url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/56_f.Kr. | 2023-02-04 | 56 f.Kr. | ['Kategori:56 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Gallerkrigen
Veneterene beseires av romerske styrker under ledelse av Julius Cæsar.
== Dødsfall ==
Tigranes I av Armenia | == Begivenheter == | 6,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/57_f.Kr. | 2023-02-04 | 57 f.Kr. | ['Kategori:57 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Orodes II og Mithridates III blir konger i Partia etter at de dreper sin far, Fraates III
Gallerkrigen
Slaget ved Axona
Slaget ved Sabis
Det belgiske forbundet og nerverne beseires av Julius Cæsar sine styrker.
== Dødsfall ==
Fraates III, konge i Partia | == Begivenheter == | 6,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/58_f.Kr. | 2023-02-04 | 58 f.Kr. | ['Kategori:58 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Gallerkrigen starter
Helvetia beseires av romerske styrker under ledelse av Julius Cæsar. | == Begivenheter == | 6,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/59_f.Kr. | 2023-02-04 | 59 f.Kr. | ['Kategori:59 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Julius Cæsar og Marcus Calpurnius Bibulus var konsuler i Roma | == Begivenheter == | 6,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/60_f.Kr. | 2023-02-04 | 60 f.Kr. | ['Kategori:60 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Det første triumvirat dannes i en hemmelig politisk allianse mellom Julius Cæsar, Marcus Licinius Crassus og Gnaeus Pompeius Magnus. | == Begivenheter == | 6,804 |
null | 2023-02-04 | 61 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/62_f.Kr. | 2023-02-04 | 62 f.Kr. | ['Kategori:62 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Gaius Julius Caesar ble valgt til pretor. | == Begivenheter == | 6,806 |
null | 2023-02-04 | 63 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,807 |
null | 2023-02-04 | 64 f.Kr. | null | null | null | == Dødsfall == | 6,808 |
null | 2023-02-04 | 65 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/66_f.Kr. | 2023-02-04 | 66 f.Kr. | ['Kategori:66 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/67_f.Kr. | 2023-02-04 | 67 f.Kr. | ['Kategori:67 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/68_f.Kr. | 2023-02-04 | 68 f.Kr. | ['Kategori:68 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/69_f.Kr. | 2023-02-04 | 69 f.Kr. | ['Kategori:69 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Julius Cæsar blir valgt til kvestor av Folkeforsamlingen i Roma.
== Fødsler ==
Kleopatra VII av Egypt
Octavia den yngre
Keiserinne Wang Zhengjun
== Dødsfall ==
Cornelia, datter av Cinna. Gift med Julius Cæsar. Død 69 eller 68 f.Kr. | == Begivenheter == | 6,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/70_f.Kr. | 2023-02-04 | 70 f.Kr. | ['Kategori:70 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Fraates III blir konge i Partia
== Dødsfall ==
Sinatrukes, konge i Partia | == Begivenheter == | 6,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/71_f.Kr. | 2023-02-04 | 71 f.Kr. | ['Kategori:71 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Tredje slavekrig, et opprør i Italia, ledet av Spartacus ender med romersk seier og Spartacus sin død
== Dødsfall ==
Spartacus drept i slag. | == Begivenheter == | 6,815 |
null | 2023-02-04 | 72 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/73_f.Kr. | 2023-02-04 | 73 f.Kr. | ['Kategori:73 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Tredje slavekrig, et opprør i Italia, ledet av Spartacus bryter ut
== Fødsler ==
Herodes den store, jødenes konge fra 39 f.Kr. (d. 4 f.Kr.).
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 6,817 |
null | 2023-02-04 | 74 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,818 |
null | 2023-02-04 | 75 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/76_f.Kr. | 2023-02-04 | 76 f.Kr. | ['Kategori:76 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/77_f.Kr. | 2023-02-04 | 77 f.Kr. | ['Kategori:77 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Marcus Aemilius Lepidus, konsul og leder av Det demokratiske partiet ble slått av Q. Lutatius Catulus utenfor Roma. De siste rester av opprørshæren ble tilintetgjort av Cnaeus Pompeius i Etruria.
Pompeii marsjerte til Spania for å slå seg sammen med Quintus Metellus Pius for å slå ned opprøret ledet av Quintus Sertorius, men var ikke suksessfull.
Tigranakert by ble grunnlagt.
Sinatrukes blir konge i Partia
== Dødsfall ==
Kong Duttagamani av Sri Lanka | == Begivenheter == | 6,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/78_f.Kr. | 2023-02-04 | 78 f.Kr. | ['Kategori:78 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Dødsfall ==
Lucius Cornelius Sulla, romersk statsmann | == Dødsfall == | 6,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/79_f.Kr. | 2023-02-04 | 79 f.Kr. | ['Kategori:79 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/80_f.Kr. | 2023-02-04 | 80 f.Kr. | ['Kategori:80 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/81_f.Kr. | 2023-02-04 | 81 f.Kr. | ['Kategori:81 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Lucius Cornelius Sulla utnevnt til diktator i Roma | == Begivenheter == | 6,825 |
null | 2023-02-04 | 82 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,826 |
null | 2023-02-04 | 83 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,827 |
null | 2023-02-04 | 84 f.Kr. | null | null | null | == Dødsfall == | 6,828 |
null | 2023-02-04 | 85 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/86_f.Kr. | 2023-02-04 | 86 f.Kr. | ['Kategori:86 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Hellas ble innlemmet i Romerriket
== Dødsfall ==
Gaius Marius, romersk konsul og general (f. 157 f.Kr.) | == Begivenheter == | 6,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/87_f.Kr. | 2023-02-04 | 87 f.Kr. | ['Kategori:87 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Sulla invaderer Roma, bekjemper Gaius Marius
Lucius Cornelius Cinna ble valgt til konsul i Roma.
Antiokos XII Dionysos blir konge i Selevkidriket
== Fødsler ==
Lucius Munatius Plancus, romersk politiker
== Dødsfall ==
Marcus Antonius Orator, romersk politiker (henrettet)
Han Wudi, keiser av Kina
Lucius Cornelius Merula, romersk prest (selvmord)
Gnaeus Pompeius Strabo, romersk general | == Begivenheter == | 6,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/88_f.Kr. | 2023-02-04 | 88 f.Kr. | ['Kategori:88 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Dødsfall ==
Demetrius III, konge i Selevkidriket
Mithridates II, konge i Partia
Gauda, konge i Numidia | == Dødsfall == | 6,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/89_f.Kr. | 2023-02-04 | 89 f.Kr. | ['Kategori:89 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Pompeii ble innlemmet i Romerriket
== Fødsler == | == Begivenheter == | 6,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/90_f.Kr. | 2023-02-04 | 90 f.Kr. | ['Kategori:90 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Gotarzes Is styre over deler av Partia tar slutt | == Begivenheter == | 6,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/91_f.Kr. | 2023-02-04 | 91 f.Kr. | ['Kategori:91 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Dødsfall ==
Quintus Caecilius Metellus Numidicus, romersk konsul og censor, feltherre fra jugurthakrigen | == Dødsfall == | 6,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/92_f.Kr. | 2023-02-04 | 92 f.Kr. | ['Kategori:92 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Mithridates II blir den første kongen i Partia som forhandler med Roma, representert ved Lucius Cornelius Sulla, praetor i Kilikia
== Dødsfall ==
Antiokos XI Epifanes, konge i Selevkidriket | == Begivenheter == | 6,836 |
null | 2023-02-04 | 93 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,837 |
null | 2023-02-04 | 94 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/95_f.Kr. | 2023-02-04 | 95 f.Kr. | ['Kategori:95 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Antiokos X Eusebes, Demetrius III og Filip I Filadelfus blir konger i Selevkidriket
Gotarzes I starter styret over deler av Partia, antagelig inkludert Babylonia
Tigranes II av Armenia (Tigranes den store) blir konge i Oldtidens kongedømme Armenia
== Dødsfall ==
Kong Tigranes I av Armenia - regjerte 115 f.Kr.-95 f.Kr. | == Begivenheter == | 6,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/96_f.Kr. | 2023-02-04 | 96 f.Kr. | ['Kategori:96 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Dødsfall ==
Antiokos VIII Grypus, konge i Selevkidriket
Antiokos IX Cyzicenus, konge i Selevkidriket | == Dødsfall == | 6,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/97_f.Kr. | 2023-02-04 | 97 f.Kr. | ['Kategori:97 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/98_f.Kr. | 2023-02-04 | 98 f.Kr. | ['Kategori:98 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
Nigidius Figulus romersk filosof | == Fødsler == | 6,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/99_f.Kr. | 2023-02-04 | 99 f.Kr. | ['Kategori:99 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
Lucretius romersk poet | == Fødsler == | 6,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/100_f.Kr. | 2023-02-04 | 100 f.Kr. | ['Kategori:100 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
12. eller 13. juli – Julius Cæsar | == Fødsler == | 6,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/101_f.Kr. | 2023-02-04 | 101 f.Kr. | ['Kategori:101 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Vercellae | == Begivenheter == | 6,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/102_f.Kr. | 2023-02-04 | 102 f.Kr. | ['Kategori:102 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Oldtidsriket Kilikia okkuperes av Romerriket, og ble romersk provins 63 f.Kr.
Slaget ved Aquae Sextiae, mellom den romerske republikk på den ene siden og teutonerne og kimbrerne på den andre. | == Begivenheter == | 6,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/103_f.Kr. | 2023-02-04 | 103 f.Kr. | ['Kategori:103 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Andre slavekrig slutter | == Begivenheter == | 6,847 |
null | 2023-02-04 | 104 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,848 |
null | 2023-02-04 | 105 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/106_f.Kr. | 2023-02-04 | 106 f.Kr. | ['Kategori:106 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
3. januar – Marcus Tullius Cicero, romersk politiker, jurist og skribent (d. 43 f.Kr.) | == Fødsler == | 6,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/107_f.Kr. | 2023-02-04 | 107 f.Kr. | ['Kategori:107 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null | null | Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr. | 6,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/108_f.Kr. | 2023-02-04 | 108 f.Kr. | ['Kategori:108 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Det kinesiske Han-dynastiet erobrer det koreanske kongedømmet Gojoseon. | == Begivenheter == | 6,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/109_f.Kr. | 2023-02-04 | 109 f.Kr. | ['Kategori:109 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellerup | 2023-02-04 | Hellerup | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Gentoftes geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Hellerup er et område i Gentofte kommune like nord for København. Det ligger til Øresund. Stedet ble etablert som boligområde sist på 1800-tallet, før det var det landstedsområde for københavnere. Et slikt område var det tidligere vertshuset Thuesborg, som ble ombygget til en villa og som har gitt navnet til Tuborg bryggeri. Også lysthuset Vartov fikk ny funksjon og gikk fra å være kongelig eiendom til i 1660 å bli et pleiehjem for syke. Et annet lysthus var Øregaard, som i dag er kunstmuseum.
I 1648 kjøpte justisråd Johan David Heller lystgården Lokkerup og ga den navnet Hellerupgård. Eiendommen på 38 hektar ble siden utstykket. Det har imidlertid aldri vært mye industri i området, det største er Tuborgs bryggeri fra 1873. Produksjonen derfra ble i 1979 flyttet til Fredricia. Sporvognsbanen i København ble i 1868 forlenget til Hellerup og i 1884 kunne man ta den helt til Charlottenlund.
I dag er Hellerup vokst sammen med omkringliggende byområder.
I Hellerup ligger hovedkontoret til dampskibsselskabet Torm som er en av verdens største transportører av raffinerte oljeprodukter. Her har også Microsoft Danmark sitt hovedkontor, med utviklingssenter i tettstedet Vedbæk som har flere hundre ansatte. Utviklingssenteret bygger på Microsofts' oppkjøp av det store, danske IT-selskap Navision.
| Hellerup er et område i Gentofte kommune like nord for København. Det ligger til Øresund. Stedet ble etablert som boligområde sist på 1800-tallet, før det var det landstedsområde for københavnere. Et slikt område var det tidligere vertshuset Thuesborg, som ble ombygget til en villa og som har gitt navnet til Tuborg bryggeri. Også lysthuset Vartov fikk ny funksjon og gikk fra å være kongelig eiendom til i 1660 å bli et pleiehjem for syke. Et annet lysthus var Øregaard, som i dag er kunstmuseum.
I 1648 kjøpte justisråd Johan David Heller lystgården Lokkerup og ga den navnet Hellerupgård. Eiendommen på 38 hektar ble siden utstykket. Det har imidlertid aldri vært mye industri i området, det største er Tuborgs bryggeri fra 1873. Produksjonen derfra ble i 1979 flyttet til Fredricia. Sporvognsbanen i København ble i 1868 forlenget til Hellerup og i 1884 kunne man ta den helt til Charlottenlund.
I dag er Hellerup vokst sammen med omkringliggende byområder.
I Hellerup ligger hovedkontoret til dampskibsselskabet Torm som er en av verdens største transportører av raffinerte oljeprodukter. Her har også Microsoft Danmark sitt hovedkontor, med utviklingssenter i tettstedet Vedbæk som har flere hundre ansatte. Utviklingssenteret bygger på Microsofts' oppkjøp av det store, danske IT-selskap Navision.
== Referanser == | thumb|Rotunden på Strandvejen i Hellerup. | 6,854 |
null | 2023-02-04 | Herning | null | null | null | Herning ligger på Vestjylland og er hovedby i Herning kommune i Danmark. Byen er den fjerde største i Region Midtjylland og har 44 557 innbyggere (2018) inkl. | 6,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horsens | 2023-02-04 | Horsens | ['Kategori:55°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Midtjylland', 'Kategori:Danmarkstubber', "Kategori:Horsens' geografi", 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Horsens er en by på Østjylland i Danmark med 55 884 innbyggere (2014), og ligger ved enden av Horsens fjord på den jyske østkysten. Horsens er hovedby i Horsens kommune i Region Midtjylland. Byen nevnes første gang på 1100-tallet og var en betydelig by i Middelalderen med atskillige klostre og festningsanlegg.
Da prins Christian Frederik oppdaget at hans kone, prinsesse Charlotte Frederikke, hadde et forhold til sin franske sanglærer, komponisten Édouard du Puy, ble paret separert 1809 og skilt i 1810. Hun ble forvist til Horsens og fikk forbud mot å se sin sønn, den senere Frederik VII av Danmark, igjen. Hun bodde i Horsens fra 1810-1829, men dro senere til Roma.
Det tidligere Horsens statsfengsel, etablert i 1853, og lagt ned i 2006 er i dag en kulturarena.
| Horsens er en by på Østjylland i Danmark med 55 884 innbyggere (2014), og ligger ved enden av Horsens fjord på den jyske østkysten. Horsens er hovedby i Horsens kommune i Region Midtjylland. Byen nevnes første gang på 1100-tallet og var en betydelig by i Middelalderen med atskillige klostre og festningsanlegg.
Da prins Christian Frederik oppdaget at hans kone, prinsesse Charlotte Frederikke, hadde et forhold til sin franske sanglærer, komponisten Édouard du Puy, ble paret separert 1809 og skilt i 1810. Hun ble forvist til Horsens og fikk forbud mot å se sin sønn, den senere Frederik VII av Danmark, igjen. Hun bodde i Horsens fra 1810-1829, men dro senere til Roma.
Det tidligere Horsens statsfengsel, etablert i 1853, og lagt ned i 2006 er i dag en kulturarena.
