Datasets:
jkorsvik
/
nowiki_abstract_second_scrape_split1

Dataset card Data Studio Files Community
1
url
stringlengths
31
212
⌀
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
1
182
⌀
category
stringlengths
14
4.92k
⌀
ingress
stringlengths
13
11.2k
⌀
article
stringlengths
13
359k
⌀
abstract
stringlengths
1
1.01k
id
int64
0
202k
https://no.wikipedia.org/wiki/Wire_(band)
2023-02-04
Wire (band)
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske rockegrupper']
Wire er en britisk punk-gruppe, dannet i 1976. Wire blir ofte glemt når man snakker om «pionérene» innenfor punk. Gruppen består av Colin Newman, Bruce Gilbert, Graham Lewis og Robert Gotobed. Som mange andre gryende punk-band hadde Wire sitt utspring fra kunstskolemiljøet i England i 1970-årene. En av grunnene til at gruppen ikke er like kjent som punk-band som Sex Pistols, The Clash etc. kan skyldes at gruppen blir sett på som et mer eksperimentelt band. Bandet har vært en inspirasjonskilde til nyere band som R.E.M..Gruppens debutalbum, Pink Flag ble gitt ut i 1977. Albumet består av 21 korte sanger (ca. halvannet minutt) med høyt tempo og intensitet. Senere fulgte anerkjente album som Chairs Missing og 154. Wire er fortsatt aktive og ga ut albumet Mind Hive i 2020.
Wire er en britisk punk-gruppe, dannet i 1976. Wire blir ofte glemt når man snakker om «pionérene» innenfor punk. Gruppen består av Colin Newman, Bruce Gilbert, Graham Lewis og Robert Gotobed. Som mange andre gryende punk-band hadde Wire sitt utspring fra kunstskolemiljøet i England i 1970-årene. En av grunnene til at gruppen ikke er like kjent som punk-band som Sex Pistols, The Clash etc. kan skyldes at gruppen blir sett på som et mer eksperimentelt band. Bandet har vært en inspirasjonskilde til nyere band som R.E.M..Gruppens debutalbum, Pink Flag ble gitt ut i 1977. Albumet består av 21 korte sanger (ca. halvannet minutt) med høyt tempo og intensitet. Senere fulgte anerkjente album som Chairs Missing og 154. Wire er fortsatt aktive og ga ut albumet Mind Hive i 2020. == Utgivelser == Pink Flag (1977), Harvest Chairs Missing (1978), Harvest 154 (1979), Harvest Document and Eyewitness [live](1981), Mute The Ideal Copy (1987), Mute A Bell Is a Cup...Until It Is Struck (1988), Mute It's Beginning To & Back Again (1989), Mute Manscape (1990), Mute The First Letter (1991), Mute Send (2003), Pink Flag Object 47 (2008), Pink Flag Red Barked Tree (2010), Pink Flag Change Becomes Us (2013), Pink Flag Wire (2015), Pink Flag Nocturnal Koreans (2016), swim~ Silver/Lead (2017), Pink Flag Mind Hive (2020), Pink Flag == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Wire (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Wire på Apple Music (en) Wire på Discogs (en) Wire på Discogs (en) Wire på MusicBrainz (en) Wire på SoundCloud (en) Wire på Spotify (en) Wire på Songkick (en) Wire på Last.fm (en) Wire på AllMusic
Wire er en britisk punk-gruppe, dannet i 1976. Wire blir ofte glemt når man snakker om «pionérene» innenfor punk.
2,500
https://no.wikipedia.org/wiki/SDSL
2023-02-04
SDSL
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fasttelefoni', 'Kategori:Internett']
SDSL (eller Symmetric Digital Subscriber Line) er en høyhastighets kommunikasjonsløsning med overføringshastigheter opptil 2,3 Mbps. SDSL kjører på kobberlinjer med maksimum rekkevidde på ca. 3 km. Kommunikasjonshastigheten er symmetrisk, hvilket betyr lik hastighet begge veier.
SDSL (eller Symmetric Digital Subscriber Line) er en høyhastighets kommunikasjonsløsning med overføringshastigheter opptil 2,3 Mbps. SDSL kjører på kobberlinjer med maksimum rekkevidde på ca. 3 km. Kommunikasjonshastigheten er symmetrisk, hvilket betyr lik hastighet begge veier. == Se også == ADSL ISDN Modem Internett
SDSL (eller Symmetric Digital Subscriber Line) er en høyhastighets kommunikasjonsløsning med overføringshastigheter opptil 2,3 Mbps. SDSL kjører på kobberlinjer med maksimum rekkevidde på ca.
2,501
https://no.wikipedia.org/wiki/Universet
2023-02-04
Universet
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Universet']
Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling. Det inkluderer planeter, måner, dvergplaneter, stjerner, galakser, intergalaktisk rom, og all materie og energi. Det observerbare universet er cirka 93 milliarder lysår i diameter. Det er ukjent hvor stort universet faktisk er, men det finnes flere teorier i forbindelse med hvordan det har utviklet seg.De tidligste modellene av universet ble utviklet av antikkens grekere og indiske filosofer. Disse modellene var geosentriske, det vil si at de plasserte Jorden i senteret av universet. Mens forståelsen av universet ble bedre, førte mer presise observasjoner til at Nikolaus Kopernikus utviklet den heliosentriske modellen, hvor Solen er senteret av solsystemet. Isaac Newton bygget på Kopernikus' arbeid, samt observasjonene til Tycho Brahe og Johannes Keplers arbeid, for å utvikle Newtons gravitasjonslov, som ga en forståelse av hvordan tyngdekraften fungerer i universet, og dens betydning. Videre observasjoner førte til at man fikk vite at solsystemet befinner seg i Melkeveien, og er et av mange solsystemer og galakser. Det antas at galaksene i universet er jevnt fordelt i alle retninger, noe som betyr at universet verken har en kant eller et sentrum. Observasjoner i det 20. århundret fant ut at universet hadde en begynnelse, og at det utvider seg i en akselererende fart.Big Bang-teorien, den mest fremtredende kosmologiske modellen, forteller at tid og rom startet i det øyeblikket Big Bang skjedde, og at universet har en fastsatt mengde materie og energi, som får en mindre og mindre tetthet mens tiden passerer og universet utvider seg. Etter den umiddelbare utvidelsen av universet etter Big Bang kjølte universet seg ned, noe som lot de første subatomære partiklene bli skapt, og som igjen skapte de første atomene. Gigantiske skyer med materie ble senere trukket sammen på grunn av tyngdekraften, som lot de første stjernene bli til. Hvis den mest fremtredende modellen for Big Bang er riktig, er universet rundt 13,8 milliarder år gammelt.Det finnes mange hypoteser om hvordan universet kommer til å ta slutt, og om hva som eksisterte før Big Bang, eller om det i det hele tatt var noe før det. Noen fysikere har også foreslått forskjellige multivers-hypoteser, som foreslår at det finnes flere andre universer.
Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling. Det inkluderer planeter, måner, dvergplaneter, stjerner, galakser, intergalaktisk rom, og all materie og energi. Det observerbare universet er cirka 93 milliarder lysår i diameter. Det er ukjent hvor stort universet faktisk er, men det finnes flere teorier i forbindelse med hvordan det har utviklet seg.De tidligste modellene av universet ble utviklet av antikkens grekere og indiske filosofer. Disse modellene var geosentriske, det vil si at de plasserte Jorden i senteret av universet. Mens forståelsen av universet ble bedre, førte mer presise observasjoner til at Nikolaus Kopernikus utviklet den heliosentriske modellen, hvor Solen er senteret av solsystemet. Isaac Newton bygget på Kopernikus' arbeid, samt observasjonene til Tycho Brahe og Johannes Keplers arbeid, for å utvikle Newtons gravitasjonslov, som ga en forståelse av hvordan tyngdekraften fungerer i universet, og dens betydning. Videre observasjoner førte til at man fikk vite at solsystemet befinner seg i Melkeveien, og er et av mange solsystemer og galakser. Det antas at galaksene i universet er jevnt fordelt i alle retninger, noe som betyr at universet verken har en kant eller et sentrum. Observasjoner i det 20. århundret fant ut at universet hadde en begynnelse, og at det utvider seg i en akselererende fart.Big Bang-teorien, den mest fremtredende kosmologiske modellen, forteller at tid og rom startet i det øyeblikket Big Bang skjedde, og at universet har en fastsatt mengde materie og energi, som får en mindre og mindre tetthet mens tiden passerer og universet utvider seg. Etter den umiddelbare utvidelsen av universet etter Big Bang kjølte universet seg ned, noe som lot de første subatomære partiklene bli skapt, og som igjen skapte de første atomene. Gigantiske skyer med materie ble senere trukket sammen på grunn av tyngdekraften, som lot de første stjernene bli til. Hvis den mest fremtredende modellen for Big Bang er riktig, er universet rundt 13,8 milliarder år gammelt.Det finnes mange hypoteser om hvordan universet kommer til å ta slutt, og om hva som eksisterte før Big Bang, eller om det i det hele tatt var noe før det. Noen fysikere har også foreslått forskjellige multivers-hypoteser, som foreslår at det finnes flere andre universer. == Definisjon == Universet kan defineres som alt som eksisterer, alt som har eksistert, og alt som kommer til å eksistere. Med den forståelsen som er nå, består universet av romtid, energi (herunder elektromagnetisk stråling og materie), og fysikkens lover som styrer dem. Universet omfatter alt liv og all historie, og noen filosofer og vitenskapsfolk mener at det også omfatter ideer og konsepter som matematikk og logikk. == Etymologi == Ordet univers kommer fra det gammelfranske ordet univers, som igjen kommer fra det latinske ordet universum. Det latinske ordet ble brukt av Cicero og senere forfattere i samme betydning som det moderne ordet. == Se også == Kosmologi == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Universe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Våre venner i rommet - artikkel fra forskning.no Hvem lever i rommet? - artikkel fra forskning.no
}}
2,502
null
2023-02-04
Kosmologi
null
null
null
thumb|300px|[[Hubble Ultra Deep Field, et bilde av et lite område av universet samlet inn av Hubble Space Telescope fra 2003 til 2006, representerer det dypeste vi har kunne se ut i verdensrommet. Bildet viser galakser av forskjellig alder, størrelse, form og farge.
2,503
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugendstil
2023-02-04
Jugendstil
['Kategori:Arkitektoniske perioder', 'Kategori:Art nouveau', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunsthistoriske perioder', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stilarter']
Jugendstil eller art nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk – spesielt dekorativ kunst. Kunstretningen var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890–1905). Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige og mange av motivene kommer fra naturen.
Jugendstil eller art nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk – spesielt dekorativ kunst. Kunstretningen var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890–1905). Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige og mange av motivene kommer fra naturen. == Etymologi == Det tyske navnet «jugendstil» betyr «ungdomsstil» og er inspirert av magasinet Die Jugend, som promoverte kunstretningen. Navnet «art nouveau» er fransk for «ny kunst». I Italia kalles stilretningen Stile Liberty, etter det engelske varemagasinet Liberty & Co., som gjorde mye for å popularisere stilen. I Polen bruker en betegnelsen «secesja» eller Młoda Polska. I Spania kalles stilen «modernismo». == Historie == Jugendstil var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet. Kunstretningen er kjennetegnet av organiske former, med motiver særlig inspirert av blomster og planter. Motivene inneholder ofte bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. Kunstretningen omfatter design der utøverne jobber med alt fra arkitektur til møbler og lager kunst som er en del av hverdagslivet. Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren Alfons Mucha. Han laget en litografisk plakat som dukket opp på gaten i Paris den 1. januar 1895, som reklame for skuespillet «Gismonda» av Victorien Sardou, med Sarah Bernhardt i hovedrollen. Både plakaten og stykket ble en suksess over natten, og introduserte den nye kunstneriske stilen og dens grunnlegger til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt Style Mucha, men den ble etter hvert hetende art nouveau. Jugendstil finnes både i Europa og USA. I Spania er den særlig godt representert i Barcelona i form av katalansk modernisme. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske. == Kjente kunstnere == Ledende skikkelser innen jugendstil er Louis Sullivan 1856-1924 i Chicago og Victor Horta 1861-1947 i Brussel. I England fantes Arts and Crafts-bevegelsen med William Morris (1834–96) i spissen, og Skottland hadde Charles Rennie Mackintosh. Et av hans mest berømte verk er Glasgow School of Art. I Østerrike var Joseph Maria Olbrich, Joseph Hoffmann og Otto Wagner (1841–1918) ledende skikkelser. Wagner har tegnet en rekke bygninger i Wien. Karakteristisk for disse er dekoren inspirert av planter og planteformer. Den katalanske modernismo-bevegelsen preger byene i Catalonia, først og fremst Barcelona. Den fremste eksponenten for modernismo-arkitekturen er Antoni Gaudí, som tegnet en rekke byggverk i Barcelona. Den mest kjente er kirken Sagrada Familia, som ennå ikke er ferdigbygd. == Norge == Viktige eksempler på jugendarkitektur er Historisk museum og Den gamle regjeringsbygningen, begge i Oslo og begge tegnet av arkitekt Henrik Bull. Det viktigste bymiljø i jugendstil er Ålesund, som ble gjenreist etter en bybrann i 1904, mens stilen var særlig aktuell. Et eksempel på jugendstilen i Ålesund er det tidligere Svaneapoteket, som antas å ha blitt tatt i bruk i 1908. Apoteker Øvre var byggherre og valgte arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg (1860–1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Schytte-Berg var en av de ledende i arbeidet med å gjenreise Ålesund etter brannen. Blant hans øvrige arbeider i jugendstil er Fagerborg kirke i Kristiania (1900–03).Svaneapoteket ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Ikonografien i bygningen er inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesportelen og et uglemotiv. Dette finner vi også i interiøret. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstilsenteret. Haugesund er kjent for sine mange bygninger i jugendstil, flere enn noen annen by i Norge. Spesielt trehus med hjørnetårn var populære i Haugesund, noe som har gitt byen tilnavnet «byen med tårnene». Spesielt arkitekt Einar Halleland, som holdt til i Haugesund rundt århundreskiftet, var viktig i denne sammenheng. Han designet mange av de nye jugendbygningene i byen, for eksempel vår frelsers kirke. Også Trondheim har mange jugendbygninger, men ikke like konsentrert som i Ålesund. Gode eksempler her er E.C. Dahls Stiftelse bygget i 1908 og leiegårdskomplekset Det Engelske Kvarter i Arkitekt Christies gate fra 1904, begge med Johan Osness som arkitekt. Hovedpostkontoret fra 1911 med Karl Norum som arkitekt er også et godt eksempel.Andre norske byer har også gode eksempler på jugendarkitektur. «Jugendpalasset» som huser Den Nationale Scene i Bergen regnes som et av Norges sentrale jugendbygg. Det er fredet og ble tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou. «Tårnhusperioden» på Gjøvik falt delvis sammen med jugendstilens blomstringstid, og fortsatt ser man enkelte eksempler på jugendstil i byens sentrum. Beste bevart er kanskje Vingården på Fahlstrøms plass, der også den opprinnelige skiltingen til beboere i de ulike etasjene (i bakgården) og mange andre detaljer fra jugendarkitekturen er ivaretatt. Også på Notodden preges sentrum av mange bygårder i jugendstil. Aktørene bak Hydro skal allerede høsten 1904 ha initiert rutenettsplanen som ble lagt til grunn for Notoddens merkantile sentrum (oppsluttende verdi) som ble bebygd i jugendstilens epoke. Denne overordnede planen viser Storgata med kvartalsstruktur ved siden av kvartaler avsatt til arbeiderboligene som skulle bli Grønnbyen. I 1912 ble Notodden egen bygningskommune og fikk da anledning til å utarbeide reguleringsplaner, og i 1913 fikk stedet status som kjøpstad. Også utenfor arkitekturen ble det uført arbeider i art nouveau av meget høy kvalitet i Norge. Norske gullsmeder, for eksempel, med Torolf Prytz og Gustav Gaudernack som de fremste laget storslåtte vindusemaljearbeider i art nouveau som regnes som uovertrufne. Et eksempel er Prytz' sneklokkevase fra 1900. == Se også == Art deco Symbolisme Pre-rafaelittene == Referanser == == Litteratur == Costantino, Maria (1998). Art Nouveau. Forsythia. ISBN 8291004498. Fahr-Becker, Gabriele (2000). Jugendstil. Könemann. ISBN 3829069588. Myklebust, Dag (1995). Den levende jugendbyen Ålesund. Ålesund kommune. Havran, Jiří (1996). Ålesund. ARFO. ISBN 8291399026. Opstad, Jan-Lauritz (1979). Norsk art nouveau. Huitfeldt. ISBN 8270030171. == Eksterne lenker == (en) Art Nouveau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Art Nouveau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Nasjonal digital læringsarena om Art nouveau Jugendstilsenteret – Det nasjonale senteret for Art Nouveau Art nouveau; arkitekturhistorie.no Jugendstil i Trondheim; fra byantikvaren i Trondheim bilder fra Svaneapoteket i Ålesund Art nouveau-net.eu Digital utstilling om Art Nouveau fra Europeana (besøkt 22. april 2014) Rjukan - Notodden Industriarv. Nominasjon til Unescos verdensarvliste.
Jugendstil eller art nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk – spesielt dekorativ kunst. Kunstretningen var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890–1905).
2,504
https://no.wikipedia.org/wiki/Strategi
2023-02-04
Strategi
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Strategi']
En strategi er en angrepsmåte for å nå et mål. Ordet kommer fra gresk «strategia» som har betydningen «generalkunst», eller «hærføring». I dag brukes begrepet om langsiktig planlegging generelt, særlig når det er snakk om planer for å oppnå bestemte mål, og det skiller seg dermed fra begrepet taktikk. Beskrivelsen strateg blir gjerne brukt om en person som har utført hensiktsmessige handlinger og valg for å nå et mål.
En strategi er en angrepsmåte for å nå et mål. Ordet kommer fra gresk «strategia» som har betydningen «generalkunst», eller «hærføring». I dag brukes begrepet om langsiktig planlegging generelt, særlig når det er snakk om planer for å oppnå bestemte mål, og det skiller seg dermed fra begrepet taktikk. Beskrivelsen strateg blir gjerne brukt om en person som har utført hensiktsmessige handlinger og valg for å nå et mål. == Historikk == Ordet strategi har militær konnotasjon og opprinnelse. Det kommer fra gresk «strategia» som har betydningen «generalkunst», eller «hærføring». «Strategos» er gresk for hærfører, tilsvarende dagens general. Strategi er hærførerens plan eller angrepsmåte for å vinne en krig; slagplan. == Strategi og taktikk == Strategi skiller seg fra taktikk. Taktikk handler om fremgangsmåten for å løse enkeltoppgaver, mens strategi handler om det overordnede for oppgaven, for eksempel hvorvidt man bør gjøre oppgaven, hvilke ressurser man har til rådighet for utførelse og hva som skal legges til grunn for å vurdere om målet er oppnådd eller ikke. Slik vil strategi være overordnet taktikk, siden et tiltak eller aktivitet som utføres på riktig måte ikke gir riktig måloppnåelse hvis det er feil tiltak eller aktivitet fra begynnelsen av. Taktikk gir stegene som operasjonelle sprang er satt sammen av, strategi peker ut veien. I nyere tid benyttes også et tredje nivå - operasjon - mellom taktikk og strategi. == Militær og geopolitisk strategi == Strategi ble brukt om større, omfattende militære operasjoner og ledelse av stridsmidlene som helhet, mens ordet taktikk ble brukt når man ledet mindre enheter. Carl von Clausewitz (1780–1831) definerte begrepene i boken «Vom Kriege» (Om Krig) slik: Strategi er «kunsten å utnytte et slag til å vinne en krig», og taktikk er «kunsten å utnytte troppene til å vinne et slag». == Forretningsstrategi == === Fagområde og forskning === Strategi som fagområde har utviklet seg vesentlig også innenfor næringslivsverdenen de siste 50 år. Mange anser Michael Porter som en av de mest fremtredende akademikere innenfor denne forskningsretningen. Henry Mintzberg har lansert 5 P-er som beskriver fem ulike aspekter av hva strategi er. Disse er på engelsk: Plan, pattern, positioning, perspective, og ploy. Oversatt til norsk: Plan, mønster (dannet av en rekke beslutninger), posisjonering (i forhold til andre aktører i markedet), perspektiv og villedning.I forskningsverden er det mye diskusjon om hva strategi er: Handler strategi om å legge gode planer for så å gjennomføre dem? Handler strategi om å gjøre de rette tingene i forhold til mer eller mindre uventede muligheter som dukker opp? Handler strategi om langsiktig, framtidig tenking? Handler strategi om konsistente mønstre av beslutninger som er fattet bevisst eller ubevisst i forhold til en kjent eller ukjent plan/strategi? === Tilgrensende fagfelt === ==== Mikroøkonomi ==== Innen markedsteorien brukes ordet for å beskrive en overordnet tenkning basert på en situasjonsanalyse og en målsetting. Strategien angir hvilke konkurransetiltak en bedrift skal prioritere og hvordan gjennomføringen skal skje. I spillteori brukes begrepet strategi om spillerens plan for anvendelse av et sett handlingsregler som dekker alle tenkelige situasjoner i spillet. Spillteori er også kjent som noe som kan være med å innvirke på bedriftens videre utvikling innenfor gitte rammer ==== Organisasjonsteori ==== Organisasjonsstrategi og ledelsesstrategi kan defineres som kunsten å utnytte en bedrifts ressurser for å oppnå bedriftens mål. ==== Informasjonsledelse ==== Innen informasjonsledelse beskriver en nettstrategi en virksomhets visjon, målsetninger, strategiske valg og plan for arbeidet rundt deres tilstedeværelse på internett. Webstrategien henger gjerne tett sammen med forretningsstrategien og målsetninger med foretakets online tilstedeværelse gjenspeiler virksomhetens mål. == Se også == Organisasjonsteori Militær taktikk == Referanser == == Litteratur == Forsvar Kunsten å krige (The Art of War) av SunziForretningsstrategi Competitive Strategy, Free Press, New York, 1980, av Michael Porter.
En strategi er en angrepsmåte for å nå et mål. Ordet kommer fra gresk «strategia» som har betydningen «generalkunst», eller «hærføring».
2,505
null
2023-02-04
John Kerry
null
null
null
John Forbes Kerry (født 11. desember 1943 i Aurora i Colorado) er en amerikansk demokratisk politiker.
2,506
null
2023-02-04
Bosnisk
null
null
null
|antall=4 000 000Ethnologues tall fra 2004
2,507
null
2023-02-04
Bosnia-Hercegovinas økonomi
null
null
null
Bosnia-Hercegovinas økonomi er voksende. Før 1990 var Bosnia vertsrepublikken for fem av de største konsernene i tidligere Jugoslavia.
2,508
null
2023-02-04
Thurmanns gate (Oslo)
null
null
null
| tilstotende = Maridalsveien, , Stockfleths gate, Uelands gate
2,509
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Gr%C3%B8dem
2023-02-04
Magnus Grødem
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for Sandnes Ulf', 'Kategori:Fotballspillere for Ullensaker/Kisa IL', 'Kategori:Fotballspillere for Vejle BK', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Danmark', 'Kategori:Personer fra Time kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Magnus Retsius Grødem (født 14. august 1998) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb.
Magnus Retsius Grødem (født 14. august 1998) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb. == Landslaget == Den 6. november 2018 ble han tatt ut i sin første landslagstropp for Norge U21 i kampen mot Tyrkia U21 (20. november). Den 7. juni 2019 fikk han sin første U21-landskamp for Norge U21 mot Sverige. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Magnus Grødem – Transfermarkt (en) Magnus Grødem – Soccerway (no) Magnus Grødem – Norges Fotballforbund (en) Magnus Grødem – FBref
Grødem ligger i Randaberg kommune, nabokommune til Stavanger.
2,510
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyrealismen
2023-02-04
Nyrealismen
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nyrealismen']
Nyrealisme eller etisk realisme er en betegnelse på en litterær retning som dominerte norsk litteratur i første halvdel av 1900-tallet. Det betegnet en mer virkelighetsnær og samfunnsengasjert diktning som tok til i tiden rundt 1905, det samme året som Norge fikk sin nasjonale selvstendighet. Retningen nådde et høydepunkt i tiden rundt 1920, men strakte seg fram til 1940 og utbruddet av den andre verdenskrig. Med nyrealismen ebbet bølgen av nyromantikk og symbolisme fra 1890-tallet ut, men de nyrealistene tok likevel med seg en del trekk fra nyromantikken, særlig sansen for dype psykologiske skildringer. Bakgrunnen for den nye orienteringen var både internasjonale trender i kunst og litteratur, og den sterke utbyggingen av det norske industrisamfunnet og de sosiale brytningene som det førte med seg, blant annet utviklingen av arbeiderbevegelsen. Den første verdenskrig, og virkningen av den, forsterket disse tendensene og førte til en ny interesse for grunnleggende filosofiske, etiske og politiske spørsmål. Nyrealismen var preget av «de store fortellerne» som skrev noveller, romaner og storstilte romanserier. Men også lyrikerne gjorde seg gjeldende med en ny sans for konkrete motiv i et hverdagslig språk. Omgrepet nyrealisme ble først introdusert av forfatteren og kritikeren Kristian Elster d.y. i tidsskriftet Kirke og Kultur i 1918. Han mente de nye, unge forfatterne tok opp igjen diktingen fra realismen og naturalismen på 1870- og 1880-tallet. «Deres stil er merket av virkeligheten, den er likefrem, enkel, levende. Den savner altfor hyppig den strenge kunstneriske holdning, men har til gjengjeld friskhet, styrke. Deres kunst er bygget paa iakttagelser, virkelighetssans.»
Nyrealisme eller etisk realisme er en betegnelse på en litterær retning som dominerte norsk litteratur i første halvdel av 1900-tallet. Det betegnet en mer virkelighetsnær og samfunnsengasjert diktning som tok til i tiden rundt 1905, det samme året som Norge fikk sin nasjonale selvstendighet. Retningen nådde et høydepunkt i tiden rundt 1920, men strakte seg fram til 1940 og utbruddet av den andre verdenskrig. Med nyrealismen ebbet bølgen av nyromantikk og symbolisme fra 1890-tallet ut, men de nyrealistene tok likevel med seg en del trekk fra nyromantikken, særlig sansen for dype psykologiske skildringer. Bakgrunnen for den nye orienteringen var både internasjonale trender i kunst og litteratur, og den sterke utbyggingen av det norske industrisamfunnet og de sosiale brytningene som det førte med seg, blant annet utviklingen av arbeiderbevegelsen. Den første verdenskrig, og virkningen av den, forsterket disse tendensene og førte til en ny interesse for grunnleggende filosofiske, etiske og politiske spørsmål. Nyrealismen var preget av «de store fortellerne» som skrev noveller, romaner og storstilte romanserier. Men også lyrikerne gjorde seg gjeldende med en ny sans for konkrete motiv i et hverdagslig språk. Omgrepet nyrealisme ble først introdusert av forfatteren og kritikeren Kristian Elster d.y. i tidsskriftet Kirke og Kultur i 1918. Han mente de nye, unge forfatterne tok opp igjen diktingen fra realismen og naturalismen på 1870- og 1880-tallet. «Deres stil er merket av virkeligheten, den er likefrem, enkel, levende. Den savner altfor hyppig den strenge kunstneriske holdning, men har til gjengjeld friskhet, styrke. Deres kunst er bygget paa iakttagelser, virkelighetssans.» == Bakgrunn == === Framveksten av industrisamfunnet i Norge === I overgangen til 1900-tallet, århundreskiftet, bøyde nyromantikken av for en ny realisme. Samfunnsproblemene fikk igjen en plass i litteraturen. Grunnen var blant annet det industrielle gjennombrudd i Norge like etter hundreårsskiftet. Det skjedde en økonomisk vekst, folk flyttet inn til byene fra bygdene, og en stadig økende arbeiderklasse ble etablert som etter hvert også krevde politisk representasjon. Forfatterne skildret livet til arbeiderne, og de blir mer opptatt av moralske problemer til medmennesker og deres situasjoner. Særlig møter vi nyrealismen i romanen som igjen blir den dominerende sjangeren. === Den gamle generasjon forsvinner === Mellom 1900 og 1910 ble en hel generasjon av diktere borte. Sigbjørn Obstfelder døde i 1900, deretter Amalie Skram i 1905, året etter stod Henrik Ibsen og Alexander Kielland for tur, i 1908 fulgte Jonas Lie og den siste av «de fire store»: Bjørnstjerne Bjørnson. Etter Bjørnsons død ble Knut Hamsun en sosial og folkelig dikter og begynte å se nærmere på de konfliktene som oppsto i sammenstøtet mellom gammelt og nytt, mellom nyromantikk og nyrealisme. Ved siden av Hamsun var en ny generasjon klar til å ta over. I 1907 debuterte en rekke forfattere som gikk i samme retning. De søkte etter individets røtter i samfunnet og historien. Samfunnet endres igjen og forfattere leter etter positive svar på de krisene som endringene førte med seg. De er opptatt av etiske spørsmål og forsøker å etablere et nytt og meningsfullt samfunn etter nyromantikkens fall i 1890–årene. Litteraturen på 1900–1940 blir derfor kalt for nyrealisme eller etisk realisme. === Nye medier === Etter hvert fikk Norge også en mediarevolusjon: Film, radio og grammofon endret kulturbildet fullstendig. Fra første stund vekket alle disse tre mediatyper stor oppsikt. De representerte noe helt nytt og enestående. Levende bilder, musikk som kom fra rene lufta var mystisk og uforståelig for folk flest. Likevel fikk denne mediautviklingen paradoksalt nok liten innvirkning på litteraturen. Men økt utdannelse førte flere lesere, og avisene fikk stor betydning i mediakonkurransen. Kommunikasjonen mellom byer ble bedre, og det var debatter og avisinnlegg om ulike samfunnsmessige emner. De norske forfatterne Sigrid Undset og Knut Hamsun fikk begge nobelprisen i litteratur i denne perioden. Begge var svært skeptiske til den nye tiden, og de delte ikke folks begeistring for nye oppfinnelser og moter i kultur– og samfunnsliv. Både Undset og Hamsun skrev romaner med motiv fra samtiden, men særlig kjente er de av deres romaner hvor handlingen er lagt til fortiden. Hamsun foretrakk den nære fortid, mens Undset gikk helt tilbake til middelalderen. === Sigrid Undset === Sigrid Undset er en av de fremste forfatterne innenfor nyrealismen. Hun begynte sitt forfatterskap med å skildre det nærliggende fra det daglige liv, og tok etter hvert et radikalt oppgjør med sin egen tid, blant annet ved å bli katolikk. Kvinner som feller seg selv, er noe som ofte går igjen i diktingen til Sigrid Undset. Kampen mellom det gode og onde foregår i mennesket selv. Kvinnene har selv ansvaret for livet sitt. Dersom de gjør feil er det ingen andre de kan legge skylda på. Hun legger med andre ord ikke skylda på samfunnet slik som forfattere på 1880–tallet gjorde. Hennes hovedverk og mesterverk er trilogien om Kristin Lavransdatter. Det er en historisk roman som følger Kristins liv fra da hun var en liten jente til hun dør under svartedauden som middelaldrende kone. Konflikt mellom guds og hennes vilje er hovedtema i verket. === Olav Duun === En annen norsk kjent nyrealist er Olav Duun. Han er en av de som stiller opp gammelt mot nytt og lar motsetningene og konfliktene komme tydelig fram. Duun var opptatt av mennesket i strid med maktene både i seg og rundt seg. Det var et sentralt tema i flere av hans romaner. Mest kjente er verket om Juvikfolket, en historisk romanserie i seks bind. Her viser Duun hva som skjer når det gamle bondesamfunnet konfronteres med den nye tiden. Det er nemlig et problem til ondskapen Duun tumler med. Hvordan skal vi kunne forstå ondskapen, og hvorfor er han kommet til verden. I Juvikingar setter Duun et spørsmål: Har et menneske rett å drepe et annet menneske? Hadde Jens og Per rett til å jage tjuven til døden som stjal i buret i Juvika?! === Johan Falkberget === En annen nyrealist som merket seg ut blant arbeiderdiktere i Norge var Johan Falkberget. Han var en overbevist sosialist, og de første bøkene hans er samtidsromaner som er ofte preget av solidaritet med arbeidsklassen. Bøkene har ofte gjerne et kristent budskap, og nestekjærlighet er en overordnet verdi hos Falkberget. Som i resten av sine romaner, holder han seg for det meste i hjemtraktene sine på Røros og til overklasse/arbeidermiljøet der. Tema i Den fjerde nattevakten er forskjellen mellom to oppfatninger – klasser. Presten som representerer overklassen tåler ikke at malmkjørere som bare er arbeiderklasse, ler av ham. Dermed setter han et viktig samfunnsspørsmål under debatt: likestilling mellom standardklasser, noe som kjennetegner nyrealisme. === Lyrikken === Selv om romanen var den mest brukte sjanger i periode 1900–1940 kan man finne noen dikt fra den perioden. Olaf Bull er en stor og kjent lyrisk nyrealist. Hans diktning er tydelig preget av nyromantikk, hvor kjærlighet er hovedtema i diktene hans. I tukt og ære er et av hans kjærlighetsskildrende dikt. Mange av hans dikt handler om å fastholde på det som har vært, og det er nettopp i og ved hjelp av diktet han vil gjøre det. Et godt eksempel på dette, er det berømte diktet hans Metope. Selv om vi egentlig ikke finner noe klart skille mellom realisme og romantikk; og nyromantikk og nyrealisme, finner vi noen ulikheter mellom disse. Periode fra 1890 til 1905 var en overgang fra nyromantikk som var preget av realismen, til nyrealisme. Derfor er dikting i denne perioden uklar, altså tekstene er ikke enten realistiske eller nyrealistiske. Nyrealistene som Undset, Øverland og Bull var opptatt av flere ting enn bare samfunnsproblemer slik som Ibsen, Kielland, Lie og Bjørnson var opptatt av. For de fire store realistene var målet å sette samfunnsproblemer under debatt, mens nyrealistene også var opptatt av kjærlighet og glede. == Referanser == == Eksterne lenker == Nyrealismen; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
Nyrealisme eller etisk realisme er en betegnelse på en litterær retning som dominerte norsk litteratur i første halvdel av 1900-tallet. Det betegnet en mer virkelighetsnær og samfunnsengasjert diktning som tok til i tiden rundt 1905, det samme året som Norge fikk sin nasjonale selvstendighet.
2,511
https://no.wikipedia.org/wiki/Akerselva
2023-02-04
Akerselva
['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Akerselva', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Nordmarksvassdraget', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Akerselva, i middelalderen kalt Frysja, er en elv som renner gjennom Oslo. Akerselva har sitt utspring i drikkevannskilden Maridalsvannet i Maridalen, løper gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. Den er nederste del av Nordmarksvassdraget, som i sin tur tilhører Oslomarkavassdragene. Akerselva er 9,8 kilometer lang og har et fall på 149 meter, et nedbørfelt på 237,911 km² og middelvannføringen ved munningen er 6,43 m³/s. Etter å ha vært sterkt forurenset gjennom en årrekke, ble Akerselva etter siste årtusenskifte en lakseelv med rik flora og fauna. Et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i denne elva. Høsten 2015 kom imidlertid laksen tilbake. Turvei B10 følger elva fra Maridalsvannet til Vaterland.
Akerselva, i middelalderen kalt Frysja, er en elv som renner gjennom Oslo. Akerselva har sitt utspring i drikkevannskilden Maridalsvannet i Maridalen, løper gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. Den er nederste del av Nordmarksvassdraget, som i sin tur tilhører Oslomarkavassdragene. Akerselva er 9,8 kilometer lang og har et fall på 149 meter, et nedbørfelt på 237,911 km² og middelvannføringen ved munningen er 6,43 m³/s. Etter å ha vært sterkt forurenset gjennom en årrekke, ble Akerselva etter siste årtusenskifte en lakseelv med rik flora og fauna. Et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i denne elva. Høsten 2015 kom imidlertid laksen tilbake. Turvei B10 følger elva fra Maridalsvannet til Vaterland. == Navn og historie == Frysja er et gammelt navn på Akerselva, nevnt flere ganger i Sverres saga. Navnet er tolket som «den kalde», etter verbet «fryse». Navnet har trolig sammenheng med det gammelnorsk «fruse»/«frøse» («sprute») er nevnt og henspiller da på de mange små «sprutende» eller brusende fossene i elva.I et kongelig reskript av 17. oktober 1636 befales de av «Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere» som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved Aggershuses elv mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet var for tungvint og ble etter hvert forenklet til Agers elv, for så å ende opp med det mer folkelige Akerselva. På kart fra 1795/95 er elva benevnt «Agger's - eller den saa kaldede Waterland's - elv». Elva har altså også vært kalt Vaterlandselva, etter området Vaterland på vestbredden i nederste del av elva.Elva ga tidligere kraft til en rekke større industribedrifter. I dag er det i stor grad kontorbedrifter som holder til i de tidligere industriområdene. Deler av elvas nærområde gjennomgår en rivende utvikling. Et av de største eksemplene på dette er Nydalen, en nyutbygget bydel som tidligere utelukkende besto av industribedrifter, blant annet det gamle Christiania Spigerverk. Akerselva er «Oslos grønne lunge», med parker og turstier fra Maridalsvannet til Vaterland. Elva mellom Grønland og Bjørvika ligger imidlertid i kulvert. Den ble lagt under jorda i 1966 til fordel for trafikkmaskinen Bispelokket, der Bispegata og Nylandsveien møtes. == Naturforhold == === Oversikt, geologi og fosser === Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til Bjørvika, 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter. Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i Nordmarka. Bergartene i grunnen under elva er syenitt (nordmarkitt) og hornfels fra Bjølsen og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er leirskifer og knollekalk. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elvene ligger i det geologiske Oslofeltet, der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd hart gitt grunnlag for teglverk på Myraløkka og Øvre Foss (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet Leirfallsgata nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her. Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved Brekkedammen er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk). For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til Badebakken øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved Kuba.De 20 fossefallene er, ovenfra: Kjelsåsfallet Brekkefossen Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene Våghalsen, nedenfor Beyerbrua Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen Nedre Foss, flere fall, ved siloen på KubaDet er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt. === Hydrologi === Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva. Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. Lysakerelva har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 (Mærradalsbekken) og 1,4 (Alna). Høyeste vannføring per høsten 2006 var 43 kubikkmeter per sekund.Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961 - 90). elva i seg selv er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, Ilabekken (tidligere kalt Akersbekken) ved Nedre Foss (overvelvet) og Hovinbekken som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S. === Fiske === Siden 1976 har ørret og ørekyt vært de faste fiskeartene i Akerselva, siden 1980-årene også laks. Etter etablering av laksetrapp ved Nedre Foss i 2014, kan fisken i dag vandre opp 2,8 kilometer fra Oslofjorden til Øvre Foss på Grünerløkka. Det er satt opp fisketeller ved laksetrappen i Nedre Foss. Fisken kan ikke forsere Øvre Foss. På 2000-tallet ble det til Statistisk sentralbyrå rapportert fangst av laks og sjøørret fra 0 kg (2002) til 80 kg (2006, av dette 34 kg laks og 46 kg sjøørret). Miljøstatus oppgir at det årlig blir fanget ca. 150 kg laksefisk i Akerselva, hvorav 60-80 % normalt er sjøørret. I årene frem mot etablering av laksetrapp ble det også flyttet opp ca. 150 laksefisk forbi Nedre Foss, mest sjøørret, for å utnytte større deler av vassdraget til fiskeproduksjon. Fisk vandrer også nedover fra Maridalsvannet. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) anslo i 2010 at det i løpet av siste to årene var satt ut ca. 110 000 yngel av laks, sjøørret og ørret i de øvre delene av elva. Blant andre vil arter som abbor, gjedde og mink spise yngel, slik at det kreves store antall for at det skal bli god bestand. Man anslo i 2010 gode resultater for tilbakevandret gytefisk 4-5 år senere, blant annet fordi vannkvalitet og temperatur var gunstig. Det var da totalfredet fiskesone mellom Grünerbrua og Nedre Foss, fordi denne fossen er et naturlig vandringshinder for fisken. Nedenfor Grünerbrua varer fiskesesongen ut september.Krepsefiske i Akerselva er tillatt én uke i begynnelsen av august. Rundt 2006 var det kun krepsefiske annethvert år. OFA anslo at det ble tatt ut cirka 4000 kreps i 2006. I perioden 2014–2020 var det krepsefiske hvert år i Akerselva. Før åpningen av krepsesesongen i 2021 kunngjorde OFA at på grunn av krepsepest, minkende bestand og svært mange fiskere, var det besluttet å redusere uttaket av kreps fra Akerselva i forhold til foregående år. === Planter, fugle- og dyreliv === Av treslag finnes alm, ask, bjørk, bøk, furu, gran, gråor, hassel, hegg, hestekastanje, lind, morell, osp, pil, platanlønn, rogn, selje, sommereik, spisslønn, svartor. Av plantearter er det registrert mer enn 200.Det er registrert 106 fuglearter ved Akerselva, deriblant flaggspett, fossekall, kjernebiter, kvinand, laksand, stokkand (2448 individer tellet vinteren 1999/2000), tornskate og vintererle. Ved nedre del er det måker. For hele Oslo er antallet hekkende arter 140 og for landet 253.Langs elva, mest langs øvre del, finnes ekorn, flaggermus, grevling, mink, piggsvin, rødrev, røyskatt og, fra 1990-årene, også bever. === Vannkvalitet, forurensning og utslipp === I 2000 var det badevannskvalitet ned til Nydalsdammen. Vann- og avløpsetaten hadde da som mål å sikre badevannskvalitet ned til Myraløkka. Akerselva var på 1970-tallet svært forurenset etter 150 års industri- og kloakkutslipp langs elva. På 1980-tallet startet et kommunalt program for å begrense utslippene og få dyre- og fiskelivet tilbake til elva. Målinger av forurensningsnivåer på fem stasjoner langs elva viste en markert bedring fra 1976 til 1990 og videre til 1996. De øvre delene av elva, Bjølsen og oppover, hadde også i 1970-årene en god situasjon. Det kommunale ledningsnettet har 40 overløp som kan gi kloakkutslipp til Akerselva ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. I alt rundt 100 rør fører regnvann/overflatevann ut i elva.Natt til onsdag 2. mars 2011 skjedde et alvorlig uhell på Oset vannbehandlingsanlegg øverst i elva, ved at Vann- og avløpsetaten gjorde en feil som førte til at til sammen 6 000 liter fortynnet klor rant ut i Akerselva. Utslippet fikk store konsekvenser for livet i elva, og nesten alt liv i vannet ble borte. klorin Et tverrfaglig utvalg ble nedsatt for å utrede hvordan livet i Akerselva kunne bringes tilbake. Utvalget var sammensatt av representanter for NIVA, Oslo fiskeadministrasjon, Friluftsetaten, Fylkesmannen og VAV. NIVA anslo i 2011 at livet i elva neppe ville være reetablert som normalt før etter to år. I mars 2011 ble det opplyst at mer kunnskap om forholdene i Akerselva etter klorutslippet ville bli tilgjengelig når vanntemperaturen i elva steg, slik at NIVA kunne utføre nye undersøkelser. == Langs Akerselva == === Fra Oset til Nydalen === Akerselva starter i sørøstenden av Maridalsvannet med Gjøvikbanen og Myrerveien på østsida. Noe nord for utløpet, som ligger 149 meter over havet, er det nye Oset vannrenseanlegg, som eies av Oslo kommunes vann- og avløpsetat og leverer drikkevann til 90 prosent av Oslos befolkning. Ved dette vannrenseanlegget oppstod det tidlig i mars 2011 hull i en klorslange, og 6 000 liter klor slapp ut i elva. Utslippet drepte nesten 100% av livet i Akerselva, bare noen arter i bunnslammet syntes å ha overlevd katastrofen. Elva flyter rolig mot sørsørvest, før den dreier vestover og vider seg ut. På østsida er det et smalt skogbelte før toglinja og boligområdet på Grefsenplatået. På vestsida er det et stort skogområde med ei rødmalt stue, som tidligere var husmannsplassen Grønvold under Brekke gård. Det var også ei tid bolig for sagmesteren på Brekke sag. Idet elva igjen dreier sørvest, kommer det første stryket (Frysjafossen) med ei gangbru over. Nedenfor her lå tidligere Kjelsås Bruk, anlagt i 1855 blant annet for produksjon av spiker og ståltråd. Det ble i 1884 kjøpt opp av O. Mustad & Søn og dreiv med fossekraft fram til 1924. Anlegget ble delvis ødelagt av sabotasje under andre verdenskrig. Etter nedleggelsen på 1960-tallet stod anlegget til forfalls noen år. Da ble kraftstasjonen på østsida bygd om til verksted for brukskunstnere. Etter hvert er Frysja senter blitt både et senter for kunst og kunsthåndverk og et lokalt møtested. De gamle arbeiderboligene er også rehabilitert. Innafor ligger Kjelsås stasjon, og i 1986 fikk Norsk Teknisk Museum sitt nybygg her. På vestsida av elva finner vi store gressbakker, som er flotte fristeder sommerstid. Elva går i slyng rundt ei lita halvøy, som er friområde, før vi får den store oppdemte badeplassen Brekkedammen, som i sørenden (egentlig vest, sånn som elva går her) blir til Brekkefallet. Friluftsetaten i Oslo opplyser at dette er Oslos reineste badevann. Fra damkanten er det populært å stupe ned i dammen, men absolutt ikke motsatt vei – ned i steinura. I området her dreiv en med jernsmelting på 1500-tallet, og i alle fall fra 1619 har det vært sag på stedet. Da nevnes Brekke sag på vestsida i kildene, men Kjelsås sag på østsida er muligens enda eldre. Det var sagbruk på Brekke fram til 1965, og Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer som var fløtet hit fra Nordmarka. På østsida er det en minneplate over eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen. Nedafor fossen dreier Akerselva skarpt sørover, passerer under Kjelsåsveien og stilner. Her finnes tallrike badekulper, og elveområdet har det betegnende navnet Stilla. Bak trær og gressbakker finner vi på vestsida nyere industriområder (ofte omtalt som Frysja), samt restene av gamle Brekke gård med Peder Ankers jaktslott fra 1814. På østsida er det boliger, Svensenga. Nå kommer et parti, Grandalen, der elva igjen blir trangere og litt villere og går mer i slyng. Dette er det mest uberørte området av Akerselva. På østsida kommer den igjen i kontakt med Gjøvikbanen og bortafor den ligger det kommunale mottaket for hageavfall/kompostering, samt Engebråten skole fra 1997. På vestsida går bakken bratt opp til blokker og punkthus på Korsvoll. Her ligger også restene etter Nydalsbakken. Den neste delen av elva går gjennom Nydalen, tidligere et av byens store industriområder, nå kontorer, kultur, skoler og mye annet. Aller først kommer imidlertid Grandalsdammen (også kalt Nydalsdammen) med en av elvas høyeste fosser. Nedenfor lå Nygårds sag og Nydalen mølle. Sistnevnte ble anlagt i 1826, ødelagt av storflom i 1830 og av brann i 1840, men raskt bygd opp igjen. Kort etter kjøpte det nystartede Nydalens Compagnie under ledelse av Adam Hiorth både mølle og sag. En svær tekstilfabrikk ble bygd her med 450 arbeidsplasser, og etter hvert kom det stadig flere fabrikker innen samme bransje. På det meste hadde tekstilfabrikkene her oppmot 1100 ansatte, og det var boliger, bedehus, skole, spisested («Dampen») og bad tilknyttet virksomheten. Dette industrieventyret varte rundt hundre år, men i 1967 var det slutt. Elva går så under den svære Nydalsbrua, som er en del av Store ringvei (Ring 3), og den kommer inn i det som tidligere var området til Christiania Spigerverk, etablert i 1853 og i stadig vekst fram til rundt 1970, da konsernet hadde nærmere 2000 sysselsatte i Nydalen. Etter en fusjon med Elkem gikk det imidlertid nedover; i 1989 ble stålverket nedlagt og i 2010 ble den siste spikeren produsert i Nydalen. Av eldre virksomhet kan nevnes Bakke Mølle, anlagt av Hans Nielsen Hauge i 1811 og drevet av ulike eiere fram til 1941. Området har flere mindre fosser, og elva går dels skjult, dels åpent mellom rehabiliterte fabrikkbygg og nybygg. Her passerer den under Gullhaug bru. Langs Radisson-hotellet er det anlagt park, og akkurat her passerer elva faktisk over T-baneringens tunnel. === Fra Bjølsen til Sannerbrua === Akerselva passerer under Kristoffer Aamots gate og får nå Bjølsen på vestsida og Sandaker på østsida. At det har vært friluftsaktiviteter her, tyder veinavnet Badebakken på. Det henviser til en oppdemmet sjø ( Håkonsjøen ), som ble brukt til både badeplass for folk og vaskested for hester. Mellom elva og blokkene i Mor Gohjertas vei er det i dag et parkanlegg. Snart gjør elva noen skarpe svinger og blir atter villere. Like før det ligger på vestsida et gammelt trykkbasseng, og ved sida av det en tidligere vannvokterbolig (Riflegata 13, fra 1867), som i dag er barnehage. Elva passerer under Treschows gate og slipper seg utfor Bjølsenfossen. I området her var det tidlig sag og kornmølle (Sandaker mølle nevnes alt i 1341) og fra tidlig på 1700-tallet såpefabrikk og oljemølle. I 1885 ovetok Bjølsen Valsemølle anlegget, som etter hvert ble landets største hva gjelder hvete og rug. Kornsiloene fra 1939 står her fortsatt, men ellers er det meste av industri borte. Idun Gjærfabrikk holdt det gående fra 1883 til 2005. Neste tidligere industriområde er Lilleborg Fabrikers anlegg mellom Sandaker og Sagene. Her ble Norges første papirmølle, Bentse Brug, anlagt i 1695, og papir ble produsert her fram til slutten av 1800-tallet. En annen mindre papirmølle var Jerusalems mølle, som var i virksomhet fra rundt 1750 til 1812, da den ble bygd om til tekstilfabrikk under navnet Lilleborg. Det har ellers vært svært ymse produksjon i området her. Peter Møller etablerte det første såpekokeriet i 1850. Han hadde også oppdrettsanlegg for blodigler, som var en viktig medisinsk artikkel. Som med dagens oppdrettsanlegg for fisk var rømlinger ikke uvanlig, noe de som badet i elva her fikk merke iblant. Lilleborg avviklet sin industrielle virksomhet her i 1997, men et kontorbygg finnes fortsatt oppe ved Vogts gate. Området er nå bygd om til boliger, dels ved gjenbruk av eldre bygg, dels ved nye blokker. Akerselva passerer under Bentsebrua inn på Myraløkka. Elvelandskapet blir flatt, men det er ikke lenger myrlendt. Vestsida er nå et flott friluftsområde i bakkene ned fra Maridalsveien og Arendalsgata, et område som tidligere tilhørte Øvre Vøyen gård. Amfiformen det har i dag, skyldes at en har gravd ut leire her til teglbrenning. Heilt inntil elva ligger et kontorbygg som skjuler en liten foss. Der var det kvern så tidlig som på 1300-tallet. Østsida domineres av det store fabrikkanlegget til Myrens Verksted, som ble etablert rundt 1850. Dette var Norges første turbinprodusent, og de laget ellers maskiner til mye annen industri, også for eksport. Verkstedet ble nedlagt i 1988, og området huser nå kontorer og en del mediebedrifter, blant annet NRK Østlandssendingen og Rubicon TV. De karakteristiske murhusene i Arendalsgata er opprinnelig arbeiderboliger for Myren. Som nevnt var området her tidligere en del av Øvre Vøyen gård. En annen gård ligger fortsatt like ved elvas østside, Vøyenvollen, det eneste bondegårdsanlegget som er bevart så sentralt i Oslo. Gården drives som museum og kultursted av Fortidsminneforeningen. Elva løper så under Vøyenbrua, før den kommer inn i sitt mest fosserike område – Sagene og Grünerløkka. Først kommer Vøyenfallene med Hjulafossen, og her er mengder med tidligere industri som er ombygd til kontorer, restauranter og annen virksomhet. Området har flere skulpturer og monumenter til minne om aktiviteten som var her: fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg, forfatter Oskar Braaten og ikke minst fabrikkjentene. Ovenfor den bratte Labakken ligger et stort gult trehus fra 1736. Dette er Norges eldste bevarte industribygning, som først var mølle (Glads mølle), seinere ullspinneri og veveri. På vestsida ligger det storslagne anlegget til Hjula Væverier, som starta i det små i 1848, men hadde rundt 800 arbeidsplasser i 1890. Fabrikken ble nedlagt i 1957. Den gigantiske produksjonshallen med overlys ble ødelagt av brann i 1971, men utvendig er det meste bevart. På østsida ligger Sagene bad og Sagene skole. Nedenfor Beierbrua, som nå er gangbru, ligger et annet stort tidligere industrianlegg, Graah spinneri, anlagt i 1846 under navnet Vøien Bomuldsspinderi. Før den tid var det tømmersager her. Den nederste i fosserekka her heter Våghalsen, og her har det vært sag, barkestampe og maltmølle. Graah ble nedlagt 1955. I dag er restauranten Wallmans Salonger den mest kjente leieboeren i området. Nedenfor – ned mot Sannerbrua – er vestsida av elva tett bebygd av industri-, lager- og kontorbygg fra 1900-tallet. Østbredden av elva Vøyenbrua og Sannerbrua har i dag et mer parkmessig preg i en viss bredde. Området domineres likevel av et stort kontorkompleks med tre blokker i Thorvald Meyers gate 7–11 og ei boligblokk (nr. 5) i 18 etasjer. Og øst for dette igjen ligger restene av Ringnes bryggeri, nå boligområdet Ringnes Park. På den store sletten som nå er friluftsområde med parkeringsanlegg under lå Foss Bryggeri til det ble revet på 1960-tallet. Og lengst inntil Sannergata ligger Navs hovedkontor. Dette området på østsida ble kjøpt av staten i 1846, og det ble anlagt kledesstampe for tukthusarbeidere. Det lille røde huset øverst i bakken, som i dag går under navnet Hønse-Lovisas hus, var egentlig stampemesterens bolig. Området har ellers huset både teglverk og bryggeri, og en tidlig plan var å legge et teknisk museum her. === Grünerløkka === Akerselva passerer nå under Sannerbrua og får Grünerløkka på østsida og Ila/Fredensborg på vestsida. Igjen går elva i stryk nedover, det første er Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen etter Christiania Seildugsfabrik, som lå på østsida her. I dag er området omgjort til Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 1841 hadde Akers mekaniske verksted sitt første tilholdssted her, mens «Seilduken» overtok området og startet driften i 1858. Bare Slottet ble sagt å være større blant byens bygninger. På det meste var her 900 ansatte. På vestsida lå Schultzehaugen, der det også har vært allsidig industri, blant annet teglverk. I dag er elvebredden her bebygd av blokker (Schultzehagen og Waldemars hage). Over elva går Aamodt bru, som ble flyttet hit i 1952. I bakken nedafor ligger Arkitekthøgskolen i det som tidligere var Oslo Lysverkers verkstedsbygning, oppført i tilknytning til hovedbygningen på Nedre Schultzehaugen, som brant i 1970-årene. Deretter kommer Kuba-området, en park på begge sider av elva. Oslo Gassverk hadde her en gigantisk gassbeholder på vestsiden. Den leverte gass til oppvarming og belysning i byen. Fundamentet etter gassbeholderen er fortsatt i behold og ble en tid brukt til plaskedam for barn. Gassverkets gamle fyrhus ligger ennå på vestsida og er nå brukt som serveringssted. På vestsida går også Telthusbakken opp til Gamle Aker kirke. I berget under her var det gruvedrift så tidlig som på 1100-tallet. Akersbakken på samme side nord for kirken het Kirkeveien fram til byutvidelsen i 1878 og var kirkevei for folk i Østre Aker og en del av middelalderens Kongevei vestover fra Gamlebyen (Oslo). Elvas siste store fall er Nedre Foss, omtrent der det ligger en kornsilo, som ble etablert av Bjølsen Valsemølle i 1953. Den er seinere ombygd til studentboliger. Det er kjent at det har vært drevet kornmølle på stedet så langt tilbake som tidlig 1200-tall, da eiendommen tilhørte Hovedøya kloster. Virksomheten ble nedlagt i 1985 etter rundt 800 års drift. Hovedbygget på Nedre Foss gård står ennå og er Grünerløkkas eldste bevarte bygning (fra 1802). På gårdens område, mellom elva og Grünerhagen, ble Nedre Foss park åpnet i 2017. På vestsida av elva ligger Vulkan-området. Her lå på 1800-tallet Bagaas Brug med sagbruk, stolfabrikk, teglverk, sementfabrikk – og fra 1844 byens første offentlige bad. I 1873 kom Vulkan Jernstøberi, som var spesialister på stålbruer. Området bygges nå ut med skoler, leiligheter, hotell og kulturtilbud. Elva, som tidligere var seilbar helt hit opp, passerer så under Grünerbrua. Dette regnes som det eldste kryssingsstedet mellom øst og vest. Ei bru her omtales i samband med feiden mellom baglere og birkebeinere. Akerselvas videre løp er slakt og svingete med bydelen Ny York på østsida og industri- og kulturbygg på vest, blant annet konsertstedet Blå. Den passerer elvebakkene og parken nedenfor Norsk design- og arkitektursenter (DogA, lokalisert i det som var en transformatorstasjon) og Jakob kirke, går under Ankerbrua og Nybrua, passerer langs vaskegangene ned mot Hausmanns bru. Det har vært en del industri her, og en del gårder i Christian Krohgs gate står faktisk uti elva. På 1800-tallet lå her forstaden Fjerdingen med små og nokså dårlige trehus på østsiden av elva, en bebyggelsestype som også fantes nedover mot Vaterland og Grønland. Elgsletta aktivitetspark mellom elva, Nylandsveien og Lakkegata på Grønland, med sandvolleybaner, ble åpnet i 2009. === Det siste strekket === Elva går parallelt med Nylandsveien og passerer Vaterlands bru, som har eksistert siden 1654. Elva går så langs Vaterlandsparken, før den forsvinner i en 500 meter lang kulvert under sporområdet på Oslo sentralstasjon. Da kulverten ble anlagt i 1964, gikk tre hundre båtplasser tapt. Kulverten er delt i to separate løp, og i det østre løpet er elva åpen for ferdsel med båt. Men siden det er grunt og lavt under taket er det kun mulig å ferdes her med mindre båter, og kun «på eget ansvar». Småbåter kan ferdes i strekket fra fjorden opp til Vaterlands bru, mens det er mulig å padle helt opp til Hausmanns bru. Etter kulverten kommer elva fram i lyset nede ved Tomtekaia i bakkant av Operaen, eller Nylands mekaniske verksted, som lå der før. Den løper ut i Oslofjorden rett utenfor Operaen, ved den såkalte «Sukkerbiten». == Akerselva i litteratur og kunst == === Fotografier === Av den kjente fotografen Anders Beer Wilses bilder av Akerselva er 117 publisert på Digitalt Museum. Inger Munch, malerens søster, har fotografert mye langs Akerselva, og 121 av hennes fotografier ligger på oslobilder.no. === Billedkunst === Mange bildende kunstnere har arbeidet med Akerselva. Engelskmannen John William Edy (1762-1820) malte rundt år 1800 akvarellen som på norsk har fått tittelen «Utsikt fra bordtomtene mot Paleet og Paléhagen». Thomas Fearnley malte Akerselva i 1839, Gerhard Munthe malte «Nybro, Akerselva» i 1883 og Anders Svarstad (1869-1943) malte «Fra Akerselven» i 1908–12 og flere fra områdene ved elva. Rundt forrige århundreskifte malte Thorolf Holmboe (1866-1935) dystre, realistiske bilder fra østkanten, ikke minst fra områdene ved Akerselva.Frits Thaulow (1842-1906) malte et stort antall bilder fra Akerselva, og er blant dem som er best kjent for billedkunst fra elva og omgivelsene. Bildene oppnår høye priser i vår tid.Edvard Munch bodde flere steder nær Akerselva og malte fra elva og omgivelsene, blant annet «Akerselva overfor Grünerløkka» (1881-82)På 2000-tallet har elva blant annet vært motiv for M.M. Malvin, oppvokst på Grünerløkka, som i bildetekst forteller om en laksestim under Grünerbrua. Eva Bjørkvold utga i 2008 boken «Broene over Akerselva» med tusjtegninger av broene. Det finnes mange tegninger, xylografier og lignende i tidsskrifter som Skilling-Magasin fra annen halvdel av 1800-tallet. === Litteratur === Den første skjønnlitterære skildringen av Akerselva har vi i Oslohumanisten Hallvard Gunnarssøns dikt til Christian IV ved hans hylling som konge på Akershus festning i 1591. Diktet er hyrdepoesi, skrevet på latin, og gjeterne har fått navn fra gresk mytologi: Thyrsis og Corydon hvilte med kveget ved bredden av Frysja, den som blant løvrike oretrær ned gjennom markene skjærer, bukter og slynger seg frem mellom gater og huse i Oslo, og med et plutselig sprang styrter ut i de havsalte bølger. Oskar Braaten (1881–1939) vokste opp på Sagene og hans forfatterskap hentet stoff fra miljøene han kjente med industri og arbeidsfolk i områdene ved Akerselva og på østkanten ellers. Han utga blant annet skuespillet «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania» (1910), romanene «Kammerset. Av billedhugger Leo Dürings papirer» (1917) og «Ulvehiet» (1919), novellesamlingen «Fabrikken. Fortællinger» (1918) og artikkelen «Akerselven» (1918).Frasen «den smukke Nymphe Azur-Blaa» er fra vers ni i politimester Andreas Bulls dikt «Udsigten fra Egerbjerg ved Christiania», 1792. Ordfører Carl Jeppesens ord ved åpningen av Sannerbrua i 1917 er blitt et kjent bilde på ønsket om å vinne elva tilbake fra industri og forurensning: «Akerselven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, men den burde være et smilebånd.» Sangen Akerselva er skrevet av Vilhelm Dybwad. === Historiske bilder av Marthinius Skøien === Galleriet viser høyoppløste fotografier av Akerelva tatt av Marthinius Skøien, trolig på 1890-tallet. Originalene eies av Riksantikvaren og Nasjonalbiblioteket. == Arrangementer == === «Elvelangs i fakkellys» === Arrangementet «Elvelangs i fakkellys» ble etablert som del av tusenårsfeiringen høsten 2000. Arrangementet er en vandring ned langs Akerselva med en rekke stasjoner for underholdning. I 2010 var det cirka 1000 frivillige som bidro og nær 40 000 mennesker deltok. «Elvelangs i fakkellys» ble arrangert for 20. gang i 2019, men ble avlyst i 2020 på grunn av den økte smitteriskoen under den pågående koronaviruspandemien. I forbindelse med avlysningen i 2020 ble det opplyst at det årlige deltagerantallet var økt til mellom 30.000 og 40.000. === 17. mai-feiring på Kuba === Den flerkulturelle festen «17. mai for alle» har siden 1983 blitt arrangert på Kuba, med mange artister. I 2009 deltok ca. 13 000. I 2009 ble «17. mai for alle» arrangert på Kuba for 27. gang. Det året besøkte også kongeparet arrangementet på Kuba. I 2015 innbød arrangøren SOS Rasisme til et seks timer langt program. == Akerselvas bruer == I en bok utgitt i 2016 er det listet opp 49 broer over Akerseelva. Siden den gang har det kommet til én ny bro ved Fjerdingen slik at det totalt er 50 broer som krysser Akerselva. Tegneren Eva Bjørkvold gav i 2008 ut en kunstbok, Broene over Akerselva, der hun presenterer tusjtegninger av bruene over Akerselva. Hun fant 44 stykker fra Oset anleggsbru ved Maridalsvannet til elvas utløp ved Kulvertbrua ved Operaen i Bjørvika. Ifølge Oslo byleksikon var det 26 bruer over Akerselva, mens Wikipedia på den tiden hadde 33 bruer på sin liste.. Oset bru, gangbru over den gamle demningen ved Maridalsoset, i 2008 ligger i tillegg fortsatt en midlertidig anleggsbru her, bygget til fornyelsen av Oset renseanlegg. Grønvoldsterskelen, gangbru over fallet som ble utnyttet av Kjelsås bruk (Mustads Fabrikker) Brua ved Sagadammen, gangbru over demningen ved Brekkefossen Gamle Brekke bru, tidligere kjørebru (Kjelsåsveien), nå gangbru, den eldste av bruene ved elvas øvre del Brekke bru, brua går i Kjelsåsveien og forbinder Kjelsås og Brekke Stilla bru, gangbru fra Solligrenda til Svensenga ovenpå rør for vann og avløp Bru ved Nydalsbakken Bru i Gjerdrums vei Nydalsbrua, i Rolf Wickstrøms vei (ring 3) Gangbru i Nydalen bruksvei Spigerverkets gamle jernlager ble reist over selve Akerselva, og på begge sider av bygget er det kjørevei over elva. Gullhaug bru, i Nydalsveien ved Gullhaug torg, Nydalen Bru fra Nydalsveien over til den nye bebyggelsen på østsiden, rett nord for Bakke Mølle Bru i Kristoffer Aamots vei, Nydalen Gangbru ved Badebakken, Bjølsen Gangbru ved Bjølsendumpa Treschows bru, i Treschows gate, forbinder Bjølsen og Sandaker Jerusalem bro, gang- og sykkelvei som krysser elva ved Bjølsen valsemølle. Bentsebrua, i Bentsebrugata, forbinder Sagene og Torshov Gangbru ved Myra, Sagene Vøyenbrua, i Marcus Thranes gate (ring 2), Sagene Beyerbrua, gangbru, forbinder Sagveien (vest) og Biermanns gate (øst), Sagene Sannerbrua, forbinder Waldemar Thranes gate (vest, Ila / Sagene) og Sannergata (øst, Grünerløkka) Åmotbrua, gangbru, forbinder Ila og Grünerløkka Gangbru mellom øvre del av Kuba og Seilduksfabrikken (Kunsthøgskolen i Oslo) Kuba bru, gangbru, Grünerløkka Anne Holsens bru, gangbru mellom Vulkan (vestbredden) og Nedre Foss, tatt i bruk i 2011 og navnsatt av statsråd Inga Marte Thorkildsen 24. august 2013 Grünerbrua, i Møllerveien, forbinder Fredensborg og Grünerløkka; her skal Frysja bru ha ligget i middelalderen (omtalt i Sverres saga) Gangbru som forbinder Brenneriveien ved kulturhuset Blå (vest) og Nedre gate (øst, Grünerløkka) Gangbru som forbinder Østre Elvebakke ved DogA (vest) og Nedre gate (øst, Grünerløkka) Ankerbrua, i Torggata, forbinder Hausmannsområdet og Grünerløkka Nybrua, nedre Grünerløkka Gangbro som forbinder Elgsletta med Fjerdingen. Hausmanns bru, i Hausmanns gate Vaterlands bru, forbinder Brugata (vest, Vaterland) og gata Grønland (øst, Grønland) Schweigaards bru, fra 1882, fjernet på 1960-tallet da kulverten mellom Schweigaards gate og utløpet (under jernebanesporene) ble anlagt Bispebrua, fra 1887, fjernet på 1960-tallet da kulverten mellom Schweigaards gate og utløpet (under jernebanesporene) ble anlagt Odas bro, navn etter Oda Krohg, åpnet 2020, ved Munchmuseet == Galleri == == Se også == Liste over elver i Oslo == Referanser == == Litteratur og eksterne lenker == === Bøker === Gunnar Jerman: Akerselva, Fra Sagatid til Opera, Schibsted, Oslo 2003 Moland, Tallak: Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år, Christiania forlag, Oslo 2011 ISBN 978-82-997321-1-6 Sigurd Senje: Akerselva. Langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika, Tiden, Oslo 1977. Ny utgave, revidert av Morten Jøldal, med tittel Akerselva, utgitt på Topografisk Forlag, 2005. ISBN 82-7981-033-1. Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser, Oslo, 2016 ISBN 978-82-303331-9-8 === Artikler === Moland, Tallak: «Akerselva - elveparkens tidlige historie», i Byminner, nr. 2, 2012, s. 2-11 Knut Are Tvedt, red. (2010). «Akerselva». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 38-41. ISBN 978-82-573-1760-7. Tor Dagre, red. (1980). «Akerselva». Natur og miljø i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget. s. 62-67. ISBN 82-00-05320-2. === Nettkilder === Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Turguide til Akerselva, Oslo kommune, Friluftsetaten 2007 Turguide til Akerselva, Oslo kommune, Friluftsetaten 2004 Akerselva fra rynke til smil. Byarkivets nettsted Prosjektet Kultur- og naturreise, som i regi av Norsk kulturråd fra 2011 utvikler løsninger for mobiler og håndholdte, rettet mot de som ferdes langs elva, med kunnskap om natur- og samfunnsforhold og historie (besøkt 18. oktober 2011) Østlandssendingen 5. desember 2008 Akerselva miljøpark. Kommunedelplan 4, vedtatt av Oslo bystyre 28. november 1990. Planen sikrer et gjennomgående parkdrag og bevaring av verneverdig bebyggelse langs elva, og det stilles krav til utforming av ny bebyggelse. (besøkt 29. juni 2011) Hovedplan for avløp og vannmiljø 2000-2015. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, 6. februar 2007 (besøkt 29. juni 2011) Miljøforeningen Akerselvas Venner (besøkt 29. juni 2011) Hilde Friis Solås: Naturkart for Akerselvas nordre del. Oslo. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 2008. ISBN 978-82-90895-32-2 og Hilde Friis Solås: Naturkart for Akerselva nedre del. Oslo. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 2009. Begge kartene inneholder først og fremst stoff om vegetasjon, og er skrevet slik at barn og ungdom lett kan forstå stoffet (besøkt 29. juni 2011) Ida Fossum Tønnessen: «Akerselva – Oslos byelv og landets travleste.» St. Hallvard, 1/2010, side 29-41 (besøkt 29. juni 2011)
| byline =
2,512
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandvika
2023-02-04
Sandvika
['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Bærum', 'Kategori:Byer i Viken', 'Kategori:Sandvika', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Vikenstubber']
Sandvika er det administrative sentrum i Bærum kommune og ligger både i tettstedet Oslo og den større Osloregionen. Administrativt lå Sandvika siden middelalderen i Akershus len, stiftamt, amt og fylke, og ble i 2020 en del av Viken fylke; Sandvika ligger også i Oslo bispedømme. Navnet Sandvika knytter seg til bukten i fjorden og landet som elveavsetninger har dannet omkring utløpet. Bærum kommunestyre vedtok bystatus for Sandvika 4. juni 2003. Sandvika utgjør fysisk et vestlig delområde i det sammenhengende byområdet Oslo og har ingen naturlige grenser mot andre deler av Oslo by, slik at bydefinisjonen av Sandvika er av rent administrativ art. Sandvika ligger sydvest i Bærum, innerst i Vestfjorden og cirka 15 kilometer sørvest for Oslo sentrum. Bærums administrasjon, sammen med de fleste andre offentlige tjenester, ligger i Sandvika. Sandvika har siden slutten av 1980-årene gjennomgått store infrastrukturelle forandringer og har vokst radikalt. Sandvika er kommunens største administrasjons- og handelssenter. Ifølge Statistisk sentralbyrås statistikk for byer og tettsteder er Sandvika, som resten av den tettbebygde del av Bærum kommune, en del av tettstedet Oslo. Byen Sandvika er (per februar 2020) ikke geografisk avgrenset, og det er derfor vanskelig å fastsette byens eksakte innbyggertall og areal. SSB oppgir 127 577 innbyggere fra Bærum som tilhørte dette tettstedet per 1. januar 2022. Det bodde 128 233 innbyggere i kommunen per 1. januar 2017.
