss), ved åpningen i 1909 omfattet den eldre Vossebanen mellom Bergen og Voss.
=== Geografi ===
Med en strekning på 100 kilometer som ligger over tregrensen, er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene i Europa, og krysser Hardangervidda 1.237 meter over havet. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i avisen Chicago Tribune i 2005.
== Trafikk ==
At det er to ruter mellom Hønefoss og Oslo, avspeiler seg også historisk ved at Bergensbanen gikk over Roa inntil 1984 (unntatt under andre verdenskrig), mens persontoget etter dette mer og mer blir kjørt via Drammen. Linjen om Drammen er lenger enn over Roa, men går gjennom områder med større befolkningstetthet. Godstog går over Drammen og over Roa. Togene om Roa gikk opprinnelig fra Østbanestasjonen.I 1937 gikk det to dagtog og ett nattog. Dagtoget brukte den gangen mellom 10,5 og 11,5 time. I 1966 var reisetiden med ekspresstoget kommet ned i 6 timer 45 minutter. I 1928 var kjøreveien mellom Eidfjord og Haugastøl over Hardangervidda ferdig (nå riksvei 7), mens strekningen Haugastøl-Geilo som var uten bilvei, ble betjent av «biltog».På den opprinnelige Vossebanen som gikk om Nesttun, var det 36 togavganger daglig. På strekningen Garnes-Voss var det fire daglige avganger.
== Historikk ==
=== Bakgrunn ===
Bergensbanen gjorde det mulig å reise mellom Bergen og Kristiania på en dag eller en natt. Alternativet var en strevsom reise over Filefjell og langs Sognefjorden, eller 2-3 dager med tidens raskeste båtskyss rundt kysten (ruten med daglige avganger brukte 54 timer). I 1847 brukte dampbåten Christiania-Bergen over 5 døgn. Under første verdenskrig sperret Tyskland sjøveien mellom Storbritannia og Russland som var allierte. Bergensbanen gjorde det mulig for diplomater og kurerer å reise til St. Petersburg via Kristiania og Stockholm og med skip over Østersjøen (direkte eller via Åbo).På 1870-tallet fantes det sammenhengende jernbane fra Oslo til Trondheim som på hele tre steder krysset grensen til Sverige. På Vestlandet fantes ingenting. All jernbaneutbygging skjedde nordover og østover fra hovedstaden frem til Jærbanen ble vedtatt. I 1875 lyktes det omsider for Peter Jebsen og andre stortingsmenn fra Bergen å få vedtatt Vossebanen. Det var i siste liten, ettersom høykonjunkturen da ble avløst av en internasjonal økonomisk krise som slo beina vekk under mange planer. Vossebanen stod ferdig i 1883 og var tenkt å føres videre til hovedstaden; men under krisen utover 1880-tallet sa regjeringen tvert nei til nye baner. Ingeniør Lars Hille hadde alt i 1874 utarbeidet en trasé fra Voss gjennom Raundalen og Gravhalsen til Myrdal og vannskillet ved Taugevatn. Men andre foretrakk at banen skulle gå rundt Hardanger - enten Ulvik eller Eidfjord - og et regjeringsoppnevnt utvalg, bestående av østlendinger, foreslo å legge linjen fra Oslo til Lærdal. Utvalget var mest opptatt av å få bygd Nordbanen fra Oslo til Gjøvik. Så fikk heller Bergensbanen gå gjennom Valdres og over Filefjell ned til Lærdal, og de reisende ta seg videre derfra, om de ville til Bergen. Utvalgets formann, H.R. Astrup, gjorde et nummer av hvordan han selv gledet seg til en dampskipstur etter en skranglete togreise, og anså det som naturlig at alle reisende fra Oslo til Bergen så frem til 12-14 timers båtreise den siste etappen fra Lærdal til Bergen.Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Christiania. Første etappe ble åpnet 11. juli 1883 med den smalsporete jernbanen mellom Bergen og Voss. På 1890-tallet ble det bedre tider, og Stortinget begynte å vedta nye jernbaner, men når det gjaldt Bergensbanen, fantes det nå hele ni ulike traséforslag. Problemet var at alle politikerne ønsket jernbane til sine hjemtrakter, mens ingen hadde interesse av en jernbane på vidden - unntatt bergenserne som ønsket kortest mulig reisetid til hovedstad og jernbanenettet derfra. I 1894 klarte likevel jernbanekomitéens formann Jørgen Løvland å få gang i en stortingsdebatt som kom til å strekke seg over en uke. Løvland ønsket at jernbanen skulle gå til Lærdal, men opprørte bergensere protesterte. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk, men den ville medføre fergestrekninger. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert. Til slutt var det høyfjellsruten som vant fram.
Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av traséen.Siden verken høyfjellsbanen eller Lærdalsbanen kunne få flertall, gikk Christian Michelsen - som Peter Jebsen ti år tidligere - ut med et forslag til en hestehandel. Når Løvland og andre med ham ønsket Bergensbanen til Lærdal, skyldtes det at de egentlig ønsket var en Sørlandsbane. Michelsen skal ha foreslått for Løvland at hvis bergenserne satte Bergensbanen først og Sørlandsbanen på andreplass, og Løvlands gruppe det motsatte, ville ingen av banene bli vedtatt; men med forente krefter kunne de få bevilget flere delstrekninger som gradvis ville danne fullstendige jernbanelinjer. Dermed ble Løvland over natten tilhenger av bane til Bergen, mens Michelsen, John Theodor Lund og andre bergenske stortingsmenn fremsnakket Sørlandsbanen. Sammen fikk disse to gruppene flertall. Med 60 mot 53 stemmer ble det i 1894 vedtatt å forlenge Jærbanen fra Egersund til Flekkefjord og bygge bane fra Arendal til Åmli, mens Vossebanen ble forlenget til Taugevatn, der toglinjen stanset i ødemarken i 1.301 meters høyde. I det underlige vedtaket lå selvsagt en klar forventning om at banen måtte vedtas videre østover, og det skjedde da også fire år senere.
Vedtaket ble feiret i Bergen med folketog i strømmende regn fra Torget kl 13. Alle butikker var stengt, byen ble illuminert kl 19, og det hersket 17. maistemning. Da stortingsmennene kom hjem, var 30.000 bergensere møtt frem da «Kong Harald» gled inn byfjorden med blå lys fra mastene under oppskyting av raketter. Stortingsmennene ble ført til Bergen børs som var opplyst av hundrevis av fakkelbærere. John Lund holdt tale og Nystemten ble sunget før et enormt fakkeltog fulgte stortingsmennene hjem. For anledningen hadde redaktør Joachim Lampe skrevet en sang:
Vet du at hver enkelt skinne
har en samlende misjon
til med jern å sammenbinde
Norges folk til en nasjon.I 1896 ble det vedtatt at banens sporvidde skulle være normalspor, til tross for at Vossebanen var smalsporet. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporbanen i Norge det skjedde med. Ved utvidelse til normalspor ble tunneler og broer utvidet, støttemurer forsterket, og skinnene økt fra 17,5 til 25 kg/meter. Skinnegangen og alle sporveksler måtte skiftes i en operasjon og uten avbrytelse, alt ble gjort i løpet av natt til 11. august 1904.Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner (mellom Norge og Sverige) skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort – til normalsporets fordel.
=== Anlegg ===
Statsbanene selv stod for arbeidet, slik Stortinget hadde bestemt i et oppgjør med «kontraktørvesenet» i 1894. Unntaket var Gravhalstunnelen. Det oppdraget gikk til entreprenørfirmaet Strøm og Hornemann. Tunnelen stod ferdig i 1905, etter ni års arbeid.I forbindelse med anlegget ble det opparbeidet en 120 km lang anleggsvei, Rallarvegen, over det veiløse fjellet mellom Flåm og Haugastøl. Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på veiløse strekninger der det på vinterstid lå flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5 311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk, dette var den til da lengste tunnelen i Nord-Europa. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et lite kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen der Flåmsbana går nå. Dette ble erstattet av et større kraftverk til drift av Flåmsbanen. Den gamle smalsporede Vossebanen ble oppgradert til normalspor før åpning av Bergensbanen. Her kom forsyningene til dels sjøveien.Bergensbanen har 2.700 broer. Før 1900 var det vanlig med jernbanebroer i jern. På Bergensbanen ble i stedet steinhvelvingsbroer brukt i stor grad.Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907. Gulsvik – Geilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo – Myrdal fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909. Julen 1907 brukte et tog med 17 passasjer fire dager over fjellet fra Kristiania til Bergen, og tog lå værfast på Finse i flere dager. Prøvedriften ble innstilt, og banen snødde ned, mannskapet brukte våren 1908 over en måned på å rydde banen for snø og is. Det første ordinære toget fra Vestbanestasjonen til Bergen gikk 10. juni 1908 med reisetid 21 timer. Flere utenlandske turister var med. Thunes mekaniske verksted leverte i 1907 en roterende snøplog på 700 hestekrefter. I 1908 kom det to nye roterende snøploger på tusen hestekrefter hver, og Hamar jernstøperi laget et eget høyfjellslokomotiv. De første snøoverbyggene var på til sammen 23 km.Før Haverstingtunnelen ble tatt i bruk, gikk trafikken på Krøderbanen og med båt langs Krøderen. Da Krøderen var islagt, gikk trafikken med hest og slede på innsjøen. På østsiden var kryssingen av Ådalselva en av utfordringene, og resultatet ble den lange Begna bru med 10 steinhvelvinger.Turistforeningen i Bergen besluttet i 1906 å holde en turist-, sports- og husflidutstilling i Bergen i 1908, men utsatte den etter råd fra ordfører Mowinckel til etter Bergensbanens åpning i 1909 for å tiltrekke publikum østfra. Bergensutstillingen åpnet 1. juni 1910.I 1939 ble det i samarbeid med reisebyråene Berg-Hansen og Winge satt i gang forsøksdrift med såkalte Michelin-vogner. Dette var lette, bensindrevne vogner med gummihjul som dermed var både raske og stillegående. Største hastighet var 105 km/t, og de kjørte Oslo-Bergen på 8 timer, 4 timer raskere enn normalt, men de lette vognene egnet seg ikke til vinterbruk. Etter krigen ble vognene returnert til Frankrike.Fram til 1957 var det damplokomotiver som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tok dieseldrevne lokomotiver over fram til 1964. Banen ble elektrifisert i etapper, med Bergen-Voss som første strekning, ferdig 1954. Deretter ble strekningen Roa-Hønefoss elektrifisert sammen med Oslo Ø-Jaren på Gjøvikbanen 1959. Hokksund-Hønefoss, hvor persontogene i all hovedsak går i dag, var ferdig elektrifisert samme år. Hele banen var ferdig elektrifisert 7. desember 1964.
Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493 km lang og hadde 182 tunneler, med en total lengde på 73 km, men i dag er den totale lengden 471,25 km over Roa. Den lengste tunnelen er Finsetunnelen med sine 10 300 meter, medregnet et overbygg er den 10 600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen er Finse stasjon (1222 moh.) og linjens høyeste punkt var Taugevatn (1301 moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i 1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.)
Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke linjeendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største linjeomleggingene i så måte var åpningen av Ulrikstunnelen i 1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i 1993. Alle disse endringene har ført til at banen mellom Hønefoss og Bergen er forkortet fra 402,5 km i 1909 til 371,3 km i dag. Linjeomleggingen i 1964 med Ulrikentunnelen og Arnanipa (tunnel) førte til innkorting på 21 km. Den opprinnelige Vossebanen hadde 50 tunneler (på til sammen 9,5 km) og to store bruer (en over Nygårdsstrømmen ved Bergen sentrum og en over Vosseelva).Thorbjørn Lekve var overingeniør og leder for anleggsarbeidet på vestsiden til å begynne med. Senere overtok Harald Skavlan.
== Turistattraksjon ==
Jernbanelinjen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle anleggsveien, Rallarvegen, ligger tett inntil linjen og er et populært turmål. Sykler kan leies blant annet på Haugastøl og Finse. Ved Myrdal går det et spektakulært sidespor (20 km) ned til Flåm. Flåmsbana er helårsbane med redusert drift i vinterhalvåret.
== Stasjoner på Bergensbanen ==
Randsfjordbanen og Bergensbanen ble knyttet sammen i 1909 på Hønefoss. Opprinnelig kjørte Bergensbanen via Gjøvikbanen til Roa og Roa–Hønefosslinjen derfra videre til Hønefoss stasjon. Etter at Oslotunnelen ble åpnet ble hovedstrekningen lagt via Drammen. De avstander som oppgis her er i henhold til dagens kjørerute, som går via Hønefoss og Drammen til Oslo. Denne er 34,64 km lenger enn ruten Hønefoss–Roa–Oslo.
=== Linjekart ===
Kilometrering i parentes er via Roa.
Hønefoss stasjon ble åpnet i 1868 da Randsfjordbanen sto ferdig.
Flå stasjon ble åpnet i 1907 da Bergensbanen Bergen–Gulsvik ble tatt i bruk.
Voss stasjon ble åpnet i 1883 da Vossebanen sto ferdig.
Arna stasjon ble åpnet i 1964 etter åpningen av Ulrikentunnelen.
Bergen gamle stasjon lå ved Lille Lungegårdsvann og ble åpnet i 1883. Den ble nedlagt i 1913 da Bergen stasjon ble åpnet.
Storurdi var en vokterbolig på ved km 292,50. Den var bemannet med to familier hele året og ble fraflyttet etter banens elektrifisering i 1964. Storuri eksisterer fortsatt som sommerbolig.
=== Gammel linje mellom Haugastøl og Hallingskeid ===
Avstandene nedenfor er oppgitt til Oslo via Roalinjen. Disse er 34,64 km kortere enn via Drammen.
=== Kommuner og fylker Bergensbanen passerer gjennom ===
Slik går dagens bane via Drammen.
== Framtid ==
=== Ringeriksbanen ===
Det er planer om å bygge Ringeriksbanen, en ny trase hvor en stor del av strekningen mellom Oslo og Hønefoss etter planen skal gå i tunnel fra Sandvika til Sundvollen. Avstanden Oslo S-Hønefoss blir da rundt 65 km, en innkorting på 60 km. Reisetiden vil forkortes med om lag 50 minutter. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 milliarder kroner. Prosjektet ble i prinsippet vedtatt av Stortinget 18. juni 1992, uten at det ble bevilget penger. I 2015 ble Ringeriksbanen på nytt tatt inn i nasjonal transportplan, den skal etter planen bygges sammen med ny E16 på samme strekning for å få lavere totalkostnad på de to prosjektene. Byggestart er planlagt til 2021/2022. Bane Nor har arbeidet med å ferdigstille statlig reguleringsplan for prosjektet. Planen ble oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. mai 2019, og prosjektet venter på vedtak av Regjeringen. Åpning av anlegget vil bli i 2028/2029, noe avhenging av om byggestart blir i 2021 eller 2022. Togene får muligheten til å kjøre i 250 km/t, som er i tråd med hastighetskravene for Intercity prosjektet.
=== Bergen-Voss ===
Nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna ventes ferdig i 2024 etter gjennomslag i Ulrikstunnelens nye løp 2017. Dobbeltspor mellom Arna og Voss er under planlegging.
== Snørydding ==
Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges etter kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr – samt at det rullende materiellet selv er utstyrt med ploger for moderate snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen.
Spesielt for Bergensbanen er derfor de roterende snøplogene («roter»). Bare én ble levert innen den første prøvekjøringen vinteren 1907-1908. Tre til ble levert mellom 1908 og 1914. De roterende snøplogene ble bygget ved Thunes Mek. Værksted og Skabo etter at NSBs tekniske direktør hadde vært i USA i 1905 for å studere slikt utstyr. Disse fire første roterende plogene var alle dampdrevet. Disse var i mangt bygget som et damplokomotiv, men i stedet for å drive hjulene, drev dampmaskinen et skovlhjul i fronten som dekker hele bredden. Skovlene graver seg fram i snøen og slynger snøen ut oppover. I motsetning til et vanlig damplokomotiv der det meste ligger åpent, var damproterne innebygget, så personalet fikk arbeide beskyttet mot vær og vind. Fordi hele maskinkraften gikk med til skovlhjulet, manglet den egen framdrift. Damproterne ble derfor koblet sammen med et eller flere vanlig damplokomotiver. Etter hvert var det damplok av type 31a som ble standard i denne tjenesten vinterstid.
Den siste damproteren var i drift helt til 1976, men allerede i 1965 fikk banen sin første dieseldrevne roterende plog (Di R1). Denne måtte imidlertid gi tapt for snømassene vinteren 1976, mens den gjenværende dampdrevne klarte å åpne banen selv om deres nominelle styrke ikke var vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at en dampmaskin kan overbelastes betydelig en kort periode (til damptrykket synker for mye) på en annen måte enn en dieselmotor. Senere har banen fått nyere og mer avanserte typer roterende ploger, blant annet med flyttbare skovlhjul og ploger som kan vendes på eget understell. Damproterne og Di R1-rotern måtte snus på svingskiver, så det var behov for å stasjonere roterende ploger på begge sider av fjellet, slik at man ikke var avhengig av å måtte bekjempe snøen fra én side.
Snøutfordringene på Bergensbanen ble betydelig redusert etter åpningen av den 10,6 km lange Finsetunnelen i 1993. Før det var Finse stasjon stedet for hovedberedskapen, mens det også kunne stasjoneres snøryddingsmateriell på Myrdal st, samt på Voss og Ål.
YouTube har en illustrerende filmbit fra snørydding og vinterproblemene på Bergensbanen, hovedsakelig filmet i 1916: Uvær på Bergensbanen
== Video fra Bergensbanen ==
Utdrag fra NRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket ble sendt på NRK2 i sin helhet som Bergensbanen minutt for minutt. Opptaket starter rett etter Finse stasjon i retning Oslo.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Kilder ==
«Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.2.3 Havneterminaler». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
== Litteratur ==
Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-28-0.
Yngvar Nielsen (1907). Bergensbanen. Kristiania.
Dag H. Nestegard. Vegar gjennom fjell. Selja Forlag 2019. ISBN: 9788282401586
== Eksterne lenker ==
(en) Bergensbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Bergensbanen – sitater
Informasjon om stasjoner på Jernbaneverket.no
Bergen byleksikon på nett, om Bergensbanen
Kulturnett Hordaland
Bergensbanens historie på rallarmuseet.no
Uke 48: Bergensbanen på Kulturminneåret 2009 | thumb|Fra en spisevogn på Bergensbanen i åpningsåret.] | 8,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Television | 2023-02-04 | Television | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Television er et amerikansk rockeband, startet i 1974 og oppløst for første gang i 1978. De hadde sitt første comeback i 1991 og det varte til 1993. De rakk da å gi ut et nytt album i 1992. Bandet hadde med det selvtitulerte albumet en liten hit med låta Call Mr. Lee. Neste comeback var i 2001 og de holder fortsatt sporadiske konserter. Television var et av de viktigste bandene i den amerikanske new wave/post-punk-bølgen 1970-årene, og er fortsatt en stor inspirasjon for mange nyere band som f.eks. The Strokes.
| Television er et amerikansk rockeband, startet i 1974 og oppløst for første gang i 1978. De hadde sitt første comeback i 1991 og det varte til 1993. De rakk da å gi ut et nytt album i 1992. Bandet hadde med det selvtitulerte albumet en liten hit med låta Call Mr. Lee. Neste comeback var i 2001 og de holder fortsatt sporadiske konserter. Television var et av de viktigste bandene i den amerikanske new wave/post-punk-bølgen 1970-årene, og er fortsatt en stor inspirasjon for mange nyere band som f.eks. The Strokes.
== Biografi ==
De opprinnelige drivkreftene i Television var to kamerater, Tom Verlaine (oppr. Thomas Miller) og Richard Hell (oppr. Richard Myers). De hadde flyttet fra hjemstedene sine til New York for å leve et bohemliv med poesi, dop og rock and roll. De begynte å skrive dikt sammen, og i 1971 startet de bandet The Neon Boys. Begge var sangere, Verlaine spilte gitar og Hell bass, samt at de fikk med en barndomsvenn av Verlaine, Billy Ficca, på trommer. Mens Verlaine var en erfaren gitarist, som også hadde spilt i band før, var Hell en nybegynner på bassen. Bandet spilte inn et par låter før Ficca vendte New York ryggen for å dra til Boston på slutten av året.
Ficca kom tilbake i 1973, og The Neon Boys slo seg sammen igjen. Nå hadde de navnet Television, og bestod i tillegg til Verlaine, Hell og Ficca av enda en gitarist, Richard Lloyd. Verlaines og Lloyds avanserte, doble soloer skulle etter hvert bli et varemerke for Television.
I 1974 hadde Television sin første spillejobb, og i april det året ble de det første new wave-bandet til å få spille på den nå legendariske klubben CBGB's. I 1975 fikk Richard Hell sparken og ble erstattet av Fred Smith fra Blondie. Senere på året spilte Television inn debutsingelen sin, Little Johnny Jewel. De ga ut singelen på sitt eget plateselskap, Ork, og større plateselskap ble imponert nok til at Television fikk kontrakt på Elektra records i 1976.
Debutalbumet Marquee Moon kom i februar året etter. Marquee Moon var på flere måter et særegent album, fikk strålende kritikker og har senere fått klassikerstatus. Kommersielt ble det en stor suksess i Storbritannia, men ikke i USA. Følgelig dro de på turné i Storbritannia, og Television vakte mer og mer oppmerksomhet.
Det andre albumet, Adventure (april 1978), hadde mange av Marquee Moons høye kvaliteter. Likevel fikk det langt dårligere kritikker enn forgjengeren. Solgte gjorde det likevel, og albumet har fått langt mer anerkjennelse i ettertid. Samtidig hadde de problemer med å slå gjennom i hjemlandet, og de hadde dårlig publikumsoppslutning på konsertene. Det begynte også å oppstå interne stridigheter i bandet (mellom Verlaine og Lloyd), og i august 1978 oppløste Television seg.
Richard Lloyd og Tom Verlaine hadde etter oppløsningen relativt vellykkede solokarrierer, mens Fred Smith ble med i Blondie igjen og Billy Ficca slo seg til ro som produsent og studiomusiker. Utover 1980-årene ble bandets innflytelse mer tydelig, og i 1991 ble Television gjenforent. I 1992 ga de ut albumet Television til gode kritikker, men oppløste seg igjen i 1993. I 2001 kom de sammen igjen, og spiller fortsatt konserter. De spilte på Roskildefestivalen i 2002.
Richard Hell gjorde det bra etter å blitt sparket i Television, først i The Heartbreakers, siden med sitt eget band, Richard Hell & the Voidoids.
Fortsatt spiller Television sporadiske konserter og det ryktes om et nytt album i nær fremtid (2015).
== Diskografi ==
=== Album ===
Marquee Moon (1977)
Adventure (1978)
The Blow-Up (livealbum, 1982)
Television (1992)
This Case is Closed (livealbum, 1996)
Live at the Old Waldorf (livealbum, 2003)
=== Amerikanske og britiske singler ===
Little Johnny Jewel (1975)
Marquee Moon (1977)
Prove It (1977)
Foxhole (1978)
Glory (1978)
Ain't That Nothin' (1978)
== Eksterne lenker ==
(en) Television på Apple Music
(en) Television på Discogs
(en) Television på MusicBrainz
(en) Television på Spotify
(en) Television på Songkick
(en) Television på Last.fm
(en) Television på AllMusic
(en) The Wonder – Tom Verlaine, Television and Stuff | Television er et amerikansk rockeband, startet i 1974 og oppløst for første gang i 1978. De hadde sitt første comeback i 1991 og det varte til 1993. | 8,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bydel_Alna | 2023-02-04 | Bydel Alna | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Alna', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bydel Alna er en administrativ bydel i Oslo. Den har 49 801 innbyggere (2020), og et areal på 13,7 km². Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom bydelen.
| Bydel Alna er en administrativ bydel i Oslo. Den har 49 801 innbyggere (2020), og et areal på 13,7 km². Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom bydelen.
== Administrasjon ==
Bydelens bydelsutvalg ledes av Mari Morken (AP). Bydelsdirektør er Marius Trana. Bydelsutvalget ledes av Arbeiderpartiet i et samarbeid med SV, MdG og Rødt.
== Samferdsel ==
Furusetbanen til Oslo T-Bane går igjennom området. I tillegg har jernbane som har medført lokaltog, samt en godsterminal på Alna. E6 er også innom Alna.
== Boligstrøk (utvalg) ==
Alfaset
Alnabru
Bryn
Furuset
Ellingsrud
Haugerud
Hellerud
Lindeberg
Teisen
Trosterud
Tveita
Ulven
== Skoler ==
Grunnskoler: Ellingsrudåsen skole, Bakås skole, Ellingsrud skole, Furuset skole, Gran skole, Jeriko skole, Lindeberg skole, Skjønnhaug skole, Lutvann skole, Trosterud skole, Haugerud skole, Tveita skole, Bryn skole
Videregående skoler: Hellerud videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Alna (borough) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bydel Alna er en administrativ bydel i Oslo. Den har innbyggere (2020), og et areal på 13,7 km². | 8,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Altaposten | 2023-02-04 | Altaposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1969', 'Kategori:Aviser i Troms og Finnmark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Alta', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Altaposten er en avis som utgis i Alta i Finnmark. Altaposten ble etablert i 1969 og driver i tillegg til papiravis med lokalradio (Radio Alta) og TV (TV Nord). I 2014 reduserte avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til fem. Fra 3. juli 2017 er Altaposten tredagersavis, med utgivelser mandag, onsdag og fredag.
Ansvarlig redaktør er Rolf Edmund Lund.
| Altaposten er en avis som utgis i Alta i Finnmark. Altaposten ble etablert i 1969 og driver i tillegg til papiravis med lokalradio (Radio Alta) og TV (TV Nord). I 2014 reduserte avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til fem. Fra 3. juli 2017 er Altaposten tredagersavis, med utgivelser mandag, onsdag og fredag.
Ansvarlig redaktør er Rolf Edmund Lund.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Se også ==
Aviser i Finnmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Altaposten | Altaposten er en avis som utgis i Alta i Finnmark. Altaposten ble etablert i 1969 og driver i tillegg til papiravis med lokalradio (Radio Alta) og TV (TV Nord). | 8,307 |
null | 2023-02-04 | Finnmark Dagblad | null | null | null | thumb|Finnmark Dagblads lokaler i [[Hammerfest i 2013. Fotograf: Manxruler. | 8,308 |
null | 2023-02-04 | Finnmarken (avis) | null | null | null | Finnmarken er en dagsavis som utgis i Vadsø i Finnmark, og er regionavis for Øst-Finnmark. Avisa kom ut under navnet Finmarken første gang 13. | 8,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmarksposten | 2023-02-04 | Finnmarksposten | ['Kategori:1886 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1886', 'Kategori:Aviser i Troms og Finnmark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Nordkapp', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Finnmarksposten er en ukeavis som utgis i Honningsvåg i Finnmark. Den er en lokalavis, men en gang tidligere var den en «en regionavis for Vest-Finnmark».Avisen ble etablert i 1886 som Høyre-avis. Den ble flyttet fra Hammerfest til Honningsvåg i 1953 og kjøpt av Finnmark Dagblad i 1993 etter flere konkurser. Avisen eies i dag av Finnmark Dagblad.
Ansvarlig redaktør er Arne Reginiussen.
| Finnmarksposten er en ukeavis som utgis i Honningsvåg i Finnmark. Den er en lokalavis, men en gang tidligere var den en «en regionavis for Vest-Finnmark».Avisen ble etablert i 1886 som Høyre-avis. Den ble flyttet fra Hammerfest til Honningsvåg i 1953 og kjøpt av Finnmark Dagblad i 1993 etter flere konkurser. Avisen eies i dag av Finnmark Dagblad.
Ansvarlig redaktør er Arne Reginiussen.
== Opplag ==
Kilder dersom ikke annet er nevnt: Perioden 1947-1995: Sigurd Høst: Aviskonkurransen, IJ 1996 (ISBN 82-7147-159-7), ellers Aviskatalogen.
== Se også ==
Aviser i Finnmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Finnmarksposten er en ukeavis som utgis i Honningsvåg i Finnmark. Den er en lokalavis, men en gang tidligere var den en «en regionavis for Vest-Finnmark». | 8,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Varanger | 2023-02-04 | Sør-Varanger | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Varanger'] | Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, skoltesamisk: Saujj-Va'rjjel, nordsamisk: Mátta-Várjjat, kvensk: Etelä-Varenki) er en norsk kommune i Finnmark. Kommunen har per 1. januar 2019 10 156 innbyggere og et areal på omkring 3 967 km². Kommunen er geografisk beliggende i det sørøstre hjørnet av fylket, og grenser til Finland og Russland: Finland i vest (Enare kommune og på ett punkt Utsjok kommune) og Russland i sørøst (kommunene Petsjenga, Zapoljarnyj og Nikel i Petsjenga rajon i Murmansk oblast). I Norge grenser Sør-Varanger til Nesseby i nordvest, og i sjøen til Vadsø og Vardø i nord.
Kommunen består av Kirkenes, Hesseng, Sandnes, Bjørnevatn, Jarfjord, Svanvik, Skogfoss, Vaggatem, Neiden, Bugøyfjord og Bugøynes.
Tettsteder i Sør-Varanger kommune er Kirkenes 3 383 innbyggere, Bjørnevatn 2 553 innbyggere, Hesseng 1 691 innbyggere og Skytterhusfjellet 287 innbyggere per 1. januar 2022
| Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, skoltesamisk: Saujj-Va'rjjel, nordsamisk: Mátta-Várjjat, kvensk: Etelä-Varenki) er en norsk kommune i Finnmark. Kommunen har per 1. januar 2019 10 156 innbyggere og et areal på omkring 3 967 km². Kommunen er geografisk beliggende i det sørøstre hjørnet av fylket, og grenser til Finland og Russland: Finland i vest (Enare kommune og på ett punkt Utsjok kommune) og Russland i sørøst (kommunene Petsjenga, Zapoljarnyj og Nikel i Petsjenga rajon i Murmansk oblast). I Norge grenser Sør-Varanger til Nesseby i nordvest, og i sjøen til Vadsø og Vardø i nord.
Kommunen består av Kirkenes, Hesseng, Sandnes, Bjørnevatn, Jarfjord, Svanvik, Skogfoss, Vaggatem, Neiden, Bugøyfjord og Bugøynes.
Tettsteder i Sør-Varanger kommune er Kirkenes 3 383 innbyggere, Bjørnevatn 2 553 innbyggere, Hesseng 1 691 innbyggere og Skytterhusfjellet 287 innbyggere per 1. januar 2022
== Næringsliv ==
Kommunesenteret ligger i Kirkenes, som har omkring 3 500 innbyggere.
Kirkenes fikk bystatus 01.01.1998 og er endepunkt for hurtigruten og E6. Kommunen har også veiforbindelser til både Russland (E105) og Finland (Rv893). Flyplassen Høybuktmoen er hovedflyplass for Øst-Finnmark med direktefly til blant annet Oslo, Alta og Tromsø.
Stedet ble bygd opp rundt gruveselskapet A/S Sydvaranger, som drev gruvedrift etter jernmalm i Bjørnevatn frem til 1996. I 2009 begynte arbeidet med å forberede gruvene for ny drift, og Sydvaranger Gruve er nå etablert. I den senere tid har turisme overtatt som en viktig næring i Sør-Varanger.
Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierne, Sør-Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr. Nordberg Eiendom solgte midlertidig Sydvaranger videre til Tschudi Shipping 1. mai 2006. Tschudi Shipping børsnoterte Sydvaranger Gruve på den australske børsen gjennom eierselskapet Northern Iron Limited, og fikk gjennom børsnoteringen finansiert oppstart av ny gruvedrift. Arbeidet med å forberede gruveområdet for ny drift og opprusting av gammelt utstyr begynte i januar 2009 og den første utskipingen av jernmalm ble foretatt ved utgangen av det samme året. I den forbindelse er jernbanelinjen Kirkenes–Bjørnevatnbanen tatt i bruk igjen.
Kirkenes ligger geografisk sentralt plassert i Barentsregionen, og er i dag et viktig knutepunkt i utvikling av næringsmessig samarbeid med det nordvestlige Russland. De viktigste næringene i Kirkenes er havnerelaterte, skipsreparasjon og -service samt ulike virksomheter rettet mot det nordvestlige Russland. Forsvaret er også en viktig arbeidsgiver for kommunen hvor Garnisonen i Sør-Varanger er den største enkeltenheten. Lokalavisen i Sør-Varanger heter Sør-Varanger Avis
Russland har et generalkonsulat i Kirkenes. Det ligger også et grensekommissariat i Kirkenes som skal overvåke at grenseavtalen mellom Norge og Russland blir håndhevet. Det finnes et tilsvarende russisk grensekommissariat. For tiden er det Oberst Ivar Magne Sakserud som har posisjonen som den norske grensekommissæren.
Kommunen hadde i 2009 det høyeste sykefraværet (15,1 prosent) i Finnmark.
== Geografi ==
Sør-Varanger kommune grenser til Finland i vest og Russland i øst. Kommunen grenser også til Nesseby kommune i vest, og til kommunene Vadsø og Vardø over Varangerfjorden i nord.
Klimaet er subarktisk, tørt innlandsklima preget av kalde vintre og relativt varme somrer. Dette gir rom for en frodig og mangfoldig natur som strekker seg fra viddelandskap via vakre fjorder til Pasviks dype furuskog. Naturen gir i så måte mange muligheter for turliv i fantastiske variasjoner.
=== Elver ===
Pasvikelva, Neidenelva, Jakobselva, Klokkerelva, Karpelva, Munkelva, Sandneselva, Braselva, Ropelva, Gallokelva
=== Fjorder ===
Varangerfjorden, Bøkfjorden, Langfjorden, Jarfjorden, Munkefjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden, Korsfjorden, Bugøyfjorden
=== Topper i Sør-Varanger over 400 moh ===
1. Gáranasčohkka (Bugøynesfjellet) 497 moh.
Sidetopper til Gáranasčohkka: 450 moh., 420 moh., 418 moh., 414 moh., 411 moh.
2. Sáhpeluovttgáisá (Ravntinden) 468 moh.
3. Bealjátčohkka (Øretoppen) 465 moh.
4. Urraláš (Brastind) 446 moh.
5. Ákkelgáisá (Skogerøytoppen) 445 moh.
6. Boačhi (Reinsjøfjellet) 423 moh.
7. Gearretoavi (Garsjøen) 416 moh.
8. Ođđagopoaivi 414 moh.
9. Fugletinden (Loddejárskáidi) 409 moh
10. Stortoppen (Bøkfjord / Ucha Vináš) 408 moh.
11. Gárddačearru (Garsjøheia) 408 moh.
12. Várdoaivi (Ved Mohkkejávri) 408 moh.
13. Govdoaivi (Midtfjellet) 405 moh.
14. Vuosttamušaláš 404 moh.
Se Topper over 400 moh i Sør-Varanger
=== Øyer ===
Skogerøya
Reinøya
Holmengrå
Bugøya
Prestøya
Revholmen
Kjøøya
Kjelmøya
Hinnøya
Svinøya
=== Innsjøer ===
Garsjøen
Store Ropelvvatnet
Stuorra Jerestanjávri
Store Sameti (Sametjávri)
Bjørnevatnet
Langvatnet
Sandneslangvatnet (Važžejávri)
Langfjordvatnet (Uhcavuonjávri)
Førstevatn, Andrevatn, Prestevatn og Tredjevatn i umiddelbar nærhet til Kirkenes og Hesseng.
== Historie ==
Landet sør for Varangerfjorden var inntil Grensekonvensjonen av 1826 del av fellesdistriktet som ble skattlagt av både Norge og Russland. Sør-Varanger ble egen kommune i 1858, da den ble skilt ut fra Vadsø.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sør-Varanger.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Rune Rafaelsen var ordfører til han trakk seg i mars 2021. Lena Norum Bergeng (Ap) overtok vervet.
=== Utdanning ===
Kommunen har flere barneskoler, der den største er Kirkenes barne- og ungdomsskole. Sør-Varanger kommune bygger ny skole i Kirkenes, som er planlagt ferdigstilt høsten 2011.
Kirkenes videregående skole ligger på Hesseng, fem kilometer utenfor Kirkenes. Skolen har byggfag, elektrofag, mekaniske fag, formgivningsfag, hotell- og næringsmiddelfag, helse- og sosialfag, studieforberedende fag og anleggsmaskinfag.
Pasvik Folkehøgskole ligger også i kommunen.
=== Forsvaret ===
Forsvaret har hatt en sterk tilstedeværelse i kommunen, spesielt i etterkrigstiden. Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) ligger på Høybuktmoen. GSV har som hovedoppgave å bevokte den 196 km lange grensen mot Russland.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er kulturhuset Malmklang. Huset ble utsatt for en større brann i 2005 og kommunen jobber med å bygge det opp igjen til et moderne hus for scenekunst.
=== Muséer ===
Grenselandmuseet er underlagt Varanger museum, og ligger på Kirkenes. Grenselandmuseet har permanente utstillinger om områdets spesielle grensehistorie, 2. verdenskrig og gruveindustrien til A/S Sydvaranger. Saviomuseet.
=== Arrangementer ===
Kirkenesdagene, markeds- og kulturdager som arrangeres årlig, første helg i august.
Barents Spektakel, arrangeres årlig første helg i februar.
Grenseløsfestivalen, musikkfestival som arrangeres første helga i september hvert år.
=== Idrett ===
Aprilstevnet, bryteturnering med internasjonale deltagere fra hele barentsregionen.
Pasvik Trail, Norges tredje største hundeløp.
Deltakere på Finnmarksløpets (hundeløp) lengste distanse, snur i Kirkenes.
Barentsstevnet som er et stort svømmestevne med deltakere fra hele barentsregionen (de siste årene fra Finnmark og Russland samt noen fra Oslo-området)
Sandnes alpinsenter, Det største alpinanlegget i Øst-Finnmark. En heis og en nedfart.
Barentsbadet, flott badeanlegg i Kirkenes
=== Vennskapskommuner ===
Petsjenga kommune, Russland
Severomorsk by, Russland
Enare kommune, Finland
== Kjente personer fra Sør-Varanger ==
Per John Johansen Savio (1877-1905), polfarer 1898–1900
Hans Thomas Lange Schaanning (1878–1956), ornitolog
Ole Must (1879-1934), polfarer 1898–1900
Aksel Konrad Mikkola (1891–1975), stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
John Savio (1902–1938), samisk billedkunstner
Osvald Harjo (1910–1993), motstandsmann, mangeårig fange i Sovjetunionen
Liv Kristin Hatle (f. 1936), kardiolog og forsker
Bendik Rugaas (f. 1942), nasjonalbibliotekar 1994-2001, statsråd 1996-1997
Unni Evjen (1943-2019), skuespiller
Vegard Ulvang (f. 1963), skiløper (langrenn), OL-mester
Tore Olsen (f. 1970), skiløper (langrenn)
Krister Sørgård (f. 1970), skiløper landslaget og trener landslaget i langrenn.
Hege Moe Eriksen (f. 1975), utenrikskorrespondent og programleder (NRK)
John Kristian Dahl (f. 1981), skiløper (langrenn)
Kari Elisabeth Kaski (f. 1987), stortingsrepresentant (SV) fra Oslo fra 2017, tidl. partisekretær i Sosialistisk Venstreparti
Marie Sneve Martinussen (f. 1985), nestleder i partiet Rødt
== Se også ==
Samiske geografiske navn (Sør-Varanger)
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sør-Varanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Sør-Varanger - Statistisk sentralbyrå
(no) Kirkenes - nord.norge.com
(no) Visit Kirkenes - turistinformasjon
(no) Kirkenesdagene | Sør-Varanger Avis er en avis som utgis i Kirkenes i Finnmark. Avisens dekningsområde er Sør-Varanger kommune og den kommer ut hver tirsdag, torsdag og fredag. | 8,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sthavet_(avis) | 2023-02-04 | Østhavet (avis) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1997', 'Kategori:Aviser i Troms og Finnmark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Vardø', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Se også Austhavet (havområde)Østhavet er en avis som utgis i Vardø i Finnmark. Avisen ble etablert i 1997 og dekker primært tettstedene Vardø og Kiberg. Utgivelsesesfrekvensen er hver onsdag med normalt 16 sider. Ansvarlig redaktør er Magne Henriksen. Avisen ble kåret til Årets lokalavis i 1997.
| Se også Austhavet (havområde)Østhavet er en avis som utgis i Vardø i Finnmark. Avisen ble etablert i 1997 og dekker primært tettstedene Vardø og Kiberg. Utgivelsesesfrekvensen er hver onsdag med normalt 16 sider. Ansvarlig redaktør er Magne Henriksen. Avisen ble kåret til Årets lokalavis i 1997.
== Opplag ==
Kilder dersom ikke annet er nevnt: Aviskatalogen. Tall etter 2004 er bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
== Se også ==
Aviser i Finnmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Østhavet | Østhavet er en avis som utgis i Vardø i Finnmark. Avisen ble etablert i 1997 og dekker primært tettstedene Vardø og Kiberg. | 8,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskeribladet_(1946%E2%80%932008) | 2023-02-04 | Fiskeribladet (1946–2008) | ['Kategori:Aviser etablert i 1946', 'Kategori:Aviser nedlagt i 2008', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Nedlagte aviser i Troms', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Fiskeribladet var en avis som ble utgitt i Norge med fokus på fiskeri- og havbruksnæringen, og den dekket primært områdene nord for Møre. Hovedkontoret lå i Harstad.
2. mai 2008 kom den nye avisa Fiskeribladet Fiskaren ut etter en fusjon mellom Fiskeribladet og Fiskaren. Denne avisa skiftet i 2017 navn til Fiskeribladet.
| Fiskeribladet var en avis som ble utgitt i Norge med fokus på fiskeri- og havbruksnæringen, og den dekket primært områdene nord for Møre. Hovedkontoret lå i Harstad.
2. mai 2008 kom den nye avisa Fiskeribladet Fiskaren ut etter en fusjon mellom Fiskeribladet og Fiskaren. Denne avisa skiftet i 2017 navn til Fiskeribladet.
== Opplag ==
2006: 6 201
2007: 6 322
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fiskeribladet.no | Fiskeribladet var en avis som ble utgitt i Norge med fokus på fiskeri- og havbruksnæringen, og den dekket primært områdene nord for Møre. Hovedkontoret lå i Harstad. | 8,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harstad | 2023-02-04 | Harstad | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Harstad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen omhandler kommunen. Se også Harstad (by).
Se KV «Harstad» for skipet med samme navn.Harstad (nordsamisk: Hárstták), er nest største kommune i Troms og Finnmark, etter folketall. Kommunen har 24 748, hvorav 21 132 i kommunesenteret, tettstedet Harstad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Harstad by er tredje størst i Nord-Norge etter folketall. Storregionen Midtre Hålogaland med Lofoten (Svolvær), Vesterålen (Sortland), Harstadregionen og Ofoten (Narvik) utgjør Nord-Norges tettest befolkede område med omkring 120 000 innbyggere.
Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune. Harstad grenser til Senja i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad.
Selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Det går hurtigbåt mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø flere ganger daglig; ruta er en av landets største i antall passasjerer. Fra bysentrum til Harstad-Narvik lufthavn er det en veistrekning på 44 km.
| Denne artikkelen omhandler kommunen. Se også Harstad (by).
Se KV «Harstad» for skipet med samme navn.Harstad (nordsamisk: Hárstták), er nest største kommune i Troms og Finnmark, etter folketall. Kommunen har 24 748, hvorav 21 132 i kommunesenteret, tettstedet Harstad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Harstad by er tredje størst i Nord-Norge etter folketall. Storregionen Midtre Hålogaland med Lofoten (Svolvær), Vesterålen (Sortland), Harstadregionen og Ofoten (Narvik) utgjør Nord-Norges tettest befolkede område med omkring 120 000 innbyggere.
Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune. Harstad grenser til Senja i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad.
Selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Det går hurtigbåt mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø flere ganger daglig; ruta er en av landets største i antall passasjerer. Fra bysentrum til Harstad-Narvik lufthavn er det en veistrekning på 44 km.
== Geografi ==
Mesteparten av Harstad kommune ligger på Hinnøya som er Norges største øy. Kommunen omfatter dessuten en rekke tilgrensende øyer. Nord i kommunen ligger øyene Grytøya, Bjarkøya, Sandsøya, Helløya, Flatøya og Krøttøya, i tillegg til en rekke småøyer mellom Andfjorden i nordvest og Vågsfjorden i øst. Blant disse er Kjeøya, Litje Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Åkerøya, Russeholmen, Måga, Svartskjæret, Litje Tjuvholmen, Store Tjuvholmen, Laukholmen, Arnøya, Store Rogla, Litje Rogla og Gressholman.
Hele kommunen ligger i Troms og Finnmark fylke. Den grenser til Senja i nordøst, Andøy ute i Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland i Tjeldsund og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Harstad sentrum ligger på den nordøstlige delen av Hinnøya og er øyas eneste by. Sætertinden er Harstads høyeste fjell med sine 1094,7 meter over havet og ligger ovenfor Sandtorg, helt sør i kommunen. På Grytøya ligger Nona, som er 1012 meter høyt.
=== Klima ===
Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.
== Kultur ==
=== Lokalaviser ===
Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og Hålogaland Avis (2011-). Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).
=== Tusenårssted ===
Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.
=== Kulturhus ===
Harstad kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i byen. Kulturhuset ligger på Hamnneset i Harstad sentrum og sto ferdig i 1992 som Nord-Norges største kulturhus. Kulturhuset består i hovedsak av Storsalen og Lillesalen. I tillegg ligger Harstad Bibliotek i samme bygg med mer enn 60 000 bøker.
=== Festspill og festivaler ===
I juni arrangeres Festspillene i Nord-Norge, et årlig kulturarrangement og festival som varer vel en uke rundt sankthans. Festspillene ble første gang arrangert i 1965.
I august arrangeres BAKgården, en byfest som startet som et studentprosjekt på tidligere Høgskolen i Harstad (nå campus Harstad UiT). Grunnidéen var at arrangementet skulle foregå i en bakgård i sentrum. På dagtid skulle det være et marked her, og på kveldstid et sted for konserter. I 2017 var over 17 000 mennesker innom konsertene og markedet i løpet av de tre dagene BAKgården ble arrangert.
=== Idrett ===
Harstad Skøyteklubb (HSK)
Harstad Håndballklubb (HHK)
Medkila Idrettslag – 1. divisjon kvinner
Harstad Svømmeklubb - også kjent som «Fiskene»
Harstad Basketballklubb – også kjent som Harstad Vikings
Harstad Innebandyklubb (HIBK)
Harstad sportsdykkerklubb – klubbhus ved båthavna i Hagan
Harstad alpinklubb – klubbhus i Sollifjellet Alpinsenter
Harstad Idrettslag (HIL) - fotballklubb med klubbhus i nordenden av Harstad stadion
Harstad Skiklubb – skihopping, langrenn og kombinert, med klubbhus i Kveldteigen
Medkila Skilag – langrennsklubb
Fotballklubben Landsås
Håndballklubben Landsås
IF Kilkameratene
Harstad Aikidoklubb
Kanebogen Bordtennisklubb
IK Hind – friidrett
Harstad golfklubb
Harstad Orienteringslag
Harstad Cykleklubb
Harstad Pistolklubb (HPK)
=== Severdigheter ===
Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, blant annet Røkenes gård og Sandtorgholmen.
== Historie ==
Stortinget vedtok ved lov av 9. juni 1903 at Harstad skulle skilles ut fra Trondenes som en egen bykommune fra 1. januar 1904.
Harstads byvåpen, som er fra 1953, er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.
=== Forsvaret ===
Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.
Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge lå i Trondenes leir frem til den ble nedlagt sommeren 2003.
Kystjegerkommandoen benytter fremdeles Trondenes leir.
Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, også kjent som Divisjonsmusikken, holder til i kulturhuset.
Forsvarets Lønnsadministrasjon.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Kommunestyret i Harstad består av 35 representanter og ble redusert fra 43 representanter i 2011.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Utdanning og skole ===
GrunnskolerBergseng barneskole, Bjarkøy skole, Gausvik skole, Hagebyen skole (8.–10. trinn), Harstad barneskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).
Videregående skolerHarstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.
Andre utdanningsinstitusjonerCampus Harstad UiT, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.
