url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1725 | 2023-02-04 | 1725 | ['Kategori:1725'] | null |
== Begivenheter ==
25. januar mottar den spanske kaper Amaro Pargo tittelen Hidalgo (adelsmann).
Akerendam VOC-ship, en nederlandsk "austindiafarer" et frakteskip som under sin jomfrutur i 1725 kom ut av kurs og forliste utenfor Runde på Sunnmøre en stormfull natt til 8. mars.
== Fødsler ==
2. april – Giacomo Girolamo Casanova, italiensk kvinnebedårer – i Venezia, Italia (d. 1798)
1. juli – Jean-Baptiste Donatien de Vimeur, fransk general (d. 1807)
== Dødsfall ==
11. juli – Salomon Franck, tysk advokat, vitenskapsmann og poet (f. 1659) | == Begivenheter == | 2,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1724 | 2023-02-04 | 1724 | ['Kategori:1724'] | null |
== Begivenheter ==
14. januar – Kong Philip V av Spania abdiserer.
== Fødsler ==
22. april – Immanuel Kant, tysk filosof, matematiker og fysiker (d. 1804)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1723 | 2023-02-04 | 1723 | ['Kategori:1723', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1723 (MDCCXXIII) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en fredag.
| 1723 (MDCCXXIII) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
August den sterke grunnlegger museet Grünes Gewölbe i Dresden.
== Fødsler ==
24. februar – John Burgoyne, britisk general (d. 1792)
døpt 3. mars – Hans Heinrich Eegberg, dansk tegner og maler (d. 1784)
31. mars – Frederik V av Danmark og Norge (d. 1766)
7. september – Nicolai Arbo, norsk lege (d. 1793)
8. november – John Byron, britisk marineoffiser og oppdagelsesreisende (d. 1786)
22. desember – Carl Friedrich Abel, tysk komponist og gambevirtuos (d. 1787)
ukjent dato - Peder Holter, norsk forretningsmann og godseier (d. 1786)
== Dødsfall ==
8. mars – Christopher Wren, engelsk vitenskapsmann og arkitekt (f. 1632)
30. august – Anton van Leeuwenhoek, (f. 1632)
12. november – Joseph Clemens av Bayern, erkebiskop av erkebispedømmet Köln (f. 1671)
23. desember – Filip II av Orléans, fransk prins (f. 1674)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1723
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Stattholder – Ditlev Vibe (1722–1731)
== Eksterne lenker ==
(en) 1723 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1723 (MDCCXXIII) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en fredag. | 2,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1722 | 2023-02-04 | 1722 | ['Kategori:1722', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1722 (MDCCXXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en torsdag.
| 1722 (MDCCXXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
5. april – Den nederlandske admiralen Jakob Roggeveen oppdager Påskeøya 1. påskedag
11. oktober – Fredensborg slott innvies på Frederik IVs 51 års fødselsdag
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1722
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Stattholder – Ditlev Vibe (1722–1731)
== Litteratur ==
Skuespillet Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg blir utgitt.
== Priser og utmerkelser ==
Prix de Rome– Jean Michel Chevotet i kategorien arkitektur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1722 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1722 (MDCCXXII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en torsdag. | 2,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1721 | 2023-02-04 | 1721 | ['Kategori:1721', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1721 (MDCCXXI) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en onsdag.
| 1721 (MDCCXXI) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
28. mars – Frederik IV beslutter at det skal opprettes rytterskoler.
4. april – Robert Walpole blir Storbritannias første statsminister.
8. mai – Innocens XIII velges til pave etter Klemens XIs død 19. mars
10. september – Freden i Nystad mellom Sverige og Russland avslutter den store nordiske krig
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1721
2. november – Tsar Peter den store utnevnes til keiser over Russland
=== Norge ===
== Fødsler ==
12. januar – Ferdinand av Braunschweig, prøyssisk feltmarskalk og hertug av Braunschweig-Lüneburg (d. 1792)
20. mars – Søren Bugge, norsk prest (d. 1794)
15. april – Muzio Gallo, katolsk kardinal (d. 1801)
24. april – Johann Philipp Kirnberger, tysk musikkteoretiker og komponist (d. 1783)
11. september – Giovanni Battista Bussi de Pretis, katolsk kardinal (d. 1800)
ukjent dato – Peter Hofnagel, stifter av Herrebøe Fajancefabrik (d. 1781)
ukjent dato – Johan Kahl, svensk salmedikter (d. 1746)
ukjent dato – Johannes Rach, dansk tegner og maler (d. 1783)
== Dødsfall ==
15. mars – Louise av Mecklenburg-Güstrow, dansk-norsk dronning (f. 1667)
19. mars – Klemens XI, pave (f. 1649)
18. juli – Antoine Watteau, fransk maler, tegner og grafiker (f. 1684)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1721
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Krag (1713–1721)
== Priser og utmerkelser ==
Prix de Rome– Charles-Joseph Natoire i kategorien maleri.
== Eksterne lenker ==
(en) 1721 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1721 (MDCCXXI) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en onsdag. | 2,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1720 | 2023-02-04 | 1720 | ['Kategori:1720', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1720 (MDCCXX) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en mandag.
| 1720 (MDCCXX) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
29. februar – Ulrika Eleonora av Sverige abdiserer til fordel for ektefellen Fredrik som blir valgt til konge 24. mars
3. mai – Fredrik I av Sverige krones i Stockholm
Den store nordiske krig 1700-1721)
3. juli – Freden i Frederiksborg
7. august – Slaget i Ledsund
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1720
=== Norge ===
Moss får bystatus og blir dermed Norges 12. by.
== Fødsler ==
13. mars – Charles Bonnet, sveitsisk naturforsker og filosof (d. 1793)
22. mars – Nicolas-Henri Jardin, fransk arkitekt som også virket i Danmark (d. 1799)
11. mai – Baron von Münchhausen, tysk baron, offiser og anekdoteforteller (d. 1797)
24. juli – Louise Ulrike av Preussen, dronning av Sverige 1751–1771 (d. 1782)
== Dødsfall ==
12. november – Peter Wessel, norsk sjøoffiser som tjenestegjorde i den danske krigsflåten (f. 1690)
17. november – Jack Rackham, engelsk pirat (f. 1682)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1720
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Krag (1713–1721)
== Eksterne lenker ==
(en) 1720 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1720 (MDCCXX) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en mandag. | 2,305 |
null | 2023-02-04 | 1719 | null | null | null | 1719 (MDCCXIX) i den gregorianske kalender var et | 2,306 |
null | 2023-02-04 | 1718 | null | null | null | 1718 (MDCCXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,307 |
null | 2023-02-04 | 1717 | null | null | null | 1717 (MDCXVII) i den gregorianske kalender var et | 2,308 |
null | 2023-02-04 | AKP | null | null | null | AKP kan vise til: | 2,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B6nigsberg | 2023-02-04 | Königsberg | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Königsberg', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysklands historie'] | Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen. Elven Pregel rant gjennom byen som hadde en fortid som hansaby. Königsberg ble sterkt ødelagt ved slutten av andre verdenskrig, og deretter annektert av Sovjetunionen. Den fikk i 1946 navnet Kaliningrad etter Sovjetunionens daværende president Mikhail Kalinin. Byen ble gjenstand for etnisk rensing og nybefolket av russere. Nå ligger Kaliningrad oblast som en russisk eksklave mellom Polen og Litauen.
| Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen. Elven Pregel rant gjennom byen som hadde en fortid som hansaby. Königsberg ble sterkt ødelagt ved slutten av andre verdenskrig, og deretter annektert av Sovjetunionen. Den fikk i 1946 navnet Kaliningrad etter Sovjetunionens daværende president Mikhail Kalinin. Byen ble gjenstand for etnisk rensing og nybefolket av russere. Nå ligger Kaliningrad oblast som en russisk eksklave mellom Polen og Litauen.
== Historie ==
Königsberg ble grunnlagt i 1255 av den tyske ridderorden under dens erobring av Preussen, hvilket markerte begynnelsen på germaniseringen av området, som tidligere hadde vært bebodd av gammelprøyssere, en baltisk stamme. Byen var oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere.
Byen ble medlem av Hansaforbundet i 1340. Etter tapet av Marienburg til Polen, ble Königsberg fra 1457 hovedstad i den religiøse staten under den tyske ridderorden, redusert til hertugdømmet Preussen ved den andre traktaten i Thorn i 1466. Ordenens territorier ble sekularisert i 1525, og Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. Som en del av kongeriket Preussen, som nå omfattet hele statsdannelsen, var Preussen (eller nå Øst-Preussen) etter det tysk-romerske rikes fall i 1806 del av den tyske konføderasjon (Det tyske forbund) 1815 – 66 og av det tyske keiserrike fra 1871.
Königsberg var kjent som en vakker by og et sete for kongemakt. Midt i sentrum kneiset et karakteristisk kongeslott fra 1255. Fredrik Vilhelm I av Preussen og Wilhelm I ble kronet i slottets kirke. Slottet rommet en kort periode også Ravkammeret, et av kunsthistoriens tapte mesterverk. Ravkammeret forsvant mot slutten av andre verdenskrig.
I tillegg til å være garnisonsby for den prøyssiske og senere tyske hær, var Königsberg et senter for kunnskap, og den fostret blant annet astronomer som Johann Müller Regiomontanus (1436-76), matematikeren Christian Johann Goldbach og filosofen Immanuel Kant. Det legendariske Albertina-universitetet ble etablert i 1544 og fikk særlig ry for sitt matematiske fagmiljø. I 1736 brukte Albertina-matematikeren Leonhard Euler arrangementene av broer og øyer ved Königsberg som utgangspunkt for de syv königsbergske broer, et matematisk problem som ble grunnlag for topologien.
Königsberg hadde et kunstakademi med en samling av over 400 malerier med rundt 50 arbeider av gamle italienske mestere og sjeldne eksempler på tidlig nederlandsk malerkunst. I byen fantes også astronomen Friedrich Bessels observatorium, en botanisk og en zoologisk hage og to store teater; Stadt Theatre og Appollo.
Som Øst-Preussens hovedstad var byen en av de rikeste handels- og utskipingshavner ved Østersjøen. Königsbergs næringsliv var sterkt involvert i produksjon og eksport av rav. Dampskip gikk i fast rutetrafikk til byer som Memel og Danzig. Et omfattende jernbanenett knyttet den mot slutten av 1800-tallet til byer som Breslau, Thorn, Tilsit, Berlin og St. Petersburg. Byen fikk elektrisk trikk i 1900 og flyplass i 1922. I 1900 talte befolkningen 188 000, men tallet steg senere betraktelig ved innlemmelse av tilgrensende områder. I 1925 talte innbyggertallet 287 000. Ved utskillelsen av Øst-Preussen som tysk enklave etter Første verdenskrig, mistet byen landforbindelse med resten av Tyskland. Adskillelsen hemmet til en viss grad den økonomiske utviklingen, men folketallet fortsatte likevel å stige. Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde byen 372 000 innbyggere.
Krigen betydde slutten for Königsberg. I de første krigsårene var byen stort sett forskånet fra ødeleggelser, dens beliggenhet lå lenge utenfor rekkevidden av de alliertes bombefly. I august 1944 la et luftangrep fra Royal Air Force store deler av sentrum i ruiner. Etter at den røde armé krysset Øst-Preussens grense i januar 1945, utropte Adolf Hitler Königsberg til festningsby. Byen fyltes raskt av store mengder østprøyssere som søkte beskyttelse mot de raskt fremrykkende fiendtlige styrkene. Mange prøvde å komme med tog eller flyktningeskip som gikk i skytteltrafikk mot sikrere områder lenger vest. Wehrmacht klarte lenge å forsvare en tynn kyststripe langs Wisłalagunen som tjente som eneste fluktrute ut mot havnebyen Pillau. Kampen om Königsberg ble spesielt voldsom. Den røde hær beleiret byen i to måneder. Det tyske forsvaret var tallmessig og utstyrsmessig underlegent, men hadde en midlertidig strategisk fordel av garnisonsbyens gamle festningsverker. 42 000 tyske soldater falt i sluttkampene.Det er anslått at ca. 130 000 sivile og 15 000 utenlandske slavearbeidere var innesperret i byen i mars 1945. Da den ble stormet 9. april var det omtrent 50 000 igjen. Et nærmest konstant sovjetisk bombardement hadde utslettet nesten hele bystrukturen, men tross ødeleggelsene valgte likevel mange av dem som hadde flyktet å vende tilbake da kampene var over. Königsberg ble nå åsted for ytterligere lidelser. De sovjetiske soldatene plyndret vilt og begikk grove krigsforbrytelser. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen, som talte ca. 200 000, ble i årene 1945 – 49 fratatt all fast eiendom og enten drept, utvist eller deportert til sovjetiske fangeleire. Mange døde også av sult eller begikk selvmord. De siste tyskere ble utvist i 1950.
I 1946 omdøpte Sovjetunionen byen til Kaliningrad etter stalinisten Mikhail Kalinin. Under gjenoppbyggingen gjorde de nye makthaverne intet forsøk på å gjenskape den tidligere arkitekturen.
== Kjente personer fra Königsberg ==
Alfred Clebsch, matematiker
Erich von Drygalski, oppdager
Hermann Goetz, komponist
Christian Goldbach, matematiker
Gotthilf Heinrich Ludwig Hagen, fysiker
Johann Georg Hamann, filosof
Christoph Hartknoch, historiker
David Hilbert, matematiker
Ernst Theodor Amadeus Hoffmann, forfatter, jurist, komponist og tegner
Immanuel Kant, filosof
Gustav Robert Kirchhoff, fysiker
Käthe Kollwitz, kunstner
Karl Rudolf König, fysiker
Rudolf Lipschitz, matematiker
Agnes Miegel, forfatterinne, journalist og balladedikter
Leah Rabin, israelsk politiker og kone av Yitzhak Rabin
Arnold Sommerfeld, fysiker
Bruno Taut, arkitekt
Martin Wagner, arkitekt
Otto Wallach, kjemiker
Benjamin Wegner, norsk industriherre
Max Wien, fysiker
== Se også ==
Broene i Königsberg, et matematisk problem som ble løst av Leonhard Euler i 1736
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Video av fortidens Königsberg og dagens Kaliningrad
J. Lemmens fotografier av Østpreussen og Königsberg
Illustrasjon av Königsberg 1679
Landsmannschaft Ostpreußen – Informasjon om Østpreussen
Borgerinitiativ i Königsberg for å gi byen dens gamle navn tilbake (russisk) | For Königsberg er et borgerinitiativ i Kaliningrad (den gamle tyske byen Königsberg, tidligere hovedstad i Øst-Preussen), som arbeider for gi byen dens opprinnelige navn tilbake. Königsberg, som ble grunnlagt i 1255 av den tyske ridderorden, ble etter annen verdenskrig annektert av Sovjet og omdøpt Kaliningrad etter Sovjetunionens president Mikhail Kalinin. | 2,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Washington | 2023-02-04 | George Washington | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1799', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1732', 'Kategori:George Washington', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stafford County i Virginia', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Personer fra Westmoreland County i Virginia', 'Kategori:Personer fra den amerikanske uavhengighetskrigen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs presidenter'] | George Washington (født 11. februar 1731jul./ 22. februar 1732greg. i Bridges Creek i Westmoreland County, død 14. desember 1799 i Mount Vernon i Virginia) var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president. Han var av britisk opphav og oppvokst i en velstående familie i provinsen Virginia. Washington arbeidet som oppmålingsingeniør før han arvet plantasjen Mount Vernon etter sine foreldre.
Washington var en leder i den britiske hær under krigen mot franskmenn og indianere og andre konflikter, men sa senere opp sin stilling for å gifte seg med Martha Dandrigde Custis, en rik enke med to barn. Han ble medlem av Burgesse-huset og da den amerikanske revolusjonen startet, ble han en revolusjonær leder og deltok både på den første og andre kontinentale kongressen. Washington ble utnevnt til øverste leder av den kontinentale hær i den amerikanske revolusjonskrigen (1775–1783) som endte i amerikanernes seier over britene. Etter krigen tjente han som president av konstitusjonskonvensjonen i 1787.
Washington var enormt populær, og ble valgt som den første presidenten i USA (1789–1797) etter at den amerikanske grunnloven trådte ikraft. De to periodene til Washington-administrasjonen var preget av etableringen av amerikanske nøkkelinstitusjoner som fortsatt eksisterer. Etter at hans andre periode var over, trakk Washington seg tilbake til Mount Vernon for resten av livet, etter at han igjen frivillig oppgav makten, selv om noen ønsket å gi ham den på livstid.
På grunn av sin sentrale posisjon i grunnleggelsen av USA er Washington regnet som en av nasjonens viktigste personer gjennom tidene, og blir ofte omtalt som «landsfader».
| George Washington (født 11. februar 1731jul./ 22. februar 1732greg. i Bridges Creek i Westmoreland County, død 14. desember 1799 i Mount Vernon i Virginia) var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president. Han var av britisk opphav og oppvokst i en velstående familie i provinsen Virginia. Washington arbeidet som oppmålingsingeniør før han arvet plantasjen Mount Vernon etter sine foreldre.
Washington var en leder i den britiske hær under krigen mot franskmenn og indianere og andre konflikter, men sa senere opp sin stilling for å gifte seg med Martha Dandrigde Custis, en rik enke med to barn. Han ble medlem av Burgesse-huset og da den amerikanske revolusjonen startet, ble han en revolusjonær leder og deltok både på den første og andre kontinentale kongressen. Washington ble utnevnt til øverste leder av den kontinentale hær i den amerikanske revolusjonskrigen (1775–1783) som endte i amerikanernes seier over britene. Etter krigen tjente han som president av konstitusjonskonvensjonen i 1787.
Washington var enormt populær, og ble valgt som den første presidenten i USA (1789–1797) etter at den amerikanske grunnloven trådte ikraft. De to periodene til Washington-administrasjonen var preget av etableringen av amerikanske nøkkelinstitusjoner som fortsatt eksisterer. Etter at hans andre periode var over, trakk Washington seg tilbake til Mount Vernon for resten av livet, etter at han igjen frivillig oppgav makten, selv om noen ønsket å gi ham den på livstid.
På grunn av sin sentrale posisjon i grunnleggelsen av USA er Washington regnet som en av nasjonens viktigste personer gjennom tidene, og blir ofte omtalt som «landsfader».
== Tidlig liv ==
George Washington ble født 22. februar 1732 på plantasjen Pope's Creek i Westmoreland i Virginia.
Washington var del av den økonomiske og kulturelle eliten av de slave-eiende plantasjeeierne i Virginia. Foreldrene Augustine Washington (1693–12. april 1743) og Mary Ball (1708–25. august 1789) var av britisk herkomst. Han tilbrakte mye av sin barndom ved Ferry Farm i Stafford County, nær Fredericksburg og besøkte sine Washington-fettere i Chotank i King George County. Som ungdom utdannet hans seg som oppmålingsingeniør og fikk sitt vitnemål ved College of William and Mary. Han hjalp til med å måle opp Shenandoah Valley i Virginia. Han besøkte Barbados med sin syke halvbror Lawrence i 1751 og overlevde kopper, selv om han fikk arr i ansiktet etter sykdommen. Han ble tatt opp som frimurer i Fredericksburg 4. februar 1752. Da Lawrence døde i juli 1752, leide han og etter hvert arvet eiendommen Mount Vernon i Fairfax i Virginia.
== Krigen mot franskmenn og indianere og tiden etterpå ==
George Washington avfyrte noen av de første skuddene av det som skulle bli en verdenskrig da han var 22 år gammel. I 1752 begynte Frankrike den militære okkupasjonen av området Ohio, en region som også ble krevd av Virginia. I 1753 meldte Washington seg frivillig til å overlevere et ultimatum til franskmennene fra Robert Dinwiddie, guvernøren i Virginia. Franskmennene nektet å trekke seg tilbake og Dinwiddie gjorde mottrekk til den franske fremrykkningen.
I 1754 ledet Washington, nå utnevnt til oberstløytnant i det første Virginia-regimentet, et oppdrag inn i Ohio. Han gjennomførte et bakholdsangrep mot en fransk-canadisk oppklaringsenhet og drepte ti, inkludert dens leder Joseph Coulon de Jumonville. Washington bygde så Fort Necessity som snart viste seg å være utilstrekkelig da han ved slaget ved Great Meadows ble tvunget til å overgi seg til en større fransk og indiansk styrke. Overgivelsesvilkårene som Washington underskrev inkluderte en innrømmelse at han hadde «myrdet» Jumonville. Dokumentet var skrevet på fransk som Washington ikke kunne lese. «Jumonville-affæren» ble en internasjonal hendelse og hjalp til med å sette i gang krigen mot franskmenn og indianere, kjent utenfor USA som syvårskrigen.
Washington ble løslatt av franskmennene med løfte om ikke å vende tilbake til Ohio på ett år. I 1755 deltok Washington i Braddock-ekspedisjonen, et betydelig forsøk av den britiske hær på å ta tilbake Ohio. Ekspedisjonen endte i katastrofe i slaget om Monongahela. Washington utmerket seg i spetakkelet, han fikk to hester skutt under seg og fire kuler trengte gjennom uniformen hans, og han forholdt seg kaldt under skuddveksling da han organiserte tilbaketrekningen. I Virginia ble Washington utropt til helt og han ledet det første Virginia-regimentet i flere år, selv om fokuset i krigen hadde vendt til andre steder. I 1758 deltok han i Forbes-ekspedisjonen som lyktes i å drive franskmennene vekk fra Fort Duquesne.
Washingtons mål i begynnelsen av hans militære karriere hadde vært å sikre seg en tjeneste som britisk offiser, som i de britiske koloniene var et stort steg opp fra å være en enkel kolonioffiser. Forfremmelsen kom ikke, derfor sa Washington opp sin stilling i 1759 og giftet seg med Martha Dandridge Custis, en rik enke med to barn. Washington adopterte de to barna, men fikk aldri egne barn. De nygifte flyttet til Mount Vernon hvor han tok opp livet som landbruker og slave-eier. Han ble medlem av Burgesse-huset.
Innen 1774 hadde Washington blitt en av kolonienes rikeste menn. Det året ble han valgt som delegat fra Virginia til den første kontinentale kongress. Selv om den amerikanske revolusjonen ikke hadde utviklet seg til åpen krigføring, fortsatte spenningen mellom koloniene og Storbritannia å stige, og Washington deltok på den andre kontinentale kongressen (1775) i militæruniform, som eneste delegat i uniform.
== Den amerikanske revolusjonen ==
Hovedartikkel: Den amerikanske revolusjonskrigen
Den kontinentale kongressen utnevnte Washington som øverste leder av den nylig dannede kontinentale hær 15. juni 1775. Massachusetts' delegat John Adams foreslo å utnevne ham og viste til hans «dyktighet som offiser... store talenter og universale karakter.» Han overtok kommandoen 3. juli.
Washington lyktes i å drive de britiske styrkene ut av Boston den 17. mars 1776 ved å plassere artilleri på Dorchester-høydene. Den britiske hær, ledet av general William Howe, trakk seg tilbake til Halifax, Canada og Washingtons hær flyttet til New York i påvente av en britisk offensiv der. Washington tapte slaget ved Long Island 22. august men klarte å redde mesteparten av sine styrker. Men flere andre slag i området sendte Washington over New Jersey, noe som satte fremtiden til revolusjonen i usikkerhet.
Natten 25. desember 1776 ledet Washington de amerikanske styrkene over Delaware-elven for å angripe hesser-styrkene i Trenton, som ikke ventet et angrep nær jul. Washington fulgte opp angrepet med et overraskelsesangrep på general Charles Cornwallis' styrker i Princeton kvelden 2. januar 1777 og tok til slutt tilbake kolonien. De vellykkede angrepene bygde opp moralen blant kolonister som var for uavhengighet.
Senere det året ledet general Howe en offensiv som hadde som mål å ta kolonihovedstaden Philadelphia. Han beseiret Washingtons styrker kraftig i slaget ved Brandywine 11. september og lyktes i sitt foretak. Et forsøk på å vippe britene av pinnen, slaget ved Germantown, mislyktes på grunn av tåke og forvirring og Washington ble tvunget til å trekke seg tilbake for vinteren til Valley Forge.
Men Washingtons hær hentet seg inn etter nederlagene og harde vinterforhold og trente hardt gjennom våren under den tyske baron Friedrich von Steuben og forbedret jevnt og trutt sin kampevne. Senere angrep hæren den britiske hær som beveget seg fra Philadelphia til New York i slaget ved Monmouth 28. juni 1778.
Mot enorme odds opprettholdt Washington sin hær gjennom revolusjonen og bandt de britiske styrkene i sentrum av landet mens generalene Horatio Gates og Benedict Arnold vant slaget om Saratoga i 1777. Etter Monmouth konsentrerte britene sine offensiver i de sørlige koloniene, og i stedet for å angripe dem der, flyttet Washington sine styrker til Rhode Island hvor han kommanderte militære operasjoner til krigen sluttet. Hans evne til å forsinke britiske fremrykninger gav ham kallenavnet «den amerikanske Fabius».
I 1779 beordret Washington en femtedel av hæren til å utføre Sullivan-ekspedisjonen, en offensiv mot fire av de seks nasjonene til irokeser-konføderasjonen som hadde alliert seg med britene og angrep patriotiske samfunn langs grenselandet. Minst 40 irokeserlandsbyer ble ødelagt i den massive ekspedisjonen, dette (ifølge noen kilder) fikk irokeserne til å kalle Washington «landsby-ødeleggeren».
Amerikanske og franske styrker og en fransk flåte hadde general Cornwallis i en felle i 1781 ved Yorktown i Virginia. Washington rykket raskt frem sørover og sluttet seg til arméene 14. september og drev beleiringen fremover til den overgav seg. Den britiske overgivelsen der var den effektive slutten på britiske forsøk på å knuse revolusjonen.
I mars 1783 fikk Washington kjennskap til en konspirasjon som ble planlagt av noen av hans offiserer som var misfornøyd med lønningen i den kontinentale hærens leir ved Newburgh, New York. Han klarte å forhindre dette komplottet. Senere i 1783 anerkjente Storbritannia gjennom Paris-traktaten, amerikansk uavhengighet. Som et resultat gav general Washington sin avskjedstale til hæren ved Rocky Hill, New Jersey, 2. november. Han tok formelt avskjed med sine offiserer i Fraunces Tavern i New York 4. desember.
== Aktiviteter mellom revolusjonen og presidentskapet ==
23. desember 1783 sa general George Washington opp sin stilling som øverstkommanderende av hæren ovenfor kongressen, som da var i møte i statshuset i Maryland i Annapolis. Denne hendelsen var av stor betydning for den unge nasjonen og etablerte en presedens som sa at sivilt valgte tjenestemenn, fremfor militære offiserer, hadde øverste autoritet. Washingtons stilling var så sterk at dersom han hadde ønsket å ta og beholde makten, som Julius Cæsar før ham eller Napoleon etter ham, ville han antagelig klart å gjøre det. Der var til og med noen tilhengere av ham som ønsket å gjøre Washington til en permanent hersker eller konge, men Washington, i likhet med de fleste grunnleggerne av USA, var sterkt imot tanken.
Washington ledet konstitusjonskongressen i Philadelphia i 1787. For det meste deltok han ikke i debatten, men hans prestisje var stor nok til å skape samhold og bestyrke delegatene i sitt arbeid. Han tvang gjennom hemmeligholdelsen som konvensjonen påla seg selv gjennom sommeren. Mange antar at presidentskapet ble skapt med Washington i tankene. Etter konvensjonen overbeviste hans støtte mange, inkludert den lovgivende forsamlingen i Virginia, til å støtte den amerikanske grunnloven.
Washington dyrket rundt 32 km². Som mange plantasjeeiere i Virginia på den tiden hadde han ofte gjeld og hadde aldri mye penger. Faktisk hadde han lånt £600 for å flytte til New York, som da var sentrum for den amerikanske styresmakten, for å overta embetet som president.
George Washington ble valgt til den første amerikanske president i 1788–9. Den første amerikanske kongressen stemte for å betale Washington en lønn på $25 000 i året, en betydelig sum i 1789. Washington, hvis formue har blitt anslått fra alt mellom $500 millioner til $1 milliard i dagens verdi, nektet innledningsvis å ta imot lønnen. Imidlertid skiftet han holdning i dette spørsmålet da han ble gjort oppmerksom på at det ville skape presedens om stillingen var ulønnet, slik at bare formuende landeiere ville ha råd til å bli presidenter og at en ulønnet stilling også ville kunne friste til å ta imot bestikkelser.
== Presidentskapet ==
Hovedartikkel: Washington-administrasjonen
=== Regjeringen ===
=== Utnevnelser i høyesterett ===
Som den første presidenten, utnevnte Washington hele høyesterett, noe som nesten ble gjentatt av president Franklin Delano Roosevelt under hans fire perioder i embetet (1933–45). Washington utnevnte følgende dommere til høyesterett i USA:
John Jay – Chief Justice – 1789
James Wilson- 1789
John Rutledge – 1790
William Cushing – 1790
John Blair Jr. – 1790
James Iredell – 1790
Thomas Johnson – 1792
William Paterson – 1793
John Rutledge – Chief Justice, 1795 (assosiert justice fra 1790)
Samuel Chase – 1796
Oliver Ellsworth – Chief Justice – 1796
=== Betydelige presidentavgjørelser ===
Signerte Justisloven av 1789
Signerte Indiansk samkvem-lovene, fra 1790
Signerte Bosetningsloven av 1790
Signerte Bankloven av 1791
Signerte Myntloven av 1792
Signerte Rømte slaver-loven av 1793
Signerte Marineloven av 1794
=== Stater som ble innlemmet ===
Nord-Carolina (1789)
Rhode Island (1790)
Vermont (1791)
Kentucky (1792)
Tennessee (1796)
== Etter tiden som president ==
Etter at han gikk av som president i mars 1797 flyttet Washington tilbake til Mount Vernon med en dyp lettelse.
Washington ble i 1798 utnevnt til løytnantgeneral i den amerikanske hær (den da høyeste rangen) av president John Adams. Utnevnelsen av Washington skulle være en advarsel til Frankrike som truet med krig. Washington gikk aldri ut i aktiv tjeneste og da han døde et år senere ble hans navn skrevet ned i hærens lister som pensjonert løytnantgeneral, som på den tiden ble regnet som sidestilt med hans rang som general og øverstkommanderende under revolusjonskrigen.
Innen et år av utnevnelsen fikk Washington en stygg forkjølelse med feber og sår hals som utviklet seg til en akutt hals- og lungebetennelse og døde 14. desember 1799 i sitt hjem. Moderne leger tror at Washington døde av enten streptokokk-infeksjon i halsen eller, siden han ble årelatet som del av behandlingen, en kombinasjon av sjokk fra blodtapet, oksygenmangel og dehydrering. En av legene som overså årelatingen av ham var dr James Craik, en av Washingtons nærmeste venner som hadde vært med Washington ved Fort Necessity, Braddock-ekspedisjonen og gjennom revolusjonskrigen. Washington ble begravd i familiens gravplass på Mount Vernon.
Kongressmannen Henry Lee, en kamerat fra revolusjonskrigen, minnet Washington som «en borger, først i krig, først i fred og først i hjertene til sine landsmenn».
Med unntak av Dwight D. Eisenhower, som beholdt tjeneste på livstid som femstjerners general av hæren, er George Washington den eneste president med militær tjeneste som gikk inn i militæret igjen etter å ha avtjent sin tid som president. Selv om han hadde vært den høyeste rangerte offiseren i revolusjonskrigen og ble utnevnt til løytnantgeneral (nå trestjerners), virket det som alle senere fullverdige (dvs firestjerners) generaler i amerikanske historie i tillegg til femstjerners generaler hadde hatt en høyere rang enn Washington. Dette ble endret i 1976 da Washington gjennom et vedtak i kongressen ble forfremmet til general av arméene og på denne måten fikk en høyere rang enn noen tidligere, nåværende og fremtidige generaler. Det ble erklært at han alltid ville være den høyest rangerte militære offiseren i USA. [1]
== Personlig informasjon ==
Beundrere av Washington satte ut en tvilsom fortelling om hans ærlighet som barn. I fortellingen ønsket han å prøve ut en ny øks, og han hogde ned farens kirsebærtre. Da han ble spurt av sin far, gav han det berømte sitatet: «Jeg kan ikke lyve. Det var jeg som hogde ned kirsebærtreet». Fortellingen dukket først opp etter Washingtons død i en naiv «inspirasjons» barnebok av Parson Weems som hadde vært den religiøse lederen i Mount Vernon. Parson Weems fabrikkerte også en berømt fortelling om Washington der han ba om hjelp på et ensomt sted i skogene nær Valley Forge.
Washington var en mann av stor personlig integritet, med dyp følelse for plikt, ære og patriotisme. Han var modig og fremsynt og holdt den kontinentale hæren sammen gjennom åtte harde år med krig og mangel på komfort, noen ganger på ren viljestyrke.
Washington var plaget gjennom sitt voksne liv av dårlige tenner og mistet en tann i året fra han var 24. I sine senere år konsulterte han flere tannleger og brukte et antall med falske tenner (men ingen av tre). Washington røykte jevnlig marihuana for å lette smertene fra sine dårlige tenner. Washingtons egen dagbok gjenforteller, ved flere anledninger, sine forsøk på å bedre kultiveringen av sine avlinger med marijuana som han brukte til hamp-produksjon og medisin: 12.–13. mai 1765: «Sådde hamp i Muddy hole ved sumpen.» 7. august 1765: «...begynte å skille hanndelen fra hunndelen i hampen ved Do–noe for sent».
Washingtons ble husket for sin ydmykhet og nøye kontrollerte ambisjoner. Han aksepterte aldri betaling under sine militærtjenester og var oppriktig nølende i å motta alle embetene som ble tilbudt ham. Da John Adams anbefalte ham for den kontinentale kongressen for posisjonen som general og øverstkommanderende av den kontinentale hær, forlot Washington rommet for å la de som var uenige fritt si sine motforestillinger. Da han senere aksepterte embetet, fortalte Washington kongressen at han var uverdig æren.
Det er ofte sagt at en av Washingtons største bedrifter var å avstå fra å ta mer makt enn det han gjorde. Han var bevisst på å beholde et godt rykte ved å avstå fra politiske intriger. Han hadde ingen interesse i å favorisere slekt eller venner og avslo f.eks. en militær forfremmelse under krigen for sin fetter William Washington, som hadde fortjent nettopp det, for ikke å bli beskyldt for favorisering. Thomas Jefferson skrev: «Moderasjonen og dyden til en enkelt karakter hindret antagelig denne revolusjonen fra å bli stengt, slik mange har blitt, av en underversjon av den friheten den var ment å etablere.»
Washington måtte overtales til en andre periode som president og aksepterte den svært nølende. Men han nektet å tjene en tredje periode og satte en presedens som holdt til presidentskapet til Franklin D. Roosevelt. Da John Adams ble tatt i ed, skal Washington ha gått bort til Adams etterpå og sagt: «Vel, jeg er nokså ute og du er nokså inne. Nå får vi se hvem som liker det best!» Washington avslo også å forlate rommet før Adams og den nye visepresidenten Thomas Jefferson og etablerte prinsippet om at selv den tidligere presidenten tross alt bare er en vanlig borger.
Washington var en cricket-entusiast og var kjent for å ha deltatt i sporten som var særlig populær på den tiden i de britiske koloniene.
=== Washington og slaveri ===
Washington eide slaver gjennom hele sitt voksne liv, i likhet med flesteparten av hans følgesvenner i aristokratiet blant plantasjeeierne i Virginia. Han skilte seg derimot ut for sin humane behandling av slavene sine og for en voksende uro for den «merkelige institusjonen». Historikeren Roger Bruns skrev: «Ettersom han ble eldre, ble han økende klar over at det var umoralsk og urettferdig. Lenge før revolusjonen hadde Washington tatt den uvanlige holdningen at han nektet å selge sine slaver eller å la slavefamilier bli separert.» Etter revolusjonen fortalte Washington en engelsk venn: «Jeg ser tydelig at bare avskaffelse av slaveriet kan opprettholde eksistensen av vår føderale union gjennom å konsolidere et felles prinsippbånd.» Han skrev til sin venn John Francis Mercer i 1786 at «jeg mener aldri...å eie en ny slave gjennom kjøp. Det er blant mine første ønsker å se plan adoptert hvor slaveriet i dette landet sakte, men sikkert kan avskaffes på uklanderlig vis.» Ti år senere skrev han til Robert Morris at «der er ingen mann i live som ønsker mer ærlig enn jeg å se en plan innført for gradvis avskaffelse av slaveriet.»
Som president var Washington klar over risikoen for splittelse i den unge republikken over spørsmålet om slaveri (som faktisk skjedde i 1861). Han talte ikke for avskaffelse av slaveriet mens han var i embetet, men signerte en lov som forbød slaveri i Nordvestterritoriene, og skrev da til sin gode venn Marquis de la Fayette at han regnet det som et vist tiltak.
I motsetning til alle de andre slaveeiende grunnleggingsfedrene, inkluderte Washington midler i sitt testament som frigav hans slaver da han døde. Hans enke Martha frigav de som hun eide kort tid før hun døde.
=== Religiøs tro ===
Washingtons religiøse syn er en sak som har skapt noe kontrovers. Der er betydelige bevis for at han (som et antall av de grunnleggende fedrene i USA) var deist, dvs at han trodde på Gud men trodde ikke på åpenbaringen eller mirakler. Før revolusjonen, da den episkopale kirken fremdeles var statsreligion i Virginia, var han aktiv i den lokale kirken. Han snakket ofte om verdien i bønn, rettferdighet og søkte og takket for «velsignelser fra himmelen». Han fulgte av og til sin kone til gudstjenester, men der er ingen nedtegnelser om at han noen gang tok del i nattverden og han forlot jevnlig gudstjenesten før nattverden sammen med andre som ikke gikk til nattverd. Da pastor dr James Abercrombie, rektor ved St. Peters episkopale kirke i Philadelphia, nevnte i en ukentlig gudstjeneste at de i opphøyde posisjoner satte et uheldig eksempel ved å forlate kirken ved nattverd, sluttet Washington å delta på gudstjenester på søndager i det hele tatt.
Lenge etter at Washington døde ble Abercrombie spurt om troen til Washington. Abercrombie svarte at «sir, Washington var en deist.» Men hans adopterte datter, Eleanor Parke Custis Lewis, og flere andre sa at han var en kristen. Forskjellige bønner som er sagt å ha blitt satt sammen av ham i hans senere liv er betydelig redigert. Han ba ikke om å få snakke med prest på dødsleiet, selv om en var tilgjengelig. Hans begravelse ble utført av frimurere på ønske fra hans kone, Martha.
Washington var en tidlig tilhenger av religiøs pluralisme. I 1775 beordret han sine tropper om ikke å brenne en dukke av paven på Guy Fawkes-kvelden. I 1790 skrev han til jødiske ledere at han så for seg et land «som ikke sanksjonerer avvikende tro, ikke assisterer forfølgelse... Må barna til Abraham, som bor i dette landet, fortsette å trives og nyte godt av den gode viljen til andre innbyggere, mens alle skal sitte deres egne vin og fikentre og der skal ikke være noe som gjør ham redd.» Dette brevet ble sett på av det jødiske samfunnet som svært betydningsfullt, for første gang på et millennium ville jøder nyte godt av fullverdige menneskeskelige og politiske rettigheter.
== Arv ==
Washington gav presidentskapet fredelig videre til John Adams etter å ha tjent to perioder i embetet. Bare én president siden Washington har gått ut over dette antallet, Franklin D. Roosevelt, som ble valgt fire ganger, og konstitusjonen fikk senere et tillegg, det 22. tillegget, for å sette en fast grense på to perioder på fremtidige presidenter. Washington satte mange presedenser som etablerte ro rundt presidentembetet i årene som kom og han regnes vanligvis som en av de største presidentene. Han ble også utropt etter sin død som «landsfader» og regnes ofte som den viktigste av de grunnleggende fedrene. Derfor ble han husket og nevnt jevnlig.
Kanskje er den mest synlige måten han blir husket på er bruken av bildet av ham på den amerikanske dollarseddelen og mynten verdt 25 cent. Bildet som blir brukt på dollarseddelen kommer fra et berømt portrett av ham malt av Gilbert Stuart, et av de mest bemerkelsesverdige arbeidene fra tidlig amerikansk kunst.
Hovedstaden i USA, Washington D.C., er oppkalt etter ham. District of Columbia ble opprettet gjennom et vedtak i kongressen i 1790, og Washington var dypt involvert i opprettelsen, inkludert plasseringen av Det hvite hus. Washington-monumentet er et av de mest kjente landemerkene i byen og ble bygd til hans ære. George Washington University, også i DC, ble oppkalt etter ham, og det ble delvis grunnlagt med aksjer Washington gav i støtte til å skape et nasjonalt universitet i Washington.
Den eneste staten som er oppkalt etter en president er staten Washington nord på stillehavskysten.
Washington valgte West Point, New York, som stedet for det amerikanske militærakademiet. Den amerikanske marine har oppkalt tre skip etter Washington.
Andre eksempler inkluderer George Washington Bridge, som strekker seg mellom New York og New Jersey.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Washington – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Washington – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(fr) George Washington på Allociné
(en) George Washington på AllMovie
(en) George Washington hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) George Washington hos American National Biography
(en) George Washington hos The Peerage | –4. mars 1797 | 2,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1716 | 2023-02-04 | 1716 | ['Kategori:1716', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1716 (MDCXVI) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en onsdag.
| 1716 (MDCXVI) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
14. mars - Svenske styrker ledet av Karl XII av Sverige ble stoppet ved Bakås skanse på Ellingsrud i Oslo.
22. mars – 30. april – Beleiringen av Akershus festning av svenske styrker ledet av Karl XII av Sverige
26. mars – Dansk-norske styrker angriper i et overraskelsesangrep Moss og nedkjemper svenske styrker der.
29. mars – Slaget på Norderhov
23. april – Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
4. juli –
Slaget om Halden: Et mislykket svensk angrep på Fredrikshald festning.
Fredrikshald brann i den store nordiske krig
8. juli – Slaget ved Dynekilen – Peter Wessel «Tordenskjold»s seier over en svensk flåte ved Dynekilen i Sverige.
== Fødsler ==
26. januar – George Germain, britisk utenriksminister for Amerika (d. 1785)
== Dødsfall ==
19. februar – Dorothe Engelbretsdotter, norges første kjente, kvinnelige forfatter (f. 1634)
14. november – Gottfried Leibniz, tysk matematiker og filosof, (f. 1646)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1716
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Krag (1713–1721)
== Eksterne lenker ==
(en) 1716 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1716 (MDCXVI) i den gregorianske kalender var et | 2,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1715 | 2023-02-04 | 1715 | ['Kategori:1715', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1715 (MDCCXV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1715 (MDCCXV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig 1700-1721)
Jakobittopprør i Storbritannia.
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1715
== Fødsler ==
23. oktober – Peter II av Russland, (d. 1730)
== Dødsfall ==
1. september – Kong Ludvig XIV av Frankrike («Solkongen») (f. 1638)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1715
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Krag (1713–1721)
== Eksterne lenker ==
(en) 1715 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1715 (MDCCXV) i den gregorianske kalender var et år | 2,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1714 | 2023-02-04 | 1714 | ['Kategori:1714', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1714 (MDCCXIV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1714 (MDCCXIV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig 1700-1721)
August – Helgoland erobres av Danmark
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1714
Etter dronning Anne I av Storbritannias død 12. august overtar Georg I den britiske tronen.
=== Norge ===
26. juli–27. juli – Trefningen ved Lindesnes der dansk-norske sjøstridskrefter under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel slåss mot svenske marinestyrker.
