url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1660 | 2023-02-04 | 1660 | ['Kategori:1660'] | null |
== Begivenheter ==
1. januar – Samuel Pepys starter arbeidet med sin berømte dagbok.
6. februar – Bjelkefeiden: slaget ved Borge kirke mellom svenske og dansk-norske styrker.
23. februar – Karl XI blir konge av Sverige.
29. mai – Ved restaurasjonen i England blir Karl II innsatt som konge.
Norge vinner tilbake Trondhjems len fra Sverige.
Eneveldet ble innført i Danmark-Norge.
== Fødsler ==
24. mars – Filippo Antonio Gualterio, kardinal i Den katolske kirke (d. 1728)
25. september – Waldemar Løvendal, dansk-norsk adelsmann og stattholder i Norge fra 1710 til 1712 (d. 1740)
== Dødsfall ==
6. august – Diego Velázquez, spansk maler, (f. 1599)
6. desember – Vincenzo Costaguti, italiensk kardinal, (f. 1612)
13. februar– Karl X Gustav, svensk konge | == Begivenheter == | 2,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1659 | 2023-02-04 | 1659 | ['Kategori:1659'] | null |
== Begivenheter ==
4. februar – Slaget om Halden: Svenske styrker angriper Halden for andre gang i Bjelkefeiden, og blir slått av de dansk-norske styrkene.
18. august – Preben von Ahnens felttog til Nasa lykkes med å brenne ned de svenske sølvgruvene i Lappland.
29. oktober – Øresundslaget: Styrker fra Nederland og Danmark-Norge bryter den svenske sjøblokaden av København.
== Fødsler ==
ukjent dato – Anne Clausdatter, norsk forretningskvinne (d. 1713)
== Dødsfall ==
7. november – Jens Bjelke, kansler i Norge fra 1614 til 1648 (f. 1580) | == Begivenheter == | 2,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Rogstad | 2023-02-04 | Anna Rogstad | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Søndre Land kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stemmerettsforkjempere', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre'] | Anna Georgine Rogstad (født 26. juli 1854 i Fluberg i Oppland, død 8. november 1938 i Oslo) var en norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker, som var den første kvinnen som møtte som representant i Stortinget.
Fra 1880-årene var hun en sentral skikkelse i kvinnebevegelsen og spesielt i kampen for kvinners stemmerett. Hun var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) der hun var medlem av hovedstyret 1886–1888. Hun var også engasjert i NKFs avlegger Kvindestemmeretsforeningen, der hun var nestleder 1885–1897 og 1902–1913.
Ved det første valget der kvinner var valgbare og hadde stemmerett i 1901 ble Rogstad vararepresentant i Kristiania bystyre, valgt på en egen liste for Kvindestemmeretsforeningen. Ved Stortingsvalget 1909 ble hun valgt som vararepresentant for valgkretsen Gamle Aker på en fellesliste for Frisinnede Venstre og Høyre, og ble den første kvinnen valgt til et stortingsverv. Hun møtte første gang på Stortinget, som første kvinne, 17. mars 1911. Hun møtte senere fast fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913 som vararepresentant for statsminister Jens Bratlie.
Rogstad arbeidet også for utdannelse for jenter og kvinner og for lærerinnenes arbeidsvilkår. Hun stiftet i 1912 Norges Lærerinneforbund, der hun også ble første formann, og styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker (den senere Oslo framhaldsskole) fra 1900 til 1923. Hun skrev mange lærebøker og metodiske veiledninger for skoleverket.
| Anna Georgine Rogstad (født 26. juli 1854 i Fluberg i Oppland, død 8. november 1938 i Oslo) var en norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker, som var den første kvinnen som møtte som representant i Stortinget.
Fra 1880-årene var hun en sentral skikkelse i kvinnebevegelsen og spesielt i kampen for kvinners stemmerett. Hun var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) der hun var medlem av hovedstyret 1886–1888. Hun var også engasjert i NKFs avlegger Kvindestemmeretsforeningen, der hun var nestleder 1885–1897 og 1902–1913.
Ved det første valget der kvinner var valgbare og hadde stemmerett i 1901 ble Rogstad vararepresentant i Kristiania bystyre, valgt på en egen liste for Kvindestemmeretsforeningen. Ved Stortingsvalget 1909 ble hun valgt som vararepresentant for valgkretsen Gamle Aker på en fellesliste for Frisinnede Venstre og Høyre, og ble den første kvinnen valgt til et stortingsverv. Hun møtte første gang på Stortinget, som første kvinne, 17. mars 1911. Hun møtte senere fast fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913 som vararepresentant for statsminister Jens Bratlie.
Rogstad arbeidet også for utdannelse for jenter og kvinner og for lærerinnenes arbeidsvilkår. Hun stiftet i 1912 Norges Lærerinneforbund, der hun også ble første formann, og styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker (den senere Oslo framhaldsskole) fra 1900 til 1923. Hun skrev mange lærebøker og metodiske veiledninger for skoleverket.
== Familie og yrkesliv ==
Anna Rogstad ble født på landhandlergården Veisten i Fluberg i daværende Land prestegjeld. Foreldrene var prokurator Ole Rogstad (1805–1876) og Anne Cathrine Møller (1807–1889), begge fra Kongsberg. Hun var den yngste i en søskenflokk på fire, hvorav to var gutter og to jenter. Da Anna var ti år, flyttet familien til Trondhjem, idet faren ble ansatt som justissekretær ved Trondhjems stiftsoverrett. Anna gikk i en pikeklasse ved Trondhjems borgerlige realskole, og som 17-åring ble hun lærerinne ved en privat gutteskole i byen.Allerede med et par års yrkeserfaring avla hun lærerinneprøve av høyere grad i 1873. Deretter underviste hun ved en offentlig eid betalingsskole for gutter i Trondhjem 1873–1877. I siste halvdel av 1800-tallet var den offentlige skolen i byen delt mellom en betalingsskole og en friskole. I 1877 flyttet Rogstad til Kristiania, hvor hun i hovedsak underviste i gutteklasser i småskolen ved Nordre, Sagene og Grünerløkken skoler frem til 1900. Hun underviste også noen pikeklasser og høyere alderstrinn. Hun forble ugift og bodde sammen med sin ugifte søster, lærerinne Marie Rogstad, på Grünerløkken og senere St. Hanshaugen. Hun pleide også et nært vennskap med Anne Holsen, som også var en enslig lærerinne.
Anna Rogstad deltok aktivt i fagdebatten gjennom innlegg i aviser og tidsskrifter. I 1878 gikk hun inn for egne lærerseminarer for kvinner, senere i 1880-årene for kvinners adgang til stiftsseminarene. Med seminarloven av 1890 ble ønsket oppfylt, men den ett år kortere lærerinneutdannelsen gav ikke adgang til å undervise i byene, hvor man krevde full seminarutdannelse for alle lærere. I tidsskriftet Nylænde rettet hun samtidig skarp kritikk mot skolebestyrer Edvard Hambros forslag om å reversere den tiltagende likestillingen mellom gutter og jenter i skolen. Mens Hambro ønsket spesialiserte undervisningsopplegg for hvert kjønn, der jenter var fritatt fra realfagene, talte Rogstad og Ragna Nielsen for felles undervisningsopplegg. Nielsen ønsket også kjønnsblandede klasser, mens Rogstad gikk inn for å beholde kjønnsdelte klasser. Rogstad var ellers motstander av offentlig finansiert skolemateriell av hensyn til sparsomhet i det offentlige forbruket og forsvarte riksmålssaken og talemålsnormering.Rogstad meldte seg inn i Christiania Lærerforening i 1883 og deltok aktivt i stiftelsen av landsorganisasjonen Norges Lærerforening i 1892, hvor hun var nestformann 1892–1907. I 1889 lot hun seg velge til formann i Kristiania Lærerinneforening, som hun endret fra en selskapelig forening til en fagorganisasjon, og hun ble sittende i vervet i 32 år. Spenningen mellom kvinnelige og mannlige lærere i Norges Lærerforening var påtagelig fra begynnelsen, og dette kulminerte under landsmøtet i 1911. Tidlig i 1912 konstituerte man Norges Lærerinneforbund med Rogstad som formann, noe hun var frem til 1919. Lærerinnene ble etterhvert gitt representasjon i Kristiania skolestyre, hvor Rogstad satt som deres faglige representant fra 1894 til 1916.
Alene og i samarbeid med andre utgav Rogstad tallrike lærebøker og metodiske veiledninger. Særlig kjent ble hennes biografier for ungdom, utgitt i samling i fire bind 1925–1928, og ABC for skole og hjem, utgitt sammen med Elling Holst i 1893. Hennes veiledning De 7 Skoleaar. Praktisk Vejledning for Norsk-Undervisningen i tre bind 1895–1897 ble også utgitt i ny utgave.
== Politisk arbeid ==
Alle disse har stemmerett såfremt de ikke er idioter, vanvittige eller forbrytere. Men hvorfor har så ikke vi, som til punkt og prikke oppfyller lovens fordring, hvorfor har ikke vi stemmerett? Fordi vi er kvinner. Fordi vi er født kvinner, … skal vi ikke regnes med blant landets borgere, men utstøtes og regnes like med vanvittige og forbrytere! En så himmelropende urett skulle man vente hvert ærlig, rettenkende menneske i vårt samfunn ville reise seg imot. Det var å vente at man ikke torde hvile før denne urett mot medmennesker var hevet og utslettet. Der ligger … en forakt for vårt kjønn, en skjærende hån i denne lovbestemmelse. … Vårt fedrelands lov krenker oss, håner oss.
Med sitt ønske om økonomisk og utdannelsesmessig selvstendighet for kvinner, var det naturlig for Rogstad å delta i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. Hun var styremedlem i kvinnesaksforeningen 1886–1888 og nestformann i kvinnestemmerettsforeningen 1885–1897 og 1902–1913.
Etter gjentatte forsøk på å få Stortinget til å vedta forslag om stemmerett for kvinner, lyktes man med å få innført begrenset stemmerett i kommunevalg i 1901. Rogstad og Gina Krog skiltes i synet på hvorvidt Kvinnestemmerettsforeningen kunne godta begrenset stemmerett for kvinner som et kompromiss, hvis alminnelig stemmerett ikke lot seg gjennomføre. Rogstad ville godta det, Krog ville ikke. Gjennom sitt engasjement i Kvinnestemmerettsforeningen var Rogstad sterkt medvirkende til at Stortinget i 1907 vedtok et kompromissforslag om begrenset stemmerett for kvinner ved stortingsvalg. Kvinner fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg i 1910.
=== Partipolitiker og lokalpolitikk ===
Da kvinner for første gang hadde stemmerett i 1901, stilte Kvindestemmeretsforeningen en egen liste til Kristiania bystyre, med 12 kvinner og 30 menn som kandidater. Listen fikk inn to representanter, Anne Holsen og Ragna Nielsen, mens Rogstad ble 1. vararepresentant. I 1904 gjorde listen et dårlig valg, og fikk kun inn én representant, som dessuten var mann.Rogstads partitilhørighet før 1909 er noe uklar, noe som må sees i sammenheng med at partiene fortsatt var lite formaliserte. Mens mange andre i kvinnesaksbevegelsen sympatiserte med Venstre, var Rogstad orientert mot Høyre. I 1904 stod hun oppført på Høyres liste, som også favnet flere partiløse. I 1907 stilte Rogstad som kandidat til bystyret på en fellesliste for Høyre, Den liberale velgerforening og Næringspartiet. Den liberale velgerforening var opprinnelig moderate venstrefolk som hadde gått inn i Samlingspartiet sammen med Høyre før unionsoppløsningen. Næringspartiet var ikke et egentlig politisk parti, men snarere en pressgruppe for næringsdrivende i Høyres nominasjonsprosess. Rogstad representerte Den liberale velgerforening i den felles nominasjonskomiteen. Felleslisten fikk 45 av 84 representanter i bystyret for perioden 1908–1910; Rogstad var blant dem.Tidlig i 1909 brøt den mer konservative og nasjonalistiske fløyen i Venstre ut og dannet Frisinnede Venstre. Rogstad var blant initiativtagerne til det nye partiet, som ble konstituert under et møte i Bærum den 3. mars samme år. I hovedstaden gikk Den liberale velgerforening inn i Frisinnede Venstre, men beholdt sitt gamle navn lokalt. Felleslister og uklare grenser mellom partiene gjorde at det meste av Frisinnede Venstre hadde gått inn i Høyre i løpet av 1930-årene.
Rogstad hadde sitt siste partipolitiske verv som vararepresentant til bystyret for Frisinnede Venstre 1911–1916. I januar 1917 meldte hun seg inn i Det norske Arbeiderparti. Om overgangen var hun tilbakeholden overfor pressen, men uttalte til Dagbladet at Frisinnede Venstre la seg for tett opp til Høyre og derfor manglet sin berettigelse som et parti. Rogstad viste imidlertid til Høyre og Frisinnede Venstres skolepolitikk som det utslagsgivende for partibyttet.
=== Stortingsrepresentant ===
Foran stortingsvalget høsten 1909 kom Frisinnede Venstre og Høyre til enighet om felles kandidater i hovedstadens enkeltmannskretser, herunder at Høyre og Frisinnede Venstre skulle ha henholdsvis representant og vararepresentant i den antatt sikre kretsen Gamle Aker. Kretsen omfattet Gamle Akers menighet, Sagenes menighet og Fagerborg menighet. Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen, mens sittende stortingsrepresentant Jens Bratlie ble renominert for Høyre. Representanter og vararepresentanter ble valgt separat, om nødvendig med to valgomganger. Bratlie og Rogstad oppnådde kvalifisert flertall i første valgomgang, for Rogstads vedkommende med 6 376 av 12 512 stemmer. Av de ti kvinnene som stilte til valg dette året, var Rogstad den største stemmesankeren og den eneste som ble valgt.Anna Rogstad møtte som første kvinne på Stortinget den 17. mars 1911. For en stående forsamling og et fullsatt galleri holdt stortingspresident Magnus Halvorsen, som også var hennes parlamentariske fører, en tale:
Denne dag, den 17. mars 1911, vil bli en merkedag i vårt lands historie, fordi det i dag er første gang en kvinne fremmøter her i Stortinget som en av dets representanter – en begivenhet som utvilsomt vil vekke oppmerksomhet viden om. Om tidspunktet var inne for gjennomføringen av den reform som denne begivenhet skyldes, har meningene vært delte innen vår nasjon, men jeg føler meg overbevist om at man i kommende tider i økende grad vil få forståelsen av, at reformen har vært av den art, at den har bragt vårt land heder og ære, og at den har virket og enda mer vil komme til at virke i politisk henseende for vårt lands utvikling fordelaktig.
Hun møtte i kortere perioder i 1911, og da Jens Bratlie ble statsminister i februar 1912, møtte hun så lenge regjeringen satt, til januar 1913. Hun var en aktiv representant som engasjerte seg i en rekke saker, fra forsvar og utdannelse til kultur og likestillingsspørsmål. Hun var en kjent som en dyktig taler og tok for første gang ordet i behandlingen av hærbudsjettet den 22. mars 1911. Hun talte for at Norge skulle innta en ledende rolle i freds- og voldgiftsarbeid, men understreket at det nasjonale forsvaret måtte bestå, samtidens trusselbilde tatt i betraktning. Rogstad påpekte en svakhet i skatteloven i Odelstingets behandling i juni samme år. Lovteksten tok ikke høyde for at kvinner kunne være forsørger for en arbeidsufør mann, og mannen ville bli lignet for hustruens inntekt. Med støtte fra blant andre Christian Fredrik Michelet, Wollert Konow og Herman Meinich fikk hun overbevist flertallet. Endringen gav hustruen rett til å «begjære seg særskilt lignet for egen formue og inntekt,» etter Meinichs formulering, og ble vedtatt med 44 mot 38 stemmer. I løpet av 1912 hadde Rogstad ordet i 29 forskjellige debatter. Dette året gikk hun også fra Stortingets kirke- og skolekomité til Stortingets næringskomité, der hun fungerte som saksordfører flere ganger.Foran stortingsvalget i 1912 ble ikke Høyre og Frisinnede Venstre i Kristiania enige om kandidater, og Høyre nominerte derfor kandidater alene. Forholdet partiene imellom var kjølig etter Konow-regjeringens fall, og kommunevalget i 1910 hadde vist at Frisinnede Venstres tallmessige styrke var beskjeden. Frisinnede Venstre ønsket å nominere en representant i en antatt sikker krets og samtidig nominere like mange vararepresentanter som før, noe Høyre ikke ville akseptere. Bratlie ønsket å gi Frisinnede Venstre representanten i Gamle Aker, men fikk ikke tilslutning fra eget parti, som isteden ønsket Otto B. Halvorsen. Uten et samarbeid med Høyre var det ikke realistisk for Frisinnede Venstre å vinne noen enkeltmannskrets med flertallsvalg. Gjennom kumulasjon ble det likevel avgitt 71 stemmer til Frisinnede Venstre i første valgomgang i Gamle Aker, hvorav Rogstad skal ha fått en del.
== Æresbevisninger ==
Anna Rogstad ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1914. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1922.Da hun døde i 1938, ble hun bisatt fra Det gamle krematorium på Vår Frelsers gravlund i Oslo; «deltagelsen var så stor at mange stod helt utpå trappen». Minnesmerket på graven er donert av norske lærerinner.Anna Rogstads vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne.Et maleri av Rogstad, utført av Eyolf Soot, ble donert til Stortinget av en gruppe kvinner (blant andre Ragna Nielsen) i 1915. Stortinget utlyste i 2020 en konkurranse om en statue av Rogstad som skal stå på Eidsvolls plass foran Stortinget; hun vil bli den første kvinnen som får en statue foran Stortinget, ved siden av dagens fem menn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Agerholt, Anna Caspari (1973). Den norske kvinnebevegelses historie (2 utg.). Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-05877-6.
Grankvist, Rolf (2003). «Anna Rogstad». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. 7 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1009-3.
Hagemann, Gro (1992). Skolefolk. Lærernes historie i Norge. Oslo: Gyldendal. s. 144. ISBN 82-417-0132-2.
Lindstøl, Tallak (1915). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Biografier L-Ø samt Tillæg. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri.
Moksnes, Aslaug (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-15356-6.
Reistad, Gunhild Ramm (2012). Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget. Politisk og pedagogisk pioner. Oslo: Kolofon. ISBN 978-82-300-0983-3.
== Eksterne lenker ==
Anna Rogstad - Store norske leksikon
(en) Anna Rogstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Anna Rogstad hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Politiske taler av Anna Rogstad, virksommeord.uib.no | Anna Georgine Rogstad (født 26. juli 1854 i Fluberg i Oppland, død 8. | 2,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pluto | 2023-02-04 | Pluto | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Himmellegemer oppdaget i 1930', 'Kategori:Pluto', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Pluto (formell betegnelse 134340 Pluto; symbol: eller ) er en dvergplanet i vårt solsystem. Den er den nest mest massive dvergplaneten – etter Eris – og det tiende mest massive legemet observert å gå i bane direkte rundt solen. Pluto ble opprinnelig klassifisert som den niende planeten fra solen, men ble i august 2006 nedklassifisert til en dvergplanet og plutoide på grunn av oppdagelsen av at den bare er ett av flere store legemer innenfor Kuiperbeltet.Som andre medlemmer av Kuiperbeltet består Pluto primært av bergarter og is, og er relativ liten – omtrent en sjettedel av massen til månen og en tredjedel av volumet. Eksentrisitet og den høyt inklinerte banen tar Pluto fra 30–49 AE (4,4–7,4 milliarder km) fra solen. Dette medfører at Pluto i perioder kommer nærmere solen enn Neptun. Per 12. mars 2013 ligger Pluto 32,401 AE fra solen.Fra oppdagelsen i 1930 og frem til 2006 var Pluto klassifisert som en planet. I etterkant av oppdagelsen av småplaneten 2060 Chiron i det ytre solsystemet i 1977, og anerkjennelsen av Plutos relativt lave masse, ble det stilt spørsmål ved Plutos status som en planet. Fra 1992 og fremover ble det oppdaget flere Kuiperlegemer som lignet på Pluto. I 2005 ble SDO-objektet Eris oppdaget, som er ca. 28 % mer massiv enn Pluto.24. august 2006 utarbeidet Den internasjonale astronomiske union en planetdefinisjon. Denne definisjonen ekskluderte Pluto som en planet og la den til som et medlem av den nye kategorien «dvergplaneter» sammen med Eris og Ceres. Etter omklassifiseringen ble Pluto lagt til listen over småplaneter og gitt nummeret 134340. En rekke forskere fastholder at Pluto fortsatt bør klassifiseres som en planet og at andre dvergplaneter også bør legges til listen over planeter sammen med Pluto.Pluto har fem kjente måner. Den største er Charon som ble oppdaget i 1978. Nix og Hydra ble oppdaget i 2005 mens Kerberos og Styx ble oppdaget i henholdsvis 2011 og 2012. Pluto og Charon omtales noen ganger som et binærsystem fordi massesentrumet ikke ligger innenfor noen av legemene. Den internasjonale astronomiske union har til gode å formalisere definisjonen av binære dvergplaneter, og derfor er Charon offisielt klassifisert som en av Plutos måner.
| Pluto (formell betegnelse 134340 Pluto; symbol: eller ) er en dvergplanet i vårt solsystem. Den er den nest mest massive dvergplaneten – etter Eris – og det tiende mest massive legemet observert å gå i bane direkte rundt solen. Pluto ble opprinnelig klassifisert som den niende planeten fra solen, men ble i august 2006 nedklassifisert til en dvergplanet og plutoide på grunn av oppdagelsen av at den bare er ett av flere store legemer innenfor Kuiperbeltet.Som andre medlemmer av Kuiperbeltet består Pluto primært av bergarter og is, og er relativ liten – omtrent en sjettedel av massen til månen og en tredjedel av volumet. Eksentrisitet og den høyt inklinerte banen tar Pluto fra 30–49 AE (4,4–7,4 milliarder km) fra solen. Dette medfører at Pluto i perioder kommer nærmere solen enn Neptun. Per 12. mars 2013 ligger Pluto 32,401 AE fra solen.Fra oppdagelsen i 1930 og frem til 2006 var Pluto klassifisert som en planet. I etterkant av oppdagelsen av småplaneten 2060 Chiron i det ytre solsystemet i 1977, og anerkjennelsen av Plutos relativt lave masse, ble det stilt spørsmål ved Plutos status som en planet. Fra 1992 og fremover ble det oppdaget flere Kuiperlegemer som lignet på Pluto. I 2005 ble SDO-objektet Eris oppdaget, som er ca. 28 % mer massiv enn Pluto.24. august 2006 utarbeidet Den internasjonale astronomiske union en planetdefinisjon. Denne definisjonen ekskluderte Pluto som en planet og la den til som et medlem av den nye kategorien «dvergplaneter» sammen med Eris og Ceres. Etter omklassifiseringen ble Pluto lagt til listen over småplaneter og gitt nummeret 134340. En rekke forskere fastholder at Pluto fortsatt bør klassifiseres som en planet og at andre dvergplaneter også bør legges til listen over planeter sammen med Pluto.Pluto har fem kjente måner. Den største er Charon som ble oppdaget i 1978. Nix og Hydra ble oppdaget i 2005 mens Kerberos og Styx ble oppdaget i henholdsvis 2011 og 2012. Pluto og Charon omtales noen ganger som et binærsystem fordi massesentrumet ikke ligger innenfor noen av legemene. Den internasjonale astronomiske union har til gode å formalisere definisjonen av binære dvergplaneter, og derfor er Charon offisielt klassifisert som en av Plutos måner.
== Oppdagelse ==
På 1840-tallet brukte Urbain Le Verrier klassisk mekanikk for å forutsi plasseringen av den til da uoppdagede planeten Neptun etter å ha analysert perturbasjoner (uregelmessigheter) i Uranus' bane. Etterfølgende observasjoner av Neptun sent på 1800-tallet fikk astronomer til å spekulere i at Uranus' bane ble forstyrret av en annen planet utenom Neptun.
I 1906 startet Percival Lowell, mannen som i 1894 grunnla Lowell-observatoriet i Flagstaff i Arizona, et omfattende prosjekt for leting etter en mulig niende planet. Han kalte denne for «Planet X», og før 1909 hadde Lowell og William Henry Pickering foreslått flere mulige himmelkoordinater for en slik planet. Lowell fortsatte letingen sammen med observatoriet frem til hans død i 1916, men til ingen nytte. Uten at Lowell visste det hadde imidlertid observatoriet tatt to svake bilder av Pluto 19. mars 1915, men klarte ikke å gjenkjenne hva det var. Lowell var ikke den første som ikke visste at det var Pluto som ble fotografert. Der finnes seksten kjente før-oppdagelser, hvor den eldste ble gjort av Yerkes-observatoriet 20. august 1909.På grunn av en ti år lang juridisk kamp mot Constance Lowell, Percivals enke, som forsøkte å få observatoriets andel på av hans arv til seg selv, ble ikke letingen etter Planet X gjenopptatt før i 1929. Direktøren Vesto Melvin Slipher overlot da jobben til Clyde Tombaugh, en 23-åring fra Kansas som akkurat hadde kommet til Lowell-observatoriet og som hadde imponert Slipher med noen av sine astronomiske tegninger.Tombaughs oppgave var å systematisk avbilde nattehimmelen med parvise fotografier tatt med to ukers mellomrom. Han skulle deretter gjennomsøke hvert par og avgjøre om noen objekter hadde forflyttet seg. Ved hjelp av et blinkmikroskop skiftet han raskt frem og tilbake mellom bildene på hver av platene for å skape en illusjon av bevegelse for objekter som hadde endret posisjon eller utseende mellom fotografiene. 18. februar 1930, etter nesten et år med leting, oppdaget Tombaugh et mulig bevegende objekt på fotografiske plater fra 23. og 29. januar samme år. Et fotografi av lavere kvalitet fra 21. januar bekreftet bevegelsen. Etter at observatoriet hadde fått ytterligere bekreftende fotografier, ble nyheten om oppdagelsen telegrafert til Harvard College Observatory 13. mars 1930.
=== Navn ===
Oppdagelsen av Pluto førte til overskrifter over hele verden. Lowell-observatoriet som hadde retten til å navngi objektet mottok over 1 000 forslag fra hele verden. Tombaugh oppfordret Slipher til å foreslå et navn for det nye objektet raskt før noen andre gjorde det. Constance Lowell foreslo Zevs, så Percival og til slutt Constance. Disse forslagene ble imidlertid tilsidesatt.Navnet Pluto ble foreslått av Venetia Burney (1918–2009), en elleve år gammel skolejente i Oxford, England. Burney interesserte seg for klassisk mytologi så vel som astronomi, og hun anså navnet som kom fra guden for underverdenen passende for en slik tilsynelatende mørk og kald verden. Hun foreslo det i en samtale med sin bestefar, som var bibliotekar ved University of Oxfords Bodleian Library. Bestefaren brakte navnet videre til professor Herbert Hall Turner som brakte navnet videre til sine kolleger i USA.Objektet ble offisielt navngitt 24. mars 1930. Hvert medlem av Lowell-observatoriet fikk muligheten til å stemme over tre utvalgte navn: Minerva (som allerede var navnet på en asteroide), Kronos (som hadde mistet ryktet gjennom å være foreslått av den upopulære astronomen Thomas Jefferson Jackson See), og Pluto. Pluto fikk alle stemmene, og 1. mai 1930 ble navnet offentliggjort. I forkant av offentliggjøringen ga Madan Venetia fem pund (tilsvarende ca. 234 pund i 2012) som belønning.Valget av navn var delvis inspirert av det faktum at de første to bokstavene i Pluto også er initialene til Percival Lowell, og at Plutos astronomisk symbol () er et monogram konstruert av bokstavene 'PL'. Plutos astrologiske symbol ligner Neptuns (), men har en sirkel i stedet for den det midterste gaffeltinden på treforken ().
Navnet ble snart omfavnet av bredere kultur. I 1930 introduserte Walt Disney en følgesvenn for Mikke Mus som han kalte Pluto, tilsynelatende oppkalt etter himmellegemet selv om Disney-animatøren Ben Sharpsteen ikke bekreftet hvorfor navnet ble gitt. I 1941 oppkalte Glenn T. Seaborg det nylig skapte grunnstoffet plutonium etter Pluto, i tråd med tradisjonen med å navngi grunnstoffer etter nyoppdagede planeter. Han fulgte da etter uran som var oppkalt etter Uranus og neptunium som var oppkalt etter Neptun.I kinesisk, japansk og koreansk ble navnet oversatt som underverdenens kongestjerne (冥王星), Flere andre ikke-europeiske språk bruker en translitterasjon av «Pluto» som navn på himmellegemet; noen indiske språk bruker en form for Jama, vokteren av helvete i hinduistisk mytologi, slik som gujaratisk Yamdev.
=== Bortfallet av Planet X ===
Så snart planeten var funnet gjorde den svake lysstyrken og mangelen på en løsbar skive at det ble sådd tvil om ideen om at det kunne være Lowells Planet X. Estimater av Plutos masse ble justert nedover gjennom det 20. århundre.
Astronomer beregnet i utgangspunktet massen til Pluto basert på dens antatte effekt på Neptun og Uranus. I 1931 ble Pluto kalkulert å være omtrent massen til jorden, men nye beregninger i 1948 førte massen ned til omtrent massen til Mars. I 1976 beregnet Dale Cruikshank, Carl Pilcher og David Morrison ved University of Hawaii Plutos albedo for første gang, og de fant at den passet den for metanis. Det betydde at Pluto måtte være eksepsjonelt lyssterk for størrelsen og at den derfor ikke kunne være mer enn 1 % av massen til jorden. Plutos albedo er 1,3–2,0 ganger større enn jordens.I 1978 gjorde oppdagelsen av Plutos måne Charon det mulig å måle Plutos masse for første gang. Massen på ca. 0,2 % av jordens var alt for liten til å gjøre rede for avviket i banen til Uranus. Påfølgende søk etter en alternativ Planet X, spesielt ved Robert Sutton Harrington, mislyktes. I 1992 brukte Myles Standish data fra Voyager 2s forbiflyvning av Neptun i 1989 for å rekalkulere planetens gravitasjonelle effekter på Uranus. Disse dataene nedjusterte planetens totale masse ytterligere med 0,5 %. Med de nye tallene lagt til forsvant avviket, og dermed også behovet for en Planet X. I dag er flertallet av forskerne enige om at Planet X ikke eksister slik Lowell definerte den. Lowell hadde laget en prediksjon av Planet X' posisjon i 1915 som var ganske nær Plutos posisjon på den tiden. Ernest W. Brown konkluderte nesten umiddelbart med at dette var en tilfeldighet, et syn som holdes den dag i dag.
== Omløp og rotasjon ==
Plutos omløpstid er 248 år. Banens egenskaper er vesentlig forskjellig fra de av planetene som følger nærmest sirkulære baner rundt solen, nær et flatt plan som kalles ekliptikken. I kontrast har Pluto en svært inklinert (vippet/tiltet) bane i forhold til ekliptikken (over 17°) og er svært eksentrisk (elliptisk). Denne høye eksentrisiteten betyr at en liten region av Plutos bane ligger nærmere solen enn Neptun. Barysenteret til Pluton-Charon-systemet kom i perihelium 5. september 1989, og var sist nærmere solen enn Neptun mellom 7. februar 1979 og 11. februar 1999.Over lang tid er Plutos bane faktisk kaotisk. Datasimuleringer kan brukes for å forutsi posisjonen for flere millioner år (både fremover og bakover i tid), men for intervaller lengre enn Ljapunovtiden på 10–20 millioner år blir kalkulasjonene spekulative: Plutos lille størrelse gjør den følsom for umålbare små detaljer i solsystemet – faktorer som er vanskelige å forutsi vil gradvis forstyrre banen. Milliarder av år fra nå kan Pluto godt befinne seg i aphelium, i perihelium eller hvor som helst i mellom uten noen måte for oss å fastslå hvor. Dette betyr ikke at Plutos bane i seg selv er ustabil, men Plutos posisjon i banen er umulig å fastslå så langt frem. Flere resonanser og andre dynamiske effekter holder Plutos bane stabil og trygg for planetkollisjoner eller spredning.
=== Forhold til Neptun ===
Til tross for at Plutos bane ser ut til å krysse Neptuns bane sett direkte ovenfra ligger de to banene slik at de aldri kan kollidere eller til og med komme nær hverandre. Det finnes flere grunner til dette.
På enkleste nivå kan man undersøke de to banene og se at de ikke møtes. Når Pluto er nærmest solen, og dermed nærmest Neptuns bane sett ovenfra, er den også høyest over Neptuns bane. Plutos bane passerer ca. 8 AE over Neptuns, og unngår dermed en kollisjon. Plutos oppstigende og nedstigende knuter, punktene hvor banen krysser ekliptikken, er i dag adskilt fra Neptuns med over 21°.Dette alene er ikke tilstrekkelig for å beskytte Pluto; perturbasjon fra planeter – spesielt Neptun – kan endre aspektene ved Plutos bane – deriblant banepresesjonen – over millioner av år slik at en kollisjon kan være mulig. En annen mekanisme, eller mekanismer, må derfor også være virksomme. Den mest betydelige av disse er at Pluto ligger i 3:2-resonansen med Neptun. Det vil si at for hvert tredje runde Neptun går rundt solen, går Pluto to. De to objektene returnerer så til sine opprinnelige posisjoner og syklusen gjentas med ca. 500 års mellomrom. Dette mønsteret er slik at i hver syklus er Neptun over 50° bak Pluto første gang Pluto er nære perihelium. Ved Plutos andre perihelium vil Neptun ha fullført ytterligere en og en halv rundt, og vil derfor være tilsvarende foran Pluto. Den minste avstanden mellom Pluto og Neptun er over 17 AE, og Pluto kommer faktisk nærmere Uranus (11 AE) enn den kommer Neptun.3:2-resonansen mellom de to legemene er svært stabil og har eksistert i flere millioner år. Dette forhindrer at banene endres i forhold til hverandre, og syklusen gjentas alltid på samme måte slik at de to legemene aldri kan passere nær hverandre. Selv om Plutos bane ikke var så høyt inklinert, kunne de to legemene aldri ha kollidert.
=== Andre faktorer ===
Numeriske studier har vist at over perioder på millioner av år endres ikke den generelle karakteren av justeringen mellom Plutos og Neptuns baner. Det er flere andre resonanser og interaksjoner som styrer detaljene i de relative bevegelsene og som forbedrer Plutos stabilitet. Disse oppstår hovedsakelig fra to andre mekanismer (i tillegg til 3:2-baneresonansen).
For det første librerer Plutos perihelargument, vinkelen mellom punktet hvor den krysser ekliptikken og punktet hvor den er nærmest solen, ca. 90°. Det betyr at når Pluto er nærmest solen er den samtidig høyest over solsystemets plan og forhindrer møter med Neptun. Dette er en direkte konsekvens av Kozai-mekanismen, som relaterer en banes eksentrisitet til inklinasjonen til et større perturberende legeme – i dette tilfellet Neptun. I forhold til Neptun er amplituden av librasjonen 38°, og derfor er vinkelseparasjonen til Plutos perihelium til Neptuns bane alltid større enn 52° (90°-38°). Den nærmeste av slike vinkelseparasjoner oppstår hvert 10 000 år.For det andre er lengden av de oppstigende knutene for de to legemene – punktene hvor de krysser ekliptikken – i nær resonans med ovennevnte librasjon. Når de to lengdene er den samme – det vil si når man kan trekke en rett linje gjennom begge knutene og solen – ligger Plutos perihelium nøyaktig på 90° og kommer på det nærmeste solen samtidig som det høyeste punktet over Neptuns bane. Med andre ord må Pluto være lengst forbi Neptuns bane når den er nærmest å skjære den. Dette er kjent som 1:1-superresonansen og kontrolleres av alle de jovianske planetene.For å forstå naturen av en librasjon, forestill deg en polar synsvinkel hvor man ser ned på ekliptikken fra et fjernt utsiktspunkt hvor planeten går i bane mot klokken. Etter å ha passert oppstigende knute ligger Pluto innenfor Neptuns bane samtidig som den beveger seg raskere og nærmer seg Neptun bakfra. De sterke gravitasjonskreftene mellom de to fører til at drivmoment blir overført til Pluto på bekostning av Neptun. Dette flytter Pluto inn i en noe større bane hvor den ifølge Keplers tredje lov beveger seg noe tregere. Etter som banen endrer seg, har dette en gradvis effekt på endringen av perisenteret og lengdene til Pluto (og, i mindre grad, til Neptun). Etter mange slike repetisjoner bremses Pluto tilstrekkelig ned, samtidig som Neptun øker farten tilstrekkelig til at Neptun begynner å ta igjen Pluto på den andre siden av banen (nære den motsatte knuten av hvor vi begynte). Prosessen er da reversert, og det er Pluto som mister drivmoment til Neptun frem til Pluto har fått tilstrekkelig fart til å ta igjen Neptun ved den opprinnelige knuten. Hele denne prosessen tar ca. 20 000 år å fullføre.
=== Rotasjon ===
Plutos rotasjonsperiode, det vil si døgnet på Pluto, tilsvarer 6,39 dager på jorden. Akkurat som Uranus roterer Pluto på «siden» i sitt baneplan, og har en aksehelning på 120°. Dette medfører at sesongvariasjonene er ekstreme. Under solverv er en fjerdedel av overflaten i kontinuerlig dagslys mens en annen fjerdedel er i kontinuerlig mørke.
== Fysiske egenskaper ==
Plutos avstand fra jorden gjør undersøkelser i dybden vanskelig. Mange detaljer rundt Pluto vil forbli ukjente frem til 2015 når New Horizons forventes å nå frem til planeten.
=== Utseende og overflate ===
Plutos visuelle tilsynelatende størrelsesklasse er i snitt 15,1, og er på sitt lyseste 13,65 ved perihelium. For å se Pluto må man bruke et teleskop, helst med 30 cm (12 tommer) blenderåpning. På grunn av at vinkeldiameteren bare er 0,11" ser planeten stjernelignende ut og uten en synlig skive også i store teleskoper.
