url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_168 | 2023-02-04 | Fylkesvei 168 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Fylkesveier i Viken', 'Kategori:Kommunale veier i Oslo', 'Kategori:Primære fylkesveier', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv162', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Veier i Bærum'] | Fylkesvei 168 (Fv168) går mellom Bjørumsaga i Bærum og Oslo sentrum. Veiens lengde er 26,8 km, hvorav 19,5 km i Viken og 7,3 km i Oslo.
Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei, i Oslo som kommunal vei.
Per oktober 2021 var veien forlenget fra Løxa til Børgumsaga med hovedtraséen til fylkesvei 1430. Denne strekningen, 6,2 km, er fortsatt sekundær fylkesvei.
| Fylkesvei 168 (Fv168) går mellom Bjørumsaga i Bærum og Oslo sentrum. Veiens lengde er 26,8 km, hvorav 19,5 km i Viken og 7,3 km i Oslo.
Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei, i Oslo som kommunal vei.
Per oktober 2021 var veien forlenget fra Løxa til Børgumsaga med hovedtraséen til fylkesvei 1430. Denne strekningen, 6,2 km, er fortsatt sekundær fylkesvei.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Viken fylke ===
BærumRingeriksveien
Griniveien
=== Oslo ===
Griniveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv168
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | == Fødsler == | 6,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/167 | 2023-02-04 | 167 | ['Kategori:167', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/166 | 2023-02-04 | 166 | ['Kategori:166', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/165 | 2023-02-04 | 165 | ['Kategori:165', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,503 |
null | 2023-02-04 | 164 | null | null | null | == Fødsler == | 6,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/163 | 2023-02-04 | 163 | ['Kategori:163', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_162 | 2023-02-04 | Riksvei 162 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Riksvei 162', 'Kategori:Riksveier', 'Kategori:Riksveier i Oslo', 'Kategori:Ringveier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo sentrum', 'Kategori:Veier i bydel Frogner', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen', 'Kategori:Veier på Hammersborg'] | Riksvei 162, også kalt Ring 1, Henrik Ibsen-ringen, Ibsen-ringen og Indre ring, er navn på den innerste av Oslos tre ringveier. Den går mellom Filipstad i vest og Ekebergskråningen i øst. Ring 1 er statlig og har fra 2010 vært identisk med Riksvei 162.
Hele traséen fra vest mot øst: Munkedamsveien – Frederiks gate – St. Olavs gate – Pilestredet – Hammersborgtunnelen – Hammersborggata – Vaterlandstunnelen – Lybekkergata – Schweigaards gate – Nordenga bru – Kong Håkon 5.s gate.
Trafikkmengden (årsdøgntrafikk) ble i 2007 målt til å variere mellom 19 400 (i Pilestredet) og 15 600 (i Vaterlandstunnelen).
| Riksvei 162, også kalt Ring 1, Henrik Ibsen-ringen, Ibsen-ringen og Indre ring, er navn på den innerste av Oslos tre ringveier. Den går mellom Filipstad i vest og Ekebergskråningen i øst. Ring 1 er statlig og har fra 2010 vært identisk med Riksvei 162.
Hele traséen fra vest mot øst: Munkedamsveien – Frederiks gate – St. Olavs gate – Pilestredet – Hammersborgtunnelen – Hammersborggata – Vaterlandstunnelen – Lybekkergata – Schweigaards gate – Nordenga bru – Kong Håkon 5.s gate.
Trafikkmengden (årsdøgntrafikk) ble i 2007 målt til å variere mellom 19 400 (i Pilestredet) og 15 600 (i Vaterlandstunnelen).
== Historie ==
Ring 1 ble opprettet i 1990.
Før riksveisreformen av 1. januar 2010 var det forskjell på Ring 1 og Riksvei 162 i øst: Ring 1 tok av fra Schweigårds gate ved påkjøringsrampa til Nylandsveien og fulgte deretter riksvei 4 sørover, mens Riksvei 162 fulgte Schweigaards gate – Grønlandsleiret.
Ved riksveisreformen ble Ring 1 og Riksvei 162 identiske all den tid Riksvei 162 ble lagt i traseen til Ring 1 også i øst. Det vil si at Riksvei 162 overtok avkjøringsrampene, rundkjøringene og deler av Nylandsveien til Bispelokket (tilsammen 1,5 km) fra Riksvei 4. Lengden på traseen var nå 4,6 km.
Som konsekvens av det nye veisystemet i Bjørvika ble østre del av Ring 1 / Riksvei 162 trukket lenger østover i 2014. Det vi si at Ring 1 / Riksvei 162 fra og med 2014 krysser sporområdet øst for Oslo S via Nordenga bru (i stedet for via Nylandsveien). Deretter fortsetter traseen rett sørover langs den sterkt utvidede Kong Håkon 5.s gate (tidligere Sørenggata) fram til ringen slutter ved Ekebergskråningen med avkjørsel til både E6 og E18.
Ved Ekebergskråningen, traseens endepunkt i øst, kan man følge E18 vestover via Operatunnelen og videre ut til Filipstad, der Ring 1 / Riksvei 162 har sitt vestre endepunkt. Dermed er ringen sluttet.
== Kommuner og knutepunkter ==
Oslo
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Rv162
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | == Fødsler == | 6,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/161 | 2023-02-04 | 161 | ['Kategori:161', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
7. mars – Marcus Aurelius og Lucius Verus etterfølger Antoninus Pius som romerske keisere.
Herod Atticus teateret blir bygget ved foten av Akropolis i Athen.
== Fødsler ==
31. august – Commodus, romersk keiser.
Liu Bei, første konge av kongedømmet Shu i Kina.
== Dødsfall ==
7. mars – Antoninus Pius, romersk keiser. | == Begivenheter == | 6,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/160 | 2023-02-04 | 160 | ['Kategori:160', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,508 |
null | 2023-02-04 | 159 | null | null | null | == Fødsler == | 6,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/158 | 2023-02-04 | 158 | ['Kategori:158', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/157 | 2023-02-04 | 157 | ['Kategori:157', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,511 |
null | 2023-02-04 | 156 | null | null | null | == Fødsler == | 6,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/155 | 2023-02-04 | 155 | ['Kategori:155'] | null |
== Dødsfall ==
Polykarp av Smyrnas, kristen martyr | == Dødsfall == | 6,513 |
null | 2023-02-04 | 154 | null | null | null | == Fødsler == | 6,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/153 | 2023-02-04 | 153 | ['Kategori:153', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/152 | 2023-02-04 | 152 | ['Kategori:152', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/151 | 2023-02-04 | 151 | ['Kategori:151', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,517 |
null | 2023-02-04 | 150 | null | null | null | == Fødsler == | 6,518 |
null | 2023-02-04 | 149 | null | null | null | == Fødsler == | 6,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FGM-148_Javelin | 2023-02-04 | FGM-148 Javelin | ['Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent hentes fra Wikidata', 'Kategori:Panservernmissil', 'Kategori:Raytheon', 'Kategori:USAs forsvar'] | FGM-148 Javelin er et amerikansk panservernmissil som erstattet den tidligere M47 Dragon i USAs forsvar. Det baserer seg på «fire-and-forget»-prinsippet, hvor operatøreren kan avfyre et missil mot et mål, for så å forlate stedet, eller avfyre neste missil mot et annet mål. FGM-148 består av en avfyringsmodul (CLU - «command launch unit», eller selve ildledelsesmodulen) og utbyttbare rør hvor missilet befinner seg. Et lag satt opp med Javelin bærer en CLU og flere missiler.
En stor fordel med Javelin er at missilet har en «myk start», hvor det skyves ut av røret av en ladning uten fare for bakblåst (som er en stor fare ved bruk av mindre avanserte panserversystemer som RPG-7 eller Carl Gustav RFK). Etter å bli skjøvet ut av røret, starter hovedmotoren som driver det mot målet. Selve banen til missilet bestemmes av operatøren via CLUen, som kan velge mellom direkte bane, eller at missilet flyr høyt opp i en krum bane før det treffer målet på toppen. Sistnevnte er en effektiv måte å bekjempe stridsvogner på, som ofte er tyngst pansret fremst og på sidene, men mye mer sårbar på toppen av skroget og tårnet.
Det norske Forsvaret har kjøpt inn FGM-148 og det benyttes til panservern.
| FGM-148 Javelin er et amerikansk panservernmissil som erstattet den tidligere M47 Dragon i USAs forsvar. Det baserer seg på «fire-and-forget»-prinsippet, hvor operatøreren kan avfyre et missil mot et mål, for så å forlate stedet, eller avfyre neste missil mot et annet mål. FGM-148 består av en avfyringsmodul (CLU - «command launch unit», eller selve ildledelsesmodulen) og utbyttbare rør hvor missilet befinner seg. Et lag satt opp med Javelin bærer en CLU og flere missiler.
En stor fordel med Javelin er at missilet har en «myk start», hvor det skyves ut av røret av en ladning uten fare for bakblåst (som er en stor fare ved bruk av mindre avanserte panserversystemer som RPG-7 eller Carl Gustav RFK). Etter å bli skjøvet ut av røret, starter hovedmotoren som driver det mot målet. Selve banen til missilet bestemmes av operatøren via CLUen, som kan velge mellom direkte bane, eller at missilet flyr høyt opp i en krum bane før det treffer målet på toppen. Sistnevnte er en effektiv måte å bekjempe stridsvogner på, som ofte er tyngst pansret fremst og på sidene, men mye mer sårbar på toppen av skroget og tårnet.
Det norske Forsvaret har kjøpt inn FGM-148 og det benyttes til panservern.
== Referanser == | == Fødsler == | 6,520 |
null | 2023-02-04 | 147 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,521 |
null | 2023-02-04 | 146 | null | null | null | == Fødsler == | 6,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/145 | 2023-02-04 | 145 | ['Kategori:145', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/144 | 2023-02-04 | 144 | ['Kategori:144', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/143 | 2023-02-04 | 143 | ['Kategori:143', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/142 | 2023-02-04 | 142 | ['Kategori:142'] | null |
== Begivenheter ==
Byggingen av den antoninske mur begynner. | == Begivenheter == | 6,526 |
null | 2023-02-04 | 141 | null | null | null | == Fødsler == | 6,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volvo_140-serien | 2023-02-04 | Volvo 140-serien | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1966', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Volvo-modeller'] | Volvo 140 er en svensk personbilmodell, produsert av Volvo fra 1966 til 1974.
Volvo 140 ble presentert i 1966 og representerte et stort steg framover i bilutviklingen. God innvendig plass og høy sikkerhet gjorde bilen til en milepæl som skulle vise seg å lede til den moderne Volvo-bilen. Bilen var tegnet av Volvos norsk-svenske designer Jan Wilsgaard. De etterfølgende årene ble grunnmodellen 144 (firedørs sedan) etterfulgt av 142 (todørs sedan) og 145 (stasjonsvogn). Det fantes også en stasjonsvogn med høyere tak som ble kalt Volvo 145 Express.
I 1971 skjedde den første store forandringen da en ny front ble montert. Nye endringer fulgte fram til Volvo 240, en videreutvikling av 140-serien, ble introdusert i 1974. En mer luksuriøs utgave av 140-serien var Volvo 164.
| Volvo 140 er en svensk personbilmodell, produsert av Volvo fra 1966 til 1974.
Volvo 140 ble presentert i 1966 og representerte et stort steg framover i bilutviklingen. God innvendig plass og høy sikkerhet gjorde bilen til en milepæl som skulle vise seg å lede til den moderne Volvo-bilen. Bilen var tegnet av Volvos norsk-svenske designer Jan Wilsgaard. De etterfølgende årene ble grunnmodellen 144 (firedørs sedan) etterfulgt av 142 (todørs sedan) og 145 (stasjonsvogn). Det fantes også en stasjonsvogn med høyere tak som ble kalt Volvo 145 Express.
I 1971 skjedde den første store forandringen da en ny front ble montert. Nye endringer fulgte fram til Volvo 240, en videreutvikling av 140-serien, ble introdusert i 1974. En mer luksuriøs utgave av 140-serien var Volvo 164.
== Endringer i de ulike årsmodellene ==
1967: Volvo 140-serien hadde helt fra starten av et triangeldelt to-krets bremsesystem, og skivebremser både foran og bak. Begge bremsekretsene virket på begge forhjulene og det ene bakhjulet.
1968: Svarte trykknapper på dørhåndtakene erstatter de forkrommede.
1969: B20-motoren introduseres, tekstilbekledning på stolenes sittedel, sidespeil ved dørene
1970: Volvo 145 Express lanseres, elektrisk oppvarmede forseter (ikke standard), nakkestøtter (den brede typen) ble standard på forsetene, to utvendige sidespeil, den fantes i versjonene 144 og 144 Sport, 2 - eller 4-dørs eller stasjonvogn, med eller uten automatgear.
1971: Tre utstyrsnivåer innføres: Basismodellen, de Luxe (DL) samt Grand Luxe (GL). Innsprøytningsmotoren B20E blir levert med GL-modellen i Sverige, ny front på DL- og GL-modellene, der det tradisjonelle skrå Volvo streken i sort ble gjeninnført på en sort vertikalribbet bakgrill. Frem til da hadde 144-iens radiatorgrill lignet mer på en firkantet modernisering av Amazon-forgjengerens delte radiatorgriller. .
1972: Ny innredning med blant annet kort girstang, nye dørhåndtak, rullebelter i forsetet. GT-utgave med GT-instrumenter og andre felger.
1973: Enda en ny innredning med blant annet nytt instrumentpanel med runde instrumenter, nytt ratt med en pute i midten som da ble ansett for å kunne dempe skader ved kollisjon, ny front med plastgrill og store blinklys, nye baklys på sedanmodellene som fulgte med til 240-serien, stålbjelker i dørene for bedre kollisjonssikring, nye støtfangere.
1974: Nye brede støtfangere med ekstra god støtabsorbering, taklet kollisjoner opp til 7 km/t, ventilasjonsvinduene foran ble tatt bort, varslingslampe for defekte lyspærer ble installert.
== Litteratur ==
Per Groth; Volvo 140 142 - 144 - 145 - 164 Forlaget Motorploven 2017 ISBN 978-87-91427-46-6 (dansk)
== Se også ==
Volvo Personvagnar
Volvo 164
== Eksterne lenker ==
Volvoklubben Norge
Svensk Volvo 140-klubb | == Dødsfall == | 6,528 |
null | 2023-02-04 | 139 | null | null | null | == Dødsfall == | 6,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/138 | 2023-02-04 | 138 | ['Kategori:138'] | null |
== Begivenheter ==
25. februar – Den romerske keiseren Hadrian adopterer Antoninus Pius, og krever at han igjen skal adoptere Marcus Aurelius.
10. juli – Antoninus Pius etterfølger Hadrian som romersk keiser.
Zhi blir keiser av Han dynastiet i Kina.
== Dødsfall ==
10. juli – Hadrian, romersk keiser (f. 76)
Zenobius, gresk sofist. | == Begivenheter == | 6,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/137 | 2023-02-04 | 137 | ['Kategori:137', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_136 | 2023-02-04 | Europavei 136 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Europavei 136', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til Ev136', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Referanser til Rv658', 'Kategori:Referanser til Rv70', 'Kategori:Riksveier', 'Kategori:Veier i Dovre', 'Kategori:Veier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Lesja', 'Kategori:Veier i Møre og Romsdal', 'Kategori:Veier i Rauma', 'Kategori:Veier i Vestnes', 'Kategori:Veier i Ålesund'] | Europavei 136 (E136) er en europavei som går mellom Ålesund og Dombås der den knyttes til E6. Mellom Spjelkavik og Remmem (i Vestnes kommune) følger den samme trasé som E39. E136 er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund og Molde med omland.Hele traseen er som følger: Ålesund sentrum, Spjelkavik, Sjøholt, Remmem (Vestnes), Vikebukt, Åndalsnes, Romsdalen, Lesja, Dombås. Veiens lengde (unntatt felles trasé med E39) er 176,4 km, hvorav 115,6 km i Møre og Romsdal og 60,8 km i Innlandet. Mellom Dombås og Åndalsnes (gjennom Lesja og Romsdalen) går veien parallelt med Raumabanen, og vei og bane krysser flere steder. Veistrekningen het tidligere E69, før stamveireformen 1992 gjorde den til stamveien riksvei 9. Navnet E69 er i dag strekningen Nordkapp–Olderfjord i Finnmark. Rundt 2000 fikk veien Ålesund–Dombås igjen europaveistatus.
| Europavei 136 (E136) er en europavei som går mellom Ålesund og Dombås der den knyttes til E6. Mellom Spjelkavik og Remmem (i Vestnes kommune) følger den samme trasé som E39. E136 er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund og Molde med omland.Hele traseen er som følger: Ålesund sentrum, Spjelkavik, Sjøholt, Remmem (Vestnes), Vikebukt, Åndalsnes, Romsdalen, Lesja, Dombås. Veiens lengde (unntatt felles trasé med E39) er 176,4 km, hvorav 115,6 km i Møre og Romsdal og 60,8 km i Innlandet. Mellom Dombås og Åndalsnes (gjennom Lesja og Romsdalen) går veien parallelt med Raumabanen, og vei og bane krysser flere steder. Veistrekningen het tidligere E69, før stamveireformen 1992 gjorde den til stamveien riksvei 9. Navnet E69 er i dag strekningen Nordkapp–Olderfjord i Finnmark. Rundt 2000 fikk veien Ålesund–Dombås igjen europaveistatus.
