url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Evensen | 2023-02-04 | Jens Evensen | ['Kategori:Alumni fra Harvard Law', 'Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn knyttet til petroleumsvirksomheten', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske ambassadører', 'Kategori:Norske handelsministre', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet FN', 'Kategori:Rockefeller-stipendiater', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bratteli II', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Nordli'] | Jens Ingebret Evensen (født 5. november 1917 i Kristiania, død 15. februar 2004) var en norsk politiker (Ap), diplomat, jurist, høyesterettsadvokat og folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag 1985–1994. Jens Evensen fremforhandlet Norges handelsavtale med EF i 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer, først som handelsminister, deretter som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978. Med Arne Treholt som bisitter forhandlet han frem den omstridte «Gråsone»-avtalen. FNs havrettstraktat (1982) er i stor grad fundert på Evensens arbeid. I ettertiden levnes det liten tvil om at Evensen gjennom sitt virke innenfor havrett og statlig eierskap til norsk oljeindustri betegnes som helt avgjørende for de store inntektene Norge siden har fått fra denne virksomheten. Einar Førde omtalte Jens Evensen «en av de store nordmenn i dette århundret.»
| Jens Ingebret Evensen (født 5. november 1917 i Kristiania, død 15. februar 2004) var en norsk politiker (Ap), diplomat, jurist, høyesterettsadvokat og folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag 1985–1994. Jens Evensen fremforhandlet Norges handelsavtale med EF i 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer, først som handelsminister, deretter som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978. Med Arne Treholt som bisitter forhandlet han frem den omstridte «Gråsone»-avtalen. FNs havrettstraktat (1982) er i stor grad fundert på Evensens arbeid. I ettertiden levnes det liten tvil om at Evensen gjennom sitt virke innenfor havrett og statlig eierskap til norsk oljeindustri betegnes som helt avgjørende for de store inntektene Norge siden har fått fra denne virksomheten. Einar Førde omtalte Jens Evensen «en av de store nordmenn i dette århundret.»
== Oppvekst og tidlige arbeidsår ==
Jens Evensen har utvilsomt vært helt avgjørende for Norge og den rikdommen vi har i dag. Han har fått mye ære, men om han har fått nok kan diskuteres.
Jens Ingebret Evensen ble født til Jens Evensen og Hanna Marie Victoria Bjerkås 5. november 1917. Han vokste opp i en velstående Oslo-familie, hvis far var innehaver av en fremgangsrik slakteriforretning i Kristiania. Allerede som barn var det klare forskjeller mellom den velstående Jens Evensen og kameratene hans som tilhørte arbeidermiljøer i hovedstaden. Hans far gav jobber til mange av foreldrene til omgangsvennene hans som ikke var like velsituert, og tok etter sigende også inn ukjente og fremmede som da fikk jobber på slakteriet.Jens Evensen begynte på Hallings skole da han var fem år gammel. Det lå i kortene at han skulle overta slakteriforretningen etter sin far, og i en alder av 17 år tok han eksamen ved Oslo handelsgymnasium. Jens Evensen startet på deretter på jusstudiet ved Universitetet i Oslo i 1936. Etter fullført juridikum, fikk han sin første stilling hos advokatfirmaet Folkvard Bugge, som hadde spesialisert seg på å hjelpe husmenn i Nordmarka til å hevde sin nyvunne rett til å kjøpe plassen de bodde på av godseier Løvenskiold. Evensen tok seg av besøkene hos husmennene som var underlagt den mektige godseieren, og forklarte hvordan de kunne hevde sine rettmessige rettigheter ovenfor ham.
== Andre verdenskrig og landssviksoppgjøret ==
Under andre verdenskrig deltok Evensen i motstandsarbeid, blant annet ved å produsere falske identitetspapirer. Etter krigen ble han oppnevnt til fullmektig og aktor i landssvikoppgjøret. Her satt han med det omfattende arbeidet å finne ut hva Quisling og hans stab hadde tilranet seg av verdier under krigen. Evensen tok likevel sterk avstand fra dødsstraffen Quisling ble ilagt.
== Studier i USA og utenrikstjeneste ==
Evensen dro i 1947 til USA for videre utdannelse. Han fikk et utdanningsstipend fra Rockefeller-stiftelsen og begynte på Harvard, et internasjonalt miljø der han ble kjent med personer fra oljebransjen. Dette tente Evensens interesse for oljeforekomster og hans overbevisning om at ressursene måtte komme under offentlig forvaltning. Jens Evensen gikk ut av Harvard som Doctor juris i 1968. «til stor misunnelse for mange - feide [han] inn i utenrikstjenesten utenom alle interne avansementsordninger, om hans vennskap med Einar Gerhardsen, om hans innbitte kamp mot junta-diktaturet i Hellas, om hans sterkt kritiserte uttalelser da UD-sekretæren Gunvor Galtung Haavik ble spion-arrestert i 1977».
== Oljealderen ==
Ingen bør være i tvil om at han både som diplomat og som handels- og havrettsminister har ytet sitt land store tjenester. Det er slett ikke gitt at dagens oljeinntekter ville ha vært i den størrelsesorden de nå er, uten Jens Evensens innsats som forhandler på det internasjonale plan
Som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet kom Jens Evensen med forslag om det første rammeverk for petroleumsvirksomheten, som ble kongelig resolusjon av 9. april 1965. Sammen med Carl August Fleischer og Terje Løddesøl fra samme departement sto Evensen sentralt i å sikre statens interesser i oljevirksomheten. Ifølge Rolf Hellem, som senere ble Aps oljepolitiske talsmann, var norske politikere på tidlig 60-tall nærmest uinteressert i olje.Evensen tok opp de juridiske spørsmålene rundt oljen på et tidspunkt da flere tørre letebrønner hadde fått mange til å gi opp.Evensens engasjement påvirket Einar Gerhardsen, og Evensen fikk tillatelse til å reise til de store oljelandene i Midtøsten, Latin-Amerika og til USA for å sette seg inn i spørsmålene rundt oljeutvinning. Her ble Evensen kjent med lederen av Esso Exploration, og sammen tegnet de opp det som senere ble norsk oljepolitikk.Gunnar Berge gir Evensen sammen med Fleischer og Løddesøl mye av æren for at den norske stats nå enorme olje- og gassinntekter ble sikret.
== Havretten ==
Det var i kontakt med Einar Gerhardsen at Evensen ble engasjert i havrettsspørsmål. Evensen ivret etter økonomiske soner på inntil 200 nautiske mil, med rett for kyststatene til å utforske og utnytte de levende ressursene i havet. FNs havrettstraktat fra 1982 bærer preg av å være Evensens arbeid. Evensen hadde på dette vis stor betydning for at Norge fikk utvidet sin fiskerisone. Han ble beskyldt for å løpe Utviklingslandenes ærend og ofre industrilandenes interesser på idealismens alter.
== Samarbeidet med Arne Treholt og Gråsoneavtalen ==
Jens Evensen spilte en viktig rolle i en kritisk periode. Han var utvilsomt en høyt respektert person og velkvalifisert jurist
Jens Evensen ble tidlig på 1970-tallet kjent med Arne Treholt, som da var en ung journalist i Arbeiderbladet. De kom til å innlede et nært politisk samarbeid og personlig vennskapsforhold, og Evensen ble Treholts politiske mentor. Treholt var Evensens politiske sekretær da han var handels- og skipsfartsminister, og senere Evensens statssekretær da Evensen var havrettsminister.
Sammen forhandlet Evensen og Treholt frem «Gråsone»-avtalen med Sovjetunionen. Avtalen var svært omstridt, og det ble hevdet at Evensen og Treholt gikk ut over sine fullmakter. Arne Treholt ble senere arrestert og dømt som sovjetisk spion. Sigurd Allern skrev i Klassekampen:
I praksis betød dette at russerne satt på begge sider av forhandlingsbordet. Den norske statssekretæren kunne diskret fungere som informant og medspiller for fiskeriminister Isjkov. Avtalen ble, som man kunne vente, elendig, og Jens Evensen hadde problemer med å få den akseptert både av regjeringen og Stortinget. Treholt spilte forræderens rolle, men opererte også innenfor et politisk miljø der det var mulig å forene rollen som agent med rollen som politisk påvirker for russiske interesser.Etter arrestasjonen av Treholt brøt Jens Evensen all kontakt med ham, og trakk seg også fra offentligheten i stor grad resten av livet. Evensen sa seg ferdig med Treholt-saken i 1989, da han vitnet under en høring om saken i Stortinget. I sitt vitnemål sammenlignet han Treholt med Vidkun Quisling. Treholts advokat Arne Haugestad ringte etter at dette ble offentlig kjent til Evensen for å fortelle ham at Treholt ville gå til sak mot ham for ærekrenkelse; Evensen sa «kjør i vei» før han brøt telefonforbindelsen.
== Arbeidet i Haag ==
Jens Evensen ble den norske kandidaten til å sitte i Den internasjonale domstolen i Haag, og han ble i 1985 tatt i ed som folkerettsdommer. Han virket ved domstolen til han gikk av med pensjon i 1994.
== Pensjonisttilværelse ==
Etter Jens Evensen gikk av med pensjon i 1994, trakk han seg tilbake til hjemmet i Vollen i Asker.
Jens Evensens to store lidenskaper var å seile i Oslofjorden og å spille trekkspill. Han hadde interesse for hunder og var begeistret for newfoundlandshunden.
== Død og begravelse ==
"Evensen var rett mann på rett plass til rett tid. Han var smilende og vi syntes alle at vi kjente ham og var dus. Vi skylder ham dyp takk, for å si det mildt. -
- På Regjeringens vegne vil jeg uttrykke dyp respekt og takknemlighet for det store og banebrytende arbeid som Jens Evensen gjennom en menneskealder fikk utrettet til beste for landet vårt og for det internasjonale rettssamfunnet. Jeg lyser fred over hans minne.
Jens Evensen døde 86 år gammel den 15. februar 2004. Hans begravelse ble holdt i Asker kirke.
== Ettermæle ==
Jens Evensen ble overlevd av sin kone Sylvei Evensen og deres to sønner Jens og Even Evensen. Han er farfar til Victoria Marie Evensen, byråd i Oslo for Arbeiderpartiet.
== Utdannelse ==
Oslo Handelsgymnas fra 1934
Student fra 1936
Cand.jur. fra 1942
Studier Minnesota Law School, Columbia University og Columbia Law School fra 1947.
Rockefeller-stipendiat til Harvard Law School 1952-1953
Dr.juris, i internasjonal rett, Harvard fra 1968
== Yrke ==
Foreleser ved Oslo Universitet og Hague Academy of International Law
Advokat for Den norske stat i Internasjonale rettssaker
Førte saker for Europarådets menneskerettighetskommisjon
Advokatfullmektig 1942-1944
Politifullmektig Landssvikavdelingen 1945-1946
Advokat hos Regjeringsadvokaten 1948-1950
Advokat i norsk-engelske fiskerigrensesaker Haag 1949-1951
Høyesterettsadvokat fra 1952
Advokat i gullklausulsaken mot Frankrike fra 1957
Advokat i Hannevigsaken mot USA fra 1959
Ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets Rettsavdeling 1961-1973
Ambassadeur en mission spéciale for forhandlinger om handelsavtale med EF 1972-1973
Ambassadør og folkerettsrådgiver fra 1979
Dommer ved den internasjonale domstol i Haag 1984-1994
== Utmerkelser ==
Evensen ble i 1952 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
I 1993 ble han forfremmet til kommandør av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke».
Han ble i 1965 utnevnt til Det jugoslaviske flaggs orden med gullkrans (2. klasse).
1973 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.
Evensen ble i 1974 utnevnt til æresdoktor ved Heriot-Watt University i Edinburgh.
== Verv ==
Formann Sjøgrenseutvalget 1955-1979
Leder delegasjoner oppnevnt av Regjeringen for forhandlinger om bilaterale og multilaterale konvensjoner fra 1961
Formann Statens oljeråd 1965-1973
Formann Fiskerigrensekommisjonen 1967-1969
Viseformann FNs havbunn-komite 1968-1973
Formann Sikkerhetsforskriftsutvalget vedrørende produksjonsinstallasjoner m.m på den norske kontinentalsokkel 1970-1972
Formann Prisforhandlingsutvalget for olje produsert på den norske kontinentalsokkel 1971-1972
Visepresident FNs havrettskonferanse 1973-1982
Formann Delegasjon til FNs havrettskonferanse 1973-1982
Leder Havretts- og sjøgrenseutvalget 1979-1984
Leder Delegasjon til å føre forhandlinger med Sovjetunionen om delelinjen mellom norsk og sovjetisk kontinentalsokkel fra 1980
Medlem FNs Folkerettskommisjon fra 1980
Leder Delegasjon til 10.sesjon av FNs konferanse om havets folkerett 1980-1981
Nestleder Delegasjon til å føre forhandlinger med Island om diverse spørsmål vedrørende havområdene ved Jan Mayen fra 1980
Leder Delegasjon til 11.sesjon av FNs konferanse om havets folkerett fra 1982
Spesialrådgiver FNs Folkerettskommisjon til utarbeidelse av Traktat om Internasjonale Elver fra 1982
Formann Delegasjon til FNs Forberedende Kommisjon vedrørende FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 fra 1983
Medlem Utvalget til å utrede hovedprinsippene for oppbyggingen av den sentrale forvaltningsorganisasjon
== Film ==
«Pioneren» er en dokumentarfilm av Torstein Molle Haug om Jens Evensen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berit Ruud Retzer (1999). Jens Evensen. bbg forl. ISBN 8299506808.
Retzer, Berit Ruud: Jens Evensen: Mannen som gjorde Norge større. Oslo 2017. ISBN 978-82-05-49816-7.
Vislie, Ingolf: Jens Evensen: Havet, oljen og retten. Stamsund 2017. ISBN 978-82-8104-310-7.
Innstilling 2: Vedrørende forslag til sikkerhetsforskrifter m.v. for undersøkelse og boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. Utredninger nr. 68. Statens oljeråd
Evensen, Jens Ingebret: Om gyldigheten av lover som erklærer gullklausuler ugyldige eller uvirksomme; en folkerettslig og rettssammenlignende undersøkelse, Oslo 1961
Innstilling 1: Om foreløpige bestemmelser om utforsking av undersjøiske naturforekomster. Utredninger nr. 43, Oslo 1964
Innstilling 2: Om forskning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster med utkast til kongelig resolusjon. Utredninger nr. 44, Oslo 1965
"Om trålfiske innenfor fiskerigrensen." Innstillinger og betenkninger nr.23, Bergen 1970
Evensen, Jens Ingebret: Muligheter og rettigheter på havbunnen. Dyphavet – et nytt ekspansjonsfelt?, Oslo 1970
Evensen, Jens Ingebret: "Oversikt over oljepolitiske spørsmål bl. a. på bakgrunn av utenlandsk oljelovgivnining og utenlandsk konsesjonspolitikk." * Innstillinger og betenkninger nr.21, Oslo 1971[2]
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Evensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jens Evensen på Internet Movie Database
(no) Jens Evensen hos Stortinget
(no) Jens Evensen hos Norsk senter for forskningsdata
«Biografisk innhold om Jens Evensen», Store norske leksikon.
«Tidligere statsråd Jens Evensen er død», melding i Aftenposten, 16. februar 2004
«Minneord ved Jens Evensens bisettelse», ved utenriksminister Jan Petersen
«Verdig bisettelse for Jens Evensen», fra Asker og Bærums budstikke, 11. november 2005
«Mysteriet Jens Evensen», Bergens Tidende, 17. februar 2006
«Jens Evensen er død», NRK, 16. februar 2004 | Jens Ingebret Evensen (født 5. november 1917 i Kristiania, død 15. | 6,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Endrerud | 2023-02-04 | Hans Endrerud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fotballspillere for Mercantile SFK', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Hans O. Christian Endrerud (født 13. oktober 1885 i Oslo, død 24. oktober 1957 samme sted) var en norsk fotballspiller. I 1908 var han kaptein og scoret ett av målene i Norges første landskamp, hvor Norge tapte 11–3 for Sverige. Til sammen fikk han seks landskamper og spilte på Norges OL-lag i 1912. På klubbnivå representerte han Oslo-klubben Mercantile, som han var med på å stifte i 1903. Mercantile vant i perioden 1906–1913 de første åtte kretsmesterskapene som ble holdt i Oslo, og Endrerud var med på samtlige.Hans eldre bror Anton var med på å vinne det som regnes som det første norgesmesterskapet i fotball, for Grane i 1902.
| Hans O. Christian Endrerud (født 13. oktober 1885 i Oslo, død 24. oktober 1957 samme sted) var en norsk fotballspiller. I 1908 var han kaptein og scoret ett av målene i Norges første landskamp, hvor Norge tapte 11–3 for Sverige. Til sammen fikk han seks landskamper og spilte på Norges OL-lag i 1912. På klubbnivå representerte han Oslo-klubben Mercantile, som han var med på å stifte i 1903. Mercantile vant i perioden 1906–1913 de første åtte kretsmesterskapene som ble holdt i Oslo, og Endrerud var med på samtlige.Hans eldre bror Anton var med på å vinne det som regnes som det første norgesmesterskapet i fotball, for Grane i 1902.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Endrerud – Olympedia
(en) Hans Endrerud – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Endrerud – EU-Football.info
(no) Hans Endrerud – Norges Fotballforbund | | landslagår = 1908–1912 | 6,401 |
null | 2023-02-04 | Sverre Lie | null | null | null | }} | 6,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marvel_Comics | 2023-02-04 | Marvel Comics | ['Kategori:1939 i USA', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1939', 'Kategori:Marvel Comics', 'Kategori:Medieselskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper etablert i 1939', 'Kategori:Tegneserieforlag'] | Marvel Worldwide Inc. (ofte kalt Marvel Comics) er et amerikansk forlag for tegneserier og utgiver av andre media. I 2009 ble moderselskapet Marvel Entertainment kjøpt opp av Walt Disney Company.
Forlaget startet som Timely Publications i 1939 før det ble kjent som Atlas Comics på 1950-tallet. I 1961 revolusjonerte Marvel, ledet an av redaktør Stan Lee, superhelt-sjangeren med et fokus på historier og karakterer tilpasset et bredere publikum. Fantastic Four ble skapt i 1961 og serien var ulik de arketypiske superheltene fra andre forlag.
Blant Marvel sine mest kjente superhelter finner man Spider-Man, Iron Man, Captain America, Wolverine, Thor, Hulk og Ant-Man i tillegg til superheltgrupper som Avengers, Guardians of the Galaxy, Fantastic Four og X-Men. De fleste av de fiktive karakterene lever i en verden kjent som Marvel-universet. Universet har flere steder som er basert på ekte byer. Spider-Man, Fantastic Four, Avengers, Daredevil og Doctor Strange bor i New York mens X-Men har sitt tilholdssted i Salem Center.
| Marvel Worldwide Inc. (ofte kalt Marvel Comics) er et amerikansk forlag for tegneserier og utgiver av andre media. I 2009 ble moderselskapet Marvel Entertainment kjøpt opp av Walt Disney Company.
Forlaget startet som Timely Publications i 1939 før det ble kjent som Atlas Comics på 1950-tallet. I 1961 revolusjonerte Marvel, ledet an av redaktør Stan Lee, superhelt-sjangeren med et fokus på historier og karakterer tilpasset et bredere publikum. Fantastic Four ble skapt i 1961 og serien var ulik de arketypiske superheltene fra andre forlag.
Blant Marvel sine mest kjente superhelter finner man Spider-Man, Iron Man, Captain America, Wolverine, Thor, Hulk og Ant-Man i tillegg til superheltgrupper som Avengers, Guardians of the Galaxy, Fantastic Four og X-Men. De fleste av de fiktive karakterene lever i en verden kjent som Marvel-universet. Universet har flere steder som er basert på ekte byer. Spider-Man, Fantastic Four, Avengers, Daredevil og Doctor Strange bor i New York mens X-Men har sitt tilholdssted i Salem Center.
== Historie ==
I 1950-årene solgte superheltserier dårlig og forlaget, som da gikk under navnet Atlas Comics, spesialiserte seg på western- romantikk- og monster/skrekkserier. I 1954 ble imidlertid Comics Code Seal of Approval innført, som garanterte at innholdet var trygt for barn, og horrorelementene i monsterseriene ble dermed kraftig nedtonet.
Forleggeren Martin Goodman, som grunnla Timely Comics og som senere skiftet navn først til Atlas Comics, og siden til Marvel Comics, var kjent for å benytte seg av en markedsstrategi som ble kalt "pump and dump", hvor man surfet på bølgen av hva som var populært i tegneseriebransjen til enhver tid. Om det var western, romantikk eller krim som solgte best, oversvømte Atlas markedet med tegneserier i disse sjangrene helt til det ble overmettet og interessen døde hen. Deretter kastet man seg på neste trend og forsøkte på nytt å smi mens jernet var varmt.
