url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkia | 2023-02-04 | Tyrkia | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1923', 'Kategori:Tyrkia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland'] | Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia (Türkiye Cumhuriyeti) er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: Til Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan (eksklaven Nakhitsjevan) og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst. Sør for Tyrkia ligger Middelhavet og Kypros, vest for Tyrkia ligger Egeerhavet, og nord for landet Svartehavet. Tyrkia har også et innlandshav, Marmarahavet, som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia. Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området Midtøsten.Tyrkia er en av de seks uavhengige tyrkiske stater. Landets offisielle språk er tyrkisk, som er morsmål for omtrent 85 prosent av landets befolkning. Landets største etniske gruppe er tyrkere, som ifølge The World Factbook utgjør mellom 70 og 75 prosent av befolkningen. Et stort flertall av Tyrkias innbyggere er muslimer. En pågående konflikt mellom Tyrkia og PKK har resultert i betydelige tap av menneskeliv.Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet.
Flertallet av den tyrkiske befolkningen er etniske tyrkere og kurdere. Kurdere har sin tradisjonelle region i Øst- og Sørøst-Tyrkia, men de er også spredt over andre regioner i Tyrkia som følge av intern migrasjon.
| Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia (Türkiye Cumhuriyeti) er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: Til Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan (eksklaven Nakhitsjevan) og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst. Sør for Tyrkia ligger Middelhavet og Kypros, vest for Tyrkia ligger Egeerhavet, og nord for landet Svartehavet. Tyrkia har også et innlandshav, Marmarahavet, som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia. Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området Midtøsten.Tyrkia er en av de seks uavhengige tyrkiske stater. Landets offisielle språk er tyrkisk, som er morsmål for omtrent 85 prosent av landets befolkning. Landets største etniske gruppe er tyrkere, som ifølge The World Factbook utgjør mellom 70 og 75 prosent av befolkningen. Et stort flertall av Tyrkias innbyggere er muslimer. En pågående konflikt mellom Tyrkia og PKK har resultert i betydelige tap av menneskeliv.Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet.
Flertallet av den tyrkiske befolkningen er etniske tyrkere og kurdere. Kurdere har sin tradisjonelle region i Øst- og Sørøst-Tyrkia, men de er også spredt over andre regioner i Tyrkia som følge av intern migrasjon.
== Demografi ==
Tyrkia har rundt 83,5 millioner innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5 % per år. Tyrkias befolkning er relativt ung. 25,5 % er i alderen 0–15 år. Ifølge statistikk som ble offentliggjort av regjeringen i 2005 er den forventede levealderen 68,9 år for menn og 73,8 år for kvinner, og gjennomsnittlig 71,3 for befolkningen som helhet. Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 6-15. Andelen lese- og skrivekyndige er 95,3 % for menn og 79,6 % for kvinner, i gjennomsnitt 87,4 %.
Det er tre anerkjente minoriteter, (i henhold til Lausanneavtalen) grekere, armenere og jøder. Det finns også små grupper av levantinere, som for det meste er av italiensk og fransk opprinnelse, i Istanbul og Izmir.
Den største minoriteten i Tyrkia er likevel kurderne, som utgjør 15-20 % av befolkningen. Andre minoriteter er abkhasere, assyrere, bosnjaker, georgiere, romere, lazer, arabere og albanere.
Det bor anslagsvis 3 millioner tyrkere i Europa, først og fremst i Tyskland dit de første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere i løpet av den kalde krigen. Etterkommerne til de arbeidsinnvandrerne bor nå spredt rundt i Europa, spesielt Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Nederland og Norge. I Norge bor det rundt 15 000 tyrkere i hovedsak det sentrale østlandsområdet med Oslo og Drammen i første rekke.
=== Språk ===
Landets offisielle språk er tyrkisk, og er førstespråk til omtrent 85 % av befolkningen. Det største minoritetsspråket er kurdisk, som snakkes av omtrent 6 % av befolkningen, men er helt uten offisiell status. Arabisk brukes av 1,2 % av befolkningen, men flesteparten av disse er tospråklige og behersker også tyrkisk. Andre minoritetsspråk er tsjerkessisk, gresk, armensk, lazisk, tatarisk og jødespansk.I Det osmanske rike (forløperen til Republikken Tyrkia) var osmantyrkisk administrasjonsspråk. Dette var først en blanding av persisk, arabisk og tyrkisk, men med tiden vokste formen «basistyrkisk» (turki-i basit) frem, med et vokabular der de fleste ordene var tyrkiske. Da Mustafa Kemal Atatürk kom til makten etter Det osmanske rikets fall sørget han for massive språkreformer. Osmantyrkisk ble sett på som umoderne, og arabisk- og persiskinspirerte ord ble fjernet fra språket. Siden 1928 har tyrkisk blitt skrevet med et modifisert latinsk alfabet, noe som hadde en både praktisk og ideologisk bakgrunn. Det tidligere persisk-arabiske alfabetet ble ansett som for vanskelig og dermed en årsak til analfabetisme, samtidig som overgangen til det latinske alfabetet bidro til å markere statens sekulære grunnprinsipper.
=== Religion ===
I Tyrkia er ca. 95 % av befolkningen muslimer, hovedsakelig sunni, men også med et betydelig innslag av alevier som er en retning innen sjiaislam. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, yezidier samt jøder. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden Mustafa Kemal grunnla republikken Tyrkia. Men regjeringspartiet AKP (Adalet ve Kalkınma Partisi) som vant valgene i 2002 og 2007 har et religiøst grunnlag og utfordrer sekularismen, blant annet ved å tillate kvinner å bære skaut på universitetene og i offentlige sammenhenger. Dette vedtaket er senere omgjort av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det strider med grunnloven. Et forslag om å forby regjeringspartiet, for brudd på sekularismeprinsippet, ble derimot avvist av forfatningsdomstolen i juli 2008. I september 2014 opphevet regjeringen forbudet mot å gå med sjal på videregående skoler, et forbud som har vært regnet som et symbol på det sekulære Tyrkia.
== Historie ==
=== Oldtid, antikken og tidlig middelalder ===
Anatolia har vært bebodd siden neolittisk tid (omtrent 10 000 f.Kr), da mennesket begynte med jordbruk og dyrehold. Arkeologer har funnet en rekke bosetninger fra denne tiden, der Çatal Höyük kanskje er den best bevarte. Fra bronsealderen er blant annet Alaca Höyük og Troja gravd ut. Fra ca. 1700 til 1200 f.Kr var området dominert av hettittene.Inn i jernalderen var Frygia den dominerende statsdannelsen i området, før den ble erstattet av Lydia ca. 650 f.Kr.. Lilleasia var deretter under Perserrikets kontroll, før Aleksander den store erobret hele riket på 330-tallet f.Kr. Med Aleksander kom hellenismen til området, og lokale guddommer og skikker ble assimilert inn i gresk kultur. Romerne tok kontroll over Lilleasia i det andre århundre f.Kr., da Pergamon ble en romersk provins.Kristendommen kom tidlig til Anatolia, mye på grunn av apostelen Paulus' arbeid. Kristendommen ble statens offisielle religion under Konstantin, og anatolske kristne var sentrale i å forme den tidlige kristendommen, både med teologiske og liturgiske bidrag. Konsilene i Nikea, Efesos og Khalkedon, alle arrangert i det romerske Anatolia, kom til å danne grunnlaget for mange av både den katolske og den ortodokse kirkes læresetninger.I senantikken ble rikets maktsentrum flyttet østover, og Konstantinopel (dagens Istanbul) ble gjort til hovedstad. Selv om Vestromerriket gikk i oppløsning på 300- og 400-tallet e.Kr bestod Østromerriket (også kjent som det bysantinske riket) i tusen år til, og bysantinerne var på høydepunktet av sin makt under Basileios II (r. 976-1025).
=== Det osmanske rike ===
På andre halvdel av 1200-tallet tok muslimske tyrkiske folkegrupper kontroll over de østlige og sentrale deler av Lilleasia, og i årene som fulgte presset de vestover. I 1453 erobret de Konstantinopel, og gjorde slutt på tusen år med bysantinsk styre. Tyrkernes imperium, kalt Det osmanske rike, kom til å vokse til et av verdenshistoriens største og lengstlevende riker.Riket hadde sin storhetstid under Suleiman den store (r. 1520–1566) og etterfølgerne. Hele det østlige middelhavsområdet og Balkan var på denne tiden under osmansk kontroll, og rikets strategiske plassering mellom Europa og Asia gjorde at all handel kunne kontrolleres av osmanene. Det osmanske rike var en sterk sentralisert stat under ledelse av en sultan, og gjennom syv hundre år hadde det osmanske dynastiet makten i riket.På tross av islamsk dominans (der sultanen blant annet var regnet som «islams beskytter») hadde riket store ikke-muslimske befolkningsgrupper, spesielt kristne. De religiøse minoritetene fikk i hovedsak beholde troen sin i fred, og gjennom millet-systemet hadde minoritetene et utstrakt indre selvstyre. Under Mehmet II ble også europeiske jøder invitert til å bosette seg i Istanbul.Det gikk nedover med riket fra 1700-tallet. I historiefaglige miljøer er det ingen bred konsensus om årsakene til forfallet, men faktorer som trekkes frem er at de tidligere så militært overlegne osmanene nå var underlegne de europeiske stormaktene, at handelen med Asia nå gikk sjøveien rundt Afrika, store problemer med inflasjon og liten teknologisk utvikling i transportsektoren, jordbruket og industrien.Tyrkerne var på sentralmaktenes side under første verdenskrig, og nederlaget i krigen kom til å bli slutten på Det osmanske rike. Under de nasjonalistiske ungtyrkernes styre ble situasjonen kritisk for rikets etniske minoriteter, og det gikk spesielt hardt ut over armenerne. Fra 1915 utviklet undertrykkelsen seg til et rent folkemord, og i årene frem til 1923 døde omtrent tre fjerdedeler av landets to millioner armenere av drap, sult, tvangsarbeid og tvungne deportasjoner.
=== Mellomkrigstiden ===
Etter at Det osmanske rike gikk i oppløsning etter første verdenskrig var deler av landet under alliert okkupasjon. I 1919 blusset urolighetene opp igjen i det som blir kalt den tyrkiske frigjøringskrigen, og i årene som fulgte kjempet Mustafa Kemal – i ettertiden kalt Atatürk, «tyrkernes far» – for å få opphevet freden i Sèvres. Etter at de utenlandske styrkene var nedkjempet ble Republikken Tyrkia etablert i 1923, med Ankara som hovedstad. Lausannetraktaten erstattet Sèvres-avtalen, og som en del av avtalen fulgte store befolkningsutveklsinger. Omtrent 1,3 millioner grekere måtte forlate den nye republikken, mens en halv million tyrkere dro motsatt vei. Republikken Tyrkia ble således langt mer etnisk homogen enn før.Etter utryddelsen av armenerne, var den kurdiske befolkningen landets største minoritet, og utgjorde et flertall i store områder i øst og sør. Ulike grupper i den kurdiske befolkningen gikk til opprør mot tyrkisk herredømme flere ganger, men ble hver gang slått ned med stor brutalitet. Under ledelse av den sunnimuslimske lederen Sjeik Said, ble det organisert et omfattende kurdisk opprør i 1924. Etter Sjeik Said-bevegelsens nederlag organiserte kurdiske intellektuelle Khoybun-forbundet som i 1930-32 etablerte militær kontroll i et større område rundt Ararat-fjellet ved grensa til Iran. I 1937/38 gjennomførte den tyrkiske hæren omfattende massakrer mot kurdere i Dersim-området. Daværende statsminister Erdoğan ba i 2011 den kurdiske befolkningen om unnskyldning for massakrene i Dersim.Mellom 1924 og 1935 gjennomførte Atatürk omfattende reformer i en skala aldri tidligere sett i den muslimske verden. Han opphevet kalifatet og islamsk lovgiving, og erstattet dem med privatrettslig lovgivning etter mønster av Sveits en strafferett importert fra Italia. Det arabiske alfabetet ble erstattet av det latinske, kalenderen ble gjort om til å følge vestlig standard med søndag som hviledag, tyrkerluen ble forbudt, bruken av det metriske målesystemet ble gjort obligatorisk, og kvinners stilling ble betydelig forbedret.
=== Etter andre verdenskrig ===
Tyrkia holdt seg nøytrale under størstedelen av andre verdenskrig. I perioden 1941–1943 var regjeringen tyskvennlig, men Tyrkia gikk stadig mer i alliert retning fra 1943. I februar 1945 erklærte landet krig mot Tyskland, et trekk som kun var motivert av ønsket om å bli med i de forente nasjoner etter krigens slutt. Etter krigen ble Tyrkia knyttet til USA i forbindelse med den såkalte Truman-doktrinen, og landet mottok omfattende økonomisk og militær hjelp av amerikanerne.Tyrkia var i praksis en autoritær ettpartistat frem til 1946. Det var først med Adnan Menderes i 1950 at landet fikk en statsminister som ikke kom fra Atatürks republikanske folkeparti, og Tyrkia har i prinsippet vært et demokratisk land siden. Likevel har landets militære ledelse grepet inn i politikken ved en rekke anledninger, og både i 1960, 1971 og 1980 ble de folkevalgte kastet av de militære og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.Helt siden 1920-tallet har det vært uroligheter i de kurdisk-dominerte områdene sørøst i landet, og fra slutten av 1970-tallet tiltok urolighetene da den militante organisasjonen Kurdistans arbeiderparti (PKK) under Abdullah Öcalan begynte å kjempe for et uavhengig Kurdistan. En væpnet konflikt brøt ut i 1984, og siden den gang har titusenvis av menneskeliv gått tapt. Tyrkiske myndigheter har forsøkt å forby det kurdiske språket og kurdiske folkedrakter, og anerkjenner ikke kurderne som en nasjonal minoritetsgruppe.Den 15. juli 2016 ble et militærkupp forsøkt. Unntakstilstand og portforbud ble erklært av kuppmakerne, en gruppe som kalte seg Yurtta Sulh Konseyi.
Kuppforsøket var over neste dag, seint på formiddagen. The Economist meldte at 230 ble drept, blant dem 145 sivile som konfronterte soldater på kuppmakernes side. General Hulusi Akar skal ha blitt presset til å signere en erklæring om unntaktstilstand. Akar nektet og kuppmakerne strammet da et belte rundt halsen på ham, men Akar ga seg ikke og han overlevde. Erdoğan erklærte tre måneder unntakstilstand og arresterte flere tusen soldater blant dem over 100 generaler. Få dager etter kuppforsøket ble 8000 politimenn og 3000 dommere avskjediget eller internert.
== Politikk og administrasjon ==
Tyrkia har en tredeling av makta mellom en lovgivende nasjonalforsamling (Türkiye Büyük Millet Meclisi), en dømmende makt og en utøvende makt ved regjering og president. Grunnloven av 1982 ga presidenten større reell makt enn tidligere. Recep Tayyip Erdoğan (AK Parti) har vært Tyrkias president siden 2014.
=== Administrativ inndeling ===
Tyrkia er delt i 81 provinser som ledes av en guvernør, utnevnt av presidenten. Provinsene er igjen inndelt i distrikter. På det lokale nivået er landet organisert i kommuner (belediye). Det holdes alminnelige valg til kommunestyrene, men stort sett er Tyrkia mer sentralstyrt og det kommunale selvstyret er mindre utviklet.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Tyrkia har vært med i NATO siden 1952. Med en styrke på nesten 800 000 soldater og 110 000 offiserer er Tyrkias forsvar alliansens nest største. Forsvarsbudsjettet er på omtrent 15 milliarder lira (2011), omtrent 46 milliarder norske kroner. Det er 12 måneders obligatorisk førstegangstjeneste for menn.Tyrkia var en av grunnleggerne av FN i 1945. Blant andre viktige internasjonale organisasjoner landet er med i kan nevnes Organisasjonen for islamsk samarbeid, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Tyrkia har samarbeidet med EU i en årrekke, og fikk sin første avtale med det daværende EF i 1963. I 1995 inngikk Tyrkia og EU en tollunion, og i 1999 åpnet EU for at Tyrkia kunne bli kandidatmedlem. Formelle forhandlinger om et eventuelt medlemskap startet i 2005, men disse har senere stagnert slik at Tyrkia pr. 2013 er et godt stykke unna kravene for et EU-medlemskap.
=== Politiske partier ===
De politiske partiene som er representert i parlamentet i Ankara er Det republikanske folkepartiet(CHP), Det nasjonale aksjonspartiet(MHP), Folkets Demokratiske Parti(HDP) og Rettferds- og utviklingspartiet(AKP).
== Næringsliv ==
Den tyrkiske økonomien er en av de 20 største økonomiene i verden, og landet har en dynamisk og stor arbeidsstyrke. Landet er medlem i G20 der de 20 største økonomiene i verden samles. Videre er landet medlem i OECD og har medlemskapsforhandlinger med EU, noe som vil åpne nye muligheter for landet. Forhandlingene har pågått siden 2005. Tyrkia har vært assosiert medlem i EU siden 1967. Tyrkia er økonomisk og kulturelt tett knyttet til både Europa og Midtøsten. Landet har hatt en stor økonomisk vekst de siste årene. Per 2008 har BNP pr. innbygger passert $ 12 000, men forskjellene mellom rike og fattige er fortsatt store. Det er også geografiske forskjeller i inntektsfordelingen og graden av økonomisk utvikling.
Med 37,6 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Tyrkia det åttende største turistmålet i verden.
== Samfunn ==
=== Massemedia ===
Den tyrkiske allmennkringkasteren heter Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT), og driver en rekke TV- og radiokanaler. Det redaksjonelle innholdet er underlagt kontroll av myndighetene, og kontroversielle temaer tas sjelden opp. Siden 1993 har landet også hatt uavhengige, kommersielle TV-kanaler.Tyrkias trykte medier domineres av Doğan-gruppen, som eier over halvparten av landets aviser. De viktigste dagsavisene er Zaman, Posta, Hürriyet, Milliyet, Sabah og Yeni Asir, med de to førstnevnte som de største.Organisasjonen Reportere uten grenser peker på en rekke problematiske sider ved ytringsfriheten i Tyrkia, og mange journalister har blitt arrestert for kritikk av myndighetene. Spesielt er temaer rundt Kurdistans arbeiderparti (PKK) sensitive, og landet driver en utstrakt sensur av Internett, der blant annet videodelingstjenesten YouTube har vært blokkert i lange perioder.
=== Urbanitet ===
Den største byen Istanbul er landets finansielle, økonomiske og kulturelle sentrum, og har over 13 million innbyggere (2013). Andre viktige byer er İzmir, Bursa, Adana og hovedstaden Ankara.
Anslagsvis 70 prosent av Tyrkias befolkning bor i byer. Syv av Tyrkias byer har mer enn én million innbyggere.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Det tyrkiske kjøkken har blitt insipirert av det arabiske kjøkken, og har inspirert både Europa (spesielt det greske kjøkken og kjøkkenene i de tidligere jugoslaviske landene) og Midtøsten. Pita (på tyrkisk kalt pide) er mye brukt, og det samme er börek. Jogurt (yoğurt) er en tyrkisk oppfinnelse, og andre kjente tyrkiske matretter er kebab, çorba (en tynn suppe), dolma (fylte grønnsaker) og mantı.De fleste tyrkere er muslimer og mange er derfor avholds, men store deler av befolkningen har også et mer avslappet forhold til alkoholforbudet i Islam. Nasjonalbrennevinet er det anis-baserte rakı, som gjerne nytes sammen med meze. Tyrkia har også noe vinproduksjon og hasselnøttproduksjon.
Det ble drukket 180 000 tonn svart te (çay) i Tyrkia i 2004, noe som gjorde landet til verdens nest største temarked (etter India). Hver tyrker bruker i gjennomsnitt 2,5 kg te i året, noe som gir Tyrkia verdens høyeste teforbruk per capita.
=== Idrett ===
Tyrkias mest populære idrett er fotball. De største fotballklubbene er Galatasaray, Fenerbahçe og Beşiktaş, og også det tyrkiske herrelandslaget har hatt gode internasjonale resultater, med semifinaler både i VM i 2002 og EM i 2008. Andre store lagidretter i landet er basketball og volleyball.Tyrkia deltok for første gang i sommer-OL siden 1908, og har siden den gang vært med i alle sommerleker unntatt tre. Siden 1936 har også Tyrkia deltatt i de fleste vinter-OL. Pr. 2013 har landet tilsammen 39 gullmedaljer (alle i sommer-OL), og idrettsgrenen der landet har tatt flest OL-medaljer er bryting.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Göreme nasjonalpark og klippene i Kappadokia
De historiske områdene i Istanbul
Moskéen og sykehuset i Divrigi
Hattusa
Nemrut Dağı
Hierapolis og Pamukkale
Xanthos-Letoon
Safranbolu
Troja, arkeologisk område
Selimiye moskeenDet neolittiske stedet Çatalhöyük
Bursa og Cumalıkızık
Pergamon kulturlandskapDiyarbakır festning og Hevsel Gardens kulturlandskapEfesos
Det arkeologiske stedet Ani
Afrodisias
Göbekli Tepe
Arslantepe-haugenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Norouz2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
2020 – Miniatyrkunst
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(tr) Offisielt nettsted
(en) Turkey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Türkiye – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Tyrkia i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia (Türkiye Cumhuriyeti) er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: Til Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan (eksklaven Nakhitsjevan) og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst. | 2,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glomma | 2023-02-04 | Glomma | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Elver i Alvdal', 'Kategori:Elver i Elverum', 'Kategori:Elver i Fredrikstad', 'Kategori:Elver i Grue', 'Kategori:Elver i Indre Østfold', 'Kategori:Elver i Kongsvinger', 'Kategori:Elver i Lillestrøm', 'Kategori:Elver i Nes (Akershus)', 'Kategori:Elver i Os', 'Kategori:Elver i Rakkestad', 'Kategori:Elver i Rendalen', 'Kategori:Elver i Rælingen', 'Kategori:Elver i Røros', 'Kategori:Elver i Sarpsborg', 'Kategori:Elver i Skiptvet', 'Kategori:Elver i Stor-Elvdal', 'Kategori:Elver i Sør-Odal', 'Kategori:Elver i Tolga', 'Kategori:Elver i Tynset', 'Kategori:Elver i Våler (Hedmark)', 'Kategori:Elver i Åmot', 'Kategori:Elver i Åsnes', 'Kategori:Glommavassdraget', 'Kategori:Østerdalen'] | Glomma eller Glåma (norrønt: Gláma «den bleikblå», romani: Baro-pani «storelva») er Norges lengste elv, 619,9 kilometer lang (623,18 km regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad). Det er Nordens nest lengste elv etter Trysilelva, Klarälven, Vänern og Göta älv regnet som ett vassdrag. Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.
Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for Mustjønna, like vest for fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Trøndelag, men vassdraget er ca. 5 km lengre regnet fra sideelva Hyddas kildevann, Soenehkejaevrie. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 41 970,11 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige).
Begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk. I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.
I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.
| Glomma eller Glåma (norrønt: Gláma «den bleikblå», romani: Baro-pani «storelva») er Norges lengste elv, 619,9 kilometer lang (623,18 km regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad). Det er Nordens nest lengste elv etter Trysilelva, Klarälven, Vänern og Göta älv regnet som ett vassdrag. Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.
Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for Mustjønna, like vest for fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Trøndelag, men vassdraget er ca. 5 km lengre regnet fra sideelva Hyddas kildevann, Soenehkejaevrie. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 41 970,11 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige).
Begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk. I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.
I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.
== Historie ==
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.
Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er ca. 7 % av vannkraftproduksjonen i Norge (138 TWh i 2015).
Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, harr, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.
Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen. Det står flomsteiner også ved Flisa og ved Fossum bru i Askim.
Se også: Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)
== Ferdsel på Glomma ==
Mange kraftverk, stryk og fosser gjør at Glomma ikke er seilbar fra ende til ende. Det er særlig fire befolkningsrike, seilbare partier som utmerker seg:
=== Forbindelsen med Mjøsa ===
Glomma er seilbar på de 20 kilometrene fra Rånåsfoss i Sørum til Funnefoss i Nes. På denne strekningen ligger Årnes, der Vorma møter Glomma. 10 km opp i Vorma ligger Svanfoss, hvor sluser gjør at det derfra er fritt leide i 120 km helt opp til Lillehammer i nordenden av Mjøsa. Fergen Elvekongen kjører ukentlig cruise med Årnes som hjemmehavn, og har enkelte turer gjennom slusene til Eidsvoll, som er endepunkt for mer kjente Skibladner, med daglige avganger på sommeren. Mens Sørum og Nes har snaut 40 000 innbyggere, har kommunene rundt Mjøsa nesten 180 000. Befolkningsgrunnlaget for Skibladner er således langt bedre enn for Elvekongen.
=== Sørum til Askim og Lillestrøm via Øyeren ===
Glomma er seilbar på de 50 km fra Sørumsand til Askim havn ved Solbergfoss via Øyeren, og oppover snaut 10 km fra Glommas utløp i Øyeren via Nitelva til Lillestrøm og Skjetten i Skedsmo. Fergen Øyeren kjører cruise og er gjennom sommeren innom havnene i Sørumsand, Fetsund, Lillestrøm og Gansvika. Befolkingen i kommunene på denne delen av Glomma er 130 000 fra Sørum til Askim.
=== Eidsberg til Sarpsborg ===
Glomma er seilbar på de 30 km fra Valdisholm i Eidsberg til Sarpsborg stasjon, samt på det 15 km lange sideløpet fra nordenden av Tunøya til Grålum. Kommunene langs denne delen av Glomma har rundt 80 000 innbyggere. Da Sarpsborg ble gjenopprettet som by i 1839 argumenterte fabrikkeier John Henry Pelly med at elvenære områder som Svinndal, Trøgstad, Eidsberg, Askim, Høland, Rødenes og deler av Romerike og Töcksmark ville sokne til byen bare forbindelsene ble bedre. I 1852 fikk sønnen til Pelly kjøpt inn en dampbåt som ble satt i trafikk mellom Sarpsborg og Eidsberg. Nye ferger tilkom, senere cruiserute fram til båten Krabben sank i år 2000.
=== Sarpsborg til Fredrikstad ===
Glomma er seilbar på de 20 km fra Sarpsborg til Hvaler, samt i sideløp på 10 km fra Gamlebyen i Fredrikstad til Strømtangen i Oslofjorden og Greåker til Solli. Her går det cruise fra Sarpsborg til Gamlebyen med den hevede og restaurerte båten som sank i Sarpsborg i 2000, og rutebåter fra Cicignon til Gamlebyen, Fredrikstad sentrum, Gressvik og Strömstad. Fredrikstad og Sarpsborg har 130 000 innbyggere, og det var fram til 2. verdenskrig stor rutetrafikk på denne delen av Glomma. Så sent som i 2008 gikk det daglig cruise fra Sarpsborg til Nordby i Sverige og ukentlig cruise til Skagen i Danmark, med fergen Mr Shoppy.
== Elveløp ==
=== Glåma i Trøndelag ===
Nordøst for Aursunden starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet Glåmos like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva Orva som kommer fra Orvsjøen renner inn i Glåma ved Orvos.
Hitterelva (som kommer fra Djupsjøen/Stikkelen) og Håelva (som kommer fra Feragen/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os. I Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.
Øvre del av Glåma i Trøndelag, ned til Aursunden, ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.
=== Glåma i Hedmark ===
Fra Os til Elverum kalles dalføret Østerdalen deretter Glåmdalen. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet Glomdalsmuseet i Elverum; avisa Glåmdalen i Kongsvinger og samvirket Glommen Skog.
Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.
Glåma renner gjennom:
Os
Tolga
Tynset – tilførsel fra sideelvene Tunna som kommer fra Kvikne og Stortela fra Telneset
Alvdal – tilførsel fra sideelvene Auma fra Tylldalskjølen og Folla/Grimsa som renner gjennom Folldal/Grimsdal
Rendalen
Stor-Elvdal – tilførsel fra sideelvene Atna fra Atnedalen og Imsa fra Imsdalen
Åmot – tilførsel fra sideelvene Rena og Åsta fra Åstadalen
Elverum – tilførsel fra Terninga
Våler
Åsnes – tilførsel fra sidevassdraget Flisvassdraget som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved tettstedet Flisa
Grue
Kongsvinger
Sør-Odal – tilførsel fra sideelva Oppstadåa som kommer fra Storsjøen i OdalenMed sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» kalles en bifurkasjon.
=== Glomma i Akershus ===
Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.
Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruin.
Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.
Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.
Det går sightseeing-båt fra Lillestrøm via Gansvika til Fetsund lenser, der finner man også naturinfo-senteret. Denne båten går flere gangen om dagen på sommeren.
I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:
Nes
Lillestrøm
Rælingen
Enebakk
=== Glomma i Østfold ===
Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra sør Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss.
Ved Grønsund øst for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stillegående løp med våtmarker. I dette partiet tar den opp to tilløp fra øst; Hæra (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og Rakkestadelva. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg med Sarpefossen og videre gjennom Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.
Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er Tunøya og Rolvsøy. Tunøya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.
Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert på vannkraft fra Sarpefossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.
Glomma kan nedenfor Sarpsborg trafikkeres med havgående fartøyer. Det er her to bruer, Sandesund bru med 30 m seilingshøyde og Fredrikstad bru med 39,5 meter seilingshøyde.
I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:
Indre Østfold
Skiptvet
Rakkestad
Sarpsborg
Råde
Fredrikstad
== Tettsteder langs Glomma ==
Tettsteder som ligger langs Glomma.
== Kraftverk i Glomma ==
Glomma er en viktig elv for produksjon av strøm i Norge og langs med hele Glomma finnes det en rekke kraftverk.
=== Trøndelag ===
Kuråsfoss kraftverk
Ormhaugfossen kraftverk
=== Innlandet ===
Braskereidfoss kraftverk
Kongsvinger kraftverk
Rendalen kraftverk
Røstefoss kraftverk
Skjefstadfoss I kraftverk
Skjefstadfoss II kraftverk
Strandfossen kraftverk
=== Romerike ===
Bingsfoss kraftverk
Funnefoss kraftverk
Rånåsfoss kraftstasjon
=== Østfold ===
Borregaard kraftverk
Hafslund kraftverk
Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk
Sarp kraftverk
Solbergfoss kraftverk
Vamma kraftverk
=== Planer for nye kraftverk i Glomma ===
==== Tolga kraftverk ====
Det er i 2012 sendt inn konsesjonssøknad for Tolga kraftverk i Tolga kommune i Hedmark. Søknaden har vært på høring. Kraftverket er planlagt plassert ved tettstedet Tolga.
Tiltaket berører Glomma fra Hummelvoll og ned til foten av Eidsfossen. Ny regulering av vassdraget er ikke nødvendig. Det er to hovedalternativer der det første innebærer en ny dam ved Hummelvoll, kraftstasjon i fjell ved Erlia og utløp nedenfor Eidsfossen. Det andre hovedalternativet innebærer ny dam i Lensmannsfossen, kraftstasjon i fjell ved Brennmoen og utløp ved Eidsfossen.
Kraftverket er planlagt med en ytelse på mellom 33 og 41 MW alt etter alternativ, og en midlere årsproduksjon på mellom 151 og 199 GWh. Med den tiltenkte plasseringen vil det for det første alternativet bli et nedslagsfelt på 2453 og for det andre 2505 km3. Det vil bli oppdemmet område ovenfor dammen, og en berørt elvestrekning med mindre vannføring mellom demning og kraftverket.
I konsesjonssøknaden er det vurdert at konsekvensene for naturtyper og flora, fugl og pattedyr vil bli liten til middels negativ, avhengig av alternativer. For andre naturforhold er konsekvensene vurdert til å være mellom ubetydelige til middels negative. Når det gjelder friluftslivet og reiseliv er konsekvensene mellom liten til stor negativ, avhengig av alternativ. For samfunn og kommuneøkonomien er forholdene vurdert til å bli middels til stor positive.
== Severdigheter langs Glomma ==
=== Trøndelag ===
Bergstaden
=== Østerdalen ===
Huset Aukrust
Jutulhogget
Norsk Skogmuseum
Glomdalsmuseet
Christiansfjeld festning
=== Solør/Odal ===
Kongsvinger festning
Kvinnemuseet
Øvrebyen
Odalstunet
=== Romerike ===
Nes kirkeruin
Sørum kirke
Auli mølle
Rånåsfoss kraftstasjon
Tertitten
Fetsund Lenser
=== Østfold ===
Valdisholm
Gamlebyen (Fredrikstad)
Fotballmuseet avd. Fredrikstad
Isegran fort
== Se også ==
Glomma (skrivemåter)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Glomma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Glåmas venner
Glommaguiden
Fylkesmannen i Oslo/Akershus: Miljøstatus Glomma | | lengde_totalt = 619,9 | ltotalt_ref = | 2,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avinor | 2023-02-04 | Avinor | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Avinor'] | Avinor AS er et norsk statlig selskap, og Norges største eier av flyplasser. Selskapet driver 44 flyplasser, hvorav 12 eies av Forsvaret. I tillegg eier selskapet sikkerhetsinstallasjoner av ulike slag – for eksempel radarer, radiofyr, fjernstyrte basestasjoner for flyradiosambandet, og kontrollsentraler. I 2003 ble Avinor oppført som aksjeselskap heleid av staten. Eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet.
| Avinor AS er et norsk statlig selskap, og Norges største eier av flyplasser. Selskapet driver 44 flyplasser, hvorav 12 eies av Forsvaret. I tillegg eier selskapet sikkerhetsinstallasjoner av ulike slag – for eksempel radarer, radiofyr, fjernstyrte basestasjoner for flyradiosambandet, og kontrollsentraler. I 2003 ble Avinor oppført som aksjeselskap heleid av staten. Eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet.
== Oversikt ==
Avinor var tidligere et forvaltningsorgan med navnet Luftfartsverket. 1. januar 2000 ble Luftfartstilsynet opprettet. Da flyttet alle tilsyns- og forvaltningsfunksjonene i det gamle Luftfartsverket ut, og de driftsmessige oppgavene ble igjen i det som senere ble Avinor.
Selskapet er selvfinansiert og får ingen faste tilskudd fra staten; inntektene kommer fra kommersiell virksomhet på flyplassene og trafikkavgifter som flyselskapene betaler for å bruke flyplassene eller i fly i norskkontrollert luftrom. Kun et fåtall av selskapets 44 flyplasser går med overskudd, og dette overskuddet brukes til å subsidiere de øvrige flyplassene. Lufttrafikktjenesten drives til selvkost, mens utgiftene til sikkerhetsarbeid dekkes gjennom en avgift.Avinor startet et prosjekt i 2017 om å klargjøre flyplassene for elektriske fly.
