url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1801 | 2023-02-04 | 1801 | ['Kategori:1801', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
1. januar – Det forente kongerike Storbritannia og Irland dannes da Act of Union 1800 trår i kraft. Kongeriket Storbritannia opphører.
4. mars – Thomas Jefferson innsettes som USAs 3. president
23. mars – Russlands tsar Paul I myrdes på sitt soverom, og etterfølges av sønnen Aleksander I
2. april – Angrepet på Københavns red: Britene stjeler eller ødelegger større deler av den dansk-norske flåten i København.
6. juli – Danmarks første vaksinasjon mot kopper etter Edward Jenners metode blir foretattfebruar – den første fullstendige folketellingen i Norge blir foretatt.
== Fødsler ==
21. januar – Christian H. Grosch, norsk arkitekt (d. 1865)
21. februar – John Henry Newman, britisk katolsk kardinal (d. 1890)
2. mai – Emma Darwin, Charles Darwins hustru (d. 1896)
3. mai – Torgeir Augundsson, bedre kjent som «Myllarguten», norsk spellemann (d. 1872)
24. juni – Jørgen Valentin Sonne, dansk maler (d. 1890)
30. juni – Frédéric Bastiat, fransk liberal økonom (d. 1850)
27. juli – George Biddell Airy, britisk astronom (d. 1892)
17. august – Fredrika Bremer, svensk forfatter og feminist (d. 1865)
21. september - Moritz Hermann von Jacobi, tysk-jødisk ingeniør, fysiker, oppfinner og professor (d. 1874)
3. november – Vincenzo Bellini italiensk komponist (d. 1835)
== Dødsfall ==
21. januar – Peter Christian Abildgaard, dansk veterinær (f. 1740)
7. februar - Daniel Chodowiecki, polsk-tysk maler (f. 1726)
21. mars – Andrea Luchesi, italiensk komponist (f. 1741)
24. mars – Paul I av Russland, russisk tsar (f. 1754)
21. juli – Mathia Collett, Morten Leuchs og senere Bernt Ankers ektefelle (f. 1737)
31. august – Nicola Sala, italiensk komponist i den napolitanske skole (f. 1713)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1801 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1801 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1800 | 2023-02-04 | 1800 | ['Kategori:1800', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata'] | 1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Hendelser ==
14. mars – Kardinal Barnaba Chiaramonti ble valgt som pave Pius VII.
3. april – Gustav IV Adolf av Sverige ble kronet i Norrköping.
24. april – Library of Congress ble grunnlagt.
14. juni – Napoléon Bonaparte med 28 000 franskmenn vant over 30 000 østerrikere ledet av general Michael Friedrich von Mélas i slaget ved Marengo.
Det hvite hus ble ferdigstilt.
== Fødsler ==
7. januar – Millard Fillmore, amerikansk president (d. 1874)
12. februar – John Edward Gray, britisk zoolog og frimerkesamler (d. 1875)
18. februar – Halvor Christensen, norsk embetsmann og politiker (d. 1891)
22. april – Hans Leganger Reusch, norsk maler (d. 1854)
23. august – Frederik av Nør, dansk prins og stattholder (d. 1865)
5. september – Michael Gottlieb Bindesbøll, dansk arkitekt (d. 1856)
1. oktober – Lars Levi Læstadius, svensk prest og botaniker (d. 1861)
26. oktober – Helmuth von Moltke, tysk greve og generalfeltmarskalk (d. 1891)
4. desember – Emil Aarestrup, dansk lyriker og lege (d. 1856)
29. desember – Charles Goodyear, amerikansk oppfinner (d. 1860)
== Dødsfall ==
9. januar – Jean Étienne Championnet, fransk general (f. 1762)
21. april – Jacob Juel, norsk-dansk embetsmann og forretningsmann (f. 1744)
25. april – William Cowper, engelsk lyriker (f. 1731)
7. mai – Niccolò Piccinni, italiensk komponist (f. 1728)
21. mai – Carl August Ehrensvärd, svensk sjømilitær og arkitekt (f. 1745)
7. juni – Joachim Otto Schack–Rathlou, dansk statsmann (f. 1728)
10. juni – Johann Abraham Peter Schulz, tysk komponist og kapellmester (f. 1745)
3. august – Friedrich Gilly, tysk arkitekt (f. 1772)
10. september – Johann Christoph von Wöllner, prøyssisk pastor og statsmann (f. 1732)
7. desember – Frederik Vilhelm Conrad Holck, dansk greve (f. ca. 1747)
== Eksterne lenker ==
(en) 1800 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1800 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 2,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1799 | 2023-02-04 | 1799 | ['Kategori:1799'] | null |
== Begivenheter ==
Den franske revolusjon ender. Napoleon gjør statskupp i Frankrike.
Thomas Jefferson velges til USAs tredje president7. mars – Napoleon I av Frankrike erobrer Jaffa i Palestina og dreper mer enn 2 000 albanske fanger.
29. mars – New York vedtar en lov med det formål å gradvis stoppe slaveriet i delstaten.
15. juli – Rosettasteinen ble funnet av den franske kapteinen Pierre-François Bouchard i havnebyen Rosetta i Egypt
== Fødsler ==
31. januar – Rodolphe Töpffer, sveitsisk maler, forfatter og en av de første tegneserieskaperne18. mars – Jens Hendrik Djurhuus, færøysk bonde og politiker (d. 1892)3. oktober – Henrik Johan Paus, norsk jurist og embetsmann (d. 1893)
== Dødsfall ==
9. januar – Maria Gaetana Agnesi, italiensk vitenskapskvinne (f. 1718)
29. august – Pius VI, pave (f. 1717)
14. desember – George Washington, amerikansk president (f. 1732) | == Begivenheter == | 2,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1798 | 2023-02-04 | 1798 | ['Kategori:1798'] | null |
== Begivenheter ==
7. mars – Den franske hæren går inn i Roma. Dette betegnes som begynnelsen på Den romerske republikk
24. mai – Det irske opprøret: Den første trefningen fant sted
18. juli – Egersund får status som ladested
29. november – Kong Ferdinand IV av Napoli erklærer krig mot Frankrike og okkuperer Roma
4. desember – Frankrike erklærer krig mot kongedømmet Napoli
15. desember – Frankrike invaderer kongerike Napoli og gjenerobrer Roma
=== Udatert ===
An Essay on the Principle of Population av Thomas Malthus gis ut anonymt
== Fødsler ==
26. mars – Christiane Bøcher, norsk skuespiller (d. 1874)
2. april – August Heinrich Hoffmann von Fallersleben, tysk dikter (d. 1874)
8. april – Dionysios Solomos, gresk lyriker (d. 1857)
14. november – Peder Carl Lasson, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1873)
== Dødsfall ==
4. juni – Giacomo Casanova, italiensk forfatter og kvinnebedårer (f. 1725) | == Begivenheter == | 2,203 |
null | 2023-02-04 | 1797 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1796 | 2023-02-04 | 1796 | ['Kategori:1796'] | null |
== Begivenheter ==
9. mars – Napoléon Bonaparte gifter seg med sin første kone, Joséphine de Beauharnais.
14. mai – Edward Jenner utfører vaksinasjonen mot kopper.
1. juni – Tennessee blir USAs sekstende delstat
7. juni – Ragundasjön i Sverige med 300 millioner m³ vann ble tømt på fire timer.
7. desember – John Adams blir valgt som USAs 2. president
Hans Nielsen Hauge begynner sin legmannsvirksomhet.
== Fødsler ==
Jim Bowie, amerikansk pioner og soldat
23. juli – Franz Berwald svensk komponist (d. 1868)
== Dødsfall ==
6. november – Katarina II av Russland, Katarina den store, russisk keiserinne (f. 1729)
15. desember – Anthony Wayne, amerikansk general og statsmann (f. 1745) | == Begivenheter == | 2,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pozna%C5%84 | 2023-02-04 | Poznań | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i det historiske Øst-Tyskland', 'Kategori:Poznań', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Poznań ( [ˈpɔznaɲ] ) er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. Den har status som distriktsnivåby. Byen ligger mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt, blant annet huser den en internasjonal lufthavn.
Poznań regnes ofte for å være Polens vugge, og var i fortiden landets hovedstad og setet for landets konger. I dag er Poznań et viktig senter for handel, industri, kultur og utdanning. Den er hjemstedet for blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse (deriblant Adam Mickiewicz-universitetet, UAM) med om lag 133 000 studenter. Poznań benevnes ofte som «Polens musikkhovedstad» i reiseguider, hovedsakelig på grunn av korvirksomheten og Henryk Wieniawski internasjonale fiolinkonkurranse, som holdes hvert femte år i byen.
Katedralen i Poznań er landets eldste, og huser gravene til de første polske herskerne: Mieszko I, Bolesław I, Mieszko II, Kasimir I, Przemysł og Przemysł II.
| Poznań ( [ˈpɔznaɲ] ) er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. Den har status som distriktsnivåby. Byen ligger mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt, blant annet huser den en internasjonal lufthavn.
Poznań regnes ofte for å være Polens vugge, og var i fortiden landets hovedstad og setet for landets konger. I dag er Poznań et viktig senter for handel, industri, kultur og utdanning. Den er hjemstedet for blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse (deriblant Adam Mickiewicz-universitetet, UAM) med om lag 133 000 studenter. Poznań benevnes ofte som «Polens musikkhovedstad» i reiseguider, hovedsakelig på grunn av korvirksomheten og Henryk Wieniawski internasjonale fiolinkonkurranse, som holdes hvert femte år i byen.
Katedralen i Poznań er landets eldste, og huser gravene til de første polske herskerne: Mieszko I, Bolesław I, Mieszko II, Kasimir I, Przemysł og Przemysł II.
== Historie ==
Poznań ble grunnlagt som by av polanerne i det 8. århundre. Den kom under piastenes styre i det 10. århundre, og ble et av hovedsentrene i deres rike.
Byen er en av de hypotetiske plassene der Mieszko I – polanernes første historiske hertug – kan ha blitt kristnet i år 966. I 968 ble byen sete for Polens første biskop Jordan, og ble med tiden hovedstad i Stor-Polen. Mieszkos sønn, Bolesław I den modige, ble kronet til Polens første konge i 1025, og Kongeriket Polen ble opprettet.
Byen var kongerikets hovedstad frem til 1039, da den ble brent ned av den tsjekkiske hertugen Břetislav. Hovedstaden ble flyttet til Kraków, og Poznań mistet sin politiske betydning, skjønt den forble et viktig handelssenter.
Byen utviklet seg videre under den polske oppløsningstiden, da den ble hovedstad for de storpolske piaster, og fikk byrettigheter (Magdenburg-rettigheter) i 1253. De gode forholdene som fremmet byens utvikling varte frem til den andre polsk-svenske krig i 1655. Som følge av Polens andre deling kom Poznań, på tysk kalt Posen, under prøyssisk okkupasjon i 1793.
Preussens nederlag mot Napoleon og den storpolske oppstanden i 1806, der polske motstandskjempere gjorde opprør, førte til at byen ble del av Storhertugdømmet Warszawa i 1807. Etter Napoleons nederlag og den etterfølgende Wienerkongressen kom Poznań med Stor-Polen imidlertid tilbake til Preussen.
Kort etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, og den storpolske oppstand (1918–1919), ble den Andre polske republikk opprettet, med Poznań som hovedstad i Poznań-voivodskapet.
Under andre verdenskrig ble Polen okkupert av Tyskland, og den polske befolkningen ble utsatt for brutale forfølgelser. Etter krigens slutt har Poznań vært det administrative senter for de omkringliggende områdene, med forandringer av distriktets omfang i 1957, 1975 og 1999. Masseprotestene i Poznań i 1956 (den såkalte Poznań-oppstanden) bidrog sterkt til å liberalisere etterkrigstidens kommunistiske regime, frem til dets endelige fall i 1989.
== Vennskapsbyer ==
== Se også ==
Poznańs festning
== Eksterne lenker ==
(uk) Offisielt nettsted
(en) Poznań – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Poznań – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Poznań (]}}) er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. | 2,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1794 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1794 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1794', 'Kategori:Politikk i 1794', 'Kategori:Vitenskap i 1794'] | Filosofiåret 1794 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1794.
| Filosofiåret 1794 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1794.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
29. mars - Nicolas de Condorcet, fransk filosof, matematiker og tidlig statsviter (født 1743)
8. mai - Antoine-Laurent de Lavoisier, fransk adelig, biolog og filosof (født 1743)
9. november - Hryhorij Skovoroda, ukrainsk-russisk poet og filosof (født 1722)
28. november - Cesare Beccaria, italiensk jurist, filosof og økonom (født 1738)
== Referanser ==
== Se også ==
Filosofi på 1700-tallet | == Begivenheter == | 2,207 |
null | 2023-02-04 | 1793 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,208 |
null | 2023-02-04 | 1792 | null | null | null | 1792 (MDCCXCII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag. | 2,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1791 | 2023-02-04 | 1791 | ['Kategori:1791'] | null |
== Begivenheter ==
4. mars – Vermont blir USAs fjortende delstat
3. mai – Polens grunnlov proklameres som den første i Europa og andre i verden.
27. mai – 22 mennesker omkom etter at Kobberdammen i Trondheim brast.
== Fødsler ==
21. februar – Carl Czerny, østerriksk pianist, komponist og musikklærer
april – Gjest Bårdsen, norsk forbryter og forfatter
23. april – James Buchanan, amerikansk president (d. 1868)
27. april – Samuel Morse, telegrafens oppfinner (d. 1872)
22. september – Michael Faraday, engelsk fysiker og kjemiker (d. 1867)
26. september – Théodore Géricault, fransk maler (d. 1824)
29. november – Gaetano Donizetti, italiensk komponist (d. 1848)
== Dødsfall ==
5. desember – Wolfgang Amadeus Mozart, østerriksk komponist (f. 1756)
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1790 | 2023-02-04 | 1790 | ['Kategori:1790'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
30. januar – Livbåten blir utprøvd for første gang.
29. mai – Rhode Island blir USAs trettende delstat
=== Andre halvår ===
9. juli – Den russisk-svenske krig (1788–1790): Den svenske flåten erobrer en tredjedel av den russiske flåten under det andre slaget ved Svensksund
18. september – Washington, D.C. blir grunnlagt som USAs hovedstad
=== Uten dato ===
Polens grunnlov.
== Fødsler ==
29. mars – John Tyler, amerikansk president (d. 1862)
8. oktober – Waldemar Thrane, norsk komponist og fiolinist
== Dødsfall ==
20. januar – John Howard, britisk fengselsreformator (f. 1726)
20. februar – Josef II, tysk-romerske keiser
18. september – Washington, D.C. blir grunnlagt som USAs hovedstad
17. april – Benjamin Franklin(f.1706), journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat | == Begivenheter == | 2,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1788 | 2023-02-04 | 1788 | ['Kategori:1788'] | null |
== Begivenheter ==
2. januar – Georgia ratifiserer den amerikanske grunnlov
9. januar – Connecticut ratifiserer den amerikanske grunnlov
26. januar –Britene etablerer den første permanente europeiske bosetningen i Botany Bay, Australia, rett utenfor Sydney.
7. februar – Massachusetts ratifiserer den amerikanske grunnlov
21. mars – En bybrann i New Orleans ødelegger 856 bygninger og legger mesteparten av byen i ruiner.
28. april – Maryland ratifiserer den amerikanske grunnlov
23. mai – Sør-Carolina blir den 8. delstaten i USA som godkjenner den amerikanske konstitusjonen.
21. juni – New Hampshire ratifiserer den amerikanske grunnlov
13. september – New York blir føderal hovedstad i USA
23. desember – 16 kvadratkilometer av Maryland blir avsatt til det nye området District of Columbia der den nye hovedstaden Washington skal ligge
Tyttebærkrigen – Norsk felttog inn i Sverige
== Fødsler ==
22. januar – Lord Byron, britisk poet (d. 1824)
22. februar – Arthur Schopenhauer, tysk filosof (d. 1860)
== Dødsfall ==
2. mars – Salomon Gessner, sveitsisk dikter og kunstner (f. 1730)
4. mars – Antonio Eugenio Visconti, en av Den katolske kirkes kardinaler (f. 1713)
14. desember – Carl Philipp Emanuel Bach, tysk komponist og musiker. Sønn av Johann Sebastian Bach (f. 1714) | == Begivenheter == | 2,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1787 | 2023-02-04 | 1787 | ['Kategori:1787'] | null |
== Begivenheter ==
11. januar – William Herschel oppdager Titania og Oberon, to av månene til Uranus.
13. mai – Kaptein Arthur Phillip legger fra kai i Portsmouth, England, med 11 skip fulle av fanger på vei til Australia for å opprette en straffekoloni.
7. desember – Delaware er første delstat som ratifiserer den amerikanske grunnloven
12. desember – Pennsylvania ratifiserer den amerikanske grunnlov
18. desember – New Jersey ratifiserer den amerikanske grunnlov
== Fødsler ==
22. november – Rasmus Rask, dansk språkviter (d. 1832)
== Dødsfall ==
16. juni – Christian Thura, dansk teolog og forfatter (f. 1730)
20. juni – Carl Friedrich Abel, tysk komponist og gambevirtuos (f. 1723)
15. november – Christoph Willibald Gluck, tysk komponist (f. 1714) | == Begivenheter == | 2,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1786 | 2023-02-04 | 1786 | ['Kategori:1786'] | null |
== Begivenheter ==
8. august – Mont Blanc bestiges for første gang.
== Fødsler ==
19. februar – Helmer Andersen Gjedeboe, eidsvollsmann (d. 1854)
16. august – Davy Crockett, amerikansk folkehelt (d. 1836)
18. september – Christian VIII, konge av Danmark-Norge (d. 1848)
18. november – Carl Maria von Weber, tysk komponist (d. 1826)
== Dødsfall ==
10. april – John Byron, britisk marineoffiser og oppdagelsesreisende (f. 1723)
19. juni – Nathanael Greene, amerikansk general (f. 1742)
1. november - Peder Holter, norsk forretningsmann og godseier (f. 1723)
30. november – Bernardo de Gálvez, spansk general, guvernør og visekonge (f. 1746) | == Begivenheter == | 2,214 |
null | 2023-02-04 | 1785 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,215 |
null | 2023-02-04 | 1784 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,216 |
null | 2023-02-04 | 1783 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,217 |
null | 2023-02-04 | 1782 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,218 |
null | 2023-02-04 | 1781 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1780 | 2023-02-04 | 1780 | ['Kategori:1780'] | null |
== Begivenheter ==
28. februar – Et voldsomt jordskjelv rammer Iran. 200 000 omkommer
Sirkelsagen blir oppfunnet.
Kleivstua skysstasjon ble anlagt
== Fødsler ==
12. januar – Wilhelm Martin Leberecht de Wette, tysk teolog (d. 1849)
1. juni – Carl von Clausewitz, prøyssisk general og krigsfilosof (d. 1831)
Nicolai Wergeland – norsk teolog og politiker (d. 1848)
== Dødsfall ==
1. januar – Johann Ludwig Krebs, tysk senbarokk-/rokokko-komponist og organist (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Francisco_Museum_of_Modern_Art | 2023-02-04 | San Francisco Museum of Modern Art | ['Kategori:122°V', 'Kategori:1935 i USA', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor direktør,museumsdirektør mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1935', 'Kategori:Kunstmuseer i USA', 'Kategori:Museer etablert i 1930-årene', 'Kategori:Museer i California', 'Kategori:San Francisco', 'Kategori:Sider med kart'] | San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA) er et kunstmuseum for moderne kunst (dvs. fra 1860-årene) i San Francisco i USA. Museet drives av en ideell organisasjon og har en internasjonalt anerkjent samling av moderne- og samtidskunst. Museets samlinger inkluderer over 33 000 verk innenfor malekunst, skulptur, fotografi, arkitektur, design og mediakunst. Verkene stilles ut i lokaler på rundt 16 000 kvadratmeter, noe som gjør museet til et av de største i USA og blant de største i verden for moderne- og samtidskunst.
Museets nåværende bygning ble åpnet i 1994 og var tegnet av den sveitsiske arkitekten Mario Botta. Det stengte i 2013 for en omfattende utvidelse, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, med gjenåpning i mai 2016. Utvidelsen mer enn fordoblet museets utstillingsareal og åpnet for at SFMOMA kunne stille ut en utvidet samling, i tillegg til «Doris and Donald Fisher Collection of contemporary art».
| San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA) er et kunstmuseum for moderne kunst (dvs. fra 1860-årene) i San Francisco i USA. Museet drives av en ideell organisasjon og har en internasjonalt anerkjent samling av moderne- og samtidskunst. Museets samlinger inkluderer over 33 000 verk innenfor malekunst, skulptur, fotografi, arkitektur, design og mediakunst. Verkene stilles ut i lokaler på rundt 16 000 kvadratmeter, noe som gjør museet til et av de største i USA og blant de største i verden for moderne- og samtidskunst.
Museets nåværende bygning ble åpnet i 1994 og var tegnet av den sveitsiske arkitekten Mario Botta. Det stengte i 2013 for en omfattende utvidelse, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, med gjenåpning i mai 2016. Utvidelsen mer enn fordoblet museets utstillingsareal og åpnet for at SFMOMA kunne stille ut en utvidet samling, i tillegg til «Doris and Donald Fisher Collection of contemporary art».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) San Francisco Museum of Modern Art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (engelsk) | Museum of Modern Art (MoMA) i New York er et av verdens viktigste og mest kjente museer for moderne kunst. MoMA ble først åpnet den 27. | 2,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gull | 2023-02-04 | Gull | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gull', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Symboler'] | Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU.
| Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU.