Tidligere skolerAlvestad skole, Aun skole, Ervik skole, Fauskevåg skole, Kasfjord skole, Stangnes barneskole og Høgskolen i Harstad.
== Lokale områder ==
Bygder nord/vest for byenAune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.
BydelerSe Harstad (by).
Bygder sør for byenKilbotn, Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.
=== Delområder ===
Harstad kommune er delt inn i følgende ni statistiske delområder (innbyggertall 2013):
== Kjente harstadværinger ==
Se Liste over kjente personer fra Harstad.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Harstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harstad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Harstad - Statistisk sentralbyrå
(no) Harstad i Store norske leksikon
(no) Trondenes Historiske Senter
(no) Trondenes kirke - verdens nordligste middelalderkirke
(no) Visit Harstad - turistinformasjon | (netto 2017)Hvorav papirandel | 8,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aurora_polaris | 2023-02-04 | Aurora polaris | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-11', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Astronomiske fenomener', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aurora polaris (norsk: polarlys) er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden. Partiklene er elektroner og protoner som danner lys når de kolliderer med gassene i jordas atmosfære. Elektronene i gassene eksiteres, og gir ut energi i form av elektromagnetisk stråling. Polarlyset befinner seg i en høyde på mellom 90 og over 500 km over bakken. Fenomenet kan observeres på nattehimmelen i et belte rundt de magnetiske polene. Polarlys viser seg som et bølgende lys som varierer både i form, farge og styrke, fra mørkeblå innom grønn og gul, til rød og oransje. Polarlyset, eller aurora polaris som finner sted på den nordlige halvkule kalles aurora borealis («morgenrøden i nord») eller nordlys, mens det på den sørlige halvkule kalles aurora australis eller sørlys.
Norge deltar aktivt i internasjonal nordlysforskning, blant annet gjennom Andøya Space Center.
Fenomenet har blitt observert og fotografert fra bakkenivå så langt sør i Norge som i Kristiansand, tidvis også i Storbritannia og på det europeiske kontinentet.
Nordlysovalen er det området i atmosfæren der nordlyset forekommer. Det er i dette området de ladde partiklene treffer jordatmosfæren og avgir energi i kollisjon med molekyler og atomer i atmosfæren. Nordlysovalen har forskjellig plassering om natta og om dagen. Om natta er nordlysovalen rett over Nord-Norge.
| Aurora polaris (norsk: polarlys) er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden. Partiklene er elektroner og protoner som danner lys når de kolliderer med gassene i jordas atmosfære. Elektronene i gassene eksiteres, og gir ut energi i form av elektromagnetisk stråling. Polarlyset befinner seg i en høyde på mellom 90 og over 500 km over bakken. Fenomenet kan observeres på nattehimmelen i et belte rundt de magnetiske polene. Polarlys viser seg som et bølgende lys som varierer både i form, farge og styrke, fra mørkeblå innom grønn og gul, til rød og oransje. Polarlyset, eller aurora polaris som finner sted på den nordlige halvkule kalles aurora borealis («morgenrøden i nord») eller nordlys, mens det på den sørlige halvkule kalles aurora australis eller sørlys.
Norge deltar aktivt i internasjonal nordlysforskning, blant annet gjennom Andøya Space Center.
Fenomenet har blitt observert og fotografert fra bakkenivå så langt sør i Norge som i Kristiansand, tidvis også i Storbritannia og på det europeiske kontinentet.
Nordlysovalen er det området i atmosfæren der nordlyset forekommer. Det er i dette området de ladde partiklene treffer jordatmosfæren og avgir energi i kollisjon med molekyler og atomer i atmosfæren. Nordlysovalen har forskjellig plassering om natta og om dagen. Om natta er nordlysovalen rett over Nord-Norge.
== Fenomen ==
Polarlyset inneholder bare visse spesielle farger, altså ikke alle fargene i solspekteret. Dette er på grunn av at polarlyset skapes gjennom stråling i ulike bestemte bølgelengder fra atomer og ioner i atmosfæren. Dette foregår i forbindelse med at disse atomene og ionene i atmosfæren blir truffet av solvinden, strømmen av partikler fra sola. Dette fører til en eksitasjon av atomene, og de sender ut lys i bestemte bølgelengder. Fargene kommer for det meste fra eksiterte nitrogenmolekyler, ionisert nitrogen og oksygenatomer. Fargen på polarlyset avhenger av hvor høyt i atmosfæren fenomenet oppstår.
Over 180 km – Nitrogenmolekyler og oksygenatomer skaper rødt lys.
Mellom 120 km og 180 km – Oksygenatomer skaper sterkt gulgrønt lys.
Under 120 km – Ionisert nitrogen skaper blålilla lys.
== Historie og forskning på polarlys ==
Den første realistiske beskrivelsen av nordlyset var i det kjente norske læreskriftet Kongespeilet fra ca. år 1230. Her hadde forfatteren nevnt tre teorier til hvorfor vi ser nordlys. Senere, i perioden 1550-1800 var det spesielt prestene i Norge som skrev om nordlys. I 1724 ble den første avhandlingen som helt var viet nordlysfenomenet skrevet av nordmannen Jens Christian Spidberg.
Senere har en rekke forskere prøvd å finne ut mer om det underlige himmelfenomenet nordlys. Alta var tidlig et senter for nordlysforskingen. Rundt år 1900 ble det mulig å forklare nordlys omtrent slik vi gjør i dag. Denne forklaringen er dannet på grunnlag av Sophus Tromholts undersøkelser, der han fant sammenhengen mellom nordlys og solflekker, og Birkelands Terrella-eksperimenter.
Forklaringen gikk da ut på at ladde partikler fra sola styres av jordas magnetfelt og «tenner» atmosfærens gasser. Den gang kunne de ikke forklare hvordan gassene i atmosfæren ble «tent» og hvordan de ulike fargene i nordlyset oppsto. Da dansken Niels Bohr presenterte sin atommodell i 1913, ble det mulig å komme med en slik forklaring. I 1920-årene ble høyden av nordlyset kartlagt av Carl Størmer.
En av de internasjonalt mest kjente norske nordlysforskere er Lars Vegard.
Nordlysforskning pågår fortsatt i Norge og i mange andre land. Denne forskningen gir og har gitt oss ny informasjon om sola, jordatmosfæren og om det nære verdensrom. Et eksempel på et sted i Norge der det forskes på nordlys, er på rakettskytefeltet på Andøya. Fra bakken kan man bare studere nordlyset nedenfra, og fra satellitter kan man studere det ovenfra. Men ved hjelp av raketter kan man gjøre målinger inne i selve nordlyset.
== Litteratur ==
Pål Brekke Nordlyset : en guide ISBN 9788275476232
Lucy Jago Nordlysets gåte : beretningen om Kristian Birkeland Gyldendal 2002 ISBN 8205300712
Dag Arne Lorentzen Vinterhimmelens lysorgel over Svalbard : en faktabok om nordlys Nordlyssenteret 2007 ISBN 9788299767507
Alv Egeland I nordlysets verden : en faktabok for barn Nordlyssenteret 2002, 2. utg 2004 ISBN 8299458331
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Slik oppstår nordlyset – Interaktiv multimedia, Forskning.no
Nordlyssider – Northern Lights Arkivert 30. august 2008 hos Wayback Machine.
NOAA (Aktivetsoversikt)
Nordlysets hemmeligheter nøstes opp i USA, Aftenposten 27. juli 2008
Aurora Forecast - Northern lights alert - Nordlysvarsel
Slik oppstår nordlyset - artikkel og animasjon fra forskning.no 20.4.11 | Nordlys kan referere til: | 8,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordlys_(avis) | 2023-02-04 | Nordlys (avis) | ['Kategori:1902 i Norge', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1902', 'Kategori:Aviser i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kultur i Tromsø', 'Kategori:Partiaviser (Norges Kommunistiske Parti)', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nordlys er Nord-Norges største mediehus og har hovedbase i Tromsø. Mediehuset er en del av mediekonsernet Amedia. Avisen ble stiftet på Karlsøy i Nord-Troms av presten Alfred Eriksen i 1902.
Nordlys.no er Nord-Norges mest leste mediekanal, og er også portal for domenene Nord24 og Nordnorsk Debatt. Dekningsområdet til Nordlys.no strekker seg fra Lofoten i sør til lengst nordøst i Finnmark. Nordlys har tidligere drevet Radio Nordlys og lokalfjernsyns-kanalen TVTromsø.
Nordlys utgir også landsdelens mest leste papiravis seks dager i uken. Ved inngangen til 2014 lå opplaget et par tusen over landsdelens andre storavis, Avisa Nordland i Bodø. Nordlys som papiravis har hovedsakelig nedslagsfelt som lokal- og regionavis i aksen mellom Harstad og Hammerfest, med tyngdepunkt i Tromsø-regionen, Midt-Troms og Nord-Troms.
Nordlys' hovedredaksjon ligger i Tromsø, men mediehuset har også lokalkontor i Lenvik og Nordreisa, og et utstrakt samarbeid med Amedias mediehus i Nordland og Finnmark.
Nordlys deler årlig ut Nordlysprisen.
Sjefredaktør er Helge Nitteberg. Øvrig redaksjonell ledelse i Nordlys er Magnus Aamo Holte (nyhetsredaktør), Sissel Wessel-Hansen (featureredaktør), Skjalg Fjellheim (politisk redaktør) og Rune Endresen (redaktør, Nord24). Administrerende direktør er Marit Skog.
| Nordlys er Nord-Norges største mediehus og har hovedbase i Tromsø. Mediehuset er en del av mediekonsernet Amedia. Avisen ble stiftet på Karlsøy i Nord-Troms av presten Alfred Eriksen i 1902.
Nordlys.no er Nord-Norges mest leste mediekanal, og er også portal for domenene Nord24 og Nordnorsk Debatt. Dekningsområdet til Nordlys.no strekker seg fra Lofoten i sør til lengst nordøst i Finnmark. Nordlys har tidligere drevet Radio Nordlys og lokalfjernsyns-kanalen TVTromsø.
Nordlys utgir også landsdelens mest leste papiravis seks dager i uken. Ved inngangen til 2014 lå opplaget et par tusen over landsdelens andre storavis, Avisa Nordland i Bodø. Nordlys som papiravis har hovedsakelig nedslagsfelt som lokal- og regionavis i aksen mellom Harstad og Hammerfest, med tyngdepunkt i Tromsø-regionen, Midt-Troms og Nord-Troms.
Nordlys' hovedredaksjon ligger i Tromsø, men mediehuset har også lokalkontor i Lenvik og Nordreisa, og et utstrakt samarbeid med Amedias mediehus i Nordland og Finnmark.
Nordlys deler årlig ut Nordlysprisen.
Sjefredaktør er Helge Nitteberg. Øvrig redaksjonell ledelse i Nordlys er Magnus Aamo Holte (nyhetsredaktør), Sissel Wessel-Hansen (featureredaktør), Skjalg Fjellheim (politisk redaktør) og Rune Endresen (redaktør, Nord24). Administrerende direktør er Marit Skog.
== Historie ==
Nordlys ble stiftet på Karlsøy i Nord-Troms av presten Alfred Eriksen. Den kom med sin første utgave 10. januar 1902.
Ved den store splittelsen i Arbeiderpartiet i november 1923 satt Peder Kåsmoli som redaktør. Han, og avisen, fulgte det nystiftede Norges Kommunistiske Parti. Dermed ble det avisstrid. AP klarte raskt å overta Nordlys, og NKP måtte lansere sin egen avis, Troms Fylkes Kommunistblad, med Kåsmoli som redaktør. Men denne avisen var knapt lansert, før NKP klarte å gjenerobre Nordlys. I januar 1924 tok AP over avisen nok en gang, og denne gangen for godt. Troms Fylkes Kommunistblad ble dratt i gang på nytt, men NKP-avisen kom bare ut en kort periode før den ga opp.I august 1940 stanset de tyske okkupantene Nordlys, og fra 1941 til 1945 benyttet okkupasjonsmakten avisens lokaler og utstyr til å utgi Deutsche Polarzeitung.
== Redaktører ==
Alfred Eriksen 1902 – 1912
Jenny Garfjeld fungerte deler av Eriksens tid som de-facto-redaktør
Ole Martin Gausdal 1912 – 1914
Anders Hjertenæs fungerte deler av Gausdals tid som de-facto-redaktør
Aksel Olsen 1914 – 1915
Jørgen Hustad 1915 – 1917
Peder Kåsmoli 1917 – 1924
Ingvald Jaklin 1924 – 1940
---
Gunnar Hagerup 1945
Ingvald Jaklin 1945 – 1965
Magne Jønsson 1965 – 1973
Reidar Nielsen 1973 – 1982
Ivan Kristoffersen 1982 – 1997
Jonny Hansen 1997 – 2001
Hans Kristian Amundsen 2001 – 2011
Anders Opdahl 2011- 2016
Helge Nitteberg 2016 -
== Kjente Nordlys-navn ==
Ivan Kristoffersen var sjefredaktør fra midt på 1980-tallet til 1997, og markerte både seg selv og avisa som vesentlige meningsbærere i den offentlige debatt. Han overtok for Reidar Nielsen, forfatter, journalist og redaktør i en rekke av A-pressens aviser. Egil Pettersen var journalist og redaksjonssekretær fra 1976 og fram til han ble ansatt som reporter i TV2, høsten 1992. Roger Ingebrigtsen, tidligere statssekretær og Ap-politiker, var i en periode nyhetsredaktør. Forfatter og journalist, Jon Michelet, var på slutten av 1970-tallet en markant og omstridt journalist i Nordlys. Asbjørn Jaklin, suksessrik forfatter, var redaktør i avisa. Nå er han journalist. Journalister som Linda Vaeng Sæbbe og Merethe Ekanger har begge gjort seg bemerket. Det samme gjelder de prisbelønnede fotografene Ola Solvang, Torgrim Rath Olsen, Yngve Olsen Sæbbe og Ole Åsheim. Hans Kristian Amundsen som var redaktør ble senere statssekretær i den regjeringen som ble avløst i 2013. Skjalg Fjellheim har siden 2016 vært politisk redaktør.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
Sammenlignet med konkurrenten iTromsø
== Litteratur ==
Pål Christensen og Hallvard Tjelmeland: Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år (2003) ISBN 82-91668-19-1
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nordlys
Artikkel om Nordlys-bygningen i arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard | Nordlys er Nord-Norges største mediehus og har hovedbase i Tromsø. Mediehuset er en del av mediekonsernet Amedia. | 8,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troms_og_Finnmark | 2023-02-04 | Troms og Finnmark | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Troms og Finnmark'] | Troms og Finnmark (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku; kvensk: Tromssa ja Finmarkku) er fra 2020 til 2024 et fylke i Nord-Norge; det er det nordligste av to fylker i landsdelen.Fylket grenser i sørvest mot Nordland, i sør mot Sverige (Kiruna kommune i svensk Lappland og Norrbottens län) og Finland (kommunene Enontekis, Enare og Utsjok i finsk Lappland) og i øst mot Petsjenga rajon i Murmansk oblast i Russland. Med sine 74 813,34 km² er Troms og Finnmark Norges største fylke. Fylket er inndelt i 39 kommuner og hadde et folketall på 243 514 per 9. august 2019.
Tromsø amt og Finmarkens amt ble skilt fra hverandre i 1844, men tilhørte et felles stiftamt kalt Tromsø amt frem til 1919. De ble deretter videreført som Troms fylke og Finnmark fylke frem til 2020, da de ble sammenslått til Troms og Finnmark fylke under regionreformen i Norge. Tjeldsund kommune ble samtidig overført fra Nordland til Troms og Finnmark. De to tidligere fylkene Troms og Finnmark utgjør fortsatt hver sin valgkrets. De lokalpolitiske myndighetene i det nye sammenslåtte fylket nekter imidlertid å godta sammenslåingen, og søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve sammenslåingen. Fylket vil bli oppdelt i Troms og Finnmark fra nyttår 2023-24.
| Troms og Finnmark (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku; kvensk: Tromssa ja Finmarkku) er fra 2020 til 2024 et fylke i Nord-Norge; det er det nordligste av to fylker i landsdelen.Fylket grenser i sørvest mot Nordland, i sør mot Sverige (Kiruna kommune i svensk Lappland og Norrbottens län) og Finland (kommunene Enontekis, Enare og Utsjok i finsk Lappland) og i øst mot Petsjenga rajon i Murmansk oblast i Russland. Med sine 74 813,34 km² er Troms og Finnmark Norges største fylke. Fylket er inndelt i 39 kommuner og hadde et folketall på 243 514 per 9. august 2019.
Tromsø amt og Finmarkens amt ble skilt fra hverandre i 1844, men tilhørte et felles stiftamt kalt Tromsø amt frem til 1919. De ble deretter videreført som Troms fylke og Finnmark fylke frem til 2020, da de ble sammenslått til Troms og Finnmark fylke under regionreformen i Norge. Tjeldsund kommune ble samtidig overført fra Nordland til Troms og Finnmark. De to tidligere fylkene Troms og Finnmark utgjør fortsatt hver sin valgkrets. De lokalpolitiske myndighetene i det nye sammenslåtte fylket nekter imidlertid å godta sammenslåingen, og søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve sammenslåingen. Fylket vil bli oppdelt i Troms og Finnmark fra nyttår 2023-24.
== Historie ==
=== Administrativ historie ===
Troms og Finnmark er i stor grad en videreføring av Vardøhus len, som opprinnelig var underlen til Bergenhus len og som i 1576 fikk status som eget hovedlen. Fra 1662 ble lenet videreført som Vardøhus amt. Vardøhus amt ble innlemmet i Nordlandenes amt i 1680, men igjen utskilt som eget amt i 1685 og tilsvarte da det moderne Finnmark. I 1787 ble den nordligste delen av Nordlandenes amt, Senjen og Tromsø fogderi, overført til Vardøhus amt, som samtidig endret navn til Finmarkens amt. I 1844 fikk Senjen og Tromsø fogderi status som eget amt, Tromsø amt, og ble samtidig stiftamt (hovedamt) for de to underamtene Tromsø og Finmarken. Ordningen med stiftamt ble avskaffet i 1919, og samtidig endret de to amtene navn til Troms fylke og Finnmark fylke. Fylkene ble gjenforent i 2020 under navnet Troms og Finnmark, som lenge har vært brukt som en felles landskapsbetegnelse.
=== Navnet ===
Fylkets navn på norsk er Troms og Finnmark. Dette er en sammensetning av det tidligere fylkesnavnet Troms og det tidligere fylkesnavnet Finnmark. På nordsamisk er navnet Romsa ja Finnmárku, og på kvensk Tromssa ja Finmarkku. Alle tre språkformene er offisielle navneformer.Navnet Troms og Finnmark ble lagt frem i en intensjonsavtale om sammenslåing den 15. februar 2018. Navnet ble deretter brukt i en stortingsproposisjon av 6. april 2018, i en etterfølgende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitéen den 24. mai 2018 og i et lovvedtak av 7. juni 2018, som ble sanksjonert 22. juni 2018.
=== Regionreformen 2020 ===
Gjenforeningen av Troms og Finnmark som ett fylke var et ledd i regionreformen i Norge. Dette var et av de politiske prosjekter til Erna Solbergs regjering, og medførte at 19 fylker ble erstattet av 11 regioner. En stortingsmelding om reformen ble lagt frem den 5. april 2016, og regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017. Vedtak 844 av 8. juni 2017 lød: «Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020»; det nye fylket hadde ennå ikke fått noe navn.Reformen møtte motstand i Finnmark. Den 14. februar 2018 omkring kl 20 møttes representanter fra Troms og Finnmark på Oslo Airport hotell på Gardermoen i Oslo. Målet var å bli enige om en avtale for sammenslåing av de to fylkene. Mekler var Knut Storberget, og blant partene var fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk, og fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik Kalstad.Neste dag, den 15. februar 2018, klokken 16, var det fremforhandlet en avtale. Blant punktene i denne avtalen var:
Den politiske ledelsen blir å ha sitt sete i Tromsø. Dette gjelder det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, fylkesordføreren, fylkesrådlederen og fylkesrådmannen.
Det nye fylkestinget får 57 medlemmer, mot 37 medlemmer i det gamle Troms fylkesting og 35 medlemmer i det gamle Finnmark fylkesting.
Fylkesmannen for Troms og Finnmark (statens representant), skal ha sitt sete i Vadsø. Den 1. januar 2019 ble tidligere fylkesmann i Troms, Elisabeth Aspaker, utnevnt til ny fylkesmann.
Fellesnemnda skal bestå av 36 medlemmer, 19 fra Troms og 17 fra Finnmark. Lederen i fellesnemnda velges fra Troms.
=== Avtalen om sammenslåing av Troms og Finnmark ===
Troms Fotballkrets og Finnmark Fotballkrets forblir etter all sannsynlighet uforandret.
Troms idrettskrets og Finnmark idrettskrets slås sammen til Troms og Finnmark idrettskrets. Hovedkontoret skal ligge i Tromsø, og det skal være en avdeling i Lakselv i Finnmark.
=== Folkeavstemning om sammenslåing ===
Den fremforhandlede avtalen møtte motstand i Finnmark, og ble 15. mars stemt ned i Finnmark fylkesting (21 mot – 11 for). I stedet vedtok fylkestinget en folkeavstemning om sammenslåing av Troms og Finnmark, som ble avholdt 14. mai 2018 der 87 % stemte mot sammenslåingen.
=== Avvikling 1. januar 2024 ===
Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.De lokalpolitiske myndighetene i det nye sammenslåtte fylket nekter å godta sammenslåingen, og søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve sammenslåingen. I Jonas Gahr Støres regjerings regjeringsplattform, Hurdalsplattformen, ble det lagt til rette for oppslitting av tvangssammenslåtte fylker. I et brev fra Kommunalminister Bjørn Arild Gram 29. oktober 2021 fikk fylket tillatelse til å starte prosessen med oppsplitting av fylket.Fylkestinget i Troms og Finnmark bestemte i et ekstraordinært møte den 25. februar 2022 at de formelt går inn for oppdeling av storfylket, og de vil bevare de gamle fylkesgrensene til Troms og Finnmark. Dette ble vedtatt med 39 mot 18 stemmer.
== Geografi og demografi ==
Fylkets areal omfatter ca. 74 828 kvadratkilometer - av dette 65 % i Finnmark.
Fylkets folketall er ca. 244 000 innbyggere - av dette 68 % i Troms.
Fylkets største by er Tromsø - med ca. 76 000 innbyggere.
=== Troms ===
Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbottens län og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. En del av Háldi, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.
Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.
Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.
Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.
Fylkets største by(kommune) var Tromsø, med ca. 75 638 innbyggere i kommunen (1.jan.2018). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.
=== Finnmark ===
Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 342 og 8 073 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 453 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 531, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 846 innbyggere og 4 902 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.
På Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.
Andre tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Havøysund med 1 000 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.
Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.
Det er fem nasjonalparker: Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik. Sammen med 66 naturreservater, 11 landskapsvernområder og to andre fredninger per 1. januar 2012, har de et areal på til sammen 5 475 km². 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene.
Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe.
=== Klima ===
Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.
=== Flora ===
Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.
I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.
Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.
== Kommuner ==
Det er 39 kommuner i fylket per 1. januar 2020:
== Politikk ==
=== Fylkespolitikk ===
Fylkeskommunen styres etter parlamentarisme med et fylkesting og fylkesråd. Fylkestinget har 57 medlemmer, mens fylkesrådet har 5.
fylkesordfører er Tarjei Jensen Bech (Ap). Fylkesrådet ledes av Bjørn Inge Mo (Ap)
StortingsrepresentanterTroms og Finnmark har 11 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025 fordelt på to valgdistrikt: Troms og Finnmark.
=== Sittende statsråder ===
== Tettsteder ==
De største tettstedene i fylket, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Alta, Finnsnes, Hammerfest, Harstad, Honningsvåg, Kirkenes, Tromsø, Vadsø og Vardø har bystatus.
Se også Tettsteder i Troms og Tettsteder i Finnmark.
== Videregående skoler ==
Troms og Finnmark fylkeskommune har følgende videregående skoler:
Alta videregående skole
Bardufoss videregående skole
Breivang videregående skole
Hammerfest videregående skole
Heggen videregående skole
Ishavsbyen videregående skole
Kirkenes videregående skole
Kongsbakken videregående skole
Kvaløya videregående skole
Lakselv videregående skole
Nordkjosbotn videregående skole
Nordkapp videregående skole
Nord-Troms videregående skole
Samisk videregående skole i Karasjok
Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino
Senja videregående skole
Sjøvegan videregående skole
Stangnes Rå videregående skole
Tana videregående skole
Tromsdalen videregående skole
Vadsø videregående skole
Vardø videregående skole
== Referanser == | Nye Troms er en avis som utgis i Målselv i Troms. Avisa dekker hovedsakelig kommunene Målselv, Bardu og Balsfjord. | 8,317 |
null | 2023-02-04 | Folkebladet | null | null | null | Folkebladet er en lokalavis som dekker Midt-Troms, og utkommer på Finnsnes. Avisen kommer ut seks dager i uken, mandag-lørdag. | 8,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8 | 2023-02-04 | Tromsø | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Troms', 'Kategori:Tromsø'] | Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa, arkaisk russisk: Тромш (Tromsj) eller Тромша (Tromsja)) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Tromsø kommune er den mest folkerike kommunen i Nord-Norge og den niende største kommunen i Norge.
I kommunesenteret, byen Tromsø, ligger setet for Troms og Finnmark fylke, for biskopen i Nord-Hålogaland bispedømme, for Arktisk råd og Universitetet i Tromsø. Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Tromsø kommune hadde 76 975 innbyggere per 1. januar 2020. Kommunen består av flere SSB-definerte tettstederer. Tettstedet Tromsø (Tromsøya) hadde 41 434 innbyggere per 1. januar 2022, Tromsdalen 18 063 innbyggere, Kvaløysletta 8 913 innbyggere. I tillegg inngår også de mindre tettstedene Kjosen (370), Fagernes (280) og Movik (367) i regionen rundt byen, som per 1. januar 2017 hadde 65 461 innbyggere.
Byens største arbeidsplasser er UiT Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Framsenteret ble opprettet 29. september 2010 og huser blant annet Norsk Polarinstitutt, som har sitt hovedsete i Tromsø. Nordlysobservatoriet ble opprettet i 1928, og to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen som henter ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra inn- og utland. Fiskeindustrien har stor betydning. Norges Råfisklag og Norges sjømatråd har sine hovedkvarter i Tromsø. Også SpareBank 1 Nord-Norge har sitt sete i byen. Videre ligger Skatt nord og flere mindre institusjoner i Tromsø.
Tromsø en utpreget tjenesteytingskommune med noe over 3/4 av kommunens yrkesaktive ansatt i offentlig og privat tjenesteyting eller forretningsvirksomhet.Tromsø kommune fikk sin nåværende utstrekning 1. januar 2008 da søndre del av Reinøya ble overført til Karlsøy kommune. Den største endringa skjedde 1. januar 1964 da bykommunen ble slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Kvaløy-delen av Hillesøy (Senja-delen til Lenvik) og det meste av Ullsfjord (Svensby-området til Lyngen). Tromsøregionen består av kommunene Tromsø og Karlsøy, og er siden 2003 en av 16 byregioner i Norge. Tromsøregionen har 75762 innbyggere per 1. januar 2021. Siden 2010 inngår kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord i Tromsø-områdets regionråd.
| Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa, arkaisk russisk: Тромш (Tromsj) eller Тромша (Tromsja)) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Tromsø kommune er den mest folkerike kommunen i Nord-Norge og den niende største kommunen i Norge.
I kommunesenteret, byen Tromsø, ligger setet for Troms og Finnmark fylke, for biskopen i Nord-Hålogaland bispedømme, for Arktisk råd og Universitetet i Tromsø. Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Tromsø kommune hadde 76 975 innbyggere per 1. januar 2020. Kommunen består av flere SSB-definerte tettstederer. Tettstedet Tromsø (Tromsøya) hadde 41 434 innbyggere per 1. januar 2022, Tromsdalen 18 063 innbyggere, Kvaløysletta 8 913 innbyggere. I tillegg inngår også de mindre tettstedene Kjosen (370), Fagernes (280) og Movik (367) i regionen rundt byen, som per 1. januar 2017 hadde 65 461 innbyggere.
Byens største arbeidsplasser er UiT Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Framsenteret ble opprettet 29. september 2010 og huser blant annet Norsk Polarinstitutt, som har sitt hovedsete i Tromsø. Nordlysobservatoriet ble opprettet i 1928, og to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen som henter ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra inn- og utland. Fiskeindustrien har stor betydning. Norges Råfisklag og Norges sjømatråd har sine hovedkvarter i Tromsø. Også SpareBank 1 Nord-Norge har sitt sete i byen. Videre ligger Skatt nord og flere mindre institusjoner i Tromsø.
Tromsø en utpreget tjenesteytingskommune med noe over 3/4 av kommunens yrkesaktive ansatt i offentlig og privat tjenesteyting eller forretningsvirksomhet.Tromsø kommune fikk sin nåværende utstrekning 1. januar 2008 da søndre del av Reinøya ble overført til Karlsøy kommune. Den største endringa skjedde 1. januar 1964 da bykommunen ble slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Kvaløy-delen av Hillesøy (Senja-delen til Lenvik) og det meste av Ullsfjord (Svensby-området til Lyngen). Tromsøregionen består av kommunene Tromsø og Karlsøy, og er siden 2003 en av 16 byregioner i Norge. Tromsøregionen har 75762 innbyggere per 1. januar 2021. Siden 2010 inngår kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord i Tromsø-områdets regionråd.
== Geografi ==
Tromsø har sjøgrense mot Senja i sørvest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i sørøst, Lyngen i øst og Karlsøy i nordøst.
=== Byområdet ===
Byens sentrum ligger på sørøstsida av Tromsøya, ei grønn og lav øy på 21 km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159 moh., nord på øya. Midt på øya ligger vannet Prestvannet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.
Mot vest er Tromsøya forbundet med Kvaløya med den 1 220 meter lange Sandnessundbrua. På Kvaløya ligger bydelen Kvaløysletta, som ligger umiddelbart over brua. Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016 meter lange Tromsøbrua og den 3500 meter lange Tromsøysundtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Kroken, Lunheim, Tomasjord, Tromsdalen og Solligården.
=== Tettsted ===
Statistisk Sentralbyrå bruker en tettstedsdefinisjon som medfører at Tromsø, presenteres som tre tettsteder: Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta. Innbyggertallet for disse tre, altså Tromsø by, var 1. januar 2017 64 448.
=== Befolkning i tettsted respektive landsbygd ===
1. januar 2020 hadde Tromsø kommune 76 974 innbyggere. Av disse bodde i 2017 66 281 i tettsted, 7 940 på landsbygda og for 320 personer var det ukjent om de bodde i et tettsted i kommunen eller om de bodde på landsbygda. Andelen bosatte i tettsted utgjorde da 88,9 %.
=== Øyene utenfor ===
Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. I tillegg til Kvaløya ligger deler av Ringvassøya, Norges sjette største øy og deler av Rebbenesøya, innenfor kommunegrensen. Ellers har Tromsø et stort antall mindre øyer. Blant dem har Sommarøya, Hillesøya, Vengsøya og Håkøya en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har Sandøya tre innbyggere og Musvær fem. Øya Tussøya i sørvest har også kun en håndfull innbyggere.
På Sommarøya og Hillesøya lengst sørvest i kommunen ligger tettstedet Sommarøy, et fiskevær med ca. 300 innbyggere, og på Kvaløya like ved ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man om sommeren ta ferge over til Botnhamn på Senja. Andre større bygder på Kvaløya er Ersfjordbotn, Tromvik og Kvaløyvågen, samt tettstedene Kaldfjord og Eidkjosen som er i ferd med å bli «slukt» av byens vekst utover Kvaløya.
Utenfor de bebodde øyene ligger det flere hundre ubebodde øyer, holmer og skjær. Den ytterste gruppa av holmer heter Auvær. Øya Gåsvær nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren. Risøya var bebodd inntil for få år siden.
=== Fastlandet innenfor ===
Halvøya som fastlandsbydelene i Tromsø ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden Ramfjorden, samt bygda Andersdal. Nord for byområdet ligger bygdene Tønsvik, Vågnes og Skittenelv. Det høyeste fjellet på halvøya er Hamperokken (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av Ullsfjorden. Langs vestsida av Ullsfjorden ligger bygdene Oldervik, Breivikeidet og Sjursnes. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene Lakselvbukt, Olderbakken og Jøvik. På grensa mellom Tromsø og Lyngen kommune ligger Lyngsalpan og Troms og Finnmarks høyeste fjell, Jiehkkevárri (1834 moh.). Den nordøstlige delen av Malangshalvøya, i området rundt Vikran, ligger i Tromsø kommune.
=== Delområder ===
Tromsø kommune er delt inn i 20 statistiske delområder fordelt slik (innbyggertall 2015):
På Tromsøya: Tromsø (7 482), Sommerlyst (7 615), Nordre Tromsøya (7 980), Mortensnes (9 211), Søndre Tromsøya (5 729)
Sentralt på fastlandet: Kroken (4 752), Tomasjord (5 466), Tromsdalen (5 051), Reinelva-Hundbergan (3 164)
Sentralt på Kvaløya: Kvaløybyen (9 416)
Øvrige på fastlandet: Fastlandet nord (549), Ramfjordområdet (1 197), Malangshalvøya (294), Ullsfjord (796)
Øvrige på øyene: Kvaløya sørøst (831), Malangskjeften (630), Kattfjord (324), Ersfjord-Røssholmdjupta (476), Kvaløya nordvest (630), Øyene nord (715)
Bosted ikke oppgitt (373)
=== Klima ===
== Historie ==
Tromsøya ble isfri for ca 10 500 år siden. Arkeologiske funn viser 11 000 år gammel bosetting. I Tønsvika like ved Tromsøya har det blitt funnet omfattende spor etter bosetning fra eldre steinalder. I noen av fjordområdene rundt byen har det eksistert samiske boplasser. Høvdingen Ottar fra Hålogaland, som levde på slutten av 800-tallet, er antatt å ha bodd sør for dagens Tromsø kommune. Han omtalte seg selv som boende «lengst nord av alle nordmenn». I det islandske sagaen Rimbegla fra 1100-tallet heter det seg at Malangen skilte norrøn fra samisk bosetning, men det har også vært noe spredt norrøn bosetning nord for dette. Blant annet finner man både samiske og norrøne spor fra jernalderen på søndre Kvaløya, som f.ks båtgravene på Hillesøy, og gårdsanlegg i Grøtfjord. På selve Tromsøya finnes graver fra vikingtiden av norrøn opprinnelse, i tillegg til en rekke enkeltfunn. Blant annet ble et tveegget sverd, en stridsøks, samt øvrige redskaper funnet i en grav på Søndre Langnes. I tillegg har en større vikingskatt, datert til år 900-1100 e.kr, blitt funnet noen hundre meter lengre opp på selve øya.
=== Kirkested og norsk utpost ===
I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet. Det antas at kirken i Tromsø har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de enste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.
I et konstitusjonsbrev fra pave Klemens V av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos».. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil.
Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel. For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på Prostneset. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Tromsø som et lokalt møtested. Det var også på denne tida en norsk utpost i et område bebodd stort sett av ikke-nordmenn, men også et grensefort mot et uavklart territorium. Tradisjonelt mener historikerne at enda på 1300-tallet hadde russerne skatterett langs kysten til Lyngstuva og i innlandet til Skibotnelva eller Malangselva, mens Norge hadde skatterett til og med Kolahalvøya. Denne grensen er trukket i tvil. Det påpekes at tidligere rakk den norske kongens interesser langt østover på Kola, og at det finnes dokumenteter som viser at grensen gikk fra Henøyene eller Kareltuven, vest for Fiskerhalvøya, ytterst i Varangerfjorden, og langs Petsjengaelven.I løpet av de neste par hundre år ble Norges nordøstlige grense forskjøvet langt i retning av Kola, slik at Tromsø mistet sin karakter som utkantby.
1609 var det hekseprosesser i Tromsø. 3 personer ble brent. En ny kirke ble bygget rundt 1708–1710.
=== Bygrunnleggelse ===
I 1789 ble det bergenske handelmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Tromsøs eldste hus, Tollbua på Skansen, bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene Hammerfest og Vardø ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var Gibostad på Senja samt Gausvik og øya Kjøtta ved Harstad. Valget falt til slutt på Tromsø, og byen fikk kjøpstadsprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Tromsø. I 1803 sto en ny kirke ferdig, nåværende Elverhøy kirke. Den ble seinere flyttet i 1861.
=== Langsom vekst ===
Byen ble formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke der før 1834. I 1807 hadde byen ennå ikke 100 innbyggere. Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar. Kornlageret på Skansen ble reddet. I disse årene ble pomorhandelen med Russland stadig viktigere.Den første skuta gikk til ishavet i 1820. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vekst. Fiskehandelen gjorde at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etter hvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. Tromsø har fortsatt noe av den karakteristiske trehusbebyggelsen igjen, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra cirka 1820.I 1830 hadde Tromsø 1200 innbyggere. Tromsøborgere ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya, og fra 1830 kunne man kjøpe «stykker» på øya. Forhåpningen, Nøysomheten, Charlottenlund og Sommerlyst er navnet på slike gamle stykker, eller løkker/landsteder. I perioden var Sjøgata hovedgata, mens dagens Storgate var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, det vil si ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.
=== «Nordens Paris» ===
Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Tromsø gikk kledd som parisiske sypiker het det da. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysk turist, Georg Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboede høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.», mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spetakkel».Siden Paris på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Tromsø, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere for eksempel moteklær direkte fra Kontinentet i stedet for gjennom handelshusene i Oslo. Den sterke handelen med kontinentet kan også sies å ha hatt betydning og konsekvens ved at flere steder i byen har franske navn, blant annet så heter moloene (pirene) i byen, sjeté. I nordre del av havnebassenget finner vi Nordsjeteen og i sør, Sørsjeteen.
=== Nedgang og så vekst ===
Tromsø Seminarium (senere lærerskole, og Høgskolen i Tromsø) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Fra 1850 var Tromsø Norges førende ishavsby, tidligere var det Hammerfest. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid. 1861 innvies Tromsø domkirke, som er en langkirke i nygotisk stil, tegnet av Christian Heinrich Grosch. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms.
Tromsø Museum åpnet i 1872 og Macks Bryggeri grunnlegges 1877. Første hurtigrute kommer til byen 5. juli 1893. Tromsø hadde 7 100 innbyggere i 1900. 1902 startet avisen Nordlys. 1902 var også en stor brand i sentrum. Mange brygger brant ned. 1918 kom «Værvarslinga» i gang.
=== Ekspedisjoner til Arktis ===
Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra Karahavet øst for Novaja Zemlja til Davisstredet vest for Grønland gjorde at tromsøværingene hadde god greie på, og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Tromsø og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsø. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.
Nordlysobservatoriet ble åpnet 1928, og byen fikk fast flyforbindelse 1938.
=== Andre verdenskrig ===
I 1940 ble Tromsø Radio og Simavik kraftverk bombet i april. I mai sendes 20 tonn gull fra Tromsø til England. Samme år var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Kong Haakon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren «Devonshire» 7. juni 1940.
I Tromsø ble det etablert tre større fangeleir under andre verdenskrig. Det var «Sydspissen», «Krøkebærsletta» og «Isrenna». «Sydspissen» ble etablert 1941 og var en leir for politiske fanger. Blant de første som kom dit, var alle mannlige jøder i Tromsø. I leiren var det cirka 100–120 mann.
I 1942 ble det bygget en større leir, «Krøkebærsletta». Denne var både for politiske fanger og de som hadde vært med om militært motstandsarbeid. Her var det en del fanger som ble utsatt for en forferdelig behandling. 20. oktober 1943 ble åtte fanger dømt til døden og avrettede den 23. oktober. Antall fanger var rundt 250. Cirka 2 500 fanger passerte gjennom «Krøkebærsletta» på sin vei mot større leir. Det var ikke noen kvinnelige fanger.
På «Isrenna» ble det i 1942 etablert en leir for russiske krigsfanger. Her satt det 735 fanger da krigen var slutt. Både «Krøkebærsletta» og «Isrenna» ble etter krigen brukt som fangeleirer for blant annet landssvikere og medlemmer av Gestapo.
Slagskipet «Tirpitz» ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø 12. november 1944. «Tirpitz» var det største tyske slagskip som noensinne var bygget, noe større enn «Bismarck». Etter flere skader på skipet ble det liggende ved Håkøya rett utenfor Tromsø. Det var britiske Lancaster bombefly som sto for bombinga. Over 1000 mann omkom. Skipet ble seinere hugd opp. Under tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark ble det på det meste registrert 7381 evakuerte den 14. november 1944. Samtidig var det ankommet om lag 6000 tyske soldater fra Finland, i tillegg til 8000 soldater tilhørende garnisonen i Tromsø.
=== Etterkrigstid ===
Den 7. april 1948 brant mange brygger og forretningsgårder ned i Sjøgate og Fredrik Langes gate. I tida etter den andre verdenskrig ble Tromsø en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. I 1950 hadde Tromsø 15 492 innbyggere. Fra 1960-årene skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1960 ble Tromsøbrua åpnet, broen mellom fastlandet og Tromsøya. I 1961 startet Fjellheisen, en gondolbane som går fra bebyggelsen nede i Tromsdalen og opp til Storsteinen (421 moh.) på fjellet ovenfor.I 1964 ble bykommunen Tromsø slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord og fikk sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca. 32 000 innbyggere. Siden 1964 har byens befolkning blitt mer enn fordoblet. Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964. Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen», ble innviet 1965. 1969 var storbrannen i Tromsø. Samtlige trebrygger og 25 hus ble totalskadd i brannen. 1970 bodde det 28 882 personer i Tromsø<.ref name="Store Norske Leksikon-Bosetning"/> Byens universitet ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972.
1974 åpnet bruen mellom Tromsøya og Kvaløya, Sandnessundbrua. Parkeringen inne i fjellet i Tromsø sentrum ble åpnet 1987. 1988 ble Nordlysplanetariet åpnet. Det samme året ble Langnestunnelen åpnet, en tunnel som forbinder sentrum med Langnes handelspark og Tromsø lufthavn Langnes. Den 2-3. juni 1989 avla pave Johannes Paul II et besøk i Tromsø. VM på skøyter, sprint, ble arrangert i Tromsdalen den 24.–25. februar 1990. 1991 åpnet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). 1994 fikk Tromsø tunnel mellon fastlandet og Tromsøya, Tromsøysundtunnelen. Polaria, Polarmiljøsenteret og Norsk Polarinstitutt ble åpnet i 1998. 1999 ble det åpnet en tunnel mellom sentrum og sykehus og universitetsområdet, Sentrumstangenten.
=== 2000-tallet ===
I november 2005 ble nybygget til Hålogaland Teater og Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnet. I 2005 fikk også Tromsø besøk av Nelson Mandela i forbindelse med en 46664 konsert i Tromsø. Konserten ble avholdt i bydelen Tromsdalen på fastlandssiden. Erkebiskop Desmond Tutu, som er hedersdoktor ved Universitetet i Tromsø og vært i byen flere gang, var på ny i Tromsø i samband med en miljømarkering i 2007. Samme året var tidligere president i USA, Bill Clinton, på besøk og holdt foredrag i Tromsø. Daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, var på besøk i Tromsø 2012, i samband med nordområdediskusjoner. Den 1.-14. august 2014 ble den 41. sjakkolympiaden arrangert i Tromsø. 12. desember 2017 kunngjorde ordfører Kristin Røymo at Tromsø, som Norges første by, skulle bli plastfri.
== Kommunikasjoner ==
==== Veier ====
Tromsø er endepunkt for Europavei 8, som går fra Åbo via Kilpisjärvi, Skibotn og Nordkjosbotn. Mellom Skibotn og Nordkjosbotn deler E8 trasé med Europavei 6. Fylkesvei 858 går fra Kvaløysletta vest for Tromsø sentrum med tunnel Larseng-Vikran til Storsteinnes i Balsfjorden. Ved Tømmerelva øst for Storsteinnes krysser denne E6. Fylkesvei 91 går fra Fagernes, 20 kilometer sør for Tromsø, til Breivikeidet. Herfra går det ferge over Ullsfjorden til Svensby i Lyngen kommune. Fra Lyngseidet går det så ferge over Lyngen til Olderdalen i Kåfjord kommune hvor den møter Europavei 6. Fylkesvei 863 går fra Kvaløysletta via Kvalsundtunnelen til Hansnes i Karlsøy kommune.
==== Fly ====
Tromsø lufthavn ligger på Langnes, ca. 4 km fra sentrum. Flyplassen er Norges femte største, med over to millioner passasjerer i året (2014). Tromsø er et viktig knutepunkt for flytrafikken i nord med blant annet tolv daglige avganger til Oslo lufthavn Gardermoen.
SAS, Widerøe, Norwegian, airBaltic, West Air Sweden og Nordavia har ruteflyvinger til og fra Tromsø.
==== Båt og buss ====
Hurtigruten har daglige anløp av Tromsø. Grunnlegger av Hurtigruten, Richard With, var fra Tromsø. Nord-Norgebussen går både sørover til Narvik og østover til Alta. Hurtigbåter sørger for rask forbindelse sjøveien både sørover og nordover. Totalt tre hurtigbåtruter går fra Tromsø: en sørover til Harstad med anløp på Finnsnes, en annen sørover til Lysnes på Senja med anløp på Vikran og Tennskjer, og en nordover til Skjervøy. Fra Breivikeidet går det bilferge til Svensby i Lyngen kommune. I tillegg er det i sommerhalvåret bilferge fra Brensholmen på Kvaløya til Botnhamn i Lenvik på Senja. Innad i kommunen går det ferge fra Bellvika på Kvaløya til Vengsøya. Tromsøs del av Rebbenesøya nås via fergeforbindelsen Mikkelvik–Bromnes i Karlsøy kommune.
Tromsøs busser kjøres under varemerket Troms fylkestrafikk. Bussene drives av Nobina Norge, som har konsesjon for kollektivtrafikk i kommunene Tromsø, Karlsøy og delvis Balsfjord.
== Næringsliv ==
De to største bedriftene (målt i omsetning), som har hovedkontor i Tromsø, er SpareBank 1 Nord-Norge og Norges Råfisklag. Forøvrig er selskapene i energikonsernet Troms Kraft betydningsfulle. Industri er av liten betydning for Tromsø, da kun ca. 4 % av arbeidstakerne er ansatt i industrivirksomhet. Romvirksomhet har fått betydelig industriell betydning, blant annet med to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen som tar ned satellittdata fra verdensrommet. Macks Ølbryggeri er sannsynligvis byens mest kjente merkevare. Fiskeindustrien har størst betydning og en rekke fiskeribedrifter i blant annet Kaldfjord, på Sommarøy, i Tromvik og i Kvaløyvågen eksporterer torsk, reker og sild for betydelige beløp.
En stor andel av den norske fiskerieksporten selges fra Tromsø. I tillegg til private eksportforetak har Norges sjømatråd, tidligere Eksportutvalget for fisk, sitt hovedkvarter i Tromsø.
Offentlige arbeidsplasser utgjør 50 % av arbeidsplassene. Byens største arbeidsgiver er Universitetssykehuset Nord-Norge, som 2017 hadde ca. 6300 ansatte. Videre finnes Universitetet i Tromsø som 2016 hadde 16 000 studenter og 3400 ansatte. Videre Norsk Polarinstitutt, Troms og Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Finnmark og flere mindre institusjoner.
== Politikk ==
Tromsø bystyre vedtok i 2011 å innføre parlamentarisme som styringsmodell for kommunen. Tromsøs første byråd var et flertallsbyråd utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre med til sammen seks byråder. 30. september 2015 annonserte den påtroppende kommuneledelsen bestående av Arbeiderpartiet, Rødt og Sosialistisk Venstreparti at parlamentarismen vil bli avviklet og at det ble etablert et overgangsbyråd fram til 1. juli 2016.Bystyret har 43 medlemmer.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Byen var tidligere sete for lærerseminar og latinskole, men etablering og oppbygging av universitetet på 1970-tallet førte til sterk vekst.