== Ledelse ==
Samferdselsdepartementet ved samferdselsministeren er generalforsamlingen i selskapet.
=== Styreledere ===
Anne Carine Tanum (2018-)
Ola Mørkved Rinnan (2010-2018)
Inge K. Hansen (2006-2010)
Anders Talleraas (2002-2006)
=== Avinors konsernsjefer ===
Abraham Foss ble tilsatt som konsernsjef 15. februar 2021. Han kom fra stillingen som administrerende direktør i Telia Norge.
Dag Falk-Petersen (2011-2021)Sverre Quale (2006-2010).Randi R.S. Flesland (2000-2005)
=== Avinors konsernledelse (per 2021) ===
Abraham Foss - Konsernsjef
Anders Kirsebom - Administrerende direktør Avinor Flysikring AS
Stine Ramstad Westby - Lufthavndirektør Oslo lufthavn
Helge Eidsnes - Lufthavndirektør Bergen lufthavn
Anette Sigmundstad - Lufthavndirektør Stavanger lufthavn
Marit Helene Stigen - Lufthavndirektør Trondheim lufthavn
Petter Johannessen - Konserndirektør økonomi og finans
Egil Thompson - Konserndirektør kommunikasjon og marked
Mari Hermansen - Konserndirektør HR, juridisk og forretningsstøtte
Øyvind Hasaas - Konserndirektør drift og infrastruktur
Joachim Lupnaav Johnsen - Konserndirektør kommersielt
Thorgeir Landevaag - Divisjonsdirektør regionale lufthavner
== Flyplasser ==
Avinor driver 44 flyplasser (11 i samarbeid med Forsvaret):
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Avinor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 2,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_XII_av_Sverige | 2023-02-04 | Karl XII av Sverige | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 11. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1718', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1682', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Personer fra den store nordiske krig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske monarker', 'Kategori:Sveriges historie'] | Karl XII (født 17. junijul./ 27. juni 1682greg., død 30. novemberjul./ 11. desember 1718greg.) var Sveriges konge fra 1697 frem til sin død i 1718. Sammen med Gustav II Adolf er han Sveriges mest kjente krigerkonge. Han ledet Sverige gjennom en serie forsvarskriger under den store nordiske krig, utløst av at den østlige rikshalvdelen (dagens Finland og Baltikum) ble truet av Russland. Han ble skutt under beleiring av Fredriksten festning 30. novemberjul./ 11. desember 1718greg.. Det finnes en rekke teorier om hvordan han ble drept; mange mener at han falt for en kule fra egne rekker, andre mener at morderen var den franskfødte offiseren André Sicre som det er antatt handlet på oppdrag fra Fredrik av Hessen, kongens svoger. Den mest sannsynlige teorien er at kongen falt for en kule fra norsk-dansk side.
Karl XII var sønn til Karl XI og den danskfødte Ulrika Eleonora d.e.. Han var ugift og barnløs, slik at hans etterfølger ble søsteren Ulrika Eleonora d.y.
Soldatene i Karl XIIs hær ble i ettertid kalt karolinerne.
| Karl XII (født 17. junijul./ 27. juni 1682greg., død 30. novemberjul./ 11. desember 1718greg.) var Sveriges konge fra 1697 frem til sin død i 1718. Sammen med Gustav II Adolf er han Sveriges mest kjente krigerkonge. Han ledet Sverige gjennom en serie forsvarskriger under den store nordiske krig, utløst av at den østlige rikshalvdelen (dagens Finland og Baltikum) ble truet av Russland. Han ble skutt under beleiring av Fredriksten festning 30. novemberjul./ 11. desember 1718greg.. Det finnes en rekke teorier om hvordan han ble drept; mange mener at han falt for en kule fra egne rekker, andre mener at morderen var den franskfødte offiseren André Sicre som det er antatt handlet på oppdrag fra Fredrik av Hessen, kongens svoger. Den mest sannsynlige teorien er at kongen falt for en kule fra norsk-dansk side.
Karl XII var sønn til Karl XI og den danskfødte Ulrika Eleonora d.e.. Han var ugift og barnløs, slik at hans etterfølger ble søsteren Ulrika Eleonora d.y.
Soldatene i Karl XIIs hær ble i ettertid kalt karolinerne.
== Oppvekst ==
Karl XII ble født på slottet Tre Kronor den 17. junijul./ 27. juni 1682greg., som første sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora og annet barn etter søsteren Hedvig Sofia. Da Karl XI fikk høre at han hadde fått en sønn, skrev han følgende i sin almanakk;
Den 17 juni, som var om lördagsmorgonen klockan tre fjärdingar på sju, blev min gemål förlossad och födde en son. Gud vare därför innerligen tack och lov, som haver hulpit henne, han hjälpe henne snart till sin förra hälsa igen!
Prinsen vokste opp sammen med søsteren sin, og moren tok seg selv av barna sine, noe som var uvanlig på denne tiden. Han fikk raskt flere søsken. De neste tre årene ble tre nye prinser født, men disse døde allerede sommeren 1685 av en smittsom sykdom. Dette førte til at dronningen i sorg trakk seg mer og mer tilbake. Karl ble oftere ensom, og fikk større anledning til å utforske ting på egen hånd. I 1688 ble kongeparets siste barn født, en prinsesse som fikk navnet etter sin mor. Samme år fylte Karl seks, og kongen besluttet at han skulle flyttes ut fra barneværelset til sin egen fløy. Han fikk god, grundig undervisning.
Karl XII anses å ha vært et begavet barn og lærte seg flytende latin, tysk og fransk og fikk god innsikt i teologi og kristendommen, som var grunnlaget for hele hans oppvekst, argumentasjon, administrasjon, handel og politikk. Spesielt interesserte han seg for matematikk og den militære undervisningen. Han utviklet også gode fysiske egenskaper ved å være med faren på jakt og lange rideturer. Etter at hans mor, dronning Ulrika Eleonora d.ä. døde i 1693, og siden faren var opptatt med å styre riket, tok Hedvig Eleonora hånd om prinsens og hans søskens oppdragelse. De tre kongebarna fikk, på grunn av dette, sterke bånd til sin farmor, som de gjennom hele livet sto nær.
== Formynderstyrelsen ==
5. april 1697 døde Karl XI, og femtenårige Karl XII ble snart etter utropt til Sveriges konge. Faren hadde ordnet en formynderstyrelse som besto av enkedronningen (med to stemmer) og de fem kongelige rådgiverne, Bengt Gabrielsson Oxenstierna (president i rådet), Kristofer Gyllenstierna, Fabian Wrede d.e., Nils Gyldenstolpe og Lars Wallenstedt. Samarbeidet i formynderstyrelsen fungerte ikke bra, noe som delvis bygget på den harde kritikken rådet fikk som Karl XIs formyndere. De forsøkte å løse dette ved å ofte kalle inn den unge kongen til ulike møter og saker så han selv kunne uttale seg i ulike spørsmål. Snart fant de ut at det kunne være lettere å la kongen selv overta regjeringsansvaret.
På riksdagen som i anledning av Karl XIs begravelse ble arrangert i november 1697 ble forslaget om at kongen umiddelbart skulle anses som myndig lagt frem. Forslaget ble godkjent av samtlige. Den 14. desember 1697 ble Karl XII kronet til konge i Stockholms Storkyrka. I seremonien ble hans stilling som eneveldig konge fremhevet ved at han ikke avga noe konungaförsäkran og at han selv satte kronen på sitt eget hode.
== Fredsårene ==
Man må si at Karl XII helt uerfaren tiltrådte sitt embete, under ganske vanskelige indre og ytre forhold i sitt rike. Han lovet seg selv å følge i sin fars fotspor, både når det gjaldt styre, arbeidsdisiplin, det enkle levesettet og mosjon. Akkurat som sin far var han skeptisk til rådgivere og det gamle kongelige rådet mistet derfor nesten all innflytelse. Bare de to statsrådene han selv hadde utnevnt og som sto ham nærmere enn noen, Carl Piper for innenrikssaker, og Tomas Polus når det gjaldt utenrikspolitikken, hadde stor innflytelse over ham. Han fikk også mange råd om at han burde gifte seg, og mange fra Europas adel tok med seg sine gifteklare døtre og besøkte ham. Rådgiverne hans mente at han helst burde gifte seg med ei dansk eller holsteinsk prinsesse, for å knytte enda sterkere bånd, ettersom hans bestemor Hedvig Eleonora var fra Holstein-Gottorp og hans mor var dansk. Karl XII skjøv imidlertid alle gifteplanene fra seg, og svarte at han var for ung til å gifte seg som femtenåring.
Våren 1698 kom hans fetter hertug Fredrik IV av Holstein-Gottorp for å gifte seg med kongens søster, prinsesse Hedvig Sofia. Dette ble et avbrudd i kongens ellers pliktoppfyllende, arbeidsomme og ensomme liv. Hertugen var livsglad og likte fest og drikke. Han lokket sin unge slektning med på en del meget omtalte fornøyelser, senere kjent i Sverige som Det holstenske raseri, men dette opphørte da brudeparet returnerte til hertugens slott igjen i september samme år.
Sverige ble stort sett styrt slik Karl XI hadde styrt det. Det ble sagt om Karl XII at «han är precis som sin far», og dette tok han som en kompliment. Noen hadde håpet at den nye kongen skulle bli mildere, redusere sin makt, avvikle konfiskeringen av eiendommer og sette ned skattene, men alt ble gjort til skamme. Allerede fra begynnelsen tålte kongen ingen begrensninger i sin suverenitet, og de samme tendensene ble ytterligere forsterket mot slutten av hans regjeringstid.
Når det gjaldt religion, var Karl XII nøye; også her fulgte han i sin fars fotspor. Under krigen i Polen ga han i et skriv (datert 7. juni 1706) til rådet i Stockholm ordre om at de skulle ha oppsikt med pietistene samt forby svenske studenter å reise til de tyske akademikerne som hadde fargede ansatt. Karl XII sørget også for å revidere den svenske bibeloversettelsen fra 1541 (Gustav Vasas bibel), til en oversettelse som senere er kjent som Karl XIIs bibel. Den ble ferdig revidert og trykt i 1703 og var den offisielle svenske kirkebibelen frem til 1917. Altså ble den lest i over 200 år av mennesker med svensk som morsmål.
Kongen la i løpet av sitt første styreår mye arbeid ned i å forminske nøden og avhjelpe sultkatastrofene som hadde rammet store deler av landet etter flere uår. Mye av budsjettet ble brukt til å bygge på og fornye Stockholms slott etter den store brannen 7. mai 1697. Ved utbruddet av den store nordiske krig ble disse fredelige aktivitetene til dels avbrutt, og den 16. april 1700 reiste Karl XII fra Stockholm, som han aldri skulle få se igjen. I de følgende årene brevvekslet han flittig med rådet i Stockholm. Han forsøkte å lede det på avstand, men hans oppmerksomhet var naturlig nok rettet mye på krigføring og utenrikspolitikken.
== Utenrikspolitiske valg ==
Til og med i utenrikspolitikken prøvde Karl XII å få veiledning fra farens politiske system. Faren hadde forsøkt å ha en nøytral holdning i Vest-Europas store konflikter, ha et godt forhold til sjømaktene England og Nederland og om mulig også til Frankrike. Danmark ble dessuten holdt under oppsikt.
I 1698 ble Sveriges tidligere forbund med sjømaktene og Danmark fornyet, og det ble dannet et nytt med Frankrike. Samtidig var det allment kjent og angitt at den svenske kongens ønske var å føre en fredelig og vennskapelig politikk på alle hold. Selv var Karl XII, da han ble gitt kongemakten, helt uerfaren i utenrikspolitikk. Han var, i hele sin livstid, usedvanlig rettferdig og ordholden på alle områder.
Dessverre var ikke Sveriges diplomater i utlandet særlig oppmerksomme på denne tiden. Deres oppmerksomhet var nesten utelukkende rettet mot den gamle tvisten mellom Danmark og Holstein-Gottorp, som på forsommeren 1697 ble ytterligere forverret. Dette førte bl.a. til lange, men resultatløse, forhandlinger under en kongress i Pinneberg. Uoverensstemmelsene mellom huset Gottorp og Danmark hadde i lang tid hovedfokuset i Sveriges utenrikspolitikk, uten at man ble oppmerksom på de konfliktene som truet fra andre hold.
== Den store nordiske krig ==
=== Krigsutbruddet ===
Allerede i tiden før Karl XIs død forsøkte Danmark i hemmelighet å knytte forbindelser med Russland for på den måten å vinne makt i krigen mot Sverige. Den svenske regjeringens fokus på Holstein-Gottorp ga Danmark ytterligere anledning til å styrke denne forbindelsen, noe som førte til at tsar Peter under sin lange vesterlandske reise (1697–98) ikke gjorde noen egentlige fremsteg. Samtidig begynte August den sterke, konge av Polen og kurfyrste av Sachsen, støttet av den landsflyktige livlandske adelsmannen og politikeren Johann Patkul, å planlegge en erobring av Livland. Hans forslag om et angrepsforbund mot Sverige falt i god jord i København og Moskva, og delvis også i Berlin. I løpet av sommeren og høsten 1699 ble det i dyp hemmelighet forhandlet frem allianser mellom Danmark, Russland og kong August. I februar 1700 angrep så de saksiske troppene Riga, og i mars samme år gikk kong Fredrik IV av Danmark med væpnet makt inn mot hertugen av Holstein-Gottorp. Dermed hadde den store nordiske krig startet, som skulle komme til å vare frem til 1721.
=== Danmark ===
Alle de truende forberedelsene og planene fra Sveriges naboland foregikk uten at de svenske diplomatene hadde anelse om det. Angrepet fra Danmark kom derfor fullstendig overraskende. Karl XII besluttet å midlertidig slå hardt tilbake mot Danmark, mens han sendte svenske tropper fra Finland til Livland for å styrke forsvaret der. Han sørget også for å styrke og utruste den svenske flåten i Karlsberg, og sendte samtidig diplomater som ba om støtte til flåten fra Sveriges allierte, England og Nederland. Da de alliertes flåte hadde kommet til Øresund, lyktes Karl XII, ved hjelp av Hans Wachtmeister, som på kongens ordre foretok en vågsom seilas gjennom Øresund, å forene sin flåte med denne, til tross for danskenes forsøk på å hindre dette. Den 25. juli 1700 ble det under kongens personlige ledelse gjennomført en ilandstigning på Humlebæk med 4 300 mann. Svenskene møtte svak motstand, og trusselen mot København tvang Fredrik IV til å lystre sjømaktenes krav. 8. august 1700 ble freden i Traventha sluttet med hertugen av Holstein-Gottorp, der han bandt seg til å gi opp forbundet med Sveriges fiender.
=== Støtte til Østersjøprovinsene ===
Da Karl XII etter denne raske suksessen forberedte en ekspedisjon til Livland for å støtte provinsen, ble han i Blekinge nådd av nyheten om at tsar Peter forberedte krig og begynte å beleire Narva. Litt senere, da han gikk i land ved Pernau, fikk han også vite at danskene hadde gitt opp sin fruktløse beleiring av Riga. Karl XII bestemte seg for å komme Narva til unnsetning. Ved ankomsten til Narva-traktene gikk han umiddelbart til angrep på de russiske linjene, og under Carl Gustaf Rehnskiölds ledelse vant svenskene 20. november slaget ved Narva, en av de største seirene i svensk militærhistorie. I løpet av vintermånedene, mens Karl XII i traktene rundt Tartu (selv oppholdt han seg mye i slottet Lais) oppøvde og trente sine tropper, styrket kong August igjen sitt forbund med tsar Peter. Ved et personlig møte med ham i Birsen, tidlig i 1701, fikk han et løfte av tsaren om økonomisk hjelp og russiske hjelpetropper for å gjenerobre Riga. De planla at samtidig som kong August gjorde dette, skulle tsar Peter forvirre og uroe svenskene ved å angripe den svenske Østersjøprovinsen Ingermanland. Imidlertid besluttet Karl XII å oppsøke og knuse kong Augusts egne militære styrker i Kurland, og dro derfor denne sommeren mot traktene rundt Riga. 9. juli 1701 gikk han over elva Daugava med de svenske troppene. På sørsiden av floden møtte han og beseiret den saksiske armé i slaget ved Düna. Etter dette kunne svenskene lett erobre og herske over hertugdømmet Kurland.
=== Krigspolitiske veivalg ===
I Italia hadde det på dette tidspunktet brutt ut en konflikt som kom til å føre til den spanske arvefølgekrigen, som berørte og omfattet hele Vest-Europa. Alle parter som var engasjert i denne konflikten arbeidet hardt for å få støtte fra de utenforstående statene. August den sterke benyttet anledningen og drev et dobbeltspill på høyt nivå, og tilbød sine tjenester vekselvis til begge parter i konflikten, samtidig som han prøvde å få fred med Sverige ved å sende fredsbrev. Han jobbet også for å forsterke sin egen krigsmakt. I Sverige kom det nå frem mange meninger (fremfor alt fra Bengt Gabrielsson Oxenstierna) om at de burde slutte fred med kong August og forsøke å gripe inn i den vesteuropeiske konflikten i stedet. Karl XII trodde imidlertid at utsiktene til en varig fred med kong August var veldig små, og hadde antakelig rett. Han ønsket heller ikke å oppgi de mulighetene Sverige fikk ved den vesteuropeiske konflikten, som ikke berørte Sverige i det hele tatt. Karl XII besluttet derfor at Sverige så langt det var mulig skulle holde seg nøytralt i konflikten, samtidig som man opprettholdt det gunstige vennskapet med sjømaktene, for å kunne samle alle krefter mot kong August og hans allierte tsar Peter. Av disse to anså han kong August gjennom hans saksiske sjømakt som både den sterkeste og den mest upålitelige. Han besluttet å slå hardt ned på kongens hær slik at han i fremtiden ikke var noen trussel for Sverige. Han så en mulighet til dette ved å utnytte den innenrikspolitiske opposisjonen i Polen, som hadde bygget seg opp siden August ble konge.
=== Polen ===
Da danskene ble tvunget ut av krigen mot Sverige og russerne ble slått ved Narva i 1700 fortsatte Karl XII sørover for å gjøre opp med Sachsen-Polen og deres konge, August den sterke, i stedet for å fortsette inn i Russland, ettersom han anså polakkene som farligere enn russerne. Han fordelte styrkene sine og sendte noen østover til Estland, Latvia og Litauen for å forsvare de svenske områdene der mot russerne og marsjerte selv sørover med en armé på rundt 12 000 mann.
Den karolinske armé trente i vinterkvarteret og fortsatte i 1701 sørover. Ved Daugavas overgang brøt det ut et slag med bra utfall for svenskene. Året etter ble polakkene og russerne beseiret ved Kliszów. Også denne gangen, fortsatt under kong Karl XIIs kommando, fikk krigen et godt utfall for svenskene. Samtidig angrep tsar Peter det svenske Livland, men ble beseiret i slaget ved Gemauerthof som følge av at en verdifull russisk forsyning falt i svenske hender. Det ble sluttet fred i Warszawa i 1705, Karl XII avsatte kong August som konge og utropte i stedet Stanisław I Leszczyński, men kong August var ennå ikke beseiret.
Den 9. juli 1702 møtte den svenske arméen på kong Augusts tropper ved byen Kliszów. Sistnevnte hadde rundt dobbelt så mange soldater. Karl XII visste at man likevel kunne seire ved hjelp av god krigføring. Ved hjelp av list og pågangsmot fikk de fienden til å tro at de var mange flere enn de egentlig var og jaget både den polske og den saksiske hæren på flukt.
Lenger nordøst falt den svenske festningen Nyenskans i Finskevika i tsar Peters hender. Med denne som grunn bygget han en russisk by ved Østersjøen, slik han lenge hadde ønsket seg. Karl XII sendte bud til troppene sine om å la det være, de kunne alltids vinne tilbake byen en annen gang. Alt gikk imidlertid ikke helt etter kongens plan, og byen St. Petersburg ble aldri underlagt Sverige.
I 1706 marsjerte svenskene inn i Sachsen fra øst. En ny saksisk-russisk hær angrep ved Fraustadt, men tapte grundig gjennom den klassiske knipetangsmanøveren. Striden som førte til den andre freden, som avsluttet felttoget og var Karl XIIs høydepunkt, ble utkjempet i Altranstädt i 1706.
Nå håpet det svenske folket på fred. Også fra øst kom det bud om fred, og tsar Peter var villig til å gi tilbake deler av Estland og Latvia for dette. Ingermanland og den nye byen St. Petersburg ønsket han imidlertid å beholde, noe Karl XII slett ikke godtok. Han rustet opp hæren igjen, fikk nye soldater og nytt utstyr fra Sverige. Deretter fortsatte ferden østover.
=== Karl XIIs russiske felttog ===
I august 1707 brøt Karl XII med en stort sett nyvervet og velutrustet armé opp fra Sachsen. Han ville ved å beseire tsar Peter fremtvinge en for Sverige fordelaktig og betryggende fred med Russland, og på denne måten også sikre det nyopprettete polske styret. For å klare dette samlet han alle disponible tropper for å kjempe et avgjørende slag mot det russiske rikets sentrale punkt, Moskva. Dersom han klarte dette, hadde de frem til da veldig lite viktige russiske erobringene i de svenske Østersjøprovinsene falt av seg selv. I hvilken grad Karl XII gjennom disse operasjonene sørget for et angrep fra Finland på tsarens leir ved Neva og uro i det sørlige Russland er usikkert. Uansett regnet han med en ganske langvarig krig. For å på denne måten gjøre regjeringen i Sverige mer handlekraftig enn den hadde vært da han styrte fra Sachsen, sendte han hjem noen av sine mest betrodde menn, Arvid Horn for å inntre i rådet og Magnus Stenbock for å styre som guvernør i Skåne for å holde oversikt over opprørs- og erobringsplaner som alltid fantes i dette truende området.
Russerne prøvde å hindre den svenske hæren ved å sette opp forsvar ved elveoverganger og ved å angripe enslige svenske topper, men først og fremst benyttet de seg av den brente jords taktikk for å utmatte den svenske hæren. Karl XII hadde med seg en hær på over 34 000 menn, og disse trengte mat for å overleve. Kongen beordret generalguvernøren i Riga, Adam Ludwig Lewenhaupt, til å rykke frem fra Kurland med sin hær for å forsterke hovedhæren, og samtidig ha med seg betydelige forråd. På denne måten skulle svenskene rykke fremover i Russland. Planen lyktes så langt, og han inntok Grodno med 600 ryttere. Samtidig som de kom inn vestporten, forsvant tsar Peter i en vogn ut den østre.
Ved overgangen av elven Vabitsj, ved byen Golovtsjin, ventet 39 000 russiske soldater på den svenske hæren. Med 39 000 mann mot Karl XIIs 12 500, hvorav bare 500 var med Karl XII, var de ganske sikre på seieren. Svenskene kom, og Karl XII ledet selv angrepet. Svenskene så dette og hans livgarde, så dette og prøvde å flykte. På denne måten falt seieren lett i Karl XIIs hender. Kongen selv syntes det han hadde gjort var en utmerket manøver, og denne seieren ble senere regnet som en av krigens fremste. Etter denne seieren tok kongen det mer med ro, selv om hæren fortsatte videre østover. Proviant og ammunisjon minsket igjen, og veien de gikk var vanskeligere enn de hadde trodd. En dag kom det et sendebud fra Tyrkia. Den tyrkiske sultanen ville ha vennskapelige forbindelser med Sverige, og Karl XII begynte å vurdere hvorvidt Tyrkia ville inngå et forbund med Sverige mot Russland. Etter å ha rådført seg med sine rådgivere, valgte han å reise sørover, for å så ta Moskva sørfra gjennom Ukraina eller Severien. Tyrkias vennskapsinvitasjon hadde han også i bakhodet.
Den 15. september vendte han sørover fra Tatarsk, men fordi han hadde brukt så lang tid på å bestemme seg, hadde tsar Peter samlet opp en hærstyrke i Lewenhaupt og lyktes i å hindre den svenske hæren i slaget ved Lesnaja den 29. september 1708. Russerne hadde fordelen av at de kunne benytte seg av forrådet som var i Lewenhaupt, mens svenskene var utslitte etter marsjen og hadde lite forråd igjen, både av mat og ammunisjon. Slik ble den svenske hæren ytterligere svekket. Karl XII hadde også sendt fra seg deler av hæren sin, deriblant generalmajoren Anders Lagercrona med en sterk fortropp, for å forberede hovedarméens hovedkvarter. Han tok imidlertid feil på veien, noe som førte til at russerne kunne besette det viktige passet ved Potjep, som veien fra Severien til Moskva gikk igjennom. Da denne veien ble stengt, besluttet Karl XII å gå til Ukraina for å fullbyrde forbindelsen med Mazepa. Han håpet at han der kunne få gode vinterkvarter og så en åpen vei gjennom Kiev før det ventede angrepet fra Polen. Mazepa ønsket derimot ikke den svenske hæren inn i sitt eget land og hindret Karl XIIs ankomst noe, noe som førte til at Aleksandr Mensjikov på tsar Peters ordre fant ut nok til å ødelegge Mazepas hovedstad Baturin. Samtidig, i begynnelsen av november, klarte Karl XII å seire over russerne i slaget ved Mezin i kampen for å komme over elven Desna, der russerne forsvarte overgangen. Ødeleggelsen av Baturin førte til at Mazepa ikke lyktes i sitt forsøk på å få med seg alle kosakkene i sitt opprør mot tsaren. Den svenske hæren ble altså tvunget til å opprette leir og tilbringe vinterkvarteret i et fiendtlig land, der den ble angrepet i mindre angrep, samtidig som mange av soldatene omkom i den harde vinterkulda det året (1708–1709)
=== Poltava ===
Meningene er delte om hva de krigsforetakene Karl XII foretok seg i løpet av vinteren førte til, og det er også usikkert hvilke forberedelser han gjorde til sommerens felttog. Det er likevel ganske sikkert at han forhandlet med de zaporogiske kosakkene og Russlands fiender krimtatarene og at Karl XII prøvde å skynde på kong Stanislaws og con Krassows anmarsj fra Polen gjennom Kiev. I mars 1709 vant Karl XII zaporogerne over på sin side, men forsterkningene fra Polen viste seg å være sterkt forsinket. I mai 1709 begynte Karl XII å beleire byen Poltava ved elva Vorskla, antakelig for å lokke russerne ut på slagmarken. Tsar Peter rykket ut med en hær på rundt 50 000 mann for å komme den russiske byen til unnsetning. Han ble informert om at Karl XII hadde skadet foten og derfor ikke kunne føre beleiringen, og dette gjorde at tsaren våget å utfordre svenskene i et feltslag. Han gikk over Vorskla og slo leir nord for Poltava. Selv om den svenske kongen selv ikke hadde mulighet til å ta opp kampen mot tsaren på grunn av den skadede foten som det lett kunne komme blodforgiftning i om såret fikk bakterier i seg, ville han ikke gi fra seg sjansen. Han ga Carl Gustaf Rehnskiöld ordre om å gå til angrep. Angrepet, som ble iverksatt 28. juni med 18 000 svenske soldater, ble avsluttet med nederlag. 8 000 mann døde og 3 000 ble tatt til fanger (blant dem Carl Piper og Rensköld), og de resterende 7 000 ble tvunget til å marsjere langs Vorskla.
Karl XIIs neste plan var å føre sine tropper inn på tatarenes områder og der mobilisere støtte og fullføre kampen. Imidlertid var hans underoffiserer forvirret og delvis motløse. Da hæren hadde kommet frem til Vorsklas utløp i Dnepr, gikk Karl XII over elva med h00 av sine soldater (samt at et par tusen av Mazepas kosakker fulgte med, på Mazepas eget initiativ) for å komme raskt til tatarenes områder. De øvrige troppene skulle komme senere under Adam Ludwig Lewenhaupt og Carl Gustaf Creutz' ledelse. Ettersom kongen ikke lenger var med hovedhæren, ble befalet og resten av hæren grepet av motløshet. Da en russisk hær på rundt 9 000 mann under Alexander Mensjikovs kommando dukket opp i nord og Mensjikov oppfordret svenskene til å kapitulere, samtykket man uten forsøk på motstand, til tross for at den svenske hæren var større enn den russiske. Den 1. juli falt det på denne måten 12 000 svenske soldater samt ca. 11 000 sivile (statstjenestemenn, prester, kokker, hovslagere, flere kvinner og barn) i russisk fangenskap. Adam Ludwig Lewenhaupt, den ledende generalen, besluttet at denne kapitulasjonen skulle kritiseres hardt både av samtiden (ikke minst av Karl XII selv) og etterverdenen. Siden har man ment at den svenske armeen burde ha tatt opp striden med Mensjikov, som var i undertall.
=== Karl XII i Det osmanske riket ===
Karl XII og hans 1300 menn fikk en hard reise på vei til Bender i Det osmanske riket. De gikk gjennom ørkenlandskap, det var lite med vann og mange soldater døde på veien. Høsten 1709 passerte de omsider Tyrkias grenser og sultanen Ahmed III tok imot ham som en hedret gjest. Karl XII var i Tyrkia en kjent og aktet feltherre, og nyhetene om nederlaget ved Poltava hadde ennå ikke nådd Tyrkia på dette tidspunktet. Derimot fikk kongen omsider bud om at hans eldre søster, Hedvig Sofias død. Han trakk seg tilbake for en stund, og Hultmann tiltrådte i hans sted så lenge. Kort etter kom også budet om kapitulasjonen ved Perevolotsjna. Kongen ble svært opprørt, og skrev til sin lillesøster, Ulrika Eleonora at Lewenhaupt hadde handlet mot hans ordrer. Kongen mistet dessuten mye av sin makt og innflytelse, og ikke minst en del av sitt gode rykte etter denne hendelsen. I Stockholm, derimot, vakte nyheten om nederlaget begeistring og håp om at kongen snart skulle vende hjem igjen. Kongen valgte imidlertid å slå seg ned i Bender.
Her levde han og hans menn i gode kår i over fem år, ettersom tyrkerne behandlet svenskene like godt som før budskapet om nederlaget ved Poltava kom. Tyrkerne beundret kongens kaldblodighet og snartenkthet og han fikk snart tilnavnet «Jernhodet». Karl XII ventet på nye tropper fra Sverige og håpet på å inngå et forbund med tyrkerne mot tsar Peter. Imidlertid var året 1709 et uår for Sverige, landet ble rammet av hungersnød. Året etter dukket det opp en pest i Russland som spredte seg til Sverige. En tredjedel av Sveriges befolkning bukket under, og det kom ingen nye svenske hærstyrker. I stedet herjet tsar Peter i det nordlige Russland og erobret de ulike svenske provinsene ved Østersjøen. Fremdeles ventet Karl XII. Han satte sitt håp til tyrkerne og håpet at de skulle gå til krig mot Russland, hvilket de til slutt også gjorde. I 1711 gikk tyrkerne til angrep med en armé på 100 000 mann, og de svenske offiserene deltok også. Karl XII var midlertidig ekskludert, ettersom han var fremmed konge og sultanen selv ikke deltok i krigen. Han hadde imidlertid en del å si i krigspolitikken, og det og tyrkernes store hær førte til seier.
Det gikk enda et par år, og å ha Karl XII som gjest i landet krevde mange penger. I ulike offisielle sammenhenger krevde den osmanske sultanen Ahmed III at Karl XII skulle behandles likeverdig med ham. Dette var uvanlig ettersom alle andre fremmede konger frem til da bare hadde blitt regnet som likeverdige med vesiren, sultanens nærmeste mann. Samtidig hadde Karl XII en viss innflytelse over krigføringen mot russerne.
Utfyllende artikkel: Sammenstøtet i BenderTil slutt krevde tyrkerne at kongen skulle forlate landet. Karl XII aktet imidlertid ikke å vende tilbake til hjemlandet som en beseiret konge. Han gikk med på å forlate Tyrkia på betingelse av at han fikk med seg en tyrkisk armé på 50 000 soldater. Tyrkerne syntes naturlig nok at dette var et ganske urimelig krav, og søndag 1. februar omringet tyrkere i byen hovedkvarteret til Karl XII og hans menn. Det første skuddet ble avløst under søndagsgudstjenesten, og svenskene gikk til angrep under Karl XIIs ledelse. Striden hadde liten fremgang, ettersom verken tyrkiske offiserer, som beundret den svenske kongen, eller svenskene, som ikke så meningen med å slåss mot sine tyrkiske venner, ønsket å kjempe. Egentlig var det bare Karl XII som ville stride, for ærens skyld. Det ble stadig vanskeligere for kongen å holde kampen oppe, og til slutt ble han overmannet. Han var såret, og tilbrakte enda et år i Tyrkia i Demotika,( nå heter den Didymoteicho og ligger i Hellas) en by noen dagsritt unna hovedstaden Istanbul.
=== Hjemreise ===
Etter fem år i Tyrkia brøt den svenske leiren opp. Den 20. oktober 1714 begynte de reisen hjemover. De reiste opp langs Oltdalen inn i Transilvania. Få dager senere, den 27. oktober kl. 23.10 i byen Pitesti, tok Karl XII med seg to menn og reiste fra det ganske oppmerksomhetsvekkende og langsomme følget. Under påskudd av at de skulle bestille hester for den etterfølgende hæren, reiste han og to av hans følgesvenner, Gustaf Fredrik von Rosen og Otto Fredrik Düring, nordover mot Sverige, Karl XII under navnet «kaptein Peter Frisk», mens Gustaf Fredrik von Rosen og Otto Fredrik Düring var kapteinene «Johan Palm» og «Erik von Ungern». For å ikke bli gjenkjent, måtte kongen spille rollen som vanlig soldat og avholde seg fra sine egne strenge leveregler.
I skumringen den 28. oktober kom de frem til byen Kenin i Transilvania (dagens Romania). Her forlot kongen von Rosen med ordre om at han fire timer etter skulle følge etter kongen uten opphold, og fortsatte reisen videre sammen med Düring.
Etter å ha reist fra Mühlbach i Transilvania til Wien fortsatte kongen og Düring til hest via Bayern, Pfalz, Hessen, Hannover og Mecklenburg. Natt til 11. november 1714 kom de endelig frem til Stralsund i svenske Pommern. Da hadde de reist 2152 km på 14 døgn ved en fantastisk rytterprestasjon der de hadde tilbakelagt mer enn 150 km pr. døgn i gjennomsnitt. Karl XII hadde lyktes med å reise i hemmelighet, og det hadde ikke engang gått bud til Sverige om at han hadde forlatt Ungarn. Resten av den svenske hæren ankom ikke Pommern før i mars 1715.
