url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Serbias_presidenter | 2023-02-04 | Liste over Serbias presidenter | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over presidenter', 'Kategori:Serbiastubber', 'Kategori:Serbisk politikk', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Serbias president er statsoverhode i Republikken Serbia. Den nåværende presidenten er Aleksandar Vučić, som vant en majoritet av stemmene i presidentvalget i 2022.
| Serbias president er statsoverhode i Republikken Serbia. Den nåværende presidenten er Aleksandar Vučić, som vant en majoritet av stemmene i presidentvalget i 2022.
== Liste over presidenter ==
=== Presidenter fra 1991 ===
Det første valg til Serbias parlament etter den andre verdenskrigen hvor flere partier fikk anledning til å delta, ble avholdt i desember 1990. Det ble ikke holdt valg på føderalt nivå og nasjonalister kom til makten i de fleste delrepublikkene.I 1991 forlot Slovenia og Kroatia føderasjonen, slik at Serbia sto tilbake med Montenegro og Kosovo i føderasjonen Serbia og Montenegro. Denne føderasjonen ble oppløst i 2006. Kosovo erklærte sin selvstendighet i 2008.
Nasjonalforsamlingens president virker som fungerende president.
Socijalistička partija Srbije (SPS)
Građanski savez Srbije (GSS)
Demokratska stranka Srbije (DSS)
Srpski pokret obnove (SPO)
G17 Plus (G17+)
Demokratska stranka (DS)
Srpska napredna stranka (SNS)
== Referanser ==
== Kilder ==
«Serbia: Heads of State: 1991-2019». Archontology.org. Besøkt 10. juli 2019.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Presidents of Serbia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Serbias president er statsoverhode i Republikken Serbia. Den nåværende presidenten er Aleksandar Vučić, som vant en majoritet av stemmene i presidentvalget i 2022. | 6,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_internasjonale_domstolen | 2023-02-04 | Den internasjonale domstolen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FN', 'Kategori:Folkerett', 'Kategori:Internasjonale domstoler', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1945', 'Kategori:Rettsvitenskap i 1945'] | For øvrige internasjonale domstoler i Haag, se Haag-domstolenDen internasjonale domstolen (fransk: Cour internationale de justice, CIJ, engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol. Den internasjonale domstolen er det øverste juridiske organ i FN. Den ble etablert i 1945 for å erstatte den tidligere domstolen for mellomfolkelig rettspleie og startet sin virksomhet året etter. Domstolen har sete i Haag i Nederland.
| For øvrige internasjonale domstoler i Haag, se Haag-domstolenDen internasjonale domstolen (fransk: Cour internationale de justice, CIJ, engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol. Den internasjonale domstolen er det øverste juridiske organ i FN. Den ble etablert i 1945 for å erstatte den tidligere domstolen for mellomfolkelig rettspleie og startet sin virksomhet året etter. Domstolen har sete i Haag i Nederland.
== Virksomhet ==
Den internasjonale domstolen har sitt grunnlag i FN-paktens artikkel 7. Domstolen er pålagt å sørge for at internasjonale lover blir etterfulgt. Bare stater kan være parter i saker som blir tatt opp av domstolen, noe som betyr at mellomstatlige organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner, selskaper og individer er avskåret fra å få sine saker prøvd for domstolen.
Dersom en stat ikke ønsker å være part kan den ikke tvinges til det, men godtar en stat å være med er den i utgangspunktet forpliktet til å respektere domstolens beslutning. Etter at domstolen fastslo at USAs skjulte engasjement i den nicaraguanske borgerkrigen var i strid med folkeretten trakk USA seg fra domstolens forpliktende jurisdiksjon i 1986. USA godtar domstolens jurisdiksjon fra tilfelle til tilfelle. Kapittel XIV i FN-vedtektene gir FNs sikkerhetsråd rett til å fremtvinge beslutningene som domstolen har fattet. Dette kan imidlertid hindres med vetoretten som sikkerhetsrådets fem permanente medlemmer har.
== Sammensetning ==
Domstolen har 15 dommere, som velges av FNs generalforsamling og Sikkerhetsrådet for niårige perioder ut fra en liste foreslått av den faste voldgiftsdomstolens nasjonale medlemmer. Et medlem kan sitte i maksimalt tre perioder. For å sikre kontinuitet foregår valgene hvert tredje år, og fem av dommerne velges ved hvert av valgene. Tjenestetiden for dommerne ender den 5. februar i det angjeldende året. Domstolen velger selv president og visepresident, og disse sitter i en treårsperiode. Helge Klæstad var Norges første dommer i den internasjonale domstolen i 1946, og han tjente også som president der i perioden 1958 - 1961. Den eneste andre nordmannen som har tjenestegjort i domstolen er Jens Evensen i perioden 1985–1994.
Dommerne som velges til den internasjonale domstolen må enten være høyesterettsdommere i hjemlandet eller være utdannede jurister med kyndighet i folkerettFordelingen av dommerne følger samme prinsipp som Sikkerhetsrådet, og alle verdensdeler skal være representert. Tanken er at domstolen skal representere verdens forskjellige sivilisasjoner og rettssystemer. Fem av dommerne kommer også fra de fem faste medlemsstatene i Sikkerhetsrådet: USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia. Likevel er det ikke slik at dommerne representerer sine land, dommerne skal være helt uavhengige. Om en dommer skulle dø, velges vanligvis en ny dommer av samme nasjonalitet for den gjenværende mandatperioden. Det kan aldri finnes mer enn ett medlem av samme nasjonalitet for samme periode. Ifølge artikkel 9 i domstolens vedtekter skal domstolen som helhet representere «sivilisasjonens ulike hovedformer og verdens fremste rettssystemer». Regelen om geopolitisk sammensetning av domstolen er ikke foreskrevet i domstolens vedtekter.
=== Ad hoc-dommere ===
Artikkel 31 i vedtektene fastsetter en prosedyre der ad hoc-dommere kan sitte i omstridte saker for domstolen. Dette systemet lar enhver part i en omstridt sak nominere en dommer de måtte ønske. Det er åpning for at så mange som sytten dommere kan sitte i en sak. Et land som allerede er representert med et fast medlem i domstolen har ikke anledning til å velge inn en ad hoc-dommer.
Dette systemet kan virke rart i sammenligning med innenlandske domstolprosesser, men formålet er å oppmuntre stater til å sende saker til domstolen. For eksempel, dersom en stat vet at den vil ha en rettslig representant som kan delta i diskusjoner og tilby andre dommere lokalkunnskap og forståelse av statens perspektiv, kan staten være mer villig til å underkaste seg domstolens jurisdiksjon. Selv om dette systemet ikke passer helt overens med det juridiske formålet til domstolen, er det vanligvis av liten praktisk betydning. Ad hoc-dommere stemmer vanligvis (men ikke alltid) i favør av staten som har oppnevnt dem og dermed utligner de hverandre.
=== Kamre ===
Vanligvis kommer domstolen sammen i plenum, men i de siste femten årene har den til tider trådt sammen som et kammer. Artiklene 26-29 av vedtektene tillater retten å danne mindre kamre, vanligvis bestående av 3 eller 5 medlemmer, for å høre tilfeller. To typer kamre er nevnt artikkel 26, et kammer kan dannes for spesielle kategorier av saker, samt dannelsen av ad hoc-kamre for å høre bestemte tvister. Av disse er Ad hoc-kamrene er oftest innkalt. I 1993 ble et spesielt kammer ble etablert for å håndtere miljøsaker spesielt, men dette kammeret har så langt aldri vært brukt.
=== Nåværende sammensetning ===
=== Presidenter ===
== Norge i Den internasjonale domstolen ==
Norge har vært involvert i tre tvister siden opprettelsen av Den internasjonale domstolen i 1945. Norge har ikke tatt initiativet til noen av sakene, men blitt bedt om å møte etter stevninger fra henholdsvis Storbritannia, Frankrike og Danmark. Ved alle tre tilfellene hadde Norge et fast medlem i domstolen, i de to første satt Helge Klæstad og i den siste satt Jens Evensen.
Den første saken gjaldt fiskerigrensene mellom Norge og Storbritannia og ble avgjort 18. desember 1951 i Norges favør. I den andre saken, kalt gullklausulsaken, ble den norske påstanden tatt til følge i en sak som dreide seg om tilbakebetaling av lån Norge hadde tatt opp i Frankrike, men realiteten i tvisten ble ikke avgjort. Dommen ble kunngjort 6. juli 1957. Den tredje saken ble avgjort 14. juni 1993 etter at Danmark hadde bedt domstolen avgjøre tvisten om fiskerisonen mellom Jan Mayen og Grønland. Danmark fikk delvis medhold i denne saken.
== Se også ==
Den internasjonale straffedomstolen
Den internasjonale havrettsdomstolen
Den europeiske menneskerettsdomstol
EFTA-domstolen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh) Offisielt nettsted
(en) International Court of Justice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Den internasjonale domstolen (ICJ), via FN-sambandet | Den internasjonale domstolen (fransk: Cour internationale de justice, CIJ, engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol. Den internasjonale domstolen er det øverste juridiske organ i FN. | 6,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestbredden | 2023-02-04 | Vestbredden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Vestbredden'] | Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan. Området avgrenses av Israel i nord, vest og sør, og av Jordan i øst. Vestbredden er på 5844 km2.
Befolkningen består av 2,5 millioner palestinere, i tillegg til over en halv million israelere som er bosatt i godt over hundre israelske bosetninger som alle anses å være i strid med folkeretten, fordi de er opprettet på okkupert territorium.Området var fra 1920 til 1948 del av det britiske mandatområdet Palestina. Denne delen av Palestina skulle i henhold til FNs delingsplan for Palestina være del av en palestinsk stat. Under den arabisk-israelske krig i 1948 ble området okkupert av kongeriket Jordan (daværende Transjordan) og deretter annektert av jordanerne i 1950. Denne anneksjonen ble, med unntak av Storbritannia, Irak og Pakistan, ikke internasjonalt anerkjent. Navnet «Vestbredden» stammer fra denne tiden under jordansk styre.
Etter seksdagerskrigen i 1967 har Vestbredden vært okkupert av Israel. Med resolusjon 242 av november 1967 krevde FNs sikkerhetsråd at Israel fjernet sine militære styrker fra områder de hadde okkupert. Resolusjonen nevnte ikke spesielt Vestbredden, men brukte med hensikt flertallsbetegnelsen områder. Det ble også krevd at det ble avtalt sikre grenser som alle parter kunne være i trygghet innenfor.
Israels okkupasjon av Vestbredden anses som illegal av verdenssamfunnet. Israelske myndigheter har imidlertid avvist disse påstandene og ofte omtalt dem som «omstridte områder».Oslo-avtalen fra 1993 førte til at Vestbredden ble inndelt i enkelte områder med begrenset palestinsk selvstyre, områder med delt kontroll og områder under fortsatt israelsk kontroll.
Området tenkes å inngå i en mulig fremtidig palestinsk stat sammen med Gazastripen.
| Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan. Området avgrenses av Israel i nord, vest og sør, og av Jordan i øst. Vestbredden er på 5844 km2.
Befolkningen består av 2,5 millioner palestinere, i tillegg til over en halv million israelere som er bosatt i godt over hundre israelske bosetninger som alle anses å være i strid med folkeretten, fordi de er opprettet på okkupert territorium.Området var fra 1920 til 1948 del av det britiske mandatområdet Palestina. Denne delen av Palestina skulle i henhold til FNs delingsplan for Palestina være del av en palestinsk stat. Under den arabisk-israelske krig i 1948 ble området okkupert av kongeriket Jordan (daværende Transjordan) og deretter annektert av jordanerne i 1950. Denne anneksjonen ble, med unntak av Storbritannia, Irak og Pakistan, ikke internasjonalt anerkjent. Navnet «Vestbredden» stammer fra denne tiden under jordansk styre.
Etter seksdagerskrigen i 1967 har Vestbredden vært okkupert av Israel. Med resolusjon 242 av november 1967 krevde FNs sikkerhetsråd at Israel fjernet sine militære styrker fra områder de hadde okkupert. Resolusjonen nevnte ikke spesielt Vestbredden, men brukte med hensikt flertallsbetegnelsen områder. Det ble også krevd at det ble avtalt sikre grenser som alle parter kunne være i trygghet innenfor.
Israels okkupasjon av Vestbredden anses som illegal av verdenssamfunnet. Israelske myndigheter har imidlertid avvist disse påstandene og ofte omtalt dem som «omstridte områder».Oslo-avtalen fra 1993 førte til at Vestbredden ble inndelt i enkelte områder med begrenset palestinsk selvstyre, områder med delt kontroll og områder under fortsatt israelsk kontroll.
Området tenkes å inngå i en mulig fremtidig palestinsk stat sammen med Gazastripen.
== Vannressurser ==
I de palestinske områdene er grunnvann den primære vannkilden. Vestbredden ligger over tre hovedbasseng: Vestre, østre og nordøstre grunnvannsmagasin. De palestinske territoriene er antatt å ha den høyeste forekomsten av grunnvannsreserver i hele regionen. Den største kilden er vestre grunnvannsmagasin, men østre magasin er også et viktig område for grunnvannsutnyttelse.
Hele det østre delmagasinet drenerer østover og sørøstover mot Jordandalen og Dødehavet. Gjenfylling av vann til magasinene skjer primært gjennom nedbør i vintermånedene.Etter seksdagerskrigen i 1967 erklærte Israel vannressursene i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza for statseiendom og overførte kontrollen til områdets militære kommando. All boring og bygging av ny infrastruktur for vannforsyning uten spesialtillatelse ble forbudt. Fram til i dag er ytterst få slike tillatelser blitt gitt, både til jordbruksformål og privathushold. I 1982 ble ansvaret overført til de israelske vannmyndighetene, Israeli Water Authority Mekorot. Under fredsforhandlingene på begynnelsen av 90-tallet, som munnet ut i Oslo-avtalen, fikk de palestinske vannmyndighetene, Palestinian Water Authority, det formelle ansvaret, men Israel har opprettholdt kontrollen over palestinsk uttak av vann på Vestbredden. Palestinere på Vestbredden har heller ikke tilgang til vannet i Jordanelva, som i dag deles mellom Israel: 65 %, Jordan: 23,4 %, Syria: 11 % og Libanon: 0,3 % av årlig vannføring. Tross befolkningsvekst har derfor
palestinerne måttet holde seg til det samme vannforbruket som på midten av 1960-tallet.Internasjonal lov forbyr en okkupasjonsmakt å utnytte ressursene i det okkuperte territoriet, men likevel ble i 2004 en tredjedel av vannet som går til Israel og israelske bosettinger hentet fra kilder på Vestbredden og i Gaza, og en tredjedel fra Jordanelva. Rundt 80 prosent av vannressursene på Vestbredden er i dag (2004) under israelsk kontroll og går til Israel og israelske bosettinger i de okkuperte områdene.Hver israelsk bosetter forbrukte gjennomsnittlig seks ganger mer vann enn en palestiner i 2004. Hovedårsaken til det lave palestinske forbruket er at vannressursene er gjort utilgjengelige, og forbruket reflekterer ikke det faktiske behovet. En annen
forklarende faktor for det høye forbruket i Israel er en generelt høyere levestandard. Israel har dessuten et jordbruk som bruker mye vann, blant annet dyrking av sitrusfrukter.Få kloakkrensesystemer er utviklet og behovet for utbedring av sanitære forhold er stort. De vannkildene som ble boret før 1967 er fremdeles i bruk (2004), og mangel på vedlikehold og rehabilitering har ført til lekkasje, rust og skader på vannrør, pumper og beholdere. Beregnet gjennomsnittlig vanntap på grunn av lekkasje fra vannrør er 30 prosent (2004). I Nablus ble det eksisterende ledningsnettet konstruert i 1930-årene, og det har per 2004 ikke blitt rehabilitert eller byttet. Her er
lekkasjen fra vannrørene enkelte steder opp i hele 70-80 prosent (2004).
== Se også ==
Vestbredden og Gazastripens politiske status
Israelske bosetninger
Midtøsten-konflikten
Israels barriere på Vestbredden
Palestina
== Referanser == | Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan. Området avgrenses av Israel i nord, vest og sør, og av Jordan i øst. | 6,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serbia | 2023-02-04 | Serbia | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Serbia', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 2006'] | Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa. Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, til Nord-Makedonia og Montenegro i sør. Landet har ikke kyst. I sørvest ligger provinsen Kosovo og Metohija som de facto kontrolleres av den uavhengige Republikken Kosovo. Hovedstaden i Serbia heter Beograd.
Serbia inngikk tidligere i en i statsunion med Montenegro, som ble oppløst 3. juni 2006. Tidligere ble denne føderasjonen kalt Jugoslavia, men fra og med 2003 av het den Serbia og Montenegro. I 2008 erklærte Kosovo seg som egen stat, en løsrivelse som ikke anerkjennes av Serbia. Kosovo er ikke medlem av FN og området har vært under internasjonal administrasjon siden Kosovokrigen i 1999. Kosovo anerkjennes som stat av en stor del av verdens land unntatt blant annet Serbia, Russland, Kina og fem EU-land.
| Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa. Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, til Nord-Makedonia og Montenegro i sør. Landet har ikke kyst. I sørvest ligger provinsen Kosovo og Metohija som de facto kontrolleres av den uavhengige Republikken Kosovo. Hovedstaden i Serbia heter Beograd.
Serbia inngikk tidligere i en i statsunion med Montenegro, som ble oppløst 3. juni 2006. Tidligere ble denne føderasjonen kalt Jugoslavia, men fra og med 2003 av het den Serbia og Montenegro. I 2008 erklærte Kosovo seg som egen stat, en løsrivelse som ikke anerkjennes av Serbia. Kosovo er ikke medlem av FN og området har vært under internasjonal administrasjon siden Kosovokrigen i 1999. Kosovo anerkjennes som stat av en stor del av verdens land unntatt blant annet Serbia, Russland, Kina og fem EU-land.
== Naturgeografi ==
Plassert på Balkan og Den pannoniske slette med et areal på 77589 km² befinner Serbia seg på 117.-plass på verdensrankingen etter areal. Landet er uten kyst. Serbias landskap varierer mellom de fruktbare lavslettene (opp til 100 meter over havet) nord i Vojvodina til kalksteinsklipper og daler i øst og gamle fjellandskaper i sørøst. Den nordlige delen av landet har tatt sterkt preg av Donau, mens en sideelv til denne, Morava renner gjennom de mer fjellrike områdene i sør. Selv om landet er omgitt av land har det tilgang på Adriaterhavet gjennom Montenegro, og Donau muliggjør skipsfrakt innover i Europa og til Svartehavet.
Det meste av Serbia har kontinentalklima. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10 °C. Om sommeren verner derimot fjellene i vest Serbia fra den kjøligere havluften, så temperaturene kan da bli svært høye.
== Historie ==
Serbia har hatt en omskiftelig historie. Landets strategiske plassering mellom to kontinenter har gjort det utsatt for invasjoner av mange folk. Serberne invaderte selv Balkan under den barbariske invasjonen av Europa ca. 600 år e.kr. sammen med andre slaviske folkeslag. Beograd antas å ha blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer over tidens løp. Serbia har blant annet vært underlagt grekerne, romerne og Det bysantinske riket.
I moderne historie har det som tilsvarer Serbia vært et autonomt fyrstedømme innenfor det ottomanske riket. (1817–1878), et uavhengig fyrstedømme og kongedømme (1878–1918). Under første verdenskrig Østerrike-Ungarn som kontrollerte Kroatia og Slovenia til krig mot Serbia. Serbia var del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme (1918–1941) (omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929), et lydrike under det nasjonalsosialistiske Tyskland (1941–1944), en sosialistrepublikk under Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992). Serbia var den dominerende delrepublikken innenfor føderasjonen. Da Kroatia og Slovenia erklærte seg uavhengige fra Jugoslavia i 1992 protesterte Serbia og det brøt det ut borgerkrig mellom Serbia og Kroatia. Krigen spredte seg til Bosnia der Serbia støttet etniske serbere i Bosnia. Serbia var en republikk under Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003) og en republikk i unionen Serbia og Montenegro (2003–2006) før landet erklærte sin uavhengighet som Republikken Serbia 5. juni 2006.
=== Kosovokrigen ===
Kosovo hadde et begrenset indre selvstyre ved grunnloven fra 1946. Da grunnloven ble utformet i 1943 skilte man mellom nasjoner (med «hjemland» innenfor Jugoslavia) og nasjonaliteter (med hjemland hovedsakelig utenfor Jugoslavia). Innenfor det Jugoslavia skapt etter andre verdenskrig skulle bare nasjoner og ikke nasjonaliteter ha rett til sin egen delrepublikk innenfor føderasjonen. Kosovoalbanerne ble regnet som en nasjonalitet fordi Albania ble oppfattet som deres hjemland.Kosovo var Jugoslavias fattigste provins. Etter 1974-reformen mente mange at Kosovo måtte få status som republikk som i prinsippet hadde rett til å bryte ut av den jugoslaviske føderasjonen. På 1980-tallet forberedte en håndfull kosovoalbanere seg på væpnet kamp. Tito utvidet Kosovos selvstyret i 1974 - etniske serbere mente Titos reform gikk for langt, etniske albanere mente Tito ikke gikk langt nok. Slobodan Milošević utnyttet spenningene i Kosovo for å styrke sin stilling og stimulerte den serbiske nasjonalismen med bakgrunn i Kosovo-spørsmål. Et høydepunkt for Milošević var 600-årsjubileet for slaget ved Kosovosletta i juni 1989. Den serbiske nasjonalismen på 1980-1990-tallet handlet i stor grad om Kosovo. Serbiske nasjonalister betrakter Kosovo som serbisk kjerneområde blant annet fordi de eldste og viktigste religiøse minnesmerkene som klosteret i Peć ligger der og på grunn av Slaget ved Kosovosletta.Kosovos status var et tilbakevendende tema under Jugoslavias oppløsning på 1990-tallet. Serbia opphevet i 1989 Kosovos status som autonom provins og serbisk myndigheter tok full kontroll over politi- og justissektoren i provinsen. Beograd gjennomførte mange tiltak for å styrke eller beskytte kosovoserbernes stilling.Etniske albanere utgjorde majoriteten i Kosovo og drev fra 1989 en ikke-voldelig motstandskamp mot de serbiske makthaverne, ledet av Ibrahim Rugova. Rugovas arbeid ledet ikke til noen innrømmelser fra sentralregjeringen i Beograd og heller ikke internasjonal støtte for Kosovos uavhengighet. Etter at Kosovos selstyreforsamling vedtok en erklæring om selvstendighet ble direkte styre fra Beograd ble innført på alle områder. Ibrahim Rugova ble uoffisielt valgt til president for Kosovo i 1992 og 1998. Rugova argumenterte i 1992 for at væpnet opprør mot Beograd ville være fåfengt, og han mente at Beograd ville bruke et væpnet opprør som påskudd til å utslette den kosovoalbanske befolkning. Milošević aksepterte stilltiende Rugovas ikke-voldelige linje fordi det skapte ro blant kosovoalbanerne.EF utnevnte i august 1991 en kommisjon som skulle gi juridisk råd i forbindelse med forhandlinger mellom delrepublikkene. Kommisjonen konstaterte at Jugoslavia var i ferd med å bli oppløst og uttalte at alle delrepublikkene var likeverdige etterfølgere av den føderale republikken. Delrepublikker som brøt ut av føderasjonen var dermed ikke å anse som opprørere ifølge kommisjonen, og delrepublikker som brøt ut var å anse som nye, suverene stater. Kosovo var en provins og ikke en delrepublikk, og dermed ikke omfattet av kommisjonens uttalelse. I desember 1991 avviste EF på dette grunnlaget en forespørsel fra Kosovo om å bli vurdert som selvstendig stat. Frem til Kosovokrigen ble uavhengighet for Kosovo helt avvist av europeiske og amerikanske ledere.Kosovos frigjøringshær (UÇK) sprang ut av LPK (Lëvizja Popullore e Kosovës, «Kosovos folkebevegelse»), et marxistisk og nasjonalistisk parti. UÇK var tidligere på regnet som terrororganisasjon av USA, som senere ble omgjort til at de fikk støtte av USA i krigen mot Serbia. UÇK innledet væpnede angrep på serbiske institusjoner i 1996. UÇK hadde i utgangspunktet sværte lite tilgang på våpen og ammunisjon inntil våren 1997 da Albania kollapset. På kort tid var det tilgang på hundretusen khalasjnikover fra plyndrete våpenlager i Albania.Utover 1998 begynte sivile kosovoalbanere å flykte over grensene til Albania og Makedonia fra områdene hvor kampene mellom UÇK og serbiske sikkerhetsstyrker var hardest. Det var flere hundre tusen internt fordrevne. På sensommeren 1998 kontrollerte UÇK store deler av Kosovo. Richard Holbrooke, Clintons spesialutsending, organiserte møter mellom Rugova og Milosevic sommeren 1998 uten resultat. NATO forberedte styrkeoppbygging til bruk i Kosovo. NATO-rådet vedtok 13. oktober 1998 at alliansen kunne bruke militærmakt mot Jugoslavia også uten vedtak i Sikkerhetsrådet. «Holbrooke-avtalen» av 13. oktober 1998 slo fast at Jugoslavias territorielle integritet og suverenitet måtte respekteres. Milošević gikk i avtalen med på å trekke tilbake serbiske sikkerhetsstyrker og utplassering av 2000 sivile observatører fra OSSE.Vinteren 1998-1999 var det ny opptrapping av voldsbruken og gjentatte tilfeller av brudd på avtalen. Det var særlig Serbias handlinger som skapte reaksjoner i NATO-landene. Vinteren 1999 ble forhandlet en avtale i Frankrike. Avtalen var omstridt og vanskelig å akseptere for flere av partene. Holbrooke reiste 21. mars 1999 til Beograd med et ultimatum: Enten måtte Milosevic akseptere Rambouillet-avtalen eller måtte han regne med angrep fra NATO. Serbias nasjonalforsamling avviste 23. mars Holbrookes krav, og la i stedet frem et alternativ i form av en diplomatisk løsning overvåket av OSSE og FN.NATO gikk til krig mot Jugoslavia fra 24. mars 1999 med kodenavnet KFOR. Målet var ifølge Bill Clinton å stanse opptrapping av Serbias offensiv mot Kosovo og «to seriously damage the Serb military's capacity» til å gjennomføre militære offensiver. NATOs bombing stanset etter avtalen fremforhandlet av Martti Ahtisaari og Viktor Tsjernomyrdin 2. juni. Etter krigen ble Kosovo administrert i henhold til FN-resolusjon 1244.
=== Dayton-avtalen ===
Den føderale republikken Jugoslavia var part Dayton-forhandlingene i 1995. Kosovo var ikke et tema fordi situasjonen der ikke ble ansett som akutt. EU anerkjente Den føderale republikken Jugoslavia bestående av Serbia, inkludert Kosovo, og Montenegro. Mange kosovoalbanere mistet etter hvert troen på Rugovas tålmodige, ikke-voldelige linje. UÇK mente at Dayton viste at man måtte gripe til våpen for å bli hørt internasjonalt. Dayton-forhandlingen var i regi av USA ved diplomaten Richard Holbrooke. General Wesley Clark var også en nøkkelperson på amerikanske side i Dayton.
== Politikk og administrasjon ==
Serbias nasjonalforsamling kalles Narodna Skupština Srbije.
=== Politiske partier ===
De største partiene i Serbia er Srpska Napredna Stranka (SNS)Demokratska stranka (DS), Srpska radikalna stranka (SRS), Demokratska stranka Srbije (DSS), G 17 plus, Srpski Pokret Obnove – Nova Srbija (SPO – NS) og Socijalistička Partija Srbije (SPS).
=== Administrativ inndeling ===
Serbia deles inn i fem statistiske regioner; av disse er to autonome provinser (Vojvodina og Kosovo i Metohija). Regionene er igjen inndelt i distrikter.
== Næringsliv ==
== Samfunn ==
=== Største byer ===
Serbias største byer (Innbyggertall fra siste folketelling):
Beograd 1 576 124
Novi Sad 255 071
Niš 236 722
Kragujevac 147 473
Subotica 99 471
Novi Pazar 85 583
== Kjente serbere ==
Nikola Tesla, oppfinner
Mihajlo Pupin, fysiker
Slobodan Milošević, politiker
Ivo Andrić, forfatter
Novak Đoković, tennisspiller
Milutin Milanković, geofysiker og opphavsmannen til Milanković-syklusene
Marina Abramović, performancekunstner
Mihajlo Idvorski Pupin, fysiker og en av grunnleggerne av NASA
Milla Jovović, skuespiller
Gavrilo Princip, revolusjonær nasjonalist, erkehertug Franz Ferdinands drapsmann
Živojin Mišić
== Kultur ==
=== Oppføring på UNESCOs lister ===
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Kulturhistoriske regionen Stari Ras og Sopocani kloster
Studenica kloster
Decani kloster, Pećka Patrijaršija, Bogorodica Ljeviška, Manastir Gračanica
Galerius palassStećak middelalderske gravsteinskirkegårderMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Slava, feiring av skytshelgen
2018 – Sang til akkompagnement av Gusle
2020 – Zlakusa keramikkproduksjon i landsbyen Zlakusa
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Serbia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Србија – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Serbia i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa. Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, til Nord-Makedonia og Montenegro i sør. | 6,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestbredden | 2023-02-04 | Vestbredden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Vestbredden'] | Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan. Området avgrenses av Israel i nord, vest og sør, og av Jordan i øst. Vestbredden er på 5844 km2.
Befolkningen består av 2,5 millioner palestinere, i tillegg til over en halv million israelere som er bosatt i godt over hundre israelske bosetninger som alle anses å være i strid med folkeretten, fordi de er opprettet på okkupert territorium.Området var fra 1920 til 1948 del av det britiske mandatområdet Palestina. Denne delen av Palestina skulle i henhold til FNs delingsplan for Palestina være del av en palestinsk stat. Under den arabisk-israelske krig i 1948 ble området okkupert av kongeriket Jordan (daværende Transjordan) og deretter annektert av jordanerne i 1950. Denne anneksjonen ble, med unntak av Storbritannia, Irak og Pakistan, ikke internasjonalt anerkjent. Navnet «Vestbredden» stammer fra denne tiden under jordansk styre.
Etter seksdagerskrigen i 1967 har Vestbredden vært okkupert av Israel. Med resolusjon 242 av november 1967 krevde FNs sikkerhetsråd at Israel fjernet sine militære styrker fra områder de hadde okkupert. Resolusjonen nevnte ikke spesielt Vestbredden, men brukte med hensikt flertallsbetegnelsen områder. Det ble også krevd at det ble avtalt sikre grenser som alle parter kunne være i trygghet innenfor.
Israels okkupasjon av Vestbredden anses som illegal av verdenssamfunnet. Israelske myndigheter har imidlertid avvist disse påstandene og ofte omtalt dem som «omstridte områder».Oslo-avtalen fra 1993 førte til at Vestbredden ble inndelt i enkelte områder med begrenset palestinsk selvstyre, områder med delt kontroll og områder under fortsatt israelsk kontroll.
Området tenkes å inngå i en mulig fremtidig palestinsk stat sammen med Gazastripen.
| Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan. Området avgrenses av Israel i nord, vest og sør, og av Jordan i øst. Vestbredden er på 5844 km2.
Befolkningen består av 2,5 millioner palestinere, i tillegg til over en halv million israelere som er bosatt i godt over hundre israelske bosetninger som alle anses å være i strid med folkeretten, fordi de er opprettet på okkupert territorium.Området var fra 1920 til 1948 del av det britiske mandatområdet Palestina. Denne delen av Palestina skulle i henhold til FNs delingsplan for Palestina være del av en palestinsk stat. Under den arabisk-israelske krig i 1948 ble området okkupert av kongeriket Jordan (daværende Transjordan) og deretter annektert av jordanerne i 1950. Denne anneksjonen ble, med unntak av Storbritannia, Irak og Pakistan, ikke internasjonalt anerkjent. Navnet «Vestbredden» stammer fra denne tiden under jordansk styre.
Etter seksdagerskrigen i 1967 har Vestbredden vært okkupert av Israel. Med resolusjon 242 av november 1967 krevde FNs sikkerhetsråd at Israel fjernet sine militære styrker fra områder de hadde okkupert. Resolusjonen nevnte ikke spesielt Vestbredden, men brukte med hensikt flertallsbetegnelsen områder. Det ble også krevd at det ble avtalt sikre grenser som alle parter kunne være i trygghet innenfor.
Israels okkupasjon av Vestbredden anses som illegal av verdenssamfunnet. Israelske myndigheter har imidlertid avvist disse påstandene og ofte omtalt dem som «omstridte områder».Oslo-avtalen fra 1993 førte til at Vestbredden ble inndelt i enkelte områder med begrenset palestinsk selvstyre, områder med delt kontroll og områder under fortsatt israelsk kontroll.
Området tenkes å inngå i en mulig fremtidig palestinsk stat sammen med Gazastripen.
== Vannressurser ==
I de palestinske områdene er grunnvann den primære vannkilden. Vestbredden ligger over tre hovedbasseng: Vestre, østre og nordøstre grunnvannsmagasin. De palestinske territoriene er antatt å ha den høyeste forekomsten av grunnvannsreserver i hele regionen. Den største kilden er vestre grunnvannsmagasin, men østre magasin er også et viktig område for grunnvannsutnyttelse.
Hele det østre delmagasinet drenerer østover og sørøstover mot Jordandalen og Dødehavet. Gjenfylling av vann til magasinene skjer primært gjennom nedbør i vintermånedene.Etter seksdagerskrigen i 1967 erklærte Israel vannressursene i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza for statseiendom og overførte kontrollen til områdets militære kommando. All boring og bygging av ny infrastruktur for vannforsyning uten spesialtillatelse ble forbudt. Fram til i dag er ytterst få slike tillatelser blitt gitt, både til jordbruksformål og privathushold. I 1982 ble ansvaret overført til de israelske vannmyndighetene, Israeli Water Authority Mekorot. Under fredsforhandlingene på begynnelsen av 90-tallet, som munnet ut i Oslo-avtalen, fikk de palestinske vannmyndighetene, Palestinian Water Authority, det formelle ansvaret, men Israel har opprettholdt kontrollen over palestinsk uttak av vann på Vestbredden. Palestinere på Vestbredden har heller ikke tilgang til vannet i Jordanelva, som i dag deles mellom Israel: 65 %, Jordan: 23,4 %, Syria: 11 % og Libanon: 0,3 % av årlig vannføring. Tross befolkningsvekst har derfor
palestinerne måttet holde seg til det samme vannforbruket som på midten av 1960-tallet.Internasjonal lov forbyr en okkupasjonsmakt å utnytte ressursene i det okkuperte territoriet, men likevel ble i 2004 en tredjedel av vannet som går til Israel og israelske bosettinger hentet fra kilder på Vestbredden og i Gaza, og en tredjedel fra Jordanelva. Rundt 80 prosent av vannressursene på Vestbredden er i dag (2004) under israelsk kontroll og går til Israel og israelske bosettinger i de okkuperte områdene.Hver israelsk bosetter forbrukte gjennomsnittlig seks ganger mer vann enn en palestiner i 2004. Hovedårsaken til det lave palestinske forbruket er at vannressursene er gjort utilgjengelige, og forbruket reflekterer ikke det faktiske behovet. En annen
forklarende faktor for det høye forbruket i Israel er en generelt høyere levestandard. Israel har dessuten et jordbruk som bruker mye vann, blant annet dyrking av sitrusfrukter.Få kloakkrensesystemer er utviklet og behovet for utbedring av sanitære forhold er stort. De vannkildene som ble boret før 1967 er fremdeles i bruk (2004), og mangel på vedlikehold og rehabilitering har ført til lekkasje, rust og skader på vannrør, pumper og beholdere. Beregnet gjennomsnittlig vanntap på grunn av lekkasje fra vannrør er 30 prosent (2004). I Nablus ble det eksisterende ledningsnettet konstruert i 1930-årene, og det har per 2004 ikke blitt rehabilitert eller byttet. Her er
lekkasjen fra vannrørene enkelte steder opp i hele 70-80 prosent (2004).
== Se også ==
Vestbredden og Gazastripens politiske status
Israelske bosetninger
Midtøsten-konflikten
Israels barriere på Vestbredden
Palestina
== Referanser == | Israels barriere på Vestbredden, også omtalt som Antiterrorgjerdet, Muren, Apartheid–muren eller Sikkerhetsgjerdet, betegner en ca. 670 kilometer lang avsperring som er under bygging inne på og langs grensa til den okkuperte Vestbredden. | 6,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Hertz | 2023-02-04 | Gustav Hertz | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske fysikere', 'Kategori:Tyske nobelprisvinnere', 'Kategori:Tyske professorer'] | Gustav Ludwig Hertz (født 22. juli 1887 i Hamburg, død 30. oktober 1975 i Berlin) var en tysk fysiker, professor og nobelprisvinner.
| Gustav Ludwig Hertz (født 22. juli 1887 i Hamburg, død 30. oktober 1975 i Berlin) var en tysk fysiker, professor og nobelprisvinner.
== Liv og virke ==
Hertz ble født i Hamburg og studerte ved Universitetet i Göttingen, München og Berlin frem til han ble uteksaminert i 1911. I 1913 begynte han som forskningsassistent ved Universitetet i Berlin, men ble tvunget til å forlate tjenesten alt året etter på grunn av første verdenskrig. Under krigen ble Hertz alvorlig skadet, men kunne fremdeles vende tilbake til Berlin i 1917, der han fikk tjeneste som privatdosent. Mellom 1920 og 1925 jobbet han i fysikklaboratoriet ved Philips' lampefabrikk i Eindhoven.
I 1925 ble Hertz valgt til professor og sjef for Instituttet for fysikk ved universitetet i Halle, hvor han ble frem til 1928 da han flyttet tilbake til Berlin for å bli sjef for Instituttet for fysikk ved Technische Hochschule Berlin. Av politiske grunner forlot han den akademiske verden i 1935 for å heller virke i industrien gjennom sin tjeneste som sjef for Siemens' forskningslaboratorium.
Ved andre verdenskrigs slutt i 1945, havnet Hertz i Sovjetunionen. Der jobbet han frem til 1954 da han fikk jobb ved Instituttet for fysikk ved Karl-Marx-Universität i Leipzig. Her ble han frem til han gikk av med pensjon.
Hertz mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med professor James Franck for deres oppdagelse om de lover som styrer ved en kollisjon mellom et elektron og et atom (Franck-Hertz-eksperiment).Han var nevø av fysikeren Heinrich Rudolf Hertz og far til Carl Hellmuth Hertz.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nobelprisen i fysikk 1925 hos Nobelprize.org
(en) Gustav Hertz hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1925 | Gustav Ludwig Hertz (født 22. juli 1887 i Hamburg, død 30. | 6,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_kinesiske_mur | 2023-02-04 | Den kinesiske mur | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Beijing', 'Kategori:Beijings historie', 'Kategori:Den kinesiske mur', 'Kategori:Gansu', 'Kategori:Gansus historie', 'Kategori:Indre Mongolia', 'Kategori:Indre Mongolias historie', 'Kategori:Kina', 'Kategori:Murer', 'Kategori:Ningxia Hui', 'Kategori:Shanxi', 'Kategori:Shanxis historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Turisme i Asia', 'Kategori:Verdens sju nye underverk', 'Kategori:Verdensarven i Kina'] | Den kinesiske mur (kinesisk: 万里长城; pinyin: Wànlǐ Chángchéng, «Den 10 000 li lange mur»; også 中国长城, Zhōngguó Chángchéng, «Den lange kinesiske mur»), også kjent som Den store mur, er et samlenavn på en rekke militære forsvarsmurer bygget av jord og stein i det nordlige Kina. Murene ble bygget i faser under flere forskjellige dynastier, fra 300-tallet f.Kr. fram til første del av 1600-tallet. Målinger som startet i 2007, har fastslått at muren med alle sin forgreninger har en samlet lengde på 21 196 kilometer. I 2005 innledet kinesiske myndigheter et ti år langt prosjekt for restaurering og bevaring av muren.
I 1932 gjentok eventyreren Robert Ripley en påstand fra 1893 om at muren er det eneste menneskelige byggverk som er synlig fra månen. Neil Armstrong bekreftet dette, men Geographical Magazine har siden påvist at det Armstrong så, var en skyformasjon.Byggingen av den første kinesiske mur tilskrives ofte Kinas første keiser Shi Huangdi, som på 200-tallet f.Kr. utvidet og knyttet sammen flere tidligere murer til en lang forsvarslinje (Qin Shi Huangdis store mur). Kina har gjennom historien vært utsatt for utallige angrep fra nomadiske befolkningsgrupper i nord. Keiseren beordret bygging av en sammenhengende mur fra øst til vest. Under ledelse av general Meng Tian ble 300 000 bønder, soldater og kriminelle satt i arbeid. Titusener døde i tiårsperioden da byggingen pågikk.
På begynnelsen av 1200-tallet rykket mongolene sørover under ledelse av Djengis Khan. I løpet av noen få år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesiske bønder livet, og mongolene tok makten i det veldige riket.
Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk og ble reist under Ming-dynastiet, først under oppsyn av general Qi Jiguang, fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. Muren skulle beskytte Kina mot plyndringstokter av mongolske og tyrkiske stammer.
Ming-tidens mur var seks til ti meter høy, og der den er restaurert, har den gjerne denne høyden. Lange strekk av muren er nedslitt og forfallen, eller forsvunnet der den er brukt som steinbrudd. I dag er den fredet, og ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1987.
West Bromwich Albion FC som i 1987 var det første profesjonelle fotballaget som fikk besøke Kina, ble tilbudt en omvisning på muren. De takket nei, for «har du sett én mur, har du sett alle.» Men den kinesiske mur er blant verdens mest besøkte turistattraksjoner. I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007, ble stedet utnevnt som ett av de moderne underverkene.
Flere godt restaurerte stykker av muren ligger nordvest og nord i byprovinsen Beijing, såpass nær selve byen at de lett kan besiktiges av turister på korte dagsutflukter. De mest besøkte partiene er ved Badaling og i noe mindre grad Simatai og Mutianyu.
| Den kinesiske mur (kinesisk: 万里长城; pinyin: Wànlǐ Chángchéng, «Den 10 000 li lange mur»; også 中国长城, Zhōngguó Chángchéng, «Den lange kinesiske mur»), også kjent som Den store mur, er et samlenavn på en rekke militære forsvarsmurer bygget av jord og stein i det nordlige Kina. Murene ble bygget i faser under flere forskjellige dynastier, fra 300-tallet f.Kr. fram til første del av 1600-tallet. Målinger som startet i 2007, har fastslått at muren med alle sin forgreninger har en samlet lengde på 21 196 kilometer. I 2005 innledet kinesiske myndigheter et ti år langt prosjekt for restaurering og bevaring av muren.
I 1932 gjentok eventyreren Robert Ripley en påstand fra 1893 om at muren er det eneste menneskelige byggverk som er synlig fra månen. Neil Armstrong bekreftet dette, men Geographical Magazine har siden påvist at det Armstrong så, var en skyformasjon.Byggingen av den første kinesiske mur tilskrives ofte Kinas første keiser Shi Huangdi, som på 200-tallet f.Kr. utvidet og knyttet sammen flere tidligere murer til en lang forsvarslinje (Qin Shi Huangdis store mur). Kina har gjennom historien vært utsatt for utallige angrep fra nomadiske befolkningsgrupper i nord. Keiseren beordret bygging av en sammenhengende mur fra øst til vest. Under ledelse av general Meng Tian ble 300 000 bønder, soldater og kriminelle satt i arbeid. Titusener døde i tiårsperioden da byggingen pågikk.
På begynnelsen av 1200-tallet rykket mongolene sørover under ledelse av Djengis Khan. I løpet av noen få år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesiske bønder livet, og mongolene tok makten i det veldige riket.
Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk og ble reist under Ming-dynastiet, først under oppsyn av general Qi Jiguang, fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. Muren skulle beskytte Kina mot plyndringstokter av mongolske og tyrkiske stammer.
Ming-tidens mur var seks til ti meter høy, og der den er restaurert, har den gjerne denne høyden. Lange strekk av muren er nedslitt og forfallen, eller forsvunnet der den er brukt som steinbrudd. I dag er den fredet, og ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1987.
West Bromwich Albion FC som i 1987 var det første profesjonelle fotballaget som fikk besøke Kina, ble tilbudt en omvisning på muren. De takket nei, for «har du sett én mur, har du sett alle.» Men den kinesiske mur er blant verdens mest besøkte turistattraksjoner. I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007, ble stedet utnevnt som ett av de moderne underverkene.
Flere godt restaurerte stykker av muren ligger nordvest og nord i byprovinsen Beijing, såpass nær selve byen at de lett kan besiktiges av turister på korte dagsutflukter. De mest besøkte partiene er ved Badaling og i noe mindre grad Simatai og Mutianyu.
== Referanser ==
== Se også ==
Verdensarven i Asia
== Litteratur ==
Folke Bergman: Archaeological Researches in Sinkiang. Especially the Lop-Nor Region. Reports...Publication 7. Stockholm 1939.
Torbjørn Færøvik: Midtens rike – En vandring i Kinas historie, Cappelen Damm, Oslo 2009, s. 41-49, ISBN 978-82-02-27269-2
Torbjørn Færøvik: "Et sted for virkelige menn", [1]
Sven Hedin, Folke Bergman: History of an Expedition in Asia 1927–1935. Part III: 1933–1935. Reports... Publication 25. Stockholm 1944.
Peter Hessler: «Walking the Wall»m i The New Yorker, 21. mai 2007, s. 56–65.
Julia Lovell: The Great Wall – China Against the World, 1000 BC-2000 AD. ISBN 1-84354-212-9
Luo Zewen o.a., og David Baker: The Great Wall. Maidenhead: McGraw-Hill Book Company (UK), 1981. ISBN 070707456
Jacquetta Megarry: Explore the Great Wall. ISBN 1-898481-17-2
John Man: The Great Wall: The Extraordinary History of China's Wonder of the World, London: Bantam Press ISBN 9780593055748
Carlos Rojas: The Great Wall: A Cultural History, Harvard University Press; 2010
Hans Wilm Schütte: Chinas Große Mauer. Die Wiederentdeckung eines Weltwunders. Orbis, München 2002. ISBN 3-572-01318-6
Arthur Waldron: The Great Wall of China – From History to Myth. ISBN 0-521-36518-X
Michael Yamashita og William Lindesay: The Great Wall — From Beginning to End. New York: Sterling, 2007. ISBN 978-1-4027-3160-0
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Great Wall of China – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 长城 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder av Den kinesiske mur i Simatai
Side om Den kinesiske mur
Bilder av Den kinesiske mur
Hiking langs Den kinesiske mur
CBC.ca News: "Den kinesiske mur er usynlig fra verdensrommet
Snopes.com: Legenden om Den kinesiske mur
Side om Den kinesiske mur Arkivert 10. april 2006 hos Wayback Machine.
Kart over Den kinesiske mur | Muren refererer i dagligtalen til: | 6,706 |
null | 2023-02-04 | U Thant | null | null | null | U Thant (burmesisk: ဦးသန; født 22. januar 1909, død 25. | 6,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Almaas | 2023-02-04 | Jon Almaas | ['Kategori:71° nord-deltakere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Lytterprisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Gullruten for beste programleder'] | Jon Almaas (født 29. august 1967 på Stabekk i Bærum) er en norsk programleder som ledet NRKs humorprogram Nytt på nytt fra 1999 til 2016. Han har siden 2017 ledet programmet Praktisk info med Jon Almaas på TVNorge. Han har også spilt en sentral rolle i komiserien Side om side på NRK. Han har blitt kåret til beste mannlige programleder under Gullruten fire ganger og fikk Lytterprisen fra Riksmålsforbundet i 2002.
| Jon Almaas (født 29. august 1967 på Stabekk i Bærum) er en norsk programleder som ledet NRKs humorprogram Nytt på nytt fra 1999 til 2016. Han har siden 2017 ledet programmet Praktisk info med Jon Almaas på TVNorge. Han har også spilt en sentral rolle i komiserien Side om side på NRK. Han har blitt kåret til beste mannlige programleder under Gullruten fire ganger og fikk Lytterprisen fra Riksmålsforbundet i 2002.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Slektsnavnet Almaas kommer fra Høylandet i tidligere Nord-Trøndelag. Hans halvsøster, Astrid Nylander Almaas, er lege og deltaker i Hva feiler det deg? på NRK1.Jon Almaas gikk på Rudolf Steiner-skolen i Oslo, og har gjerne tatt opp sin steinerskolebakgrunn på Nytt på nytt. Han har en amerikansk bachelorgrad i international business fra 1992.
=== TV-karriere ===
Jon Almaas startet sin TV-karriere i programmet Rik og berømt på TV3 hvor han leste kommentarene sammen med Solveig Otnes. Før det hadde han faste innslag i samlivsprogrammet Direkte sexy som gikk på NRK2 i 1998. Han begynte i NRK i 1994 som redaksjonsassistent. I NRK Troms tilbrakte han årene 1995–1997 som produsent for Ja takk, begge deler, Krakk og Helg i solnedgang. I denne perioden jobbet han også som skuespiller i produksjonene. Deretter gikk veien til NRK Marienlyst igjen, hvor han var produsent for ungdomsprogrammene Go' elg og Newton i 1997–1999.I 1999 ble han programleder for det nystartede humorprogrammet Nytt på nytt på NRK1. Programmet oppnådde stor suksess og han ledet det frem til Bård Tufte Johansen overtok som programleder i 2017.I 2001 var han én av to programledere for Spellemannprisen, og i 2009 ledet han Komiprisen 2009 på Edderkoppen teater.
=== TVNorge ===
Almaas sluttet i NRK 2016 og meldte overgang til TVNorge. Der har han blant annet ledet sitt eget program, Praktisk Info med Jon Almaas, og spørreprogrammet Alle mot alle sammen med Henriette Steenstrup. I 2020 deltok han i og vant kjendisversjonen av 71° nord. Der møtte han Erik Follestad som han året etter laget et nytt program med, Folle og Almaas bygger hus.
I 2022 skal Almaas delta i 71° nord - team, en ny variant av kjendisutgaven til 71 grader nord.