== Historie ==
Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. På grunn av at det forekom i ren og naturlig form var lett å bearbeide og hadde et vakkert og holdbart utseende.
Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for omtrent 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Gull er også generelt blitt brukt som økonomisk verdimåler om både nasjoner og enkeltindividers verdi og status, gjennom tidene er gull også blitt flittig brukt til i kunstnerisk utsmykking. Omkring 5 000 år f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull, og det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til stammer fra gravkammeret til Farao Zer av Abydos og skriver seg fra ca. år 3 100 f.Kr. I gravkammeret til farao Menes, ca. 3 100 f.Kr, er det notert at verdien av én del gull tilsvarer verdien av 2,5 deler sølv.
Rundt 2 000 f.Kr var verdiforholdet mellom gull og sølv 1:6, mens forholdet mellom jern og sølv var 1:8. Gull var med andre ord mindre verdt enn jern. Et av de eldste daterte gullfunnene i Norge er en bronsespenne med fremside i gullfolie som ble funnet i en ødelagt gravrøys på Furutoppen ved Larkollen i 1984. Funnet er datert til å være skapt et sted mellom 900-700 f.Kr. Ifølge teorier kan den enten ha blitt mistet av tidlige gravrøvere eller blitt etterlatt som et gudeoffer.Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til både geografiske oppdagelser, invasjoner og erobringer. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.
Det norske navnet på gull stammer fra indogermansk ghel som betyr «gulglinsende». Det kjemiske symbolet Au er en forkortelse av det latinske navnet: aurum, som språklig betyr «skinnende morgengry».
== Egenskaper ==
Gull er et meget mykt, formbart og metallisk gult transisjonsmetall. Det kan trekkes ut i tynne tråder og bankes så tynt at det blir gjennomsiktig. Det er svært korrosjonsbestandig og regnes som edelmetall og tungmetall. Gull er uløselig i de fleste syrer; kongevann som er en blandig av salpetersyre og saltsyre er et av svært få unntak. Gull løses opp av flytende cyanidløsninger, og denne egenskapen gjør at cyanidløsninger benyttes ved kjemisk utvinning av gull. Løsninger med halogenene klor, brom eller jod løser også opp gull, og kan være et mindre giftig alternativ til cyanidløsninger.
Gull har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Rent metallisk gull er smaksløst og ikke giftig. Gull har en egenvekt på 19 300 kg/m³, og smeltepunktet er 1 064 °C.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende gull består utelukkende av den stabile isotopen 197Au. I tillegg finnes 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper, hvorav de mest stabile er 195Au med halveringstid 186,09 døgn, 196Au med halveringstid 6,183 døgn, 199Au med halveringstid 3,139 døgn, 198Au med halveringstid 2,69517 døgn, 198m1Au med halveringstid 2,27 døgn og 194Au med halveringstid 38,02 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 minutt. CAS-nummer: 7440-57-5
== Forekomst ==
Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, sammen med sulfidforekomster i fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i «gamle dager». Nå brytes gullførende malm i fjellet og blir så ført til store knusemaskiner som finknuser kvartsen slik at den ser ut som fin sand. På grunn av gullets høye egenvekt vil gullet synke til bunns, mens sanden skylles vekk. Ved de store gullgruvene brukes i dag en kjemisk-elektrolytisk prosess som omdanner gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet så blir felt ut av.
I 2007 var Australia verdens største gull-produsent med 280 tonn, fulgt av Sør-Afrika (270 tonn), Kina (250 tonn) og USA (240 tonn).
== Funn i Norge ==
I Norge er gull funnet på en rekke lokaliteter:
Arendal i Aust-Agder
Bindal, i Nordland
Bleka i Telemark
Bømlo i Hordaland
Eidsvoll i Akershus
Finnmarksvidda i Finnmark
Hamarøy i Nordland
Hjerkinn i Innlandet
Lom i Innlandet
Ringvassøya i Troms
Ølve i Hordaland
Årdal i Sogn og Fjordane
== Anvendelse ==
I ren tilstand – 1000/1000 – er gull svært mykt. For å øke metallets mekaniske styrke legeres gullet med f.eks. sølv og kobber, eller bare sølv. Disse andre metallene tilsettes i visse forhold for at gullet skal få de egenskaper og fargenyanser man ønsker. Selv om gull ikke har noen biologisk betydning, kan det brukes i mat som dekorasjon og fargestoff. Gull som mattilsetning har E-nummer E-175. Gull har vært mye brukt i tannfyllinger på grunn av sin korrosjonsbestandighet, ugiftighet og utseende. Elektronikkindustrien bruker mye gull i kretskort og mikroelektronikk, og til å forgylle kontaktpunkter.
=== Gullsmykker ===
Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få «hvitt gull» blandes gull med palladium, nikkel eller sølv. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med metallet Rhodium) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken korroderer, blekner, knuses eller brekker.
=== Karat ===
Karat er en gammel måleenhet for hvor mye rent gull det finnes i en gull-legering. 1 karat betyr at gullets vekt i legeringen tilsvarer 1/24 av totalvekten (4.17 %; 41,7 ‰). For eksempel vil en 1-karat gullbarre på 240 gram da inneholde 10 gram rent gull. Rent gull betegnes som 24 karat (100 %; 1000 ‰). I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat på varen, det benyttes istedet tusendeler (promille). Finhetsstandarden som gjelder i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 (vektenheter) gull. 585-gull er en vanlig legering i ringer og smykker. I EU er det ikke lov å stemple gull av lavere finhet enn 585.
== Gull i språk, symbolikk og heraldikk ==
I språket brukes ordet gull om grunnstoffet gull og i sammensetninger med det, for eksempel i ord som gullgraving, gullsmed og gullbarrer. Gull brukes også om det som er gyllent eller likner på gull, for eksempel gullfisk, gullvinger og gullfaks. I kunsten og kulturen generelt har gull tradisjonelt symbolisert noe som er opphøyd eller spesielt verdifullt, for eksempel i form av gullkroner og gullmedaljer eller i begreper som gullgutt, gullalderen, og gullbryllup.
Gull brukes også som farge i kunst og håndverk, enten som bladgull eller i andre stoffer/materialer som gir et synsinntrykk av gull.
I heraldikken skal som regel alle våpenskjold ha gull eller sølv (heraldikkens metaller) + minst én annen farge. Gull i våpenskjold betyr derfor ikke noen spesielt opphøyd status eller lignende. Gull og sølv inngår i heraldikkens tinkturer. I avbildninger av våpen kan gull erstattes med gul farge, særlig på tekstiler, så som flagg og faner.
Våpen eller flagg med bare gull og sølv, eller gult og hvitt, har i europeisk heraldikk ofte en kristen lyssymbolikk hentet fra middelalderens forestillingsverden, så som Nord-Trøndelags fylkesvåpen, Jerusalemskors, Jerusalems kristne korsfarervåpen og Vatikanstatens flagg.
I heraldiske beskrivelser av våpen, såkalte blasoneringer, brukes ordet gull ofte som adjektiv, for eksempel på denne måten: Gull løve på rød bunn. I engelske blasoneringer brukes ordet Or om gull.
Litteratur
Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
== Gullpris ==
Gull er en råvare som handles over børs som fastsetter gullprisen. Verdens største råvarebørs er NYMEX i New York. Mange nasjoner har lager av gull som sikkerhet for sin valutabeholdning, og gullprisen svinger derfor motsatt av US dollar. Tidligere var det enkelte lands valuta ofte knyttet opp mot gullprisen, faktisk sto det på sedlene at utsteder-banken garanterte at gull tilsvarende seddelens pålydende kunne utbetales i bytte for seddelen. Gull har også vært mye brukt i mynter, og opprinnelig tilsvarte myntens gullverdi myntens pålydende.
I dag har Norges Bank bare syv gullbarrer igjen. I 2004 solgte banken ut 16 tonn gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i London. Begrunnelsen var at gull bare utgjorde omkring en prosent av bankens internasjonale reserver, og derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Dessuten har gull historisk sett gitt lav avkastning. Imidlertid er 16 tonn gull verdt en milliard kroner mer i 2008 enn i 2004, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 13 prosent. Senere har Norges Bank solgt ytterligere 17,5 tonn gull.
== Se også ==
Gullstandard
Gull som investering
Eldorado
Barre
Bryllupsdager
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995
== Eksterne lenker ==
Hos Store norske leksikon:
Gull - egenskaper
Gull - forekomst
Gull - produksjon
Gull - anvendelse
Gull - fysiologisk virkning
Alliansens pris, om gull og gullfunn i Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no | Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU. | 2,222 |
null | 2023-02-04 | Faste | null | null | null | Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer. Fasten skjer på ulike måter, men vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke fra soloppgang til solnedgang. | 2,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_Ishockeyklubb | 2023-02-04 | Bergen Ishockeyklubb | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1980', 'Kategori:Idrettslag i Bergen', 'Kategori:Ishockeyklubber i Norge'] | Bergen Ishockeyklubb er en ishockeyklubb fra Bergen. Bergen Ishockeyklubb holder til i Bergenshallen på Slettebakken i bydelen Årstad i Bergen. Bergenshallen har kallenavnet «Badekaret». Klubben har et elitelag 1. divisjon ishockey for kvinner og Elitelaget spiller i 1. divisjon ishockey for herrer. Men har vært opp i eliteserien flere ganger. Bergen spilte i UPC-ligaen fra 2003 til 2005 under navnet Bergen Flyers.
| Bergen Ishockeyklubb er en ishockeyklubb fra Bergen. Bergen Ishockeyklubb holder til i Bergenshallen på Slettebakken i bydelen Årstad i Bergen. Bergenshallen har kallenavnet «Badekaret». Klubben har et elitelag 1. divisjon ishockey for kvinner og Elitelaget spiller i 1. divisjon ishockey for herrer. Men har vært opp i eliteserien flere ganger. Bergen spilte i UPC-ligaen fra 2003 til 2005 under navnet Bergen Flyers.
== Tabellen (2022/23) ==
== Historikk ==
Bergen Ishockeyklubb ble stiftet 12. desember 1980, stiftere var Ole Johan Steen og Sven-Arild Wågsæther.
Klubben ble stiftet fordi Sportsklubben Baune som den gang hadde ishockeyavdeling. og som spilte i 3. div. ville legge ned sin ishockeyavdeling. Sesongen 1981/82 ble således klubbens første sesong i seriesystemet og man fikk overta Baune sin plass i 2. div. på denne tiden var det 4 ishockeyklubber i Bergen; Baune, Årstad, Djerv og Ulriken (Ulriken ble senere lagt ned og spillere gikk over til sportsklubben Djerv). Bergen Ishockeyklubbs første draktsett var kopi av New York Rangers bortedrakter hvit/rød/blå. Sesongen 82/83 rykket klubben opp til Norges høyeste divisjon (1. divisjon) og samtidig endret klubben draktfarger til rød med hvit hjelm og røde/hvite strømper. Logo var Stadsporten med 7 pucker nederst (innerdel av den logo man har i dag). I 1986 inngikk man et sportslig samarbeid med Djerv som hadde vunnet 1. div. og dermed rykket opp i eliteserien. BIKs og Djervs A-lagspillere ble slått sammen til et elitelag under navnet Bergen/Djerv for spill i eliteserien 1986/87 sesongen. Bergen/Djervs drakter var hvite med rødblå stripe og blå bukser. Logo var lik BIKs logo i dag, med Djervs lønneblad og BIK (Stadsporten midt i lønnebladet). Bjørn Skaare, ble kjøpt fra Furuset for kr.250.000.- den første norske idretts-utøver som ble kjøpt samt som og hadde lønn. Ingen norske utøvere hverken ble " kjøpt" eller hadde offisiell "lønn" på det tidspunkt - og dette var nærmest å betrakte som uhørt. Bergen Ishockeyklubb endret navn til Fønix som fortsatte med full ungdomsavdeling samt et lag i 2. divisjon ishockey for menn. Sesongen 1989/90 endret Fønix navn tilbake til Bergen Ishockeyklubb fordi Bergen/Djerv ble lagt ned.
I 1998/99 spilte Spektrum Flyers (omdøpt til Bergen Flyers) sine sluttspillkamper i Bergenshallen. Dette skyldtes initiativ fra lokale krefter som igjen ønsket å se elitehockey i Bergen.
I årene som kom var klubben flere ganger i kvalik for opprykk til eliteserien, men lykkes først i sesongen 2002/03 sesongen. BIK rykket ned til 1. divisjon i 2005. 2015 slo ishockeyklubben Lokomotiv Fana seg sammen med Bergen Ishockeyklubb.I 2017 innleverte et interimsstyre Bergen Hockey Elite til Skifteretten. Dette styret hadde påtatt seg oppgaven å følge opp alle gjeldsavtaler med kreditorer inngått av det valgte styre. Dette ble ikke gjort eller fulgt opp. Dermed sto spillere og trenere uten jobb. Løsningen ble å melde på lag i 2.-divisjon gjennom byens breddeklubb, BIK. Laget, som består av spillere fra det tidligere elitelaget og U20-laget.Høsten 2021 hadde A-laget for menn til Bergen ambisjoner om og få spille i 1. divisjon igjen. Å våren 2022 ble Bergen klar for 1. divisjon for 2022/23-sesongen. Etter og ha slåt Haugesund med 4-1 seier og dermed sikkert Bergen seg plass til 1. Divisjon.
== Bergen Flyers ==
19. januar 1996 uttalte Rolf Kirkvaag jr. at Spektrum Flyers hadde planer om å flytte til Bergen, og at dette kunne skje så tidlig som foran playoff-kampene samme sesong. De oppgitte årsakene til dette var at Oslo kommune ikke ville bevilge penger til klubben, og de høye kostnadene ved å spille i Oslo Spektrum. Klubben ville da ha fått nytt navn, Bergen Flyers, og ville spille hjemmekampene sine i Bergenshallen. Ledelsen i Manglerud Star uttalte at de var imot planene, og at det var urealistisk å flytte en hel klubb, selv om tillatelse ble gitt. Opprinnelig var planene å bare spille playoff-kamper i Bergen, og klubben ville dermed bli pålagt å betale transport til og overnatting i Bergen for både seg selv og motstanderlagene. På den tiden hadde ikke Norges nest største by lag i eliteserien.
En offisiell plan om å flytte klubben ble sendt til Norges Ishockeyforbund 26. januar. Søknaden ble godkjent av forbundet, og klubben kunngjorde at de ville spille sin første playoff-kamp i Bergenshallen 15. februar. Den 1. februar oppga Kirkvaag hadde besluttet å flytte klubben permanent til Bergen. Vålerenga Hockey uttalte at de var imot at playoff-kampene ble spilt i Bergen, og at de ønsket at et mulig lokalderby mellom oslolagene skulle spilles i byen. Representanter fra Norges Ishockeyforbund uttalte at Flyers primært hadde oppgitt økonomiske grunner for flyttingen, men at de samtidig hadde avvist å spille hjemmekampene sine på Jordal Amfi, som ville ha kostet mye mindre.
Det første treningen i Bergenshallen fant sted 7. februar. Den 15. februar besluttet årsmøtet i Manglerud Star å si opp avtalen med Flyers fordi de ikke ønsket at elitelaget deres skulle ha tilhold utenfor Oslo. De spillerne som var under kontrakt med Manglerud Star ville vende tilbake, og klubben ville ta tilbake Flyers' eliteserielisens, slik at Manglerud Star selv ville spille i eliteserien med hjemmekamper i Manglerudhallen. Kontrakten med Flyers ville opphøre 1. mai, selv Flyers ønsket å bruke resten av ressursene sine (riktignok uten lisens til å spille i eliteserien) i Bergen.
I Flyers' første kamp i Bergen, kvartfinalen mot Stjernen, tapte de 3-4 til tross for at de hadde ledet 3-0. Den kampen ble sett av 2532 tilskuere, og Kirkvaag uttalte at han fornøyd med oppmøtet. Fire dager senere tapte klubben 2-1 mot Lillehammer IK. De røk ut av sluttspillet etter 5-3-tap mot Stjernen 23. februar. Den siste kampen ble spilt mot Lillehammer i Bergen. Etterpå uttalte Kirkvaag at klubben hadde tre valg: enten å overta elitelserielisensen fra Hasle-Løren, Manglerud Star eller Lørenskog og så flytte den klubben til Bergen, ta over Bergen Ishockeyklubbs førstedivisjonslisens og forsøke å vinne divisjonen for å rykke opp til eliteserien, eller delta i den planlagte International Hockey League. Kirkvaag jr. uttalte at uansett ville klubben spille i Bergen. Bergen Flyers "forsvant" i 2004/2005 sesongen.
== Meritter ==
Norgesmester for damer (1 ganger):
2003
== Klubbrekorder ==
Oppdatert 21. mars 2020:
Klubbrekorder er basert kun på nyere historie.
== Publikumsrekord ==
Publikumsrekord for eliteserie 5.450 tilskuere og i 1. divisjon 2.780 tilskuere ( BIK mot Comet Halden 1996/97).
== Kjente utøvere med tilknytning til klubben ==
Are Lundefaret
Bjørn Skaare
Rob Doroshuk
Gary Smith
Pål Erik Glomsaas
Roger Løseth
Stian Webjørnsen
Eduard Hartmann
Erik Follestad Johansen
Vegar Barlie
Matti Virmanen
== Tidligere navn ==
1980–2015: Bergen IK
1986–1990: Bergen/Djerv
1996–2005: Bergen Flyers
2015– d.d.: Bergen Hockey Elite
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | drakt = | 2,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikro%C3%B8konomi | 2023-02-04 | Mikroøkonomi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mikroøkonomi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2016-07', 'Kategori:Viktige stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked.
Mikroøkonomi står i kontrast til makroøkonomi, som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder vekst, inflasjon og arbeidsledighet. Mikroøkonomi deles gjerne opp i tre bolker: konsumentteori, produsentteori og markedsteori.
Mikroøkonomien slik vi kjenner den i dag, stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.
| Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked.
Mikroøkonomi står i kontrast til makroøkonomi, som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder vekst, inflasjon og arbeidsledighet. Mikroøkonomi deles gjerne opp i tre bolker: konsumentteori, produsentteori og markedsteori.
Mikroøkonomien slik vi kjenner den i dag, stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.
== Konsumenteori ==
Konsumentteorien tar for seg enkeltkonsumentene i et økonomisk markedssystem. Konsumentteorien tar utgangspunkt i noen få fundamentale forutsetninger. To av de viktigste er at konsumenten er rasjonell, og at konsumenten er nyttemaksimerende.
På bakgrunn av disse forutsetningene kan mikroøkonomer konstruere en såkalt nyttefunksjon for hver enkelt konsument. Men konsumenten har ikke ubegrenset med midler. Han er underlagt en budsjettbetingelse. Konsumentens problem blir derfor å maksimere nyttefunksjonen når budsjettbetingelsen er gitt. Konsumentteorien predikerer konsumentens valg i ulike hypotetiske situasjoner. Sentrale problemsstillinger er hvordan konsumenten reagerer på endringer i prisene på de produktene han bruker, eller på lønnsnivået.
== Produksjonsteori ==
Den andre fundamentale delen av mikroøkonomien er produsentteorien. Her studerer man bedrifters økonomiske tilpasning. Man forutsetter at bedriftens teknologi kan representeres av en produktfunksjon. Bedriftens problem blir da å maksimere produksjonen når kostnadsrammen er gitt. Man kommer da fram til at det er en faktorkombinasjon som er den beste for bedriften. Man sier da at bedriften tilpasser seg substitumalt. Langs substitumalen er det en entydig sammenheng mellom produksjonsmengde og kostnader. Bedriftens tilbudsfunksjon blir dermed identisk med den substitumale kostnadsfunksjonen.
== Markedsteori ==
En tredje viktig del av mikroøkonomien er markedsteorien, likevektsteorien eller pristeori. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i markedet og man studerer prisdannelsen. Man studerer også konsekvensene av ulikhet i strategisk type blant bedriftene. Altså om bedriften er en monopolbedrift eller frikonkurransebedrift eller en bedrift som ligger et eller annet sted imellom disse ytterformene.
== Se også ==
Makroøkonomi
Samfunnsøkonomi
Økonomi
Spillteori | Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked. | 2,225 |
null | 2023-02-04 | Makroøkonomi | null | null | null | Makroøkonomi er læren som omhandler nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger. Mens mikroøkonomi går inn på de enkelte aktørenes, for eksempel husholdninger og bedrifters, beslutninger i det økonomiske systemet, handler makroøkonomi om summen av disse enkeltaktørenes valg. | 2,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Frisch | 2023-02-04 | Ragnar Frisch | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Norske professorer i økonomi', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel', 'Kategori:Æresdoktorer ved Københavns Universitet'] | Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. januar 1973 i Oslo) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi. Frisch var foregangsmannen innenfor den såkalte Osloskolen innenfor samfunnsøkonomien. Han ble i 1931 professor i økonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, grunnla i 1932 Økonomisk institutt og var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943. Han fikk den første Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1969. Frischsenteret bærer hans navn.
Under andre verdenskrig satt han en tid internert på Grini sammen med blant andre Einar Gerhardsen.
| Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. januar 1973 i Oslo) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi. Frisch var foregangsmannen innenfor den såkalte Osloskolen innenfor samfunnsøkonomien. Han ble i 1931 professor i økonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, grunnla i 1932 Økonomisk institutt og var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943. Han fikk den første Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1969. Frischsenteret bærer hans navn.
Under andre verdenskrig satt han en tid internert på Grini sammen med blant andre Einar Gerhardsen.