== Trafikk ==
Ved Horgheim i Romsdalen passerer det i gjennomsnitt 1800 kjøretøy i døgnet (mens den ved Bjorli er 1600), av dette 25 % tungtransport. I juli er døgntrafikken opp mot 3500 kjøretøy, mens trafikken i januar er ned mot 1200 i døgnet. I Voldsdalen (Ålesund) er døgntrafikken i gjennomsnitt 22 000 kjøretøy i døgnet, av dette 6,4 % tungtransport. Omkring 500 lastebiler og vogntog kjører gjennom Romsdalen hver dag. Over Tresfjordbrua kjørte i gjennomsnitt 1800 til 2000 kjøretøy i døgnet i årene 2016-2018, av dette var 24 % tungtrafikk og i juli var trafikken over 2500.Ved Lande i Ørskog (felles trase med E39) var det i 2018 4900 kjøretøy i døgnet, mens det i Skorgedalen var 4200 kjøretøy.
== Historie ==
Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalen og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på Veøya i Romsdalsfjorden deretter til Romsdalsmarkedet ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også jernverk som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag. Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/Veblungsnes-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med diligenser.En gruppe skotske leiesoldater valgte i 1612 å gå gjennom Romsdalen og over Lesja på vei til Sverige. I forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 gikk britiske styrker i land på Åndalsnes og deltok i kamper i Gudbrandsdalen. På det smale og bratte punktet i Bjørnekleiva nær fylkesgrensa ble det i april 1940 gravd ut ganger under veien og plassert sprengstoff for å kunne hindre tysk fremrykning mot Åndalsnes. Sprengstoffet ble ikke detonert.
=== Lesja ===
Langs E136 gjennom Lesja kommune ble det mellom 2000 og 2015 anlagt 40 km gang- og sykkelsti.
=== Gjennom Romsdalen ===
Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Torvik oppgir at det skal vært bygd kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet. Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbar gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet. Ved Skiri og Flatmark ligger dagens trasé nærmere elven, men deler av den gamle veien er fortsatt i god stand blant annet forbi Kors gamle kirkegård. Av gamle skysstasjoner står blant annet en bygning på Flatmark som var offisiell stasjon 1820-1931 (noen år etter åpning av Raumabanen). Da Raumabanen ble bygget på 1920-tallet ble kjøreveien noen steder lagt om og utbedret. Dette er fortsatt tydelig ved at veien går nær og helt parallelt med jernbanen. Veien gjennom Romsdalen er flere steder utsatt for flom, stein-/jordskred og snøskred. Omlegginger av veien har dels vært gjort for å gjøre den mindre utsatt, for eksempel ble den veien i 1880 flyttet fra foten av Romsdalshorn ut på en fylling i elva Rauma ved Horgheim. Fra 1869 til 1961 gikk veien i to slyng (hårnålsvinger) ved Bjørnekleiva.I 2018 ble arbeidet med rassikring forbi foten av Romsdalshorn ferdigstilt (mellom Horgheim og rasteplassen ved Trollveggen). Strekningen var utsatt for snøskred, både snømasser og lufttrykk fra skredet var en fare for trafikken. Anlegget består av en betongkulvert (en tunnel på 240 meter) og en 500 meter lang skredvoll (med mur i naturstein) mot fjellfoten. Strekningen har også fått lys for å lette navigeringen for sjåførene. Det ble samtidig anlagt gang- og sykkelsti langs elven Rauma.
=== Ferjer og utfordringer langs fjorden ===
Strekningen Våge-Innfjorden-Veblungsnes er den veiteknisk mest krevende på E136 og ble betjent av båt og ferge til etter krigen. Strekningen ble påbegynt før krigen og arbeidet fortsatte tildels under okkupasjonen. Anleggsarbeidet mottok tilskudd blant annet fra Ålesund kommune (som ønsket raskere fremdrift) og dels over budsjettet for jernbaneanlegg. Våge-Veblungsnes var kjørbar (men ikke offisielt åpnet) 1944. Strekningen vestover fra Veblungsnes inkluderte flere kortere tunneler: Runehamartunnelen, Varghammartunnelen, Skafonntunnelen og Innholmtunnelen. Veistrekningen ble utstyrt med flere overbygg for stein- og snøskred. Allerede i anleggsperioden gled deler av veien ut. I 1965 gikk et stort steinras ved Skoltaneset og tok med seg veibanen ut i fjorden. I 1989 omkom en person da det gikk et nytt ras som ødela veibanen. Strekningen ble tatt ut av bruk og betjent av provosorisk fergeordning inntil den nye Innfjordtunnelen var ferdig.Strekningen Vestnes-Våge hadde sammenhengende kjørevei midt på 1800-tallet. Strekningen Ørskog (Sjøholt) til Vestnes over Ørskogfjellet er en gammel ferdselsvei og inngikk i Den Trondhjemske postvei fra 1787.I 1921 gikk de første bilferjene på strekningen Vestnes-Åndalsnes. Etter noen år ble ruten utvidet til å inkludere Molde. Før det ble kjørevei mellom Våge og Veblungsnes, gikk biltrafikken med ferge fra Våge til Norvik i Eidsbygda på nordsiden av Romsdalsfjorden, og videre rundt Isfjorden til Åndalsnes. Bilferjeruten mellom Norvik og Våge ble åpnet i 1930 etter at det kom sammenhengende kjørevei mellom Eidsbygda og Isfjorden. Ferjeruten Vestnes-Åndalsnes ble lagt ned et par år etter. Samtidig ble det en ny forbindelse til Molde via Sølsnes–Åfarnes. Ferjestrekningen Våge–Norvik var da den eneste mellom Ålesund og Åndalsnes. Den private ferjeruten Våge-Norvik ble lagt ned i løpet av 1945 da veien Innfjorden-Veblungsnes ble tatt i bruk.Vågstrandstunnelen (3 665 m) åpnet i 2014 og Tresfjordbrua (1 290 m) åpnet i 2015. Tidligere gikk E136 rundt Tresfjorden og gjennom Tresfjord sentrum, etter åpning av Tresfjordbrua er denne strekningen fylkesvei 5981.
NS-politikeren Gulbrand Lunde druknet 1942 ved Våge ferjekai på vei over til Norvik. Hendelsen førte til pålegg om bom på ferjelemmene.
== Standard ==
Det er ikke noen motorvei eller motortrafikkvei på E136.
Men strekningen Ålesund sentrum–Lerstad (6 km) og Moa–Brusdal (9 km) tilsvarer motortrafikkvei uten kryss i plan, og med forbud mot sykler og gående. Det er ikke noen strekning langs E136 med fartsgrense over 80.
Strekningen Åndalsnes-Bjorli er på 50 km og av dette oppfyller 7 km veinormalen på 9 meter bredde. Veien er til dels smal og kronglete med mange tunge kjøretøy blir stående fast
== Planer og prosjekter ==
Ålesund: Det planlegges 4-felts motorvei Lerstad–Breivika (9,6 km). Det er med i nasjonal transportplan 2022-2033 med bygging i perioden 2022-2027.
Nye Veier fikk av regjeringen Solberg ansvar for strekningen Vestnes-fylkesgrensen:Veblungsnes: Gjennom Veblungsnes går veien i trange svinger gjennom tettbebyggelsen over en strekning på 1,5 km. Årsdøgntrafikken gjennom Veblungsnes er på 2400 hvorav 20 % tungtransport. Rauma kommune planla i 2006 å legge veien i en miljøtunnel (betongkulvert) forbi tettstedet. Statens vegvesen innledet i 2018 planarbeidet for prosjektet.
Flatmark–Monge–Marstein (i Romsdalen): Vegvesenet planlegger utbedring av en strekning på omkring 8 kilometer midt i Romsdalen. Strekningen er svært svingete og veibanen er 6,5 meter som ikke er tilstrekkelig bredde. Forbi Mongehammeren foreslår Vegvesenet tunnel. Vegvesenet ønsker mindre ulykkesrisiko og bedre regularitet. Kostnaden anslås til 1 milliard kroner og strekningen vil være ferdig i 2026 dersom arbeidet innledes i 2023.
Stuguflåten–Raudstøl (ved fylkesgrensen): Vegvesenet planlegger trefeltsvei med forbikjøringsfelt. Strekningen er bratt og til dels svingete, slik at tunge kjøretøy har problemer med holde opp farten. Det er vanskelig å kjøre forbi på en trygg måte og tunge kjøretøy kan problemer med å komme opp på vinterføre. Vegvesenet skisserer en nye veibane på 12 meter og forsterket midtoppmerking. Ved anleggsstart i 2020 ventes strekningen å være ferdig utbedret i 2023. Kostnadene anslås til 500 millioner kroner.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Møre og Romsdal fylke ===
Ålesund
Ålesundvegen
Ålesundvegen
Vestnes
Skorgedalsvegen
Uten navn
Vestnesvegen
Rauma
Sørsidevegen
=== Innlandet fylke ===
LesjaRomsdalsvegen
DovreRomsdalsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Ev136
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerVegvesenets vegkart
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | == Fødsler == | 6,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_RC-135 | 2023-02-04 | Boeing RC-135 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Firemotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Rekognoseringsfly'] | Boeing RC-135 er et amerikansk overvåkningsfly brukt for å forsyne styrker på front- og nasjonalt nivå med etterretning nesten i sanntid. Flyet har mulighet både for å samle, analysere og spre etterretningsinformasjon.
Flykroppen er en tungt modifisert Boeing C-135 Stratolifter, den militære versjonen av Boeing 707. Der Rivet Joint har blitt modifisert fra utgangspunktet er det hovedsakelig for å få ombord sensorer. Via det omfattende sambandsutstyret ombord kan Rivet Joint videreformidle informasjonen.
De nåværende V/W-versjonene er de siste i en serie modifikasjoner som stammer helt tilbake fra 1964.
| Boeing RC-135 er et amerikansk overvåkningsfly brukt for å forsyne styrker på front- og nasjonalt nivå med etterretning nesten i sanntid. Flyet har mulighet både for å samle, analysere og spre etterretningsinformasjon.
Flykroppen er en tungt modifisert Boeing C-135 Stratolifter, den militære versjonen av Boeing 707. Der Rivet Joint har blitt modifisert fra utgangspunktet er det hovedsakelig for å få ombord sensorer. Via det omfattende sambandsutstyret ombord kan Rivet Joint videreformidle informasjonen.
De nåværende V/W-versjonene er de siste i en serie modifikasjoner som stammer helt tilbake fra 1964.
== Se også ==
AWACS
== Eksterne lenker ==
Federation of American Scientists om Rivet Joint (engelsk) | == Begivenheter == | 6,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_134 | 2023-02-04 | Europavei 134 | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Europavei 134', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv13', 'Kategori:Referanser til Rv19', 'Kategori:Referanser til Rv36', 'Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Referanser til Rv9', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Riksveier', 'Kategori:Veier i Asker', 'Kategori:Veier i Drammen', 'Kategori:Veier i Etne', 'Kategori:Veier i Frogn', 'Kategori:Veier i Haugesund', 'Kategori:Veier i Hjartdal', 'Kategori:Veier i Karmøy', 'Kategori:Veier i Kongsberg', 'Kategori:Veier i Kviteseid', 'Kategori:Veier i Lier', 'Kategori:Veier i Notodden', 'Kategori:Veier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Seljord', 'Kategori:Veier i Tokke', 'Kategori:Veier i Tysvær', 'Kategori:Veier i Ullensvang', 'Kategori:Veier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Vestland', 'Kategori:Veier i Viken', 'Kategori:Veier i Vindafjord', 'Kategori:Veier i Vinje', 'Kategori:Veier i Øvre Eiker'] | Europavei 134 (E134, Haukeliveien) er en europavei som går mellom Karmøy og Frogn. Hele traseen er rundt 454 kilometer lang og går som følger: Karmøy – Haugesund – Aksdal – Skjold – Vats – Ølen – Etne – Røldal – Haukeli – Vinje – Seljord – Gvammen – Notodden – Kongsberg – Hokksund – Drammen – Drøbak – Vassum.I perioden 2015–2017 kjørte daglig 1510 kjøretøy i gjennomsnitt på E134 over Haukelifjell. I 2018 var trafikken gjennom Haukelitunnelen rundt 1800 kjøretøy per dag. I 2019 kjørte gjennomsnittlig 19 600 kjøretøyer daglig gjennom Strømsåstunnelen.
| Europavei 134 (E134, Haukeliveien) er en europavei som går mellom Karmøy og Frogn. Hele traseen er rundt 454 kilometer lang og går som følger: Karmøy – Haugesund – Aksdal – Skjold – Vats – Ølen – Etne – Røldal – Haukeli – Vinje – Seljord – Gvammen – Notodden – Kongsberg – Hokksund – Drammen – Drøbak – Vassum.I perioden 2015–2017 kjørte daglig 1510 kjøretøy i gjennomsnitt på E134 over Haukelifjell. I 2018 var trafikken gjennom Haukelitunnelen rundt 1800 kjøretøy per dag. I 2019 kjørte gjennomsnittlig 19 600 kjøretøyer daglig gjennom Strømsåstunnelen.
== Historikk ==
=== Haukeliveien ===
Veien ble fastlagt i 1965 som den nye riksvei 10 mellom Drammen og Haugesund, og bestod av tre lengre parseller fra riksveisystemet før 1965:
Riksvei 10 – Strekningen Drammen–Kongsberg–Notodden–Seljord–Høydalsmo, mens strekningen videre mot Dalen–Rotemo (Valle) ble til riksvei 45, i dag fylkesvei 450. Den opprinnelige riksvei 10 var ment å være en indre hovedvei mellom Oslo og Stavanger, men strekningen fra Setesdal og vestover ble ikke bygget før flere tiår senere.
Riksvei 340 – Strekningen Steinaberg bru (Skare i Ullensvang)–Røldal–Haukeligrend–Åmot–Seljord, mens strekning videre mot Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Eidanger ble til riksvei 36. Strekningen fra Telemark over Haukelifjell til Røldal og videre mot Odda sto ferdig i 1886.
Riksvei 500 – Strekningen Haugesund–Etne–Steinaberg bru, mens strekningen videre mot Odda–Kinsarvik ble til riksvei 47, i dag del av riksvei 13.Høsten 1967 åpnet den nye mer vintersikre veien over Haukelifjell, og veien ble dermed helårsvei. I 1968 ble veien oppgradert til Europavei 76. I 1992 ble veien nedgradert til stamvei 11, men fikk tilbake statusen som Europavei 134 i 2000.
=== Forlengelse til Karmøy ===
Tidligere riksvei 47 fra Haugesund til Husøy havneterminal på Karmøy og tidligere riksvei 518 fra Nygård på Karmøy til Haugesund lufthavn ble i 2011 omklassifisert slik at E134 nå går frem til Haugesund lufthavn og Karmsund havn. Omskilting av strekningen startet i 2012 i rundkjøringene ved Norheim og ved den nye rundkjøringen på Bø i Karmøy.
=== Forlengelse til østsiden av Oslofjorden ===
Bilfergen Drøbak–Storsand åpnet 1939. Strekningen mellom Enga og Vassum ble utbygd under navnet Oslofjordforbindelsen i forbindelse med byggingen av Oslofjordtunnelen. Tunnelen ble åpnet i år 2000 som del av riksvei 23.
Høsten 2014 ble den manuelle bomstasjonen ved Oslofjordtunnelen byttet ut med en automatisk bomstasjon. 30. august 2016 opphørte bompengeinnkrevingen, og siden den dato er passering gratis. Før forvaltningsreformen trådte i kraft 1. januar 2010, hadde veien status som stamvei.
I august 2016 søkte regjeringen UNECE om forlengelse av E134 med strekningen Drammen–Drøbak–Vassum, tidligere riksvei 23, og den ble godkjent i oktober 2016. Forlengelsen trådte i kraft 5. desember 2017, og omskiltingen startet 12. november 2018.
== Aktuelle prosjekter ==
Prosjektet Åmot–Vinjesvingen er ikke omtalt i Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–2029. Ifølge Vinje kommune har dette prosjektet høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Damåsen–Saggrenda en strekning på 13 km gjennom Kongsberg (en kort strekning i Øvre Eiker ved kommunegrensen). Omfatter Kongsbergtunnelen (2 km, to løp) fra øst mot sentrum, Svartåstunnelen (1,5 km, to løp) og Moanetunnelen (vest for sentrum, 500 meter, ett løp med midtdeler). Anlegget omfatter 16 broer og 3 kulverter samt en del støyskjerming. Saggrenda bru er en 312 meter buebro over Kobberverkselva og er anleggets største konstruksjon. Den har fire felt og er plasstøpt. Utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 2014. Anlegget koster 4,38 milliarder kroner hvorav staten dekker 1,78 milliarder kroner og resten bompenger. Formålet med prosjektet er å lede trafikken utenom de kronglete veiene i sentrum der trafikken på E134 er opp mot 15 000 kjøretøy i døgnet, ved Saggrenda har det vært 9600 biler i døgnet.
Det planlegges en ny Røldalstunnel, som vil være ca 12 km lang. Mulig oppstart i 2023. Den er med i Nasjonal transportplan for perioden 2022-2027. Den nye tunnel vil gjøre strekningen ca. 7 km kortere. Reisetiden vil bli redusert med 12 min for personbiler og 18 min for tungtrafikk. Veien vil bli dimensjonert for 90 km/t.