== Priser og nominasjoner ==
Gullruten 2002 i klassen beste mannlige programleder for Nytt på nytt
Lytterprisen fra Riksmålsforbundet i 2002
Gullruten 2003 i klassen beste mannlige programleder for Nytt på nytt
Nominert til Gullruten 2004 i klassen beste mannlige programleder for Nytt på nytt
Nominert til Gullruten 2006 i klassen beste mannlige programleder for Nytt på nytt
Gullruten 2011 i klassen beste mannlige programleder for Nytt på nytt
Nominert til Komiprisen 2012 i klassen årets morsomste for Nytt på nytt
Nominert til Gullruten 2014 i klassen beste mannlige programleder for Nytt på nytt
Nominert til Gullruten 2020 i klassen beste programleder – underholdning for Praktisk info med Jon Almaas
Gullruten 2022 i klassen beste programleder - underholdning for Alle mot alle (med Solveig Kloppen)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jon Almaas på Internet Movie Database
(en) Jon Almaas hos The Movie Database
(no) Historien om Jon – nrk.no | Jon Almaas (født 29. august 1967 på Stabekk i Bærum) er en norsk programleder som ledet NRKs humorprogram Nytt på nytt fra 1999 til 2016. | 6,708 |
null | 2023-02-04 | Kairo | null | null | null | | befolkning = 7438376 | 6,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hosni_Mubarak | 2023-02-04 | Hosni Mubarak | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Egyptiske politikere', 'Kategori:Egypts presidenter', 'Kategori:Egypts statsministre', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for drap', 'Kategori:Personer fra guvernementet Monufia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Muhammad Hosni Sayyid Mubarak (arabisk: محمد حسني سيد مبارك, født 4. mai 1928, død 25. februar 2020 i Kairo) var en egyptisk politiker og offiser. Han var Egypts fjerde president, fra 14. oktober 1981 til sin avgang i februar 2011. Han klatret rangstigen i det egyptiske flyvåpenet og ble øverstkommanderende for denne forsvarsgrenen i 1972. I 1975 ble han Anwar Sadats visepresident. Da Sadat ble drept i et attentat 6. oktober 1981 overtok Mubarak som Egypts president. Mubarak var den president som har sittet lengst siden Muhammad Ali av Egypt.
I kraft av sin stilling som president for Egypt, en regional stormakt, og sin moderate holdning til Israel, var han involvert som mekler i konfliktene rundt de palestinske områdene. Som president ble han beskrevet som lite endringsvillig, og han aksepterte bare reformer i de tilfellene han anså dem som høyst nødvendige for å sikre landets stabilitet og sikkerhet.I 1991 var Egypt under Mubarak sterkt involvert i Gulfkrigen på FNs side. I 2003 stilte han seg kritisk til den anglo-amerikanske krigen imot Irak, fordi han mente at den israelsk-palestinske konflikten burde løses først. 7. september 2005 vant Mubarak det første presidentvalget i landets historie hvor flere kandidater fikk stille til valg. Mubarak gikk i 2011 av som president etter omfattende demonstrasjoner. Han ble 2. juni 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og dømt til livsvarig fengsel. Dommen ble senere omgjort, og i august 2013 ble han satt fri.
Han var gift med Suzanne Mubarak og hadde to sønner, Alaa og Gamal.
Gravferden 26. februar 2020 var i militær regi. Sittende president Abdul Fattah al-Sisi gikk sammen med Mubaraks sønner Alaa og Gamal bak kisten i begravelsesfølget. Regjeringen erklærte tre dagers landesorg etter dødsfallet. President Sisi var sjef for den militære etterretningen under Mubarak.
| Muhammad Hosni Sayyid Mubarak (arabisk: محمد حسني سيد مبارك, født 4. mai 1928, død 25. februar 2020 i Kairo) var en egyptisk politiker og offiser. Han var Egypts fjerde president, fra 14. oktober 1981 til sin avgang i februar 2011. Han klatret rangstigen i det egyptiske flyvåpenet og ble øverstkommanderende for denne forsvarsgrenen i 1972. I 1975 ble han Anwar Sadats visepresident. Da Sadat ble drept i et attentat 6. oktober 1981 overtok Mubarak som Egypts president. Mubarak var den president som har sittet lengst siden Muhammad Ali av Egypt.
I kraft av sin stilling som president for Egypt, en regional stormakt, og sin moderate holdning til Israel, var han involvert som mekler i konfliktene rundt de palestinske områdene. Som president ble han beskrevet som lite endringsvillig, og han aksepterte bare reformer i de tilfellene han anså dem som høyst nødvendige for å sikre landets stabilitet og sikkerhet.I 1991 var Egypt under Mubarak sterkt involvert i Gulfkrigen på FNs side. I 2003 stilte han seg kritisk til den anglo-amerikanske krigen imot Irak, fordi han mente at den israelsk-palestinske konflikten burde løses først. 7. september 2005 vant Mubarak det første presidentvalget i landets historie hvor flere kandidater fikk stille til valg. Mubarak gikk i 2011 av som president etter omfattende demonstrasjoner. Han ble 2. juni 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og dømt til livsvarig fengsel. Dommen ble senere omgjort, og i august 2013 ble han satt fri.
Han var gift med Suzanne Mubarak og hadde to sønner, Alaa og Gamal.
Gravferden 26. februar 2020 var i militær regi. Sittende president Abdul Fattah al-Sisi gikk sammen med Mubaraks sønner Alaa og Gamal bak kisten i begravelsesfølget. Regjeringen erklærte tre dagers landesorg etter dødsfallet. President Sisi var sjef for den militære etterretningen under Mubarak.
== Militær karriere ==
Mubarak ble født i regionen Al Minufiyah i 1928. Etter skolegangen ble han kadett ved den egyptiske krigsskolen, hvor han fikk en bachelorgrad i militære fag i 1949. Den 2. februar 1949 begynte Mubarak pilottreningen på Egypts luftkrigsskole. Han tjenestegjorde i flere avdelinger i flyvåpenet, blant annet en Spitfire-skvadron. I årene frem til 1959 tjenestegjorde Mubarak som instruktør i treningen av nye piloter. Fra 1959 til 1961 fikk han videreutdanning i Sovjetunionen på Kant-basen i Kirgisistan og i Moskva. Under oppholdet i Sovjetunionen fløy Mubarak Iljusjin Il-28 og Tupolev Tu-16. I 1964 ble han tatt opp i Frunze-militærakademiet i Sovjetunionen. Etter hjemkomsten til Egypt i hadde Mubarak en rekke høyere offisersstillinger i flyvåpenet, og ble i 1972 viseforsvarsminister. Høydepunktet i hans militære karriere var å bli utnevnt til luftmarskalk som belønning for innsatsen i Jom Kippur-krigen mot Israel i oktober 1973.
== (Vise)president i Egypt ==
I april 1975 ble Mubarak utnevnt til visepresident i Republikken Egypt av president Sadat. I denne stillingen var han lojal støttespiller for Sadat og hadde særlig ansvar for forholdet til Israel. I september 1975 reiste han til Damaskus og Riyadh for å diskutere den såkalte Sinai II-avtalen med den israelske regjeringen. I 1981 ble president Sadat myrdet av en gruppe offiserer som var mot den egyptisk-israelske fredstraktaten som Sadat hadde vært med å fremforhandle. Mubarak ble dermed president og leder i landets statsbærende parti, Det nasjonaldemokratiske parti.
I sin presidenttid beholdt Mubarak et nært diplomatisk forhold til USA, og fredelig forhold til Israel. Til gjengjeld USA gav Egypts regjering økonomisk og militær støtte, noe som var upopulært i store deler av befolkningen. Mubarak forbød flere politiske opposisjonsgrupper, særlig det innflytelsesrike Det muslimske brorskapet. Mubarak ble valgt til president i 1987 og gjenvalgt i 1993, 1999 og 2005, gjennom valg som ikke har vært anerkjent som frie. Mubaraks styre regnes som diktatorisk, siden i alle presidentvalg fram til 2005 kunne velgerne bare stemme ja eller nei til kandidaten som var utpekt av parlamentet. Mubarak har ifølge BBC overlevd seks attentatforsøk.Selv om Mubarak hadde støttet FN-koalisjonen som invaderte Irak i Gulfkrigen i 1991 med tropper, støttet Mubarak ikke USAs invasjon i Irak i 2003.
== Avgang i 2011 ==
Fra og med 25. januar 2011 begynte massedemonstrasjoner mot hans regjering i en rekke egyptiske byer. Demonstrasjonene mot presidenten fulgte i kjølvannet av opprøret i Tunisia i 2010–2011. Blant annet krevde en folkemengde i Kairo, som ble anslått til å omfatte nesten to millioner mennesker, hans avgang. I en tale 10. februar opplyste Mubarak at han blir sittende som president til det kunne gjennomføres frie valg i september, men visepresident Omar Suleiman kunngjorde 11. februar 2011 at Mubarak går av. Han har blitt etterfulgt av Det øverste råd til Egypts væpnede styrker med Mohamed Hussein Tantawi som formann.
28. februar 2011 ga Egypts riksanklager ordre om at Mubarak og hans familie ikke kunne forlate Egypt, og de har siden vært i husarrest i et presidentpalass i badebyen Sharm el-Sheikh ved Rødehavet. Det har blitt rapportert at Mubaraks helse har blitt dårligere, at han har hatt et hjerteinfarkt og tilbrakt tid på sykehus.
=== Rettssaken ===
24. mai ble han fremstilt for en domstol, der han ble presentert anklagene om overlagt drap på fredelige demonstranter i den egyptiske revolusjonen i 2011, som kan føre til dødsstraff. Han ble også anklaget for å ha misligholdt offentlige midler, og beriket seg selv på ulovlig vis.28. mai fant en administrativ domstol i Kairo han skyldig i å ha skadet den nasjonale økonomien ved å stenge ned internett- og telefonitjenester under demonstrasjonene. For dette ble han idømt en bot på 200 millioner EGP (183 millioner NOK).Rettssaken mot Mubarak og hans to sønner, Ala'a og Gamal, samt den tidligere innenriksministeren Habib el-Adly og seks tidligere polititjenestefolk begynte 3. august 2011 i Kairo. Mubarak ble brakt inn i rettssalen på en sykehusseng. Da anklagene om korrupsjon og drap på demonstranter ble lest opp, erklærte han seg ikke skyldig. Mubarak ble etterpå overført til et militærsykehus i utkanten av Kairo i påvente av rettssakens fortsettelse 15. august. Mubarak ble 2. juni 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og ble dømt til livstid i fengsel.
== Utmerkelser ==
Elefantordenen – 1986
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hosni Mubarak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hosni Mubarak – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hosni Mubarak på Internet Movie Database | Muhammad Hosni Sayyid Mubarak (arabisk: محمد حسني سيد مبارك, født 4. mai 1928, død 25. | 6,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Simonsen | 2023-02-04 | Jan Simonsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:FrP-politikere i Rogaland', 'Kategori:Fremskrittspartiets ledelse', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Lokalpolitikere i Stavanger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Norske tvillinger', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Rogaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra FrP', 'Kategori:Tillitsvalgte i FpU', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre'] | Jan Simonsen (født 3. mars 1953 i Stavanger, død 12. august 2019) var en norsk politiker (FrP, senere Demokratene). Han var stortingsrepresentant 1989–2001 for Fremskrittspartiet og 2001–2005 som uavhengig. Etter den politiske karrieren jobbet Simonsen som frilansjournalist og forfatter.
| Jan Simonsen (født 3. mars 1953 i Stavanger, død 12. august 2019) var en norsk politiker (FrP, senere Demokratene). Han var stortingsrepresentant 1989–2001 for Fremskrittspartiet og 2001–2005 som uavhengig. Etter den politiske karrieren jobbet Simonsen som frilansjournalist og forfatter.
== Utdanning og yrkeskarriere ==
Jan Simonsen var elev ved Kongsgård skole i Stavanger. Han hadde grunnfag i samfunnsfag (1976) og historie (1977) fra Rogaland distriktshøgskole. Simonsen var redaktør for Strandbuen (lokalavisen for ytre Ryfylke) (1979–81), Video- og TV-guiden (1981–82) og Fremskritt (1982–86).
== Politisk karriere ==
Simonsen begynte sin politiske karriere på 1970-tallet som ungdomspolitiker for Høyre. Han var i en periode nestleder i Rogaland Unge Høyre, men meldte seg ut i protest da Per Danielsen ble ekskludert. Han sluttet seg til FrP på slutten av 1970-tallet og var i perioden 1978-81 medlem i FpUs sentralstyre. Han var varamedlem i Stavanger bystyre 1975–1979 og medlem 1979–1983.
Simonsen ble rikspolitiker da han ble innvalgt på Stortinget i 1989. Han markerte seg på 1990-tallet som veldig restriktiv på innvandringspolitikk og var også kjent som en tøff kriminalpolitiker. Simonsen var nestleder i FrP fra 1991 til 1993 og ellers medlem av diverse komiteer på Stortinget, blant annet justiskomiteen (1993–2001). I sin tid på Stortinget kom han med flere kontroversielle utspill om innvandring og kriminalitet. Simonsen kom i konflikt med Carl I Hagen sent i 2000 på grunn av dokumentarprogrammet Rikets tilstand på TV 2. Blant annet som følge av dette ble Simonsen ekskludert høsten 2001, men han ble likevel innvalgt på Stortinget for FrP. Han var uavhengig representant 2001–2005, men var samtidig medlem av Demokratene. Simonsen ble ikke gjenvalgt i 2005 og var senere ikke medlem av noe politisk parti selv om han var stortingskandidat for Demokratene.
== Rettssaker mot TV 2 og Carl I. Hagen ==
Høsten 2001 sendte Rikets Tilstand i TV 2 to programmer om Jan Simonsen. Programmene resulterte i at Simonsen ble ekskludert fra FrP. Jan Simonsen saksøkte så TV 2 for ulovlig avlytting og Carl I. Hagen for ærekrenkelser. TV 2 vant saken, men reporteren Gerhard Helskog måtte tåle sterk kritikk fra Oslo tingrett, som i dommen uttaler at Helskog opptrådte «nær grensen til det utillatelige». Begge parter måtte bære sine egne saksomkostninger. Saken mot Carl I. Hagen endte med frifinnelse i tingretten og også med frifinnelse i Borgarting lagmannsrett, på tross av at lagmannsretten fant at det ikke var dekning for beskyldningene mot Simonsen.
== Utenrikspolitikk ==
I utenrikspolitisk sammenheng markerte Simonsen sterk støtte til USA og Israel gjennom hele sin tid på Stortinget. Simonsen var Israelvenn helt siden han var tenåring.Han markerte seg tidlig som en sterk støttespiller for Israel under den Andre Intifada (2000–2005). I 2004 sendte han blant annet et gratulasjonsbrev til den israelske regjeringen der han sa seg glad for militær-aksjonen som tok livet av Hamas’ åndelige leder sjeik Ahmed Yassin våren 2004. Han deltok også i flere støttemarkeringer til fordel for Israel. Samtidig har Simonsen personlige venner på begge sider av konflikten, og han har periodevis sendt penger til en palestinsk familie.Simonsen uttrykte også sterk støtte til USAs invasjon av Irak. I mai 2003 foreslo han å gi Fredsprisen for 2004 til George W. Bush og Tony Blair for deres invasjon av Irak. Dette begrunnet Simonsen med at krigen uten tvil sparte mange menneskeliv, og at den forhindret at Saddam hadde fått utvikle atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Videre begrunnet han det med at man hadde fått muligheten til å bygge et demokratisk regime med respekt for menneskerettighetene ved å fjerne Saddam.I januar 2009 gikk han langt i å påstå at lege Mads Gilbert deltok i svindelfilm i forbindelse med sitt virke som medisiner på Gazastripen i 2009. Anklagene ble imidlertid tilbakevist av CNN som hentet inn ekspertise for å vurdere videoene.
== Forfatterskap ==
Han skrev fire bøker. I 2001 utkom han med selvbiografien Ikke Helt A-4, som kom ut på Eger Forlag.I 2005 gav han ut romanen Guttene fra Yorkstrasse på Forlaget Norske Bøker. Denne boken handler om en gutt som har vokst opp i Smiths Venner, men senere blir del av et gutteprostitusjonsmiljø i Ludwigshafen i Tyskland. Gatenavnet skal riktignok staves Yorckstraße med c. Boken skal være basert på en sann historie.I september 2007 utkom Simonsen med kriminalromanen Døden på Stortinget. Denne boken handler om drapet på en profilert stortingspolitiker og tar leseren med ned i Oslos underverden.
I desember 2009 utkom Simonsen med en bok om Moderat Ungdom: Høyresidens frihetsaktivister. Boken handler om Moderat Ungdom som var en tverrpolitisk utenomparlamentarisk menneskrettighetsorganisasjon for ungdom. Boken kom ut på Kolofon forlag.
== Bibliografi ==
Ikke Helt A-4 (2001), selvbiografi
Guttene fra Yorkstrasse (2005), roman
Døden på Stortinget (2007), kriminalroman
Høyresidens frihetsaktivister (2009), faglitteratur
== Annet ==
Jan Simonsen er også kjent for sin deltagelse i realityprogrammet Robinson VIP i 2005 på TV3, der han kom til finalen.
Jan Simonsen var tvilling. Tvillingbroren Åge Simonsen er utdannet zoolog og dr.scient. Han har vært politisk aktiv i SV.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Jan Simonsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jan Simonsen på Internet Movie Database
(no) Jan Simonsen hos Stortinget
(no) Jan Simonsen hos Norsk senter for forskningsdata
(en) Jan Simonsen hos Europarådets parlamentarikerforsamling
Ensom venn på Stortinget (Dagbladet, 2002)
Minneside for Jan Simonsen
Frie Ytringer – Jan Simonsens blogg | Jan Simonsen (født 3. mars 1953 i Stavanger, død 12. | 6,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biblioteket_i_Alexandria | 2023-02-04 | Biblioteket i Alexandria | ['Kategori:Alexandria', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biblioteker', 'Kategori:Snøhetta (arkitektfirma)'] | Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken. Biblioteket var knyttet til Museion (Μουσεῖον), som antagelig var den største intellektuelle institusjonen i antikken. Museion var et sted for musikk og poesi, inneholdt en filosofisk skole og et bibliotek som i Platons filosofiskole, foruten også et galleri for hellige skrifter.
Kildene er fragmenterte og motsier ofte hverandre, noe som gjør at forskere ikke er enige om for eksempel nøyaktig når biblioteket ble etablert, hvor mange bøker det inneholdt, hvem som brukte det og når biblioteket ble ødelagt. Det ser ut til å være enighet om at det var langt på vei kontinuerlig intellektuell aktivitet i Alexandria i minst 900 år, fra rundt 300 f.Kr. til 600-tallet e.Kr. Derimot er det usikkert både hvor mange bibliotek som eksisterte i byen i denne perioden, og hvor lenge det store, kongelige biblioteket i Alexandria var av samme omfang som i storhetstiden på 200- og 100-tallet f.Kr.
Selv om antikkens store boksamlinger har forsvunnet, kan de ha vært viktige for at kopiene vi i dag har er bevart, men dette er et komplekst spørsmål som historikere som Blum og Canfora muligens gir noe ulike vurderinger av. Alfabetisk ordning av bøker kan spores tilbake til biblioteket i Alexandria og dets første leder Zenodot.I 2003 ble det på nytt åpnet et bibliotek i Alexandria, Bibliotheca Alexandrina, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i håp om at det skal kunne leve opp til sin forgjengers ære.
Arkeologer har gjort utgravninger i deler av Brucheion, i 2004 ble det gjort funn som kan stamme fra Museion. Det ble funnet noe som kan ha vært 13 forelesningssaler som til sammen kan ha hatt plass til 5000 studenter.
| Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken. Biblioteket var knyttet til Museion (Μουσεῖον), som antagelig var den største intellektuelle institusjonen i antikken. Museion var et sted for musikk og poesi, inneholdt en filosofisk skole og et bibliotek som i Platons filosofiskole, foruten også et galleri for hellige skrifter.
Kildene er fragmenterte og motsier ofte hverandre, noe som gjør at forskere ikke er enige om for eksempel nøyaktig når biblioteket ble etablert, hvor mange bøker det inneholdt, hvem som brukte det og når biblioteket ble ødelagt. Det ser ut til å være enighet om at det var langt på vei kontinuerlig intellektuell aktivitet i Alexandria i minst 900 år, fra rundt 300 f.Kr. til 600-tallet e.Kr. Derimot er det usikkert både hvor mange bibliotek som eksisterte i byen i denne perioden, og hvor lenge det store, kongelige biblioteket i Alexandria var av samme omfang som i storhetstiden på 200- og 100-tallet f.Kr.
Selv om antikkens store boksamlinger har forsvunnet, kan de ha vært viktige for at kopiene vi i dag har er bevart, men dette er et komplekst spørsmål som historikere som Blum og Canfora muligens gir noe ulike vurderinger av. Alfabetisk ordning av bøker kan spores tilbake til biblioteket i Alexandria og dets første leder Zenodot.I 2003 ble det på nytt åpnet et bibliotek i Alexandria, Bibliotheca Alexandrina, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i håp om at det skal kunne leve opp til sin forgjengers ære.
Arkeologer har gjort utgravninger i deler av Brucheion, i 2004 ble det gjort funn som kan stamme fra Museion. Det ble funnet noe som kan ha vært 13 forelesningssaler som til sammen kan ha hatt plass til 5000 studenter.
== Historisk bakgrunn ==
Fra Alexandria ble grunnlagt av den makedonske erobreren Aleksander den store i 330 f.Kr., ble Alexandria en naturlig møteplass for kulturene i Europa og Asia. Byen utfordret ganske raskt Atens posisjon som kulturelt senter for den samlede hellenistiske verden. Kongehuset i Egypt, det hellenistiske ptolemeerdynastiet, fikk enorme inntekter gjennom statseide monopoler (blant annet utvinning av naturressurser), eksport, skatter og egypternes tvangsarbeid. Egypt var dessuten stor produsent av papyrus, som bøkene ble skrevet på.
Museion ble grunnlagt av kong Ptolemaios I, eller muligens av hans sønn Ptolemaios II, innenfor murene av det kongelige palasset, eller kongelige kvarteret, også kalt Brucheion. Målsettingen var å samle all litteratur skrevet på gresk, samt en del litteratur fra andre kulturer oversatt til gresk.
Navnet Museion, eller musenes tempel, henspiller på de ni musene, eller skytsgudinnene, som man mente inspirerte til lyrikk, epikk, elegisk diktning (klagesang), tragedie, komedie, mimisk kunst, dans, historieskrivning og astronomi. Det var flere slike lærdomssentra eller museion i den antikke verden, med akademiet i Aten som forbilde og forelegg.
Også i Alexandria hadde Museion akademisk ansatte og studenter. Bygningene inneholdt blant annet forelesningssaler, laboratorier, astronomisk observatorium, spisesaler, boliger og tusenvis av bokruller. Ifølge Strabon var også Alexander den stores grav, Soma, nært knyttet sammen med Museion.
Det er sannsynlig at et motiv for opprettelsen av biblioteket var å rettferdiggjøre sitt styre over Egypt, og å vise verden den greske kulturens overlegenhet. Det er sannsynlig at biblioteket også inneholdt sentrale verker i andre kulturer, oversatt til gresk; og at et motiv for dette var at grekerne mente at for å mestre folkeslagene som var erobret, barbarene, måtte de også forstå dem. Først ble bøker fra Egypt og Hellas samlet inn, deretter trålet agenter Lilleasia og Europa for flere.
De første tre ptolemeere, frem til og med kong Ptolemaios III, var kulturmennesker; de akademisk ansatte levde i nær kontakt med hoffet, og noen ganger gav de undervisning til de kongelige barna.
== Hva inneholdt biblioteket ==
Ingen fortegnelse er bevart, bortsett fra noen fragmenter av Kallimakhos' katalog Pinakes. Målet var å samle all gresk litteratur, fra epos og drama til beskjedne kokebøker.Blum skriver at det særlig ble satset på språk og litteratur, inkludert litteraturhistorie. Både eldre og nyere litteratur ble samlet inn, og Blum tror at allerede rundt år 250 f.Kr. var biblioteket forholdsvis godt oppdatert når det gjaldt den greske litteraturen. Ulike papyrusfunn datert til 200-tallet f.Kr. antyder at gresk litteratur var svært utbredt i Egypt. Samtidig oppdaget de trolig at noe av den gamle litteraturen allerede var tapt, for eksempel enkelte drama av Evripedes.Særlig i bibliotekets første år ble det satset på vitenskap/naturfilosofi. Et ikke usannsynlig eksempel på nedtegnelsene som fantes i biblioteket er Heraclides av Pontus (ca. 390-310), som mente at jorden roterte rundt sin egen akse. Euklid, forfatter av den kjente læreboken Elementer, var muligens en periode leder for matematikkavdedlingen ved Museion. Arkimedes studerte muligens ved Museion og ble trolig lest der. Eratosthenes, som var leder for biblioteket ca. 245-205, beregnet jordens omkrets til 39 250 km, et tall som var det rådende gjennom resten av antikken og middelalderen. Medisinen gjorde betydelige fremskritt i Alexandria, siden grekerne der for en kort periode tillot dissekering av kropper. Det ble skrevet verker om geografi, matematikk, astronomi og medisin. Et annet eksempel er videreføring og videreutviklingen av babylonsk astronomi.
Det er sagt at biblioteket også inneholdt egyptiske og persiske tekster, i tillegg til den jødiske pentateuken.Flere forfattere fra antikken indikerer at biblioteket også inneholdt atskillige skriftruller innen magi.
== Hvor mange bokruller ==
Det er enighet om at biblioteket mest trolig var det største i antikken. Både Blum og Hannam mener biblioteket var på sitt største på 200-tallet f.Kr. Hvor mange bokruller er usikkert, kildene anslår fra 40.000 til hele 700.000. Den eldste kilden, skrevet av Aristeas rundt 100 f.Kr., viser at det på denne tiden eksisterte en oppfatning av at biblioteket inneholdt 500.000 bokruller.Det er sannsynlig at selv om biblioteket hadde et svært stort antall skriftruller, var mange av disse kopier eller andre versjoner av samme tekst. En rull inneholdt anslagsvis 10.000-20.000 ord. Mange verker ville dermed bestå av flere bokruller.Det er omdiskutert om rullene var plassert i egne rom, eller om hyllene var plassert i rom som også var i bruk til annet, de fleste forskere synes å helle mot sistnevnte.
Flere forskere tviler på at biblioteket inneholdt flere hundre tusen bokruller. Blum skriver at selv om mange verk bestod av flere ruller og var i flere kopier, er det vanskelig å forklare hvordan man kommer til så mange som 500.000 ruller. Roger S. Bagnall har beregnet at med 10.000 ord per rull ville man behøve så lite som 377 ruller for å inkludere verkene til alle kjente forfattere som skrev på gresk frem til år 100 f.Kr.Området hvor det kongelige palasset lå, ligger i dag under vann. Det er derfor bare gjort begrensede arkeologiske undersøkelser. Hannam skriver at det i kildene ikke er omtalt noen bygninger som kunne ha vært store nok til å romme en halv million bokruller, selv ikke om bøkene var plassert i rom som også var i bruk til annet.Om biblioteketet i Pergamon (biblioteket grunnlagt 196 f.Kr.), som ble regnet som et «konkurrerende» bibliotek til i Alexandria og det nest største i verden, skriver Plutark (45-120) at det inneholdt 200.000 ruller. Casson mener at det ut fra ruinene er mer sannsynlig med 30.-60.000. Prestisjen som lå i å ha flest bøker kan ha ført til at tallene ble overdrevet.Etter hvert fantes det biblioteker også andre steder i Alexandria. Omfanget er imidlertid uklart. Noen mener at det ble etablert et datterbibliotek i Serapis-templet allerede under Ptolemaios III, med kopier av en del av bøkene som fantes i Museion. Andre mener at biblioteket i Serapis-templet ikke ble etablert før på 100-tallet e.Kr., for mer se under.
== Bibliotekarene ==
Biblioteker var svært viktige for utforsking av tekster, fordi samme tekst ofte fantes i forskjellige versjoner, antall og kvalitet. Bibliotekets redaktører kopierte, redigerte og korrekturleste.
I Alexandria var bibliotekets redaktører særlig kjent for sitt arbeid med tekstene om Homer. De mest kjente redaktørene hadde også oftest tittelen hovedbibliotekar. Flere av bibliotekarene var kjente vitenskapsmenn med ulik faglig bakgrunn.
En oversikt over lederne for biblioteket som kildene sier noe særlig om:
Demitrius Phalereus (297-282 f.Kr.)
Zenodotus fra Efesos (282-260 f.Kr.)
Kallimakhos fra Kyrene (260-240 f.Kr.)
Apollonius Rhodius (240-230 f.Kr.)
Eratosthenes fra Kyrene (230-195 f.Kr.)
Aristofanes fra Østromerriket (195-180 f.Kr.)
Apollonius Eidograph (180-160 f.Kr.)
Aristarchus fra Samothraki (160-131 f.Kr.)
Didymus Chalkenterus (1. århundre f.Kr.)
== Nedgangen ==
Fra ca. 220 f.Kr. begynte den hellenistiske verdens økonomiske og politiske nedgang, samtidig som Romerrikets innflytelse økte. Det kan virke som at dette enten innledet eller var et forvarsel for nedgangen for biblioteket. Muligens ble de økonomiske overføringene til biblioteket og Museion mindre fra Ptolemaios IV. I siste halvdel av 100-tallet f.Kr ble Egypt gjentatte ganger utsatt for angrep fra selukidene.
Fra midten av 100-tallet f.Kr har vi ikke lenger en god oversikt over hvem som var leder for biblioteket. Om ikke før, startet nedgangen for det store, kongelige biblioteket med Ptolemaios VIII, som utropte seg selv til farao og utviste alle greske intellektuelle fra Alexandria. Frem til han døde i 116 f.Kr. er det ukjent hvem som benyttet biblioteket. Det er også ukjent hva som skjedde med bokrullene. Trolig lå biblioteket brakk i flere år.
Det ser ut som at samtidig med at den greske andelen av befolkningen gikk ned, gikk bibliotekets status ned.Det er mulig at deler av samlingen ble ødelagt av brann. Biblioteksbranner var vanlig, og erstatning av håndskrevne manuskripter var svært vanskelig, kostbart og tidkrevende. Papyrusruller hadde uansett begrenset varighet. Selv om de ble oppbevart i bygninger av stein, gjorde det fuktige klimaet i Alexandria at de vanskelig tålte mer enn et par hundre år. Skulle innholdet i alle rullene fra 200-tallet f.Kr. bevares, krevde det et omfattende kopieringsarbeid, som ikke er nevnt i kildene. Det finnes heller ikke omtaler av et stort, eksisterende bibliotek senere enn før Kristus.Plutark skriver at det kongelige biblioteket brant under Julius Cæsars erobring ved Alexandria år 47 f.Kr. Dette er det imidlertid flere i dag som stiller spørsmål ved. Det er enighet om at noen bøker nær havnen trolig brente opp i kampene. Det er også enighet om at i alle fall deler av palassområdet var intakt etter kampene. Den svært aktive forfatteren Didymus Chalkenteros (63-10 f.Kr.) fortsatte sitt virke også etter dette, og hans store og varierte produksjon kunne ikke vært mulig uten i det minste en del av ressursene fra biblioteket. Noe må imidlertid ha skjedd med biblioteket før Plutarks tid, siden han rundt år 100 kunne hevde at det hadde blitt ødelagt..
Plutark nevner videre at Kleopatra år 47 f.Kr. ble forært de 200.000 bøkene i biblioteket i Pergamon, som erstatning for de som gikk tapt. Plutark selv kommenterer her at hans kilde ikke er særlig troverdig. Historien viser imidlertid at biblioteket i Alexandria mest trolig ikke hadde sluttet å eksistere.Alexandria var for øvrig preget av tronstridigheter frem til år 30 f.Kr., da Egypt ble romersk provins.
Da geografen Strabon besøkte Alexandria på 20-tallet f.Kr., virker det som at han i sin skildring tok forbehold om beskrivelser fra 200-tallet f.Kr. av omfanget av biblioteket virkelig kunne være sanne, samtidig som han i sine arbeider benyttet ressurser i Museion og dermed var kjent med omfanget av biblioteket på hans egen tid.
Det er dermed ingen støtte i kilder til at biblioteket hadde i nærheten av samme omfang som noen hundre år før, selv om Museion fortsatt var et senter i Alexandria. Fra omtrent denne tiden er også matematikeren og ingeniøren Heron av Alexandria (ca.10-ca.75).
116-126 e.Kr. oppsto det i Alexandria innbyrdeskrig mellom grekere og jøder. Under den påfølgende gjenoppbyggingen, grunnla keiser Hadrian et nytt bibliotek i Caesareum, et tempel dedisert keiser Augustus. Noen år etter dette finner vi ved Museion astronomen og matematikeren Klaudios Ptolemaios (som beskrev verdensbildet som skulle råde til Kopernikus og Kepler), og medisineren Galenos.
Tidlig på 200-tallet ble byen angrepet og plyndret av keiser Caracalla, alle keiserlige bidrag til Museion ble stanset, og alle utlendinger ble forvist fra lærestedet. I 269 erklærte den syriske byen Palmyra krig, opprøret ble på 270-tallet knust av keiser Aurelian, men deler av palassområdet ble ødelagt, og det er sannsynlig at i alle fall deler av boksamlinger som eventuelt var på palassområdet gikk tapt i kampene. I 298 plyndret keiser Diokletian byen, det er sannsynlig at det praktfulle palasset fra grekernes storhetstid igjen var utsatt.
Selv om det ikke er mulig å oppgi en klar dato for når biblioteket var borte, er historikerne ganske samstemte om at det meste av det som må ha vært igjen av det store biblioteket, var borte før år 300.
== Biblioteket ved Serapis-templet ==
Det er uenighet om når biblioteket ved Serapis-templet ble etablert. Selve templet ble bygget av Ptolemaios III og var lagt til det høyeste sted i byen. Serapis var en gud oppfunnet av ptolemeerne for å skape en allianse mellom gresk og egyptisk religion . Simon Singh skriver at Kleopatra reetablerte biblioteket i Serapis-templet. Hannam mener imidlertid at dette finnes ingen beviser for, se også diskusjon over.
Strabon skrev rundt år 20 f.Kr. at templet da var i dårlig stand. Kilder skriver også om brann i Serapis på 100-tallet e.Kr.
År 172 ble templet gjenoppbygd til et av de flotteste byggene i Alexandria, og blir i en kilde sammenlignet med en av de flotteste bygningene i Roma. Hannam mener at det trolig først var etter denne gjenoppbyggingen at det var noe større bibliotek i Serapis.En gang på 300-tallet ser det ut som at et muligens nytt lærested med navnet Museion var blitt etablert et annet sted i Alexandria enn på palassområdet Brucheion, men i kildene er det kun opplysninger om hvem som var medlemmer, det er ingen sikre opplysninger om sted eller andre sider ved institusjonen. Noen tror at dette nye stedet var Serapis.
I 391 provoserte biskop Theophilus hedenske fraksjoner ved å ødelegge templer og avsløre knepene som ble brukte for å lure folk til å tro at gudene talte gjennom de hule tempelstatuene. Dette førte til at flere nyplatonske professorer gjorde opprør og forskanset seg i Serapis. Etter at keiseren hadde gitt dem fritt leide, ble murene rundt ødelagt slik at templet ikke lenger kunne brukes som festning.
Opplysningstidens tolkninger som hos Edward Gibbon, som etablerte forestillingen om at kristne ødela biblioteket på dette tidspunktet, stemmer ikke med kildene. For eksempel skriver den samtidige nyplatonske historikeren Eunapios, som ellers ikke la mye imellom i sin omtale av kristne, ingenting om at bokruller skulle være ødelagt.
== Ødelagt av araberne? ==
Det er en myte at biblioteket ble ødelagt av arabere. Hannam skriver at dette blir tilbakevist av de fleste historikere i dag.
== Den mørke middelalder? ==
Både de delvise ødeleggelsene av Serapis i 391, og senere arabernes invasjon, har blitt brukt for å vise at en mørk middelalder ble innledet.
Den moderne fortellingen om ødeleggelsen av biblioteket i Alexandria er et eksempel på en omfattende mytologisering av kirkens negative rolle i senantikken. I den bestselgende boken og tv-serien Kosmos legger Carl Sagan den endelige ødeleggelsen av biblioteket i Serapis til like etter Hypatias død år 415.I boken Fermats siste sats (2004) skriver Simon Singh at med ødeleggelsen av bøkene i 391 var nedstigningen til den mørke middelalderen begynt.
I realiteten var det kontinuerlig intellektuell aktivitet i Alexandria i alle fall til 600-tallet e.Kr. Selv om det store biblioteket var borte før år 300, var det andre biblioteker og flere filosofiskoler i byen.
== Arven etter biblioteket ==
I hvor stor grad biblioteket i Alexandria var viktig for å bevare deler av den gamle litteraturen er vanskelig å si noe sikkert om. Blum (1991), s. 104, vektlegger ringvirkningene av de store bibliotekene mens de eksisterte. Canfora (1989) The vanished library, s. 197, viser til at de større boksamlingene ble offer for ødeleggelser og skriver at bøkene som er overlevert oss ikke kom fra de store sentrene men fra 'marginale' steder, som klostre og spredte manuskripter i privat eie.
Aktiviteten ved Museion bidro uansett til flere fremskritt innen vitenskap, se avsnittet Hva inneholdt biblioteket.
== Det moderne biblioteket i Alexandria ==
Se hovedartikkel, Bibliotheca Alexandrina
Selv om Alexandria lenge hadde hatt et universitetsbibliotek, så var det ikke like berømt som det gamle. Helt fra 1960-årene har man derfor ønsket seg et nytt studiesenter med bibliotek. I 1990-årene begynte man å bygge, i nærheten av stedet hvor det berømte biblioteket lå, og i 2003 åpnet man det nye og svært moderne biblioteket.
Dette var mulig takket være donasjoner fra andre store biblioteks samlinger, både fra Amerika og Europa. Det nye biblioteket mottok også støtte fra blant annet UNESCO, og mottok økonomisk støtte og gamle manuskripter fra den arabiske verden, som også ønsket å få på plass et seriøst, internasjonalt studiesenter i Midtøsten.
== Referanser ==
Noter
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
(en) Library of Alexandria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bibliotheca Alexandrinas offisielle hjemmeside
Flere bilder av dagens bibliotek. | Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken. Biblioteket var knyttet til Museion (Μουσεῖον)Bokmerke Μουσεῖον hos Liddell & Scott, som antagelig var den største intellektuelle institusjonen i antikken. | 6,712 |
null | 2023-02-04 | Alexandria | null | null | null | Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt. Den strekker seg rundt 32 km langs kysten av Middelhavet i den nordlige delen av landet. | 6,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penis | 2023-02-04 | Penis | ['Kategori:Antroposentrismer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjønnsorganer', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Penis et ytre kjønnsorgan hos mange dyr av hankjønn, men på langt nær alle dyr har penis. Blant fugler mangler cirka 97 prosent av artene (hannene) penis. De formerer seg i stedet gjennom kloakken. Cirka tre prosent av fuglene har imidlertid et utkrengbart penislignende paringsorgan. Dette gjelder blant annet hanner i gruppene tinamuer, hokkoer, strutsefugler, flamingoer, gjeterfugler og mange andriker i andefamilien. Hos pattedyr tjener penis i tillegg som et ytre organ for urinering. Penis består av samme vevstype som hunnens klitoris, og kan dermed sies å tilsvare denne. Ordet kommer fra det latinske ordet for «hale».
| Penis et ytre kjønnsorgan hos mange dyr av hankjønn, men på langt nær alle dyr har penis. Blant fugler mangler cirka 97 prosent av artene (hannene) penis. De formerer seg i stedet gjennom kloakken. Cirka tre prosent av fuglene har imidlertid et utkrengbart penislignende paringsorgan. Dette gjelder blant annet hanner i gruppene tinamuer, hokkoer, strutsefugler, flamingoer, gjeterfugler og mange andriker i andefamilien. Hos pattedyr tjener penis i tillegg som et ytre organ for urinering. Penis består av samme vevstype som hunnens klitoris, og kan dermed sies å tilsvare denne. Ordet kommer fra det latinske ordet for «hale».
== Menneskets penis ==
Den menneskelige penis skiller seg fra mange andre pattedyrs. Den har ingen penisbein (baculum, os penis); ereksjon oppnås utelukkende gjennom tilstrømning av blod og blokkering av utløpet. Den kan ikke trekkes inn i skrittet, og den er større i forhold til kroppsvekten enn det som er gjennomsnittet i dyreriket. Menneskeapenes ereksjon oppnås ved hjelp av muskler og penisbein. Mennesket utviklet altså en helt egen ereksjonsmekanisme, selv om andre, i utviklingen fjernere liggende dyr, også bruker blodtrykk. Menneskets penis er mye lengre og tykkere enn primatenes, den fikk en puteform foran, en lang glidehud med forhud og en ny ereksjonsmekanisme. Bortsett fra de sentrale funksjonalitetene som urinering og befruktning ble menneskets penis altså helt omkalfatret.
=== Struktur ===
Hos mennesket består penis av tre rekker av erigerbart vev: ett svamplegeme (corpus spongiosum) under og to corpora cavernosa på sidene. Svamplegemet inneholder urinrøret (urethra) og vokser noe ved ereksjon, men blir ikke videre stivt. De to corpora cavernosa er omgitt av sterke, ikke elastiske huder og sørger for ereksjonens rigiditet.
Tuppen av svamplegemet er forstørret og kjegleformet og utgjør glans på penis. Glans er normalt omgitt av forhud, en skinnfold som kan trekkes tilbake for å avdekke glans. Forhuden holder glans fuktig og gjør penetrering i kvinnens skjede lettere ved at hudfolden sklir tilbake. Denne glidende effekten sies å øke den seksuelle tilfredsstillelsen for både mannen og kvinnen under et samleie.
Urinrøret fører til tuppen av glans og gir passasje for både urin og sperma. Spermiene produseres i testiklene som ligger i pungen under penis.
=== Pubertet ===
Fra fødselen av vokser penis noe frem til puberteten, men ikke med mer en ca. 2 cm i lengde, veksten i bredden begynner ca. i 13-årsalderen. Når en gutt kommer i puberten, etter at testiklene begynner å utvikle seg, akselererer veksten av penis, sammen med resten av hans genitalier. Penisen vokser i lengde frem til omtrent 18-årsalderen. I løpet av prosessen utvikles det hårvekst rundt penis. Gutter er i tillegg født med en tynn hudfold som dekker glans (må ikke forveksles med forhuden). Når penis begynner å vokse under puberteten, svekkes denne hudhinnen gradvis og vil til slutt revne rundt roten av glans. Dette kan skje helt ubemerket eller kan observeres direkte om den utsettes for påkjenning av f.eks. fingre.
=== Størrelse ===
Sammenliknet med kroppens størrelse er mannens penis blant de største blant primatene. En voksen gorilla har ei kroppsvekt på rundt 225 kilo, men penisen er på rundt 4-5 centimeter i erigert tilstand.En sammenfatning av studier publisert i BJU International konkluderte med at gjennomsnittslengden for en erigert penis er målt 13,12 centimeter med et standardavvik på 1,66 cm. Det innebærer at 68,2 % av penisene er innenfor intervallet 11,46 til 14,78 cm. Gjennomsnittlig omkrets var 11,66 cm med et standardavvik på 1,1 cm. Sammenfatningen konkluderte med at det er en positiv korrelasjon mellom penislengde og kroppshøyde, med korrelasjonskoeffisienter fra 0,21 til 0,31. En sammenfatning av 10 studier konkluderte med et gjennomsnitt på 13,6 cm i erigert tilstand. En undersøkelse blant 1600 menn i USA konkluderte med et gjennomsnitt på 14,15 cm og omkrets på 12,23 cm i erigert tilstand. Den kortest målte var 4 cm og den lengste 26 cm. En undersøkelse av 301 menn i India konkluderte med et gjennomsnitt på 13 cm lengde (med 1,62 cm standardavvik) og 11,46 cm omkrets i erigert tilstand; lengde og omkrets hadde en korrelasjonskoeffisient med kroppshøyde på 0,25.Størrelsen på penis i slapp tilstand vil normalt variere, både i lengde og omkrets, og sier lite om hvor stor penis kan bli når den er erigert. Penisen blir mindre og pungen blir strammere i kaldere omgivelser. I varme blir penisen avslappet og pungen slappere.
Menn tror at den gjennomsnittlige penis er over 15 cm lang i erigert tilstand.
=== Normale variasjoner av penis ===
Det er vanlig og normalt at penis kan peke i en annen retning enn rett fram når den er erigert, mens den likevel har et rett skaft. Det forekommer også at den i erigert tilstand har en noe bøyd form, omtrent som en banan.
=== Ereksjon ===
Ereksjon forekommer når svamplegemet i penis fylles med blod, og penis blir større og hardere enn normalt. Når mannen blir seksuelt opphisset, gjør ereksjonen det mulig å gjennomføre et samleie. En ereksjon kan også forekomme helt uavhengig om mannen tenker på noe seksuelt. Mannen oppnår normalt orgasme etter stimulering av penis og glans, og en orgasme hos mannen kommer ofte samtidig med ejakulasjonen hvor sperma blir støtt ut av penis.
== Se også ==
Omskjæring
Penisforlengelse
Penisfortykkelse
== Referanser ==
== Litteratur ==
Purvis, Kenneth (1997). En guide til mannens underliv. Oslo : Gyldendal fakta
== Eksterne lenker ==
(en) Penis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Penis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Glans penis, kortform glans, på norsk penishodet er betegnelsen for tuppen av penis. Glans er svært følsom for berøring, og stimulans av glans er viktig for at mannen skal oppnå orgasme. | 6,714 |
null | 2023-02-04 | Testikkel | null | null | null | thumb|250px|Testiklene ligger i [[pungen under penis]] | 6,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pung | 2023-02-04 | Pung | ['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Antroposentrismer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjønnsorganer', 'Kategori:Seksualitetstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12'] | Pungen (lat. scrotum) er en del av mannens kjønnsorganer og er en hudpose under penis som inneholder testiklene, bitestiklene og nederste del av sædlederne.
Hos noen mannlige pattedyr er pungen et dobbel-kammer som i hovedsak består av hud og muskler, og er delt av et septum. Den er en utvidelse av buken, og ligger mellom penis og anus. Hos mennesker og noen andre pattedyr, blir bunnen av pungen dekket med krøllete kjønnshår i puberteten. Pungen er homolog til de store kjønnsleppene hos kvinner.
| Pungen (lat. scrotum) er en del av mannens kjønnsorganer og er en hudpose under penis som inneholder testiklene, bitestiklene og nederste del av sædlederne.
Hos noen mannlige pattedyr er pungen et dobbel-kammer som i hovedsak består av hud og muskler, og er delt av et septum. Den er en utvidelse av buken, og ligger mellom penis og anus. Hos mennesker og noen andre pattedyr, blir bunnen av pungen dekket med krøllete kjønnshår i puberteten. Pungen er homolog til de store kjønnsleppene hos kvinner.
== Funksjon ==
Funksjonen til pungen er å holde testiklene ved en temperatur litt lavere enn resten av kroppen. For mennesker bør temperaturen være ett eller to grader celsius nedenfor kroppstemperatur (37 grader celsius), høyere temperaturer kan være skadelig for sædkvalitet. Temperaturen styres av at scrotum flytter testiklene nærmere buken når omgivelsestemperaturen er kald, og lenger bort når den er varm. Å flytte testiklene bort fra magen og øke den eksponerte overflaten tillater en raskere spredning av overflødig varme. Dette gjøres ved hjelp av sammentrekning og avslapning av cremaster muskelen i magen og dartos fascia (muskelvev under huden) i pungen.
Dette kan imidlertid ikke være den viktigste funksjonen til pungen. Volumet av sperm produsert av testiklene er små (0,1-0,2 ml). Det har vært antydet at dersom testiklene var plassert i bukhulen at de ville bli utsatt for de vanlige endringene i buktrykket som utøves av magemusklene. Denne klemmingen etterfulgt av avslapping vil resultere i raskere tømming av testiklene og bitestiklene av sæd før sædcellene blir modnet tilstrekkelig for befruktning. Hos noen pattedyr, f.eks elefanter og marine pattedyr, er testiklene plassert i bukhulen, noe som kan hindre utilsiktet tømming.
Sammentrekning av magemusklene, og endringer i det intra-abdominale trykket, kan ofte løfte og senke testiklene i pungen. Sammentrekning av muskelfibre i dartos tunika (eller fascia) er helt ufrivillig og resultater i økt forekomst av rynker og fortykkelse av scrotal huden. Testiklene er ikke direkte knyttet til huden i pungen, så denne kontraksjonen resultater i at testiklene blir skøvet mot magen. Hos noen menn kan testiklene løftes på samme måte ved å stramme anus og bekken muskler.
Selv om den ideelle temperaturen for sædcellenes vekst varierer mellom arter, kan det vanligvis vises i varmblodige arter, å være litt kjøligere enn indre kroppstemperatur, som nødvendiggjør pungen. Siden dette forlater testiklene sårbare i mange arter, er det spørsmålet om den evolusjonære fordelen av et slikt system absolutt tilstede. En teori er at impregnering av kvinner som er syke er mindre sannsynlig når sæden er svært følsom for forhøyet kroppstemperatur. En alternativ forklaring er å beskytte testiklene fra støt og kompresjoner forbundet med en aktiv livsstil. Dyr som har staselige bevegelser, for eksempel elefanter, hvaler, og pungdyr, kan ha interne testikler og ingen pung. | Pungen (lat. scrotum) er en del av mannens kjønnsorganer og er en hudpose under penis som inneholder testiklene, bitestiklene og nederste del av sædlederne. | 6,716 |
null | 2023-02-04 | Ejakulasjon | null | null | null | Ejakulasjon er utstøting av væske fra kjønnsorganet ved seksuell opphisselse. | 6,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ramen | 2023-02-04 | Ramen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Hurtigmat', 'Kategori:Japansk kultur', 'Kategori:Språkvask 2023-01', 'Kategori:Supper'] | Ramen (ラーメン / 拉麺), lånt gjennom japansk fra kinesisk lā miàn, «strukne nudler», er en type japansk nudelrett, basert på hvetemel, som først oppsto i Kina på 1600-tallet. Nudlene ble i nyere tid integrert i japansk matlagning, men har også blitt svært populære i andre deler av Asia. Vanligvis serveres nudlene med en god del tilbehør, og tar lang tid å tilberede.
Ramen er også opphavet til hurtigramen, oppfunnet i 1958 av japaneren Momofuku Andō. Disse kan tilberedes ved simpelthen å helle kokende vann over dem. De spises over store deler av verden. Den sannsynligvis mest kjente typen instant ramen i Norge er pr. 2004 Mr. Lee, lansert av den koreanske kokken Lee Chul-ho.
| Ramen (ラーメン / 拉麺), lånt gjennom japansk fra kinesisk lā miàn, «strukne nudler», er en type japansk nudelrett, basert på hvetemel, som først oppsto i Kina på 1600-tallet. Nudlene ble i nyere tid integrert i japansk matlagning, men har også blitt svært populære i andre deler av Asia. Vanligvis serveres nudlene med en god del tilbehør, og tar lang tid å tilberede.
Ramen er også opphavet til hurtigramen, oppfunnet i 1958 av japaneren Momofuku Andō. Disse kan tilberedes ved simpelthen å helle kokende vann over dem. De spises over store deler av verden. Den sannsynligvis mest kjente typen instant ramen i Norge er pr. 2004 Mr. Lee, lansert av den koreanske kokken Lee Chul-ho.
== Historie ==
Ramen er av kinesisk opprinnelse, og det er uklart når det ble først innført til Japan. Til og med navnet ramen er av ukjent opprinnelse. En hypotese sier at ramen er den japanske uttalelsen av det kinesiske 拉麺 (la mian), som betyr håndstrekne nudler. En annen hypotese foreslår ordet 老麺 (laomian, «gamle nudler»), mens andre sier ramen var 鹵麺 (lǔmiàn), nudler kokt i tykk saus. En fjerde hypotese sier at ordet kommer fra 撈麵 (lāomiàn, «lo mein»): i kantonesisk 撈 som betyr å røre, og refererer til måten ramen lages på, ved å røre i saus.