=== Tilbake i Sverige ===
Karl XIIs hjemkomst vakte stor glede blant folket i Sverige, som håpet på fred. Karl XII ønsket imidlertid en ærefull fred, der Sveriges stilling som stormakt ble bevart. Mens han hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa hadde tsar Peter erobret tilbake Finland, Danmark hadde tatt Bremen-Verden og prøvde å lokke Georg av Hannover og England inn i et forbund, samt at Fredrik Vilhelm I av Preussen rustet opp troppene sine for å angripe Sverige. Kongen hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.
Karl XII opprettet sitt nye hovedkvarter i Lund så han kunne være nær krighendelsene. Han ga ordrer om å utruste en ny hær. Han innførte også et nytt forvaltningssystem, ettersom han hadde fått mange brev fra sine rådsherrer der de hadde klaget over nøden i landet. Han valgte også å utnevne en ny personlig rådmann, friherren og den holstein-gottorpske ministeren Georg Heinrich von Görtz, ettersom han mistenkte rådsmennene for å ha ansvaret for noe av nøden. Görtz var en mann med store ambisjoner og arbeidet hardt for å nå disse. Som administrator i Sverige fungerte han utmerket, og Karl XII selv satte stor pris på ham, i motsetning til den svenske adelen og de høyere tjenestemennene.
I januar 1716 samlet kongen sine tropper i Lund, antakelig for å forsøke å gå på isen over til Sjælland. Imidlertid førte en plutselig storm med seg mildvær, og planene sviktet. Han gjorde et nytt forsøk på å angripe, denne gangen ved å ta Christiania og andre deler av Sør-Norge i februar – april samme år, men også disse planene mislyktes. Han besluttet å reise hjem igjen, ettersom nye farer truet der. Tsar Peter hadde samlet en armé på 40 000 mann og ført den til København. Der slo de leir, men det ventede angrepet kom aldri. Tsaren og den danske kongen, Fredrik IV ble uenige, og samarbeidet opphørte. Tsar Peter selv hadde stor respekt for den svenske hæren, og uten støtte turde han ikke angripe. Görtz benyttet dette, og utviklet en ny strategi for Sverige. Ved å spille på at tsaren hadde nesten ruinert landet med krigen, forsøkte han å slutte fred med russerne. De inngikk en avtale om at Russland skulle få beholde Ingermanland med St. Petersburg, men de skulle hjelpe Sverige med å erobre Norge fra Danmark.
=== Angrepet på Norge ===
Med tsarens hær som støtte virket muligheten til å gå ut av den store nordiske krig med ære sikrere. Våren 1718 forlot Karl XII og hans hær Lund på vei mot den norske grensa. Han stanset en stund hos sin lillesøster og på det tidspunktet eneste gjenlevende familiemedlem, Ulrika Eleonora, på slottet Vadstena, men i oktober begynte han felttoget mot danskene. Selv ledet han 36 000 mann mot Sør-Norge, mens 7 500 mann skulle angripe Trondheim lenger nord.
I begynnelsen gikk det bra for svenskene. Nordmennene viste lite motstand før de kom til Fredriksten festning i Fredrikshald (dagens Halden). Dette ble knutepunktet for svenskene. De beleiret festningen og kjempet seg langsomt fremover mot murene. Om dagen kjempet de åpent, mens de om natten gravde nye skyttergraver for å komme enda nærmere nordmennene. De norske soldatene fortsatte å skyte på fienden selv om det hadde blitt mørkt, og man regner med at det døde mellom 10 og 20 soldater hver natt.
Kvelden 30. november 1718 var kongen ute og inspiserte. Mellom kl. 8 og kl. 9, mens han befant seg i en av de gamle svenske skyttergravene, ble han truffet av en kule som gjennomboret tinningen og førte til en umiddelbar død. Hans legeme ble ført til Tistedalen og videre hjem over Svinesund til Sverige av de svenske troppene. 13. desember hadde kongens legeme ankommet til Uddevalla, og den 25. desember ble kroppen balsamert. Samme dag ble hans lillesøster, Ulrika Eleonora, kronet til dronning av Sverige. Den 2. januar 1719 ble Karl XII ført videre til Stockholm, hvor han ble gravlagt i Riddarholmskyrkan den 26. februar 1719.
Det er en stor uklarhet om hvem det er som skjøt Karl XII. Noen historikere mener det var en soldat fra de norske styrkene, andre mener at det var en svensk soldat som utførte ugjerningen fordi kongen hadde blitt så upopulær blant det svenske folket. Den tredje mulige, og mest sannsynlige, drapsmannen er etter flere forskeres mening den franskfødte offiseren André Sicre, som antagelig handlet på oppdrag fra Fredrik av Hessen, kongens svoger.
== Galleri ==
== Karl XII i moderne populærkultur ==
I tv-serien Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer, som ble vist på NRK i 2005, må brødrene Dal spore opp Karl XIIs gamasjer for å forhindre at Norge kommer i union med Sverige igjen. Svenskekongen blir i serien spilt av Åsleik Engmark.Carolus Rex - et album av power metal- bandet Sabaton som tar for seg hele historien rundt Karl XII
== Litteratur ==
Gunnar Grenander, Karl XII:s död. Ett ögonvittnes berättelse bekräftas, Meddelanden från Armémuseum 1988
Frans G. Bengtsson, Karl XII:s levnad (1935–36)
Voltaire, Karl XII (1731)
Bengt Liljegren, Karl XII: En biografi (2000)
Rolf Uppström, Mysteriet Karl XII:s död (1994)
Arthur Stille, Carl XII:s fälttågsplaner 1707–1709 (1908)
Harald Hjärne, Karl XII: Omstörtningen i Östeuropa 1697–1703 (1902)
Peter From, Karl XII:s död – gåtans lösning (2005) ISBN 91-85057-56-8
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles XII of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Karl XII av Sverige – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
KarlXII.se av Peter From
Svensk Historisk Forskning
Karl XII av Anders Wesslén
Karl XII – hans liv och krig
Karl XII av Björn Söder | Karl XII (født , død ) var Sveriges konge fra 1697 frem til sin død i 1718. Sammen med Gustav II Adolf er han Sveriges mest kjente krigerkonge. Han ledet Sverige gjennom en serie forsvarskriger under den store nordiske krig, utløst av at den østlige rikshalvdelen (dagens Finland og Baltikum) ble truet av Russland. Han ble skutt under beleiring av Fredriksten festning . Det finnes en rekke teorier om hvordan han ble drept; mange mener at han falt for en kule fra egne rekker, andre mener at morderen var den franskfødte offiseren André Sicre som det er antatt handlet på oppdrag fra Fredrik av Hessen, kongens svoger. Den mest sannsynlige teorien er at kongen falt for en kule fra norsk-dansk side. | 2,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_II_av_Preussen | 2023-02-04 | Fredrik II av Preussen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1786', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1712', 'Kategori:Huset Hohenzollern', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra den østerrikske arvefølgekrigen', 'Kategori:Personer fra syvårskrigen', 'Kategori:Prøyssiske kongelige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske monarker'] | Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty. Friedrich der Große, født 1712, død 1786, var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm I, og bror av Sveriges dronning Louise Ulrike.
Fredrik den store fulgte på den ene side i sin fars, soldatkongens, fotspor ved selv å lede de prøyssiske styrkene i de tre schlesiske kriger, men samtidig anses han også som én av de fremste representantene for det såkalte opplyste enevelde. Han betegnet seg selv som «statens fremste tjener».
| Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty. Friedrich der Große, født 1712, død 1786, var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm I, og bror av Sveriges dronning Louise Ulrike.
Fredrik den store fulgte på den ene side i sin fars, soldatkongens, fotspor ved selv å lede de prøyssiske styrkene i de tre schlesiske kriger, men samtidig anses han også som én av de fremste representantene for det såkalte opplyste enevelde. Han betegnet seg selv som «statens fremste tjener».
== Tidlige år ==
Han var født i Berlin og var sønn av Fredrik Vilhelm I, den såkalte «soldatkongen» som opprettet en formidabel armé og utviklet en effektiv stat. Hans mor var Sophie Dorothea av Hannover (1687–1757). I motsetning til sin mann hadde Sofia gode manérer og var godt utdannet. Hans morfar, kurfyrst Georg, var arving av dronning Anne av Storbritannia som Georg etterfulgte i 1714 som kong Georg I av Storbritannia.
På den tiden da Fredrik ble født, hadde husene Brandenburg og Hannover stor velstand. Fredriks fødsel ble ønsket velkommen av hans bestefar med mer enn vanlig glede, da to av hans barnebarn døde i ung alder. Fredrik Vilhelm ønsket at hans sønner og døtre ikke skulle utdannes som prinser og prinsesser, men som barn av vanlige folk. Han hadde blitt utdannet av en fransk kvinne, madame de Montbail som senere ble madame de Rocoulle, og han ønsket at hun skulle utdanne hans barn. Fredrik ble opplært av hugenottiske guvernanter og tutorer og lærte fransk og tysk samtidig. Det ble senere gjerne sagt at han snakket fransk bedre enn tysk. Fransk var også det språket han foretrakk å tale.
Som kronprins viste Fredrik lidenskapelige interesser for fransk litteratur, poesi, filosofi og italiensk musikk. Dette gjorde hans far mistenksom. Han så helst at hans sønn hadde mer «maskuline» interesser som jakt og ridning. Han kalte sin sønn en «feminin kar» og utsatte ham for blodig og ydmykende juling. Da han var 18, planla Fredrik å flykte til England med en gruppe venner, alle lavere offiserer i hæren. Men han avslørte sin flukt og ble arrestert sammen med sin venn Hans Hermann von Katte. Det ble reist en forræderianklage mot både prinsen og Katte siden de var offiserer i den prøyssiske hær og hadde forsøkt å flykte fra Preussen. Ifølge anklagen skal de til og med ha klekket ut en plan om å alliere seg med Storbritannia mot den prøyssiske kongen. Prinsen ble truet med dødsstraff og kongen utelukket ikke en henrettelse. Den stolte prinsen måtte undergi seg farens krav. Fredrik ble tvunget til å se på at hans venn Katte ble halshogd den 6. november 1730 og ble nøye overvåket i årene som fulgte.
Den eneste måten som Fredrik kunne blidgjøre sin far (og få tilbake sin tittel som kronprins), var gjennom sitt ekteskap med Elisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern 12. juni 1733. Dette ufrivillige ekteskapet gav ingen barn ettersom Fredrik hovedsakelig ignorerte sin kone etter at han ble konge. De fleste moderne biografiene om ham er enige om at Fredrik var homofil.Som 16-åring hadde han trolig et forhold til farens pasje, den 17 år gamle Peter Karl Christoph von Keith. Ryktet spredde seg etter hvert til Fredrik Vilhelm som sendte von Keith til et regiment nær den nederlandske grensen, og Fredrik ble sendt til Wusterhausen for å gjøre opp for syndene sine. Det var også mistanke om at forholdet til von Katte var romantisk, og at det kan ha bidratt til kongens sterke reaksjon mot ham.Etter denne krisen i forholdet med kongen på begynnelsen av 1730-årene, inngikk far og sønn en kjølig fred sent i 1730-årene. Fredrik Vilhelm gav sin sønn slottet Rheinsberg nord for Berlin. I Rheinsberg samlet Fredrik et lite antall musikere, skuespillere og andre kunstnere. Han tilbrakte tiden sin med å lese, se på dramatiske skuespill, lage og lytte til musikk og han regnet denne tiden som en av de lykkeligste i hans liv.
Arbeidene til Niccolò Machiavelli, som Fyrsten, ble regnet som en rettledning til oppførselen til en fyrste på Fredriks tid. I 1739 fullførte Fredrik sin Antimachiavel, ou Examen du Prince de Machiavel, et skrift hvor han motsatte seg Machiavelli. Det ble publisert anonymt i 1740, men ble antagelig spredt av Voltaire.
== Tiden som konge ==
Fredriks mål var å forbedre riket, for å nå dette målet, utkjempet han sine kriger hovedsakelig mot Østerrike, hvis Habsburg-dynasti hersket som keisere av det tysk-romerske riket nesten kontinuerlig fra det 15. århundre til 1806. Fredrik etablerte Brandenburg-Preussen som den femte og minste stormakten i Europa ved å bruke ressursene hans far hadde gjort tilgjengelig. I 100 år gjorde den østerriksk-prøyssiske rivaliseringen et forent Tyskland umulig inntil Preussen beseiret Østerrike i slaget ved Königgrätz i 1866.
Fredrik ledet de prøyssiske styrkene under den østerrikske arvefølgekrigen (1740–1748) og syvårskrigen (1756–1763), ikke bare som konge, men også som militær kommandant i felten. (Den bayerske tronfølgekrigen, som inntraff senere i hans regjeringstid (1778), var derimot en konflikt uten nevneverdige militære trefninger.) Han hadde stor suksess på slagmarken, og blir av mange ansett som en av de mest betydelige militære ledere gjennom tidene. Blant andre Napoléon Bonaparte så på Fredrik som det største taktiske geniet i historien. Enda viktigere var hans operasjonelle suksesser, særlig ved å hindre samlingen av overlegne fiendehærer og ved å være til rett sted til rett tid for å holde fiendtlige hærer ute av Preussens kjerneområder.
Fredrik klarte å forbedre Preussen fra å være en bakgård i Europa og gjorde landet til en økonomisk sterk og politisk reformert stat. Hans innlemmelse av Schlesien i det prøyssiske kongeriket var iscenesatt for å gi Preussens nye industrielle råmateraler, og han beskyttet disse industriene med høy toll og minimale restriksjoner på intern handel. Kanaler ble bygget, myrer ble drenert slik at de kunne bli til landbruksjord og nye avlinger, som potet og nepe, ble introdusert. Med hjelp fra franske eksperter, reorganiserte han systemet med indirekte skatt som gav staten mer inntekt enn direkte skatt. Han avskaffet tortur og gav vid religiøs frihet, selv om han selv ikke brydde seg noe særlig om religion. Han gav sin stat et moderne byråkrati, og lovene for embetsverket var basert på respekt for lov og etikk i tillegg til stolthet i ens yrke. Denne arven ble gitt videre til den moderne tyske stat og er hovedgrunnen til at han fremdeles blir sett opp til som en stor statsmann i Tyskland.
Sine siste år tilbrakte han på slottet Sanssouci i Potsdam, sterkt plaget av sykdom. Uten egne barn ble Fredrik etterfulgt av sin nevø, kong Fredrik Vilhelm II.
== Kunstneren ==
Fredrik var en begavet musiker. Han spilte tverrfløyte og komponerte hundre sonater for fløyte, i tillegg til fire symfonier. Hans hoffmusikere inkluderte Carl Philipp Emanuel Bach, Johann Joachim Quantz og Franz Benda. Et møte med Johann Sebastian Bach i 1747 i Potsdam fikk Bach til å skrive Musikalisches Opfer.
Han ønsket også å være en filosof-konge som den romerske keiser Marcus Aurelius. Han holdt seg tett opp mot den franske opplysningen og beundret fremfor alt én av dens største tenkere, Voltaire, som han ofte korresponderte med. Deres personlige vennskap kjølnet derimot etter Voltaires besøk i Berlin og Potsdam i 1750-1753.
Fredrik den store inviterte Joseph Louis Lagrange til å etterfølge Leonhard Euler ved akademiet i Berlin.
I tillegg til sitt morsmål tysk, snakket han fransk, engelsk, spansk, portugisisk og italiensk. Han forstod også latin, antikk og moderne gresk og hebraisk. Senere i livet lærte han seg baskisk, slavisk og kinesisk.
== Arv ==
Fredrik fikk konstruert kjente bygninger i sin hovedresidens, Berlin, hvor nesten alt eksisterer den dag i dag, slik som Statsoperaen i Berlin, det kongelige bibliotek (idag Staatsbibliothek zu Berlin), Sankt Hedwigskathedrale, de franske og tyske domene på Gendarmenmarkt og prins Henriks slott (nå sete for Humboldt-Universität zu Berlin). Men kongen foretrakk å tilbringe sin tid i sin sommerresidens i Potsdam hvor han bygget slottet Sanssouci, den viktigste bygningen i nordtysk rokokko.
Til denne dag forblir Fredrik en kontroversiell figur i Tyskland og Sentral-Europa. Han kalte seg den «fremste tjener av staten», men den østerrikske keiserinnen Maria Theresia kalte ham «den onde mannen i Sanssouci». Han var begge deler: En opplyst hersker og en hensynsløs despot. Gjennom reformer, krig og den første delingen av Polen (1772) forandret han staten Brandenburg-Preussen til en europeisk stormakt.
Fredrik trodde ikke på kongers guddommelige rett og gikk ofte i gamle militære uniformer som var forskjellige fra den overdrevne franske stilen. Han mente kun at kronen var «en hatt som slapp regnet inn».
== Økonomi ==
Under styret til Fredrik II førte sjuårskrigen og annekteringen av Schlesien til store endringer i økonomien. Sirkulasjonen av devaluert valuta holdt prisene høye. For å gi thaleren ny verdi, ble myntvedtaket av mai 1763 foreslått. Denne stabiliserte kursen til devaluerte mynter som ble akseptert og gav muligheter for betaling i mynter i verdier fra før krigen. Dette ble i det nordlige Tyskland erstattet av reichsthaler, verdt en fjerdedel av en konvensjonsthaler. Preussen brukte en thaler som bestod av fjorten kølnermark i sølv. Mange andre herskere fulgte snart i fotsporene til Fredrik i å reformere deres egne myntenheter, noe som førte til mangel i valuta.
== Se også ==
Rytterstatuen av Fredrik II av Preussen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karl Otmar Freiherr von Aretin o.a.: Friedrich der Große. Herrscher zwischen Tradition und Fortschritt. Orbis-Verlag, München 1991, ISBN 3-572-00507-8
Siegfried Fischer-Fabian: Preußens Gloria. Der Aufstieg eines Staates. Kaiser, Klagenfurt 1991, ISBN 3-7043-4043-X
James R. Gaines: Evening in the Palace of Reason. Bach meets Frederick the Great in the age of enlightement. Harper Perennial Books, London 2005, ISBN 0-00-715658-8
Oswald Hauser (Hrsg.): Friedrich der Große in seiner Zeit. Böhlau, Köln 1987, ISBN 3-412-08186-8
Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
Johannes Kunisch: Friedrich der Große. Der König und seine Zeit. Beck, München 2004, ISBN 3-406-52209-2
Peter Lill: Friedrich der Große, Anekdoten. Ullstein Verlag, Frankfurt/M. 1991, ISBN 3-548-34865-3
Christian Graf von Krockow: Friedrich der Grosse. Ein Lebensbild. Bastei Lübbe, Bergisch-Gladbach 2000, ISBN 3-404-61460-7
Ingrid Mittenzwei: Friedrich II. von Preußen. Eine Biographie. Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1990, ISBN 3-326-00400-1
Theodor Schieder: Friedrich der Große. Ein Königtum der Widersprüche. Friedrich II. im siebenjährigen Krieg. Propyläen-Verlag, Berlin 2002, ISBN 3-549-07157-4
Wolfgang Venohr: Der große König. Friedrich II. im siebenjährigen Krieg. Lübbe, Bergisch-Gladbach 1995, ISBN 3-7857-0681-2
Wolfgang Venohr: Fridericus Rex. Friedrich der Große-Porträt einer Doppelnatur. Lübbe, Bergisch Gladbach 2000, ISBN 3-7857-2026-2
Dieter Wunderlich: Vernetzte Karrieren. Friedrich der Große, Maria Theresia und Katharina die Große. Pustet, Regensburg 2000, ISBN 3-7917-1720-0
Robert B. Asprey, Frederick the Great: the Magnificent Enigma (New York: Ticknor & Fields, 1986) ISBN 0-89919-352-8
Ritter, Gerhard Frederick the Great, A Historical Profile, translated, with an introduction by Peter Paret, Berkeley : University of California Press, 1968.
Ernest Lavisse The Youth of Frederick the Great, translated from French by Mary Bushnell Coleman, Chicago S.C. Griggs and Company 1892.
== Eksterne lenker ==
Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg
Offisiell hjemmeside for huset Hohenzollern
Historien om Fredrik og Madame de Pompadour
Den prøyssiske hær (engelsk) | Fredrik II er navnet på flere personer: | 2,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunnskap | 2023-02-04 | Kunnskap | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Kunnskap', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Vitenskap'] | Kunnskap er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen. Kunnskap kan benyttes med hensikt.
Mange typer kunnskap skapes og forvaltes i fellesskap mellom mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap tilegnes i lys av det miljøet vi lever i – ifølge Thomas Kuhn dannes for eksempel vitenskapelig kunnskap innenfor et paradigme som former forskernes erfaringer.
Forutsetningene for å ha kunnskap er en sentral og omdiskutert del av filosofien, nemlig epistemologi (eller erkjennelsesteori, læren om sannhet).
| Kunnskap er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen. Kunnskap kan benyttes med hensikt.
Mange typer kunnskap skapes og forvaltes i fellesskap mellom mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap tilegnes i lys av det miljøet vi lever i – ifølge Thomas Kuhn dannes for eksempel vitenskapelig kunnskap innenfor et paradigme som former forskernes erfaringer.
Forutsetningene for å ha kunnskap er en sentral og omdiskutert del av filosofien, nemlig epistemologi (eller erkjennelsesteori, læren om sannhet).
== Den klassiske kunnskapsdefinisjonen ==
Kunnskap kan defineres som begrunnet sann oppfatning (på engelsk: «justified true belief»). Denne definisjonen stammer fra Platon, som selv kritiserte den, og kalles gjerne den klassiske definisjonen eller standarddefinisjonen av kunnskap. De tre betingelsene begrunnelse, sannhet og oppfatning er til sammen både nødvendige og tilstrekkelige kriterier for at noe skal være kunnskap for en person:
At kunnskap er en spesiell form for oppfatning betyr at noe ikke kan være kunnskap for oss hvis vi ikke har en oppfatning av det. Samtidig er det ikke full enighet om akkurat hva en oppfatning er. Dette kriteriet innebærer også at f eks datamaskiner neppe kan ha kunnskap, siden de ikke er i stand til å tro i vanlig forstand.
At kunnskap må være sann betyr at noe som er feil ikke kan være kunnskap, uansett hvor sterk oppfatning vi har om det. Dette kriteriet er ikke kontroversielt, selv om det finnes flere ulike syn på hva sannhet her. Siden vår forståelse av sannhet forandrer seg over tid, kan videre det som på et tidspunkt betraktes som kunnskap senere vise seg å bare være tro, som i beste fall i en periode var begrunnet.
At kunnskap må være begrunnet betyr at for at noe skal være kunnskap må vi ha en grunn til å tro at det er sant - helst en grunn vi er i stand til å forklare for oss selv og til andre. Det at vi tror på noe «ut av det blå», det vil si uten grunn, gjør det ikke til kunnskap, selv om det tilfeldigvis skulle vise seg å være sant. Det er mange ulike syn på hva begrunnelse er. Et vanlig syn er at kunnskap må være begrunnet av evidens, det vil si av empiriske observasjoner som støtter kunnskapen. Når vi snakker om begrunnelse forutsetter vi gjerne at begunnelsen også skal være akseptabel. En litt mer presis variant av den klassiske kunnskapsdefinisjonen er derfor: velbegrunnet sann oppfatning.
== Andre definisjoner ==
Kunnskap kan også defineres som et nettverk av informasjon (faktuelt semantisk innhold) som er blitt organisert - gjennom f eks erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon - slik at deler av informasjonen i nettverket f eks forklarer eller utdyper informasjonen i andre deler. Slike ''nettverksdefinisjoner'' av kunnskap brukes blant annet i fagområder som kunstig intelligens, der datamaskinell bearbeiding og lagring av eksternalisert kunnskap (se under) står sentralt.
I likhet med informasjonen er kunnskapen fornybar ressurs som kan bli brukt om og om igjen, men kunnskap har også egenskaper som skiller seg fra informasjonens egenskaper:
Informasjon er fragmentert, kunnskap er plassert i en mental vev der det er meningsbærende koblinger mellom nodene.
Informasjon kan overføres slik den er. Kunnskap må bli konstruert i en vev av meningsbærende koblinger.
Informasjon trenger ikke være kontekstualisert. Kunnskap er alltid en del av en større sammenheng.
Informasjon forutsetter klarhet. Kunnskap forutsetter intellektuelle utfordringer.
Mestring av informasjon kan vises gjennom reproduksjon. Mestring av kunnskap vises gjennom nyskapende bruk.
== Kunnskapstyper ==
Uansett hvordan vi definerer kunnskap kan vi skille mellom ulike former for kunnskap.
=== A priori og a posteriori kunnskap ===
Filosofen Immanuel Kant skiller mellom a priori og a posteriori kunnskap:
A priori («fra det tidligere», dvs «før erfaring») kunnskap er uavhengig av erfaring og ligger til grunn for sanseinntrykkene våre. Eksempler på a priori kunnskap finner vi i matematikken («1+1=2»), selvinnlysende sannheter (tautologier, f eks at «alle unkarer er ugifte») eller logiske resonnementer ut fra gitte antagelser.
A posteriori («fra det senere», dvs «etter erfaring») kunnskap er avhengig av direkte erfaring gjennom sanseinntrykk eller indirekte av empirisk evidens. Eksempler på a posteriori kunnskap finner vi i vitenskapene, i personlige erfaringer og i skolelærdom.
=== Kunnskap de dicto, de re og de se ===
Filosofien skiller også mellom en persons kunnskap om fakta (de dicto), kunnskap om ting (de re) og kunnskap om personen selv (de se). Hvis man får høre av andre at en navngitt person er svært musikalsk, men ikke selv kjenner personen, er dette faktakunnskap (de dicto). Hvis man derimot møter den samme personen og hører henne spille kan man få kunnskap de re. Og hvis en person selv vet at han er musikalsk er dette kunnskap de se for personen. (I disse eksemplene antar vi at det er grunn til å oppfatte personene som musikalske og at det er sant at de er det.)
=== Overfladisk og dyp kunnskap ===
Vi kan også dele kunnskap inn i overflatekunnskap og dybdekunnskap:
Overflatekunnskap er spesifikk kunnskap om faktiske forhold. Eksempler på overflatekunnskap er at Irak ble grunnlagt som en britisk koloni og at Irak i dag er politisk ustabilt. Overflatekunnskap er like viktig som dybdekunnskap, men har lavere overføringsverdi.
Dybdekunnskap er kunnskap satt i en større sammeheng. Dybdekunnskap er knyttet sammen med annen kunnskap blant annet gjennom betydninger, årsakssammenhenger og underliggende prinsipper. Dybdekunnskap er dermed nært knyttet til forståelse og forklaring. Et eksempel på dybdekunnskap er at den politiske ustabiliteten i dagens Irak kan skyldes at landet ble dannet ved sammenslåing av befolkninger som tidligere hadde vært i konflikt med hverandre. Dybdekunnskap kan være overførbar til nye situasjoner ved at betydningene, årsakssammenhengene og prinsippene er de samme, eller ligner, selv om overflatekunnskapen endrer seg. Eksempler på overføring av kunnskap er at politisk ustabilitet i Nigeria kan ha lignende årsaker som i Irak, mens politisk ustabilitet i Egypt antagelig har andre årsaker.
=== Implisitt og eksplisitt kunnskap ===
Forskere som har studert kunnskapsorganisasjoner understreker skillet mellom implisitt (eller taus) og eksplisitt kunnskap:Implisitt (eller taus, eller stille) kunnskap er kunnskap som det er umulig, eller i det minste svært vanskelig, å overføre eller utveksle til andre, dvs å kommunisere. Bl a bruker man taus eller stille kunnskap om kunnskap som en person ikke er i stand til å uttrykke verbalt (ved å bruke naturlig språk). Kunnskapen om å sykle er et vanlig eksempel på implisitt kunnskap.
Eksplisitt kunnskap er kunnskap som det er enkelt for en person å overføre eller utveksle til andre (kommunisere). For at kunnskap skal kunne overføres må den eksternaliseres (eller innkodes) av senderen(-e) - og siden internaliseres (eller avkodes) av mottageren(-e) (se mer under Kommunikasjonsprosessen). En vanlig form for eksternalisering er verbal (eller språklig), men det finnes en rekke andre former, som bruk av avbildninger, piktogrammer og diagrammer, kroppsspråk og -bevegelser, ikke-språklige lyder osv (se mer under Verbal og (ikke-) non-verbal kommunikasjon).
Hva som er taus kunnskap for en person vil avhenge av hvor dyktig personen er til å eksternalisere og av hvordan informasjonen skal eksternaliseres (f eks ved språk eller avbildninger). Det er neppe mulig for noen å verbalisere all kunnskapen som er nødvendig for å kunne sykle, men noen klarer kanskje å forklare med ord hvordan man knyter et pålestikk. Det siste er enda enklere å eksternalisere ved bruk av avbildninger eller piktogrammer.
=== Internalisert og eksternalisert kunnskap ===
Fordi standarddefinisjonen sier at kunnskap er oppfatninger, er det strengt tatt bare tenkende vesener som kan ha kunnskap. Likevel brukes kunnskapsbegrepet også i en videre forstand, både om artefakter (f eks fagbøker: «Det finnes mye kunnskap i bøker.») som inneholder og overfører kunnskap og om noen maskiner (f eks intelligente agenter) som behandler kunnskap automatisk.
Internalisert (eller personlig) kunnskap sitter (for det meste) i nervesystemet til en levende person (eller et høyerestående dyr) og forsvinner derfor når personen (dyret) dør. De fleste typene kunnskap vi har nevnt så langt i denne artikkelen har vært internalisert kunnskap: f eks kan internalisert kunnskap være både implisitt og eksplisitt.
Eksternalisert kunnskap er kunnskap innkodet som informasjon. Eksternalisert kunnskap må derfor være eksplisitt. Den kan innkode den personlige kunnskapen til en person eller til flere personer som har samarbeidet. Den eksternaliserte kunnskapen vil eksistere så lenge det finnes data som representerer informasjonen, selv etter at skaperne (eller avsenderne, eller innkoderne) er døde. Eksempler på eksternalisert kunnskap er sakprosa, instruksjonshefter, monteringsanvisninger.
Internalisert kunnskap (i «hodet» til en person) kan altså være enten implisitt eller eksplisitt. Hvis personen velger å kommunisere (eller overføre, eller utveksle) noe av den eksplisitte informasjonen til andre må den først eksternaliseres (eller innkodes). Resultatet av denne innkodingen, som eksisterer uavhengig av personen, er det vi kaller eksternalisert kunnskap.
=== Subjektiv oppfatning, intersubjektiv og objektiv kunnskap ===
Subjektiv oppfatning er begrunnet av personlige holdninger, følelser og synspunkter, f eks at «Rembrandt er en mer interessant maler enn Rubens». En slik oppfatning kan både føles sann og virke velbegrunnet for personen det gjelder, men sannheten kan ikke vurderes objektivt. Det er derfor riktigere å snakke om subjektiv oppfatning (eller vurdering) enn om «subjektiv kunnskap».
Objektiv kunnskap er oppfatninger som kan være sanne eller usanne uavhengig av holdninger, følelser og synspunkter, f eks at «Rembrandt bodde i Amsterdam i året 1632». Når slike oppfatninger er både velbegrunnede og sanne kan vi også kalle dem objektive fakta.
Skillet mellom subjektiv oppfatning og objektiv kunnskap er uavhengig av om kunnskapen/oppfatningen er implisitt eller eksplisitt, f eks: følelsen av sensualitet i Rubens malerier er subjektiv og implisitt for de fleste ikke-spesialister; kunnskap om hvordan man maler kjeruber er i stor grad implisitt men objektiv, fordi andre kan vurdere ens malerier; «Jeg synes Rubens er fantastisk!» er både eksplisitt og subjektiv; mens «Rubens bodde mange år i Antwerpen» er eksplisitt og objektiv.
Overgangen mellom subjektiv oppfatning og objektiv kunnskap er glidende. Absolutt subjektivitet er problematisk fordi den er privat, og absolutt objektivitet er vanskelig eller umulig å oppnå fordi alle observasjoner og resonnementer vi velger å gjøre i noen grad vil preges av våre subjektive oppfatninger. I vitenskapelige sammenhenger brukes derfor ordet intersubjektivitet som en mellomvei, om kunnskap som er kommuniserbar (og altså ikke helt privat), uten at man forsøker å påberope seg fullstendig objektivitet:
Intersubjektiv kunnskap er kunnskap som er gjort kommuniserbar ved at det er mulig å forstå og evaluere metodene som er brukt til å frembringe kunnskapen og å gjøre lignende observasjoner (etterprøvinger) for å validere empirien og konklusjonene bak kunnskapen. Intersubjektiv kunnskap må derfor være eksplisitt og eksternaliserbar. Intersubjektivitet regnes som god praksis i vitenskapen.
=== Kunnskap ved kjennskap og ved beskrivelse ===
Filosofen Bertrand Russel legger vekt på skillet mellom kunnskap gjennom direkte kjennskap til ting og kunnskap gjennom indirekte beskrivelse av tingene.Kunnskap ved kjennskap (eller direkte kunnskap, engelsk: «by acquaintance», «knowledge of», tysk: «das Kennen») er knyttet til sanseopplevelser av ting utenfor en selv eller til introspektiv opplevelse av en selv. Denne kunnskapstypen ligger dermed nær kunnskap de re og de se. Den er implisitt, og kan ikke fullt ut eksternaliseres og overføres til andre.
Kunnskap ved beskrivelse (eller indirekte kunnskap, engelsk: «by description», «knowledge about», tysk: «das Wissen») er kunnskap vi har fått ved å internalisere (avkode) eksternalisert kunnskap. Denne kunnskapstypen ligner på kunnskap de dicto. Den er eksplisitt, og kan eksternaliseres og overføres videre som informasjon.
Russel argumenterer for at kunnskap ved beskrivelse er sterkest når man også har kjennskap til (personlig opplevelse av) tingene kunnskapen handler om.
=== Kunnskap individuelt og i fellesskap ===
Vi kan dessuten tilnærme oss kunnskap individuelt eller fra et fellesskapsperspektiv.Individuell kunnskap (eller den kognitive tilnærmingen) ser på kunnskap som objektivt definerte begreper og fakta. Kunnskapen overføres gjerne gjennom tekst og informasjonssystemer spiller en sentral rolle. Viktige oppgaver er å gjenbruke kunnskap gjennom standardiserte systemer og prosedyrer, med fokus på å fange og representere kunnskap. Kunnskap er en type hukommelse, og teknologistøtte er sentralt.