=== Planer og forslag ===
Vegvesenet har foreslått ny trasé over Haukelifjell, og forlengelse til Bergen.
== Standard og regularitet ==
Gjennom Etne er veibanen på deler av strekningen så smal at den ikke har gul midtstripe (per 2020).Vinteren 2014-2015 var E134 over Haukelifjell stengt 977 timer (200 timer på grunn av værforhold, ellers på grunn av vedlikehold av tunnelene), året før var den stengt 210 timer og det var 323 timer med kolonnekjøring. Riksvei 7 over Hardangervidda og E134 Haukelifjell er blant de mest stengte hovedveiene. Hardangervidda var stengt 900 timer vinteren 2013-2014. Sesongen 2019-2020 var det 731 timer restriksjoner (kolonnekjøring, stenging) mens det sesongen før var 356 timer.E134 har dekkebredde på 6,0 meter eller mindre på følgende strekninger:
1 km; vest for fv46-krysset
1 km; øst for fv46-krysset
5 km; øst for Ølen
2 km; øst for Etne
Landsverk bru i Hjartdal, og noen andre korte steder
pluss en del på armer, f.eks. Åkrafjordvegen
== Lengde ==
E134 har en samlet lengde på 454 km, fordelt på:
Rogaland: 62 km
Vestland: 107 km
Vestfold og Telemark: 182 km
Viken: 103 km (inkludert fellesstrekningen med E18)
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Rogaland fylke ===
KarmøyHelganesvegen
Haugesund
KarmøySkjoldavegen
TysværFørresfjordvegen
VindafjordHaukelivegen
=== Vestland fylke ===
EtneHaukelivegen
UllensvangUten navn
Håra
Haukelivegen
Uten navn
=== Vestfold og Telemark fylke ===
VinjeHaukelivegen
Vinjevegen
Tokke
Høydalsmovegen
KviteseidBrunkebergvegen
SeljordBygdaråvegen
Vallarvegen
Hjartdal
Uten navn
Hjartdalsvegen
Saulandsvegen
NotoddenØrvella øst
Heddalsvegen
=== Viken fylke ===
KongsbergMeheiaveien
Øvre EikerUten navn
Drammen
Uten navn
Lier
Asker
Uten navn
Uten navn
Frogn
== Alternative ruter ==
Det finnes alternative ruter som er kortere enn å bruke E134. Her er noen eksempler:
Sauland-Haukeligrend: Fv3422Fylkesvei 3422, Fv3410Fylkesvei 3410, 37Fylkesvei 37, 362Fylkesvei 362 via Rauland, 5 km kortere.
== Se også ==
Veiruter mellom Bergen og Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Ev134
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger
(no) Statens vegvesen – kolonnekjøringHjemmesiden til interesseorganisasjonen E134 Haukelivegen AS Besøkt 9. januar 2021 | == Fødsler == | 6,534 |
null | 2023-02-04 | 133 | null | null | null | == Fødsler == | 6,535 |
null | 2023-02-04 | 132 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/131 | 2023-02-04 | 131 | ['Kategori:131', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,537 |
null | 2023-02-04 | 130 | null | null | null | == Fødsler == | 6,538 |
null | 2023-02-04 | 129 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/128 | 2023-02-04 | 128 | ['Kategori:128', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/127_timer | 2023-02-04 | 127 timer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Filmer lagt til Utah', 'Kategori:Filmer regissert av Danny Boyle'] | 127 timer (originaltittel: 127 Hours) er en britisk/amerikansk dramafilm fra 2010, produsert, skrevet og regissert av Danny Boyle. Filmen har James Franco i hovedrollen, som fjellklatreren Aron Ralston, som i 2003 kom ut for en ulykke i kløften Blue John Canyon i Robbers Roost i Utah, da en steinblokk på 500 kg rev seg løs og klemte Ralstons hånd fast. I seks dager var Ralston fanget i den trange kløften med svært lite vann og mat før han selv amputerte hånden med en sløv kniv.
Filmen er basert på Aron Ralstons selvbiografi Between a Rock and a Hard Place. Boyle skrev manuskriptet sammen med Simon Beaufoy og filmen ble produsert av Christian Colson. De tre hadde arbeidet sammen på Boyles tidligere film Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt. Filmen hadde premiere i Norge 11. februar 2011.
Filmen fikk seks Oscar-nominasjoner, blant annet for Beste film og Beste mannlige hovedrolle (James Franco).
| 127 timer (originaltittel: 127 Hours) er en britisk/amerikansk dramafilm fra 2010, produsert, skrevet og regissert av Danny Boyle. Filmen har James Franco i hovedrollen, som fjellklatreren Aron Ralston, som i 2003 kom ut for en ulykke i kløften Blue John Canyon i Robbers Roost i Utah, da en steinblokk på 500 kg rev seg løs og klemte Ralstons hånd fast. I seks dager var Ralston fanget i den trange kløften med svært lite vann og mat før han selv amputerte hånden med en sløv kniv.
Filmen er basert på Aron Ralstons selvbiografi Between a Rock and a Hard Place. Boyle skrev manuskriptet sammen med Simon Beaufoy og filmen ble produsert av Christian Colson. De tre hadde arbeidet sammen på Boyles tidligere film Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt. Filmen hadde premiere i Norge 11. februar 2011.
Filmen fikk seks Oscar-nominasjoner, blant annet for Beste film og Beste mannlige hovedrolle (James Franco).
== Sammendrag ==
I april 2003 går fjellklatrer Aron Ralston på fottur i Canyonlands National Park i Utah. Han blir venn med to turgåere Kristi og Megan. Etter en svømmetur sammen med dem, går Aron videre alene. Han fortsetter gjennom en lang, smal kronglete kanal. Under en klatretur glir han, og faller ned. Han slår overende en stor kampestein som knuser hans høyre håndledd. Han sitter fast under steinen, forsøker å rope etter hjelp, men innser at han er helt alene der ute.
Ralston begynner å spille inn en video-dagbok for å opprettholde moral, samtidig som han forsøker å komme seg løs, og holde på varmen i løpet av natten. Han rasjonerer mat og vann for å overleve lengst mulig. I løpet av de neste fem dagene forsøker Ralston å bruke et multiverktøy for å komme seg fri. Uten mer rent vann tilgjengelig, blir han tvunget til å drikke sin egen urin. I dagboken blir han stadig mer fortvilet og deprimert. Han får flere hallusinasjoner om flukt, hans forhold til en tidligere kjæreste, familie sin, og vennene Kristi og Megan. Under en hallusinasjon innser han at hans aller største feil var å aldri fortelle noen hvor han planla å gå.
På den sjette dagen får Ralston en hallusinasjon om hans fremtidige sønn, noe som øker hans vilje til å overleve. Han forsøker å amputere sin egen hånd ved hjelp av et multiverktøy. Han kommer seg endelig løs, og drikker regnvann fra et lite tjern. Han møter en familie på tur, og de varsler politiet. Et helikopter dukker opp, og tar ham med til sykehus. Filmen hopper deretter flere år frem i tid, og Ralston har nå en familie. Han er fremdeles en ivrig tur-gåer og fjellklatrer. Men nå legger han alltid igjen en beskjed som forteller hvor han har tatt veien.
== Rolleliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 127 Hours – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 127 timer på Internet Movie Database
(no) 127 timer hos Filmfront
(sv) 127 timer i Svensk Filmdatabas
(da) 127 timer i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) 127 timer på Allociné
(nl) 127 timer på MovieMeter
(en) 127 timer på AllMovie
(en) 127 timer på Turner Classic Movies
(en) 127 timer på Rotten Tomatoes
(en) 127 timer på Metacritic | == Fødsler == | 6,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/126 | 2023-02-04 | 126 | ['Kategori:126', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,542 |
null | 2023-02-04 | 125 | null | null | null | == Fødsler == | 6,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonov_An-124 | 2023-02-04 | Antonov An-124 | ['Kategori:Antonov-luftfartøy', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Firemotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly'] | Antonov An-124 Ruslan (NATO-kallenavn: Condor) er et ukrainsk transportfly produsert av Antonov. Det er verdens største serieproduserte transportfly, og var inntil byggingen av Antonov An-225 også verdens største fly. Under utviklingen var flyet kjent som An-400 og An-40 i vesten. Flyet fløy for første gang 26. desember 1982, og over 40 fly er i dag i tjeneste i Ukraina og Russland. Også i Libya og Dubai har to sivile flyselskaper tatt An-124 i bruk. Flyet ligner fysisk på det amerikanske Lockheed C-5 Galaxy.
| Antonov An-124 Ruslan (NATO-kallenavn: Condor) er et ukrainsk transportfly produsert av Antonov. Det er verdens største serieproduserte transportfly, og var inntil byggingen av Antonov An-225 også verdens største fly. Under utviklingen var flyet kjent som An-400 og An-40 i vesten. Flyet fløy for første gang 26. desember 1982, og over 40 fly er i dag i tjeneste i Ukraina og Russland. Også i Libya og Dubai har to sivile flyselskaper tatt An-124 i bruk. Flyet ligner fysisk på det amerikanske Lockheed C-5 Galaxy.
== Tjeneste ==
An-124 har blitt brukt til å frakte lokomotiv, kraftturbiner, lystbåter, flyskrog og annet større gods. An-124 kan knele, noe som gjør lasting av flyet mye lettere. Opptil 150 tonn kan fraktes på den militære utgaven, og i tillegg er det plass til 88 passasjerer bak cockpiten.
Uten spesielle foranstaltninger fraktet flyet 21 vanlige personbiler, med mye av flykroppens volum uutnyttet. An-124 ble da utstyrt ned nedfellbare «gallerier» slik at biler kunne lastes i to dekk, noe som gav muligheter til å kunne frakte 53 biler samtidig.
Siden flytypen egentlig var beregnet på begrenset militært bruk ble den opprinnelige An-124 bygget for 7 500 flytimer, men grunnet press fra kommersielle aktører har fly bygd etter 2000 (An-124-100) en levetid på 24 000 flytimer. Det er også planer om å øke levetiden på eldre flyskrog.Tyskland planlegger å lease An-124-fly for NATO-operasjoner inntil Airbus A400M blir tilgjengelig.Boeing har også brukt det russiske fraktselskapet Volga-Dnepr til å frakte General Electric GE90-motorene som brukes i Boeing 777 til deres anlegg i Everett, Washington. Airbus bruker det russiske transportselskapet Polet airlines til frakt av sine motorer til superjumboen Airbus A380.
== Spesielle oppdrag ==
En An-124 ble brukt til å frakte Aksum-obelisken tilbake til hjemlandet Etiopia i april 2005. Frakten ble delt i tre deler, der hver frakt besto av en tredel av det 160 tonn tunge og 24 meter høye monumentet. Flystripen i Aksum måtte tilpasses for å kunne motta et fly av denne størrelsen.
En ukrainsk An-124 ble brukt i James Bond-filmen Die Another Day, selv om scenene inne i flyet ser ut til å være fra en Iljusjin Il-76.
En An-124 ble brukt til å frakte tilbake EP-3-spionfly fra Hainan Island i Kina 4. juli 2001 etter at det amerikanske spionflyet ble tvunget til å nødlande.
An-124 ble benyttet til å frakte nødhjelp fra Værnes til Kashmir i forbindelse med det store jordskjelvet der i 2005. Flyet besøkte også samme flyplass i 2007, 2010 og 2015.
An-124 har også vært innleid av Forsvaret til å sende utstyr til Afghanistan. Disse flyene har gått jevnlig fra blant annet Gardermoen.
An-124 ble i februar 2005 brukt til å frakte et Sikorsky S-92 helikopter til Sola.
An-124 ble i oktober 2005 brukt til å frakte boreutstyr for JMC Technology fra Sola til Egypt.
An-124 er på Sola flere ganger i året og brukes ofte til å frakte boreutstyr.
An-124 ble i august 2012 brukt for å frakte tysk militært materiell til Lakselv og Alliert Treningssenter på Garnisonen i Porsanger.
An-124 ble i november 2012 brukt til å frakte to helikoptre, Super Puma og AW139 fra Sola til Australia.
An-124 ble i april 2013 brukt til å frakte oljeutstyr fra Flesland via Sola til Sør-Korea.
An-124 ble i mars 2015 brukt to ganger for å frakte oljeutstyr til Lakselv fra Sør-Korea.
An-124 ble i august 2016 brukt til å frakte tre helikoptre, Super Puma EC 225 for Bristow fra Lakselv til Stavanger.
An-124 ble i mars 2001 brukt til å frakte de norske Volvo Ocean Race 60 ft regattabåtene "Djuice.com 1" og "Djuice.com 2" fra båtbyggeriet Cooksons i Auckland New Zealand til Fort Lauderdale i USA. (http://www.sail-world.com/Australia/djuice-dragons-Boats-Take-Flight/1967?source=google.no)
An-124 ble i juni 2014 brukt til å frakte to daviter fra Flesland til Dubai for en kunde av Vestdavit AS
== Ulykker ==
Inntil 2005 hadde det vært fire større ulykker med An-124 med 97 omkomne totalt.
== Sivile operatører ==
Aeroflot, Volga-Dnepr, Polet Airlines, Antonov Design Bureau, Maximus Air Cargo, Abu Dhabi. Libian Arab Air Cargo, Tripoli
== Militære operatører ==
Sovjetunionen, Russland
== Referanser ==
== Se også ==
Antonov An-225
Lockheed C-5 Galaxy
== Eksterne lenker ==
Om AN-124-100 Ruslan, fra produsenten (engelsk) | == Fødsler == | 6,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/123 | 2023-02-04 | 123 | ['Kategori:123', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leopard_2 | 2023-02-04 | Leopard 2 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kavaleriet i Norge', 'Kategori:Panserkjøretøyer brukt av Norges forsvar', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stridsvogner'] | Leopard 2 er en tysk stridsvogn med 120 mm kanon, produsert av Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i München og Maschinenbau Kiel (MaK), i Kiel, Tyskland. Den er etterfølgeren til Leopard 1.
Det norske kavaleriet opererte i 2005 52 Leopard 2A4 kjøpt inn brukt fra Nederland.
| Leopard 2 er en tysk stridsvogn med 120 mm kanon, produsert av Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i München og Maschinenbau Kiel (MaK), i Kiel, Tyskland. Den er etterfølgeren til Leopard 1.
Det norske kavaleriet opererte i 2005 52 Leopard 2A4 kjøpt inn brukt fra Nederland.
== Historie og utvikling ==
Leopard 2 kan spores tilbake til et prosjekt som startet på 1960-tallet. På denne tiden jobbet USA og Tyskland fremdeles sammen på MBT-70-programmet, så Tyskland kunne ikke ifølge kontrakten selv ha et nasjonalt stridsvognprogram. Da Leopard 1 kom i tjeneste i 1965, fikk Porsche en kontrakt for å forbedre vognen opp til MBT/PKz-70-standard. Da MBT-70-samarbeidet begynte å gå trått, fortsatte den tyske regjeringen dette arbeidet, etter hvert kalt Keiler (tysk: villsvin).
Krauss-Maffei ble hovedleverandør for det nye prosjektet, med Wegmann som underleverandør av tårn og Porsche som underleverandør av chassis. De første to prototypene, kalt ET 01 og ET 02, kom i 1969 og 1970. Da MBT-70-prosjektet ble skrinlagt, forsøkte det tyske forsvarets innkjøpsorganisasjon å integrere komponenter fra dette prosjektet inn i Keiler, men det kom aldri så langt som til prototypestadiet.
Da erfaringene fra Jom kippur-krigen ble kjent, mente analytikere at mye kraftigere pansring var nødvendig. Prosjektet ble oppgradert noen vektklasser for å tillate dette.
=== Brukerland ===
Leopard 2 ble produsert fra 1979 og er i bruk i Østerrike, Tyskland, Nederland, Norge, Spania, Sveits, Finland, Polen, Canada, Hellas og Sverige. Finland, Polen, Canada og Sverige har kjøpt brukte tyske Leopard 2A4. Dessuten har Hellas, Spania, Canada, Nederland og Tyskland gått til innkjøp av nye Leopard 2A6.
Sverige har 160 Leopard 2A4 (stridsvagn 121) og 120 modifiserte Leopard 2A5 (stridsvagn 122/122B). Stridsvogn 121-vognene er nå levert tilbake til Tyskland for mulig videre salg. Danmark skal oppgradere sine vogner fra A5 til A7 versjon.I januar 2023 ble det estimert at det var over 2000 Leopard 2 vogner i Europa, der mer enn halvparten var eldre A4 og A5 modeller.
== Norske forhold ==
Norge har 52 brukte vogner fra Nederland, som etter modifikasjoner ble levert Hæren fra 2002 som Leopard 2A4NO.Stridsvognene blir benyttet av Panserbataljonen, Porsanger bataljon og Telemark bataljon og er utstyrt med maskingeværet FN MAG som sekunderbevæpning.På bakgrunn av den russisk-ukrainske krigen bekreftet Regjeringen i januar 2023 at Norge vil donere Leopard 2 til Ukraina, sammen med andre land.I februar 2023 ble det kunngjort at Norge skal kjøpe inn 54 nye vogner av A7 modell, med opsjon på 18 til. Forventet levering er i 2026.
