url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Krak%C3%B3w | 2023-02-04 | Kraków | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Galicia (Sentral-Europa)', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Kraków', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere hovedsteder'] | For metal-bandet, se: Krakow (band)Kraków ( ['krakuf] ) er en av de største og eldste byer i Polen. Den har status som distriktsnivåby, og er hovedstad i regionen Lille-Polen og det lillepolske voivodskap. Kraków ligger ved elven Wisła og er siden andre halvdel av 2007 befolkningsmessig Polens nest største by, med over 750 000 innbyggere. Sammen med omkringliggende områder utgjør den Kraków-agglomerasjonen med 1 200 000 innbyggere. Byen regnes som en av Europas vakreste, og er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.Kraków har tradisjonelt vært et av Polens ledende sentre for vitenskap, kultur og kunst, og var landets hovedstad fra middelalderen og frem til 1596, da hovedstaden ble flyttet til Warszawa.
Byen regnes som Polens kulturhovedstad, og trekker til seg over 7 millioner turister årlig.
| For metal-bandet, se: Krakow (band)Kraków ( ['krakuf] ) er en av de største og eldste byer i Polen. Den har status som distriktsnivåby, og er hovedstad i regionen Lille-Polen og det lillepolske voivodskap. Kraków ligger ved elven Wisła og er siden andre halvdel av 2007 befolkningsmessig Polens nest største by, med over 750 000 innbyggere. Sammen med omkringliggende områder utgjør den Kraków-agglomerasjonen med 1 200 000 innbyggere. Byen regnes som en av Europas vakreste, og er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.Kraków har tradisjonelt vært et av Polens ledende sentre for vitenskap, kultur og kunst, og var landets hovedstad fra middelalderen og frem til 1596, da hovedstaden ble flyttet til Warszawa.
Byen regnes som Polens kulturhovedstad, og trekker til seg over 7 millioner turister årlig.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Legenden sier at byen ble grunnlagt over grotten til en drage av den mytiske herskeren Krak, derav navnet Kraków. I virkeligheten er navnets opprinnelse noe mindre kongelig; det gammelslaviske krak (moderne polsk kruk) betyr ravn, og byens navn betydde derfor opprinnelig «et sted med mange ravner».
Arkeologiske utgravninger viser at de eldste bosetningene i området er fra forhistorisk tid, men det var ikke før i det 8. århundre at bosetningene fikk form av en by.
Før grunnleggelsen av staten Polen var Kraków hovedstad for wiślaner-stammen. Arkeologiske funn av mynt belegger at området samhandlet med Romerriket. Wiślanernes stammestat tilhørte i kort tid Stor-Mähren, og etter at sistnevnte ble erobret av ungarerne, ble Kraków innlemmet i Böhmen. Mot slutten av det 10. århundre var byen allerede et viktig handelssenter, og rundt 990 ble den inkorporert til de polske piastenes rike, av Mieszko I eller Bolesław I den modige. Det var da byen fikk sine første mursteinsbygninger, blant annet slottet på Wawel, romanske kirker, en katedral og en basilika. Samtidig ble det opprettet et bispedømme i Kraków i år 1000.
Byen opptrer i historiske kilder fra det 8. århundre, mens bynavnet nevnes for første gang i skrift av en handelsreisende fra Córdoba, Ibrahim-Ibn-Iakub, i år 966 e.Kr., der Kraków omtales som et betydelig handelssenter.
=== Krakóws periode som hovedstad i Polen ===
Under Kasimir I Fornyeren ble Kraków Polens hovedstad i 1039. I oppløsningstiden, da landet som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler ble delt i flere fyrstedømmer, ble Kraków setet til seniorhertugen – den eldste arvingen som skulle få kongetittelen.
Allerede i det 12. århundre virket i Kraków et bibliotek og en katedralskole, som i sin tid ble ansett som Polens beste.
Kraków ble nesten fullstendig ødelagt under en tatarsk invasjon i 1241. Bygningene ble gjenoppbygd i gotisk stil, og i 1257 fikk byen byrettigheter (Magdenburg-rettigheter). Det var på den tiden Kraków fikk et sjakkbrettmønstret byplan og sitt hovedtorg, og bebyggelsen fra den gang kan fremdeles sees i gamlebyen.
Den polske oppløsningstiden endte i 1320, da kroningen av Władysław Łokietek fant sted i Wawel-katedralen. Fra den tid av og frem til 1734 var Kraków Polens kroningsby, med katedralen som begravelsesplass for de polske kongene.
Regjeringstiden til Kasimir III den store, som ble kronet til Polens konge i 1333, viste seg å være svært viktig for byens utvikling. Kongen opprettet blant annet to nye byer, Kazimierz og Kleparz, som var direkte forbundet med Kraków. På denne tiden ble flere av byens viktigste severdigheter oppført eller ombygget, blant annet flere kirker, markedshallen, eller slottet på Wawel. Kasimirs største oppnåelse ble imidlertid grunnleggingen av byens universitet i 1364, som et av Europas eldste og mest renommerte.
Fra Vladislav II Jagellos kroning i 1386 og frem til 1572 hersket jagellonerne over byen. Som hovedstad i et av Europas mektigste monarkier, utviklet byen seg i det 15. og særlig det 16. århundre på alle områder – både innen arkitektur, håndverk, handel, kultur og vitenskap. Det var særlig under Sigismund I den eldre og Sigismund II August at byen ble et maktsentrum i Polen. Her studerte blant annet Nikolaus Kopernikus, og den store skulptøren Veit Stoß utformet alteret i Mariakirken, mens Hans Dürer, yngre bror av Albrecht Dürer, var hoffmaler hos kong Sigismund I. I byen virket mange fremtredende humanister, vitenskapsmenn og kunstnere fra Italia, Tyskland og andre stater. Fra denne tiden stammer et stort antall renessansebygg og -kunstverker. Etter nok en ombygning i årene 1499–1536 ble slottet på Wawel en av Polens vakreste renessansebygninger, mens det nyoppførte Sigismund-kapellet i Wawel-katedralen Polens vakreste mausoleum. I 1520 kunne man høre Polens største kirkeklokke – Sigismund-klokken – ringe i Kraków. På Sigismund II Augusts tid hadde byen 30 000 innbyggere.
Sigismund II August døde i 1572 som den siste jagellonske kongen, og i 1596 forla Vasa-kongen Sigismund III den polske residensen til Warszawa.
=== Nedgangstider for Kraków ===
Byen mistet mye av sin betydning etter at den mistet statusen som hovedstad. Katedralen på Wawel forble imidlertid kronings- og begravelsesstedet for de polske kongene.
Svenske troppers beleiring og påfølgende rasering av byen i årene 1655–1657 samt et pestutbrudd, bidrog til å redusere folketallet. I det 18. århundre ble byen inntatt av prøyssiske, svenske, østerrikske og russiske styrker. 24. mars 1794 avla Tadeusz Kościuszko ed på torget i Kraków, og med det samme begynte Kościuszko-oppstanden, som skulle befri Polen fra russisk innflytelse.