Fra 1950-tallet ble ramen kalt shina soba (支那そば, bokstavelig «kinesisk bokhvete nudel») men i dag er chūka soba (中華そば, som også betyr «kinesisk bokhvete nudel») mer vanlig.
Restauranter som serverte kinesisk mat hadde ofte en liten ramen-disk med nudler, kuttet i stedet for strekt, med litt smakstilsetning, som salt og grisebein. Mange kinesere dro også portable matboder hvor de solgte ramen og gyōza til arbeidere. Ved midten av Shoōwa-perioden, var ramen blitt en populær matrett som spises ute.
Etter andre verdenskrig ble billig hvete importert fra USA og overtok det japanske markedet. På samme tid hadde millioner av japanske soldater returnert fra Kina og resten av Øst-Asia. Mange av disse hadde blitt vant til kinesisk matkultur og startet kinesiske restauranter flere steder i Japan. Å spise ramen var populært, men framdeles var det noe man gjorde ved spesielle anledninger.
I 1958 ble hurtigramen oppfunnet av Momofuku Andō, grunnleggeren av Nissin Foods, som nå drives av sønnen Koki Ando. Hurtigramen ble sett på som det 20. århundres store japanske oppfinnelse i en japansk undersøkelse, Hurtigramen lot enhver lage sin egen ramen ved bare å tilsette kokende vann.
På begynnelsen av 1980-tallet ble ramen et japansk kulturelt ikon og ble studert rundt om i verden fra mange perspektiver. Samtidig ble lokale varianter av ramen introdusert på det nasjonale markedet og kunne endog bestilles etter sine regionale navn. Et ramen-museum ble i 1994 åpnet i Yokohama.
== Typer ==
Et bredt utvalg av ramen finnes i Japan, med geografiske og leverandørspesifikke forskjeller også i varianter som deler samme navn. Ramen kan grovt kategoriseres ved sine to viktigste ingredienser: nudler og buljong.
=== Nudler ===
De fleste nudler er laget av fire grunnleggende ingredienser: hvetemel, salt, vann og kansui, som egentlig er en type alkalisk mineralvann, og som inneholder natriumkarbonat, vanligvis også kaliumkarbonat, såvel som (noen ganger) en liten mengde fosforsyre. Opprinnelig var kansui oppkalt etter vann fra Kan-sjøen i Indre Mongolia, som inneholdt store mengder av disse mineralene, og ble sagt å være perfekt for å lage disse nudlene. Å lage nudler med kansui gir dem en gulaktig fargetone og en fast struktur. Under en kort tidsperiode etter andre verdenskrig ble det solgt kansui av lav kvalitet, men kansui blir nå produsert i henhold til Japanese Agricultural Standards. Egg kan også erstatte kansui. Noen nudler er laget med verken egg eller kansui, og disse bør kun brukes til yakisoba.
Ramen-nudler kommer i forskjellige former og lengder. De kan være tykke, tynne, eller til og med bånd-lignende, samt rette eller krøllete.
=== Suppe ===
Ramen-suppe er vanligvis laget av buljong basert på kylling eller svinekjøtt, kombinert med en rekke ingredienser som kombu (tang), katsuobushi (flak av bukstripet bonitt), niboshi (tørkede babysardiner), biffbein, shiitake og løk, og deretter smaksatt med salt, miso, eller soyasaus. Andre stiler som har dukket opp senere inkluderer karriramen og andre smaker.
Den resulterende kombinasjonen er vanligvis delt inn i fire kategorier (selv om nye og originale varianter ofte gjør denne kategoriseringen mindre klar):
Shio («salt»)-ramen er trolig den eldste av de fire og, som kinesisk maotang(毛 汤). Det er den letteste ramen, en blek, klar, gulaktig buljong laget med mye salt og en hvilken som helst kombinasjon av kylling, grønnsaker, fisk og tang. Av og til blir svinekjøtt-bein også brukt, men de blir ikke kokt så lenge som for tonkotsu ramen, slik at suppen blir lett og klar. Shio er generelt den sunneste typen ramen; fettinnholdet er oftest lavt, og friske grønnsaker som kål, purre, løk og bambusskudd pryder vanligvis den enkle suppen og krøllete nudler. Chāshū er noen ganger byttet ut med magre kylling-kjøttboller, og syltet plomme og kamaboko er populære pålegg også. Nudlenes tekstur og tykkelse varierer blant shio-ramen, men de er vanligvis rette og ikke krøllete.
Tonkotsu («grisebein»)-ramen har vanligvis en uklar hvitfarget kjøttkraft. Det ligner på den kinesiske baitang (白汤) og har en tykk sjy laget av kokende svinekjøttbein, fett og kollagen over høy varme i mange timer, noe som fyller suppen med en solid svinekjøttsmak og en kremet konsistens som kan måle seg med melk eller smeltet smør eller saus (avhengig av butikken). De fleste butikker, men ikke alle, blander denne svinekjøttsuppen med litt kylling- og grønnsakbuljong og/eller soyasaus. For tiden er den nyeste trenden i tonkotsu pålegg Mayu (マー 油 / 麻油), en gråsort, aromatisk olje laget av enten forkullet knust hvitløk eller sesamfrø. Nudlene er tynne og rette. Det er en spesialitet fra Kyūshū, og blir ofte servert med beni shoga (syltet ingefær).
Shoyu («soyasaus»)-ramen har vanligvis en brun og klar farget buljong, basert på kylling og grønnsakbuljong (eller noen ganger fisk eller biff) tilsatt mye soyasaus, som resulterer i en suppe som er syrlig, salt, og velsmakende likevel fortsatt ganske lett på ganen. Shoyu-ramen har vanligvis krøllete nudler i stedet for rette, men dette er ikke alltid tilfelle. Den er ofte prydet med marinerte bambusskudd eller menma (麺 妈), vårløk, kamaboko (fiskekaker), nori (tang), kokte egg, bønnespirer og/eller sort pepper, og av og til vil suppen også inneholde chiliolje eller kinesisk krydder, og noen butikker serverer skivet biff i stedet for de vanlige chāshū.
Miso-ramen er en relativ nykommer, som nådde nasjonalt prominens rundt 1965. Denne unikt japanske ramen, som ble utviklet i Hokkaidō, har en buljong som kombinerer store mengder miso og er blandet med fet kylling- eller fiskebuljong - og noen ganger med tonkotsu eller smult - til lage en tykk, nøttepreget, litt søt og veldig mettende suppe. Miso-ramen buljong ha oftest en robust, frisk smak, så den passer til en rekke smaksrike pålegg: krydret bønnepasta eller tōbanjan (kinesisk: 豆瓣酱 | 豆瓣 醤), smør og mais, purre, løk, bønnespirer, malt svinekjøtt, kål, sesamfrø, hvit pepper og hakket hvitløk er vanlig. Nudlene er vanligvis tykke, krøllete, og litt seige.Krydder som vanligvis brukes til ramen er sort pepper, smør, chilipepper, sesamfrø, og knust hvitløk. Suppeoppskrifter og metoder for tilberedelse pleier å være nøye bevoktede hemmeligheter.
Noen restauranter tilbyr også et system som kalles Kae-dama (替え玉), der kunder som har spist opp sine nudler kan be om en «refill» (for et par ¥ 100 mer) til sin gjenværende suppe.
== Regionale variasjoner ==
Mens standardversjoner av ramen har vært tilgjengelig i hele Japan siden Taisho-tiden, så har de siste tiårene vist en oppblomstring av regionale variasjoner. Noen av disse som har gått videre til å bli nasjonalkjent er:
Sapporo, fra hovedstaden på Hokkaidō, er spesielt kjent for sin ramen. De fleste mennesker i Japan forbinder Sapporo med sin rike miso-ramen, som ble oppfunnet der og som er ideelt for Hokkaidōs harde, snørike vintre. Sapporo miso-ramen er typisk toppet med mais, smør, bønnespirer, finhakket svinekjøtt og hvitløk, og noen ganger lokal sjømat som kamskjell, blekksprut og krabbe. Hakodate, en annen by i Hokkaidō, er kjent for sin saltkrydrede ramen, mens Asahikawa, nord på øya, og tilbyr den smaksatt med soyasaus.Kitakata i det nordlige Honshu er kjent for sine ganske tykke, flate, krøllete nudler servert i en gris-og-niboshi kjøttkraft. Området innenfor byens tidligere grenser har det høyeste antall av ramen-bedrifter per innbygger. Ramen er så fremtredende i regionen at lokalt refererer ordet soba vanligvis til ramen, og ikke til det egentlige soba som omtales som Nihon soba («japansk soba»).Tokyo-stil ramen består av litt tynne, krøllete nudler servert i en soya-krydret kyllingbuljong. Suppen har vanligvis et snev av dashi, ettersom gamle ramen-bedrifter i Tokyo ofte stammer fra soba-spisesteder. Standard pålegg på toppen er hakket vårløk, menma, skivet svinekjøtt, kamaboko, egg, nori, og spinat. Ikebukuro, Ogikubo og Ebisu er tre områder i Tokyo er kjent for sine ramen.Yokohamas-ramen spesialitet kalles Ie-kei (家 系). Den består av tykke, rette nudler servert i en soya-smaksatt svinekjøtt-buljong som ligner tonkotsu. Standardtilbehør er stekt svinekjøtt (char siu), kokt spinat, ark av nori, ofte med strimlet walisisk løk (negi) og et myk- eller hardkokt egg. Det er tradisjon for at kundene sier hvilken mykhet på nudlene, fyldighet på suppen og mengde med olje de vil ha.Hakata-ramen stammer fra Hakata-distriktet i byen Fukuoka på Kyūshū. Den har en rik, melkeaktig, svinebein tonkotsu-buljong og ganske tynne, ikke-krøllete og fleksible nudler. Ofte blir karakteristiske toppinge av for eksempel knust hvitløk, beni shoga (syltet ingefær), sesamfrø, og krydret tsukemono-sennepsgrønt (karashi takana) satt igjen på bordet så kundene kan forsyne seg selv. Ramen-boder på Hakata og Tenjin er velkjent i Japan. Nyere ramen-trender har gjort Hakata-ramen til en av de mest populære typene av ramen i Japan, og i disse dager finnes flere flere restaurantkjeder som spesialiserer seg på Hakata-ramen over hele landet.
== Lignende retter ==
Det finnes en rekke nudelretter i Japan som ligner på ramen og som har utspring i det kinesiske kjøkken. Mange av dem står også på menyen på tradisjonelle ramen-spisesteder i Japan. Tradisjonelle japanske nudelretter som soba eller udon serveres derimot nesten aldri på japanske spisesteder som har spesialisert seg på ramen.
I ramen-spisesteder serveres ofte en eller flere av rettene som er listet opp nedenfor, og som bygger på kinesiske mattradisjoner:
Nagasaki champon: i denne retten er nudlene tykkere enn dem som brukes i ramen, men tynnere enn dem som brukes i udon. Champon tilsettes en ulike rekke ingredienser, for det meste sjømat, som har blitt stekt i wok og tilsatt en saus som er rik på stivelse. I denne retten brukes det altså saus i stedet for suppe. De wokede ingrediensene og sausen helles over de kokte nudlene.
Tan-men er en mild, vanligvis salt suppe, som serveres med en sautert blanding av ulike grønnsaker og sjømat eller svinekjøtt. Denne retten er ikke den samme som den som kalles tantan-men (se nedenfor).
Wantan-men er en rett med lange, rette nudler og wonton, som serveres i en mild, vanligvis salt suppe.
Abura soba («olje-nudler») er en rett som hovedsakelig består av ramen og ulike andre ingredienser som serveres uten suppe; i stedet settes det frem en liten skål med fet, soya-basert saus.
Tsuke-men («dyppe-nudler») er en rett der nudler og suppe settes frem hver for seg i ulike skåler. Gjesten dypper nudlene i suppen etter hvert som de spises. Retten kan serveres både varm og kald.
Tantan-men: dette er en japansk versjon av en spesialitet fra Sichuan som kalles dan dan-nudler. Retten består av ramen i en rødlig, krydret chili- og sesamsuppe, vanligvis tilsatt hakket svinekjøtt og overstrådd med hakket vårløk og chili, og noen ganger også med spinat, bok choi (chingensai) eller lignende.
Sanratan-men er svært lik Sichuan-spesialiteten het og sur suppe, men serveres med lange nudler. De øvrige ingrediensene sauteres og tilsettes et fortykningsmiddel, og så blir blandingen helt over suppen og nudlene.
Hiyashi-chūka, (som betyr noe sånt som «avkjølt kinesisk»):er en rett som også er kjent som reimen, særlig i den vestlige delen av Japan. Det er en rett som gjerne serveres om sommeren, og som består av avkjølte ramen anrettet på en tallerken med diverse garnityr; ofte dreier det seg om tynne strimler av omelett, skinke, agurk og tomat. Dette serveres med en dressing laget på eddik og soya og med karashi (japansk sennep). Denne retten oppstod på den kinesiske restauranten Ryutei i Sendai.
== Restauranter i Japan ==
Varianter av restauranter som Izakaya-barer, karaoke-haller, og fornøyelsesparker tilbyr ramen – men den beste kvaliteten ramen er vanligvis bare tilgjengelig i ramen-ya restauranter. Disse restaurantene tilbyr vanligvis 10 til 20 seter ved en bar og tre eller fire bord.
Menyene i ramen-ya restauranter tilbyr hovedsakelig ramen-retter, så de mangler mye variasjon. Noen av rettene som foruten ramen vanligvis finnes tilgjengelig i en ramen-ya restaurant er stekt ris (kalt Chahan eller Yakimeshi), Gyōza (kinesiske dumplings) og øl.
== Utenfor Japan ==
Ramen har blitt populært i Kina i de siste årene der det er kjent som Rishi lāmiàn, «japansk stil lamian »). Populære japanske ramen-kjeder serverer ramen sammen med utpreget japanske retter som tempura og yakitori, noe som ville bli sett på som merkelig i Japan.
Wagamama, en vellykket pan-asiatisk kjede med bedrifter hovedsakelig i europeiske byer, er kjent for sinu nudelsupper markedsført som ramen (men som er ganske forskjellig fra ramen i Japan).
Ramyeon er en koreansk versjon av ramen. Ramyeon i Korea er et populær hurtigmåltid. Koreansk ramyeon er kjent for å være sterkt krydret, ettersom suppen vanligvis er smaksatt med chilipepper. Det finnes mange varianter av koreansk ramyeon, for eksempel kimchi-smak, sjømatsmak og biffsmak. Noen restauranter serverer varianter av ramyon med forskjellige smaker. Det er vanligvis servert med grønnsaker, som gulrøtter og vårløk, og egg på toppen.
I Sentral-Asia har retten tykkere nudler, er betydelig sterkere krydret, og er kjent som laghman.
I Nord-Amerika ble japanske hurtignudler fra 1970-tallet importert under navnet «Ramen», så begrepet ramen er ofte brukt i Nord-Amerika for å referere til hurtignudler generelt. Det finnes nå imidlertid mange restauranter som spesialiserer seg på ramen i japansk stil, spesielt i California, og også i store urbane områder med stor etterspørsel etter asiatiske kjøkken, for eksempel Vancouver, Toronto, Chicago, New York, og Houston.
== Helsebekymringer ==
Et måltid med ramen har høyt innhold av karbohydrater og lavt innhold av vitaminer og mineraler. Ramen-suppe har gjerne høyt innhold av natrium. Ramen-nudler inneholder i seg selv svært lite natrium, slik at man kan unngå å drikke suppe hvis en lav-natrium diett anbefales av helsemessige årsaker.
== Museum ==
«Shin-Yokohama Raumen Museum» er et unikt museum om ramen. I et galleri i første etasje presenterer museet historien om ramen i Japan, inkludert den store suksessen med instant ramen. Den viser forskjellige nudler, supper, pålegg og skåler brukt over hele Japan, og viser hvordan nudler er laget. I de to kjelleretasjene kan de besøkende utforske en 1:1 kopi av noen gater og hus i Shitamachi, den gamle bydelen i Tokyo, cirka 1958, da populariteten til ramen var raskt økende. Ni ramen-restauranter finnes der, alle med en ramen-rett fra forskjellige regioner i Japan. For besøkende som ønsker å prøve flere ramen-retter tilbyr restaurantene «mini ramen» (små porsjoner). Billetter til måltidene kjøpes i kortautomater foran hver restaurant før du går inn
== Hermetisk versjon ==
I Akihabara selges varm ramen i aluminiumsbokser via salgsautomater. Den er kjent som (ramen can), og er i ferd med å få offentlig oppmerksomhet. Den er produsert av en populær ramen-restaurant og inneholder nudler, suppe, menma og svinekjøtt. Det er ment som en rask matbit, og inkluderer en liten foldet plastgaffel. Det er få smakstyper, som tonkotsu og karri.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Official Ramen Home Page Arkivert 13. juli 2004 hos Wayback Machine.
Japan Guide om Ramen | thumb|Ramen | 6,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrettelse_ved_skyting | 2023-02-04 | Henrettelse ved skyting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsstraff', 'Kategori:Militær rett'] | Henrettelse ved skyting, historisk også kjent som arkebusering, er en utpreget militær straffemetode for iverksettelse av dødsstraff.
Det historiske navnet skriver seg fra 1500-tallets navn på geværer; «arkebuse».
Det brukes normalt flere skyttere, kalt en pelotong (fransk for «avdeling»), eller eksekusjonspelotong (eksekusjon (latinsk executio); utførelse av dødsstraff, henrettelse). Den dømte bindes normalt til en stolpe eller stilles opp mot en vegg. Da det er viktig at skytterne treffer riktig er det vanligst at personen bindes, slik at han ikke beveger seg eller faller om før skuddene avfyres.
Det er vanlig at kommandanten for pelotongen raskt etter at salven er avfyrt går bort til den dømte og avfyrer et nådeskudd, et enkelt skudd mot hodet med pistol, for å forkorte lidelsen dersom personen fortsatt er i live og ved bevissthet.
Under irregulære forhold utføres henrettelse ved skyting ofte på andre måter. En metode som særlig er assosiert med Det tredje riket er at de dømte må grave sin egen grav, og deretter blir skutt på kanten av denne. Ved massehenrettelser brukte man ofte maskingevær.
| Henrettelse ved skyting, historisk også kjent som arkebusering, er en utpreget militær straffemetode for iverksettelse av dødsstraff.
Det historiske navnet skriver seg fra 1500-tallets navn på geværer; «arkebuse».
Det brukes normalt flere skyttere, kalt en pelotong (fransk for «avdeling»), eller eksekusjonspelotong (eksekusjon (latinsk executio); utførelse av dødsstraff, henrettelse). Den dømte bindes normalt til en stolpe eller stilles opp mot en vegg. Da det er viktig at skytterne treffer riktig er det vanligst at personen bindes, slik at han ikke beveger seg eller faller om før skuddene avfyres.
Det er vanlig at kommandanten for pelotongen raskt etter at salven er avfyrt går bort til den dømte og avfyrer et nådeskudd, et enkelt skudd mot hodet med pistol, for å forkorte lidelsen dersom personen fortsatt er i live og ved bevissthet.
Under irregulære forhold utføres henrettelse ved skyting ofte på andre måter. En metode som særlig er assosiert med Det tredje riket er at de dømte må grave sin egen grav, og deretter blir skutt på kanten av denne. Ved massehenrettelser brukte man ofte maskingevær.
== Nakkeskudd ==
Nakkeskudd er en spesiell form for henrettelse ved skyting. Et enkelt skudd avfyres mot nakken, slik at medulla spinalis/medulla oblongata (ryggmargen/hjernestammen) kuttes og hjernen ødelegges. Ved bruk av grovkalibret pistol inntreffer døden så godt som alltid umiddelbart. Metoden er den mest brukte henrettelsesmetode i Folkerepublikken Kina, og var tidligere den vanligste metode i Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Skuddet ble avfyrt umiddelbart etter at den domfelte ble meddelt dommen.
Metoden ble også brukt i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Fangene ble stilt opp til veggen for å måles, og fikk nakkeskudd.
== Henrettelse ved skyting i Norge ==
Etter 1815 var henrettelse ved skyting eneste form for dødsstraff i Norge etter den militære straffelov. Det ble neppe brukt mellom 1815 og 1902, da det ble besluttet at straffen kun skulle brukes i krig, noe som imidlertid ble utvidet til å gjelde landssviksoppgjøret etter andre verdenskrig.
Den 14. august 1943 innførte Vidkun Quisling etter press fra Josef Terboven, Midlertidig lov til opprettholdelse av ro og orden i krigstid som hadde dødsstraff for en rekke brudd på denne loven og dens forskrifter. Loven kom som en følge av Eilifsen-saken.
25 norske landsforrædere og 12 tyske krigsforbrytere ble henrettet i Norge etter krigen. Den siste henrettelse i Norge fant sted i august 1948. Ved slik henrettelse ved skyting var det alltid flere soldater som medvirket.
== Se også ==
Personer henrettet ved skyting
== Litteratur ==
Jaklin, Asbjørn: De dødsdømte , Gyldendal, 2011, ISBN/EAN: 9788205410886 | Henrettelse ved skyting, historisk også kjent som arkebusering, er en utpreget militær straffemetode for iverksettelse av dødsstraff. | 6,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksander_den_store | 2023-02-04 | Aleksander den store | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Aleksander den store', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 323 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 356 f.Kr.', 'Kategori:Herskere på 300-tallet f.Kr.', 'Kategori:Konger i antikkens Makedonia', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten.
På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon)Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.
I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.
Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
| Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten.
På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon)Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.
I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.
Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
== Tidlig liv ==
=== Slekt og barndom ===
Aleksander ble født den sjette dagen av den antikke greske måneden Hekatombaion, noe som antagelig tilsvarer 20. juli 356 f.Kr., skjønt den helt nøyaktige dato ikke er kjent. Han ble født i Pella, hovedstaden i kongeriket Makedonia. Han var sønn av Makedonias konge, Filip II, og Filips fjerde hustru, Olympias, datter av kong Neoptolemos, konge av Epirus. Selv om Filip hadde sju eller kanskje åtte hustruer var Olympias hans førstehustru for en del tid, antagelig som et resultat av å ha født Aleksander.Det er flere legender som omgir Aleksander fødsel og barndom. I henhold til den antikke greske biografen Plutark, drømte Olympias kvelden før fullbyrdelse av ekteskapet med Filip at hennes skjød ble truffet av en lynstråle, og en flamme spredte seg «vidt og bredt» før den svant hen. En del tid etter bryllupet skal Filip ha sett seg selv i en drøm hvor han sikret sin hustrus skjød med et segl gravert med avbildningen av en løve. Plutark har selv gitt flere tolkninger til disse drømmene: at Olympias var gravid før bryllupet, indikert av forseglingen av hennes skjød; eller at Aleksanders egentlige far var Zevs. Kommentatorer i antikken var delt i spørsmålet om den ærgjerrig Olympias selv fremmet fortellingen om Aleksanders guddommelige opphav, og enten at hun fortalte Aleksander om det, eller at hun avviste forslaget som ugudelig.På den dagen da Aleksander ble født forberedte Filip beleiringen av byen Potidaia på halvøya Khalkidiki. Den samme dagen mottok Filip nyheten om at hans general Parmenion hadde beseiret en hær fra Illyria og Paionia, og at hans hestevogn hadde seiret i kappløp i de olympiske leker. Det var også sagt at på denne dagen brant Artemistempelet i Efesos, et av verdens syv underverker, ned. Det fikk Hegesias av Magnesia til å si at tempelet brant ned ettersom Artemis ikke var til stede, gudinnen fulgte istedet Aleksanders fødsel. Slike legender kan ha blitt oppstått først da Aleksander var blitt konge, og muligens på hans egen tilskyndelse for å vise at han var mer enn et menneske og utsett til storhet allerede fra fødselen av.I sine første år ble Aleksander oppfostret av en amme, Lanike, søster av Aleksanders framtidige hærfører, Kleitos Svarte. Senere i barndommen fikk Aleksander undervisning av den strenge Leonidas, en slektning av hans mor, og av Lysimakos fra Akarnania. Aleksander var oppfostret som adelig makedonsk ungdom; han lærte å lese, spille lyre, ri, jakte og slåss.Da Aleksander var ti år gammel fortelles det at det kom en handelsmann fra Thessalia til Filip med en hest som han tilbød å selge for tretten talenter. Hesten nektet å la seg ri, og Filip ville avvise den, men Aleksander hadde oppdaget at hesten hadde fryktet sin egen skygge og ba om å få temme den, noe han også greide. Plutark hevdet at Filip ble begeistret for sønnens mot og ambisjon, kysset tårefylt sin sønn og erklærte: «Min gutt, du må finne et kongedømme stort nok for dine ambisjoner. Makedonia er for lite for deg!», og kjøpte hesten til Aleksander. Aleksander døpte hesten Bukefalos, noe som betyr «Oksehode». Bukefalos ble hans foretrukne hest og fraktet ham helt til India. Da hesten til sist døde av alderdom ved Induselvens bredd, tretti år gammel, ifølge Plutark, døpte Aleksander en by opp etter den, Bukefalia.
=== Ungdomstid og utdannelse ===
Da Aleksander var 13 år begynte Filip å søke etter en lærer for ham. Han valgte til slutt filosofen Aristoteles og etablerte en skole i Mieza. Som motytelse for undervisningen gikk Filip med på å gjenoppbygge Aristoteles' hjemby Stageira, som Filip hadde rasert, kjøpe fri tidligere borgere og la de som hadde gått i landflyktighet komme tilbake for å gjenbefolke byen.Mieza var som en kostskole for Aleksander og barna til adelen i Makedonia, blant annet Ptolemaios, Hefaistion og Kassandros. Mange av disse studentene ble hans venner og framtidige generaler, og er jevnlig omtalt som «følgesvennene» eller kompanjongene. Aristoteles underviste Aleksander og hans kamerater i medisin, filosofi, moral, religion, logikk og i kunstartene. Under Aristoteles' undervisning ble Aleksander begeistret for fortellingene til Homer, og i særdeleshet for Iliaden. Aristoteles ga ham en kommentert utgave som Aleksander siden hadde med seg på sine militære kampanjer.
== Filips arving ==
=== Regent og arving av Makedonia ===
Da Aleksander var 16 år ble hans utdannelse under Aristoteles avsluttet. Filip førte krig i øst mot bystaten Byzantion og overlot Aleksander ansvaret som regent og som tronarving. Mens Filip var fraværende gjorde den trakiske eller illyrske stammen maediene opprør mot Makedonia. Aleksander svarte raskt med å fordrive dem fra Makedonia. Han flyttet grekere til området, og grunnla en by han oppkalte etter seg selv, Alexandropolis.Da Filip kom tilbake sendte han Aleksander av sted med en mindre styrke for å slå ned et opprør i sørlige Trakia. I krigføring mot den greske byen Perinthos ble det sagt at Aleksander reddet livet til sin far. I mellomtiden begynte innbyggere fra byen Amfissa å arbeide på landområder i nærheten av Delfi, som var hellig grunn for guddommen Apollon. Dette var et helligbrøde som ga Filip muligheten til ytterligere å blande seg inn i greske affærer. Mens han fortsatt var opptatt av krigføringen i Trakia, beordret han Aleksander til å samle en hær for å gå inn i Hellas. For å unngå at andre greske bystater skulle blande seg inn, lot Aleksander det se ut som om han forberedte seg til å angripe Illyria. I disse urolige tidene grep illyrerne muligheten til å invadere Makedonia, men ble øyeblikkelig slått tilbake av Aleksander.I 338 f.Kr. ankom Filip med sin hær, og samlet marsjerte de sørover gjennom Thermopylene, som ble erobret etter standhaftig motstand fra passets garnison fra Theben. De dro videre og okkuperte byen Elateia, og sto da bare noen dagsmarsjer fra Athen og Theben. Athenerne, ledet av Demosthenes, stemte for å søke allianse med Theben mot Makedonia. Både Athen og Filip sendte ambassadører til Theben for å vinne bystatens gunst, men Theben valgte til sist Athen. Filip marsjerte mot Amfissa (tilsynelatende handlet han på anmodning fra forbundet Amfiktyoni), tok til fange de leiesoldater som var blitt sendt dit av Demosthenes, og aksepterte byens overgivelse. Filip vendte deretter oppmerksomheten mot Elateia, og sendte et tilbud om fred til Athen og Theben, som begge avviste .Mens Filip marsjert sørover, blokkerte hans motstandere ham i nærheten av Khaironeia i Boiotia. I det påfølgende slaget ved Khaironeia kommanderte Filip den høyre fløyen og lot Aleksander kommandere den venstre, fulgt av en gruppe av Filips mest tiltrodde hærførere. I henhold til antikke kilder kjempet begge sider intenst. Men Filip lot bevisst sine soldater trekke seg bakover med en forventning om at de uerfarne athenske hoplitter ville følge etter, og dermed bryte sin kamplinje. . Etter å ha brutt fiendens linje omringet Alexanders tropper dem og knuste dem. Med athenerne tapt ble thebanerne omringet og beseiret.Etter seieren ved Khaironeia kunne Filip og Aleksander marsjere uten motstand inn i Peloponnes, hvor de ble ønsket velkommen i alle byer bortsett fra Sparta, som avviste dem, men likevel ikke ville gå til krig. Ved Korint etablerte Filip en «hellenistisk allianse», modellert etter den gamle anti-persiske allianse i de gresk-persiske krigene, som omfattet de fleste greske bystater, unntatt Sparta. Filip fikk deretter navnet eller tittelen Hegemon (som kan oversettes som fører eller øverste hærfører) av dette forbundet, som moderne historikere har kalt Korint-ligaen. Han erklærte deretter at han ville angripe det enorme Perserriket, grekernes fremste fiende.
=== Forvisning og hjemkomst ===
Da Filip dro tilbake til Pella ble han forelsket i og giftet seg raskt med Kleopatra Eurydike, niesen til hans hærfører Attalos. Det nye ekteskapet gjorde Aleksanders posisjon som arving mindre sikkert da en hvilken som helst sønn av Kleopatra Eurydike ville være makedonier på begge sider, mens Aleksander kun var halvt makedonier da hans mor var fra Epirus, på vestkysten av Hellas. Under bryllupsfesten reiste en fordrukken Attalos seg opp og henvendte seg offentlig til gudene med håp om at ekteskapet ville frambringe en legitim arving.Plutark omtalte hendelsene ved bryllupet slik:
Ved bryllupet med Kleopatra, som Filip hadde blitt forelsket i og giftet seg med, selv om hun var altfor ung for ham, hadde hennes onkel Attalos i sin drukkenskap begjært at makedonerne ville anrope gudene om å gi dem en rettmessig etterfølger til kongedømmet ved hans niese. Dette opprørte Aleksander så mye at han kastet en kopp i hodet hans, «Din kjeltring,» sa han, «mener du at jeg er en bastard?» Deretter reiste Filip seg, tok Attalos' side og ville stikke ned sin sønn. Men lykkeligvis for dem begge, enten på grunn av hans overilte raseri, eller på grunn av vinen han hadde drukket, fikk hans fot ham til å skli slik at han falt overende på gulvet. Aleksander hånte ham: «Se der,» sa han, «mannen som gjør forberedelser til å stige ut av Europa og inn i Asia, men ramler overende på vei fra den ene stolen til den andre.»
Aleksander flyktet fra Makedonia med sin mor og bragte henne i sikkerhet hos hennes bror, kong Aleksander I av Epirus, i Dodona, hovedstaden til molossierne. Selv reiste han videre til Illyria, hvor han søkte tilflukt hos den illyriske kongen, og ble behandlet som gjest til tross for at han hadde bekjempet dem i et slag noen få år tidligere. Imidlertid synes det som om Filip ikke hadde til hensikt å slå hånden av sin politiske og militært utdannede sønn. Følgelig reiste Aleksander tilbake til Makedonia etter rundt seks måneder etter at en familievenn, Demaratos, hadde meklet mellom far og sønn.I det påfølgende året tilbød Pixodaros, den persiske satrapen (guvernøren) av Karia i Anatolia, sin eldste datter til Aleksanders halvbror Arrhidaios. Både Olympias og flere av Aleksanders venner mente at dette viste at Filip overveide å gjøre Arrhidaios til sin arving. Aleksander reagerte på tilbudet ved selv å handle ved å sende en medhjelper, Thessalos fra Korint, til Pixodaros for å fortelle satrapen at han ikke burde tilby sin datter til en uekte sønn, men heller til Aleksander. Da Filip fikk høre om dette, stoppet han alle forhandlinger og ga sin sønn en overhaling for hans ønske om å gifte seg med en kvinne fra Karia, da han ønsket en bedre kvinne for ham. Filip forviste fire av Aleksanders venner, Harpalos, Nearkhos, Ptolemaios og Erigyios, og for å understreke at han fortsatt var misfornøyd, og krevde at korinterne sendte ham Thessalos i lenker.
== Konge av Makedonia ==
=== Tiltredelse ===
Sommeren 336 f.Kr. ble kong Filip myrdet av kapteinen for sin egen livvakt i Aigai, under et bryllup der hans datter Kleopatra ble viet til Olympias' bror Aleksander av Epirus. Da morderen Pausanias forsøkte å flykte snublet han og falt, og ble drept av sine forfølgere, inkludert to av Aleksanders venner Perdikkas og Leonnatos. Det har siden vært mange spekulasjoner om at Pausanias var betalt av andre for å myrde Filip. Mistanken ble rettet mot de som hadde et åpenbart motiv: Aleksander, Olympias, eller den nykronede persiske keiser, Dareios III av Persia.Tjue år gammel ble Aleksander utropt av adelen og hæren som konge.
=== Stadfestelse av makten ===
Aleksander begynte sitt styre ved å eliminere mulige rivaler til tronen. Han fikk en fetter, den tidligere kong Amyntas IV henrettet. Han fikk også to makedonske prinser fra regionen Lynkestis drept, men sparte den tredje, Aleksander. Olympias fikk Filips andre kone Kleopatra Eurydike brent levende sammen med hennes og Filips datter Europa.. Da Aleksander fikk høre om udåden ble han tilsynelatende rasende. Selv beordret han Attalos drept, som kommanderte en framskutt hær i Anatolia. Det var blitt avslørt at Attalos hadde brevvekslet med Demosthenes om muligheten å hoppe av til Athen, og Aleksander vurderte ham for farlig til at han kunne leve. Aleksander sparte sin halvbror Arrhidaios, som var mentalt tilbakestående.Nyheten om Filips død førte til stor uro og mange stater gjorde opprør, blant dem Theben, Athen, Thessalia, og trakiske stammer nord for Makedonia. Aleksander svarte raskt. Selv om han ble rådet til å benytte diplomati, samlet han rundt 3 000 makedonske kavalerister og red raskt sørover gjennom Thessalia. Han fant at den thessaliske hæren okkuperte passet mellom fjellene Olympos og Ossa. Aleksander beordret sine menn til å ri over Ossa, og da hæren fra Thessalia våknet dagen etter oppdaget de makedonerne bak seg. De overga seg straks og tilbød sitt kavaleri til Aleksanders hær. Han fortsatte deretter sørover tilPeloponnes.Aleksander stoppet opp ved Thermopylene, hvor han ble erklært som leder for forbundet Amfiktyoni før han fortsatte videre sørover mot Korint. Athen søkte om fred og Aleksander benådet opprørerne. Det berømte møtet mellom Aleksander og den kyniske filosofen Diogenes fra Sinope skal ha skjedd mens Aleksander var i Korint. Da Aleksander spurte filosofen om hva han kunne gjøre for ham, skal Diogenes foraktelig bedt kongen om å gå til side slik at han ikke blokkerte for solen. Svaret skal ha frydet Aleksander, som skal ha sagt: «Sannelig, om jeg ikke var Aleksander, ville jeg gjerne ha vært Diogenes.» Anekdoten, enten den er sann eller ikke, har blitt tolket forskjellig opp gjennom århundrene. Den tyske filosofen Peter Sloterdijk i Kritik der zynischen Vernunft («Kritikk av den kyniske fornuft»; 1983) uttalte at «Den kloke mann (...) snur ryggen til det subjektive prinsippet om makt, ambisjon og trangen etter anerkjennelse. Han er den første som er uhemmet nok til si sannheten til fyrsten.»I Korint tok Aleksander tittelen hegemon, og som Filip ble han utpekt som øverste hærfører av den kommende krigen mot Perserriket. Der fikk han også høre at trakerne hadde gjort opprør.
=== Krigføring på Balkan ===
Før Aleksander krysset over til Asia ville han trygge sine nordlige grenser. Våren 335 f.Kr. rykket han ut for å undertrykke flere opprør. Fra Amfipolis reiste han østover og inn området til «de uavhengige trakere», og ved det stedet i Balkanfjellene, som romerne kom til å kalle Haemus Mons, angrep og beseiret makedonerne trakiske styrker. Makedonerne marsjerte deretter inn landet til triballerne og beseiret deres hær ved elven Lyginos (en sideelv til Donau) i dagens Bulgaria. Deretter marsjerte Aleksander i tre dager langs Donau, krysset elven og overrasket geterne, en annen trakisk stamme. Han tvang deres hær til å trekke seg tilbake etter det første sammenstøt med det makedonske kavaleriet.Aleksander fikk så bud om at Kleitos, konge av Illyria, og kong Glaukias av taulantiene var i åpent opprør mot hans autoritet. Han marsjerte derfor vestover og inn i Illyria og beseiret dem begge. Begge herskerne flyktet med sine soldater, og med disse seirene sikret han den nordlige grensen.Samtidig som han drev krig i nord gjorde Theben og Athen opprør igjen. Straks dro Aleksander sørover igjen. Mens de andre greske byene nølte, besluttet Theben å opprettholde motstanden mot Makedonia. Aleksander brente ned byen og fordelte dens områder til de andre byene i Boiotia. Thebens endeligt fikk Athen til å bøye seg, og etterlot endelig hele Hellas under Alexanders kontroll . Deretter mente Aleksander at han kunne begynne sin store militære kampanje i Asia. Han etterlot Antipatros for å fungere som regent i sitt sted.
== Erobringen av Perserriket ==
=== Anatolia ===
Aleksanders hær krysset Hellesponten i 334 f.Kr. med rundt 48 100 soldater, 6 100 kavalerister, og en flåte på 120 skip med et mannskap på rundt 38 000 menn. De var rekruttert fra Makedonia og en rekke greske byer, leiesoldater og soldater fra Trakia, Paionia, og Illyria som var underkastet ham. Arrianos, som benyttet Ptolemaios som kilde, skrev at Aleksander krysset sundet med mer enn 5 000 hester og 30 000 menn til fots; Diodorus Siculus benytter omtrent samme antall, men noe ulikt, 5 100 hester og 32 000 menn til fots. Diodorus refererer også til en framskutt hær som allerede var i Anatolia, Polyainos skriver i sitt verk Om strategier at antallet var 10 000 menn, noe som antagelig var et meget rundt anslagl. Aleksander markerte sin hensikt om å erobre hele Perserriket ved å plante et spyd ned i asiatisk jord og slå fast at han aksepterte Asia som en gave fra gudene. Det viste også hans iver etter å vinne seier gjennom krig, i motsetningen til hans far som foretrakk diplomati der det var mulig.Etter en innledende seier mot persiske styrker i slaget ved Granikos, kunne han den 24. Daisios, ( i henhold til den gamle makedonske kalender, hvilket vil si 8. april 334 f.Kr.), akseptere overgivelsen av den persiske provinshovedstaden og skattkammeret i Sardis. Han fortsatte deretter langs kysten av Jonia, og bevilget selvstyre og demokrati til byene. Erobringen av Miletos, holdt av persiske styrker, krevde en omfattende beleiring, samtidig som den persiske flåten truet nær ved. Lengre sør, ved Halikarnassos i Karia, gjennomførte Aleksander sin første beleiring i stor skala og tvang til sist sin motstandere, leiesoldaten Memnon fra Rhodos og Orontobates, den persiske satrapen av Karia, til å flykte sjøveien. Aleksander overlot regjeringen av Karia til et medlem av huset Hekatomnos, Ada, som formelt adopterte Aleksander som sin sønn.Fra Halikarnassos fortsatte Aleksander inn i fjellene i Lykia og Pamfylias sletter, og sikret seg kontroll over alle kystbyene for å hindre den persiske flåten baser. Fra Pamfylia og videre var det ingen betydelige havner, og Aleksander fortsatte i innlandet. Ved Termessos ved fjellet Solymos stormet han ikke byen, og ved den gamle frygiske hovedstaden Gordion hevdet legenden om ham, i henhold til hans propagandist Arrianos, at han løste den uløselige «gordisk knute», noe som kunne bare bli gjort, ble det sagt, av den framtidige «konge av Asia». I henhold til legenden hevdet Aleksander at det ikke hadde noe å si hvordan knuten ble løst, og hogde den over med sitt sverd.
=== Levanten og Syria ===
Våren 333 f.Kr. krysset Aleksander Taurusfjellene og kom ned i Kilikia. Etter en lang pause grunnet sykdom kunne han fortsette marsjen mot Syria. Der ble han utmanøvrert av Dareios III av Persias betydelig større hær, og han marsjerte tilbake til Kilikia. I november møttes de greske og persiske hærene i slaget ved Issos i det sørlige Anatolia. Aleksander stilte med 40 850 menn mot en betydelig større persisk hær på 50 000 til 100 000 menn. Aleksander hadde valgtut stedet, der han ventet på perserne. Han håpet å møte Dareios' i et trangt pass mens perserne bevegde seg nordover, men Dareios valgte istedet å marsjere rundt fjellene og komme inn bak Aleksanders posisjon. Aleksander ble da tvunget til å angripe direkte mot perserne. Han ledet selv kavaleriet på høyre flanke, det thessalianske kavaleriet sto til venstre med falanksen i midten, ledet av Parmenion. Dareios posisjonerte seg i midten hos sine beste infanterister. Det persiske kavaleriet angrep først Parmenion. Aleksander ledet et angrep til fots og skar en åpning gjennom den persiske linjen. Deretter steg han opp på sin hest og ledet sitt kavaleri direkte mot Dareios, som flyktet fra slagmarken. Dette fikk hans hær til å bryte sammen. Dareios flyktet fra sin hustru, to døtre, sin mor Sisygambis, og sin store skattekiste. Han tilbød deretter en fredsavtale hvor han overga de landområder han allerede hadde tapt og løsepenger på 10 000 talenter for sin familie.
Da kong Dareios sendte ham [Aleksander] et brev hvor han ba ham akseptere 10 000 talenter for å få utlevert fangene, han overga alt land vest for elven Eufrat,tilbød en av døtrene i ekteskap og vennskap og allianse, viste Aleksander betingelsene til sine følgesvenner. «Om jeg var Aleksander,» sa Parmenion, «ville jeg akseptere disse betingelser.» «Og det ville jeg,» svarte Aleksander, «om jeg var Parmenion.»
Aleksander ga Dareios det svar at ettersom han nå var konge av Asia var det ham alene som avgjorde fordeling av territorier.
Aleksander tok så Syria og det meste av Levanteni besittelse. I det påfølgende året, 332 f.Kr., kom han til havnebyen Tyr, som nektet å overgi seg. Etter en 10 måneder lang beleiring ble byen erobret. Aleksander massakrerte alle mennene i militær alder og solgte kvinnene og barna som slaver.
=== Egypt ===
Etter at Aleksander ødela Tyr, overga alle byene på veien til Egypt seg. En senere tradisjon har nedtegnet hans innmarsj i Jerusalem. I henhold til den jødiske historikeren Josefus ble Aleksander vist profetien i Daniels bok, formodentlig kapittel 8, som beskriver en mektig gresk konge som ville erobre Det persiske rike. Han sparte Jerusalem og marsjerte videre sørover og inn i Egypt. Imidlertid møtte han motstand ved Gaza. Festningen var tungt befestet og bygd på en høyde, noe som krevde en ny beleiring. «Hans ingeniører pekte ut for ham at på grunn av høyden ville det være umulig... Det ansporet Aleksander enda mer til å forsøke.» Etter tre mislykkede angrep ble festningen erobret, men ikke før Aleksander selv fikk et alvorlig sår i skulderen. Som i Tyr ble alle voksne menn henrettet mens kvinner og barn ble solgt til slaveri.Aleksander fortsatte videre inn i Egypt i andre halvdel av 332 f.Kr. Han ble tatt imot som en frigjører. Han ble utpekt som en sønn av guden Amun ved orakelet i Siwaoasen vest i Den libyske ørkenen. Siden ble Zevs-Ammon referert til som hans sanne far, og etter hans død ble mynter preget med hans avbildning og med et bukkehorn som et symbol på hans fruktbarhet. I løpet av hans tid i Egypt grunnla han en by som han kalte opp etter seg selv, Alexandria, og den kom til å bli en blomstrende hovedstad i det ptolemeiske kongedømme etter hans død.
=== Assyria og Babylonia ===
Se hovedartikkel, Slaget ved GaugamelaEtter å ha forlatt Egypt i 331 f.Kr. marsjerte Aleksander østover og inn i Mesopotamia. Ved Gaugamela, i nærheten av dagens by Arbil i irakiske Kurdistan møtte han Dareios' hær. Denne gangen hadde den persiske kongen forberedt seg godt, men det hjalp ikke. Selv om Aleksander var langt underlegen i antall klarte han likevel å vinne en avgjørende seier grunnet sin overlegne taktikk og sin hærs dyktighet. Parmenion erobret det persiske bagasjetoget mens Aleksander og hans livvakter forfulgte den flyktende Dareios. Det var et katastrofalt nederlag for perserne og et av Aleksanders største seire. Dareios greide å unnslippe med en mindre styrke. Han håpet å samle en ny hær i Baktria, men hans autoritet var betydelig svekket.
=== Persia ===
Fra Babylon dro Aleksander til Susa, akamenide-dynastiets hovedstad, og tok dets skattekammer i besittelse. Han sendte det meste av hæren til den persiske seremonielle hovedstaden Persepolis via kongeveien. Aleksander tok sammen med utvalgte tropper på rundt 14 000 en mer direkte rute til byen. Han stormet passet til den persiske port (i dagens Zagrosfjellene) som hadde blitt blokkert av en persisk hær ledet av satrapen Ariobarzanes, som forsøkte seg med den siste motstanden mot grekerne. Det persiske motstanden holdt Aleksander tilbake i flere uker og førte til mange falne før Aleksander overlistet motstanden. Ariobarzanes ble antagelig drept i kampene. Aleksander marsjerte deretter så raskt han kunne til Persepolis der skattekammeret ble plyndret.Da han ankom Persepolis tillot Aleksander sine tropper å plyndre og herje byen i flere dager. Han oppholdt seg i Persepolis i fem måneder. I løpet av dette oppholdet brøt det ut en brann i den østlige delen av palasset til Xerxes og spredte seg til resten av byen. Mulige årsaker kan være et uhell i fylla, eller en bevisst hevn for brenningen av Akropolis i Athen under Xerxes' andre krig. Plutark gjenfortalte en anekdote hvor Aleksander stoppet opp foran en veltet statue av Xerxes, og tiltalte den:
Skal jeg gå forbi og la deg ligger her på grunn av de krigene du førte mot Hellas, eller skal jeg reise deg opp igjen for din storhet og dine øvrige dyder?
=== Rikets fall og Østen ===
Aleksander jaget deretter Dareios, først til Media, og deretter til Partia. Den persiske kongen kontrollerte ikke lenger sin egen skjebne, og ble tatt til fange av Bessos, hans slektning og satrap i Baktria. Da Aleksander nærmet seg fikk Bessos sine menn til å stikke ned Dareios, ga ham et dødelig sår og etterlot ham på en håndkjerre. Bessos erklærte seg selv som Dareios' etterfølger under navnet Artaxerxes V før han trakk seg tilbake til Sentral-Asia for derfra å føre geriljakrig mot Aleksander. Da Aleksander fant Dareios' døende eller død tok han perserkongens signetring og ga ham en verdig begravelse ved siden av hans slektninger. Aleksander hevdet at den døende Dareios hadde navngitt ham selv som etterfølger, og enten denne påstanden er ren propaganda eller ikke, regnes akamenide-dynastiet som avsluttet med Dareios' død.Aleksander betraktet Bessos som en simpel tronraner og satte avsted for å nedkjempe ham. Denne militære kampanjen, opprinnelig ment kun for å eliminere Bessos, ble en storstilt tur gjennom hele Sentral-Asia. Underveis opprettet han en rekke nye byer, alle kalt for Alexandria, blant disse var Alexandria Arakhosia, nå hetende Kandahar, i Afghanistan, og Alexandria Eskhata («Den ytterste» Alexandria) i dagens Tadsjikistan. Krigføringen tok Aleksander gjennom Media, Partia, Aria (vestlige Afghanistan), Drangiana, Arakhosia (sørlige og sentrale Afghanistan), Baktria (nordlige og sentrale Afghanistan), og Skytia.Spitamenes, som holdt den udefinerte posisjonen som satrap i Sogdiana, forrådte i 329 f.Kr. Bessos til Ptolemaios, som tilhørte blant Aleksanders trofaste følgesvenner.Bessos ble raskt henrettet. Ved et senere tidspunkt da Aleksander var i Jaxartes for å ta seg av et fiendtlig streiftokt fra en nomadestamme, gikk imidlertid Spitamenes til opprør i Sogdiana. Aleksander beseiret personlig skytere i slaget ved Jaxartes og satte umiddelbart i gang en militær kampanje mot Spitamenes, og beseiret ham i slaget ved Gabai. Etter nederlaget ble Spitamenes drept av sine egne menn, som deretter forsøkte å inngå en fredsavtale med Aleksander.
=== Problemer og sammensvergelser ===
I løpet av denne tiden begynte Aleksander å ta til seg en del persiske elementer ved sitt hoff, både klær og kulturelle skikker, blant annet skikken med proskynesis, enten en symbolsk kyssing av hånden, eller hvor man kneler og legger armene foran seg i total underkastelse slik persere viste for deres sosialt overordnete. For europeere som grekerne var en slik ydmykende underkastelse ikke akseptabelt, og mente det innebar at Aleksander selv oppkastet seg til guddom ved å kreve det. Det kostet ham sympatien til mange av hans landsmenn, og til sist oppga Aleksander denne skikken.En sammensvergelse for å myrde Aleksander ble avslørt, og en av hans offiserer, Filotas, ble henrettet da han ikke hadde alarmert Aleksander. Ved å henrette sønnen ble det nødvendig å drepe faren, og således ble Parmenion, som hadde ansvaret for å vokte skattekammeret ved Ekbatana, drept på Aleksanders ordre, for å forhindre forsøk på hevn. Mest beryktet er at Aleksander selv personlig drepte Kleitos Svarte, mannen som hadde reddet hans liv ved Granikos. Det skjedde under et fyllekalas i Marakanda (dagens Samarkand i Usbekistan) hvor Kleitos hadde anklaget Aleksander for flere dårlige avgjørelser, og særlig hadde han glemt den makedonske væremåten til fordel for en korrupt orientalsk livsstil. Aleksanders antikke biografer omtalte raseriutbruddet ulikt: Curtius framhevet Aleksanders økende svakhet for utsvevelser og fyll hvor asiatisk luksus og servilitet fikk ham til å drepe sin landsmann. Arrianos glattet over hendelsen og synes å overføre vel så mye av skylden på Kleitos selv.Senere under krigføringen i Sentral-Asia ble en ny sammensvergelse mot Aleksanders liv avslørt, denne gangen anstiftet av hans egen kongelige pasje. Hans egen offisielle historiker og kronikør, Kallisthenes fra Olynthos, nevø og elev av Aristoteles, ble innblandet i sammensvergelsen, og ble kastet i fengsel hvor han senere døde. Imidlertid er det mer sannsynlig at Kallisthenes allerede hadde mistet Aleksanders velvilje ved at historikeren var blant dem som kritisert kongen for å introdusere den servile skikken med proskynesis.