== Fødsler ==
25. februar – Hyde Parker, britisk viseadmiral (d. 1782)
8. mars – Carl Philipp Emanuel Bach, tysk komponist og musiker. Sønn av Johann Sebastian Bach (d. 1788)
6. juni – Josef av Portugal, konge av Portugal (d. 1777)
2. juli – Christoph Willibald Gluck, tysk komponist (d. 1787)
23. august – Hans Jacob Scheel, dansk-norsk generalmajor, kammerherre og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1765 til sin død (d. 1774)
ukjent dato – Georg David Anthon, tysk-dansk arkitekt som virket i Danmark (d. 1781)
== Dødsfall ==
27. mars – dronning Charlotte Amalie av Danmark og Norge, enke etter Christian V og mor til Frederik IV (f. 1650)
12. august – Anne I av Storbritannia (f. 1665)
23. oktober – Philipp von Hörnigk, tysk-østerriksk økonom (f. 1640)
ukjent dato – George London, engelsk gartner og landskapsarkitekt (f. ca. 1638)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1714
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Krag (1713–1721)
== Eksterne lenker ==
(en) 1714 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1714 (MDCCXIV) i den gregorianske kalender var et år | 2,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1713 | 2023-02-04 | 1713 | ['Kategori:1713', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1713 (MDCCXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1713 (MDCCXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)
Dronning Annes krig (1702-1713)
Den store nordiske krig (1700-1721)
Hærens Officersskole blir etablert i Danmark
Real Academia Española blir grunnlagt i Spania
Tidsskriftet The Guardian blir grunnlagt av den irske skribenten Richard Steele
Sankta Katarinas orden innstiftes av tsar Peter den store til ære for hans ektefelle tsarina Katarina
=== Norge ===
Etter Claus Henrik Viereggs død 14. juli utnevnes Frederik Krag til visestattholder i Norge
== Fødsler ==
28. januar – Henrik Stampe, dansk jurist, generalprokurør og statsminister (d. 1789)
7. april – Nicola Sala, italiensk komponist i den napolitanske skole (d. 1801)
15. mars – Nicolas Louis de Lacaille, fransk astronom, matematiker og kartograf (d. 1762)
21. mars – Francis Lewis, amerikansk politiker som var med og signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen som representant for New York (d. 1803)
13. mai – Alexis Claude Clairaut, fransk astronom og matematiker (d. 1765)
17. juni – Antonio Eugenio Visconti, en av Den katolske kirkes kardinaler (d. 1788)
10. september – Gowin Knight, engelsk fysiker og første bibliotekar ved British Museum i London (d. 1772)
23. september – Ferdinand VI av Spania, konge av Spania fra 1746 frem til sin død (d. 1759)
5. oktober – Denis Diderot, fransk filosof og forfatter (d. 1784)
døpt 12. oktober – Johann Ludwig Krebs, tysk senbarokk-/rokokko-komponist og organist (d. 1780)
24. november – Laurence Sterne, irsk-engelsk forfatter og geistlig (d. 1768)
ukjent dato – Johan Gottfried Erichsen, tysk lege som virket i Bergen (d. 1768)
ukjent dato – Johan Henrik Freithoff, dansk-norsk komponist, fiolinist og embetsmann (d. 1767)
ukjent dato – Jean Paul de Gua de Malves, fransk geistlig, encyklopedist og matematiker. (d. 1785)
== Dødsfall ==
8. januar – Arcangelo Corelli, italiensk komponist og fiolinist (f. 1653)
25. februar – Fredrik I av Preussen, kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og fra 1701 konge av Preussen (f. 1657)
17. april – David Hollatius, tysk luthersk teolog og dogmatiker (f. 1648)
14. juli – Claus Henrik Vieregg, dansk embedsmann og visestattholder i Norge (f. 1655)
3. august – Jean-François de Pélisson, katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen (f. 1657)
ukjent dato – Ernst Brandenburger, dansk byggmester og entreprenør i Frederik IVs tjeneste (f. ukjent år)
ukjent dato – Anne Clausdatter, norsk forretningskvinne (f. 1659)
ukjent dato – Edward Lloyd, drev Lloyd's Coffee House i London som ble møtested for handelsfolk og skipseiere (f. ca. 1648)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1713
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Claus Henrik Vieregg (1712–1713) / Frederik Krag (1713–1721)
== Eksterne lenker ==
(en) 1713 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1713 (MDCCXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1712 | 2023-02-04 | 1712 | ['Kategori:1712', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en fredag.
| 1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
29. februar – I den svenske kalenderen blir 29. februar etterfulgt av 30. februar
Den store nordiske krig 1700-1721)
20. desember – Slaget ved Gadebusch
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1711
Peter den store flytter Russlands hovedstad fra Moskva til St. Petersburg
=== Norge ===
Claus Henrik Vieregg tar over som visestattholder etter stattholder Waldemar Løvendal.
== Fødsler ==
24. januar – Fredrik II av Preussen, konge av Preussen fra 1740 til sin død (d. 1786)
8. juni – Christian Lerche, dansk kontreadmiral, som i deler av livet virket i Norge. Han sto bak oppbyggingen av lystgården Lerchendal i Trondheim (d. 1793)
28. juni – Jean-Jacques Rousseau, sveitsisk-fransk filosof og musiker (d. 1778)
30. oktober – Christian Wilhelm Ernst Dietrich, tysk maler og kunstforvalter (d. 1774)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1712
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Stattholder – Waldemar Løvendal (1710–1712) / Visestattholder Claus Henrik Vieregg (1712–1713)
== Eksterne lenker ==
(en) 1712 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1712 (MDCCXII) i den gregorianske kalender var et | 2,316 |
null | 2023-02-04 | Abraham Lincoln | null | null | null | Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. | 2,317 |
null | 2023-02-04 | 1711 | null | null | null | 1711 (MDCCXI) i den gregorianske kalender var et år | 2,318 |
null | 2023-02-04 | 1710 | null | null | null | 1710 (MDCCX) i den gregorianske kalender var et år | 2,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1709 | 2023-02-04 | 1709 | ['Kategori:1709', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1709 (MDCCIX) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1709 (MDCCIX) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
12. januar – Den lille istid: En to måneder lang iskald periode i Frankrike begynner; atlanterhavskysten og elven Seine islegges, avlingene svikter, og minst 24 000 parisere dør.
2. februar– Alexander Selkirk blir reddet fra en øde øy, noe som gir Daniel Defoe inspirasjon til å skrive boken Robinson Crusoe.
Den store nordiske krig 1700-1721)
8. juli – Slaget ved Poltava i den store nordiske krig – Peter I av Russland seirer over Karl XII av Sverige. Slaget markerer slutten på Sveriges tid som europeisk stormakt.
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1709
== Fødsler ==
29. desember – Tsarina Elisabeth av Russland (d. 1762)
== Dødsfall ==
9. november – Caspar Castner, tysk kinamisjonær (f. 1655)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1709
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Johan Vibe (1708–1710)
== Priser og utmerkelser ==
Prix de Rome – Antoine Watteau i kategorien maleri
== Eksterne lenker ==
(en) 1709 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1709 (MDCCIX) i den gregorianske kalender var et år | 2,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1708 | 2023-02-04 | 1708 | ['Kategori:1708', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1708 (MDCCVIII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som som begynte på en søndag.
| 1708 (MDCCVIII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig 1700-1721)
9. oktober – Peter den store slår svenskene under Karl XIIs general Lewenhaupt i Slaget ved Lesnaja, og hindrer videre framrykning mot Moskva.
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)
11. juli – Slaget ved Oudenaarde. Utfallet var avgjørende i den spanske arvefølgekrigen, og forhindret union mellom Frankrike og Spania
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1708
=== Norge ===
Visestattholder Frederik Gabel dør 21. juni og embedet blir tatt over av Johan Vibe.
2. august – bybrann i Trondheim; hele byen, bortsett fra bryggene og Sanden, brenner.
10. oktober – en bybrann i Christiania medfører at 60 sjø- og pakkboder og 40 bolighus brenner ned.
== Fødsler ==
22. mars – Ernst Henrich Berling, tysk/dansk boktrykker og grunnlegger av Berlingske Tidende (d. 1750)
10. september – Mathias Collett, norsk embedsmann (d. 1759)
16. oktober – Albrecht von Haller, sveitsisk anatom, fysiolog, botaniker og dikter (d. 1777)
8. desember – Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike, konge av Tyskland og tysk-romersk keiser (d. 1765)
ukjent dato – Kelzang Gyatso, den syvende Dalai Lama, (d. 1757)
== Dødsfall ==
21. juni – Frederik Gabel, dansk adelsmann og visestattholder i Norge fra 1699 til sin død (f. ukjent)
21. juli – Conrad Reventlow, dansk adelsmann, kammerherre hos Frederik III og far til dronning Anna Sophie Reventlow (f. 1644)
10. september – José Sarmiento y Valladares, visekonge av Ny-Spania fra 1696 til 1701 (f. 1643)
7. oktober – Gobindh Singh, den siste av de to Sikh-guruene (f. 1666)
ukjent dato – Christian Nerger, saksisk billedhugger, stukkatør og billedskjærer som arbeidet i Danmark (f. ukjent år)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1708
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Gabel (1699–1708) / Johan Vibe (1708–1710)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1708 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1708 (MDCCVIII) i den gregorianske kalender var et | 2,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1707 | 2023-02-04 | 1707 | ['Kategori:1707', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1707 (MDCCVII) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1707 (MDCCVII) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig 1700-1721)
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)For flere pågående kriger, se Konfliktåret 170716. januar – Acts of Union blir vedtatt av Det skotske parlamentet, og var tidligere samme år vedtatt av Det engelske parlamentet. Kongeriket Storbritannia blir dermed etter hvert opprettet som en union mellom England og Wales og Skottland.
26. mars – Det skotske parlamentet oppløses og landet går inn i union med England.
== Fødsler ==
15. april – Leonhard Euler, sveitsisk matematiker (d. 1783)
23. mai – Carl von Linné, svensk naturforsker (d. 1778)
== Dødsfall ==
30. mars – Vauban, fransk offiser, marskalk og sin tids fremste ekspert innen fortifikasjon (f. 1633)
9. mai – Dietrich Buxtehude, dansk-tysk organist og komponist (f. 1637)
27. mai – Madame de Montespan, en av Ludvig XIV av Frankrikes elskerinner (f. 1641)
17. august – Petter Dass, norsk teolog og dikter (f. ca. 1646)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1707
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Gabel (1699–1708)
== Eksterne lenker ==
(en) 1707 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1707 (MDCCVII) i den gregorianske kalender var et år | 2,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Wilkes_Booth | 2023-02-04 | John Wilkes Booth | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-02', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1838', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Harford County i Maryland', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | John Wilkes Booth (født 10. mai 1838, død 26. april 1865) var en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å ha myrdet president Abraham Lincoln. Booth sympatiserte med Sørstatene og var misfornøyd med utviklingen i den amerikanske borgerkrigen.
| John Wilkes Booth (født 10. mai 1838, død 26. april 1865) var en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å ha myrdet president Abraham Lincoln. Booth sympatiserte med Sørstatene og var misfornøyd med utviklingen i den amerikanske borgerkrigen.
== Bakgrunn ==
Booth ble født i 1838 på en gård i nærheten av Bel Air i Harford County i delstaten Maryland. Hans foreldre, den engelske skuespilleren Junius Brutus Booth og Mary Ann Holmes, var britiske, romersk-katolske, som hadde emigrert til USA i 1821. Booth ble oppkalt etter den britiske, radikale politikeren John Wilkes, som familien Booth mente var en fjern slektning. Faren selv var oppkalt etter den romerske statsmannen Marcus Junius Brutus, en av dem som myrdet Julius Cæsar.
Junius Brutus Booth var en av de mest berømte skuespillerne på de amerikanske teatrene, men hadde også rykte for å være en eksentriker og drukkenbolt, til og med sinnssyk. Etter at Booth den eldre døde i 1852, skrev poeten Walt Whitman at «Der gikk den største og uten sammenligning den mest edle romer av dem alle.»
Johns bror, Edwin Booth, overtok farens posisjon som feiret skuespiller og ble den mest innflytelsesrike Shakespeare-tolkeren på slutten av 1800-tallet i USA. En annen bror, Junius Brutus Booth Jr. fulgte også i farens fotspor i skuespilleryrket og ble senere gift med den australske skuespilleren, Marion Agnes Land Rookes, som tok navnet Agnes Booth.
Booth synes å ha hatt en lykkelig barndom. Han ble utdannet i klassikerne og i særdeleshet i Shakespeare. I 1851 ble Booth antatt ved St. Timothy’s Military Academy i Catonsville i nærheten av Baltimore, Maryland. Her møtte han Samuel Arnold og Michael O'Laughlen, som begge ble involvert i Booths forsøk på først å kidnappe og senere å myrde president Abraham Lincoln.
== Teaterkarriere ==
Booth fikk sin scenedebut i august 1855 i en alder av 17 år da han spilte jarlen av Richmond i William Shakespeares stykke Richard III. Etter eget ønske ble han oppført som «J.B. Wilkes», et pseudonym ment for å fjerne oppmerksomheten fra sin berømte familie. I 1858 ble han et medlem av Richmond Theatre og hans karriere begynte å ta av. I teateranmeldelser ble han referert til som «den kjekkeste mannen i Amerika». Han var 1,72 m høy, hadde beksvart hår, var slank og atletisk. Han var også en mesterlig fekter, og hans forestillinger ble ofte karakterisert av hans samtidige som akrobatisk og intenst fysiske. En skuespillerkollega husket at Booth stundom skar seg på sverdet og sov med blodige kjøttstykker som omslag for å dempe skrubbsår og blåmerker han fikk på scenen.
I 1859, holdt Booth på å forberede seg til et teaterengasjement i Richmond i Virginia, noen uker forut for henrettelsen av John Brown, en aktivist som virket for å avskaffe slaveriet. I oktober hadde Brown angrepet et våpenlager i Harpers Ferry, Virginia (dagens Vest-Virginia) i et mislykket forsøk på å starte et opprør blant slavene i delstaten. Da Booth hørte om rettskjennelsen dro han til Charles Town, kjøpte en Richmond-grå militæruniform og holdt vakt ved galgen mens Brown ble hengt.
== Borgerkrigen ==
Da Abraham Lincoln ble valgt til president den 6. november 1860 skrev Booth en lang tale som i klartekst fortalte hva han mente om Nordstatenes avskyelige antislaveripolitikk og ga sin krystallklare støtte til Sørstatenes sak. Den 12. april 1861 brøt borgerkrigen ut, og 11 av statene i sør brøt med unionen. Booths familie var fra Maryland, en grensestat som forble lojal til unionen gjennom hele krigen, til tross for en befolkning som holdt slaver og var sympatisk innstilt til Sørstatenes sak. Ettersom Maryland delte grense med Washington, D.C., erklærte Lincoln militær unntakstilstand i delstaten. Mange mente, også Booth, at beslutningen var grunnlovsstridig og misbruk av sentral makt.
Booth, som så mange i Maryland, kom fra en politisk splittet familie. De fleste i familien var sterke unionister, Booth betraktet seg selv som Sørstatsmann, men ga tidlig et løfte til sin mor om at han ikke ville la seg innrullere i den konføderate hæren. Isteden levde han utenfor krigen i Washington, D.C., reiste mellom nord og sør som skuespiller og så langt vest som til Indiana. Booth fortalte åpent om sin kjærlighet til Sørstatene, og like klart om sitt hat mot Lincoln. Tidlig i 1862 ble han arrestert og ført fram for sjefen for militærpolitiet for å ha kommet med offentlige ytringer mot regjeringen.
John Wilkes Booth og president Abraham Lincoln krysset hverandres veger ved flere anledninger. Lincoln var en trofast teaterbesøkende og var særlig begeistret for Shakespeare. Den 9. november 1863 så Lincoln Booth spille Raphael i Charles Selbys stykke Marmorhjertet ved Ford's Theatre i Washington. På et tidspunkt i forestillingen rettet Booth fingeren i retning av Lincoln mens han resiterte en setning i dialogen.
Ved en senere anledning ytret Lincoln et ønske om å få møte skuespilleren etter teppefall, men ble avvist av Booth. Lincoln hadde for øvrig sittet i den samme «presidentlosjen» som han senere skulle bli myrdet i. Denne hendelsen inntraff den 18. mars 1865 da Booth spilte hertug Pescara i Den frafalne i det som skulle bli Booths siste forestilling. Familien Booth var venner med John T. Ford, teatereieren, og Booth gikk inn og ut av teateret så ofte i løpet av borgerkrigen at han til og med fikk posten sin levert der. Det ga Booth fullstendig adgang i Ford’s Theatre, dag og natt.
== Sammensvergelsen ==
I 1864 hadde utviklingen i borgerkrigen skiftet i favør av Nordstatene som forhalte fangeutvekslingen i et forsøk på begrense Sørstatenes hær. Booth begynte å gruble om å kidnappe president Lincoln fra hans sommerbolig ved Soldier’s Home i utkanten av Washington, smugle ham over elven Potomac og inn Richmond. Presidenten skulle deretter bli utlevert til fordel for alle Sørstatssoldater som var i fengsel i nord. Booth klarte med hell å rekruttere sine gamle venner Samuel Arnold og Michael O'Laughlin som medsammensvorne. På denne tiden drev han også spekulasjoner i olje i Pennsylvania.
== Mulige bånd til Sørstatene ==
I løpet av sommeren 1864 møtte Booth flere sympatisører med konføderasjonen ved Parker House i Boston, Massachusetts. I oktober 1864 dro han til Montréal på en reise som forskerne aldri har funnet årsaken til. Montreal var på den tid et velkjent senter for Sørstatenes hemmelige aktiviteter. Det er kjent at Booth tilbrakte ti dager i byen og i en tid bodde ved St. Lawrence Hall, et møtested for Sørstatenes hemmelige politi, og møtte iallfall en blokadesmugler der. Det er mulig at det var her han møtte sjefen for konføderasjonens hemmelige politi, James D. Bulloch, onkel til Theodore Roosevelt, foruten å møte George Nicholas Sanders, som hadde revolusjonære sympatier og som en gang hadde beordret Frankrikes hersker Napoleon III myrdet.
Det har vært mye akademisk oppmerksomhet rettet mot hvorfor Booth var i Montreal og hans hensikter der. Det finnes ingen holdbare bevis som forbinder Booths plan for å kidnappe eller myrde Lincoln med en sammensvergelse som har grener inn i Sørstatenes regjering. Muligheten er utforsket i to bøker; Nathan Millers «Spying For America» og William Tidwells «Come Retribution: the Confederate Secret Service and the Assassination of Lincoln». Til minne om sin bror skriver Asia Booth Clarke i boken «The Unlocked Book» at Booth hadde fortalt henne at han var en blokadesmugler for Sørstatene og at han også smuglet kinin over Potomac og inn i Virginia.
== Forsøk på kidnapping ==
Booth begynte å vie mer og mer av sin energi og penger til planen om å kidnappe Abraham Lincoln etter at han ble gjenvalg tidlig i november 1864. Booth samlet en tilfeldig sammensatt gjeng med sympatisører for Sørstatene, inkliudert David Herold, George Atzerodt, John Surratt, og Lewis Payne. Disse begynte å møtes regelmessig ved pensjonatet til Surratts mor, Mary Surratt.
Den 25. november 1864 opptrådte John Wilkes Booth for første og eneste gang sammen med sine to brødre, Edwin og Junius, i en enkeloppsetning av Julius Caesar ved Winter Garden Theater i New York. Overskuddet fra forestillingen gikk til å reise en statue av William Shakespeare i Central Park som står den dag i dag. Framførelsen ble avbrutt av et mislykket forsøk av en hemmelig konføderative hærstyrke på å brenne ned flere hoteller, og samtidig også selve byen med gresk ild. Ett av hotellene lå vegg i vegg med teateret, men brannen ble hurtig slukket. Neste morgen hadde John Wilkes Booth en heftig krangel med sin bror, Edwin, om både Lincoln og borgerkrigen.
Den 4. mars 1865 overvar Booth Lincolns andre innsettelse som ledsager for sin hemmelige forlovede, Lucy Hale, som var invitert. Hennes far, John P. Hale, var Lincolns minister i Spania. I mengden var også Powell, Atzerodt, og Herold. Det synes ikke som om det var noe forsøk på å kidnappe Lincoln der og da. Senere hadde derimot Booth bemerket at det hadde vært «en vidunderlig sjanse» til skyte Lincoln.
Den 17. mars fikk Booth vite i siste liten at Lincoln ville overvære en forestilling av teaterstykket «Still Waters Run Deep» på et sykehus i nærheten av Soldier’s Home. Booth samlet sine medsammensvorne på vegen i et forsøk på å kidnappe presidenten mens han reiste til sykehuset, men presidenten dukket aldri opp. Booth fikk senere høre at Lincoln hadde endret planene i siste øyeblikk for å overvære en mottagelse i National Hotel i Washington. Ironisk nok var det akkurat der hvor Booth bodde.
== Mordet på presidenten ==
Den 10. april, etter å ha hørt nyheten om at Robert E. Lee hadde overgitt seg ved Appomattox Court House, fortalte Booth til Louis J. Weichmann, en venn av John Surratt og en pensjonær i Mary Surratts hus, at han hadde sluttet som skuespiller og at det eneste skuespill han ønsket å delta i framtiden var Venice Preserv'd. Weichmann forsto ikke sammenhengen der og da, men dette stykket handler om en sammensvergelse for å begå et mord.
Den 11. april var Booth en i mengden på utsiden av Det hvite hus da Lincoln holdt en improvisert tale fra vinduet. Da Lincoln uttalte at han var tilhenger av å gi alminnelig stemmerett til svarte og afroamerikanere snudde Booth seg til Lewis Powell og forsøkte å få ham til å skyte presidenten der og da. Powell nektet, og Booth hadde sagt at dette skulle bli den siste talen som Lincoln noensinne ville holde.
På langfredags morgen, den 14. april 1865, fikk Booth høre at presidenten og presidentfruen, sammen med general Ulysses S. Grant og hans kone, ville gå i teateret for å se stykket Our American Cousin på Ford's Theatre. Booth bestemte seg øyeblikkelig for å gjennomføre mordplanene og finne en fluktrute. Booth informerte Powell, Herold og Atzerodt om sin beslutning. Han ga Powell i oppdrag å myrde statsråd William Seward og Atzerodt å myrde visepresident Andrew Johnson. Herold skulle hjelpe til når de flyktet inn i Sørstatsområdet. Ved å skyte presidenten og hans to konstitusjonelle etterfølgere til presidentstillingen, håpet Booth og hans medsammensvorne at Unionens regjering ville bli så ustabil at det ville skape panikk og kaos i landet. Håpet var at det ville gi Sørstatenes regjering et pusterom til å reorganisere og fortsette borgerkrigen.
Booth hadde laget et kikkhull inn i losjen til presidenten tidligere på dagen for å se om presidenten hadde ankommet. Da stykket hadde fanget presidentens oppmerksomhet, snek John Wilkes Booth seg inn i losjen, rettet en .41 kaliber Derringer pistol mot presidentens bakhode og skjøt ham.
Booth hoppet deretter ut av losjen og ned på scenen, og brakk tilsynelatende foten etter at den hektet seg opp i det amerikanske flagget i hoppet. I alle fall én undersøkelse av Michael Kauffman mener derimot at Booth brakk foten senere under flukten da hesten falt over ham og at Booths såkalte dagbok hvor han påstår at han brakk foten i fallet er en typisk dramatisering av Booth. Noen vitner har sagt at han ropte Sic semper tyrannis («Slik ender tyranner alltid») fra scenen, mens andre mener han ropte «The South is avenged» (Syden er hevnet).
== Flukten ==
Booth flyktet til Dr. Samuel Mudds hus, som behandlet den brukne foten. Mudd ble senere funnet skyldig i forræderi i en militær rettssak og dømt til livstidsstraff ved Fort Jefferson i Florida, men ble frigitt tidlig for sin innsats for å stanse en epidemi med gulfeber.
Booth ble forfulgt av nordstatssoldater gjennom hele sydlige Maryland og over elvene Potomac og Rappahannock til Richard Garretts gård i nærheten av Bowling Green, Caroline County, Virginia. Tidlig om morgenen den 26. april 1865 klarte soldatene å omringe Booth. Innestengt i et tobakkslager nektet Booth å overgi seg, og Everton Conger ga da ordre om å sette fyr på lagerbygningen. Sersjant Boston Corbett, skjøt, i strid mot stående ordre, mot Booth og såret ham dødelig i nakken. Booth ble dratt ut fra flammene, og han døde på gårdsbygningens veranda. Han siste ord ble sagt da han stirret på hendene sine og mumlet: «Ubrukelig! Ubrukelig!»
Booths lik ble fraktet til Washington Navy Yard for identifikasjon og obduksjon. Liket ble deretter begravd i en celle i det gamle fengselet ved Washington Arsenal. I 1867 ble liket gravd opp igjen, lagt i en enkel trekiste og oppbevart i fengslets lager. I 1869 ble liket igjen identifisert før det ble overgitt i familien Booths varetekt. Det ble deretter begravd på et umerket sted i familiens tomt i Greenmount kirkegård i Baltimore.
=== Teorien om at Booth slapp unna ===
Noen mener at Booth klarte å flykte fra tobakkslageret på Garretts gård ved hjelp av en som lignet på ham. Dobbeltgjengeren skal ha vært en viss James William Boyd som døde i hans sted. Tilsynelatende hadde regjeringen siden gjort store anstrengelser for å dekke over tabben. Disse teoriene har aldri blitt bevist og blir ansett av de aller fleste historikere for å være myter og uten noen form for substans.
Boken The Lincoln Conspiracy beskriver mordet på Lincoln i detalj, Boyd-konspirasjonen, og Booths flukt inn i sumpene. En annen bok, The Curse of Cain: The Untold Story of John Wilkes Booth gjentar påstandene om at Booth slapp unna, fikk et tilfluktssted i Japan og til slutt kom tilbake til USA hvor han døde i Enid, Oklahoma i 1903.
== Booth i populærkulturen ==
Booth er stjernen i Broadway-musikalen Assassins av Stephen Sondheim og John Weidman fra 1991. Stykket omhandler alle de som har forsøkt eller greid å myrde amerikanske presidenter. Booth synes å være den av snikmorderne som er fremstilt mest «sympatisk».
Et populært tema i tidsreisefortellinger er å forsøke å hindre Booth i å drepe Lincoln. Et eksempel er en episode fra TV-serien Twilight Zone (Back There), en novelle av Robert Silverberg kalt «The Assassin», og kortspillet «Chrononauts.» Booth blir også nevnt i komediefilmen Zoolander som den første «skuespiller/modell» i en replikk om kjente snikmordere som en del av en pågående konspirasjon for å holde prisene på kleskolleksjonen nede.
I tillegg har Booth en sentral rolle i spillefilmen National Treasure, hvor hans etterkommer prøver å renvaske ham for mordet på presidenten. Denne filmen drar også inn flere syn på Booths rolle i komplottet mot presidenten, men ender med et endelig bevis for Booths attentat mot presidenten. Filmen viser blant annet Booths flukt fra teateret, men man får aldri se avslutningen på flukten. Hele filmen handler om koder og gåter som Booth og hans medskyldige prøver å få dekodet ved hjelp av tippoldefaren til historikeren Ben Gates, som blir spilt av Nicolas Cage.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kauffman, Michael W. (2004), American Brutus: John Wilkes Booth and the Lincoln Conspiracies, New York: Random House
== Eksterne lenker ==
(en) John Wilkes Booth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Wilkes Booth – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Wilkes Booth på Internet Movie Database
(en) John Wilkes Booth hos Internet Broadway Database
(en) John Wilkes Booth hos American National Biography
(en) The Life and Plot of John Wilkes Booth
(en) Open Directory Project: John Wilkes Booth
(en) A History of John Wilkes Booth on National Park Service
(en) First Edition Report on the Lincoln Assassination, and Biography of John Wilkes Booth
(en) Booths fluktrute (Civil War Trails)
(en) Booth's grave site Arkivert 23. april 2006 hos Wayback Machine.
(en) Booth Legend – En side hos Oklahoma Historical Society som beskriver myten om at Booth døde i Oklahoma
(en) Izola Forrester Family Papers – En amerikansk teaterfamilie hevder å nedstamme fra John Wilkes Booth. Et online arkiv viser mange originale dokumenter som styrker deres påstander. | John Wilkes Booth (født 10. mai 1838, død 26. | 2,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1706 | 2023-02-04 | 1706 | ['Kategori:1706', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1706 (MDCCVI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1706 (MDCCVI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig (1700-1721)
15. januar – Slaget ved Grodno ender med svensk seier over styrkene fra Tsar-Russland.
13. februar – Slaget ved Fraustadt ender med svensk seier over styrker fra Sachsen og Tsar-Russland.
30. april – Slaget ved Kletsk ender med svensk seier over styrkene fra Tsar-Russland.
14. september – August den sterke frasier seg den polske kronen ved freden i Altranstädt
29. oktober – Slaget ved Kalisz ender med et svensk tap for koalisjonsstyrker fra Kurfyrstedømet Sachsen, Tsar-Russland og Polen-Litauen. 1800 svenske soldater tas til fange.Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)For flere pågående kriger, se Konfliktåret 170624. mars – Garnisonskirken i København innvies.
Etter Peter II av Portugals død 9. desember overtar sønnen Johan V tronen
== Fødsler ==
17. januar – Benjamin Franklin, amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat (d. 1790)
4. mars – Laurids de Thurah, dansk arkitekt (d. 1759)
24. april – Giovanni Battista Martini, italiensk komponist og musikkteoretiker (d. 1784)
15. august – Benjamin Dass, norsk skolemann (d. 1775)
6. oktober – Charlotte Amalie, datter av kong Frederik IV og dronning Louise (d. 1782)
== Dødsfall ==
7. mars – Johann Pachelbel, tysk komponist (f. 1653)
10. august – Fjodor Golovin, russisk statsmann og offiser, den siste russiske bojaren (f. 1650)
9. desember – Peter II av Portugal, konge av Portugal fra 1683 til sin død (f. 1648)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1706
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Gabel (1699–1708)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1706 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1706 (MDCCVI) i den gregorianske kalender var et år | 2,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1705 | 2023-02-04 | 1705 | ['Kategori:1705', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1705 (MDCCV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1705 (MDCCV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig 1700-1721)
15. juli – Svenske styrker mislykkes i angrep mot russiske befestninger ved Neva.
26. juli – Slaget ved Gemauerthof mellom svenske og russiske tropper, endte med svensk seier.
26. juli – Slaget ved Warszawa mellom tropper fra Sverige, sammen med polske styrker under Stanisław I mot koalisjonsstyrker fra Kurfyrstedømet Sachsen og Det polsk-litauiske samveldet endte med en avgjørende svensk seier.
28. november - Warszawa-traktaten: En fredsavtale og allianse inngås mellom Sverige og fraksjonen av Polen-Litauen som var lojale til Stanisław I.
Borgerkrig i Polen (1704–1706)
4. oktober – Stanisław I krones til polsk konge i Warszawa.
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1705
== Dødsfall ==
5. mai – Keiser Leopold I av det tysk-romerske rike (f. 1640)
29. september – Søren Schive d.e., norsk prest (f. 1623)
30. november – Catherine av Braganza, portugisisk prinsesse, Karl II av Englands gemalinne (f. 1638)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1705
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Gabel (1699–1708)
== Eksterne lenker ==
(en) 1705 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1705 (MDCCV) i den gregorianske kalender var et år | 2,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1704 | 2023-02-04 | 1704 | ['Kategori:1704', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1704 (MDCCIV) i den gregorianske kalender var
et skuddår som begynte på en tirsdag.
| 1704 (MDCCIV) i den gregorianske kalender var
et skuddår som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig (1700–1721)
13. juli - Svenske styrker forsøker et angrep på et russisk fort i Neva, med både flåtestyrker og landsatte soldater, men mislykkes i å ta befestningen.
5. august – Slaget ved Jakobstadt ender med svensk seier over styrker fra Polen-Litauen og Tsar-Russland.
9. august – Slaget ved Poznań ender med svensk seier over styrker fra Sachsen.
28. oktober – Slaget ved Punitz ender med en avgjørende svensk seier over styrker fra Sachsen.Borgerkrig i Polen (1704–1706)
16. februar - Warszawa konføderasjonen ble etablert i protest mot August den sterke, hans krigsdeltagelse i Den store nordiske krig og tapene som Polen hadde hatt. Stanisław I Leszczyński utropes som ny konge.
20. mai - Sandomierz konføderasjonen formes som en motkraft m0t Leszczyński
12. juli - Stanisław I Leszczyński utropes til polsk konge.Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)
13. august – Slaget ved BlenheimFor flere pågående kriger, se Konfliktåret 1704Ole Rømer grunnlegger sitt Observatorium Tusculanum i Vridsløsemagle.
=== Norge ===
I juni besøker kong Frederik IV Kongsberg og starter en
skikk som er levende fremdeles; å hugge inn de kongelige monogrammer i Håvet.
== Dødsfall ==
24. februar – Marc-Antoine Charpentier, fransk komponist (f. 1643)
28. oktober – John Locke, engelsk filosof (f. 1632)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1704
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Gabel (1699–1708)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1704 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1704 (MDCCIV) i den gregorianske kalender var | 2,326 |
null | 2023-02-04 | 1703 | null | null | null | 1703 (MDCCIII) i den gregorianske kalender var et år | 2,327 |
null | 2023-02-04 | 1702 | null | null | null | 1702 (MDCCII) i den gregorianske kalender var et år | 2,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1701 | 2023-02-04 | 1701 | ['Kategori:1701', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1701 (MDCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1701 (MDCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig (1700-1721)
Den svenske hær går inn i Livland
9. juli – Slaget ved Düna ender med svensk seier over styrker fra Polen-Litauen og Sachsen.Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714)Henry Jethro William Tull konstruerer den første såmaskinen.
23. mai – Etter å ha blitt kjent skyldig i piratvirksomhet og mordet på William Moore, blir kaptein William Kidd hengt i London.
=== Norge ===
Det blir tatt opp manntall i Norge.
== Fødsler ==
6. april – Herman Løvenskiold, norsk godseier og jernverkseier (d. 1759)
7. mai – Carl Heinrich Graun, tysk komponist og sanger (d. 1759)
4. juni – Nicolai Eigtved, dansk arkitekt (d. 1754)
7. desember – Anders Celsius, svensk astronom, geograf, kjemiker og fysiker (d. 1744)
== Dødsfall ==
23. mai – William Kidd, skotsk pirat (f. 1645)
16. september – Jakob II av England, skotsk, engelsk og irsk konge (f. 1633)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1701
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Frederik Gabel (1699–1708)
== Eksterne lenker ==
(en) 1701 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1701 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1701 (MDCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,329 |
null | 2023-02-04 | 1700 | null | null | null | 1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michigan | 2023-02-04 | Michigan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten hovedstad i infoboks med hovedstad på Wikidata', 'Kategori:Michigan', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1837'] | Michigan (uttales [ˈmɪʃɪɡən]) er en delstat i USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Ohio og Indiana i sør, Illinois i sørvest, Wisconsin i vest og mot Canada i nord og øst.
Navnet kommer fra Michigansjøen, som via fransk er avledet av anishinaabeordet misshikama, «stor sjø». Statens tilnavn er Wolverine State («wolverine» betyr jerv). Den største byen i Michigan er Detroit, og delstatshovedstaden er Lansing. Med over ti millioner innbyggere er Michigan USAs tiende mest folkerike stat pr 1. juli 2015.
| Michigan (uttales [ˈmɪʃɪɡən]) er en delstat i USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Ohio og Indiana i sør, Illinois i sørvest, Wisconsin i vest og mot Canada i nord og øst.
Navnet kommer fra Michigansjøen, som via fransk er avledet av anishinaabeordet misshikama, «stor sjø». Statens tilnavn er Wolverine State («wolverine» betyr jerv). Den største byen i Michigan er Detroit, og delstatshovedstaden er Lansing. Med over ti millioner innbyggere er Michigan USAs tiende mest folkerike stat pr 1. juli 2015.
== Geografi ==
Michigan ligger på to halvøyer mellom fire av de store sjøene: Eriesjøen, Huronsjøen, Michigansjøen og Øvresjøen (Lake Superior). I nord finnes store uberørte skogsområder og i sør vidstrakte og meget fruktbare landbruksarealer. Halvøyene skilles av Mackinacstredet og forbindes av Mackinacbroen.
== Historie ==
Michigan var bebodd av flere innfødte folkegrupper før europeernes ankomst. De første europeere som bosatte seg i Michigan, var franskmennene, som grunnla Detroit i 1701. Fra 1763 kom Michigan under britisk kontroll.
Michigans status var omstridt etter den amerikanske uavhengighetskrigen, og de siste britiske styrkene trakk seg ikke ut av Michigan før i 1847. Michigan fikk sin første regjering i 1836, men ble ikke en stat i Unionen før 1837 på grunn av en grensetvist med Ohio.
Ved starten av 1900-tallet fikk økonomien i Michigan en oppsving. Henry Ford gjorde Detroit til sentrum for USAs bilindustri, noe byen fortsatt er.Fra og med 1970-årene har det gått nedover med Michigans bilindustri på grunn av utenlandsk konkurranse og outsourcing av jobber til utlandet. Dette har ført til høy arbeidsledighet. Michigan er en del av det såkalte Rustbeltet.
== Politikk ==
Lansing er Michigans hovedstad og byen der guvernøren, delstatskongressen og delstatshøyesterett holder til. Øverste leder i Michigan er guvernøren, som fra og med 1. januar 2019 er demokraten Gretchen Whitmer.
Michigans delstatsforsamling består av to kamre, Representantenes hus og Senatet. I førstnevnte har republikanerne 58-52 flertall; i Senatet 22-16.
Michigans høyesterett består av syv dommere.
Michigan var den første staten i USA som avskaffet dødsstraff. Det skjedde i 1846.
Republikanerne dominerte politisk i Michigan frem til depresjonen. I nasjonale valg har Michigan de senere år stort sett stemt for demokratene, spesielt den østre delen av staten. Vest-Michigan og til dels nord domineres av republikanerne. Dominansen er spesielt sterk i rurale områder. Staten som helhet er likevel svakt demokratisk da Detroitområdet med sine 50% av innbyggerne er sterkt demokratisk. Begge de to føderale senatorene er demokrater, men partiene har fra og med 3. januar 2019 syv hver av delstatens fjorten medlemmer i Representantenes hus.
== Demografi ==
Michigan har 9 922 576 innbyggere (anslag, 2015). I folketellingen fra 2010 anslås det at 79% av innbyggerne er hvite, mens omtrent 14% er svarte. Michigan har et relativt høyt antall innbyggere født utenlands, 688 413.
Michigan har USAs største arabiske samfunn. Ca. 20% av statens innbyggere har tysk-etnisk opprinnelse. På Michigans nedre halvøys vestre deler finnes USAs største tetthet av nederlandskættede, og på den nordre halvøya finnes USAs største tetthet av finskættede.
82% av statens innbyggere er kristne. Tre fjerdedeler av disse er protestanter. Resten er katolikker. Michigan har USAs sjette største tetthet av muslimer per 2012. Disse bor hovedsakelig i Detroit-området.
== Viktige byer ==
De største byene i Michigan ifølge folketellingen i 2000:
Detroit, 951 270 innbyggere (kjent som «Motorbyen», Motown)
Grand Rapids, 197 800 innbyggere («Møbelbyen»)
Warren, 138 247 innbyggere
Flint, 124 943 (Hjembyen til General Motors)
Sterling Heights, 124 471 innbyggere
Lansing 119 128 innbyggere (delstatshovedstad)
Ann Arbor 114 024 innbyggere, (kjent for University of Michigan)
Livonia, 100 545 innbyggere
Dearborn, 98 000 innbyggere (Ford Motor Companys hovedkvarter; Henry Fords fødested)Andre viktige byer:
Battle Creek (hjembyen til Kellogg's)
Grand Haven
Holland (Kjerneområdet til statens mange nederlandskættede)
Kalamazoo
Marquette (største by på den øvre halvøyen, 19 661 innbyggere).
Sault Ste. Marie (Michigans eldste by, og den eldste byen i Midtvesten, etablert i 1668)
Traverse City («Verdens kirsebær-hovedstad»)
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Kjente personer ==
Jason Newsted
Francis Ford Coppola
Gerald R. Ford
Henry Ford
Aretha Franklin
Magic Johnson
Charles Lindbergh
Madonna
Michael Moore
Diana Ross
Tom Selleck
Stevie Wonder
Kid Rock
Taylor Lautner
Tyler Oakley
Kevin Nash
Eminem
Floyd Mayweather jr.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Michigan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Michigan (uttales []) er en delstat i USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Ohio og Indiana i sør, Illinois i sørvest, Wisconsin i vest og mot Canada i nord og øst. | 2,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_Clinton | 2023-02-04 | Bill Clinton | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bill Clinton', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Guvernører i Arkansas', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Karlsprisen', 'Kategori:Lewinsky-skandalen', 'Kategori:Medlemmer av Den trilaterale kommisjon', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Personer fra Garland County i Arkansas', 'Kategori:Personer fra Hempstead County i Arkansas', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William «Bill» Jefferson Clinton (født William Jefferson Blythe III 19. august 1946 i Hope, Arkansas) er en amerikansk politiker som fra 1993 til 2001 var USAs 42. president.
Clintons presidentperiode var preget av gode økonomiske tider med en sammenhengende økonomisk vekst med tilhørende budsjettoverskudd og lav arbeidsledighet. Likevel slet Clinton med at republikanerne kontrollerte Kongressen fra og med 1995, noe som blant annet gjorde at Clintons planer om en reform av helsevesenet ikke fikk flertall. Utenrikspolitisk huskes Clinton for forsøkene på å få en fredelig løsing på Midtøsten-konflikten, involveringen i det tidligere Jugoslavia, konflikten med Irak og Saddam Hussein (Operasjon Desert Fox) og den mislykkede operasjonen i Somalia i 1993.
Clinton huskes også for den såkalte Lewinsky-affæren. Det ble reist riksrettstiltale mot ham begrunnet i at han hadde løyet under ed. Han ble frifunnet i Senatet, men saken dominerte likevel mediebildet i lang tid og ble svært belastende for Clinton.
| William «Bill» Jefferson Clinton (født William Jefferson Blythe III 19. august 1946 i Hope, Arkansas) er en amerikansk politiker som fra 1993 til 2001 var USAs 42. president.
Clintons presidentperiode var preget av gode økonomiske tider med en sammenhengende økonomisk vekst med tilhørende budsjettoverskudd og lav arbeidsledighet. Likevel slet Clinton med at republikanerne kontrollerte Kongressen fra og med 1995, noe som blant annet gjorde at Clintons planer om en reform av helsevesenet ikke fikk flertall. Utenrikspolitisk huskes Clinton for forsøkene på å få en fredelig løsing på Midtøsten-konflikten, involveringen i det tidligere Jugoslavia, konflikten med Irak og Saddam Hussein (Operasjon Desert Fox) og den mislykkede operasjonen i Somalia i 1993.
Clinton huskes også for den såkalte Lewinsky-affæren. Det ble reist riksrettstiltale mot ham begrunnet i at han hadde løyet under ed. Han ble frifunnet i Senatet, men saken dominerte likevel mediebildet i lang tid og ble svært belastende for Clinton.
== Bakgrunn og familie ==
Clinton er utdannet jurist, og er gift med politikeren Hillary Rodham Clinton.
Clintons IQ har blitt anslått til å være nær 150, som er blant de høyeste for 42 amerikanske presidenter. Ronald Reagans IQ ble i samme undersøkelse anslått til 130 og George H.W. Bush oppnådde nær 130. Personlighetstrekket åpenhet for erfaring (en del av femfaktormodellen) ble anslått på en skala fra 0 til 100, og Clinton oppnådde der 82 som er blant de høyeste for 42 amerikanske presidenter (gjennomsnitt 32). Jefferson oppnådde 99 av 100 på skalaen for åpenhet.
== Tidlig politisk karrière ==
Mens Bill Clinton studerte på Georgetown University, arbeidet han som assistent for senatets utenrikskomité under ledelse av senator William Fulbright. Gjennom senator Fulbright kom han i nærkontakt med amerikansk politikk og spesielt demokratenes motstand mot Vietnamkrigen.
I presidentvalgkampen i 1972 hadde Bill og Hillary Clinton ansvar for McGovern-kampanjen i Texas. Å vinne Texas ville i seg selv være en vanskelig oppgave, men hele presidentkampanjen imploderte og Richard Nixon vant både Texas og alle andre stater utenom Massachusetts og Washington D.C.
I 1974 stilte Clinton, bare 28 år gammel, til valg til Representantenes hus i Arkansas tredje kongressdistrikt. Hovedmotivasjonen hans var at ingen ville utfordre den sittende republikanske kongressmannen John Paul Hammerschmidt. Distriktet er kjent som det mest konservative valgdistriktet i Arkansas og er i dag, som da, det eneste av Arkansas fire kongressvalgdistrikt representert av en republikaner. Hammerschmidt vant gjenvalg til en femte valgperiode etter å ha fått 52 prosent av stemmene.