UiT Norges arktiske universitet – åtte fakulteter og 17 412 studenter (12 208 i Tromsø), med særlig kompetanse på telemedisin, fiskeriforskning, samisk språk, teoretisk lingvistikk, nordlysforskning og polarforskning generelt. Fra 2009 er den sammenslått med Høgskolen i Tromsø, fra 2013 med Høgskolen i Finnmark og fra 2016 Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik.
Kunstakademiet i Tromsø -
Utdanningshuset – fagskoleutdannelse som juridisk kontormedarbeider og regnskapsmedarbeider.
Imente Fagskole tilbyr utdanning innen interiør, football management, reiseliv, regnskap, helse, kontorfag, grafisk design, markedsføring, operativ ledelse, IT m.m.
Exto – offshoreutdanning innen teknologi, ingeniørfag og arkitektur, inkludert grunnleggende kurs i brønn- og boreteknikk.
Tromsø Maritime Skole tilbyr skipsoffiserutdanning, både skipstekninsk og nautisk linje.
Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN) tilbyr preste- kantor og kateketutdanning.Flere videregående skoler i Tromsø er Kongsbakken videregående skole, Tromsdalen videregående skole, Tromsø maritime skole, Breivika videregående skole, Kvaløya videregående skole, Breivang videregående skole og NTG Tromsø.
=== Media ===
Tromsø har to dagsaviser. Nordlys er størst med et opplag på ca. 28 000, mens lokalavisa Tromsø har et opplag på ca. 10 000. I byen Tromsø er forskjellen mellom de to avisene mindre, 15 000 mot vel 9 000 solgte eksemplarer.
Den kvenske månedsavisa Ruijan Kaiku med et opplag på rundt 600, har også sete i byen: Det samme har kulturavisa Grus, studentavisa Utropia, samt universitetsavisa Tromsøflaket og gateavisa Virkelig Tromsø.
==== Radio og TV ====
Lokalstasjonen Radio Tromsø kringkaster på 105,6 og 106,9 MHz. NRK Nordnytt kringkaster på TV for Troms og Finnmark.
== Kultur ==
De finnes over 700 lag og foreninger registrert i kommunen.
=== Kulturarenaer ===
Tromsø har et rikt kulturtilbud, med veletablerte kulturinstitusjoner som Hålogaland Teater, Nordnorsk Opera og symfoniorkester (NOSO), og Nordnorsk Kunstmuseum. Videre har byen et levende musikkmiljø, en rekke amatørteatertrupper og flere private galleri.
Videre kan nevnes Tromsø Filmklubb, Tromsø Kulturhus, Tromsø Kino, Tromsø By – Kulturmagasin,
Studentsamfunnet Driv, Tromsø byorkester og Verdensteatret.
=== Festivaler ===
Tromsø Internasjonale Filmfestival arrangeres i januar og Nordisk Ungdoms Filmfestival (NUFF) arrangeres i juni
Nordlysfestivalen for samtidsmusikk og klassisk musikk i januar
Buktafestivalen er en rockefestival i Telegrafbukta i juli
Døgnvillfestivalen var tidligere en årlig festival arrangert på Valhall friidrettsstadion i august/september
Insomniafestivalen er en høstfestival for elektronisk musikk
Ordkalotten er en litteraturmønstring i oktober
RakettNatt, festival som arrangeres i slutten av august
Tromsø Internasjonale Jazzfestival, eller Barentsjazz i november
UKM Tromsø er en ungdomsfestival som arrangeres i vinterferien
I juni arrangeres den årlige musikkonkurransen Top of the World International Piano Competition for klassiske pianister.
=== Sport ===
TIL, Tromsø Idrettslag, rykket opp i den øverste divisjonen for herrefotball for første gang i 1985, og vant cupfinalen i 1986 og 1996. Hjemmekampene spilles på Alfheim stadion like ovenfor sentrum.
TUIL, Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag er et stort idrettslag som blant annet har et fotballag i 1.divisjon
IF Skarp, byens eldste fotballklubb stiftet 1919, som i 1985 bygde Norges første innendørs fotballbane.
IF Fløya er byens ledende damelag, som flere ganger har spilt i den øverste divisjonen.
BK Tromsø er byens elitelag i volleyball for kvinner og herrer.
Tromsø Storm er byens elitelag i basketball for herrer.
Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) er med sine 1800 medlemmer og om lag 20 undergrupper Nord-Norges største idrettslag, foreningen disponerer idrettshallen Kraft.
KSK, Kvaløya Sportsklubb
Bravo Håndballklubb
Tromsø svømmeklubb
Tromsø karateklubb
Ishavsbyen Kunstløpklubb
Tromsø Hockey
Tromsø Skøyteklubb
Tromsø Turnforening
BK 9000 og Tromsø Innebandyklubb er blant Tromsøs innebandylag
Tromsø Golfklubb
Tromsø Ryttersportsklubb, Norges største med over 80 hester på stallen og to ridehus
Tromsø Trailblazers er en amerikansk fotballklubb i nasjonal andredivisjon
Tromsø BryteklubbTromsø Alpinpark er et alpinanlegg som ligger i bydelen Kroken
Tromsø ble valgt som norsk søkerby til Olympiske leker i 2018 før Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité trakk søknaden i oktober 2008.
Idrettshaller
Tromsø kommune har følgende idrettshaller: Gyllenborg idrettshall, Storelvahallen, Kroken idrettshall, Stakkevollan idrettshall, Tromsdalen idrettshall og Tromsøhallen.
Svømmeanlegg
Tromsø kommune har følgende svømmeanlegg: Alfheim svømmehall og Stakkevollan svømmehall.
Ishall og Kunstisbane
Tromsø ishall ble etablert i 2010 på Templarheimen idrettspark, hvor Ishavsbyen Kunstløpklubb og Tromsø Hockey bruker hallen. Tromsdalen kunstisbane brukes av Tromsø Skøyteklubb.
== Severdigheter ==
=== Et fargerikt sentrum ===
Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes:
Tromsø Domkirke fra 1861 er landets eneste domkirke i tre og verdens nordligste protestantiske domkirke.
Vår Frue Kirke fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop.
Verdensteatret fra 1916 er Nord-Europas eldste kino i bruk og har blant annet bevart orkestergrava fra stumfilmtida.
Skansen, byens eldste hus fra 1789 er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen, det eldste bevarte byggverket i Tromsø.
Perspektivet Museum er et moderne museum om Tromsø som befinner seg i en fin gammel bygård fra 1838
Polarmuseet i en gammel brygge fra 1837 portretterer Tromsøs fortid som sentrum for ishavsfangst og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene.
Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet.
Polaria, Norsk Polarinstitutts publikumsdel fra 1998 huser blant annet et stort selakvarium og viser filmen «Svalbard Arktisk Villmark» av Ivo Caprino.
==== Utenfor sentrum ====
Tromsdalen kirke, kjent som «Ishavskatedralen», ble innviet i 1965 og har moderne arkitektur. Kirken har en av Europas største glassmosaikker, «Kristi gjenkomst» fra 1972.
Fjellheisen er en taubane som går opp til fjellet Storsteinen, 421 moh som er et utsiktspunkt over øya og de omkringliggende øyer.
Sherpatrappa, er en steintrapp i Tromsdalen. Den går også opp til fjellet over bebyggelsen i dalen.
Tromsøbadet, badeanlegg med 50 meters bane, diverse lekaktiviteter og dessuten en stor klatrevegg. Åpnet sensommeren 2019.
Universitetsmuseet Tromsø Museum har utstillinger fra nordnorsk kultur og natur, og er mest kjent for sine to sameutstillinger. Kirkekunstutstillingen har en av Norges mest verdifulle kunstsamlinger, med verdifull kunst fra seinmiddelalderen.
Byens strand, Telegrafbukta ligger ved de gamle husene i Troms Folkemuseum.
«Totus Tuus» er et karmelittkloster.
Elverhøy kirke er fra 1803. Den er flyttet to ganger og sto opprinnelig der dagens domkirke står i dag. I 1861 ble den overtatt av Tromsøysund kommune og flyttet til området ved gamle museet.
Forsvarsmuseet er innredet i en bunker fra andre verdenskrig. Her er senkningen av slagskipet «Tirpitz», 12. november 1944, dokumentert. Like ved ligger Tromsøbrakka, med utstillinger om okkupasjonstiden i Tromsø.
Tromsø botaniske hage verdens nordligste botaniske hage med et areal på 20 dekar.
Nordnorsk vitensenter verdens nordligste vitensenter og planetarium. Begrenset åpningstid utenom sommersesongen.
==== Distrikts-Tromsø ====
På Skavberg sør på Kvaløya finnes det helleristninger som går 5 000 år tilbake i tid.
Rystraumen, den sterkeste strømmen i hurtigruteleia, stryker forbi utfartsstedet Hella. Her er gamle hus, som var truet av rivning i Tromsø, gjenoppbygd.
Straumen gård i Straumsbukta er et komplett bevart gårdsanlegg fra 1600- til 1800-tallet.
På Sommarøya ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra ca. 1890.
Lyngsalpan fjellområde, øst for byen, med fjellet Jiehkkevárri, 1 834 moh.
=== Tusenårssted ===
Skansen er kommunens tusenårssted. Skansen er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelalderspor i byen. Festningsverket har opprinnelig hatt vollgrav og er antatt anlagt midt på 1200-tallet av Håkon Håkonsson. Det kan være fra 1000-tallet.
Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Tromsø. De har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldersheim og bymuseum.
== Kommunevåpen ==
Kommunens våpenskjold ble først foreslått i 1855, og har siden 1941 hatt følgende blasonering: «I blått en gående sølv rein». Siden 1941 har byvåpenet hatt et skjold med en såkalt nyfransk form (se bilde) og omfattet en murkrone med fem tårn.
Kommunens administrasjon benytter i dag en strengt stilisert utgave av våpenskjoldet på offisielle dokumenter. Denne ble tegnet av Hallvard Trætteberg (1898–1987) og vedtatt ved kgl. resolusjon av 24. september 1941.
== Kjente tromsøværinger ==
Se utfyllende atikkel: Liste over kjente tromsøværinger:
Carlsen, Elling (1819–1900), ishavsskipper, den første som seilte rundt Svalbard
Lie, Jonas (1833–1908), forfatter. Bodde i Tromsø i sin barndom.
With, Richard Bernhard (1846–1930), skipsreder, Hurtigrutens «far»
Koht, Halvdan (1873–1965), professor (historiker), utenriksminister 1935-1941 i Regjeringen Nygaardsvold
Sandel, Cora (1880–1974), forfatter
Rudi, Henry (1889–1970), legendarisk fangstmann og isbjørnjeger
Zapffe, Peter Wessel (1899–1990), filosof, forfatter og fjellklatrer
Hestenes, Arne (1920–1995), journalist og forfatter
Skånland, Hermod (1925-2011), sosialøkonom, sentralbanksjef 1985-1994
Haugli, Willy (1927–2009), jurist, politimester i Oslo 1985-1994
Kristoffersen, Ivan (1931-2016), mangeårig redaktør i Nordlys
Arntzen, Arthur (1937–), komiker (Oluf i Raillkattlia), journalist og forfatter.
Hansen, Bjørn (1938-), journalist, utenrikskorrespondent (NRK)
Fyhn, Truls (1945-2011), jurist, politimester i Tromsø 1994-2011
Bjerkaas, Hans-Tore (1951-), kringkastingssjef (NRK) 2007-2013
=== Kjente artister fra Tromsø ===
Hans-Richard Floer Jensen (1927–92), utdannet ved Københavns operaskole, første norske tenor som fikk prøvesynge ved Metropolitan-operaen i New York City, talsmann for transcendental meditasjon.
Sverre Kjelsberg (1946–2016), vokalist, bassist, gitarist, komponist og skuespiller.
Kirsti Sparboe (1946-), sanger og skuespiller.
Ragnar Olsen (1950-), vokalist, komponist, billedkunstner, journalist, forfatter og multi-instrumentalist.
Steinar Albrigtsen (1957-), sanger, gitarist og komponist.
Jørn Hoel (1957-), vokalist, gitarist og komponist.
Biosphere: Geir Jenssen (1962-), skriver elektronisk musikk.
Anneli Drecker (1969-), sanger, medlem av Bel Canto.
Espen Lind (1971-), sanger og komponist.
Lene Marlin (1980-), popvokalist og låtskriver.
Dagny (1990-): Dagny Norvoll Sandvik, sanger, pop.
==== Band ====
The Pussycats : dannet 1964, legender i norsk pop og rock.
Tobben & Ero : duo dannet 1969, bestående av Torbjørn Willassen (vokal, gitar) og Jan Ero Olsen (vokal, gitar).
Frost : Aggie Grøndal Peterson, født 1.8.1975, elektronisk musikk.
Norgez Bank : punk-/nyrockband, startet i 1978.
Bel Canto : ble dannet i Tromsø i 1986. Gruppen med den arktiske sounden.
Boknakaran : visegruppe, dannet i 1994.
Röyksopp : technoduo, dannet 1998, bestående av Torbjørn Brundtland og Svein Berge.
Turdus Musicus : gruppa ble dannet 1998.
Vishnu : startet i 2002. Rockeband.
Pristine : etablert i 2006. Blues, med Heidi Solheim på vokal.
LÜT: etablert i 2014
=== Kommunens hederspriser ===
Kommunen hedrer hvert år enkeltpersoner, lag og foreninger eller andre miljøer med flere priser og stipendier.
=== Monumenter og minnesmerker ===
I Tromsø er det to statuer av Roald Amundsen og minnesmerke over Latham-flyet. Det er også statuer av kong Olav V og Haakon VII i parkene i sentrum.
== Kulturelle referanser ==
Litteratur
Knut Hamsuns første roman Den Gaadefulde (1877) ble først utgitt i Mikal Urdal bokhandel i Storgata 106 i Tromsø.
Jonas Lie bodde i Søndre tollbodgate 6, fra han var fem til han var tolv år gammel. Han skriver om byen i fortellingen «Susamel».
Bjørnstjerne Bjørnson omtaler den storslåtte innseilingen til byen i teksten «En ny feriefart» fra 1869.
Tromsøs hovedgate Storgata er trolig forbilde for Cora Sandels Fjordgaten i boka Alberte og Jakob (1926).
Byen Trollesund i bokserien His Dark Materials av Philip Pullman er angivelig basert på Tromsø.
I 1977 sprengte to nynazister AKP(m-l)s oktoberbokhandel i Tromsø som var omtalt i Jon Michelets bok Jernkorset som ble utgitt året før og hvor handingen var lagt til Notodden.
Unni Lindells krimroman Rødhette (2004) handler om tre søstre fra Tromsø. Boka er en del av serien om etterforskeren Cato Isaksen.
I 2006 publiserte Jorun Thørring Glassdukkene, den første kriminalromanen i Norge med en samisk detektiv: førstebetjent Aslak Eira. Handlingen finner sted i Tromsø.FilmKomedien Operasjon Sjøsprøyt (1964) følger motortorpedobåter på tokt til Tromsø, og størstedelen av filmen foregår i og omkring byen.
Kriminalfilmen Insomnia, som senere ble nyinnspilt i USA, hadde store deler av handlingen lagt til Tromsø.
=== Vennskapsbyer ===
Tromsø har 11 vennskapsbyer: Kemi (Finland, etablert 1940)
Luleå (Sverige, 1950)
Anchorage (Alaska, USA, 1969)
Zagreb (Kroatia, 1971)
Murmansk (Russland, 1972)
Quetzaltenango (Guatemala, 1999)
Gaza (Palestina, 2001)
Arkhangelsk (Russland, 2011)
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nils M. Knutsen (1996). Nordens Paris: vandringer i Tromsøs muntre liv og historie. Tromsø: Angelica forl. ISBN 8299401607.
Sveinulf Hegstad (1997). Tromsø: byvandringer. Tromsø: Troms fylkeskommune, kulturetaten. ISBN 8278190372.
Anne-Karine Sandmo (1994). Fra boplass til by: opp til 1794. [Tromsø]: Tromsø kommune. ISBN 8299320607. Tromsøs historie bd. 1
Astri Andresen (1994). Handelsfolk og fiskerbønder: 1794-1900. [Tromsø]: Tromsø kommune. ISBN 8299320607. Tromsøs historie bd. 2
Pål Christensen (1995). Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk: 1900-1945. [Tromsø]: Tromsø kommune. ISBN 8299320607. Tromsøs historie bd. 3
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tromsø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tromsø – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Tromsø - Statistisk sentralbyrå
(no) Ishavskatedralen - ishavskatedralen.no
(no) Tromsø i Store norske leksikon
(no) Norsk Polarinstitutt
(en) Tromsø hos Wikivoyage
Tromsø bibliotek og byarkiv Historiske bykart fra 1875, 1903 og 1931 lenket til lokalhistoriske artikler Arkivert 25. september 2015 hos Wayback Machine.
(no) Arkitekturguide Tromsø. Universitetet i Tromsøs nettsted (besøkt 29. november 2012) | | innbyggernavn = Tromsøværing | 8,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ITroms%C3%B8 | 2023-02-04 | ITromsø | ['Kategori:1898 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1898', 'Kategori:Aviser i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kultur i Tromsø', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | iTromsø (tidl. Bladet Tromsø og «Tromsø») er et mediehus som utgis i Tromsø. Første utgave kom ut 24. januar 1898. Mediehuset er en del av mediekonsernet Polaris Media, og skiftet navn fra «Tromsø» til iTromsø 17. desember 2009.
Ansvarlig redaktør er Trond Haakensen.
| iTromsø (tidl. Bladet Tromsø og «Tromsø») er et mediehus som utgis i Tromsø. Første utgave kom ut 24. januar 1898. Mediehuset er en del av mediekonsernet Polaris Media, og skiftet navn fra «Tromsø» til iTromsø 17. desember 2009.
Ansvarlig redaktør er Trond Haakensen.
== Historie ==
=== Startet av Venstre ===
Det var Tromsø Venstreforening som etablerte avisen og tilsatte Ejnar Gjemsø som den aller første redaktøren.
Det var Venstres behov for å få spredt sine synspunkter som var den direkte årsaken til at partiet ble avisutgiver. På slutten av 1800-tallet var det verken radio eller TV som kunne bidra til å få partiets synspunkter ut til potensielle velgere. Avis var eneste medium det var mulig å spre sin politiske propaganda mest mulig effektivt til flest mulig.
De første årene kom avisen ut med en og to utgaver pr. uke. Det var ikke fordi det var lite å skrive om at utgivelsene ikke var flere. Derimot var det stor mangel på avispapir, noe som gjorde at både redaktørens og journalistenes skrivekløe måtte stagges.
Likevel ble bladet Tromsø en populær avis som fikk mange lesere, først og fremst i byen, men etter hvert også ute i distriktene.
Den første redaktøren ble sittende bare vel et halvt år før han overlot stolen til Erling Steinbø. Han ble avisens første virkelig markerte redaktør som med sine politiske synspunkter og steile holdninger på enkelte områder skapte stor debatt rundt avisen.
=== Konkurranse fra Nordlys ===
Erling Steinbø kom i krangel med en annen profilert Venstremann rundt det forrige århundreskiftet, nemlig Karlsøy-presten Alfred Eriksen. Han hadde bestemt seg for å ta opp kampen mot nessekongeveldet, som han mente undertrykket den jevne mann og kvinne – fiskerbonden som fikk sitt utkomme fra jorda og sjøen.
Eriksen skrev en del meget krasse leserbrev. Så krasse var de at redaktør Steinbø følte de satte blant annet Venstre i et dårlig lys. Han nektet derfor å trykke noen av Eriksens leserbrev.
Dette gjorde Karlsøypresten så sint at han bestemte seg for å starte både sitt eget parti og sin egen avis. Dermed så Nordlys dagens lys i januar 1902, og Steinbø hadde skaffet seg en meget plagsom konkurrent.
Erling Steinbø satt som redaktør til 1912. Han ble etterfulgt av redaktører som alle satt bare noen uker eller måneder, med unntak av Anders Hamre som kom fra Oslo og styrte avisen med sikker hånd i flere år.
=== Vekstårene ===
I 1917 ble en meget vel ansett pressemann i Fredrikstad tilbudt redaktørjobben. Det var Oscar Larsen, som takket ja og flyttet til Tromsø. Han skulle bli en legende i avisens historie. Han satt i redaktørstolen fra 1917 til han døde i 1961 – med unntak av krigsårene 1940–1945 da tyskerne okkuperte avisen.
Oscar Larsen var avismann med stor A og utviklet bladet Tromsø til å bli en av de fremste avisene i Nord-Norge. Han overtok eierskapet i avisen i 1921 og gjorde avisen til en seksdagersavis som vokste seg til å bli en av de største i Nord-Norge i mellomkrigsårene. Det var ikke bare i Tromsø og nærmeste omegn at avisen ble lest. Oscar Larsen gjorde den til en meget ettertraktet avis som hadde abonnenter fra Kirkenes i nord til Mosjøen i sør.
Larsen investerte i det mest moderne produksjonsutstyr som var på markedet, blant annet kjøpte han en ny trykkpresse som kunne trykke hele 12 sider. Det var på grensen til revolusjonerende i nordnorsk presse, og når innholdet både informerte om det som skjedde og skapte debatt om samfunnsutviklingen i mellomkrigsårene, var det stadig flere som leste avisen. En av de som brukte sin penn i bladet Tromsø, var polarhelten Roald Amundsen. Han var god venn av Oscar Larsen, og skrev om sine ekspedisjoner både før og etter at de var gjennomført – eksklusivt for bladet Tromsø.
Med annen verdenskrig stoppet Oscar Larsens redaksjon. Tyskerne okkuperte avisen, og de redaksjonelle medarbeiderne tok del i motstandskampen. Både Oscar Larsen og hans sønner Kjell og Sverre arbeidet mot tyskerne. Det gjorde også den kjente redaksjonssekretæren Thor Knudsen, som ble arrestert og sendt til en av de beryktede konsentrasjonsleirene. Han kom aldri hjem igjen.
=== Avishuset brenner ===
Men straks tyskerne hadde kapitulert, inntok Oscar Larsen og hans redaksjon avisen igjen. Hver eneste ukedag – med unntak av søndager – kom bladet Tromsø ut med nyheter, debattinnlegg og annonser om alt som rørte seg i Tromsø og Nord-Norge. Ikke minst krigsoppgjøret fikk behørig spalteplass.
Men så, en vakker aprilnatt i 1948, skjedde noe som rammet avisen hardt. Ja, så hardt at den aldri ble den samme igjen. Plutselig begynte avishuset i Sjøgata å brenne. Bladet Tromsøs lokaler ble en del av den store bybrannen. Et inferno av flammer la absolutt alt i ruiner. Da morgenen gikk over til dag, var det bare en stor jernklump som stakk opp av asken. Det var trykkpressen, som var meget sterkt skadet.
Brannen gjorde at bladet Tromsø ikke kom ut på et halvt år. Først ut i oktober 1948 kom avisen med første nummer etter den tragiske brannen. Da var avisen re-etablert i Skippergata 28. Men en avis som står i et halvt år, får på mange måter et banesår. Det gjorde også bladet Tromsø. Da den begynte å komme ut igjen, hadde konkurrenten Nordlys fått et opplagsmessig forsprang som bladet Tromsø aldri har klart å ta igjen.
=== Høyre kommer inn ===
Årene som fulgte ble vanskelig økonomisk for avisen. Oscar Larsens sønner, Kjell og Sverre, overtok som ansvarlige redaktører da han døde i 1961. Til tross for at de la ned en enorm innsats for å holde avisen flytende økonomisk, måtte de dele eierskapet ut over i 1970-årene. Høyre kom inn på eiersiden gjennom selskapet AS Avisdrift, mens brødrene Larsen ble en del av selskapet Bladet Tromsø Finans. Selskapet sognet politisk til Venstre, men etter Venstres brudd på Røros i forbindelse med EF-kampen i 1972, fulgte Kjell og Sverre Larsen og det øvrige Bladet Tromsø Finans linjen til Helge Seip og sympatiserte med Det Nye Venstre, som ble stiftet.
Den nye selskapsdannelsen fikk det merkelige utslag at avisa hadde to ansvarlige redaktører, Sverre Larsen fra Bladet Tromsø Finans og Wiggo Jentoft fra AS Avisdrift. De skrev lederartikkel annenhver dag.
Mandag 14. februar 1972 kom Bladet Tromsø ut i nytt format. Blyproduksjonen ble forlatt og den nye off-set-teknikken ble tatt i bruk. Storformatet ble byttet ut med tabloidformatet. Ut over i 1970-årene økte opplaget uten at økonomien ble særlig bedre.
=== VG overtar ===
Midt på 1980-tallet kjøpte Oslo-avisen VG bladet Tromsø. VG hadde en ide om at de ville sikre stofftilgangen til riksavisen ved å eie lokalaviser rundt om i landet. Det gjorde også at VG brukte mye penger på å ruste opp lokalavisen i Tromsø. Bladet Tromsø ble den første avisen i Norge hvor det mest moderne datautstyret som fantes ble installert, og hele avisproduksjonen var datastyrt fra midten av 1980-tallet.
Det VG-dominerte styret ansatte Pål Stensaas som ansvarlig redaktør. Han kom fra redaktørstolen i avisen Gjengangeren og hadde tidligere arbeidet somnæringslivsjournalist i Aftenposten. Stensaas la opp til strategien at Tromsø skulle være en byavis. Avisens opplag nådde nær 10 000 i denne periode – nær en dobling av opplaget på 4 år. Men like plutselig som VG hadde kjøpt seg inn i avisen, solgte de seg ut på begynnelsen av 1990-tallet. Konkurrenten Nordlys ble tilbudt avisen for en billig penge, men valgte å si nei til å bli eier og dermed få fullstendig kontroll over Tromsø-markedet. I stedet kjøpte Harstad Tidende avisen, og har hatt den i sitt eie siden 1992.
Yngve Nilssen ble ansatt som ansvarlig redaktør fra 1. januar 1994. Under hans ledelse ble bladet Tromsø ytterligere rendyrket som lokalavis for Tromsø by og Tromsø kommune. Alt utenfor kommunegrensen ble regnet som utenriksstoff. Strategien gjorde at det ble atskillig mer stoff fra byen i spaltene, og leserne fikk oppfylt et etterlengtet behov for lokalstoff som gjorde at opplaget begynte å vokse.
=== Femte største i nord ===
I dag er iTromsø Nord-Norges femte største mediehus både målt i opplag og i antall daglige lesere (35 500, F&M 21/2). Mediehuset iTromsø gir ut papiravis seks dager i uken, mens internettutgaven itromso.no oppdateres kontinuerlig hver dag gjennom hele døgnet.
Avisen ble internasjonalt kjent etter Lindbergsaken da de i 1988 offentliggjorde selfangstrapporten skrevet av Odd F Lindberg om norske fangstmetoder av sel. Rapporten fikk internasjonal oppmerksomhet og førte til en diskusjon både om norsk selfangst og om ytringsfriheten.
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg satte i mai 1999 til side dommen fra norsk rett, og markerte et tidsskifte i hva som kan offentliggjøres.
== Ansvarlige redaktører ==
1898 – 1898 Ejnar Gjemsø
1898 – 1912 Erling Steinbø
1912 – 1916 Anders Hamre
1916 – 1916 Sverre Melvær
1916 – 1917 Karl Sjurseth
1917 – 1917 Andreas Aas
1917 – 1917 Anders Hamre
1917 – 1961 Oscar Larsen
1961 – 1972 Kjell Larsen
1961 – 1982 Sverre Larsen
1972 – 1974 Wiggo Jentoft
1974 – 1980 Erlend Rian
1980 – 1985 Einar Sørensen
1985 – 1985 Kjell Larsen
1985 – 1986 Arnulf Hartviksen
1986 – 1990 Pål Stensaas
1990 – 1993 Per Eliassen
1994 – 2007 Yngve Nilssen
2007 – 2009 Jonny Hansen
2009 – 2014 Jørn Chr. Skoglund
2014 – 2015 Jonny Hansen
2015 – 2020 Stig Jakobsen
2020 – Trond Haakensen
== Nyhetsredaktører ==
1972 – 1988 Kjell Larsen
1999 – 2006 Morgan Lillegård
2006 – 2007 Per Chr. Johansen
2007 – 2011 Trond Haakensen
2012 – 2015 Marius Karlsen
2015 – 2020 Trond Haakensen
2020 – 2022 Preben Olsen
2023 – Marianne Lein Moe
== Disponenter/adm. direktører ==
1972 – 1974 Victor Pedersen
1974 – 1980 Erlend Rian
1980 – 1984 Ingvar Seljevold
1984 – 1987 Arnulf Hartviksen
1987 – 1988 Geir H. Jakobsen
1988 – 1989 Pål Stensaas
1989 – 2005 Dag Norvang
2005 – 2006 Nils Opsahl
2006 – 2006 Yngve Nilssen (konstituert)
2006 - 2011 Are Bessesen
2011 – 2014 Jørn Chr. Skoglund
2014 – 2015 Jonny Hansen
2015 – 2020 Stig Jakobsen
2020 – Cecilie Stefanussen
== Opplagsutvikling ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
Sammenlignet med konkurrenten Nordlys
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
iTromsø
Et veiskille i avishistorien Arkivert 6. januar 2022 hos Wayback Machine. (om navnebytte og nysatsing) | iTromsø (tidl. Bladet Tromsø og «Tromsø») er et mediehus som utgis i Tromsø. | 8,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Framtid_i_Nord | 2023-02-04 | Framtid i Nord | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1988', 'Kategori:Aviser i Troms og Finnmark', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Framtid i Nord er en avis som utgis i Nord-Troms, og utgis to ganger i uken, på tirsdag og fredag. Før 3. mars 2017 ble avisen utgitt på tirsdag, torsdag og lørdag. Ansvarlig redaktør er Kjetil Martesønn Skog.
| Framtid i Nord er en avis som utgis i Nord-Troms, og utgis to ganger i uken, på tirsdag og fredag. Før 3. mars 2017 ble avisen utgitt på tirsdag, torsdag og lørdag. Ansvarlig redaktør er Kjetil Martesønn Skog.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Framtid i Nord
Skannet utgave hos Nasjonalbiblioteket: «Framtid i Nord 2016.03.17». | Framtid i Nord er en avis som utgis i Nord-Troms, og utgis to ganger i uken, på tirsdag og fredag. Før 3. | 8,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/And%C3%B8yposten | 2023-02-04 | Andøyposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1979', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Andøy', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Andøy', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Andøyposten er en avis som utgis på Andenes i Nordland fylke. Avisen ble grunnlagt i 1979, og er lokalavis for Andøy kommune.
Avisen ble trykket i eget trykkeri fram til mai 2008. Fra og med utgaven 20. mai 2008 ble avisen trykket hos Harstad Tidende i Harstad. Da ble avisen også for første gang trykket med fargebilder.I mars 2009 meldte Harstad Tidende at Harstad Tidende AS og Harstad Tidende Gruppen AS overtar som Andøypostens hovedeier, etter at de har kjøpt seg opp fra 34 til 80 prosent av aksjene i avisen.
| Andøyposten er en avis som utgis på Andenes i Nordland fylke. Avisen ble grunnlagt i 1979, og er lokalavis for Andøy kommune.
Avisen ble trykket i eget trykkeri fram til mai 2008. Fra og med utgaven 20. mai 2008 ble avisen trykket hos Harstad Tidende i Harstad. Da ble avisen også for første gang trykket med fargebilder.I mars 2009 meldte Harstad Tidende at Harstad Tidende AS og Harstad Tidende Gruppen AS overtar som Andøypostens hovedeier, etter at de har kjøpt seg opp fra 34 til 80 prosent av aksjene i avisen.
== Andre aviser i Vesterålen ==
Bladet Vesterålen
SortlandsAvisa
Vesterålen Online
Vesteraalens Avis
Øksnesavisa
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Andøyposten | Andøyposten er en avis som utgis på Andenes i Nordland fylke. Avisen ble grunnlagt i 1979, og er lokalavis for Andøy kommune. | 8,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avisa_Nordland | 2023-02-04 | Avisa Nordland | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 2002', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Kultur i Bodø', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Avisa Nordland er en lokal tabloidavis som utgis daglig i Bodø og nabokommunene i Salten, både i papir- og nettutgave. Avisa kom ut første gang 18. februar 2002, og er et resultat av en fusjon mellom de tidligere Bodø-avisene Nordlands Framtid (etabl. 1910) og Nordlandsposten (etabl. 1862). Aviskonkurransen i byen ble sett på som en av landets tøffeste før den endte med en fusjon av de to konkurrentene i 2002.
| Avisa Nordland er en lokal tabloidavis som utgis daglig i Bodø og nabokommunene i Salten, både i papir- og nettutgave. Avisa kom ut første gang 18. februar 2002, og er et resultat av en fusjon mellom de tidligere Bodø-avisene Nordlands Framtid (etabl. 1910) og Nordlandsposten (etabl. 1862). Aviskonkurransen i byen ble sett på som en av landets tøffeste før den endte med en fusjon av de to konkurrentene i 2002.
== Lokaler ==
Avisa Nordland flyttet i 2003 inn i det gamle Nordlandsbankbygget i Storgata 38 i Bodø. I 2013 flyttet Avisa Nordland til det nye kontorbygget Central Atrium i Dronningens Gate 18. Avisa har avdelingskontorer på Fauske, Oppeid og Ørnes.
== Utgivelser ==
Avisa Nordland gir daglig (mandag - lørdag) ut papiravis. AN gir også ut bilaget AN Bil 7-8 ganger i året, samt en rekke andre bilag mer sporadisk.
Avisa Nordland startet i 2005 TV-sendinger under navnet «AN nyheter». TV-kanalen fikk i 2009 navnet «ANtv» og hadde sin siste sending 30. oktober 2009.
== Sjefredaktør ==
Følgende personer har vært ansvarlig redaktør i Avisa Nordland. Avisa benytter tittelen sjefredaktør for avisas øverste redaksjonelle stilling.
2002–2004: Thor Woje
2004–2007: Tone Jensen
2007–: Jan-Eirik HanssenØvrige redaktører er [[Børje Klæboe Eidissen|Børje Klæboe Eidissen]], Vibeke Madsen, Markus Rask Jensen og Børre Arntzen.Administrerende direktør er Bjarne Holgersen.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Storgata 38 i Arkitekturguide for Nord-Norge. | Avisa Nordland er en lokal tabloidavis som utgis daglig i Bodø og nabokommunene i Salten, både i papir- og nettutgave. Avisa kom ut første gang 18. | 8,323 |
null | 2023-02-04 | Bladet Vesterålen | null | null | null | Bladet Vesterålen (opprinnelig bare Vesterålen) er en avis som utgis på Sortland i Nordland. Avisen dekker kommunene i Vesterålen (Sortland, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy), samt Lødingen og Kvæfjord. | 8,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8nn%C3%B8ysunds_Avis | 2023-02-04 | Brønnøysunds Avis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1920', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Brønnøy', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Brønnøy', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Brønnøysunds Avis er en dagsavis som utgis i Brønnøysund i Nordland. Den kom ut første gang 7. oktober 1920. Avisa kommer ut tre dager i uka, tirsdag, torsdag og lørdag. Fra 1. februar 2017 utkommer avisen to dager i uken: tirsdag og fredag. Fra samme dato innførte avisen pluss-løsning på nett.
Brønnøysunds Avis ble første norske dagsavis som etablerte egen nettavis, lansert 6. mars 1995 (to dager før Dagbladet). Ansvarlig for dette var den svært datainteresserte redaktør Petter Stephan Krokaa.Største aksjonær er Harstad Tidende Gruppen. Ansvarlig redaktør siden 13. september 2012 er Matti Riesto.Avisen har fått ekstra oppmerksomhet etter å ha blitt vist på NRKs TV-program Storbynatt flere ganger.
| Brønnøysunds Avis er en dagsavis som utgis i Brønnøysund i Nordland. Den kom ut første gang 7. oktober 1920. Avisa kommer ut tre dager i uka, tirsdag, torsdag og lørdag. Fra 1. februar 2017 utkommer avisen to dager i uken: tirsdag og fredag. Fra samme dato innførte avisen pluss-løsning på nett.
Brønnøysunds Avis ble første norske dagsavis som etablerte egen nettavis, lansert 6. mars 1995 (to dager før Dagbladet). Ansvarlig for dette var den svært datainteresserte redaktør Petter Stephan Krokaa.Største aksjonær er Harstad Tidende Gruppen. Ansvarlig redaktør siden 13. september 2012 er Matti Riesto.Avisen har fått ekstra oppmerksomhet etter å ha blitt vist på NRKs TV-program Storbynatt flere ganger.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brønnøysunds Avis
Brønnøysunds Avis – en tydelig og sprek 90-åring Arkivert 11. november 2011 hos Wayback Machine. (om avisa) | Brønnøysunds Avis er en dagsavis som utgis i Brønnøysund i Nordland. Den kom ut første gang 7. | 8,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fremover | 2023-02-04 | Fremover | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1903', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Narvik', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Fremover er en avis som utgis fire dager i uken i Narvik i Nordland. Mediehuset er en del av mediekonsernet Amedia. Avisen dekker det geografiske området Ofoten og Indre Sør-Troms, samt hele verden med sin digitale PDF-versjon av avisen. Det innebærer at avisen bringer nyheter fra kommunene Narvik (inkludert tidligere Ballangen og Tysfjord), Evenes, Tjeldsund, Bardu, Gratangen, Lavangen og Salangen.
Roger Bergersen var en sentral leder og ansvarlig redaktør i 25 år hos Fremover. Høsten 2010 valgte han å trekke seg til fordel for å bli ordførerkandidat for AP. Terje Næsje gikk inn i rollen som konstituert ansvarlig redaktør, mens Line Holand overtok som ansvarlig redaktør/administrerende direktør 1. juni 2011. * Holand forlot stillingen i forbindelse med en intern konflikt i avisen i 2012. Tone Angell Jensen overtok som konstituert sjefredaktør samme år og ble fast tilsatt i 2013. I oktober 2016 startet Christian Senning Andersen i jobben som sjefredaktør og administrerende direktør. Per 04.11.2022 innehar han fortsatt denne stillingen.
Øvrig redaksjonell ledelse i Fremover er Terje Næsje (samfunnsredaktør) og Roger Danielsen (redaktør). Morten Koster Martinussen tiltrådte i mars 2020 i stillingen som salgssjef, og Rune Dahl er byråleder for FremoverLab.
Fra 2005 til 2008 drev Fremover i samarbeid med Jærradiogruppen, som også eies av A-pressen, Radio Narvik.
I dag driver Mediehuset Fremover både papiravis og nettavis. Fra og med 13. mars 2017 kommer papiravisa ut fire dager i uka: mandag, onsdag, torsdag og fredag.
I april 2020 åpnet Fremover lokalkontor i Ballangen, for å kunne være til stede i hele nye Narvik kommune som ble etablert 1. januar 2020.
Avisen er innklaget for Pressens faglige utvalg 18 ganger, og er felt for brudd på god presseskikk i 12 av klagene.
| Fremover er en avis som utgis fire dager i uken i Narvik i Nordland. Mediehuset er en del av mediekonsernet Amedia. Avisen dekker det geografiske området Ofoten og Indre Sør-Troms, samt hele verden med sin digitale PDF-versjon av avisen. Det innebærer at avisen bringer nyheter fra kommunene Narvik (inkludert tidligere Ballangen og Tysfjord), Evenes, Tjeldsund, Bardu, Gratangen, Lavangen og Salangen.
Roger Bergersen var en sentral leder og ansvarlig redaktør i 25 år hos Fremover. Høsten 2010 valgte han å trekke seg til fordel for å bli ordførerkandidat for AP. Terje Næsje gikk inn i rollen som konstituert ansvarlig redaktør, mens Line Holand overtok som ansvarlig redaktør/administrerende direktør 1. juni 2011. * Holand forlot stillingen i forbindelse med en intern konflikt i avisen i 2012. Tone Angell Jensen overtok som konstituert sjefredaktør samme år og ble fast tilsatt i 2013. I oktober 2016 startet Christian Senning Andersen i jobben som sjefredaktør og administrerende direktør. Per 04.11.2022 innehar han fortsatt denne stillingen.
Øvrig redaksjonell ledelse i Fremover er Terje Næsje (samfunnsredaktør) og Roger Danielsen (redaktør). Morten Koster Martinussen tiltrådte i mars 2020 i stillingen som salgssjef, og Rune Dahl er byråleder for FremoverLab.
Fra 2005 til 2008 drev Fremover i samarbeid med Jærradiogruppen, som også eies av A-pressen, Radio Narvik.
I dag driver Mediehuset Fremover både papiravis og nettavis. Fra og med 13. mars 2017 kommer papiravisa ut fire dager i uka: mandag, onsdag, torsdag og fredag.
I april 2020 åpnet Fremover lokalkontor i Ballangen, for å kunne være til stede i hele nye Narvik kommune som ble etablert 1. januar 2020.
Avisen er innklaget for Pressens faglige utvalg 18 ganger, og er felt for brudd på god presseskikk i 12 av klagene.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 9 448
2007: 9 472
2008: 8 835
2009: 8 220
2010: 7 980
2011: 7 674
2012: 7 812
2013: 7 441
2014: 7 083
2015: 6 740
2016: 6 763
2017: 6 806
2018: 7347
2019: 7 689
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Fremover er en avis som utgis fire dager i uken i Narvik i Nordland. Mediehuset er en del av mediekonsernet Amedia. | 8,326 |
null | 2023-02-04 | Helgelendingen | null | null | null | Helgelendingen (fram til 2014 Helgeland Arbeiderblad), er en avis som utgis i Mosjøen i Nordland. 30. | 8,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helgelands_Blad | 2023-02-04 | Helgelands Blad | ['Kategori:1904 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1904', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Alstahaug', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Alstahaug', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Helgelands Blad er en politisk uavhengig avis som utgis i Sandnessjøen i Nordland. Avisen ble grunnlagt i 1904 og utkommer tre ganger i uken. Ansvarlig redaktør er Morten Hofstad. Avisen dekker det som skjer på ytre Helgeland.
Brønnøyposten ble opptatt i Helgelands blad fra 1916.
| Helgelands Blad er en politisk uavhengig avis som utgis i Sandnessjøen i Nordland. Avisen ble grunnlagt i 1904 og utkommer tre ganger i uken. Ansvarlig redaktør er Morten Hofstad. Avisen dekker det som skjer på ytre Helgeland.
Brønnøyposten ble opptatt i Helgelands blad fra 1916.
== Opplag og digitale abonnement ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Helgelands Blad | Helgelands Blad er en politisk uavhengig avis som utgis i Sandnessjøen i Nordland. Avisen ble grunnlagt i 1904 og utkommer tre ganger i uken. | 8,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppland_Arbeiderblad | 2023-02-04 | Oppland Arbeiderblad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1924', 'Kategori:Aviser i Innlandet', 'Kategori:Kultur i Gjøvik', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Oppland Arbeiderblad, forkortet OA, er den regionale avisa for Vestoppland og Valdres. OA har hovedkvarter i Telegrafen i Øvre Torvgate på Gjøvik. OA ble dannet i 1924 som en radikal, sosialistisk avis, men ble etter hvert en lojal Arbeiderparti-avis. Oppland Arbeiderblad er nå politisk uavhengig.
Etter at konkurrenten Samhold/Velgeren gikk konkurs i 1998, har Oppland Arbeiderblad avismonopol i Gjøvik-området (med unntak av to gratisaviser). 31. oktober 2022 reduserte avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til tre; tirsdag, torsdag og lørdag.
Nettutgaven oa.no begynte høsten 1998.
Oppland Arbeiderblad gir også ut den digitale avisa Toten Idag.
| Oppland Arbeiderblad, forkortet OA, er den regionale avisa for Vestoppland og Valdres. OA har hovedkvarter i Telegrafen i Øvre Torvgate på Gjøvik. OA ble dannet i 1924 som en radikal, sosialistisk avis, men ble etter hvert en lojal Arbeiderparti-avis. Oppland Arbeiderblad er nå politisk uavhengig.
Etter at konkurrenten Samhold/Velgeren gikk konkurs i 1998, har Oppland Arbeiderblad avismonopol i Gjøvik-området (med unntak av to gratisaviser). 31. oktober 2022 reduserte avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til tre; tirsdag, torsdag og lørdag.
Nettutgaven oa.no begynte høsten 1998.
Oppland Arbeiderblad gir også ut den digitale avisa Toten Idag.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Ansvarlig redaktør ==
Johannes Stubberud 1924-1926
Niels Ødegaard 1926-1940
Sigurd Solheim 1945-1960
Arvid Dyrendal 1961-1971
Leif Sveen 1971-1994
Jens Olai Jenssen 1994-2012
Tonje Sagstuen 2012-2014
Frode Klevrud (konst.) 2014-2015
Marit Kleppe Egge 2015-2016
Line Ramsrud (konst.) 2016-2017
Erik Sønstelie 2017-
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oppland Arbeiderblad
Oppland Arbeiderblad i Medieregisteret Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
Oppland Arbeiderblad i skannet utgave hos Nasjonalbiblioteket | | type = Dagsavis | 8,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lofotposten | 2023-02-04 | Lofotposten | ['Kategori:1896 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1896', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Kultur i Vågan', 'Kategori:Lofoten', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Lofotposten er en avis som utgis i Svolvær i Nordland. Avisen ble grunnlagt i 1896. Avisen driver nettstedet lofotposten.no, som er det største lokale nyhetsnettstedet i Lofoten. Lofotposten har kontorer både i Svolvær i Vågan kommune og på Leknes i Vestvågøy.
I 2018 er det 17 ansatte i bedriften.Lofotposten eies av Amedia.
Lofotposten ledes av Marianne Steffensen Kielland som er administrerende direktør og sjefredaktør.
| Lofotposten er en avis som utgis i Svolvær i Nordland. Avisen ble grunnlagt i 1896. Avisen driver nettstedet lofotposten.no, som er det største lokale nyhetsnettstedet i Lofoten. Lofotposten har kontorer både i Svolvær i Vågan kommune og på Leknes i Vestvågøy.
I 2018 er det 17 ansatte i bedriften.Lofotposten eies av Amedia.
Lofotposten ledes av Marianne Steffensen Kielland som er administrerende direktør og sjefredaktør.
== Trykkeriet ==
Lofotposten hadde sitt eget trykkeri siden avisen ble grunnlagt i 1896, og både Lofotposten og Lofot-Tidende ble trykket der. I en periode fram til april 2008 ble også Vesteraalens Avis trykket hos Lofotpostens trykkeri. Trykkeriet i Svolvær ble nedlagt 1. oktober 2009.
== Kaffetorsk ==
«Kaffetorsk» er et uttrykk som brukes i Lofoten om torsk over 30 kilogram fisket i skreisesongen. Lofotposten har siden 1975 trykket bilder leserne sender inn av kaffetorsk og belønnet innsendere med én kilo kaffe og et kaffetorskdiplom. Diplomet er utformet av den lokale kustneren Dagfinn Bakke. I 2018 ble det delt ut 348 kilo kaffetorskkaffe. I 2016 var det rekordsesong med 489 kaffetorsker.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Andre aviser i Lofoten ==
Lofot-Tidende
Avisa Lofoten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lofotposten | thumb|Dette er et bilde av de tidligere lokalene til Lofotposten på Leknes. |alt= | 8,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lofot-Tidende | 2023-02-04 | Lofot-Tidende | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1987', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Vestvågøy', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Lofot-Tidende og lofot-tidende.no er en avis som utgis på Leknes i Vestvågøy. Papiravisen kommer ut én gang i uka, på torsdager. Lofot-Tidende dekker kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes i Nordland fylke, og har åtte ansatte. Sjefredaktør og daglig leder er Kent Roar Nybø.
Lofot-Tidende så dagens lys i 1952. Avisen var eid av familien Nordahl på Leknes, men ble solgt til partiet Høyre noen år senere, og gikk inn i 1958. Dagens versjon så dagens lys 12. november 1987. Avisen var da eid av Even Carlsen, Kenneth Grav og Sverre Christoffersen. Starten var motivert av Lofotpostens neglisjering av Lofotens største kommune, Vestvågøy. Avisen ble solgt til A-pressen i 1998, og etter innsigelser fra Medietilsynet, helt opp til Høyesterett, ble det endelig fastslått i 2000 at avisen var og er en avis eid av A-pressen, senere Amedia.