=== Makedonia i Aleksanders fravær ===
Da Aleksander satte i gang angrepet på Perserriket etterlot han sin hærfører Antipatros med ansvaret for Makedonia. Han var en erfaren militær og politisk leder, og en del av Filips «gamle garde». Aleksanders rasering av bystaten Theben sikret at resten av Hellas forholdt seg rolig i hans fravær. En militær kampanje ble utløst av den spartanske kong Agis III i 331 f.Kr. Antipatros beseiret og drepte hami slaget ved Megalopolis. Antipatros overlot til Korint-ligaen å avgjøre om Sparta skulle straffes. Ligaen videresendte spørsmålet til Aleksander, som besluttet å tilgi byen. Det var også betydelig friksjon mellom Antipatros og Aleksanders mor Olympias. Begge henvendte seg til Aleksander for å klage på den andre.I det store og hele hadde Hellas en periode med fred og framgang mens Aleksander drev krig i Asia. Aleksander sendte tilbake enorme verdier fra sine erobringer, og stimulerte økonomien og økte handelen over hele hans nye rike. Imidlertid førte Aleksanders behov for nye soldater og migrasjonen av makedonere og grekere over hele hans rike til redusert arbeidskraft i Makedonia, og i stor grad svekket det landet i årene etter Aleksander, og til sist førtedet til at det ble underlagt Romerriket.
== Invasjon av India ==
=== Plyndring inn i det indiske subkontinent ===
Etter at Spitamenes var død, og Aleksander hadde giftet seg med den baktriske prinsessen Roxana for å befeste forholdene til sine nye satraper, vendte han oppmerksomheten mot det indiske subkontinent. Han inviterte høvdingene til satrapen Gandhara i nord for hva som i dag er Pakistan til å komme til seg og underkaste seg hans overhøyhet. Omphis (også omtalt som Taxiles), (hans indiske navn var Ambhi Kumar,) aksepterte innbydelsen. Han var hersker av Taxila, et rike som strakte seg fra elven Indus og til elven Hydaspes (Jhelum). Høvdingene til en del klaner i fjellene nektet å bøye seg. Ambhi skyndte seg med å berolige Aleksander og kom med rike gaver, og plasserte seg selv og alle sine militære styrker til hans rådighet. Aleksander ikke bare ga Ambhi hans tittel tilbake og egne gaver, men også en garderobe av «persiske drakter, ornamenter av gull og sølv, 30 hester og 1000 talenter i gull». Ambhi hjalp Hefaistion og Perdikkas med å bygge en bro over Induselven, støttet troppene med forsyninger, og tok imot Aleksander selv og hele hans hær i sin hovedstad i Taxila hvor han viste den største gjestemildhet.
Vinteren 327-326 f.Kr. ledet Aleksander personlig en militær kampanje mot ulike stammefolk i fjellene i hva som i dag er Afghanistan og Pakistan. I et heftig sammenstøt ble han såret i skulderen av en pil, men gikk deretter mot festninger i Massaga, Ora og Aornos. Festningen ved Massaga ble erobret etter dager med kamp. Denne gang ble Aleksander såret i ankelen. I henhold til Curtius: «Ikke bare drepte Aleksander hele befolkningen i Massaga, men reduserte også alle bygningene til ruiner.» En lignende massakre fulgte ved Ora. I kjølvannet av Massaga og Ora flyktet mange av de innfødte til Aornos. Aleksander fulgte etter og beleiret og erobret den strategiske festningen etter fire blodige dager.Etter Aornos krysset Aleksander Induselven og kjempet og vant det store slaget ved Hydaspeselven i 326 f.Kr. ved Jhelum-elven i dagens Pakistan. Ambhi støttet ham med en styrke på 5000 menn, og deltok slaget. Aleksander seiret over en indisk hær ledet av kong Poros, men hadde store tap. Seieren var avgjørende og fikk historisk betydning ved at det åpnet opp for gresk innflytelse i området i århundrer. Forsøket med å erobre verden utenfor Perserriket, med å annektere asiatiske områder østover, med å marsjere inn i utkanten av den kjente verden, ble forklart med at Aleksander fant eføy i fjellene nord for Khyberpasset. Det var en plante som var assosiert med den greske guddommen Dionysos, og som Aleksander brukte som argument til følge i fotsporene til den greske guden. Ettersom det ikke eksisterte noe tidligere legender som knyttet Dionysos til India, ble nye legender ble lagt til de tidligere som forklarte at guden hadde brakt (gresk) sivilisasjon til det indiske subkontinentet i fjern fortid. Aleksanders erobringer ble således rettferdiggjort ved at de gjeninnførte gresk styre over inderne.Etter seieren ble Ambhi sendt av Aleksander for å ta Poros til fange. Ambhi ville drepe sin gamle fiende, men Aleksander gikk i mellom og forsonte de gamle rivalene. Aleksander inngikk en allianse med den beseirede Poros, som ble hans satrap i området. Ambhi, som bidro ivrig til å utstyre en flåte på elven Hydaspes, fikk styre alt land mellom denne elven og Indus. Aleksander grunnla to byer på motsatt side av elven Hydaspes, en ble hetende Bukefalia til minne om hans nylig avdøde trofaste hest. Den andre var Nikaea («Seier»), antatt å ha vært lokalisert ved dagens by Mong i Punjab.
=== Opprør i hæren ===
Øst for Poros' kongerike, i nærheten av elven Ganges, lå Nandariket (nordlige India) og lenger øst lå Gangaridairiket (dagens Bangladesh). I frykt for å møte enda større hærer og utmattet av flere år med krig, gjorde Aleksanders hær mytteri ved elven Hyphasis og nektet å marsjere lengre øst. Denne elven markerer således det østlige punkt for Aleksanders erobringer.
Deres strid med Poros svekket motet til makedonerne og stanset deres ytterligere framgang inn i India. Da Aleksander insisterte på å krysse elven Hyphasis også motsatte de seg det på det voldeligste. For å slå tilbake en fiende kunne de mønstre bare tjue tusen infanterister og to tusen ryttere (...) mens bredden på andre siden var dekket av tallrike krigere og ryttere. De ble fortalt at (...) det ventet dem åtti tusen ryttere, to hundre tusen fotsoldater, åtte tusen stridsvogner, seks tusen eller endatil åtte tusen krigselefanter.
Ytterligere en årsak var en geografisk misforståelse mht grekernes verdensoppfattelse. Grekerne trodde at Indiahavet var en innsjø og at Induselven var knyttet til den øvre løpet av Nilen. Ved å nå fram til Punjab kunne de seile nedover strømmen og nå fram til Middelhavet. Denne oppfattelsen var opprinnelig "bekreftet" ved tilstedeværelsen av lotusblomster og krokodiller i Indus, på samme måte som i Nilen. Siden 400-tallet f.Kr. var greske botanikere av den oppfatning at bestemt flora og fauna var unik for bestemte områder i verden, og det var velkjent at lotus og krokodiller kunne bare bli funnet i Nilen. Da sannheten om den egentlige geografien ble åpenbart for Aleksanders hær, ble det rett og slett for mye. De nektet å fortsette videre østover.Aleksander forsøkte å overtale sine soldater til marsjere videre, men hans general Koinos bønnfalt ham om å endre mening og vende om; mennene sa han, «lengtet etter å se igjen sine foreldre, hustruer og barn, sitt hjemland.» Aleksander måtte til sist gi seg og vendte om sørover langs Indus. Langs veien erobret han Malhi (dagens by Multan i Pakistan) og angrep indiske folk underveis, og Aleksander fikk seg en ny skade under en beleiring.Aleksander sendte det meste av hæren til Karmania (dagens sørlige Iran) med general Krateros. Han skaffet seg en flåte for å kunne utforske kysten av Persiabukten ved sin offiser Nearkhos mens han selv ledet resten av hæren tilbake til Persia gjennom en langt vanskeligere og mer strabasiøs rute langs ørkenen i Gedrosia og Makran. Aleksander nådde fram til Susa i 324 f.Kr., men underveis hadde mange av hans menn dødd under strabasene i ørkenen.
== Siste år i Persia ==
Da Aleksander oppdaget at mange av hans satraper og militære guvernører ikke hadde oppført seg slik han hadde forventet i sitt fravær, begynte han å henrette de han kom over på vei mot Susa. Som en gest av takknemlighet for sine soldater betalte han deres gjeld, og annonserte at han ville sende aldrende og uføre veteraner tilbake til Makedonia, ledet av Krateros. Hans soldater misforsto hans hensikt og gjorde mytteri i byen Opis i Babylonia (ikke langt fra dagens Bagdad). De nektet å bli sendt av sted og kritiserte samtidig hans tilpasning til persiske klær og skikker, og at persiske soldater og offiserer var kommet inn i de makedonske enhetene.
Etter tre dager hvor mennene nektet å gi seg, ga Aleksander perserne kommandoposter i hæren og ga makedonske militære titler på persiske enheter. Deretter ofret han til velkjente greske guder og mennene ba om tilgivelse, noesom Aleksander aksepterte. Det ble holdt en stor fest for flere tusen av hans menn hvor de spiste sammen. I et forsøk på smelte sammen en varig harmoni mellom de makedonske og persiske undersåttene arrangerte Aleksander et massebryllup for sine senioroffiserer hvor de ble giftet med persiske adelskvinner ved Susa. Det synes som om at det var få av disse ekteskapene som varte mer enn et år. I mellomtiden, etter at han hadde kommet tilbake til Persia, fikk Aleksander vite at vokterne ved graven til Kyros den store i Pasargadae hadde skjendet den. Han fikk dem øyeblikkelig henrettet. Aleksander beundret Kyros, fra tidlig alder hadde han lest Xenofons Kyropedia (gresk: Κύρου παιδεία, Kúrou paideía, «Kyros' utdannelse»), et tidlig fyrstespeil som beskrev Kyros' heltemot i krig og hans styre som konge og lovgiver. I løpet av hans besøk til Pasargadae beordret Aleksander sin arkitekt Aristobulos til å restaurere og dekorere det indre av graven til Kyros.Etterpå reiste Aleksander til Ekbatana for overta hovedmengden av det persiske skattkammeret. Der døde hans nærmeste venn og muligens sengekamerat, Hefaistionav sykdom eller muligens forgiftning. Aleksander ble forferdet over Hefaistions død, og han beordret forberedelser til et kostbart gravbål i Babylon foruten også en bestemmelse om offentlig sørging. Tilbake i Babylon begynte han å planlegge en ny rekke av militære kampanjer, begynnende med en invasjon av Arabia, men han fikk ikke sjanse til å virkeliggjøre dem da han døde kort tid etter.
== Død og etterfølgere ==
Aleksander døde enten den 10. eller 11. juni 323 f.Kr. i palasset til Nebukadnesar II i Babylon, 32 år gammel. Det er to forskjellige versjoner til Aleksanders død og detaljene skiller seg en del fra hverandre. I Plutarks redegjørelse ble Aleksander i rundt fjorten dager før han døde underholdt av Nearkhos, en av hans hærførere og skipskapteiner. Han tilbrakte også natten og den neste dagen med å drikke sammen med Medios fra Larissa. Deretter fikk han en feber som ble stadig verre og til sist kunne han ikke lenger snakke. Hans fotsoldater ble nervøse av hans fravær og for hans helse, og til sist fikk de lov til marsjere forbi ham mens han taust vinket til dem. I den andre framstillingen fortalte Diodorus at Aleksander ble rammet av en smerte etter å ha drukket en stor bolle med ublandet vin til ære for Herakles. Deretter fulgte 11 dager hvor han var svak, han utviklet feber og døde etter mye lidelse. Arrianos nevnte også dette som et alternativ, men Plutark avviste bestemt denne påstanden.Gitt den makedonske adelens tilbøyelighet til å myrde sine herskere, omtales uærlig spill i tallrike redegjørelser av hans død. Diodorus Siculus, Plutark, Arrianos, og Junianus Justinus nevner alle teorien om at Aleksander ble forgiftet. Justinus hevdet at Aleksander var et offer for en sammensvergelse med gift, Plutark avviste det som en fabrikasjon, mens både Diodorus og Arrianos noterer at de nevner det kun for at fortellingen skal være fullstendig. De ulike fortellingene er uansett rimelig i overensstemmelse med å peke på Antipatros, nylig fjernet som visekonge av Makedonia, og på kant med Olympias, som leder av den påståtte sammensvergelsen. Kanskje forsto Antipatros ved at han ble tilkalt til Babylon at det var et varsku for en kommende henrettelse, og etter å ha sett skjebnen til Parmenion og Filotas, skal Antipatros etter sigende ha sørget for at Aleksander ble forgiftet ved hjelp av sin sønn Iollas, som var Aleksanders vinskjenker. Det var til og med et forslag at selv Aristoteles skal ha deltatt.Det sterkeste argumentet mot teorien om forgiftning er det faktum at det gikk tolv dager fra han ble syk til han døde; slike langvarige forgiftninger var antagelig ikke tilgjengelig. I en undersøkelse av Aleksanders død, produsert av BBC i 2003, foreslo Leo Schep fra New Zealand National Poisons Center planten hvit julerose (Veratrum album), som var kjent i antikken, og kan ha vært benyttet for å forgifte Aleksander. I en artikkel i tidsskriftet Clinical Toxicology foreslo nevnte Leo Schep i 2014 at Aleksanders vin kan ha vært forsynt med hvit nyesrot (Veratrum album), en plante i giftliljefamilien. Det vil ha frambrakt symptomer på forgiftninger som ville ha vært overens med hendelsene som beskrevet i de senere aleksanderromanene. Denne planten kan gi en forgiftning som har et forlenget sykdomsforløp og er således et mulig virkemiddel. Ytterligere en forklaring på forgiftning ble fremmet i 2010 som var sammenfallende med forgiftning ved vann fra elven Styx (dagens elv Mavroneri i Hellas) ved at den inneholder calicheamicin, en farlig kjemisk sammensetning frambrakt av bakterier.Det har også vært forklart med flere naturlige årsaker (sykdommer), inkludert malaria og tyfoidfeber. En artikkel fra 1998 i New England Journal of Medicine tilskrev hans død til tyfoidfeber komplisert av perforering av tarm og påfølgende lammelse. En annen, nyere analyse har foreslått en smittende spondylitt eller meningitt (hjernehinnebetennelse). Andre mulige sykdommer som passer til symptomene er blant annet akutt pankreatitt og vestnilfeber. Den angst eller kval som Aleksander opplevde etter Hefaestions død kan også ha bidratt til hans svekkede helse.
=== Etter døden ===
Aleksanders lik ble lagt i en gyllen sarkofag som ble fylt med honning (antatt å være bevarende) som igjen ble lagt i en gullkiste. I henhold til Claudius Aelianus hadde en synsk spådd Aleksander at det land hvor han ville bli lagt til hvile «ville være lykkelig og uendret for alltid». Kanskje mer sannsynlig ville etterfølgerne ha sett en prosesjon av liket som et symbol på legitimitet ettersom å begrave den tidligere kongen var en kongelig forrett.Mens Aleksanders gravkortesje langsomt var på vei til Makedonia, kom Ptolemaios og tok sarkofagen med makt og fraktet den til Memfis i Egypt. Ptolemaios' etterfølger i Egypt, Ptolemaios II Filadelfos, overførte sarkofagen til Alexandria hvor den ble værende fram til minst senantikken. Ptolemaios IX Lathyros, en av Ptolemaios' siste etterfølgere, erstattet Aleksanders sarkofag med en kiste gjort av glass slik at han kunne smelte om gullsarkofagen til mynter. Den nylige oppdagelsen av en enormt gravkammer i nordlige Hellas ved Amfipolis, en konstruksjon fra Aleksanders tid, har fremmet spekulasjoner om den opprinnelige hensikten var et gravkammer for Aleksander. Det ville være i overensstemmelse med det påtenkte målet for Aleksanders gravkortesje.Pompeius, Julius Cæsar og Augustus besøkte alle Aleksanders grav i Alexandria. Der ble det sagt at Augustus ved en tilfeldighet kom til å brekke av nesen. Det ble hevdet at keiser Caligula stjal Aleksanders brystplate fra graven. En gang rundt år 200 stengte keiser Septimius Severus graven fra offentligheten. Hans sønn og etterfølger, Caracalla, var en stor beundrer og besøkte graven mens han var keiser. Etter den tid er detaljene om gravens skjebne tåkete.Den såkalte Aleksandersarkofagen, oppdaget i nærheten av Sidon i Libanon, og nå oppbevart i Istanbuls arkeologiske museum, har ikke fått sitt navn fra at det er antatt at den en gang kan ha inneholdt Aleksanders levninger, men på grunn av de relieffer som dekorerer kistens sidevegger. Disse viser Aleksander og hans følgesvenner som slåss med persere og er på jakt. Det ble først antatt at den kunne ha vært sarkofagen til Abdalonymos, en gartner som Aleksander opphøyde til konge av Sidon i 332 f.Kr. og som døde året etter i 331 f.Kr.
=== Delingen av riket ===
Se hovedartikkel, Diadokene
Aleksanders død kom så brått at da nyheten nådde Hellas ville folk ikke umiddelbart tro det. Aleksanders tendens til å konsentrere all makt i egen person etterlot ingen opplagt kandidat som etterfølger. Han hadde heller ingen rettmessig arving, hans sønn Aleksander IV med Roxana ble født etter at han var død. I henhold til Diodorus skal Aleksanders følgesvenner ha kommet til hans dødsleie og spurt om hvem som arvet hans kongerike; hans lakoniske svar var tôi kratistôi — «til den sterkeste».Arrianos og Plutark hevdet at Aleksander var ute av stand til å snakke ved dette tidspunkt, og antyder at det var en apokryfisk og tvilsom fortelling. Diodorus, Curtius og Justinus gir en mer troverdig fortelling ved at Aleksander overrakte sin signetring til Perdikkas, en livvakt og leder av kompanjong-kavaleriet, foran vitner, og således nominerte ham.Perdikkas hadde ikke først krevd makten, men hadde isteden foreslått at Roxanes ufødte barn, om det var av hankjønn, skulle bli konge, men med ham selv, Krateros, Leonnatos, og Antipatros som verger. Imidlertid hadde infanteriet under ledelse av Meleagros avvist dette opplegget ettersom de ikke hadde fått delta i diskusjonen. Isteden ga de sin støtte til Aleksanders noe tilbakestående halvbror Arrhidaios. Til sist kom de to sidene til en forsoning, og etter at Roxane fødte et barn og det var en gutt, Aleksander IV, ble både Arrhidaios og nyfødte Aleksander IV utnevnt til samkonger, men kun i navnet. Arrhidaios fikk det kongelige navnet Filip og ble kjent som Filip III Arrhidaios.
Splid og rivalisering kom snart til å prege makedonerne. Satrapiene som Perdikkas fordelte ved fordelingsmøtet i Babylon i 323 f.Kr. ble maktbaser for hver hærfører som de benyttet for sine forsøk på å skaffe seg makt og kontroll. Perdikkas fikk Antipatros' fiendeskap mens Antigonos I Monofthalmos («den enøyde») hadde grunner til å frykte Perdikkas. En annen general, Krateros, var misfornøyd over å bli overhørt og forbigått av Perdikkas til tross for hans viktige posisjon i hæren da Aleksander var i live. Antipatros, Krateros og Antigonos gjorde opprør mot Perdikkas. I 321 f.Kr. hadde Perdikkas sendt Aleksanders levninger til en grav som hadde blitt forberedt i Makedonia, men da prosesjonen med sarkofagen kom til Damaskus kom Ptolemaios, satrap av Egypt, og hevdet at Aleksander hadde ønsket å bli gravlagt i Egypt, og levningene ble fraktet dit. Perdikkas ble rasende og besluttet å invadere Egypt. Krateros ble drept ved Hellespont i kamp med Eumenes, en lojal tilhenger av Perdikkas, mens sistnevnte marsjerte mot Egypt og nådde fram til Nilen i 321 f.Kr. da det brøt ut mytteri blant hans soldater. Han ble myrdet av sine egne offiserer. All tidligere enighet mellom Aleksanders tidligere generaler falt sammen, og ingen av dem hadde nok autoritet til å holde Aleksanders verdensrike sammen. Det førte til førti års krig mellom diadokene, etterfølgerne, før den hellenistiske verden kom til å bli stabilisert i fire maktblokker: Ptolemeerdynastiet i Egypt, selevkidedynastiet i Syria, Mesopotamia og Sentral-Asia, attaliddynastiet i Pergamon og Anatolia, og antigoniddynastiet i Makedonia. I prosessen ble Arrhidaios myrdet av Aleksanders formidable mor Olympias i 317 f.Kr. Det synes som hun selv forsøkte å skaffe seg den makedonske tronen, og den ynge sønnen Aleksander IV ble stille fjernet i 310 f.Kr.
=== Testamente ===
Diodorus hevdet at Aleksander hadde gitt detaljerte skriftlige instruksjoner til Krateros en tid før sin død. Krateros begynte å utføre Aleksanders befalinger, men diadokene valgte ikke å følge dem. De mente at de var upraktiske og for kostbare. Perdikkas leste uansett høyt Aleksanders testamente for sine soldatene.Testamentet krevde en militær ekspansjon inn i sørlige og vestlige Middelhavet, bygging av monumentale konstruksjoner, og blanding av befolkningene i øst og vest. De omfattet:
Konstruksjonen av en monumental grav for hans far Filip, «like storslått som de største pyramidene i Egypt».
Bygging av store templer i på hellige steder som Delos, Delfi, Dodona, Dion (hvor både Filip som Aleksander feiret sine militære seire), og Amfipolis, foruten et monumentalt tempel for Athene i Troja.
Erobre hele Den arabiske halvøy og hele Middelhavet.
Seile rundt Afrika.
Utvikle byer og «plante befolkninger fra Asia til Europa og i den motsatte retningen fra Europa til Asia for å føre det største kontinentet sammen i enhet og i vennskap ved inngifte og familiebånd».
== Karaktertrekk ==
=== Hærfører ===
Aleksander fikk epitetet «den store» grunnet hans suksess uten sidestykke som general og hærfører. Han tapte aldri et slag, til tross for jevnlig å være underlegen i antall. Det var grunnet hans taktiske bruk av terreng, falanks og kavaleri, dristighet og hans soldaters enestående lojalitet. Den makedonsk falanks, bevæpnet med sarissa, et seks meter langt spyd eller lanse, hadde blitt utviklet og perfeksjonert av Filip II gjennom streng trening, og Aleksander benyttet dens hurtighet og bevegelighet med stor effekt mot langt større, men langt mer uensartete persiske styrker. Aleksander innså også mulighetene i splittelsen blant hans egen sammensatte hær som benyttet ulike språk og forskjellige våpen. Han overkom mangfoldet ved selv personlig å delta direkte i slagkampen slik en makedonsk konge tradisjonelt alltid hadde gjort.I hans første slag i Asia, ved Granikos, benyttet Aleksander kun en mindre del av sine styrker, kanskje 13 000 infanterister og 5 000 kavalerister, mot en langt større persisk styrke, kanskje opptil 40 000 menn. Aleksander plasserte falanksen i midten, og kavaleriet og bueskytterne på vingene, og således var hans slaglinje av samme lengde som det persiske kavaleriet, omtrent 3 km. I kontrast var det persiske infanteriet stasjonert bak dets kavaleri. Det sikret at Aleksander ikke ble omgått mens falanks, bevæpnet med sine lange lanser, hadde en betydelig fordel over de persiske krumsabler og kastespyd. Makedonernes tap var ubetydelig sammenlignet med de til perserne.Da Aleksander møtte motstandere som var ukjente med denne kampteknikken, som i Sentral-Asia og India, tilpasset han sine styrker til motstanderens teknikk. I Baktria og Sogdiana benyttet Aleksander med hell kastespyd og bueskyttere for å unngå å bli omgått og angrepet fra baksiden samtidig som han hadde sitt kavaleri samlet i midten. I India, konfrontert av Poros' krigselefanter, åpnet makedonerne opp sine rekker for å slippe elefantene fram og deretter benytter sine lanser til å stikke oppover og fjerne elefantførerne.
=== Fysisk framtoning ===
Den greske biograf Plutark (ca. 45–120 e.Kr.) beskrev Aleksanders framtoning som følgende:
1 Aleksanders ytre framtoning er best representert av statuene av ham som Lysippos gjorde, og det var ved denne kunstneren alene som Aleksander så det passende å bli modellert av. 2 For de merkverdigheter som mange av hans etterfølgere og venner etterpå forsøkte å etterligne, det vil si nakkens holdning som var bøyd litt til venstre, og den smeltende glansen i hans øyne, har kunstneren observert nøyaktig. 3 Apelles har imidlertid i hans maleri gjort ham til en utøver av en tordenstråle, gjenga ikke hans hudfarge, men gjorde den for mørk og svettende. Derimot hadde han lyst hår, sier de, og hans blondhet fortsatte til mer rødaktig på særlig hans bryst, og i hans ansikt. 4 Dessuten, det kom en meget behagelig duft fra hans hud og det var en vellukt fra hans munn og hele ham, slik at hans klær var fylt av det, dette kan vi lese i memoarene til Aristoxenos.
Den greske historikeren Arrianos (død 146/160 e.Kr.) beskrev Aleksander som:
Sterk, kjekk hærfører med et øye mørkt som natten og et blått som himmelen.
De delvis legendariske Aleksanderromansene antyder også at Aleksander led av heterokromi, det vil si at et øye var mørkt og det andre lyst.Den britiske historikeren Peter Green har gitt en noe negativ beskrivelse av Aleksanders ytre framtoning, basert på vurdering av statuer og en antikke omtaler:
Aleksander hadde ikke en fordelaktig fysikk. Selv ved makedonske mål var han meget kort, skjønt kraftig og tøff. Hans skjegg var skrint, og han sto ut med sitt bustete hår. Makedonsk adel pleide å barberere seg. Hans nakke var på en måte vridd slik at han synes å skotte oppover i en vinkel. Hans øyne (et blått, et brunt) avslørte en våt, feminin kvalitet. Han hadde en meget lys hudfarge og en hard stemme.
Antikke forfattere nedtegnet at Aleksander var så fornøyd med portretter av seg selv som ble gjort av Lysippos at han forbød andre skulptører å gjengi hans bilde. Lysippos hadde ofte benyttet Aleksander stående i posituren contrapposto, og andre figurer som Apoxyomenos, Hermes, og Eros. Lysippos' skulpturer, berømt for deres naturalisme, i motsetning til stivere og mer statiske positurer, er antatt å ha vært mest naturtro i sin avbildning av kongen.
=== Personlighet ===
En del av Aleksanders sterkeste personlighetstrekk ble dannet som reaksjon på sine foreldre. Hans mor hadde store ambisjoner og oppmuntret ham til å tro at det var forutbestemt at han skulle å erobre og underlegge seg Perserriket. Olympias' innflytelse ga ham en følelse av skjebne, og Plutark forteller at hans ambisjon «holdt hans ånd høyreist og alvorlig mens han ble eldre.» Imidlertid var Aleksanders far Filip hans mest umiddelbare forbilde og den som hadde størst innflytelse på ham som rollemodell. Den unge Aleksander kunne se sin far dra ut i krigen bortimot hver eneste sommer, vant seier etter seier mens han overså sine alvorlige skader. Aleksander forhold til sin far smidde den konkurrerende siden av hans personlighet; han hadde et behov for å overgå sin far, illustrert ved hans hensynsløse og skjødesløse oppførsel i kamp. Mens Aleksander var bekymret for at hans far ikke ville etterlate ham «noen stor eller strålende bedrift å vise fram til verden», nedtonet han også sin fars prestasjoner for sine venner.Aleksander hadde også et voldsomt bråsinne og et uvørent og impulsivt vesen, som uten tvil bidro til en del av hans beslutninger. Selv om han var stoiker og ikke reagerte godt på sin fars ordrer, var han åpen for fornuftspreget diskusjon. Han hadde en roligere side — mottakelig, logisk, og beregnende. Han hadde et stort behov for kunnskap, en kjærlighet til filosofi, og var en ivrig leser. Det er ingen tvil at det hadde sin årsak i Aristoteles' undervisning; Aleksander var intelligent og rask å lære. Hans intelligent og rasjonelle side ble rikelig demonstrert av hans dyktighet og suksess som hærfører. Han hadde en betydelig selvbeherskelse i «legemets gleder» i motsetningen til hans mangel på selvkontroll med alkohol.
Aleksander var en lærd og støttet både kunstartene og vitenskapene. Derimot hadde han ingen større interesse for idrett eller de olympiske leker (i motsetning til hans far), og søkte heller de homeriske æresidealer (timê) og storhet (kudos). Alle redegjørelser om ham er samstemte at Aleksander så på seg selv som Homers helt Akilles og som han mente var hans forfader og hans vesen. Arrianos forteller at Aleksander besøkte Troja og donerte sin egen rustning til tempelet der, at han la en krans på Akilles' grav mens Hefaistion la en på graven til Patroklos. Kun Curtius har gjenfortalt anekdoten at Aleksander bevisst etterlignet Akilles, som trakk liket av Hektor etter seg rundt Troja, ved selv å dra sin døde fiende Betis etter hælene rundt byen Gaza.Aleksander hadde stor karisma og en kraft i sin personlighet, karaktertrekk som gjorde ham til en stor leder. Hans unike egenskaper ble ytterligere demonstrert av hans etterkommeres mangel på det samme med å forene Makedonia og opprettholde det verdensrike som han etterlot seg. Kun Aleksander hadde den autoriteten som var nødvendig, og som de andre manglet. I løpet av hans siste år, og særlig etter at Hefaistion var død, begynte Aleksander vise tegn på stormannsgalskap og paranoia. Hans usedvanlige prestasjoner, parret med hans egen uutsigelige følelse av skjebne og smiger fra hans følgesvenner, kan kombinert ha ført til denne effekten. Hans selvbedrag og illusjon om storslagenhet er allerede synlig i hans testamente og hans behov for å erobre verden, i sådan grad at han i en rekke kilder er beskrevet for å ha hatt en «endeløs ambisjon», Han synes å ha trodd på seg selv som en guddom, eller i det minste å ha søkt etter å bli guddommeliggjort. Hans mor Olympias insisterte på at han var sønn av Zevs, noe som tilsynelatende ble bekreftet av orakelet til Amun ved Siwa. Det synes som om han begynte å identifisere seg eller fremme seg selv som sønn av Zevs-Ammon. Aleksander begynte også å benytte persiske klær og skikker ved sitt hoff, mest kjent proskynesis, en praksis som var helt urimelig for grekere og som de ikke var villige til å godta. Denne oppførselen fikk ham til å miste sympati hos sine landsmenn, men Aleksander var også en pragmatisk hersker som innså vanskelighetene med å styre kulturelt adskilte folk, mange som levde i riker hvor kongen var guddommelig.
=== Personlige forhold ===
Aleksander giftet seg tre ganger: med Roxana, datter av den baktriske adelsmannen Oxyartes, på grunn av kjærlighet; og med de persiske prinsessene Stateira II og Parysatis II. Førstnevnte en datter av Dareios III og sistnevnte en datter av Artaxerxes III, begge av politiske årsaker. Han fikk tilsynelatende to sønner, Aleksander IV med Roxana, og muligens også Herakles med sin elskerinne Barsine. Han mistet ytterligere et barn da Roxana aborterte i Babylon.Aleksander hadde et særdeles nært forhold med sin barndomsvenn Hefaistion, en sønn av en makedonsk adelsmann, og som var hærfører og livvakt i hans hær. Aleksander ble fullstendig ødelagt av Hefaistions død, og dødsfallet kan ha bidratt til Aleksanders sviktende helse og mentale tilstand i hans siste måneder.Aleksanders seksualitet har vært emne for spekulasjon og kontrovers. Ingen antikk kilde sier at Aleksander hadde homofile forhold eller at hans forhold til Hefaistion var av seksuell art, men Claudius Aelianus' omtale av besøket ved Akilles grav i Troja, hvor Hefaistion «... var elsket av Aleksander på samme vis som Patroklos var elsket av Akilles», har sterke undertoner. Hans moderne biograf Robin Lane Fox slår fast at han var ikke ensidig homofil, men hadde seksuelle forhold til menn og kvinner. Med Hefaistion var det «åpenbart et homoerotisk seksuelt element i hans kjærlighet til hans 'Patroklos', men deres kjærlighet var mer enn kun sex.» Et slikt mannlig vennskapsforhold var ikke kontroversielt i antikkens Hellas, men den moderne beskrivelsen for det samme er at han var biseksuell. Bortsett fra sine hustruer hadde Aleksander også samlet seg et kvinnelig harem lik de til de persiske konger, inkludert en hoffevnukk ved navn Bagoas, som han senere gjorde til en skipskaptein som den eneste utlending. Likevel skal Aleksander ha benyttet harmet sjelden, således viste stor selvkontroll i «legemets gleder». Plutark har beskrevet hvordan Aleksander ble fullstendig betatt av Roxana som roste ham for at han ikke tvang seg selv på henne med makt. Peter Green mener at, sett i periodens kontekst, at Aleksander kunne inngå sterke vennskap med kvinner, inkludert Ada av Karia, som formelt adopterte ham, og selv Dareios' mor Sisygambis, som det ble sagt skal dødd av sorg da hun fikk vite om Aleksanders død, eller sultet seg selv døde fem dager etter hans død, og åtte år tidligere hadde Aleksander vært hennes sønns dødsfiende.
== Arv ==
Aleksanders arv strakte seg hinsides hans militære erobringer. Resultatet av hans krigføring kom til øke kontaktene, samhandlingen og handelen mellom øst og vest, og store områder i øst ble i betydelig grad utsatt for gresk sivilisasjon og innflytelse. En del av de byer som han grunnla ble betydelige kulturelle sentre, mange av dem eksisterte inn i moderne tid. Aleksanders kronikører nedtegnet verdifull informasjon om de områdene som han marsjerte i mens grekerne selv fikk en følelse av å tilhøre en verden som ikke var begrenset til Middelhavet.
=== Hellenistiske kongeriker ===
Se hovedartikkel, Hellenistisk sivilisasjonAleksanders mest umiddelbare arv var innføringen av hellenistisk styre til enormt store deler av Asia. På den tiden han døde dekket Aleksanders verdensrike et areal på rundt 5 200 000 km², og var den største stat i verden på dens tid. Mange av disse områdene forble på hellenistiske hender eller innflytelse de neste 200–300 år. Etterfølgerstatene som oppsto var, i det minste i begynnelsen, dominerende statsdannelser, og disse 300 årene er blitt kalt for den hellenistiske tid.De østlige grensene til Aleksanders rike begynte å smuldre opp allerede i hans egen tid. Imidlertid førte det maktvakuum som ble etterlatt nordvest på det indiske subkontinent direkte til opprettelsen av et av de mektigste indiske kongedynastier i historien, Mauryariket. Ved å dra nytte av dette maktvakuumet tok Chandragupta Maurya (referert til i greske kilder som «Sandrokottos»), som hadde relativ beskjeden opphav, kontroll over Punjab og med denne maktbasen fortsatte han videre til han hadde erobret Nandariket.
=== Grunnleggelsen av byer ===
I løpet av sine erobringer grunnla Aleksander rundt tjue byer som han ga sitt navn, de fleste av dem øst for elven Tigris. Den første av dem, og den største, var Alexandria i Egypt. Den kom til å bli en av de ledende storbyer ved Middelhavet. Byenes lokalisering reflekterte like mye handelsrutene som deres defensive posisjoner for forsvar. I begynnelsen må de fleste av byene ha vært ugjestmilde, knapt mer den defensive befestede garnisoner. Etter Aleksanders død var det mange grekere som hadde bosatt seg i disse byene som reiste hjem til Hellas igjen. Et århundre etter hans død var det likevel mange av disse byene som fortsatt eksisterte og som blomstret, med framstående offentlige byggverk, en betydelig befolkning av både grekere og lokale innbyggere, og hvor det dannede språk i overklassen, i utdannelsen og i handelen var gresk.
=== Hellenisering ===
«Hellenisering» var et begrep som ble gitt av den tyske historikeren Johann Gustav Droysen for å betegne spredingen av gresk språk, kultur og befolkning til det tidligere persiske riket etter Aleksanders erobring. At denne eksporten skjedde er ikke betvilt, og ble dokumentert i store hellenistiske byer som Alexandria, Antiokia og Seleukia (sør for dagens Bagdad). En del av de nye byene ble storbyer; Alexandria fikk snart 100 000 innbyggere og ved 100-tallet f.Kr. kan den ha hatt opp til 300 000. Også Antiokia og Seleukia var storbyer som langt overgikk Athen selv i Perikles' dager. I kontrast kan det sammenlignes med Megalopolis i gamle Hellas, som betyr «storby», grunnlagt i triumf på 360-tallet mot et svekket Sparta, men hadde kun 15 000 innbyggere ved Aleksanders død, inkludert slaver og utlendinger.Kjernen i den hellenistiske kulturen spredt ved erobring var i all vesentlighet athensk. Den nære sammenslutningen av menn fra hele Hellas i Aleksanders hær som alle snakket egne greske dialekter, førte direkte til språklig sammenslutningen av et fellesgresk, koiné, som var hovedsakelig basert og preget av attisk gresk. Koiné spredte seg over hele den hellenistiske verden, ble et fellesspråket, lingua franca, ikke bare blant grekere, men hos alle i de hellenistiske landene, og ble til sist opphavet til dagens moderne gresk. Byplanlegging, utdannelse, lokale myndigheter, og kunst og litteratur i den hellenistiske perioden var alle basert på klassiske greske idealer, som utviklet seg til nye former som er gruppert som hellenistisk. Aspekter av hellenistisk kultur var fortsatt tydelig i tradisjonene til Det bysantinske riket på selv 1400-tallet.En del av de mest umiskjennelige effektene av hellenisering kan bli sett i Afghanistan og India i regionene av de senere gresk-baktriske kongedømme (ca 250 f.Kr.-125 f.Kr.) i deler av moderne Afghanistan, Pakistan og Tadsjikistan, og indo-greske kongedømme (ca 180 f.Kr.-10 e.Kr.) i deler av moderne Afghanistan og India. Der førte den nyopprettede Silkeveien til at gresk kultur ble krysset med indisk og særlig buddhistisk kultur. Den resulterte synkretisme kjent som gresk-buddhisme, kom til å prege buddhismens utvikling, og frambrakte en gresk-buddhistisk kunst som bidro til framstillingen av en antroposofisk kunstnerisk representasjon av Buddha. En del av de første og mest innflytelsesrike figurative portretter av Buddha kom på denne tiden, kanskje modellert eller påvirket av gresk statuer av Apollon i gresk-buddhistisk stil. Flere buddhistiske tradisjoner kan ha blitt påvirket av antikkens greske religion; konseptet med Bodhisattva minner om gresk guddommelige helter, og en del av den seremonielle praksisen innenfor Mahayana, som brenning av røkelse, blomstergaver, og plassere mat på altere, er tilsvarende som hos grekerne. En indo-gresk konge, Menandros I, ble antagelig buddhist, og kjent i buddhistisk litteratur som «Milinda». Prosessen med hellenisering fremmet også handelen mellom øst og vest.
=== Innflytelse på Roma ===
Aleksander og hans prestasjoner ble beundret av mange romere, særlig romerske generaler som ønsket å assosiere seg selv med hans prestasjoner. Polybios begynte sitt verk Historier med å minne romerne om Aleksanders prestasjoner, og deretter så romerske ledere ham som en rollemodell. Pompeius tok epitet "Magnus" ("den store") og selv Aleksanders hårsveis, en oppreist quieff, eller anastole som grekerne kalte det, det vil si håret strøket bakover fra midten av forhodet. Deretter søkte han å erobre land øst med Aleksanders 260 år gamle kappe som han bar som et tegn på storhet. Julius Cæsar dedikerte en bronsestatue gjort av Lysippos, men fikk erstattet Aleksanders hode med sitt eget. Gaius Octavius (Augustus) besøkte Aleksanders grav i Alexandria og for en tid endret han sitt segl fra en sfinks til Aleksanders profil. Keiser Trajan beundret Aleksander, og det samme gjorde Nero og Caracalla. Macriani, en romersk familie som fikk et familiemedlem, Macrinus, som keiser, om enn kortvarig, hadde avbildninger av Aleksander på seg, enten som smykker eller brodert på klærne.På den annen side, en del romerske skribenter, særskilt republikanske figurer, benyttet Aleksander som en advarsel om autokratiske, eneveldige tendenser som kan kun bli holdt stangen av republikanske verdier. Aleksander ble benyttet av disse som et eksempel verdiene som ble fremmet av en hersker, slik som amicita (vennskap) og clementia (mildhet), men også iracundia (raseri) og cupiditas gloriæ (overdrevent begjær etter storhet). Også Cicero kunne se problemer i Aleksanders liv og karriere, og i sin avhandling Om staten brakte han videre en anekdote om en fanget pirat som ble ført fram for Aleksander. Hva var det som drev ham til terrorisere havet med sjørøveri, ville Aleksander vite. «Det samme som driver deg til å terrorisere verden,» var det skarpe svaret.
=== Legenden ===
Legendariske fortellinger omga livet til Aleksander den store, mange av dem oppsto allerede i hans egen levetid, kanskje oppmuntret av Aleksander selv. Hans hoffhistoriker Kallisthenes framstilte havet ved Kilikia som trakk seg tilbake fra ham som i servilt proskynesis. Filosofen Onesikritos som skrev kort tid etter hans død oppfant et stevnemøte mellom Aleksander og Thalestris, den mytiske dronningen av de like mytiske amasoner, en stamme av kvinnelige krigere i henhold til gresk mytologi. Da Onesikritos leste dette opp for sin beskytter Lysimakhos, Aleksanders tidligere general og senere konge, skal han tørt ha kommentert: «Jeg undres på hvor jeg var på den tiden.»I de første århundrene etter Aleksanders død, antagelig i Aleksandria, ble et antall av de legendariske fortellingene samlet til et manuskript som ble kjent som Aleksanderromanen, senere falskt tilskrevet Kallisthenes og derfor er den anonyme forfatteren kjent som Pseudo-Kallisthenes. Disse tekstene gjennom gikk en rekke utvidelser og endringer gjennom antikken, senantikken, og ble på nytt populære i middelalderen, og ble oversatt til en rekke språk, blant annet på engelsk og fransk, og ble formidlet i jødiske, kristne og islamske versjoner. En bulgarsk versjon fra så sent som 1810 begynte som følgende: «Alexandriada – en fortelling om den store keiser Aleksander av Makedonia, sønn av Filip. Gud besluttet å straffe de konger som hadde likestilt seg selv med Ham... Og valgte praktfulle Makedonia å la det skje.»
Aleksander den stores prestasjoner og arv har blitt avbildet i mange kulturer. Han figurerte både i høy- og lavkulturelle sammenhenger fra hans egen tid og fram til i dag. Aleksanderromansene i særdeleshet har hatt en betydelig innvirkning på framstillingene av Aleksander i senere kulturer, fra persiske til middelalderens Europa og til moderne Hellas.Aleksander opptrer framtredende i moderne gresk folkeminne, mer enn noen annet figur fra antikken. Hans navn i moderne gresk dagligtale («O Megalexandros») er et kjent navn, og han er den eneste antikke helt som opptrer i Karagiozis (skyggeteater). En velkjent fabel blant greske sjømenn involverer en enslig havfrue som griper tak i skipets baug under en storm og spør kapteinen «Er kong Aleksander i live?» Det korrekte svaret er «Han er i live og vel, og hersker over verden!», noe som vil få havfruen til forsvinne sammen med stormen. Andre svar vil få havfruen til forvandles til en rasende Gorgon som vil dra skipet til havets bunn.I før-islamske middelpersiske (zoroastriske) litteratur er Aleksander referert til ved hans tilnavn gujastak, noe som betyr «den forbannede», og er anklaget for å ha ødelagt temper og brent zoroastrismens hellige skrifter. I islamske Iran, under innflytelse av Aleksanderromansene (persisk: اسکندرنامه Iskandarnamah), et mer positivt portrett av Aleksander framstår. Poeten Firdausis Shahname (persisk: شاهنامه šāhnāme, «Kongenes bok») inkluderer Aleksander i en slekt av lovmessige iranske sjaher, en mytisk figur som utforsker verdens ytterste grenser i søken etter Ungdomskilden. Senere persiske forfattere assosierte Aleksander med filosofi, og framstilte ham ved symposium med figurer som Sokrates, Platon og Aristoteles i en søken etter udødelighet.Den gammelsyrisk versjonen av Aleksanderromansene framstilte ham som den ideelle kristne verdenserobrer som ba andektig til «den ene sanne Gud». I Egypt ble Aleksander framstil som sønn av Nektanebos II, den siste innfødte farao før den persiske erobringen. Hans seier over Dareios III ble framstilt som Egypts redning, og beviste således (noe paradoksalt) at Egypt fortsatt var styrt av en egypter.Figuren Dhul-Qarnayn (bokstavelig «den to-hornete») som er omtalt i Koranen er blitt tolket som en representasjon av Aleksander grunnet paralleller til Aleksanderromansene. I denne tradisjonen var en heroisk figur som bygde en stor mur som forsvar mot nasjonene Gog og Magog. Han reiste deretter i den kjente verden på leting etter Livets vann og Udødelighet, og til sist ble han en profet.På hindu og urdu fikk navnet «Sikandar», avledet fra persisk, en betydning av et ungt, framgangsrikt talent. I middelalderens Europa ble Aleksander et medlem av «de ni verdige», en gruppe helter som hadde iboende alle de ideelle ridderlige kvaliteter.
== Historiografi ==
Bortsett fra noen få inskripsjoner og fragmenter, er tekster skrevet av de som faktisk kjente Aleksander eller samlet informasjon fra menn som tjenestegjorde med Aleksander, alt gått tapt. De samtidige som skrev redegjørelser av hans liv er Aleksanders egen historiker, Kallisthenes, som aldri ble fullført da han ble henrettet for konspirasjon; Aleksanders hærførere Ptolemaios I Soter og Nearkhos; en offiser ved navn Aristobulos; og Onesikritos, en rorsmann på et av Aleksanders skip. I tillegg kommer den samtidige historikeren Kleitarkos, dog ikke deltaker, men oppholdt seg ved hoffet til Ptolemaios. Deres verker har gått tapt, men senere verker basert på disse har overlevd. De eldste av disse Diodorus Siculus (100-tallet f.Kr.), fulgt av Quintus Curtius Rufus (100-tallet e.Kr.), Arrianos (død ca. 146/160 e.Kr.), biografen Plutark (død ca. 120 e.Kr.), og til sist Junianus Justinus, hvis verker er datert så sent som 300-tallet. Av disse er Arrianos betraktet som den mest troverdige, deretter følger Diodorus Siculus.Formålene til disse historikeren er ulikt. Arrianos nevner uttrykkelig at kildene han stoler på er Ptolemaios og Aristobulos som sine kilder. Curtius, og tilsynelatende også Plutark og Diodorus, følger en rivaliserende tradisjon som blant annet støtter seg på Kleitarkos. Arrianos er den offisielle biografen, edruelig og litterær, og synes å stole fullstendig på Ptolemaios, som antagelig hadde eget behov for en særskilt framstilling. Arrianos tenderer til å unnskylde og bortforklare Aleksanders svakheter, mens Curtius er opptatt av menneskelig svakheter for han synes å bli tiltrukket av drama og patos i stil med retoriske historikere av sin tid. Anekdoten om Aleksanders seksuelle affære med amasonedronningen gjenforteller Curtius med iver mens Arrianos vil ikke ha noe av det ettersom Ptolemaios og Aristobulos ikke nevner det.En annen tilnærming til Aleksander er spørsmålet om han rett og slett er en romersk oppfinnelse. Det ble fremmet i boken The Roman Alexander (2002) av historikeren Diana Spencer og videreformidlet av Mary Beard. I romersk litteratur er han både fremmet som et forbilde og som en advarsel. Faktisk den første dokumenterte bruken av tittelen «Aleksander den store» i en romersk komedie av Plautus tidlig på andre århundre f.Kr., rundt 150 år etter Aleksanders død. Alle de bevarte redegjørelse av Aleksanders liv ble ikke bare skrevet flere århundrer etter hans død, men de ble alle skrevet under Romerriket på en bakgrunn av romersk imperialisme. Eksempelvis tok grekeren Arrianos en romersk politisk karriere, ble romersk konsul og ble senere guvernør i Kappadokia. Ingen av disse oppfant Aleksander, skriver Mary Beard, men de må nødvendigvis ha sett Aleksander gjennom et romersk filter, justert seg i henhold romersk erobring og keiserlig ekspansjon i deres egen tid. Tidvis trekker Arrianos selv sammenligninger mellom makedonske og romerske systemer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Primære kilderArrianos (1976): Anabasis Alexandri (The Campaigns of Alexander). Red. Aubrey de Sélincourt. Penguin Books. ISBN 0-14-044253-7.
Quintus Curtius Rufus (1946): History of Alexander. Red. John Rolfe. Loeb Classical Library.
Diodorus Siculus (1989): Library of History. Overs. C.H. Oldfather, Perseus Project.
Plutark (1919): Alexander. Perseus Project. Red. Bernadotte Perrin.
Plutark (1936): On the Fortune of Alexander IV. Loeb Classical Library. Red. Frank Cole Babbitt, s. 379–487.
Pompeius Trogus (1853). Epitome of the Philippic History. Overs. John Selby Watson, Forum romanum.Sekundære kilderBaynes, Norman G. (2007): «Byzantine art» i: Byzantium: An Introduction to East Roman Civilization. Baynes. s. 170. ISBN 978-1-4067-5659-3.
Berkley, Grant (2006): Moses in the Hieroglyphs. Trafford. ISBN 1-4120-5600-4.
Burrow, John (2009): A History of Histories, London: Penguin, ISBN 978-0-14028-379-2.
Bose, Partha (2003): Alexander the Great's Art of Strategy. Crows Nest, NSW: Allen & Unwin. ISBN 1-74114-113-3.
Bosworth, A.B. (1988): Conquest and Empire: The Reign of Alexander the Great. New York: Cambridge University Press.
Cawthorne, Nigel (2004): Alexander the Great. Haus. ISBN 1-904341-56-X.
Chamoux, François; Roussel, Michel (2003): Hellenistic Civilization. Blackwell. ISBN 0-631-22242-1.
Connerney, RD (2009): The upside-down tree: India's changing culture. Algora. ISBN 0-87586-649-2. s. 214
Curtis, J; Tallis, N; Andre-Salvini, B (2005): Forgotten empire: the world of ancient Persia. University of California Press. ISBN 0-520-24731-0. s. 154
Dahmen, Karsten (2007): The Legend of Alexander the Great on Greek and Roman Coins. Taylor & Francis. ISBN 0-415-39451-1.