Goodman bestemte seg av ukjente grunner for å legge ned forlagets eget distribusjonsselskap Atlas News i november 1956, og inngikk i stedet en distribusjonsavtale med tidligere konkurrent American News (ANC). I mai 1957 stengte ANC dørene for godt etter juridiske problemer, som bl.a. innebar beskyldninger om befatning med organisert kriminalitet. Det var også dette året at forlaget begynte å bruke en "Marvel Comics” logo på forsiden av tegneseriene; skrevet med hvite bokstaver inni en svart sirkel på rød bakgrunn.Atlas befant seg plutselig uten en distributør, og det eneste selskapet villig til å inngå samarbeid med Goodman var Independent News (INC), et datterselskap til National Periodical Publications og daværende eier av DC Comics, Atlas' hovedkonkurrent på tegneseriemarkedet. Disse krevde at Atlas ikke skulle utgi flere enn åtte titler hver måned, betydelig færre enn hva som inntil da hadde blitt utgitt. Uten noen andre alternativer å forholde seg til gikk Goodman med på vilkårene. Men selv om kun åtte utgivelser i måneden var tillatt, inneholdt noen titler flere enn en enkelt historie, og ved å publisere dem bare annenhver måned de første årene, kom det totale antall utgivelser opp i seksten titler. Det reduserte antall utgivelser gjorde at forlaget kunne vie mer tid og oppmerksomhet til hver enkelt tittel, samtidig som det fikk mer oversiktlige tilbakemeldinger om hvilke titler som solgte godt og hvilke man eventuelt kunne droppe til fordel for noe nytt.Interessen for superheltserier hadde i noen år vært såpass laber at det ikke ble satset nevneverdig på sjangeren. Hos Atlas ble det gjort et mislykket forsøk på å gjenopplive entusiasmen for "The Big Three"; Namor, Captain America og den opprinnelige Human Torch i perioden 1953-1955,. DC hadde imidlertid mer hell med seg da de i 1956 ga superheltgenren en ny sjanse. Flash (1956), Green Lantern (1959) og Justice League of America (1960) viste seg å bli svært populære blant leserne, hvilket tiltrakk seg oppmerksomheten til Goodman hos Atlas Comics.I 1961 skiftet Atlas Comics offisielt navn til Marvel Comics, og samme år revolusjonerte forlaget superhelt-sjangeren og tegneseriebransjen i sin alminnelighet med Fantastic Four (1961). Stan Lee og tegnerne Jack Kirby og Steve Ditko, samt et fåtall mindre kjente tegnere, skapte sammen en rekke nye superheltkonsepter og bandt dem sammen til et sammenhengende tegneserieunivers – det såkalte Marveluniverset. Lees minimalistiske tilnærming til det å skrive manus, han ga kun et svært kortfattet synopsis og lot tegnerne bestemme fortellingens detaljer, må sies å utgjøre noe av nøkkelen til suksessen. Dette gav tegnerne en større grad av frihet til å eksperimentere med sidelayout og fortellerteknikker, noe som førte til seriene så mer dynamiske og visuelt spennende ut enn hovedkonkurrentenes. De nye superheltene, som foruten Fantastic Four inkluderte Spider-Man (1962), Hulk (1962), Thor (1962), X-Men (1963) og Daredevil (1964) ble gitt en større psykologisk dybde enn det som hadde vært vanlig innen genren tidligere. Dette førte i sin tur til at man fikk et publikum som var en god del eldre enn det som hadde vært vanlig for superheltseriene, som først tradisjonelt hadde rettet seg hovedsakelig mot barn og ungdom. Utover 1960-tallet ble superheltseriene den dominerende delen av Marvels utgivelser. Tegnere som Gene Colan, Don Heck, Bill Everett, John Buscema og Jim Steranko kom til, og forfattere som Roy Thomas, Denny O'Neil og Stan Lees bror Larry Lieber tok etter hvert over mye av skrivearbeidet for Lee.
Tegneseriene til Marvel solgte så godt at Goodman i 1967 var i stand til å tvinge gjennom en avtale med Independent News som tillot flere utgivelser hver måned, og i 1968 økte antall titler fra forlaget. Samme år ble Marvel solgt til Perfect Film & Chemical Corporation (senere omdøpt til Cadence Industries), som eide sitt eget distribusjonsselskap kalt Curtis Circulation. Da kontrakten med Independent News utløp samtidig med utgivelsene for september 1969, stod Marvel fritt til selv å bestemme antall titler hver måned.
== Karakterer i andre medium ==
Marvels tegneserier har blitt adaptert til flere ulike medier, ofte av Marvel Comics og Marvel Studios, men også av andre selskaper som har lisensiert karakterer.
=== Filmer ===
Filmene som er basert på Marvel sine karakterer regnes for å være det mest innbringende film-franchisen gjennom tidende.Filmer som er produsert av Marvel Studios er basert på Marvel-universet om ikke annet er nevnt.
== Se også ==
X-Men
Fantastic Four
Avengers
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Marvel Comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Marvel Database Project (English)
Marvel Directory (English) | Marvel Worldwide Inc. (ofte kalt Marvel Comics) er et amerikansk forlag for tegneserier og utgiver av andre media. | 6,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DC_Comics | 2023-02-04 | DC Comics | ['Kategori:1934 i USA', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:DC Comics', 'Kategori:Forlag etablert i 1934', 'Kategori:Kunst og kultur i 1934', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Tegneserieforlag', 'Kategori:Tegneseriestubber', 'Kategori:WarnerMedia'] | DC Comics er et amerikansk forlag som gir ut tegneserier. Forlaget har siden begynnelsen av 1990-årene vært et datterselskap av Warner Bros.
Sammen med Marvel Comics har DC Comics tilsammen 80% av det totale tegneseriemarkedet i USA. Størstedelen av tegneseriene forlaget gir ut foregår i et univers befolket med superhelter og superskurker. Her er superheltene Superman, Batman, Green Lantern, The Flash og Wonder Woman noen av de mest kjente.
DC Comics gir også ut tegneserier i en mengde andre genrer og har vist en vilje og evne til å eksperimentere både med hensyn til innhold og formater. De har vært en pådriver for utviklingen av tegneserier for voksne, blant annet med opptrykk av Vertigo, Paradox og Piranha.
| DC Comics er et amerikansk forlag som gir ut tegneserier. Forlaget har siden begynnelsen av 1990-årene vært et datterselskap av Warner Bros.
Sammen med Marvel Comics har DC Comics tilsammen 80% av det totale tegneseriemarkedet i USA. Størstedelen av tegneseriene forlaget gir ut foregår i et univers befolket med superhelter og superskurker. Her er superheltene Superman, Batman, Green Lantern, The Flash og Wonder Woman noen av de mest kjente.
DC Comics gir også ut tegneserier i en mengde andre genrer og har vist en vilje og evne til å eksperimentere både med hensyn til innhold og formater. De har vært en pådriver for utviklingen av tegneserier for voksne, blant annet med opptrykk av Vertigo, Paradox og Piranha.
== Begynnelsen (1934–1955) ==
Forlaget ble grunnlagt i 1934 av Malcolm Wheeler-Nicholson, som var tidligere militær og journalist. Navnet DC Comics kommer fra et av forlagets eldste og mest populære tegneserier, Detective Comics (som fremdeles blir utgitt av forlaget).
=== De første utgivelsene ===
I 1934 grunnla Malcolm Wheeler-Nicholson forlaget National Allied Publications som i 1935 ga ut sitt første magasin; Fun: The Big Comic Magazine nr. 1 (feb. 1935) (senere kjent som New Fun og More Fun).
I nr. 6 av dette magasinet debuterte Jerry Siegel og Joe Shuster som tegneserietegnere. Med historiene om Doctor Occult. Dette var de to som senere skulle bli skaperne av den mer kjente Superman.
I desember samme år ga Malcolm Wheeler-Nicholson ut forlagets andre serie: New Comics. Dette var serien som med tiden skulle bli til Adventure Comics. En tegneserie som kom ut helt frem til 1983 ( nr. 503 ) og er dermed en av de lengslevende tegneseriene som noen sinne har vært utgitt.
=== Detective Comics og Action Comics ===
Den tredje serien Malcolm Wheeler-Nicholson kom første gang ut i desember 1936 og heter Detective Comics, og blir utgitt den dag i dag. Selv om det ble utgitt på slutten av 1936 er det første bladet datert mars 1937.
Det var i Detective Comics nr. 27 (mai 1939) at Batman hadde sin debut som tegneseriehelt.
Serier som ble lansert i perioden 1934–1955:
Fun: The Big Comic Magazine (feb. 1935)
New Comics (des. 1935 – 1983)
Detective Comics (des. 1936 – utgis fremdeles)
Action Comics (juni 1938 – utgis fremdeles)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) DC Comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | DC Comics er et amerikansk forlag som gir ut tegneserier. Forlaget har siden begynnelsen av 1990-årene vært et datterselskap av Warner Bros. | 6,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hand_on_the_Torch | 2023-02-04 | Hand on the Torch | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1993', 'Kategori:Us3-album'] | Hand on the Torch er debutalbumet til jazz-rap gruppen Us3. Den fikk mye oppmerksomhet når den kom på grunn av den elegante blandingen av jazz og rap. Alle samplene fra platen er hentet fra gamle klassikere fra jazzplateselskapet Blue Note Records, blant den Herbie Hancocks Cantaloupe Island på Cantaloop (Flip Fantasia). Hele dette albumet er en hyllest til Blue Note.
I 2003 ble The Ultimate Hand on the Torch gitt ut, en nyutgivelse av albumet som i tillegg inneholdt mange av de sangene som Us3 hentet sampler i fra.
| Hand on the Torch er debutalbumet til jazz-rap gruppen Us3. Den fikk mye oppmerksomhet når den kom på grunn av den elegante blandingen av jazz og rap. Alle samplene fra platen er hentet fra gamle klassikere fra jazzplateselskapet Blue Note Records, blant den Herbie Hancocks Cantaloupe Island på Cantaloop (Flip Fantasia). Hele dette albumet er en hyllest til Blue Note.
I 2003 ble The Ultimate Hand on the Torch gitt ut, en nyutgivelse av albumet som i tillegg inneholdt mange av de sangene som Us3 hentet sampler i fra.
== Sporliste ==
«Cantaloop (Flip Fantasia)»
«I Got it Goin' On»
«Different Rhythms Different People»
«It's Like That»
«Just Another Brother»
«Cruisin'»
«I Go to Work»
«Tukka Yoot's Riddim»
«Knowledge of Self»
«Lazy Day»
«Eleven Long Years»
«Make Tracks»
«The Darkside»
== Kilder ==
(en) Hand on the Torch på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Hand on the Torch på Discogs
(en) Hand on the Torch på MusicBrainz
(en) Hand on the Torch på Spotify
(en) Hand on the Torch på AllMusic | Hand on the Torch er debutalbumet til jazz-rap gruppen Us3. Den fikk mye oppmerksomhet når den kom på grunn av den elegante blandingen av jazz og rap. | 6,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malaysia | 2023-02-04 | Malaysia | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Malaysia', 'Kategori:Monarkier', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1963', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.
Den tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.
Mer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.
Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi. Den har blitt kalt en andregenerasjons tigerøkonomi. I tiden som uavhengig stat har økonomien vokst med 6,5 % i snitt hvert år i nesten 50 år. Det internasjonale pengefondet regnet i 2017 Malaysia som den 4. største økonomien i Sørøst-Asia og den 38. største i verden. Malaysias økonomiske vekst har tiltrukket millioner av fremmedarbeidere. Malaysia er blant verdens største eksportører av gummi og palmeolje. Handel, tjenesteyting og produksjon av industrivarer er voksende sektorer. Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og er blant de ledende eksportørene av elektroniske komponenter, medisinsk utstyr, solceller og informasjonsteknologi. | Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet skiller det 329 847 km² store landet i to deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.
Den tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.
Mer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset.
Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi. Den har blitt kalt en andregenerasjons tigerøkonomi. I tiden som uavhengig stat har økonomien vokst med 6,5 % i snitt hvert år i nesten 50 år. Det internasjonale pengefondet regnet i 2017 Malaysia som den 4. største økonomien i Sørøst-Asia og den 38. største i verden. Malaysias økonomiske vekst har tiltrukket millioner av fremmedarbeidere. Malaysia er blant verdens største eksportører av gummi og palmeolje. Handel, tjenesteyting og produksjon av industrivarer er voksende sektorer. Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og er blant de ledende eksportørene av elektroniske komponenter, medisinsk utstyr, solceller og informasjonsteknologi.
== Etymologi ==
Malaysia ble antatt som nytt navn på forbundsstaten i 1963, da Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore samt Sarawak og Sabah på Borneo. Navnet Malaysia tar utgangspunkt i Malaya, navnet på landet som fikk uavhengighet i 1957, med tillegg av endelsen -sia. Malaya antas å komme fra dravidisk og derfra til sanskrit for «fjell». På tamilsk betyr malai også «fjell». Endelsen -sia er forklart som henvisning til landets beliggenhet i Asia.Oldtidens indiske handelsmenn refererte til den malayiske halvøy som Malayadvipa. Før den europeiske koloniseringen ble halvøya omtalt som Tanah Melayu av de innfødte.Fra 1800-tallet ble Malaysia (norsk også Malaisia) benyttet som geografisk betegnelse på hele øyverdenen i Sørøst-Asia, tilsvarende Ostindia eller de østindiske øyer. Navnet ble foreslått av Jules Dumont d'Urville, som i et foredrag i Société de Géographie i Paris i 1831 foreslo å dele Oseania inn i fire deler: Polynesia, Mikronesia, Melanesia og Malaysia, det vil si øyene vest for Ny-Guinea. Fra dette utviklet forståelsen av Malaysia seg til å omfatte Sundaøyene, med De store Sundaøyer Java, Borneo, Sumatra og Sulawesi, De små Sundaøyer fra Bali til Timor, samt Molukkene og Filippinene. Med utgangspunkt i utbredelsen av det malayiske språket kunne Malaysia også omfatte Malayahalvøya på fastlandet.
== Naturgeografi ==
=== Landskap og geologi ===
Med et landareal på 329 847 km² er Malaysia verdens 67. største land. På fastlandet grenser landet til Thailand i nord og bystaten Singapore via en landfylling over Johorestredet i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysia har også sjøgrenser til Vietnam og Filippinene. Ved det kinesiske kravet om den nistiplede linje har landet også sjøgrense mot Kina, men Malaysia bestrider dette kravet. Landegrensene er i stor grad definert av topografiske barrierer, som elvene Golok og Perlis, som skiller Malaysia fra Thailand. Noen av sjøgrensene i Sørkinahavet er derimot omstridte. Sultanatet Brunei er en enklave omsluttet av den malaysiske delstaten Sarawak, som også deler sultanatet i to. Malaysia er det eneste landet med territorier både på det asiatiske fastlandet og i den sørøstasiatiske øyverdenen. Tanjung Piai på Malayahalvøya er det sørligste punktet på det asiatiske fastlandet. Malayahalvøya skilles fra Sumatra av Malakkastredet.Topografien i de to delene av Malaysia er forholdsvis lik, med kystsletter og landskap som stiger opp til åser og fjell. Malayahalvøya, som utgjør 40 % av Malaysias landareal, strekker seg 740 km fra nord til sør, og er på det meste 322 km bred. Fjellkjeden Titiwangsa midt på halvøya strekker seg fra nord til sør. Det høyeste fjellet i Titiwangsa er Korbu (2 183 moh.), som ligger i et skogkledd fjellområde, i all hovedsak bestående av granitt og andre magmatiske bergarter. Erosjon har etterlatt store karstlandskap. Fjellkjeden er kilden til vassdrag som 459 km lange Pahang. Kystslettene på halvøya er på det meste 50 km brede, og kystlinjen er 1 931 km lang, men havner finnes bare på vestkysten.De malaysiske delstatene på Borneo har en kystlinje på 2 607 km. Mesteparten av det malaysiske Borneo ligger ved Sørkinahavet, men delstaten Sabah har også kyst mot Sulusjøen og Celebessjøen. Landskapet preges av kystsletter, åser og daler og et fjellrikt innland. Crockerfjellene strekker seg nordover fra Sarawak og deler Sabah i to. Det høyeste fjellet i området er Kinabalu (4 095 moh.), som også er det høyeste i Malaysia. Kinabalu er beskyttet som en del av Kinabalu nasjonalpark, som står på UNESCOs liste over verdensarvsteder. I Sarawak ligger Gunung Mulu nasjonalpark, som omfatter det største naturlige grottesystemet i verden. Nord for Borneo ligger en rekke øyer, hvorav den største er den 440,7 km² store Banggi.
=== Flora og fauna ===
Malaysia ligger i den indomalayiske økosone (biogeografisk region). To tredjedeler av landet er skogkledd, for en stor del av tropisk regnskog og mangrovesumper i lavlandet under 760 moh., men i høylandet eike-, kastanje- og bøketrær, og rododendron. Noen skoger antas å være opptil 130 millioner år gamle.Det finnes rundt 14 500 arter av blomstrende planter og trær. Det finnes anslagsvis 8 500 arter av karplanter på Malayahalvøya, og 15 000 til i øst. Skogene i Øst-Malaysia anslås å være habitat for rundt 2 000 treslag, og samtidig et av de stedene på jorden med størst biologisk mangfold med 240 forskjellige treslag for hver hektar. I disse skogene finnes også mange medlemmer av rafflesiaceae-slekten – verdens største blomster, med en diameter på opptil 1 m.Anslagsvis 20 % av verdens kjente dyrearter, deriblant rundt 210 pattedyrarter, finnes i Malaysia. Over 620 fuglearter har blitt registrert på Malayahalvøya, hvor mange arter i fjellområdene er stedegne. 250 reptilarter og tusener av insektsarter er registrert i landet. Farvannet rundt Sipadan er blant verdens rikeste på korall- og fiskearter. De marine økosystemene er truet av overfiske, forurensende utslipp og fiske med dynamitt.Mye av regnskogen har blitt utnyttet til tømmerhogst og deretter ryddet til plantasjer for oljepalmer. Mesteparten av den gjenværende regnskogen er vernet som nasjonalparker. Faunaen er truet av den kraftige avskogingen, som ødelegger deres opprinnelige habitat. Dette gjelder spesielt arter som også er utsatt for jakt, som neshorn, elefanter og tigre.
=== Klima ===
Landet har et tropisk regnskogklima som endrer seg lite gjennom året. Temperaturene holder seg stort sett rundt 30–32 °C midt på dagen og rundt 22–25 °C om natten, men temperaturen blir redusert med rundt 6 °C for hver 1 000 m i høyden.Nedbøren er stort sett jevnt fordelt gjennom året, men med en liten økning i overgangsperiodene til monsunen i april–mai og oktober–november. I det store og hele kommer det en regn- eller tordenbyge omtrent annenhver dag. Unntakene er de områdene som møter vintermonsunen front mot front, som nordøstkysten av den malayiske halvøy samt nordlige og østlige deler av Borneo. Her kan det komme store nedbørsmengder (over 600 mm i måneden) fra november til tidlig på våren, og den årlige nedbørsnormalen er rundt 2 000–3 000 mm. Luftfuktigheten øker fra lav- til høylandet.Landet er sårbart for global oppvarming, i den grad det på sikt vil medfører økt havnivå, større nedbørsmengder og flomfare.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2010 hadde Malaysia 28 334 135 innbyggere, noe som gjorde det til verdens 42. mest folkerike land. 22,6 millioner innbyggere var bosatt på den malayiske halvøy. 70 % av befolkningen bor i byer. Spedbarnsdødeligheten i 2012 var 7 døde per 1 000 fødsler, mens den forventede levealderen ved fødselen var 74,8 år.Befolkningen er svært uensartet. I 2010 bestod 91,8 % av befolkningen av malaysiske statsborgere, hvorav 67,4 % var bumiputera. Bumiputera er ikke entydig definert, heller ikke mellom delstatene, men de fleste er etniske malayer. Etniske malayer er definert av Malaysias grunnlov som muslimer som praktiserer islam, regelmessig taler malayisk og holder seg til malayiske skikker.Omtalt som bumiputera blir også visse ikke-malayiske urfolk, som etniske thaier, khmer og cham samt innfødte i Sabah og Sarawak på Borneo. Ikke-malayiske bumiputera utgjør mer enn halvparten av Sarawaks befolkning og mer enn to tredjedeler av Sabahs befolkning. En samlebetegnelse for mindre stammer av urfolk på den malayiske halvøy er orang asli, som betyr «opprinnelige mennesker».Etniske minoriteter som aldri omtales som bumiputera, utgjør en stor andel av befolkningen. 24,6 % av befolkningen er malaysiske kinesere, mens 7,3 % av befolkningen er av indisk eller tamilsk opphav. Kineserne utgjør et flertall i befolkningen i Penang. Indere, flertallet av dem tamiler, begynte å utvandre til Malaysia tidlig på 1800-tallet.Malaysisk statsborgerskap blir ikke innvilget for alle som blir født i Malaysia, men blir gitt til alle barn født av to malaysiske statsborgere utenfor Malaysia. Dobbelt statsborgerskap er ikke tillatt. Delstatene Sabah og Sarawak har egne og mer restriktive kriterier for tildeling av statsborgerskap. Alle malaysiske statsborgere over 12 år må bære et legitimasjonskort. Kortets mikrochip lagrer også opplysninger om fingeravtrykk, manntallsoppføring, kjøretillatelser, blodtype, sykdomshistorie med mer.Anslagsvis 3 millioner fremmedarbeiderne, nærmere 10 % av befolkningen, oppholder seg i Malaysia. Mange av dem er ulovlige innvandrere. Malaysia huset per 2009 rundt 171 500 flyktninger og asylsøkere, hvorav de fleste var fra Burma, Filippinene og Indonesia. Både statstjenestemenn og en paramilitær gruppe som er engasjert av myndighetene for å bistå med grensekontroll, har forgrepet seg på flyktninger og fremmedarbeidere.