To år senere valgte Clinton å stille i statsadvokatvalget i Arkansas. Etter å ha vunnet primærvalget, vant han uten motkandidat i valget. Han tiltrådte 20. januar 1977 og var statsadvokat i to år. I 1978 bestemte han seg for å stille i guvernørvalget i Arkansas.
== Periodene som guvernør ==
Clinton var Arkansas 50. og 52. guvernør fra 1979 til 1981 og fra 1983 til 1992. Han ble valgt til guvernør første gang i 1978 i en alder av 32 år, og ble da den yngste guvernøren i landet.
Etter to turbulente år som guvernør mislyktes Clinton i å bli gjenvalgt i 1980. Han tapte for republikaneren Frank White. Clinton selv har sagt at grunnen til at han tapte valget i 1980 var at han hadde økt bilskattene i staten. Han har kalt det den ene av sine to største politiske tabber i sin karriere. (Den andre var å godta at justisdepartementet oppnevnte en uavhengig etterforsker i forbindelse med Whitewater-saken.)
Clinton stilte på nytt i 1982 og vant mot Frank White i andre forsøk. Han ble gjenvalgt til guvernør i Arkansas i 1984, 1986 og 1990. Guvernøren i Arkansas var på valg annenhvert år, men før valget i 1986 ble grunnloven i staten endret slik at guvernørperioden ble utvidet til fire år. Grunnen til dette var at guvernøren skulle kunne gjøre mer kontinuerlig arbeid, og ikke konstant drive valgkamp.
Clinton ble i 1990 valgt til å sitte frem til 1995, men ble ikke sittende. Han gikk av som guvernør 12. desember 1992 etter å ha blitt valgt til president. Da han gikk av var han kun dager unna å gå forbi Orval Faubus som den lengstsittende guvernøren i Arkansas. Hadde han valgt å bli sittende til han ble innsatt som president 20. januar, hadde han blitt det. Men han valgte å gå av slik at Arkansas kunne ha en guvernør som kunne konsentrere seg helt og fullt om staten.
== Presidentvalgkamp ==
I september 1991 offentliggjorde han sitt kandidatur til presidentvalget.
=== Primærvalget ===
Guvernør Clinton var tidlig favoritt til å få demokratenes nominasjon til valget i 1992. Men tidlig i valgkampen møtte han på problemer. Først havnet han langt ned på lista i den første primærvalgstaten Iowa. Etter det begynte også historiene om at han hadde hatt et utenomekteskaplig forhold til Gennifer Flowers mens han var guvernør.
Clinton og kona Hillary bestemte seg for å bli med i programmet 60 Minutes og benekte anklagene om utroskap. Clinton hadde ligget dårlig an på meningsmålingene i New Hampshire. Men han kom på en god andreplass i valget, etter senator Paul Tsongas fra Massachusetts. Valgnatten erklærte Clinton at han var «the Comeback Kid». Etter det gode resultatet fikk Clinton-kampanjen moment som han brukte til å vinne de fleste valgene i sørstatene. Tidligere guvernør i California, Jerry Brown, vant en del stater i resten av landet og sådde tvil om Clinton kunne vinne valg utenfor sørstatene. Clinton satset alt på å vinne New York og gjorde det med stor margin.
=== Presidentvalget i 1992 ===
Clintons hovedstyrke i valgkampen mot Bush i 1992, var det gryende ønsket om forandring etter 12 år med republikansk styre, og etter at den kalde krigen var over. Clinton var fortsatt relativt ukjent og presenterte seg som kandidat, menneske og som ung fornyer. De økonomiske problemene var i fokus – og han la fram sin økonomiske kriseplan gjennom politisk TV-reklame. Mest kjent ble kanskje angrepet på Bush' brutte skatteløfte, hvor sitatet «Read my Lips» ble hyppig gjentatt av Clinton-kampanjen. I denne kampanjen bidro for øvrig milliardæren Henry Ross Perot til splittelse av de republikanske stemmene.
Clinton - Economic Plan - 1992
Clinton - negativ reklame «mot Bush» Read my Lips - 1992Som visepresidentkandidat valgte han senator Al Gore fra Tennessee, som selv hadde stilt til president i 1988. Gore var i likhet med Clinton både ung og fra sørstatene. Valget av Gore som visepresidentkandidat gikk i mot konvensjonell erfaring om at valget av visepresidentkandidat burde balansere presidentkandidaten. Tvert i mot ble Clinton-Gore sett på som et ungt og endringsvillig alternativ til den sittende Bush-regjeringen.Etter å ha ledet gjennom hele valgkampen, vant Bill Clinton presidentvalget i 1992 mot sittende president George H.W. Bush og tredjepartikandidat Ross Perot.
== Presidentperiodene ==
Etter å ha avlagt presidenteden 20. januar 1993 begynte President Clinton arbeidet med å innfri løftene fra valgkampen. Det aller viktigste løftet var å få orden på økonomien og få kontroll over det voksende underskuddet på statsbudsjettene. Tradisjonell erfaring sa at å øke skattene ville ha en negativ effekt på markedet. Men Clinton og hans regjering trodde at hvis de øket skattene og kuttet utgifter ville det sende et signal til markedet om at de var seriøse i målet om å få kontroll på underskuddet og vekst i økonomien. De fikk rett. Da Clinton la frem sitt budsjettforslag og fikk det vedtatt av Kongressen, ble det en positiv reaksjon i markedet.
En sak som mot Clintons ønske fikk svært stor fokus i pressen var spørsmålet om homofile i militæret. Clinton mente at homofile hadde utmerket seg i hver eneste krig som hadde blitt utkjempet i USAs historie. Bare noen få år tidligere under Gulfkrigen ble soldater som man visste var homofile, både kvinner og menn, utsatt for fare fordi det var viktig for landet deres at de utførte oppdragene. Etter at krigen var slutt, og det ikke var bruk for de homofile i det militære lenger, ble de dimittert på grunn av sin seksuelle legning. Clinton visste at det ikke var noen politisk vinnersak, men han likte ikke at han ikke klarte å overtale overkommandoen til å tilpasse seg det faktum at homofile hadde tjenestegjort, de tjenestegjør, og vil alltid tjenestegjøre i militæret. Men fordi det var så stor motstand både i Representantenes hus og senatet gikk Clinton med på et kompromiss. Det kompromisset har blitt kjent som «Don't ask, don't tell»-politikken.
«Don't ask, don't tell»-politikken gikk ut på at en general ikke fikk lov til å spørre en rekrutt om han eller hun er homofil, og hvis noen spurte er ikke rekruttene forpliktet til å svare. Men denne praksisen har ikke fungert godt. Det er fortsatt tilfeller der de som mistenkes for å være homofile blir banket opp og trakassert.
== Presidentvalget i 1996 ==
I presidentvalget i 1996 vant han en overveldende seier over senator Bob Dole. Her våget blant annet Clinton å foreslå våpenkontroll i en valgkamp, antakelig fordi den anstendige Dole ikke utnyttet slike liberale utspill kynisk nok. Men Clinton la igjen hovedvekten på økonomien.
Bob Dole - negativ reklame mot L. Alexander - 1996 primary
Clinton - våpenkontroll - 1996
Clinton - negativ reklame mot Dole - 1996
=== Militære konflikter ===
I Clinton-perioden var USA involvert i militære konflikter i Somalia (1993), Irak (mer eller mindre sammenhengende fra 1993 til 2000), Bosnia (1995), Afghanistan og Sudan (1998) og Kosovo (1999).
== Ettermæle ==
Bortsett fra Andrew Johnson og Donald Trump, er Clinton den eneste sittende presidenten i USA som har blitt stilt for riksrett, etter at han hadde løyet om og fornektet sitt seksuelle forhold til praktikanten Monica Lewinsky. (Richard Nixon gikk av i stedet for å bli stilt for riksretten).
Da Bill Clinton gikk av som president, mente 65 % av befolkningen at han gjorde en god jobb. Dette er det høyeste tallet målt for en president etter 2. verdenskrig.
Clinton ble i 2013 tildelt Presidentens frihetsmedalje.
== Karrièren etter presidentembetet ==
=== Helse: kampen mot aids, fattigdom og global oppvarming ===
Etter at han gikk av som president har Clinton fokusert på å bekjempe aids-epidemien, fattigdom og global oppvarming. Han startet Clinton Foundation til bekjempelse av disse problemene.
=== Valgkamp for andre ===
Han har også vært aktiv for demokratene i alle store valg etter at han gikk av som president. Ved demokratenes primærvalg til presidentvalget i 2004 hjalp han kandidatene senator John Kerry, senator John Edwards og general Wesley Clark uten å støtte noen av dem offentlig. Da John Kerry ble kandidat, drev Clinton så mye valgkamp som helsen tillot. Han måtte gjennomføre en bypass hjerteoperasjon i september 2004, kun to måneder før valget.
Fra sommeren 2007 var Bill Clinton aktiv i sin kones valgkamp for nominasjonen som demokratenes presidentkandidat i 2008. I januar 2008 mottok han en del kritikk for sitt til tider sterke engasjement. Flere demokrater og mediafolk begynte å spørre seg om han var en løs kanon på dekk eller om han spilte en nøye uttenkt strategisk rolle. Spekulasjonene gikk videre om han kanskje var mer opptatt av sitt eget ettermæle som president enn av å hjelpe henne inn i Det hvite hus. Kritikken mot Clinton kom etter hans mange utfall mot den demokratiske motkandidaten Barack Obama i januar. Han var imidlertid en støtte for Obama da nominasjonsprosessen var avsluttet og Obama var valgt som presidentkandidat for demokratene.I president Barack Obamas valgkamp høsten 2012 var det Bill Clinton som formelt nominerte Obama til demokratenes presidentkandidat.
== Bill Clinton og Norge ==
Bill Clinton var den første sittende amerikanske president som besøkte Norge, i november 1999. Mens han oppholdt seg i Norge deltok han på et toppmøte i Oslo om Midtøsten med blant annet palestinernes leder Yasir Arafat og Israels statsminister Ehud Barak. Som eks-president besøkte Clinton Norge i mai 2007 på foredragsturné. Clinton besøkte Norge også våren 2001, høsten 2003 og våren 2018.
== Æresbevisninger ==
Bill Clinton ble i 2000 tildelt Karlsprisen for hans bidrag til samarbeidet mellom USA og Europa, men også som takk til det amerikanske folk for deres bidrag til bygging av demokrati og velstand i Europa etter 1945.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Bill Clinton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bill Clinton – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bill Clinton på Internet Movie Database
(sv) Bill Clinton i Svensk Filmdatabas
(da) Bill Clinton på Filmdatabasen
(da) Bill Clinton på Scope
(fr) Bill Clinton på Allociné
(en) Bill Clinton på AllMovie
(en) Bill Clinton hos Rotten Tomatoes
(en) Bill Clinton hos The Movie Database
(en) Bill Clinton på Discogs
(en) Bill Clinton på MusicBrainz
(en) Bill Clinton på Songkick
(en) Bill Clinton på Twitter
(en) Bill Clinton på Facebook
(en) Bill Clinton på Instagram
(en) Bill Clinton hos The Peerage
(en) Bill Clinton – Olympedia
(en) Clinton blir presidentkandidat - Demokratiske konvent 16. juni 1992
(en) Clinton i debatt med Bush - 1992
(en) Clintons innsettelsestale - 20. januar 1993
(en) Clinton tale i Memphis Church of Christ - 1993
(en) Clinton - tale om helsereform - 22. september 1993
(en) Clinton «State of the Union Address» - 1993
(en) Clintons avskjedstale - 18. januar 2001
(en) Clinton - tale til Demokratiske konvent - 2004
(en) Clinton - tale til Demokratiske konvent - 2008 Wikiquote: Bill Clinton – sitater | – | 2,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maine | 2023-02-04 | Maine | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med hovedstad forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Maine', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1820', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tidligere britiske kolonier', 'Kategori:USA-stubber', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Maine er en amerikansk delstat. Den ligger på østkysten og var opprinnelig en del av Massachusetts; de to statene ble delt i 1820. Maine anses likevel for å være en del New England-området på østkysten, men var altså ikke en av de 13 koloniene. Den grenser mot delstaten New Hampshire i vest, Canada i nordvest, nord og øst, og mot Atlanterhavet i sørøst. Den har fått tilnavnet «The Pine Tree State». Over 98 % av befolkningen i Maine er hvite.
Hovedstaden i Maine er Augusta.
| Maine er en amerikansk delstat. Den ligger på østkysten og var opprinnelig en del av Massachusetts; de to statene ble delt i 1820. Maine anses likevel for å være en del New England-området på østkysten, men var altså ikke en av de 13 koloniene. Den grenser mot delstaten New Hampshire i vest, Canada i nordvest, nord og øst, og mot Atlanterhavet i sørøst. Den har fått tilnavnet «The Pine Tree State». Over 98 % av befolkningen i Maine er hvite.
Hovedstaden i Maine er Augusta.
== Historie ==
Ved europeernes ankomst til USA besto urbefokningen i dagens Maine av algonkinsktalende abanakifolk.Den første europeiske bosettingen i det som nå er Maine ble opprettet i 1604 på Saint Croix Island av Pierre Dugua, Sieur de Mons og inkluderte den kjente oppdagelsesreiseren Samuel de Champlain . De led imidlertid av kulde og mangel på mat og vann og i 1605 flyttet de gjenlevende til sørspissen av Nova Scotia. Franskmennene kalte hele området, inkludert det som nå er Maine, for Acadia.
Den første engelske bosettingen ble etablert ved munningen av Kennebec elva i 1607 av George Popham og Raleigh Gilbert som tilhørte Plymouth Company. Popham som fikk kolonien oppkalt etter seg døde imidlertid i 1608 og Gilbert returnerte til England samme år.I 1613 forsøkte to franske jesuitter fra Port-Royal på Nova Scotia å etablere kolonien St. Sauveur på Mount Desert Island, men kolonien ble ødelagt av engelskmenn fra Jamestown noen uker senere. Det samme året ble Pentagouet (nåværende Castine) etablert som en handelspost av Claude de La Tour. I 1625 ble et fort oppført for å beskytte stedet, det gikk tapt til engelskmennene i 1626, men ble gjenvunnet av franskmennene i 1635.De vestlige kystområdene i Maine ble provinsen Maine i 1622 med Ferdinando Gorges som var bosatt i England som eier av landpatentet.
== Styresett og politikk ==
=== Føderal politikk ===
På 1930-tallet var Maine en av svært få stater som forble republikansk. I presidentvalget i 1936 vant Franklin D. Roosevelt alle stater bortsett fra Maine og Vermont. I 1968 ble Hubert Humphrey den andre demokraten på 50 år til å vinne Maine, takket være sin visepresidentkandidat Edmund Muskie, som var senator fra Maine. Staten stemte imidlertid republikansk ved alle presidentvalgene på 1970- og 1980-tallet.
Etter dette har demokratene hatt fremgang ved presidentvalgene og ved de syv siste presidentvalgene har den demokratiske kandidaten fått flertall, Bill Clinton i 1992 og 1996), Al Gore i 2000, John Kerry i 2004 og Barack Obama i 2008 og 2012. Ross Perot gjorde det spesielt sterkt i Maine da han stilte til valg i 1992 og 1996. Hillary Clinton tok en knepen 46-43 seier i 2016, men Donald Trump vant det 2. kongressdistriktet og således 1 valgmannsstemme; Maine og Nebraska deler ut 1 valgmannsstemme til vinneren av de respektive kongressdistrikt, med de to siste valgmannsstemmene til vinneren av hele staten.
I Senatet er Maine representert av republikaneren Susan Collins og den uavhengige tidligere guvernøren Angus King.
Fra 3. januar 2019 er Maine representert i Representantenes hus av Chellie Pingree (D) og Jared Golden (D).
=== Delstatspolitikk ===
Et særtrekk ved delstatspolitikken i Maine er at alle medlemmer av delstatsregjeringen velges av delstatsforsamlingen, helt uten påvirkning fra guvernøren. Demokratene har stort sett hatt et flertall de siste årene, men langt fra alltid. Guvernøren fra 2011 til 2019 var den kontroversielle republikaneren Paul LePage, som av mange ble ansett for å ha en krass lederstil og hans tidlige støtte til Donald Trumps kandidatur vakte lite forundring. Guvernøren fra 1.1. 2019 er tidligere justisminister Janet Mills (D). Maine har ingen viseguvernør, men lederen av delstatssenatet rykker opp dersom guvernøren av en eller annen grunn ikke kan fungere.
== Fylker ==
Maine er og består av 16 fylker (counties):
== Befolkning ==
United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Maine til å være 1 328 188, en nedgang på 0,01 % fra folketellingen i 2010.
=== Klima ===
Maine har et fuktig kontinentalklima (Köppens klimaklassifisering Dfb), med varme (men generelt ikke veldig varme), fuktige sommere. Vintrene er kalde med snø i hele staten, og spesielt kaldt i de nordlige delene av Maine. Kystområdene har mer moderate temperaturer på grunn av nærheten til Atlanterhavet. Maksimumstemperaturen på dagtid ligger omkring 24–27 °C de fleste steder i juli, med minimumstemperaturer om nettene på rundt 15 °C. Januartemperaturer er fra nær 0°C i de sydlige kystområdene til minimumstemperaturer på under −18 °C lengst i nord.Rekordnoteringen for maksimumstemperaturen i staten er 41 °C, satt i juli 1911, i North Bridgton.
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Kjente personer ==
Stephen King
George J. Mitchell
Edmund Muskie
Liv Tyler
Patrick Dempsey
Judd Nelson
== Referanser ==
== Se også ==
Maine coon, verdens største katterase og offisiell delstatskatt for Maine
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Maine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | mini|right|Bald Head Cliff | 2,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sacramento | 2023-02-04 | Sacramento | ['Kategori:121°V', 'Kategori:1839 i Nord-Amerika', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1839', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Byer i Sacramento County', 'Kategori:Delstatshovedsteder i USA', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sacramento er hovedstaden i delstaten California i USA, selv om byene Los Angeles og San Francisco er betydelig større. Byen ble offisielt grunnlagt i 1849 av John Sutter som tidligere hadde grunnlagt Nueva Helvetia og Sutter-festningen som en del av den tidligere meksikanske delstaten Alta California. Byen ble valgt for første gang som delstatens hovedstad i 1854 og etter 1879 ble dette valget gjort permanent.
Byen ligger i en stor, flat dal nord i California som bærer navnet Central Valley. Byen er også administrasjonssenteret for Sacramento County. Mens byen har 470 956 innbyggere (2012), har Sacramento County 1 374 724 innbyggere. Sacramento er den sjette største byen i California og den trettifemte største byen i USA.
| Sacramento er hovedstaden i delstaten California i USA, selv om byene Los Angeles og San Francisco er betydelig større. Byen ble offisielt grunnlagt i 1849 av John Sutter som tidligere hadde grunnlagt Nueva Helvetia og Sutter-festningen som en del av den tidligere meksikanske delstaten Alta California. Byen ble valgt for første gang som delstatens hovedstad i 1854 og etter 1879 ble dette valget gjort permanent.
Byen ligger i en stor, flat dal nord i California som bærer navnet Central Valley. Byen er også administrasjonssenteret for Sacramento County. Mens byen har 470 956 innbyggere (2012), har Sacramento County 1 374 724 innbyggere. Sacramento er den sjette største byen i California og den trettifemte største byen i USA.
== Historie ==
Sacramento ble grunnlagt i 1848 av John Sutter under navnet Sutters Fort. Tidlig på 1800-tallet hadde den spanske oppdageren Gabriel Morage oppdaget og navnsatt Sacramento Valley og Sacramento River, hvor han brukte det spanske sacrament (norsk: sakrament, noe hellig).
I 1848 ble det oppdaget gull i området, hvilket førte til en betydelig tilflytting. John Sutters sønn, John Sutter Jr., besluttet å endre byens navn til Sacramento, etter elven som passerte byen. John Sutter Jr. leide også en ingeniør til byplanleggingen. Sacramento er den eldste byen som er innlemmet i delstaten California, og det ble i 1854 ved lov vedtatt at byen skulle være delstatshovedstad.
Elvene rundt byen bidro til økt velstand i byen, da den virket som transportåre for handel og landbruk. Flere av byens egne byggeprosjekter ble finansiert gjennom skatteinnkreving for ferdsel på elven.
== Bylandskap ==
== Økonomi ==
Blant selskap som er etablert med base i Sacramento, finner vi Sutter Health, Blue Diamond Growers, Aerojet, Teichert og The McClatchy Company.
=== Største arbeidsgivere ===
Ifølge Sacramentos Comprehensive Annual Financial Report for 2010, er byens ti største arbeidsgivere:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sacramento, California – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sacramento – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sacramento hos Wikivoyage | | areal = 257 | 2,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brann_Stadion | 2023-02-04 | Brann Stadion | ['Kategori:1919 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byggverk fullført i 1919', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Fotballstadioner i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Bergen', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Sportsklubben Brann', 'Kategori:Årstad'] | Brann Stadion er Sportsklubben Branns hjemmebane. Den ligger ved Nymark i bydelen Årstad sør for Bergen sentrum.
På folkemunne i bergensområdet blir anlegget gjerne kalt «Staddaen» og «Stadion».
Brann stadion er en del av et idrettsanlegg sammen med Haukelandshallen og Nymarksbanene.
Den offisielle publikumsrekorden er på 24 800, et tall man oppnådde både i en cupkamp mot Fredrikstad i 1961 og i en cupfinale mellom Skeid Fotball og Viking FK i 1947. I seriesammenheng er rekorden 23 900 mot Lillestrøm i 1978. Uoffisielt var det ca. 32 000 tilskuere som overvar cupkampen mot Fredrikstad i 1961. Under første hjemmekamp i 1996 var det offisielle tilskuertallet 19408, men klubben åpnet alle dører i Klokkesvingen ca. 20 min før start og anslagsvis rundt 32 000 tilskuere kom seg innenfor portene.
På Sportsklubben Branns årsmøte i 2011 ble det besluttet å beskytte Stadionnavnet ved å legge inn teksten «Klubbens hjemmebane er Brann Stadion».
I Tippeligaen 2007 hadde Sportsklubben Brann gjennomsnittlig 17 310 tilskuere på sine hjemmekamper, noe som er klubbrekord.
| Brann Stadion er Sportsklubben Branns hjemmebane. Den ligger ved Nymark i bydelen Årstad sør for Bergen sentrum.
På folkemunne i bergensområdet blir anlegget gjerne kalt «Staddaen» og «Stadion».
Brann stadion er en del av et idrettsanlegg sammen med Haukelandshallen og Nymarksbanene.
Den offisielle publikumsrekorden er på 24 800, et tall man oppnådde både i en cupkamp mot Fredrikstad i 1961 og i en cupfinale mellom Skeid Fotball og Viking FK i 1947. I seriesammenheng er rekorden 23 900 mot Lillestrøm i 1978. Uoffisielt var det ca. 32 000 tilskuere som overvar cupkampen mot Fredrikstad i 1961. Under første hjemmekamp i 1996 var det offisielle tilskuertallet 19408, men klubben åpnet alle dører i Klokkesvingen ca. 20 min før start og anslagsvis rundt 32 000 tilskuere kom seg innenfor portene.
På Sportsklubben Branns årsmøte i 2011 ble det besluttet å beskytte Stadionnavnet ved å legge inn teksten «Klubbens hjemmebane er Brann Stadion».
I Tippeligaen 2007 hadde Sportsklubben Brann gjennomsnittlig 17 310 tilskuere på sine hjemmekamper, noe som er klubbrekord.
== Eiere ==
Brann stadion eies av selskapet Brann Stadion AS, som eies av Sportsklubben Brann. Stor-Bergen Boligbyggelag solgte i 2006 sin post for en billig penge til Sportsklubben Brann for å hjelpe Brann. En omfattende ombygging av stadionanlegget ble igangsatt november 2005.
6. desember 2006 ble det inngått en intensjonsavtale om at Sportsklubben skulle overta alle aksjene etter nærmere vilkår. 14. juni 2007 ble vilkårene oppfylt, og Sportsklubben Brann ble eneeier av stadionanlegget
== Tribuner ==
Det arbeides med å bygge ut stadionanlegget. Etter at den nye klokkesvingen ble tatt i bruk 16. mai 2006, var publikumskapasiteten 19 000, men til sesongen 2009 beregnet til litt over 17 000. Dette grunnet ombygging av Frydenbøtribunen. I 2008 var kapasiteten 17 967. Før dette var kapasiteten på ca. 15 000. Den nye Sparebanken Vest-tribunen sto klar til sesongstart i 2007 og er blitt ny hovedtribune. Den gamle sittetribunen skal rives og en ny skal bygges opp, og skal stå klar til 2009. Men dette er foreløpig blitt utsatt. Egentlig skulle denne siste seksjonen av nye Brann stadion stått klar til 2008-sesongen til Branns hundreårsjubileum, men grunnet treghet i kommunen angående reguleringsplanen og naboer som klager har den blitt utsatt et år. Her var planen å bygge ut til sammen 21 000 sitteplasser, men etter en stor opptur med supportere, har styret vurdert å bygge denne tribunen i to etasjer så kapasiteten kommer opp i 24 000.
=== BOB-tribunen ===
Klokkesvingen var tidligere planlagt ombygd til sittetribune, men planene ble skrinlagt på grunn av sportsklubbens dårlige økonomi. I 2004 fikk imidlertid klubben pålegg fra Norges Fotballforbund om å utvide antall sitteplasser på arenaen. Det ble derfor oppført en midlertidig stålkonstruksjon med drøyt 1 200 sitteplasser. Brann Stadion AS vedtok deretter omfattende ombygging, og i mai 2006 ble en helt ny sittetribune i klokkesvingen klar, som fikk navnet BT-tribunen. Kapasiteten på tribunen er 3897 sitteplasser.
Når den nye hovedtribunen etter planen står ferdig i 2007, vil Brann stadion ha en kapasitet i underkant av 21 000 tilskuere. Utbyggingen er kostnadsberegnet til ca. 130 millioner kroner.I desember 2006 åpnet Brann en butikk i BOB-tribunen for salg av supportereffekter, som sammen med FC København og Brøndby er den største av sitt slag i Skandinavia.
=== Frydenbøtribunen ===
Hansasvingen var det tidligere navnet på den vestlige kortsidetribunen på Brann stadion. I april 2006 skiftet imidlertid tribunen navn til Frydenbøtribunen. Tribunen var frem til navneskiftet den nyeste tribunen på Brann stadion. Frydenbøtribunen ble ferdigstilt i 1998 og har en kapasitet på 4 053 tilskuere. Tribunen har kun sitteplasser og er tre etasjer høy. Tribunen inneholder møtelokaler og kontorer, både for Sportsklubben Brann og Hordaland Fotballkrets.
Tribunen kostet rundt 65 millioner kroner, og en av grunnene til den høye prisen var de dårlige grunnforholdene, som også gjorde at fundamentene måtte graves ca. 50 meter ned i bakken.
Fra sesongen 2007 vil Branns offisielle supporterklubb Brann Bataljonen tilbringe sine kamper her, da på de nederste feltene.
== Fjordkraft-tribunen ==
Fjordkraft-tribunen er den eldste delen av stadion, den ble i 2018 revet for så å bli bygget helt ny. Deler av tribunen er solgt til sammen (student organisasjon i bergen) Det bygges studenthyblet på den delen.
=== Store stå ===
Store stå var supporternes tribune, og nederste del av Umbro-tribunen. Etter sesongen 2006 ble tribunen revet, for å gi plass til en ny tribune med VIP-Hvermansen-plasser, som består kun av sitteplasser. Den nye tribunen blir preget av reklame fra Sparebanken Vest etter at Brann skiftet utstyrsleverandør fra Umbro til Kappa.
=== SPV-Tribunen (Sparebanken Vest-tribunen) ===
Ny i 2007, og er Branns nye VIP-tribune. Det er 36 losjer på toppen, Brannbørsen og vip-almenningen under.
Tribunen har plass til 4 000 tilskuere, og er Branns nye hovedtribune der garderober, mix-område og hovedkamera filmer fra.
== Nytt gress ==
Vinteren 2009 ble det lagt ned nytt gress på Brann Stadion. Dette er samme type gress som på Sør Arena. Gresset kom fra York-området i England, og ble rullet ut i midten av februar 2009. Det nye gresset inneholder 99,3 prosent sand og 0,7 prosent jord, dette for best mulige vekstforhold. Det ble også lagt ned varmekabler samtidig.
Da arbeidet med å legge den nye gressmatten var godt i gang, oppdaget en ekspert at ikke alt var slik det skulle være. Det viste seg at det var skader på alle gressrullene. Selv om kun mindre deler av gresset var skadet valgte Brann å gå til det drastiske skritt å ta det opp igjen etter at en ekspert hadde tatt en vurdering av gresset. Rullene med gress skal ha blitt for varme under lagring i containere, og hadde ikke tålt å bli lagret i 13 dager. Sportsklubben Brann ble derfor nødt til å bestille nytt gress fra England, som var av topp kvalitet for at det skulle gro skikkelig.
Områdene rundt gresset er asfaltert, og som den eneste norske arena ble det lagt kunstgress helt inntil krittlinjen. Dette ble gjort for å unngå gjørmete flater der assistentdommerne løper og reservene varmer opp. Flere engelske toppklubber har dette allerede på sine arenaer. Dette er ikke lov i Norge, men NFF så det som så interessant at Sportsklubben Brann fikk lov i en prøveperiode.
== Cupfinaler og landskamper ==
Det er spilt tre cupfinaler på Brann stadion, i 1922, 1930 og 1947. 17 A-landskamper for menn har vært spilt på banen. Bortsett fra den første, da Norge ble slått av Wales (1–3) i 1933, har det norske landslaget aldri tapt på Brann stadion. Siste gang Norge spilte landskamp på Brann stadion var EM-kvalifiseringskampen mot Ungarn (0–0) i 1990.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Brann Stadion | | | 2,335 |
null | 2023-02-04 | Libya | null | null | null | | uavhengighetfra = Italia | 2,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maine_(Frankrike) | 2023-02-04 | Maine (Frankrike) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikes geografi', 'Kategori:Tidligere provinser i Frankrike'] | Maine var en av Frankrikes tradisjonelle provinser i før-revolusjonær tid. Navnet må ikke forveksles med La Maine, elven. Det tilsvarer det tidligere grevskapet Maine som også hadde hovedstad i Le Mans. Området er i dag delt inn i departementene Sarthe og Mayenne, og deler av Loire-et-Cher, Eure-et-Loir, og Ornesom. Området har et innbyggertall på rundt 857 000 innbyggere.Delstaten Maine i USA er antatt oppkalt etter denne provinsen.
| Maine var en av Frankrikes tradisjonelle provinser i før-revolusjonær tid. Navnet må ikke forveksles med La Maine, elven. Det tilsvarer det tidligere grevskapet Maine som også hadde hovedstad i Le Mans. Området er i dag delt inn i departementene Sarthe og Mayenne, og deler av Loire-et-Cher, Eure-et-Loir, og Ornesom. Området har et innbyggertall på rundt 857 000 innbyggere.Delstaten Maine i USA er antatt oppkalt etter denne provinsen.
== Lokalisering ==
Maine ligger på grensen av provinsen Anjou i sør og Normandie i nord. Maine var i sin tid et stridsemne for de tidligere grevskapet Anjou og hertugdømmet Normandie.
== Historie ==
=== Konflikt og strid ===
En gang mellom 1045 og 1047 giftet Hugo IV seg med Bertha, datter av Odo II av Blois. Angevinene (Anjou) ønsket ikke at Maine kom inn under Blois’ innflytelse og grev Geoffrey Martel invaderte Maine. Normannerne hadde ingen interesse av å se Maine komme inn under Anjou, og ble trukket inn i konflikten. Den nøyaktige kronologien er uklar, men det er klart at i 1051 døde Hugo IV og borgerne i Le Mans åpnet deres port for angevinene. Til tross for at Anjou fikk effektiv kontroll over det meste av landet greide normannerne erobre flere betydningsfulle festninger langs grensen Maine-Normandie.
=== Krevet av Normandie ===
Hugo IVs sønn Herbert II flyktet til det normanniske hoffet, skjønt en del historikere hevder at han var under angevinenes kontroll i noen år først, og hans død i 1062 fremmet en etterfølgerkrise i Maine. Mens landet var på angevinenes hender hadde Anjou sitt eget etterfølgerproblem. Herberts yngre søster Margarete var trolovet til hertug Robert Curthose, sønn av hertug Vilhelm av Normandie, Vilhelm krevde Maine på deres vegne. Andre krav var Herberts tante Biota, søster av Hugo IV, og hennes ektemann Walter, greve av Vexin.
=== Normannisk invasjon og kontroll ===
Vilhelm invaderte Maine og tok kontroll over landet på begynnelsen av 1064. Biota og Walter ble tatt til fange da Le Mans ble erobret. De døde en gang senere i 1063, etter sigende forgiftet ifølge ryktene, skjønt det er ingen harde bevis for dette.
Den normanniske kontrollen av Maine sikret den sørlige grensen av Normandie mot Anjou, og det var en faktor som gjorde det mulig for Vilhelm å invadere England i 1066.
=== Opprør ===
I 1069 gjorde borgerne av Le Mans opprør mot normannerne. En del av baronene i Manceaux ble med i opprøret, og normannerne ble fordrevet, og unge Hugo V av Maine ble proklamert som greve av Maine. Han var sønn av Azzo d'Este og dennes hustru Gersendis, den andre søsteren av greve Hugo IV. Azzo dro tilbake til Italia og etterlot Gersendis med ansvaret. Den virkelige makten satt en av baronene i Manceaux, Geoffrey av Mayenne.
Kongedømmet Frankrike annekterte Maine i 1203.
=== Moderne tid ===
Under den franske revolusjon ble Maine en del av den nyopprettede départementer Mayenne og Sarthe, de er i dag en del av regionen Pays de la Loire.
== Bilder ==
== Se også ==
Greve og hertug av Maine
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Maine, arkiv av eldre leksikonartikler om provinsen Maine hos Wikisource | Maine var en av Frankrikes tradisjonelle provinser i før-revolusjonær tid. Navnet må ikke forveksles med La Maine, elven. | 2,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roma | 2023-02-04 | Roma | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:12°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Roma', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene. I antikken var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste statsdannelse.
Byen Roma er sentral for Europas kultur og historie, og derav gjenstand for flere språklige uttrykk. Det kanskje mest kjente er den evige stad, på latin urbs aeterna, noe som går tilbake til den romerske elegidikteren Tibullus som levde 54–19 f.Kr. Og ettersom Roma er pavelig sete omtales byen som den hellige stad (uttrykket brukes også om andre byer). Til sist er uttrykket alle veier fører til Rom, et uttrykk for at byen var hovedstad for Romerriket. Det hevdes at uttykket what happens in Rome, stays in Rome er eldre enn whats happens in Vegas, stays in Vegas, og mest sannsynlig kommer dette av at eliten i England og USA foretok sine såkalte dannelsesreiser til Italia og spesielt Roma i mellom og etterkrigstiden.
Gjennom byen renner elven Tiber, og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fra Middelhavet.
I antikken var Roma hovedsete for det romerske kongedømme, den romerske republikk og det romerske imperiet, hvilket hadde avgjørende innflytelse på europeisk kultur.
Navneformen Rom, som byen også heter på dansk og svensk, var tidligere den rådende formen i norsk språk, og fremdeles er i riksmål. Som angitt over, er det denne navneformen som gjerne brukes i uttrykk som omtaler byen. Den italienske navneformen, Roma, har blitt mer vanlig i løpet av etterkrigstiden, særlig når det refereres til den moderne byen. På bokmål er Roma normert form, mens riksmålsnormen har både Roma og Rom.
| Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene. I antikken var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste statsdannelse.
Byen Roma er sentral for Europas kultur og historie, og derav gjenstand for flere språklige uttrykk. Det kanskje mest kjente er den evige stad, på latin urbs aeterna, noe som går tilbake til den romerske elegidikteren Tibullus som levde 54–19 f.Kr. Og ettersom Roma er pavelig sete omtales byen som den hellige stad (uttrykket brukes også om andre byer). Til sist er uttrykket alle veier fører til Rom, et uttrykk for at byen var hovedstad for Romerriket. Det hevdes at uttykket what happens in Rome, stays in Rome er eldre enn whats happens in Vegas, stays in Vegas, og mest sannsynlig kommer dette av at eliten i England og USA foretok sine såkalte dannelsesreiser til Italia og spesielt Roma i mellom og etterkrigstiden.
Gjennom byen renner elven Tiber, og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fra Middelhavet.
I antikken var Roma hovedsete for det romerske kongedømme, den romerske republikk og det romerske imperiet, hvilket hadde avgjørende innflytelse på europeisk kultur.
Navneformen Rom, som byen også heter på dansk og svensk, var tidligere den rådende formen i norsk språk, og fremdeles er i riksmål. Som angitt over, er det denne navneformen som gjerne brukes i uttrykk som omtaler byen. Den italienske navneformen, Roma, har blitt mer vanlig i løpet av etterkrigstiden, særlig når det refereres til den moderne byen. På bokmål er Roma normert form, mens riksmålsnormen har både Roma og Rom.
== Historie ==
Se også: Romersk kongedømme, Den romerske republikk, Romerriket
Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 f.Kr. av Romulus, som drepte sin tvillingbror Remus i prosessen. Denne datoen var basisen for den romerske kalender og den julianske kalender (ab urbe condita). Romulus og Remus var etter sigende sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge av Alba Longa. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til Amulius, som strebet etter Alba Longas trone, og tatt vare på av en hunnulv, som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.
Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de syv åsene, Palatinerhøyden, Aventinhøyden, Kapitolhøyden, Quirinalhøyden, Viminalhøyden, Esquilinhøyden og Celiohøyden etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. (Se romersk mytologi.)
Roma var hovedstad for det romerske kongedømmet (753 f.Kr.–510 f.Kr.), Romerriket både under den romerske republikk og det romerske keiserdømmet som fulgte.
Roma regnes for å være verdens første millionby (Ca 200 f.kr.).
Roma mistet sin status som Romerrikets hovedstad da keiser Konstantin flyttet administrasjonen til Konstantinopel i 330 e.kr., men paven i Roma beholdt sin posisjon som kirkens overhode, dog i stadig strid med patriarken i Konstantinopel om posisjonen som overhode. Den reelle innflytelse over kirken i Østromerriket gled gradvis bort, og fikk en alvorlig knekk da Romerriket ble delt permanent i 395. Konflikten om posisjonen som kirkens overhode fortsatte like til 1054, da Det store skisma førte til en endelig splittelse mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Men hele tiden var Roma sentrum for kirkens makt i den kristne verden, og da fra 1054 som sentrum for den romersk- katolske kirke i Vest-Europa.
Romas tap av status etter 330 e.kr førte til en jevn befolkningsnedgang. Selv om Vest-Romerriket formelt gjenopprettet Roma som hovedstad, bodde keiseren i Ravenna, og Senatet i Roma hadde nå liten innflytelse Roma opplevde for første gang på 800 år å bli plyndret da vestgoterne stormet og herjet byen i 410, og igjen ble byen rammet av plyndring i 451 og 455, denne gang av vandalene. Da Vest-Romerrikets siste keiser ble styrtet i 476, mistet Roma sin politiske status for godt.
Fremdeles levde minnet om Roma som det gamle Romerrikets sentrum videre, og keiser Justinian 2 i Østromerriket så på gjenerobring av Roma som et viktig mål. I 536 gjenerobret general Belisarius Roma fra østgoterne. I perioden 537-552 var byen stadig beleiret og herjet av kamper, og bysantinerne og østgoterne byttet jevnlig på hvem som hadde kontrollen over byen. Da kampene om byen opphørte i 552 lå mye av byen i ruiner, og store deler av befolkningen hadde forlatt byen. Fra å være en navngjeten storby, var byen nå sunket hen til å være en liten provinsiell by dominert av ruiner fra sin forgangne storhetstid. Folketallet er beregnet å ha sunket til 20 000. Fram til 756 forble Roma under bysantinsk kontroll gjennom eksarkatet av Ravenna, vasall av Østromerriket. Da Ravenna ble sterkt truet av langobardene på midten av 700-tallet, kom frankerne til unnsetning.
Da frankernes konge Pipin den yngre beseiret langobardene i 756 overlot han Roma direkte til paven, og Roma ble hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er Kirkestaten). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var de fleste av områdene som hadde litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde pavene liten innflytelse den første tiden, mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt. i økende grad fikk pavekirken en politisk og kulturell rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa. Likevel forble folketallet i Roma lavt gjennom hele middelalderen. Da Roma ble herjet og plyndret av hæren til den tysk-romerske keiser Karl 5. i 1527, var det en ny svekkelse av Roma og førte til stor fraflytting.
Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at forsøk på opprettelse av republikk i 1434 var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt renessansepavene, utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur under renessansen, og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.
På kunstens område var det Firenze som ble humanismens og renessansens viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for barokken, og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene.
Noen av de berømte skuene av Roma på 1700-tallet er kjent fra etsninger av Giovanni Battista Piranesi. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.
Italia ble samlet under kongen av Sardinia i 1861, og Roma ble erklært for rikets hovedstad. Imidlertid stod de siste restene av Kirkestaten under Napoleon IIIs beskyttelse, og det var ikke før de franske troppene ble trukket ut, under den fransk-prøyssiske krig i 1870, at Raffaele Cadorna på vegne av kong Viktor Emmanuel kunne innta Roma etter kamper mot pavens soldater. Forholdet mellom Italia og Vatikanet forble kjølig frem til Lateranoverenskomsten i 1929 mellom pave Pius XI og Benito Mussolini regjering. Etableringen av Roma som Italias hovedstad førte fra 1870 til en voldsom befolkningsvekst, med gjenoppbygging av byens gamle prakt.
Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nye quartieri og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den italienske staten. De første delene av bydelen EUR ble anlagt som del av foreberdelsene til den planlagte verdensutstillingen i 1942, som ikke ble realisert på grunn av annen verdenskrig. Bydelen er senere supplert med betydelige byggverk, bl.a. Palazzo dello Sport av arkitekt og ingeniør Pier Luigi Nervi.
Under denne krigen led Roma under bombing (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta). Men byen ble erklært som åpen by da de tyske tropper trakk seg tilbake til linjer lengre nord i Italia.
Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye quartieri og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I 1825 var det 138 000, i 1871 244 000, i 1921 692 000 og i 1961 1 600 000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.
Roma ble forberedt til de olympiske leker i 1940 og det ble bygget en rekke nye bydeler blant annet for å huse deltakerne til de olympiske leker, som f.eks. Europa. Siden andre verdenskrig brøt ut ble de olympiske leker kansellert og først i 1960 fikk Roma sine første og foreløpig eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble mange antikke steder, som Villa Borghese og badeanlegget Caracallas termer, brukt som omgivelser.
Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet.
Motorveien Granda Raccordo Anulare, omgir byen som en stor rundkjøring og er mer enn 80 km lang.
Siden Roma er Italias hovedstad huser den også alle essensielle institusjoner i nasjonen, som presidentpalasset, regjeringen, parlamentet, høyesterett og ambassader, inkludert Norges ambassade i Roma. I tillegg er ambassader til Den hellige stol plassert i Roma, også den italienske. Mange internasjonale institusjoner er basert i Roma, først og fremst kulturelle og vitenskapelige eller humanitære som FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling og Verdens matvareprogram.
== Klima ==
Roma har middelhavsklima. Årsmiddeltemperaturen er 15,4 °C. De varmeste månedene er juni, juli og august med månedsmiddeltemperaturer mellom 21 og 23,8 °C. Den kaldeste måneden er januar med 7,9 °C i gjennomsnitt. Når det gjelder nedbør er det i månedene oktober, november og desember det faller mest regn. Statistisk er det november som er Romas våteste måned med en gjennomsnittlig regnmengde på ca. 130 mm. I gjennomsnitt regner det 11 dager i november. Til sammenligning har måneden juli i gjennomsnitt kun en regndag.
== Administrativ inndeling ==
Hovedartikkel: Romas bydelerDet historiske Roma har siden tidlig middelalder vært inndelt i såkalte rioni. Dagens Roma er delt i 19 administrative bydeler (municipi).