== Biografi ==
Slekten Frisch kom til Norge fra Tyskland på 1600-tallet og var i flere hundre år knyttet til Kongsberg Sølvverk. Ragnar Frisch var sønn av gullsmed Anton Frisch (1865–1928), og det var meningen at han skulle overta familiens gullsmedforretning i Christiania, som farfaren hadde startet i 1856. Han tok examen artium som preseterist ved Aars og Voss' skole i 1913, og arbeidet en tid i familiebedriften og som lærling i gullsmedfirmaet David-Andersen. Ved siden av lærlingepraksisen studerte han sosialøkonomi, fordi det ifølge ham selv var korteste og letteste studiet ved universitetet (cand.oecon. var da en toårig utdannelse, opprinnelig bare ment som en videreutdannelse for jurister, men siden mulig å ta uten juridisk embedseksamen). Frisch avla cand.oecon.-graden i 1919, og studerte i Paris og England før han tok sin doktorgrad i matematisk statistikk i 1925. Han ble utnevnt til universitetsstipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1925 og dosent i 1928. Han ble i 1931 utnevnt til professor i økonomi og statistikk ved Det juridiske fakultet. I 1932 grunnla han Økonomisk institutt ved universitetet, med økonomisk støtte fra Rockefeller-stiftelsen, og ble dets første forskningsdirektør. Han var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943.
På Frischs tid var Alfred Marshalls principles of economics standardverket benyttet i all undervisning. Frisch kom med flere og flere rettelser, kommentarer, utvidelser og noter til dette verket. Til slutt var det klart at fagets innhold måtte omskrives.
Han mottok Premio Feltrinelli fra Accademia Nazionale dei Lincei i 1961 og Nobelprisen i økonomi i 1969 (sammen med Jan Tinbergen) for sine analyser av økonomiske prosesser og utvikling av dynamiske økonomiske modeller.
Han bidro til flere betydelige fremskritt innen økonomi, og introduserte nye ord innen feltet som økonometri (av fransk économétrie). Hans avhandling i 1926, Sur un problème d’économie pure, om forbrukerteori hjalp for å sette opp ny-walrasiansk forskning. Han formaliserte produksjonsteori (1965). Innen økonometri arbeidet han med tidsserier (1927) og lineær regresjonsanalyse (1934).
Hans arbeid fra 1933 om impuls-utbredende konjunktursykler var et av prinsippene bak den moderne realkonjunkturteori.
Han spilte også en viktig rolle med å introdusere økonometrisk modellering til statlig økonomisk planlegging og regnskap. Han var en av grunnleggerne av Econometric Society og redaktør av Econometrica i mer enn 20 år. Han produserte store modeller for en hel sosialistisk økonomi og trodde Sovjetunion ville økonomisk utkonkurrere USA, dette i motsetning til en av hans studenter Trygve J. B. Hoff som mente sosialistisk planlegging umulig kunne effektivt allokere ressurser til rett bruk.
I 1995 ble det gitt ut en artikkelsamling med noen av Frischs mest kjente artikler: Troen på nøkken. Artiklene var utvalgt og hadde innledning ved Jens Chr. Andvig, Olav Bjerkholt og Tore S. Thonstad. De første kapitlene er populærvitenskapelige. I 1999 ble det samfunnsøkonomisk forskningsinstitutt, Frischsenteret, oppkalt etter ham.
I tillegg til sin omfattende vitenskapelige virksomhet, søkte Frisch å forankre faget i politikkutforming. Han var en av strategene bak det såkalte «jerntriangelet».
Han er bestefar til programlederen Nadia Hasnaoui.
== Litteratur ==
Kåre N. Edvardsen: Ragnar Frisch : an annotated bibliography Frischsenteret 2001 ISBN 82-7988-026-7
Ragnar Frisch: Troen på nøkken Artikkelsamling av Frisch mest kjente artikler, de første kapitlene populærvitenskapelige, senere mer avanserte. Utvalg og innledning ved Jens Chr. Andvig, Olav Bjerkholt og Tore Thonstad ISBN 82-00-03994-3
=== Om Frisch på norsk ===
Bakke, Egil (1995-03-03), «Professor Frisch hylles», Dagens Næringsliv: 3
Munthe, Preben (1995-03-05), «Ragnar Frisch – ved hundreårsminnet», Aftenposten, http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article561112.ece
=== Om Frisch på engelsk ===
Andvig, Jens Chr. (1981), «Ragnar Frisch and business cycle research during the interwar years», History of Political Economy 13: 695-725
Bjerkholt, Olav (2007), «Ragnar Frisch's contribution to business cycle analysis», Memorandum
Boianovsky, M.; Trautwein, H.-M. (2007), «Ragnar Frisch vs. Johan Åkerman on quantitative business cycle analysis», European Journal of the History of Economic Thought
Zambelli, S. (2007), «A rocking-horse that never rocked: Frisch's 'Propagation Problems and Impulse Problems'», History of Political Economy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ragnar Frisch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1969 hos Nobelprize.org
(en) Ragnar Frisch hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1969
(en) Ragnar Anton Killi Frisch, informasjon om Nobelprisvinnere
Keynesian economics and the Oslo School - Arild Sæther & Ib EriksenNettutustilling fra Arkivverket | Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. | 2,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Handelsh%C3%B8yskolen_BI | 2023-02-04 | Handelshøyskolen BI | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Handelshøyskolen BI', 'Kategori:Handelshøyskoler', 'Kategori:Høyskoler i Norge', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Sider med kart'] | Handelshøyskolen BI («BI» i dagligtale; engelsk betegnelse BI Norwegian Business School), opprinnelig Bedriftsøkonomisk Institutt, er en norsk privat vitenskapelig høgskole som driver forskning og utdanning med tyngdepunkt i bedriftsøkonomiske fag. BI har hovedcampus i Nydalen i Oslo, og har regionale studiesteder i Bergen, Trondheim og Stavanger. BI har også et tett samarbeid med Fudanuniversitetet i Shanghai.
BI ble etablert som en privat aftenskole i bedriftsøkonomi i 1943. Den ble senere akkreditert som høgskole og i 2008 som vitenskapelig høgskole. BI er idag organisert som en stiftelse og er en av tre private vitenskapelige høyskoler i Norge ved siden av MF og VID.
| Handelshøyskolen BI («BI» i dagligtale; engelsk betegnelse BI Norwegian Business School), opprinnelig Bedriftsøkonomisk Institutt, er en norsk privat vitenskapelig høgskole som driver forskning og utdanning med tyngdepunkt i bedriftsøkonomiske fag. BI har hovedcampus i Nydalen i Oslo, og har regionale studiesteder i Bergen, Trondheim og Stavanger. BI har også et tett samarbeid med Fudanuniversitetet i Shanghai.
BI ble etablert som en privat aftenskole i bedriftsøkonomi i 1943. Den ble senere akkreditert som høgskole og i 2008 som vitenskapelig høgskole. BI er idag organisert som en stiftelse og er en av tre private vitenskapelige høyskoler i Norge ved siden av MF og VID.
== Historie ==
=== Fra kveldsskole til dagstudium ===
Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) ble opprettet som et aksjeselskap av Finn Øien og hans partner John Rosef i 1. juni 1943. Utgangspunktet var å tilby undervisning på kveldstid, men i løpet av de neste tiåret ble tilbudet utvidet til å omfatte et toårig dagstudium. Nils Skott kom inn som en tredje eier i 1944 og ansvarlig for rasjonaliseringsavdelingen. Finn Øyen hadde ansvaret for administrasjon, undervisning og tidsskrifter. Jens Rosef var ansvarlig for konsulentavdelingen i regnskap og revisjon. I løpet av 1945 utvidet BI til seks avdelinger: Kurs, konsulentavdeling (rasjonalisering), regnskap og revisjon, BIs indeks, trykkeri og gårdsbestyrelse.
Året etter ble det første toårige dagstudiet lansert med navnet Kontorledelse I og II. Studentene ved dette studiet blir i 1954 godkjent som låntakere ved Statens lånekasse for utdanning. BI kjøpte i 1957 Ivar Aasens vei 14, som ble brukt som kontor. I 1968 ble det toårige studiet utvidet til et treårig og fikk navnet diplomøkonomstudiet. Året etter fikk BI statsstøtte og ble også omdannet fra en privateid bedrift til en non-profit stiftelse. Dette var en kraftig stimulans til faglig opprustning.
=== Satsing på språk og nasjonalt nettverk ===
BI har hele veien hatt fokus på å være innovative og fremtidsrettede. Allerede i 1963 vedtok man å satse på språk i utdanningen, og investerte i et moderne språklaboratorium. Fire år senere kjøpte BI sin første datamaskin. På dette tidspunkt fantes det fra før kun en datamaskin i Norge.
De første fem studierektorene ble ansatt i 1964 og man beslutter å satse på faste forelesere. I 1983 ble BIs fire første professorer ansatt etter faglige vurderinger med eksterne kommisjonsmedlemmer. Pål Korsvold ble ansatt som professor i finans, Gøran Persson som professor i logistikk, Arne Jon Isachsen som professor i internasjonal finans og Rolf Høyer som professor i informasjons- og databehandling. To år etter dette ble BI tildelt siviløkonomtittelen, noe som har hatt stor betydning for BIs anerkjennelse som handelshøyskole.
I 1979 overtok BI Revisorstudiet i Oslo (RiO), og BI tilbød deretter et treårig revisorstudium. I 1985 besluttet BI å opprette sitt eget nasjonale nettverk av høyskoler. De 10 samarbeidende høyskolene ble enten lagt ned eller innlemmet I BIs nettverk. På slutten av 80-tallet ble også BIs regionale høyskoler utvidet, og studentene med det toårige kandidatstudiet og fikk mulighet til å bygge på til treårig diplomøkonomstudium. Året 1992 fusjonerte BI med Norges Markedshøyskole, NILA og Oslo Handelshøyskole. Samtidig overtas Oslo Markedsføringshøyskole. Det samme året ble det også inngått en samarbeidsavtale mellom BI og Universitetet i Oslo om forskning og undervisning. I år 2000 fusjonerte både BI og Norges Varehandelshøyskole (NVH) samt en integrasjon mellom BI og Det Norske Shippingakademiet (DnS).
Året 2005 flyttet BI fra Sandvika i Bærum til nytt bygg i Nydalen. Året etter, i 2006, tiltrådte Tom Colbjørnsen som rektor ved Handelshøyskolen BI. Han ble sittende til sommeren 2014. I august 2014 tok Jan Henjesand over som rektor. I 2008 ble Handelshøyskolen BI akkreditert som vitenskapelig høyskole av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Akkrediteringen gir BI rett til selv å opprette og nedlegge nye studier.
=== Samarbeid og engelskspråklige studier ===
Handelshøyskolen BI etablerte høyere utdannelse på engelsk allerede i 1990. BI samarbeider med nærmere 170 skoler i mer enn 40 land. Siden 1996 har de samarbeidet med Fudanuniversitetet i Shanghai om å tilby utdanning på høyt nivå for det kinesiske markedet. International School of Management (ISM) i Litauen ble etablert i 2000 med BI som hovedeier. I 1999 fikk BI, som første norske institusjon, kvalitetsstempelet EQUIS (European Quality Improvement System). I 2005 fikk BI fornyet sin EQUIS-akkreditering som første norske institusjon.
Trippel akkreditering
Handelshøyskolen BI er en av svært få handelshøyskoler med en såkalt Triple Crown akkreditering. Kun 100 handelshøyskoler over hele verden, eller omtrent 1% av alle handelshøyskoler, er tredobbelt akkreditert.
== Institutter og sentre ==
Handelshøyskolen BI har organisert sin faglige virksomhet i ni institutter:
Institutt for datavitenskap og analyse
Institutt for finans
Institutt for kommunikasjon og kultur
Institutt for ledelse og organisasjon
Institutt for markedsføring
Institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi
Institutt for rettsvitenskap og styring
Institutt for samfunnsøkonomi
Institutt for strategi og entreprenørskapSenter for virksomhetskommunikasjon er et forskningssenter tilknyttet Handelshøyskolen BI. Senteret ble opprettet i 2008 i samarbeid med Norsk kommunikasjonsforening. Hensikten med senteret er å fremme utdanning, forskning og opplæring innen virksomhetskommunikasjon i Norge. Begrepet Virksomhetskommunikasjon er en oversettelse av det engelske Corporate Communication, og senteret bruker også navnet BI Center for Corporate Communication og forkortelsen BI CCC.
Senteret er plassert under Institutt for Kommunikasjon, kultur og språk ved BI, og ledes av førsteamanuensis Peggy Simcic Brønn. For å ivareta koblingen mellom akademikere og utøvere av faget, er det valgt et råd med representanter for begge parter.
== Studier ==
=== Studietilbud ===
Høyskolen tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer: Bachelor, mastergrad, doktorgrad, etterutdanning, samt en rekke spesialstudier innen f.eks. finansiell økonomi, varehandel, og informasjonsteknologi. BI har også ca. 500 studenter i Kina i samarbeid med Fudan-universitetet i Shanghai, og er majoritetseier i International School of Management, en handelshøyskole med ca. 2000 studenter i Kaunas og Vilnius i Litauen. BIs utvekslingstilbud omfatter 41 av de 79 beste universitetene og høyskolene i Financial Times' European Business School Ranking for 2012. En av fire av BIs studenter drar på utveksling minst et semester.
BIs faglige virksomhet er organisert i ni institutter, som blant annet dekker kjerneområdene for en handelshøyskole: Strategi, organisasjon, innovasjon, samfunnsøkonomi, finansiell økonomi, markedsføring, regnskap, revisjon og jus. BI har også etablert forskningssentre knyttet til instituttene for å ivareta kunnskapsutvikling innen utvalgte sektorer og/eller temaer. 24 sentre er knyttet til instituttene.
Bachelor
Bachelor of Business Administration
Bachelor of Business Analytics
Creative Industries Management (tidligere Kultur og Ledelse)
Digital kommunikasjon og markedsføring
Eiendomsmegling, jus og økonomi
Entreprenørskap (tidligere Entreprenørskap og økonomi)
Finans
International Management (tidligere Internasjonal markedsføring)
Markedsføringsledelse
Organisasjonspsykologi, HR og ledelse
Økonomi og administrasjon
Økonomi og forretningsjus
Økonomi og ledelse (siviløkonom)Tidligere bachelorstudier
Retail Management, tidligere Varehandelsledelse (Ble avsluttet våren 2022)
Kommunikasjonsledelse (siste avgangskull i 2021)
PR og kommunikasjonsledelse (siste avgangskull i 2015)
Regnskap og revisjon (siste avgangskull i 2020)
Markedskommunikasjon (siste avgangskull i 2015)
Reiselivsledelse (siste avgangskull i 2015)
Medieutvikling og journalistikk (siste avgangskull i 2013)
Økonomi og IT-ledelse (siste avgangskull i 2013)
Økonomisk journalistikk (siste avgangskull i 2011)Master
Master i Sustainable finance
Master i Ledelse og organisasjonspsykologi
Master i Finans
Master i Regnskap og revisjon (HRS)
Master i Økonomi og ledelse – Siviløkonom
Master i Strategisk markedsføringsledelse
Master i Forretningsjus og økonomi
Master i Anvendt samfunnsøkonomi
Master i Entreprenørskap og innovasjon
Master i Kvantitativ finans
Master i Business Analytics
Master i Data Science for Business
BI-Luiss Joint Masters in Marketing
QTEM Master networkTidligere masterstudier
MSc i Internasjonal ledelse (siste avgangskull i 2014)
MSc i Politisk økonomi (siste avgangskull i 2013)
=== Studiesteder i Norge ===
26. oktober 2006 vedtok BIs styre å legge ned et «betydelig antall» av skolens lokalavdelinger rundt om i Norge, og 15. desember ble det vedtatt at lokalavdelingen i Lillestrøm skulle legges ned 1. august 2007, mens lokalavdelingene i Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund, Tromsø og på Gjøvik skulle legges ned 1. august 2008. Imidlertid vil BI fortsatt ha et tilbud om etter- og videreutdanning ved skolene i Telemark og Vestfold. Disse vil ligge administrativt under BI Drammen. Styret ved Handelshøyskolen BI vedtok i 2012 å flytte virksomheten ved BI Drammen og BI Kristiansand til sine øvrige avdelinger.
LokalavdelingerNydalen, Oslo
Bergen
Trondheim
StavangerTidligere lokalavdelingerBI Gjøvik, BI Lillestrøm, BI Telemark (Porsgrunn), BI Tromsø, BI Vestfold (Sandefjord), BI Østfold (Grålum), BI Ålesund, BI Skedsmo (Olavsgård – til 2003).
Handelshøyskolen BI samflyttet sine avdelinger i Oslo til Nydalen i 2005. Da flyttet BI fra sine lokaler i Sandvika, Bærum (hovedkontor), Schous plass, Oslo og Senter for lederutdanning – Sjømannsskolen (Ekeberg].
== Rektorer ==
Finn Øien (1943–1975)
Gerson Komissar (1975–1981)
Jørgen Randers (1981–1989)
Peter Lorange (1989–1993)
Leif Frode Onarheim (1993–1997)
Torger Reve (1997–2005)
Ole Stenvinkel Nilsson (2005)
Tom Colbjørnsen (2006–2014)
Inge Jan Henjesand (2014–2022)
Karen Spens (påtroppende fra 1. august 2022-)
== Kjente akademikere ==
Espen Andersen
Tor Wallin Andreassen (ved NHH fra 2013)
Gabriel Benito
Henrich Greve
Guri Hjeltnes
Gerson Komissar
Jørgen Randers
Torger Reve
Fred Selnes
Brynjulf Tellefsen
Astrid Kaufmann
Geir Kaufmann
Anne-Britt Gran
== Kjente alumni ==
=== Næringsliv ===
Gaute Eie
Jan Haudemann-Andersen
Stein Erik Hagen
Eilert Hanoa
Espen Gaarder Haug
Petter Jansen
Geir Karlsen
Hugo Maurstad
Petter Stordalen
Endre Rangnes
Magnus Reitan
Riulf Rustad
Olav Nils Sunde
Kåre Valebrokk
Idar Vollvik
Gunn Wærsted
=== Kultur og samfunn ===
Andres Rafael Diaz Rosa
Arne Hjeltnes
Kjell Inge Aase
Gerhard Helskog
David Pedersen
Harald Rønneberg
Siren Sundby
Berit von der Lippe
Olaf Henning Thommessen
Truls Svendsen
== Studentliv ==
=== Studenttilbud ===
BI Karriereservice tilbyr studentene tjenester som kan gjøre overgangen fra studier til arbeidsmarkedet lettere. I tillegg til karriereplanlegging og jobbsøkerkurs, tilbyr BI Karriereservice mentor–og internship program. Årlig fremstiller BI Karriereservice lønn–og arbeidsmarkedstall for å kartlegge tidligere studenters arbeidssituasjon.
BI Karriereservice har seks ansatte i Nydalen, og representanter ved de resterende BI-skolene.
=== Studentforeninger ===
BISO, eller BI Student Organisasjon, representerer en styrket og forent studentstemme, og like muligheter for BI-studenter på alle fire campuser. Les mer om BISO her: https://biso.no/
Ved Handelshøyskolen BI fantes det lenge to studentforeninger:
SBIO Studentforeningen for studentene ved "Handelshøyskolen BI i Oslo"
BIS Studentforeningen for studentene ved de regionale BI skoleneI 2020 slo SBIO og BIS seg sammen til en samlet studentorganisasjon. Fusjonen har blitt en milepæl i BIs historie – alle BI-studenter er i dag samlet under en forenklet og mer slagkraftig studentorganisasjon.
=== StudConsult ===
StudConsult er et norsk konsulentselskap som drives av studenter ved Handelshøyskolen BI. Selskapet leverer tjenester innenfor markedsundersøkelser, konkurrentanalyser samt andre kvalitative og kvantitative analyser. Selskapet omsatte i 2011 for ca. 740 000 kroner.StudConsult arbeider som en non-profit organisasjon med det formålet å la studenter kunne lære gjennom å være i kontakt med næringslivet og prøve ut teori i praksis gjennom studietiden.
StudConsult eies 34 % av Studentforeningen ved BI og 66 % av Stiftelsen Junior Enterprise Norway.
StudConsult ble etablert i 1988. Det startet med et samarbeid mellom tre studentforeninger (handelsakademiets studentforening, studentutvalget ved Oslo Ingeniørakademi og Studentforeningen ved Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) og resulterte i et eget aksjeselskap. Studconsult har hatt avdelinger ved flere av Norges universiteter og høyskoler som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Oslo, NMH, Høgskolen i Sør-Trøndelag og BI. Siden 2006 har det imidlertid eksistert kun en StudConsult-avdeling i Norge og den ligger på Handelshøyskolen BI Oslo.
=== Linjeforeninger ===
BBA Linjeforeningen for "Bachelor of Business Administration"
BI Finans Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Finans"
BS Linjeforeningen for BI Siviløkonomer
Eiendomsmeglerstyret Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Eiendomsmegling"
Entreprenørskap Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Entreprenørskap"
F§J Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Økonomi og Forretningsjus"
GSS Linjeforeningen for alle på Masterstudier ved BI i Oslo
IM Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Internasjonal markedsføring"
Kultur&Næring Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Kultur og ledelse"
Markedsføring (linjeforening) Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Markedsføring"
SMA (Strategic Marketing Association) Linjeforeningen for masterprogrammet Strategic Marketing Management
ØAS Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Økonomi og administrasjon"
PR Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i PR og markedskommunikasjon"
VASS Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Varehandelsledelse"
=== Interesseutvalg ===
BI Athletics Idrettsforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo
BI Baseball
BI Basketball
BI Cheerleading
BI Fotball
BI Håndball
BI Lacrosse
Børsgruppen Aktie Interesseutvalg for finans, børs og næringsliv ved BI Oslo
Eiendomsutvalget Interesseutvalg for eiendomsinvestering og eiendomsutvikling ved BI Oslo
SBIO Connect Interesseutvalg for teknologi og excel Ved BI Oslo
Femmes Fatales Damekoret ved BI Oslo
Studentavisen Inside
UFDA The Choir Boys Herrekoret ved BI OsloBISO består også av 6 større arrangementer, blant annet innrykksukene Fadderullan, 3 stabgrupper, samt politiske og faglige arbeidsgrupper.