De tidligste kartene over Pluto fra slutten av 1980-tallet var kart over lysstyrke skapt fra nærobservasjoner av formørkelser fra den største månen, Charon. Observasjonene ble laget av endringene i den totale gjennomsnittlige lysstyrken til Pluto-Charon-systemet i løpet av formørkelsene. For eksempel gjør en formørkelse av en lys flekk på Pluto en større endring i den totale lysstyrken enn formørkelsen av en mørk flekk. Databehandling av mange slike observasjoner kan brukes til å lage et lysstyrkekart. Denne metoden kan også spore endringer i lysstyrke over tid.Nåværende kart har blitt prodsert av bilder fra Hubble-teleskopet (HST) som gir den høyeste oppløsningen som er tilgjengelig. Dette gir betydelig mer detaljerte kart som avslører variasjoner på flere hundre kilometere på tvers, inkludert polregioner og store lyse flekker. Kartene produseres av komplekse dataprosesser som finner de best passende prosjekterte kartene for de få pikslene til Hubble-bildene. De to kameraene ombord på Hubble-teleskopet som ble brukt til disse kartene er ikke lengre i drift, så disse vil sannsynligvis forbli de mest detaljerte kartene frem til New Horizons forbiflyvning i 2015.Sammen med Plutos lyskurve og de periodiske variasjonene i det infrarøde spektrumet, avslører disse kartene at Plutos overflate er bemerkelsesverdig variert med store endringer i både lysstyrke og farge. Pluto er et av de mest kontrastfylte legemene i solsystemet, med like mye kontrast som Saturns måne Iapetus. Fargen varierer mellom kullsvart, mørk oransje og hvit; Buie et al. uttrykker det som «betydelig mindre rødt enn Mars, og mye mer lik de fargetonene som kan ses på Io med en noe mer oransje tone».Plutos overflate har endret seg mellom 1994 og 2002–3. Den nordlige polregionen har blitt lysere og den sørlige mørkere. Plutos generelle rødhet har også økt betydelig mellom 2000 og 2002. Disse raske endringene er sannsynligvis relatert til sesongmessig kondensasjon og sublimasjon av deler av atmosfæren forsterket av Plutos ekstreme aksehelning og høye baneeksentrisitet.Spektroskopiske analyser av Plutos overflate avslører at den er sammensatt av mer enn 98 % nitrogenis med spor av metan og karbonmonoksid. Siden av Pluto som vender mot Charon inneholder mer metanis mens den motsatte siden inneholder mer nitrogenis og karbonmonoksidis.
=== Struktur ===
Observasjoner av Hubble-teleskopet plasserer Plutos tetthet mellom 1,8–2,1 g/cm³ og antyder at den indre sammensetningen består av omtrent 50–70 % bergarter og 30–50 % is per masse. På grunn av at radioaktiv nedbryting av mineraler til slutt vil varme opp isen tilstrekkelig til at bergartene kan skilles fra isen forventer forskere at Plutos indre struktur er differensiert. De forventer da at bergmaterialene har satt seg i en kompakt kjerne omgitt av en mantel av is. Diameteren på kjernen forventes å være rundt 1 700 km – eller ca. 70 % av Plutos diameter. Det er mulig at en slik oppvarming pågår i dag, og at den skaper et underjordisk hav av flytende vann omtrent 100–180 km tykt i området rundt grensen mellom kjernen og mantelen. DLRs institutt for planetologi beregnet at Plutos tetthet til radius-forhold ligger i en overgangssone, sammen med Neptun-månen Triton, mellom isete satellitter som de mellomstore uranus- og saturnmånene og bergartmåner slik som Jupiters Europa.
=== Masse og størrelse ===
Plutos masse er 1,31×1022 kg, mindre enn 0,24 % av jordens, mens diameteren er 2370 km Atmosfæren til Pluto gjør det vanskelig å fastslå størrelsen på de faste massene innenfor en viss margin. Plutos albedo varierer fra 0,49–0,66.
Oppdagelsen av plutomånen Charon i 1978 muliggjorde fastsettelsen av massen til Pluto-Charon-systemet ved bruk av Newtons formulering av Keplers tredje lov. Så fort Charons gravitasjonelle effekt ble målt, kunne Plutos sanne masse fastslås. Observasjoner av Pluto i okkultasjon med Charon gjorde det mulig for forskere å etablere en mer nøyaktig diameter for Pluto, mens oppfinnelsen av adaptiv optikk gjorde det mulig å avgjøre formen mer nøyaktig.
Blant objektene i solsystemet er Pluto mye mindre massiv enn de terrestriske planetene, og med en størrelse som tilsvarer mindre enn 0,2 månemasser er den også mindre enn syv måner: Ganymedes, Titan, Callisto, Io, månen, Europa og Triton. Pluto har mer enn dobbelt så stor diameter og tusen ganger massen til dvergplaneten Ceres, det største objektet i asteroidebeltet. Den er mindre massiv enn dvergplaneten Eris, et transneptunsk objekt oppdaget i 2005. Gitt feilmarginene i de ulike målingene er det uvisst om Eris eller Pluto har størst diameter – det faste legemet til både Pluto og Eris estimeres å ha en diameter på ca. 2 330 km. Fastsettelsen av Plutos størrelse kompliseres av atmosfæren, og muligvis av dis av hydrokarboner.
=== Atmosfære ===
Plutos atmosfære består av en tynn kappe av nitrogen-, metan- og karbonmonoksidgasser som er avledet fra iser av disse substansene på overflaten. Overflatetrykket går fra 6,5-24 μbar. Plutos elongerte banen er forutsagt å ha en stor påvirkning på atmosfæren. Siden Pluto beveger seg bort fra solen, vil atmosfæren gradvis fryse og falle ned på bakken. Når Pluto er nærmere solen, øker temperaturen på Plutos faste overflate og forårsaker at isene sublimerer til gass. Dette skaper en antidrivhuseffekt; akkurat som svette kjøler kroppen når den fordamper fra overflaten av huden, kjøler denne sublimasjonen overflaten av Pluto. Forskere som bruker Submillimeter Array har nylig oppdaget at Plutos temperatur er ca. 43 K (-230 °C), 10 K kaldere enn hva som ellers var forventet.Tilstedeværelsen av metan, en kraftig klimagass, i Plutos atmosfære fører til en temperaturinversjon med gjennomsnittlige temperaturer 36 K høyere 10 km over overflaten. Den lavere atmosfæren inneholder en høyere konsentrasjon av metan enn den øvre atmosfæren.De første bevisene for Plutos atmosfære ble første antydet av N. Brosch og H. Mendelseon ved Wise-observatoriet i Israel i 1985, og den ble definitivt påvist av Kuiper Airborne Observatory in 1988 fra observasjoner av okkultasjoner av stjerner ved Pluto. Når et objekt uten atmosfære beveger seg inn foran en stjerne vil stjernen plutselig forsvinne; i tilfellet med Pluto ble stjernen gradvis dimmet bort. Ut fra mengden dimming ble det atmosfæriske trykket fastsatt til 0,15 pascal, omtrent 1/700 000 av jordens.I 2002 ble en annen okkultasjon av en stjerne ved Pluto observert og analysert av lag ledet av Bruno Sicardy ved Parisobservatoriet, James L. Elliot ved MIT, og Jay Pasachoff ved Williams College. Overraskende ble det atmosfæriske trykket estimert til å være 0,3 pascal, selv om Pluto var lengre fra solen enn i 1988 og dermed skulle ha vært kaldere og hatt en mindre tett atmosfære. En forklaring på dette avviket er at i sørpolen kom ut av skyggen for første gang på 120 år i 1987, og at dette førte til at ekstra nitrogen sublimerte fra polkappene Det vil ta tiår for dette overskytende nitrogenet å fordampe ut av atmosfæren siden det fryser på iskappene på nordpolen som nå befinner seg i kontinuerlig mørke. Topper i dataene fra den samme studien avslørte hva som kan være de første bevisene for vind i Plutos atmosfære. En annen stjerneokkultasjon ble observert av et MIT-Williams College-lag bestående av James Elliot og Jay Pasachoff sammen med et lag fra Southwest Research Institute ledet av Leslie Young fra steder i Australiea 12. juni 2006.I oktober 2006 annonserte Dale Cruikshank fra NASA/Ames Research Center (en medforsker på New Horizons) og hans kolleger den spektroskopiske oppdagelsen av etan på Plutos overflate. Denne etanen produseres fra fotolyse eller radiolyse (det vil si kjemisk konvertering drevet av sollys og ladede partikler) av frossen metan på Plutos overflate og suspendert i atmosfæren.
== Måner ==
Pluto har fem kjente naturlige satellitter: Charon, først oppdaget i 1978 av astronomen James Christy; Nix og Hydra, begge oppdaget i 2005; Kerberos, identifisert av Hubble-teleskopet i 2011, og Styx oppdaget i 2012.De plutonske månene ligger uvanlig nær Pluto sammenlignet med andre observerte systemer. Månene kan potensielt gå i bane rundt Pluto opp til 53 % (eller 69 % hvis retrograde) av Hill-sfæren, den stabilde gravitasjonelle sonen av Plutos påvirkning. For eksempel går månen Psamathe i bane rundt Neptun ved 40 % av Hill-radien. I tilfellet med Pluto er bare de indre 3 % av sonen kjent å være okkupert av satellitter. I oppdagerers begreper fremstår det plutonske systemet å være «svært kompakt og stort sett tomt» selv om andre har påpekt muligheten for ytterligere objekter, inkludert et lite ringsystem.
=== Charon ===
Pluto-Charon-systemet er bemerkelseverdig ved å være et av solsystemets få binærsystemer, definert som de hvor barysenteret ligger over primærlegemets overflate (617 Patroclus er et mindre eksempel, solen og Jupiter er det eneste som er større). Dette og den store størrelsen på Charon i forhold til Pluto har ført til at noen astronomer kaller systemet for en dobbel dvergplanet.Systemet er også uvanlig blant planetsystemer i det at hver av dem er tidevannslåst til den andre: Charon har alltid den samme siden vendt mot Pluto, og Pluto har alltid den samme siden vendt mot Charon. Det vil si at fra en hvilken som helst posisjon på et av legemene er den andre alltid på samme posisjon på himmelen eller alltid ute av syne. På grunn av dette er rotasjonsperioden til hver av dem lik tiden det tar for hele systemet å rotere rundt det felles gravitasjonssenteret. Akkurat som Pluto roterer på sin side relativt til baneplanet gjør Pluto-Charon-systemet det samme. I 2007 antydet observasjoner av flekker av ammoniakkhydrater og vannkrystaller på overflaten ved Gemini-observatoriet tilstedeværelsen av aktive kryogeysirer.
=== Nix og Hydra ===
Ytterligere to måner rundt Pluto ble fotografert av astronomer som jobbet med Hubble-teleskopet 15. mai 2005, og fikk midlertidige betegnelsene S/2005 P 1 og S/2005 P 2. Den internasjonale astronomiske union ga den 21. juni 2006 Plutos nyeste måner offisielt navnene Nix (eller Pluto II, den innerste av de to månene, tidligere P 2) og Hydra (Pluto III, den ytterste månen, tidligere P 1).Disse små månene går i bane rundt Pluto ved avstander som tilsvarer omtrent to og tre ganger avstanden til Charon: Nix ved 48 700 km fra senterets barysenter. De har nesten sirkulære prograde baner i det samme baneplanet som Charon.
Observasjoner for å fastslå individuelle egenskaper hos Nix og Hydra pågår. Hydra er noen ganger lysere enn Nix, noe som antyder enten at den er større eller at ulike deler av overflaten kan variere i lysstyrke. Størrelsene er estimert fra albedoene. Hvis månenes albedo er tilsvarende Charons 35 %, kan diameterne estimeres til 46 km for Nix og 61 km for den lysere Hydra. Øvre grenseverdier for diameterne kan estimeres ved å anta en albedo på 4 % for de mørkeste kuiperlegemene: disse grensene er henholdsvis 137 ± 11 km og 167 ± 10 km. I den største enden av denne skalaen er den antydede massen mindre enn 0,3 % av Charon, eller 0,03 % av Plutos.Oppdagelsen av disse to små månene antyder at Pluto kan ha et variabelt ringsystem. Nedslag fra smålegemer kan skape rester som kan danne planetariske ringer. Data fra dype opriske målinger av Advanced Camera for Surveys på Hubble-teleskopet antyder imidlertid at slike ringer ikke eksisterer. Dersom et slikt system eksisterer er det enten svært tynt som Jupiters ringer eller tett begrenset til mindre enn 1 000 km i bredde. Tilsvarende konklusjoner har kommet fra studier av okkultasjoner.
=== Kerberos ===
20. juli 2011 offentliggjorde Mark R. Showalter ved SETI-instituttet oppdagelsen av Plutos fjerde måne. Den ble lagt merke til av NASAs Hubble-teleskop under leting etter ringer rundt dvergplaneten. Den har en estimert diameter på 13–34 km og ligger mellom banene til Nix og Hydra.Kerberos ble først sett på et fotografert med Hubbles Wide Field Camera 3 28. juni. Den ble bekreftet på etterfølgende Hubble-bilder tatt 3. og 18. juli.
=== Styx ===
7. juli 2012 ble den femte månen Styx oppdaget mens man søkte etter potensielt farlige hindre for New Horizons.
=== Nære resonanser ===
Nix og Hydra er svært nære (men ikke i) en 4:1 og 6:1 baneresonans med Charon. Kerberos passer godt inn i denne ordningen med en nær 5:1-resonans med Charon. Fastsettelsen av hvor nær noen av disse nærliggende baneperiodene faktisk kan være en sann resonans krever nøyaktig kunnskap om satellittenes presesjoner.
Massen til Nix og Hydra antar en isete/porøs tetthet på 1,0 g/cm³
== Opprinnelse ==
Plutos opprinnelse og identitet hadde i lang tid vært en gåte for astronomene. En tidlig hypotese var at Pluto var en tidligere måne av Neptun som hadde blitt slått ut av sin bane av den største nåværende månen Triton. Denne forestillingen har blitt sterkt kritisert fordi Pluto aldri kommer nær Neptun i sin bane.Plutos sanne plassering i solsystemet begynte å komme frem av seg selv først i 1992 da astronomer begynte å finne små isete objekter utenfor Neptun som var lignende Pluto – ikke bare i bane, men også i størrelse og sammensetning. Disse transneptunske populasjonene antas å være kilden til mange kortperiodiske kometer. Astronomer tror nå at Pluto er det største medlemmet av Kuiperbeltet, en omtrentlig stabil ring av objekter beliggende mellom 30 og 50 AE fra solen. Som andre kuiperlegemer har Pluto lignende egenskaper som kometer; for eksempel blåser solvinden Plutos overflate gradvis ut i rommet, på samme måte som med kometer. Hvis pluto lå like nærme solen som det jorden gjør, ville den utviklet en hale akkurat som kometene gjør.Selv om Pluto er det største av kuiperlegemene som er oppdaget så langt, er Neptuns måne Triton – som er noe større en Pluto – lignende Pluto både geologisk og atmosfærisk, og antas å være et innfanget kuiperlegeme. Eris (se under) er også større enn Pluto, men er ikke ansett å være et medlem av Kuiperbeltet. Den er snarere ansett å være et medlem av en lignende populasjon kalt den spredte skiven. En stort antall kuiperlegemer, som Pluto, innehar en 3:2-baneresonans med Neptun. Kuiperlegemer med denne baneresonansen kalles for «plutinoer», etter Pluto.Som andre medlemmer av Kuiperbeltet antas Pluto å være rester av planetesimaler; en del av den opprinnelige protoplanetariske skiven rundt solen som ikke klarte å vokse sammen til en fullverdig planet. De fleste astronomer er enige i at Plutos posisjon kommer av plutselig vandring på grunn av Neptun tidlig i solsystemets dannelse. Etterhvert som Neptun forflyttet seg utover, nærmet den seg objektene i proto-Kuiperbeltet og satte et av dem i bane rundt seg selv, noe som ble månen Triton, låste andre i baneresonanser, mens andre igjen ble slått ut i kaotiske baner. Objektene i den spredte skiven, en dynamisk ustabil region, overlapper Kuiperbeltet og antas å ha blitt plassert i sine nåværende posisjoner på grunn av vekselvrikning med Neptuns vandrende resonanser.En datamodell fra 2004 av Alessandro Morbidelli ved Observatoire de la Côte d'Azur i Nice antydet at Neptuns vandring inn i Kuiperbeltet kan ha blitt utløst av dannelsen av en 1:2-resonans mellom Jupiter og Saturn som skapte en gravitasjonsdytt som skjøv både Uranus og Neptun inn i høyere baner og fikke dem til å bytte plass. Dette førte til slutt til at Neptuns avstand fra solen ble fordoblet. Den resulterende utstøtingen av objekter fra proto-kuiperlegemet kan også forklare det sene tunge bombardementet 600 millioner år etter solsystemets dannelse og opprinnelsen til Jupiters trojanske asteroider.Det er mulig at Pluto hadde en nær sirkulær bane ca. 33 AE fra solen før Neptuns vandring perturberte planeten inn i en resonant fangst. Nice-modellen krever at det var ca. tusen legemer på størrelse med Pluto i den opprinnelige skiven av planetesimaler. Disse kan ha inkludert legemer som ble Triton og Eris.
== Utforskning ==
Pluto utgjør en betydelig utfordring for romfartøyer på grunn av den lille massen og den store avstanden fra jorden. Voyager 1 kunne ha besøkt Pluto, men de som styrte den sendte den heller mot en nær forbiflyvning av saturnmånen Titan, noe som førte til en bane som ikke kunne gjennomføres med en forbiflyvning av Pluto. Voyager 2 hadde aldri noen passende bane for å nå Pluto. Ingen seriøse forsøk på å utforske Pluto ved hjelp av romsonder ble gjennomført før det siste tiåret av det 20. århundre. I august 1992 ringte forskeren Robert Staehle ved JPL til oppdageren av Pluto, Clyde Tombaugh, og ba om tillatelse til å besøke hans planet. «Jeg sa han var velkommen dit», fortalte Tombaugh senere, «selv om han må ut på en lang og kald reise». Til tross for dette tidlige moment i 2000, avbrøt NASA Pluto Kuiper Express-oppdraget på grunn av økende kostnader og forsinkelser på kjøretøyet.
Etter en intens politisk kamp fikk et revidert oppdrag til Pluto, kalt New Horizons, støtte fra USAs regjering i 2003. New Horizons ble vellykket skutt opp 19. januar 2006. Oppdragslederen Alan Stern bekreftet at noe av asken etter Clyde Tombaugh som døde i 1997 hadde blitt plassert ombord i romsonden.Tidlig i 2007 tok sonden nytte av en gravitasjonsslynge fra Jupiter. Den nærmeste passeringen av Pluto vil etter planen finne sted 14. juli 2015, men vitenskapelige observasjoner vil begynne fem måneder før den nærmeste passeringen og vil fortsette minst en måned etter møtet. New Horizons tok de første bildene av Pluto fra lang avstand i slutten av september 2006 for å teste Long Range Reconnaissance Imager (LORRI). Bildene som ble tatt fra en avstand på omtrent 4,2 milliarder kilometer bekrefter romsondens evne til å spore fjerne mål, kritisk for manøvrering mot Pluto og andre kuiperlegemer.
New Horizons vil bruke fjernsensorpakker som inkluderer bildeinstrumenter og radiovitenskapelige verktøy så vel som spektroskopiske og andre eksperimenter for å undersøke den globale geologien og morfologien til Pluto og månen Charon. Den vil kartlegge overflatesammensetningen og analysere Plutos nøytrale atmosfære og unnslipningshastighet. New Horizons vil også fotografere overflatene på Pluto og Charon.
Oppdagelsen av Plutos to mindre måner, Nix og Hydra, kan gi uforutsette utfordringer for sonden. Rester etter kollisjoner mellom kuiperlegemer og de mindre månene, med sine relativt lave unnslipningshastigheter, kan produsere en tynn støvete ring. Dersom New Horizons skulle komme til å fly gjennom et slikt ringsystem, ville det bety en økt mulighet for skader fra mikrometeoroider som kunne ødelegge sonden.
=== Konsepter ===
En banesonde/landingsfartøy/prøvesamler-oppdrag ble foreslått i 2003. Planen inkluderte en tolv år lang reise fra jorden til Pluto, kartlegging fra bane, flere landinger, en varmtvannssonde, og muligens in situ drivstoffproduksjon for en tolvårig returreise tilbake til jorden med prøver. Kraft og fremdrift skulle komme fra det ekstra kjernereaktorsystemet.
== Klassifisering ==
Etter at Plutos plassering innenfor Kuiperbeltet var fastsatt ble den offisiselle statusen som en planet kontroversiell. Flere stilte spørsmål om hvorvidt Pluto skulle betraktes sammen med eller uavhengig av de omkringliggende populasjonene.
Flere direktører ved museumer og planetarier skapte tidvis kontroverser ved å utelate Pluto fra planetmodeller av solsystemet. Da Hayden Planetarium gjenåpnet etter en renovering i 2000 var det med en modell med bare åtte planeter. Denne striden skapte overskrifter på den tiden.I 2002 ble kuiperlegemet 50000 Quaoar oppdaget. Det var antatt å ha en diameter på omtrent 1 280 km, omtrent halvparten av Pluto. I 2004 plasserte en av oppdagerne av 90377 Sedna en øvre grense på 1 800 km på diameteren – noe nærmere Plutos diameter på 2 320 km – selv om Sednas diameter ble nedjustert til mindre enn 1 600 km i 2007. Akkurat som Ceres, Pallas, Juno og Vesta til slutt mistet sin planetstatus etter oppdagelsen av mange andre asteroider, ble det argumentert for at Pluto skulle omklassifiseres til et kuiperlegeme.
29. juli 2005 ble oppdagelsen av et nytt transneptunsk objekt offentliggjort – Eris som i dag er kjent å være omtrent på samme størrelse som Pluto. Dette var det største objektet oppdaget i solsystemet siden Triton i 1846, og oppdagerne og pressen kalte den i begynnelsen for den tiende planeten, selv om det på den tiden ikke var noen offisiell konsensus om å kalle den en planet. Andre personer i astronomiske kretsene betraktet oppdagelsen som det sterkeste argumentet for å omklassifisere Pluto til en småplanet.
=== IAUs klassifisering i 2006 ===
Debatten tilspisset seg i 2006 med en resolusjon fra IAU som skapte en offisiell definisjon på begrepet «planet». Ifølge denne resolusjonen er det tre viktige forutsetninger for at objekt skal kunne betraktes som en «planet»:
Objektet må være i bane rundt solen.
Objektet må være tilstrekkelig massiv til å bli sfærisk på grunn av sin egen gravitasjon. Mer spesifisert må dens egen gravitasjon dra den inn i hydrostatisk likevekt.
Objektet må ha ryddet nabolaget rundt sin bane.Pluto klarte ikke å oppfylle det tredje kravet siden massen bare utgjør 0,07 ganger massen av de andre objektene i banen. Til sammenligning utgjør jordens masse 1,7 millioner ganger den gjenværende massen i sin bane. IAU besluttet videre at Pluto skulle klassifiseres i den nylig opprettede gruppen av dvergplaneter, og at den skulle fungere som en prototype for plutoidekategorien av transneptunske objekter hvor den ville være separat, men samtidig klassifisert.Den 13. september 2006 inkluderte IAU Pluto, Eris og Eridian-månen Dysnomia i småplanetkatalogen. Disse fikk da de offisielle småplanetbetegnesene «(134340) Pluto», «(136199) Eris» og «(136199) Eris I Dysnomia». Hvis Pluto hadde blitt tildelt et småplanetnavn ved oppdagelsen ville nummeret ha vært ca. 1 164 snarere enn 134 340.
Det har vært noe motstand innenfor det astronomiske miljøet mot denne omklassifiseringen. Alan Stern, hovedetterforsker ved NASAs New Horizons-oppdrag til Pluto sier at «definisjonen stinker, av tekniske grunner». Sterns påstand er at ved villkårene i de nye definisjonene vil jorden, Mars, Jupiter og Neptun også bli ekskludert siden de alle deler sine baner med asteroider. Hans andre påstand er at fordi mindre enn fem prosent av astronomene stemte for det, var ikke avgjørelsen representativ for det astronomiske samfunnet.Marc W. Buie ved Lowell-observatoriet er også en av motstanderne mot denne definisjonen, har også gitt uttrykk for sin mening på sin nettside. Andre har uttrykt støtte til IAU. Mike Brown, astronomen som oppdaget Eris, uttalte at «gjennom hele denne sirkuslignende prosedyrene ble det på en eller annen måte snublet i det rette svaret. Det har kommet i lang tid. Forskere er til slutt selvkorrigerende, selv med sterke følelser involvert.»Forskere på begge sider av debatten var samlet på The Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory 14.–16. august 2008 for en konferanse som inkluderte samtaler om den nåværende IAU-definisjonen av en planet. Med tittelen «The Great Planet Debate» publiserte konferansen en post-konferanse-pressemelding om at forskerne ikke kunne komme til en enighet om definisjonen av en planet. 11. juni 2008, like før konferansen, annonserte IAU i en pressemelding at begrepet «plutoide» heretter ville bli brukt for å beskrive Pluto og andre Pluto-lignende objekter som har en store halvakse større enn Neptuns og tilstrekkelig masse til å være tilnærmet sfærisk.
==== Reaksjoner ====
Mottakelsen av IAU-avgjørelsen var blandet. Mens noen aksepterte omklassifiseringen søkte andre å omgjøre beslutningen opprop på Internet hvor de oppfordret IAU til å vurdere avgjørelsen.
En resolusjon introdusert av noen medlemmer ved California State Assembly fordømte IAU letthjertet for »vitenskapelig kjetteri», blant andre forbrytelser. Representantenes hus i den amerikanske delstaten New Mexico vedtok en resolusjon til ære for Tombaugh, som lenge hadde vært bosatt i delstaten, som erklærte at Pluto alltid ville betraktes som en planet når den var på himmelen over New Mexico, og at 13. mars 2007 var Pluto Planet Day. Senatet i Illinois vedtok en lignende resolusjon i 2009 med basis i at Clyde Tombaugh, oppdageren av Pluto, var født i Illinois. Resolusjonen hevdet at Pluto var «urettferdig blitt nedgradert til en 'dverg'planet» av IAU.Noen medlemmer av det offentlige har også avvist endringen, både med referanse til uenighet om problemet innen det vitenskapelige miljøet eller av sentimentale grunner, og hevder at de alltid har kjent Pluto som en planet og at de vil fortsette å gjøre det uavhengig av IAU-vedtaket.
== Noter og referanser ==
=== Noter ===
=== Litteraturhenvisninger ===
=== Øvrige referanser ===
== Litteratur ==
=== Artikler ===
Brown, Michael E.; Trujillo, Chadwick A. (2004). «Direct Measurement of the Size of the Large Kuiper Belt Object (50000) Quaoar». The Astronomical Journal (engelsk). 127 (4). Bibcode:2004AJ....127.2413B. doi:10.1086/382513. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Buchwald, Greg; Dimario, Michael; Wild, Walter (2000). «Pluto is Discovered Back in Time». Amateur—Professional Partnerships in Astronomy (engelsk). 220. Bibcode:2000ASPC..220..355B. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Buie, Marc W.; Grundy, William M.; Young, Eliot F.; Young, Leslie A.; Stern, S. Alan (2006). «Orbits and photometry of Pluto's satellites: Charon, S/2005 P1, and S/2005 P2». Astronomical Journal (engelsk). 132 (1). Bibcode:2006AJ....132..290B. arXiv:astro-ph/0512491 . doi:10.1086/504422. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Buie, Marc W.; Grundy, William M.; Young, Eliot F.; Young, Leslie A.; Stern, S. Alan (2010). «Pluto and Charon with the Hubble Space Telescope: I. Monitoring global change and improved surface propertices from light curves». Astronomical Journal (engelsk). 139 (3). Bibcode:2010AJ....139.1117B. doi:10.1088/0004-6256/139/3/1117. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Buie, Marc W.; William M.; Young, Eliot F.; Young, Leslie A.; Stern, S. Alan (2010). «Pluto and Charon with the Hubble Space Telescope: II. Resolving changes on Pluto's surface and a map for Charon». Astronomical Journal (engelsk). 139 (3). Bibcode:2010AJ....139.1128B. doi:10.1088/0004-6256/139/3/1128. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Buie, Marc W.; Tholen, D.J.; Horne, K. (1992). «Albedo maps of Pluto and Charon: Initial mutual event results». Icarus (engelsk). 97 (2). Bibcode:1992Icar...97..211B. doi:10.1016/0019-1035(92)90129-U. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Buie, Marc W.; Grundy, William M.; Young, Eliot F.; Young, Leslie A.; Stern, S. Alan (2006). «Orbits and Photometry of Pluto's Satellites: Charon, S/2005 P1, and S/2005 P2». The Astronomical Journal (engelsk). 132 (1). Bibcode:2006AJ....132..290B. arXiv:astro-ph/0512491 . doi:10.1086/504422. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Christy, James W.; Harrington, Robert Sutton (1978). «The Satellite of Pluto». Astronomical Journal (engelsk). 83 (8). Bibcode:1978AJ.....83.1005C. doi:10.1086/112284. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Close, Laird M.; Merline, William J.; Tholen, David J.; Owen, Tobias C.; Roddier, Francois J.; Dumas, C. (2000). «Adaptive optics imaging of Pluto–Charon and the discovery of a moon around the Asteroid 45 Eugenia: the potential of adaptive optics in planetary astronomy». Proceedings of the International Society for Optical Engineering (engelsk). 4007. Bibcode:2000SPIE.4007..787C. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Elliot, J.L; Person, M.J.; Gulbis, A.A.; Adams, E.R.; Kramer, E.A.; Zuluaga, C.A.; Pike, R.E.; Pasachoff, J.M.; Souza, S.P. (2006). «The Size of Pluto's Atmosphere As Revealed by the 2006 June 12 Occultation». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 38. Bibcode:2006DPS....38.3102E. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Faure, Gunter; Mensing, Teresa (2007). «Pluto and Charon: The Odd Couple» (PDF). Introduction to Planetary Science (engelsk). doi:10.1007/978-1-4020-5544-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Green, Daniel W.E (21. juni 2006). «Satellites of Pluto». IAU Circular (engelsk). 8723.
Green, Daniel W.E. (13. september 2006). «(134340) Pluto, (136199) Eris, and (136199) Eris I (Dysnomia)». IAU Circular (engelsk). 8747.
Grundy, W.M.; Noll, K.S.; Stephens, D.C. (2005). «Diverse Albedos of Small Trans-Neptunian Objects». Icarus (engelsk). 176. Bibcode:2005Icar..176..184G. arXiv:astro-ph/0502229 . doi:10.1016/j.icarus.2005.01.007. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Holden, C. (23. mars 2007). «Rehabilitating Pluto». Science (engelsk). 315 (5819). doi:10.1126/science.315.5819.1643c.
Hoyt W.G. (1976). «W. H. Pickering's Planetary Predictions and the Discovery of Pluto». Isis (engelsk). 67 (4). doi:10.1086/351668.
Hunter, Maxwell W. (2004). «Unmanned scientific exploration throughout the Solar System». Space Science Reviews (engelsk). 6 (5). Bibcode:1967SSRv....6..601H. doi:10.1007/BF00168793.
Hussmann, H.; Sohl, Frank; Spohn, Tilman, (november 2006). «Subsurface oceans and deep interiors of medium-sized outer planet satellites and large trans-neptunian objects». Icarus (engelsk). 185 (1). Bibcode:2006Icar..185..258H. doi:10.1016/j.icarus.2006.06.005. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lellouch, E.; Sicardy, B.; de Bergh, C.; Käufl, H. -U.; Kassi, S.; Campargue, A. (2009). «Pluto's lower atmosphere structure and methane abundance from high-resolution spectroscopy and stellar occultations». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 495 (3). Bibcode:2009A&A...495L..17L. arXiv:0901.4882 . doi:10.1051/0004-6361/200911633. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Levison, Harold F.; Morbidelli, A.; Vanlaerhoven, C.; Gomes, R.; Tsiganis, K. (2007). «Origin of the Structure of the Kuiper Belt during a Dynamical Instability in the Orbits of Uranus and Neptune». Icarus (engelsk). 196 (1). Bibcode:2008Icar..196..258L. arXiv:0712.0553 . doi:10.1016/j.icarus.2007.11.035. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Gerard P., Kuiper (1950). «The Diameter of Pluto». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 62 (366). Bibcode:1950PASP...62..133K. doi:10.1086/126255.
Malhorta, R. (1995). «The Origin of Pluto's Orbit: Implications for the Solar System Beyond Neptune». Astronomical Journal (engelsk). 110. Bibcode:1995AJ....110..420M. arXiv:astro-ph/9504036 . doi:10.1086/117532.
Marsden, Brian G. (26. august 1985). «Occultation by Pluto on 1985 August 19». IAU Circular (engelsk). 4097.
Minkel, JR (10. april 2008). «Is Rekindling the Pluto Planet Debate a Good Idea?». Scientific American (engelsk).
Millis, R. L. (1993). «Pluto's radius and atmosphere – Results from the entire 9 June 1988 occultation data set». Icarus (engelsk). 105 (2). Bibcode:1993Icar..105..282M. doi:10.1006/icar.1993.1126.
Nicholson, Seth B.; Mayall, Nicholas U. (desember 1930). «The Probable Value of the Mass of Pluto». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 42 (250). Bibcode:1930PASP...42..350N. doi:10.1086/124071. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Nicholson, Seth B.; Mayall, Nicholas U. (januar 1931). «Positions, Orbit, and Mass of Pluto». Astrophysical Journal (engelsk). 73. Bibcode:1931ApJ....73....1N. doi:10.1086/143288. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Olkin, C.B.; Wasserman, L.H.; Franz, O.G. (2003). «The mass ratio of Charon to Pluto from Hubble Space Telescope astrometry with the fine guidance sensors» (PDF). Icarus (engelsk). 164 (1). Bibcode:2003Icar..164..254O. doi:10.1016/S0019-1035(03)00136-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Owen, Tobias C.; Roush, Ted L.; Cruikshank, D.P.; Elliot, J.L.; Young, L.A.; De Bergh, C.; Schmitt, B.; Geballe, T.R.; Brown, R.H. (1993). «Surface Ices and the Atmospheric Composition of Pluto». Science (engelsk). 261 (5122). Bibcode:1993Sci...261..745O. PMID 17757212. doi:10.1126/science.261.5122.745. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Pasachoff; Babcock, Jay M.; Souza, S.P.; Gangestad, J.W.; Jaskot, A.E.; Elliot, J.L.; Gulbis, A.A.; Person, M.J.; Kramer, E.A. (2006). «A Search for Rings, Moons, or Debris in the Pluto System during the 2006 July 12 Occultation». Bull. Am. Astron. Soc. (engelsk). 38 (3). Bibcode:2006DPS....38.2502P. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Richardson, Derek C.; Walsh, Kevin J. (2005). «Binary Minor Planets». Annual Review of Earth and Planetary Sciences (engelsk). 34 (1). Bibcode:2006AREPS..34...47R. doi:10.1146/annurev.earth.32.101802.120208. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ridpath, Ian (desember 1978). «Pluto—Planet or Imposter?» (PDF). Astronomy (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 7. august 2012. Besøkt 9. august 2012.
Royal Astronomical Society (1931). «The Discovery of Pluto». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 91. Bibcode:1931MNRAS..91..380.
Seidelmann, P.K.; Harrington, Robert Sutton (1988). «Planet X – The current status». Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy (engelsk). 43. Bibcode:1987CeMec..43...55S. doi:10.1007/BF01234554. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Seidelmann, P. Kenneth; Archinal, B.A.; A'hearn, M.F.; Conrad, A.; Consolmagno, G.J.; Hestroffer, D.; Hilton, J.L.; Krasinsky, G.A.; Neumann, G. (2007). «Report of the IAU/IAG Working Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006». Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy (engelsk). 98 (3). Bibcode:2007CeMDA..98..155S. doi:10.1007/s10569-007-9072-y. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sicardy, B.; Widemann, T.; Lellouch, E.; Veillet, C.; Cuillandre, J.-C.; Colas, F.; Roques, F.; Beisker, W.; Kretlow, M. (10. juli 2003). «Large changes in Pluto's atmosphere as revealed by recent stellar occultations». Nature (engelsk). 424 (6945). PMID 12853950. doi:10.1038/nature01766. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sicardy, Bruno; Beisker, W.; Batista, V.; Colas, F.; Gendron, E.; Lecacheux, J.; Roques, F.; Widemann, T.; Doressoundiram, A. (2006). «Observing Two Pluto Stellar Approaches In 2006: Results On Pluto's Atmosphere And Detection Of Hydra». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 38. Bibcode:2006DPS....38.3106S. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sicardy, B.;Bellucci, A.; Gendron, E.; Lacombe, F.; Lacour, S.; Lecacheux, J.; Lellouch, E.; Renner, S.; Pau, S. (2006). «Charon's size and an upper limit on its atmosphere from a stellar occultation». Nature (engelsk). 439 (7072). Bibcode:2006Natur.439...52S. PMID 16397493. doi:10.1038/nature04351. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Steven Soter (2007). «What is a Planet?». The Astronomical Journal (engelsk). 132 (6). Bibcode:2006AJ....132.2513S. arXiv:astro-ph/0608359 . doi:10.1086/508861.
Standish, Myles (1993). «Planet X—No dynamical evidence in the optical observations». Astronomical Journal (engelsk). 105 (5). Bibcode:1993AJ....105.2000S. doi:10.1086/116575.
Stansberry, J.; Grundy, W.; Brown, M.; Cruikshank, D.; Spencer, J.; Trilling, D.; Margot, J.-L. (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». The Solar System Beyond Neptune (engelsk). Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538v2 . CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Andrew J. StefflS. Alan Stern (2007). «First Constraints on Rings in the Pluto System». The Astronomical Journal (engelsk). 133 (4). Bibcode:2007AJ....133.1485S. arXiv:astro-ph/0608036 . doi:10.1086/511770.
Stern, S.A.; Weaver, H.A.; Steffl, A.J.; Mutchler, M.J.; Merline, W.J.; Buie, M.W.; Young, E.F.; Young, L.A.; Spencer, J.R. (2006). «Characteristics and Origin of the Quadruple System at Pluto». Nature (engelsk). 439 (7079). Bibcode:2006Natur.439..946S. PMID 16495992. arXiv:astro-ph/0512599 . doi:10.1038/nature04548. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sussman, Gerald Jay; Wisdom, Jack (1988). «Numerical evidence that the motion of Pluto is chaotic». Science (engelsk). 241 (4864). Bibcode:1988Sci...241..433S. PMID 17792606. doi:10.1126/science.241.4864.433. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Tombaugh, C.W. (1946). «The Search for the Ninth Planet, Pluto». Astronomical Society of the Pacific Leaflets (engelsk). 5. Bibcode:1946ASPL....5...73T.