== Det moderne Roma ==
Roma er et av de viktigste turiststedene i verden på grunn av sin store arv av arkeologiske og kunsthistoriske skatter. Blant severdighetene i Roma er Peterskirken, Spansketrappen, Pantheon, Musei Capitolini, Det Sixtinske kapell, Trevifontenen, Forum Romanum, Colosseum, Castel Sant'Angelo og Piazza Navona.
Roma er alminnelig identifisert med flere symboler, som det romerske Colosseum, hunnulven Lupa (ofte med Remus og Romulus liggende under som babyer), den keiserlige ørn og symbolene for kristendommen. Den berømte forkortelsen S.P.Q.R. henspiller på den romerske tid og foreningen mellom det romerske senat og det romerske folk.
Roma blir også kalt «urb» (byen), «caput mundi» (verdens hode), «Città Eterna» (den evige stad) og «Limen Apostolorum» (Apostlenes dørterskel/begynnelse).
Byen har to farger, gul og rød.
Roma har to egne helligdager: 21. april for byens grunnleggelse, og 29. juni for helgenene Peter og Paulus.
Blant hundrevis av kirker har Roma fem store: San Pietro in Vaticano (Peterskirken) i Vatikanet, San Paolo fuori le Mura (St. Paul utenfor murene), Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirke), San Lorenzo fuori le Mura (St. Lavrans utenfor murene) og San Giovanni in Laterano (Laterankirken), pavens domkirke og dermed den fremst katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke. Biskopen av Roma er Paven.
== Samferdsel ==
Roma har en moderne flyplass som formelt heter Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn, men mer alminnelig kalt Fiumicino etter byen den ligger i. En mindre flyplass, Ciampino, brukes for det meste til chartertrafikk og lavprisselskaper.
Undergrunnsbanen (Metro) har tre linjer, som sammen med et omfattende bussnett dekker byen og forstedene. I tillegg går det trikk i byen.
Fra sentralstasjonen Stazione Termini er det togforbindelse til andre deler av Italia og utlandet. Andre viktige togstasjoner i Roma er Ostiense, Trastevere og Tiburtina.
== Galleri ==
== Roms tidslinje ==
ca. 1220 f.Kr. – Bronsealderbosetninger i området
753 f.Kr. – Roms grunnleggelse (etter tradisjonen)
509 f.Kr. – Kongedømmets slutt, begynnelsen på res publica.
451 f.Kr. – Første skriftlige lover (i motsetning til tidligere tiders sedvane) på 12 stentavler. (Sedvanen fortsatte å utgjøre konstitusjonen.)
390 f.Kr. – Roma ble angrepet av gallere og omtrent alle historiske skrifter ble ødelagt.
343 f.Kr.-146 f.Kr. – Romersk ekspansjon og underleggelse av de latinske og italiske folk, det afrikanske folk (Karthago), hellenistiske folk (makedonere, grekere), asiatiske folk (syrene, rhodenserene, Pergamus), galliske folk, og de iberiske folk, (lusitanerne, celtiberierene).
133 f.Kr.-123 f.Kr. – Demokratiske reformer av Graccherne.
44 f.Kr. – Gaius Julius Cæsar myrdet, påfølgende borgerkrig.
31 f.Kr.-14 e.Kr. – Tiden under Augustus, ny pax romana og starten på det romerske keiserdømmet.
64 – Storbrann startet den 18. juli i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
96-192 – Store territorielle utvidelser av imperiet under Nerva, Trajan, Hadrian og Antonii. Under Trajan nådde befolkningstallet i byen 1 000 000.
258 – Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad
312 – Konstantin seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
330 – Romerrikets hovedstad ble flyttet til Konstantinopel.
395 – Theodosius den store døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket. Kristendommen ble eneste tillatte religion.
408 – Den vestromerske hovedstaden ble flyttet til Ravenna.
410 – Den 24. august kom visigoterne til Roma og plyndret.
454 – Etter Valentinian IIIs død invaderte vandalene Roma på nytt.
476 – Det vestromerske riket falt. Roma ble hovedstad for et nytt italiensk kongedømme under herulske Odovaker.
547 – Roma erobret av goteren Totila, men gjenerobret av den bysantinske generalen Belisarius. Befolkningstallet hadde falt til 30 000.
607 – Den bysantinske keiseren Fokas anerkjente paven som overhode for alle kristne, og Roma ble dermed «hovedstad» for kirken.
800 – Første juledag ble Karl den store kronet Imperator av det hellige romerske imperiet av pave Leo III.
846 – Roma ble plyndret av sarasenere. Mange kirker og andre bygninger ble ødelagt.
1054 – Det store skisma mellom øst- og vestkirken betød at Roma ble hovedsete kun for den katolske kirke.
1095 – Det første Laterankonsil, den romerske kurie fikk eneansvaret for paveutnevnelser.
1144 – Den romerske kommune ble etablert, styrt av et nytt senat ledet av Arnold av Brescia.
Pave Bonifatius VIII utropte det første hellige år. Strømmen av pilegrimmer til Roma økte sterkt.
1309 – Pave Klemens V flyttet pavesetet til Avignon.
1347 og 1354 – Folkelig styre av Cola di Rienzo, mens pavene hadde tilhold i Avignon i Frankrike. Cola di Rienzo avsatt og myrdet av mobben i 1354.
1400 – Befolkningstallet hadde falt til omkring 17 000. I løpet av året kom omkring 120 000 pilegrimer til byen.
1420 – Pave Martin V flyttet pavesetet tilbake til Roma.
1526 – Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55 000 innbyggere.
1527 – Roma ble plyndret av tyske landsknekter under Karl V av Bourbon.
1798–1799 – Den første «moderne» romerske republikk
1848–1849 – Den andre «moderne» romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi, Pave Pius IX var ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
1870 – Bersaglieri, utvalgte tropper av den sardinianske armeen gikk inn i Roma via Porta Pia. Paven mistet sin verdslige makt, og ble «fange» i Vatikanet.
1871 – Roma ble hovedstad i Italia, den italienske foreningen ble komplett, Savoy-slekten styrte kongedømmet Italia.
1922 – Benito Mussolini ledet marsjen mot Roma, og begynte etableringen av et fascistisk diktatur, samtidig som kongedømmet nominelt ble beholdt.
1925 – Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
1929 – Med de Lateranske avtaler (Concordato) gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
1942 – Under annen verdenskrig ble Roma bombardert av de allierte for første gang 19. juli.
1943 – Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
1944 – Allierte styrker inntok Roma, som før inntoget var blitt erklært som åpen by..
1946 – Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
1960 – De olympiske leker ble avholdt i Roma.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Rome – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roma – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Roma hos Wikivoyage (engelsk)
Interaktivt kart (italiensk)
Virtual Roma: Virtual panoramas and photo gallery (engelsk) (italiensk)
Roma – Comuni-Italiani.it (italiensk)
Rome guide - Romesite.com (engelsk) | Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene. I antikken var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste statsdannelse. | 2,338 |
null | 2023-02-04 | Rom (brennevin) | null | null | null | Denne artikkelen omhandler brennevinet. For byen Rom (eller Roma), se Roma. | 2,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theodore_Roosevelt | 2023-02-04 | Theodore Roosevelt | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1858', 'Kategori:Guvernører i New York', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Nobelprisvinnere fra USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs presidenter', 'Kategori:USAs visepresidenter', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo'] | Theodore Roosevelt (kallenavn «Teddy», født 27. oktober 1858 i New York, død 6. januar 1919) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 26. president, 1901–1909. Han ble visepresident i 1901, og avanserte da president William McKinley ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den progressive bevegelsen, og dannet Det progressive parti da han tapte presidentnominasjonen i Det republikanske parti i 1912.
| Theodore Roosevelt (kallenavn «Teddy», født 27. oktober 1858 i New York, død 6. januar 1919) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 26. president, 1901–1909. Han ble visepresident i 1901, og avanserte da president William McKinley ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den progressive bevegelsen, og dannet Det progressive parti da han tapte presidentnominasjonen i Det republikanske parti i 1912.
== Fra visepresident til president ==
Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Theodore Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen Buffalo nær Niagara Falls. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på Bibelen eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale.
Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet Stop the Norwegians! i Minnesota og Stop the Germans! i Wisconsin. Folk skulle etter hans mening ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en høyesterettsdom til i 1923, Meyer mot Nebraska, for å tillate undervisning i fremmedspråk før 8.klasse.
== Internasjonal agenda ==
Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av Panama-kanalen.
Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at man først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og, dersom det ikke hjalp, måtte man bruke makt.
== Det progressive parti ==
I 1912 forsøkte Roosevelt å bli nominert til presidentkandidat for republikanerne, men tapte nominasjonskampen til William Howard Taft. Han stiftet da Det progressive parti, på grunn av partisymbolet også kjent som Bull Moose Party (Elgoksepartiet), og stilte til presidentvalg for dette. Valget ble vunnet av demokraten Woodrow Wilson, som tok 40 av de daværende 48 delstatene. Roosevelt vant seks delstater, mens den sittende president Taft bare vant to.
Allerede som opposisjonspolitiker støttet han Masaryks innsats for å skape et uavhengig Tsjekkoslovakia. I august 1918, da han distribuerte nobelprisen penger, sendte han en symbolsk sum på $ 1000 til Russland til tsjekkoslovakiske legionærer og på en seremoni i New York, sa han, "Heroiske tsjekkoslovakiske må danne et selvstendig samfunn".
== Roosevelt i Norge ==
Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906. Senere fikk Woodrow Wilson fredsprisen (1919), men ingen av dem klarte å komme til Norge mens de fortsatt var presidenter. Roosevelt kom seg først til Norge i 1910, da han sammen sin kone Edith, sønnen Kermit og datteren Ethel ankom Østbanen midt på dagen 4. mai. De ble tatt imot av det offisielle Norge med kongeparet i spissen, og det var 17. mai-stemning i Oslo. Om kvelden var det middag på slottet, der Roosevelt hadde dronning Maud til bords. Gunnar Knudsen fortalte Roosevelt om den nylig vedtatte norske konsesjonsloven som skulle sikre staten fremtidig råderett over vannkraft- og bergverksressursene, noe Roosevelt hadde stor sans for. 5. mai holdt han sitt prisforedrag på Nationaltheatret, og tok til orde for nedrustning, en internasjonal fredsliga og utvikling av den internasjonale domstol i Haag. Festmiddagen samme kveld ble holdt på Gamle Logen, med gjester som Anna Rogstad, polfarer Roald Amundsen, Sam Eyde og Johan Throne Holst. 6. mai ble Roosevelt utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Frederiks Universitet.
== Annet ==
Theodore Roosevelt regnes som en av de mest markante presidenter i USA, noe som er kommet til synlig uttrykk ved at hans portrett er hogd ut i fjellet Mount Rushmore i Sør-Dakota, sammen med ansiktene til George Washington, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln. Roosevelt beskrives både som eventyrer, oppdager, historiker, jurist, krigshelt, ornitolog, forfatter og politiker. Han drev med både boksing og bryting, men etter å ha sett en demonstrasjon av judo begynte han å studere judo, og ble den første amerikaneren som fikk brunt belte (1. Kyu).Theodore Roosevelt var seksmenning til Franklin D. Roosevelt, som var USAs 32. president fra 1933 til 1945. Han var også onkelen til Franklin D. Roosevelts hustru, Eleanor Roosevelt.
Sigarettmerket Teddy ble oppkalt etter Roosevelt. Han er også opphavet til kosebjørnnavnet teddybjørn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Brands, Henry William (1997). T.R.: The Last Romantic (engelsk). New York: Basic Books. ISBN 978-0-465-06958-3.
Cooper, John Milton (1983). The Warrior and the Priest: Woodrow Wilson and Theodore Roosevelt (engelsk). Harvard University Press. ISBN 978-0-674-94751-1.
Dalton, Kathleen (2002). Theodore Roosevelt: A Strenuous Life (engelsk). New York: Vintage Books. ISBN 978-0-679-76733-6.
Gould, Lewis L. (2012). Theodore Roosevelt (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-199-79701-1.
Harbaugh, William Henry (1963). The Life and Times of Theodore Roosevelt (engelsk).
McCullough, David (1981). Mornings on Horseback: The Story of an Extraordinary Faimly, a Vanished Way of Life and the Unique Child Who Became Theodore Roosevelt (engelsk). New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-44754-0.
Miller, Nathan (1992). Theodore Roosevelt: A Life (engelsk). William Morrow and Company Inc. ISBN 978-0-688-06784-7.
Morris, Edmund (1979). The Rise of Theodore Roosevelt (engelsk). New York: Coward, McCann & Geoghegan. ISBN 978-0-375-75678-8.
Morris, Edmund (2001). Theodore Rex (engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-394-55509-6.
Morris, Edmund (2010). Colonel Roosevelt (engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-375-50487-7.
Pringle, Henry F. (1956). Theodore Roosevelt (engelsk) (2 utg.). New York: Harcourt.
Putnam, Carleton (1958). Theodore Roosevelt: A Biography. The Formative Years (engelsk). New York: Schribner.
== Eksterne lenker ==
(en) Theodore Roosevelt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Theodore Roosevelt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Theodore Roosevelt på Internet Movie Database
(da) Theodore Roosevelt på Filmdatabasen
(en) Theodore Roosevelt hos The Movie Database
(en) Theodore Roosevelt på Discogs
(en) Theodore Roosevelt på MusicBrainz
(en) Theodore Roosevelt hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Theodore Roosevelt hos American National Biography
(en) Theodore Roosevelt hos The Peerage | Theodore Roosevelt (kallenavn «Teddy», født 27. oktober 1858 i New York, død 6. | 2,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franklin_D._Roosevelt | 2023-02-04 | Franklin D. Roosevelt | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Filatelister', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Guvernører i New York', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dutchess County i New York', 'Kategori:Personer fra Middlesex County i Massachusetts', 'Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs presidenter'] | Franklin Delano Roosevelt (født 30. januar 1882, død 12. april 1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president. Roosevelt var en av det 20. århundres mest sentrale figurer som USAs president i en tid sterkt preget av økonomisk krise og verdenskrig. Roosevelt satt som president fra 1933 til 1945, og han er dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Franklin D. Roosevelt var seksmenning og nær venn av Theodore Roosevelt, USAs 26. president.
Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt i en alder av 39 år. Roosevelt døde like før krigen var over og ble etterfulgt av visepresidenten Harry Truman.
| Franklin Delano Roosevelt (født 30. januar 1882, død 12. april 1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president. Roosevelt var en av det 20. århundres mest sentrale figurer som USAs president i en tid sterkt preget av økonomisk krise og verdenskrig. Roosevelt satt som president fra 1933 til 1945, og han er dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Franklin D. Roosevelt var seksmenning og nær venn av Theodore Roosevelt, USAs 26. president.
Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt i en alder av 39 år. Roosevelt døde like før krigen var over og ble etterfulgt av visepresidenten Harry Truman.
== Tidlige år ==
Franklin Delano Roosevelt ble født inn i en rik og mektig nederlandsk-amerikansk familie i byen Hyde Park i New York 30. januar 1882. Roosevelt studerte ved Harvard og senere ved Columbia Law School, hvor han utdannet seg til advokat.
I 1901 reiste han sammen med moren Sara og venner (blant annet Teddy Robinson, Theodore Roosevelts nevø) på en lang ferie i Europa. De leide en yacht blant annet for å besøke de norske fjordene. Da de kom til Molde, lå keiser Wilhelms skip «Hohenzollern» for anker sammen med flere skip fra den tyske marine. Keiseren aksepterte invitasjonen til Roosevelts yacht, og Roosevelt med følge besøkte keiseren på «Hohenzollern». De opplevde keiseren som en kraftfull, men «utrivelig» (grim) person.Roosevelts følge seilte med det tyske cruiseskipet «Prinzessin Victoria Louise» som ankom Tromsø 1. august. Roosevelt ville til topps på Tromsdalstinden og la i vei opp Tromsdalen sammen med tre andre fra reisefølget. På turen kom han ut for et uhell, og det hadde stått om livet, hevdet hans mor da hun fortalte dette til Halvdan Koht.I 1905 giftet han seg med Eleanor Roosevelt, som var niesen til hans seksmenning, den tidligere presidenten Theodore Roosevelt. De fikk tilsammen seks barn. Fem av dem vokste opp. Barna var Anna Eleanor (1906–1975), James (1907–1991), Franklin Delano Jr. (mars 1909–september 1909), Elliott (1910-1990), Frank Delano Jr. (1914–1988) og John Aspinwall (1916–1981).
== Tidlig politisk karriere ==
I 1910 ble Roosevelt valgt inn i delstatssenatet i New York. I 1912 ble Woodrow Wilson valgt til president i USA. Roosevelt fikk da en ledende sivil stilling i USAs marine. Han gjorde et forsøk på å bli demokratenes kandidat fra New York til Senatet i 1914, men tapte nominasjonsprosessen.
I 1917 gikk USA inn i første verdenskrig. Roosevelt fungerte i denne perioden som administrativ leder for marinen. Han viste seg som en god administrator og dyktig til å fremme marinens sak i Kongressen og departementene. I 1918 besøkte han Storbritannia og Frankrike og møtte der Winston Churchill for første gang. Etter krigens slutt i 1918 ble han leder for demobiliseringen.
I 1920 ble James M. Cox valgt til demokratenes presidentkandidat, og Roosevelt ble valgt som visepresidentkandidat. De tapte imidlertid valget for Warren Harding. Etter dette trakk Roosevelt seg tilbake som advokat i New York.
== Personlig nedtur og sykdom ==
Roosevelt var en utadvendt, karismatisk og sosialt aktiv person. Hans kone Eleanor var langt mer innadvendt og mediesky. Hun var nærmest konstant gravid fra 1906 og ti år fremover. Roosevelt innledet flere forhold til andre kvinner. Et av de mer kjente er forholdet til hans kones sekretær, Lucy Mercer. Eleanor oppdaget dette forholdet og krevde at Roosevelt enten avsluttet forholdet eller skilte seg fra henne. Roosevelt avsluttet forholdet, men ekteskapet gikk inn i en ny fase. Eleanor etablerte en separat bolig i Hyde Park, og forholdet dem imellom ble mer basert på vennskap.
I august 1921 ble Roosevelt rammet av poliomyelitt og permanent lammet fra livet og ned. Han benyttet mye av tiden de neste årene til forskjellige typer behandling. Ved hjelp av jernskinner ble han i stand til å stå oppreist, og han kunne også gå kortere strekninger. Privat benyttet han rullestol, men han viste seg sjelden offentlig i denne. De siste årene av annen verdenskrig var hans intellektuelle kapasitet redusert, trolig som følge av hjernedrypp.
== Guvernør og president ==
I 1928 hadde Roosevelt kommet såpass til hektene at han stilte til valg som guvernør i New York. Han vant dette valget og ble gjenvalgt som guvernør i 1930.
Roosevelt ble valgt til demokratenes presidentkandidat ved valget i 1932. Valget var sterkt preget av den økonomiske krisen USA og Europa var i på det tidspunktet. Han gikk til valg med programmet kalt New Deal, et program for å stimulere den økonomiske veksten i landet. Roosevelt fikk 57,4% av stemmene ved valget i 1932 og hadde flertall i hele 42 av 48 stater. I februar 1933 unnslapp Roosevelt et drapsforsøk begått av Giuseppe Zangara, som uttrykte et "hat mot alle herskere". I forsøket på å skyte Roosevelt ble i stedet Chicagos borgermester Anton Cermak som satt sammen med Roosevelt, dødelig såret.Da Roosevelt overtok som president i mars 1933, var depresjonen på sitt verste. Over 13 millioner var arbeidsledige. Dette tilsvarte en tredjedel av arbeidsstyrken. I 1934 var det valg til Kongressen, og demokratene fikk flertall i begge kamre. Dette gjorde det mulig for Roosevelt og demokratene å få mange av reformene i New Deal-programmet gjennom.
Ved presidentvalget i 1936 fikk Roosevelt 60,8% av stemmene og flertall i 46 av 48 stater, en av de største valgseirene i USA noensinne. I Roosevelts andre periode hadde landet sakte kommet seg ut av depresjonen. I 1940 var industriproduksjonen igjen på høyde med 1929. I 1939 brøt andre verdenskrig ut i Europa, og Roosevelt bestemte seg for å gå til valg for en tredje periode. Ingen president hadde gått til valg for mer enn to perioder tidligere, etter mønster fra George Washington som trakk seg tilbake etter to perioder. Grunnloven i USA ble forøvrig endret i 1951 slik at ingen president lenger kan sitte i mer enn to perioder.
Roosevelt vant valget i 1940 med 54,7% av stemmene og flertall i 38 av 48 stater. Hans tredje periode ble sterkt preget av andre verdenskrig. USA gikk inn i krigen etter det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.
På grunn av krigen følte både Roosevelt selv og hans rådgivere at de måtte gå løs på en fjerde periode. Roosevelt vant også valget i 1944, med 53,4% av stemmene og flertall i 36 av 48 stater. Selv om han ikke var mer enn 63 år i 1945, var hans helse blitt stadig dårligere. Dette ble holdt skjult for omverdenen. Bare hans nærmeste krets visste hvor redusert han egentlig var de siste krigsårene. Flere mindre hjernedrypp svekket hans intellektuelle kapasitet og kan trolig forklare en del av hans unnfallenhet overfor Stalins krav i forhandlingene om Europas utforming etter krigen. Churchills gjentatte advarsler om det kommende jernteppet gjorde knapt noe inntrykk på presidenten. Ved lunsjtider den 12. april ble Roosevelt rammet av et hjerneslag, og han ble erklært død senere på ettermiddagen. Visepresident Harry S. Truman overtok som USAs president. I tysk radio ble hans død muntert annonsert med ordene: «Jøden Roosevelt er død!»
== USAs forhold til Sovjetunionen under Roosevelt ==
Roosevelt var av den oppfatning at det ville være mulig å fortsette alliansen med Stalin også etter 2. verdenskrig. I Roosevelts øyne ville dette igjen fremholde en mer stabil og vedvarende verdensorden. Denne «ideologi» Roosevelt håndhevet var bygget på grunnsteiner som representerte en ny verdensorden formet av Washingtons krigsmål. Dette innebar oppbygningen av De forente nasjoner, rollene de «fire politimenn» skulle utspille og opprettholdelsen av den frie handel. Dette representerer igjen det synet USA hadde på seg selv i verdenssammenheng. USA mente selv de fastholdt prinsipper som ikke kun var i deres interesse, men også hele verden.
I denne planen var det fastholdt at Sovjetunionen ikke lenger ville virke som en propagandist for kommunisme og revolusjon. I tråd med dette var det derfor ventet at Sovjet skulle dempe seg og bli en vanlig stormakt på lik linje med f.eks. Storbritannia. At det fremdeles ville eksistere ulikheter mellom Washington og Moskva ble sett på som sannsynlige, men like sannsynlig var det også at man kunne komme frem til en fredelig løsning på de konflikter som måtte oppstå. Målet var dermed å legge en grobunn for fredelig samarbeid mellom nasjonene, og stikkordene som fulgte med, var internasjonalt samarbeid, folkenes selvstyre, anti-kolonialisme og friere handel mellom nasjonene.
Det kan skimtes en spirende frykt for Sovjet i USA under Roosevelt, men dette fikk muligens ikke lov til å gjøre sitt store utspring. Dette kan settes i sammenheng med Roosevelts stålkontroll over den amerikanske utenrikspolitikken. Samtidig hadde det under krigen vært en voldsom pågang fra administrasjonen for å inkorporere i det amerikanske folk et bilde av en vennligstilt og takknemlig «Sovjetunion», som også etter krigen kom til å fungere som en alliert med USA. Til tross for dette var få av politikerne ivrige etter å innrømme at en slik utvikling Roosevelt hadde lagt rammer for, med en voksende internasjonal rolle for USA, betød et permanent og direkte amerikansk engasjement i alle deler av verden og dermed også Sovjetunionen.
== Se også ==
Ramón Grau San Martín – vedrørende relasjonene mellom USA og Cuba under Roosevelt.
Look to Norway-talen som Roosevelt holdt i 1942.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franklin Delano Roosevelt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franklin Delano Roosevelt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franklin D. Roosevelt på Internet Movie Database
(en) Franklin D. Roosevelt hos Rotten Tomatoes
(en) Franklin D. Roosevelt hos The Movie Database
(en) Franklin D. Roosevelt på Discogs
(en) Franklin D. Roosevelt på MusicBrainz
(en) Franklin D. Roosevelt hos American National Biography
(en) Franklin D. Roosevelt hos The Peerage
National Archives and Records Administration: Franklin Delano Roosevelt dør 1945 Wikiquote: Franklin Delano Roosevelt – sitater | Franklin Delano Roosevelt (født 30. januar 1882, død 12. | 2,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nagano | 2023-02-04 | Nagano | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanstubber', 'Kategori:Nagano', 'Kategori:Stubber 2018-05', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL', 'Kategori:Vintersportssteder'] | Nagano er en by i prefekturet ved samme navn (Nagano) i Japan, hvor den også er administrativt sentrum. Byen ligger i regionen Chubu og var vertsby for de olympiske vinterlekene i 1998.
| Nagano er en by i prefekturet ved samme navn (Nagano) i Japan, hvor den også er administrativt sentrum. Byen ligger i regionen Chubu og var vertsby for de olympiske vinterlekene i 1998.
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Nagano, Nagano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 長野市 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Nagano er en by i prefekturet ved samme navn (Nagano) i Japan, hvor den også er administrativt sentrum. Byen ligger i regionen Chubu og var vertsby for de olympiske vinterlekene i 1998. | 2,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjetsjenia | 2023-02-04 | Tsjetsjenia | ['Kategori:43°N', 'Kategori:45°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1993', 'Kategori:Tsjetsjenia'] | Republikken Tsjetsjenia (tsjetsjensk: Нохчийн Республика; russisk: Чече́нская Респу́блика) er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.
Tsjetsjenia er et av de fattigste områdene i Russland.
| Republikken Tsjetsjenia (tsjetsjensk: Нохчийн Республика; russisk: Чече́нская Респу́блика) er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.
Tsjetsjenia er et av de fattigste områdene i Russland.
== Geografi ==
Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til den store Kaukasus-fjellkjeden, og på den tilliggende tsjetsjenske sletten og lavlandet på nordsiden av elven Terek. Klimaet er temperert kontinentalt. Årlig nedbør varierer mellom 300 og 1000 mm.
Republikken grenser til Georgia og de russiske enhetene Dagestan, Ingusjetia, Nord-Ossetia og Stavropol.
Administrativ oppdeling er 14 distrikter, fem byer og fire tettsteder. De fem byene er
Groznyj (Грозный) (hovedstad) 210 720 innbyggere (2002)
Urus-Martan (Урус-Мартан) 55 000 innbyggere (estimert for 2005)
Sjali (Шали) 40 356 innbyggere (2002)
Gudermes (Гудермес) 33 756 innbyggere (2002)
Argun (Аргун) 25 698 innbyggere (2002)
== Historie ==
800 år f.Kr.: Tsjetsjenernes forfedre, Noxchi-folket, levde på steppene, men reiste opp i fjellene i det som er dagens Ingusjetia og Tsjetsjenia og jaget bort skyterne.
1200–1400: Angrep og invasjoner fra Tatarer og Timur Lenk med flere.1600–ca. 1850: Islam ble spredd fra Dagestanca. 1800: Nakhcho-folket ble delt i ingusjeter og tsjetsjenere1817–64 – Kaukasuskrigene: Russerne kjempet for kontroll over Kaukasus, Tsjetsjenia ble overvunnet etter at motstandshelten Imam Sjamil ble tatt til fange 1859. I 1865 startet deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.1917– Kaukasisk føderasjon: De kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia oppløses føderasjonen i april 1918. Senere ble regionen erobret av Den røde armé og et sovjetlignende system ble etablert.1922– : De kaukasiske statene ble innlemmet i Sovjetunionen. Etter forskjellige mellomstadier ble «Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken» etablert i 1936. På 1930-tallet var det harde kamper i fjellene (Isjkeria) mellom partisaner og enheter fra Den røde armé og NKVD.1944– : Den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen ble deportert til Sentral-Asia etter at sovjetiske sentralmyndigheter beskyldte dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken ble oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-Ossetia og Georgia.1957– : Etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet. De måtte kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.1991–1994: Sovjetunionen ble oppløst, og høsten 1991 ble også Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken oppløst. Tsjetsjenske ledere ledet av Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet og opprettet den tsjetsjenske republikken Itsjkeria. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.1994–1996: – Den første tsjetsjenske krig: Russiske styrker angrep Tsjetsjenia, og var i hovedstaden Groznyj i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trakk seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gav tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia hadde uavhengighet i sikte, men omstendighetene som fulgte hindret dette. Lederen av de sterkeste motstandsgruppene i Tsjetsjenia, Basajev, angrep Dagestan uten tillatelse fra president Aslan Maskhadov. På grunn av dette fikk Russland et påskudd for å innlede en ny krig mot Tsjetsjenia.1999–2002 – Den andre tsjetsjenske krig: I august 1999 angrep tsjetsjenske grupper ledet av Sjamil Basajev landsbyer i Dagestan, og litt senere startet en serie med terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland. Dette fikk president Vladimir Putin til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj.2003– : Etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj, har det vært få regulære trefninger. Separatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arkady Babchenko: One Soldier's War in Chechnya, Portobello Books, 2007
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Chechnya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Чечня – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.noDen norske støttekomiteen for Tsjetsjenia
Nyheter fra Tsjetsjenia (på engelsk)
Kommersant – Коммерсантъ artikkel (på engelsk eller russisk)
BBC Chechnya Country Profile (på engelsk)
Chechen Republic Online – nyheter, debatt, billedgalleri og tsjat (på engelsk og russisk)
Kavkaz Center – КавказЦентр (på engelsk og russisk)
Chechnya veterans association (på engelsk)
Who Is To Blame? (på engelsk)
Chechen Struggle Ignored (på engelsk)
Chechnya Population Inexplicably Swells (på engelsk)
New York Times: Rights Group Reports Thousands of Disappearances in Chechnya (på engelsk)
Chechnya Advocacy Network (på engelsk) | |annetnavn= Нохчийн Республика / Noxçijn Respublika | 2,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Shilton | 2023-02-04 | Peter Shilton | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Coventry City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leyton Orient FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wimbledon FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Målvakter i fotball', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra Leicester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Peter Leslie Shilton (født 18. september 1949 i Leicester) er en tidligere britisk fotballkeeper fra England. Han har rekorden i antall kamper spilt i engelsk ligasystem, men er likevel mest kjent for episoden i kvartfinalen under VM 1986 mot Argentina, der Diego Maradona scoret med hånden.Peter Shilton spilte sin første ligakamp for Leicester City FC i sesongen 1965/66 som 16-åring. Han spilt ligafotball både på 1960-, 1970-, 1980- og 1990-tallet.
Han debuterte på Englands landslag i 1971, og spilte den siste i 1990 (bronsekampen i VM i Italia) nesten 41 år gammel. Til sammen spilte han 125 landskamper.
På klubbnivå vant Shilton ligaen, ligacupen, serievinnercupen og cupvinnercupen. Karrieren startet altså i Leicester i 1965/66. I 1974 ble det overgang til Stoke City FC, så til Nottingham Forest FC, Southampton FC, Derby County FC, Plymouth Argyle FC (spillende manager), Bolton Wanderers FC og Leyton Orient FC.
| Peter Leslie Shilton (født 18. september 1949 i Leicester) er en tidligere britisk fotballkeeper fra England. Han har rekorden i antall kamper spilt i engelsk ligasystem, men er likevel mest kjent for episoden i kvartfinalen under VM 1986 mot Argentina, der Diego Maradona scoret med hånden.Peter Shilton spilte sin første ligakamp for Leicester City FC i sesongen 1965/66 som 16-åring. Han spilt ligafotball både på 1960-, 1970-, 1980- og 1990-tallet.
Han debuterte på Englands landslag i 1971, og spilte den siste i 1990 (bronsekampen i VM i Italia) nesten 41 år gammel. Til sammen spilte han 125 landskamper.
På klubbnivå vant Shilton ligaen, ligacupen, serievinnercupen og cupvinnercupen. Karrieren startet altså i Leicester i 1965/66. I 1974 ble det overgang til Stoke City FC, så til Nottingham Forest FC, Southampton FC, Derby County FC, Plymouth Argyle FC (spillende manager), Bolton Wanderers FC og Leyton Orient FC.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Shilton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Peter Shilton på Internet Movie Database
(de) Peter Shilton – Munzinger Sportsarchiv
(en) Peter Shilton – FIFA
(en) Peter Shilton – UEFA
(en) Peter Shilton – Transfermarkt
(en) Peter Shilton – national-football-teams.com
(en) Peter Shilton – Soccerbase.com
(en) Peter Shilton – FootballDatabase.eu
(en) Peter Shilton – Soccerway
(en) Peter Shilton – EU-Football.info
(en) Peter Shilton – FBref
(en) Peter Shilton på Twitter | (1)110 (0)202 (0)188 (0)175 (0)34 (0)0 (0)1 (0)0 (0)0 (0)9 (0)1005 (1) | 2,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pel%C3%A9 | 2023-02-04 | Pelé | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fotballspillere for New York Cosmos', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra regionen Sul o Sudoeste de Minas', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | For den hawaiske mytologiske gudinnen, se Pele (gudinne)
Edson Arantes do Nascimento (født 23. oktober 1940, død 29. desember 2022), bedre kjent som Pelé, var en brasiliansk fotballspiller. Idrettshistorikere, tidligere spillere og fans regner ham som en av de beste og mest suksessrike spillerne i fotballens historie. I 1999 ble han valgt til Football Player of the Century av IFFHS International Federation of Football History and Statistics. Det samme året bad det franske ukebladet France-Football sine tidligere «Ballon D'Or»-vinnere om å velge Århundrets fotballspiller. Pelé kom på førsteplass. I 1999 kåret International Olympic Committee Pelé til «Athlete of the Century». I løpet av sin karriere scoret han 760 offisielle mål, 541 i ligakamper, noe som gjør ham til tidenes toppscorer. Totalt scoret Pelé 1281 mål i løpet av 1363 kamper.Pelé hylles som nasjonalhelt i sitt hjemland Brasil. Han var kjent for sine prestasjoner og bidrag til fotballen. Han var også anerkjent for sitt arbeid for å bedre de sosiale forholdene for de fattige (da han scoret sitt 1000. mål viet han det til fattige barn i Brasil). I løpet av sin karriere ble han kjent som «Kongen av fotball» (O Rei do Futebol), «Kong Pelé» (O Rei Pelé) eller kun «Kongen» (O Rei).Pelé ble oppdaget av fotballstjernen Waldemar de Brito og startet å spille for Santos i en alder av 15 og for landslaget i en alder av 16. Han vant sin første World Cup i en alder av 17. De økonomiske forholdene og brasilianske fotballforskrifter på det tidspunktet var fordelaktige for Santos, noe som muliggjorde at de kunne beholde Pelé i nesten 20 år inntil 1974. Med Pelé i sine rekker, hadde Santos sin beste periode da de vant Copa Libertadores i 1962 og 1963. Pelé spilte som en innside andre spiss, også kjent som en playmaker. Pelés teknikk og naturlige atletiske ferdigheter har blitt universelt hyllet, og i løpet av de årene han spilte var han kjent for sin gode dribling og sine pasninger, sitt tempo, kraftige skudd, eksepsjonelle hodespillevne og sin produktivitet som målskårer.
Pelé er den mestscorende spilleren på Brasils herrelandslag gjennom tidene og er den eneste fotballspilleren som har spilt på tre vinnerlag i FIFA World Cup. I 1962 var han med på Brasils lag fra starten av VM, men på grunn av en skade han pådro seg under den andre kampen kunne han ikke spille resten av mesterskapet. I november 2007 kunngjorde FIFA at han ble tildelt 1962-medaljen. Derved er han den eneste spilleren i verden som har tre vinnermedaljer fra FIFA World Cup.
Da Pelé pensjonerte seg som spiller i 1977, ble han verdensambassadør for fotball. Han har også vært skuespiller i forskjellige roller samt deltatt i kommersielle virksomheter. Han var ærespresident av New York Cosmos.
| For den hawaiske mytologiske gudinnen, se Pele (gudinne)
Edson Arantes do Nascimento (født 23. oktober 1940, død 29. desember 2022), bedre kjent som Pelé, var en brasiliansk fotballspiller. Idrettshistorikere, tidligere spillere og fans regner ham som en av de beste og mest suksessrike spillerne i fotballens historie. I 1999 ble han valgt til Football Player of the Century av IFFHS International Federation of Football History and Statistics. Det samme året bad det franske ukebladet France-Football sine tidligere «Ballon D'Or»-vinnere om å velge Århundrets fotballspiller. Pelé kom på førsteplass. I 1999 kåret International Olympic Committee Pelé til «Athlete of the Century». I løpet av sin karriere scoret han 760 offisielle mål, 541 i ligakamper, noe som gjør ham til tidenes toppscorer. Totalt scoret Pelé 1281 mål i løpet av 1363 kamper.Pelé hylles som nasjonalhelt i sitt hjemland Brasil. Han var kjent for sine prestasjoner og bidrag til fotballen. Han var også anerkjent for sitt arbeid for å bedre de sosiale forholdene for de fattige (da han scoret sitt 1000. mål viet han det til fattige barn i Brasil). I løpet av sin karriere ble han kjent som «Kongen av fotball» (O Rei do Futebol), «Kong Pelé» (O Rei Pelé) eller kun «Kongen» (O Rei).Pelé ble oppdaget av fotballstjernen Waldemar de Brito og startet å spille for Santos i en alder av 15 og for landslaget i en alder av 16. Han vant sin første World Cup i en alder av 17. De økonomiske forholdene og brasilianske fotballforskrifter på det tidspunktet var fordelaktige for Santos, noe som muliggjorde at de kunne beholde Pelé i nesten 20 år inntil 1974. Med Pelé i sine rekker, hadde Santos sin beste periode da de vant Copa Libertadores i 1962 og 1963. Pelé spilte som en innside andre spiss, også kjent som en playmaker. Pelés teknikk og naturlige atletiske ferdigheter har blitt universelt hyllet, og i løpet av de årene han spilte var han kjent for sin gode dribling og sine pasninger, sitt tempo, kraftige skudd, eksepsjonelle hodespillevne og sin produktivitet som målskårer.
Pelé er den mestscorende spilleren på Brasils herrelandslag gjennom tidene og er den eneste fotballspilleren som har spilt på tre vinnerlag i FIFA World Cup. I 1962 var han med på Brasils lag fra starten av VM, men på grunn av en skade han pådro seg under den andre kampen kunne han ikke spille resten av mesterskapet. I november 2007 kunngjorde FIFA at han ble tildelt 1962-medaljen. Derved er han den eneste spilleren i verden som har tre vinnermedaljer fra FIFA World Cup.
Da Pelé pensjonerte seg som spiller i 1977, ble han verdensambassadør for fotball. Han har også vært skuespiller i forskjellige roller samt deltatt i kommersielle virksomheter. Han var ærespresident av New York Cosmos.
== Tidlige liv ==
Pelé ble født i Três Corações i Minas Gerais i Brasil, sønn til Fluminense fotballspilleren Dondinho (født João Ramos do Nascimento) og Dona Celeste Arantes. Han ble oppkalt etter den amerikanske oppfinneren Thomas Edison, hans foreldre valgte dog å fjerne bokstaven 'i' og kalte ham 'Edson', men det ble gjort en feil på fødselsattesten, som førte til at mange dokumenter viser hans navn som 'Edison', ikke 'Edson', som han i virkeligheten ble kalt. Hans opprinnelige klengenavn som familien hans gav ham var «Dico». Han fikk ikke klengenavnet «Pelé» før på skolen, da det hevdes at han fikk det på grunn av sin uttale av navnet på hans favorittspiller, den lokale Vasco da Gama-keeperen «Bilé», som han feiluttalte, men jo mer han klaget over det, jo mer permanent ble klengenavnet. I sin selvbiografi, sa Pelé at han hadde ingen anelse om hva navnet betyr, ei heller ikke hans gamle venner. Bortsett fra påstanden om at navnet er avledet fra det av «Bilé», og at det er hebraisk for mirakel, har ordet ingen kjent betydning i portugisisk.Pelé vokste opp i fattigdom i Bauru i São Paulo. Han tjente ekstra penger ved å arbeide i tebutikkene som servitør. Han lærte å spille av sin trener, men hadde ikke råd til en fotball så han spilte som regel med enten en sokk fylt med avispapir, surret sammen med hyssing eller grapefrukt. I 1954, i en alder av fjorten, ble han med i Bauru Athletic Clubs juniorlag i Bauru i São Paulo.
== Klubbkarriere ==
Pelé spilte for to klubber i løpet av sin profesjonelle fotballkarriere: Santos og New York Cosmos.
=== Santos ===
I 1956 tok de Brito Pelé med til Santos, en industri- og havneby i staten São Paulo, for å prøvespille for den profesjonelle klubben Santos Futebol Clube hvor de Brito fortalte sjefene i Santos at den 15 år gamle gutten ville bli «verdens beste fotballspiller».Pelé gjorde sin debut for Santos den 7. september 1956 i en alder av 15 år og scoret ett mål i en 7-1 seier i en vennskapskamp mot Corinthians. Når 1957-sesongen startet ble Pelé gitt en fast plass på førstelaget, og i en alder av kun 16 ble han ligaens toppscorer. Kun ti måneder etter at han signerte sin proffkontrakt ble Pelé valgt ut til å spille for Brasils landslag. Etter Verdensmesterskapet i fotball 1962 forsøkte rike europeiske klubber som Real Madrid, Juventus og Manchester United å signere kontrakt med unggutten, men Brasils regjering deklarerte Pelé en «offisiell nasjonalskatt» for å hindre ham fra å bli overført ut av landet.Pelé vant sin første store tittel med Santos i 1958 da laget vant Campeonato Paulista; Pelé fullførte turneringen som toppscorer med utrolige 58 mål, en rekord som fortsatt står. Ett år senere hjalp O Rei laget i å vinne deres første seier i Torneio Rio-São Paulo med en 3–0 over Vasco da Gama. Dog Santos klarte ikke å beholde Paulista-tittelen. I 1960 scoret Pelé 33 mål for å hjelpe sitt lag på nytt å vinne Campeonato Paulista troféet, men tapte Rio-São Paulo turneringen etter å ha endt på en skuffende 8.-plass. Nye 47 mål fra Pelé resulterte i at Santos på nytt vant Campeonato Paulista. Klubben klarte å vinne Taça Brasil det samme året, ved å knuse Bahia i finalen; Pelé ble turneringens toppscorer med ni mål. Seieren tillot Santos å delta i Copa Libertadores, den mest prestisjetunge turneringen på den vestlige halvkule.Santos' mest suksessfulle klubbsesong startet i 1962; laget var seedet i gruppe 1 sammen med Cerro Porteño og Deportivo Municipal, hvor de vant alle kamper i sin gruppe med unntak av en kamp (en 1–1 uavgjort bortekamp mot Cerro), hvor Pelé for første gang scoret to mål i en kamp, i kampen mot Cerro. Santos vant over Universidad Católica i semifinalen og møtte regjerende mester Peñarol i finalen hvor Pelé nok en gang scoret to ganger. Det resulterte i den første seieren for en brasiliansk klubb. Pelé endte opp som turneringens nest mest scorende spiller med 4 mål. Det samme året forsvarte Santos seg med hell i Campeonato Brasiliero (med 37 mål fra Pelé), Taça Brasil (Pelé scoret fire mål i den siste serien mot Botafogo) og vant 1962 Intercontinental Cup mot Benfica. Med sin ikoniske nummer 10 på ryggen gjorde Pelé en av sine beste kamper noen gang og scoret hat-trick i Lisboa, da Santos slo europamestrene 5–2.Som regjerende mestere kvalifiserte Santos seg automatisk til semifinalestadiet av 1963 Copa Libertadores. Ballet blanco klarte å beholde tittelen på en spektakulær måte etter imponerende seire over Botafogo og Boca Juniors. Pelé hjalp Santos å vinne over et Botafogo-lag som inneholdt legender som Garrincha og Jairzinho med et pinefullt sent mål i den første kampen av semifinalen for å bringe resultatet til 1-1. I den andre etappen gjorde Pelé en av sine beste opptredener som fotballspiller med et hat-trick i Estádio do Maracanã da Santos knuste Botafogo 0–4 i den andre etappen. Santos startet sin andre finale på rad med å vinne 3-2 i den første kampen mot José Sanfilippos og Antonio Rattíns Boca Juniors og så 1-2 i returkampen på La Bombonera, med et nytt mål av Pelé, og ble med det det første (og så langt det eneste) brasilianske laget som kunne løfte Copa Libertadores på Argentinsk jord. Pelé avsluttet turneringen som den nest mest-scorende spilleren med 5 mål. Santos tapte Campeonato Paulista etter å ha kommet på 3.-plass, men gikk videre til å vinne Rio-São Paulo turneringen etter en imponerende 0–3 seier over Flamengo i finalen, hvor Pelé fikk nettkjenning en gang i kampen. Pelé hjalp også Santos med å beholde Intercontinental Cup og Taça Brasil.Santos forsøkte å forsvare tittelen igjen i 1964, men de ble grundig slått i begge kampene av semifinalen av Independiente. Santos vant igjen Campeonato Paulista, hvor Pelé fikk nettkjenning 34 ganger. Klubben delte også Rio-São Paulo tittelen med Botafogo og vant Taça Brasil for 4. år på rad. Santistas ville prøve å «gjenoppstå» i 1965 ved å vinne, for niende gang, Campeonato Paulista og Taça Brasil. I Copa Libertadores i 1965 startet Santos overbevisende ved å vinne hver eneste kamp i sin gruppe i første runde. I semifinalene, møtte Santos Peñarol i en rematch av 1962 finalen. Etter to legendariske kamper, måtte en playoffkamp til for å finne en vinner. I motsetning til i 1962 kom Peñarol ut i full fyr og eliminerte Santos 2–1. Pelé ble, dog, til slutt toppscorer i turneringen med åtte mål. Dette viste seg å bli starten på en nedgang da Santos ikke klarte å beholde Torneio Rio-São Paulo.