== Utdanning ==
Horsens Teknisk Skole
Ingeniørskole
Horsens Byggeteknisk Højskole
== Kjente personer fra Horsens ==
Vitus Bering – oppdagelsesreisende (1681–1714)
Jan Trøjborg – dansk politiker
Michael Kvium – maler
== Vennskapsbyer ==
Nokia
Blönduós
Moss
Karlstad
== Referanser == | Horsens er en by på Østjylland i Danmark med 55 884 innbyggere (2014)Nytt fra Danmarks Statistik – tabell 2, og ligger ved enden av Horsens fjord på den jyske østkysten. Horsens er hovedby i Horsens kommune i Region Midtjylland. | 6,856 |
null | 2023-02-04 | Jyderup | null | null | null | | borgermester = | 6,857 |
null | 2023-02-04 | Kolding | null | null | null | Kolding er en havneby og kjøpstad i Sydjylland i Danmark med (2013) innbyggere.Danmarks Statistik: Tabel BEF44. | 6,858 |
null | 2023-02-04 | Fredericia | null | null | null | | land = Danmark | 6,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mols | 2023-02-04 | Mols | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', "Kategori:Syddjurs' geografi"] | Mols er et område i den sydlige del av Djursland på Jyllands østkyst.
Den viktigste byen i Mols er Ebeltoft.
Mols har skog, strand, morenelandskap, heder og et etter danske forhold meget kupert terreng med bakker på opptil 137 meter. En del av området er fredet.
Det kuperte terrenget kalles Mols Bjerge, der de best kjente toppene er Agri Bavnehøj (137 m), Trehøje (127 m) og Stabelhøjene (135 og 133 m).
Befolkningen på Mols kalles molboer. Der er skrevet en rekke fiktive historier om disse molboers dumheter, såkalte molbohistorier.
| Mols er et område i den sydlige del av Djursland på Jyllands østkyst.
Den viktigste byen i Mols er Ebeltoft.
Mols har skog, strand, morenelandskap, heder og et etter danske forhold meget kupert terreng med bakker på opptil 137 meter. En del av området er fredet.
Det kuperte terrenget kalles Mols Bjerge, der de best kjente toppene er Agri Bavnehøj (137 m), Trehøje (127 m) og Stabelhøjene (135 og 133 m).
Befolkningen på Mols kalles molboer. Der er skrevet en rekke fiktive historier om disse molboers dumheter, såkalte molbohistorier.
== Eksterne lenker ==
Velkommen til Mols Bjerge
mols.dk | Mols er et område i den sydlige del av Djursland på Jyllands østkyst. | 6,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Djursland | 2023-02-04 | Djursland | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Norddjurs' geografi", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', "Kategori:Syddjurs' geografi"] | Djursland er en stor halvøy midt i Jyllands østkyst like nord for Århus og syd for Randers og Randers Fjord. Fornæs helt øst på Djursland er samtidig også Jyllands østligste punkt.
De største byer er havnebyen Grenaa beliggende på Djurslands østkyst med fergerute til Anholt, seminariebyen Rønde og hovedbyen på Mols, Ebeltoft, med fregatten «Jylland» og det gamle rådhus.
På Djursland ligger bl.a. Djurs Sommerland (Danmarks fjerde største fornøyelsespark) og Jyllands eneste rundkirke (i Thorsager).
Fra omkring 1970 og de neste 10 år flyttet mange byboere, spesielt københavnere, til nedlagte landeiendommer på Djursland. Fra 1974 til ca. 1985 organisert i de såkalte «Djurslandskollektiver».
| Djursland er en stor halvøy midt i Jyllands østkyst like nord for Århus og syd for Randers og Randers Fjord. Fornæs helt øst på Djursland er samtidig også Jyllands østligste punkt.
De største byer er havnebyen Grenaa beliggende på Djurslands østkyst med fergerute til Anholt, seminariebyen Rønde og hovedbyen på Mols, Ebeltoft, med fregatten «Jylland» og det gamle rådhus.
På Djursland ligger bl.a. Djurs Sommerland (Danmarks fjerde største fornøyelsespark) og Jyllands eneste rundkirke (i Thorsager).
Fra omkring 1970 og de neste 10 år flyttet mange byboere, spesielt københavnere, til nedlagte landeiendommer på Djursland. Fra 1974 til ca. 1985 organisert i de såkalte «Djurslandskollektiver».
== Litteratur ==
Århus Amt: På tur i Djurslands Fortid.
Vedsted J. 1986: Fortidsminder og Kulturlandskab ISBN 87-981329-5-4 | Djursland er en stor halvøy midt i Jyllands østkyst like nord for Århus og syd for Randers og Randers Fjord. Fornæs helt øst på Djursland er samtidig også Jyllands østligste punkt. | 6,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Randers | 2023-02-04 | Randers | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Randers', 'Kategori:Randers amt', 'Kategori:Sider med kart'] | Randers er en by og kommunesenter i Randers kommune i Århus amt i Jylland. Byen har en befolkning på 62 563 (2017) innbyggere og er dermed Danmarks sjette største by, beliggende ved Gudenåens utløp i Randers fjord.
| Randers er en by og kommunesenter i Randers kommune i Århus amt i Jylland. Byen har en befolkning på 62 563 (2017) innbyggere og er dermed Danmarks sjette største by, beliggende ved Gudenåens utløp i Randers fjord.
== Stedsnavnet ==
Stedet nevnes som møteplass mellom Erling Skakke og Valdemar 1. «Randers bro» (latin: Randrusii pons) er nevnt i krigen mellom kong Valdemar og Svend Grathe. Det nåværende navnet er en sammentrekning av norrønt Randarós (munningen av elven Rand). Andre forklarer stedsnavnet med det jyske dialektordet «rand» eller «rann» (= et fiskerhus). I Kong Valdemars jordebok kalles stedet Randros.
== Historie ==
Randers ble grunnlagt på 1000-tallet. Knut den hellige preget motivet på myntene fra byen, og opprørere mot ham samlet seg der i 1086.
Byen var befestet under det meste av middelalderen og var sikret av en voll. Der er ingen spor av vollen i dag. Ved å følge gatenavnene kan man imidlertid følge en sirkel rundt bykjernen. Denne sirkelen viser antagelig vollens plassering. En årbok skrevet på Essenbæk kloster kan bl.a. fortelle om flere bybranner i Randers. Byen ble utslettet hele tre ganger på 1200-tallet, som i 1246 da byen ble satt fyr på av Abels tropper, i borgerkrigen mot Erik Plogpenning.
Da Valdemar Atterdag i 1350 prøvde å samle riket etter pantsettingen til holstenerne, ble byen ytterligere befestet og ofte omtalt som Randershus. Denne festningen ble erobret av misnøyde adelsfolk i 1357. I 1359 angrep Valdemar byen på nytt.
I 1534 var det en bondeoppstand hvor opprørerne forsøkte å storme byen. De ble imidlertid slått tilbake fra vollene, som var blitt utbedret i all hast.
Under Christian 3. (regjeringstid 1536–59) ble det bygget store festningsanlegg som var sikret hele veien med vollgraver.
Langs Gudenåen ligger ruiner etter Danmarks største konsentrasjon av klostre. Gråbrødre kloster i Randers ble stiftet af franciskanske tiggermunker i 1236. Klosteret var et stort bygg med fire fløyer som dekket hele det nåværende Slotcentret og Slotspladsen, men fløyen ut mot Brødregade ble snart revet. Etter reformasjonen ble klosteret ombygd til Dronningborg slott etter ordre fra Christian 3. til bruk for hans dronning, Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Det ble derfor kalt Dronningborg, og ble utstyrt med en altertavle fjernet fra Voer («Ore») kloster.Christian 3. ville også bygge en slottsmølle utenfor byens Østerport (omtrent der Slotsgade og Østervold møtes i dag), men manglet byggemateriale som han da like godt hentet ved å rive kirkene i Vorup, Bjergby og Enslev. For at få vann til å drive møllen, fikk han laget en kanal som ledet vann fra Nørreåen (= Nordbekken) til møllen. Dette var i lengden ingen brukbar løsning som ble oppgitt rundt 1600, og møllen forfalt snart. På slottet bodde lensmannen over Dronningborg len. Flere ganger ble slottet plyndret av svenske og tyske tropper, og tidlig på 1660-tallet ble Dronningborg og jordene rundt solgt til en rik familie fra Hamburg, von Spreckelsen, der hadde lånt kongen store summer. I 1683 fikk Peter von Spreckelsen overdradd siste del av oppgjøret, Dronningborg ladegård. Han levde sammen med sin husholderske Bodil Andersdatter Steens som flere ganger ble tiltalt for grov voldsutøvelse. I 1711 ble hun arrestert og dømt for majestetsfornærmelse. I 1716 døde hun i fengselet Hammershus på Bornholm. Men i århundrene etterpå ble det sagt at Bodil Steens aldri fant ro i graven, men kjører gjennom Randers hver natt som et ondt varsel.Peter von Spreckelsen døde barnløs, men slottet ble i familiens eie frem til slutten av 1720 da det ble krongods igjen. I 1721 ble det revet. Slottskirken hadde ikke vært sognekirke siden 1698. Kongen var i stedet opptatt av å utbedre Clausholm med to fløyer, og hentet byggemateriale fra Dronningborg i 1722-23. I 1725 solgte han tomten og bygningsrestene til kjøpmann Peder Biering fra Randers. Han lot bygge et bolighus til seg selv på tomten. Etter Bierings død i 1740 ble det solgt videre til justisråd Folsach. Fra 1756 heter det at slottet var revet, og i dag finnes ingen synlige rester etter det.13 landeveier møttes i Randers, og det sies derfor om byen som man sier om Roma, at «Alle veier fører til Randers», og tallet 13 går igjen i Randers, blant annet på Slotspladsen der 13 kuler utgjør Per Nebles skulptur Et Randersspill.Byen var kjent for blant annet Randers repslageri, startet i 1840 som Randers Rebslaaeri som produserte «Randers-rep» («Hæng Dem ikke i bagateller, brug Randers-reb»).Statsminister Jens Otto Krag var født og oppvokst i Randers, og bodde der fra 1914 til 1932. Han var byens folketingsmann gjennom storparten av sin aktive folketingskarriere.
== Sport ==
Fotballklubben Randers FC kommer fra byen, og spiller sine hjemmekamper på Essex Park Randers. De har spilt fast i SAS-ligaen siden sommeren 2006, og den beste plasseringen de har oppnådd er en femteplass i 2008/09-sesongen.
== Severdigheter ==
Randers Regnskov, Nordeuropas største kunstige regnskog
Randers Kunstmuseum
Kulturhistorisk Museum Randers
De Buhlske stuer
Håndværkermuseet Kejsergården
Graceland Randers
Clausholm Slot
"Thor museum" Bryggerimuseet for byens øl, Thor.
Randers Rådhus
Randers Lokalhistoriske Arkiv
Den jyske hingst av Helen Schou
== Vennskapsbyer ==
Ålesund, Norge
Akureyri, Island
Lahtis, Finland
Jelenia Góra, Polen
Västerås, Sverige
Changzhou, Kina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Randers Kulturhistoriske Museum
Randers Byhistorie | Randers er en by og kommunesenter i Randers kommune i Århus amt i Jylland. Byen har en befolkning på 62 563 (2017) innbyggere og er dermed Danmarks sjette største by, beliggende ved Gudenåens utløp i Randers fjord.https://denstoredanske.lex.dk/Randers | 6,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vordingborg | 2023-02-04 | Vordingborg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vordingborg'] | Vordingborg er en by på Sjælland i Danmark og administrasjonssenter i Vordingborg kommune. Frem til kommunalreformen i 2007 lå den i Storstrøms amt.
Vordingborg har en befolkning på 11 686 (2013) innbyggere.
| Vordingborg er en by på Sjælland i Danmark og administrasjonssenter i Vordingborg kommune. Frem til kommunalreformen i 2007 lå den i Storstrøms amt.
Vordingborg har en befolkning på 11 686 (2013) innbyggere.
== Severdigheter ==
Botanisk Have
Dronning Alexandrines bro
Gåsetårnet
Kalvehave kirke
Kulsbjergområdet
Køng Museum
Mallings Kløft
Masnedø Fort
Mern kirke
Prins Jørgens Garde
Skibinge kirke
Stensbygården
Stensby kirke
Sydsjællands Museum
Tiendestenen
Videnscenteret
Vordingborg kaserne
Vordingborg kirke
Øster Egesborg kirke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vordingborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | grunnlagt = 1100-talletVordingborg fra Den Store Danske (Besøkt 30. desember 2013) | 6,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86r%C3%B8sk%C3%B8bing | 2023-02-04 | Ærøskøbing | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Syddanmark', 'Kategori:Severdigheter i Danmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ærøs geografi'] | Ærøskøbing er en by og tidligere kjøpstad i Danmark. Byen ligger i Ærø kommune på Ærø, Region Syddanmark. Frem til kommunalreformen i 2007 lå den i Ærøskøbing kommune. Byen har 938 innbyggere (2013).De eldste nevnte privilegier er fra Kong Hans' tid, men byen er noe eldre. Kjøpstadsrettighetene er fra 1522.Byen har et velbevart sentrum med hus fra 1700-tallet. Mange av husene og de brolagte gatene, som er fra middelalderen, er fredet.
Byen blir ofte kalt «eventyrbyen i Danmark».
| Ærøskøbing er en by og tidligere kjøpstad i Danmark. Byen ligger i Ærø kommune på Ærø, Region Syddanmark. Frem til kommunalreformen i 2007 lå den i Ærøskøbing kommune. Byen har 938 innbyggere (2013).De eldste nevnte privilegier er fra Kong Hans' tid, men byen er noe eldre. Kjøpstadsrettighetene er fra 1522.Byen har et velbevart sentrum med hus fra 1700-tallet. Mange av husene og de brolagte gatene, som er fra middelalderen, er fredet.
Byen blir ofte kalt «eventyrbyen i Danmark».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ærøskøbing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ærøskøbing er en by og tidligere kjøpstad i Danmark. Byen ligger i Ærø kommune på Ærø, Region Syddanmark. | 6,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svendborg | 2023-02-04 | Svendborg | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Syddanmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svendborgs geografi'] | Svendborg er den nest største byen på Fyn i Danmark, med et innbyggertall på 26 783 (2013). Den ligger i Svendborg kommune og hører til Region Syddanmark.
Kjøpstadens eldste bevarte privilegium ble utstedt i 1253 under Valdemar Seier.Byens eldste verdslige bygning er det nåværende museum, Anne Hvides Gaard, som ble oppført omkring 1560-1570. Huset er fredet.
Danmarks største virksomhet har sin opprinnelse i Svendborg, hvor kaptein Peter Mærsk Møller og sønnen Arnold Peter Møller i 1904 kjøpte et brukt dampskip og dannet A/S Dampskibsselskabet Svendborg, som i 2003 ble fusjonert med Dampskibsselskabet af 1912 A/S under navnet A.P. Møller – Mærsk.
| Svendborg er den nest største byen på Fyn i Danmark, med et innbyggertall på 26 783 (2013). Den ligger i Svendborg kommune og hører til Region Syddanmark.
Kjøpstadens eldste bevarte privilegium ble utstedt i 1253 under Valdemar Seier.Byens eldste verdslige bygning er det nåværende museum, Anne Hvides Gaard, som ble oppført omkring 1560-1570. Huset er fredet.
Danmarks største virksomhet har sin opprinnelse i Svendborg, hvor kaptein Peter Mærsk Møller og sønnen Arnold Peter Møller i 1904 kjøpte et brukt dampskip og dannet A/S Dampskibsselskabet Svendborg, som i 2003 ble fusjonert med Dampskibsselskabet af 1912 A/S under navnet A.P. Møller – Mærsk.