=== Språk ===
Det offisielle språket i Malaysia er malayisk, en nasjonal standard for det malayiske språket. Det er svært likt indonesisk, som er en tilsvarende nasjonal standard i Indonesia. Myndighetene omtaler språket som Bahasa Malaysia, «malaysisk språk». Tidligere var administrasjonsspråket i praksis engelsk, men malayisk ble enerådende etter raseopptøyene i 1969. Språklovgivningen av 1967 fastslår at malayisk skrives med det latinske alfabetet, men utelukker ikke bruk av et arabisk alfabet som benyttes for flere sørøstasiatiske språk. Noen lånord fra malayisk i norsk er «amok», «batikk» og «orangutang».Engelsk benyttes aktivt som andrespråk av mesteparten av befolkningen, og er tillatt brukt i noen offisielle sammenhenger. Malayisk-engelsk er en nasjonal standard basert på britisk-engelsk, og blir mye brukt i næringslivet. Dessuten finnes kreolspråket manglish, et engelsk talespråk med stor påvirkning fra malayisk, kinesisk og tamilsk.138 levende språk blir talt i Malaysia, og mange av disse er små, austronesiske språk i slekt med malayisk på Borneo. Malaysiske kinesere snakker i all hovedsak kinesiske dialekter fra de sørlige provinsene i Kina, som mandarin, kantonesisk, hokkien, hakka, hainanesisk eller fuzhouhua. I likhet med Kina og Singapore skriver den kinesiskspråklige befolkningen i Malaysia forenklet kinesisk. De fleste malaysiske indere er tamiler, som snakker tamilsk. Mange malaysiere snakker thai. Et lite antall malaysiere har kaukasisk opphav og snakker kreolspråk, for eksempel basert på portugisisk og spansk.
=== Religion ===
Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion og ikke-muslimer blir diskriminert. Lovgivningen er derimot sekulær, ikke basert på sharia.
Ved folketellingen 2010 var ca. 61,3 % av befolkningen muslimer, 19,8 % buddhister, 9,2 % kristne og 6,3 % hinduer, mens 1,3 % praktiserte tradisjonelle kinesiske religioner som konfutsianisme og taoisme. 0,7 % anså seg selv som ikke-religiøse, mens de resterende 1,4 % av befolkningen praktiserte andre religioner eller unnlot å opplyse om sin religiøsitet. Sunniislam med lovtradisjonen shafi'i er den dominerende retningen blant muslimer i Malaysia.Religiøs tilhørighet følger i stor grad etniske skillelinjer. Myndighetenes definisjon av etniske malayer forutsetter at de er sunnimuslimer, snakker det malayiske språket, praktiserer malayiske skikker, og har slekt fra Malaysia, Brunei eller Singapore. Ved folketellingen i 2010 identifiserte 83,6 % av de malaysiske kineserne seg som buddhister, med betydelige taoistiske og kristne minoriteter. 86,2 % av de malaysiske inderne identifiserte seg som hinduer, med betydelige kristne og muslimske minoriteter. Ikke-malayiske bumiputera fordelte seg stort sett mellom kristendom (46,5 %) og islam (40,4 %).En mengde kristne trosretninger er representert i landet, hvorav de største er anglikanismen, metodismen og katolisismen. De fleste kristne finnes på Borneo. Myndighetene har forhindret nye kirkebygg, sensurert bibler og andre kristne tekster som bruker gudsnavnet Allah, og problematisert kristen symbolbruk i det offentlige rom.
== Historie ==
Moderne menneskelig bosetting på Borneo kan spores 40 000 år tilbake. Etniske grupper som regnes til negritoene, er den eldste påviselige gruppen av jegere og sankere i Malaysia. Ekspansjonen av austronesisktalende jordbrukere fra Borneo til den malayiske halvøy skjedde 1600–1000 f.Kr., og fortrengte i stor grad urfolkene.Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Kinesiske og indiske handelsfolk etablerte havner og bosetninger på den malayiske halvøy allerede på 100- og 200-tallet, og spredte den hinduistiske og buddhistiske troen blant folket der. Det er funnet inskripsjoner på sanskrit fra så tidlig som 400- eller 500-tallet. Den nordlige delen av den malayiske halvøy utgjorde kongedømmet Langkasuka mellom 100- og 1400-tallet. Den sørlige delen var styrt av det hinduistiske Shrivijaya mellom 600- og 1200-tallet. Etter at Shrivijaya falt, var det meste av dagens Malaysia under kontroll av kongedømmet Majapahit. Malaysia kom under islamsk innflytelse fra 1300-tallet. Tidlig på 1400-tallet ble det muslimske kongedømmet Malakka etablert av en tidligere fyrste i Shrivijaya. Malakka regnes som den første uavhengige statsdannelsen på den malayiske halvøy. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka.
=== Europeisk kolonisering ===
Malakka ble erobret av portugiserne i 1511 og av nederlenderne i 1641. De ønsket å etablere Malakka som base for sin krydderhandel. Britene var til stede fra 1786, da sultanen av Kedah leide ut Penang til Østindiakompaniet. Britene tok kontroll over Singapore i 1819 og Malakka i 1824, som følge av en avtale med nederlenderne. I 1826 utøvet britene direkte kontroll over Penang, Malakka, Singapore og Labuan, som i 1867 ble samlet til en kronkoloni. De malayiske kongedømmene kom gradvis under britisk kontroll og ble gjort til protektorater med egne britiske rådgivere. I 1895 ble en del av dem samlet i De fødererte malaystater. Johor sør på Malayahalvøya ble stående utenfor, og i 1909 overtok britene overhøyheten over malaystater i nord fra Siam. Statene gikk under samlebetegnelsen ikke-fødererte malaystater. Under britisk styre ble det også eksportert tropisk tømmer, gummi og tinn med stor fortjeneste.Utviklingen på den malayiske halvøy og Borneo foregikk i hvert sitt spor frem til slutten 1800-tallet. Britisk Nord-Borneo var territorier overtatt fra sultanene i Brunei og Sulu i 1877/1878. Sarawak ble i 1842 overdratt fra sultanen i Brunei til den britiske Brooke-familien, som styrte det uavhengige rajadømmet frem til 1946, da Sarawak ble en britisk kronkoloni. Under det britiske styret ble også kinesere og indere oppmuntret til å søke arbeid i Malaysia.Under stillehavskrigen under andre verdenskrig ble Malaya, Nord-Borneo, Sarawak og Singapore invadert og okkupert av Japan i over tre år. I denne perioden økte spenningen mellom etniske grupper i landet, og nasjonale følelser ble vekket. Britenes planer i etterkrigstiden om å forene hele Malaya som én kronkoloni strandet på motstand fra de etniske malayene. Malayene ønsket ikke å avsette de lokale fyrstene eller gi statsborgerskap til den kinesiske minoriteten. Den malayiske union ble grunnlagt i 1946 og besto av alle britiske områder i Malaya med unntak av Singapore, men denne ble oppløst allerede i 1948 og ble erstattet av Malaya-føderasjonen, som gav makt tilbake til fyrstene under britisk beskyttelse.
Det som i hovedsak var kinesiske opprørere under ledelse av Det malayiske kommunistpartiet, begynte å utføre geriljaangrep for å tvinge britene ut av Malaya. Kampene ble kjent som Malayakrisen, og varte fra 1948 til 1960. Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært. En medvirkende årsak til dette var at man fordrev nær en halv million mennesker fra den kinesiske minoriteten i landet. I 1957 ble Malaya et selvstendig medlem av Samveldet. Det ble lagt en plan for å forene Malaya med kronkoloniene Nord-Borneo (nå Sabah), Sarawak og Singapore, noe som skulle fullbyrdes i 1963, til motstand fra Indonesias president Sukarno og politiske krefter i Sarawak.
=== Mot et moderne industriland ===
Foreningen av Malaysia økte spenningen med Indonesia, noe som også utartet til voldelige sammenstøt mellom 1963 og 1966. Malaysia ble støttet av Samveldet og drev indoneserne tilbake militært. Indonesia anerkjente til slutt Malaysia som stat. Trefninger med kommunister på Borneo og den malayiske halvøy fortsatte med kommunistopprørskrigen. I 1963 ble Sabah og Sarawak på Borneo og Singapore en del av føderasjonen Malaysia, men valget i 1965 synliggjorde dype politiske skiller mellom malayene og de etnisk kinesiske lederne i Singapore. I 1965 ble Malaysia og bystaten Singapore enige om at Singapore skulle forlate føderasjonen. Forholdet mellom Malaysia og Singapore var ofte anstrengt frem til tidlig på 2000-tallet, da lederskifter i begge land åpnet for et tettere politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid, til tross for noen fortsatt uavklarte tvister. Under hele perioden 1957–2018 regjerte det etnisk malayiske partiet UMNO Malaysia, i allianser med to indisk-etniske og -kinesiske partier
Raseopptøyene i Malaysia kulminerte med et stort voldelig opptrinn i 1969, som ble etterfulgt av sosiale reformer. Etter dette slo Malaysia inn på en Ny økonomisk politikk (NEP) som søkte å omfordele velstanden til fordel for bumiputera, som overveiende er etniske malayer.
Grunnlaget for industrialisering ble lagt allerede etter uavhengigheten, da Malaysia bygde opp tungindustri i første omgang med stålverk, skipsverft, sementfabrikker og mekanisk industri.I 1981 ble Mahathir bin Mohamad statsminister for første gang, han holdt posten i første omgang i 22 år frem til 2003. Mahathir styrket den økonomiske politikken som styrket etnisk malayisk eierskap, og eksperimenterte med faser av både privatisering og nasjonalisering. Malaysia i 1980- og 1990-årene ble kjennetegnet av rask, eksportdrevet industrialisering, urbanisering og stor utbygging av infrastruktur. Asiakrisen i 1997 rammet Malaysia hardt, men gjenopphentingen gikk raskere enn i nabolandene.
Etter Asia-krisen i 1997 kom en rekke selskap under staten, deriblant banken CIMB og bilfabrikanten Proton.
== Politikk og administrasjon ==
=== Politisk system ===
Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år mellom monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene. Malaysia er også et representativt demokrati med parlamentarisme, hvor statsministeren er regjeringssjef. Parlamentarismen følger Westminster-modellen, en arv etter det britiske kolonistyret.
Statsoverhodet tituleres på malayisk som Yang di-Pertuan Agong, vanligvis oversatt til «konge». Ni av elleve delstater på den malayiske halvøy har stadig egne monarker. Blant seg velger monarkene en konge for fem år. En uformell overenskomst gjør at posisjonen roterer mellom de ni. De fire delstatene som har guvernører istedenfor monarker som overhoder, deltar ikke i utvelgelsen. Etter grunnlovsendringer i 1994 er kongens rolle mest seremoniell, men han utpeker formelt ministre og senatorer. Abdullah, sultan av Pahang, ble Malaysias konge i 2019, etter at forgjengeren abdiserte.Den lovgivende makten er delt mellom det føderale parlamentet og delstatsparlamentene. Det føderale parlamentet har et tokammersystem med Representantenes hus og Senatet. Representantenes hus har 222 representanter valgt for fem år ved flertallsvalg i enmannskretser. Senatet har 70 senatorer utnevnt for tre år, der 26 er valgt av de 13 delstatsparlamentene, mens 44 er utnevnt av kongen etter forslag fra statsministeren. Det føderale parlamentet har et flerpartisystem dominert av store partiallianser: Barisan Nasional og forløpere regjerte fra 1957 til alliansen i 2018 måtte overlate regjeringsmakten til Pakatan Harapan.Malaysias rettssystem er sekulært og basert på den engelske rettsordningen med innslag av sedvanerett. Domstolene er formelt uavhengige, men det mangler åpenhet rundt dommerutnevnelser. Øst- og Vest-Malaysia har hver sin overrett. Over disse står en felles ankedomstol, så høyesterett. Det finnes en spesialdomstol som behandler saker anlagt av eller mot kongelige. Dødsstraff idømmes for alvorlige forbrytelser som overlagt drap, terror, narkotikasmugling og kidnapping. Det finnes også shariadomstoler, men disse er uavhengige fra de sivile domstolene. Shariadomstolenes jurisdiksjon er begrenset til muslimer i saker som arv, ekteskap, skilsmisse og frafall fra religionen. Homoseksualitet og transseksualitet er forbudt i Malaysia og kan straffes med fengsel inntil 20 år, bøter eller piskeslag av de sivile domstolene.
=== Administrativ inndeling ===
Malaysia er en føderasjon som består av 13 delstater og 3 føderale territorier. Disse er fordelt på to rent geografiske regioner, med elleve delstater og to føderale territorier i Vest-Malaysia og de to andre delstatene og det ene føderale territoriet i Øst-Malaysia.
De 13 delstatene er basert på historiske, malayiske kongedømmer, og ni av elleve delstater på den malayiske halvøy har stadig egne monarker: de syv sultanatene Johor, Kedah, Kelantan, Pahang, Perak, Selangor og Terengganu, rajadømmet Perlis samt valgmonarkiet Negeri Sembilan. Overhodene i de fire resterende delstatene, Sabah, Sarawak, Penang og Malakka, er guvernører utpekt av kongen i samråd med førsteministeren i de respektive delstatene. De tre føderale territoriene er Kuala Lumpur, det nye regjeringssetet Putrajaya og øya Labuan.
Oppgavene i delstatene er fordelt mellom de føderale og de lokale myndighetene, og de føderale myndighetene styrer de føderale territoriene direkte. Hver delstat har et parlament, en regjering og sin egen grunnlov. Sabah og Sarawak har betydelig mer autonomi enn de andre delstatene, i første rekke mer restriktive kriterier for oppholdstillatelse og statsborgerskap. Hver delstat er inndelt i distrikter, som i sin tur er inndelt i kommuner. I delstatene Sabah og Sarawak er distriktene inndelt i divisjoner. Den enkelte delstat bestemmer den videre delegeringen av oppgaver til eksempelvis bystyrer, distriktsstyrer og kommunestyrer. Det finnes 11 bystyrer, 33 kommunestyrer og 97 distriktsstyrer. Det hender at føderale myndigheter griper inn i de lokale myndighetenes anliggender.
=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
Malaysia var med på å grunnlegge ASEAN og Organisasjonen for islamsk samarbeid, og deltar i mange internasjonale organisasjoner, som FN, Verdens handelsorganisasjon, APEC samt Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. Malaysia har ledet ASEAN, Organisasjonen for islamsk samarbeid og Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. Som en tidligere britisk koloni er Malaysia også medlem av Samveldet av nasjoner. Det første Øst-Asia-møtet ble holdt i Kuala Lumpur i 2005.
Malaysias utenrikspolitikk er offisielt basert på prinsippet om nøytralitet og fredelige forbindelser til alle land, uansett hvilket styresett de har. Utenrikspolitisk har Malaysia hevdet den nasjonale selvråderetten sterkt. Historisk sett har Malaysia fremstilt seg selv som en fremgangsrik islamsk nasjon, og knyttet nære bånd til andre muslimske land. Malaysia har aldri anerkjent staten Israel, og har ingen diplomatiske forbindelser med landet.Malaysia går pragmatisk til verks for å løse grensetvister, for eksempel ved å bringe inn sakene for Den internasjonale domstolen. Mange stater i Sørøst-Asia gjør krav på Spratlyøyene, og Kina gjør krav på en stor del av Sørkinahavet. I motsetning til Vietnam og Filippinene har Malaysia pleid å unngå konflikter med Kina. Etter at den kinesiske kystvakten begynte å gripe inn i malaysisk farvann i 2015, har Malaysia blitt åpenlyst kritisk til Kina. Brunei og Malaysia avsluttet i 2009 tvisten om Limbang, og forpliktet seg til å løse gjenstående sjøgrensetvister. Filippinene har et sovende krav på det tidligere Nord-Borneo (nå Sabah). Landvinning i Singapore skaper spenning, og det finnes noen små sjø- og landgrensetvister med Indonesia.Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Malaysia ble opprettet i 1968. Norge har en ambassade i Kuala Lumpur, mens Malaysias ambassade i Sverige er sideakkreditert til Norge.Malaysia har bidratt til mange av FNs fredsbevarende styrker, som i Kongo, Iran–Irak, Namibia, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Øst-Timor og Libanon.Den malaysiske forsvarsmakten består av tre våpengrener: Hæren, marinen og flyvåpenet. Våpengrenene har røtter i britiske hjelpestyrker, som for hærens del ble opprettet i 1915. Det er frivillig militærtjeneste for alle over 18 år. Siden 1971 har Malaysia hatt militærøvelser og formelle sikkerhetspolitiske konsultasjoner med Storbritannia, Australia, New Zealand og Singapore. Malaysia har også hatt militærøvelser sammen med Brunei, Kina, Indonesia og USA. Malaysia, Filippinene, Thailand og Vietnam har felles øvelser for å vokte sjøgrensene og forhindre ulovlig innvandring, sjørøveri og smugling. Malaysia prøver å forhindre at voldelige ekstremister i de muslimske områdene sør på Filippinene og sør i Thailand kommer inn i landet.
== Næringsliv ==
=== Økonomisk politikk og nøkkeltall ===
Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi. Staten spiller en betydelig, men avtagende rolle i å styre den økonomiske aktiviteten gjennom makroøkonomisk planlegging. Malaysia er den 3. største økonomien i Sørøst-Asia, etter de mer folkerike landene Indonesia og Thailand, og den 29. største i verden, målt i estimerte kjøpekraftspariteter for 2014. I perioden 2000–2014 vokste Malaysias BNP i snitt med 4,7 % årlig. I perioden 1998–2014 lå arbeidsledigheten i snitt på 3,3 %.I 1970-årene begynte en endring fra en gruvedrifts- og jordbruksbasert økonomi til en mer variert næringsstruktur. Mens Japan begynte sin industrialisering straks etter den andre verdenskrig, skjedde den samme utviklingen i Hongkong, Singapore, Taiwan og Sør-Korea fra midten av 1960-årene. Fra midten av 1980-årene skjedde en rask, eksportdrevet industrialisering i Indonesia, Malaysia og Thailand, kalt andregenerasjons tigerøkonomier.Fra tidlig i 1980-årene til midten av 1990-årene vokste Malaysias BNP med nærmere 8 % årlig. Asiakrisen i 1997 rammet Sørøst-Asia hardt, men gjenopphentingen gikk raskere i Malaysia enn i nabolandene. Malaysia avslo hjelp fra Det internasjonale pengefondet, men etterlignet fondets tiltak i nabolandene, og ble hjulpet av den internasjonale konjunkturutviklingen. Viktige betingelser for Malaysias vekst har vært stor vekst i arbeidsstyrken, høye sparerater, høye investeringsrater, god tilgang på utenlandske markeder og kapital, høy etterspørsel etter industriprodukter samt mobilisering rundt økonomisk vekst. Malaysia har ført en økonomisk politikk med sikte på overskudd eller balanse på offentlige budsjetter, stabile realrenter og lav inflasjon. Malaysia ble i 2015 et av de siste industrialiserte land i verden til å innføre merverdiavgift.
Malaysia er rikt på naturressurser som egnet dyrkingsland, skog og mineralforekomster. Råolje, naturgass og kjemikalier er viktige eksportvarer. Malaysia er blant verdens største eksportører av palmeolje og gummi, som sammen med produksjon av tømmer og trevarer, kokos, pepper og ananas utgjør det meste av veksten i landbruket. Dyrking av ris er også viktig. Gjennom store deler av 1800- og 1900-tallet hvilte Malaysias økonomi tungt på utvinning av tinn, som fortsatt har betydning.For å tiltrekke utenlandske direkteinvesteringer, har Malaysia etablert frihandelssoner, frihavner og spesielle økonomiske soner. Telekommunikasjonen i Malaysia er den nest best utbygde i Sørøst-Asia, etter Singapore. Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og det største antallet kvinner som arbeider i bransjen. Det finnes også et konvensjonelt bankvesen. Det islamske bankvesenet følger Koranens rentelære, og tilbyr andre finansprodukter enn rentebærende lån. Det finnes rundt 200 industriparker, og Malaysia er blant verdens fremste eksportører av elektroniske komponenter, solceller og informasjonsteknologi. Landet har også en voksende forsvarsindustri og et eget romfartsprogram.Malaysias viktigste eksportartikler til Norge er jern og stål, elektriske apparater og komponenter, og telefoner. De viktigste norske eksportartiklene til Malaysia er kunstgjødsel og maskiner, men markedet for sjømatprodukter er også voksende. Det er også norske interesser innen tjenestemarkedet, som telekommunikasjon, samt skipsfart og energi. Handelen mellom Norge og Malaysia var verdt over 5,3 milliarder kroner i 2018. Norge og de tre andre EFTA-statene undertegnet en samarbeidserklæring med Malaysia i 2010, og begynte forhandlinger om en frihandelsavtale i 2012.Det er økonomiske forskjeller mellom etniske grupper. Malaysiske kinesere har i gjennomsnitt hatt de høyeste husholdningsinntektene, etterfulgt av indere, malayer og andre bumiputera, men fattigdomsbekjempende tiltak rettet mot bumiputera har over tid redusert de økonomiske forskjellene. Omkring år 2000 utgjorde de malaysiske kineserne en tredjedel av befolkningen, men eide rundt 70 % av markedsverdiene i landet. Mange kinesere er en del av det såkalte bambusnettverket i Sørøst-Asia, et uformelt forretningsnettverk fundert på prinsippet om guanxi.