Fagdager – Det finnes mange fagdager på BI Nydalen hvor forskjellige foreninger arrangerer foredrag hvor man henter inn mennesker fra næringslivet. Den største, Næringslivsdagen, er ment for å dekke alle studenter og er desidert størst. Mindre dager omhandler gjerne spesifikke faggrener og interesser; Aksjedagen, Eiendomsdagen, den store markedsføringsdagen, og liknende.
I tillegg til interesseutvalgene er BISO også eier av studentavisen Inside samt deleier i StudConsult, ett konsulentselskap drevet av studenter med tilknytning til Handelshøyskolen BI.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Handelshøyskolen BI
Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.
BI Studentsamfunn
Studconsults nettsted | | beliggenhet = Oslo BergenTrondheimStavanger | 2,228 |
null | 2023-02-04 | Mount Everest | null | null | null | | pf = 8848,86 | 2,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atomnummer | 2023-02-04 | Atomnummer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Atomfysikk', 'Kategori:Dimensjonsløse størrelser', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Kjemiske egenskaper', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Numre', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet. Siden protonene er positivt ladet, angir atomnummeret også antallet elektroner (som er negativt ladet). Atomer med samme atomnummer tilhører samme grunnstoff og har de samme kjemiske egenskapene. Forskjellig antall nøytroner i kjernen endrer ikke atomnummeret, men endrer massetallet som angir kjernens totale antall protoner og nøytroner. Atomer med forskjellig antall nøytroner kalles isotoper.
| Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet. Siden protonene er positivt ladet, angir atomnummeret også antallet elektroner (som er negativt ladet). Atomer med samme atomnummer tilhører samme grunnstoff og har de samme kjemiske egenskapene. Forskjellig antall nøytroner i kjernen endrer ikke atomnummeret, men endrer massetallet som angir kjernens totale antall protoner og nøytroner. Atomer med forskjellig antall nøytroner kalles isotoper.
== Historie ==
Atomnummeret ble innført av den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev da han satte opp det første utkastet til periodesystemet i 1869. Opprinnelig var atomnummeret ganske enkelt grunnstoffets løpenummer i tabellen, som var ordnet etter atomvekt. Det ble imidlertid klart at for å få tabellen til å stemme, måtte jod og tellur bytte plass slik at de kjemiske egenskapene stemte overens med «nabostoffene». I 1913 foreslo den nederlandske hobbyfysikeren Anton van den Broek at sorteringen og atomnummeret skulle bestemmes av atomets elektriske ladning, og ikke atommasse. Dette synet ble senere bekreftet av Henry Gwyn Jeffreys Moseley som fant en sammenheng mellom atomnummeret og grunnstoffets røntgenspektrum. Dette gjorde at Moseley konkluderte med at atomnummeret har nøye sammenheng med atomkjernens beregnede elektriske ladning – det vil si antall protoner. Moseley kunne på bakgrunn av dette fastslå at den kjemiske serien lantanoidene måtte omfatte 15 grunnstoff – hverken mer eller mindre – noe som innen datidens kjemi ikke var innlysende.
== Se også ==
Ioner
Moseleys lov
== Referanser == | Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet. Siden protonene er positivt ladet, angir atomnummeret også antallet elektroner (som er negativt ladet). | 2,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Proton | 2023-02-04 | Proton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Partikkelfysikk', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Viktige stubber'] | Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. Antall protoner i kjernen bestemmer atomnummeret og derigjennom hvilket grunnstoff dette gjelder. Det er bare i hydrogenatomet at kjernen har akkurat ett proton, mens f. eks. helium har kjerner med to protoner. I grunnstoffer, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Disse har motsatte ladninger slik at atomet da samlet er nøytralt. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er anslått at det finnes omkring
10
80
{\displaystyle 10^{80}}
protoner i universet. Protoner har antipartikler.
Ladning:
+
1.602177
⋅
10
−
19
{\displaystyle +1.602177\cdot 10^{-19}}
C (innenfor eksperimentell usikkerhet, like stor som elektronladningen, men med motsatt fortegn)
Masse:
1.67262158
⋅
10
−
27
{\displaystyle 1.67262158\cdot 10^{-27}}
kg (ca. 1836 ganger massen til et elektron)
| Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. Antall protoner i kjernen bestemmer atomnummeret og derigjennom hvilket grunnstoff dette gjelder. Det er bare i hydrogenatomet at kjernen har akkurat ett proton, mens f. eks. helium har kjerner med to protoner. I grunnstoffer, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Disse har motsatte ladninger slik at atomet da samlet er nøytralt. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er anslått at det finnes omkring
10
80
{\displaystyle 10^{80}}
protoner i universet. Protoner har antipartikler.
Ladning:
+
1.602177
⋅
10
−
19
{\displaystyle +1.602177\cdot 10^{-19}}
C (innenfor eksperimentell usikkerhet, like stor som elektronladningen, men med motsatt fortegn)
Masse:
1.67262158
⋅
10
−
27
{\displaystyle 1.67262158\cdot 10^{-27}}
kg (ca. 1836 ganger massen til et elektron)
== Historikk ==
Protonet ble oppdaget av flere fysikere, det er fordi man ofte ikke klarer å definere hva man har oppdaget, eller oppdaget det indirekte. Navn som bør nevnes er blant annet Eugen Goldstein i 1886, Wilhelm Wien i 1891 og Ernest Rutherford i 1919.
== Se også ==
Elektron
Nøytron | Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. | 2,231 |
null | 2023-02-04 | Karbon | null | null | null | Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6. Fra naturens side er det tre ulike isotoper, hvor 12C og 13C er stabile, mens 14C er radioaktivt, med en halveringstid på omtrent 5730 år. | 2,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen | 2023-02-04 | Oksygen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:ATC V03A', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Gasser', 'Kategori:Oksygen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sider som bruker utdatert format for chem-taggene'] | For medisinsk oksygen; se oksygenbehandlingOksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Målt i masse, er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter hydrogen og helium. Ved standard trykk og temperatur er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel
O
2
{\displaystyle {\ce {O2}}}
.
Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelsene som inngår i organisk kjemi, som proteiner, nukleinsyrer, karbohydrat og fett. Oksygen inngår også i uorganiske forbindelser som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. cyanobakterier, alger og planter danner oksygen, og inngår i cellulær respirasjon i hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for anaerobe organismer, som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto. Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft. Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i jordskorpen. Oksygenforbindelser, som silisiumdioksid, utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.
| For medisinsk oksygen; se oksygenbehandlingOksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Målt i masse, er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter hydrogen og helium. Ved standard trykk og temperatur er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel
O
2
{\displaystyle {\ce {O2}}}
.
Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelsene som inngår i organisk kjemi, som proteiner, nukleinsyrer, karbohydrat og fett. Oksygen inngår også i uorganiske forbindelser som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. cyanobakterier, alger og planter danner oksygen, og inngår i cellulær respirasjon i hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for anaerobe organismer, som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto. Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft. Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i jordskorpen. Oksygenforbindelser, som silisiumdioksid, utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.
== Historie ==
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av Michał Sędziwój, en polsk alkymist og filosof. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet kaliumnitrat (salpeter), og kalte den «livseliksiren».
Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den svenske farmasøyten Carl Wilhelm Scheele noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen av Joseph Priestley den 1. august 1774. Priestley utgav sine oppdagelser i 1775 og Scheele i 1777; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp kvikksølvoksid.
Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.
Gassen er navngitt av Antoine Laurent Lavoisier, etter Priestleys utgivelse i 1775, fra greske ὀξύς (oxys «skarp»), og betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det tidligere norske navnet på oksygen, surstoff. I Danmark laget Hans Christian Ørsted et eget navn ilt, avledet av ordet ild.
== Egenskaper ==
Oksygen ligger i gruppe 16 i det periodiske system. Rent oksygen (O2) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her på Jorden. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye elektronegativitet danner det lett forbindelser med metaller.
== Isotoper ==
Naturlig forekommende oksygen består av 3 stabile isotoper:
O
16
{\displaystyle {\ce {^1^6O}}}
(99,757 %),
O
17
{\displaystyle {\ce {^1^7O}}}
(0,038 %),
O
18
{\displaystyle {\ce {^1^8O}}}
(0,205 %). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er
O
15
{\displaystyle {\ce {^1^5O}}}
med halveringstid 122,24 sekunder,
O
14
{\displaystyle {\ce {^1^4O}}}
med halveringstid 70,606 sekunder,
O
19
{\displaystyle {\ce {^1^9O}}}
med halveringstid 26,91 sekunder, og
O
20
{\displaystyle {\ce {^2^0O}}}
med halveringstid 13,51 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 sekunder. Atommassen varierer fra 12,034404895 u for 12O, til 28,05781 u for 28O.
== Fakta om oksygen ==
I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7 %) har 8 nøytroner.
Oksygen produseres ved å kjøle ned luft til den blir flytende. Luften destilleres og man skiller ut nitrogen og argon i tillegg til oksygen som ved atmosfæretrykk har et kokepunkt på minus 183 grader. Oksygen lagres under 200 bars trykk som gass på flasker eller dypkjølt som flytende oksygen på vakuumisolerte tanker hos større brukere som industri og sykehus.
Flytende oksygen er paramagnetisk.
Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O2, i dagligtale også kalt surstoff.
3 atomer satt sammen er Ozon; O3.CAS-nummer: 7782-44-7
== Forekomst ==
Oksygen er det vanligste grunnstoffet i jordens biosfære (luft, hav og landjord) målt i masse. Etter hydrogen og helium er oksygen det tredje vanligste grunnstoffet i det kjente universet. Om lag 0,9 prosent av solens masse består av oksygen, det utgjør 49,2 prosent av jordskorpens masse, og er det grunnstoffet som utgjør størst andel av verdenshavenes masse, med 88,8 prosent. Oksygen er det grunnstoffet man finner nest mest av i jordens atmosfære, hvor grunnstoffet utgjør 20,8 prosent av volumet, og 23,1 prosent av massen, tilsvarende 1015 tonn.
I luften finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (
O
2
{\displaystyle {\ce {O2}}}
) og ozon (
O
3
{\displaystyle {\ce {O3}}}
). Oksygen har vanligvis oksidasjonstall -II i kjemiske forbindelser. Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.
== Viktige forbindelser ==
Oksid (karbondioksid (
CO
2
{\displaystyle {\ce {CO2}}}
))
Hydrogenperoksid (
H
2
O
2
{\displaystyle {\ce {H2O2}}}
)
Vann (
H
2
O
{\displaystyle {\ce {H2O}}}
')Mange grupper av organiske forbindelser, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.
== Anvendelse ==
Isotopen
O
15
{\displaystyle {\ce {^1^5O}}}
blir brukt i positronemisjonstomografi. Oksygen brukes i medisinsk behandling, til gassveising og -skjæring av stål, i prosessindustrien, i metallurgisk industri, i smelteverk, av fiskeoppdrettere etc.
== Faremomenter ==
Så godt som alt liv er avhengig av oksygen, og gassen opprettholder enhver forbrenning. Ved oksygenoverskudd fra for eksempel en oksygenlekkasje som øker luftens 21 % oksygeninnhold til 25 %, vil alt brenne raskere, tenne lettere, og være mye vanskeligere å slukke.
Oksygenunderskudd kan oppstå i forskjellige arbeidssituasjoner. Arbeid i dårlig ventilerte rom, arbeid i siloer eller gjødselkjellere er typiske steder, og ikke minst der hvor det brukes gasser som fortrenger oksygen. En enkel test på om oksygeninnholdet i luften er nede på et kritisk nivå, er å tenne et stearinlys. Hvis det brenner, er sjansene for å overleve gode. Hvis det slukner, er oksygeninnholdet i luften under 10-12 %, og det er stor fare for at hjernefunksjonene svekkes og at bevisstløshet vil inntreffe.
== Se også ==
Oksygenbehandling (medisinsk oksygen)
Flytende oksygen
Kalkogen
Oksygenforbindelser
Ozonlaget
== Referanser ==
== Litteratur ==
Cook, Gerhard A.; Lauer, Carol M.: The Encyclopedia of the Chemical Elements. New York (1968): Reinhold Book Corporation (en)
Emsley, John: Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements. Oxford, England (2001): Oxford University Press. ISBN 0-19-850340-7 (en)
== Eksterne lenker ==
Webelements – informasjon om oksygen på engelsk | Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Målt i masse, er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter hydrogen og helium. | 2,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogen | 2023-02-04 | Nitrogen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
| Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
== Historie ==
Nitrogen (fra latin nitrogenium, der nitrum (fra gresk nitron) betyr salpeter, og genium betyr «å danne») er formelt ansett for å ha blitt oppdaget av Daniel Rutherford i 1772. Det faktum at en andel av luft hindret forbrenning hadde vært kjent for kjemikere sent på 1700-tallet, og det ble av den grunn også kalt kvelstoff. Nitrogen ble også studert samtidig av Carl Wilhelm Scheele, Henry Cavendish, og Joseph Priestley som refererte til gassen som «brent luft». Nitrogen var så inert at Antoine Lavoisier kalte den «azote» fra det greske ordet αζωτος som betyr «livløst». Dette navnet brukes fortsatt på fransk. Levende dyr ble kvalt i ren nitrogengass, og det gamle norske navnet «kvelstoff» kommer fra disse egenskapene.
Nitrogenforbindelser var kjent i middelalderen. Alkymistene kalte salpetersyre for aqua fortis (sterkt vann). De tidligste bruk av nitrogenforbindelsen inkluderer salpeter til svartkrutt, og senere til kunstgjødsel.
== Egenskaper ==
Nitrogen er et ikke-metall som har gassform ved romtemperatur, og er fargeløs og luktfri. Mange organiske og uorganiske forbindelser inneholder nitrogen. Grunnstoffet kan ha flere ulike oksidasjonstall i forbindelser.
Nitrogen har en elektronegativitet på 3,0. Det har fem elektroner i sitt ytre skall og er derfor trivalent i de fleste forbindelser. Trippelbindingen i molekylært nitrogen (N2) er en av de sterkeste bindingene vi kjenner til. Molekylært nitrogen har vanskelig for å inngå i nye forbindelser, og nitrogenforbindelser har lett for å brytes ned slik at nitrogenet i forbindelsen går tilbake til nitrogen i molekylær form. Dette har hatt en dominerende innvirkning for den rolle nitrogenet spiller både i naturen og i økonomiske aktiviteter.
Ved atmosfærisk trykk kondenseres molekylært nitrogen ved 77 K (-195,8 °C, og fryser ved 63 K (-210,0 °C). Flytende nitrogen, en væske som minner om vann, med 80,8 % av dets densitet, er et vanlig kryogen.
=== Faremomenter ===
Gassen er ikke giftig, men den fortrenger luften og dermed oksygenet og forårsaker kvelning.
Gassen er luktfri og er i vanlig bruk i svært mange sammenhenger. Det som gjør oksygenunderskudd så farlig er at kroppen ikke gir noen pålitelige signaler om at det er for lite oksygen. Det er CO2 (karbondioksid)-nivået i blodet som styrer åndedrettet, og ikke behovet for oksygen. Dette gjør at bevisstløshet inntreffer uten forvarsel, etterfulgt av kvelningsdød. Ved en slik ulykke må redningsmannskap ha en eller annen form for frisklufttilførsel. Det er ekstremt farlig å satse på at «jeg holder pusten og dette er fort gjort». Risikoen er da stor for at ikke bare én person omkommer, men redningsmannen også.
== Isotoper ==
Naturlig forekommende nitrogen består av to stabile isotoper 14N (99,64%) og 15N (0,36%). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 13N med halveringstid 9,965 minutter, 16N med halveringstid 7,13 sekunder, og 17N med halveringstid 4,173 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund, og de fleste kortere enn 110 ms.CAS-nummer: 7727-37-9
== Forekomst ==
Nitrogen er den vanligste gassen i atmosfæren (ca. 78%) fulgt av oksygen, men i jordskorpen er nitrogen ganske uvanlig med 25 gram per tonn.
Nitrogen framstilles gjennom fraksjonert destillasjon av flytende luft. Den utgjør et biprodukt ved den teknisk viktige framstillingen av oksygen. Ren nitrogen er derfor forholdsvis billig.
== Viktige forbindelser ==
=== Organiske ===
Amid – en stoffgruppe
Amin – en stoffgruppe
Aminosyrer – en stoffgruppe
=== Uorganiske ===
Ammoniakk (NH3)
Ammonium (NH4)
Blåsyre eller hydrogencyanid (HCN)
Ulike nitrogenoksid
Salpetersyre (HNO3)
== Nitrogenets kretsløp ==
Planter, dyr og mennesker trenger nitrogen for oppbygning av proteiner og DNA/RNA. Nitrogen finner man også i klorofyll og en rekke andre biomolekyler.
Selv om det meste av lufta består av nitrogengass N2 (78 %), må alle planter ta opp nitrogen i form av nitrat (NO3-) eller som ammonium (NH4+) fra jord og vann.
Siden begynnelsen av industrialiseringen har nitrogenforbindelser av forskjellige slag blitt sluppet ut i naturen. De største bidragene kommer fra forbrenning av fossile energikilder og kunstgjødsel. Som en samlebetegnelse på mange forbindelser snakker en om reaktivt nitrogen, noen eksempler er nitorgenoksider (NOx), ammonium (NO3), amoniumnitrat (NO3-) og lystgass (N2O). Enkelt sakt har alle disse stoffene negative konsekvenser for miljø og mennesker om de ikke reagerer og blir til N2. Konsekvenser er smogdannelse, dimming av troposfæren, forsuring av jord og vann, økt bioproduksjon i skog, på gressmarker og i hav som leder til eutrofiering (overgjøtsling).
=== Det lille kretsløpet ===
Når organismer dør blir de brutt ned av bakterier og sopp. Proteiner og nukleinsyrer blir spaltet til aminosyrer og nukleotider som bakteriene bruker til sin egen vekst, men det nitrogenet som blir igjen blir frigjort som ammoniakk, NH3. Det frigjør vi også gjennom avføring og ved forbrenning av proteiner.
Ammoniakk er en svak base. Baser tar opp H+ (hydrogen-ioner) fra vann, så i vannløsninger vil ammoniakk foreligge som:
NH3(aq) + H2O(l) ⇌ NH4+(aq) + OH-(aq)Dette tas opp av planter og kommer på den måten inn i næringskjeden igjen.
=== Nitrifiserende bakterier ===
Bakterier som omdanner ammoniakk (NH3) til nitritt (NO2-) og nitrat (NO3-).
Formålet er å skaffe seg energi til syntese av eget cellemateriale fra CO2 og vann.
Slike bakterier kan altså leve i mørke på bare uorganiske forbindelser, og tilhører de kjemoautotrofe organismene.
=== Denitrifiserende bakterier ===
Bakterier som omdanner nitrat (NO3-) til nitrogengass (N2) eller lystgass (N2O).
Formålet er å skaffe seg oksygen til sin egen celleånding.
Disse bakteriene kan fjerne næringsstoffene fra jordsmonnet og gjøre forholdene svært karrige etterhvert. Vi finner dem der det er lite oksygen til stede, for eksempel i myrer.
=== Nitrogenbindende bakterier ===
Bakterier som omdanner nitrogengass (N2) fra lufta til ammoniakk (NH3).
Formålet er å skaffe seg nitrogenholdige forbindelser til oppbyggingen av egne celler.
Til denne gruppa hører nitrogenfikserende blågrønnbakterier som vi finner bl.a. i rismarker, og i knoller på belgplanter. De nitrogenbindende bakteriene lever da i symbiose med planterøttene,- de forsyner seg selv og plantene med tilgjengelige nitrogenforbindelser, og mottar til gjengjeld energirike organiske forbindelser fra planten.
At belgplanter som kløver, erter og bønner forbedrer jorda, har man visst siden oldtiden. Ved å dyrke belgplanter på åkeren med jevne mellomrom og pløye dem ned, kan man tilføre jorda nitrogenforbindelser uten å bruke kunstgjødsel.
=== Klimapåvirkning fra nitrogen ===
De viktigste prosessene for dirkete påvirkning mellom menneskeskapt reaktivt nitrogen og klimaet er: Utslipp av N2O, som er en potent drivhusgass, hovedsakelig ved produksjon av kunstgjødsel og forbrenning. Utslipp av NOx til atmosfæren som skaper ozon (O3) i troposfæren som gir stor drivhuseffekt, men som også reduserer CH4 og i tillegg bidrar til aerosoldannelse. En tredje prosess er utslipp av NO3 i atmosfæren som også fører til dannelse av aerosoler. Aerosoler som har en nedkjølende effekt (reduksjon av strålingspådriv) i seg selv, samt at en indirekte nedkjølende effekt på grunn av skydannelse.
== Anvendelse ==
Ammoniakk og nitrat blir brukt industrielt til å lage kunstgjødsel.
Innen vitenskapen blir flytende nitrogen brukt som kjølemiddel.
I industrien er det et stort antall anvendelser for nitrogen. Kjøling, frysing og pakking av næringsmidler, inertering offshore og i kjemisk industri, trykksetting osv.
Flytende nitrogen blir ofte brukt som kjøling innenfor ekstremoverklokking på PC.
Som erstatning for luft i dekk.
Nitrogenforbindelsen "Ammonium Nitrate Fuel Oil", ANFO-slurry benyttes som sprengstoff.