== Teknisk ==
Leopard 2 har et mannskap på fire. Vognføreren sitter framme i skroget på høyre side. Skytteren og vognkommandøren sitter i høyre side av tårnet, og laderen på venstre side.
Pansringen har blitt oppgradert flere ganger i løpet av tjenesten, og består på tårnet av en spesiell løsning med flere lag. Denne pansringen er spesielt effektiv mot hulladninger.
Leopard 2 har såkalt "Hunter-Killer"-kapasitet. Dette vil si at vognkommandøren har sitt eget uavhengige, gyrostabiliserte panoramaperiskop. Med dette periskopet kan man observere etter andre mål mens skytteren beskyter sitt opprinnelige mål. Idet vognkommandøren har funnet et nytt mål, legges siktekors over målet, og trykker så på en bryter som dreier tårnet mot målet. Målet kan da overføres til skytteren, eller kommandøren kan beskyte målet selv.
På Leopard 2A4 kalles dette periskopet PERI, og har kun en optisk kanal med to og åtte gangers forstørrelse. Fra og med A5 og oppover er PERI erstattet med TIM, som også har et termisk kamera og en laser avstandsmåler. TIM er også flyttet bak vognkommandørens luke for å bedre vognkommandørens utsyn når vedkommende har hodet over luken. Både PERI og TIM er dreibare 360 grader.
Leopard 2 tom. A5 har en 120 mm L44 fra Rheinmetall, mens A6 har en L55 kanon fra samme produsent. L44 var den kraftigste stridsvognkanonen i tjeneste da Leopard 2 kom i tjeneste i 1979.
Motoren er en MTU MB 873 Ka-501 vannkjølt 47,6 liter V12 dieselmotor med turbo som yter 1 104 kW (1 500 hk) ved 2 600 omdreininger i minuttet. Drivstofforbruket er ca 30 l/mil på vei og 50 l/mil i terreng. Vognen har drivstoffkapasitet på 1 200 liter og 24 volts elektrisk system. Girkassen er en automatisk Renk HSWL 354 med fire gir framover og to bakover.
== Varianter ==
Leopard 2A4
Produsert mellom 1985 og 1992, med vesentlige forbedringer på ildledning og brannslukking. Et bedre pansret tårn med titan- og wolfram-legeringer kom også på denne modellen, som ble tatt i utstrakt bruk. Er i bruk av Norge.
Leopard 2A5
Med vektbesparende hult panser for å virke mot hulladninger. Også bedre siktemidler og større utvalg ammunisjon for kanonen. Har en 120 mm L44 glattboret kanon produsert av Rheinmetall GmbH.
Leopard 2A6
120 mm L55 glattboret kanon produsert av Rheinmetall GmbH.
Leopard 2(S) (Strv 122)
Svensk variant for den svenske hæren, som er en oppgradert Leopard 2A5, levert av BAE Systems Hägglunds. Oppgraderingen er blant annet gjort i kommando- og kontrollsystemene og ny passiv pansring. Et visst antall Strv 122 har blitt oppgradert til Strv122b, oppgraderingen innebærer bl.a. bedre beskyttelse mot stridsvognsminer.
Pz87
Sveitsisk variant for den sveitsiske hæren, basert på A4. Har sveitsisk-produserte løsninger for mitraljøse og radio, og forbedret ABC-beskyttelse.
Leopard 2 PSO
PSO står for Peace Support Operations, altså fredsbevarende oppdrag. Tilpasninger inkluderer bedre pansring, to våpenstasjoner på tårntaket, søkelys og annet.
Leopard 2 A7+
Et konsept lansert på våpenmessen Eurosatory 2010. Forbedringer inkluderer bedre pansring og sensorer, samt en fjernstyrt våpenstasjon (Krauss-Maffei FLW 200) på tårntaket. 50 tyske vogner skal oppgraderes til denne standarden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Foss, Christopher F. (1987): Jane's AFV Recognition Handbook, ISBN 0-7106-1043-2
Jerchel, Michael; Schnellbacher, Uwe (1998): Leopard 2 Main Battle Tank 1979–1998. London: Osprey Publishing. ISBN 978-1-85532-691-0. OCLC 40544103.
Krapke, Paul W. (2004): Leopard 2 sein Werden und seine Leistung. Books on Demand. ISBN 978-3-83341425-1.
Scheibert, Michael (1996): Leopard 2 A5 Euro-Leopard, Wölfersheim-Berstadt: Pudzun-Pallas-Verlag. ISBN 3-7909-0576-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Leopard 2 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Leopard 2 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Armorsite
Army-Guide.com
Stridsvagn 122, Soldf.com
Army Technology: Leopard 2 Main Battle Tank | == Begivenheter == | 6,546 |
null | 2023-02-04 | 121 | null | null | null | == Fødsler == | 6,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leopard_2 | 2023-02-04 | Leopard 2 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kavaleriet i Norge', 'Kategori:Panserkjøretøyer brukt av Norges forsvar', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stridsvogner'] | Leopard 2 er en tysk stridsvogn med 120 mm kanon, produsert av Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i München og Maschinenbau Kiel (MaK), i Kiel, Tyskland. Den er etterfølgeren til Leopard 1.
Det norske kavaleriet opererte i 2005 52 Leopard 2A4 kjøpt inn brukt fra Nederland.
| Leopard 2 er en tysk stridsvogn med 120 mm kanon, produsert av Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i München og Maschinenbau Kiel (MaK), i Kiel, Tyskland. Den er etterfølgeren til Leopard 1.
Det norske kavaleriet opererte i 2005 52 Leopard 2A4 kjøpt inn brukt fra Nederland.
== Historie og utvikling ==
Leopard 2 kan spores tilbake til et prosjekt som startet på 1960-tallet. På denne tiden jobbet USA og Tyskland fremdeles sammen på MBT-70-programmet, så Tyskland kunne ikke ifølge kontrakten selv ha et nasjonalt stridsvognprogram. Da Leopard 1 kom i tjeneste i 1965, fikk Porsche en kontrakt for å forbedre vognen opp til MBT/PKz-70-standard. Da MBT-70-samarbeidet begynte å gå trått, fortsatte den tyske regjeringen dette arbeidet, etter hvert kalt Keiler (tysk: villsvin).
Krauss-Maffei ble hovedleverandør for det nye prosjektet, med Wegmann som underleverandør av tårn og Porsche som underleverandør av chassis. De første to prototypene, kalt ET 01 og ET 02, kom i 1969 og 1970. Da MBT-70-prosjektet ble skrinlagt, forsøkte det tyske forsvarets innkjøpsorganisasjon å integrere komponenter fra dette prosjektet inn i Keiler, men det kom aldri så langt som til prototypestadiet.
Da erfaringene fra Jom kippur-krigen ble kjent, mente analytikere at mye kraftigere pansring var nødvendig. Prosjektet ble oppgradert noen vektklasser for å tillate dette.
=== Brukerland ===
Leopard 2 ble produsert fra 1979 og er i bruk i Østerrike, Tyskland, Nederland, Norge, Spania, Sveits, Finland, Polen, Canada, Hellas og Sverige. Finland, Polen, Canada og Sverige har kjøpt brukte tyske Leopard 2A4. Dessuten har Hellas, Spania, Canada, Nederland og Tyskland gått til innkjøp av nye Leopard 2A6.
Sverige har 160 Leopard 2A4 (stridsvagn 121) og 120 modifiserte Leopard 2A5 (stridsvagn 122/122B). Stridsvogn 121-vognene er nå levert tilbake til Tyskland for mulig videre salg. Danmark skal oppgradere sine vogner fra A5 til A7 versjon.I januar 2023 ble det estimert at det var over 2000 Leopard 2 vogner i Europa, der mer enn halvparten var eldre A4 og A5 modeller.
== Norske forhold ==
Norge har 52 brukte vogner fra Nederland, som etter modifikasjoner ble levert Hæren fra 2002 som Leopard 2A4NO.Stridsvognene blir benyttet av Panserbataljonen, Porsanger bataljon og Telemark bataljon og er utstyrt med maskingeværet FN MAG som sekunderbevæpning.På bakgrunn av den russisk-ukrainske krigen bekreftet Regjeringen i januar 2023 at Norge vil donere Leopard 2 til Ukraina, sammen med andre land.I februar 2023 ble det kunngjort at Norge skal kjøpe inn 54 nye vogner av A7 modell, med opsjon på 18 til. Forventet levering er i 2026.
== Teknisk ==
Leopard 2 har et mannskap på fire. Vognføreren sitter framme i skroget på høyre side. Skytteren og vognkommandøren sitter i høyre side av tårnet, og laderen på venstre side.
Pansringen har blitt oppgradert flere ganger i løpet av tjenesten, og består på tårnet av en spesiell løsning med flere lag. Denne pansringen er spesielt effektiv mot hulladninger.
Leopard 2 har såkalt "Hunter-Killer"-kapasitet. Dette vil si at vognkommandøren har sitt eget uavhengige, gyrostabiliserte panoramaperiskop. Med dette periskopet kan man observere etter andre mål mens skytteren beskyter sitt opprinnelige mål. Idet vognkommandøren har funnet et nytt mål, legges siktekors over målet, og trykker så på en bryter som dreier tårnet mot målet. Målet kan da overføres til skytteren, eller kommandøren kan beskyte målet selv.
På Leopard 2A4 kalles dette periskopet PERI, og har kun en optisk kanal med to og åtte gangers forstørrelse. Fra og med A5 og oppover er PERI erstattet med TIM, som også har et termisk kamera og en laser avstandsmåler. TIM er også flyttet bak vognkommandørens luke for å bedre vognkommandørens utsyn når vedkommende har hodet over luken. Både PERI og TIM er dreibare 360 grader.
Leopard 2 tom. A5 har en 120 mm L44 fra Rheinmetall, mens A6 har en L55 kanon fra samme produsent. L44 var den kraftigste stridsvognkanonen i tjeneste da Leopard 2 kom i tjeneste i 1979.
Motoren er en MTU MB 873 Ka-501 vannkjølt 47,6 liter V12 dieselmotor med turbo som yter 1 104 kW (1 500 hk) ved 2 600 omdreininger i minuttet. Drivstofforbruket er ca 30 l/mil på vei og 50 l/mil i terreng. Vognen har drivstoffkapasitet på 1 200 liter og 24 volts elektrisk system. Girkassen er en automatisk Renk HSWL 354 med fire gir framover og to bakover.
== Varianter ==
Leopard 2A4
Produsert mellom 1985 og 1992, med vesentlige forbedringer på ildledning og brannslukking. Et bedre pansret tårn med titan- og wolfram-legeringer kom også på denne modellen, som ble tatt i utstrakt bruk. Er i bruk av Norge.
Leopard 2A5
Med vektbesparende hult panser for å virke mot hulladninger. Også bedre siktemidler og større utvalg ammunisjon for kanonen. Har en 120 mm L44 glattboret kanon produsert av Rheinmetall GmbH.
Leopard 2A6
120 mm L55 glattboret kanon produsert av Rheinmetall GmbH.
Leopard 2(S) (Strv 122)
Svensk variant for den svenske hæren, som er en oppgradert Leopard 2A5, levert av BAE Systems Hägglunds. Oppgraderingen er blant annet gjort i kommando- og kontrollsystemene og ny passiv pansring. Et visst antall Strv 122 har blitt oppgradert til Strv122b, oppgraderingen innebærer bl.a. bedre beskyttelse mot stridsvognsminer.
Pz87
Sveitsisk variant for den sveitsiske hæren, basert på A4. Har sveitsisk-produserte løsninger for mitraljøse og radio, og forbedret ABC-beskyttelse.
Leopard 2 PSO
PSO står for Peace Support Operations, altså fredsbevarende oppdrag. Tilpasninger inkluderer bedre pansring, to våpenstasjoner på tårntaket, søkelys og annet.
Leopard 2 A7+
Et konsept lansert på våpenmessen Eurosatory 2010. Forbedringer inkluderer bedre pansring og sensorer, samt en fjernstyrt våpenstasjon (Krauss-Maffei FLW 200) på tårntaket. 50 tyske vogner skal oppgraderes til denne standarden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Foss, Christopher F. (1987): Jane's AFV Recognition Handbook, ISBN 0-7106-1043-2
Jerchel, Michael; Schnellbacher, Uwe (1998): Leopard 2 Main Battle Tank 1979–1998. London: Osprey Publishing. ISBN 978-1-85532-691-0. OCLC 40544103.
Krapke, Paul W. (2004): Leopard 2 sein Werden und seine Leistung. Books on Demand. ISBN 978-3-83341425-1.
Scheibert, Michael (1996): Leopard 2 A5 Euro-Leopard, Wölfersheim-Berstadt: Pudzun-Pallas-Verlag. ISBN 3-7909-0576-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Leopard 2 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Leopard 2 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Armorsite
Army-Guide.com
Stridsvagn 122, Soldf.com
Army Technology: Leopard 2 Main Battle Tank | == Fødsler == | 6,548 |
null | 2023-02-04 | 119 | null | null | null | == Fødsler == | 6,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/118 | 2023-02-04 | 118 | ['Kategori:118', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/117 | 2023-02-04 | 117 | ['Kategori:117'] | null |
== Begivenheter ==
Hadrian etterfølger Trajan som romersk keiser.
== Dødsfall ==
9. august – Trajan, romersk keiser (f. 53) | == Begivenheter == | 6,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/116 | 2023-02-04 | 116 | ['Kategori:116'] | null |
== Begivenheter ==
Romerne plasserer Parthamaspates på tronen i Partia | == Begivenheter == | 6,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/115 | 2023-02-04 | 115 | ['Kategori:115'] | null |
== Begivenheter ==
Kongeriket Saba blir erobret av himjarene
== Dødsfall ==
Alexander I, pave fra ca. 105 til 115 | == Begivenheter == | 6,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/114 | 2023-02-04 | 114 | ['Kategori:114'] | null |
== Begivenheter ==
Trajan annekterte Armenia til Romerriket | == Begivenheter == | 6,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/113 | 2023-02-04 | 113 | ['Kategori:113'] | null |
== Begivenheter ==
Trajan invaderer Armenia.
Trajansøylen på Trajans forum i Roma fullføres og innvies.
== Dødsfall ==
Omtrentlig dødsårCaius Plinius Cecilius Secundus (f. 61/63), romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann. | == Begivenheter == | 6,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/112 | 2023-02-04 | 112 | ['Kategori:112', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/111 | 2023-02-04 | 111 | ['Kategori:111', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Denne artikkelen omhandler årstallet 111. For tallet 111, se 111 (tall).
| Denne artikkelen omhandler årstallet 111. For tallet 111, se 111 (tall).
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/110 | 2023-02-04 | 110 | ['Kategori:110', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Denne artikkelen omhandler årstallet 110. For tallet 110, se 110 (tall).
| Denne artikkelen omhandler årstallet 110. For tallet 110, se 110 (tall).
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,558 |
null | 2023-02-04 | 109 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/108 | 2023-02-04 | 108 | ['Kategori:108', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Dette er en artikkel om årstallet 108. For det amerikanske hardcore-bandet 108, se 108 (band)
| Dette er en artikkel om årstallet 108. For det amerikanske hardcore-bandet 108, se 108 (band)
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/107 | 2023-02-04 | 107 | ['Kategori:107', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/106 | 2023-02-04 | 106 | ['Kategori:106'] | null |
== Begivenheter ==
Den II daciske krig, Romerriket under keiser Trajan okkuperer Dacia (nåværende Romania og Moldova)
Claudius Aelianus skriver ferdig verket Taktike Theoria om makedonsk millitærtaktikk.
== Dødsfall ==
Decebalus av Dacia, dacisk konge begikk selvmord | == Begivenheter == | 6,562 |
null | 2023-02-04 | 105 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lockheed_F-104_Starfighter | 2023-02-04 | Lockheed F-104 Starfighter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Enmotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Fly fra Vietnamkrigen', 'Kategori:Jagerfly', 'Kategori:Lockheed-luftfartøy', 'Kategori:Utstyr brukt av Luftforsvaret'] | Lockheed F-104 Starfighter er et amerikansk jagerfly. Etter sin introduksjon ble en rekke rekorder satt relatert til høyde og hastighet. Flyet ble også produsert på lisens av flere selskaper. Det ble satt inn i tjeneste i det amerikanske luftforsvaret i 1958, men ble på grunn av dårlig rekkevidde og kapasitet faset ut i 1967. På tross av dette solgte flyet godt til andre land, blant annet til Tyskland, Canada og Italia. De fleste av disse landene brukte flyet som høyhastighets jagerbomber frem til 1980-tallet. Italia brukte Starfighter frem til 2004. Norge tok leveranse av sine første F-104 i 1963. Flyene ble levert som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet, og Norge betalte derfor ikke for flyene. I tillegg kjøpte Norge 25 brukte, canadiskproduserte CF-104. Flytypen ble avløst av F-16 fra 1981, og Starfighter ble på slutten av 1980-tallet satt i reserve og utfaset. Flyene som fortsatt var eid av USA, ble gitt videre til andre allierte, som blant annet Tyrkia. Enkelte fly er å finne på norske luftfartsmuseer og på utstilling ved militære installasjoner. Den 28. september 2016 kunne maskinen med halenummer 637 igjen ta av fra Bodø hovedflystasjon etter å ha blitt restaurert over 13 år. Dette var første gang på 33 år at flytypen var i luften i Norge.