Heller ikke i 1966 klarte Pelé og Santos å beholde Taça Brasil, O Rei's mål var ikke nok til å forebygge en 9–4 overkjøring av Cruzeiro (ledet av Tostão) i finaleserien. Santos vant dog Campeonato Paulista i 1967, 1968 og 1969, men Pelé ble mindre og mindre en medvirkende faktor, noe som førte til den lave suksessfaktoren til Santistas. Den 19. november 1969 scoret Pelé sitt 1000. mål totalt for alle kamper. Dette var et etterlengtet øyeblikk i Brasil. Målet, populært kalt O Milésimo (det tusende), hendte i en kamp mot Vasco da Gama, når Pelé scoret på et straffespark, på Maracanã.
Pelé har uttalt at hans peneste mål ble scoret i Rua Javari stadium under en Campeonato Paulista kamp mot São Paulo-rivalen Juventus den 2. august 1959. Da det ikke er en match som ble filmet, spurte Pelé om en datamaskinanimasjon kunne bli laget av dette spesifikke målet. I mars 1961 scoret Pelé gol de placa (mål verdig en plakett), mot Fluminense i Maracanã. Pelé mottok ballen på grensen til sitt eget straffeområde og løp hele lengden av banen, unnvek motstanderens spillere og skjøt ballen forbi målmannen. Målet ble ansett som så spektakulært at en plakett var bestilt med en dedikasjon til det vakreste målet i historien til Maracana.Pelés gnistrende spill og forkjærlighet for spektakulære mål gjorde ham til en stjerne rundt om i verden. Hans Santos-lag turnerte internasjonalt også for å få full uttelling for hans popularitet. I 1967 gikk de to partene i den Nigarianske innbyrdeskrigen med på en 48-timers våpenhvile slik at de kunne se på Pelé spille en vennskapskamp i Lagos. Under hans tid i Santos spilte Pelé sammen med flere gode spillere, inkludert Zito, Pepe og Coutinho; den siste samarbeidet med ham i en rekke en-to spill, angrep og mål.
=== New York Cosmos ===
Etter Pelés 17. sesong for Santos (1972-sesongen) pensjonerte han seg fra brasiliansk klubbfotball. Han fortsatte dog fra tid til annen å putte på drakten for Santos i offisielle kamper. To år senere kom han ut av sin delvispensjonering når han signerte en kontrakt med New York Cosmos i North American Soccer League (NASL) for 1975-sesongen. Selv om han var godt forbi hans storhetstid på dette tidspunktet, er Pelé kreditert med vesentlig å øke den offentlig bevisstheten og interessen for fotball i USA. Han ledet Cosmos til 1977 NASL-mesterskapet i sin tredje og siste sesong med klubben.Den 1. oktober 1977 avsluttet Pelé sin legendariske karriere med en vennskapskamp mellom New York Cosmos og Santos. Santos ankom til New York og New Jersey etter tidligere å ha slått Seattle Sounders 2–0. Kampen ble spilt foran en fullstappet Giants Stadium og ble fjernsynsoverført i Amerikas forente stater på ABCs Wide World of Sports samt på andre stasjoner rundt omkring i verden. Pelés far og kone var begge til stede på kampen, samt en rekke av hans idrettsvenner slik som Muhammad Ali og Bobby Moore. Pelé holdt en kort tale før kampen hvor han spurte folkemengden om å si ordet «love» sammen med ham tre ganger. Han spilte første halvdel for Cosmos og andre halvdel for Santos. Pelé scoret sitt siste mål på ett direkte frispark forbi Santos' målmann som kastet seg forgjeves etter ballen. I pausen etter halvspilt tid pensjonerte Cosmos Pelés nummer 10. Pelé presenterte sin skjorte til sin far, som ble eskortert ned på spillematten av Cosmos' kaptein Werner Roth. I andre halvdel, scoret Cosmos-spissen Ramon Mifflin, som hadde erstattet Pelé da han skiftet side ved pause, på en krysskudd, og Cosmos vant kampen 2-1. Etter kampen ble Pelé omfavnet av Cosmos-spillerne, inkludert hans mangeårige rival Giorgio Chinaglia, og deretter løp han rundt feltet mens han holdt et amerikansk flagg i venstre hånd og et brasiliansk flagg i sin høyre hånd. Pelé ble raskt løftet opp av flere Cosmos-spillere og båret rundt banen.
== Landslagskarriere ==
Pelés første landskamp var et 2–1 tap mot Argentina den 7. juli 1957 i Maracanã. I den kampen scoret han sitt første mål for Brasil i en alder av 16 år og 9 måneder som resulterte i at han ble den yngste spilleren som har scoret et mål i en landskamp.
=== VM i fotball 1958 ===
Pelés første kamp i et verdensmesterskap var mot Sovjetunionen i den første runden av VM i fotball 1958, og mesterskapets tredje kamp, ved siden av Garrincha, Zito og Vavá. Han var den yngste spilleren i turneringen, og til da den yngste som noen gang hadde spilt i verdensmesterskapet. Han scoret sitt første VM-mål mot Wales i kvartfinalen, kampens eneste mål, som gjorde at Brasil gikk videre til semifinalene, og som gjorde at han ble den yngste målscorer i et verdensmesterskap i en alder av 17 år og 239 dager. Mot Frankrike i semifinalen, ledet Brasil ved pause 2–1, og så scoret Pelé et hat-trick og ble den yngste i verdensmesterskapets historie som har gjort dette.19. juni 1958 ble Pelé den yngste spiller i en finale i et verdensmesterskap i en alder av 17 år og 249 dager. Han scoret to mål under finalen til VM i fotball 1958 da Brasil slo Sverige 5-2. Hans første mål, en lobb over en forsvarsspiller etterfulgt av et presist volleyskudd ble valgt som ett av de beste skuddene i verdensmesterskapet i fotballs historie. Etterfølgende Pelés andre mål, uttalte den svenske spilleren Sigvard Parling senere; «Når Pelé scoret det femte målet i den finalen, jeg må være ærlig å si at jeg følte for å klappe». Når kampen endte, besvimte Pelé på banen, og måtte bli ivaretatt av det medisinske personalet. Han kom seg igjen, og var synlig beveget av seieren. Han var i tårer da han ble gratulert av sine lagkamerater. Han avsluttet turneringen med seks mål i løpet av fire spilte kamper, delt andreplass, bak recordvinneren Just Fontaine, og ble kåret til den beste unge spilleren av turneringen.
Det var under verdensmesterskapet i fotball i 1958 at Pelé startet å bruke nummer 10 på skjorten som udødeliggjorde ham. Nylig er det blitt kjent at hendelsen var et resultat av dårlig organisering: lederne sende ikke draktnumrene til spillere og det var opp til FIFA å velge nummer 10- skjorta til Pele, som var innbytter ved anledningen. Pressen på den tiden katalogiserte Pelé som den største åpenbaring fra verdensmesterskapet i 1958.
=== VM i fotball 1962 ===
I løpet av den første kampen i Verdensmesterskapet 1962 mot Mexico bistod Pelé ved det første målet og så scoret han det andre, etter å ha løpt forbi fire forsvarere, for å sende Brazil opp til 2-0. Han skadet seg selv mens han forsøkte et langskudd mot Tsjekkoslovakia. Dette vil holde ham borte fra resten av turneringen, og tvang treneren Aymoré Moreira til å gjøre sin eneste endring i lagoppstillingen i turneringen. Erstatteren var Amarildo, som spilte godt resten av turneringen. Men det var Garrincha som tok den ledende rollen og førte Brasil til sin andre Verdensmesterskapstittel.
=== VM i fotball 1966 ===
Verdensmesterskapet i 1966 var bemerket, blant annet, for de brutale taklingene av Pelé av bulgarske og portugisiske forsvarsspillere. På dette tidspunktet var Pelé blitt den mest kjente fotballspilleren i verden og forventningene var at Brasil, i det minste, ville nå finalen. Brasil ble eliminert i første runde etter kun å ha spilt tre kamper. Pelé scoret hans første mål fra et frispark mot Bulgaria, og ble den første spilleren som hadde scoret mål i tre påfølgende verdensmesterskap, men på grunn av skader, et resultat av pågående taklinger av bulgarerne, spilte han ikke den andre kampen mot Ungarn. Brasil tapte den kampen og Pelé, på tross av at han fortsatt var skadet fra første kampen, ble hentet tilbake til den siste viktige kampen mot Portugal. I den kampen taklet João Morais Pelé brutalt, men fikk ikke rødt kort av dommer George McCabe, av hvem det er anerkjent at han lot «portugiserne komme unna med mord». Pelé måtte bli på banen haltende resten av kampen da spillerbytte ikke var tillatt på den tiden. Etter denne kampen avga han løfte på at han ikke skulle spille i Verdensmesterskapet igjen, et valg som han senere kom til å endre.
=== VM i fotball 1970 ===
Pelé ble innkalt til landslaget tidlig i 1969, han nektet først, men aksepterte deretter og spilte i seks VM-kvalifiseringskamper, hvor han scoret seks mål. Verdensmesterskapet i 1970 i Mexico skulle bli Pelés siste. Brasils lag for turneringen inneholdt store endringer i forhold til 1966-laget. Spillere som Garrincha, Nilton Santos, Valdir Pereira, Djalma Santos og Gilmar hadde allerede pensjonert seg, men laget, med Pelé, Rivelino, Jairzinho, Gérson, Carlos Alberto Torres, Tostão og Clodoaldo, er ofte ansett for å være det beste fotballaget i historien.
I den første kampen, mot Tsjekkoslovakia, ga Pelé Brasil ledelsen 2-1, ved å håndtere Gersons lange pasning me brystkassa og deretter sende ballen i mål. I denne kampen forsøkte Pelé frekt å lobbe over målvakten Ivo Viktor fra midtlinjen og bommet bare hårfint på det tsjekkoslovakiske målburet. Brasil endte opp med å vinne kampen 4–1. I første omgang av kampen mot England scoret nesten Pelé med en heading som ble spektakulært reddet av Gordon Banks. I andre omgang assisterte han Jairzinho på kampens eneste mål. Mot Romania startet Pelé med å score på et direkte frisparkmål, et hardt anslag med utsiden av hans høyre fot. Senere i kampen scoret han igjen for å øke resultatet til 3–1. Brasil vant med et sluttresultat på 3–2. I kvartfinalen mot Peru vant Brasil 4–2, hvor Pelé assisterte Tostão på Brasils tredje mål. I semifinalene møtte Brasil Uruguay for første gang siden VM-kampen i 1950. Jairzinho sendte Brasil opp i en 2-1-ledelse, og Pelé assisterte Rivelino for 3–1. Under den kampen gjorde Pelé et av sine mest kjente triks. Tostão ga Pelé en løpeball, og Uruguays målmann Ladislao Mazurkiewicz merket seg det. Keeperen løp ut fra feltet sitt for å ta ballen før Pelé kunne gjøre det, men Pelé kom frem først og lurte keeperen ved ikke å røre ballen, noe som førte til at den rullet til venstre for målmannen, mens Pelé fortsatte til sin venstreside. Pelé rundet målmannen og skjøt, mens han roterte seg mot målet, men han svingte for mye da han skjøt slik at ballen fløy akkurat på utsiden av den borteste stolpen.Brasil spilte mot Italia i finalen, der Pelé startet med å score med en heading over den italienske forsvarsspilleren Tarcisio Burgnich. Deretter assisterte han på Jairzinhos og Carlos Albertos mål, den siste kom etter et imponerende samarbeidsspill. Brasil vant kampen 4–1, og beholdt Jules Rimet Trofeet på ubestemt tid, og Pelé ble navngitt som turneringens beste spiller. Burgnich, som markerte Pelé i finalen, ble sitert på å ha uttalt: «Jeg fortalte meg selv før kampen, han er laget av kjøtt og blod som alle andre – men jeg tok feil».
Pelé er den største spilleren gjennom alle tider. Han regjerte suverent i 20 år. Alle de andre – Diego Maradona, Johan Cruijff, Michel Platini – rangeres under ham. Det finnes ingen å sammenligne Pelé med.
Pelés siste landskamp var den 18. juli 1971 mot Jugoslavia i Rio de Janeiro. Med Pelé på banen hadde Brasil imponerende fotball-resultater. Brasils herrelandslag i fotballs statistikk i perioden med Pele på laget var 67 seire, 14 uavgjort og 11 tap, og de vant tre Verdensmesterskap, med Pelé som den eneste spilleren i historien som har tre vinnermedaljer. Brasil tapte aldri en kamp når både Pelé og Garrincha spilte. Den eneste landslagskampen som Garrincha tapte var mot Ungarn i 1966, 1–3, som Pelé ikke spilte på grunn av en skade.
=== Copa América ===
Pelé spilte også i Copa América. Under Copa América 1959 var han toppscorer med åtte mål, da Brasil kom på andreplass i turneringen. Dette ble Pelés første og eneste opptreden i turneringen, og hans åtte mål er fortsatt turneringens rekord.
== Familie ==
Pelé giftet seg med Rosemeri dos Reis Cholby den 21. februar 1966. Han har to døtre; Kelly Cristina (f. 13. januar 1967) og Jennifer (f. 1978) samt en sønn Edson («Edinho» – lille Edson, 27. august 1970). Paret skilte seg i 1978. Siden april 1994 har Pelé vært gift med psykologen og gospelsangeren Assíria Lemos Seixas, som den 28. september 1996 fødte tvillingene Joshua og Celeste ved hjelp av fertilitetsbehandling.
== Etter fotballkarrieren ==
Prime Brands, et brasiliansk lisensselskap opprettet i 2006 og ledet av CEO José Kanner, administrerer nå merkevaren Pelé inkludert kontraktene med IMG Licensing som opptrer på vegne av Prime når det gjelder internasjonale lisenser, arbeidene med partnere slik som Pelé Sports, Kotobukiya og Art of Pelé, blant annet.Det mest notable delen av Pelés liv etter fotballen er hans ambasadørarbeid for forskjellige entiteter. I 1992 ble Pelé utnevnt til FN-ambassadør for økologi og miljø.
Pelé ble tildelt Brasils Gullmedaljer for fremragende tjenester til idretten i 1995, Brasils president Fernando Henrique Cardoso utnevnte ham til stillingen som «Ekstraordinær Minister for Sport», samt han ble utnevnt til en UNESCO goodwillambassadør. I løpet av denne tiden foreslo han lover for å redusere korrupsjon i brasiliansk fotball, som ble kjent som Pelé-loven. Pelé forlot sin stilling i 2001 etter at han ble anklaget for innblanding i en korrupsjonsskandale, men ingenting ble påvist og det ble også avvist av UNICEF. I 1997 mottok Pelé en æres Knight Commander av Order of the British Empire fra Queen Elizabeth II, under en seremoni i Buckingham Palace.Pelé speidet for Premier League-klubben Fulham i 2002. Han ble valgt for å trekke kvalifiseringsgruppene til finalene i VM i fotball 2006.Pelé har publisert flere selvbiografier, hatt hovedrollen i dokumentar- og semi-dokumentarfilmer og komponert forskjellige musikkstykker, inkludert hele soundtracket til filmen Pelé i 1977. Han dukket opp, sammen med andre fotballspillere i 1960- og 1970-tallet, med Michael Caine og Sylvester Stallone, i 1981 filmen Escape to Victory, om et rømningsforsøk fra en tysk krigsfangeleir under andre verdenskrig.
Pelé signerte en større selvbiografisk bokavtale i 2006, som resulterte i en kjempestor, 45 cm × 35 cm, 2,500 stykk begrenset utgivelse samleobjekt «Pelé», laget av britiske luksusutgivere, Gloria, som den første fotball «big book». I den samme perioden mottok Pelé en «Lifetime Achievement Award» fra BBC og i juni 2006, hjalp han med å innvie finalen til Verdensmesterskapet i fotball 2006, sammen med supermodellen Claudia Schiffer. Pelé har også laget en internasjonal reklamekampanje for farmasiselskapet Pfizer for å promotere Viagra og øke verdens bevissthet om erektil dysfunksjon.Pelé var æresgjest ved 150-årsfeiringen til verdens eldste fotballklubb, Sheffield da de feiret jubileet med en kamp mot Inter Milan i november 2007. Inter vant 5–2 foran et takknemlig publikum på nesten 19 000 på Bramall Lane. Som en del av sitt besøk, åpnet Pelé en utstilling som inkluderte den første offentlige visningen på 40 år av de opprinnelige håndskrevne reglene til fotball.I 2009 samarbeidet han med Ubisoft på fotballspillet Academy of Champions: Soccer for Wii-maskiner samt også dukket opp i spillet som en trener til spillere.1. august 2010 ble Pelé introdusert som «Honorary President» av en gjenopplivet New York Cosmos, med målet å stille et lag i Major League Soccer.Pelé har et kaffemerke oppkalt etter seg; Café Pelé, som selges i mer enn 50 land, også i Skandinavia.Pelé døde 29. desember 2022 i São Paulo etter en lengre periode med sykdom.
== Notabelt ==
=== Klubb ===
Santos
Copa Libertadores: 1962, 1963
Campeonato Paulista: 1958, 1960, 1961, 1962, 1964, 1965, 1967, 1968, 1969, 1973
Taça Brasil: 1961, 1962, 1963, 1964, 1965
Torneio Roberto Gomes Pedrosa: 1968
Torneio Rio-São Paulo: 1959, 1963, 1964, 1966
Intercontinental Cup: 1962, 1963
Recopa Intercontinental: 1968 New York Cosmos
North American Soccer League: 1977
=== Land ===
Brasil
Roca Cup: 1957, 1963
FIFA World Cup: 1958, 1962, 1970
=== Personlig ===
Santos
Copa Libertadores toppscorer (1): 1965.
Campeonato Paulista toppscorer (11): 1957, 1958, 1959, 1960, 1961, 1962, 1963, 1964, 1965, 1969, 1973.
Brasil
Copa América toppscorer (1): 1959.
BBC Sports Personality of the Year Overseas Personality:
Vinner (1): 1970
FIFA World Cup (Best Young Player):Vinner (1): 1958
FIFA World Cup (Silver Boot): 1958
FIFA World Cup Silver Ball: 1958
FIFA World Cup Golden Ball (Best Player):Vinner (1): 1970
Athlete of the Century, valgt av journalister fra hele verden, avstemning av den franske dagsavisen L'Equipe: 1981
South American Footballer of the Year: 1973
Innsatt inn den amerikanske National Soccer Hall of Fame i 1993.Knight Commander of the British Empire: 1997
I 1989 DPR Korea utstedte et frimerke som avbilder Pelé.Athlete of the Century, av Reuters News Agency: 1999
Athlete of the Century, valgt av International Olympic Committee: 1999
UNICEF Football Player of the Century: 1999
TIME One of the 100 Most Important People of the 20th Century: 1999
FIFA Player of the Century: 2000 (se: http://www.fifa.com/classicfootball/players/player=63869/bio.html Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine.)
Football Player of the Century, valgt av frank fotballs gullball vinnere: 1999
Football Player of the Century, av IFFHS International Federation of Football History and Statistics: 1999
South America Football Player of the Century, av IFFHS International Federation of Football History and Statistics: 1999
Laureus World Sports Awards «Lifetime Achievement Award» fra Sør-Afrikas President Nelson Mandela: 2000I desember 2000 delte Pelé og Maradona prisen FIFA Player of the Century fra FIFA. Prisen var opprinnelig tiltenkt å være basert på en avstming på internett, men etter at den tydeligvis favoriserte Diego Maradona, klaget mange observatører på at internetts natur av meningsmålinger ville betydd en skjev demografisk fordeling av yngre fans som ville ha sett Maradona spille, men ikke Pelé. FIFA opprettet deretter en «Family of Football»-komite av FIFA-medlemmer for å bestemme vinneren av prisen. Komiteen valgte Pelé. Siden Maradona vant internettavstemningen, ble det bestemt at han og Pelé skulle dele prisen.
BBC Sports Personality of the Year Lifetime Achievement Award:
Vinner (1): 2005En konsensus av media og ekspert meningsmålinger rangerer Pelé som den største fotballspilleren gjennom tidene.
== Karrierestatistikk ==
=== Målscorings- og deltakelsesrekorder ===
Pelés målscoringsrekord er ofte nevnt å være 1280 mål i 1363 kamper. Dette antallet inkluderer mål scoret av Pelé i ikke-konkurrerende klubb kamper, som for eksampel, internasjonale turneer Pelé utførte med Santos og New York Cosmos, og noen få kamper som Pelé spilte for militæret under hans førstegangstjeneste i Brasil.Tabellene nedenfor viser hvert mål Pelé scoret i store klubbkonkurranser for Santos og New York Cosmos. Under mye av Pelés spillerkarriere i Brasil var det ingen nasjonale ligamesterskap. Fra 1960 og fremover ble Brazilian Football Confederation (CBF) pålagt å gi meritokratiske deltakere for den da nye Copa Libertadores, en søramerikansk internasjonal klubbkonkurranse i hovedsak tilsvarende Mesterligaen. For å sette dem i stand til å gjøre dette arrangerte CBF to nasjonale konkurranser: TACA de Prata og TACA Brasil. En nasjonal ligakonkurranse, Campeonato Brasileiro, ble første gang spilt i 1971, sammen med tradisjonelle statlige og mellomstatlige konkurranser som for eksempel Campeonato Paulista og Torneio Rio-São Paulo.
Antallet ligamål scoret av Pelé er oppført som 589 i løpet av 605 kamper. Dette tallet er summen av målene scoret av Pelé i innenlandske liga-baserte konkurranser: Campeonato Paulista (SPS), Torneio Rio-São Paulo (RSPS), TACA de Prata og Campeonato Brasileiro. TACA Brasil var en nasjonal konkurranse organisert på knockout-basis.
=== Mål for Santos ===
En mørkegrå selle i tabellen indikerer at den relevante komkurransen ikke ble avholdt det året.
* indikerer at dette tallet er avledet fra en Santos-liste fra rsssf.com og denne listen over kamper som Pelé spilte.
=== Mål for New York Cosmos ===
=== Mål for Brasils herrelandslag i fotball ===
=== Mål i verdensmesterskap ===
== Skuespiller- og filmkarriere ==
Os Estranhos (1969) (TV-serie)
O Barão Otelo no Barato dos Bilhões (1971)
A. marsa (1973)
Os Trombadinhas (1978)
Escape to Victory (1981)
A Minor Miracle (1983)
Pedro Mico (1985)
Os Trapalhões e o Rei do Futebol (1986)
Hotshot (1987)
Solidão, Uma Linda História de Amor (1990)
Mike Bassett: England Manager (2001)
ESPN SportsCentury (2004)
Pelé Eterno (2004) – en dokumentar om Pelés karriere
== Kulturelle referanser ==
I 1989 Nord-Korea ga ut et frimerke med Pelé.
Nevnt i en sang: «Ghetto Supastar» av Pras.
Fribryteren AJ Styles navnga hans backflip head-kick «The Pele».
I filmen Kicking & Screaming, Phil, spilt av Will Ferrell, konkurrerer mot far sin for å vinne sin fars Pelé ball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pelé – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pelé – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pelé på Internet Movie Database
(sv) Pelé i Svensk Filmdatabas
(da) Pelé på Filmdatabasen
(fr) Pelé på Allociné
(en) Pelé på AllMovie
(en) Pelé hos The Movie Database
(en) Pelé på Discogs
(en) Pelé på MusicBrainz
(en) Pelé på Songkick
Pelé på Twitter
Pelé på Facebook
Pelé på Instagram
(de) Pelé – Munzinger Sportsarchiv
(en) Pelé – Olympedia
(en) Pelé – FIFA
(en) Pelé – UEFA
(fr) Pelé – LÉquipe
(en) Pelé – Transfermarkt
(en) Pelé – national-football-teams.com
(en) Pelé – Soccerbase.com
(en) Pelé – FootballDatabase.eu
(en) Pelé – Soccerway | | år2 = 1975–1977 | 2,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/House | 2023-02-04 | House | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronisk musikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | House er betegnelsen på en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i nattklubb-miljøer i Chicago på midten av 1980-årene. House videreførte «essensen i disco - dens rytmer, dens basslinjer, dens ånd - gjenskapt på utstyr som var like mye leker som de var musikkinstrumenter, av ungdom som var mer klubbere enn musikere».Betegnelsen ble først brukt om klubbscenen som musikksjangeren sprang ut av. Ordet house kommer fra nattklubben The Warehouse, og refererte opprinnelig til musikken som ble spilt der. På slutten av 80-årene spredte house seg til Europa og ble spesielt populær i Storbritannia. Siden slutten av 1980-årene har det oppstått en rekke undersjangre, som deep house, hip house, ghetto house, progressive house, ambient house og electro house, men felles for alle er dansegulv-orienterte og stødige «four-to-the-floor»-beats produsert med elektroniske instrumenter som trommemaskiner, synthesizere, og samplere.
Eksempler på populære house-artister er Daft Punk, Justice, Basement Jaxx, Deadmau5, David Guetta og Armand Van Helden. Blant artister som har hentet inspirasjon fra house er Primal Scream, Happy Mondays og Clubstrophia.
| House er betegnelsen på en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i nattklubb-miljøer i Chicago på midten av 1980-årene. House videreførte «essensen i disco - dens rytmer, dens basslinjer, dens ånd - gjenskapt på utstyr som var like mye leker som de var musikkinstrumenter, av ungdom som var mer klubbere enn musikere».Betegnelsen ble først brukt om klubbscenen som musikksjangeren sprang ut av. Ordet house kommer fra nattklubben The Warehouse, og refererte opprinnelig til musikken som ble spilt der. På slutten av 80-årene spredte house seg til Europa og ble spesielt populær i Storbritannia. Siden slutten av 1980-årene har det oppstått en rekke undersjangre, som deep house, hip house, ghetto house, progressive house, ambient house og electro house, men felles for alle er dansegulv-orienterte og stødige «four-to-the-floor»-beats produsert med elektroniske instrumenter som trommemaskiner, synthesizere, og samplere.
Eksempler på populære house-artister er Daft Punk, Justice, Basement Jaxx, Deadmau5, David Guetta og Armand Van Helden. Blant artister som har hentet inspirasjon fra house er Primal Scream, Happy Mondays og Clubstrophia.
== Houses opprinnelse ==
House oppstod i Chicago på midten av 1980-årene i et samspill mellom byens DJ-er, som var på jakt etter dansbare plater med enkle, repetitive trommespor, og byens ungdom, som med billige elektroniske instrumenter og musikkutstyr ble musikkprodusenter på gutterommet.
På den tiden var DJ-ene Frankie Knuckles og Ron Hardy ledende skikkelser på Chicagos klubbscene. Frankie Knuckles spilte plater på The Warehouse og senere The Power Plant, mens Ron Hardy spilte på The Music Box. Frankie Knuckles spilte i hovedsak disco, mens Ron Hardy i større grad prøvde ut nye plater, deriblant plater produsert i Chicago.Radiokanelen WBMX sendte programmer der DJ-crewet The Hot Mix 5, med Kenny «Jammin» Jackson i spissen, mikset plater. The Hot Mix 5 spilte blant annet europeisk new wave- og synth pop-plater, blant annet av britiske grupper som Depeche Mode, Human League og Gary Numan, samt italo disco-singler som «You Must Feel the Drive» av Doctors Cat, «MBO Theme» og «Dirty Talk» av Klein & MBO, og «A Love Supreme» og «Problemès D'Amour» av Alexander Robotnick. Disse låtene var synthesizer-baserte og dermed enkle å mikse. De synthesizer-baserte europeiske platene som The Hot Mix 5 spilte på radio ble en viktig inspirasjonskilde for Chicagos kommende house-produsenter.På begynnelsen av 1980-årene hadde elektroniske instrumenter og innspillingsutstyr, ikke minst trommemaskinene Roland TR-808 og Roland TR-909 og bass-synhtesizeren Roland TB-303, blitt så billige at helt vanlige folk hadde råd til dem. Ungdom og klubbere uten noen form for musikk-utdannelse fikk tak i utstyret og begynte å lage musikk på gutterommet.De to første house-singlene ble gitt ut i 1985. Den ene var Your Love av Jamie Principle, og den andre var On and On av Jesse Saunders. Den hypnotiske singelen On and On inneholdt elementer som ble toneangivende for den tidlige house-«sounden», som bruken av bass-synthesizer (Roland TB-303), trommemaskin (Roland TR-808), synthesizer (Korg Poly-61), og minimalt med vokal.I 1986 ga Marshall Jefferson ut singelen «Move Your Body», den første houselåten med piano.I 1987 ga Phuture ut EP-en Acid Tracks. Utgivelsen. Phuture brukte basslinje-synthesizeren Roland TB-303 for å skape et syntetisk, utenomjordisk sound, og la med det fundamentet for undersjangeren acid house.
== House ut i verden ==
I 1987 spredte house-sjangeren seg til Europa og Storbritannia. De britiske DJ-ene Paul Oakenfold, Trevor Fung, Nicky Holloway, Ian Saint Paul og Danny Rampling var på ferie på Ibiza, der balearic-DJ-er spilte en miks av dansbare plater, deriblant house fra Chicago, for klubbere som tok ecstasy (MDMA-tabletter) og danset hele natten frem til soloppgang. Oakenfold og vennene dro tilbake til London der de gjenskapte Ibiza-stemningen på nattklubben Project Club. Kombinasjonen house, balearic beats og ecstasy ble populær og spredte seg til nattklubber som Shoom, Spectrum og The Trip i London og The Haçienda i Manchester.I 1987 havnet singelen Pump Up the Volume av M/A/R/R/S øverst på de britiske topplistene.I 1988 ble de første rave-massefestene arrangert. De samlet tusenvis av britiske ungdommer på jorder utenfor byen, der de danset til house og beslektede sjangre. Innen utgangen av 1989 ble det arrangert slike fester over hele Storbritannia. Perioden fikk senere betegnelsen «The Second Summer of Love».I 1990 ga Madonna ut singelen «Vogue», en av de første crossover-hitene. The Orb ga ut singelen Little Fluffy Clouds, en av de første låtene i undersjangeren «ambient house». Leftfield ga ut singelen Not Forgotten, som var en av de første låtene i undersjangeren «progressive house». Primal Scream ga ut singelen Loaded, en av de første låtene i undersjangeren indie dance.I 1995 ga Daft Punk ut singelen Da Funk, en av de første låtene i undersjangeren «french house».
I 1997 ga Basement Jaxx ut singelen Raw Sh*t, en av de første låtene i undersjangeren electro house.
I 2000 ga Daft Punk ut singelen One More Time.
I 2016 ga Alan Walker ut singelen Faded.
== Se også ==
Disco
Nu-disco
Hi-NRG
Italo disco
Synth pop
Techno
Balearic
Rave
== Referanser ==
== Litteratur ==
NorskAnders C. Gogstad Klubbkultur Kontur forlag 2019 ISBN 9788293053699EngelskBill Brewster og Frank Broughton (2006). Last Night a DJ Saved My Life (updated): The History of the Disc Jockey. London: Headline.
Mark J. Butler (2006). Unlocking the Groove: Rhythm, Meter, and Musical Design in Electronic Dance Music. Indiana University Press.
Phil Cheeseman (28. desember 2003) «The History of House», DJ Magazine
Carl Hindmarch (regissør) (2001). Pump Up The Volume: The History of House music (TV-dokumenter i tre episoder). Storbritannia: Channel 4
Simon Reynolds (2013). Energy Flash: A Journey Through Rave Music and Dance Culture. London: Faber and Faber. | House er betegnelsen på en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i nattklubb-miljøer i Chicago på midten av 1980-årene. House videreførte «essensen i disco - dens rytmer, dens basslinjer, dens ånd - gjenskapt på utstyr som var like mye leker som de var musikkinstrumenter, av ungdom som var mer klubbere enn musikere». | 2,346 |
null | 2023-02-04 | Korea | null | null | null | Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land. Fram til slutten av den andre verdenskrig hadde Korea lenge vært et samlet rike, men i dag består Korea av to ulike stater, Sør-Korea (Republikken Korea) og Nord-Korea (Den demokratiske folkerepublikken Korea). | 2,347 |
null | 2023-02-04 | Den dominikanske republikk | null | null | null | Den dominikanske republikk, også kalt Den dominikanske republikken (spansk: República Dominicana) er et land som opptar de østlige 2/3 av øya Hispaniola, en del av De store Antiller. I vest grenser landet til Haiti. | 2,348 |
null | 2023-02-04 | 1 (tall) | null | null | null | 1 (én eller ett) er det naturlige tallet som kommer etter 0 og kommer før 2. | 2,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2_(tall) | 2023-02-04 | 2 (tall) | ['Kategori:2 (tall)', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Primtall'] | 2 (to) er det naturlige tallet som kommer etter 1 og før 3. 2 er et partall, et primtall og det tredje Fibonaccitallet, etter 1 og før 3.
Tallet 2 har ordenstall annen eller andre. I rangeringer regnes det som det nest beste eller ypperste, og tilsvarer sølv. På bokmål skrives ordenstallet andre eller annen. I riksmål er det tradisjonelt skilt mellom ordenstallet annen og pronomenet andre, men ifølge Riksmålsforbundet er «ordene så like at de brukes mye om hverandre, og andre brukes av mange også som ordenstall.»
| 2 (to) er det naturlige tallet som kommer etter 1 og før 3. 2 er et partall, et primtall og det tredje Fibonaccitallet, etter 1 og før 3.
Tallet 2 har ordenstall annen eller andre. I rangeringer regnes det som det nest beste eller ypperste, og tilsvarer sølv. På bokmål skrives ordenstallet andre eller annen. I riksmål er det tradisjonelt skilt mellom ordenstallet annen og pronomenet andre, men ifølge Riksmålsforbundet er «ordene så like at de brukes mye om hverandre, og andre brukes av mange også som ordenstall.»
== I andre sammenhenger ==
2 er også:
Atomnummeret til Helium
2-års bryllupsdag i et ekteskap er bomullsbryllup
== Se også ==
Par
Tallsymbolikk
2 f.Kr.
år 2
== Referanser == | 2 (to) er det naturlige tallet som kommer etter 1 og før 3. 2 er et partall, et primtall og det tredje Fibonaccitallet, etter 1 og før 3. | 2,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/3_(tall) | 2023-02-04 | 3 (tall) | ['Kategori:3 (tall)', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Primtall'] | 3 (tre) er det naturlige tallet som kommer etter 2 og før 4. 3 er et oddetall og et primtall, og det er det fjerde Fibonaccitallet, etter 2 og før 5.
Tallet 3 har ordenstall tredje. I rangeringer regnes som det tredje beste eller ypperste, og tilsvarer bronse.
| 3 (tre) er det naturlige tallet som kommer etter 2 og før 4. 3 er et oddetall og et primtall, og det er det fjerde Fibonaccitallet, etter 2 og før 5.
Tallet 3 har ordenstall tredje. I rangeringer regnes som det tredje beste eller ypperste, og tilsvarer bronse.
== I andre sammenhenger ==
3 er også:
atomnummeret til Litium
3-års bryllupsdag i et ekteskap er lærbryllup
== Se også ==
tallsymbolikk
3 f.Kr.
år 3 | 3 (tre) er det naturlige tallet som kommer etter 2 og før 4. 3 er et oddetall og et primtall, og det er det fjerde Fibonaccitallet, etter 2 og før 5. | 2,351 |
null | 2023-02-04 | 4 (tall) | null | null | null | 4 (fire) er det naturlige tallet som kommer etter 3 og før 5. | 2,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/5_(tall) | 2023-02-04 | 5 (tall) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Primtall'] | «Fem» omdirigererer hit. For andre betydninger, se FEM.
5 (fem) er det naturlige tallet som kommer etter 4 og før 6.
5 er et oddetall og et primtall, det neste primtallet er 7. Det er det sjette fibonaccitallet, etter 3 og før 8.
| «Fem» omdirigererer hit. For andre betydninger, se FEM.
5 (fem) er det naturlige tallet som kommer etter 4 og før 6.
5 er et oddetall og et primtall, det neste primtallet er 7. Det er det sjette fibonaccitallet, etter 3 og før 8.
== I musikk ==
5 er et album av Lenny Kravitz
5ive var navnet på et britisk popgruppe
Maroon 5 er et pop/rocke-band fra California, USA
== I andre sammenhenger ==
5 er også:
atomnummeret til Bor
5-års bryllupsdag i et ekteskap er trebryllup
Hamsa, et religiøst symbol basert på en hånd med fem fingre
antall fingre på en menneskehånd
antall i en kvintett
antall permanente medlemmer i FNs sikkerhetsråd
antall sider i en pentagon
antall sanser: syn, hørsel, lukt, smak og følelse
antall ringer i de olympiske ringer.
Fem-serien er en romanserie for barn.
== Se også ==
tallsymbolikk
5 f.Kr.
år 5 | «Fem» omdirigererer hit. For andre betydninger, se FEM. | 2,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/6_(tall) | 2023-02-04 | 6 (tall) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall'] | 6 (seks) er det naturlige tallet som kommer etter 5 og kommer før 7.
6 er et perfekt tall.
6 er et partall.
Se også tallsymbolikk. | 6 (seks) er det naturlige tallet som kommer etter 5 og kommer før 7.
6 er et perfekt tall.
6 er et partall.
Se også tallsymbolikk. | 6 (seks) er det naturlige tallet som kommer etter 5 og kommer før 7. | 2,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/7_(tall) | 2023-02-04 | 7 (tall) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Primtall'] | 7 (sju eller syv, fra norrønt sjau) er det naturlige tallet som kommer etter 6 og kommer før 8. 7 er også et primtall, det neste primtallet er 11.
| 7 (sju eller syv, fra norrønt sjau) er det naturlige tallet som kommer etter 6 og kommer før 8. 7 er også et primtall, det neste primtallet er 11.
== Se også ==
Hviledagen
Tallsymbolikk
Verdens syv underverker
Verdens sju nye underverker
== Referanser == | 7 (sju eller syv, fra norrønt sjauBokmålsordboka: syv) er det naturlige tallet som kommer etter 6 og kommer før 8. 7 er også et primtall, det neste primtallet er 11. | 2,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/8_(tall) | 2023-02-04 | 8 (tall) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 8 (åtte) er det naturlige tallet som kommer etter 7 og kommer før 9.
Det er det sjette Fibonaccitallet, etter 5 og før 13. Det er det andre kubikktallet.
Det norske ordet «åtte» har indoeuropeisk opphav. På sanskrit het det asta, fra den indoeuropeiske roten *okto(u), en gammel dualisform med betydningen «2 x 4». Man regnet i firere, dvs. fingrene minus tommelfingeren. Håndens fingre danner en spiss, og ok- i *oktu betegner en spiss som i tysk Ecke (= hjørne). Dette ses også i indoeuropeisk *ak-, som i Akropolis (egentlig «byens spiss») og i «(korn)aks», samt i latin acutus (= skarp), som er blitt til vårt «akutt». Også stedsnavn som cap d'Agde og Agder har denne opprinnelsen, i betydningen «(spiss) utstikker».
| 8 (åtte) er det naturlige tallet som kommer etter 7 og kommer før 9.
Det er det sjette Fibonaccitallet, etter 5 og før 13. Det er det andre kubikktallet.
Det norske ordet «åtte» har indoeuropeisk opphav. På sanskrit het det asta, fra den indoeuropeiske roten *okto(u), en gammel dualisform med betydningen «2 x 4». Man regnet i firere, dvs. fingrene minus tommelfingeren. Håndens fingre danner en spiss, og ok- i *oktu betegner en spiss som i tysk Ecke (= hjørne). Dette ses også i indoeuropeisk *ak-, som i Akropolis (egentlig «byens spiss») og i «(korn)aks», samt i latin acutus (= skarp), som er blitt til vårt «akutt». Også stedsnavn som cap d'Agde og Agder har denne opprinnelsen, i betydningen «(spiss) utstikker».
== Referanser ==
== Se også ==
tallsymbolikk. | 8 (åtte) er det naturlige tallet som kommer etter 7 og kommer før 9. | 2,356 |
null | 2023-02-04 | 9 (tall) | null | null | null | 9 (ni) er det naturlige tallet som kommer etter 8 og kommer før 10. | 2,357 |
null | 2023-02-04 | 10 (tall) | null | null | null | 10 (ti) er det naturlige tallet som kommer etter 9 og før 11. | 2,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/11_(tall) | 2023-02-04 | 11 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Primtall'] | 11 (elleve) er det naturlige tallet som kommer etter 10 og kommer før 12. 11 er et oddetall. 11 er også et primtall, det neste primtallet er 13.
| 11 (elleve) er det naturlige tallet som kommer etter 10 og kommer før 12. 11 er et oddetall. 11 er også et primtall, det neste primtallet er 13.
== Tallet 11 innen vitenskap ==
Et polygon med elleve sider kalles Hendekagon.
Grunnstoffet Natrium (Na) har atomnummer 11.
Apollo 11 var den første bemannede romfartøyet som landet på Månen.
== Se også ==
11 f.Kr.
år 11 | 11 (elleve) er det naturlige tallet som kommer etter 10 og kommer før 12. 11 er et oddetall. | 2,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/12_(tall) | 2023-02-04 | 12 (tall) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | 12 (tolv) er det naturlige tallet som kommer etter 11 og kommer før 13.
12 er et partall.
| 12 (tolv) er det naturlige tallet som kommer etter 11 og kommer før 13.
12 er et partall.
== I matematikk ==
12 er det minste av overskuddstallene.
12 er det minste tallet som er delelig på alle tallene opp til 4.
== Annet ==
det er 12 i et dusin og 12 dusin er et gross
Dodekaeder er et polygon med 12 sideflater
det er 12 måneder i et år | 12 (tolv) er det naturlige tallet som kommer etter 11 og kommer før 13. | 2,360 |
null | 2023-02-04 | 13 (tall) | null | null | null | 13 (tretten) er det naturlige tallet som kommer etter 12 og kommer før 14. | 2,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/14_(tall) | 2023-02-04 | 14 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall'] | 14 (fjorten) er det naturlige tallet som kommer etter 13 og før 15. | 14 (fjorten) er det naturlige tallet som kommer etter 13 og før 15. | 14 (fjorten) er det naturlige tallet som kommer etter 13 og før 15. | 2,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/15_(tall) | 2023-02-04 | 15 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall'] | 15 (femten) er det naturlige tallet som kommer etter 14 og kommer før 16.
Det er et triangulært tall: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 | 15 (femten) er det naturlige tallet som kommer etter 14 og kommer før 16.