X.-S. Wan, T.-Y. Huang, and K. A. Innanen (2001). «The 1 : 1 Superresonance in Pluto's Motion». The Astronomical Journal (engelsk). 121 (2). Bibcode:2001AJ....121.1155W. doi:10.1086/318733. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ward, William R.; Canup, Robin M. (2006). «Forced Resonant Migration of Pluto's Outer Satellites by Charon». Science (engelsk). 313 (5790). Bibcode:2006Sci...313.1107W. PMID 16825533. doi:10.1126/science.1127293. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Weaver, H.A.; Stern, S.A.; Mutchler, M.J.; Steffl, A.J.; Buie, M.W.; Merline, W.J.; Spencer, J.R.; Young, E.F.; Young, L.A. (2006). «Discovery of two new satellites of Pluto». Nature (engelsk). 439 (7079). Bibcode:2006Natur.439..943W. PMID 16495991. arXiv:astro-ph/0601018 . doi:10.1038/nature04547. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Williams, J.G.; Benson, G.S. (1971). «Resonances in the Neptune-Pluto System». Astronomical Journal (engelsk). 76. Bibcode:1971AJ.....76..167W. doi:10.1086/111100. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Wisdom, Jack; Holman, Matthew (1991). «Symplectic maps for the n-body problem». Astronomical Journal (engelsk). 102. Bibcode:1991AJ....102.1528W. doi:10.1086/115978. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Young, Eliot F.; Binzel, Richard P. (1994). «A new determination of radii and limb parameters for Pluto and Charon from mutual event lightcurves». Icarus (engelsk). 108 (2). Bibcode:1994Icar..108..219Y. doi:10.1006/icar.1994.1056. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Young, Eliot F; Binzel, R.P; Crane, K (2000). «A Two-Color Map of Pluto Based on Mutual Event Lightcurves». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 32. Bibcode:2000DPS....32.4601Y. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Young, Eliot F.; Young, L.A.; Buie, M. (2007). «Pluto's Radius». American Astronomical Society, DPS meeting No. 39, #62.05; Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 39. Bibcode:2007DPS....39.6205Y. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ukjent forfatter (januar 2009). «Plutoids Join the Solar Family». Discover Magazine (engelsk).
Ukjent forfatter (5. juli 2008). Science News (engelsk).
Ukjent forfatter (25. mai 1930). «Name Pluto Given to Body Believed to Be Planet X». The New York Times (engelsk).
Ukjent forfatter (27. mai 1930). «The Trans-Neptunian Body: Decision to call it Pluto». The Times (engelsk).
=== Bøker ===
Croswell, Ken (1997). Planet Quest: The Epic Discovery of Alien Solar Systems (engelsk). New York: The Free Press. ISBN 978-0-684-83252-4.
Littman, Mark (1990). Planets Beyond: Discovering the Outer Solar System (engelsk). Wiley. ISBN 0-471-51053-X.
Standage, Tom (2000). The Neptune File (engelsk). Penguin. ISBN 0-8027-1363-7.
== Eksterne lenker ==
(en) 134340 Pluto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 134340 Pluto – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Plutos baneparametre hos JPL Small-Body Database
(en) Plutos oppføring hos Minor Planet Center
(en) Pluto i Unified Astronomy Thesaurus
(no) Informasjon om Pluto fra «De ni planetene»
(en) NASA – Pluto Fact Sheet
(en) Informasjon om New Horizons-prosjektet
(en) Pluto Profile hos NASA's Solar System Exploration site
(en) Website of the observatory that discovered Pluto | [sunset scan of Pluto.jpg|thumb|Bilde New Horizons tok 15 minutter etter å ha passert Pluto] | 2,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clyde_Tombaugh | 2023-02-04 | Clyde Tombaugh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomer fra USA', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra LaSalle County i Illinois', 'Kategori:Personer fra Livingston County i Illinois', 'Kategori:Personer fra Pawnee County i Kansas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Clyde William Tombaugh (født 4. februar 1906, død 17. januar 1997) var en amerikansk astronom som 18. februar 1930 oppdaget den tidligere planeten Pluto, som etter 24. august 2006 er klassifisert som en dvergplanet. Selv om han er best kjent for å oppdage Pluto, det første objektet oppdaget i det som senere skulle bli identifisert som Kuiperbeltet, oppdaget han også mange asteroider. Han drev også seriøs vitenskapelig forskning av uidentifiserte flygende objekter.
| Clyde William Tombaugh (født 4. februar 1906, død 17. januar 1997) var en amerikansk astronom som 18. februar 1930 oppdaget den tidligere planeten Pluto, som etter 24. august 2006 er klassifisert som en dvergplanet. Selv om han er best kjent for å oppdage Pluto, det første objektet oppdaget i det som senere skulle bli identifisert som Kuiperbeltet, oppdaget han også mange asteroider. Han drev også seriøs vitenskapelig forskning av uidentifiserte flygende objekter.
== Referanser == | Clyde William Tombaugh (født 4. februar 1906, død 17. | 2,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sepsis | 2023-02-04 | Sepsis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Infeksjonssykdommer', 'Kategori:Medisinsk terminologi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sepsis (fra gresk Σῆψις; forråtnelse), også kalt blodforgiftning, er kroppens ekstreme reaksjon på en infeksjon. Dersom forgiftningen ikke blir identifisert og behandlet raskt, kan den føre til alvorlig sykdom og til slutt død.
| Sepsis (fra gresk Σῆψις; forråtnelse), også kalt blodforgiftning, er kroppens ekstreme reaksjon på en infeksjon. Dersom forgiftningen ikke blir identifisert og behandlet raskt, kan den føre til alvorlig sykdom og til slutt død.
== Se også ==
Antibiotika
Prøvetaking for mikrobiologisk diagnostikk.
Septisk sjokk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sepsis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sepsis (fra gresk Σῆψις - forråtnelse), også kalt blodforgiftning, er kroppens ekstreme reaksjon på en infeksjon. Dersom forgiftningen ikke blir identifisert og behandlet raskt, kan den føre til alvorlig sykdom og til slutt død. | 2,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innleggelsesjournal | 2023-02-04 | Innleggelsesjournal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norges helsevesen'] | Innleggelsesjournalen er en innkomstjournal ved innleggelse på sykehus, enkelte ganger kalt primærjournal. Journalen er betegnelse på alle papirer som samles i pasientens journalmappe og omfatter mye mer enn innleggelsesjournal.
Det taes opp et sett standardopplysninger om pasienten og sykehistorien, kalt anamnesen, og en standard undersøkelse som innebærer en vanlig legeundersøkelse med tillegg av undersøkelser som er spesielle for den aktuelle problemstillingen.
Journalopptaket utføres vanligvis av en turnuskandidat eller assistentlege med "forvakt" på vedkommende sykehusavdeling. Ofte blir anamneseopptaket og undersøkelsen utført i et undersøkelsesrom i mottagelsesavdelingen.
Det vanlige er at journalen blir diktert og at den blir skrevet inn i datasystemet (tidligere på skrivemaskin) og blir referert eller lest opp på avdelingens morgenmøte neste morgen.
Under sykehusoppholdet får innleggelsesjournalen flere tillegg i form av journalnotater, som er legenes beskrivelser av forandringer av tilstanden, nye funn, samt notater om videre strategi for innleggelsen og beskrivelse av videre undersøkelser.
Innleggelsesjournalen er et av grunnlagene for skriving av epikrisen, som er en sluttrapport med beskrivelse av oppholdet. Epikrisen blir vanligvis sendt til innleggende lege, fastlegen og til annen sykehusavdeling som pasienten er henvist til, eller er overført fra eller til.
| Innleggelsesjournalen er en innkomstjournal ved innleggelse på sykehus, enkelte ganger kalt primærjournal. Journalen er betegnelse på alle papirer som samles i pasientens journalmappe og omfatter mye mer enn innleggelsesjournal.
Det taes opp et sett standardopplysninger om pasienten og sykehistorien, kalt anamnesen, og en standard undersøkelse som innebærer en vanlig legeundersøkelse med tillegg av undersøkelser som er spesielle for den aktuelle problemstillingen.
Journalopptaket utføres vanligvis av en turnuskandidat eller assistentlege med "forvakt" på vedkommende sykehusavdeling. Ofte blir anamneseopptaket og undersøkelsen utført i et undersøkelsesrom i mottagelsesavdelingen.
Det vanlige er at journalen blir diktert og at den blir skrevet inn i datasystemet (tidligere på skrivemaskin) og blir referert eller lest opp på avdelingens morgenmøte neste morgen.
Under sykehusoppholdet får innleggelsesjournalen flere tillegg i form av journalnotater, som er legenes beskrivelser av forandringer av tilstanden, nye funn, samt notater om videre strategi for innleggelsen og beskrivelse av videre undersøkelser.
Innleggelsesjournalen er et av grunnlagene for skriving av epikrisen, som er en sluttrapport med beskrivelse av oppholdet. Epikrisen blir vanligvis sendt til innleggende lege, fastlegen og til annen sykehusavdeling som pasienten er henvist til, eller er overført fra eller til.
== Eksempel på journal == | Innleggelsesjournalen er en innkomstjournal ved innleggelse på sykehus, enkelte ganger kalt primærjournal. Journalen er betegnelse på alle papirer som samles i pasientens journalmappe og omfatter mye mer enn innleggelsesjournal. | 2,606 |
null | 2023-02-04 | Medisin | null | null | null | Medisin er et begrep med to grunnleggende betydninger. Det refererer til legevitenskap eller legekunst og til legemiddel eller medikament. | 2,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pediatri | 2023-02-04 | Pediatri | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barn', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Pediatri', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-08'] | Pediatri (gresk: pais = barn + iatros = lege) er den medisinske spesialiteten som beskjeftiger seg med barnesykdommer. Det er en vidtfavnende og utpreget tverrfaglig spesialitet. Leger som er spesialister i pediatri kalles barneleger.
Det finnes 657 godkjente spesialister i pediatri i Norge, derav 479 yrkesaktive under 70 år (pr. 2005). Ca. 100 av spesialistene har medisinsk doktorgrad.
Undersøkelser blant leger indikerer at pediatri hører til de medisinske spesialiteter med høyest faglig anseelse.
Den tyske legen Abraham Jacobi, som emigrerte til USA, regnes som pediatriens far.
Det internasjonale tidsskriftet Acta Paediatrica omhandler pediatri.
| Pediatri (gresk: pais = barn + iatros = lege) er den medisinske spesialiteten som beskjeftiger seg med barnesykdommer. Det er en vidtfavnende og utpreget tverrfaglig spesialitet. Leger som er spesialister i pediatri kalles barneleger.
Det finnes 657 godkjente spesialister i pediatri i Norge, derav 479 yrkesaktive under 70 år (pr. 2005). Ca. 100 av spesialistene har medisinsk doktorgrad.
Undersøkelser blant leger indikerer at pediatri hører til de medisinske spesialiteter med høyest faglig anseelse.
Den tyske legen Abraham Jacobi, som emigrerte til USA, regnes som pediatriens far.
Det internasjonale tidsskriftet Acta Paediatrica omhandler pediatri.
== Se også ==
Medisin
== Eksterne lenker ==
Godkjente spesialister i pediatri - Den norske lægeforening
Spesialistreglene i barnesykdommer - spesifikasjon av spesialistkravene til spesialiteten pediatri (Den norske lægeforening) | Pediatri (gresk: pais = barn + iatros = lege) er den medisinske spesialiteten som beskjeftiger seg med barnesykdommer. Det er en vidtfavnende og utpreget tverrfaglig spesialitet. | 2,608 |
null | 2023-02-04 | Driva | null | null | null | | fjerneste_kilde = Svånåvatnet på Dovrefjell | 2,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_statsminister | 2023-02-04 | Sveriges statsminister | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske statsministre'] | Sveriges statsminister er landets regjeringssjef og utøver mye av den utøvende makten som tilfaller kongen som statssjef.
Embetet som Sveriges statsminister ble innført i 1876, da de tidligere embetene justitiestatsminister og utrikesstatsminister ble slått sammen.
Regjeringsskifter reguleres av Regeringsformen, en av Sveriges fire grunnlover. Etter Regeringsformen foreslår talmannen for Riksdagen hvem som skal være ny statsminister. Dersom Riksdagen godkjenner forslaget, holdes et konselj for statssjefen (kongen) eller talmannen. I dette møtet som vanligvis holdes på slottet, tiltrer den nye regjeringen ifølge Regeringsformen kapittel 6, § 6, formelt og reelt (regjeringsskiftet «äger...rum»). Sveriges konge eller talmannen leder møtet. Talmannen skal uansett innkalles til konseljen.Siden 1995 har Sveriges statsminister hatt sitt offisielle bosted i Sagerska huset, sentralt i Stockholm. Statsministeren har også tilgang på herregården Harpsund i Södermanland, som fungerer som fritidsbolig.
| Sveriges statsminister er landets regjeringssjef og utøver mye av den utøvende makten som tilfaller kongen som statssjef.
Embetet som Sveriges statsminister ble innført i 1876, da de tidligere embetene justitiestatsminister og utrikesstatsminister ble slått sammen.
Regjeringsskifter reguleres av Regeringsformen, en av Sveriges fire grunnlover. Etter Regeringsformen foreslår talmannen for Riksdagen hvem som skal være ny statsminister. Dersom Riksdagen godkjenner forslaget, holdes et konselj for statssjefen (kongen) eller talmannen. I dette møtet som vanligvis holdes på slottet, tiltrer den nye regjeringen ifølge Regeringsformen kapittel 6, § 6, formelt og reelt (regjeringsskiftet «äger...rum»). Sveriges konge eller talmannen leder møtet. Talmannen skal uansett innkalles til konseljen.Siden 1995 har Sveriges statsminister hatt sitt offisielle bosted i Sagerska huset, sentralt i Stockholm. Statsministeren har også tilgang på herregården Harpsund i Södermanland, som fungerer som fritidsbolig.
== Liste over Sveriges statsministre ==
=== Levende tidligere statsministere ===
Levende tidligere statsministere
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Prime ministers of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Statsminister er en nordisk betegnelse på regjeringssjefen i en stat, og benyttes i Sverige, Finland (på svensk), Norge, Danmark og Island. I andre land brukes statsminister om ministre av lavere rang enn regjeringssjef, mens regjeringssjefen omtales som førsteminister (pääministeri (Finland, på finsk)), prime minister (blant annet Storbritannia), Forbundskansler (blant annet Tyskland), ministerpresident (Ministerpräsident, tyske forbundsstater), premier ministre (blant annet Frankrike), rådspresident (presidente del consiglio Italia) eller regjeringspresident (presidente del gobierno Spania). | 2,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spillteori | 2023-02-04 | Spillteori | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Formalvitenskaper', 'Kategori:Spillteori'] | Spillteori er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlingsalternativer, og hvordan de velger i møte med på forhånd kjente konsekvenser av ulike valgutfall. Hensikten med spillteori er å simulere komplekse prosesser og utviklingsforløp, hvor flere aktører handler med eller uten informasjon om andre aktørers strategi. Gitt rasjonell atferd studeres det også hvordan ulike forventninger om belønning eller straff påvirker aktørenes atferd i de studerte situasjonene.
Spillteori benyttes innenfor blant annet militærteori, informatikk, kybernetikk, økonomi, sosiologi, statsvitenskap og evolusjonsbiologi. Spillteori er også nyttig i situasjoner med forhandling, eller i kompliserte auksjonsforløp. Teorien forsøker å modellere og forstå individuelle valg og gruppeatferd i strategiske situasjoner, særlig der hvor resultatet av enkeltindividets valg avhenger av andre aktørers valg. Opprinnelig fokuserte spillteorien på nullsumspill hvor én aktørs suksess skjedde på bekostning av én eller flere andre aktører, men er etterhvert utvidet til å anvendes i studier av en rekke valgsituasjoner og handlingssituasjoner for rasjonelle menneskelige aktører, biologiske aktører, eller sågar maskiner. Ofte søker studiene å finne ulike former for likevekt eller optimale resultater i de strategiske spillsituasjonene, for eksempel en likevekt hvor alle aktører har gjort valg de ikke angrer på, eller resultater hvor noen har fått det bedre uten at andre har fått det verre. Nashlikevekt og paretooptimalitet er eksempler på ofte søkte resultater.
| Spillteori er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlingsalternativer, og hvordan de velger i møte med på forhånd kjente konsekvenser av ulike valgutfall. Hensikten med spillteori er å simulere komplekse prosesser og utviklingsforløp, hvor flere aktører handler med eller uten informasjon om andre aktørers strategi. Gitt rasjonell atferd studeres det også hvordan ulike forventninger om belønning eller straff påvirker aktørenes atferd i de studerte situasjonene.
Spillteori benyttes innenfor blant annet militærteori, informatikk, kybernetikk, økonomi, sosiologi, statsvitenskap og evolusjonsbiologi. Spillteori er også nyttig i situasjoner med forhandling, eller i kompliserte auksjonsforløp. Teorien forsøker å modellere og forstå individuelle valg og gruppeatferd i strategiske situasjoner, særlig der hvor resultatet av enkeltindividets valg avhenger av andre aktørers valg. Opprinnelig fokuserte spillteorien på nullsumspill hvor én aktørs suksess skjedde på bekostning av én eller flere andre aktører, men er etterhvert utvidet til å anvendes i studier av en rekke valgsituasjoner og handlingssituasjoner for rasjonelle menneskelige aktører, biologiske aktører, eller sågar maskiner. Ofte søker studiene å finne ulike former for likevekt eller optimale resultater i de strategiske spillsituasjonene, for eksempel en likevekt hvor alle aktører har gjort valg de ikke angrer på, eller resultater hvor noen har fått det bedre uten at andre har fått det verre. Nashlikevekt og paretooptimalitet er eksempler på ofte søkte resultater.
== Historie ==
Spillteori ble utviklet av ungarsk-amerikaneren John von Neumann i 1928, men oppstod som eksplisitt matematisk teoriverk og disiplin i 1944 da von Neumann og Oskar Morgenstern publiserte: Theory of Games and Economic behavior. På 1950-tallet ble det forsket intensivt innen spillteori, ikke minst ved RAND Corporation i California, som simulerte utfall av atomkrig. Spillteori ble introdusert i biologisk forsking på 1970-tallet. Viktige anvendelser i biologien er studiet av hvordan biologiske systemer og økosystemer kan utvikle seg under visse betingelser, og i kombinasjon med menneskelig påvirkning.
Opprinnelig beskriver spillteori en situasjon med to spillere og deres mulige strategier overfor hverandre. Et kjent eksempel på problemstillinger innen spillteori er Fangens dilemma. Innenfor samfunnsøkonomien videreutviklet nobelprisvinner og matematikeren John Forbes Nash jr. – figuren i filmen Et vakkert sinn – teorien til å omfatte mer enn to spillere. Andre viktige økonomer som har utviklet spillteorien, er Kenneth Arrow og John Maynard Smith. I Norge er professor Nils Henrik von der Fehr en representant for spillteoretikere innen samfunnsøkonomien. Professor Aanund Hylland er regnet som en av Norges fremst spillteoretiker Mal:Tr. Spillteori anvendes i økonomisk forskning blant annet til å simulere framtidig investering, sparing, konsum eller annen atferd i et marked eller en nasjonal økonomi under ulike betingelser for skattlegging, rente, prisutvikling, osv. Hele åtte spillteoretikere har vunnet Nobels minnepris i økonomi.
== Typer av spill ==
I spillteori modelleres stilistiske strategiske situasjoner som forenkles for å muliggjøre matematisk analyse og simulering. Et antall aktører tildeles et begrenset antall strategiske trekk som kan gjøres i en viss rekkefølge. Det spesifiseres visse individuelle belønninger for hver kombinasjon av handlingsvalg.
Enkle spill på såkalt normal form med to eller få aktører representeres gjerne grafisk i en matriseform, hvor aktører og handlingsvalg grupperes med tilhørende gevinst eller negativt resultat. Man kan illustrere to aktører på henholdsvis rekke eller kolonne i en firefeltstabell dersom de har to strategiske trekk å velge mellom, i seksfeltstabell hvis de har tre mulige trekk hver, osv. Aktørene i et slikt normalt spill handler simultant eller tilnærmet simultant og kjenner normalt ikke til de andre aktørenes handlingsvalg. Det klassiske Fangens dilemma er et slikt enkelt spill med to aktører som ikke kjenner hverandres handlinger i de strategiske valgsituasjonene.
Kombinasjonen av belønning avgjør om det finnes en dominant strategi aktørene kan følge, det vil si en strategi som gir den enkelte aktør beste resultat uavhengig av hva andre aktører gjør. Dersom det finnes slike dominante strategier for alle, kan man oppnå Nash-likevekt hvor ingen aktør angrer sine valg når spillsituasjonen er overstått. I spillet til høyre ser vi derimot at en slik likevekt ikke kan oppnås, hver aktørs belønning ved hvert valgalternativ er her helt avhengig av hva den andre velger.
Kompliserte spill på såkalt utvidet form er mer avanserte, for eksempel ved at det er mange spillere, at enkelte av dem har mer informasjon eller fler handlingsvalg enn andre, eller ved at aktørene handler i rekkefølge og delvis kjenner til de andre aktørenes trekk. Grafisk illustreres slike spill ofte i en forgrenet trestruktur hvor sekvenser av handlingsvalg medfører at aktørenes handlinger skiller lag eller berører hverandre. I modellen kan man velge hvorvidt aktørene skal se hverandres valg og hvorvidt de skal se underveis hvor de befinner seg, også i forhold til de andre aktørene. Når det tilgjengelige antall handlingsvalg (illustrert som forgreninger) er gjennomført, framstår aktørenes belønning under den node deres handlingssekvens ender ved.
=== Symmetriske og asymmetriske spill ===
Et symmetrisk spill er et spill hvor belønningen for å velge en gitt strategi kun avhenger av de andre aktørenes strategier, og ikke av hvem som velger hvilke strategier. Hvis aktørene kunne bytte plass uten at spillets utfall ville blitt annerledes, er spillet symmetrisk. Mange vanlige 2×2-spill er symmetriske. Standardgjengivelsen av fangens dilemma er et symmetrisk spill, selv om det også kan studeres som et asymmetrisk spill.
De mest normale asymmetriske spill er spill hvor aktørene har forskjellige mulige strategier, men et spill kan gjerne ha identiske strategier og likevel være asymmetrisk. For eksempel er spillet til høyre asymmetrisk, på tross av at strategiene for de to aktørene er like.
=== Nullsumspill ===
Nullsumspill er et spesialtilfelle av konstantsumspill, hvor aktørenes valg hverken kan øke eller redusere de tilgjengelige ressurser. I nullsumspill er den samlede belønning for alle aktører, for hver eneste strategikombinasjon lik null, slik at en aktør kun kan oppnå positiv belønning på bekostning av andre. Poker er et eksempel på et nullsumspill hvor man vinner nøyaktig det beløp motstanderne taper. Blant andre nullsumspill kan nevnes de fleste klassiske brettspill, f.eks go og sjakk.
Mange av de spill som studeres av spillteoretikere – inklusive fangens dilemma – er ikke nullsumspill, fordi visse resultater har nettobelønninger som i sum er større eller mindre enn null. Løst formulert kan en aktør i slike ikke-nullsumspill gjerne forbedre sin belønning uten å påføre noen av de andre aktørene tap. Ved å føye til en fiktiv sisteaktør som aksepterer tap, eksempelvis staten innenfor økonomisk atferd, kan mange spill utvikles til å bli nullsumspill.
=== Simultane og sekvensielle spill ===
Simultane spill er spill hvor begge aktører handler samtidig, eller i det minste er uvitende om hverandres tidligere valg (og dermed blir spillet reelt sett simultant). Et eksempel er selskapsleken stein-saks-papir, hvor den beste strategien er å velge henholdsvis stein, saks og papir like ofte, men i uregelmessige intervaller. Sekvensielle (dynamiske) spill er spill hvor aktørene har en viss kunnskap om det foregående handlingsforløp. Dette behøver ikke å bety at de har perfekt informasjon om hver tidligere handling. For eksempel vet en aktør kanskje at en tidligere spiller ikke foretok et bestemt valg, uten dermed å vite hvilke av de andre mulige valg denne andre aktør faktisk foretok.
Forskjellen mellem simultane og sekvensielle spill fremgår av de forskjellige spillgjengivelser, som er diskutert ovenfor. Normal form blir benyttet til å representerer simultane spill, og utvidet form brukes til å gjengi sekvensielle spill.
=== Perfekt og imperfekt informasjon ===
En betydelig andel sekvensielle spill består av spill med perfekt informasjon. I slike spill kjenner alle aktører de foregående aktørers handlinger. Derfor er det kun sekvensielle spill som kan innebære perfekt informasjon, siden ikke alle aktører i simultane spill kjenner de andres valg. De fleste studerte spill i spillteori har imperfekt informasjon, selv om det finnes interessante eksempler på spill med perfekt informasjon, blant annet sjakk, kalaha og go.
Perfekt informasjon blir ofte forvekslet med fullstendig informasjon, som er et lignende begrep. Fullstendig informasjon krever at hver aktør kjenner de andre aktørers strategier og belønninger, men ikke nødvendigvis deres handlinger. Et eksempel på slike spillsituasjoner kan være halvlukkede, oppstykkede auksjoner hvor hver budgiver kjenner hvor mye som kan auksjoneres bort til hver aktør (belønningen), og hvor sterkt ønske hver aktør har om å nå opp i auksjonen, men ikke kjenner til hva hver enkelt aktør byr. Mange auksjoner over radiofrekvenser auksjoneres ut under slike forhold for å maksimere statens inntekter og hindre samarbeid mellom budgiverne.
=== Uendelig lange spill ===
Av praktiske årsaker blir modellerte spill som studeres innen økonomi normalt avgjort etter et endelig antall trekk. Rene matematikere – særlig innenfor mengdeteori – studerer gjerne spill som varer i et uendelig antall trekk, og hvor målet er å identifisere gode eller dominerende strategier snarere enn å identifisere vinnere og tapere. Ved hjelp av utvalgsaksiomet kan det vises at det finnes spill hvor ingen av aktørene har en vinnende strategi – selv i spill med perfekt informasjon. Eksistensen av slike strategier i kompliserte spill har viktige konsekvenser for studiet av deskriptiv mengdeteori.
== Se også ==
Nytteforventningsteoremet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Game theory – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Game theory – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Paul Walker: History of Game Theory Page Arkivert 15. august 2000 hos Wayback Machine..
David Levine: Game Theory – notater, forelesninger og annet materiale.
Alvin Roth: Game Theory and Experimental Economics page – omfattende liste over ressurser innen spillteori på internett.
Adam Kalai: Game Theory and Computer Science – Forelesningsnotater om spillteori og informatikk.
Mike Shor: Game Theory .net – forelesningsnotater, interaktive illustrasjoner og annet materiale.
Jim Ratliff's Graduate Course in Game Theory (forelesningsnotater).
Valentin Robu's Software for simulering av bilaterale forhandlingssituasjoner.
Don Ross: Review Of Game Theory, i Stanford Encyclopedia of Philosophy.
Bruno Verbeek and Christopher Morris: Game Theory and Ethics.
Chris Yiu's Game Theory Lounge
Elmer G. Wiens: Game Theory – introduksjon, arbeidseksempler og online nullsumspill.
Marek M. Kaminski: Game Theory and Politics – undersøkelser og forelesningsnotater om spillteori og statsvitenskap.
Nettsider om spillteori og soial interaksjon, fra Social Capital Gateway.
Kesten Green's Conflict Forecasting – notater med vurdering av nøyaktigheten i prediksjoner framsatt gjennom spillteori versus andre matematiske metoder.
McKelvey, Richard D., McLennan, Andrew M., and Turocy, Theodore L. (2007) Gambit: Software Tools for Game Theory.
Benjamin Polak: Åpent kurs i spillteori ved Yale University Arkivert 3. august 2010 hos Wayback Machine. med video fra kurset.
McKelvey, Richard D., McLennan, Andrew M., and Turocy, Theodore L. (2007) Gambit: Software Tools for Game Theory.
Benjamin Moritz, Bernhard Könsgen, Danny Bures, Ronni Wiersch, (2007) Spieltheorie-Software.de: An application for Game Theory implemented in JAVA. | Spillteori er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlingsalternativer, og hvordan de velger i møte med på forhånd kjente konsekvenser av ulike valgutfall. Hensikten med spillteori er å simulere komplekse prosesser og utviklingsforløp, hvor flere aktører handler med eller uten informasjon om andre aktørers strategi. | 2,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MTV_Unplugged_in_New_York | 2023-02-04 | MTV Unplugged in New York | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunge-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1994', 'Kategori:Nirvana-album'] | For artikkelen om TV-serien, se MTV Unplugged.Nirvana: MTV Unplugged in New York er et konsertalbum av Nirvana fra 1994, innspilt i 1993. De spilte inn en konsert i TV-serien MTV Unplugged for et publikum som forventet å høre superhiten «Smells Like Teen Spirit». Det fikk de ikke, men i stedet fikk de høre coverlåter av David Bowie, The Vaselines og Huddie Ledbetter (Leadbelly) – og selvfølgelig en hel del Nirvana-låter. Meat Puppets var dessuten gjesteartister, og det ble spilt tre låter fra deres album «Meat Puppets II».
Scenen var «dekorert» med blomster og levende lys, etter frontfigur Kurt Cobains ønske. Cobain skal ha ønsket at det skulle se ut som en begravelse.
| For artikkelen om TV-serien, se MTV Unplugged.Nirvana: MTV Unplugged in New York er et konsertalbum av Nirvana fra 1994, innspilt i 1993. De spilte inn en konsert i TV-serien MTV Unplugged for et publikum som forventet å høre superhiten «Smells Like Teen Spirit». Det fikk de ikke, men i stedet fikk de høre coverlåter av David Bowie, The Vaselines og Huddie Ledbetter (Leadbelly) – og selvfølgelig en hel del Nirvana-låter. Meat Puppets var dessuten gjesteartister, og det ble spilt tre låter fra deres album «Meat Puppets II».
Scenen var «dekorert» med blomster og levende lys, etter frontfigur Kurt Cobains ønske. Cobain skal ha ønsket at det skulle se ut som en begravelse.
== Sporliste ==
«About a Girl» (Cobain) 3:37
«Come as You Are» (Cobain) 4:13
«Jesus Don't Want Me for a Sunbeam» (Kelly/McKee) 4:37
«The Man Who Sold the World» (Bowie) 4:20
«Pennyroyal Tea» (Cobain) 3:40
«Dumb» (Cobain) 2:52
«Polly» (Cobain) 3:16
«On a Plain» (Cobain/Nirvana) 3:44
«Something in the Way» (Cobain/Nirvana) 4:01
«Plateau» (Kirkwood) 3:38
«Oh, Me» (Kirkwood) 3:26
«Lake of Fire» (Kirkwood) 2:55
«All Apologies» (Cobain) 4:23
«Where Did You Sleep Last Night» (Leadbelly) 5:08
== Personell ==
Nirvana
Kurt Cobain – gitar, vokal
Krist Novoselic – bassgitar, gitar, trekkspill
Dave Grohl – trommer, bassgitar, vokal
Pat Smear – gitarAndre medvirkende
Cris Kirkwood – bassgitar, gitar, vokal
Curt Kirkwood – gitar
Lori Goldston – Cello
== Kilder ==
(en) MTV Unplugged in New York på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) MTV Unplugged in New York på Discogs
(en) MTV Unplugged in New York på MusicBrainz
(en) MTV Unplugged in New York på Spotify
(en) MTV Unplugged in New York på AllMusic | Nirvana: MTV Unplugged in New York er et konsertalbum av Nirvana fra 1994, innspilt i 1993. De spilte inn en konsert i TV-serien MTV Unplugged for et publikum som forventet å høre superhiten «Smells Like Teen Spirit». | 2,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1025 | 2023-02-04 | 1025 | ['Kategori:1025'] | null |
== Begivenheter ==
18. april – Kong Boleslaw Chrobrys kroningsdag i Polen
Forskning innen optikk ble foretatt av Abu ali al Hassan ibn al-Haytham.
Det buddhistiske kongeriket Srivijaya blir angrepet av den sørindiske kongen Ravendra Choladewa.
Olav Haraldsson og svenskekongen angriper Danmark. Hærene møttes ved Helgeå i Skåne, et slag Knut den mektige vant.
== Fødsler ==
Keiser Go-Reizei av Japan
Ellisiv av Kyiv, dronning av Norge 1047–1066
== Dødsfall ==
15. desember – Basileios II, keiser av Bysants (f. ca. 956). Keiser Konstantin VIII overtar makten.
Murasaki Shikibu, japansk forfatter (f. 973) | == Begivenheter == | 2,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diesel | 2023-02-04 | Diesel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Petrokjemi', 'Kategori:Petroleum'] | Diesel, egentlig dieselolje, er et petroleumbasert drivstoff som brukes i motorer hvor tenning er basert på kompresjon i stedet for gnist. Navnet kommer av Rudolf Christian Karl Diesel (1858–1913), en tysk ingeniør som oppfant dieselmotoren. Dieselmotoren ble senere videreutviklet av Charles F. Kettering. I Europa er krav til dieselolje fastsatt i EN 590.
| Diesel, egentlig dieselolje, er et petroleumbasert drivstoff som brukes i motorer hvor tenning er basert på kompresjon i stedet for gnist. Navnet kommer av Rudolf Christian Karl Diesel (1858–1913), en tysk ingeniør som oppfant dieselmotoren. Dieselmotoren ble senere videreutviklet av Charles F. Kettering. I Europa er krav til dieselolje fastsatt i EN 590.
== Kjemisk sammensetning og karakteristikker ==
Diesel kan utvinnes fra råolje. Dieselfraksjonen har et kokepunkt mellom ca. 250°C og ca. 350°C. Diesel er generelt lettere å fremstille enn bensin, noe som er en forklaring på at diesel normalt er billigere. Diesel har en tetthet (egenvekt) på ca. 0,84 kg/l.
=== Tenningsegenskaper ===
Tenningsegenskapene til diesel måles i cetantall, cetantallet er et mål på hvor lett dieselen antennes. Hexadekan (som også kalles cetan) er et referansestoff. Stoffet antennes lett under trykk, og det er satt at dette stoffet har et cetantall på 100. Cetantallet i vanlig autodiesel er minimum 51.
=== Kuldeegenskaper ===
Diesel er et tyngre stoff enn bensin. Dette betyr at den tåler kulde dårligere, og ved -10°C skiller den ut voks. To egenskaper er da viktige å kontrollere, det ene er tåkepunktet (Eng: Cloud Point), dette er punktet da de første vokskrystallene dannes. Dette er den laveste temperaturen dieselen bør lagres ved utendørs. Den andre egenskapen er blokkeringspunktet (Eng: Cold Filter Plugging Point, CFPP), det er den laveste temperaturen en kan bruke dieselen.
Nedre brennverdi er 42,7 MJ/kg (jmf Teknisk regnetabell) = 11,86 kWh/kg = 9,96 kWh/Ltr
Hva tåkepunkt og blokkeringspunkt er vil variere med årstiden og hvor du er i landet. Dette skyldes at drivstoffleverandørene blander inn en andel parafin for å gjøre dieselen mere flytende ved lave temperaturer. Blandingsprosenten avgjøres av hva slag temperaturer som er sannsynlige.
== Syntetisk diesel ==
Syntetisk diesel kan lages av blant annet kull, naturgass, trevirke, mais, søppel eller kloakkslam. Biomassen tørkes og gassifiseres, og gjøres om til diesel via den såkalte Fischer-Tropsch prosessen. Syntetisk diesel har lavere partikkel- og NOx-utslipp enn diesel laget av råolje.
== Biodiesel ==
Biodiesel er en form for bioenergi, et ikke-fossilt alternativ for dieselmotorer. Det som kalles førstegenerasjons biodiesel lages ved å erstatte glyserolet i fett med metanol. Fettet kan være vegetabilske oljer eller dyrefett, Raps og rybs er mye brukt som billig plantefett. Dieselmotorer kan også gå på ubehandlet planteolje, men på grunn av den høye viskositeten i oljebasert fett, må motoren startes, kjøres varm og stoppes på diesel eller biodiesel, hvis ikke motoren er ombygd for formålet. Poenget med biodiesel er altså å gjøre olja tyntflytende, og det blir den fordi fettmolekylene splittes i sine 3 fettsyrer under framstillingsprosessen. Biodiesel har gode smøreegenskaper, og blandes derfor ofte inn med noen få prosent i vanlig petroleumsdiesel. Biodiesel lager også mindre sot enn petroleumdiesel. Energitettheten i biodiesel er omkring 10% lavere enn fossil dieselolje. Biodiesel har også høyere frysepunkt, noe som gjør den ugunstig som vinterdiesel i Norden.
== Bruk ==
Tradisjonelt har dieselmotorer vært brukt i tunge kjøretøyer som lastebiler, traktorer, tog og busser, men i senere år så har mange personbiler i Europa blitt solgt med dieselmotorer. Diesel brukes også som drivstoff i båter, men denne marine dieselen er ofte tyngre og har et høyere svovelinnhold enn autodiesel. Solarolje var tidligere et vanlig navn på diesel for skip, i dag brukes betegnelsen Marinegassolje. Diesel har også vært forsøkt som drivstoff både for fly, motorsykler og påhengsmotorer uten noen større kommersiell suksess.
Dieselolje brukes også som fyringsolje, ofte i sentralfyringsanlegg.
== Se også ==
Biodiesel
Parafin
Bensin
LPG
== Referanser == | Rudolf Christian Karl Diesel (født 18. mars 1858 i Paris, død 29. | 2,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Internasjonalen | 2023-02-04 | Internasjonalen | ['Kategori:Arbeiderbevegelsen i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske sanger', 'Kategori:Sanger fra 1888'] | «Internasjonalen» er en av de mest kjente sangene innen arbeiderbevegelsen, og blir sunget verden over.
Den franske originalteksten, L'Internationale, ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871. Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Den melodien vi kjenner i dag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888. «Internasjonalen» har blitt oversatt til utallige språk, riksmålsoversettelsen ble utført av Olav Kringen i 1904, mens Ola Martinus Høgåsen står bak nynorskoversettelsen. Den omtales også som «Opp, alle jordens bundne treller». I Norge synges «Internasjonalen» blant annet i forbindelse med feiringen av 1. mai og på samlinger i partier og organisasjoner som følger en sosialistisk linje. Den blir nå forbundet spesielt med kommunisme og sosialisme, men har tradisjonelt også blitt brukt av sosialdemokratiske bevegelser og fagorganisasjoner.
Den russiske versjonen ble brukt som nasjonalsang i Sovjetunionen fram til 1944, da den ble avløst av Hymne til Sovjetunionen. Internasjonalen har blitt brukt som patriotisk sang i en rekke land med et sosialistisk eller kommunistisk styre.
| «Internasjonalen» er en av de mest kjente sangene innen arbeiderbevegelsen, og blir sunget verden over.