I 2004 ble Italias militærvesens siste Starfighter i drift, tatt ut av tjeneste.
Starfighter har fått et rykte på seg å være vanskelig å fly. 292 av 916 fly som tjenestegjorde i det tyske luftforsvaret styrtet og totalt 115 piloter mistet livet. 13 av 45 norske fly (29%) gikk også tapt, mens 6 norske piloter og en flytekniker mistet livet i havarier med Starfighter i Norge i perioden fra 1963 til 1981. De første syv årene var det ingen tap av fly eller alvorlige ulykker med Starfighter i Norge.
| Lockheed F-104 Starfighter er et amerikansk jagerfly. Etter sin introduksjon ble en rekke rekorder satt relatert til høyde og hastighet. Flyet ble også produsert på lisens av flere selskaper. Det ble satt inn i tjeneste i det amerikanske luftforsvaret i 1958, men ble på grunn av dårlig rekkevidde og kapasitet faset ut i 1967. På tross av dette solgte flyet godt til andre land, blant annet til Tyskland, Canada og Italia. De fleste av disse landene brukte flyet som høyhastighets jagerbomber frem til 1980-tallet. Italia brukte Starfighter frem til 2004. Norge tok leveranse av sine første F-104 i 1963. Flyene ble levert som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet, og Norge betalte derfor ikke for flyene. I tillegg kjøpte Norge 25 brukte, canadiskproduserte CF-104. Flytypen ble avløst av F-16 fra 1981, og Starfighter ble på slutten av 1980-tallet satt i reserve og utfaset. Flyene som fortsatt var eid av USA, ble gitt videre til andre allierte, som blant annet Tyrkia. Enkelte fly er å finne på norske luftfartsmuseer og på utstilling ved militære installasjoner. Den 28. september 2016 kunne maskinen med halenummer 637 igjen ta av fra Bodø hovedflystasjon etter å ha blitt restaurert over 13 år. Dette var første gang på 33 år at flytypen var i luften i Norge.
I 2004 ble Italias militærvesens siste Starfighter i drift, tatt ut av tjeneste.
Starfighter har fått et rykte på seg å være vanskelig å fly. 292 av 916 fly som tjenestegjorde i det tyske luftforsvaret styrtet og totalt 115 piloter mistet livet. 13 av 45 norske fly (29%) gikk også tapt, mens 6 norske piloter og en flytekniker mistet livet i havarier med Starfighter i Norge i perioden fra 1963 til 1981. De første syv årene var det ingen tap av fly eller alvorlige ulykker med Starfighter i Norge.
== F-104 Starfighter i kamp ==
F-104 ble brukt av det amerikanske flyvåpenet under vietnamkrigen mellom april 1965 og juni 1967, da det ble trukket tilbake og erstattet av F-4 Phantom II. F-104 ble brukt til å beskytte F-4 Phantom. I løpet av krigen ble i alt åtte F-104 skutt ned av bakke-til-luft-missiler og luftvernartilleri.
I den indopakistanske krigen i 1965 ble F-104 brukt av det pakistanske flyvåpenet, og var blant annet i kamp med indiske MiG-21. I den indopakistanske krigen i 1971 ble både pakistanske og jordanske F-104 brukt. Pakistan innrømmer at to F-104 gikk tapt i 1965 og tre i 1971, mens indias flyvåpen har hevdet nedskyting av i alt fem pakistanske og fire jordanske F-104 under krigen i 1971 alene.
I 1967 kom fire taiwanske F-104 i kamp med 12 kinesiske MiG-19. To kinesiske MiG-19 ble skutt ned uten tap for de taiwanske flyene.
== Spesifikasjoner (F-104G) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lockheed F-104 Starfighter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) F-104 Starfighter – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Starfighterens venner
Historien om F-104 Starfighter i Norge
CF-104 på Flyhistorisk museum, Sola
CF-104 på Norsk luftfartsmuseum i Bodø | == Fødsler == | 6,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stridsvagn_103 | 2023-02-04 | Stridsvagn 103 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stridsvogner'] | Stridsvagn 103 er en svensk stridsvogn med 105 mm kanon. Den ble utviklet for svensk forsvarsstrid, og har ikke tårn. Resultatet er en vogn med svært lav profil. Den var i tjeneste for det svenske forsvaret i perioden 1967 - 1997.
Det norske forsvaret vurderte stridsvagn 103 på slutten av 1960-tallet, men etter tester ble Leopard 1 valgt.
| Stridsvagn 103 er en svensk stridsvogn med 105 mm kanon. Den ble utviklet for svensk forsvarsstrid, og har ikke tårn. Resultatet er en vogn med svært lav profil. Den var i tjeneste for det svenske forsvaret i perioden 1967 - 1997.
Det norske forsvaret vurderte stridsvagn 103 på slutten av 1960-tallet, men etter tester ble Leopard 1 valgt.
== Historie og utvikling ==
I midten av 1958 fikk Bofors en kontrakt for å utvikle en stridsvogn uten tårn, med automatlader og med et justerbart hydropneumatisk hjuloppheng og styresystem. I midten av 1960 bestilte den svenske hæren 10 vogner i en førproduksjonsserie. Den første stridsvagn 103 sto ferdig i 1966, og produksjonen fortsatte til 1971, og mer enn 300 vogner ble bygget.
Da svenskene approberte Leopard 2A4 som stridsvagn 121 ble stridsvagn 103 faset ut, uten å ha blitt eksportert (foruten midlertidig utlån for prøver) eller sett kamp.
== Teknisk ==
Vognen har en besetning på 3: kombinert vognfører/skytter, vognkommandør, og radiooperatør/reversfører. Rollene fører og skytter er altså kombinert til en rolle.
Vognfører/skytter sitter på venstre side av skroget, og vognkommandøren sitter på høyre side. Radiooperatøren/reversføreren sitter bak vognføreren. Fører/skytter og kommandør har felles tilgang til optikk og ildledningsystemer i tillegg til kontroll over vognen. Skulle føreren bli satt ut av spill kan kommandøren både føre vognen og avfyre våpenet på egenhånd. Radiooperatøren/reversføreren kan også føre vognen, og hans plassering gjør at en stridsvagn 103 lett kan utøve reversmanøvre i opptil 40 km/t.
Bestykningen består av en 105 mm-kanon og tre 7,62 mm-mitraljøser. Kanonen er en Bofors L74, med en pipelengde på 62 kalibre. Dette er en forlenget spesialutgave av Royal Ordnance L7, og kan stort sett bruke den samme ammunisjonen. Automatladeren har noen begrensninger hva gjelder type prosjektiler som kan benyttes. Under avfyring låses hydraulikken til understellet. Kanonen mates automatisk fra et magasin bakerst i skroget som holder 50 granater. Tomme hylser kastes automatisk ut av en luke helt bakerst på vognen. Ettersom kanonen er fastmontert i skroget må hele vognen snus og senkes/heves for å rette den mot målet. Den hydropneumatiske opphengsløsningen gjør dermed to ting - i tillegg til å dempe støt, vibrasjoner, og bevegelse, fungerer den som rettemekanisme for kanonen. To Ksp 58 er montert i en boks på venstre side av skroget, koaksialt med hovedvåpenet, og en tredje er montert på taket, og kan benyttes av kommandøren.
Fra og med C-modellen hadde samtlige vogner bulldozerblad montert; på tidligere modeller var det kun én vogn per tropp som var utstyrt med slike. Disse kunne brukes til å grave en grop for vognen, som den deretter kunne bruke for beskyttelse og/eller skjul. Bladet kunne også brukes til å skyve bort for eksempel trær, ødelagte vogner, deler av bygninger, og klarering av vei for lettere kjøretøyer og infanteri.
Stridsvagn 103 har to motorer, en Boeing 502/10MA gassturbin og en Rolls-Royce K60 sekssylindret dieselmotor. De er koblet sammen, og mens dieselmotoren kjøres hele tiden mens stridsvognen er operativ, er gassturbinen beregnet på bruk under forflytning. Senere oppgraderinger byttet ut Rolls-Royce-motoren med en Detroit Diesel 6V-53T. Motorene og girkassen er montert foran i skroget. Girkassen er automatisk for å minske belastningen på fører.
== Varianter ==
Stridsvagn 103 preserie/ATidlige modeller som raskt ble oppgradert og videreutviklet til B-modellen. Kun 80 stk 103A ble produsert.Stridsvagn 103BSerieproduksjonsmodellen, som hadde en forbedret motor, samt en endring på opphenget som tillot større variasjon i heving og senking av vognen (fra -10 til +12 på de første vognene, til -11 til +16 grader).Stridsvagn 103CHver C-modell hadde bulldozerblad montert fremst på skroget, Rolls-Royce-motoren ble byttet ut med en Detroit Diesel 6V-53T, oppgraderte ildledningssystemer (inkludert laseravstandsmåler og restlysforsterker), og fester for dieseltanker langs begge langsidene på vognene, som fungerte som beskyttelse mot hulladningsgranater.Stridsvagn 103DForsøksmodell på en modernisert 103, med automatisert ildledningssystem, termografiske sikter for skytter og kommandør, samt restlysforsterker for kjøreoptikken. I tillegg var det forsøkt å montere ekstrapansring i form av modulær komposittpansring, ment mot hulladningsgranater og panservernmissiler. Kun én vogn ble oppgradert til 103D-standard, og den står nå på Axvall pansermuseum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stridsvagn 103 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stridsvagn 103 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | == Fødsler == | 6,565 |
null | 2023-02-04 | 102 | null | null | null | == Dødsfall == | 6,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/101 | 2023-02-04 | 101 | ['Kategori:101'] | null |
== Begivenheter ==
Den første dakiske krigen brøt ut.
Lucius Neratius Marcellus tok over etter Tiberius Avidius Quietus som romersk guvernør i Britannia. | == Begivenheter == | 6,567 |
null | 2023-02-04 | 100 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,568 |
null | 2023-02-04 | 99 | null | null | null | == Fødsler == | 6,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_98 | 2023-02-04 | Fylkesvei 98 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Primære fylkesveier', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Ev69', 'Kategori:Referanser til Ev75', 'Kategori:Referanser til Rv92', 'Kategori:Veier i Gamvik', 'Kategori:Veier i Lebesby', 'Kategori:Veier i Porsanger', 'Kategori:Veier i Tana'] | Fylkesvei 98 (Fv98) går mellom Lakselv i Porsanger og Tana bru i Tana.
| Fylkesvei 98 (Fv98) går mellom Lakselv i Porsanger og Tana bru i Tana.
== Historikk ==
Bygging av den opprinnelige strekningen over Ifjordfjellet ble påbegynt på 1920-tallet, og sto ferdig i 1937. Veien over Børselvfjellet ble klar i 1940 som siste del av veiforbindelsen til Øst-Finnmark. Den 1. oktober 1949 ble den en del av riksvei 50, Oslo-Kirkenes. Fra 1. juni 1965 til 1983 var veien del av riksvei 6, Nordkjosbotn-Kirkenes, forlengelse av Europavei 6 (Trelleborg-Nordkjosbotn) og hovedveien mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Veien hadde i Finnmark, særlig langs dagens Fv 98, for dårlig standard for en Europavei. Strekningen ble oppgradert til helårsvei, denne sto ferdig 1981. For å holde veien snøfri ble veilegemet bygd høyere enn terrenget, slik at vinden skulle rydde veien. Vegmiljøet over Børselvfjellet ble oppført i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner 2002, det består av gammel og ny strekning som går ved siden av hverandre.Da europaveisystemet ble reformert i 1983 ble europavei 6 ført via Karasjok, og strekningen via Lebesby ble riksvei 98. Etter at regionsreformen trådte i kraft 1. januar 2010 har den status som fylkesvei.
I løpet av 2010-2016 ble strekningen over Ifjordfjellet ble bygget om til god hovedveistandard.
Et jordskred i april 2021 tok med seg 250 meter av veien i Steinvik ved Smalfjorden i Tana kommune; strekningen ble åpnet igjen i juni.Det planlegges å bygge om resterende deler av veien til god standard så vogntog kan bruke den. E6 (som også er noe smal Karasjok-Tanabru) eller vei 92 gjennom Finland brukes for å koble sammen Finnmark. Den 11 km lange strekningen Tarmfjordvika – Smalfjordbotn bygges om i 2022-2023. Resterende del av strekningen Leaibbosjohka–Ruostefielbmá (28 km) må også utbedres.
Den 135 km lange strekningen Lakselv – Ifjord planlegges for ombygging. Veien Kunes – Ifjord (35 km) kategoriseres som i kritisk tilstand.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Troms og Finnmark fylke ===
PorsangerPorsangerfjordveien Øst
Børselvveien
Storfjordveien
Landersfjordveien
Tårnvikveien
Friarfjordveien
Kuvassveien
Fjellvåkveien
Tarmfjordbotn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv98
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger
(no) Statens vegvesen – kolonnekjøring
(no) Statens vegvesen – kolonnetider Nordkyn, FinnmarkTana bru to Ifjord (2018) | == Begivenheter == | 6,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reform_97 | 2023-02-04 | Reform 97 | ['Kategori:Skolelover, skolereformer og læreplaner'] | Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III, under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Reformen tredte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder. Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av skolefritidsordningen og et nytt læreplanverk.Under Reform 97 ble det tiårige grunnskoleløpet delt i tre trinn, med småskoletrinnet (1. til 4. klasse), mellomtrinnet (5. til 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. til 10. klasse). Denne inndelingen ble senere endret til to trinn, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.Reform 97 ble gradvis innført over en treårsperiode, fra 1997 til 1999.
| Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III, under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Reformen tredte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder. Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av skolefritidsordningen og et nytt læreplanverk.Under Reform 97 ble det tiårige grunnskoleløpet delt i tre trinn, med småskoletrinnet (1. til 4. klasse), mellomtrinnet (5. til 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. til 10. klasse). Denne inndelingen ble senere endret til to trinn, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.Reform 97 ble gradvis innført over en treårsperiode, fra 1997 til 1999.
== Enhetsskolen ==
Reform 97 bygger på prinsippet om «enhetsskolen». I begrepet ligger at alle norske barn og unge, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, har rett på samme opplæring i grunnleggende kunnskaper. Formålet er å gi hele befolkningen den samme «grunnkvalifiseringen», og dermed også de samme mulighetene for å kunne lykkes senere i livet. I veiledningen til Reform 97 står det: «Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverk».
== Bakgrunnen for reformen ==
Reform 97 ble utarbeidet som et svar på utfordringer forbundet med den øvrige samfunnsutviklingen. Levekårene for særlig de minste barna hadde endret seg mye, og en økende andel aleneforsørgere, en økende andel kvinner i arbeidslivet, samt økende mediepress rettet mot barn og unge, skapte en bekymring for at barn levde stadig «fjernere fra de voksnes verden». I tillegg hadde Norge fått en økende innvandrerbefolkning. En tidligere skolestart kunne motvirke forskjeller i læringsevne på bakgrunn av ulike oppvekstvilkår og sosial bakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn skulle sikres et norskspråklig miljø og tilpasset opplæring, fra ett år tidligere. Frem til da hadde skoleforberedende tiltak i barnehagene vært frivillige, og med en tidligere skolestart kunne man sikre at alle barn fikk de samme vilkårene.
Som svar på de ulike samfunnsutfordringene, skulle Reform 97 bestå av «en barnereform, en familiereform og en skolereform». Disse kom til uttrykk på følgende måte:
Skolereformen: Skolestart fra seks år og innføring av nytt læreplanverk for opplæring i en tiårig grunnskole.
Barnereformen: Grunnskolen fikk medansvar for å gi barna gode oppvekstvilkår.
Familiereformen: Tilbud om skolefritidsordning og økt skolegang, skulle gi trygghet for barnas trivsel og vekst mens foreldrene var på arbeid.
== Fra førskole til førsteklasse ==
Forslaget om å ha obligatorisk skolegang for seksåringer, skapte splid på Stortinget da forslaget var på høring i 1993. Arbeiderpartiet (Ap), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) dannet flertall for tidligere skolestart, mens Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk imot. Til slutt inngikk Ap, Sp og SV et kompromiss, under forutsetning av at innholdet i det første skoleåret skulle tilsvare pedagogikken fra førskolen. Seksåringsreformen skulle være "en pedagogisk reform", med lek som pedagogisk metode. Seksåringenes "egne behov" skulle danne grunnlaget for pedagogikken og formidlingen, og fri og naturlig lek skulle inngå i undervisningen.Videre skulle hele småskoletrinnet preges av en "overgangspedagogikk" - som skulle bestå av en kombinasjon av de beste elementene fra pedagogikken i barnehagen og småskolen. Samtidig skulle leken være et pedagogisk virkemiddel gjennom hele småskoletrinnet.På småskoletrinnet skulle det også være to pedagoger (allmennlærer eller førskolelærer) i klasser med mer enn 18 elever. Leseopplæringen skulle starte først i andreklasse. Dette ble senere endret til å gjelde fra førsteklasse, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.