== Vennskapsbyer ==
Kuopio
Aasiaat
Bozhou
Bodø
Stezyca
Dolny Kubin
Braintree
Jönköping
Stralsund
== Se også ==
Tåsinge
Thurø
Drejø
Hjortø
Skarø
Svendborgsundbroen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Svendborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sydfyns Turistbureau | | grunnlagt = | 6,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skanderborg | 2023-02-04 | Skanderborg | ['Kategori:56°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Midtjylland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skanderborgs geografi'] | Skanderborg er en kjøpstad og stasjonsby i Jylland i Danmark. Den ligger 25 kilometer sydvest for Århus. Byen har 14 072 innbyggere (2009) og er et mindre jernbaneknutepunkt mellom den nord-sydgående østkyst-strekning i retning mot bl.a. Århus og Horsens samt den øst-vestgående jernbane i retning mot Silkeborg. Skanderborg er administrativt sentrum for Skanderborg kommune og ligger i Region Midtjylland.
Den østjyske kjøpstaden ligger i et bakket landskap ved Skanderborg Sø, ikke mange kilometer fra Ejer Bavnehøj. Hvert år den andre helgen i august besøkes Danmarks Smukkeste Festival av opp mot 40 000 mennesker i området ved bøkeskogen og sjøen. I det nordlige Skanderborg ligger den delen av Vejdirektoratet som står for Danmarks veiprosjekter.
| Skanderborg er en kjøpstad og stasjonsby i Jylland i Danmark. Den ligger 25 kilometer sydvest for Århus. Byen har 14 072 innbyggere (2009) og er et mindre jernbaneknutepunkt mellom den nord-sydgående østkyst-strekning i retning mot bl.a. Århus og Horsens samt den øst-vestgående jernbane i retning mot Silkeborg. Skanderborg er administrativt sentrum for Skanderborg kommune og ligger i Region Midtjylland.
Den østjyske kjøpstaden ligger i et bakket landskap ved Skanderborg Sø, ikke mange kilometer fra Ejer Bavnehøj. Hvert år den andre helgen i august besøkes Danmarks Smukkeste Festival av opp mot 40 000 mennesker i området ved bøkeskogen og sjøen. I det nordlige Skanderborg ligger den delen av Vejdirektoratet som står for Danmarks veiprosjekter.
== Skanderborgs historie ==
Skanderborg har opprinnelig oppstått rundt Skanderborg slott som lå på en liten øy i Skanderborg Sø – en glimrende forsvarsposisjon, ved den mest regulære adgangsveien til Århus. Det ble påbegynt i 1171 under Valdemar den store.
Skanderborg fikk kjøpstadsrettigheter i 1583.
I 1720 ble Skanderborg hjemsted for et rytterdistrikt og i 1720-1722 ble det oppført brakker og staller til mannskap og hester til et regiment.
== Bilder fra Skanderborg ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skanderborg kommune
Skanderborgfestivalen
Dansk Center for Byhistorie - Skanderborg | Skanderborg er en kjøpstad og stasjonsby i Jylland i Danmark. Den ligger 25 kilometer sydvest for Århus. | 6,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maribo | 2023-02-04 | Maribo | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Sjælland', 'Kategori:Byer på Lolland', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Maribo er en kjøpstad midt på Lolland i Danmark med 5 936 innbyggere (2013). Frem til kommunalreformen i 2007 var den hovedbyen i Maribo kommune. Den hører nå til Lolland kommune i Region Sjælland.
Byen har blant annet et gymnasium, domkirke og et bryggeri.
I Maribos byvåpen ses den hellige Birgitta av Vadstena, som grunnla birgittinerordenens kloster i Maribo. I 1803 ble Lolland-Falster, som hittil hadde vært en del av Fyns stift, gjort til et nytt, selvstendig stift, og klosterkirken ble da stiftets domkirke.
Christian IVs datter Leonora Christina Ulfeldt tilbrakte etter løslatelsen fra Blåtårn sine siste år i Maribo kloster, og ligger begravet i krypten i Maribo domkirke.
| Maribo er en kjøpstad midt på Lolland i Danmark med 5 936 innbyggere (2013). Frem til kommunalreformen i 2007 var den hovedbyen i Maribo kommune. Den hører nå til Lolland kommune i Region Sjælland.
Byen har blant annet et gymnasium, domkirke og et bryggeri.
I Maribos byvåpen ses den hellige Birgitta av Vadstena, som grunnla birgittinerordenens kloster i Maribo. I 1803 ble Lolland-Falster, som hittil hadde vært en del av Fyns stift, gjort til et nytt, selvstendig stift, og klosterkirken ble da stiftets domkirke.
Christian IVs datter Leonora Christina Ulfeldt tilbrakte etter løslatelsen fra Blåtårn sine siste år i Maribo kloster, og ligger begravet i krypten i Maribo domkirke.
== Referanser == | | grunnlagt = 1416Danmarks Købstæder: Maribo fra Dansk Center for byhistorie | 6,867 |
null | 2023-02-04 | Lolland | null | null | null | Lolland er Danmarks fjerde største øy med et areal på cirka 1 243 km². Lolland er omgitt av Langelandsbælt, Femern Bælt, Østersjøen, Guldborg Sund og Smålandsfarvandet. | 6,868 |
null | 2023-02-04 | Middelfart | null | null | null | Middelfart er en kjøpstad i Middelfart kommune på Fyn, med et innbyggertall på (2013).Danmarks Statistik: Tabel BEF44. | 6,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marstal | 2023-02-04 | Marstal | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Syddanmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ærøs geografi'] | Marstal er en by på Ærø med 2 370 innbyggere (2013). Navnet kommer av ordet «hestestall». Marstal og Ærøskøbing kommuner ble den 1. januar 2006 slått sammen til Ærø kommune i forbindelse med kommunalreformen.
Sjøfart har fremdeles stor betydning for byen, da Danmarks største coaster-flåte er hjemmehørende i byen og da der ligger en navigasjonsskole.
| Marstal er en by på Ærø med 2 370 innbyggere (2013). Navnet kommer av ordet «hestestall». Marstal og Ærøskøbing kommuner ble den 1. januar 2006 slått sammen til Ærø kommune i forbindelse med kommunalreformen.
Sjøfart har fremdeles stor betydning for byen, da Danmarks største coaster-flåte er hjemmehørende i byen og da der ligger en navigasjonsskole.
== Se også ==
Ærøskøbing
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marstal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Marstal er en by på Ærø med innbyggere (2013).Danmarks Statistik: Tabel BEF44. | 6,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86r%C3%B8 | 2023-02-04 | Ærø | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ærøs geografi', 'Kategori:Øyer i Region Syddanmark'] | Ærø er en øy som ligger sør for Fyn i det sydfynske øyhav. Flateinnholdet er 88 km², og folketallet er 6 365 (2014). De største byene på Ærø er Marstal og Ærøskøbing. Øyen nevnes som Ærræ i 1231, et navn med usikker opprinnelse.
| Ærø er en øy som ligger sør for Fyn i det sydfynske øyhav. Flateinnholdet er 88 km², og folketallet er 6 365 (2014). De største byene på Ærø er Marstal og Ærøskøbing. Øyen nevnes som Ærræ i 1231, et navn med usikker opprinnelse.
== Ferger ==
Det går fire fergeruter fra Ærø:
Fra Marstal til Rudkøbing på Langeland
Fra Ærøskøbing til Svendborg på Fyn.
Fra Søby til Faaborg på Fyn.
Fra Søby til Fynshav på Als.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ærø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ærø – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Ærø Turistbureau | thumb|Badehus ved Marstal | 6,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_H._Langeland | 2023-02-04 | Henrik H. Langeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henrik Helliesen Langeland (født 19. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter og skribent. Han har doktorgrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, hvor han i 2005 disputerte med en avhandling om På sporet av den tapte tid av Marcel Proust.
Langeland debuterte som forfatter i 2000 med romanen Requiem som var basert på Proust. Hans gjennombrudd som forfatter var konsernmiljøromanen Wonderboy fra 2003 som solgte over 100 000 eksemplarer. I 2007 utgav han boka Francis Meyers lidenskap hvor handlingen var lagt til Universitetet i Oslo. I 2010 utgav han boka Verdensmestrene som var første bind i en romanserie om fire Oslo-familier på 1980- og 1990-tallet. Hauk og due fra 2012 var andre bind i denne serien. I 2021 kom tredje bind i serien, Paradis.
Langeland var redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet fra 2005 til 2008. Langeland har vært styremedlem i Litteraturhuset og i Skiforeningen fra 2011 til 2017, og er styremedlem i Nationaltheatret.
Han var fra 2014 til 2017 engasjert av Aker for å skrive bok om de siste 25 års historie i konsernet, en periode som sammenfalt med Kjell Inge Røkkes tid som majoritetsaksjonær. I mars 2018 la Aker ut bokmanuset på sine nettsider, rett før Tiden forlag skulle publisere boka. I mars 2018 skulle Tiden forlag utgi boken under tittelen Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid, men forlaget trakk utgivelsen etter at det viste seg at boken ikke var i samsvar med god sitatpraksis for sakprosautgivelser.
| Henrik Helliesen Langeland (født 19. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter og skribent. Han har doktorgrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, hvor han i 2005 disputerte med en avhandling om På sporet av den tapte tid av Marcel Proust.
Langeland debuterte som forfatter i 2000 med romanen Requiem som var basert på Proust. Hans gjennombrudd som forfatter var konsernmiljøromanen Wonderboy fra 2003 som solgte over 100 000 eksemplarer. I 2007 utgav han boka Francis Meyers lidenskap hvor handlingen var lagt til Universitetet i Oslo. I 2010 utgav han boka Verdensmestrene som var første bind i en romanserie om fire Oslo-familier på 1980- og 1990-tallet. Hauk og due fra 2012 var andre bind i denne serien. I 2021 kom tredje bind i serien, Paradis.
Langeland var redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet fra 2005 til 2008. Langeland har vært styremedlem i Litteraturhuset og i Skiforeningen fra 2011 til 2017, og er styremedlem i Nationaltheatret.
Han var fra 2014 til 2017 engasjert av Aker for å skrive bok om de siste 25 års historie i konsernet, en periode som sammenfalt med Kjell Inge Røkkes tid som majoritetsaksjonær. I mars 2018 la Aker ut bokmanuset på sine nettsider, rett før Tiden forlag skulle publisere boka. I mars 2018 skulle Tiden forlag utgi boken under tittelen Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid, men forlaget trakk utgivelsen etter at det viste seg at boken ikke var i samsvar med god sitatpraksis for sakprosautgivelser.
== Utgivelser ==
Requiem (roman, 2000)
Marcel Proust (monografi i Ariadne-serien, 2001)
Wonderboy (roman, 2003)
Av sporet er du kommet (avhandling, 2005)
Francis Meyers lidenskap (roman, 2007)
Amerikanske tilstander (intervjubok, med John Erik Riley og Mattis Øybø, 2008)
Verdensmestrene (roman, 2010)
Fortellekunst (håndbok, 2011)
OSL2O11 (fotobok, med Tom Sandberg, 2011)
Hauk og due (roman, 2012)
Fyrsten (roman, 2013)
Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid (2018)
Showtime! (roman, 2020)
Paradis (roman, 2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik H. Langeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henrik H. Langeland på Internet Movie Database
(no) Henrik H. Langeland i NRK Forfatter
(no) Digitaliserte bøker av Langeland hos Nasjonalbiblioteket. | Langeland er en øy i Langelandsbæltet, eller den sydlige del av Storebælt i Danmark. Den ligger mellom Fyn, Tåsinge og Ærø i vest og Lolland i øst. | 6,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudk%C3%B8bing | 2023-02-04 | Rudkøbing | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Syddanmark', 'Kategori:Langelands geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rudkøbing er en by og tidligere kjøpstad på øya Langeland i Danmark, med et innbyggertall på 4 547 (2013). Den ligger i Langeland kommune og hører til Region Syddanmark. Byen er administrasjonssenter i kommunen, noe den også var i den gamle Rudkøbing kommune som ble oppløst i forbindelse med kommunalreformen i 2007.
Rudkøbing vokste frem på 1100-1200-tallet rundt Rudkøbing kirke og fikk sine første kjente kjøpstadsrettigheter i 1287.
| Rudkøbing er en by og tidligere kjøpstad på øya Langeland i Danmark, med et innbyggertall på 4 547 (2013). Den ligger i Langeland kommune og hører til Region Syddanmark. Byen er administrasjonssenter i kommunen, noe den også var i den gamle Rudkøbing kommune som ble oppløst i forbindelse med kommunalreformen i 2007.
Rudkøbing vokste frem på 1100-1200-tallet rundt Rudkøbing kirke og fikk sine første kjente kjøpstadsrettigheter i 1287.
== Kjente personer fra byen ==
Blant kjente personer fra Rudkøbing er Nikolaj Coster-Waldau, handelsmannen Mads Johansen Lange som ble konge på Bali, skuespilleren Bjørn Watt Boolsen og brødrene Anders og Hans Christian Ørsted, begge vitenskapsmenn. Anders Sandøe Ørsted var også statsminister.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Søren Olsen: Danmarks købstæder, 144 købstæder og andre gamle byer, Politikens Forlag 2000, ISBN 87-567-6203-8
== Eksterne lenker ==
Langeland-info.dk | | grunnlagt = 1100- 1200-tallet | 6,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odense | 2023-02-04 | Odense | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Odense', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Odense er Danmarks tredje største og Fyns største by, med et innbyggertall på 158 678 (2009). Den er administrasjonssted for Odense kommune og ligger i Region Syddanmark. Fram til 1. januar 2007 var Odense også administrasjonssete for det nå nedlagte Fyns amt.
Domkirken inneholder fire kongegraver: Knut den hellige som kirken er oppkalt etter, Erik Lam – hvis nøyaktige gravsted ikke kjennes – og overført fra den revne Gråbrødrekirke kong Hans og Christian II. Foruten de to førstnevnte døde også Frederik IV i byen, på Odense slott, som i dag er hjemsted for kommunens miljø- og teknikforvaltning og Statsamtet Fyn.
Under Odense ligger restene av en av de seks kjente trelleborger, Nonnebakken.
Dikteren H.C. Andersen er født og oppvokst i Odense. Industrimagnaten C.F. Tietgen likeså.
I Odense ligger et av Danmarks største kjøpesentra, Rosengårdcenteret, som har 125 butikker i et innendørs gågatemiljø.
| Odense er Danmarks tredje største og Fyns største by, med et innbyggertall på 158 678 (2009). Den er administrasjonssted for Odense kommune og ligger i Region Syddanmark. Fram til 1. januar 2007 var Odense også administrasjonssete for det nå nedlagte Fyns amt.
Domkirken inneholder fire kongegraver: Knut den hellige som kirken er oppkalt etter, Erik Lam – hvis nøyaktige gravsted ikke kjennes – og overført fra den revne Gråbrødrekirke kong Hans og Christian II. Foruten de to førstnevnte døde også Frederik IV i byen, på Odense slott, som i dag er hjemsted for kommunens miljø- og teknikforvaltning og Statsamtet Fyn.
Under Odense ligger restene av en av de seks kjente trelleborger, Nonnebakken.
Dikteren H.C. Andersen er født og oppvokst i Odense. Industrimagnaten C.F. Tietgen likeså.
I Odense ligger et av Danmarks største kjøpesentra, Rosengårdcenteret, som har 125 butikker i et innendørs gågatemiljø.
== Historie ==
Odense er en svært gammel by, trolig blant de 4-5 eldste i Danmark. Utenfor byen ligger Nonnebakken vikingeborg, en trelleborg fra omkring 1000 e.Kr. Fra en annen slik borg, Aggersborg i Nordjylland, flyktet Kong Knud i 1086 til Odense og ble drept i Albani Kirke. Her ble han kanonisert med tilnavnet Knud den hellige.