=== Transport og infrastruktur ===
Malaysia har et godt utbygd elektrisitetsnett. Mesteparten av energiforsyningen er basert på landets egne fossile energikilder, i første rekke naturgass, og i mindre grad olje, kull og vannkraft. Det er bygget gassrørledninger fra ilandføringsanleggene i Terengganu til de store byene på vestkysten. Nesten hele befolkningen har tilgang til rent drikkevann.Malaysia har et av Asias best utbygde veinett med en samlet lengde på over 144 400 km. Det føderale veinettet har en samlet lengde på rundt 50 000 km, hvorav mesteparten har fast dekke av oljegrus. Mesteparten av veinettet har to kjørefelt. Malaysia har over 1 800 km med motorvei, og strekningen langs vestkysten av Malayahalvøya forbinder storbyer som Kuala Lumpur, Penang og Johor Bahru. Motorveien er en del av det asiatiske motorveinettet, og fører videre til Thailand og Singapore. Veinettet på Borneo er dårligere utbygd. Malaysia har praktisert venstrekjøring siden det ble innført av det britiske kolonistyret.
Jernbanenettet er statsdrevet og hadde i 2014 en samlet lengde på over 1 800 km, hvorav 767 km var dobbeltsporet og elektrifisert. Jernbanenettet dekker mesteparten av Malayahalvøya, og er forbundet med Thailand. På Borneo finnes jernbane bare i delstaten Sabah. Noen byer, deriblant Kuala Lumpur, har et bybanenett for å avlaste veitrafikken.I 2013 hadde Malaysia 114 lufthavner, hvorav 39 med fast dekke. Det statlige flyselskapet er Malaysia Airlines. Den største og travleste lufthavnen i Malaysia er Kuala Lumpur internasjonale lufthavn i Sepang med over 48,9 millioner passasjerer i 2014, hvorav over 25,4 millioner internasjonale. Blant andre store lufthavner er Kota Kinabalu internasjonale lufthavn og Penang internasjonale lufthavn med henholdsvis 6,9 og 5,4 millioner passasjerer i 2013.
Malakkastredet er en av de viktigste farledene i verden. De 2 største godshavnene i landet, Port Klang i Selangor og Tanjung Pelepas i Johor, var blant de 20 travleste i verden i 2013. Havnene er de travleste i Sørøst-Asia, etter havnen i Singapore.
== Skole- og helsevesen ==
Malaysia har en tung offentlig finansiering av skole- og helsevesenet for å oppnå sosial utjevning. Nesten hele den voksne befolkningen er lese- og skrivekyndig. Skolevesenet består av en frivillig førskole, etterfulgt av en seksårig, obligatorisk grunnskole og en femårig, frivillig videregående skole. Grunnskolen er delt i nasjonale grunnskoler, som underviser på malayisk, og minoritetsspråklige skoler, som underviser på kinesisk eller tamilsk.Etter den videregående skolen er det mulig å ta en ettårig, universitetsforberedende utdannelse (college). I 2013 fantes det 20 offentlige universiteter, 37 private universiteter, 20 private universitetskollegier (college), 7 studiesteder tilknyttet utenlandske universiteter og 414 private høyskoler i Malaysia. Studenter ved høyere læresteder betaler en studieavgift. Ved opptaket er det ulike ordninger for kvotering mellom etniske grupper, og som gir bumiputera forrang.Forskning og høyere utdannelse i Malaysia holder på mange fagområder svært høy kvalitet, men den akademiske friheten er begrenset. Publisering og undervisning om emner som myndighetene finner ømtålelige, kan bli sensurert. Det gjelder især forskere som beskjeftiger seg med etniske motsetninger, fattigdom, sosial ulikhet eller religion.Malaysia har et offentlig helsevesen med grunnleggende helsetjenester, som legekonsultasjon og utskriving av resepter, mot en liten egenbetaling. Eldre, funksjonshemmede og elever i offentlig skole er fritatt fra egenbetaling. Også for å gjøre Malaysia mer attraktivt for såkalt helseturisme, der utlendinger besøker landet for å motta medisinsk behandling, investeres det tungt i det offentlige helsevesenet. De fleste utenlandske pasientene kommer fra Indonesia, og mindre grupper fra India, Singapore, Japan, Australia, Europa, USA og Midtøsten. Helsevesenet i Malaysia har blitt regnet blant de beste i verden og fremholdt av FNs utviklingsprogram som «et forbilde for andre utviklingsland». Det finnes også et privat helsevesen, helst i byene, hvor det offentlige har kjøpt en del av kapasiteten.
== Medier og offentlighet ==
Pressefriheten er begrenset, både juridisk og strukturelt. De største avisene eies av staten og de tradisjonelt regjerende partiene. Noen større opposisjonspartier har sine egne aviser, som blir solgt fritt ved siden av de statseide, men det har hendt at staten har stanset aviser i opptakten til valg. I 2008 hadde Malaysia 72 malayisk-, engelsk-, kinesisk- eller tamilskspråklige dagsaviser, og 16 aviser som utkom ukentlig eller annenhver uke.Øst- og Vest-Malaysia har hver sin medieoffentlighet. Medier på den malaysiske halvøy dekker sjeldnere delstatene på Borneo, og behandler dem ofte som kolonier under halvøya. Delstaten Sabah på Borneo har på sin side landets frieste presse, ettersom alle tabloidaviser som utgis, så nær som én, er uavhengige fra staten.Nesten alle malaysiske husholdninger har tilgang til internett gjennom enten mobil eller datamaskin. Dermed har mange alternative medier, som nettaviser og blogger, blitt svært populære. Staten blokkerer og filtrerer en del nettinnhold.Den statseide allmennkringkasteren RTM driver to TV-kanaler og 34 radiokanaler, men statens kringkastningsmonopol ble opphevet i 1984. Media Prima driver fire TV-kanaler og tre radiokanaler. Media Prima har vært knyttet til de tradisjonelt regjerende partiene, men er børsnotert. Det finnes private tilbydere av blant annet satellitt-TV, kabel-TV og IPTV.
== Kultur ==
Malaysia er etnisk, kulturelt og språklig svært sammensatt. Den opprinnelige kulturen ble formet av urfolk og malayer som senere kom hit. Kinesisk og indisk kultur har påvirket Malaysia siden handelen mellom dem begynte. Malaysia har også blitt merkbart påvirket av persisk, arabisk og britisk kultur. Mens malayer er politisk toneangivende og gis forrang i offentlige sammenhenger, har etniske minoriteter i svært liten grad blitt kulturelt assimilert.I 1971 definerte myndighetene malaysisk kultur gjennom en kulturpolitikk. Den slo fast at malaysisk kultur baserer seg på kulturen til malayer og ikke-malayiske urfolk (de som faller inn under begrepet bumiputera), at den kan ta opp i seg passende elementer fra andre kulturer, og at islam må være en del av den. Kulturpolitikken gav også det malaysiske språket forrang. Myndighetenes inngripen i kulturen har vakt harme blant etniske minoriteter, som mener at deres åndsfrihet har blitt innskrenket. Både kinesiske og indiske organisasjoner i landet har klaget til myndighetene og kalt kulturpolitikken udemokratisk.Det finnes noen kulturelle spenninger mellom Malaysia og nabolandene, især Indonesia. De to landene har en lignende kulturarv, og deler mange tradisjoner og kulturminner. Det fremsettes sterke krav i den indonesiske offentligheten om å beskytte kulturarven som noe særskilt indonesisk. De nasjonale følelsene er mindre sterke i Malaysia. Malaysiske og indonesiske myndigheter har måttet avklare noen av problemstillingene, men har fortsatt et komplisert forhold.
=== Kunstneriske uttrykk ===
De viktigste malaysiske kunsthåndverkene har vært treskjæring, veving og sølvarbeid. Det er bevart kunstneriske bruksgjenstander i alt fra håndvevede kurver fra landsbygda til sølvtøy ved hoffene. Noen kjente kunstgjenstander er inngraverte dolker som kalles kris, servise for betelnøtter, vevet batikk, og vevede tekstiler som kalles songket. Urfolk på Borneo er kjent for sine tremasker. Hver etnisk gruppe har sin egenartede danse- og teaterkunst, men den malayiske er påvirket av Nord-India.Malayenes tradisjonelle musikk-, danse- og teaterformer ser ut til å ha sitt opphav i området Kelantan–Pattani. Det har vært en tydelig indisk, kinesisk, thailandsk og indonesisk påvirkning. Musikken er basert på slagverkinstrumenter, hvorav den viktigste er en tosidig tromme, gendang. De tradisjonelle trommene kan deles inn i minst 14 forskjellige typer. Trommer og andre tradisjonelle slagverkinstrumenter er ofte laget av naturlige materialer. Musikken har tradisjonelt vært brukt til historiefortelling, seremonier og under innhøstingen. Den har også vært brukt til å kommunisere over lange avstander. På Borneo er det vanlig at ensembler med gong, i malaysiske varianter som agung og kulintang, spiller i seremonier som brylluper og begravelser. Slike ensembler er også vanlige i naboregionene, som i Kalimantan i Indonesia, i Brunei og på Mindanao på Filippinene.
Malaysia har en sterk muntlig fortellertradisjon som strekker seg tilbake til tiden før skriftkulturen. De malayiske sultanatene skapte sine egne litterære tradisjoner som bygget på både muntlige fortellinger og de fortellingene som kom med den islamske troen. Den første malayiske litteraturen ble skrevet med det arabiske alfabetet. Den eldste kjente malayiske skriften er fra Terengganu-steinen fra 1303. Kinesisk og indisk litteratur ble utbredt samtidig med at det ble flere i Malaysia som talte disse språkene. På 1800-tallet begynte det også å bli produsert litteratur på de språkene lokalt i Malaysia. Engelsk har også blitt et vanlig litteraturspråk. Malayenes lyriske diktning er høyt utviklet. Lyrikkformen hikayat er populær, og formen pantun har spredt seg fra malayisk til andre språk.Også innenfor litteraturens område har myndighetenes kulturpolitikk av 1971 fått betydning. Det malayiske språket fikk forrang, da denne defineres som «Malaysias nasjonale litteratur». Litteratur på andre språk som regnes som bumiputera, kalles «regional litteratur», mens litteratur på øvrige språk, deriblant engelsk, kalles «seksjonslitteratur».
=== Mat og drikke ===
Det malaysiske kjøkkenet er mangfoldig og tydelig påvirket av den malayiske, kinesiske, indiske, thailandske, javanesiske og sumatranske matkulturen. Det skyldes for en stor del at landet lå langs det som var en viktig rute for den internasjonale krydderhandelen allerede i oldtiden. Matkulturen er svært lik den som finnes i Singapore og Brunei, og den har også likheter med den filippinske.Matrettene kan variere mellom delstatene, og matrettene slik de serveres i Malaysia, skiller seg ofte fra hvordan de serveres i opprinnelseslandet. Matretter som ikke finnes i den opprinnelige matkulturen, blir ofte tatt opp i denne. For eksempel vil kinesiske restauranter i Malaysia ofte servere malayiske retter. Maten fra en kultur blir noen ganger tilberedt på en måte som kjennes fra en annen. For eksempel blir sambal belacan, det vil si en krydderpasta med skalldyr, ofte tilsatt når kinesiske restauranter i Malaysia skal tilberede kangkung belacan, fritert vannspinat. Den mest særpregede sammenvevingen av kulinariske tradisjoner er den nonyanske kokekunsten, som stammer fra blandingsekteskap mellom kinesiske nybyggere og malayiske kvinner. Den er særlig kjent for sine kaker og desserter.Ris brukes i mange retter. Chili og karri brukes mye i det lokale kjøkkenet, men maten er ikke nødvendigvis sterk. Noen andre vanlige smakstilsetninger er sitrongress, tamarind, galangalrot og skruepalmeblader. Hverdagsmåltidene har gjerne bestått av en bolle med ris, karri, litt grønnsaker og noen krydrede mellomretter, som spises med fingrene fra en tallerken. De vanligste grønnsakene i det malaysiske kjøkkenet er kinakål, bønnespirer, auberginer, okra og yams. Mange ulike produkter lages av soyabønner. Til festmåltider serveres gjerne «krydrede grønnsaksretter som tilberedes med karri, sterkt krydrede kjøttretter eller ristet sjømat».
=== Ferier og høytider ===
Malaysierne har en rekke ferier og høytider gjennom året. Noen er offentlige fridager over hele Malaysia, og andre er fridager i enkelte delstater. Noen høytider feires av bestemte etniske og religiøse grupper, og den viktigste festdagen i hver av de store religionene i Malaysia er offentlige fridager. Malaysias nasjonaldag er uavhengighetsdagen den 31. august, som markerer uavhengighetserklæringen i 1957. Malaysiadagen den 16. september markerer dannelsen av den nåværende føderasjonen Malaysia i 1963. Noen andre nasjonale høytidsdager er Arbeidernes internasjonale kampdag den 1. mai og kongens fødselsdag.De muslimske høytidene er særlig påaktet, ettersom islam er statsreligion. De viktigste er Hari Raya Puasa eller Hari Raya Aidilfitri, som er malayisk for id al-fitr, og Hari Raya Haji eller Hari Raya Aidiladha, som er malayisk for id al-adha, og Maulidur Rasul, som er profetens fødselsdag. De malaysiske kineserne feirer kinesisk nyttår og andre høytider som knyttes til tradisjonell kinesisk tro. Hinduene i Malaysia feirer den store lysfesten divali, og pilegrimer fra hele landet samles ved Batu-grottene under det tamilske ritet thaipusam. De kristne i Malaysia markerer de fleste høytidene som også feires i andre land, i første rekke jul og påske. Noen etniske grupper har sine egne høsttakkefester; dajakene i Sarawak har Gawai, og kadazan dusun-folket i Sabah har Kaamatan.Selv om de fleste høytidene knyttes til bestemte etniske eller religiøse grupper, er feiringen av dem allmenne. Det er en vanlig skikk med «åpent hus», så man kan besøke hverandre og delta i feiringen.
=== Idrett ===
De største idrettene i Malaysia er fotball, badminton, landhockey, bowls, tennis, squash, kampsport, hesteridning, seiling og skateboard. Flere av idrettene kom med det britiske kolonistyret. Fotball er den mest populære publikumssporten. Malaysia var med i de tidlige forberedelsene av en søknad fra ASEAN om å arrangere VM i fotball for menn i 2034. Malaysia har vært vertskap for Thomas Cup, verdens største badmintonturnering for herrelandslag, en rekke ganger siden 1948. Herrelandslaget i landhockey hevder seg internasjonalt, og Malaysia har vært vertskap for VM i landhockey i 1975 og 2002. Malaysia har sin egen Formel 1-bane, Sepang International Circuit, hvor Malaysias Grand Prix har blitt arrangert siden 1999.
Det finnes også noen mer tradisjonelle idretter. Silat Melayu er den vanligste kampsportformen som utøves av etniske malayer i Malaysia, Brunei og Singapore. Ballsporten Sepak takraw spilles over hele Sørøst-Asia.
Malaya-føderasjonens olympiske råd ble dannet i 1953, og ble anerkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1954. Malaysia deltok for første gang under sommer-OL i Melbourne i 1956. Den nasjonale olympiske komiteen tok navnet Malaysias olympiske komité i 1964, og har sendt utøvere til alle sommer-OL siden, unntatt OL i Moskva i 1980, som de boikottet. Malaysiske utøvere har per 2016 vunnet 11 olympiske medaljer, de fleste i badminton. I 2018 deltok landet for første gang i et vinter-OL, i Pyeongchang.
Malaysia har deltatt i Samveldelekene siden 1950, og lekene ble arrangert i Kuala Lumpur i 1998.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gunung Mulu nasjonalpark
Kinabalu nasjonalpark
De historiske byene Malakka og George Town
Arkeologi fra Lenggong dalenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Den hellige dansen Vimbuza
2005 – Danseritualet «Gule Wamkulu» til Chewa-folket
2014 – Tchopa, offerdans til Lhomwe-folket
2018 – Mwinoghe, tradisjonell dans av Sukwa, Ndali og Bandya folket
2020 – Mbira/Sansi, tradisjonelle fingerplukk musikkinstrumentet (Sammen med Zimbabwe)
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andaya, Barbara Watson og Andaya, Leonard Y. (2016). A History of Malaysia (engelsk) (3 utg.). London: Red Globe Press. ISBN 978-0-230-29353-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Baker, Jim (2014). Crossroads. A Popular History of Malaysia and Singapore (engelsk) (3 utg.). New York: Marshall Cavendish. ISBN 978-981-4516-02-0.
Hooker, Virginia Matheson (2003). A Short History of Malaysia. Linking East and West (engelsk). Sydney: Allen & Unwin. ISBN 978-1-86448-955-2.
Naipaul, V.S. (1999). Bortenfor troen. Islamske ekskursjoner blant de konverterte folk (dansk). Oversatt av Jesper Klint Kistorp. København: Gyldendal. ISBN 82-05-25758-2.
O'Hanlon, Redmond (1998). I Borneos indre. Oversatt av Dag Biseth. Oslo: Det beste. ISBN 82-7010-318-7.
Osborne, Milton (2016). Southeast Asia. An Introductory History (engelsk) (12 utg.). Sydney: Allen & Unwin. ISBN 978-1-76029-168-6.
Walle, Marit (1997). Med Marit på loffen i Malaysia. Stathelle: Moria forlag. ISBN 82-90815-10-7.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Malaysia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Malaysia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Malaysia i FN-sambandets nettsted Globalis.no«Malaysia». CIA World Factbook (engelsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2018. Besøkt 22. januar 2015.
«Malaysia» (engelsk). Verdensbanken.
«Malaysia» (engelsk). The Observatory of Economic Complexity. Arkivert fra originalen 24. mars 2019. Besøkt 11. juni 2019.
«Norges ambassade i Kuala Lumpur» (engelsk og norsk).
«Malaysias ambassade i Stockholm» (engelsk og svensk).
«Malaysias offisielle turistportal» (engelsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2019. Besøkt 4. juni 2019. | | flagg = Flag of Malaysia.svg | 6,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritania | 2023-02-04 | Mauritania | ['Kategori:10°V', 'Kategori:20°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Mauritania', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1960', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Mauritania, offisielt Den islamske republikken Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle berberkongedømmet Mauretania.
| Mauritania, offisielt Den islamske republikken Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle berberkongedømmet Mauretania.
== Geografi ==
Mauritania er med sine 1 030 700 km² det 29. største landet i verden.
Landområdet består for det meste av ufruktbare sletter i Sahara, noen åser i sentrale strøk. Laveste punkt er Sebkha de Ndrhamcha på -3 m og høyeste punkt er Kediet Ijill på 910 m. Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Sahara-ørkenen, hvor det nesten aldri regner og bare spredte busker kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og opplever ekstreme temperatursvingninger, fra 10 grader midt på natten og opp mot 60 varmegrader på dagtid. Sahel-ørkenen og Senegal-elva ligger lenger sør i landet, og er litt mer fruktbare områder enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør, og tynt befolka.
=== Klima ===
Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen, hvor stadig mer fruktbar mark dekkes av golde sandsletter. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.
== Demografi ==
Mauritania har en befolkningsvekst på 2,94 % (estimert 2004) og en forventet gjennomsnittlig levetid på 50,76 år. Befolkninga er fordelt på maurere 30 %, svarte 30 % og 40 % blanding maurere / svarte. 37,7 % av befolkninga over 15 år kan lese og skrive (estimert 1995).
Anslagsvis 600 000 personer, om lag 20 % av befolkninga, er i dag holdt som slaver i Mauritania.100 % av befolkninga er muslimer.
== Historie ==
Fra 200-tallet til 600-tallet kom berberne fra Nord-Afrika og fordrev den opprinnelige folkegruppa i området, bauforene. I 1076 hadde arabiske, islamske krigermunker (almoravidene eller al Murabitun) erobra søndre del av området fra keiserriket Ghana. I løpet av de neste 500 åra, overtok araberne området mot heftig motstand fra berberne.
Frankrike koloniserte området på 1900-tallet, før landet ble uavhengig i 1960.
I senere år har en rekke militærkupp endra maktforholda i landet. I 2007 hadde landet sitt første demokratiske valg siden 1960.
For omkring 3500 år siden var Sahara-ørkenen fruktbart slettelandskap, med rikt dyre- og planteliv og spredte bosettinger. Rundt år 200 etter vår tidsregning begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i området. Fra 800-tallet ble de sørlige områdene av dagens Mauritania dominert av imperier i Mali og Ghana, mens nordområdene ble innlemma i det muslimske Almoravid-riket. På 1500-tallet erobra marokkanske styrker store deler av landet og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripa. Under Wien-konferansen i 1815 ble Frankrike tilkjent full kontroll over kyststripa i dagens Mauritania og Senegal. Mauritania ble del av den franske Vest-Afrikaføderasjonen AOF i 1920, og selvstendig i 1960. I 1975 gikk Mauritania inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt område sørover. Etter langvarige kamper mot den vestsahariske frigjøringsbevegelsen Polisario og et militærkupp i 1978, trakk landet seg ut av Vest-Sahara. De neste tiåra ble landet styrt udemokratisk av skiftende regjeringer, inntil 2005 da regjeringa ble avsatt av militæret. Det ble avholdt valg i 2007 hvor Sidi Ould Cheikh Abdallahi ble valgt.
I august 2008 ble den demokratisk valgte regjeringa styrta og det ble innsatt en militærjunta under ledelse av Mohamed Ould Abdel Aziz.
== Politikk ==
I tiåra etter selvstendigheten var president Moktar Ould Daddahs PPM det eneste tillatte politiske partiet. Da Daddah ble styrta i 1978, lovte hærsjefene å innføre demokrati. Først i 1991 ble andre politiske parti tillatt, og det første demokratiske valget ble avholdt så sent som i 2007. Mauritansk politikk er sterkt personfokusert og handler lite om hvilket parti man tilhører – langt viktigere er det hvilken folkegruppe man kommer fra. Det mauritanske samfunnet er splitta mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykka folkeslagene i sør og holdt dem som slaver i flere århundrer. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringa forbød denne praksisen så sent som i 1981. Landet er underutvikla, og befolkninga mangler tillit til politikerne etter mange tiår med udemokratiske styrer. De siste åra har regjeringa slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene. Stadig flere vestafrikanere drar til den nordlige havnebyen Nouadhibou for å ta seg til Kanariøyene i små, dårlig utstyrte båter, og årlig omkommer flere hundre mennesker som følge av hendelser som har oppstått under overfarten.