Sandvika er det administrative sentrum i Bærum kommune og ligger både i tettstedet Oslo og den større Osloregionen. Administrativt lå Sandvika siden middelalderen i Akershus len, stiftamt, amt og fylke, og ble i 2020 en del av Viken fylke; Sandvika ligger også i Oslo bispedømme. Navnet Sandvika knytter seg til bukten i fjorden og landet som elveavsetninger har dannet omkring utløpet. Bærum kommunestyre vedtok bystatus for Sandvika 4. juni 2003. Sandvika utgjør fysisk et vestlig delområde i det sammenhengende byområdet Oslo og har ingen naturlige grenser mot andre deler av Oslo by, slik at bydefinisjonen av Sandvika er av rent administrativ art. Sandvika ligger sydvest i Bærum, innerst i Vestfjorden og cirka 15 kilometer sørvest for Oslo sentrum. Bærums administrasjon, sammen med de fleste andre offentlige tjenester, ligger i Sandvika. Sandvika har siden slutten av 1980-årene gjennomgått store infrastrukturelle forandringer og har vokst radikalt. Sandvika er kommunens største administrasjons- og handelssenter. Ifølge Statistisk sentralbyrås statistikk for byer og tettsteder er Sandvika, som resten av den tettbebygde del av Bærum kommune, en del av tettstedet Oslo. Byen Sandvika er (per februar 2020) ikke geografisk avgrenset, og det er derfor vanskelig å fastsette byens eksakte innbyggertall og areal. SSB oppgir 127 577 innbyggere fra Bærum som tilhørte dette tettstedet per 1. januar 2022. Det bodde 128 233 innbyggere i kommunen per 1. januar 2017. == Historie == Den første bosettingen i Sandvika knytter seg til fortidige gårdsbruk som Løkke, Hamang, Kjørbo og Bjørnegård, som tilhørte Nesøygodset. Kjørbo ble tatt i bruk som adelig setegård i stedet for Nesøya på 1600-tallet, mens Evje var kirkegods til 1840. Sandviksgrunnene var rike fiskeplasser som opprinnelig var del av Oxehoved (Blommenholm). Fisket i fjorden gav et viktig tilskudd til gårdene i Sandvika. == Samferdsel == Hovedfartsåren E18 går gjennom Sandvika, mens E16 starter ved Sandvika. Jernbanestasjonen Sandvika stasjon er en av de større i distriktet. Her stopper både Flytoget og utvalgte Inter-city-tog på Askerbanen og lokaltog på Drammenbanen. Ved jernbanestasjonen ligger også busstasjon og taxiholdeplass. Kollektivtrafikken er foruten bil og tog basert på busser. Trafikk til Oslo fra kommunen er ellers plassert (t-bane, busser) på Bekkestua (t-bane, trikk, busser) og Østerås == Kulturliv == Sandvika har en stor kino (Kino 1) med åtte saler, og rett ved siden av denne ligger Bærum Kulturhus med 500 seter. Dette brukes hovedsakelig til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag hovedsakelig til barneteater, Bærum Barneteater og Sandvika Barne- og Ungdomsteater. Like ved teateret ligger også klubbscenen Musikkflekken. Baracoa Bar, Fellinibar og Scene har ukentlige konserter. Siden begynnelsen av 2000 har Sandvika spilt en viktig rolle i norsk moderne musikk. == I kunst og musikk == Claude Monet besøkte byen i 1895. I denne perioden malte han byen og dets omgivelser fra ulike vinkler, enten med Kolsås i bakgrunn eller sentralt i maleriet. Kanskje det mest kjente verket fra dette besøket er 'Sandviken Village in Snow' som viser Løkke bro i forgrunnen med Kolsås i bakgrunnen. Broen står fortsatt den dag i dag. == Fritid == I fjorden utenfor Sandvika ligger Kalvøya, en øy som er forbundet med fastlandet via en ca. 100 m lang hengebro. Om sommeren drar folk på strandtur hit, og festivaler, fotballkamper og private grupper bruker Kalvøya. == Referanser == == Litteratur == Jacobsen, Jacob: Sandvika i Bærum. 1979 Holtedal, Leif: Bærum i går og i dag. 1970 Iversen, Helge: Bærum gjennom tidene. 1979 Nyboe Nettum,Rolf: Det Sandvika som forsvant. 1994 Sars, Michael: Selskabet for Sandvikens Vel gjennom 90 år. 1986 Wisting, Alexander: Otto Sverdrup. Skyggelandet. 2017 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Sandvika – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Asker og Bærum Guiden Arkivert 3. september 2011 hos Wayback Machine. Sandvika by (offisiell hjemmeside)
Sandvika er det administrative sentrum i Bærum kommune og ligger både i tettstedet Oslo og den større Osloregionen. Administrativt lå Sandvika siden middelalderen i Akershus len, stiftamt, amt og fylke, og ble i 2020 en del av Viken fylke; Sandvika ligger også i Oslo bispedømme.
2,513
https://no.wikipedia.org/wiki/Koordinert_universaltid
2023-02-04
Koordinert universaltid
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tid', 'Kategori:Trebokstavsord']
For tidssonen, se UTC±0 Koordinert universaltid (også kjent som UTC, forkortelse for Coordinated Universal Time) er en kortform som angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land. UTC er ingen egentlig forkortelse, de to første bokstavene angir at det er snakk om en variant av universell tid (engelsk Universal Time, fransk Temps Universel) som forkortes UT, og den tredje bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated, fransk Coordonné). På norsk skriver man gjerne universell tid UTC hvis man ønsker å presisere hva som menes med de tre bokstavene. UTC brukes gjerne for å angi tidssoner og angir da avviket fra tiden som den angis ved nullmeridianen. UTC er dermed etterfølgeren til tidsangivelsen Greenwich Mean Time (GMT). Som tidsangivelse angir UTC døgnets timer fra 00 til 23. UTC beregnes som en middelverdi basert på data fra flere atomur rundt om i verden. I 2003 ble det brukt data fra 260 atomur. Ingen av disse klokkene får angi tiden med mer enn 30 milliardtedels sekund feil per døgn. I Norge er det Justervesenet som bidrar med måledata. Justervesenets utgave av UTC kalles formelt for UTC(JV). Skuddsekundet som ble lagt til kl. 00.59:60 1. januar 2009 (norsk normaltid) var det 34. skuddsekundet etter at ordningen ble innført i 1972 av Meterkonvensjonen. Perioden mellom hvert skuddsekund varierer og avhenger av jordens retardasjon.Universell tid UT1 er en annen tidsangivelse som baserer seg på jordrotasjonen. En internasjonal avtale sier at UTC og UT1 ikke skal ha et større avvik enn 0,9 sekunder. Derfor må UTC nå og da synkroniseres med UT1 da jordrotasjonen avtar i hastighet. Dette gjøres ved bruk av et skuddsekund. Hvert døgn blir med andre ord meget langsomt litt lengre. Årsaken til at jordens rotasjonshastighet reduseres er friksjon i tidevann og i jordens flytende kjerne samt andre prosesser i og på jorden.
For tidssonen, se UTC±0 Koordinert universaltid (også kjent som UTC, forkortelse for Coordinated Universal Time) er en kortform som angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land. UTC er ingen egentlig forkortelse, de to første bokstavene angir at det er snakk om en variant av universell tid (engelsk Universal Time, fransk Temps Universel) som forkortes UT, og den tredje bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated, fransk Coordonné). På norsk skriver man gjerne universell tid UTC hvis man ønsker å presisere hva som menes med de tre bokstavene. UTC brukes gjerne for å angi tidssoner og angir da avviket fra tiden som den angis ved nullmeridianen. UTC er dermed etterfølgeren til tidsangivelsen Greenwich Mean Time (GMT). Som tidsangivelse angir UTC døgnets timer fra 00 til 23. UTC beregnes som en middelverdi basert på data fra flere atomur rundt om i verden. I 2003 ble det brukt data fra 260 atomur. Ingen av disse klokkene får angi tiden med mer enn 30 milliardtedels sekund feil per døgn. I Norge er det Justervesenet som bidrar med måledata. Justervesenets utgave av UTC kalles formelt for UTC(JV). Skuddsekundet som ble lagt til kl. 00.59:60 1. januar 2009 (norsk normaltid) var det 34. skuddsekundet etter at ordningen ble innført i 1972 av Meterkonvensjonen. Perioden mellom hvert skuddsekund varierer og avhenger av jordens retardasjon.Universell tid UT1 er en annen tidsangivelse som baserer seg på jordrotasjonen. En internasjonal avtale sier at UTC og UT1 ikke skal ha et større avvik enn 0,9 sekunder. Derfor må UTC nå og da synkroniseres med UT1 da jordrotasjonen avtar i hastighet. Dette gjøres ved bruk av et skuddsekund. Hvert døgn blir med andre ord meget langsomt litt lengre. Årsaken til at jordens rotasjonshastighet reduseres er friksjon i tidevann og i jordens flytende kjerne samt andre prosesser i og på jorden. == Referanser ==
Koordinert universaltid (også kjent som UTC, forkortelse for Coordinated Universal Time) er en kortform som angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land.
2,514
https://no.wikipedia.org/wiki/21._%C3%A5rhundre
2023-02-04
21. århundre
['Kategori:2000-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer']
Det 21. århundre dekker årene 2001–2100.
Det 21. århundre dekker årene 2001–2100. == Viktige hendelser == Terrorangrepet 11. september 2001 Invasjonen av Irak Jordskjelvet i Indiahavet 2004 (tsunamikatastrofen) Terrorangrepet i London 7. juli 2005 Finanskrisen fra 2008 Opprøret i den arabiske verden i 2011 Terrorangrepene i Norge 2011 14. juli 2015 – Den amerikanske romsonden New Horizons passerte dvergplaneten Pluto. Terrorangrepet i Paris 13. november 2015 Terrorangrepet i Berlin 19. desember 2016 Terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell Terrorangrepet i Manchester 22. mai 2017 Terrorangrepene på Sri Lanka 21. april 2019 2019-2021 – Utbruddet av COVID-19 blir århundrets hittil største pandemi. == Planlagte eller antatte fremtidige hendelser == Juni 2019 – Constellation-programmet: Første bemannede ferd til Måne-bane siden 1972. 1. januar 2021 Den tredje syklus i den Iviske kalender (0-895) avsluttes når år 2685 går over i 2686. 20. februar 2021 Verdens skjelldyrdag (som feires årlig tredje lørdag i februar) 13. april 2029 – Asteroiden 99942 Apophis passerer jorden innenfor månens bane. 19. januar 2038 kl. 03:14:08 UTC – 2³¹ sekunder siden 1. januar 1970 00:00:00 UTC, programmer som bruker 32-bits lagring av UNIX-klokke vil feile. 2061: Halleys komet vender tilbake 2097: Det blir ny solformørkelse. == Årstall == == Se også == Århundre
Det 21. århundre dekker årene 2001–2100.
2,515
https://no.wikipedia.org/wiki/17._%C3%A5rhundre
2023-02-04
17. århundre
['Kategori:1600-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer']
null
== Se også == Århundre
==Se også==
2,516
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
2023-02-04
Henrik Ibsen
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1906', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1828', 'Kategori:Henrik Ibsen', 'Kategori:Henrik Ibsens familie', 'Kategori:Librettister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden']
Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Christiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og sies å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Ibsen vokste opp i Skien, etablerte seg som teatermann i Norge i 1850-årene og slo for alvor gjennom som internasjonalt anerkjent dramatiker med skuespillene Brand og Peer Gynt i 1860-årene. Fra 1864 bodde han i 27 år utenlands, særlig i Italia og Tyskland, med bare sjeldne og korte besøk til Norge. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø. Peer Gynt var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske». Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil; mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen er et av de mest kjente norske enkeltdikt. Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen. Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare». Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare. Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Til tross for stor interesse for både Ibsens biografi og litterære betydning var formidlingen av begge lenge preget av myter, som Ibsen dels selv oppmuntret. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.
Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Christiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og sies å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Ibsen vokste opp i Skien, etablerte seg som teatermann i Norge i 1850-årene og slo for alvor gjennom som internasjonalt anerkjent dramatiker med skuespillene Brand og Peer Gynt i 1860-årene. Fra 1864 bodde han i 27 år utenlands, særlig i Italia og Tyskland, med bare sjeldne og korte besøk til Norge. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø. Peer Gynt var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske». Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil; mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen er et av de mest kjente norske enkeltdikt. Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen. Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare». Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare. Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Til tross for stor interesse for både Ibsens biografi og litterære betydning var formidlingen av begge lenge preget av myter, som Ibsen dels selv oppmuntret. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen. == Familie og barndom == Henrik Johan Ibsen ble født i Stockmanngården i Skien 20. mars 1828; han ble hjemmedøpt 28. mars 1828, og dåpen ble stadfestet i Christianskirken 19. juni samme år. Han var sønn av kjøpmann i Skien Knud Plesner Ibsen (1797–1877) og Marichen Cornelia Martine Altenburg (1799–1869). Da Ibsen ble født hadde Skien i tre århundrer vært en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og et sentrum for sjøfart, trelasteksport og tidlig industrialisering. Begge Ibsens foreldre hadde røtter i eliten i Skien og Telemark, dels i kjøpmannseliten i Skien og Grenland med skippere, redere og trelasthandlere, og dels i «embetsaristokratiet» av prester og jurister i Øvre Telemark. Ibsen skrev selv at «mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien» og at han var nært beslektet med «omtrent med alle de patricierfamiljer, som dengang dominerede stedet og omegnen». Knuds far Henrich Johan Ibsen omkom i skipsforlis med skuten «Charitas» (Caritas) utenfor Hesnes da Knud var nyfødt i 1797, og moren Johanne Plesner giftet seg ett år etter med skipperen Ole Paus, som ble Knuds stefar og Henriks sosiale bestefar. I 1799 solgte Ole Paus på en og samme dag Ibsenhuset i Løvestrædet som han hadde overtatt fra ektefellens første ektemann og kjøpte i stedet lystgården Rising fra en søster av sin nye svoger Didrich von Cappelen. Han fikk bygget et nytt representativt våningshus og familien flyttet året etter ut til Rising, der Knud vokste opp sammen med sine mange halvsøsken. Marichen vokste opp i den store Altenburggården i sentrum av Skien med foreldrene Johan Andreas Altenburg og Hedevig Paus, en søster av Knuds stefar. Altenburg var skipsreder, trelasthandler og eide et stort brennevinsbrenneri på Lundetangen, og etter hans død overtok Hedevig forretningen i 1824. Søskenene Hedevig og Ole Paus var fra Lårdal i Øvre Telemark der familien Paus hadde vært embetsmenn i århundrer; sammen med en tredje søster flyttet de i ung alder til Skien mot slutten av 1700-tallet og etablerte seg i byens kjøpmannsborgerskap med hjelp fra slektninger i familien Blom. Oles og Hedevigs familier på Rising og i Altenburggården hadde et nært forhold. Knuds eldste halvbror Henrik Johan Paus – oppkalt etter Knuds avdøde far – vokste selv opp i Altenburggården med Marichen, og barna på Rising og i Altenburggården har blitt beskrevet som en utvidet søskenflokk i sosial forstand. Gjennom stefarens familie var Knud oppvokst som Marichens nære slektning. I 1825 fikk Knud Ibsen borgerskap i Skien og etablerte selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler med lillebroren Christopher Blom Paus som assistent. De to brødrene flyttet inn i Stockmanngården, der de hadde forretning med utsalg av importerte viner og luksusvarer i første etasje, og drev eksport av tømmer sammen med sin fetter Diderik von Cappelen. 1. desember samme år giftet Knud seg med stefarens niese Marichen, som flyttet inn hos dem. Ekteskapet har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement». Haave skriver at ekteskapet kan ha vært arrangert, men at det også kan ha gått helt av seg selv. Eldre Ibsenforskning har gjerne kalt ekteskapet et «nesten-incestuøst ekteskap», men Haave har påpekt at denne typen nære forbindelser var vanlig i borgerskapet i Skien på denne tiden og ikke spesielt unikt for Ibsens familie.Knud og Marichen fikk seks barn: Johan Altenburg Ibsen (1826–1828), Henrik Johan Ibsen, Johan Andreas Ibsen (f. 1830), Hedvig Ibsen (f. 1831), Nicolai Alexander Ibsen (f. 1834) og Ole Paus Ibsen (f. 1835). Henrik ble oppkalt etter farfaren og kanskje også onkelen med samme navn; hans faddere var moren Marichen, tanten Mariane Paus, skipsreder Ulrich Cudrio, skipskapteinene Hans Jacob Bakke og John Stenersen, og materialforvalter Jacob Boysen. I 1830 overlot Marichens mor enkefru Hedevig Altenburg Altenburggården og andre eiendommer til svigersønnen Knud, og Knud og Marichen flyttet inn i Altenburggården med sine barn i 1831. I årene rundt 1830 var Knud Ibsen blant den rikeste prosenten i Skien; ved ligningen i 1833 var han f.eks. Skiens sekstende største skatteyter. I 1833 kjøpte han lystgården Erlands Venstøp (også kalt Ibsens Venstøp), med stor, representativ hovedbygning. Ved midten av 1830-tallet tapte Knud Ibsen betydelige beløp, og måtte selge Altenburggården i 1835. Året etter flyttet Ibsenfamilien ut til Venstøp, og bodde der på helårsbasis til 1843. Ibsen skrev om sin egen oppvekst at: Skien var i mine barneaar en overmaade livsglad og selskabelig by, ganske modsat af hvad den senere skulde blive. Mange højt dannede, velstaaende familjer boede dengang dels i selve byen, dels paa store gaarde i omegnen. Et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste af disse familjer indbyrdes, og baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre baade vinter og sommer i tæt rækkefølge. [...] Vi havde næsten altid fremmede paa besøg i vor store rummelige gaard og i jule‐ og ​markedstiden især var huset fuldt og aabent bord fra morgen til aften. Haave skriver at de kildene som kjente Henrik i barndommen beskrev ham som «en gutt som ble skjemt bort av sin far, som likte å være kreativ i ensomhet, og som provoserte jevnaldrende med sin overlegenhet og arroganse». Henrik drev med modellteater, som tidlig på 1800-tallet særlig var en populær syssel for gutter fra borgerlige hjem i Europa. I kontrast til faren, som var svært selskapelig og spøkefull med et lyst og vennlig uttrykk, ble Henrik beskrevet som en mer innadvendt personlighet; Johan Kielland Bergwitz hevdet at «det er med Slekten Paus at Henrik Ibsen har de mest utprægede Gemytegenskaber fælles». En av søstrene Cudrio på nabogården som kjente ham i barndommen fortalte at «han var uhyre ful og ondskapsfuld og banket os gjorde han ogsaa. Men da han blev stor, blev han uhyre vakker, men det var ingen som likte ham, for han var saa ful. Det var ingen som vilde være sammen med ham.»Henrik Ibsen ble konfirmert i Gjerpen kirke 1. oktober 1843. Han flyttet kort etter til Grimstad, og innledet sitt voksenliv der han kom til å ha lite kontakt med familien etter 1850. Resten av Ibsenfamilien flyttet i 1843 tilbake til Skien, der Knud fikk låne et hus på Snipetorp av lillebroren Christopher. Der bodde Knud og Marichen til 1865. Knud forsøkte seg frem til 1850-årene med en viss suksess i ulike forretninger og yrker, men ble fra 1857 registrert som fattig og ble forsørget av sine da velstående brødre. === Betydningen av Ibsens barndom og faglig revurdering === Ibsens familie og oppvekstmiljø har vært et mye studert emne, både i hans levetid og på 2000-tallet. En viktig grunn til interessen er at Ibsen brukte sine slektninger, barndomsmiljø og familietradisjoner som modeller for personer, miljøer og hendelser i sine skuespill. Ibsen bekreftet selv at han hadde brukt sin familie og barndomserindringer som modell for familien Gynt i Peer Gynt. Også i andre skuespill er det figurer som er inspirert eller oppkalt etter familiemedlemmer, og motiver og hendelser som skal være inspirert av familietradisjoner fra Altenburggården, Rising og Venstøp. Ved siden av Peer Gynt har litteraturhistorikere og biografer særlig trukket frem Kongs-Emnerne, Vildanden, En folkefiende og Hedda Gabler. Litteraturhistorikere ble tidlig interessert i hvordan familiebakgrunnen hadde formet Ibsen som dikter; Henrik Jæger skrev i begynnelsen av sin innflytelsesrike Ibsen-biografi fra 1888 at ikke «en eneste draabe norsk blod» hadde spilt en rolle ved dannelsen av Henrik Ibsens temperament; denne noe tvilsomme kommentaren ble sitert i mange senere arbeider og dannet et utgangspunkt for Johan Kielland Bergwitz' bok Henrik Ibsen i sin avstamning: norsk eller fremmed? fra 1916. Eldre Ibsenbiografier har ofte hevdet at Knud Ibsen drev med spekulasjon og gikk konkurs, at han ble en alkoholisert tyrann, at familien Ibsen mistet kontakten med elitemiljøet den opprinnelig tilhørte, og at dette er helt sentralt i å forstå Ibsens biografi og diktning. Fra 1990-årene har Ibsenforskere stilt spørsmål ved og tilbakevist mange antagelser om Henrik Ibsens foreldre, bakgrunn og barndom, og Haave har påpekt at senere biografier ofte ukritisk har gjentatt slike udokumenterte påstander og myter. Haave har blant annet kritisert en overdreven og for ukritisk bruk av Ibsens litteratur som kilder til hans biografi hos mange tidligere Ibsenbiografer. Ifølge Haave innledet Arvid Høgvoll og Ruth Bærlands bok om Henrik Ibsens familie fra 1996 et paradigmeskifte i forståelsen av Ibsens bakgrunn og barndom, som ble fulgt opp av Ivo de Figueiredos Ibsenbiografi fra 2006/2007, Jon Nygaards bok om Ibsens familiebakgrunn fra 2013 og hans egen bok Familien Ibsen fra 2017. Haave skriver at Ibsenfamiliens økonomiske problemer i 1830-årene skyldtes de vanskelige tidene og var noe familien hadde til felles med mange andre fra Skiens overklasse på denne tiden, f.eks. naboene på Venstøp, tidligere skipsreder og borgermester i Skien Ulrich Frederik Cudrio og hans familie. Ifølge Haave hadde Henrik Ibsen en komfortabel oppvekst også på Venstøp, og familien hadde en klar tilhørighet i skienseliten og et livlig selskapelig liv. Haave uttaler at «den eliten familien Ibsen var en del av, distanserte seg sterkt fra bondebefolkning, og betraktet seg som en del av en dannet felleseuropeisk kulturkrets» og at «det var Ibsens tilhørighet i dette patrisiatet som skapte hans kulturelle identitet og oppdragelse».Både Nygaard og Haave fremhever at Skien var en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og slett ingen bakevje eller provinsby slik det ofte har blitt fremstilt; frem til ut på 1800-tallet var Skien en viktigere handelsby enn Christiania. Haave påpeker at Ibsenfamilien gikk økonomisk og sosialt i oppløsning i 1850-årene, men at det skjedde lenge etter at Henrik hadde flyttet hjemmefra, på et tidspunkt han var iferd med å slå gjennom som dramatiker; Haave skriver at «historien om familien Ibsen handler om en patrisierfamilie som kollapser under etableringen av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905». Ifølge Haave og Nygaard passet den tradisjonelle fortellingen om Ibsen inn i bildet av det store kunstnergeniet som slo gjennom mot alle odds, mens Ibsens borgerlige bakgrunn og antiegalitære sider ble nedtonet for å passe inn i det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Nygaard uttalte at Ibsen har en «enestående overklassebakgrunn» og er et resultat av at Norge har vært et rikt land veldig lenge, og oppsummerte omveltningen i forståelsen av Ibsens barndom som at alle de populære forestillingene om Ibsen er feil. == Ungdomsår == === Apotekerlærling i Grimstad === I desember 1843 flyttet Ibsen til Grimstad for å gå i apotekerlære. Jon Nygaard uttaler at «da det gikk ut med hele overklassen i Skien var det én mann som overlevde, apoteker Mülertz som drev Svaneapoteket i Skien», og at dette inspirerte både Ibsen og kameraten til å gå i apotekerlære. Ibsen skjønte imidlertid raskt at det ikke var apoteker han skulle bli.Eldre Ibsenbiografier har hevdet både at Ibsen planla å studere medisin og fremstilt ham som en vordende forfatter fra unge år. Haave og Nygaard har stilt spørsmålstegn ved hele denne fortellingen. De mener det i stedet var ungdomskameraten Christopher Due i Grimstad som satte Ibsen på tanken om å skrive et skuespill til Christiania Theater, og at Ibsen grep det som da var en ny mulighet til karriere og prestisje. Nygaard nevner Ibsens tremenning August Cappelen som et annet eksempel på at unge menn fra kjøpmannsborgerskapet ved midten av 1800-tallet så kunsten som en ny karrierevei.I Grimstad leste Ibsen Oehlenschläger, Kierkegaard, J.S. Welhaven og Henrik Wergeland, og han ble opptatt av Voltaire. I 1846 fødte vaskekonen Else Sophie Birkedalen et barn som hun ga navnet Hans Jacob Henriksen. Ibsen, som var ti år yngre enn Else Sophie, vedkjente seg farskapet, men han ville aldri senere ha noe med sønnen å gjøre, bortsett fra at han betalte lovpålagte bidrag frem til gutten var 14 år. === Catilina av Brynjolf Bjarme === I Grimstad fikk Ibsen de intellektuelle vennene Christopher Due og Ole Schulerud. De tre var mye sammen og drøftet eksistensielle spørsmål. Ibsen var alt da mye av en opprører. I denne tiden skrev han, i tillegg til en rekke dikt, også sitt første drama, Catilina, dels inspirert av latinpensum, dels av stemningene rundt revolusjonsåret 1848. Catilina, en tragedie på blankvers, kom ut i Christiania i 1850 under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Forfatteren var da 22 år gammel. Da det ikke var noe forlag som ville gi det ut, ble utgivelsen bekostet av Ole Schulerud som brukte en liten arv til formålet. Han innså at Catilina var et løfterikt arbeid. Det solgte imidlertid lite, og mye av opplaget endte som makulatur. Ibsen gjennomarbeidet stykket 25 år senere, og da kommenterte han sitt ungdomsarbeid på denne måten. «Mangt og meget, hvorom min senere digtning har drejet sig, – modsigelsen mellem evne og higen, mellem vilje og mulighed, menneskehedens og individets tragedie og komedie på en gang, – kommer her frem i tågede antydninger.» == Ibsen som dramatiker == === Modningsårene 1850–63 === I 1850 flyttet Ibsen til Christiania. På vei til hovedstaden besøkte han hjemmet i Skien for siste gang. Familien hadde da sluttet seg Lammers-bevegelsen, en kristen vekkelsesbevegelse som avskrev blant annet litteratur som djevelens verk, og Ibsen kom til å ha lite kontakt med familien etter 1850. Kanskje var det derfor han tok i bruk pseudonymet Brynjolf Bjarme igjen i et renskrevet manuskript av én fullført og én nesten fullført akt, med påskriften «Rypen i Justedal, nationalt Skuespil i fire Acter, af Brynjolf Bjarme. 1850» Tydeligvis danner sagnet om Jostedalsrypa bakgrunn for stykket, påbegynt etter at han sommeren 1850 fikk antatt Kjæmpehøjen. Handlingen ble lagt til en norsk fjelldal i senmiddelalderen. En god del gjenkjennes i hans senere skuespill Olaf Liljekrans fra 1856.I Christiania gikk Ibsen fra 1850 på Heltbergs studentfabrikk for universitetskandidater, blant annet sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, mens han leilighetsvis tjente penger som journalist. Han strøk i gresk og aritmetikk. I realiteten hadde han bare gått to uker på skolen. På denne tiden var fattigdom så utbredt at det ikke vakte oppsikt at han opptrådte i bybildet iført et ullteppe til frakk og bare med kalosjer på bena. Sko hadde han ikke råd til. Ludvig Daae, Suzannahs fetter som var ett år yngre enn Ibsen, gikk også på Heltbergs studentfabrikk, og de to kan ha vært gamle kjente.Ibsen hadde feilet både til eksamen og med sitt skuespill Catilina, og sluttet seg til en hemmelig revolusjonær gruppe som ble oppløst av regjeringen. Dette skal ha ført til at han holdt seg unna organisert politisk arbeid resten av livet.Fiolinvirtuosen og kulturpersonligheten Ole Bull ga den 23 år gamle Ibsen en unik mulighet da han kalte ham til sitt nyopprettede teater i Bergen i 1851. Teaterstyret bevilget ham innledningsvis en stipendreise til København og Dresden for å studere teater. Ved Ole Bulls teater, Det norske Theater, fikk han bryne seg på oppgaver som sceneinstruktør og teaterdikter. Han hadde et særlig ansvar for dekorasjoner, kostymer, rekvisitter etc. og for person-arrangementet på scenen. Arbeidet ved dette pionerteateret i årene 1851-57 bidro sterkt til å legge fundamentet for Ibsens senere karriere som skuespillforfatter. Våren 1853 i Bergen forelsket Ibsen seg heftig i den 16 år gamle Rikke Holst (en kusine av Sofie Holst, som Ibsen kjente fra Grimstad). Første pinsedag 1853 gikk den nyforelskede Ibsen med en gruppe fra Det Norske Theater i Bergen på fottur opp Ulriken. Dette inspirerte ham til Vi vandrer med freidig mot. Han og Rikke forlovet seg i hemmelighet, men hennes far forbød forholdet. Ibsen omtalte i brev til Peter Hansen 28. oktober 1870 sin forlovelse som et «hurtigt knyttet og voldsomt afbrudt liebschafts-forhold», som imidlertid inspirerte ham til Fru Inger til Østeraad. Rikke Holst giftet seg 12. juni 1856 med kjøpmannen Carl Tresselt. Hun og Ibsen møttes igjen da han besøkte Bergen i 1885.Mens Ibsen var knyttet til teateret i Bergen, skrev han fire nye skuespill, dels inspirert av norsk folkediktning, dels av norsk historie. Det siste er merkbart i Fru Inger til Østeraad (1855). Hans biograf Astrid Sæther har påvist at Ibsen må ha forlovet seg med Suzannah Thoresen ett år tidligere enn offisielt sagt. Først etter suksessen med Gildet paa Solhoug ble han godkjent av svigerfamilien. I 1857 returnerte han til Christiania etter å ha giftet seg med Suzannah, Magdalene Thoresens stedatter. Året etter ble deres eneste barn, Sigurd Ibsen, født, og Ibsen fungerte som instruktør på nye Christiania Theater i Møllergaten frem til 1864. Suzannah var en begavet kvinne og skulle vise seg å bety umåtelig mye for Henrik Ibsen som inspirator, kyndig lytter og kritiker så lenge han levde. Etter at Ibsen midlertidig hadde slått seg ned i Christiania som gift mann, skrev han dramaene Hærmændene paa Helgeland, inspirert av eddadiktningen, og Kongs-Emnerne, med emne fra borgerkrigstiden på 1200-tallet, og dessuten samtidsstykket Kjærlighedens komedie. Av disse verkene er nok Kongs-emnerne det mest betydelige. I 1859 prøvde han seg også i opera-sjangeren, og begynte å skrive librettoen Fjeldfuglen. Denne ble aldri fullført, han oppga prosjektet etter at han hadde startet på andre akt. Denne teksten ble først trykt i 1909, altså posthumt. ==== Fotturen i 1862 ==== I 1862 reiste han med offentlig stipend gjennom Gudbrandsdalen til Lom og over fjellet til Sogn, og nordover til Sunnmøre og Romsdal før han returnerte til Christiania. Reisen begynte 24. juni og han reiste med tog til Eidsvoll og dampbåt langs Mjøsa til Lillehammer. På Lom prestegård møtte han Elise Aars og hennes forlovede Ludvig Aubert - Aubert reiste sammen med Ibsen over Sognefjellet. Fra Lom gikk han opp Bøverdalen, over Sognefjellet (der det ikke var kjørevei) og ned det bratte berget til Skjolden. Resten av turen tilbakela han stort sett til fots. Ibsen skal opprinnelig ha planlagt å gå til Hardanger. Suzannahs stemor Magdalene Thoresen kan ha inspirert ham til å legge ruten lenger nord. Ibsen laget godt utførte blyanttegninger på turen (blant annet fra Gudbrandsdalen, Breimsvatnet og Tresfjorden) og noen disse ble trykket i Illustreret Nyhedsblad. Det øde, ville landskapet han opplevde over Sognefjell gjorde stort inntrykk og han inntrykkene ble innarbeidet flere steder i diktingen. Ibsen passerte Fortun stavkirke som 20 år senere ble revet og flyttet til Fantoft. Fra Skjolden reiste han med den nye dampbåten «Framnæs» til Vadheim og vandret gjennom Sunnfjord og Nordfjord via Jølster og over Breimsvatnet («Bræheimsvandet»). Fra Utvik tok han båt til Faleide i dagens Stryn kommune og gikk til Hornindal. Disse områdene i Sunnfjord og Nordfjord anså at Ibsen som ufortjente ukjente. I strøget omkring den øvre ende af Bræheimsvandet har man en af de i vort land sjeldne utsigter, hvor høifjeldsnaturen i sin vildeste vinterskikkelse lukker for lavlandet. Her kan man, ligesom langs Ullensvang-stranden i Hardanger, gåe under blomstrende frugttræer og see mægtige jøkler lyse gjennem løvet. Formålet med reisen var å samle sagn og folkeviser. Han tilbragte fem dager på Hellesylt, og fikk trolig inspirasjon til personer og landskap i Brands hjembygd. Året før hadde stedet fått ny prest, Ole Barman, og et par år før det ny kirke. På Hellesylt ble han oppfattet som en raring som noterte ned det folk på stedet fortalte ham. Ibsen samtalte lenge med Barman om blant annet tradisjoner, sagn og snøskredene bygda var utsatt for - blant annet hadde kirkebygget blitt ødelagt av skred. Prestens gravtale i Peer Gynt skal være inspirert av det han opplevde på Hellesylt. Mange år senere snakket han med Ole Ingebrigtsen Langeland om oppholdet der.Fra Hellesylt reiste han videre til Suzannahs fetter Ludvig Daae på Solnør lenger ute i fjorden. Solnør kan ha vært en inspirasjon til Rosmersholm Moldegård i Molde og prestegården i Herøy kan også ha vært inspirasjoner. Verten Ludvig Daae hadde som Ibsen gått på Heltbergs studentfabrikk. Vertinnen var Anne Christine Daae som var født Skavlan og datter av Aage Schavland. Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der også kjent med Peder Fylling. Ibsen skrev opp eller overtok en hel segnsamling etter Fylling. Magdalene Thoresen hadde også brukt sagn hun fikk fra Fylling som hun beskrev som en «sjelden naturbegavelse». Han skrev dagbok til han ankom Solnør. Dagboken og notatene fra samtalene med Fylling ble gjenfunnet av Halvdan Koht i 1932.I Vestnes eller Tresfjord møte han den særegne presten Otto Theodor Krohg (sønn av Hilmar Meincke Krohg) som også kan ha gitt inspirasjon til Brand. Ivar Aasen hadde i syv år vært privatlærer for Ludvig Daae og hans søsken på Solnør, etter at han hadde gått et par år i lære hos Ibsens svigerfar Hans Conrad Thoresen. Henrik Wergeland hadde 30 år tidligere gått samme vei over Sognefjellet og fikk der ideen til diktet «Spaniolen». Deler av Brand kan være inspirert av Wergelands dramatiske dikt og av Ibsens opplevelse av det ville landskapet under nedstigningen mot Fortun, Skagastølstindene og den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen (grunnlegger av St. Paul menighet i Bergen) som gikk sammen med ham. === Utlendighet og internasjonalt gjennombrudd === I 1863 fikk Ibsen tildelt et reisestipendium av Det akademiske Collegium på 400 spesidaler. Hustruen Suzannah og sønnen Sigurd reiste allerede samme høst til København, mens Ibsen ble igjen i Christiania for å bistå Christiania Theater med iscenesettelsen av Kongs-Emnerne. Selv forlot han Norge 1. april 1864 med det første dampskip som brøt gjennom isen og hentet byen ut av sin lange vinterisolasjon. Ibsen tilbrakte nå en måneds tid med kone og barn i København før han bega seg videre alene gjennom Tyskland med jernbanen til Venezia, hvor han slo seg til i et par uker. Han kom til Roma 19. juni. I de første årene, etter at reisekassen var tømt, var det Bjørnstjerne Bjørnson og regjeringsadvokat Bernhard Dunker som samlet inn og sendte ham penger. De neste 27 år skulle han tilbringe i utlandet, bare med sjeldne og korte besøk til hjemlandet. I løpet av den tiden han bodde i Italia og Tyskland, skrev Ibsen sine best kjente arbeider. Først ut var Brand (1866), en symbolsk tragedie om en prest som følger sine høye prinsipper. Året etter skrev han sitt kanskje mest kjente verk, Peer Gynt. Disse verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter, og fra 1866 fikk han Statens kunstnerlønn. Ibsen bodde med familien i Roma i flere omganger i til sammen rundt ti år, først fra 1864 til 1868. Da Ibsen ankom Roma var byen fortsatt en del av Kirkestaten, men Garibaldi hadde få år tidligere startet sin samling av Italia. De skuespillene Ibsen skrev i de periodene han bodde i Roma ble i stor grad skrevet under opphold utenfor Napoli. Da han i 1867 reiste fra Roma til Campania var det til en annen stat. Amalfikysten, Sorrento og øyene utenfor Napoli ble tidlig en populært reisemål for velstående turister. Ibsen forlot Roma 21. mai 1867 og bodde først på den litt mindre fasjonable Ischia. Det var et lite jordskjelv mens han oppholdt seg på Ischia og kirketårnet ble skadet. I Casamicciola er det satt opp en minneplate om «Enrico Ibsen» med høystemt tekst. I august reiste han til Sorrento der han bodde i Pensione Rosa Magre, Corso Italia nr 170. Det var scirocco og svært varmt (over 40°C) mens han oppholdt seg i området. Garibaldi forsøkte å erobre Lazio i oktober 1867 og veien til Roma ble stengt på grunn av krigshandlinger. Manus til Peer Gynt sendte han til København 18. oktober 1867. Han besøkt Pompeii noen dager på den tiden, men besøkte ikke Capri fordi har redd for å bli fraktet over med fiskebåt. Ved retur til Roma ble de oppholdt 14 dager i den lille byen San Germano (like ved Monte Cassino) på grunn av krigshandlinger mellom Garibaldis styrker og de franske styrkene som støttet Pavestaten. Vinteren 1867-1868 bodde han i Roma og reiste deretter til Dresden. Ibsens skinnkoffert ble stående igjen i den skandinaviske foreningen i Roma og han fant igjen kofferten ti år senere med alt innholdet unntatt noen papirer og manus.Av hensyn til Sigurds utdannelse bestemte Ibsenfamilien seg i 1868 for å flytte til det protestantiske Nord-Europa; uten en klar plan reiste de nordover, og endte med å slå seg ned i Dresden i det daværende Kongeriket Sachsen, der de ble boende til 1875. I april 1875 flyttet familien til München i Kongeriket Bayern, og bodde der frem til 1880, med unntak av vinteren 1878–1879 da de oppholdt seg i Italia. I 1880 flyttet Ibsenfamilien tilbake til Roma og ble boende der til 1885, mens Sigurd tok juridisk doktorgrad ved universitetet der. I perioden 1885–1891 bodde Ibsenfamilien igjen i München.I 1881 reiste han på nytt til Sorrento (der han hadde fullført Peer Gynt i 1867) og tok inn på Hotel Tramontano. Hotellet er kjent for de mange forfatterne som har bodd der blant andre Lord Byron, Goethe, Keats og Walter Scott. Torquato Tasso ble født i bygget. Ibsen var der fra juni til oktober og fullførte Gengangere. === Tilbake til Norge === Ibsen kom tilbake til Norge i 1891 hvor han fortsatte å skrive til 1900. Hans ekteskap var gledesløst, men et par episoder av vennskap med yngre damer brøt regelmessigheten. I 1893 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden. I 1898 mottok han verdens hyllest i anledning sin 70-årsdag. I forbindelse med feiringen av åremålsdagen ble han av respektive den danske og svenske konge tildelt storkorset av Dannebrogordenen og storkorset av Nordstjerneordenen. Like etter et ball på slottet 12. mars 1900 ble Ibsen syk. I Aftenposten noen dager senere kunne man lese at han var «let angreben af Influenza» og at han derfor ikke kunne motta besøk på fødselsdagen 20. mars. I ettertid har flere Ibsen-kjennere spekulert i om dette representerte Ibsens første hjerneslag. I alle fall satte hans sviktende helse en stopper for videre litterære planer, selv om han fortsatte å formidle sine synspunkter gjennom en rekke intervjuer. På Bjørnsons 70-årsdag 8. desember 1902 avla han Ibsen visitt før han tok imot gjestene sine, siden Ibsen var for syk til å komme. Ibsen tok da hans hånd mellom begge sine og sa at av alle «husker jeg oftest deg. Du var meg kjærest. Det var også deg jeg tenkte på med han... badelegen...» «Badelegen?» undret Bjørnson, og de to satt en god stund og funderte før de kom frem til at det var jo snakk om dr Stockman i En folkefiende.I 1903 hørte offentligheten fra ham for siste gang, for deretter ble Ibsen påført alvorlige begrensninger som følge av flere slagtilfeller. Siden bare fortsatte det å gå nedover med ham. Tre år senere, kl. 14:30 den 23. mai 1906, døde han i sin leilighet i Arbins gate 1 i Christiania, 78 år gammel. Ibsens lege dr. med. Edvard Bull forteller at Ibsens nærmeste familie hadde samlet seg rundt dikterens seng dagen før han døde. Trolig for å trøste ytret sykepleiersken at hun syntes doktor Ibsen så litt bedre ut i dag. Anekdoten forteller at han reiste litt på seg i sengen og sa et klart og tydelig: «Tvert imot!» Hvoretter han sank tilbake og falt i koma, og det falt ikke flere ord fra hans lepper. Legen mente dette ikke var noe svar på hva det var blitt talt om, og at de siste ord var en protest, passer godt for en mann som hele sitt liv protesterte, dementerte og var mot strømmen. Ibsens siste hjem ble i 1990 leid av skuespiller Knut Wigert og stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen». I 1993 ble Norsk Folkemuseum gjort ansvarlig for driften. Etter å ha stengt dørene for publikum i februar 2005, gjenåpnet Ibsenmuseet i Oslo, i anledning hundreårsdagen for Henrik Ibsens død 23. mai 2006, et sterkt utvidet museum, med nye utstillingslokaler og et fullt tilbakeført dikterhjem. === Begravelsen === Henrik Ibsen ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund fredag 1. juni 1906. Begravelsesseremonien foregikk i en fullsatt Trefoldighetskirke, hvor 20 000 mennesker antas å ha stått utenfor for å overvære begravelsen. Så mange som 44 kranser skal være blitt lagt ned ved kisten. Etterpå ble kisten båret i prosesjon opp Ullevålsveien, med følge av Stortinget, regjeringen, Høyesterett, kommunestyret i Oslo, representanter fra utlandet med flere. På kirkegården fant det sted en enkel seremoni, der «Vaag o sjæl o bed» ble sunget av Handelsstandens sangforening, og Brigademusikken spilte Edvard Griegs sørgemarsj over Rikard Nordraak. Kisten ble senket av maler Eilif Peterssen, forfatter Wilhelm Krag, arkitekt Harald Olsen, komponist Ole Olsen, redaktør Nils Vogt og teatersjef Johan Fahlstrøm, samt to representanter fra Det Norske Studentersamfund. Sogneprest Christopher Bruun foresto jordpåkastelsen. == Ibsen som samfunnsaktør == == Forfatterskap == === Hovedverk === ==== Kongs-Emnerne ==== Kongs-Emnerne, som kom ut i oktober 1863 og hadde premiere 17. januar 1864, var Ibsens første store tragedie på 1860-tallet. Historien er fra første halvdel av 1200-tallet, der den tvisynte Hertug Skule kjemper om Norges trone med den unge kong Håkon Håkonsson, mens biskop Nikolas Arnesson intrigerer for å skape ondt blod mellom dem. Stykket er godt skrevet, med spennende intrige og mange slående replikker, og passet godt samtidas nasjonalromantiske smak. Det viste at Ibsen nå var i ferd med å bli en mesterlig dramatiker. Den største vansken på teatret er at det må skjæres en god del ned for å spilles på en kveld, likevel er det ikke så langt som Ibsens to neste stykker. I ettertida er Kongs-Emnerne likevel etter hvert blitt mindre populært enn stykkene som følger etter. Stykkets moral er blant annet en dyrking av den reine viljekraften som også finnes i Brand, og som de fleste moderne tilskuere har vanskelig for å sympatisere med. Det er kanskje typisk at Vidkun Quisling var begeistret for stykket, og engang beskrev det som Nasjonal Samlings program. Uten at Ibsen på noen måte kan mistenkes for fascistiske sympatier, uttrykker det nok at i Kongs-Emnerne fins en nasjonalistisk dyrkelse av mannsmot og blodig død som virker fremmed, 150 år etter. At biskop Nicolas ondskap og feighet koples til at han har forkrøplete kjønnsorganer, er også et poeng som virker veldig gammeldags, for å si det forsiktig. Kongs-Emnerne skulle bli Ibsens siste stykke fra det som i noe utvidet forstand kan kalles vikingtida, og hans nest siste stykke fra eldre historisk tid (det siste var Keiser og Galilæer (1873)). ==== Brand ==== Ibsens gjennombruddsverk som dramatisk forfatter var Brand fra 1866. Stykket handler om en rettlinjet prest, som stiller et problematisk hardt krav om konsekvens overfor seg selv og sine nærmeste. Dette kravet fører ham til slutt opp i en umulig situasjon, men som alltid hos Ibsen er slutten åpen, og den avsluttende replikken, «Han er Deus Caritatis [kjærlighetens gud]», kan tolkes på forskjellige vis. Hovedpersonen står som rak motsetning til den unnvikende og frafalne Peer Gynt. Dagens lesere har lett for å fordømme Brand, men Ibsens egne ord var: «Brand er meg selv i mine beste øyeblikk.» Brand er skrevet i en svært krevende form, med replikker som samtidig er verselinjer på rim. Dette var en form som Ibsen tidligere hadde brukt i Kjærlighetes Komedie, og skulle gjenta i Peer Gynt. At Ibsen faktisk klarte å få til dette og samtidig skrive replikker som er slagkraftige på en scene, viste hans språklige mesterskap. Stykket inneholder mange replikker som er gått inn i vanlig språkbruk som fyndord. Men verseformen er svært vanskelig å gjengi i oversettelse. Derfor er også fullgode oversettelser på rim til andre språk av Brand og Peer Gynt sjeldne, utenom svensk og nynorsk, der mange av Ibsens egne løsninger kan brukes. I denne forbindelse er det naturlig å nevne at dansker rimeligvis leser originalteksten bedre enn de fleste nordmenn. Boka vakte både begeistring og debatt i Danmark og Norge. I løpet av 18 år måtte skuespillet gis ut om igjen ti ganger. Stykket ble Ibsens første kommersielle suksess, og Ibsen selv endret etter dette både håndskrift og skjeggfasong. ==== Peer Gynt ==== Nasjonaleposet Peer Gynt (1867) var en satirisk fantasi om en skryteglad egoist, den lettsindige og uansvarlige Peer, en figur fra norsk folklore. Peer dagdrømmer seg gjennom livet og unngår alle personlige, individuelle valg. Det som til syvende og sist blir Peers frelsesmulighet er Solveig og hennes valg og kjærlighet til ham. Men knappestøperen lar slutten stå åpen også her: «Ved siste korsvei vi møtes, Peer / og så får vi se om ... jeg sier ikke mer». Det er liten tvil om at tematikken skrev seg fra Ibsens desillusjonering og forakt for sine landsmenn, et ambivalent forhold som var avgjørende i hans diktning. Peer Gynt ble skrevet i Roma, på Ischia og fullført mens han var i Sorrento og ble utgitt 14. november 1867 i København. Fjerdeakten (Afrika-akten) ble fullført i sommervarmen mens sciroccoen blåste ørkensand fra Nord-Afrika. Førsteutgaven ble trykt i et opplag på 1 250, men etter fjorten dager ble ytterligere 2 000 eksemplarer trykt. Dette store salget skyldtes først og fremst den suksess skuespillet Brand hadde oppnådd. Peer Gynt kom som en naturlig konsekvens av Brand i Ibsens forfatterskap. Mens Brand var et drama Ibsen slet lenge med, kom Peer Gynt omtrent av seg selv. Dramaene står i et refleksjonsforhold til hverandre, og debatterer begge problemene omkring valg og mangel på valg, konsekvent handling eller fravær av konsekvent handling. Brand kritiserer unnfallenheten i de menneskene han møter, og blir tvunget til å ta et knallhardt oppgjør med seg selv. Peer Gynt representerer den unnfallenheten Brand tar avstand fra, og må på samme vis ta et oppgjør. Filosofisk står begge skuespillene i en dialog med Kierkegaards eksistensialisme. Stykkene gjorde Ibsen til en kjent dramatiker, og gav ham tilstrekkelig med inntekter. Ibsen oppfattet selv Peer Gynt som et lesedrama. Det er alt for langt til å spilles i sin helhet på en kveld. Verseforma og en del av de dramatiske scenene (som for eksempel to skipsforlis) kan også skape vanskeligheter. Likevel er Peer Gynt blant Ibsens mest spilte stykker. Den livlige handlinga, de glitrende replikkene og appellen til skikkelser som Peer og Mor Åse har gjort at teatre gjerne lager sine egne redigeringer av stykket ned til et format der det blir spillbart. I 1874 bestemte Ibsen seg for å lage en teaterversjon av Peer Gynt. Norges teatertradisjon på den tiden var basert på operetter og musikkspill, og Ibsen ante at dette stykket behøvde skikkelig musikk for å lykkes – og ba Edvard Grieg om å komponere denne. Den nye produksjonen ble først satt opp 24. februar 1876 i Christiania Theater. Enkelte av stykkene fra Griegs musikk er blitt norske klassikere, for eksempel I Dovregubbens hall og Solveigs sang. I den senere tid er det imidlertid sjelden at teaterstykket settes opp sammen med musikken som Grieg komponerte, blant annet på grunn av det man kaller en manglende helhet i teaterstykket og komposisjonen.Den tyske forfatteren Dietrich Eckart skrev like godt om hele stykket, basert på Christian Morgensterns oversettelse fra 1901. Eckart begrunnet dette med at skandinavene ikke forstod Peer Gynt, tvert om: «Peer Gynt tilhører i sitt innerste vesen det tyske folk». Han kunne ikke norsk og hadde aldri vært i Norge, så Gjendin gjengis som «in den Bergen», mens Solveigs familie kommer fra «Schwarzbachtal». I 1912 skrev han dog til Sigurd Ibsen for å få bekreftet at hans egen versjon av farens skuespill passet best for et tysk publikum, og Sigurd Ibsen sendte et meget diplomatisk svar. ==== De Unges Forbund ==== I De unges Forbund, som hadde premiere på Christiania Theater i 1869, brøt Ibsen både med de historiske temaene og tragedien, og laget i stedet en samtidskomedie. Lystspillet er en politisk satire plassert på et storgods i nærheten av en østlands kjøpstad, der den unge, radikale Sagfører Steensgaard avsløres som en streber og opportunist, mens Kammerherre Bratsberg, som representerer de eldre, aristokratiske og høyreorienterte, ender som helten. På denne tida hadde nettopp stortingsgruppa som skulle bli grunnlaget for partiet Venstre organisert seg, og i Steensgaard kjente folk igjen både Bjørnstjerne Bjørnson og andre ledende politikere på hans fløy. Bjørnson hadde få år tidligere gitt Ibsen hjelp til å reise til Italia, og stykket ble derfor også oppfattet som svært utakknemlig. Det vakte stor sinne på venstresida og ble møtt av organiserte pipekonserter på teatret. I samtida ble stykket berømmet for realistiske atmosfære og lette, muntlige replikker. For ettertida er miljøet blitt nokså fjernt, og intrigen er for mye preget av gammaldags forvekslings-komedie til at det kan gjøre noe sterkt inntrykk. Stykket inneholder likevel ansatser som skulle slå ut i full blomst i Ibsens samtids-tragedier ikke lenge etter. I noen replikker fra Bratsbergs svigerdatter Selma finnes skissen til en person som 10 år etter skulle gi Ibsen hans største suksess: Nora i Et Dukkehjem. ==== Kejser og