== Transport ==
Det tar 1 t. og 15 minutter med tog fra Odense til Danmarks hovedstad, København. Odense har et godt togtilbud og et god kollektivtilbud, samt gode veier i alle retninger.
=== Odense lufthavn ===
Se Odense lufthavn
Odense lufthavn (ofte kalt Beldringe lufthavn) (IATA: ODE, ICAO: EKOD) er en liten flyplass utenfor den danske byen Odense. Den ligger i tettstedet Beldringe, nordvest for Odense. Flystripen ble bygd for militær bruk på 1940-tallet under den tyske okkupasjonen av Danmark. Færre og færre av innbyggerne velger å reise med fly når de skal noen steder. Da velger de heller å fly fra Københavns lufthavn, noe som har gjort at Odense lufthavn som bare har noen få destinasjoner har gått i minus.
== Vennskapsbyer ==
Shaoxing
Brno
Klaksvík
Tammerfors
Schwerin
Upernavik
Kópavogur
Petah Tikva
Funabashi
Iksan
Kaunas
Groningen
Trondheim
Katowice
Toruń
Norrköping
Östersund
İzmir
Kyiv
St Albans
Columbus
== Kjente odenseanere ==
Forfatter og poet, Hans Christian Andersen
Den klassiske komponisten Carl Nielsen var også født i nærheten av Odense.
Industrimann og bankansatt, Carl Frederik Tietgen
Oppfinner og industrimann, Thomas B. Thrige
Håndball-spiller, Anja Andersen
Musiker, Kim Larsen
== Se også ==
Brandts Klædefabrik
Bymuseet Møntergården
Carl Nielsen Museet
Danmarks Jernbanemuseum
Den Fynske Landsby
Fyns Kunstmuseum
H.C. Andersens Barndomshjem
H.C. Andersens Hus
Nonnebakken
Odense Kanal
Odense Kommune
Odense slott
Odense Symfoniorkester
Odense Teater
Odense Zoo
Odense å
Sct. Knuds Kirke (Odense Domkirke)
Syddansk Universitet, Odense
Vor Frue Kirke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Odense – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Odense – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Odense hos Wikivoyage
Odense Turistbureau
Odense – City of Hans Christian Andersen | Odense er Danmarks tredje største og Fyns største by, med et innbyggertall på 158 678 (2009). Den er administrasjonssted for Odense kommune og ligger i Region Syddanmark. | 6,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiller%C3%B8d | 2023-02-04 | Hillerød | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Hillerøds geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Hillerød er en by beliggende i Hillerød kommune i det østlige Danmark på øyen Sjælland. I 2015 hadde byen 31 505 innbyggere. Byen ligger nord for København, og dens mest kjente attraksjon er det kongelige Frederiksborg slott. Byen ligger plassert med sentrum mot vollgravene rundt slottet, som også har egen slottskirke.
Hillerød oppstod rundt gården Hillerødsholm, som lå der hvor slottet nå ligger. Gården var eid av blant andre Herluf Trolle på 1500-tallet. Under den industrielle revolusjon fikk byen en del mekanisk industri, sentralt stod Nordstensfabrikken anlagt av Peder Nordsten. Byen ble fra 2007 sete for det folkevalgte Regionsrådet og administrasjonen av den nye Region Hovedstaden.
Den gamle Kongevej (hovedvej 201) går gjennom Hillerød, som har fem kirker: Præstevang kirke, Grønnevang kirke, Ullerød kirke, Hillerød kirke og Frederiksborg slottskirke.
Hillerød er vennskapsby med Horten i Norge.
| Hillerød er en by beliggende i Hillerød kommune i det østlige Danmark på øyen Sjælland. I 2015 hadde byen 31 505 innbyggere. Byen ligger nord for København, og dens mest kjente attraksjon er det kongelige Frederiksborg slott. Byen ligger plassert med sentrum mot vollgravene rundt slottet, som også har egen slottskirke.
Hillerød oppstod rundt gården Hillerødsholm, som lå der hvor slottet nå ligger. Gården var eid av blant andre Herluf Trolle på 1500-tallet. Under den industrielle revolusjon fikk byen en del mekanisk industri, sentralt stod Nordstensfabrikken anlagt av Peder Nordsten. Byen ble fra 2007 sete for det folkevalgte Regionsrådet og administrasjonen av den nye Region Hovedstaden.
Den gamle Kongevej (hovedvej 201) går gjennom Hillerød, som har fem kirker: Præstevang kirke, Grønnevang kirke, Ullerød kirke, Hillerød kirke og Frederiksborg slottskirke.
Hillerød er vennskapsby med Horten i Norge.
== Navnet ==
Navnet Hillerød er dannet av et gammelt mannsnavn, Hildis, og endelsen -rød (= rydning). Hillerød var stedet der Hildis ryddet en boplass.
== Historie ==
I steinalderen bestod landskapet i Hillerøds søndre utkant av små tørre hauger og fuktige myrdrag, et dødislandskap med et lite vann som nå er grodd over og blitt myr. Før Hillerøds nye sykehus ble reist, ble det i 2013 foretatt utgravninger og avdekket boplasser fra yngre steinalder og jernalder med hus, groper, søppelfyllinger og torvegraver. Det ble også gjort offerfunn fra begge periodene. Utgravningene fant det nordsjællandske mønsteret der folk bosatte seg på de tørre småhaugene. Trestammer fungerte som klopper over myrdragene, mens brolagte stier lettet ferdselen. Et menneskeoffer kom for dagen, en ung mann drept for 5.500 år siden med et spydkast og et økseslag i bakhodet, et ritual som gjenkjennes fra andre myrlik. Den kjemiske sammensetningen i Sjællands myrer er så forskjellig fra mange av myrene i Jylland at alle den dødes bløtdeler er forsvunnet. Tilbake er likevel et svært velbevart skjelettmateriale. Fra jernalderen er der funnet 20 hus i Salpetermosen og flere brønner.Før Christian 4.s tid lå landsbyen Ilskjøb her. Ved et makeskifte i 1560 kom Ilskjøb og Hillerødsholm i Frederik 2.s eie, og kanskje var det da Frederiksborg slott ble oppført at landsbyen ble omdøpt til Hillerød. En skole som ble stiftet av Frederik 2. i 1568, ble i 1585 flyttet til Sorø kloster, «da man fornam, at Omgang med Hof-Betjentene gjorde Stedet mindre bekvem til Studeringer».Ved Hillerøds første industrivirksomhet i 1753 ble det bruk for torvbrensel til salpeterverket der Frederik 5. planla å fremstille sitt eget salpeter. Torven kom fra Tranemosen (= Tranemyren) i Hillerøds søndre utkant; snart ble den omdøpt til Salpetermosen. Hillerød hadde fra gammel tid hatt rett til å holde 24 kyr på beite i Grib skog. Statens ønsket å avslutte ordningen, og byen fikk forhandlet seg til et bytte der byens grunneiere fikk tildelt 100 lass torv årlig i Store Dyrehave. Alt rundt 1799 ønsket staten likevel å bli fritatt for torveleveransen i Store Dyrehave og ga som erstatning omkring 130 tønner land av stutterijordene («Holmene») mot en årlig avgift på 290 rigsdaler til staten.
== Referanser == | Hillerød er en by beliggende i Hillerød kommune i det østlige Danmark på øyen Sjælland. I 2015 hadde byen 31 505 innbyggere. Byen ligger nord for København, og dens mest kjente attraksjon er det kongelige Frederiksborg slott. Byen ligger plassert med sentrum mot vollgravene rundt slottet, som også har egen slottskirke. | 6,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hj%C3%B8rring | 2023-02-04 | Hjørring | ['Kategori:57°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Nordjylland', 'Kategori:Hjørrings geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Hjørring er den største byen i Vendsyssel i Nordjylland og er administrasjonssenter i Hjørring kommune. Den har et areal på 311,4 km², og 25 780 indbyggere (2020).
| Hjørring er den største byen i Vendsyssel i Nordjylland og er administrasjonssenter i Hjørring kommune. Den har et areal på 311,4 km², og 25 780 indbyggere (2020).
== Historie ==
Hjørring er en av Danmarks eldste byer. I 1993 feiret den sitt 750 års kjøpstadsjubileum.
Byens navn stammer fra det oldnordiske språk og består av to deler: Hjórr (som betyr et sverd) og av en typisk slutning for gamle danske byer (-ing). I 1150 omtales byen på latin som Heringa på en mynt slått av kong Svein Grathe. I Kong Valdemars Jordebog fra 1231 listes Hjørring som kongelen, og byen fikk i 1243 de samme kjøpstadsrettigheter som den midtjyske byen Viborg hadde. I Hjørring stod sysseltinget i middelalderen, altså rettsstedet for Vendsyssel.
Fra middelalderen er alle tre kirker bevart – Sankt Olai Kirke i tre fra 1000-tallet, den romanske steinkirken Sankt Hans Kirke fra 1100- og 1200-tallet, og den senromanske steinkirken Sankt Catharinæ Kirke. Sistnevnte kirke er Hjørrings største kirke (viet til Sankt Catharina av Alexandria) og den ligger i nærheten av byens gamle torg. Den siste person som ble henrettet i Hjørring var den semilegendariske Thomas Thomasen Bisp.
== Severdigheter ==
Blant de mest kjente severdighet er Vendsyssel Kunstmuseum og Vendsyssel Historiske Museum. Andre attraksjoner er Vendsyssel Teater og gågaten.
I Hjørring arrangeres hvert år en av verdens største fotballturneringer; Dana Cup.
== Vennskapsbyer ==
Kervo i Finland
Kristiansand i Norge
Reykjanesbær i Island
Trollhättan i Sverige
== Referanser == | Hjørring er den største byen i Vendsyssel i Nordjylland og er administrasjonssenter i Hjørring kommune. Den har et areal på 311,4 km², og indbyggere (2020)https://www. | 6,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holstebro | 2023-02-04 | Holstebro | ['Kategori:56°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Midtjylland', 'Kategori:Holstebros geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Holstebro er en innlandsby, stasjonsby og tidligere kjøpstad i det nordlige Vestjylland i Danmark. Den ligger i Holstebro kommune, Region Midtjylland, og har 34 711 (2013) innbyggere. Den er administrasjonssenter i kommunen.Bybildet i Holstebro er preget av en rekke moderne skulpturer.
| Holstebro er en innlandsby, stasjonsby og tidligere kjøpstad i det nordlige Vestjylland i Danmark. Den ligger i Holstebro kommune, Region Midtjylland, og har 34 711 (2013) innbyggere. Den er administrasjonssenter i kommunen.Bybildet i Holstebro er preget av en rekke moderne skulpturer.
== Historie ==
Byen har oppstått som et vadested over Storåen. Senere er stedet blitt et brosted – herav kanskje navnet. Byen nevnes ved navn første gang
i et brev fra 1274. Eldste kjente privilegiebrev er fra 1552, men de eldste kjøpstadrettigheter kjennes ikke, da det var ni branner mellom 1552 og 1734 og
dokumentene gikk tapt sammen med nesten alle gamle bygninger.
== Geografi og samfunn ==
Holstebro ligger 14 km syd for Struer. Elven Storå renner gjennom byen.
Det er en betydelig handelsby med et nett av gågater; industrien omfatter bl.a fødevarer, jern og maskiner, tre og møbler, tekstiler og kjemisk industri. Byen har også et sentralsykehus.
Fra 1953 er Holstebro garnisonsby for Jydske Dragonregiment, med stort øvelsesterreng.
Byen har en rekke utdannelsesinstitusjoner, både gymnas, barnehageseminarium, sykepleieskole, skole for fysio- og ergoterapeuter, økonomskole, spesialarbeiderskole, høiskole, handelsskole, metallskole, teknisk skole, landbruksskole, sportscollege samt Idrætscenter Vest med 16 fotballbaner.
I tilknytning til byen ligger også Holstebro golfbane. De lokale sportsklubbene heter Holstebro Boldklub og Tvis KFUM (Håndballklubb). Det finnes også en lokal roklubb.
== Kulturliv ==
Den ombygde Holstebro-hallen fra 1966 inngår i dag i Musikteatret, Holstebro Kongres- og Kultur Center (innviet i 1991), og benyttes blant annet til teaterforestillinger, konserter, utstillinger og messer.
Byen har et rikt kulturliv. Institusjoner som holder til i Holstebro er blant annet
Odin Teatret og Nordisk Teaterlaboratorium for skuespillerkunst
Holstebro Musikskole
Peter Schaufuss Balletskole
Holstebro Kunstmuseum med dansk og utenlandsk samtidskunst, Holstebro Museum
Jens Nielsen og Olivia Holm-Møller-samlingen
Hjemmeværnsmuseet
Museum for KleinkunstByens utemiljø er smykket av flere moderne kunstverker, bl.a. Giacomettis figur Kvinde på kjerre foran byens gamle rådhus, samt Frithioff Johansens permanente laserskulptur Kaos tempel på TV/MIDT-VESTs sendemast.
Nørrelandskirken, tegnet av arkitektene Inger og Johannes Exner og innviet i 1969, er utsmykket med flere lystrær som preger kirkerommet. Trærne er laget av sølvsmeden Bent Exner.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Søren Olsen: Danmarks købstæder, 144 købstæder og andre gamle byer, Politikens Forlag 2000, ISBN 87-567-6203-8
== Eksterne lenker ==
Holstebro Kunstmuseum
Holstebro Museum
Holstebro Turistbureau | | grunnlagt = 1100-1200-tallet | 6,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98resund | 2023-02-04 | Øresund | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjælland', 'Kategori:Skåne', 'Kategori:Sund i Danmark', 'Kategori:Sund i Sverige', 'Kategori:Øresundsregionen', 'Kategori:Østersjøen'] | Øresund er havsundet mellom Sjælland i Danmark og Skåne i Sverige. Øresund danner også riksgrense mellom de to landene. Øya Ven er svensk territorium, mens Amager og Saltholm er dansk. Sundet er 118 km langt og 4–28 km bredt. Det begrenses i nord av linjen Gilbjerg Hoved–Kullen, og i sør av linjen Stevns fyr–Falsterbo. Middeldybden angis gjerne til cirka 11 meter, men området består av både lavtvannsbukter og områder med dybder opp til omkring 40 meter på det smale stykket mellom Helsingør og Helsingborg. I 2000 ble Øresundsforbindelsen åpnet, noe som innebærer vei- og togforbindelse mellom København og Malmö.
| Øresund er havsundet mellom Sjælland i Danmark og Skåne i Sverige. Øresund danner også riksgrense mellom de to landene. Øya Ven er svensk territorium, mens Amager og Saltholm er dansk. Sundet er 118 km langt og 4–28 km bredt. Det begrenses i nord av linjen Gilbjerg Hoved–Kullen, og i sør av linjen Stevns fyr–Falsterbo. Middeldybden angis gjerne til cirka 11 meter, men området består av både lavtvannsbukter og områder med dybder opp til omkring 40 meter på det smale stykket mellom Helsingør og Helsingborg. I 2000 ble Øresundsforbindelsen åpnet, noe som innebærer vei- og togforbindelse mellom København og Malmö.
== Bunnforholdene ==
Bunnforholdene er mangearta, men lavtvannsområdene blir generelt dominert av sandbunn og de dypere områdene av store mengder av silt og leire. I mindre områder finnes dessuten steinrev, muslingbanker og blottlagt grunnfjell. Visse steder i Køge Bugt finnes nunataker av undergrunnens kalk.