Den franske originalteksten, L'Internationale, ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871. Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Den melodien vi kjenner i dag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888. «Internasjonalen» har blitt oversatt til utallige språk, riksmålsoversettelsen ble utført av Olav Kringen i 1904, mens Ola Martinus Høgåsen står bak nynorskoversettelsen. Den omtales også som «Opp, alle jordens bundne treller». I Norge synges «Internasjonalen» blant annet i forbindelse med feiringen av 1. mai og på samlinger i partier og organisasjoner som følger en sosialistisk linje. Den blir nå forbundet spesielt med kommunisme og sosialisme, men har tradisjonelt også blitt brukt av sosialdemokratiske bevegelser og fagorganisasjoner.
Den russiske versjonen ble brukt som nasjonalsang i Sovjetunionen fram til 1944, da den ble avløst av Hymne til Sovjetunionen. Internasjonalen har blitt brukt som patriotisk sang i en rekke land med et sosialistisk eller kommunistisk styre.
== Sangtekst ==
Sangteksten på fransk, norsk og engelsk. Den norske gjendiktningen er foretatt av Olav Kringen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nedlastbare innspillinger av Internasjonalen på mer enn 30 språk
L'Internationale | «Internasjonalen» er en av de mest kjente sangene innen arbeiderbevegelsen, og blir sunget verden over. | 2,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wiki | 2023-02-04 | Wiki | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Viktige stubber', 'Kategori:Wiki'] | En wiki (fra hawaiisk, for kjapp eller rask), er et nettsted som legger til rette for samskriving av tekst i en nettleser. Wikier benytter et enkelt formateringsspråk for å formatere og lenke innholdet. Et særkjenne med de fleste typer programvare for wikier er at ord enkelt kan gjøres om til lenker til en nettside internt i wikien med samme navn som lenketeksten. Hvis det ikke finnes en side med samme tittel som lenka, tilbys brukeren å opprette en blank side med samme navn som lenka en kom fra. De fleste wikier lagrer tidligere versjoner av sidene slik at det blir enkelt å spore endringer ved hjelp av sidesammenligning, eller tilbakestille til tidligere versjoner av en side.
Wikiteknologien er også kalt «to-veis-web». Standardinnstillingene i en wiki er at er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Ved å gjøre nettpublikasjon enkelt og gi denne muligheten til alle, åpner wiki for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nett.
Begrepet WikiWiki ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. Fra ham stammer både ordet og konseptet, og han laget også den første wikitjeneren ved hjelp av programmeringsspråket Perl.
Wikipedia er den mest besøkte og brukte wikien i verden, og har gjort teknologien allment kjent. Den er utviklet med wiki-programvaren MediaWiki.
Wikier kan også bli brukt internt i bedrifter, skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdatert.
| En wiki (fra hawaiisk, for kjapp eller rask), er et nettsted som legger til rette for samskriving av tekst i en nettleser. Wikier benytter et enkelt formateringsspråk for å formatere og lenke innholdet. Et særkjenne med de fleste typer programvare for wikier er at ord enkelt kan gjøres om til lenker til en nettside internt i wikien med samme navn som lenketeksten. Hvis det ikke finnes en side med samme tittel som lenka, tilbys brukeren å opprette en blank side med samme navn som lenka en kom fra. De fleste wikier lagrer tidligere versjoner av sidene slik at det blir enkelt å spore endringer ved hjelp av sidesammenligning, eller tilbakestille til tidligere versjoner av en side.
Wikiteknologien er også kalt «to-veis-web». Standardinnstillingene i en wiki er at er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Ved å gjøre nettpublikasjon enkelt og gi denne muligheten til alle, åpner wiki for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nett.
Begrepet WikiWiki ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. Fra ham stammer både ordet og konseptet, og han laget også den første wikitjeneren ved hjelp av programmeringsspråket Perl.
Wikipedia er den mest besøkte og brukte wikien i verden, og har gjort teknologien allment kjent. Den er utviklet med wiki-programvaren MediaWiki.
Wikier kan også bli brukt internt i bedrifter, skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdatert.
== Sammenligning av html- og wikisyntaks ==
En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold ved bruk av et «markup-language» (digitalt språk med syntaksregler for formatering). Noen wikier har et brukergrensesnitt som liknet veldig det man også finner igjen i MS Word, PowerPoint og lignende, og senker dermed brukerterskelen enda mer. Wikiteknologi senker brukerterskelen for publisering av nettsider. Wikier er også kjent for å gjøre det enkelt å lenke sider og gi muligheten til å koble innhold på en mer fleksibel måte.
== Se også ==
Gjørokrati
== Eksterne lenker ==
Ward Cunninghams opprinnelige beskrivelse | En wiki (fra hawaiisk, for kjapp eller rask), er et nettsted som legger til rette for samskriving av tekst i en nettleser. Wikier benytter et enkelt formateringsspråk for å formatere og lenke innholdet. | 2,616 |
null | 2023-02-04 | 1658 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,617 |
null | 2023-02-04 | 1657 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,618 |
null | 2023-02-04 | 1656 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1655 | 2023-02-04 | 1655 | ['Kategori:1655'] | null |
== Begivenheter ==
25. mars – Saturn-månen Titan oppdages av Christiaan Huygens.
7. april – Fabio Chigi blir pave Alexander VII.
== Fødsler ==
7. oktober – Caspar Castner, tysk kinamisjonær (d. 1709)
ukjent dato – Claus Henrik Vieregg, dansk embedsmann og visestattholder i Norge (d. 1713)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,620 |
null | 2023-02-04 | 1654 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1653 | 2023-02-04 | 1653 | ['Kategori:1653'] | null |
== Begivenheter ==
Dronning Christina av Sverige innstifter Amaranterordenen.
== Fødsler ==
11. januar – Gaspar de la Cerda Sandoval Silva y Mendoza, visekonge av Ny-Spania (d. 1697)
17. februar – Arcangelo Corelli, italiensk komponist og fiolinist (d. 1713)
22. juli – André-Hercule de Fleury, fransk kardinal (d. 1743)
30. august – Johann Pachelbel, tysk komponist (d. 1706)
== Dødsfall ==
3. april – Hans Hansen Resen, dansk biskop (f. 1596)
22. november – Francesco Maria Macchiavelli, italiensk kardinal (f. 1608)
Ukjent dato – Artemisia Gentileschi, italiensk malerinne (f. 1593) | == Begivenheter == | 2,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1652 | 2023-02-04 | 1652 | ['Kategori:1652'] | null |
== Begivenheter ==
6. april – Den nederlandske legen og handelsmannen Jan van Riebeeck setter opp en forsyningsstasjon på Kapp det gode håp for VOC. Stasjonen utvikler seg etter hvert til å bli Cape Town.
18. mai – Rhode Island godkjenner den første loven i Nord-Amerika som forbyr slaveri.
== Fødsler ==
16. april – Klemens XII, pave (d. 1740) | == Begivenheter == | 2,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1651 | 2023-02-04 | 1651 | ['Kategori:1651'] | null |
== Begivenheter ==
1. januar – Karl II blir kronet til konge av Skottland.
Ole Johnsen Jaastad lager Jaastadfela, verdens eldste hardingfele
Navigasjonsakten ble vedtatt i England
== Dødsfall ==
Ngawang Namgyal, Bhutans grunnlegger (f. 1594)
7. april – Lennart Torstenson, svensk offiser og statsmann (f. 1603) | == Begivenheter == | 2,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1650 | 2023-02-04 | 1650 | ['Kategori:1650'] | null |
== Fødsler ==
14. november – Vilhelm III av England (d. 1702)
== Dødsfall ==
11. februar – René Descartes, fransk matematiker og filosof (f. 1596)
27. juni – Mario Theodoli, italiensk kardinal (f. 1601) | == Fødsler == | 2,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1649 | 2023-02-04 | 1649 | ['Kategori:1649'] | null |
== Begivenheter ==
30. januar – Karl I av England dømmes til døden og halshogges i London
== Fødsler ==
9. april – James Scott, 1. hertug av Monmouth, (d. 1685)
== Dødsfall ==
30. januar – Karl I av England, (f. 1600) | == Begivenheter == | 2,626 |
null | 2023-02-04 | 1648 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Eastman | 2023-02-04 | George Eastman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oppfinnere fra USA', 'Kategori:Personer fra Oneida County i New York', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Eastman (født 12. juli 1854, død 14. mars 1932) amerikansk oppfinner som grunnla Eastman Kodak og oppfant den fotografiske filmen. Den fotografiske filmen dannet også grunnlaget for oppfinnelsen av filmen.Eastman registrerte varemerket Kodak 4. september 1888 og fikk patent på det første kameraet med film.
Eastman bidro til Eastman School of Music ved University of Rochester, og valgte den norske pianisten Alf Klingenberg som skolens første rektor. Klingenberg hadde i 1912 startet DKG Institute of Musical Art i Rochester. Eastman kjøpte denne skolen av Klingenberg i 1919. Den amerikanske komponisten Howard Hanson ble skolens andre rektor. Under Hansons ledelse ble den en av de ledende musikkskolene i USA.I 1925 trakk Eastman seg tilbake ifra administrasjonen av Kodak og ble styreformann. Han konsentrerte seg heretter om mer filantropiske aktiviteter.
I 1932 begikk han selvmord og etterlot en lapp der det sto «Jeg har gjort mitt arbeid, hvorfor vente?» Under sin livstid gav han bort rundt 100 millioner dollar, mest til University of Rochester og Massachusetts Institute of Technology (under navnet «Mr. Smith»). Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Eastmanbygningen i Brussel skal fra 2016 inneholde House of European History.
| George Eastman (født 12. juli 1854, død 14. mars 1932) amerikansk oppfinner som grunnla Eastman Kodak og oppfant den fotografiske filmen. Den fotografiske filmen dannet også grunnlaget for oppfinnelsen av filmen.Eastman registrerte varemerket Kodak 4. september 1888 og fikk patent på det første kameraet med film.
Eastman bidro til Eastman School of Music ved University of Rochester, og valgte den norske pianisten Alf Klingenberg som skolens første rektor. Klingenberg hadde i 1912 startet DKG Institute of Musical Art i Rochester. Eastman kjøpte denne skolen av Klingenberg i 1919. Den amerikanske komponisten Howard Hanson ble skolens andre rektor. Under Hansons ledelse ble den en av de ledende musikkskolene i USA.I 1925 trakk Eastman seg tilbake ifra administrasjonen av Kodak og ble styreformann. Han konsentrerte seg heretter om mer filantropiske aktiviteter.
I 1932 begikk han selvmord og etterlot en lapp der det sto «Jeg har gjort mitt arbeid, hvorfor vente?» Under sin livstid gav han bort rundt 100 millioner dollar, mest til University of Rochester og Massachusetts Institute of Technology (under navnet «Mr. Smith»). Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Eastmanbygningen i Brussel skal fra 2016 inneholde House of European History.
== Referanser == | George Eastman (født 12. juli 1854, død 14. | 2,628 |
null | 2023-02-04 | Historisk materialisme | null | null | null | Historisk materialisme er måten å forstå samfunnet på slik den ble utviklet av den tyske filosofen Karl Marx (1818–1883). Marx mente at all historie er historien om klassekamp, og at all samfunnsutvikling er basert på kampen mellom to eller flere klasser i samfunnet med motstridende mål. | 2,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albin_Express | 2023-02-04 | Albin Express | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Entypekjølbåter', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Albin Express er en seilbåt som ble tegnet av en av Sveriges mest kjente båtkonstruktører, Peter Norlin, i 1978. De fleste Expressene ble laget hos Albin Marin i noen hektiske år fra 1979 til 1982 da det ble produsert over 1100 stykker. Den største flåten finnes naturlig nok i Sverige, men de senere årene er det mange norske seilere som har reist over kjølen for å hente hjem en Express. Flåten i Norge teller i dag over 230 båter og en stor del av disse er aktive på regattabanen. Med omkring 50 påmeldte, har Albin Express vært den største klassen som har stilt i Færderseilasen de siste årene. Ved det kombinerte norges- og nordiske mesterskapet i Express i august 2014 deltok 109 Expresser, noe som gjorde konkurransen til tidenes største entype kjølbåtmesterskap i Norge. Klasseklubben i Norge heter Norsk Expressklub og har omkring 200 medlemmer.
| Albin Express er en seilbåt som ble tegnet av en av Sveriges mest kjente båtkonstruktører, Peter Norlin, i 1978. De fleste Expressene ble laget hos Albin Marin i noen hektiske år fra 1979 til 1982 da det ble produsert over 1100 stykker. Den største flåten finnes naturlig nok i Sverige, men de senere årene er det mange norske seilere som har reist over kjølen for å hente hjem en Express. Flåten i Norge teller i dag over 230 båter og en stor del av disse er aktive på regattabanen. Med omkring 50 påmeldte, har Albin Express vært den største klassen som har stilt i Færderseilasen de siste årene. Ved det kombinerte norges- og nordiske mesterskapet i Express i august 2014 deltok 109 Expresser, noe som gjorde konkurransen til tidenes største entype kjølbåtmesterskap i Norge. Klasseklubben i Norge heter Norsk Expressklub og har omkring 200 medlemmer.
== Historie ==
Lars Nylander ved Albin Marin hadde observert J/24s seiersgang, og ønsket derfor å lage en liten, rask seilbåt. Den svenske båtkonstruktøren Peter Norlin fikk oppdraget og tegnet en lettseilet, rask og billig båt. Imidlertid kunne den nye båten med selvslående fokk ikke konkurrere med J/24 i lett vind, så Peter Norlin forlenget den forut og akter med en halv meter, gjorde stevnen brattere og erstattet den selvslående fokken med en 110 % fokk. Fabrikken i Kristinehamn satte alle kluter til og bygget båten på rekordtid. Expressen fikk raskt sitt gjennombrudd på det svenske markedet, da den var velseilende og som 3/4 fabrikat var prisen 49 900 svenske kroner.
Albin Express ble fra starten en enorm suksess, og båten ble raskt klassebåt og fikk klasseklubb. I september 1979 var det tid for det første svenske mesterskapet, hvor Peter Sundelin ikke uventet tok seieren.
Albin Marin AB produserte for fullt i perioden 1979–81 og mer enn 1000 båter ble bygget. Etter en intens periode gikk salget ned, og produksjonen fortsatte 1982–84 ved Nya Albin Marin AB på Gotland hvor man rundet byggenummer 1100. Alle disse Expressene ble levert som 3/4 fabrikat.
Albin Express-produksjonen opphørte i en periode, men Express produktion AB på Gotland fortsatte å bygge andre båter og gjenopptok produksjonen av Express i 1989–90. 10 båter ble bygget – en del i blå plast som ble levert til Finland. Etter det ble formene solgt til Rent-A-Boat, en virksomhet Bengt Söderberg, Peter Norlin og Jörgen Nilsson stod bak. Først i 2000 ble neste Express støpt: En rød luksus-Express med byggenr. 2000 ble bygget i Estland. I 2001 ble den neste bygget, men denne gang i Arboga. Og i 2002 ble byggenr. 2002 plastet av RS-Plast og ferdiggjort av eierne. I 2003 solgte Rent-A-Boat formene videre til Nya Expressbyggarna som bygget 10 båter. Finessabåtar AB i Trosa overtok formene i 2005 og selger nå nye Expresser.
== Se også ==
Albin Vega
Albin Viggen
Albin Ballad
Albin Stratus
== Eksterne lenker ==
Norsk Expressklubb.
Norges Seilforbund.
Svensk Expressklubb.
Finessabåter AB.
Seilas/Båtliv: Nordisk Båttest: J24, Maxi 80 Racer, Albin Express.
Sailguide.com: Albin Express.
Oversikt over alle Albin seilbåter 1968 – 1991. | Albin Express er en seilbåt som ble tegnet av en av Sveriges mest kjente båtkonstruktører, Peter Norlin, i 1978. De fleste Expressene ble laget hos Albin Marin i noen hektiske år fra 1979 til 1982 da det ble produsert over 1100 stykker. | 2,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elkem | 2023-02-04 | Elkem | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:1904 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elkem', 'Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Selskaper etablert i 1904', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Elkem ASA er en produsent av silisiumrelaterte materialer.
Selskapet har 30 verk og produksjonsfasiliteter verden over, og mer enn 7 000 ansatte (2021). Elkem har også to kvartsminer i Norge og fire kvartsminer i Spania (joint venture). Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo.Selskapet var eid av Orkla ASA frem til januar 2011, da selskapet ble solgt til kinesiske China National BlueStar. Elkem ble børsnotert i 2018.Per 31.12.2021 er det China National BlueStar-kontrollerte selskapet Bluestar Elkem Int.Co.LTD S.A Elkems største aksjonær, med 52,91 prosent av aksjene, foran Folketrygdfondet (4,59 prosent) og Alfred Berg Kapitalforvaltning (3,51 prosent). Helge Aasen har vært konsernsjef siden 2021.
| Elkem ASA er en produsent av silisiumrelaterte materialer.
Selskapet har 30 verk og produksjonsfasiliteter verden over, og mer enn 7 000 ansatte (2021). Elkem har også to kvartsminer i Norge og fire kvartsminer i Spania (joint venture). Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo.Selskapet var eid av Orkla ASA frem til januar 2011, da selskapet ble solgt til kinesiske China National BlueStar. Elkem ble børsnotert i 2018.Per 31.12.2021 er det China National BlueStar-kontrollerte selskapet Bluestar Elkem Int.Co.LTD S.A Elkems største aksjonær, med 52,91 prosent av aksjene, foran Folketrygdfondet (4,59 prosent) og Alfred Berg Kapitalforvaltning (3,51 prosent). Helge Aasen har vært konsernsjef siden 2021.
== Historie ==
Elkem ble stiftet av Sam Eyde, Marcus Wallenberg, Knut Wallenberg og Knut Tillberg, i 1904, som Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (Elektrokemisk). Det forkortede navnet Elkem ble innført i 1969.
Innen 1919 hadde Elkem og dets nettverk vokst til å inkludere 51 selskaper, blant annet Norsk Hydro og Xstrata som Eyde også var med på å starte.
Elkems globale gjennombrudd kom i 1916 da selskapet utviklet Söderbergelektroden, som de tok patent på året etter.
I 1972 fusjonerte Elkem med Christiania Spigerverk, og konsernet bar i en periode navnet Elkem-Spigerverket. De fortsatte utvidelsen med å kjøpe syv ferrosilisiumverk i Norge, USA og Canada.
I januar 2005 overtok Orkla aksjemajoriteten i Elkem, etter mange års drakamp med den amerikanske aluminiumprodusenten Alcoa. Selskapet ble tatt av børs våren 2005, og deretter innlemmet i divisjonen «Speciality materials» i Orkla. Da hadde Elkem og Alcoa i nesten 50 år vært partnere og hatt en eierandel på 50% hver i verkene. Etter Orklas overtakelse av Elkem hadde Alcoa fremdeles en eierandel på 50% i Elkem Aluminium. Alcoa overtok i april 2009 Elkems post i Elkem Aluminium, etter en byttehandel mot Alcoas eierandeler i det svenske aluminiumselskapet Sapa. Etter overtakelsen skiftet Elkem Aluminium navn til Alcoa Norway.Elkem startet arbeidet med solcellesilisum under Elkem Solar i Kristiansand. Elkem Solar ble i 2015 skilt ut av Elkem AS.
I 2011 ble Elkem kjøpt av China National Bluestar.
Elkem ble oppført på Oslo Børs i mars 2018.
== Virksomheter ==
Elkem er fra 1. juli 2020 delt inn i tre forretningsområder. Elkems prosess og produksjon er energiintensiv og verkene i Elkem bruker i hovedsak vannkraft som energikilde. De viktigste råvarene er kvarts og forskjellige typer karbonmateriale.
==== Elkem Silicones ====
Elkem Silicones ble en del av Elkem i juni 2015 og leverer silikonløsninger til blant annet farmasi- og førstehjelpsutstyr, bygg- og anleggsbransjen, bil- og romfartsindustrien. Elkem Silicones har 13 verk: Xinghuo Silicones (Kina), Roussillon (Frankrike), Saint-Fons (Frankrike), Caronno (Italia), Lübeck (Tyskland), Santa Perpetua (Spania), Joinville (Brasil), York (USA), Janghang (Sør-Korea), Chakan (India), Guangdong og Shanghai (Kina).
==== Elkem Silicon Products ====
Elkem Silicon Products er produsent og leverandør av silisium, ferrosilisium, microsilica og spesialmaterialer. Elkem Silicon Products leverer produkter til industrikunder innenfor kjemikalier, solceller, elektronikk, aluminium, bygg og anlegg, ildfaste materialer og oljebransjen. Divisjonen har fem verk i Norge, Bremanger, Bjølvefossen, Rana, Salten og Thamshavn, Chicoutimi i Quebec, Canada, Grundartangi på Island, Nagpur i India, Limpio i Paraguay og Elkem Fundry og Yongdeng i Kina, Yongdeng.
==== Elkem Carbon Solutions ====
Elkems karbondivisjon er leverandør av karbonelektrodematerialer, fôringsmaterialer og karbonprodukter til metallurgiske prosesser som inngår i produksjonen av ferrolegeringer, grunnmetaller og primæraluminium. Elkem Carbon har seks verk: Carbon Fiskaa i Kristiansand, Carboindustrial i Vitoria, Brasil, Carboderivados i Vitoria, Brasil, Shizuishan Carbon i Kina, Ferroveld i Sør-Afrika og Sarawak i Malaysia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Elkem ASA er en av verdens ledende produsenter av silisiumrelaterte avanserte materialer. Selskapet leverer produkter i hele verdikjeden fra kvarts til silisium og silikonspesialiteter, og har i tillegg til sterke markedsposisjoner innen støperilegeringer og karbonmaterialer. | 2,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/350 | 2023-02-04 | 350 | ['Kategori:350'] | null |
== Begivenheter ==
Frankerne kommer under romersk styre.
== Dødsfall ==
Konstans, vestromersk keiser
== Musikk ==
Schola Cantorum for kirkesang blir grunnlagt i Roma | == Begivenheter == | 2,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1179 | 2023-02-04 | 1179 | ['Kategori:1179'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Pave Alexander III avholdt det økumeniske tredje Laterankonsil, hvor over 300 biskoper deltok.
Det tyske klosteret Dargun cistercienserkloster ble gjenopprettet etter å ha vært ødelagt.
=== Norge ===
19. juni – Slaget på Kalvskinnet der birkebeinerflokken under Sverre Sigurdsson seirer over styrker lojale til Magnus Erlingsson
== Fødsler ==
Snorre Sturlason, islandsk høvding, forfatter og skald (d. 1241)
== Dødsfall ==
Erling Skakke, norsk stormann i borgerkrigstida (f. 1115)
Jon Torbergsson, kongelig lendmann og storbonde på Randaberg (f. 1153)
17. september – Hildegard von Bingen, tysk nonne, dikter og komponist (f. 1098)
Adalbert von Sommerschenburg, tysk greve | == Begivenheter == | 2,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Jones | 2023-02-04 | Brian Jones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Cheltenham', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:The Rolling Stones', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Lewis Brian Hopkin Jones (født 28. februar 1942 i Cheltenham i Gloucestershire, død 3. juli 1969 i Hartfield i Sussex) var en britisk musiker best kjent som grunnleggeren og den opprinnelige lederen av The Rolling Stones.
Jones' hovedinstrumenter var gitar og munnspill, men han var også en begavet multiinstrumentalist, men på grunn av problemer med rusmisbruk fra 1967 ble han gradvis utstøtt fra bandet han var med på å starte.
| Lewis Brian Hopkin Jones (født 28. februar 1942 i Cheltenham i Gloucestershire, død 3. juli 1969 i Hartfield i Sussex) var en britisk musiker best kjent som grunnleggeren og den opprinnelige lederen av The Rolling Stones.
Jones' hovedinstrumenter var gitar og munnspill, men han var også en begavet multiinstrumentalist, men på grunn av problemer med rusmisbruk fra 1967 ble han gradvis utstøtt fra bandet han var med på å starte.
== Bakgrunn ==
Brian Jones ble født "the Park Nursing Home" i Cheltenham i Gloucestershire 29. februar 1942. Jones vokste opp i et typisk middelklassehjem med reserverte foreldre, Lewis Blount Jones og Louisa Beatrice Jones (født Simmonds). Foreldrene stammet fra Wales. Da Brian var 4 år, fikk han krupp, noe som gav ham astma som varte livet ut. Brian haddde to søstre; Pamela, som ble født 3. oktober 1943 og døde 14. oktober 1945 av leukemi; og Barbara, som ble født 22. august 1946.
Selv var han far til fire barn før han fylte 20.
== The Rolling Stones ==
Våren 1962 satte Jones inn en annonse i Jazz Club der han søkte etter musikere til å starte en R&B-gruppe med. Slik ble han kjent med Ian Stewart, og de to begynte å øve sammen med forskjellige musikere. Mick Jagger og Keith Richards ble kjent med Jones på Ealing jazzklubb. Han kalte seg da «Elmo Lewis» og spilte slidegitar, som den gang var noe nytt i England. Stewart så Jagger og Richards fremføre noen numre på Ealing-klubben, og inviterte dem med på øvingene sine. Stewart var svært negativ til rock and roll, men Jagger sa: «Jeg blir ikke med hvis ikke Keith blir med.» Dermed ble begge godtatt.
En kveld drakk Jagger seg full, gikk for å besøke Jones som ikke var hjemme, og gikk i stedet til sengs med Jones' kjæreste. Dette resulterte i et drama som førte til at Jones ble kastet ut av leiligheten sin. Jagger erkjente noe skyld og fant et lite hus i Beckingham der gruppens medlemmer flyttet inn. Sommeren 1962 ble de booket til sin første opptreden og spurt om gruppens navn. De stirret på hverandre - og fikk øye på plateomslaget til Best of Muddy Waters som tilfeldig lå på gulvet. Første sporet heter «Rolling Stone». Dette i flertallsform lanserte de som gruppens navn, og sparte de 6 pence det ville kostet å ringe tilbake til arrangøren. 12. juli gikk Jagger, Richards og Jones på scenen med Dick Taylor på bass og Mick Avory på trommer.Vinteren 1962/63 var den hardeste siden 1740. Jones, Jagger og Richards bodde Edith Grove nr 102 i Fulham og delte på to senger og to madrasser. De var så lutfattige at de stjal tomflaskene på fester de gikk på, for å kunne pante dem. Redningen ble da Jones lot sin skolekamerat Dick Hattrell flytte inn. Hattrell fikk bonus fra heimevernet som Jones forsynte seg av. Jagger og Richards var rystet over det de ble vitne til da Jones tok beslag i Hattrells klær og tvang ham til å stå utenfor i mange kuldegrader i bare underbuksen, etter at han hadde betalt for maten de satt og spiste. Brian bare lo av reaksjonen deres: «Jeg kommer meg ikke bort til vinduet, jeg ler for mye.»Jones var Rolling Stones' store musikalske drivkraft fra starten i 1962, men ble aldri kreditert som låtskriver. Han var sterkt influert av amerikansk blues og var i tillegg en av de første til å introdusere indisk sitar - som han bidrar med i Paint it black, og marimba på Under my thumb, autoharpe på You got the silver og slagverk på Midnight Rambler - dulcimer og andre mer eller mindre eksotiske instrumenter i britisk rock. Han var i tillegg en habil slidegitarist. Som multiinstrumentalist bidro han til bandets spesielle lydbilde på 1960-tallet. Keith Richards skriver at han og Jagger ble de som skrev sanger til gruppen, og at dette var «Brians åpne sår»: «Han mistet status, og deretter mistet han interessen.»Etter hvert som Jagger og Richards ble frontfigurene, ble Jones skjøvet mer og mer i bakgrunnen. Han led sterkt av astma, og på grunn av store rusproblemer ble det på slutten av 1960-tallet klart at han ikke ville kunne turnere med bandet lenger. Hans bidrag i studio fra slutten av 1968 ble færre og færre. Rolling Stones' musikk var bygd rundt to gitarer, og når Jones uteble halve tiden, måtte de ty til overdubbing. På mange av platene er det Richards som spiller fire ganger.Brian Jones ble selve symbolet på «Swinging London» på 1960-tallet med sin outrerte livsstil og rocke-image. I 1966 ble han samboer med den tyske modellen Anita Pallenberg, oppvokst i Roma. Hun lærte ham å gå med hatt: «Jeg besluttet å kidnappe Brian,» sa hun selv. «Han virket som den seksuelt mest medgjørlige [av dem].» Hun var et stil-ikon, og han begynte å gå med klærne hennes. Første gang han tok LSD, ba han henne kle ham opp som sangerinnen Françoise Hardy. Det gjorde hun. Det ble trykt skandalefoto av Jones kledd i nazi-uniform, med Pallenberg for sine føtter. Forholdet var voldelig, det var skriking, blåmerker og bruddskader. I Marrakech forlot hun Jones til fordel for Keith Richards. Jones hadde dradd to prostituerte inn på hotellrommet, der han ydmyket Pallenberg foran dem ved å kaste mat på henne fra alle brettene han hadde sendt opp på rommet. Pallenberg gråt og ville først ikke dra, men kjørte likevel med Richards til Tanger. I London gikk de i dekning i Richards' hybel. Han måtte fremdeles jobbe sammen med Jones som ville ha sin samboer tilbake. «Det sies at jeg stjal henne. Men etter mitt syn reddet jeg henne...De styrte begge mot havari.»
== Død ==
I juni 1969 møtte Mick Jagger, Keith Richards og Charlie Watts (bassist Bill Wyman var ikke med) opp på Jones' landsted og fortalte ham at han ikke lenger var en del av Rolling Stones. Gitaristen Mick Taylor tok hans plass i bandet. Etter sigende var Jones da allerede i gang med sitt eget bandprosjekt, noe som visstnok også skulle inkludere Jimmy Page (Led Zeppelin) og noen andre kjente musikere. Jones var også nesten ferdig med sitt eget plateprosjekt med lokale musikere i Marokko (Pipes of Pans of Joujouka), et album som kom ut på Stones' eget plateselskap i 1971.
Brian Jones ble funnet død i svømmebassenget sitt 3. juli 1969. Rettsmedisinernes offisielle rapport konkluderte med at han hadde druknet ved et uhell, muligens som følge av et astmaanfall.
I rettsmedisinsk rapport ble det påpekt at Jones, i tillegg til astma, led av brysthinnebetennelse, forstørret hjerte og leversykdom.Etter Jones død skrev Pete Townshend et dikt kalt «A Normal Day for Brian, A Man Who Died Every Day» (trykket i The Times), Jimi Hendrix dediserte en sang til Brian på amerikansk TV, og Jim Morrison publiserte et dikt kalt «Ode to L.A. While Thinking of Brian Jones, Deceased». Hendrix og Morrison døde begge ved samme alder som Jones. Alan Barton skrev sangen «July 69» («Dedicated To The Memory Of Brian Jones»), utgitt av Polydor Records i august 1990.The Rolling Stones spilte en gratis konsert i Hyde Park to dager etter hans død. Bandet dediserte konserten til Jones. Før Stones begynte å spille fremførte Jagger utdrag fra «Adonais», Shelleys dikt om dødsfallet til vennen John Keats, og det ble sluppet fri hundrevis av sommerfugler som en del av hyllesten.
Jones ble begravet i hjembyen Cheltenham, og under begravelsen var kun Bill Wyman og Charlie Watts til stede fra Rolling Stones.
Jones etterlot seg fire barn:
Barry David Corbett, f. 29. mai 1960. Han ble adoptert bort og fikk nytt navn, Simon. Først i 2004 ble han kjent med hvem som var hans biologiske far.
«Belinda», f. 4. august 1960, født av en gift kvinne. Bill Wyman var sikker på at Jones ikke kjente til dette barnet, og at hun oppdaget at Jones var hennes virkelige far først da hun var femten.
Julian Mark Andrews, f. 22. oktober 1961. Jones solgte platesamlingen sin for å kjøpe babyklær, men betalte aldri noe barnebidrag.
Julian Brian Jones, f. 23. juli 1964. Hans mor giftet seg senere med Donovan. Julian endret da mellomnavnet sitt fra Brian til Donovans etternavn Leitch. Han og stefaren har skrevet og innspilt musikk i lag.
== Diskografi ==
Album med The Rolling Stones
(1964) The Rolling Stones
(1964) 12 X 5
(1965) The Rolling Stones No. 2
(1965) Out of Our Heads
(1965) December's Children (And Everybody's)
(1966) Aftermath
(1967) Between the Buttons
(1967) Their Satanic Majesties Request
(1968) Beggars Banquet
(1969) Let It Bleed
(1989) Singles Collection: The London Years Solodiskografi
(1967) A Degree of Murder (soundtrack)
(1971) Brian Jones Presents the Pipes of Pan at Joujouka (innspilt 1968) Med The Beatles
(1966) «Yellow Submarine» (bakgrundssang, lydeffekter)
(1970) «You Know My Name (Look Up the Number)» (innspilt 1967, saksofon) Med Jimi Hendrix
(1968) «All Along the Watchtower» (rytmeinstrumenter)
(2012) «My Little One» (innspilt 1967, sitar, rytmeinstrumenter)
(2012) «Ain't Nothin' Wrong With That» (innspilt 1967, sitar, rytmeinstrumenter) Med Peter & Gordon
(1964) «A Mess of Blues» (1964, munnspill)
(1968) «You've Had Better Times» (trommer)Med McGough and McGear
(1968) «Basement Flat» (saksofon)
(1968) «Summer with Monica» (saksofon)Med Marianne Faithfull
(1966) «Is This What I Get For Loving You» (eufonium)Med The Andrew Oldham Orchestra
(1964) «365 Rolling Stones» (sang, klapping)Med Hapshash and the Coloured Coat
(1969) «Western Flier» (piano, gitar, munnspill)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brian Jones – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brian Jones på Internet Movie Database
(sv) Brian Jones i Svensk Filmdatabas
(da) Brian Jones på Filmdatabasen
(da) Brian Jones på Scope
(fr) Brian Jones på Allociné
(en) Brian Jones hos The Movie Database
(en) Brian Jones på Discogs
(en) Brian Jones på MusicBrainz
(en) Brian Jones på Songkick
(en) Brian Jones på AllMusic | Lewis Brian Hopkin Jones (født 28. februar 1942 i Cheltenham i Gloucestershire, død 3. juli 1969 i Hartfield i Sussex) var en britisk musiker best kjent som grunnleggeren og den opprinnelige lederen av The Rolling Stones. | 2,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balansert_m%C3%A5lstyring | 2023-02-04 | Balansert målstyring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bedriftsøkonomi', 'Kategori:Forretningsstrategi', 'Kategori:Ledelse'] | Balansert målstyring (BMS) er det norske begrepet for strategi- og ytelsesmålingsverktøyet «Balanced scorecard».
De seneste årene har balansert målstyring vært et av de ledelsessystemene som har hatt størst fremgang og tyngde globalt innen både offentlig og privat sektor. Konseptet ble første gang lansert på starten av 1990-tallet av to amerikanske akademikere, Robert S. Kaplan og David P. Norton. Ledelsessystemet er omtalt og klassifisert av Harvard Business School som et av de viktigste tilskuddene innen ledelseslitteraturen de siste 75 årene.Balansert målstyring slik det fremstår i dag, baseres på et flerdimensjonalt rammeverk for å kunne implementere og ytelsesmåle vedtatte strategier på alle nivåer i en organisasjon.
| Balansert målstyring (BMS) er det norske begrepet for strategi- og ytelsesmålingsverktøyet «Balanced scorecard».
De seneste årene har balansert målstyring vært et av de ledelsessystemene som har hatt størst fremgang og tyngde globalt innen både offentlig og privat sektor. Konseptet ble første gang lansert på starten av 1990-tallet av to amerikanske akademikere, Robert S. Kaplan og David P. Norton. Ledelsessystemet er omtalt og klassifisert av Harvard Business School som et av de viktigste tilskuddene innen ledelseslitteraturen de siste 75 årene.Balansert målstyring slik det fremstår i dag, baseres på et flerdimensjonalt rammeverk for å kunne implementere og ytelsesmåle vedtatte strategier på alle nivåer i en organisasjon.
== Eksterne lenker ==
Balanced Scorecard Collaborative
Bscworld
The Balanced Scorecard Institute | Balansert målstyring (BMS) er det norske begrepet for strategi- og ytelsesmålingsverktøyet «Balanced scorecard». | 2,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kan_Nesser | 2023-02-04 | Håkan Nesser | ['Kategori:Alumni fra Uppsala universitet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kumla kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske krimforfattere', 'Kategori:Vinnere av Glassnøkkelen'] | Håkan Nesser (født 21. februar 1950 i Kumla, Örebro län (Närke)) er en svensk forfatter. Hans kriminalromaner om den svært menneskelige førstebetjenten Van Veeteren og hans medarbeidere er oversatt til mer enn 20 språk.
Nesser vokste opp i Närke, og har arbeidet som lærer på videregående skole i Uppsala, og har gitt ut en lang rekke bøker siden debuten med boken Koregrafen i 1988. Har vært bosatt i New York og senere i London.
| Håkan Nesser (født 21. februar 1950 i Kumla, Örebro län (Närke)) er en svensk forfatter. Hans kriminalromaner om den svært menneskelige førstebetjenten Van Veeteren og hans medarbeidere er oversatt til mer enn 20 språk.
Nesser vokste opp i Närke, og har arbeidet som lærer på videregående skole i Uppsala, og har gitt ut en lang rekke bøker siden debuten med boken Koregrafen i 1988. Har vært bosatt i New York og senere i London.