Mot slutten av det 18. århundre, etter at den polske staten hadde blitt delt av sine mer militariserte og politisk aktive nabostater Russland, Østerrike og Preussen, ble Kraków inntatt av østerrikske styrker. I årene 1809–1815 tilhørte byen Hertugdømmet Warszawa, og ble som følge av Wienerkongressen en fristad - også kalt republikken Kraków - frem til 16. november 1846, da den ble annektert av Østerrike og innlemmet i den østerriksk-ungarske vasallstaten og kronlandet Kongedømmet Galicia og Lodomeria. Da det østerrikske styret var mer liberalt enn i det russisk- og prøyssiskokkuperte Polen, ble byen på ny sentret for polsk kultur og kunst og et nasjonalsymbol for polakkene.
Etter første verdenskrig ble byen del av det nye selvstendige Polen i 1918.
=== Kraków under andre verdenskrig ===
Da Polen ble okkupert av tyske tropper under andre verdenskrig, ble byen gjort til hovedstad i Generalguvernementet, som var de delene av Polen som ikke ble innlemmet i det tyske riket. Nasjonalsosialisten Hans Frank fikk vervet som generalguvernør, og flyttet inn på Wawel.
Under Franks styre ble store deler av byens intellektuelle arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer («Sonderaktion Krakau»), som Płaszów konsentrasjonsleir utenfor byen. Dette gjaldt også byens store jødiske befolkning som ble sendt videre til Auschwitz rett vest for Kraków, der flesteparten mistet livet. De tyske nasjonalsosialistene gjorde jødestrøket Kazimierz fullstendig folketomt under krigen.
Kraków var den eneste polske storby hvis arkitektur forble uberørt under krigen. To andre polske storbyer som ikke ble utsatt for større skader var Vilnius (Wilno) og Lviv (Lwów), men disse ble annektert av Sovjetunionen etter krigen.
=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen kom Polen under sovjetisk innflytelse, og landet ble gjort om til et kommunistdiktatur i 1948. Under det kommunistiske styret ble det bygget en svær drabantby (Nowa Huta) og et stort stålverk i nærheten av Kraków. Enkelte mener at grunnene til dette var ideologiske; man ønsket å sette et «sosialistisk» preg på byen og undertrykke borgerlige og aristokratiske strømninger blant byens innbyggere.
Dette forsøket på å ødelegge byens status som et kulturelt og religiøst senter ble imidlertid mislykket. I 1978 ble byens erkebiskop Karol Wojtyła valgt til pave under navnet Johannes Paul II. Den polske paven ble enormt populær i Polen, og ble et viktig symbol i motstanden mot kommunistregimet, med sistnevntes fall i 1989.
I dag er Kraków blitt et av Europas mest populære reisemål. Den ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv som et av 12 objekter som havnet på den første listen i 1978.
== Transport ==
Offentlig transport er basert på et tett nettverk av trikk og bussruter drevet av et kommunalt selskap, supplert med private minibuss-aktører. Lokale tog korresponderer med enkelte undergrunnsbaner.
Mesteparten av det historiske området har gågater med rickshaws og hestetransport; men trikkelinjene opererer innen en tre kvartalers radius.Togforbindelser finnes til de fleste polske byer. Tog til Warszawa går hver time. Internasjonale destinasjoner omfatter Berlin, Budapest, Praha, Hamburg, Lvov, Kiev, og Odessa (Juni–September). Kraków hovedjernbanestasjon ligger like utenfor Gamlebyen og er lett tilgjengelig med offentlig transport.
Kraków flyplass, (Johannes Paul II lufthavn Kraków-Balice er 11 km vest for byen. Direkte tog dekker ruten mellom Kraków Główny togstasjon og flyplassen hvert 15. minutt. Kapasiteten på flyplassen har vært anslått til 1,3 millioner passasjerer; men i 2007 reiste mer enn 3 millioner via flyplassen, noe som ga den en andel på 15 prosent av alle flypassasjerer i Polen. Passasjerterminalen er under utbygging og blir tilpasset kravene som følger av Schengen-traktaten.
== Landemerker ==
Krakóws gamleby (Stare Miasto) har en rik arkitektur, hovedsakelig fra renessansen, med noen eksempler av gotikk og barokk. Byens palasser, kirker og herregårder viser stor rikdom innen farger, arkitektoniske detaljer, kulørt glass, malerier, skulpturer og innredning.
Krakóws rike kulturarv og de mange historiske minnesmerker skyldes byens lange historie og de mange funksjoner byen hadde som Polens hovedstad, og som et betydelig senter for handel, kultur og vitenskap. I tillegg viste de store krigene seg å være godhjertet mot Krakóws bebyggelse, især andre verdenskrig, da tyskerne ikke rakk å ødelegge byen ved sin retrett. Som et resultat av dette er byen en av Europas viktigste – og vakreste – turistsentre. Blant de mest kjente av byens mange historiske bygninger er kongeslottet og katedralen på Wawel, gamlebyen fra middelalderen, universitetsbygningene, over 100 kirker, og bydelen Kazimierz, det historiske sentret for Krakóws jødiske religiøse og sosiale liv.
Sentralt i byen ligger det som i middelalderen var Europas største plass, Rynek Główny (Hovedtorget). Denne enorme plassen måler 200 meter langs hver side, og omkranses av staslige bygninger. Størst blant disse er Mariakirken, med sitt berømte alter. Dagens kirke er fra 1355, etter at den første (grunnlagt i 1222) ble ødelagt av invaderende tatarer. Sentralt på Hovedtorget ligger også den 120 meter lange markedsplassen fra 1500-tallet, Sukiennice. Denne har fungert som midtpunkt i byens handelsvirksomhet i alle år, og er fortsatt i aktiv bruk.
I den sørlige delen av Gamlebyen finnes et av Krakóws største landemerker – slottet og katedralen på Wawel. Wawel-slottet var monarkens residens mens Kraków var Polens hovedstad, og den tilhørende katedralen fortsatte å være stedet der Polens konger ble kronet og begravd også etter at hovedstaden ble flyttet til Warszawa. Wawel er derfor den polske histories naturlige midtpunkt, og besøkes av store mengder turister hvert år.