Mellom Amager og Malmö ligger en gammel randmorene kalt Drogden Sill, hvor vanndybden ikke overstiger 10 meter. Denne terskelen blir i stor grad styrt av vanngjennomstrømningen.
== Havstrømmene ==
Sundet er ansvarlig for cirka 25 prosent av vannutskiftningen mellom Østersjøen og Kattegat/Nordsjøen. Øresund har generelt en nordgående overflatestrøm som fører brakkvann fra Østersjøen mot Kattegat. Fra Kattegat strømmer saltvann sørover langs bunnen. De to vannmassene blandes under normale vindstille forhold ikke, men danner et såkalt springlag med en stor gradient hva angår salinitet og temperatur. Springlaget ligger vanligvis i cirka 10–12 meters dybde. Kun i få situasjoner vil vinden være kraftig nok til å blande vannsøylen og dermed bringe saltvann fra Kattegat til Østersjøen.
== Eierskapet ==
Øresund har gjennom historien hatt en viktig strategisk betydning for en rekke land. Nord-Europas viktigste skipsled går gjennom Øresund. Råderetten over Øresund og Skåne har imidlertid vært en stadig tilbakevennende årsak til konflikter mellom dansker og svensker. Gjennom flere århundrer krevde den danske kongemakten avgift av alle forbipasserende skip i Øresund, og den såkalte øresundstollen ble innkrevd ved Kronborg. I 1660 sto Øresundsslaget mellom de svenske og danske kongemaktene, og danskene fikk hjelp fra hollenderne til å motstå den svenske overmakten. Senere måtte imidlertid danskene kapitulere, og ved den såkalte Roskildefreden i 1658 måtte danskekongen avstå Skånelandene til svenskekongen. Man regner allikevel ikke Skåne som fullt ut integrert med Sverige før i 1720. Før 1720 hadde Skåne og farvannene i Øresund i sin helhet vært danskkontrollerte siden 900-tallet.
== Referanser == | Øresund er havsundet mellom Sjælland i Danmark og Skåne i Sverige. Øresund danner også riksgrense mellom de to landene. | 6,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rl%C3%B8se | 2023-02-04 | Værløse | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Furesøs geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Værløse er en by i Furesø kommune i Storkøbenhavnsområdet i Københavnsområdet i Region Hovedstaden på øya Sjælland i Danmark med 13 114 innbyggere (2013). Byen er det administrative senter for Furesø kommune. Frem til kommunalreformen i 2007 hadde den samme funksjon i den tidligere Værløse kommune.
Værløse er en by i Københavnsområdet på Sjælland med 13 114 innb
Værløse opptrer første gang skriftlig i Esrum klosters annaler fra 1248 under navnet Witherløse. Fra middelalderen kjennes landsbyene Kirke Værløse, Lille Værløse, Bringe, Jonstrup og Kollekolle, samt Borupgård nær Kirke Værløse. I tidlig middelalder satt Hvide-slekten med makten i området; men etter kongemordet i Finderup Lade i 1286, der blant andre medlemmer av Hvide-slekten ble kjent skyldige, overtok bispen i Roskilde store eiendommer.Værløse het tidligere Lille Værløse, fordi Kirke Værløse var «den store», og stasjonsbyen Værløse «den lille». Men på 1990-tallet ble prefikset «lille» strøket fra byskiltene.
I byen ligger den nedlagte Værløse flystasjon og Værløse museum.
| Værløse er en by i Furesø kommune i Storkøbenhavnsområdet i Københavnsområdet i Region Hovedstaden på øya Sjælland i Danmark med 13 114 innbyggere (2013). Byen er det administrative senter for Furesø kommune. Frem til kommunalreformen i 2007 hadde den samme funksjon i den tidligere Værløse kommune.
Værløse er en by i Københavnsområdet på Sjælland med 13 114 innb
Værløse opptrer første gang skriftlig i Esrum klosters annaler fra 1248 under navnet Witherløse. Fra middelalderen kjennes landsbyene Kirke Værløse, Lille Værløse, Bringe, Jonstrup og Kollekolle, samt Borupgård nær Kirke Værløse. I tidlig middelalder satt Hvide-slekten med makten i området; men etter kongemordet i Finderup Lade i 1286, der blant andre medlemmer av Hvide-slekten ble kjent skyldige, overtok bispen i Roskilde store eiendommer.Værløse het tidligere Lille Værløse, fordi Kirke Værløse var «den store», og stasjonsbyen Værløse «den lille». Men på 1990-tallet ble prefikset «lille» strøket fra byskiltene.
I byen ligger den nedlagte Værløse flystasjon og Værløse museum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Værløse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Værløse er en by i Furesø kommune i Storkøbenhavnsområdet i Københavnsområdet i Region Hovedstaden på øya Sjælland i Danmark med innbyggere (2013).Danmarks Statistik: BEF44. | 6,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Narvik | 2023-02-04 | Slaget om Narvik | ['Kategori:1940 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Konflikter i 1940', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag i Norge', 'Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike', 'Kategori:Slag med deltagelse av Norge', 'Kategori:Slag med deltagelse av Polen', 'Kategori:Slag med deltagelse av Tyskland', 'Kategori:Slag med deltagelse av den franske fremmedlegionen', 'Kategori:Slaget om Narvik'] | Slaget om Narvik ble utkjempet under andre verdenskrig fra 9. april til 8. juni 1940 og var et frontavsnitt i fjellområdene i Ofoten omkring Narvik og en serie sjøslag i Ofotfjorden. Nazi-Tysklands mål med invasjonen av Norge var å sikre forsyningen av jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivare som ble skipet ut i Narvik som var antatt å ha avgjørende betydning for Tysklands rustningsindustri, samt erobre den norske flyplassen på Bardufoss.
Slaget startet om morgenen 9. april da ti jagere som ledd i angrepet på Norge i 1940 torpederte de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og landsatte tyske bergjegere i Narvik og Bjerkvik. Norske styrker var allerede beordret i stilling av generalmajor Carl Gustav Fleischer. Byen ble imidlertid umiddelbart overgitt til tyskerne av oberst Konrad Sundlo, som var medlem i det tyskvennlige fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Oberst Sundlo ble beordret arrestert av generalmajor Fleischer neste dag. Etter to sjøslag i Ofotfjorden den 10. og 13. april ble den tyske invasjonsflåten senket av britiske Royal Navy. Tyske styrker holdt i slutten av april Ofotbanen og fjellområdene fra Gratangen i nord til Ankenes i sør, men ble tvunget på retrett mot svenskegrensen av norske og franske styrker fra nord og polske styrker på Ankenes-halvøya sør for Narvik. Den 28. mai ble Narvik gjenerobret av allierte styrker og de tyske styrkene under ledelse av Eduard Dietl var nær overgivelse. På grunn av Frankrikes nederlag på vestfronten, trakk de allierte seg ut fra Nord-Norge 8. juni 1940, og de norske styrkene ledet av general Fleischer la ned våpnene.
Slaget om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men det er også omtalt som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. Narvik-felttoget er det eneste under den tyske invasjonen av Norge hvor norske styrker gjennomførte langvarige vellykkede offensive operasjoner mot tyske styrker.
| Slaget om Narvik ble utkjempet under andre verdenskrig fra 9. april til 8. juni 1940 og var et frontavsnitt i fjellområdene i Ofoten omkring Narvik og en serie sjøslag i Ofotfjorden. Nazi-Tysklands mål med invasjonen av Norge var å sikre forsyningen av jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivare som ble skipet ut i Narvik som var antatt å ha avgjørende betydning for Tysklands rustningsindustri, samt erobre den norske flyplassen på Bardufoss.
Slaget startet om morgenen 9. april da ti jagere som ledd i angrepet på Norge i 1940 torpederte de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og landsatte tyske bergjegere i Narvik og Bjerkvik. Norske styrker var allerede beordret i stilling av generalmajor Carl Gustav Fleischer. Byen ble imidlertid umiddelbart overgitt til tyskerne av oberst Konrad Sundlo, som var medlem i det tyskvennlige fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Oberst Sundlo ble beordret arrestert av generalmajor Fleischer neste dag. Etter to sjøslag i Ofotfjorden den 10. og 13. april ble den tyske invasjonsflåten senket av britiske Royal Navy. Tyske styrker holdt i slutten av april Ofotbanen og fjellområdene fra Gratangen i nord til Ankenes i sør, men ble tvunget på retrett mot svenskegrensen av norske og franske styrker fra nord og polske styrker på Ankenes-halvøya sør for Narvik. Den 28. mai ble Narvik gjenerobret av allierte styrker og de tyske styrkene under ledelse av Eduard Dietl var nær overgivelse. På grunn av Frankrikes nederlag på vestfronten, trakk de allierte seg ut fra Nord-Norge 8. juni 1940, og de norske styrkene ledet av general Fleischer la ned våpnene.
Slaget om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men det er også omtalt som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. Narvik-felttoget er det eneste under den tyske invasjonen av Norge hvor norske styrker gjennomførte langvarige vellykkede offensive operasjoner mot tyske styrker.
== Tysk invasjon ==
Invasjonen ble utført ved troppetransport av ca. 2 000 østerrikske Gebirgsjägere fra 139. Gebirgsjägerregiment på ti nybygde tyske jagere. Dette var soldater som var spesialtrente i fjellandskap og hadde rykte på seg til å være blant annet gode skiløpere. I grålysningen og snøværet den 9. april ble de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» torpedert og senket på Narvik havn. Den norske kommandøren i Narvik, oberst Konrad Sundlo (som var medlem av Nasjonal Samling) overga byen uten kamp. Kapitulasjonen ble unngått ved at 200 norske soldater under ledelse av majorene Sigurd Omdal og Sverre Spjeldnæs unnslapp fra Narvik om morgenen den 9. april, men ble nedkjempet av tyske styrker ved Bjørnfjell stasjon ved svenskegrensen. Totalt døde 8 500 mennesker (militære og sivile) i kampene i og rundt Narvik.
Etter norsk kapitulasjon i Trøndelag og alliert tilbaketrekning fra Namsos begynte tyske styrker marsjen nordover i Nord-Trøndelag og Nordland. Hemnesberget ble overraskende inntatt 10.-11. mai, Mo i Rana ble inntatt 17. mai. Tyske styrker gikk opp Dunderlandsdalen og over Saltfjellet. Norske og britiske styrker trakk seg ut av Saltdal 27. mai.
== Det første sjøslaget om Narvik ==
Den 10. april slo den britiske Force H til, og fem britiske jagere under kommando av Bernard Warburton-Lee på flaggskipet «Hardy», seilte inn i Narvik havn. De senket de to tyske jagerne «Wilhelm Heidkamp» og «Anton Schmitt», og skadet «Diether von Roeder» alvorlig, og senket ytterligere syv andre tyske skip, deriblant ammunisjonforsyningsskipet «Rauenfels». De to britiske jagerne «Hunter» og flaggskipet «Hardy» ble senket, samt 11 handelsskip (seks tyske, ett britisk, to svenske og to norske). Kommandørene på begge sider i slaget ble drept. Friedrich Bonte fikk Jernkorsets Ridderkors og Bernard Warburton-Lee fikk Victoria Cross post mortem.
Allierte skip i det første sjøslaget om NarvikJager HMS «Hardy» (sank)
Jager HMS «Hotspur» (sterkt skadet)
Jager HMS «Havock»
Jager HMS «Hunter» (sank)
Jager HMS «Hostile»Tyske skip i det første sjøslaget om NarvikJager Z19 «Hermann Künne»
Jager Z18 «Hans Lüdemann»
Jager Z17 «Diether von Roeder» (sterkt skadet)
Jager Z21 «Wilhelm Heidkamp» (sank)
Jager Z22 «Anton Schmitt» (sank)
Jager Z9 «Wolfgang Zenker»
Jager Z13 «Erich Koellner»
Jager Z12 «Erich Giese»
Jager Z2 «Georg Thiele»
Jager Z11 «Bernd von Arnim»
Ammunisjonskip «Rauenfels»
Tankskip FLK «Jan Wellem»
Ubåt «U-25»
Ubåt «U-51»
== Det andre sjøslaget om Narvik ==
Viseadmiral William Whitworth ble sendt til Narvik med slagskipet HMS «Warspite» og ni jagere i følge med fly fra hangarskipet HMS «Furious». 13. april ble det andre sjøslaget i Narvik satt igang, og resten av de tyske jagerne ble senket eller satt på land for egen maskin for å forsøke og berge mannskapet. Britene ødela åtte tyske jagere og en undervannsbåt og fikk selv tre jagere skadet. Undervannsbåten «U-64» ble senket av et fly fra HMS «Warspite», og var den første ubåt som ble senket av et fly under andre verdenskrig. Ett av de tyske skipene, «Georg Thiele», står fortsatt (2011) med baugen 30 meter over vannflaten i Sildvik i Ofotfjorden.
Som følge av at tyskerne mistet større deler av sine forsyninger, var de nødt til å utstyre egne soldater med norske uniformer og geværer fra Elvegårdsmoen (disse om lag 5 000 troppene gikk senere under den ironiske benevnelsen «fjellmarine»).
Allierte skip i det andre sjøslaget om NarvikSlagskipet HMS «Warspite»
Jager HMS «Bedouin»
Jager HMS «Cossack»
Jager HMS «Punjabi»
Jager HMS «Eskimo»
Jager HMS «Kimberley»
Jager HMS «Hero»
Jager HMS «Icarus»
Jager HMS «Forester»
Jager HMS «Foxhound»Tyske skip i det andre sjøslaget om Narvik
Ubåt «U-64» (senket 28. april)
Ubåt «U-51» (unnslapp)
Jager Z13 «Erich Koellner» (senket 13. april)
Jager Z9 «Wolfgang Zenker» (senket 7. mai)
Jager Z11 «Bernd von Arnim» (senket 13. april)
Jager Z19 «Hermann Künne» (senket 13. april)
Jager Z18 «Hans Lüdemann» (senket 13. april)
Jager Z2 «Georg Thiele» (senket 13. april)
Jager Z17 «Diether von Roeder» (senket 13. april)
Jager Z12 «Erich Giese» (senket 13. april)
== Kamper på land ==
Tyske styrker nedkjempet 16. april en norsk styrke på 200 mann fra Trøndelag på Bjørnfjell nær svenskegrensa, disse hadde unnsluppet fra Narvik invasjonsdagen. I Gratangen ble den tyske oppmarsjen fra Bjerkvik stoppet 12. april av norske befalsskoleelever.
24. april begynte en 40 dagers sammenhengende norsk offensiv ledet av general Fleischer, med avdelinger fra IR 15 og IR 16, Alta bataljon og Trønderbataljonen I/IR12. Uvær den 24. april gjorde at de ikke nådde sine mål denne dagen. Grytidlig 25. april ble Trønderbataljonen utsatt for tysk overraskelsesangrep i Gratangsdalen og led store tap. Men samme dag fortsatte den norske offensiven, og tyske styrker ble etter kort tid drevet tilbake fra Lapphaugen. Gratangen var på norske hender.
Etter kontinuerlige kamper ble fjellene i Læigastindmassivet og på Kuberg-platået erobret: Roasme, Ørnfjell, Storebalak, Hundbergan, Lillebalak, Næverfjell, Kuberget. Slaget på nordfronten kulminerte med harde kamper nær svenskegrensa ved 620-høgda og Holmvann i månedsskiftet mai/juni.
En norsk krigsbok sier: Den norske innsatsen på Hundbergan, der de nærmest tilintetgjør en hel tysk avdeling, må vel være noe av det mest underkommuniserte i krigshistorien om landkrigen i Norge 1940.