Kenneth Grav var redaktør av avisen fra 1987 til sommeren 2008. Han var også daglig leder av avisen fra 2000. Rune Andreassen overtok som redaktør etter Grav.
I november 2014 slo konsernet sammen Lofot-Tidende med Lofotposten. Samtidig ble antall utgivelser for Lofot-Tidende redusert fra to til én dag i uka, og lofot-tidende.no ble lagt ned. Det skapte sterke reaksjoner i Midt- og Vest-Lofoten, og lokale aktører startet opp en ny avis, Avisa Lofoten. Amedia besluttet i 2015 å snu på flisa, og i september 2015 sto Lofot-Tidende igjen på egne bein med én utgivelse i uka. 1. oktober var det også blåst liv i lofot-tidende.no.
Lofot-Tidende ble to ganger kåret til årets lokalavis av Landslaget for lokalaviser, LLA. Det skjedde i 1989 og i 1995. Avisen har ved flere anledninger fått hederlig omtale av LLA.
Lofot-Tidende ble ved oppstarten trykket hos Brønnøysunds avis. Senere ble trykken flyttet til Nordlands Framtid i Bodø. Fra 2004 ble avisen trykket i Lofotpostens trykkeri i Svolvær fram til 1. oktober 2009, da trykkeriet i Svolvær ble nedlagt. Etter nedleggelsen av trykkeriet blir begge avisene trykket hos K. Nordahls Trykkeri på Sortland, der også Bladet Vesterålen blir trykket.. Avisen trykkes i dag i Harstad.
| Lofot-Tidende og lofot-tidende.no er en avis som utgis på Leknes i Vestvågøy. Papiravisen kommer ut én gang i uka, på torsdager. Lofot-Tidende dekker kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes i Nordland fylke, og har åtte ansatte. Sjefredaktør og daglig leder er Kent Roar Nybø.
Lofot-Tidende så dagens lys i 1952. Avisen var eid av familien Nordahl på Leknes, men ble solgt til partiet Høyre noen år senere, og gikk inn i 1958. Dagens versjon så dagens lys 12. november 1987. Avisen var da eid av Even Carlsen, Kenneth Grav og Sverre Christoffersen. Starten var motivert av Lofotpostens neglisjering av Lofotens største kommune, Vestvågøy. Avisen ble solgt til A-pressen i 1998, og etter innsigelser fra Medietilsynet, helt opp til Høyesterett, ble det endelig fastslått i 2000 at avisen var og er en avis eid av A-pressen, senere Amedia.
Kenneth Grav var redaktør av avisen fra 1987 til sommeren 2008. Han var også daglig leder av avisen fra 2000. Rune Andreassen overtok som redaktør etter Grav.
I november 2014 slo konsernet sammen Lofot-Tidende med Lofotposten. Samtidig ble antall utgivelser for Lofot-Tidende redusert fra to til én dag i uka, og lofot-tidende.no ble lagt ned. Det skapte sterke reaksjoner i Midt- og Vest-Lofoten, og lokale aktører startet opp en ny avis, Avisa Lofoten. Amedia besluttet i 2015 å snu på flisa, og i september 2015 sto Lofot-Tidende igjen på egne bein med én utgivelse i uka. 1. oktober var det også blåst liv i lofot-tidende.no.
Lofot-Tidende ble to ganger kåret til årets lokalavis av Landslaget for lokalaviser, LLA. Det skjedde i 1989 og i 1995. Avisen har ved flere anledninger fått hederlig omtale av LLA.
Lofot-Tidende ble ved oppstarten trykket hos Brønnøysunds avis. Senere ble trykken flyttet til Nordlands Framtid i Bodø. Fra 2004 ble avisen trykket i Lofotpostens trykkeri i Svolvær fram til 1. oktober 2009, da trykkeriet i Svolvær ble nedlagt. Etter nedleggelsen av trykkeriet blir begge avisene trykket hos K. Nordahls Trykkeri på Sortland, der også Bladet Vesterålen blir trykket.. Avisen trykkes i dag i Harstad.
== Andre aviser i Lofoten ==
Lofoten Online
Lofotposten
Våganavisa
Avisa Lofoten
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lofot-Tidende | Lofot-Tidende og lofot-tidende.no er en avis som utgis på Leknes i Vestvågøy. | 8,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mel%C3%B8yavisa | 2023-02-04 | Meløyavisa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1986', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Gildeskål', 'Kategori:Kultur i Meløy', 'Kategori:Kultur i Rødøy', 'Kategori:Meløys historie', 'Kategori:Rødøys historie', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Meløyavisa var en avis (etablert i 1986) som ble utgitt i Nordland.
Avisa ble utgitt to ganger i uka på Ørnes i Meløy kommune, og dekket kommunene Rødøy, Meløy og Gildeskål.Redaktør/daglig leder var i de aller fleste driftsårene Bente Haldorsen (1991-2019). Avisen ble fra 2019 slått sammen med konkurrenten Framtia, og gitt det nye navnet Kulingen.
| Meløyavisa var en avis (etablert i 1986) som ble utgitt i Nordland.
Avisa ble utgitt to ganger i uka på Ørnes i Meløy kommune, og dekket kommunene Rødøy, Meløy og Gildeskål.Redaktør/daglig leder var i de aller fleste driftsårene Bente Haldorsen (1991-2019). Avisen ble fra 2019 slått sammen med konkurrenten Framtia, og gitt det nye navnet Kulingen.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 3 128
2005: 2 919
2006: 2 796
2007: 2 955
2008: 2 479
2009: 2 533
2010: 2 171
2011: 1 882
2012: 1 939
2013: 1 991
2014: 2 002
2015: 1 872
2016: 1 846
2017: 1 632
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Meløyavisa | Meløyavisa var en avis (etablert i 1986) som ble utgitt i Nordland. | 8,332 |
null | 2023-02-04 | Rana Blad | null | null | null | Rana Blad er en lokalavis som utgis i Mo i Rana på Helgeland i Nordland. Avisen ble grunnlagt i 1902 av Redvald Knudtson under navnet Dunderlandsdølen, og har historisk vært et organ for arbeiderbevegelsen og Det norske Arbeiderparti. | 8,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saltenposten | 2023-02-04 | Saltenposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Aviser etablert i 1995', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Saltenposten er en avis som utgis i Nordland, med Indre Salten (dvs kommunene Fauske, Saltdal, Beiarn og Sørfold) som dekningsområde. Ansvarlig redaktør er Frank Øvrewall. Avisen har hovedkontor på Fauske.
26. april 1995 kom Saltenposten ut for første gang. I begynnelsen var det en ukesavis, som hadde hovedsete på Fauske.
I januar 1999 ble bemanningen doblet og mer av produksjonen ble flyttet fra eierne av Nordlandsposten til kontorene på Fauske.
Da avisfusjonen mellom Nordlandsposten og Nordlands Framtid var en realitet i februar 2002, fikk Saltenposten mulighet til å stå på egne ben. Dette gjennom å stable på plass et nytt eierskap. Fra å være eid av et konsern ble avisa eid lokalt av privatpersoner og bedrifter i Indre Salten. Eierskapet har blitt noe forandret i forhold til lokalisering, og de største eierne er nåOdd Reidar Øie fra Snarøya og Helgelands Blad fra Sandnessjøen.
| Saltenposten er en avis som utgis i Nordland, med Indre Salten (dvs kommunene Fauske, Saltdal, Beiarn og Sørfold) som dekningsområde. Ansvarlig redaktør er Frank Øvrewall. Avisen har hovedkontor på Fauske.
26. april 1995 kom Saltenposten ut for første gang. I begynnelsen var det en ukesavis, som hadde hovedsete på Fauske.
I januar 1999 ble bemanningen doblet og mer av produksjonen ble flyttet fra eierne av Nordlandsposten til kontorene på Fauske.
Da avisfusjonen mellom Nordlandsposten og Nordlands Framtid var en realitet i februar 2002, fikk Saltenposten mulighet til å stå på egne ben. Dette gjennom å stable på plass et nytt eierskap. Fra å være eid av et konsern ble avisa eid lokalt av privatpersoner og bedrifter i Indre Salten. Eierskapet har blitt noe forandret i forhold til lokalisering, og de største eierne er nåOdd Reidar Øie fra Snarøya og Helgelands Blad fra Sandnessjøen.
== Redaktører i Saltenposten ==
Trond Raaum 1995 – 1996
Tomas Evjen 1997 – 1999
Arild Bjørnbakk 2000 – 2006
Frank Øvrewall 2006 – 2022
Inger Opsahl 2022- 2023
Helge Simonsen (konst.) 2023 -
== Utgivelser ==
Saltenposten utgis i papirutgave onsdager og lørdager.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 4 860
2007: 4 930
2008: 4 972
2009: 4 987
2010: 4 999
2011: 4 831
2012: 4 783
2013: 4 717
2014: 4 612
2015: 4 372
2016 4 425
2017 4 334
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Saltenposten
https://kaskjer.saltenposten.no/ | Saltenposten er en avis som utgis i Nordland, med Indre Salten (dvs kommunene Fauske, Saltdal, Beiarn og Sørfold) som dekningsområde. Ansvarlig redaktør er Frank Øvrewall. | 8,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteraalens_Avis | 2023-02-04 | Vesteraalens Avis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1892', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Hadsel', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Hadsel', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Ufullstendige lister', 'Kategori:Vesterålen'] | Vesteraalens Avis er en avis som utgis på Stokmarknes i Nordland. Avisen kom første gang ut 5. mai 1892, og den er dermed Nordlands eldste avis. I 1905 ble Nanna With avisens og landets første kvinnelige redaktør. Vesteraalens Avis dekket tidligere hele Vesterålen, men har i dag bare Hadsel kommune som dekningsområde. Avisen er politisk uavhengig. Den trykkes fra 1. april 2008 av HTG Trykk i Harstad, etter at den i flere år ble trykket av Lofotposten i Svolvær. Nettutgave siden 2005.
| Vesteraalens Avis er en avis som utgis på Stokmarknes i Nordland. Avisen kom første gang ut 5. mai 1892, og den er dermed Nordlands eldste avis. I 1905 ble Nanna With avisens og landets første kvinnelige redaktør. Vesteraalens Avis dekket tidligere hele Vesterålen, men har i dag bare Hadsel kommune som dekningsområde. Avisen er politisk uavhengig. Den trykkes fra 1. april 2008 av HTG Trykk i Harstad, etter at den i flere år ble trykket av Lofotposten i Svolvær. Nettutgave siden 2005.
== Ansvarlig redaktør ==
Margot Notø Vik 1975-1991
Silje Nilsen 2013- 2014
Geir Bjørn Nilsen 2015-2017
Atle Nielsen 2017-2019
Martin Kristiansen 2019-
== Andre aviser i Vesterålen ==
Andøyposten
Bladet Vesterålen
SortlandsAvisa
Vesterålen Online
Øksnesavisa
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 2 577
2007: 2 519
2008: 2 388
2009: 2 329
2010: 2 359
2011: 2 230
2012: 2 215
2013: 2 184
2014: 2 210
2015: 2 112
2016: 2 022
2017: 1 880
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vesteraalens Avis | Vesteraalens Avis er en avis som utgis på Stokmarknes i Nordland. Avisen kom første gang ut 5. | 8,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ksnesavisa | 2023-02-04 | Øksnesavisa | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1996', 'Kategori:Aviser i Nordland', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Øksnes', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Øksnesavisa er en avis som utgis på Myre i Nordland, og er lokalavis for Øksnes kommune. Hjalmar Martinussen er redaktør i avisen, som kommer ut hver fredag. Øksnesavisa trykkes ved K. Nordahls Trykkeri på Sortland.
| Øksnesavisa er en avis som utgis på Myre i Nordland, og er lokalavis for Øksnes kommune. Hjalmar Martinussen er redaktør i avisen, som kommer ut hver fredag. Øksnesavisa trykkes ved K. Nordahls Trykkeri på Sortland.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 748
2005: 1 801
2006: 1 768
2007: 1 842
2008: 1 694
2009: 1 657
2010: 1 695
2011: 1 724
2012: 1 655
2013: 1 672
2014: 1 619
2015: 1 511
2016: 1 593
2017: 1 571
== Andre aviser i Vesterålen ==
Andøyposten
Bladet Vesterålen
SortlandsAvisa
Vesteraalens Avis
Vesterålen Online
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Øksnesavisa | Øksnesavisa er en avis som utgis på Myre i Nordland, og er lokalavis for Øksnes kommune. Hjalmar Martinussen er redaktør i avisen, som kommer ut hver fredag. | 8,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frostingen | 2023-02-04 | Frostingen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1919', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Kultur i Frosta'] | Frostingen er en lokalavis som utgis i Frosta kommune og tettstedet Åsen i Nord-Trøndelag. Avisen ble etablert i 1919 av Per Viktor Mostad, som også var redaktør det første året.
| Frostingen er en lokalavis som utgis i Frosta kommune og tettstedet Åsen i Nord-Trøndelag. Avisen ble etablert i 1919 av Per Viktor Mostad, som også var redaktør det første året.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for lokalaviser:
2004: 1 409
2005: 1 484
2006: 1 500
2007: 1 492
2008: 1 518
2009: 1 512
2010: 1 516
2011: 1 505
2012: 1 532
2013: 1 422
2014: 1 679
2015: 1 715
2016: 1 688
2017: 1 636
2018: 1 665
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | (2017) | 8,337 |
null | 2023-02-04 | Inderøyningen | null | null | null | Inderøyningen er ei lokalavis som utgis i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Redaksjonen holder til på Straumen. | 8,338 |
null | 2023-02-04 | Innherreds Folkeblad og Verdalingen | null | null | null | Innherreds Folkeblad og Verdalingen var en lokalavis som ble utgitt i Verdal i Nord-Trøndelag fra 1953 til 2015. | 8,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levanger | 2023-02-04 | Levanger | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fergesteder i Trøndelag', 'Kategori:Levanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Levanger (sørsamisk: Levangke) er en kommune i Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret Levanger har 10 384 innbyggere per 1. januar 2022 og vedtak om bystatus fra 1997, men har også tidligere hatt slik status med kjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon. Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon. Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn. Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri. I kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Alti Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.
Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen, vei til Jämtland i Sverige og med Trondheim i sør. Levanger har derfor langt tilbake i historien vært et møtested, og Marsimartnan kan spores tilbake til middelalderen. Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011. Den gamle kjøpstaden er fra 2018 et fredet kulturmiljø. Andre kulturminner i kommunen er fornminner som helleristninger, bygdeborger og gravhauger, middelalderkirken Alstadhaug kirke, Falstad fangeleir på Ekne samt ruinene av Munkeby kloster. Levanger var medlemsby i bevegelsen Cittaslow fra 2003 til 2018. I forbindelse med dette har byen blant annet fått anlagt miljøgate og blitt tilknyttet Bondens marked.
Kommunen grenser til Verdal i nordøst, Stjørdal i sør og Frosta i vest. Over Trondheimsfjorden ligger Inderøy kommune. Levanger kommune består av de tidligere kommunene Levanger, Frol, Skogn, Ytterøy og Åsen, som ble slått sammen i 1960-årene. Kommunen var en del av Innherred samkommune sammen med Verdal.
| Levanger (sørsamisk: Levangke) er en kommune i Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret Levanger har 10 384 innbyggere per 1. januar 2022 og vedtak om bystatus fra 1997, men har også tidligere hatt slik status med kjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon. Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon. Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn. Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri. I kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Alti Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.
Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen, vei til Jämtland i Sverige og med Trondheim i sør. Levanger har derfor langt tilbake i historien vært et møtested, og Marsimartnan kan spores tilbake til middelalderen. Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011. Den gamle kjøpstaden er fra 2018 et fredet kulturmiljø. Andre kulturminner i kommunen er fornminner som helleristninger, bygdeborger og gravhauger, middelalderkirken Alstadhaug kirke, Falstad fangeleir på Ekne samt ruinene av Munkeby kloster. Levanger var medlemsby i bevegelsen Cittaslow fra 2003 til 2018. I forbindelse med dette har byen blant annet fått anlagt miljøgate og blitt tilknyttet Bondens marked.
Kommunen grenser til Verdal i nordøst, Stjørdal i sør og Frosta i vest. Over Trondheimsfjorden ligger Inderøy kommune. Levanger kommune består av de tidligere kommunene Levanger, Frol, Skogn, Ytterøy og Åsen, som ble slått sammen i 1960-årene. Kommunen var en del av Innherred samkommune sammen med Verdal.
== Navn ==
Navnet Levanger kommer fra norrønt Lifangr, som nevnes allerede i Gunnlaug Ormstunges saga. Ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh er dette opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av angr, «fjord» eller «vik», og lif, et forsvunnet elvenavn. Han mener at gårdsnavnet Leverås støtter tesen om lif som rot i et eldre navn på Levangerelva, mens angr viser til bukta Eidsbotn. På 1500- og 1600-tallet omtales stedet som Lewanger og Leffuanger, og skrivemåten ble etter hvert standardisert til Levanger.
== Natur og geografi ==
=== Topografi ===
Kommunen ligger sør for Trondheimsfjorden, og bygda Åsen i sørvest grenser også mot fjordarmen Åsenfjorden. Levanger by ligger ved Levangerelvas utløp i Trondheimsfjorden og det lille sundet Eidsbotn. Nord-, øst- og sørover strekker det seg opparbeidede landbruksområder med flere bygdesentra, som Mule, Okkenhaug, Markabygda, Skogn, Ekne, Ronglan og Åsen. Nær halvparten av arealet ligger under 150 moh. Øst- og sørover befinner det seg store skog- og fjellområder preget av typisk trøndersk fjellandskap med myrer, åskammer og småfjell.
Kommunens høyeste punkt er Hårskallen (735 moh.), og ligger i Frolfjellet.
=== Øyer ===
Midt i Trondheimsfjorden, mellom Levanger by og Skarnsundet, ligger også den om lag 28 km² store øya Ytterøy, den største øya i fjorden. Ytterøy er forbundet med Levanger by med bilferge.
=== Elver og vannveier ===
Det er flere store vann, deriblant Hammervatnet, Movatnet, Hoklingen, Byavatnet og Sønningen. Levangerelva har sin kilde i Tomtvatnet (279 moh.). På grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også innsjøen Feren og Øvre Forra naturreservat.
=== Geologi ===
Berggrunnen består i hovedsak av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter, og mye av denne er dekket av leire.
=== Dyreliv ===
Ytterøya er kjent for sin eksepsjonelt store rådyrstamme. Et av de første trafikkskiltene man ser ved fergeleiet på Hokstad er et fareskilt som varsler om nettopp dette. Grunnen til at rådyrstammen her er såpass stor er at øya er fullstendig fri for rovpattedyr, slik som rødrev. Ytterøya får også tidvis tilførsel av elg som svømmer over fra Mosvik i Inderøy kommune.
Gåsetrekkene er vaskelig å ikke legge merke til på høsten og våren, ettersom at jorder blir helt dekt av beitende trekkfugl. Dette legger godt til grunn for et aktivt jaktmiljø i kommunen, og da spesielt på Skogn, hvor jaktlinja ved Skogn Folkehøyskole står for en stor andel av avskytningen.
=== Naturvern ===
På grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også Øvre Forra naturreservat.
== Samfunn ==
=== Kommunikasjoner ===
Trønderbanen eller Nordlandsbanen går gjennom Levanger kommune sør-nord, og har tre stasjoner: Åsen, Skogn og Levanger. Disse stasjonene lå sentralt til i hver sin kommune før kommunesammenslåingen som skapte dagens Levanger.
=== Tettsteder i Levanger ===
I Levanger kommune har fem tettsteder, tre av dem ligger omkring stasjoner på Trønderbanen. Størst er tettstedet Levanger, med 10 384 innbyggere pr. 1. januar 2022. Tettstedet Levanger omfatter den gamle kjøpstaden med de nærmeste omgivelser, og med Levanger stasjon som et geografisk sentrum. Kjøpstadsområdet, Levanger sentrum kulturmiljø, er fredet etter §20 i kulturminneloven. Nær ved Levanger sentrum ligger tettstedet Eidsbotn, men er likevel definert som et eget tettsted. Her bor i tettstedet ved den lille pollen som også heter Eidsbotn. Her ligger Nossum travbane.
Litt lenger sør, og ved sjøen, ligger tettstedet Skogn omkring en stor industribedrift, Norske Skog. I 2022 bodde det 1 960 mennesker i dette tettstedet.
Enda et stykke sørover ligger tettstedet Åsen med 650 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet ligger ved E6, med fylkesvei 753 vestover til Frosta. Åsen stasjon på Nordlandsbanen ligger i tettstedet.
Tettstedet Ekne med 312 innbyggere i 2022 ligger lenger vest, ved sjøen, og nær det mer kjente Falstad.
=== Kirker ===
Levanger kirkested har vært i kontinuerlig bruk siden kristendommens første tid i Trøndelag. Det har stått mange kirker på stedet; de fleste har gått tapt i branner. En av kirkene var bygd noen år før år 1700, og gjenoppbygd etter brann i 1692 der også mesteparten av bebyggelsen rundt kirken brant ned. Schøning ga følgende beskrivelse av kirken slik den sto i 1774. :
Vesten for Levanger Elv, mellem den og bemeldte Eidsbotn, ligger Levanger Plads og Kirke, paa en temmelig smal Strimmel Land, som her er mellem Elven og Botnen. Kirken har et smukt Taarn eller Spiir; den er og indvendig vel udstafferet, især med en Tønde-Hvælving, dog af Træe, saavel over Kirken selv, som over Choret. Denne er malet, liigesom og Kirken overalt; blant andre Malerier sees Propheternes og Apostlernes Billeder, langs begge Siider af Kirken. Dens Alter-Tavle, som er opsat 1699, liigesaa dens Prædikestol, ere ret vel stafferede, og denne Kirke i Almindelighed saa smukt udpyntet, at faae deri fines dens liige, her til Lands [...] Denne Kirke er en anseelig, af brudte og hugne Steene, opført muuret Bygning, gammeldags og fra de Catholske Tiider, men massiv og stærk”.
Dagens Levanger kirke er en langkirke som ble innviet i 1902. Byggverket er i jugendstil, og bygd av stein. Kirken er plassert midt i sentrum av Levanger. Kirken har 500 sitteplasser.
Alstadhaug kirke i Skogn er en steinkirke fra 1100-tallet. Kirken er bygd i overgangen mellom romansk og gotisk stil. Alstadhaug er en av fire fylkeskirker i det gamle Inntrøndelag. De andre er Verdal, Mære og Sakshaug.
Åsen kirke er en langkirke fra 1904 i bygda Åsen, bygd for å erstatte en kirkebygning som brant i 1902. Byggverket er i sveitserstil og har 400 plasser.
Ytterøy kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1890 på Ytterøy. Byggverket er i tømmer og har 350 plasser.
Lo kirke er en trekirke av laftet tømmer som nå står på Trøndelag Folkemuseum. Opprinnelig sto den ved Lo innerst i Lofjorden i Åsen. Kirken ble revet i 1856, flyttet og brukt som sjøhus, deretter gjenoppbygd på museet i 1921.
=== Skole og helse ===
Levanger har også lange historiske tradisjoner som skoleby. Den første, faste grunnskolen ble ferdigstilt i 1802. Den første borgerskolen ble lagt til Levanger i 1851. Siden fikk byen en lærerhøyskole som den fortsatt har, lagt under Nord universitet. Denne ligger på Røstad, like nord for Levanger sentrum. Nord universitet i Levanger er det største studiestedet for lærer- og sykepleierutdanningene i universitetet. Nord universitet har omtrent 3000 studenter og 300 ansatte i Levanger. Universitetet er for øvrig fordelt over fire studiesteder i fylket (Levanger, Namsos, Steinkjer og Stjørdal) og fem studiesteder i Nordland. På slutten av 1990-tallet gjennomgikk bygningsmassen i Levanger en omfattende renovasjon i tillegg til at nye undervisningsbygninger ble ført opp og offisielt åpnet 15. oktober 2002.
Levanger videregående skole er en av Nord-Trøndelags største med ca. 200 ansatte og 830 heltidselever.
Den flotte barneskolen i Levanger sentrum, Levanger Byskole, ble lagt ned i 2005, etter en lang kamp fra foreldrene sin side.
Levanger har forøvrig to private grunnskoler; Vårtun Kristne Grunnskole og Markabygda Montessoriskole.
Skogn folkehøgskole
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Hovednæringen i kommunen er jordbruk med sine 120 km² med jordbruksareal. Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon. Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.
=== Industri ===
Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn. Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.Den viktigste industribedriften i Levanger kommune er Norske Skogs papirfabrikk på tettstedet Skogn som sysselsetter omtrent 350 årsverk. Gjennom 1990-tallet har det vært forsøkt å bygge et gasskraftverk i tilknytning til papirfabrikken, noe som ble godkjent av Stortinget til tross for store protester fra miljøbevegelsen. Planene ble igjen aktuelle etter at det ble lagt planer om å legge gassrørledning inn Trondheimsfjorden, men dette ble senere lagt på is. I stedet bygges det for tiden (2016) Nord-Europas største biogassanlegg på området til Norske skog. På Skogn har man tre papirmaskiner, som ble oppsatt i 1966, 1967 og 1981. I 2015 ble det produsert 500 000 tonn avispapir. Ritek på Rinnleiret, et verksted med rundt 40 ansatte, bygger kampvogner til forsvaret.Br. Torkildsen Orgelbyggeri AS er Norges eldste orgelbyggeri, er en interessant bedrift i Levanger. Etablert av brødrene Iver og Peder Torkildsen i 1882. Firmaet ble i 1945 organisert som et aksjeselskap under det nåværende navnet. Opprinnelig produserte Torkildsen-brødrene physharmonika og trøorgler. Det første pipeorgelet ble levert til Åsen kirke i 1895.
=== Handel ===
I løpet av de siste årene har Levanger også sett en omfattende satsing i kommunen på varehandel. Mange nye butikkjeder og dagligvarekjeder har fått etablere seg, eller er i ferd med å etablere seg i byområdene og i avlastningsområdene for bykjernen, mest tydelig i utbyggingen av kjøpesenteret Alti Magneten utenfor bysentrum.
=== Tjenesteyting ===
I kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Sykehuset Levanger har omtrent 1 000 årsverk og er derfor fylkets største enkeltbedrift. Sykehuset er underlagt helseforetaket Helse Nord-Trøndelag som i sin tur er underlagt helseforetaket Helse Midt-Norge. Sykehuset Levanger har blant annet avdelinger innenfor akuttmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, kirurgi, psykiatri, ortopedi, pediatri og innehar også landets eneste tobakkavvenningspoliklinikk.
== Historie ==
=== Oldtid og middelalder ===
Det har bodd mennesker i Levanger-området i flere tusen år. I Skogn finnes et helleristningsfelt på Holtås med over 100 figurer fra steinalderen og bronsealderen. Helleristninger og gravhauger finnes også ved Okkenhaug kapell, og gravfelt fra jernalderen finnes på blant annet Munkerøstad, Støre og Husby. I Levanger finnes det spor etter flere bygdeborger fra folkevandringstiden, hvorav Halsstein bygdeborg i Frol og Ratåsen i Markabygda er de to største. På Skånes, like utenfor Levanger by, ligger restene av Skånes skanse, som ble oppført under den såkalte Hannibalfeiden på 1600-tallet.
Byen fører sin historie tilbake til Gunnlaug Ormstunge, som ifølge Gunnlaug Ormstunges saga ble tatt i pleie av en prest på Levanger etter å ha blitt hardt skadd i en holmgang. Hendelsen er gjerne tidfestet til mellom år 1008 og 1012, og Levanger feiret derfor sitt 1000-årsjubileum i 2011. På 1000-tallet skal det altså ha vært en mindre hussamling på stedet, og det finnes spor av handel i området helt fra jernalderen.
Det utviklet seg i middelalderen et handelssted mellom Levangerelva og Eidsbotn, og markedsplassen ble et møtested mellom trøndere, jemter og nordlendinger. Markedet i Levanger foregikk i februar, da all omfattende varetransport over land måtte foregå på vinterføre med hest og slede. To uker seinere hadde jemtene sitt eget marked på Frösön, der varer ervervet i Levanger kunne videreselges. Levangermarkedet var på denne måten en viktig arena for varebytte mellom kyst- og fjorddistrikter og fjell- og innlandsbygder - de hadde ulike varer å fremby. Store mengder jern kom fra Sverige, mens tørrfisk og hester var en viktig vare den motsatte vei. Markedet er omtalt som Levangermarkedet og Marsimartnan. Markedet hadde sitt største volum om lag år 1750.Lenge bestod bebyggelsen, foruten markedsplassen, av gårdene Levanger og Levangermoen, som administrativt var underlagt Skogn. Skogn var sentrum for det inntrønderske småfylket Skeynafylki, som også omfattet Ytterøy og Mosvik. Den rikt dekorerte Alstadhaug kirke på Skogn ble oppført i overgangen mellom romansk og gotisk periode i 1180, og tjente som fylkeskirke. Ifølge tradisjonen skal høvdingen Ølvir være begravd i en gravhaug ved kirken. På Frol mellom Levanger og Okkenhaug ligger Munkeby kloster, et cistercienserkloster som trolig ble tatt i bruk like før Alstadhaug kirke, og som ble nedlagt i forbindelse med oppføringen av Tautra kloster på 1200-tallet.
=== Utviklingen av Levanger by ===
I 1836 fikk Levanger kjøpstadsrettigheter, og byens handelsdrivende kunne søke om borgerskap ved et eget magistratembede i Levanger. Før den tid hørte den til Trondhjems privilegieområde som kjøpstad. Året etter fikk byen eget tollkammer. Forbudet mot handel utenfor byene var både uhensiktmessig, vanskelig å håndheve og heller ikke absolutt. Levangers kjøpstadsrettigheter mistet også sin betydning med liberaliseringen av handelen ved lovendringer i 1866, 1869 og 1882. Statusen tiltrakk imidlertid en del typiske byfenomener, som var ellers var uvanlige i Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kjent som Nord-Trøndelag fylke. Til byen kom blant annet Nordre Trondhjems Amts Sygehus på Eidesøren i 1843, avisen Nordre Trondhjems Amtstidende i 1848, borgerskolen i 1851, Levanger offentlige lærerskole i 1892 og Levanger stasjon i 1902. Levanger kirke, en langkirke bygd i stein, ble oppført i 1902.
Med formannskapslovene i 1837 ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet, i et område som omfatter dagens Levanger kommune bortsett fra Levanger by og Åsen. Det første bystyret i Levanger ble imidlertid ikke valgt før i 1841, etter pålegg fra departementet, og banksjef Hans Nicolai Grønn ble byens første ordfører. I 1856 ble Levanger landsogn (senere Frol) skilt ut fra bykommunen som egen enhet. Byen hadde 1 017 innbyggere etter fradelingen. I 1874 ble deler av to almenninger i Skogn overført til Frol.
=== Levangeropprøret ===
I februar 1851 støtte fattigfolk og borgerskap sammen i det såkalte Levangeropprøret, utløst av arrestasjonen av den gjennomreisende agitatoren Carl Johan Michelsen, en tidlig leder for Thranebevegelsen. Det tre dager lange opprøret førte til at militærtropper fra Rinnleiret ble innkalt for å slå ned arbeiderklassens motstand. Hendelsene ble omtalt i britiske The Times og i franske Le Figaro. Torvald Sunds fortolkning av opprøret har i nyere tid blitt til teaterforestillingen Raud vinter med premiere på Levanger torg 9. september 2006.På slutten av 1800-tallet slet store deler av byens befolkning med å betale bygselsavgift til byens grunneier, proprietær Hans Jelstrup på Mo gård, men ordfører Peter Følling sørget i [1885 for at kommunen kjøpte byens grunn for 65 000 kroner. Kommunens inntekter fra eiendomssalg går til et fond som yter økonomisk bistand til de som ønsker å restaurere hus tilbake til opprinnelig byggestil. I motsetning til Steinkjer og Namsos ble ikke Levanger bombet under andre verdenskrig, og mye av den gamle trehusbebyggelsen i bykjernen er således bevart. Levanger ble dog rammet av svært ødeleggende bybranner i 1846, 1865, 1877 og 1897.
Norges første fargefoto ble tatt i Brusvebakken i Levanger av kjemikeren Harald Renbjør i 1907.
=== Levanger og andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble Falstad fangeleir etablert av Gestapo i en tidligere internatskole på Ekne. I alt 13 forskjellige nasjonaliteter, for det meste politiske fanger, ble holdt fanget på Falstad. I 1942 var leiren også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid, og ydmykelser og overgrep var vanlig. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i årene 1951–1992. Bygningen er i dag Falstadsenteret, et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter, mens Falstadskogen er nasjonalt minnested og krigsgravplass. Beryktet under krigen var også levangsbyggen Henry Rinnan, leder for den såkalte Rinnanbanden.
=== Kommunesammenslåing 1962 ===
Levanger by opplevde en prekær mangel på boligtomter. I 1951 ble en del av Lillemarksbakkene (Litjmarksbakkan) med 39 tomter i Frol inkorporert i Levanger, «som en rent foreløpig ordning», i påvente av en større byutvidelse. Her var det allerede oppført 17–18 hus. Som følge av Schei-komiteens arbeid ble bykommunen Levanger og landkommunene Skogn, Åsen og Frol slått sammen til landkommunen Levanger den 1. januar 1962. På dette tidspunktet hadde bykommunen 1 669 innbyggere, og den nye storkommunen fikk 12 138 innbyggere. Blant skeptikerne til storkommunens fremtid var bykommunens siste ordfører, Reidar Strømsøe fra Høyre. Einar Fostad fra Senterpartiet ble valgt til storkommunens første ordfører. Den 1. januar 1964 ble Ytterøy med 772 innbyggere innlemmet i Levanger, slik at den nye kommunen fikk et samlet folketall på 13 053. I 1996 vedtok kommunestyret å gi kommunen bystatus med virkning fra 1. januar 1997, men avviste forslaget om å kalle seg et bystyre.
== Kultur ==
=== Idrett ===
Levanger huser to kjente sportsklubber, Levanger Fotballklubb spiller for tiden i OBOS-ligaen og spiller sine kamper på Tobb Arena Levanger.
Levanger Håndballklubb (LHK) spiller for tiden i 1.divisjon håndball for kvinner og spiller sine hjemmekamper i Trønderhallen. Hallen ligger i tilknytning til Nord universitets avdeling i Levanger.
=== Historisk spel ===
Raud vinter ble første gang oppsatt på Levanger torg fra 9. september til 1. oktober 2006. Raud vinter er en historisk fortelling basert på Torvald Sunds fortolkning av Levangeropprøret, som utspant seg i februar 1851 i Levanger. Forestillingen hadde nypremière den 6. september 2007, og ble spilt frem til 20. september.
=== Kommunevåpen ===
Levangers kommunevåpen er i rødt en gull hest. Hesten skal markere hestehandelen under Marsimartnan i tidligere tider.
=== Kulturminner ===
Levanger sentrum preges av velbevart trearkitektur fra 1800-tallet og 1900-tallet. Denne bebyggelsen er fredet som kulturmiljø. Levanger kino fra 1911 i kulturhuset Festiviteten er den eldste kinoen i verden med kontinuerlig drift fra samme sal.Kommunen har en rekke fornminner som helleristningene ved Holtås og andre helleristninger, bygdeborger og gravhauger. Fra middelalderen er byggverk som Alstadhaug kirke og ruinene av Munkeby kloster. Kommunen er rik på gårdsbebyggelse fra 17- og 1800-tallet, og flere trønderlåner som Zinkrennan er fredet.
Skogn stasjon - stasjonsbygningen ble fredet 2002. Stasjonsbygningen fra 1900 er et utpreget eksempel på den spesielle bygningstypen med gråsteinsmur i første etasje. Den er en kvadratisk skifertekket saltaksbygning med takopplett mot øst og vest. Bygningen har fuget gråsteinsmur i kjeller og første etasje. Annen etasje krager noe utover første etasje og er utført i reisverk kledd med pløyd staffpanel Falstad fangeleir på Ekne er et viktig kulturminne fra 2. verdenskrig.
== Vennskapsbyer ==
Salo, Finland
Herceg Novi, Montenegro
Varde, Danmark
Rangárþing eystra, Island
Kramfors, Sverige
== Kjente personer fra Levanger ==
Oluf Dietrichson (1856–1942), grønlandsfarer
Adam Egede-Nissen (1868–1953), politiker (NKP)
Ole Berg (1890-1968), generalløytnant og forsvarssjef
Erling Gjone (1898–1990), arkitekt, professor ved NTH og motstandsmann
Gustav Sjaastad (1902–1964), politiker (Ap), statsråd og fylkesmann i Nord-Trøndelag
Olav Lian (1906–2000), skiløper
Paul Okkenhaug (1908–1975), komponist
Henry Oliver Rinnan (1915–1947), krigsforbryter
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Andreas Lunnan (1940–2012), programleder (NRK)
Asbjørn Kjønstad (1943–2015), professor (Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo)
Ågot Valle (1945–), politiker (SV), stortingsrepresentant 1997–2009 og medlem av Den Norske Nobelkomite 2009–2014
Erling Folkvord (1949–), politiker (AKP og Rødt), stortingsrepresentant (AKP) 1993–1997
Knut Knudsen (1950–), syklist
Marit Breivik (1955–), tidl. landslagstrener i håndball for kvinner
Per Sandberg (1960–), stortingsrepresentant 1997–2017, 1. nestleder i FrP 2006–2018, fiskeriminister 2015–2018
Heidi Sørensen (1970–), stortingsrepresentant (SV) 2001–2005, statssekretær i Miljødepartementet 2007–2012
Sveinung Golimo (1975–), filmprodusent
Marita Sølberg (1976–), sopran, operasangerinne
Arild Stokkan-Grande (1978–), stortingsrepresentant (Ap) 2009-2021
Eldar Rønning (1982–), langrennsløper
Johan Kjølstad (1983–), langrennsløper
Birgit Lovise Røkkum Skarstein (1989–), paralympisk idrettsutøver
== Referanser ==
== Litteratur ==
Eklo, Asbjørn D.K. (2006–2011). En historiebok om Levanger : fortellinger, intervjuer, kultur og foto i krig og fred. Levanger. [6 bind]
Jünge, Åke (1994). Tre dagar i februar : historia om Levanger-opprøret i 1851 : Thranerørsla i Innherred. Åsen: Dokumentarforlaget. ISBN 82-992775-1-5.
Brendalsmo/Stylegar (red.) (2013). Levangerhistorier. Novus forlag. ISBN 978-82-7099-739-8.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Levanger Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Høring om fredning av Levanger sentrum
(no) Lokalavdelinga på biblioteket
(no) Levangsbilder
(no) Levanger Historielag
(no) Raud Vinter
(en) Cittaslow (Engelsk)
(no) Historisk turtips i Levanger | | land = | 8,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namdalsavisa | 2023-02-04 | Namdalsavisa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1917', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Namsos', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Namdalsavisa er en dagsavis som utgis i Nord-Trøndelag. Hovedredaksjonen ligger i Namsos, men avisen har journalister utplassert i hele Namdalen, hvor den også har sitt hovedområde. Avisen er eid av Trønder-Avisa. Sjefredaktør og administrerende direktør er Kim Riseth.
Avisen het opprinnelig Namdal Arbeiderblad og var et organ for Arbeiderpartiet, men skiftet navn i 1995.
| Namdalsavisa er en dagsavis som utgis i Nord-Trøndelag. Hovedredaksjonen ligger i Namsos, men avisen har journalister utplassert i hele Namdalen, hvor den også har sitt hovedområde. Avisen er eid av Trønder-Avisa. Sjefredaktør og administrerende direktør er Kim Riseth.
Avisen het opprinnelig Namdal Arbeiderblad og var et organ for Arbeiderpartiet, men skiftet navn i 1995.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Ansvarlige redaktører ==
Johan Røbergvik 1916–1917
Johannes Eide 1917–1921
Hermann Thornes 1921–1924
Arne Kvernvik 1924–1927
Hermann Thornes 1924–1940
Sigurd Krekling 1945–1970
Guttorm Hansen (kst.) 1955–1956
Gunnar Solum 1970–1976
Torgeir Winnberg 1976–1980
Rolv A. Amdal 1980–1984
Morten Nordmeland 1984–1997
Svein H. Karlsen 1997–2010
Kim Riseth 2010–d.d.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
namdalsavisa.no | | hovedkvarter = Namsos | 8,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%A5sningen | 2023-02-04 | Snåsningen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1995', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Snåsa', 'Kategori:Næringsliv i Snåsa', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Snåsningen er en lokalavis som utgis på Snåsa i Nord-Trøndelag. Snåsningen utkommer ukentlig hver onsdag, men ikke om sommeren. Avisen ble startet i 1995 av Lothar Viem og solgt til Trønder-Avisa i september 2010.
| Snåsningen er en lokalavis som utgis på Snåsa i Nord-Trøndelag. Snåsningen utkommer ukentlig hver onsdag, men ikke om sommeren. Avisen ble startet i 1995 av Lothar Viem og solgt til Trønder-Avisa i september 2010.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 682
2005: 1 663
2006: 1 633
2007: 1 635
2008: 1 647
2009: 1 610
2010: 1 575
2011: 1 611
2012: 1 617
2013: 1 603
2014: 1 638
2015: 1 618
2016: 1 579
2017: 1 549
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Snåsningen er en lokalavis som utgis på Snåsa i Nord-Trøndelag. Snåsningen utkommer ukentlig hver onsdag, men ikke om sommeren. | 8,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinkjer | 2023-02-04 | Steinkjer | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Steinkjer'] | Steinkjer (sørsamisk: Stïentje) er en kommune i Trøndelag. Kommunen ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Indre Fosen, Åfjord og Inderøy.
Kommunesenteret Steinkjer er fylkets tredje største tettsted og er administrasjonssted for Trøndelag fylkeskommune.
| Steinkjer (sørsamisk: Stïentje) er en kommune i Trøndelag. Kommunen ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Indre Fosen, Åfjord og Inderøy.
Kommunesenteret Steinkjer er fylkets tredje største tettsted og er administrasjonssted for Trøndelag fylkeskommune.
== Navn og etymologi ==
Navnet Steinkjer kommer av norrønt stein-ker, som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver. Fram til 1925 ble navnet skrevet «Stenkjær».
== Historie ==
Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.
Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.
Høvdingesetet Egge på moreneryggen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.
Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år, fra 1600-tallet til 2002.
Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter.
Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858. Kommunen ble den gangen skilt ut fra Stod og Sparbu kommuner og hadde ved opprettelsen 1150 innbyggere. I 1964 ekspanderte kommunen da bygdene Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod, Kvam og Steinkjer ble det nye Steinkjer kommune med til sammen 19 582 innbyggere.
Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.
I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».
Den 1. januar 2020 ble nabokommunen Verran slått sammen med Steinkjer. Det ble samtidig foretatt en grensejustering slik at grenda Verrabotn ble lagt til Indre Fosen kommune.
== Geografi ==
Terrenget rundt Steinkjer er preget av at store ismasser slipte til berggrunnen for titusener av år siden. Selve bergstrukturen ble derimot formet da Amerika og Europa kolliderte for flere hundre millioner år siden.
Byen Steinkjer er administrativt sentrum i Nord-Trøndelag og ligger i luftlinje litt over 8 mil nord og langs E6 120 km fra regionssentrumet Trondheim.
Kommunen består av kommunesenteret samt bygdene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Henning, Stod og Verran. I Verran ligger tettstedene Malm og Follafoss.
Det høyeste punktet i Steinkjer er Brannheiklumpen, 818 meter over havet. I umiddelbar nærhet rett utenfor kommunen ligger det høyeste fjellet som er synlig fra Steinkjer, Skjækerhatten, 1139 meter over havet, som ligger i enden av den lange østgående dalen Ogndalen. Mot nord ligger det flere innsjøer: Reinsvatnet, Fossemvatnet og Snåsavatnet. I vest ligger Beitstadfjorden. Fjellene på Fosenhalvøya, spesielt Follaheia, er godt synlig fra Steinkjer.
Norges geografiske midtpunkt ligger i Ogndal, rundt fire mil øst for Steinkjer sentrum.
=== Elver, fjorder, fjell og vann ===
Fossemvatnet
Gilten
Mokkavatnet
Reinsvatnet
Skjækervatnet
Lustadvatnet
Snåsavatnet
Leksdalsvatnet
Steinkjerelva
Figga
Byaelva
Ogna
== Klima ==
Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet, et stabilt klima som tillater jordbruk. Avstanden til kysten gjør at Steinkjer har et typisk innlandsklima med varm sommer og kald vinter. Meteorologiske data antyder en vinter fra slutten av oktober til begynnelsen av april. Laveste temperatur registrert hittil er på –25,4 ºC 6. januar 2010 (Yr.no). Det kan også være varmt i Steinkjer sammenlignet med resten av landet. På grunn av den nordlige beliggenheten har Steinkjer mye sol om sommeren og er samtidig langt nok sør til å ha nådd opp på den nasjonale temperaturtoppen flere ganger. Høyeste offisielle registrerte temperatur hittil er på 32,9 ºC 16. juli 2018 (Yr.no). (Her kan det nevnes at ifølge modelldata er høyeste uoffisielle måling på 34,4 ºC 26. juli 2019.) Sommeren 2008 var det bare Saltdal i Nordland som hadde den varmeste middeltemperaturen for sommersesongen. Steinkjer var den byen i Norge med høyest gjennomsnittstemperatur, noe overraskende grunnet den nordlige beliggenheten. I tillegg påvirkes temperaturen av den lokale geografien og plasseringen av Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden.
Klimatiske data presenteres nedenfor. Merk at maksimum og minimum snittemperatur er utarbeidet med faktiske data, men også modelldata fra flere perioder innenfor tidsrommet 1991-2020 der data mangler. Middeltemperatur er sammen med nedbør faktiske data. Normal årsnedbør på grunnlag av tallene for perioden 1991–2020 er 879.6 mm nedbør. Det er mest nedbør utover høst og tidlig vinter.
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Steinkjer er Trøndelags tredje mest folkerike kommune, etter at Stjørdal gikk forbi Steinkjer i antall innbyggere i kommunen 20. november 2008. Steinkjer er også fylkets tredje største tettsted med 12 887 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Samferdsel ===
Steinkjer ligger langs E6 og Nordlandsbanen går gjennom Steinkjer, med Steinkjer stasjon sentralt i byen. Steinkjer er kjent for sine rundkjøringer på E6.
=== Utdanning ===
Steinkjer har to videregående skoler: Steinkjer og Mære. Steinkjer videregående skole ligger på Guldbergaunet en km øst for sentrum. Skolen mottok den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening». Tidligere Egge videregående skole er sammenslått med Steinkjer videregående skole.
Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr naturbruk og er sammen med Olav Duun videregående skole i Namsos den første skolen i landet som tilbyr faglinja «entrepenørskap og bedriftsutvikling» for elever med gode bedriftsideer, eller drømmer om å skape eller utvikle en bedrift.
Nord universitet har campus i Steinkjer med studietilbud innen husdyrfag, utmarksforvaltning, økonomi og mediefag.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
Øystein Geving Bjørnes (H) ble valgt som varaordfører i Steinkjer etter vedtak fra kommunestyret 21.06.2017, etter at Ida Bruheim Derås (H) trakk seg grunnet sykdom
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Næringslivet er preget av foredling av skogbruks- og jordbruksprodukter. Et eksempel på en stor bedrift i Steinkjer er InnTre AS. Trelastbedriften er en stor arbeidsplass i Steinkjer, og bedriften beslaglegger også store deler av arealet i Steinkjer. InnTre AS er derfor en meget synlig bedrift i bybildet. Mange andre bedrifter i Steinkjer er også innenfor trevareindustrien, Skanska Norge AS Husfabrikken produserer blant annet moduler i tre som benyttes i bygging av nye boliger. I Steinkjer er det tilgang til jernbane og til havgående trafikk gjennom Trondheimsfjorden og havna i Steinkjer. I byen finner man også bedriften Steinkjer Kornsilo, som tar imot korn fra landbruket. På grunn av stor landbruksaktivitet i nærområdene, er det også kjøttproduksjon og kjøttforedling i Steinkjer, for eksempel Nortura Steinkjer.
Høsten 2019 flyttet 38 bedrifter og virksomheter inn på nybygde Innocamp i sentrum av Steinkjer. Bygget til 500 millioner kroner huser også Nord universitet.