== Referanser ==
Los Alamos National Laboratory – Nitrogen
Chemistry of the Elements, N. N. Greenwood and A. Earnshaw. ISBN 0-08-022057-6
Biochemistry, R.H. Garrett and C.M. Grisham. 2nd edition, 1999. ISBN 0-03-022318-0
Jahn, GC, LP Almazan, and J Pacia. 2005. Effect of nitrogen fertilizer on the intrinsic rate of increase of the rusty plum aphid, Hysteroneura setariae (Thomas) (Homoptera: Aphididae) on rice (Oryza sativa L.). Environmental Entomology 34 (4): 938-943. [1]
Butch Ward, Poynter Faculty, Al Tompkins – Nitrogen in your tires
== Litteratur ==
Thomas F. Stocker, Dahe Qin, Gian-Kasper Plattner, Melinda M.B. Tignor, Simon K. Allen, Judith Boschung, Alexander Nauels, Yu Xia, Vincent Bex og Pauline M. Midgley (2013). Climate Change 2013, The Physical Science Basis – Working Group I. Contribution to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (PDF). Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA. ISBN 978-1-107-66182-0. doi:10.1017/CBO9781107415324. Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Nitrogen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nitrogen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Hvorfor høy nitrogen-tetthet i eksplosiver? Arkivert 26. mai 2013 hos Wayback Machine.
WebElements.com – Nitrogen
It's Elementært – Nitrogen
Schenectady County Community College – Nitrogen
Nitrogen N2 Egenskaper, Bruk, Anvendelser
Computational Chemistry Wiki
Behandlingsprosedyrer for flytende nitrogen
Material Safety Data Sheet | Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7. | 2,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litium | 2023-02-04 | Litium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Litium', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li. Sammen med hydrogen og helium er litium det eneste grunnstoffet som fantes etter Big Bang før dannelsen av stjerner. Navnet kommer fra latinsk lithium som er en avledning av det greske λιθος (lithos, stein). Dette tilsier at uttalen på norsk bør være [litt'ium], som i monolitt med kort i. Uttalen [litsium] forekommer ofte, men dette skyldes sannsynligvis en sammenblanding med latinske ord med -tium-endelse, for eksempel grunnstoffet strontium [-tsium]. På dansk og tysk er h-en i lithium beholdt for å markere denne forskjellen.
| Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li. Sammen med hydrogen og helium er litium det eneste grunnstoffet som fantes etter Big Bang før dannelsen av stjerner. Navnet kommer fra latinsk lithium som er en avledning av det greske λιθος (lithos, stein). Dette tilsier at uttalen på norsk bør være [litt'ium], som i monolitt med kort i. Uttalen [litsium] forekommer ofte, men dette skyldes sannsynligvis en sammenblanding med latinske ord med -tium-endelse, for eksempel grunnstoffet strontium [-tsium]. På dansk og tysk er h-en i lithium beholdt for å markere denne forskjellen.
== Historie ==
Mineralet petalitt (litium-aluminium-silikat) ble først beskrevet av den brasilianske vitenskapsmannen José Bonifácio de Andrade e Silva som oppdaget det i en jerngruve på den svenske øya Utö i Stockholms skjærgård. Det var imidlertid ikke før i 1817 at den svenske kjemikerlærlingen Johan August Arfwedson oppdaget at petalitt inneholdt et ukjent grunnstoff. Arfwedson greide ikke å isolere litium fra litiumsaltene.
Litium ble isolert i 1818 av de engelske kjemikerne William Thomas Brande og Humphry Davy ved hjelp av elektrolyse av litiumoksid (Li2O). I 1855 fremstilte den tyske kjemikeren Robert Bunsen og den engelske kjemikeren Augustus Matthiessen rent litium i større mengder ved elektrolyse av litiumklorid (LiCl). Kommersiell produksjon av litium startet i 1923 av det tyske selskapet Metallgesellschaft AG (nåværende navn: GEA Group).
Arfwedsons læremester Jöns Jakob Berzelius døpte det nye grunnstoffet lithos fra gresk λιθoς, som betyr stein. Navnet ble senere standardisert til litium.
== Egenskaper ==
Litium er et sølvgrått alkalimetall som er mykt nok til å kunne skjæres i med kniv. Det er også kjent for å være det letteste av alle metaller med en densitet på 0,535 g/cm3 (535kg/m3). I fuktig luft dannes raskt et svart overflatesjikt av litiumhydroksid (LiOH og LiOH·H2O), litium nitrid (Li3N) og litiumkarbonat (Li2CO3). I vann reagerer litium kraftig, men ikke like kraftig som de andre alkalimetallene. Det vil antennes og brenne i oksygen hvis det kommer i kontakt med vann eller vanndamp. Litium har en tetthet som er omtrent halvparten av vanns, og det flyter også i parafin. Litiums tenntemperatur er 179 °C, og det brenner med en rød flamme. Ved temperaturer under 400 μK blir litium superledende.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende litium består av to stabile isotoper: 6Li (7,59%) og 7Li (92,41%). I tillegg finnes det 8 kjente kunstig fremstilte isotoper som alle er ustabile (og dermed radioaktive). Av disse er de mest stabile 8Li med halveringstid 840,3 ms og 9Li med halveringstid 178,3 ms. De resterende har alle halveringstider under 10 ms.
CAS-nummer: 7439-93-2
== Forekomst ==
Litium er vanlig forekommende i naturen, men på grunn av sin reaktivitet forekommer det ikke i fri form. I tråd med opprinnelsen til sitt navn, forekommer litium i nesten alle vulkanske bergarter og er også funnet i mange naturlige saltløsninger. Litium er det 31. mest vanlige elementet og forekommer spesielt i mineralene spodumen, lepidolitt, petalitt, og amblygonitt. Jordskorpa inneholder gjennomsnittlig 65 parts per million (ppm) litium. Chile er nå den ledende litiummetallprodusent i verden og deretter Argentina. Begge land utvinner metallet fra saltvannssjøer. I USA blir litium utvunnet tilsvarende fra saltsjøer i Nevada.
Verdens utvinnbare litium-reserver anslås til 62 millioner tonn
I tillegg er det flere andre forekomster som trolig kan legges til disse reservene. Saltsjøen Salar de Uyuni i Bolivia er antatt å kunne fordoble de utvinnbare reservene, og er antatt å kunne inneholde så mye som 5.5 millioner tonn utvinnbar litium.
=== Utvinning ===
Siden slutten av den andre verdenskrig, har produksjonen av litiummetall økt kraftig. Metallet blir separert fra andre elementer i vulkanske mineraler som de som er nevnt over, og blir også utvunnet fra vannet i geysirer. Metallet blir fremstilt elektrolytisk fra en blanding av smeltet litium og kaliumklorid. I 1998 kostet det omtrent US$ 43 per pound ($95 per kg).
=== Forbindelser ===
Litiumhydrid (LiH)
Litiumkarbonat (Li2CO3)
Litiumklorid (LiCl) er hygroskopisk
== Anvendelse ==
=== Batterier ===
På grunn av det veldig negative standardpotensialet til litium er stoffet godt egnet som anodemateriale for batterier. Det finnes mange forskjellige typer litiumbatterier, f.eks. LiCoO2-batterier som blir brukt i bærbare PC-er.
=== Medisinsk bruk ===
Litiumsalt brukes blant annet som forebyggende/terapeutisk medisin (f.eks. Lithionit© ved bipolar lidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse) og klasehodepine). Det er liten forskjell mellom mengden litium som trengs for å få effekt og den mengden som vil gi forgiftningssymptomer (ikke det samme som bivirkninger). Derfor må serumlitium måles ofte i starten av behandlingen for å finne korrekt dosering. Ved stabilt nivå tar man ikke prøver like hyppig, men det anbefales 1 gang hver 2. eller 3. måned. Ved mistanke om forgiftning må prøve alltid tas.
== Referanser ==
== Referanselitteratur ==
Stwertka, Albert (2002). A Guide to the Elements. New York, NY: Oxford University Press. ISBN 0-19-515027-9.
Krebs, Robert E. (1998). The History and Use of Our Earth's Chemical Elements: A Reference Guide. Westport, Conn.: Greenwood Press. ISBN 0-313-30123-9.
Newton, David E. (1994). The Chemical Elements. New York, NY: Franklin Watts. ISBN 0-531-12501-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Lithium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lithium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons USGS: Litiumstatistikk og informasjon
WebElements.com – Lithium
It's Elemental – Lithium
Sikkerhetsinstruks for litium
Preparatomtale Lithionit© | Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li. Sammen med hydrogen og helium er litium det eneste grunnstoffet som fantes etter Big Bang før dannelsen av stjerner. | 2,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bor_(grunnstoff) | 2023-02-04 | Bor (grunnstoff) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Halvmetall'] | Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B.
| Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B.
== Historie ==
Forbindelser av bor (fra arabisk buraq og persisk burah) har vært kjent i tusener av år. I oldtidens Egypt ble borforbindelser brukt i mumifiseringsprosessen, og i Romerriket ble det brukt i glassproduksjon. I Kina ble borforbindelser brukt til emalje på keramikk.
Bor ble ikke isolert før 1808 av Humphry Davy, Joseph Louis Gay-Lussac og Louis Jacques Thénard. Renheten de oppnådde var ca. 50 %. Ingen av dem forsto at det dreide seg om et grunnstoff. Det var den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius som identifiserte bor som et grunnstoff i 1824. Rent bor ble første gang fremstilt av den amerikanske kjemikeren W. Weintraub i 1909.
== Egenskaper ==
Bor er et trivalent (treverdig) halvmetall som finnes i flere allotrope former; Amorft bor er et gulaktig brunt pulver som selges for rundt 10 kr per gram. Krystallinsk bor er svart, sprøtt, overgås kun av diamant i hardhet, en relativt dårlig elektrisk leder og selges for rundt 30 kr per gram. Bor er lite reaktivt, og ikke-flyktige forbindelser er normalt ikke giftige selv når de inntas. Bor er et essensielt ultrasporstoff som er viktig for planter og dyr. Bormangel fører for eksempel ofte til at planteknopper ikke videreutvikles. Infrarød stråling stoppes ikke av bor.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende bor består av 2 stabile isotoper, 10B (19,9 %) og 11B (80,1 %). I tillegg finnes 12 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav den mest stabile er 8B med halveringstid 770 ms. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 30 ms.CAS-nummer: 7440-42-8
== Forekomst ==
Bor forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i flere oksygenholdige mineraler som boraks (Na2[B4O5(OH)4]·8H2O) og kernitt (Na2[B4O5(OH)4]·2H2O). Bor utgjør rundt 9 ppm av jordskorpen, og de største forekomstene finnes i Tyrkia.
I 2007 ble det produsert 4,3 millioner tonn boroksid på verdensbasis. De største produsentlandene var Tyrkia (2,5 millioner tonn), Argentina (650 000 tonn), Chile (460 000 tonn) og Russland (400 000 tonn). Produksjonstallene fra USA er hemmeligholdt av konkurransehensyn og er derfor ikke tatt med, men USA er en betydelig produsent av boroksid. Verdens utvinnbare reserver av bor er anslått til 170 millioner tonn, hvorav 60 millioner tonn ligger i Tyrkia. Gjenvinning av bor er ubetydelig.
== Anvendelse ==
Ulike forbindelser av bor brukes for eksempel i glassfiber, flatskjermer, solceller, og som buffer i øyedråper. Rent bor er et viktig doteringsstoff i halvledere. Bor brukes som tilsetningsstoff i rakettdrivstoff. Det brukes i fyrverkeri og gir en grønn farge.
== Referanser == | Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B. | 2,236 |
null | 2023-02-04 | Fluor | null | null | null | Fluor er et grunnstoff med kjemisk symbol F og atomnummer 9. | 2,237 |
null | 2023-02-04 | Neon | null | null | null | Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10. | 2,238 |
null | 2023-02-04 | Natrium | null | null | null | Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11. Det er et mykt, sølvhvitt metall, og i ren form reagerer det svært lett med andre stoffer. | 2,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnesium | 2023-02-04 | Magnesium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Metaller'] | Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
| Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
== Historie ==
I 1618 oppdaget en bonde ved Epsom i England at kveget nektet å drikke vann fra en bestemt brønn på grunn av den bitre smaken. Bonden merket seg imidlertid at vannet hadde en legende effekt på småsår og utslett. Stoffet i vannet var magnesiumsulfat (MgSO4), og fikk etter hvert navnet «Epsomsalt».
I 1755 fastslo engelske Joseph Black at magnesium var et grunnstoff. Fordi det er et alkalisk jord-metall finnes det ikke rent i naturen. Ikke før i 1808 klarte Humphry Davy å fremstille rent magnesium ved hjelp av elektrolyse. Davy foreslo navnet magnium, men i dag blir magnesium brukt.
Navnets opphav er omdiskutert, men 3 forklaringer som brukes er:
Fra gresk μαγνησιη λιθός i betydningen «Magnetstein».
Fra Magnesia, et område i østlige Hellas.
Fra Magnesia, en by i Lilleasia i nåværende Tyrkia.
== Egenskaper ==
Magnesium er et lett metall som veier ca. 2/3 av aluminium. Det oksiderer i luft, men oksidsjiktet som dannes er ugjennomtrengelig og beskytter mot videre korrosjon.
Det er vanskelig å antenne magnesium med mindre det er skåret i strimler eller er i pulverform. Når det først er antent er det vanskelig å slokke igjen ettersom det brenner i både nitrogen og karbondioksid. Brennende magnesium gir et sterkt hvitt lys, noe som blir utnyttet av fyrverkeriindustrien.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende magnesium består av 3 stabile isotoper: 24Mg (78,99 %), 25Mg (10 %) og 26Mg (11,01 %). I tillegg er 19 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent, hvorav de mest stabile er 28Mg med halveringstid 20,915 timer og 27Mg med halveringstid 9,458 minutter. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.CAS-nummer: 7439-95-4
== Forekomst ==
På grunn av magnesiums reaktivitet forekommer det ikke naturlig i ren form, men finnes i flere forskjellige mineraler i form av karbonat, silikat, klorid og sulfat. De viktigste mineralene er dolomitt CaMg(CO3)2, magnesitt (magnesiumkarbonat) MgCO3, olivin (Mg, Fe)2 [SiO4], enstatitt MgSiO3 og kiseritt (magnesiumsulfat) MgSO4 · H2O.
Magnesium utvinnes fra sjøvann og sjøsalt ved elektrolyse, og ved reduksjon av magnesiumoksid med silisium ved høy temperatur. Tidligere var USA den største magnesium-produsenten, og så sent som i 1995 sto USA alene for 45 % av verdensproduksjonen. I 2005 tok Kina over som verdens ledende produsent med 60 % av verdensproduksjonen. Magnesiumfremstillingen i USA foregår hovedsakelig ved elektrolyse av sjøvann, mens Kina fremstiller nesten utelukkende ved reduksjon av magnesiumoksid med silisium ved høye temperaturer (Pidgeonprosess).
I 2007 var verdensproduksjonen av rent magnesium 670 000 tonn. Kina var det største produsentlandet med 550 000 tonn, fulgt av Russland med 50 000 tonn. Produksjonstall fra USA er hemmeligholdt av konkurransehensyn, og er derfor ikke med i tallmaterialet. Det ble i 2007 gjenvunnet omkring 20 000 tonn magnesium.
== Industri ==
I Norge ble magnesium frem til 2002 produsert på Herøya av Norsk Hydro. I 2011 ble det startet et prosjekt i Nord-Norge med tanke på å utnytte norske råstoffer for å produsere Mg metall for leveranse til de Norske Aluminiumsverkene. Prosjektet ScanMag baserer seg på bruk av dolomitt som først kalsineres. Deretter blandes dolomitt med FeSi i en smelteovn ved 1750°C. Magnesiumet tas ut som damp som kondenseres under atmosfærisk trykk i en kontinuerlig prosess. Prosjektet samarbeider med Mintek i Sør-Afrika om å ta i bruk en ny teknologi som er konkurransedyktig mot Pidgeon prosessen som brukes i Kina. Som råstoff er planen å bruke dolomitt fra den store Granåsen-forekomsten i Vefsn kommune. Reservene er anslått av NGU til å være 80-100 millioner tonn høyverdig Mg-holdig dolomitt. Mg-fabrikken er tenkt lokalisert i Glomfjord i Meløy kommune.
== Anvendelse ==
Magnesium brukes i aluminiumslegeringer for å gjøre det sterkere. Det benyttes også i fyrverkeri. I fotograferingens barndom ble magnesiumpulver brukt til å gi kunstig lys (blitz). Magnesiums lave vekt og gode elektriske egenskaper gjør at det er mye brukt i mobiltelefoner og annet bærbart elektronisk utstyr.
== Referanser == | Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12. | 2,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silisium | 2023-02-04 | Silisium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Halvmetall'] | Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14. Silisium er et av få kjente stoff som utvider seg ved overgangen til fast fase (størkning), et annet kjent stoff med denne egenskapen er vann.
| Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14. Silisium er et av få kjente stoff som utvider seg ved overgangen til fast fase (størkning), et annet kjent stoff med denne egenskapen er vann.
== Historie ==
Silisium ble først identifisert i 1787 av Antoine Lavoisier, og uavhengig av ham ble stoffet fremstilt av Humphry Davy som feilaktig antok at det var en kjemisk forbindelse og ikke et grunnstoff. Gay-Lussac og Thénard utvant trolig en uren amorf form for silisium i 1811, men det var først i 1823 at stoffet ble isolert og identifisert som grunnstoff av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius. Han døpte det nye grunnstoffet «silisium» etter det latinske ordet silex (flintstein).
I 1831 ble navnet silicon foreslått av den skotske kjemikeren Thomas Thomson, fordi endingen -on viste til det kjemiske slektskapet med karbon. I engelskspråklige land kalles derfor grunnstoffet silicon.
== Egenskaper ==
Silisium er et halvmetall og en halvleder. Silisium er i gruppe 14 og periode 3 i det periodiske systemet og er mindre reaktivt enn karbon. Silisium med homogen krystallstruktur endrer elektrisk motstand når det blir utsatt for mekanisk trykk. I rent silisium har den elektriske motstanden en negativ temperatur-koeffisient, det vil si at motstanden synker når temperaturen øker. Silisium i krystallform har en grå metallisk glans, og i likhet med glass er det sterkt og hardt, men brekker lett.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende silisium består av tre stabile isotoper: 28Si (92,32%), 29Si (4,97%) og 30Si (3,1%). I tillegg er 20 kunstig fremstilte isotoper kjent (som alle er ustabile - og dermed radioaktive). De mest stabile av disse er 32Si med halveringstid 150 år og 31Si med halveringstid 157,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 sekunder.CAS-nummer: 7440-21-3
== Forekomst ==
Silisium er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen og utgjør 25,7% etter vekt. Det finnes oftest sammen med oksygen som kvarts (silisiumdioksid, SiO2) eller i silikater. Disse mineralene er en hovedbestanddel i mange bergarter, både på jorden og månen, og andre terrestriske planeter, måner og asteroider. Opp imot hele 95 % av jordskorpen består av silikatmineraler. Silikatmineralene har en lavere massetetthet og kan med det stige opp mot jordskorpen, fra mantelen der tyngre mineraler har samlet seg.
== Anvendelse ==
Silisium brukes blant annet til å lage halvlederkomponenter som solceller, transistorer og integrerte kretser til bruk i datamaskiner og annen elektronikk. Innenfor metallurgisk industri bruker man silisium i legeringer og som et reduserende element. Til denne typen industri har silisium vist seg å være svært anvendbart, spesielt fordi det har et lett prosesserbart oksid som regnes som det vanligste mineralet i jordskorpen (Kvarts). Norske selskaper befinner seg blant verdens største og ledende aktører i produksjon av rå silisium (Elkem), og til produksjon av solcellesilisium og silisiumplater (wafere) for solcelleindustrien (REC). Lilleby smelteverk i Trondheim var kjent for å lage verdens reneste ferrosilisium. Norge er fremdeles en stor produsent av ferrosilisium. Dette skjer blant annet gjennom selskapene Elkem og Fesil.
== Referanser == | Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14. Silisium er et av få kjente stoff som utvider seg ved overgangen til fast fase (størkning), et annet kjent stoff med denne egenskapen er vann. | 2,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosfor | 2023-02-04 | Fosfor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
| Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
== Historie ==
Fosfor, av gresk phosphoros – «lysbærer», som også var et gammelt navn på planeten Venus) ble oppdaget av den tyske alkymisten Hennig Brand i 1669. Han forsøkte å utvinne salter ved å destillere urin, og fant et hvitt stoff som brant med lys flamme og glødet i mørket. (Begrepet «fosforescens» brukes fremdeles om dette fenomenet, som er en form for luminescens.)
Fosfor ble utvunnet kommersielt (for fyrstikkindustrien) på 1800-tallet ved å destillere en blanding av oppmalte knokler, men denne prosessen ble avleggs da man i 1890-årene begynte å utvinne stoffet med en elektrisk smelteovn.
== Egenskaper ==
Fosfor er et grunnstoff som opptrer i flere forskjellige allotropiske former med forskjellige egenskaper. De vanligste er hvit fosfor og rød fosfor. Videre finnes skarlagenrød fosfor som fremstilles ved å la hvit fosfor blandet med karbondisulfid soltørke. En fjerde variant er svart fosfor som fremstilles ved å varme opp hvit fosfor under høyt trykk.
== Isotoper ==
Naturlig forekommende fosfor består utelukkende av den stabile isotopen 31P. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 33P med halveringstid 23,34 døgn og 32P med halveringstid 14,262 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 5 minutter, og de fleste mindre enn 1 minutt.CAS-nummer: 7723-14-0
== Forekomst ==
Siden fosfor lett reagerer med luft og andre oksygen-forbindelser finnes det ikke i ren form i naturen, men opptrer ofte i forskjellige mineraler- for eksempel i apatitt. Omkring 80% av verdens fosfor-forekomster finnes i Marokko og Vest-Sahara, Kina, Jordan og Sør-Afrika.