Kunnskap i fellesskap (eller fellesskapstilnærmingen) ser på kunnskap som sosial og erfaringsbasert. Kunnskapen overføres ved deltagelse i sosiale nettverk, som yrkesgrupper og arbeidslag. Viktige oppgaver er å skape større oppmerksomhet om interne og eksterne kunnskapskilder, med fokus på kunnskapsdeling mellom grupper og individer. Kunnskap er sosial, og tillit er en viktig forutsetning for å spre og skape ny kunnskap sammen. SEKI-modellen av kunnskapsforvandling (se nedenfor) er et eksempel på denne tilnærmingen.
=== Beskrivende og prosedyrell kunnskap ===
Beskrivende (eller deskriptiv, passiv) kunnskap er kunnskap om hvordan ting er (engelsk: «know about»). Det er kunnskap om verden, som ikke er direkte knyttet til praktiske handlinger og beslutninger, men som kan gjøres om til praktisk kunnskap ved refleksjon og utprøvning i møte med praktiske problemstillinger. I dagligtalen kalles slik kunnskap av og til teoretisk kunnskap (men i vitenskapene betyr teori noe annet).
Prosedyrell (eller imperativ, praktisk, aktiv) kunnskap er kunnskap om hvordan ting gjøres (engelsk: «know how»). Det er kunnskap for verden, som gjør en person i stand til å utføre praktiske handlinger eller gjøre praktiske valg. For eksempel er det beskrivende kunnskap å vite navnet på ulike knop (skipsknuter), mens det er prosedyrell kunnskap å kunne skille ulike knop fra hverandre og å være i stand til å knyte dem. Det er beskrivende kunnskap å vite hvordan riktig kombinasjon av fart, styrevinkel og tyngdepunkt gjør det mulig å holde balansen på en sykkel; det er prosedyrell kunnskap å kunne sykle.
Grensen mellom beskrivende og prosedyrell kunnskap vil avhenge av oppgaven man står overfor. Den vanligvis beskrivende kunnskapen om syklingens mekanikk kan bli til prosedyrell kunnskap når man skal utforme en ny type sykkel: det vil f eks være enklere å holde balansen på en sykkel med lavt tyngdepunkt.
Både beskrivende og prosedyrell kunnskap kan være enten eksplisitt eller implisitt (taus). I sin diskusjon av taus (implisitt) kunnskap i arbeidslivet, skiller Nonaka og Takeuchi mellom en kognitiv (og beskrivende) dimensjon - mentale modeller, skjema og holdninger som vi tar for gitt og som former vår oppfatning av både nåtid og fremtid - og en teknisk (og prosedyrell) dimensjon - utformell og uhåndgripelig «know-how» erhvervet gjennom lang tids praksis.
Dessuten kan både beskrivende og prosedyrell kunnskap kan være enten internalisert (personlig) eller eksternalisert. Eksternalisert prosedyrell kunnskap finner vi f eks i intelligente agenter, en type dataprogrammer som behandler kunnskap.
Mens det er mulig å tenke seg beskrivende kunnskap som kunne vært usann, passer usannhet dårligere med prosedyrell kunnskap. Slik kunnskap er i stedet mer eller mindre effektiv, formålstjenlig osv. Prosedyrell kunnskap ligger derfor litt i utkanten av standarddefinisjonen av kunnskap («velbegrunnet sann oppfatning»). En mulighet er å utvide definisjonen av kunnskap til «velbegrunnet korrekt oppfatning», der «korrekthet» fremdeles vil si sannhet for beskrivende kunnskap, mens «korrekthet» for prosedyrell kunnskap vil si effektiv/formålstjenlig.
=== Yrkeskunnskap ===
Yrkeskunnskap (eller profesjonell kunnskap) er en kombinasjon av prosedyrell og beskrivende kunnskap som gir et faglig fundert grunnlag for et yrkesmessig arbeid. Noen typer kunnskap krever omfattende informasjon om praktiske oppgaver når den brukes i praksis. Kombinasjonen av teorigrunnlag og relevant informasjon ligger til grunn for valg som gjøres eller for beslutninger. I praksis kan det også være behov for å undersøke hva slags teoretisk yrkeskunnskap som er relevant i en oppgave. Kompetansebehovet i en yrkesstilling kan være avhengig av praktiske oppgaver i konkrete tilfeller.
SEKI-modellen av kunnskapsforvandling ser på kunnskapsbygging i virksomheter som en spiral hvor kunnskapen vokser utover ved at fire typer aktiviteter stadig gjentas:Sosialisering («S») innebærer overføring av stille og internalisert kunnskap ved at personer som jobber tett sammen gjør felles erfaringer.
Eksternalisering («E») innebærer at stille kunnskap innkodes til eksternalisert kunnskap representert som informasjon.
Kombinering («K») innebærer å skape ny eksternalisert kunnskap ved hjelp av ulike eksternaliserte kunnskapskilder, f eks ved å samarbeide om å bygge prototyper.
Internalisering («I») avkoder eksternalisert kunnskap til internalisert (personlig) kunnskap i en praktisk sammenheng («læring-ved-å-gjøre»).
=== Vitenskapelig kunnskap ===
Vitenskapelig kunskap er kunnskap som er etablert og begrunnet ved bruk av vitenskapelige metoder. Slike metoder er karakterisert ved gjentatt veksling mellom teoribygging basert på empiri og datainnsamling for å prøve ut og videreutvikle teorier emprisk. Vitenskapelig kunnskap er også gjort kommuniserbar (eller intersubjektiv, se over) slik at det er mulig å forstå og evaluere metodene som er brukt til å frembringe kunnskapen og å gjøre lignende observasjoner (etterprøvinger) for å validere empirien og konklusjonene bak. Det er dermed mulig å bestride vitenskapelig kunnskap ved å påvise feil eller mangler i den vitenskapelige metoden eller observasjonene bak.
=== Metakunnskap ===
Metakunnskap (av gresk «meta»: «etter» eller «bortenfor», men i dag vanligvis brukt i betydningen «over») er kunnskap om kunnskap, for eksempel om ulike former for og formål med kunnskap og hvordan vi skaper og vurderer om noe er kunnskap. Den grenen av filosofien som forvalter slik kunnskap kalles epistemologi. Denne Wikipedia-artikkelen er også et eksempel på metakunnskap (så lenge vi oppfatter den som korrekt og velbegrunnet).
== Tilnærminger til kunnskap ==
Det finnes ulike tilnærminger til hvordan vi kan oppnå kunnskap:
Sunn fornuft (som i engelske «common sense») søker kunnskap i den grunnleggende evnen til å oppfatte, forstå og vurdere ting som de fleste mennesker har og som vi normalt og uten videre diskusjon forventer at ethvert menneske skal ha. Filosofen Charles S. Peirce argumenterer f eks for kritisk sunn fornuft («critical common-sensism») som tilnærming til kunnskap. Peirce understreker at kunnskap basert på sunn fornuft forutsetter at man hele tiden er villig til, og søker, å revurdere sine grunnleggende antagelser. En fordel med sunn fornuft er at den er inkluderende ved at den forsøker å ta utgangspunkt i erfaringer som er felles for de fleste mennesker. En ulempe er at det ikke er fullstendig enighet om hva sunn fornuft er, og begrepet kan misbrukes retorisk i diskusjoner. Dessuten har mange historiske «sannheter» som lenge ble oppfattet som sunn fornuft siden vist seg å være feilaktige, f eks at «jorden er sentrum i universet».
Rasjonalitet vil si å søke etter kunnskap gjennom logiske resonnementer. Noe er kunnskap hvis det er basert på et logisk resonnementet ut fra gitte grunnleggende antagelser. For å bestride rasjonell kunnskap må man påvise feil eller mangler i resonnementet eller i antagelsene. En fordel med rasjonalisme er at den dermed blir eksplisitt og klar. Ulemper er at den er ekskluderende ved at den forutsetter kunnskap om og ferdigheter i logisk resonnering. Ren rasjonalitet er ikke opptatt av datainnsamling og systematisk teoriutprøving, men kan selvsagt kombineres med slike aktiviteter. Den rasjonalistiske tilnærmingen til kunnskap er sentral i formalvitenskapene, særlig i matematikken.
Empiri (som i engelsk: «science», for eksempel basert på empirisme eller realisme) vil si å søke etter kunnskap ved hjelp av vitenskapelige metoder, som er kjennetegnet ved gjentatt veksling mellom teoribygging på grunnlag av data og datainnsamling for å prøve ut og videreutvikle teorier. For å bestride slik kunnskap må man derfor påvise feil eller mangler i selve dataene eller i metoden bak. En fordel med vitenskapelig utprøving er at den kan gjøres intersubjektiv (se over). Ulemper er at den kan være ekskluderende ved at den forutsetter kunnskap om vitenskapelig metode, og at det ikke er fullstendig enighet om hvilke vitenskapelige metoder som er de beste for enhver type kunnskap: det er karakteristisk for vitenskapen at metodene som brukes er i kontinuerlig utvikling. (Vi kunne kalle denne tilnærmingen den vitenskapelige tilnærmingen til kunnskap siden den er sentral i de empiriske vitenskapene, f eks i naturvitenskap (engelsk: «science») og samfunnsvitenskap, men det norske ordet vitenskap er bredere enn det engelske «science», fordi det også dekker formal- og humanvitenskapene.)Disse tre tilnærmingene - sunn fornuft, rasjonalitet og empiri - er langt fra gjensidig utelukkende. Tvert i mot vil god kunnskapsbygging gjerne kombinere de tre etter behov, så lenge kombinasjonen er klar og eksplisitt.
Vi har dessuten to tilnærminger som ikke fører til ekte kunnskap i henhold til den klassiske definisjonen:
Autoritæritet vil si å søke «kunnskap» gjennom personer som er sosialt, politisk eller religiøst definert som kvalifiserte kunnskapsprodusenter, for eksempel orakler, presteskap, konger, politikere og ulike eksperter. I denne tilnærmingen er noe «kunnskap» fordi en bestemt person - eller en person i en bestemt rolle - hevder det. For å bestride autoritær kunnskap må man derfor bestride personen eller rollen bak, og helst tilby en alternativ autoritet. Siden tilnærmingen tar lite hensyn til velbegrunnethet og sannhet ligger «autoritær kunnskap» utenfor standarddefinisjonen av kunnskap, og det riktigere å snakke om sosiale, politiske eller religiøse oppfatninger.
Mystisisme vil si å søke «kunnskap» gjennom autoriteter på det overnaturlige, f eks profeter, spåmenn, synske, medier og lignende. Denne tilnærmingen ligner på den autoritære, men skiller seg fra den ved at den avhenger av overnaturlige fenomener og den psykologiske og fysikalske tilstanden til mottageren av mystisk «kunnskap». I noen varianter av mystisisme tar også mottageren selv rollen som «autoritet». Slik som den autoritære. ligger denne tilnærmingen utenfor standarddefinisjonen av kunnskap, fordi den tar lite hensyn til velbegrunnethet. Det er riktigere å snakke om f eks mystiske opplevelser.
== Se også ==
Erfaring
Informasjon
Kunnskapsdepartementet
Taus kunnskap
Utdanning
Viten
Vitenskap
== Referanser ==
Salomon, G. (2002). Technology and pedagogy: -. Educationa technology, 42(2), 71-75.
== Eksterne lenker ==
Oppslagsordet «Kunskap» i Nordisk familjebok fra 1911 (på svensk) | Kunnskap er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen. Kunnskap kan benyttes med hensikt. | 2,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DVD | 2023-02-04 | DVD | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Digitale lagringsmedier', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1996', 'Kategori:Philips', 'Kategori:Video'] | DVD (Digital Versatile Disc) er et optisk digitalt platelagringsformat. DVD-platene har samme fysiske dimensjoner som CD-er, men lagringen er utført i et annet format, og med større tetthet slik at DVD-platene har mye større lagringskapasitet enn CD-platene. Data på DVD kan også lagres i to lag, noe som dobler kapasiteten og gjør formatet godt egnet til distribusjon av filmer og TV-serier. Den offisielle DVD-spesifikasjonen blir ivaretatt av organisasjonen DVD-forum.
I begynnelsen av 2000-tallet tok det nye DVD-formatet over for VHS og revolusjonerte dermed videomarkedet. I annen halvdel av 00-årene ble DVD enerådende og VHS forsvant fra markedet. Samtidig begynte Høy definisjons-formatene så smått å melde sin ankomst.
Det finnes flere ulike bruksområder for DVD-platene, for eksempel som medium for film, musikk og dataprogrammer, og platene omtales derfor gjerne med et dobbeltnavn som gjenspeiler medieinnholdet. De mest kjente DVD-typene er DVD-Video (som er det formatet som i dagligtale omtales som «DVD»), DVD-Audio, og DVD-ROM. De fysiske spesifikasjonene for platene er like, men innholdet er forskjellig.
En ordinær DVD-plate med dobbelt lag har en kapasitet på 8,5 GB, en HD DVD 30 GB og en Blu-ray 50 GB.
| DVD (Digital Versatile Disc) er et optisk digitalt platelagringsformat. DVD-platene har samme fysiske dimensjoner som CD-er, men lagringen er utført i et annet format, og med større tetthet slik at DVD-platene har mye større lagringskapasitet enn CD-platene. Data på DVD kan også lagres i to lag, noe som dobler kapasiteten og gjør formatet godt egnet til distribusjon av filmer og TV-serier. Den offisielle DVD-spesifikasjonen blir ivaretatt av organisasjonen DVD-forum.
I begynnelsen av 2000-tallet tok det nye DVD-formatet over for VHS og revolusjonerte dermed videomarkedet. I annen halvdel av 00-årene ble DVD enerådende og VHS forsvant fra markedet. Samtidig begynte Høy definisjons-formatene så smått å melde sin ankomst.
Det finnes flere ulike bruksområder for DVD-platene, for eksempel som medium for film, musikk og dataprogrammer, og platene omtales derfor gjerne med et dobbeltnavn som gjenspeiler medieinnholdet. De mest kjente DVD-typene er DVD-Video (som er det formatet som i dagligtale omtales som «DVD»), DVD-Audio, og DVD-ROM. De fysiske spesifikasjonene for platene er like, men innholdet er forskjellig.
En ordinær DVD-plate med dobbelt lag har en kapasitet på 8,5 GB, en HD DVD 30 GB og en Blu-ray 50 GB.
== Teknisk informasjon ==
Mens det på en CD maksimalt kan være opptil 800 megabyte (vanligvis 700), kan en tolags, ensidig DVD romme omtrent 9 gigabyte og en tolags, tosidig plate omtrent 17 gigabyte. Det finnes også enkeltsidige enlags DVD-plater er det plass til 4,7 gigabyte på; de fleste tomme DVD-er man får kjøpt i butikken er av denne typen. DVD-teknologien tillater to lag med informasjon på hver side av platen. Laserstrålen som avleser platen kan skifte fokus for å lese informasjon i to ulike dybder - ved avspilling av en spillefilm merker man ofte en liten pause i bilde og lyd omtrent midtveis i det laseren hopper over til lag to. Dataene i de to lagene er ofte lagret slik at i ett lag ligger dataene ordnet fra innerst på platen og utover, i det andre fra ytterst på platen og innover, dette gjør at laseren ikke må flytte seg så langt for å fortsette avspillingen. Denne løsningen kalles "Reverse Spiral Dual Layer" (RSDL).
DVD-filmer har filsystemet ISO 13346. En DVD-film kan bestå av flere filmfiler (filendelse .vob), og menyene er separate filer. Det at DVD-er har filsystem, gjør at de kan monteres, slik at man kan se de enkelte filene og spille dem uavhengig av menysystemet. Men dette forutsetter at man bruker et operativsystem som tillater brukeren å montere filsystemer.
Hvis man ved hjelp av en datamaskin går inn og ser på strukturen i en film-DVD (på Windows: Min datamaskin, høyreklikk på DVD-ikonet, Utforsk) vil man se to mapper, AUDIO_TS og VIDEO_TS. AUDIO_TS er alltid tom, men er påkrevd som en del av spesifikasjonen på en DVD selv om den ikke har noen funksjon. I mappen VIDEO_TS ligger det en rekke filer av typene vob, ifo og bup. Vob-filene inneholder selve filmen og menyene på DVD-en, og de som inneholder filmen er ofte svært store (opptil en gigabyte). Ifo-filene beskriver f.eks. hvordan en meny virker, hva som skjer hvis man klikker et gitt sted på menyen, og hvordan filmen (vob-filene) er delt opp i kapitler. Bup-filene står for backup. De inneholder nøyaktig samme data som ifo-filene, og er der i tilfelle det f.eks. skulle bli en ripe i platen akkurat der ifo-filen befinner seg så platen blir ubrukelig.
Containerformatet vob som brukes på DVD-er kan inneholde flere forskjellige typer data samtidig. Videodelen av filen er alltid komprimert i MPEG-2 format. På lyddelen kan man velge mellom flere forskjellige formater, bla. ukomprimert lineær PCM, 6-kanals Dolby Surround (det vanligste), eller eventuelt MP2 selv om det er lite brukt.
== DVD-ens kapasitet ==
Merk: GB betyr her gigabyte som i 109 (eller 1,000,000,000) bytes. De fleste datamaskiner vil vise gibibyte som er 230 (eller 1,073,741,824) bytes.
Eksempel: Plate med 8.5 GB kapasitet vill tilby deg:
(8.5 x 1,000,000,000) / 1,073,741,824 ≈ 7.92 GiB.
== Regionkoder ==
DVD-videoplater inneholder en eller flere regionkoder (soner) som angir hvilket område de kan distribueres og avspilles i. Dette systemet deler verden opp i seks soner (se tabell). DVD-spillerne har tilsvarende regionkoding, og kan bare spille av DVD-er med samme regionkode. Det er imidlertid mulig å kjøpe regionfrie dvd-spillere eller å modifisere spilleren slik at den tar alle regioner.
Soneinndelingen ble presset frem av filmindustrien i Hollywood på 1990-tallet. Dette for å forhindre at f.eks. folk i Europa skulle kunne bestille splitter nye filmer direkte fra USA - lenge før filmselskapene ønsker å slippe dem på det europeiske markedet.
== DVD-produksjon ==
En DVD-plate kan enten trykkes eller brennes. Trykking av DVD foregår ved hjelp av en glassmaster på en fabrikk. For å lage en DVD-videoplate bruker man som oftest et DVD-authoringprogram. Dette er et dataprogram som setter opp menyer, koder video, bilder, tekst mm. på riktig måte. Programmet bygger til slutt et DVD-prosjekt og brenner det til en plate eller en DVD-master (det vanligste er DLT tape). Det finnes også DVD-brennere som tar opp video (f.eks. et fjernsynsprogram) og brenner det direkte på en DVD. Det finnes også flere DVD-formater så det er derfor viktig å sjekke at den spilleren kan lese formatet du har brukt. DVD-R er det eldste formatet, et nyere er DVD+R. De fleste nyere spillere tar begge formater.
=== DVD-format ===
Det finnes flere ulike typer DVD for innspilling i apparater beregnet for hjemmebruk:
DVD-R – (DVD Recordable) En plate som tillater innspilling én gang (det som spilles inn kan ikke slettes).
DVD+R – (DVD Recordable) Nyere format men fungerer på samme måte som DVD-R.
DVD-RW – (DVD ReWritable) Som DVD-R, men innholdet kan også slettes og platene kan anvendes for innspilling flere ganger.
DVD+RW – (DVD ReWritable) Fungerer på samme måtet som DVD-RW, men nyere format.
DVD-DL – (DVD Dual Layer) En plate med «dobbelt lager». På den kan man, med en Dual Layer-brenner, brenne over 8 gigabyte, altså nesten dobbelt så mye informasjon som en vanlig DVD-R eller DVD-RW. Kjøp- og leiefilmer på DVD er ofte Dual Layer-plater.
DVD+DL – (DVD Dual Layer) Samme som DVD-DL men som bare er mulig å brenne/spille inn i apparater som håndterer DVD+DL.
== Historie ==
På begynnelsen av 1990-tallet var det to optiske lagringsstandarder under utvikling: Multimedia Compact Disc (MMCD), støttet av Philips og Sony, og Super Disc (SD), støttet av Toshiba, Time-Warner, Matsushita Electric, Hitachi, Mitsubishi Electric, Pioneer Corporation, Thomson og JVC. IBM jobbet for å få de ulike selskapene til å gå for én enkelt standard. Dette i frykt for at den kostbare krigen mellom VHS og Betamax på 1980-tallet ville gjenta seg. Resultatet ble DVD-formatet, kunngjort i september 1995. Den offisielle DVD-spesifikasjonen ble utgitt i versjon 1.0 i september 1996. Den forvaltes av DVD Forum, tidligere kjent som DVD Consortium, sammensatt av de 10 originale selskapene og over 220 andre medlemmer. De første DVD-spillerne og -platene var tilgjengelig i november 1996 i Japan og i mars 1997 i USA. I 1997 ble i alt 528 filmtitler sluppet på DVD i USA. Året etter ble rundt 1600 titler utlagt for salg, og i 1999 kom 2770. Det ble i løpet av de første 15 månedene (1997-98) solgt 15 millioner DVD-spillere i USA.Den første spilleren med opptaksmuligheter ble lansert høsten 1999 på Expo 99 i Tokyo.«DVD» var opprinnelig en forkortelse for digital video disc. Enkelte medlemmer av DVD Forum mente at forkortelsen heller burde stå for digital versatile disc (digital allsidig disk) for å understreke bruksmulighetene utenom video. Toshiba, som drifter det offisielle DVD Forum-nettstedet, henger fast ved betegnelsen digital versatile disc. Medlemmene i DVD Forum har imidlertid aldri blitt enige, og det offisielle navnet på formatet er således kun «DVD».
DVD-filmer er som regel krypterte, og selges med en regionkode som gjør at filmen kun kan sees på en DVD-spiller fra den regionen DVD-filmen er kjøpt. Regionkoden inneholder informasjonen som trengs for å dekryptere filmen. Nordmannen Jon Lech Johansen, senere kjent som «DVD-Jon», laget dataprogrammet DeCSS, som gjorde det mulig å se DVD-filmer i forskjellige regioner uavhengig av hvor den ble kjøpt. Programkoden er grunnlaget for bibliotekfila med navnet "libdvdcss", som brukes for å spille av helt vanlige DVD-filmer med åpen programvare, for eksempel på Linux. Dette åpnet en verdensomspennede debatt om digitale rettigheter.
Etter introduksjonen av DVD ble det lansert to formater som kan spille høyoppløselige filmer: HD DVD, utviklet av Toshiba, og Blu-ray, utviklet av Sony. Det pågikk en stund en ny formatkrig, lik den for videobånd på 1980-tallet, men Blu-ray tok etter hvert over, og er nå det eneste aktuelle formatet for høyoppløsning.
I takt med at klikkefilm har fått stadig større innflytelse, har dette gått kraftig ut over tilgjengeligheten til smalere og eldre titler. Noen studioer har derfor innført såkalt manufacturing-on-demand (MOD), hvor filmer fra katalog overføres til DVD eller Blu-ray etter behov og sendes ut til den individuelle kunde som har lagt inn bestilling via nettet fremfor å masseprodusere titler som settes på lager for deretter å vente på at kunder skal melde sin interesse. Disse filmene inneholder som regel ikke trailere for andre filmer eller ekstramateriale.
=== I Norge ===
Spillefilmer på DVD ble så smått å finne som kjøpefilm i enkelte videoforretninger i løpet av 1998, men enda var det lite utbredt som videoformat. De tre første filmene i landet utgitt på DVD, distribuert av Scanbox, var Mr. Bean, Never Talk to Strangers og Rumble in the Bronx. I slutten november 1998 var rundt 100 filmtitler tilgjengelig via norske importører. Det var allerede da oppstått en klar oppfatning i bransjen (både i Norge og utlandet) at det nye formatet ville erstatte VHS på kjøpefilmfronten. I 1999 ble det solgt 20 000 spillere i Norge, og i 2000 over 80 000. Det ble levert rundt 840 000 titler til norske butikker i 2000, noe som var en tredobling fra 1999. Tallet på VHS-titler var ca. 4 millioner, en nedgang på 10 prosent fra 1999. DVD-filmen hadde suksess på kjøpefilmfronten de første årene, men som leievideo var den ikke like stor suksess de første årene. Så sent som i januar 2001 var utleiemarkedet lite utbredt.I 2001 «eksploderte» salget av spillere i Norge. Det ble blant annet solgt 15 000 stykker bare i januar, noe som var høyere enn salgstallene for hele 1998. I 2002 ble det for første gang solgt flere DVD-spillere enn VHS-spillere i Norge, og i 2004 nådde DVD-spilleren sitt høydepunkt med over 600 000 solgte enheter.I 2006 ble Blu-ray-spilleren introdusert i Norge, men salget var beskjedent de første årene. Det nye formatet ble lansert like før HD DVD, men allerede innen utgangen av 2007 var det klart at Blu-ray hadde tatt over 80% av markedet for High Definition DVD. Blu-ray sto i 2007 for 15,4 millioner kroner av kjøpefilmomsetningen, mens HD DVD sto for 3,1 millioner kroner. Samlet sett utgjorde imidlertid de to High-Def-formatene kun 1,5 prosent av det totale kjøpefilmmarkedet i Norge i 2007. I USA hadde HD DVD noen måneders forsprang på Blu-ray, mens situasjonen var motsatt i Europa og Norge.I 2011 ble det for første gang solgt flere Blu-ray-spillere enn DVD-spillere. I antall enheter ble det solgt 180.000 DVD-avspillere, mens det ble solgt 190.000 Blu-ray-avspillere.I 2018 var salget av DVD-spillere falt til bare 12.000 enheter, mens det ble solgt 30.000 Blu-ray spillere.
==== Salgstall for DVD- og VHS-spillere i Norge ====
(DVD på PC regnes ikke med)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
DVD Forum
DVD FAQ i norsk oversettelse
Hvordan fikse en dvd med striper på | DVD (Digital Versatile Disc) er et optisk digitalt platelagringsformat. DVD-platene har samme fysiske dimensjoner som CD-er, men lagringen er utført i et annet format, og med større tetthet slik at DVD-platene har mye større lagringskapasitet enn CD-platene. | 2,706 |
null | 2023-02-04 | 325 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/381 | 2023-02-04 | 381 | ['Kategori:381'] | null |
== Begivenheter ==
Pave St. Damasus I avholder det økumeniske konsil Konstantinopel I, ca. 150 biskoper deltok
Kristendommen blir statsreligion i Romerriket
== Dødsfall ==
Atanarik, vestgoternes konge | == Begivenheter == | 2,708 |
null | 2023-02-04 | 431 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Os%C3%B8yro | 2023-02-04 | Osøyro | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Bjørnafjorden', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Vestland', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Hordaland', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Osøyro eller Osøyri er et tettsted og administrasjonssenteret i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Tettstedet ligger ved Bjørnafjorden på sørøstsiden av Bergenshalvøya, ca. 30 km sør for Bergen sentrum, og hadde 14 232 innbyggere per 1. januar 2022.
Selve Osøyro ligger mellom gårdene Os og Hauge. Navnet kommer av navnet på gården Os, og av det at gården Osøyro ligger på en slette ved utløpet av Oselva. Stedet forbindes også med båttypen oselver.
Osøyro er et av Bjørnafjorden kommunes fem offisielle tettsteder, de fire andre er Søfteland, Søre Øyane, Søvik i Os og Eikelandsosen i Fusa.
På Osøyro ligger blant annet kulturhuset Oseana, Os kirke, Os gymnas og Os vidaregåande skule. I området ligger også Ulven leir, Solstrand Hotel & Bad og Kysthospitalet i Hagevik. Rundt rådhuset i tettstedets sentrum er det noe urban bebyggelse med butikker og servicefunksjoner, men tettstedet er ellers preget av store boligfelt med hovedsakelig eneboliger og diverse næringsområder.
| Osøyro eller Osøyri er et tettsted og administrasjonssenteret i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Tettstedet ligger ved Bjørnafjorden på sørøstsiden av Bergenshalvøya, ca. 30 km sør for Bergen sentrum, og hadde 14 232 innbyggere per 1. januar 2022.
Selve Osøyro ligger mellom gårdene Os og Hauge. Navnet kommer av navnet på gården Os, og av det at gården Osøyro ligger på en slette ved utløpet av Oselva. Stedet forbindes også med båttypen oselver.
Osøyro er et av Bjørnafjorden kommunes fem offisielle tettsteder, de fire andre er Søfteland, Søre Øyane, Søvik i Os og Eikelandsosen i Fusa.
På Osøyro ligger blant annet kulturhuset Oseana, Os kirke, Os gymnas og Os vidaregåande skule. I området ligger også Ulven leir, Solstrand Hotel & Bad og Kysthospitalet i Hagevik. Rundt rådhuset i tettstedets sentrum er det noe urban bebyggelse med butikker og servicefunksjoner, men tettstedet er ellers preget av store boligfelt med hovedsakelig eneboliger og diverse næringsområder.
== Samferdsel ==
Osøyro er et kommunikasjonstyngdepunkt sør på Bergenshalvøya, der ferdselsårene er europavei 39 og fylkesvei 552. Osøyro hadde jernbaneforbindelse med Bergen via Nesttun (Nesttun–Osbanen) mellom 1894 og 1935. Det er fergeforbindelser til Fusa (Hatvik-Venjaneset), Tysnes (Halhjem-Våge) og Fitjar (Halhjem-Sandvikvåg).
Osøyro vil fortsatt være tyngdepunktet når en firefelts motorvei fra Rådal i Bergen kommune til Svegatjørn i Os står ferdig på E39 (Svegatjørn-Rådal). Prosjektet vil korte ned reisetiden mellom Bergen og Osøyro til i overkant av 20 minutter og utløse 500 mål med nye næringsarealer i kommunen, og forventes ferdigstilt i 2020. Herfra vil samferdselsprosjektet Hordfast bli ny motorvei videre sørover til Sunnhordland.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | |befolkning = | 2,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalandseidet | 2023-02-04 | Kalandseidet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergens geografi', 'Kategori:Bosetninger i Bergen', 'Kategori:Eid i Norge', 'Kategori:Fana'] | Kalandseidet ligger i Fana bydel i Bergen. Det er et landområde (eid) mellom Kalandsvatnet og Osvassdraget. I eldre tid gikk grensen mellom Sunnhordland og Nordhordland her.
| Kalandseidet ligger i Fana bydel i Bergen. Det er et landområde (eid) mellom Kalandsvatnet og Osvassdraget. I eldre tid gikk grensen mellom Sunnhordland og Nordhordland her.
== Kommunikasjon ==
Hovedveien (E39, Osveien) mellom Bergen og Os går over Kalandseidet. Vestover fra eidet går det vei til Fana kirke. Nordøstover går det vei innover Hauglandsdalen, med forbindelse (ikke kjørbar) til Samnanger (anleggsvei).Nesttun-Osbanen hadde stasjon på Kalandseidet 1894–1935. Stasjonsbygningen ble revet i 1908 og flyttet til Fane stasjon. Samtidig med jernbanelinjen ble det åpnet butikk (landhandel) og poståpneri. Butikken var i lange tider den nærmeste butikken for folk fra Os som ville kjøpe øl, siden butikkene der ikke fikk selge.
Postkontoret ble lagt ned i 1996 og dagligvarebutikken i 2005, men i 2006 ble det etablert både en eksklusiv bilbutikk (eksisterer ennå) og kiosk/kolonial (nedlagt sommeren 2007) i de gamle lokalene til dagligvarebutikken. Det ble senere etablert en restaurant med navn El Toro Tapasbar & Restaurant i de samme lokalene, men denne ble nedlagt i 2010. Postadressen Kalandseidet omfatter et større område enn selve eidet. Postnummeret er nå 5229 (tidligere 5210).
== Fotball ==
Kalandseid idrettslag samler alle de idrettsinteresserte i området. Idrettslaget ble stiftet i 1962, og har aktiviteter innenfor turn, håndball, fotball, orientering og ski. Fotballgruppen er i særklasse størst, og kvinnefotballen har alltid vært en sentral del av fotballgruppen. Idrettslaget har et veldig moderne anlegg. Helt ny idrettshall ble åpnet i 2003, og på fotballbanen ble det lagt krøllgress i 2007. A-laget har tilhold i 5. divisjon, men senest i 1997 var A-laget i 3. divisjon.
== Kjente personer ==
Av kjente personer bosatt på Kalandseid kan nevnes Kurt Oddekalv (leder for Norges Miljøvernforbund). Toppkusken Atle Hamre er født på Hamre ved Kalandsvannet og toppkusken Gunnar Austevoll er født like ved selve Kalandseidet.
== Referanser == | Kalandseidet ligger i Fana bydel i Bergen. Det er et landområde (eid) mellom Kalandsvatnet og Osvassdraget. | 2,711 |
null | 2023-02-04 | Dr. Dre | null | null | null | André Romelle Young, bedre kjent under sitt artistnavn Dr. Dre, (født 18. | 2,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalori | 2023-02-04 | Kalori | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Energienheter', 'Kategori:Termodynamikk'] | Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal. Én kalori er den energimengde som skal til for å heve temperaturen av ett gram vann én grad Celsius, ved et trykk på én atmosfære. Navnet kommer fra latin calere (å være varm). Vanligvis oppgis mengden kalorier i kilokalorier (kcal) på matvareetiketter.
Kalori er ikke en SI-enhet, og er i ferd med å fases ut til fordel for SI-enheten Joule.
| Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal. Én kalori er den energimengde som skal til for å heve temperaturen av ett gram vann én grad Celsius, ved et trykk på én atmosfære. Navnet kommer fra latin calere (å være varm). Vanligvis oppgis mengden kalorier i kilokalorier (kcal) på matvareetiketter.
Kalori er ikke en SI-enhet, og er i ferd med å fases ut til fordel for SI-enheten Joule.
== Definisjon ==
Mengden varme som trengs er avhengig av vannets initielle temperatur, noe som resulterer i flere forskjellige definisjoner av kalori, hver av dem tilsvarende en noe forskjellig energimengde. Den mest brukte definisjonen er at en kalori tilsvarer 4,1868 Joule.
Kalori brukes særlig, av historiske årsaker, til angivelse av energi i matvarer. I forbindelse med mat benytter man som oftest kilokalorier (symbol kcal).
En 250 grams pose potetchips inneholder typisk ca. 1 350 000 cal, dvs. 1 350 kcal. Dette er nok energi til å øke temperaturen på 13,5 liter vann fra 0 til 100 ℃.