== Bibliografi ==
=== Førstebetjent Van Veeteren ===
Det grovmaskige nätet (1993)
Borkmanns punkt (1994)
Återkomsten (1995)
Kvinne med födelsemärke (1996)
Kommissarien och tystnaden (1997)
Münsters fall (1998)
Carambole (1999)
Ewa Morenos fall (2000)
Svalan, katten, rosen, döden (2001)
Fallet G (2003)
De vänsterhäntas förening, roman där både Van Veeteren och Barbarotti medverkar (2018) - norsk utgave: De venstrehendtes forening (2019)
=== Andre ===
Koreografen (1988)
Barins triangel (1996)
Ormblomman från Samaria, kriminalnovelle (1997)
Kim Novak badade aldrig i Genesarets sjö (1998)
Flugan och evigheten (1999)
Kära Agnes! (2002)
och Piccadilly Circus ligger inte i Kumla (2002)
Skuggorna och regnet (2004)
Från Doktor Klimkes horisont (2005)
Sanningen i fallet Bertil Albertsson? (2008) (Handler om mordgåten i «Kim Novak badade aldrig i Genesarets sjö»
Maskarna på Carmine Street (2009)
Villrosen (1999)
Hur jag tillbringar mina dagar och mina nätter, novelle (2010)
Himmel över London, experimentroman (2011)
Herr Kadar, novelle (2012)
Levande och döda i Winsford (2013)
Straff, roman (2014)
Elva dagar i Berlin, roman (2015)
Nortons filosofiska memoarer, hundebok (2016)
Eugen Kallmanns ögon, roman (2016)
=== Barbarotti-serien ===
Människa utan hund (2006) - norsk utgave: Menneske uten hund (2006)
En helt annan historia (2007) - norsk utgave: En helt annen historie (2007)
Berättelse om herr Roos (2008) - norsk utgave: Beretningen om herr Roos (2009)
De ensamma (2010) - norsk utgave: De ensomme (2011)
Styckerskan från Lilla Burma (2012) - norsk utgave: De sørgende (2013)
De vänsterhäntas förening, roman där både Van Veeteren och Barbarotti medverkar (2018) - norsk utgave: De venstrehendtes forening (2019)
Den sorgsne busschauffören från Alster (2020) - norsk utgave: Den sørgmodige bussjåføren fra Alster (2020)
== Priser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Håkan Nesser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Håkan Nesser – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Håkan Nesser på Internet Movie Database
(sv) Håkan Nesser i Svensk Filmdatabas
(da) Håkan Nesser på Filmdatabasen
(fr) Håkan Nesser på Allociné
(en) Håkan Nesser på AllMovie
(en) Håkan Nesser hos The Movie Database
(en) Håkan Nesser på Discogs
(en) Håkan Nesser på MusicBrainz
(en) Håkan Nesser på Facebook | Håkan Nesser (født 21. februar 1950 i Kumla, Örebro län (Närke)) er en svensk forfatter. | 2,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Systemdynamikk | 2023-02-04 | Systemdynamikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kybernetikk', 'Kategori:Systemteori'] | Systemdynamikk er et sett med konseptuelle verktøy som muliggjør forståelse av strukturen og dynamikken i komplekse systemer. Eksempel på slike systemer kan være global befolkningsutvikling, klimaendringer, store organisasjoner, etc. Et fokus i systemdynamikk er tilbakekobling i systemene og hvordan dette kan bryte med beslutningstagernes intuisjon. Modellene brukes også gjerne til å vise hvordan svingninger i for eksempel pris eller produktivitet, som gjerne tilskrives eksterne forhold, for eksempel børs og lønnsoppgjør, egentlig kan forklares utfra systemets indre dynamikk.
Systemdynamikk brukes ofte i utviklingen av formelle datamodeller for simulering av tiltak og langsiktig utvikling i komplekse systemer. Ut ifra dette vil systemdynamikk kunne oppfattes som et verktøy for langsiktig læring og testing av strategier i en simulert, og således risikofri verden. Dette omtales ofte som en «management flight simulator».
I tillegg til matematiske formuleringer benyttes «Stock and Flow» diagram som gir en god oversikt over modellers struktur. Dette gjør dynamiske modeller tilgjengelige for folk som strever med matematikken. Et fåtall symbol er tilstrekkelige til å illustrere all dynamiske system. Dette gjør systemdynamikk til et godt pedagogisk verktøy og det gjøre det enklere å samarbeide og formulere tverrfaglige modeller.
Fagfeltet har sin opprinnelse fra Massachusetts Institute of Technology i USA, hvor Jay Forrester anses å være fagfeltets grunnlegger. Begrep og verktøy er beslektet med ingeniørfaget kontrollteori, også kalt kybernetikk.
I Norge tilbys det en mastergrad i systemdynamikk ved Universitetet i Bergen.
| Systemdynamikk er et sett med konseptuelle verktøy som muliggjør forståelse av strukturen og dynamikken i komplekse systemer. Eksempel på slike systemer kan være global befolkningsutvikling, klimaendringer, store organisasjoner, etc. Et fokus i systemdynamikk er tilbakekobling i systemene og hvordan dette kan bryte med beslutningstagernes intuisjon. Modellene brukes også gjerne til å vise hvordan svingninger i for eksempel pris eller produktivitet, som gjerne tilskrives eksterne forhold, for eksempel børs og lønnsoppgjør, egentlig kan forklares utfra systemets indre dynamikk.
Systemdynamikk brukes ofte i utviklingen av formelle datamodeller for simulering av tiltak og langsiktig utvikling i komplekse systemer. Ut ifra dette vil systemdynamikk kunne oppfattes som et verktøy for langsiktig læring og testing av strategier i en simulert, og således risikofri verden. Dette omtales ofte som en «management flight simulator».
I tillegg til matematiske formuleringer benyttes «Stock and Flow» diagram som gir en god oversikt over modellers struktur. Dette gjør dynamiske modeller tilgjengelige for folk som strever med matematikken. Et fåtall symbol er tilstrekkelige til å illustrere all dynamiske system. Dette gjør systemdynamikk til et godt pedagogisk verktøy og det gjøre det enklere å samarbeide og formulere tverrfaglige modeller.
Fagfeltet har sin opprinnelse fra Massachusetts Institute of Technology i USA, hvor Jay Forrester anses å være fagfeltets grunnlegger. Begrep og verktøy er beslektet med ingeniørfaget kontrollteori, også kalt kybernetikk.
I Norge tilbys det en mastergrad i systemdynamikk ved Universitetet i Bergen.
== Eksterne lenker ==
Systemdynamikk-sider hos Universitetet i Bergens | Systemdynamikk er et sett med konseptuelle verktøy som muliggjør forståelse av strukturen og dynamikken i komplekse systemer. Eksempel på slike systemer kan være global befolkningsutvikling, klimaendringer, store organisasjoner, etc. | 2,637 |
null | 2023-02-04 | Gruppevare | null | null | null | Gruppevare er en fellesbetegnelse på programvare som har til hensikt å muliggjøre samarbeid og kommunikasjon i grupper ved hjelp av informasjonsteknologi. Eksempler på dette kan være e-post, felles elektronisk kalender, arbeidsflyt-systemer og chat-systemer. | 2,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_Lumi%C3%A8re | 2023-02-04 | Brødrene Lumière | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Filmpionerer', 'Kategori:Franske oppfinnere', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Besançon', 'Kategori:Personer fra Lyon', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Brødrene Lumière, bestående av Auguste (født 19. oktober 1862, død 10. april 1954) og Louis Lumière (født 5. oktober 1864, død 6. juni 1948), var to franske oppfinnere og forskere. De er særlig kjent for verdens første filmfremviser, den såkalte kinematografen, som ble demonstrert i 1895. De foretok også avgjørende eksperimenter innen fargefotografi og utviklet autokrommetoden.
| Brødrene Lumière, bestående av Auguste (født 19. oktober 1862, død 10. april 1954) og Louis Lumière (født 5. oktober 1864, død 6. juni 1948), var to franske oppfinnere og forskere. De er særlig kjent for verdens første filmfremviser, den såkalte kinematografen, som ble demonstrert i 1895. De foretok også avgjørende eksperimenter innen fargefotografi og utviklet autokrommetoden.
== Liv og arbeid ==
Brødrene Lumière ble født i den franske byen Besançon og vokste opp i Lyon hvor familien flyttet i 1870.
Faren, Antoine, var maler og fotograf, og etablerte et studio i Lyon. Begge brødrene begynte å arbeide for faren, og familiebedriften vokste. Familiebedriften omfattet i 1894 en fabrikk med 300 ansatte som produserte fotografiske plater.
Brødrene Lumière ble utfordret av sin far til å lage et apparat som kombinerte levende bilder med projeksjon. Den 13. februar 1894 fikk de patent på et kombinert filmkamera og fremviser, og den 22. mars 1895 etter arrangerte de en privat filmvisning. Den første forestillingen for et betalende publikum fant sted 28. desember i Paris, på Grand Café i Boulevard des Capucines.
Brødrene mente at deres oppfinnelse ikke hadde noen fremtid, men grunnla likevel det mest kjente fotografiske firmaet i Frankrike og fortsatte å eksperimentere med film resten av livet, deriblant med widescreen og fargefilm. De har fått hver sin stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Filmografi (utvalg) ==
1895 – L'Arrivée d'un Train en Gare de la Ciotat
== Eksterne lenker ==
(en) Frères Lumière – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Auguste and Louis Lumière – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brødrene Lumière på Internet Movie Database
(en) Louis Lumière på Internet Movie Database
(en) Auguste Lumière på Internet Movie Database
(fr) Tidlige kortfilmer på Institut Lumière | Brødrene Lumière, bestående av Auguste (født 19. oktober 1862, død 10. | 2,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jel%C3%B8ya | 2023-02-04 | Jeløya | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1943', "Kategori:Moss' historie", 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Ratrinnet', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Østfold', 'Kategori:Øyer i Moss', 'Kategori:Øyer i Oslofjorden'] | Jeløya er en øy i Moss kommune. Den er en av de største øyene i Ytre Oslofjord, den er egentlig en halvøy hvor det er gravd ut en kanal mellom Værlebukta og Mossesundet. Den er cirka en mil lang og vel 4 kilometer bred, og vel 19 kvadratkilometer stor.
Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Verlebukta. Ut fra den sørvestlige delen ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløya ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sonsbukta og øya Gjøva. Øyas høyeste punkt er Rambergåsen, 140,2 meter over havet.Fram til 1946 var Jeløy herred en egen kommune.
Jeløya har vel 11 000 innbyggere.
| Jeløya er en øy i Moss kommune. Den er en av de største øyene i Ytre Oslofjord, den er egentlig en halvøy hvor det er gravd ut en kanal mellom Værlebukta og Mossesundet. Den er cirka en mil lang og vel 4 kilometer bred, og vel 19 kvadratkilometer stor.
Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Verlebukta. Ut fra den sørvestlige delen ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløya ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sonsbukta og øya Gjøva. Øyas høyeste punkt er Rambergåsen, 140,2 meter over havet.Fram til 1946 var Jeløy herred en egen kommune.
Jeløya har vel 11 000 innbyggere.
== Etymologi ==
Det gammelnorske navnet på øya var Jalund og Jǫlund. Bjorvand og Lindeman mener dette kommer av urnordisk *elundu «skum, brenning», som igjen kommer av en germansk stamme *elund- < *elwund-, som settes i forbindelse med den urindoeuropeiske roten *h₁el-. De antar at øya har fått navnet fordi den lå utsatt til for uvær.
== Historie ==
Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløya forbundet med fastlandet via Værlesanden. 6. november 1855 ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i Oslofjorden, som fra da av kunne seile gjennom det nyetablerte Mossesundet på vei nordover og sørover.
Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebro, seinere ei svingbro, og siden 1957 ei «klaffebro». Den har vært stengt siden midten av 1970-åra. Den ble sveiset igjen i 1975.
Grensene til Moss by ble i løpet av 1800-tallet trukket inn på Jeløya forbi kanalen. Før sammenslåingen av kommunene Jeløy og Moss i 1943 gikk grensa ved Gimleveien på Jeløya. Bystrøka og industribedriftene Moss Glassverk og Moss værft og dokk lå i Moss kommune, men geografisk på Jeløya.
Fram til 1943/1946 ga Jeløya navn til Jeløy kommune, som også omfattet Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller «Vassbygda» som er et tidligere navn. Kommunen ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde ved sammenslåingen 4 243 innbyggere.
Fra innføringen av formannskapsloven i 1837 ble kommunen kalt Moss landsogn. En del av sognet med 340 innbyggere ble allerede i 1840 overført til Moss. 1. januar 1876 ble en ny del med 631 beboere overført fra Moss landsogn til Moss. 1. juli 1925 skjedde den siste grensereguleringen før sammenslåingen, da en del med 30 innbyggere ble overført til Moss.
I dag har Jeløya blant annet følgende boområder: Framnes, Grimsrød, Tronvik, Refsnes, Hoppern, Orkerød (Ramberg og Balaklava), Krossern, Rosnes og Nes.
== Naturområder og strender ==
Jeløya har en av landets rikeste floraer, med blant annet blåveis og misteltein. På øya finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen. Øya har flotte turområder med sine alleer og omfattende sti-systemer, herunder kyststien.
Strandsonen er ubebygd rundt det meste av øya, slik at det er mulig å gå uhindret til fots rundt store deler av øya, der det ikke er for kupert. Det er en rekke lett tilgjengelige strender over hele øya, slik at det nesten alltid finnes en strand som er skjermet for dagens vær og vind. Blant de mest populære strendene er Sjøbadet (like ved kanalen på jeløysiden), Tronvikstranda, Fiskestranda, Albybukta, Bredebukt, Reierstranda og Refsnesstranda. Sjøbadet fikk i 2012 tildelt Blått flagg-sertifisering som eneste strand i Østfold. Sjøbadet, Tronvikstranda, Reier og Alby har sandbunn. Reierstranda er svært langgrunn og småbarnvennlig. Tronvikstranda har senere også fått tildelt blått flagg.
På grunn av Jeløyas geologi er det store klipper, Rambergnebba, på vestsiden av øya, ca. en km nord for Refsnesstranda. Dette er et populært sted å hoppe fra med høyder på 6, 8, 15 og 21 meter. Det er litt kronglete å komme seg til Rambergnebba og de fleste tar båtveien for å komme seg dit.
== Severdigheter, gallerier m.v. ==
Herregårdslandskapet på Jeløy er sjeldent i Norge. På øya ligger en rekke større gårdsanlegg med lange alleer som fører opp til gårder som Reier, Alby, Grønli, Torderød og Kubberød. Torderød eies av Moss kommune hvor det arrangeres omvisninger i sommerhalvåret. En annen gård, Grimsrød, som nå er gjort om til boliger, huset Edvard Munch i en del år rundt første verdenskrig.
Jeløya er kjent for lange strender, verneverdige kulturlandskap, båtliv og kunstgalleriet Galleri F 15. På Alby finnes også glassblåser, butikk, cafe og det såkalte naturhuset som er landskapsvernsenter med bilder og modell av området. Alby har parkeringsmuligheter og er et utgangspunkt for turer.
I den senere tid er nabogården Røed etablert som et kombinert kunst- og kultursenter. Her finnes blant annet Galleri Kvinnelist, gitarmaker, cafe. Om sommeren arrangeres det konserter i hagen til hovedhuset. Låven på gården brant ned i 2010. Den bygges nå opp igjen som et kulturhus og skal stå ferdig våren 2012. På Refsnes ligger dessuten Hotell Refsnes Gods, som er et kurshotell med et velrenommert kjøkken. Jeløy radio er også et konferansehotell som er bygget opp de senere årene, beliggende midt inne i Søndre Jeløy landskapsvernområde.
Gullholmen er en øy som ligger rett vest for Jeløy radio. På øya er det et gammelt fyr med fyrvokterens gamle bolig. Husene kan leies ut ved henvendelse til Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr.
På Jeløy er det en rekke båthavner og en stor del av innbyggerne har båt. Søly båthavn (seilbåter), Fiske båthavn (større motorbåter), Betongen (snekker, mindre motorbåter) og Tronvik (ingen havn, men båtplasser på land) (små motorbåter). Majoriteten av båtene i parentes.
== Geologi ==
Geologisk hører Jeløya til Oslofeltet og består av lavabergarter fra permtida. Fra samme periode er flere øyer sørover i Oslofjorden, som Revlingen, Kollen, Eldøya, Missingene og Søsterøyene.
Den største norske morenen fra istidens slutt, raet, går over Jeløya, mot øst går Raet over Moss og Rygge og fortsetter gjennom Sverige til Finland. Mot vest krysser Raet Oslofjorden for å fortsette vestover langs kysten gjennom Vestfold og Sørlandet. Rullesteinstrender med runde morenestein er spor etter morenen.
== Skoler og idrett ==
I 1906 ble Jeløy folkeskole bygd ved Torderød gård. Skolen ble nedlagt på begynnelsen av 1970-årene og omgjort til skole for barn med særskilte behov og/eller psykiske utviklingshemninger. Jeløy skole er idag en egen avdeling på Bytårnet skole i Moss. Jeløya har i dag tre kommunale barneskoler, Ramberg, Reier og Refsnes og en ungdomsskole, Hoppern, samt en privat barne- og ungdomsskole, Liljedal. I 1974 opprettet Frelsesarmeen Jeløy Folkehøyskole, som ligger på Framnes.
Jeløyas største idrettslag er Sprint-Jeløy, med vekt på fotball. A-laget spiller i 4. divisjon. Klubben var opprinnelig medlem av Arbeidernes Idrettsforbund og holdt til i Bråtengata og rundt Moss Glassverk. Restaurant Varden var fram til 1960-åra stammstedet for klubben. I dag huser den tidligere restauranten Galleri Varden. Tronvik FK spiller i 5. divisjon og har kallenavnet "Jervane".
Moss Seilforening holder til ved Søly båthavn, sør på øya.
Moss Tennisklubb holder til på Ramberg og Moss Roklubb bruker Værlebukta med klubbhus på Rossnes. Det var tidligere en hoppbakke på Hoppern, derav navnet.
== Andre kuriositeter ==
Dagen Kanalen ble gravd ut, 6. november, er dagen Jeløya gikk fra å være en halvøy til å bli en øy. Dagen blir omtalt som Jeløyas nasjonaldag. «Jeløyas nasjonalsang» er ikke veldig kjent, men den eksisterer.
Jeg vil synge om en ø
Bundet in av dybblaa sjø
Smilende i sommerbris
Oslofjordens paradisHerav kommer Jeløyas kallenavn, "Oslofjordens perle".
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ørnulf Ree: Varna skipreide: Mot bakgrunn av almen norsk historie. (1947)
Eva Ramm og Trygve Alfarnæs: Jeløy-vandringer. (1980)
Leif T. Andressen og Nils Johan Ringdal: Moss bys historie. (1989–1994)
Edmund Schilvold: For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle. (2006)
== Eksterne lenker ==
(en) Jeløya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jeløya er en øy i Moss kommune. Den er en av de største øyene i Ytre Oslofjord, den er egentlig en halvøy hvor det er gravd ut en kanal mellom Værlebukta og Mossesundet. | 2,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvark | 2023-02-04 | Kvark | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Elementærpartikler'] | Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag. Kvarker regnes for punktformige elementærpartikler. De opptrer aldri alene, men danner par eller tripletter som kan observeres i detektorer. Protoner og nøytroner består av tre kvarker hver. Elektroner består ikke av kvarker.
Navnet kvark (engelsk quark) ble introdusert av Murray Gell-Mann ut fra et sitat i Finnegans Wake av James Joyce: «Three quarks for Muster Mark!»
| Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag. Kvarker regnes for punktformige elementærpartikler. De opptrer aldri alene, men danner par eller tripletter som kan observeres i detektorer. Protoner og nøytroner består av tre kvarker hver. Elektroner består ikke av kvarker.
Navnet kvark (engelsk quark) ble introdusert av Murray Gell-Mann ut fra et sitat i Finnegans Wake av James Joyce: «Three quarks for Muster Mark!»
== Typer og egenskaper ==
Hittil er seks typer kvarker eksperimentelt påvist, og ingen eksperimenter tyder på at det finnes flere enn disse seks typene.
Eller, for enkelhets skyld, d u s c b t. For hver av disse finnes det en tilhørende antipartikkel.
d- og u-kvarkene bygger opp de partiklene som materien vi omgås til daglig består av, nemlig protoner og nøytroner, partiklene som bygger opp atomkjernene. Hver partikkel består av tre kvarker. Nøytronet er bygd opp av udd, og protonet av uud.
== Kvark-gluon-plasma ==
Det har som nevnt innledningsvis vært generell enighet om at kvarker ikke kan eksistere fritt. Likevel lager man nå modeller hvor dette kan være mulig i nøytronstjerner. Kvarkene er ikke helt frie, da de er avgrenset til det indre av stjerna. Kvarkene, og de partiklene som fungerer som bærere av kreftene mellom dem, gluonene, vil i en slik modell sammen danne et plasma som har fått det karakteristiske navnet Kvark-gluon-plasma. | Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag. Kvarker regnes for punktformige elementærpartikler. | 2,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Libanon | 2023-02-04 | Libanon | ['Kategori:33°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Levanten', 'Kategori:Libanon', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1943'] | Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landet grenser til Syria i nord og øst og mot Israel i sør. Libanon er etter tradisjonen ett av de femten landene som refereres til som menneskehetens vugge.
Beirut er hovedstaden i Libanon.
I årene 1978 til 1998 var norske FN-styrker forlagt i Sør-Libanon som en del av FNs fredsbevarende styrker i Libanon (UNIFIL) og (UNTSO).
Libanon er et fattig og uutviklet land.
| Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landet grenser til Syria i nord og øst og mot Israel i sør. Libanon er etter tradisjonen ett av de femten landene som refereres til som menneskehetens vugge.
Beirut er hovedstaden i Libanon.
I årene 1978 til 1998 var norske FN-styrker forlagt i Sør-Libanon som en del av FNs fredsbevarende styrker i Libanon (UNIFIL) og (UNTSO).
Libanon er et fattig og uutviklet land.
== Etymologi ==
Navnet Libanon har rot i det semittiske ordet lbn som betyr «hvit». Det er sannsynligvis en referanse til de de snødekte fjellene som har gitt navn til landet.
== Naturgeografi ==
Landet deler seg inn i fire landskapsregioner som forløper seg parallelt med kysten:
Den smale og steile kyststripen, som utvider seg i nord og sør
De sterkt kløftete Libanonfjellene som er rett i overkant av 3 000 meter på det høyeste
Den fruktbare Bekaadalen, som på tross av at den ligger i regnskyggen av Libanonfjellene likevel er meget fruktbar (vindyrking) på grunn av vanning
Den tørre Antilibanon-fjellkjeden og Hermonfjellet, som danner grensen mot Syria
=== Klima ===
På samme måte som landskapene i Libanon er forskjellige, er også klimaet svært forskjellig. Ved kysten er det middelhavsklima med tørre og varme somrer og fuktige og regnrike vintrer. I fjellene er det et utpreget fjellklima, der det meste av nedbøren om vinteren faller som snø. Ved grensen mot Syria er det et tørt steppeklima, mens overgangen til ørkenklima danner seg i det sørlige Syria og Jordan. I Beirut ligger dagtemperaturen gjennomsnittlig på 18 °C i januar og 30 °C i juli og august. I desember er det gjennomsnittlig elleve regndager i Beirut, mens august er aldeles tørr.
== Demografi ==
Libanon hadde cirka 6,85 millioner innbyggere i 2019. Nesten alle er av arabisk opprinnelse. I landet finnes det også tallrike minoriteter fra armenere, kurdere og tyrkiske folkegrupper som tyrkere og mesjetere osv.
=== Eksil-libanesere ===
Det finnes flere libanesere i utlandet enn det finnes libanesere i Libanon. Anslagene går opp til 15 millioner. Den største gruppen av eksil-libanesere finnes i Brasil (opp til 7 millioner), mens det også finnes store grupper i USA, Canada, Australia, Mexico, Colombia, Venezuela og Argentina, samt i Frankrike og Kypros. Langt de fleste eksil-libanesere tilhører den kristne befolkningsgruppen.
=== Språk ===
I Libanon snakker nesten alle arabisk, de opprinnelige innbyggerne den libanesisk-syriske dialekten, mens palestinerne bruker sin palestinske dialekt. Mindre grupper bruker også armensk, kurdisk og andre språk som hjemmespråk.
Fransk har tradisjonelt vært brukt som hjelpespråk og har offisiell status, og spesielt har franskkunnskapene vært gode i den kristne delen av befolkningen. Fransk kan brukes som offisielt språk når det er angitt ved lov. Alle vei- og gateskilt har tekst på arabisk og fransk. I dag øker engelskkunnskapene blant både kristne og muslimer.
=== Religion ===
Det har ikke vært foretatt noen folketelling i Libanon siden 1932. På dette tidspunktet utgjorde de ulike kristne gruppene til sammen et knapt flertall. I dag er det sannsynligvis en betydelig overvekt av muslimer. Årsaksforholdet er komplisert, men de kristne har i etterkrigstida både hatt lavere fødselshyppighet og en høyere utvandringsrate.
Anslag:
50 % muslimer (imamitter, sunnitter);
45 % kristne (maronitter, gresk-ortodokse, armenere o.a.);
5 % drusere.Andre anslag, eksempelvis Wikipedias engelskspråklige artikkel, opererer med 55 % muslimer og 45 % kristne. De maronittiske kristne er konsentrert i fjellområdet innenfor Beirut, kalt Libanon-fjellet. Sjia-muslimene er konsentrert i Sør-Libanon og i Bekaa-dalen.
== Historie ==
Okkupanter kom og gikk i Libanon gjennom første halvdel av 1900-tallet: tyrkere, franskmenn og briter. Først i 1946 ble Libanon selvstendig.
Fem hovedprovinser har vært dominert av ulike etniske grupper med utstrakt selvstyre helt opp til vår tid: drusere, maronitter, sjiaer, sunnier og de ulike militsgruppene sprunget ut av disse igjen.
I 1975 brøt borgerkrigen ut. De maronittiske militsene utgjorde Den libanesiske front, og palestinske grupperinger dannet Den nasjonale bevegelse sammen med det drusiske sosialistpartiet og andre libanesiske venstregrupperinger.
Da den kristne falangist-militsen beleiret palestinske flyktningleirer i 1976, gikk PLO aktivt inn i krigen. I januar samme år sendte Syria en syrisk-palestinsk styrke inn i Libanon, og i april 1976 var det de kristne maronittene som bad om hjelp fra Syria.
Kampene i Libanon blusset opp igjen i 1977 da druser-lederen Kamal Jumblatt ble myrdet, og druserne hevnet drapet med massakre i kristne landsbyer.
Urolighetene fortsatte til tross for at FN satte inn fredsstyrken UNIFIL i 1978.
Fire år senere marsjerte israelske styrker tvers igjennom FN-styrkene og stanset ikke før de nådde Beirut. Målet var å bombe PLO ut av Libanon.
Maronittene sluttet seg til de israelske soldatene, mens sunni-militsen Mourabitoun og sjia-militsen Amal kjempet mot dem sammen med PLO. Etter to måneder trakk PLO seg ut og flyttet hovedkvarteret til Tunis.
Kampene i Sør-Libanon tok slutt da Israel trakk seg helt ut i 2000. Men Syria trosset FN og beholdt sine 35 000 soldater i landet og sin utstrakte innflytelse over den politiske utviklingen. I praksis ble det ikke truffet noen viktige beslutninger i Libanon uten at Syria hadde godkjent dem.
Syria har okkupert deler av Libanon i 25 år og har hatt en sterk innflytelse på politikken der.
Ifølge Taif-avtalen fra 1989 skulle de syriske troppene trekke seg tilbake til Beka'a-dalen i Øst-Libanon etter at en del grunnlovsreformer var gjennomført i Libanon. De ble gjennomført i 1993, men syrerne ble stående. I det siste har syrerne riktig nok trukket seg tilbake fra kontrollposter i Beirut og langs hovedveien Beirut-Damaskus.
14. februar 2005 ble den tidligere libanesiske statsministeren Rafik al-Hariri drept i en bombeeksplosjon i Beirut sammen med 14 andre. Det ble av mange antatt at Syria sto bak attentatet. Regjeringen gikk av to uker etter attentatet. Statsminister Omar Karami og hans kabinett ga etter for de massive gateprotestene. Libanons president Emile Lahoud tok selv på seg oppgaven med å få dannet en ny regjering. Demonstrantene forlangte president Lahouds avgang. Han var kjent som Syria-vennlig, og massene og opposisjonen ville ikke ha en slik regjering.7. mai til 14. mai 2008 var det uroligheter i Libanon.
== Politikk og administrasjon ==
Statsform: Republikk siden 1926. Forfatningen av 1926 ble til slutt endret i 1999.
Parlament med 128 medlemmer (halvparten kristne og muslimer) og valg hvert fjerde år.
Statsoverhodet må være maronittisk kristen, mens regjeringssjefen må være sunnimuslim, og parlamentslederen må være sjiamuslim.
Valg av nytt statsoverhode skjer hvert sjette år gjennom parlamentet (ingen umiddelbare gjenvalg). Stemmerettsalder er 21 år.
=== Politiske partier ===
Etter valget den 27. august og 3. september 2000:
maronittiske katolske 34 av 128 plasser (1996: 34)
Sunnimuslimer 27 (27)
Sjiamuslimer 27 (27)
Gresk-ortodokse 14 (14)
Drusere 8 (8)
gresk-melkitiske katolikker 8 (8)
Armenisk-orthodokse 5 (5)
Alawitter 2 (2)
armenske katolikker 1 (1)
Protestanter 1 (1)
Andre 1 (1)
=== Administrativ inndeling ===
=== Menneskerettigheter ===
Libanon har fengselsstraff inntil ett år for homofili.
== Næringsliv ==
1000 libanesiske pund = 6 kroner. I tillegg er amerikanske dollar i utstrakt bruk.
Import18,2% næringsmiddelvarer, 21,8 % maskiner og elektrovarer, 8,9 % transportmidler, 12,0 % kjemiske produkter, 17,6 % mineralråvarer, 6,1 % metaller og -produkter, 5,7 % tekstiler, 6,8 % edel- og halvedelsteiner.
Eksport18,8 % næringsmiddelvarer, 17,8 % smykkevarer, 14,9 % kjemiske produkter, 10,5 % maskiner og elektroutstyr, 8,8 % metaller og -produkter, 7,4 % papir og -produkter.
Den strenge bankfortroligheten i Libanon ligger også i tilnavnet «Østens Sveits».
== Samfunn ==
=== Helligdager ===
Nasjonaldag: 22. november og Qana-dag: 18. april
== Statistikk ==
Flyktninger: 783 200, derav 676 500 palestinere.
Fødselsrate 1999: 2,3 %.
Dødsrate 1999: 0,6 %.
Spedbarnsdødelighet (av 1000 levendefødte): 1960: 85; 1970: 50; 1990: 10; 1997: 9; 1998: 9
Barnedødelighet 1999: 0,8 %
Voksen analfabetisme: (> 15 år) i %: 1970: 6; 1980: 4; 1990: 2; 1995: 1; 1997: 1; 1998: 1
=== Største byer ===
Beirut (Hovedstad) – 1 500 000 innbyggere
Tripoli – 200 000 innbyggere
Zahle – 200 000 innbyggere
Sidon – 100 000 innbyggere
Tyr – 70 000 innbyggere
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Byen Aanjar
Byen Baalbek
Byen Jbeil (Byblos)
Byen Tyr
Qadishadalen og Guds sederskog (Horsh Arz el-Rab)Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Al-Zajal, poesi
2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis
== Se også ==
Université Saint-Joseph
Midtøsten-konflikten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lebanon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) لبنان / Liban – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
L'Orient-Le Jour – uavhengig franskspråklig avis
Le Conseil Constitutionnel – Det libanesiske konstitusjonsrådet
Turistdepartementet Arkivert 7. januar 2019 hos Wayback Machine.
Libanons ambassade i Washington D.C.
Reiseinformasjon og advarsler for utlandet på tysk
Daily Star – libanesisk avis på engelsk Arkivert 20. september 2020 hos Wayback Machine.
Internettradioer i Libanon Arkivert 26. juni 2004 hos Wayback Machine.
Libanon – foto og reisetips på tysk Arkivert 30. juni 2004 hos Wayback Machine.(no) Statistikk og andre data om Libanon i FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no | | innbyggernavn = Libaneser, libanesisk | 2,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cecilie_Dahl | 2023-02-04 | Cecilie Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1863', 'Kategori:Fødsler i 1789', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jordmødre', 'Kategori:Personer fra Luster kommune'] | Cecilie Dahl (født 1789, død 1863) var den første offentlig ansatte jordmoren i Sogn.
Hun ble ansatt 1. november 1822, og var jordmor for Vik og Lavik frem til sin død.
Cecilie Dahl var husmannsdatter fra Mobakken i Hafslo, og ble utdannet ved jordmorskolen i Christiania i 1819–20.
Hun giftet seg med kobberslager Ole Dahl i 1822.
Ekteparet flyttet deretter til Vik i Sogn, hvor Cecilie Dahl ble ansatt som jordmor.
| Cecilie Dahl (født 1789, død 1863) var den første offentlig ansatte jordmoren i Sogn.
Hun ble ansatt 1. november 1822, og var jordmor for Vik og Lavik frem til sin død.
Cecilie Dahl var husmannsdatter fra Mobakken i Hafslo, og ble utdannet ved jordmorskolen i Christiania i 1819–20.
Hun giftet seg med kobberslager Ole Dahl i 1822.
Ekteparet flyttet deretter til Vik i Sogn, hvor Cecilie Dahl ble ansatt som jordmor.
== Eksterne lenker ==
Cecilie Dahl (1789–1863) – den første jordmoren i Vik | Cecilie Dahl (født 1789, død 1863) var den første offentlig ansatte jordmoren i Sogn. | 2,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/49er | 2023-02-04 | 49er | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Entypejoller', 'Kategori:Joller', 'Kategori:Olympiske klasser i seiling'] | 49er er en tomanns skiffjolle. Den ble konstruert av Julian Bethwaite, og ble valgt som olympisk klasse av Det internasjonale seilforbundet (ISAF) etter en konkurranse hvor ISAF ønsket nytt liv i seilsporten. Den har vært olympisk klasse siden sommer-OL i Sydney i 2000, og ble en umiddelbar suksess. Mannskapet deler oppgavene mellom seg; rormannen tar taktiske og strategiske valg, og gasten trimmer seilene. Begge har trapes som benyttes for å holde båten flat i mye vind. 49eren er lillesøster til Skiff 18, og storesøster til 29er. 49erFX er en utgave med litt mindre seil (storseil 13,8 kvadratmeter) som er OL-klasse for kvinner.
| 49er er en tomanns skiffjolle. Den ble konstruert av Julian Bethwaite, og ble valgt som olympisk klasse av Det internasjonale seilforbundet (ISAF) etter en konkurranse hvor ISAF ønsket nytt liv i seilsporten. Den har vært olympisk klasse siden sommer-OL i Sydney i 2000, og ble en umiddelbar suksess. Mannskapet deler oppgavene mellom seg; rormannen tar taktiske og strategiske valg, og gasten trimmer seilene. Begge har trapes som benyttes for å holde båten flat i mye vind. 49eren er lillesøster til Skiff 18, og storesøster til 29er. 49erFX er en utgave med litt mindre seil (storseil 13,8 kvadratmeter) som er OL-klasse for kvinner.
== De olympiske leker ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
International 49er Class website | 49er er en tomanns skiffjolle. Den ble konstruert av Julian Bethwaite, og ble valgt som olympisk klasse av Det internasjonale seilforbundet (ISAF) etter en konkurranse hvor ISAF ønsket nytt liv i seilsporten. | 2,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1628 | 2023-02-04 | 1628 | ['Kategori:1628'] | null |
== Begivenheter ==
18. januar – Trondhjemske regiment opprettes første gang
Det første dokumenterte utbrudd fra vulkanen Sangay, Ecuador
10. august – Regalskipet «Vasa» sank, etter å ha seilt ca. 1 500 meter
Byen Kiratpur blir grunnlagt (India)
Det ble etablert myntverk i Christiania, basert på sølv fra gruvene og sølvverket på Kongsberg
Den norske hæren blir grunnlagt av kong Christian IV
== Dødsfall ==
Ming Xi Zong, konge i Mingdynastiet i Kina
23. august – George Villiers, 1. hertug av Buckingham (f. 1592) | == Begivenheter == | 2,645 |
null | 2023-02-04 | Mentor | null | null | null | Mentor (gresk: Μέντωρ, Méntōr; «vis», «rådgiver»)Mentor (n.), Online Etymology Dictionary var sønn av Alkimos. | 2,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neo | 2023-02-04 | Neo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konstruerte språk'] | Neo er et internasjonalt hjelpespråk laget av den belgiske diplomaten Arturo Alfandari (1888 – 1969) og publisert i 1937.
Som mange andre språklagere tok Alfandari utgangspunkt i Esperanto. Han reduserte bruken av for- og etterstavelser, og bygde ut ordforrådet. Ordstammene ble gjort så korte som mulig. I Neo legges det vekt på rytme og vellyd, på bekostning av gjenkjennelighet. Resultatet er at Neo ved første øyekast kan virke like utilgjengelig som Schleyers Volapük fra 1879.
Neo fikk en del oppmerksomhet på 1960-tallet gjennom Alfandaris plastinnbundne bøker på engelsk og fransk. Det er fremdeles mulig å komme over dem i antikvariater. Men det gikk likevel med Neo som med de fleste andre slike språkprosjekter: det overlevde ikke sin skaper.
| Neo er et internasjonalt hjelpespråk laget av den belgiske diplomaten Arturo Alfandari (1888 – 1969) og publisert i 1937.
Som mange andre språklagere tok Alfandari utgangspunkt i Esperanto. Han reduserte bruken av for- og etterstavelser, og bygde ut ordforrådet. Ordstammene ble gjort så korte som mulig. I Neo legges det vekt på rytme og vellyd, på bekostning av gjenkjennelighet. Resultatet er at Neo ved første øyekast kan virke like utilgjengelig som Schleyers Volapük fra 1879.
Neo fikk en del oppmerksomhet på 1960-tallet gjennom Alfandaris plastinnbundne bøker på engelsk og fransk. Det er fremdeles mulig å komme over dem i antikvariater. Men det gikk likevel med Neo som med de fleste andre slike språkprosjekter: det overlevde ikke sin skaper.
== Språkeksempel ==
Fader vår på Neo:
Na Patro ki sar in cel,
siu ta nom santat.
Venu ta regno.
Siu fat ta vol,
asben in cel, as on ter.
Na shakida pan ne diu oje.
E ne pardonu na debos,
as nos pardonar na deberos.
E no ne induku in tentado,
mo ne fridu da mal.
== Se også ==
Planspråk: definisjoner
== Eksterne lenker ==
"Friends of Neo" - Yahoo gruppe
"Amikos de Neo" - Blog om språk Neo | Neo er et internasjonalt hjelpespråk laget av den belgiske diplomaten Arturo Alfandari (1888 – 1969) og publisert i 1937. | 2,647 |
null | 2023-02-04 | JSP | null | null | null | JSP eller JavaServer Pages er et serversidespråk for dynamiske websider basert på Java. | 2,648 |
null | 2023-02-04 | Arturo Alfandari | null | null | null | | fsted = Italia | 2,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KGB | 2023-02-04 | KGB | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:KGB', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Statlige sikkerhetstjenester', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | KGB (fra russisk Комитет государственной безопасности, Komitet gosudarstvennoj bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet») var etterretningstjenesten og sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen. Etter Lavrentij Berijas fall i 1953 ble KGB betegnelsen for Sovjetunionens hemmelige statspoliti, etter NKVD og deretter MGB.