Galilæer ==== I 1873 skrev Ibsen det han selv mente var hans hovedverk, Kejser og Galilæer. Dramaet er skrevet i to deler, og handler om keiser Julian «den frafalne» og hans eksistensielle vei bort fra kristendommen, og om hans økende selvbedrag. Diktverket regnes som svært krevende, men står i direkte sammenheng med Brand og Peer Gynt i Ibsens utvikling som dikter. Skal man forstå Ibsen kommer man i grunnen ikke utenom dette kjempeverket, som består av to skuespill: Cæsars frafald, og Kejser Julian. Likevel er verket blant de dårligst kjente av hovedverkene til Ibsen. Få har lest det, og det blir nesten aldri spilt på scenen. Som teaterstykke er Kejser og Galilæer for det første enormt langt. Det eneste kjente forsøket på å sette opp hele stykket på en kveld, en sterkt beskåret forestilling ved Det Norske Teateret i Oslo, tok over syv timer og hadde innlagt middagspause med lapskaus til publikum. For det andre opptrer det et mylder av personer med over hundre forskjellige navngitte rollefigurer. De færreste teatre har en stab som gjør det mulig å fylle alle disse rollene. På Det Norske Teatret ble problemet forsøkt løst både ved å skjære bort rollefigurer og la hver skuespiller spille flere roller. Det viste seg da at rollene også har den svakhet at mange av dem er svært like og derfor vanskelig for publikum å holde fra hverandre. Kejser og Galilæer er på mange måter et imponerende stykke litteratur. Som en storslått historisk roman, eller som en lang, fargerik fjernsynsserie, kunne det kanskje slå an. Men litteraturhistoriens dom er at stykket mislyktes som teater. I motsetning til Peer Gynt mente ikke Ibsen at Kejser og Galilæer skulle være et lesedrama, han ville at det skulle spilles. Slik gikk det ikke, og stykket er nesten aldri blitt satt opp. ==== Samfundets støtter ==== Samfundets støtter fra 1877 tar for seg en velstående og hyklersk forretningsmann, hvis risikable kurs nesten tar livet av hans sønn. Kvinnefrigjøring og de unges kamp for å frigjøre seg fra de gamle er også sentrale temaer. Etter Kejser og Galilæer representerte Samfunnets Støtter nærmest et fullstendig brudd. Stykket er på nesten alle områder det motsatte av det Ibsen hadde gjort i sitt forrige verk. For første og eneste gang i forfatterskapet hans gikk det hele fire år fra et teaterstykke til det neste. Fra sitt veldigste drama kom han tilbake med et kort stykke. Det har ganske få, og svært ulike personer. Stykket kan uten større tilpasninger spilles på en kveld, og har en svært teatervennlig tekst. Det er et samtidsdrama, konfliktene handler om penger og posisjon i samfunnet på en måte som tilskuerne umiddelbart kunne kjenne igjen. Her er ingen mystiske og overnaturlige hendelser. De moralske konfliktene er ikke abstrakte og allmene, men jordnære og dagligdagse. Enkelte kritikere har fremholdt at stykkets største svakhet er den lykkelige slutten: Etter å ha stått frem som en kynisk spekulant som er villig til å sende andre i døden, står «hovedskurken» frem som angrende synder, og alle forsones til slutt. Det gjør slutten lite troverdig. Samtidig har det vært hevdet at en mer besk slutt kunne bli for sterk og samfunnskritisk for mange på den tid da stykket ble skrevet. I motsetning til Keiser og Galilæer ble Samfundets Støtter straks en stor internasjonal suksess på teatrene. Av avgjørende betydning var det at dramaet slo an i Berlin, som var en av Europas kulturelle hovedsteder på denne tida. Konfliktene i stykket appellerte både til tyske liberalere og sosialdemokrater, som gjorde Ibsen til en sentral figur i samfunnsdebatten. Med Berlin og Tyskland som utgangspunkt skulle Ibsens ry etter hvert spre seg til resten av Europa og Nord-Amerika. Samfundets støtter skulle bli retningsgivende for hele resten av Ibsens dramatiske produksjon. Alle hans senere stykker var samtidsdramaer. Stykkene hadde replikker som la seg etter det daglige talemålet, Ibsen skrev ikke lenger på rim, som i Kjærlighetens Komedie, Brand og Peer Gynt. Om de skilte seg fra Samfunnets Støtter på noen måte, var det ved at de ble kortere, fikk færre og mer skarpt ulike personer og som regel endte tragisk. ==== Et dukkehjem ==== Et dukkehjem kom to år etter i 1879 og er Ibsens mest berømte stykke. Nora og Torvald lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap helt til Nora får demonstrert Torvalds kynisme og forlater ham og deres tre barn for å finne sin egen vei til modenhet. Torvald representerer den konservative borgermoralen, Nora den frie vilje og individets rettigheter. Et dukkehjem blir ofte tolket som Ibsens viktigste innlegg i debatten om kvinnerettigheter og har lenge blitt hyllet av feminister som et stort bidrag til kvinnefrigjøringen. Ibsen selv sa senere at han ikke hadde tenkt spesielt på kvinnefrigjøring da han skrev, men på menneskefrigjøring. Samtidig satte han stor pris på den støtten han fikk fra de radikale kvinneorganisasjonene, deltok gjerne på tilstelninger de laget til ære for ham og snakket blant annet om kvinnefrigjøring i den eneste politiske talen han holdt da han kom tilbake til Norge. Stykket er teatermessig bedre enn Samfundets Støtter, blant annet fordi det har færre personer, er strammere bygd opp og ikke er skjemmet av en lykkelig slutt. (Protester mot stykkets slutt fra en kjent tysk skuespillerinne gjorde riktignok at Ibsen skrev en alternativ slutt for henne, der Nora ikke går, men blir hos mann og barn, under protest! Mangelen på opphavsrettslig beskyttelse gjorde at tyskerne kunne ha endret slutten uansett, så Ibsen foretrakk å gjøre det selv, riktignok under protest, han også.) Det blander spenning, humor og tragedie på en mesterlig måte, som har gjort det elsket på teatrene. Om et Dukkehjem har noen svakhet, er det kanskje at Nora er for god og snill, slik at hun kan fremstå litt uvirkelig. Hun mangler fandenivoldske og usympatiske trekk som nettopp finnes hos virkelige personer. Her kom Ibsen til å utvikle kvinneskikkelsene sine videre, senere. Stykket gjorde umiddelbart sensasjon. På et tidspunkt spilte fem teatre i Berlin stykker av Ibsen samtidig! Etter Berlin ble det satt opp i mange land i Europa og Nord-Amerika, og bidro til å gjøre Ibsen verdensberømt. Temaet, at en gift kvinne kan bli nødt til å gå fra mann og barn for å vinne sin personlige og moralske frihet, er det mest lett forståelige som Ibsen noen gang tok opp. Det har bidratt til å gjøre dette stykket til et av verdens mest spilte, med oppsetninger også i land og kulturer der mange av Ibsens andre stykker er vanskeligere tilgjengelige. Et Dukkehjem er også filmet mange ganger. ==== Gengangere ==== Gengangere fra 1881 og ble skrevet mens Ibsen oppholdt seg i Sorrento. Dramaet rører ved en rekke kontroversielle og forbudte temaer som syfilis, incest, ekteskap som institusjon, barn utenfor ekteskap, sosiale konvensjoner som ødeleggere av frihet og et lykkelig liv, og ikke minst aktiv dødshjelp. Ibsen anvender en retrospektiv teknikk som på en meget effektiv måte utfordrer ikke bare stykkets karakterer og dets samtid, men også vår egen tid. Stykket er enda strammere, kortere og med færre personer enn Et Dukkehjem. Hovedrollen, fru Alving, er mer allsidig tegnet enn Nora, og er blitt en av de store drømmerollene for kvinnelige skuespillere. Slutten er kanskje den følelsesmessig sterkeste som Ibsen noen gang skrev. Gjengangere vakte mye voldsommere debatt enn noen av Ibsens stykker før eller siden. Mens han tidligere hadde angrepet korrupte rikfolk (i Samfunnets Støtter) og undertrykkende ektemenn (i Et Dukkehjem) ble dette stykket oppfattet som et angrep på ekteskapet som institusjon. At personer i stykket sier at det er bedre å leve ugift i kjærlighet enn å forsøke å redde et forgiftet ekteskap, var blant det som i samtida ble oppfattet som usedelig. At «skurken» i stykket er presten Manders, som fremstår som en hykler som nedkaller ulykke over de andre hovedpersonene, ble spesielt fra konservativt, kristelig hold tatt som en krigserklæring. Stykket ble møtt med svært harde angrep, noe som gjorde at de færreste teatre våget å sette det opp. I Tyskland ble det forbudt, og spilt illegalt på hemmelige steder. I Norge kom det ikke opp før flere år senere, og da var det en omreisende svensk trupp som spilte det, ingen norsk teatersjef turte. Kanskje aller mest alvorlig for Ibsen var en bokhandlerboikott. Ibsen levde av salget av stykkene sine. Nå organiserte norske bokhandlere tilbakesending av Gengangere til forleggeren i København. Ulikt andre stykker av Ibsen, som solgte svært raskt, solgte førsteutgaven ikke ut før på 1890-tallet. Dette var en direkte trussel mot Ibsens økonomiske eksistens, mot at han kunne leve videre som forfatter. Ibsen oppfattet angrepene på stykket som et forsøk på å ødelegge ham sosialt, nærmest som en kamp på liv og død. Men på litt lengre sikt skulle denne kampen bidra til å øke beundringen for Ibsen enda mer. Blant ungdommen som vokste opp på 1880-tallet fikk Ibsen ry som en uforferdet forkjemper for frihet og sannhet, mot mørkemannsvelde og reaksjon. De gjorde Ibsen til sin store helt. Da denne generasjonen få år etter dominerte det intellektuelle livet, gjorde de også Ibsens posisjon urokkelig. ==== En Folkefiende ==== En folkefiende kom i 1882, ett år etter Gengangere. Dette var eneste gang etter 1860-tallet Ibsen bare lot det gå et år mellom stykkene sine. Fortellingen om badelegen Dr. Stockmann som finner ut at badet hele byen lever av er forgiftet, og venter å bli feiret som en helt for oppdagelsen, er et av Ibsens bitreste. Stockmanns berømte uttalelser om at flertallet tar alltid feil og den står sterkest, som står alene, er blitt utlagt som et politisk credo fra Ibsen, og mange har oppfattet moralen i stykket som vanskelig å tolke. Det er rimelig å se En Folkefiende som et uttrykk for Ibsens ønske om å slå tilbake etter kritikerne av Gjengangere. Slik sett er En Folkefiende en allegori: Badet er samfunnet, eller kanskje en samfunnsinstitusjon som er «forgiftet» som det borgerlige ekteskapet. Badelegen er Ibsen, som avslører råttenskapen. Byens befolkning steiner Stockmann, som de konservative kritikerne av Gjengangere gikk til angrep på Ibsen. Men nettopp den som tør si sannheten i tross mot det massive flertallet er den eneste som er sterk nok til å tørre å ha rett. Stykket virker som om det er skrevet i hellig raseri, og Ibsen slår løs mot alle kanter. Radikalere og liberalere, som når samfunnskritikken koster noe velger å slutte seg til majoriteten, hadde han kritisert før i De Unges Forbund og han fortsatte kritikken senere, blant annet i Rosmersholm. De konvensjonelle, de servile og alle som fulgte dem var som alltid hans skyteskiver. Noen ganske få står igjen som Ibsens helter: Representanter for ungdommen, frigjorte kvinner representert ved Stockmanns datter Petra og «gatekjøterne», fattigfolks unger, er de eneste som finner nåde til slutt. Som skuespill er en folkefiende et nytt mesterverk, vittig, satirisk og grotesk, med en mye livligere ytre handling enn i de tre tidligere samtidsdramaene hans. Samtidig kom den bitre tonen til å prege de neste stykkene han skrev. ==== Vildanden ==== I 1884 kom Vildanden, et psykologisk drama om Hjalmar Ekdal og hans familie. På loftet deres bor en villand sammen med Hjalmars sosialt ødelagte gamle far. Det blir avslørt at Hjalmars datter, Hedvig, ikke er hans datter allikevel. Gregers Werle, Hjalmars barndomsvenn, prøver å hjelpe familien Ekdal frem til «sannhet» gjennom å konfrontere alle de ubehagelige hemmelighetene og løgnene de omgir seg med. Til slutt råder han Hedvig til å ofre det dyrebareste hun eier, Villanden. I stedet skyter hun seg selv. Fra dette stykket kommer det kjente sitatet: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnitsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.» Denne merkelige fortellinga inneholder mye av den samme bitterheten som En Folkefiende, og kan også leses som en fortsettelse av Ibsens svar på kritikken av Gjengangere: Det nytter ikke å fortelle folk flest sannheten, det tåler de ikke. Dette kan også tolkes som at Ibsen geiper til standpunkter han før har forfektet, blant annet i Brand. Vilje til sannhet er ikke det viktigste i verden, egentlig. Kanskje gjør den bare skade, som hos den overspente sannhetssøkeren Gregers Werle. Villanden er også et stykke som fengsler tilskuerne gjennom det rare og nærmest absurde miljøet: Kontrasten mellom villandens naturromantiske fantasiverden på loftet og det prosaiske, fattigslige og snusfornuftige livet i stua til Hjalmar Ekdal. Ibsen griper tilbake til noe drømmeaktig, poetisk som han har latt ligge i de tidligere samtidsdramaene. Han malte med breiere pensel enn før, og viste enda en gang at han klarte å holde et høyt tempo og samtidig fornye seg. ==== Rosmersholm ==== Rosmersholm fra 1886 har blitt beskrevet som et av Ibsens mørkeste, mest sammensatte, subtile og mangetydige skuespill. Mange kritikere regner Rosmersholm som Ibsens mesterverk, ved siden av Vildanden.I Rosmersholm vender Ibsen tilbake til flere av temaene fra Gengangere. På en gammel herregård på Sørlandet bor presten Rosmer, han har hatt konservative synspunkter men vil nå gå ut offentlig til støtte for frisinn. Rebekka West, hans sterke og selvstendige husholderske, elsker ham. Pastor Kroll, Rosmers gamle kampfelle, kan ikke godta at Rosmer har skiftet side og truer med å skandalisere ham og Rebekka West. Den liberale redaktøren, som svikter og går over til reaksjonen under press (en type som går igjen i flere Ibsen-stykker) er også med. Under presset fra samfunnets motstand bryter både Rosmer og Rebecca West sammen. Han gir opp alle sine store drømmer, hun avslører at hun har lurt Rosmers kone i døden for å vinne ham. Sammen går de to i fossen. Det er det gamle samfunnets fordommer og ideer, dets «gjengangere» som har knust dem. Stykket var preget av at Ibsen hadde vendt tilbake til Norge og opplevd kampen om parlamentarismen i 1884, den voldsomme partistriden sjokkerte ham. Den intolerante reaksjonære Kroll skal være bygget over en levende modell Ibsen traff. Rosmersholm er også det første store litterære verk i Norge i nyere tid som behandler incest. Rebecca West får opplysninger som avslører for henne at hun kan være incestoffer, det bidrar til å drive henne i døden. Samtidig er incestofferet og mordersken West stykkets sterkeste, mest sympatiske og på mange måter beste person (ingen selvfølge på 1800-tallet, da det var vanlig å fremstille incestofre som «skyldige»). Her tok Ibsen opp temaer som ikke ble vanlige i norsk litteratur før omtrent 100 år etter. Med Rebecca West gikk han også et langt skritt videre i å utvikle kvinneskikkelser som var like allsidige, motsetningsfylte og problematiske som de største mannlige litterære heltene. Rosmersholm (som i motsetning til Gjengangere har med et virkelig skrømt) inneholder også sterkere drag av mystikk enn noe Ibsen-stykke siden Keiser og Galilæer. Fra Samfunnets støtter hadde Ibsen lagt det overnaturlige på hylla, nå tok han det frem igjen. Det bidro til å skape en naturmystikk, noe nærmest folkeviseaktig rundt tragedien, og gjøre Rosmersholm til et av Ibsens vakreste og mest særegne stykker. ==== Fruen fra havet ==== Fruen fra havet (1888) ble Ibsens lyseste og vennligste stykke på 1880- og 1890-tallet. Historien er enda et ekteskapsdrama fra en småby, der en kvinne har giftet seg med en mann hun ikke elsker for å komme unna en vanskelig fortid. Nå lever de to tilsynelatende ganske lykkelig sammen med mannens to døtre fra et tidligere ekteskap. Men er hun så lykkelig under overflaten, egentlig? Dessuten drømmer hun om en gammel elsker, en finsk morder med kniv, og en natt kommer han tilbake fra sjøen, Skal hun gå, eller skal hun bli? Dette lyder jo ikke akkurat muntert. Men det er noe forsonlig i atmosfæren, som mangler i de bitre, brutale tragediene Ibsen skrev i årene like før. Ektemannen, Dr. Wangel, er ikke slik en fæl fyr som ektemenn i de tidligere stykkene ofte var. Han er en ganske bra og klok kar, egentlig. Det er sommersol over landskapet, og noe lekent over bifigurene som går ut og inn av fortellinga. Det blir ikke så opplagt at Ellida Wangel absolutt må gå sin vei. Temaet er riktignok alvorlig nok. Det går an å se Fruen fra Havet som en kommentar til tidligere Ibsen-kvinner som Nora Helmer og Fru Alving, som stiller spørsmålet: Under hvilke forhold er det riktig av en kvinne å bli i et ekteskap? Svaret stykket kommer med, er: Hvis ektemannen har mot til å la henne gå. Hvis hun helt fritt kan bestemme det selv. DA kan hun bli. Samtidig som stykket sier dette, mer enn antyder det at unge jenter vil fortsette å gjøre mødrenes feil. Ibsen fortsetter sin flørt med det overnaturlige i dette stykket. Finnen med kniven, f.eks., er han et virkelig menneske eller en draug, som kommer tilbake fra et forlis på havet? Tilskuerne får egentlig aldri noe svar på dette (akkurat som de aldri får svar på mange andre mysterier i andre Ibsen-stykker). Fruen fra Havet er et av de to Ibsen-stykkene der som har samme viktige rollefigur: Dr Wangels yngste datter, den opprørske Hilde Wangel. Hun kommer tilbake som den unge forførersken i stykket om Byggmester Solness. Sommeren 1887 ferierte Ibsen i Sæby, sør for Frederikshavn i Danmark. Utsikten mot det åpne Kattegat skal ifølge kildene ha påvirket Ibsen til å skrive «Fruen fra havet». Om Ibsen der og da skal ha påbegynt skuespillet er uvisst, det er ifølge kildene hovedsakelig skrevet i München i 1888, men Sæby har nesten gjort krav på skuespillet, og fått reist en statue av Ibsen, og et stort monument i havnen, laget av den norske skulptøren Marit Benthe Norheim. ==== Hedda Gabler ==== Hedda Gabler (1890) er en studie av en kvinne som er opptatt av å bli en sosial suksess, men samtidig dypt utilfreds med det. Hedda er 29 år, har giftet seg med en mann hun ikke elsker for pengenes skyld, og er kanskje gravid med et barn hun ikke ønsker seg. Før hun ble gift, flørtet hun med den fordrukne skribenten Eilert Løvborg (som noen mener er et portrett av Ibsens yngre litterære utfordrer, August Strindberg). Når hun ikke kan få Løvborg, intrigerer hun for at han skal gå under. Hun lurer ham til å drikke igjen, og brenner manuskriptet som kan få ham sosialt på benene. Assessor Brack, en annen og mer kynisk gammel flamme, avslører at Hedda er medskyldig i Løvborgs selvmord på et bordell, Brack truer med å avsløre det offentlig hvis hun ikke vil bli hans elskerinne. Hun velger selvmord heller enn å havne i hans makt. Hedda Gabler er en slags Nora Helmer på vranga. Nora har romantiske ideer om ekteskap, kjærlighet, samliv og så videre. Hedda har et dypt kynisk syn på det alt sammen, hun ser på alt sånt som trappetrinn på vei til sosial status i et spill der hun satser alt for å vinne. Samtidig er hun dypt utilfreds med dette livet, og drømmer uklart om noe helt annet. Når Noras illusjoner brister overveier hun selvmord, men isteden går hun ut av det gamle livet sitt som en fri kvinne. Når Hedda oppdager at den sosiale klatringa hennes ikke kan gi henne noe av det hun ønsker seg ser hun ingen utvei, men skyter seg. Samtidig er Hedda på mange måter et mye mer levende menneske enn Nora. Noras litterære feil er at hun blir litt en-dimensjonal bare god og snill. Hedda er mye mer sammensatt: Hun kan være både snill og slem, egoistisk og idealistisk, kynisk og drømmersk samtidig. På teatret hadde bare menn fått lov til å ha slike allsidige personligheter før Ibsen begynte å skrive sine sene kvinneroller. Kvinner som er både intelligente, sympatiske, har store feil og spiller «skurkeroller», som Hedda på et vis gjør, er en oppfinnelse av den gamle Ibsen. Dette har gjort Hedda Gabler til en av de store ønskerollene for kvinnelige karakterskuespillere. I Ibsens samtid gjorde hun voldsomt inntrykk, ikke minst ved teatrene, der kvinneskikkelser som var søte, myke, snille og ofte dumme dominerte. I England fikk Hedda spesielt mye å si for en del radikale unge skuespillerinner. Noen av dem, som senere ble ledende i Suffragette-bevegelsen sa senere at å spille Hedda Gabler hadde vært viktig for at de ble suffragetter. Hedda Gabler ble første gang spilt i München i Tyskland, den 31. januar 1891 ved «Königliches Residenz-Theater». Den første forestillingen i Storbritannia var 20. april samme år på «The Vaudeville Theatre» i London. Stykket vakte sterk debatt, blant annet fordi noen (mannlige) kritikere mente Hedda var en «unaturlig» kvinne. Men den sterke støtten til stykket, ikke minst fra teaterfolk, bidro til at det snart ble allment anerkjent som et nytt, stort Ibsen-stykke. ==== Byggmester Solness ==== Byggmester Solness som kom i 1892, innledet en ny vending i Ibsens forfatterskap. Hovedpersonen er en gammel mann som har nådd toppen i sin karriere, men som oppdager at han ikke er tilfreds. Han synes at han egentlig ikke har oppnådd det han ville, hverken i kunsten eller i kjærligheten. Han frykter og undertrykker de som er yngre enn seg, men han lengter desperat etter ungdom, også. Den unge og forførende frekke Hilde Wangel (som også er med i Fruen fra havet) trenger inn i livet hans og tvinger ham til å se alt dette i øynene. Mens Ibsens samtidsdramaer opp til nå har hatt enkle og klare sosiale konflikter, ekteskapsdramaer, økonomiske kriser og så videre, er Solness en person som er konfrontert med mer abstrakte eksistensielle dilemmaer. Han sier han har drømt om å bygge tårn, men har bygd hus. Det symbolske og det mystiske, som begynte å komme til syne i Rosmersholm, preger nå måten Ibsens bygger opp intrigen på. Det er rimelig at mange har spurt seg om Ibsen nå skrev om seg selv som gammel mann. Alle hans fire siste stykker handler om veletablerte menn som hadde feilet, i sine egne eller andres øyne. I tre av dem dør disse mennene før stykket er over. Mislykket kjærlighet, og gjerne lengsel etter ungdom, er også sentrale temaer. === Den planlagte selvbiografien Fra Skien til Rom === Henrik Ibsen begynte på en selvbiografi med tittelen Fra Skien til Rom. I mai 1880 skrev han til forleggeren Frederik Hegel at han hadde begynt på en bok om sin livshistorie og som skulle fortelle hvordan hans verk var kommet til. Hegel advarte ham mot bokprosjektet, men Ibsen la ikke ideen helt fra seg. I et brev til Olaf Skavlan i 1881 skrev Ibsen at «jeg har [...] i længere tid beskæftiget mig lidt med at skrive på en bog, som skal hede Fra Skien til Rom, og som handler om mine oplevelser omtrent i samme stil som fortalen til anden udgave af Catilina». I 1898 tok han igjen opp at han ønsket å skrive en bok som skulle knytte hans «liv og digtning sammen til en forklarende helhed», men sykdom i Ibsens siste år gjorde at planene aldri ble fullført. Sigurd og Suzannah Ibsen brente alt de fant av brev og dokumenter etter Ibsens død. == Andre om Ibsen == Edvard Grieg mente Peer Gynt var det mest umusikalske av alle sujetter, men scenemusikken han komponerte til verket er hans mest berømte. Peer Gynt-musikken ble også skrevet ut som orkestersuiter. Det var nok helst denne mer polerte utgaven av Peer Gynt-musikken teaterleder Hans Jacob Nilsen mente var upassende da han i 1948 ønsket å sette stykket opp på Det norske teatret. Til store protester ble Peer Gynt spilt på nynorsk med ny musikk av Harald Sæverud. Det var lagt stor vekt på å skape en anti-romantisk oppsetning, og måten dette ble gjort på skulle vise seg frigjørende for senere regissører og komponister. Den unge Knut Hamsun gikk til angrep på flere av datidens viktigste forfattere, og særlig Ibsen og hans diktning, i en serie litterære foredrag i 1891. Som en av de viktigste forfattere innen den litterære retning som senere har fått navnet nyromantikken, tok Hamsun et oppgjør med realismen, som han mente var gammelmodig. Han kritiserte den manglende psykologiske dybde i det han kalte Ibsens «dramatiserte tremasse», og dennes overfladiske og todimensjonale figurer. Ibsen var selv tilhører på første rad ved to av de tre foredragene som Hamsun holdt i Christiania. == Arven etter Ibsen == I Sorrento, hvor han oppholdt seg og arbeidet i flere perioder, åpnet en park med navn etter Ibsen i 2007. === Museer === Ibsenmuseene i Norge er et formalisert nettverk av de tre museene i Skien, Grimstad og Oslo. Ibsenmuseet i Oslo ligger i Arbins gate 1. Det var på denne adressen dikteren bodde lengst, i alt 11 år, og det var også her han døde, onsdag 23. mai 1906. Publikumsinngangen er fra Henrik Ibsens gate 26). Museet er konsolidert med Norsk Folkemuseum og er en seksjon av Kulturhistorisk avdeling. Ibsen-museet i Grimstad en del av Grimstad bys museer. Ibsenmuseet befinner seg i det huset hvor Henrik Ibsen var apotekermedhjelper de siste årene han bodde i byen, fra 1847 til 1850. Henrik Ibsen Museum på Venstøp ligger like utenfor Skien. På denne gården bodde familien Ibsen i åtte år fra 1835 til 1843, da de flyttet inn til Snipetorp i sentrum av byen. Henrik Ibsen bodde bare et halvt år på Snipetorp, men det var der foreldrene bodde da Henrik Ibsen for to kortere opphold besøkte foreldre og søsken i 1845 og 1850. === Ibsen-prisen === Ibsenprisen ble opprettet 24. august 2006 og det skal hvert år settes av tre millioner kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Prisen som er på 1,5 millioner kroner og skal gå til en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en bemerkelsesverdig innsats i Ibsens ånd. I tillegg til prisen skal det også tildeles stipendier på én million kroner til ulike Ibsen-prosjekter verden over. === Peer Gynt-parken === Peer Gynt-parken er en skulpturpark på Løren i Oslo, anlagt for å hedre Henrik Ibsen. Peer Gynt-parken er en presentasjon av Henrik Ibsens verke Peer Gynt, akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligbyggingen i Løren-området. Enkelte av skulpturene i parken er bestillingsverk, mens de fleste er et resultat av en internasjonal skulpturkonkurranse. == Bibliografi == Ibsens samlede verker har blitt utgitt i flere serier, senest gjennom forskningsprosjektet Henrik Ibsens skrifter som kom i 17 bind mellom 2005-2010 og et nettsted. De tidligste dramaene ble skrevet for teateret, ikke for bokutgivelse, og derfor regnes premieren som dato for offentliggjøring for disse. Catilina kom først i bokform fordi det ble refusert av Christiania Theater, mens alle dramaene fra og med Hærmændene paa Helgeland først utkom som bøker. Catilina 1850 Kjæmpehøjen 1850 Norma 1851 Sancthansnatten 1853 Fru Inger til Østeraad 1854, utgitt 1857 Gildet paa Solhoug 1856 Olaf Liljekrans 1857 Hærmændene paa Helgeland 1858 Kjærlighedens Komedie 1862 Kongs-Emnerne 1863, postdatert til 1864 Brand 1866 Peer Gynt 1867 De unges Forbund 1869 Digte (lyrikk) 1871 (Samlingen inkluderte også «Terje Vigen», som tidligere var publisert i Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter for 1862). Kejser og Galilæer 1873 Samfundets støtter 1877 Et dukkehjem 1879 Gengangere 1881 En folkefiende 1882 Vildanden 1884 Rosmersholm 1886 Fruen fra havet 1888 Hedda Gabler 1890 Bygmester Solness 1892 Lille Eyolf 1894 John Gabriel Borkman 1896 Når vi døde vågner 1899 == Litteratur om Ibsen == Andersen, Merete Morken: Ibsenhåndboken. Gyldendal, Oslo 1995. ISBN 82-05-23050-1 – Les i fulltekst Haakonsen, Daniel (1981). Henrik Ibsen – mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203104770. Ystad, Vigdis 1996: "-livets endeløse gåde" : Ibsens dikt og drama / Vigdis Ystad Figueiredo, Ivo de: Henrik Ibsen: mennesket. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2006. ISBN 978-82-03-22892-6 Figueiredo, Ivo de: Henrik Ibsen: masken. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2007. ISBN 978-82-03-23384-5 Hov, Live: Med Fuld Natursandhed: Henrik Ibsen som teatermann. Multivers, København 2007. ISBN 978-87-7917-171-8 Hyldig, Keld: Ibsen og norsk teater. Del 1: 1850-1920. Vidarforlaget, Oslo 2019. ISBN 978-82-7990-458-8 Johnston, Brian: The Ibsen Cycle: The Design of the Plays from Pillars of Society to When We Dead Awaken. Pennsylvania State University Press, Pennsylvanian 1992. ISBN 0-271-00809-1 Moi, Toril: Ibsens modernisme. Pax forlag, Oslo 2006. ISBN 82-530-2836-9 Nordhagen, Per Jonas (1981). Henrik Ibsen i Roma 1864–1868. Cappelen. Rønning, Helge: Den umulige friheten: Henrik Ibsen og moderniteten. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2006. ISBN 978-82-05-35481-4 Templeton, Joan: Ibsen’s Women. Cambridge University Press, Cambridge 1997. ISBN 0-521-59039-6 Wiingård, Jytte: Henrik Ibsen: en essaysamling. Multivers, København 2004. ISBN 87-7917-103-6 Aarseth, Asbjørn: Ibsens samtidsskuespill: en studie i glasskapets dramaturgi. Universitetsforlaget, Oslo 1999. ISBN 82-00-12965-9 Myhren, Dagne Groven 1979, «Hverken eller og Enten Eller. En studie i personlighetsproblematikken i Henrik Ibsens Peer Gynt». (Ibsens verk analysert ut fra Søren Kierkegaard), i Edda Hageberg, Otto 1967 (red.): Omkring "Peer Gynt" : en antologi Mosfjeld, Oskar: Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur psykologisk studie. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1949. Roksund, Leif K.: Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet. Forlaget Grenland 1998. ISBN 82-91986-02-9 Haave, Jørgen: Familien Ibsen. Museumsforlaget 2017. ISBN 9788283050455PeriodikaIbsen Studies, internasjonalt tidsskrift == Se også == Ibsen Sitat (Oslo) Ibsenprisen Den internasjonale Ibsenprisen Calle Enrique Ibsen Henrik Ibsens filmografi == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Henrik Ibsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Henrik Ibsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Henrik Ibsen på Internet Movie Database (no) Henrik Ibsen hos Sceneweb (en) Henrik Ibsen hos The Movie Database (en) Henrik Ibsen hos Internet Broadway Database (en) Henrik Ibsen på Discogs (en) Henrik Ibsen på MusicBrainz (no) Henrik Ibsens skrifter (no) Det virtuelle Ibsensenteret, Universitetet i Oslo (no) Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo (no) Den internasjonale Ibsen-bibliografien, Nasjonalbiblioteket (no) Ibsenmuseet i Oslo (no) Henrik Ibsen Museum i Telemark (no) Ibsen-museet i Grimstad (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Henrik Ibsen, bøker om Henrik Ibsen, arkiv etter Henrik Ibsen Samlede Værker, ti bind (1898–1902, «folkeutgaven») i Prosjekt Runeberg (no) Gatelangs med Ibsen – Ibsens faste formiddagstur i perioden 1895 til 1906. Wikiquote: Henrik Ibsen – sitater
Henrik er den nedertyske og skandinaviske varianten av det middelhøytyske navnet Haimirich, som betyr «hjemmets hersker» og som finnes på de fleste europeiske språk i ulike varianter. Henrik er opprinnelig en nedertysk variant av navnet, og er et svært vanlig navn i Skandinavia.
2,517
null
2023-02-04
16. århundre
null
null
null
==Se også==
2,518
null
2023-02-04
15. århundre
null
null
null
==Se også==
2,519
https://no.wikipedia.org/wiki/14._%C3%A5rhundre
2023-02-04
14. århundre
['Kategori:1300-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer']
null
== Se også == Århundre
==Se også==
2,520
https://no.wikipedia.org/wiki/13._%C3%A5rhundre
2023-02-04
13. århundre
['Kategori:1200-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer']
null
== Se også == Århundre
==Se også==
2,521
https://no.wikipedia.org/wiki/12._%C3%A5rhundre
2023-02-04
12. århundre
['Kategori:1100-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer']
null
== Se også == Århundre
==Se også==
2,522
https://no.wikipedia.org/wiki/11._%C3%A5rhundre
2023-02-04
11. århundre
['Kategori:1000-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer']
11. århundre startet den første dagen år 1001 og sluttet den siste dagen år 1100 etter den gregorianske kalenderen. Det nesten tilsvarende tidsforløpet 1000-tallet strakte seg fra år 1000 til år 1099.
11. århundre startet den første dagen år 1001 og sluttet den siste dagen år 1100 etter den gregorianske kalenderen. Det nesten tilsvarende tidsforløpet 1000-tallet strakte seg fra år 1000 til år 1099. == Begivenheter == === Europa === I europeisk historie utgjør 11. århundre en tidlig del av Høymiddelalderen. Det var et brått fall av bysantinsk makt og en framgang for den normanniske dominansen over England (fra 1066) og deretter det meste av vestlige Europa. Pavemakten fikk økt innflytelse, mens delingen i en østkirke og en vestkirke ble permanent. I området som nå er nordlige Italia vokste befolkningen i byer. Veksten og urbaniseringen kom samtidig med den første organiserte kapitalisme og en mer sofistikert, kommersiell kultur mot slutten av århundret. === Norden === I Norden ebbet vikingtiden ut fra og med slaget ved Stamford bru hvor den norske krigerkongen Harald Hardråde døde. Den viktigste enkelthendelsen var helgengjøringen av Olav Haraldsson som Olav den hellige, som satte sitt preg på århundret og det neste. Helgenfortellinger fremmet også skriftkulturen i Norden, først på latin, og deretter på norrønt, noe som ga grobunn for sagalitteraturen, spesielt på Island på 1100-tallet. En gang i 1001 oppdaget Leiv Eiriksson Nord-Amerika, men oppdagelsen var av liten betydning i samtiden. I Russland var det en gullalder for Kievriket. === Det fjerne østen og Midtøsten === I Song-dynastiets Kina og den islamske verden er dette århundret markert som et høydepunkt for både den klassiske kinesiske sivilisasjon, vitenskap og teknologi, og middelalderens islamske vitenskap, teknologi og litteratur. Rivaliserende politiske fraksjoner i Song-dynastiets hoff skapte strid blant de ledende statsmenn og ministere i imperiet. Det var også en befolkningsvekst, størrelsen ble doblet til 100 millioner mennesker, og en økonomisk revolusjon i Kina som fremskyndet fabrikasjon og produksjonsvekst som overgikk Storbritannias kull og jernfremstilling. Både Tsjola-dynastiets India og Fatimide-kalifatet i Egypt hadde nådd deres høydepunkt i militær makt og internasjonal innflytelse i dette århundre. Det vestlige Tsjalukya-riket (Tsjola-dynastiets rival) reiste seg også til makt i løpet av slutten av århundret. Det tyrkiske seldsjuk-dynastiet kom til makt i Midtøsten over det nå fragmenterte abbasidene, et islamsk kalifdynasti med hovedsete i Bagdad, mens det første korstog ble ført i kamp mot slutten av århundret. I Japan fortsatte Fujiwara-klanen å dominere statens saker. I Korea blomstret kongedømmet Goryeo og møtte betydelig ytre trusler nord fra Liaodynastiet i Mandsjuria. I Vietnam begynte Lý-dynastiet mens i Myanmar (Burma) nådde det hedenske kongedømmet sitt metningspunkt i politisk og militær makt. === Amerika === I Amerika blomstret Toltec-sivilisasjonen i det sentrale Amerika sammen med Huari-kulturen i Sør-Amerika. Inkariket blir grunnlagt. == Viktige personer == Vilhelm erobreren, hertug og konge Avicenna, islamsk lege og filosof Guido av Arezzo, komponist Omar Khayyám, filosof Harald Hardråde, norsk konge Olav den hellige, helgen og konge
11. århundre startet den første dagen år 1001 og sluttet den siste dagen år 1100 etter den gregorianske kalenderen.
2,523
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvisgaard
2023-02-04
Kvisgaard
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler utsagn', 'Kategori:Etternavn']
Kvisgaard er et gårdsnavn fra Snertingdal i Gjøvik kommune i Innlandet fylke. Navnet kommer muligens fra dansk. Etternavn til 65 nordmenn per mars 2004. Kvisgaard-slektene er delt i to «stammer», begge med tyngdepunkt på Hedmark, Stange og Løten. I tillegg en liten gren i Skien, den stammer fra Lemvig i Danmark. Christian Jensen (død 1957) og hans bror (navn ukjent) tok navnet Kvisgaard. Navnet Kvisgaard er vel utbredt i Danmark.
Kvisgaard er et gårdsnavn fra Snertingdal i Gjøvik kommune i Innlandet fylke. Navnet kommer muligens fra dansk. Etternavn til 65 nordmenn per mars 2004. Kvisgaard-slektene er delt i to «stammer», begge med tyngdepunkt på Hedmark, Stange og Løten. I tillegg en liten gren i Skien, den stammer fra Lemvig i Danmark. Christian Jensen (død 1957) og hans bror (navn ukjent) tok navnet Kvisgaard. Navnet Kvisgaard er vel utbredt i Danmark.
Kvisgaard er et gårdsnavn fra Snertingdal i Gjøvik kommune i Innlandet fylke. Navnet kommer muligens fra dansk.
2,524
https://no.wikipedia.org/wiki/Snertingdal
2023-02-04
Snertingdal
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Delområder i Gjøvik kommune', 'Kategori:Gjøviks historie', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1964', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1910', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-11', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Tidligere kommuner i Kristians amt', 'Kategori:Tidligere kommuner i Oppland']
Snertingdal er en tidligere kommune i Innlandet, og tilhørte Kristians amt og Oppland fylke mens det eksisterte. Fra 1964 ble den en del av Gjøvik kommune. Gjennom dalen renner Stokkelva, som har vært fløteelv. Geografisk sett begynner dalen med Redalen, så kommer Snertingdalen noen kilometer lenger opp, for to mil senere å ende opp i Torpa.
Snertingdal er en tidligere kommune i Innlandet, og tilhørte Kristians amt og Oppland fylke mens det eksisterte. Fra 1964 ble den en del av Gjøvik kommune. Gjennom dalen renner Stokkelva, som har vært fløteelv. Geografisk sett begynner dalen med Redalen, så kommer Snertingdalen noen kilometer lenger opp, for to mil senere å ende opp i Torpa. == Navn og etymologi == Den første skriftlige kilde der Snertingdal nevnes er ved navnet Stufnadalr som er nedskrevet i 1348. Stufnadalr omfattet det man i dag mener med Øvre Snertingdal og ned til gårdene Berg og Nøss i midtre del av dalen. Den nederste delen av dalen ble på denne tiden omtalt som Snartheimsdal og disse to navnene er senere blitt slått sammen til dagens navn. Lenge var det offisielle navnet på herredet Snertingdalen, men dette ble vedtatt endret i 1917 til Snertingdal. == Historie == De eldste funn etter mennesker er en dolk av grålig flint som er funnet på Nordrum under Hasli i Øvre Snertingdal. Dette funnet kan være fra ca. 4000 år f. Kr, og er det eneste funnet fra steinalderen i dalen. Man har også funnet svært gamle fangsgroper for elg ved Kråkhuggu datert til 1600 til 1200 år f.Kr. Det første skriftlige bevis på elgjakt finner vi først i 1636 da to personer ble bøtlagt for å ha skutt elg ulovlig. I 1910 ble den siste bjørnen skutt i dalen. I området Svarkevatna og Kråkhuggu er det funnet spor etter jernutvinning av myrmalm. Disse daterer seg til de siste to-tre hundreårene f. Kr. Man finner spor etter denne aktiviteten fram til omkring 1200-tallet, slik at det har vært kontinuerlig virksomhet med jernutvinning i omtrent 1 500 år i området. De eldste funn fra fast bosetting er på Lindstad under Drogseth. Her er boplassene datert til ca. 0-400 e. Kr. De senere gårdene er plassert høyt i landskapet. Den første gården som er navngitt er Hasli som nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1337. I et brev fra 1344 nevnes ytterligere fire gårder: Snartum, Nøss, Klette og Berg. I 1364 nevnes også Snertingdalen med navn : «Snartæimsdale». Under svartedauden antar man at omkring halve befolkningen omkom, og at det tok 300 år før befolkningen igjen var på samme nivå. I 1392 nevnes for første gang navn på en prest i Snertingdal: Sira Eirik Leikssøn. Snartheimdal kirke nevnes som bygd før 1405, Seegård nevnes for første gang i 1410, mens kirken første gang er dokumentert i Poul Huitfeldts stiftsbok i 1575. Kirken fra 1781 brant ned 1994. En ny kirke er reist på samme sted. Gavekirken på Kirkerud ble innviet 1703 og var i drift fram til 1871. Da overtok Nykirke som kirke for øvre delen av Snertingdal i oktober 1872. 1890 var det brann i prestegården i Biri. Kirkebøkene for Snertingdal i periodene 1789-1814 og 1854-1877 og en del av embetsarkivet gikk her tapt. == Idrett og kultur == Idretten i Snertingdal har lange tradisjoner. Den eldste skiklubben i dalen sluttet seg til Vest-Oppland Skikrets i 1909. Snertingdal skiforening ble stiftet i 1925, kalt Snertingdal Skilag fra 1927 og senere SIF Ski. I 1929 kom Markeng idrettslag og i 1940 ble Øvre Snertingdalen idrettslag stiftet. Ellers er det mye aktivitet med håndball og orientering i bygda. Snertingdal IF Håndball fikk et løft da Snertingdalshallen ble bygd. Skisporten i dalen ble nok mest kjent gjennom prestasjonene til Olaf Hoffsbakken, som hadde grunntreninga si fra tømmerhogst. Rett etter krigen hadde dalen mange sterke skiløpere og det sies at hvis NM-stafetten 1947 hadde vært for klubblag, hadde Snertingdal garantert vunnet. Valborg Østberg en av pionerene i norsk damelangrenn. Hun er fra dalen og er født Rognstad. Hun vant birkebeineren for kvinner 1977. Det har vært en rekke hoppbakker i dalen, med Korpebakken som var mye i bruk, fra 20-tallet og fram til 1980-tallet. Elvedalen Motorsenter ble etablert 1987 og har go-kart bane (970 m). Snertingdal har flere band, korps og kor som er aktive i dag. Bygdekinoen har vært aktiv med visninger både på Lindheim og Skogtun. "Årets Snertingdøl" er en pris som deles ut hvert år. Komiteen som velger blant kandidatene består av representanter fra Snertingdal Idrettsforening, Sanitetsforeningen, Pensjonistforeningen, SJFF og Snertingdal Arbeiderlag. == Demografi == === Bosetting === 1666: ca. 930 personer i Biri/Snertingdal, 40 bebodde gårder 1801: 2 994 (Biri/Snertingdal) 1865: 2 024 1900: 1 975 1920: 2 205 1950: 2 617 1964: 2 471 1980: 2 135 1990: 2 010 2022: 1 5941850 utvandret de første Snertingdøler til Amerika. Etter at dalen ble egen kommune 1910 besluttet man å bygge eget herredshus. Dette stod ferdig 1916 og fikk navnet Solvang. Her var all kommunal virksomhet samlet fram til nytt kommunehus ble bygd lengre vest på slutten av 1950-tallet. Det ble satt igang bygging av mange bureisningsbruk fra 1921 og utover. 1. januar 1910 ble Snertingdal egen kommune. Kristian Oudenstad var bygdas første ordfører. Se også: Liste over ordførere i Snertingdal Ordfører Lars Ødegårdstuen ble kalt "bureisergeneralen". Hele 8% av bureisningsbrukene i Oppland fylke ble reist i Snertingdal.Høsten 2004 aksjonerte en gruppe i Snertingdal for opprettholdelse av skole, ungdomsklubb, brannvesen og bibliotek i bygda ved å annonsere bygda til salgs. Dette førte til oppslag i både lokale og riksdekkende medier. == Samfunn == === Utdanning === Det første skolehus, Kvisgaard skolegård ble kjøpt i 1863 for 1 100 spesidaler. I 1867 ble Kvatumshagen tatt i bruk som skolestue, og blir brukt fram til 1876. Stua flyttes til Dybdal rundt 1900, men står nå på Eiktunet. Skogheim skole står ferdig 25. oktober 1894 og Dalheim skole samme høst. Markeng skole ble ferdig 1924, og var en firedelt skole. Ellers var det også disse skolene: Fredvang (Ambjør) som ble slått sammen med Dalheim 1947, Torstuen skole (nedlagt 1964). Det var også arbeidsskoler, bl.a. "Snekkerskolen" der Arne Myrvold var lærer. Høsten 1973 stod Snertingdal ungdomsskole klar, bygt etter "åpen planløsning". To 7.klasser og to 8.klasser inntok nybygget. Skoleåret 1974/75 hadde skolen også elever fra Biri. Etter knappe 30 års drift ble skolen delvis revet for å gi plass til den nye 1-10-skolen.Høsten 2007 ble Skogheim og Dalheim nedlagt og Snertingdal skole ble en 1-10 skole for hele dalen. I bygda var det vært flere barnehager: Torsstuggua barnehage, Markeng barnehage, barnehagen ved Snertingdal ungdomsskole og Dalheim barnehage. I dag er det Skonnordtjernet barnehage og Trollungen barnehage. === Helse === I 1919 blir det første gamlehjem i dalen bygd. Gården Rusten med Bergum blir innkjøpt til dette. Fast lege ble ansatt i 1910, men sa opp i 1914 og bygda var igjen uten lege helt fram til 1923. == Samferdsel == «Gamlevegen» gjennom dalen, er den som fulgte dagens Øvre veg fram til Seegård, og nedre veg videre oppover i dalen. Omkring 1910 kom ny «Nedre veg», og i 1937 ble veien mellom Skogheim og Seegård kirke lagt ned og den nye om Merradalen overtok. Denne veistubben er i dag et godt bevart kulturminne og steinvelvsbrua fra ca. 1830, som ble restaurert i 1986 er et spesielt kulturminne. Snertingdal Auto ble dannet 1917 og det ble da kjøpt en Federal lastebil. Dette var den første bilen i distriktet på kompakte gummihjul. Firmaet er det eldste rutebilselskapet i distriktet. Det har vært foreslått traseer for jernbane der den ville gått gjennom øvre delen av Snertingdal, men disse ble det ikke noe av. Når det gjelder luftfart, finnes en flystripe i åsen ved Svarka. === Elvene === Stokkeelvens Fellesfløterforening ble dannet 1891. I 1916 dannes egen forening for fløting ovenfor Ringsjøen. I Stokkelva var det fløting fram til 1963. === Spesielle hendelser === 10. desember 1957 var Snertingdal i verdens søkelys, da man ventet på at den russiske Sputnik skulle lande på jorden etter sin første ferd. I Øvre Snertingdal observerte man et lys, og media og militære ble tilkalt. Avisoverskriftene nådde landet rundt, også helt til USA, før sannheten om at noen ungdommer hadde lekt med sporlys, kom fram. Sputnik brant opp i atmosfæren 3. januar 1958. == Kjente snertingdøler == Olaf Hoffsbakken (1908–1987), tømmerhugger og kombinertløper på ski. 2 OL-sølv 1936, VM-gull i Lahtis 1938, Holmenkollen-vinner 1936 og 1939. Gro Nylander (1943–), overlege ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet Arnstein Tungvåg (1957–), grunnlegger og orkesterleder av Dænsebændet. Gift, 3 barn. Tidligere band, blant annet Septic, Bruno med kjente personligheter som May-Britt Andersen og Viggo Sandvik, Torry Enghs hvor også blant andre Rune Endal (bassist i Vazelina Bilopphøggers på 80-tallet) har vært innom, og Ole Ivars. Vinner(e) av Spellemannprisen 2002. Else Marthe Sørlie Lybekk (1978–), Norges mestvinnende håndballspiller med 1 OL-gull, 1 VM-gull og 3 EM-gull. Klubber: Snertingdal (SIF), Toten HK, Nordstrand og Leipzig. Meritter: 98: EM-gull, 99: VM-gull, 00: OL-bronse, 01: VM-sølv, NM-sølv, Årets strekspiller i Norge (eliteserien), 02: EM-sølv, NM-gull, 03: NM-sølv, Serie-sølv, 04: EM-gull, 05: Tysk mester (Leipzig), 06: EM-gull, 08: OL-gull. Åge Petter Christiansen (1950-) Journalist, idretts- og næringlivsleder. == Referanser ==
Snertingdal er en tidligere kommune i Innlandet, og tilhørte Kristians amt og Oppland fylke mens det eksisterte. Fra 1964 ble den en del av Gjøvik kommune.
2,525
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsang
2023-02-04
Nasjonalsang
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikksjangre', 'Kategori:Nasjonalitet', 'Kategori:Nasjonalsanger']
En nasjonalsang, fedrelandssang eller nasjonalhymne er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørighet med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler. De fleste nasjonalsangene ble komponert på 1800- og 1900-tallet, i samband med framveksten av nasjonalstatene. Nederlands nasjonalsang «Wilhelmus» som ble skrevet mellom 1568 og 1572 er den eldste vi kjenner. I noen land har en sang offisiell status som «nasjonalsang» eller lignende, mens i andre er dette basert på sedvane. Ofte kan flere sanger ha en de facto status som «nasjonalsang».
En nasjonalsang, fedrelandssang eller nasjonalhymne er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørighet med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler. De fleste nasjonalsangene ble komponert på 1800- og 1900-tallet, i samband med framveksten av nasjonalstatene. Nederlands nasjonalsang «Wilhelmus» som ble skrevet mellom 1568 og 1572 er den eldste vi kjenner. I noen land har en sang offisiell status som «nasjonalsang» eller lignende, mens i andre er dette basert på sedvane. Ofte kan flere sanger ha en de facto status som «nasjonalsang». == Nasjonalsang i Norge == Inntil 2019 hadde Kongeriket Norge ingen offisiell nasjonalsang. Basert på allmenn og utbredt bruk hadde imidlertid forskjellige sanger gjennom tidene blitt omtalt eller betraktet som de facto nasjonalsang. På ulike tidspunkter har flere sanger hatt en slik status samtidig. Med «Sønner af Norge» vant Henrik Anker Bjerregaard en konkurranse om en nasjonalsang til avløsning av «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Andre sanger som ble sendt inn, var «Mens Nordhavet bruser» av Conrad Nicolai Schwach og «Hvor herligt er mit Fødeland» av Simon Olaus Wolff.«Ja, vi elsker dette landet», som kom i 1864, ble etter hvert den sangen som ble etablert som «den norske nasjonalsangen». Før denne var «Sønner av Norge» den mest anerkjente sangen, etter at Selskabet for Norges Vel i 1820 kåret sangen som vinner av deres konkurranse. Tidligere har også «Norges Skaal» («For Norge, Kjæmpers Fødeland») av Johan Nordahl Brun og Ole Vigs dikt «Normandssang» («Blandt alle Lande») vært i bruk. Den første som skapte en fedrelandssang beregnet for barn, var Henrik Wergeland med «Smaaguttenes Nationalsang» («Vi ere en Nation vi med»). Wergeland skrev den til samme melodi som ble brukt til «Norges Skaal». Salmen «Gud signe vårt dyre fedreland» omtales gjerne som «Norges nasjonalsalme» og benyttes også ofte i sammenhenger der landet feires. Den 11. desember 2019 vedtok Stortinget at «Ja, vi elsker dette landet» skal være Norges nasjonalsang. == Nasjonalsanger i andre land == Mange land har flere sanger av nasjonalsang-karakter, men som regel er bare en av dem er anerkjent av landets myndigheter som landets offisielle nasjonalsang. Storbritannia har egentlig ingen nasjonalsang, men veksler for ulike anledninger mellom «God save the King/Queen» og «Land of hope and glory», også kjent som «Pomp and circumstance». I Australia har «Advance Australia Fair» vært offisiell nasjonalsang siden 1984, men det er fremdeles bred folkelig oppslutning om balladen «Waltzing Matilda». Mest bemerkelsesverdig er likevel den sørafrikanske nasjonalsangen, som siden 1997 har vært en syntese mellom vers fra de hvite boernes afrikaans-språklige «Die Stem» og ANCs sang «Nkosi sikelel' iAfrika», på hver sin melodi, føyd sammen. == Referanser == == Se også == Fedrelandssalme Kongesang Liste over nasjonalsanger == Eksterne lenker == Nasjonalsanger på verdenskart Norges nasjonalsang
En nasjonalsang, fedrelandssang eller nasjonalhymne er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørighet med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler.