I dag er det særlig foredling av råvarer, handel, utdanning samt bygg og anlegg som utgjør betydelige sektorer i næringslivet i Steinkjer. Innenfor sektorene transport og maskinentreprise har det også oppstått flere bedrifter. Tilgang til både E6, jernbane og havn gir Steinkjer, i egenskap av innlandsby, en rolle som kommunikasjonssentrum og logistisk midtpunkt for store deler av Nord-Trøndelag. Byen er da også administrativt sentrum for Nord-Trøndelag, en rolle som gir Steinkjer flere hundre arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på fylkesplan og statlig nivå.
== Kultur ==
=== Ord og våpen ===
Kommunevåpenet er Verrans tidligere kommunevåpen. Det er i blått en sølv båt med råseil og toppseil.
Det tidligere kommunevåpenet (1957–2020) var på blå bunn en sølvstjerne med seks odder. Dette var det samme motivet som skjoldet til Olav den hellige og er tegnet av Hallvard Trætteberg. Det ble tatt i bruk i 1957 og fornyet i 1964. Motivet ble i utgangspunktet valgt fordi byen er møtested for seks veier. Etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at kommunen da ble slått sammen med seks omkringliggende tidligere kommuner.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Steinkjer torg.
=== Severdigheter ===
Norges geografiske midtpunkt
Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære
Bølareinen ved Snåsavatnet – naturalistisk veideristning av rein
Bardalfeltet i Sør-Beitstad – helleristninger
Skeifeltet sør for Steinkjer – gravfelt med 113 gravhauger
Egge museum
Adirondack-stolen på Oftenåsen – 4,75 meter høy og veier 2,5 tonn. Montert 24. juli 2013
Gjenreisningsbyer – Steinkjer er en av flere norske gjenreisingsbyer som ble helt eller delvis ødelagt under andre verdenskrig
Egge gård. Høyt oppe ved Eggevammen ligger Eggetunet som var sete for noen av vikingtidas store høvdinger.
== Kjente steinkjerbygger ==
Kjente personer med tilknytning til Steinkjer:
Fredrikke Marie Qvam (1843–1938), grunnlegger av Norske Kvinners Sanitetsforening
Ola Five (1846–1930), skyttervesenets far
Otto Sverdrup (1854–1930), polfarer
Kristofer Uppdal (1878–1961), forfatter
Ivar Asbjørn Følling (1888–1973), lege, oppdaget Føllings sykdom
Arne Paasche Aasen (1901–1978), forfatter og lyriker
Hilmar Alexandersen (1903–1993), felespiller og komponist
Jakob Weidemann (1923-2001), billedkunstner
Torgeir Brandtzæg (1941–), skihopper
Walter Qvam (1953–), næringslivsleder
Olaug Svarva (1957–), næringslivsleder
Mona Juul (1959–), ambassadør
Terje Langli (1965–), langrennsløper
Victor Sotberg (1991–), underholder, programleder i NRK super og NRKs ungdomssatsing Flippklipp på Youtube.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steinkjer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Steinkjer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Steinkjer turistkontor
(no) Steinkjerleksikonet
(no) Steinkjer i Store norske leksikon
(no) Historisk turtips i Steinkjer | Steinkjer-Avisa er en avis som utgis på Steinkjer i Nord-Trøndelag, og som utgis hver fredag. Redaktør er Monica Irén Solberg Susegg. | 8,343 |
null | 2023-02-04 | Stjørdalens Blad | null | null | null | tidligere Arbeiderpartiet og Venstre | 8,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8nder-Avisa | 2023-02-04 | Trønder-Avisa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1940', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Kultur i Steinkjer', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Trønder-Avisa er en dagsavis som utgis i Nord-Trøndelag. Sjefredaktør og administrerende direktør er Sivert Rossing. Hovedredaksjonen ligger på Steinkjer, men avisen har også avdelingskontorer i Stjørdal, Levanger, Verdal og Grong. Avisen leses stort sett over hele Nord-Trøndelag, men har høyest dekningsgrad på Innherred. I Namdalen konkurrerte avisen tidligere med Namdalsavisa, som den nå eier og samarbeider redaksjonelt med, og i Stjørdalsdistriktet konkurrerer den med Adresseavisen og Bladet, som er en del av Polaris Media. Trønder-Avisa har en samarbeidsavtale med Amedia.
| Trønder-Avisa er en dagsavis som utgis i Nord-Trøndelag. Sjefredaktør og administrerende direktør er Sivert Rossing. Hovedredaksjonen ligger på Steinkjer, men avisen har også avdelingskontorer i Stjørdal, Levanger, Verdal og Grong. Avisen leses stort sett over hele Nord-Trøndelag, men har høyest dekningsgrad på Innherred. I Namdalen konkurrerte avisen tidligere med Namdalsavisa, som den nå eier og samarbeider redaksjonelt med, og i Stjørdalsdistriktet konkurrerer den med Adresseavisen og Bladet, som er en del av Polaris Media. Trønder-Avisa har en samarbeidsavtale med Amedia.
== Historie ==
Trønder-Avisa ble etablert ved det tyske angrepet på Norge i 1940, etter at store deler av Steinkjer ble lagt i ruiner av tyske bombefly den 21. og 22. april. Lokalene til begge de konkurrerende avisene, Inntrøndelagen (Venstre) og Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende (Bondepartiet), brant ned til grunnen. De to redaktørene, Olav Hougen og Johannes Kjesbu, la rivaliseringen til side og bestemte seg for å utgi en fellesavis inntil situasjonen kunne normaliseres. De fikk trykkeriet som produserte lokalavisa i Verdal til å trykke avisen. Første nummer av Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen utkom 29. mai 1940.
I 1942 ble redaktørene avsatt av den tyske okkupasjonsmakten, som innsatte sin egen redaktør. Hougen og Kjesbu endte i tysk fangenskap på Falstad konsentrasjonsleir, og Hougen døde som følge av påkjenningene fangenskapet påførte ham. Kjesbu tiltrådte etter frigjøringen og satt som redaktør helt frem til 1950.
Den 15. september 1952 ble sammenslåingen av de to avisene permanent, da navnet ble endret til Trønder-Avisa, som formelt ble et talerør for både Venstre og Senterpartiet annenhver dag. I 1964 skifter avisen fra å trykke med blysats til teletypeperforering i forbindelse med nye lokaler. Den 12. april 1972 skifter avisen til berlinerformat. I 1980 flyttet man til nye lokaler, de lokalene avisen fremdeles holder til i. Avisen gikk over til tabloidformat i 2000, og trykkingen ble flyttet til Adressatrykk i Trondheim, da Trønder-Avisas gamle trykkeri var nedslitt og anskaffelse av nytt trykkeriutstyr ble for kostbart. Avisen trykkes nå hos Polaris Trykk på Orkanger.
I 1994 kjøpte A-pressen 9,33 prosent av aksjene i Trønder-Avisa, en aksjepost som ble beholdt i 15 år fram til april 2009. Da kjøpte Trønder-Avisa selv tilbake aksjene, etter at A-pressen hadde gjennomført flere forsøk på å få en sterkere posisjon i mediehuset uten å lykkes. Den gang ble A-pressen beskrevet som «en konstruktiv og grei eier» av sjefredaktør og administrerende direktør Arve Løberg. «Men selskapet har ikke ønsket å slippe konsernet ytterligere inn på eiersiden. Derfor var det naturlig at vi ble enige om et utkjøp,» sa han ifølge Nettavisen.
I mai 2010 var Trønder-Avisa den siste større avisen som ikke var eid av et av de fire norske mediekonsernene; Schibsted, Edda Media, Polaris Media eller A-pressen. Tirsdag 11. mai 2010 ble, med knapt flertall, Polaris Medias oppkjøp av 10,1 % av aksjene i avisa godkjent av generalforsamlingen i AS Nord-Trøndelag. Trønder-Avisa eier lokalavisene Steinkjer-Avisa (kjøpt 1999), Inderøyningen, Lokalavisa Verran-Namdalseid (etablert 2009 og fusjonert med Steinkjer-Avisa i august 2017) og Snåsningen (kjøpt i 2010). Fra 1993 til 2016 var Trønder-Avisa først eneeier, senere deleier, av lokalavisa Ytringen i Ytre Namdalen.
Sommeren 2015 kjøpte Trønder-Avisa Namdalsavisa fra Amedia, og fikk med dette kontroll over begge dagsavisene i fylket. De to avisene har fra 2017 et omfattende redaksjonelt samarbeid.
Etter forhandlinger fra høsten 2017 ble det klart 2. februar 2018 at Polaris ville kjøpe seg opp i avisa gjennom å overta hele LL Inntrøndelagen og deler av AS Nord-Trøndelag. Polaris ville slik få 56 prosent av aksjene, AS Nord-Trøndelag få 44 prosent. Forslaget fikk imidlertid ikke flertall i generalforsamlingen til LL Inntrøndelag, og etter flere uker med nye forhandlinger og etter at også et forslag om rettet emisjon ble avvist, ble det i juni 2018 klart at eierskapet fortsetter som tidligere.
11. februar 2020 vedtok et enstemmig konsernstyre i TA-gruppen å undertegne en tiårig samarbeidsavtale med Amedia. Med dette er også det ti år lange samarbeidet med Polaris over.
== Ansvarlige redaktører ==
Fra 1959 til 1996 hadde Trønder-Avisa to sidestilte ansvarlige redaktører, ansatt av hvert sitt eierselskap.
Olav Hougen 1940–1942 (avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1942)
Johannes Kjesbu 1940–1949 (avsatt av okkupasjonsmyndighetene 1942–1945)
Arnulf Juul-Wedde 1950–1959
Henrik Bartnes (konstituert) 1959
Thorbjørn Wale 1959–1972
Gregar Rekaa 1959–1979
Fritjov Øverland 1972–1978
Johannes Brandtzæg 1979–1996
Karl R. Ertsaas 1979–1985
Paul Ola Kjerkreit 1986–1996
Hans Brattås 1996–1998
Ole Erik Almlid 1998 (konstituert)
Knut Grenstad 1998–2001
Arnulf Gotvasli 2001 (konstituert)
Arve Løberg 2001–2015
John Arne Moen 2015–2021
Sivert Rossing 2021–d.d.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | lesertall = 35 000 (papir) (2019) | 8,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytringen_Avis | 2023-02-04 | Ytringen Avis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1982', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Nærøysund', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07'] | Ytringen Avis er en avis som utgis i Kolvereid i Nærøysund kommune i Nord-Trøndelag. Avisen gis ut en gang i uka, torsdag. I tillegg til Nærøysund, dekker avisen nabokommunene Leka og Bindal.
| Ytringen Avis er en avis som utgis i Kolvereid i Nærøysund kommune i Nord-Trøndelag. Avisen gis ut en gang i uka, torsdag. I tillegg til Nærøysund, dekker avisen nabokommunene Leka og Bindal.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 3 138
2007: 3 344
2008: 3 610
2009: 3 566
2010: 3 478
2011: 3 341
2012: 3 083
2013: 3 038
2014: 3 837
2015: 3 737
2016: 3 563
2017: 3 393
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ytringen Avis | Ytringen Avis er en avis som utgis i Kolvereid i Nærøysund kommune i Nord-Trøndelag. Avisen gis ut en gang i uka, torsdag. | 8,346 |
null | 2023-02-04 | Arbeidets Rett | null | null | null | Arbeidets Rett er en avis som kommer ut på Røros i Trøndelag. Avisa kom ut første gang under navnet Mauren 16. | 8,347 |
null | 2023-02-04 | Fjell-Ljom | null | null | null | Fjell-Ljom er lokalavisa for Røros og Holtålen. Den trykte utgaven utgis hver torsdag, mens nettutgaven oppdateres hver dag. | 8,348 |
null | 2023-02-04 | Fosna-Folket | null | null | null | Fosna-Folket er en avis som utgis i Trøndelag. Redaktør er Gunn Kari Hegvik. | 8,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inge_L%C3%B8nning | 2023-02-04 | Inge Lønning | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Høyre-politikere i Oslo', 'Kategori:Høyres ledelse', 'Kategori:Lagtingspresidenter', 'Kategori:Ledere for Europabevegelsen', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske teologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Rektorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Inge Johan Lønning (1938–2013) var en norsk teolog og politiker (H).
Inge Lønning var professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo fra 1971 til 2008 og universitetets rektor fra 1985 til 1992. Lønnings kristendomsforståelse var sterkt inspirert av Martin Luther og Dietrich Bonhoeffer.Inge Lønning var leder for Europabevegelsen i Norge under EU-kampen i 1990-årene, senere stortingsrepresentant for Oslo fra 1997 til 2009. Han var 1. nestleder i Høyre fra 1998 til 2002, visepresident i Stortinget fra 2001 til 2005 og president i Lagtinget fra 2005 til 2009.Lønning skapte seg et ry blant mange som Høyres fremste ideolog. Han engasjerte seg også for sårbare grupper. Hans åpenhet om egne depresjoner bidro til større respekt og forståelse for mennesker med psykiske lidelser.
| Inge Johan Lønning (1938–2013) var en norsk teolog og politiker (H).
Inge Lønning var professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo fra 1971 til 2008 og universitetets rektor fra 1985 til 1992. Lønnings kristendomsforståelse var sterkt inspirert av Martin Luther og Dietrich Bonhoeffer.Inge Lønning var leder for Europabevegelsen i Norge under EU-kampen i 1990-årene, senere stortingsrepresentant for Oslo fra 1997 til 2009. Han var 1. nestleder i Høyre fra 1998 til 2002, visepresident i Stortinget fra 2001 til 2005 og president i Lagtinget fra 2005 til 2009.Lønning skapte seg et ry blant mange som Høyres fremste ideolog. Han engasjerte seg også for sårbare grupper. Hans åpenhet om egne depresjoner bidro til større respekt og forståelse for mennesker med psykiske lidelser.
== Familie og akademisk liv ==
Inge Lønning ble født på Minde i Fana kommune ved Bergen i 1938 som sønn av førstesekretær Per Lønning (1898–1974) fra Stord og husmor Anna Gurine Strømø (1895–1966) fra Sveio. Han hadde tre eldre søsken, hvorav to ble professorer og én ble ingeniør. Inge Johan fikk sitt navn fordi paret ønsket en datter, som de hadde tenkt å døpe Inger Johanne. Broren Per Lønning (1928–2016) var professor i teologi og filosofi, stortingsrepresentant i 1960-årene, og biskop, mens Andreas Lønning (1929–2014) satt i konsernledelsen i Kværner. Inge Lønning var ellers onkel til Jan Tore Lønning (1956–), professor i informatikk, og fetter til Ragnar Rommetveit (1924–), professor emeritus i psykologi. Han giftet seg i 1962 med lærer Kari Andersen (1939–2008), som han fikk fire barn med, deriblant musiker Lars Lønning (1971–). Som enkemann giftet Lønning seg i 2012 med Mari Mæland, datter av predikant John Olav Larssen (1927–2009).Etter latinlinjen ved Bergen katedralskole tok han bifag i norsk ved Universitetet i Bergen i 1957, teologisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1962 og praktikum i 1963. I 1971 tok han doktorgraden i teologi, og i mellomtiden virket han som universitetsstipendiat i Oslo og Tübingen, marineprest ved Haakonsvern samt universitetslektor ved Det teologiske fakultet i Oslo. I sin doktoravhandling, som han skrev på tysk med tittelen Kanon im Kanon. Zum dogmatischen Grundlageproblem des neutestamentlichen Kanons, tok Lønning opp Det nye testamentets rolle som kanon.
I 1971 overtok Lønning professoratet i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Etterhvert hadde han verv som styreleder i Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1981–1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985–1992, styreleder i NKS-stiftelsen 1986–2001, styreleder i Universitetsforlaget 1986–1999. Som rektor påbegynte Lønning «omstrukturering og modernisering av universitetet, med en sterkere sentral styring», som vakte motstand i en del miljøer. Lønning var forøvrig leder for departementale utredninger, redaktør for tidsskriftet Kirke og kultur fra 1968, president i Nordmanns-Forbundet 1987–1999, president i Norsk-Tysk Selskap fra 2001, og fast spaltist i tidsskriftet Minerva. Utover dette kom en rekke offentlige verv.
== Politisk arbeid ==
Som Høyre-politiker var Lønning medlem av Oslo bystyre 1972–1975. Senere var han leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995, og ledet således EU-tilhengerne gjennom EU-avstemningen i 1994.
I 1997 ble Inge Lønning innvalgt på Stortinget fra Oslo, og året etter ble han valgt til 1. nestleder i partiet, et verv han beholdt frem til 2002. Lønning var Stortingets visepresident 2001–2005 og Lagtingets president 2005–2009, og han var dermed den siste lagtingspresidenten før nedleggelsen i 2009. Han var medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 1997–2001, medlem av Høyres gruppestyre 2001–2009, 1. nestleder i Stortingets utenrikskomité, Stortingets utvidede utenrikskomité og Stortingets valgkomité 2001–2005 samt medlem av Stortingets utvidede utenrikskomité og Stortingets helse- og omsorgskomité 2005–2009. I Stortingets delegasjon til Nordisk råd var Lønning medlem 2002–2005, leder 2006–2007 og nestleder 2008–2009, og han fungerte som rådets president i 2003. I 2008 tapte han kampavstemningene mot Michael Tetzschner og Nikolai Astrup under Oslo Høyres nominasjonsmøte forut stortingsvalget 2009.
== Utmerkelser ==
Lønning var kommandør av St. Olavs Orden fra 1986 og kommandør med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden fra 1987. Han var også æresdoktor ved Luther College fra 1986, æresdoktor ved Åbo Akademi fra 1992 og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han ble dessuten tildelt Presselosjens toleransepris (Jo Benkows pris) i 1990, Lisl og Leo Eitingers pris for religiøs toleranse i 1997 og den norsk-tyske Willy Brandt-prisen i 2009. I 1997 ble han kåret til «Årets opinionsdanner» av Norsk Redaktørforening. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre for sin rolle som mangeårig støttespiller.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Christoffersen, Svein Aage (2008). Menneskeverd. Festskrift til Inge Lønning. Oslo: Forlaget Press. ISBN 978-82-7547-300-2.
Lønning, Inge (1997). Fellesskap og frihet. Tid for idépolitikk. Oslo: Genesis. ISBN 978-82-476-0029-0.
Lønning, Inge (1980). Frihet til tro. En bok om Bibel og bekjennelse. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-12336-6.
Lønning, Inge og Thorn, Finn (1967). Hvor står den lutherske og den katolske kirke idag? To synspunkter. Oslo: Dreyer. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lønning, Inge (1972). Kanon im Kanon. Zum dogmatischen Grundlageproblem des neutestamentlichen Kanons (Doktorgradsavhandling i teologi). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-00-04606-6.
Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie 1975–2005. Opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-39029-7.
Skogan, Hanne Kristine Bech (2002). Inge Lønning: Mellom distanse og eleganse. Ledelse gjennom intellektuell suverenitet, språklig eleganse og sosial distanse (Hovedoppgave i statsvitenskap). Oslo: Universitetet i Oslo.
Valaker, Tormod (2005). Godtfolk. Portretter av 28 vestlendinger. Bergen: Forlaget Livskunst. ISBN 978-82-995180-7-9.
== Eksterne lenker ==
(en) Inge Lønning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Inge Lønning på Internet Movie Database
(no) Inge Lønning hos Stortinget
(no) Inge Lønning hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Inge Lønning i Norsk biografisk leksikon
(no) Publikasjoner av Inge Lønning i BIBSYS
Artikler av Lønning i Minerva (etter 2008) Wikiquote: Inge Lønning – sitater | Inge Johan Lønning (1938–2013) var en norsk teolog og politiker (H). | 8,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaula_(Tr%C3%B8ndelag) | 2023-02-04 | Gaula (Trøndelag) | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Elver i Melhus', 'Kategori:Elver i Trondheim', 'Kategori:Elver i Trøndelag', 'Kategori:Gaulavassdraget', 'Kategori:Holtålens geografi', 'Kategori:Midtre Gauldals geografi'] | Gaula er den nest lengste elva som i sin helhet renner gjennom Trøndelag. Den har sitt utspring på fjellet mellom Ålen og Tydal, og har sin munning i Gaulosen på grensen mellom Melhus og Trondheim kommuner. Den er 152,82 km lang, og har et nedbørfelt på 3 668,23 km². Middelvannføringen ved munningen er 97,44 m³/s.
| Gaula er den nest lengste elva som i sin helhet renner gjennom Trøndelag. Den har sitt utspring på fjellet mellom Ålen og Tydal, og har sin munning i Gaulosen på grensen mellom Melhus og Trondheim kommuner. Den er 152,82 km lang, og har et nedbørfelt på 3 668,23 km². Middelvannføringen ved munningen er 97,44 m³/s.
== Elvas løp ==
Gaula har utspring fra innsjøen Gaulhåen i Holtålen kommune. Gaulhåen har sitt tilsig fra Kjølifjellet (1288 moh.), som er grensefjell mellom Tydal og Holtålen. Viktige bielver til Gaula er Rugla, med utløp fra Ruglsjøen i Røros kommune, Hesja og Holda i Holtålen, Forda, Bua og Sokna i Midtre Gauldal kommune, og Gaua og Lundesokna i Melhus kommune. Det høyeste punktet i nedslagsfeltet er Forollhogna (1332 moh.). Gaula munner ut i Trondheimsfjorden ved Sundet Gård ved skillet mellom Leinstrand og Byneset i Trondheim kommune.
== Fiske ==
Gaula er lakseførende i totalt 212 kilometer (inkl. sideelvene). I hovedelva går laksen opp til Ea-fossen/Hyttfossen i Holtålen kommune - en strekning på 95 km. Det fiskes også etter laks i sidevassdragene Bua, Sokna og Forda. I 2005 ble Gaula beste norske lakseelv med et oppfisket kvantum på 37,5 tonn. Fisket i Gaula forvaltes av en sammenslutning av om lag 700 grunneiere/rettighetshavere gjennom organisasjonen Gaula Elveeierlag.
== Forurensing ==
Elva var lenge preget av forurensninger (avrenning) fra gruvene Muggruva, Kjøli og Killingdal gruver inklusive gruvesjakten i Bjørgåsen. Omfattende tiltak ved Kjøli og Killingdal gruver på 1980- og 1990-tallet har redusert forurensingen av tungmetaller kraftig.
== Vern ==
Gaula-vassdraget ble underlagt varig vern mot kraftutbygging av Stortinget i henhold til Verneplan III for vassdrag i 1986 etter forutgående behandling av Sperstad-utvalget. Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde ved Gaulosen er et Ramsarområde som inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem.
Vannføringen er i liten grad regulert, og det er heller ingen store, naturlige innsjøer som demper flommer. Gaula har derfor kraftige flommer der vannføringen øker raskt. Langs elva er det store grusører som holdes åpne på grunn av at vegetasjonen skylles bort når det er flom. Her finnes rødlistede arter som klåved (Myricaria germanica), elvesandjeger (Cicindela maritima) og stor elvebreddedderkopp (Arctosa cinerea). Arealet med grusører er redusert på grunn av elveforbygninger, grusuttak og gjengroing med hagelupin.
== Se også ==
Liste over elver i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gaula, Sør-Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Gaulosen i Trondheimsfjorden | 8,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hitra | 2023-02-04 | Hitra | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hitra', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hitra (fra gammelnorsk Hitr eller Hitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet) er en kyst- og øy-kommune i Trøndelag som ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Kommunen består at den store øya Hitra, flere mindre øyer og et lite område på fastlandet.
Mot nord ligger øya og kommunen Frøya og i øst kommunene Ørland og Orkland. I sør, på fastlandet, ligger Heim og Aure, mens Smøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heter Frøyfjorden. Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet og Ramsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra. En person fra Hitra kalles hitterværing
| Hitra (fra gammelnorsk Hitr eller Hitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet) er en kyst- og øy-kommune i Trøndelag som ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Kommunen består at den store øya Hitra, flere mindre øyer og et lite område på fastlandet.
Mot nord ligger øya og kommunen Frøya og i øst kommunene Ørland og Orkland. I sør, på fastlandet, ligger Heim og Aure, mens Smøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heter Frøyfjorden. Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet og Ramsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra. En person fra Hitra kalles hitterværing
== Geografi ==
Øya Hitra er Norges sjuende største (ekskl. Svalbard) og den største sør for Lofoten. Øyas landareal er 568,72 km², mens kommunens areal er 680 km².
Høyeste punkt er Vingfjellet, 526 moh., som ligger på fastlandet ved grensa mot Orkland kommune.
Hitra har omkring 7 000 vatn og tjern og mange har fiskbare bestander av ørret og røye, i tillegg til noen få lakseelver med godt fiske. Øya har også en av Nord-Europas største hjorte-stammer (den med høyest individtetthet), og grunneierne har helt siden 1800-tallet hatt gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Opp mot 1000 hjort skytes hvert år. I tillegg finnes det et betydelig antall rådyr og en mindre bestand av elg.
Hitra kommune består av 2 500 øyer, holmer og skjær, de fleste ubebodd. De største øyene rundt Hitra med veiforbindelse til hovedøya har tildels betydelig befolkning. Fjellværsøya er den største og fikk veiforbindelse som erstattet ferge til Fillan på fast-Hitra i 1992 da Fjellværøyforbindelsen som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya ble åpnet, Dolmøya i nord fikk veiforbindelse i 1961 og fergeforbindelse til Frøya. Helgebostad i Straumfjorden, som på sørsiden bare er skilt fra fast-Hitra med noen få meter, fikk bru først i 1983. Øygruppen Bispøyan nordvest for Kvenvær og flere mindre øyer ble fraflyttet i perioden etter 1960-tallet.
Foruten øya Hitra og de andre nærliggende øyene og holmene omfatter Hitra også området Sunde på fastlandet, som var en del av Snillfjord kommune før kommunesammenslåingen 1. januar 2020.
=== Verneområder ===
Grytelva naturreservat, opprettet i 2001
Havmyran naturreservat, opprettet i 1982
Sjømyråsen naturreservat, opprettet i 1987
Helgebostadøya naturreservat, opprettet i 1992
=== Bygder på Hitra ===
Kommunens største tettsted er Fillan, kommunesenteret i den tidligere kommunen med samme navn, og som i all hovedsak har fått sin vekst i næringsliv og folketall som følge av kommunesammenslåingen i 1964.
Blant de største tettstedene for øvrig er Hestvika og Sandstad på Innhitra, Kvenvær og Forsnes i sør og vest, Melandsjøen og Dolmøya i nord og Fillan, Ansnes, Fjellvær på Fjellværøy og Knarrlagsund nordvest.
Sjøen var bygdenes forbindelsesåre fram til utbyggingen av landsverts forbindelser. Den første bilveien gikk fra Hamn på Innhitra til Hopsjø på Uthitra, og ble kalt for Postveien. Den ble påbegynt på 1840-tallet og ferdigstilt i 1849. Opprinnelig var planen at den skulle gå der den gamle poststien gikk, men den ble etter hvert lagt om via Fillfjorden og Barmfjorden og ble til slutt 30,1 km lang. Gammelveien over Hitra er en av de lengste bevarte av de gamle fylkesveiene og ble benyttet fram til 1962, da den nye Riksvei 714 over Hitra stod ferdig. Den bevarte delen er på vel 10 km og går fra Lakselva ved Fillan til Akset på Innhitra.
Den største utbygging og forbedring av bilveiene på øya skjedde særlig som nødsarbeid på 1930-tallet. Den første bilfergeforbindelsen fra fastlandet til Hitra gikk fra Kristiansund til Forsnes. I 1964 ble det etablert fergeforbindelse til Sandstad fra Storoddan ved Kyrksæterøra. Fergeforbindelsen til Sandstad ble senere omlagt til Sunde i Snillfjord etter utbyggingen av Riksvei 714 fra Orkanger til Hitra og Frøya sent på 60-tallet.
== Kommunen ==
=== Kommunevåpen ===
Hitra kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret i 1986 og 7. august året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse skaffe til veie motivet. Det er tegnet av Einar Skjervold etter en ide av Ketil Gylland. Den heraldiske beskrivelsen på Hitra kommunes våpen er: I blått et sølv hjortehode.
=== Kommunehistorie ===
Hitra formannskapsdistrikt omfattet ved opprettelsen i 1837 også Frøya. Frøya ble fradelt som egen kommune med 3 949 innbyggere den 1. januar 1877, mens Hitra hadde 4 482 innbyggere.
Fillan med 2 241 innbyggere ble skilt fra Hitra den 1. januar 1886. Sandstad ble senere skilt ut fra Fillan som egen kommune 1. juli 1914 med 947 innbyggere. Kvenvær med 1 157 innbyggere ble skilt ut fra Hitra kommune 1. januar 1913. Den gjenværende Hitra hadde etter fradelingen 1 439 innbyggere og fortsatte som egen kommune, men med øyas navn.
Dagens kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1964, der de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær etablerte den nye kommunen Hitra. Den nye storkommunen fikk et innbyggertall på 4 611. Den tidligere kommunen Hitra hadde ved kommunesammenslåingen 984 innbyggere. Tettstedet Fillan ble valgt som nytt kommunesenter der det ble bygd kommuneadministrasjon, barne-, ungdoms- og sentralskole og svømmehall.
=== Politikk ===
Etter kommunesammenslåingen i 1964 har Hitra vært en borgerlig styrt kommune med unntak av periodene 1983-87 og 1993-1997 der Arbeiderpartiet hadde ordføreren. Etter kommunestyrevalget i 2007 fikk Arbeierpartiet ordføreren i et samarbeid med Senterpartiet og SV. Etter kommunestyrevalget i 2011 beholdt Arbeiderpartiet ordføreren, i et samarbeid med Pensjonistpartiet, som fikk varaordførervervet. Fra 2015 har Arbeiderpartiet begge verv.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Kultur ==
=== Hitra kommunes kulturpris ===
Kulturprisen deles ut av Hitra formannskap på bakgrunn av innkomne forslag. Den er utdelt siden 1982 med varierende intervaller, siden 1989 hvert år. Per 2011 er prisen pålydende 15.000 kr.
Liste over mottakere:
2018: Therese Ulvan
2017: Hitra-Frøya trekkspillklubb
2016: Charlotte Audestad, artist og Hitra-ambassadør
2015: Roger Lund, arbeid for korpsmiljøet på Hitra
2014: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
2013: Hjorten 4H, for ungdomsarbeidet
2012: Ann Kristin Kjerringvåg Willmann, trener og utøver i fotball og håndball
2011: Hitra Gårdsmat, Bodil Birkeland og Yngvar Sæther for arbeid med Grotteost Og gårdsmat
2010: Magnar Ansnes, forfatter og komiker
2009: Karolina Holthe Utseth (87), for sin innsats innen søm og bunadssøm
2008: Kvenvær Teaterlag, for oppsetninger av «'komedier» etter en «vi-gjør-alt-selv» modell
2007: Hopsjøstiftelsen, for arbeidet med handelsstedet Hopsjø
2006: Ingolf og Anders Jektvik, musikk
2005: S. B. Sæther og F. Hjertås, manus og musikk til «Maren, dømt til døden»
2004: Margaret Berger, en god ambassadør for Hitra og et forbilde for ungdom.
2003: Ulmar Ulvan, en ener i trekkspillmusikk – humørspreder som alltid stiller opp.
2002: Bjørn Fjeldvær, musiker og sanger – kystkulturens formidler
2001: Helge Nilsberg, tilrettelegger og organisator gjennom en mannsalder
2000: Strand skolekorps, musikkglede, samspill, fellesskap og lokalsamfunnets lim gjennom 30 år
1999: Petter Risvik, tradisjonsbærer og folkeminnesamler
1998: Amy Lightfoot, dokumentasjon av tekstilarbeider basert på ressursutnyttelse
1997: Petter Johansen, ildsjel og drivkraft av Dolmen by
1996: Kjell Ivar Berger, sang og musikk spesielt HIBAGO
1995: Alfhild Hofstad, kvinnehåndverk og formidling
1994: Ansnesrevyen, revy/grendearbeid
1993: Asbjørn Strand, «Kulturspreder i utkantstrøk»
1992: Ivar Kvernø, idrett spesielt vektløfting
1991: Arild Vaagen, musikk, dirigent i Strand skolekorps
1990: Tor Ratchje Bugten, kulturvern spesielt Hopsjøen
1989: Ragna Engvik, diktning
1982: Sverre Utseth, arbeid med bygdebok
=== Festivaler og arrangement ===
Marenspillet
Hopsjødagene
Bussekaillfestivalen
=== Tusenårssted ===
Kommunenes tusenårsted er Kystmuseet i Sør-Trøndelag.
=== Skoler og barnehager ===
Barne- og ungdomsskoler og barnehager er samlet i oppvekstsentre, unntatt i Fillan, der skole og barnehage er organisert som hver sin enhet. Omorganiseringen ble foretatt fra 1. august 2005.
Hitra Ungdomsskole/Fillan barneskole (1-10), Fillan
Fillan barnehage, Fillan
Barman oppvekstsenter, Melandsjø
Kvenvær oppvekstsenter, Kvenvær
Strand oppvekstsenter, Hestvika
Knarrlagsund oppvekstsenter, Knarrlagsund
=== Kirkene ===
Utdypende artikkel: Kirkene på HitraDet eldste kirkestedet på Hitra er Dolm kirke (opprinnelig ca. år 1000, nåværende byggverk fra 1920). Den eldste trekirka er Fillan kirke (fra 1789), Sandstad kirke (trekirke fra 1888), Nordbotn kirke (trekirke fra 1900), Kvenvær kirke (trekirke fra 1909), Hitra kirke (steinkirke fra 1927) og Forsnes kapell (trekirke fra 1935).
=== Medier ===
Tradisjonelt måtte hitterværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av lokale nyheter i tillegg til kirkelig stoff.
Kristiansund-avisene Tidens Krav og Romsdalsposten inkluderte Hitra i dekningsområdet fram til 70-tallet, sammen med Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen.
I 1974 ble lokalavisa Hitra-Nytt etablert, først som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ble staben utvidet og avisa forsøkte seg med et samarbeid med Frøyavisa på Frøya uten å lykkes. I 1985 skiftet avisa navn til Hitra-Frøya og inkluderte Frøya i dekningsområdet samtidig som avisa ble utgitt to ganger i uken, hver tirsdag og fredag. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Utover 90-tallet har avisa markert seg som en av de avisene i Norge som leverer best økonomiske resultat. I 1996 kjøpte Adresseavisen 66 prosent av aksjene i avisa, med opsjon på å kjøpe seg opp til 90 prosent. Statens eierskapstilsyn fikk denne saken som sin første testsak og krevde til slutt endringer i salget der Adresseavisen måtte selge seg ned til 49 prosent.
=== Severdigheter ===
Dolm kirke
Dolmen by
Havmyran naturreservat
Kystmuseet i Sør-Trøndelag
Hopsjøbrygga
Hitra Golfbane (9-hulls)
=== Idrett ===
Hitra Fotballklubb spiller i sesongen 2020/2021 i 4. divisjon fotball for herrer, avdeling 2. Hitra er sammen med nabokommunen Frøya medlem av International Island Games Association.
== Næringsliv ==
Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Hitra. Kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fra slutten av 1500-tallet hadde Hitra dessuten stor sagbruksdrift, hvilket førte til at øya først på 1700-tallet nærmest var avskoget. Skogen har senere tatt seg opp. Mellom 1925 og 1960 var Hestnes hvalstasjon en hjørnesteinsbedrift i kommunen.
I dag er havbruksnæring, fiskeforedlingsindustri og turisme viktige næringsveier. På Hitra finner en to av landets største oppdrettsvirksomheter, Marine Harvest og Lerøy Midnor. Hitra og nabokommunen Frøya står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet, og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.
Andre viktige bedrifter på Hitra er Kvernhusvik Skipsverft og verdens største krabbefabrikk, Hitramat.
Høsten 2004 ble Norges til da største vindpark, Hitra vindpark på Eldsfjellet, satt i drift. Parken har 24 vindmøller hver med 2,3 MW installert effekt og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 150 GWh.
== Historie ==
=== Arkeologiske funn ===
Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngre steinalder, blant annet på Skaget, Tranvikan, Ansnes, Fausland, Balsnes og Hestnes (Hestneshula). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fra Dolm.
Det også gjort funn fra bronsealder og jernalder. Ved Dolmsundet er det rekonstruert et 15 meter langt langhus fra folkevandringstiden, funnet under arkeologiske utgravninger i 1998. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.
De eldste gårdsnavna som fortsatt brukes på Hitra er trolig 2000 år gamle. Arkeologiske funn viser at det for vel 1500 år siden fantes 10-12 gårder i drift, men særlig to funn fra denne tiden utmerker seg; Runesteinen fra Øvre Sageide på Straum og perlefunnet fra Kalvøya. Runesteinen (Strømsbrynet) er muligens en liten arbeidssang eller en besvergelse innrisset i runer på en brynestein og er det eldste kjente skjønnlitterære arbeidet i Norge. Perlefunnet er en samling glassperler fra en kvinnegrav på Kalvøya ved Sandstad. Glassperlene er trolig fra middelhavsområdet.
Rundt år 1000 var mellom 40 og 50 gårder i drift med en antatt folkemengde på 500-600.
Økt etterspørsel etter fisk gav grobunn for en vekstnæring på Trøndelagskysten. Hitra prestgjeld som omfattet dagens Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord blir en velstående del av regionen og erkebispen i Nidaros plasserer en av sine setesvenner på gården Ulvan, for å sikre seg sin del av inntektene ved fiskehandelen. Her blir det også bygd en stavkirke, trolig på 1200-tallet.
Et sagn forteller at etter svartedauden på 1300-tallet kom det bare røyk fra skorsteinen på to Hitra-gårder: Småg og Helbustad.
=== Eldste byggverk ===
Eldste eksisterende bebyggelsen er Dolm kirke, trolig fra senmiddelalderen. Den erstattet en eldre og liten stavkirke fra vikingtiden, ca. år 1000, på Undås. Dolm kirke er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger (1709, 1772, 1848 og 1920). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at det spøker på den gamle kirkegården.
Da Fosen ble eget fogderi på 1500-tallet slo futen seg ned på gården Fjellvær. Hitra lå midt i leia for jektene som frakta fisk mellom Trondheim og Bergen og denne gunstige plasseringen gjorde fisket svært lønnsomt for de lokale fiskerne. Lavere priser på fisk utover 1600-tallet førte til en oppblomstring av jordbruket, men sildefisket var fortsatt en viktig binæring. Etter hvert ble også skogbruk og sagdrift utvikla.
=== 1700-tallet ===
Det tradisjonelle kombinasjonsbruket der fiskerbonden både drev jordbruk om sommeren og sjøfiske (i hovedsak) om vinteren utviklet seg på 1700-tallet samtidig som øya opplevde en sterkere tilflytning.
Handelshuset Parelius på Hopsjøen etablerer seg på denne tiden blir det mektigste blant de alle i regionen.
Midt på 1700-tallet var det uår og sult og dødeligheten mangedobles. I 1732 kom den første skoleordningen på Hitra i stand, fire år før den første skoleloven som påla en skoleordning også på landsbygda.
Sogneprest Peder Schvane Bang skrev i 1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden. I 1789 var det ikke revolusjonen i Frankrike som opptok hitterværingen, men ferdigstillingen og åpningen av den nye Fillan kirke.
=== 1800-tallet ===
I løpet av 1800-tallet økte folketallet fra knappe 2 400 til nesten 5 000, tross harde tider. Den 13. juni 1837 velges det første kommunestyret på Hitra. I 1877 skilles Frøya ut som egen kommune, og i 1886 deles Hitra i herredene Hitra og Fillan. I 1846 blir de første almuebibliotekene startet i kirkene, rundt 1810 fikk Hitra sin første distriktslege og i 1828 den første jordmor. Øyas første skolebygning på Hopsjø åpnes i 1871 og flere åpnes de kommende årene.
Den første offentlige vei fra Hamn på Innhitra til Hopsjøen bygges mellom 1848-50. Handelsstedet Aunøya på Innhitra får Hitras første dampskipsanløp i 1841, 20 år før handelsstedet Hopsjøen.
=== 1900-tallet ===
På 1900-tallet moderniseres Hitrasamfunnet i takt med omverdenen. Driftsmetoder for fiske og jordbruk moderniseres der motor erstatter segl og nye fiskeredskaper kommer til, klyngetun og teigblanding forsvinner, så også husmannsvesenet. Fra gammelt av tok mange hitterværinger hyre som sjømenn, og i perioden 1900 – 1970 utgjør inntekter fra seilende i handelsflåten en stor andel av skatteinngangen for Hitra kommune(ne). I 1915 består Hitra av fire kommuner og alle opplever økt folketall med unntak av Kvenvær.
Etter andre verdenskrig akselererer utviklingen. Folketallet i 1950 er vel 5 400 og de neste 50 årene faller dette med vel 1 500. Mye skyldes utflytting fra utkant til by i takt med stadig bedre kommunikasjoner, mye skyldes Hitras tradisjonelt ensidige næringsliv. På 70- og 80-tallet blir den gryende havbruksnæringa stadig mer dominerende i lokalt næringsliv og bidrar til å redusere fraflyttingen og stabilisere folketallet.
=== Hitra i dag ===
=== Historisk folketall (1769-2007) ===
=== Hitraaksjonen ===
I 1975 stilte bøndene på Hitra seg i spissen for en landsomfattende aksjon for å bedre landbrukets kår i Norge. Den blir kalt «Hitraaksjonen», og den har for alltid markert Hitra i norsk næringslivs historie. Aksjonistene vant fram og et nytt system for å sikre bøndenes inntektsutvikling kom på plass.
(Kilder: «Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter» av Vidar Udseth og Per Eirik Waage, utgitt av Waage proprium Forlag 2000 og «Hundre bønder» av Rolf Sagen, utgitt av Det norske Samlaget 2001)
== Kommunikasjoner ==
Landeveis forbindelse til Hitra går langs 714Fylkesvei 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre under Trondheimsleia gjennom Hitratunnelen, verdens dypeste undersjøiske tunnel (264 meter under havet) da den ble bygd. Veidistanse til Trondheim er ca. 120 km.
Fra Forsnes går 713Fylkesvei 713 både på sør og nord-siden av øya. Der oppstod også Hitras første landforbindelse, med ferge til Kristiansund, som senere ble omlagt til Aukan på Tustna. Ruta ble nedlagt i februar 2007.
Kystekspressen har avganger med hurtigbåt til/fra Trondheim og Kristiansund tre ganger daglig (redusert antall avganger i helgene). Overfarten tar 1 t. 35 m. til/fra Trondheim, 1 t. 40 m. til/fra Kristiansund.
Fra Hitra er det undersjøisk veiforbindelse videre til Frøya gjennom Frøyatunnelen under Frøyfjorden.
== Litteratur ==
=== Bygdehistorie ===
Peder Schvane Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegield. (Nedtegnet 1774-1780). Trondheim 1984
Maurits Fugelsøy: Hitra – Øya og folket. Bind 1 & 2. Bygdebok. Trondheim 1958 & 1962
Sverre Utseth: Hitraboka, gårds- og slektshistorie Sandstad sokn, Orkanger 1989
=== Annen sakprosa ===
Heywood Walter Seton-Karr: Ten Years Wild Sports in Foreign Lands, or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1889
Heywood Walter Seton-Karr: Ten Years Travel & Sport in Foreign Lands or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1890
Alvilde Prydz: Blade. Reiseskildringer i novelleform. Kristiania 1898
William Kennedy: Sport in the Navy and Naval Yarns. Hjortejakt på Hitra. Westminster (London) 1902
Henry Seton-Karr: My Sporting Holidays. Hjortejakt på Hitra. London 1904
Hermann Fjeldberg: Hitra og Frøyas Beskrivelse. Trondhjem 1926
NORGES BEBYGGELSE: Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
Lord Walsingham: Hit and Miss. Hjortejakt på Hitra. London 1927
Olaf Løchen: «Hjørtejagt paa Hitteren». Trondhjems turistforening: 25-aars jubilæum : 1887 - 16. december - 1912. [Trondhjem]: Foreningen. 1912. s. 7-16. . Også i: Nordisk årsbok för jakt- och naturvänner. Stockholm 1899
Axel Schard: Björn på isen. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1951
Ivar Sporon-Fiedler: Venner og vildt. Hjortejakt på Hitra. København 1957
Lindorm Liljefors: Jakt i Norden. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1965
Reidar Almås: Hitra-aksjonen. Småbønder i skattestreik. Oslo 1978
Leo Oterhals: I forfedrenes farvann. Om Hitra og Frøya. Molde 1993
Vidar Udseth & Per Eirik Waage: Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter. Hitra 2000
Marie Vik & Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002
=== Skjønnlitteratur ===
Rolf Sagen: Hundre bønder, dokumentarisk roman, Samlaget, Oslo 2001
Christer Mjåset: Legen som visste for mye, roman, Gyldendal, Oslo 2008
=== Artikler ===
Theodor Caspari: Hitra. Hjorten og hjortejaktens ukjente rike. KJENN DITT LAND. Nr.2-1938
Ivar Sporon-Fiedler: Efter Kronhjort i de norske Fjeldskove. DANSK JAGTTIDENDE. Nr.1-1929
Axel Schard: Vi jaga hjort. SVENSK JAKT. Nr.12-1947
Henry Seton-Karr: The Red Deer of Norway. THE BADMINTON MAGAZINE OF SPORTS AND PASTIMES. March 1897
William Kennedy: Sport in the Navy, Scandinavia. Hjortejakt på Hitra. THE NAVY AND ARMY ILLUSTRATED. August 17th 1901
== Kjente hitterværinger ==
Maren Johanne Olsdotter Jektvik (1811–1849), henrettet morderske
Isak Undås, (1890–1974), geolog
Martin Skaaren, (1905-1999), stortingsrepresentant (H) 1961-1969
Rolf Fjeldvær, (1926-2017), stortingsrepresentant (Ap) 1965-19
Randi Hvatum (1926-2016), billedkunstner
Ole Kopreitan (1937-2011), freds- og miljøaktivist
Inge Eidsvåg (f. 1947), forfatter
Knut Børø (f. 1948), tidl. friidrettsutøver
Margaret Berger (f. 1985), artist
Amy Lightfoot (f. 1954), tekstilhåndverker, statsstipendiat
Rita Ottervik (f. 1966), ordfører i Trondheim fra 2003
Odd Inge Olsen (f. 1969), fotballspiller
Therese Ulvan (f. 1979), artist
Anders Jektvik (f. 1982), artist
Charlotte Audestad (f. 1984), artist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hitra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hitra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hitra i Store norske leksikon
(no) Oppstart av hermetikkindustri på Hitra uten strøm eller innlagt vann
(no) Hitra/kommunefakta - Statistisk sentralbyrå
(no) Slekter fra Hitra - Slekt og data
(en) Richard Thrift: Sommerbilder fra Hitra (engelsk tekst) | Hitra-Frøya (HF) er en avis som blir utgitt i Fillan i Hitra kommune i Trøndelag. Den utkommer tirsdag og fredag og dekker kommunene Hitra og Frøya. | 8,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malvikbladet | 2023-02-04 | Malvikbladet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1989', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Kultur i Malvik', 'Kategori:Malviks historie', 'Kategori:Opphør i 2017'] | Malvik-Bladet var en avis som ble utgitt i Malvik i Trøndelag. Avisen var partipolitisk uavhengig. Malvik-Bladet ble etablert i 1989 av Stjørdalens Blad og var til 2015 eid av Amedia. I 2015 kjøpte Adresseavisen-gruppen de tre avisene Opdalingen, Malvik-Bladet og Stjørdalens Blad fra Amedia.Avisen kom ut hver onsdag og lørdag. 14. februar 2017 ble avisen slått sammen med Stjørdalens Blad. Avisen fikk i 2017 navnet Bladet og kommer ut tre ganger i uken, tirsdag, torsdag og lørdag. De to avisene hadde i 2015 et samlet nettoopplag på 8 800 eksemplarer. Linn Kathrine Yttervik er ansvarlig redaktør og daglig leder. Det skrives om lokale hendelser i Malvik kommune.