KGB er forgjengeren til SVR (Sluzjba Vnesjnej Razvedki Rossii, norsk: Det russiske utenriks etterretningsvesen), som i desember 1991 ble Den russiske føderasjons utenriksetterretningstjeneste. Innenriksdelen av KGBs oppgaver ble videreført av FSB (Federalnaja Sluzjba Bezopasnosti Rossijskoj Federatsii, norsk: Det russiske føderale etterretningsvesen).
| KGB (fra russisk Комитет государственной безопасности, Komitet gosudarstvennoj bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet») var etterretningstjenesten og sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen. Etter Lavrentij Berijas fall i 1953 ble KGB betegnelsen for Sovjetunionens hemmelige statspoliti, etter NKVD og deretter MGB.
KGB er forgjengeren til SVR (Sluzjba Vnesjnej Razvedki Rossii, norsk: Det russiske utenriks etterretningsvesen), som i desember 1991 ble Den russiske føderasjons utenriksetterretningstjeneste. Innenriksdelen av KGBs oppgaver ble videreført av FSB (Federalnaja Sluzjba Bezopasnosti Rossijskoj Federatsii, norsk: Det russiske føderale etterretningsvesen).
== Historie ==
KGBs første forgjenger var Tsjekaen som ble etablert 19. desember 1917 og erstattet det tsaristiske Okhrana. Tsjekaen gikk gjennom flere navnskifter og omorganiseringer over årene. Det ble blant annet kalt OGPU i 1923, NKGB i 1941 og MGB i 1946. I mars 1953 slo Lavrenti Berija sammen MVD (Innenriksministeriet) og MGB til en organisasjon; MVD. Innen et år var Berija henrettet og MVD ble splittet. Det omorganiserte MVD beholdt sine politi- og lovutøvelsesfullmakter, mens den nye organisasjonen, KGB, tok over ansvaret for indre og ytre sikkerhet og etterretningsfunksjoner. KGB ble underordnet Ministerrådet i Sovjet. 5. juli 1978 ble KGB døpt om til «Sovjetunionens KGB», og dets formann fikk sete i ministerrådet.
KGB ble oppløst da dets sjef, generaloberst Vladimir Krusjkov, brukte KGBs ressurser til å støtte kuppforsøket mot Mikhail Gorbatsjov i august 1991. 23. august 1991 ble Krusjkov arrestert og general Vadim Bakatin ble utnevnt til KGBs formann med mandat til å oppløse Sovjetunionens KGB. 6. november 1991 opphørte KGB offisielt å eksistere. Organisasjonen ble delt i to; FSB fikk ansvaret for indre sikkerhet og SVR for etterretning i utlandet. Federalnaya Sluzhba Bezopasnosti (FSB) er i sine funksjoner i dag svært likt det sovjetiske KGB.
Fra sin opprinnelse var KGB sett på som SUKPs «sverd og skjold». KGB oppnådde en imponerende suksess i de tidlige stadier av sin historie. Den daværende relativt avslappede sikkerheten i land som USA og Storbritannia tillot KGB en enestående mulighet til å trenge inn i fremmede lands etterretningstjenester med sine ideologisk motiverte agenter som for eksempel «Cambridge Five». Cambridge Five var antagelig Sovjetunionens viktigste etterretningskupp og gav landet detaljert kunnskap om blant annet byggingen av USAs første atombombe (Manhattan-prosjektet). Dette skjedde på grunn av velplasserte agenter som Klaus Fuchs og Theodore Hall. KGB oppnådde også suksess i sin jakt på fiender av Sovjetunionen, det være seg grupper som «Hvitegardistene» eller Leo Trotski.
Utenlands og under den kalde krigen hadde KGB suksess med sitt første hoveddirektorat (FHD). Så å si alle sovjetiske ambassader hadde en
avdeling med KGB folk som var tilknyttet residenturet. Lederen ble kalt resident og opptil 50-70 % av ambassadens ansatte hvar tilknyttet KGB. I
mellomkrigstiden klarte KGB å verve mange spioner da særlig i Storbritannia, da Sovjet så Storbritannia som den ledende verdensmakt. De mest betydningsfulle spioner som ble vervet var studenter i universitetsmiljøer som Cambridge. I 1930-årene ble det vervet flere, og en spionring
ble kalt for the magnificent 5 som etter hvert ble en del av maktens menn i regjeringsorganer og sikkerhetstjenester i Storbritannia. Den mest kjente av
disse er Kim Philby som til slutt hoppet av i 1962 og kom seg til Moskva. I løpet av sin karriere i sikkerhetstjenesten i Storbritannia ble han av mange av sine
kollegaer sett på som en av de dyktigste, og mange mente at han var et klart valg til å bli generaldirektør for Mi6 (SIS). Under hans tid som spion anga Philby mange av hans kollegaer og overga en enorm mengde med hemmelige opplysninger til sine kontaktoffiserer fra KGB i London. Under 2. verdenskrig var Anatolij Gorski hans kontakt i London. Hans dekke i den Sovjetiske ambassade i London var ambassaderåd.
I løpet av den kalde krigen, spilte KGB en kritisk rolle i opprettholdelsen av den sovjetiske ettpartistaten gjennom sin undertrykkelse av politiske dissidenter og trakasseringen av kjente systemkritikere som Aleksandr Solzjenitsyn og Andrei Sakharov. Organisasjonen oppnådde også suksesser i sitt utenlandske etterretningsarbeid, med spionasje for å sikre Sovjetunionen informasjon om vestlig vitenskap og teknologi. Et eksempel er den tekniske informasjonen om Concorde-flyet, som Sovjet brukte for å bygge sitt Tupolev Tu-155. KGB hadde agenter som Melita Norwood og klarte også å infiltrere Willy Brandts regjering sammen med det østtyske Stasi. Imidlertid, organisasjonen støtte etterhvert på flere vansker. For eksempel var det et prestisjenederlag da Elizabeth Bentley i USA og Oleg Gordievsky i Storbritannia hoppet av. Dessuten ble det vanskeligere og vanskeligere å rekruttere vestlige agenter på ideologisk grunnlag, særlig etter opprøret i Ungarn i 1956 og den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Dette førte til en svekkelse av KGBs styrke. KGB hadde imidlertid vestlige agenter som CIA-agenten Aldrich Ames, FBI-mannen Robert Hanssen og den norske politikeren og embetsmannen Arne Treholt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
KGB Information Center, Federation of American Scientists | KGB (fra russisk Комитет государственной безопасности, Komitet gosudarstvennoj bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet») var etterretningstjenesten og sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen. Etter Lavrentij Berijas fall i 1953 ble KGB betegnelsen for Sovjetunionens hemmelige statspoliti, etter NKVD og deretter MGB. | 2,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%BCnderskolen | 2023-02-04 | Gründerskolen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1999', 'Kategori:Gründervirksomhet', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Universitetet i Oslo'] | Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom norske universiteter og høyskoler, rettet mot aspirerende gründere. Programmet gir 30 studiepoeng og koordineres av Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Gründerskolen har til hensikt at studenter skal få kunnskap og erfaring med forretningsutvikling i høyteknologiske oppstartsbedrifter.
Programmet er åpent for studenter fra mange forskjellige fagfelt, deriblant; økonomi, ingeniørfag og medisinske fag. Kvinneandelen har vært oppimot 50%.Studentene som tas opp deltar på et tredelt program bestående av:
et forkurs (på vårparten) om oppstartsvirksomhet
et utenlandsopphold (sommer) bestående av et intensivt program med fulltids hospitering i en utenlandsk oppstartsbedrift på dagtid samt kveldsstudier ved et anerkjent universitet
et avsluttende seminar (høst) med prosjektoppgave
| Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom norske universiteter og høyskoler, rettet mot aspirerende gründere. Programmet gir 30 studiepoeng og koordineres av Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Gründerskolen har til hensikt at studenter skal få kunnskap og erfaring med forretningsutvikling i høyteknologiske oppstartsbedrifter.
Programmet er åpent for studenter fra mange forskjellige fagfelt, deriblant; økonomi, ingeniørfag og medisinske fag. Kvinneandelen har vært oppimot 50%.Studentene som tas opp deltar på et tredelt program bestående av:
et forkurs (på vårparten) om oppstartsvirksomhet
et utenlandsopphold (sommer) bestående av et intensivt program med fulltids hospitering i en utenlandsk oppstartsbedrift på dagtid samt kveldsstudier ved et anerkjent universitet
et avsluttende seminar (høst) med prosjektoppgave
== Historikk ==
I skoleåret 1997–1998 var professor Nils Christophersen besøkende forsker ved Stanford University, og opplevde at det var en synergi mellom universitet og entreprenørmiljøet. Dette inspirerte han til å få opprettet et program rettet mot aspirerende gründere. Det første kullet i 1999 bestod av seks studenter, mens antall studenter i 2006 var 144.
== Destinasjoner ==
I 2006 dro studentene ved Gründerskolen til fem forskjellige destinasjoner; London, Silicon Valley, Boston, Johannesburg og Singapore. I 2007 ble også Shanghai gjeninnført som destinasjon. I 2008 byttet man Johannesburg med Cape Town, men man fortsatte samarbeidet med Wits Business School, som ligger i Johannesburg. I 2009 er det to nye destinasjoner — Houston og Monterrey — mens man ikke drar til Cape Town.
=== Oversikt over destinasjoner og antall deltagere ===
== Priser ==
I 2006 ble Gründerskolen tildelt UiOs «pris for godt læringsmiljø» og 250 000 kroner.
== Alumni ==
Gründerskolen har en aktiv alumniforening med over 1000 tidligere studenter. Alumniforeningen jobber for aktiv nettverking mellom medlemmene og arrangerer også en årlig middag for å samle studentene.
== Selskaper etablert av Gründerskole-deltagere ==
Listen er ikke fullstendig.
Windflip AS – etablert 2009 av Ane Christoffersen
Rubrikk.no – etablert av Sigbjørn Rivelsrud og Adil Osmani
Innovitae AS – etablert 2005 av Hans Kristian Fjeld og Aleksander Solheim, konsulentselskap
Lynet AS – startet 2008 av Christian Moen, bygger ut fibernett for bredbånd
XT Software – etablert av Håvard Bjor, utvikler musikkredigeringsverktøy
InCent Pte Ltd – etablert av Geir Sand Nilsen og Cato Gullichsen, mobilmarkedsføring
Mobilskole AS – startet 2007 av Håkon Kalbakk som en spin-off fra InCent, kommunikasjonsløsninger via SMS til skoler
Yast.com – startet 2008 av Halvor Gregusson, online verktøy for registrering av tidsbruk
NorskGründer.net – etablert 2014 av Espen Solhaug, nettverk for norske gründere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gründerskolens hjemmeside
Gründerskolen Alumni | Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom norske universiteter og høyskoler, rettet mot aspirerende gründere. Programmet gir 30 studiepoeng og koordineres av Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. | 2,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shanghai | 2023-02-04 | Shanghai | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:121°Ø', 'Kategori:31°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger etablert på 900-tallet', 'Kategori:Byer ved Chang Jiang', 'Kategori:Provinser i Kina', 'Kategori:Shanghai', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Shanghai (kinesisk: 上海; pinyin: Shànghǎi; shanghainesisk: [z̥ɑ̃̀hé]) er den største byen i Folkerepublikken Kina, og Kinas økonomiske og finansielle sentrum. Med Kinas store økonomiske vekst de siste tiårene, har Shanghai vokst fram til å bli et globalt senter for finans, teknologi, transport, og innovasjon.
Befolkningen i provinsen Shanghai er på over 24 millioner innbyggere, som gjør Shanghai til en av verdens største byer.I den bymessige kjernen er det 9,3 mill. innbyggere.
Shanghai By er en provins, og er administrativt direkte underlagt Kinas sentralregjering på lik linje med andre kinesiske provinser.
Byen har en større historisk betydning, men i dag blir byen knyttet til stor økonomisk vekst. Forretningssenteret Lujiazui nordvest i bydelen Pudong vis-à-vis The Bund er byens finansielle sentrum og har vokst frem som et av verdens fremste økonomiske områder. Shanghai har en av verdens største containerhavner. Byen er et viktig trafikknutepunkt, og et betydelig kultur- og skolesentrum med tallrike universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, teatre og museer.
| Shanghai (kinesisk: 上海; pinyin: Shànghǎi; shanghainesisk: [z̥ɑ̃̀hé]) er den største byen i Folkerepublikken Kina, og Kinas økonomiske og finansielle sentrum. Med Kinas store økonomiske vekst de siste tiårene, har Shanghai vokst fram til å bli et globalt senter for finans, teknologi, transport, og innovasjon.
Befolkningen i provinsen Shanghai er på over 24 millioner innbyggere, som gjør Shanghai til en av verdens største byer.I den bymessige kjernen er det 9,3 mill. innbyggere.
Shanghai By er en provins, og er administrativt direkte underlagt Kinas sentralregjering på lik linje med andre kinesiske provinser.
Byen har en større historisk betydning, men i dag blir byen knyttet til stor økonomisk vekst. Forretningssenteret Lujiazui nordvest i bydelen Pudong vis-à-vis The Bund er byens finansielle sentrum og har vokst frem som et av verdens fremste økonomiske områder. Shanghai har en av verdens største containerhavner. Byen er et viktig trafikknutepunkt, og et betydelig kultur- og skolesentrum med tallrike universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, teatre og museer.
== Navnet Shanghai ==
De to kinesiske skrifttegnene for bynavnet «Shanghai» kan oversettes som «på» og «havet». Første gang man kommer over dette navnet er under Song-dynastiet. Da er «Shanghai» navnet både på sammenflødet mellom to elver, og for en liten by på dette sted. Det er rimelig å tolke bynavnet som «ved havet» (tilsvarende engelske stedsnavn som ender på «at-sea» eller «on-sea» eller thailandske stedsnavn som inneholder «Samut»), eller, om man vil se det første skrifttegnet som et verb, kan bynavnet tolkes som «å reise (opp) til kysten» eller «å dra til kysten». Det finnes også andre etymologier.
Et mer poetisk navn for Shanghai snur på de to skrifttegnene slik at de leses Haishang 海上. Det navnet benyttes gjerne for å betegne shanghainesisk kunst og kultur.
Grunnet varemerkerettslige problemstillinger finner man enkelte ganger bynavnet omskrevet som Shanghai 尚海, som er valgt som kinesisk navn på området «Shanghai Bay» (tradisjonell kinesisk: 尚海灣, forenklet kinesisk: 尚海湾) ved den nyanlagte Xuhui elvepromenade.
Som forkortelse eller akronym for bynavnet benyttes ord som Hu (tradisjonell kinesisk: 滬, forenklet kinesisk: 沪) og Shen (kinesisk: 申). Ettegnskortformelen for Shanghai er Hu, alle bilskilt begynner med dette tegnet. Ordet Hu skriver seg fra et fiskeredskap benyttet på 200-tallet og benyttes i dag hyppig om bynavnet i offisielle dokumenter, mens ordet Shen oftere benyttes i litterære vendinger.
== Historie ==
=== Før 1800 ===
Før Shanghai ble egen by var området del av fylket Songjiang øst i prefekturet Suzhou. Stedet het da Hù, og Shēn. Det lå i et myrlendt område i Yangtzeelvens delta; hele tiden førte sedimenteringen av elveslam til at kystlinjen flyttet seg østover, og det var først flere hundre år etter Kristi fødsel at det senere bymessige kjerneområdet ble tørt land. Området var tynt befolket og lite utviklet.
Fra Song-dynastiets tid (960-1279) vokste Shanghai gradvis frem fra å være en søvnig fiskerlandsby til en travel havn, og vokste seg ut over sine gamle grenser. I 1074 fikk byen sitt eget skattekontor.
Vest for småbyen hadde området rundt Taisjøen da forlengst utviklet en robust jordbruksbasert økonomi. Frem til 1127 var Shanghai en for kinesiske forhold en mindre markedsby med 12.000 husstander. Men i det året ble Song-dynastiets hovedstad Kaifeng erobret av mongolske inntrengere fra nord, og mange flyktninger strømmet til Shanghai. Det tok ikke mange årene før byen hadde 250.000 innbyggere. Det ble bygd kanaler og diker. Nytt land ble vunnet. I 1264 ble Shanghai utvidet ved det at tre omliggende landsbyer ble innlemmet.
Shanghaiområdet ble på 1200-tallet et av Kinas mest velstående, og drivkraften bak rikdommen var særlig bomullsproduksjonen og tekstilindustrien. Tekstiler forble ryggraden i Shanghais økonomi helt frem til 1800-tallet.
På 1500-tallet ble kinaskysten ofte herjet av wokou, det vil si japanske sjørøvere. Mange av dem var riktignok ikke japanere, men kinesere. Blant Ming-dynastiets mottiltak var strenge restriksjoner på sjøhandelen – mindre sjøhandel skulle føre til mindre risiko både til sjøs og i havnene. Etter at et hundretall handelsmenn i Shanghai ble drept av invaderende sjørøvere, stanset Ming-dynastiet likeså godt kysthandelen fullstendig, og forflyttet hele befolkningen mange kilometer innover i landet.
Men Shanghai døde ikke ut, og en bymur ble anlagt i 1553. Byggingen av mingmuren regnes nå som begynnelsen til den moderne byen Shanghai. Om lag 70 prosent av den dyrkede mark rundt byen var i Ming-tiden viet til bomullsdyrking. Ved midten av 1700-tallet var mer enn 20.000 personer ansatt som bomullsspinnere i byens tekstilfabrikker. Men før 1800 ble ikke Shanghai sett på som en av landets viktigere byer. Det gjenspeiles forsåvidt i at det er få eldre historiske minnesmerker der i dag.
I Qianlong-keiserens epoke under Qing-dynastiet ble Shanghai en viktig regional elvehavn for elvene Yangtze og Huangpu, og havshavn for provinsene Jiangsu og Zhejiang, selv om oversjøisk handel fremdeles var forbudt da. Wujiaochang (nå i distriktet Yangpu) ble byens sentrum. Mot slutten av Qianlong-eraen ble Shiliupu (nå i distriktet Huangpu) Øst-Asias største havn.
Songjiang opphørte å være en overordnet enhet, og i dag er det bare et distrikt innen Shanghai.
=== 1800-1950 ===
Shanghais betydning vokste raskt på 1800-tallet da utenrikshandelen skjøt fart. Under første opiumskrig okkuperte britene byen for en tid. Da krigen endte i 1842 med Nanjingtraktaten, ble Shanghai den nordligste av de fem traktathavner som måtte åpne seg for utenlandske handelshus. Årene etter fikk fremmede nasjoner rett til å etablere seg med ekstraterritoriale rettigheter, og dette stod ved lag til 1943, selv om det de facto brøt sammen i 1930-årene.
Under Taipingopprøret ble Shanghai i 1853 okkupert av en triade som var knyttet til opprørerne. De utenlandske bosetninger forble urørte mens områdene utenfor ble utplyndret. Etter opprøret var over ble forbudet mot at kinesere kunne få bo i de utenlandske konsesjonsområder oppmyket og delvis opphevet.
I 1863 ble den britiske og den amerikanske konsesjon sammenslått og ble den internasjonale bosetning. Franskmennene ville ikke være med, og beholdt sin franske konsesjon for seg selv. Folk fra mange land kom til byen, og fra 1920-tallet kom det nesten 20 000 såkalte hvite russere og russiske jøder som hadde fluktet fra den nyetablerte kommunistiske Sovjetunionen. Disse shanghairussere utgjorde etter japanerne den viktigste fremmedkulturelle impuls for byens kulturliv.
Den første kinesisk-japanske krig 1894–95 endte med Shimonosekitraktaten, og etter den ble Japan en viktig fremmedmakt i Shanghai. Japan bygget byens første fabrikker, men de øvrige fremmedmakter tok raskt etter, og slik ble byens industri en ny og viktig faktor. Shanghai var nå Det fjerne østens viktigste finansielle senter. Under Republikken Kina fikk Shanghai i 1927 en spesialstatus, og tre år etter en enda høyere status.
Fra 1920-årene gikk byen inn i det som er blitt kalt dens dekadente år, og da fikk byen etter hvert et tvilsomt rykte på grunn av forbryterbander, kasinoer og bordeller. Som en misjonær bemerket: «Hvis Gud lar Shanghai bestå, skylder han Sodoma og Gomorra en unnskyldning». Byen ble i stor utstrekning preget av kinesiske triader, særlig av den røde bande som samarbeidet med det britiske firmaet Jardine Matheson og den britiske etterretningstjeneste og ledet av Chang Hsiao-lin, og av den grønne bande som samarbeidet med franske interessenter og ble ledet av «Kopperarr-Huang» og senere av Du Yuesheng. Dessforuten var også Tong-banden og Himmelens og jordens liga aktive i byen. Den grønne bande gikk seirende ut av bandekrigene.
Den japanske flåte bombarderte byen den 28. januar 1932, angivelig for å slå ned antijapanske studentopptøyer. Kineserne kjempet tilbake i det som ble kjent som 28. januar-episoden; det endte med våpenhvile. Slaget om Shanghai i 1937 endte med at japanerne okkuperte byen utenom den internasjonale bosetning og den franske konsesjon. Den internasjonale bosetning ble okkupert den 8. desember 1941 og forble på japanske hender til landet kapitulerte i 1945.
=== Under kommunistisk styre ===
Kommunistene erobret Shanghai den 27. mai 1949. Straks flyttet de fleste utenlandske firmaer til Hongkong. Kommunistene foretok masseutrenskninger av slike som man anså som kontrarevolusjonære, og tusener ble drept. Steder som hesteveddeløpsbanen ble omgjort til massehenrettelsesanlegg.
I 1950- og 1960-årene ble Shanghai et industrielt senter som ble arnested for revolusjonens venstrefløy. Men selv under omveltningene under kulturrevolusjonen klarte byen å opprettholde høy økonomisk produktivitet og relativt stor sosial stabilitet. Byen har vært Folkerepublikkens viktigste kilde for skatteinntekter. Shanghai fikk likevel ikke lov til å innlede økonomiske reformer før i 1991.
Politisk makt i Shanghai har ofte vært en vei til enda høyere posisjoner i Folkerepublikken Kina. Fra 1990-årene snakket man gjerne om Shanghaiklikken av nasjonale politiske ledere. Både president Jiang Zemin og statsminister Zhu Rongji tilhørte den. Fra 1992 har sentralregjeringen under Jiang Zemin, en tidligere borgermester av Shanghai, begynt å redusere skattepresset i Shanghai og oppmuntret til innenriks og utenlandske investereringer i byen for å styrke dens økonomiske rolle i Øst-Asia. Siden da har Shanghais økonomi opplevd en ubrutt årlig vekst i den hvite (den registrerbare) økonomien på mellom ni og femten prosent; i den sorte (den uregistrerbare) økonomien er veksten av naturlige grunner vanskelig å anslå, men den har i hele det samme tidsrommet vært betydelig.
== Økonomi ==
Shanghai betraktes gjerne som Fastlands-Kinas finansielle og handelsmessige sentrum. Åpningen mot moderne økonomisk drift kom først i 1992, et helt tiår etter at det var skjedd i mange sørkinesiske provinser, men siden da har Shanghai raskt tatt igjen og gått forbi forløperne, og gjort seg gjeldende som Fastlands-Kinas forretningssenter. Shanghai har også den største aksjebørsen på Fastlands-Kina.
Den ikkestatlige sektor har (pr 2010) vokst til å utgjøre 42 prosent av Shanghais BNP, mens den reformerte offentlige sektor står for 57,5 prosent. Fra 2005 har Shanghai vært rangert som nummer én av verdens travleste cargohavner. Dens containertrafikk er blitt større enn Hongkongs; bare Singapore har større containertrafikk.
Shanghai og Hongkong kappes om å være det viktigste økonomiske senter for hele det kinesiske rom. Hongkong nyter godt av et sterkere rettssystem, bedre internasjonal markedsintegrasjon, større økonomisk frihet, mer ekspertise innen bank- og finanstjenester, og lavere skatter. Shanghai har sterkere forbindelser både til Kinas indre og til sentralregjeringen, og har et sterkere fundament innen industri og teknologi. Shanghai har i de senere år fått større styrke innen finans og bankvesen, er blitt hovedsete for flere store selskaper, og en sterkere magnet for høyt utdannet og moderne arbeidskraft. Shanghais økonomiaske vekst har vært tosifret siden 1992, med unntak av i 2008, da den nominelle veksten var på 9,7%. Shanghaibørsen er verdens raskest voksende; bare i 2006 vokste volumet med i 130%.Slik som mange andre regioner i Kina opplever Shanghai en byggeboom. Shanghai får stadig mer dristig og moderne arkitektur. Det bygges både forretningsbygg og residenser, og man er blitt mer opptatt av å sørge for at byen får flere områder som kan tjene som «grønne lunger».
== Geografi ==
Shanghai ligger på Yangtzedeltaet på Kinas østkyst, og er omtrent like langt fra Beijing og Hongkong. Kommunen som helhet består av en halvøy mellom Yangtze og Hangzhoubukten, Fastlands-Kina nest største øy Chongming, og en rekke mindre øyer. Den grenser i nord og vest mot Jiangsuprovinsen, i sør mot Zhejiangprovinsen og i øst mot Østkinahavet. Byområdet deles i to av elva Huangpu, en sideelv til Yangtze. Det historiske sentrum av byen, Puxi-området, ligger på vestsiden av Huangpu, mens den nyutviklede Pudong, som inneholder det sentrale finansdistriktet Lujiazui, ble utviklet på østbredden.
De aller fleste av Shanghais 6340,5 km² er flatt, bortsett fra noen få bakker i det sørvestlige hjørnet, med en gjennomsnittlig høyde på 4 moh. Byens beliggenhet på den flate elvesletta har ført til at nye skyskrapere må bygges med dype betongfundamenter for å hindre dem fra å synke ned i myke bakken. Byen har mange elver, kanaler, bekker og innsjøer og er kjent for sine rike vannressurser som en del av Tai Husjøens dreneringsområde.
== Klima ==
Shanghai har et fuktig subtropisk klima (Köppen CfA) og opplever fire årstider. Vinteren er kjølig og fuktig, og kald, nordvestlig vind fra Sibir kan føre til nattlige temperaturer under frysepunktet, selv om de fleste år bare ser én eller to dager med snøfall. Somrene er varme og fuktige, med et gjennomsnitt på 8,7 dager over 35° C årlig; sporadiske regnskyll eller tordenvær kan forventes. Byen er også utsatt for tyfoner om sommeren og begynnelsen av høsten, men ingen av disse de siste årene har forårsaket betydelig skade. De mest behagelige årstidene er våren, som likevel kan være ustabil og ofte regnfull, og høsten, som vanligvis er solrik og tørr. Snittemperatur er 4,2° C i januar og 27,9° C i juli, det årlige snittet ligger på 16,1° C. Shanghai opplever i gjennomsnitt 1,878 soltimer per år, den høyeste temperaturen noen gang er registrert var på 40,2° C, og den laveste på -12,1° C.
== Administrative inndelinger ==
Byprovinsen Shanghai har jurisdiksjon over 17 distrikter (区 qū) og ett fylke (县 xiàn).
Pudong («øst for Huangpu»), offisielt Pudong nye område (Pǔdōng Xīn Qū), er et nytt og moderne distrikt bygget opp etter 1992 på østbredden av Huangpu-elven. Distriktet utgjør i dag byens (og landets) finansielle sentrum og rommer moderne arkitektur og noen av verdens høyeste skyskrapere. Frem til 1992 var området kjent som Chuansha fylke. Pudongs vestlige del hører klart med til Shanghais bymessige kjerne, men det er også store mer landlige deler i øst, som i det gamle bydistriktet Nanhui som ble innlemmet i Pudong i mai 2009.
Chongming dekker øyene Chongming, Changxing, Hengsha og Yuansha, som alle ligger ved utløpet av Yangtze-elva.
== Severdigheter ==
I midten av Shanghai ligger den store Folkeparken som er anlagt over den gamle galoppbanen fra den tid England kontrollerte denne delen av Shanghai. Tunnelbanestasjonen under parken er en av verdene største i størrelse samt i antall trafikanter med flere linjer. I 2010 hadde Shanghais metrosystem 19 linjer (fra 2 linjer i 2001). Fra denne parken går Nanjing lu, en stor gågate med bl.a. fire store varehus. Gaten slutter ved The Bund. Den er en elvepromenade/gate med gamle europeiske bygninger (som f.eks. HSBCs tidligere bankpalass). Under elven kan man ta sporvogner gjennom «The Bund Sightseeing Tunnel», med effekter i form av belysning i skiftende farger og former. Her ligger også Peace Hotel, et verdensberømt hotell, nå nyrenovert. Inne i hotellet finnes The Jazz Room, der man har spilt jazz uavbrutt siden før revolusjonen.
Av spesielle severdigheter kan nevnes Qibao, en såkalt vannby (water town), en gammel historisk by med kanaler og gamle hus som nå ligger inneklemt i et moderne boligområde.
På andra side av floden er Pudong, der noen av verdens høyeste og største skyskrapere ligger. Her er også Shanghais mest kjente bygning og symbol, Fjernsynstårnet Østens Perle, som er et futuristisk høyt tårn med runde baller hvorav en bergbane samt en simulatorkino som finnes i den største ballen. Shanghais høyeste bygning er Shanghai World Financial Center, SWFC. Den er 492 meter høy og har en utsiktsetasje lengst oppe med et glassgulv. Under oppføring er Shanghai Tower som kommer til bli verdens nest høyeste når den er klar med sine 632 meter. Shanghais mest berømte park er den gamle parken Yuyuan.
Den 1. mai 2010 ble World Expo 2010 Shanghai åpnet. Expoområdet ligner en hel by og strekker seg kilometervis på begge sider av elven.
Andra severdigheter i Pudong er det fine akvariet med innretning mot haier som ligger ved Pearl Tower. Ikke langt derfra ligger Super Brand Mall, det største shoppingsenteret i Kina, Jin Mao-bygningen ved siden av SWFC.
== Samferdsel ==
=== Skipsfart ===
Shanghai er en av verdens travleste havner. Fra gammelt av har havnen langs elven Huangpu – både inne ved byens sentrum og ute ved dens utløp i Yangze – vært blant Kinas viktigste, både for oversjøisk sjøtransport, elvefart og kanaltransport. Byen har dessuten konstruert en ny og moderne havn et stykke ute i Hangzhoubukten.
=== Luftfart ===
Shanghai har to storflyplasser som begge er blant Kinas travleste. Det er Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn og Shanghai Pudong internasjonale lufthavn, den sistnevnte kommer på tredjeplass (2010) i trafikkvolum i Kina, etter Beijing internasjonale lufthavn og Hongkong internasjonale lufthavn. Pudong har imidlertid flere internasjonalt reisende enn Beijing Capital. Hongqiao betjener primært innenlandsreisende, men har også enkelte flyvninger, som til Tokyo og Seoul. Hongqiao er om lag ti kilometer vest for Shanghai sentrum; den er dermed vesentlig nærmere byen enn Pudong lufthavn.
=== Jernbane ===
Byen var den første som fikk en jernbane; Woosungbanen ut til Huangpuflodens utløp. Men den ble demontert etter bare ett års drift. Men Shanghai har i dag raske og moderne jernbanelinjer i alle retninger over hele Kina. Beijing-Shanghai høyhastighetstog, verdens lengste høyhastighetsbane (2011), ender her.
=== Veier ===
Både motorveier og andre hovedveier strekker seg ut i vifteform fra Shanghai. Blant dem er Kinas riksvei 312, som går helt til Kinas grense med Kasakhstan, og riksvei 318, som går helt til Tibet og frem til Kinas grense mot Nepal.
== Kultur ==
Her er Shanghai kinesiske orkester basert. Det bruker tradisjonelle kinesiske musikkinstrumenter og ble grunnlagt i 1952. Det var det orkesteret i sitt slag i Kina.Det statlige ballettkompaniet Shanghaiballetten ble grunnlagt i 1966, og har sine oppsetninger her.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Noel Barber: Fall of Shanghai: Communist Takeover in 1949, 1979
Zhi Hao Chu: Die moderne chinesische Architektur im Spannungsfeld zwischen eigener Tradition und fremden Kulturen: Aufgezeigt am Beispiel der Wohnkultur in der Stadt Shanghai, Verlag Peter Lang Frankfurt, 2003, ISBN 3-631-50437-3
Oliver Corff: Die Sprachgemeinschaft von Shanghai, Bochum: Brockmeyer, 1994, ISBN 3-8196-0215-1
Erik N. Danielson: Shanghai and the Yangzi Delta. Singapore: Marshall Cavendish/Times Editions, 2004. ISBN 981-232-597-2
Stella Dong: Shanghai: The Rise and Fall of a Decadent City 1842-1949, Harper Perennial, 2001, ISBN 978-0060934811
Mark Elvin: «Market Towns and Waterways: The County of Shanghai from 1480 to 1910,» i The City in Late Imperial China, red. G. William Skinner. Stanford: Stanford University Press, 1977.
Astrid Freyeisen: Shanghai und die Politik des Dritten Reiches, Königshausen und Neumann, 2000, ISBN 3-8260-1690-4
Torbjørn Færøvik: Kina – En reise på Livets elv, Cappelen, Oslo 2003, ISBN 978-82-02-22081-5
Andrew Humphreys (utg.): Shanghai, Time Out City Guide. London, 2004, ISBN 1-904978-22-3
Linda Cooke Johnson: Cities of Jiangnan in Late Imperial China. Albany: State University of New York (SUNY), 1993.
Linda Cooke Johnson: Shanghai: From Market Town to Treaty Port. Stanford: Stanford University Press, 1995.
Jian-Xin Li: Gewässerschutz in Shanghai, Technische Universität Berlin, 1997, ISBN 3-7983-1740-2
Martin Luce og Sebastian Post: Federball Propaganda, eine räumlich-polemische Kartierung, gefördert von der Kulturbehörde Hamburg, materialverlag, 2005, ISBN 3-938158-25-5, Volltextversion als PDF
Jürgen Osterhammel: Shanghai, 30. Mai 1925. Die chinesische Revolution, Dtv, 1997, ISBN 3-423-30604-1
Steffi Schmitt: Shanghai-Promenade. Spaziergänge zwischen den Zeiten, Hongkong: Old China Hand Press, 2003, ISBN 962-7872-48-2
Steffi Schmitt: Shanghai-Promenade. Spaziergänge zwischen den Zeiten, 2. überarb. & erw. Aufl., Hamburg: Abera Verlag, 2008, ISBN 978-3-934376-78-6
Wilfried Seywald: Journalisten im Shanghaier Exil 1939–1949. Deutschsprachiger Exiljournalismus in Shanghai, Wien: Neugebauer, 1987, ISBN 3-85376-051-1
Bindong Sun: Institutionen und regionales Wirtschaftswachstum am Beispiel Shanghai, Technische Universität Berlin, 2004, ISBN 3-7983-1942-1
Rune Svarverud og Elisabeth Eide: «Norsk Sjøfart, Handel og Forretningsdrift i det Gamle Shanghai», i Norsk Sjøfartsmuseum Årsbok 1999. s. 7-54
Rune Svarverud: «I Shanghais tjeneste. Nordmenn i Shanghai før 1. verdenskrig», i Historie 1999; Volum 2-99. s. 28-49
Rune Svarverud: «I Kamp med Banditter: Norsk Politikonstabel på Oppdrag i Shanghai», i Dyade 2001 ; Volum 3. s. 36-41
Christian Theisen: Shanghai – Wirtschaftszentrum im 21.Jahrhundert. BoD, 2001, ISBN 3-8311-1481-1
Donata + Christoph Valentien: Neuer Botanischer Garten Shanghai, JOVIS Verlag Berlin 2008, ISBN 978-3-939633-58-7
Frederic Wakeman og Yeh Wen-Hsin: Shanghai sojourners, University of California Press, 1992 (med Yeh Wen-Hsin)
Frederic Wakeman: Policing Shanghai, 1927 – 1937, 1995
Frederic Wakeman: The Shanghai Badlands: Wartime Terrorism and Urban Crime, 1937-1941, Cambridge:Cambridge University Press, 1996
Bernard Wasserstein: Secret War in Shanghai: Treachery, Subversion and Collaboration in the Second World War, London, 1998
== Eksterne lenker ==
(zh-Hans) Offisielt nettsted
(en) Shanghai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 上海 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shanghai hos Wikivoyage | – – | 2,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Islamabad | 2023-02-04 | Islamabad | ['Kategori:33°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Islamabad', 'Kategori:Planlagte hovedsteder', 'Kategori:Sider med kart'] | Islamabad (urdu: اسلام آباد) er hovedstaden i Pakistan. Byen utgjør administrativt et eget hovedstadsterritorium, men området er historisk del av provinsen Punjab. Byen har over to millioner innbyggere, og utgjør sammen med tvillingbyen Rawalpindi den tredje største byregionen i Pakistan med over 4,5 millioner innbyggere.
Byen har fått oppmerksomhet for å ha en høy levestandard, høyt fokus på sikkerhet, og mange grøntområder.
Tidligere hovedstad i Pakistan var Karachi, som ligger helt sør i landet. I 1958 ble det bestemt av daværende president, Ayub Khan, at Islamabad skulle bygges og bli den nye hovedstaden. Byggingen startet i 1961 og de første innbyggerne flyttet hit to år senere. Byen er velorganisert, med inndeling i sektorer med egne moskéer og markedsplasser. Byen har en egen enklave hvor fremmede lands ambassader er plassert. Her finnes den enorme Faisalmoskéen, og universitetet Quaid-i-Azam.
| Islamabad (urdu: اسلام آباد) er hovedstaden i Pakistan. Byen utgjør administrativt et eget hovedstadsterritorium, men området er historisk del av provinsen Punjab. Byen har over to millioner innbyggere, og utgjør sammen med tvillingbyen Rawalpindi den tredje største byregionen i Pakistan med over 4,5 millioner innbyggere.
Byen har fått oppmerksomhet for å ha en høy levestandard, høyt fokus på sikkerhet, og mange grøntområder.
Tidligere hovedstad i Pakistan var Karachi, som ligger helt sør i landet. I 1958 ble det bestemt av daværende president, Ayub Khan, at Islamabad skulle bygges og bli den nye hovedstaden. Byggingen startet i 1961 og de første innbyggerne flyttet hit to år senere. Byen er velorganisert, med inndeling i sektorer med egne moskéer og markedsplasser. Byen har en egen enklave hvor fremmede lands ambassader er plassert. Her finnes den enorme Faisalmoskéen, og universitetet Quaid-i-Azam.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Islamabad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Islamabad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Islamabad (urdu: اسلام آباد) er hovedstaden i Pakistan. Byen utgjør administrativt et eget hovedstadsterritorium, men området er historisk del av provinsen Punjab. | 2,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ido | 2023-02-04 | Ido | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Konstruerte språk'] | Ido er et internasjonalt hjelpespråk i hovedsak utarbeidet av den franske filosofen og matematikeren Louis Couturat. Idoistene ser på språket sitt som en forbedret utgave av esperanto.