== Personer med tilknytning til Kraków ==
Pave Johannes Paul II
Alexander Abusch
Stefan Banach
Adam Bochenek
Daniel Bogusz
Bolesław III av Polen
Joseph Conrad
Napoleon Cybulski
Ewa Demarczyk
Robert Gadocha
Konrad Gałka
Mordecai Gebirtig
Henryk Grossmann
Ludwig Gumplowicz
Friedrich Halm
Wojciech Has
Roman Haubenstock-Ramati
Zvi Hecker
Jerzy Hoffman
Józef Hofmann
Stanislaus Hosius
Roman Ingarden
Jan I Olbracht av Polen
Tadeusz Kantor
Sankt Kasimir
Jan II Kasimir av Polen
Robert Kubica
Ewa Lipska
Franciszek Macharski
Jan Matejko
Edward Ochab
Agnieszka Radwańska
Karin Reschke
Jan Rokita
Sigismund II av Polen
Jerzy Stuhr
Grzegorz Turnau
Karl Freiherr von Urban
Vladislav II Jagello
Wanda Wasilewska
== Bydeler ==
Stare Miasto
Grzegórzki
Prądnik Czerwony
Prądnik Biały
Krowodrza
Bronowice
Bieńczyce
Zwierzyniec
Dębniki
Łagiewniki
Swoszowice
Wola Duchacka
Prokocim-Bieżanów
Podgórze
Czyżyny
Mistrzejowice
Grębałów
Nowa Huta
== Vennskapsbyer ==
Bordeaux
Bratislava
Curitiba
Cuzco
Edinburgh
Fes
Firenze
Frankfurt
Göteborg
Innsbruck
Kiev
La Serena
Leipzig
Leuven
Lviv
Milano
Nürnberg
Orléans
Pécs
Rochester
Sevilla
Solothurn
Vilnius
Zagreb
== Billedgalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Kraków – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kraków – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kraków hos Wikivoyage
www.e-krakow.pl | | ordfører = Jacek Majchrowski | 2,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moskusfe | 2023-02-04 | Moskusfe | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eberhard August Wilhelm von Zimmermann', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1780', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Sauer og geiter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Moskus omdirigeres her, for jazztrioen, se Moskus (artist)
Moskusfe (Ovibos moschatus) er et stort høyarktisk klovdyr (Artiodactyla) og eneste art i slekten Ovibos, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i oksefamilien (Bovidae). Arten er en overlever fra den pleistocene megafaunaen og har en gang i tiden trolig levd over store deler av Eurasia og Nord-Amerika. I dag finnes moskusfe naturlig kun i høyarktiske deler av Canada og Grønland, der den spiller ei betydelig rolle for den høyarktiske tundraens økosystem. Moskusfe finnes i Norge, men her er den nå en fremmedart.Per 2020 fantes det moskusfestammer på 55 ulike steder i verden. Dette er dokumentert i en studie om arten publisert i 2020. Moskusfe har blitt reintrodusert i seks områder i Alaska (i studien fra 2020 er disse områdene benevnt #1–#6), i Canada (#7) og på Grønland (#30–#38). Arten har videre blitt introdusert og relokalisert mange plasser i Eurasia, som til Dovrefjell (#42) i Norge og til Tajmyrhalvøya (#45) og Vrangeløya (#55) i Russland.
Det er gjort fossile funn av moskusfe i Norge. Funnene viser at arten eller en svært nær slektning må ha levd i Norge under siste istid, men den regnes altså ikke som en naturlig art i Norge lenger, selv om den er både ønsket og beskyttet av norske myndigheter. Det har ellers blitt gjort arkeologiske funn av fossiler etter to moskusfe i Spania, noe som bekrefter at arten for cirka 34,9 millioner år siden fantes så langt sør i Europa som Picos de Europa fjellene i Nordvest-Spania.
| Moskus omdirigeres her, for jazztrioen, se Moskus (artist)
Moskusfe (Ovibos moschatus) er et stort høyarktisk klovdyr (Artiodactyla) og eneste art i slekten Ovibos, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i oksefamilien (Bovidae). Arten er en overlever fra den pleistocene megafaunaen og har en gang i tiden trolig levd over store deler av Eurasia og Nord-Amerika. I dag finnes moskusfe naturlig kun i høyarktiske deler av Canada og Grønland, der den spiller ei betydelig rolle for den høyarktiske tundraens økosystem. Moskusfe finnes i Norge, men her er den nå en fremmedart.Per 2020 fantes det moskusfestammer på 55 ulike steder i verden. Dette er dokumentert i en studie om arten publisert i 2020. Moskusfe har blitt reintrodusert i seks områder i Alaska (i studien fra 2020 er disse områdene benevnt #1–#6), i Canada (#7) og på Grønland (#30–#38). Arten har videre blitt introdusert og relokalisert mange plasser i Eurasia, som til Dovrefjell (#42) i Norge og til Tajmyrhalvøya (#45) og Vrangeløya (#55) i Russland.
Det er gjort fossile funn av moskusfe i Norge. Funnene viser at arten eller en svært nær slektning må ha levd i Norge under siste istid, men den regnes altså ikke som en naturlig art i Norge lenger, selv om den er både ønsket og beskyttet av norske myndigheter. Det har ellers blitt gjort arkeologiske funn av fossiler etter to moskusfe i Spania, noe som bekrefter at arten for cirka 34,9 millioner år siden fantes så langt sør i Europa som Picos de Europa fjellene i Nordvest-Spania.
== Taksonomi ==
Moskusfe er den fysisk største arten i gruppen av sauer og geiter, men den ligner verken sau eller geit. Det ble lenge antatt at takin (Budorcas taxicolor) og moskusfe var nære slektninger, med bakgrunn i likheter i morfologiske og atferdsmessige trekk. Nyere forskning har imidlertid vist oss at likheten må skyldes et tilfelle av konvergent evolusjon. Slektskapet til de andre artene i gruppen er heller ikke spesielt nært, men nærmest står trolig tibetantilope (Pantholops hodgsonii).Mange deler arten inn i to underarter, men noen autoriteter har reist spørsmål ved validiteten og regner kun med nominatformen. Hansen et al. (2018) har imidlertid avdekt tre distinkte genetiske linjer med moskusfe. Ei på fastlandet i Canada, ei på de kanadiske øyene nord for fastlandet, og ei på Grønland. Det ble også påvist at en stor flaskehalshendelse oppsto for omkring 21 000 år siden, nær siste istids maksimum. Denne hendelsen isolerte bestanden i to grupper. Én sør for Den Laurentide iskappen og én nord for den. I tillegg ble det funnet bevis for sterke, suksessive grunnleggende effekter, som påførte bestanden et gradvis tap av genetisk mangfold, da moskusen koloniserte de høyarktiske øyene fra en ukjent nearktisk opprinnelse. Isolasjonen varte i minst 9 000 år.Det er også påvist at det oppsto en flaskehalshendelse for cirka 2 000 år siden, som førte til at populasjonen på de nordøstligste øyene i Canada splittet i to grupper, hvorav den ene koloniserte Grønland. Hendelsen passer inn med de tre linjene Hansen et al. (2018) har påvist. Det fantes imidlertid moskusfe på Grønland minst 3 000 år før den siste flaskehalshendelsen oppsto, så ting tyder på at den opprinnelige populasjonen på øya kan ha blitt utryddet, og at Grønland har blitt rekolonisert minst én gang (trolig to). De eldste bevisene man har for moskusfe på Grønland dateres til cirka 5 400 før nåtid.