På sørfronten ble de tyske og østerrikske styrkene presset stadig lenger mot svenskegrensa av en polsk eksil-bataljon på Ankenes-halvøya. Den franske fremmedlegionen invaderte Bjerkvik den 13. mai med tung britisk sjøveis artilleristøtte. Dette, samt press fra Alta Bataljon førte til tysk retrett til en ny forsvarslinje sør for Jernvannene ved Haugfjell og Rundfjell.
=== Bøffelmarsjen ===
Tyske soldater begynte 2. juni en marsj («operasjon Bøffel») over fjellet langs grensen fra Røsvik mot Narvik for å støtte Dietls styrker der. Planen var å sende over 2 000 tyske soldater. Det lyktes å skape en forbindelse over land mellom Fauske og Narvik, men uten at dette fikk noen militær betydning.
== Gjenerobring av Narvik ==
Den britiske flåten under flaggskipet, HMS Warspite, bombarderer Narvik i tre timer og skyter deler av byen i brann den 24. april 1940. Den 28. mai tok en norsk bataljon fra IR 15 og en avdeling fra den franske fremmedlegionen tilbake Narvik fra Øyjord-halvøya. Selve byen var ubesatt, men i fjellene øst for byen måtte østerrikerne trekke seg ut etter harde kamper og tung beskytning fra britisk marine. Etter gjenerobringen ble byen bombet av tyske fly 31. mai, og bombingen fortsatt 2. og 7. juni. Før bombingen tok til ble 4 500 sivile evakuert sjøveien. Evakueringen ble organisert av Patrick Dalzel-Job (inspirasjon til James Bond) og ordfører Broch.
== Allierte styrker trekker seg ut ==
Første uka av juni var det ifølge den tyske hærledelsen kun et tidsspørsmål når tyskerne ville ha måtte kapitulere eller la seg internere i Sverige. Men på det tidspunktet hadde Wehrmacht brutt igjennom fronten i Frankrike, og det ble besluttet av de allierte å trekke seg ut av Norge. Den 8. juni måtte de norske styrkene legge ned våpnene, da den allierte hærledelsen nektet å etterkomme den norske forespørselen om å etterlate sine våpen til de norske styrkene slik at de kunne fortsette striden på egen hånd.
== Slaget om Narviks betydning ==
Den tyske marine mistet ti av sine nyeste jagere i Ofotfjorden og to ubåter den 10. og 13. april. Dette var et avgjørende hinder for Tysklands planlagte invasjon av Storbritannia som var ment å finne sted høsten 1940 ("Operasjon Sjøløve").
Lærdommer fra invasjonen av Narvik den 28. mai var viktig i de alliertes planlegging av D-dagen i 1944.
Mens styrker i Sør-Norge kapitulerte etter kort tid, var nordnorske avdelinger de eneste som førte større offensive operasjoner mot invasjonshæren. Dette var under den kalde krigen en vesentlig del av den kollektive erindringen til befolkningen. Fortellingen/myten om "Fiskerbondesønnene som slo Hitlers elitesoldater" var en vesentlig kilde til kollektiv identitet i tiårene etter krigen.
Narvik var i to måneder sentrum for verdensnyhetene. I tiårene etter krigen var Narvik muligens Norges mest kjente by i utlandet på grunn av dette slaget.
== Minnesmerker ==
En rekke minnesmerker finnes i Nord-Norge og i utlandet. Her er en liste over noen av dem.
Narvik: Trinigon (Det nasjonale frihetsmonument), en stålskulptur i Narvik, avduket mai 1995 av kong Harald. Laget av billedhugger Espen Gangvik. Blåste ned under en storm 7. november 2003, reparert og avduket på ny 23. september 2005.
Gratangen: Minnebautaer i Minnelunden i Gratangsbotn, og minnebauta på Gratangsfjellet. Samt minnebauta i Foldvik for flyangrepet den 1. mai 1940 på DS «Dronning Maud», da merket som hospitalskip.
Lapphaugen: Minnebauta på Lapphaugen i Lavangen for 6. divisjon under ledelse av general Fleischer. Avduket 16. juli 1950 av oberst Hunstad. Inskripsjonen på støtten lyder: «Her ble tyskerne første gang i andre verdenskrig slått tilbake. 6. divisjon under ledelse av general Fleischer gjorde det».
Harstad: Statue av general Fleischer i Harstad, avduket 20. juli 1950 av kong Haakon. Kunstner Finn Eriksen.
Bjerkvik: Minnebauta. Innskrift på norsk og fransk. Norsk: Til minne om de franske soldater som falt ved de alliertes første landgang under den annen verdenskrig. Bjerkvik-Elvegaard 13-5-1940. Avduket av den franske general Béthouart den 10. juli 1954.
Narvik: Fleischers minnebauta på Veteranplassen ved Narvik. Avduket 18. juli 1950 av generalløytnant Ole Berg. Inskripsjon: ”Til minne om de norske styrkers tapre innsats i krigsoperasjonene ved gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under ledelse av generalmajor Carl Gustav Fleischer”.
Narvik: Fransk minnebauta på Veteranplassen ved Narvik. Avduket 28. mai 1946, eksakt 6 år etter frigjøringen av Narvik, av ambassadør M. Blondel. Inskripsjon: «La France à ses fils et à leurs frères d’armes tombés glorieusement en Norvège. Narvik 1940.» (For øvrig finnes komplett oversikt over franske krigsminnesmerker i Norge i artikkel fra den franske ambassaden: Les monuments commemoratifs militaires français en Norvège.)
Narvik: Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister Kai Knudsen et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger Per Palle Storm.[8]
Narvik: Polsk minnesmerke over falne polske soldater og sjømenn, som omkom da den polske destroyeren ORP «Grom» ble senket i kamp 4. mai 1940. Står på Groms plass. Avduket av minister Janusz Wieczorek den 10. juli 1949. To minneplater montert 1979.
Nice: Den franske byen Nice innviet i 2011 en plass til minne om de falne i Narvik. Plassen har fått navnet «Square de Narvik». Midt på plassen står en minnesten med innskriften «Square de Narvik / 28. mai 1940 / A la gloire du corps éxpéditionnaire de Norvège». Det arrangeres en minnestund med bekransning av minnestenen i mai hvert år.
Marseille: I Marseille står det et stenmonument til minne om slaget Det ble avduket den 1. november 1946, og står på plassen «Place de Narvik».
Ville-de-Sciez: I byen Ville-de-Sciez i det franske departementet Haute-Savoie ble det i 1999 reist en minnesten til minne om de falne fra Narvik og Namsos.Flere franske byer har navngitt plasser og gater til minne om slaget ved Narvik, blant andre:
Évian-les-Bains («Avenue de Narvik»)
Marseille («Place de Narvik»)
Nice («Square de Narvik»)
Paris («Place de Narvik», plassen ligger i 8. arrondissement)
== Verning av krigshistorisk landskap i Narvikfjellene ==
8. juni 2020, på dagen 80 år etter at Narvik falt, kunngjorde riksantikvaren at krigshistorisk landskap i Narvikfjellene blir fredet. Fredningen ble markert 10. september 2020 med en marsj i fjellene med representanter fra Regjeringen, Forsvaret og riksantikvaren.Verning av området freder med dette kulturminner fra de siste kampene mellom norske og tyske styrker i mai og juni 1940. Formålet er å sikre det krigshistoriske landskapet og spor etter blant annet kamphandlinger og støttetjenester.
Foreløpig er det registrert rundt 700 slike kulturminner i området. Det er rester etter sko, ski, hermetikkbokser, patronhylser. Det er svært mange gjenstander som beskriver hvordan disse dagene var for soldatene under slaget.
Det fredete området er på nesten 27 km2, og med er med dette det største landområdet som noen gang er vernet i Norge.
Fredningen omfatter et stort mangfold av krigsminner i form av enkle skyte-, hvile- og observasjonsstillinger, telt- og leirplasser, og tusenvis av gjenstander fra krigshandlingene i mai og juni 1940.
== Litteratur ==
Fritz Otto Busch: Zehn Zerstörer. Die Besetzung Narviks, Hannover, Adolf Sponholtz Verlag, 1959
Evjenth, Håkon: Krig i Kvitt, 1945 ISBN 8291233098 [barnebok om nordfronten i Narvik-slaget]
Hauge, Andreas: Kampene i Norge 1940 bind 1, 1978, ISBN 8299336902
Hovland, Torkel General Carl Gustav Fleischer : storhet og fall, 2005 ISBN 8203232922
Tamelander, Michael og Zetterling, Niklas: Niende april: Nazi-Tysklands invasjon av Norge, 2001 ISBN 8243001913
Bjørnsen, Bjørn: Narvik 1940, 1980 ISBN 8205124574
Alf R. Jacobsen Angrep ved daggry – Narvik, 9.–10. april 1940 ISBN 978-82-8211-160-7
Alf R. Jacobsen Bitter seier. Narvik, 10. april-10. juni 1940 2013 ISBN 978-82-8211-341-0
Joakimsen, Oddmund: Narvik 1940. Nazi-Tysklands første tilbakeslag under 2. verdenskrig, 2010, Narviksenteret, ISBN 978-82-91451-14-5
Berg, Johan Helge: I Trønderbataljonens fotspor – 50 år etter. Gratangen 1940, Wennbergs trykkeri, 1990
Berg, Johan Helge: Fjellkrigen 1940. Lapphaugen – Bjørnfjell. En ukronet seier. BnI- og Bn II/IR16 i 6. Divisjons felttog, Wennbergs trykkeri, 1999
Dahl, A.D.: Med Alta bataljon mot tyskerne, Aschehoug, 1946
Enoksen, Ivar: Tusen glemte menn. Og historien om den virkelige James Bond, Schibsted, 2005, ISBN 82-516-2156-9
Refsdal, Per: 6. divisjon, Distriktskommando Nord-Norge 1940-1990 : 50 år, 1990
Sandvik, Trygve: Krigen i Norge 1940 (2 bind), Gyldendal, 1965
Vaagland, Per Olav: En infanteribataljon i strid: Bn II/IR 15 i slaget om Narvik 1940, Forsvarsmuseets småskrift nr 32, 2003
Lindgjerdet, Frode Kampen om Narvik 1940 (Militære operasjoner 2017)
Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold: VINGER. Om flypionerer og krigspiloter nord i Norge, Arena Elvenes, 2010, ISBN 978-82-998386-0-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Battle of Narvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Narvik Røde Kors Krigsminnemuseum
Slaget om Narvik, artikkel hos Norgeshistorie.no
Slaget om Narvik hos Store norske leksikon
Bjørn Bjørnsen: Narvik 1940 (Gyldendal 1980)
Gerd Böttger Narvik im Bild, tysk propgandabok utgitt i 1941 | Slagelse er en by på Sydvest-Sjælland med innbyggere (2010)Nyt fra Danmarks Statistik – Byopgørelsen 1. januar 2010 og samtidig en av Danmarks eldste byer. | 6,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slangerup | 2023-02-04 | Slangerup | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Frederikssunds geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Slangerup er en tidligere kjøpstad i tidligere Frederiksborg amt, nå Frederikssund kommune i Region Hovedstaden på Sjælland. Byen hadde 6407 innbyggere (2003). Den var hovedby i Slangerup kommune fram til kommunalreformen 2007, da Slangerup kommune gikk inn i den nye Frederikssund kommune.
| Slangerup er en tidligere kjøpstad i tidligere Frederiksborg amt, nå Frederikssund kommune i Region Hovedstaden på Sjælland. Byen hadde 6407 innbyggere (2003). Den var hovedby i Slangerup kommune fram til kommunalreformen 2007, da Slangerup kommune gikk inn i den nye Frederikssund kommune.
== Historie ==
Slangerup omtales allerede som kjøpstad i 1252 og bevarte kjøpstadsrettighetene inntil 1809, men byen er antagelig enda eldre. Saxo har nevnt Slangerup i sin krønike. Man antar at navnet kommer fra en viking som bodde her først, Slangir. Andre leddet er en sammentrekning av «thorp», en samling av hus.
I nyere tid er byen kjent for Danmarks første privatfinansierte jernbane, København-Slangerup-banen, som åpnet i 1906. Banen ble overtatt av staten i 1948, men allerede i 1954 ble strekningen mellom Farum og Slangerup nedlagt. Danmarks første bussrute gikk mellom København og Slangerup og ble startet i 1904. Men først på midten av 1900-tallet begynte byen å vokse, fra 1950 til 1975 ble innbyggertallet firdoblet, fra 1500 til 6000.
== Kjente personer fra Slangerup ==
Erik 1. Ejegod ble født i Slangerup omkring 1056.
Thomas Kingo ble født i Slangerup 1634.
== Eksterne lenker ==
Danmarks byhistorie - Slangerup Arkivert 3. desember 2020 hos Wayback Machine. | Slangerup er en tidligere kjøpstad i tidligere Frederiksborg amt, nå Frederikssund kommune i Region Hovedstaden på Sjælland. Byen hadde 6407 innbyggere (2003). | 6,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sor%C3%B8 | 2023-02-04 | Sorø | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Sjælland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sorø kommune'] | Sorø er en by som ligger på Vestsjælland i Sorø kommune i Danmark og har 8 005 (2020) innbyggere.Byen, som ligger 75 km vest for København, ble fra 2007 sete for det folkevalgte Regionsrådet og administrasjonen av den nye Region Sjælland.
Sorø har Danmarks største bevarte klosterkirke – Sorø klosterkirke – som blant annet er gravplass for Ludvig Holberg, den siste norske middelalderkongen Olav Håkonsson samt hans bestefar Valdemar Atterdag.Sorø Akademi som er en av Danmarks eldste kostskoler ligger i tilknytning til kirken.
| Sorø er en by som ligger på Vestsjælland i Sorø kommune i Danmark og har 8 005 (2020) innbyggere.Byen, som ligger 75 km vest for København, ble fra 2007 sete for det folkevalgte Regionsrådet og administrasjonen av den nye Region Sjælland.
Sorø har Danmarks største bevarte klosterkirke – Sorø klosterkirke – som blant annet er gravplass for Ludvig Holberg, den siste norske middelalderkongen Olav Håkonsson samt hans bestefar Valdemar Atterdag.Sorø Akademi som er en av Danmarks eldste kostskoler ligger i tilknytning til kirken.
== Referanser == | Sorø er en by som ligger på Vestsjælland i Sorø kommune i Danmark og har (2020) innbyggere.Danmarks Statistik: Tabel BEF44. | 6,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nakskov | 2023-02-04 | Nakskov | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Sjælland', 'Kategori:Byer på Lolland', 'Kategori:Sider med kart'] | Nakskov er Lollands største by og kjøpstad, med 12.546 indbyggere per 1. januar 2021. Den ligger innerst i Nakskov fjord på vestkysten av øya i Lolland kommune, Region Sjælland.
Tidligere var Nakskov kjent for sine mange skipsverft. På slutten av 1800-tallet etablerte den lokale forretningsmannen H. N. Andersen sjøtransportselskapet ØK (Østasiatisk Kompagni), som ble et verdensomspennende foretak. Nakskov er fortsatt en sjøfartsby, men har også mye industrivirksomhet. Blant annet ble havregrynsfabrikken OTA anlagt her; fabrikken eies idag av Nakskov Mill Foods. Også Nakskov Sukkerfabrik er en stor arbeidsgiver. Blant byens moderne, høyteknologiske virksomheter finner man Ortofon, Alfa Laval og MHI Vestas Offshore Vind. Tradisjonelt har Lolland-Falster vært Danmarks ubetinget største sukkerproduksjonsområde, ettersom det er svært gode forhold for dyrkning av sukkerroer i området. I dag kan man studere historien om egnens sukkerproduksjon på Danmarks Sukkermuseum, som åpnet dørene i Nakskov i 1999.