Språket ble fremlagt under pseudonymet Ido for Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk i 1907. En annen franskmann, Louis de Beaufront, ble siden feilaktig utpekt som opphavsmannen til ido.
| Ido er et internasjonalt hjelpespråk i hovedsak utarbeidet av den franske filosofen og matematikeren Louis Couturat. Idoistene ser på språket sitt som en forbedret utgave av esperanto.
Språket ble fremlagt under pseudonymet Ido for Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk i 1907. En annen franskmann, Louis de Beaufront, ble siden feilaktig utpekt som opphavsmannen til ido.
== Historie ==
Tanken om et universelt hjelpespråk er ikke ny. Det første konstruerte språket ble laget i det 12. århundre av Hildegard von Bingen under navnet Lingua Ignota. Likevel slo ikke ideen an før i det 19. århundre, da Volapük ble konstruert av den tyske katolske presten Johann Martin Schleyer. Volapük var ganske populært en stund og hadde noen tusen brukere, men ble stilt skyggen da esperanto ble kjent. Esperanto hadde lettere grammatikk og bedre kjent vokabular enn Volapyk, og fikk derfor økt popularitet. Den første esperanto-verdenskongressen ble holdt i 1905. Imidlertid fantes det noen innen esperantomiljøet som mente at språket burde reformeres før det eventuelt skulle velges til internasjonalt verdensspråk. Det var da Louis Couturat etablerte Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk.
Delegasjonen sendte en formell søknad til Den internasjonale foreningen av akademier i Wien om å velge et internasjonalt språk, men søknaden ble avvist i mai 1907. Delegasjonen bestemte seg da for å møte som komité i Paris i oktober 1907 for å diskutere innføringen av et internasjonalt standardspråk, og hvilket av de framlagte språkene det skulle bli. Ifølge komiteens møteprotokoller ble det bestemt at ingen språk var helt akseptabel, men at edperanto kunne bli godkjent dersom det ble foretatt noen justeringer.
== Forskjeller mellom ido og esperanto ==
Ido ligner kanskje esperanto ved første øyekast, men det er noen forskjeller.
Ido har ikke bokstavene ĉ, ĝ, ĥ, ĵ, ŝ og ŭ, blant annet fordi de ikke ligger inne på vanlige tastatur. Det er likevel enkelt å ordne det på maskiner som støtter Unicode.
Idos flertallsform er ikke -j; i stedet blir -o til -i. For eksempel: Flertall av «bok» (libro) blir libroj på esperanto, men libri på ido.Andre eksempler
Jeg har to bøker.Ido: Me havas du libri.
Esperanto: Mi havas du librojn.Hvordan har du det?Ido: Quale vu standas?
Esperanto: Kiel vi fartas?Jeg har gode venner.Ido: Me havas bona amiki.
Esperanto: Mi havas bonajn amikojn.
== Konferanser ==
I likhet med esperanto har ido årlige konferanser ulike steder i verden, og oppmøtet er på rundt 15 personer. De siste årene har ido-konferansene blitt holdt i Nürnberg, Tyskland (2001), Kraków, Polen (2002), Grossbothen, Tyskland (2003), Kiev, Ukraina (2004), Toulouse, Frankrike (2005), Berlin, Tyskland (2006), Paris, Frankrike (2007), Wuppertal-Neviges, Tyskland (2008) og Tallinn, Estland (2009). I 2010 finner konferansen sted i Tübingen i Tyskland fra 19. august til 24. august.
== Brukere av ido ==
Ido er ikke et nasjonalspråk, og det er ingen nøyaktige tall på hvor mange som snakker språket. Det regnes imidlertid med at omtrent 1000 personer kan snakke med hverandre ved hjelp av ido. Den største ido-gruppen på Internett har for tiden cirka 250 medlemmer, og ido-versjonen av Wikipedia inneholder over 4000 artikler. Ido er nært beslektet med det konstruerte språket esperanto, slik at idister lett kan lære seg esperanto og omvendt. Mange personer ser på idistiske og esperantistiske bevegelser som konkurrenter. Størst var «konkurransen» i 1907, da ido ble født. Da opplevde esperanto-bevegelsen den største splittelsen i sin historie.
== Eksempler ==
=== Mea vido-cirklo (horizonto) ===
(høre)
Me nule savas la Angla, la Franca, la Greka,
Mea vid-cirklo do restas sat mikra e streta -
En mea vid-cirklo trovesas nur flori, arbori,
Nur tero e maro, aero, fairo, amoro.Me nule savas la Dana e la Portugala,
Mea vid-cirklo restas sat infantala -
Nur joyi rapide pasant', bruligiva aflikto,
Nur esperi, e timi noktal' es en mea vid-cirklo.Me savas nek la Sanskrito e nek la Latina,
Mea vid-cirklo es ancien-mod' quale tino
Nur morto e nasko homala, nur grani ed astri
Aden mea vid-cirklo penetras e standas sat mastre.Mea savo artala esas fakultativa.
Mea vid-cirklo restas presk' primitiva -
En olu es nia afero intima, interna
Por ke kun homaro la Tero flugadez eterne.Mea vid-cirklon restriktas nur timi, esperi,
En olu trovesas nur amo, nur maro e tero.
Aden mea vid-cirklo penetras e standas sat mastre
Nur morto e nasko homala, nur grani ed astri.
== Se også ==
Louis Couturat
Louis de Beaufront
Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk
Planspråk: definisjoner
Naturalistisk planspråk
Nylatinsk planspråk
== Eksterne lenker ==
Ido – et språk og dets skjebne
Ido: Det internasjonale språket
Ido Wiktionary
Uniono por la Linguo Internaciona Ido (ULI) | Ido er et internasjonalt hjelpespråk i hovedsak utarbeidet av den franske filosofen og matematikeren Louis Couturat. Idoistene ser på språket sitt som en forbedret utgave av esperanto. | 2,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ayub_Khan | 2023-02-04 | Ayub Khan | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pakistanske politikere', 'Kategori:Pakistanske presidenter', 'Kategori:Personer fra Khyber Pakhtunkhwa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Ayub Khan, egentlig Mohammad Ayub Khan (født 14. mai 1907 i Rehana i distriktet Haripur i Britisk India, død 19. april 1974 i Islamabad) var fra 1958 til 1969 president i Pakistan.
| Ayub Khan, egentlig Mohammad Ayub Khan (født 14. mai 1907 i Rehana i distriktet Haripur i Britisk India, død 19. april 1974 i Islamabad) var fra 1958 til 1969 president i Pakistan.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ayub Khan var pashtun og hans far var risaldar-major ved et kavaleriregiment i den britisk-indiske armé. Ayub Khan gikk til skole i Sarai Saleh, en småby ca 6,5 km fra hjemlandsbyen - han kom seg dit og hjem ridende på et muldyr. Senere begynte han på en skole i distriktshovedstaden Haripur, der han bodde med bestemoren.
Fra 1922 studerte han ved Aligarh Muslim University, der han tok bachelor of arts-eksamen.
=== Militær ===
Deretter ble Ayub sendt til Royal Military Academy Sandhurst i England og ble så offiser ved 14th Punjab Rifles.
Under Annen verdenskrig var han kaptein og senere major på Burma-fronten. Etter krigen og Indias deling ble han del av Pakistans væpnede styrker, og avanserte raskt til brigadegeneral. Som sådan kommanderte han en brigade i Wasiristan og ble i 1948 forflyttet med generalmajors rang til Østpakistan, der han kommanderte en divisjon som hadde ansvar for hele denne landsdelen.
General Ayub Khan ble Pakistans første innfødte armésjef i januar 1951 da han etterfulgte briten Douglas Gracey. I denne popisjon engasjerte han seg iherdigere for armeens interesser enn det man hadde forestilt seg da han ble utnevnt.
=== President ===
I 1958 besluttet han og hans medhjelpere seg for å sette en stopper for de sivile politikerne og gi landet «stabilitet».Under Ayub Khans styre ble det gjennomført en stor jordreform. En ny konstitusjon trådte i kraft 1962, men makten ble på Ayub Khans hender.
Den pakistanske økonomis svake stabilitet ble svekket av krigen mot India, og i 1968 brøt det ut uroer som truet med å slå ut i borgerkrig. Ayub, nå under sterke poluitisk press og dessuten helsemessig svekket, trakk seg tilbake den 25. mars 1969. Han overlot makten til armésjefen Yahya Khan, på et vis som ikke var forfatningskonformt. Yahya satte så forfatningen ut av kraft, og innførte krigsrett.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mohammad Ayub Khan: Erinnerungen und Bekenntnisse. Horst Erdmann Verlag, Tübingen und Basel 1968, ISBN.
Karl J. Newman: Pakistan unter Ayub Khan, Bhutto und Zia-ul-Haq. Weltforum Verlag, München-Köln-London 1986, ISBN 3-8039-0327-0.
Christophe Jaffrelot (utg.): A History of Pakistan and its Origins. 1. Auflage. Wimbledon Publishing Company, London 2002, ISBN 1-84331-030-9. | | fsted = Haripur i Britisk India (nåværende Pakistan) | 2,655 |
null | 2023-02-04 | Håndball | null | null | null | Håndball er en lagidrett, populær i Nord- og Øst-Europa. Håndball spilles i dag stort sett innendørs. | 2,656 |
null | 2023-02-04 | Ullern Fotball | null | null | null | Nils-Einar Eliassen | | 2,657 |
null | 2023-02-04 | Geir Jordet | null | null | null | Geir Jordet (født 26. januar 1974) er professor ved Norges idrettshøgskole (NIH). | 2,658 |
null | 2023-02-04 | Seiling | null | null | null | Seiling er bevegelsen hvor et fartøy drives ved hjelp av vindkraft. Det er vanligst å seile med en seilbåt, men det finnes også fartøyer på hjul, skøyter eller brett som benytter vind for å bevege seg. | 2,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronaldo_Luiz_Naz%C3%A1rio_de_Lima | 2023-02-04 | Ronaldo Luiz Nazário de Lima | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for Cruzeiro Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for PSV Eindhoven', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Copa América 1995', 'Kategori:Spillere i Copa América 1997', 'Kategori:Spillere i Copa América 1999', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 1997', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2006', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ronaldo Luiz Nazário de Lima (født 18. september 1976 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk fotballeder og tidligere fotballspiller som er styreleder og majoritetseier for den spanske klubben Real Valladolid.Karrieren startet i brasilianske Cruzeiro, og etter salget til PSV Eindhoven i 1994, har han vært innom Barcelona, Inter, Real Madrid og Milan. Ronaldo har også hatt stor suksess for landslaget, og har skåret 72 mål på 112 kamper for Brasil, deriblant 15 i Fotball-VM. To ganger har han vært med på å vinne Fotball-VM: i USA 1994 og Japan og Sør-Korea 2002.
Ronaldo har blitt kåret til FIFA World Player of the Year tre ganger (1996, 1997, 2002) og er sammen med tidligere lagkamerat i Real Madrid Zinedine Zidane, Lionel Messi, Cristiano Ronaldo de eneste som har vunnet prisen tre ganger. Ronaldo har blitt kalt «Fenomenet» (portugisisk: O Fenômeno, spansk: El Fenómeno), men ble under sitt opphold i Real Madrid kalt «El Gordo» («Tjukkasen»). Han regnes som en av tidenes beste fotballspillere, og han var tidenes toppskårer i VM.
Han la opp i 2011. Da han la opp avslørte han at han slet med hypotyreose, som blant annet kan føre til muskelsmerter, hårtap og manglende kontroll over kroppsvekten, på grunn av dårligere metabolisme. Det var det sistnevnte symptomet som rammet Ronaldo hardest og førte til en stor vektøkning, noe som var spesielt synlig i slutten av tiden i Real Madrid CF og i hans to neste opphold i AC Milan og Corinthians FC.Etter at han la opp har situasjonen stabilisert seg og de fleste betrakter han nå som en av de beste spillerne noensinne. Han har vært et idol for flere av de beste spillerne i dagens fotball, deriblant Lionel Messi og Zlatan Ibrahimović.
| Ronaldo Luiz Nazário de Lima (født 18. september 1976 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk fotballeder og tidligere fotballspiller som er styreleder og majoritetseier for den spanske klubben Real Valladolid.Karrieren startet i brasilianske Cruzeiro, og etter salget til PSV Eindhoven i 1994, har han vært innom Barcelona, Inter, Real Madrid og Milan. Ronaldo har også hatt stor suksess for landslaget, og har skåret 72 mål på 112 kamper for Brasil, deriblant 15 i Fotball-VM. To ganger har han vært med på å vinne Fotball-VM: i USA 1994 og Japan og Sør-Korea 2002.
Ronaldo har blitt kåret til FIFA World Player of the Year tre ganger (1996, 1997, 2002) og er sammen med tidligere lagkamerat i Real Madrid Zinedine Zidane, Lionel Messi, Cristiano Ronaldo de eneste som har vunnet prisen tre ganger. Ronaldo har blitt kalt «Fenomenet» (portugisisk: O Fenômeno, spansk: El Fenómeno), men ble under sitt opphold i Real Madrid kalt «El Gordo» («Tjukkasen»). Han regnes som en av tidenes beste fotballspillere, og han var tidenes toppskårer i VM.
Han la opp i 2011. Da han la opp avslørte han at han slet med hypotyreose, som blant annet kan føre til muskelsmerter, hårtap og manglende kontroll over kroppsvekten, på grunn av dårligere metabolisme. Det var det sistnevnte symptomet som rammet Ronaldo hardest og førte til en stor vektøkning, noe som var spesielt synlig i slutten av tiden i Real Madrid CF og i hans to neste opphold i AC Milan og Corinthians FC.Etter at han la opp har situasjonen stabilisert seg og de fleste betrakter han nå som en av de beste spillerne noensinne. Han har vært et idol for flere av de beste spillerne i dagens fotball, deriblant Lionel Messi og Zlatan Ibrahimović.
== FC Barcelona ==
Etter å ha blitt oppdaget av Piet de Visser, ble han snart solgt til PSV Eindhoven, og han briljerte i klubben med 42 mål på 46 liga-kamper. Totalt skåret han 55 mål i 57 offisielle kamper for PSV Eindhoven. Mange europeiske storklubber viste interesse for ham, deriblant FC Barcelona. Ronaldo gikk til den spanske storklubben etter to år i Nederland. Han spilte én sesong i FC Barcelona, og skåret 47 mål på 49 kamper (inkludert opptredener i Copa del Rey og European Cup Winners Cup). Ronaldo er en av tre spillere som har scoret mer enn 30 mål under én sesong i La Liga; de to andre er Lionel Messi og Cristiano Ronaldo.
== Inter og kneskaden ==
Inter Milano signerte kontrakt med Ronaldo den neste sesongen, og Ronaldo bidro til at Inter Milano vant UEFA-cupen 1997/1998. Den 21. november 1999, under en serie A-kamp mot Lecce, skadet Ronaldo kneet stygt og måtte tas ut av kampen. Først den 12. april 2000 var han tilbake i en kamp mot Lazio, men etter bare seks minutter på banen skadet han kneet sitt for andre gang i karrieren.
Etter to operasjoner og 20 måneder med rehabilitering, gjorde Ronaldo comeback i Fotball-VM 2002. Ronaldo briljerte nok en gang i turneringen, skåret hele 8 mål og ble tildelt Gullstøvelen. Overraskende nok ble han solgt til Real Madrid etter turneringen.
== Real Madrid ==
Fansen til Real Madrid hadde enorme forhåpninger til Ronaldo, og han skåret to mål i debuten sin for klubben. I sin første sesong i klubben skåret han 23 ligamål, og vant La Liga med Real Madrid i 2003. De siste sesongene i klubben var likevel ikke like suksessfulle for Ronaldo, og Fabio Capello satte ham på benken i flere kamper og gjorde det klart at Ronaldo ikke var med i hans planer for klubben lenger. Overvekt og kvalitetskrise ble et faktum for Ronaldo.
== AC Milan ==
19. januar 2007 ble det kjent at Ronaldo hadde blitt solgt til AC Milan for 62 millioner norske kroner. Han debuterte for klubben 11. februar med nr. 99 på ryggen, i en ligakamp mot Livorno. I den neste kampen, mot Siena, skåret Ronaldo to mål, og hadde en målgivende pasning i kampen AC Milan vant 4-3. I sin første sesong i klubben skåret han 7 mål på 14 kamper. Ronaldo er en av de få spillerne som har spilt for både Inter og AC Milan, og han er en av kun tre som har skåret for begge klubbene i lokalderbyet, de andre er Zlatan Ibrahimović og Mario Balotelli.Ronaldo har aldri vært med på å vinne Mesterligaen. AC Milan vant riktignok turneringen i 2006/2007-sesongen, men fordi Ronaldo hadde representert Real Madrid i turneringen tidligere i den samme sesongen, hadde han ikke lov til å delta på laget i UEFA-kampene den sesongen.
Den 13. februar 2008 fikk Ronaldo nok en kneskade. Legene slo fast at det var korsbåndet som var skadet, akkurat som i 1998 og 2000. I pressen ble det spekulert på om han ville legge opp, men han bestemte seg for å fortsette.
== Corinthians ==
Mot slutten av 2008 signerte han kontrakt med den brasilianske klubben Corinthians, og det var en del av avtalen at han skulle trene seg opp igjen etter skaden. Alle hadde egentlig forventet at han skulle skrive kontrakt med Manchester City, men han takket nei.
== Brasil ==
Ronaldo debuterte for Brasil i 1994, og har siden den gang skåret 62 mål på 98 kamper for landslaget. Med sine 15 mål i tre forskjellige VM-sluttspill ble han tidenes toppskårer i turneringen under VM 2006, etter at han slo Gerd Muller sin rekord på 14 mål. 8. juli 2014 passerte Miroslav Klose med 16 mål i VM. Ronaldo skåret 4 mål i VM 1998, 8 mål i VM 2002, og 3 mål i VM 2006. Etter at tidligere landslagskaptein Dunga ble hovedtrener for Brasil, har ikke Ronaldo spilt en eneste kamp for landslaget, og trøya med nummer 9 på ryggen har sirkulert blant spillere som Alexandre Pato, Luis Fabiano og Vagner Love.
== Den siste kampen som profesjonell ==
Den 8. juni 2011 hadde Ronaldo sin siste kamp som profesjonell fotballspiller. Han hadde fått satt opp en landskamp mot Romania. Selv kom han inn i det 31. minuttet og spilte en bra kamp på topp sammen med en 19 år gammel Neymar. Ronaldo holdt på å score, men greide det ikke. Sluttresultatet ble 1-0 etter en scoring av Fred.
== Etter fotballkarrieren ==
Ronaldo har ved flere anledninger stilt opp i veldedighetskamper med andre tidligere fotballspillere. Han har også vært ambassadør for VM i Brasil 2014 og FNs utviklingsprogram (UNDP). I 2018 kjøpte han 51% av den spanske klubben Real Valladolid og i 2020 eide han 82% av klubben.
== Klubbstatistikk ==
Barcelona
Real Madrid
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ronaldo Nazário – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ronaldo Nazário – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ronaldo på Internet Movie Database
(en) Ronaldo hos The Movie Database
Ronaldo på Twitter
(de) Ronaldo – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ronaldo – Olympedia
(pt) Ronaldo – Brasils olympiske komité
(en) Ronaldo – FIFA
(en) Ronaldo – UEFA
(fr) Ronaldo – LÉquipe
(en) Ronaldo – Transfermarkt
(en) Ronaldo – Transfermarkt (manager)
(en) Ronaldo – national-football-teams.com
(en) Ronaldo – WorldFootball.net | | kamper1 = 14| mål1 = 12 | 2,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/GSM | 2023-02-04 | GSM | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelekommunikasjonsstandarder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trebokstavsord'] | For Internettspillet som forkortes GSM se goSupermodel.
GSM (Global System for Mobile Communications, opprinnelig Groupe Spécial Mobile) er et digitalt system for mobiltelefoni som sender radiobølger i UHF-båndet, og er i bruk i 212 land og territorier. Om lag 82–85 % av alle mobiltelefoner anvender GSM, ifølge pådriverorganisasjonen GSMA. .
| For Internettspillet som forkortes GSM se goSupermodel.
GSM (Global System for Mobile Communications, opprinnelig Groupe Spécial Mobile) er et digitalt system for mobiltelefoni som sender radiobølger i UHF-båndet, og er i bruk i 212 land og territorier. Om lag 82–85 % av alle mobiltelefoner anvender GSM, ifølge pådriverorganisasjonen GSMA. .
== Historie ==
Den europeiske teleorganisasjonen ETSI og Confederation of European Posts and Telecommunications \(CEPT) begynte arbeidet med å utvikle GSM i 1982, og opprinnelig sto GSM for Groupe spécial mobile, senere ble dette endret til det engelske Global System for Mobile Communication. I 1984 sluttet Europakommisjonen seg til planene, og den formelle standardiseringen skjedde i 1989.
Den 27. mars 1991 ble verdens første GSM-samtale foretatt i nettet til finske Radiolinja. GSM ble lansert kommersielt i Norge den 27. september 1993 av NetCom, som lanserte tilbudet en måned før Telenor, som hadde stått for vesentlige deler av utviklingen, men var tilbakeholden for ikke å bli anklaget for å benytte seg av sin dominerende stilling til å få markedsfordeler. Systemet brukes i nesten alle europeiske land, samt i USA, Canada og flere land i Asia, men har nå (2018) sterkt reduserte markedsandeler (ca 5% i Norge).
Forskjellige land bruker forskjellige frekvensbånd; Norge har 900 MHz og 1800 MHz, mens USA og Canada bruker 850 og 1900 MHz.
GSM regnes som 2. generasjons automatiske mobilsystemer (2G), første generasjon var NMT. GSM ble utviklet og vedtatt omtrent samtidig med standardene Tetra (radio) for nødnett og andre lukkede nett, og DECT for trådløse telefoner.
Nedenfor angis GSM-brukertall, antall SMS sendt årlig, og noen tekniske milepæler for GSM:
== Teknologi ==
GSM er nettverk for to-veis digital stemmeoverføring i UHF-båndet hvor signalene sendes mellom mobiltelefoner via basestasjoner og faste fibernett eller radiolinker mellom disse. Signalene sendes i laveste frekvens opplink (fra bruker til basestasjon), og i en høyere frekvens nedlink (fra basestasjon til bruker). Multipleksingen er tidsdelt (TDMA), og ikke kodedelt (CDMA) som i 3G-nettverk. Transmisjonsstyrken på opplink er opptil 8W i 900-båndet og 1W i 1800-båndet. Ved kort avstand mellom telefon og basestasjon, reduseres sendereffekten i både telefonen og basestasjonen.
Den teoretiske rekkevidden er opp til 70 km i 900-båndet, atskillig kortere i 1800-båndet. Selv om det er teknisk mulig å sende og motta signaler over større avstander, er det på grunn av den valgte teknikken for multipleksing satt en grense for hvor langt unna basestasjonen mobilene kan være. Årsaken til dette er teknikken som er valgt for multipleksing. I motsetning til f.eks NMT-systemet, der hver mobiltelefon (terminal) får tildelt sin egen frekvens for sending og mottak (FDMA, Frequency Division Multiple Access), bruker opptil 8 mobiler samme frekvens i GSM. Dette kalles TDMA, Time Division Multiple Access. Dette betyr at hver mobil sender data i 0,577 ms, venter i 4,038 ms, og sender deretter en ny datapakke på 0,577 ms. Mellom datapakkene er det lagt inn en tidsmargin, for å unngå at mottatte signaler fra to mobiler skal overlappe hverandre. Det er denne tidsmarginen som er årsaken til at det er en øvre grense for avstanden mellom basestasjon og mobil. Hvis avstanden blir for stor, risikerer man at signalene overlapper hverandre og ikke kan tolkes.
Alle mobiltelefoner som selges i Norge idag, kan brukes på både 900 og 1800 MHz-båndene. Mange kan også brukes på 800 og 1900 MHz-båndene. Mobiltelefoner som støtter to, tre eller fire ulike frekvensområder kalles dual-band-, tri-band- eller quad-band- telefoner. Brukeren behøver ikke å angi hvilke(t) frekvensbånd telefonen skal brukes på, telefonen søker selv gjennom tilgjengelige frekvenser. Så fremt selskapet man er kunde hos, har avtaler med utenlandske mobiloperatører, kan en GSM-telefon brukes overalt. Bruk av mobiltelefon i utlandet eller på et annet nett enn ens eget kalles roaming.
GSM tillater i tillegg til stemmeoverføringtjenester, også tjenester som SMS (Short Message Services) og internett-surfing via WAP (Wireless Application Protocol). GSM tillater dataoverføring med hastigheter opptil 38,4 kbps, men med GPRS har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. I praksis oppnår man likevel sjelden over 40 kbps. EDGE gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.
Tredje generasjons mobilnett, eller såkalt 3G, har hastigheter opp til 384 kbps med teknologien UMTS, mens såkalt turbo-3G (HSDPA) har hastigheter idag på inntil 4 000 kbps og kan i teorien komme opp i 14 400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSPA i Norge i 2007.
== Frekvensbånd ==
Frekvensbånd er definert i ETSI doument 05.05.
Det er ikke en entydig forbindelse mellom kanalnummer og frekvens. Dette betyr at det ikke er mulig å ha f.eks. DSC 1800 og PCS 1900 i samme område, men det er mulig å ha GSM 900 og DSC 1800 i samme område. Det siste er vanlig i alle europeiske land. Det er ikke støtte for GSM i IMT-2000 båndet. Dette er reservert for 3G mobiltelefoni.
Dual-band (norsk to-bånd) betyr at at en mobiltelefon støtter to GSM frekvensbånd. I Nord-Amerika har dual-bandtelefoner 850/1 900 MHz, mens i resten av verden 900/1 800 MHz.
Tri-band betyr at at en mobiltelefon støtter tre GSM frekvensbånd. Telefonene har som regel støtte for 900/1800/1900 eller 850/1800/1900. Det vil si at man har begge de lokale båndene, samt ett ekstra bånd.
Quad-band betyr at at en mobiltelefon støtter fire frekvensbånd. Det betyr i praksis at mobiltelefonen har støtte for GSM 850, GSM 900, GSM 1800 og GSM 1900. GSM 850 og 1900 brukes i Nord-Amerika, mens 900 og 1800 brukes i resten av verden.
== Digitalisering ==
I GSM forbindelsen blir det analoge lydsignalet digitalisert. Deretter blir den digitale tallrekken kryptert med sesjonsnøkkelen A5/1. Denne fila sendes så hurtig at det går små "pakker" med data fra 20 mobiltelefoner som sendes slik at de kommer fram til basestasjonen etter hverandre i riktig rekkefølge og tidspunkt. En enkelt basestasjonsenhet kan betjene 20 mobiltelefonsamtaler samtidig.
Informasjonen i en "pakke" er organisert slik at dataene som representerer noe av lyden i 2 tidsperioder sendes i en pakke. Dersom en pakke tapes i støy eller forstyrrelser, blir lydkvaliteten bare såvidt dårligere og avbrudd i lyden unngås. Dette gir en moderat tidsforsinkelse av lyden i GSM telefoner.
På grunn av denne pakkingen og krypteringen er det svært komplisert å avlytte en GSM forbindelse.
Når mobiltelefonen er nær basestasjonen dempes sendereffekten i mobiltelefonen. En basestasjon kan betjene mobiltelefoner som er inntil 35 km unna. En utvidet versjon kan betjene mobiltelefoner opptil 70 km unna. Sistnevnte brukes i noen tilfeller langs kysten.
En del av programvaren som styrer disse prosessene er utviklet ved SINTEF i Trondheim.
== Bruk av GSM telefon i fly ==
Ved bruk av mobiltelefon i fly vil telefonens signaler nå et stort antall basestasjoner, og flere av disse er for langt unna for å gi forbindelse. Ved slik bruk kan samtalen bli brudd med feilmelding "Nettverksfeil" på skjermen. Det kan være mulig å gjennomføre samtale fra småfly ved å fly lavt under samtalen.
== Se også ==
NMT, E-GSM, 3G, mobiltelefon, SMS, SMS-språk, MMS, EDGE, UMTS, GPRS, WAP, GEO, LEO, Bluetooth, DCS, GPS, mobiltelefonsatellitter, mobildekning
== Litteratur ==
Siegmund M. Redl, Matthias K. Weber, Malcolm W. Oliphant: "An Introduction to GSM", Artech House, March 1995, ISBN 978-0-89006-785-7
Siegmund M. Redl, Matthias K. Weber, Malcolm W. Oliphant: "GSM and Personal Communications Handbook", Artech House, May 1998, ISBN 978-0-89006-957-8
== Referanser == | GSM (Global System for Mobile Communications, opprinnelig Groupe Spécial Mobile) er et digitalt system for mobiltelefoni som sender radiobølger i UHF-båndet, og er i bruk i 212 land og territorier. Om lag 82–85 % av alle mobiltelefoner anvender GSM, ifølge pådriverorganisasjonen GSMA. | 2,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bedriftens_samfunnsansvar | 2023-02-04 | Bedriftens samfunnsansvar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etikk', 'Kategori:Etiske konsepter', 'Kategori:Forretningsstrategi'] | Bedriftens samfunnsansvar er den norske samlebetegnelsen for det engelske begrepet corporate social responsibility. Bedriftens samfunnsansvar kan defineres som bedriftens integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis, utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.Samfunnsansvar kan også sees på som en strategi som benyttes for å vinne kritikere og komme på god fot med lokalbefolkningen der de opererer, ofte i utviklingsland der fattigdom er en utfordring. Det å sikre bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet kan være en garanti for bærekraftig vekst i bedriften.
| Bedriftens samfunnsansvar er den norske samlebetegnelsen for det engelske begrepet corporate social responsibility. Bedriftens samfunnsansvar kan defineres som bedriftens integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis, utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.Samfunnsansvar kan også sees på som en strategi som benyttes for å vinne kritikere og komme på god fot med lokalbefolkningen der de opererer, ofte i utviklingsland der fattigdom er en utfordring. Det å sikre bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet kan være en garanti for bærekraftig vekst i bedriften.
== Norge ==
I Norge tar arbeidsmiljøloven over bedriftens samfunnsansvar. Regjeringen i Norge har dedikert en egen stortingsmelding nr. 10 (2008–2009) til dette området. Her anbefales norske bedrifter blant annet innmelding i FN-initiativet Global Compact. Dette er et frivillig rammeverk for bedriftens samfunnsansvar, der medlemsbedriftene forplikter seg til å implementere ti prinsipper for menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og korrupsjonsbekjempelse i sin daglige drift.
Norge har også et kontaktpunkt for OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Medlemsland i OECD er forpliktet til å ha dette. Dette er en ikke-rettslig klageinstans som tilbyr dialog og mekling og som kan vurdere om selskaper har brutt med disse retningslinjene. Kontaktpunktet behandler klager på forespørsel, og alle som ønsker å klage inn selskap kan gjøre dette. Det norske kontaktpunktet er uavhengig og består av fire personer. De har også en eget sekretariatet.
== Se også ==
Grønne jobber
Grønn økonomi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Global Reporting Initiative (engelsk)
UN Global Compact (engelsk)
Stortingsmelding 10
ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar
Det norske kontaktpunktet
Forum for Utvikling og Miljø nettside om samfunnsansvar
[1] | Bedriftens samfunnsansvar er den norske samlebetegnelsen for det engelske begrepet corporate social responsibility. Bedriftens samfunnsansvar kan defineres som bedriftens integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis, utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer. | 2,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1646 | 2023-02-04 | 1646 | ['Kategori:1646'] | null |
== Fødsler ==
Petter Dass, norsk teolog og dikter (d. 1707)
15. april – Christian V, konge av Danmark-Norge (d. 1699)
1. juli – Gottfried Leibniz, tysk matematiker og filosof, ( d. 1716) | == Fødsler == | 2,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1645 | 2023-02-04 | 1645 | ['Kategori:1645'] | null |
== Begivenheter ==
Nordens eldste avis, svenske Ordinari Post Tijdender, ble gitt ut.
Freden i Brömsebro Norge mister Jämtland og Härjedalen til Sverige.
== Fødsler ==
22. januar – William Kidd, skotsk pirat (d. 1701)
10. august – Francisco Eusebio Kino, italiensk misjonær (d. 1711)
== Dødsfall ==
10. januar – William Laud, erkebiskop av Canterbury (f. 1573)
13. juli – Tsar Mikael av Russland (f. 1596) | == Begivenheter == | 2,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1644 | 2023-02-04 | 1644 | ['Kategori:1644'] | null |
== Begivenheter ==
Kobberverket på Røros starter driften.
== Fødsler ==
5. oktober – Ole Christensen Rømer, dansk matematiker og astronom (d. 1710)
ukjent dato
Antonio Stradivari, italiensk fiolinmaker (d. 1737)
Matsuo Basho, japansk dikter (d. 1694)
== Dødsfall ==
25. april – Chongzhen-keiseren, siste Ming-keiseren av Kina (selvmord) (f. 1611)
29. juli – Pave Urban VIII (f. 1568) | == Begivenheter == | 2,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1643 | 2023-02-04 | 1643 | ['Kategori:1643'] | null |
== Begivenheter ==
=== Verden ===
21. januar – Abel Tasman oppdaget Tonga
6. februar – Abel Tasman oppdaget Fiji
14. mai – Ludvig XIV av Frankrike etterfulgte Ludvig XIII
19. mai – Frankrike seiret over Spania i slaget ved Rocroi
30. juni – Den engelske borgerkrigen: Rojalistene seiret i slaget ved Adwalton Moor
13. juli – Den engelske borgerkrigen: Rojalistene seiret i slaget ved Roundway Down
An Calbhach mac Aodha O Conchochair Donn ble innsatt som siste konge av Connacht
Østerrike-Ungarn slo Frankrike i slaget ved Duttlingen
12. desember – Hannibalsfeiden mellom Danmark-Norge og Sverige (1643–1645)
=== Norge ===
Norge får sitt første trykkeri.
Christian IVs store recess (lovgivning)
Byggingen av Skånes skanse i Levanger igangsettes
== Fødsler ==
25. desember 1642 – Isaac Newton, engelsk vitenskapsmann (d. 1727)
Marc-Antoine Charpentier, fransk komponist (d. 1704)
== Dødsfall ==
14. mai – Ludvig XIII av Frankrike (f. 1601)
29. november – Claudio Monteverdi, italiensk komponist (f. 1567) | == Begivenheter == | 2,666 |
null | 2023-02-04 | 1642 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,667 |
null | 2023-02-04 | 1641 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,668 |
null | 2023-02-04 | 1640 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1639 | 2023-02-04 | 1639 | ['Kategori:1639', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
20. juli — Kirsten Svendsdatter finner det første av Gallehus-hornene.
13. mars %mdash; Harvard University får navnet sitt. Det blir oppkalt etter presten John Harvard.
14. april — Tredveårskrigen: Svenske styrker vinner en knusende seier over Sachsen under Slaget ved Chemnitz.
31. oktober — Åttiårskrigen: Den nederlandske flåten vinner over den spanske under slaget ved The Downs.
Dato ukjent:
Japan starter med sin sakoku-politikk, som sier at ingen utlending får komme inn i landet, og ingen japansk borger får forlate landet.
== Fødsler ==
5. januar — Otto Wilhelm von Königsmarck, tysk feltherre (d. 1688).
3. april — Alessandro Stradella, italiensk komponist (d. 1682).
8. mai — Baciccia, italiensk maler (d. 1709).
8. juli — Henry Stuart, hertug av Gloucester, engelsk prins (d. 1669).
18. desember — Gottfried Kirch, tysk asatronom (d. 1710).
21. desember — Jean Racine, fransk dramatiker (d. 1699).
Dato ukjent:
Hans van Steenwinckel den yngste, dansk arkitekt og billedhugger (d. 1700).
== Dødsfall ==
6. januar — Niels Simonsen Glostrup, dansk prest, den syvende lutherske biskop i Oslo (f. ukjent).
20. januar — Mustafa I, sultan av Det osmanske rike (f. 1592).
5. februar — Augusta av Danmark, dansk prinsesse (f. 1580).
7. februar — Orazio Gentileschi, italiensk maler (f. 1563).
6. august — Hans van Steenwinckel den yngre, dansk arkitekt og billedhugger (f. 1587).
28. oktober — Stefano Landi, italiensk komponist (f. 1587). | == Begivenheter == | 2,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1638 | 2023-02-04 | 1638 | ['Kategori:1638', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
29. mars – Den svenske kolonien Nye Sverige blir opprettet på den amerikanske østkysten, i det som i dag er Delaware.
15. april – Shogunens tropper overvinner de siste opprørerne i Shimabaraopprøret som fant sted i borgen i Hara.
11. mai – den franske admiralen d'Estrees lar sin hele flåte grunnstøte i Curaçao, og nederlenderne begynner å bosette seg på Ceylon.
=== Annet halvår ===
23. desember – Total måneformørkelse
=== Uten dato ===
Galileo Galilei publiserer sin Discorsi e dimostrazioni matematichi intorno a due nuove scienze attenenti alla mecanica & i movimenti locali (Samtale og matematiske demonstrasjoner om to nye vitenskaper).
På Mauritius begynner den Nederlandske koloniseringen.
Visai etterfølges av sin nevø Sulinya Vongsa, han blir den 28. konge av Lan Xang (et gammelt kongerike som befinner seg i dagens Laos).
Pedro Teixeira er den første som følger elva Amazonas fra dens utløp til Quito i Ecuador. Den samme reisen ble foretatt i motsatt retning i 1541.
Willem Kieft, Nederlandsk handelsmann utnevnes til direktør for New Amsterdam av Det nederlandske vestindiske kompani.
Engelske sjømenn som har lidd skibbrudd grunnlegger den første, kjente, europeiske bosetningen i Belize.
Suomen Posti, det finske postverket grunnlegges.
== Fødsler ==
1. januar – Go-Sai, Japans 111. keiser (d. 1685).
11. januar – Niels Stensen (Nicolaus Steno), dansk biskop og naturvitenskapsmann (d. 1686).