== Omregningsfaktorer ==
1 J = 0,2388 cal
1 cal = 4,1868 J
== Referanser == | Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal. Én kalori er den energimengde som skal til for å heve temperaturen av ett gram vann én grad Celsius, ved et trykk på én atmosfære. | 2,713 |
null | 2023-02-04 | Manchester United Supporters Club Scandinavia | null | null | null | Manchester United Supporters Club Scandinavia (forkortet MUSCS) er den skandinaviske supporterklubben til fotballklubben Manchester United. | 2,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektra_Records | 2023-02-04 | Elektra Records | ['Kategori:1950 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1950', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Warner Music-selskaper'] | Elektra Records er et amerikansk plateselskap som var i virksomhet fra 1950 til 2004. Selskapet ble i 2009 gjenopprettet som et underselskap til Atlantic Records Group.
| Elektra Records er et amerikansk plateselskap som var i virksomhet fra 1950 til 2004. Selskapet ble i 2009 gjenopprettet som et underselskap til Atlantic Records Group.
== Historie ==
Elektra Records ble grunnlagt 10. oktober 1950 av Jac Holzman og Paul Rickholt, og konsentrerte seg opprinnelig om folkemusikkartister som Judy Collins og Jean Ritchie - men også fransk, britisk, russisk og spansk folkemusikk, jazz, calypso m.m.. I 1963-70 utgav de også fem album med bluegrassgruppen The Dillards, og fra midt på sekstitallet plater i sjangrene rock og psykedelia. Blant deres mest kjente band var The Doors, Love og Incredible String Band. De har også jobbet sammen med det kjente Heavy Metal-bandet Metallica på blant annet albumet Master of Puppets.
I 1970 ble selskapet solgt til Kinney Corporation, som slo det sammen med Warner Bros. Records til WEA (Warner-Elektra-Atlantic). Dette konglomeratet ble i 2004 solgt videre til et nytt konglomerat, og i april samme år ble etiketten lagt ned. Fem år senere ble selskapet gjenopprettet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Elektra Records – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Elektra Records er et amerikansk plateselskap som var i virksomhet fra 1950 til 2004. Selskapet ble i 2009 gjenopprettet som et underselskap til Atlantic Records Group. | 2,715 |
null | 2023-02-04 | Abort | null | null | null | Abort er en avbrytelse av svangerskapet. Det skilles mellom spontanabort, også kalt naturlig abort, hvor organismen frastøter fosteret og på den måten avbryter svangerskapet, og fremprovosert abort, hvor man avbryter svangerskapet ved hjelp av legemidler eller kirurgiske inngrep. | 2,716 |
null | 2023-02-04 | Britney Spears | null | null | null | Britney Jean Spears (født 2. desember 1981) er en amerikansk popsanger og skuespiller. | 2,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesttun%E2%80%93Osbanen | 2023-02-04 | Nesttun–Osbanen | ['Kategori:1894 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Bjørnafjordens historie', 'Kategori:Byggverk i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Hordalands samferdselshistorie', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Bergen', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Vestland', 'Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1935', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1894', 'Kategori:Museumsjernbaner i Norge', 'Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Bjørnafjorden', 'Kategori:Sider med kart'] | Nummerert liste-elementNesttun–Osbanen, ofte forkortet Osbanen, var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Idéen om å bygge en jernbane mellom Bergen og Os ble første gang lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Det tok lang tid å skaffe den nødvendige finansieringen av banen, som etterhvert ble besørget av blant andre konsul Fredrik Georg Gade og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel samt byggelån fra staten. Strekningen ble bygget med minste kurveradius på 50 meter, sporvidde på 750 mm og uten tunneler. Traseen gikk fra Nesttun omtrent langs Fanavegen gjennom Rådalen til Fana og langs vestsiden av Kalandsvatnet, og videre fra Kalandseidet langs europavei 39s trase til Os.
Jernbanen fikk konsesjonen 2. februar 1891 med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Strekningen åpnet 1. juli 1894. Jernbaneselskapet slet i mange år med økonomiske problemer på grunn av høy gjeld, noe som stabiliserte seg rundt 1900. I 1920-årene begynte rutebiltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen langs veien var på rundt 1 time og 20 minutter, mot jernbanens 1 time og 50 minutter. Banen ble nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge. Noe av materiellet fra nedleggelsen ble solgt til Urskog–Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm og som hadde drift med damplokomotiv.
| Nummerert liste-elementNesttun–Osbanen, ofte forkortet Osbanen, var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Idéen om å bygge en jernbane mellom Bergen og Os ble første gang lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Det tok lang tid å skaffe den nødvendige finansieringen av banen, som etterhvert ble besørget av blant andre konsul Fredrik Georg Gade og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel samt byggelån fra staten. Strekningen ble bygget med minste kurveradius på 50 meter, sporvidde på 750 mm og uten tunneler. Traseen gikk fra Nesttun omtrent langs Fanavegen gjennom Rådalen til Fana og langs vestsiden av Kalandsvatnet, og videre fra Kalandseidet langs europavei 39s trase til Os.
Jernbanen fikk konsesjonen 2. februar 1891 med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Strekningen åpnet 1. juli 1894. Jernbaneselskapet slet i mange år med økonomiske problemer på grunn av høy gjeld, noe som stabiliserte seg rundt 1900. I 1920-årene begynte rutebiltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen langs veien var på rundt 1 time og 20 minutter, mot jernbanens 1 time og 50 minutter. Banen ble nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge. Noe av materiellet fra nedleggelsen ble solgt til Urskog–Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm og som hadde drift med damplokomotiv.
== De første planene ==
Den første idéen om å bygge en jernbane mellom Nesttun og Os ble lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Den gikk ut på å bygge en litt lengre trasé av Vossebanen, som skulle gå via Os, Samnanger, Norheimsund og Granvin. For at planene skulle vurderes, ble det forventet at Os herred måtte finansiere 20 % av prosjektet. I 1874 ble herredsstyret derfor oppfordret til å kjøpe aksjer for 2000 speciedaler (8000 kroner). Dette ble vedtatt mot at jernbanen ble bygget langs den anbefalte traséen. Saken ble tatt opp på nytt året etter, da investeringen ble avvist av herredsstyret, og Vossebanen ble derfor bygget via Dale i stedet. I 1884 ble det nedsatt en komité i Fana som skulle se på muligheten for å bygge en sidebane fra Nesttun til Fana, men hverken kommunen eller fylket var villig til å gi tilskudd til planene, som derfor ble skrinlagt i 1885. Distriktslege Daniel Schumann Krüger i Os tok samme året initiativet til å bygge en jernbanelinje fra Nesttun til Osøren. Han inviterte forstmester Andreas Tanberg Gløersen til møte med en lokal jernbanekomité for å diskutere idéen om en jernbane til Os. Jernbanen ble da beregnet å koste 885 000 kroner pluss kostnader knyttet til innløsning av eiendommer på strekningen. Staten hadde noen år tidligere kjøpt store skogeiendommer fra Lyse kloster, og Gløersen mente derfor at det var naturlig at staten var med på å finansiere en slik bane med 100 000 kroner fra inntektene fra skogen.
=== Finansiering ===
I 1885 ble det sendt en søknad til staten om å få bevilget 3 000 kroner til forarbeidet med banen. Komitéen antok at jernbanen måtte drives privat, men ønsket likevel å få delvis statsfinansiering. Regjeringen var svært positive til den nye jernbanestrekningen, men ønsket likevel ikke å støtte den, fordi den hadde lavere prioritet enn andre foreslåtte jernbaneutbygginger på den tiden. I 1888 ble aktuelle traséer undersøkt av en ingeniør utsendt fra staten, han anbefalte at jernbanelinjen skulle bygges via Rådal for å øke passasjergrunnlaget. I tillegg ble Fanahammeren og Stend ansett som knutepunkter. Etter dette ble aksjer utstedt for 50 000 kroner i selskapet, men dette var ikke tilstrekkelig til å finansiere jernbanen.I stedet for å hente inn mer kapital til prosjektet, forsøkte Krüger å redusere kostnadene. Han foreslo blant annet å redusere minstekurveradius fra 100 til 50 meter og redusere sporvidden fra 1067 mm, som på Vossebanen, til 600 mm. Dette ville gjøre at banen kunne ha skarpere kurver og lettere kunne passere rundt forskjellige naturlige hindringer, og dermed fjerne behovet for fjellskjæringer og tunneler. Ingeniør Nicolay Nicolaysen Sontum begynte i 1889 å planlegge en billigere jernbanestrekning, og anslo at den ville koste 500 000 kroner å bygge. Etter at prosjektet ble markedsført i Bergenspressen, fikk det støtte fra konsul Fredrik Georg Gade og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel, i tillegg til Fana-ordfører Wollert Konow Det ble i februar 1890 kalt inn til stiftelsesmøte for «Dannelse af et Aktieselskab for Anlæg og Drift af en Jernbane mellem Nestun og Os». På møtet deltok Gade, Mowinckel, Konow, skolestyrer Ole Sandberg, Mathias Erichsen og Daniel Schumann Krüger, som tegnet seg for aksjer på til sammen 100 000 kroner. En søknad om konsesjon ble sendt 15. mars 1890, hvor Gade og Mowinckel garanterte for utbyggingskapitalen. Dette gjorde Nesttun-Os til den første jernbanen i Norge som skulle bygges uten statlige tilskudd. Utbyggingskontrakten ble signert med Sontum 29. mars. Aksjetegningen ble senere annullert på grunn av uenigheter rundt verdien av aksjene.
=== Utbygging ===
Nesttun–Osbanen fikk konsesjon 2. februar 1891, med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Forsinkelsen skyldtes i hovedsak en debatt i Stortinget om sporvidden. 2. mars 1891 ble det på nytt innkalt til aksjetegning til jernbaneutbyggingen. Denne gangen var også Didrik Smit med, han var engasjert av anleggskomitéen for å ta seg av de formelle siden av konsesjonen. De største eierne ble Gade (20 %), Mowinckel (10 %), Os kommune (5 %) og Krüger (2 %). Kommunen brukte et helt årsbudsjett på aksjekjøpet, og lånte penger med en løpetid (nedbetalingstid) på 40 år. I tillegg til aksjesalget fikk jernbanen gratis grunn fra mange bønder i Os. Til sammen ble det tegnet aksjer for 270 000 kroner, noe som ikke var nok til å finansiere banen som var beregnet å koste 500 000 kroner. I Fana var interessen en del lavere og kommunen ønsket ikke å tegne seg til aksjer i jernbanen, selv om de hjalp til med å innløse grunn, siden få bønder fra kommunen ville gi denne fra seg gratis. Den manglende interessen kom i hovedsak av at jernbanen i hovedsak ville gi et bedre transporttilbud for folk i Os, siden banen bare gikk igjennom deler av Fana.En av de største konfliktene under utbyggingen var hvor lokomotivene skulle kjøpes fra. Anleggskomitéen hadde vedtatt at de skulle kjøpes fra firmaet Decauville i Frankrike. Sontum var uenig i dette og ba om å få klargjort hvem som skulle ta slike avgjørelser. Det ble derfor bestemt at bare anleggslokomotivet skulle kjøpes derfra. Lokomotivene ble i stedet kjøpt inn fra en fabrikk i Belgia som produserte på lisens fra Decauville. Anleggslokomotivet var et 3-tonns Decauville type 6 og som ble hetende «Stend», men ofte bare kalt «Rotten». De øvrige lokomotivene var 7-tonns Decauville type 8 av Mallet-typen, fikk navnene «Ulven» og «Bjørnen».Jernbanen ble bygget med 750 mm smalspor, den minste sporvidden som har blitt benyttet på ordinær jernbane i Norge. Den minste kurvradiusen var på 50 meter. Dette gjorde det mulig å legge skinnegangen rundt alle forhøyninger i terrenget, banen ble bygget uten en eneste tunnel. Disse valgene førte til at jernbanen kun tålte sakte fart, maksimal hastighet var 25 km/t. Det var dessuten sporbrudd på Nesttun, noe som gjorde at alt gods måtte lastes om til Vossebanens tog. Reisetiden fra Bergen til Osøyro ble på grunn av dette rundt to timer, som uansett var mye raskere og billigere enn å reise med dampskip.
== I drift ==
Banen ble åpnet i 1. juli 1894 og det første toget gikk fra Osøyro til Nesttun kl. 09:15. Ifølge ruteplanen skulle det gå fire tog per dag på hverdager og fem per dag på søndager. På grunn av opplæring av personalet ble det i starten kun kjørt to avganger om dagen.
=== Økonomiske problemer ===
Banen kostet til slutt 700 000 kroner å bygge, noe som var en del mer enn de 500 000 kronene som ble anslått noen år tidligere. Dette førte til at aksjeselskapet slet med økonomiske problemer allerede da banen ble åpnet. 12. juli 1894 vedtok Stortinget å bevilge 280 000 til jernbanestrekningen. Halvparten var et aksjekjøp, men den andre halvparten var et lån som skulle være rente- og avdragsfritt i starten. Dette var likevel ikke nok, da utbyggerne fortsatt hadde 185 000 kroner i ubetalte regninger i desember 1895. Det ble derfor søkt om ytterligere 120 000 kroner i statlig tilskudd, men forslaget ble nedstemt i Stortinget. Det endte med at Gade og Mowinckel kjøpte aksjer for til sammen 90 000 kroner, samt at de stilte med garanti for et lån på 45 000 kroner.Sontum hadde i 1890 kalkulert med 50 000 kroner i årlige driftsinntekter og kostnader på 30 000 kroner. Allerede på høsten 1894 ble det derfor kjøpt inn et fjerde lokomotiv, kalt «Os». Etter første hele driftsår gikk selskapet 9 000 i underskudd. I november 1895 var økonomien blitt så dårlig at selskapet innførte betalingsstopp og sa opp alle ansatte. Dette skulle gi muligheter for å omstrukturere driften. Personalet ble gjeninnsatt i januar 1896, men med lavere lønn. Dette gjorde at driftsutgiftene ble kuttet med 10 000 for driftsåret 1896 og økonomien var berget på kort sikt. Av 700 000 i anleggskapital, var bare 550 000 dekket av aksjekapital og rentefrie lån.Fram til 1901 var økonomien trang med store vedlikeholdskostnader, delvis på grunn av skinnenes dårlige kvalitet. Det var ofte solslyng, og slitasjen på hjulene var stor. I 1901 gikk det imidlertid bedre og banen gikk for første gang med overskudd. Gade og Mowinckel betalte ned 6 500 kroner hver av gjelda mot aksjer i selskapet. De overtok også lånet på 110 000 kroner, som de tidligere hadde kausjonert for. De hadde da bidratt med tilsammen 356 000 kroner til selskapet.
=== Korrespondanser med dampskip ===
Allerede før banen var ferdig, var det stor interesse for å bruke banen blant innbyggerne i Fusa, på andre sida av fjorden. De ønsket at banen skulle forlenges til Hatvik og at det skulle settes opp båt derfra til Fusa, Hålandsdalen og Hardanger. Styreformannen i det tidligere Bjørnen dampskipsselskap var en av forkjemperne for dette. Selskapet ble i 1891 fusjonert inn i Det Midthordlandske Dampskibsselskab. Midthordlandske så den nye jernbanen hovedsakelig som en konkurrent, men også som en mulig samarbeidspartner. De forhandlet i 1893 om en mulig avtale med jernbanen om en båtrute fra Os til Fusa, som skulle korrespondere med toget. Avtalen ble ikke noe av på grunn av uenigheter rundt håndtering av gods og vederlag for bryggeleie.Jernbanen var opptatt av å ha et størst mulig trafikkgrunnlag for banen og fristet en skipsoperatør med å dirigere trafikk fra Bjørnafjorden, gjennom Os. Distriktslege Krüger satte fra påsken 1896 opp en passasjerbåt som gikk ruta Os, Tysnes, Kvinnherad og Sævareid i korrespondanse med toget. Båten hadde bare plass til 40 passasjerer og derfor for liten til å skape et godt nok trafikkgrunnlag for jernbanen. I 1898 satte Søndre Bergenshus dampskipsselskap opp en ny rute med «Statsraad Haugland», og fikk lov til å sette opp et ekspedisjonsskur på jernbanekaia. Midthordlandske satte også opp en rute, men valgte å legge til i elveoset, for å slippe bryggeleie. I 1899 gav Søndre Bergenshus opp konkurransen mot Midthordlandske. Sistnevnte fortsatte båtruta, men ikke i samarbeid med jernbanen.
=== Trafikkøkning og overskudd ===
Trafikken tok seg etterhvert opp, og fra 1901 til 1924 gikk banen med overskudd. Overskuddet ble brukt til utbedrelse og vedlikehold av banen. I 1914 var det til sammen 15 vogner i drift og det ble besluttet å kjøpe inn nytt lokomotiv. Dette lokomotivet ble bygget hos Baldwin Locomotive Works i USA og skulle egentlig hete «Stend», men ble bare kalt «Baldwin» fordi fabrikken ikke fikk beskjed om navnet i tide og derfor ikke fikk laget et navneskilt. Lokomotivet ble dessverre lite brukt fordi det ikke kunne bruke dreieskivene. I 1916 ble det også foreslått å elektrifisere banen, noe som aldri ble noe av. I toppåret 1918/1919 fraktet banen 222 687 passasjerer og 9 048 tonn gods. I 1920 ble det vurdert å bygge om til normalspor med en minste kurveradius på hvv. 200 og 250 meter. En slik ombygging ville kreve at det ble bygget ny trasé mange steder, og innkjøp av nye lokomotiv og vogner, noe de ikke kunne finansiere selv. I 1922 kom derfor Stortinget på befaring for å vurdere en ombygging til normalspor, samt en forlengelse til Hatvik.
=== Konkurranse fra veitrafikken og nedleggelse ===
I 1920-årene begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter. Jernbanen brukte samtidig 1 time og 50 minutter og passasjerene måtte bytte tog på Nesttun. Fra 1925 gikk jernbaneselskapet igjen med underskudd, noe som vedvarte de neste årene. I 1929 sendte derfor statsminister Johan Mowinckel, som hadde vært med å finanisere jernbanen; brev til arbeidsminister Ole Monsen Mjelde med spørsmål om å bevilge et lån på 60 000 kroner. Lånet ble ikke noe av, men staten gikk med på å dekke halvparten av underskuddet det året. De skulle også gå inn med årlige tilskudd i resten av konsesjonstiden.Fra 1932 fylte ikke jernbanen en like viktig funksjon, ettersom det gikk flere bussruter i direkte konkurranse med jernbanen. De økonomiske problemene fortsatte og i 1933 gikk de ansatte med på å redusere lønnen med 10 %. I november samme år ble det derimot foreslått å legge ned jernbanen fra 1. september 1934 når konsesjonen gikk ut, men der jernbaneselskapet skulle fortsette som et rent busselskap; Automobil-ruten Osøren-Bergen. Det var noe motstand mot dette, fordi en fortsatt mente at jernbanen hadde gode passasjertall. Før en slik endring kunne skje måtte de løse de økonomiske problemene i selskapet, da det fortsatt hadde mye gjeld. De investerte verdiene i jernbanen ville heller ikke være verdt noe etter en nedleggelse av jernbanedriften, og selskapet ville derfor ha mer i gjeld enn i faktiske verdier. Det ble derfor søkt om å forlenge konsesjonsperioden med ett år. Dette ble løst ved at pantelånerne ettergav 25 % av lånet og at staten etterga sine økonomiske krav. Jernbanen hadde sin siste tur 1. september 1935, en dag etter at konsesjonsperioden gikk ut. Banen var den første jernbanelinjen i Norge som ble lagt ned. Noe av materiellet ble solgt til Urskog–Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm.
=== Andre verdenskrig ===
Under den tyske okkupasjonen drev Anna Vårdal Søfteland hjelpearbeid for fangene i Ulven leir og senere Espeland leir da fangene ble flyttet dit. Den nedlagte Osbanen lå like ved familien Søftelands gård, og en togvogn som stod tilbake på linjen, ble tatt i bruk som lager for matvarer som bokhandler Monsen i Bergen formidlet fra Danskehjelpen til fordeling blant fangene og hjemmefronten. Også andre ulovlige ting ble lagret i vognen.
== Kulturminner etter jernbanen ==
Det meste av traséen er fortsatt synlig, selv om hele sporet ble fjernet i 1936. I 1980 ble det meste av traséen i Bergen omgjort til gang- og sykkelvei og senere asfaltet. Det er derfor mulig å gå eller sykle langs den 12,7 km lange traséen fra Nesttun til Kismul. Langs 6,1 km av traséen er det en kombinert sti og vei, selv om sistnevnte veien har liten trafikk. Strekningen fra Selsvik til Ytre Sandvika ble omgjort til sykkelsti i 2002, og i 2008 ble stien forlenget med en kilometer forbi Kismul. Den resterende strekningen forbi Kalandseid er regulert, men manglende finansiering har forsinket prosessen. Det er likevel mulig å gå langs traséen, selv om store deler er overgrodd og noen steder blitt ei myr.Fra Kalandseid til Søfteland går traséen langs Europavei 39. Sør for Kalandseid går den igjennom privat innmark nedover mot Røykenes og kommunegrensa til Bjørnafjorden (tidligere Os) kommune. En kortere strekning mellom Tømmernes og Søfteland er asfaltert som gang- og sykkelvei. Ved Storestraumen straks sør for Søfteland er ca. en kilometer av traséen gjort om til gruslagt turveg. Langs turveien ligger Bergstøbrua og fyllinga i Gåsakilen, hvor det ligger to meter med skinner igjen på den lille brua i Gåsakilen.
Stend stasjon ble omgjort til et jernbanemuseum og er den eneste stasjonbygningen som fortsatt framstår i sin opprinnelige stil. I 1980-årene hadde bygningen forfalt, men i 1987 begynte Osbanens Venner å renovere bygningen. Museet har en liten samling med gjenstander fra jernbanen, inkludert gamle bilder, filmer og verktøy fra verkstedet. Det er lagt ut et 70 meter langt jernbanespor i den gamle traseen framfor stasjonsbygningen. På sporet står en sykkeldresin fra 1925, og en kombinert tredjeklasse- og postvogn fra 1894. Den består av to halvrammer som ble sveiset sammen, med boggi kjøpt fra Polen. Det er den minste boggievognen i Norge. Stasjonen har også en vannstasjon. Museet har også et diesellokomotiv fra 1967, som ble brukt av Fana og senere Bergen kommune i kloakktunneler, og ble gitt til museet i 1995. Det har sporvidde på 750 mm, men har ellers ingen likheter med materiellet som ble brukt på Nesttun–Osbanen.
Osøren stasjon er bevart og eies i dag av Bjørnafjorden kommune. Det finnes planer for å renovere og vende tilbake til utseendet fra 1894, men manglende finansiering har resultert i at stasjonen bare har blitt malt i de originale fargene. Det er også planlagt å legge ned et kort jernbanespor på stasjonsområdet. Verkstedet huser i dag en kloakkpumpestasjon, selv om fasaden har blitt renovert tilbake til original fasade. Os Kulturutvikling har rett til å bruke den kommunale bygningen, og de har uttalt at de planlegger å konvertere det til et kunstsenter. Bygningen er planlagt utvidet med en glassfasade mot fjorden, som vil inneholde et kunstverksted og atelier.Ulven stasjon er også bevart, men har blitt modernisert og fungerer i dag som en privatbolig. Alle bygningene på Kalandseid stasjon har blitt revet, bortsett fra en privat bolig. Stasjonsområdet til Hamre stasjon er omgjort til en snuplass for busser. Fana stasjon står fortsatt, men har blitt renovert og modernisert, og fungerer som en privatbolig. Rådal stasjon er i bruk som privatbolig.
To passasjervogner finnes på Norsk jernbanemuseum på Hamar. De ble ved nedleggingen i 1935 solgt til Urskog–Hølandsbanen, der de gikk i trafikk fram til 1960. De brukes på museets Tertitt-tog som går inne på museumsområdet, og ble renovert i 1994-1995. Os kommune har en demontert halvvognramme fra en Oldbury-vogn fra 1894. En vognramme bygget av Skabo i 1907 er i bruk i en hage ved Kismul. Den inneholder noen originale benker.
== Linjekart ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lien, Åsmund (1994). En særdeles hyppig kommunikation. Frå Nesttun-Osbanen til Pan trafikk 1894-1994. Pan trafikk.
Tautra, Per Ivar (1996). Nesttun–Osbanen. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 82-90286-16-3.
Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287.
Aspenberg, Nils Carl (1994). Glemte spor. Historien om sidebanenes tragiske liv. Baneforlaget. s. 244–249. ISBN 8291448000.
Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 284–287. ISBN 82-90286-09-0.
== Eksterne lenker ==
Osbanens Venner
Bergen byleksikon på nett, om Osbanen
Osbanen anno 2000
Statistisk Sentralbyrå om nedleggelsen av Nesttun-Osbanen
Kart over banen i openstreetmap.org | Hordaland | 2,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesttun%E2%80%93Osbanen | 2023-02-04 | Nesttun–Osbanen | ['Kategori:1894 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Bjørnafjordens historie', 'Kategori:Byggverk i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Hordalands samferdselshistorie', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Bergen', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Vestland', 'Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1935', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1894', 'Kategori:Museumsjernbaner i Norge', 'Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Bjørnafjorden', 'Kategori:Sider med kart'] | Nummerert liste-elementNesttun–Osbanen, ofte forkortet Osbanen, var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Idéen om å bygge en jernbane mellom Bergen og Os ble første gang lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Det tok lang tid å skaffe den nødvendige finansieringen av banen, som etterhvert ble besørget av blant andre konsul Fredrik Georg Gade og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel samt byggelån fra staten. Strekningen ble bygget med minste kurveradius på 50 meter, sporvidde på 750 mm og uten tunneler. Traseen gikk fra Nesttun omtrent langs Fanavegen gjennom Rådalen til Fana og langs vestsiden av Kalandsvatnet, og videre fra Kalandseidet langs europavei 39s trase til Os.
Jernbanen fikk konsesjonen 2. februar 1891 med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Strekningen åpnet 1. juli 1894. Jernbaneselskapet slet i mange år med økonomiske problemer på grunn av høy gjeld, noe som stabiliserte seg rundt 1900. I 1920-årene begynte rutebiltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen langs veien var på rundt 1 time og 20 minutter, mot jernbanens 1 time og 50 minutter. Banen ble nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge. Noe av materiellet fra nedleggelsen ble solgt til Urskog–Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm og som hadde drift med damplokomotiv.
| Nummerert liste-elementNesttun–Osbanen, ofte forkortet Osbanen, var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Idéen om å bygge en jernbane mellom Bergen og Os ble første gang lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Det tok lang tid å skaffe den nødvendige finansieringen av banen, som etterhvert ble besørget av blant andre konsul Fredrik Georg Gade og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel samt byggelån fra staten. Strekningen ble bygget med minste kurveradius på 50 meter, sporvidde på 750 mm og uten tunneler. Traseen gikk fra Nesttun omtrent langs Fanavegen gjennom Rådalen til Fana og langs vestsiden av Kalandsvatnet, og videre fra Kalandseidet langs europavei 39s trase til Os.
Jernbanen fikk konsesjonen 2. februar 1891 med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Strekningen åpnet 1. juli 1894. Jernbaneselskapet slet i mange år med økonomiske problemer på grunn av høy gjeld, noe som stabiliserte seg rundt 1900. I 1920-årene begynte rutebiltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen langs veien var på rundt 1 time og 20 minutter, mot jernbanens 1 time og 50 minutter. Banen ble nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge. Noe av materiellet fra nedleggelsen ble solgt til Urskog–Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm og som hadde drift med damplokomotiv.
== De første planene ==
Den første idéen om å bygge en jernbane mellom Nesttun og Os ble lansert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Den gikk ut på å bygge en litt lengre trasé av Vossebanen, som skulle gå via Os, Samnanger, Norheimsund og Granvin. For at planene skulle vurderes, ble det forventet at Os herred måtte finansiere 20 % av prosjektet. I 1874 ble herredsstyret derfor oppfordret til å kjøpe aksjer for 2000 speciedaler (8000 kroner). Dette ble vedtatt mot at jernbanen ble bygget langs den anbefalte traséen. Saken ble tatt opp på nytt året etter, da investeringen ble avvist av herredsstyret, og Vossebanen ble derfor bygget via Dale i stedet. I 1884 ble det nedsatt en komité i Fana som skulle se på muligheten for å bygge en sidebane fra Nesttun til Fana, men hverken kommunen eller fylket var villig til å gi tilskudd til planene, som derfor ble skrinlagt i 1885. Distriktslege Daniel Schumann Krüger i Os tok samme året initiativet til å bygge en jernbanelinje fra Nesttun til Osøren. Han inviterte forstmester Andreas Tanberg Gløersen til møte med en lokal jernbanekomité for å diskutere idéen om en jernbane til Os. Jernbanen ble da beregnet å koste 885 000 kroner pluss kostnader knyttet til innløsning av eiendommer på strekningen. Staten hadde noen år tidligere kjøpt store skogeiendommer fra Lyse kloster, og Gløersen mente derfor at det var naturlig at staten var med på å finansiere en slik bane med 100 000 kroner fra inntektene fra skogen.
=== Finansiering ===
I 1885 ble det sendt en søknad til staten om å få bevilget 3 000 kroner til forarbeidet med banen. Komitéen antok at jernbanen måtte drives privat, men ønsket likevel å få delvis statsfinansiering. Regjeringen var svært positive til den nye jernbanestrekningen, men ønsket likevel ikke å støtte den, fordi den hadde lavere prioritet enn andre foreslåtte jernbaneutbygginger på den tiden. I 1888 ble aktuelle traséer undersøkt av en ingeniør utsendt fra staten, han anbefalte at jernbanelinjen skulle bygges via Rådal for å øke passasjergrunnlaget. I tillegg ble Fanahammeren og Stend ansett som knutepunkter. Etter dette ble aksjer utstedt for 50 000 kroner i selskapet, men dette var ikke tilstrekkelig til å finansiere jernbanen.I stedet for å hente inn mer kapital til prosjektet, forsøkte Krüger å redusere kostnadene. Han foreslo blant annet å redusere minstekurveradius fra 100 til 50 meter og redusere sporvidden fra 1067 mm, som på Vossebanen, til 600 mm. Dette ville gjøre at banen kunne ha skarpere kurver og lettere kunne passere rundt forskjellige naturlige hindringer, og dermed fjerne behovet for fjellskjæringer og tunneler. Ingeniør Nicolay Nicolaysen Sontum begynte i 1889 å planlegge en billigere jernbanestrekning, og anslo at den ville koste 500 000 kroner å bygge. Etter at prosjektet ble markedsført i Bergenspressen, fikk det støtte fra konsul Fredrik Georg Gade og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel, i tillegg til Fana-ordfører Wollert Konow Det ble i februar 1890 kalt inn til stiftelsesmøte for «Dannelse af et Aktieselskab for Anlæg og Drift af en Jernbane mellem Nestun og Os». På møtet deltok Gade, Mowinckel, Konow, skolestyrer Ole Sandberg, Mathias Erichsen og Daniel Schumann Krüger, som tegnet seg for aksjer på til sammen 100 000 kroner. En søknad om konsesjon ble sendt 15. mars 1890, hvor Gade og Mowinckel garanterte for utbyggingskapitalen. Dette gjorde Nesttun-Os til den første jernbanen i Norge som skulle bygges uten statlige tilskudd. Utbyggingskontrakten ble signert med Sontum 29. mars. Aksjetegningen ble senere annullert på grunn av uenigheter rundt verdien av aksjene.
=== Utbygging ===
Nesttun–Osbanen fikk konsesjon 2. februar 1891, med en varighet på 40 år fra åpningsdatoen. Forsinkelsen skyldtes i hovedsak en debatt i Stortinget om sporvidden. 2. mars 1891 ble det på nytt innkalt til aksjetegning til jernbaneutbyggingen. Denne gangen var også Didrik Smit med, han var engasjert av anleggskomitéen for å ta seg av de formelle siden av konsesjonen. De største eierne ble Gade (20 %), Mowinckel (10 %), Os kommune (5 %) og Krüger (2 %). Kommunen brukte et helt årsbudsjett på aksjekjøpet, og lånte penger med en løpetid (nedbetalingstid) på 40 år. I tillegg til aksjesalget fikk jernbanen gratis grunn fra mange bønder i Os. Til sammen ble det tegnet aksjer for 270 000 kroner, noe som ikke var nok til å finansiere banen som var beregnet å koste 500 000 kroner. I Fana var interessen en del lavere og kommunen ønsket ikke å tegne seg til aksjer i jernbanen, selv om de hjalp til med å innløse grunn, siden få bønder fra kommunen ville gi denne fra seg gratis. Den manglende interessen kom i hovedsak av at jernbanen i hovedsak ville gi et bedre transporttilbud for folk i Os, siden banen bare gikk igjennom deler av Fana.En av de største konfliktene under utbyggingen var hvor lokomotivene skulle kjøpes fra. Anleggskomitéen hadde vedtatt at de skulle kjøpes fra firmaet Decauville i Frankrike. Sontum var uenig i dette og ba om å få klargjort hvem som skulle ta slike avgjørelser. Det ble derfor bestemt at bare anleggslokomotivet skulle kjøpes derfra. Lokomotivene ble i stedet kjøpt inn fra en fabrikk i Belgia som produserte på lisens fra Decauville. Anleggslokomotivet var et 3-tonns Decauville type 6 og som ble hetende «Stend», men ofte bare kalt «Rotten». De øvrige lokomotivene var 7-tonns Decauville type 8 av Mallet-typen, fikk navnene «Ulven» og «Bjørnen».Jernbanen ble bygget med 750 mm smalspor, den minste sporvidden som har blitt benyttet på ordinær jernbane i Norge. Den minste kurvradiusen var på 50 meter. Dette gjorde det mulig å legge skinnegangen rundt alle forhøyninger i terrenget, banen ble bygget uten en eneste tunnel. Disse valgene førte til at jernbanen kun tålte sakte fart, maksimal hastighet var 25 km/t. Det var dessuten sporbrudd på Nesttun, noe som gjorde at alt gods måtte lastes om til Vossebanens tog. Reisetiden fra Bergen til Osøyro ble på grunn av dette rundt to timer, som uansett var mye raskere og billigere enn å reise med dampskip.
== I drift ==
Banen ble åpnet i 1. juli 1894 og det første toget gikk fra Osøyro til Nesttun kl. 09:15. Ifølge ruteplanen skulle det gå fire tog per dag på hverdager og fem per dag på søndager. På grunn av opplæring av personalet ble det i starten kun kjørt to avganger om dagen.