== Beskrivelse ==
Moskusfe er en kompakt og svært massiv art med et svært karakteristisk utseende, idet arten har en tydelig skulderpukkel og pels som er så langragget at den nesten når ned til bakken rundet hele dyret. Arten bærer hodet lavt og kroppen er så massiv at nakken ikke synes. Begge kjønn har kraftige hornplater i pannen og bærer karakteristiske horn, som krummer ned og ut som en U langs kinnene på dyret. Oksens horn er tykkere enn kuas. Arten utviser tydelig kjønnspreg, idet oksene blir en god del større enn kuene. Oksen har dessuten en sterk musklignende duft.Moskusfe blir normalt omkring 190–250 cm lange og har kort hale, som typisk måler omkring 9–14 cm. Ekstremitetene er forholdsvis korte, men kraftige. Skulderhøyden ligger omkring 120–151 cm og vekten omkring 180–410 kg, selv om enkelte individer kan bli større (i fangenskap opp mot 650 kg). Underarten som finnes i Norge og Sverige veier 350–380 kg på det meste.
Den karakteristiske pelsen består av to lag. Under de langraggete mørkebrune dekkhårene finnes et isolerende lag av lys grå underull. Vinterpelsen røytes i store laser på vårparten.Moskusfe overlever i kraft av to underarter; O. m. wardi og O. m. moschatus. O. m. wardi har størst utbredelse og er mest tallrik av dem, og så langt man vet er det bare denne underarten som har blitt introdusert til andre land (blant annet Norge). Det er også påvist at denne underarten består av to distinkte klaner; en som lever på de kanadiske øyene og en som lever på Grønland. O. m. moschatus blir noe større enn ssp. wardi og finnes kun på fastlandet i Canada, men den fantes opprinnelig også såvidt i Alaska. Det var imidlertid underarten wardi kanadierne reintroduserte til fastlandet i Yukon.
== Inndeling ==
Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives.
Artiodactyla, klovdyr
Bovidae, kvegfamilien
Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
Caprini, sauer og geiter
Ovibos
O. moschatus, moskusfe
O. m. wardi, grønlandsmoskusfe er utbredt i arktisk Canada og på øyene, samt nord og nordøst på Grønland (#39–#41). Reintrodusert i Alaska (#1–#6), Yukon (#7) og Vest-Grønland (#30–#38) og introdusert flere steder (blant annet i Norge og Russland)
O. m. moschatus (nominatformen), fastlandsmoskusfe er bare utbredt i Nordvestterritoriene (#8–#11) og på fastlandet (#12–#16) i Nunavut (5 populasjoner)
== Atferd ==
Moskusfe klatrer lett i bratt terreng og kan bevege seg svært hurtig, til tross for størrelsen og de relativt korte lemmene. Det tradisjonelle habitatet består imidlertid mest av flat arktisk tundra og slake skråninger og store fjellplatåer i et høyarktisk klima.
Moskusfe er sosiale dyr som opptrer i flokk ledet av en dominant, eldre okse. Flokkene kan telle opp mot 100 individer, men familiegrupper på 10–20 dyr er mer typisk. Okser som ikke inngår i familegrupper kan danne ungkarsgrupper. I Norge danner arten typisk grupper på 8–10 dyr. I tillegg til den dominante oksen består gjerne gruppen av 3–4 voksne kuer og eventuelt deres avkom.Arten eter gress som dyra beiter på tundraen. Gruppene av dyr kan daglig bevege seg omkring 2 km mellom beiteplassene. Perioder med beiting avløses regelmessig av hvile, og hver hvileperiode varer typisk i cirka 2,5 timer. Om sommeren kan moskusfe søke til våtere områder med gunstigere beiteforhold, inkludert elvedaler. Når vinteren kommer trekker imidlertid dyra mot høyereliggende fjellplatåer med mindre snø og gunstigere beiteforhold som følge av mer vind. Sommer- og vinterbeiter ligger sjelden mer enn cirka 80 km fra hverandre. Moskusfe har spesielt utformede klover på frambeina, en adapsjon som setter dyra i stand til å grave seg gjennom snø og is for å nå ned til maten.Moskusfe har få naturlige fiender, andre enn mennesker (Homo sapiens), arktisk ulv (Canis lupus arctos) og en gang i blant isbjørn (Ursus maritimus). Om moskusfe blir konfrontert av store rovpattedyr eller mennesker, stiller dyra seg opp med fronten mot angriperne, tett sammenpresset med kalvene klemt imellom. Hvis de omringes, danner de en solid ring og kan angripe trusselen. Når de blir trakassert, presser de seg sammen, men kan noen ganger etterlate svake dyr som lettere blir drept av ulv og lignende.I paringstiden konkurrerer de største oksene om retten til å pare seg, og vinneren vil forsvare gruppen og forsøke å jage andre hanner vekk. Kuer når kjønnsmodenhet omkring 3–4 år gamle, mens okser først blir kjønnsmodne omkring 5–6 år gamle. Kuer går drektige i cirka 255 dager, hvoretter hun typisk føder kun én kalv i perioden april–juni, og bare sjelden to. Kalven avvennes etter cirka 10–18 måneder, men den kan spise gress allerede én uke etter fødselen.
=== Dødsårsaker ===
Moskusfe kan bli omkring 20–25 år gamle. Som oftest dør de på grunn av næringsmangel, når fettlaget på kroppen ikke holder gjennom vinteren. Noen dyr drukner også, om isen brister når de passerer over ei elv eller lignende. Moskusfe kan også bli offer for store rovpattedyr eller omkomme som følge av skader etter kamper med andre artsfrender.
== Utbredelse ==
Moskusfeet er naturlig utbredt i det høyarktiske Canada og Grønland. Bestanden som fantes i Alaska ble utryddet mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen 1900-tallet, men arten har siden blitt reintrodusert dit. Den har også blitt importert til Nord-Europa og Asia, inkludert Norge og Russland. Til Norge kom moskusfeet i 1931 fra Grønland og har siden også blitt etterfylt. Moskusfeet var nær ved utryddelse ved et punkt, men har kommet seg igjen etter å ha blitt beskyttet mot jakt. Fem dyr vandret i 1971 fra Dovre til grensetraktene mellom Funäsdalen i Sverige og nord i Femundsmarka i Norge, den dannet grunnlaget for en liten flokk som fremdeles er i området.Verdens bestand ble i 1999 estimert til å være mellom 65 000 og 85 000 og stigende; spesielt i områder hvor arten ble introdusert i løpet av 1900-tallet.
=== Bestandstall ===
Bestandstall publisert i 2020 antyder en totalbestand på nær 169 000 individer fordelt i 55 nummererte lokasjoner, men dyr i fangenskap er ikke medregnet. Av disse utgjør ssp. moschatus 36 221 individer og ssp. wardi 132 557 individer. Den russiske populasjonen på Tajmyrhalvøya (#45) har vokst betydelig og teller nå 12 100 individer, mens populasjonen på Vrangeløya (#55) teller cirka 1 000 individer. I alt finnes det nå 12 populasjoner (#44–#55) med moskusfe i Russland, hvorav én i Anabarski på 1 040 individer og én i Bulunski (#49) på 700 individer. Den norske populasjonen (#42) er stabil. Den svenske populasjon (#43) var på sitt mest tallrike i 1980-årene, med 34 individer, men siden sank antallet. Rundt 2013 var bestanden i Härjedalen nede i seks individer. På vårparten i 2013 ble imidlertid ei moskusku fra moskussenteret i Tännäs sluppet inn i gruppa, som per 2017 talte ti individer. Av dagens bestand er det seks okser, tre kuer og én kalv.