== Anvendelse ==
Fosfor brukes i kunstgjødsel.
Det er en viktig komponent i stålproduksjon.
Det er mye brukt i pyroteknikk.
Rød fosfor brukes i fyrstikkproduksjon, kruttlapper og andre friksjonsutløste antenningsmekanismer.
Fosfor brukes på innsiden av bilderør- og plasmaskjermer
Benyttes også i små mengder i Kinder Maxi produksjon
== Miljøeffekt ==
Fosfor er et viktig næringsmiddel for planter, og siden både avføring og kunstgjødsel inneholder store mengder fosfor, kan dette føre til algeoppblomstring i innsjøer og vassdrag. Minimumsfaktoren i ferskvann er nettopp fosfor, og tilføres f.eks en innsjø store mengder fosfor over tid, kan algeveksten i innsjøen bli svært stor og deler av vannoverflaten kan se ut som tykk spinatsuppe. Dette gir dårlige levevilkår for fisk (pga oksygen blir brukt opp av algene), vannet blir ubrukelig som badevann og som drikkekilde både for dyr og mennesker. I verste fall kan en slik algeoppblomstring bli giftproduserende. Det er derfor viktig at overgjødsling av landbruksarealer ikke forekommer og at fosfor blir renset fra kloakken før den slippes ut til innsjø eller vassdrag.
== Sikkerhet ==
Hvit fosfor er ekstremt giftig og en dose på 50 mg er dødelig for mennesker. Døden inntreffer 5 til 10 dager etter eksponering. Ved hudkontakt forårsaker hvit fosfor store etseskader.
Hvitt fosfor er ekstremt brannfarlig og selvantenner i luft. Derfor oppbevares hvitt fosfor under vann. Stoffet reagerer med baser og hydrogen under dannelse av ekstremt giftig fosfingass.
== Se også ==
Fosforbomber
Fosfat
Fosforsyre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus i Norge: Kommunalt avløp, utslipp av fosfor | Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15. | 2,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svovel | 2023-02-04 | Svovel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
| Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
== Historie ==
Eksistensen av svovel har vært kjent i Europa siden oldtiden. I bibelske skrifter ble lukten av svovel gitt som en beskrivelse av lukten i helvete. Forestillingen om at helvete var et sted med ild, lava og svovel har gitt opphav til begrepet svovelpredikant.
I Kina var stoffet kjent i det 6. århundre før kristi fødsel. Kineserne kalte svovels naturlige form shiliuhuang. I det 3. århundre oppdaget de at svovel kunne utvinnes fra svovelkis, og selv om interessen for brennbarheten var stor, var det til å begynne med anvendt til medisinske formål. I Song-dynastiet i 1044 ble forskjellige oppskrifter for svartkrutt beskrevet. Blandingen var av kaliumnitrat (KNO3), karbon og svovel. Tidlige alkymister ga svovel et eget symbol som var en triangel oppå et kors.
I 1777 overbeviste Antoine Lavoisier vitenskapsmiljøet at svovel var et grunnstoff og ikke en kjemisk forbindelse.
Det engelske navnet sulfur eller sulphur (gammel skrivemåte) er avledet av det latinske ordet sulpur, mens det norske ordet kommer fra tysk schwefel.
== Egenskaper ==
Ved romtemperatur er svovel et sitrongult fast stoff. Rent svovel har bare en svak duft, ikke ulikt lukten fra fyrstikker. Mange forbinder svovel med lukten av råtne egg, men denne lukten kommer av gassen hydrogensulfid (H2S) og andre organiske svovelforbindelser, og ikke fra rent svovel. Svovel brenner med en blå flamme og avgir svoveldioksid som et resultat av forbrenningen.
Svovel er ikke løselig i vann. Det former imidlertid lett forbindelser med alle andre grunnstoff unntatt edelgassene. En spesiell egenskap ved svovel er at i flytende form øker viskositeten ved temperaturer over 200 °C på grunn av dannelsen av polymerer.
Svovel er viktig for levende organismer og forekommer i blant annet aminosyrer og enzymer.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende svovel består av 4 stabile isotoper: 32S (94,93%), 33S (0,76%), 34S (4,29%) og 36S (0,02%). I tillegg er 20 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 35S med halveringstid 87,32 døgn, 38S med halveringstid 170,3 minutter, og 37S med halveringstid 5,05 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.CAS-nummer: 7704-34-9
== Forekomst ==
Svovel i ren form kan finnes ved varme kilder og vulkanske regioner i mange deler av verden. Gruvedrift etter slike forekomster skjer i Indonesia, Chile, Japan og Sicilia i Italia.
Betydelige svovelforekomster finnes også i mineralsk form, og er antatt å være et resultat av anaerobe bakterier, spesielt i gips. Kommersiell utvinning fra slike forekomstene skjer i USA, Polen, Russland, Turkmenistan og Ukraina.
Andre mineraler som inneholder svovel er sinober (kvikksølvsulfid), svovelkis (jernsulfid), blyglans (blysulfid), sinkblende (sinksulfid) og stibnitt (antimonsulfid).
== Anvendelse ==
Svovel er en bra bakteriedreper. Derfor fungerer det bra som infeksjonshindring i sår etc.
Det brukes også i fremstilling av svartkrutt.
Når svovel binder seg til metaller oppstår Sulfidmineraler.
== Se også ==
Sulfat
Svovelsyre
Svovelkis
Svovelpredikant
== Referanser == | Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16. | 2,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klor | 2023-02-04 | Klor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gift', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
| Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
== Historie ==
Klor ble første gang isolert i 1774 av den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele ved å la mangandioksid (MnO2) reagere med saltsyre (HCl). Han var overbevist om at han hadde funnet en oksygen-forbindelse, men i 1810 slo den engelske kjemikeren Humphry Davy fast at det dreide seg om et grunnstoff.
Davy døpte det nye grunnstoffet chlorine fra gresk χλωρός chloros som betyr gulgrønn.
== Egenskaper ==
Klor er et halogen som vi finner i gruppe 17 i det periodiske systemet. Ved romtemperatur er rent klor en diatomisk (Cl2) gul-grønn gass. Den er to og en halv ganger så tung som luft, har en intens ubehagelig kvelende lukt og er giftig. Klor inngår lett kjemiske forbindelser med alle andre grunnstoff bortsett fra O2, N2 og edelgassene, men brenner ikke i luft. Det er imidlertid ikke like reaktivt som fluor. Klor løses lett opp i vann. Sammen med hydrogen – i det som kalles klorknallgass – reagerer det kraftig ved oppvarming. Ren klorgass er giftig.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende klor består av to stabile isotoper: 35Cl (75,77 %) og 37Cl (24,23 %). I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 36Cl med halveringstid 3,01 · 105 år, 39Cl med halveringstid 55,6 minutter, 38Cl med halveringstid 37,24 minutter, 34mCl med halveringstid 32 minutter og 40Cl med halveringstid 1,35 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 10 sekunder.CAS-nummer: 7782-50-5
== Forekomst ==
Klor forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes særlig i klorid-forbindelser, siden det er et svært reaktivt (reaksjonsvillig) grunnstoff. Som bestanddel i salter (som for eksempel natriumklorid, kaliumklorid og sinkklorid) finnes det i store mengder over hele jorden. Andelen av klor i jordskorpen er omtrent 0,05%. Det finnes over 2 400 kjente naturlige klorforbindelser.Fremstilling av klor foregår ved elektrolyse av natriumklorid eller kaliumklorid.
== Anvendelse ==
Klor brukes i en rekke produkter, og brukes i tillegg til desinfisering av svømmebasseng og drikkevann. Klorgass har også vært brukt som stridsgass i krig.
== Se også ==
Vannrensing
== Referanser == | Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17. | 2,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalium | 2023-02-04 | Kalium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
| Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
== Historie ==
Kalium ble oppdaget i 1807 av den britiske kjemikeren Humphry Davy, og var det første metallet som ble fremstilt ved elektrolyse. Davy utvant stoffet fra pottaske (kaliumkarbonat) og kunngjorde sin oppdagelse til The Royal Society i London 19. november samme år.
Den engelskspråklige betegnelsen «potassium» er avledet av ordet potash. Navnet kalium ble innført i 1796 av den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth, og kommer fra arabisk al-qali som betyr «fra aske».
== Egenskaper ==
Kalium er et svært mykt materiale som lett kan skjæres med kniv. Ved kontakt med luft oksideres det raskt, og det oppbevares derfor ofte i parafin. Hvis det kommer i kontakt med vann reagerer det voldsomt, under dannelse av hydrogen. Ved flammetest avgir kalium en fiolett flamme.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende kalium består av 3 isotoper, 2 stabile: 39K (93,2581%) og 41K (6,7302%) samt 1 ustabil (og dermed radioaktiv): 40K (0,0117%) med halveringstid 1,277 • 109 år. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er 43K med halveringstid 22,3 timer, 42K med halveringstid 12,36 timer, 44K med halveringstid 22,13 minutter og 45K med halveringstid 17,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.CAS-nummer: 7440-09-7
== Forekomst ==
Kalium utgjør ca. 2 % av jordskorpen, og kommer som nummer 8 i rekken av de vanligste grunnstoffene. Stoffet finnes imidlertid ikke naturlig i ren form på grunn av at det så lett reagerer med andre grunnstoffer.
Kalium forekommer i naturen i bl.a. mineralene karnalitt, kainitt, kalifeltspat og sylvin.
== Anvendelse ==
Kaliumdamp brukes i flere typer magnetometer. Legeringen med natrium (NaK) er flytende, og brukes til å transportere varmeenergi. Kaliumsalt (kaliumklorid) brukes som erstatning for bordsalt (natriumklorid). De fleste typer kunstgjødsel inneholder kaliumklorid.
== Biologisk betydning ==
Kalium er viktig for alle levende celler. Natrium pumpes ut av cellene og resulterer i at kalium strømmer inn i cellene. Ved flere alvorlige sykdomstilstander fungerer natriumpumpen dårlig og det strømmer kalium ut av cellene. For høyt nivå av kalium, kalt hyperkalemi, kan være dødelig. For lavt nivå kalium, kalt hypokalemi, kan også være dødelig. Normal konsentrasjon av kalium i blodplasma hos mennesker er 3,6–5,0 mmol/L. Lett hypokalemi tilsvarer en konsentrasjon på 3,0–3,5 mmol/L; moderat hypokalemi tilsvarer en konsentrasjon på 2,5–2,9 mmol/L; alvorlig hypokalemi, tilsvarer en konsentrasjon <2,5 mmol/L. Periodisk hypokalemisk paralyse er en sjelden genetisk sykdom som karakteriseres av at mengden kalium i blodet synker og gir lammelser.
== Referanser == | Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19. | 2,245 |
null | 2023-02-04 | Kalsium | null | null | null | Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20. | 2,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helligdager_i_verden | 2023-02-04 | Helligdager i verden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Religiøse høytider', 'Kategori:Tid'] | Religiøse og nasjonale helligdager er dager som forbindes med noe spesielt, eller er avsatt til en spesiell begivenhet. Her er en liste over helligdager fra hele verden:
| Religiøse og nasjonale helligdager er dager som forbindes med noe spesielt, eller er avsatt til en spesiell begivenhet. Her er en liste over helligdager fra hele verden:
== Januar ==
Nyttårsdag – 1. januar
== Februar ==
Valentins dag
== Mars ==
Aashura – sjiaislam – 1. mars
Holi – hinduisme – midten av Mars
Purim – jødedom – 7. mars
Naw-rúz – bahaier – 21. mars
Bikaramjit (nyttårsdag) – hinduisme, 21. mars
Maria budskapsdag – protestantisk, katolsk, kristendom – 25. mars
Ramanavami – hinduisme – mars / april
== April ==
Maria budskapsdag – ortodoks kristendom – 7. april
Pesach – jødedom, 6.-13. april
Baisaki – sikhisme – 14. april
Ridván – bahaier – 21. april – 2. mai
Jom Hashva – jødedom – 29. april
== Mai ==
Arbeidernes dag – Norge – 1. mai
Mawlid – islam – 2. mai
Vesak – buddhisme – 4. mai
Bábs åpenbaring – bahaier – 23. mai
Bahá'u'llahs bortgang – bahaier – 29. mai
== Juni ==
Guru Arjan Devs død – sikhisme – 16. juni
Sankthans, jonsok – kristendom – 23./24. juni
== Juli ==
Bábs martyrdød – bahaier – 9. juli
Olsok – kristendom, Norge – 29. juli
== August ==
Jomfru Marias opptagelse i himmelen - 15. august
== September ==
== Oktober ==
Ramadan innledes – islam
Bábs fødsel – bahaier, 20. oktober
== November ==
Bahá'u'llahs fødsel – bahaier – 12. november
Ramadan avsluttes- islam
== Desember ==
Julaften – protestantisk kristendom – 24. desember
Juledagen – katolsk kristendom – 25. desember
== Bevegelige helligdager ==
Palmesøndag – søndagen før påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Skjærtorsdag – torsdagen før påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Langfredag – fredagen før påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Påskedag – første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Andre påskedag – mandagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Kristi himmelfartsdag – den 40. dagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Pinsedagen – den 50. dagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Andre pinsedag – den 51. dagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Kristi legemsfest - første torsdag etter treenighetssøndag - katolsk kristendom
Jom kippúr – den tiende dagen av måneden tisjré – jødedom
== Se også ==
Kalender, nyttår
Helligdager i Norge
Kirkeåret | Religiøse og nasjonale helligdager er dager som forbindes med noe spesielt, eller er avsatt til en spesiell begivenhet. Her er en liste over helligdager fra hele verden: | 2,247 |
null | 2023-02-04 | 1778 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,248 |
null | 2023-02-04 | 1777 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1776 | 2023-02-04 | 1776 | ['Kategori:1776'] | null |
== Begivenheter ==
17. mars – Beleiringen av Boston tar slutt når britene trekker seg ut av Boston sjøveien.
1. april – Det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftes.
1. mai - Illuminatus-ordenen grunnlegges.
15. mai – Slaget ved Cedars i Den amerikanske uavhengighetskrigen starter
8. juni – Slaget ved Trois-Riviéres i Den amerikanske uavhengighetskrigen utkjempes og ender med britisk seier.
4. juli – Den amerikanske kongressen vedtar den amerikanske uavhengighetserklæringen
27. august – Britene beseirer George Washingtons hær i slaget ved Long Island
15. september – Britene går i land i Kips Bay på Manhattan og starter okkupasjonen av New York City
16. september – Slaget ved Harlem Heights i den amerikanske uavhengighetskrigen
22. november – Slaget ved Fort Cumberland i Den amerikanske uavhengighetskrigen starter
28. november – Briterne beseirer George Washingtons hær ved slaget ved White Plains
James Cook drar ut på sin tredje oppdagelsereise, nå for å finne Nordvestpassasjen
Adam Smith gir ut sitt hovedverk Wealth of Nations
San Francisco blir grunnlagt
Den amerikanske uavhengighetserklæringen. Innledes med en erklæring om menneskerettigheter.
James Watt tar patent på dampmaskinen
== Fødsler ==
1. januar – Hilmar Meincke Krohg, norsk amtmann (d. 1851)
12. mars – Francisco Javier de Cienfuegos y Jovellanos, spansk kardinal (d. 1847)
11. juni – John Constable, engelsk maler (d. 1837)
16. august – Amalia von Helvig, tysk-svensk kunstner og forfatter (d. 1831)
13. oktober – James Gambier, engelsk admiral (d. 1833)
== Dødsfall ==
25. august – David Hume, skotsk filosof, økonom og historiker (f. 1711)
22. september – Nathan Hale, amerikansk spion (f. 1755) | == Begivenheter == | 2,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1775 | 2023-02-04 | 1775 | ['Kategori:1775'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
19. april – Den amerikanske uavhengighetskrigen bryter ut med slagene ved Lexington og Concord som ender med amerikansk seier og starter beleiringen av Boston.
10. mai – Amerikanerne erobrer Fort Ticonderoga i den amerikanske uavhengighetskrigen..
25. mai – Forsterkninger på 4500 menn og tre generaler ankommer Boston.
17. juni – Britene vinner en pyrrhosseier over opprørerne i slaget ved Bunker Hill i den amerikanske uavhengighetskrigen.
3. juli – General George Washington ankommer Boston for å overta ledelsen av den kontinentale armé.
24. september – Britene beseirer amerikanerne under Ethan Allen i slaget ved Longue-Pointe.
31. desember – Amerikanerne forsøker å erobre Québec by i slaget ved Quebec, men blir beseiret av britene og må oppgi håpet om å få med seg Canada i uavhengighetskrigen.
=== Norge ===
1. april Det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftes.
== Fødsler ==
20. januar – André-Marie Ampère, fransk fysiker og matematiker (d. 1836)
27. januar – Friedrich von Schelling, tysk filosof (d. 1854)
3. mai – John Hansen Sørbrøden, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 (d. 1857)
2. desember – Bernhard Crusell, finlandssvensk komponist (d. 1838)
16. desember – Jane Austen, britisk forfatterinne (d. 1817)
== Dødsfall ==
10. mai – Caroline Mathilde av Danmark og Norge, dronning av Danmark og Norge (f. 1751)
31. desember – Richard Montgomery, amerikansk general (f. 1736) | == Begivenheter == | 2,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1774 | 2023-02-04 | 1774 | ['Kategori:1774', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
21. juli – Russland og Det osmanske riket signerer Kuchuk-Kainarji-avtalen som gjør slutt på den russisk-tyrkiske krig 1768-1774.
1. september – Powder Alarm: Britene konfiskere krutt og ammunisjon i et militært lager utenfor Boston. Militsen i området mobiliserer.
== Fødsler ==
21. juni – Daniel D. Tompkins, USAs 6. visepresident (d. 1825)Lalan Fakir, bengalsk forfatter og filosof (født ca. 1774) (d. 1890)
== Dødsfall ==
10. mai – Ludvig XV av Frankrike, konge (f. 1710)
== Litteratur ==
Johann Wolfgang von Goethe – Die Leiden des jungen Werther | == Begivenheter == | 2,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1772 | 2023-02-04 | 1772 | ['Kategori:1772'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
28. april – Den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble henrettet ved halshogging i København. (f. 1737)
29. mai – Gustav III av Sverige krones sammen med sin ektefelle Sofia Magdalena av Danmark.
Mai – Den svenske Vasaorden innstiftes.
=== Norge ===
Norske Selskab dannes av blant annet Johan Herman Wessel.
== Fødsler ==
10. mars – Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel, tysk dikter og kritiker (d. 1829)
7. april – Charles Fourier, fransk utopisk sosialist og filosof (d. 1837)
2. mai – Novalis, tysk forfatter (d. 1801)
21. oktober – Samuel Taylor Coleridge, engelsk dikter og filosof (d. 1834)
== Dødsfall ==
8. februar – Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Wales (f. 1719)
18. februar – J.H.E. Bernstorff, dansk-norsk statsminister, geheimeråd og greve (f. 1712)
29. mars – Emanuel Swedenborg, svensk filosof og sannsiger, i London, England (f. 1688)
28. april – Johann Friedrich Struensee, tysk lege og politiker virksom i Danmark (f. 1737)
8. juni – Gowin Knight, engelsk fysiker og første bibliotekar ved British Museum i London (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,253 |
null | 2023-02-04 | 1771 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,254 |
null | 2023-02-04 | 1770 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,255 |
null | 2023-02-04 | 1769 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1768 | 2023-02-04 | 1768 | ['Kategori:1768'] | null |
== Begivenheter ==
Siste observasjon av stellersjøku ved Beringøya.
1768–1771 – Leksikonet Encyclopædia Britannica utgis for første gang.
9. januar – Philip Astley oppfører det første moderne sirkus i London.
15. april – 16 mennesker omkom da gården Skjea i Sørum ble tatt av et kvikkleireskred.
1. desember – Slaveskipet «Fredensborg» forliser utenfor Arendal.
== Dødsfall ==
18. mars – Laurence Sterne, irsk-engelsk forfatter og geistlig (f. 1713)
4. november – Johan Gottfried Erichsen, tysk lege som virket i Bergen (f. 1713)
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1767 | 2023-02-04 | 1767 | ['Kategori:1767'] | null |
== Begivenheter ==
7. april – Den thailandske byen Ayutthaya blir plyndret og rasert av burmeserne.
3. juli – første utgave av «Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger» utgis. Avisen får senere navnet Adresseavisen.
== Fødsler ==
27. februar – Jacques-Charles Dupont de l'Eur, fransk advokat og statsmann (d. 1855)
15. mars – Andrew Jackson, amerikansk president (d. 1845)
25. mars – Joachim Murat, konge av Napoli 1808–1815 og fransk marskalk (d. 1815)
11. juli – John Quincy Adams, amerikansk president (d. 1848)
== Dødsfall ==
24. juni – Johan Henrik Freithoff, dansk-norsk komponist, fiolinist og embetsmann (f. 1713)
25. juni – Georg Philipp Telemann, tysk komponist (f. 1681) | == Begivenheter == | 2,258 |
null | 2023-02-04 | 1766 | null | null | null | == Dødsfall == | 2,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1765 | 2023-02-04 | 1765 | ['Kategori:1765'] | null |
== Begivenheter ==
«Strilekrigen» i Bergen. Strilene nekter å betale ekstraskatt til futen, og det blir opptøyer.
Bergen filharmoniske orkester ("Harmonien") blir grunnlagt.