=== Økonomiske problemer ===
Banen kostet til slutt 700 000 kroner å bygge, noe som var en del mer enn de 500 000 kronene som ble anslått noen år tidligere. Dette førte til at aksjeselskapet slet med økonomiske problemer allerede da banen ble åpnet. 12. juli 1894 vedtok Stortinget å bevilge 280 000 til jernbanestrekningen. Halvparten var et aksjekjøp, men den andre halvparten var et lån som skulle være rente- og avdragsfritt i starten. Dette var likevel ikke nok, da utbyggerne fortsatt hadde 185 000 kroner i ubetalte regninger i desember 1895. Det ble derfor søkt om ytterligere 120 000 kroner i statlig tilskudd, men forslaget ble nedstemt i Stortinget. Det endte med at Gade og Mowinckel kjøpte aksjer for til sammen 90 000 kroner, samt at de stilte med garanti for et lån på 45 000 kroner.Sontum hadde i 1890 kalkulert med 50 000 kroner i årlige driftsinntekter og kostnader på 30 000 kroner. Allerede på høsten 1894 ble det derfor kjøpt inn et fjerde lokomotiv, kalt «Os». Etter første hele driftsår gikk selskapet 9 000 i underskudd. I november 1895 var økonomien blitt så dårlig at selskapet innførte betalingsstopp og sa opp alle ansatte. Dette skulle gi muligheter for å omstrukturere driften. Personalet ble gjeninnsatt i januar 1896, men med lavere lønn. Dette gjorde at driftsutgiftene ble kuttet med 10 000 for driftsåret 1896 og økonomien var berget på kort sikt. Av 700 000 i anleggskapital, var bare 550 000 dekket av aksjekapital og rentefrie lån.Fram til 1901 var økonomien trang med store vedlikeholdskostnader, delvis på grunn av skinnenes dårlige kvalitet. Det var ofte solslyng, og slitasjen på hjulene var stor. I 1901 gikk det imidlertid bedre og banen gikk for første gang med overskudd. Gade og Mowinckel betalte ned 6 500 kroner hver av gjelda mot aksjer i selskapet. De overtok også lånet på 110 000 kroner, som de tidligere hadde kausjonert for. De hadde da bidratt med tilsammen 356 000 kroner til selskapet.
=== Korrespondanser med dampskip ===
Allerede før banen var ferdig, var det stor interesse for å bruke banen blant innbyggerne i Fusa, på andre sida av fjorden. De ønsket at banen skulle forlenges til Hatvik og at det skulle settes opp båt derfra til Fusa, Hålandsdalen og Hardanger. Styreformannen i det tidligere Bjørnen dampskipsselskap var en av forkjemperne for dette. Selskapet ble i 1891 fusjonert inn i Det Midthordlandske Dampskibsselskab. Midthordlandske så den nye jernbanen hovedsakelig som en konkurrent, men også som en mulig samarbeidspartner. De forhandlet i 1893 om en mulig avtale med jernbanen om en båtrute fra Os til Fusa, som skulle korrespondere med toget. Avtalen ble ikke noe av på grunn av uenigheter rundt håndtering av gods og vederlag for bryggeleie.Jernbanen var opptatt av å ha et størst mulig trafikkgrunnlag for banen og fristet en skipsoperatør med å dirigere trafikk fra Bjørnafjorden, gjennom Os. Distriktslege Krüger satte fra påsken 1896 opp en passasjerbåt som gikk ruta Os, Tysnes, Kvinnherad og Sævareid i korrespondanse med toget. Båten hadde bare plass til 40 passasjerer og derfor for liten til å skape et godt nok trafikkgrunnlag for jernbanen. I 1898 satte Søndre Bergenshus dampskipsselskap opp en ny rute med «Statsraad Haugland», og fikk lov til å sette opp et ekspedisjonsskur på jernbanekaia. Midthordlandske satte også opp en rute, men valgte å legge til i elveoset, for å slippe bryggeleie. I 1899 gav Søndre Bergenshus opp konkurransen mot Midthordlandske. Sistnevnte fortsatte båtruta, men ikke i samarbeid med jernbanen.
=== Trafikkøkning og overskudd ===
Trafikken tok seg etterhvert opp, og fra 1901 til 1924 gikk banen med overskudd. Overskuddet ble brukt til utbedrelse og vedlikehold av banen. I 1914 var det til sammen 15 vogner i drift og det ble besluttet å kjøpe inn nytt lokomotiv. Dette lokomotivet ble bygget hos Baldwin Locomotive Works i USA og skulle egentlig hete «Stend», men ble bare kalt «Baldwin» fordi fabrikken ikke fikk beskjed om navnet i tide og derfor ikke fikk laget et navneskilt. Lokomotivet ble dessverre lite brukt fordi det ikke kunne bruke dreieskivene. I 1916 ble det også foreslått å elektrifisere banen, noe som aldri ble noe av. I toppåret 1918/1919 fraktet banen 222 687 passasjerer og 9 048 tonn gods. I 1920 ble det vurdert å bygge om til normalspor med en minste kurveradius på hvv. 200 og 250 meter. En slik ombygging ville kreve at det ble bygget ny trasé mange steder, og innkjøp av nye lokomotiv og vogner, noe de ikke kunne finansiere selv. I 1922 kom derfor Stortinget på befaring for å vurdere en ombygging til normalspor, samt en forlengelse til Hatvik.
=== Konkurranse fra veitrafikken og nedleggelse ===
I 1920-årene begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent, siden reisetiden fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter. Jernbanen brukte samtidig 1 time og 50 minutter og passasjerene måtte bytte tog på Nesttun. Fra 1925 gikk jernbaneselskapet igjen med underskudd, noe som vedvarte de neste årene. I 1929 sendte derfor statsminister Johan Mowinckel, som hadde vært med å finanisere jernbanen; brev til arbeidsminister Ole Monsen Mjelde med spørsmål om å bevilge et lån på 60 000 kroner. Lånet ble ikke noe av, men staten gikk med på å dekke halvparten av underskuddet det året. De skulle også gå inn med årlige tilskudd i resten av konsesjonstiden.Fra 1932 fylte ikke jernbanen en like viktig funksjon, ettersom det gikk flere bussruter i direkte konkurranse med jernbanen. De økonomiske problemene fortsatte og i 1933 gikk de ansatte med på å redusere lønnen med 10 %. I november samme år ble det derimot foreslått å legge ned jernbanen fra 1. september 1934 når konsesjonen gikk ut, men der jernbaneselskapet skulle fortsette som et rent busselskap; Automobil-ruten Osøren-Bergen. Det var noe motstand mot dette, fordi en fortsatt mente at jernbanen hadde gode passasjertall. Før en slik endring kunne skje måtte de løse de økonomiske problemene i selskapet, da det fortsatt hadde mye gjeld. De investerte verdiene i jernbanen ville heller ikke være verdt noe etter en nedleggelse av jernbanedriften, og selskapet ville derfor ha mer i gjeld enn i faktiske verdier. Det ble derfor søkt om å forlenge konsesjonsperioden med ett år. Dette ble løst ved at pantelånerne ettergav 25 % av lånet og at staten etterga sine økonomiske krav. Jernbanen hadde sin siste tur 1. september 1935, en dag etter at konsesjonsperioden gikk ut. Banen var den første jernbanelinjen i Norge som ble lagt ned. Noe av materiellet ble solgt til Urskog–Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm.
=== Andre verdenskrig ===
Under den tyske okkupasjonen drev Anna Vårdal Søfteland hjelpearbeid for fangene i Ulven leir og senere Espeland leir da fangene ble flyttet dit. Den nedlagte Osbanen lå like ved familien Søftelands gård, og en togvogn som stod tilbake på linjen, ble tatt i bruk som lager for matvarer som bokhandler Monsen i Bergen formidlet fra Danskehjelpen til fordeling blant fangene og hjemmefronten. Også andre ulovlige ting ble lagret i vognen.
== Kulturminner etter jernbanen ==
Det meste av traséen er fortsatt synlig, selv om hele sporet ble fjernet i 1936. I 1980 ble det meste av traséen i Bergen omgjort til gang- og sykkelvei og senere asfaltet. Det er derfor mulig å gå eller sykle langs den 12,7 km lange traséen fra Nesttun til Kismul. Langs 6,1 km av traséen er det en kombinert sti og vei, selv om sistnevnte veien har liten trafikk. Strekningen fra Selsvik til Ytre Sandvika ble omgjort til sykkelsti i 2002, og i 2008 ble stien forlenget med en kilometer forbi Kismul. Den resterende strekningen forbi Kalandseid er regulert, men manglende finansiering har forsinket prosessen. Det er likevel mulig å gå langs traséen, selv om store deler er overgrodd og noen steder blitt ei myr.Fra Kalandseid til Søfteland går traséen langs Europavei 39. Sør for Kalandseid går den igjennom privat innmark nedover mot Røykenes og kommunegrensa til Bjørnafjorden (tidligere Os) kommune. En kortere strekning mellom Tømmernes og Søfteland er asfaltert som gang- og sykkelvei. Ved Storestraumen straks sør for Søfteland er ca. en kilometer av traséen gjort om til gruslagt turveg. Langs turveien ligger Bergstøbrua og fyllinga i Gåsakilen, hvor det ligger to meter med skinner igjen på den lille brua i Gåsakilen.
Stend stasjon ble omgjort til et jernbanemuseum og er den eneste stasjonbygningen som fortsatt framstår i sin opprinnelige stil. I 1980-årene hadde bygningen forfalt, men i 1987 begynte Osbanens Venner å renovere bygningen. Museet har en liten samling med gjenstander fra jernbanen, inkludert gamle bilder, filmer og verktøy fra verkstedet. Det er lagt ut et 70 meter langt jernbanespor i den gamle traseen framfor stasjonsbygningen. På sporet står en sykkeldresin fra 1925, og en kombinert tredjeklasse- og postvogn fra 1894. Den består av to halvrammer som ble sveiset sammen, med boggi kjøpt fra Polen. Det er den minste boggievognen i Norge. Stasjonen har også en vannstasjon. Museet har også et diesellokomotiv fra 1967, som ble brukt av Fana og senere Bergen kommune i kloakktunneler, og ble gitt til museet i 1995. Det har sporvidde på 750 mm, men har ellers ingen likheter med materiellet som ble brukt på Nesttun–Osbanen.
Osøren stasjon er bevart og eies i dag av Bjørnafjorden kommune. Det finnes planer for å renovere og vende tilbake til utseendet fra 1894, men manglende finansiering har resultert i at stasjonen bare har blitt malt i de originale fargene. Det er også planlagt å legge ned et kort jernbanespor på stasjonsområdet. Verkstedet huser i dag en kloakkpumpestasjon, selv om fasaden har blitt renovert tilbake til original fasade. Os Kulturutvikling har rett til å bruke den kommunale bygningen, og de har uttalt at de planlegger å konvertere det til et kunstsenter. Bygningen er planlagt utvidet med en glassfasade mot fjorden, som vil inneholde et kunstverksted og atelier.Ulven stasjon er også bevart, men har blitt modernisert og fungerer i dag som en privatbolig. Alle bygningene på Kalandseid stasjon har blitt revet, bortsett fra en privat bolig. Stasjonsområdet til Hamre stasjon er omgjort til en snuplass for busser. Fana stasjon står fortsatt, men har blitt renovert og modernisert, og fungerer som en privatbolig. Rådal stasjon er i bruk som privatbolig.
To passasjervogner finnes på Norsk jernbanemuseum på Hamar. De ble ved nedleggingen i 1935 solgt til Urskog–Hølandsbanen, der de gikk i trafikk fram til 1960. De brukes på museets Tertitt-tog som går inne på museumsområdet, og ble renovert i 1994-1995. Os kommune har en demontert halvvognramme fra en Oldbury-vogn fra 1894. En vognramme bygget av Skabo i 1907 er i bruk i en hage ved Kismul. Den inneholder noen originale benker.
== Linjekart ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lien, Åsmund (1994). En særdeles hyppig kommunikation. Frå Nesttun-Osbanen til Pan trafikk 1894-1994. Pan trafikk.
Tautra, Per Ivar (1996). Nesttun–Osbanen. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 82-90286-16-3.
Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287.
Aspenberg, Nils Carl (1994). Glemte spor. Historien om sidebanenes tragiske liv. Baneforlaget. s. 244–249. ISBN 8291448000.
Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 284–287. ISBN 82-90286-09-0.
== Eksterne lenker ==
Osbanens Venner
Bergen byleksikon på nett, om Osbanen
Osbanen anno 2000
Statistisk Sentralbyrå om nedleggelsen av Nesttun-Osbanen
Kart over banen i openstreetmap.org | Nesttun er et nærings-og boligområde og bydelssenter for Fana bydel i Bergen kommune, og tidligere kommunesenter for Fana kommune frem til innlemmelsen i Bergen i 1972. Området ligger ved Nesttunvannet og er omgitt av Paradis, Hop, Skjold, Øvsttun og Midtun, alle med sammenhengende tettbebyggelse som inngår i Tettstedet Bergen. | 2,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Neptunes | 2023-02-04 | The Neptunes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hiphopgrupper fra USA'] | The Neptunes består av Pharrell Williams og Chad Hugo, to produsenter som har produsert mange av de siste års listeplasser. (Nellys «Hot in Here», JAY Zs «Nigga Please»), (Britney Spears' «I'm a Slave For You» og halve Justin Timberlakes debutalbum som soloartist). The Neptunes har også et band frontet av Pharrell, N.E.R.D, som har gitt ut et bestselgende album; In Search Of....
| The Neptunes består av Pharrell Williams og Chad Hugo, to produsenter som har produsert mange av de siste års listeplasser. (Nellys «Hot in Here», JAY Zs «Nigga Please»), (Britney Spears' «I'm a Slave For You» og halve Justin Timberlakes debutalbum som soloartist). The Neptunes har også et band frontet av Pharrell, N.E.R.D, som har gitt ut et bestselgende album; In Search Of....
== Eksterne lenker ==
(en) The Neptunes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Neptunes på Discogs
(en) The Neptunes på MusicBrainz
(en) The Neptunes på Spotify
(en) The Neptunes på Songkick
(en) The Neptunes på AllMusic
(en) Offisiell webside for N*E*R*D | The Neptunes består av Pharrell Williams og Chad Hugo, to produsenter som har produsert mange av de siste års listeplasser. (Nellys «Hot in Here», JAY Zs «Nigga Please»), (Britney Spears' «I'm a Slave For You» og halve Justin Timberlakes debutalbum som soloartist). | 2,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calvin_Klein | 2023-02-04 | Calvin Klein | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Klesmerker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Motehus', 'Kategori:Moteskapere fra USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av ungarsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Calvin Klein (født 19. november 1942) er en amerikansk klesdesigner. Han ble født i The Bronx i New York i USA.
Hans navn er også et merkenavn på klær markedsført av hans klesselskap, som ble lansert i 1968. I tillegg til klær lager selskapet en rekke parfymer, klokker og smykker.
| Calvin Klein (født 19. november 1942) er en amerikansk klesdesigner. Han ble født i The Bronx i New York i USA.
Hans navn er også et merkenavn på klær markedsført av hans klesselskap, som ble lansert i 1968. I tillegg til klær lager selskapet en rekke parfymer, klokker og smykker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Calvin Klein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Calvin Klein på Internet Movie Database
(en) Calvin Klein hos The Movie Database
(no) "Lukten av uansvarlighet" (18.08.2014) db.no | Calvin Klein (født 19. november 1942) er en amerikansk klesdesigner. | 2,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antwerpen | 2023-02-04 | Antwerpen | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Antwerpen', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 726', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1291', 'Kategori:Byer i Flandern', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Festninger i Belgia', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Nederland', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Kommuner i Antwerpen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | For andre betydninger av Antwerpen, se Antwerpen (andre betydninger).
Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia. Byen er hovedstad i den flamske provinsen Antwerpen og har omkring 500 000 innbyggere. Elva Schelde renner gjennom byen.
Byen er sentrum for diamanthandel og diamantforedling. Antwerpen har også siden 1990-tallet et visst rykte som moteby. En av byens severdigheter og turistattraksjoner er Antwerpen zoo, som er en av verdens eldste.
Antwerpen ble grunnlagt rundt år 800. Byen var vert for Sommer-OL i 1920.
Under andre verdenskrig ble Antwerpen befridd 8. september 1944 av den britiske 11th Armoured division. Etter frigjøringen prøvde tyske styrker å ødelegge havnen med V-2-raketter.
Antwerpen har vært kalt «vestens Jerusalem» på grunn byens store minoritet av ortodokse jøder.
Blant byens museer finnes Museum aan de Stroom, et kulturhistorisk og lokalhistorisk, kunst- og sjøfartsmuseum. Byen har fem ganger vært vertsby for The Tall Ships' Races, og var vertskap i 2016 også.
| For andre betydninger av Antwerpen, se Antwerpen (andre betydninger).
Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia. Byen er hovedstad i den flamske provinsen Antwerpen og har omkring 500 000 innbyggere. Elva Schelde renner gjennom byen.
Byen er sentrum for diamanthandel og diamantforedling. Antwerpen har også siden 1990-tallet et visst rykte som moteby. En av byens severdigheter og turistattraksjoner er Antwerpen zoo, som er en av verdens eldste.
Antwerpen ble grunnlagt rundt år 800. Byen var vert for Sommer-OL i 1920.
Under andre verdenskrig ble Antwerpen befridd 8. september 1944 av den britiske 11th Armoured division. Etter frigjøringen prøvde tyske styrker å ødelegge havnen med V-2-raketter.
Antwerpen har vært kalt «vestens Jerusalem» på grunn byens store minoritet av ortodokse jøder.
Blant byens museer finnes Museum aan de Stroom, et kulturhistorisk og lokalhistorisk, kunst- og sjøfartsmuseum. Byen har fem ganger vært vertsby for The Tall Ships' Races, og var vertskap i 2016 også.
== Navnet Antwerpen ==
Ifølge folkelig tradisjon, og som også statuen foran rådhuset henviser til, har byen fått sitt navn fra
en legende som handler om en mytisk kjempe ved navn Antigoon som bodde nær elva Schelde. Han krevde toll av dem som skulle over floden. De som nektet hogde han hånden av på, og slengte den i Schelde. Til slutt ble kjempen drept av en ung helt som het Brabo. Brabo hogde av kjempens egen hånd og kastet den i floden. Derav navnet Antwerpen, fra nederlandsk hand werpen (å kaste en hånd).
Denne folke-etymologien støttes av det faktum at håndavhugging faktisk ble praktisert i Europa i middelalderen.
John Lothrop Motley anser derimot at Antwerpens navn kommer fra an 't werf (på verven). En annen mulighet er Aan 't werp. Dette 'werp' kunne være en menneskeskapt haug, høy nok til å holde seg tørr ved flom, der en gård kunne bygges. Et annet ord for 'werp' er 'pol' (derav polders).Men den vanligste teorien er at navnet stammer fra den gallo-romanske perioden og kommer av det latinske antverpia. Antverpia kommer av Ante (imot) Verpia (avleiring, sedimentering), som antyder land som bygges opp ved at sedimenter avsettes i innersvingen av en elvesving. Bemerk at elva Schelde hadde et annet forløp før den skiftet løp i perioden 600 til 750.
== Tidligere befestninger ==
Selv om Antwerpen tidligere var en festningsby, gjenstår nesten ingenting av de tidligere fortene eller det gamle citadellet som ble forsvart av general Chassé i 1832. Tilbake finnes kun festningen Steen, nå restaurert. Det moderne Antwerpens brede avenyer viser de opprinnelige posisjonene til befestningene. Etter at Belgia ble selvstendig, ble Antwerpen forsvart fra citadellet og en ring av fort rundt byen. I 1859 ble 17 av de 22 fortene som ble oppført under oppsyn av Wellington i 1815-1818, revet. En ny 13 km lang forsvarsring ble konstruert, og landsbyene Berchem og Borgerhout, som nå er forsteder til Antwerpen, ble innlemmet i byen.
Omkring 1870 anså man at Antwerpens befestninger var foreldet, på grunn av den økte rekkevidde og ildkraft av artilleri og sprengstoff. For å forsvare byen konstruerte man nå en ytre forsvarsring av fort og batterier på 10 til 14,5 kilometers avstand fra den tidligere forsvarsringen.
== Næringsliv ==
Ifølge American Association of Port Authorities (AAPA) var Antwerpens havn den syttende største havnen (i tonnasje) i verden i 2005, og den var nummer to i Europa etter Rotterdam. For stykkgods er havnen den største i verden. Den håndterer store volum av økonomisk attraktivt stykkgods, såvel som bulklast. Antwerpens havneområde, med fem oljeraffinerier, har en kraftig konsentrasjon av petrokjemisk industri. Det eneste området som har mer petrokjemisk industri er i Houston, Texas. Kraftproduksjon er også en viktig næringsgren, med fire atomkraftverk ved Doel, et stort konvensjonelt kraftverk i Kallo, såvel som et antall mindre kraftstasjoner. Man planlegger et område med vindkraftverk i en del av havneområdet som ikke er i bruk. De gamle kaiene som grenser til Schelde, med en lengde på nesten 6 kilometer, som ligger nord og sør for byens sentrum, har fått bli stående på grunn av deres sentimentale verdi, og brukes hovedsakelig av cruiseskip og kortdistanse sjøfart.
Antwerpens andre store næringsgren er diamanthandelen. Byen har fire diamantbørser. Sidan annen verdenskrig har familier innenfor det store chassidiske jødiske fellesskapet i Antwerpen dominert Antwerpens diamanthandel. Men i løpet av de siste to tiårene har indiske og armenske forhandlere blitt stadig viktigere.
Antwerp World Diamond Centre [1], etterfølgeren till Hoge Raad voor Diamant, spiller en viktig rolle når det gjelder å sette standard, regulere yrkesmessig etikk, opplæring samt fremming av Antwerpens interesser som sentrum for diamanthandelen.
== Administrativ inndeling ==
Kommunen består av selve byen Antwerpen og forsteder. Kommunen deles inn i ni enheter (districten på nederlandsk). Innbyggertallet er fra 31 mai 2006.
Antwerpen 166 742
Berchem 39 802
Berendrecht-Zandvliet-Lillo 9 564
Borgerhout 41 614
Deurne 69 408
Ekeren 22 262
Hoboken 34 443
Merksem 40 920
Wilrijk 38 386Totalt: 463 161 innbyggere.
=== Historisk populasjon ===
Dette er en oversikt over den historiske populasjonen til byen Antwerpen, oversikten gjelder ikke de større områdene utenfor Antwerpen by.
== Kollektivtrafikk ==
Antwerpen har flere trikkelinjer hvorav flere går under bakken i sentrum. På slutten av 70-tallet bygde man flere tunneler med tilhørende stasjoner under bakken i sentrum, men på grunn av finansieringsproblemer stoppet byggingen opp i 1980. Idag finnes det derfor flere kilometer med forlatte tunneler og stasjoner under byen. I 2004 kom Pegasusplanen der man planlegger å åpne iallfall en av disse oppgitte linjene under bakken. Idag har Antwerpen 11 underjordiske stasjoner og omtrent like mange som er oppgitte og ikke ferdigbygde.
Om Antwerpens underjordiske trikk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Antwerp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antwerpen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antwerpen hos Wikivoyage | | status = Provins | 2,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flandern | 2023-02-04 | Flandern | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel.
Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom Nordsjøen og elva Schelde som er delt mellom provinsen Zeeland sørvest for Schelde i Nederland, provinsene West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen i Belgia og en del av departementet Nord i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i marsklandet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er Antwerpen, Gent og Brugge.
Innbyggerne i Flandern kalles flamlendere. Kulturen der betegnes som flamsk. Det samme gjør dialekten.
Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig England. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige Italia. Belgia var et av de fremste sentrene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet mens Flandern ble overtatt av fransktalende Vallonia. På andre halvpart av 1900-tallet ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.
| Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel.
Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom Nordsjøen og elva Schelde som er delt mellom provinsen Zeeland sørvest for Schelde i Nederland, provinsene West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen i Belgia og en del av departementet Nord i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i marsklandet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er Antwerpen, Gent og Brugge.
Innbyggerne i Flandern kalles flamlendere. Kulturen der betegnes som flamsk. Det samme gjør dialekten.
Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig England. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige Italia. Belgia var et av de fremste sentrene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet mens Flandern ble overtatt av fransktalende Vallonia. På andre halvpart av 1900-tallet ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.
== Historie ==
Området som løselig utgjorde det senere Flandern i geografisk betydning ble betraktet å være den nordlige og mindre økonomisk utviklede delen av Gallia Belgica. Under Romerriket ble dette en administrativ provins, men mye av det området som i dag er Belgia ble til sist en del av Germania Inferior. Disse var de aller nordligste kontinentale provinsene av Romerriket.
=== Historiske Flandern ===
Flandern ble i 862 opprettet som et føydalt len i Vestfranken. Grevskapet Flandern ble delt da dets vestlige distrikter kom inn under fransk styre på slutten av 1100-tallet. De gjenværende delene av Flandern kom i 1191 under styrtet til herskerne i grevskapet Hainaut (tilsvarer delvis dagens belgiske provins av samme navn). Hele området gikk i 1384 til hertugene i Burgund, i 1477 til huset Habsburg, og i 1556 til kongene i Spania. De vestlige distriktene kom under fransk styre under de etterfølgende avtalene i 1659 (Pyreneene-traktaten), 1668, og 1678 (freden i Nijmegen). Belgia og Holland ble siden gjenforent som Det forente nederlandske kongedømme, men da belgierne proklamerte sin egen nøytrale stat i 1831, inngikk det meste av Flandern i den.
I løpet av senmiddelalderen var handelsbyene i Flandern, særlig Gent, Brugge og Ieper, blant de rikeste og mest urbaniserte delene av Europa. De importerte ull fra særlig England, og vevde ull til tøy og klær for innenlands bruk og for eksport. Som konsekvens av denne utviklingen og det økonomiske overskuddet det skapte, ble det utviklet en meget forfinet og sofistikert kultur innen kunst, kunsthåndverk og arkitektur som ikke sto tilbake for den tilsvarende i nordlige Italia. Gent, Brugge, Ieper og Brugse Vrije(området rundt Brugge) dannet en sammenslutning kalt Vier Leden, «De fire medlemmer», en form for parlament som utøvde betydelig politisk makt i Flandern.Ved å bli økende mektige på 1100-tallet var områdets selvstyrte urbane samfunn medvirkende i å beseire et fransk angrep som hadde til hensikt i 1300-1302 på å underlegge seg området, og beseiret franskmennene helt og holdent i de gylne sporer-slaget den 11. juli 1302 i nærheten av Kortrijk. To år senere ble opprøret beseiret og Flandern ble en del av den franske krone, men som et resultat av reduksjonen av befolkningen i Europa under svartedauden i 1348, forstyrrelsen av handelen under hundreårskrigen mellom England og Frankrike (1337–1453), og økende industrialisering av ull i England etter at flamske vevere hadde emigrert til i Norfolk allerede på 1100-tallet og etablert vevindustri. Tidligere var England hovedsakelig en eksportør av råull.
== Provinser ==
Antwerpen
Limburg
Øst-Flandern (Oost-Vlaanderen)
Vest-Flandern (West-Vlaanderen)
Flamsk Brabant (Vlaams-Brabant)
== Se også ==
Flamsk
Liste over Flanderns ministerpresidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flanders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flandern hos Wikivoyage | | areal = 2991 | 2,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Fennesz | 2023-02-04 | Christian Fennesz | ['Kategori:Ambient-artister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:IDM-artister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske musikere'] | Christian Fennesz (født 25. desember 1962) er en østerriksk musiker.
Musikken til Fennesz er vanskelig å karakterisere, men består av gitar pluss elektronisk kreativitet. Mange kaller det støy, med andre ord kan det være vanskelig å finne noen bestemt form i hans komposisjoner. Men lydbildet er ofte delt opp i flere lag og man finner oftest en melodi skjult i alt «kaoset».Han har sterke relasjoner til det østerrikske plateselskapet Mego, som er et selskap som stort sett gir ut eksperimentell elektronisk musikk.
Albumet han ga ut i 2001, Endless Summer, er nummer 22 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.Fennesz har også jobbet sammen med det norske bandet Ulver, samt østerrikeren Peter Rehberg og amerikaneren Jim O'Rourke fra Sonic Youth. Sammen opptrer de under navnet Fenn O'Berg.
| Christian Fennesz (født 25. desember 1962) er en østerriksk musiker.
Musikken til Fennesz er vanskelig å karakterisere, men består av gitar pluss elektronisk kreativitet. Mange kaller det støy, med andre ord kan det være vanskelig å finne noen bestemt form i hans komposisjoner. Men lydbildet er ofte delt opp i flere lag og man finner oftest en melodi skjult i alt «kaoset».Han har sterke relasjoner til det østerrikske plateselskapet Mego, som er et selskap som stort sett gir ut eksperimentell elektronisk musikk.
Albumet han ga ut i 2001, Endless Summer, er nummer 22 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.Fennesz har også jobbet sammen med det norske bandet Ulver, samt østerrikeren Peter Rehberg og amerikaneren Jim O'Rourke fra Sonic Youth. Sammen opptrer de under navnet Fenn O'Berg.
== Utgivelser ==
=== Solo ===
Hotel Paral.lel (1997)
Instrument EP (1997)
Il Libro Mio EP (1998)
Plays (1999)
Plus Forty Seven Degrees 56' 37" Minus Sixteen Degrees 51' 08" (2000)
Live at Revolver, Melbourne (2000)
Endless Summer (2001)
Field Recordings: 1995-2002 (2002)
Live in Japan (2003)
Venice (2004)
=== Med Food: (Strønen/ Ballamy) ===
Quiet Inlet (Ecm Records, 2010)
Mecurial Balm (Ecm Records, 2012)
Selected Signs III-VIII (Ecm Records, 2013)
This is not a miracle ( Ecm Records, 2015)
=== Med Fenn O'Berg Med Food ===
The Magic Sound of Fenn O'Berg (1999)
The Return of Fenn O'Berg (2002)Med Fenn O'Berg
=== Med Ulver ===
1993-2003: 1st Decade in the Machines (2003)
Shadows of the Sun (2007)
=== Filmmusikk ===
Beyond the Ocean (USA, 1999)
Gelbe Kirschen (Østerrike, 2000)
Blue Moon (Østerrike, 2002)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fennesz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Christian Fennesz på Internet Movie Database
(en) Christian Fennesz hos The Movie Database
(en) Christian Fennesz på Discogs
(en) Christian Fennesz på MusicBrainz
(en) Christian Fennesz på MusicBrainz
(en) Christian Fennesz på Spotify
(en) Christian Fennesz på Songkick
(en) Christian Fennesz på Last.fm
(en) Christian Fennesz på AllMusic
Christian Fennesz på Twitter
Christian Fennesz på Facebook
Christian Fennesz på Instagram
(en) Christian Fennesz på Myspace
(en) Megos side om Fennesz | Christian Fennesz (født 25. desember 1962) er en østerriksk musiker. | 2,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venner_for_livet | 2023-02-04 | Venner for livet | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Venner for livet (TV-serie)'] | Venner for livet (originaltittel: Friends) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av David Crane og Marta Kauffman. Den handler om en gruppe på seks venner i midten av 20-årene som tilbringer det meste av tiden sin sammen. Serien ble produsert av Bright/Kauffman/Crane Productions i et samarbeid med Warner Bros. Television.
Kauffman og Crane begynte på manuset til Friends mellom november og desember 1993, da under tittelen Insomnia Cafe. De fortalte om ideen til Bright, og sammen la de frem at forslag på syv sider til fjernsynsselskapet NBC. Etter flere bearbeidelser og endringer på manuset ble tv-serien gitt navnet Friends.
Tv-serien gikk ti sesonger på fjernsynskanalen NBC fra 1994 til 2004. TV 2 sendte serien i Norge fra 7. januar 1996, og per sommeren 2018 går komedieserien fortsatt i reprise på den norske tv-kanalen TVNorge.
Venner for livet regnes som en av de største situasjonkomediene i historien, og serien holdt populariteten oppe i løpet av sine 10 sesonger og 236 episoder. Rundt 52,5 millioner amerikanske seere så avslutningsepisoden i 2004, og også i Norge var serien svært populær med seertall over 800 000 på det meste.Serien har fortsatt å være populær etter avslutningen i 2004. Analyseselskapet Parrot Analytics målte de mest etterspurte situasjonskomediene i en tomåneders periode i 2018 og fant at Venner for livet var den tredje mest etterspurte serien. Netflix betalte 30 millioner dollar i året for å vise serien fra 2015 til 2018. For å vise serien i 2019 har strømmetjenesten betalt 100 millioner dollar (cirka 850 millioner norske kroner).HBO Max kunngjorde i en pressemelding 21. februar 2020 at det vil bli laget en ny episode av Friends med alle de seks originale skuespillerne. Episoden blir tilgjengelig på en ny strømmetjeneste, HBO Max.Seriens skuespillere tjente 1 million dollar per episode i seriens tre siste sesonger. For den nye episoden som skal spilles inn, får hver av de seks 2,5 millioner dollar. Alle sesonger er utgitt på DVD og Blu-ray.
| Venner for livet (originaltittel: Friends) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av David Crane og Marta Kauffman. Den handler om en gruppe på seks venner i midten av 20-årene som tilbringer det meste av tiden sin sammen. Serien ble produsert av Bright/Kauffman/Crane Productions i et samarbeid med Warner Bros. Television.
Kauffman og Crane begynte på manuset til Friends mellom november og desember 1993, da under tittelen Insomnia Cafe. De fortalte om ideen til Bright, og sammen la de frem at forslag på syv sider til fjernsynsselskapet NBC. Etter flere bearbeidelser og endringer på manuset ble tv-serien gitt navnet Friends.
Tv-serien gikk ti sesonger på fjernsynskanalen NBC fra 1994 til 2004. TV 2 sendte serien i Norge fra 7. januar 1996, og per sommeren 2018 går komedieserien fortsatt i reprise på den norske tv-kanalen TVNorge.
Venner for livet regnes som en av de største situasjonkomediene i historien, og serien holdt populariteten oppe i løpet av sine 10 sesonger og 236 episoder. Rundt 52,5 millioner amerikanske seere så avslutningsepisoden i 2004, og også i Norge var serien svært populær med seertall over 800 000 på det meste.Serien har fortsatt å være populær etter avslutningen i 2004. Analyseselskapet Parrot Analytics målte de mest etterspurte situasjonskomediene i en tomåneders periode i 2018 og fant at Venner for livet var den tredje mest etterspurte serien. Netflix betalte 30 millioner dollar i året for å vise serien fra 2015 til 2018. For å vise serien i 2019 har strømmetjenesten betalt 100 millioner dollar (cirka 850 millioner norske kroner).HBO Max kunngjorde i en pressemelding 21. februar 2020 at det vil bli laget en ny episode av Friends med alle de seks originale skuespillerne. Episoden blir tilgjengelig på en ny strømmetjeneste, HBO Max.Seriens skuespillere tjente 1 million dollar per episode i seriens tre siste sesonger. For den nye episoden som skal spilles inn, får hver av de seks 2,5 millioner dollar. Alle sesonger er utgitt på DVD og Blu-ray.