=== Regioner ===
Mauritania består av regionene Adrar, Assaba, Brakna, Dakhlet Nouadhibou, Gorgol, Guidimaka, Hodh Ech Chargui, Hodh El Gharbi, Inchiri, Nouakchott, Tagant, Tiris Zemmour og Trarza.
=== Menneskerettigheter ===
Mauritania har fengselsstraff inntil to år for homofili for kvinner, og mulighet for dødsstraff for menn.
== Økonomi ==
Mauritania er et svært fattig land, og flesteparten av landets innbyggere driver med enkelt jordbruk og dyrehold. Landets viktigste ressurser er rike fiskebanker langs kysten og store forekomster av jernmalm over hele landet. Dårlig økonomisk styring og flere tiår med tørkeproblemer har tvunget landet til å ta opp store lån, og Mauritania sliter i dag med stor utenlandsgjeld. Siden 1980-tallet har landet deltatt i flere reformprogram i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Store deler av den tidligere statseide industrien har blitt solgt til private eiere. Til tross for at gjelda har gått ned, er Mauritania helt avhengig av bistand fra andre land. Utenlandske oljeselskap har begynt å fatte interesse for mulige oljeforekomster langs kysten, og har satt i gang produksjon på flere felt. I 2006 begynte landet for første gang å eksportere olje, gull og kobber, noe som førte til at bruttonasjonalproduktet (BNP) steg med nærmere 12 prosent på ett år.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
De gamle ksourene i Ouadane, Chinguetti, Tichitt og Oualata – tradisjonell arkitektur
Banc d'Arguin nasjonalpark – trekkfuglhabibat, marin flora og faunaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Maurisk epos T’heydinn
2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis
== Se også ==
Liste over byer i Mauritania
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
CIA Factbook Arkivert 24. desember 2018 hos Wayback Machine. (engelsk)
(no) Statistikk og andre data om Mauritania i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Mauritania, offisielt Den islamske republikken Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. | 6,407 |
null | 2023-02-04 | Østerriksk schilling | null | null | null | Schilling var valutaen i Østerrike frem til den ble byttet ut med euroen i 1999. | 6,408 |
null | 2023-02-04 | Norsk Tjenestemannslag | null | null | null | Norsk Tjenestemannslag (NTL) er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning (som kultur- og forskningsinstitusjoner). NTL er et av de største forbundene i LO med over 50 000 medlemmer. | 6,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolbu | 2023-02-04 | Kolbu | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Østre Toten', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1964', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1908', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Innlandet', 'Kategori:Tidligere kommuner i Kristians amt', 'Kategori:Tidligere kommuner i Oppland'] | Kolbu er ei bygd og et tettsted i Østre Toten kommune i Innlandet. Kolbu hadde 3119 innbyggere i 2016. Av disse bodde 652 i tettstedet Kolbu Sentrum, som ligger omtrent seks kilometer sørvest for administrasjonssenteret Lena. Kolbu var tidligere en egen kommune.
| Kolbu er ei bygd og et tettsted i Østre Toten kommune i Innlandet. Kolbu hadde 3119 innbyggere i 2016. Av disse bodde 652 i tettstedet Kolbu Sentrum, som ligger omtrent seks kilometer sørvest for administrasjonssenteret Lena. Kolbu var tidligere en egen kommune.
== Stedet ==
Geografisk ligger Kolbu sydvest i Østre Toten, med grense mot Vestre Toten i vest, Totenåsen i syd, Lensbygda i øst og Lena (tettsted) i nord.
I et tysk atlas fra midten av 1800-tallet var Kolbu det eneste stedsnavnet mellom Brandbu og Biri. Da var Gjøvik, Raufoss, Lena og Kapp alle betydelig mindre. Stedsnavnet Kolboe finnes også på et kart laget av Hr. Conferrence-Raad I. Erichsen utgitt i 1785.
Kolbu tettsted har vært en typisk stasjonsby etter at Skreiabanen ble åpnet i 1902. De siste tiårene av 1900-tallet forsvant mange sentrumsfunksjoner. Her lå også Kolbu Meieri.
Bygda har ett idrettslag Kolbu KK etter sammenslåing av Kolbu IL, IL Kolbukameratene og Kolbu/KK Fotball i 2020. Idrettslaget har to anlegg, begge med klubbhus, fotballbaner og lysløype. Kolbuplassen ligger i den nedre delen av bygda, mens KK-plassen ligger i den yttre delen. Lenger syd i Kolbu ligger Engen Kloster.
På midten av 1990-årene kom det igang en grasrotbevegelse med det mål å utjevne grensene og/eller overføre hele tettstedet med Moen skolekrets til en av kommunene. En spørreundersøkelse viste at befolkningen var mest knyttet til Østre Toten. Denne saken møtte stor motstand ifra Arbeiderpartiet både i Vestre Toten og på sentralt hold. Folkeavstemning ble avholdt, der grasrotbevegelsen vant med solid majoritet. Fra 1. januar 2003 ble kommunegrensa flyttet slik at hele Moen skolekrets og hele Kolbu tettsted kom i Østre Toten kommune.
Moen skole er nå omdøpt til Kolbu skole, da de to andre offentlige skolene i bygda (Smeby og Lund) ble lagt ned i 2007/2008. I Lund skoles lokaler startet imidlertid Toten Montessoriskole høsten 2007.
== Den tidligere kommunen Kolbu ==
Kolbu var en selvstendig kommune fra 1. januar 1908 da Vestre Toten ble delt i tre (Eina, Kolbu, Vestre Toten). Kolbu hadde ved etableringen 2 412 innbyggere.
1. januar 1964 ble det meste av Kolbu med 2 906 innbyggere slått sammen med Østre Toten kommune, resten med Vestre Toten. På grunn av gårdbrukernes tilhørighet til to kirker, Ås kirke (Vestre Toten) og Kolbu kirke i Østre Toten, og uoversiktelige eiendomsforhold, ble kommunegrensen dratt opp på kryss og tvers igjennom tettstedet Kolbu. Dette førte blant annet til en interkommunal skole (Moen).
== Se også ==
Liste over ordførere i Kolbu 1908–1963
== Referanser == | |befolkningsår = | 6,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Hoff | 2023-02-04 | Trygve Hoff | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Norske visesangere', 'Kategori:Personer fra Saltdal kommune'] | Trygve Henrik Hoff (født 7. juli 1938, død 2. desember 1987) var en norsk vokalist, komponist, tekstforfatter og visekunstner. Han var lærer på Buskerud folkehøgskole (Heimtun) i mange år, da han bodde på Darbu i Øvre Eiker kommune. Trygve Hoff var en periode dirigent for Berlevåg Mannsangforening, og la inn betydelig innsats i utviklingen og utviklingen av UKEkoret Pirum i 1970-årene.
| Trygve Henrik Hoff (født 7. juli 1938, død 2. desember 1987) var en norsk vokalist, komponist, tekstforfatter og visekunstner. Han var lærer på Buskerud folkehøgskole (Heimtun) i mange år, da han bodde på Darbu i Øvre Eiker kommune. Trygve Hoff var en periode dirigent for Berlevåg Mannsangforening, og la inn betydelig innsats i utviklingen og utviklingen av UKEkoret Pirum i 1970-årene.
== Bakgrunn ==
Hoff var født og oppvokst på Rognan i Nordland. Han var saltdaling og nordlending og henta inspirasjon til tekstene sine fra der han hørte hjemme.
== Kunstnerisk virke ==
Samleplata hans Snart gryr en dag blei i 2004 av avisa Nordlys og NRK kåra til tidenes nordnorske samlealbum. Hoff skreiv ei rekke viser med utspring i landsdelen. Han skildra «Jentan på fileten», og skreiv også tekster for andre artister og turnerte landsdelen flittig helt inntil han gikk bort.
I november 2018 ble låten «Nordnorsk julesalme» kåret av NRK Nordlands lyttere og seere til «tidenes låt fra Nordland».«Har en drøm» og «Ei hand å holde i» (melodi av Svein Gundersen) er kjente sanger som begge ble gitt til Jørn Hoel. På Sissel Kyrkjebøs debutplate Sissel finnes hele fem sanger med tekst av Trygve Hoff, «Tenn et lys», «I ditt smil» og «Dagen gryr» (melodi av Svein Gundersen) samt «Inn til deg» (melodi av Lars Muhl) og «Det skal lyse en sol» (melodi av Lasse Holm). Trygve Hoff samarbeidet mye med Svein Gundersen.
Trygve Hoffs gravsted er ved Fiskum kirke.
Han ble hyllet med Nordland fylkes kulturpris post mortem i 1988.
== Diskografi ==
1979 Kokfesk & Ballade
1980 Fokti
1980 Rækved og lørveblues
1983 Dele med dæ
1985 Midt i livet
1988 Snart gryr en dag (samleplate)
1993 Lån mæ no'n tima (samleplate)
1994 Trygve Hoff (utgivelse i regi av Televerket)
1995 Trollfjell her i nord (Lydbok i samarbeid med Karl Erik Harr)
2008 Kokfesk & Ballader (samleplate)
2014 De beste (EP)
=== Utvalgte utgivelser av andre artister ===
Album av andre artister som inneholder sanger skrevet eller oversatt til norsk av Trygve Hoff:
1979 Vandrerne - Vandrerne
1986 Sissel Kyrkjebø – Sissel
1987 Jørn Hoel – Varme ut av is
1988 Solfrid Hoff (nå Solfrid Nilsen) – Prinsessa i tårnet
1994 Sissel Kyrkjebø – Amazing Grace
1995 Bodø-oktetten – Nocturne i Nord
1995 Jørn Hoel – Jørn Hoels besteI tillegg er det over 70 innspillinger av «Nordnorsk julesalme» med forskjellige artister og kor.
== Bibliografi ==
1981 Kokfesk, ballader og lørveblues
1982 Trollfjell her nord. Ble senere også tilgjengelig som lydbok, innlest av Trygve Hoff selv.
1984 Eventyr langs leia
1985 Lyset i mørketida
1983 Villblomar i visehagen (redaktør)
== Trygve Hoffs Minnefond og Minnepris ==
Trygve Hoffs Minnefond ble stiftet 12. februar 1988, to måneder etter hans død. Fondets grunnkapital er skaffet til veie ved støttekonserter, offentlige tilskudd og private gaver.
Fondets formål er å dele ut Trygve Hoffs Minnepris, som finansieres av grunnkapitalens avkastning. Minneprisen gis til en person eller en gruppe personer som arbeider med kulturarbeid i Trygve Hoffs ånd.
=== Trygve Hoffs minnepris ===
1989: Norsk Revyfestival
1990: Sommer-Melbu
1992: Per Indrehus
1994: Solveig L. Hermo
1996: Ola Bremnes
1998: Tor Halvard Nilsen
2000: Bente Reibo
2004: Bjørn Andor Drage
2006: Alt for Rognan
2008: Kristin Mellem
2013: Henning Sommerro
2015: Tori Snerte
2017: Erling Riibe Ramskjell
2020: Tonje Unstad
== Familie ==
Trygve Hoff var far til musikeren Ståle Hoff (1963–2010) og skuespillerne Stig Henrik Hoff og Siv Elisabeth (Sibeth) Hoff. Ståle Hoff spilte på flere av sin fars utgivelser, og skrev melodien til «Folk é så bra» sammen med Terje Blickfeldt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trygve Hoff på Discogs
(en) Trygve Hoff på MusicBrainz
(no) Trygve Hoff på Rockipedia
(no) ballade.no om Trygve Hoff
(no) Blåfrostfestivalen markerer Trygve Hoff
(no) Kulturnett om Trygve Hoff | Trygve Henrik Hoff (født 7. juli 1938, død 2. | 6,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macken_W._Aas | 2023-02-04 | Macken W. Aas | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fotballspillere for Mercantile SFK', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Mathias «Macken» Johansen Widerøe Aas (født 12. desember 1886, død 23. februar 1960) var en norsk fotballspiller og forretningsmann. I 1908 spilte han i Norges første landskamp, hvor Norge tapte 3–11 for Sverige i Göteborg. Etter kampen skal han og lagkamerat Wilhelm Brekke ha havnet i håndgemeng med svensker på grunn av unionsoppløsningen. Aas deltok dessuten i Norges landskamp nummer to, mot Sverige i 1910. På klubbnivå spilte han for Oslo-klubben Mercantile og vant norgesmesterskapet i 1907 og 1912. Aas krediteres for å ha vært den drivende kraft for anleggelsen av Gressbanen på Holmen i Oslo.Etter fotballkarrieren bedrev Aas bilsport og var innehaver av Centrumsverkstedet AS, som i 1924 fikk importagenturet for det italienske bilmerket Lancia, samt det britiske Lagonda. Hans far var Johan Benedictus Aas (1855-1909), og han var bror av fotballspilleren Rolf Aas. Han var far til tegneren Ulf Aas.
| Mathias «Macken» Johansen Widerøe Aas (født 12. desember 1886, død 23. februar 1960) var en norsk fotballspiller og forretningsmann. I 1908 spilte han i Norges første landskamp, hvor Norge tapte 3–11 for Sverige i Göteborg. Etter kampen skal han og lagkamerat Wilhelm Brekke ha havnet i håndgemeng med svensker på grunn av unionsoppløsningen. Aas deltok dessuten i Norges landskamp nummer to, mot Sverige i 1910. På klubbnivå spilte han for Oslo-klubben Mercantile og vant norgesmesterskapet i 1907 og 1912. Aas krediteres for å ha vært den drivende kraft for anleggelsen av Gressbanen på Holmen i Oslo.Etter fotballkarrieren bedrev Aas bilsport og var innehaver av Centrumsverkstedet AS, som i 1924 fikk importagenturet for det italienske bilmerket Lancia, samt det britiske Lagonda. Hans far var Johan Benedictus Aas (1855-1909), og han var bror av fotballspilleren Rolf Aas. Han var far til tegneren Ulf Aas.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Macken W. Aas – Olympedia
(en) Macken W. Aas – national-football-teams.com
(en) Macken W. Aas – WorldFootball.net
(en) Macken W. Aas – EU-Football.info
(no) Macken W. Aas – Norges Fotballforbund | | fødtsted = Kristiania | 6,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Brekke | 2023-02-04 | Wilhelm Brekke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fotballspillere for Mercantile SFK', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske bandyspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer'] | Wilhelm Brekke (født 24. februar 1887, død 17. mai 1938) var en norsk fotballspiller. Han spilte venstre back i Norges første landskamp, 12. juli 1908, hvor Norge tapte 11-3 for Sverige i Göteborg. Brekke spilte klubbfotball for Mercantile og ble norgesmester for klubben i 1907 og kretsmester i Oslo i 1906, 1907 og 1908. Han deltok dessuten i bandy for Kristiania Skøiteklub.Hans yngre bror Sigurd Brekke ble også norgesmester og landslagsspiller i fotball.
| Wilhelm Brekke (født 24. februar 1887, død 17. mai 1938) var en norsk fotballspiller. Han spilte venstre back i Norges første landskamp, 12. juli 1908, hvor Norge tapte 11-3 for Sverige i Göteborg. Brekke spilte klubbfotball for Mercantile og ble norgesmester for klubben i 1907 og kretsmester i Oslo i 1906, 1907 og 1908. Han deltok dessuten i bandy for Kristiania Skøiteklub.Hans yngre bror Sigurd Brekke ble også norgesmester og landslagsspiller i fotball.
== Referanser == | | fsted = | 6,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Johansen_(1887%E2%80%931965) | 2023-02-04 | Harald Johansen (1887–1965) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fotballspillere for Mercantile SFK', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune'] | Harald Andreas Johansen, senere Seiertun (født 9. oktober 1887 i Fredrikstad, død 11. juli 1965 i Oslo), var en norsk fotballspiller. Han spilte i Norges første landskamp. Denne kampen gikk i 1908 mot Sverige, og Norge tapte 11-3. Han var også med på Norges OL-lag i fotball i 1912 og fikk til sammen sju landskamper. På klubbnivå spilte Johansen for Mercantile. Han ble norgesmester for klubben i 1907 og 1912 og kretsmester i Kristiania åtte år på rad fra 1906 til 1913.
| Harald Andreas Johansen, senere Seiertun (født 9. oktober 1887 i Fredrikstad, død 11. juli 1965 i Oslo), var en norsk fotballspiller. Han spilte i Norges første landskamp. Denne kampen gikk i 1908 mot Sverige, og Norge tapte 11-3. Han var også med på Norges OL-lag i fotball i 1912 og fikk til sammen sju landskamper. På klubbnivå spilte Johansen for Mercantile. Han ble norgesmester for klubben i 1907 og 1912 og kretsmester i Kristiania åtte år på rad fra 1906 til 1913.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald Johansen – Olympedia
(en) Harald Johansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harald Johansen – WorldFootball.net
(en) Harald Johansen – EU-Football.info
(no) Harald Johansen – Norges Fotballforbund
Norsk fotballhistorie – to lagbilder med Johansen. | | fsted = Fredrikstad | 6,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Star-Spangled_Banner | 2023-02-04 | The Star-Spangled Banner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalsanger', 'Kategori:USA'] | «The Star-Spangled Banner» er USAs nasjonalsang. Den ble skrevet av Francis Scott Key i 1814.
Francis Scott Key fikk inspirasjonen til sangen under den britisk-amerikanske krig da han så bombardementet av Fort McHenry i Baltimore 13.–14. september 1814. I øsende regnvær ble fortet bombardert sammenhengende i 25 timer av den britiske marine. Gjennom hele natten kunne ikke Scott Key, som var om bord i et nøytralt skip i nærheten, se annet enn lyset fra granatene som eksploderte i luften. Men i morgengryet – «the gleam of the morning's first beam» – så han at et ekstra stort flagg, som var spesialsydd nettopp med tanke på det antatt forestående britiske angrepet, ble heist over festningen. Av dette ble han så rørt at han samme morgen begynte å skrive på diktet «The Defense of Fort McHenry», som senere skulle få navnet «The Star Spangled Banner». Sangen ble av kongressen i 1931 gjort til offisiell nasjonalsang.
| «The Star-Spangled Banner» er USAs nasjonalsang. Den ble skrevet av Francis Scott Key i 1814.
Francis Scott Key fikk inspirasjonen til sangen under den britisk-amerikanske krig da han så bombardementet av Fort McHenry i Baltimore 13.–14. september 1814. I øsende regnvær ble fortet bombardert sammenhengende i 25 timer av den britiske marine. Gjennom hele natten kunne ikke Scott Key, som var om bord i et nøytralt skip i nærheten, se annet enn lyset fra granatene som eksploderte i luften. Men i morgengryet – «the gleam of the morning's first beam» – så han at et ekstra stort flagg, som var spesialsydd nettopp med tanke på det antatt forestående britiske angrepet, ble heist over festningen. Av dette ble han så rørt at han samme morgen begynte å skrive på diktet «The Defense of Fort McHenry», som senere skulle få navnet «The Star Spangled Banner». Sangen ble av kongressen i 1931 gjort til offisiell nasjonalsang.
== Utdrag (første vers) ==
== Eksterne lenker ==
Lytt til sangen | «The Star-Spangled Banner» er USAs nasjonalsang. Den ble skrevet av Francis Scott Key i 1814. | 6,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iran-Contras-skandalen | 2023-02-04 | Iran-Contras-skandalen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hendelser i 1980-årene', 'Kategori:Iran', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:USAs politikk', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Iran-Contras-skandalen (også kalt Irangate) var en utenrikspolitisk skandale i USA i 1980-årene. Midt på 80-tallet solgte USA i all hemmelighet våpen til Iran, angivelig for å få frigitt amerikanske gisler i Libanon (Arms for Hostages). Iran var på samme tid engasjert i Iran–Irak-krigen og trengte våpen. Inntektene fra salget ble i realiteten brukt til å skaffe våpen til Contras i Nicaragua, som kjempet mot sandinistregjeringen. | Iran-Contras-skandalen (også kalt Irangate) var en utenrikspolitisk skandale i USA i 1980-årene. Midt på 80-tallet solgte USA i all hemmelighet våpen til Iran, angivelig for å få frigitt amerikanske gisler i Libanon (Arms for Hostages). Iran var på samme tid engasjert i Iran–Irak-krigen og trengte våpen. Inntektene fra salget ble i realiteten brukt til å skaffe våpen til Contras i Nicaragua, som kjempet mot sandinistregjeringen. | Iran-Contras-skandalen (også kalt Irangate) var en utenrikspolitisk skandale i USA i 1980-årene. Midt på 80-tallet solgte USA i all hemmelighet våpen til Iran, angivelig for å få frigitt amerikanske gisler i Libanon (Arms for Hostages). | 6,416 |
null | 2023-02-04 | Oman | null | null | null | Sulṭanat ʿUmān | 6,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hestekraft | 2023-02-04 | Hestekraft | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Effektenheter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hestekraft (hk) er en enhet for måling av effekt, men er ikke en SI-enhet. En metrisk hestekraft er lik 735,49875 watt, mens en britisk hestekraft er lik 745,69987158227022 watt, altså litt mer. Hestekrefter brukes i dag stort sett bare av historiske årsaker, og da til å angi effekten av motorer, spesielt bilmotorer, og er i ferd med å fases ut til fordel for kilowatt. En tommelfingerregel er at 1 kilowatt = 1,36 (metriske) hestekrefter. I vitenskapelig sammenheng brukes målenheter i SI-systemet der watt er angitt som måleenhet for effekt.
| Hestekraft (hk) er en enhet for måling av effekt, men er ikke en SI-enhet. En metrisk hestekraft er lik 735,49875 watt, mens en britisk hestekraft er lik 745,69987158227022 watt, altså litt mer. Hestekrefter brukes i dag stort sett bare av historiske årsaker, og da til å angi effekten av motorer, spesielt bilmotorer, og er i ferd med å fases ut til fordel for kilowatt. En tommelfingerregel er at 1 kilowatt = 1,36 (metriske) hestekrefter. I vitenskapelig sammenheng brukes målenheter i SI-systemet der watt er angitt som måleenhet for effekt.