2,526
https://no.wikipedia.org/wiki/Heide_Simonis
2023-02-04
Heide Simonis
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen', 'Kategori:Personer fra Bonn', 'Kategori:SPD-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Heide Simonis (født som Heide Steinhardt 4. juli 1943 i Bonn) er tysk samfunnsøkonom, forfatter og politiker (SPD). Hun ble den første kvinnelige ministerpresident i Schleswig-Holstein, og i Tyskland overhodet.
Heide Simonis (født som Heide Steinhardt 4. juli 1943 i Bonn) er tysk samfunnsøkonom, forfatter og politiker (SPD). Hun ble den første kvinnelige ministerpresident i Schleswig-Holstein, og i Tyskland overhodet. == Liv og virke == Hun studerte økonomi og sosiologi i Erlangen, Nürnberg og Kiel, og arbeidet deretter som lektor i tysk ved Lusaka-universitetet i Zambia i Afrika. Deretter var hun virksom ved instituttet for finans i Kiel. Hun var deretter tilknyttet Goethe-Institut. Siden 1969 er hun medlem av SPD, og fra 1972-76 var hun medlem av kretsstyret i SPD-laget i Kiel. Hun ble 1971 rådsherre i Kiels rådsforsamling, og ble i 1976 innvalgt i Forbundsdagen, hvor hun satt frem til 1988. Etter regjeringsskiftet i Schleswig-Holstein ble hun 31. mai 1988 finansminister i Björn Engholms delstatsregjering. Hun ble visestatsminister 10. mars 1993, og overtok som regjeringssjef 19. mai samme år som første kvinne i historien. == Referanser ==
Heide Simonis (født som Heide Steinhardt 4. juli 1943 i Bonn) er tysk samfunnsøkonom, forfatter og politiker (SPD).
2,527
https://no.wikipedia.org/wiki/Ministerpresident
2023-02-04
Ministerpresident
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ministertitler', 'Kategori:Politikk']
Ministerpresident brukes om regjeringssjefer i flere parlamentariske stater. Betydningen av tittelen er den som leder, dvs. presiderer over, kollegiet av ministre. Tilsvarende titler i andre land er blant annet statsminister, premierminister/førsteminister og regjeringspresident.
Ministerpresident brukes om regjeringssjefer i flere parlamentariske stater. Betydningen av tittelen er den som leder, dvs. presiderer over, kollegiet av ministre. Tilsvarende titler i andre land er blant annet statsminister, premierminister/førsteminister og regjeringspresident. == Belgia == I Belgia brukes tittelen ministerpresident i nederlandsk, fransk og tysk språkform om regjeringssjefene for Belgias regioner og nasjonale fellesskap. Tittelen brukes ikke om lederen for den føderale regjeringen, som i stedet har tittelen premierminister (førsteminister), på nederlandsk eerste minister, på fransk premier ministre og på tysk Premierminister. Ministerpresidentene blir valgt av de ulike regionale parlamentene. == Nederland == I Nederland har regjeringssjefen formelt tittelen ministerpresident (minister-president). I forfatningen fra 1848 ble ministerpresidentens oppgaver beskrevet som å være formann for ministerrådet (voorzitter van de ministerraad). Tittelen ministerpresident ble tatt i bruk i 1945 og ble grunnlovsfestet i 1983. == Tyskland == I Tyskland brukes tittelen ministerpresident om sjefen for regjeringen for landets delstater, med unntak av Berlin (regjerende borgermester), Hamburg (førsteborgermester) og Bremen (borgermester).På tysk brukes Ministerpräsident også om andre lands statsministre, for eksempel statsministrene i Norge, Irland og Italia. Sjefen for Tysklands føderale regjering kalles derimot ikke Ministerpräsident, men forbundskansler. == Østerrike == Regjeringssjefen i Østerrike hadde tittelen ministerpresident mellom 1867 og 1918. Før 1867 var tittelen statskansler. Etter 1918 har tittelen vært forbundskansler. == Ungarn == Ungarns regjeringssjef har tittelen ministerpresident (miniszterelnök). == Norge == Vidkun Quisling, fører for det norske nazistpartiet Nasjonal Samling (NS), bar etter statsakten 1942 tittelen ministerpresident som leder for den av okkupasjonsmakten godkjente NS-regjeringen under andre verdenskrig i Norge. == Lignende titler == === Italia === I Italia har regjeringssjefen formelt tittelen president for ministerrådet (Presidente del Consiglio dei Ministri). === Spania === I Spania har regjeringssjefen tittelen regjeringspresident (Presidente del Gobierno). == Se også == Landeshauptmann Premierminister == Fotnoter == == Referanser ==
Ministerpresident brukes om regjeringssjefer i flere parlamentariske stater. Betydningen av tittelen er den som leder, dvs.
2,528
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanisering
2023-02-04
Amerikanisering
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Assimilering', 'Kategori:Kultur i USA']
Amerikanisering (engelsk Americanization) henspiller på den innflytelse som USA har på andre lands kultur- og samfunnsliv. Innflytelsen er spesielt merkbart innen populærkultur, men eksisterer også på andre områder som livsmønster og vurderinger. Visse fenomen kalles blant for amerikanisering selv om det er egentlig snakk om en modernisering og urbanisering som først slo i gjennom i USA. Spredningen skjer blant annet gjennom ulike medier som filmer, bøker, og videospill. Mange TV-program har amerikansk utgangspunkt. Innen urban ungdomskultur merkes hiphop, rap, graffiti og kommunikasjonsgester som «high-five» og bruk av amerikansk banning. Bestemte former av amerikansk gatekjøkkenmat eller hurtigmat har fått internasjonal spredning, som hamburgere og Coca-Cola. Fenomenet innbefatter også adopterte amerikanske uttrykk og vendinger.
Amerikanisering (engelsk Americanization) henspiller på den innflytelse som USA har på andre lands kultur- og samfunnsliv. Innflytelsen er spesielt merkbart innen populærkultur, men eksisterer også på andre områder som livsmønster og vurderinger. Visse fenomen kalles blant for amerikanisering selv om det er egentlig snakk om en modernisering og urbanisering som først slo i gjennom i USA. Spredningen skjer blant annet gjennom ulike medier som filmer, bøker, og videospill. Mange TV-program har amerikansk utgangspunkt. Innen urban ungdomskultur merkes hiphop, rap, graffiti og kommunikasjonsgester som «high-five» og bruk av amerikansk banning. Bestemte former av amerikansk gatekjøkkenmat eller hurtigmat har fått internasjonal spredning, som hamburgere og Coca-Cola. Fenomenet innbefatter også adopterte amerikanske uttrykk og vendinger.
Amerikanisering (engelsk Americanization) henspiller på den innflytelse som USA har på andre lands kultur- og samfunnsliv. Innflytelsen er spesielt merkbart innen populærkultur, men eksisterer også på andre områder som livsmønster og vurderinger.
2,529
https://no.wikipedia.org/wiki/Nice
2023-02-04
Nice
['Kategori:43°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', "Kategori:Byer i Provence-Alpes-Côte d'Azur", 'Kategori:Kommuner i Alpes-Maritimes', 'Kategori:Nice', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Nice (italiensk: Nizza eller Nizza Marittima, gresk: Νίκαια, latin: Nicaea) er den femte største byen etter befolkning i Frankrike etter Paris, Marseille, Lyon og Toulouse. Det urbane området til Nice strekker seg utenfor byens administrative grenser, med en samlet befolkning på rundt 1 million på et areal som utgjør 271 km². Nice er lokalisert på sørøstkysten av Frankrike ved Middelhavet. Nice er den nest største franske byen ved kysten av Middelhavet etter Marseille. Byen er kalt for «Nice la Belle» (Vakre Nice); dette er også tittelen på en uoffisiell byhymne for Nice, skrevet av Menica Rondelly i 1912. Nice er hovedstad for departementet Alpes-Maritimes og er den nest største byen i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur etter Marseille.
Nice (italiensk: Nizza eller Nizza Marittima, gresk: Νίκαια, latin: Nicaea) er den femte største byen etter befolkning i Frankrike etter Paris, Marseille, Lyon og Toulouse. Det urbane området til Nice strekker seg utenfor byens administrative grenser, med en samlet befolkning på rundt 1 million på et areal som utgjør 271 km². Nice er lokalisert på sørøstkysten av Frankrike ved Middelhavet. Nice er den nest største franske byen ved kysten av Middelhavet etter Marseille. Byen er kalt for «Nice la Belle» (Vakre Nice); dette er også tittelen på en uoffisiell byhymne for Nice, skrevet av Menica Rondelly i 1912. Nice er hovedstad for departementet Alpes-Maritimes og er den nest største byen i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur etter Marseille. == Klima == Nice har et middelhavsklima med milde temperaturer store deler av året. Nedbøren er svært moderat, og i hovedsak begrenset til vinteren. Somrene er varme, tørre og solrike. Våren starter mildt og regnfullt i slutten av mars, og er økende varmt og solrikt fram mot juni. == Historie == Dagens område til Nice inneholder av Terra Amata, et arkeologisk område som viser spor etter svært tidlig bruk av ild. Rundt 350 f.Kr. opprettet grekere fra Massalia (dagens Marseille) en fast bosetning og kalte den for Nikaia etter Nike, seiersgudinnen i henhold til gresk mytologi. I årenes løp har byen hatt mange herskere. Dens strategiske lokalisering og havn hadde stor betydning for dens maritime styrke. I mange år var den underlagt hertugdømmet Savoie, deretter ble den en del av Frankrike mellom 1792 og 1815, før den ble gitt tilbake til kongedømmet Sardinia, inntil byen ble annektert på nytt av Frankrike i 1860 og har vært fransk siden. Den klare luften og den myke lyset har hatt en særlig tiltrekning til mange av de fremste kunstnerne på 1800- og 1900-tallet, slike som Marc Chagall, Henri Matisse, Niki de Saint Phalle og Arman. Deres verker er fremmet i mange av byens museer, inkludert Musée Marc Chagall, Musée Matisse og Musée des Beaux-Arts Jules Chéret.Nice har den nest største hotellkapasiteten i Frankrike og den er en av de mest besøkte steder generelt; den mottar rundt 5 millioner turister og besøkende hvert år. Den har den tredje mest travle flyplassen i Frankrike etter de to ved Paris. Nice er også den historiske hovedstaden til grevskapet Nice (Comté de Nice). Utenfor Nice ligger Cap Ferrat. == Nice som feriested == Byens milde middelhavsklima og naturskjønnhet gjorde at mange fra det engelske aristokratiet og overklassen fra 1700-tallet av begynte å tilbringe vintrene her. Legen og forfatteren Tobias Smollett var en av initiativtakerne til Nice-turismen. Blant senere gjester var dronning Victoria, Winston Churchill, Nikolaj II av Russland, Aga Khan og den franske keiserinnen Eugénie.Byens hovedpromenade mot sjøsiden, Promenade des Anglais, har sitt navn etter de tidlige besøkende ved feriestedet. I 1832, mens byen var en del av Kongedømmet Sardinia, ble det vedtatt en byplan som skulle legge til rette for denne turismen. En spasergate langs sjøen ble anlagt og fikk navnet Camin dei Inglesi. Denne ble etterhvert utvidet og ble i 1860 omdøpt til det franske Promenade des Anglais. Gata er i dag et av byens mest markante trekk.På grunn av byplanen og feriehotellene ble Nice i 2021 oppført på UNESCOs verdensarvliste som «Nice, vinterresidensbyen ved Rivieraen». == Samfunn == Handelshøgskolen EDHEC Business School og universitetet École pour l'informatique et les nouvelles technologies har avdelinger i Nice. == Se også == Kommuner i departementet Alpes-Maritimes Pissaladière (matrett fra Nice) == Referanser == == Eksterne lenker == (fr) Offisielt nettsted (en) Nice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Nice – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Nice hos Wikivoyage
Nice (italiensk: Nizza eller Nizza Marittima, gresk: Νίκαια, latin: Nicaea) er den femte største byen etter befolkning i Frankrike etter Paris, Marseille, Lyon og Toulouse. Det urbane området til Nice strekker seg utenfor byens administrative grenser, med en samlet befolkning på rundt 1 million Demographia: World Urban Areas (PDF), mars 2010INSEE – Résultats du recensement de la population de 2008 – Aire urbaine de Nice – INSEE, 2008 på et areal som utgjør 271 km².
2,530
https://no.wikipedia.org/wiki/Astronom
2023-02-04
Astronom
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomer']
En astronom er en person som arbeider med astronomi. En astronom undersøker stjerner, planeter og annet som finnes i verdensrommet. Målet kan være å oppdage nye himmellegemer. Mange amatører tar fram teleskopet om natten for å følge med på hva som skjer, og for kanskje å oppdage noe nytt der oppe som ingen har sett før. Andre undersøker bilder som er tatt med de større teleskopene og kan oppdage det samme. Et annet mål er å finne ut hvordan universet virker. En kan for eksempel undersøke sola for å finne ut hvordan stjerner fungerer eller regne på hvordan ting var da universet ble skapt. Som astronom er du ofte engasjert innenfor forskning. Astronomer bruker mindre tid enn man skulle tro på å stirre på stjerner, da majoriteten av arbeidstimer går til analyse av data og observasjonsmateriale. For å bli astronom kan man gå et studiespesialiserende utdanningsprogram for å få studiekompetanse (dette tar normalt tre år) slik at du kommer inn på høyere utdanninger. Du kan også gå medier og kommunikasjon og naturbruk for å oppnå generell studiekompetanse. En annen mulighet er å gå et yrkesfaglig utdanningsprogram og ta et ekstra år med påbygg. Fag som er viktige for en astronom er matematikk, fysikk og kjemi. For å få jobb må man normalt ha fullført bachelor- og masterutdanning. For å drive med forskning må du i tillegg ta doktorgrad, som du kan oppnå ved å få en stipendiatstilling ved en høyere læringsinstitusjon.
En astronom er en person som arbeider med astronomi. En astronom undersøker stjerner, planeter og annet som finnes i verdensrommet. Målet kan være å oppdage nye himmellegemer. Mange amatører tar fram teleskopet om natten for å følge med på hva som skjer, og for kanskje å oppdage noe nytt der oppe som ingen har sett før. Andre undersøker bilder som er tatt med de større teleskopene og kan oppdage det samme. Et annet mål er å finne ut hvordan universet virker. En kan for eksempel undersøke sola for å finne ut hvordan stjerner fungerer eller regne på hvordan ting var da universet ble skapt. Som astronom er du ofte engasjert innenfor forskning. Astronomer bruker mindre tid enn man skulle tro på å stirre på stjerner, da majoriteten av arbeidstimer går til analyse av data og observasjonsmateriale. For å bli astronom kan man gå et studiespesialiserende utdanningsprogram for å få studiekompetanse (dette tar normalt tre år) slik at du kommer inn på høyere utdanninger. Du kan også gå medier og kommunikasjon og naturbruk for å oppnå generell studiekompetanse. En annen mulighet er å gå et yrkesfaglig utdanningsprogram og ta et ekstra år med påbygg. Fag som er viktige for en astronom er matematikk, fysikk og kjemi. For å få jobb må man normalt ha fullført bachelor- og masterutdanning. For å drive med forskning må du i tillegg ta doktorgrad, som du kan oppnå ved å få en stipendiatstilling ved en høyere læringsinstitusjon. == Arbeidsoppgaver == lete opp prosjekter, og søke om midler til å gjennomføre dem forske individuelt, eller med kolleger studere og lese seg opp på ulike emner innenfor faget reise på astronomikonferanser undervise studenter.Astronomer bruker sofistikert og høyteknologisk verktøy i arbeidet med å samle informasjon, og analyserer informasjonen ved hjelp av avanserte dataprogram. Alle aspekter ved moderne astronomi ligger på et høyt teknisk nivå som astronomen må beherske. Astronomer som er tilknyttet en høyere læringsinstitusjon, må belage seg på å undervise studenter ved siden av arbeidet og publiseringen av ny forskning. == Eksterne lenker == Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
2,531
https://no.wikipedia.org/wiki/Amat%C3%B8r
2023-02-04
Amatør
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunnskap']
Amatør (av fransk amateur, «en som elsker», fra det latinske verbet amare (verb) og substantivet amator) er en person som utøver et fag eller en aktivitet fordi vedkommende liker, eller elsker, å gjøre det, til forskjell fra en faglært eller profesjonell, eller en som ønsker å bli det, som gjør noe for å tjene penger. Ordet «amatør» brukes ofte og tildels nedsettende om en som ikke gjør sin oppgave bra nok, en dilettant og fusker, eller en nybegynner, lekperson eller selvlært, for eksempel «amatørfotograf» og «amatørskuespiller». En amatør har gjerne mindre kunnskap om arbeidet enn en profesjonell har, men ikke nødvendigvis. På 1600-tallet drev for eksempel velstående amatørforskere, uten formell utdannelse eller stilling i et fag, vitenskapen framover. Den mest berømte av disse er den britiske teologen og naturforskeren Charles Darwin, som i 1859 publiserte sin revolusjonerende utviklingsteori.
Amatør (av fransk amateur, «en som elsker», fra det latinske verbet amare (verb) og substantivet amator) er en person som utøver et fag eller en aktivitet fordi vedkommende liker, eller elsker, å gjøre det, til forskjell fra en faglært eller profesjonell, eller en som ønsker å bli det, som gjør noe for å tjene penger. Ordet «amatør» brukes ofte og tildels nedsettende om en som ikke gjør sin oppgave bra nok, en dilettant og fusker, eller en nybegynner, lekperson eller selvlært, for eksempel «amatørfotograf» og «amatørskuespiller». En amatør har gjerne mindre kunnskap om arbeidet enn en profesjonell har, men ikke nødvendigvis. På 1600-tallet drev for eksempel velstående amatørforskere, uten formell utdannelse eller stilling i et fag, vitenskapen framover. Den mest berømte av disse er den britiske teologen og naturforskeren Charles Darwin, som i 1859 publiserte sin revolusjonerende utviklingsteori. == Amatører innen idrett == Omgrepet amatør spiller en vesentlig rolle innenfor idretten fram til 1980-tallet, da mange idrettstevlinger var reservert for amatører. Viktig i så måte var de olympiske leker. Denne strenge inndelingen mellom amatører og profesjonelle tok form på 1800-tallet. Den som tok imot penger for idrettsprestasjoner kunne bli stengt ute fra amatørtevlinger en viss tid eller på livstid. Da mange idrettsutøverer fikk ansettelse som offiserer i militæret eller lignende, ble det oppfattet som en omgåelse av dette regelverket, eller uthuling av amatørbegrepet. Amatørisme, «amatørvirksomhet», er en samlebetegnelse for alt som særpreger amatøridrett, til forskjell fra profesjonisme. En statsamatør er en idrettsutøver som formelt sett er amatør, men som forsørges av staten. == Kjente amatørforskere == Lista viser et utvalg personer som har kommet med viktige bidrag til naturvitenskapen gjennom stort engasjement, uten formell utdannelse eller yrkesmessig posisjon i faget sitt. Maria Sibylla Merian (1647–1717), tysk kunstner og amatørentomolog som studerte sommerfugler Georges-Louis Leclerc de Buffon (1707–1788), fransk greve, jurist og ledende naturforsker på 1700-tallet Claude Chappe (1763–1805), fransk prest som konstruerte den optiske telegrafen, forløperen til moderne telekommunikasjon Charles Darwin (1809–1882), britisk teolog som revolusjonerte biologien gjennom sin utviklingslære Charles Lyell (1797–1875), britisk jurist som ble en av 1800-tallts fremste geologer === Norske === Jens Spidberg (1684–1762), norsk biskop og nordlysobservatør Jacob Nicolai Wilse (1735–1801), norsk sogneprest, værobservatør og hobbymeteorolog Olaf Hassel (1898–1972), norsk amatørastronom som oppdaget en ny komet og en stjerne (nova) Erling Johansen (1919–2000), norsk rørlegger og amatørarkeolog som forklarte hvordan steinalderbefolkningen i Norge fikk tak i flintOgså eventyreren Thor Heyerdahl (1914–2002) vil av mange regnes som en betydelig amatørforsker innen sjøfartshistorie og ekseperimentell arkeologi, men teoriene hans har blitt kritisert for ikke å være faglig pålitelig. == Andre amatører == I pornografien betegner «amatør» en undersjanger der utøverne påstås å være ikke-profesjonelle pornoskuespillere og fotomodeller. Dette er angivelig «vanlige» mennesker som frivillig lar seg avbilde i seksuelle situasjoner, eller selv publiserer amatørmateriale, for eksempel «hjemmevideoer» av egen sex. Sjangeren har blitt populær fordi den er tettere på «virkeligheten», kan vise mer oppriktig lidenskap og gir større identifikasjon for brukeren. == Se også == Amatøren (pekerside) Amatørastronomi Amatørboksing Amatørfilm – amatørteater Amatørkorps Amatørradio – amatørradiostasjon Amatøridrett Hobby (yndlingsbeskjeftigelse) – interesse Dilettant Wikipedianere == Referanser ==
[Amateurs 1878-1880 Edgar Degas.jpg|thumb|En «amatør» driver med idrett, kunst eller vitenskap uten å ha faget som levevei.
2,532
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagens_N%C3%A6ringsliv
2023-02-04
Dagens Næringsliv
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1889', 'Kategori:Dagens Næringsliv', 'Kategori:Norske nettaviser', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Dagens Næringsliv (forkortet DN) er en norsk dagsavis og den tredje største avis i Norge, målt i opplagstall. Avisen ble etablert i 1889 som avis for sjøfartsnæringen, og utkom tidligere, fram til 1987, under navnet Norges Handels og Sjøfartstidende, populært kalt «Sjøfarten». DN er eid og gis ut av konsernet NHST Media Group. Avisen har korrespondenter i New York, Brussel, Stockholm, Phuket, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hovedredaksjonen ligger i Oslo. Sjefredaktør og administrerende direktør er Janne Johannessen. DN fokuserer på nyheter innen økonomi, politikk, nærings- og samfunnsliv. Frem til etableringen av konkurrenten Finansavisen i 1992 var avisa nokså alene om å dekke økonomi- og næringslivsnyheter.
Dagens Næringsliv (forkortet DN) er en norsk dagsavis og den tredje største avis i Norge, målt i opplagstall. Avisen ble etablert i 1889 som avis for sjøfartsnæringen, og utkom tidligere, fram til 1987, under navnet Norges Handels og Sjøfartstidende, populært kalt «Sjøfarten». DN er eid og gis ut av konsernet NHST Media Group. Avisen har korrespondenter i New York, Brussel, Stockholm, Phuket, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hovedredaksjonen ligger i Oslo. Sjefredaktør og administrerende direktør er Janne Johannessen. DN fokuserer på nyheter innen økonomi, politikk, nærings- og samfunnsliv. Frem til etableringen av konkurrenten Finansavisen i 1992 var avisa nokså alene om å dekke økonomi- og næringslivsnyheter. == Historie == Avisen ble stiftet i 1889 av skipsfører Magnus Andersen som et organ for shippingbransjen under navnet Norges Sjøfartstidende. Enkelte kaller fremdeles avisen for «sjøfarten». Første utgave kom 1. januar 1890. Avisa kom da ut to ganger ukentlig med fire sider i hver utgave. Fra 1891 kom Norges Sjøfartstidende ut daglig. I 1894 ble avisen overtatt av et aksjeselskap ledet av hoffjegermester Thomas Fearnley, og redaktør Magnus Andersen trakk seg etter konflikt med de nye eierne. I 1899 ble avisen en av landets første til å ta i bruk en settemaskin, etter at setteriet brant ned. Fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene, som hadde vært en vesentlig del av stoffet i avisen, samlet i et ukentlig bilag, Skibslisten. Dette bilaget utkom frem til 1987. I 1912 ble navnet endret til Norges Handels og Sjøfartstidende etter sammenslåing med avisen Kysten, som også ble grunnlagt av Magnus Andersen. Den redaksjonelle profilen ble utvidet til også å dekke handelsnæringen. Samtidig ble sidetallet økt fra fire til åtte. I 1914 flyttet redaksjonen til Sjøfartsbygningen i Rådhusgaten. I 1915 ble avisens første utenlandskontor i København åpnet, og det andre kontoret åpnet i London i 1923. Under andre verdenskrig tvang papirrasjonering avisen til kun å utkomme en gang per uke. I 1980 la avisen om fra å komme ut på ettermiddagen til å bli morgenavis. Samtidig ble formatet endret til tabloid. I 1985 flyttet avisen til Aker Brygge. 20. januar 1987 skiftet avisen navn til Dagens Næringsliv. Kåre Valebrokk ledet avisen som sjefredaktør og administrerende direktør fra 1985, og avisen ble under hans ledelse en av Norges viktigste aviser, og den klart ledende økonomiavisen, med finans- og økonominyheter. Dagens Næringsliv har flere ganger avslørt sterkt kritikkverdige forhold i norsk økonomi- og samfunnsliv. To eksempler er Åge Korsvold, som i 2000 måtte forlate sin stilling som konsernsjef i Storebrand i 2000, etter at Dagens Næringsliv avslørte at Korsvold hadde mottatt fordeler fra enkeltaksjonærer i Storebrand, og Olav Fjell, som i 2003 måtte gå fra sjefsstolen i Statoil etter at avisen hadde avslørt at selskapet hadde drevet korrupsjon i Iran. I oktober 2008 varslet ledelsen om innsparinger i avisen. NHST-gruppen opplevde en halvering av resultatet for andre kvartal, etter flere år med oppgang. Blant annet besluttet ledelsen i avisen å redusere egne lønninger med fem prosent, og foreslo for de ansatte å følge opp. Også avisens kontorer i Brussel og New York ble besluttet lagt ned fra årsskiftet 2008/09, som et ledd i innsparingene. Mellom 30 og 50 millioner skulle realiseres i kutt innen utgangen av 2009, ifølge Journalisten.no.Dagens Næringsliv har i lang tid vært den avisen som betaler journalistene sine best i Norge. == Profil == Dagens Næringsliv har en klar politisk profil. Den forsvarer som oftest markedsøkonomiske fremfor politiske løsninger, og kan karakteriseres som liberalistisk. På lederplass har den flere ganger oppfordret sine lesere om å stemme borgerlig. Stein B. Hauglid var politisk redaktør frem til 2006, da han ble etterfulgt av Sofie Mathiassen. Avisen er lett gjenkjennelig da den siden 1989 har vært trykt på rosa papir. Dagens Næringsliv har i mange år markert seg med dybde- og featurejournalistikk, først og fremst i avisens lørdagsmagasin. Her finnes også en bred anmelderseksjon, som blant annet dekker litteratur, film, billedkunst, musikk og vin. I 2007 lanserte avisen et eget fredagsbilag, D2, som retter seg inn mot livsstil og forbrukerstoff. Redaktør for både lørdagsmagasinet og D2 er featureredaktør Gry Egenes. Dagens Næringsliv har i tillegg en daglig seksjon med dekning av kultur, medie- og reklamestoff på sine siste sider, kalt Etter børs. Spalten På nattbordet er kjent for å avsløre næringslivsfolk og beslutningstakeres ensporede lesevaner. Internettsatsingen til Dagens Næringsliv (først lansert under navnet DN Ajour), forsøkte på slutten av 1990-årene å lykkes som en passordbeskyttet abonnementstjeneste. Strategien ble raskt endret, og DN.no lansert som en åpen tjeneste i 2000. DN.no hadde i 2008 26 journalister, hvorav fem jobbet med web-tv. Etter to runder med nedbemanninger teller redaksjonen i 2010 20 personer, hvorav to jobber med web-tv. DN.no opprettet i 2010 vertikalen DN Aktiv, med hovedfokus på trening. == Opplag == Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening: Avisens opplagstall for 2016 forelå ikke i MBLs oversikt, da avisens innsendte tall ble underkjent. == Redaktører == Sjøkaptein Magnus Andersen 1890–1894 Charles la Cour 1894–1906 Mons Monsen Mjelde 1906–1910 Paulus Ludvigsen 1910–1911 Torjer Meling 1911–1913 Knut Domaas 1914–1943 Eivind Thon 1943–1961 Terje Baalsrud 1961–1978 Helge Seip 1977–1980 Arne Hartmark 1980–1982 Jan Erik Knarbakk 1982–1984 Eric Cameron 1982–1986 Kåre Valebrokk 1985–1999, sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuve 2000–2022, sjefredaktør og administrerende direktør Janne Johannessen, 2022–, sjefredaktør og administrerende direktør == Se også == Liste over norske riksdekkende aviser == Referanser == == Litteratur == Morten Møst: Kroner og røre : historien om NHST og Dagens Næringsliv Gyldendal akademisk 2015 ISBN 978-82-05-46352-3 == Eksterne lenker == Dagens Næringsliv på nett – DN.no
Dagens Næringsliv (forkortet DN) er en norsk dagsavis og den tredje største avis i Norge, målt i opplagstall. Avisen ble etablert i 1889 som avis for sjøfartsnæringen, og utkom tidligere, fram til 1987, under navnet Norges Handels og Sjøfartstidende, populært kalt «Sjøfarten».
2,533
https://no.wikipedia.org/wiki/ETA
2023-02-04
ETA
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baskerland', 'Kategori:Baskisk politikk', 'Kategori:Opphør i 2018', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1958', 'Kategori:Separatisme', 'Kategori:Spansk politikk']
Euskadi Ta Askatasuna (ETA; norsk: «Baskerland og frihet») var en baskisk, væpnet separatistorganisasjon som ønsket å skape en sosialistisk stat i det historiske Baskerland, uavhengig av Frankrike og Spania. Fra stiftelsen i desember 1958 til oppløsningen i 2018 antas organisasjonen å ha tatt livet av over 800 mennesker, de fleste av ofrene spanske politimenn og militære. I september 2010 erklærte organisasjonen en våpenhvile som i 2011 ble gjort permanent. Organisasjonen ga uttrykk for at den ønsket å avvæpnes under internasjonalt tilsyn, men fikk ingen hjelp av de franske og spanske myndighetene i forbindelse med avvæpningen. I april 2017 påviste ETA for politiet sine angivelig siste våpenlagre.Organisasjonen er regnet som en terroristorganisasjon av både EU og USA.ETA hadde ingen offisiell partipolitisk fløy, men var med i koordineringsorganet Koordinadora Abertzale Sozialista (KAS), der partiet Batasuna var en av de viktigste medlemsorganisasjonene. KAS gikk i oppløsning på 1990-tallet og Batasuna ble forbudt i 2002.ETAs motto Bietan jarrai (norsk: Fortsett begge) refererer til organisasjonens logo, der slangen representerer politikk og øksen den væpnede kampen.
Euskadi Ta Askatasuna (ETA; norsk: «Baskerland og frihet») var en baskisk, væpnet separatistorganisasjon som ønsket å skape en sosialistisk stat i det historiske Baskerland, uavhengig av Frankrike og Spania. Fra stiftelsen i desember 1958 til oppløsningen i 2018 antas organisasjonen å ha tatt livet av over 800 mennesker, de fleste av ofrene spanske politimenn og militære. I september 2010 erklærte organisasjonen en våpenhvile som i 2011 ble gjort permanent. Organisasjonen ga uttrykk for at den ønsket å avvæpnes under internasjonalt tilsyn, men fikk ingen hjelp av de franske og spanske myndighetene i forbindelse med avvæpningen. I april 2017 påviste ETA for politiet sine angivelig siste våpenlagre.Organisasjonen er regnet som en terroristorganisasjon av både EU og USA.ETA hadde ingen offisiell partipolitisk fløy, men var med i koordineringsorganet Koordinadora Abertzale Sozialista (KAS), der partiet Batasuna var en av de viktigste medlemsorganisasjonene. KAS gikk i oppløsning på 1990-tallet og Batasuna ble forbudt i 2002.ETAs motto Bietan jarrai (norsk: Fortsett begge) refererer til organisasjonens logo, der slangen representerer politikk og øksen den væpnede kampen. == Historie == === Bakgrunn === Den moderne baskiske nasjonalismen oppstod med stiftelsen av Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) i 1895. Fram til slutten av 1950-tallet var det kristenkonservative partiet med dype røtter i den katolske kirke bortimot det eneste politiske uttrykket for den baskiske nasjonalismen. Det var også i EAJ-PNV miljøet som skulle stifte ETA utviklet seg. I 1953 stiftet unge aktivister i utkanten av partiet den underjordiske organisasjonen EKIN, med studier av det baskiske språk som hovedformål. EKIN samarbeidet både med EAJ-PNV og partiet ungdomsorganisasjon EGI, inntil frustrasjonen over partiets manglende handlingsvilje ble for stor. I desember 1958 stiftet medlemmer av EKIN en ny underjordisk organisasjon: Euskadi Ta Askatasuna, ETA.ETA ble organisert gjennom seks frontavsnitt: publikasjoner, studiegrupper, baskisk språk, masseaksjoner, propaganda og militære aksjoner. Til å begynne med konsentrerte gruppen seg om propaganda og sabotasjeaksjoner. Men allerede fra bevegelsens spede begynnelse hersket en oppfatning om at vold var den eneste måten å yte motstand mot Franco-regimets undertrykkelse av baskerne og baskisk identitet. === Operación Ogro === ETAs kanskje viktigste aksjon var attentatet mot Fransisco Francos utpekte etterfølger, admiral Luis Carrero Blanco, 20. desember 1973. Aksjonen fikk kodenavnet Operación Ogro (Operasjon Troll) og ble utført av en kommando med kodenavnet Txikia, etter ETA-medlem Eustakio Mendizabals nom de guerre. Mendizabal var blitt drept av Guardia Civil samme år. Over fem måneder hadde kommandoen gravet en tunnel under gaten på et sted Blanco vanligvis parkerte bilen sin. Dagen for attentatet utløste kommandoen, forkledd som elektrikere, en bombe gjemt i tunnelen da Blancos Dodge Dart passerte. Blancos livvakt og sjåfør døde umiddelbart. Statsministeren selv overlevde eksplosjonen, men døde kort tid etter. ETA påtok seg ansvaret for aksjonen 24. januar 1974. Aksjonen ble omtalt og forklart i boken Operación Ogro: Cómo y por qué ejecutamos a Carrero Blanco (1974), skrevet av Eva Forest under pseudonymet Julen Agirre, i samarbeid med ETA-medlemmene som utførte den. Den spanske opposisjonen i eksil fordømte ikke attentatet. I ettertid blir attentatet sett på som viktig for demokratiseringen av Spania som begynte etter Francos død. === La guerra sucia === Mellom 1983 og 1987 var ETA mål for den utenomrettslige dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL), ulovlig etablert av spanske sosialdemokrater i det daværende spanske regjeringspartiet PSOE. GAL opererte mest i fransk Baskerland (Iparralde), der mange av ETAs ledere og medlemmer levde i eksil med en viss aksept fra franske myndigheter.De fleste av ofrene (minst 27 døde og 26 skadde) var enten medlemmer av ETA eller baskiske nasjonalister, men enkelte hadde ingen bånd til ETA eller politiske organisasjoner overhodet. Den spanske avisen El Mundo spilte en viktig rolle i avsløringen av gruppens aktiviteter og bakmenn. Den avdekket blant annet at Spanias innenriksminister 1982-1988, José Barrionuevo og Rafael Vera, leder av statens sikkerhetsråd, var sentrale i organiseringen av GAL. Avsløringene og rettssaken skapte en stor politisk skandale i Spania. Perioden GAL var aktive omtales ofte som la guerra sucia (norsk: den skitne krigen) i spansk historieskriving. === Fredsforhandlinger === ETA har ved flere anledninger vært i samtaler og forhandlinger med spanske myndigheter. I januar 1989 erklærte ETA 15 dagers våpenhvile og deltok i forhandlinger fasilitert av Algerie. I forkant av forhandlingene hadde den spanske regjeringen innhentet støtte til forhandlingene fra samtlige politiske partier i Baskerland. Til tross for fem møter mellom ETA og representanter for regjeringen lykkes ikke forhandlingene.Mellom 1995 og 1997 forsøkte den argentinske foreningen Justicia y Paz å bringe partene til forhandlingsbordet i Den dominikanske republikk. Også dette mislyktes.24. mars 2006 erklærte ETA en ny våpenhvile. Samtidig ble det kjent at ETA og spanske myndigheter holdt hemmelige samtaler i Oslo. Kilder i den rødgrønne regjeringen bekreftet at møtene pågikk og at Norge bisto. Samtalene skal ha pågått i flere måneder inntil ETA brøt våpenhvilen med en bombeaksjon mot Barajas-flyplassen i Madrid 30. desember 2006. Daværende statsminister i Spania, Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), avbrøt all dialog dagen etter angrepet. Spekulasjoner i 2013 om en ny runde med fredsforhandlinger i Norge har ikke blitt verifisert. === Permanent våpenhvile === Etter lang tids interne diskusjoner tok Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen et oppgjør med ETAs voldsbruk i erklæringen Zutik Euskal Herria (Reis deg, Baskerland) i februar 2010. For første gang noensinne ba prominente medlemmer av Batasuna om at ETA skulle legge ned våpnene. Bevegelsen tok til orde for fredsforhandlinger basert på Mitchell-prinsippene som ble brukt i fredsforhandlingene i Nord-Irland. Søndag 5. september 2010 erklærte ETA våpenhvile, med en erklæring som la vekt på behovet for forhandlinger og en demokratisk løsning på konflikten. Daværende statsminister i Spania, Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), ga kort tid etter uttrykk for at våpenhvilen ikke endret noe og at den ikke ville påvirke kriminaliseringen av den øvrige baskiske venstresiden.8. januar 2011 ble våpenhvilen bekreftet og gjort permanent. I erklæringen heter det blant annet: ETA har vedtatt å erklære en varig og allmenn våpenhvile, som vil kunne verifiseres av verdenssamfunnet» [...] «ETA forplikter seg med dette til en prosess for å finne en varig løsning og for å avslutte den væpnede konfrontasjonen. ETA har siden overholdt våpenhvilen. === Avvæpning === 21. februar 2014 overleverte ETA deler av sitt våpenarsenal, deriblant skytevåpen, håndgranater og sprengstoff, til en internasjonal verifiseringskommisjon, International Verification Commission (IVC). Kommisjonens talsmann er Ram Manikkalingam, som var rådgiver under fredsforhandlingene på Sri Lanka, og dens øvrige medlemmer har bakgrunn fra fredsforhandlinger blant annet i Sør-Afrika, det tidligere Jugoslavia og Nord-Irland. Verifiseringskommisjonen anerkjennes ikke av spanske myndigheter.Verifiseringskommisjonen består av: Ram Manikkalingam (fra Sri Lanka), Ronnie Kasrils (fra Sør-Afrika), Aracelly Santana (fra Ecuador), Chris Maccabe (fra Storbritannia), Satish Nambiar (fra India) og Fleur Ravensbergen (fra Nederland).Journalist og forfatter av flere bøker om Baskerland, Paddy Woodworth, omtalte den delvise avvæpningen i en kommentar i The Irish Times: Det er uheldig at den spanske regjeringen stadig nekter å anerkjenne den internasjonale verifiseringskommisjonen, med dens internasjonale figurer som sørafrikanske Ronnie Kasrils og srilankiske Ram Manikkalingam. [...] Det er en kafkaesk situasjon når tidligere terrorister risikerer straff for å forsøke å destruere sine egne våpen. Tre medlemmer av verifiseringskommisjonen måtte søndag 23. februar 2014 vitne for en dommer i spansk høyesterett. De skal også ha blitt bedt om å identifisere medlemmer av ETA og oppgi deres tilholdssteder. ETA overleverte i 2017 til politiet en liste over hemmelige våpenlagre. Spansk politi fant 8. april 2017 et 3,5 tonn stort våpenlager på fransk side av den spansk-franske grensen. ETA oppga samtidig at det nå hadde gitt fra seg alle sine våpen. === Oppløsning === ETA kunngjorde 2. mai 2018 at organisasjonen oppløste seg selv. Oppløsningserklæringen ble lest av den historiske ETA-lederen og tidligere politikeren Josu Ternera. == Tidslinje == === Viktige hendelser i ETAs historie === == Litteratur == Fernando Aramburu: Fedreland. Roman. Bazar Forlag 2019 == Se også == Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen Iparretarrak Grupos Antiterroristas de Liberación == Referanser == == Eksterne lenker == ETAs oppløsningserklæring (engelsk)
Baskerland Spania Frankrike |
2,534
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Nobel
2023-02-04
Alfred Nobel
['Kategori:Alfred Nobel', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1896', 'Kategori:Filantroper', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1833', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forretningsfolk', 'Kategori:Svenske ingeniører', 'Kategori:Svenske kjemikere', 'Kategori:Svenske oppfinnere']
Alfred Bernhard Nobel (født 21. oktober 1833 i Stockholm i Sverige, død 10. desember 1896 i San Remo i Italia) var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop, mest kjent for å ha innstiftet de fem nobelprisene ved en testamentarisk gave.
Alfred Bernhard Nobel (født 21. oktober 1833 i Stockholm i Sverige, død 10. desember 1896 i San Remo i Italia) var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop, mest kjent for å ha innstiftet de fem nobelprisene ved en testamentarisk gave. == Tidligere år og utdannelse == Nobel var tredje sønn av Immanuel Nobel (1801–1872), og familien bodde i Stockholm til Alfred var åtte år gammel. Da flyttet familien til St. Petersburg, hvor faren hadde startet en våpenfabrikk noen år tidligere. Han gikk ikke på skole, men fikk privatundervisning av gode lærere. Snart behersket han fire fremmedspråk (russisk, engelsk, tysk og fransk), og han viste store evner i kjemi. I 1863 flyttet han tilbake til Sverige og begynte å arbeide som kjemiker ved farens verksted i Helenborg. Han videreutviklet sprengstoffet glyserolnitrat (nitroglyserin) og startet industriell produksjon av dette i 1864. I 1867 fikk han patent på en type sprengstoff han ga navnet dynamitt, etter å ha funnet opp dette året før. Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for anleggsvirksomhet i mange land og la grunnlaget for Nobels store formue. Den opprinnelige form for dynamitt ble etter hvert erstattet av gelatin-dynamitten, som var sikrere å behandle. Også i denne utvikling spilte Nobel en viktig rolle. == Oppfinner og forretningsmann == Som oppfinner fikk Alfred Nobel 355 patenter. == Testamentet og Nobel-prisene == I 1895 testamenterte Alfred Nobel det meste av sin formue til et fond hvor inntektene skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte – nobelprisene. I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen, i motsetning til de andre nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité. Ifølge The Oxford International Encyclopedia of Peace, er fredsprisen den mest prestisjefulle utmerkelsen i verden. == Referanser == == Litteratur == «Nobel, Alfred Bernhard» i Encyclopædia Britannica, 1911-utgaven Schück, H og Sohlman, R., (1929). The Life of Alfred Nobel. London: William Heineman Ltd. Alfred Nobel US Patent No 78,317, datert 26. mai 1868 Evlanoff, M. og Fluor, M. Alfred Nobel – The Loneliest Millionaire. Los Angeles, Ward Ritchie Press, 1969. Sohlman, R. The Legacy of Alfred Nobel, oversatt av Schubert E. London: The Bodley Head, 1983 (svensk original: Ett Testamente, publisert 1950). Jorpes, J.E. «Alfred Nobel». British Medical Journal, 3. januar 1959, 1(5113): 1–6. Sri Kantha, S. Alfred «Nobel's unusual creativity; an analysis». Medical Hypotheses, april 1999; 53(4): 338–344. Sri Kantha, S. «Could nitroglycerine poisoning be the cause of Alfred Nobel's anginal pains and premature death?» Medical Hypotheses, 1997; 49: 303–306. == Eksterne lenker == (en) Alfred Nobel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Alfred Nobel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Alfred Nobel’s life Alfred Nobel - Oppfinner, forretningsmann, fredsvenn Arkivert 31. desember 2012 hos Wayback Machine. Alfred Bernhard Nobel Alfred Nobel og Nobel-prisene The Nobels in Baku in Azerbaijan International, Vol 10.2 (Summer 2002), 56–59. The Nobel Prize in Postage Stamps
thumb|Byste av [[Alfred Nobel foran Nobelinstituttet i Oslo.]]
2,535
https://no.wikipedia.org/wiki/MP3
2023-02-04
MP3
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filformater', 'Kategori:Lydteknikk']
MP3 (Moving Picture Experts Group, Audio Layer III) er et komprimert filformat for lagring av lyd. MP3 ble utviklet av det tyske Fraunhofer Institut Integrierte Schaltungen på midten av 1980-tallet og er en del av MPEG-standarden. MP3 revolusjonerte lydlagringen da det kom i vanlig bruk tidlig på 1990-tallet. Formatet ble etter hvert det mest brukte lydformatet blant folk til lagring av musikk, og er også det mest utbredte lydlagringsformatet i dag. MP3 er et eksempel på komprimering med tap (eng. lossy compression), hvor data som ikke kan høres forkastes for å gi mindre filstørrelse. Slik kan man redusere filstørrelsen med opptil 90 % og høre svært liten forskjell.
MP3 (Moving Picture Experts Group, Audio Layer III) er et komprimert filformat for lagring av lyd. MP3 ble utviklet av det tyske Fraunhofer Institut Integrierte Schaltungen på midten av 1980-tallet og er en del av MPEG-standarden. MP3 revolusjonerte lydlagringen da det kom i vanlig bruk tidlig på 1990-tallet. Formatet ble etter hvert det mest brukte lydformatet blant folk til lagring av musikk, og er også det mest utbredte lydlagringsformatet i dag. MP3 er et eksempel på komprimering med tap (eng. lossy compression), hvor data som ikke kan høres forkastes for å gi mindre filstørrelse. Slik kan man redusere filstørrelsen med opptil 90 % og høre svært liten forskjell. == Virkemåte == Komprimeringen går ut på å stykke opp lyden langs tidsaksen i halvveis overlappende blokker. Hver blokk multipliseres med en vindusfunksjon og transformeres med diskret cosinustransformasjon, som er en slektning av fouriertransformasjon. Transformasjonen omgjør informasjon om tidsforløpet til informasjon om frekvensinnhold. Vindusfunksjonen har til oppgave å mykt runde av overganger mellom blokkene, for å dempe den uunngåelige forstyrrelsen i frekvensinformasjon som oppstår i overgangene. For å minimere bitraten, kan mesteparten av frekvensinformasjonen forkastes før menneskeøret begynner å legge merke til det, spesielt frekvenser som ligger på grensene av det hørbare frekvensområdet. En annen finesse er at deler av lyden kodes i mono der de to stereosporene er svært like, i motsetning til på CD-plater, der slik informasjon lagres dobbelt. == Start og slutt == En svakhet ved mp3 er at formatet ikke definerer eksakt tidspunkt for start og slutt. Starten og slutten havner i hver sin ende der hvor det ikke lenger er informasjon om lyden. Som et resultat av virkemåten til mp3, er det alltid et svakt uhørbart "ekko" eller etterslep i begge retninger fra ethvert punkt, som mp3-dekoderen vil oppfatte som informasjon, noe det jo er. Derfor vil en lyd kodet i mp3-formatet alltid bli lengre i begge ender (mest på slutten) enn originallyden var, hvor det ekstra stykket lyd i begge ender består av den nevnte støyen, som er for svak til å høres. Problemet resulterer i en svært hørbar[1] pause mellom påfølgende lydspor som individuelt er mp3-komprimert, og som var ment til å spilles sammenhengende. For å bøte på problemet, bruker flere musikkprogrammer avanserte metoder for å analysere og mikse sammen overganger mellom sanger i sanntid. == Bruk == MP3 har gjort det enkelt å distribuere musikk via Internett, såkalt fildeling av musikk. En CD med MP3-filer kan typisk inneholde over 100 spor. MP3-spillere kan lagre flere tusen sanger tilsvarende ukevis av musikk dersom de har innebygd harddisk. == MP3 og patentproblematikk == Fraunhofer fikk i 1989 patent på lagringsformatet og har gjennom firmaet Thomson Consumer Electronics håndhevet dette med hard hånd. I september 1998 sendte de et brev til utviklere av gratisprogrammer som lager MP3-filer med beskjed om at de sitter på patenten og at en lisens er nødvendig for å lage eller distribuere MP3-filer. De fleste brydde seg ikke det ringeste om dette, og det er fremdeles enkelt å finne fri programvare som kan kode MP3-lyd. Et resultat av denne strenge lisenspolitikken var utviklingen av lydformatet Ogg Vorbis som ikke inneholder programvarepatenter. Enkelte GNU/Linux-distribusjoner har fjernet støtte for alt som har med MP3 å gjøre nettopp på grunn av dette. == Se også == MPEG AAC Audio Interchange File Format FLAC Ogg Vorbis WMA == Eksterne lenker == Hovedside for MP3 på Fraunhofer IISs hjemmeside Oversikt over avgifter for bruk av formatet MPEG Audio FAQ – mp3-filer låter pyton!
MP3 (Moving Picture Experts Group, Audio Layer III) er et komprimert filformat for lagring av lyd. MP3 ble utviklet av det tyske Fraunhofer Institut Integrierte Schaltungen på midten av 1980-tallet og er en del av MPEG-standarden.
2,536
null
2023-02-04
David Lynch
null
null
null
David Keith Lynch (født 20. januar 1946) er en amerikansk regissør.
2,537
null
2023-02-04
Fritz Lang
null
null
null
thumb|Fritz Lang og kona og kollegaen [[Thea von Harbou i leiligheten deres i Hohenzollerndamm 52 i Berlin i 1924.]]
2,538
null
2023-02-04
Spillkonsoll
null
null
null
Spillkonsoll er en elektronisk enhet som vanligvis kobles til et fjernsynsapparat. Blant de mest kjente konsollprodusentene er Nintendo, Sony og Microsoft.
2,539
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_La_Fontaine
2023-02-04
Henri La Fontaine
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske jurister', 'Kategori:Belgiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Personer fra Brussel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Henri Marie La Fontaine (født 22. april 1854 i Brussel i Belgia, død 14. mai 1943 samme sted) var professor i internasjonal rett, medlem av det belgiske parlamentet (Sénateur) i 36 år, og president for Det internasjonale fredsbyrå i Bern. Han mottok Nobels fredspris i 1913; begrunnelsen var at «han var den faktiske leder av fredsbevegelsen i Europa».
Henri Marie La Fontaine (født 22. april 1854 i Brussel i Belgia, død 14. mai 1943 samme sted) var professor i internasjonal rett, medlem av det belgiske parlamentet (Sénateur) i 36 år, og president for Det internasjonale fredsbyrå i Bern. Han mottok Nobels fredspris i 1913; begrunnelsen var at «han var den faktiske leder av fredsbevegelsen i Europa». == Biografi == La Fontaine ble født i Brussel og studerte juss ved Universitetet der. Han fullførte utdanningen i 1877, og etablerte seg som en autoritet, særlig innenfor internasjonal rett. Sammen med søsteren Leonie La Fontaine involverte han seg tidlig i kampen for kvinners rettigheter og etablerte i 1890 Den Belgiske Liga for Kvinners Rettigheter. I 1893 ble han professor ved Universitetet i Brussel innen internasjonal rett og to år senere ble han valgt inn som representant for det sosialistiske parti til Belgias senat. Han fungerte som viseordfører for senatet i perioden 1919 til 1932. La Fontaine var medlem av den belgiske delegasjonen på fredskonferansen i Paris i 1919 og utsending til møtene i Folkeforbundet i 1920-21. La Fontaine kom med i den internasjonale fredsbevegelsen i løpet av 1880-tallet. I 1907 ble han president i Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), en organisasjon som ble tildelt Nobels fredspris i 1910. == Nobels fredspris == Henri La Fontaine fikk Nobels fredspris i 1913. Nobelkomiteen trakk frem La Fontaine som den folkelige fredsbevegelsens sanne leder og hans lange engasjement for fredssaken. Det ble også nevnt at han var den første sosialist til å motta prisen.Prispengene aktet La Fontaine å bruke til grunnleggeklse av en «internasjal by». Men utbruddet av første verdenskrig kullkastet den planen. Under første verdenskrig reiste La Fontaine til USA og holdt der forelesninger om internasjonalismen og Folkeforbundet. Etter krigen ble han den belgiske regjerings delegerte ved fredskonferansen og til Folkeforbundet. Han hjalp senere til med å organisere Den panafrikanske kongress i 1921. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nobels fredspris 1913 hos Nobelprize.org (en) Henri La Fontaine hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1913
Henri Marie La Fontaine (født 22. april 1854 i Brussel i Belgia, død 14.
2,540
https://no.wikipedia.org/wiki/Robby_Krieger
2023-02-04
Robby Krieger
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Robert Alan «Robby» Krieger (født 8. januar 1946 i Los Angeles, Kalifornia) er en amerikansk gitarist og låtskriver. Han var gitarist i den amerikanske rockegruppen The Doors fra gruppens dannelse i 1965 til oppløsningen i 1973, to år etter gruppens vokalist Jim Morrisons død. Krieger skrev noen av gruppens største hits, deriblant «Light My Fire», «Love Me Two Times», «Touch Me» og «Love Her Madly». Etter at The Doors ble oppløst på grunn av den tragiske og mystiske død av frontmannen og sangeren Jim Morrison, fortsatte Krieger å opptre og spille inn musikk med andre musikere, inkludert tidligere bandmedlemmer i The Doors, John Densmore og Ray Manzarek. Krieger har deltatt på fire spor på albumet Panic Station («Shadow Street», «Solid Sound», «Armies of the Sun» og «She's a Lost Soul») av Los Angeles-bandet The Acid Casualties. I 1990 dannet Krieger en trio kalt "Robby Krieger Organization", sammen med Skip Van Winkle (tangentinstrumenter) o Dale Alexander (trommer og bakgrunnssang). I 1991 startet Krieger et nytt band, kjemt som "Robby Krieger Band", med medlemmene sønnen Waylon Krieger (gitar), Berry Oakley Jr. (bassgitar, bakgrunnssang), Dale Alexander (keyboard) og Ray Mehlbaum (trommer). Bande spilte i Nord-Amerika og Europa mfra 1991 til 1998. I år 2000, ga Krieger ut albumet Cinematix, et instrumentalt album, med gjesteopptreden av Billy Cobham og Edgar Winter. I 2002 startet Krieger og Manzarek The Doors igjen, som "Doors of the 21st Century" med vokalisten Ian Astbury fra The Cult. (Ian Astbury framførte også «Touch Me» og en cover av «Wild Child» sammen med The Cult på hyllningsalbumet Stoned Immaculate: The Music of The Doors). Etter en diskusjon med Densmore om Doors-navnet, ble bandet kjent som "Riders on the Storm", "Ray Manzarek and Robby Krieger of the Doors" til slutt, "Manzarek–Krieger". En kort periode, inkluderte det nydannede bandet også Stewart Copeland, tommeslager i The Police fra 1977 til 1986. Han er oppført som nummer 91 på magasinet Rolling Stones' liste over verdens 100 største gitarister gjennom tidene. Krieger har turnert med gruppen Riders on the Storm sammen med The Doors-kollega Ray Manzarek og The Cult-vokalist Ian Astbury. Gruppen spilte på Rockefeller i Oslo 7. januar 2007.
Robert Alan «Robby» Krieger (født 8. januar 1946 i Los Angeles, Kalifornia) er en amerikansk gitarist og låtskriver. Han var gitarist i den amerikanske rockegruppen The Doors fra gruppens dannelse i 1965 til oppløsningen i 1973, to år etter gruppens vokalist Jim Morrisons død. Krieger skrev noen av gruppens største hits, deriblant «Light My Fire», «Love Me Two Times», «Touch Me» og «Love Her Madly». Etter at The Doors ble oppløst på grunn av den tragiske og mystiske død av frontmannen og sangeren Jim Morrison, fortsatte Krieger å opptre og spille inn musikk med andre musikere, inkludert tidligere bandmedlemmer i The Doors, John Densmore og Ray Manzarek. Krieger har deltatt på fire spor på albumet Panic Station («Shadow Street», «Solid Sound», «Armies of the Sun» og «She's a Lost Soul») av Los Angeles-bandet The Acid Casualties. I 1990 dannet Krieger en trio kalt "Robby Krieger Organization", sammen med Skip Van Winkle (tangentinstrumenter) o Dale Alexander (trommer og bakgrunnssang). I 1991 startet Krieger et nytt band, kjemt som "Robby Krieger Band", med medlemmene sønnen Waylon Krieger (gitar), Berry Oakley Jr. (bassgitar, bakgrunnssang), Dale Alexander (keyboard) og Ray Mehlbaum (trommer). Bande spilte i Nord-Amerika og Europa mfra 1991 til 1998. I år 2000, ga Krieger ut albumet Cinematix, et instrumentalt album, med gjesteopptreden av Billy Cobham og Edgar Winter. I 2002 startet Krieger og Manzarek The Doors igjen, som "Doors of the 21st Century" med vokalisten Ian Astbury fra The Cult. (Ian Astbury framførte også «Touch Me» og en cover av «Wild Child» sammen med The Cult på hyllningsalbumet Stoned Immaculate: The Music of The Doors). Etter en diskusjon med Densmore om Doors-navnet, ble bandet kjent som "Riders on the Storm", "Ray Manzarek and Robby Krieger of the Doors" til slutt, "Manzarek–Krieger". En kort periode, inkluderte det nydannede bandet også Stewart Copeland, tommeslager i The Police fra 1977 til 1986. Han er oppført som nummer 91 på magasinet Rolling Stones' liste over verdens 100 største gitarister gjennom tidene. Krieger har turnert med gruppen Riders on the Storm sammen med The Doors-kollega Ray Manzarek og The Cult-vokalist Ian Astbury. Gruppen spilte på Rockefeller i Oslo 7. januar 2007. == Diskografi == For album med The Doors, se The Doors' diskografiMed Butts Band Butts Band (1974) Hear and Now (1975)Med Red Shift Red Shift (1979) Shifting On Strong (1980)Soloalbum Robbie Krieger & Friends (1977) Versions (1982) Robby Krieger (1985) No Habla (1989) RKO Live (1995) The Buttband – The Complete Recordings (1996) Cinematix (2000) Singularity (2010) The Ritual Begins At Sundown (2020) == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Robby Krieger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Robby Krieger på Internet Movie Database (da) Robby Krieger på Filmdatabasen (en) Robby Krieger hos Rotten Tomatoes (en) Robby Krieger hos The Movie Database (en) Robby Krieger på Discogs (en) Robby Krieger på MusicBrainz (en) Robby Krieger på Songkick (en) Robby Krieger på Genius — sangtekster (en) Robby Krieger på AllMusic Robby Krieger på Facebook The Doors
Robert Alan «Robby» Krieger (født 8. januar 1946 i Los Angeles, Kalifornia) er en amerikansk gitarist og låtskriver.