Danforth, Loring M (1997): The Macedonian Conflict: Ethnic Nationalism in a Transnational World. Princeton University Press. ISBN 0-691-04356-6.
Dillon, John M (2004): Morality and custom in ancient Greece. Indiana University Press. ISBN 978-0-253-34526-4.
Durant, Will (1966): The Story of Civilization: The Life of Greece. Simon & Schuster. ISBN 0-671-41800-9.
Fermor, Patrick Leigh (2006): «Mani: Travels in the Southern Peloponnese», New York Book Review: 358. ISBN 1-59017-188-8.
Fischer, M.M.J. (2004): Mute dreams, blind owls, and dispersed knowledges: Persian poesis in the transnational circuitry. Duke University Press. ISBN 0-8223-3298-1. s. 66.
Foreman, Laura (2004): Alexander the conqueror: the epic story of the warrior king Arkivert 31. oktober 2015 hos Wayback Machine.. Da Capo Press. ISBN 978-0-306-81293-4. s. 217.
Fox, Robin Lane (1980): The Search for Alexander. Boston: Little Brown & Co. ISBN 0-316-29108-0.
Fox, Robin Lane (2006): Alexander the Great. ePenguin. ASIN B002RI9DYW.
Gabriel, Richard A (2002): «The army of Byzantium» i: The Great Armies of Antiquity. Greenwood. ISBN 0-275-97809-5. s. 277.
Gergel, Tania, red. (2004): The Brief Life and Towering Exploits of History's Greatest Conqueror as Told By His Original Biographers. Penguin. ISBN 0-14-200140-6.
Glick, Thomas F; Livesey, Steven John; Wallis, Faith, red. (2005): Medieval Science, Technology, and Medicine: An Encyclopedia. New York: Routledge. ISBN 0-415-96930-1.
Goldsworthy, A (2003): The Fall of Carthage. Cassel. ISBN 0-304-36642-0.
Grafton, Anthony (2010): The Classical Tradition. Harvard University Press. ISBN 978-0-674-03572-0.
Green, Peter (2007): Alexander the Great and the Hellenistic Age. London: Phoenix. ISBN 978-0-7538-2413-9.
Grimal, Nicolas (1992): A History of Ancient Egypt (Opptrykk). Blackwell. ISBN 978-0-631-17472-1.
Gunther, John (2007): Alexander the Great. Sterling. ISBN 1-4027-4519-2.
Hammond, N.G.L. (1983): Sources for Alexander the Great. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-71471-6.
Hammond, N.G.L. (1986): A History of Greece to 323 BC. Cambridge University.
Harrison, E.F. (1971): The language of the New Testament. Wm B Eerdmans. ISBN 0-8028-4786-2. s. 508.
Holland, Tom (2003): Rubicon: Triumph and Tragedy in the Roman Republic. Abacus. ISBN 978-0-349-11563-4.
Holt, Frank Lee (2003): Alexander the Great and The Mystery of the Elephant Medallions. University of California Press. ISBN 0-520-23881-8.
Keay, John (2001): India: A History. Grove Press. ISBN 0-8021-3797-0.
Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): A Greek-English Lexicon, Perseus Digital Library. Oxford: Clarendon Press.
Luniya, Bhanwarlal Nathuram (1978): Life and Culture in Ancient India: From the Earliest Times to 1000 AD. Lakshmi Narain Agarwal. LCCN 78907043.
McCarty, Nick (2004): Alexander the Great. Camberwell, Victoria: Penguin. ISBN 0-670-04268-4.
McCrindle, J.W. (1997): «Curtius» i: Singh, Fauja; Joshi, L.M.: History of Punjab I. Patiala: Punjabi University.
McKechnie, Paul (1989): Outsiders in the Greek cities in the fourth century BC. Taylor & Francis. ISBN 0-415-00340-7. s. 54.
Morkot, Robert (1996): The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece. Penguin.
Narain, A.K. (1965): Alexander the Great: Greece and Rome–12.
Ogden, Daniel (2009): «Alexander's Sex Life» i: Heckel, Alice; Heckel, Waldemar; Tritle, Lawrence A.: Alexander the Great: A New History. Wiley-Blackwell. ISBN 1-4051-3082-2.
Pingree, D (1978): «History of Mathematical Astronomy in India» i: Dictionary of Scientific Biography 15. s. 533–633.
Pratt, James Bissett (1996): The Pilgrimage of Buddhism and a Buddhist Pilgrimage. Laurier Books. ISBN 81-206-1196-9.
Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): The Birth of Classical Europe, London: Penguin, ISBN 978-0-140-27485-1.
Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander the Great. Penguin. ISBN 0-14-139076-X.
Ring, Trudy; Salkin, Robert M; Berney, KA; Schellinger, Paul E, red. (1994): International dictionary of historic places. Chicago: Fitzroy Dearborn, 1994–1996. ISBN 978-1-884964-04-6.
Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): A Companion to Ancient Macedonia. John Wiley & Sons. ISBN 1-4051-7936-8.
Sabin, P.; van Wees, H.; Whitby, M. (2007): The Cambridge History of Greek and Roman Warfare: Greece, the Hellenistic World and the Rise of Rome. Cambridge University Press. ISBN 0-521-78273-2.
Sacks, David (1995): Encyclopedia of the Ancient Greek World. Constable & Co. ISBN 0-09-475270-2.
Stoneman, Richard (2004): Alexander the Great. Routledge. ISBN 0-415-31932-3.
Stoneman, Richard (1996): «The Metamorphoses of Alexander Romance» i Schmeling, Gareth L.: The Novel in the Ancient World. Brill. ISBN 90-04-09630-2. s. 601–612
Studniczka, Franz (1894): Achäologische Jahrbook 9.
Tripathi, Rama Shankar (1999): History of Ancient India. ISBN 978-81-208-0018-2.
Heckel, Waldemar; Tritle, Lawrence A, red. (2009): Alexander the Great: A New History. Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-4051-3082-0. s. 47–48
Wood, Michael (2001): In the Footsteps of Alexander the Great: A Journey from Greece to Asia. University of California Press. ISBN 978-0-520-23192-4.
Worthington, Ian (2003): Alexander the Great: A Reader. Routledge. ISBN 0-415-29187-9. s. 332
Yenne, Bill (2010): Alexander the Great: Lessons From History's Undefeated General. Palmgrave McMillan. ISBN 978-0-230-61915-9.
== Eksterne lenker ==
Alexander the Great of Macedonia: from history to eternity
Alexander the Great on the Web (directory)
Alexander's Home on the Web
The Archaeological Site of Vergina
A genealogy of Alexander
A biography of Alexander focusing on his male loves
Erobret verden som 29-åring | Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia.Hornblower, Simon (2008): «Greek Identity in the Archaic and Classical Periods» i: Zacharia, Katerina: Hellenisms', Ashgate Publishing, s. | 6,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glans_penis | 2023-02-04 | Glans penis | ['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjønnsorganer', 'Kategori:Seksualitetstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Glans penis, kortform glans, på norsk penishodet er betegnelsen for tuppen av penis. Glans er svært følsom for berøring, og stimulans av glans er viktig for at mannen skal oppnå orgasme. Glans penis er homolog med kvinnens glans clitoris.
Glans er normalt omgitt av forhuden, en skinnfold som kan trekkes tilbake for å avdekke glans. For omskårne menn er ikke glans nødvendigvis like følsom som hos menn som ikke er blitt omskåret, da en omskåret penis hele tiden er utsatt for berøring. | Glans penis, kortform glans, på norsk penishodet er betegnelsen for tuppen av penis. Glans er svært følsom for berøring, og stimulans av glans er viktig for at mannen skal oppnå orgasme. Glans penis er homolog med kvinnens glans clitoris.
Glans er normalt omgitt av forhuden, en skinnfold som kan trekkes tilbake for å avdekke glans. For omskårne menn er ikke glans nødvendigvis like følsom som hos menn som ikke er blitt omskåret, da en omskåret penis hele tiden er utsatt for berøring. | Glans er en optisk overflateegenskap ved materialer. Glans oppstår når overflaten til stoffet er så glatt at fordypningene er mindre enn bølgelengden for synlig lys. | 6,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Smart | 2023-02-04 | Petter Smart | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer fra Disney-tegneserier'] | Petter Smart er en fiktiv figur i Andeby-universet.
Petter Smarts første inntreden i tegneserien om Donald Duck var i en Carl Barks-historie fra 1952. Siden den gang har Petter Smart vært med i mang en historie om Donald og Skrue McDuck, og han har både hjulpet Skrue med en av oppfinnelsene sine, men også nærpå ruinert ham.
En av de største bragdene til Petter Smart må nok ha vært da han i historien Jul i Blakkegaten hjalp Skrue med å få tilbake pengene sine etter at de hadde forsvunnet i en hule under Pengebingen. Det var i denne sammenhengen at Lille Hjelper så dagens lys og siden har vært en trofast medhjelper og følgesvenn til Petter Smart. (Dette er vel å merke etter Don Rosas versjon.)
I forskjellige historier har det stått om at Skrue som ung kjente Petter Smarts farfar (Julius Smart, fyrbøter på Skrues båt) og at Petter Smarts far (Fulton Smart) var med på de første Hakkespettene. Petter Smart har en nevø som heter Newton.
Hans første norske navn var Goggen Skrueløs (jevnfør engelsk Gyro Gearloose) før han senere ble omdøpt til Petter Smart.
| Petter Smart er en fiktiv figur i Andeby-universet.
Petter Smarts første inntreden i tegneserien om Donald Duck var i en Carl Barks-historie fra 1952. Siden den gang har Petter Smart vært med i mang en historie om Donald og Skrue McDuck, og han har både hjulpet Skrue med en av oppfinnelsene sine, men også nærpå ruinert ham.
En av de største bragdene til Petter Smart må nok ha vært da han i historien Jul i Blakkegaten hjalp Skrue med å få tilbake pengene sine etter at de hadde forsvunnet i en hule under Pengebingen. Det var i denne sammenhengen at Lille Hjelper så dagens lys og siden har vært en trofast medhjelper og følgesvenn til Petter Smart. (Dette er vel å merke etter Don Rosas versjon.)
I forskjellige historier har det stått om at Skrue som ung kjente Petter Smarts farfar (Julius Smart, fyrbøter på Skrues båt) og at Petter Smarts far (Fulton Smart) var med på de første Hakkespettene. Petter Smart har en nevø som heter Newton.
Hans første norske navn var Goggen Skrueløs (jevnfør engelsk Gyro Gearloose) før han senere ble omdøpt til Petter Smart.
== Oppfinnelsene ==
Noen av Petter Smarts oppfinnelser:
== Eksterne lenker ==
Daniel Düsentrieb Duckipedia | Petter Smart er en fiktiv figur i Andeby-universet. | 6,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lille_Hjelper | 2023-02-04 | Lille Hjelper | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer fra Disney-tegneserier'] | Lille Hjelper er en fiktiv figur i Andeby-universet, kjent som medhjelperen til Petter Smart.
Lille Hjelpers inntreden i tegneserien om Donald Duck var i historien The Cat Box, skrevet av Carl Barks i 1956. Don Rosa forteller imidlertid i historien Hans første suksess at Lille Hjelper ble skapt av Petter Smart i 1952 da Petter hjalp Skrue McDuck med å redde Skrues formue.
Don Rosa forteller også at Lille Hjelper er lagd av en gammel lampe som tilhørte Donald, hvorpå Petter Smart i ettertid monterte på mekaniske armer og ben og plasserte på noen små dukkesko for å dempe stegene til Lille Hjelper. Det var Donald som monterte på lyspæra (60-watts), og det var også Donald som ved et av sine uhell førte til at Lille Hjelper ble intelligent. Dette skjedde ved at Donald slo lampen inn i Petter Smarts hode, som dermed ble slått ned i den uferdige Tankeboksen hans.
| Lille Hjelper er en fiktiv figur i Andeby-universet, kjent som medhjelperen til Petter Smart.
Lille Hjelpers inntreden i tegneserien om Donald Duck var i historien The Cat Box, skrevet av Carl Barks i 1956. Don Rosa forteller imidlertid i historien Hans første suksess at Lille Hjelper ble skapt av Petter Smart i 1952 da Petter hjalp Skrue McDuck med å redde Skrues formue.
Don Rosa forteller også at Lille Hjelper er lagd av en gammel lampe som tilhørte Donald, hvorpå Petter Smart i ettertid monterte på mekaniske armer og ben og plasserte på noen små dukkesko for å dempe stegene til Lille Hjelper. Det var Donald som monterte på lyspæra (60-watts), og det var også Donald som ved et av sine uhell førte til at Lille Hjelper ble intelligent. Dette skjedde ved at Donald slo lampen inn i Petter Smarts hode, som dermed ble slått ned i den uferdige Tankeboksen hans.
== Eksterne lenker ==
Lille Hjelper klikk.no | Lille Hjelper er en fiktiv figur i Andeby-universet, kjent som medhjelperen til Petter Smart. | 6,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IChat | 2023-02-04 | IChat | ['Kategori:Apple-programvare', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lynmeldingsprogrammer', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | iChat, også referert til som iChat AV, er en klient for «direktemeldingstjeneste» (eng: instant messaging) med støtte for audio- og videokonferanse. Programmet følger med Mac OS X 10.2 og nyere.
iChat AV støtter meldingstjenesten AOL Instant Messaging, og gir dermed Macbrukere mulighet til å holde videokonferanser med Windowsbrukere, og vica versa. Apple har også lagd et eget webkamera, iSight, som fungerer sømløst sammen med iChat. Én videokonferanse kan ha opptil fire brukere. iChat er nå erstattet av Facetime i nyere Mac OS X.
| iChat, også referert til som iChat AV, er en klient for «direktemeldingstjeneste» (eng: instant messaging) med støtte for audio- og videokonferanse. Programmet følger med Mac OS X 10.2 og nyere.
iChat AV støtter meldingstjenesten AOL Instant Messaging, og gir dermed Macbrukere mulighet til å holde videokonferanser med Windowsbrukere, og vica versa. Apple har også lagd et eget webkamera, iSight, som fungerer sømløst sammen med iChat. Én videokonferanse kan ha opptil fire brukere. iChat er nå erstattet av Facetime i nyere Mac OS X.
== Versjoner ==
=== iChat 1.0 ===
iChat 1.0 fulgte med Mac OS X 10.2
støtter både AOL og .Mac kun med tekstsamtaler
=== iChat 2.0 ===
iChat 2.0 fulgte med Mac OS X 10.3. Det støttet lyd og videosamtaler. iChat kunne ha videosamtaler med windowsbrukere som hadde AOL 5.
=== iChat 3.0 ===
iChat 3.0 fulgte med Mac OS X 10.4. Det støttet opptil 4 brukere i samtidig videosamtale og lydkonferanse med 10 brukere. Videokvaliteten ble også bedre de begynte å bruke codecen H.264/AVC. Det hadde også støtte for jabber som gjør det mulig å bruke f.eks Google Talk
=== iChat 4.0 ===
iChat 4.0 følger med Mac OS X 10.5
Nye funksjoner:
iChat Theater lar brukerne dele filer som er støttet av hurtigvisning, inkludert bilder, Keynote-presentasjoner og filmer over en videochat.
"Bakgrunner" tillater brukere å sette inn filmer eller bilder som bakgrunn i videochatter.
Mulighet for bruk av Photo Booth-effekter i live videochat,
Skjermdeling med to brukere av Mac OS X Leopard gir mulighet til kontroll over det samme skrivebordet og samarbeid.
Mindre funksjonene i iChat 4.0 inneholder flere pålogginger, animerte ikoner, og faner i chatvinduet.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | iChat, også referert til som iChat AV, er en klient for «direktemeldingstjeneste» (eng: instant messaging) med støtte for audio- og videokonferanse. Programmet følger med Mac OS X 10. | 6,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ISync | 2023-02-04 | ISync | ['Kategori:Apple-programvare', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | iSync er et program fra Apple som muliggjør synkronisering mellom Macintosh-maskiner med Mac OS X, håndholdte enheter og Internett.
| iSync er et program fra Apple som muliggjør synkronisering mellom Macintosh-maskiner med Mac OS X, håndholdte enheter og Internett.
== Eksterne lenker ==
iSync på Apples hjemmesider | iSync er et program fra Apple som muliggjør synkronisering mellom Macintosh-maskiner med Mac OS X, håndholdte enheter og Internett. | 6,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preview | 2023-02-04 | Preview | ['Kategori:Apple-programvare', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Preview fra Apple er en programvare i Mac OS X for rask visning av ulike typer dokumenter, spesielt bilder og grafiske filer. Den siste versjonen av programmet (3.0.9) har også overtatt rollen som primært program for visning av filer i PDF-format.
Preview støtter indeksert tekstsøk som viser alle relevante forekomster umiddelbart i en oversiktelig liste, og når brukeren klikker på en av forekomstene, blir h*n tatt direkte til siden der teksten står.
Preview støtter også automatisk konvertering fra ESP- og PostScript-filer til PDF.
| Preview fra Apple er en programvare i Mac OS X for rask visning av ulike typer dokumenter, spesielt bilder og grafiske filer. Den siste versjonen av programmet (3.0.9) har også overtatt rollen som primært program for visning av filer i PDF-format.
Preview støtter indeksert tekstsøk som viser alle relevante forekomster umiddelbart i en oversiktelig liste, og når brukeren klikker på en av forekomstene, blir h*n tatt direkte til siden der teksten står.
Preview støtter også automatisk konvertering fra ESP- og PostScript-filer til PDF.
== Preview kan åpne disse filformatene ==
BMP – Windows Bitmap,
DNG – Digital Negative,
EPS – Encapsulated PostScript,
FAX – fax,
FPX – FlashPix,
GIF – Graphics Interchange Format,
HDR – High Dynamic Range Image,
ICNS – Apple Icon Image,
ICO – Windows icon,
JPEG 2000 – JPEG 2000,
JPEG – Joint Photographic Experts Group,
OpenEXR – OpenEXR,
PS – Adobe PostScript (etter automatisk konvertiering til PDF),
PSD – Adobe Photoshop,
PICT – QuickTime (QT-bildefiler),
PDF – Portable Document Format,
PNG – Portable Network Graphics,
PNTG – MacPaint Bitmap Graphic,
QTIF – QuickTime bildefiler,
RAD – Radience Scene Description,
RAW – Raw bildefiler,
SGI – Silicon Graphics bildefiler,
TGA – TARGA bildefiler,
TIF, TIFF – Tagged Image File Format bildefiler,
XBM – X BitMap,
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Preview fra Apple er en programvare i Mac OS X for rask visning av ulike typer dokumenter, spesielt bilder og grafiske filer. Den siste versjonen av programmet (3. | 6,726 |
null | 2023-02-04 | NO | null | null | null | NO eller no kan referere til: | 6,727 |
null | 2023-02-04 | FIFA | null | null | null | Fédération Internationale de Football Association (FIFA) er en sammenslutning av 211 nasjonale fotballforbund. FIFA ble grunnlagt 21. | 6,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gniezno | 2023-02-04 | Gniezno | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i det storpolske voivodskap', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04'] | Gniezno (tysk Gnesen) er en by som ligger cirka 50 km øst for Poznań, omtrent i sentrum av det storpolske voivodskap i Polen. Cirka 73 000 innbyggere lever i byen. Gniezno var det politiske sentret til piastene som skapte staten Polen, og dermed Polens første hovedstad.
| Gniezno (tysk Gnesen) er en by som ligger cirka 50 km øst for Poznań, omtrent i sentrum av det storpolske voivodskap i Polen. Cirka 73 000 innbyggere lever i byen. Gniezno var det politiske sentret til piastene som skapte staten Polen, og dermed Polens første hovedstad.
== Vennskapsbyer ==
Anagni, Esztergom, Falkenberg, Radviliškis, Saint-Malo, Speyer, Roskilde, Uman, Veendam
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Gniezno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gniezno – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Gniezno (tysk Gnesen) er en by som ligger cirka 50 km øst for Poznań, omtrent i sentrum av det storpolske voivodskap i Polen. Cirka 73 000 innbyggere lever i byen. | 6,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Basketball_Association | 2023-02-04 | National Basketball Association | ['Kategori:1946 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:National Basketball Association', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1946'] | National Basketball Association (NBA) er Nord-Amerikas største basketballiga. Ligaen har 30 lag, delt inn i avdelinger innenfor Eastern Conference og Western Conference. I USA er NBA anerkjent en av de fire store sportsligaene, der de andre er NHL, NFL og MLB.
NBA ble stiftet 9. juni 1946 i New York under navnet Basketball Association of America. Navnet National Basketball Association kom til i 1949 da de fikk med seg flere lag fra rivalen National Basketball League. Ligaen har sitt hovedkvarter i New York, mens TV-kanalen NBA TV sendes fra New Jersey.
| National Basketball Association (NBA) er Nord-Amerikas største basketballiga. Ligaen har 30 lag, delt inn i avdelinger innenfor Eastern Conference og Western Conference. I USA er NBA anerkjent en av de fire store sportsligaene, der de andre er NHL, NFL og MLB.
NBA ble stiftet 9. juni 1946 i New York under navnet Basketball Association of America. Navnet National Basketball Association kom til i 1949 da de fikk med seg flere lag fra rivalen National Basketball League. Ligaen har sitt hovedkvarter i New York, mens TV-kanalen NBA TV sendes fra New Jersey.
== Lag ==
NBA oppstod i 1946 med 11 lag, men gjennom en serie med utvidelser, reduksjoner og omveltninger har den nå 30 lag. Av de 30 lagene hører 29 av dem hjemme i USA, mens Toronto Raptors er det eneste laget som har tilhørighet i Canada. Boston Celtics har vunnet flest mesterskap med 17, L.A. Lakers har også 17 etter seieren i 2020 (tolv i Los Angeles, fem i Minneapolis). Dernest kommer Chicago Bulls som tok seks mesterskap over en periode på åtte år på 90-tallet, godt hjulpet av spillere som Dennis Rodman, Michael Jordan og Scottie Pippen.
Selve ligaen er delt inn i to avdelinger; øst og vest. Hver avdeling har tre divisjoner som igjen består av fem lag.
=== Eastern Conference ===
=== Western Conference ===
=== Tidligere lag ===
== NBA titler ==
Se egen artikkel: NBA-finalen
== Priser ==
Hvert år deles det ut flere priser til forskjellige spillere, ledere og støttespillere. Hvem prisene går til, bestemmes ved at 125 journalister fra USA og Canada stemmer. I hver kategori stemmer man da på tre personer: nr. 1 = 5 poeng, nr. 2 = 3 poeng og nr. 3 = 1 poeng. Og den med flest poeng vinner.
All-NBA Team
NBA All-Star Game Most Valuable Player
Most Valuable Player
Rookie of the Year
Defensive Player of the Year
Most Improved Player
Sportsmanship
Sixth Man
Kennedy Citizenship
Coach of the Year
Årets leder i NBA
== Se også ==
NBA-finalen
National Football League
National Hockey League
Major League Baseball
Major League Soccer
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National Basketball Association – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NBA News
== Kilder == | | første sesong = 1946–47 | 6,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yvind_Myhre | 2023-02-04 | Øyvind Myhre | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere av fantastisk litteratur', 'Kategori:Norske liberalister', 'Kategori:Norske science fiction-forfattere', 'Kategori:Personer fra Søndre Land kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Øyvind Kvernvold Myhre (født 2. januar 1945 i Fluberg i Søndre Land) er en norsk forfatter av science fiction og fantastisk litteratur.
I en periode på 1970-tallet var han forfatter og redaktør for det norske science fiction-magasinet Nova. Øyvind Myhre utga også fantazinet GANDALF. Han var i en tid tilknyttet miljøet rundt tidsskriftet Ideer om frihet. Flere av bøkene hans drøfter politiskteoretiske spørsmål utfra et libertariansk perspektiv, som for eksempel romanen Makt fra 1983, der forfatteren forsøker å svare på hvordan statsmakten kunne oppstå. Selv omtaler han seg som en «overbevist og konsekvent libertarianer».Øyvind Myhre er utdannet som sivilingeniør i teknisk fysikk fra Norges tekniske høgskole. Myhre har arbeidet som systemkonsulent, systemsjef og salgssjef i IBM.
I periodene 2007–2011 og 2011–2015 var Myhre kommunestyremedlem i Gran kommune på Hadeland for Gran Bygdeliste.
| Øyvind Kvernvold Myhre (født 2. januar 1945 i Fluberg i Søndre Land) er en norsk forfatter av science fiction og fantastisk litteratur.
I en periode på 1970-tallet var han forfatter og redaktør for det norske science fiction-magasinet Nova. Øyvind Myhre utga også fantazinet GANDALF. Han var i en tid tilknyttet miljøet rundt tidsskriftet Ideer om frihet. Flere av bøkene hans drøfter politiskteoretiske spørsmål utfra et libertariansk perspektiv, som for eksempel romanen Makt fra 1983, der forfatteren forsøker å svare på hvordan statsmakten kunne oppstå. Selv omtaler han seg som en «overbevist og konsekvent libertarianer».Øyvind Myhre er utdannet som sivilingeniør i teknisk fysikk fra Norges tekniske høgskole. Myhre har arbeidet som systemkonsulent, systemsjef og salgssjef i IBM.
I periodene 2007–2011 og 2011–2015 var Myhre kommunestyremedlem i Gran kommune på Hadeland for Gran Bygdeliste.
== Bibliografi ==
Aster – roman (1974)
Snøen på Nix Olympica – noveller (1975)
Kontrabande – roman (1976)
De siste tider: en fantasi om frihet – roman (1976)
Demoner i dagslys: tretten fortellinger – noveller (1977)
Sabotørene – roman (1978)
Magiske verdener: fantasilitteraturen fra Gilgamesj til Richard Adams – litteraturhistorie (1979)
Kongen og gudene – roman (1979)
En himmel av jern – roman (1980)
Grønlandsfarerne – roman (1981)
1989 – roman (1982)
Makt – roman (1983)
Datakultur: (en forfatters farvel til skrivemaskinen) – debattbok (1983)
Følge en drøm – roman (1984)
Pålgrims vandring – (1985)
Møt meg i Moolawatana – noveller (1986)
Mørke over Dunwich – roman (1991)
Skyld – roman (1993)
Stjerner over Tharsis – noveller (1995)
Vindens datter, Bjørnens bror – roman (1997)Artikler«Trenger vi en Stat?», Ideer om Frihet nr 3, 1984.
«Et forsvar for friheten», av Øyvind Myhre. Ideer om Frihet nr. 1-2, 1989.
«Hvem skal finansiere min gode smak?», av Øyvind Myhre, Ideer om Frihet nr. 3, 1989.
«Sammenbruddet - en dommedagsprofeti», av Frank Guttormseth (litterær pamflett om sammenbruddet i norsk samfunn og politikk - fra romanen 1989
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Øyvind Myhre i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Øyvinds globb om livet, universet og alt annet
Omtale av Myhre og hans forfatterskap
Presentasjon/portrett av Myhre | Øyvind Kvernvold Myhre (født 2. januar 1945 i Fluberg i Søndre Land) er en norsk forfatter av science fiction og fantastisk litteratur. | 6,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolae_Ceau%C8%99escu | 2023-02-04 | Nicolae Ceaușescu | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Henrettede stats- og regjeringssjefer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for forbrytelser', 'Kategori:Personer fra Olt', 'Kategori:Personer henrettet ved skyting', 'Kategori:Romanias presidenter', 'Kategori:Rumenske kommunister', 'Kategori:Rumenske politiske fanger', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Nicolae Ceaușescu (født 26. januar 1918 i Scornicești, død 25. desember 1989 i Târgoviște) var en rumensk kommunistisk politiker og Romanias statssjef fra 1967 til 1989.
| Nicolae Ceaușescu (født 26. januar 1918 i Scornicești, død 25. desember 1989 i Târgoviște) var en rumensk kommunistisk politiker og Romanias statssjef fra 1967 til 1989.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ceaușescu var tredje barn i en fattig bondefamilie som til slutt hadde ti barn. Han gikk fireårig grunnskole i Scornicești, og flyttet da han var ti år gammel til București til sin søster og hennes mann. Der ble han skomakerlærling.
=== Politiker ===
Ceaușescu ble medlem av det Det rumenske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon i 1933 og av selve kommunistpartiet i 1936. I 1936 ble han arrestert for første gang og dømt til to års fengsel og en bot på 2000 leuer for oppbevaring av kommunistisk propaganda, et halvt år for fornærming av retten (han hadde sagt i retten at saken hans han ble behandlet av en fascistisk rett) og til husarrest i ett år etter løslatelsen.Da Nazi-Tyskland invaderte Polen, ble Romania alliert med tyskerne som en del av aksemaktene. Mange av de omkring 800 kommunistene i Romania ble da fengslet og satt i en interneringsleir. Ceaușescu klarte å holde seg gjemt en stund, men i 1940 ble han tatt og satt i fengsel igjen: de tre første årene satt han i Jilava-fengslet og fra 1943 av i Târgu Jiu-leiren, der han ble kjent med andre ledende kommunister, så som Gheorghe Gheorghiu-Dej og Chivu Stoica. Den 23. august 1944 allierte Romania seg med Sovjetunionen, og de rumenske kommunistene ble løslatt fra leiren.Ceaușescu var fra august 1944 til juni 1945 førstesekretær for Det rumenske kommunistpartiets ungdomsforbund.
I 1946 skal han ha skutt en bankdirektør som nektet å gi penger til kommunistpartiets valgkampanje.Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1947 ble han medlem av Gheorghiu-Dejs regjering, først som visejordbruksminister og senere som viseforsvarsminister.I 1952 ble han valgt inn i kommunistpartiets sentralkomité og i 1954 i politbyrået som varamedlem.
=== Generalsekretær, president ===
I 1965 ble han partiets generalsekretær og i 1974 ble han Romanias president, etter å ha vært president av det såkalte «statsrådet» (rumensk: «consiliul de stat»). Ceaușescu drev en utenrikspolitikk som var relativt uavhengig av Sovjetunionen. Blant annet fordømte han og avslo å delta i invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Dette økte hans popularitet i vesten. Innenrikspolitisk var imidlertid Ceaușescu en brutal diktator.Ceaușescus styre var preget av en enorm personkult han lyktes i å skape omkring seg selv. Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om den nasjonalistiske fascisten Corneliu Zelea Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Ceaușescu preg av den samme personkultusen.Mens Ceaușescu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom. Ceaușescu var også en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, Securitate. Få våget imidlertid å protestere på grunn av redsel for regimets represalier.I likhet med mange andre land i Øst-Europa gjorde befolkningen opprør på slutten av 1980-årene, men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Dråpen som fikk begeret til å renne over var Ceaușescus ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i Timișoara. Den 22. desember 1989 flyktet Ceaușescu sammen med konen og noen få medarbeidere med helikopter fra taket på kommunistpartiets sentralkomitébygningen i București, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol. Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceaușescu dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember 1989 i Târgoviște.Ceaușescu ble i 1980 tildelt storkors av St. Olavs Orden i forbindelse med statsbesøk i Norge. Ordenen ble trukket tilbake i 1989.
== Familien ==
I 1946 giftet han seg med Elena Ceaușescu, og de fikk tre barn: Valentin (født 1947), Zoia (1949–2006) og Nicu (1951–1996).
Niculina (1914 -1990) var søsteren som han bodde hos i București da han flyttet dit som tiåring. Hun var hjemmeværende og fikk aldri noen politisk stilling senere.Maria (gift Agachi; 1920- 2007) arbeidet i București ved Electromagnetica-fabrikken, der hun var seksjonssjef.Hans bror Ion Ceaușescu var, blant annet, visestatsråd i Jordbuksdepartementet og leder for Romanias Akademi for jordbruksvitenskap. Hans bror Ilie Ceaușescu ble stedfortredende forsvarsminister. Han var den eneste av alle søskene som gikk syv år på skolen. Alle andre hadde gått kun fire år. Hans bror Marin Ceaușescu (1916- 28. desember 1989) ledet fra 1974 til 1989 Romanias Handelskammer i Wien. Han begikk selvmord i Wien. Hans bror Nicolae Andruță Ceaușescu ledet det hemmelige politiets offisersskole i Băneasa.Florea Ceaușescu arbeidet først i Steagul Roșu (kommunistpartiets avis i București) før han gikk over til kommunistpartiets hovedorgan Scânteia.Costel Ceaușescu (1930- ukjent dødsår) døde ung.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nicolae Ceaușescu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nicolae Ceaușescu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nicolae Ceaușescu på Internet Movie Database
(fr) Nicolae Ceaușescu på Allociné
(en) Nicolae Ceaușescu på AllMovie
(en) Nicolae Ceaușescu hos The Movie Database
(en) Nicolae Ceaușescu på Discogs
(en) Nicolae Ceaușescu – Olympedia | Nicolae Ceaușescu (født 26. januarI fødselsattesten, utstedt 26. | 6,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillehammer | 2023-02-04 | Lillehammer | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lillehammer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL'] | Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til nord
Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa.
Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».
| Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til nord
Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa.
Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne bor i sentrum, bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg.
Lillehammer er et administrasjonssted i Innlandet fylke, og huser et av to fylkeshus i fylket. Tettstedet Lillehammer har 21 100 innbyggere per 2022. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.
== Bydeler og tettsteder ==
Søre Ål
Nordre Ål
Sentrum og Nybu
Vårsetergrenda og Røyslimoen
Vingnes
Jørstadmoen og Fåberg
Rudsbygd
Saksumdal
Vingrom
Nordseter
Busmoen
== Historie ==
Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. I 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av tømmer og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.
Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker. Kampene på østsiden av Mjøsa var dermed over. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes.
I 1964 ble kommunen slått sammen med Fåberg kommune. I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.
Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.
Espen Granberg Johnsen fra Arbeiderpartiet er ordfører i Lillehammer, mens Ingunn Trosholmen (AP) er varaordfører. Begge ble valgt høsten 2015 for perioden 2015-2019. Ap samarbeider med Venstre og SV.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanningsinstitusjoner ==
Høgskolen i Innlandet (HiNN)
Nansenskolen – Norsk humanistisk akademi
Cyberingeniørskolen – (tidligere Forsvarets ingeniørhøgskole)
Lillehammer videregående skole, Sør og Nord. Tidligere også Mesna videregående skole, men denne ble nedlagt fra 01.01.2016.
Norges Toppidrettsgymnas.
== Idrett ==
=== Idrettslag i kommunen ===
Utdypende artikkel: Idrettslag i LillehammerFaaberg Idrettslag
Lillehammer Ishockeyklubb, Fjordkraftligaen
Lillehammer Fotballklubb, 3. divisjon fotball for herrer
Lillehammer kvinnefotballklubb, 3. div.
Lillehammer skiklub
Lillehammer Lawn Tennisklubb
Lillehammer Innebandyklubb
Søre Ål Idrettslag
Lillehammer Faaberg Håndball 09, 3. divisjon håndball for herrer, 2. divisjon håndball for kvinner
Roterud Idrettslag
Rudsbygd Idrettslag
Vingar Idrettslag
Rinna Idrettslag
Vingrom Idrettslag
Mjøsa Pikes
Lillehammer Frisbee
=== Vinter-OL 1994 ===
Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994
=== Vinter-OL for ungdom 2016 ===
Utdypende artikkel: Vinterolympiskeleker for ungdom 2016
=== Arrangement ===
Birkebeinerrennet arrangeres hvert år i mars.
Ingalåmi arrangeres hvert år i mars.
Birkebeinerrittet arrangeres hvert år i august.
Birkebeinerløpet arrangeres hvert år i september.
Et landsdekkende Russetreff på Birkebeineren skistadion hvert år i mai.
World cup hopp i Lysgårdsbakken.
World cup nordiske grener i Lysgårdsbakken og på Birkebeineren skistadion.
Baldus cup, håndball, arrangeres hvert år i april.
Lillehammer cup (inne fotball)
World cup i aking
VM i parabob
Europa cup i skeleton
== Kultur ==
=== Tusenårsted ===
Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.
Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer gård, der Søndre Park er i dag. I 1868 ble plasseringen til der det er i dag vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen, noe det også er i dag. Den første torgdagen var i 1907.
Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.
Stortorget blir i dag brukt til torghandel mandag, onsdag og lørdag. En del lørdager i løpet av året arrangeres Bondens Marked hvor det blir solgt mat og håndverk fra lokale produsenter. De to siste årene har det også vært arrangert internasjonalt marked med produsenter fra Italia, Frankrike og andre land i Europa. Torget blir også brukt som parkeringsplass når det ikke er andre arrangement der.
I 2017 ble Lillehammer tatt opp i det internasjonale Creative Cities-nettverket og utpekt som UNESCO Litteraturby.
=== Festivaler ===
Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene (mai/juni)
DølaJazz (oktober)
Amandusfestivalen (uka før palmesøndag)
Teaterdagene (september)
Kulturnatt (desember)
=== Severdigheter ===
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
Kulturhuset Banken
Lillehammer kunstmuseum
Lillehammer Olympiapark, med Håkons Hall, Kristins Hall, Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion, Kanthaugen freestyleanlegg og Hunderfossen bob- og akebane
Maihaugen med friluftsmuseum, håndverksamling, Maihaugsalen, Postmuseet m.m.
Mesna kultursti
Fåberg kultursti med bl.a. helleristningene ved Drotten
Norges Olympiske Museum
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
Svarga, Marcello Haugens hjem
Lillehammer kirke, innviet i 1882
Hunderfossen familiepark
Lilleputthammer opplevelsespark. Miniatyrmodell av Storgata i Lillehammer slik den var på 1930-tallet
Fabrikken – senter for kreative næringer
Galleri Zink
Skulpturstopp: Kunstverket «Menneske i Moderskipet» av Antony Gormley i Jernbaneparken
== Forsvaret ==
Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.
Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:
Cyberforsvaret
Cyberingeniørskolen tilhørende Forsvarets høgskole
Seksjon for dokumentasjonsforvaltning og arkiv (DA)
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.
== Rettsvesen ==
I Lillehammer ligger Lillehammer tinghus som betjener kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron innenfor Vestre Innlandet tingrett.
== Kjente personer fra Lillehammer ==
Lars Olsen Skrefsrud (1840-1910), misjonær og språkforsker, Santalmisjonens grunnlegger
Carl Lumholtz (1851-1922), oppdagelsesreisende, etnograf, forfatter
Anders Sandvig (1862-1950), grunnlegger av Maihaugen
Marcello Haugen (1878–1967), «synsk» naturlege
Sigrid Undset (1882–1949), forfatter og nobelprisvinner bosatt på Bjerkebæk fra 1919
Anne Stine Ingstad (1918-1997), arkeolog og forsker
Odd Grythe (1918–1995), underholder og fjernsynsmann (NRK)
Jakob Weidemann (1923–2001), billedkunstner, bosatt på gården Ringsveen fra 1968
Aase Nordmo Løvberg (1923-2013), operasangerinne
Håkon Brusveen (1927-2021), skiløper og olympisk mester (1960)
Sigbjørn Johnsen (1950- ) politiker (Ap) og fylkesmann i Hedmark, født på Lillehammer
Olemic Thommessen (1956- ), politiker (H), stortingspresident 2013-2018
Åsne Seierstad (1970- ), forfatter og journalist
Atle Antonsen (1969 -), komiker og skuespiller
Ingrid Olava (1981- ), artist og skuespiller
== Vennskapsbyer ==
Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.
Autrans
Hayward
Hørsholm
Düsseldorf
Oberhof
Leksand
Oulainen
Minakami
Shiozawa
Sarajevo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lillehammer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lillehammer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lillehammer i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Lillehammer - Statistisk sentralbyrå
(no) Lillehammer turistinformasjon
(no) Fåberg og Lillehammer historielag
(no) Mennesket i moderskipet, Skulpturstopp
(no) Turforslag til Lillehammer-Rondane på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Kultur i Lillehammer på kart fra Kulturnett.no
(no) Lillehammer 1827-1927. Bokhylla.noNyheter(no) Gudbrandsdalen Dagningen
(no) Lillehammer byavisHistorie(no) Historiske bilder fra Lillehammer 1880–1927
(no) Bilder fra Lillehammer-OL i 1994 | Lillehammer Kunstmuseum er et kunstmuseum på Lillehammer i Innlandet. Museet er en ideell stiftelse som ble etablert 1. | 6,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bastillen | 2023-02-04 | Bastillen | ['Kategori:11. arrondissement i Paris', 'Kategori:12. arrondissement i Paris', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:4. arrondissement i Paris', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Paris', 'Kategori:Den franske revolusjon', 'Kategori:Festninger i Frankrike', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For metrostasjonen med samme navn: Bastille (Paris Metro)
Bastillen (fransk: Bastille, «befestning») var en fransk festning i Paris, formelt kjent som Bastille Saint-Antoine. Den lå på adressen «rue Saint Antoine nr 232» og spilte en viktig rolle i de interne konfliktene i Frankrike og for det meste av dens historie var den et statsfengsel for kongene i Frankrike. Fengselfestningen ble stormet av en menneskemasse den 14. juli 1789 under den franske revolusjon, ble da et viktig symbol for den franske republikanske bevegelse, og ble senere revet og erstattet av den offentlige plassen Place de la Bastille.
Bastillen ble i sin tid bygget for å forsvare den østlige ankomsten til Paris fra den engelske trusselen under hundreårskrigen. De innledende byggearbeidene begynte i 1357, men hovedkonstruksjonen skjedde fra 1370 og framover. Det ble en sterk festning med åtte tårn som beskyttet den strategiske ankomsten ved porten Porte Saint-Antoine i den østlige utkanten av den franske hovedstaden. Festningens innovative utforming fikk stor innflytelse i både Frankrike og England og ble omfattende etterlignet. Bastillen figurerte framtredende i Frankrikes innenlandske konflikter, inkluderte krigene mellom de rivaliserende fraksjonene av burgunderne og armagnakerne på 1400-tallet, og de franske religionskrigene på 1500-tallet. Festningen ble erklært som statsfengsel i 1417; en rolle som ble ekspandert først under de engelske okkupantene på 1420- og 1430-tallet, og deretter under Ludvig XI på 1460-tallet. Bastillens forsvar ble befestet og forsterket som svar på trusselen fra engelskmennene og tyskerne på 1550-tallet med en bastion bygget øst for festningen. Bastillen spilte en nøkkelrolle under Fronden, den franske borgerkrigen mellom 1648 og 1653, og under slaget ved Faubourg St Antoine den 2. juli 1652 under Fronden som ble utkjempet under festningens murer.Ludvig XIV benyttet Bastillen som et fengsel for overklassen i det franske samfunnet som hadde motsatt seg ham eller gjort ham rasende, blant annet etter tilbakekallelsen av ediktet i Fontainebleau som ga franske hugenotter rett til å praktisere sin religion. Fra 1659 og framover fungerte Bastillen hovedsakelig som et statsfengsel; ved 1789 hadde 5 279 fanger passert gjennom dens porter. Det var likevel først under kardinal Richelieu at Bastillen ble et sted der statsfiender forsvant sporløst.Under kongene Ludvig XV og Ludvig XVI ble Bastillen benyttet til å fengsle fanger fra mer mangfoldig bakgrunn, og for å støtte operasjonene til politiet i Paris, særskilt for gjennomføre myndighetenes sensur av bøker. Selv om fangene ble holdt i relativt gode forhold, vokste kritikken av Bastillen i løpet av 1700-tallet, opphisset av selvbiografiske fortellinger av tidligere fanger. Reformer ble innført og antallet fanger ble redusert. I 1789 førte den kongelige regjeringens finansielle krise og dannelsen av en nasjonal forsamling til vekst av republikansk stemning blant byborgerne. Den 14. juli ble Bastillen stormet av en revolusjonær menneskemengde, bevæpnet med musketter, sverd og improviserte våpen, i stor grad av folk som bodde rundt forstaden Faubourg Saint-Antoine og som ville skaffe seg kontroll over det verdifull kruttlageret i festningen. Sju gjenværende fanger ble funnet, og som ble sluppet fri. Bastillens guvernør, Bernard-René de Launay, ble drept av menneskemengden. På ordre av den revolusjonære komiteen ved Hôtel de Ville ble festningen revet. Suvenirer fra festningene ble transportert rundt om i Frankrike og vist fram som ikoner på at det undertrykkende eneveldet var veltet.
Blant de sju fangene var en av dem den kontroversielle forfatteren Marki de Sade, fire av dem var falsknere som var dømt etter straffeloven. De to resterende, tre med de Sade, var mentalt forstyrret. To av dem ble overført til sinnssykehuset Charenton. Den ene, en major Whyte, som hadde grått skjegg ned til midjen, var overbevist om at han var Julius Cæsar, og tok derfor imot mengdens jubel som noe naturlig. Den andre, grev de Solages, var i likhet med de Sade holdt innesperret etter sin families innstendige anmodning. For ham var stormen på Bastillen en gyllen mulighet til å flykte ut i byen, der han kunne gjenoppta sin utsvevende, kritikkløse livsførsel.I løpet av det neste århundret ble stedet og den historiske arven etter Bastillen fremmet framtredende i franske revolusjoner, politiske protester og folkelige fortellinger, og forble et viktig symbol på den franske republikanske bevegelse. Dette minnes blant annet av Le quatorze juillet (den 14. juli) som offentlig fridag i Frankrike. Bort imot ingenting er igjen av Bastillen i dag med unntak en del av dens steinfundament som ble flyttet over på siden til Boulevard Henri IV.
| For metrostasjonen med samme navn: Bastille (Paris Metro)
Bastillen (fransk: Bastille, «befestning») var en fransk festning i Paris, formelt kjent som Bastille Saint-Antoine. Den lå på adressen «rue Saint Antoine nr 232» og spilte en viktig rolle i de interne konfliktene i Frankrike og for det meste av dens historie var den et statsfengsel for kongene i Frankrike. Fengselfestningen ble stormet av en menneskemasse den 14. juli 1789 under den franske revolusjon, ble da et viktig symbol for den franske republikanske bevegelse, og ble senere revet og erstattet av den offentlige plassen Place de la Bastille.
Bastillen ble i sin tid bygget for å forsvare den østlige ankomsten til Paris fra den engelske trusselen under hundreårskrigen. De innledende byggearbeidene begynte i 1357, men hovedkonstruksjonen skjedde fra 1370 og framover. Det ble en sterk festning med åtte tårn som beskyttet den strategiske ankomsten ved porten Porte Saint-Antoine i den østlige utkanten av den franske hovedstaden. Festningens innovative utforming fikk stor innflytelse i både Frankrike og England og ble omfattende etterlignet. Bastillen figurerte framtredende i Frankrikes innenlandske konflikter, inkluderte krigene mellom de rivaliserende fraksjonene av burgunderne og armagnakerne på 1400-tallet, og de franske religionskrigene på 1500-tallet. Festningen ble erklært som statsfengsel i 1417; en rolle som ble ekspandert først under de engelske okkupantene på 1420- og 1430-tallet, og deretter under Ludvig XI på 1460-tallet. Bastillens forsvar ble befestet og forsterket som svar på trusselen fra engelskmennene og tyskerne på 1550-tallet med en bastion bygget øst for festningen. Bastillen spilte en nøkkelrolle under Fronden, den franske borgerkrigen mellom 1648 og 1653, og under slaget ved Faubourg St Antoine den 2. juli 1652 under Fronden som ble utkjempet under festningens murer.Ludvig XIV benyttet Bastillen som et fengsel for overklassen i det franske samfunnet som hadde motsatt seg ham eller gjort ham rasende, blant annet etter tilbakekallelsen av ediktet i Fontainebleau som ga franske hugenotter rett til å praktisere sin religion. Fra 1659 og framover fungerte Bastillen hovedsakelig som et statsfengsel; ved 1789 hadde 5 279 fanger passert gjennom dens porter. Det var likevel først under kardinal Richelieu at Bastillen ble et sted der statsfiender forsvant sporløst.Under kongene Ludvig XV og Ludvig XVI ble Bastillen benyttet til å fengsle fanger fra mer mangfoldig bakgrunn, og for å støtte operasjonene til politiet i Paris, særskilt for gjennomføre myndighetenes sensur av bøker. Selv om fangene ble holdt i relativt gode forhold, vokste kritikken av Bastillen i løpet av 1700-tallet, opphisset av selvbiografiske fortellinger av tidligere fanger. Reformer ble innført og antallet fanger ble redusert. I 1789 førte den kongelige regjeringens finansielle krise og dannelsen av en nasjonal forsamling til vekst av republikansk stemning blant byborgerne. Den 14. juli ble Bastillen stormet av en revolusjonær menneskemengde, bevæpnet med musketter, sverd og improviserte våpen, i stor grad av folk som bodde rundt forstaden Faubourg Saint-Antoine og som ville skaffe seg kontroll over det verdifull kruttlageret i festningen. Sju gjenværende fanger ble funnet, og som ble sluppet fri. Bastillens guvernør, Bernard-René de Launay, ble drept av menneskemengden. På ordre av den revolusjonære komiteen ved Hôtel de Ville ble festningen revet. Suvenirer fra festningene ble transportert rundt om i Frankrike og vist fram som ikoner på at det undertrykkende eneveldet var veltet.
Blant de sju fangene var en av dem den kontroversielle forfatteren Marki de Sade, fire av dem var falsknere som var dømt etter straffeloven. De to resterende, tre med de Sade, var mentalt forstyrret. To av dem ble overført til sinnssykehuset Charenton. Den ene, en major Whyte, som hadde grått skjegg ned til midjen, var overbevist om at han var Julius Cæsar, og tok derfor imot mengdens jubel som noe naturlig. Den andre, grev de Solages, var i likhet med de Sade holdt innesperret etter sin families innstendige anmodning. For ham var stormen på Bastillen en gyllen mulighet til å flykte ut i byen, der han kunne gjenoppta sin utsvevende, kritikkløse livsførsel.I løpet av det neste århundret ble stedet og den historiske arven etter Bastillen fremmet framtredende i franske revolusjoner, politiske protester og folkelige fortellinger, og forble et viktig symbol på den franske republikanske bevegelse. Dette minnes blant annet av Le quatorze juillet (den 14. juli) som offentlig fridag i Frankrike. Bort imot ingenting er igjen av Bastillen i dag med unntak en del av dens steinfundament som ble flyttet over på siden til Boulevard Henri IV.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bastille – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bastillen (fransk: Bastille, «befestning») var en fransk festning i Paris, formelt kjent som Bastille Saint-Antoine. Den lå på adressen «rue Saint Antoine nr 232» og spilte en viktig rolle i de interne konfliktene i Frankrike og for det meste av dens historie var den et statsfengsel for kongene i Frankrike. | 6,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Human-Etisk_Forbund | 2023-02-04 | Human-Etisk Forbund | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1956', 'Kategori:Human-Etisk Forbund', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Human-Etisk Forbund (HEF) er et livssynssamfunn stiftet av blant andre Kristian Horn 9. april 1956 i Oslo for å organisere tilhengere av det etiske tankesystem, og senere livssyn, kalt human-etikk. Horn er både organisasjonens stifter og utformet dens idégrunnlag, human-etikken. Human-etikken har etter 1990-tallet også blitt kalt livssynshumanisme og i dag omtaler forbundet sitt livssyn som humanisme (et begrep som også brukes med noe forskjellige definisjoner av andre livssynssamfunn og organisasjoner, herunder Humanistene og Nansenskolen).