== Historie ==
Enheten hestekraft ble først brukt av James Watt som eksperimentelt fastslo at en hest som da ble benyttet i de engelske gruvene, gjennomsnittlig var i stand til å heise en last på 22 000 pund en fot opp i løpet av ett minutt. For å være sikker på at dampmaskinene hans skulle yte det han lovet, ganget han dette tallet med 1,5 og fikk 33 000 pundfot/minutt. Dette tilsvarer omkring 75 kg én meter opp på ett sekund.
Denne enheten ble så benyttet ved beregning av hvor mange hester en dampmaskin kunne erstatte. En seks hestekrefters dampmaskin kunne således erstatte seks hester. Det er i ettertid blitt bemerket at få hester er i stand til å levere så mye som en hestekraft over tid slik at James Watts dampmaskiner faktisk erstattet flere hester enn det ble lovet.
== Målemetoder ==
=== Nominelle hestekrefter - nhk ===
Ytelsen til dampmaskiner ble til å begynne med oppgitt i nominelle hestekrefter (nhk). Begrepet ble først brukt av James Watt da han noterte seg at gjennomsnittlig sylindertrykk i løpet av et arbeidsslag var 7 psi. Han kalkulerte også gjennomsnittlig stempelhastighet til å være
128
⋅
slaglengde
3
{\displaystyle 128\cdot {\sqrt[{3}]{\texttt {slaglengde}}}}
. Disse tallene brukte Watt til å sette opp en formel som i dampmaskinens barndom ble ansett for å være en realistisk angivelse av ytelsen. Watts utregning var som følger: Stempelarealet i kvadrattommer multiplisert med 7 (gjennomsnittlig sylindertrykk i psi), multiplisert med gjennomsnittlig stempelhastighet i fot per minutt (128 • tredjeroten av slaglengden i fot), dividert på 33 000 pundfot per minutt:
n
h
k
=
A
r
e
a
l
s
t
e
m
p
e
l
⋅
7
psi
⋅
(
128
⋅
slaglengde
3
)
33000
l
b
f
{\displaystyle nhk={\frac {Areal_{stempel}\cdot 7{\texttt {psi}}\cdot (128\cdot {\sqrt[{3}]{\texttt {slaglengde}}})}{33000lbf}}}
Nominelle hestekrefter er altså ikke en angivelse av virkelig ytelse, men et kalkulert tall som er basert på dampmaskinens indre dimensjoner.
Dette var en standard som ble innført av Royal Agricultural Society of England (RASE) i 1840-årene for at gårdbrukere enkelt skulle kunne sammenligne ytelsen til en dampmaskin med ytelsen til en hest. Mot slutten av 1800-tallet var dampmaskinene videreutviklet og forbedret, og høyere stempelhastigheter og sylindertrykk gjorde at nominelle hestekrefter ble stadig mer misvisende. Allikevel ble begrepet fortsatt brukt i kommersiell sammenheng til langt inn på 1900-tallet.
Nominelle hestekrefter kan ikke uten videre omregnes til virkelig ytelse.
=== Indikerte hestekrefter - ihk ===
For å gi et mer realistisk tall på dampmaskinens ytelse ble det mer og mer vanlig å oppgi reelt sylindertrykk. Dette ble målt ved hjelp av en indikator oppfunnet av Watt i 1780-årene. For å kompensere for variabler som formelen for nominelle hestekrefter ikke tok i betraktning, ble en ny formel satt opp. I stedet for tallkonstanter for sylindertrykk og stempelhastighet, ble reelle verdier lagt inn. Sylindertrykket ble avlest av en indikator koblet til sylinderen, og dette ga opphavet til navnet indikerte hestekrefter.
Formelen er: P•L•A•N / 33 000 (1 hestekraft i pundfot):
i
h
k
=
P
⋅
L
⋅
A
⋅
N
33000
l
b
f
{\displaystyle ihk={\frac {P\cdot L\cdot A\cdot N}{33000lbf}}}
P – Gjennomsnittlig sylindertrykk i psi
L – Slaglengden i fot
A – Stempelarealet i kvadrattommer
N – Stempelslag per minuttIndikerte hestekrefter ga et tall som var mye nærmere virkelig ytelse. Det angir kraften den ekspanderende dampen utøver inne i sylinderen, men tar ikke med i betraktningen indre friksjon og andre energi-tap i maskinen. Forholdet mellom nominelle og indikerte hestekrefter varierer sterkt, men en grov tilnærming kan brukes som tommelfingerregel:
Skipsmaskiner før 1820: 1 nhk = 1 ihk
1820 - 1840: 1 nhk = 2 ihk
1840 - 1860: 1 nhk = 3,5 til 4 ihk
Compound dampmaskin: 1 nhk = 8 ihk ( = 7 bhk)
=== Bremsede hestekrefter - bhk (bhp) ===
(Engelsk: Brake horsepower eller Shaft horsepower) Selv om indikerte hestekrefter var en mer realistisk verdi enn nominelle, var den fremdeles unøyaktig. For å få et nøyaktigere tall på avgitt ytelse, ble et dynamometer (opprinnelig en friksjonsbremse) koblet til dampmaskinens drivaksel. Denne metoden ble også videreført ved måling av ytelsen til interne forbrenningsmotorer (diesel-, olje- og bensinmotorer). Bhk angir avgitt effekt på veivaksling, og er lavere enn ihk, men tar ikke hensyn til tap i gir og overføringer.
==== Omregningstabell kW/DIN-hk/SAE-hk ====
=== Andre hestekrefter ===
Begrepet kjelehestekrefter (boiler horsepower) er en angivelse av hvor mye varmeenergi en kjele er i stand til å avgi i løpet av en gitt tidsenhet. 1 kjelehestekraft er 33 468 Btu (British thermal unit) per time. Enheten ble brukt for å lettere anslå hvor stor dampmaskin en kjele var istand til å drive.
=== Skattehestekrefter ===
Motorytelse har vært brukt som grunnlag for skattelegging av biler siden forrige århundreskifte, etter varierende regler i forskjellige land. I en del land ble det brukt/brukes kalkulert ytelse i stedet for målt ytelse (bhk).
==== Storbritannia ====
RAC horsepower rating ble beregnet av Royal Automobile Club i 1907 etter invitasjon fra den britiske regjering og innført til skatteberegning i 1910.
Formelen var
D
×
D
×
n
2.5
{\displaystyle {\frac {D\times D\times n}{2.5}}}
hvor
D
{\displaystyle D}
er sylinder-diameter (eller boring) i inches og
n
{\displaystyle n}
antall sylindreFormelen tok ikke hensyn til slaglengde
Beskatning etter motorytelse opphørte fra 1. januar 1947.
==== USA ====
I USA ble den samme formel brukt til beregning av motorytelser, men ikke til beskatning. Beregningen ble gjort for å sammenligne biler fra forskjellige produsenter. Formelen ble tatt i bruk fra 1907 og er kjent som A.L.A.M rating (Association of Licensed Automobile Manufacturers), fra 1913 NACC rating (National Automobile Chamber of Commerce).
==== Frankrike ====
CV (cheval fiscal) er en enhet for kalkulert motorytelse som brukes ved beregning av beskatning. Målt motorytelse betegnes ch (chevaux vapeur).
Frankrike innførte kalkulert motorytelse like etter 1900 da motorer ennå var ustabile og målt ytelse var usikker. Med kalkulert ytelse ble like kjøretøy beskattet likt.
Fra 1. januar 1913 ble ny beregningsmåte tatt i bruk:
C
V
=
n
×
D
2
×
L
×
ω
×
K
{\displaystyle CV=n\times D^{2}\times L\times \omega \times K}
n er antall sylindre
D er sylinderdiameter i cm
L er slaglengde i cm
ω
{\displaystyle \omega }
er turtall pr sekund
K er en konstant for sylinderantall: 1-sylindret 0,00020 / 2-sylindret 0,00017 / 4-sylindret 0,00015 / 6 eller flere sylindre 0,00013)Denne beregningsmåten ga noe høyere cv-verdier enn tidligere beregningsmåte.
Fra 1957 ble beregningsmåten endret ved at konstanten K har samme verdi for alle sylinderantall:
Fra 1978 gjaldt en ny beregningsmåte:
C
V
=
m
(
0,045
8
V
K
)
1
,
48
{\displaystyle CV=m\left(0{,}0458{\frac {V}{K}}\right)^{1{,}48}}
m er motortype: 1 for Ottomotor og 0,7 for dieselmotor
V er sylindervolum
K er en aritmetrisk middelverdi av 4 hastighetskoeffisienterFra 1998 benyttes målt motorytelse i beregningen.
==== Tyskland ====
Skatt på motorkjøretøy etter motorytelse (PS eller pferdestärke) ble innført i Tyskland fra 7. juni 1906. Ytelsen ble kalkulert, ikke målt.
Hubraum-PS var den første beregningsmåten. Sylindervolum ble omregnet til skattehester etter en tabell):
Fra 1. juli 1922 til 31. mars 1928 ble en annen beregningsmåte kalt Steuer-PS benyttet. Ytelsen ble beregnet for 4-takts-motorer etter en formel som omfattet både boring og slaglengde.:
K
=
n
×
D
2
×
I
×
s
{\displaystyle K=n\times D^{2}\times I\times s}
hvor N=0,3; i=antall sylindre; d=sylinderdiameter (boring) i centimeter; s=slaglengde i meter.
For 2-takts motorer ble samme formel brukt, men da med N=0,45.
For utenlandske motorkjøretøy ble skattehester beregnet etter en tabell:
Skattelegging etter kalkulert motorytelse opphørte fra april 1928.
==== Norge ====
Beskatning etter kalkulert motorytelse ble innført fra 1. april 1913 og ble opphevet fra 20. februar 1926.
For 4-takts-motorer ble ytelsen beregnet etter formelen:
N
=
0
,
3
×
D
2
×
I
×
s
{\displaystyle N=0,3\times D^{2}\times I\times s}
hvor i=antall sylindre; d=sylinderdiameter (boring) i centimeter; s=slaglengde i meter.
For 2-taktsmotor og dampmotor ble kalkulert motorytelse beregnet til 75% av bhk.
==== Andre land ====
Skattelegging etter kalkulert motorytelse brukes i en rekke andre land, bl. a. Belgia, Spania og Sveits.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Michael McCarthy - Iron and Steamship Archaeology, Googlebooks (engelsk) Besøkt 16. mars 2015
Richard Garr's Paxman History Pages (engelsk) Besøkt 16. mars 2015 | Hestekraft (hk) er en enhet for måling av effekt, men er ikke en SI-enhet. En metrisk hestekraft er lik 735,49875 watt, mens en britisk hestekraft er lik 745,69987158227022 watt, altså litt mer. | 6,418 |
null | 2023-02-04 | Mauritius | null | null | null | Republikken Mauritius (engelsk: Republic of Mauritius; fransk: République de Maurice) er en øystat i det sørvestlige Indiahavet, omkring 900 km øst for Madagaskar. Landet har en befolkning på 1,29 millioner. | 6,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/249 | 2023-02-04 | 249 | ['Kategori:249', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/248 | 2023-02-04 | 248 | ['Kategori:248', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/247 | 2023-02-04 | 247 | ['Kategori:247', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Denne artikkelen omhandler årstallet 247. For informasjon om flytypen, se Boeing 247.
| Denne artikkelen omhandler årstallet 247. For informasjon om flytypen, se Boeing 247.
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/246 | 2023-02-04 | 246 | ['Kategori:246', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/245 | 2023-02-04 | 245 | ['Kategori:245', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/244 | 2023-02-04 | 244 | ['Kategori:244'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget om Misiche | == Begivenheter == | 6,425 |
null | 2023-02-04 | 243 | null | null | null | == Fødsler == | 6,426 |
null | 2023-02-04 | 242 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,427 |
null | 2023-02-04 | 241 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,428 |
null | 2023-02-04 | 240 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/239 | 2023-02-04 | 239 | ['Kategori:239', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uran-238 | 2023-02-04 | Uran-238 | ['Kategori:Aktinoider', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brensel', 'Kategori:Isotoper'] | Uran-238 (238U) er den mest vanlige av de naturlig forekommende uranisotoper. Omkring 99,284% av all naturlig forekommende uran er 238U. Med en halveringstid på 4,46 × 109 år (1,41 × 1017 sekunder), er 238U ikke så radioaktivt som f.eks. 235U og 233U. 238U henfaller ikke ved spontan fisjon, og kan dermed ikke brukes som selvstendig reaktorbrennstoff og som fissilt materiale til kjernevåpen. Til gjengjeld gjør 238Us forholdsvis lave radioaktivitet, og samtidig høy tetthet, at stoffet er velegnet som skjold mot radioaktiv stråling og som panserbrytende ammunisjon.
Til tross for 238Us lave radioaktivitet, danner isotopen allikevel basis for de fleste moderne kjernevåpen, ettersom det kan omdannes til plutonium-239 (239Pu) i en kjernereaktor. Nettopp 239Pu brukes som fissilt materiale i nær sagt alle moderne kjernevåpen. Når 238U-kjernen opptar et nøytron, omdannes det til 239U, som er så ustabilt, at det henfaller til neptunium-239 (239Np), som i sin tur henfaller til 239Pu.Som brennstoff til kjernereaktorer anvendes anriket uran. Anriket uran er uran, hvor andelen av 235U-isotopen har blitt kunstig økt. Utarmet uran er restproduktet av anrikingsprosessen. Utarmet uran består således hovedsakelig av 238U-isotopen.
| Uran-238 (238U) er den mest vanlige av de naturlig forekommende uranisotoper. Omkring 99,284% av all naturlig forekommende uran er 238U. Med en halveringstid på 4,46 × 109 år (1,41 × 1017 sekunder), er 238U ikke så radioaktivt som f.eks. 235U og 233U. 238U henfaller ikke ved spontan fisjon, og kan dermed ikke brukes som selvstendig reaktorbrennstoff og som fissilt materiale til kjernevåpen. Til gjengjeld gjør 238Us forholdsvis lave radioaktivitet, og samtidig høy tetthet, at stoffet er velegnet som skjold mot radioaktiv stråling og som panserbrytende ammunisjon.
Til tross for 238Us lave radioaktivitet, danner isotopen allikevel basis for de fleste moderne kjernevåpen, ettersom det kan omdannes til plutonium-239 (239Pu) i en kjernereaktor. Nettopp 239Pu brukes som fissilt materiale i nær sagt alle moderne kjernevåpen. Når 238U-kjernen opptar et nøytron, omdannes det til 239U, som er så ustabilt, at det henfaller til neptunium-239 (239Np), som i sin tur henfaller til 239Pu.Som brennstoff til kjernereaktorer anvendes anriket uran. Anriket uran er uran, hvor andelen av 235U-isotopen har blitt kunstig økt. Utarmet uran er restproduktet av anrikingsprosessen. Utarmet uran består således hovedsakelig av 238U-isotopen.
== Kjernekraft ==
238U kan ikke benyttes direkte som reaktorbrennstoff. Det anvendes riktignok i formeringsreaktorer til produksjon av 239Pu, som kan benyttes til produksjon av kjernevåpen eller som reaktorbrennstoff. De fleste formeringsreaktorene produserer ikke energi. Deres formål er utelukkende produksjon av plutonium. Per 2005 var det eneste energiproduserende formeringsreaktoren den russiske BN-600-reaktoren på Belojarsk kjernekraftverk, som produserer omkring 600 megawatt.
== Annen bruk ==
Uran-238 benyttes som skjold mot mer radioaktive isotoper. Takket være 238Us høye atomvekt og høye antall av nøytroner, stopper isotopen både alfastråling, røntgenstråling og gammastråling. Faktisk er 238U omkring fem ganger bedre til å stoppe gammastråling enn bly. Både metallisk utarmet uran og uranoksid benyttes som skjold. På grunn av urans høye densitet, blir utarmet uran også benyttet i panserbrytende ammunisjon.
== Referanser == | == Begivenheter == | 6,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/237 | 2023-02-04 | 237 | ['Kategori:237', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,432 |
null | 2023-02-04 | 236 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uran-235 | 2023-02-04 | Uran-235 | ['Kategori:Aktinoider', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brensel', 'Kategori:Isotoper'] | Uran 235 (235U) er en naturlig forekommende uranisotop. Den skiller seg fra den langt mer alminnelige isotopen 238U, ved at den kan nedbrytes ved spontan fisjon. Det er nettopp denne egenskapen som utnyttes både i enkelte typer av kjernevåpen og i visse former for kjernekraft. 235U er den eneste naturlig forekommende isotop som kan brukes i kjernefysisk fisjon, og utvinnes i mengder, noe som gjør det økonomisk forsvarlig. 238U ble oppdaget i 1935 av Arthur Jeffrey Dempster.
Anriket uran er en betegnelse for uran, hvor den prosentvise andelen av 235U-isotopen er blitt kunstig økt gjennom isotopseparasjon. Naturlig forekommende uran består av 99,2745% 238U , 0,72 vektprosent 235U og 0,0055% 234U.
Hvis bare ett nøytron treffer en 235U-kjerne, vil kjernen spaltes under utsendelse av flere nøytroner. Hvis massen av uran er stor nok til at fisjonen er selvoppholdende, sier man at massen er kritisk. Massen av uran (eller andre radioaktive stoffer, som for eksempel plutonium), som kreves for at en fisjon kan opprettholde seg selv, kalles således den kritiske massen. For å stoppe en kjernereaksjon i et kjernekraftverk fra å løpe løpsk, styrer man fisjonen med kontrollstaver, typisk bestående av grafitt, hafnium, kadmium eller bor, som absorberer noen av de frie nøytronene slik at man kan kontrollere fisjonsprosessen. En ukontrollert fisjon kan bety en dårligere utnyttelse av energien, eller til og med en nedsmelting. I et kjernefysisk våpen vil den høye andelen av fissilt materiale (stoff som kan nedbrytes ved spontan fisjon) føre til en ukontrollert kjedereaksjon og forårsake en ekstremt voldsom eksplosjon.
Fisjonen av ett 235U-atom genererer 200 MeV = 3,2×10-11 J, tilsvarende 18 TJ/Mol = 77 TJ/Kg. Ca 5 % av energien forsvinner riktig nok i form av nøytrinoer.
| Uran 235 (235U) er en naturlig forekommende uranisotop. Den skiller seg fra den langt mer alminnelige isotopen 238U, ved at den kan nedbrytes ved spontan fisjon. Det er nettopp denne egenskapen som utnyttes både i enkelte typer av kjernevåpen og i visse former for kjernekraft. 235U er den eneste naturlig forekommende isotop som kan brukes i kjernefysisk fisjon, og utvinnes i mengder, noe som gjør det økonomisk forsvarlig. 238U ble oppdaget i 1935 av Arthur Jeffrey Dempster.
Anriket uran er en betegnelse for uran, hvor den prosentvise andelen av 235U-isotopen er blitt kunstig økt gjennom isotopseparasjon. Naturlig forekommende uran består av 99,2745% 238U , 0,72 vektprosent 235U og 0,0055% 234U.
Hvis bare ett nøytron treffer en 235U-kjerne, vil kjernen spaltes under utsendelse av flere nøytroner. Hvis massen av uran er stor nok til at fisjonen er selvoppholdende, sier man at massen er kritisk. Massen av uran (eller andre radioaktive stoffer, som for eksempel plutonium), som kreves for at en fisjon kan opprettholde seg selv, kalles således den kritiske massen. For å stoppe en kjernereaksjon i et kjernekraftverk fra å løpe løpsk, styrer man fisjonen med kontrollstaver, typisk bestående av grafitt, hafnium, kadmium eller bor, som absorberer noen av de frie nøytronene slik at man kan kontrollere fisjonsprosessen. En ukontrollert fisjon kan bety en dårligere utnyttelse av energien, eller til og med en nedsmelting. I et kjernefysisk våpen vil den høye andelen av fissilt materiale (stoff som kan nedbrytes ved spontan fisjon) føre til en ukontrollert kjedereaksjon og forårsake en ekstremt voldsom eksplosjon.
Fisjonen av ett 235U-atom genererer 200 MeV = 3,2×10-11 J, tilsvarende 18 TJ/Mol = 77 TJ/Kg. Ca 5 % av energien forsvinner riktig nok i form av nøytrinoer.
== Anriket uran ==
Anriket uran er en grunnleggende komponent både for den sivile atomkraftindustrien og produksjon av kjernefysiske våpen. Nettopp på grunn av potensielt bruk i våpenproduksjon, blir spredningen og anrikingen av uran intenst overvåket av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Naturlig uran utgjør i seg selv ingen trussel; først må andelen av 235U økes i en prosess som kalles anriking. Med en halveringstid på 4,46 milliarder år er 238U ikke særlig radioaktivt, og faktisk benyttes 238U som strålingsskjold mot mer radioaktive isotoper og røntgenstråler. Til sammenligning har 235U en halveringstid på ca. 700 millioner år.