Redaksjonen har kontor i Hommelvik, kommunesenteret i Malvik kommune.
| Malvik-Bladet var en avis som ble utgitt i Malvik i Trøndelag. Avisen var partipolitisk uavhengig. Malvik-Bladet ble etablert i 1989 av Stjørdalens Blad og var til 2015 eid av Amedia. I 2015 kjøpte Adresseavisen-gruppen de tre avisene Opdalingen, Malvik-Bladet og Stjørdalens Blad fra Amedia.Avisen kom ut hver onsdag og lørdag. 14. februar 2017 ble avisen slått sammen med Stjørdalens Blad. Avisen fikk i 2017 navnet Bladet og kommer ut tre ganger i uken, tirsdag, torsdag og lørdag. De to avisene hadde i 2015 et samlet nettoopplag på 8 800 eksemplarer. Linn Kathrine Yttervik er ansvarlig redaktør og daglig leder. Det skrives om lokale hendelser i Malvik kommune.
Redaksjonen har kontor i Hommelvik, kommunesenteret i Malvik kommune.
== Ansvarlige redaktører ==
Linn Kathrine Yttervik fra 2016
Kjell-Ivar Myhr 2011–2016
Jon-Håkon Slungård 2010–2011 (konstituert)
Geir Olav Flåan 2010 (konstituert)
Ole Christian Iversen 2002–2010
Geir Olav Flåan 1994–2002
Nils Martin Tidemann 1993–1994
Svein Halvor Moe 1989–1993
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Malvikbladets internettsider | Malvik-Bladet var en avis som ble utgitt i Malvik i Trøndelag. Avisen var partipolitisk uavhengig. | 8,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opdalingen | 2023-02-04 | Opdalingen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1934', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Oppdal', 'Kategori:Næringsliv i Oppdal', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Opdalingen var en avis som ble utgitt i Oppdal i Trøndelag. De siste årene hadde Opdalingen papirutgave onsdag og fredag. 11. september 2020 ble det kjent at Opdalingen og Polaris Media kjøper minimum 51 prosent av konkurrenten OPP, som har slitt økonomisk de siste årene. Avisene ble slått sammen fra 1.1.2021. Den sammenslåtte avisa viderefører navnet OPP.
Opdalingen ble grunnlagt og eid av Knut H. Dørum, som ble den første redaktøren og Ivar Fjøsne, som ble forretningsfører, i 1934. Redaktørstillingen ble ikke heltidsstilling før i 1984 da Ove Karlsvik ble ansatt.
Fjøsnes bror Melchior Fjøsne overtok hans eierandel og oppgaver i 1937. I 1967 solgte Melchior Fjøsne sin eierandel til Martin Iversen på Aksidenstrykkeriet på Sunndalsøra for 15 000 kroner. I 1972 kjøpte Iversen den andre eierandelen av Knut H. Dørum for samme pris.
Norsk Arbeiderpresse kom inn som eiere i 1977, gjennom Aura Avis i Sunndal. Opdalingen er senere blitt skilt ut som et eget selskap i A-pressen, senere Amedia. I 2015 kjøpte Polaris Media de tre avisene Opdalingen, Malvik-Bladet og Stjørdalens Blad fra Amedia.Avisa kom ut som ukeavis i begynnelsen, fra høsten 1937 endret avisa navnet til Nordmøringen og kom ut mandag og torsdag. I 1938 var Opdalingen tilbake og begge avisene fortsatte til 1942 da de la ned.
Opdalingen ble startet igjen i 1946 som torsdagsavis. Fra 1947 kom avisa ut tirsdag og fredag, men bare for en kort periode. Fra da av forsøkte en seg på nytt med tirsdags- og fredags-utgaver, men heller ikke denne gangen ble forsøket langvarig. En forsøkte seg med to utgaver nok en gang i 1971 og denne gangen gikk det bra. Fra 1986 kom avisa ut mandag, onsdag og fredag. I 2000 ble mandagsavisa erstattet med en tirsdagsavis, og i 2002 ble onsdagsavisa flyttet til torsdag for å møte konkurransen fra OPP. Fra 2016 utkommer avisa onsdager og fredager.
Opdalingen hadde en meget svak periode rundt 1970-71. Avisen kunne være helt uten eget redaksjonelt stoff. Avisen ble fylt opp av pressemeldinger, annet innsendt materiale og artikler hentet fra andre aviser. I 1972 ble Driva i Sunndal startet med Einar Sæter som redaktør. Driva definerte Oppdal som dekningsområde, og hadde fra 1973 en medarbeider i Oppdal. Konkurransen førte til at Opdalingen ble rustet opp og fikk en fast ansatt medarbeider. Trykkerieier Olav Snøfugl startet Oppdal og Rennebu Avis i 1980 men la ned allerede året etter. Adresseavisen opprettet eget lokalkontor i Oppdal i 2001.
| Opdalingen var en avis som ble utgitt i Oppdal i Trøndelag. De siste årene hadde Opdalingen papirutgave onsdag og fredag. 11. september 2020 ble det kjent at Opdalingen og Polaris Media kjøper minimum 51 prosent av konkurrenten OPP, som har slitt økonomisk de siste årene. Avisene ble slått sammen fra 1.1.2021. Den sammenslåtte avisa viderefører navnet OPP.
Opdalingen ble grunnlagt og eid av Knut H. Dørum, som ble den første redaktøren og Ivar Fjøsne, som ble forretningsfører, i 1934. Redaktørstillingen ble ikke heltidsstilling før i 1984 da Ove Karlsvik ble ansatt.
Fjøsnes bror Melchior Fjøsne overtok hans eierandel og oppgaver i 1937. I 1967 solgte Melchior Fjøsne sin eierandel til Martin Iversen på Aksidenstrykkeriet på Sunndalsøra for 15 000 kroner. I 1972 kjøpte Iversen den andre eierandelen av Knut H. Dørum for samme pris.
Norsk Arbeiderpresse kom inn som eiere i 1977, gjennom Aura Avis i Sunndal. Opdalingen er senere blitt skilt ut som et eget selskap i A-pressen, senere Amedia. I 2015 kjøpte Polaris Media de tre avisene Opdalingen, Malvik-Bladet og Stjørdalens Blad fra Amedia.Avisa kom ut som ukeavis i begynnelsen, fra høsten 1937 endret avisa navnet til Nordmøringen og kom ut mandag og torsdag. I 1938 var Opdalingen tilbake og begge avisene fortsatte til 1942 da de la ned.
Opdalingen ble startet igjen i 1946 som torsdagsavis. Fra 1947 kom avisa ut tirsdag og fredag, men bare for en kort periode. Fra da av forsøkte en seg på nytt med tirsdags- og fredags-utgaver, men heller ikke denne gangen ble forsøket langvarig. En forsøkte seg med to utgaver nok en gang i 1971 og denne gangen gikk det bra. Fra 1986 kom avisa ut mandag, onsdag og fredag. I 2000 ble mandagsavisa erstattet med en tirsdagsavis, og i 2002 ble onsdagsavisa flyttet til torsdag for å møte konkurransen fra OPP. Fra 2016 utkommer avisa onsdager og fredager.
Opdalingen hadde en meget svak periode rundt 1970-71. Avisen kunne være helt uten eget redaksjonelt stoff. Avisen ble fylt opp av pressemeldinger, annet innsendt materiale og artikler hentet fra andre aviser. I 1972 ble Driva i Sunndal startet med Einar Sæter som redaktør. Driva definerte Oppdal som dekningsområde, og hadde fra 1973 en medarbeider i Oppdal. Konkurransen førte til at Opdalingen ble rustet opp og fikk en fast ansatt medarbeider. Trykkerieier Olav Snøfugl startet Oppdal og Rennebu Avis i 1980 men la ned allerede året etter. Adresseavisen opprettet eget lokalkontor i Oppdal i 2001.
== Andre aviser i Oppdalsføret ==
Tænk selv, ukeavis fra 1904 laget av lærer Ole Hanssen. Avisa var håndskrevet og stensilert. 37 utgaver kom ut.
Fjellposten, fra 1906, som lokalavis for Rennebu, Innset, Kvikne og Oppdal. I 1918 gikk Fjellposten inn i Søndre Trondhjems Amtstidende på Orkanger.
Opdølen, etablert i 1923 av trelasthandler Olav Skjøtskift og skifergründer Olaf Skaslien. la ned i 1930
Dovregubben, i 1929 med undertittelen «Lokalblad for Opdal og tilstøtende bygder». Redaktører var Kaare Alstad og Magne Stuen. La ned i 1933.
== Ansvarlige redaktører ==
Lars Østraat 2019–2021 (konstituert)
Truls Lereggen 2018–2019 (konstituert)
Tore Aasheim 2013–2018
Mariell Tverrå Løkås 2009–2013
Geir Olav Flåan 2008–2009 (konstituert)
Willy Karlstrøm 2007–2008
Randi Grethe Kalseth 2006–2007
Heidi Olsen 2004–2005
Ove Karlsvik 1984–2003
Inge Godtland 1979–1984
Martin Iversen 1973–1978
Knut H. Dørum 1934–1972
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 2 643
2007: 2 655
2008: 2 577
2009: 2 522
2010: 2 404
2011: 2 347
2012: 2 321
2013: 2 214
2014: 2 117
2015: 1 995
2016: 1 941
2017: 1 875
== Referanser ==
== Kilder ==
Lars Gisnås: Hundre år i Oppdal. Oppdal, 2004
OPP 15. mars 2007
== Eksterne lenker ==
Opdalingen | Opdalingen var en avis som ble utgitt i Oppdal i Trøndelag. De siste årene hadde Opdalingen papirutgave onsdag og fredag. | 8,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selbyggen | 2023-02-04 | Selbyggen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1899', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Selbu', 'Kategori:Kultur i Tydal', 'Kategori:Næringsliv i Selbu', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Selbyggen er ei avis som dekker de to kommunene Tydal og Selbu i Trøndelag.
Avisa kom ut første gang i 1899 og hadde opphold i utgivelsen mellom 1925 og 1928, samt 1943 og 1949. Avisa kommer ut hver fredag. Ansvarlig redaktør er Bodil Uthus.
| Selbyggen er ei avis som dekker de to kommunene Tydal og Selbu i Trøndelag.
Avisa kom ut første gang i 1899 og hadde opphold i utgivelsen mellom 1925 og 1928, samt 1943 og 1949. Avisa kommer ut hver fredag. Ansvarlig redaktør er Bodil Uthus.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 3 207
2005: 3 290
2006: 3 251
2007: 3 267
2008: 3 306
2009: 3 227
2010: 3 262
2011: 3 181
2012: 3 121
2013: 3 039
2014: 2 981
2015: 3 118
2016: 3 107
2017: 2 958
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Selbyggen | Selbyggen er ei avis som dekker de to kommunene Tydal og Selbu i Trøndelag. | 8,355 |
null | 2023-02-04 | Sør-Trøndelag (avis) | null | null | null | Avisa Sør-Trøndelag er en avis som kommer ut på Orkanger i Orkland. Avisa kom ut første gang i 1908 som Søndre Trondhjems Amtstidende. | 8,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vesten | 2023-02-04 | Søvesten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1994', 'Kategori:Aviser i Trøndelag', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Heim', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Søvesten er en avis som utgis på Kyrksæterøra i Trøndelag. Avisa kom ut første gang i 1994. Ansvarlig redaktør er May S. Bjørkaas.
| Søvesten er en avis som utgis på Kyrksæterøra i Trøndelag. Avisa kom ut første gang i 1994. Ansvarlig redaktør er May S. Bjørkaas.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 591
2005: 1 572
2006: 1 600
2007: 1 563
2008: 1 595
2009: 1 490
2010: 1 502
2011: 1 492
2012: 1 408
2013: 1 349
2014: 1 317
2015: 1 293
2016: 1 244
2017: 1 202
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Søvesten | Søvesten er en avis som utgis på Kyrksæterøra i Trøndelag. Avisa kom ut første gang i 1994. | 8,357 |
null | 2023-02-04 | Trønderbladet | null | null | null | Trønderbladet er ei lokalavis som utgis på Melhus i Trøndelag. Den dekker hovedsakelig kommunene Melhus og Midtre Gauldal. | 8,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europabevegelsen_i_Norge | 2023-02-04 | Europabevegelsen i Norge | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1949', 'Kategori:Europabevegelsen', 'Kategori:Norge og Den europeiske union', 'Kategori:Norske politiske organisasjoner', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Europabevegelsen i Norge ble stiftet ved møte i Stortinget den 30. mai 1949 som Europabevegelsens Norske Råd, og skiftet navn til Europabevegelsen i Norge i 1965. Europabevegelsen i Norge er tilknyttet den European Movement International.
Europabevegelsen er en tverrpolitisk organisasjon som mener at Norge skal være medlem i Den europeiske unionen (EU) og skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa. Europabevegelsen vil styrke EU som et demokratisk prosjekt og vil at EU skal bekjempe alle former for diskriminering av enkeltmennesker og grupper av mennesker, og være en pådriver for like muligheter og sosial utjevning i medlemslandene og globalt. Det nåværende politiske programmet ble vedtatt på landsmøtet 22. og 23. oktober 2021 og dekker perioden 2021-2023. Europabevegelsens formål og virke står nærmere beskrevet i vedtektene.
Organisasjonen ledes fra oktober 2017 av Heidi Nordby Lunde og generalsekretær er Fredrik Mellem (fra 2018). Europabevegelsens høyeste organ er landsmøtet som arrangeres annethvert år. Neste ordinære landsmøte avholdes høsten 2021.
Europabevegelsen i Norge samarbeider tett med Europeisk Ungdom og organisasjonene deler kontorfellesskap i Prinsens gate 2, 0152 Oslo.
| Europabevegelsen i Norge ble stiftet ved møte i Stortinget den 30. mai 1949 som Europabevegelsens Norske Råd, og skiftet navn til Europabevegelsen i Norge i 1965. Europabevegelsen i Norge er tilknyttet den European Movement International.
Europabevegelsen er en tverrpolitisk organisasjon som mener at Norge skal være medlem i Den europeiske unionen (EU) og skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa. Europabevegelsen vil styrke EU som et demokratisk prosjekt og vil at EU skal bekjempe alle former for diskriminering av enkeltmennesker og grupper av mennesker, og være en pådriver for like muligheter og sosial utjevning i medlemslandene og globalt. Det nåværende politiske programmet ble vedtatt på landsmøtet 22. og 23. oktober 2021 og dekker perioden 2021-2023. Europabevegelsens formål og virke står nærmere beskrevet i vedtektene.
Organisasjonen ledes fra oktober 2017 av Heidi Nordby Lunde og generalsekretær er Fredrik Mellem (fra 2018). Europabevegelsens høyeste organ er landsmøtet som arrangeres annethvert år. Neste ordinære landsmøte avholdes høsten 2021.
Europabevegelsen i Norge samarbeider tett med Europeisk Ungdom og organisasjonene deler kontorfellesskap i Prinsens gate 2, 0152 Oslo.
== Ledere ==
== Referanser == | Europabevegelsen er en internasjonal paraplyorganisasjon som promoterer europeisk samarbeid og integrasjon. Europabevegelsen i Norge er organisasjonens norske del. | 8,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nasjonalflagg | 2023-02-04 | Liste over nasjonalflagg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flagg', 'Kategori:Nasjonalsymboler'] | Liste over nasjonalflagg er et galleri med illustrasjoner av alle verdens selvstendige staters nasjonalflagg.
| Liste over nasjonalflagg er et galleri med illustrasjoner av alle verdens selvstendige staters nasjonalflagg.
== Se også ==
Flagg
Afrikanske flagg
Asiatiske flagg
Europeiske flagg
Nordamerikanske flagg
Oseaniske flagg
Søramerikanske flagg
== Eksterne lenker ==
Sodipodi: Flags (scalable vector graphic, public domain)
Flags of the World from CIA Arkivert 27. desember 2020 hos Wayback Machine.
Flags of the World (FOTW) | Iraks flagg er en rød-hvit-sort trikolor med innskriften «Allahu akbar» (Gud er stor) på arabisk i det hvite feltet. De fire farvene i flagget gjelder som de tradisjonelle arabiske farvene; praktisk talt alle arabiske staters flagg inneholder ingen andre enn disse farvene. | 8,360 |
null | 2023-02-04 | null | null | null | null | NA, Na og na kan ha flere betydninger: | 8,361 |
null | 2023-02-04 | OA | null | null | null | OA og oa kan referere til | 8,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Klump | 2023-02-04 | Andrea Klump | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer dømt for terrorisme', 'Kategori:Personer fra Wiesbaden', 'Kategori:Personer tilknyttet Røde Armé Fraksjon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser', 'Kategori:Tyskere involvert i terroraktivitet'] | Andrea Martina Klump (født 13. mai 1957 i Wiesbaden) var antagelig medlem av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF. Hun ble i 2004 dømt til 12 års fengsel i Tyskland.Klump studerte fra 1976 til 1981 antropologi med sosiologi og statsvitenskap i Frankfurt am Main. Etter at hun avbrøt studiene forsvant hun i juli 1984. Klump ble arrestert og fengslet i Wien den 15. september 1999, og 23. desember samme år utlevert til Tyskland. Under arrestasjonen ble hennes medflyktning Horst Ludwig Meyer skutt.
Hun ble anklaget for attentatet på den tyske bankmannen Alfred Herrhausen. Anklagen falt senere sammen, da kronvitnet Siegrid Nonne trakk sine uttalelser tilbake. I 2001 ble Klump dømt til fengsel for et feilslått angrep i spanske Rota. Den 28. september 2004 ble Klump endelig av Oberlandesgericht Stuttgart dømt til tolv års fengsel. Hun ble funnet skyldig i å ha vært involvert i bombeattentat på en buss i Budapest i 1991, hvor fire passasjerer ble lett og to ungarske politimenn alvorlig såret.
| Andrea Martina Klump (født 13. mai 1957 i Wiesbaden) var antagelig medlem av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF. Hun ble i 2004 dømt til 12 års fengsel i Tyskland.Klump studerte fra 1976 til 1981 antropologi med sosiologi og statsvitenskap i Frankfurt am Main. Etter at hun avbrøt studiene forsvant hun i juli 1984. Klump ble arrestert og fengslet i Wien den 15. september 1999, og 23. desember samme år utlevert til Tyskland. Under arrestasjonen ble hennes medflyktning Horst Ludwig Meyer skutt.
Hun ble anklaget for attentatet på den tyske bankmannen Alfred Herrhausen. Anklagen falt senere sammen, da kronvitnet Siegrid Nonne trakk sine uttalelser tilbake. I 2001 ble Klump dømt til fengsel for et feilslått angrep i spanske Rota. Den 28. september 2004 ble Klump endelig av Oberlandesgericht Stuttgart dømt til tolv års fengsel. Hun ble funnet skyldig i å ha vært involvert i bombeattentat på en buss i Budapest i 1991, hvor fire passasjerer ble lett og to ungarske politimenn alvorlig såret.
== Referanser == | Andrea Martina Klump (født 13. mai 1957 i Wiesbaden) var antagelig medlem av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF. | 8,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RB_Leipzig | 2023-02-04 | RB Leipzig | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 2009', 'Kategori:Fotballag i Tyskland', 'Kategori:Sport i Leipzig', 'Kategori:Sport i Sachsen'] | RasenBallsport Leipzig e.V, eller bedre kjent som RB Leipzig, er en tysk fotballklubb fra Leipzig i den tyske delstaten Sachsen. Laget spiller sine hjemmekamper på Red Bull Arena, tidligere kjent som Zentralstadion. Klubben ble grunnlagt på initiativ fra energidrikk-produsenten Red Bull, som kjøpte lisensen til 5.-divisjonsklubben SSV Markranstädt, med den intensjonen i å omgjøre laget til en toppklubb i Bundesliga innen ti år. RB Leipzig kom på 2.-plass i 3. liga sesongen 2013-2014 og rykket opp til 2. Bundesliga. Første sesong i 2. Bundesliga endte med en 5.-plass.
| RasenBallsport Leipzig e.V, eller bedre kjent som RB Leipzig, er en tysk fotballklubb fra Leipzig i den tyske delstaten Sachsen. Laget spiller sine hjemmekamper på Red Bull Arena, tidligere kjent som Zentralstadion. Klubben ble grunnlagt på initiativ fra energidrikk-produsenten Red Bull, som kjøpte lisensen til 5.-divisjonsklubben SSV Markranstädt, med den intensjonen i å omgjøre laget til en toppklubb i Bundesliga innen ti år. RB Leipzig kom på 2.-plass i 3. liga sesongen 2013-2014 og rykket opp til 2. Bundesliga. Første sesong i 2. Bundesliga endte med en 5.-plass.
== Historie ==
RB Leipzig ble grunnlagt i 2009 og var den fjerde klubben som ble grunnlagt og sponset av Red Bull etter Red Bull Salzburg, New York Red Bulls og Red Bull Brasil. I motsetning til de andre klubbene som ble sponset av Red Bull godtok ikke det tyske fotballforbundet at firma navnet skulle bli inkorporert i klubbnavnet. For å imøtekomme disse reguleringene endret klubben navnet til RasenBallsport Leipzig, som betyr "Plen ballsport Leipzig". Gjennom bruken av initialene "RB" og viktige trekk fra firma logoen ble bedriftens identitet bevart i klubbens logo.
I 2010 skiftet klubben hjemmebane til Zentralstadion som ble omdøpt til Red Bull Arena. Etter at klubben ble grunnlagt ble det spådd at Red Bull vil investere 100 millioner euro i klubben i løpet av de neste 10 årene. Dietrich Mateschitz, eieren av Red Bull, har åpenlyst snakket om muligheten for at klubben kan vinne et tysk mesterskap i fremtiden. Det forrige laget fra Leipzig som vant et tysk mesterskap var VfB Leipzig i 1913.
I 2014 ble RB Leipzig det første laget som rykket opp etter bare en sesong i 3. liga siden oppstarten av ligaen.
== Plasseringer ==
== Spillerstall ==
Oppdatert 16. januar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere ==
Emil Forsberg
Yussuf Poulsen
Pekka Lagerblom
Péter Gulácsi
Marcel Sabitzer
Fabio Coltorti
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) RB Leipzig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
RB Leipzig website
RB Leipzig profile at Weltfussball.de
RB Leipzig Wikipedia
RB Fans.de | RB og Rb kan bety: | 8,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Herrhausen | 2023-02-04 | Alfred Herrhausen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bankfolk', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Essen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Terrorofre'] | Alfred Herrhausen (født 30. januar 1930 i Essen, død (myrdet) 30. november 1989 i Bad Homburg vor der Höhe) var en tysk bankmann og styreformann for Deutsche Bank. Den 30. november 1989 ble han myrdet ved et bombeattentat mot bilen han satt i ved Bad Homburg. Ingen har blitt dømt for mordet, men tyske myndigheter har utelukket andre mulige gjerningsmenn enn den venstreekstremistiske terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF).
Herrhausen forsøkte gjennom flere foredrag og intervjuer å bedre bankenes image, og la vekt på bankenes samfunnsansvar. Noen måneder før sin død hadde han gått inn for sletting av u-landenes gjeld til den rike verden og en omorganisering av det globale økonomiske systemet på et møte i regi av Verdensbanken. Dette har ført til enkelte konspirasjonsteorier.Etter bortføringen og drapet på arbeidsgiverformannen Hanns-Martin Schleyer i september 1977 hadde han ifølge sin kone alltid et brev på nattbordet hvor det sto at dersom han ble bortført av RAF og de forsøkte å utpresse tyske myndigheter skulle man ikke gi etter for kravene fra terroristene.
| Alfred Herrhausen (født 30. januar 1930 i Essen, død (myrdet) 30. november 1989 i Bad Homburg vor der Höhe) var en tysk bankmann og styreformann for Deutsche Bank. Den 30. november 1989 ble han myrdet ved et bombeattentat mot bilen han satt i ved Bad Homburg. Ingen har blitt dømt for mordet, men tyske myndigheter har utelukket andre mulige gjerningsmenn enn den venstreekstremistiske terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF).
Herrhausen forsøkte gjennom flere foredrag og intervjuer å bedre bankenes image, og la vekt på bankenes samfunnsansvar. Noen måneder før sin død hadde han gått inn for sletting av u-landenes gjeld til den rike verden og en omorganisering av det globale økonomiske systemet på et møte i regi av Verdensbanken. Dette har ført til enkelte konspirasjonsteorier.Etter bortføringen og drapet på arbeidsgiverformannen Hanns-Martin Schleyer i september 1977 hadde han ifølge sin kone alltid et brev på nattbordet hvor det sto at dersom han ble bortført av RAF og de forsøkte å utpresse tyske myndigheter skulle man ikke gi etter for kravene fra terroristene.
== Attentatet ==
Om morgenen den 30. november 1989 kjørte Herrhausen fra sitt hus i Bad Homburg. Omkring tre minutter etter detonerte en bombe, som befant seg på en sykkel i veikanten. Herrhausen omkom, mens hans privatsjåfør ble sterkt skadet. 2. desember 1989 ble det funnet et skriv hvor RAF tok på seg ansvaret for drapet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jürgen Roth: Die Mitternachtsregierung: Reportage über die Macht der Geheimdienste. ISBN 3-89136-366-4 | Alfred Herrhausen (født 30. januar 1930 i Essen, død (myrdet) 30. | 8,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ta_sjansen | 2023-02-04 | Ta sjansen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske gameshow', 'Kategori:Norske humorprogrammer på TV', 'Kategori:Norske underholdningsprogrammer på TV', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sportsarrangementer i Norge', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Ta sjansen var et årlig show-renn som ble arrangert i Besserudtjernet i bunnen av Holmenkollbakken fra 1983 til 2002. Arrangør var Skiforeningen i samarbeid med NRK. Showet ble sendt på NRK med blant annet Knut Th. Gleditsch, Roald Øyen, Knut Bjørnsen, Dan Børge Akerø, Ivar Dyrhaug, Vidar Lønn-Arnesen og Tande P. som programledere.
Showet bestod av to deler: Båtklassen og sykkelklassen. Deltakerne måtte stille med en selvbygd båt eller sykkel.
Arrangementet var også planlagt gjennomført i 2003, men ble avlyst etter at Skiforeningen hadde tapt over 6 millioner kroner på konkursen i Sponsorservice.I 2019 ble bjella som ble brukt i konkurransen auksjonert bort i forbindelse TV-aksjonen 2019. til en Seljord-mann (34) fra Røa for 1 million kroner.
| Ta sjansen var et årlig show-renn som ble arrangert i Besserudtjernet i bunnen av Holmenkollbakken fra 1983 til 2002. Arrangør var Skiforeningen i samarbeid med NRK. Showet ble sendt på NRK med blant annet Knut Th. Gleditsch, Roald Øyen, Knut Bjørnsen, Dan Børge Akerø, Ivar Dyrhaug, Vidar Lønn-Arnesen og Tande P. som programledere.
Showet bestod av to deler: Båtklassen og sykkelklassen. Deltakerne måtte stille med en selvbygd båt eller sykkel.
Arrangementet var også planlagt gjennomført i 2003, men ble avlyst etter at Skiforeningen hadde tapt over 6 millioner kroner på konkursen i Sponsorservice.I 2019 ble bjella som ble brukt i konkurransen auksjonert bort i forbindelse TV-aksjonen 2019. til en Seljord-mann (34) fra Røa for 1 million kroner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK Nett-TV: Ta sjansen | TA og Ta har flere betydninger: | 8,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deutsche_Bank | 2023-02-04 | Deutsche Bank | ['Kategori:1870 i Tyskland', 'Kategori:50°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankfurt am Main', 'Kategori:Selskaper etablert i 1870', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tyske banker'] | Deutsche Bank AG er en tysk, verdensomspennende bank grunnlagt i 1870 av Adelbert Delbrück. Banken har hovedkontor i byen Frankfurt am Main i Hessen.
| Deutsche Bank AG er en tysk, verdensomspennende bank grunnlagt i 1870 av Adelbert Delbrück. Banken har hovedkontor i byen Frankfurt am Main i Hessen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Deutsche Bank – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Deutsche Bank – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Deutsche Bank AG er en tysk, verdensomspennende bank grunnlagt i 1870 av Adelbert Delbrück. Banken har hovedkontor i byen Frankfurt am Main i Hessen. | 8,367 |
null | 2023-02-04 | Telesforus | null | null | null | Telesforus (eller Telesphoros) (født ukjent dato, død ca. 136) var pave fra ca. | 8,368 |
null | 2023-02-04 | Hyginus | null | null | null | Hyginus (ukjent fødselsdato i Hellas - muligens i Athen, død ca. 142) var pave fra ca. | 8,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liber_Pontificalis | 2023-02-04 | Liber Pontificalis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Den katolske kirkes dokumenter', 'Kategori:Katolsk kirkehistorie', 'Kategori:Pavedømmet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Liber Pontificalis (Paveboken) er en samling av biografier om pavene fra den første, St. Peter og fram til det 15. århundre. Den eldste delen er fra det 5. århundre, med senere utvidelser og korrigeringer. Verket inneholder viktig informasjon om pavedømmets tidlige historie, men mye av det materialet, særlig det om de første fire århundrer, er usikkert. Blant historikere er dette velkjent, og man ser derfor ofte at informasjonen siteres som sikker, men med henvisning til Liber Pontificalis – blant historikere er dette nok til å gjøre det klart at informasjonen kan være feilaktig.
Den andre seksjonen i verket går fram til og med pave Stefan V (885-891), og den tredje seksjonen, skrevet i en annen stil enn de to eldste, slutter med Eugenius IV (1431–1447) og Pius II (1458–1464) – pavene mellom dem er ikke med.
De fleste biografiene oppgir pavens fødested, lengden av pontifikatet, dekreter utstedt av ham, bygging og renovering av kirker i Roma, donasjoner, ordinasjoner foretatt av ham, og hans gravsted.
Det er gitt ut flere tekstkritiske utgaver; den siste store av Louis Duchesne i Paris 1886–92. Theodor Mommsens utgave fra samme periode er ufullstendig. Det finnes også senere utgaver med mindre kritisk apparat, som Raymond Davis, The Book of Pontiffs (Liber Pontificalis). University of Liverpool Press, Liverpool 1989. ISBN 0-85323-216-4. | Liber Pontificalis (Paveboken) er en samling av biografier om pavene fra den første, St. Peter og fram til det 15. århundre. Den eldste delen er fra det 5. århundre, med senere utvidelser og korrigeringer. Verket inneholder viktig informasjon om pavedømmets tidlige historie, men mye av det materialet, særlig det om de første fire århundrer, er usikkert. Blant historikere er dette velkjent, og man ser derfor ofte at informasjonen siteres som sikker, men med henvisning til Liber Pontificalis – blant historikere er dette nok til å gjøre det klart at informasjonen kan være feilaktig.
Den andre seksjonen i verket går fram til og med pave Stefan V (885-891), og den tredje seksjonen, skrevet i en annen stil enn de to eldste, slutter med Eugenius IV (1431–1447) og Pius II (1458–1464) – pavene mellom dem er ikke med.
De fleste biografiene oppgir pavens fødested, lengden av pontifikatet, dekreter utstedt av ham, bygging og renovering av kirker i Roma, donasjoner, ordinasjoner foretatt av ham, og hans gravsted.
Det er gitt ut flere tekstkritiske utgaver; den siste store av Louis Duchesne i Paris 1886–92. Theodor Mommsens utgave fra samme periode er ufullstendig. Det finnes også senere utgaver med mindre kritisk apparat, som Raymond Davis, The Book of Pontiffs (Liber Pontificalis). University of Liverpool Press, Liverpool 1989. ISBN 0-85323-216-4. | Liber Pontificalis (Paveboken) er en samling av biografier om pavene fra den første, St. Peter og fram til det 15. | 8,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bosch | 2023-02-04 | Bosch | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1886', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tyske industriselskaper'] | Robert Bosch GmbH, ofte forkortet til Bosch, er et tysk industriselskap som produserer verktøy, flyplass- og bilteknologi. Bosch ble etablert i 1886 av Robert Bosch, og er verdens største deleprodusent og -leverandør til bilindustrien.
| Robert Bosch GmbH, ofte forkortet til Bosch, er et tysk industriselskap som produserer verktøy, flyplass- og bilteknologi. Bosch ble etablert i 1886 av Robert Bosch, og er verdens største deleprodusent og -leverandør til bilindustrien.
== Historie ==
1886: Virksomheten startet i et verksted i Stuttgart i Tyskland da Robert Bosch åpnet et verksted for finkmekanikk og elektronikk.
1897: Robert Bosch og hans medarbeider Arnold Zähringer greide å utstyre et trehjuldrevet motor kjøretøy med lavspenning-magnetting.
1898: Bosch åpnet den første filialen utenfor Tyskland i England.
1902: Startet Bosch høyspenning magnettings-systemet med Bosch tennplugger.
1905: Bosch åpnet den første fabrikken utenfor Tyskland i Paris.
1906: Det første avdelingskontoret kom til New York i USA.
1921: Bosch startet sitt første verksted i Hamburg og har idag over 15 000 verksteder.
1922: Bosch åpnet sitt første verksted i Norge i Oslo.
1932: Bosch produsertesitt første verktøy, som var borhammeren. Det var starten på verktøyproduksjonen. Det ble oppkjøp av Junkers & Co en produsent av varmesystemer.
1933: Bosch kom med et kjøleskap.
1942: Robert Bosch dør 80 år gammel i Stuttgart.
1954: Bosch kjøpte opp det Sveitsiske selskapet Scintilla AG som hadde oppfunnet stikksagen i 1947.
1963: Oppkjøp av Erich Wetzel som drev med innpakningsindustri.
1978: Produksjon av ABS-bremser som hindrer at hjulene låser seg når bilen bremser hardt.
1989: Lansering av det første uavhengige bilnavigasjonssystemet i Europa.
2003: Oppkjøp av Buderus AG som drev med varmeteknologi.
2007: Bosch kjøpte opp programvareprodusenten Health Hero Network som var en spesialist i telehelse-løsninger.
2008: Oppkjøp av Solar Energy AG som driver med solenergimoduler.
2010: Produksjon av Bosch nødbremssystem.
2011: Oppkjøp av Innovations Software Technology GmbH i Immenstaad som drev med programvareløsninger til internasjonale kunder. Oppstart av med produksjon av motorer til el-sykler.
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(en) Robert Bosch GmbH – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robert Bosch GmbH – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bosch: Historie
Bosch: Fakta og tall | Robert Bosch (født 23. september 1861, død 12. | 8,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsche | 2023-02-04 | Porsche | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-03', 'Kategori:Porsche', 'Kategori:Selskaper etablert i 1931', 'Kategori:Tyske bilprodusenter', 'Kategori:Volkswagen-konsernet'] | Porsche er et tysk bilmerke og produsent som ble grunnlagt av Ferdinand Porsche i 1931, som også bygget den første Volkswagen-modellen. Selskapet holder til i Zuffenhausen, en del av Stuttgart, og produserer sportsbiler, superbiler, stridsvogner og SUV-modeller.
I en undersøkelse utført i mai 2006 av Luxury Institute i New York ble Porsche kåret til det mest prestisjefylte bilmerket i verden. Undersøkelsen rettet seg mot over 500 husholdninger med en årlig inntekt på over 1 500 000 kroner. Porsche har også lagd flymotorer
Dagens modellprogram inneholder sportsbiler, fra innstegsmodellen Boxster til fabrikkens mest kjente produkt, 911. Cayman er en modell ikke ulik Boxster, men i en noe høyere prisklasse. Cayenne er selskapets luksus-SUV, Panamera er en sportslig sedan, mens superbilen Carrera GT ble tatt ut av produksjon i mai 2006.
Som selskap er Porsche kjent for å ha evnen til å følge endringer i markedet, og har også beholdt det meste av bilproduksjonen sin i Tyskland, i en tid hvor de fleste andre tyske bilprodusenter har flyttet hele eller deler av produksjonen til Øst-Europa eller andre kontinenter. Hovedkvarteret og fabrikken ligger i Stuttgart, mens Cayenne (og tidligere også Carrera GT) blir produsert i Leipzig. Boxster og Cayman produseres hovedsakelig av Valmet Automotive i Finland. Selskapet har hatt svært stor suksess i senere år, og hevder å ha den høyeste inntjeningen per bil solgt av noen bilprodusent i verden.
Porsche har i en rekke år tilbudt konsulenttjenester til andre bilprodusenter. Studebaker, Seat, Daewoo, Subaru og Yugo har benyttet disse tjenestene for utvikling av biler eller motorer. Lada Samara ble delvis utviklet av Porsche i 1984. Porsche har også hjulpet Harley-Davidson med utviklingen av motoren i deres nyere V-Rod-motorsykler.
| Porsche er et tysk bilmerke og produsent som ble grunnlagt av Ferdinand Porsche i 1931, som også bygget den første Volkswagen-modellen. Selskapet holder til i Zuffenhausen, en del av Stuttgart, og produserer sportsbiler, superbiler, stridsvogner og SUV-modeller.
I en undersøkelse utført i mai 2006 av Luxury Institute i New York ble Porsche kåret til det mest prestisjefylte bilmerket i verden. Undersøkelsen rettet seg mot over 500 husholdninger med en årlig inntekt på over 1 500 000 kroner. Porsche har også lagd flymotorer
Dagens modellprogram inneholder sportsbiler, fra innstegsmodellen Boxster til fabrikkens mest kjente produkt, 911. Cayman er en modell ikke ulik Boxster, men i en noe høyere prisklasse. Cayenne er selskapets luksus-SUV, Panamera er en sportslig sedan, mens superbilen Carrera GT ble tatt ut av produksjon i mai 2006.
Som selskap er Porsche kjent for å ha evnen til å følge endringer i markedet, og har også beholdt det meste av bilproduksjonen sin i Tyskland, i en tid hvor de fleste andre tyske bilprodusenter har flyttet hele eller deler av produksjonen til Øst-Europa eller andre kontinenter. Hovedkvarteret og fabrikken ligger i Stuttgart, mens Cayenne (og tidligere også Carrera GT) blir produsert i Leipzig. Boxster og Cayman produseres hovedsakelig av Valmet Automotive i Finland. Selskapet har hatt svært stor suksess i senere år, og hevder å ha den høyeste inntjeningen per bil solgt av noen bilprodusent i verden.
Porsche har i en rekke år tilbudt konsulenttjenester til andre bilprodusenter. Studebaker, Seat, Daewoo, Subaru og Yugo har benyttet disse tjenestene for utvikling av biler eller motorer. Lada Samara ble delvis utviklet av Porsche i 1984. Porsche har også hjulpet Harley-Davidson med utviklingen av motoren i deres nyere V-Rod-motorsykler.
=== Konkurrenter ===
I motorsport har Porsches hovedkonkurrent stort sett vært Ferrari, til tross for at deres personbiler appellerer til to ulike målgrupper. For gatemodellene er Porsches hovedkonkurrenter de andre tyske merkene som Mercedes-Benz, Audi og BMW. Boxster konkurrerer direkte med BMW Z4 og Mercedes-Benz SLK, samt Lotus, Jaguar og Maserati, mens Ferrari konkurrerer med produsenter som Lamborghini, Bugatti og Aston Martin.
== Historie ==
I 1931 startet professor Ferdinand Porsche selskapet «Dr.ing. h. c. F. Porsche GmbH», med hovedkontor i Königstrasse i sentrum av Stuttgart. Selskapet drev med utvikling av motorer og konsulentvirksomhet, men bygget i starten ikke egne bilmodeller. En av de første oppdragene selskapet fikk var fra tyske myndigheter, som ønsket å utvikle en bil for folket – på tysk en «Volkswagen».
Den første Porsche-modellen, Porsche 64 fra 1938, benyttet mange komponenter fra Volkswagen Boble. Ferdinand Porsches sønn, Ferry Porsche, bestemte seg for å bygge sin egen bilmodell, fordi han ikke kunne finne en modell han ønsket å kjøpe. De første eksemplarene av det som senere ble Porsche 356 ble bygget i et lite verksted i byen Gmünd i Østerrike, men etter at prototypen ble vist for tyske bilforhandlere, til stor interesse, ble produksjonen flyttet til Stuttgart. Mange anser 356 som selskapets første modell, fordi dette var den første bilen solgt av Porsche. Produksjonen av karosseriene ble satt ut til selskapet Reutter Carosseri, som hadde samarbeidet med Porsche på prototyper av Volkswagen Boble, og Porsche bygget en fabrikk på den andre siden av gaten for Reutter. 356 ble gategodkjent i 1948. Kort tid senere, den 30. januar 1951, omkom Ferdinand Porsche av komplikasjoner etter et slag.
I etterkrigstidens Tyskland var det ikke enkelt å få tak i deler, så 356 ble bygget på motor, girkasse og understell fra Volkswagen Boble. Etterhvert som modellen ble videreutviklet ble stadig flere av VW-delene byttet ut med Porsches egne, og de siste eksemplarene ble utelukkende bygget av Porsche-deler. Karosseriet var designet av Erwin Komenda, som også hadde stått bak designet på VW Boble.
I 1963, etter en viss suksess i motorsport, spesielt med Porsche 550 Spyder, utviklet selskapet Porsche 911, nok en modell med hekkmontert, luftkjølt motor. Teamet som sto bak utviklingen ble ledet av Ferry Porsches eldste sønn, Ferdinand Alexander Porsche, noe som skapte problemer med designsjef Erwin Komenda. Ferdinand hevdet at Komenda gjorde endringer på tegningene uten å ha snakket med ham, og selskapets toppsjef Ferry Porsche tok sønnens tegninger til karosserifabrikken Reutter, som holdt til på den andre siden av gaten, slik at disse kunne ferdigstille tegningene og starte produksjonen av 911s karosseri.
Porsches utviklingsavdeling gav sekvensielle nummer til hvert prosjekt, men da 901-prosjektet skapte problemer med Peugeot, som hadde rettighetene til alle tresifrede bilmodellnavn med tallet 0 i midten, ble navnet endret til dagens 911. Modeller bygget kun for motorsport beholdt de tidligere navnene, med 904, 906 og 908 som eksempler. 911 ble raskt selskapets mest populære modell, og er fortsatt i produksjon, selv om dagens modell kun har selve konseptet til felles med den første modellen. En rimeligere modell med samme karosseri, men med teknikk hentet fra 356 (inkludert det firesylindrede motoren) ble solgt under navnet 912.
I 1972 ble selskapsformen endret fra kommandittselskap til aksjeselskap, da Ferry Porsche og hans søster, Louise Piëch, følte det var dårlig samspill i familien. Denne endringen førte til at et styre ble dannet, og dette ble satt sammen av medlemmer fra utenfor Porsche-familien. Dermed var ingen familiemedlemmer involvert i selskapets daglige drift. F. A. Porsche stiftet sitt eget designselskap, Porsche Design, som senere har blitt kjent for solbriller, klokker, møbler og andre luksusartikler. Ferdinand Piëch, som sto bak den tekniske utviklingen av Porsches modeller, startet sitt eget firma og utviklet en femsylindret dieselmotor for Mercedes-Benz, før han fikk seg arbeid hos Audi, hvor han arbeidet seg helt opp til toppledernivå.
Selskapets første administrerende direktør var Dr. Ernst Fuhrmann, som tidligere hadde arbeidet med motorutvikling, og sto bak den såkalte Fuhrmann-motoren som ble benyttet i 356 Carrera-modellene samt 550 Spyder. Fuhrmann hadde på 1970-tallet planer om å droppe 911-serien og erstatte den med den V8-motoriserte modellen 928. Som man vet i dag ble 911-serien adskillig mer populær enn 928, som gikk ut av produksjon i 1995. Fuhrmann ble etterfulgt av Peter W. Schutz tidlig på 1980-tallet, som igjen ble etterfulgt av Arno Bohn i 1988.
Bohn ble tvunget til å gå av kort tid etter ansettelsen etter en rekke svært kostbare feilgrep, og Heinz Branitzki ble konstituert i direktørstillingen frem til Dr. Wendelin Wiedeking ble ansatt i 1993. Wiedeking tok over styringen i Porsche i en tid da selskapet var sårbart for oppkjøp, men har gjort Porsche til et svært effektivt og lønnsomt foretak.
Ferdinand Porsches barnebarn, Ferdinand Piëch, var styreformann og direktør for Volkswagen fra 1993 til 2002. Med 12,8 prosent av aksjene er han også Porsches nest største eier, etter fetteren F. A. Porsche, som eier 13,6 prosent.
Porsche blir eid av familien Piëch (47 %) og familien Porsche (53 %). Begge er etterkommere av stifteren Ferdinand Porsche.
Porsche, som har 12 000 ansatte, eier 30 prosent av aksjene i Volkswagen, som har 330 000 ansatte. I juli 2009 ble det avgjort å slå sammen de to selskapene.
== Porsche i motorsport ==
Porsche har hatt suksess i mange grener innen motorsport, med fler enn 28,000 seire. Porsche er for tiden verdens største racerbilprodusent. I 2006, bygde Porsche 195 racerbiler for diverse internasjonale motorsport begivenheter. I 2007, er forventes det at Porsche skal lage ikke mindre enn 275 racerbiler (7 RS Spyder LMP2 prototyper, 37 GT2 spec 911 GT3-RSRs, og 231 911 GT3 Cup biler).
== Modeller ==
=== Traktorer ===
Type 110
AP Series
Junior (14 hk)
Standard (25 hk)
Super (38 hk)
Master (50 hk)
312
108F
R22
AP16
=== Bilmodeller ===
356 (1948–1965)
550 Spyder (1953–1957)
911 (1964–)
911 (1964–1989)
930 (1975–1989)
964 (1989–1993)
993 (1993–1998)
996 (1999–2004)
997 (2004–2012)
991 (2012–)
912 (1965–1969)
914 (1969–1975)
924 (1976–1988)
928 (1978–1995)
944 (1982–1991)
959 (1986–1988)
968 (1992–1995)
Boxster (1996–)
986 (1996–2005)
987 (2005–)
Cayenne (2002–)
Carrera GT (2004–2006)
Cayman (2006–)
Panamera (2008–)
GT1 (2009–)
Macan (2014-)
=== Racingmodeller ===
64
360 Cisitalia
550 Spyder
718
787
804
904
906
908
909 Bergspyder
910
911
914
917
934
935
936
924
944
956
959
961
962
Porsche-March 89P
WSC-95/LMP1-98
LMP2000
RS Spyder
=== Konseptbiler ===
114
356/1
695 (911-prototype)
901 (911-prototype)
916 (914 med bokser-4)
959 Prototype
942
969
Panamericana
989
Varrera
Boxster Concept
Carrera GT Concept
E2
== Se også ==
Ferdinand Porsche (grunnlegger)
Ferry Porsche (2. generasjon, skaper av 356.)
F. A. Porsche (3. generasjon, skaper av 911.)
Porsche Design Group
Liste over Porsche-motorer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Porsche – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Porsche automobiles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Den norske Porsche-klubben
Tekniske spesifikasjoner for Porsche
Informasjon om Porsche produksjonsmodeller
Porsche lydgalleri
Porsche teknisk forum
Porsche-modeller informasjon og forum
Største Porsche-forum
Siste nytt om Porsche | Porsche er et tysk bilmerke og produsent som ble grunnlagt av Ferdinand Porsche i 1931, som også bygget den første Volkswagen-modellen. Selskapet holder til i Zuffenhausen, en del av Stuttgart, og produserer sportsbiler, superbiler, stridsvogner og SUV-modeller. | 8,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsche | 2023-02-04 | Porsche | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-03', 'Kategori:Porsche', 'Kategori:Selskaper etablert i 1931', 'Kategori:Tyske bilprodusenter', 'Kategori:Volkswagen-konsernet'] | Porsche er et tysk bilmerke og produsent som ble grunnlagt av Ferdinand Porsche i 1931, som også bygget den første Volkswagen-modellen. Selskapet holder til i Zuffenhausen, en del av Stuttgart, og produserer sportsbiler, superbiler, stridsvogner og SUV-modeller.
I en undersøkelse utført i mai 2006 av Luxury Institute i New York ble Porsche kåret til det mest prestisjefylte bilmerket i verden. Undersøkelsen rettet seg mot over 500 husholdninger med en årlig inntekt på over 1 500 000 kroner. Porsche har også lagd flymotorer
Dagens modellprogram inneholder sportsbiler, fra innstegsmodellen Boxster til fabrikkens mest kjente produkt, 911. Cayman er en modell ikke ulik Boxster, men i en noe høyere prisklasse. Cayenne er selskapets luksus-SUV, Panamera er en sportslig sedan, mens superbilen Carrera GT ble tatt ut av produksjon i mai 2006.