Det er et triangulært tall: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 | 15 (femten) er det naturlige tallet som kommer etter 14 og kommer før 16. | 2,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/16_(tall) | 2023-02-04 | 16 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall'] | 16 (seksten) er det naturlige tallet som kommer etter 15 og kommer før 17. Et tallsystem med 16 som grunntall kalles heksadesimalt. Det brukes mye i dataprogrammering. | 16 (seksten) er det naturlige tallet som kommer etter 15 og kommer før 17. Et tallsystem med 16 som grunntall kalles heksadesimalt. Det brukes mye i dataprogrammering. | 16 (seksten) er det naturlige tallet som kommer etter 15 og kommer før 17. Et tallsystem med 16 som grunntall kalles heksadesimalt. | 2,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/17_(tall) | 2023-02-04 | 17 (tall) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Primtall'] | 17 (sytten) er det naturlige tallet som kommer etter 16 og kommer før 18. 17 er både oddetall og primtall, det neste primtallet er 19.
| 17 (sytten) er det naturlige tallet som kommer etter 16 og kommer før 18. 17 er både oddetall og primtall, det neste primtallet er 19.
== Annet ==
17 (TV-serie), en norsk TV-serie fra 2018 på NRK | 17 (sytten) er det naturlige tallet som kommer etter 16 og kommer før 18. 17 er både oddetall og primtall, det neste primtallet er 19. | 2,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tall | 2023-02-04 | Tall | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Tall'] | Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling. I det indisk-arabiske tallsystemet har vi tallsymbolene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og ett eller flere av disse symbolene brukes til å representere tall. Et tall kan være flersifret, og da kaller vi tallsymbolene for siffer i tallet.
| Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling. I det indisk-arabiske tallsystemet har vi tallsymbolene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og ett eller flere av disse symbolene brukes til å representere tall. Et tall kan være flersifret, og da kaller vi tallsymbolene for siffer i tallet.
== Ulike typer tall ==
Tallene kan klassifiseres i ulike mengder, og i matematikken bruker vi bestemte symboler for å symbolisere disse mengdene.
=== Naturlige tall ===
Se hovedartikkel: Naturlige tallDe naturlige tallene er de mest kjente, og det er disse tallene barn blir kjent med når de lærer å telle. Naturlige tall er positive, hele tall, altså 1, 2, 3, 4, 5, ...
I vårt titallsystem (som blir brukt over nesten hele verden) blir tallene representert ved ti ulike tallsymboler, fra 0 til 9. Tall som er større enn 9 blir representert ved to eller flere tallsymboler som utgjør sifrene i tallet. Symbolet for mengden av naturlige tall er
N
.
{\displaystyle \mathbb {N} .}
=== Hele tall ===
Se hovedartikkel: Hele tallDe negative tallene er de tallene som er mindre enn null. De representeres ved å indikere det motsatte positive tallet med et minus-tegn foran. For eksempel kan et positivt tall representere saldoen i en bankkonto, mens et negativt tall kan representere uttak. Når vi kombinerer de negative heltallene med de naturlige tallene og null, får vi mengden av hele tall, symbolisert ved
Z
.
{\displaystyle \mathbb {Z} .}
=== Rasjonale tall ===
Se hovedartikkel: Rasjonale tall. Se også: Irrasjonale tall.De rasjonale tallene er de som kan uttrykkes som en brøk med en teller (som er et heltall) og en nevner som er forskjellig fra null. Brøken
m
/
n
{\displaystyle m/n}
er den størrelsen du får når et helt tall
m
{\displaystyle m}
blir delt i
n
{\displaystyle n}
like store deler. To ulike brøker kan representere det samme tallet, for eksempel representerer 1/2 og 2/4 det samme tallet. Brøkene kan være negative, positive eller null. Symbolet for de rasjonale tallene er
Q
.
{\displaystyle \mathbb {Q} .}
=== Reelle tall ===
Se hovedartikkel: Reelle tall. Se også: Imaginære tall.De reelle tallene er alle de tallene som kan representeres ved punkter på en linje, det vil si alle naturlige tall, alle heltall, alle rasjonale tall og også de irrasjonale tallene, det vil si de tallene som ikke kan uttrykkes som en brøk. Et eksempel på et slikt irrasjonalt tall er
2
{\displaystyle {\sqrt {2}}}
, som hører med til de reelle tallene, men kan ikke skrives som et brøk eller som et desimaltall med et endelig antall siffer.
Symbolet for de reelle tallene er
R
{\displaystyle \mathbb {R} }
.
=== Komplekse tall ===
Se hovedartikkel: Komplekse tallDe reelle tallene kan utvides med de komplekse tallene
C
{\displaystyle \mathbb {C} }
. Historisk sett oppsto disse tallene ut fra spørsmålet om det er mulig å trekke ut kvadratroten av et negativt tall. Ut fra undersøkelser av denne problemstillingen ble det oppdaget et nytt tall
−
1
{\displaystyle {\sqrt {-1}}}
, representert ved symbolet i. De komplekse tallene består av alle tallene på formen
a
+
b
{\displaystyle a+b}
i, hvor
a
{\displaystyle a}
og
b
{\displaystyle b}
er reelle tall. Dersom
a
{\displaystyle a}
er null, kaller vi
a
+
b
{\displaystyle a+b}
i for et imaginært tall. Dersom
b
{\displaystyle b}
er null, får vi et reelt tall. Komplekse tall korresponderer med koordinatene til punkter i det komplekse planet. I det komplekse planet måles de reelle tallene langs førsteaksen (x-aksen) og de imaginære tallene langs andreaksen (y-aksen) i et koordinatsystem.
== Tallenes historie ==
Gjennom arkeologiske utgravninger datert 30 000 år f.Kr. har det blitt funnet ulvebein med 55 streker systematisk risset inn. Dette er noen av de eldste forløperne til tallsystem vi har. Det er uvisst hva dette ulvebeinet ble brukt til, men det er sannsynlig at det har blitt brukt til å holde oversikt over ett eller annet (for eksempel en dyreflokk, tidssykluser i en kalender eller lignende).
Babylonerne hadde det eldste plassverdisystemet vi kjenner til, med 60 som grunntall. Det eldste titallsystemet vi kjenner tilhørte de gamle egypterne, men dette var et additivt tallsystem.
== Aspekter ved tallbegrepet ==
I forbindelse med barns læring av tallbegrepet skiller vi ofte mellom noen hovedaspekter:
Kardinaltall
Ordinaltall
Tall som identitetFor at barn skal få en full forståelse for tall og telling, må det få erfaring med alle de ulike måtene tallene kan opptre på og lære å skille mellom dem.
=== Kardinaltall ===
Kardinaltall kaller vi det når tallordet forteller noe om hvor mange. Dette kan vi også kalle for mengdetall eller antall. Her skiller vi ofte mellom to hovedtyper:
Hovedtype A: Tallordet angir antallet objekter, for eksempel 5 klosser.
Hovedtype B: Tallordet angir antallet måleenheter, for eksempel 4 meter.Når barn utvikler kardinaltallsbegrepet, ser vi ofte eksempler på at noe av det første de lærer er å skille mellom en-to-mange. Små barn kan ofte skille mellom små mengder, mens større mengder blir bare betegnet som mange. Dersom barnet har et fullt utviklet kardinaltallsbegrep, innebærer det at de:
kan telle
kan svare på spørsmålet om hvor mange ved å oppgi det siste ordet i tellingen
har antallskonservering (dvs. at antallet er uavhengig av hvordan en teller, hva slags objekter som telles, osv.)
=== Ordinaltall ===
Ordinaltall er tallord som forteller om hvor et objekt er plassert i en serie eller rekkefølge. Dette kaller vi for ordenstall eller rekkefølgetall. Et eksempel på dette er datoer, som beskriver en rekkefølge og ikke et antall.
Dersom et barn har ordinal forståelse, kan det sortere ulike gjenstander etter størrelse eller andre egenskaper.
=== Tall som identitet ===
Tall som identitet bruker vi når tallordet brukes som identifikasjon, for eksempel når en buss har nummer 60, eller et hus har nummer 39. Da er ikke tallordet knyttet til antall eller rekkefølge, og det blir mer som en merkelapp.
=== Algebra ===
Algebra generaliserer tall ved at bokstaver eller andre symboler representerer tall. Dette brukes for å beskrive mønster og sammenhenger. Algebra brukes også i fagene geometri og funksjoner.
== Store tall ==
For forklaring på hvorfor store tall kan ha motstridende navn på andre språk, se den korte og den lange skalaen for store tall.
Million har 6 nuller, 106
Milliard har 9 nuller, 109
Billion har 12 nuller, 1012
Billiard har 15 nuller, 1015
Trillion har 18 nuller, 1018
Trilliard har 21 nuller, 1021
Kvadrillion har 24 nuller, 1024
Kvadrilliard har 27 nuller, 1027
Kvintillion har 30 nuller, 1030
Kvintilliard har 33 nuller, 1033
Sekstillion har 36 nuller, 1036
Sekstilliard har 39 nuller, 10 39
Septillion har 42 nuller, 1042
Septilliard har 45 nuller, 1045
Oktillion har 48 nuller, 1048
Oktilliard har 51 nuller, 1051
Nonillion har 54 nuller, 1054
Nonilliard har 57 nuller, 1057
Desillion har 60 nuller, 1060
Undesillion har 66 nuller, 1066
Dodesillion har 72 nuller, 1072
Tredesillion har 78 nuller, 1078
Quattordesillion har 84 nuller, 1084
Kvindesillion har 90 nuller, 1090
Seksdesillion har 96 nuller, 1096
Googol har 100 nuller, 10100
Septendesillion har 102 nuller, 10102
Oktoesillion har 108 nuller, 10108
Novemdesillion har 114 nuller, 10114
Vigintillon har 120 nuller, 10120
Unvigintillion har 126 nuller, 10126
Dovigintillion har 132 nuller, 10132
Trevigintillion har 138 nuller, 10138
Kvartvigintillion har 144 nuller, 10144
Kvintvigintillion har 150 nuller, 10150
Seksvigintillion har 156 nuller, 10156
Septenvigintillion har 162 nuller, 10162
Octovigintillion har 168 nuller, 10168
Novemvigintillion har 174 nuller, 10174
Trigintillion har 180 nuller, 10180
Untrigintillion har 186 nuller, 10186
Dotrigintillion har 192 nuller, 10192
Trerigintillion har 198 nuller, 10198
Dogoogol har 200 nuller, 10200
Centillion har 600 nuller, 10600Ordene er sammensatt av et latinsk prefiks og en endelse fra million. Det latinske tallet i prefikset svarer til eksponenten som må benyttes dersom tallet skrives som potens med million som grunntall.
Eksempelvis er tri = tre og trillion er lik
1000000
3
{\displaystyle 1000000^{3}}
tilsvarende kvadr = 4 og kvadrillion er lik
1000000
4
{\displaystyle 1000000^{4}}
, kvint = 5 og kvintillion er lik
1000000
5
{\displaystyle 1000000^{5}}
etc. Betegnelsene fortsetter således i det uendelige.
I praksis benyttes meget sjelden betegnelser på større tall enn milliard. Dette har både sammenheng med fare for sammenblanding med de amerikansk-engelske formene og at ordene er generelt lite kjente. I vitenskapelig sammenheng foretrekker man å benytte enten SI-prefiks eller eksponensiell notasjon.
=== Billion og trillion internasjonalt ===
Den amerikanske betydningen av billion, trillion, quadrillion og quintillion er henholdsvis 109, 1012, 1015 og 1018 (altså europeisk milliard, billion, billiard og trillion). Brasil og engelskspråklige land benytter i stor grad den amerikanske forståelsen av ordene, spesielt innenfor finansliv og journalistikk. De fleste andre land som bruker disse ordene holder seg til samme forståelse som Norge.
=== Andre store tall ===
En googol er
10
100
{\displaystyle 10^{100}}
, og har altså 100 nuller.
En googolplex er
10
10
100
{\displaystyle 10^{10^{100}}}
, og har én googol nuller.
Grahams tall er det største tallet som er blitt brukt i et matematisk bevis.
== Se også ==
Nummer
Tallord
Tallsystem
Tallsymbolikk
== Litteratur ==
Solem, I.H. og Reikerås, E.K.L. (2001). Det matematiske barnet. Bergen: Caspar Forlag. ISBN 82-90898-26-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Ifrah, Georges (1997). All verdens tall. Oslo: Pax. ISBN 8253018878.
== Eksterne lenker ==
Gamle talltegn (på tysk) | 18 (atten) er det naturlige tallet som kommer etter 17 og kommer før 19. | 2,366 |
null | 2023-02-04 | 19 (tall) | null | null | null | 19 (nitten) er det naturlige tallet som kommer etter 18 og kommer før 20. 19 er også et primtall, (oddetall) det neste primtallet er 23. | 2,367 |
null | 2023-02-04 | 20 (tall) | null | null | null | 20 (tjue, også skrevet tyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 19 og kommer før 21. En gruppe av tjue enheter kan omtales som et snes. | 2,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tall | 2023-02-04 | Tall | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Tall'] | Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling. I det indisk-arabiske tallsystemet har vi tallsymbolene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og ett eller flere av disse symbolene brukes til å representere tall. Et tall kan være flersifret, og da kaller vi tallsymbolene for siffer i tallet.
| Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling. I det indisk-arabiske tallsystemet har vi tallsymbolene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og ett eller flere av disse symbolene brukes til å representere tall. Et tall kan være flersifret, og da kaller vi tallsymbolene for siffer i tallet.
== Ulike typer tall ==
Tallene kan klassifiseres i ulike mengder, og i matematikken bruker vi bestemte symboler for å symbolisere disse mengdene.
=== Naturlige tall ===
Se hovedartikkel: Naturlige tallDe naturlige tallene er de mest kjente, og det er disse tallene barn blir kjent med når de lærer å telle. Naturlige tall er positive, hele tall, altså 1, 2, 3, 4, 5, ...
I vårt titallsystem (som blir brukt over nesten hele verden) blir tallene representert ved ti ulike tallsymboler, fra 0 til 9. Tall som er større enn 9 blir representert ved to eller flere tallsymboler som utgjør sifrene i tallet. Symbolet for mengden av naturlige tall er
N
.
{\displaystyle \mathbb {N} .}
=== Hele tall ===
Se hovedartikkel: Hele tallDe negative tallene er de tallene som er mindre enn null. De representeres ved å indikere det motsatte positive tallet med et minus-tegn foran. For eksempel kan et positivt tall representere saldoen i en bankkonto, mens et negativt tall kan representere uttak. Når vi kombinerer de negative heltallene med de naturlige tallene og null, får vi mengden av hele tall, symbolisert ved
Z
.
{\displaystyle \mathbb {Z} .}
=== Rasjonale tall ===
Se hovedartikkel: Rasjonale tall. Se også: Irrasjonale tall.De rasjonale tallene er de som kan uttrykkes som en brøk med en teller (som er et heltall) og en nevner som er forskjellig fra null. Brøken
m
/
n
{\displaystyle m/n}
er den størrelsen du får når et helt tall
m
{\displaystyle m}
blir delt i
n
{\displaystyle n}
like store deler. To ulike brøker kan representere det samme tallet, for eksempel representerer 1/2 og 2/4 det samme tallet. Brøkene kan være negative, positive eller null. Symbolet for de rasjonale tallene er
Q
.
{\displaystyle \mathbb {Q} .}
=== Reelle tall ===
Se hovedartikkel: Reelle tall. Se også: Imaginære tall.De reelle tallene er alle de tallene som kan representeres ved punkter på en linje, det vil si alle naturlige tall, alle heltall, alle rasjonale tall og også de irrasjonale tallene, det vil si de tallene som ikke kan uttrykkes som en brøk. Et eksempel på et slikt irrasjonalt tall er
2
{\displaystyle {\sqrt {2}}}
, som hører med til de reelle tallene, men kan ikke skrives som et brøk eller som et desimaltall med et endelig antall siffer.
Symbolet for de reelle tallene er
R
{\displaystyle \mathbb {R} }
.
=== Komplekse tall ===
Se hovedartikkel: Komplekse tallDe reelle tallene kan utvides med de komplekse tallene
C
{\displaystyle \mathbb {C} }
. Historisk sett oppsto disse tallene ut fra spørsmålet om det er mulig å trekke ut kvadratroten av et negativt tall. Ut fra undersøkelser av denne problemstillingen ble det oppdaget et nytt tall
−
1
{\displaystyle {\sqrt {-1}}}
, representert ved symbolet i. De komplekse tallene består av alle tallene på formen
a
+
b
{\displaystyle a+b}
i, hvor
a
{\displaystyle a}
og
b
{\displaystyle b}
er reelle tall. Dersom
a
{\displaystyle a}
er null, kaller vi
a
+
b
{\displaystyle a+b}
i for et imaginært tall. Dersom
b
{\displaystyle b}
er null, får vi et reelt tall. Komplekse tall korresponderer med koordinatene til punkter i det komplekse planet. I det komplekse planet måles de reelle tallene langs førsteaksen (x-aksen) og de imaginære tallene langs andreaksen (y-aksen) i et koordinatsystem.
== Tallenes historie ==
Gjennom arkeologiske utgravninger datert 30 000 år f.Kr. har det blitt funnet ulvebein med 55 streker systematisk risset inn. Dette er noen av de eldste forløperne til tallsystem vi har. Det er uvisst hva dette ulvebeinet ble brukt til, men det er sannsynlig at det har blitt brukt til å holde oversikt over ett eller annet (for eksempel en dyreflokk, tidssykluser i en kalender eller lignende).
Babylonerne hadde det eldste plassverdisystemet vi kjenner til, med 60 som grunntall. Det eldste titallsystemet vi kjenner tilhørte de gamle egypterne, men dette var et additivt tallsystem.
== Aspekter ved tallbegrepet ==
I forbindelse med barns læring av tallbegrepet skiller vi ofte mellom noen hovedaspekter:
Kardinaltall
Ordinaltall
Tall som identitetFor at barn skal få en full forståelse for tall og telling, må det få erfaring med alle de ulike måtene tallene kan opptre på og lære å skille mellom dem.
=== Kardinaltall ===
Kardinaltall kaller vi det når tallordet forteller noe om hvor mange. Dette kan vi også kalle for mengdetall eller antall. Her skiller vi ofte mellom to hovedtyper:
Hovedtype A: Tallordet angir antallet objekter, for eksempel 5 klosser.
Hovedtype B: Tallordet angir antallet måleenheter, for eksempel 4 meter.Når barn utvikler kardinaltallsbegrepet, ser vi ofte eksempler på at noe av det første de lærer er å skille mellom en-to-mange. Små barn kan ofte skille mellom små mengder, mens større mengder blir bare betegnet som mange. Dersom barnet har et fullt utviklet kardinaltallsbegrep, innebærer det at de:
kan telle
kan svare på spørsmålet om hvor mange ved å oppgi det siste ordet i tellingen
har antallskonservering (dvs. at antallet er uavhengig av hvordan en teller, hva slags objekter som telles, osv.)
=== Ordinaltall ===
Ordinaltall er tallord som forteller om hvor et objekt er plassert i en serie eller rekkefølge. Dette kaller vi for ordenstall eller rekkefølgetall. Et eksempel på dette er datoer, som beskriver en rekkefølge og ikke et antall.
Dersom et barn har ordinal forståelse, kan det sortere ulike gjenstander etter størrelse eller andre egenskaper.
=== Tall som identitet ===
Tall som identitet bruker vi når tallordet brukes som identifikasjon, for eksempel når en buss har nummer 60, eller et hus har nummer 39. Da er ikke tallordet knyttet til antall eller rekkefølge, og det blir mer som en merkelapp.
=== Algebra ===
Algebra generaliserer tall ved at bokstaver eller andre symboler representerer tall. Dette brukes for å beskrive mønster og sammenhenger. Algebra brukes også i fagene geometri og funksjoner.
== Store tall ==
For forklaring på hvorfor store tall kan ha motstridende navn på andre språk, se den korte og den lange skalaen for store tall.
Million har 6 nuller, 106
Milliard har 9 nuller, 109
Billion har 12 nuller, 1012
Billiard har 15 nuller, 1015
Trillion har 18 nuller, 1018
Trilliard har 21 nuller, 1021
Kvadrillion har 24 nuller, 1024
Kvadrilliard har 27 nuller, 1027
Kvintillion har 30 nuller, 1030
Kvintilliard har 33 nuller, 1033
Sekstillion har 36 nuller, 1036
Sekstilliard har 39 nuller, 10 39
Septillion har 42 nuller, 1042
Septilliard har 45 nuller, 1045
Oktillion har 48 nuller, 1048
Oktilliard har 51 nuller, 1051
Nonillion har 54 nuller, 1054
Nonilliard har 57 nuller, 1057
Desillion har 60 nuller, 1060
Undesillion har 66 nuller, 1066
Dodesillion har 72 nuller, 1072
Tredesillion har 78 nuller, 1078
Quattordesillion har 84 nuller, 1084
Kvindesillion har 90 nuller, 1090
Seksdesillion har 96 nuller, 1096
Googol har 100 nuller, 10100
Septendesillion har 102 nuller, 10102
Oktoesillion har 108 nuller, 10108
Novemdesillion har 114 nuller, 10114
Vigintillon har 120 nuller, 10120
Unvigintillion har 126 nuller, 10126
Dovigintillion har 132 nuller, 10132
Trevigintillion har 138 nuller, 10138
Kvartvigintillion har 144 nuller, 10144
Kvintvigintillion har 150 nuller, 10150
Seksvigintillion har 156 nuller, 10156
Septenvigintillion har 162 nuller, 10162
Octovigintillion har 168 nuller, 10168
Novemvigintillion har 174 nuller, 10174
Trigintillion har 180 nuller, 10180
Untrigintillion har 186 nuller, 10186
Dotrigintillion har 192 nuller, 10192
Trerigintillion har 198 nuller, 10198
Dogoogol har 200 nuller, 10200
Centillion har 600 nuller, 10600Ordene er sammensatt av et latinsk prefiks og en endelse fra million. Det latinske tallet i prefikset svarer til eksponenten som må benyttes dersom tallet skrives som potens med million som grunntall.
Eksempelvis er tri = tre og trillion er lik
1000000
3
{\displaystyle 1000000^{3}}
tilsvarende kvadr = 4 og kvadrillion er lik
1000000
4
{\displaystyle 1000000^{4}}
, kvint = 5 og kvintillion er lik
1000000
5
{\displaystyle 1000000^{5}}
etc. Betegnelsene fortsetter således i det uendelige.
I praksis benyttes meget sjelden betegnelser på større tall enn milliard. Dette har både sammenheng med fare for sammenblanding med de amerikansk-engelske formene og at ordene er generelt lite kjente. I vitenskapelig sammenheng foretrekker man å benytte enten SI-prefiks eller eksponensiell notasjon.
=== Billion og trillion internasjonalt ===
Den amerikanske betydningen av billion, trillion, quadrillion og quintillion er henholdsvis 109, 1012, 1015 og 1018 (altså europeisk milliard, billion, billiard og trillion). Brasil og engelskspråklige land benytter i stor grad den amerikanske forståelsen av ordene, spesielt innenfor finansliv og journalistikk. De fleste andre land som bruker disse ordene holder seg til samme forståelse som Norge.
=== Andre store tall ===
En googol er
10
100
{\displaystyle 10^{100}}
, og har altså 100 nuller.
En googolplex er
10
10
100
{\displaystyle 10^{10^{100}}}
, og har én googol nuller.
Grahams tall er det største tallet som er blitt brukt i et matematisk bevis.
== Se også ==
Nummer
Tallord
Tallsystem
Tallsymbolikk
== Litteratur ==
Solem, I.H. og Reikerås, E.K.L. (2001). Det matematiske barnet. Bergen: Caspar Forlag. ISBN 82-90898-26-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Ifrah, Georges (1997). All verdens tall. Oslo: Pax. ISBN 8253018878.
== Eksterne lenker ==
Gamle talltegn (på tysk) | 21 (tjueen, også skrevet enogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 20 og kommer før 22. | 2,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/30_(tall) | 2023-02-04 | 30 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall'] | 30 (tretti, også skrevet tredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 29 og kommer før 31. | 30 (tretti, også skrevet tredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 29 og kommer før 31. | 30 (tretti, også skrevet tredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 29 og kommer før 31. | 2,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/31_(tall) | 2023-02-04 | 31 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Primtall'] | For kortspillet 31, se 31 (kortspill)31 (trettien, også skrevet enogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 30 og kommer før 32.
31 er også et primtall, det neste primtallet er 37. | For kortspillet 31, se 31 (kortspill)31 (trettien, også skrevet enogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 30 og kommer før 32.
31 er også et primtall, det neste primtallet er 37. | 31 (trettien, også skrevet enogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 30 og kommer før 32. | 2,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/40_(tall) | 2023-02-04 | 40 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall'] | 40 (førti) er det naturlige tallet som kommer etter 39 og kommer før 41. | 40 (førti) er det naturlige tallet som kommer etter 39 og kommer før 41. | 40 (førti) er det naturlige tallet som kommer etter 39 og kommer før 41. | 2,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/41_(tall) | 2023-02-04 | 41 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall', 'Kategori:Primtall'] | 41 (førtien, også skrevet enogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 40 og kommer før 42. 41 er også et primtall, det neste primtallet er 43. | 41 (førtien, også skrevet enogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 40 og kommer før 42. 41 er også et primtall, det neste primtallet er 43. | 41 (førtien, også skrevet enogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 40 og kommer før 42. 41 er også et primtall, det neste primtallet er 43. | 2,373 |
null | 2023-02-04 | Primtall | null | null | null | Et primtall er et naturlig tall større enn 1, som bare er delelig med seg selv og 1. De første 30 primtallene () er: | 2,374 |
null | 2023-02-04 | Tallsymbolikk | null | null | null | thumb|Pietro Bongo, Numerorum mysteria, 1591 | 2,375 |
null | 2023-02-04 | Washington | null | null | null | Washington er en delstat nordvest i USA. Washington grenser mot Oregon i sør, Idaho i øst og mot den canadiske provinsen Britisk Columbia i nord. | 2,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hispaniola | 2023-02-04 | Hispaniola | ['Kategori:19°N', 'Kategori:71°V', 'Kategori:Amerikastubber', 'Kategori:Antillene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den dominikanske republikks geografi', 'Kategori:Haitis geografi', 'Kategori:Hispaniola', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Øyer i Nord-Amerika'] | Hispaniola eller Hispañola er med sine 76 483 km² den nest største øya blant Antillene. Den befinner seg øst for Cuba i Karibia. Christofer Columbus ankom øya i 1492 og grunnla den første spanske kolonien i Amerika i 1493.
I dag er øya delt mellom de to statene Haiti, som besitter den vestre delen, og Den dominikanske republikk, som besitter den østre delen.
| Hispaniola eller Hispañola er med sine 76 483 km² den nest største øya blant Antillene. Den befinner seg øst for Cuba i Karibia. Christofer Columbus ankom øya i 1492 og grunnla den første spanske kolonien i Amerika i 1493.
I dag er øya delt mellom de to statene Haiti, som besitter den vestre delen, og Den dominikanske republikk, som besitter den østre delen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hispaniola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hispañola | 2,377 |
null | 2023-02-04 | Dwight D. Eisenhower | null | null | null | Dwight David "Ike" Eisenhower (født 14. oktober 1890 i Denison i Texas i USA, død 28. | 2,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adlai_Stevenson | 2023-02-04 | Adlai Stevenson | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Adlai Stevenson er navnet til følgende personer:
Adlai E. Stevenson (1835–1914), USAs 23. visepresident
Adlai Stevenson II (1900–1965), amerikansk politiker | Adlai Stevenson er navnet til følgende personer:
Adlai E. Stevenson (1835–1914), USAs 23. visepresident
Adlai Stevenson II (1900–1965), amerikansk politiker | Adlai Stevenson er navnet til følgende personer: | 2,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongressen_(USA) | 2023-02-04 | Kongressen (USA) | ['Kategori:1789 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1789', 'Kategori:Kongressen (USA)', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale styresmaktene og er et tokammersystem bestående av underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet. Kongressen holder til i United States Capitol på Capitol Hill i den føderale hovedstaden District of Columbia. Både representantene i Representantenes hus og senatorene i Senatet velges gjennom direkte valg, men ledige stillinger i Senatet kan utnevnes av guvernørene i de ulike delstatene. Medlemmene representerer Det republikanske parti (GOP) eller Det demokratiske parti, men kan også i sjeldne tilfeller være partiløse eller representere et mindre parti. Kongressen består av 535 stemmeberettigede medlemmer: 435 i Representantenes hus og 100 i Senatet. District of Columbia, samt de oversjøiske territoriene Guam, Amerikansk Samoa, Puerto Rico, Nord-Marianene og De amerikanske Jomfruøyer, sender én delegat hver uten stemmerett til Representantenes hus.
Representantene i Representantenes hus velges hvert andre år og representerer befolkningen i de 435 kongress-distriktene der de velges fra. Kongress-distriktene tegnes etter folketellinger av Folketellingsbyrået og hver delstat må ha minst én representant. Hver stat representeres av to senatorer, uavhengig av størrelse og folketall, som velges av hele delstatens befolkning hvert sjette år. En tredjedel av Senatet er oppe til gjenvalg hvert andre år. Et medlem i Kongressen som nomineres til statsråd i regjeringen er nødt til å gå av som representant i Kongressen først.I begynnelsen av hver kongress velger det største partiet i Representantenes hus en ordførende styrer, som er den andre i rekken (etter visepresidenten) til å overta presidentembedet. Grunnloven bestemmer at visepresidenten er Senatets president og høyeste embedsmann, til tross for at visepresidenten kun kan stemme om det er uavgjort i Senatet. President pro tempore i USAs senat velges av Senatets medlemmer og er vanligvis den eldste senatoren hos partiet med størst oppslutning.
Da USAs valgregler for det meste er vedtatt av de enkelte delstatene, kan det variere litt hva som skjer dersom et sete i Kongressen blir ledig i løpet av en periode. For representantene (altså de som velges for kun to år), vil det bli utlyst nyvalg dersom det er lang tid igjen av perioden; guvernøren av delstaten vil vanligvis uansett utnevne en midlertidig representant, og ved kortere tid før ordinært valg, vil denne utnevnelsen være alt som skjer. Dersom en senatsplass blir ledig, vil vanligvis guvernøren utnevne en ny; i en del delstater må så denne utnevnte bli valgt ved det første (ordinære eller egne ekstraordinære) valget som blir holdt, for å beholde plassen ut terminen. Noen delstater nekter guvernøren retten til å utnevne en midlertidig senator; i disse delstatene holdes et ekstraordinært valg for å fylle plassen.
| De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale styresmaktene og er et tokammersystem bestående av underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet. Kongressen holder til i United States Capitol på Capitol Hill i den føderale hovedstaden District of Columbia. Både representantene i Representantenes hus og senatorene i Senatet velges gjennom direkte valg, men ledige stillinger i Senatet kan utnevnes av guvernørene i de ulike delstatene. Medlemmene representerer Det republikanske parti (GOP) eller Det demokratiske parti, men kan også i sjeldne tilfeller være partiløse eller representere et mindre parti. Kongressen består av 535 stemmeberettigede medlemmer: 435 i Representantenes hus og 100 i Senatet. District of Columbia, samt de oversjøiske territoriene Guam, Amerikansk Samoa, Puerto Rico, Nord-Marianene og De amerikanske Jomfruøyer, sender én delegat hver uten stemmerett til Representantenes hus.
Representantene i Representantenes hus velges hvert andre år og representerer befolkningen i de 435 kongress-distriktene der de velges fra. Kongress-distriktene tegnes etter folketellinger av Folketellingsbyrået og hver delstat må ha minst én representant. Hver stat representeres av to senatorer, uavhengig av størrelse og folketall, som velges av hele delstatens befolkning hvert sjette år. En tredjedel av Senatet er oppe til gjenvalg hvert andre år. Et medlem i Kongressen som nomineres til statsråd i regjeringen er nødt til å gå av som representant i Kongressen først.I begynnelsen av hver kongress velger det største partiet i Representantenes hus en ordførende styrer, som er den andre i rekken (etter visepresidenten) til å overta presidentembedet. Grunnloven bestemmer at visepresidenten er Senatets president og høyeste embedsmann, til tross for at visepresidenten kun kan stemme om det er uavgjort i Senatet. President pro tempore i USAs senat velges av Senatets medlemmer og er vanligvis den eldste senatoren hos partiet med størst oppslutning.
Da USAs valgregler for det meste er vedtatt av de enkelte delstatene, kan det variere litt hva som skjer dersom et sete i Kongressen blir ledig i løpet av en periode. For representantene (altså de som velges for kun to år), vil det bli utlyst nyvalg dersom det er lang tid igjen av perioden; guvernøren av delstaten vil vanligvis uansett utnevne en midlertidig representant, og ved kortere tid før ordinært valg, vil denne utnevnelsen være alt som skjer. Dersom en senatsplass blir ledig, vil vanligvis guvernøren utnevne en ny; i en del delstater må så denne utnevnte bli valgt ved det første (ordinære eller egne ekstraordinære) valget som blir holdt, for å beholde plassen ut terminen. Noen delstater nekter guvernøren retten til å utnevne en midlertidig senator; i disse delstatene holdes et ekstraordinært valg for å fylle plassen.
== Overblikk ==
Artikkel en i Den amerikanske grunnloven fra 1787 er utgangspunktet for tokammerparlamentet og sier følgende: "Grunnloven gir all lovgivende myndighet til De forente staters Kongress, som skal bestå av et senat og et hus av representanter". Både overhuset og underhuset er likestilte i den lovgivende utviklingen - lover kan derfor ikke bli vedtatt gjennom konsensus i kun én av kammerne. Begge kamre har full kompetanse til å foreta endringer i eller forkaste lovforslag som er vedtatt i det andre kammeret. Ofte opprettes det som ledd i lovgivningsprosessen felleskomiteer med sikte på å komme frem til omforente forslag. Selv om kamrene har vedtatt et lovforslag er det likevel ikke ubetinget at forslaget får lovs kraft, ettersom presidenten kan nedlegge veto mot Kongressens lovforslag.De to kammerne har derimot ulike roller, for eksempel er det Senatet som godkjenner presidentens nominasjoner til både statsråder og dommere i USAs høyesterett. Representantenes hus er alltid initiativtakeren for skatter eller bevilgninger før de sender sine vedtak videre til Senatet, og det er også representantene som bestemmer om det skal tas ut tiltale (engelsk impeachment) ved riksrett mot presidenten eller andre føderale stillinger; selve rettssaken holdes så av og i Senatet. For å oppnå en kjennelse som tvinger en president eller statsråd til å avtre kreves det to tredjedelers støtte i Senatet.Begrepet kongress viser også til den nåværende nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen regnes å sitte i takt med valgene til representantenes hus, altså to år om gangen; den nåværende kongressen er den 117. kongressen og begynte den 3. januar 2021 og ender den 3. januar 2023. Hver nasjonalforsamling begynner den 3. januar hvert andre år, med mindre den avgående nasjonalforsamlingen har vedtatt en annen startdato. Medlemmer av Senatet kalles senatorer, mens medlemmer av Representantenes hus kalles representanter, kongressmedlemmer, kongressmenn eller kongresskvinner. 49 amerikanske delstater og de amerikanske territoriene Nord-Marianene, Amerikansk Samoa og Puerto Rico har liknende tokammersystem på delstatsnivå med to kamre, mens delstaten Nebraska og de amerikanske territoriene Guam og De amerikanske Jomfruøyer har ettkammersystem bestående av et senat på delstatsnivå.
Den amerikanske kongressen har tre formål som ofte overlapper hverandre: lokal representasjon av de ulike kongress-distriktene, lokal representasjon av delstaten eller territoriet og samlet føderal representasjon av USA. De fleste medlemmene stiller til gjenvalg og den historiske sjansen for å bli gjenvalgt er på hele 90 prosent for sittende kongress-medlemmer. Det føderale hovedstadsområde District of Columbia er under direkt styre av føderale styresmakter og Kongressen.
== Historie ==
Den første kontinentale kongress begynte som en samling av tolv av de tretten representantene for De tretten koloniene den 5. september 1774. Den andre kontinentale kongress møttes 4. juli i 1776 og ratifiserte USAs uavhengighetserklæring fra Storbritannia og omtalte den nye nasjonen for første gang som Amerikas forente stater. Konføderasjonskongressen opprettet USAs første grunnlov, Konføderasjonsartiklene, i 1777. Konføderasjonsartiklene var i kraft fra 1781 til den ble erstattet av den nye grunnloven i 1789. Mellom 1790-tallet til 1820-tallet var det politiske landskapet i Kongressen styrt av maktkampen mellom Føderalistpartiet, som ønsket en sterk føderal regjering, og Det demokratisk-republikanske parti som ønsket mest mulig selvstyre for delstatene. Kjente politikere fra Føderalistpartiet var landsfederne John Adams og Alexander Hamilton, mens politikere fra Det demokratisk-republikanske parti var Thomas Jefferson, James Madison og James Monroe.
Fra 1830-tallet til 1900 var Kongressen dominert av den politiske drakampen mellom Det demokratiske parti, etablert som en etterfølger av Det demokratisk-republikanske parti i 1828, og utbryterpartiet Det nasjonalrepublikanske partiet. Nasjonalrepublikanerne ble til Whig Party på 1830-tallet og senere til Det republikanske parti i 1857. Den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 førte til at Det republikanske parti kontrollerte Kongressen fra 1877 til 1901. I 1913 ble den 17. grunnlovsendringen gjennomført som krevde at også senatorer var folkevalgte i stedet for utnevt av lokale politikere i delstatene.Den store depresjonen på 1930-tallet ga Det demokratiske parti dominans i Kongressen over flere tiår. Det demokratiske parti og president Franklin D. Roosevelt førte en politikk som i 1932 ga mye av Kongressen sin makt over til presidenten og den utøvende makt . Demokratene hadde flertall i både Representantenes hus og Senatet inntil andre verdenskrig. Gjennom etterkrigstiden og frem til valget av John F. Kennedy i 1960 var Kongressen styrt av Det republikanske parti.På 1970-tallet fikk lobbyister og såkalte politiske handlingskomiteer en økende innflytelse i amerikansk politikk. Fra 1974 til 1984 økte eksempelvis antallet politiske handlingskomiteer fra 608 til 3803 og donasjoner til politiske kampanjer fra 12,5 millioner dollar i 1974 til 120 millioner dollar i 1984. I 2009 fantes det hele 4600 politiske handlingskomiteer og mellom 2007 og 2008 mottok 175 medlemmer i Kongressen mer enn halvparten av deres økonomiske kampanjebidrag fra politiske handlingskomiteer.
== Myndighet ==
Den amerikanske kongressen utøver lovgivnings-, beskatnings- og bevilgningsmyndighet. Kongressen har autoritet over finans- og budsjettrelaterte oppgaver, eksempelvis innkreving av skatter og avgifter, nedbetaling av nasjonalgjeld, samt finansiering av militærvesenet og velferdsordninger. Kongressen har også autoritet til å oppta lån og regulere både innenlands- og internasjonal handel. Både overhuset og underhuset har tilsvarende autoritet, men det er ofte Representantenes hus som kommer med forslagene til lovendringer. Representantenes hus kan kreve å stille en president eller statsråd for riksrett, men det er Senatet som tar den endelige avgjørelsen med 2/3 flertall.
Grunnloven gir Kongressen en viktig rolle i forhold til militærvesenet, eksempelvis autoriteten til å erklære krig, øke antallet soldater og vedta nye regler for militæret. I de senere årene har en rekke statsvitere anklaget den utøvende makt for og ha overtatt den lovgivende makts grunnlovsgitte oppgave i å erklære kriger. Tidligere var det alltid Kongressen som erklærte krigene, eksempelvis den Den meksikansk-amerikanske krigen, Den spansk-amerikanske krigen, første verdenskrig og andre verdenskrig. Kriger som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Gulfkrigen har blitt autorisert av presidenten alene, uten godkjennelse fra Kongressen. Irak-krigen var derimot et forslag fra president George W. Bush som ble autorisert av Kongressen .
Utover dette har Senatet i oppgave å godta eller avslå presidentens nominasjoner til regjeringen, statsråder og føderale dommere. Kongressen har også den historiske retten til å etablere postkontorer, samt gi lover om opphavsrett og erklære offisielle måleenheter. Artikkel fire i Den amerikanske grunnloven gir Kongressen rett til å inkludere nye delstater. Kongressen har også den mer eller mindre symbolske oppgaven å kontrollere og se over den utøvende makt.
== Struktur ==
Kongressens to kamre, Senatet og Representantenes hus, har som lovgivende forsamling oppgaven med å lage lover, som ofte fordeles til ulike komiteer som spesialiserer seg på ulike fagområder. Medlemmer av Kongressen velges av kolleger utfra ekspertise som ledere for de ulike komiteene. Komiteene benytter seg for eksempel av hjelpeorganisasjoner som Government Accountability Office og Nasjonalbiblioteket for å finne informasjon om oppgavene de spesialiserer seg i. Hvert medlem i Kongressen har også flere ansatte på kontoret som hjelper dem for eksempel med å skrive lovforslag.
=== Komiteer ===
Komitéstrukturen tillater medlemmer av Kongressen å studere et eller flere emner de er spesielt interessert i og bli medlemmer av ulike komiteer som fanger deres interesse. Etterhvert blir medlemmene eksperter i ulike emner og opplyser Kongressen om utviklingen og kommer med lovforslag vedrørende deres ekspertise. Medlemmer blir oftest med i komiteer med betydning for deres valgkrets, som er viktige for deres region eller i fagområder der medlemmene har tidligere bakgrunn eller ekspertise. Enkelte komiteer har innflytelse på andre komiteer og de samarbeider med lovgivning.Det er som regel komiteene som lager lovforslagene, til tross for at enkeltmedlemmer også kan komme med forslag. Det er derimot svært vanskelig å få gjennom lovgivning som ikke er tverrpolitisk foreslått av en komité. Senatet har 16 faste komiteer og Representantenes hus har 21 faste komiteer. Under komiteene finnes det mer enn 200 underkomiteer som samler informasjon, evaluerer alternativer og identifiserer utfordringer.
==== Nåværende komiteer ====
=== Hjelpetjenester ===
==== Nasjonalbiblioteket ====
Library of Congress er Kongressens fagbibliotek og ble etablert av Kongressen i år 1800. Biblioteket er hovedsakelig lokalisert i tre bygninger på Capitol Hill, men inkluderer også enkelte andre bygninger i District of Columbia, Virginia og Maryland. Lederen for Nasjonalbiblioteket utnevnes av den sittende presidenten, men må godkjennes av Senatet. Biblioteket ble brent ned av britene under Den britisk-amerikanske krig i 1812, men har siden blitt gjenoppbygget og inkluderer etter gjenoppbyggelsen også Thomas Jefferson sitt private bibliotek. Biblioteket er det største i verden og samlingene omfatter mer enn 30 millioner katalogiserte bøker. Det fungerer som et fagbibliotek for ansatte i Kongressen, men er også åpent for publikum.
==== Congressional Research Service ====
Congressional Research Service (CRS) er Kongressens tankesmie og gir ansatte i Kongressen detaljert og oppdatert forskning. CRS hjelper kongressmedlemmer ved å komme med forslag til lovendringer, hjelp til å analysere lovforslag, produserer rapporter og konsulterer medlemmer blant annet i den parlamentariske prosedyren. CRS har 900 partiløse ansatte.
==== Congressional Budget Office ====
Congressional Budget Office (CBO) er en føderal etat med 235 ansatte som gir økonomisk data til Kongressen. CBO ble etablert som en politisk uavhengig etat i 1974 og har som formål å gi medlemmer av Kongressen informasjon i budsjettplanlegging. De kommer med estimater for skatteinntekter, nasjonalgjeld og kostnad for lovforslag. CBO legger årlig frem en rapport om økonomiske- og budsjettvedrørende fremtidsestimater og lager også en årlig analyse av presidentens budsjettforslag. Direktøren av CBO velges i fellesskap mellom den ordførende styreren i Representantenes hus og president pro tempore i Senatet.
==== Lobbyister ====
Lobbyister har hatt en økende innflytelse i Kongressen og representerer eksempelvis ideelle organisasjoner, ulike arbeidsgrupper, selskaper og bedrifter. I 2007 fantes det mer enn 17 000 føderale lobbyister i District of Columbia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) United States Congress – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) United States Congress – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Det demokratiske parti Det republikanske parti | 2,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Bjerke | 2023-02-04 | André Bjerke | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Lytterprisen', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske antroposofer', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske essayister', 'Kategori:Norske krimforfattere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske novellister', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkforfattere', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo, død 10. januar 1985 i Oslo) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i efterkrigstidens norske litteratur- og sprogdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken.
| Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo, død 10. januar 1985 i Oslo) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i efterkrigstidens norske litteratur- og sprogdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken.