=== Moskusfe i Norge ===
I 1913 fant arbeiderne som anla jernbanen over Dovrefjell to fossile ryggvirvler fra moskusdyr i et grustak nær Berkåk i Rennebu. Dette førte til idéen om å innføre moskus til Norge fra Grønland. Den første utsettingen i verden ble gjort på Gurskøy utenfor Ålesund i 1925-1926. Dette var moskus fanget av norske selfangstskuter på Grønland. Dyra mistrivdes på øya og døde til slutt ut der. Et forsøk på å introdusere moskusoksen til Svalbard mislyktes også. 17 dyr ble satt ut i 1929 ved Adventfjorden på Vest-Spitsbergen. I 1940 var stammen oppe i 50 dyr, men i 1970-årene forsvant hele stammen. I september 1932 gjorde polarforskeren Adolf Hoel nok et forsøk med import av 10 moskus til Dovrefjell. Denne stammen overlevde fram til andre verdenskrig, da de ble jaktet på og utryddet. I 1947 og senere ble nye dyr satt ut. En liten gruppe moskuser fra Dovrefjell vandret i 1971 inn over riksgrensen til Sverige og etablerte seg i Herjedalen, hvorved en svensk stamme ble etablert.
Den norske populasjonen på Dovrefjell forvaltes i et 340 km² stort område og besto av cirka 300 dyr sommeren 2012. Siden 1999 har bestanden stort sett vært økende, men den fikk seg imidlertid en knekk ved utbrudd av virussykdommen munnskurv sommeren 2004. 15 kalver døde som følge av denne sykdommen, og totalt 29 dyr døde i løpet av året. En del dyr drepes også som følge av togpåkjørsler på Dovrebanen. Bestanden er delt i flokker som befinner seg i Nystuguhøområdet, Kollaområdet og Hjerkinn skytefelt. Om sommeren trekker de ned mot Driva hvor det er saftige gressbeiter. De siste årene har det vært et mål å holde bestanden på ca. 200 vinterdyr i tråd med forvaltningsplan, dette har lykkes og dyras helse er bedret.
Selv om moskusfe hører hjemme på tørr arktisk gresstundra, ser den ut til å klare seg godt på Dovrefjell. Beitene er imidlertid marginale med lite gress tilgjengelig om vinteren (moskusen spiser kun gress, ikke lav som reinen), og over noe tid må man regne med innavlsdepresjon i en så liten bestand med opphav i et fåtall dyr.
Moskusfe kan oppfattes som godmodige og harmløse, men det er et ytre som lyver. I motsetning til andre dyr i Norges fauna kan de velge å angripe i stedet for å flykte om de føler seg truet. Det er kjent et dødsfall som følge av at en mann ble stanget av moskus i Åmotsdalen i 1964. Normalt bruker moskusen pannebrasken i slike tilfelle. Skadene begrenser seg da til blåmerker, bløtvevsknusninger og/eller brudd. Det har vært en del slike tilfeller der folk har gått for nær. Det anbefales å holde en avstand på minst 200 meter til disse dyrene, og helst gå med guide. Det er i dag så mange som går i terrenget for å se moskus at det truer villreinen i området - de som går uten guide er det største problemet. Nasjonalperkstyret ønsker tiltak for å begrense denne ferdselen. Det er også etablert en "Moskussti" som i liten grad er i konflikt med villreinen. Se orientering om moskus hos Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I tillegg til stammen på Dovrefjell hadde Universitetet i Tromsø noen dyr på Ryøya utenfor Tromsø fra 1981 til 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Moskusfe i Encyclopedia of Life
(en) Moskusfe i Global Biodiversity Information Facility
(no) Moskusfe hos Artsdatabanken
(sv) Moskusfe hos Dyntaxa
(en) Moskusfe hos Fauna Europaea
(en) Moskusfe hos Fossilworks
(en) Moskusfe hos ITIS
(en) Moskusfe hos NCBI
(en) Kategori:Ovibos moschatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ovibos moschatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ovibos moschatus – detaljert informasjon på Wikispecies | Gunn & Forchhammer (2008) | 2,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bia%C5%82ystok | 2023-02-04 | Białystok | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Białystok', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Voivodskapshovedsteder i Polen'] | Białystok ( [bȋaːˈwɨstɔk] ) er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap. Den er en distriktsnivåby, og ligger nær grensen til Belarus (tidlig kalt Hviterussland). Det er den historiske hovedstad i Podlasie-regionen og har en befolkning på 295 223 (2014). Byens historie daterer seg tilbake til 1300-tallet. Byen har tradisjonelt vært sett på som et av de ledende sentrene for akademisk, kulturell og kunstnerisk utvikling i Podlasie, samt det økonomiske sentrum i det nordøstlige Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Białystok - Oslo er 1 120 km til Warszawa er det 175 ? km.
| Białystok ( [bȋaːˈwɨstɔk] ) er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap. Den er en distriktsnivåby, og ligger nær grensen til Belarus (tidlig kalt Hviterussland). Det er den historiske hovedstad i Podlasie-regionen og har en befolkning på 295 223 (2014). Byens historie daterer seg tilbake til 1300-tallet. Byen har tradisjonelt vært sett på som et av de ledende sentrene for akademisk, kulturell og kunstnerisk utvikling i Podlasie, samt det økonomiske sentrum i det nordøstlige Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Białystok - Oslo er 1 120 km til Warszawa er det 175 ? km.
== Etymologi ==
Direkte oversatt til norsk betyr Białystok «hvite skråninger» eller (fra gammelpolsk) «ren strøm». Byen er kjent på hviterussisk som Беласток (translittereres som: Biełastok), på ukrainsk som Білосток (translittereres som: Bilostok), på jiddisch som ביאַליסטאָק (translittereres som: Byalistok eller Bjalistok), på russisk som Белосток (translittereres som: Belostok) og på litauisk heter byen er Balstogė.
== Historie ==
=== 1400–1699 ===
Byen ble for første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1437, da landområdet rundt elva Biala ble gitt til Raczko Tabutowicz av kong Kasimir IV av Polen. I 1547 gikk byen til familien Wiesiołowski, som fikk bygget en borg og en kirke i byen. Byen var da en del av Storhertugdømmet Litauen. Fra 1569 var Białystok en del av kronen til kongeriket Polen. I 1645 døde Krzysztof Wiesiołowski, den siste i familien, og Białystok kom inn under Det polsk-litauiske samveldets eiendom. I 1661 ble byen gitt til Stefan Czarniecki som lønn for hjelpen han ga under seieren over svenskene. Fire år senere kom byen inn under Branicki-familien som medgift for datteren Aleksandra.