18. mai – En brann ødelegger store deler av Montréal, Quebec.
== Dødsfall ==
17. mai – Alexis Claude Clairaut, fransk astronom og matematiker (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1764 | 2023-02-04 | 1764 | ['Kategori:1764'] | null |
== Begivenheter ==
15. februar Den amerikanske byen St. Louis blir grunnlagt
James Hargreaves konstruerer Spinning Jenny
Beistet i Gévaudan begynte å spre skrekk i Gévaudan i Frankrike.
== Fødsler ==
15. februar – Jens Baggesen, dansk forfatter (d. 1826)
13. mars – Charles Grey, engelsk politiker (d. 1845)
9. juli – Ann Radcliffe, engelsk forfatter (d. 1823)
22. september – Carl Fredrik Fallén, svensk botaniker (d. 1830)
== Dødsfall ==
3. juni – Hans Adolph Brorson, dansk teolog (f. 1694)
16. juli – Ivan VI av Russland, Russlands keiser fra oktober 1740 til desember 1741 (f. 1740)
== Litteratur ==
Horace Walpole – The Castle of Otranto | == Begivenheter == | 2,261 |
null | 2023-02-04 | 1763 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1762 | 2023-02-04 | 1762 | ['Kategori:1762'] | null |
== Begivenheter ==
4. januar – England erklærer krig med Spania og går inn i Syvårskrigen.
5. januar – Tsarina Elisabeth av Russland døde, og Peter III kom til makten.
10. mars – Den 68 år gamle franske handelsmannen Jean Calas, feilaktig dømt for å ha drept sin sønn for religiøse uenigheter, blir brutalt henrettet. Etter å ha fått bein og hofter knust blir Calas torturert på steile og hjul til han dør.
5. mai – St. Petersburgtraktaten signeres, og krigen mellom Russland og Preussen er over. Territoriene Russland hadde okkupert blir returnert til Preussen.
22. mai – Sverige og Preussen undertegnet freden i Hamburg.
24. juni – Slaget ved Wilhelmstahl: Ferdinand av Braunschweig bekjemper de franske styrkene i Westfalen.
9. juli – Katarina II av Russland blir keiserinne av Russland.
21. juli – Slaget ved Burkersdorf: Fredrik II av Preussen beseirer Leopold Josef von Daun i Schlesien i det som blir hans siste store slag.
13. august – Slaget ved Havanna ender etter over to måneder, og Storbritannia tar kontroll over byen.
15. september – Slaget ved Signal Hill: Britiske tropper beseirer franske tropper i det siste slaget i Nord-Amerika i Syvårskrigen.
24. september–6. oktober – Slaget ved Manila: Tropper tilhørende det britiske ostindiske kompani tar Manila fra spanjolene.
5. oktober – Christoph Willibald Glucks Orfeo ed Euridice blir fremført for første gang.
29. oktober – Syvårskrigen: Krigens siste store trefning, slaget ved Freiberg, ble utkjempet mellom Preussen og Østerrike.
4. desember – Under seks måneder etter hun tok makten annonserer Katarina II at omtrent alle utlendinger er velkomne til å reise til og slå seg ned i Russland, og fjerner tidligere krav om at nye bosettere må tilhøre den russisk-ortodokse kirke. Annonseringen inkluderer derimot også frasen kromye Zhydov – «bortsett fra jødene».
=== Ukjent dato ===
Ludvig XV av Frankrike beordrer byggingen av Petit Trianon i parken rundt slottet i Versailles.
Charlottesville i Virginia blir stiftet.
Jean-Jacques Rousseau gir ut Om samfunnspakten.
== Fødsler ==
29. april – Jean-Baptiste Jourdan, fransk general (d. 1833)
19. mai – Johann Gottlieb Fichte, tysk filosof (d. 1814)
12. august – Georg IV av Storbritannia, konge av Storbritannia og Irland og Hannover (d. 1830)
9. oktober – Charles de Suremain, fransk-svensk offiser og diplomat (d. 1835)
12. oktober – Jan Willem Janssens, nederlandsk soldat og guvernør av Nederlandsk India (d. 1838)
29. oktober – André Chénier, fransk lyriker og skribent (d. 1794)
1. november – Spencer Perceval, britisk statsminister (d. 1812)
Birgithe Kühle, dansk-norsk forfatter, skuespiller og journalist (d. 1832)
== Dødsfall ==
5. januar – Tsarina Elisabeth av Russland (f. 1709)
11. februar – Johann Tobias Krebs, tysk organist og komponist (f. 1690)
17. februar – Tobias Mayer, tysk astronom og matematiker (f. 1723)
21. mars – Nicolas Louis de Lacaille, fransk astronom, matematiker og kartograf (f. 1713)
27. mai – Alexander Baumgarten, tysk filosof (f. 1714)
13. juli – James Bradley, engelsk anglikansk prest og astronom (f. 1693)
17. juli – Tsar Peter III av Russland (f. 1728)
21. august – Mary Wortley Montagu, engelsk aristokrat, forfatter og poet (f. 1689)
17. september – Francesco Geminiani, italiensk komponist, musikkteoretiker og fiolinvirtuos (f. 1687)
6. oktober – Francesco Manfredini, italiensk fiolinist og komponist (f. 1684) | == Begivenheter == | 2,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1760 | 2023-02-04 | 1760 | ['Kategori:1760'] | null |
== Begivenheter ==
20. mars – En stor bybrann i Boston, USA, ødelegger 349 bygninger.
23. juni – Syvårskrigen: I slaget ved Landshut ble Preussen beseiret av Østerrike
Syvårskrigen: Frankrike erobret Marburg.
Syvårskrigen: Sverige erobret deler av Pommern
Syvårskrigen: Hannover seiret over Frankrike i slaget ved Marburg
Syvårskrigen: Østerrike erobret Glatz i Schlesien
Syvårskrigen: Fredrik II av Preussens armé seiret over en tre ganger så stor styrke
Norges første vitenskapelige selskap, Det trondhiemske Selskab(fra 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab),blir stiftet.
3. november – Syvårskrigen: Preussen seiret over Østerrike i slaget ved Torgau
== Fødsler ==
27. oktober – August von Gneisenau, prøyssisk generalfeltmarskalk og hærreformator (d. 23. august 1831)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1761 | 2023-02-04 | 1761 | ['Kategori:1761'] | null |
== Begivenheter ==
4. januar – Syvårskrigen: Spania erklærte krig mot Storbritannia.
16. januar – Britene erobrer Pondicherry, India fra franskmennene.
Syvårskrigen: I slaget ved Villinghausen slo Ferdinand av Braunschweig en fransk styrke på 92 000 mann
Syvårskrigen: Russland erobret en større del av Pommern
Syvårskrigen: Østerrike erobret Świdnica | == Begivenheter == | 2,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1759 | 2023-02-04 | 1759 | ['Kategori:1759'] | null |
== Begivenheter ==
Adam Smith gir ut sitt første hovedverk The Theory of the Moral Sentiments.
Syvårskrigen: I slaget ved Kay seiret Russland over Preussen
Syvårskrigen: I slaget ved Minden seiret Hannover over Frankrike
Syvårskrigen: I slaget ved Kunersdorf mistet Fredrik II av Preussen det meste av sin hær
Syvårskrigen: I slaget ved Maxen måtte et prøyssisk korps på 13 000 mann overgi seg til østerrikerne
11. januar – Det første amerikanske livsforsikringsselskapet blir opprettet i Philadelphia, Pennsylvania.
15. januar – British Museum åpner.
27. juni – General James Wolfe starter beleiringen av Québec i forbindelse med den nordamerikanske delen av syvårskrigen, Den franske og indianske krig.
== Fødsler ==
25. januar – Robert Burns, skotsk dikter (d. 1796)
27. april – Mary Wollstonecraft, britisk feminist, forfatterinne og filosof.
== Dødsfall ==
14. april – Georg Friedrich Händel, tysk komponist (f. 1685)
10. august – Ferdinand VI av Spania, konge av Spania fra 1746 frem til sin død (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,266 |
null | 2023-02-04 | 1758 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1757 | 2023-02-04 | 1757 | ['Kategori:1757', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Rigshospitalet i Danmark grunnlegges som Frederiks Hospital
Syvårskrigen: Slaget ved Praha
Syvårskrigen: I slaget ved Kolin led Fredrik II av Preussen sitt første nederlag
Syvårskrigen: I slaget ved Rossbach seiret Preussen over Frankrike
Syvårskrigen: I slaget ved Leuthen seiret Preussen over Østerrike
2. januar – Storbritannia erobrer Calcutta i India.
=== Norge ===
19. september – Bergseminaret etableres på Kongsberg som et av de første høyere tekniske skoler i Europa.
== Fødsler ==
11. januar – Alexander Hamilton, USAs første finansminister (d. 1804)
28. februar – Antonio Gabriele Severoli, italiensk kardinal (d. 1824)
8. juni – Ercole Consalvi, italiensk kardinal (d. 1824)
9. august – Thomas Telford, britisk arkitekt og ingeniør (d. 1834)
28. november – William Blake, britisk poet (d. 1827)
== Dødsfall ==
23. juli – Domenico Scarlatti, italiensk komponist (f. 1685)
21. august – Johann Samuel König, tysk matematiker (f. 1712)
8. september – Just Wiedewelt, dansk billedhugger (f. 1677)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1757
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen tildeles den britiske vitenskapsmannen Charles Cavendish.
== Eksterne lenker ==
(en) 1757 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år | 2,268 |
null | 2023-02-04 | 1756 | null | null | null | 1756 (MDCCLVI) i den gregorianske kalender var | 2,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1755 | 2023-02-04 | 1755 | ['Kategori:1755', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1755 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1755 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
25. januar – Moskvauniversitetet blir grunnlagt.
1. november blir Lisboa rammet av tre kraftige jordskjelv. Skjelvene utløser storbrann og en flodbølge ødelegger de delene av byen som ligger nærmest Rio Tejo. Det er estimert at et sted mellom 15 000 og 70 000 mennesker omkommer.
== Fødsler ==
11. april – James Parkinson, britiske lege, paleontolog og politisk aktivist (d. 1824)
6. juni – Nathan Hale, amerikansk spion (d. 1776)
26. september – Hans Henric von Essen, svensk offiser og statsmann (d. 1824)
2. november – Dronning Marie Antoinette av Frankrike (d. 1793)
17. november – Ludvig XVIII, fransk konge (d. 1824)
== Dødsfall ==
10. februar – Charles Montesquieu, fransk forfatter (f. 1689)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1755
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen tildeles til den britiske legen John Huxham.
== Eksterne lenker ==
(en) 1755 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1755 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år | 2,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1754 | 2023-02-04 | 1754 | ['Kategori:1754', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1754 (MDCCLIV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1754 (MDCCLIV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den franske og indianske krig (1754-1763)
31. mars – Frederik V grunnlegger Det Kongelige Danske Kunstakademi med Nicolai Eigtved som leder. Eigtved avsettes noen dager senere til fordel for franskmannen J.F.J. Saly.
Royal Society of Arts grunnlegges
Golfforbundet Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews grunnlegges i Skottland
Fort Duquesne i Pittsburgh reises. Fortet rives 24. november 1758
Kongen av Danmark-Norge kjøper Dansk Vestindia.
Columbia University og Columbia College etableres.
=== Norge ===
Budal kirke i Midtre Gauldal blir ferdigstilt.
Sukkerhuset på Kalvskinnet i Trondheim står ferdig.
== Fødsler ==
2. februar – Charles-Maurice de Talleyrand, fransk hertug og diplomat under Ludvig XVI, revolusjonen, Napoleon, Ludvig XVIII og Ludvig Filip (d. 1838)
10. mai – Asmus Jacob Carstens, dansk-tysk maler (d. 1798)
23. august – Ludvig XVI av Frankrike, fransk konge fra 1774 til 1792, dømt til døden og henrettet ved giljotinering 21. januar 1793. (d. 1793)
9. september – William Bligh, viseadmiral i Royal Navy og koloniadministrator for Storbritannia (d. 1817)
1. oktober – Paul I av Russland, tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801 (d. 1801)
november – Andreas Rogert, eidsvollsmann og justitiarius (d. 1833)
1. desember – Peder Pederssønn Hjermann, eidsvollsmann og bonde (d. 1834)
ukjent dato – Jacob Aall, norsk grosserer og godseier (d. 1826)
== Dødsfall ==
28. januar – Ludvig Holberg, norsk forfatter og historiker (f. 1684)
9. april – Christian Wolff, tysk polyhistor, jurist, matematiker og filosof (f. 1679)
7. juli – Nicolai Eigtved, dansk arkitekt (f. 1701)
begravet 17. september – Torsten Ottersen Hoff, norsk billedhugger (f.ca. 1688)
8. oktober – Henry Fielding, britisk romanforfatter og dramatiker, særlig kjent for romanen Tom Jones (f. 1707)
11. november – Enevold Ewald, dansk prest, forfatter og grunnlegger av Det Kongelige Vajsenhus i København (f. 1696)
12. november – Jacob de Wit, nederlandsk maler (f. 1695)
13. desember – Mahmud I, sultan i Det osmanske rike fra 1730 til 1754 (f. 1696)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1754
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske kjemikeren og legen William Lewis.
== Eksterne lenker ==
(en) 1754 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1754 (MDCCLIV) i den gregorianske kalender var et år | 2,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1753 | 2023-02-04 | 1753 | ['Kategori:1753', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. mars – Sverige skifter fra juliansk kalender til gregoriansk kalender, slik at 17. februar blir etterfulgt av 1. mars.
Yangon blir hovedstad i Burma.
British Museum grunnlegges i London av Hans Sloane.
== Fødsler ==
26. mars – Benjamin Thompson, angloamerikansk fysiker
8. mai – Miguel Hidalgo, meksikansk frigjøringshelt
19. juli – Romoaldo Braschi-Onesti, italiensk kardinal
23. oktober – Bernhard Ditlef von Staffeldt, dansk-norsk offiser
Joseph Marie de Maistre, italiensk forfatter, diplomat og filosof (d. 1821)
Apollon Dasjkov, russisk general
== Dødsfall ==
14. januar – George Berkeley, irsk filosof (f. 1685)
16. februar – Tommaso Ruffo, italiensk kardinal
22. februar – Antonio Maria Ruffo, italiensk kardinal
4. august – Johann Gottfried Silbermann, tysk orgelbygger (f 1683)
Giovanni Battista Ghirardini, italiensk maler og arkitekt
Jean Martell, konjakkprodusent
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1753
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Litteratur ==
Carl von Linné gir ut første utgave av Species plantarum.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til amerikaneren Benjamin Franklin.
== Eksterne lenker ==
(en) 1753 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et | 2,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1752 | 2023-02-04 | 1752 | ['Kategori:1752', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1752 (MDCCLII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en lørdag.
| 1752 (MDCCLII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
=== Norge ===
== Fødsler ==
7. mars – Carl Friedrich Cramer, tysk teolog, bokhandler og redaktør (d. 1807)
ukjent dato – Johann Philipp Bach, tysk musiker og maler i musikerfamilien Bach (d. 1846)
ukjent dato – Fanny Burney, britisk romanforfatter (d. 1840)
== Dødsfall ==
4. februar – Ludvig av Orléans, hertug av Orléans og medlem av den franske kongefamilien (f. 1703)
ukjent dato – Christian Falster, dansk skolemann og klassisk filolog (f. 1690)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1752
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Litteratur ==
Erik Pontoppidan gir ut Forsøk til Norges naturlige historie
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske legen John Pringle.
== Eksterne lenker ==
(en) 1752 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1752 (MDCCLII) i den gregorianske kalender var et | 2,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1751 | 2023-02-04 | 1751 | ['Kategori:1751', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Det franske leksikonet Encyclopédie kom ut med første bind.
=== Norge ===
Norges nordlige grense blir fastsatt.
== Fødsler ==
16. mars – James Madison, amerikansk president (d. 1836)
22. juli – Caroline Mathilde av Danmark og Norge, dronning av Danmark og Norge 1766–1772 (d. 1775)
== Dødsfall ==
5. april – Fredrik I av Sverige, svensk konge fra 1720 til sin død (f. 1676)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1751
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske fysikeren John Canton.
== Eksterne lenker ==
(en) 1751 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et | 2,274 |
null | 2023-02-04 | 1750 | null | null | null | 1750 (MDCCL) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1749 | 2023-02-04 | 1749 | ['Kategori:1749', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1749 (MDCCXLIX) i den gregorianske kalender var et
et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1749 (MDCCXLIX) i den gregorianske kalender var et
et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
=== Norge ===
Kong Frederik V besøker Christiania i mai og juni. Med seg i følget har han en fransk teatertrupp og et italiensk operaensemble.
24. juni – Den første frimurerlosjen i Norge blir grunnlagt i Christiania av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.
Bergens-biskopen Erik Pontoppidan introduserer paraplyen til byen.
== Fødsler ==
29. januar – Christian VII av Danmark og Norge, konge 1766–1808 (d. 1808)
28. august – Johann Wolfgang von Goethe, tysk dikter og filosof (d. 1832)
17. mai – Edward Jenner, britisk lege, oppfant vaksinasjonen (d. 1823)
== Dødsfall ==
11. juni – Johann Bernhard Bach, tysk komponist (f. 1676), fetter av Johann Sebastian Bach
3. juli – William Jones (matematiker)William Jones, matematiker (f. 1675)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1749
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
== Litteratur ==
28. februar – Henry Fielding gir ut romanen Historien om Tom Jones, et hittebarn.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske tømreren og klokkemakeren John Harrison.
== Eksterne lenker ==
(en) 1749 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1749 (MDCCXLIX) i den gregorianske kalender var et | 2,276 |
null | 2023-02-04 | 1748 | null | null | null | 1748 (MDCCLXVII) i den gregorianske kalender var et et skuddår som begynte på en mandag. | 2,277 |
null | 2023-02-04 | 1747 | null | null | null | 1747 (MDCCLXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1746 | 2023-02-04 | 1746 | ['Kategori:1746', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1746 (MDCCLXVI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1746 (MDCCLXVI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
8. januar – Bonnie Prince Charlie okkuperer Stirling i Skottland.
=== Norge ===
Kong Christian VI av Danmark og Norge dør 6. august og overlater tronen til sønnen Frederik V.
== Fødsler ==
30. mars – Francisco Goya, spansk maler og grafiker (d. 1828)
23. juli – Bernardo de Gálvez, spansk general, guvernør og visekonge (d. 1786)
30. november – Werner Hosewinckel Christie, norsk lagmann og industrigründer (d. 1822)
== Dødsfall ==
9. juli – Filip V av Spania, spansk konge (f. 1683)
6. august – Christian VI av Danmark og Norge (f. 1699)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1746
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746) / Frederik V (1746–1766)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske vitenskapsmannen og ingeniøren Benjamin Robins.
== Eksterne lenker ==
(en) 1746 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1746 (MDCCLXVI) i den gregorianske kalender var et år | 2,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1745 | 2023-02-04 | 1745 | ['Kategori:1745', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1745 (MDCCXLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1745 (MDCCXLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Jakobittopprør i Storbritannia.
=== Norge ===
24. mai – En bybrann i Bragernes i Drammen ødelegger 33 bolighus og 17 sjøboder.
== Fødsler ==
1. januar – Anthony Wayne, amerikansk general og statsmann (d. 1796)
21. mars – Johan Nordahl Brun, norsk dikter (d. 1816)
== Dødsfall ==
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1745
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske forskeren William Watson.
== Eksterne lenker ==
(en) 1745 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1745 (MDCCXLV) i den gregorianske kalender var et år | 2,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1744 | 2023-02-04 | 1744 | ['Kategori:1744', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en onsdag.
| 1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en onsdag.
== Fødsler ==
21. april – Luigi Pandolfi, italiensk kardinal (d. 1824)
17. juli – Elbridge Gerry, USAs femte visepresident (d. 1814)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1744
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746).
Danmark-Norge feiret påske én uke før alle andre land som hadde gått over til den gregorianske kalenderen.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske naturforskeren Henry Baker.
== Eksterne lenker ==
(en) 1744 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et | 2,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1743 | 2023-02-04 | 1743 | ['Kategori:1743', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1743 (MDCCXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1743 (MDCCXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
14. februar – Henry Pelham blir britisk statsminister.
Den østerrikske arvefølgekrig
8. februar – Slaget ved Campo Santo
27. juni – Slaget ved Dettingen. På slagmarken i Bayern leder Georg II troppene sine personlig i kampen. Dette er siste gang en britisk monark leder troppene i krig.
Den russisk-svenske krig (1741–1743)
18. august – Freden i Åbo, fredsavtale signeres mellom Russland og Sverige.
11. november - Den danske St. Johanneslogen St. Martin ble grunnlagt, som den første frimurerlosje i Danmark
=== Norge ===
3.–11. desember – storeflaumen i 1743: Den største dokumentert flom på Vestlandet.
== Fødsler ==
13. april – Thomas Jefferson, amerikansk president (d. 1826)
14. april – Christian Holst, norsk prest, av Peter Chr. Asbjørnsen utlagt som svarteboksprest (d. 1824)
2. juni – Grev Cagliostro (eg. Giuseppe Balsamo), italiensk magiker, i Palermo, Sicilia (d. 1795)
Ukjent dato – Louis-Claude de Saint-Martin, den ukjente filosof, i Amboise, Frankrike (d. 1803)
== Dødsfall ==
7. januar – Anna Sophie Reventlow, dansk-norsk dronning (f. 1693)
12. juni – Johann Bernhard Bach, tysk komponist og organist (f. 1700)
4. august – Charles Emil Lewenhaupt, svensk adelig og general, halshugget (f. 1691)
19. august – Hugo Damian von Schönborn, kardinal i den katolske kirke og fyrstbiskop av Speyer og Konstanz (f. 1676)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1743
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den sveitsiske zoologen Abraham Trembley.