2,541
https://no.wikipedia.org/wiki/Naomi_Klein
2023-02-04
Naomi Klein
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske aktivister', 'Kategori:Canadiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Sydneys fredspris']
Naomi Klein (født 8. mai 1970 i Montréal, Quebec) er en canadisk journalist, forfatter og aktivist. Hun er mest kjent for sin bok No Logo: Taking Aim at the Brand Bullies (2000) (No Logo: Med merkevareterroristene i siktet). Denne boken ble en internasjonal bestselger, solgt i en millioner eksemplarer og oversatt til 28 språk. Boken er blitt kalt en bibel for den gryende antiglobaliseringsbevegelsen og er en kritikk av multinasjonale konsern. Hun har vunnet priser både for No Logo og for flere artikler. Klein har også utgitt Fences and Windows, en essaysamling om globaliseringen, og Sjokkdoktrinen (2007).
Naomi Klein (født 8. mai 1970 i Montréal, Quebec) er en canadisk journalist, forfatter og aktivist. Hun er mest kjent for sin bok No Logo: Taking Aim at the Brand Bullies (2000) (No Logo: Med merkevareterroristene i siktet). Denne boken ble en internasjonal bestselger, solgt i en millioner eksemplarer og oversatt til 28 språk. Boken er blitt kalt en bibel for den gryende antiglobaliseringsbevegelsen og er en kritikk av multinasjonale konsern. Hun har vunnet priser både for No Logo og for flere artikler. Klein har også utgitt Fences and Windows, en essaysamling om globaliseringen, og Sjokkdoktrinen (2007). == Bibliografi == 2000 No Logo: No Space, No Choice, No Jobs 2002 Fences and Windows: Dispatches from the Front Lines of the Globalization Debate 2007 The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism 2014 This Changes Everything: Capitalism vs. The Climate === På norsk === 2001 No logo. Med merkevareterroristene i siktet, Oktober forlag 2002 Stengsler og åpninger, Oktober forlag 2007 Sjokkdoktrinen. Katastrofekapitalismens fremmarsj, Oktober forlag 2015 Dette forandrer alt, Oktober forlag == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Naomi Klein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Naomi Klein – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Lenker til artikler av Klein, skrevet i The Nation (en) Naomi Klein på Internet Movie Database (da) Naomi Klein på Filmdatabasen (da) Naomi Klein på Scope (fr) Naomi Klein på Allociné (en) Naomi Klein på AllMovie (en) Naomi Klein hos The Movie Database Board of Directors 350.org
Naomi Klein (født 8. mai 1970 i Montréal, Quebec) er en canadisk journalist, forfatter og aktivist.
2,542
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_internasjonale_fredsbyr%C3%A5
2023-02-04
Det internasjonale fredsbyrå
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1891', 'Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Det internasjonale fredsbyrå (En: International Peace Bureau (IPB). Fr: Bureau international de la paix (BIP)) ble stiftet i 1891 i Bern og er et av verdens eldste fredsorganisasjoner. Det internasjonale fredsbyrå ble opprettet i forbindelse med den tredje internasjonale fredskongressen som ble holdt i 1891 i Roma. Foranledningen var et forslag fra den danske pasifisten Fredrik Bajer på den andre internasjonale fredskongressen i 1890, og Bayer ble organisasjonens første president. I 1907 overtok Henri La Fontaine dette vervet. Organisasjonen ble tildelt Nobels fredspris i 1910 for å opptre "som en kobling mellom fredssamfunnene". I 1913 ble Henri La Fontaine også tildelt prisen "[For sitt arbeid som] sjef for Det internasjonale fredsbyrået". Fra 2012 har elleve andre Nobels fredsprisvinnere vært medlemmer av IPB. I dag har IPB/BIP over 300 medlemsorganisasjoner fra flere enn 70 land. Hovedkvarteret ligger i Berlin. De også har kontorer i Geneve og Barcelona. Fram til 2017 var hovedkvarteret i Genève. Deres hovedprogrammer er Global Campaign on Military Spending (GCOMS) og Disarmament for Development, som fokuserer på kjernefysiske og konvensjonelle våpen, samt biologiske våpen, landminer og håndvåpen. IPB/BIP har rådgivende status ved FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og knytter status til FNs avdeling for global kommunikasjon.
Det internasjonale fredsbyrå (En: International Peace Bureau (IPB). Fr: Bureau international de la paix (BIP)) ble stiftet i 1891 i Bern og er et av verdens eldste fredsorganisasjoner. Det internasjonale fredsbyrå ble opprettet i forbindelse med den tredje internasjonale fredskongressen som ble holdt i 1891 i Roma. Foranledningen var et forslag fra den danske pasifisten Fredrik Bajer på den andre internasjonale fredskongressen i 1890, og Bayer ble organisasjonens første president. I 1907 overtok Henri La Fontaine dette vervet. Organisasjonen ble tildelt Nobels fredspris i 1910 for å opptre "som en kobling mellom fredssamfunnene". I 1913 ble Henri La Fontaine også tildelt prisen "[For sitt arbeid som] sjef for Det internasjonale fredsbyrået". Fra 2012 har elleve andre Nobels fredsprisvinnere vært medlemmer av IPB. I dag har IPB/BIP over 300 medlemsorganisasjoner fra flere enn 70 land. Hovedkvarteret ligger i Berlin. De også har kontorer i Geneve og Barcelona. Fram til 2017 var hovedkvarteret i Genève. Deres hovedprogrammer er Global Campaign on Military Spending (GCOMS) og Disarmament for Development, som fokuserer på kjernefysiske og konvensjonelle våpen, samt biologiske våpen, landminer og håndvåpen. IPB/BIP har rådgivende status ved FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og knytter status til FNs avdeling for global kommunikasjon. == Global Campaign on Military Spending == Global Campaign on Military Spending (GCOMS) er en permanent, global, helkampkampanje som ble opprettet i desember 2014 av IPB for å takle det verdensomspennende spørsmålet om overdreven militærutgifter.Målet med kampanjen er å presse verdens regjeringer til å investere penger i sektorene helse, utdanning, sysselsetting og klimaendringer i stedet for militære. Det krever også en årlig, minimum tildeling av 10% fra militærbudsjettene i alle stater. Til slutt går det inn for reduksjon av våpenproduksjon og internasjonal våpenhandel.Kampanjen organiserer den globale handlingsdagen for militære utgifter (GDAMS) for å bringe offentlig, media og politisk oppmerksomhet på kostnadene ved militære utgifter og behovet for å investere i nye prioriteringer. GCOMS ledes fra det desentraliserte Barcelona, ​​Spanias kontor for IPB i koordinering med Center Delàs of Peace Studies. Mer enn 100 organisasjoner fra 35 land har meldt seg inn i kampanjen. == Aktivitet for Atomnedrustning == IPB har vært i spissen for atomnedrustningsaktiviteter siden 1945, inkludert: Ikkespredningsavtalen (NPT) Prøvestansavtalen (CTBT) World Court Project Traktaten om forbud mot kjernevåpen (TPNW)For øyeblikket kampanjer IPB for å oppmuntre til signering og ratifisering av TPNW slik at den kan tre i kraft. == Seán MacBride Peace Prize == Seán MacBride's fredspris ble opprettet i 1992 og deles ut av Det internasjonale fredsbyrået til personer eller organisasjoner som "har gjort enestående arbeid for fred, nedrustning og / eller menneskerettigheter." Den er oppkalt etter Seán MacBride, en vinner av Nobels fredspris som var formann for IPB fra 1968–74 og president fra 1974 til 1985. === Mottakere === Følgende er mottakere av Seán MacBride fredspris siden oppstarten i 1992: == Ledelse == På deres Triennial Assembly som ble holdt i London 19. oktober 2019, ble en ny gruppe IPB-tjenestemenn valgt. === President === === Kasserer === === Visepresidenter === Visepresidentene varaer for presidenten når det er nødvendig. === Styremedlemmer === === Ansatte === == Nobels fredspriser == IPBs arbeid ble belønnet av Nobels fredspris i 1910, som også er tildelt noen av medlemmene deres: 1901: Frédéric Passy (Frankrike), IPB-rådsmedlem 1902: Élie Ducommun og Albert Gobat (Sveits), første æresekretær for IPB. 1905: Bertha von Suttner (Østerrike), skribent og æres visepresident for IPB. 1907: Ernesto Moneta (Italia), IPB-rådsmedlem. 1908: Fredrik Bajer (Danmark), ærespresident for IPB. 1910: Det internasjonale fredsbyrået. 1911: Alfred Fried (Østerrike), IPB-rådsmedlem. 1913: Henri La Fontaine (Belgia), president for IPB. 1927: Ludwig Quidde (Tyskland), IPB-rådsmedlem. 1959: Philip Noel-Baker (Storbritannia), IPB-visepresident. 1962: Linus Pauling (USA), IPB-visepresident. 1974: Seán MacBride (Irland), IPB-styreleder og president. 1982: Alva Myrdal (Sverige), IPB-visepresident. == Presidenter == IPB har et medpresident-system som sikrer en kjønnsbalanse blant lederskap. Hver president kan for tiden tjene inntil to valgperioder på tre år. Henri La Fontaine - 1907–1943 Ernst Wolf - 1963–1974 Seán MacBride - 1974–1985 Bruce Kent - 1985–1992 Maj Britt Theorin - 1992–2000 Cora Weiss - 2000–2006 Tomas Magnusson - 2006-2013 Ingeborg Breines - 2009–2016 Reiner Braun - 2013–2019 Lisa Clark - 2016 – dd Philip Jennings - 2019 – dd == Se også == The Castle of Peace / Society of Peace Fredrik Bajer Élie Ducommun Charles Albert Gobat Henri La Fontaine Bertha von Suttner List of anti-war organizations List of peace activists == Referanser ==
Det internasjonale fredsbyrå (En: International Peace Bureau (IPB). Fr: Bureau international de la paix (BIP)) ble stiftet i 1891 i Bern og er et av verdens eldste fredsorganisasjoner.
2,543
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Euler
2023-02-04
Leonhard Euler
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. september', 'Kategori:Dødsfall i 1783', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1707', 'Kategori:Geometere', 'Kategori:Medlemmer av Det russiske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Basel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveitsiske matematikere']
Leonhard Euler (født 15. april 1707 i Basel, død 7. septemberjul./ 18. september 1783greg. i St. Petersburg) var en sveitsisk matematiker, fysiker, astronom, geograf, logikker og ingeniør.
Leonhard Euler (født 15. april 1707 i Basel, død 7. septemberjul./ 18. september 1783greg. i St. Petersburg) var en sveitsisk matematiker, fysiker, astronom, geograf, logikker og ingeniør. == Liv og virke == Han vokste opp og studerte i Basel, og flyttet i 1727 til St. Petersburg hvor han gjorde tjeneste i marinen fram til 1730. Fra 1730–33 var Euler professor i fysikk ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg, og fra 1733 fikk han et professorat i matematikk samme sted. Euler flyttet til Berlin i 1741 og arbeidet der fram til 1766 da han etter 25 år returnerte til St. Petersburg. Ved vitenskapsakademiet i byen fikk han en strålende mottakelse. I begynnelsen arbeidet han ved det første kunstmuseet i landet (kalt Кунсткамера, jfr. tysk Kunstkammer), og levde sammen med sin sønn Johann Albrecht i et palass som keiserinne Katarina den store skjenket ham og som lå rett ved Neva. Keiserinne Katarina kalte ham sin «matematiske kyklop» etter at han i 1735 hadde mistet synet på det ene øyet som følge av overanstrengelse. Tapet av ett øye avfeide han med at det betydde «færre distraksjoner», men som eldre mann fikk han grå stær på det øyet han så med.Leonhard Euler var gift med Katharina Gsell, datter av maleren Georg Gsell fra hans første ekteskap med Marie Gertrud van Loen. Paret fikk mange barn. Etter hennes død giftet han seg med hennes halvsøster Salomea Abigail, datter av Georg Gsell og hans tredje hustru Maria Dorothea Gsell, datter av Maria Sibylla Merian. Det franske akademi hadde utlovd en pris for løsningen av et matematisk problem, og Euler vant prisen etter tre døgns intenst arbeid. I 1771 var han blitt fullstendig blind. Likevel fortsatte han sin forskergjerning med stor styrke. Han fikk hjelp fra sønnene Johann Albrecht, Karl og Christoph og fra sekretæren Nikolaus Fuß. Til tross for sin vitenskapelige produktivitet ble han aldri universitetets president. Dette embetet gikk for det meste til en av keiserinnens favoritter, men Eulers stilling ved universitetet var likevel nokså sentral. Euler var kanskje historiens mest produktive matematiker, og han forble produktiv til det aller siste. Til tross for at han ble blind på sine eldre dager, fortsatte han ufortrødent med hjelp av en sekretær å produsere nye matematiske resultater. Euler regnes som en av de aller største matematikerne som har levd. Euler var den første etter Fermat som greide å gjøre noen framskritt i å bevise Fermats siste teorem. Han fant et bevis for tilfellet n=3 ved å videreutvikle ideer av Pierre de Fermat som hadde et bevis for n=4. Han viste for øvrig at Broene i Königsberg-problemet ikke lot seg løse. Dermed lanserte han grafteori, en gren av anvendt matematikk. Den greske bokstaven φ (phi) brukes i matematikken for å betegne Eulers totientfunksjon. I 1783 døde Euler etter en hjerneblødning. Han ble begravet ved siden av sin kone på den lutherske Smolensk-kirkegården på Vassiljevski-øya i Sankt Petersburg. I sovjettiden ble levningene flyttet til Lasarus-kirkegården ved Aleksandr Nevskij-klosteret. == Eulers tall == Eulers tall, e, er definert som e = lim n → ∞ ( 1 + 1 n ) n ≈ 2.7182818284590452353602875 {\displaystyle e=\lim _{n\to \infty }\left(1+{\frac {1}{n}}\right)^{n}\approx 2.7182818284590452353602875} Ved å sette x = 1 framkommer e også i denne rekkeutviklingen: e x = ∑ n = 0 ∞ x n n ! {\displaystyle e^{x}=\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {x^{n}}{n!}}} == Referanser == == Oppslagsverk == (de) Moritz Cantor: «Euler: Leonhard». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 6, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 422–431. (de) Andreas Speiser: «Euler. Leonhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 688 f. (digitalisering). (de) Emil A. Fellmann: «Euler, Leonhard» i Historisches Lexikon der Schweiz == Eksterne lenker == Leonhard Euler, Introductio in analysin infinitorum, engelsk oversettelse (en) Leonhard Euler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Leonhard Euler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Leonhard Euler på Internet Movie Database Wikiquote: Leonhard Euler – sitater Leonhard Euler hos Mathematics Genealogy Project
Leonhard Euler (født 15. april 1707 i Basel, død i St.
2,544
https://no.wikipedia.org/wiki/Uranus
2023-02-04
Uranus
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Uranus', 'Kategori:Utmerkede artikler']
Uranus (symbol: ) er den syvende planeten fra solen. Den er en gasskjempe, den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse i solsystemet. Den er oppkalt etter den greske himmelguden Uranos (gammelgresk: Οὐρανός), som var faren til Kronos (Saturn) og bestefaren til Zevs (Jupiter). Planeten kan i blant ses med det blotte øye når nattehimmelen er spesielt stjerneklar. Den ble likevel ikke gjenkjent som en planet i oldtiden på grunn av dens utydelige og langsomme bane. William Herschel kunngjorde oppdagelsen 13. mars 1781 og ekspanderte solsystemets kjente yttergrenser for første gang i nyere tid. Uranus var også den første planeten som ble oppdaget med et teleskop. Uranus har en lignende kjemisk sammensetning som Neptun, og begge plasseres ofte i kategorien «iskjemper». Mens atmosfærene til gasskjempene Jupiter og Saturn hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranusatmosfæren en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan sammen med spormengder av hydrokarboner. Den er den kaldeste planetariske atmosfæren i solsystemet med temperaturer ned i −224 °C (49 K). Den er lagdelt oppbygd av skyer, hvor vann trolig danner de laveste skyene, mens metan danner de øvre skylagene. Under atmosfæren består trolig Uranus for det meste av is og bergarter.Uranus har en magnetosfære, 13 kjente planetringer og 27 kjente måner. Rotasjonsaksen heller sidelengs, og ligger nesten i planet til dens omdreining rundt solen. Nord- og sørpolen ligger i det området hvor de fleste andre planeter har sine ekvatorer. Bilder fra romsonden Voyager 2 viste i 1986 en planet uten særpreg i synlig lys, uten skybåndene eller stormene som er knyttet til andre kjempeplaneter. Observatører og forskere på jorden har imidlertid sett tegn til årstidsvariasjoner og økte væraktiviteter når Uranus nærmer seg sitt jevndøgn. Vindhastighetene kan komme opp i 250 m/s (900 km/t).
Uranus (symbol: ) er den syvende planeten fra solen. Den er en gasskjempe, den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse i solsystemet. Den er oppkalt etter den greske himmelguden Uranos (gammelgresk: Οὐρανός), som var faren til Kronos (Saturn) og bestefaren til Zevs (Jupiter). Planeten kan i blant ses med det blotte øye når nattehimmelen er spesielt stjerneklar. Den ble likevel ikke gjenkjent som en planet i oldtiden på grunn av dens utydelige og langsomme bane. William Herschel kunngjorde oppdagelsen 13. mars 1781 og ekspanderte solsystemets kjente yttergrenser for første gang i nyere tid. Uranus var også den første planeten som ble oppdaget med et teleskop. Uranus har en lignende kjemisk sammensetning som Neptun, og begge plasseres ofte i kategorien «iskjemper». Mens atmosfærene til gasskjempene Jupiter og Saturn hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranusatmosfæren en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan sammen med spormengder av hydrokarboner. Den er den kaldeste planetariske atmosfæren i solsystemet med temperaturer ned i −224 °C (49 K). Den er lagdelt oppbygd av skyer, hvor vann trolig danner de laveste skyene, mens metan danner de øvre skylagene. Under atmosfæren består trolig Uranus for det meste av is og bergarter.Uranus har en magnetosfære, 13 kjente planetringer og 27 kjente måner. Rotasjonsaksen heller sidelengs, og ligger nesten i planet til dens omdreining rundt solen. Nord- og sørpolen ligger i det området hvor de fleste andre planeter har sine ekvatorer. Bilder fra romsonden Voyager 2 viste i 1986 en planet uten særpreg i synlig lys, uten skybåndene eller stormene som er knyttet til andre kjempeplaneter. Observatører og forskere på jorden har imidlertid sett tegn til årstidsvariasjoner og økte væraktiviteter når Uranus nærmer seg sitt jevndøgn. Vindhastighetene kan komme opp i 250 m/s (900 km/t). == Historie == === Oppdagelse === Uranus var den første planeten man oppdaget som ikke var kjent i oldtiden. Den var observert mange ganger tidligere, men ble vanligvis feilidentifisert som en stjerne. I 1690 katalogiserte John Flamsteed den som 34 Taurus, og observerte den deretter i 1712 og 1715. James Bradley observerte den i 1748, 1750 og 1753, mens Tobias Mayer fikk øye på planeten i 1756. Den franske astronomen Pierre Lemonnier observerte Uranus minst tretten ganger – fire ganger i 1750, to ganger i 1768, seks ganger i 1769 og en gang i 1771. Likevel oppdaget heller ikke han at det var en planet. William Herschel var den første som oppdaget at den ikke var en stjerne. Han observerte Uranus den 13. mars 1781 mens han var i hagen til sin bolig i 19 New King Street i byen Bath i Somerset i England (nå kjent som Herschel Museum of Astronomy), men rapporterte den inn som en komet 26. april 1781. Herschel «engasjerte seg i en rekke observasjoner av parallaksen til de faste stjernene» ved å bruke et teleskop med hans egen design.I sin journal skrev han «I kvartilen nær ζ Tauri… enten [en] tåkete stjerne eller kanskje en komet.» 17. mars noterte han «Jeg så etter kometen eller den tåkete stjernen og fant ut at det er en komet, fordi den har endret posisjon.» Da Herschel presenterte oppdagelsen for Royal Society, hevdet han fortsatt å ha funnet en komet som han dog sammenlignet med en planet: Den styrken jeg hadde på første gang jeg så kometen var 227. Av erfaring vet jeg at diameterne til de faste stjernene ikke er proporsjonelt forstørret med høyere styrke, i motsetning til hva som er tilfellet med planetene; derfor stilte jeg styrken inn på 460 og 932, og fant ut at kometens diameter økte proporsjonelt med styrken, slik det burde være. Jeg forutsetter at det jeg ser ikke er en fast stjerne, ettersom diameterne til de stjernene som jeg sammenlignet kometen med ikke økte i samme forhold. Dessuten så kometen, som er forstørret langt hinsides hva dens lysmengde ville tillate, ut til å være disig og utydelig med disse store styrkene. Stjernene bevarte imidlertid den glansen og klarheten, som jeg ut fra mange tusen observasjoner visste de ville beholde. Fortsettelsen har vist at mine antagelser var velfunderte, dette viser seg å være den kometen vi har observert i det siste. Herschel informerte Astronomer Royal, Nevil Maskelyne, om oppdagelsen og mottok dette svaret 23. april: «Jeg vet ikke hva den skal kalles. Den er trolig en vanlig planet i en nærmest sirkelrund bane rundt solen, på samme måte som en komet beveger i en veldig eksentrisk ellipse. Jeg har til nå ikke sett noen koma eller hale på den.»Den russiske astronomen Anders Johan Lexell beregnet avstanden til objektet som 18 ganger avstanden mellom jordkloden og solen, og ingen komet var frem til da observert med en perihelavstand større enn fire ganger avstanden mellom jorden og solen. Astronomen Johann Elert Bode fra Berlin, beskrev oppdagelsen som «en stjerne i bevegelse som kan tenkes å være en hittil ukjent planetlignende objekt i omløp på den andre siden av Saturns omløpsbane.» Bode konkluderte med at objektets nærmest sirkelrunde bane var mer lik en planet enn en komet.Objektet ble raskt allment godtatt som en ny planet. I løpet av 1783 anerkjente Herschel selv dette faktum foran presidenten i Royal Society, Joseph Banks: «Ved hjelp av observasjoner gjort av de mest høytstående astronomene i Europa ser det ut til at en ny stjerne, som jeg fikk æren av å påpeke for dem i mars 1781, er en primær planet i vårt solsystem.» Som en anerkjennelse ga Kong Georg III et årlig stipend på 200 pund til Herschel, på betingelse av at han flyttet til Windsor hvor kongefamilien kunne få se gjennom hans teleskoper. === Navnsetting === Maskelyne ba Herschel om «å gjøre den astronomiske verden en tjeneste ved å gi et navn til din planet, som i sin helhet er din, og dens oppdagelse som vi er så takknemlige overfor deg». Herschel valgte navnet Georgium Sidus (Georges stjerne) eller «Den Georgiske planeten», til heder og ære for hans nye beskytter Georg III av Storbritannia. Han forklarte avgjørelsen i et brev til Joseph Banks: I den fantastiske oldtiden ble benevnelsene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn gitt til planetene ettersom det var navn på deres viktigste helter og guddommeligheter. I nåtidens mer filosofiske æra vil det neppe være lovlig å benytte seg av den samme metoden og kalle vår nye himmelske legeme Juno, Pallas, Apollo eller Minerva. Kronologien ser ut til å være det første tatt i betraktning av en hvilken som helst spesiell eller bemerkelsesverdig hendelse: hvis det en gang i fremtiden blir spurt etter hvordan denne nyfunnede planeten ble oppdaget? Det ville ha vært et veldig tilfredsstillende svar å si ”under George IIIs regjeringstid.” Forslaget ble dårlig likt i utlandet, og en rekke alternativer ble raskt lagt frem. Astronomen Jérôme Lalande foreslo navnet Herschel etter oppdageren. Den svenske astronom Erik Prosperin foreslo navnet Neptune som ble støttet av andre astronomer som likte ideen om å minne om seirene i den britiske marineflåten i løpet av den amerikanske uavhengighetskrigen ved å kalle den nye planeten Neptune George III eller Neptune Great Britain. Bode ønsket navnet Uranus, den latinske versjonen av den greske himmelguden Uranos; liksom Saturn var Jupiters far, burde den nye planeten oppkalles etter Saturns far.Martin Klaproth, Bodes kollega fra Det franske vitenskapsakademiet, kalte i 1789 sitt nyfunnede grunnstoff for «uran» for å vise at han støttet Bodes forslag. Til slutt ble Bodes navneforslag mest brukt og i 1850 ble det allment gjeldende, da HM Nautical Almanac Office gikk over fra å bruke Georgium Sidus til å kalle planeten Uranus. Bodes forslag vant raskt innpass, bl.a. fordi han utga astronomiske årbøker med navnet Uranus. === Nomenklatur === Uttalen som er foretrukket blant astronomer er /ˈjʊərənəs/ (IPA), med trykk på den første stavelsen som i latin Ūranus; i motsetning til den daglige /jʊˈreɪnəs/ (IPA), med trykk på den andre stavelsen og en lang a, selv om begge uttalene er akseptable.Uranus er den eneste planeten som er oppkalt etter en skikkelse fra gresk mytologi, istedenfor romersk mytologi: det greske Οὐρανός ble tatt i bruk i engelsk ved hjelp av det latinske «Ūranus». Adjektivformen på engelsk er «Uranian». Planeten har to astronomiske symboler. Symbolet ♅ ble foreslått av Lalande i 1784 i et brev til Herschel. Han beskrev det som «en globus med den første bokstaven i etternavnet ditt hengende over» (un globe surmonté par la première lettre de votre nom). Symbolet ble foreslått av Johann Gottfried Köhler og modifisert av Bode, og er en hybrid av symbolene for Mars ♂ og solen ☉. Uranos var himmelen i gresk mytologi, og de fleste på den tiden hadde en tanke om at himmelen ble styrt av de samlede krefter til solen og Mars. I Kina omtales planeten som «himmelens kongestjerne» (kinesisk: 天王星, pinyin: tiānwángxīng, kantonesisk: Tinwongsing). Denne navneformen brukes også i Korea (hangul: 천왕성, revidert romanisering: Chunwangseong), på japansk (Ten'ousei) og vietnamesisk. == Omløp og rotasjon == Omløpstiden rundt solen er på drøyt 84 år. Gjennomsnittlig avstand fra solen er omtrent 3 milliarder km (rundt 20 AU). Sollysets intensitet ved overflaten er ca. 1/400 av den på jorden. Detaljer om planetens omløpsbane ble først kalkulert av Pierre-Simon Laplace i 1783. Med tiden ble uoverensstemmelser oppdaget mellom den forutsatte og observerte banen, og i 1841 foreslo John Couch Adams at forskjellene skyldtes gravitasjonskreftene fra en ukjent planet. For å få en forklaring på dette startet Urbain Le Verrier i 1845 uavhengig forskning rundt Uranus’ omløpsbane og gravitasjonskrefter. 23. september 1846 fant Johann Gottfried Galle planeten Neptun nær det forutsette området til Le Verrier.Rotasjonsperioden til det indre av Uranus er 17 timer og 14 minutter, mot klokken (retrograd). Som for alle de andre gassplanetene forekommer det også i Uranus' atmosfære svært sterke vinder som går motsatt vei av planetens rotasjon. Ved noen breddegrader, for eksempel ca. to tredjedeler av avstanden fra ekvator til sydpolen, beveger synlige formasjoner i atmosfæren seg mye raskere og fullfører en full rotasjon på så lite som 14 timer. === Aksehelning === Rotasjonsaksen ligger på planetens side med hensyn til solsystemets plan, med en aksehelning på 97,77°. Dermed «ligger» planeten i banen, og vinkelen mellom polene og banen er nesten null. Aksehelningen gir årstidsvariasjoner som er helt forskjellige fra de man finner på andre store planeter. Mens andre planeter roterer liksom snurrebasser relative til solsystemets plan, går Uranus rundt mer som en rulleball. En av polene vender kontinuerlig vender inn mot solen mens den andre vender bort ved (før og etter) Uranus’ solverv. Kun en smal stripe ved ekvator opplever en drastisk dag/natt-syklus, men med solen veldig lavt over horisonten som ved jordens polområder. På den andre siden av omløpsbanen er situasjonen motsatt. Dermed har ikke Uranus noen egentlig nord- og sydpol. Hver pol har rundt 42 år med kontinuerlig sollys fulgt av 42 år med sammenhengende mørke. Ved tiden rundt jevndøgn vender solen mot ekvatoren til Uranus og gir en periode med dag/natt-syklus lignende de syklusene som finner sted på de fleste andre planeter. Da Voyager 2 passerte i 1986 pekte en av polene nesten rett mot solen. Uranus gjennomgikk sitt siste jevndøgn 7. desember 2007. Rotasjonen gjør at polområdene gjennomsnittlig mottar mer solenergi per år enn ekvatoriale områder. Likevel er det varmere ved ekvator enn ved polene. Den underliggende årsaken er ukjent. Grunnen til den spesielle aksehelning er heller ikke kjent, men det spekuleres i om en protoplanet på størrelse med jorden kolliderte med Uranus ved solsystemets dannelse og fikk planeten på skrå.Sørpolen pekte nesten rett mot solen da Voyager 2 passerte i 1986. Polområdet blir referert til som «sør» etter definisjonen som er fastsatt Den internasjonale astronomiske union. Definisjonen sier at nordpolen skal være polområdet som peker over det uforanderlige planet til solsystemet (bort fra solen), uansett hvilken retning planeten går rundt. Noen ganger blir en annen konvensjon brukt, hvor et legemes nord- og sydpol forklares ved hjelp av høyrehåndsregelen i sammenheng med rotasjonsretningen. Ifølge dette koordinatsystemet var det «nordpolen» som var i sollyset i 1986. Den ekstreme aksehelningen ser ut til å gi ekstreme årstidsvariasjoner i været. Da Voyager 2 passerte var skymønstrene svært svake og utydelige. Nyere bilder fra Hubble-teleskopet viser atskillig tydeligere skymønstre. I 2007 sto solen direkte over ekvator. === Synlighet === Mellom 1995 og 2006 varierte Uranus’ tilsynelatende størrelsesklasse mellom +5,6 og +5,9, så den kan så vidt ses med det blotte øye som en svak stjerne når himmelen er særlig mørk. Vinkeldiameteren er mellom 3,4 og 3,7 buesekunder, mens den for Saturn og Jupiter er henholdsvis 16–20 og 32–45 buesekunder. Det er likevel lett å få øye på planeten i mørke uten lysforurensning, også i bystrøk med en liten kikkert. I store amatørteleskoper med objektdiameter mellom 15 og 23 cm ser planeten ut omtrent som en blek, turkis biljardkule med tydelig formørkning på randen. Selv i teleskoper med objektivdiameter større eller lik 25 cm er ikke detaljer synlige, men skymønstrene og noen av de større månene som for eksempel Titania og Oberon kan være synlige. == Indre struktur == Massen er omtrent 14,5 ganger større enn jordens, og dermed er planeten den minste av gassplanetene. Massetettheten er 1,27 g/cm³ og gjør den til planeten med nest minst massetetthet, etter Saturn. Volumet er 50 ganger jordens, men den lave tettheten gjør at den som solsystemets eneste gasskjempe har en gravitasjon som er mindre enn 1g. Selv om Uranus har en litt større diameter enn Neptun (omtrent fire ganger jordens), er den lettere enn Neptun.Uranus består hovedsakelig av stein og ulike issorter (gasser med lavt frysepunkt) som vann, ammoniakk og metan. Den totale mengden is utgjør mellom 9,3 og 13,5 jordmasser. Hydrogen og helium utgjør mellom 0,5 og 1,5 jordmasser, mens resten (0,5–3,7 jordmasser) er stein.Standardmodellen viser en steinete (silikat/jern-nikkel) kjerne i sentrum, en isete mantel i midten og et ytre fylt av hydrogen og helium i gassform. Kjernen er relativt liten med en masse på bare 0,55 jordmasser, med en radius som er over 20 % mindre enn radiusen til selve Uranus; mantelen omfatter hovedmassen med rundt 13,4 jordmasser, mens den øvre atmosfæren er relativt lett med en masse tilsvarende rundt 0,5 jordmasser. Atmosfæren øker radiusen med de siste 20 %.Tettheten til kjernen er rundt 9 g/cm³, med et trykk i sentrum på 8 millioner bar (800 GPa). Temperaturen i kjernen er omtrent 5000 K (4727 °C). Ismantelen består ikke av is i tradisjonell betydning, men av en varm og tett væske som består av vann, ammoniakk og andre volatiler. Væsken har en høy elektrisk ledningsevne, og blir også kalt et vann–ammoniakk-hav. Sammensetningen til størstedelen av Uranus og Neptun er svært forskjellig fra sammensetningen til Jupiter og Saturn, med is dominerende over gassene. De to førstnevnte blir derfor klassifisert i en egen gruppe, iskjempene. Der kan også finnes et lag av ionisk vann hvor vannmolekylene brytes ned til en suppe av hydrogen- og oksygenioner, og enda dypere et lag av superionisk vann hvor oksygenet krystalliseres og hydrogenionene beveger seg fritt innenfor oksygenskallet.Andre modeller tilfredsstiller også observasjonene. Hvis betydelige mengder hydrogen og steinmateriale er blandet sammen i ismantelen, vil den totale massen av is i planetens indre være mindre. Dagens tilgjengelige data er ikke tilstrekkelig for å avgjøre hvilken modell som er riktig. Mantelen av væske betyr at Uranus mangler en fast overflate, og at der er en gradvis overgang mellom atmosfæren av gass og de indre væskelagene. En roterende flattrykthet på punktet hvor det atmosfæriske trykket er 1 bar (100 kPa), er for bekvemmelighetens skyld angitt som «overflaten». «Overflaten» har ekvatorial radius lik 25 559 ± 4 km og polradius lik 24 973 ± 20 km, og brukes som et nullpunkt for høyder i denne artikkelen. === Indre varme === Den indre varmen ser ut til å være vesentlig lavere enn hos de andre gassplanetene; i astronomisk terminologi har planeten en lav varmestrøm. Årsakene er ukjente. Neptun som ligner på Uranus i størrelse og kjemisk sammensetning, utstråler 2,61 ganger mer energi enn den mottar fra solen. I den infrarøde delen av det elektromagnetiske spekteret, utstråler Uranus bare 1,06 ± 0,08 ganger den solenergien som blir absorbert i atmosfæren. Varmestrømmen er 0,042 ± 0,047 W/m², som er lavere enn den indre varmestrømmen i jorden (0,075 W/m²). Den laveste registrerte temperaturen i tropopausen er 49 K (−224 °C), og gjør planeten til den kaldeste i solsystemet.En hypotese er at en kollisjon med et stort himmellegeme, har ført til planetens karakteristiske aksehelning. Kollisjonen førte også til at planeten mistet dens egentlige varme, noe som videre medførte lavere kjernetemperatur. En annen hypotese er at en barriere i de øvre lagene av atmosfæren hindrer varmen fra kjernen i å nå overflaten. For eksempel kan konveksjon i en gruppe av ulike lag (sammensetningsmessig) i ismantelen hindre den oppadgående varmetransporten; det er mulig at dobbel-diffusende konveksjon er en begrensende faktor. == Atmosfære == Uten en veldefinert fast overflate, kalles den ytterste kappen av gass som er tilgjengelig for fjernmåling for atmosfæren. Fjernmålingen strekker seg ned til ca. 300 km under nivået for 1 bar (100 kPa), med et tilsvarende trykk på ca. 100 bar (10 MPa) og temperaturer på 320 K. Den tynne koronaen strekker seg over to planetraider fra den nominelle overflaten ved 1 bar trykk.Atmosfæren kan deles inn i tre lag: troposfæren – mellom høyder på -300 og 50 km og trykk fra 100–0,1 bar (10 MPa–10 kPa); stratosfæren – som strekker seg over høyder mellom 50 og 4 000 km og trykk mellom 0,1 og 10-10 bar (10 kPa–10 µPa); og termosfæren/korona – som strekker seg fra 4 000 km og helt opp til 50 000 km fra overflaten. Det finnes ingen mesosfære. === Sammensetning === Atmosfæren består hovedsakelig av molekylært hydrogen og helium. Molekylfraksjonen for helium (antall heliumatomer per gassmolekyl) er 0,15 ± 0,03 i den øvre troposfæren, noe som tilsvarer en massefraksjon på 0,26 ± 0,05. Dette er svært nær den protosolare heliummassefraksjonen på 0.275 ± 0.01, og indikerer at helium ikke har slått seg ned rundt kjernen slik det har i de andre gasskjempene. Den tredje vanligste bestanddelen er metan (CH4), som har prominente absorpsjonsband i det synlige og nær-infrarøde (IR) og gjør at Uranus er cyan i fargen. Etter molfraksjon utgjør metanmolekylene 2,3 % av atmosfæren under skydekket av metan, der hvor trykknivået er 1,3 bar (130 kPa). Dette representerer omtrent 20–30 % av karbonforekomsten på solen.Blandingsforholdet er mye lavere i den øvre atmosfæren på grunn av den ekstremt lave temperaturen. Temperaturen senker metningsnivået og gjør at overflødig metan fryses ut. Mengden av mindre volatile forbindelser som ammoniakk, vann og hydrogensulfid i den dype atmosfæren er lite kjent, men er trolig høyere enn verdiene for solen. Sammen med metan finnes det også spormengder av ulike hydrokarboner i stratosfæren. De antas å bli produsert gjennom fotolyse av metan, indusert av solens ultrafiolette stråling, og inkluderer etan (C2H6), acetylen (C2H2), metylacetylen (CH3C2) og diacetylen (C2HC2). Spektroskopi har også avdekket spor av vanndamp, karbonmonoksid og karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette kan bare komme fra en ekstern kilde som innfallende støv eller kometer. === Troposfære === Troposfæren preges av at temperaturen øker med høyden. Den faller fra ca. 320 K ved bunnen av den nominale troposfæren ved ca. -300 km til 53 K ved ca. 50 km. Temperaturen i den kaldeste øvre regionen av troposfæren (tropopausen) varierer mellom 49–57 K avhengig av breddegraden. Tropopausen står for det meste av planetens termiske infrarøde utstråling, med en effektiv temperatur på 59,1 ± 0,3 K.I troposfæren antas skyer av vann å ligge i trykkområdet 50–100 bar (5–10 MPa), ammoniumhydrosulfidskyer i området 20–40 bar (2–4 MPa), ammoniakk eller hydrogensulfidskyer mellom 3–10 bar (0,3–1 MPa) og direkte oppdagede tynne metanskyer i området 1–2 bar (0,1–0,2 MPa). Troposfæren er svært dynamisk med sterke vinder, lyse skyer og årtidsmessige endringer som omtales under. === Stratosfæren === I stratosfæren øker temperaturen fra 53 K i tropopausen til mellom 800 og 850 K ved bunnen av termosfæren. Den oppvarmes av absorpsjon av ultrafiolett og infrarød stråling av metan og andre hydrokarboner, som dannes av fotolyse av metan. Varme overføres også fra den varme termosfæren.Hydrokarbonene okkuperer høyder mellom 100 og 300 km, med et trykkområde på 10–0,1 mbar (1000–10 kPa) og temperaturer mellom 75 og 170 K. De mest vanlige er metan, acetylen og etan med et blandingsforhold på ca. 10-7 i forhold til hydrogen. Blandingsforholdet til karbonmonoksid er lignende i disse høydene. Tyngre hydrokarboner og karbondioksid har blandingsforhold tre størrelsesklasser lavere. Mengdeforholdet til vann er ca. 7×10-9. Etan og acetylen kondenserer i den kaldere nedre delen av stratosfæren og tropopausen (under nivået for 100 mBar) og danner lag av dis som kan være delvis ansvarlig Uranus' levende utseende. Konsentrasjonen av hydrokarboner i stratosfæren over disen er betydelig lavere enn i stratosfæren til de andre kjempeplanetene. === Termosfæren og koronaen === Termosfæren og koronaen har en jevn temperatur rundt 800–850 K. Varmekilden er lite forstått, siden hverken fjern eller ekstrem ultrafiolett stråling fra solen eller auroraaktivitet gir nok energi. Den svake kjøleeffekten på grunn av mangelen på hydrokarboner i stratosfæren over 0,1 mBars trykknivå kan også bidra til dette. I tillegg til molekylært hydrogen inneholder termosfære-koronaen mange frie hydrogenatomer. Deres lille masse og den høye temperaturen forklarer hvorfor koronaen strekker seg 50 000 km – eller to ganger radien til Uranus – ut fra planeten.Den utvidede koronaen er unik for Uranus. Den fører til en luftmotstand for små partikler i bane rundt planetene, og til en generell reduksjon av støv i ringene. Sammen med den øvre delen av stratosfæren går termosfæren over i ionosfæren. Observasjoner viser at ionosfæren okkuperer høyder fra 2 000–10 000 km. Ionosfæren på Uranus er tettere enn både Saturns og Neptuns, som kan oppstå fra den lave konsentrasjonen av hydrokarboner i stratosfæren. Ionosfæren består hovedsakelig av ultrafiolett stråling fra solen og avhenger av solens aktivitet. Polarlysaktiviteten er ubetydelig sammenlignet med Jupiter og Saturn. == Ringer == Ringsystemet til Uranus var det andre som ble oppdaget i solsystemet etter Saturns. Ringene består av ekstremt mørke partikler, som varierer i størrelse fra mikrometer til fraksjoner på en meter. Tretten ringer er kjent, og den lyseste er ε-ringen. Med unntak av to, er alle ekstremt smale – vanligvis bare et par kilometer brede. Ringene er sannsynligvis ganske unge siden betraktninger indikerer at de ikke ble dannet sammen med Uranus. Materien i ringene kan en gang ha vært en del av en måne (eller måner) som ble spredt etter et høyhastighetsnedslag. Av samtlige deler av rester som ble dannet etter disse nedslagene var det bare noen få partikler som overlevde i et begrenset antall stabile soner for å bli til ringer.William Herschel beskrev en mulig ring rundt Uranus i 1789, men observasjonen er tvilsom. Ringene er ganske svake, og i løpet av de neste to tiår var det ingen andre som noterte noe om slike observasjoner. Likevel gjorde Herschel en nøyaktig beskrivelse av ε-ringens størrelse, vinkelen relativt til jorden, den rødaktige fargen og de tilsynelatende endringene ettersom Uranus forflyttet seg rundt solen.Ringsystemet ble definitivt oppdaget av 10. mars 1977 av James L. Elliot, Edward W. Dunham og Douglas J. Mink ved bruk av Kuiper Airborne Observatory. Oppdagelsen var et hell i uhell. De planla å bruke okkultasjonen av stjernen SAO 158687 for å studere atmosfæren, men stjernen forsvant en kort periode fem ganger både før og etter at den forsvant bak planeten. De konkluderte da med at der var et ringsystem rundt planeten. Noe senere oppdaget de ytterligere fire ringer. Ringene ble direkte fotografert av Voyager 2 i 1986. Voyager 2 oppdaget også ytterligere to svake ringer slik at det totale antallet var oppe i elleve.I desember 2005 oppdaget Hubble-teleskopet ytterligere to ringer (det «ytre» ringsystemet), og brakte antallet opp i tretten.. Den største ligger to ganger så langt unna planeten som de tidligere kjente ringene. Hubble oppdaget også to små satellitter, hvorav den ene, Mab, deler bane med den ytterste ringen. Bilder av de nye ringene tatt ved Keck-observatoriet i april 2006 viste at den ytterste er blå og den andre er rød, mens de indre ringene synes å være grå. Den ytre ringens blåfarge kan skyldes at den er sammensatt av småpartikler av vannholdig is fra overflaten av Mab, som sprer det blå lyset. == Magnetfelt == Før Voyager 2 ankom i 1986 var det ikke utført noen målinger av magnetosfæren. Astronomer forventet at magnetfeltet ville være på linje med solvinden, siden det da ville være justert etter polene som ligger i ekliptikken.Voyager avslørte at magnetfeltet ikke kommer fra planetens geometriske senter og er skråstilt 59° fra rotasjonsaksen. Den magnetiske dipolen er forskjøvet fra sentrum av planeten mot den sørlige roterende polen med en tredjedel av planetens radius. Dette gir en svært asymmetrisk magnetosfære hvor magnetfeltstyrken på overflaten av den sørlige halvkulen kan være så lav som 0,1 gauss (10 µT), og på den nordlige halvkulen så høy som 1,1 gauss (110 µT). Gjennomsnittlig feltstyrke er 0,23 gauss (23nbsp;µT). Til sammenligning er magnetfeltet på jorden omtrent like sterkt på polene, og det «magnetiske ekvator» er omtrent parallell med den geografiske ekvator.Det dipole momentet er 50 ganger jordens. Neptun har et tilsvarende forskjøvet og skråstilt magnetfelt, noe som antyder at dette er vanlig hos iskjemper. En hypotese er at iskjempenes magnetfelt genereres av bevegelse ved relativt grunne dybder, for eksempel i hav av vann og ammoniakk, mens magnetfeltet i terrestriske planeter og gasskjempene genereres i kjernene.Magnetosfæren har et baugsjokk som ligger ca. 23 radier foran seg, en magnetopause ved 18 radier, en fullt utviklet magnetohale og strålingsbelter, og er mer lik Saturns enn Jupiters. Magnetohalen følger bak planeten millioner av kilometer ut i rommet og vris til en lang korketrekker av planetens sideveise rotasjon. Ladde protoner og elektroner med små mengder av H+2-ioner, stammer trolig fra den varme atmosfæriske koronaen. Ingen tyngre ioner er blitt oppdaget. Energien til ionene og elektronene kan være så høye som henholdsvis 4 og 1,2 megaelektronvolt. Tettheten til lavenergi-ioner (under 1 kiloelektronvolt) i den indre magnetosfæren er ca. 2 cm-3, men partikkeltettheten påvirkes sterkt av månene som feier gjennom magnetosfæren og etterlater seg betydelige gap.Partikkelfluksen er tilstrekkelig høy til å forårsake mørklegging eller romvær på månenes overflate på en astronomisk rask tidsskala på 100 000 år. Dette kan komme av den jevnt mørke fargen på månene og ringene. Uranus har relativt godt utviklede polarlys som ses som lyse buer rundt begge de magnetiske polene. I motsetning til Jupiters polarlys synes de å være ubetydelige for energibalansen i termosfæren. == Klima == I ultrafiolette og synlige bølgelengder viser atmosfæren seg å være roligere enn på andre gasskjemper, også Neptun. I 1986 observerte Voyager 2 totalt ti skyformasjoner over planeten. En foreslått forklaring er at den indre varmen fremstår markant lavere enn hos de andre kjempeplantene. Den laveste temperaturen registrert i tropopausen er 49 K, og gjør Uranus til den kaldeste planeten i solsystemet. === Stripet struktur, vinder og skyer === I 1986 fant Voyager 2 ut at den synlige sørlige halvkulen på Uranus kan deles inn en lys polarkappe og en mørk ekvatorstripe (se figur til høyre). Grensen mellom regionene ligger ca. ved -45 grader bredde. En smal stripe som strekker seg over breddegradene -45 til –50 grader er den lyseste av de store formasjonene som er synlig på overflaten. Denne kalles den sørlige «kragen». Kappen og kragen antas å være en tett region av metanskyer som ligger i trykkområdet 1,3–2 bar (se over).Voyager 2 observerte også ti små lyse skyer, de fleste flere grader mot nord sammenlignet med kragen. I alle andre henseender virket Uranus dynamisk død i 1986. Voyager 2 ankom i løpet av høyden for planetens sørlige sommer og kunne derfor ikke observere den nordlige halvkulen. Ved begynnelsen av det 21. århundre kom den nordlige polregionen til syne, og Hubble-teleskopet (HST) og Keck-teleskopene begynte å observere den. I begynnelsen observerte de hverken en krage eller noen polkappe på den nordlige halvkulen. Uranus var tilsynelatende asymmetrisk; lys nær den sørlige polen og jevnt over mørk i regionene nord for den sørlige kragen. Da Uranus passerte sitt jevndøgn i 2007 forsvant nesten den sørlige kragen fullstendig. Samtidig oppstod en nordlig krage nær 45 graders bredde. På 1990-tallet ble mange flere lyse skyformasjoner observert, delvis fordi nye teknikker for bedre bilder ble tilgjengelig. De fleste ble funnet på den nordlige halvkulen etter hvert som denne ble synlig. En tidlig forklaring – om at lyse skyer lettere kunne identifiseres på den mørke delen av planeten, mens den lyse kragen skjuler dem på den sørlige halvkulen – var feil: det faktiske antallet formasjoner hadde økt betraktelig.Uansett er det forskjeller mellom halvkulenes skyer. De nordlige skyener er mindre, skarpere og lysere, og ser ut til å ligge høyere oppe enn de på den sørlige halvkulen. Levetiden til skyene varierer med flere størrelsesklasser. Noen av de små skyene lever i timer, mens minst en av de sørlige skyene kan ha vedvart siden Voyagers forbiflyvning. Nyere observasjoner har også vist at skyformasjoner på Uranus har mye til felles med de på Neptun. For eksempel ble ikke de mørke flekkene som er vanlige på Neptun observert på Uranus før i 2006, da den første av denne typen formasjoner ble observert. Formasjonen ble da kalt Uranus' mørke flekk. Spekulasjonene går i om Uranus er i ferd med å bli mer lik Neptun under tiden for jevndøgn.Sporingen av en rekke skyformasjoner gjorde fastsettingen av sonale vinder i den øvre troposfæren mulig. Ved ekvator er vindene retrograde, noe som betyr at de blåser i motsatt retning i forhold til planetens rotasjon. Hastighetene varierer fra -100 til -50 m/s. Vindhastighetene øker med avstanden fra ekvator og når nullverdier nær ± 20° bredde hvor troposfærens temperaturminimum ligger. Nærmere polene endres vindene til samme retning som planetens rotasjon, og de fortsetter å øke til de når maksstyrke ved ± 60° før de faller mot null ved polene. Vindhastighetene rundt -40° bredde varierer fra 150–200 m/s. Siden kragen skjuler skyene under denne parallellen, er det umulig å måle hastigheten mellom dem og sørpolen. Derimot er det observert vindhastigheter opp mot 240 m/s nær +50° bredde på den nordlige halvkulen. === Årstidsvariasjoner === Fra mars til mai 2004 oppstod en rekke store skyer som ga Uranus et Neptun-lignende utseende. Det ble observert rekordhøye vindhastigheter på 229 m/s (824 km/t) og en vedvarende tordenstorm som ble omtalt som «4. juli-fyrverkeri». 23. august 2006 observerte forskere ved Space Science Institute (Boulder, CO) en mørk flekk som ga innsikt i planetens atmosfæreaktivitet. Hvorfor dette plutselige utbruddet i aktivitet oppstod er ikke fullt ut kjent, men det synes som om den ekstreme aksehelningen resulterer i ekstreme årstidsmessige variasjoner i været.Årstidsvariasjonenes årsaker er uklare fordi data om atmosfæren ikke har eksistert i mer enn 84 år, tilsvarende ett år på Uranus. Fotometri over et halvt Uranusår (siden 1950-tallet) har vist vanlige variasjoner i lysstyrken i to spektralstriper, hvor maksimum oppstår ved solvervene og minimum ved jevndøgnene. Mikrobølgemålinger av den dype troposfæren startet opp på 1960-tallet og viste en lignende periodisk variasjon, med maksimum ved solvervene Temperaturmålinger i stratosfæren fra begynnelsen av 1970-tallet har også vist maksverdier nær jevndøgnet i 1986. De fleste variasjonene antas å skyldes endringer i visningsgeometrien.Det finnes grunner til å anta at fysiske årstidsendringer finner sted i Uranus. Mens planeten har en lys sørlig polregion, er den nordlige polen ganske svak, noe som ikke stemmer med modellen med årstidsendringer skissert over. Under forrige nordlige solverv i 1944, viste Uranus forhøyede nivåer av lysstyrke, og dette antyder at nordpolen ikke alltid har vært like svak. Dette innebærer at den synlige polen blir lysere noe tid før solverv og mørkner etter jevndøgn. Detaljerte analyser av synlige og mikrobølgedata avslørte at de periodiske endringene i lysstyrken ikke var helt symmetriske rundt solverv, og indikerer en endring i de meridionale albedomønstrene.På 1990-tallet beveget Uranus seg bort fra solverv, og den sørlige polkappen ble merkbart mørkere (med unntak av den sørlige kragen, som forble lys), mens den nordlige halvkulen opplevde økende aktivitet, blant annet i skyformasjoner og sterke vinder som ga forventninger om at den skulle lysne opp relativt snart. Dette skjedde også i 2007 da planeten passerte et jevndøgn: en svak nordlig polkrage kom til syne, mens den sørlige kragen ble nesten usynlig. Sonale vindporfiler forble noe asymetriske, mens de nordlige vindene ble noe saktere enn de sørlige.Mekanismen med fysiske endringer er fortsatt uklar. Nær sommer- og vintersolverv ligger halvkulene enten fullt blendet av solens stråling eller vendt mot det mørke rommet. Opplysingen av den solfylte halvkulen antas å skyldes den lokale fortykkelsen av metanskyer og dislag som ligger i troposfæren. Den lyse kragen ved -45° bredde er også forbundet med metanskyer. Andre endringer i den sørlige polregionen kan forklares av endringer i det lavere skylagene.Variasjonen i emisjonen av mikrobølger fra planeten er sannsynligvis forårsaket av endringer i dype troposfæriske sirkulasjoner, fordi tykke skyer og dis fra polene kan forhindre konveksjon. Nå som vår- og høstjevndøgnene nærmer seg på Uranus, endres dynamikken og konveksjonen kan oppstå igjen. == Dannelse == Flere forskere tror forskjellen mellom iskjempene og gasskjempene strekker seg tilbake til dannelsen. Solsystemet anses å ha blitt dannet fra en gigantisk roterende ball av gass og støv, kjent som en pre-solar stjernetåke. Mye av gassen – primært hydrogen og helium – dannet solen, mens støvpartikler ble samlet sammen for å danne de første protoplanetene. Etter hvert som planetene vokste, samlet noen av dem så mye materiale at gravitasjonen holdt tak i restene av stjernetåkens gass. Jo mer gass de holdt tak i, jo større ble de; jo større de ble, jo mer gass holdt de tak i helt til et kritisk punkt der størrelsene begynte å øke eksponentielt. Iskjempene hadde bare noen få jordmasser med gass fra stjernetåken, og nådde aldri det kritiske punktet. Simuleringer av planetvandringer antyder at begge iskjempene ble dannet nærmere solen enn der de befinner seg i dag, og ble forflyttet utover etter dannelsen. Denne hypotesen er detaljert i Nice-modellen. == Måner == Uranus har 27 kjente naturlige satellitter, med navn hentet fra skikkelser i verkene til William Shakespeare og Alexander Pope. De fem største er Miranda, Ariel, Umbriel, Titania og Oberon. Uranus har det minst massive satellittsystemet blant gasskjempene. Den kombinerte massen til de fem største månene er mindre enn halvparten av massen til Triton alene.Den største månen Titania er den åttende største månen i solsystemet, med en radius på 788,9 km, som er mindre enn halvparten av vår egen måne, men noe mer enn Rhea som er Saturns nest største måne. Månenes lave albedoer strekker seg fra 0,2 for Umbriel til 0,35 for Ariel (i grønt lys). Månene er konglomerater av isstein bestående av omtrent femti prosent is og femti prosent stein. Isen kan inkludere ammoniakk og karbondioksid.Ariel ser ut til å ha den yngste overflaten med færrest nedslagskratre. Umbriel ser ut til å ha den eldste. Miranda her flere canyoner som er 20 km dype, terrasserte lag, en kaotisk variasjon i alderen av overflaten og formasjoner. Den tidligere geologiske aktiviteten på Miranda antas å ha blitt drevet av tidevannsoppvarming på en tid da banen var mer eksentrisk, sannsynligvis som et resultat av en tidligere 3:1–resonans med Umbriel. Riftprosesser forbundet med oppstrømmende diapirer er sannsynligvis opphavet til månens «racerbane»-lignende korona. På samme måte antas det at Ariel en gang var i en 4:1-resonans med Titania. == Utforskning == I 1986 ble Uranus besøkt av NASAs interplanetariske romsonde Voyager 2. Det er det hittil eneste forsøket på å utforske planeten på nært hold, og var svært viktig for vår kunnskap om Uranus. Ingen nye besøk er per dags dato planlagt. Romsonden ble skutt opp i 1977 og var på det nærmeste 24. januar 1986, da den passerte Uranus' skytopper 81 500 km unna og fortsatte på sin ferd til Neptun. Voyager 2 undersøkte struktur og kjemisk sammensetning i atmosfæren, og tok prøver av planetens unike vær, forårsaket av aksehelningen på 97,77°. Romsonden utførte de første detaljerte undersøkelsene av de fem største månene og oppdaget ti nye, utforsket alle de ni kjente ringene og oppdaget to nye. Voyager 2 studerte også magnetfeltet og dets struktur, helning og dets enestående «korketrekkeraktige» magnetohale som kommer av orienteringen sidelengs.Muligheten for å sende Cassini videre til Uranus ble evaluert i 2009, men det ville ta sonden tjue år å nå Uranus etter å ha forlatt Saturn. Etter en undersøkelse i 2011 (2013–2022 Planetary Science Decadal Survey) ble det foreslått å sende en banesonde og et landingsfartøy til Uranus, med en oppskytning i perioden 2020–2023 og en 13 år lang ferd mot Uranus. Et eventuelt landingsfartøy kunne ta utgangspunkt i Pioneer Venus Multiprobe og gå 1–5 atmosfærer ned. Den europeiske romfartsorganisasjon vurderte også «mediumklasseoppdraget» Uranus Pathfinder, men dette ble satt på vent. Oppdraget New Frontiers Uranus Orbiter har blitt evaluert og foreslått i studien The Case for a Uranus Orbiter. == I populærkulturen == I astrologien er Uranus () den regjerende planeten over Vannmannen. Uranus er turkis i fargen og knyttes til elektrisitet; derfor forbindes stjernetegnet Vannmannen med fargen elektrisk blå (som ligger nær turkis).Grunnstoffet uran, som ble oppdaget i 1789 av den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth, ble oppkalt etter den nylig oppdagede planeten Uranus. Uranus, the Magician er en bevegelse i Gustav Holsts The Planets, skrevet mellom 1914 og 1916. Operasjon Uranus var en vellykket militær operasjon under andre verdenskrig, utført av Sovjetunionen for å ta tilbake Stalingrad, og markerte vendepunktet i landkrigen mot Wehrmacht. Sonetten On First Looking Into Chapman's Homer (1816), skrevet av den engelske romantiske poeten John Keats (1795–1821), henviser til Herschels oppdagelse av Uranus i linjen Then felt I like some watcher of the skies/When a new planet swims into his ken. == Noter og referanser == Noter Litteraturhenvisninger Øvrige referanser == Litteratur == ArtiklerAtreya, Sushil K.; Wong, Ah-San (2005). «Coupled Clouds and Chemistry of the Giant Planets — A Case for Multiprobes» (PDF). Space Science Reviews (engelsk). 