Under USAs utvikling av atombomben (Manhattanprosjektet) gikk anriket uran under betegnelsen oralloy — en sammentrekning av Oak Ridge, Tennessee, navnet på byen hvor rektoren for anriking lå, og «alloy» (Norsk: legering) Oralloy brukes fortsatt som en betegnelse for anriket uran.
238U som blir til overs etter opparbeidelsen kalles utarmet uran. Utarmet uran er langt mindre radioaktivt enn naturlig uran, men har stadig en meget høy densitet (tetthet), noe som gjør det velegnet for eksempel til armering av kjøretøy og panserbrytende ammunisjon.
== Grader av anriking ==
Det finnes i hovedsak tre grader av anriking: lett, lavt og høyt anriket uran.
Lett anriket uran inneholder mellom 0,9 og 2 % 235U. Lett anriket uran er en relativ ny form for uran, som særlig blir brukt som brennstoff i visse tungtvannsreaktorer, hvor man tidligere brukte nøytralt uran. Det er billigere å bruke lett anriket uran, da det trengs mindre brennstoff, noe som samtidig betyr reduserte utgifter for avfallshåndtering. En måte å produsere lett anriket uran på, er ved å gjenbruke uran fra lettvannsreaktorer. Uranen herfra har vanligvis et høyere innhold av 235U
Lavt anriket uran inneholder under 20 %235U. Lavt anriket uran brukes i de mest vanlige og mest utbredte lettvannsreaktorene. Uranet som brukes i disse reaktorene er normalt opparbeidet til mellom 3 og 5 % 235U. til bruk i forsøksreaktorer opparbeides uranet til mellom 12 og 19.75 %. Lavt anriket uran med under 5,4 % 235U kan ikke brukes til kjernefysiske våpen. Uran anriket til 10 % 235U har en kritisk masse på omtrent 3 800 kg, noe som gjør det uegnet til bruk i kjernefysiske våpen.
Høyt anriket uran har en konsentrasjon på mer enn 20 % 235U eller 233U. Det blir hovedsakelig brukt til kjernevåpen, som drivstoff til atomubåter og mindre mengder som fissilt materiale i forsøksreaktorer. Det uranet, som tradisjonelt har blitt brukt innen produksjon av kjernevåpen, har som regel en konsentrasjon på mer enn 85 % av 235U-isotopen. I teorien ville man riktig nok kunne lage en ineffektiv atombombe, bare innholdet av 235U overstiger 20 %. Skal man under 20 %, stiger grensen for den kritiske massen drastisk (kritisk masse for uran anriket til 20 % er omtrent 700 kg). Den kritiske massen for uran med et innhold på 85 % 235U er ca. 50 kg. Den kritiske massen kan riktignok forminskes ved hjelp av en ekstern nøytronkilde og retningsbestemt sprengstoff. Little Boy var basert på 235U som det fissile materialet. Stort sett alle moderne kjernevåpen benytter seg av plutonium, som er lettere å fremstille. Høyt anriket uran benyttes også i de reaktorene som driver atomubåter. 235U-nivået for disse reaktorene ligger på mellom 50 og 90 %.
== Anrikingsmetoder ==
Isotopseparasjon er en vanskelig og energikrevende prosess. De to uranisotopene har en nesten identisk vekt — 235U er kun 1,26 % lettere enn 238U. Der eksisterer forskjellige måter å separere disse to isotopene på, men de utnytter alle den lille forskjellen i atomvekt. Felles for metodene er også at de opparbeider uranet ved å gjenta den samme prosessen om og om igjen — på samme måte som når man for eksempel destillerer alkohol.
== Kilder ==
International Luxembourg Forum on preventing nuclear catastrophe: Nuclear Proliferation and the Problem of Terrorism Besøkt 29. desember 2013 | == Fødsler == | 6,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/234 | 2023-02-04 | 234 | ['Kategori:234'] | null |
== Begivenheter ==
Keiser Alexander Severus kjøpte en fredsavtale med alemannerne. Dette førte til at han ble myrdet året etter. | == Begivenheter == | 6,435 |
null | 2023-02-04 | 233 | null | null | null | == Fødsler == | 6,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS-232 | 2023-02-04 | RS-232 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Databusser', 'Kategori:Grensesnitt', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Telekommunikasjon'] | RS-232 er i telekommunikasjonen en standard for seriell sammenkopling mellom en dataterminal (DTE) og datakretsløpsterminerende utstyr (DCE; for eksempel et modem). Standarden er ofte brukt i seriellporter på PC-er. En lignende ITU-T standard er V.24. RS er en forkortelse for «Recommended Standard» (anbefalt standard).
| RS-232 er i telekommunikasjonen en standard for seriell sammenkopling mellom en dataterminal (DTE) og datakretsløpsterminerende utstyr (DCE; for eksempel et modem). Standarden er ofte brukt i seriellporter på PC-er. En lignende ITU-T standard er V.24. RS er en forkortelse for «Recommended Standard» (anbefalt standard).
== Standardens omfang ==
EIA-standarden RS-232-C av 1969 definerer:
Elektriske signalegenskaper, slik som spenningsnivå, hastighet, timing og "slew-rate" av signalet, hvor mye spenning det skal tåle, oppførsel hvis kortslutning, maksimum kapasitansavvik og kabellengde
Mekaniske karakteristikker av grensesnittet, kontakter og pinneidentifikasjon
Funksjonene av hver krets i grensesnitt-tilkoblingen
Standardsett av gresnesnittkretser for utvalgt telekommunikasjonsbrukStandarden definerer ikke koding av tegn (for eksempel ASCII, Baudot eller EBCDIC) eller innpakning av karakterene i datastrømmen (biter per karakter, start/stop-biter, paritet). Standarden definerer heller ikke sendehastighet, selv om standarden nevner at den er ment for hastigheter lavere enn 20 Kbit/s. I dag bruker mange apparater hastigheter høyere enn dette. 38,4 Kbit/s og 57,6 Kbit/s er vanlig og 115,2 Kbit/s og 230,4 Kbit/s er også brukt.
== Historie ==
Standarden var originalt laget for å spesifisere sammenkoplingen mellom en elektromekanisk fjernskriver og et modem. Når elektroniske terminaler (smarte og dumme) først begynte å bli brukt, så var de ofte laget for å bytte eller bli byttet ut med fjernskrivere. Derfor støttet de også RS-232. C-revisjonen ble utgitt i 1969 for å tilpasse standarden til terminalenes elektriske egenskaper.
Fordi at standarden ikke var laget for datamaskiner, printere og så videre, så implementerte ofte designerne av slike apparater RS-232 på sin egen måte. Vanlige problemer var andre pinneoppsett og uriktige eller ingen kontrollsignaler. På grunn av denne manglende overholdelsen av standarden så begynte mange firmaer med å lage breakout- og patchbokser, testutstyr, bøker og andre hjelpemidler for å kople sammen forskjellig utstyr.
Senere begynte datamaskiner å ta i bruk standarden slik at de kunne koples opp mot eksisterende utstyr. RS-232-kompatible porter var i flere år en standard for seriell kommunikasjon, for eksempel for modem, for mange datamaskiner. Standarden var populær fram til slutten av 1990-tallet. Selv om den i dag har stort sett blitt byttet ut med andre standarder, så er den fremdeles brukt på bakoverkompatibelt utstyr.
Standarden har blitt omdøpt flere ganger på grunn av at sponsororganisasjonen har skiftet navn. Andre navn er EIA RS 232, EIA 232, og senest TIA 232. Standarden fortsetter med på bli revidert og oppdatert av EIA og, siden 1988, TIA (TIA). Revisjon C ble utgitt august 1969 og revisjon D i 1986. Nåværende revisjon kalles TIA-232-F Interface Between Data Terminal Equipment and Data Circuit-Terminating Equipment Employing Serial Binary Data Interchange og kom ut i 1997. Forandringer siden revisjon C er timing og større samsvar med CCITT-standarden V.24. Utstyr laget for nåværende standard vil virke med utstyr bygd etter eldre revisjoner.
== Begrensninger i standarden ==
Det har blitt laget nye standarder for å gjøre noe med begrensningene i opprinnelige standarden. Disse ble laget først og fremst fordi RS-232s bruksområde ble utvidet til å bli brukt til mye mer enn det den var opprinnelig laget for (å kople sammen en terminal og et modem).
Problemer med RS-232 standarden inkluderer:
De store svingningene i spenning og behovet for positiv og negativ strømtilførsel øker grensesnittets strømforbruk og kompliserer konstruksjonen av strømforsyningen. Svingningene i spenninga begrenser også hastigheten
Enkeltendet signalering henviser til felles jord og begrenser immunitet mot støy og lengde mellom sender og mottaker
Flerpunktoppsett (kopling mellom flere enn to apparater) er ikke definert; selv om løsninger har blitt utviklet så har de mange begrensninger innen hastighet og kompatibilitet
Asymmetriske definisjoner for de to endene i en oppkopling gjør at oppsettet til et nylaget apparat blir problematisk; Designeren må velge om det skal ha et DTE- eller DCE-grensesnitt og hvilket pinneoppsett som skal brukes
Kommunikasjonssjekk- og kontrollpinnene på grensesnittet er ment å brukes for å sette opp og ta ned en oppringningskrets; spesielt så er ikke implementeringen av flytkontroll over pinnene for kommunikasjonssjekk (handshaking) pålitelig implementert i mange apparater
Standarden anbefaler både "pinout" og en kontakt og kontakten er stor sammenlignet med dagens standarder
== Rolle i dagens datamaskiner ==
I boken "PC 97 Hardware Design Guide" anbefalte Microsoft å slutte med å bruke den RS-232-kompatible serieporten fra det originale IBM PC-designet. I dag blir RS-232 gradvis erstattet med USB for lokal kommunikasjon. USB er raskere, bruker lavere spenningsnivå og har mindre kontakter som det er enklere å koble ting til. USB er designet slik at det skal være enklere for driverne å kommunisere med tilkoplet maskinvare. USB er dog en mer kompleks standard som trenger mer programvare som støtter protokollen. RS-232 ble også brukt til å kontrollere forskjellig apparat som ikke hadde RS-232 implementert på apparatets side. Dette er ikke mulig med USB.
Mange datamaskiner for kontorbruk blir ofte solgt uten bakoverkompatibilitet med RS-232. Det er dog ofte brukt på salgsteder (strekkode- og kortlesere), amatørelektronikk og industrielle måleapparater og fjernkontrollering. Datamaskiner laget for slike formål har derfor ofte en RS-232 port. Som et alternativ så finnes det maskinvare for USB som lar deg kople til apparater som bruker serieporten. Disse trenger da en ekstra driver slik at programmene kan bruke det som er koplet til serieporten som om det skulle være koplet direkte til maskinen.
== Detaljer ==
Data blir sendt som en serie med biter. Både synkrone og asynkrone overføringer er tillatt ifølge standarden. Hver krets opererer bare en vei, som for eksempel signal fra en DTE til en DCE eller omvendt. Siden datasending og datamottak er på separate kretser, kan grensesnittet operere i full dupleks, altså sende og motta data samtidig. Standarden definerer ikke innpakning av data eller koding av karakterer.
Det vanligste oppsettet er en asynkron link som sender sju eller åtte biter om gangen. Bitene består av en startbit, sju eller åtte databiter (minst signifikante bit først), en valgfri paritetsbit og en stoppbit. Den konstante tilstanden er kalt for "Marking state". Begynnelsen på en ny karakter signaliseres ved å sette den til "Space state". Bitene blir da sendt ved å alternere mellom disse to og slutter med en stoppbit. Mange mekaniske fjernskrivere trenger ekstra tid for å klargjøres for neste karakter så mange systemer sender derfor to stoppbiter.
Historisk sett så brukte fjernskrivere og lignende ASCII i USA, og forskjellige andre tegnsett andre steder. Noen veldig gamle fjernskrivere og Telex-systemene brukte Baudot.
=== Spenningsnivå ===
RS-232-standarden definerer spenningsnivå som samsvarer med logisk en og null. Signaler er pluss eller minus 3-15V. Området rundt 0V er ikke et gyldig nivå. Logisk en er definert som negativ spenning og har funksjonen OFF. Logisk null er positiv og har funksjonen ON. Standarden spesifiserer en maks spenningsnivå på 25V. ±5 V, ±10 V, ±12 V og ±15 V er vanlige etter hvilken type strømforsyning apparatet har. Kretser som driver et RS-232-kompatibelt grensesnitt må kunne tåle endeløs kortslutning til jord eller spenning til og med 25V. "Slew-rate", eller hvor raskt signalet skifter mellom nivåene, er også kontrollert.
=== Kontaktene ===
Apparater som bruker RS-232 er klassifisert som en DTE eller DCE. Dette definerer hvilke pinner som skal sende og ta imot signaler. Standarden anbefalte D-subminiature 25-pins kontakten men gjorde den ikke obligatorisk. Generelt sett så har terminaler hannkjønnskontakter med DTE-oppsett og modemer har hunnkjønnskontakter med DCE-oppsett. Andre apparater kan ha hvilken som helst kombinasjon av kontakter og pinneoppsett.
En 25-pins D-sub kontakt trenger ikke bety at grensesnittet støtter RS-232. For eksempel hadde den originale IBM PC-en en hannkjønnskontakt for RS-232 (med en ikke-standard loop på reserverte pinner) og en hunkjønnskontakt for parallell overføring til printere. Noen datamaskiner hadde også andre spenningsnivå og signal på sine serieporter.
Standarden spesifiserer 20 forskjellige signalforbindelser. Siden de fleste apparatene bruker bare noen få signaler, så kan mindre kontakter bli brukt. For eksempel så var 9-pins DE-9-kontakten brukt på de fleste IBM-kompatible PC-ene siden IBM PC AT. Senere så har 8-pins RJ-45 kontakter blitt mer vanlig, dog med varierende pinneoppsett. Standarden EIA/TIA 561 spesifiserer et pinneoppsett, men "Yost Serial Device Wiring Standard" som ble funnet opp av Dave Yost er vanlig på Unix-maskiner, og mange apparater følger ikke noen av standardene. 10-pins RJ-50 kontakter er også brukt.
Følgende tabell lister opp de vanlige RS-232-signalene og pinneoppsettene (se også RS-485 for en annen standard med de samme kontaktene):
Utgangspunktet er DTEen. TD, DTR og RTS blir sendt av DTEen og RD, DSR, CTS, DCD og RI blir sendt av DCEen. Jord er felles returledning for alle de andre pinnene. Den finnes på to pinner i Yost-standarden, men er det samme signalet. Kople sammen pin 1 (beskyttelsesjording) og pin 7 (signaljord) er vanlig, men ikke anbefalt. Bruken av felles jord er en av svakhetene ved RS-232. Hvis apparatene er for langt fra hverandre, eller på forskjellig strømtilførsel, så vil jorda bli degradert og kommunikasjonen vil feile. Dette er en vanskelig feil å lokalisere.
Merk at EIA/TIA 561 kombinerer DSR og RI, Yost kominerer DSR og DCD.
=== Kabler ===
Siden standarden ikke alltid er korrekt anvendt, så er det ofte nødvendig å bruke dokumentasjon, testkoplinger med en breakoutboks eller prøve og feile for å finne en kabel som virker mellom to apparater. For å koble sammen en fullt kompatibel DCE og DTE trenger man en kabel som kobler sammen identiske pinner på hver kontakt (en såkalt straight kabel). Kjønnsskiftere er tilgjengelig for å løse problemer med å koble sammen apparater og kabler. For å koble sammen apparater med forskjellig type kontakter trenger man en kabel som kopler sammen pinnene ifølge tabellen over. Kabler med 9 pinner på en side og 25 på den andre er vanlige og produsenter av utstyr med RJ-45 kontakter inkluderer som oftest en kabel med enten en DB-25 eller DE-9 kontakt (eller utbyttbare kontakter).
Man trenger ett såkalt null modem for å kople sammen to DTEer. Denne vil da oppføre seg som en DCE og kobler sammen de rette pinnene (TD-RD, DTR-DSR og RTS-CTS). Man kan enten bruke to vanlige kabler og et apparat eller en kabel hvor pinnene er koblet sammen for dette formålet. En egenskap ved Yost-standarden er at en nullmodem-kabel er en "rollover"-kabel som bare kobler om pin 1 og 8.
Hvis man skal konfigurere eller finne problemer med RS-232-kabler så kan en "breakoutboks brukes. Denne vil normalt ha en hunnkjønns- og en hannkjønnskontakt og er ment til å koples til mellom to apparater. Den har lys som indikerer aktivitet på de forskjellige pinnene og mulighet til å kople om pinnene til forskjellige konfigurasjoner.
RS-232-kabler kan lages med kontakter som kan kjøpes på elektronikkforretninger. Kablene må ha mellom 3 og 25 ledninger, vanligvis brukes 4 eller 6. Flate RJ-kabler (telefonkabler) kan bli brukt med spesielle RJ-RS232 kontakter, som er de enkleste å konfigurere.
Grunnen til at et tvo-veis grensesnitt kan bli laget med bare tre ledninger er at signalene deler jord. Bruken av ubalanserte kretser gjør at RS-232 er følsom overfor forandringer i jord mellom apparatene. RS-232 har også relativt dårlig kontroll over tiden mellom skifting av spenningsnivå, noe som kan forårsake krysstale. RS-232 var anbefalt for korte distanser (15 meter eller kortere). RS-232-kabler er vanligvis ikke laget med tvinnete par på grunn av de ubalanserte kretsene.
Selv om kontrollinjene på RS-232-grensesnittet var originalt laget for å sette opp og ta ned oppkoplinger, så kan andre "handshake"-metoder være nødvendig. Disse linjene kan bli brukt som flytkontroll slik at man kan verifisere mottak av data sendt til en skriver. Pinn 20 er ofte brukt for å indikere at apparatet er klart til mottak av data. Pinner kan også bli rutet tilbake på ett av apparatene. For eksempel så kan en pinne som sier "er du klar?" på apparat A bli sendt til pinnen som sier "jeg er klar" på apparat A hvis B ikke sendte signalet. Vanlige pinner for "handshake" er 20, 8, 4 og 6.
== Sjeldent brukte egenskaper ==
EIA-232-standarden spesifiserer koblinger for flere egenskaper som ikke er mye brukt. Disse egenskapene trenger en 25-pins kontakt og kabler, og selvfølgelig må både DTE og DCE støtte det.
=== Signalhastighetsvalg ===
DTE eller DCE kan velge mellom en høy eller lav hastighet. Hastigheter og hvilken av de som skal bestemme hastighetet må være konfigurert i både DTE og DCE. Høy hastighet blir valgt ved å sette pin 23 til ON.
=== Loopbacktest ===
Mange DCEer kan bruke loopback for testing av oppkoplingen. Når den er slått på så vil signalene bli sendt tilbake til senderen istedenfor å bli sendt til mottakeren. Hvis det er støttet så kan en DTE signalisere en lokal DCE (den DTEen er koplet til) at den skal gå inn i loopbackmodus ved å sette pin 18 til ON, eller en fjern DCE (den den lokale DCEn er koplet til) ved å sette pin 21 til ON. Når DCEen er i denne modusen så vil den signalisere DTEen ved å sette pin 25 til ON.
En annen måte er å koble sammen pinnene i kabelen. Da trenger man ikke støtte for loopback i apparatene.
Loopback er ofte utført med en spesialisert DTE kalt en "Bit Error Rate Tester (BERT).
=== Timingsignal ===
Noen apparater som opererer synkront bruker et klokkesignal til å synkronisere dataoverføringen. Dette er gjort av DCEen på pinnene 15 og 17. Pin 15 er sendeklokka; DTEen sender neste bit på datalinjen (pin 2) når pin 15 går fra OFF til ON. Pin 17 er mottakerklokka; DTEen leser neste bit fra datalinjen (pin 3) når denne klokka går fra ON til OFF.
Alternativt så kan DTEen sende ut et klokkesignal på pin 24 for både sendt og mottatt data. Igjen så er data sendt når klokka går fra OFF til ON og lest når den går fra ON til OFF.
=== Sekundær kanal ===
Data kan bli sendt over en sekundær kanal (hvis implementert i DTE og DCE), som er likeverdig med den primære kanalen. Pinneoppsett er som følger:
== Relaterte standarder ==
Andre standarder for seriell overføring kan være ukompatible med RS-232. For eksempel så vil ikke TTL-nivåene på +5V og 0V virke da de er utenfor nivåene RS-232 bruker. Sliker nivåer brukes noen ganger av NMEA-kompatible GPS-mottakere og dybdemålere.