== Evaluering av Reform 97 ==
I 1998 fikk Norges Forskningsråd i oppdrag av Kirke-, utdannings-, og forskingsdepartementet å evaluere Reform 97. "Program for evaluering av Reform 97" ble så opprettet i 1999, og i 2003 leverte programstyret sin forskningsrapport. Evalueringen var organisert som et forskingsprogram av til sammen 27 forskingsprosjekter. Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, var forskningsleder. Haug oppsummerte forskningsresultatene med at reformen hadde vært for ambisiøs. Lærerne mente at læreplanen var for omfattende, hvilket førte til utarbeiding av lokale undervisningspopplegg. Dette medførte at variasjonen mellom skolene ble svært store. Forskerne konkluderte videre med at sentrale begrep i reformen var uklare og dårlig definert, hvilket medførte svært ulike tolkninger av disse. I tillegg ble den eleaktive undervisningen ofte ofte erstattet med formidlingsorientert pedagogikk, da allmennlærere manglet den nødvendige etterutdanningen i førskolepedagogikk.I rapporten påpekes at det forelå utilstrekkelig med data om tilstanden i grunnskolen før innføringen av reformen. I tillegg ville det første kullet med elever som startet i 1997, gå ut av grunnskolen først i 2007. Dette gjorde det vanskelig å konkludere noe sikkert om effekten av reformen, og særlig på det tidspunktet evalueringen ble foretatt.
I 2017 uttalte Peder Haug at innføring av reformen ikke har hatt noen effekt å vise til.
== Kritikk av seksåringsreformen ==
Flere forskere har påpekt at skolestart i seksårsalder kan utgjøre en tøffere omstilling for gutter enn jenter, da jenter generelt sett blir tidligere modne. Dette kan igjen medføre at noen gutter feildiagnostiseres med ADHD-diagnose.Andre kritikere viser til at formålet med seksåringsreformen, der læring via lek sto i fokus, ble undergravet med innføringen av Kunnskapsløftet. Da ble leseopplæring innført fra førsteklasse, og regelen om to pedagoger for større klasser bortfalt. Blant disse kritikerne er Gudmund Hernes, som blant annet har uttalt at "R97 er i dag hverken den som ble vedtatt eller tenkt".Forskningen viser heller ikke at Reform 97 førte til en utjevning av sosiale forskjeller.Når det gjelder skoleresultatene til minoritetselever, kan Reform 97 ha hatt en positiv effekt. Minoritetselever med ti års skolegang klarte seg litt bedre faglig sett, sammenlignet med minotiritetselever med bare ni år. Årsaken kan være språklige fordeler av å møte majoritetselever tidligere.
== Ny evaluering av seksårsreformen ==
I 2018 fremmet KrF et forslag om en evaluering av seksårsreformen. Forslaget fikk støtte fra samtlige partier på Stortinget.I 2020 ble det klart at forskere fra Fakultet for lærerutdanning ved Oslomet - storbyuniversitetet og Norsk institutt for by- og regionsforskning skal stå for den nye evalueringen. Prosjektet skal ferdigstilles i 2023.
== Se også ==
Kunnskapsløftet
Enhetsskolen i Norge
Gudmund Hernes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
"Norsk utdanningshistorie" i Store norske leksikon
Reform 97- Dette er grunnskolereformen
L97 - Utdanningsdirektoratet | == Dødsfall == | 6,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SAAB_96 | 2023-02-04 | SAAB 96 | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1960', 'Kategori:SAAB-modeller', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | SAAB 96 er en svensk personbil produsert av SAAB i perioden 1960–1980.
SAAB 96 var en videreutvikling av SAAB 93 og hadde store likheter med forgjengeren. Forskjellen lå i den nye bakdelen med større bakrute, større bagasjerom og et større baksete som gjorde bilen til en femseter.
I 1965 ble det gjennomført en "ansiktsløftning" der bilen fikk en lengre front, hvor radiatoren ble flyttet foran motoren (på tidlige årsmodeller stod radiatoren bak motoren). Til og med modellår 1966 ble SAAB 96 levert med en tresylindret totaktsmotor på 38–42 hk. Totaktsmotoren ble etter hvert ansett å være svært umoderne, noe som førte til salgskrise mot midten av 1960-tallet. Dette førte til at noen usolgte SAAB 96 av modellår 1966 ble konvertert til en firetakts V4 fra Ford, som også blant annet ble brukt i Ford Taunus. Denne motoren ble standard fra modellår 1967, selv om SAAB 96 fortsatt ble solgt i mindre antall med totaktsmotoren fram til og med 1968. Motorbyttet muliggjorde fortsatt salg av den populære bilen fram til 1980.
Da den langt mer moderne SAAB 99 ble presentert i 1967 ble SAAB 96s viktighet redusert ytterligere. SAAB 96 ble likevel produsert fram til 1980, som et komplement til den større og mer moderne SAAB 99. De siste årsmodellene av SAAB 96 ble bygget i finske Nystad, dit en del av produksjonen ble flyttet allerede i 1969). Det siste året ble det produsert en jubileumsmodell i 300 eksemplarer med akvamarinblå metalliclakk, Ronal lettmetallfelger, blå plysjkledning og bakrutejalusi.
| SAAB 96 er en svensk personbil produsert av SAAB i perioden 1960–1980.
SAAB 96 var en videreutvikling av SAAB 93 og hadde store likheter med forgjengeren. Forskjellen lå i den nye bakdelen med større bakrute, større bagasjerom og et større baksete som gjorde bilen til en femseter.
I 1965 ble det gjennomført en "ansiktsløftning" der bilen fikk en lengre front, hvor radiatoren ble flyttet foran motoren (på tidlige årsmodeller stod radiatoren bak motoren). Til og med modellår 1966 ble SAAB 96 levert med en tresylindret totaktsmotor på 38–42 hk. Totaktsmotoren ble etter hvert ansett å være svært umoderne, noe som førte til salgskrise mot midten av 1960-tallet. Dette førte til at noen usolgte SAAB 96 av modellår 1966 ble konvertert til en firetakts V4 fra Ford, som også blant annet ble brukt i Ford Taunus. Denne motoren ble standard fra modellår 1967, selv om SAAB 96 fortsatt ble solgt i mindre antall med totaktsmotoren fram til og med 1968. Motorbyttet muliggjorde fortsatt salg av den populære bilen fram til 1980.
Da den langt mer moderne SAAB 99 ble presentert i 1967 ble SAAB 96s viktighet redusert ytterligere. SAAB 96 ble likevel produsert fram til 1980, som et komplement til den større og mer moderne SAAB 99. De siste årsmodellene av SAAB 96 ble bygget i finske Nystad, dit en del av produksjonen ble flyttet allerede i 1969). Det siste året ble det produsert en jubileumsmodell i 300 eksemplarer med akvamarinblå metalliclakk, Ronal lettmetallfelger, blå plysjkledning og bakrutejalusi.
== Tekniske data ==
Motor (1960–68): rett tresylindret totaktsmotor
Slagvolum: 841 cm³
Borr x slag: 70x73 mm
Effekt: 38 hk (1960–1964), 40 hk (1965), 42 hk (1966–1968)
Toppfart: 127 km/tMotor (1967–80): firesylindret V-motor med toppventiler
Slagvolum: 1498 cm-16983
Borr x slag: 90x58,86 mm
Effekt: 62 hk (1976) 65 hk (1967–1975), 68 hk (1977–1980), SAAB 96 1700 S; 90 hk
Toppfart: 1967-1975: 145 km/t, 1976: 140 km/t, SAAB 96 1700 S: 160 km/t , 1977-1980: 154 km/tKraftoverføring
Langstilt motor foran, framhjulsdrift
3-trinns manuell gearkasse, med usynkronisert 1., frihjul og rattspak. Saxomat mot pristillegg. (1960–65)
4-trinns manuell girkasse med synkronisering på alle gir, frihjul og rattspak. (1961–80)Mål:
Lengde: 403 cm (1960–64), 418 cm (1965–75)
Bredde: 157 cm
Høyde: 147 cm
Akselavstand: 249 cm
== Årsmodeller ==
1960: SAAB 96 ble presentert 17. februar 1960. Til forskjell fra forgjengeren SAAB 93 hadde den en ny bakpart, den større motoren fra SAAB 95 og et nytt instrumentpanel med liggende hastighetsmåler.
1961: Startmotoren aktiveres med startnøkkelen.
1962: SAAB 95s firetrinns gearkasse tilbys som ekstrautstyr i enkelte markeder, men hverken i Sverige eller Norge. Sikkerhetsbelter (kun skulderbelte) i framsetene blir standard på det svenske markedet.
1963: Forbedret varme og ventilasjon, nytt SAAB-emblem i grillen; signalhornsring i rattet, bagasjeromsbelysning.
1964: Tokrets diagonalkoblet bremsesystem, modifisert fordler,ny runde visere på instrumentpanelet. For å forebygge biltyverier innføres en reverslås som gjør at man må sette girspaken i revers for å kunne ta ut tenningsnøkkelen. Firetrinns girkasse er nå tilgjengelig på de fleste markeder, inkludert Norge og Sverige.
1965: Ny lengre front; kjølesystemet flyttes fram i fronten foran motoren, hydraulisk clutch, hengende pedaler, motoreffekten økes til 40 hk, smalere støtfangere, nye, bredere baklykter med oransje blinklys. Til tross for at totaktsmotoren er eneste tilgjengelige alternativ, utføres i hemmelighet forsøk med diverse firetaktsmotorer for å erstatte den utdaterte totaktsmotoren. Ca 200 96 totaktere fikk sin motor utmontert og tysk Ford V4 installert. Denne unike førserien var ment å støtte forhandlernettet i promoteringformål, men bilene ble raskt solgt. I Norge eksisterer noen få eksemplarer som alle er registrert tidlig i september 1965.
1966: Ny trippelforgasser øker effekten til 42 hk; nye hjulkapseler; doble ytre bakspeil. Firetrinns gearkasse blir standard.
1967: V4-motoren fra Ford introduseres, men totaktaren blir igjen som et billigere alternativ. Skivebremser foran, vekselstrømsgenerator, vindusviskere med to hastigheter.
1968: Større front- og bakrute, innebakspeilet flyttes til rutens overkant, nytt ratt. I løpet av våren 1968 avsluttes produksjonen av totaktsmotoren.
1969: Bremseservo, nye rektangulære lyskastere, nye blinklys/parkeringslys foran, ny grill, nye hjulkapsler, gummilister på støtfangerhornene, rattstang av sikkerhetstype, forbedrede stoler med nakkestøtter som tilvalg.
1970: Nytt instrumentpanel, nytt ratt, lyset kobles over tenningen og redusere risikoen for utladdet batteri, fellbart baksete gjør bilen til en "kvartskombi". Sikkerhetsbelter i baksete blir standard på noen markeder, men ikke i Norge.
1971: Vindusviskere på hovedlyset, kromlistene på skjermene flyttes til bilens nederkant.
1972: Nye felger, eloppvarmet førersete, åpningsbare bakre sideruter, støtfangerhorn i svart gummi
1973: Halogenlys, nye hjulkapsler, nytt instrumentpanel.
1974: Ny grill i plast, rullebelter foran med beltepåminner på instrumentpanelet, sikkerhetsbelter bak på alle markeder, forbedret rustbeskyttelse. Saabs motorsportsavdeling produserer en spesialserie som ble kalt Saab 96 V4 1700 S i kun 100 eksemplarer, alle med orange (indisk gul) lakkering. Denne spesialmodellen ble kun solgt i Sverige i 1974 og 1975. 1700S hadde en større motor på 1698 cc med dobbeltforgasser, som ga en effekt på 90 hk. 1700S var utstyrt med detaljer fra Saab Sport&Rally-sortimentet som totoms sportseksosanlegg, svarte rallystriper på sidene, lettmetallfelger, lærratt, turteller og et avstivet karposseri.
1975: Forsterket girkasse, radialdekk, svarte vindusviskere, rullebelter bak. I 1975 ble det solgt en spesialserie i sølv metalic for å markere Saabs første 25 år som bilprodusent. Foruten at bilen ble utstyrt med sidestriper og 96 Silverdekal tilbød man også lærratt og lettmetallfelger til rabattert pris. Innredningen i Silver var i begynnelsen manilabrun, men gikk i løpet av året gradevis over i løvegul.
1976: Bilen kalles nå 96L, med henvisning til sin "de Luxe-utrustning". Nye svenske avgasskrav reduserer motoreffekten til 62 hk, ny forgasser med manuell choke, støtsabsorberende gummistøtfangere av samme type som på Saab 99, bredere felger, nakkestøtter foran, baksetet endres for å bli romsligere, nytt ratt, modifisert instrumentpanel, eloppvarmet bakrute.
1977: Større ytterbakspeil i svart plast, mer behagelige framseter fra Saab 99, laminert frontrute. I løpet av modellåret introduseres toportsforgassere som øker effekten til 68 hk, noe som gjør at bilen får tilnavnet V4 Super.
1978: Bilen kalles nå 96GL. Større blinklys/parkeringslys foran, større baklys, spoiler på bakluken. Kombimodellen opphører.
1979: Produksjonen flyttes til Nystad. Svart dekor rundt siderutene og mellom baklyktene. I mars 1979 innføres svart stripe nederst og små svarte hjulkapsler..
1980: En jubileumsmodell produseres i 300 eksemplarer med akvamarinblå metalliclakk, Ronal lettmetallfelger, blå plysjkledning og bakrutejalusi. Den siste Saab 96 (som står utstilt på Saab-museet i Trollhättan forlater Nystad den 11. januar 1980 (chassi nr. 96806002814).Totalt ble det produsert 547 221 stykk SAAB 96, inkludert GT 750/850 og SAAB Sport/Monte Carlo.
== Se også ==
SAAB 95 (kombiversjonen)
== Litteratur ==
Saab – bilarna de första 40 åren, Björn-Eric Lindh, 1987. ISBN 91-86442-30-9
== Eksterne lenker ==
(en) Internet Movie Cars Database: SAAB 96 i film- og tv-serier | == Begivenheter == | 6,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SL-95 | 2023-02-04 | SL-95 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslotrikkens sporvogner'] | SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 1995) er en type sporvogn som brukes av trikken i Oslo. Sporvognen er produsert av Ansaldo/Firema (nå AnsaldoBreda) i Italia (herav tilnavnet «Italiatrikkene»), og de 32 trikkene ble levert i perioden 2000–2003. De har pr. 2010 en samlet verdi på rundt en halv milliard kroner. Andre tilnavn er «Gerhardsen-trikker» (etter byrådslederen da de ble bestilt i 1995) foruten mindre smigrende tilnavn som «tordentrikker» og «stridsvogner».
| SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 1995) er en type sporvogn som brukes av trikken i Oslo. Sporvognen er produsert av Ansaldo/Firema (nå AnsaldoBreda) i Italia (herav tilnavnet «Italiatrikkene»), og de 32 trikkene ble levert i perioden 2000–2003. De har pr. 2010 en samlet verdi på rundt en halv milliard kroner. Andre tilnavn er «Gerhardsen-trikker» (etter byrådslederen da de ble bestilt i 1995) foruten mindre smigrende tilnavn som «tordentrikker» og «stridsvogner».
== Egenskaper ==
SL-95 er ca. 50 % lengre og dobbelt så tung som sin forgjenger SL-79. Motsatt disse har de lavgulv ved alle dører unntatt fordørene - og har to ledd, og mangler Jakobs-boggier. Trikkene har førerplass i begge ender og dører på begge sider; de kan derfor kjøre i begge retninger og avhenger ikke av trikkesløyfer. Setene vender mot hverandre. Vognene har 88 sitteplasser og rundt 124 ståplasser. Toppfarten er 80 km/t.
== I bruk ==
SL-95 utgjør 32 av Oslos 72 trikker i ordinær drift, men har over halvparten av passasjerkapasiteten fordi de er større enn de eldre trikkene. De brukes på hele trikkenettet unntatt til Majorstuen fordi enkelte kurver i Homansbyen er for krappe og det stedvis er for liten plass mellom sporene. Det er planlagt å utbedre sporet.
Siden januar 2014 har trikken krysset bygrensen til Bærum og kjørt som kombitrikk på Kolsåsbanens trasé til Bekkestua.
=== Problemer i drift ===
Selv om trikkene ble bestilt i av Raymond Johansen (da SV) i 1995, kom de ikke på skinner før etter 3½ år. Det skyldtes bl.a. at taket på fabrikken blåste av. Problemene fortsatte da de kom i gang:
Støy. Til å begynne med laget trikkene en voldsom støy når hastigheten oversteg 28 km/t. Denne feilen ble rettet, men trikkene er fortsatt svært støyende, selv når de står stille. En beregning tyder på at én SL-95 ved en fart på 60 km/t støyer like mye som 40 trikker som følger anbefalingene til Verband Deutscher Verkehrsunternehmen (VDV, forbundet for tyske trafikkselskaper) .
Kuldeproblemer. I februar 2001 oppdaget en at de ikke tålte kulde; de måtte holdes inne når det ble kaldere enn -10 °C.
Overveldende tyngde. SL-95 er betydelig tyngre enn andre trikker på samme størrelse. De er mer enn dobbelt så tunge som forgjengeren SL-79, og tyngden er fordel på fire boggier mot tre for SL-79. I tillegg til rystelser og vibrasjoner gjør dette at gatelegemet blir ødelagt, og kostbare reparasjoner har vært påkrevd.