Forbundet hadde per september 2020 99 500 medlemmer over 15 år, og er, etter kristendom og islam, det tredje største tros- eller livssynssamfunnet i Norge utenfor Den norske kirke. Organisasjonen er landsdekkende med fylkeslag i alle fylker og nær 120 lokallag. Human-Etisk Forbund er tilknyttet den internasjonale humanistbevegelsens paraplyorganisasjon Humanists International European Humanist Federation (EHF) og International Humanist and Ethical Union.
Forbundet organiserer humanister i Norge og jobber både for den enkeltes mulighet til å utøve sitt livssyn og for å bevege samfunnet i en humanistisk retning. En hovedaktivitet er organisering og gjennomføring av seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livssynslikestilling, tros- og tankefrihet og for tilrettelegging av mennesker med ulike livssyn skal leve gode i liv i et felles samfunn. Forbundet har i dag ca. 100 ansatte, hvorav om lag halvparten arbeider ved regionskontorene og resten i den sentral. (som holder til i Brugata 19).
Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd for medlemmene – en ordning som innebærer kompensasjon for (en del av) de skattemidler borgerne betaler til Den norske kirke – og seremoni- og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn (dersom medlemmene gir tillatelse til å søke om slikt tilskudd).
Forbundet publiserer informasjon og nyheter på human.no og utgir Fri tanke både som medlemsblad på papir (oppl. 68 500, per november 2015) og som nettavis.
Generalsekretær fra februar 2018 er Trond Enger, som etterfulgte Kristin Mile. Christian Lomsdalen ble på landsmøtet i 2021 valgt til styreleder.
| Human-Etisk Forbund (HEF) er et livssynssamfunn stiftet av blant andre Kristian Horn 9. april 1956 i Oslo for å organisere tilhengere av det etiske tankesystem, og senere livssyn, kalt human-etikk. Horn er både organisasjonens stifter og utformet dens idégrunnlag, human-etikken. Human-etikken har etter 1990-tallet også blitt kalt livssynshumanisme og i dag omtaler forbundet sitt livssyn som humanisme (et begrep som også brukes med noe forskjellige definisjoner av andre livssynssamfunn og organisasjoner, herunder Humanistene og Nansenskolen).
Forbundet hadde per september 2020 99 500 medlemmer over 15 år, og er, etter kristendom og islam, det tredje største tros- eller livssynssamfunnet i Norge utenfor Den norske kirke. Organisasjonen er landsdekkende med fylkeslag i alle fylker og nær 120 lokallag. Human-Etisk Forbund er tilknyttet den internasjonale humanistbevegelsens paraplyorganisasjon Humanists International European Humanist Federation (EHF) og International Humanist and Ethical Union.
Forbundet organiserer humanister i Norge og jobber både for den enkeltes mulighet til å utøve sitt livssyn og for å bevege samfunnet i en humanistisk retning. En hovedaktivitet er organisering og gjennomføring av seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livssynslikestilling, tros- og tankefrihet og for tilrettelegging av mennesker med ulike livssyn skal leve gode i liv i et felles samfunn. Forbundet har i dag ca. 100 ansatte, hvorav om lag halvparten arbeider ved regionskontorene og resten i den sentral. (som holder til i Brugata 19).
Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd for medlemmene – en ordning som innebærer kompensasjon for (en del av) de skattemidler borgerne betaler til Den norske kirke – og seremoni- og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn (dersom medlemmene gir tillatelse til å søke om slikt tilskudd).
Forbundet publiserer informasjon og nyheter på human.no og utgir Fri tanke både som medlemsblad på papir (oppl. 68 500, per november 2015) og som nettavis.
Generalsekretær fra februar 2018 er Trond Enger, som etterfulgte Kristin Mile. Christian Lomsdalen ble på landsmøtet i 2021 valgt til styreleder.
== Formål og livssyn ==
I forbundets vedtekter, sist endret i 2007, heter det blant annet:
«§ 1 FormålHuman-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.§ 2 HumanismeHumanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.Humanismen setter mennesket i sentrum. Humanismen har som mål å fremme selvstendighet, frihet og ansvar, og å gi alle mennesker mulighet til å utvikle dette.I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer. Menneskerettighetene er et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold.»Etter omfattende diskusjoner i organisasjonen fastsatte Human-Etisk Forbunds hovedstyre «Norsk humanistmanifest 2006» i november 2006. Manifestet utdyper formålsbestemmelsenes «definisjon» av det humanistiske livssynet og gir en kortfattet framstilling av humanismens grunnlag i dag, slik forbundet forstår dette.
== Virksomhet og ideologisk plattform ==
I tillegg til seremoniarbeidet, bidrar Human-Etisk Forbund i den offentlige samfunnsetiske og livssynspolitiske debatten. Arbeidet for livssynsmessig likestilling står sentralt i forbundets virksomhet, og de avleverer en rekke høringsuttalelser til relevante myndigheter.
=== Statskirkeordningen ===
En viktig del av dette arbeidet består i å argumentere for avvikling av statskirkeordningen. Forbundet har ved flere anledninger fått lagt inn i Stortinget forslag til endring av Grunnlovens § 2. Gjennom den personlige oppnevningen av Bente Sandvig, mangeårig fagsjef i Human-Etisk Forbund, ble forbundet representert i Gjønnes-utvalget som utredet forholdet mellom staten og Den norske kirke, og som la fram sin utredning NOU: 2006: 2 Staten og Den norske kirke for Kultur- og kirkedepartementet i januar 2006.
=== KRLE-faget ===
Forbundet har også konsentrert seg om livssynslikestilling i skolen og var sentrale i etableringen og utviklingen av «alternativt livssyn», et alternativ til kristendomsundervisningen som fikk stadig større oppslutning gjennom 70- og 80-tallet. Dette faget ble avviklet da KRL-faget ble etablert i 1997. Human-Etisk Forbund mente faget, som ble obligatorisk, krenket foreldrenes rett til å bestemme sine barns livssynsmessige oppdragelse. Forbundet anla, sammen med en gruppe foreldre, sak mot staten, men tapte i alle norske rettsinstanser. Flere av de klagende foreldrene innklaget da Norge for FNs menneskerettighetskomité og i november 2004 ble komiteens avgjørelse kjent: De klagende foreldrene fikk medhold og Norge ble pålagt å gjøre endringer i faget.
En annen gruppe foreldre innklaget Norge til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Saken ble hørt i desember 2006 og kjennelsen kom i juni 2007: Foreldrene fikk medhold i at faget krenker Den europeiske menneskerettskonvensjonen fordi den obligatoriske undervisningen ikke er objektiv, kritisk og pluralistisk. Departementet har varslet at det på grunn av denne dommen kommer endringer i RLE-faget som skal gjelde fra skolestart i 2008.
=== Formålene i skole og barnehage ===
Kunnskapsminister Øystein Djupedal oppnevnte Bostad-utvalget i mai 2006 for å gjennomgå formålet for skoler og barnehager. Utvalget skulle se på alle sider ved formålene, både med tanke på et mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen. Utvalget skulle også vurdere dagens formålsparagrafer. Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile ble oppnevnt til utvalget, som avla sin utredning i juni 2007.
=== Annet arbeid ===
Religionskritikken har også en sentral plass i forbundets virksomhet. Fra forbundets første tid var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. I den senere tid har kritikk av islam, især i fundamentalistiske og politisert utgaver, fått en mer sentral plass.
Fra 1993 til 2014 drev Human-Etisk Forbund Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land (HAMU). HAMU formidlet innsamlede midler til bistands- og utviklingsprosjekter i Brasil, India, Nepal, Nigeria og Uganda. En stund var Frihetsaksjonen, som ble gjennomført første gang i 2004, sentralt i arbeidet for å samle inn penger.
Human-Etisk Forbund er knyttet til den internasjonale humanistbevegelsen gjennom medlemskap i International Humanist and Ethical Union og European Humanist Federation.
I tillegg til medlemsbladet Fri tanke utgir forbundet Humanist som er et tidsskrift for livssynsdebatt. Forbundet er også den største aksjonæren i Humanist Forlag.
== Humanistisk Ungdom ==
Human-Etisk Forbunds landsmøte i 2005 vedtok at det skulle opprettes et eget landsdekkende humanistisk ungdomsforbund, og den 16. august 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet på Tjøme under en ungdomsleir i regi av Human-Etisk Forbund. Lars-Petter Helgestad ble valgt til organisasjonens første leder.International Humanist and Ethical Youth Organisation er den internasjonale livssynshumanistiske ungdomsorganisasjonen der Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom også er medlem.
== Medlemmer og samarbeid med andre organisasjoner ==
Human-Etisk Forbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon og har medlemmer og tillitsvalgte med politisk tilhørighet i alle partier i Norge, med unntak av Kristelig folkeparti, viser de medlemsundersøkelsene som er gjennomført. Likevel viser disse undersøkelsene at sympatien med partier til venstre i det politiske spekteret er overrepresentert. Og i erkjennelse av at det er viktig å prege arbeiderbevegelsens livssynspolitikk ble Humanistiske sosialdemokrater stiftet av noen humanistiske arbeiderpartimedlemmer som også er aktive i Human-Etisk Forbund, i mars 2006. På tross av den «venstreorienterte» medlemsmassen har forbundet unngått å engasjere seg i spesielt venstreorienterte saker (som for eksempel mot EU og NATO, selv om dette har vært foreslått på noen landsmøter). Forbundets partipolitiske nøytralitet har likevel ikke forhindret klare standpunkter i en rekke samfunnsetiske spørsmål – og Human-Etisk Forbund har blant annet tatt avstand fra atomvåpen, engasjert seg for kvinnenes likestilling, homofiles rettigheter og flyktinger og asylsøkeres rettigheter, i tråd med forbundets forståelse av humanismen.
I tråd med engasjementet for full livssynsfrihet og livssynsmessig likestilling, var Human-Etisk Forbund en av initiativtakerne til livssynsdialogen i Norge på 1990-tallet. Denne aktiviteten resulterte i dannelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, hvor Human-Etisk Forbund har vært aktivt med siden starten.
I tillegg til de nevnte internasjonale medlemskap, er Human-Etisk Forbund også med i en rekke norske organisasjoner, blant annet:
NGO-forum for menneskerettigheter
Forum for Utvikling og Miljø
Norsk Organisasjon for Asylsøkere
== Seremonier ==
Allerede seks år før forbundet ble dannet hadde Kristian Horn tatt initiativ til «borgerlig konfirmasjon», som første gang ble gjennomført i 1951. Etter hvert etablerte forbundet også seremonitilbud for gravferd og navngivning, kalt «borgerlig gravferd» og «borgerlig navnefest». I 2004 fikk forbundet også rett til å forestå vigsler.
På landsmøtet i 2005 ble det vedtatt å endre navnene på alle de seremonier som Human-Etisk Forbund arrangerer, fra «borgerlige» til «humanistiske». Forbundets seremonitilbud omfatter fra da av:
Humanistisk navnefest
Humanistisk konfirmasjon
Humanistisk vigsel
Humanistisk gravferdEtter endringene i ekteskapsloven gjeldende 1. januar 2009 har HEF rett til å utføre vigsel både for likekjønnede og ulikekjønnede par.
Forbundets seremonier er tilgjengelige for alle som ønsker et seremonitilbud på et humanistisk grunnlag. Deltakelse i seremoniene innebærer ikke at man blir medlem i Human-Etisk Forbund. Av kapasitetsgrunner er det likevel stilt krav om at minst én i brudeparet er medlem.
Et voksende antall benytter de humanistiske seremoniene. I 2005 var det nærmere 11 000 konfirmanter. Det ble gjennomført 481 humanistiske ektevigsler i 2005. I 2006 ble det gjennomført 602.
Forbundet fikk på begynnelsen av 2000-tallet avslag fra regjeringen Bondevik II på en søknad om rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Regjeringen Stoltenberg II endret en forskrift slik at HEF (fra 1. januar 2007) fikk rett til å forestå slik partnerskapsinngåelse, som det første livssynssamfunn i Norge. Denne retten bortfalt da ordningen med registrert partnerskap for likekjønnede par bortfalt i 2009 som følge av at ekteskapsloven ga likekjønnede rett til å inngå ekteskap på linje med heterofile par.
== Historikk ==
Human-Etisk Forbund ble stiftet 9. april 1956 i Oslo. Initiativtaker var Kristian Horn, som også var styrets leder de første 20 år. Han utformet i stor grad forbundets idégrunnlag. Forbundet hadde 254 medlemmer da det ble stiftet.
Fra 1966 ble det opprettet lokalavdelinger rundt om i landet. Landsmøtet, som er forbundets øverste myndighet, dannet i 1980 opptakten til en landsomfattende, representativ oppbygning av forbundet, med fylkeslag og lokallag under styring av et sentralstyre, hovedstyre fra 2005.
Forbundet markerte seg allerede fra starten i den offentlige debatten, men medlemstallet vokste langsomt. Først på 1970-tallet fikk forbundet flere enn 1 000 medlemmer og under Levi Fragells styreledelse passerte man 10 000 omkring 1980. Veksten har fortsatt siden og den var særlig sterk på 1980-tallet. I 1981 trådte lov om tilskott til livssynssamfunn i kraft, noe som ga Human-Etisk Forbund offentlige tilskudd per medlem (egentlig refusjon av «kirkeskatten»), formelt sett i samme størrelsesorden som de offentlige bevilgningene til kirkelige formål. Dette ga forbundet et solid økonomisk grunnlag til å profesjonalisere sin virksomhet. Den første generalsekretæren ble tilsatt i 1980. Det ble etter hvert etablert fylkeskontorer i alle fylker og den sentrale administrasjon vokste også jevnt.
Ifølge forbundet selv er Human-Etisk Forbund verdens største sekulærhumanistiske livssynssamfunn i forhold til innbyggertallet.Kristian Horn var opptatt av å demonstrere at det var mulig å etablere en etikk for et anstendig liv også for ikke-religiøse mennesker. Han og andre sentrale forbundsmedlemmer arbeidet iherdig med å vise at det livssynet eller den etikken han gav navnet humanetikk var et fullgodt alternativ til de religiøst forankrede moralsystemene.
Likevel har religionskritikken hatt en sentral plass i Human-Etisk Forbunds virksomhet. I forbundets første tiår var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. Mot slutten av 1980-tallet ble det kritiske søkelyset også satt på nyreligiøsitet, på New Age-bevegelsen og andre former for irrasjonalitet. Forbundets engasjement for kritisk tenkning har også resultert i kampanjen «Ingen liker å bli lurt», som førte til sterke motreaksjoner fra ekstreme miljøer. I de siste årene har kritikk av islam fått en mer sentral plass, gjennom forbundets advarsler mot især fundamentalistiske og politiserte utgaver av islam. Samtidig understreker forbundet at religionskritikken aldri må gå på bekostning av humanistiske verdier som religionsfriheten og menneskeverdet.Til forbundets 50-årsjubileum ble det laget en faghistorisk framstilling av forbundets historie, Paul Knutsens Livet før døden. Human-Etisk Forbund 1956–2006. Den beskriver både sentrale sider ved den organisatoriske utviklingen og den livssynsmessige og livssynspolitiske utvikling av forbundet.
Styreledere:
Kristian Horn (1956–1976)
Levi Fragell (1976–1981)
Hall Trøan Galaaen (1981–1983)
Kari Vigeland (1983–1987)
Steinar Nilsen (1987–1993)
Karl-Henrik Nygaard (1993–1995)
Lorentz Stavrum (1995–1998)
Brit Nustad (1998–2002)
Roar Johnsen (2002–2007)
Åse Kleveland (2007–2013)
Tom Hedalen (2013–2021)
Christian Lomsdalen (2021-sittende)Generalsekretærer:
Fredrik Heffermehl (1980–1982)
Levi Fragell (1982–1990)
Kari Vigeland (1991–1992/1993)
Lars Gunnar Lingås (1993–1997)
Tove Beate Pedersen (1998–2000)
Lars Gule (2000–2005)
Kristin Mile (2006–2018)
Trond Enger (2018-sittende)
== Kritikk ==
Noen av veteranene i Human-Etisk Forbund har kritisert utviklingen som har skjedd i organisasjonen etter at den tidligere pinsevennen og legpredikanten Levi Fragell overtok sentrale verv i organisasjonen. To av barna til grunnleggeren Kristian Horn – den ene av dem, Kjell Horn, selv en medstifter og veteran i organisasjonen – har meldt seg ut av Human-Etisk Forbund og karakterisert organisasjonen som en sekt. Horn peker ut Levi Fragell som sentral premissleverandør for det han kaller «en negativ utvikling», og hevder at «Levi Fragell alltid har ønsket å lage en menighet eller sekt for dem som står utenfor religionen». I boken Svik. Fra humanetikk til humanisme (2008) kritiserer Kjell Horn også at HEF under Levi Fragells ledelse har forsøkt å bytte ut betegnelsen på forbundets livssyn, humanetikk, med det svært vanskelig avgrensbare ordet humanisme, som har en rekke andre betydninger. Forbundets stifter, Kristian Horn, gikk selv inn for humanetikk, fordi han mente humanisme var et for mangetydig begrep. Kjell Horn argumenterer for at HEFs livssyn fortsatt bør kalles humanetikk og ikke humanisme. Også kristne humanister, blant annet Nansenskolens rektor Dag Hareide, har reagert på Human-Etisk Forbunds forsøk på å «annektere» ordet humanisme, og påpekt at humanismen er en strømning innen mange religioner og at ordet humanisme ikke kan brukes i Grunnloven og skolens formålsparagraf dersom Human-Etisk Forbund får annektere ordet.I anledning Stortingsvalget 2021 la Human-Etisk Forbund ut en rangering av de ulike partienes partiprogram forhold til sikring og forvaltning av menneskerettighetene. Rangeringen ble kritisert av enkelte medlemmer av organisasjonen for å ta politisk standpunkt og fordi noen av de som laget rangeringen hadde tidligere partipolitisk bakgrunn, selv om dette hadde blitt oppgitt ved publisering. Human-Etisk Forbund fjernet senere rangeringen fra sine nettsider.
== Priser og utmerkelser ==
Human-Etisk Forbund deler ut Humanistprisen.
== Se også ==
Humanisme
Livssynssamfunn
International Humanist and Ethical Union
Humanistforbundet
Den Norske Kirke
== Referanser ==
== Litteratur ==
Paul Knutsen: Livet før døden - Human-Etisk Forbund 1956–2006
== Eksterne lenker ==
Human-Etisk Forbund – forbundets nettside
Humanistisk Ungdom – ungdomsorganisasjonen
Fri tankes nettutgave
Humanists International - tidligere International Humanist and Ethical Union
European Humanist Federation
Young Humanists International
Humanisterna – søsterorganisasjonen i Sverige | Human-Etisk Forbund (HEF) er et livssynssamfunn stiftet av blant andre Kristian Horn 9. april 1956 i Oslo for å organisere tilhengere av det etiske tankesystem, og senere livssyn, kalt human-etikk. | 6,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland | 2023-02-04 | Henrik Wergeland | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Blå skilt i Oslo', 'Kategori:Dukketeater', 'Kategori:Dukketeater i Norge', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1845', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Henrik Wergeland', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges nasjonaldag', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske riksarkivarer', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania), var en norsk dikter og Norges første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.Han var også historiker, og skrev blant annet Norges Konstitutions Historie, som utkom i årene 1841 til 1843.
Henrik Wergeland hadde teologisk embetseksamen, og holdt gudstjenester i flere kirker. Dertil hadde han et uavsluttet medisinstudium bak seg, og han var opptatt av botanikk.
Wergeland var aktiv på flere samfunnsområder i Norge etter 1814. Han gjorde en innsats som polemiker, folkeopplyser og sosialarbeider, og gav ut flere tidsskrifter og en opposisjonsavis. I tillegg arbeidet han for opprettelse av folkeboksamlinger, og for innføring av formannskapslovene. Han foreslo en grunnlovsendring som ville gitt mosaiske jøder adgang til landet. Han gikk også inn for språklig fornorsking, og støttet selvstendighetsbevegelser andre steder i verden.
I Wergelands familie finner man også andre fremtredende skikkelser i norsk samfunnsliv på 1800-tallet: Faren Nicolai Wergeland var eidsvollsmann, mens søsteren Camilla Collett var forfatter og kvinnesaksforkjemper.
| Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania), var en norsk dikter og Norges første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.Han var også historiker, og skrev blant annet Norges Konstitutions Historie, som utkom i årene 1841 til 1843.
Henrik Wergeland hadde teologisk embetseksamen, og holdt gudstjenester i flere kirker. Dertil hadde han et uavsluttet medisinstudium bak seg, og han var opptatt av botanikk.
Wergeland var aktiv på flere samfunnsområder i Norge etter 1814. Han gjorde en innsats som polemiker, folkeopplyser og sosialarbeider, og gav ut flere tidsskrifter og en opposisjonsavis. I tillegg arbeidet han for opprettelse av folkeboksamlinger, og for innføring av formannskapslovene. Han foreslo en grunnlovsendring som ville gitt mosaiske jøder adgang til landet. Han gikk også inn for språklig fornorsking, og støttet selvstendighetsbevegelser andre steder i verden.
I Wergelands familie finner man også andre fremtredende skikkelser i norsk samfunnsliv på 1800-tallet: Faren Nicolai Wergeland var eidsvollsmann, mens søsteren Camilla Collett var forfatter og kvinnesaksforkjemper.
== Ættebakgrunn og tidlige år 1808–17 ==
Henrik Wergeland var eldste barn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea, født Thaulow. I dåpspapirene hans er navnet angitt som Henrich Arnold Vergeland, men senere tok slekten i bruk navnet Wergeland med W. Faren var født Niels Lassesen, men latiniserte siden fornavnet, og tok navnet Vergeland etter en onkel. Blant Henriks søsken var søsteren Camilla Collett og broren, generalmajor Oscar Wergeland. Nicolai Wergeland var av bondeslekt fra Verklandsgårdene i Brekke i Sogn. Han hadde også aner fra Sunnmøre og Hordaland. Thaulowene var en dansk embetsmannsslekt som slo seg ned i Norge på 1600-tallet. Alettes mor Jacobine Chrystie var datter av Andrew Chrystie, en innvandrer fra Skottland. Nicolai og Alette fikk tilsammen fem barn. Henrik ble oppkalt etter morfaren, Henrik Arnold Thaulow, som var byskriver, kunstsamler og stifter av Det dramatiske Selskab i Kristiansand i 1787.
Hans søster Camilla Collett var også en av 1800-tallets betydelige norske forfattere. Faren Nicolai Wergeland var prest, skribent i flere genrer, og et medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
=== Småbarnstid i Kristiansand ===
Med tanke på oppdragergjerningen skrev den unge adjunkten (senere prest og prost) Nicolai Wergeland det året hans førstefødte kom til verden en veiledning for foreldre som han kalte Henrikcopedie. Den inneholdt «Kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder». Her heter det blant annet «Opdrager ikke den Lille til Ammestuen eller Sophaen; men til Verden», og videre «indskrænk den Lilles Selvvirksomhed saa lidet som mueligt». I alt besto Henrikcopedien av 43 læresetninger, først og fremst inspirert av Rousseaus tanker om oppdragelse. Mye tyder imidlertid på at Wergelandbarna har hatt relativt frie tøyler. «Alle vi fem ville Børn» skriver lillesøsteren Camilla Collett i sin skildring av barndommen. Da Henrik nærmet seg fem år, noterte faren i dagboka: «Henrik har et besynderligt Glimt i Øjnene, som jeg ikke ser hos mine andre Børn. Han skjønnede meget tidlig; han røbede tidlig en stor Hukommelse og fatter meget let.»
Forholdet mellom far og sønn var til enhver tid preget av gjensidig respekt og hengivenhet, selv om sønnens mange prosjekter kunne være utfordrende. Nicolai Wergeland hadde selv et større forfatterskap bak seg. Forholdet mellom mor og sønn har også vært godt, noe som framgår flere steder i Wergelands diktning. Alette Dorothea Wergeland var en avholdt skuespiller ved Det dramatiske Selskab, og Henrik opplevde å se henne på scenen ved flere anledninger. I ungdommen hadde hun ry for sin skjønnhhet.I livsskissene fra dødsleiet, Hassel-Nødder, kap IX, gjengir Wergeland noen minner fra sine første år i fødebyen, blant annet sin opplevelse ved «det yndige Kjos» da han skal ha vært tre år gammel, en «lodrett Klippevæg, der glimrede i alle Farver af store Chrystaller». Wergeland hentet flere ganger sine dikteriske bilder fra krystallenes og edelstenenes verden. I farsen Vinægers Fjeldeventyr (1841) opptrer for eksempel kvinneskikkelsen «Krystalline» som dikterens genius og forståelsesfulle publikum. Sommereventyret Svalen fra samme år har utpregede visjonære trekk. Her skildres hvordan dikterens ytre øye i en forstand blindes mens den synske sjelen fortaper seg i det «Rosenhegn» som danner grensene for «Engens lille Eden»:
Ha, derunder Buskens Nathvor det glimred, hvor det gløded,hvor det lyste i det dunkleTusmulm i det tætte Hegn!Som om alle Qviste bløded,draabemodne Rosenknopperoveraltifra fremfunkled,ludende mod Jorden nedliig en Regnaf Rubiner og KoralKarneoler og Agat,tryllebundne i sit Fald.
== Oppvekst på Eidsvoll 1817–25 ==
Sommeren 1817, like etter at Wergeland var fylt ni år, flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll, der faren skulle tiltre som sogneprest. Oppveksten på Eidsvoll styrket Wergelands interesse for grunnlovsarbeidet i Riksforsamlingen i 1814 der hans far, som en av fedrene på Eidsvoll, hadde deltatt i konstitusjonskomiteen. Henrik Wergeland kom til å kalle seg «Grunnlovens seks år eldre bror» og var alle dager knyttet til hjembygda, der «Norriges Frihed» var «fød». Han fikk undervisning hjemme i prestegården og på katedralskolen i hovedstaden. På denne tida begynte han å skrive for fullt. Flere av Wergelands barnearbeider er trykt etter dikterens død.
=== Skolegang og barnediktning ===
I prestegården mottok Wergeland undervisning av sin far, som hadde pedagogisk utdannelse, og av huslærer. Han fikk nå besøke «Guldverket», der det ble utvunnet gull fra 1758 til 1907. Eidsvollingen Hans Tønsager, sønn av stortingsmannen Lars Tønsager, forteller i Minder om Henrik Wergeland at Henrik på en tur med huslærer Dahl fylte sekken og lommene med blanke svovelkis; det kunne jo ikke utelukkes at de inneholdt gull. Opplevelsen danner sannsynligvis bakgrunnen for «Vinægers» (Vinæger=den eddiksure) besøk hos de underjordiske i Vinægers Fjeldeventyr (1841). Da han var elleve år gammel ble han elev ved Christiania Cathedralskole. Han bodde de første to årene hos sin mors søster Henriette Aubert, som var bosatt med mann og barn på festningsområdet. Siden flyttet han på hybel. I alle ferier var han hjemme i prestegården på Eidsvoll. Sammen med søsteren Camilla spilte han ofte dukketeaterforestillinger, og det er sannsynlig at de også oppførte flere av stykkene som Henrik Wergeland forfattet i ungdommen.
Før Wergeland var fylt seksten hadde han skrevet dikt, flere småfortellinger og en rekke Holberginspirerte skuespill som ble oppført hjemme på Eidsvoll. I 1821 fikk han sitt første arbeid, fortellingen Blodstenen, trykt. Det er en Sturm und Drang-inspirert historie med skrekkromantiske innslag. Dramatiske arbeid fra årene 1822–1824 som Indtoget, Øllegaard Frøken, Hun fik dog en lang Næse og et hefte med tekster og tegninger av den unge dikter selv som han kalte Vademecum (datert 1824), er først blitt offentliggjort i Samlede Skrifter 1918–40. I perioden 1822–1824 skrev han også stykket Moses i Tønden, som han selv betegnet som en komedie i to akter. Stykket ble ikke trykket i Wergelands levetid. I 2008 ble det oppført av Agder teater som dukketeater, med Giert Werring og Anne-Ma Usterud som dukkespillere. Dukkedesignet var ved Elisabeth Wennesland.
== Studietid 1825–30 ==
Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. «Da jeg kom til Universitetet slap Skolen en urolig, spectakelfuld Dreng paa 17 Aar ud i Verden.» Halfdan Koht har gjennomgått politijournalene fra Wergelands ungdomstid, og hans navn forekommer ikke i dem før 27. mai 1837, da det heter at «Cand. theol. Henrik Wergeland optaget i Nat af Vægterne No 7, 11 og 17 for at have skræget udenfor Kjøbmand Kolstad, men strax igjen løsladt». Under stumpefeiden skriver Wergeland en rekke spottedikt i en annens, skjærsliper Johannes Løwestads, navn. Han ble arrestert som husvill 22. oktober 1835 og for drukkenskap 15. april 1835.
Wergeland studerte teologi fra 1826–29 samtidig med Peder Bjørnson, som senere ble far til dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Han tok del i studentliv, kulturpolitikk og politikk; bl.a. redigerte han i perioder Det Norske Studentersamfunds håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for 17. mai-feiring mot kongens vilje. Mens han studerte skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Han debuterte som dramatiker i 1827 med farsen Ah!, og som lyriker i 1829 med samlingen Digte. Første Ring (denne diktsamlingen regnes som den egentlige debuten). Wergeland avla teologisk embetseksamen i 1829. Den 17. mai 1830 hadde han fullført sitt dikt Skabelsen, Mennesket og Messias.
=== Ungdomsdiktning ===
Fra 1827 til 1830 skrev Wergeland seks scenearbeider: Sørgespillet Sinclars Død (1828), og fem farser. Flere av Wergelands farser er inspirert av middelalderteaterets moraliteter. Aslaug Groven Michaelsen kaller dem «farse-moraliteter». Et typisk eksempel er Irreparabile Tempus (1828). Delvis inspirert av Ossiansyklusen er farsene signert «Siful Sifadda», som skulle bli Wergelands mest brukte pseudonym. Siful Sifadda var Wergelands «uregjerlige halvbror», det vil si en vittig, «genialsk» og ikke lite satirisk side ved ham selv. Wergeland lot gjerne Siful rykke ut når han hadde behov for å forsvare seg på lattervekkende vis, eller når han ville skrive noe han ikke syntes han kunne stå inne for i eget navn.
Wergelands utvikling som dikter hadde sammenheng med svermeriske forelskelser gjennom studietida. Han svermet for fire unge piker i tur og orden (Ida Haffner, Emilie Selmer (som døde 18 år gammel), Hulda Malthe og Elise Wolff. Alle avviste hans tilnærmelser). Disse svermeriene dannet grunnlaget for det som kalles Stelladiktningen. Ut fra idealiseringen av disse pikene steg det fram et poetisk kvinneideal han døpte «Stella» (som betyr «stjerne»). Stellanavnet dukker først opp i et dikt han skrev til Hulda Malthe, «Sonnate til Hulda» eller «Flodens Sang til Stjernen». Stelladiktene utgjør størstedelen av debutsamlingen Digte. Første Ring (1829). Diktet om floden og stjernen er ikke tatt med i samlingen, men bl.a. «Til Stella» (prologen og epilogen), «Hvem er Stella» og «Under en Birk». Sentralt står «En sangfuld Sommermorgen paa Skreya», et helt lite syngespill. Debutsamlingen inneholder også "Ode til Friheden" og diverse vennskapsdikt. Religiøs toleranse er tema i «I Tordenen», et dikt som peker framover mot «De tre» og «Kvinderne paa Kirkegaarden» i samlingene Jøden (1842) og Jødinden (1844). Flere av diktene har trekk som peker mot skapelsesvisjonene i Skabelsen, Mennesket og Messias, påbegynt nyåret 1828. I diktet «Min lille Kanin» heter det f.eks.:
Ak, i Blaamins klare Øje,gjennem Lindsens Regnbuslør,gjennem dens Pupill, som Rør,seer jeg vide Himle høje.(Guds de vidtudslagne Barme,hvor sig Mid ved Sol tør varme)vrimlende af Liv fra smaaeMyggegnister, Mammutblustil Solebaal...Min lille Puus,sligt Panoram i dit Øje laae.
== Wergelands hovedverk ==
Da teologisk embetseksamen var tilbakelagt i juni 1829, gikk Wergeland inn for å fullføre sitt kosmologiske diktverk som hadde sysselsatt ham siden januar 1828. Verket som opprinnelig var tenkt som et stort dikt til Stellas forherligelse, vokste til livs- og verdensforklaring der menneskehetens historie behandles fra skapelsen av. Til å begynne med var diktet ment å hete «Himmel og jord», men da det forelå trykt 6. juli 1830, var tittelen blitt Skabelsen, Mennesket og Messias. Det er visjonsdiktning i slekt med Dantes diktverk Den guddommelige komedie som han for øvrig ikke hadde lest, og Miltons Det tapte paradis, et verk han kjente.
Wergelands visjonsdikt har religiøse og filosofiske perspektiver, og kjærligheten er satt inn i en kosmisk sammenheng. Verket er preget av en platonsk-kristen-romantisk åndelære eller åndemyte, og har dertil sterke innslag av opplysningstidas frihetsidealer og utviklingstro. Wergelands åndelære og såkalte spiralteori, som er utformet i verdensdiktet, er foregrepet i «Napoleon» fra Digte første Ring (1829):
Vi ere Aandeæg, lagte i Dyndet; menSjelen sig vikler, som Sommer-fuglen, af Svøbet, og Aande-kraften forøger;Høiere, gjennem Spiraler,stiger Aandernes Skarerop mod Gud.
== For folkeopplysning og frihet 1830–34 ==
Til idégrunnlaget for verdensdiktet hørte blant annet arven fra 1700-tallet og den franske revolusjonen. Wergeland mente som Rousseau at friheten fordrer opplyste borgere. Rousseau hadde lansert folkesuverenitetsprinsippet, mens maktfordelingsprinsippet gjerne tilbakeføres til Montesquieu. Grunnloven var fundert på begge prinsippene, samt på menneskerettighetene. De siste hviler på naturretten, som har røtter tilbake til antikken og stoikerne. Slike tanker lå også nedfelt i Wergelands verdensdikt. Under arbeidet reiste han rundt på bygdene for å samtale med folk. På disse turene hadde han ofte lommene fulle av frø han ga fra seg. Han arbeidet for folkebibliotek, «Sogneselskab» (en forløper for lokalt selvstyre) og bedring av vanlige folks kår. Han skrev til embetsmenn i de forskjellige amtene og ba om støtte, og han skrev til Selskabet for Norges Vel: «Giver, dynger Arbeide på mig». Hans engasjement strakte seg fra den hjemlige språkdebatten til nasjonalistiske frihetsbevegelser i fremmede land og verdensdeler.
Henrik Wergeland kom over Sognefjellet til Skjolden og reiste Sognefjorden på langs sommeren 1832. Han skrev diktet «Sognefjorden» om opplevelsen av ruskevær på fjorden. I Eivindvik var han gjest hos Nils Griis Alstrup Dahl, og skrev der diktet «Eivindvig».Wergelands forfatterskap fyller 23 bind.
=== Folkelærer ===
I februar 1830 fikk han Selskabet for Norges Vel til å utgi det første i en serie av hefter til folkeopplysningens fremme, en serie han kalte For Almuen, og som begynte å utkomme fra mars 1830. I løpet av den første uka etter utgivelsen hadde Wergeland selv delt ut eksemplarer til prester på Romerike og i Aker. Han fikk også distribuert eksemplarer utover bygdene så langt som til Toten og Solør. Neste opplag kom til Vang. Ved siden av arbeidet med opplysningsskriftet skrev han stadig innlegg i Statsborgeren og Folkebladet.
Wergeland foretok nå også sine største reiser. I oktober 1830 fulgte han sin far og søsteren Camilla til Stockholm, der han både oppsøkte opposisjonelle og fikk foretrede for kong Karl Johan. Sommeren 1831 reiste han til England og Frankrike, og i Paris opplevde han etterdønningene etter julirevolusjonen året før og ble grepet av revolusjonsbegeistring.
Sommeren 1832 foretok han en fotvandring gjennom fjell-Norge til Vestlandet. I 1833, da han var gammel nok til å søke embete, tok han teologipraktikum og søkte forgjeves en rekke prestestillinger. Vinteren 1833–34 underviste han bondegutter på Romerike gratis for å gjøre dem i stand til å beherske språket godt skriftlig og muntlig. Flere av hans elever tok siden del i samfunnslivet. Fra juni til oktober 1834 bestyrte han sin fars embete på Eidsvoll mens faren og søsteren Camilla var i utlandet.
=== Wergeland mot Welhaven ===
Wergelands ungdomsdiktning provoserte en jevnaldrende teologistudent, senere også kjent som lyriker og professor i filosofi, Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven, som reagerte på fraværet av det han forsto ved klarhet og form. Welhaven angrep Wergeland i dikt og på prosa, og hans pamflett Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Akstykker oplyste (1832) er siden trykt opp flere ganger. Nicolai Wergelands tilsvar, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833) ble gjenutgitt i 1995, 150 år etter dikterens død.Det var flere konfrontasjoner mellom Welhaven og far og sønn Wergeland på 1830-tallet, utløst av Stumpefeiden og Dæmringsfeiden. Stumpefeiden hadde sitt utspring i Det Norske Studentersamfund. Det som utviklet seg til den bitre Stumpefeiden, hadde begynt ved at Wergeland i et brev foreslo at studentene skulle more seg med å skrive satiriske vers eller stumper som også kunne synges, og sendte inn noen prøver, som han kalte «sifuliner». Det er tvilsomt om noen av disse var rettet mot Welhaven. Etter hvert utviklet det seg til en versstrid mellom Welhaven og Wergeland og deres respektive støttespillere i forlengelse av det dikterisk formulerte angrepet Welhaven rettet mot Wergelands verdensdikt da det kom ut sommeren 1830 (jf. «Til Henrik Wergeland», trykt i Morgenbladet 15. august 1830). Ved et uhell ble en del av «stumpene» publisert i Adresseavisen. Uenigheten utviklet seg til en offentlig debatt i Statsborgeren og Folkebladet, og varte hele vinteren 1832–33. Innleggene kunne bl.a. berøre Wergelands målstrev og kampen for et norskere skriftspråk, eller kampen for en selvstendig norsk litteratur. Proporsjonene vokste langt utover de opprinnelige «stumpene». Konfliktene dreide seg både om synet på litteratur og (kultur)politikk.
Våren 1832 brøt Welhaven og hans krets ut av Studentersamfundet, stiftet Studenterforbundet og dannet sitt eget tidsskrift: Vidar. Kretsen omkring Welhaven fikk tilnavnet Troppen eller Intelligenspartiet. Wergelandkretsen kaltes Patriotene. Patriotene kalte gjerne motparten for «danomaner».
=== «Patriotene» ===
I januar 1830 skrev Wergeland i Morgenbladet at han aktet å bli en «ligesaa dådfuld Patriot herefter som han i sin tidlige Ungdom havde været en ordfuld». Wergelands interesse for det nasjonale kommer bl.a. til uttrykk i den sentrale rolle han spilte blant Patriotene, der Ludvig Kristensen Daa var en av hans støttespillere. Grupperingen rundt Welhaven, som rommet folk som Anton Martin Schweigaard og P.A. Munch, dvs. troppen eller intelligenspartiet ville på sin side opprettholde den kulturelle tilknytningen til Danmark. Wergeland ønsket at Norge skulle utvikle et selvstendig skriftspråk. Han tok i bruk særnorske ord og bøyningsformer i tekstene sine. Han diktet etter hvert også noen sanger på dialekt, dvs. på romeriksmål, hallingmål og valdresmål. Welhaven var uenig i denne holdningen. I avhandlingen Norsk Sprogreformation (1832) spådde Wergeland at Norge ville få et eget skriftspråk «før Aarhundredet nedrødmer». Wergeland arbeidet for norsk selvstendighet, men skrev også hyllingsdikt til julirevolusjonen og utfall mot den russiske tsaren etter striden med Polen i 1831. Han støttet også nasjonalistiske tendenser i andre verdensdeler. Diktningen hans omhandlet blant annet India og Brasil.
Historikeren Halvdan Koht skriver at Wergeland var «som ein ny viking for paa langferd og henta tankerikdom heim og skapa den om til bruk for folket sitt». Koht skriver videre:
Han hadde djupe røter i fedrejorda gjenom farsætta, og fedresoga hadde fraa barndomen sterkt tak i hugen hans. Men han kjende kringom seg blaasteren fraa aandsstormane uti verda, og han maatte ut og røyna vengefanget sitt. Han vart den største kosmopoliten i Noreg. So vart live hans sidan eit trottig stræv med aa vinna heim, og han vart djupare og djupare nasjonal. Men all den rikdomen han hadde vunne ute, bar han inn i det nasjonale arbeide heime, og soleis skapte han eit aandsver i Noreg som kunne fostra kultur-hovdingar av ypparste slage, –rotfaste i heimegrunnen, med greiner og kvister høgt ut yver heile jorda.
=== Talen ved Krohgstøtten ===
Henrik Wergeland hadde arrangert folkefester på Eidsvoll i anledning 17. mai, og i 1833 holdt han tidenes første offentlige 17. mai-tale i hovedstaden. Talen ble framført ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg. Krohg var især kjent for å ha ført i pennen den innstillingen som gjorde Stortinget i stand til å avvise Karl Johans forslag til grunnlovsendringer som ville gitt kongen mer makt. Innstillingen var datert 17. mai 1824. Flere var spurt om å holde talen ved Krohgstøtten, men svarte nei fordi kongen var imot feiring av nasjonaldagen på 17. mai. Han ville heller ha 4. november som nasjonaldag, dagen for iverksettelsen av personalunionen med Sverige. Det var også et problem at talen gjaldt Christian Krohgs minne. Når de som ble spurt om å tale ikke våget, skyldtes det at de nødig ville provosere kongen, og dessuten fryktet de konsekvensene for sin karriere. Talen ved Krohgstøtten er trykt og blir iblant sitert. Folk møtte tallrikt opp, og det var stortingsrepresentanter til stede. Begivenhetene rundt talen ble øyeblikkelig rapportert til Sverige av Frans Anton Ewerløf, som hadde møtt opp med kikkert. Rapportene er gransket i ettertid, og korrigerer Hans Tønsagers feilerindringer, som ble skrevet ned et halvt århundre etter at Wergeland hadde holdt sin tale.
=== Frihetsdikt, vers, viser og en farse ===
Den kunstneriske produksjonen fra perioden gjenspeiler Wergelands engasjement. Han offentliggjorde en rekke større og mindre frihetsdikt, blant dem Det befriede Europa (1831), og Cæsaris (1832), sistnevnte inspirert av Russlands overfall på Polen i 1831. Han sendte ut versesamlinga Sifuliner. Til Jan Wellhaven, «stumper» til den jevnaldrende kulturpolitiske motpolen fra Bergen. I 1832–33 kom det flere «Rækker» med såkalte Folkeviser. Samlingen Digte. Anden Ring (1833/34) inneholder flere ideologiske dikt som «Erobrerens Sanger», «Til en ung Digter» og «Til en Gran», og dessuten Det befriede Europa. Et nytt stort frihetsdikt, Spaniolen, kom i 1833. Her står bl.a. dette:
Land forgaaer? - mon synker Verden?Mænd forgaae; mon Frihed vel?Født med første Engel er den,døer ei før den sidste Sjel.
Han forfattet også skuespillet Om Smag og behag man ikke disputere. Etsomdetbehagereder (1832). Det er en dels burlesk, dels alvorlig farse.
== Medisinstudier og flere skuespill 1834–36 ==
I kjølvannet av eksamen i teologipraktikum (1833), søkte Wergeland flere prestekall. Da han ikke fikk noen av stillingene han søkte på, flyttet han i oktober 1834 fra Eidsvoll til Christiania, og nå for godt. Han gikk i gang med et nytt embetsstudium, medisin, og han studerte i nesten to år. Samtidig tok han privatleksjoner i botanikk. Parallelt med studiene produserte han flere scenestykker. Han påtok seg dessuten å redigere det opposisjonelle bondebladet Statsborgeren fra 1835–37. Her pådro han seg mange fiender. Våren 1836 fikk Wergeland et vikariat som andreamanuensis ved Universitetsbiblioteket. Han avbrøt medisinstudiet uten eksamen. Studiene har imidlertid satt flere spor i hans diktning, jf. for eksempel diktet «Pigen på Anatomikammeret», og vårdiktet med skapelsesmotiv «Til Sylvan», tilegnet «en Botaniker» (egentlig Matthias Numsen Blytt som ble en nær venn av Wergeland).
=== Ny dramatikk ===
I 1835 kom det fire verk for scenen, to dramaer utgitt i eget navn: Den indiske Cholera og Barnemordersken, og to farser signert Siful Sifadda: Papegøien og De sidste Kloge. Papegøien er både en moralitet og et drømmespill, mens De sidste Kloge kan regnes som et tidlig eksempel på et science fiction-orientert verk i norsk litteratur. (Det tidligere nevnte «Cæsaris» fra 1832 – som ikke er en farse, men et dikt – kan gjerne regnes til samme kategori.) De sidste kloge foregår på øya Terranova, «den nye jord», et sted der kapitalkreftene regjerer uhemmet, og undergangsstemningen er åpenbar. Undergangsstemning er det også i dramaet Den indiske Cholera (1835).
Barnemordersken er et sørgespill i fire akter. Handlingen foregår i Frankrike på 1300-tallet under de valdensiske forfølgelser. Valdenserne, som det fremdeles finnes noen av, er en kristen sekt som pekte fram mot reformasjonen. Inkvisisjonen har en viktig plass i dramaet, og utnyttede, men sterke kvinner står i sentrum for handlingen. Barnemordersken er en tragedie med både burleske og lyriske innslag. Dramateknikken er inspirert av Shakespeare, som Wergeland satte svært høyt.
== Liv og virke 1836–40 ==
Henrik Wergeland tiltrådte i vikariatet på Universitetsbiblioteket 1836. Samme år begynte han å utgi det patriotiske flyvebladet For Menigmand. Som redaktør for Statsborgeren var han kontinuerlig i en utsatt posisjon. Han engasjerte seg i kampen for kommunalt selvstyre, en kamp som ble vunnet i 1837, da formannskapslovene ble vedtatt. I januar og februar 1838 fikk han oppført syngespillet Campbellerne. Troppen brukte dette som et påskudd til å mobilisere mot Wergeland, og iverksatte det såkalte «Campbellerslaget». Welhaven deltok imidlertid ikke selv. Troppen led nederlag i teateret, og av tredje og siste forestilling fikk Wergeland hele inntekten. 15. mai kjøpte han et lite hus i Grønlia under Ekeberg for pengene. Livet hans tok nå en ny kurs. Men i det offentlige rom opplevde han ikke mindre turbulens enn før. Selv tidligere venner vendte ham nå ryggen og beskyldte ham for hykleri, fordi han mottok støtte fra kongen.
=== Amalie Sofie Bekkevold ===
For å komme seg mellom Grønlia og arbeidsstedet Universitetsbiblioteket, som på denne tida holdt til i Rådmannsgården ved Christiania gamle torv, pleide han å ro eller seile over Bjørvika. Han fikk lov til å sette fra seg årer og seil hos småhandler Peter Svendsen Bekkevold i Skippergata, som drev et lite bevertningssted (som fremdeles finnes under navnet «Grei Kafé»). Der møtte den nå så vidt 30 år gamle Henrik Wergeland Bekkevolds eldste datter, den nesten 19 år gamle Amalie Sofie Bekkevold (f. 9. juli 1819), og ble forelsket. I løpet av sommeren og høsten 1838 skrev han en rekke kjærlighetsdikt, bl.a.:
Dengang du laa ved mit Hjerte, min Brud,var det som Blomster sprang derifra ud:Blomster, som levte, drømte og tænkte.Mandel og Abild ei vajer saa fuld.Solen sit Blodikke saa rigt over Roserne sprængte.Sjelen sit Muld,drømmende saligt forlod.
Den siterte strofen er den nest siste i diktet «Den første Omfavnelse» som ble til kort tid før forlovelsen; denne ble offentliggjort 12. august 1838. Amalie Sofie var musikalsk likesom den yngre broren Frederik, som ble bassbarytonsanger.Amalie Sofie ble godt mottatt av sin tilkommende svigerfamilie.
=== Søker forgjeves prestekall ===
Wergeland søkte stadig nye prestekall, og fikk like mange avslag. De ganger han holdt prekener, diktet han gjerne salmer til dagens tekst. Fastelavns-søndag 1836 prekte han for eksempel i Akershus slottskirke, og da skapte han salmen «Kun dagligdags er al din Dont». Han skrev også «Synder slaar dit Hjerte haardt» i 1831. Han satte store forhåpninger til det beskjedne Nannestad kapellani, men håpet «forvandlet seg til en rød sky». Om kvelden den 12. februar skulle han hjem over isen til Grønlia i følge med fire tyskere. Han fikk da for seg at han skulle besøke en venn, C.J. Gamborg, som arbeidet i Paleets offisersvakt. Paleet tjente på den tid som kongebolig når Karl Johan var i Norge. De slapp inn, delte en bolle punsj, og en av tyskerne tok opp en gitar og begynte å synge. Det var i strid med reglementet, som tilsa at det skulle være fullstendig ro etter tappenstrek. Selskapet ble registrert av plassmajor Glad, og det kom til ordveksling med diverse misforståelser, grunnet språkproblemer, mellom Glad og en av tyskerne. Verten og Henrik Wergeland forsøkte å dempe gemyttene. Glad rapporterte det forefalne til sin overordnede, og dermed nådde det kongen, som var i byen på samme tid. Gamborg fikk to måneders festningsstraff som måtte sones på Fredriksten festning. Wergeland mente at episoden i offisersvakten var hovedgrunnen til at han ikke fikk Nannestad kapellani.
Omstendighetene rundt episoden i kongevakten er lett dramatisk gjenfortalt av Wergeland selv i Hassel-Nødder. Den er også skildret i Rolv Laaches arbeid om Praëm-striden. Laache mente at episoden i vakten trolig var av mindre betydning for tapet av kapellaniet, og at det var viktigere for utfallet at Wergeland hadde uvenner som sto kongen nær. Wergeland og hans forlovede tok tapet av kapellaniet tungt. For å trøste Amalie Sofie skrev han det perspektivrike diktet «Smukke Skyer» (1839).
=== Forholdet til kongen ===
De mange dikt som han viet kongen på ulike tidspunkt avspeiler forholdet mellom de to menn. Wergeland hadde fra ungdommen beundret Karl Johan, og betraktet ham hele livet som en revolusjonens sønn. Han mente derimot ikke at kongen var unntatt kritikk, og han var ikke alltid enig i Karl Johans politikk. Han mente at hvis kongen opptrådte despotisk, var det hans plikt å opponere (jf. Hassel-Nødder). Wergeland handlet flere ganger i strid med majestetens direktiver, jf. for eksempel tidligere omtalte 17. mai-markeringer i forbindelse med det såkalte Torgslaget og talen ved Krohgstøtten. Kongen som på sin side var sympatisk innstilt til Wergeland, holdt ham under oppsikt, og strammet tøylene når han mente forfatteren var gått for langt.