116. Bibcode:2005SSRv..116..121A. doi:10.1007/s11214-005-1951-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Atreya, S.; Egeler, P.; Baines, K. (2006). «Water-ammonia ionic ocean on Uranus and Neptune?» (pdf). Geophysical Research Abstracts (engelsk). 8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Bishop, J.; Atreya, S.K.; Herbert, F.; Romani, P. (desember 1990). «Reanalysis of voyager 2 UVS occultations at Uranus: Hydrocarbon mixing ratios in the equatorial stratosphere» (PDF). Icarus (engelsk). 88 (2). Bibcode:1990Icar...88..448B. doi:10.1016/0019-1035(90)90094-P. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Bridge, H.S.; Belcher, J.W.; Coppi, B. (1986). «Plasma Observations Near Uranus: Initial Results from Voyager 2». Science (engelsk). 233 (4759). Bibcode:1986Sci...233...89B. PMID 17812895. doi:10.1126/science.233.4759.89. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Brunini, Adrian; Fernandez, Julio A. (1999). «Numerical simulations of the accretion of Uranus and Neptune». Plan. Space Sci. (engelsk). 47 (5). Bibcode:1999P&SS...47..591B. doi:10.1016/S0032-0633(98)00140-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Burgdorf, Martin; Orton, Glenn; van Cleve, Jeffrey; Meadows, Victoria; Houck, James (2006). «Detection of new hydrocarbons in Uranus' atmosphere by infrared spectroscopy». Icarus (engelsk). 184 (2). Bibcode:2006Icar..184..634B. doi:10.1016/j.icarus.2006.06.006. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Conrath, B.; Gautier, D.; Hanel, R.; Lindal, G.; Marten, A. (1987). «The Helium Abundance of Uranus from Voyager Measurements». Journal of Geophysical Research (engelsk). 92 (A13). Bibcode:1987JGR....9215003C. doi:10.1029/JA092iA13p15003. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) de Pater, Imke; Romani, Paul N.; Atreya, Sushil K. (desember 1989). «Uranius Deep Atmosphere Revealed» (PDF). Icarus (engelsk). 82 (2). Bibcode:1989Icar...82..288D. doi:10.1016/0019-1035(89)90040-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) de Pater, Imke; Romani, Paul N.; Atreya, Sushil K. (1989). «Uranius Deep Atmosphere Revealed» (PDF). Icarus (engelsk). 82 (2). Bibcode:1989Icar...82..288D. doi:10.1016/0019-1035(89)90040-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) dePater, Imke; Hammel, Heidi B.; Gibbard, Seran G.; Showalter Mark R. (2006). «New Dust Belts of Uranus: Two Ring, red Ring, Blue Ring». Science (engelsk). 312 (5770). Bibcode:2006Sci...312...92D. PMID 16601188. doi:10.1126/science.1125110. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Encrenaz, Thérèse (2003). «ISO observations of the giant planets and Titan: what have we learnt?». Planetary and Space Science (engelsk). 51 (2). Bibcode:2003P&SS...51...89E. doi:10.1016/S0032-0633(02)00145-9. Encrenaz, Th.; Lellouch, E.; Drossart, P.; Feuchtgruber, H.; Orton, G.S.; Atreya, S.K. (2004). «First detection of CO in Uranus» (PDF). Astronomy and Astrophysics (engelsk). 413 (2). Bibcode:2004A&A...413L...5E. doi:10.1051/0004-6361:20034637. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Esposito, L.W.title=Planetary rings (2002). Reports on Progress in Physics (engelsk). 65 (12). Bibcode:2002RPPh...65.1741E. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201. Feuchtgruber, H.; Lellouch, E.; Bézard, B.; Encrenaz, Th.; De Graauw; Davis, G.R. (1999). «Detection of HD in the atmospheres of Uranus and Neptune: a new determination of the D/H ratio». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 341. Bibcode:1999A&A...341L..17F. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hammel, H.B.; Rages, K.; Lockwood, G.W.; Karkoschka, E.; de Pater, I. (2001). «New Measurements of the Winds of Uranus». Icarus (engelsk). 153 (2). Bibcode:2001Icar..153..229H. doi:10.1006/icar.2001.6689. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hammel, H.B.; de Pater, I.; Gibbard, S.G.; Lockwood, G.W.; Rages, K. (2005). «Uranus in 2003: Zonal winds, banded structure, and discrete features» (PDF). Icarus (engelsk). 175 (2). Bibcode:2005Icar..175..534H. doi:10.1016/j.icarus.2004.11.012. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hammel, H.B.; Lockwood, G.W. (2007). «Long-term atmospheric variability on Uranus and Neptune». Icarus (engelsk). 186. Bibcode:2007Icar..186..291H. doi:10.1016/j.icarus.2006.08.027. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hanel, R.; Conrath, B.; Flasar, F.M. (1986). «Infrared Observations of the Uranian System». Science (engelsk). 233 (4759). PMID 17812891. doi:10.1126/science.233.4759.70. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) David Hawksett (august 2005). «Ten Mysteries of the Solar System: Why is Uranus So Cold?». Astronomy Now (engelsk). Herbert, Floyd; Sandel, B.R.; Yelle, R.V.; Holberg, J.B.; Broadfoot, A.L.; Shemansky, D.E.; Atreya, S.K.; Romani, P.N. (30. desember 1987). «The Upper Atmosphere of Uranus: EUV Occultations Observed by Voyager 2» (PDF). Journal of Geophysical Research (engelsk). 92 (A13). Bibcode:1987JGR....9215093H. doi:10.1029/JA092iA13p15093. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Herbert, Floyd; Sandel, Bill R. (1999). «Ultraviolet observations of Uranus and Neptune». Planetary and Space Science (engelsk). 47 (8–9). Bibcode:1999P&SS...47.1119H. doi:10.1016/S0032-0633(98)00142-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) William Herschel (1781). «Account of a Comet, By Mr. Herschel, F. R. S.; Communicated by Dr. Watson, Jun. of Bath, F. R. S». Philosophical Transactions of the Royal Society of London (engelsk). 71. doi:10.1098/rstl.1781.0056. Herschel, Francisca (1917). «The meaning of the symbol H+o for the planet Uranus». The Observatory (engelsk). 40. Bibcode:1917Obs....40..306H. Herschel, William (1986). «Voyager at Uranus». Nasa Jpl (engelsk). 7 (85). Arkivert fra originalen 10. februar 2006. Hofstadter, Mark D.; Butler, Bryan J. (2003). «Seasonal change in the deep atmosphere of Uranus». Icarus (engelsk). 165 (1). Bibcode:2003Icar..165..168H. doi:10.1016/S0019-1035(03)00174-X. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hussmann, Hauke; Sohl, Frank; Spohn, Tilman (2006). «Subsurface oceans and deep interiors of medium-sized outer planet satellites and large trans-neptunian objects». Icarus (engelsk). 185. Bibcode:2006Icar..185..258H. doi:10.1016/j.icarus.2006.06.005. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Jacobson, R.A.; Campbell, J.K.; Taylor, A.H.; Synnott, S.P. (juni 1992). «The masses of Uranus and its major satellites from Voyager tracking data and earth-based Uranian satellite data». The Astronomical Journal (engelsk). 103 (6). Bibcode:1992AJ....103.2068J. doi:10.1086/116211. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Karkoschka, Erich (2001). «Uranus' Apparent Seasonal Variability in 25 HST Filters». Icarus (engelsk). 151 (1). Bibcode:2001Icar..151...84K. doi:10.1006/icar.2001.6599. Klein, M.J.; Hofstadter, M.D. (september 2006). «Long-term variations in the microwave brightness temperature of the Uranus atmosphere». Icarus (engelsk). 184 (1). Bibcode:2006Icar..184..170K. doi:10.1016/j.icarus.2006.04.012. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Krimigis, S.M.; Armstrong, T.P.; Axford, W.I.; Cheng, A.F.; Gloeckler, G.; Hamilton, D.C.; Keath, E.P.; Lanzerotti, L.J.; Mauk, B.H. (4. juli 1986). «The Magnetosphere of Uranus: Hot Plasma and Radiation Environment». Science (engelsk). 233 (4759). Bibcode:1986Sci...233...97K. PMID 17812897. doi:10.1126/science.233.4759.97. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Lam, Hoanh An; Miller, Steven; Joseph, Robert D.; Geballe, Thomas R.; Trafton, Laurence M.; Tennyson, Jonathan; Ballester, Gilda E. (1. januar 1997). «Variation in the H3+ Emission of Uranus» (PDF). The Astrophysical Journal (engelsk). 474 (1). Bibcode:1997ApJ...474L..73L. doi:10.1086/310424. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Lexell, A.J. (1783). «Recherches sur la nouvelle planete, decouverte par M. Herschel & nominee Georgium Sidus». Acta Academia Scientarum Imperialis Petropolitanae (engelsk) (1). Lindal, G.F.; Lyons, J.R.; Sweetnam, D.N.; Eshleman, V.R.; Hinson, D.P.; Tyler, G.L. (30. desember 1987). «The Atmosphere of Uranus: Results of Radio Occultation Measurements with Voyager 2». Journal of Geophysical Research (engelsk). 92 (A13). Bibcode:1987JGR....9214987L. doi:10.1029/JA092iA13p14987. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Lodders, Katharina (10. juli 2003). «Solar System Abundances and Condensation Temperatures of the Elements» (PDF). The Astrophysical Journal (engelsk). 591 (2). Bibcode:2003ApJ...591.1220L. doi:10.1086/375492. Arkivert fra originalen (PDF) 7. november 2015. Besøkt 19. oktober 2012. Lockwood, G.W.; Jerzykiewicz, Mikołaj A. (2006). «Photometric variability of Uranus and Neptune, 1950–2004». Icarus (engelsk). 180 (2). Bibcode:2006Icar..180..442L. doi:10.1016/j.icarus.2005.09.009. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Lunine, Jonathan I. (1993). «The Atmospheres of Uranus and Neptune». Annual Review of Astronomy and Astrophysics (engelsk). 31. Bibcode:1993ARA&A..31..217L. doi:10.1146/annurev.aa.31.090193.001245. Ness, Norman F.Acuña, Mario H.; Behannon, Kenneth W.; Burlaga, Leonard F.; Connerney, John E.P.; Lepping, Ronald P.; Neubauer, Fritz M. (1986). «Magnetic Fields at Uranus». Science (engelsk). 233 (4759). Bibcode:1986Sci...233...85N. PMID 17812894. doi:10.1126/science.233.4759.85. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Pappalardo, R.T.; Reynolds, S.J.; Greeley, R. (1997). «Extensional tilt blocks on Miranda: Evidence for an upwelling origin of Arden Corona». Journal of Geophysical Research (engelsk). 102 (E6). Bibcode:1997JGR...10213369P. doi:10.1029/97JE00802. Arkivert fra originalen 27. september 2012. Besøkt 19. oktober 2012. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Pearl, J.C.; Conrath, B.J.; Hanel, R.A.; Pirraglia, J.A. (1990). «The Albedo, Effective Temperature, and Energy Balance of Uranus as Determined from Voyager IRIS Data». Icarus (engelsk). 84. doi:10.1016/0019-1035(90)90155-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Podolak, M.; Weizman, A.; Marley, M. (desember 1995). «Comparative models of Uranus and Neptune». Planetary and Space Science (engelsk). 43 (12). Bibcode:1995P&SS...43.1517P. doi:10.1016/0032-0633(95)00061-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Podolak, M.; Podolak, J.I.; Marley, M.S. (2000). «Further investigations of random models of Uranus and Neptune». Planet. Space Sci. (engelsk). 48. doi:10.1016/S0032-0633(99)00088-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Rages, K.A.; Hammel, H.B.; Friedson, A.J. (11. september 2004). «Evidence for temporal change at Uranus' south pole». Icarus (engelsk). 172 (2). Bibcode:2004Icar..172..548R. doi:10.1016/j.icarus.2004.07.009. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Russell, C.T. (1993). «Planetary Magnetospheres». Rep. Prog. Phys. (engelsk). 56 (6). Bibcode:1993RPPh...56..687R. doi:10.1088/0034-4885/56/6/001. Seidelmann, P. Kenneth; Archinal, B.A.; A'hearn, M.F.;Conrad, A.; Consolmagno, G.J.; Hestroffer, D.; Hilton, J.L.; Krasinsky, G.A.; Neumann, G. (2007). «Report of the IAU/IAG Working Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006». Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy (engelsk). 98 (3). Bibcode:2007CeMDA..98..155S. doi:10.1007/s10569-007-9072-y. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Sheppard, S.S.; Jewitt, D.C.; Kleyna, J. (2005). «An Ultradeep Survey for Irregular Satellites of Uranus: Limits to Completeness». The Astronomical Journal (engelsk). 129 (1). Bibcode:2005AJ....129..518S. arXiv:astro-ph/0410059 . doi:10.1086/426329. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Shiga, David (1. september 2010). «Weird water lurking inside giant planets». New Scientist (engelsk). Smith, B.A.;Soderblom, L.A.; Beebe, A. (1986). «Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results». Science (engelsk). 233 (4759). PMID 17812889. doi:10.1126/science.233.4759.43. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Sromovsky, L.A.; Fry, P.M. (2005). «Dynamics of cloud features on Uranus». Icarus (engelsk). 179. doi:10.1016/j.icarus.2005.07.022. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Sromovsky, L.A.; Fry, P.M.; Hammel, H.B.; Ahue, W.M.; de Pater, I.; Rages, K.A.; Showalter, M.R.; van Dam, M.A. (2009). «Uranus at equinox: Cloud morphology and dynamics». Icarus (engelsk). 203 (1). Bibcode:2009Icar..203..265S. doi:10.1016/j.icarus.2009.04.015. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Stanley, Sabine; Bloxham, Jeremy (2004). «Convective-region geometry as the cause of Uranus' and Neptune's unusual magnetic fields» (PDF). Letters to Nature (engelsk). 428 (6979). Bibcode:2004Natur.428..151S. PMID 15014493. doi:10.1038/nature02376. Arkivert fra originalen (PDF) 7. august 2007. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Summers, Michael E.; Strobel, Darrell F.; , , (1. november 1989). «Photochemistry of the atmosphere of Uranus». The Astrophysical Journal (engelsk). 346. Bibcode:1989ApJ...346..495S. doi:10.1086/168031. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Tittemore, William C.; Wisdom, Jack (1990). «Tidal evolution of the Uranian satellites: III. Evolution through the Miranda-Umbriel 3:1, Miranda-Ariel 5:3, and Ariel-Umbriel 2:1 mean-motion commensurabilities». Icarus (engelsk). 85 (2). Bibcode:1990Icar...85..394T. doi:10.1016/0019-1035(90)90125-S. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Thommes, Edward W.; Duncan, Martin J.; Levison, Harold F. (1999). «The formation of Uranus and Neptune in the Jupiter-Saturn region of the Solar System» (PDF). Nature (engelsk). 402 (6762). Bibcode:1999Natur.402..635T. PMID 10604469. doi:10.1038/45185. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Trafton, L.M.; Miller, S.; Geballe, T.R.; Tennyson, J.; Ballester, G.E. (1999). «H2 Quadrupole and H3+ Emission from Uranus: The Uranian Thermosphere, Ionosphere, and Aurora». The Astrophysical Journal (engelsk). 524 (2). Bibcode:1999ApJ...524.1059T. doi:10.1086/307838. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Tyler, J.L.; Sweetnam, D.N.; Anderson, J.D.; Campbell, J.K.; Eshleman, V.R.; Hinson, D.P.; Levy, G.S.; Lindal, G.F.; Marouf, E.A. (1986). «Voyger 2 Radio Science Observations of the Uranian System: Atmosphere, Rings, and Satellites». Science (engelsk). 233 (4759). Bibcode:1986Sci...233...79T. PMID 17812893. doi:10.1126/science.233.4759.79. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Young, Leslie A.; Bosh, Amanda S.; Buie, Marc; Elliot, J.L.; Wasserman, Lawrence H. (2001). «Uranus after Solstice: Results from the 1998 November 6 Occultation» (PDF). Icarus (engelsk). 153 (2). Bibcode:2001Icar..153..236Y. doi:10.1006/icar.2001.6698. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)BøkerBergstralh, Jay T.; Miner, Ellis; Matthews, Mildred (1991). Uranus (engelsk) (1 utg.). University of Arizona Press. ISBN 0816512086. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Dreyer, J.L.E. (1912). The Scientific Papers of Sir William Herschel (engelsk). Royal Society and Royal Astronomical Society. Faure, Gunter; Mensing, Teresa (2007). «Uranus: What Happened Here?». I Faure, Gunter; Mensing, Teresa M. Introduction to Planetary Science (engelsk). Springer Netherlands. ISBN 978-1-4020-5233-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Littmann, Mark (2004). Planets Beyond: Discovering the Outer Solar System (engelsk). Courier Dover Publications. ISBN 0-486-43602-0. Miner, Ellis D. (1998). Uranus: The Planet, Rings and Satellites (engelsk) (2 utg.). New York: John Wiley and Sons. ISBN 047197398X. Simpson, J.A.; Weiner, E.S.C. (1989). Murray, J.A.H., red. Oxford English Dictionary (engelsk) (2. – rev utg.). Oxford University Press. ISBN 9780198611868. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Olausson, Lena; Sangster, Catherine (2006). The Oxford BBC Guide to Pronunciation (engelsk). Oxford, England: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-280710-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Parker, Derek; Parker, Julia (1972). Aquarius (engelsk). New York: Mitchell Beazley/Ballantine Book. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Mifflin, Eds. Houghton (2001). The American Heritage Dictionary of the English Language (engelsk) (4 utg.). Turtleback. ISBN 0613361741. == Eksterne lenker == (en) Uranus (planet) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Uranus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Uranus i Unified Astronomy Thesaurus (no) Informasjon om Uranus fra «De ni planetene» Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. (en) Uranus hos Den europeiske romfartsorganisasjon (en) NASA's Uranus fact sheet (en) Uranus Profile hos NASA's Solar System Exploration site (en) Planets—Uranus Et barns guide til Uranus (en) Uranus hos Jet Propulsion Laboratorys planetary photojournal. (bilder) (en) Voyager at Uranus (bilder) (en) Uranus (Astronomy Cast homepage) (blogg) (en) Uranian system montage (bilder)
Uranus () er den syvende planeten fra solen. Den er en gasskjempe, den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse i solsystemet.
2,545
https://no.wikipedia.org/wiki/Svalbardtraktaten
2023-02-04
Svalbardtraktaten
['Kategori:1920 i Frankrike', 'Kategori:1920 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Norske traktater', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svalbard', 'Kategori:Svalbards historie', 'Kategori:Traktater av 1920']
Svalbardtraktaten, også kjent som Paris-traktaten, er en traktat inngått 9. februar 1920 i Paris mellom flere land om øygruppa Svalbard. Den ble inngått i forbindelse med fredskonferansene etter første verdenskrig. Først i 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard. Svalbardtrakten er den siste av traktatene fra fredskonferansene som fortsatt gjelder.
Svalbardtraktaten, også kjent som Paris-traktaten, er en traktat inngått 9. februar 1920 i Paris mellom flere land om øygruppa Svalbard. Den ble inngått i forbindelse med fredskonferansene etter første verdenskrig. Først i 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard. Svalbardtrakten er den siste av traktatene fra fredskonferansene som fortsatt gjelder. == Bestemmelser == Traktaten slår fast: Norges fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsbergenøgruppen. Avtalen gir Norge suverenitet over Svalbard; Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen. Traktatpartene har likevel «like rett til fiske og fangst» i disse områdene og i deres territoriale farvann. Bestemmelsen om likerett gjelder etter traktatens ordlyd bare innenfor territorialgrensen, som da utgjorde 4 nautiske mil. Spørsmålet om hvor langt ut likebehandlingsprinsippet skal gjelde er imidlertid noe uklar. Fremdeles: Artikkel 7: «Med hensyn til erhvervelse, utnyttelse og utøvelse av eiendomsrett ... forplikter Norge sig ... å innrømme alle de høie kontraherende parters undersåtter en behandling basert på fullstendig likestilling...» Begrensningene traktaten pålegger Norge er blitt sammenlignet med det EF-traktaten pålegger medlemslandene.Traktaten tar sikte på å sikre Svalbards utvikling og den fredelige utnyttelse av naturressursene der. Norges suverenitet er begrenset på en slik måte at borgerne av enhver av statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har lik rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann. Svalbard er erklært som avmilitarisert sone. Da Norge ble medlem av NATO i 1949, protesterte Sovjetunionen mot at Svalbard ble innlemmet i forsvarsalliansens domene med den begrunnelse at det stred mot traktatens kapittel 9; imidlertid erklærte Norges regjering at området forble nøytralt, men forbeholdt seg retten til å gripe inn dersom nøytraliteten skulle bli krenket på noen måte. == Område == Svalbardtraktaten omfatter "Svalbardkvadranten" som omtales i avtaleteksten som: Spitsbergenøgruppen, som foruten Bjørnøya eller Beeren-Eiland omfatter alle øer mellem 10° og 35° lengde øst for Greenwich og mellem 74° og 81° nordlig bredde, særlig: Vest-Spitsbergen, Nordostlandet, Barents' Øy, Edge-Øy, Kong Karls Land. Hopen eller Hopen-Eiland og Prins Karls Forland tillikemed alle de øer, holmer og skjær, som hører dertil. == Parter == I tillegg til Norge var de opprinnelige signaturstatene USA, Storbritannia (Irland var en del av det forente kongeriket), Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland og Sverige. Flere enn 30 ytterligere stater har signert traktaten ved et senere tidspunkt, inkludert Sovjetunionen i 1924: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Hellas, India, Island, Kina, Litauen, Monaco, New Zealand, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi- Arabia, Spania, Sveits, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Venezuela og Østerrike. == Bakgrunn == Før traktaten var Svalbard ingenmannsland og folkerettslig uavklart. Den norsk-russiske forretningsmannen Jonas Lied fikk under første verdenskrig i oppdrag av Johan Anker og det amerikanske selskapet Ayer & Longyear å forhandle med den russiske regjering om dannelsen av et russisk selskap som skulle kjøpe deres kullbrudd og andre eiendommer på øygruppen. Dette ville lette Russlands overtakelse av suvereniteten over hele territoriet. Dessuten ble kullet på Svalbard interessant for russerne med fullføringen av jernbanen til Murmansk, ifølge Lied. En gruppe norske banker presset norske myndigheter til å stanse Lieds forhandlinger med de russiske interessentene. Utenriksminister Ihlen skiftet holdning, og Lied ble presset til å bryte forhandlingene med russerne. Lied hevdet i selvbiografien at han med personlig tap «reddet Spitsbergen for Norge». Disse forhandlingene ble ikke omtalt i pressen på den tiden. == Nye utfordringer == Under utviklingen av EUs satellittnavigasjonsprogam Galileo, som forventes å være delvis operativt fra 2014, ble Svalbard satellittstasjon utpekt som en mulig sambandspost, og Norges Fredslag mente det kunne innebære et brudd på prinsippet om demilitarisering, hva norske myndigheter avviste. Den ble feiret med Svalbard minutt for minutt i 2020. == Russisk misnøye == I et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide i februar 2020, uttrykte den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov sin misnøye over måten Norge forvalter deler av Svalbardtraktaten, spesielt knyttet til norske restriksjoner på russisk helikopterbruk, samt fiskevernsonen og verneområdene.I forbindelse med 23. konsesjonsrunden på norsk sokkel i 2016 kom Russland med innsigelser, da de mente at utlysningen av norske oljeblokker ville stride mot Svalbard-traktaten. Russland mener de geografiske grensene for «Spitsbergen-firkanten» – eller Svalbard-boksen – er bestemt i traktatens første artikkel. Siden russiske myndigheter mener enkelte av oljeblokkene hører til Svalbards sokkel, protesterte de. Norge mener Svalbard ikke har noen kontinentalsokkel.Det russiske utenriksdepartementet uttalte senere i februar at de mener Norge bryter Svalbardtraktaten. Siden det er langt mindre gruvedrift enn tidligere, ønsker Russland også å utvikle andre næringer på øygruppen. Ine Eriksen Søreide og Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avviste kritikken fra Russland, da Norge ikke forhandler med en enkeltstat om hvordan Norge skal forvalte norsk territorium. == Referanser == == Litteratur == Ulfstein, Geir: The Svalbard Treaty: From Terra Nullius to Norwegian Sovereignty (doktoravhandling, 1995) ISBN 82-00-22713-8 Ulleland, Petter: Den undersjøiske fjellhylle. Konsolideringen av den norske kontinentalsokkel 1982-2007, kapittel 5 (masteroppgave, 2008), munin.uit.no Utenriksdepartementets traktatregister: Traktat mellom Norge, Amerikas forente stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen Totland, Per Arne: KALDFRONT. Konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år (2016). ISBN 978-82-02-49871-9 == Eksterne lenker == Om Svalbardtraktaten - Sysselmannen på Svalbard. Besøkt 26. august 2011. Svalbardtraktaten – lovteksten hos Lovdata. Besøkt 26. august 2011.
Svalbardtraktaten, også kjent som Paris-traktaten, er en traktat inngått 9. februar 1920 i Paris mellom flere land om øygruppa Svalbard.
2,546
https://no.wikipedia.org/wiki/Jern
2023-02-04
Jern
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Jern', 'Kategori:Metaller']
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26. == Historie == De eldste tegn på bruk av jern har en fra Sumererne og egypterne rundt 4000 f.Kr. Disse sivilisasjonene benyttet jern fra meteoritter til å lage pilspisser og dolker. Slikt meteorjern inneholder alltid en del nikkel og er lett å kjenne igjen. De sverdene som sagaene beskriver som rustfrie og hardere enn andre, kan ha vært lagd av naturlig nikkel-legert meteorittjern, heriblant Håkon Håkonssons sverd Kvernbitt som kunne kløve en kvernstein, Fotbitt i Laksdølasagaen som kunne kløve en mann helt ned i foten, og Excalibur («sverdet i stenen») som tilhørte kong Arthur. Etter 3000 f.Kr. og fram mot 2000 f.Kr. finnes stadig mer jern uten nikkel, det betyr at jernet er smeltet og ikke laget av meteorjern. Slikt jern fantes i denne perioden i Mesopotamia, Anatolia og Egypt. Jern var fortsatt svært dyrt og ubearbeidet, og ble brukt i smykker. Bronse ble fremdeles brukt i våpen. Ca. 2000 f.Kr var verdiforholdet gull/sølv som 1:6, mens forholdet jern/sølv var 1:8. Med andre ord var jern mer verdifullt for de gamle egyptere enn gull!De første redskaper av jern ble lagd omkring 1500 f.Kr. (Trevor Nevitt Dupuy: «The Evolution of Weapons and Warfare», side 3). På 1400-tallet f.Kr. har Chalybe-stammen i fjellområdene i Armenia lært å bearbeide jern ved prosesser med oppvarming i trekull, bearbeiding, gjenoppvarming og hamring. Stål kan ha oppstått tilfeldig ved at jernet absorberte trekull (karbon) på overflaten av metallet i denne prosessen. Denne teknologien ble kjent i det østre middelhavsområdet innen 1200 f.kr. Rundt 1500 f.Kr ble de første gode smelteovnene utviklet, og etter 1000 f.Kr ble det vanlig å benytte jern i våpen. En viktig årsak til at jern erstattet bronse, var mangelen på tinn, ikke at teknologien på smelteovnene gikk framover. Det norske navnet jern er trolig avledet av det angelsaksiske iron, som kan stamme fra det keltiske ordet for jern isarnom og fra det norrøne isarn eller isen. Jernvarehandel heter på dansk fremdeles isenkræmmer. Det kjemiske symbolet kommer fra latinske ferrum som betyr «fasthet». ===== Jernets historie i Norge ===== De første funnene av jern i Norge stammer fra yngre bron­se­al­d­er (1100–500 f.Kr.). Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring mid­ten av førromersk jernalder (300–400 f.Kr.). Jernet kalles gjerne «det demokratiske metallet», fordi det, i motsetning til bronse, var tilgjengelig som lokal ressurs for alle. Siden jern er avsatt i myrer over hele landet, kunne «hvem som helst» lage jern. Etter hvert ble jern det første allmenne bruksmetallet, og det ble anvendt til alle mulige slags redskaper og våpen. == Egenskaper == Jern er et grått glinsende transisjonsmetall som er mykt, formbart og smibart. Det er korrosjonsbestandig i tørr luft, tørr klorgass, konsentrert svovelsyre, konsentrert salpetersyre og i baser (unntatt varm natronlut) med pH over 9. I fuktig luft korroderer det og danner rust. Jern binder seg lett til andre stoffer, men er det eneste metallet som ikke danner amalgam med kvikksølv. De magnetiske egenskapene til jern er spesielle, jern er ferromagnetisk, en egenskap svært få andre stoff har. Rent jern har et smeltepunkt på 1 538 °C og kokepunktet ligger på 2861 °C. === Allotropiske former === Jern har 4 allotropiske former, alfa, beta, gamma og delta. Alfa-formen (som kalles ferritt) har kubisk romsentrert krystallstruktur og opptrer ved temperaturer under 769 °C. Over 769 °C (som også er jerns curiepunkt) mister jern sine ferromagnetiske egenskaper og danner beta-formen. Bortsett fra ferromagnetismen er alfa- og beta-formen identiske når det gjelder krystallstruktur og kjemiske og fysiske egenskaper. Ved 912 °C endres krystallstrukturen til kubisk flatesentrert, og jern får sin gamma-form. Mellom 1401 °C og smeltepunktet på 1538 °C har det delta-formen med kubisk romsentrert krystallstruktur. === Isotoper === Naturlig forekommende jern består av 4 stabile isotoper: 54Fe (5,8 %), 56Fe (91,8 %), 57Fe (2,1 %) og 58Fe (0,3 %). I tillegg finnes 24 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 60Fe med halveringstid 1,5 millioner år, 55Fe med halveringstid 2,73 år, 59Fe med halveringstid 44,503 døgn og 52Fe med halveringstid 8,275 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.Isotopen 56Fe er det endelige stoffet som dannes i fusjonen som skjer i stjernene. Nikkelisotopen 62Ni har enda høyere bindingsenergi, men på grunn av tilstanden i stjernene vil ikke 56Fe omdannes videre til 62Ni. CAS-nummer: 7439-89-6 == Forekomst == Jern er det metallet det finnes mest av på Jorden. Regnet etter vekt er jern det vanligste stoffet og utgjør 34,6 % av Jorden, men det meste av dette jernet finnes under jordskorpen. I jordskorpen er jern det fjerde vanligste stoffet, de vanligste er oksygen, silisium og aluminium. Årsaken til at det finnes så mye jern, er at jern har en svært høy bindingsenergi pr. kjernepartikkel. Det betyr at jern har en svært høy bestandighet mot kjernereaksjoner. I naturen finnes jern svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra jernmalm, og da vesentlig sulfidmalm som pyritt (FeS2) og magnetkis (FeS). Det finnes egne jern-meteoritter som trolig stammer fra kjernen av tidligere planeter, og som siden er skilt ut gjennom desintegrasjon eller kollisjoner i solsystemet. == Utvinning og foredling == Jernvinne, myr, malm, smelteovn. Legering, smelteovn, galvanisering Jern brukes i produksjon av stål som hovedsakelig er en legering av jern og karbon. == Anvendelse == Jern er regnet som industrialderens viktigste metall. Regnet etter vekt er rundt 95 % av alt metallet som produseres i verden jern. Jern er rimelig og har samtidig høy styrke. Jern finnes i flere former, noen av disse er: Støpejern har et karboninnhold på over 2,1 %. Denne typen jern brukes blant annet i ovner. Støpejern tåler høy varme, men er sprøere enn stål. Stål er den klart mest brukte legeringen av jern. Egenskapene til stålet avhenger av hvilke stoffer som inngår i legeringen. Smijern har et karboninnhold på under 0,3 % og er seigere og mykere enn stål. == Jern og biologi == Fysiologisk spiller jern en avgjørende rolle som mineralstoff for både dyr og planter. Jern inngår i hemoglobin, som er proteinet inne i de røde blodlegemene som tar seg av oksygentransporten i blodet (jern "binder" til seg oksygen). Hemoglobinet er også det som gir blodet den røde fargen. Jern inngår i bl.a. myoglobin (som er et protein som kan lagre oksygen inne i musklene våre, dette lageret er riktignok svært begrenset) og i cytokromer (viktig del i elektrontransportkjeden). I menneskekroppen er det transferrin og laktoferrin som transporterer jern, mens ferritin og hemosiderin lagrer jern. Jern blir normalt nesten fullstendig absorbert (tatt opp) av enterocytter i tolvfingertarmen. For å bli tatt opp, må jernet være i Fe2+-form (ikke Fe3+). Selve opptaket skjer ved et protein kalt «divalent metall-transportør 1» (DMT1 – gjenstand for regulering), som kan ta opp «alle» typer toverdige metallioner i kroppen. Det er en rekke stoffer i kosten som påvirker jern-opptaket vårt, f.eks. øker vitamin C jernopptaket, mens futinsyre hemmer det. Jern inngår også normalt i peroksidnedbrytning (beskyttelse mot frie radikaler). For mye jern (dvs. mer enn det transferrin klarer å binde) er giftig og vil øke produksjonen av frie radikaler kraftig. Jern blir giftig ved (omtrent; individuelle variasjoner) 20 mg jern per kg kroppsvekt og dødelig ved 60 mg/kg. For lite jern er mye vanligere enn for mye jern. Jernmangel er en av de vanligste årsakene til anemi, særlig for kvinner. == Se også == Rust Rustoljeblå Smijern Støpejern Stål Bryllupsdager == Referanser == == Eksterne lenker == Det første jernet, jernets tidligste historie i Norge. Artikkel hos Norgeshistorie.no
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
2,547
https://no.wikipedia.org/wiki/Kull
2023-02-04
Kull
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kull']
For kunstig fremstilt kull av tre, se: TrekullKull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester. Planterestene vil med tiden bli tildekket av andre sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning. På sikt vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut. Kull er et energirikt brennstoff som har høy varmeutvikling og brenner lenge. Brenning av kull brukes i mange land for å produsere elektrisk kraft i kullkraftverk, men anvendes også som varmekilde i visse typer industri, for eksempel smelteverk. Tradisjonelt har det også vært vanlig å varme privatboliger ved å brenne kull i ovner i boligen, men dette har i senere år gått av moten mange steder ettersom oppvarming med strøm har blitt billigere og er mer lettvint. Kull er en fossil energikilde og regnes i dag som et klimaproblem. Brenning av kull fører til store utslipp av karbondioksid i atmosfæren og frigjøring av andre giftige stoffer, blant annet svovel. Dessuten medfører forbrenningen store mengder sot som skaper luftforurensning i form av smog. Hvis ikke pipene er utstyrt med effektive partikkelfiltre, har det også lett for å legge seg lag med svart sot i omgivelsene.
For kunstig fremstilt kull av tre, se: TrekullKull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester. Planterestene vil med tiden bli tildekket av andre sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning. På sikt vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut. Kull er et energirikt brennstoff som har høy varmeutvikling og brenner lenge. Brenning av kull brukes i mange land for å produsere elektrisk kraft i kullkraftverk, men anvendes også som varmekilde i visse typer industri, for eksempel smelteverk. Tradisjonelt har det også vært vanlig å varme privatboliger ved å brenne kull i ovner i boligen, men dette har i senere år gått av moten mange steder ettersom oppvarming med strøm har blitt billigere og er mer lettvint. Kull er en fossil energikilde og regnes i dag som et klimaproblem. Brenning av kull fører til store utslipp av karbondioksid i atmosfæren og frigjøring av andre giftige stoffer, blant annet svovel. Dessuten medfører forbrenningen store mengder sot som skaper luftforurensning i form av smog. Hvis ikke pipene er utstyrt med effektive partikkelfiltre, har det også lett for å legge seg lag med svart sot i omgivelsene. == Kull i verden == Verdens årlige kullforbruk er om lag 6,8 milliarder tonn (2010). Kull er verdens viktigste energibærer for kraftproduksjon, 41 prosent av all elektrisk kraft i verden produseres i kullkraftverk. Kull er også den fossile energibærer som øker mest, hovedsakelig grunnet den økonomiske veksten i Asia. For øvrig er kull en viktig innsatsfaktor i produksjon av jern og stål, der kullet benyttes som reduksjonsmiddel i masovner, enten direkte eller foredlet til koks. Om lag ti prosent av verdens kullproduksjon benyttes i jern- og stålindustrien. Kull benyttes også til en rekke formål i kjemisk og farmasøytisk industri. Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne, og bruk av kull er også en av de største kildene til menneskeskapte klimagassutslipp. Utslippene avhenger mye av kullkvaliteten, men grovt regnet vil forbrenning av ett tonn kull gi 2,5 – 3,5 tonn CO2. Av de fossile energiressursene er det av kull det er påvist størst reserver. Med dagens prisnivå er de kommersielt utvinnbare reservene anslått til 900 milliarder tonn, som med dagens forbruk vil vare i omtrent 150 år. Kullprisene har hatt en betydelig vekst de siste årene. Ved tusenårsskiftet lå prisene i området 30-50 US dollar pr tonn, men økte til over 200 dollar i 2008. Under finanskrisen i 2008-2009 falt kullprisene til 50-60 dollar, for deretter å stige igjen. Vinteren 2011 ligger kullprisen i området 115 – 125 dollar. Det er betydelig usikkerhet om kullprisenes utvikling på sikt. For Europa spås et forsyningsunderskudd de nærmeste årene, da importen (ca. 150 mill. tonn pr år) vil måtte konkurrere med etterspørsel fra stillehavsmarkedet. Med stigende priser vil tilgjengelige reserver måtte beregnes på nytt. Anslagene er omstridte og varierer betydelig, men fra flere hold hevdes det at kullproduksjonen vil nå sitt klimaks i løpet av få tiår . De største drivverdige forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. I Nordsjøen er det påvist kullforekomster på anslagsvis 3000 milliarder tonn. Disse er foreløpig ikke økonomisk utvinnbare. Kull skiller seg fra olje og gass ved at en relativt liten del av verdensproduksjonen handles over landegrensene. Om lag 85% av kullet som utvinnes blir brukt i produksjonslandet. Australia er i dag største kulleksportør, mens Japan er en betydelig importør av kull. == Typer kull == Kull forekommer naturlig i ulike former og kvaliteter, med ulike bruksområder. Kvaliteten er avhengig av kullets alder, det opprinnelige plantematerialets sammensetning og geologiske forhold under dannelsen. Det er vanlig å dele kull inn i tre hovedtyper, basert på innkullingsgrad. Brunkull eller lignitt: Lav innkullingsgrad (65-80 % karbon). Energitetthet 10-20 MJ/kg. Bituminøst og sub-bituminøst steinkull: Middels innkullingsgrad (80-90 % Karbon). Energitetthet 20 – 32 MJ/kg Antrasitt: Høyest innkullingsgrad (90-98 % Karbon) Energitetthet 26-33 MJ/kg.Kull prises etter fysisk-kjemisk sammensetning, og anvendelsesområdet fastsettes ved særskilte analyser. Et standard energikull har askeinnhold (andel ubrennbart materiale) på 7-15 prosent, svovelinnhold på 0,6–1,3 prosent og en energitetthet på 25 MJ/kg. Andre kvalitetsfaktorer er innhold av fosfor, kalsiumoksid, flyktige bestanddeler og vann, samt askens smeltepunkt. Kull egnet for jern/stålproduksjon og andre kjemiske formål prises vesentlig høyere enn energikull. == Kull i Norge == I Norge er det svært begrensede mengder kull. Kommersielt utvinnbare reserver finnes kun på Svalbard og blir utvunnet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. På andre halvdel av 1800-tallet ble det gjort kullfunn på Ramsa (senere benevnt Ramsafeltet) på Andøya i Nordland. Dette utløste stor leteaktivitet med prøveboringer og prøveutvinning. Aktivitetene i dette området kan listes opp kronologisk: 1867 – funn av kull i fast fjell på Ramså. 1868 – bergmester Tellef Dahll befarer området. 1869 – første prøveboring. 1871 og 1872 – prøveboringer. 1874 – regjeringsvedtak om privatisering. 1891 – interessentskap stiftet. 1895 og 1896 – selskapet Andøen Intressentskap med konsul Rolf Andvord fra Christiania i spissen, startet sine prøveboringer. 1897 og 1898 – geologiske undersøkelser ved W.C. Brøgger og J.H.L. Vogt. 1901 – utvinning av rundt 100 tonn kull, trolig fra ”Kullgrøfta”. 1917 – Sulitjelma AB får opsjon på utvinning av kull. 1918 – Sulitjelma AB tar ut rundt 200 tonn kull, trolig også fra gruvesjakta. 1942 – den tyske okkupasjonsmakten fatter interesse for utvinning av kull og olje, og engasjerer folk fra Ballangen til undersøkelser og prøvedrift. 1944 – tyskerne anskaffer utstyr for utvinning av olje fra oljeskiferen, utstyret kommer aldri lenger enn til Risøyhamn. 1952 – første funn av fossil fiskeøgle. 1954 – først på 1950-tallet, trolig i 1954, starter utskiping av oljeskifer til Durox-fabrikken på Ankenes for bruk i produksjonen av bygningsstein. 1971 – andre funn av fossil fiskeøgle. 1972 – selskapet Norminol vurderte prøveboringer. Boring ble gjennomført i grenseområdet mellom Breivik og Skarstein.Senere har interessen for forekomstene av kull og oljeskifer i dette området mer eller mindre opphørt. == Se også == Aktivt kull Brunkull Trekull == Referanser == == Eksterne lenker == World Coal Institute – Coal Recource – presentasjon av kull og bruken av kull. Om bergverksaktiviteten på Andøya (PDF-fil) World Coal Institute, en lobbyorganisasjon for kullindustrien US Department of Energy – Coal
Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
2,548
https://no.wikipedia.org/wiki/Zarah_Leander
2023-02-04
Zarah Leander
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Karlstad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske sangere', 'Kategori:Svenske skuespillere']
Zarah Leander (født Sara Stina Hedberg 15. mars 1907 i Karlstad, død 23. juni 1981 i Stockholm, sist folkbokført som Zarah Stina Hülphers) var en svensk skuespillerinne og sangerinne. Hun var særlig populær i Tyskland, både før, under og etter andre verdenskrig. Hun ble særlig populær i Sverige som revyartist, ofte i rollen som primadonna. Hun er særlig kjent for sin dype stemme (kontraalt).
Zarah Leander (født Sara Stina Hedberg 15. mars 1907 i Karlstad, død 23. juni 1981 i Stockholm, sist folkbokført som Zarah Stina Hülphers) var en svensk skuespillerinne og sangerinne. Hun var særlig populær i Tyskland, både før, under og etter andre verdenskrig. Hun ble særlig populær i Sverige som revyartist, ofte i rollen som primadonna. Hun er særlig kjent for sin dype stemme (kontraalt). == Bakgrunn, ekteskap == Hun var eneste datter av Andreas Hedberg og hans kone Mathilda (født Wikström). Hun giftet seg 1927 med skuespilleren Nils Leander. De fikk to barn: Boel i 1927 og Göran i 1929. I 1931 skilte paret seg. Året etter giftet hun seg med Vidar Forsell, en sønn av daværende operasjef og sanger John Forsell. Vidar Forsell adopterte barna. Ekteskapet ble oppløst omkring 1945. 1956 giftet hun seg i Göteborg med kapellmester Arne Hülphers, som hadde virket som hennes akkompagnatør fra omkring 1952. == Karriere == I 1929 debuterte hun som revyartist hos Ernst Rolf og ble raskt en stjerne. Fra 1929 til 1935 opptrådte hun med Karl Gerhard i en rekke revyer og var med i tre svenske spillefilmer. Suksessen på Theater an der Wien i Axel an der Himmelstür (musikk: Ralph Benatzky) høsten 1936 ble begynnelsen på en lang rekke tyskspråklige plateinnspillinger. En lukrativ kontrakt med det store tyske filmselskapet UFA gav henne i årene 1937-1943 hovedrollen i ti filmer. Sin første tyskspråklige film Premiere hadde hun spilt inn for et østerriksk selskap i Wien i desember 1936. I denne perioden var Zarah Leander utvilsomt det største navn i tysk underholdningsverden. Tysklands fremste slagerkomponister forsynte henne med spesialskrevet materiale. Platene hennes solgte i milliontall og filmpremierene var førstesidestoff. Filmselskapets bevisste promotering av henne som superstjerne medvirket til at det tidlig ble skapt en mytestatus rundt hennes person. Hun ble kalt tysk films Greta Garbo. Til tross for at hun virket i et diktatur fantes det i filmene og sangene hennes ingen direkte tilknytning til den nasjonalsosialistiske propaganda. I innhold og form var de upolitiske, rettet mot den lettere smak. Stilen hennes appellerte til både kvinner og menn, tilhengere fantes i alle befolkningslag. Adolf Hitler beundret henne. Med sin egenrådige personlighet utviklet Zarah Leander tidlig et anstrengt forhold til propagandaminister Joseph Goebbels som satt med øverste myndighet i tysk filmindustri. At denne likevel lot henne fortsette sitt arbeid i Tyskland, tyder på at han så hennes nærvær i landet som gunstig. Med sin popularitet passet hun perfekt inn i hans skjulte propagandistiske doktrine. Denne gikk ut på at tysk underholdningsindustri skulle pøse ut lett tidtrøyte, og på den måten distrahere folkets oppmerksomhet bort fra krigens redsler og det nasjonalsosialistiske regimets negative sider. Hun er nevnt 32 ganger i Goebbels' dagbok, oftere enn noen annen svenske: «Et bilde på kvinnelig vemod og skjønnhet». I september 1940 kom hun til Berlin og fortalte ham om stemningen i Sverige, og han skrev henrykt kontrakt på fem nye filmer med henne: «Svenskene er langt mer positive til oss enn før. Norge har de ikke lenger den store sympatien med.»Uenigheter med filmselskapet om honorarbetaling førte til at Zarah Leander i 1943 brøt kontrakten og flyttet hjem til Sverige. I årene som fulgte måtte hun kjempe mot sterk kritikk i hjemlandet for å ha opptrådt og bodd i Tyskland over så mange år. Det ble stilt spørsmål ved om hun hadde hatt nasjonalsosialistiske sympatier. Selv avfeide hun dette med at politikk aldri hadde interessert henne. Under krigen hadde hun for eksempel nektet å binde seg nærmere til det nasjonalsosialistiske regimet da hun avslo et tilbud om å bli tysk statsskuespiller. Hun hevdet bestemt at hennes virke i Tyskland kun hadde gått ut på å glede et hengivent publikum i en vanskelig tid. Motstanden mot henne gjorde at hun de første årene etter krigen levde tilbaketrukket på sin herregård utenfor Norrköping. I 1950-årene begynte hun med mer regelmessige opptredener igjen. Ikke uventet opplevde hun størst suksess i Vest-Tyskland der krigsgenerasjonen ikke hadde glemt henne, og hvor comebackkonsertene hennes ble møtt med enorm jubel. I dag er det først og fremst som sangerinne Zarah Leander huskes. Hun fascinerte publikum med sin særegne dype og hemmelighetsfulle stemme (kontra-alt). Dens spesielle kraft og klarhet syntes å uttrykke både lengsel, livsglede og trøst. Zarah Leanders repertoar bestod av sanger som omhandlet enten ulykkelig kjærlighet, formidlet fortrøstningsfull optimisme, eller signaliserte frivol individualisme. Hun ble rammet av slag den 16. oktober 1978 og døde i 1981. Gruppen Einmal Kommt Die Liebe har i 2007 gitt ut en gitt ut en hyllest-CD til Leander i anledning hennes 100-årsjubileum, Wunderbar! The music of Zarah Leander. == Sanger (utvalg) == «Vill ni se en stjärna» «Der Wind hat mir ein Lied erzählt» «Ich weiss, es wird einmal ein Wunder gescheh'n» «Ich steh’ im Regen «Nur nicht aus Liebe weinen» «Jede Nacht ein neues Glück» «Davon geht die Welt nicht unter» «Kann denn Liebe Sünde sein?» «Mein Leben für die Liebe – jawoll!» == Filmografi (utvalg) == 1931 – Falska millionären 1931 – Dantes mysterier 1935 – Ekteskapsleken 1937 – Premiere 1937 – Til fremmede kyster (Zu neuen Ufern) 1937 – La Habanera 1938 – Tilbake til hjemmet (Heimat) 1938 – Blåreven (Der Blaufuchs) 1939 – Symfoni Pathetique (Es war eine rauschende Ballnacht) 1939 – Das Lied der Wüste 1940 – En dronnings hjerte (Das Herz der Königin) 1941 – Veien er fri (Der Weg ins Freie) 1941 – Den store kjærligheten (Die große Liebe) 1943 – Hennes fortid (Damals) 1946 – Så lenge jeg lever (Tant que je vivrai) 1950 – Gabriella 1952 – Cuba Cabana 1953 – Ave Maria 1954 – Bei Dir war es immer so schön 1959 – Den blå nattsvermer (Der blaue Nachtfalter) 1966 – Hvordan jeg lærte å elske kvinnen (Das gewisse Etwas der Frauen) 1968 – Anna-Stina Stenboms samling film nr 18 1976 – Oscarsteatern 70 år == Priser og utmerkelser (utvalg) == 1973 – Karl Gerhards Hederspris == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Zarah Leander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Zarah Leander på Internet Movie Database (sv) Zarah Leander i Svensk Filmdatabas (fr) Zarah Leander på Allociné (en) Zarah Leander på AllMovie (en) Zarah Leander hos The Movie Database (en) Zarah Leander på Apple Music (en) Zarah Leander på Discogs (en) Zarah Leander på MusicBrainz (en) Zarah Leander på Spotify (de) http://www.ZarahLeander.de/
Zarah Leander (født Sara Stina Hedberg 15. mars 1907 i Karlstad, død 23.
2,549
https://no.wikipedia.org/wiki/Hannover
2023-02-04
Hannover
['Kategori:52°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hannover', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Se også fyrstehuset Hannover og staten Hannover Hannover er hovedstaden i den tyske delstaten Niedersachsen og ligger ved elven Leine. Hannover er en kjent messeby. Hver vår huser den verdens største datamesse, CeBIT, og industrimessen Hannover Messe. I 2000 var Hannover vert for verdensutstillingen Expo 2000. Mange reiser også til Hannover på grunn av universitetene og medisinstudiene, den internasjonale flyplassen og den store dyrehagen. Den er også et knutepunkt for trafikken. Hannover har også gitt navn til fyrstehuset Hannover, som har hatt en viktig rolle i byens historie.
Se også fyrstehuset Hannover og staten Hannover Hannover er hovedstaden i den tyske delstaten Niedersachsen og ligger ved elven Leine. Hannover er en kjent messeby. Hver vår huser den verdens største datamesse, CeBIT, og industrimessen Hannover Messe. I 2000 var Hannover vert for verdensutstillingen Expo 2000. Mange reiser også til Hannover på grunn av universitetene og medisinstudiene, den internasjonale flyplassen og den store dyrehagen. Den er også et knutepunkt for trafikken. Hannover har også gitt navn til fyrstehuset Hannover, som har hatt en viktig rolle i byens historie. == Historie == Hannover var opprinnelig en fiskerlandsby, som vokste til by i middelalderen, da det bl.a. ble bygget bymurer og flere kirker. Grevene av Braunschweig flyttet til byen i 1636, og grevskapet, som også var kurfyrstedømme og fra 1814 kongerike, ble senere kalt Hannover. Med Georg I kom huset Hannover i besittelse av den britiske tronen. Under fem monarker var Storbritannia og Hannover i personalunion. Den siste britiske monark av huset Hannover var dronning Victoria, og da hun arvet tronen betød det samtidig slutten på personalunionen, siden Hannovers lover ikke tillot kvinner å arve tronen. Hannover ble annektert av Preussen i 1866. Byen fortsatte å vokse, men ble som så mange andre tyske byer svært ødelagt av bombeangrep under andre verdenskrig. Hannover var et viktig trafikalt knutepunkt og produksjonssenter, og derfor også et mål under den strategiske bombingen under andre verdenskrig. Mange ble drept og mer enn 90 % av byen ble ødelagt av til sammen 88 bombetokter. På grunn av dette har Hannover også mange moderne bygninger. Hesterasen hannoveraner kommer også fra byen. == Industri == Niedersachsen er et viktig industriområde, og i Hannover ligger noen av fabrikkene til Volkswagen, elektronikkprodusenten Sennheiser og dekkprodusenten Continental. På 1800-tallet ble industrikonsernet Hanomag en viktig industri i byen. Konsernet ble kjøpt opp av Mercedes-Benz på 1960-tallet. Andre store arbeidsgivere er Talanx, VHV, Volkswagen og Nord LB. == Transport == === Jernbane === Hannover Hauptbahnhof er et knutepunkt i det tyske ICE-nettet. === Fly === Hannover/Langenhagen International Airport (IATA-kode: HAJ; ICAO-kode: EDDV) ligger 11 km nord for bysentrum. === Vei === Hannover er også et viktig knutepunkt i det tyske Autobahn-nettet. De to store motorveiene A2 og A7 møtes i krysset Hannover-Ost nordøst for byen. === Buss og trikk === Hannover har et godt utbygd kollektivtransportilbud. Tilbudet drives av Üstra (Üstra Hannoversche Verkehrsbetriebe). Byen er også kjent for sin spesielle design av busser og trikker. == Referanser == == Eksterne lenker == (mul) Offisielt nettsted (en) Hannover – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Hannover – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Panoramabilder fra Hannover Viktige kvinner fra Hannover
Hannover er hovedstaden i den tyske delstaten Niedersachsen og ligger ved elven Leine.
2,550
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwerin
2023-02-04
Schwerin
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bezirk Schwerin', 'Kategori:Byer i Mecklenburg-Vorpommern', 'Kategori:Delstatshovedsteder i Tyskland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1161', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1165', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1358', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1648', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Tysklandstubber']
Schwerin (tysk uttale: [ʃvɛˈʁiːn] eller [ʃvəˈʁiːn]) er hovedstaden i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern og ligger ved sørvestbredden av Schweriner See.
Schwerin (tysk uttale: [ʃvɛˈʁiːn] eller [ʃvəˈʁiːn]) er hovedstaden i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern og ligger ved sørvestbredden av Schweriner See. == Bilder == == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Schwerin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Schwerin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Schwerin (tysk uttale: eller ) er hovedstaden i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern og ligger ved sørvestbredden av Schweriner See.
2,551
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%BCnchen
2023-02-04
München
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:München', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL']
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Med 1 410 741 (2011) innbyggere, eller med forsteder rundt 4 millioner, er dette den tredje største byen i Tyskland, hvor bare Berlin og Hamburg er større. Den velstående, hovedsakelig katolske byen ligger ved elven Isar, og er i løpet av de siste tiårene blitt ett av de viktigste teknologiske sentrene i Tyskland og Europa.