=== 1700-tallet og 1800-tallet ===
I andre halvdel av 1700-tallet ble sjefskommandør og Hetman Jan Klemens Branicki arvingen til Białystok-området. Det var han som omgjorde byen til en flott adelsby. Flere kunstnere og vitskapsmenn kom til Białystok for å utnytte de gode mulighetene som Branicki hadde gitt dem. Białystok fikk bystatus i 1749. I andre halvdel av 1700-tallet var det en stor økning i den jødiske befolkningen i Białystok. Da byen rundt 1750 var bebodd i 70 % av polakker og 25 % av jødene, og også i 5 % av andre, utgjorde rundt 1800, jøder 45 % av byens befolkning, og polakker rundt 55 %. På 1800-tallet oversteg antallet jøder i Białystok antallet polakker.
Etter den tredje delingen av Polen av Det polsk-litauiske samveldet i 1795 hørte byen først til under Kongedømmet Preussen, og ble en del av Russland etter Tilsit-traktaten i 1807. På 1800-tallet var byen et stort senter for tekstilindustrien. På grunn av den industrielle utviklingen økte folketallet fra 13 787 innbyggere i 1857, til 56 629 i 1889 og 65 781 i 1901. I denne perioden var mesteparten av innbyggerne jødiske. Den nest største etniske gruppen i Białystok, etter jødene, var polakker.
=== 1900-tallet ===
Under den første verdenskrig begynte bombingen av byen 20. april 1915. 13. august samme år kom det tyske soldater til Białystok. Byen ble en del av okkupasjonsområdet Ober Ost. I mars 1918 ble byen en erklært del av Den hviterussiske folkerepublikken, og juli 1918 en del av Den litauiske provinsen og hovedstad i Sør-Litauen. 19. februar 1919 kom byen tilbake under Polen. I 1920 ble byen en kort stund okkupert av sovjetiske styrker under den polsk-sovjetiske krigen og var da hovedkvarteret for den polske revolusjonskomiteen under ledelse av Julian Marchlewski, som prøvde å opprette Den polsk-sovjetiske sosialistrepublikken.
I perioden 1920–1939 ble byen igjen en del av det selvstendige Polen. I 1931 hadde Białystok 91 335 innbyggere, hvorav 51% var polakker, 44% jøder og de resterende 5% (hviterussere, russere, tyskere, tatarer, litauere, etc.). I 1939, før krigen brøt ut, hadde Białystok 107 063 innbyggere, hvorav 53 % var polakker, 43 % jøder og 4 % andre. På 1920-tallet, etter mer enn 100 år, oversteg antallet polakker igjen antallet jøder i Białystok.
I september 1939 ble Białystok okkupert av det nasjonalsosialistiske Tyskland, men ble en del av Sovjetunionen gjennom den hemmelige Molotov–Ribbentrop-pakten og annektert inn i Hviterussiske SSR. Biełastok vobłasć med senter i Bialystok ble opprettet i 1939.
Den 27. juni 1941 ble Białystok erobret av tyske styrker da de invaderte Sovjetunionen. De forfulgte og utryddet den ikke-tyske befolkningen. 56 000 jøder ble stengt inne i en getto som ble utryddet i løpet av august 1943. Om morgenen 27. juni 1941 fikk tropper fra Ordenspolitibataljon 309 ordre om å omringe byplassen ved Den store synagogen (den største tresynagogen i Øst-Europa), og tvinge innbyggerne fra hjemmene sine og ut på gatene. Rundt 800 menn, kvinner og barn ble låst inne i synagogen som deretter ble satt i brann. Alle omkom i brannen. Om lag 3 000 jøder mistet livet i løpet av den dagen.I juli 1944 ble Białystok frigjort av sovjetiske styrker, som en del av Operasjon Bagration. Byen ble 20.september 1944 overgitt fra Den hviterussiske SSR til Folkerepublikken Polen.
== Demografi ==
Etter andre verdenskrig ble byen etnisk homogen. I dag utgjør polakker 97 % av innbyggerne i Białystok, 2 % er hviterussere og 1 % resten.
== Universitet ==
I 1997 fikk byen eget universitet, Universitetet i Białystok. Omkring 300 norske statsborgere studerte medisin der i 2012.
== Natur ==
Białowieska nasjonalpark, som ble oppført på UNESCOs Verdensarvsliste i 1979 etter kriterium VII, Augustów, Knyszyń og Puszcza Kurpiowska har en unik rikdom av flora og fauna. Vegetasjonen er rik og variert, noe som bidrar til diversiteten i dyrelivet som blant annet omfatter elg, ulv, gauper og 800 Visenter i Białowieska- og Knyszyń-skogene.
== Sport ==
Jagiellonia Białystok, polsk fotballklubb
== Kjente personer fra Białystok ==
Ryszard Kaczorowski, Polens siste eksilpresident (1919–2010)
Ludwik Lejzer Zamenhof, skaperen av planspråket esperanto (1859–1917)
Izabella Scorupco, polskfødt svensk skuespillerinne, modell og sangerinne (1970– )
Max Weber, amerikansk maler (1881–1961)
== Vennskapsbyer ==
Częstochowa
Eindhoven
Kaliningrad
Kaunas
Jelgava
Hrodna
Milwaukee
Dijon
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Białystok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Białystok – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (polsk) (engelsk) | Białystok (]}}) er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap. Den er en distriktsnivåby, og ligger nær grensen til Belarus (tidlig kalt Hviterussland). | 2,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koffein | 2023-02-04 | Koffein | ['Kategori:ATC N06B', 'Kategori:Alkaloider', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sentralstimulerende forbindelser', 'Kategori:Toksiner'] | Koffein (C8H10N4O2,)(1,3,7-trimetylpurin-2,6-dione) er et psykoaktivt sentralstimulerende stoff av xantin-klassen, som blant annet finnes i kaffe, te, sjokolade, og noen typer brus som cola. Koffein er stoffet som gjør at man føler seg opplagt og våken etter at man har drukket kaffe. Koffein finnes også i tablettform. Hovedkilden til koffein er kaffebønner, men stoffet finnes også i andre planter som teplanter, guarana og Yerba maté.
Koffein er det mest brukte psykoaktive stoffet i verden. Stoffet er definert som et rusmiddel, fordi det stimulerer sentralnervesystemet og forårsaker økt årvåkenhet. Den som har et inntak av koffein på mer enn 200 mg i døgnet risikerer imidlertid å utvikle både avhengighet og medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) inneholder en vanlig kopp med kaffe cirka 40 mg koffein per desiliter, men dette varierer noe avhengig av forholdet mellom kaffe og vann, tilberedelsesmåte og kaffetype. En kopp espresso inneholder til sammenligning omkring 268 mg koffein per desiliter.Ren koffein er en luktfri, hvit pulver med bitter smak.
| Koffein (C8H10N4O2,)(1,3,7-trimetylpurin-2,6-dione) er et psykoaktivt sentralstimulerende stoff av xantin-klassen, som blant annet finnes i kaffe, te, sjokolade, og noen typer brus som cola. Koffein er stoffet som gjør at man føler seg opplagt og våken etter at man har drukket kaffe. Koffein finnes også i tablettform. Hovedkilden til koffein er kaffebønner, men stoffet finnes også i andre planter som teplanter, guarana og Yerba maté.