Som selskap er Porsche kjent for å ha evnen til å følge endringer i markedet, og har også beholdt det meste av bilproduksjonen sin i Tyskland, i en tid hvor de fleste andre tyske bilprodusenter har flyttet hele eller deler av produksjonen til Øst-Europa eller andre kontinenter. Hovedkvarteret og fabrikken ligger i Stuttgart, mens Cayenne (og tidligere også Carrera GT) blir produsert i Leipzig. Boxster og Cayman produseres hovedsakelig av Valmet Automotive i Finland. Selskapet har hatt svært stor suksess i senere år, og hevder å ha den høyeste inntjeningen per bil solgt av noen bilprodusent i verden.
Porsche har i en rekke år tilbudt konsulenttjenester til andre bilprodusenter. Studebaker, Seat, Daewoo, Subaru og Yugo har benyttet disse tjenestene for utvikling av biler eller motorer. Lada Samara ble delvis utviklet av Porsche i 1984. Porsche har også hjulpet Harley-Davidson med utviklingen av motoren i deres nyere V-Rod-motorsykler.
| Porsche er et tysk bilmerke og produsent som ble grunnlagt av Ferdinand Porsche i 1931, som også bygget den første Volkswagen-modellen. Selskapet holder til i Zuffenhausen, en del av Stuttgart, og produserer sportsbiler, superbiler, stridsvogner og SUV-modeller.
I en undersøkelse utført i mai 2006 av Luxury Institute i New York ble Porsche kåret til det mest prestisjefylte bilmerket i verden. Undersøkelsen rettet seg mot over 500 husholdninger med en årlig inntekt på over 1 500 000 kroner. Porsche har også lagd flymotorer
Dagens modellprogram inneholder sportsbiler, fra innstegsmodellen Boxster til fabrikkens mest kjente produkt, 911. Cayman er en modell ikke ulik Boxster, men i en noe høyere prisklasse. Cayenne er selskapets luksus-SUV, Panamera er en sportslig sedan, mens superbilen Carrera GT ble tatt ut av produksjon i mai 2006.
Som selskap er Porsche kjent for å ha evnen til å følge endringer i markedet, og har også beholdt det meste av bilproduksjonen sin i Tyskland, i en tid hvor de fleste andre tyske bilprodusenter har flyttet hele eller deler av produksjonen til Øst-Europa eller andre kontinenter. Hovedkvarteret og fabrikken ligger i Stuttgart, mens Cayenne (og tidligere også Carrera GT) blir produsert i Leipzig. Boxster og Cayman produseres hovedsakelig av Valmet Automotive i Finland. Selskapet har hatt svært stor suksess i senere år, og hevder å ha den høyeste inntjeningen per bil solgt av noen bilprodusent i verden.
Porsche har i en rekke år tilbudt konsulenttjenester til andre bilprodusenter. Studebaker, Seat, Daewoo, Subaru og Yugo har benyttet disse tjenestene for utvikling av biler eller motorer. Lada Samara ble delvis utviklet av Porsche i 1984. Porsche har også hjulpet Harley-Davidson med utviklingen av motoren i deres nyere V-Rod-motorsykler.
=== Konkurrenter ===
I motorsport har Porsches hovedkonkurrent stort sett vært Ferrari, til tross for at deres personbiler appellerer til to ulike målgrupper. For gatemodellene er Porsches hovedkonkurrenter de andre tyske merkene som Mercedes-Benz, Audi og BMW. Boxster konkurrerer direkte med BMW Z4 og Mercedes-Benz SLK, samt Lotus, Jaguar og Maserati, mens Ferrari konkurrerer med produsenter som Lamborghini, Bugatti og Aston Martin.
== Historie ==
I 1931 startet professor Ferdinand Porsche selskapet «Dr.ing. h. c. F. Porsche GmbH», med hovedkontor i Königstrasse i sentrum av Stuttgart. Selskapet drev med utvikling av motorer og konsulentvirksomhet, men bygget i starten ikke egne bilmodeller. En av de første oppdragene selskapet fikk var fra tyske myndigheter, som ønsket å utvikle en bil for folket – på tysk en «Volkswagen».
Den første Porsche-modellen, Porsche 64 fra 1938, benyttet mange komponenter fra Volkswagen Boble. Ferdinand Porsches sønn, Ferry Porsche, bestemte seg for å bygge sin egen bilmodell, fordi han ikke kunne finne en modell han ønsket å kjøpe. De første eksemplarene av det som senere ble Porsche 356 ble bygget i et lite verksted i byen Gmünd i Østerrike, men etter at prototypen ble vist for tyske bilforhandlere, til stor interesse, ble produksjonen flyttet til Stuttgart. Mange anser 356 som selskapets første modell, fordi dette var den første bilen solgt av Porsche. Produksjonen av karosseriene ble satt ut til selskapet Reutter Carosseri, som hadde samarbeidet med Porsche på prototyper av Volkswagen Boble, og Porsche bygget en fabrikk på den andre siden av gaten for Reutter. 356 ble gategodkjent i 1948. Kort tid senere, den 30. januar 1951, omkom Ferdinand Porsche av komplikasjoner etter et slag.
I etterkrigstidens Tyskland var det ikke enkelt å få tak i deler, så 356 ble bygget på motor, girkasse og understell fra Volkswagen Boble. Etterhvert som modellen ble videreutviklet ble stadig flere av VW-delene byttet ut med Porsches egne, og de siste eksemplarene ble utelukkende bygget av Porsche-deler. Karosseriet var designet av Erwin Komenda, som også hadde stått bak designet på VW Boble.
I 1963, etter en viss suksess i motorsport, spesielt med Porsche 550 Spyder, utviklet selskapet Porsche 911, nok en modell med hekkmontert, luftkjølt motor. Teamet som sto bak utviklingen ble ledet av Ferry Porsches eldste sønn, Ferdinand Alexander Porsche, noe som skapte problemer med designsjef Erwin Komenda. Ferdinand hevdet at Komenda gjorde endringer på tegningene uten å ha snakket med ham, og selskapets toppsjef Ferry Porsche tok sønnens tegninger til karosserifabrikken Reutter, som holdt til på den andre siden av gaten, slik at disse kunne ferdigstille tegningene og starte produksjonen av 911s karosseri.
Porsches utviklingsavdeling gav sekvensielle nummer til hvert prosjekt, men da 901-prosjektet skapte problemer med Peugeot, som hadde rettighetene til alle tresifrede bilmodellnavn med tallet 0 i midten, ble navnet endret til dagens 911. Modeller bygget kun for motorsport beholdt de tidligere navnene, med 904, 906 og 908 som eksempler. 911 ble raskt selskapets mest populære modell, og er fortsatt i produksjon, selv om dagens modell kun har selve konseptet til felles med den første modellen. En rimeligere modell med samme karosseri, men med teknikk hentet fra 356 (inkludert det firesylindrede motoren) ble solgt under navnet 912.
I 1972 ble selskapsformen endret fra kommandittselskap til aksjeselskap, da Ferry Porsche og hans søster, Louise Piëch, følte det var dårlig samspill i familien. Denne endringen førte til at et styre ble dannet, og dette ble satt sammen av medlemmer fra utenfor Porsche-familien. Dermed var ingen familiemedlemmer involvert i selskapets daglige drift. F. A. Porsche stiftet sitt eget designselskap, Porsche Design, som senere har blitt kjent for solbriller, klokker, møbler og andre luksusartikler. Ferdinand Piëch, som sto bak den tekniske utviklingen av Porsches modeller, startet sitt eget firma og utviklet en femsylindret dieselmotor for Mercedes-Benz, før han fikk seg arbeid hos Audi, hvor han arbeidet seg helt opp til toppledernivå.
Selskapets første administrerende direktør var Dr. Ernst Fuhrmann, som tidligere hadde arbeidet med motorutvikling, og sto bak den såkalte Fuhrmann-motoren som ble benyttet i 356 Carrera-modellene samt 550 Spyder. Fuhrmann hadde på 1970-tallet planer om å droppe 911-serien og erstatte den med den V8-motoriserte modellen 928. Som man vet i dag ble 911-serien adskillig mer populær enn 928, som gikk ut av produksjon i 1995. Fuhrmann ble etterfulgt av Peter W. Schutz tidlig på 1980-tallet, som igjen ble etterfulgt av Arno Bohn i 1988.
Bohn ble tvunget til å gå av kort tid etter ansettelsen etter en rekke svært kostbare feilgrep, og Heinz Branitzki ble konstituert i direktørstillingen frem til Dr. Wendelin Wiedeking ble ansatt i 1993. Wiedeking tok over styringen i Porsche i en tid da selskapet var sårbart for oppkjøp, men har gjort Porsche til et svært effektivt og lønnsomt foretak.
Ferdinand Porsches barnebarn, Ferdinand Piëch, var styreformann og direktør for Volkswagen fra 1993 til 2002. Med 12,8 prosent av aksjene er han også Porsches nest største eier, etter fetteren F. A. Porsche, som eier 13,6 prosent.
Porsche blir eid av familien Piëch (47 %) og familien Porsche (53 %). Begge er etterkommere av stifteren Ferdinand Porsche.
Porsche, som har 12 000 ansatte, eier 30 prosent av aksjene i Volkswagen, som har 330 000 ansatte. I juli 2009 ble det avgjort å slå sammen de to selskapene.
== Porsche i motorsport ==
Porsche har hatt suksess i mange grener innen motorsport, med fler enn 28,000 seire. Porsche er for tiden verdens største racerbilprodusent. I 2006, bygde Porsche 195 racerbiler for diverse internasjonale motorsport begivenheter. I 2007, er forventes det at Porsche skal lage ikke mindre enn 275 racerbiler (7 RS Spyder LMP2 prototyper, 37 GT2 spec 911 GT3-RSRs, og 231 911 GT3 Cup biler).
== Modeller ==
=== Traktorer ===
Type 110
AP Series
Junior (14 hk)
Standard (25 hk)
Super (38 hk)
Master (50 hk)
312
108F
R22
AP16
=== Bilmodeller ===
356 (1948–1965)
550 Spyder (1953–1957)
911 (1964–)
911 (1964–1989)
930 (1975–1989)
964 (1989–1993)
993 (1993–1998)
996 (1999–2004)
997 (2004–2012)
991 (2012–)
912 (1965–1969)
914 (1969–1975)
924 (1976–1988)
928 (1978–1995)
944 (1982–1991)
959 (1986–1988)
968 (1992–1995)
Boxster (1996–)
986 (1996–2005)
987 (2005–)
Cayenne (2002–)
Carrera GT (2004–2006)
Cayman (2006–)
Panamera (2008–)
GT1 (2009–)
Macan (2014-)
=== Racingmodeller ===
64
360 Cisitalia
550 Spyder
718
787
804
904
906
908
909 Bergspyder
910
911
914
917
934
935
936
924
944
956
959
961
962
Porsche-March 89P
WSC-95/LMP1-98
LMP2000
RS Spyder
=== Konseptbiler ===
114
356/1
695 (911-prototype)
901 (911-prototype)
916 (914 med bokser-4)
959 Prototype
942
969
Panamericana
989
Varrera
Boxster Concept
Carrera GT Concept
E2
== Se også ==
Ferdinand Porsche (grunnlegger)
Ferry Porsche (2. generasjon, skaper av 356.)
F. A. Porsche (3. generasjon, skaper av 911.)
Porsche Design Group
Liste over Porsche-motorer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Porsche – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Porsche automobiles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Den norske Porsche-klubben
Tekniske spesifikasjoner for Porsche
Informasjon om Porsche produksjonsmodeller
Porsche lydgalleri
Porsche teknisk forum
Porsche-modeller informasjon og forum
Største Porsche-forum
Siste nytt om Porsche | Ferdinand Porsche (født 3. september 1875 i Mattersdorf i Böhmen i Østerrike-Ungarn, død 30. | 8,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mercedes-Benz_Group | 2023-02-04 | Mercedes-Benz Group | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Daimler AG', 'Kategori:Selskaper etablert i 1998', 'Kategori:Selskaper notert på Frankfurt-børsen', 'Kategori:Sider med kart'] | Mercedes-Benz Group (tidligere Daimler-Benz AG, DaimlerChrysler AG, Daimler AG) er en tysk bilprodusent med hovedkvarter i Stuttgart. Selskapet er verdens trettende største bilprodusent, og har i tillegg store aksjeposter i luftfartsgruppen EADS, teknologi- og bilprodusenten McLaren Group, den japanske lastebilprodusenten Mitsubishi Fuso Truck and Bus Corporation samt den amerikanske bilprodusenten Chrysler Holding LLC.
Selskapet ble stiftet i 1998 da Mercedes-Benz-produsenten Daimler-Benz (1926–1998) fusjonerte med amerikanske Chrysler Corporation. Denne avtalen gjorde at et nytt selskap ble stiftet, kalt DaimlerChrysler. Den 14. mai 2007 annonserte DaimlerChrysler at Chrysler var solgt til investeringsgruppen Cerberus Capital Management, og den 4. oktober samme år ble et navnebytte godkjent på en ekstraordinær generalforsamling. Fra 5. oktober har selskapet derfor hatt navnet Daimler AG.
Selskapet produserer i dag biler, lastebiler og busser under merkenavnene Mercedes-Benz, Maybach, smart, Freightliner, Setra, med flere.
| Mercedes-Benz Group (tidligere Daimler-Benz AG, DaimlerChrysler AG, Daimler AG) er en tysk bilprodusent med hovedkvarter i Stuttgart. Selskapet er verdens trettende største bilprodusent, og har i tillegg store aksjeposter i luftfartsgruppen EADS, teknologi- og bilprodusenten McLaren Group, den japanske lastebilprodusenten Mitsubishi Fuso Truck and Bus Corporation samt den amerikanske bilprodusenten Chrysler Holding LLC.
Selskapet ble stiftet i 1998 da Mercedes-Benz-produsenten Daimler-Benz (1926–1998) fusjonerte med amerikanske Chrysler Corporation. Denne avtalen gjorde at et nytt selskap ble stiftet, kalt DaimlerChrysler. Den 14. mai 2007 annonserte DaimlerChrysler at Chrysler var solgt til investeringsgruppen Cerberus Capital Management, og den 4. oktober samme år ble et navnebytte godkjent på en ekstraordinær generalforsamling. Fra 5. oktober har selskapet derfor hatt navnet Daimler AG.
Selskapet produserer i dag biler, lastebiler og busser under merkenavnene Mercedes-Benz, Maybach, smart, Freightliner, Setra, med flere.
== Historie ==
I 2002 hadde selskapet to uavhengige produktporteføljer, med få tegn på integrasjon. I 2003 ble det hevdet av avisen Detroit News at det som ble presentert som en sammenslåing av to likeverdige selskaper egentlig var et oppkjøp. Påstanden ble forsterket da nye produkter som Chrysler Crossfire (bygget hovedsakelig på Mercedes-deler) og Dodge Sprinter/Freightliner Sprinter (en omdøpt Mercedes-Benz Sprinter) kom på markedet.
Fusjonen, som var verdt 36 milliarder amerikanske dollar, ble gjenstanden for flere søksmål, inkludert et som ble innlevert av milliardæren og investoren Kirk Kerkorian. Den 7. april 2005 gav dommeren Joseph Farnan Jr. medhold til DaimlerChrysler, og Kerkorian tapte søksmålet.
I mai 2007 solgte selskapet 80,1% av aksjene i Chrysler-divisjonen til det amerikansk investeringsselskapet Cerberus. DaimlerChrysler beholdt de resterende 19,9% av aksjene.
== Lederskap ==
Dieter Zetsche, tidligere administrerende direktør i Chrysler-gruppen og Mercedes' bildivisjon, ble styreleder i DaimlerChrysler den 1. januar 2006, da den tidligere styrelederen Jürgen E. Schrempp trakk seg fra sin stilling som leder i verdens femte største bilprodusent. I en avtale mellom styret og Schrempp avsluttet han sitt ansettelsesforhold tidlig (kontrakten hans varte ut 2008). Shrempp har fått skylden for fallet i selskapets aksjekurs etter Daimler-Benz' fusjon med Chrysler i 1998, som det var Schrempp som arrangerte.
== Merkenavn ==
DaimlerChrysler selger biler under en rekke merkenavn over hele verden:
Mercedes Car Group
Maybach
Mercedes-Benz
Smart
Mercedes-AMG
Global Electric Motorcars (GEM)
Chrysler Group
Chrysler
Dodge
Jeep
Eagle (nedlagt i 1998)
Plymouth (nedlagt i 2001)
Nyttekjøretøy
Freightliner
Thomas Built Buses
Sterling Trucks
Western Star
Mercedes-Benz
Mitsubishi Fuso
Dodge Trucks
Orion Bus Industries
SetraDe selger også andre produkter under andre merkenavn:
Motormerker
Detroit Diesel
Hemi
Mopar
MTU Friedrichshafen (solgt til EQT i 2006)
TV-kanaler
DCTV (DaimlerChrysler Television)
Finansielle tjenester
DaimlerChrysler Financial Services, LLC
== Eierskap ==
DaimlerChrysler eide tidligere en stor aksjepost i det japanske selskapet Mitsubishi Motors, i tillegg til eierskap i bilproduksjonen til koreanske Hyundai. Aksjeposten i Mitsubishi var så høy som 37 %, men ble redusert til 22 % i april 2004 da DaimlerChrysler ikke deltok i en emisjon. DaimlerChrysler solgte sine selskaper MTU Friedrichshafen og Detroit Diesel til EQT i 2006.
Daimler AG har i dag eierskap i de følgende selskaper:
30.2 % i EADS (European Aeronautic Defence and Space Company), eierselskapet til Airbus (per mars 2006). – DaimlerChrysler erklærte i april 2006 at de vil selge 7.5 % av EADS for "omkring 2.0 milliarder euro".
85.0 % i japanske Mitsubishi Fuso Truck and Bus Corporation.
100.0 % i Freightliner, LLC.
10 % i Chrysler LLCDaimler AG har solgt sine aksjer i følgende selskaper:
10.5 % i Hyundai Motor Company – kjøpt i 2000 og 2001 for 572 millioner dollar. Solgt i august 2004 for 900 millioner dollar.
37.1 % i japanske Mitsubishi Motors (salget fullført den 18. november 2005.
90 % av aksjende i Chrysler LLC
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Daimler AG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mercedes-Benz Group (tidligere Daimler-Benz AG, DaimlerChrysler AG, Daimler AG) er en tysk bilprodusent med hovedkvarter i Stuttgart. Selskapet er verdens trettende største bilprodusent, og har i tillegg store aksjeposter i luftfartsgruppen EADS, teknologi- og bilprodusenten McLaren Group, den japanske lastebilprodusenten Mitsubishi Fuso Truck and Bus Corporation samt den amerikanske bilprodusenten Chrysler Holding LLC. | 8,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vendela_Kirsebom | 2023-02-04 | Vendela Kirsebom | ['Kategori:71° nord-deltakere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn av tyrkisk opphav', 'Kategori:Nordmenn født i Sverige', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vendela Maria Kirsebom (født 12. januar 1967) er en norsk-svensk tidligere modell og programleder på TV3. Hun er også goodwill-ambassadør for UNICEF.
Kirsebom ble oppdaget som 13-åring på en restaurant i Sverige og ble en velkjent, internasjonal supermodell. Hun fikk sitt endelige gjennombrudd i 1993 da hun ble avbildet på forsiden av Sports Illustrated. Hun har vært avbildet i Elle, Vogue og Cosmopolitan, og hun er modell i moteboken Fashionbible.
Kirsebom har vært programleder for Designerspirene og Top Model Norge på TV3.
Kirsebom ga i 2008 ut boken Fashionbible, en bok om mote for kvinner, sammen med Signy Fardal (daværende redaktør for Elle) og Petra Middelthon.
I 1997 hadde hun en liten rolle i filmen Batman & Robin, og i 1998 hadde hun en liten rolle som brudekjolemodell i filmen Foreldrefellen (The Parent Trap).
I 2011 deltok Kirsebom i kjendisversjonen av 71° nord og i 2012 i NRK-serien Hva har du i bagasjen?. Her kom det frem at hennes foreldre hadde hatt en ferieflørt i Tyrkia i 1966 og at hun var et direkte resultat av denne romansen. NRK viet en hel episode i oktober 2012 til Kirseboms gjenforening med sin far og sine halvsøsken.
I 2016 deltok Kirsebom i den første sesongen av Farmen Kjendis.I august 2017 startet serien Vendela + Petter på TV2 Livsstil. Serien handler om Kirseboms forhold til Petter Pilgaard, som hun ble kjæreste med etter at de begge deltok i Farmen Kjendis året før.Hun har tidligere vært gift med Olaf Thommessen.Kirsebom har norsk mor og tyrkisk far.
| Vendela Maria Kirsebom (født 12. januar 1967) er en norsk-svensk tidligere modell og programleder på TV3. Hun er også goodwill-ambassadør for UNICEF.
Kirsebom ble oppdaget som 13-åring på en restaurant i Sverige og ble en velkjent, internasjonal supermodell. Hun fikk sitt endelige gjennombrudd i 1993 da hun ble avbildet på forsiden av Sports Illustrated. Hun har vært avbildet i Elle, Vogue og Cosmopolitan, og hun er modell i moteboken Fashionbible.
Kirsebom har vært programleder for Designerspirene og Top Model Norge på TV3.
Kirsebom ga i 2008 ut boken Fashionbible, en bok om mote for kvinner, sammen med Signy Fardal (daværende redaktør for Elle) og Petra Middelthon.
I 1997 hadde hun en liten rolle i filmen Batman & Robin, og i 1998 hadde hun en liten rolle som brudekjolemodell i filmen Foreldrefellen (The Parent Trap).
I 2011 deltok Kirsebom i kjendisversjonen av 71° nord og i 2012 i NRK-serien Hva har du i bagasjen?. Her kom det frem at hennes foreldre hadde hatt en ferieflørt i Tyrkia i 1966 og at hun var et direkte resultat av denne romansen. NRK viet en hel episode i oktober 2012 til Kirseboms gjenforening med sin far og sine halvsøsken.
I 2016 deltok Kirsebom i den første sesongen av Farmen Kjendis.I august 2017 startet serien Vendela + Petter på TV2 Livsstil. Serien handler om Kirseboms forhold til Petter Pilgaard, som hun ble kjæreste med etter at de begge deltok i Farmen Kjendis året før.Hun har tidligere vært gift med Olaf Thommessen.Kirsebom har norsk mor og tyrkisk far.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vendela Kirsebom på Internet Movie Database
(fr) Vendela Kirsebom på Allociné
(en) Vendela Kirsebom hos The Movie Database
(sv) Aftonbladet: «Svenska Vendela har tjänat storkovan» | Vendela Maria Kirsebom (født 12. januar 1967) er en norsk-svensk tidligere modell og programleder på TV3. | 8,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VfL_Wolfsburg | 2023-02-04 | VfL Wolfsburg | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1945', 'Kategori:Fotballag i Tyskland', 'Kategori:Sport i Niedersachsen', 'Kategori:Wolfsburg'] | VfL Wolfsburg er en tysk sportsforening fra byen Wolfsburg. Fotballaget rykket opp til 1. Bundesliga for første gang i 1997.Klubben vant tysk Bundesliga sesongen 2008/2009.
| VfL Wolfsburg er en tysk sportsforening fra byen Wolfsburg. Fotballaget rykket opp til 1. Bundesliga for første gang i 1997.Klubben vant tysk Bundesliga sesongen 2008/2009.
== Meritter ==
DFB-Pokal-vinner: 2014–15
DFB-Pokal-nr. 2: 1994-95
Bundesliga-vinner: 2008–09
Bundesliga nr. 2: 2014–15
DFL-Supercup-vinner: 2015
Champions League 2015/2016: Kvartfinale mot Real Madrid 2-3 (2-0)
== Plasseringer ==
== Spillerstall ==
Oppdatert 30. januar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) VfL Wolfsburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Wolfsburg er en by i Niedersachsen i Tyskland. Den ligger ved elven Aller nordøst for Braunschweig, og hadde 123 144 innbyggere i 2012. | 8,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsche | 2023-02-04 | Porsche | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-03', 'Kategori:Porsche', 'Kategori:Selskaper etablert i 1931', 'Kategori:Tyske bilprodusenter', 'Kategori:Volkswagen-konsernet'] | Porsche er et tysk bilmerke og produsent som ble grunnlagt av Ferdinand Porsche i 1931, som også bygget den første Volkswagen-modellen. Selskapet holder til i Zuffenhausen, en del av Stuttgart, og produserer sportsbiler, superbiler, stridsvogner og SUV-modeller.
I en undersøkelse utført i mai 2006 av Luxury Institute i New York ble Porsche kåret til det mest prestisjefylte bilmerket i verden. Undersøkelsen rettet seg mot over 500 husholdninger med en årlig inntekt på over 1 500 000 kroner. Porsche har også lagd flymotorer
Dagens modellprogram inneholder sportsbiler, fra innstegsmodellen Boxster til fabrikkens mest kjente produkt, 911. Cayman er en modell ikke ulik Boxster, men i en noe høyere prisklasse. Cayenne er selskapets luksus-SUV, Panamera er en sportslig sedan, mens superbilen Carrera GT ble tatt ut av produksjon i mai 2006.
Som selskap er Porsche kjent for å ha evnen til å følge endringer i markedet, og har også beholdt det meste av bilproduksjonen sin i Tyskland, i en tid hvor de fleste andre tyske bilprodusenter har flyttet hele eller deler av produksjonen til Øst-Europa eller andre kontinenter. Hovedkvarteret og fabrikken ligger i Stuttgart, mens Cayenne (og tidligere også Carrera GT) blir produsert i Leipzig. Boxster og Cayman produseres hovedsakelig av Valmet Automotive i Finland. Selskapet har hatt svært stor suksess i senere år, og hevder å ha den høyeste inntjeningen per bil solgt av noen bilprodusent i verden.
Porsche har i en rekke år tilbudt konsulenttjenester til andre bilprodusenter. Studebaker, Seat, Daewoo, Subaru og Yugo har benyttet disse tjenestene for utvikling av biler eller motorer. Lada Samara ble delvis utviklet av Porsche i 1984. Porsche har også hjulpet Harley-Davidson med utviklingen av motoren i deres nyere V-Rod-motorsykler.
| Porsche er et tysk bilmerke og produsent som ble grunnlagt av Ferdinand Porsche i 1931, som også bygget den første Volkswagen-modellen. Selskapet holder til i Zuffenhausen, en del av Stuttgart, og produserer sportsbiler, superbiler, stridsvogner og SUV-modeller.
I en undersøkelse utført i mai 2006 av Luxury Institute i New York ble Porsche kåret til det mest prestisjefylte bilmerket i verden. Undersøkelsen rettet seg mot over 500 husholdninger med en årlig inntekt på over 1 500 000 kroner. Porsche har også lagd flymotorer
Dagens modellprogram inneholder sportsbiler, fra innstegsmodellen Boxster til fabrikkens mest kjente produkt, 911. Cayman er en modell ikke ulik Boxster, men i en noe høyere prisklasse. Cayenne er selskapets luksus-SUV, Panamera er en sportslig sedan, mens superbilen Carrera GT ble tatt ut av produksjon i mai 2006.
Som selskap er Porsche kjent for å ha evnen til å følge endringer i markedet, og har også beholdt det meste av bilproduksjonen sin i Tyskland, i en tid hvor de fleste andre tyske bilprodusenter har flyttet hele eller deler av produksjonen til Øst-Europa eller andre kontinenter. Hovedkvarteret og fabrikken ligger i Stuttgart, mens Cayenne (og tidligere også Carrera GT) blir produsert i Leipzig. Boxster og Cayman produseres hovedsakelig av Valmet Automotive i Finland. Selskapet har hatt svært stor suksess i senere år, og hevder å ha den høyeste inntjeningen per bil solgt av noen bilprodusent i verden.
Porsche har i en rekke år tilbudt konsulenttjenester til andre bilprodusenter. Studebaker, Seat, Daewoo, Subaru og Yugo har benyttet disse tjenestene for utvikling av biler eller motorer. Lada Samara ble delvis utviklet av Porsche i 1984. Porsche har også hjulpet Harley-Davidson med utviklingen av motoren i deres nyere V-Rod-motorsykler.
=== Konkurrenter ===
I motorsport har Porsches hovedkonkurrent stort sett vært Ferrari, til tross for at deres personbiler appellerer til to ulike målgrupper. For gatemodellene er Porsches hovedkonkurrenter de andre tyske merkene som Mercedes-Benz, Audi og BMW. Boxster konkurrerer direkte med BMW Z4 og Mercedes-Benz SLK, samt Lotus, Jaguar og Maserati, mens Ferrari konkurrerer med produsenter som Lamborghini, Bugatti og Aston Martin.
== Historie ==
I 1931 startet professor Ferdinand Porsche selskapet «Dr.ing. h. c. F. Porsche GmbH», med hovedkontor i Königstrasse i sentrum av Stuttgart. Selskapet drev med utvikling av motorer og konsulentvirksomhet, men bygget i starten ikke egne bilmodeller. En av de første oppdragene selskapet fikk var fra tyske myndigheter, som ønsket å utvikle en bil for folket – på tysk en «Volkswagen».
Den første Porsche-modellen, Porsche 64 fra 1938, benyttet mange komponenter fra Volkswagen Boble. Ferdinand Porsches sønn, Ferry Porsche, bestemte seg for å bygge sin egen bilmodell, fordi han ikke kunne finne en modell han ønsket å kjøpe. De første eksemplarene av det som senere ble Porsche 356 ble bygget i et lite verksted i byen Gmünd i Østerrike, men etter at prototypen ble vist for tyske bilforhandlere, til stor interesse, ble produksjonen flyttet til Stuttgart. Mange anser 356 som selskapets første modell, fordi dette var den første bilen solgt av Porsche. Produksjonen av karosseriene ble satt ut til selskapet Reutter Carosseri, som hadde samarbeidet med Porsche på prototyper av Volkswagen Boble, og Porsche bygget en fabrikk på den andre siden av gaten for Reutter. 356 ble gategodkjent i 1948. Kort tid senere, den 30. januar 1951, omkom Ferdinand Porsche av komplikasjoner etter et slag.
I etterkrigstidens Tyskland var det ikke enkelt å få tak i deler, så 356 ble bygget på motor, girkasse og understell fra Volkswagen Boble. Etterhvert som modellen ble videreutviklet ble stadig flere av VW-delene byttet ut med Porsches egne, og de siste eksemplarene ble utelukkende bygget av Porsche-deler. Karosseriet var designet av Erwin Komenda, som også hadde stått bak designet på VW Boble.
I 1963, etter en viss suksess i motorsport, spesielt med Porsche 550 Spyder, utviklet selskapet Porsche 911, nok en modell med hekkmontert, luftkjølt motor. Teamet som sto bak utviklingen ble ledet av Ferry Porsches eldste sønn, Ferdinand Alexander Porsche, noe som skapte problemer med designsjef Erwin Komenda. Ferdinand hevdet at Komenda gjorde endringer på tegningene uten å ha snakket med ham, og selskapets toppsjef Ferry Porsche tok sønnens tegninger til karosserifabrikken Reutter, som holdt til på den andre siden av gaten, slik at disse kunne ferdigstille tegningene og starte produksjonen av 911s karosseri.
Porsches utviklingsavdeling gav sekvensielle nummer til hvert prosjekt, men da 901-prosjektet skapte problemer med Peugeot, som hadde rettighetene til alle tresifrede bilmodellnavn med tallet 0 i midten, ble navnet endret til dagens 911. Modeller bygget kun for motorsport beholdt de tidligere navnene, med 904, 906 og 908 som eksempler. 911 ble raskt selskapets mest populære modell, og er fortsatt i produksjon, selv om dagens modell kun har selve konseptet til felles med den første modellen. En rimeligere modell med samme karosseri, men med teknikk hentet fra 356 (inkludert det firesylindrede motoren) ble solgt under navnet 912.
I 1972 ble selskapsformen endret fra kommandittselskap til aksjeselskap, da Ferry Porsche og hans søster, Louise Piëch, følte det var dårlig samspill i familien. Denne endringen førte til at et styre ble dannet, og dette ble satt sammen av medlemmer fra utenfor Porsche-familien. Dermed var ingen familiemedlemmer involvert i selskapets daglige drift. F. A. Porsche stiftet sitt eget designselskap, Porsche Design, som senere har blitt kjent for solbriller, klokker, møbler og andre luksusartikler. Ferdinand Piëch, som sto bak den tekniske utviklingen av Porsches modeller, startet sitt eget firma og utviklet en femsylindret dieselmotor for Mercedes-Benz, før han fikk seg arbeid hos Audi, hvor han arbeidet seg helt opp til toppledernivå.
Selskapets første administrerende direktør var Dr. Ernst Fuhrmann, som tidligere hadde arbeidet med motorutvikling, og sto bak den såkalte Fuhrmann-motoren som ble benyttet i 356 Carrera-modellene samt 550 Spyder. Fuhrmann hadde på 1970-tallet planer om å droppe 911-serien og erstatte den med den V8-motoriserte modellen 928. Som man vet i dag ble 911-serien adskillig mer populær enn 928, som gikk ut av produksjon i 1995. Fuhrmann ble etterfulgt av Peter W. Schutz tidlig på 1980-tallet, som igjen ble etterfulgt av Arno Bohn i 1988.
Bohn ble tvunget til å gå av kort tid etter ansettelsen etter en rekke svært kostbare feilgrep, og Heinz Branitzki ble konstituert i direktørstillingen frem til Dr. Wendelin Wiedeking ble ansatt i 1993. Wiedeking tok over styringen i Porsche i en tid da selskapet var sårbart for oppkjøp, men har gjort Porsche til et svært effektivt og lønnsomt foretak.
Ferdinand Porsches barnebarn, Ferdinand Piëch, var styreformann og direktør for Volkswagen fra 1993 til 2002. Med 12,8 prosent av aksjene er han også Porsches nest største eier, etter fetteren F. A. Porsche, som eier 13,6 prosent.
Porsche blir eid av familien Piëch (47 %) og familien Porsche (53 %). Begge er etterkommere av stifteren Ferdinand Porsche.
Porsche, som har 12 000 ansatte, eier 30 prosent av aksjene i Volkswagen, som har 330 000 ansatte. I juli 2009 ble det avgjort å slå sammen de to selskapene.
== Porsche i motorsport ==
Porsche har hatt suksess i mange grener innen motorsport, med fler enn 28,000 seire. Porsche er for tiden verdens største racerbilprodusent. I 2006, bygde Porsche 195 racerbiler for diverse internasjonale motorsport begivenheter. I 2007, er forventes det at Porsche skal lage ikke mindre enn 275 racerbiler (7 RS Spyder LMP2 prototyper, 37 GT2 spec 911 GT3-RSRs, og 231 911 GT3 Cup biler).
== Modeller ==
=== Traktorer ===
Type 110
AP Series
Junior (14 hk)
Standard (25 hk)
Super (38 hk)
Master (50 hk)
312
108F
R22
AP16
=== Bilmodeller ===
356 (1948–1965)
550 Spyder (1953–1957)
911 (1964–)
911 (1964–1989)
930 (1975–1989)
964 (1989–1993)
993 (1993–1998)
996 (1999–2004)
997 (2004–2012)
991 (2012–)
912 (1965–1969)
914 (1969–1975)
924 (1976–1988)
928 (1978–1995)
944 (1982–1991)
959 (1986–1988)
968 (1992–1995)
Boxster (1996–)
986 (1996–2005)
987 (2005–)
Cayenne (2002–)
Carrera GT (2004–2006)
Cayman (2006–)
Panamera (2008–)
GT1 (2009–)
Macan (2014-)
=== Racingmodeller ===
64
360 Cisitalia
550 Spyder
718
787
804
904
906
908
909 Bergspyder
910
911
914
917
934
935
936
924
944
956
959
961
962
Porsche-March 89P
WSC-95/LMP1-98
LMP2000
RS Spyder
=== Konseptbiler ===
114
356/1
695 (911-prototype)
901 (911-prototype)
916 (914 med bokser-4)
959 Prototype
942
969
Panamericana
989
Varrera
Boxster Concept
Carrera GT Concept
E2
== Se også ==
Ferdinand Porsche (grunnlegger)
Ferry Porsche (2. generasjon, skaper av 356.)
F. A. Porsche (3. generasjon, skaper av 911.)
Porsche Design Group
Liste over Porsche-motorer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Porsche – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Porsche automobiles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Den norske Porsche-klubben
Tekniske spesifikasjoner for Porsche
Informasjon om Porsche produksjonsmodeller
Porsche lydgalleri
Porsche teknisk forum
Porsche-modeller informasjon og forum
Største Porsche-forum
Siste nytt om Porsche | Ferdinand Anton Ernst «Ferry» Porsche (født 19. september 1909, død 27. | 8,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%BCrgen_Ponto | 2023-02-04 | Jürgen Ponto | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-03', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bad Nauheim', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Røde Armé Fraksjon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Terrorofre', 'Kategori:Tyske bankierer'] | Jürgen Ponto (født 17. desember 1923 i Bad Nauheim, død 30. juli 1977 i Oberusel i Taunus) var sjef for storbanken Dresdner Bank. Han ble myrdet av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF.
| Jürgen Ponto (født 17. desember 1923 i Bad Nauheim, død 30. juli 1977 i Oberusel i Taunus) var sjef for storbanken Dresdner Bank. Han ble myrdet av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF.
== Liv ==
Ponto tilhørte en kjøpmannsfamilie fra Hamburg. Etter jusstudiene ble han, 36 år gammel, husjurist i Dresdner Bank. 43 år gammel ble han styreformann i samme bank. Ponto var spesielt opptatt av å utvide bankens internasjonale forretningsforbindelser. I tillegg fungerte han som rådgiver for kansler Helmut Schmidt. Hans fremtredende stilling i den tyske bankverdenen gjorde ham til et fristende mål for RAF.
Den 29. juli 1977 ringte Susanne Albrecht, den 26 år gamle datteren av noen av Pontos venner, og ba om å få besøke ham neste dag. Lørdag den 30. juli omkring kl. 17:10 kom hun til hans hjem sammen med to ukjente menn, og Ponto åpnet intetanende døren for dem. I løpet av den første ordvekslingen ble det fort klart at det dreiet seg om et forsøk på å bortføre ham. Det kom til håndgemeng da Ponto satte seg til motverge, og det ble avfyrt fem skudd mot Ponto. Terroristene flyktet, og Ponto døde kort etter på universitetsklinikken i Frankfurt av skadene.
Bevegelsen Aktion Roter Morgen påtok seg neste dag ansvaret for ugjerningen, og oppgav Susanne Albrecht, Brigitte Mohnhaupt, Christian Klar og Peter-Jürgen Boock som ansvarlige.Drapet på Ponto var opptakten til «den tyske høsten».
== Publikasjoner ==
Strukturprobleme der Kapitalmärkte in internationaler Sicht, 1968
Die Rolle der Banken in der Welt von morgen, 1970
Banken und Staat im Konflikt i «Zeitschrift für das gesamte Kreditwesen», 1973
Wirtschaft auf dem Prüfstand, 1975
Mut zur Freiheit, 1977
== Referanser == | Jürgen Ponto (født 17. desember 1923 i Bad Nauheim, død 30. | 8,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dresdner_Bank | 2023-02-04 | Dresdner Bank | ['Kategori:1872 i Tyskland', 'Kategori:2009 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankfurt am Main', 'Kategori:Selskaper etablert i 1872', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2009', 'Kategori:Tyske banker'] | Dresdner Bank AG var frem til 10. mai 2009 en av Tysklands største banker. I 2001 ble den et datterselskap av forsikringsselskapet Allianz. Den ble ervervet av Allianz for 24 milliarder euro, som tilsvarer 192 milliarder norske kroner. Dresdner Bank AG ble i 2008 ervervet av Commerzbank for 9,8 milliarder euro, som tilsvarer 78,4 milliarder kroner. 11. mai 2009 fusjonerte Dresdner Bank AG med Commerzbank AGBanken hadde sitt sete i Frankfurt am Main. Den ble grunnlagt i 1872 i Dresden.
I 1977 ble styreformannen Jürgen Ponto myrdet av terrorister fra den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF.
| Dresdner Bank AG var frem til 10. mai 2009 en av Tysklands største banker. I 2001 ble den et datterselskap av forsikringsselskapet Allianz. Den ble ervervet av Allianz for 24 milliarder euro, som tilsvarer 192 milliarder norske kroner. Dresdner Bank AG ble i 2008 ervervet av Commerzbank for 9,8 milliarder euro, som tilsvarer 78,4 milliarder kroner. 11. mai 2009 fusjonerte Dresdner Bank AG med Commerzbank AGBanken hadde sitt sete i Frankfurt am Main. Den ble grunnlagt i 1872 i Dresden.
I 1977 ble styreformannen Jürgen Ponto myrdet av terrorister fra den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dresdner Bank – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.allianz.de | Dresdner Bank AG var frem til 10. mai 2009 en av Tysklands største banker. | 8,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aura_Avis | 2023-02-04 | Aura Avis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1947', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Aura Avis er en avis som utgis på Sunndalsøra på Nordmøre. Den kommer ut to dager i uken (tirsdag og torsdag) på papir, og dekker kommunene Sunndal og Tingvoll.
Avisen utkom første gang 26. august 1947, og er nå en del av Amedia. Ingrid Ellevset har vært redaktør siden 12. oktober 2020.
| Aura Avis er en avis som utgis på Sunndalsøra på Nordmøre. Den kommer ut to dager i uken (tirsdag og torsdag) på papir, og dekker kommunene Sunndal og Tingvoll.
Avisen utkom første gang 26. august 1947, og er nå en del av Amedia. Ingrid Ellevset har vært redaktør siden 12. oktober 2020.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aura Avis' nettavis
Aura Avis' papirutgave, skannet av Nasjonalbiblioteket | Aura Avis er en avis som utgis på Sunndalsøra på Nordmøre. Den kommer ut to dager i uken (tirsdag og torsdag) på papir, og dekker kommunene Sunndal og Tingvoll. | 8,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygdebladet | 2023-02-04 | Bygdebladet | ['Kategori:1972 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1972', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Bygdebladet er også navnet på en avis utgitt i Rogaland.Bygdebladet er en avis som utgis i Ørskog i Møre og Romsdal. Avisen kommer ut på nynorsk, onsdag og lørdag og dekker Vestnes, Fjord og Ålesund kommuner. Før kommunesammenslåinga i 2020 dekket avisen Vestnes, Ørskog, Stordal, Skodje og Haram kommuner.
Reidar Opsal er redaktør fra 2015. Hans far, Kjell Opsal, var redaktør i 43 år og startet avisa sammen med Torill Mjelva Opsal i 1972.
| Bygdebladet er også navnet på en avis utgitt i Rogaland.Bygdebladet er en avis som utgis i Ørskog i Møre og Romsdal. Avisen kommer ut på nynorsk, onsdag og lørdag og dekker Vestnes, Fjord og Ålesund kommuner. Før kommunesammenslåinga i 2020 dekket avisen Vestnes, Ørskog, Stordal, Skodje og Haram kommuner.
Reidar Opsal er redaktør fra 2015. Hans far, Kjell Opsal, var redaktør i 43 år og startet avisa sammen med Torill Mjelva Opsal i 1972.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2006: 3 056
2007: 2 979
2008: 2 847
2009: 2 870
2010: 2 801
2011: 2 691
2012: 2 642
2013: 2 500
2014: 2 439
2015: 2 474
2016: 2 475
2017: 2 479
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bygdebladet | Bygdebladet er en avis som utgis i Ørskog i Møre og Romsdal. Avisen kommer ut på nynorsk, onsdag og lørdag og dekker Vestnes, Fjord og Ålesund kommuner. | 8,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Driva_(avis) | 2023-02-04 | Driva (avis) | ['Kategori:1971 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1971', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Surnadal', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Surnadal', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Driva er lokalavis for kommunene Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll samt Nesset i Molde kommune og Halsa i Heim kommune på Nordmøre og i Romsdal. Papiravisa ble fram til juni 2015 gitt ut mandag, onsdag og fredag, men blir i dag gitt ut onsdag og fredag. Driva har også nettavis.
| Driva er lokalavis for kommunene Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll samt Nesset i Molde kommune og Halsa i Heim kommune på Nordmøre og i Romsdal. Papiravisa ble fram til juni 2015 gitt ut mandag, onsdag og fredag, men blir i dag gitt ut onsdag og fredag. Driva har også nettavis.
== Historie ==
Avisa ble grunnlagt i 1971, av Einar Sæter, tidligere redaktør av Sunndal-avisa Aura Avis. Første utgave ble publisert 5. oktober 1971. Avisa var i begynnelsen en tilnærmet nynorskavis, med slagordet «Avisa for bygdene». Avisa har i dag sitt hovednedslagsfelt i Surnadal og Sunndal, med kontor i begge kommunene.
== Ansvarlige redaktører ==
Tommy Fossum 2020 –
Sigmund Tjelle 2010 – 2020
Ole Petter Pedersen 2008 – 2010
Ole Magne Ansnes 2000 – 2008
Thor Nagell 1996 – 2000
Kristen Ramsøy-Halle 1991 – 1996
Ingeborg Grimsmo 1990 – 1991
Svein Sæter 1988 – 1990
Einar Sæter 1971 – 1988
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2002: 4 442
2003: 4 388
2004: 4 419
2005: 4 405
2006: 4 356
2007: 4 315
2008: 4 217
2009: 4 069
2010: 3 976
2011: 3 857
2012: 3 843
2013: 3 687
2014: 3 537
2015: 3 299
2016: 3 073
2017: 3 025
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Driva | Driva er lokalavis for kommunene Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll samt Nesset i Molde kommune og Halsa i Heim kommune på Nordmøre og i Romsdal. Papiravisa ble fram til juni 2015 gitt ut mandag, onsdag og fredag, men blir i dag gitt ut onsdag og fredag. | 8,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_(avis) | 2023-02-04 | Nordre (avis) | ['Kategori:1971 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1971', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Ålesund', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Nordre, tidligere Haramsnytt, er en lokalavis for Haram og Sandøy. Avisen har sitt kontor i Brattvåg som ligger i Haram kommune i Møre og Romsdal. Avisen redigeres på nynorsk.
| Nordre, tidligere Haramsnytt, er en lokalavis for Haram og Sandøy. Avisen har sitt kontor i Brattvåg som ligger i Haram kommune i Møre og Romsdal. Avisen redigeres på nynorsk.
== Redaktører ==
Johan Kåre Tenfjord 1972 (januar-oktober)
Olav Giske 1972-1974
Thorleif Marken, Karl E. Aakre, Torbjørg Giske og Paul Farstad 1974-1978
Ole M. Ellefsen 1978-1986
Arnstein Sæthre 1986-1988
Ole M. Ellefsen 1988 (juni-desember)
May Britt Haukås 1989-1990
Bjørg Riksfjord 1990-1991
Ole M. Ellefsen 1991 (april-juni)
Bjørn Oskar Haukeberg 1991-1993
Ole M. Ellefsen 1993-1998
Hjørdis K. Skaar 1998-2000
Ole M. Ellefsen 2000-2002
Hjørdis K. Skaar 2002-2010
Einar Schibevaag 2010-2011
Hjørdis K. Skaar 2011
Ole Reinlund 2011-2013
Robin Røkke Johansen 2013-2019
Hilde Ellingsæter 2019-
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening eller Landslaget for lokalaviser: Fra og med 1978 ble avisas nettoopplag godkjent og revidert av Statens Mediekontroll. Tidligere ble opplaget beregnet etter bruttoopplaget, altså hvor mange eksemplarer som ble trykket per utgivelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nordre | Nordre, tidligere Haramsnytt, er en lokalavis for Haram og Sandøy. Avisen har sitt kontor i Brattvåg som ligger i Haram kommune i Møre og Romsdal. | 8,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal | 2023-02-04 | Møre og Romsdal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Møre og Romsdal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
| Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
== Geografi ==
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.
=== Klima ===
Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.
=== Geologi og landformer ===
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der Romsdalen og Isterdalen munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og Glommavassdraget. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark. Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.
Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer. Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.
==== Berggrunn ====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat. Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.
På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim. Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet. Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding. Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.
=== Verneområder ===
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.
Trollheimen landskapsvernområde (opprettet 1987) og Innerdalen landskapsvernområde (1967)
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat.
Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje
Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei.