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Med 1 410 741 (2011) innbyggere, eller med forsteder rundt 4 millioner, er dette den tredje største byen i Tyskland, hvor bare Berlin og Hamburg er større. Den velstående, hovedsakelig katolske byen ligger ved elven Isar, og er i løpet av de siste tiårene blitt ett av de viktigste teknologiske sentrene i Tyskland og Europa. == Geografi == München ligger på høylandsplatåene i Oberbayern, rundt 50 kilometer nord for den nordlige delen av Alpene, på en høyde rundt 520 moh. Elvene i området er Isar og Würm. Den nordlige delen av dette sandholdige høylandsplatået består blant annet av flint-områder som ikke lenger blir påvirket av de endringene i grunnen som registeres i Alpene, mens den sørlige delen av dette landplatået er dekket med morenerygger. Mellom disse delene, som i München-området, ligger det områder med avsetninger fra isbreer. Der hvor disse avsetningene dekker et tynnere lag, kan grunnvannet trenge igjennom og oversvømme områder og danne marskområder, som nord for München. == Klima == == Historie == === Middelalderen === Bebyggelsen kalt Villa Munichen er første gang nevnt i historiske kilder i et dokument fra Augsburg fra 1158, da Henrik Løve, hertugen av Sachsen og Bayern hadde bygget en bro over elven Isar rett ved en benediktiner-kommunitet. I 1175 fikk stedet byrettigheter av keiser Fredrik Barbarossa og det ble bygget ut forsvarsverker. I 1180 ble Otto I Wittelsbach hertug av Bayern, og byen ble overlevert til biskopen av Freising. (Wittelsbach-dynastiet kom til å styre Bayern frem til 1918.) I 1240 ble byen overført til Otto II Wittelsbach, og i 1255, da Bayern ble delt, ble byen hertugsetet for Oberbayern. München ble keiserlig residensby allerede i 1328 etter at Wittelsbacheren Ludvig IV ble tysk-romersk keiser etter å ha blitt tysk konge i 1314. Ludvig IV styrket byen posisjon ved blant annet å gi byen saltmonopol. Mot slutten av 1400-tallet ble byen utviklet med flere gotiske bygninger og gotisk kunst, blant annet ble det gamle rådhuset utvidet, og byens største kirke, nå katedral, Frauenkirche ble bygget i løpet av bare 20 år, etter at den ble påbegynt i 1468. === Hovedstad i det samlede Bayern === Da Bayern igjen ble samlet i 1506 ble München hovedstad i det samlede hertugdømmet og ble utover på 1500-tallet et senter for Motreformasjonen og Renessansen. Hoffet i München ble et senter for kunst og kultur, som knyttet til seg komponister som blant andre Orlando di Lasso, Heinrich Schütz, og senere Wolfgang Amadeus Mozart og Richard Wagner. Den katolske liga ble stiftet i byen i 1609. Under tredveårskrigen ble byen residensby for kurfyrste Maximilian I av Bayern i 1623, men ble okkupert av Gustav II Adolf av Sverige i 1632. To byllepest-epidemier i 1634 og 1635 tok livet av en tredel av byens befolkning. Under de bayerske kurfyrstene ble München et viktig senter for barokken, men led under to habsburgske okkupasjoner i 1704 og 1742. I 1806 ble byen hovedstaden i det nyopprettede Kongeriket Bayern, og Den bayerske landdagen ble etablert i byen. Byen ble også ble senter for det nyopprettede München og Freising erkebispedømme. I 1826 ble Ludwig-Maximilians-Universität München flyttet til byen fra Landshut. På denne tiden ble mange av byens nåværende kjente bygninger reist. Under kong Ludwig I (1825 – 1848) ble München en verdenskjent kunstby. Klassisistene Leo Klenze og Friedrich von Gärtner bygget Ludwigstraße, Königsplatz og den kongelige residensen. Under prinsregent Luitpold (1886–1912) opplevde München et voldsomt næringsmessig og kulturelt oppsving. Den kjente Prinzregentenstraße og Prinzregententheater ble bygget, mens bydelen Schwabing omkring århundreskiftet utviklet seg til et levende kunstnerkvarter, som tiltrakk seg tallrike betydningsfulle litterater og malere, som Franz von Stuck og Der Blaue Reiter. I 1896 ble kulturtidsskriftet Die Jugend første gang utgitt, som kom til å gi navn til jugendstilen. Byens innbyggertall, som i 1700 hadde ligget på rundt 24 000, fordoblet seg på bare tredve år, og i 1871 hadde byen 170 000 innbyggere. I 1933 var dette nådd 840 000. === Verdenskrigene === Utbruddet av første verdenskrig i 1914 gjorde livet i byen vanskeligere, da den allierte blokaden av Tyskland førte til mat- og drivstoffmangel. Under et fransk luftangrep i 1916 falt det tre bomber over byen. Etter første verdenskrig var München åsted for stor politisk uro, og under den kommunistiske revolusjonen forlot kong Ludvig III og hans familie byen (se ). Etter drapet på Bayerns ministerpresident Kurt Eisner i februar 1919 av Anton Graf von Arco auf Valley ble Den bayerske rådsrepublikken proklamert i byen. Da kommunistene tok makten i byen, sendte Lenin, som hadde bodde flere år i byen, sitt gratulasjonstelegram. Men den kommunistiske rådsrepublikken ble knust av de tyske frikorpsene 3. mai 1919. Etter at de republikanske myndighetene ble gjeninnsatt, ble byen et arnested for politisk aktivisme - byen ble i de følgende årene blant annet «bevegelsens hovedstad» (Hauptstadt der Bewegung) for Adolf Hitlers nasjonalsosialister. I 1923 var byen åsted for det såkalte ølkjellerkuppet, som ble slått ned. Hitler ble dømt til et fengselsopphold. Hans berømte verkMein Kampf ble skrevet under fengselsoppholdet. I nærliggende Dachau ble nasjonalsosialistenes første konsentrasjonsleir bygget i 1933, hvor særlig tyske opposisjonelle ble sperret inne. Byen var også stedet for den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose som var operativ i perioden fra juni 1942 til februar 1943, da medlemmene ble arrestert og henrettet for å ha distribuert løpesedler på byens universitet. Mot slutten av andre verdenskrig ble München skadet av allierte bombeangrep og utsatt for 71 bombeangrep, men ble i etterkrigstiden gjenoppbygget. === Etterkrigstiden === Bayern og München ble etter andre verdenskrig en del av den amerikanske okkupasjonssonen, og byen ble etter okkupasjonen fullstendig gjenoppbygget. Sammenlignet med tilsvarende gjenoppbygging av andre tyske byer, ble Münchens gjenoppbygging foretatt etter en nitid og konservativ plan hvor en blant annet fulgte de tidligere gateløp og den opprinnelige inndelingen i byen. I 1957 passerte byens befolkning en million innbyggere. I 1972 arrangerte München sommer-OL, som ble sterkt preget av München-massakren, utløst av den palestinske terrorgruppen Sort Septembers kidnapping av 11 israelske idrettsutøvere. Det tyske politiets redningsforsøk resulterte i at alle israelerne, fem av gisseltakerne og en tysk politimann døde. == Kultur == München har et rikt kulturtilbud. === Teatre og operahus === Byen har hele 59 teatre og flere operahus, bl.a. Bayerische Staatsoper, som er ett av verdens ledende. === Musikkliv === En rekke orkestre holder også til her, blant annet Münchner Philharmoniker og Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks. === Museer === Blant de 46 museene finnes verdens største tekniske museum, Deutsches Museum, dessuten en rekke kjente kunstmuseer, som Archäologische Staatssammlungs antikksamling, Glyptoteket, Münchner Stadtmuseum, Bayerisches Nationalmuseum, Alte Pinakothek, Neue Pinakothek, Pinakothek der Moderne, Haus der Kunst og Schackgalerie. === Oktoberfest === En av Münchens mest berømte årlige begivenheter er Oktoberfest, hvor bryggekunst og et tivoli står i sentrum. Den ble første gang holdt 12. oktober 1810 til ære for ekteskapet mellom Bayerns kronprins Ludwig og prinsesse Therese von Sachsen-Hildburghausen, og byens innbyggere gjorde dette arrangementet til en årlig folkefest. === Parker og markeder === Blant byens parker er Englischer Garten verdensberømt. Den er større enn New Yorks Central Park. I forbindelse med OL i 1972 ble Olympiaparken bygget. Viktualienmarkt har vært utendørs handelsområde for matvarer siden 1807. == Politikk == München kjennetegnes som den mest sosialistiske byen i Bayern, som forøvrig er den mest konservative delstaten i Tyskland. Den er en av få byer i Bayern hvor sosialdemokratene SPD, og ikke CSU, regjerer. Årlig finner den internasjonale sikkerhetskonferansen sted i München. == Religion == Ca. 36,2 % av Münchens befolkning identifiserte seg i år 2011 som romersk-katolske, 13,3 % protestanter, og 0,3 % jødiske. Det jødiske samfunnet er det tredje største i Tyskland etter Berlin og Frankfurt am Main. Rundt halvparten tilhørte andre religioner eller var konfesjonsløse.Den nylig avgåtte Pave Benedikt XVI var erkebiskop av München erkebispedømme mellom 1977 og 1982. == Utdannelse og forskning == Max-Planck-Gesellschaft Ludwig-Maximilians-Universität München (LMU) Technische Universität München (TUM) Fachhochschule München (FHM) Universität der Bundeswehr München Hochschule für Musik und Theater München Akademie der Bildenden Künste München Hochschule für Fernsehen und Film Hochschule für Philosophie München Hochschule für Politik München Katholische Stiftungsfachhochschule München Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen == Økonomi og næringsliv == München og Bayern har de siste tiårene vært den raskest voksende regionen i Tyskland, og en av de få delstater som har lykkes godt i å ta steget inn i den digitale industrialderen. München er globalt hovedsete for en rekke storkonserner, som elektronikkselskapet Siemens, bilprodusenten BMW, bank- og forsikringsgiganten Allianz og de tyske hovedkontorene for de amerikanske selskapene McDonald's og Microsoft. IT-selskapet Infineon er blant verdens ledende innen komponentutvikling for tele- og datakommunikasjon. München er også verdens nest største forlagsby, og er også en av de byene i Europa med flest vitenskapelige arbeidsplasser. I München nyter næringslivet godt av nærhet til det viktige italienske markedet, samt samarbeid med de mange gode universitetene og høyskolene i Bayern. == Samferdsel == Som de fleste andre storbyer er München et viktig trafikknutepunkt, antagelig Tysklands nest største for landtransporten og flytrafikken. === Kollektivtrafikk === München har et omfattende nett av jernbaner og tunnelbanelinjer. Byen betjenes av én TGV-rute (München–Paris), fem ICE-ruter og fire IC- og EuroCity-ruter; hertil kommer en rekke internasjonale forbindelser til bl.a. Roma og Budapest. Orientekspressen gikk gjennom München. Jernbanens lokaltrafikk besørges hovedsakelig av ti S-banelinjer (S-bahn), selv om også fjerntogene betjener en del lokaltrafikk til og fra f.eks. Augsburg. S-banelinjene stråler ut fra sentrum i alle retninger og går ut til forsteder 30-40 km fra sentrum. De fleste S-banelinjene samles i en fellestunnel på 11,4 km mellom Pasing og Ostbahnhof. Denne ble fullført til OL i 1972. S-banerutene for øvrig er delvis basert på eldre lokaltogruter, men enkelte er forlenget senere, andre har fått nye spor slik at S-banetrafikken går uavhengig av øvrig togtrafikk, og atter andre er av nyere dato. To S-baneruter betjener storflyplassen. Tverrforbindelser mellom forstedene mangler. Disse betjenes av busser. Det kommunale trafikkselskapet (MVG) driver 68 bussruter – hertil kommer regional- og fjernbusser. MVG driver også tunnelbanesystemet (U-bahn), som omfatter seks linjer – og ti trikkeruter. Disse, samt fire bussruter, har signalprioritering. Tunnelbanen og S-banen har henholdsvis 351 mill. (2009) og 278 mill. (2007) passasjerer, men S-banen gjør et større transportarbeid fordi reisene gjennomgående er lengre. Begge systemer er Tysklands mest trafikkerte etter Berlins. Trikken hadde 94,5 mill. passasjerer i 2009 (Hruza 2010). Jernbanens hovedterminal for godstransporten ligger nord i byen – mangelen på en god havn og egnede vannveier gjør landverts godstransport viktigere i München enn i f.eks. Hamburg. I 1970-årene foregikk forsøk med magnetsvevetoget Transrapid 02 i Allach, nordvest i byen. === Biler og biltrafikk === Seks motorveier og en rekke mindre veier passerer eller går gjennom byen; en 7. motorvei er under utbygging. I tillegg kommer to bilringer: En indre Mittlerer Ring, og en ytre motorveiring. Den siste ble planlagt alt i 1930-årene, men omgir ennå ikke hele byen. Innenfor Mittlerer Ring opprettet byen i 2008 en miljøsone, hvor bare biler som tilfredsstiller visse krav til partikkelutslipp får kjøre. Donnersbergerbrücke skal være Europas mest trafikkerte bilbro. === Sykkelbyen === München har over 1200 km sykkelveier. 14 % av reisene skjer med sykkel. Det er mer enn i andre tyske storbyer, og en ønsker å øke andelen til 17 % innen 2015. === Flytrafikk === München har med München lufthavn «Franz Josef Strauß» Tysklands nest mest trafikkerte flyplass, med ca. 35 mill. passasjerer i året. Ruten München–Düsseldorf er Tysklands mest trafikkerte og nr. 10 i Europa (etter bl.a. Oslo–Bergen). Flyplassen ligger ca. 29 km nordøst for sentrum. Den er oppkalt etter Franz Josef Strauss og betjenes av en motorvei, flere bussruter og to S-banelinjer. I tillegg ble en magnetsvevebane planlagt, men prosjektet ble – som de fleste av den sorten – lagt på is pga. høye kostnader. Senere er en «ekspress-S-bane» foreslått. I München-området finnes også to mindre flyplasser. I Memmingen, ca. 90 km utenfor München, ligger en flyplass som Ryanair opererer under navnet München–West. == Internasjonale relasjoner == München er vennskapsby med: Edinburgh (1960) Verona (1960) Bordeaux (1964) Sapporo (1972) Cincinnati (1989) Kiev (1989) Harare (1996) Hyderabad (2005) == Referanser == == Kilder == David Hruza 2010: Aktuelles aus München. Stadtverkehr 7-8/2010, s. 44. == Eksterne lenker == München turistinformasjon Münchner Verkehrs- und Tarifverbund – offentlig trannsport München 1918–1919 Munichfound – magasin på engelsk Destination Munich – en online guide (de) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (fr) Offisielt nettsted (ru) Offisielt nettsted (ar) Offisielt nettsted (zh) Offisielt nettsted (it) Offisielt nettsted (en) Munich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) München – galleri av bilder, video eller lyd på Commons for München lufthavn «Franz Josef Strauß» (en) München hos WikivoyageBilderEurope Pictures – München Geocoded bilder av München Munich City Panoramas – panoramabilder og virtuelle turer Globosapiens Travel Community – Reisetips Tales from Toytown – bilder fra München München fotogalleri
thumb|No-MÜNCHEN
2,552
https://no.wikipedia.org/wiki/Demonologi
2023-02-04
Demonologi
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Teologi']
Demonologi (av gresk daimon, overnaturlig ånd eller makt av en dårlig type, altså ikke en Gud, og logos, lære) er enkelt forklart læren om hvordan djevelen virker på Jorden. Det er altså en læresetning, eller en vitenskap, om demoner.
Demonologi (av gresk daimon, overnaturlig ånd eller makt av en dårlig type, altså ikke en Gud, og logos, lære) er enkelt forklart læren om hvordan djevelen virker på Jorden. Det er altså en læresetning, eller en vitenskap, om demoner.
Demonologi (av gresk daimon, overnaturlig ånd eller makt av en dårlig type, altså ikke en Gud, og logos, lære) er enkelt forklart læren om hvordan djevelen virker på Jorden. Det er altså en læresetning, eller en vitenskap, om demoner.
2,553
https://no.wikipedia.org/wiki/1699
2023-02-04
1699
['Kategori:1699']
null
== Begivenheter == 21. juli – Kingos salmebok autoriseres av kongen. 14. september – Dresden-traktaten: August den sterke allierte seg med Frederik IV av Danmark og Norge mot Karl XII av Sverige. == Dødsfall == 25. august – Christian V, konge av Danmark-Norge (f. 1646)
== Begivenheter ==
2,554
https://no.wikipedia.org/wiki/1698
2023-02-04
1698
['Kategori:1698']
null
== Begivenheter == 4. januar – Palace of Whitehall i London brant ned. 5. september – Tsar Peter I av Russland innfører skatt på skjegg for å få bøndene til å oppgi asiatiske skikker Dom Pierre Perignon er den første til å produsere champagne Havnebyen Pensacola i Florida blir grunnlagt == Dødsfall ==
== Begivenheter ==
2,555
https://no.wikipedia.org/wiki/1697
2023-02-04
1697
['Kategori:1697']
null
== Begivenheter == === Utlandet === 7. mai – Slottet Tre Kronor i Stockholm brenner. 14. desember – Karl XII krones til konge i Stockholms Storkyrka. == Dødsfall == 5. april – Karl XI av Sverige, svensk konge (f. 1655) 8. april – Niels Juel, norsk-dansk admiral (f. 1629)
== Begivenheter ==
2,556
https://no.wikipedia.org/wiki/1696
2023-02-04
1696
['Kategori:1696']
null
== Begivenheter == Peter den stores halvbror Ivan dør (de regjerte sammen), og Peter blir enehersker i Russland == Dødsfall ==
== Begivenheter ==
2,557
https://no.wikipedia.org/wiki/1695
2023-02-04
1695
['Kategori:1695']
null
== Begivenheter == 31. desember – En vindusskatt blir innført i England, noe som fører til at mange butikkeiere murer igjen vinduene sine for å slippe å betale.Peder Syv gav ut en ny utgave av Hundreviseboka utvidet til to hundre viser. Denne boka ble kjent under navnet Kjempeviseboka, og kom i en rekke nye opplag utover 1700-tallet. == Dødsfall == 21. november – Henry Purcell, engelsk komponist (f. 1659)
== Begivenheter ==
2,558
null
2023-02-04
1694
null
null
null
== Begivenheter ==
2,559
https://no.wikipedia.org/wiki/1693
2023-02-04
1693
['Kategori:1693']
null
== Begivenheter == 11. januar – Vulkanen Etna har utbrudd. == Fødsler == 7. februar – Anna av Russland, regjerende tsarina av Russland fra 1730 til 1740 (d. 1740) == Dødsfall ==
== Begivenheter ==
2,560
https://no.wikipedia.org/wiki/1692
2023-02-04
1692
['Kategori:1692']
null
== Begivenheter == 7. juni – Et jordskjelv ødelegger den daværende hovedstaden Port Royal på Jamaica. == Fødsler == 8. april – Giuseppe Tartini, komponist og fiolinvirtuos (d. 1770) Ukjent dato – Greven av Saint Germain, Josephe, mytebefengt italiensk alkymist med usikre fødsels- og dødsår (trolig d. 1784) == Dødsfall == desember – Giovanni Buonaventura Viviani, italiensk komponist (f. 1638)
== Begivenheter ==
2,561
https://no.wikipedia.org/wiki/1691
2023-02-04
1691
['Kategori:1691']
null
== Begivenheter == Borchs Kollegium i København blir grunnlagt for å huse 16 fattige, gudfryktige og lærde studiosi. Beleiringen av Mons, 15. mars–10. april == Fødsler == 24. januar – Engelke von Bülow, dansk hoffmarskall og amtmann (d. 1740) 27. februar – Edward Cave, engelsk boktrykker (d. 1754) 14. juli – Samuel Christoph Gedde, dansk offiser, arkitekt og karttegner (d. 1766) ukjent dato – Francesco Feo italiensk operakomponist (d. 1761) == Dødsfall == 13. januar – George Fox, engelsk predikant og grunnlegger av Vennenes samfunn (f. 1624) 1. februar – Alexander VIII, italiensk pave (f. 1610) 29. mai – Cornelis Tromp, nederlandsk marineoffiser (f. 1629)
== Begivenheter ==
2,562
https://no.wikipedia.org/wiki/1690
2023-02-04
1690
['Kategori:1690']
null
== Begivenheter == Grøtøy gamle handelssted blir opprettet Den første dokumenterte oppdagelsen av planeten Uranus blir gjort av John Flamsteed 14. januar – Bjelkefeiden: Svensk mislykket angrep på Halden 12. juli – Slaget ved Boyne der Vilhelm III av England beseiret Jakob II av England. == Fødsler == 1. mars – Silvio Valenti Gonzaga, italiensk kardinal (d. 1756) 7. november – Peter Wessel, norsk sjøoffiser (d. 1720) ukjent dato – Christian David, tysk salmedikter (d. 1751) ukjent dato – Christian Falster, dansk filolog (d. 1752) == Dødsfall == 12. februar – Charles Le Brun, fransk maler (f. 1619) 18. april – Karl V, hertug av Lorraine, (f. 1643) 26. juni – Knut Kurck, svensk riksråd (f. 1622) 17. oktober – Marguerite-Marie Alacoque, fransk nonne og helgen (f. 1647) Abraham Brueghel – flamsk maler (f. 1631) == Musikk == 14. januar – Klarinetten blir oppfunnet i Nürnberg, Tyskland.
== Begivenheter ==
2,563
https://no.wikipedia.org/wiki/1689
2023-02-04
1689
['Kategori:1689']
null
== Begivenheter == Vilhelm III ble konge av England 2.-3. august - Beleiringen av Pemaquid foretatt av abenaki-indianere på det engelske fortet i Pemaquid i kolonien Massachusetts Bay. 27. august – Nertsjinsk-traktaten undertegnes Lystslottet Sophie Amalienborg i København brant og mellom 170 til 200 mennesker omkom. == Fødsler == 18. januar – Charles Montesquieu, fransk forfatter (d. 1755) == Dødsfall == Marie Louise, dronning av Spania. (f. 1662)
== Begivenheter ==
2,564
https://no.wikipedia.org/wiki/1688
2023-02-04
1688
['Kategori:1688']
null
== Begivenheter == Den ærerike revolusjon (The Glorious Revolution) i England. 9. desember – Slaget ved Reading mellom styrkene til Vilhelm og Maria mot den britiske kongen Jakob II. Vilhelm III seirer. == Fødsler == 29. januar – Emanuel Swedenborg, svensk filosof og sannsiger 14. august – Fredrik Vilhelm I av Preussen, konge av Preussen fra 1713 til sin død (d. 1740) == Dødsfall == 25. august – Sir. Henry Morgan, av Wales (f. 1635)
== Begivenheter ==
2,565
https://no.wikipedia.org/wiki/1687
2023-02-04
1687
['Kategori:1687']
null
== Begivenheter == 19. mars – Oppdageren Robert Cavelier de La Salle blir myrdet av sine egne menn. 29. september – Christian 5.s norske lov trer i kraft. == Dødsfall == 28. januar: Johannes Hevelius, polsk astronom (f. 1611) 22. mars: Jean-Baptiste Lully, fransk komponist (f. 1632)
== Begivenheter ==
2,566
https://no.wikipedia.org/wiki/1686
2023-02-04
1686
['Kategori:1686']
null
== Begivenheter == 20. november – Kristiansand katedralskole grunnlegges. Den Kongelige Mynt opprettes som en del av Kongsberg Sølvverk. == Fødsler == 10. februar – Hans Egede, dansk-norsk prest, kjent som Grønlands apostel (d. 1758) 5. april – Poul Vendelbo Løvenørn, dansk offiser, godseier, geheimeråd, stiftamtmann og diplomat, de facto krigs- og marineminister i 1730-årene (d. 1740) 24. mai – Daniel Gabriel Fahrenheit, tysk fysiker og instrumentmaker (d. 1736) == Dødsfall == 26. april – Magnus Gabriel De la Gardie, svensk greve, riksmarskalk, drots og dikter (f. 1622) 7. juli – Frederik Ahlefeldt, dansk lensgreve og storkansler (f. 1623) 5. desember – Niels Stensen (Nicolaus Steno), dansk biskop og naturvitenskapsmann (f. 1638)
== Begivenheter ==
2,567
null
2023-02-04
1684
null
null
null
== Begivenheter ==
2,568
null
2023-02-04
1683
null
null
null
== Begivenheter ==
2,569
https://no.wikipedia.org/wiki/1682
2023-02-04
1682
['Kategori:1682']
null
== Begivenheter == 27. april – Peter den store blir tsar i Russland 15. september – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen. Thomas von Westen, norsk prest og misjonær == Fødsler == 27. juni – Karl XII, svensk konge (d. 1718) == Dødsfall == 14. mars – Jacob van Ruysdael, nederlandsk maler (f. ca. 1608) 7. mai – Fjodor III av Russland, russisk tsar (f. 1661) 23. mai – Abraham Wuchters, nederlandsk maler (f. ca. 1608)
== Begivenheter ==
2,570
https://no.wikipedia.org/wiki/1681
2023-02-04
1681
['Kategori:1681']
null
== Begivenheter == Dronten (dodo) på Mauritius døde ut. 19. april – Store deler av Trondheim brenner ned == Fødsler == 24. mars – Georg Philipp Telemann, tysk komponist (d. 1767) == Dødsfall ==
== Begivenheter ==
2,571
https://no.wikipedia.org/wiki/1680
2023-02-04
1680
['Kategori:1680']
null
== Begivenheter == Karl XI av Sverige innfører enevelde i Sverige, og reduserte adelens makt betraktelig 11 mennesker omkommer i et steinras i Høydalen på Skogsøya i Øksnes == Dødsfall == 17. april – Kateri Tekákwitha, saligkåret indianerkvinne
== Begivenheter ==
2,572
null
2023-02-04
1679
null
null
null
== Begivenheter ==
2,573
https://no.wikipedia.org/wiki/Neue_Nationalgalerie
2023-02-04
Neue Nationalgalerie
['Kategori:13°Ø', 'Kategori:1968 i Tyskland', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1968', 'Kategori:Kunstmuseer i Tyskland', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Ludwig Mies van der Rohe', 'Kategori:Mitte', 'Kategori:Museer etablert i 1968', 'Kategori:Museer i Berlin', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03']
Neue Nationalgalerie er et museum for klassisk moderne kunst i Berlin, med hovedvekt på første del av det 20. århundre. Museumsbygningen som er en del av kulturbyggkvarteret Kulturforum Berlin, er tegnet av Ludwig Mies van der Rohe.
Neue Nationalgalerie er et museum for klassisk moderne kunst i Berlin, med hovedvekt på første del av det 20. århundre. Museumsbygningen som er en del av kulturbyggkvarteret Kulturforum Berlin, er tegnet av Ludwig Mies van der Rohe. == Se også == Alte Nationalgalerie == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) Neue Nationalgalerie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Neue Nationalgalerie (Berlin) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Neue Nationalgalerie er et museum for klassisk moderne kunst i Berlin, med hovedvekt på første del av det 20. århundre.
2,574
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_N%C3%A6ss
2023-02-04
Arne Næss
['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-01', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Grønne tenkere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Miljøetikere', 'Kategori:Moralfilosofer', 'Kategori:Norsk sosiologforenings hederspris', 'Kategori:Norske filosofiprofessorer', 'Kategori:Norske fjellklatrere', 'Kategori:Norske miljøvernere', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden']
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Han regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen. Hans lære blir oftest omtalt som økosofi.
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Han regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen. Hans lære blir oftest omtalt som økosofi. == Biografi == Arne Næss avla magistergrad i filosofi, som den yngste noensinne, i 1933, og ble dr.philos. i 1936 med avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten (Erkjennelse og vitenskapelig adferd). Ved ansettelsen som professor var han 27 år gammel. Næss var professor ved Universitetet i Oslo i perioden 1939–1970. Næss var også kjent som fjellklatrer, og innførte bolteteknikken i Norge. Han stod i spissen for klatreekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan i 1950 og 1964. Næss var også en ivrig bokser helt til slutten av livet. Dypøkologiens far og grunnlegger ble i 1997 utnevnt til æresmedlem i Miljøpartiet De Grønne, et parti han med sin økosofi og sine åtte dypøkologiske punkter har vært med å forme, ikke bare i Norge, men i land så fjerne som Vanuatu, Tasmania, Taiwan og Chile, for å nevne noen. Arne Næss har innehatt sisteplassen («æresplassen») på partiets Oslo-valgliste til kommunevalg og stortingsvalg i alle år siden partiets grunnleggelse i 1987. I sin senere tid var han opptatt av å formidle sin filosofi til folket, blant annet i flere bokutgivelser med Inga Bostad. I 2002 ble Næss tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris og i 2004 fikk han Årets Peer Gynt. I 2005 ble han utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats. == Filosofi == Som filosof hørte Næss hjemme i den nypositivistiske tradisjon, som dens talsmann og dens kritiker. Nypositivismen – eller den logiske empirisme – ble først utformet som teoretisk program i mellomkrigstiden av den såkalte «Wienerkretsen», som Næss hadde kontakt med under oppholdet i Wien i midten av 1930-årene. I hans variant fikk nypositivismen dels en vitenskapsfilosofisk og dels en språkfilosofisk utforming. I doktoravhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten gir Næss en teoretisk begrunnelse for den positivistiske grunntanke om at det kun eksisterer én form for erkjennelse av virkeligheten, nemlig den vitenskapelige, og at det kun finnes én form for vitenskapelighet, nemlig den naturvitenskapelige. All annen form for erkjennelse – tradisjonell filosofi, kunst, religion – forkastes som «metafysikk». I senere skrifter, blant annet Notes on the Foundation of Psychology as a Science (Bemerkninger om psykologien som vitenskap, fra 1948), utdyper Næss denne posisjonen. Siden 1960-tallet ble han imidlertid mer og mer opptatt av de problematiske sider ved det positivistiske program om «enhetsvitenskap», og i «Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise» (Pluralistiske og possibilistiske trekk ved den vitenskapelige virksomhet, fra 1972) erstattes positivisme med pluralisme. Parolen er ikke lenger «enhetsvitenskap», men «teorimangfold»: Til enhver tid kan og bør det være en rekke konkurrerende og innbyrdes uforenlige vitenskapelige teorier, som alle kan sies å være i overensstemmelse med «virkeligheten». Mens Næss tidligere anså den «objektive», positivistiske vitenskap som et viktig redskap mot utbredelsen av en totalitær politikk, som tenkte med blodet, er denne vitenskap nå blitt en del av den herskende ideologi. Næss’ språkfilosofi – «den empiriske semantikk» – ble lansert i 1938 i undersøkelsen «Truth as Conceived by those who are not Professional Philosophers». Dette var et forsøk på å løse det tradisjonelle filosofiske problem om sannhet ved å undersøke hva folk oppfatter med ordet sannhet. Det språkfilosofiske hovedverk er: Tolkning og presisering (1953), hvis tolknings- og presiseringslære i den populariserte utgaven En del elementære logiske emner i en årrekke var obligatorisk stoff for studenter ved de forberedende prøver i filosofi (senere Examen philosophicum) ved norske universiteter. Næss' empiriske semantikk har dermed hatt stor innflytelse på det intellektuelle tankesett i norsk etterkrigstid. Næss spilte en avgjørende rolle i etableringen av den nye samfunnsforskningen i Norge etter andre verdenskrig. Blant annet ledet han UNESCO-prosjektet Democracy, Ideology and Objectivity i 1956 og startet og redigerte Inquiry i 1958 – et tverrfaglig tidsskrift for filosofi og samfunnsteori. Næss markerte seg ved forskjellige anledninger med radikale politiske standpunkter. I 1952 utga han sammen med blant annet Vilhelm Aubert, Harald Ofstad og Arild Haaland Tenk en gang til, et pasifistisk innlegg mot antikommunisme og kaldkrigspropaganda. Han skrev analyser av Gandhis ikke-voldsfilosofi, og siden 1970-årene engasjerte han seg i miljøbevegelsen og organisasjonen Framtiden i våre hender. I denne sammenheng hører hans bok Økologi, samfunn og livsstil (1976) hjemme. == Arne Næss’ normer for saklig diskusjon == Arne Næss' seks normer for saklig meningsutveksling har i en årrekke inngått i undervisningen til examen philosophicum og examen facultatum ved norske universiteter. Unngå tendensiøst utenomsnakkEksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument. Unngå tendensiøse gjengivelserGjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål. Unngå tendensiøs flertydighetFlertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken. Unngå tendensiøs bruk av stråmennDette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for. Unngå tendensiøse originalfremstillingerInformasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon. Unngå tendensiøse tilberedelser av innleggEksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler. == Personlig == Han var sønn til Christine Dekke (1873–1963) og bankmannen Ragnar Eide Næss (1867–1913). Skipsrederen Erling Dekke Næss (1901–93) var blant hans søsken. Arne Næss var gift tre ganger, 1) 1936–47 med psykolog Else Marie Hertzberg (1911–1987), 2) 1955–79 med psykolog Siri Blom (1927), og 3) i 1990 med filolog Kit-Fai Tsu (1950). Med Else Hertzberg fikk han to sønner, Ragnar Hertzberg Næss (1942), og Arild Hertzberg Næss (1945–1973). Med Siri Næss fikk han en datter, Lotte Næss (1956). Han var dessuten onkel til finansmannen Arne Næss jr. == Død == Arne Næss døde 12. januar 2009 etter mange dager i søvn. Den 20. januar 2009 ble han bisatt fra Ris kirke. I bisettelsen kom blant annet daværende statsminister Jens Stoltenberg, Tora Aasland og kronprins Haakon. == Verker == Livsviktig (2006) The Selected Works of Arne Naess, Volumes 1-10 (2005) Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft (1998) Life's philosophy: reason and feeling in a deeper world (2002) Inn i filosofi (2002) Mental Håndbak: a series of conversations with Norwegian children between the ages of 7-17 (2002) Opp stupet til Østtoppen av Tirich Mir (1964) Filosofihistorie (2001) Gandhi, Natur och Kultur (2000) Livsfilosofi, Natur och Kultur (2000) Det Frie Mennesket – en innføring i Spinozas filosofi (1999) Hallingskarvet: Det gode, lange livs far (1995) Hvilken verden er den virkelige? (1969) Økologi, samfunn og livsstil (1974) Freedom, Emotion and Self-subsistence (1975) Gandhi and Group Conflict (1974) The Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise (1972) Scepticism (1969) Interpretation and Preciseness (1953) Four modern philosophers (1968, norsk og engelsk) Communication and Argument (1966) Symbolic Logic (1961, norsk) Democracy, Ideology and Objectivity (1956) Truth as conceived by those who are not professional philosophers (1938) Arne Naess' publications from 1936-1970 Arne Naess' publications from 1974-1985 Arne Naess' publications from 1986-1989 Arne Næss' Publications from 1990-Se også Svein Sundbø: Arne Næss: en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1936-2007 == Referanser == == Litteratur == Truls Gjefsen: Arne Næss: et liv 2011 ISBN 978-82-02-31655-6 Svein Sundbø: Arne Næss – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1936-2007. – Oslo: Nasjonalibibliotekets bibliografier, nr. 10 2007. – 253 s. Bibliografien inneholder også et omfattende biografisk forord. == Eksterne lenker == (en) Arne Næss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Arne Næss på Internet Movie Database (en) Arne Næss hos The Movie Database (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Arne Næss, bøker om Arne Næss (no) Publikasjoner av Arne Næss i BIBSYS (no) Arne Næss i NRK Forfatter (no) Petter Mejlænders intervju med Næss fra magasinet Ute, august 2008
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12.
2,575
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Stalin
2023-02-04
Josef Stalin
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ateismeforkjempere', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Gammelbolsjeviker', 'Kategori:Georgiere', 'Kategori:Kildekvalitet for dato som mangler tekst i Modul WikidataDato', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shida Kartli', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sovjetere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Sovjetledere', 'Kategori:Stalinister']
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953. Stalins styre var preget av sterk personkult, ekstrem maktkonsentrasjon, og lite omtanke for de hardere konsekvenser av hans politikk. Stalin forsøkte å undertrykke enhver opposisjon gjennom et byråkratisk og vilkårlig terrormaskineri. Overslagene over antall mennesker som mistet livet som følge av tiltak gjennomført under Stalins lederskap er svært varierende, men det antas å dreie seg om millioner over en 23-årsperiode.Nikita Khrusjtsjov, som kom til makten etter Stalin, fordømte både undertrykkelsene og personkulten i 1956 og igangsatte en avstaliniseringsprosess, men historikere har vist at Khrusjtsjov selv var en av Stalins verste og ivrigste mordere.Stalin ble generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet i 1922, og bygde opp sin innflytelse med dette som grunnlag. Under maktkampen etter Vladimir Lenins død klarte Stalin å tilsidesette sin rival Leon Trotskij. I 1930-årene iverksatte han omfattende utrenskninger, som toppet seg i 1937. Ettersom mange bønder motsatte seg tvangskollektiviseringen av landbruket, satte Stalins regime inn brutale maktmidler mot «kulakkene», og sultet millioner til døde. I hungersnøden i 1932–1933 mistet omtrent seks millioner mennesker livet. Stalin anses for å ha vært den viktigste enkeltperson for utformingen av sovjetregimet til 1991, skjønt mange maoister, anti-revisjonister og andre anser at den sanne sovjetsosialistiske ånd ble forrådt like etter Stalins egen død. Stalins styresett basert på marxist-leninismen blir ofte karakterisert som et distinkt styresett (stalinisme) og anses som en totalitær ideologi. Stalin erstattet Lenins nye økonomiske politikk (NEP) med femårsplaner i 1928, omtrent samtidig som han begynte å drive igjennom kollektiviseringen av landsbruket. Et mål var å omdanne Sovjetunionen fra et i hovedsak bondesamfunn til en moderne industristat og en geopolitisk supermakt. Etter annen verdenskrig klarte Sovjetunionen raskt å nå dette mål, og i omtrent fire årtier etter hans død beholdt landet sin stilling som den ene av verdens to supermakter. Som følge av den andre verdenskrig klarte Stalin også å underlegge seg det meste av Øst-Europa og deler av Sentral-Europa, der sovjetlojale kommunistiske ledere ble innsatt.
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953. Stalins styre var preget av sterk personkult, ekstrem maktkonsentrasjon, og lite omtanke for de hardere konsekvenser av hans politikk. Stalin forsøkte å undertrykke enhver opposisjon gjennom et byråkratisk og vilkårlig terrormaskineri. Overslagene over antall mennesker som mistet livet som følge av tiltak gjennomført under Stalins lederskap er svært varierende, men det antas å dreie seg om millioner over en 23-årsperiode.Nikita Khrusjtsjov, som kom til makten etter Stalin, fordømte både undertrykkelsene og personkulten i 1956 og igangsatte en avstaliniseringsprosess, men historikere har vist at Khrusjtsjov selv var en av Stalins verste og ivrigste mordere.Stalin ble generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet i 1922, og bygde opp sin innflytelse med dette som grunnlag. Under maktkampen etter Vladimir Lenins død klarte Stalin å tilsidesette sin rival Leon Trotskij. I 1930-årene iverksatte han omfattende utrenskninger, som toppet seg i 1937. Ettersom mange bønder motsatte seg tvangskollektiviseringen av landbruket, satte Stalins regime inn brutale maktmidler mot «kulakkene», og sultet millioner til døde. I hungersnøden i 1932–1933 mistet omtrent seks millioner mennesker livet. Stalin anses for å ha vært den viktigste enkeltperson for utformingen av sovjetregimet til 1991, skjønt mange maoister, anti-revisjonister og andre anser at den sanne sovjetsosialistiske ånd ble forrådt like etter Stalins egen død. Stalins styresett basert på marxist-leninismen blir ofte karakterisert som et distinkt styresett (stalinisme) og anses som en totalitær ideologi. Stalin erstattet Lenins nye økonomiske politikk (NEP) med femårsplaner i 1928, omtrent samtidig som han begynte å drive igjennom kollektiviseringen av landsbruket. Et mål var å omdanne Sovjetunionen fra et i hovedsak bondesamfunn til en moderne industristat og en geopolitisk supermakt. Etter annen verdenskrig klarte Sovjetunionen raskt å nå dette mål, og i omtrent fire årtier etter hans død beholdt landet sin stilling som den ene av verdens to supermakter. Som følge av den andre verdenskrig klarte Stalin også å underlegge seg det meste av Øst-Europa og deler av Sentral-Europa, der sovjetlojale kommunistiske ledere ble innsatt. == Navn == Stalin het opprinnelig Josef (Iosef) Vissarionovitsj Dzjugasjvili (russisk: Иосиф Виссарионович Джугашвили, georgisk: იოსებ ბესარიონის ძე ჯუღაშვილი Ioseb Besarionis Dze Jughashvili). Moren brukte kjælenavnet «Soso». Dzjugasjvili sluttet han å bruke i 1899 etter at han forlot presteseminaret Tblisi og ble involvert i undergrunnsaktiviteter: Han tok i bruk det georgiske kodenavnet «Koba». På den tiden var det vanlig at revolusjonære brukte kodenavn. Koba er navnet på en helt i en roman av Alexander Kazbegi (1848-1893). Koba var Robin Hood-aktig figur som kjempet mot russisk overherredømme og utbytting av Georgia. Han signerte med «Koba» fra 1906. Da han i 1905 reiste til Finland for å møte Lenin brukte han det vanlige navnet «Ivanovitsj». Suffikset «-vili» eller «-sjvili» er typisk for georgiske patronym. I 1907 signerte han avisartikler i Baku med «K. Kato». Tidlig på 1900-tallet brukte han også det georgiske navnet «Besosjvili». Da han var i St. Petersburg i 1911 brukte han navnet «Tsjitsjikov», trolig lånt fra Gogols roman Døde sjeler. I 1912 kvittet han seg helt med «Dzjugasjvili» fordi det var åpenbart georgisk eller kanskje fordi hans bolsjevikkamerater, som Lenin, hadde problemer å med å huske det. Lenin fortsatte å kalle ham «Koba Ivanovitsj» til 1912 trolig fordi «Dzjugasjvili» var vanskelig å huske og uttale. Han kvittet seg også med «Koba» og tok det russiske navnet Stalin som betyr «av stål» eller «stålmann». Noen av hans nærmeste fortsatte å bruke «Koba» til 1930-tallet.Navnet «Stalin» brukte han første gang i desember 1912 da han signert en artikkel i avisen Pravda i St. Petersburg med «K. Stalin». Han tok navnet etter mønster av «Lenin» og han eksperimenterte i årene før med navnene «Stefin», «Salin» og «Solin» før han landet på «Stalin». En hypotese, lansert av Stalin-forskeren Robert C. Tucker, er at han med dette viste at han var en lojal disippel av Lenin. Hans navn skrives på russisk: Иосиф Виссарионович Сталин og georgisk: იოსებ სტალინი Iosseb Stalini. == Unge år == === Barndom og familiebakgrunn === Josef Dzjugasjvili ble født 6. desemberjul./ 18. desember 1878greg. i Gori i Georgia i Kaukasus i 1878 som sønn av den en gang livegne skomakeren Vissarion Dzjugasjvili (Beso) og vaskekona Jekaterina Dzjugasjvili («Keke» eller «Katinka», 1858-1937), født Geladze i landsbyen Gambareuelli. Hun var datter av en livegen, var analfabet og dypt religiøs. Moren var bare 15 år gammel da hun ble gift med Vissarion og 20 år gammel da Josef ble født. Livegenskapet i Georgia ble opphevet 1864-1869. Vissarion forlot landsbyen Didi-Lilo etter han ble en fri mann. På den tiden var etniske georgiere enten godseiere eller livegne, mens borgerskapet i byene var etniske russere, armenere eller jøder. Josef var den eneste ledende kommunistiske pionér i Russland som kom fra enkle kår. Hans tre eldre søsken døde som spedbarn, slik at gutten vokste opp som enebarn. Josef fikk kjælenavnet «Sosso» eller «Soselo» på georgisk. Den lille familien var relativt fattige og bodde i et lite hus med bare ett rom på 15 m2 og kjøkken. Moren vasket for de mer velstående i byen og skaffet seg en symaskin slik at hun tok på seg oppdrag med sying. Hans fødested Gori var del av Det russiske riket. Etter at Josef Stalin kom til makten ga han visekongens palass i Tbilisi til moren. Hun nøyde seg med et lite rom i det store bygget og levde der enkelt uten å kreve noe av sønnen, hun avslo tilbudet om å komme til Moskva. Han sørget for at hun hadde alt hun trengte. Stalin var ukjente grunner ikke tilstede i morens begravelse som ble organisert av Lavrentij Berija (georgier som Stalin).Foreldrene snakket bare georgisk og Josef lærte russisk først under utdannelsen. Russifiseringspolitikken innebar at georgisk, armensk og tyrkisk ikke ble akseptert på skolen, noe som skapt misnøye og opptøyer i Georgia. Selv som voksen snakket han russisk med en viss georgisk aksent. Familienavnet Dzjugasjvili viser at faren var av delvis jødisk opphav, noe Stalin selv verken bekreftet eller benektet. Familien tilhørte den georgisk-orotdokse kirke. Faren var drikkfeldig og stjal ofte morens penger for å kjøpe brennevin. Faren forlot sitt lille skomakerverksted for å arbeid på en skofabrikk i Tbilisi og døde der i 1890. Stalin hadde bare et vagt minne om faren. Tblisi var på den tiden sentrum for industrialisering i Kaukasus som ellers var preget av tradisjonelle stammesamfunn.Han var noe syk som barn. Omkring syv år gammel fikk han kopper og ansiktet forble arret. En gang som guttunge hadde han en verkebyll (sepsis) i venstre arm og dette førte til at albuen ble noe stiv og han ble derfor kjent uskikket til militærtjeneste. I 10-12 årsalderen hadde han blitt en frisk og sterk. Han var kraftig bygd, men ikke særlig høy (163 cm som voksen). Føttene var delvis deformert. Josef var kjent for sine gode tenorstemme og sang ofte solo ved større arrangement på skolen og i kirken. Det karakteristiske fyldige, mørke håret hadde han også som barn. På grunn av sitt mørke utseende ble han omtalt som asiatisk eller semittisk, og Nikolaj Bukharin kalte Stalin for Djengis Khan.Etter at han ble løst fra livegenskapet startet faren en skoforretning, men den gikk konkurs etter kort tid. Da ble han nødt til å ta arbeid i en skofabrikk i Tbilisi. En av Josefs ungdomsvenner, den senere mensjeviken Iosib Iremasjvili, skrev senere: «Denne ufortjente og skrekkelige pryl gjorde gutten like hard og følelsesløs som faren». Iremasjvili mente julingen utløste et hat mot alle øvrighetspersoner, fordi ethvert menneske som hadde mer makt enn ham selv minnet ham om faren. Iremasjvili skrev den første utgitte biografien om den unge Josef Stalin, og beskrev hevnmotivet som helt sentralt: Hele resten av livet var Stalin besatt av å få hevn over folk han oppfattet som mektige eller viktige. En av dem som Jekaterina vasket hos i Gori var en jødisk forretningsmann ved navn David Pismamedov. Pismamedov gav Josef penger og bøker, og oppmuntret ham. Mange tiår etter, i 1924, kom Pismamedov på besøk til Kreml for å se hvordan det var blitt med den gutten han hadde kalt Soso. Først ville de ikke slippe ham inn til generalsekretæren, men da Stalin fikk høre hvem som var kommet på besøk kom han personlig ut, omfavnet Pismamedov, og takket det Stalin omtalte som «bestefaren sin». === Skolegang i Gori === Da han var 10 år gammel besto han opptaksprøven til kirkens skole med glans. Gutten fikk også et lite månedlig beløp i økonomisk støtte. Han hadde en svært god hukommelse og ble raskt klassens beste elev. Fra 1887 gikk Josef Dzjugasjvili på skole i Gori. Det var en menighetsskole drevet av den ortodokse kirke; moren var meget religiøs og hadde et inderlig ønske om at sønnen skulle bli prest. Hans klasse var en svært blandet gruppe, med elever fra flere forskjellige språkgrupper. Men undervisningsspråket var russisk. De andre elevene var for det meste fra bedre stilte bakgrunner enn ham, og de kunne erte ham for hans sjuskete skoleuniform. Men Josef kunne snart overta lederrollen i klassen. Selv om han senere i livet gjorde lite av sin georgiske bakgrunn, vet man at i ungdomsårene var svært betatt av fortellinger fra georgisk folkeliv. En av disse fortellingene handlet om fjellkaren Koba, som hadde kjempet for landets selvstendighet. Han beundret ham så sterkt at han fikk sine klassekamerater til å kalle seg Koba. For å kompensere for sin beskjedne bakgrunn bestrebet han seg på å bli den beste i alt det han foretok seg. Han ble dermed raskt lagt merkt til for sin årvåkne intelligens, og i 1894 ble han uteksaminert fra skolen som årsklassens beste student. Han ble anbefalt opptatt ved presteseminaret i Tbilisi. === Radikalisering på presteseminaret i Tbilisi === Avsluttende eksamen i Gori tok han med utmerkelse og han ble tatt opp ved presteseminaret i Tbilisi. Seminaret hadde undervisning på universitetsnivå og var den eneste universitetsutdanningen i Georgia og den lokale intelligensen hadde stort sett bakgrunn fra seminaret. Josef Dzjugasjvili begynte på det russisk-ortodokse presteseminar i Tbilisi i 1894. Seminaret ble drevet av munker. En av hans medstudenter der beskrev livet på seminaret som trist og ensformig der de var innsperret i en mellomting mellom kloster og kaserne. Tsarens inspektører hindret dem i å lese georgiske bøker og aviser for holde sosialistiske eller nasjonalistiske ideer i sjakk. Ett år før Dzjugasjvili kom til seminaret ble 87 studenter utvist etter å streiket med krav blant annet om undervisning i georgisk litteratur. Selv om hans mor ville at han skulle bli prest (et håp hun holdt ved live også etter at han ble Sovjetunionens leder), var det ikke noe personlig prestekall som hadde bragt ham til seminaret. Undervisningsinstitusjonen var en av de få tilgjengelige i Georgia på denne tiden, siden man i det russiske keiserriket på 1800-tallet måtte reise til Moskva eller St. Petersburg for å studere ved et universitet. Moren hadde ikke råd til å holde sønnen ved seminaret og skolestyreren og sognepresten i Gori skaffet et stipend til den begavede gutten.Seminaret var en religiøs institusjon, men avgrenset ikke sin læreplan til teologi. Det tiltrakk seg overklassegeorgiere fra hele området, og mange av dem var åpent ute etter noe annet enn presteutdannelse. Lærekreftene og ledelsen bestod av relativt strikte russisk-ortodokse prester, mens store deler av studentmassen var sekulært sinnede og ofte radikale ungdommer. Noen år før Josef Dzjugasjvili begynte der hadde det vært et antall voldelige utskeielser. Studentene hadde streiket, og en rektor var blitt drept. Men de fem årene Dzjugasjvili studerte der var relativt rolige. Skjønt under overflaten boblet det med radikale idéer. I oktober 1895 publiserte Dzjugasjvili sitt første dikt i det georgiske tidsskriftet Iberya under pseudonymet Soselo, trolig for å holde identiteten skjult for skoleledelsen.På seminaret var Dzjugasjvili en ledende debattant som var kunnskapsrik, polemisk og standhaftig, men han tålte lite å bli overskygget av andre. Han ble hissig og furten ved nederlag i debatter og hevnet seg med sladder og baktalelser. Han beskrives som en vanskelig kamerat i skoledagene. Da Josef Dzjugasjvili i en alder av 15 år avsluttet sitt annet studieår ved seminaret, kom han i kontakt med de hemmelige marxistiske kretsene i seminarmiljøet. Han oppsøkte bokhandelen til en viss Tsjsjeidse, der unge radikale fikk tak i venstreorienterte verk. Det finnes en nedtegnelse fra seminarets stedfortredende oppasser fra 1897 der det fremgår at han flere ganger hadde grepet Dzjugasjvili med forbudte bøker: Charles Jean Marie Letourneaus Folkenes litterære utvikling, Sjøens arbeidere, og Victor Hugos 1793 og Havets slaver. Han leste også Balzac og Marx. Han leste blant annet Vanity Fair av William Makepeace Thackeray i russisk oversettelse. I alt ble han tatt på fersk gjerning med slikt 13 ganger. Dzjugasjvili sluttet seg i 1898 til den førte georgiske sosialdemokratiske organisasjon. Han var da 18 år. Organisasjonen ble kalt Messame-Dassi-gruppen («Den tredje gruppen»), og ble ledet av Noe Sjordania (også omtalt som Noah Jordania), Nikolai Semjonovitsj Tsjsjeidse og G. Zereteli. Senere ble disse lederne mensjeviker.Josef Dzjugasjvili begynte på denne tiden å agitere for marxismen. I 1898 ledet han en studiesirkel for arbeidere. På denne tiden studerte han også Georgij Valentinovitsj Plekhanovs verker og de første av Lenins skrifter. I 1898 trådte han offisielt inn i Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti. Denne virksomheten gikk hånd i hånd med at han fullstendig tapte interessen for prestestudiene. Sjordania hadde forsøkt å få ham til å stå løpet ut og fullføre utdannelsen, men forgjeves. I slutten av mai 1898 ble han utvist fra presteskolen, rett før han ville ha fullført sin utdannelse, fordi han forsømte å dukke opp til sine eksamener i vårsemesteret. Selv hevdet han senere å ha blitt kastet ut fordi han drev marxisitisk propaganda. Da han forlot seminaret var hans sosialistiske ideer vage og lite utviklet.Selv om han vendte ryggen til sin kirkelige formasjon og utdannelse, var det noen trekk ved den som ble hengende ved ham: Det kan tenkes at hans glede over storslagne oppvisninger var en gjenklang av hans befatning med liturgi, og det hevdes også at hans metodiske, logiske intellekt var formet av den metodikk som ble benyttet i den teologiske undervisningen der. === Etter utvisningen fra presteseminaret === De første årene etter seminaret var vesentlige i hans politiske utvikling. Etter seminaret arbeidet han et par år som kontorist ved observatoriet i Tbilisi. Han forlot stillingen som kontorist i mai 1901, da han var nær ved å bli arrestert på grunn av sitt arbeid i den politiske undergrunn. Han arbeidet som propagandist for det sosialdemokratiske arbeiderparti, og organiserte under dekknavnet Koba blant annet streiker og demonstrasjoner blant jernbanearbeiderne. I 1901 ble hans første artikler trykket i undergrunnstidsskriftet Brdzola («Kampen»), som ble utgitt i Baku. Høsten 1901 ble Dzjugasjvili sendt av den sosialdemokratiske komite i Tbilisi til Batumi for å drive propaganda blant arbeiderne. Batumi hadde vokst raskt som industriby særlig på grunn av Rotschild-konsernets oljevirksomhet der. Han brukte dekknavnet Koba på denne tiden. Han ble 18. april 1902 arrestert for første gang, fordi han hadde ansporet til en arbeiderdemonstrasjon i den georgiske byen Batumi. Politiet hadde ikke særlige beviser mot ham og han ble derfor «administrativt» deportert til Sibir i november 1903 med varighet på 3 år. Dzjugasjvili skulle sendes til landsbyen Novaja Ude i Irkutsk-provinsen øst i Sibir. Reisen tok en måned og straks etter ankomst klart han med undergrunnsbevegelsens bistand å flykte i forbindelse med uroen før krigen mot Japan. Han var tilbake i Tbilisi tidlig i februar 1904 etter krevende reise gjennom kulden i Sibir. Rett før han kom tilbake til Tbilisi var Lev Kamenjev på besøk i byen og Kamenjev kom tilbake sommeren 1904. Han satt fengslet flere måneder i Baku i 1908 sammen med Serge Ordjonikidze. Mellom 1907 og 1917 tilbragte han syv år i fengsel, i forvising i Sibir eller på flukt.I 1904 giftet han seg med Jekaterina Svanidse. Hun døde i 1907 av tuberkulose, noe som synes å ha gått hardt inn på ham. De hadde en sønn sammen. === Lenin og bolsjevismen === Noen måneder etter flukten i 1904 bestemt han seg for å støtte Lenin og mot slutten av 1904 agiterte han ivrig for bolsjevismen. Senere hevdet hans offisielle biografer at han hadde sluttet opp om Lenin før deportasjonen i 1903, mens andre (blant andre Trotskij) påsto at han var mensjevik. Trolig hadde han ikke sluttet seg til noen av gruppene før senere. Mens han satt fengslet eller var forvist, var det sosialdemokratiske parti blitt splittet i to fløyer som følge av partikonferansen i London i 1903. De to fløyene fikk betegnelsen mensjevikene og bolsjevikene, de sistnevnte anført av Vladimir Lenin. Han ble en tilhenger av Lenins doktrine om et sterkt sentralistisk parti ledet av profesjonelle revolusjonære.I 1905 møtte han for første gang Lenin, under den allrussiske bolsjevikkonferansen i Tammerfors som da var innenfor det russiske imperiet. Dette var første gang han besøkte den europeiske delen av Russland. Han spilte ikke noen viktig rolle under konferansen hvor han brukte dekknavnet Ivanovitsj. Han innledet ikke vennskap med Lenin, men ble kjent med flere person som ble av betydning senere blant andre Losovski og Borodin. Stalin hadde vært mot deltakelse i demokratiske valg til Dumaen og han ble forbauset da Lenin i Tammerfors gikk inn for deltakelse i valg. I denne førrevolusjonære tiden markerte ikke Dzjugasjvili seg som teoretiker, men som en dyktig organisator. Etter 1905-revolusjonen ble han en av anførerne av «kampkvadronene» som blant annet ranet banker for å finansiere bolsjevikpartiets virksomhet. Det mest berømte av hans bankran ble gjennomført 13. juni 1907 i den russiske riksbanks filial i Tbilisi. Stalin planla ranet ved at han i flere måneder hadde bearbeidet to av bankens ansatte og fikk en dag tips om at en stor pengetransport var på vei. Mannen på innsiden skal ha vært samarbeidsvillig fordi han beundret Stalins lyrikk. Stalins gjeng gjennomførte ranet med bomber og skytevåpen, Stalin holdt seg trolig i bakgrunnen under operasjonen. Ranet vakte stor oppsikt og ble slått opp i britiske og franske aviser. Ingen av ranerne ble tatt og Okhrana visste ikke hvilken organisasjon ranerne tilhørte. Okhranas arkiver viser at omkring 40 personer ble drept, avisene var sensurert og rapporterte ikke slike detaljer.. Byttet var på minst 250 000 rubler. Utbyttet fra ranet ble brukt til å finansiere Lenins arbeid. Stalin hadde talent for organisering av attentat og ran, som han gjennomførte med vekt på detaljer og hemmelighold, og han ble bolsjevikenes viktigste inntektskilde. === Arrestasjoner og forvisninger til Sibir === I mars 1908 ble han arrestert og ble i september dømt til 2 år i Sibir, han rømte i juni 1909 og reiste tilbake til Baku. I mars 1910 ble han arrestert og flyktet fra Sibir i juli 1911. Han ble anholdt på nytt i september 1911 noe som hindret ham i å delta på bolsjevikenes konferanse i Praha 5. januar 1912. I mai 1912 kom han tilbake til St. Petersburg. I juli 1912 ble han sendt til Vest-Sibir og flyktet tilbake til St. Petersburg i september, en dag skal han ganske enkelt ha gått om bord på en elvedamper og tok toget videre til Tomsk der han skaffet seg dokumenter under navnet Stefan Papadopulos. I desember 1912 forlot han Russland for å delta på en partikonferanse i Galicia. Han kom tilbake til St Petersburg i februar 1913 og møtte Molotov (født Skrjabin) for første gang. (Molotov var Stalins nærmeste allierte fra tidlig 1920-tall og Stalins fortrukne etterfølger.) I mars 1913 ble han arrestert og dømt til fire år i Nord-Sibir. Reisen