Koffein er det mest brukte psykoaktive stoffet i verden. Stoffet er definert som et rusmiddel, fordi det stimulerer sentralnervesystemet og forårsaker økt årvåkenhet. Den som har et inntak av koffein på mer enn 200 mg i døgnet risikerer imidlertid å utvikle både avhengighet og medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) inneholder en vanlig kopp med kaffe cirka 40 mg koffein per desiliter, men dette varierer noe avhengig av forholdet mellom kaffe og vann, tilberedelsesmåte og kaffetype. En kopp espresso inneholder til sammenligning omkring 268 mg koffein per desiliter.Ren koffein er en luktfri, hvit pulver med bitter smak.
== Virkninger ==
Koffein gir raskere reaksjonstid og hindrer tretthet ved å blokkere virkningen av adenosin på reseptorene i hjernen. Ved inntak av koffein kan man derfor holde seg våken, selv om man er trett. Koffein fører derimot ikke til at søvnbehovet blir mindre, bare til at tretthetsfølelsen forsvinner.
=== Overdosering, toleranse og abstinenssymptomer ===
Høye inntak av koffein (fra 250 til 750 mg) kan føre til hodepine, svimmelhet, rastløshet, angst og kvalme. I tillegg kan andre ingredienser i kaffe forårsake løs mage og diaré. En dødelig dose koffein er rundt 3 til 20 g, avhengig av toleransenivået til individet som inntar koffeinet. Angstlignende symptomer kan også forekomme ved allergier/overfølsomhet mot stoffet.
Koffein gir svak toleranse allerede etter få dagers sammenhengende bruk, men forsvinner når man slutter å konsumere det.
Stoffet er avhengighetsskapende. En brå slutt i koffein-inntaket kan gi abstinenser i form av hodepine, angst, tretthet og en følelse av nedsatt energi, økt irritabilitet og influensaliknende symptomer. Abstinensen starter etter 12–24 timer og kan vare i opptil en uke, men forsvinner vanligvis innen tre dager. Etter lang tids bruk av koffein kan abstinensplagene bli betydelige.
=== Virkning og halveringstid ===
Koffein absorberes hurtig etter oralt inntak, for eksempel i form av kaffe eller energidrikker. Serumkonsentrasjonen i blodet (Tmax) vil være på sitt høyeste etter 30 minutter til to timer. Mat kan imidlertid forsinke opptaket. Hurigre opptak av koffein kan oppnås gjennom slimhinnene, for eksempel ved tygging av koffeinholdig tyggegummi eller sniffing av rent koffeinpulver.Hos en voksen eller et barn av gjennomsnittlig størrelse på over 9 år er halveringstiden for koffein omtrent fem timer. Ulike egenskaper og tilstander kan endre koffeinets halveringstid. Den kan reduseres med opptil 50 % hos røykere. Flere eldre studier ser en sammenheng med bruk av østrogenholdige prevensjonsmidler og lengre halveringstid for koffein. Gravide kvinner viser en økt halveringstid på 15 timer eller mer, spesielt i tredje trimester. Halveringstiden hos nyfødte er forlenget til cirka åtte timer ved fullbåren og 100 timer hos premature barn, sannsynligvis på grunn av redusert evne til å metabolisere det.
== Referanser == | Koffein (C8H10 | 2,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjad | 2023-02-04 | Tsjad | ['Kategori:15°N', 'Kategori:18°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tsjad', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Tsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.
På begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.
Det er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.
| Tsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.
På begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.
Det er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.
== Naturgeografi ==
Tsjad er, med sine 1 284 000 km², verdens 21. største land og det femte største i Afrika. Til sammenligning er det litt mindre enn Peru, og litt større enn Sør-Afrika. Tsjad ligger i det nordlige Sentral-Afrika, mellom 7. og 24. breddegrad nord og 13. og 24. lengdegrad øst.
Tsjad grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Niger, Nigeria og Kamerun i vest og Den sentralafrikanske republikk i sør. Landets hovedstad er 1 600 km fra nærmeste havn. På grunn av denne avstanden til havet og at landet i stor grad har ørkenklima, blir det noen ganger referert til som «Afrikas døde hjerte».
Som en arv fra kolonitiden sammenfaller ikke Tsjads grenser helt med det som kunne ha vært naturlige grenser. Den dominerende geologiske strukturen i landet er en større senkning som avgrenses av fjellkjeder i nord, øst og sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er restene av en gigantisk innsjø som for 7000 år siden dekket et areal på 330 000 km² av Tsjad-senkningen.Selv om innsjøen nå bare er på 17 806 km², og overflatearealet gjennomgår større variasjoner med årstidene, er innsjøen Afrikas nest største våtmarksområde. Emi Koussi, en inaktiv vulkan i Tibestifjellene, er med sine 3414 meter over havet det høyeste punktet i Tsjad og i Sahara.
Et værsystem kjent som den intertropiske fronten, krysser hvert år Tsjad fra sør til nord. Dette fører med seg en regnperiode som varer fra mai til oktober i sør, og fra juni til september i den nordlige delen av landet. Variasjoner i lokal nedbør gjør at det dannes tre større geografiske soner. Sahara dekker den nordlige tredjedelen av landet. Den årlige nedbørmengden der er under 50 millimeter, og Borkou er det tørreste området i Sahara. Vegetasjonen i området er knapp. Bare spredte klynger med palmer overlever, de eneste sør for Krepsens vendekrets. Sahara går over i et sahel-belte i den sentrale delen av Tsjad, hvor nedbøren varierer fra 300 til 600 mm per år.
Sør i sahelbeltet er det stepper med tornebusker, for det meste akasier, og sahelbeltet går slik gradvis over i en savanne i den sørlige delen av landet. Årlig nedbørmengde i denne delen av landet er over 900 mm årlig. Det høye gresset og de utstrakte sumpområdene i området er gunstige for fugler, reptiler og store pattedyr. De største elvene i Tsjad, Chari, Logone og deres bielver, flyter gjennom savannen fra sørøst og inn i Tsjadsjøen.
== Demografi ==
Ifølge estimater fra 2005 hadde Tsjad en befolkning på 9 826 419, hvorav 25,8 % bodde i urbane områder og 74,8 % på landsbygda Forventet levealder er 47,2 år., og befolkningen er derfor ung, anslagsvis 47,3 % er under 15 år. Fødselsraten er estimert til 42,35 fødsler per 1000 personer, dødeligheten er 16,69. Barnedødeligheten (barn opp til 5 år) er 208 pr 1000. Dette er verdens 6. høyeste barnedødelighet.
Tsjads befolkning er ujevnt fordelt geografisk. Befolkningstettheten er 0,1 innbyggere per km² i Borkou-Ennedi-Tibesti-regionen i Sahara, mens den er 52,4 innbyggere per km² i Logone Occidental-regionen. I hovedstaden er den enda høyere. Omkring halvparten av landets innbyggere bor i den sørligste femtedelen av dets territorium, noe som gjør det til den tettest befolkede delen av landet. Bylivet er nesten begrenset til hovedstaden, hvor befolkningen for det meste livnærer seg med handel.