Haverøya
=== Areal ===
Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)
Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
Myr 800 km² (5 % av arealet)Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag. Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. Eikesdalsvatnet er største innsjø.
=== Største tettsteder ===
De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula, Ålesund)
Molde – 21 417 (Molde)
Kristiansund – 18 047 (Kristiansund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Nordstrand – 4 083 (Giske)
Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Surnadalsøra – 2 809 (Surnadal)
Rensvik – 2 484 (Kristiansund)
Elnesvågen – 2 625 (Fræna)
Skodje – 2 491 (Skodje)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vestnes – 2 471 (Vestnes)
Åndalsnes – 2 388 (Rauma)
Vatne – 2 457 (Haram)Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.
== Kommuner ==
Møre og Romsdal er fra 1. januar 2020 inndelt i 26 kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord kommune.
Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane) ble slått sammen med Volda til Volda kommune.
Molde, Midsund og Nesset ble slått sammen til nye Molde kommune.
Eide og Fræna ble slått sammen til Hustadvika kommune.
Halsa ble overført til Trøndelag og inngår i Heim kommune
=== Tidligere endringer ===
Rindal kommune ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke.
== Administrative inndelinger ==
Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Næringsregioner:
Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:
Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Tingretter, under Frostating lagdømme:Møre og Romsdal tingrett med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter:
Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Politidistrikter:
Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.Tidligere Fogderier:
Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Økonomiske regioner:
Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.
Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.
=== Stortingsrepresentanter ===
Møre og Romsdal har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:
Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.
Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
=== Sittende statsråder fra fylket ===
=== Ungdomspolitikk ===
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.
== Samferdsel ==
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.
Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.
=== Flyplasser ===
På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Molde lufthavn, Årø
Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra
=== Jernbane ===
Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes. Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo. Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika. Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund. På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal.
=== Vei ===
Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes. Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
=== Båt og ferje ===
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.
Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere. MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden.
Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989. Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide). Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes. Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytebroen i Norge.
=== Busstrafikk ===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem.
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrket (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite. Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking. En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.
=== Kraftverk ===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser. De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk).
Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.
=== Olje og gass ===
Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra.
Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre.
=== Industri ===
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon. I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal. P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien. I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet. I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre. Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund. I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein.
=== Turisme ===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway). Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen. Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet. Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård. Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger. Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken. Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere. Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter. De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger. I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger. Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.
== Fylkets navn ==
Navnet Møre kommer av den gammelnorske dativsformen Mǿri av et ikke belagt *Mǿrr. Substantivet mǿrr er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land», og har trolig sammenheng med marr, som betyr «hav». Mǿrr er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland». Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla). Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra Stad nesten til Namdalen i tidlig middelalder, men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet Sunnmǿri (gjengitt i kildene som Sunnmœri) og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet Norðmǿri og hørte til Trøndelag. Innbyggernavnet er møring (på gammalnorsk mǿrir, flertall) og preposisjonen er på («på Møre»).Hans Strøm mente at navnet kunne komme av gården Muri i Valldal. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av Rauma.Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området, og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som Møre fylke, og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, Møre og Romsdal fylke.
== Heraldikk ==
Møre og Romsdal fylkesvåpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.
== Kultur ==
Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.
Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.
Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.
== Historie ==
=== Møre og Romsdal som administrativ enhet ===
I 1671 ble Norge inndelt i fire stiftamt med åtte underamt og 56 fogderi (fogdene ble også kalt futer). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).Med formannskapslovene i 1837 ble fylkeskommunen opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.
=== Forhistorie ===
Den første spor av Fosnakulturen i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den marine grense (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.
=== Middelalder ===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere. Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.
=== Andre verdenskrig ===
==== Invasjonen ====
Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell. Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen. KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april. Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly. Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde. Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord. Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø. Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over. Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.
==== Krigsårene ====
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum. Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken. I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen. De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen, For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri. Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad.
==== Gjenreising ====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:
Kristiansund 290000 m2
Molde 80600 m2
Åndalsnes 32900 m2
Veblungsnes 11800 m2
Bud 6180 m2Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.
== Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal ==
==== Sunnmøre ====
==== Romsdal ====
==== Nordmøre ====
== Se også ==
Distrikter i Norge
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404.
Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Gyldendal. ISBN 8205091617 utgivelsessted = Oslo. CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208.
== Eksterne lenker ==
Møre og Romsdal fylke
Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal
Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ Arkivert 27. mars 2019 hos Wayback Machine. | Møre eller Möre kan vise til: | 8,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal | 2023-02-04 | Møre og Romsdal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Møre og Romsdal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
| Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
== Geografi ==
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.
=== Klima ===
Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.
=== Geologi og landformer ===
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der Romsdalen og Isterdalen munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og Glommavassdraget. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark. Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.
Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer. Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.
==== Berggrunn ====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat. Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.
På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim. Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet. Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding. Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.
=== Verneområder ===
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.
Trollheimen landskapsvernområde (opprettet 1987) og Innerdalen landskapsvernområde (1967)
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat.
Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje
Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei.
Haverøya
=== Areal ===
Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)
Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
Myr 800 km² (5 % av arealet)Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag. Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. Eikesdalsvatnet er største innsjø.
=== Største tettsteder ===
De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula, Ålesund)
Molde – 21 417 (Molde)
Kristiansund – 18 047 (Kristiansund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Nordstrand – 4 083 (Giske)
Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Surnadalsøra – 2 809 (Surnadal)
Rensvik – 2 484 (Kristiansund)
Elnesvågen – 2 625 (Fræna)
Skodje – 2 491 (Skodje)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vestnes – 2 471 (Vestnes)
Åndalsnes – 2 388 (Rauma)
Vatne – 2 457 (Haram)Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.
== Kommuner ==
Møre og Romsdal er fra 1. januar 2020 inndelt i 26 kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord kommune.
Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane) ble slått sammen med Volda til Volda kommune.
Molde, Midsund og Nesset ble slått sammen til nye Molde kommune.
Eide og Fræna ble slått sammen til Hustadvika kommune.
Halsa ble overført til Trøndelag og inngår i Heim kommune
=== Tidligere endringer ===
Rindal kommune ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke.
== Administrative inndelinger ==
Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Næringsregioner:
Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:
Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Tingretter, under Frostating lagdømme:Møre og Romsdal tingrett med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter:
Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Politidistrikter:
Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.Tidligere Fogderier:
Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Økonomiske regioner:
Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.
Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.
=== Stortingsrepresentanter ===
Møre og Romsdal har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:
Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.
Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
=== Sittende statsråder fra fylket ===
=== Ungdomspolitikk ===
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.
== Samferdsel ==
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.
Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.
=== Flyplasser ===
På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Molde lufthavn, Årø
Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra
=== Jernbane ===
Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes. Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo. Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika. Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund. På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal.
=== Vei ===
Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes. Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
=== Båt og ferje ===
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.
Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere. MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden.
Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989. Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide). Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes. Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytebroen i Norge.
=== Busstrafikk ===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem.
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrket (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite. Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking. En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.
=== Kraftverk ===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser. De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk).
Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.
=== Olje og gass ===
Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra.
Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre.
=== Industri ===
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon. I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal. P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien. I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet. I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre. Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund. I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein.
=== Turisme ===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway). Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen. Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet. Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård. Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger. Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken. Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere. Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter. De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger. I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger. Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.
== Fylkets navn ==
Navnet Møre kommer av den gammelnorske dativsformen Mǿri av et ikke belagt *Mǿrr. Substantivet mǿrr er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land», og har trolig sammenheng med marr, som betyr «hav». Mǿrr er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland». Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla). Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra Stad nesten til Namdalen i tidlig middelalder, men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet Sunnmǿri (gjengitt i kildene som Sunnmœri) og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet Norðmǿri og hørte til Trøndelag. Innbyggernavnet er møring (på gammalnorsk mǿrir, flertall) og preposisjonen er på («på Møre»).Hans Strøm mente at navnet kunne komme av gården Muri i Valldal. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av Rauma.Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området, og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som Møre fylke, og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, Møre og Romsdal fylke.
== Heraldikk ==
Møre og Romsdal fylkesvåpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.
== Kultur ==
Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.
Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.
Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.
== Historie ==
=== Møre og Romsdal som administrativ enhet ===
I 1671 ble Norge inndelt i fire stiftamt med åtte underamt og 56 fogderi (fogdene ble også kalt futer). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).Med formannskapslovene i 1837 ble fylkeskommunen opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.
=== Forhistorie ===
Den første spor av Fosnakulturen i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den marine grense (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.
=== Middelalder ===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere. Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.
=== Andre verdenskrig ===
==== Invasjonen ====
Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell. Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen. KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april. Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly. Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde. Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord. Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø. Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over. Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.
==== Krigsårene ====
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum. Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken. I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen. De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen, For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri. Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad.
==== Gjenreising ====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:
Kristiansund 290000 m2
Molde 80600 m2
Åndalsnes 32900 m2
Veblungsnes 11800 m2
Bud 6180 m2Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.
== Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal ==
==== Sunnmøre ====
==== Romsdal ====
==== Nordmøre ====
== Se også ==
Distrikter i Norge
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404.
Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Gyldendal. ISBN 8205091617 utgivelsessted = Oslo. CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208.
== Eksterne lenker ==
Møre og Romsdal fylke
Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal
Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ Arkivert 27. mars 2019 hos Wayback Machine. | Møre er en lokaleid lokalavis for Volda og Ørsta kommuner og omegn i Møre og Romsdal. Avisa er Norges eldste lokalavis som fremdeles kommer ut, og den nest eldste totalt for hele landet, bare slått av Adresseavisen. | 8,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal | 2023-02-04 | Møre og Romsdal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Møre og Romsdal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
| Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
== Geografi ==
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.
=== Klima ===
Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.
=== Geologi og landformer ===
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der Romsdalen og Isterdalen munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og Glommavassdraget. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark. Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.
Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer. Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.
==== Berggrunn ====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat. Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.
På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim. Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet. Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding. Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.
=== Verneområder ===
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.
Trollheimen landskapsvernområde (opprettet 1987) og Innerdalen landskapsvernområde (1967)
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat.
Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje
Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei.
Haverøya
=== Areal ===
Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)
Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
Myr 800 km² (5 % av arealet)Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag. Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. Eikesdalsvatnet er største innsjø.
=== Største tettsteder ===
De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula, Ålesund)
Molde – 21 417 (Molde)
Kristiansund – 18 047 (Kristiansund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Nordstrand – 4 083 (Giske)
Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Surnadalsøra – 2 809 (Surnadal)
Rensvik – 2 484 (Kristiansund)
Elnesvågen – 2 625 (Fræna)
Skodje – 2 491 (Skodje)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vestnes – 2 471 (Vestnes)
Åndalsnes – 2 388 (Rauma)
Vatne – 2 457 (Haram)Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.
== Kommuner ==
Møre og Romsdal er fra 1. januar 2020 inndelt i 26 kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord kommune.
Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane) ble slått sammen med Volda til Volda kommune.
Molde, Midsund og Nesset ble slått sammen til nye Molde kommune.
Eide og Fræna ble slått sammen til Hustadvika kommune.
Halsa ble overført til Trøndelag og inngår i Heim kommune
=== Tidligere endringer ===
Rindal kommune ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke.
== Administrative inndelinger ==
Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Næringsregioner:
Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:
Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Tingretter, under Frostating lagdømme:Møre og Romsdal tingrett med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter:
Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Politidistrikter:
Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.Tidligere Fogderier:
Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Økonomiske regioner:
Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.
Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.
=== Stortingsrepresentanter ===
Møre og Romsdal har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:
Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.
Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
=== Sittende statsråder fra fylket ===
=== Ungdomspolitikk ===
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.
== Samferdsel ==
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.
Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.
=== Flyplasser ===
På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Molde lufthavn, Årø
Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra
=== Jernbane ===
Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes. Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo. Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika. Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund. På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal.
=== Vei ===
Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes. Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
=== Båt og ferje ===
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.
Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere. MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden.
Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989. Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide). Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes. Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytebroen i Norge.
=== Busstrafikk ===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem.
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrket (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite. Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking. En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.
=== Kraftverk ===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser. De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk).
Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.
=== Olje og gass ===
Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra.
Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre.
=== Industri ===
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon. I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal. P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien. I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet. I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre. Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund. I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein.
=== Turisme ===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway). Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen. Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet. Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård. Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger. Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken. Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere. Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter. De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger. I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger. Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.
== Fylkets navn ==
Navnet Møre kommer av den gammelnorske dativsformen Mǿri av et ikke belagt *Mǿrr. Substantivet mǿrr er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land», og har trolig sammenheng med marr, som betyr «hav». Mǿrr er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland». Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla). Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra Stad nesten til Namdalen i tidlig middelalder, men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet Sunnmǿri (gjengitt i kildene som Sunnmœri) og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet Norðmǿri og hørte til Trøndelag. Innbyggernavnet er møring (på gammalnorsk mǿrir, flertall) og preposisjonen er på («på Møre»).Hans Strøm mente at navnet kunne komme av gården Muri i Valldal. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av Rauma.Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området, og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som Møre fylke, og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, Møre og Romsdal fylke.
== Heraldikk ==
Møre og Romsdal fylkesvåpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.
== Kultur ==
Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.
Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.
Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.
== Historie ==
=== Møre og Romsdal som administrativ enhet ===
I 1671 ble Norge inndelt i fire stiftamt med åtte underamt og 56 fogderi (fogdene ble også kalt futer). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).Med formannskapslovene i 1837 ble fylkeskommunen opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.
=== Forhistorie ===
Den første spor av Fosnakulturen i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den marine grense (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.
=== Middelalder ===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere. Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.
=== Andre verdenskrig ===
==== Invasjonen ====
Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell. Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen. KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april. Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly. Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde. Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord. Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø. Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over. Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.
==== Krigsårene ====
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum. Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken. I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen. De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen, For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri. Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad.
==== Gjenreising ====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:
Kristiansund 290000 m2
Molde 80600 m2
Åndalsnes 32900 m2
Veblungsnes 11800 m2
Bud 6180 m2Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.
== Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal ==
==== Sunnmøre ====
==== Romsdal ====
==== Nordmøre ====
== Se også ==
Distrikter i Norge
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404.
Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Gyldendal. ISBN 8205091617 utgivelsessted = Oslo. CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208.
== Eksterne lenker ==
Møre og Romsdal fylke
Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal
Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ Arkivert 27. mars 2019 hos Wayback Machine. | Møre-Nytt er en avis som utgis i Møre og Romsdal. Den ble startet i 1935 av familien Bergmann. | 8,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storfjordnytt | 2023-02-04 | Storfjordnytt | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1979', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11'] | Storfjordnytt er en ukeavis i Møre og Romsdal. Den kommer ut hver torsdag og dekker kommunene Norddal og Stordal, i tillegg til bygdene Geiranger og Liabygda i Stranda kommune. Avisen kom ut første gang som Norddal Bygdeblad 28. november 1979, men skiftet navn til Storfjordnytt (først Storfjord-Nytt) da dekningsområdet ble utvidet i 1989.
Redaktør er Britt Ingunn Maurstad.
Redaksjonen holder til på Sylte i Valldal i Norddal kommune.
| Storfjordnytt er en ukeavis i Møre og Romsdal. Den kommer ut hver torsdag og dekker kommunene Norddal og Stordal, i tillegg til bygdene Geiranger og Liabygda i Stranda kommune. Avisen kom ut første gang som Norddal Bygdeblad 28. november 1979, men skiftet navn til Storfjordnytt (først Storfjord-Nytt) da dekningsområdet ble utvidet i 1989.
Redaktør er Britt Ingunn Maurstad.
Redaksjonen holder til på Sylte i Valldal i Norddal kommune.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 572
2005: 1 578
2006: 1 585
2007: 1 586
2008: 1 460
2009: 1 452
2010: 1 439
2011: 1 425
2012: 1 378
2013: 1 384
2014: 1 405
2015: 1 354
2016: 1 373
2017: 1 358
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Storfjordnytt | Storfjordnytt er en ukeavis i Møre og Romsdal. Den kommer ut hver torsdag og dekker kommunene Norddal og Stordal, i tillegg til bygdene Geiranger og Liabygda i Stranda kommune. | 8,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sulaposten | 2023-02-04 | Sulaposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1979', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Sula', 'Kategori:Næringsliv i Sula', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Sulaposten er en avis som utgis i Sula i Møre og Romsdal.
Avisens redaksjon ligger i tettstedet Langevåg. Sulaposten er en ukesavis basert på lokalt innhold og kommer ut hver torsdag.
| Sulaposten er en avis som utgis i Sula i Møre og Romsdal.
Avisens redaksjon ligger i tettstedet Langevåg. Sulaposten er en ukesavis basert på lokalt innhold og kommer ut hver torsdag.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2006: 2 470
2007: 2 465
2008: 2 414
2009: 2 476
2010: 2 453
2011: 2 316
2012: 2 316
2013: 2 367
2014: 2 304
2015: 2 290
2016: 2 201
2017: 2 124
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sulaposten | Sulaposten er en avis som utgis i Sula i Møre og Romsdal. | 8,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnm%C3%B8ringen | 2023-02-04 | Sunnmøringen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1946', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Nedlagte aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Sunnmøringen var en avis som ble utgit på Stranda i Møre og Romsdal og som hadde Stranda kommune som sitt nedslagsfelt. Avisen kom ut med sin siste utgave i 2020 i forbindelse med at den fra 2021 ble slått sammen med Sykkylvsbladet til den nye avisen Nyss.
Ansvarlig redaktør fra 1994 til 2007 var Helge Søvik og fra 2007-2008 Gyri Aure, som ble etterfulgt av Herborg Bergaplass. Johan Behrentz var redaktør i 2017. Fra 2018 var Renate Furre Henriksen-Sandvær redaktør og daglig leder og ble også den siste som hadde denne stillingen før avisen gikk inn. Henriksen-Sandvær fortsatte som journalist i den sammenslåtte avisen. Sunnmøringens siste eier var Sunnmørsposten, som er del av Polaris Media Nordvestlandet.
| Sunnmøringen var en avis som ble utgit på Stranda i Møre og Romsdal og som hadde Stranda kommune som sitt nedslagsfelt. Avisen kom ut med sin siste utgave i 2020 i forbindelse med at den fra 2021 ble slått sammen med Sykkylvsbladet til den nye avisen Nyss.
Ansvarlig redaktør fra 1994 til 2007 var Helge Søvik og fra 2007-2008 Gyri Aure, som ble etterfulgt av Herborg Bergaplass. Johan Behrentz var redaktør i 2017. Fra 2018 var Renate Furre Henriksen-Sandvær redaktør og daglig leder og ble også den siste som hadde denne stillingen før avisen gikk inn. Henriksen-Sandvær fortsatte som journalist i den sammenslåtte avisen. Sunnmøringens siste eier var Sunnmørsposten, som er del av Polaris Media Nordvestlandet.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 2 092
2005: 2 064
2006: 1 990
2007: 1 986
2008: 1 981
2009: 1 992
2010: 1 974
2011: 2 013
2012: 1 976
2013: 1 887
2014: 1 822
2015: 1 742
2016: 1 674
2017: 1 648
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sunnmøringen | Sunnmøringen var en avis som ble utgit på Stranda i Møre og Romsdal og som hadde Stranda kommune som sitt nedslagsfelt. Avisen kom ut med sin siste utgave i 2020 i forbindelse med at den fra 2021 ble slått sammen med Sykkylvsbladet til den nye avisen Nyss. | 8,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sykkylvsbladet | 2023-02-04 | Sykkylvsbladet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1946', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Nedlagte aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Sykkylvsbladet var en avis som ble utgitt i Sykkylven i Møre og Romsdal, og som primært dekket Sykkylven kommune. Avisen kom ut med siste utgave 23. desember 2020, i forbindelse med at avisens eier Sunnmørsposten slo sammen Sykkylvsbladet med Sunnmøringen, utgitt i nabokommunen Stranda, fra 2021. Den nye, sammenslåtte avisen heter Nyss og kom ut med første utgave 6. januar 2021.
Sykkylvsbladet ble utgitt av selskapet Sykkylven Media AS, som sommeren 2020 ble kjøpt opp av Sunnmørsposten. Etter overtakelsen av aksjene ble Lidvar Svein Flydal, som har vært direktør for lokale mediehus i Sunnmørsposten, valgt til ny styreleder.Som ledd i sammenslåingen, ble Sykkylven Media AS fusjonert med Sunnmøringen AS som en opptaksfusjon. Fusjonsbeslutningen ble kunngjort i Foretaksregisteret 5. november 2020 og Sykkylven Media AS opphørte ved gjennomføringen som ble kunngjort 14. januar 2021.Sykkylvsbladet kom med første utgave i 14. februar 1946, året etter at andre verdenskrig var over. Avisen kom ut i 75 år før sammenslåingen med Sunnmøringen.
Avisen kom ut onsdager og fredager, og ble redigert på nynorsk.
Siste redaktør var Frank Kjøde, som fortsatte som redaktør og daglig leder i den nye avisen.
Avisen ble trykket ved Polaris Medias trykkeri i Breivika i Ålesund. Sykkylvsbladet hadde ikke egen nettavis.
| Sykkylvsbladet var en avis som ble utgitt i Sykkylven i Møre og Romsdal, og som primært dekket Sykkylven kommune. Avisen kom ut med siste utgave 23. desember 2020, i forbindelse med at avisens eier Sunnmørsposten slo sammen Sykkylvsbladet med Sunnmøringen, utgitt i nabokommunen Stranda, fra 2021. Den nye, sammenslåtte avisen heter Nyss og kom ut med første utgave 6. januar 2021.
Sykkylvsbladet ble utgitt av selskapet Sykkylven Media AS, som sommeren 2020 ble kjøpt opp av Sunnmørsposten. Etter overtakelsen av aksjene ble Lidvar Svein Flydal, som har vært direktør for lokale mediehus i Sunnmørsposten, valgt til ny styreleder.Som ledd i sammenslåingen, ble Sykkylven Media AS fusjonert med Sunnmøringen AS som en opptaksfusjon. Fusjonsbeslutningen ble kunngjort i Foretaksregisteret 5. november 2020 og Sykkylven Media AS opphørte ved gjennomføringen som ble kunngjort 14. januar 2021.Sykkylvsbladet kom med første utgave i 14. februar 1946, året etter at andre verdenskrig var over. Avisen kom ut i 75 år før sammenslåingen med Sunnmøringen.
Avisen kom ut onsdager og fredager, og ble redigert på nynorsk.
Siste redaktør var Frank Kjøde, som fortsatte som redaktør og daglig leder i den nye avisen.
Avisen ble trykket ved Polaris Medias trykkeri i Breivika i Ålesund. Sykkylvsbladet hadde ikke egen nettavis.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 2 756
2005: 2 792
2006: 2 833
2007: 2 937
2008: 2 980
2009: 3 017
2010: 3 026
2011: 2 971
2012: 2 975
2013: 2 927
2014: 2 856
2015: 2 797
2016: 2 718
2017: 2 617
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sykkylvsbladet
Lla medlemsside | Sykkylvsbladet var en avis som ble utgitt i Sykkylven i Møre og Romsdal, og som primært dekket Sykkylven kommune. Avisen kom ut med siste utgave 23. | 8,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synste_M%C3%B8re | 2023-02-04 | Synste Møre | ['Kategori:1970 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1970', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Vanylven'] | Synste Møre er lokalavisa for Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Første utgave kom ut i januar 1970. Ansvarlig redaktør er Fredrik Bakke.
| Synste Møre er lokalavisa for Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Første utgave kom ut i januar 1970. Ansvarlig redaktør er Fredrik Bakke.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 2 197
2005: 2 244
2006: 2 274
2007: 2 358
2008: 2 385
2009: 2 371
2010: 2 382
2011: 2 358
2012: 2 302
2013: 2 203
2014: 2 211
2015: 2 255
2016: 2 214
2017: 2 185
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Synste Møre | Synste Møre er lokalavisa for Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Første utgave kom ut i januar 1970. | 8,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siegfried_Buback | 2023-02-04 | Siegfried Buback | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. april', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer fra Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Terrorofre', 'Kategori:Tyske jurister', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Siegfried Buback (født 3. januar 1920 i Wilsdruff, død 7. april 1977 i Karlsruhe) var en tysk jurist. Han var riksadvokat fra 1972 til han ble myrdet av den venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF) i 1977.Han ble advokat i 1953 og riksadvokat i 1972.
I egenskap av riksadvokat var Siegfried Buback en av de mest markante motstandere av RAF, og han ble derfor deres første offer under den såkalte tyske høsten. Han ble skutt sammen med sin privatsjåfør Wolfgang Göbel og en assistent (Georg Wurster) på vei til jobb fra sitt hjem i Neurut.Buback ble medlem av NSDAP i 1940 og tjenestegjorde i Wehrmacht under andre verdenskrig. Han var krigsfange fra 1945 til 1947.
| Siegfried Buback (født 3. januar 1920 i Wilsdruff, død 7. april 1977 i Karlsruhe) var en tysk jurist. Han var riksadvokat fra 1972 til han ble myrdet av den venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF) i 1977.Han ble advokat i 1953 og riksadvokat i 1972.
I egenskap av riksadvokat var Siegfried Buback en av de mest markante motstandere av RAF, og han ble derfor deres første offer under den såkalte tyske høsten. Han ble skutt sammen med sin privatsjåfør Wolfgang Göbel og en assistent (Georg Wurster) på vei til jobb fra sitt hjem i Neurut.Buback ble medlem av NSDAP i 1940 og tjenestegjorde i Wehrmacht under andre verdenskrig. Han var krigsfange fra 1945 til 1947.
== Referanser == | Siegfried Buback (født 3. januar 1920 i Wilsdruff, død 7. | 8,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidens_Krav | 2023-02-04 | Tidens Krav | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser eid av Amedia', 'Kategori:Aviser etablert i 1906', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Kultur i Kristiansund', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Tidens Krav er en lokalavis som utgis i Kristiansund i Møre og Romsdal. Avisen dekker primært Nordmørsdistriktet, som består av 12 kommuner. Tidens Krav konkurrerte tidligere med Nordmørsposten (fhv. Romsdalsposten).
Tiden Krav ble etablert i 1906 som en Arbeiderparti-avis. Avisa hadde lenge lokaler i Folkets hus på Kongens plass i Kristiansund sentrum.
Sjefredaktør per 2016 er Ole Knut Alnæs.
Avisa eier også TV Nordvest
| Tidens Krav er en lokalavis som utgis i Kristiansund i Møre og Romsdal. Avisen dekker primært Nordmørsdistriktet, som består av 12 kommuner. Tidens Krav konkurrerte tidligere med Nordmørsposten (fhv. Romsdalsposten).
Tiden Krav ble etablert i 1906 som en Arbeiderparti-avis. Avisa hadde lenge lokaler i Folkets hus på Kongens plass i Kristiansund sentrum.
Sjefredaktør per 2016 er Ole Knut Alnæs.
Avisa eier også TV Nordvest
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Litteratur ==
Petter E. Innvik: Tidens Krav gjennom 100 år. 1906-2006
== Eksterne lenker ==
Tidens Krav | Tidens Krav er en lokalavis som utgis i Kristiansund i Møre og Romsdal. Avisen dekker primært Nordmørsdistriktet, som består av 12 kommuner. | 8,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestlandsnytt | 2023-02-04 | Vestlandsnytt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1935', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Vestlandsnytt er ei nynorsk avis som utgis i Møre og Romsdal. Avisa kommer ut to dager i uka (tirsdag og fredag). Redaktør er Endre Vorren.
Det primære dekningsområdet er kommunene Herøy og Sande. Avisa ble etablert i 1935 av Olav Aurvoll. Etter Aurvolls tid, på midten av 1950-tallet, overtok Frantz Frantzen drift og eierskap i avisa. I 2017 ble avisa kjøpt opp av Sunnmørsposten.
Vestlandsnytt har hovedkontor i Fosnavåg og lokalkontor på Larsnes.
I 1995 ga Bjarne Rabben ut boka Vestlandsnytt - bodberar i 60 år.
| Vestlandsnytt er ei nynorsk avis som utgis i Møre og Romsdal. Avisa kommer ut to dager i uka (tirsdag og fredag). Redaktør er Endre Vorren.
Det primære dekningsområdet er kommunene Herøy og Sande. Avisa ble etablert i 1935 av Olav Aurvoll. Etter Aurvolls tid, på midten av 1950-tallet, overtok Frantz Frantzen drift og eierskap i avisa. I 2017 ble avisa kjøpt opp av Sunnmørsposten.
Vestlandsnytt har hovedkontor i Fosnavåg og lokalkontor på Larsnes.
I 1995 ga Bjarne Rabben ut boka Vestlandsnytt - bodberar i 60 år.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 5 357
2007: 5 393
2008: 5 406
2009: 5 320
2010: 5 228
2011: 5 120
2012: 5 040
2013: 4 884
2014: 4 767
2015: 4 652
2016: 4 423
2017: 4 360
== Referanser == | Vestlandsnytt er ei nynorsk avis som utgis i Møre og Romsdal. Avisa kommer ut to dager i uka (tirsdag og fredag). | 8,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestnesavisa | 2023-02-04 | Vestnesavisa | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1990', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-03'] | Vestnesavisa er en avis som utgis i Vestnes i Møre og Romsdal.
| Vestnesavisa er en avis som utgis i Vestnes i Møre og Romsdal.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 922
2005: 1 902
2006: 1 933
2007: 1 935
2008: 1 909
2009: 1 956
2010: 1 934
2011: 1 926
2012: 1 900
2013: 1 859
2014: 1 851
2015: 1 827
2016: 1 755
2017: 1 707
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vestnesavisa | Vestnesavisa er en avis som utgis i Vestnes i Møre og Romsdal. | 8,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikebladet_Vestposten | 2023-02-04 | Vikebladet Vestposten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1929', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Polaris Media', 'Kategori:Stubber 2018-07'] | Vikebladet Vestposten er en avis som utgis i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Redaktør og daglig leder er Linda Eikrem. Navnet Vikebladet Vestposten kommer av en sammenslåing av avisene Vikebladet og Vestposten i 1989. Vikebladet var lokalavis for Ulstein og Hareid og Vestposten for Hareid.
Avisa inngår i konsernet Polaris Media. Avisa var inntil 2009 et heleid datterselskap av Sunnmørsposten AS, som inntil 2009 var eid av Orkla Media, senere Edda Media. Orkla Media ble i 2006 kjøpt av det britiske selskapet Mecom. I 2009 kjøpte Polaris Media Sunnmørsposten AS.
| Vikebladet Vestposten er en avis som utgis i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Redaktør og daglig leder er Linda Eikrem. Navnet Vikebladet Vestposten kommer av en sammenslåing av avisene Vikebladet og Vestposten i 1989. Vikebladet var lokalavis for Ulstein og Hareid og Vestposten for Hareid.
Avisa inngår i konsernet Polaris Media. Avisa var inntil 2009 et heleid datterselskap av Sunnmørsposten AS, som inntil 2009 var eid av Orkla Media, senere Edda Media. Orkla Media ble i 2006 kjøpt av det britiske selskapet Mecom. I 2009 kjøpte Polaris Media Sunnmørsposten AS.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
2006: 4 597
2007: 4 628
2008: 4 504
2009: 4 444
2010: 4 421
2011: 4 392
2012: 4 313
2013: 4 119
2014: 3 966
2015: 3 796
2016: 3 768
2017: 3 660
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vikebladet Vestposten | Vikebladet Vestposten er en avis som utgis i Ulsteinvik i Møre og Romsdal. | 8,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yavis | 2023-02-04 | Øyavis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1983', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Aviser nedlagt i 2016', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Midsund', 'Kategori:Moldes historie', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Øyavis var ei avis som kom ut i Midsund i Møre og Romsdal. Første avis kom ut i mars 1983, og siden kom avisa ut en gang i måneden med lokalstoff fra Midsund, både til lokalbefolkning og utflyttede midsundinger, frem til siste nummer kom ut i mars 2016. Avisa hadde total dekning i Midsund kommune (omtrent 650 husstander/abonnenter), i tillegg gikk avisa til ca. 1100 abonnenter utenfor kommunen, og omtrent 35 abonnenter i utlandet. Avisa var redigert på nynorsk, og hadde redaksjonslokale på loftet på kommunehuset i Midsund.
Ideen til avisa ble født på lærerværelset på Midsund Skule. Fem lærere grunnla da avisa som senere skulle bli kalt Øyavis. De fem var: Ola Agnar Grønskag, Ole Arild Bøe, Kåre Bjørn Huse, Arve Misund og Odd Fremstedal. Til slutt var Odd Fremstedal alene redaktør for avisa, og avisa ble nedlagt etter hans plutselige død i mars 2016.
De første avisene ble skrevet på spalteskrivemaskin, og det første nummeret var uten navn. Leserne ble oppfordret til å foreslå navn på avisa, og slik ble den kalt Øyavis. I desember 1999 kom deler av avisa for første gang ut på nett.
| Øyavis var ei avis som kom ut i Midsund i Møre og Romsdal. Første avis kom ut i mars 1983, og siden kom avisa ut en gang i måneden med lokalstoff fra Midsund, både til lokalbefolkning og utflyttede midsundinger, frem til siste nummer kom ut i mars 2016. Avisa hadde total dekning i Midsund kommune (omtrent 650 husstander/abonnenter), i tillegg gikk avisa til ca. 1100 abonnenter utenfor kommunen, og omtrent 35 abonnenter i utlandet. Avisa var redigert på nynorsk, og hadde redaksjonslokale på loftet på kommunehuset i Midsund.
Ideen til avisa ble født på lærerværelset på Midsund Skule. Fem lærere grunnla da avisa som senere skulle bli kalt Øyavis. De fem var: Ola Agnar Grønskag, Ole Arild Bøe, Kåre Bjørn Huse, Arve Misund og Odd Fremstedal. Til slutt var Odd Fremstedal alene redaktør for avisa, og avisa ble nedlagt etter hans plutselige død i mars 2016.
De første avisene ble skrevet på spalteskrivemaskin, og det første nummeret var uten navn. Leserne ble oppfordret til å foreslå navn på avisa, og slik ble den kalt Øyavis. I desember 1999 kom deler av avisa for første gang ut på nett.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 968
2005: 1 961
2006: 1 939
2007: 1 943
2008: 1 958
2009: 1 975
2010: 1 941
2011: 1 875
2012: 1 941
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Øyavis var ei avis som kom ut i Midsund i Møre og Romsdal. Første avis kom ut i mars 1983, og siden kom avisa ut en gang i måneden med lokalstoff fra Midsund, både til lokalbefolkning og utflyttede midsundinger, frem til siste nummer kom ut i mars 2016. | 8,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98y-Blikk | 2023-02-04 | Øy-Blikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aviser etablert i 1985', 'Kategori:Aviser i Møre og Romsdal', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Øy-Blikk er en avis som utgis i Giske kommune i Møre og Romsdal. Det er en ukeavis som kommer ut på torsdager. Avisen blir skrevet på nynorsk.
| Øy-Blikk er en avis som utgis i Giske kommune i Møre og Romsdal. Det er en ukeavis som kommer ut på torsdager. Avisen blir skrevet på nynorsk.
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser.
2004: 1 760
2005: 1 801
2006: 1 805
2007: 1 864
2008: 1 699
2009: 1 839
2010: 1 838
2011: 1 746
2012: 1 674
2013: 1 434
2014: 1 548
2015: 1 436
2016: 1 297
2017: 1 376
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Øy-Blikk | Øy-Blikk er en avis som utgis i Giske kommune i Møre og Romsdal. Det er en ukeavis som kommer ut på torsdager. | 8,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ndalsnes | 2023-02-04 | Åndalsnes | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Rauma', 'Kategori:Byer i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal'] | Åndalsnes er en by og er administrasjonssenter for Rauma kommune i Møre og Romsdal. Byen har 2 388 innbyggere per 1. januar 2022. Postadressen er 6300 Åndalsnes. Sentrum ligger på en stor sandbanke på høyre (østlige) side av Raumas utløp.
Byen ligger nederst i Romsdalen, ved utløpet av elva Rauma i Romsdalsfjorden. Ved Åndalsnes går Romsdalsfjorden over Isfjorden. Byen er omkranset av høye fjell på opptil 1800 m, med Trolltindan, Vengetindan og Romsdalshornet som de mest markante.
Åndalsnes har betydelig turisttrafikk og har cruisehavn med rundt 30 årlige anløp. Stedet er et senter for fjellsport i Norge og blir av kommunen markedsført som «Norges tindehovedstad». I juli hvert år arrangeres Norsk Fjellfestival. Samt flere musikkfestivaler blant annet Trollblues og RaumaRock.
Det er tre skoler på Åndalsnes, Rauma videregående skole, Åndalsnes barneskole og Åndalsnes ungdomsskole.
Rauma kulturhus ble innviet 14. september 2007. Der er det kinosal, bibliotek, forestillingssal og øvingslokaler.
Norsk tindesenter åpnet i 2016 i sentrum av Åndalsnes og formidler tindesportens utvikling. Norske tindemuseum basert på Arne Randers Heens samlinger åpnet i 1991. Romsdalsgondolen fra Åndalsnes sentrum til Nesaksla på 700 m.o.h. åpnet i mai 2021.
| Åndalsnes er en by og er administrasjonssenter for Rauma kommune i Møre og Romsdal. Byen har 2 388 innbyggere per 1. januar 2022. Postadressen er 6300 Åndalsnes. Sentrum ligger på en stor sandbanke på høyre (østlige) side av Raumas utløp.
Byen ligger nederst i Romsdalen, ved utløpet av elva Rauma i Romsdalsfjorden. Ved Åndalsnes går Romsdalsfjorden over Isfjorden. Byen er omkranset av høye fjell på opptil 1800 m, med Trolltindan, Vengetindan og Romsdalshornet som de mest markante.
Åndalsnes har betydelig turisttrafikk og har cruisehavn med rundt 30 årlige anløp. Stedet er et senter for fjellsport i Norge og blir av kommunen markedsført som «Norges tindehovedstad». I juli hvert år arrangeres Norsk Fjellfestival. Samt flere musikkfestivaler blant annet Trollblues og RaumaRock.
Det er tre skoler på Åndalsnes, Rauma videregående skole, Åndalsnes barneskole og Åndalsnes ungdomsskole.
Rauma kulturhus ble innviet 14. september 2007. Der er det kinosal, bibliotek, forestillingssal og øvingslokaler.
Norsk tindesenter åpnet i 2016 i sentrum av Åndalsnes og formidler tindesportens utvikling. Norske tindemuseum basert på Arne Randers Heens samlinger åpnet i 1991. Romsdalsgondolen fra Åndalsnes sentrum til Nesaksla på 700 m.o.h. åpnet i mai 2021.
== Kommunikasjon ==
Åndalsnes er et kommunikasjonssenter med industri, og er handels,- og servicesenter i indre Romsdal. Stedet er et trafikknutepunkt der fylkesvei 64 til Molde tar av fra europavei 136 mellom Ålesund og Dombås, og Åndalsnes stasjon er dessuten endestasjonen på Raumabanen, den eneste jernbanestrekningen i Møre og Romsdal.
I perioden fra Raumabanen åpnet til de tre byene i fylket fikk hver sin flyplass var Åndalsnes fylkets kommunikasjonssenter. De tre byene hadde alle sine korresponderende rutebusser til og fra togene på Raumabanen. Det går fremdeles busser fra Ålesund og Molde, som korresponderer med tog til/fra Åndalsnes.
== Historikk ==
Navnet Åndalsnes er sammensatt av gårdsnavnene Åndal og Nes, sammensatt første gang da poststedet Aandalsnæs åpnet i 1888. Poststempelet ble endret til «Åndalsnes» i 1921. Tolkningen av Åndal er usikker, kanskje egentlig Åmdal etter gammelnorsk amr for rustrød eller mørk. Stedet ble kalt Nes (Næs) frem til moderne tid og brukes fortsatt i dagligtalen lokalt. Ifølge Sandøy skyldes ikke navnet at Nes var et gårdsbruk under Åndal. Gården Nes er trolig den eldste bosetningen og navnet er kjent fra skriftlige kilde i 1354 som «Nese j Raumsdale» da gården lå under Giskegodset. Navnet «Åndal» dukker opp i en jordebok for Reinsklosteret fra omkring 1550 da Inger til Austrått hadde godset i len av kongen. Både «Affuendal» og «Neessze» er nevnt i jordeboka fra 1550. Senere har skrivemåtene «Andall», «Offuendal» og «Aandahl» vært brukt. Sandøy har også dokumentasjon for formene «Omdal» og «Aamdahl». Tolkningen av «Åndal» er usikker, men Sandøy konkluderer med gammelnorsk «amr» (rustrød, mørk etter jordsmonn) som mulig opphav.I 1860 ble gården Næs (dagens Åndalsnes) på høyre bredd valgt som endepunkt for kjøreveien, i stedet for det gamle strandstedet og endepunkt Veblungsnes. Begrunnelsen for Åndalsnes fremfor Veblungsnes som endepunkt var at Åndalsnes ga bedre mulighet for forbindelse via Isfjorden og Åfarnes til Molde, at Åndalsnes hadde mulighet for større havneanlegg og dessuten at Åndalsnes var bedre egnet for et fremtidig byanlegg. I 1860-åra ble veien ned Romsdalen til gårdene Åndal og Nes ferdig, og det nye stedet Åndalsnes vokste fram. Turistskipene valgte etterhvert Åndalsnes som havn og i løpet av 1880-åra vokste stedet fram som det nye turistsenteret i Romsdal.
Åndalsnes ble virkelig sentrum i indre Romsdal etter at Raumabanen ble åpnet i 1924.
Rauma kommunestyre vedtok i 1996 at Åndalsnes kan benytte betegnelsen by.
=== Andre verdenskrig ===
Tidlig i den andre verdenskrig, spilte Åndalsnes en viktig rolle, under felttoget i Norge 1940. Her ble britiske styrker landsatt 12–18. april. Åndalsnes ble ødelagt etter tyske bombeangrep ved den tyske invasjonen, også Veblungsnes og Setnesmoen (infanteriets forlegning) samt britiske stillinger og skip ble bombet. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes kvelden 20. april. Samme dag ankom seks jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning. Bombingen var særlig intens 23. april og de neste tre dagene. Bombingen fortsatte til 30. april og 1. mai, på det meste ble det sluppet 400 bomber på den dag. Krysserne «Carlisle» og «Curacoa» hadde luftvernkanoner og ble liggende ved Åndalsnes, mens «Manchester» og «Galatea» forlot Åndalsnes 19. april etter landsetting av soldater og materiell. Den norske torpedobåten «Trygg» og britiske «Curacoa» ble truffet av bomber. Både militære og sivile personer omkom i bombingen. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og etterlot seg mye ødelagt krigsutstyr. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai. Deler av gullbeholdning ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde med lastebiler.
Planen var å evakuere de britiske styrkene i Gudbrandsdalen fra Åndalsnes med skip natten mellom 30. april og 1. mai. Ved evakueringen av Dombås 30. april ble et stort togsett med fire lokomotiv, 14 passasjervogner og en antall godsvogner sendt mot Åndalsnes om natten. Toget sporet av i et bombehull ved Lesjaverk, elleve soldater ble drept og flere skadet i ulykken. Avsporingen ved Lesjaverk forsinket evakueringen med ett døgn. De britiske styrkene ble evakuert mens Veblungsnes brant etter bombing tidligere på dagen. Brannen på Veblungsnes var så intens at de høyeste fjelltoppene lyste rødt i nattemørket.Martin Linge forlot Oslo med tog 9. april og deltok som vernepliktig løytnant i kampene ved Åndalsnes, og fungerte blant annet som liasonoffiser mellom norske og britiske styrker. Linge ledet blant annet arbeid med landsetting av britiske styrker. Linge ble såret i arbeidet med den provisoriske flyplassen på Setnesmoen og ble som en av de første evakuert til Storbritannia 30. april. Etterretningsoffiseren Eric Welsh bodde i Norge og meldte seg på Åndalsnes, og evakuerte 29. april.Ministrene Anders Rasmus Frihagen, Trygve Lie, Birger Ljungberg og Oscar Torp hadde ankommet Åndalsnes 18. april. Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april. Kongen og kronprinsen dro fra Åndalsnes til Molde 23. april med båt fra Åfarnes.De fem gjenværende Gloster Gladiator flyene fra Lesjaskogsvatnet ble 26. april flyttet til Setnesmoen (der det var ryddet en liten flystripe på ekserserplassen) og fløy tokt derifra. Gladiatorflyene manglet oskygenutrustning og de tyske bombeflyene over Åndalsnes gikk opp i så stor høyde at Gladiator-flyene ikke kunne følge etter.Arvid S. Kapelrud kom ned Romsdalen natten 30. april og da var brannen på Åndalsnes så intens det ga gjenskinn i de snøkledde Trolltindene. Det så ut som selve fjellet brant skrev Kapelrud.Etter krigshandlingene i april 1940 var det stort sett bare grunnmurene igjen av bebyggelsen i Åndalsnes. Jernbanens stasjonsbygning og et par hus overlevde. Befolkningen ble innkvartert i brakker eller de bygde tak over grunnmurene og bodde i kjellere. Okkupasjonsmakten var sterkt til stede resten av krigen. Åndalsnes var en av 24 ødelagte byer som ble underlagt reguleringsarbeidet utført av Brente Steders Regulering, under ledelse av Sverre Pedersen og under tilsyn av planleggingsminister Albert Speer.Høsten 1944 rømte seks sovjetiske krigsfanger fra leirer på Åndalsnes og på Marstein over fjellet til Valldal, der de ble skjult av lokalbefolkningen til krigen var over.
=== Tidslinje 1940 ===
fra 9. april Martin Linge til Setnesmoen for å melde seg
17-18. april: Britiske styrk ilandsatt, ekteparet Gleditsch med «Overkommandoens opplysningskontor»
18. april: statsrådene Frihagen, Lie, Ljungberg og Torp til Åndalsnes på rekognosering
20. april kl 4:30: Gulltransporten til Åndalsnes
23. april:
Kongen og medlemmer av regjeringen til Molde med båten DS «Romsdal» fra Åfarnes til Molde om natten.
Åndalsnes ble bombet, ingen personer ble skadet, små materielle skader.
Passasjerfartøyene DS «Sigurd Jarl» og DS «Rauma» ble bombet og sank.
natt til 24. april: Deler av gullet sammen med Øivind Lorentzen og Arne Sunde til Storbritannia med krysseren HMS «Galatea»
25. april: Resten av gullet med lastebil til Molde
26. april: Fem Gloster Gladiator flyttet fra Lesjaskogsvatnet til Setnesmoen
30. april: Britiske styrker evakuerte Dombås retning Åndalsnes
1. mai: Veblungsnes brant etter tysk luftangrep
2. mai: Siste britiske styrker evakuert fra Åndalsnes, tyske styrker ledet av Richard Pellengahr rykket inn
=== Falne ===
Jens Fløttum (født 1903 i Singsås), tjenestegjorde i ingeniørvåpenet, omkom under bombing 30. april
Tord Høivik (født 1915 i Øvre Eiker), løytnant i flyvåpenet deretter infanteriet, omkom under bombing 29-30. april
Karl Vilnes Jørgensen (født 1919 i Skodje), frivillig lastbilsjåfør på Setnesmoen, omkom under bombing i Romsdalen 25. april
Knut Myking (født 1913 i Herefoss) løytnant i ingeniørvåpenet, døde 30. april etter å ha blitt såret på Setnesmoen
Harald Martin Olsen (født 1917 på Lillehammer) tjenestegjorde i hærens sanitet, omkom da Setnesmoen ble bombet natt til 1. mai.
Martin E. Sylte (født 1907 på Ringebu), såret under bombing av Setnesmoen, evakuert til Orknøyene, der han døde 8. mai
Johan Arnulf Tandsæther (født 1910 i Kolbu), omkom da Setnesmoen ble bombet 29. april.
Jonas Monrad Uri (født 1897 i Norddal), omkom da Setnesmoen ble bombet 30. april.
== Media ==
Åndalsnes Avis blir gitt ut på Åndalsnes.
Radio Rauma FM tidligere nærradio, hadde opprinnelig navnet Radio Rauma.
== Sport ==
Åndalsnes IF
== Annet ==
Sommeren 2009 ble Norges speiderforbunds landsleir holdt her. Landsleiren, med rundt 8000 deltakere, bar navnet Utopia. Leiren hadde fokus på klima.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | Åndalsnes Avis AS, er ei avis som utgis på Åndalsnes i Møre og Romsdal. Avisa er lokalavis for Rauma og ble grunnlagt i 1926. | 8,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.