til Kostino i Nord-Sibir varte fra april til juni. Fra Kostino, hvor de antatt farligste fangene ble holdt, sendte han brev med planer for partiets videre kamp. Et av brevene ble oppdaget og han ble sendt lengre nord til et øde sted sammen med Jakov Sverdlov. Fra dette stedet var det vanskelig å flykte blant annet fordi dokumentene ble kontrollert ustanselig. Midt under første verdenskrig hadde tsaren stadig behov for flere soldater og Stalin ble vurdert til militærtjeneste og avvist som uskikket. Det er uklart om han ble avvist fordi han var bolsjevik eller fordi han var føttene og en arm var misdannet. Han klarte mot slutten av krigen å skaffe seg dokumenter under navnet Pjotr Galkin og gikk i dekning under de tiltagende kaotiske forholdene i landet. Etter Februarrevolusjonen i 1917 utstedte Den russiske provisoriske regjering amnesti for alle politiske fanger. Han kunne da for første gang på 18 år reise til St. Petersburg under eget navn.Hans praktiske erfaring som organisator i undergrunnen gjorde at han ble en nyttig person for Lenins bolsjeviker, og i januar 1912 ble han medlem av partiets sentralkomité. Dette ble et gjennombrudd i den politiske karrieren hans, og han ble nå en av de tolv i partiledelsen. I desember 1912 brukte han for første gang pseudonymet Stalin («Stålmannen»), i en artikkel han skrev for bolsjevikenes avis Pravda.For å kunne pleie kontakten med Lenin, som da oppholdt seg i landflyktighet i Sveits, og for å unnslippe tsarens politi, flyktet han i desember 1912 til Østerrike-Ungarn. Der tilbragte han noen måneder i Kraków og Wien. Våren 1913 kom han tilbake til Russland. Kort etter han var kommet til St. Petersburg ble han den 7. mars 1913 arrestert på nytt. Fra 1913 til 1917 var han igjen forvist til indre eksil i Sibir. For de mange vellykkede fluktene er det blitt fremsatt en rekke teorier. En mulig grunn kan være dårlig organisering av de tsaristiske politistyrker. Forfølgelsen av revolusjonære var nokså halvhjertet. For de bolsjevikene som valgte å flykte fra sitt indre eksil, var det for eksempel ikke forbundet med særlig risiko å benytte vanlige kommunikasjonsmidler. De revolusjonære som ble arrestert, lot seg uten motstand føre til forvisningsstedet, og dagen etter kunne de legge ut på hjemreisen. Dersom de ble borte lenge, var det gjerne selvvalgt: Man hadde fri kost og losji på forvisningsstedet, og fikk til og med romslig med lommepenger. Dersom en revolusjonær var i pengeknipe, var det rett og slett fristende å la seg arrestere. Noen historikere har hevdet at Stalin på denne tiden var en tsaristisk spion og infiltrator, men det finnes ingen pålitelige dokumenter som gjør dette troverdig. Stalins siste og mer langvarige forvisningsopphold må også ses i sammenheng med første verdenskrig. Han fryktet at han ved neste arrestasjon kunne bli innrullert i den russiske hær og sendt til fronten. == Annet ekteskap og barn == Enkemannen Josef Stalin giftet seg på nytt i 1919, med georgiske Nadjesjda Sergejevna Allilujeva. Hun var 17 år gammel og mer enn 20 år yngre enn Stalin. Svigerfaren var Stalins gamle georgiske venn Sergej Allilujev. Den menneskelige kontakt mellom de to sviktet i begynnelsen av 1930-årene på grunn av forholdene i Sovjetunionen. Nadjesjda Allilujeva tok sitt eget liv i november 1932 etter en høylytt krangel med Stalin. Det gikk rykter om at dødsårsaken var blindtarmbetennelse eller bilulykke, mens Stalin selv hevdet hun hadde vært syk og gått ut for tidlig.Da sønnen Jakub (kalt Jasja) ble tatt til fange av tyskerne i 1941, avslo Stalin tyskernes tilbud om å utveksle ham med den tyske feltmarskalken Friedrich Paulus: «Dere har i deres hender ikke bare min sønn Jakub, men millioner av mine sønner. Enten så frigjør dere alle sammen eller så må han lide samme skjebne som dem.», skal han ha sagt. Han mente også at det ville være uheldig på sovjetisk kampmoral fordi den sovjetiske soldatlov sa at man ikke skulle overgi seg. Det antas at Jakub begikk selvmord i 1943 ved å kaste seg mot et elektrisk gjerde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Oranienburg.Stalin fikk i 1921 sønnen Vassily, som senere ble generalløytnant, og i 1926 datteren Svetlana. Hun hoppet av til USA i 1967 via India, returnerte i 1984 til Sovjetunionen men reiste tilbake til USA året etter. == Revolusjon og borgerkrig == Under den første allrussiske sovjetkongress i juni 1917 ble Stalin valgt til medlem av sentraleksekutivkomiteen. Til å begynne med gikk han og andre bolsjeviker inn for samarbeid med Aleksandr Kerenskijs provisoriske regjering. Men da Lenin vendte tilbake fra sitt eksil og brennemerket enhver støtte til Kerenskij som forrædersk, slo Stalin om til Lenins linje. Han forsvarte Lenins tanker i bolsjevikenes store debatter i september og oktober. Han hadde svært lite å gjøre med forberedelsene og gjennomføringen av oktoberrevolusjonen. Det var snarere Leo Trotskij, sjefen for Petrograd-sovjetets militærkomite, som stod for det meste.I den provisoriske regjering som kom til makt den 7. november fikk Stalin som takk for sin lojalitet posten som minister for nasjonalitetsspørsmål. I dette vervet gikk han inn for et frivillig og ærefullt samvelde mellom Russland og alle landets nasjonale minoritetsfolk. Men dette samveldet ble likevel avgrenset ettersom alle medlemmer måtte bekjenne seg til sosialismen for å kunne være med. Til å begynne med var den sovjetiske sentralregjering og dens nydannede røde armé svært svak. Sommeren 1918 hadde den bare kontroll over et område som tilsvarte det gamle moskovittiske storfyrstedømmet. Mange av de nasjonale minoriteter i det gamle tsarriket så seg nå i stand til å løsrive seg og erklære selvstendighet, uten å rådføre seg med sovjetregjeringen. Det mest kjente eksempel på det var Ukraina. De eneste minoritetsområdene som tilsluttet seg det sovjetiske samvelde var Tatarstan og Basjkortostan. Stalins oppgave i årene som fulgte bestod dermed i å vinne tilbake de områdene som var gått tapt. Etter at det hadde avtegnet seg at dette var situasjonen, forandret han drastisk sin holdning til minoritetsfolkene, og var villig til å bruke alle midler for å gjeninnlemme dem i det sovjetiske samvelde. Etter utbruddet av borgerkrigen ble Stalin en av kommandørene i Trotskijs Røde Armé. I juli 1918 ble han sendt til Tsaritsyn som øverstkommanderende for sørfronten, for å sikre det eneste større korndyrkende området som var på sovjetiske hender. Han satte sin lit til den tidligere tsaristgeneralen Sytin, som også var blitt sendt til sørfronten av Trotskij, Men det varte ikke lenge – det utbrøt strid mellom de to. Likevel klarte man å forsvare byen mot general Krasnovs styrker. Derfor ble byen i 1925 omdøpt til Stalingrad. I mars 1919 ble Stalin medlem av sovjetregjeringens nye indre direktorium. Her hadde han sine første heftige sammenstøt med hovedrivalen Trotskij. Trotskij innrullerte offiserer fra den tidligere tsarhæren i sin røde arme for å styrke den slik at den ble en slagkraftig styrke. Stalin var sterkt imot dette (særlig på grunn av general Sytin), men på grunn av Trotskijs seirer på slagmarken så han seg nødsaget til å tie om det. På sørfronten konsentrerte Stalin seg nå om å gjeninnlemme de kaukasiske folkene i Sovjetunionen. I februar 1920 var alle de nordkaukasiske folkene på plass igjen. Det skjedde i noen tilfeller frivillig, ettersom nordkaukasierne hadde gjort oppgjør mot den kontrarevolusjonære hvite general Denikin. Men tsjetsjenerne gjorde igjen opprør mot sovjetmakten allerede i august, og Stalin måtte igjen forsøke å sikre samveldet. Han lovet da det følgende: «Ethvert folk – tsjetsjenerne, ingusjeterne, osseterne, karbadinerne, balkarene, […] må ha sine egne sovjeter. […] Dersom det skulle vise seg at Sharialoven er nødvendig, da får man ha sharialoven. […] Dersom det skulle vise seg at tsjekaens organer […] ikke har forstand på å tilpasse seg befolkningens levevis og særegenheter, da er det klart at de nødvendige endringer må gjennomføres.» (Folkekongressen for Terekområdet den 17. november 1920)Mot slutten av 1920 var hele Kaukasusområdet, med unntak av Georgia, sovjetisk territorium. Med hjelp av Grigorij Konstantinovitsj Ordsjonikidse, en partikamerat fra flere år tilbake, organiserte Stalin gjenerobringen av Georgia, som ble fullbragt i februar 1921. == Maktkamp == Etter den russiske revolusjon ble Stalin valgt til generalsekretær i kommunistpartiet i 1922. Lenin var mot slutten av sitt liv mange ganger uenig med Stalin, og mente at Stalin var for grov av type til å passe som generalsekretær. Allerede siden 1917 fantes det en liten gruppe innen sentralkomiteen som fikk det uoffisielle tilnavnet triumviratet. Den bestod av Stalin, Lev Borissovitsj Kamenev og Grigorij Jevsejevitsj Sinovjev. Stalin hadde vært sammen med Kamenev under sitt indre eksil, Sinovjev var venner med de to og enig med dem i det meste. Kort før oktoberrevolusjonen hadde Lenin forsøkt å få et partiutvalg til å ekskludere Sinovjev og Kamenev fra partiet, fordi de skulle ha røpet bolsjevikenes planer om voldelig revolusjon for den borgerlige regjering. Men Stalin klarte å avverge det hele. Dessuten var de alle tre negativt innstilt til Leo Trotskij, som skulle bli Stalins hardeste motstander etter Lenins død. Den 16. desember 1922 var det av sykdomsgrunner slutt på Lenins lederrolle i sovjetisk politikk. Kort tid etter var Lenin ute av stand til å arbeide, og slik forble det frem til hans død. Legene forbød ham enhver anstrengelse, for slikt ville fremskynde hans død. Triumviratet befestet nå sin stilling, og klarte å holde trotskistene unna reelle maktposisjoner. Sinovjev var fremfor alt virksom med sine taler, Kamenev ledet sentralkomiteens møter, og Stalin konsentrerte seg om å forme maktapparatet. Det ble han som valgte ut funksjonærer til sentrale og lokale stillinger. Kritikken mot triumviratet kom også Lenin for øre. Lenin skrev to brev til partidagen (Lenins testamente), der han gikk inn for å avløse Stalin og se seg rundt etter en etterfølger som var mer tolerant, lojal og høflig. Han påpekte at Stalin hadde konsentrert «en enorm makt i sine hender», og at han hadde en grov framferd som var «utålelig i stillingen som generalsekretær». Han anbefalte partiet ikke bare å avløse Stalin, men også å utvide antall medlemmer i sentralkomitéen kraftig for å unngå at personkonflikten mellom Stalin og Lev Trotskij førte til splittelse av partiet. Men de samme brevene viser også at han i det daværende politbyrå selv ikke så noen annen egnet arvtager. Og hva gjelder det rent politiske-ideologiske hadde Lenin ingen innvendinger mot Stalin. Også andre forsøk på å demme opp for Stalin slo feil, som for eksempel de hemmelige samtaler i Kislovodsk mellom noen av sentralkomitemedlemmer. De mislyktes både på grunn av indre uenighet, andre partimedlemmers positive innstilling til Stalin, og Stalins egne manøvreringer. Gjennom sin nøkkelstilling som generalsekretær bygget Stalin seg opp makt gradvis ved å plassere sine menn i viktige stillinger i partiapparatet, for deretter å bruke dem i den interne organisasjonskampen. Denne maktkampen ble i første rekke utøvd gjennom å forsterke konflikter i partiet, ved vekselvis å alliere seg med høyre- og venstresiden i partiet for å få fjernet motstandere. Etter Lenins død ble hans brev lest opp for utsendingene til den 14. partikongress. Men det var Sinovjev som stod for opplesningen, og Kamenev som fortolket (bort) Lenins anliggende. I et skriv til sentralkomiteen, anklaget Trotskij triumviratet for å være fjernere fra arbeiderstatens idealer enn krigskommunismens regime under borgerkrigen. Han oppfordret den gamle garde om å slippe frem de yngre generasjoner. Det gikk ikke bedre enn at Trotskij ble ekskludert fra partiet ved utgangen av 1927. Han ble først forvist til sovjetrepublikken Kasakhstan, og senere landsforvist fra Sovjetunionen. Men omtrent samtidig brøt også triumviratet sammen: Kamenev og Sinovjev kom i opposisjon til Stalin, som nå fant nye (midlertidige) støttespillere i Nikolaj Bukharin, Jan Rudsutak, Mikhail Vassiljevitsj Frunze og Feliks Dzerzjinskij. Kamenev og Sinovjev ble fjernet fra maktposisjonene sine i 1926, under Moskvaprosessene rundt ti år etter ble de dødsdømt og henrettet. Det var på denne måten Stalin utmanøvrerte kritikere og konkurrenter: I første omgang ble de gjerne ekskludert eller votert ut for politiske avvik, og deretter fikk han dem fjernet med vold. Først allierte han seg med Bukharin og høyrefløyen, og fikk fjernet trotskistene (venstresiden) fra partiet. Kort tid senere gjorde Stalin venstresidens saker til sine egne, og fikk fjernet Bukharin og andre NEP-tilhengere fra partiledelsen, med begrunnelse «høyreavvik». Bukharin hadde opprinnelig formulert ideen om å «vokse inn i sosialismen», altså at ideen om å legge verdensrevolusjonen på is mens man bygget opp sosialismen internt i Sovjetunionen. Stalin tok denne ideen og gjorde den til sin egen, og ble kjent for «sosialisme i ett land»-slagordet. Stalin mente denne tanken bygget på Lenins ideer, og «sosialisme i ett land»-tanken ble dermed brukt til å diskreditere Trotskij og tilhengerne hans, som ønsket å eksportere revolusjonen til de industrialiserte landene.Fra 1927 var Stalin blitt uinnskrenket alenehersker i Sovjetunionen. Han var kommunistpartiets formann. På det statlige område nøyde han seg lenge med tittel som stedfortredende president, men i realiteten var han eneherskeren. Han tok omfattende forholdsregler mot attentater. Han fremskaffet dobbeltgjengere, og når han dro på sitt årlige besøk til sin mor i Georgia, skal fem identiske tog med fem Stalin-er ha kjørt fra Moskva langs fem ulike ruter – men så vidt vites, var aldri noen attentatmann på ferde. == Industrialisering og kollektivisering == Etter å ha erobret makten, endret Stalin den økonomiske politikken. Etter den såkalte krigskommunismen under borgerkrigen hadde Lenin innført den såkalte NEP (Ny økonomisk politikk) i 1920-årene for å gjenreise økonomien. Tanken var å tillate privat virksomhet og markedsøkonomi inntil produktiviteten hadde økt nok til at det var økonomiske og sosiale forutsetninger for å etablere et sosialistisk samfunn der staten etterhvert forsvant. Lenin og de fleste andre bolsjevik-lederne så for seg NEP som en del av en langvarig prosess der man gradvis bygde sosialismen i det som var et underutviklet samfunn, både økonomisk og politisk.Stalins visjon var annerledes – han mente det på kort tid var nødvendig å bygge opp et sterkt statsapparat for å forberede Sovjetunionen på en fremtidig krig. Han mente at utviklingen mot et sosialistisk samfunn kunne forseres ved å mobilisere landets ressurser gjennom sterk statlig styring. Han fikk partiet til å vedta en femårsplan for industrialisering, med hovedvekt på å bygge ut tungindustrien, fundamentet for militær opprustning. Som del av politikken ble jordbruket tvangskollektivisert. For å finansiere den kraftige industribyggingen skulle den velstående delen av bondeklassen utarmes, og jordbruket skulle mekaniseres slik at det ble frigitt arbeidskraft for industrien. De rikeste bøndene (som Stalin nedsettende kalte kulakkene) skulle henrettes eller deporteres. Kollektiviseringen møtte stor motstand, som ble slått ned med knallharde virkemidler. I 1932–1933 sørget Stalin for å øke eksporten av korn fra Ukraina til 44 prosent, i et forsøk på å knekke de ukrainske bøndenes motstand mot kollektivisering. Bøndene ble overvåket av kommunistpartikommissærer, NKVD og regulære hærstyrker som sørget for at bøndene ikke gjemte unna korn, og at kvoten på 44 prosent ble møtt. Det ble innført et internt pass som gjorde det umulig for bøndene å flytte på seg for å finne mat andre steder. Resultatet ble en hungersnød i Ukraina, Nord-Kaukasus og nedre Volga som krevde minst seks millioner menneskeliv, hvorav de aller fleste var ukrainere. Ifølge historikeren Alan Bullock var ikke kornhøsten verre enn i 1931. Det var ikke uår, men de hensynsløst håndhevede innkrevinger fra staten som kostet mange millioner ukrainske bønder livet. Stalin nektet å frigi store reservelagre av korn som kunne ha lindret hungersnøden og fortsatte med å eksportere korn til utlandet. Han var overbevist om at ukrainske bønder gjemte unna korn og sørget for at drakoniske nye antityverilover ble håndhevet på kollektivbrukene. == Utrenskinger == Stalin bygget gradvis opp en personkult rundt Lenin og seg selv som Lenins arvtaker. Drapet på Sergeij Mironovitsj Kirov, som gjaldt som Stalins «motspiller», gav påskuddet til de stalinistiske utrenskninger (russ.: «Tsjistka»). Hele 90 % av de partimedlemmer som hadde deltatt på partikongressen i 1934 (da det ble gjort forsøk på å begrense Stalins makt noe) ble rettsforfulgt ved de skueprosessene som er kjent som Moskva-prosessene. Der ble disse gamle bolsjevikiske revolusjonære beskyldt for forræderi, truet og tvunget til å tilstå falske beskyldninger, og deretter skutt og drept. Deretter fulgte massearrestasjoner, henrettelser og deportasjoner av partifunksjonærer, offiserer i Den røde armé, ledere i industrien, kulturpersonligheter og en rekke vanlige mennesker. Stalin bestemte på egen hånd hvilke ministre og funksjonærer, eller hele byer, som ikke stod helhjertet nok bak hans politikk. Så overlot han til NKVDs daværende sjef Jezjov å gjennomføre de ønskede utrenskningstiltak. De var nesten alltid de samme: Arrestasjon, henrettelse. Det rettslige grunnlag for forfølgelsene var den sovjetiske straffelovs § 58, hva den eksakte anklage enn måtte gå ut på («antisovjetisk virksomhet», «trotskisme», og så videre). Mellom september 1936 og desember 1938 ble anslagsvis 1,5 millioner mennesker henrettet, halvparten av dem i henhold til formell domfellelse. Jens Petter Nielsen oppgir anslaget 2-3 millioner døde under terroren på 1930-tallet. Det er noe omstridt blant historikerne om hvor meget utrenskningenes drivkraft var en rasjonell (skjønt kynisk) maktpolitikk, eller om den var et utslag av paranoide vrangforestillinger hos Stalin. Resultatet av utrenskningene var i alle fall at Stalin fra 1938 nøt uinnskrenket makt i landet. Etter at tsjistkaen var over og Jesjkov ble erstattet av Lavrenti Berija, fortsatte likevel de vilkårlige arrestasjonene. Forskjellen bestod mest i at det var langt færre henrettelser. De arresterte ble i stedet som regel dømt til lange fengselsstraffer i tvangsarbeidsleirer. En lovendring i 1949 forlenget den vanlige strafferammen fra ti år til 25 år. Under generalsekretær Gorbatsjovs styre på 80-tallet ble det satt tall på utrenskningene. Ifølge en pressemelding fra KGB ble 786 098 personer henrettet for «kontrarevolusjonær virksomhet eller kriminalitet mot staten» under Stalins styre. I tillegg omkom 1,7 millioner i Gulag-leire, eller som følge av hungersnød der lidelsene ble forsterket av Stalins politikk. Eksperter på russisk historie, som Jens Petter Nielsen og Åsmund Egge, anslår tallene til rundt 800 000 omkomne i Den store terroren og 6-7 millioner omkomne under hungersnøden.Den personkult som Stalin lot vokse frem, nådde stadig nye høyder. Det ytret seg også i kunst og litteratur, allesteds nærværende stalinstatuer og ofte enorme stalinbilder. I alle sovjetrepublikker ble byer omdøpt til Stalins by (dette skulle senere også skje i østblokklandene). Stalins viktigste medarbeidere på denne tiden var Lavrenti Berija, Trofim Lysenko og Mikhail Kalinin. == Andre verdenskrig == Stalins utenrikspolitikk hadde hatt som mål å unngå en ny krig med de kapitalistiske stormaktene, og om mulig etablere en buffersone av kommunistiske satellittstater rundt Sovjetunionen. Sommeren 1939 holdt Stalin i gang sonderinger om militærallianser med både Tyskland og Storbritannia/Frankrike. Sovjetunionen hadde på denne tiden ingen allierte. For Hitler var det vesentlig å hindre samtalene mellom Stalin og vestmaktene, eller enda bedre å sikre seg sovjetisk nøytralitet i tilfelle krig med Polen. Ribbentrop var en tidlig pådriver for en hestehandel med Stalin. Ribbentrop fikk vide fullmakter til å fullføre hestehandelen da han reiste til Moskva 23. august. Ribbentrop, Stalin og Molotov diskuterte flere sider av verdenssituasjonen inkludert Japan, Italia, Tyrkia, Storbritannia og Frankrike samt antikominternpakten. For Ribbentrop var antikominternpakten, som han selv sto bak og med brodd mot Moskva, et vanskelig punkt. Hitler hadde det travelt med å få til en avtale med Stalin for å kunne invadere Polen før høstregnet begynte (26. august var opprinnelig planlagt dato for angrepet), Hitler var derfor villig til å strekke seg langt. Molotov var hovedmannen bak pakten på sovjetisk side.Stalin fornemmet trolig Hitlers hastverk. Den hemmelige delen av avtalen omhandlet delingen av Polen og Baltikum. Stalin ønsket å få kontroll over de gamle russiske flåtehavnene Liepaja og Ventspils, og foreslo Litauens nordgrense som skillelinje mellom Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Ribbentrop kontaktet Hitler mens forhandlingene i Moskva pågikk og fikk straks ja til å oppgi Kurzeme og Zemgale. Den hemmelige delen omfattet videre delingen av Polen i sovjetisk og tysk del (langs elvene Pissa, Nemunas, Wisła og San), samt sovjetisk kontroll over Bessarabia, Estland, Latvia og Finland som sovjetisk interessesfærer. Den hemmelig delen var basert på et sovjetisk utkast av 19. august.Etter at forsøket på å inngå avtaler med Storbritannia og Frankrike hadde mislyktes, undertegnet landet i august 1939 en ikke-angrepspakt med Hitler. Nyheten om denne vakte stor oppsikt, fordi begge land lenge hadde utpekt hverandre til ideologiske erkefiender. Pakten inkluderte en hemmelig avtale om deling av Øst-Europa mellom de to landene. Samtidig som Hitler angrep Polen vestfra, okkuperte Den røde armé den østlige delen av landet, og innlemmet området i Sovjetunionen. Deretter fikk Stalin militær kontroll over de baltiske statene og Nord-Romania (Moldova), som ble innlemmet i Sovjetunionen. Et forsøk på å okkupere Finland mislyktes på grunn av sterk militær motstand under den finske vinterkrigen. I mars 1941 sendte Japan sin utenriksminister Matsuoka til Moskva for å inngå en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen. Etter å ha signert avtalen, sa Stalin: «Vi er begge asiatiske. Nå kan Japan gå mot sør.» === Tysk invasjon === Ikke-angrepspakten med Tyskland varte ikke lenger enn til 22. juni 1941 da Tyskland invaderte Sovjetunionen under kodeordet «Operasjon Barbarossa». Stalin hadde trolig forventet en militær konflikt uansett, men var ikke forberedt på at angrepet kom så tidlig. Utrolig nok tolket han etterretningsrapporter som tydelig advarte om en nært forestående tysk invasjon, som forsøk på manipulasjon av hans person. Forsvarskommissariatet skrev en ordre om «storalarm», og kl 00:30 ringte general Zjukov og opplyste ham om at en tredje tysk desertør, Alfred Liskow, en arbeider fra Berlin som også var kommunist, hadde svømt over elven Prut for å advare de sovjetiske grensevaktene om at hans enhet hadde fått ordre om å angripe. Stalin beordret tyskeren skutt på grunn av «feilinformasjon». Offiserene ville imidlertid se det an til neste dag, og da kom angrepet virkelig. Da krigen var et faktum, gjorde Stalin en rekke militære feilvurderinger som kostet Sovjetunionen svært dyrt i den første fasen av krigen. Ved invasjonen fikk landet bittert erfare konsekvensene av de omfattende utrenskningene i det sovjetiske offiserskorpset på 1930-tallet. Mangelen på kompetent lederskap og uklare kommandolinjer skapte villrede og kaos. Den røde armé var dårlig trent og utstyrt. Til tross for at den ved krigsutbruddet talte 4,8 millioner mann, gjorde den dårlige organiseringen at hæravdelingene raskt ble drevet på flukt og mange steder gikk helt i oppløsning. Wehrmacht tok hundretusener av fanger de første månedene og nådde utkanten av Moskva i desember 1941. Da krigslykken gradvis snudde utover i 1942, skyldtes dette hovedsakelig en omorganisering av det sovjetiske offiserskorpset, blant annet ved at arresterte offiserer ble benådet og sendt til fronten. Tvangsutskriving av sivile og fanger sikret en nærmest ubegrenset tilgang på nye rekrutter. Betydelige leveranser av militært utstyr fra de vestlige allierte spilte også en viktig rolle. Sovjetiske soldater hadde imidlertid ordre om å fortelle lokalbefolkningen at utstyr merket «Made in the USA» egentlig betød «Lagd i (Sovjet for å eksporteres til) USA». Men få lot seg lure.Under krigen, som ble kjent som den store fedrelandskrigen, appellerte Stalins propaganda-apparat med stort hell til sovjetisk patriotisme. Stalin modererte for en periode også mange av undertrykkelsestiltakene, blant annet ble forholdene lettere for den ortodokse kirke som han tidligere hadde prøvd å knekke. Men hånd i hånd med denne nasjonale appell gikk Stalin også hardt til verks mot folkegrupper som han fryktet var eller kunne bli tyskvennlige. Slik ble blant annet krimtatarene, russlandstyskerne (volgatyskere) og tsjetsjenerne tvangsdeportert til tvangsarbeid i Sibir, også til områder der permafrosten umuliggjorde landbruk. Disse folkegruppene hadde enorme tapstall. Det gikk også hardt ut over armenerne og balterne. Blant de deporterte var også nordmenn fra Fiskarhalvøya og tilgrensende områder på Kolahalvøya. Det tyske angrepet medførte at Sovjetunionen gikk med i alliansen med Storbritannia og USA i kampen mot aksemaktene Tyskland og Italia. Selv om Stalin var Sovjetunionens øverstkommanderende i denne krigen, støttet han seg på den militærstrategiske kompetansen til dyktige generaler som blant andre Zjukov. At det tyske nederlaget i slaget ved Stalingrad ble så avgjørende, skyldtes i stor grad militære feilvurderinger fra Adolf Hitlers og Hermann Görings side. Men også til dels Stalins disposisjoner: I tillegg til å sørge for stadige forsyninger av nye tropper, gav han i de forbitrede kampene om Stalingrad ufravikelig ordre som nektet enhver tilbaketrekning. Han påla dessuten offiserene om på stedet å skyte alle soldater som nølte med å angripe. Antony Beevor anslår at 13 500 sovjetiske soldater ble henrettet av sine egne under slaget ved Stalingrad. Beevor mener videre at kun den Røde Hær under total kontroll av Stalin kunne vunnet. Ingen vestlig hær kunne levd med de enorme tapstallene. At han ikke selv evakuerte hovedstaden Moskva da tyskerne stod ved byens porter, betød mye for sovjetisk stridsmoral. === Avslutning og konsekvenser === På konferansene i Teheran (1943) og Jalta (1945) lyktes Stalin i å legge et avgjørende grunnlag for flere av de territorielle erobringer som han skulle gjennomføre i etterkant av krigen. Dette skyldtes i stor grad at Stalin lyktes i å vinne Franklin D. Roosevelts personlige sympati og velvilje for de sovjetiske argumentene. Stalins forhold til Winston Churchill var imidlertid hele tiden preget av gjensidig kulde og mistenksomhet. Dette gjaldt også forholdet til hans egen stab. Under seiersparaden i mai 1945 skulle han ri inn på Den røde plass på en hvit hingst. Imidlertid ramlet han av hesten på prøven, og trakk seg. General Zjukov trådte i hans sted, steg på hesten og galopperte over plassen som showets stjerne. Stalin tilgav ham aldri dette. Og da Roosevelt på Jalta-konferansen fortalte at vanlige amerikanere omtalte ham som «uncle Joe», tok Stalin det så ille opp at Roosevelt måtte be om unnskyldning.Stalin var ansvarlig for noen av de verste krigsforbrytelsene som ble begått under annen verdenskrig. Nyere forskning bekrefter at han var godt informert om overgrepene, og til dels personlig beordret dem. Dette inkluderte massakrer av store antall sivile, «organiserte» massevoldtekter av millioner av kvinner, etnisk rensning, deportasjoner av sivile og krigsfanger til slaveleire, konfiskering av eiendom og omfattende ødeleggelser av byer, landskaper, kulturarv m.v. som ikke hadde militært formål.Ved slutten av annen verdenskrig planla og utførte han den etniske rensningen av de østlige delene av det daværende Tyskland, hvor mellom 12 og 15 millioner mennesker ble fordrevet fra det som hadde vært deres hjemland i århundrer. Denne prosessen foregikk svært brutalt, det antas at mellom to og tre millioner sivile døde som direkte følge av fordrivelsene. Stalin overlot disse tyske områdene til Polen, bortsett fra det nordlige Østpreussen som ble annektert av Sovjetunionen og gitt det nye navnet Kaliningrad oblast (etter det nye navnet på den gamle byen Königsberg). I områdene rundt Leningrad (i dag St. Petersburg) bodde ingermanlendere, en finsktalende folkegruppe som holdt til i det som frem til 1721 hadde vært den svenske provinsen Ingermanland. Stalin deporterte hele denne befolkningen til andre deler av Sovjetunionen.Andre folkeslag som kom under russisk herredømme, blant annet krimtatarer, armenere og bulgarere, ble ofre for samme behandling. Av krimtatarene utryddet Stalin halve folkegruppen. I Latvia, Litauen og Estland, som Stalin okkuperte i juli 1940 etter skinn-folkeavstemninger om de ville innlemmes i Sovjetunionen, ble nesten hundre tusen tvangsdeportert i 1949. == Etterkrigstiden: Sovjetunionen vokser frem som supermakt == Som resultat av seirene på slagmarken hadde Den røde armé rykket fram til Elben midt i Tyskland, og i forhandlingene mellom seierherrene fikk Stalin aksept for at de østlige delene av Tyskland ble annektert av Sovjetunionen eller Polen, at Polens førkrigsgrenser ble flyttet vestover. Stalins ønske om et nøytralt og samlet Tyskland ble imidlertid ikke imøtekommet, og Sovjetunionen endte opp med å kontrollere den østlige okkupasjonssonen.Sovjetunionen gjennomførte et hardt styre i denne delen av Tyskland. All østtysk og mesteparten av midttysk industri ble tatt som krigsbytte. De fleste tyske soldater som befant seg i den sovjetiske okkupasjonssonen ble sendt til Sovjetunionen for tvangsarbeid. Etter den annen verdenskrig kontrollerte Den røde armé dermed store deler av de områder som aksemaktene tidligere hadde holdt, og det var sovjetiske besettelsessoner både i Tyskland og i Østerrike. Ungarn og Polen var i praksis under sovjetisk militærokkupasjon. De tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen ble innlemmet i Sovjetunionen. Mellom 1946 og 1948 ble det innsatt sovjetiskkontrollerte kommunistregimer i Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria, og kommunistiske ledere med lokalt maktgrunnlag etablerte seg i Jugoslavia og Albania. Disse landene ble kjent som «Østblokken» eller «kommunistblokken». Albania forble alliert med Sovjetunionen, men Jugoslavia under Josip Broz Tito brøt med sovjeterne i 1948. Stalin la stor vekt på å konsolidere det sovjetiske maktgrep om disse områdene; dersom de forble vennligsinnede ville de være nyttige buffere mot eventuelle invasjonsforsøk. Finland ble innrømmet selvstyre, men Stalin sørget for at landet var politisk isolert fra vestverdenen og var økonomisk avhengig av Sovjetunionen. (Finnene på sin side arbeidet metodisk for å lirke seg ut av dette grepet; uttrykket finlandisering er således misvisende idet landet var på sitt mest «finlandiserte» umiddelbart etter krigen, og den senere utvikling var en langsom og gradvis utvikling vekk fra denne tilstand.) I Hellas, Italia og Frankrike hadde nasjonale sovjetiskvennlige kommunistpartier vind i seilene, og de fikk stor, som regel fordekt, støtte fra Sovjetunionen. Stalin håpet at amerikanernes militære tilbaketrekning fra Europa ville rydde banen for styrket sovjetisk innflytelse over hele verdensdelen. Sovjetunionen opprettholdt sin militære styrke, og hadde den største stående hæren i Europa. Stormaktsstatusen ble ytterligere forsterket da landet som nummer to etter USA utviklet atomvåpen. Stalin hadde på 15 år forvandlet Sovjetunionen til en supermakt. Men grunnleggelsen av Trizonia og amerikanernes støtte til den antikommunistiske side under den greske borgerkrig endret styrkeforholdene. Som lovet, ytet ikke Sovjetunionen noen militær støtte til de kommunistiske styrker i Hellas. Derimot blokkerte Stalin Vest-Berlin, som var under britisk, fransk og amerikansk okkupasjon. Håpet var at vestmaktene skulle oppgi byen. Blokaden slo feil på grunn av de alliertes luftbro. I 1949 skjønte Stalin at han hadde tapt, og opphevet blokaden. USA og en rekke land i Vest-Europa svarte på Stalins fremstøt med å etablere militæralliansen NATO, som var rettet mot Sovjetunionen. Den kalde krigen var et faktum. == Den kalde krigen == Stalins politikk i Europa gjorde det klart for Vestens ledere at Sovjetunionen aktet å utbre kommunismen overalt der den kunne. Også i Asia hadde Sovjetunionen utenrikspolitisk fremgang. Da krigen mot Tyskland var over, erklærte Sovjetunionen krig mot Japan, og okkuperte den japanske delen av øygruppen Kurilene nordvest for Hokkaido. Japans nederlag førte også til at de kinesiske kommunistene med sovjetisk støtte kunne gå på offensiven. Mao Zedongs kinesiske kommunister klarte med sovjetisk støtte i 1949 å beseire det pro-vestlige og veststøttede Kuomintang-styret under den kinesiske borgerkrig. Sovjetunionen anerkjente raskt Folkerepublikken Kina, som ble en tro Stalin-alliert. Både i Korea og i Vietnam fikk den sovjetisk-kinesiske alliansen konsekvenser. Sovjetunionen hadde allerede tomrommet etter Japans dominans på den koreanske halvøya, og støttet de nordkoreanske kommunistenes etablering av en egen stat, og den etterfølgende krigen mot det USA-støttede Sør-Korea. Samtiden så også på Stalins annekteringer av Øst-Europa og ekspansjonen i Asia som et sovjetisk springbrett for verdensrevolusjonen, og spredningen av kommunismen til resten av verden. Nyere historieforskning i russiske arkiver viser at Stalin i langt større grad enn tidligere antatt så på nabolandene som en sikkerhetssone, en første forsvarsone mot de kapitalistiske stormaktene Storbritannia og USA, og i mindre grad som oppmarsjområde for en ytterligere ekspansjon. Forsiktigheten skyldtes først og fremst at Stalin ønsket å gå mer forsiktig frem i å spre kommunismen, og å vinne terreng gjennom å utnytte konflikter og kriger mellom de kapitalistiske statene fremfor å sette i gang en verdensrevolusjon. Sovjetunionen og dens satellittstater i Øst-Europa ble ofte omtalt som Østblokken. Fra 1945 og på begynnelsen av 1950-tallet ble Øst-Europa kontrollert gjennom et voldsstyre. Stalin drev i denne perioden politiske utrenskninger i Øst-Europa etter modell av 1930-tallets utrenskninger i Sovjetunionen, og også i Sovjetunionen var det klare tegn til at nye utrenskninger var under oppseiling i 1953. Stalin fikk imidlertid slag og døde, og etterfølgerne avblåste kampanjen. == De siste leveårene == Utenlandske gjester rapporterte fra slutten av 1940-tallet om Stalins fysiske forfall. Langvarig røyking medvirket trolig til hans svake helse. Mot slutten av livet var han tilbaketrukket og innesluttet, og rapportene tyder på demens eller annen mental sykdom. Stalin ble hypokonder med voldsom frykt for å bli forgiftet: Beria eller andre måtte prøvesmake maten han fikk servert, og maten ble oftet testet i et laboratorium med rotter og mus. == Død == Stalin døde 5. mars 1953 i Kuntsevo utenfor Moskva. Etter et aftensmåltid som begynte 28. februar og fortsatte med tett drikking hele natten brøt Stalin sammen i sitt rom den 1. mars 1953. Antagelig var han rammet av et slag som lammet den høyre siden av kroppen hans. En rekke sentrale sovjetiske lederskikkelser hadde deltatt under måltidet: Innenriksminister Lavrenti Berija, og de fremtidige statsministre Georgi Malenkov, Nikolaj Bulganin og Nikita Khrusjtsjov.Selv om vaktpersonalet syntes det var rart at han ikke sto opp til vanlig tid neste morgen, så gikk de likevel aldri inntil ham. I ettertid hevdet personalet at de var redde for å trenge seg på Stalin, og at Berija hadde gitt ordre om at Stalin ikke skulle forstyrres. Kvelden 1. mars våget medlemmer av Politbyåret å ta seg inn og fant Stalin lammet på høyre side og han snakket usammenhengende. Han mistet bevisstheten 3. mars. Han døde 5. mars 1953, 74 år gammel. Begravelsesseremonien fulgte den 9. mars. Offisielt ble dødsårsaken fastsatt til hjerneblødning. En teori er at Stalin ble forgiftet med warfarin av Molotov eller en annen nær medarbeider muligens ved et uhell. Medisinsk gransking av bevisene (publisert i 2019) konkluderer med at han døde av massiv hjerneblødning i venstre hjernehalvdel. Stalin røykte tett og hadde trolig høyt blodtrykk. Han kan ha hatt et lite drypp i 1937. I 1945, under seiersparaden, fikk han et lite slag. Han hadde et lite hjerteinfarkt i 1947 og et stort i 1948 som satte ham ut av spill i et halvt år. Før 1953 hadde han trolig et mindre slag som førte til svekkede kognitive evner, begynnende demens og tiltagende paranoia. Dette kan forklare atferden hans de siste leveårene. I tiden før dødsfallet hadde han vært plaget med svimmelhet og høyt blodtrykk, og hans personlige lege professor Vinogradov hadde anbefalte ham å trekke seg som toppleder av helsegrunner. Vinogradov ble deretter beskyldt for å være involvert i det påståtte legekomplottet.Hans legeme ble lagt i Lenin-mausoleet, og der forble det til 31. oktober 1961. Da ble han – som ledd i destaliniseringen som da pågikk – tatt ut av mausoleet og begravd ved Kremls murer. Det er blitt hevdet at Stalin ble myrdet. Den ekskommunistiske Argothanov fremsatte denne påstanden allerede i 1975. I Vjatsjeslav Molotovs politiske memoarer (utgitt i 1993) hevdes det med styrke at Berija hadde skrytt overfor Molotov av at han hadde forgiftet Stalin. Khrusjtsjov forteller i sine memoarer at Berija rett etter Stalins slag hadde «spydd ut sitt hat (mot Stalin) og hånt ham», men da Stalin gjenvant bevisstheten igjen, falt han ned på knærne og kysset hans hånd. Da Stalin igjen gled inn i bevissløsheten, reiste Berija seg straks og spyttet. I 2003 bekjentgjorde en gruppe amerikanske og russiske historikere at de var kommet til at Stalin hadde fått i seg warfarin, en kraftig rottegift som uttynner blodet og dermed kan utløse slag og blødninger. Warfarin har ingen smak, og er en mulig mordgift. Sannheten om dødsårsaken vil neppe kunne fastslås med sikkerhet. Stalins bortgang kom beleilig for Berija og andre som fryktet å bli feid unna under en tilstundende ny utrenskning. Det antas at Stalin kan ha fornemmet at Berija hadde for meget makt og utgjorde en trussel mot hans egen. Det står i alle fall fast at politbyrået ikke tilkalte lege før mer enn et døgn etter at han ble funnet. == Stalin som ideolog == Stalin kom ikke med mange bidrag til den kommunistiske ideologi, men de ble hyllet av alle sovjetiske politologer på hans tid. På et tidlig tidspunkt skrev han Marxismen og det nasjonale spørsmål, et arbeid som ble rost av Lenin. Stalins Trotskisme eller leninisme var med på å legge grunnlaget for nedkjempelsen av trotskismen som ideologisk trend innen det sovjetiske kommunistparti. I 1938 utkom et bidrag som fikk stor betydning for den sovjetiske videreutvikling om læren om den dialektiske materialisme. Med Josef Stalin anført som forfatter kom da det kortfattede verket Om den historiske og den dialektiske materialisme, som ble pliktlesning innen de sovjetiske varianter av kommunismen. I 1949 utkom Stalins Samlede verker i 13 bind. I 1936 erklærte Stalin at Sovjetunionens samfunn bestod av to «ikke-antagonistiske klasser» (klasser som ikke stod i et uforenelig motsetningsforhold til hverandre): arbeiderne og kholkos-bøndene. Han sa at disse klassene hadde hvert sitt tilordningsforhold til produksjonsmidlene i Sovjetunionen: Statseiendom (arbeiderne) og kollektiveiendom (bøndene). I tillegg skjelnet Stalin mellom disse klassene og intelligentsia-sjiktet. Stalin og hans tilhengere la vekt på at sosialismen kan bygges og konsolideres i ett land – i motsetning til den marxist-leninistiske teori at sosialismen måtte bygges internasjonalt for å bli bærekraftig. == Stalin som person == Stalin hadde trolig paranoide personlighetstrekk. I 1937 noterte legen at Stalin var svært utspekulert med en forbløffende kunnskap om menneskesinnet og menneskelig svakheter. Ifølge legen var han svært viljesterk og hadde nerver av stål. Stalin behersket det russiske språket og uttrykte seg godt. Hans blindhet for tyske planer ved opptakten til invasjonen av Sovjetunionen er berømt, men den etterfølgende ledelsen av krigsinnsatsen viser at han var kompetent og forhandlingene med de vestallierte viser at han var svært slu.Stalin hadde georgisk som morsmål og snakket som voksen russisk med tydelig georgisk aksent. Han hadde for vane å snakke med lav, mørk stemme som var vanskelig å forstå. Han var relativt lav av vekst og smalskuldret, og det kan være grunnen til at han ikke likte å vise offentlig. Han brukt til dels sko med høyere hæler eller sto på et trappetrinn ved offentlige opptredener. Som ung revolusjoner var han kjent for sin uflidde fremtoning som sto i kontrast til Lev Trotskijs velpleide antrekk. Han ble etter hvert like forfengelig i klesveien som Trotskij, men Stalin brukte ikke skjorte og slips og foretrakk antrekk i militær stil. Han brukte ofte høye støvler utenpå buksen og fra krigsårene av begynte han med lange bukser utenpå støvlene for å skjule forhøyningen. Stalin var plaget av søvnløshet og tvang sine nærmeste medarbeidere til tilsvarende lange arbeidsdager. Han mislikte å reise og reiste med fly bare en gang i livet, til Jalta-konferansen. Under krigen besøkte han aldri fronten. Som Sovjetunionens leder reiste han i et følge av pansrede biler, ofte amerikanske Packard. == Arven etter Stalin == Etter Stalins død i 1953, gikk det tre år før hans etterfølger Nikita Khrusjtsjov i februar 1956 tok et oppgjør med Stalins voldsregime. I sin «hemmelige tale» «Om personlighetskulten og dens konsekvenser» på seks timer, som ble holdt i en lukket sesjon på den 20. kommunistiske partikongress, fordømte Khrusjtsjov Stalins styre for personkult og for «krenkelser av de leninistiske normer for legalitet». Som følge av dette slapp folk ut fra fangeleirene, en rekke personer som var blitt fengslet ble rehabilitert, og myndighetene lettet på sensuren. Mange av Stalins metoder levde likevel videre i Sovjetunionen i mange år. Stalins død markerte slutten på massehenrettelsene og utrenskningskampanjene i Sovjetunionen. Khrusjtsjov mistet makten i 1964, uten den dramatikken som hadde ledsaget tidligere lederskifter. Sovjetunionen fortsatte imidlertid undertrykkelsen av millioner av mennesker. Politiske motstandere ble fortsatt fengslet og sendt til fangeleirene i Gulag-systemet. Undertrykkelsene og Gulag-systemet varte til slutten av 80-tallet, da Mikhail Gorbatsjovs liberaliseringspolitikk førte til økt ytringsfrihet. I Sovjetunionens satellitter var undertrykkingen fortsatt hard. Et nasjonalt opprør og frigjøringsforsøk i Ungarn i 1956 ble slått ned med militær makt med store sivile tap. Nasjonale forsøk på politisk liberalisering ble undertrykket med militær invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968, og militærkupp i Polen i 1981. Stalins krigserobringer forsvant da folkene i Sovjetunionens satellitter styrtet sine kommunistiske regjeringer i 1989. Stalins statsapparat gikk i oppløsning to år senere – da forsvarerne av kommunistregimet i militæret og partiapparatet gjorde kuppforsøk mot Sovjetunionens president Gorbatsjov i 1991. Etter dette erklærte Russland under Boris Jeltsins ledelse seg uavhengig, og Sovjetunionen som forbundsstat opphørte å eksistere. == Se også == Stalinisme == Litteratur == Anne Applebaum: Gulag : de sovjetiske fangeleirene, Oslo: Aschehoug, 2005 Jonathan Brent, Vladimir Pavlovich Naumov: Stalin's Last Crime: The Plot Against the Jewish Doctors, 1948–1953. New York: HarperCollins, 2003 (hardcover, ISBN 0-06-019524-X; paperback, ISBN 0-06-093310-0); as Stalin's Last Crime: The Doctor's Plot. London: John Murray, 2004 (paperback, ISBN 0-7195-6508-1). Marius Broekmeyer: Stalin, the Russians, and Their War, 1941–1945. Madison, WI: University of Wisconsin Press, 2004 (hardcover, ISBN 0-299-19590-2; paperback, ISBN 0-299-19594-5). Cole, G. D. H.: Den sosialistiske tenkningens historie. Bind V. Sosialismen og fascismen, 1931-39 (Nisus Forlag, 2015) Melanie Ilic: Stalin revisited, Basingstoke: Macmillan, 2005 Kevin McDermott: Stalin. Revolutionary in an era of war, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2005 Simon Sebag Montefiore: Stalin. Den røde tsarens hoff, Cappelen, 2006 ISBN 978-82-02-26753-7 Richard Overy: The Dictators: Hitler's Germany, Stalin's Russia, New York: W. W. Norton & Company 2004. Robert Service: Stalin: A Biography, Pan Books, London, 2005 == Noter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Joseph Stalin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Joseph Vissarionovich Stalin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Josef Stalin på Internet Movie Database (sv) Josef Stalin i Svensk Filmdatabas (fr) Josef Stalin på Allociné (en) Josef Stalin på AllMovie (en) Josef Stalin hos The Movie Database (no) Tekster av Stalin på norsk (no) Oktoberrevolusjonens internasjonale karakter. Til tiårsdagen for Oktober. , artikkel av J. V. Stalin i «Pravda» 7. november 1927.
| forgjenger2 = Vjatsjeslav Molotov (som ansvarlig sekretær)
2,576
null
2023-02-04
Anders Aukland
null
null
null
}}
2,577
null
2023-02-04
Vasaloppet
null
null
null
| hovedkvarter =
2,578
null
2023-02-04
1493
null
null
null
== Begivenheter ==
2,579
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_N%C3%A6ss_jr.
2023-02-04
Arne Næss jr.
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Klatrere som har besteget Mount Everest', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av tysk opphav', 'Kategori:Nordmenn født i Tyskland', 'Kategori:Norske fjellklatrere', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Omkomne i ulykker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Arne Næss jr. (født Arne Rudolf Ludvig Raab 8. desember 1937 i Tyskland, død 13. januar 2004 nær Cape Town) var en norsk fjellklatrer, skipsreder og forretningsmann. Han var gift med sangerinnen Diana Ross. Han var sønn av den tyske legen August Oskar German [sic] Raab (1901-1993) og Kirsten «Kiki» Dekke Næss (1907–2001). Moren var søster av den kjente filosofen og fjellklatreren Arne Næss (sr.) som hadde en sterk påvirkning på sin nevø. Næss' familie levde i Tyskland under andre verdenskrig. Etter krigen ble foreldrene skilt og Næss flyttet til Norge sammen med sin mor. Der tok de begge morens pikenavn (Næss) til etternavn.
Arne Næss jr. (født Arne Rudolf Ludvig Raab 8. desember 1937 i Tyskland, død 13. januar 2004 nær Cape Town) var en norsk fjellklatrer, skipsreder og forretningsmann. Han var gift med sangerinnen Diana Ross. Han var sønn av den tyske legen August Oskar German [sic] Raab (1901-1993) og Kirsten «Kiki» Dekke Næss (1907–2001). Moren var søster av den kjente filosofen og fjellklatreren Arne Næss (sr.) som hadde en sterk påvirkning på sin nevø. Næss' familie levde i Tyskland under andre verdenskrig. Etter krigen ble foreldrene skilt og Næss flyttet til Norge sammen med sin mor. Der tok de begge morens pikenavn (Næss) til etternavn. == Forretningsmann == I 1964 flyttet han til New York for å jobbe hos sin onkel Erling Dekke Næss. Men det tok ikke lang tid før han begynte for seg selv. Han etablerte seg i London i 1968 og hadde det som hovedbase for forretningene. Det var først og fremst innen shipping og olje, men også innen eiendom han gjorde sine beste forretninger. Men også flere uheldige investeringer ble gjort. Blant annet involverte han seg i Global Money Games på slutten av 1990-tallet som påførte aksjonærene store tap. Og den største suksessen kom i det gamle teknologiselskapet Tandberg Data. Først og fremst var hans verdier innen norske og utenlandske eiendomsinvesteringer. De siste årene tilbrakte han i Sveits. Næss ble i 1986 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I 1995 utkom biografien Arne Næss jr. – Granitt og regnbue av Mona Levin. (Gyldendal) == Fjellklatrer == I en alder av 19 år hadde han allerede 20 førstebestigninger i norske fjell. På 1970-tallet gikk han tilbake til fjellklatring, og i 1985 ledet han de første norske bestigningene av Mount Everest. På ekspedisjonen deltok også den britiske fjellklatreren Chris Bonington, i tillegg til nordmennene Bjørn Myrer Lund, Odd Eliassen, Håvard Nesheim, Stein P. Aasheim, Ola Einang og Ralph Høibakk. 13. januar 2004, under en forretningsreise, forulykket han under en fjellklatring i Groot Drakenstein-fjellene i nærheten av byen Franschhoek, omtrent 80 kilometer fra byen Cape Town i Sør-Afrika. == Ekteskap == I 1966 giftet han seg med Filippa Kumlin d'Orey fra Sverige. Sangeren/låtskriveren Leona Næss er ett av tre barn fra dette forholdet. De andre to barna heter Katinka og Christoffer. Etter skilsmissen fra d'Orey hadde han et kort og flyktig forhold til skuespilleren Mari Maurstad. I 1985 møtte han souldivaen Diana Ross på en reise til Bahamas. De giftet seg senere samme året og fikk to sønner, skuespilleren Evan Olav Næss (født 26. august 1988) og Ross Arne Næss (født 7. oktober 1987). Næss Jr. og Diana Ross skilte seg i 1999. De siste fem år av sitt liv levde Næss sammen med Camilla Astrup fra Oslo, og paret fikk to sønner. == Referanser ==
Leona Kristina Næss, kjent som Leona Naess, (født 31. juli 1974 i New York City og oppvokst i London) er en sanger bosatt i USA.
2,580
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Carling
2023-02-04
Finn Carling
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsstipendiater', 'Kategori:Vinnere av Aschehougprisen', 'Kategori:Vinnere av Doblougprisen', 'Kategori:Vinnere av Gyldendals legat']
Finn Carling (født 1. oktober 1925 i Oslo, død 12. mars 2004) var en norsk forfatter.
Finn Carling (født 1. oktober 1925 i Oslo, død 12. mars 2004) var en norsk forfatter. == Liv og virke == Finn Carling tok artium som privatist i 1945, studerte psykologi ved Universitetet i Oslo 1945-49, og studerte deretter sosiologi, historie og litteratur ved Howard University i Washington, D.C. Carling debuterte i 1949 med Broen, to noveller med en enakter. Finn Carling var født med alvorlig cerebral parese. Han forteller om sin barndom og oppvekst med dette fysiske handikappet i sin selvbiografiske roman Kilden og muren fra 1958. Han fulgte opp historien om sitt liv i barneboken I et rom i et hus i en have i 1976. I 1988 lagde han en ny selvbiografi, Gjensyn fra en Fremtid, hvor han tenker seg at han er blitt gammel og reiser tilbake til da han var ung. Forfatterskapet går i mange ulike retninger og sjangre. Både i den tidligste og den siste delen av forfatterskapet velger han ofte fabelen. Han har skrevet sakprosa og dokumentarlitteratur med litterære kvaliteter om flere minoriteter: blinde, homofile. Både i sakprosa og skjønnlitteraturen er annerledeshet et gjennomgående tema, ofte med bakgrunn i hans egne erfaringer. Den alvorlige sykdommen påvirket hans liv helt fra da han var et lite barn. Til tross for dette maktet han å leve et normalt liv og opprettholde en stor kunstnerisk produksjon. I sitt arbeid gjorde han det avvikende til noe alminnelig. Han var nestleder i Den norske Forfatterforening 1966–68, og var statsstipendiat fra 1971. == Bibliografi == == Priser og utmerkelser == 1970 – Riksmålsprisen 1976 – Gyldendals legat 1986 – Doblougprisen 1987 – Aschehougprisen 1992 – Human-Etisk Forbund: Humanistprisen 1999 – Norsk kulturråds ærespris == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Finn Carling hos Sceneweb NRK: Lydfiler med Finn Carling Finn Carling hos Gyldendal Norsk Forlag Finn Carling i Dagbladet Forfatter Digitaliserte bøker av Carling i Nasjonalbiblioteket.
Finn Carling (født 1. oktober 1925 i Oslo, død 12.
2,581
https://no.wikipedia.org/wiki/1779
2023-02-04
1779
['Kategori:1779']
null
== Begivenheter == 14. februar – James Cook blir drept av de innfødte på Hawaii. == Fødsler == 21. februar – Friedrich Karl von Savigny, tysk jurist (d. 25. oktober 1861) 21. september – Herman Wedel-Jarlsberg, norsk adelsmann og politiker (d. 1840) 29. desember – Tommaso Bernetti, italiensk kardinal (d. 21. mars 1852) == Dødsfall == 14. februar – James Cook. 22. november – Frederik Arentz, biskop i Bjørgvin bispedømme 1762–1774 (f. 1702)
== Begivenheter ==
2,582
null
2023-02-04
1678
null
null
null
== Fødsler ==
2,583
https://no.wikipedia.org/wiki/1677
2023-02-04
1677
['Kategori:1677']
null
== Dødsfall == 9. januar – Aernout van der Neer, nederlandsk tegner og landskapsmaler (f. 1603) 21. februar – Baruch de Spinoza, nederlandsk filosof (f. 1632)
== Dødsfall ==
2,584
https://no.wikipedia.org/wiki/1676
2023-02-04
1676
['Kategori:1676']
null
== Begivenheter == Den første norske dårekiste eller "dollhus" blir opprettet i Bergen. 29. januar – Feodor III blir tsar av Russland. 25. mai–26. mai – Gyldenløvefeiden starter med et sjøslag ved Bornholm == Fødsler == 26. august – Robert Walpole, britisk politiker som var den første som bar tittelen prime minister (d. 1745) == Dødsfall == 29. januarjul./8. februargreg. – Aleksej I av Russland, tsar av Russland fra 1645 (f. 1629)
== Begivenheter ==
2,585
https://no.wikipedia.org/wiki/1675
2023-02-04
1675
['Kategori:1675']
null
== Begivenheter == 28. juni – Slaget ved Fehrbellin Store deler av Northampton i England ble ødelagt i en bybrann. == Fødsler == 27. september – Dorothea Krag, dansk generalpostmester (d. 1754)
== Begivenheter ==
2,586
null
2023-02-04
1674
null
null
null
== Begivenheter ==
2,587
https://no.wikipedia.org/wiki/1673
2023-02-04
1673
['Kategori:1673']
null
== Hendelser == Jarlsberg blir et grevskap for Peder Schumacher Griffenfeld. 6. juli — Franske tropper erobrer byen Maastricht. 9. august — Nederlandske styrker ledet av admiral Cornelis Evertsen de Jonge gjenerober New York. 30. august — Leopold I, Spania, Nederland og luteranere går sammen i en anti-fransk pakt. 11. november — Polen-Litauen slår Det ottomanske riket i slaget ved Khotyn. == Fødsler == 16. november — Aleksandr Danilovitsj Mensjikov, russisk general (d. 1729) 30. desember — Ahmed III, sultan av Det osmanske riket (d. 1736) == Dødsfall == 17. februar — Molière, fransk forfatter (f. 1622) Mai — Johann Bach, tysk komponist (f. 1604) 25. juni — D'Artagnan, fransk musketer (f. 1611) Desember — Rombout Faydherbe, flamsk maler (f. 1649) 13. desember — Pedro Nuño Colón de Portugal, visekonge i Ny-Spania (f. 1615) 31. desember — Oliver St John, engelsk politiker (f. 1598)
== Hendelser ==
2,588
https://no.wikipedia.org/wiki/1672
2023-02-04
1672
['Kategori:1672']
null
== Begivenheter == Saturns måne Rhea blir oppdaget. == Fødsler == 9. juni – Peter den store, tsar i Russland (d. 1725) == Dødsfall ==
== Begivenheter ==
2,589
null
2023-02-04
1671
null
null
null
== Begivenheter ==
2,590
https://no.wikipedia.org/wiki/1670
2023-02-04
1670
['Kategori:1670']
null
== Begivenheter == Hudson's Bay Company dannes, et av verdens eldste selskaper som fortsatt er aktivt 26. mai – Karl II av England og Ludvig XIV av Frankrike undertegner Dover-traktaten i Dover, og gjør med dét slutt på konflikten mellom de to landene. == Dødsfall == 9. februar – Frederik III, konge av Danmark og Norge 1648–1670.
== Begivenheter ==
2,591
https://no.wikipedia.org/wiki/1669
2023-02-04
1669
['Kategori:1669']
null
== Begivenheter == Juli – Etter 400 års drift holder Hansaforbundet dets siste offisielle møte i Lübeck. == Dødsfall == 4. oktober – Rembrandt van Rijn, nederlandsk maler, (f. 1606) 24. oktober – William Prynne, engelsk politiker, (f. 1600) 9. desember – Klemens IX, italiensk pave, (f. 1600)
== Begivenheter ==
2,592
https://no.wikipedia.org/wiki/1668
2023-02-04
1668
['Kategori:1668']
null
== Begivenheter == Piraten Henry Morgan angriper byen Portobelo i Panama. 13. februar Spania anerkjenner Portugal som en selvstendig stat. Russland får sitt første flagg
== Begivenheter ==
2,593
null
2023-02-04
1667
null
null
null
== Begivenheter ==
2,594
https://no.wikipedia.org/wiki/1666
2023-02-04
1666
['Kategori:1666']
null
== Begivenheter == 16. januar Frankrike erklærer England krig 2. september starter den store bybrannen i London som legger nesten hele byen i aske. == Fødsler == 6. september – Ivan V, russisk tsar (d. 1696) == Dødsfall == 15. august – Johann Adam Schall von Bell, tysk misjonær (f. 1592)
== Begivenheter ==
2,595
https://no.wikipedia.org/wiki/1664
2023-02-04
1664
['Kategori:1664']
null
== Begivenheter == 12. mars – New Jersey blir britisk koloni. == Dødsfall == 14.–20. februar – Corfitz Ulfeldt, dansk politiker (f. 1606)
== Begivenheter ==
2,596
null
2023-02-04
1663
null
null
null
== Begivenheter ==
2,597
null
2023-02-04
1662
null
null
null
== Begivenheter ==
2,598
null
2023-02-04
1661
null
null
null
== Begivenheter ==
2,599