15. mars – Shunzhi, kinesisk keiser (Qing-dynastiet) (d. 1661)
15. juli – Giovanni Buonaventura Viviani, italiensk komponist (d. 1692)
5. september – Kong Ludvig XIV av Frankrike («Solkongen») (d. 1715)
10. september – Maria Theresia av Spania, gift med Ludvig XIV (d. 1683)
25. november – Catherine av Braganza, portugisisk prinsesse, Karl II av Englands gemalinne (d. 1705)
== Dødsfall ==
21. januar – Ignazio Donati, italiensk komponist.
27. januar – Gonzalo de Céspedes y Meneses, spansk forfatter
26. februar – Claude Gaspard Bachet de Méziriac, fransk matematiker (f. 1581)
17. mars – Charles de Blanchefort de Créquy, fransk hærfører og Marskalk av Frankrike (f. 1578)
7. april – Shimazu Tadatsune, japansk hersker over Satsuma (f. 1576)
13. april – Henri, duc de Rohan, leder innen de franske hugenottene (f. 1579)
6. mai – Cornelius Jansen, fransk biskop og religiøs reformator (f. 1585)
25. juni – Juan Pérez de Montalbán, spansk forfatter (f. 1602)
9. november – Johann Heinrich Alsted, tysk teolog (f. 1588)
8. desember – Ivan Gundulić, kroatisk poet (f. 1589)
13. desember – Katarina Vasa, svensk prinsesse, datter av Karl IX og Kristina av Holstein-Gottorp, Karl X Gustavs mor (f. 1584)Dato ukjent:
Pieter Bruegel d.y., maler (f. 1564) | == Begivenheter == | 2,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1637 | 2023-02-04 | 1637 | ['Kategori:1637'] | null |
== Begivenheter ==
15. februar – Ferdinand III blir keiser av det tysk-romerske rike. | == Begivenheter == | 2,672 |
null | 2023-02-04 | 1636 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ballett | 2023-02-04 | Ballett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ballett', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Underholdning'] | Ballett er en sjanger innen dansekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Selve ordet ballett kommer fra italiensk «ballare» som betyr «å danse». Det er også i Italia man finner ballettens røtter. Til tross for det, er det fransk som er blitt ballettens språk.
Ballettens historie i Norge er relativt kort. Det kan ha sammenheng med pietismen i Norge, og at kongehus og toneangivende adel befant seg i Danmark og senere i Sverige. I dansen som ble utøvet i Norge, folkedansen og senere selskapsdansen, ble det ikke skjelnet mellom utøvere og tilskuere.
I Norge kan man hovedsakelig finne ballettundervisning på profesjonelt nivå ved ballettskole ved den norske opera og ballett, og ved Den Norske Ballettskole.
| Ballett er en sjanger innen dansekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Selve ordet ballett kommer fra italiensk «ballare» som betyr «å danse». Det er også i Italia man finner ballettens røtter. Til tross for det, er det fransk som er blitt ballettens språk.
Ballettens historie i Norge er relativt kort. Det kan ha sammenheng med pietismen i Norge, og at kongehus og toneangivende adel befant seg i Danmark og senere i Sverige. I dansen som ble utøvet i Norge, folkedansen og senere selskapsdansen, ble det ikke skjelnet mellom utøvere og tilskuere.
I Norge kan man hovedsakelig finne ballettundervisning på profesjonelt nivå ved ballettskole ved den norske opera og ballett, og ved Den Norske Ballettskole.
== Ballettens historie ==
Ballett begynte på 1400-tallet, i renessansen i Italia. På denne tiden var det mange italienske fyrster som leide inn dansere. De holdt store selskaper med dansere og musikere for å vise hvor mye penger de hadde. Danserne brukte store kostymer og masker som skjulte både ansiktet og kroppen. De var ikke profesjonelle, men danset for at de skulle komme i fyrstens favør. I begynnelsen var det bare menn som fikk danse, og etter hvert som damer kom på dansescenen, hadde de en mindre viktig rolle enn mennene. Ei italiensk adelskvinne, Catherine de Medicis, ble dronning i Frankrike og tok ballett med seg i 1547. Han som lagde balletter til Catherine var Balthazar de Beaujoyeulx, en dyktig musiker. Han lagde den første ordentlig balletten i 1581. Den het Ballet Comique de la Reine, var 5 ½ timer lang, og handlet om den greske gudinnen Circe som spiste mennesker. Etter dette ble Frankrike etablert som ballettens sentrum.
På 1600-tallet var Ludvig XIV konge i Frankrike. Han var glad i å danse, og danset mye selv. Senere ble han rund og gammel, og kunne ikke danse lengre, så i 1661 etablerte han en danseskole for å utdanne profesjonelle dansere. Etter dette utviklet ballett seg mye, fordi danserne ble mye flinkere når de først fikk være profesjonelle. Andre europeiske land etablerte lignede danseskoler, der den viktigste var den russiske St. Petersburg skole, som ble stiftet i 1738. Franske ballettdansere ble flinkere og flinkere, og etter hvert var det ikke bare kongen som fikk nyte dem. De begynte å opptre i vanlige teatre.
I 1760 kom en stor forandring. Den franske koreografen Jean Georges Noverre kritiserte balletten. Han mente danserne brydde seg for mye om å vise fram teknikk og for lite om kunsten å vise følelser og fortelle historier. Norverre fikk danserne til å ta av seg maskene og de store kostymene for at de skulle kunne bruke hele kroppen til å danse med. Han fant også opp ballet d’action, der man forteller historier bare ved å bruke kroppen og uten å si noen ting. Før hadde ballett stort sett vært en del av operaer.
På 1800-tallet kom en ny epoke i ballettsjangeren: romantikken. Før var de fleste balletter basert på Gresk mytologi eller dramaer. I ballettens romatikk ble det laget balletter om kjærlighet, magi og alt som var mystisk og drømmeaktig. De fleste balletter som er kjent idag kom i denne perioden. På denne tiden ble også tåspisskoen oppfunnet. Marie Taglioni, en stor ballerina, var i 1832 den første som danset på tåspiss. Når Marie Taglioni sto høyt oppe på tærne sine og danset lett og luftig, trodde publikum på magi. Etter tåspisskoens oppfinnelse ble kvinner viktigere for ballett. Viktige balletter fra denne tidsepoken er blant annet Giselle og La Gypsy.
Senere på 1800-tallet ble Russland et viktigere ballettland og tok etter hvert over for Frankrike som ballettsentrum. Koreografen Marius Petipa iscenesatte ballettene Svanesjøen og Nøtteknekkeren. Han arbeidet ved et ballettkompani i St. Petersburg, som også introduserte flere kjente dansere, blant annet Anna Pavlova og Vatslav Nizjinskij. Begge disse danset også for Ballet Russes, Sergei Diaghilevs kompani. Han var en kjent ballettprodusent og -koreograf. En annen koreograf ved Ballet Russes var Michel Fokine.
Et ballettkompani er en gruppe hvor profesjonelle danser sammen, ofte tilhører kompaniene en opera. Noen kjente ballettkompanier er Kirov- og Bolsjojballetten, ensemblet ved Paris-operaen, The Royal Ballet og American Ballet Theatre.
== Teknikker og trening ==
Man skiller gjerne mellom klassisk ballett, jazzballett og moderne ballett. Sier man bare ballett, er det gjerne klassisk ballett man sikter til. Klassisk ballett baseres på forskjellige faste posisjoner og regler som må følges. Det finnes seks hovedgrener i ballett: Bournonville (dansk), Vaganova (russisk), Balanchine (amerikansk), Royal Academy of Dance metode (engelsk), Cecchetti (italiensk), og Ecole Francais (fransk).
Man kan danse ballett alene, med en partner «pas de deux», eller det kan være en stor gruppe som danser sammen, som kalles corps de ballet. Kvinnelige ballettdansere på avansert nivå danser på tåspiss, men de som er yngre, eventuelt dårligere trent, danser på flate myke sko. Gutter og menn danser ikke på tåspiss, og visse teknikker og trinn er forbeholdt kvinnene. Vanligvis begynner jenter som danser ballett med tåspissdans når de er rundt elleve år gamle.
== Eksterne lenker ==
(en) Ballet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ballet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Ballett er en sjanger innen dansekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. | 2,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1635 | 2023-02-04 | 1635 | ['Kategori:1635'] | null |
== Dødsfall ==
12. juli – Agostino Oreggi, italiensk kardinal (f. 1577) | == Dødsfall == | 2,675 |
null | 2023-02-04 | 1634 | null | null | null | == Fødsler == | 2,676 |
null | 2023-02-04 | 1633 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1632 | 2023-02-04 | 1632 | ['Kategori:1632', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
6. november – Den svenske hær vinner en seier i slaget ved Lützen mot keiserens tropper, men den svenske kongen Gustav II Adolf blir såret og dør.
== Fødsler ==
29. august – John Locke, engelsk filosof (d. 1704)
24. oktober – Anton van Leeuwenhoek, (d. 1723)
30. oktober – Christopher Wren, engelsk vitenskapsmann og arkitekt (d. 1723)
24. november – Baruch de Spinoza, nederlandsk filosof (d. 1677)
28. november – Jean-Baptiste Lully, fransk komponist (d. 1687)
== Dødsfall ==
17. juli – Hendrick van Balen, nederlandsk maler, (født 1575)
6. november – Gustav II Adolf, konge av Sverige ( født 1594)
18. november – Ludovico Ludovisi, katolsk kardinal og erkebiskop (født 1595) | == Begivenheter == | 2,678 |
null | 2023-02-04 | 1631 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1630 | 2023-02-04 | 1630 | ['Kategori:1630'] | null |
== Begivenheter ==
De første finske innvandrerne kommer til grenseområdene på Østlandet og etablerer seg med bråtebruk i utmarka.
== Fødsler ==
29. mai – Karl II av England, (d. 1695)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1629 | 2023-02-04 | 1629 | ['Kategori:1629'] | null |
== Begivenheter ==
10. mars – Karl I av England oppløser parlamentet. Dette var starten på et 11 år langt tyranni hvor landet ikke hadde et parlament.
== Fødsler ==
14. april – Christiaan Huygens, nederlandsk matematiker (d. 1695)
== Dødsfall ==
19. januar – Abbas I av Persia, sjah av Persia, (f. 1571) | == Begivenheter == | 2,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1627 | 2023-02-04 | 1627 | ['Kategori:1627', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
4. februar – Robert Boyle, irsk kjemiker (d. 1692)
== Eksterne lenker ==
(en) 1627 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | == Fødsler == | 2,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1626 | 2023-02-04 | 1626 | ['Kategori:1626'] | null |
== Begivenheter ==
24. mai – Peter Minuit kjøper Manhattan, USA.
30. mai − En eksplosjon i det keiserlige arsenalet i Beijing drepte 20 000 mennesker inkludert keiser Tianqis eneste overlevende sønn, kronprins Zhu Cijiong.
17. august – Kristian IVs hær lider nederlag i slaget ved Lutter am Barenberg til den katolske ligas overfeltherre Johann Tserclaes Tilly.
18. november – Den nye Peterskirken blir vigslet.
== Dødsfall ==
9. april – Francis Bacon, britisk filosof, statsmann og forfatter (f. 1561)
30. oktober – Willebrord Snellius, nederlandsk matematiker og astronom (f. 1580) | == Begivenheter == | 2,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1625 | 2023-02-04 | 1625 | ['Kategori:1625'] | null |
== Begivenheter ==
23. februar – Den første gjæslingulykken: 210 fiskere omkom i en storm på Folda i Namdalen.
27. mars – Charles, prins av Wales ble kronet som Karl I av England, Skottland og Irland etter faren Jakob I/VIs død.
13. juni – Karl I av England og Henrietta Maria av Frankrike giftet seg.
== Dødsfall ==
27. mars – Jakob I av England og VI av Skottland (f. 1566)
November – Sofonisba Anguissola,italiensk maler (f. ca. 1532)
Pieter Isaacsz, nederlandsk kunstner (f. 1569) | == Begivenheter == | 2,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bybrannen_i_Oslo_1624 | 2023-02-04 | Bybrannen i Oslo 1624 | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019', 'Kategori:Branner i Oslo', 'Kategori:Bybranner i Norge', 'Kategori:Hendelser i 1624', 'Kategori:Middelalderbyen Oslo'] | Bybrannen i Oslo 1624 var den største og mest kjente av en rekke bybranner som herjet middelalderbyen Oslo. Den brøt ut 17. august 1624 og la størstedelen av byen i aske. Etter brannen bestemte Christian IV at byen skulle gjenreises i nærheten på vestsiden av Bjørvika, nær Akershus slott og festning. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad Gamlebyen.
| Bybrannen i Oslo 1624 var den største og mest kjente av en rekke bybranner som herjet middelalderbyen Oslo. Den brøt ut 17. august 1624 og la størstedelen av byen i aske. Etter brannen bestemte Christian IV at byen skulle gjenreises i nærheten på vestsiden av Bjørvika, nær Akershus slott og festning. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad Gamlebyen.
== Før brannen ==
Middelalderbyene ble stadig herjet av bybranner. De tjærebredde trehusene stod tett i tett. Selv et moderne brannvesen har vanskelig nok for å stanse en fullt utviklet brann i tett trehusbebyggelse, og for middelalderens bøttegjenger var det håpløst, særlig i sterk vind. I tillegg var folk avhengig av åpen ild for matlaging, oppvarming og belysning. Og om folk var forsiktige – de var selvfølgelig klar over brannfaren – så kunne lynet slå ned i et kirkespir, og en kirkebrann kunne spre gnister, glør og brennende trestykker over hele byen hvis vindretningen var ugunstig.
Oslo var typisk for denne perioden, med ca. 18 bybranner i 1080–1567. Like mange ganger ble byen gjenoppbygget, som regel på de gamle tomtene, hvor grunnmurer og kjellere gjerne var intakte. Samtidig vokste Oslo – men svært langsomt, til ca. 3 000 innbyggere i 1624.
== Skadene ==
I et brev til kongen undertegnet av borgermester Søffren Mogensen og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. Hallvardskatedralen og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. Oslo Hospital, Oslo Bispeborg og Oslo katedralskole overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.
Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i 1654.
== Etterspill og gjenreising ==
Overtroen stod sterkt på 1600-tallet, som også var et høydepunkt for hekseprosessene. En prosess fant frem til tre hekser som ble dømt skyldige og brent på bålet.
I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.
Kongen ville det annerledes. Borgerne klagde på avgjørelsen om å flytte byen, ettersom mange ikke hadde råd til å starte helt på nytt, og kjellere og grunnmurer var fremdeles i behold. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei (klimaet på den tiden var kaldere enn nå), og det ble en del bygging uten tillatelse.
Den nye byen, Christiania, ble omgitt av voller i en halvsirkel fra skrenten mot Pipervika til stranden mot Bjørvika. Snorrette gater ble anlagt mellom rektangulære kvartaler, og dette «rutenettet» ble i nyere tid kalt Kvadraturen. Det ble murtvang i byen for å forhindre nye storbranner, men bare for adel og borgere med formue. Borgere uten kapital til å oppføre dyre murhus kunne bygge i utmurt bindingsverk. Mange oppførte ulovlige hus av lafteverk, og kongens krav om å rive dem ble ikke tatt til følge. I vestre tredjedel av byen bodde for det meste håndverker og småkårsfolk i trehus, og i 1686 ble denne bydelen ødelagt i en brann som begynte da lynet slo ned i Hellig Trefoldighets kirke på Christiania torv.
Da den nye byen var anlagt, ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Akershus festning, med tilleggsjord fra gårdene Valle, Bergsløkken, Klosterløkken, Provstengen og deler av Oslos bymark eller «takmark». Gården skulle skaffe forsyninger til festningen. Det var lenge et jordbruksområde, men med noen få murbygninger som helt eller delvis hadde overlevd brannen – Oslo ladegård, på ruinene av den gamle bispeborgen, Oslo bispegård på ruinene av Olavsklosteret, og Oslo Hospital. Saxegården besto som privat eiendom og ble gjenreist som trehus på en hvelvkjeller fra middelalderen. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Bybrannen i Oslo 1624 på NLIs Lokalhistoriewiki.
Byens brannhistorie på Brannmuseets hjemmesider
Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising, datert 20. september 1624 (på vigerust.net, arkivert utgave) | == Begivenheter == | 2,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1623 | 2023-02-04 | 1623 | ['Kategori:1623'] | null |
== Begivenheter ==
Egersund kirke blir reist.
Kongsbergs sølvforekomster oppdages.
== Fødsler ==
januar – Algernon Sydney, engelsk politiker (d. 1683)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,686 |
null | 2023-02-04 | 1622 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1621 | 2023-02-04 | 1621 | ['Kategori:1621'] | null |
== Begivenheter ==
9. februar – Gregor XV blir pave, den siste som blir utnevnt ved akklamasjon.
3. juni – Det nederlandske vestindiske kompaniet (nederlandsk: West-Indische Compagnie eller WIC) får handelsmonopol med nederlandske områder i Nord-Amerika | == Begivenheter == | 2,688 |
null | 2023-02-04 | 1620 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1619 | 2023-02-04 | 1619 | ['Kategori:1619'] | null |
== Begivenheter ==
13. mai – Den hollandske statsmannen Johan van Oldenbarnevelt blir henrettet i Haag etter å ha blitt anklaget for forræderi.
== Fødsler ==
21. april – Jan van Riebeeck, nederlandsk kjøpmann og lege, grunnlegger av kolonien Cape Town oppstod fra (d. 1677)
28. desember – Antoine Furetière, fransk forfatter (d. 1688)
== Dødsfall ==
4. mars – Anna av Danmark, dronning for kong Jakob I av England (f. 1574)
20. mars – Matthias av Det tysk-romerske rike (f. 1557)
10. april – Thomas Jones, erkebiskop av Dublin (f. ca. 1550)
13. mai – Johan van Oldenbarnevelt, hollandsk statsmann (f. 1547) | == Begivenheter == | 2,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1618 | 2023-02-04 | 1618 | ['Kategori:1618'] | null |
== Begivenheter ==
Den andre defenestrasjonen i Praha, som var sentral i utløsningen av trettiårskrigen
8. mars – Johannes Kepler oppdager den tredje loven om planetenes bevegelse. Han forkaster loven med det første, men klarer å bevise den 15. mai samme år. | == Begivenheter == | 2,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1617 | 2023-02-04 | 1617 | ['Kategori:1617'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 2,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1616 | 2023-02-04 | 1616 | ['Kategori:1616'] | null |
== Begivenheter ==
17. mars – Christian IV gir det Det danske ostindiske kompani kongelig tillatelse til å ha monopol på handelen mellom Kapp det gode håp i vest til Magellanstredet i øst. Så vel som å føre krig, inngå traktater og til å anlegge kolonier så vel som festninger på vegne av Danmark-Norge innenfor dette området.
== Dødsfall ==
3. mai – William Shakespeare (f. 1564), engelsk forfatter | == Begivenheter == | 2,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noam_Chomsky | 2023-02-04 | Noam Chomsky | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anarkister', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofer fra USA', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Lingvister fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Academia Europaea', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metafilosofer', 'Kategori:Miljøfilosofer', 'Kategori:Noam Chomsky', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Sydneys fredspris'] | Avram Noam Chomsky (født 7. desember 1928) er en amerikansk sakprosaforfatter, filosof og politisk aktivist. Han er professor i lingvistikk og har vært virksom ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) siden 1955, og ved Universitetet i Arizona siden 2017. Chomsky er verdens mest siterte forsker og har skrevet utstrakt om tema innen lingvistikk, filosofi og politikk.I 1968 skrev han boken The Sound Pattern of English sammen med Morris Halle. Boken la grunnlaget for mye av den moderne lingvistikken med teorien om generativisme, og Chomsky har etter det vært regnet som en av verdens fremste lingvister.
Chomsky har vært en av de mest fremtredende samfunnskritikere i amerikansk politikk helt siden Vietnamkrigen. Han er svært kritisk til den såkalte nyliberalismen, samt USAs intervensjoner og krigføring. Han mener blant annet at Irakkrigen er feilslått.
Omkring 1990 uttalte han at ingen amerikansk president etter andre verdenskrig ville ha kommet gjennom Nürnbergprosessene med æren i behold.I spørsmål om ytringsfrihet har Chomsky gitt uttrykk for at holocaustfornektere som Robert Faurisson har en selvsagt rett til å uttrykke sine meninger.Chomsky er tilhenger av frihetlig sosialisme, en desentralisert økonomi der produksjonsmidlene styres demokratisk av arbeiderne og lokalsamfunnene.
| Avram Noam Chomsky (født 7. desember 1928) er en amerikansk sakprosaforfatter, filosof og politisk aktivist. Han er professor i lingvistikk og har vært virksom ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) siden 1955, og ved Universitetet i Arizona siden 2017. Chomsky er verdens mest siterte forsker og har skrevet utstrakt om tema innen lingvistikk, filosofi og politikk.I 1968 skrev han boken The Sound Pattern of English sammen med Morris Halle. Boken la grunnlaget for mye av den moderne lingvistikken med teorien om generativisme, og Chomsky har etter det vært regnet som en av verdens fremste lingvister.
Chomsky har vært en av de mest fremtredende samfunnskritikere i amerikansk politikk helt siden Vietnamkrigen. Han er svært kritisk til den såkalte nyliberalismen, samt USAs intervensjoner og krigføring. Han mener blant annet at Irakkrigen er feilslått.
Omkring 1990 uttalte han at ingen amerikansk president etter andre verdenskrig ville ha kommet gjennom Nürnbergprosessene med æren i behold.I spørsmål om ytringsfrihet har Chomsky gitt uttrykk for at holocaustfornektere som Robert Faurisson har en selvsagt rett til å uttrykke sine meninger.Chomsky er tilhenger av frihetlig sosialisme, en desentralisert økonomi der produksjonsmidlene styres demokratisk av arbeiderne og lokalsamfunnene.
== Bibliografi ==
=== Lingvistikk ===
Om Chomskys lingvistikkJan Terje Faarlund Revolusjon i lingvistikken: Noam Chomskys språkteori ISBN 82-521-6567-2Av ChomskyChomsky, Noam, Morris Halle og Fred Lukoff (1956). "On accent and juncture in English." I For Roman Jakobson. Haag: Mouton
Syntactic Structures (1957). The Hague: Mouton. Berlin og New York (1985).
Chomsky (1965). Aspects of the Theory of Syntax. Cambridge: The MIT Press.
Chomsky (1965). Cartesian Linguistics. New York: Harper & Row. Cartesian Linguistics. A Chapter in the History of Rationalist Thought. Lanham, Maryland: University Press of America, 1986. Norsk utgave: Det medfødte språket, oversatt av Inger Sverreson Holmes. Cappelens upopulære skrifter, 2017.
Chomsky, Noam og Morris Halle (1968). The Sound Pattern of English. New York: Harper & Row.
Chomsky (1981). Lectures on Government and Binding: The Pisa Lectures. Holland: Foris Publications. 7. utgave. Berlin og New York: Mouton de Gruyter, 1993.
Chomsky (1986). Barriers. Linguistic Inquiry Monograph Thirteen. Cambridge, MA og London: The MIT Press.
Chomsky, Noam (1995). The Minimalist Program. Cambridge, MA: The MIT Press.
=== Politikk ===
==== Utvalgte verker ====
De nye mandariner: makt og motstand i USA 1970 (American power and the new Mandarins)
Amerikas krig med Asia 1971 (At war with Asia) ISBN 82-05-00205-3
Chomsky & Herman, Edward (1979). After the Cataclysm, Postwar Indochina and the Reconstruction of Imperial Ideology. Boston: South End Press. ISBN 0-89608-100-1
Chomsky (1980). Some Elementary Comments on The Rights of Freedom of Expression: (English translation of original French)
Chomsky (February 28, 1981). His Right to Say It in The Nation
Chomsky (1983, 1999). Fateful Triangle. Boston: South End Press. ISBN 0-89608-601-1
Peck, James (Ed.) (1987). Chomsky Reader 1987 ISBN 0-394-75173-6
Chomsky (1989). Necessary Illusions.
Chomsky (1992). What Uncle Sam really wants. Berkeley: Odonian Press.
Chomsky (1993). The Prosperous Few and the Restless Many, Berkeley: Odonian Press.
Chomsky (1993). Year 501: The Conquest Continues, Boston: South End Press.
Chomsky (1996). Class Warfare. Pluto Press.
Chomsky (1999). Profit Over People. Seven Stories Press.
Chomsky (2000). Rogue States: The Rule of Force in World Affairs, Cambridge: South End Press.
11/9 oversatt av Bjørn Alex Herrman 2001 ISBN 82-495-0093-8
Hegemoni eller overlevelse: Amerikas søken etter global dominans (Hegemony or survival, 2003) norsk oversettelse 2004 ISBN 82-495-0282-5
David Barsamian: Propaganda og offentlighet: samtaler med Noam Chomsky oversatt av Bjørn Alex Herrman og Kristian Østberg (engelsk utgave Propaganda and the public mind 2001) norsk oversettelse 2002, 2. utgave 2004 ISBN 82-495-0247-7
Noam Chomsky, John Junkerman, Takei Masakazu: Makt og terror: etter 11. september: taler og intervjuer (engelsk utgave Power and terror: post- 9/11 talks and interviews 2003) 1. norske oversettelse 2003, 2, utg 2007 ISBN 978-82-495-0507-4
Mislykkede stater: maktmisbruk og angrep på demokratiet (engelsk utgave 2006 Failed states: the abuse of power and the assault on democracy) norsk oversettelse 2008 ISBN 978-82-495-0457-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Noam Chomsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Noam Chomsky – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Noam Chomsky på Internet Movie Database
(da) Noam Chomsky på Filmdatabasen
(en) Noam Chomsky på AllMovie
(en) Noam Chomsky hos The Movie Database
(en) Noam Chomsky på Apple Music
(en) Noam Chomsky på Discogs
(en) Noam Chomsky på MusicBrainz
(en) Noam Chomsky på Spotify
(en) Noam Chomsky på Songkick
(en) Noam Chomsky på Last.fm
(en) Noam Chomsky på AllMusic
(en) Noam Chomsky på Facebook
Noam Chomsky på Quora
(no) Publikasjoner av Noam Chomsky i BIBSYS
(en) Noam Chomskys arkiv på Znet
(en) Artikkel i the Independent Arkivert 5. februar 2005 hos Wayback Machine. | Avram Noam Chomsky (født 7. desember 1928) er en amerikansk sakprosaforfatter, filosof og politisk aktivist. | 2,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Autechre | 2023-02-04 | Autechre | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikkgrupper', 'Kategori:IDM-artister'] | Autechre er en engelsk duo bestående av Rob Brown og Sean Booth som lager elektronisk musikk. De startet å produsere musikk sammen i 1987, den første utgivelsen kom i 1991. Gruppens stil karakteriseres ofte som IDM, til tross for at Sean mener at sjangernavnet er "tullete". Musikken er ofte rytmisk, men har innslag av mange elektroniske lyder og komplekse «beats».
| Autechre er en engelsk duo bestående av Rob Brown og Sean Booth som lager elektronisk musikk. De startet å produsere musikk sammen i 1987, den første utgivelsen kom i 1991. Gruppens stil karakteriseres ofte som IDM, til tross for at Sean mener at sjangernavnet er "tullete". Musikken er ofte rytmisk, men har innslag av mange elektroniske lyder og komplekse «beats».
== Utgivelser ==
=== Album ===
Incunabula (1993)
Amber (1994)
Tri Repetae (1995)
Chiastic Slide (1997)
LP5 (1998)
Confield (2001)
Draft 7:30 (2003)
Untilted (2005)
Quaristice (2008)
Oversteps (2010)
Exai (2013)
elseq 1-5 (2016)
NTS Sessions 1-4 (2018)
SIGN (2020)
=== EP-er/singler ===
Basscadet (1993)
Anti- (1994)
Garbage (1995)
Anvil Vapre (1995)
We R Are Why / Are Y Are We? (1996)
Cichli suite (1997)
Envane (1997)
Peel Sessions (1998; opptak gjort for John Peels radioprogram i 1995)
EP7 (1999; EP med spilletid på over 1 time)
Splitrmx12 (1999)
Peel Sessions 2 (2000; opptak gjort for John Peels radioprogram i 1999)
Gantz Graf (2002; også utgitt som DVD)
Move of Ten (2010)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Autechre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Autechre på Internet Movie Database
(en) Autechre på Discogs
(en) Autechre på MusicBrainz
(en) Autechre på Spotify
(en) Autechre på Songkick
(en) Autechre på Last.fm
(en) Autechre på AllMusic
Autechre på Facebook
Autechre på Facebook
Autechre på Myspace
Autechre på Twitch | Autechre er en engelsk duo bestående av Rob Brown og Sean Booth som lager elektronisk musikk. De startet å produsere musikk sammen i 1987, den første utgivelsen kom i 1991. | 2,695 |
null | 2023-02-04 | Intelligent dance music | null | null | null | IDM er en engelsk forkortelse for en sjanger innen elektronisk musikk kalt Intelligent Dance Music. Stilen oppsto på tidlig 1990-tall og dro med seg mange elementer fra Musique concrète. | 2,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia | 2023-02-04 | Slovenia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Slovenia'] | Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord. Landets hovedstad er Ljubljana. Slovenia har et innbyggertall på ca. 2 millioner, og dekker et areal på ca. 20 273 km².
Slovenia ble et selvstendig land i 1991 da det brøt ut av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia etter en kort krig. Siden den gang har landet hatt et stabilt, demokratisk politisk system og gjennomført en vellykket overgang til markedsøkonomi. I 2004 ble Slovenia som det første eks-jugoslaviske landet medlem av EU og NATO, og i 2007 ble landet også med i eurosonen.
| Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord. Landets hovedstad er Ljubljana. Slovenia har et innbyggertall på ca. 2 millioner, og dekker et areal på ca. 20 273 km².
Slovenia ble et selvstendig land i 1991 da det brøt ut av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia etter en kort krig. Siden den gang har landet hatt et stabilt, demokratisk politisk system og gjennomført en vellykket overgang til markedsøkonomi. I 2004 ble Slovenia som det første eks-jugoslaviske landet medlem av EU og NATO, og i 2007 ble landet også med i eurosonen.
== Naturgeografi ==
Slovenia ligger i Sentral-Europa og strekker seg fra Alpene i nord til Kroatia og Veneziabukten i sør.
Fire viktige europeiske geografiske regioner møtes i Slovenia: Alpene, De dinariske alper, Den pannoniske slette, Karst-regionen, og i tillegg Middelhavet. Slovenias høyeste fjell er Triglav (2 864 m), og landets gjennomsnittlige høyde over havet er 557 meter. Omtrent halvparten av landet (10 124 km²) er dekket av skog, som gjør Slovenia til Europas tredje mest skoglendte land etter Finland og Sverige. Gressletter utgjør 5 593 km² av landet, og marker og hager 2 471 km². I tillegg er det 363 km² med frukthager og 216 km² med vingårder.
I nord domineres landskapet av Alpene, blant annet fjellkjeden Karawanken langs grensen mot Østerrike, mens det på Den pannoniske slette mot grensen til Ungarn og Kroatia i nord-nordøst er stort sett flatt. Majoriteten av Slovenias landskap er likevel åslendt og fjellrikt, med rundt 90 % av arealet plassert over 200 meter over havet. Slovenias kystlinje mot Veneziabukten er rundt 47 km lang, fra Italia til Kroatia.
Begrepet Karst har sin opprinnelse i Karstplatået sørvest i Slovenia, en kalkstensregion med underjordiske elver, kløfter og grotter mellom Ljubljana og Veneziabukten.
Ved kysten er det middelhavsklima, i fjellene alpeklima, og innlandsklima med milde til varme somre og kalde vintre på viddene og i dalene i øst. Gjennomsnittstemperaturene er -2°C i januar og 21°C i juli. De gjennomsnittlige nedbørsmengdene er 1 000 mm ved kysten, opptil 3 500 mm i Alpene, 800 mm i sørøst, og 1 400 mm i det sentrale Slovenia.
Det høyeste fjellet i Slovenia er Triglav.
=== Klima ===
Selv om Slovenia så vidt har grense mot Middelhavet, er klimaet i det meste av landet kontinentalt, som i Sentral-Europa. Karst-landskapet hindrer stort sett luften fra Middelhavet i å strømme inn i landet. Området har en god del sol, men det kan regne ganske kraftig om vinteren. Når den kontinentale luften strømmer innover landet, er det ofte i form av boravinden, som kan gi vindkast over 40 m/s. De høyereliggende områdene i nord og vest har milde forhold om sommeren, men kan ha ganske vinterlige forhold på vinterstid. Fra tidlig på sommeren begynner nærheten til Middelhavet å gjøre seg gjeldende i form av kraftige tordenbyger. Fra september er det derimot sjelden torden, men det kan fremdeles komme en regnbyge i ny og ne. Vintertemperaturene i østlige deler av Slovenia er omtrent som i Ungarn, men det er oftere mildere perioder her.
Snittemperaturen er -2°C i januar og 21°C i juli. Årlig nedbør er i snitt 1 000 mm på kysten, opp til 3 500 eller mer i Alpene, 800 mm i sørøst og 1 400 mm sentralt i Slovenia.
== Demografi ==
De etniske gruppene i landet inkluderer slovenere (89 %), kroater, serbere, bosnjaker, andre nasjonaliteter gjenværende etter det gamle Jugoslavia (10 %), samt ungarske og italienske minoriteter.
Med 99 innbyggere pr. km² (fordelt på 20 273 km²) er Slovenia et forholdsvis tynt befolket land sammenlignet med Israel (20 770 km², 298 innb. pr. km²) og El Salvador (21 040 km², 313 innb. pr. km²). Omtrent halvparten av befolkningen bor i urbane områder, den andre i rurale områder.
Slovensk er offisielt språk på riksplan. I enkelte kommuner ved grensene til Italia og Ungarn er også italiensk og ungarsk offisielt språk. Det første fremmedspråket er engelsk blant de yngre og kroatisk/serbokroatisk blant de eldre.
== Historie ==
Man antar at de slaviske forfedrene til dagens slovenere slo seg ned i området i det 6. århundre. Det slaviske fyrstedømmet Karantania, den første slovenske staten og den første stabile slaviske, ble dannet i det 7. århundre. I 745 mistet Karantania sin uavhengighet da det kom under Det frankiske rike. Dette førte til at mange slavere ble omvendt til kristendom.
Freisingskriftene, de første kjente skriftene på slovensk, og også de første kjente slaviske tekstene skrevet med det latinske alfabet, ble skrevet rundt år 1000. I løpet av det 14. århundre kom mesteparten av området under habsburgerne hvis områder senere utgjorde Østerrike-Ungarn, med slovenere bosatt i mesteparten av provinsene Krain, Gorizia og Gradisca, og i deler av provinsene Istria og Steiermark.
Under de nasjonale opprørene i Østerrike-Ungarn mellom 1848–1849 ble idéer om et forent Slovenia lansert.
Etter Østerrike-Ungarns oppløsning i 1918 ble Slovenia en del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme, som i 1929 tok navnet Jugoslavia. Under annen verdenskrig ble landet delt mellom Italia, Tyskland og Ungarn. Etter andre verdenskrig ble Slovenia en delrepublikk i Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia som offisielt ble opprettet 29. november 1945. Da det moderne Slovenia så dagens lys 25. juni 1991, da det ble uavhengig fra Jugoslavia, var det første gang i historien at slovenerne hadde et eget og selvstendig land. Landet ble medlem av NATO 29. mars 2004 og EU 1. mai 2004.
== Politikk og administrasjon ==
=== Utøvende og dømmende makt ===
Statsoverhodet i Slovenia er presidenten, som velges ved allmenne valg hvert femte år. Regjeringen ledes av statsministeren og statsrådene, som velges av parlamentet.
Det slovenske parlamentet består av to kammer: Nasjonalforsamlingen (Državni Zbor), og Nasjonalrådet (Državni svet).
=== Administrativ og statistisk inndeling ===
Slovenias administrative funksjoner er fordelt mellom staten og kommunene. For øvrig finnes i landet ingen administrative, geografiske enheter. Etter 2015 er landet oppdelt i 212 kommuner (občine, i entall občina), hvorav 11 er bykommuner.Landet er også oppdelt i to samleregioner, Vestslovenia og Østslovenia. Disse rubriseres på nivå NUTS-2, etter EUs system. Videre finnes tolv regioner (NUTS-3) for statistiske formål:
Gorenjska
Goriška
Jugovžhodna Slovenija
Koroška
Primorsko-notranjska, tidligere Notranjsko-kraška
Obalno-kraška
Osrednjeslovenska
Podravska
Pomurska
Savinjska
Spodnjeposavska
Zasavska
== Næringsliv ==
== Samfunn ==
=== Største byer ===
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Slovenernes foretrukne retter avslører at landets matkultur er blitt påvirket av de germanske landene rundt Slovenia. Takket være innflytelsen fra nabolandene, Italia, Østerrike og Kroatia, er slovensk matlaging en blanding av ulike tradisjoner; middelhavs, Alpe og Pannonia. Fra Italia har Slovenia fått ulike pasta- og ferske grønnsaksretter og fra Østerrike kommer brød og bakevarer, innflytelsen fra Pannonia har tilført en del krydder til maten. Sauerkraut, grillede pølser og eplekake står ofte på menykartet, men den mest kjente slovenske maten er imidlertid brødet som lages til spesielle anledninger, for eksempel flettet kringle. De vestlige og nordøstlige områdene av landet er dessuten kjent for deres hvitvin.
Vindyrking har eksistert i dette landet siden Celt- og Illyriansstammene, lenge før romerne ville innføre vindyrking til Frankrike, Spania og Tyskland. Dagens Slovenia har mer enn 40 000 vinprodusenter. 75 % av landets vinproduksjon er hvitvin. Nesten alt av vin er konsumert innenriks. Det blir solgt vin til USA, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tyskland og Italia. Slovenia har tre prinsipielle vinregioner: Podravje, Posavje og Primorska.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Skocjangrottene
Jože Plečniks arkitektur i Ljubljana
Bøkeurskoger i Karpatene og andre steder i EuropaForhistoriske pæleboliger rundt Alpene
Almadén og IdrijaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2016 – Škofja Loka lidenskapsspill
2018 – Kniplinger
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sl) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(it) Offisielt nettsted
(en) Slovenia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Slovenija – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Turisme i Slovenia
Fjell i Slovenia
(no) Statistikk og andre data om Slovenia i FN-sambandets nettsted Globalis.no | | uavhengighetfra = Jugoslavia | 2,697 |
null | 2023-02-04 | Golda Meir | null | null | null | | verv = Israels statsminister | 2,698 |
null | 2023-02-04 | Heckler & Koch | null | null | null | Heckler & Koch GmbH (H&K) er et tysk selskap som produserer våpen. | 2,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.