== Eksterne lenker ==
(en) 1743 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1743 (MDCCXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 2,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1742 | 2023-02-04 | 1742 | ['Kategori:1742', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Svensken Anders Celsius fant opp celsiusskalaen for temperaturmålinger.
24. januar – Karl VII Albrecht blir keiser av det hellige tysk-romerske riket.
16. februar – Spencer Compton, jarl av Wilmington, blir britisk statsminister.
Den østerrikske arvefølgekrig
17. mai - Slaget ved Chotusitz
Den første schlesiske krig
Den russisk-svenske krig (1741–1743)
=== Norge ===
29. juni – Kristiansund og Molde får bystatus av kong Christian VI
== Fødsler ==
7. august – Nathanael Greene, amerikansk general (d. 1786)
6. oktober – Johan Hermann Wessel, norsk-dansk dikter og forfatter (d. 1785)
== Dødsfall ==
25. januar – Edmond Halley, britisk astronom, matematiker og geofysiker (f. 1656)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1742
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske marineoffiseren og navigatøren Christopher Middleton.
== Eksterne lenker ==
(en) 1742 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1741 | 2023-02-04 | 1741 | ['Kategori:1741', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den russisk-svenske krig (1741–1743)
Den østerrikske arvefølgekrig
10. april - Slaget ved Mollwitz
Den første schlesiske krig
=== Norge ===
13. januar – Konventikkelplakaten blir innført.
== Fødsler ==
14. januar – Benedict Arnold, amerikansk general (d. 1801)
20. januar – Carl von Linné d.y., svensk naturforsker (d. 1783)
23. mai – Andrea Luchesi, italiensk komponist (d. 1801)
Karl Wilhelm von Löwental, tysknorsk offiser
== Dødsfall ==
28. juli – Antonio Vivaldi, italiensk komponist (f. 1678)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1741
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den franske filosofen, vitenskapsmannen og oppfinneren John Theophilus Desaguliers.
== Eksterne lenker ==
(en) 1741 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år | 2,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1740 | 2023-02-04 | 1740 | ['Kategori:1740', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et
var et skuddår som begynte på en fredag.
| 1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et
var et skuddår som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
17. august – Etter pave Klemens XIIs død 6. februar velges Prospero Lorenzo Lambertini til pave og tar navnet Benedikt XIV.
16. desember – Den østerrikske arvefølgekrig
Den første schlesiske krig
=== Norge ===
== Fødsler ==
15. februar – Carl Michael Bellman, svensk dikter og visesanger (d. 1795)
2. juni – Marki de Sade, fransk aristokrat, greve og forfatter (d. 1814)
10. august – Leopold III av Anhalt-Dessau, fyrste av Anhalt-Dessau (d. 1817)
14. august – Pius VII, pave (d. 1823)
23. august – Ivan VI av Russland, Russlands keiser fra oktober 1740 til desember 1741 (d. 1764)
28. august – Johan Tobias Sergel, svensk billedhugger og billedkunstner (d. 1814)
29. oktober – James Boswell, britisk advokat, forfatter og dagbokskribent (d. 1795)
21. november – Charlotte Baden, dansk forfatter og brevskriver (d. 1824)
5. desember – Frédéric de Coninck, nederlandsk storhandelsmann virksom i Danmark (d. 1811)
16. desember – Göran Magnus Sprengtporten, svensk offiser, politiker og senere også russisk greve, talsmann for et selvstendig Finland (d. 1819)
22. desember – Peter Christian Abildgaard, dansk veterinær (d. 1801)
ukjent dato – John Fawcett, britisk teolog og salmedikter (d. 1817)
== Dødsfall ==
5. januar – Antonio Lotti, italiensk komponist (f.ca. 1667)
6. februar – Klemens XII, pave (f. 1652)
27. februar – Poul Vendelbo Løvenørn, dansk offiser, godseier, geheimeråd, stiftamtmann og diplomat, de facto krigs- og marineminister i 1730-årene (f. 1686)
13. mai – Fredrik Vilhelm I av Preussen, konge av Preussen fra 1713 til sin død (f. 1688)
12. juni – Johann Franz Schenk von Stauffenberg, fyrstbiskop av Konstanz og Augsburg (f. 1658)
24. juni – Waldemar Løvendal, dansk-norsk adelsmann og stattholder i Norge fra 1710 til 1712 (f. 1660)
14. oktober – Domenico Alberti, italiensk sanger og komponist fra senbarokken (f. ca. 1710)
20. oktober – Karl VI, tysk-romersk keiser (f. 1685)
28. oktober – Anna av Russland, regjerende tsarina av Russland fra 1730 til 1740 (f. 1693)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1740
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Litteratur ==
Samuel Richardson gir ut brevromanen Pamela (Pamela, or Virtue Rewarded)
== Musikk ==
Sangen Rule, Britannia! fremføres for første gang.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske filosofen og fysikeren Alexander Stuart.
== Eksterne lenker ==
(en) 1740 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1740 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et | 2,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1739 | 2023-02-04 | 1739 | ['Kategori:1739', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1739 (MDCCXXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1739 (MDCCXXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739) pågår frem til 18. september
1. januar – Bouvetøya blir oppdaget av den franske marineoffiseren Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier.
2. juni – Kungliga Vetenskapsakademien grunnlegges.
=== Norge ===
23. januar – Lov om opprettelse av almueskoler.
== Fødsler ==
2. februar – Ole Olsen Evenstad, norsk skogeier, gårdbruker, lensmann og tømmermerker, kjent for sin bok om bondejern (d. 1806)
25. juli – Erik Prosperin, svensk astronom (d. 1803)
24. september – Grigorij Potemkin, russisk fyrste, generalfeltmarskalk, statsmann og fra 1774 de facto ektefelle og med-regent med Katarina den store (d. 1791)
ukjent dato – Jean Chalgrin, fransk arkitekt kjent for å ha designet landemerket Triumfbuen (d. 1811)
ukjent dato – Hyde Parker, britisk marineoffiser og admiral (d. 1807)
ukjent dato – Christian Jochum Pontoppidan, dansk kartograf (d. 1807)
ukjent dato – Frei Galvão, brasiliansk munk og helgen (d. 1822)
== Dødsfall ==
12. februar – Johann Anastasius Freylinghausen, tysk teolog (f. 1670)
26. februar – Göran Josuæ Adelcrantz, svensk arkitekt (f. 1668)
21. mars – Hans Schanke, norsk-dansk teolog, lærer og misjonær og den som fant Aslak Bolts bibel (f. 1669)
31. mars – Magnus Berg, norsk elfenbensskjærer som virket i Danmark (f. 1666)
10. mai – Cosmas Damian Asam, tysk maler og arkitekt, kjent som en av Asambrødrene (f. 1686).
27. mai – Johann Gottfried Bernhard Bach, tysk organist og Johann Sebastian og Maria Barbara Bachs tredje sønn og yngre bror av Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel Bach (f. 1715)
ukjent dato – Johann Ernst Bach I, tysk organist i musikerfamilien Bach og sønn av Johann Christoph Bach (f. 1683)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1739
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730 – 1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731 – 1739)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske fysiologen, kjemikeren og oppfinneren Stephen Hales.
== Eksterne lenker ==
(en) 1739 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1739 (MDCCXXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1738 | 2023-02-04 | 1738 | ['Kategori:1738', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1738 (MDCCXXXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1738 (MDCCXXXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
24. mai – Metodistkirken blir grunnlagt.
13. november – Wien-traktaten undertegnes
uten dato – Franz Ketterer finner opp gjøkuret
uten dato – Jacques de Vaucanson presenterer verdens første automat (robot), fløytespilleren (le flûteur automate)
Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739) pågår
=== Norge ===
uten dato – Vardøhus festning står ferdig slik den også sees idag.
== Fødsler ==
16. april – Henry Clinton, britisk general (d. 1795)
28. mai – Joseph Guillotin, fransk lege, som giljotinen er oppkalt etter (d. 1814)
31. desember – Charles Cornwallis, britisk general (d. 1805)
== Dødsfall ==
17. mars – Peder Colbjørnsen, norsk handelsmann, militær og krigsveteran (f. 1683)
23. september – Herman Boerhaave, nederlandsk botaniker, kjemiker og lege (f. 1668)
18. november – Hendrik Krock, dansk maler (f. 1671)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1738
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Musikk ==
15. april – Operaen Serse av Georg Friedrich Händel har premiere i London.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske urmakeren James Valoue.
== Eksterne lenker ==
(en) 1738 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1738 (MDCCXXXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 2,287 |
null | 2023-02-04 | 1737 | null | null | null | 1737 (MDCCXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 2,288 |
null | 2023-02-04 | 1736 | null | null | null | 1736 (MDCCXXXVI) i den gregorianske kalender var et | 2,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1735 | 2023-02-04 | 1735 | ['Kategori:1735', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
For å sikre høye priser på dansk korn innfører Christian VI forbud mot kornimport til Danmark og det sørlige Norge.
=== Norge ===
Sabbatsanordningen påbyr kirkegang hver søndag under trussel om straff.
== Fødsler ==
21. januar – Jacob Nicolai Wilse, prest og topografisk forfatter (d. 1801)
24. mars – Balthasar Münter, tysk prest som virket den tyske menigheten i Sankt Petri kirke i København (d. 1793)
1. mai – Jan Hendrik van Kinsbergen, nederlandsk admiral og sjøhelt (d. 1819)
26. mai – C.F. Harsdorff, dansk arkitekt (d. 1799)
8. august – Jérémie Jacques Oberlin, fransk filolog og arkeolog (d. 1806)
18. august – Carl August Struensee, professor i matematikk, prøyssisk finansminister og bror til Johann Friedrich Struensee (d. 1804)
28. august – Andreas Peter Bernstorff, dansk-norsk greve og utenriksminister, (d. 1797)
5. september – Johann Christian Bach, tysk komponist (d. 1782)
30. oktober – John Adams, amerikansk president (d. 1826)
ukjent dato – Andreas Porsanger, norsk same og prest og den første samisktalende som undersøkte sitt eget språk vitenskapelig (d. 1780)
== Dødsfall ==
12. januar – John Eccles, britisk komponist (f. ca. 1668)
24. mars – Antonio de Magalhães, portugisisk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen (f. 1677)
19. april – Johann Jakob Rambach, tysk protestantisk teolog og salmedikter (f. 1693)
22. april – Lorentz Reichwein, norsk offiser og stiftamtmann (f. 1680)
18. juli – Johann Krieger, tysk komponist og organist (f. 1651)
6. september – Felix Dusart, nederlandsk arkitekt, entreprenør og kalkbrenner virksom i Danmark (f. ukjent)
27. september – Peter Artedi, svensk biolog (f. 1705)
21. desember – Gjertrud Rasch, ektefellen til grønlandsmisjonæren Hans Egede (f. 1673)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1735
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Litteratur ==
Carl von Linné gir ut boken Systema naturae.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1735 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1734 | 2023-02-04 | 1734 | ['Kategori:1734', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1734 (MDCCXXXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1734 (MDCCXXXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
=== Norge ===
== Fødsler ==
17. februar – Bernt Anker Sverdrup, norsk slottsprest og godseier (d. 1809)
9. mars – Marie-Suzanne Giroust, fransk pastellmaler og gift med den svenske maleren Alexander Roslin (d. 1772)
22. mars – Nikolaj Repinin, russisk adelsmann og guvernør (d. 1801)
23. mai – Franz Anton Mesmer, sveitsisk lege som lanserte teorien om den menneskelige magnetisme (d. 1815)
25. september – Louis-René-Eduard de Rohan-Guéménée, en av Den katolske kirkes kardinaler (d. 1803)
1. november – Karl Nathanael af Klercker, svensk friherre og general (d. 1817)
2. november – Daniel Boone, amerikansk pioneer og jeger (d. 1820)
17. desember – Dronning Maria I av Portugal, (d. 1816)
ukjent dato – Diderich von Cappelen, norsk trelasthandler, sagbrukseier og skipsreder (d. 1794)
ukjent dato – John Barber, britisk oppfinner (d. 1801)
== Dødsfall ==
24. februar – Johann Mentzer, tysk teolog og salmedikter (f. 1658)
16. mars – Andreas Silbermann, saksisk orgelbygger (f. 1678)
17. mars – Juan de Acuña, spansk militæroffiser og visekonge av Ny-Spania(f. 1658)
21. juni – Marie-Joseph Angélique, portugisisk-født slave (f. ukjent år)
4. juli – Ole Bentsen, norsk godseier og industrigründer (f. 1653)
3. september – Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt, prins av Preussen av huset Hohenzollern (f. 1677)
28. desember – Robert Roy MacGregor, skotsk klanleder (f. 1671)
ukjent dato – Gao Qipei, kinesisk maler (f. 1672)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1734
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Musikk ==
8. januar – Premiere på Georg Friedrich Händels Ariodante i Royal Opera House, Covent Garden.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den franske filosofen, vitenskapsmannen og oppfinneren John Theophilus Desaguliers.
== Eksterne lenker ==
(en) 1734 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1734 (MDCCXXXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1733 | 2023-02-04 | 1733 | ['Kategori:1733', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1733 (MDCCXXXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1733 (MDCCXXXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Christian VI innfører stavnsbåndet i Danmark.
=== Norge ===
Christian VI av Danmark og Norge er på reise i Norge fra juni til september med et følge som består av ektefellen Sophie Magdalene, svigermoren Sophie Christiane av Wolfstein, embedsmenn og ansatte ved hoffet i tillegg til kunstnere som skal dokumentere reisen.
Hovedbygningen på Bygdøy kongsgård blir oppført av stattholder Christian Rantzau i forbindelse med kong Christian VIs Norgesreise.
== Fødsler ==
17. mars – Carsten Niebuhr, tysk matematiker og kartograf i dansk tjeneste (d. 1815)
24. mars – Joseph Priestley, britisk kjemiker og prest (d. 1804)
15. juni – Halvor Blinderen, bonde og pionér innen norsk landbruk (d. 1804)
12. september – Niels Krog Bredal, dansk-norsk syngespilldikter og teaterdirektør (d. 1778)
ukjent dato – Peter Holm, dansk-norsk amtmann og topografisk forfatter (d. 1817)
ukjent dato – Lorens Pasch d.y., svensk maler (d. 1805)
== Dødsfall ==
1. februar – August II av Polen, kurfyrste av Sachsen og konge av Polen (f. 1670)
3. april – Bertel Christian Ægidius, dansk prest og salmedikter (f. 1673)
11. september – François Couperin, fransk barokkomponist, organist og cembalovirtuos (f. 1668)
ukjent dato – Georg Böhm, tysk organist og komponist (f. 1661)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1733
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Eksterne lenker ==
(en) 1733 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1733 (MDCCXXXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1732 | 2023-02-04 | 1732 | ['Kategori:1732', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1732 (MDCCXXXII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en tirsdag.
| 1732 (MDCCXXXII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
12. mai–10. oktober – Carl von Linné er på oppdagelsesreise til Lappland.
== Fødsler ==
11. januar – Peter Forsskål, svensk oppdagelsesreisende, orientalist og naturforsker (d. 1763)
22. februar – George Washington, amerikansk president (d. 1799)
31. mars – Joseph Haydn, østerriksk komponist (d. 1809)
19. mai – Johann Christoph von Wöllner, prøyssisk pastor og statsmann (d. 1800)
7. oktober – Georg Frederik von Krogh, norsk offiser (d. 1818)
6. desember – Warren Hastings, engelsk generalguvernør i Bengal (d. 1818)
15. desember – Carl Gotthard Langhans, tysk byggmester og arkitekt (d. 1808)
== Dødsfall ==
27. april – Wilhelm Friedrich von Platen, dansk bygningsingeniør, arkitektkyndig og hoffmarskall (f. 1667)
31. oktober – Viktor Amadeus II av Sardinia, hertug av huset Savoia og konge av Sardinia (f. 1666)
ukjent dato – Jiang Tingxi, kinesisk maler (f. 1669)
ukjent dato – Robert de Visée, gitarist, luttenist, teorbist, gambist, sanger og komponist ved Ludvig XIV av Frankrikes hoff (f. ca. 1660)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1732
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut for andre gang og mottaker er igjen den britiske astronomen Stephen Gray.
== Eksterne lenker ==
(en) 1732 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1732 (MDCCXXXII) i den gregorianske kalender var et | 2,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1731 | 2023-02-04 | 1731 | ['Kategori:1731', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1731 (MDCCXXXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1731 (MDCCXXXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Downing Street 10 blir den offisielle boligen for statsministeren i Storbritannia da Robert Walpole flytter inn.
=== Norge ===
8. januar – Skafjell-ulykka: Et steinras tok 17 menneskeliv i Stranda på Sunnmøre.
== Fødsler ==
16. januar – Tyge Rothe, dansk forfatter og historiker (d. 1795)
1. juli – Johannes Wiedewelt, dansk billedhugger, (d. 1802)
27. august – Hans Arentz, norsk embetsmann og topografisk forfatter (d. 1793)
1. september – Ove Høegh-Guldberg, dansk statsmann (d. 1808)
4. november – Maria Josepha Carolina av Sachsen, tysk prinsesse og mor til Ludvig XVI, Ludvig XVIII og Karl X (d. 1767)
26. november – William Cowper, engelsk lyriker (d. 1800)
3. desember – Stefano Borgia, katolsk kardinal (d. 1804)
12. desember – Erasmus Darwin, engelsk vitenskapsmann (d. 1802)
== Dødsfall ==
17. april – Bartholomæus Deichman, dansk-norsk biskop (f. 1671)
1. mai (gravlagt) – Johann Ludwig Bach, tysk komponist og fiolinist (f. 1677)
5. mai – Daniel Defoe, engelsk forfatter som skrev romanen Robinson Crusoe (f. 1660)
24. mai – Peder Krog, norsk-dansk biskop (f. 1654)
5. oktober – Ditlev Vibe stattholder i Norge (f. 1670)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1731
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Ditlev Vibe (1722–1731) / Christian Rantzau (1731–1739)
== Litteratur ==
Erasmus Montanus av Ludvig Holberg utgis.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut for første gang og mottaker er den britiske astronomen Stephen Gray.
== Eksterne lenker ==
(en) 1731 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1731 (MDCCXXXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1730 | 2023-02-04 | 1730 | ['Kategori:1730', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
8. april – Shearith Israel, den første synagogen i New York, blir åpnet.
12. juli – etter Benedikt XIIIs død 21. februar velges Lorenzo Corsini til pave og tar navnet Klemens XII.
14. august – Klemens XII innsettes som pave.
=== Norge ===
April – kong Frederik IV utsteder en kongelig forordning som forbyr maskerader, komedier, gilder og gjestebud på søn- og helligdager.
Kong Frederik IV av Danmark og Norge dør 12. oktober og overlater tronen til sønnen Christian VI.
== Fødsler ==
11. mars – Otto Friedrich Müller, dansk naturvitenskapsmann (d. 1784)
1. april – Salomon Gessner, sveitsisk dikter og kunstner (d. 1788)
20. august – Paul Henri Mallet, sveitsisk forfatter (d. 1807)
13. desember – William Hamilton, skotsk diplomat, antikvar, arkeolog og vulkanolog (d. 1803)
ukjent dato – Christian Thura, dansk teolog og forfatter (d. 1787)
== Dødsfall ==
29. januar – Peter II av Russland, russisk keiser (f. 1715)
21. februar – Benedikt XIII, pave (f. 1649)
mellom 27. og 29. mai – Leonardo Vinci, italiensk barokkomponist (f. 1690 el. 1696 )
12. oktober – Frederik IV, konge av Danmark og Norge (f. 1671)
ukjent dato – Hans Hanssøn Blix, norsk adelsmann og eier av Store Ullevål gård (f. 1661)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1730
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730) / Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Ditlev Vibe (1722–1731)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1730 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1729 | 2023-02-04 | 1729 | ['Kategori:1729', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1729 (MDCCXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1729 (MDCCXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Fødsler ==
Eric Gustav Tunmarck, norsk maler (d. 1789)
21. april – Katarina II av Russland, Katarina den store, russisk keiserinne (d. 1796)
10. august – William Howe, britisk general (d. 1814)
24. november – Charles Hector, fransk admiral (d. 1794)
== Dødsfall ==
1. desember – Giacomo Filippo Maraldi, fransk-italiensk astronom (f. 1665)
== Eksterne lenker ==
(en) 1729 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1729 (MDCCXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1728 | 2023-02-04 | 1728 | ['Kategori:1728', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1728 (MDCCXXVIII) i den gregorianske kalender var et
var et skuddår som begynte på en torsdag.
| 1728 (MDCCXXVIII) i den gregorianske kalender var et
var et skuddår som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
5. januar − Universitetet i Havanna grunnlegges.
20. til 23. oktober – København brenner, 28 % av byens bygningsmasse brenner ned og gjør ca. 20 % av befolkningen hjemløse.
== Fødsler ==
21. februar – Peter III, russisk tsar.
7. november – James Cook, britisk kaptein og oppdager.
== Dødsfall ==
4. mars – Anna Petrovna, russisk tsarevna, hertuginne til Holsten-Gottorp (f. 1708)
10. april – Nicodemus Tessin den yngre, svensk arkitekt og greve (f. 1654)
21. april – Filippo Antonio Gualterio, kardinal i Den katolske kirke (f. 1660)
== Eksterne lenker ==
(en) 1728 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1728 (MDCCXXVIII) i den gregorianske kalender var et | 2,297 |
null | 2023-02-04 | 1727 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,298 |
null | 2023-02-04 | 1726 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.