Rust og sprekkdannelser. I 2004 begynte rustflekkene å vise seg. Problemene nådde et høydepunkt i 2013. Sent året før var riktignok to vogner reparert etter en kollisjon (det tok drøyt fire år), men i januar ble vognmangelen prekær fordi mange trikker måtte på verksted. I april oppdaget en fatale rustskader på syv trikker; en grundigere undersøkelse viste at 30 av 32 trikker hadde sprekkdannelser og ble tatt ut av trafikk. Dermed ble trikkekapasiteten mer enn halvert, og en hadde også vanskelig for å skaffe nok busser.. Pr. 20. juni var så mange trikker reparert og igjen i drift at en ikke lenger måtte kjøre buss for trikk..Trikkene i Göteborg og IC-tog i Danmark har hatt lignende vanskeligheter med Ansaldo-materiell. Vys lokaltog av type 72 har fungert bra.
=== Trafikkvekst ===
SL-95 har medvirket til 60 % trafikkvekst for trikken fra 2004 til 2011.
=== Planlagt utfasing ===
SL-95 ventes ikke å få en levetid på 30-35 år. Problemene har ført til spørsmål om de må byttes ut på samme måte som er planlagt for SL-79. I september 2010 foreslo SV å skrote dem. Daværende samferdselsbyråd i Oslo, Jøran Kallmyr (Frp), uttalte: «De støyer altfor mye, de er så tunge at de ødelegger gatene, og de virker ikke som de skal». Et par dager senere tilføyde Kallmyr: «Alle involverte parter fikk være med på å bestemme hvilke spesifikasjoner trikken skulle ha. Vi endte opp med en tung, stor og uegnet trikk som er fryktelig dyr i drift. Derfor må vi regne på hvor mye det koster å ha dem mot å kjøpe nye.» De er også relativt dyre i drift. I 2013 skrev Ruter i en rapport: «På denne bakgrunn bør det vurderes om det samlet sett kunne være gunstig for økonomi og kvalitet om utfasingen av SL95 ble fremskyndet og en fikk en enhetlig, moderne vognpark.»I 2014 satte Oslo kommune i gang et utviklingsprogram for trikk i Oslo. Formålet var å anskaffe nye trikker, oppgradere infrastruktur og utrede fremtidige basebehov. Ruter leder trikkeprogrammet i samarbeid med Oslo Vognselskap, Sporveien og Bymiljøetaten i Oslo.I sammenheng med utbedringer av sporveiene, skal SL-95 erstattes innen 2024. På en pressekonferanse 11. juni 2018 kunngjorde finansdirektør i Sporveien, Marianne Vik, at spanske Grupo CAF (Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles) vant anbudskonkurransen med trikkemodellen Urbos 100. Den nye CAF trikken blir kalt SL-18.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) SL-95 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ruter.no – Leddtrikk SL 95
Dagbladet.no – Oslo har mistet to av sine nyeste trikkevogner (25.09.2010) | == Fødsler == | 6,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reform_94 | 2023-02-04 | Reform 94 | ['Kategori:Hendelser i 1994', 'Kategori:Hendelser i 1995', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Regjeringen Brundtland III', 'Kategori:Skolelover, skolereformer og læreplaner', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Utdanningsstubber'] | Reform 94 (R94) var en reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet-06, som ble innført i 2006.
Gudmund Hernes, som var utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995, var initiativtaker og ledet reformen.
Elever som fulgte undervisning under Reform 94 kunne velge mellom 13 grunnkurs
Allmenne, økonomiske og administrative fag
Musikk, dans og drama
Idrettsfag
Helse- og sosialfag
Formgivingsfag
Naturbruk
Hotell- og næringsmiddelfag
Byggfag
Tekniske byggfag
Elektrofag
Mekaniske fag
Kjemi- og prosessfag
TrearbeidsfagDet første året av videregående skole ble kalt Grunnkurs (GK), mens de påfølgende ble kalt henholdsvis Videregående kurs 1 (VK1) og Videregående kurs 2 (VK2). De tre årene er siden Kunnskapsløftet i 2006 endret til Videregående trinn 1 til 3, forkortet Vg1, Vg2, Vg3.
| Reform 94 (R94) var en reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet-06, som ble innført i 2006.
Gudmund Hernes, som var utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995, var initiativtaker og ledet reformen.
Elever som fulgte undervisning under Reform 94 kunne velge mellom 13 grunnkurs
Allmenne, økonomiske og administrative fag
Musikk, dans og drama
Idrettsfag
Helse- og sosialfag
Formgivingsfag
Naturbruk
Hotell- og næringsmiddelfag
Byggfag
Tekniske byggfag
Elektrofag
Mekaniske fag
Kjemi- og prosessfag
TrearbeidsfagDet første året av videregående skole ble kalt Grunnkurs (GK), mens de påfølgende ble kalt henholdsvis Videregående kurs 1 (VK1) og Videregående kurs 2 (VK2). De tre årene er siden Kunnskapsløftet i 2006 endret til Videregående trinn 1 til 3, forkortet Vg1, Vg2, Vg3.
== Kritikk ==
Reformen har ofte blitt kritisert for å teoretisere yrkesopplæringen, noe som ifølge kritikere førte til stort frafall blant elever som var svake i teori.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liv Anne Støren, Synnøve Skjersli Brandt, Per Olaf Aamodt Evaluering av Reform 94 Sluttrapport fra NIFUs hovedprosjekt | == Fødsler == | 6,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/93 | 2023-02-04 | 93 | ['Kategori:93', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
Herodes Agrippa II av Judea (27/28 e.Kr.–en gang før 93 e.Kr.) | == Fødsler == | 6,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/92 | 2023-02-04 | 92 | ['Kategori:92'] | null |
== Fødsler ==
Dou Xian, kinesisk politiker
== Dødsfall ==
Ban Gu, kinesisk historiker (f. 32) | == Fødsler == | 6,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PT-91 | 2023-02-04 | PT-91 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Stridsvogner'] | PT-91 eller Twardy er en polsk stridsvogn med 125 mm kanon, en omfattende oppgradering av den eldre sovjetiske T-72M1. Den kom i tjeneste med Polens forsvar i 1995.
Endringer fra T-72 inkluderer toakset stabilisering av kanonen, reaktivt panser, kraftigere motor og hydrostatisk drift med syv gir framover og ett i revers.
| PT-91 eller Twardy er en polsk stridsvogn med 125 mm kanon, en omfattende oppgradering av den eldre sovjetiske T-72M1. Den kom i tjeneste med Polens forsvar i 1995.
Endringer fra T-72 inkluderer toakset stabilisering av kanonen, reaktivt panser, kraftigere motor og hydrostatisk drift med syv gir framover og ett i revers.
== Varianter ==
T-72M1Z
T-72 oppgradert til PT-91-standard (PT-91 er nyproduserte vogner).
PT-91Z
Eksportvariant vist på messer.
PT-91M
Eksportvariant for Malaysia med SAGEM Savan-20 ildledningssystem, 1 000 hk motor, annet sambandsutstyr.
== Andre kjøretøyer på PT-91-chassis ==
PZA Loara
Selvdrevet luftvern.
PMC-90
Pansret brolegger.
WZT-3
Bergepanser
MID
Ingeniørkjøretøy.
== Eksterne lenker ==
(en) PT-91 Twardy tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) PT-91 Twardy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Produsentens hjemmeside (engelsk, polsk)
GlobalSecurity.org om PT-91 (engelsk)
PT-91 hos army-guide.com (engelsk)
Polish Armour Thread hos militaryphotos.net (engelsk) | == Fødsler == | 6,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-90 | 2023-02-04 | T-90 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Stridsvogner'] | T-90 er en russisk stridsvogn med 125 mm kanon. Den er en videreutvikling av T-72, og er i tjeneste med den russiske og indiske hæren.
| T-90 er en russisk stridsvogn med 125 mm kanon. Den er en videreutvikling av T-72, og er i tjeneste med den russiske og indiske hæren.
== Historie og utvikling ==
T-90 med en 840 hk motor kom i produksjon i 1993, basert på en prototyp kalt T-72BU. Vogna ble utviklet ved utviklingsbyrået Kartsev-Venediktov ved fabrikken Uralvagonzavod i Nizjnij Tagil. Før midten av 1996 hadde 107 vogner kommet i tjeneste med russiske styrker i Fjerne østen militærdistrikt.
I 1999 kom en ny modell av T-90, kalt Objekt 187 i utviklingsfasen. Denne hadde sveiset tårn i motsetning til originalens støpte. Modellen fikk navnet Vladimir etter sjefsutvikleren Vladimir Potkin, som gikk bort i 1999.
I 2007 er det 241 T-90-stridsvogner i tjeneste med den russiske hærens 5. stridsvogndivisjon, stasjonert i Sibirske militærdistrikt, og syv vogner i den russiske marinen. 15. mai 2006 erklærte viseforsvarsministeren at 30 nye T-90 skulle kjøpes inn, sammen med diverse annet utstyr for den russiske hæren.T-90S er i tjeneste med den indiske hæren, og en indiskprodusert variant kalt T-90S Bhishma er under produksjon. De første indiske vognene var 310 vogner de kjøpte fra Russland i 2001, hvorav 120 var komplette, 90 delvis montert og 100 i deler. Under valget av T-90 ble det lagt vekt på at India allerede var bruker av T-72, og dette gjorde opplæring og vedlikehold enklere. India valgte T-90 etter at produksjonen av indiske Arjun-stridsvogner hadde blitt forsinket.
== Varianter ==
T-90
Den opprinnelige modellen.
T-90S
Senere modell med sveiset tårn. Kalt T-90 Vladimir eller T-90C.
T-90S Bhishma
T-90S i indisk tjeneste.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) T-90 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) T-90 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kategori:90 | 6,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/89 | 2023-02-04 | 89 | ['Kategori:89', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/14/88 | 2023-02-04 | 14/88 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalsosialisme'] | 14/88 er et uttrykk som blir brukt av nynazister. Tallet 14 refererer til «14 Words» («We must secure the existence of our people and a future for white children»), som er et slagord skrevet av nynazisten David Lane, og 88 er bokstav nr. 8 (H) i alfabetet to ganger, som er en forkorting for Heil Hitler.Andre tilsvarende forkortinger er 18 (AH) for Adolf Hitler og 28 (BH) for Blood & Honour.
| 14/88 er et uttrykk som blir brukt av nynazister. Tallet 14 refererer til «14 Words» («We must secure the existence of our people and a future for white children»), som er et slagord skrevet av nynazisten David Lane, og 88 er bokstav nr. 8 (H) i alfabetet to ganger, som er en forkorting for Heil Hitler.Andre tilsvarende forkortinger er 18 (AH) for Adolf Hitler og 28 (BH) for Blood & Honour.
== Referanser == | == Begivenheter == | 6,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junkers_Ju_87 | 2023-02-04 | Junkers Ju 87 | ['Kategori:Angrepsfly', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Bombefly', 'Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Fly fra andre verdenskrig', 'Kategori:Junkers-luftfartøy'] | Junkers Ju 87 var et tysk stupbombefly fra tiden før og under andre verdenskrig. Det er ofte kjent under sitt kallenavn Stuka, som er forkortelse for «Sturtzkampflugzeug». Flyet ble produsert av Junkers Flugzeug und Motorenwerke AG.
| Junkers Ju 87 var et tysk stupbombefly fra tiden før og under andre verdenskrig. Det er ofte kjent under sitt kallenavn Stuka, som er forkortelse for «Sturtzkampflugzeug». Flyet ble produsert av Junkers Flugzeug und Motorenwerke AG.
== Bakgrunn ==
Idéen til Ju 87 kom i 1931 etter at Ernst Udet ved Riksluftfartsministeriet hadde vært i USA og prøvefløyet et Curtiss F6 stupbombefly. I 1933 kjøpte han inn to eksemplarer med økonomisk støtte fra den tyske regjeringen. Han begynte samtidig, med hjelp av Wolfram von Richthofen, å utvikle en egen versjon av stupbomberen. Dette prosjektet ble støttet av Hermann Göring og Riksluftfartsministeriet.
Prototypen av det nye flyet tok til vingene 17. september 1935. Denne var utstyrt med en Rolls-Royce Kestrel. 24. januar 1936 havarerte imidlertid testflyet, og testpiloten Willi Neuenhofen omkom. En måned senere sto et nytt eksemplar klart, med visse modifikasjoner. Rolls-Royce-motoren var nå byttet ut med en Junkers Jumo 210-motor. Enda to nye eksemplar ble konstruert, og høsten 1936 bestemte Udet at Ju 87 skulle bli Luftwaffes nye stupbomber.
Våren 1937 begynte samlebåndsproduksjonen av flyet. Samme høst ble tre Ju 87A-1 sendt til Spania, slik at Legion Condor kunne teste ut flyet i den spanske borgerkrigen. I 1938 kom utgaven Ju 87B. Her ble pansringen forbedret, og en variant Ju 87B-2/U4 ble laget for å kunne lande på snø. Man begynte også å utvikle en versjon som kunne brukes på det planlagte hangarskipet «Graf Zeppelin» (1938).
I 1939 deltok Ju 87 i felttoget i Polen med stor suksess, da det var en viktig del av Tysklands nye Blitzkrieg-doktrine.
I 1940 deltok Ju 87 i slaget om Storbritannia. Ju 87 fungerte dårlig i denne rollen, og ble et lett mål for raskere britiske jagerfly. Dette førte til at flyet ble totalt omkonstruert. Skroget fikk en ny utformning, og ny pansring. Det ble også brukt en kraftigere motor – Junkers Jumo 211J.
Utover i krigen ble Ju 87 mindre og mindre brukt, da flyets svakheter ble åpenbare. Man begynte etterhvert å bruke flyet i en ny rolle, mange fly fikk installert to 37 mm luftvernkanoner for å brukes i en panservernrolle på Østfronten.
Ju 87 ble eksportert til flere av Tysklands allierte. Flyvåpnene til Bulgaria, Italia, Kroatia, Romania, Slovakia og Ungarn brukte alle Ju 87.
Konstruksjonen av Ju 87 opphørte i 1944. Totalt ble det produsert 6 513 enheter, i 28 forskjellige varianter. Etter krigen anskaffet Tsjekkoslovakia enkelte Ju 87 og satte dem i tjeneste under betegnelsen B37.
Den høyest dekorerte tyske flygeren Hans-Ulrich Rudel fløy mer enn 2000 tokt med Ju87 i forskjellige versjoner.
== Ju 87 A ==
=== Ju 87 A-0 ===
Elleve preproduksjonsmaskiner (Werkenummer 087 0001 – 087 0011) levert fra mars 1937.
=== Ju 87 A-1 ===
Første produksjonsserie. Utstyrt med en Junkers Jumo 210 D motor, en justerbar Junkers H-Pa-10° propell (to posisjoner) med en diameter på 3,30 m. Oljetanken ble gjort selvtettende. Ellers skilte flyet seg lite fra preproduksjonsserien. Bestykningen besto av en MG 17 montert i høyre vinge med et Zeiss-Jena Revi C 12C sikte montert i cockpiten, en MG 15 montert på en bevegelig lavett i bakenden av cockpiten og oppheng for en bombe på enten 250 kg eller 500 kg festet på en Siemens ETC 500/A slippmekanisme montert på undersiden av flyet.
De fleste Ju 87 A-1 ble oppgradert med samme Jumo 210 Da motor som Ju 87 A-2 etterhvert som denne motoren kom i serieproduksjon.
==== Spesifikasjoner for Ju 87 A-1 ====
Topphastighet i 4 000 m høyde: 290 km/t
Rekkevidde: 600 km
Tid til 4 000m/5 000m/6 000m høyde : 16 min/21 min/31 min
Maks. høyde: 7 000m
=== Ju 87 A-2 ===
Oppgradering av Ju 87 A-1 med kraftigere motor, en Jumo 210 Da, og installasjon av intercom som forbedret kommunikasjonen mellom pilot og radiooperatør/skytter. Noen Ju 87 A-2 fikk også montert fire ETC 50 bombeoppheng under vingene for bruk til 50 kg treningsbomber.
== Ju 87 B ==
Ju 87 B-0
Ju 87 B-1
Ju 87 B-2
== Ju 87 C ==
Ju 87 C-0
Ju 87 C-1
== Ju 87 R ==
Ju 87 R-1
Ju 87 R-2
Ju 87 R-3
Ju 87 R-4
== Ju 87 D ==
Ju 87 D-1
Ju 87 D-2
Ju 87 D-3
Ju 87 D-4
Ju 87 D-5
Ju 87 D-6
Ju 87 D-7
Ju 87 D-8
== Ju 87 G ==
Ju 87 G-1
Ju 87 G-2
== Andre varianter ==
Ju 87 E
Planlagt maritim versjon beregnet for bruk fra hangarskip som aldri ble produsert.
Ju 87 H
Serie med skolefly ombygd fra eksisterende versjoner og utstyrt med to sett med kontroller og instrumentpanel, utstyr for blindflygning og bestykningen i bakre del av cockpiten fjernet. Ju 87 H-1 var ombygde Ju 87 D-1, Ju 87 H-3 var ombygde Ju 87 D-3, Ju 87 H-5 var ombygde Ju 87 D-5, Ju 87 H-7 var ombygde Ju 87 D-1 med vingene fra D-5 og Ju 87 H-8 var ombygde Ju 87 D-3 med vingene fra D-5. Pansring ble fjernet, men en bestykning på to MG 151/20 maskinkanoner kunne monteres i vingene på H-5, H-7 og H-8.
Ju 87 F
Planlagt serie utstyrt med den kraftige Junkers Jumo 213 A motoren på 1775hk. Produksjonen ble aldri satt i gang siden disse motorene ble redelegert til produksjonen av Focke-Wulf Fw 190 D.