20mA strømsløyfe bruker fravær av 20mA for høy og tilstedeværelse av 20mA for lav. Denne signalmetoden er ofte brukt over lange distanser eller i optisk isolerte koplinger. For å kople et slikt apparat til en RS-232 port så trenger man en nivåomformer siden disse apparatene kan sende ut spenninger over de grensene RS-232-kompatible apparater er laget for å tåle. Det originale IBM XT serieportkortet implementerte en 20mA strømsløyfe som aldri ble brukt i noe annet utstyr laget av andre leverandører
Andre grensesnitt som er lik RS-232:
RS-422 – Høyhastighetssystem lik RS-232 men med differensialsignalisering
RS-423 – Høyhastighetssystem lik RS-422 men med ubalansert signalisering
RS-449 – Grensesnitt som brukte RS-422- og RS-423-signaler. Det ble aldri like populært som RS-232 og ble trukket tilbake av EIA
RS-485 – Etterkommer av RS-422 som kan brukes som en buss i flerpunktkonfigurasjoner
MIL-STD-188 – System likt RS-232, men med bedre impedans og nivåskiftekontroll
EIA-530 – Høyhastighetssystem som brukte de elektriske egenskapene fra RS-422 og RS-423, men i en EIA-232 "pinout"-konfigurasjon slik at den kombinerte det beste fra begge
== Kilder ==
Electronics Industries Association, "EIA Standard RS-232-C Interface Between Data Terminal Equipment and Data Communication Equipment Employing Serial Data Interchange", august 1969, Telebyte Technology "Data Communication Library" Greenlawn NY, 1985, ingen ISBN
"PC 97 Hardware Design Guide", 1997, Microsoft Press, Redmond Washington USA, ISBN 1-57231-381-1
TIA
== Eksterne lenker ==
RS-232 informasjon
Yoststandarden
D-Subminiature terminologi
Konverterer RS-232-signaler fra og til TTL-nivå
Seriellport informasjon
Grunnleggende om RS-232
Trådløs RS-232
Introduksjon til seriekommunikasjon
Programmering av RS-232, V.24 UART
Hvordan koble en loopback-kabel https://web.archive.org/web/20070720130529/http://www.kunnskapsnett.no/innhold/FBloopbackkoblinger.htm | == Fødsler == | 6,437 |
null | 2023-02-04 | 231 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,438 |
null | 2023-02-04 | 230 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/229 | 2023-02-04 | 229 | ['Kategori:229', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fairchild_Dornier_228 | 2023-02-04 | Fairchild Dornier 228 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dornier-luftfartøy', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy'] | Fairchild Dornier 228 er et tomotors STOL turboprop-fly som har en besetning på 2 og som kan ta opp til 19 passasjerer. Flyet ble produsert av Dornier GmbH fra 1981 til 1998. Det første flyet som ble tatt i bruk, ble levert til flyselskapet Norving i 1982. Flytypen ble også brukt av Kato Air. På grunn av maskinens noe spesielle utseende fikk den kallenavnet "maurslukeren" i Norge. 228 ble bygget i Oberpfaffenhofen i Tyskland og på lisens i Kanpur, India.
Man produserte 228 med to forskjellige skroglengder fra utgangspunktet, 228-100 med en lengde på 15,03 m og 228-200-serien med en lengde på 16,56 m. Varianter inkluderer også 228-202 som var den indisk-produserte varianten, og 228-212, som var den siste varianten som ble produsert av Fairchild Dornier før produksjonen deres stanset i 1999. Produksjonen fortsatte i India av HAL.
| Fairchild Dornier 228 er et tomotors STOL turboprop-fly som har en besetning på 2 og som kan ta opp til 19 passasjerer. Flyet ble produsert av Dornier GmbH fra 1981 til 1998. Det første flyet som ble tatt i bruk, ble levert til flyselskapet Norving i 1982. Flytypen ble også brukt av Kato Air. På grunn av maskinens noe spesielle utseende fikk den kallenavnet "maurslukeren" i Norge. 228 ble bygget i Oberpfaffenhofen i Tyskland og på lisens i Kanpur, India.
Man produserte 228 med to forskjellige skroglengder fra utgangspunktet, 228-100 med en lengde på 15,03 m og 228-200-serien med en lengde på 16,56 m. Varianter inkluderer også 228-202 som var den indisk-produserte varianten, og 228-212, som var den siste varianten som ble produsert av Fairchild Dornier før produksjonen deres stanset i 1999. Produksjonen fortsatte i India av HAL.
== Militære operatører ==
India er den største militære operatøren av Dornier 228. Både flyvåpenet, marinen og kystvakten bruker flytypen som rekognoseringsfly og patruljefly, utstyrt med relevant radarteknologi og sensorer.
Andre militære operatører inkluderer Thailands marine som bruker flytypen som maritimt rekognoseringsfly, Niger, Nigeria som bruker dem for transport, Malawi, Finland og Tysklands marine.
== Eksterne lenker ==
Dornier 228
RUAG Aerospace Deutschland, produsent
HAL India, lisensprodusent Arkivert 24. februar 2011 hos Wayback Machine.
Data og historie hos airliners.net | == Begivenheter == | 6,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/227 | 2023-02-04 | 227 | ['Kategori:227', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/226 | 2023-02-04 | 226 | ['Kategori:226'] | null |
== Begivenheter ==
Ardashir I blir kronet til konge av Persia og sasanidene innleder sin epoke. | == Begivenheter == | 6,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonov_An-225_Mriya | 2023-02-04 | Antonov An-225 Mriya | ['Kategori:Antonov-luftfartøy', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Seksmotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly'] | Antonov An-225 Mriya (Антонов Ан-225 Мрия, NATO-kallenavn Cossack) var et transportfly som ble utviklet og bygget av Antonov. Det var verdens største fly og var en forsterket versjon av transportflyet Antonov An-124. Mriya (Мрия) betyr «drøm» på ukrainsk. Flyet ble ødelagt under Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
| Antonov An-225 Mriya (Антонов Ан-225 Мрия, NATO-kallenavn Cossack) var et transportfly som ble utviklet og bygget av Antonov. Det var verdens største fly og var en forsterket versjon av transportflyet Antonov An-124. Mriya (Мрия) betyr «drøm» på ukrainsk. Flyet ble ødelagt under Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
== Bakgrunn ==
Da Sovjetunionen på 1980-tallet bygde sin romferge, Buran, hadde de bruk for et fly til å transportere fergene mellom fabrikken og oppskytings- og landingsplassene. Oppgaven gikk til Antonov designbyrå i Ukraina, som allerede produserte verdens største transportfly, An-124. Flyet, som senere fikk navnet An-225 Mriya, er basert på An-124, men med mye høyere lasteevne, større vinger og flere motorer. An-225 fløy første gang i desember 1988.
== Utbredelse ==
An-225 fantes kun i ett eksemplar. Etter oppløsningen av Sovjetunionen på tidlig 1990-tallet ble romfergeprogrammet skrinlagt av Boris Jeltsin av økonomiske årsaker. Dermed ble An-225 stående og forfalle inntil det etter 10–12 år ble restaurert, forbedret, fikk sivil sertifisering og ble tatt i bruk av Antonov Airlines til de aller tyngste transportoppdragene fra 2001.
Flyet hadde fester for ytre last oppå flykroppen, opprinnelig laget for romfergen Buran. Disse festene var planlagt brukt til en ytre, strømlinjeformet container for å kunne ta med større enheter enn man fikk plass til inne i lasterommet.
Siden 2001 hadde flyet flere ganger satt nye rekorder i både totallast og størrelse/vekt på enkeltkollo. I august 2009 ble det til da største enkelkollo fraktet; en last som omfattet en elektrisk generator på 190 tonn, en enhet som målte 16,2 × 4,3 meter. Den ble fløyet fra Tyskland til Armenia.Flyet har landet i Norge én gang – på Oslo lufthavn 19. juni 2014. Flyet fraktet med seg militært utstyr fra Afghanistan. Flyet var hjemmehørende på Hostomel-flyplassen.
== Ødeleggelse ==
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina bekreftet Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba 27. februar 2022 at det historiske transportflyet var blitt ødelagt av russiske styrker. Verdens største transportfly ble skadet da russiske styrker angrep Antonov-flyplassen i Hostomel, nær Kyiv. Den ukrainske statlige våpenprodusenten Ukroboronprom antydet at restaurering vil koste over 3 milliarder dollar og krever at Russland betaler for det.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(uk) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Antonov An-225 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antonov An-225 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Antonov.com
Aviation.ru
Antonov An-225
An-225
buran-energia.com | == Begivenheter == | 6,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/224 | 2023-02-04 | 224 | ['Kategori:224'] | null |
== Begivenheter ==
Artabanes IV forsøker å slå ned opprøret til Ardasjir I, men taper et slag ved Hormizdeghan og blir drept.
Ardasjir I av Persia blir konge i Sasanideriket
== Dødsfall ==
Artabanes IV, konge i Partia | == Begivenheter == | 6,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/.223_Remington | 2023-02-04 | .223 Remington | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Patroner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Våpenstubber'] | .223 Remington er en patron for rifle som er nesten identisk med den militære 5,56 × 45 mm Nato. Et våpen kamret for 5,56x45 mm kan bruke .223 Remington-patroner trygt, men ikke nødvendigvis omvendt. Disse patronene blir i Norge ofte brukt til småviltjakt eller rådyrjakt. Grunnet svært stort volum på verdensbasis anses 5,56x45 mm/.223 Remington som billige patroner til trening, jakt og konkurranse.
| .223 Remington er en patron for rifle som er nesten identisk med den militære 5,56 × 45 mm Nato. Et våpen kamret for 5,56x45 mm kan bruke .223 Remington-patroner trygt, men ikke nødvendigvis omvendt. Disse patronene blir i Norge ofte brukt til småviltjakt eller rådyrjakt. Grunnet svært stort volum på verdensbasis anses 5,56x45 mm/.223 Remington som billige patroner til trening, jakt og konkurranse.
== Se også ==
.223 Wylde, en kammerspesifikasjon kompatibel med både .223 Remington og alle 5,56 × 45 mm NATO ladninger.
== Referanser == | == Begivenheter == | 6,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/222 | 2023-02-04 | 222 | ['Kategori:222'] | null |
== Begivenheter ==
Urban I ble pave etter Callistus Is død.
Alexander Severus etterfølger Heliogabalus som romersk keiser.
Kongedømmet Wu blir dannet i Kina.
== Dødsfall ==
11. mars – Heliogabalus, romersk keiser (myrdet).
Pave Callistus I
Tertullian, teolog.
Claudis Aelianus, lærer og retoriker. | == Begivenheter == | 6,447 |
null | 2023-02-04 | 221 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,448 |
null | 2023-02-04 | 220 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/219 | 2023-02-04 | 219 | ['Kategori:219', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/218 | 2023-02-04 | 218 | ['Kategori:218', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
16. mai – Heliogabalus blir utropt til romersk keiser.
8. juni – Heliogabalus beseirer Macrinus. Macrinus blir tatt til fange og henrettet ett par dager senere.
== Fødsler ==
1. oktober – Alexander Severus, romersk keiser.
Gallienus, romersk keiser.
== Dødsfall ==
Juni – Macrinus, romersk keiser.
Juni – Diadumenian, sønn av Macrinus. | == Begivenheter == | 6,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/217 | 2023-02-04 | 217 | ['Kategori:217'] | null |
== Begivenheter ==
Callistus I ble pave etter Zefyrinus' død.
Macrinus etterfølger Caracalla som romersk keiser.
== Dødsfall ==
4. april – Caracalla, romersk keiser (myrdet).
20. desember – Pave Zefyrinus | == Begivenheter == | 6,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/216 | 2023-02-04 | 216 | ['Kategori:216'] | null |
== Begivenheter ==
Artabanes IV blir konge i Partia | == Begivenheter == | 6,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/215 | 2023-02-04 | 215 | ['Kategori:215'] | null |
== Dødsfall ==
Chen Wu, general for Wu-dynastiet i de tre rikers tid i det gamle Kina. | == Dødsfall == | 6,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/214 | 2023-02-04 | 214 | ['Kategori:214', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,455 |
null | 2023-02-04 | 213 | null | null | null | == Fødsler == | 6,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/212 | 2023-02-04 | 212 | ['Kategori:212', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,457 |
null | 2023-02-04 | 211 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,458 |
null | 2023-02-04 | 210 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/209 | 2023-02-04 | 209 | ['Kategori:209'] | null |
== Begivenheter ==
Vologases VI blir konge i Partia | == Begivenheter == | 6,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/208 | 2023-02-04 | 208 | ['Kategori:208'] | null |
== Begivenheter ==
Ardashir I gjør opprør mot sin bror og blir konge i Fars.
== Dødsfall ==
Vologases V, konge i Partia | == Begivenheter == | 6,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/207 | 2023-02-04 | 207 | ['Kategori:207', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A4gglunds_Bv206 | 2023-02-04 | Hägglunds Bv206 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hägglunds', 'Kategori:Introduksjonsår ikke oppgitt', 'Kategori:Militære beltevogner', 'Kategori:Militære kjøretøyer brukt av Norges forsvar'] | Hägglunds Bv206 er en svensk produsert beltevogn, konstruert av Hägglunds, utviklet på siste halvdel av 1970-tallet. I 2005 var den tatt i bruk i 35 land, blant annet i det norske forsvaret.
Vogna består av to separate deler, og er rammestyrt ved at hydrauliske stag virker på leddet mellom vognene. Det er drift på alle fire beltene, som er av gummi. Den ekstra girkassen er utstyrt med lavserie. Personellversjonen med to vogner kan flyte, og har evnen til å ta seg over åpent vann dersom det gjøres noe forberedelser.
| Hägglunds Bv206 er en svensk produsert beltevogn, konstruert av Hägglunds, utviklet på siste halvdel av 1970-tallet. I 2005 var den tatt i bruk i 35 land, blant annet i det norske forsvaret.
Vogna består av to separate deler, og er rammestyrt ved at hydrauliske stag virker på leddet mellom vognene. Det er drift på alle fire beltene, som er av gummi. Den ekstra girkassen er utstyrt med lavserie. Personellversjonen med to vogner kan flyte, og har evnen til å ta seg over åpent vann dersom det gjøres noe forberedelser.
== Varianter ==
Navnet på variantene er Hägglunds navn. De forskjellige militærvesene der den er i bruk kan ha andre betegnelser.
Bv206
Basisvariant, vanligvis fem- eller seksylindret turbodieselmotor fra Mercedes eller i enkelte tilfeller sekssylindret (V6) bensinmotor fra Ford.
Bv206S
Pansret mot splinter og utstyrt med dieselmotor fra Steyr-Daimler-Puch. I tjeneste med Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia.
BvS10
Større versjon utviklet for Royal Marines. Tyngre pansret enn Bv206S.
TL-4
større versjon med Cummins turbodieselmotor og hytte fra Volvo lastebil, bl.a. i bruk av Sysselmannen på Svalbard
TL-6
videreutvikling av TL-4, bl.a. i bruk av Norsk Polarinstitutt
== Norske forhold ==
BV 206 har vært i bruk siden tidlig på 1980-tallet i det norske forsvaret. Vogntypen etterfulgte Volvo BM BV202. Forsvaret kaller den BV-206DN6 (altså med bindestrek) hvor DN står for Diesel Norge og tallet 6 angir motortype. I dag er alle BV206 i Forsvaret i Norge utstyrt med en Mercedes-Benz turboladet dieselmotor med 6 sylindre av type OM603A. Tidligere fantes det også i bruk andre motoralternativer, blant annet en femsylindret Mercedes-Benz dieselmotor av type OM617 og en V6 bensinmotor fra Ford . Disse kan påtreffes i sivil utgave eller i andre land. Forsvaret bruker kjøretøyet i de fleste våpengrener i Hæren, men den brukes også av Luftforsvaret. BV206 benyttes i flere versjoner som for eksempel bombekaster, sambandsbærer eller ambulanse. Forsvaret oppgir prisen på en vogn til å være rundt 1,3 millioner og driftskostnadene per kilometer til å være 63,-, begge i 1996-kroner.Senere ble 12 av vognene utstyrt med Artillery Hunting Radar (ARTHUR). Leveransen ble gjort fra 1999 til 2002.Pr 2014 hadde forsvaret ca 1000 Bv206. Teknisk ukeblad skrev: «Forsvaret har i dag cirka 500 Bv206 i daglig bruk og et tilsvarende antall som stort sett står lagret. Noen av dem leies ut i forbindelse med øvelser.»
=== Levetidsforlengelse ===
I 2020-21 gjennomføres det et oppgraderingsprosjekt av 700 stk Bv206. Hensikten med prosjektet er å utbedre og bygge om BV206 slik at de er operative frem til 2030. Det er CHSnor på Moelv som står for ombyggingen av beltevognene.Som del av oppgraderingen blir vognene nå utstyrt med et større vindu bak, som skal gjøre det lettere å evakuere soldater fra vogna. Det gjennomføres også tiltak for sikring av våpen og last. Ikke minst får vognene nye seter som gjør at transport kan gjennomføres tryggere og mer komfortabelt.
Noen av vognene blir som en del av prosjektet bygd om til spesielle formål som transport av vann og drivstoff, samt evakueringsambulanse og for hjelpeplass.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Schulze, Carl; Bv 206 Husky Hägglunds All-Terrain-Vehicles in German and International Service, Tankograd Publishing 2006
== Eksterne lenker ==
(en) Hägglunds Bv206 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hägglunds hjemmeside (engelsk)
TL-6 produsentens hjemmeside (engelsk) | == Fødsler == | 6,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/205 | 2023-02-04 | 205 | ['Kategori:205', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
De gule turbaners opprør opphørte.
Viktig slag mellom Cao Cao og Yuan Tan i Nanpi der Cao Cao vant.
== Fødsler ==
Cáo Rùi (f. 204 eller 205, d. 239), keiseren av det Cao Wei-dynastiet i de tre rikers tid i Kinas historie. | == Begivenheter == | 6,464 |
null | 2023-02-04 | 204 | null | null | null | == Fødsler == | 6,465 |
null | 2023-02-04 | 203 | null | null | null | == Fødsler == | 6,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/202 | 2023-02-04 | 202 | ['Kategori:202', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Jiang Wei (d. 264), kinesisk general og regent for riket Shu Han i de tre rikers tid i Kinas historie.
== Dødsfall ==
Yuan Shao (f. ca. 154), mektig kinesisk krigsherre i slutten av Han-dynastiet og de tre rikers tid. | == Fødsler == | 6,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/201 | 2023-02-04 | 201 | ['Kategori:201', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Jingu Kogo ble regent av Japan.
== Fødsler ==
Trajan Decius (d. 251), romersk keiser 249-251
Cheng Wu, general i Wei-dynastiet
Qiao Zhou (d. 270), minister i Shu-dynastiet | == Begivenheter == | 6,468 |
null | 2023-02-04 | 200 | null | null | null | == Fødsler == | 6,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/199 | 2023-02-04 | 199 | ['Kategori:199'] | null |
== Begivenheter ==
Zefyrinus valgt til pave
== Dødsfall ==
Pave Viktor I | == Begivenheter == | 6,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/198 | 2023-02-04 | 198 | ['Kategori:198'] | null |
== Dødsfall ==
Lü Bu, kinesisk kriger og leder | == Dødsfall == | 6,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/197 | 2023-02-04 | 197 | ['Kategori:197'] | null |
== Begivenheter ==
17. februar Slaget om Lugdunum: Den romerske keiseren Septimius Severus bekjemper sin rival, Den romerske motkeiser Clodius Albinus, og sikrer seg full kontroll over Romerriket.
== Dødsfall ==
17. februar – Clodius Albinus, romersk motkeiser. | == Begivenheter == | 6,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/196 | 2023-02-04 | 196 | ['Kategori:196', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/195 | 2023-02-04 | 195 | ['Kategori:195', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/194 | 2023-02-04 | 194 | ['Kategori:194', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Motkeiser Pescennius Niger blir beseiret av Septimius Severus ved Antioch.
Det koreanske kongedømmet Wiman Joseon blir dannet.
Første år av Xingping-æraen i Han-dynastiet.
Galen skriver The Art of Curing.
Ireneus av Lyon erklærer at gnostiske verker er heresi.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
Pescennius Niger, romersk motkeiser (f. 140) | == Begivenheter == | 6,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/192 | 2023-02-04 | 192 | ['Kategori:192', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Gordian II, romersk keiser.
== Dødsfall ==
31. desember – Commodus, romersk keiser. | == Fødsler == | 6,476 |
null | 2023-02-04 | 191 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/190 | 2023-02-04 | 190 | ['Kategori:190', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,478 |
null | 2023-02-04 | 189 | null | null | null | == Fødsler == | 6,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/188 | 2023-02-04 | 188 | ['Kategori:188', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/187 | 2023-02-04 | 187 | ['Kategori:187', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/186 | 2023-02-04 | 186 | ['Kategori:186', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/185 | 2023-02-04 | 185 | ['Kategori:185', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/184 | 2023-02-04 | 184 | ['Kategori:184', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/183 | 2023-02-04 | 183 | ['Kategori:183', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,485 |
null | 2023-02-04 | 182 | null | null | null | == Fødsler == | 6,486 |
null | 2023-02-04 | 181 | null | null | null | == Fødsler == | 6,487 |
null | 2023-02-04 | 180 | null | null | null | == Begivenheter == | 6,488 |
null | 2023-02-04 | 179 | null | null | null | == Fødsler == | 6,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/178 | 2023-02-04 | 178 | ['Kategori:178', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/177 | 2023-02-04 | 177 | ['Kategori:177', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/176 | 2023-02-04 | 176 | ['Kategori:176', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/175 | 2023-02-04 | 175 | ['Kategori:175', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/174 | 2023-02-04 | 174 | ['Kategori:174', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/173 | 2023-02-04 | 173 | ['Kategori:173', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 6,495 |
null | 2023-02-04 | 172 | null | null | null | == Fødsler == | 6,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/171 | 2023-02-04 | 171 | ['Kategori:171'] | null |
== Begivenheter ==
Mesopotamia blir en provins i Romerriket.
== Dødsfall ==
Omtrentlig dødsårLucius Vibullius Hipparchus Tiberius Claudius Atticus Herodes (f. ca. 101), byggeren av Herod Atticus. | == Begivenheter == | 6,497 |
null | 2023-02-04 | 170 | null | null | null | == Fødsler == | 6,498 |
null | 2023-02-04 | 169 | null | null | null | == Dødsfall == | 6,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.