== Biografi ==
André Bjerke var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svenson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe.Han debuterte i 1940 med diktsamlingen Syngende jord, som ble antatt av Aschehougs konsulent Arnulf Øverland. Han var meget produktiv og allsidig og har skrevet dikt både for barn og voksne, kriminalromaner under pseudonymet «Bernhard Borge», essays og sakprosa, blant annet om sprog. Bjerke var ivrig riksmålstilhenger, og var aktiv i Riksmålsbevegelsen i en årrekke, blant annet som redaktør av bevegelsens tidsskrift Ordet. Han har også oversatt og gjendiktet både dramatikk (av Shakespeare, Molière, Goethe og Racine, musikalen My Fair Lady), lyrikk (av Rudyard Kipling, Dorothy Parker og Edgar Allan Poe) og prosa (av Hermann Hesse, Heinrich Heine og Karen Blixen).
=== Familie ===
Bjerke var gift tre ganger, med Mette Brun fra 1946 til 1956, med skuespilleren Henny Moan fra 1959 til 1972 og med Gerd Granholt fra 1972. I første ekteskap ble han far til psykiateren Espen Bjerke (f. 1947) og til læreren Tone Bjerke (f. 1950), som var gift med Jan Pahle og siden med Olav Bjørshol, Ari Behns far. I ekteskapet med Henny Moan ble han far til kunstneren Vilde Bjerke (f. 1960), som etter bruddet mellom Bjerke og Moan ble stedatter av Ole Paus fra 1973 og som debuterte som tekstforfatter som 13-åring i 1973 med sangen «Blomsten» på sistnevntes plate Blues for Pyttsan Jespersens pårørende. Vilde Bjerke har særlig jobbet med formidling av farens forfatterskap; hennes halvbror Sole Paus er selv halvbror av komponisten Marcus Paus som har satt musikk til mange av Bjerkes dikt.
== Temaer i Bjerkes produksjon ==
Et viktig tema i Bjerkes produksjon, som er spesielt fremtredende i hans diktsamlinger, er hans evige lengsel efter barndommen. Dette ser man tydelig blant annet i diktet Tapt paradis (i diktsamlingen Syngende jord (1940)), som handler om hans voksne møte med sin barndoms have.
André Bjerke utga sytten essaysamlinger. De omhandlet i all hovedsak kunst og kultur, hovedsakelig litteratur og sprogsaken, hvor Bjerke inntok et tydelig standpunkt mot samnorsk og bokmål. Noe av denne essayistikken har også filosofiske innslag.
Et annet tema er humorens stilling i Norge. Hvis man brukte humor, ble man ofte sett på som mindre seriøs. Bjerkes kritikk av denne holdningen ser man blant annet i novellen Dikteren, rusen og alvoret (utgitt som hørespillmanus i tidsskriftet Ordet nr. 10, 1953, omarbeidet til novelle i boken Tryllestaven, 1961). Bjerke sto også, ved siden av Odd Eidem og Carl Keilhau, bak de såkalte «bakvendte familiebøkene», som var satiriske parodier på oppslagsverk.Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
=== Kriminalforfatter med interesse for psykoanalyse ===
Bjerke er en av Norges mest fremtredende kriminalforfattere gjennom tidene. Han skrev sine kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Hans debutroman Nattmennesket kom i 1941 og var inspirert av psykoanalysen. Psykoanalysen var meget aktuell i Norge i 1930-årene. I 1942 utkom hans mest kjente roman: De dødes tjern. Den ble filmatisert i 1958 under regi av Kåre Bergstrøm, og Bjerke spilte selv en av rollene, Jon Mørk, i filmen og hans kone Henny Moan spilte Liljan Werner. Bjerke selv ble imidlertid mer opptatt av såkalt irrasjonelle og okkulte fenomener, noe som blant annet avspeiler seg i at han i filmversjonen spiller en talsmann for overnaturlige fenomener. Døde menn går i land (1947) er en meget spennende kriminalgrøsser. Skjult mønster (1950) er en psykoanalytisk kriminalroman.
=== Bøker for barn ===
Han skrev også rim og vers for barn og ga ut flere barnebøker.I landet Miramarmora
var Farao på ferie
hos farmora og mormora.
En morgen klatret mormora
til Farao i furua,
og så begynte moroa.
– Hva ler’u a? sa ....I tillegg ga han i 1959 ut en ABC-bok, André Bjerkes ABC, som brukes bl.a. i steinerskolene.
=== Arbeidsliv ===
Han skrev også hørespill. (Blant annet ble novellen Tryllestaven tilrettelagt for radio på 1960-tallet.)
Bjerke har sammen med Odd Eidem skrevet komedier, hvorav Tror du jeg spøker ble oppført i København og Ålborg 1953.
Bjerke var en ivrig foregangsmann for fjernsynet. Han var med i prøvesendinger på slutten av 1950-tallet og dukket stadig opp i fjernsynsruten i løpet av 1960- og 1970-årene. TV-serien Streiftog i Grenseland (1971–72), som han spilte inn sammen med Harald Tusberg ble planlagt som syv programmer, mens det til slutt ble seks. Serien omhandlet blant annet parapsykologiske fenomener og alternative behandlingsmetoder av sykdom. Et program handlet om sjøormen i Loch Ness. Serien vakte stor oppsikt og Tusberg mener i sin bok Litt av et liv! at det var første gang et fjernsynsselskap noe sted tok for seg hele rekken av okkulte fenomener. (Tusberg, s. 218)
Han var en av initiativtakerne til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, formann i Forfatterforeningen av 1952 fra 1961 til gjenforeningen med Den Norske Forfatterforening i 1966. Bjerke overtok redaksjonen av Riksmålsordlisten efter Arnulf Øverland. I tillegg var han redaktør for tidsskriftet «Ordet» 1950–66.
Han var en dreven sjakkspiller og hadde sjakkprogrammer i både radio og fjernsyn. Bjerke deltok selv i flere sjakkturneringer i 1950-årene.
Våren 1981 ble Bjerke henvist til å bruke rullestol efter et hjerneslag, han gikk bort 10. januar 1985.Det drømmer et regn mot ruten,
en stille, unnselig larm
av vannet som varsomt lister
seg ned langs min vinduskarm.Vilde Bjerke, André Bjerkes datter (som flere av hans mest kjente barnevers er skrevet til), utgav i 2002 erindringsboken Du visste om et land. Om min far André Bjerke.
== Bjerke i musikk og tale ==
Flere komponister har tonesatt dikt av Bjerke, blant dem er Faun, med Bjerkes datter Vilde, som har gitt ut albumene Faun - en musikalsk reise i André Bjerkes diktning (2001), Spåmannskunst (2004), Pjolter (2006) og et samlealbum Noen av de beste (2009). Finn Kalvik har benyttet seg av tekstene til Bjerke på flere sanger som «Måken» på albumet Tusenfryd og grå hverdag (1971) og på Bjerke / Hagerup / Kalvik (2007) hvor sangene «Oslohøst», «Minuttene», «Byen», «Veslefrikk med fela» og «Holger Trubadurs vise» er med.
Albumet De To Stemmer - Til Dikt Av André Bjerke ga Karoline Krüger ut i 2004 og i 2018 kom albumet En hellig, alminnelig lek – sanger til dikt av André Bjerke med Julie Kleive, Joachim Kwetzinsky og Marcus Paus. Flere andre har også gitt ut sanger med tekster av Bjerke som Lars Mjøen, Eli Rygg og Tore Magnus Pettersson for å nevne noen.
Man kan høre Bjerke leser dikt på André Bjerke og Claes Gill leser egne dikt (1987) hvor han leser «Med åtte roser», «Ordet», «Trosartikler», «Oppdragerferden», «Kjerringa mot strømmen», «En handelsreisendes liv (Søren Sørpå)», «Den hemmelige sommer», «Død mann rider», «Bruddstykke av et rimbrev», «Hva Vilde kan», «I dukkehuset», «Farao på ferie», «Pyramiden», «Ballonger som flyr», «Tre rare katter», «Fru Kobros hubro», «Fru Nitters datter» og «Bedrøvet fugl». På albumet Jeg har mitt hjerte i Oslo (1979) kan man også høre Andre Bjerke fremføre «Oslo-Prolog».
I tillegg finner man hørespillet Døde menn går i land (2002) og en rekke lydbøker.
== Bibliografi ==
=== Lyrikk ===
Syngende jord, 1940
Regnbuen, 1946
Fakkeltog, 1942
Fremmede toner. Et utvalg av verdenslyrikken i norsk gjendiktning., 1947
Eskapader, 1948
Dikt om vin og kjærlighet, 1950
Den hemmelige sommer, 1951
Prinsessen spinner i berget, 1953
Slik frøet bærer skissen til et tre, 1954
En jeger og hans hund, 1958
En kylling under stjernene, 1960
Med alle mine fugler (hundre dikt) 1965
En skrift er rundt oss, 1966
Skyros, Egeerhavet, 1967
Det finnes ennu seil, 1968
En helt almindelig lek (dikt i utvalg) 1973
Et strå i vind, 1974
Sol, måne og elleve stjerner (utvalgte dikt), 1975
Samlede dikt, 1977 (To bind)
I byen min, 1979
Hverdagsmirakel og andre efterlatte dikt, 2001
Samlede dikt, 2003 (samlede lyriske diktning, for første gang komplett)
=== Kriminallitteratur ===
Nattmennesket, 1941
De dødes tjern, 1942 (ble filmatisert i 1958 og nyinnspilt i 2019)
Døde menn går i land, 1947
Skjult mønster, 1950
Enhjørningen, 1963 (ble filmatisert med tittelen «Klokker i måneskinn» (1964))
Onkel Oscar starter opp, 1970 (kriminalnoveller, sammen med Harald Tusberg)
Onkel Oscar kjører videre, 1970 (kriminalnoveller, sammen med Harald Tusberg)
Hobbydetektiven: historiene om Klaus Vangli, 1971 (kriminalnoveller)
=== Sakprosa ===
Hva er god stil? 1955
Rim og rytme: en liten verselære, 1956, i senere revidert utgave som Rytme og rim
Nye bidrag til Goethes farvelære, Kosmös Forlag, Stockholm 1961
Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1962
Arnulf Øverland – vårt sprogs konservator og fornyer, 1965 (om Arnulf Øverland)
Dannet talesprog, 1966
Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1967
Spillet i mitt liv: en amatør ved sjakkbrettet, 1968
Grenseland – fem år efter, 1977 (m/ Harald Tusberg)
Versekunsten: rytme og rim, 1980, 2000 (omarbeidet utgave av Rim og rytme fra 1956)
=== Novellesamlinger ===
Tryllestaven – Syv historier om noe bortenfor, 1961
Fortellinger ved peisen, 1981 (noveller i utvalg)
=== Essaysamlinger ===
Fuglen i fikserbildet: fragmenter av en livsanskuelse, 1955
Vitenskapen og livet, 1958
Babels tårn, 1959
Sproget som ikke vil dø – Rapporter fra riksmålets krigshistorie, 1964
Reiser gjennom århundrene – I syv stilepoker, 1967
Hårdt mot hårdt, 1968
I syklonens sentrum, 1970
Å kunne eller ikke kunne – Strøtanker om fag, 1970
Med kritiske øyne, 1971 (Nyttårshilsen fra Aas & Wahls boktrykkeri. Ikke i bokhandelen)
Djevelens omgangsfelle, 1974
I kampens glede, 1982 (et utvalg essays fra tidligere samlinger)
=== Humoristiske publikasjoner ===
Den bakvendte boken, 1949 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau)
Den bakvendte familieboken – ved tre av dem 1951 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau)
Den bakvendte familieboken – ved to av dem 1955 (m/ Carl Keilhau)
=== Barnebøker ===
Fabelen om Gry og Gruble, 1948 – illustrert av Knut Yran
For moro skyld, 1956 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
Mere moro, 1957 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
André Bjerkes ABC – utgitt av Riksmålsforbundet 1959
Fru Nitters datter, 1966 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
Moro-vers, 1980 – samlede barnedikt med illustrasjoner av Rune Johan Andersson, senere utgaver 1995 og 2000 kun med et mindre utvalg og illustrasjoner av Fam Ekman og Svein Nyhus
=== Samlinger ===
For anledningen (prologer gjennom 15 år), 1963
Før teppet går opp (prologer gjennom 25 år), 1973
=== Hørespill ===
Stokken (produsert 1953, reprise 1953)
Dikteren, rusen og alvoret (produsert 1953)
Døde menn går i land (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av Bjørn Carling, fem deler, produsert 1988, reprise 1996)
Gjengangernatt (episode tre av Fredløs blant de døde, produsert 1987, reprise 1988 og 2001)
Troll i ord (episode seks av Fredløs blant de døde, produsert 1987, reprise 1988)
De dødes tjern (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av NRK Radioteateret ved Jan Faller, fire deler, produsert 2007)
== Oversettelser og gjendiktninger ==
Hans mest kjente oversettelser og gjendiktninger (oversettelsesår i parentes):
De profundis; og Balladen om Reading fengsel av Oscar Wilde (1950). Hans far Ejlert Bjerke gjendiktet De Profundis, André gjendiktet Balladen om Reading fengsel.
Spoon River-antologien av Edgar Lee Masters (1950).
Misantropen av Molière (1957).
En sommernattsdrøm av William Shakespeare (1958). Fra 1996-utgaven under tittelen En midtsommernattsdrøm.
Hamlet av William Shakespeare (1958).
My Fair Lady av Alan Jay Lerner; efter George Bernard Shaws Pygmalion (1959).
Hvem skal trøste Knøttet? av Tove Jansson (1960).
Hellig trekongers aften eller Hva du vil av William Shakespeare (1964).
Faust: en tragedie: første del av Johann Wolfgang von Goethe (1966).
Drømmen i en drøm: dikt i utvalg og essayet "Komposisjonens filosofi" av Edgar Allan Poe (1967).
Kjøpmannen i Venedig av William Shakespeare (1967).
Stor ståhei for ingenting av William Shakespeare (1969).
Hvis av Rudyard Kipling (1969).
Romeo og Julie av William Shakespeare (1970).
Stormen av William Shakespeare (1970).
As you like it av William Shakespeare (1972). Fra 1996-utgaven under tittelen Som dere vil ha det.
Vintereventyret av William Shakespeare (1973).
Troll kan temmes av William Shakespeare (1974).
Maria Stuart av Friedrich Schiller (1980).
Like for like av William Shakespeare (1980).
Faust: en tragedie av Johann Wolfgang von Goethe (1983). (2 bind)
== Litteratur om Bjerke ==
Bjerke, Vilde: Du visste om et land – om min far André Bjerke, Aschehoug, Oslo, 2002, ISBN 82-03-18536-3
Hansen, Jan Erik: André Bjerke – det bevegelige menneske – et portrett, Cappelen, Oslo, 1985, ISBN 82-02-09259-0
Kjerschow, Ole Christian: André Bjerke mellom to kulturer. Kultur- og vitenskapskritikk. Antropos, 2011, ISBN 978-82-7940-100-1
Parmann, Øistein (red.): André Bjerke i lek og alvor, Dreyer, Oslo, 1982 (Festskrift til hans 65-årsdag)
Normann Waage, Peter: André Bjerke - I kampens glede - En biografi, Aschehoug, Oslo, 2018
Ødegaard, Rebecca Maria Boxler: Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme: En analyse av tre (kriminal)romaner av Bernhard Borge , Hovedoppgave i nordisk litteratur - Universitetet i Oslo, 2003
== Bibliografier over Bjerkes produksjon ==
Dunker, Hanne Christine (ansv.): André Bjerke – en bibliografi, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Oslo, 1991 (Hovedoppgave i bibliotekfag)
Hebnes, Bjørg K. og Johansen, Karin (ansv.): André Bjerke : en bibliografi over artikler i aviser og tidsskrifter, Oslo: Høgskolen i Oslo, Avd. JBI, 2003 (Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, Bibliotek- og informasjonsstudiene)
== Bøker inspirert av André Bjerke ==
Knut Nærum har gitt ut to bøker som er parodier på André Bjerkes kriminalromaner:
Knut Nærum: Døde menn går på ski, 2002
Knut Nærum: De dødes båt, 2008
Knut Nærum: Voodoo på vestkanten, 2015
== Priser og æresbevisninger ==
1958 Bastianprisen for oversettelsen av Molières Misantropen
1963 Riksmålsforbundets litteraturpris
1967 Norsk lytterforening for radio og televisjon: Lytterprisen
1972 Norsk kulturråds oversetterpris
1973 Rivertonklubbens ærespris
1980 Oslo bys kulturpris
1981 Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom
1983 Utnevnt til ridder av St. Olavs OrdenHan mottok i 1981 Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom «för förnyelse av den nordiska detektivromanen.»
Riksmålsforbundet monterte et bronserelieff av Bjerke utenfor Schøningsgate 25 i Oslo, hvor dikteren bodde store deler av sitt liv. Avdukingen skjedde i 1997.
Boken Spillet i mitt liv (1968, 1975) ble i 1999 kåret til århundrets beste norske sjakkbok av «Sjakktuelt» på sjakk.no.I 2004, under Bok i Sentrum, kom De dødes tjern på andreplass i en kåring av Norges beste kriminalroman. Jo Nesbøs Rødstrupe vant med Bjerke tett bak.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hagerup, Henning: «Fugler i fikserbildet - Om André Bjerkes essayistikk» i Vagant - Tidsskrift for litteratur og kritikk, nr. 3, 2007. s. 68-78.
Tusberg, Harald: «André», kapittel 7 i boken Litt av et liv!, Oslo, Dreyer, 1989. s. 205-232.
Parmann, Øistein (red.): i sitt forord til boken André Bjerke – i lek og alvor, Oslo, Dreyer, 1982 s. 9-10.
== Eksterne lenker ==
(en) André Bjerke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) André Bjerke på Internet Movie Database
(no) André Bjerke hos Nationaltheatret
(no) André Bjerke hos Sceneweb
(en) André Bjerke hos The Movie Database
(no) Side om Bjerke med bilder, sitater og dikt (inkluderer sjeldne tekster) Inkluderer også et forsøk på en diskografi over Bjerke-relaterte vinylplater/CD-er.
(no) TV-program fra serien «Streiftog i Grenseland»: «Skjulte krefter?». Program nr. 3, 4. desember 1971. NRK (NRK Gull, arkivopptak).
(no) TV-program fra serien "Streiftog i Grenseland": «Er folketro overtro?». Program 5, NRK (NRK Gull, arkivopptak).
(no) «André Bjerke om å samle på frimerker» NRK Skole
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av André Bjerke, bøker om André Bjerke, arkiv etter André Bjerke
(no) Biografi på sceneweb
(no) André Bjerke hos Norsk Oversetterleksikon
NRK: Lydfiler med André Bjerke Wikiquote: André Bjerke – sitater | Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo, død 10. | 2,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Borge | 2023-02-04 | Bernhard Borge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske krimforfattere', 'Kategori:Pseudonymer'] | Bernhard Borge er pseudonymet forfatteren André Bjerke brukte i de fleste av sine kriminalromaner og -novellesamlinger. Pseudonymet er også brukt på samarbeidsprosjekter, som Døde menn går i land (skrevet sammen med Bjørn Carling) og Onkel Oscar-bøkene (skrevet sammen med Harald Tusberg).
Bernhard Borge er dessuten navnet på jeg-fortelleren i de tidlige romanene. Romanpersonen Bernhard Borge er kriminalforfatter, og presenterer seg som forfatteren av de «urkoselige» Theodor Todd-fortellingene. I virkeligheten var Theodor Todd hovedperson i André Bjerkes første forsøk som krimforfatter. En fortelling ble trykt i første nummer av Rivertonklubbens magasin Alibi.
| Bernhard Borge er pseudonymet forfatteren André Bjerke brukte i de fleste av sine kriminalromaner og -novellesamlinger. Pseudonymet er også brukt på samarbeidsprosjekter, som Døde menn går i land (skrevet sammen med Bjørn Carling) og Onkel Oscar-bøkene (skrevet sammen med Harald Tusberg).
Bernhard Borge er dessuten navnet på jeg-fortelleren i de tidlige romanene. Romanpersonen Bernhard Borge er kriminalforfatter, og presenterer seg som forfatteren av de «urkoselige» Theodor Todd-fortellingene. I virkeligheten var Theodor Todd hovedperson i André Bjerkes første forsøk som krimforfatter. En fortelling ble trykt i første nummer av Rivertonklubbens magasin Alibi.
== Bibliografi ==
Nattmennesket, 1941
De dødes tjern, 1942
Døde menn går i land,1947
Skjult mønster, 1950
Enhjørningen,1969
Onkel Oscar starter opp. Tre kriminalhistorier, medforfatter Harald Tusberg, 1969
Onkel Oscar kjører videre Fem kriminalhistorier, medforfatter Harald Tusberg.1969
Hobby-detektiven Historiene om Klaus Vangli,1971
== Bøker inspirert av Bernhard Borge ==
Knut Nærum: Døde menn går på ski, 2002
Knut Nærum: De dødes båt, 2008
Knut Nærum: Voodoo på vestkanten, 2015
Knut Nærum: Den gåtefulle Oberon Qvist, 2018
== Referanser == | Bernhard Borge er pseudonymet forfatteren André Bjerke brukte i de fleste av sine kriminalromaner og -novellesamlinger. Pseudonymet er også brukt på samarbeidsprosjekter, som Døde menn går i land (skrevet sammen med Bjørn Carling) og Onkel Oscar-bøkene (skrevet sammen med Harald Tusberg). | 2,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudonym | 2023-02-04 | Pseudonym | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Lingvistikk', 'Kategori:Pseudonymer'] | Pseudonym (også: psevdonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn. Begrepet blir også kalt nom de plume (fransk: «fjærnavn», en henvisning til at forfattere skrev med fjærpenn) når det gjelder en forfatter som ikke ønsker å bruke sitt eget navn ved publisering. Pseudonymer brukes også av skuespillere, idrettsfolk, musikere og lignende. På amerikansk engelsk brukes gjerne nom de guerre (fransk: «krigsnavn») om mennesker som tok et pseudonym for å skjule sitt egentlige navn i strid, for eksempel av revolusjonære som ikke ønsket at deres nærmeste skulle kunne identifiseres og slik bli straffet for de revolusjonæres kamp mot etablissementet. For musikere kan det være flere årsaker, men kanskje hovedsakelig for at et artistnavn skal være kult eller inngå i konsept, eller for å skjule etnisitet ved å velge et mer engelskklingende navn.
| Pseudonym (også: psevdonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn. Begrepet blir også kalt nom de plume (fransk: «fjærnavn», en henvisning til at forfattere skrev med fjærpenn) når det gjelder en forfatter som ikke ønsker å bruke sitt eget navn ved publisering. Pseudonymer brukes også av skuespillere, idrettsfolk, musikere og lignende. På amerikansk engelsk brukes gjerne nom de guerre (fransk: «krigsnavn») om mennesker som tok et pseudonym for å skjule sitt egentlige navn i strid, for eksempel av revolusjonære som ikke ønsket at deres nærmeste skulle kunne identifiseres og slik bli straffet for de revolusjonæres kamp mot etablissementet. For musikere kan det være flere årsaker, men kanskje hovedsakelig for at et artistnavn skal være kult eller inngå i konsept, eller for å skjule etnisitet ved å velge et mer engelskklingende navn.
== Motiver ==
Begrunnelsen for pseudonym kan være ulik:
For skuespillere og musikere er det ofte ønskelig å velge et kort, slående artistnavn som er lett å huske – og skrive.
For kunstnere i andre sjangre kan det dreie seg om et ønske om å iscenesette seg selv som en del av et kunstnerisk uttrykk. Et nærliggende tilfelle er den norske transvestitten Esben Benestads kvinnelige dekknavn Esther Pirelli, oppkalt etter et faktisk «dekknavn»: den italienske gummidekkprodusenten Pirelli.
For forfattere kan pseudonymet være begrunnet i ønsket om anonymitet. Det mest slitesterke norske «anonym-pseudonym» er Mari Osmundsen, men også Kim Småge og Arthur Omre var opprinnelig pseudonymer før forfatterne tok disse navnene også privat.
Kvinner har lenge brukt mannlige eller tvetydige pseudonym. Fra 1800-tallet kjenner vi til at både norske Hanna Winsnes og den franske forfatteren Amandine-Aurore-Lucile Dupin følte at (deler av) deres forfatterskap brøt med en tradisjonell kvinnerolle. De valgte henholdsvis pseudonymene Hugo Schwartz og George Sand. Det mest kjente halv-pseudonymet i vår tid er britiske J.K. Rowling, der forlaget trodde at leserne ville foretrekke en mannlig forfatter av bøker med en gutt som hovedperson, og derfor maskerte seg ved å bruke initialene.
En tradisjon er at forfattere bruker ulike navn for ulike deler av sitt forfatterskap. Både Andre Bjerke, Ruth Rendell og Agatha Christie brukte ulike navn avhengig av hvilken genre de skrev i.
== Karakteristiske trekk ==
Det finnes flere sedvaner for pseudonym.
Innvandrere til engelskspråklige land velger ofte et engelskklingende navn for å unngå språkfeil eller skepsis for opprinnelig nasjonalitet. Kjente eksempler er: Freddie Mercury (Farrock Bulsara), Joseph Conrad (Teodor Józef Konrad Korzeniowski) og Rita Hayworth (Margarita Carmen Cansino).
Amerikansk-klingende navn anses også ellers egnet til å skape gunstige assosiasjoner. Den danske forfatteren Karen Brunés valgte pseudonymet Tom Hill til sin serie med tolv ungdomsbøker om Davy Crockett, mens Sven Elvestad valgte Stein Riverton som forfatternavn på sine kriminalromaner.
Bokstavrim er vanlig: Bernhard Borge, Brynjolf Bjarme, Marilyn Monroe
Man velger ofte navn som er meningsbærende eller har tydelige assosiasjoner: Jo Tenfjord ga ut ungpikebøker under navnet Guri Gla.
== Kollektivpseudonym ==
En variant av pseudonym er «kollektivpseudonym» eller upersonlige pseudonym. De mest kjente eies av Stratemeyer-syndikatet og ble brukt på deres seriebøker om bl.a. Hardyguttene (Franklin W. Dixon) og Frøken Detektiv (Carolyn Keene), med flere forfattere som opprinnelig var pålagt anonymitet.
John Donner og Helene Holst-Hammerfeldt er norske kollektivpseudonym med kjente opphavspersoner. John Donners 13 bøker i Sommerset-serien ble skrevet av Ragnar Hovland, Einar Økland, Per Olav Kaldestad og Sigbjørn Heie; mens de tre forfatterne May Grethe Lerum, Anne B. Ragde og Trude Brænne Larssen skrev hver sin av bøkene i serien Emilies tid.
Nom de plume er et pseudonym valgt av utgiveren. Nom de plume er et franskspråklig uttrykk.
== Artistnavn ==
Et lite utvalg navn blant musikere er blant annet Lana Del Rey, egentlig Elizabeth Grant; 50 Cent, egentlig Curtis Jackson; Cher, egentlig Cherilyn Sarkisian La Pierre; Ace Frehley, egentlig Paul Daniel Frehley; Alice Cooper, egentlig Vincent Damon Furnier; Axl Rose, egentlig William Bruce Bailey; Billie Holiday, egentlig Eleanora Fagan Gough; Bob Dylan, egentlig Robert Zimmerman; Bono, egentlig Paul Hewson; David Bowie, egentlig David Robert Jones; Elton John, egentlig Reginald Dwight og John Denver egentlig Henry John Deutschendorf Jr.
Blant skuespillere finnes Woody Allen, egentlig Allen Stewart Konigsberg; Fred Astaire, egentlig Frederick Austerlitz: Lauren Bacall, egentlig Betty Perske; Mel Brooks, egentlig Melvin Kaminsky; Mickey Rooney, egentlig Joseph Yule Jr.; Lizabeth Scott, egentlig Emma Mazzo; Martin Sheen, egentlig Ramón Gerard Antonio Estévez.
Blant boksere finnes Rocky Graziano, egentlig Thomas Rocco Barbella.
== Se også ==
Dekknavn
Skyggeforfatter
Heteronym
Inkognito
Navn
== Litteratur ==
Kolstad, Stener. Norsk anonym- og psevdonymleksikon (Kunnskapsforlaget, 1981)
Pettersen, Hjalmar. Norsk anonym- og psevdonymlexikon (1924). Tilgjengelig på Runeberg-prosjektets nettsider: <http://runeberg.org/norskano/0346.html>
== Eksterne lenker ==
Pen Names
«Should You Use a Pseudonym?» av Moira Allen]
How to Choose a Pen Name
Pseudonym names in fandom av Fan History
Psevdonym; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) | Pseudonym (også: psevdonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn. Begrepet blir også kalt nom de plume (fransk: «fjærnavn», en henvisning til at forfattere skrev med fjærpenn) når det gjelder en forfatter som ikke ønsker å bruke sitt eget navn ved publisering. | 2,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B6nigsberg | 2023-02-04 | Königsberg | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Königsberg', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysklands historie'] | Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen. Elven Pregel rant gjennom byen som hadde en fortid som hansaby. Königsberg ble sterkt ødelagt ved slutten av andre verdenskrig, og deretter annektert av Sovjetunionen. Den fikk i 1946 navnet Kaliningrad etter Sovjetunionens daværende president Mikhail Kalinin. Byen ble gjenstand for etnisk rensing og nybefolket av russere. Nå ligger Kaliningrad oblast som en russisk eksklave mellom Polen og Litauen.
| Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen. Elven Pregel rant gjennom byen som hadde en fortid som hansaby. Königsberg ble sterkt ødelagt ved slutten av andre verdenskrig, og deretter annektert av Sovjetunionen. Den fikk i 1946 navnet Kaliningrad etter Sovjetunionens daværende president Mikhail Kalinin. Byen ble gjenstand for etnisk rensing og nybefolket av russere. Nå ligger Kaliningrad oblast som en russisk eksklave mellom Polen og Litauen.
== Historie ==
Königsberg ble grunnlagt i 1255 av den tyske ridderorden under dens erobring av Preussen, hvilket markerte begynnelsen på germaniseringen av området, som tidligere hadde vært bebodd av gammelprøyssere, en baltisk stamme. Byen var oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere.
Byen ble medlem av Hansaforbundet i 1340. Etter tapet av Marienburg til Polen, ble Königsberg fra 1457 hovedstad i den religiøse staten under den tyske ridderorden, redusert til hertugdømmet Preussen ved den andre traktaten i Thorn i 1466. Ordenens territorier ble sekularisert i 1525, og Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. Som en del av kongeriket Preussen, som nå omfattet hele statsdannelsen, var Preussen (eller nå Øst-Preussen) etter det tysk-romerske rikes fall i 1806 del av den tyske konføderasjon (Det tyske forbund) 1815 – 66 og av det tyske keiserrike fra 1871.
Königsberg var kjent som en vakker by og et sete for kongemakt. Midt i sentrum kneiset et karakteristisk kongeslott fra 1255. Fredrik Vilhelm I av Preussen og Wilhelm I ble kronet i slottets kirke. Slottet rommet en kort periode også Ravkammeret, et av kunsthistoriens tapte mesterverk. Ravkammeret forsvant mot slutten av andre verdenskrig.
I tillegg til å være garnisonsby for den prøyssiske og senere tyske hær, var Königsberg et senter for kunnskap, og den fostret blant annet astronomer som Johann Müller Regiomontanus (1436-76), matematikeren Christian Johann Goldbach og filosofen Immanuel Kant. Det legendariske Albertina-universitetet ble etablert i 1544 og fikk særlig ry for sitt matematiske fagmiljø. I 1736 brukte Albertina-matematikeren Leonhard Euler arrangementene av broer og øyer ved Königsberg som utgangspunkt for de syv königsbergske broer, et matematisk problem som ble grunnlag for topologien.
Königsberg hadde et kunstakademi med en samling av over 400 malerier med rundt 50 arbeider av gamle italienske mestere og sjeldne eksempler på tidlig nederlandsk malerkunst. I byen fantes også astronomen Friedrich Bessels observatorium, en botanisk og en zoologisk hage og to store teater; Stadt Theatre og Appollo.
Som Øst-Preussens hovedstad var byen en av de rikeste handels- og utskipingshavner ved Østersjøen. Königsbergs næringsliv var sterkt involvert i produksjon og eksport av rav. Dampskip gikk i fast rutetrafikk til byer som Memel og Danzig. Et omfattende jernbanenett knyttet den mot slutten av 1800-tallet til byer som Breslau, Thorn, Tilsit, Berlin og St. Petersburg. Byen fikk elektrisk trikk i 1900 og flyplass i 1922. I 1900 talte befolkningen 188 000, men tallet steg senere betraktelig ved innlemmelse av tilgrensende områder. I 1925 talte innbyggertallet 287 000. Ved utskillelsen av Øst-Preussen som tysk enklave etter Første verdenskrig, mistet byen landforbindelse med resten av Tyskland. Adskillelsen hemmet til en viss grad den økonomiske utviklingen, men folketallet fortsatte likevel å stige. Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde byen 372 000 innbyggere.
Krigen betydde slutten for Königsberg. I de første krigsårene var byen stort sett forskånet fra ødeleggelser, dens beliggenhet lå lenge utenfor rekkevidden av de alliertes bombefly. I august 1944 la et luftangrep fra Royal Air Force store deler av sentrum i ruiner. Etter at den røde armé krysset Øst-Preussens grense i januar 1945, utropte Adolf Hitler Königsberg til festningsby. Byen fyltes raskt av store mengder østprøyssere som søkte beskyttelse mot de raskt fremrykkende fiendtlige styrkene. Mange prøvde å komme med tog eller flyktningeskip som gikk i skytteltrafikk mot sikrere områder lenger vest. Wehrmacht klarte lenge å forsvare en tynn kyststripe langs Wisłalagunen som tjente som eneste fluktrute ut mot havnebyen Pillau. Kampen om Königsberg ble spesielt voldsom. Den røde hær beleiret byen i to måneder. Det tyske forsvaret var tallmessig og utstyrsmessig underlegent, men hadde en midlertidig strategisk fordel av garnisonsbyens gamle festningsverker. 42 000 tyske soldater falt i sluttkampene.Det er anslått at ca. 130 000 sivile og 15 000 utenlandske slavearbeidere var innesperret i byen i mars 1945. Da den ble stormet 9. april var det omtrent 50 000 igjen. Et nærmest konstant sovjetisk bombardement hadde utslettet nesten hele bystrukturen, men tross ødeleggelsene valgte likevel mange av dem som hadde flyktet å vende tilbake da kampene var over. Königsberg ble nå åsted for ytterligere lidelser. De sovjetiske soldatene plyndret vilt og begikk grove krigsforbrytelser. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen, som talte ca. 200 000, ble i årene 1945 – 49 fratatt all fast eiendom og enten drept, utvist eller deportert til sovjetiske fangeleire. Mange døde også av sult eller begikk selvmord. De siste tyskere ble utvist i 1950.
I 1946 omdøpte Sovjetunionen byen til Kaliningrad etter stalinisten Mikhail Kalinin. Under gjenoppbyggingen gjorde de nye makthaverne intet forsøk på å gjenskape den tidligere arkitekturen.
== Kjente personer fra Königsberg ==
Alfred Clebsch, matematiker
Erich von Drygalski, oppdager
Hermann Goetz, komponist
Christian Goldbach, matematiker
Gotthilf Heinrich Ludwig Hagen, fysiker
Johann Georg Hamann, filosof
Christoph Hartknoch, historiker
David Hilbert, matematiker
Ernst Theodor Amadeus Hoffmann, forfatter, jurist, komponist og tegner
Immanuel Kant, filosof
Gustav Robert Kirchhoff, fysiker
Käthe Kollwitz, kunstner
Karl Rudolf König, fysiker
Rudolf Lipschitz, matematiker
Agnes Miegel, forfatterinne, journalist og balladedikter
Leah Rabin, israelsk politiker og kone av Yitzhak Rabin
Arnold Sommerfeld, fysiker
Bruno Taut, arkitekt
Martin Wagner, arkitekt
Otto Wallach, kjemiker
Benjamin Wegner, norsk industriherre
Max Wien, fysiker
== Se også ==
Broene i Königsberg, et matematisk problem som ble løst av Leonhard Euler i 1736
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Video av fortidens Königsberg og dagens Kaliningrad
J. Lemmens fotografier av Østpreussen og Königsberg
Illustrasjon av Königsberg 1679
Landsmannschaft Ostpreußen – Informasjon om Østpreussen
Borgerinitiativ i Königsberg for å gi byen dens gamle navn tilbake (russisk) | Broene i Königsberg er et matematisk problem innen grafteori og topologi. Den sveitsiske matematikeren Leonhard Euler viste i artikkelen Solutio problematis ad geometriam situs pertinentis i 1736 at problemet ikke lar seg løse. | 2,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perfekt_tall | 2023-02-04 | Perfekt tall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tallteori'] | Et perfekt tall er et tall der summen av tallets alle ekte divisorer er lik tallet selv. For eksempel er 6 et perfekt tall, siden de ekte divisorene til 6 er 1, 2 og 3 og 1 + 2 + 3 = 6.
Hvorvidt det finnes uendelig mange perfekte tall er ikke kjent. Det er ennå ikke funnet noen perfekte oddetall, men det er heller ikke bevist at ingen finnes. Hvorvidt det finnes noen er et av de eldste matematiske problemene som fremdeles er uløst og ble studert allerede av Euklid. Alle perfekte tall man kjenner til slutter enten på 6 eller 28 når de er skrevet i titallsystemet.
De minste perfekte tallene (ifølge A000396 i OEIS) er 6, 28, 496 og 8128.
De perfekte tallene som er kjent i dag kan alle kobles til hvert sitt Mersenne-primtall. Hvis
2
p
−
1
{\displaystyle 2^{p}-1}
er et
primtall, er
2
p
−
1
⋅
(
2
p
−
1
)
{\displaystyle 2^{p-1}\cdot (2^{p}-1)}
et perfekt tall. | Et perfekt tall er et tall der summen av tallets alle ekte divisorer er lik tallet selv. For eksempel er 6 et perfekt tall, siden de ekte divisorene til 6 er 1, 2 og 3 og 1 + 2 + 3 = 6.
Hvorvidt det finnes uendelig mange perfekte tall er ikke kjent. Det er ennå ikke funnet noen perfekte oddetall, men det er heller ikke bevist at ingen finnes. Hvorvidt det finnes noen er et av de eldste matematiske problemene som fremdeles er uløst og ble studert allerede av Euklid. Alle perfekte tall man kjenner til slutter enten på 6 eller 28 når de er skrevet i titallsystemet.
De minste perfekte tallene (ifølge A000396 i OEIS) er 6, 28, 496 og 8128.
De perfekte tallene som er kjent i dag kan alle kobles til hvert sitt Mersenne-primtall. Hvis
2
p
−
1
{\displaystyle 2^{p}-1}
er et
primtall, er
2
p
−
1
⋅
(
2
p
−
1
)
{\displaystyle 2^{p-1}\cdot (2^{p}-1)}
et perfekt tall. | Et perfekt tall er et tall der summen av tallets alle ekte divisorer er lik tallet selv. For eksempel er 6 et perfekt tall, siden de ekte divisorene til 6 er 1, 2 og 3 og 1 + 2 + 3 = 6. | 2,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rondane_nasjonalpark | 2023-02-04 | Rondane nasjonalpark | ['Kategori:1962 i Norge', 'Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Nasjonalparker i Norge', 'Kategori:Ringebus geografi', 'Kategori:Rondane', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Verneområder i Dovre', 'Kategori:Verneområder i Folldal', 'Kategori:Verneområder i Innlandet', 'Kategori:Verneområder i Nord-Fron', 'Kategori:Verneområder i Sel', 'Kategori:Verneområder i Stor-Elvdal', 'Kategori:Verneområder i Sør-Fron', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1962'] | Rondane nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i høyfjellsområdet Rondane i Innlandet; mellom Gudbrandsdalen og Atndalen. Parken ble opprettet i 1962 som Norges første nasjonalpark, for å «ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, og ta vare på verdifulle kulturminner.». Parken ble utvidet den 24. oktober 2003 og dekker nå et område på 963 km².Nasjonalparken ligger i kommunene Dovre, Folldal, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Stor-Elvdal og Sør-Fron i Innlandet; og den grenser opp til Grimsdalen landskapsvernområde, Dørålen landskapsvernområde, Atnsjømyrene naturreservat og Myldingi naturreservat. Den ligger også nær Flakkstjønna naturreservat, Frekmyr naturreservat og Mesætermyra naturreservat.
| Rondane nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i høyfjellsområdet Rondane i Innlandet; mellom Gudbrandsdalen og Atndalen. Parken ble opprettet i 1962 som Norges første nasjonalpark, for å «ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, og ta vare på verdifulle kulturminner.». Parken ble utvidet den 24. oktober 2003 og dekker nå et område på 963 km².Nasjonalparken ligger i kommunene Dovre, Folldal, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Stor-Elvdal og Sør-Fron i Innlandet; og den grenser opp til Grimsdalen landskapsvernområde, Dørålen landskapsvernområde, Atnsjømyrene naturreservat og Myldingi naturreservat. Den ligger også nær Flakkstjønna naturreservat, Frekmyr naturreservat og Mesætermyra naturreservat.
== Geografi, geologi og landskap ==
Rondane tilhører Det transskandinaviske intrusivbeltet som består av grunnfjell-bergarter fra prekambrium.
Nasjonalparken er leveområde for en stamme av villrein, og omfatter et variert fjellområde med frodige fjelldaler, lavdekte flyer og mektige fjelltopper. Berggrunnen er karrig og gir en fattig vegetasjon der lav og lyng dominerer.
== Kulturminner i nasjonalparken ==
Området har tallrike spor etter gammel fangstkultur.
== Forvaltning og bruk av området ==
Turisthytter i Den norske turistforenings regi omfatter blant annet Rondvassbu, Bjørnhollia, Grimsdalshytta og Eldåbu. I tillegg er det flere private turisthytter, bl.a. Dørålseter, Peer Gynt-hytta og Haverdalseter. Rondanestien, som strekker seg fra Oslo til Hjerkinn, går gjennom parken.
Med kollektivtransport er nærmeste utgangspunkt Otta og Mysuseter. Andre innfallsporter til det sentrale Rondane er Høvringen i vest, Straumbu i øst og Dørålseter i nordøst.
Severdigheter i Rondane og omegn omfatter blant annet Mysusæter, Høvringen, Kvitskriuprestan, Skranglehaugene, Smiubelgin, Rondslottet, Verkildalsbotnen, Jutulhogget og Ulafallene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjormyr Finn, Kopperud Lasse. Norges nasjonalparker, Rondane og Dovre. 2009, Gyldendal.
Sven Grotdal. Alt du bør vite om Rondane og Gudbrandsdalen. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-23595-5
Frank Ivar Hansen. Rondane : natur, kultur, friluftsliv. Tun forlag, 2007. ISBN 978-82-529-3136-5
Asbjørnsen og Moe. Samlede eventyr. Gyldendal, 2000. Høyfjellsbilleder: En søndagskveld til seters og Reinsdyrjakt ved Rondane.
Rolf Rasch-Engh. Rondane, fjellet vi fortrylles og fortrolles av. Silver Fox, 2000.
Per Roger Lauritzen. Hyttene i Rondane, Alvdal vestfjell, Femundsmarka og på Hedmarksvidda. Cappelen, 1999.
Tor Møllebak. Rondane og Femundsmarka : med tilgrensende fjellstrøk. Gyldendal, 1998 (Gyldendals fjellguider) ISBN 82-05-25140-1
Knut Eidem (red.). Sætrin på Raphamn gjennom 250 år. Eget forlag, 1998.
Bjørn Wegge (red.). Villreinen i Rondane. 1997.
Dagfinn Skjelle. Rondane. Grøndahl Dreyer, 1996 ISBN 82-504-2361-5.
Edvard K. Barth. Fangstanlegg for rein, gammel virksomhet og tradisjon i Rondane. NINA-NIKU, 1996.
Thommessen, Skogheim, Kuyper. Fra Rondslottet til Lodalskåpa. Valdres forag, 1995.