Ju 87 K-1
Betegnelse på en Ju 87 A-1 sendt til Japan for evaluering.
== Spesifikasjoner (Ju 87G) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Warbirds Resource Group om Ju 87 (engelsk)
lexikon-der-wehrmacht.de om Ju 87 (tysk) | == Fødsler == | 6,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/86 | 2023-02-04 | 86 | ['Kategori:86', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/85 | 2023-02-04 | 85 | ['Kategori:85', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-84 | 2023-02-04 | T-84 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stridsvogner'] | T-84 er en stridsvogn som blir produsert i Ukraina. T-84 er en nyere variant av den sovjetiske T-80UD, som igjen var en videreutvikling av T-64.
| T-84 er en stridsvogn som blir produsert i Ukraina. T-84 er en nyere variant av den sovjetiske T-80UD, som igjen var en videreutvikling av T-64.
== Historie og utvikling ==
T-84 ble tatt fram på bakgrunn av T-64- og T-80-serien, utviklet av KMDB i Kharkiv. Et av målene med utviklingsprosjektet var å gjøre Ukrainas våpenindustri uavhengig av den russiske, etter at Ukraina hadde hatt vanskeligheter med å levere tårn til T-80UD til Pakistan. En av tiltakene er at T-84 har et ukrainskutviklet sveiset tårn for å erstatte det russiske støpte tårnet T-80 hadde.
Ukraina har aktivt markedsført T-84 med flere prototyper demonstrert for utenlandssalg. Et eksempel er T-84-120 Yatagan, produsert for demonstrasjon for den tyrkiske hæren.
== Teknisk ==
Vognføreren sitter framme i skroget, med vognkommandøren til høyre og skytteren til venstre i tårnet.
Pansringen er av sveiset stål og forskjellige laminater. Vogna har også et system, kalt Varta, for optiske mottiltak mot fiendtlig målfinning. Det består av en laservarsler, infrarøde jammere og et system for å legge røyk eller tåke.
Kanonen er en 125 mm glattløpet kanon av type KBA3 med mulighet til å fyre AT-8 Songster panservernmissiler. Disse lades av automatladeren på samme måte som vanlige granater. Kanonen er fullstabilisert, og automatladeren er av karuselltype. En 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og en 12,7 mm mitraljøse er montert på tårntaket ved vognkommandørens luke.
Motoren er en dieselmotor av type 6TD-2 på 1 200 hestekrefter. Den er montert bak i skroget sammen med girkassen, som kan være manuell eller automatisk. Tanker på 700 liter er internt i skroget, med 440 ekstra liter over beltene. Dette gir en rekkevidde på 400 km på vei. To tønner med 200 ekstra liter diesel hver kan monteres bak på skroget.
== Varianter ==
T-84
Oppgradert T-80UD.
T-84U
Oppgradert T-84 med pansrede belteskjørt, Kontakt-5 eksplosivt reaktivt panser på tårnet, forbedringer i ildledningssystemet.
T-84 Oplot
Nytt tårn i vestlig stil, men fremdeles med 125 mm kanon. Ammunisjonen i tårnet er beskyttet bak blow-out-paneler og den er skilt fra mannskapsrommet. Ny type automatlader. Et lite antall er i tjeneste med den ukrainske hæren.
== Kilder ==
Globalsecurity.org om T-84 (lest 15. januar 2007 11:00)
== Eksterne lenker ==
(en) T-84 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder og beskrivelse hos army-guide.com (engelsk) | == Begivenheter == | 6,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/83 | 2023-02-04 | 83 | ['Kategori:83', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,585 |
null | 2023-02-04 | 82 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,586 |
null | 2023-02-04 | 81 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,587 |
null | 2023-02-04 | 80 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,588 |
null | 2023-02-04 | 79 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/78 | 2023-02-04 | 78 | ['Kategori:78', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Gnaeus Julius Agricola, guvernør i romersk Britannia, beseiret og utslettet den keltiske stammen ordovikene i dagens Wales.
Vologases II og Pacorus II blir konger i Partia
== Fødsler ==
Zhang Heng, kinesisk matematiker og astronom
== Dødsfall ==
Vologases I, konge i Partia | == Begivenheter == | 6,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/77 | 2023-02-04 | 77 | ['Kategori:77', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/76 | 2023-02-04 | 76 | ['Kategori:76'] | null |
== Fødsler ==
24. januar – Hadrian, romersk keiser (d. 138) | == Fødsler == | 6,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/75 | 2023-02-04 | 75 | ['Kategori:75'] | null |
== Dødsfall ==
Han Mingdi, keiser i Han-dynastiet (f. 28) | == Dødsfall == | 6,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/74 | 2023-02-04 | 74 | ['Kategori:74', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/73 | 2023-02-04 | 73 | ['Kategori:73', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-72 | 2023-02-04 | T-72 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Stridsvogner'] | T-72 er en familie med Sovjet/Russiske hovedstridsvogner (Main Battle Tank). Den første designvarianten gikk inn i produksjon i 1972, men ble ikke offentlig kjent før 1977. Stridsvognen var en utvikling av T-64 stridsvognen som var plaget av høye kostnader og umoden teknologi som fortsatt var under utvikling. Omtrent 25,000 T-72 stridsvogner har blitt produsert, og oppgraderinger har tillat et stort antall å forbli i militærtjeneste i flere tiår. T-72 varianter er en av verdens mest eksporterte kampkjøretøy og har vært i tjeneste i 40 land og kjempet i flere konflikter verden over. Utviklingen og produksjonen av T-72 stridsvogner fortsetter den dag idag.
| T-72 er en familie med Sovjet/Russiske hovedstridsvogner (Main Battle Tank). Den første designvarianten gikk inn i produksjon i 1972, men ble ikke offentlig kjent før 1977. Stridsvognen var en utvikling av T-64 stridsvognen som var plaget av høye kostnader og umoden teknologi som fortsatt var under utvikling. Omtrent 25,000 T-72 stridsvogner har blitt produsert, og oppgraderinger har tillat et stort antall å forbli i militærtjeneste i flere tiår. T-72 varianter er en av verdens mest eksporterte kampkjøretøy og har vært i tjeneste i 40 land og kjempet i flere konflikter verden over. Utviklingen og produksjonen av T-72 stridsvogner fortsetter den dag idag.
== Utvikling ==
=== Utvikling fra T-64 ===
T-72 stridsvognen ble skapt mellom to rivaliserende design byrå. Morozov KB ledet av Alexander Morozov i Kharkiv, og Uralvagon KB ledet av Leonid Kartsev i Nizjnij Tagil.
For å forbedre T-62 stridsvognen ble to design basert på kampvognen testet i 1964. Uralvagon KB sitt Objekt 167 (T-62B) og Morozov KB sitt Objekt 434 (T-64).
Ob. 434 (T-64) var en teknisk ambisiøs prototype. Under ledelsen til Morozov ble et nytt design med et så lite skrog som mulig skapt. For å gjøre dette mulig måtte mannskapet reduseres fra 4 til 3 ved å fjerne laderen og erstatte han med et automatisk ladesystem. Ob. 434 var et utradisjonelt design med tanken på de sovjetiske evolusjondesignene, der istedet for å forbedre tidligere design der kjøretøyet kanskje hadde de samme komponentene til tidligere design, skapte Morozov et nytt kampkjøretøy fra bunnen av.
Ob. 167 var basert på designet til Objekt 140, en prototype for å erstatte T-54 stridsvognen. Designet ble gjenbygd av Kartsev og Valeri Venediktov. Ob. 167 var mer avansert enn Kartsev sine tidligere design for T-62 stridsvognen, Ob.165 og Ob. 166 og var også Kartsev sitt favorittdesign. I oktober 1961, når Kartsev ble spurt om å gjøre Ob. 166 klar for produksjon, var han uenig og istedet tilbudde seg i å gjøre ferdig Ob. 167 designet. Dette ble avvist, Ob. 166 og Ob. 165 ble dermed klargjort og produsert som T-62 og T-62A.
I 1964 ble Ob.167 (T-62B) og Ob. 434 sammenlignet gjennom ulike tester, hvorav Ob 434 viste seg å være overlegen. Ob. 167 var støttet av Uralvagonzavod direktør I.V. Okunev og Nikita Khrusjtsjov som trodde stridsvognen var mer kostbar enn Ob. 434, men i desember 1962, bestemte ministerrådet i Sovjetunionen at Ob. 434 skulle produseres, dermed ville ikke designet til Kartsev bli akseptert. Kartsev fortsatte å forbedre Ob. 167 designet og inkluderte et automatisk ladesystem, men dette designet ble også avvist i mai 1964.
Ob. 434 var designet fra bunnen av, designet hadde et helt nytt fjæringssystem, og skulle egentlig ha den samme kanonen som T-62 stridsvognen på 115mm, men Morozov ville ha en helt ny kanon på 125mm som fortsatt var under utvikling. Morozov siktet etter å få designet så lite og kompakt som mulig og brukte ny teknologi for å få dette mulig, og etter hvert viste det seg å være problemer med designet. Men Morozov hadde stor støtte fra det sovjetiske militæret, hovedsakelig generaler og mennesker med stor influens i militæret og politikken i Moskva som tror at han er rett mann for å designe stridsvogner. Dermed gjør dette det umulig for rivaliserende design og ideer å bli diskutert. Ob. 434 ble akseptert inn i tjeneste i den sovjetiske hæren i mai 1968 med designasjonen; T-64A.
T-64 stridsvognen lite og kompakte design skapte et problem rundt valget av en passelig motor. Motoren til T-64 som var en 700 hk 5TDF motor var upålitelig og vanskelig å reparere og vedlikeholde. Den hadde også en garantert levetid på lik linje med motordesign fra andre verdenskrig.
=== Objekt 172 ===
I 1967 skapte Uralvagonzavod "seksjon 520" for å forberede masseproduksjon av T-64 stridsvogner for 1970. På grunn av den lange tiden 5TDF motorene krevde for montering, som tok omtrent dobbelt så lang tid som V-45 motorer, kunne ikke Malyzhev fabrikken i Kharkiv oppgi et tilstrekkelig antall motorer for alle sovjetiske stridsvognfabrikkene. Dermed ble det autorisert at to alternative motorer skulle designes for en krigsrelatert T-64 modell, en så kalt "mobiliseringsmodell".
GABTU (Hovedbyrået for biler og stridsvogner ved Forsvarsdepartementet i Den Russiske Føderasjonen) sendte en T-64A prototype til Uralvagonzavod sammen med et lag for å teste V-45 motoren. Kartsev skulle lede dette laget. Kartsev var ikke fornøyd med T-64 stridsvognen og istedet begynte et omfattende prosjekt for å redesigne stridsvognen. Prosjektet ble kalt "Ural" og produserte den første prototypen med et kanontårn fra T-62 stridsvognen, en D-81 125mm kanon, og en V-45 motor. Designet var så forskjellig fra T-64 designet at det ble redesignert som Objekt 172.
Kartsev sin beslutning om å redesigne T-64 stridsvognen gjorde at GABTU refset ham for hans ulydighet. Men etter at stridsvogndesignet viste seg å ha potensial som et mindre kostbart alternativ for T-64 stridsvognen, fikk Kartsev fortsette arbeidet sitt. Kartsev gikk av med pensjon i august 1969 og Venediktov tok over ledelsen av prosjektet. Flere endringer på T-64 designet fortsatte, slik som forbedringer på det automatiske ladesystemet noe som gjorde det mer pålitelig. Venediktov erstattet også fjærsystemet med fjærsystemet på Ob. 167 designet. Ob. 172 designet ble testet i Kubinka i 1968 og i Sentral-Asia i 1969. Etter intensiv sammenligningstesting med T-64A stridsvognen ble Ob. 172 redesignet for å håndtere noen småproblemer.
=== T-72 ===
Objekt 172 var en mobiliseringsmodell og produksjon var dermed ikke mulig under fredstid. Men i 1971, etter at flere offentlige tjenestemenn ble leide av problemene med T-64 stridsvognen, og gjennom en politisk prosess som er uklar den dag idag ble Ob. 172 satt i produksjon fra 1. januar 1972. Produksjonstester ble gjennomført i 1972 for den sovjetiske hæren. De siste stridsvognene bygd for testing ble testet i 1973 og akseptert inn i tjeneste i 1974 som T-72.
== Produksjonshistorikk ==
Den første produksjonsserien av T-72 Objekt 172M stridsvogner begynte i Nizjnij Tagil. Men på grunn av vanskeligheter med å reorganisere fabrikken fra å produsere T-64 stridsvogner til T-72 stridsvogner ble bare 30 stridsvogner levert i 1973. Problemer med produksjonen fortsatte i 1974 hvor av kvoten på 440 stridsvogner ble det bare offisielt produsert 220, når det egentlig bare ble produsert 150. Som et resultat av dette ble det investert kraftig i å få fabrikken modernisert, ettersom bare da kunne den begynne produksjonen av T-72M stridsvogner på en full skala. Nizjnij Tagil produserte stridsvognen samt andre varianter av den frem til 1992.
T-72 stridsvognen var den mest universale stridsvognen brukt av hærene i Warszawapakten fra 70-tallet frem til Sovjetunionens kollaps i 1991. T-72 stridsvognen ble også eksportert til andre land slik som Finland, India, Iran, Irak, Syria og Jugoslavia. Den ble også kopiert og produsert av andre land både med og uten lisens.
Produksjonslisenser ble gitt til Polen og Tsjekkoslovakia for å bli brukt av Warszawapakt landene. Desse stridsvognene hadde en tildens til å være av høyere kvalitet men dårligere pansring enn de sovjet-produsert stridsvognene. Istedet for flerlags pansring en såkalt "Dolly Parton" pansring, ble det heller kun brukt stål for pansring. De polske T-72G stridsvognene hadde også tynnere pansring sammenlignet med den sovjetiske standarden for pansring (410 mm for tårnet). Før 1990 var sovjet-produserte T-72 stridsvogner også nedgradert på samme måte som de polske T-72G stridsvognene. De aller fleste delene og verktøyene brukt for å reparere og vedlikeholde T-72 stridsvognene var ulike mellom warszawapakt landene, noe som skapte logistikk problemer.
=== Modeller ===
Hovedmodellene av T-72 stridsvognen ble produsert i Sovjetunionen og Russland.
==== T-72 "Ural" (Ob'yekt 172M) (1973) ====
Originalversjonen, hvorav hovedskytset er en 125mm D-81TM kanon. I motsetning til senere versjoner hadde T-72 "Ural" lyskasteren montert på venstresiden av kanonen. Den hadde TPD-2-49 teleskopsikte med innebygd mekanisk avstandsmåler.
==== T-72A (Ob'yekt 176) (1979) ====
Den mekaniske avstandsmåleren ble erstattet med en lasermåler. Kanontårnets pansring rundt fronten og toppen ble forsterket med såkalt "Dolly Parton" pansring. Fester for reaktiv rustning, røykkastere og gjørmeskjermer ble lagt til.
==== T-72M (Ob'yekt 172M-E2, Ob'yekt 172M-E3, Ob'yekt 172M-E4) ====
Eksportversjon som ligner sterkt på T-72A versjonen, men uten "Dolly Parton" pansring. Versjonen hadde et mye mer simpelt skyte kontroll system, og de ble vanligvis eksportert sammen med dårligere ammunisjon enn det den Sovjetiske hæren hadde. T-72M ble produsert i Polen og Tsjekkoslovakia.
==== T-72B ====
Flere oppgraderinger slik som en bedre kanon, kraftigere motor, bedre pansring, og muligheten for å kunne skyte 9M119 Svir panservern missiler.
==== T-72B3 model 2011 ====
Denne varianten ble satt i bruk i 2010 ved å oppgradere eldre T-72B stridsvogner som satt i reserve. De ble ombygd med mer moderne teknologi slik som et Sosna-U flerkanal skyttersikte, bedre radio, forbedret automatisk lade system og en ny 2A46M-5 kanon for å kunne bruke bedre ammunisjon.
==== T-72B3 model 2016/T-72B3M ====
Oppgradering for T-72B3, hvor den fikk Relikt eksplosiv reaktiv pansring på skrogsidene. Overall oppgraderinger til kanonen slik at den kunne skyte 9M119M panservern missiler. Den fikk også en bedre motor og et digitalt ryggekamera. Ofte henvist feil som "T-72B4".
=== Varianter ===
T-72 skroget har blitt brukt som en basis for andre tunge kampkjøretøy design slik som:
BMPT Terminator - Tungt støttekjøretøy deignet for å støtte stridsvogner i urbant terreng.
TOS-1 - Termobarisk rakettkaster, hvor kanontårnet er erstattet med 30 rakettrør.
BREM-1 - Støttekjøretøy designet for å utgjøre redninger av stridsvogner som har veltet eller som sitter fast med en 11-tonn kran. Den har også en plog samt verktøy for vedlikehold og reparasjønr
IMR-2 - Ingeniør kjøretøy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) T-72 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) T-72 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
FAS.org om T-72 (engelsk)
Utdrag fra en amerikansk feltmanual på SovietArmy.com Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine. (engelsk) | == Begivenheter == | 6,596 |
null | 2023-02-04 | 71 | null | null | null | == Fødsler == | 6,597 |
null | 2023-02-04 | 70 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,598 |
null | 2023-02-04 | 69 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.