== Kritikk ==
Serien er blitt kritisert for å være homofobisk, kjønnsdiskriminerende og altfor hvit. Marta Kauffmann innrømmet at de kunne gjort mer for å promotere mangfold.
== Hovedpersonene ==
=== Monica Elaine Geller-Bing ===
Monica (spilt av Courteney Cox) er Ross Gellers lillesøster. Hun har en fortid som ekstremt overvektig, men begynte å slanke seg da hun en gang overhørte Chandler si hun var feit. Dette var første gang hun møtte Chandler, på en thanksgiving-middag hjemme hos dem. Monica og Chandler blir sammen i London, i løpet av sesong 4. De blir gift i sesong 7. Først delte Monica leilighet med Phoebe Buffay. Det ble vist i en episode i sesong 3 da de så tilbake på tiden før Friends begynte. Så deler hun den med Rachel, og deretter med Chandler.
Monica begynner er forhold med Dr. Richard Burke (spilt av Tom Selleck) en eldre mann som også var en av farens beste venner, og 21 år eldre enn henne - i løpet av Sesong 2. Imidlertid blir paret gjensidig enige om å avslutte forholdet deres etter å ha innsett at Richard ikke ønsker seg flere barn. Hans egne barn fra tidligere ekteskap var allerede vokst opp (og fått deres egne barn) på dette tidspunktet, samtidig som Monica ikke har noen barn selv - men ønsker seg veldig å få barn en dag.
Monica møtte Joey første gang da han ble romkamerat med Chandler, som bodde rett over gangen for Monica. Monica er «mammaen» i gjengen. Hun passer alltid på de andre og lager thanksgiving-middag til dem hvert år. Monica har et utviklet konkurranse-instinkt; spesielt overfor broren Ross. Hun har også en stor lidenskap for rydding, vasking og organisering og ser på pakking som noe av det morsomste i verden. Hun rydder når hun blir stresset. Monica og Chandler adopterer tvillinger i sesong 10. Tvillingene heter Erica og Jack. Erica er oppkalt etter kvinnen de adopterte tvillingene av. Jack er oppkalt etter faren til Monica og Ross.
=== Ross Eustace Geller ===
Ross (spilt av David Schwimmer) har en doktorgrad i paleontologi. Hans fulle navn er Ross Eustace Geller, og han jobber på et museum. Han får senere i serien jobb som foreleser på et universitet. Ross er Monicas storebror. I første sesong av serien har Ross en ape han kaller Marcel, men han må senere gi den fra seg. Ross går gjennom tre skilsmisser og har to barn utenfor ekteskap. Han har en gutt kalt Ben med sin første kone som forlot ham da hun fant ut at hun var lesbisk. I tillegg har han en jente med Rachel. Ross og Rachel var i en lang periode sammen og forholdet mellom dem er komplisert gjennom hele serien, men det ender med at de finner sammen igjen til slutt. Ross' andre kone heter Emily. Etter å ha kjent hverandre i bare noen få uker bestemmer de seg for å bli gift. Emily føler seg truet av Rachel og vil at Ross skal kutte all kontakt med henne. Ross finner ut at han ikke kan gjøre det, så han bestemmer seg for å beholde Rachel som venn og skille seg fra Emily. Senere gifter Ross og Rachel seg i Vegas da de var fulle. Ross får et barn med Rachel i løpet av de siste sesongene. Ungen ble en jente kalt Emma.
=== Joseph Francis Tribbiani ===
Joey (spilt av Matt LeBlanc) jobber som skuespiller, og har vært borti både teater, film og TV-serier. Hans store rolle er Dr. Drake Ramoray i I gode og onde dager. Han mener at å opptre på radio bare er for stygge mennesker. Joeys interesser er for det meste mat og damer, som han ikke har noen problemer med å skaffe. På et stadium i serien er Joey sammen med Rachel, men forholdet ender fort. Joey kommer inn i serien som Chandlers nye romkamerat, men blir raskt en del av gjengen. Han ser alltid på Chandler som sin bestevenn. Han gifter seg aldri, men frir til både Phoebe og Rachel fordi han tror de er gravide. Noen av de få seriøse forholdene han har i serien er med Rachel, Charlie, Kathy og Kate.
Før Monica og Chandlers bryllup, når de to innrømmer at de har problemer med å finne en passende kandidat til å gjennomføre bryllupsseremonien deres, melder Joey seg frivillig til denne rollen. Han blir deretter ordinert som prest over Internett, for å gi ham rett til å utføre ekteskapet deres. Han har tilsynelatende beholdt denne rollen frem til sesong 10 når han utfører seremonien for Phoebes bryllup. Joey har syv søstre (Veronica, Mary Angela, Mary Theresa, Gina, Dina, Tina og Cookie). Han kommer fra en italiensk/amerikansk familie, hvor han er den eneste sønnen. Som skuespiller er han ikke særlig vellykket. Han leter stadig etter arbeid. Hans roller varierer fra Doctor Drake Ramoray til Al Pacinos rumpe. Den mest kjente rollen hans er Doctor Drake Ramoray i såpeserien Days of Our Lives, men på grunn av egenrådig oppførsel ble han skrevet ut av showet. Rollefiguren hans kom senere tilbake igjen som kvinne. I sesong 7 var han nominert til en Soapie for beste tilbakevendende mannlige skuespiller, men vant den ikke.
Noen av Joeys andre jobber har inkludert å selge juletrær, og kle seg ut som julenisse ved et kjøpesenter i desember, arbeide som reiseleder ved Museum of Natural History hvor Ross Geller jobbet, tilby parfyme-prøver til kunder på et varehus, og som romersk kriger ved restauranten Caesar's Palace i Las Vegas. Han jobber også på restauranten «Alessandro's» i en episode, hvor Monica Geller var kjøkkensjef. Men Monica ansetter ham bare fordi hun hadde planer om å snart gi ham sparken, i forsøk på å skremme alle de andre ansatte som ikke respekterte henne. Men Joey får inn så mye tips fra kundene deres, og trekker seg fra avtalen med Monica - før han innser hvor viktig det var for Monica å gi ham sparken. Deretter setter han seg opp til å bli sparket dagen etter.
Han bruker en episode på å jobbe med Chandler som data-behandler. Men han behandler denne jobben som en skuespille-rolle, hvor han skaper seg en kompleks bakgrunnshistorie for karakteren sin. Men Chandler begynner snart å mislike dene karakteren, når Joey begynner å gjøre det bedre enn Chandler på jobb. Joey jobbet også en liten stund som servitør på kafeen Central Perk. Det var Gunther som fikk Joey til å ta jobben. Noe annet Joey gjorde når han ikke hadde penger, var å donere sæd. Han jobbet også litt som julenissens hjelper, og har også solgt juletrær. Joey har peiling på damer og hjelper gjerne andre med dame-triksene sine.
=== Phoebe Buffay ===
Phoebe (spilt av Lisa Kudrow) hadde alt annet enn en normal oppvekst, som førte til at hun er naiv og uskyldig i mange sammenhenger i serien. Hun kommer med mange rare ideer og har en uvanlig fortid, som aldri helt blir avslørt. Allikevel blir det indikert blant annet at hun har levd på gaten, ranet personer (deriblant Ross da han var liten) og reist verden rundt. Faren til Phoebe stakk av da hun var liten, og kvinnen som hun trodde var moren hennes begikk selvmord med karbonmonoksid-forgiftning da Phoebe var 13 år. Hun flyttet til New York og bodde i en bil sammen med en ung mann, som også begikk selvmord litt senere - så hun var helt alene. Stefaren hennes sitter i fengsel. Senere i serien viser det seg imidlertid at Phoebes biologiske mor fremdeles lever. Phoebe har en tvilling-søster, Ursula (også portrettert av Lisa Kudrow) som jobber som servitør og porno-skuespiller. Phoebe har vist seg å ha et veldig anstrengt forhold til Ursula, som ble født ett minutt før enn henne. Når Ursula opptrer i porno-filmer under Phoebes navn, løser Phoebe inn Ursulas lønnsslipper.
I episoden "The One with Phoebe's Husband" fra den andre sesongen blir det avslørt at Phoebe tidligere var gift med en kanadisk isdanser, Duncan Sullivan (spilt av Steve Zahn) i seks år - for å hjelpe ham med å immigrere til USA. De trodde at han var homofil, og tar ut skilsmisse når han innser at han faktisk er heteroseksuell - og ønsker å gifte seg med en annen kvinne. Til forferdelse for vennene hennes (spesielt paleontologen Ross Geller) tror Phoebe på en rekke trendy New Age-ideer og annen overtro i løpet av hele serien. Hun er overbevist om at hun kan føle tilstedeværelsen av sin døde bestemor i sin gamle leilighet. Hun aner ånden til moren sin i en katt som tilhører en annen familie. Hun forsøker også å lese fremtiden sin i te-blader, og hun avviser Charles Darwins evolusjonsteori.
I tillegg dukker det opp en halvbror, Frank Buffay Jr, i løpet av serien, men de møtes for første gang i episode 6, sesong 2 uten at de vet om hverandre. Frank og kona får problemer med å få barn selv, så Phoebe ender opp med å bære fram barnet deres. Barnet viser seg å være trillinger. Phoebe jobber som massøse. Phoebe gifter seg i 10. og siste sesong med Mike Hannigan, og i episode 12 blir bryllupet avlyst på grunn av en snøstorm, men de klarer å få gjennomført det med det de hadde.
=== Rachel Karen Green ===
Rachel (spilt av Jennifer Aniston) kommer inn i serien etter å ha forlatt Barry ved alteret, mannen hun skulle gifte seg med. Rachel har vokst opp i en rik familie og er temmelig bortskjemt. Hun flytter inn hos Monica og får etterhvert jobb som servitør på kaffebaren Central Perk, der vennene henger. Hun finner snart ut at dette ikke er jobben for henne og får til slutt jobb hos Bloomingdales før hun ender opp som innkjøper hos Ralph Lauren. Rachel får sparken av sjefen sin på grunn av et møte med en såkalt Gucci-mann. Rachel treffer på sin gamle flørt Mark, og over en middag blir Rachel tilbudt en jobb hos Louis Vuitton i Paris, som hun bestemmer seg for å ta, men litt senere ombestemmer seg og ender opp med Ross. Rachel har to søstre, Amy Green (Christina Applegate) og Jill Green (Reese Witherspoon), som kommer på besøk et par ganger i serien. Rachel har et kortvarig «ekteskap» med Ross, en konsekvens av en tur til Las Vegas. Som resultat av en annen kveld med mye alkohol senere i serien, får de en datter, Emma.
=== Chandler Muriel Bing ===
Chandler (spilt av Matthew L. Perry) er den morsomme i gjengen. Han jobber som dataprosesserer. Chandler har hatt en dårlig oppvekst siden foreldrene skilte seg fordi faren oppførte seg litt «annerledes» og ble med i et dragshow i Las Vegas sammen med andre menn som ham. Han har problemer med å forplikte seg i forhold, forårsaket av å vokse opp i et ødelagt hjem uten anelse om hvordan et stabilt ekteskap egentlig ser ut. Han kan også være nevrotisk og ekstremt defensiv på grunn av dette. Chandler assosierer også alt som knytter seg til foreldrenes skilsmisse i et negativt lys, spesielt Thanksgiving fordi foreldrene hans under middagen avslører at de er separert - og at faren hans planlegger å reise sin vei sammen med en annen, yngre mann. Chandler begynte å røyke sigaretter når han var ni år gammel, like etter at foreldrene kunngjorde skilsmissen deres. Chandler begynner å røyke igjen i løpet av den første sesongen, etter å ha unngått røykingen i tre år. Han gjør en ganske god jobb med å kontrollere vanene sine gjennom hele serien, selv om han noen ganger ikke klarer motstå fristelsen.
Chandler er den av personene i vennegjengen som har minst drag på damene, men i løpet av serien finner han sammen med Monica. De gifter seg, og i aller siste episode kommer tvillingene de adopterer. Chandler er halvt svensk, og halvt skotsk. I sesong 2 avslører Monica til gjengen at Chandler har en tredje brystvorte. I løpet av de siste sesongene sier Chandler opp jobben sin i Tulsa, men får jobb igjen som juniortekstforfatter i reklamebransjen. Chandler og Monica flytter sammen, men til slutt flytter Chandler og Monica sammen i et hus ved Escrow.
== Sesongsammendrag ==
Sammendrag for hver av de ti sesongene.
=== Sesong 1 ===
Den første sesongen i serien introduserer de seks hovedpersonene: Rachel, Monica, Phoebe, Joey, Chandler og Ross. Rachel ankommer Central Perk etter å ha rømt fra sitt bryllup med Barry og flytter inn i leiligheten til sin beste venninne fra videregående, Monica Geller. Ross, som har vært forelsket i Rachel helt siden videregående, prøver stadig å fortelle Rachel at han elsker henne, mens hans lesbiske eks-kone, Carol, venter barnet sitt. Joey blir presentert som en mindre vellykket skuespiller, mens Phoebe jobber som massør. Chandler slår opp med kjæresten Janice (Maggie Wheeler), som ofte kommer tilbake i senere sesonger. Mot slutten av sesongen avslører Chandler ved et uhell at Ross elsker Rachel, og hun innser øyeblikkelig at hun føler det på samme måte. Sesongen avsluttes med Rachel venter på flyplassen for Ross sin tilbakekomst fra en tur.
=== Sesong 2 ===
Sesong 2 fortsetter der forrige sesong sluttet. Rachel venter på Ross, men han kommer med en ny kjæreste ved navn Julie. Etter hvert i sesongen forteller Rachel til Ross at hun er blitt forelsket i han, og de blir endelig sammen etter flere komplikasjoner. Monica innleder et forhold til farens gode venn, den 21 år eldre Richard Bruke, men forholdet tar slutt da Richard ikke ønsker å få barn. Phoebe stifter bekjentskap med sin biologiske familie og fortsetter også som sangerinne på Central Perk. Joey får endelig fart på skuespillerkarrieren med rollen som «Dr Drake Ramoray» i såpeoperaen «Days of Our Lives», men lykken er kortvarig. Joey flytter ut for en periode, og Chandler får en ny romkamerat som viser seg å være gal.
=== Sesong 3 ===
Monica havner i depresjon etter å ha slått opp med Richard og gjør hva som helst for å finne tilbake til normalen. Rachel får seg ny jobb, og forholdet mellom henne og Ross tar slutt etter at Ross er utro da han trodde de hadde en pause. Phoebe møter både broren sin og sin biologiske mor for første gang. Joey og Chandler skaffer seg både en and og en kylling som skaper både glede og frustrasjoner.
=== Sesong 4 ===
Ross og Rachel finner tilbake til hverandre, men ikke for mange dagene. Ross treffer etter hvert britiske Emily som han forlover seg med. Rachel forelsker seg i en kunde og gjør hva som helst for å gjøre et godt inntrykk. Phoebe blir spurt om å være surrogatmor for broren og hans kone og sier ja til tilbudet. Joey og Chandler bytter leilighet med Monica og Rachel etter et veddemål, og Chandler forelsker seg i Joeys kjæreste, noe som resulterer i at han må tilbringe Thanksgiving i en kasse.
=== Sesong 5 ===
Ross blir gift med Emily, men etter å ha sagt feil navn ved alteret nekter Emily å snakke med ham. Monica og Chandler har begynt å date i all hemmelighet etter de hadde en affære i London under Ross' bryllup, og senere i sesongen finner Joey ut av dette og hjelper dem med å holde dette skjult for resten av gjengen. Ross begynner etter hvert å treffe andre damer igjen. Joey får hovedrollen i en film, men Chandler sier at han ikke tror dette kommer til å bli noe stort med et uhell, så Joey blir veldig sur på ham. Joey's film blir lagt ned, og han får en jobb på et casino i Vegas. Monica og Chandler forteller de andre at de er sammen, og i slutten av sesongen reiser de to til Vegas, som et 1-årsjubileum, men Phoebe vil bli med siden hun ikke ble med til London fordi hun bar Frank jr. og Alice's trillinger, så alle bestemmer seg for å reise sammen og overrasker Joey. Ross og Rachel tar fly ut dagen etter fordi de er opptatt med jobb og annet kvelden resten skulle reise. I Vegas gifter Ross og Rachel seg mens de er veldig fulle, men senere i sesong 6 prøver de å få det annulert.
=== Sesong 6 ===
Ross og Rachel oppdager at de er gift, og Ross sier at han har fått det annulert, noe han ikke har, så det blir problemer av det senere. Ross har fortsatt følelser for henne, så han ber henne om å flytte inn hos seg, fordi Monica og Chandler skal flytte sammen, så Rachel må flytte ut. Joey får sin egen tv-serie kalt: MAC and C.H.E.E.S.E, men det går ikke så bra. Ross begynner å date og blir sammen med en av studentene som tar hans timer, men han får problemer med faren hennes, som Rachel begynner å date samtidig. Phoebe er den eneste som vet at Chandler kommer til å fri til Monica, så hun hjelper til med å få alt i stand. Chandler roter til ting ved å si at han ikke liker ekteskap for å forvirre Monica så det skal bli en overraskelse når han frir. Monica drar for å se Richard, hennes gamle kjæreste, og Chandler tror han har mistet henne.
=== Sesong 7 ===
Monica og Chandler er forlovet og gjør alt klart for bryllupet. Ross prøver å lære sønnen, Ben, om Chanukka, men Chandler ødelegger det for Ross. Rachel er den siste til å bli 30 år, og hun vet ikke hva hun skal gjøre med livet sitt, så hun bestemmer seg for å ende ting med Tag, assistenten hennes som hun ble sammen med, for å begynne å finne en mann hun kan være med. Joey kommer tilbake til Days og Our Lives som en av de andre rollefigurene som snart får sparken. De er i ferd med å fullføre bryllupet til Monica og Chandler, men så finner noen ut at Monica er gravid.
=== Sesong 8 ===
De i gjengen trodde at Monica var gravid, men det viste seg at det var Rachel som var gravid med Ross' barn. Joey frir til Phoebe da jentene sier det er henne som er gravid. Senere frir han til Rachel. De andre prøver å overtale henne til å si hvem som er faren, men hun vil ikke si det før hun har sagt det til ham selv. Vennene tror det er Tag, så de tilkaller ham, og han vil at de skal bli sammen igjen, men Rachel sier at hun er gravid. Senere går hun på en date med en skuespiller, men Ross er livredd for at noe skal skje med barnet. Rachel flytter senere inn til Ross slik at han kan få med seg alt som skjer med henne og barnet i magen. Phoebe blir sammen med eksforloveden til tvillingsøsteren Ursula, men det funker ikke fordi hun og Ursula er så like. Ross blir sammen med Mona, men blir bekymret for at det går for fort mellom dem. Chandler finner Monicas hemmelige skap og prøver å få det opp, og det viser seg at det var et eneste rot. Joey er forelsket i Rachel og sier det til slutt til Ross, som friker helt ut. Etter hvert sier Ross at han kan få lov til å være med henne, men han gjør ingenting med det.
=== Sesong 9 ===
Rachel får Emma, barnet til Ross. Chandler har blitt forflyttet til Tulsa i Oklahoma og kommer innimellom hjem. Rachel blir med Phoebe til en bar og gir nummeret hennes til noen gutter, mens Ross er hjemme sammen med kjæresten til Phoebe, Mike. Rachel tenkte at det ville blitt dumt om Ross fikk vite det, så de fikk Mike til å bli litt lenger for å hindre at han tok telefonen om han ringte. Chandler blir sittende fast på kontoret i Tulsa med en jente som prøver seg på han, mens Monica er hjemme og er bekymret for at noe skulle skje mellom dem.
=== Sesong 10 ===
Den tiende sesongen avslutter flere langvarige historier. Charlie bryter med Ross for å komme tilbake sammen med sin eks-kjæreste. Joey og Rachel prøver å hanskes med Ross sine følelser med tanke på at de to er sammen og bestemmer seg til slutt at det vil være best å være bare venner. Phoebe og Mike gifter seg midt i sesongen utenfor Central Perk. Monica og Chandler vil adoptere et barn og blir valgt av Erica (Anna Faris) som foreldre til sitt ufødte barn. I serieavslutningen føder Erica tvillinger til stor overraskelse for Monica og Chandler. De kaller gutten Jack (etter Monica far) og jenta Erica (oppkalt etter sin biologiske mor). Monica og Chandler forbereder seg til å flytte til forstedene, og Joey blir opprørt av endringene i livet sitt. Rachel får sparken fra jobben sin og takker ja et nytt jobbtilbud i Paris, men Ross innser han elsker henne og kommer etter henne på flyplassen. Rachel innser at hun elsker ham også og avbryter turen til Paris. De blir enige om å bo hos Ross. Serien avsluttes med at alle vennene pluss Monica og Chandler sine nye babyer forlater leiligheten på vei til Central Perk for en siste kopp kaffe. Kameraets siste visning er alle karakterenes nøkler til leiligheten på kjøkkenbenken med et siste bilde av døren som er lukket.
== Hovedrolleinnehavere ==
Jennifer Aniston (Rachel Karen Green)
Courteney Cox (Monica E. Geller)
Lisa Kudrow (Phoebe Buffay), spiller også tvillingsøsteren Ursula
Matt LeBlanc (Joseph Francis Tribbiani Jr)
Matthew L. Perry (Chandler Muriel Bing)
David Schwimmer (Ross Eustace Geller), er også med i en episode hvor han spiller Russ.
=== Andre skuespillere ===
Elliott Gould (Jack Geller)
Christina Pickles (Judy Geller)
James Michael Tyler (Gunther)
Jane Sibbett (Carol Willick)
Jessica Hecht (Susan Bunch)
Maggie Wheeler (Janice)
June Gable (Estelle Leonard)
=== Gjesteskuespillere ===
Christina Applegate
David Arquette
Hank Azaria
Alec Baldwin
Helen Baxendale
Richard Branson
George Clooney
Billy Crystal
Jon Favreau
Sarah Ferguson
Teri Garr
Adam Goldberg
Jill Goodacre
Elliott Gould
Charlton Heston
Penn Jillette
Ralph Lauren
Hugh Laurie
Jon Lovitz
Elle Macpherson
Gary Oldman
Emily Osment
Brad Pitt
Sean Penn
Freddie Prinze jr.
Giovanni Ribisi
Denise Richards
Julia Roberts
Paul Rudd
Isabella Rossellini
Winona Ryder
Susan Sarandon
Jennifer Saunders
Tom Selleck
Charlie Sheen
Brooke Shields
Cole Sprouse
Ben Stiller
Kathleen Turner
Jean-Claude Van Damme
Robin Williams
Bruce Willis
Reese Witherspoon
Noah Wyle
Leah Remini
Ellen Pompeo
== Steder ==
=== Central Perk ===
Central Perk er den plassen de seks vennene bruker å henge. Mye av dialogen foregår på denne kaféen. Central Perk er arbeidsplassen til Gunther (James Michael Tyler) som er forelsket i Rachel. Gunther fikk faktisk ikke sin første replikk før episode 9 i sesong 2 og hadde heller ikke noe navn før i sesong 2.
Kunsten på Central Perk blir forandret hver tredje episode. Den kjente, oransje sofaen vennene alltid sitter i ble funnet i kjelleren til Warner Bros. studio.
Central Perk er basert på kaféen Manhattan Cafe i New Yorks West Village.
=== Joey og Chandlers leilighet ===
Adresse: 495 Grove St. Apt. 19, New York, NY 10001.
=== Monica og Rachels leilighet ===
Adresse: 495 Grove St. Apt 20, New York, NY 10001.
Rammen rundt kikkehullet i døren var opprinnelig et speil som ble knust av en i crewet ved et uhell.
De bestemte seg for å la det henge der fordi det så bra ut allikevel.
=== Phoebes leilighet ===
Adresse: 5 Morton St. Apt. 14
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Friends (1994 TV series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Friends – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Venner for livet på Internet Movie Database
(no) Venner for livet hos Filmfront
(en) Venner for livet på AllMovie
(en) Venner for livet på Rotten Tomatoes
(en) Venner for livet på Metacritic | Venner for livet (originaltittel: Friends) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av David Crane og Marta Kauffman. Den handler om en gruppe på seks venner i midten av 20-årene som tilbringer det meste av tiden sin sammen. | 2,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limburg_(Belgia) | 2023-02-04 | Limburg (Belgia) | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flandern', 'Kategori:Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Se Limburg (Nederland) for den nederlandske provinsen.Limburg er den østligste provinsen i Flandern, ligger vest for Maas. Den grenser til Nederland og de belgiske provinsene Liège, Flamsk Brabant og Antwerpen. Hovedstaden heter Hasselt. Provinsen har et areal på 2414 km².
| Se Limburg (Nederland) for den nederlandske provinsen.Limburg er den østligste provinsen i Flandern, ligger vest for Maas. Den grenser til Nederland og de belgiske provinsene Liège, Flamsk Brabant og Antwerpen. Hovedstaden heter Hasselt. Provinsen har et areal på 2414 km².
== Provinsens tre distrikter ==
Provinsen Limburg er delt inn i 3 distrikt med totalt 44 kommuner.
=== Hasselt-distriktet ===
As
Beringen
Diepenbeek
Genk
Gingelom
Halen
Ham
Hasselt
Herk-de-Stad
Heusden-Zolder
Leopoldsburg
Lummen
Nieuwerkerken
Sint-Truiden
Tessenderlo
Zonhoven
Zutendaal
=== Maaseik-distriktet ===
Bocholt
Bree
Dilsen-Stokkem
Hamont-Achel
Hechtel-Eksel
Houthalen-Helchteren
Kinrooi
Lommel
Maaseik
Oudsbergen
Neerpelt
Overpelt
Peer
=== Tongeren-distriktet ===
Alken
Bilzen
Borgloon
Heers
Herstappe
Hoeselt
Kortessem
Lanaken
Maasmechelen
Riemst
Tongeren
Voeren
Wellen
== Historie ==
Limburg var i tidligere tider et hertugdømme i Nederlandene. I 1830 ble hertugdømmet delt opp mellom Belgia og Holland.
== Solur ==
Limburg har blitt kjent for sine mange solur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Limburg (Belgium) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal =2414 | 2,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flandern | 2023-02-04 | Flandern | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel.
Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom Nordsjøen og elva Schelde som er delt mellom provinsen Zeeland sørvest for Schelde i Nederland, provinsene West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen i Belgia og en del av departementet Nord i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i marsklandet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er Antwerpen, Gent og Brugge.
Innbyggerne i Flandern kalles flamlendere. Kulturen der betegnes som flamsk. Det samme gjør dialekten.
Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig England. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige Italia. Belgia var et av de fremste sentrene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet mens Flandern ble overtatt av fransktalende Vallonia. På andre halvpart av 1900-tallet ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.
| Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel.
Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom Nordsjøen og elva Schelde som er delt mellom provinsen Zeeland sørvest for Schelde i Nederland, provinsene West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen i Belgia og en del av departementet Nord i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i marsklandet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er Antwerpen, Gent og Brugge.
Innbyggerne i Flandern kalles flamlendere. Kulturen der betegnes som flamsk. Det samme gjør dialekten.
Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig England. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige Italia. Belgia var et av de fremste sentrene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet mens Flandern ble overtatt av fransktalende Vallonia. På andre halvpart av 1900-tallet ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.
== Historie ==
Området som løselig utgjorde det senere Flandern i geografisk betydning ble betraktet å være den nordlige og mindre økonomisk utviklede delen av Gallia Belgica. Under Romerriket ble dette en administrativ provins, men mye av det området som i dag er Belgia ble til sist en del av Germania Inferior. Disse var de aller nordligste kontinentale provinsene av Romerriket.
=== Historiske Flandern ===
Flandern ble i 862 opprettet som et føydalt len i Vestfranken. Grevskapet Flandern ble delt da dets vestlige distrikter kom inn under fransk styre på slutten av 1100-tallet. De gjenværende delene av Flandern kom i 1191 under styrtet til herskerne i grevskapet Hainaut (tilsvarer delvis dagens belgiske provins av samme navn). Hele området gikk i 1384 til hertugene i Burgund, i 1477 til huset Habsburg, og i 1556 til kongene i Spania. De vestlige distriktene kom under fransk styre under de etterfølgende avtalene i 1659 (Pyreneene-traktaten), 1668, og 1678 (freden i Nijmegen). Belgia og Holland ble siden gjenforent som Det forente nederlandske kongedømme, men da belgierne proklamerte sin egen nøytrale stat i 1831, inngikk det meste av Flandern i den.
I løpet av senmiddelalderen var handelsbyene i Flandern, særlig Gent, Brugge og Ieper, blant de rikeste og mest urbaniserte delene av Europa. De importerte ull fra særlig England, og vevde ull til tøy og klær for innenlands bruk og for eksport. Som konsekvens av denne utviklingen og det økonomiske overskuddet det skapte, ble det utviklet en meget forfinet og sofistikert kultur innen kunst, kunsthåndverk og arkitektur som ikke sto tilbake for den tilsvarende i nordlige Italia. Gent, Brugge, Ieper og Brugse Vrije(området rundt Brugge) dannet en sammenslutning kalt Vier Leden, «De fire medlemmer», en form for parlament som utøvde betydelig politisk makt i Flandern.Ved å bli økende mektige på 1100-tallet var områdets selvstyrte urbane samfunn medvirkende i å beseire et fransk angrep som hadde til hensikt i 1300-1302 på å underlegge seg området, og beseiret franskmennene helt og holdent i de gylne sporer-slaget den 11. juli 1302 i nærheten av Kortrijk. To år senere ble opprøret beseiret og Flandern ble en del av den franske krone, men som et resultat av reduksjonen av befolkningen i Europa under svartedauden i 1348, forstyrrelsen av handelen under hundreårskrigen mellom England og Frankrike (1337–1453), og økende industrialisering av ull i England etter at flamske vevere hadde emigrert til i Norfolk allerede på 1100-tallet og etablert vevindustri. Tidligere var England hovedsakelig en eksportør av råull.
== Provinser ==
Antwerpen
Limburg
Øst-Flandern (Oost-Vlaanderen)
Vest-Flandern (West-Vlaanderen)
Flamsk Brabant (Vlaams-Brabant)
== Se også ==
Flamsk
Liste over Flanderns ministerpresidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flanders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flandern hos Wikivoyage | | areal = 3125 | 2,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flamsk_Brabant | 2023-02-04 | Flamsk Brabant | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flamsk Brabant', 'Kategori:Flandern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flamsk Brabant er en provins i Flandern og Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Antwerpen, Limburg, Liège, Vallonsk Brabant, Hainaut og Øst-Flandern. Dessuten ligger hovedstaden (som fungerer som en egen region) Brussel som en enklave inne i provinsen. Provinshovedstaden heter Leuven. Arealet er 2106 km² og er delt inn i 2 distrikter med totalt 65 kommuner.
Flamsk Brabant ble opprettet i 1995 da man splittet opp den tidligere provinsen Brabant i tre deler, to nye provinser, Flamsk Brabant, Wallon Brabant og Brussel som egen region.
| Flamsk Brabant er en provins i Flandern og Belgia. Den grenser til de belgiske provinsene Antwerpen, Limburg, Liège, Vallonsk Brabant, Hainaut og Øst-Flandern. Dessuten ligger hovedstaden (som fungerer som en egen region) Brussel som en enklave inne i provinsen. Provinshovedstaden heter Leuven. Arealet er 2106 km² og er delt inn i 2 distrikter med totalt 65 kommuner.
Flamsk Brabant ble opprettet i 1995 da man splittet opp den tidligere provinsen Brabant i tre deler, to nye provinser, Flamsk Brabant, Wallon Brabant og Brussel som egen region.
== Halle-Vilvoorde-distriktet ==
Affligem
Asse
Beersel
Bever
Dilbeek
Drogenbos
Galmaarden
Gooik
Grimbergen
Halle
Herne
Hoeilaart
Kampenhout
Kapelle-op-den-Bos
Kraainem
Lennik
Liedekerke
Linkebeek
Londerzeel
Machelen
Meise
Merchtem
Opwijk
Overijse
Pepingen
Roosdaal
Sint-Genesius-Rode
Sint-Pieters-Leeuw
Steenokkerzeel
Ternat
Vilvoorde
Wemmel
Wezembeek-Oppem
Zaventem
Zemst
== Leuven-distriktet ==
Aarschot
Begijnendijk
Bekkevoort
Bertem
Bierbeek
Boortmeerbeek
Boutersem
Diest
Geetbets
Glabbeek
Haacht
Herent
Hoegaarden
Holsbeek
Huldenberg
Keerbergen
Kortenaken
Kortenberg
Landen
Leuven
Linter
Lubbeek
Oud-Heverlee
Rotselaar
Scherpenheuvel-Zichem
Tervuren
Tielt-Winge
Tienen
Tremelo
Zoutleeuw
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Flemish Brabant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 2106.13 | 2,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1599 | 2023-02-04 | 1599 | ['Kategori:1599'] | null |
== Fødsler ==
6. juni – Diego Velázquez, spansk maler (d. 1660)
3. september – Oliver Cromwell, engelsk politiker, diktator (d. 1658)
== Dødsfall ==
13. januar – Edmund Spenser, engelsk poet | == Fødsler == | 2,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1598 | 2023-02-04 | 1598 | ['Kategori:1598'] | null |
== Begivenheter ==
7. januar – Boris Godunov tar tronen i Russland.
8. mai – Bybrann i Trondheim
Globe Theatre i London ble åpnet. | == Begivenheter == | 2,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1597 | 2023-02-04 | 1597 | ['Kategori:1597'] | null |
== Begivenheter ==
Byen Portobelo i Panama grunnlegges
24. juni – Den første nederlandske ekspedisjon til Øst-India nådde Bantam på Java.
== Fødsler ==
31. januar – Jean-François Régis, fransk jesuitt og predikant ( d. 1640)
== Dødsfall ==
19. januar – Maharana Pratap Singh av Udaipur, indisk frihetsforkjemper, ( f. 1540)
20. juni – Willem Barents, nederlandsk oppdager, ( f. 1549) | == Begivenheter == | 2,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1596 | 2023-02-04 | 1596 | ['Kategori:1596'] | null |
== Begivenheter ==
30. august – Christian IV, blir kronet til konge i Vor frue Kirke i København
Første gang europeere har kontakt med Cookøyene
Warszawa ble hovedstad for det svenske Vasa-dynastiet som hersket over Polen-Litauen.