Etter at formannskapslovene var gått igjennom i 1837, lå forholdene imidlertid til rette for avspenning. Kong Karl Johan hadde bl.a. også satt pris på diktet «Kongens Ankomst» (1838) og ønsket tross alt å hjelpe Wergeland. I mars 1839 tilbød han Wergeland en liten årlig pensjon av egen kasse, foreløpig for to år i påvente av embete (det kan kanskje sammenliknes med et statsstipendium). Wergeland tok i mot på betingelse av å kunne «gjengjelde det med fritvalgte Arbeider for Almuens Oplysning». I 1839 begynte han å gi ut bladet For Arbeidsklassen, som fortsatte å komme ut også da han lå på dødsleiet. Arbeidet for folkeopplysning opptok ham så lenge han levde.
=== Ekteskap ===
Pensjonen satte Henrik Wergeland i stand til å gifte seg. Han og Amalie Sofie Bekkevold ble viet av Nicolai Wergeland på Eidsvoll 27. april 1839. Ekteparet flyttet inn i et hus i Akersveien med hage, lysthus og stall til hesten «Veslebrunen». Stedet eksisterer fortsatt under adressen Damstredet 1–3. Lysthuset er imidlertid havnet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Hartvig Lassen, som skrev en bok om Wergeland i kjølvannet av å ha samlet og utgitt den første utgaven av Wergelands skrifter i 9 bind, fikk Amalie Sofie til å fortelle litt fra samlivet med dikteren. Hun skriver bl.a.: «Aldrig var Wergeland saa elskværdig som i sit Hjem, naar han sad mellem fornøjede Gjester, især morede det ham at tale med jevne, ligefremme Damer, og disse behandlede ham anderledes end andre Herrer. Musik holdt han meget af, uden at være en Skjønner, og han skrev aldrig lettere end naar jeg gik over Gulvet og sang for mig selv. … Som før bemærket var Wergeland altid tidlig om Morgenen at finde ved sit Arbeidsbord. Ikke sjelden hendte det, at jeg vaagnede og saa ham staa foran min Seng med et fuldfærdigt Digt, og jeg var stolt og lykkelig over at være den første der hørte hvad der udgik fra hans Pen.» Wergeland fortsatte å skrive dikt til Amalie Sofie etter at de ble gift (jf. f.eks. «Min Vivs Hjemkomst», 1841). De fikk ingen barn i sitt kortvarige samliv.
=== Eventyrlig diktning ===
Wergelands kjærlighetsdikt til Amalie Sofie ble trykt i månedsskriftet Bien etter hvert som de ble til. De kan sies å utgjøre en liten kjærlighetsroman på vers. Diktene fikk samletittelen Poesier. I deres hjem i Akersveien ble bl.a. lystspillet Søkadettene i Land og farsen Den Konstitutionelle til i 1839. Den siste er et nissespill som egentlig foregår inne i hodet til juristen per se, den lærde Dr. Motzius. Kantaten Vord Lys ble skrevet til 400-årsjubileet for Gutenberg og oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Kantaten ble oppført i Vår Frelsers kirke sankthansdagen 1840. Til den verdslige festen etterpå samme dag skrev han sin Skaaltale for et godt Aar.
Høysommeren 1840 hadde han ferdig Jan van Huysums Blomsterstykke, for en stor del skrevet i lysthuset i tidlige morgentimer. Jan van Huysums blomstermaleri som han hadde hatt anledning til å beskue i original, var for dikteren et så betydelig kunstverk at han undret seg over om blomstene på bildet er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster.
Og, endskjøndt I er' saa sande,maa jeg Troe, I aldrig gro'deblandt de andre paa vor Klode,men engang i Edens Lande:Blomstre vel, men endnu mere:Blomsterblomstre, disse liig,som fortrylle os i Haven,som en Aand i Himmerigligner Liget under Graven.
Dikteren bønnfaller endelig en av blomstene om å røpe maleriets hemmeligheter, og han blir innviet i en fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt utbryter «Men nu veed jeg dog hvorledes, / slige Blomster bleve til.»Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet Fredrika Bremer, en svensk feminist og forfatter som han korresponderte med på den tida. Hun hadde bedt ham om å sette henne inn i forholdene i Norge. I ett av brevene var han i pakt med nasjonalromantikken, som begynte å gjøre seg gjeldende på den tida. Han viser interesse for folkemusikk og folkediktning, som han mente lever et mer eller mindre skjult liv i folketradisjonen.
=== Barnepoesi ===
3. februar 1840 utga han en samling med barnedikt.. Wergelands bok Vinterblommer i Barnekammeret, er en samling fri og oversatt diktning. Inspirasjonen er hentet fra den tyske samlingen med folkediktning Des Knaben Wunderhorn, og flere av diktene er gjendiktninger derfra. Han samarbeidet også med pastor Niels Biørn som redigerte bladet Børnevennen. (Jf. diktet «Barnet» og «Børnevennen»»). En del av det han skrev for barn kom også i For Arbeidsklassen. Blant Wergelands barnedikt hører tekster som «Sommerfuglen», «Smaafuglene i Juleneget» og fedrelandssangen som begynner «Vi ere en Nation vi med», som er den første fedrelandssang skrevet for barn. Wergeland skapte også poetiske eventyr for barn som «Røde og graa Dompaper» og «Vesle Hans' Eventyr».
== Liv og virke 1841–44 ==
Wergeland søkte og fikk stillingen som riksarkivar. Embetet var opprettet i 1839. Han ble utnevnt høsten 1840 og begynte i arbeidet ved nyttår 1841. Dette betød fast stilling, sikker inntekt, kontor på Akershus festning og omfattende arbeidsoppgaver. Wergeland var vel kvalifisert, og han og hans stab bygde opp og systematiserte arkivet fra grunnen av. Året 1841 skulle bli ett av de tyngste årene i hans liv, fordi den motstand som den såkalte hoffpensjonen hadde utløst, økte ytterligere da han ble riksarkivar. Wergeland hadde tidligere skrevet historiske framstillinger, men nå utvidet han denne virksomheten. Han skaffet seg opplysninger fra levende kilder og gjorde bruk av materiale han kom over på riksarkivet da han skrev verket Norges Konstitutions Historie (utgitt heftevis 1841–43). Delvis parallelt med konstitusjonshistorien forfattet han skriftet om allmuetalsmannen Christian Lofthus (1842). Lofthus endte sitt liv som mangeårig fange på Akershus festning. Henrik Wergeland fulgte dertil opp sitt forslag fra 1839 om endring av § 2 i Grunnloven (se nedenfor). I 1842 tok Wergeland og Amalie Sofie til seg dikterens sju år gamle sønn, Olaf Knudsen (1835–1921), noe som var kontroversielt den gangen, da gutten var såkalt «uektefødt». Han bodde med sin far så lenge denne var i stand til å ta seg av ham. Faren sørget for at Olaf fikk utdannelse. Han ble lærer og grunnla skolehagestellet i Norge.
=== Riksarkivar ===
At han søkte, og fikk, stillingen som riksarkivar ved kongens inngripen og mot regjeringens innstilling førte til at han pådro seg bitterhet fra sin tidligere venn Ludvig Kristensen Daa. Avisene Granskeren (der Daa var redaktør) og Den Constitutionelle gikk hardt ut.
Wergeland oppnådde også å komme i konflikt med Morgenbladet. I 1841 hadde han flere innlegg i avisen etter at avisen hadde angrepet hans «Engelsk salt», som i praksis virket som et angrep på Wergeland selv og konflikten med Daa. Da det skulle utnevnes en biskop, mente Moss Tilskuer at Wergeland burde stå først på listen over kandidater, men Morgenbladet var sterkt uenig, da avisa mente at Wergelands «samme fine og dannede Stridsmaade, en elskverdig Individualisering med en ligesaa skiøn Tendens som nogen av vore smaa eller lange Drenges Stormløben» var upassende, og «han er desuden opirret og i slet Lune». Til dette svarte Wergeland med prosadiktet «Mig Selv», som åpner med ordene: «Jeg i slet Lune, Morgenblad?». Her står også ordene: «Klag ikke under Stjernene over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.» Ettersom Morgenbladet ikke ville trykke det, ble det først offentliggjort i Christiansandsposten 14. mars 1841. Wergeland opplevde seg nå som nærmest utstøtt, og begynte å undertegne seg «Der Geächtete» (den fredløse / skydde / utstøtte).
Under en fest i Studentersamfundet 2. september 1841 i anledning tredveårsjubileet for opprettelsen av et norsk universitet og grunnstensnedleggelsen for nye universitetsbygninger, ble han hysset ned da han skulle holde tale og utbringe en skål for de eldre professorer. Han reagerte med å knuse en flaske mot pannen. Episoden er siden referert i Hassel-Nødder.
Noen dager senere, 13. september, da det ble arrangert fakkeltog for professor Georg Sverdrup som skulle forlate sin stilling, ble Wergeland observert stående alene. Da gikk en ung student bort til ham og tilbød ham følge. Det var den unge Johan Sverdrup, brorsønn av dagens hovedperson. Det var en symbolhandling å trekke Wergeland inn i varmen slik han gjorde. «Arm i arm gik de to i toget, det nye Norges største digter og det norske demokratis fremtidige fører».16. september slapp han til i Den Constitutionelle med diktet «Min Hustru». Han framstiller seg som den steile og ville klippe som det ustanselig stormer rundt. Hun er den frodige «Brombærbusken» eller det «velsignte Livsenstræ» som har klynget sitt liv fast til klippen. Når uværsskyene ruller omkring dem, kan hun med «det søde Solskin» i ett av sine øyekast, trylle skyene bort. Hennes kjærlighet lindrer smerte og gjør livet til å holde ut.
Han forfattet også det romantiske eventyrdiktet Svalen (sitert ovenfor). «Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn» forelå i oktober. Wergeland skrev det til sin søster Augusta Vedøe. Eventyret skildrer en svales flukt over allverden for å finne det hjertet som mest av alle trenger trøst. Den bringer med seg noen dråper av «Trøstens Balsam», og plutselig har svalen funnet det den søkte, og har skjenket sin gave til en mor som har mistet sitt barn.
=== Striden med Daa ===
Ludvig Kristensen Daa hadde vært en av Wergelands aller nærmeste venner og kampfeller. Etter at Wergelands hund hadde glefset etter ham i 1836, til tross for at dikteren hadde advart ham mot å nærme seg hunden, var det sådd frø til en konflikt. Den forverret seg da kongen to ganger hadde vist Wergeland spesiell omtanke. Daa hadde selv søkt riksarkivarembetet, og var innstilt som nummer én til embetet, men trakk seg før innstillingen nådde offentligheten, da han innså at riksarkivarembetet var uforenelig med hans stilling som riksrevisor. Den første innstillingen ble aldri forelagt kongen. Det kom en ny runde, og først da søkte Wergeland. Wergeland ble utnevnt, og tiltrådte stillingen, hvilket medførte at Daas bitterhet mot Wergeland tiltok. Wergelands to farser Engelsk Salt og Vinægers Fjeldeventyr fra 1841 har begge mer eller mindre bakgrunn i konflikten med Daa. I Engelsk Salt forsøkte Wergeland å bagatellisere kritikken han var blitt utsatt for og å skape forsoning. Farsen avsluttes med fedrelandssangen som begynner «Det er min Sjel en frydfuld Trang». Tross fedrelandssangen gjorde Engelsk Salt situasjonen snarere verre enn bedre, og Wergeland skrev en fortsettelse i en bitrere og sårere farse, eventyrspillet Vinæges Fjeldeventyr som utkom i juni 1841. Hovedpersonen er den samme eddiksure Vinæger som i Engelsk Salt, redaktøren av bladet «Nyregranskeren», som henspilte til Daa. Konflikten med Morgenbladet lå imidlertid også bak. Farsen var spunnet inn i en sagn- og eventyrverden. Vinæger blir tatt inn i berget til «Huldra», som sørger for at hjertet hans blir knepet inn til en hard og ufølsom klump, og han blir ertet opp til kritiker. Da han kommer ut av berget igjen og ubarmhjertig forfølger dikteren Leontodon, er han i virkeligheten forhekset. Leontodon som har valgt seg løvetannen til sitt symbol, lar likevel forfølgelsene gå inn på seg. «Løvetanden skal traakkes paa», sier Vinæger. I denne farsen står diktet som innledes med ordene: «Ve dig, Skjald! det er din Død / synger du herhjemme». Det er også her den før nevnte Krystalline opptrer. Hun forsøker å trøste og oppmuntre den bedrøvede dikter da han vil skille seg ved sitt dikterinstrument. Hun er inspirasjonskraft og forstående publikum. Farsen ender imidlertid med at dikteren dør.
I 1842 rakk Wergeland igjen forgjeves ut en hånd til forsoning med balladen «Fordums Venner… (Henrik Wergeland til Ludvig Daa)» som slutter med ordene: «Ve mig, som ei kan glemme! / Ve Dig, som kunde det!» Da dikteren lå på det siste, kom de tidligere vennene som hadde vendt ham ryggen, deriblant Daa, tilbake.
=== Religiøs toleranse ===
Wergeland ønsket full religionsfrihet, og leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 (den såkalte jødeparagrafen) som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet. Hans egen far, Nicolai Wergeland, hadde i 1814 på Eidsvoll vært en av pådriverne for jødeparagrafen. Han konsentrerte seg i utgangspunktet om få fjernet forbudet mot troende jøder, og skrev artikler, større redegjørelser og dikt for å fremme sitt syn. Saken var oppe til behandling i Stortinget i 1842, og det ble simpelt flertall for Wergelands forslag, men det var ikke stort nok til grunnlovsendring som krever ⅔ flertall. Om resultatet noterte Wergeland at dagen var «merkelig i Nationens Historie». I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død. (Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til landet.) Wergeland skrev også positivt om islam og muslimer, inkludert den gode behandling jøder fikk i muslimske land som Marokko.
På dødsleiet skrev Wergeland i et brev til sin far 17. mai 1845: «Mine begreper om Guds storhet og egen litenhet oppfyller meg med stor trøst. Jeg dør som deist, som Allahs oppriktige dyrker (...)» Noe lignende kommer fram i de etterlatte nedtegnelsene etter juristen Wilhelm Lassen, som jevnlig besøkte Henrik Wergeland på dødsleiet våren 1845. Lassens nedtegnelser, skrevet på norsk og fransk, ble først publisert i 1918 i tidsskriftet Edda (nr IX, under redaktør Gerhard Gran) med tittelen «Lidt om Henrik Wergelands sidste Levemaaneder». I teksten, skrevet på både norsk og datidens dannelsesspråk fransk, opplyser Lassen først om Wergeland:
«Hans gyldenlakk og kanarifugl var også de ting som i hans øyne ga det beste bevis på hvor vidunderlig denne Verden var, ved hvilken anledning han oppleste for oss noen korte aforismer, hvori han hadde nedskrevet noen av sine trosgrunnsetninger. Disse begynte med at han ville dø som deist og som en Allahs bekjenner.»
På fransk tilføyer Lassen så følgende: "Når det gjelder religion, forholder han seg til tyrkernes katekisme, som han nettopp hadde lest på ny, og som han mente var utmerket og langt overlegen de dogmene vår religion forkynner. Han hadde først tenkt, sa han til meg, å sende ballen tilbake til Herr S., og fortelle ham at han ikke trengte noen mellommann mellom Gud og seg selv, og at han ydmykt tilba Gud ved å dyrke den store Allah, et cetera (&c.) (...) På dette viset, og når den var i gang, gled samtalen over på den kristne religionen, som den døende satte langt lavere enn tyrkernes og jødenes. Moses, Jesus-Kristus og Muhammed var ifølge ham navnene på tre mennesker som har fylt universet med sin storhet, uten at noe kunne berettige forrangen man gir til vår guddommelige frelser. Fantes det noe mer absurd enn å påstå at vi, for vår frelses skyld, trengte et mellomledd som kunne å føre vår sak foran guddommen?"
=== Jøden og Jødinden ===
Diktsamlingen Jøden (1842) er tilegnet «Det norske Storthing». Da jødesaken skulle opp i Stortinget første gang 9. september 1842, sørget dikteren for at alle stortingsrepresentanter fikk et eksemplar. Samlingen åpner med «Sandhedens Armee» som angriper løgn og fordommer i sin alminnelighet. Det får en særlig mening slik det er plassert i samlingen, som bl.a. også i diktet «Juleaftenen» om hjerteskjærende konsekvenser av mangel på kristen nestekjærlighet. «De tre» handler om religiøs toleranse.
Wergeland skrev Jødinden (1844) med tanke på at jødesaken skulle opp igjen i Stortinget i 1845. «Kvinderne paa Kirkegaarden» bringer inn nye perspektiver på toleransespørsmålet. I «Røst i Ørkenen» kritiseres kristnes holdninger. Forholdet mellom en inkluderende og en ekskluderende holdning overfor fremmede (underforstått jøder) er framstilt i «Jeg er nu saadan jeg», der det bl.a. står:
Paa Kjærlighedene gjæstfri Fadom nøjsom, uden Pynt,bestandig findes lagt igjenTaknemlighedens Mynt.
== Siste leveår 1844–45 ==
Wergeland skjøttet sitt verv som riksarkivar samtidig som han var litterært aktiv. Våren 1844 pådro han seg en alvorlig lungebetennelse som innebar at han ble sengeliggende. Han hadde bare vel ett år igjen å leve. Wergeland fortsatte sine arbeider i høyt tempo fra senga. Han drev bl.a. folkeopplysning i filantropisk ånd i sitt blad For Arbeidsklassen (1839–1845). Hans siste større bidrag i dette er Fattigmands-Postil som kom i april 1845. I tillegg skrev han Mennesket (1845), Wergelands omarbeidelse av ungdommens omfangsrike lyrisk-dramatiske diktverk Skabelsen, Mennesket og Messias.
=== Sykeleie ===
Fra 2. mai 1844 ble han sengeliggende etter legens forordning. «Jeg fik min knæk af de gamle Muure på Agershuus. Man fyrede for svært i ovnene her i de allersidste Dage i April, da vi havde stærkt Solskin, og jeg befalte, at man idetmindste skulde lade være at lægge i mit værelse. Jeg kommer varm på Kontoret, kaster Kjolen af og sætter mig til Pulten i bare Skjorteærmerne uden at tænke paa at der ikke var i Ovnen. Efter en Timestid betages jeg af en saadan Kuldegysen langs Ryggen, at jeg maatte gaae hjem.»
17. mai insisterte han på å stå opp igjen for å overvære festlighetene. Dette var 30-årsjubileet for Grunnloven, og Wergeland mente han var forpliktet til å være med å feire dagen. Det skulle gå et stort borgertog fra festningen ned til Krohgstøtten. Camilla Collett, som hadde tenkt seg opp for å se til ham, møtte ham ute: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter tok lungebetennelsen seg opp igjen, og nå ble han ikke kvitt den. I senere tid er det lansert en teori om at han kan ha dødd av lungekreft.Da det ble kjent at Wergeland var uhelbredelig syk, kom mange av vennene som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også en lang rekke brev fra takknemlige beundrere. Hans arbeid for jødene hadde ikke gått upåaktet hen, og han mottok hilsener også fra utlandet.
Ekteparet Wergeland måtte ut av Grotten til flyttedag 14. april 1845, og dagen etter, 15. april, ble den syke båret i bærestol, utlånt fra Rikshospitalet, fra Grotten til det ennå noe uferdige Hjerterum. Amalie Sofie skrev siden at hun aldri hadde gått en tyngre gang. De flyttet inn i en liten nybygd stue, Hjerterum, som lå på tomta til dagens Pilestredet 31. Mot slutten av april lå han ti dager på Rikshospitalet, der den «kloke kone» Mor Sæther listet seg inn nattestid for å yte Wergeland hjelp. Hun fikk et dikt i avisen som takk. De siste ti ukene bodde han hjemme hos sin hustru. Han hadde jevnlig brevbytte med sin far, som også besøkte ham flere dager sist i mai og i begynnelsen av juni. Av det han skrev går det fram at han tenkte mye på Eidsvoll og på sin avdøde mor. Hassel-Nødder åpner med å skildre stemningen i hjemmet etter morens uventede død sommeren 1843. Han fikk en kunstmaler til å framstille et motiv hjemmefra på kakkelovnsmuren, og sist i juni skildret han bildet for sin far: «Det fremstiller livagtigen Hestehagen seet fra Præstebakken omtrent tversover til Kirken. Jeg seer mellem Trærne Muren hvidne, hvor Mor hviler. I Forgrunden morer Brunen sig med et Ekorn. … Du kan ikke troe hvor det er godt at have for Øjnene.» I hans siste enkeltdikt «Den smukke Familie», har moren en sentral plass.
Den danske dikter, oversetter og publisist med jødiske aner, Meïr Goldschmidt, sendte ham en hilsen datert København 7. juli 1845. Den nådde fram i siste liten. Goldschmidt skriver bl.a. «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.» Wergeland var i stand til å skrive like inn i døden; det aller siste han skrev er datert tidlig om morgenen 11. juli.
Den 11. juli var det fullt av folk utenfor hans hjem. Han døde mellom kl. 1 og kl. 2 natt til 12. juli 1845 i «Hjerterum». Det siste han sa var: «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».
17. juli ble han begravet fra Vår Frelsers kirke. Pastor Niels Biørn forrettet, og Eilert Sundt holdt talen på vegne av Det Norske Studentersamfund. Tusener fulgte ham til graven, og hele resten av dagen gikk folk og kastet blomster ned i den. Det antas at en tredjedel av byens befolkning var på bena. Dertil kom mange utenbys fra. Henrik Wergeland ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
20. juli takket hans far i Morgenbladet for all deltagelse: «Den Broder, I holdt saa meget af, begyndte farligt, miskjændtes længe, og leed længe, men endte saa vakkert. Hans Liv var ikke strøet med Roser, men hans Død og Grav desto mere.» Det første offentlige monument over dikteren ble reist på hans grav i 1849 av takknemlige jøder som var bosatt utenfor Norges grenser.
Henrik Wergelands unge enke, Amalie Sofie, som hadde pleiet ham omsorgsfullt til han døde, ble siden gift med Wergelands venn og samarbeidspartner, pastor Biørn, som hadde forrettet i mannens begravelse. De fikk åtte barn, og den eldste ble døpt Henrik Arnold Wergeland. Med sin avdøde mann hadde hun ingen barn. Amalie Sofie overlevde ikke bare Henrik Wergeland, men også Niels Biørn. Da hun døde 70 år gammel, 27. oktober 1889, 44 år etter sin første manns død, kom det en eneste nekrolog. Der sto bl.a. dette: «Wergelands Enke er død». [...]Lad os gjøre Wergelands Enke den sidste Ære. Hun har delt Livets kampfulde Aar med den mægtigste Aand iblandt os, og saa er Ingen, som hun, besunget i norsk Poesi».
=== Diktning på dødsleiet ===
Wergeland var svært produktiv på sykeleiet, til sammen 860 sider lyrikk og 570 sider prosa produserte han. Han fullførte Den engelske Lods, skrev diktsamlingen Jødinden som åpner med «Paa Sygelejet» og inneholder flere av hans kjente dikt. Fra oktober og fram til jul omarbeidet han sitt verdensdikt og kalte det nå Mennesket (jf. Skabelsen, Mennesket og Messias). Formålet var å gjøre verket klarere. Omarbeidelsen berører detaljer og lange linjer, og den nye avslutningen i Mennesket, «Jesu aandige Opstandelse», kan betraktes som hans politiske og religiøse testamente, og er langt på vei et nytt diktverk. Han oppfattet kristendommen som åndslysets og kjærlighetens religion, og i «Jesu aandige Opstandelse» så han fram til at Jesus Messias skulle oppstå igjen i menneskenes hjerter «i levende Daad». De to versjonene av verdensdiktet, Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og Mennesket (1845) kaster lys over og utfyller hverandre på tallrike måter.
I april forelå siste nummer av For Arbeidsklassen som inneholder de 24 preknene i Fattigmands-Postil. Like etter kom den omarbeidede og utvidede versjonen av Nordmandens Katechisme. Her heter det bl.a. med tanke på hans forslag om å forandre Grunnlovens § 2: «Man friest være maa i Tro».
Under et opphold på Rikshospitalet 20.-30. april skapte han diktene «Paa Hospitalet om Natten», «Anden nat på Hospitalet» og «Mulig Forvexling», det siste skrev han til «Mor Sæther». De tre diktene utgjør en liten syklus, og er tonesatt av Eivind Groven. «Til Foraaret», «Til min Gyldenlak» (tonesatt bl.a. av Frederikke Egeberg) og det siste enkeltdikt han skapte, «Den smukke Familie», kom alle til i mai 1845. Det siste ble trykt 2. juni 1845.
På denne tida var han i gang med livsskissene Hassel-Nødder, et humørfylt og til dels ironisk tilbakeblikk over eget virke. Iblant er han lyriker også i Hassel-Nødder. Han arbeidet med erindringsboka og syngespillet Fjeldstuen like inn i døden. Begge arbeidene utkom posthumt. Hassel-Nødder forelå 20. juli, tre dager etter hans jordeferd. Fjeldstuen utkom først i 1848, og ble uroppført ved Ole Bulls nyopprettede Det norske Theater i Bergen i 1850. Det var den første norske teaterproduksjon som benyttet folkedansere og autentisk folkemusikk (ved Myllarguten). Musikken forøvrig var av Ole Bull.
Hartvig Lassen skildrer i den første foreliggende Wergelandbiografien hvordan 9. juli forløp med store legemlige lidelser og anfall av desperat pustebesvær med påfølgende utmattelse. Lassen fortsetter så: «Endnu denne dag skrev han det Sidste af Livsskisserne.» Mye tyder på at det kan være den korteste skissen, den som er plassert nest sist og heter: «Jeg døer». Den slutter med ordene: «Og til hver Landsmand, som giver mig den Lov, siger jeg et oprigtig og kjærligt Tak for mig!». «Et frænologisk Foredrag» er tittelen på den avsluttende skissen som blant annet skildrer forholdet mellom Siful Sifadda og Henrik Wergeland. Det er også her han beskriver den visjonære klarhet som behersket ham når han skrev et dikt:
… naar min Sjel undfangede et Digt, syntes jeg at den aandede i en reen endog kjølig Atmosfære, som naar de deilige Snestjerner sidde paa Kvistene og man kan see uendelig høit opigjennem disse i den dybblaa Luft.
Wergeland bidro avgjørende til å gi 17. mai et meningsfylt innhold. Han arbeidet for at minnet om grunnlovsverket skulle holdes levende, og ivret for feiring av dagen. Hans posisjon som «17. mai-konge» ble styrket etter talen ved avdukingen av Krohgstøtten, og gjennom folkeopplysningsarbeid, skuespill, 17. maisanger, taler og dikt. Siste 17. mai han levde, skjenket han hjembygda en sølvpokal som skulle forvaltes av kommunen ved ordføreren. Den eksisterer på Eidsvoll den dag i dag og bærer følgende innskrift:
Gid 17, mai, den velsignte blant Dage,bestandig maa skjønnere vende tilbage.I Eidsvoll er Norriges Frihed fød.Thi tøm der med Jubel mit Gyldenskjød.
Det er sagt at han på Eidsvoll, sammen med søsteren Camilla Collett, fikk i stand landets første barnetog omkring 1820.
== Arven etter Wergeland ==
Wergelands liv og diktning har en omfattende virkningshistorie. Han stod fram i en nasjonsdannende tid for Norge. Poesien bryter også rett som det er fram i dramatikk og prosaarbeider. Wergelands diktning har filosofiske og religiøse trekk. Typisk for Wergeland er at han gjerne kombinerer «den lille realisme og den store visjon», en formulering hentet fra den danske Wergelandforsker Aage Kabells Wergelandavhandling.Fredrik Paasche skriver i Norsk litteraturhistorie: «Shakespeares billed-sprog er ikke så rigt som hans, de norrøne skalders ikke så levende.» Aage Kabell omtaler ham som «Norges eller Nordens største dikter». Wergeland har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Peter Jonas Collett, som tilhørte Welhaven-leiren, og gjerne videreformidlet dens synspunkter på Wergeland, skrev på 1830-tallet: «Wergelands Værker vil leve, naar mange af de følgende Slægter ere i sine Grave; man vil bruge ham som et Lexicon, som en uudtørrelig Cisterne, der kan bringe en Palmelund til at spire og voxe.»
Sigmund Skard uttrykker det på denne måten: «Biografien hans er full av dei snodigaste tverrkast og bukkesprang; slik er no eingong geniet.»I sin erindringsbok I de lange Nætter karakteriserer Camilla Collett broren på denne måten: «Kan et Digterliv beregnes efter Længden? Silkeormens længste Tilværelse er nogle Maaneder, da bliver den Sommerfugl og dør. Men i den Tid har den spundet tusende Miglier Silke og født tusende Spirer til et nyt Liv. Som Digter har Henrik levet fuldt, rigt og længe.»
Mytedannelsen rundt ham var til tider påtakelig. Han måtte ofte forsvare seg offentlig både i vers og på prosa. Mange av beskyldningene han opplevde i sin samtid, og som har levd videre i ettertida, har han selv kommentert i farsen Lyv ikke! (1840). Her framstiller han en dikter som blant annet har til oppgave å omgjøre selv motgang og bakvaskelser til blomster (dikt) som bringer lindring og forsoning, og får synderne til å gå i seg selv og uttaler: «Jeg vil aldrig lyve meer!» Det feaktige barnet «Florilla» avslutter sin monolog i Wergelands ånd med disse ordene etter at hun har strødd blomster over de sensasjonslystne tåpene:
Kort, hvad du angrer, ditt fordums Iddet gamle Nidjeg vil begravemed bare Blomster i fra min Have…Thi saaledes hevner en Poet sig.
Henrik Wergeland har gitt inspirasjon til flere diktere, fra Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie, Nils Collett Vogt, Olav Duun, Olav Nygard, Olaf Bull, Olav Aukrust, Anders Hovden og Ingeborg Refling Hagen, til diktere fra nyere tid som Edvard Hoem og Jan Erik Vold og flere. Flere av dem har vedkjent seg sin gjeld til Wergeland i hyllingsdikt og prosaarbeider.En rekke komponister i eldre og nyere tid har tonesatt hans dikt. I tillegg til før nevnte Frederikke Egeberg og Eivind Groven (12 tekster), kan nevnes Ole Bull, Halfdan Kjerulf, Christian Sinding, Alf Hurum, Eyvind Alnæs, Tomas Beck, Sparre Olsen, Conrad Baden (4 tekster), og Johan Kvandal (6 tekster). Johannes Haarklou har skrevet et oratorium over utvalgte tekster fra Mennesket 1845 med tittelen Skabelsen og Mennesket.
Sosiologen Eilert Sundt var blant dem som beundret Henrik Wergeland, og oppfattet seg som en viderefører av Wergelands sosiale arbeid, bl.a. i sin innsats for å kartlegge de sosiale forhold i landet.Historikeren Ernst Sars (Welhavens nevø) la grunnlaget for en oppfatning av Henrik Wergeland som en forløper for motkulturen og den norske Venstre-fløyen.Under den ideologiske motstandskampen under okkupasjonen av Norge 1940-45 ble han stadig sitert i den illegale presse. Det ble forbudt å lese opp hans dikt offentlig, og hans skrift fra 1842, «Jødesagen i det norske Storting», som kom ut i en mer tilgjengelig språkdrakt ved Ingeborg Refling Hagen i 1936, ble ikke tålt. Quisling sørget for at jødeparagrafen ble gjeninnført i Grunnloven. Den ble fjernet igjen etter frigjøringen.
Wergelands fødselsdag den 17. juni markeres årlig blant annet i Mjøsbygda Tangen (Hedmarken), i Damstredet (Oslo) og på Eidsvoll i Akershus. Ingeborg Refling Hagen arrangerte to store Wergelandstevner på Eidsvoll i 1938 og 1939. Hun ville motarbeide nazistisk ideologi gjennom å løfte fram Wergelands diktning. Etter krigen, fra 1948 av, fortsatte Refling Hagen å arrangere stevner, først på Eidsvoll og så på Romerike, med basis i Stein skole. Fra 1950 flyttet hun stevnet til Tangen ved Mjøsa, der tradisjonen fortsatt holdes i hevd av Suttungbevegelsen, som feirer Wergeland med opplesning, sang, blomstertog og oppførelser av Wergelands dramatikk. Suttungteatret har framført en lang rekke av Wergelands dramatiske arbeider, deriblant Barnemordersken.
Tove Mohr har skapt en tradisjon for feiring av Wergelandsdagen i Damstredet i Oslo, der Wergeland bodde de to første årene som nygift.
Henrik Wergelands hjembygd, Eidsvoll, har også tatt vare på arven etter Wergeland, og det er årlige stevner i tilknytning til Wergelands fødselsdag. Eidsvoll historielag gav ut en bok i 2006 om Wergeland og Eidsvoll av Eirik Sundli. Både Henrik og Camilla har fått sine monumenter på Eidsvoll. På Stein skole (Romerike), som i dag er museum og har tilnavnet «Eventyrskolen», finner man Reidar Aulies store veggmaleri av Wergeland på Veslebrunen, inspirert av Ingeborg Refling Hagens diktning, der det bl.a. heter: «Når det spirer en gang i vårt spor, / er det Wergelands tanker som gror.»
«Wergelandakademiet» i Oslo er opprettet i forlengelse av Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid. I dikterens fødeby holder «Wergelandselskapet» til. Det arbeider i nær tilknytning til Universitetet i Agder, og tar feste i Wergelandfamiliens og Thaulowfamiliens sterke bånd til Kristiansand. Byen kan dessuten skilte med Gustav Vigelands strålende Wergelandmonument i Wergelandsparken. Broren Oscar anla parken.
Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) ble oppretter i 2008 av Europarådet i samarbeide med norske myndigheter og skal virke til fordel for utdannelse, mellomkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.Mange byer og tettsteder i Norge har en gate eller en vei oppkalt etter Henrik Wergeland. Oslo har tatt vare på hans hus «Grotten» i utkanten av Slottsparken. Grotten tjener i dag som æresbolig for kunstnere, og bærer adressen Wergelandsveien Wergelands kontor på Akershus festning er museum, og lysthuset hans fra Damstredet, der han arbeidet om sommeren, befinner seg på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Men huset i Grønlia og boligen i «Hjerterum», der han døde, er borte. Wergelandmonumentet, utført av Brynjulf Bergslien avduket i 1881, er plassert på Eidsvolls plass midt i Oslo sentrum. På Vår Frelsers gravlund finner man jødenes monument på hans grav. I dette er Hans Hansens byste fra dødsleiet montert.
Thaulow-museet i prestegården fra Leikanger i Sogn på Norsk Folkemuseum har et eget rom viet til Henrik Wergeland og hans familie, med møbler, gjenstander, bilder, dokumenter og bøker som har tilknytning til familiene Thaulow og Wergeland.
I årene 1949–77 var Henrik Wergelands portrett motivet på den norske hundrekroneseddelen. I 1945 ble han portrettert på tre frimerker, NK339-341.
Henrik Wergeland er hedret med gate- og stedsnavn i flere norske kommuner.
Henrik Wergelands samlede verker fyller i den vitenskapelige utgaven, som kom i årene 1918–40, 23 bind, hvorav det siste er et registerbind som også inneholder en kronologisk bibliografi. Leiv Amundsen har dessuten gitt ut et par supplerende bind i samme format med brev til Henrik Wergeland og Amalie Sofie med kommentarer.
Året 2008 var viet Henrik Wergeland. I bladet Norsklæreren skrev Jostein Greibrokk bl.a.: "Wergeland er blant de få eldre forfattere – og historiske personer i det hele – som har evnen til å skape tilknytning og begeistring på tross av historisk avstand." («Slipp Wergeland fri» i Norsklæreren nr 3, 2008, artikkelen, s. 20)
== Utvalgte verker ==
Ah! Farce av Siful-Sifadda, 1827.
Irreparabile Tempus. Farce med Efterspil af Forfatteren til Farcen Ah!, 1828
Sinclars Død, et Sørgespil i tre Acter af Henrik Wergeland, 1828.
Phantasmer efter Ravnekrog-Poetens Manuscript 1829.
Digte. Første Ring, 1829.
Harlequins Virtuos. Farce af Siful Sifadda,1830.
Skabelsen, Mennesket og Messias, 1830.
«Det befriede Europa» (Opptatt i Digte. Anden Ring), 1831
«Erobrerens Sanger» (Opptatt i Digte Anden Ring), 1831
«Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem», 1831
«Paa Havet i Storm» (Opptatt i Digte. Anden Ring), 1831
Opium. Skuespill i tre Acter (skrevet før 9. nov. 1828), 1831
Om Smag og Behag man ikke disputere. Et Somdetbehagereder af Siful Sifadda, 1832
Folkeviser. 1832–33.
Sifuliner til Studenten Jahn Welhaven. 1832
Spaniolen 1833
«Ved Afsløringen af Krohgs Støtte den 17de Mai 1833»
«Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden af Vesle-Brunen». Udgivet af hans Ven Henrik Wergeland, 1833.
«Cæsaris», 1833
Digte. Anden Ring, ferdigstilt i 1833, men utkom i 1834
Norges Historie. Første og anden Del, 1834
«Den graa Kappe» (dikt), 1834
«Tale ved en Borgerfest i Eidsvoll Til Forfædrenes Minde», 1834
Papegøien. Et Fastelavnsriis af Siful Sifadda, 1835
Den indiske Cholera. Drama, 1835.
«Til Sylvan (En Botaniker)» (dikt), 1835
Omrids af Kongeriget Sveriges Historie, 1835
De sidste Kloge. Farce af Siful Sifadda, 1835
Barnemordersken. Sørgespill i fire akter, 1835
Omrids af Kongeriget Norges Historie 1835–36
For Menigmand. Et patriotisk Flyveblad begynner å komme, 1836
Norge i 1800 og 1836. Syttende Maj-Farce af Siful Sifadda 1836
Nogle Ord fra Prækestolen,1836
«Pigen paa Anatomikammeret» (dikt), 1837
«Jonas Anton Hielm» (dikt), 1837
«Den første Sommerfugl» (dikt), 1837
Diverse Politiske Fabler, 1837
Diverse Figurer, 1837
Stockholmsfareren. Av Siful Sifadda, 1837.
Stockholmsfareren No. 2. Opera i tre akter av Siful Sifadda, 1837.
Campbellerne eller den hjemkomne Søn. Syngestykke i to akter, 1838.
Hytten eller Kristian IIdens Afreise fra Norge. National-historisk Drama Drama, 1838
«Den første Gang» (dikt) Prolog til Campbellerne, 1838
«I det Grønne» (dikt), 1838
«Livets Musik» (dikt), (1838), trykt 1839
«De to Elskerinder» (dikt), 1838
«Damen med Harpen» (dikt), 1838
«Svanernes Høstflugt» (dikt), 1838
Poesier, kjærlighetsdikt, 1838
«Kongens Ankomst» (dikt), skrevet 1838, trykt 1839
«Smukke Skyer» (dikt), 1839
Søkadetterne iland. Lystspil med Sang i tre Akter, 1839, trykt 1847/48
Kong Carl Johans Historie, 1839
Forslag til Ophævelsen af Grundlovens § 2, sidste Passus, datert 28. juni 1839
Samling af Sange og Digte for den norske Sjømand udgiven av Henrik Wergeland, 1839
Selskabet «Kringla» eller «Norske Almacks». Farce af Siful Sifadda, 1839
Den Konstitutionelle. Nissespil af Siful Sifadda, 1839
For Fattigmand
For Arbeidsklassen, blad 1839–45
Vinterblommer i Barnekammeret. Original fri og oversat Samling for Børn, 1840.
«Vord Lys» og «Skaaltale for et godt Aar», 1840
«Egebladene» (dikt), 1840
Jan van Huysums Blomsterstykke. En Buket fra Henr. Wergeland til Fredrika Bremer, 1840
Verden tilhører Os Jurister!. Dramatisk Eventyr af Siful Sifadda, 1840.
Lyv ikke! eller Dompapen. Fugle- og Blomsterstykke af Siful Sifadda, 1840
Venetianerne eller Venskab og Kjærlighed. Drama i fem Akter, oppført på Christiania Theater i 1841, utgitt i 1843
Engelsk Salt. Farce af Siful Sifadda, 1841
«Efter Tidens Leilighed» (dikt) 1841
«Mig Selv» (dikt) 1841
«George Frederik von Krogh» (minnedikt) 1841
Norges Konstitutions Historie. 3 hefter, 1841–43
Indlæg i Jødesagen, til Understøttelse for Forslaget om Ophævelse af Norges Grundlovs §2, sidste Passus, 1841
Vinægers Fjeldeventyr. Af Siful Sifadda, 1841
«Min Vivs Hjemkomst» (dikt), 1841
«Min Hustru» (dikt) 1841
Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn
Langeleiken. En Krands af Digtninger i Dølemaal, 1842
«Norges Storthing» (dikt) 1842
«Fordums Venner». Ballade (Henr. Wergeland til Ludvig Daa), 1842
Jøden. Ni blomstrende Torneqviste, 1842
Jødesagen i Det norske Storthing, 1842
Almuetalsmanden Christian Jensen Lofthuus, 1842
«Sognefjorden» (dikt), 1842
Ole Bull. Efter Opgivelser af ham selv biografisk skildret, 1843
Historiens Resultat. En Række af Betragtninger, 1843–44
Hans Jacobsens Ost, 1844
Røde og graa Dompaper. (Et Eventyr), 1844
Træk af Kong Carl Johans Liv, 1844
Den engelske Lods. Dikt, 1844.
Jødinden. 1844.
«Moderens Korstegn over Barnet. Barnekammer-Julevise», 1844
Auktion over Grotten, 1844
Mennesket. Omarbeidelse av Skabelsen, Mennesket og Messias, 1845
«Brasiliefarten» (dikt) 1845
For Arbeidsklassen (siste nummer med) Fattigmands-Postil
Nordmandens Katechisme Anden forøgede og omarbeidede Udgave
«Paa Hospitalet om Natten», «Anden Nat paa Hospitalet» og «Mulig Forvexling», tre dikt fra oppholdet på Rikshospitalet sist i april 1845
«Til Foraaret» (dikt), 1845
«Til min Gyldenlak» (dikt), 1845
«Den smukke Familie», 1845
Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livsbusk, 1845
Fjeldstuen. Skuespill med sang i tre Akter, 1845, utgitt 1848.
=== Tidsskrifter ===
==== Som forfatter ====
«I folkeopplysningens tjeneste» utga Wergeland fra 1839 til 1845 tidsskriftene:
For Almuen
«Første Hefte», 1830.
«Andet Hefte», 1830.
«Tredie Hefte», 1831.
«Fjerde Hefte», 1830.
«Femte Hefte», 1831.
«Nordmandens Katechisme. Sjette Hefte», 1832.
Hefte 7–8. «Norges Historie», 1834.
«Niende Hefte», 1839.
For Menigmand, 1836–38.
For Arbeidsklassen, 1839–45.
==== Som redaktør ====
Statsborgeren
=== Samleutgaver ===
Henrik Wergelands Samlede Skrifter. 9 bd., 1852–57. Utgitt av Hartvig Lassen etter Det Norske Studentersamfunds foranstaltning.
Udvalgte Skrifter. 1859.
Digterværker og prosaiske Skrifter. 6 bd., København, 1882–84.
Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. 8 bd., 1896–97.
Samlede skrifter. 23 bd., 1918–40.
Amundsen, Leiv og Seip, Didrik Arup, 1956: Brev til Henrik Wergeland 1927–1845. Supplement til Samlede Skrifter
Amundsen, Leiv: Brevene til Amalie. Supplement til Samlede Skrifter
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Presentasjoner med biografisk tilsnittLassen, Hartvig, 1866: Henrik Wergeland og hans Samtid
Wergeland, Nicolai 1889 Optegnelser til H. Wergelands levnedsbeskrivelse meddelt ved Albert H. Collett
Vullum, Erik, 1881: Henrik Wergeland i Digt og Liv En historisk skitse
Skavlan, Olaf, 1892:Henrik Wergeland -Afhandlinger og Brudstykker - (utg. av Skavlands hustru)
Koht, Halvdan, 1908: Henrik Wergeland Ei folkeskrift
Møller, Herluf, 1915: Henrik Wergeland. I oversettelse til nynorsk av Sven Moren 1947, litt forkortet. Tilrettelagt av Rolv Thesen
Beyer, Harald, 1945: Henrik Wergeland (en biografi).
Amundsen, Leiv, 1977: Henrik Wergeland: 17. juni 1808–12. juli 1845
Kabell, Aage, 1956–57: Wergeland I–II
Heiberg, Hans; Så stort et hjerte (en biografisk skisse)
Ustvedt, Yngvar. 1994 Henrik Wergeland : en biografi. Gyldendal, ISBN 82-05-21975-3.
Norsk biografisk leksikon. Wergelandbiografiene er skrevet av Halvdan Koht (1. utg.)og Leiv Amundsen (2. utg.)
Amundsen, Leiv og d. A. Seip: Innledningene og kommentarene i folkeutgaven av Henrik Wergelands skrifter i 8 bind
Rolf Nyboe Nettum 1992:Fantasiens regnbuebro (artikler, også biografiske)
Roger Trondstad 2003: Henrik Wergelands barndom i Kristiansand
John Herstad 2008: «Archivaren, – Gud bevar’en!» : Henrik Wergeland som riksarkivar (En bok som rydder kraftig opp i en del ufunderte Wergelandmyter.)
Else Færden: Henrik Wergeland – dikter og villstyring. Cappelen Damm Oslo 2008. ISBN 978-82-02-28198-4
Benterud, Aagot. 1943. Henrik Wergelands religiøse utvikling: en litteraturhistorisk studie. Dreyers forlag.Wergelands biografi med vekt på hans prosesserLaache, Rolv 1930 Henrik Wergeland og hans strid med prokurator Praem b. I 1828–31, b. 2 1831–1837, b. 3 1837–1835. (Verket står i en særstilling. Det gir mye mer enn tittelen lover, bl.a. om «Torvslaget», og legger fram mye verdifull biografisk dokumentasjon)Framstillinger som tar for seg helheten i forfatterskapetTroye, Vilhelm, 1908: Henrik Wergeland i hans digtning
«Norsk litteraturhistorie» ved Bull og Paasche. Wergelandbindet er skrevet av Fredrik Paasche.
Beyer, Harald, 1952: Wergelandkapittelet i Norsk litteraturhistorie
Thesen, Rolf, 1953: Om Wergeland i Diktaren og bygda b. 1, s. 23–30, i b. 2, 1955 s. 50ff og i b. 3. 1965: s. 38–54
Beyer, Harald og Edvard 1963, –70, –78, –96: «Henrik Wergeland» i Norsk litteraturhistorie s. 134–149.
Kabell, Aage, 1956–57, Wergeland b. I Barndom og ungdom og II Manddommen
Beyer, Edvard 1974: «Henrik Wergeland En dikter av verdensformat» i Norges litteraturhistorie b. 2, s. 75–235
Andersen, Per Thomas, 2001: «Henrik Arnold Wergeland» i Norsk litteraturhistorie s. 180–189
Havnevik, Ivar, 2002: «Høyromantikk i Norge. Henrik Wergeland 1808–45)» i Dikt i Norge s. 174–211
Storsveen, Odd Arvid, 2004: En bedre vår: Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet (En avhandling skrevet av en historiker, men som også går inn på diktningen)
Uthaug, Geir (2008), Et verdensdyp av frihet
Storsveen Odd Arvid, 2008: Mig selv : en biografi om Henrik Wergeland
Amundsen, Leiv 1977 og 2008: WergelandAvhandlinger med vekt på Jan van Huysums BlomsterstykkeYstad, Vigdis 1975; «kunstfilosofien i Jan van Huysums Blomsterstykke», Edda
Michaelsen, Aslaug Groven 1977 Den gyldne lenke (med grundige analyser av Jan van Huysums Blomsterstykke og Eivindvig)
Helland, Frode. Voldens blomster? : Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys. Universitetsforlaget, 2003 ISBN 82-15-00201-3Avhandlinger om verdensdiktetSkavlan, Olaf, 1892: Skabelsen, Mennesket og Messias (i 'Afhandlinger og Brudstykker', s. 38–156))
Kabell, Aage 1956–57: Wergeland I–II(Om Skabelsen, Mennesket og Messias i b. I og Mennesket i b. II
Haakonsen, Daniel 1951: Skabelsen i Wergelands diktning
Moen, Svein Roald 1988: Skapelse, fall og frelse
Myhren, Dagne Groven, 1991: Kjærlighet og Logos (om det kosmologiske verdensdiktet i begge versjoner, analyse og sammenlikning) – Les i fulltekstEnkeltstudierKrogness, J.R.:Tro og detailleret Fremstilling af Det berømte Theaterslag i Christiania den 28de januar 1838, trykt paa Axelsens Forlag i 1838. (Om Campbellerslaget/Campbellerfeiden)
Skavlan, Olaf, 1882: Kampen mellem Wergeland og Welhaven : 1828–1838 (i 'Afhandlinger og Brudstykker s. 156–199
Koht, Halvdan, 1908: «Studenterliv i Wergelandtiden», Samtiden
Wallem, Fredrik, 1916: Det norske Studentersamfund gjennem 100 år b. 1 (bl.a. om Torvslaget og Stumpefeiden)
Beyer, Harald, 1926 Nicolai Wergelands kommentar til 'Den engelske Lods'
Benterud, Aagot, 1943: Henrik Wergelands religiøse utvikling En litteraturhistorisk studie
Hagemann, Sonja, 1960: Henrik Wergelands hustru Amalie Sofie Bekkevold : 1819–1889
Hagemann, Sonja, 1964: Hjertets geni : Henrik Wergelands diktning for barn
Myhren, Dagne Groven, 1966: «Paa Sygelejet» av Henrik Wergeland – en litterær analyse, Den høgre skolen 1966:3
Modalsli, Tone, 1967: «Henrik Wergeland: Den første Omfavnelse» (i Et festskrift fra studentene til professor Daniel Haakonsen
Myhren, Dagne Groven, 1967: Henrik Wergeland: De to Elskerinder I: Et festskrift fra studentene til Daniel Haakonsen.
Haakonsen, Daniel, 1974: «Eros i Henrik Wergelands diktning» (i Den Platonske kjærlighetstanke gjennom tidene s. 193–201, red. Tore Frost og Egil A. Wyller
Hagemann, Sonja, 1975; Henrik Wergelands mor Alette Dorothea Thaulow
Hagemann, Sonja, 1978: Vinterblommer i barnekammeret : Henrik Wergelands samlede barnediktning
Myhren, Dagne Groven, 1983 Komposisjon og meningsmønster i Henrik Wergelands dikt «Følg Kaldet», artikkel i Edda.