Selv om industrivirksomheten har vært og er viktig for byen, kan man fortsatt oppleve Nakskovs historie gjennom en rundtur i bykjernen. Flere av de gamle bygningene er bevart; det finnes blant annet eksempler på bindingsverkhus, gamle pakkhus og kjøpmannsgårder. De små gatene og stredene som løper på kryss og tvers gjennom byen påminner om byens røtter tilbake i middelalderen. Byens største kirke, Sankt Nikolai Kirke, ble oppført i begynnelsen av 1200-tallet. Det gamle kornlageret Dronningens Pakhus er fra år 1600, kjøpmannsgården Theisens Gård er fra 1786, og Det Gamle Apotek stod ferdig i 1645, og fikk et påbygg i barokkstil i 1777. I dag holder Nakskov Turistbureau til i Det Gamle Apotek. Foruten Sukkermuseet finnes det flere andre museer i Nakskov, der man kan lære om Nakskovs og Lollands historie.
Nakskov ligger like ved primærrute 9 og Tårs Færgehavn. Fra fergehavnen går det ferge til øya Langeland. Fra Nakskov sentrum er det drøyt 11 kilometer til Søllested, 27 kilometer til Maribo, drøyt 30 kilometer til Rødbyhavn, 55 kilometer til Nykøbing Falster og 160 kilometer til København. Byen fungerer som service- og handelssenter for opplandet.
| Nakskov er Lollands største by og kjøpstad, med 12.546 indbyggere per 1. januar 2021. Den ligger innerst i Nakskov fjord på vestkysten av øya i Lolland kommune, Region Sjælland.
Tidligere var Nakskov kjent for sine mange skipsverft. På slutten av 1800-tallet etablerte den lokale forretningsmannen H. N. Andersen sjøtransportselskapet ØK (Østasiatisk Kompagni), som ble et verdensomspennende foretak. Nakskov er fortsatt en sjøfartsby, men har også mye industrivirksomhet. Blant annet ble havregrynsfabrikken OTA anlagt her; fabrikken eies idag av Nakskov Mill Foods. Også Nakskov Sukkerfabrik er en stor arbeidsgiver. Blant byens moderne, høyteknologiske virksomheter finner man Ortofon, Alfa Laval og MHI Vestas Offshore Vind. Tradisjonelt har Lolland-Falster vært Danmarks ubetinget største sukkerproduksjonsområde, ettersom det er svært gode forhold for dyrkning av sukkerroer i området. I dag kan man studere historien om egnens sukkerproduksjon på Danmarks Sukkermuseum, som åpnet dørene i Nakskov i 1999.
Selv om industrivirksomheten har vært og er viktig for byen, kan man fortsatt oppleve Nakskovs historie gjennom en rundtur i bykjernen. Flere av de gamle bygningene er bevart; det finnes blant annet eksempler på bindingsverkhus, gamle pakkhus og kjøpmannsgårder. De små gatene og stredene som løper på kryss og tvers gjennom byen påminner om byens røtter tilbake i middelalderen. Byens største kirke, Sankt Nikolai Kirke, ble oppført i begynnelsen av 1200-tallet. Det gamle kornlageret Dronningens Pakhus er fra år 1600, kjøpmannsgården Theisens Gård er fra 1786, og Det Gamle Apotek stod ferdig i 1645, og fikk et påbygg i barokkstil i 1777. I dag holder Nakskov Turistbureau til i Det Gamle Apotek. Foruten Sukkermuseet finnes det flere andre museer i Nakskov, der man kan lære om Nakskovs og Lollands historie.
Nakskov ligger like ved primærrute 9 og Tårs Færgehavn. Fra fergehavnen går det ferge til øya Langeland. Fra Nakskov sentrum er det drøyt 11 kilometer til Søllested, 27 kilometer til Maribo, drøyt 30 kilometer til Rødbyhavn, 55 kilometer til Nykøbing Falster og 160 kilometer til København. Byen fungerer som service- og handelssenter for opplandet.
== Referanser == | | borgermester = | 6,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyborg | 2023-02-04 | Nyborg | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Syddanmark', 'Kategori:Nyborgs geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere hovedsteder'] | Nyborg er en by på Fyn med et innbyggertall på 16 528 (2014). Byen ligger ved Storebælt og er forbundet med Sjælland via Storebæltsbroen. Nordens eldste kongeborg i stein, fra 1170, ligger i byen. Byen fikk sitt navn da borgen var ny, tilsvarende f.eks. Newcastle upon Tyne.
Fra 1183 til 1413 var byen samlingssted for Danehoffet, som var landets lovgivende og dømmende forsamling. Den regnes derfor som Danmarks hovedstad i denne perioden. Erik Klipping utstedte den første danske håndfestning i Nyborg, og etter hans død ble morderne lyst fredløse der. Christian II ble født på Nyborg slott.
Det meste av eldre bygninger gikk tapt under en stor bybrann omkring år 1800.
I 1939 ble Nyborg Voldspil, Danmarks eldste friluftsteater, startet gjennom et samarbeid mellom ungdomsforeningene i Nyborg.
| Nyborg er en by på Fyn med et innbyggertall på 16 528 (2014). Byen ligger ved Storebælt og er forbundet med Sjælland via Storebæltsbroen. Nordens eldste kongeborg i stein, fra 1170, ligger i byen. Byen fikk sitt navn da borgen var ny, tilsvarende f.eks. Newcastle upon Tyne.
Fra 1183 til 1413 var byen samlingssted for Danehoffet, som var landets lovgivende og dømmende forsamling. Den regnes derfor som Danmarks hovedstad i denne perioden. Erik Klipping utstedte den første danske håndfestning i Nyborg, og etter hans død ble morderne lyst fredløse der. Christian II ble født på Nyborg slott.
Det meste av eldre bygninger gikk tapt under en stor bybrann omkring år 1800.
I 1939 ble Nyborg Voldspil, Danmarks eldste friluftsteater, startet gjennom et samarbeid mellom ungdomsforeningene i Nyborg.
== Severdigheter ==
Dyrehave mølle – vindmølle av hollandsk type fra 1858, med komplett inventar.
Festningsverkene – mesteparten av festningsverkene ble demontert etter nedleggelsen av festningen i 1869, men deler av vollene og det meste av vollgravene er bevart, samt at Landporten og Jomfrutårnet står.
Nyborg vanntårn
Museumsfærgen M/F Kong Frederik IX – utstilling om Storebæltsoverfarten.
Nyborg og Omegns Museum – lokalhistorisk utstilling i kjøpmannsgård fra 1600-tallet
Nyborg slott – godt bevart middelalderslott
Storebælt Udstillingscenter (ved Knudshoved) – utstilling om Storebæltsforbindelsen
Vor Frue kirke – fra ca. 1400
== Eksterne lenker ==
Nyborg Turistbureau | Nyborg er en by på Fyn med et innbyggertall på (2014). Byen ligger ved Storebælt og er forbundet med Sjælland via Storebæltsbroen. | 6,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6stved | 2023-02-04 | Næstved | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Sjælland', 'Kategori:Næstved kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Næstved er en gammel kjøpstad og stasjonsby på Sydsjælland i Danmark som ligger ved utløpet av elven Suså. Den har 42 141 innbyggere (2013) og er med det Sjællands femte største by.Næstved ligger i Næstved kommune hvor den også er administrasjonssenter og tilhører Region Sjælland. Den er stasjonsby på Sydbanen og jernbaneknutepunkt mellom København og Nykøbing Falster, samtidig med at den har togforbindelse til andre sjællandske byer. Næstved stasjon åpnet i 1870 i forbindelse med anleggelsen av jernbanen. Byen har også en havn med utløp i Karrebæk Fjord.
Navnet Næstved er dannet av leddet næs (halvøy) og tved, «rydning».
| Næstved er en gammel kjøpstad og stasjonsby på Sydsjælland i Danmark som ligger ved utløpet av elven Suså. Den har 42 141 innbyggere (2013) og er med det Sjællands femte største by.Næstved ligger i Næstved kommune hvor den også er administrasjonssenter og tilhører Region Sjælland. Den er stasjonsby på Sydbanen og jernbaneknutepunkt mellom København og Nykøbing Falster, samtidig med at den har togforbindelse til andre sjællandske byer. Næstved stasjon åpnet i 1870 i forbindelse med anleggelsen av jernbanen. Byen har også en havn med utløp i Karrebæk Fjord.
Navnet Næstved er dannet av leddet næs (halvøy) og tved, «rydning».
== Historie ==
Byen ble offisielt grunnlagt i 1140, men sannsynligvis har det vært bebyggelse på stedet allerede siden 400-tallet. Den fikk kjøpstadsrettigheter i 1140, og ble etter hvert et viktig religiøst sentrum med flere klostre i eller ved byen. Benediktinerne opprettet det såkalte «Skogsklosteret» (dansk: Skovkloster) som i dag er Herlufsholm kostskole. Også dominikanerne og fransiskanerne hadde klostre her.
1200-tallet var en urolig tid for Næstved. Fyrst Jarimar av Rügen og dronning Margarete Sambiria av Danmark utkjempet et slag utenfor byen ca. år 1260, der opptil 10 000 sjællandske bønder skal ha mistet livet. I tillegg herjet bybranner i 1271, 1280 og 1297. Nesten hele Danmark var på denne tiden pantsatt til ulike tyske stormenn. Som et ledd i kampen for å samle landet på danske hender stormet Valdemar Atterdag i 1345 noen festningsverk sør for byen som het Husvolden. Etter dette gikk det framover med Næstved. Byen lå gunstig til i forhold til de tyske hansabyene og kunne nyte fruktene av økt handel.
De gode tidene varte til innpå 1600-tallet, da nye kriger (denne gang mot svenskene) førte til synkende folketall og stagnasjon. Oppgangstidene kom igjen med jernbanen, som åpnet i 1870.
== Severdigheter ==
Gamle rådhus ble påbegynt på 1300-tallet
Helligåndshuset, opprinnelig sykehus og fattighjem, i dag tilholdssted for Næstved Museum
Gavnø slott med en stor park, og en samling av brannbiler.
Herlufsholm kostskole er en av Danmarks eldste kostskoler.
Næstved kulturhus holder til i en gammel dragonkaserne.
Holmegaards Glasværk, kjent for sin glasskunst.
Susåen som har sitt løp gjennom Næstved.
== Vennskapsbyer ==
Næstved har følgende vennskapsbyer:
Gjøvik, Norge
Gävle, Sverige
Raumo, Finland
Álftanes, Island
Sopot, Polen
== Noter ==
== Referanser == | | kart = | 6,885 |
null | 2023-02-04 | Herlufsholm | null | null | null | Herlufsholm er en av Danmarks eldste kostskoler, og ligger landlig til ved Næstved, like ned til elva Suså. Her ble benediktinerklosteret Skovkloster opprettet i 1135. | 6,886 |
null | 2023-02-04 | Assens (by) | null | null | null | | land = Danmark | 6,887 |
null | 2023-02-04 | Frederiksberg | null | null | null | Frederiksberg er en by på Sjælland i Danmark, opprinnelig vest for København, men er etter noen nabokommuners innlemmelse i København (1901) helt omsluttet av denne. | 6,888 |
null | 2023-02-04 | Vallensbæk | null | null | null | Vallensbæk er en by i Storkøbenhavn, administrasjonssenter i Vallensbæk kommune og ligger ved Køge Bugt. Den har 16 109 innbyggere (). | 6,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringsted | 2023-02-04 | Ringsted | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Sjælland', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Ringsted kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Ringsted er en by på Sjælland i Danmark og administrasjonssenter
i Ringsted kommune. Byen har en befolkning på 21 423 (2013) innbyggere.
Ringsted er en av de eldste byene på Sjælland, noe St. Bendts kirke fra cirka 1160 vitner om. Man vet imidlertid ikke når den fikk status som kjøpstad ettersom de eldste arkivene har brent.I Ringsted ligger Veterancentret, som er det danske forsvarets institusjon for koordinering av støtte til soldater, veteraner, etterlatte og pårørende før, under og etter Danmarks internasjonale engasjementer.
| Ringsted er en by på Sjælland i Danmark og administrasjonssenter
i Ringsted kommune. Byen har en befolkning på 21 423 (2013) innbyggere.
Ringsted er en av de eldste byene på Sjælland, noe St. Bendts kirke fra cirka 1160 vitner om. Man vet imidlertid ikke når den fikk status som kjøpstad ettersom de eldste arkivene har brent.I Ringsted ligger Veterancentret, som er det danske forsvarets institusjon for koordinering av støtte til soldater, veteraner, etterlatte og pårørende før, under og etter Danmarks internasjonale engasjementer.
== Referanser == | | grunnlagt = Ca. 1000-talletDanmarks Købstæder: Ringsted fra Dansk Center for byhistorie (Besøkt 30. | 6,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rold | 2023-02-04 | Rold | ['Kategori:56°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Nordjylland', 'Kategori:Mariagerfjords geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Rold er en landsby i Mariagerfjord kommune ved Rold Skov i det nordlige Jylland i Danmark med 251 innbyggere (2018).I Rold ligger Rold kirke og et åttekantet ridehus, oppført av Cirkus Miehe, som inneholder et sirkusmuseum.
| Rold er en landsby i Mariagerfjord kommune ved Rold Skov i det nordlige Jylland i Danmark med 251 innbyggere (2018).I Rold ligger Rold kirke og et åttekantet ridehus, oppført av Cirkus Miehe, som inneholder et sirkusmuseum.
== Referanser == | | grunnlagt = | 6,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Martin_Brattbakk | 2023-02-04 | Harald Martin Brattbakk | ['Kategori:71° nord-deltakere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC København', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fotballspillere for Kolstad IL', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Danmark', 'Kategori:Norske fotballspillere i Skottland', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Harald Martin Brattbakk (født 1. februar 1971 i Trondheim) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Brattbakk ble toppscorer i eliteserien i fotball hele fem ganger, i årene 1994, 1995, 1996, 2002 og 2003. Han hadde scoringsrekorden på 166 mål i den norske eliteserien i fotball fram til Sigurd Rushfeldt overtok som tidenes mestscorende 29. mai 2011. Brattbakk vant åtte seriegull og to cupmesterskap med Rosenborg, hvor han avsluttet sin profesjonelle karriere. Han spilte også for Bodø/Glimt, Celtic, FC København og Kolstad IL.
| Harald Martin Brattbakk (født 1. februar 1971 i Trondheim) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Brattbakk ble toppscorer i eliteserien i fotball hele fem ganger, i årene 1994, 1995, 1996, 2002 og 2003. Han hadde scoringsrekorden på 166 mål i den norske eliteserien i fotball fram til Sigurd Rushfeldt overtok som tidenes mestscorende 29. mai 2011. Brattbakk vant åtte seriegull og to cupmesterskap med Rosenborg, hvor han avsluttet sin profesjonelle karriere. Han spilte også for Bodø/Glimt, Celtic, FC København og Kolstad IL.
== Karriere som spiller ==
Brattbakk spilte 75 kamper i europacupene, derav 60 i Mesterligaen og den tidligere serievinnercupen og 15 i UEFA-cupen, kvalifiseringskamper medregnet. I disse kampene scoret han 28 mål på 66 kamper for Rosenborg og fire mål på ni kamper for Celtic. Spesielt viktig var scoringen som avgjorde kvalifiseringskampen mot Beşiktaş i 1995, da Rosenborg for første gang gikk til gruppespillet i Mesterligaen. Han scoret dessuten ett mål og la den målgivende pasningen til Vegard Heggem da Rosenborg vant 2–1 borte over AC Milan i 1996 i den avgjørende kampen som førte til at Rosenborg gikk til kvartfinalen i Mesterligaen på bekostning av AC Milan.