Bjørnøya ble oppdaget, av nederlenderen Willem Barents
== Fødsler ==
31. mars – René Descartes, fransk matematiker og filosof (d. 1650)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1595 | 2023-02-04 | 1595 | ['Kategori:1595'] | null |
== Begivenheter ==
Akbar den store erobrer Kashmir
29. januar – Romeo og Juliet, et berømt skuespill av William Shakespeare, blir sannsynligvis fremført for første gang.
Torra di Pinareddu ble bygget på Korsika.
== Fødsler ==
27. oktober – Ludovico Ludovisi, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1632)
== Dødsfall ==
25. april – Torquato Tasso, italiensk forfatter, (f. 1544) | == Begivenheter == | 2,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1594 | 2023-02-04 | 1594 | ['Kategori:1594'] | null |
== Begivenheter ==
19. februar – Sigismund III blir kronet til konge av Sverige.
27. februar – Henrik IV blir konge av Frankrike.
== Fødsler ==
Ngawang Namgyal – Bhutans grunnlegger (d. 1651)
16. juni – Stefano Durazzo, italiensk kardinal.
9. desember – Gustav II Adolf, konge av Sverige, ( d. 1632)
== Dødsfall ==
2. februar – Giovanni Pierluigi da Palestrina, italiensk komponist (f. 1525)
2. desember – Gerhard Mercator, matematiker og kartograf. (f. 1512) | == Begivenheter == | 2,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1593 | 2023-02-04 | 1593 | ['Kategori:1593'] | null |
== Dødsfall ==
8. oktober – Jacob Ulfeldt, dansk riksråd (f. 1535) | == Dødsfall == | 2,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1592 | 2023-02-04 | 1592 | ['Kategori:1592'] | null |
== Begivenheter ==
Vulgata Clementina, som skulle bli den katolske kirkes autoriserte utgave av Vulgata ble ferdigstilt.30. januar – Klemens VIII ble utpekt til pave i Roma. Han skulle bli sittende som pave fram til 1605.
== Fødsler ==
1. mai – Johann Adam Schall von Bell, tysk misjonær (d. 1666)
28. august – George Villiers, 1. hertug av Buckingham (d. 1628)
== Dødsfall ==
13. september – Michel de Montaigne, fransk filosof og forfatter (f. 1533) | == Begivenheter == | 2,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1591 | 2023-02-04 | 1591 | ['Kategori:1591'] | null |
== Begivenheter ==
31. juli – Sorenskriver-embedet innføres i Norge.
Stavanger kommunes byvåpen dukker opp for første gang.
== Dødsfall ==
18. april – Ippolito de Rossi, italiensk kardinal
14. desember – Johannes av Korset, spansk munk
30. desember – Innocent IX, katolsk pave (f. 1519) | == Begivenheter == | 2,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1590 | 2023-02-04 | 1590 | ['Kategori:1590'] | null |
== Begivenheter ==
Glasslinser utvikles i Nederland og brukes for første gang i mikroskop og teleskop
14. mars – Slaget ved Ivry
15. september – Giovanni Battista Castagna blir pave og tar navnet Urban VII
== Dødsfall ==
6. april – Francis Walsingham, engelsk politiker (f. 1532)
27. september – Urban VII, pave (f. 1521) | == Begivenheter == | 2,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1589 | 2023-02-04 | 1589 | ['Kategori:1589'] | null |
== Begivenheter ==
23. november – Kong Jakob VI av Skottland gifter seg med prinsesse Anna av Danmark og Norge, datter til Fredrik II, i Oslo
== Fødsler ==
9. januar – Ivan Gundulić, kroatisk poet (d. 1638)
Abu al-Hasan, miniatyrmaler fra det indiske mogulriket (d. ca. 1630)
== Dødsfall ==
2. august – Henrik III av Frankrike, (f. 1551) | == Begivenheter == | 2,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1588 | 2023-02-04 | 1588 | ['Kategori:1588'] | null |
== Begivenheter ==
Den spanske armadaen lider et sviende nederlag for den britiske marinen.
== Fødsler ==
5. april – Thomas Hobbes, engelsk filosof (d. 1679)
9. juni (døpt) – Johann Andreas Herbst, tysk komponist og musikkteoretiker (d. 1666)
== Dødsfall ==
4. april – Kong Frederik II av Danmark-Norge (f. 1534)
4. september – Robert Dudley, 1. jarl av Leicester, engelsk aristokrat | == Begivenheter == | 2,740 |
null | 2023-02-04 | 1587 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1586 | 2023-02-04 | 1586 | ['Kategori:1586'] | null |
== Begivenheter ==
Babingtonkomplottet avsløres.
20. september– Den første gruppen av konspiratører fra Babingtonkomplottet henrettes.
== Dødsfall ==
17. oktober– Philip Sidney, engelsk forfatter | == Begivenheter == | 2,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1585 | 2023-02-04 | 1585 | ['Kategori:1585'] | null |
== Fødsler ==
6. januar – Claude Favre de Vaugelas, fransk forfatter, litterat og filolog (d. 1650)
28. oktober – Cornelius Jansen, fransk biskop og religiøs reformator (d. 1638)
== Dødsfall ==
17. mai – Alberto Bolognetti, italiensk kardinal | == Fødsler == | 2,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1584 | 2023-02-04 | 1584 | ['Kategori:1584'] | null |
== Fødsler ==
10. november – Katarina Vasa, svensk prinsesse, datter av Karl IX og Kristina av Holstein-Gottorp, Karl X Gustavs mor (d. 1638)
== Dødsfall ==
10. juli – Vilhelm I av Oranien, nederlandsk prins, skutt i Prinsenhof i byen Delft. | == Fødsler == | 2,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1583 | 2023-02-04 | 1583 | ['Kategori:1583'] | null |
== Fødsler ==
10. april – Hugo Grotius, nederlandsk jurist (d. 1645)
== Dødsfall ==
19. desember – Zaccaria Delfino, italiensk kardinal (f. 1527) | == Fødsler == | 2,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1582 | 2023-02-04 | 1582 | ['Kategori:1582'] | null |
== Begivenheter ==
15. januar – Russland overlot Livland og Estland til Polen.
15. oktober – Den gregorianske kalenderen ble innført av pave Gregor XIII.
24. november – Den 18 år gamle William Shakespeare giftet seg med 26 år gamle Anne Hathaway i Stratford-upon-Avon. | == Begivenheter == | 2,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1581 | 2023-02-04 | 1581 | ['Kategori:1581'] | null |
== Begivenheter ==
Akbar den store erobrer Kabul.
Spanske tropper beleiret Breda i Nederland.
16. januar – Det engelske parlamentet kriminaliserer den romerske katolisismen.
4. april – Francis Drake fullfører en jordomseiling og blir senere slått til ridder av Elisabeth I.
== Fødsler ==
21. oktober – Domenichino, italiensk maler og arkitekt (d. 1641)
== Dødsfall ==
6. september – Guillaume Postel, fransk orientalist (f. 1510) | == Begivenheter == | 2,747 |
null | 2023-02-04 | 1580 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,748 |
null | 2023-02-04 | 1579 | null | null | null | == Dødsfall == | 2,749 |
null | 2023-02-04 | 1578 | null | null | null | == Dødsfall == | 2,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1577 | 2023-02-04 | 1577 | ['Kategori:1577'] | null |
== Fødsler ==
12. april – Christian IV, konge av Danmark og Norge (d. 1648)
28. juni – Peter Paul Rubens, flamsk maler (d. 1640)
Agostino Oreggi, italiensk kardinal (d. 1635)
== Dødsfall ==
14. januar – Jakob Bagge, svensk sjøoffiser (f. 1502) | == Fødsler == | 2,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1576 | 2023-02-04 | 1576 | ['Kategori:1576'] | null |
== Dødsfall ==
6. januar – Göran Eriksson (Gyllenstierna), svensk riksråd.
27. august – Tizian, italiensk kunstmaler.
21. september – Girolamo Cardano, italiensk oppfinner og matematiker (selvmord). | == Dødsfall == | 2,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1575 | 2023-02-04 | 1575 | ['Kategori:1575'] | null |
== Begivenheter ==
8. februar – Vilhelm I av Oranien stifter Universitetet i Leiden.
13. februar – Henrik III av Frankrike blir kronet i Reims.
28. juni – Slaget ved Nagashino: Oda Nobunaga beseirer Takeda Katsuyori i Japans første moderne slag.
22. oktober – Byen Villa de la Asunción (dagens Aguascalientes by) blir stiftet i Ny-Spania, med tillatelse fra Filip II av Spania.
16. desember – Valdivia blir rammet av et jordskjelv.
Norges første bokhandel åpner.
Akbar den store erobrer Bengal
== Fødsler ==
4. februar – Pierre de Bérulle, fransk kardinal og første generalsuperior av det franske Oratorium (d. 1629)
27. februar
Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp, hertug (d. 1616)
Anna av Slesvig-Holsten-Gottorp (d. 1610)
24. april – Jakob Böhme, tysk mystiker, filosof og kristen teosof (d. 1624)
26. april – Maria de' Medici, dronning av Frankrike (d. 1642)
26. juni – Anna Kathrine av Danmark og Norge, dronning av Danmark og Norge (d. 1612)
4. november – Guido Reni, italiensk maler (d. 1642)
18. desember – Michelangelo Galilei, italiensk komponist og luttenist (d. 1631)
ukjent dato
Arbella Stuart (d. 1615)
antatte
Giambattista Basile, italiensk dikter (d. 1632)
== Dødsfall ==
9. februar – Karl Fredrik av Jülich-Kleve-Berg, arveprins av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg (f. 1555)
11. mars – Matthias Flacius, luthersk teolog (f. 1520)
15. mars – Annibale Padovano, italiensk komponist og organist (f. 1527)
17. mai – Matthew Parker, erkebiskop av Canterbury (f. 1504)
29. juli – Jon Simonssøn, norsk lagmann og humanist (f. 1512)
17. september – Heinrich Bullinger, sveitsisk reformator (f. 1504)
17. oktober – Gaspar Cervantes de Gaete, spansk kardinal (f. 1511)
24. oktober – Peder Oxe til Nielstrup, dansk riksråd og rikshovmester (f. 1520) | == Begivenheter == | 2,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1574 | 2023-02-04 | 1574 | ['Kategori:1574'] | null |
== Begivenheter ==
23. februar – Den 5. hellige krigen mot Hugenottene begynner i Frankrike.
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1573 | 2023-02-04 | 1573 | ['Kategori:1573'] | null |
== Begivenheter ==
Henrik III ble innsatt som Kongen av Polen
Akbar den store erobrer Gujarat
== Fødsler ==
10. januar – Simon Marius, tysk astronom (d. 1624)
== Dødsfall ==
17. desember – Juan de Sepúlveda, spansk humanist, filosof og teolog (f. 1490) | == Begivenheter == | 2,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1572 | 2023-02-04 | 1572 | ['Kategori:1572'] | null |
== Begivenheter ==
2. juni– Hertugen av Norfolk henrettes for forræderi mot dronning Elisabeth I av England.
23.–24. august – Bartolomeusnatten: Mellom 1000 og 2000 hugenotter myrdes i Paris.
== Fødsler ==
21. januar – John Donne, engelsk barokk-poet (d. 1631)
11. februar – Ellen Marsvin, dansk adelskvinne (d. 1649)
døpt 16. mars – Daniel Bacheler, engelsk luttenist og komponist (d. 1619)
25. mai – Moritz av Hessen-Kassel,tysk landgreve og komponist (d. 1632)
Ukjent dato – Esaias Compenius, tysk orgelbygger (d. 1617)
== Dødsfall ==
2. juni– Hertugen av Norfolk
9. juni – Johanna III av Navarra, dronning av Navarra
7. juli – Sigismund II, polsk konge (f. 1520) | == Begivenheter == | 2,756 |
null | 2023-02-04 | 1571 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,757 |
null | 2023-02-04 | 1570 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,758 |
null | 2023-02-04 | 1569 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1568 | 2023-02-04 | 1568 | ['Kategori:1568'] | null |
== Begivenheter ==
Unitarismen oppstod.
19. mai – Elisabeth I av England arresterte Maria Stuart.
23. mai – Nederland erklærer seg uavhengige fra Spania.
== Fødsler ==
5. april – Urban VIII, italiensk pave (d. 1644)
ukjent dato – Giuseppe Cesari, italiensk maler (d. 1640)
ukjent dato – Arngrímur Jónsson, islandsk vitenskapsmann (d. 1648)
== Dødsfall ==
3. oktober – Elisabeth av Valois, spansk dronning (f. 1545)
ukjent dato – Sophie av Pommern, dansk-norsk dronning (f. 1498) | == Begivenheter == | 2,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1567 | 2023-02-04 | 1567 | ['Kategori:1567'] | null |
== Begivenheter ==
13. juli – Erik XIV gifter seg i hemmelighet med Karin Månsdotter.
12. september – Fredrikstad blir ny by i Norge, den får sitt navn etter kong Fredrik II
== Fødsler ==
27. januar – William Alabaster, engelsk dramatiker og forfatter (d. 1640)
15. mai – Claudio Monteverdi, italiensk komponist (d. 1643)
14. november – Maurits av Nassau, hersker over De forente Nederlandene (d. 1625)
Ukjent dato – Jacques Clément, fransk dominikanermunk (d. 1589)
== Dødsfall ==
10. februar – Henry Stuart, lord Darnley, Maria Stuarts andre ektefelle (f. 1545)
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1566 | 2023-02-04 | 1566 | ['Kategori:1566'] | null |
== Begivenheter ==
7. januar – St. Pius V blir pave.
== Fødsler ==
19. juni – Jakob I av England og VI av Skottland (d. 1625)
19. november – Robert Devereux, 2. jarl av Essex (d. 1601)
== Dødsfall ==
5. eller 6. september – Suleiman I den store, ottomansk sultan (f. 1494)2. juli – Nostradamus (f. 1503) | == Begivenheter == | 2,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1565 | 2023-02-04 | 1565 | ['Kategori:1565'] | null |
== Begivenheter ==
Thomas Gresham åpnet en børs i London. Den fikk i 1571 navnet Royal Exchange.
== Fødsler ==
10. september – Niccolò Longobardo italiensk jesuittprest og kinamisjonær (d. 1655)
Ukjent dato – Edward Blount, engelsk bokutgiver (d. 1632)
Ukjent dato – Pedro Fernandes de Queirós, portugisisk sjømann og oppdagelsesreisende (d. 1614)
== Dødsfall ==
25. juni – Herluf Trolle, dansk admiral og riksråd (f. 1516)
4. september – Simone Pasqua, italiensk kardinal (f. 1492)
29. oktober – Ranuccio Farnese, italiensk kardinal (f. 1530)
12. desember – Johan Rantzau, dansk hærfører (f. 1492) | == Begivenheter == | 2,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1564 | 2023-02-04 | 1564 | ['Kategori:1564'] | null |
== Fødsler ==
15. februar – Galileo Galilei, italiensk filosof, fysiker og astronom (d. 1642)
== Dødsfall ==
18. februar – kunstner Michelangelo Buonarroti (f. 1475)
27. mai – Jean Calvin, fransk-sveitsisk kirkereformator (f. 1509)
27. juli – Ferdinand I av Det tysk-romerske rike (f. 1503) | == Fødsler == | 2,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1563 | 2023-02-04 | 1563 | ['Kategori:1563'] | null |
== Fødsler ==
Januar, ukjent dato – Leonhard Hutter, tysk luthersk teolog (d. 1616)
Ukjent dato – John Dowland, engelsk sanger og komponist (d. 1526)
Ukjent dato – Orazio Gentileschi, italiensk maler (d. 1639)
== Dødsfall ==
November, ukjent dato – John Bale, engelsk teolog og dikter (f. 1495)
Ukjent dato – Francesco Salviati, italiensk maler (f. 1510) | == Fødsler == | 2,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1562 | 2023-02-04 | 1562 | ['Kategori:1562'] | null |
== Begivenheter ==
4. januar – Shane O´Neill, Jarl av Tyrone, gjør oppror i Irland
1. mars– Hugenottkrigen innledes etter at Frans av Guises hær massakrerer hugenotter i Vassy og hugenottene svarer med å drepe katolske prester
26. mai – Shane O´Neill starter krig mellom klaner i Irland
1. juli – Den tysk-romerske keiser Ferdinand I og sultan Suleiman I inngår en åtteårig våpenhvileavtale
28. september–26. oktober - Beleiringen av Rouen
4. oktober – Le Havre, fransk havneby, blir okkupert av engelske tropper
5. november –
Maximilian, sønn av den tysk-romerske keiser Ferdinand I, blir valgt til tysk konge1562–1598: Religionskriger i Frankrike.
== Fødsler ==
21. september – Vincenzo Gonzaga, hertug av Mantova, (d. 1612)
4. oktober – Christian Sørensen Longomontanus, dansk astronom (d. 1647)
== Dødsfall ==
9. januar – Amago Haruhisa, japansk samurai og krigsherre (f. 1514) | == Begivenheter == | 2,766 |
null | 2023-02-04 | 1561 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,767 |
null | 2023-02-04 | 1560 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,768 |
null | 2023-02-04 | 1559 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1558 | 2023-02-04 | 1558 | ['Kategori:1558'] | null |
== Begivenheter ==
1558–1603: Regjeringstiden til Elizabeth I.
7. januar – Frankrike erobrer Calais tilbake fra engelskmennene.
== Dødsfall ==
17. november – Maria I, engelsk dronning (f. 1515) | == Begivenheter == | 2,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1557 | 2023-02-04 | 1557 | ['Kategori:1557'] | null |
== Begivenheter ==
Macao blir portugisisk handelsstasjon
== Dødsfall ==
24. april – Georg Rörer, protestantisk teolog (f. 1492) | == Begivenheter == | 2,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1555 | 2023-02-04 | 1555 | ['Kategori:1555'] | null |
== Begivenheter ==
Nostradamus' bok Centuries utkommer. Spådommer formet i firelinjers vers i samlinger á 100.
23. mai – Paul IV blir pave.
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1554 | 2023-02-04 | 1554 | ['Kategori:1554'] | null |
== Begivenheter ==
25. januar – São Paulo, Brasil blir grunnlagt.
25. juli – Maria I av England og Filip II av Spania giftet seg i Winchesterkatedralen.
== Fødsler ==
30. november– Philip Sidney, engelsk forfatter
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1552 | 2023-02-04 | 1552 | ['Kategori:1552'] | null |
== Fødsler ==
6. oktober – Matteo Ricci, italiensk jesuittprest (d. 1610)
== Dødsfall == | == Fødsler == | 2,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1551 | 2023-02-04 | 1551 | ['Kategori:1551'] | null |
== Fødsler ==
19. september – Henrik III av Frankrike, (d. 1589)
== Dødsfall == | == Fødsler == | 2,775 |
null | 2023-02-04 | 1550 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transformasjonsledelse | 2023-02-04 | Transformasjonsledelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-04', 'Kategori:Organisasjonsteori'] | Transformasjonsledelse er en gren innen moderne ledelsesteori. De fire grunnelementene i transformasjonsledelse er;
idealisert innflytelse,
inspirerende motivasjon,
individuell støtte og
intellektuell stimulansTeorien omtales også som verdibasert ledelse, men det kan ikke sies å være helt det samme. Transaksjonsledelse går i korte trekk ut på at forholdet mellom leder og medarbeider er en form for sosial transaksjon, hvor arbeidskraft byttes mot belønning. Verdibasert ledelse derimot består i å utvikle en visjon mot noe som tar sikte på å forbedre, dette er ofte mål som går utover rene, organisatoriske mål som for eksempel økt lønnsomhet. Eksempler på verdier i visjonen kan være ansvarlighet og integritet. Evne til a inspirere står sentralt, lederne fremstår som rollefigurer og bruk av symboler er ikke uvanlig. Den enkelte medarbeider skal føle seg betydningsfull og respektert, hensynet til enkeltmenneske står sentralt. De valgte verdiene skal være betydningsfulle for flest mulig, dette medfører at de derfor kan være uspesifikke eller vage. Ledelsesformen omhandler også videre stimulering av de ansatte ved å gi nye utfordringer.
De to ulike teoriene; transaksjonsledelse og transformasjonsledelse kan ikke sies å være gjensidig utelukkende, effektiv lederskap omhandler elementer fra begge ledelsesteoriene. Bernard Bass (1925–2007) er en sentral skikkelse innen videreutvikling av transformasjonsledelsesteorien. Bass utviklet en modell som går ut på at ledelsesformene kan plasseres på ulike punkter på en dimensjon, som varierer i grad, mer enn i kvalitet. Lederskapskontinuumet, eller dimensjonen har transformasjonsledelse som ett ytterpunkt, deretter transaksjonsledelse og la-det-skure som det andre ytterpunkt. | Transformasjonsledelse er en gren innen moderne ledelsesteori. De fire grunnelementene i transformasjonsledelse er;
idealisert innflytelse,
inspirerende motivasjon,
individuell støtte og
intellektuell stimulansTeorien omtales også som verdibasert ledelse, men det kan ikke sies å være helt det samme. Transaksjonsledelse går i korte trekk ut på at forholdet mellom leder og medarbeider er en form for sosial transaksjon, hvor arbeidskraft byttes mot belønning. Verdibasert ledelse derimot består i å utvikle en visjon mot noe som tar sikte på å forbedre, dette er ofte mål som går utover rene, organisatoriske mål som for eksempel økt lønnsomhet. Eksempler på verdier i visjonen kan være ansvarlighet og integritet. Evne til a inspirere står sentralt, lederne fremstår som rollefigurer og bruk av symboler er ikke uvanlig. Den enkelte medarbeider skal føle seg betydningsfull og respektert, hensynet til enkeltmenneske står sentralt. De valgte verdiene skal være betydningsfulle for flest mulig, dette medfører at de derfor kan være uspesifikke eller vage. Ledelsesformen omhandler også videre stimulering av de ansatte ved å gi nye utfordringer.
De to ulike teoriene; transaksjonsledelse og transformasjonsledelse kan ikke sies å være gjensidig utelukkende, effektiv lederskap omhandler elementer fra begge ledelsesteoriene. Bernard Bass (1925–2007) er en sentral skikkelse innen videreutvikling av transformasjonsledelsesteorien. Bass utviklet en modell som går ut på at ledelsesformene kan plasseres på ulike punkter på en dimensjon, som varierer i grad, mer enn i kvalitet. Lederskapskontinuumet, eller dimensjonen har transformasjonsledelse som ett ytterpunkt, deretter transaksjonsledelse og la-det-skure som det andre ytterpunkt. | Transformasjonsledelse er en gren innen moderne ledelsesteori. De fire grunnelementene i transformasjonsledelse er; | 2,777 |
null | 2023-02-04 | Hundvåg | null | null | null | Hundvåg er ei øy og en del av Hundvåg bydel nord i Stavanger. | 2,778 |
null | 2023-02-04 | Bagatelle | null | null | null | Bagatelle var en gourmetrestaurant i Oslo. Den lå i Bygdøy allé 3 og var den første norske restauranten som ble tildelt to stjerner i Michelinguiden. | 2,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1549 | 2023-02-04 | 1549 | ['Kategori:1549'] | null |
== Fødsler ==
Willem Barents, nederlandsk oppdager, ( d. 1597) | == Fødsler == | 2,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1548 | 2023-02-04 | 1548 | ['Kategori:1548'] | null |
== Begivenheter ==
La Paz ble grunnlagt av Alonso de Mendoza
== Fødsler ==
Giordano Bruno, italiensk filosof og naturviter, (d. 1600)
== Dødsfall ==
1. april – Sigismund I, polsk konge (f. 1467). | == Begivenheter == | 2,781 |
null | 2023-02-04 | 1547 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1546 | 2023-02-04 | 1546 | ['Kategori:1546'] | null |
== Begivenheter ==
10. januar - Et mirakel i Roma gir opphav til Vår Frue av tårene
18. mai – Slaget i Kanalen 1546 er det siste sjøslaget i krigen i tidsrommet 1544-1546 mellom Skottland, Frankrike og England som del av den italienske 1542-krigen.
== Fødsler ==
14. desember – Tycho Brahe, dansk astronom og vitenskapsmann (d. 1601)
== Dødsfall ==
18. februar – Martin Luther, tysk reformator og teolog (f. 1483) | == Begivenheter == | 2,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1545 | 2023-02-04 | 1545 | ['Kategori:1545'] | null |
== Begivenheter ==
Spanjolene oppdager sølvgruvene i Potosí.
17. februar – Slaget ved Ancrum Moor mellom engelske og skotske styrker ender med skotsk seier.
16. juli – Den franske Admiral Claude d`Annebault landsetter styrker på Brighton som blir brent.
18.-19. juli – Slaget på Solent mellom engelske og franske marinestyrker ender uavgjort, men er en strategisk seier for britene.
15. august – Slaget ved Shoreham ender med engelsk seier over Frankrike
== Fødsler ==
11. januar – Guidobaldo del Monte, italiensk matematiker, filosof og astronom (d. 1607)
9. juni – Anna Maria Vasa, svensk prinsesse.
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1544 | 2023-02-04 | 1544 | ['Kategori:1544'] | null |
== Begivenheter ==
Königsberg får universitet
== Fødsler ==
Frans II av Frankrike, fransk konge, (d. 1560)
11. mars – Torquato Tasso, italiensk forfatter, (d. 1595)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theatre_of_Tragedy | 2023-02-04 | Theatre of Tragedy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1993', 'Kategori:Norske doom metal-band', 'Kategori:Norske gothic metal-band'] | Theatre of Tragedy var et band fra Stavanger i Norge, aktivt fra 1993 til 2010. De gav ut sitt debutalbum Theatre of Tragedy i 1995, og musikkstilen var da reklamert med som «dark wave metal from Norway». Bandet etablerte seg som et av Norges sentrale gothmetal-band.
| Theatre of Tragedy var et band fra Stavanger i Norge, aktivt fra 1993 til 2010. De gav ut sitt debutalbum Theatre of Tragedy i 1995, og musikkstilen var da reklamert med som «dark wave metal from Norway». Bandet etablerte seg som et av Norges sentrale gothmetal-band.
== Bandmedlemmer ==
=== Ved nedleggelsen i 2010 ===
Raymond István Rohonyi – vokal
Nell Sigland – vokal (fra 2004)
Frank Claussen – gitar
Vegard K. Thorsen – gitar
Lorentz Aspen – keyboard
Hein Frode Hansen – trommer
=== Tidligere medlemmer ===
Liv Kristine Espenæs Krull – vokal (til 2004)
Tommy Lindal – gitar
Tommy Olsson – gitar
Pål Bjåstad – gitar
Geir Flikkeid – gitar
Eirik T. Saltrø – bassgitar
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Theatre of Tragedy (1995)
Velvet Darkness They Fear (1996)
Aégis (1998)
Musique (2000)
Assembly (2002)
Storm (2006)
Forever Is the World (2009)
=== Livealbum ===
Closure: Live (2001)
Last Curtain Call (2011)
=== DVD ===
Last Curtain Call (DVD) (2011)
=== Singler og EP-er ===
Theatre of Tragedy (demo) (1994)
Der Tanz Der Schatten (single) (1996)
A Rose for the Dead (EP, 1997)
Cassandra (single)(1998)
Virago (EP)(1999)
Image (single) (2000)
Inperspective (EP) (2000)
Machine (EP) (2001)
Envision (promo single) (2002)
Let You Down (promo single) (2002)
Storm (single) (2006)
Addenda (EP) (2010)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Theatre of Tragedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Theatre of Tragedy på Apple Music
(en) Theatre of Tragedy på Discogs
(en) Theatre of Tragedy på MusicBrainz
(en) Theatre of Tragedy på Encyclopaedia Metallum
(en) Theatre of Tragedy på Spotify
(en) Theatre of Tragedy på Songkick
(en) Theatre of Tragedy på Last.fm
(en) Theatre of Tragedy på AllMusic
AFM-Records hjemmeside
Theatre of Tragedy på MySpace | Stavanger, Norge | 2,786 |
null | 2023-02-04 | 1543 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1542 | 2023-02-04 | 1542 | ['Kategori:1542'] | null |
== Begivenheter ==
Karl V av det tysk-romerske rike gir «Nye lover».
Sommeren 1542 angriper britiske tropper Skottland.
Den skotske hæren invaderer Nord-England, og ble slått ved Solway Moss.
13. februar – Katarina Howard, dronning av England og Henrik VIIIs make henrettes i Tower of London
14. desember – Maria I av Skottland blir ny skotsk dronning, bare seks dager gammel.
== Fødsler ==
24. juni – Johannes av Korset, spansk karmelittmunk (d. 1591)
8. desember – Maria I av Skottland, skotsk dronning (d. 1587)
== Dødsfall ==
31. januar – Girolamo Aleandro, italiensk humanist og erkebiskop (f. 1480)
13. februar – Alessandro Cesarini, italiensk kardinal
13. februar – Katarina Howard, dronning av England
24. august – Gasparo Contarini, italiensk kardinal (f. 1483)
14. desember – Jakob V av Skottland, skotsk konge (f. 1512) | == Begivenheter == | 2,788 |
null | 2023-02-04 | 1541 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1540 | 2023-02-04 | 1540 | ['Kategori:1540'] | null |
== Begivenheter ==
Olaus Magnus tegner Carta Marina.
6. januar – Kong Henrik VIII av England gifter seg med Anna av Kleve.
10. juni - Thomas Cromwell arresteres.
9. juli - Henrik VIII lot ekteskapet med Anna av Kleve bli erklært som ugyldig.
28. juli - Thomas Cromwell henrettes.
28. juli - Henrik VIII gifter seg med Katarina Howard, Anne Boleyns kusine.
== Fødsler ==
Maharana Pratap Singh av Udaipur, indisk frihetsforkjemper, (d. 1597)
== Dødsfall ==
16. april – Afonso de Portugal, portugisisk kardinal (f. 1509)
28. juli - Thomas Cromwell henrettes (f. ca. 1485). | == Begivenheter == | 2,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1539 | 2023-02-04 | 1539 | ['Kategori:1539'] | null |
== Begivenheter ==
14. januar – Spania annekterer Cuba.
Reformasjonen i England: Andre fase av oppløsningen av Englands klostre startet med Second Suppression Act.
== Dødsfall ==
25. juli – Lorenzo Campeggio, kardinal, pavelig diplomat, fremstående kanoniker og kirkelig reformator (f. 1472 eller 1474) | == Begivenheter == | 2,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1538 | 2023-02-04 | 1538 | ['Kategori:1538'] | null |
== Begivenheter ==
26. mai – Genève utviser teologen Jean Calvin.
18. juni – under påsyn av pave Paul III signerer kong Frans I av Frankrike og keiser Karl V av det tysk-romerske riket en fredsavtale i den franske byen Nice. Ifølge avtalen skal de to rikene holde våpenhvile i ti år. Som følge av denne avtalen blir også Savoie underlagt Frankrike, mens Piemonte blir delt. Størstedelen av Piemonte blir fransk; resten tilfaller den tysk-romerske keiseren. Fredsavtalen blir på fransk betegnet som «la Paix de Nice» («Nice-freden»). Paven oppfordrer de to monarkene til å innlede et korstog mot både englenderne og tyrkerne.
== Fødsler ==
8. juli – Alberto Bolognetti, italiensk kardinal
== Dødsfall ==
Olav Engelbrektson, erkebiskop i Nidaros (f. ca. 1480) | == Begivenheter == | 2,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1537 | 2023-02-04 | 1537 | ['Kategori:1537'] | null |
== Begivenheter ==
Reformasjonen i Norge: Erkebiskop Olav Engelbrektson må flykte til Lier i Belgia, og etterlater St. Olavs skrin på Steinvikholm i Trondheimsfjorden.
Grønlands bispestol blir formelt oppgitt.
== Fødsler ==
12. oktober - Edvard VI av England, konge av England
== Dødsfall ==
18. oktober – Agostino Spinola, italiensk kardinal
24. oktober – Jane Seymour, Henrik VIII av Englands tredje kone. | == Begivenheter == | 2,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1536 | 2023-02-04 | 1536 | ['Kategori:1536'] | null |
== Begivenheter ==
2. februar– Spanjolen Pedro de Mendoza grunnla Buenos Aires i Argentina.
17. mai – De medtiltalte i saken mot Anne Boleyn henrettes
George Boleyn, vicomte Rochford, bror til Anne Boleyn.
Mark Smeaton, musiker og danser i dronning Anne Boleyns husholdning ved hoffet.
Henry Norreys, en adelsmann og en offiser ved kong Henrik VIII av Englands råd.
Francis Weston, en rik hoffmann ved kong Henrik VIII av Englands hoff.
William Brereton, en offiser ved kong Henrik VIII av Englands geheimeråd.
19. mai – Anne Boleyn, Henrik VIIIs andre hustru, henrettes.
30. mai – Henrik VIII gifter seg med Jane Seymour
Reformasjonen begynner i Norge.
Reformasjonen i England: Oppløsningen av Englands klostre startet med First Suppression Act.
Laws in Wales Acts vedtas
== Fødsler ==
10. mars– Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk
== Dødsfall ==
17. januar– Katarina av Aragón
17. mai – George Boleyn, vicomte Rochford.
17. mai – Mark Smeaton
17. mai – Henry Norreys
17. mai – Francis Weston
17. mai – William Brereton
19. mai– Anne Boleyn | == Begivenheter == | 2,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1535 | 2023-02-04 | 1535 | ['Kategori:1535'] | null |
== Begivenheter ==
4. mai - Tre karteusermunker, en birgittinermunk og sogneprest John Hale fra Isleworth ble hengt, trukket og kvartert ved Tyburn.
22. juni – John Fisher henrettes for forræderi på Tower Hill i London.
6. juli – Thomas More henrettes for forræderi på Tower Hill i London.
== Fødsler ==
Innico d'Avalos d'Aragona, italiensk kardinal, (d. 1600)
== Dødsfall ==
18. februar – Heinrich Cornelius Agrippa i Grenoble, Frankrike, (f. 1486)
22. juni – John Fisher, (f. 1469)
6. juli – Thomas More, (f. 1478) | == Begivenheter == | 2,795 |
null | 2023-02-04 | 1534 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,796 |
null | 2023-02-04 | 1533 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,797 |
null | 2023-02-04 | 1532 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1531 | 2023-02-04 | 1531 | ['Kategori:1531'] | null |
== Begivenheter ==
11. februar – Henry VIII av England blir anerkjent som den engelske kirkens overhode.
26. august – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen.
== Fødsler ==
7. april – Agostino Valier, italiensk kardinal (f. 1606)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.