Den norske turistforenings årbok 1984. Hovedtema: Rondane / Lillehammer
Edvard K. Barth. Rondane. Lutherstiftelsens forlag, 1971. (Norges nasjonalparker ; 1). ISBN 82-531-4033-9
Dagfinn Skjelle. Rondane. Gyldendal, 1970.
Edvard K. Barth. «Rondane» I: Den norske turistforenings årbok 1969.
Per Hohle (red.). Til fots i Rondane – Dovrefjell – Trollheimen. Gyldendal, 1969.
Edvard Løchen, Edv. K. Barth og Eilif Dahl. Rondane nasjonalpark. Oslo, 1963. (Småskrifter utgitt av Østlandske naturvernforening ; Nr 5)
Den norske turistforenings årbok 1960. Hovedtema: Rondane
== Eksterne lenker ==
(en) Rondane nasjonalpark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rondane National Park (Norway) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rondane nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
(no) Rondane nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Turforslag Lillehammer-Rondane; ut.no
Rondane nasjonalpark; nasjonalparkriket.no
(no) Rondane nasjonalpark i Store norske leksikon | Rondane nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i høyfjellsområdet Rondane i Innlandet; mellom Gudbrandsdalen og Atndalen. Parken ble opprettet i 1962 som Norges første nasjonalpark, for å «ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, og ta vare på verdifulle kulturminner. | 2,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddetall | 2023-02-04 | Oddetall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlige tall'] | Et oddetall (ulike tall) er et heltall som ikke er delelig med 2. Eksempler på oddetall er:
−35, −1, 1, 3, 5, 7, 9, 23, 83.
Ethvert oddetall kan skrives på formen
n
=
2
m
+
1
{\displaystyle n=2m+1}
hvor m er et heltall.
En praktisk regel er at alle heltall der siste siffer er et oddetall selv er et oddetall.
Oddetall multiplisert med oddetall gir oddetall.
| Et oddetall (ulike tall) er et heltall som ikke er delelig med 2. Eksempler på oddetall er:
−35, −1, 1, 3, 5, 7, 9, 23, 83.
Ethvert oddetall kan skrives på formen
n
=
2
m
+
1
{\displaystyle n=2m+1}
hvor m er et heltall.
En praktisk regel er at alle heltall der siste siffer er et oddetall selv er et oddetall.
Oddetall multiplisert med oddetall gir oddetall.
== Se også ==
Partall
== Eksterne lenker ==
«Hva er oddetall og partall?», fra nettstedet matematikk.org | Et oddetall (ulike tall) er et heltall som ikke er delelig med 2. Eksempler på oddetall er: | 2,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matematikk | 2023-02-04 | Matematikk | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Matematikk'] | Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Det finnes imidlertid ingen allment anerkjent definisjon av matematikk. Faget kan også omtales som en vitenskap som undersøker abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre.
Studiet av tall og bruk av tall er sentralt i all matematikk.
Matematikk kan også betraktes som et formelt språk, med egne symboler, tegn og terminologi, der formalismen blir brukt til å beskrive abstrakte objekter, relasjoner og strukturer.
En matematisk teori er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde, basert på matematiske begrep og uttrykt i et matematisk språk.
Matematiske teorier blir verifisert i en streng deduksjonsprosess, ut fra spesifiserte aksiomer og definisjoner.Bruken og studiet av matematikk har dype historiske røtter, og spor kan føres langt tilbake i tid til oldtidens Babylon, Egypt, Kina og India. Fra et praktisk behov for å kunne telle, måle og sammenligne størrelser, har faget utviklet seg gradvis i mer og mer abstrakt retning. Mange store vitenskapsmenn gjennom historien har beskjeftiget seg med matematiske problemstillinger, som Euklid, Pytagoras, Galileo Galilei og Isaac Newton. Utviklingen av matematikk har vært gjensidig påvirket av utviklingen av fag der en har brukt matematikk som hjelpemiddel og verktøy.
Faget har også alltid fascinert i kraft av seg selv og vært studert uten tanke på anvendelser.
Matematikk inngår som verktøy i nær sagt alle former for vitenskap: naturvitenskap, samfunnsfag, medisin og musikk.
Som verktøy kan matematikk brukes til å lage ideelle beskrivelser av deler av det virkelige liv, og fra en matematisk teori vil en være i stand til å trekke matematiske slutninger om fenomenet eller objektet som studeres.
Også industrien bruker mange matematiske modeller, som ledd i design, produksjon og i beslutningsanalyse.
Faget matematikk undervises på alle trinn i utdanningssystemet, fra barn begynner å lære å telle og legge sammen, og videre til universitetsnivå.
En matematiker er en person med utdanning i matematikk eller som arbeider med matematiske problemstillinger. Undervisning og læring i matematikk blir behandlet i matematikkdidaktikken.
På universitetsnivå er matematikkundervisningen nær knyttet til forskning i faget. Forskning i matematikk utføres i Norge også ved forskningsinstitutter som SINTEF, NORCE og Norsk Regnesentral, samt i flere industribedrifter.
Matematisk forskning forsøker å bevise hypoteser og formodninger, utvikle matematiske arbeidsmetoder og å bygge nye matematiske teorier.
En lang rekke emner og disipliner inngår i matematikk, og grenser mellom de ulike disiplinene er ikke alltid presis. Grunnleggende matematiske emner er algebra, aritmetikk, geometri og matematisk analyse.
I anvendt matematikk studerer en bruk av matematikk i andre fag, mens ren matematikk arbeider med faget uten tanke på anvendelser. Statistikk behandler fordelinger og variasjon i numeriske datamengder, og også tilfeldige prosesser. I numerisk matematikk studerer en metoder for beregninger med tall, ofte for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger.
På norsk brukes både «matematikk» og det uformelle kortordet «matte». Begrepet «regning» brukes gjerne om elementær aritmetikk, men også om kunnskap til «å bruke matematikk på en rekke livsområder».
| Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Det finnes imidlertid ingen allment anerkjent definisjon av matematikk. Faget kan også omtales som en vitenskap som undersøker abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre.
Studiet av tall og bruk av tall er sentralt i all matematikk.
Matematikk kan også betraktes som et formelt språk, med egne symboler, tegn og terminologi, der formalismen blir brukt til å beskrive abstrakte objekter, relasjoner og strukturer.
En matematisk teori er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde, basert på matematiske begrep og uttrykt i et matematisk språk.
Matematiske teorier blir verifisert i en streng deduksjonsprosess, ut fra spesifiserte aksiomer og definisjoner.Bruken og studiet av matematikk har dype historiske røtter, og spor kan føres langt tilbake i tid til oldtidens Babylon, Egypt, Kina og India. Fra et praktisk behov for å kunne telle, måle og sammenligne størrelser, har faget utviklet seg gradvis i mer og mer abstrakt retning. Mange store vitenskapsmenn gjennom historien har beskjeftiget seg med matematiske problemstillinger, som Euklid, Pytagoras, Galileo Galilei og Isaac Newton. Utviklingen av matematikk har vært gjensidig påvirket av utviklingen av fag der en har brukt matematikk som hjelpemiddel og verktøy.
Faget har også alltid fascinert i kraft av seg selv og vært studert uten tanke på anvendelser.
Matematikk inngår som verktøy i nær sagt alle former for vitenskap: naturvitenskap, samfunnsfag, medisin og musikk.
Som verktøy kan matematikk brukes til å lage ideelle beskrivelser av deler av det virkelige liv, og fra en matematisk teori vil en være i stand til å trekke matematiske slutninger om fenomenet eller objektet som studeres.
Også industrien bruker mange matematiske modeller, som ledd i design, produksjon og i beslutningsanalyse.
Faget matematikk undervises på alle trinn i utdanningssystemet, fra barn begynner å lære å telle og legge sammen, og videre til universitetsnivå.
En matematiker er en person med utdanning i matematikk eller som arbeider med matematiske problemstillinger. Undervisning og læring i matematikk blir behandlet i matematikkdidaktikken.
På universitetsnivå er matematikkundervisningen nær knyttet til forskning i faget. Forskning i matematikk utføres i Norge også ved forskningsinstitutter som SINTEF, NORCE og Norsk Regnesentral, samt i flere industribedrifter.
Matematisk forskning forsøker å bevise hypoteser og formodninger, utvikle matematiske arbeidsmetoder og å bygge nye matematiske teorier.
En lang rekke emner og disipliner inngår i matematikk, og grenser mellom de ulike disiplinene er ikke alltid presis. Grunnleggende matematiske emner er algebra, aritmetikk, geometri og matematisk analyse.
I anvendt matematikk studerer en bruk av matematikk i andre fag, mens ren matematikk arbeider med faget uten tanke på anvendelser. Statistikk behandler fordelinger og variasjon i numeriske datamengder, og også tilfeldige prosesser. I numerisk matematikk studerer en metoder for beregninger med tall, ofte for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger.
På norsk brukes både «matematikk» og det uformelle kortordet «matte». Begrepet «regning» brukes gjerne om elementær aritmetikk, men også om kunnskap til «å bruke matematikk på en rekke livsområder».
== Definisjon av matematikk ==
Mange forsøk er blitt gjort på å favne begrepet matematikk i en enkel, men samtidig presis definisjon. Det eksisterer imidlertid ingen allment akseptert definisjon av faget.
Selv ikke en kjent bok som «What is Mathematics» gir noen presis definisjon, men hevder at spørsmålet stilt i boktittelen kun kan besvares gjennom lang erfaring med faget.
== Matematikk som vitenskapsdisiplin ==
Carl Friedrich Gauss har omtalt matematikk som dronningen av vitenskap. Det har imidlertid i lang tid vært store diskusjon om hvilken kategori innenfor vitenskapene matematikken tilhører. I den engelsk- og fransktalende verden har man ofte ganske enkelt definert matematikk som vitenskap og man har som regel ikke gjort noen videre differensiering utover dette.
Mange matematiske problemstillinger og begreper er motivert ut fra spørsmål knyttet til naturen, for eksempel relatert til fysikk og ingeniørvitenskaper.
På mange måter fungerer matematikken som en slags hjelpevitenskap for andre naturvitenskaper, men matematikk er ikke selv en naturvitenskap i egentlig forstand: Utsagn i matematikk er ikke avhengig av eksperimenter og observasjoner, slik som i de andre naturvitenskapene.
Likevel blir det – for eksempel i tilknytning til Imre Lakatos' teorier – antydet en slags «renessanse for empirismen», hvor matematikerne setter opp hypoteser som de undersøker.Ved norske universiteter er det vanlig at matematikk organiseres i samme fakultet som naturvitenskapene, i et matematisk-naturvitenskapelig fakultet eller
teknisk-naturvitenskapelig fakultet.
I den videregående skolen står matematikk sentralt i realfagene. Historisk ble disse fagene oppfattet som eksakte vitenskaper.
Matematikken har også både metodiske og innholdsmessige fellestrekk med filosofien, og faget logikk hører hjemme i begge vitenskapene.
Dermed kan en også argumentere for at matematikk hører med til de humanistiske vitenskapene.
== Matematisk arbeidsform og formalisme ==
Matematikkens grunnlag er basert på definisjoner og aksiomer. En definisjon tilordner et begrep til et ord, for eksempel ordet «kvadratrot» og begrepet «tallet som ganget med seg selv blir radikanden».
Et aksiom eller postulat er et grunnleggende utsagn som godtas uten bevis, som Euklids aksiomer for geometri og Peanos aksiomer for de naturlige tallene.
Fra definisjonene og aksiomene kan man ved hjelp av logiske slutninger utlede ytterligere resultat, i en strengt deduktiv prosess. Et resultat er gjerne uttrykt i form av et teorem, også kalt en «sats» eller «setning».
Et velkjent eksempel er den pytagoreiske læresetningen.
Et matematisk bevis er et logisk resonnement som bekrefter at et utsagn er «sant», i samsvar med og utledet fra forutsetningene. Bevisteori studeres som en del av matematisk logikk.
Et lemma er i matematikk en mindre hjelpesetning som brukes til å bevise en større setning.
Et matematisk korrolar er en slutning som kan trekkes fra en større setning.
Med sin aksiomatiske basis og deduktive arbeidsform er matematikk et aksiomatisk-deduktivt system.
I oppbyggingen av matematikk spiller matematisk objekt en viktig rolle. Dette er abstrakte elementer som er formelt og presis definert, og ofte karakterisert ved egenskaper som størrelse, orientering, form og struktur.
Et av de enkleste og mest grunnlegende matematiske objektene er tall, men listen av definerte objekter er svært stor: vektorer, matriser, tensorer, funksjoner,
distribusjoner, punkt, linjestykker, kurver, polygon, mengder, grupper, vektorrom osv.
Mellom matematiske objekt kan en definere mange typer relasjoner, for eksempel at tall A er større en tall B eller at trekant A er formlik med trekant B. Noen relasjoner kan generaliseres
til svært mange typer objekter (som likhet og identitet), mens andre er mer spesifikt knyttet til et begrenset antall typer objekter (som formlikhet).
En funksjon er en viktig form for relasjon mellom to mengder, som til et hver objekt i den ene mengden knytter et objekt i den andre mengden. Nært knyttet til funksjoner er også matematisk operasjoner - framgangsmåter som fra ett eller et endelig antall objekter definerer et nytt objekt.
Matematisk abstraksjon er en prosess der en beskriver objekter og relasjoner løsrevet fra den virkelige verden og også løsrevet fra spesifikke anvendelser.
Et tall er i matematikk et abstrakt konsept eller objekt, løsrevet fra telling av fingre, sauer og andre gjenstander i det virkelige liv.
Det er et grunnleggende mål i matematikk å kartlegge egenskaper og relasjoner og som gjelder for så stor klasse av objekter som mulig.
Dette kan gjøres gjennom studiet av matematiske strukturer, som er mengder av abstrakte objekter utstyrt med et sett av relasjoner og operasjoner.
Viktige matematiske strukturer er grupper, kropper, ringer, topologiske rom og vektorrom.
Matematiske symboler blir brukt til å representere matematiske objekter og relasjoner, inkludert operasjoner. Slik sett kan matematikk karakteriseres som et formelt språk.
Det meste av matematisk notasjon som er i bruk i dag er innført etter 1600-tallet.En matematisk teori er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde om et gitt emne, uttrykt i et matematisk språk. Eksempler kan være «funksjonsteori» og «gruppeteori».
== Matematisk forskning ==
=== Forskningsmiljøer ===
Matematisk forskning utføres ved universiteter og høyskoler, ved frittstående forskningsinstitusjoner og i industrien. I Norge utføre forskning i matematikk ved universitetene i Agder, Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø.
Både SINTEF, NORCE og Norsk Regnesentral er frittstående institusjoner med aktiviteter i matematikk.
=== Forskningspriser ===
Det eksisterer mange forskningspriser særskilt rettet mot matematikk, og både Fieldsmedaljen og Abelprisen er blir kalt «nobelprisen i matematikk».
Fieldsmedaljen er oppkalt etter den amerikanske matematikeren John Charles Fields, og prisen deles ut hvert fjerde år av den frittstående organisasjonen International Mathematical Union.
Abelprisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel og deles ut årlig av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Andre kjente priser som deles ut spesifikt i matematikk er Leroy P. Steele-prisen, Shawprisen og Wolfprisen. Mer generelle vitenskapspriser er også tildelt matematikere, slik som Balzanprisen og Crafoordprisen.
Viggo Brun-prisen tildeles yngre norske forskere for fremragende bidrag i matematikk. Prisen er oppkalt etter den norske talteoretikeren Viggo Brun og deles ut av Norsk matematisk forening.Nobelprisen deles ikke ut i matematikk. Spekulasjoner om at dette skyldes rivalisering mellom Alfred Nobel og den svenske matematikeren Gösta Mittag-Leffler kan ikke underbygges av historiske fakta.
Flere matematikere har mottatt nobelprisen i andre fag:
John Nash, Leonid Hurwicz og Clive Granger fikk hver for seg prisen i økonomi, mens Max Born har fått prisen i fysikk.
Matematikeren Bertrand Russell fikk nobelprisen i litteratur, men i hovedsak for ikke-matematisk arbeid.
=== Forskningsutfordringer ===
Matematisk forskning er like vanskelig å karakterisere som begrepet «matematikk», og forskningen spenner over et svært vidt felt av emner. I det følgende er noen former for problemstillinger i matematisk forskning skissemessig omtalt, uten krav på å være systematisk, ikke-overlappende eller fullstendig.
Kjente hypoteser og problemGjennom historien har det vært framsatt mange hypoteser og formodninger (antagelser, påstander, engelsk: conjectures), der en formulert mer eller mindre presise matematiske utsagn uten bevis.
Noen av disse påstandene og hypotesene har vist seg å ikke være riktige, for eksempel Marin Mersennes berømte antagelse om primtall. Andre hypoteser har vært mulig å bevise:
Fermats siste teorem ble skrevet som en merknad i 1637 og ble bevist først i 1995, av Andrew Wiles. Slike formodninger er ofte så mye omtalt og studert at de blir gitt egne navn, og mange står fremdeles uten falsifikasjon eller bevis, for eksempel Goldbachs formodning og Riemann-hypotesen.
En hypotese innebærer en gjetning om problemløsningen; en påstand om at det eksisterer en løsning eller et utsagn om formen på løsningen. Kjente problemstillinger kan imidlertid være formulert mer åpent, uten å si noe om løsningen, og også slike problemstillinger utfordrer forskningen.
Hilbertproblemene er en liste på 23 matematiske problem publisert av David Hilbert i 1900, problem som da de ble publiserte var uten kjent løsning. Noen av problemene var formulert som formodninger, andre som åpne problem. Millenniumprisproblemene er en lignende liste, framsatt i år 2000.
Forskning kan også resultere i en påvisning av at et formulert problem ikke har en løsning, slik som Leonhard Euler viste for problemet kalt «Broene i Königsberg».
Matematisk teoribyggingMange av de vitenskapelige prisene er de siste årene er begrunnet med utsagn av typen «har gitt viktige bidrag til teorien om ...». Målet for slik forskning er å bygge opp en så helhetlig kunnskap som mulig om et valgt område.
Dette gjøres på mange måter, ved å kartlege strukturer, undersøke relasjoner til andre grener av matematikk og ved å utlede konsekvenser av en kjent teori. Ofte bygges en teori stein på stein, som en lang følge av teorem og beviser. En oversikt publisert i 2005 anslo at databasen Mathemathical Reviews, en database over vitenskapelige matematiske artikler publisert siden 1940, inneholdt over 1,9 million artikler, og storparten av disse presenterte teorem og tilhørende bevis.I samsvar med ønsket om abstraksjon kan generaliseringer og sammenknytninger av ulike teorier være viktige resultat.
Akshay Venkatesh fikk Fieldsmedaljen i 2018 for «syntese av analytisk tallteori, homogen dynamikk, topologi og representasjonsteori».
Utvikling av matematiske arbeidsmetoderTil hjelp i problemløsning blir det utviklet stadig nye matematiske arbeidsmetoder. Dette kan være analysemetoder, algoritmer og løsningsmetoder, modelleringsmetoder, beregningsmetoder osv; alt som utvider den matematiske verktøykassen.
Effektiv bruk av ny datamaskin-teknologi kan for eksempel stille andre og nye krav til metodene som blir benyttet, som
krav til å kunne paralleliseres på en effektiv måte.
Forbedring av metoder for å løse svært store lineære ligningssystem er svært viktig for mange praktiske anvendelser.
Kartlegging av egenskaper kan være viktige bidrag til forståelsen av en matematiske metode, for eksempel en undersøking av stabilitet til en numerisk metode.
LigningsløsningMatematisk teori inneholder svært mange typer av ligninger, og beskrivelse av eksakte og tilnærmede løsninger av ligninger er et utømmelig område for matematisk arbeid.
Differensialligninger er svært viktig i all anvendt matematikk. I ren matematikk studeres blant annet algebraiske ligninger og diofantiske ligninger.
Matematikere kan være beryktet for tilsynelatende å være fornøyd med å vise eksistens og entydighet for løsningen til en ligning: Selv om ikke greier å vise hva løsningen er, så kan en vise at det eksisterer en og kun en løsning.
Kartleging av matematiske egenskaperKartlegging og beskrivelse av matematiske egenskaper til definerte objekter og strukturer er en viktig del av matematisk forskning. Da nordmannen Atle Selberg i 1950 fikk Fieldsmedaljen for fremragende matematisk forskning, var dette delvis begrunnet i en karakterisering av nullpunkt i Riemanns zetafunksjon.
Nye områder og anvendelserFaget matematikk blir stadig utvidet til nye felt og tatt i bruk i nye sammenhenger. Spillteori, der matematisk teori brukes til å undersøke adferd og valgsituasjoner, er en relativt ny vitenskapsgrein, utviklet etter andre verdenskrig.
== Matematikk som verktøy ==
Matematikk blir brukt som hjelpemiddel og verktøy innenfor alle de formaliserte vitenskapene. I empiriske og eksperimentelle fag er ofte tallbehandling og statistikk grunnleggende viktig.
Matematiske modeller kan også utledes fra fundamentale prinsipp i en deduktiv prosess og brukes til å trekke matematiske slutninger om det fenomenet eller objektet som studeres.
Værmelding er et kjent område der bruken av matematikk er svært viktig.
Industrien benytter mye matematikk til design og konstruksjon, for eksempel
gjennom dataassistert konstruksjon og programvare for modellsimuleringer. Beslutningsprosesser i industrien kan også benytte matematiske metoder, for eksempel gjennom
risikoanalyse. Undervisningsfaget industriell matematikk er laget for å studere matematikk ut fra industriens behov.
I flere århundrer har matematikken blitt utviklet gjennom fremskritt innenfor blant annet astronomi, fysikk og økonomi. Samtidig har
matematikken hatt betydning for fremskritt gjort innenfor disse fagområdene: Isaac Newton utviklet infinitesimalregningen for å få en bedre forståelse av forholdet mellom krefter og endring av krefter.
Joseph Fourier la grunnlaget for det moderne funksjonsbegrepet gjennom studier av varmeledning.
Friedrich Gauss utviklet den såkalte minste kvadraters metode og systematiserte løsning av lineære ligninger i forbindelse med landmåling omkring Hannover.
Motsatt finner vi også flere eksempler på at matematikere har utviklet teorier som man først senere har funnet til dels overraskende praktiske anvendelser for.
Eksempelvis har boolsk algebra funnet anvendelser innen digitalteknikk og elektrisk styringsteknikk. Tallteori var i lang tid en slags intellektuell lek uten praktisk nytte, men spiller i vår tid en viktig rolle i kryptografi – et fagfelt som er avgjørende for bruken av internett.
== Matematikk i utdanning ==
Matematikk har i alle år vært et av de mest sentrale fagene i norsk skole. Matematikk er eget fagområde i planene for både barnehage, grunnskole og videregående skole.
De aller fleste høgskoler og universiteter i Norge tilbyr kurs i matematikk.
I skolen skal faget medvirke til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte trenger.
Emner og problemstillinger knyttet til undervisning og læring i matematikk blir behandlet i matematikkdidaktikken. Mange elever har vansker med matematikkfaget, og studiet av matematikkvansker er et sentralt felt som ligger i skjæringspunktet mellom matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk.
== Matematikk som rekreasjon ==
Mange finner glede og hjernetrim i matematikk som rekreasjon, ved å løse matematiske nøtter og puslespill og ved å fundere på matematiske paradokser.Sudoku og kakuro er en kjente former for tallspill.
I mange dataspill er deloppgaver av matematisk karakter, ofte gitt en billedmessig innpakning.
== Matematiske fagområder ==
Se også: Liste over fagområder i matematikkFaget matematikk kan deles opp i svært mange delemner, som til dels er overlappende. Viktige hovedkategorier er ren matematikk, anvendt matematikk, statistikk og numerisk matematikk.
Grunnleggende emner er felles for alle disse fire områdene.
=== Matematisk basis ===
Matematikk kan grovt deles inn i studier av størrelser, struktur, form og endring, svarende til de fire grunnleggende områdene aritmetikk, algebra, geometri og analyse.
Aritmetikk er et delemne i tallteori og studerer tall og grunnleggende operasjoner på disse.
De grunnleggende aritmetiske operasjonene er addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, og kvadrering
regnes også ofte med blant disse.Algebra er studiet av matematiske symbol og regler for behandling av disse. Mange assosierer algebra med «bokstavregning», selv om dette bare i begrenset omfang beskriver emnet.
Elementær algebra omfatter bruk av symboler og variabler, blant annet i ligninger. En viktig bestanddel i mange teorier og anvendelser er lineær algebra.
I vid forstand omfatter algebra alt fra ligningsløsning til studiet av abstrakte strukturer som grupper og ringer.
Geometri behandler figurer og form, både i det todimensjonale planet, i det tredimensjonale rommet og også i mer abstrakte rom.
Klassisk geometri studerer konstruksjoner utført med passer og linjal i planet, i euklidsk geometri.
Ved å bruke alternative aksiomer kan en også utvikle ikke-euklidsk geometri, av og til omtalt som geometri for ikke-plane flater.
I differensialgeometri brukes teknikker fra matematisk analyse til studiet av geometriske former, inkludert differensial- og integralregning.
Matematisk analyse behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon av funksjoner.
Her studeres også følger og rekker med uendelig mange ledd. Analysen kan videre deles i reell analyse og kompleks analyse, avhengig av om en studerer mengde an reelle tall eller komplekse tall.
Målteori er en grein av analysen som tar utgangspunkt i grunnleggende begreper for lengde, areal og volum, og som på den måten danner basis for integralteori.
=== Ren matematikk ===
I ren matematikk studeres faget som verdifullt i seg selv, uten tanke på anvendelser i den virkelige verden. Motivasjonen for faget ligger i nysgjerrighet og i den intellektuelle utfordringen som problemløsningen gir samt estetikken i de teoriene som skapes, «matematikk som kunst».De fire grunnleggende områdene aritmetikk, algebra, geometri og analyse videreføres i ren matematikk, ofte til en svært abstrakt form.
I abstrakt algebra videreføres kjente resultat fra aritmetikk og elementær algebra. Matematiske strukturer som grupper, kropper og ringer danner basis for en abstrakt beskrivelse av objekter og relasjoner.
Algebraisk geometri bruker teknikker fra abstrakt algebra for å løse geometriske problemer. I topologi studeres geometriske egenskaper som bevares under kontinuerlige transformasjoner.
=== Anvendt matematikk ===
Anvendt matematikk studerer metoder og teori som kan brukes som hjelpemiddel i andre fag. Særlig nær tilknytning og symbiose har det vært mellom matematikk og fysikk, der anvendt matematikk inkluderer emner som aerodynamikk, akustikk, klassisk mekanikk og væskemekanikk.
Anvendelser kan også hentes fra økonomifag, i matematisk økonomi. Spesielt er samfunnsøkonomi sterkt preget av matematiske modeller.
=== Statistikk ===
I statistikk undersøker en egenskaper til tallfordelinger og også tilfeldige prosesser. Det er ulike syn på hvordan statistikk forholder seg til matematikk, om dette er et delemne under matematikk (for eksempel under anvendt matematikk) eller om det skal betraktes som et uavhengig matematisk fag.Statistikk er et viktig i alle empiriske og eksperimentelle fag, med systematiske metoder for datainnsamling, databeskrivelse, håndtering av usikkerhet og hypotesetesting.
Den mer teoretiske delen av statistikken er basert på sannsynlighetsteori.
=== Numerisk matematikk ===
Numerisk analyse studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall. Algoritmene er ofte konstruert for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger som vanskelig lar seg løse eksakt. Dette omfatter for eksempel numerisk løsning av differensialligninger og numerisk løsning av svært store lineære ligningssystemer.
Numerisk analyse kan betraktes som en del av matematisk analyse eller som et delemne under anvendt matematikk, men også som en selvstendig matematisk disiplin.
Numerisk matematikk har hatt en eksplosiv utvikling parallelt med utviklingen av datateknologi og med industrielle behov for å utføre svært store beregningsoppgaver.
== Historie ==
Hovedartikkel: Matematikkens historie
=== Etymologi ===
Ordet «matematikk» (gresk: μαθηματικά eller mathēmatiká) kommer fra det greske ordet μάθημα (máthēma), som betyr læring, studie og vitenskap. Filosofen Platon hevdet at en person ikke kunne være lærd uten å kjenne til matematikk. Ordet polymath ble brukt av grekerne for å betegne en person med stor kunnskap, ikke bare i matematikk. Alt i klassisk tid fikk ordet máthēma etter hvert en mer avgrenset og teknisk betydning, som «matematisk studie». Adjektivet μαθηματικός (mathēmatikós) er også relatert til læring, med gradvis utvikling til betydningen «matematisk».
Uttrykket μαθηματικὴ τέχνη (mathēmatikḗ tékhnē), på latin ars mathematica, betyr matematisk kunst.
=== Historisk oversikt ===
Matematikk er en av de eldste vitenskapene vi har. De eldste matematiske skriftene er funnet fra oldtidens Mesopotamia fra ca 1800 f.Kr. og fra Egypt, ca 1300 f.Kr. Den pytagoreiske læresetning var kjent i Mesopotamia lenge før Pytagoras levde. Tidlige tekster er også funnet i India, de eldste fra omkring 800 f.Kr. Blant de eldste kinesiske verkene er boka Zhoubi Suanjing tidfestet til omkring 300 f.Kr.
En tidlig blomstringstid fant sted i antikkens Hellas. Pytagoras dannet sin skole som blandet matematikk, filosofi og mystikk i sydspissen av Italia omkring 500 før Kristus.
I gresk matematikk finner vi de første seriøse forsøk på logiske beviser og aksiomatisering, særlig gjennom den
euklidske geometrien. Euklid fra Alexandria (født omkring 300 f.Kr) skrev verket Elementer, som har fungert som lærebok i over 2000 år.
Gresk og indisk matematikk ble videreutviklet først og fremst av matematikere fra den islamske verden, i Arabia og Persia. Perseren Al-Khwârizmî (født omkring 790 e.Kr) regnes som algebraens far, med sin systematiske lærebok om løsning av ligninger. Han skrev også tekster om de hindu-arabiske tallene.
I tidlig middelalder ble verk fra den islamske verden oversatt til latin, og en fikk på den måten overført både arabisk, gresk, indisk og persisk kunnskap til Europa.
Adelard fra Bath (født omkring 1080) og Leonardo Fibonacci (født omkring 1170) var begge med på å introdusere de hindu-arabiske tallene til Europa, og disse fortrengte etter hvert de upraktiske romertallene.
Renessansen i Italia var også en revitalisering av vitenskapene. Da universitetene ble gradvis utviklet i europeisk middelalder, var aritmetikk og geometri blant de syv frie kunstene som ble undervist. Innføring av boktrykkerkunsten på 1400-tallet var viktig for spredning av matematisk kunnskap og for en langsom etablering av en felles symbolbruk. Den første bruken av pluss- og minus-tegn kom på trykk i tyske læreverk i algebra omkring 1500.
Bruken av symboler for variabler ble introdusert av franskmannen François Viète (født 1540).
Galileo Galilei (1564-1642) og Johannes Kepler (1571-1630) var begge viktige for bruken av matematikk i andre vitenskaper, i astronomi og fysikk. René Descartes (1596-1650) var både filosof og matematiker,
og han la grunnlaget for moderne matematikk med innføringen av koordinater og kombinasjonen av algebra og geometri i analytisk geometri.
Andvendelser i naturvitenskapene var også viktig for Gottfried Leibniz og Isaac Newton. Uavhengig av hverandre la de begge grunnlaget for matematisk analyse, gjennom undersøkelsen av tangenter og flateinnhold, og ved innføring av infinitesimalregningen omkring århundreskiftet 1700.
Newtons mekanikk og loven om tyngdekraft ble i de følgende århundrene kilder til mange ulike matematiske problemer.
Leonhard Euler (1707-1783) ga også viktige bidrag til matematisk analyse. Han arbeidet i nesten alle kjente områder av matematikk, samt la grunnlaget for nye retninger.
Carl Friedrich Gauss (1777-1855) er rangert blant de mest innflytelsesrike matematikere gjennom tidene. I doktorarbeidet sitt ga han et bevis for algebraens fundamentalteorem, knyttet til løsning av algebraiske ligninger. Gauss ga store bidrag til algebra, analyse og geometri.
Som del av studiet av algebraiske ligninger utviklet Niels Henrik Abel og Évariste Galois det abstrakte begrepet «gruppe» og teori for slike strukturer.
I den videre fordypningen av disse problemstillingene ble algebraen og den algebraiske geometrien utviklet.
I løpet av 1800-tallet ble infinitesimalregningen utviklet mot den formen den har i dag, særlig påvirket av Cauchy og Karl Weierstrass' arbeider.
Mot slutten av århundret ble mengdelæren utviklet av Georg Cantor.
Utviklingen i første halvdel av det 20. århundret ble særlig påvirket av David Hilberts liste over 23 matematiske problemer.
Ett av disse problemene var forsøket på en fullstendig aksiomatisering av matematikken, og det var samtidig sterke forsøk på å abstrahere matematikken ytterligere.
Videre utviklet Emmy Noether grunnlaget for moderne algebra, Felix Hausdorff utviklet topologien, og Stefan Banach innførte et svært viktig begrep innenfor funksjonsanalysen,
i ettertid kalt Banachrom.
=== Innhold og områder ===
Følgende oversikt er ment å gi et første kronologisk overblikk over den store bredden av matematiske emner og delemner:
regning med tall (aritmetikk),
undersøkelse av figurer (geometri – de klassiske kulturene, Euklid),
undersøkelse av korrekte slutninger (logikk – Aristoteles),
trigonometri, geometrien og vinklene til en trekant,
problemløsning (George Pólya)
løsing av ligninger (algebra – Tartaglia, middelalderen og renessansen),
undersøkelse av delelighet (tallteori – Euklid, Diofant, Fermat, Leonhard Euler, Carl Friedrich Gauss, Bernhard Riemann),
regning på forhold i rommet (analytisk geometri – René Descartes, 1600-tallet),
regning med sannsynligheter (sannsynlighetsregning – Blaise Pascal, Jakob Bernoulli, Pierre-Simon Laplace, 1600-tallet til 1800-tallet),
undersøkelse av funksjoner, særlig vekst, krumming, forhold nær uendeligheten og flateinnhold under kurver (analyse – Isaac Newton, Gottfried Wilhelm Leibniz, slutten av 1600-tallet),
beskrivelsen av fysiske størrelser (differensialligninger, partielle differensialligninger, vektoranalyse – Leonhard Euler, Bernoulli-brødrene, Pierre-Simon Laplace, Carl Friedrich Gauss, Siméon Denis Poisson, Jean Baptiste Joseph Fourier, George Green, George Gabriel Stokes, David Hilbert, 1700-tallet til 1800-tallet),
perfeksjoneringen av analysen ved innføringen av komplekse tall (funksjonsteori – Carl Friedrich Gauss, Cauchy, Karl Weierstrass, 1800-tallet),
beregninger av krummede flater og rom (differensialgeometri – Carl Friedrich Gauss, Bernhard Riemann, Tullio Levi-Civita, 1800-tallet),
statistikk og dataanalyse – Ronald Fisher, Karl Pearson, 1900- og 2000-tall.
det systematiske studiet av symmetrier (gruppeteori – Évariste Galois, Niels Henrik Abel, Felix Klein, Sophus Lie, 1800-tallet),
oppklaringer av uendelighetsparadoksene (mengdelære og logikk – Georg Cantor, Gottlob Frege, Bertrand Russell, Ernst Zermelo, Abraham Adolf Fraenkel, begynnelsen av 1900-tallet),
undersøkelse av strukturer og teorier
approksimative løsninger og beregning med datamaskiner (numerisk analyse - John von Neumann, fra 1945 )
== Se også ==
Ugyldige bevis
Liste over uløste matematiske gåter
Liste over viktige matematiske tidsskrift
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jourdain, Philip E.B. (2003). «The Nature of Mathematics». I James R. Newman. The World of Mathematics. Dover. ISBN 0-486-43268-8. R.Courant, H.Robbins (1941). What is Mathematics?. Oxford University Press. ISBN 0-19-502517-2. Peterson, Ivars (2001). Mathematical Tourist, New and Updated Snapshots of Modern Mathematics. Owl Books. ISBN 0-8050-7159-8. Thorvaldsen, Steinar (2002). Matematisk kulturhistorie. (PDF). Tromsø: Eureka. ISBN 82-7389-045-7. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Steven Schwartzman (1994). The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English. Washington, DC: The Mathematical Association of America. ISBN 0-88385-511-9. C.B.Boyer (1968). A history of mathematics. Princeton, USA: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 0-691-02391-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Mathematics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av matematiker
Matematikkforum med regelbøker
E-læring i matematikk
Matematikkoppgaver
Det nasjonale nettstedet for matematikk
Norsk matematisk forening
Matte.no
Læreplan i matematikk, 1.-10. årstrinn, VG1P, VG1T, VG2P og VG2T
Mathematica Scandinavica (tidsskrift)
Normat – Nordisk matematisk tidsskrift
Wolfram MathWorld (engelsk)
Wolfram Integrals (engelsk)
Slik har matematikken utviklet seg - artikkel fra forskning.no 27.4.05 | En ring er i matematikk en algebraisk struktur definert med to binæroperasjoner, addisjon og multiplikasjon | 2,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abelsk_gruppe | 2023-02-04 | Abelsk gruppe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gruppeteori', 'Kategori:Niels Henrik Abel'] | En abelsk gruppe er i matematikk en gruppe der gruppeoperasjonen er kommutativ. Dersom × symboliserer binæroperasjonen i gruppen, så er denne kommutativ dersom a × b = b × a for alle a og b i gruppen. Et eksempel på en abelsk gruppe er mengden av heltallene Z, definert med gruppeoperasjonen addisjon.
Abelske grupper er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel. Begrepet er første gang kjent brukt fra 1800-tallet, der første referanse til den nåværende betydningen er fra en tekst av Heinrich Weber i 1882.
| En abelsk gruppe er i matematikk en gruppe der gruppeoperasjonen er kommutativ. Dersom × symboliserer binæroperasjonen i gruppen, så er denne kommutativ dersom a × b = b × a for alle a og b i gruppen. Et eksempel på en abelsk gruppe er mengden av heltallene Z, definert med gruppeoperasjonen addisjon.
Abelske grupper er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel. Begrepet er første gang kjent brukt fra 1800-tallet, der første referanse til den nåværende betydningen er fra en tekst av Heinrich Weber i 1882.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eric W. Weisstein, Abelian Group i MathWorld. | En abelsk gruppe er i matematikk en gruppe der gruppeoperasjonen er kommutativ. Dersom × symboliserer binæroperasjonen i gruppen, så er denne kommutativ dersom a × b = b × a for alle a og b i gruppen. | 2,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1600 | 2023-02-04 | 1600 | ['Kategori:1600'] | null |
== Begivenheter ==
Skottland innfører ved årsskiftet 1. januar (etter den julianske kalenderen).
17. februar – Giordano Bruno ble brent for heresi i Roma.
29. februar – Siste gang et hundreår var skuddår i Norden mens den julianske kalenderen var i bruk.
2. juli – I slaget ved Nieuwpoort seiret nederlandske styrker over Spania.
31. desember – Det engelske ostindiske kompani ble stiftet.
6. oktober – Jacopo Peris Euridice, den eldste kjente opera, hadde premiere i Firenze.
8. oktober – San Marino fikk en nedskrevet grunnlov.
21. oktober – I slaget ved Sekigahara i Japan seiret Tokugawa Ieyasu over Ishida Mitsunari, og la dermed grunnen for Tokugawa-shōgunatet. Dermed begynte Edo-perioden i japansk historie.
John Ruthven, 3. jarl av Gowrie ledet en mislykket konspirasjon mot Jakob I av England og VI av Skottland.
Walter Raleigh ble guvernør av Jersey.
== Fødsler ==
William Prynne, engelsk politiker, (d. 1669)
28. januar – Klemens IX, italiensk pave, (d. 1669)
19. november – Karl I av England, (d. 1649)
== Dødsfall ==
21. januar – Jerzy Radziwiłł, polsk-litauisk kardinal, ( f. 1556)
17. februar – Giordano Bruno, italiensk filosof og naturviter, (f. 1548)
20. februar – Innico d'Avalos d'Aragona, italiensk kardinal, (f. 1535)
20. april – Ludovico Madruzzo, italiensk-østerriksk kardinal
27. august – Pedro de Deza Manuel, spansk kardinal
18. september – Rodrigo de Castro Osorio, spansk kardinal
12. november – Andreas av Østerrike, østerriksk kardinal | == Begivenheter == | 2,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1601 | 2023-02-04 | 1601 | ['Kategori:1601'] | null |
== Begivenheter ==
8. februar – I England gjorde Robert Devereux, 2. jarl av Essex opprør mot Elizabeth I. Opprøret ble raskt slått ned.
25. februar – Robert Devereux ble halshugget for høyforræderi.
I slaget ved Kinsale led irene nederlag, og Elizabeth I av England kunne legge hele øya under den engelske kronen.
Anders Bendssøn Dall ble biskop av Oslo.
== Fødsler ==
12. januar – Pierre de Fermat, fransk matematiker (d. 1665)
27. september – Ludvig XIII av Frankrike (d. 1643)
Mario Theodoli, italiensk kardinal (d. 1650)
== Dødsfall ==
25. februar – Robert Devereux, 2. jarl av Essex (f. 1566)
26. august – James Douglas, 5. jarl av Buchan (f. 1580)
24. oktober – Tycho Brahe, dansk astronom og vitenskapsmann (f. 1546) | == Begivenheter == | 2,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1602 | 2023-02-04 | 1602 | ['Kategori:1602'] | null |
== Begivenheter ==
20. mars – Det nederlandske ostindiske kompani blir opprettet.
== Fødsler ==
14. februar – Francesco Cavalli, italiensk komponist og organist (d. 1676)
18. februar – Per Brahe d.y., svensk riksdrots og generalguvernør over Finland (d. 1680)
Ukjent dato – Evert van Aelst, nederlandsk maler (d. 1657)
Ukjent dato – John Bradshaw, engelsk politiker (d. 1659)
Ukjent dato – Juan Pérez de Montalbán, spansk forfatter (d. 1638)
== Dødsfall ==
29. november – Anthony Holborne, engelsk renessansekomponist (f.ca. 1545) | == Begivenheter == | 2,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1603 | 2023-02-04 | 1603 | ['Kategori:1603'] | null |
== Begivenheter ==
24. mars – Jakob I av England overtar tronen etter Elizabeth I
1. juli – Villads Adamssøn utnevnes til stadsmedikus i Bergen, den første offentlig ansatte lege i Norge
== Fødsler ==
24. mars – Johann Conrad Dannhauer, tysk luthersk teolog (d. 1666)
10. april – Christian prins av Danmark, sønn av Christian IV og Anna Kathrine (d. 1647)
== Dødsfall ==
24. mars – Elisabeth I av England, engelsk dronning (f. 1533) | == Begivenheter == | 2,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1604 | 2023-02-04 | 1604 | ['Kategori:1604'] | null |
== Begivenheter ==
4.desember - Christian IVs norske lov trådde i kraft.
== Dødsfall ==
Edward de Vere, 17. jarl av Oxford, engelsk adelsmann | == Begivenheter == | 2,394 |
null | 2023-02-04 | 1605 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1606 | 2023-02-04 | 1606 | ['Kategori:1606'] | null |
== Fødsler ==
10. juli – Corfitz Ulfeldt, dansk politiker (d. 1664)
15. juli – Rembrandt van Rijn, nederlandsk billedmaler (d. 1669)
== Dødsfall ==
23. mai – Agostino Valier, italiensk kardinal (f. 1531) | == Fødsler == | 2,396 |
null | 2023-02-04 | 1607 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,397 |
null | 2023-02-04 | 1608 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1609 | 2023-02-04 | 1609 | ['Kategori:1609'] | null |
== Begivenheter ==
Våpenhvile mellom Spania og Nederland.
Galileo Galilei begynner utforskningen av verdensrommet ved hjelp av en kikkert
Den astronomiske sakprosa-boken Astronomia nova utgis av Johannes Kepler.
== Fødsler ==
18. mars – Frederik III, konge av Danmark og Norge 1648–1670.
== Dødsfall ==
Annibale Carracci, italiensk maler, (f. 1560)
Jacobus Arminius, nederlandsk reformert teolog, (f. 1560) | == Begivenheter == | 2,399 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.