Fægri, Knut, 1988: Dikteren og hans blomster Florula Wergelandiane
Myhren, Dagne Groven, 1991: «Wergeland i dikt og preken». I Bibelen i Norge
Aarnes, Sigurd Aa, 1991: Og nevner vi Henrik Wergelands navn Wergelandkultusen som nasjonsbyggende faktor (Om wergelandresepsjonen) – Les i fulltekst
«Henrik Wergeland og mytene om ham». I: Edda 4/1992. (Omtale av Sigurd Aarnes: Og nevner vi Henrik Wergelands navn 1991. Svar fra Aarnes i samme nr; gjensvar i Edda 2/1993)
Sandhei Jacobsen, Yngve (red.), 2000: Bevegelser i skrift : bidrag til lesningen av Henrik Wergeland. Cappelen akademisk forlag, ISBN 82-02-19679-5
Myhren, Dagne Groven 2002 «Henrik Wergelands Jesus», Radioforedrag i NRK P2-akademiets serie b. , s. 136–149
Myhren, Dagne Groven 2006: «Religiøs toleranse i Henrik Wergelands ånd», radioforedrag fra 2005, trykt i NRK P2-akademiets serie b. XXXVI s. 36–50
Thon, Holljen og Lombnæs, Andreas G. (red.), 2008: Bedre Tiders Morgenrøde... : Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland (ni artikler av ulike forfattere, hvorav fire dreier seg om skuespilldikteren Wergeland. Ellers behandles mediemannen, musikkformidleren, den modernistiske lyrikeren, forholdet til det norske og hans plass og muligheter i skolen i dag) Novus forlag
Kydland, Anne Jorunn, Myhren, Dagne Groven, Ystad, Vigdis (red.), 2008: Henrik Wergeland : Såmannen (artikler av 10 ulike forfattere som tar for seg Wergeland som barnedikter, teaterdikter, historiker, folkelærer, jødeforkjemper, inspirasjonskilde for komponister fra Ole Bull til Arne Nordheim. Tre artikler tar opp lyrikk og essayistikk med vekt på tro, åndelære og erkjennelssesteori). AschehougStilstudierJæger, Herman 1914: «Synsbilledet i Wergelands ungdomsdigtning», Edda II
Skard, Sigmund: Om «Lodsverset»
Krohn-Hansen, Arne 1963: «Forholdet mellom gjenstand og bilde i Wergelands diktning», Edda
Lie, Hallvard: Om Wergelandtrokeen i Norsk verslæreOm Digte. første Ring
Mæland, Odd Martin: Eros og Mytos
Myhren, Dagne Groven, 1974Blomsten og stjernen (Kritisk imøtegåelse av Mæland).
Dvergsdal, Alvhild 1991: Klassiske mønstre i Henrik Wergeland, Digte. I. Ring - Les i fulltekst
Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland 1997, NRK-foredrag fra 1995, trykt i P2-Akademiets serie bind GOm farseneSkavland, Olav 1892: «Siful Sifadda. Wergelands satiriske og polemiske digtning» (i 'Afhandlinger og Brudstykker' s. 211–17)
Michaelsen, Aslaug Groven 1987 «Om Smag og Behag» En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning, bind I
Michaelsen, Aslaug G. 1988: Papegøien En undersøkelse av H.Wergelands farsediktning, bind II
Michaelsen, Aslaug G. 2002 «Irreparabile Tempus» En unddersøkelse av H.Wergelands farsediktning bind III
Michaelsen, A.G. 1995: Vinægers Fjeldeventyr(s. 52–68, i Velkommen til samarbeid bind III
Nettum, Rolf Nyboe 1992, om farsene i Fantasiens regnbuebro s. 54–134Estetisk debatt om Wergelands diktning
Welhaven, 1832: Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste (Også i diverse av Welh.s samlede skrifter)
Wergeland, Nicolai, 1833: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer. Ny utgave 1995, med Innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren, utg. v. Det norske språk- og litteraturselskap.
Beyer, Edvard, 1990: «Kulturkamp og litteraturkritikk 1830–1840» (i Norsk litteraturkrtitikks historie Bind 1: 1770–1940 s. 59–137)Oppdragelsesprinsipper beregnet på Henrik Wergeland og hans søskenWergeland, Nicolai 1998: Henricopoedie: Kortfattede Love over Opdragelsen fra den spædeste Alder: en Lommebog for ForældrePedagogisk om WergelandHaakonsen, Daniel, 1965: Wergeland, Welhaven : dikt, presentert for gymnasiaster
Myhren, Dagne Groven 1979: «Henrik Wergeland for barn» i Vi Foreldre 2/79Erindringer om Henrik WergelandCollett, Camilla 1863: I de lange Nætter
Knudsen, Wilhelmine 1946: Minner fra Eidsvoll i Werglandtiden
Tønsager, Hans 1897: Bardoms- og ungdomsminder om Henrik WerglandelandLokalhistorisk om WergelandNyboe Nettum, 1992: «Henrik Wergeland på hjemlige trakter» (I Fantasiens regnbuebro s. 11–54)
Eirik Sundli 1942/2006: Henrik Wergeland og EidsvollTil framføring på scenen – om Wergelands liv og diktningHalle, Barthold, 1991: Roser i ørkenen – Les i fulltekstOversettelserGaltung, Ragnhild (red.), 1993: The Army of Truth Selected Poems by Henrik Wergeland translated by Anne Born, G. M. Gathorne-Hardy and I. Grøndahl. Introduction by Dagne Groven MyhrenLydbokLiv Dommersnes (2008), Henrik Wergeland : Dikt i utvalg (i alt 17 dikt). Lydbokforlaget.no
== Wergelandbibliografi på nett ==
http://www.nb.no/baser/wergeland/
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik Wergeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henrik Wergeland på Internet Movie Database
(no) Henrik Wergeland hos Sceneweb
(no) Organisasjonen «Wergeland 2008»s nettsted Arkivert 22. mars 2019 hos Wayback Machine.
(no) Samlede skrifter ved Dokumentasjonsprosjektet.
(no) Henrik Wergeland i NRK Forfatter
(no) Henrik Wergelands barndom i Kristiansand av Roger Trondstad
(no) Wergelandakademiet
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Henrik Wergeland, bøker om Henrik Wergeland, arkiv etter Henrik Wergeland
(no) Rolv Laaches dokumentsamling om Henrik Wergeland på Arkivportalen
(no) Henrik Wergeland som oversetter i Norsk Oversetterleksikon Wikiquote: Henrik Wergeland – sitater | Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. | 6,736 |
null | 2023-02-04 | Nicolai Wergeland | null | null | null | Nicolai Wergeland (døpt Niels Vergeland Lassesen) (født 9. november 1780 i Hosanger, død 25. | 6,737 |
null | 2023-02-04 | Buddhistforbundet | null | null | null | Buddhistforbundet er et buddhistisk trossamfunn som samler forskjellige norske buddhistiske organisasjoner. Buddhistforbundet ble registrert som trossamfunn i 1979. | 6,738 |
null | 2023-02-04 | Søvn | null | null | null | Søvn er tilstanden som mennesker og dyr periodisk inntar for å hvile; en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet. | 6,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjerne | 2023-02-04 | Hjerne | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Hjernen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr. De fleste dyr har hjernen i hodet, nær hovedsanseapparatet og munnen. Mens alle virveldyr har nervesystem med hjerne, har virvelløse dyr enten nervesystem med en sentralisert hjerne eller samlinger av ganglier. Hjernen er ekstremt kompleks, menneskehjernen inneholder 10-100 milliarder nerveceller, og hver av dem er koblet til rundt 10 000 andre. Dette enorme antallet sammenkoblinger gjør menneskehjernen i stand til å vise intelligens.
| Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr. De fleste dyr har hjernen i hodet, nær hovedsanseapparatet og munnen. Mens alle virveldyr har nervesystem med hjerne, har virvelløse dyr enten nervesystem med en sentralisert hjerne eller samlinger av ganglier. Hjernen er ekstremt kompleks, menneskehjernen inneholder 10-100 milliarder nerveceller, og hver av dem er koblet til rundt 10 000 andre. Dette enorme antallet sammenkoblinger gjør menneskehjernen i stand til å vise intelligens.
== Historie ==
De tidligste undersøkelser av hjernens funksjon ga en oppfatning av den som et slags «kraniefyll». I Egypt, fra mellomriket og framover, var det vanlig at hjernen ble fjernet ved mumifisering, fordi egypterne mente at intelligensen fantes i hjertet. Ifølge Herodot foregikk de første stegene i en mumifisering på følgende måte: «Den mest perfekte metoden er å fjerne mest mulig av hjernen med en jernkrok, og det som jernkroken ikke kan nå, blandes med droger.» I Antikkens Hellas var det forskjellig syn på hjernens funksjon; rundt 400 f.Kr. mente Hippokrates den var sentrum for intelligensen, mens Aristoteles rundt 300 f.Kr. mente at hjernen var blodets kjølemekanisme, og hjertet var sentrum for intelligensen. I løpet av de siste par tusen år har dette synet på hjernen snudd.
== Oversikt ==
Hjernen er ikke bare et viktig sentrum for fornuft og intelligens, den er også kilden til kognisjon, emosjon, hukommelse, motorikk og læring. Den kontrollerer og koordinerer også de fleste sansesystemer, bevegelse og adferd, i tillegg til at den kontrollerer kroppens homeostase-funksjoner, slik som hjerterytme, blodtrykk, væskebalanse og kroppstemperatur. Men noen funksjoner som enkle reflekser og basisbevegelser, kan kun utløses gjennom ryggmargskontroll.
De fleste hjerner har et synlig skille mellom grå substans og hvit substans. Grå substans består av nervecellekropper og hvit substans består av nervefibre (aksoner) som forbinder nervecellene med hverandre. Aksonene er omgitt av et isolerende fettbelegg kalt myelin som gir den hvite substansen sin farge. Det ytre, synlige laget av hjernen er hjernebarken som består av grå substans.
Studiet av hjernen kalles nevrovitenskap, et område i biologien viet til å forstå hjernens funksjoner på alle nivåer, fra molekyl-nivå og opp til psykologisk nivå.
== Hjerne og bevissthet ==
Anatomisk og fysiologisk skjelner man mellom bevissthetsnivå og bevissthetsinnhold. Bevissthetsnivået reguleres i hjernen primært gjennom retikulærsubstansen; den circadianske rytme (døgnrytmen) styres via sentre i hypothalamus og epifysen. Selve bevissthetsinnholdet fylles av et samspill mellom kortikal aktivitet i forskjellige avsnitt av storehjernen.
Innen bevissthetsfilosofien skilles det ofte mellom sinnet og hjernen, og diskusjonen om forbindelsen mellom disse har ført til kropp og sjel-problemet. Hjernen defineres som en fysisk, biologisk substans i hodeskallen som er ansvarlig for alle elektrokjemiske nerveprosesser. Sinnet blir imidlertid sett i sammenheng med mentale egenskaper som tro og begjær. Noen mener at sinnet på noen måter eksisterer uavhengig av hjernen, som i en sjel eller epifenomen. Andre, som for eksempel strong AI-teoretikere, sier at bevisstheten er direkte sammenlignbar med et dataprogram og hjernen med en datamaskin.
== Komparativ anatomi ==
Det er tre grupper av dyr som har spesielt komplekse hjerner: leddyr (insekter og krepsdyr), blekkspruter og lignende bløtdyr, og virveldyr. Hjernen til leddyr og blekkspruter kommer opp fra to parallelle nervetråder som strekker seg gjennom dyrets kropp. Leddyrene har en sentral hjerne med tre deler og store «optiske lapper» bak hvert øye for synsprosessering.
Hjernen til virveldyr utvikler seg fra den anteriore (forreste) delen av et enkelt dorsalt nevralrør, som senere blir til ryggmargen. I virveldyr som har kranier beskyttes hjernen av skallebeinet. Økende kompleksitet i hjernebarken korrelerer med fylogenetiske- og evolusjonære stamtreet. Primitive virveldyr som fisk, reptiler og amfibier har mindre enn seks lag av nevroner i hjernens ytre lag. Denne formen for hjernebark kalles allocortex.Mer komplekse virveldyr som pattedyrene har en hjernebark som består av seks lag (neocortex) i tillegg til allocortex i deler av hjernen. Hos pattedyr er en sterk folding på hjernebarken karakteristisk for dyr med avanserte hjerner. Foldingene gir en stor overflate med plass for mer grå substans og flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. Furene mellom foldene kalles (sulci) og foldenes forhøyninger kalles hjernevindinger (gyri).
Bortsett fra den embryologiske inndelingen av hjernen, kan plassering av de spesifikke furene og vindingene, primære sensoriske områder og andre strukturer variere mellom artene. Og selv om menneskehjernens histologi generelt sett er lik fra person til person, kan den strukturelle anatomien variere.
=== Virvelløse dyr ===
Insektenes hjerne består av fire segmenter: optiske lapper, protocerebrum, deutocerebrum og tritocerebrum. De optiske lappene finnes bak hvert øye, og prosesserer visuell stimuli. Protocerebrum inneholder «mushroom bodies» (corpora pedunculata) som responderer på lukt og er viktig for læring og hukommelse, i tillegg til central complex som spiller en rolle i motorisk kontroll og visuell orientering. Mushroom body-strukturene hos noen arter, som bier, mottar i tillegg signaler fra synssystemet. Deutocerebrum omfatter antennelappene, som ligner på pattedyrenes luktelapp (bulbus olfactorius) og mekanosensorisk neuropil som mottar informasjon fra berøringsreseptorene i hodet og i antennene. Antennelappene til fluer og møll er svært komplekse.
Hos blekkspruter og andre bløtdyr består hjernen av to regioner: den supraesophageale og den subesophageale substansen (Latin: sub = under/nedenfor, supra = over/ovenfor, øsofagus = spiserør), adskilt av spiserøret. Substansen over og under spiserøret er forbundet på begge sider av spiserøret av basallappen og de dorsale magnocellulære lappene. De store optiske lappene blir noen ganger ikke regnet som en del av hjernen, fordi de er atskilt fra den anatomisk og bare forbundet med optiske stilker. De optiske lappene prosesserer imidlertid mye visuell informasjon, og er derfor funksjonsmessig en del av hjernen.
=== Virveldyr ===
Telencephalon, eller storehjernen (cerebrum), er den største regionen i hjernen til pattedyr. Denne strukturen er den mest synlige, og hva de fleste assosierer med «hjernen». Hos mennesker har hjernen en sterkt foldet overflate, med dype furer og forhøyninger (hjernevindinger). Hos virveldyr som ikke har storehjerne, er metencephalon det høyeste senteret i hjernen. På grunn av at mennesket går oppreist, har hjernen en «bøy» mellom hjernestammen og storehjernen. Andre virveldyr har ikke denne bøyen, derfor kan sammenligning av hjernestrukturer mellom mennesker og andre virveldyr være forvirrende.
Bak (eller under hos mennesker) storehjernen er lillehjernen (cerebellum). Lillehjernen er hovedsakelig involvert i motorisk kontroll, og er forbundet til pons med hvit substans, tykke nervefibre (pedunculi cerebellares).. Både storehjernen og lillehjernen er delt i to halvdeler (hemisfærer). Hjernehalvdelene i storehjernen er forbundet med hverandre med hjernebjelken (corpus callosum), en struktur bestående av hvit substans. Luktelappen (bulbus olfactorius) er en utvekst fra storehjernen av betydelig størrelse hos mange dyr, men hos mennesker og andre primater er den relavtivt liten.
Virveldyrenes nervesystem skiller seg ut med encefalisering og bilateral symmetri. Encefalisering refererer til tendensen mer komplekse organismer har til å utvikle større hjerner gjennom evolusjonen. Større virveldyr utvikler et komplekst, lagdelt og sammenkoblet nevralt kretssystem. Hos nyere arter som er nært beslektet med de første virveldyrene, er hjernen dekket med grå substans med en tre-lags struktur (allocortex). Deres hjerner inneholder også hvit substans under overflaten, som består av områder med nervekjerner og nervefibre. Det meste av menneskets hjerne er dekket av hjernebark (cortex cerebri), og den har seks lag med nerveceller (neocortex).
==== Virveldyrenes hjerneregioner ====
Ifølge hierarkiet basert på evolusonær utvikling og utvikling på fosterstadiet er ryggstrengdyrenes hjerne dannet av tre regioner som senere utvikler seg til fem deler:
Rhombencephalon (bakhjernen)
Myelencephalon
Metencephalon
Mesencephalon (midthjernen)
Prosencephalon (forhjernen eller framhjernen)
Diencephalon
TelencephalonHjernen kan også klassifiseres etter funksjon, og omfatter da disse delene:
Det limbiske system (følelser)
Sensoriske systemer
Synssystemet
Luktesansen
Smakssansen
Hørselssystemet
Somatosensorisk system
Motorisk system
Assosiative områderFosterutvikling av hjernen hos mennesket:
25 dager: Nevralrør
40 dager: Forhjerne, midthjerne, bakhjerne og ryggmarg
50 dager: Telencephalon og diencephalon
100 dager: Hjernehalvdelene (storehjernen), lillehjernen, pons og medullaOrganisering av den utvokste menneskehjernen:
== Menneskehjernen ==
Menneskehjernens struktur skiller seg fra andre dyrs hjerner på forskjellige viktige områder. Disse forskjellene gir menneskene «høyere» egenskaper som for eksempel avanserte kognitive evner. Menneskelig encefalisering finnes spesielt i neocortex, den mest komplekse delen av hjernebarken. Områdene som omfatter neocortex, spesielt den prefrontale cortex, er større hos mennesker enn hos alle andre dyr.
Mennesker har unik nervekapasitet, men mye av hjernestrukturen ligner på strukturen til andre dyrehjerner. Grunnleggende systemer som gjør at nervesystemet reagerer på stimulus, sanser hendelser i omgivelsene, og som overvåker kroppstilstanden er lik hos mennesker og virveldyr. Nervekoblingen som ligger til grunn for bevisstheten omfatter både neocortex og prototypiske strukturer i hjernestammen. Menneskehjernen har også et enormt antall synaptiske forbindelser som tillater en stor grad av parallell prosessering.
Storehjernen er organisert i lapper:
Den ekspressive del:
Pannelappen
Den impressive del:
Bakhodelappen
Tinninglappen
IsselappenHjernen består av hjernebarken som, hos menneske, er 2mm – 4mm tykk og som har rundt 20 milliarder nerveceller. Forøvrig er det nerveceller i kjernene, lillehjernen og den forlengede marg. Totalt er det omtrent 100 milliarder nerveceller i hjernen og et betydelig større antall gliaceller («støtteceller»).
Overflaten er buktet med vindinger (gyrus i flertall gyri). I mellom gyri er det en sulcus (flertall: sulci). Noen gyri er koblet til funksjoner, men for det meste er det bare svake relasjoner mellom funksjoner og gyri. Nervecellene er organisert i mikrokolonner i hjernebarken, i store deler av hjernen er det omtrent 110 nerveceller i hver. Denne organiseringen er lik hos mange høyerestående dyr. Mikrokolonnene organiseres i sin tur i større kolonner. Det er lite kjent om relasjonen mellom kolonnene og funksjoner. Hos mennesket er det antatt at 95 % av nervefibre som går ut av hjernebarken, går tilbake til hjernebarken, mens 5 % går til sentrale kjerner, hjernestammen o.l. Hos rotter er dette forholdet omtrent 50/50.
Man deler hjernen inn i grå substans og hvit substans. Grå substans er områdene med mange nerveceller. Det er i praksis hjernebarken og kjernene i hjernen. Hvit substans er området med utløpere (aksoner) fra nervecellene. Fargen skyldes fett i støttecellene (gliaceller).
Hjernen er antatt å fungere ved hjelp av elektriske impulser (aksjonspotensialer) i nerveceller.
Registrering av hjerneaktiviteten gjøres direkte ved elektroencefalografi og indirekte via metabolisme ved PET eller ved måling av blodgjennomstrømning ved fMRI eller SPECT.
Psykologiprofessor Paul Reber anslår at hjernen som «minnepinne» har plass til rundt 2.500 millioner gigabyte, tilsvarende rundt 300 år med video av TV-kvalitet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Interaktiv 3D-modell av hjernen fra the Gallant lab ved UC Berkley
Følsomme strømninger - artikkel fra forskning.no 3.3.05 | Hjernen (gresk: encephalon, «i hode») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet hos dyr. De fleste dyr har hjernen i hodet, nær hovedsanseapparatet og munnen. | 6,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjerte | 2023-02-04 | Hjerte | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hjertet'] | Et hjerte (latin: cor) er et hult muskulært organ som pumper blod eller kroppsvæske gjennom kroppen med gjentatte rytmiske sammentrekninger.
Det finnes sirkulasjonssystemer uten hjerte, som hos leddormer, systemer med ett hjerte som hos kjevemunner, og med flere hjerter som hos slimåler.
I grupper med sirkulasjonssystem pumper hjertet blod gjennom blodårer. Dette er tilfellet hos blant annet virveldyr.
I grupper som har et åpent sirkulasjonssystem sørger hjertets aktivitet for at all kroppsvæske sirkulerer gjennom hele kroppen (som hos for eksempel leddyr).
| Et hjerte (latin: cor) er et hult muskulært organ som pumper blod eller kroppsvæske gjennom kroppen med gjentatte rytmiske sammentrekninger.
Det finnes sirkulasjonssystemer uten hjerte, som hos leddormer, systemer med ett hjerte som hos kjevemunner, og med flere hjerter som hos slimåler.
I grupper med sirkulasjonssystem pumper hjertet blod gjennom blodårer. Dette er tilfellet hos blant annet virveldyr.
I grupper som har et åpent sirkulasjonssystem sørger hjertets aktivitet for at all kroppsvæske sirkulerer gjennom hele kroppen (som hos for eksempel leddyr).
== Menneskets hjerte ==
=== Anatomi ===
Hjertet er en muskelstruktur som består av fire hulrom, et venstre og et høyre forkammer (atrium) og et venstre og et høyre hjertekammer (ventrikkel). Det venøse blodet fra kroppen kommer inn til høyre forkammer fra den øvre og nedre store hulvenen (vena cava superior og vena cava inferior). Derfra pumpes blodet gjennom tricuspidalklaffen til høyre hjertekammer, og derfra gjennom pulmonalklaffen og ut i lungearterien (arteria pulmonalis) til det lille kretsløpet (også kalt lungekretsløpet eller pulmonalkretsløpet). Via det lille kretsløp blir blodet tilført oksygen fra lungene, og det oksygenerte blodet kommer så tilbake til hjertet i venstre forkammer fra lungevenene (venae pulmonales). Blodet pumpes så ut i venstre ventrikkel gjennom mitralklaffen, for så å bli pumpet ut gjennom aortaklaffen og ut i den store livpulsåren (aorta thoracalis).
Hjertets egen blodforsyning kommer fra høyre og venstre kransarterie, som utløper fra den proksimale del av den store livpulsåren.
Et menneskehjerte er hos en voksen litt større enn en knyttneve, og det veier 300–350 gram.
=== Fysiologi ===
==== Kontraksjon og frekvens ====
Muskelsammentrekningen (kontraksjonen) i hjertet settes i gang av en spontan depolarisering i selve hjertemuskelen. Dette skiller den fra skjelettmuskulatur som er avhengig av en nerveimpuls for å kontrahere. Muskelfibrene i hjertet er organisert for å utføre en hensiktsmessig kontraksjon av hjertet:
Sinusknuten utgjør den delen av muskelen som har raskest depolariseringsfrekvens (ca. 100 slag i minuttet). Dette gjør at denne normalt setter i gang kontraksjonene i hjertet, og styrer dermed frekvensen. Den fungerer som hjertets naturlige pacemaker. Videre brer impulsen seg nedover i hjertet til forkamrene (se over) slik at disse kontraherer (og pumper dermed blodet inn i hjertekamrene).
Deretter når impulsen AV-knuten (atrioventrikulærknuten) som forsinker impulsen før den slipper den videre ned til hjertekamrene. Dette er hensiktsmessig for at blodet skal rekke å fylles over i ventriklene før disse kontraherer. AV-knuten har en naturlig depolariseringsfrekvens på ca. 40 slag i minuttet, og blir derfor normalt overstyrt av sinusknuten.
His-bunten og purkinjefibrene er spesialiserte muskelfibre som leder impulsen raskere enn vanlige hjertemuskelfibre. De sørger for at impulsen brer seg så raskt som mulig til begge hjertekamre for at de skal kontrahere synkront. Disse har en naturlig depolariseringsfrekvens på ca. 20 slag i minuttet.
Hjertets frekvens styres av 3 mekanismer som alle utøver sin påvirkning på sinusknuten:
Øker kontraksjonsfrekvensen
Sympatisk innervering (truncus sympaticus)
Hormonell sympatisk stimulus (adrenalin, og noradrenalin)
Reduserer kontraksjonsfrekvensen
Parasympatisk innervering (nervus vagus)Under hvile slår hjertet 50–70 ganger per minutt, og hvert hjertekammer pumper ca. 5 liter blod per minutt. Under hardt muskelarbeid kan hjertet slå opptil 200 ganger per minutt og hvert hjertekammer pumpe 20–25 liter per minutt (hos trente idrettsfolk mer).
==== Patologisk frekvens ====
Sinusknutens egenfrekvens er på ca.100 slag per minutt, men i hviletilstand slår hjertet ca. 60 ganger per minutt. Dette betyr at i hvile er en parasympatisk stimulus på sinusknuten til stede. Hos personer som er hjertetransplantert, eller som av andre grunner ikke har parasympatisk eller sympatisk innervering av hjertet, vil det stabilisere seg på 100 slag i minuttet.
Ved infarkt i sinusknuten, vil AV-knuten overta rollen som pacemaker, ettersom den har nest høyest frekvens.
Ved infarkt i AV-knuten vil det ikke ledes impulser fra atriene til ventriklene, og disse vil slå i utakt (AV-blokk). Atriene stimuleres fortsatt av sinusknuten (normal frekvens), og ventriklene stimuleres av His-bunten og purkinjefibre.
=== Undersøkelser av hjertet ===
EKG (Elektrokardiografi) er elektrisk registrering av hjertets virksomhet.
Ekkokardiografi er ultralydundersøkelse av hjertet.
Belastningsprøver
Blodprøver
Hjertekateterisering
=== Sykdommer ===
Hjerteinfarkt
Hjertesvikt
Medfødt hjertefeil
=== Hjertestans ===
I Norge får ca. 5000 mennesker hjertestans hvert år. Bare ti prosent overlever. God hjerte-lunge-redning kan redde mange liv.
== Transplantasjon av grisehjerte til menneske ==
Den første vellykkede transplantasjon av et hjerte fra en genmodifisert gris til et menneske, ble utført 7. januar 2022 i Baltimore av hjertekirurg Bartley P. Griffith, mottaker var David Bennett (57).
== Hjertet hos andre virveldyr ==
=== Fiskehjertet ===
Virveldyrenes siste felles stamart hadde allerede et lukket sirkulasjonssystem med hjerte.
Hjerte var her et langstrakt organ som bestod av flere hulrom etter hverandre:
venesekk (sinus venosus) til å samle opp kroppens oksygenfattige blod
forkammer (atrium) med klaffer
hjertekammer (ventrikkel) med klaffer
hjertekonus (truncus arteriosus)Denne tilstanden er bevart hos slimåler og niøyer.
Venesekk og hjertekonen deler virveldyrene også med lansettfiskene.
Slimåler har i tillegg såkalte aksessoriske hjerter, «hjelpehjerter», på tre ulike steder i kroppen: ett par i halen, ett par i hodet, og ett enkelt hjerte i leverportåren.
Disse hjelper med å pumpe det venøse blodet tilbake til «hovedhjertet».
Hjertet pumper det oksygenfattige blodet til gjellene.
Etter anrikning med oksygen fordeles blodet så i hele kroppen.
I stamarten til kjevemunnene fikk hjertet en s-form, i at venesekken og forkammeret ligger oppå hjertekammeret og hjertekonen, slik at blodet strømmer «baklengs» mellom for- og hjertekammer.
Denne tilstanden finner man hos de aller fleste fiskearter.
=== Landlevende virveldyr ===
Kjevemunnenes hjerte ble videreutviklet i de landlevende virveldyrenes stamart.
Det var her det andre forkammeret kom til.
Et slikt hjerte med to forkamre og én hjertekammer finner man fortsatt hos amfibiene.
Hjertet pumper her blandingsblod, i og med at det ene forkammeret mottar oksygenfattig blod fra kroppen og det andre forkammeret oksygenrikt blod fra lungene.
De resterende landlevende virveldyrene har ikke bare to forkamre, men også to hjertekamre.
Delingen av hjertekammeret skjedde altså i stamarten til amniondyr, men skilleveggen var ikke fullstendig.
Dette medfører at venøst og arterielt blod blandes i hjertet.
Samtidig med delingen av hjertekammeret ble hjertekonen delt i tre;
en del danner overgangen til lungearterien, en annen til den venstre aortaen og den siste til den høyre aortaen.
Denne tilstanden finner man i dag hos broøgler, skilpadder og skjellkrypdyr.
Hjertets skillevegg ble fullstendig lukket to ganger uavhengig av hverandre innenfor amniondyrene.
Den ene gangen var i den felles stamarten for krokodiller og fugler;
den andre gangen var i pattedyrenes stamart.
Dermed ligger i disse gruppene tingene til rette for en fullstendig adskillelse av venøst og arterielt blod.
I både fugler og pattedyr har dessuten den ene av aortaene gått tapt.
Men mens fugler kun har bevart den høyre aortaen, er det i pattedyrene den venstre aortaen som er bevart.
=== Hjerterytmen ===
Mindre dyr har høyere hjerterytme enn større dyr. Likeså gjelder det at yngre har raskere hjerterytme enn eldre innen samme art. Eksempler på hjertefrekvens (i slag per minutt):
Gråhval: 9
Sel: 10 når den dykker, og 140 når den er på land
Elefant: 25
Menneske: 70
Spurv: 500Pattedyr lever stort sett i én milliard hjerteslag.
== Hjerter hos virvelløse dyr ==
Hjerter forekommer ikke bare hos virveldyr og lansettfisker. Man finner også hjerter hos armføttinger, bløtdyr, kappedyr og leddyr. Hos enteropneuster, foronider, pigghuder, pterobrankier og slimormer forekommer hjertelignende strukturer.
Disse kalles ampuller eller lakuner, fordi de først og fremst fungerer som blodreservoarer, ikke som blodpumper. Likevel omtales de av og til også som hjerter. Hos leddormer overtar hele ryggåren hjertefunksjonen, ved at den gjennom sammentrekninger driver blodet gjennom det lukkede sirkulasjonssystemet.
Man er ikke sikker på hvor ofte hjerter har oppstått uavhengig i dyrenes stamtre.
Men i og med at det med stor sannsynlighet ikke fantes noe hjerte i den siste felles stamarten for for eksempel virvel- og bløtdyr, må hjerter ha oppstått minst to ganger uavhengig.
I åpne sirkulasjonssystemer kalles blodet hemolymfe. Her er det strengt tatt ikke snakk om blod i egentlig forstand, men en kroppsvæske med mange ulike bestanddeler.
=== Bløtdyrhjertet ===
Hos bløtdyr består hjertet av ett hjertekammer og et varierende antall forkamre. Antallet forkamre korresponderer til gjellenes antall, slik at det fins grupper med én, to eller fire forkamre. Vener transporterer hemolymfen fra gjellene til hjertet, og to arterier fordeler så denne oksygenrike hemolymfen i kroppen. Utover dette fins det ikke årer, dvs. at sirkulasjonssystemet er åpent.
=== Leddyrhjertet ===
Hos leddyr er hjertet et nokså langt organ som strekker seg over flere segmenter.
Sirkulasjonssystemet er åpent; vener mangler fullstendig. Istedenfor gjennom vener entrer blodet gjennom «sprekker» i hjertet, såkalte ostier. Det fins ett par ostier per kroppssegment. Hjertet pumper så hemolymfen gjennom arterier til de ulike kroppsregionene, der årene slutter. Hemolymfen blir oskygenisert før den kommer til hjertet. Hjertet pumper altså arterielt «blod».
=== Våre nærmeste virvelløse slektninger ===
Virveldyr sammenfattes med lansettfisker og kappedyr til ryggstrengdyr. Lansettfiskene har et hjerte som tydelig ligner på menneskets. Også kappedyr har et hjerte, men dette er ikke delt i ulike avsnitt.
Dessuten har kappedyrenes hjerte en unik egenskap blant dyr:
Det kan endre retningen av blodomløpet
Kappedyr veksler mellom å pumpe blod fra tarmen til gjellene (som hos andre ryggstrengdyr) eller fra gjellene til tarmen.De samme årene fungerer dermed både som arterier og vener, avhengig av blodomløpets retning.
Ryggstrengdyr sammenfattes i sin tur med enteropneuster, pigghuder og pterobrankier til deuterostomier.
Hos enteropneuster, pterobrankier og noen pigghuder (bl.a. sjøpiggsvin og sjøstjerner) finner man blæreaktige utvidelser av blodårer, som har hjertelignende funksjon. Disse kan trekke seg sammen og derved transportere blod i kroppen. Det er likevel usikkert hvorvidt disse organene er homologe med hverandre og/eller med ryggstrengdyrenes hjerter. Hos pigghuder (der organet heter dorsalblære) fins det for eksempel ikke noe sirkulasjonssystem i egentlig forstand, men et hemalsystem med årer som slutter blindt. Derfor er det tvilsomt og fortsatt uavklart om disse systemene i det hele tatt kan sammenlignes med menneskets sirkulasjonsorgan og hjerte.
== Se også ==
Hjerte- og karsykdommer
Blodkar
Hjerte (symbol)
== Eksterne lenker ==
Transplantasjon av grisehjerte til menneske. BBC 11. januar 2022.
Hjertekirurg Bartley P Griffith snakker om den unike transplantasjonen.
(en) Heart (organ) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Et hjerte (latin: cor) er et hult muskulært organ som pumper blod eller kroppsvæske gjennom kroppen med gjentatte rytmiske sammentrekninger. | 6,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Germanistikk | 2023-02-04 | Germanistikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Germanistikk'] | Germanistikk er vitenskapen som studerer de germanske språk og eldre germansk litteratur og historie. Germanistikk anvendes også i en mer avgrenset betydning som synonymt med tysk og nederlandsk filologi, dvs. studiet av tysk og nederlandsk språk og litteratur (nederlandsk regnes historisk som en del av det nedertyske språkområdet).
I Norge hadde germanistikken lenge tyngdepunktet i historisk orientert språkvitenskap, ofte i et komparativt perspektiv. I løpet av de senere tiårene har det skjedd et skifte med fokus på moderne tysk språk, for eksempel knyttet til studier av oversettelser.
| Germanistikk er vitenskapen som studerer de germanske språk og eldre germansk litteratur og historie. Germanistikk anvendes også i en mer avgrenset betydning som synonymt med tysk og nederlandsk filologi, dvs. studiet av tysk og nederlandsk språk og litteratur (nederlandsk regnes historisk som en del av det nedertyske språkområdet).
I Norge hadde germanistikken lenge tyngdepunktet i historisk orientert språkvitenskap, ofte i et komparativt perspektiv. I løpet av de senere tiårene har det skjedd et skifte med fokus på moderne tysk språk, for eksempel knyttet til studier av oversettelser.
== Eksterne lenker ==
Germanistik im Netz – Erlanger Liste
Literaturwissenschaft online | Germanistikk er vitenskapen som studerer de germanske språk og eldre germansk litteratur og historie. Germanistikk anvendes også i en mer avgrenset betydning som synonymt med tysk og nederlandsk filologi, dvs. | 6,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/0 | 2023-02-04 | 0 | ['Kategori:Årstall'] | Denne artikkelen er om årstallet 0. For tallet 0, se artikkelen nullÅr 0 er et anakronistisk begrep som i nyere tid gjerne brukes om starten på en tidsregning, men som ikke ble anvendt den gang de gjeldende tidsregninger ble innført, idet tallet 0 ennå ikke var i alminnelig bruk, selv om man kjente til idéen på 560-tallet da årsregning etter Kristi fødsel le innført. Både grekere og romere kjente til størrelsen 0 allerede 500 fKr., men man anså at 0 ikke hadde noen betydning. Året før år 1 er for eksempel i den kristne kalenderen år 1 f.Kr., og ikke år 0. Når begrepet år 0 brukes er det ofte ikke for å angi det bestemte årstallet som var like før år 1, men for å markere begynnelsen på en epoke, en viktig hendelse. I vitenskapelig sammenheng, især i astronomi, har år null i flere hundre år blitt brukt om året som refereres til som år 1 før Kristus i historisk tid. Den internasjonale standard for tidsdata, ISO 8601:2004, opererer likeledes med et år null. I historiefaget brukes derimot aldri år 0. Således angis mordet på Cæsar alltid til år 44 f.Kr., aldri til år 43 f.Kr., og slaget ved Salamis angis alltid til 480 f.Kr., aldri til 479 f.Kr., og så videre.
I 1999 utløste dette en diskusjon om når man skulle feire overgangen til det nye årtusenet. For de fleste var det naturlig å feire dette i overgangen mellom 1999 og 2000, ettersom det er da tallene gjør et sprang. Men siden det ikke finnes noe år 0, var det på det tidspunkt kun gått 1999 år siden det angivelige tidspunkt for Kristi fødsel, og det tredje årtusen begynte derfor egentlig i overgangen mellom 2000 og 2001. En del mente derfor at det heller burde feires et år senere. Alle offisielle feiringer ble lagt til 1999/2000-overgangen, men året etter fant det sted en rekke uoffisielle feiringer av inngangen til et nytt årtusen.
Det finnes en presedens for denne diskusjonen; ved inngangen til det 20. århundre varierte det mellom forskjellige land når man feiret begivenheten. I flere land valgte man å legge den offisielle markeringen til 1900/1901-overgangen, det vil si da 1900 år hadde gått. Det er også påfallende at det i Norge ble avholdt folketellinger i 1701, 1801 og desember 1900.
| Denne artikkelen er om årstallet 0. For tallet 0, se artikkelen nullÅr 0 er et anakronistisk begrep som i nyere tid gjerne brukes om starten på en tidsregning, men som ikke ble anvendt den gang de gjeldende tidsregninger ble innført, idet tallet 0 ennå ikke var i alminnelig bruk, selv om man kjente til idéen på 560-tallet da årsregning etter Kristi fødsel le innført. Både grekere og romere kjente til størrelsen 0 allerede 500 fKr., men man anså at 0 ikke hadde noen betydning. Året før år 1 er for eksempel i den kristne kalenderen år 1 f.Kr., og ikke år 0. Når begrepet år 0 brukes er det ofte ikke for å angi det bestemte årstallet som var like før år 1, men for å markere begynnelsen på en epoke, en viktig hendelse. I vitenskapelig sammenheng, især i astronomi, har år null i flere hundre år blitt brukt om året som refereres til som år 1 før Kristus i historisk tid. Den internasjonale standard for tidsdata, ISO 8601:2004, opererer likeledes med et år null. I historiefaget brukes derimot aldri år 0. Således angis mordet på Cæsar alltid til år 44 f.Kr., aldri til år 43 f.Kr., og slaget ved Salamis angis alltid til 480 f.Kr., aldri til 479 f.Kr., og så videre.
I 1999 utløste dette en diskusjon om når man skulle feire overgangen til det nye årtusenet. For de fleste var det naturlig å feire dette i overgangen mellom 1999 og 2000, ettersom det er da tallene gjør et sprang. Men siden det ikke finnes noe år 0, var det på det tidspunkt kun gått 1999 år siden det angivelige tidspunkt for Kristi fødsel, og det tredje årtusen begynte derfor egentlig i overgangen mellom 2000 og 2001. En del mente derfor at det heller burde feires et år senere. Alle offisielle feiringer ble lagt til 1999/2000-overgangen, men året etter fant det sted en rekke uoffisielle feiringer av inngangen til et nytt årtusen.
Det finnes en presedens for denne diskusjonen; ved inngangen til det 20. århundre varierte det mellom forskjellige land når man feiret begivenheten. I flere land valgte man å legge den offisielle markeringen til 1900/1901-overgangen, det vil si da 1900 år hadde gått. Det er også påfallende at det i Norge ble avholdt folketellinger i 1701, 1801 og desember 1900.
== Se også ==
Jesus Kristus
Kalender
Gregoriansk kalender
Jødisk kalender
Kinesisk kalender
Islamsk kalender | År 0 er et anakronistisk begrep som i nyere tid gjerne brukes om starten på en tidsregning, men som ikke ble anvendt den gang de gjeldende tidsregninger ble innført, idet tallet 0 ennå ikke var i alminnelig bruk, selv om man kjente til idéen på 560-tallet da årsregning etter Kristi fødsel le innført. Både grekere og romere kjente til størrelsen 0 allerede 500 fKr. | 6,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1 | 2023-02-04 | 1 | ['Kategori:1'] | null |
== Begivenheter ==
Tiberius slo ned et opprør i Germania etter ordre fra Augustus.
Ovid skrev Metamorfosene.
== Fødsler ==
Omkring Jesu fødsel – Apostelen Peter, en av Jesu tolv disipler (d. år 64 el. 67)
Lucius Annaeus Gallio, romersk prokonsul
== Dødsfall ==
Zhao Feiyan, kinesisk keiserinne | == Begivenheter == | 6,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1 | 2023-02-04 | 1 | ['Kategori:1'] | null |
== Begivenheter ==
Tiberius slo ned et opprør i Germania etter ordre fra Augustus.
Ovid skrev Metamorfosene.
== Fødsler ==
Omkring Jesu fødsel – Apostelen Peter, en av Jesu tolv disipler (d. år 64 el. 67)
Lucius Annaeus Gallio, romersk prokonsul
== Dødsfall ==
Zhao Feiyan, kinesisk keiserinne | == Hendelser == | 6,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1 | 2023-02-04 | 1 | ['Kategori:1'] | null |
== Begivenheter ==
Tiberius slo ned et opprør i Germania etter ordre fra Augustus.
Ovid skrev Metamorfosene.
== Fødsler ==
Omkring Jesu fødsel – Apostelen Peter, en av Jesu tolv disipler (d. år 64 el. 67)
Lucius Annaeus Gallio, romersk prokonsul
== Dødsfall ==
Zhao Feiyan, kinesisk keiserinne | == Fødsler == | 6,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1 | 2023-02-04 | 1 | ['Kategori:1'] | null |
== Begivenheter ==
Tiberius slo ned et opprør i Germania etter ordre fra Augustus.
Ovid skrev Metamorfosene.
== Fødsler ==
Omkring Jesu fødsel – Apostelen Peter, en av Jesu tolv disipler (d. år 64 el. 67)
Lucius Annaeus Gallio, romersk prokonsul
== Dødsfall ==
Zhao Feiyan, kinesisk keiserinne | == Dødsfall == | 6,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/5_f.Kr. | 2023-02-04 | 5 f.Kr. | ['Kategori:5 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pop_rap | 2023-02-04 | Pop rap | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hiphopsjangre', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Pop rap er en form for hiphop med pop-inspirerte tekster. Denne formen for hiphop ble populær ettersom den hadde radiovennlige tekster. Tone Loc og DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince var blant de første pop-rapperene.
| Pop rap er en form for hiphop med pop-inspirerte tekster. Denne formen for hiphop ble populær ettersom den hadde radiovennlige tekster. Tone Loc og DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince var blant de første pop-rapperene.
== Pop-rappere ==
Tone Loc
Will Smith
50 Cent
Kanye West
Biz Markie
Mc Hammer
Falco
LL Cool J
Puff Daddy
Salt-N-Pepa | Rap kan referere til: | 6,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/6_f.Kr. | 2023-02-04 | 6 f.Kr. | ['Kategori:6 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/7_f.Kr. | 2023-02-04 | 7 f.Kr. | ['Kategori:7 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/8_f.Kr. | 2023-02-04 | 8 f.Kr. | ['Kategori:8 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Dødsfall ==
27. november – Horats, romersk dikter | == Dødsfall == | 6,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9_f.Kr. | 2023-02-04 | 9 f.Kr. | ['Kategori:9 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/10_f.Kr. | 2023-02-04 | 10 f.Kr. | ['Kategori:10 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
Claudius, romersk keiser (død i år 54) | == Fødsler == | 6,754 |
null | 2023-02-04 | 11 f.Kr. | null | null | null | == Dødsfall == | 6,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/12_f.Kr. | 2023-02-04 | 12 f.Kr. | ['Kategori:12 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Halleys komet er i solsystemet. | == Begivenheter == | 6,756 |
null | 2023-02-04 | 13 f.Kr. | null | null | null | == Dødsfall == | 6,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/14_f.Kr. | 2023-02-04 | 14 f.Kr. | ['Kategori:14 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
Agrippina den eldre, datter av Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre (tilnærmet dato) (død 33 e.Kr.)
Ma Yuan, kinesisk general under Han-dynastiet (død 49 e.Kr.) | == Fødsler == | 6,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/15_f.Kr. | 2023-02-04 | 15 f.Kr. | ['Kategori:15 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/16_f.Kr. | 2023-02-04 | 16 f.Kr. | ['Kategori:16 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/17_f.Kr. | 2023-02-04 | 17 f.Kr. | ['Kategori:17 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
Arminius, germansk krigsherre som slo romerne i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 | == Fødsler == | 6,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/18_f.Kr. | 2023-02-04 | 18 f.Kr. | ['Kategori:18 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/19_f.Kr. | 2023-02-04 | 19 f.Kr. | ['Kategori:19 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Dødsfall ==
21. september – Vergil, romersk forfatter
Tibullus, romersk forfatter født 54 f.Kr. | == Dødsfall == | 6,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/20_f.Kr. | 2023-02-04 | 20 f.Kr. | ['Kategori:20 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,764 |
null | 2023-02-04 | 21 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/22_f.Kr. | 2023-02-04 | 22 f.Kr. | ['Kategori:22 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,766 |
null | 2023-02-04 | 23 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,767 |
null | 2023-02-04 | 24 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,768 |
null | 2023-02-04 | 25 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/26_f.Kr. | 2023-02-04 | 26 f.Kr. | ['Kategori:26 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/27_f.Kr. | 2023-02-04 | 27 f.Kr. | ['Kategori:27 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
16. januar – Octavian blir Augustus, og det romerske keiserriket og prinsipatet blir opprettet. | == Begivenheter == | 6,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/28_f.Kr. | 2023-02-04 | 28 f.Kr. | ['Kategori:28 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/29_f.Kr. | 2023-02-04 | 29 f.Kr. | ['Kategori:29 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
28. august – Curia Iulia, Senatets tredje møtesplass, i Forum Romanum innvies.
== Fødsler == | == Begivenheter == | 6,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/30_f.Kr. | 2023-02-04 | 30 f.Kr. | ['Kategori:30 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
1. august – Den romerske generalen Oktavian inntar Alexandria
August – Med Kleopatra VIIs og Ptolemaios XVs død, regnes dette året som det siste året i antikkens Egypt, som fra nå av styres av Oktavian
Adelsmennene i Partia setter Tiridates II på tronen, men han blir jaget vekk når Fraates IV kommer tilbake støttet av skyterne
== Dødsfall ==
Marcus Antonius, romersk politiker og general (selvmord)
Farao Kleopatra VII (selvmord)
Farao Cæsarion, (den siste Ptolemaios) (henrettet)
Aleksander Helios, sønn av Kleopatra VII | == Begivenheter == | 6,774 |
null | 2023-02-04 | 31 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,775 |
null | 2023-02-04 | 32 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,776 |
null | 2023-02-04 | 33 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/34_f.Kr. | 2023-02-04 | 34 f.Kr. | ['Kategori:34 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Romerske styrker, under ledelse av Marcus Antonius, erobrer Armenia. | == Begivenheter == | 6,778 |
null | 2023-02-04 | 35 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/36_f.Kr. | 2023-02-04 | 36 f.Kr. | ['Kategori:36 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/37_f.Kr. | 2023-02-04 | 37 f.Kr. | ['Kategori:37 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Fraates IV dreper sin far Orodes II og blir konge i Partia
Jerusalem erobres av Herodes den store.
Alexandria blir Marcus Antonius' hjem, og han kan der ha giftet seg med Kleopatra etter Egyptisk skikk.
== Dødsfall ==
Orodes II, konge i Partia | == Begivenheter == | 6,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/38_f.Kr. | 2023-02-04 | 38 f.Kr. | ['Kategori:38 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Dødsfall ==
Pacorus I, medhersker i Partia | == Dødsfall == | 6,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/39_f.Kr. | 2023-02-04 | 39 f.Kr. | ['Kategori:39 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Herodes den store utnevnt til Jødenes Konge av det romerske senatet. | == Begivenheter == | 6,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/40_f.Kr. | 2023-02-04 | 40 f.Kr. | ['Kategori:40 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Pacorus I erobrer en stor del av Syria og Lilleasia
== Fødsler ==
25. desember – Aleksander Helios, den eldste sønnen til den ptolemeiske dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius | == Begivenheter == | 6,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/41_f.Kr. | 2023-02-04 | 41 f.Kr. | ['Kategori:41 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/42_f.Kr. | 2023-02-04 | 42 f.Kr. | ['Kategori:42 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Filippi – det siste og avgjørende sammenstøtet mellom republikanerne og triumvirene under den romerske republikk.
== Fødsler ==
16. november – Tiberius, romersk keiser (død 16. mars 37 e.Kr.)
== Dødsfall ==
Marcus Junius Brutus (født 85 f.Kr.), romersk senator | == Begivenheter == | 6,786 |
null | 2023-02-04 | 43 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,787 |
null | 2023-02-04 | 44 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,788 |
null | 2023-02-04 | 45 f.Kr. | null | null | null | == Fødsler == | 6,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/46_f.Kr. | 2023-02-04 | 46 f.Kr. | ['Kategori:46 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Julius Cæsar innførte den julianske kalender.
Julius Cæsar valgt til diktator for 10 år.
== Dødsfall ==
Vercingetorix, gallisk krigerkonge
Juba I, konge av Numidia | == Begivenheter == | 6,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/47_f.Kr. | 2023-02-04 | 47 f.Kr. | ['Kategori:47 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/48_f.Kr. | 2023-02-04 | 48 f.Kr. | ['Kategori:48 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
9. august – Slaget ved Farsalos gikk for seg ved Farsalos i Nord-Hellas, Julius Cæsar slo Pompeius Magnus og hæren til senatet, og fikk dermed kontroll over den romerske republikk.
== Dødsfall ==
Marcus Calpurnius Bibulus, romersk politiker | == Begivenheter == | 6,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/49_f.Kr. | 2023-02-04 | 49 f.Kr. | ['Kategori:49 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Gallerkrigen ender
10. januar – Julius Cæsar krysser elven Rubicon og utløser borgerkrig med den romerske republikk. | == Begivenheter == | 6,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/50_f.Kr. | 2023-02-04 | 50 f.Kr. | ['Kategori:50 f.Kr.', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/51_f.Kr. | 2023-02-04 | 51 f.Kr. | ['Kategori:51 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,795 |
null | 2023-02-04 | 52 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/53_f.Kr. | 2023-02-04 | 53 f.Kr. | ['Kategori:53 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 0-tallet f.Kr.'] | null |
== Begivenheter ==
Marcus Licinius Crassus ledet en romersk invasjon av Partia.
== Dødsfall ==
Marcus Licinius Crassus, romersk general | == Begivenheter == | 6,797 |
null | 2023-02-04 | 54 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,798 |
null | 2023-02-04 | 55 f.Kr. | null | null | null | == Begivenheter == | 6,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.