Brattbakk spilte 17 kamper på det norske herrelandslaget i fotball og scoret fem mål.
Etter ti sesonger i Rosenborg ble han utleid for 2005-sesongen som ving/spiss til Bodø/Glimt, en klubb han også spilte for i 1992–93. Etter 2005-sesongen returnerte han igjen til Rosenborg. Den 20. februar 2006 ble han imidlertid enig med Rosenborg om en gjensidig annullering av kontrakten han hadde med klubben, og 1. mars bestemte han seg for å slutte som fotballspiller [1] Arkivert 18. august 2006 hos Wayback Machine.. Brattbakk avsluttet med dét sin karriere som fotballspiller. På slutten av 2008-sesongen gjorde han comeback for moderklubben Kolstad IL.
* Kun seriekamper.
** Kun eliteseriekamper.
== Karrierestatistikk ==
=== Klubbstatistikk ===
== Etter spillerkarrieren ==
Brattbakk fikk tittelen «Norges tøffeste kjendis 2010» etter å ha vunnet kjendisversjonen av 71° nord samme år. Han arbeider nå som pilot i det norske flyselskapet Norwegian.Samtidig som han er pilot er Brattbakk fra 2019 trener for angrepsspillere i Rosenborgs akademiavdeling SalMar-akademiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald Martin Brattbakk på Internet Movie Database
(en) Harald Martin Brattbakk – UEFA
(en) Harald Martin Brattbakk – Transfermarkt
(en) Harald Martin Brattbakk – national-football-teams.com
(en) Harald Martin Brattbakk – EU-Football.info
(no) Harald Martin Brattbakk – Norges Fotballforbund
(en) Harald Martin Brattbakk – FBref
(no) «Harald Brattbakk», fra nettstedet rbkweb.no | | år8 = 2005 | 6,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fetsund | 2023-02-04 | Fetsund | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Lillestrøm', 'Kategori:Glommavassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere tettsteder i Viken'] | Fetsund er et tettsted i Lillestrøm kommune i Akershus i Viken fylke. Tettstedet har 8 966 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger omtrent åtte kilometer sørøst for Lillestrøm, like ved Glommas utløp i Øyeren. Stedet danner det første naturlige krysningspunktet av Glomma nord for Øyeren, og er et gammelt fergested.
| Fetsund er et tettsted i Lillestrøm kommune i Akershus i Viken fylke. Tettstedet har 8 966 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger omtrent åtte kilometer sørøst for Lillestrøm, like ved Glommas utløp i Øyeren. Stedet danner det første naturlige krysningspunktet av Glomma nord for Øyeren, og er et gammelt fergested.
== Stedet ==
Siden 1960 har folkemengden økt med 2% per år. Økningen har kommet som et resultat av utbygde felt med eneboliger som i Hovinhøgda og Nerdrum, eller som blandet bebyggelse av eneboliger og rekkehus som i Garderåsen.
Fetsund var frem til 1. januar 2020 kommunesenter i tidligere Fet kommune i Akershus.
== Kommunikasjon ==
Fetsund har togforbindelse til Oslo som ligger 21 minutter unna, og flere bussruter med forbindelse til Lillestrøm, Bjørkelangen og Trøgstad. Tettstedet har også en jernbanestasjon med samme navn og holdeplassen Nerdrum.
Den første bruforbindelsen over Glomma ble åpnet i 1862 med jernbanespor og en kjørebane. Brua var da landets lengste jernbanebru, 440 meter lang. Brua ble fornyet på samme sted første gang 1872-1877 og andre gang 1912-1918. Kjørebanen var ikke mer solid enn at busspassasjerer måtte stige av bussen og gå til fots over. Jernbanebrua holder fortsatt en gangvei. Fetsunds fjerde bru, litt lenger sør med to kjørefelt i 595 meter lengde, ble åpnet for trafikk 12. desember 1959 som en del av riksvei 22.
Fetsund har en bussholdeplass som heter «Herredshuset» som betjenes av ruters busslinjer:
476 (Trøgstad Ekspress – Jernbanetorget Ekspress) , 482 (Bjørkelangen Ekspress – Oslo Bussterminal Ekspress) , 486 (Bjørkelangen Ekspress – Oslo Bussterminal Ekspress) , 875 (Trøgstad – Lillestrøm) , 881 (Eidslia – Lillestrøm) , 883 (Bjørkelangen – Løken - Garderåsen – Lillestrøm). NB: Bussene 476,482,486 er rushtidsbusser og de går bare i ukedagene på morgenen og ettermiddagen.
== Kultur og utdanning ==
Fetsund har et lensemuseum, Fetsund Lenser. Tømmerlensene i Glomma er Norges største. Glomma renner her igjennom Nord-Europas største innlandsdelta og så videre ut i Øyeren. Lensemuseet har mye å by på for voksne og barn, og i kombinasjon med naturinformasjonssenteret som er åpen hele året, er det gode muligheter for variert rekreasjon.
På høyden bak Fetsund stasjon, på gården Vilberg, ligger Fetsund batteri fra 1902.
Herredshuset inneholder kommunens bibliotek.
Fetsund har skole og utdanningsmuligheter med flere barnehager og to barneskoler.
De nærmeste videregående skoler ligger i Lillestrøm, Sørumsand og Bjørkelangen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fetsund jernbanestasjon
Flomsonekart over Fetsund
Historiske bilder fra Fetsund
Fet kommunes hjemmeside
Fergedrift i Fetsund før jernbanebrua i 1962 | | befolkning = | 6,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yeren | 2023-02-04 | Øyeren | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Glommavassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Enebakk', 'Kategori:Innsjøer i Indre Østfold', 'Kategori:Innsjøer i Lillestrøm', 'Kategori:Innsjøer i Rælingen', 'Kategori:Reservoarer i Viken', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Øyeren er en innsjø i Glomma-vassdraget. Innsjøen ligger i Enebakk, Lillestrøm og Rælingen i landskapet Akershus og Indre Østfold kommune i landskapet Østfold, alle fra 2020 i Viken fylke. Innsjøen ligger 101 meter over havet og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Rånes helt sør i Enebakk.
Ved Glommas utløp i nord er Nordens største innlandsdelta med mange øyer som skiller Øyeren fra den mindre innsjøen Svellet vest for Fetsund tettsted. Nesten hele den nordlige delen av innsjøen er bare 1 - 3 meter dyp.Medregnet Svellet er Øyeren Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km². Slik NVE regner Øyeren uten Svellet og elvedeltaet er Øyerens areal 73,27 km². Våtmarksområdene ved utløpet for Glomma, Leira og Nitelva ble sammen med hele Svellet og den nordlige del av Øyeren fredet som naturreservat i henholdsvis 1975 (Nordre Øyeren inklusive Svellet og elvedeltaene) og 1992 (Sørumsneset).
| Øyeren er en innsjø i Glomma-vassdraget. Innsjøen ligger i Enebakk, Lillestrøm og Rælingen i landskapet Akershus og Indre Østfold kommune i landskapet Østfold, alle fra 2020 i Viken fylke. Innsjøen ligger 101 meter over havet og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Rånes helt sør i Enebakk.
Ved Glommas utløp i nord er Nordens største innlandsdelta med mange øyer som skiller Øyeren fra den mindre innsjøen Svellet vest for Fetsund tettsted. Nesten hele den nordlige delen av innsjøen er bare 1 - 3 meter dyp.Medregnet Svellet er Øyeren Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km². Slik NVE regner Øyeren uten Svellet og elvedeltaet er Øyerens areal 73,27 km². Våtmarksområdene ved utløpet for Glomma, Leira og Nitelva ble sammen med hele Svellet og den nordlige del av Øyeren fredet som naturreservat i henholdsvis 1975 (Nordre Øyeren inklusive Svellet og elvedeltaene) og 1992 (Sørumsneset).
== Svellet ==
Svellet, eller Svelle, kaltes før for Draget, angivelig fordi at båtene i dette området måtte dras gjennom småkratt og kjerr; et annet navn har også vært Nykjua. Svellet er en variabel innsjø.
== Fiskearter i Øyeren ==
Det har vært registrert 25 fiskearter i Øyeren, som dermed regnes som den innsjøen i Norge med flest fiskearter. Før oppdemmingen av Glommavassdraget fantes det også laks og ål der. I en rapport skrevet av Åge Brabrand (2002) er det oppført at 25 arter kan finnes. Av disse er forekomsten av ål og lagesild beskrevet som tvilsom. De to stingsildartene er oppført som konkurransesvake. Asp er i 2006 oppført som sårbar på Bernkonvensjonens (1982) liste III.
Niøyefamilien: Bekkeniøye
Laksefamilien: Ørret, sik, lagesild, harr, laks (satt ut på 1800-tallet, utryddet)
Loddefamilien: Krøkle
Gjeddefamilien: Gjedde
Karpefamilien: Mort, gullbust, stam, vederbuk, asp, laue, flire, brasme, ørekyt, karuss
Stingsildfamilien: nipigget stingsild, trepigget stingsild (konkurransesvak)
Brosmefamilien: Lake
Abborfamilien: Hork, abbor, gjørs
Ulkefamilien: Steinulke
Ålefamilien: Ål (utryddet)
== Regulering ==
Mørkfoss Dam ble bygget i 1862. Vannstanden i magasinet ble da lagt 1 meter høyere enn det som tidligere hadde vært naturlig vannstand. Differansen mellom høyeste og laveste vannstand ble også betydelig redusert.Den nåværende reguleringskonsesjonen ble gitt i 1934. Laveste regulerte vannstand (LRV) er fastsatt til kotehøyde 98,94 moh. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er fastsatt til 101,34 meter.
Vannstandsmålinger blir jevnlig publisert av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB).
== Ferdsel ==
Da det var tømmerfløting i vassdraget måtte tømmeret enten tas inn ved Fetsund eller fraktes til sørenden for å slippes videre. Fraktingen ble avsluttet i 1985.
Dampbåten "Strømmen" ble satt i rutetrafikk i 1885 mellom Lillestrøm, Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Trafikken ble innstilt 1927."MS Øyeren" frakter turister på charterbasis og med faste avganger i sommersesongen.Demningene ved Bingsfossen og Rånåsfoss i Glomma er de eneste hindringene for småbåt-trafikk mellom Trøgstad og Fåberg ved Lillehammer. Ved mulighet for også å passere demningen ved Funnefoss kan småbåter uhindret dra til Storsjøen i Odalen og til Kongsvinger kraftverk.
== Vassdrag som drenerer til Øyeren ==
Glomma
Nitelva
Leira
== Se også ==
Nordre Øyeren naturreservat
Liste over innsjøer i Skandinavia
== Referanser ==
== Litteratur ==
Søbye, Øystein & Solberg, Sverre (2012): Øyeren og elvene, KulTurforlaget, ISBN 978-82-92255-10-0
== Eksterne lenker ==
(en) Øyeren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dybdekart Øyeren, NVE | | hrv = 101,34 | 6,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roar_Strand | 2023-02-04 | Roar Strand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Melhus IL', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for Mosvik IL', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Roar Strand (født 2. februar 1970) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Rosenborg.
| Roar Strand (født 2. februar 1970) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Rosenborg.
== Fotballkarriere ==
=== Spillerkarriere ===
Han spilte for Rosenborg, avbrutt av én sesong på utlån til Molde. Han startet spillerkarrieren i 1989 og la opp i 2010.
Han scoret 86 mål på 439 kamper i Tippeligaen, noe som gjør ham til den med nest flest kamper i den øverste divisjonen i Norge. Han har også spilt 42 A-landskamper for Norge, og 67 kamper i Mesterligaen med totalt 11 mål. Strand har etter debuten mot Mechelen i 1989 spilt 125 europacupkamper og scoret 19 mål, inkludert kvalifiseringskamper og UEFA-cupkamper. 25. juli 2010 spilte han sin 430. kamp i Tippeligaen.
Strand var juniorspiller i Nardo, og debuterte for Rosenborg i 1989. De første sesongene i Rosenborg fikk han lite spilletid, men han spilte likevel nok kamper til å bli seriemester med klubben i 1990 og 1992. I 1993 ble Strand utlånt til Molde, og det var der han etablerte seg som en av de beste spillerne i den norske serien.
I 1994 returnerte Strand til Rosenborg, hvor han nå fikk fast plass på laget. Han debuterte på landslaget i en treningskamp mot Sverige samme år, og var også med i den norske VM-troppen, dog uten å få spille. Han fikk imidlertid spille under VM i Frankrike fire år senere og spilte også i den berømte kampen i Marseille hvor Norge slo Brasil 2–1 og gikk videre til sluttspillet i turneringen. Han spilte og i Europamesterskapet i 2000.
På klubbnivå har Strand blitt seriemester hele 16 ganger, noe som er europeisk rekord. Han er Norges mestvinnende fotballspiller, og den eneste som har spilt toppfotball i fire forskjellige tiår. Han har også deltatt i Mesterligaen i hele elleve sesonger. I motsetning til mange andre profilerte fotballspillere fra samme periode, har Strand aldri spilt for en utenlandsk klubb. Han har i stedet takket nei til flere utenlandstilbud, og forblitt lojal mot Rosenborg. Sammen med Pelé, Romário og Ryan Giggs er Strand den eneste spilleren som har scoret i en toppdivisjon i over 21 år på rad.
Strand har vært med på de fleste høydepunktene i Rosenborg og var med på klubbens store gullrekke i Tippeligaen med året i Molde som unntak. Han var også med da Rosenborg slo Milan, Borussia Dortmund, Olympiakos, Real Madrid og Valencia i Champions League. Han har blant annet scoret mot Real Madrid og Arsenal i turneringen.
=== Trenerkarriere ===
Før sesongen 2021 ble han ansatt som trener i Rosenborgs SalMar Akademiet med ansvar for rolletrening.Den 20. januar 2022 ble han ansatt som ny assistentrener for Rosenborg.
=== Spillerstatistikk ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roar Strand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roar Strand på Internet Movie Database
(en) Roar Strand – FIFA
(en) Roar Strand – Transfermarkt
(en) Roar Strand – national-football-teams.com
(en) Roar Strand – WorldFootball.net
(en) Roar Strand – FootballDatabase.eu
(de) Roar Strand – fussballdaten.de
(en) Roar Strand – EU-Football.info
(no) Roar Strand – Norges Fotballforbund
(en) Roar Strand – FBref
(no) Roar Strand på RBKweb.no
(no) Offisiell statistikk for Rosenborg Ballklub, Roar Strand | | år1 =1989–2010| klubb1 =| kamper1 = 417| mål1 = 77 | 6,895 |
null | 2023-02-04 | Falster | null | null | null | Falster er Danmarks sydligste øy. Falsters østligste punkt i Korselitse Storskov heter Hestehoved. | 6,896 |
null | 2023-02-04 | Fanø | null | null | null | Fanø er en dansk øy utenfor Esbjerg. Den er egentlig en sandbanke, og man er avhengige av å sikre en jevn vegetasjon, særlig av gress og lyng, for at den ikke skal eroderes bort av vind og bølger. | 6,897 |
null | 2023-02-04 | Thurø | null | null | null | Thurø ligger i det Sydfynske Øhav, rett sør for Svendborg og øst for Tåsinge. Øya er formet som en hestesko og landfast via en demning med Fyn. | 6,898 |
null | 2023-02-04 | Æbelø | null | null | null | Æbelø ligger i Kattegat like nord for Fyn. Selve øya er på 2,09 km². | 6,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.