Andre store byer i landet er Doba, Moundou, Sarh og Abéché, som er mindre urbaniserte, men som vokser raskt og slutter seg til hovedstaden som avgjørende faktorer for videre økonomisk vekst.Siden 2003 har 230 000 mennesker flyktet fra det krigsherjede Darfur i Sudan til det østlige Tsjad. Dette og de 172 000 tsjaderne forflyttet av borgerkrigen i øst, har bidratt til økt spenning blant befolkningsgruppene i området.
Polygyni er vanlig, og 39 % av kvinnene i Tsjad lever i slike forhold. Det er godkjent i henhold til landets lover, som automatisk tillater polygami med mindre partene angir det som uakseptabelt ved ekteskapsinngåelsen. Selv om vold mot kvinner er forbudt, er vold i hjemmet vanlig. Kvinnelig omskjæring er forbudt, men praksisen er utbredt og dypt rotfestet i tradisjoner. 45 % av tsjadiske kvinner gjennomgår inngrepet, de høyeste andelene finner man blant arabere, hadjaraiere og ouaddaiere (90 % eller mer). Lavere prosentandeler finner man blant saraer (38 %) og toubouer (2 %).
Kvinner har ikke samme muligheter for utdanning som menn, noe som gjør det vanskelig for dem å kunne konkurrere om de relativt få arbeidsplassene som blir utlyst. Selv om eiendomsrett og arverett, som i Tsjad er basert på fransk lovgivning, ikke diskriminerer kvinner, avgjør de fleste lokale ledere arvetvister til fordel for menn, i henhold til tradisjonell praksis.
=== Folkegrupper ===
Tsjad har mer enn 200 forskjellige etniske grupper som skaper forskjellige sosiale strukturer. Kolonialadministrasjonen og styresmaktene i det uavhengige Tsjad har forsøkt å skape et nasjonalt samhold, men for tsjadere flest blir den lokale eller regionale tilhørigheten den viktigste utenfor nærmeste familie. Tsjads befolkning kan imidlertid klassifiseres etter de geografiske områdene hvor de bor.
I sør bor fastboende folk, som saraene, Tsjads største etniske gruppe, hvis viktigste tilhørighet er deres herkomst. I sahel-beltet lever fastboende side om side med nomader, som araberne, som er landets nest største etniske gruppe. Nord er bebodd av nomader, for det meste toubouer.
=== Språk ===
Landets offisielle språk er fransk og arabisk, men det snakkes over 100 språk og dialekter. På grunn av den innflytelse omreisende og fastboende arabiske handelsmenn har hatt for lokalsamfunn i Tsjad, har tsjadisk arabisk blitt et Lingua franca.
=== Religion ===
Ifølge en folketelling fra 1993 var 54 % av tsjaderne muslimer, 20 % katolikker, 14 % protestanter, 10 % animister og 3 % ateister. Ingen av disse religiøse tradisjonene er monolittiske. Animisme inkluderer en rekke varianter av dyrking av forfedre og steder, med høyst spesifikk utøvelse. Islam utøves, til tross for ortodokse trosoppfatninger og seremonier, på en rekke ulike måter.
Kristendommen ankom Tsjad med franskmennene, og som tsjadisk islam er den til dels synkretistisk og har antatt deler av førkristne trosoppfatninger. Muslimene er hovedsakelig konsentrert til det nordlige og østlige Tsjad, mens animister og kristne først og fremst holder til i det sørlige Tsjad og i Guéra. Landets grunnlov sørger for en sekulær stat og garanterer religionsfrihet. Ulike religioner eksisterer side om side i Tsjad uten problemer.Folketellingen gir en vesentlig større prosentandel katolikker enn hva den katolske kirke selv regner med (11 % i 2005). Andelen har vært stigende. Forskjellen kan tildels skyldes at folk som er tiltrukket av kristendommen oppgir seg som katolikker uten at de i kirkelig forstand regnes som det. Den katolske kirkes tyngdepunkt er sør i landet, der bispedømmene med størst befolkningsandel katolikker er Moundou (34 %) og Goré (25 %).
== Historie ==
I det sjuende årtusenet f.Kr. var de økologiske forholdene i den nordlige halvdelen av Tsjad gunstige for bosetning, og regionen opplevde en kraftig vekst i befolkningen. Noen av de viktigste arkeologiske funnstedene i Afrika finnes i Tsjad, først og fremst i Borkou-Ennedi-Tibesti-regionen. Noen av funnstedene er fra før 2000 f.Kr. Tsjad-senkningen har i over 2000 år vært et jordbruksamfunn med faste bosetninger. Området ble en møteplass for forskjellige sivilisasjoner, hvor den første av disse var den legendariske Sao, kjent gjennom kunstgjenstander og muntlige overleveringer.
Sao falt for Kanem-riket, det første og mest langvarige av rikene som hadde blitt til i Tsjads sahelbelte fram til slutten av det første årtusenet f.Kr. Både Kanem og dets etterfølgende riker baserte sin makt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom området. Disse landene, som i det minste stilltiende var muslimske, søkte aldri å utøve sin makt over de sørlige områdene, med unntak av tokt etter slaver. I middelalderen var Tsjad en møteplass for muslimske handelsfolk og mange subsahariske stammer.
Frankrike gikk inn i Tsjad i 1891, og utvidelsen av den franske kolonimakten førte til at Territoire Militaire des Pays et Protectorats du Tchad ble dannet i 1900. I 1920 hadde Frankrike sikret seg full kontroll over det området som ble kolonien. Det franske styret i Tsjad var kjennetegnet av en politikk som var fraværende når det kom til forening av området, og av langsom modernisering.
Franskmennene så primært på Tsjad som en mindre viktig kilde til ufaglærte arbeidere og ubearbeidet bomull. Frankrike innførte storskala bomullsproduksjon i 1929. Kolonialadministrasjonen i Tsjad var kritisk underbemannet, og måtte belage seg på bruk av mindre attraktive arbeidere fra den franske statsadministrasjonen. Den franske tilstedeværelsen var minimal i den nordlige og østlige delen av kolonien, bare i sør ble det utøvd et effektivt styre, en neglisjering som rammet utdanningssystemet.Etter andre verdenskrig gav Frankrike Tsjad status som territoire d'outre mer, og dets innbyggere fikk rett til å velge representanter til Frankrikes nasjonalforsamling og en tsjadisk nasjonalforsamling. Det største politiske partiet var Parti Progressiste Tchadien (PPT), med base i den sørlige delen av kolonien.
Tsjad oppnådde selvstendighet 11. august 1960 med PPTs leder François Tombalbaye som landets første president.
To år senere forbød Tombalbaye opposisjonspartiene og dannet en ettpartistat. Tombalbayes autokratiske vanstyre førte til økt spenning mellom ulike etniske grupperinger, noe om kulminerte i 1965 da landet ble kastet ut i borgerkrig. Tombalaye ble styrtet og drept i 1975, men opprøret fortsatte. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden, og sentralstyret i landet kollapset.
Væpnede grupperinger, hvorav mange fra den nordlige delen av landet, kjempet om makten. Oppløsningen i Tsjads styre førte til at Frankrikes stilling i landet kollapset. Libya gikk inn i landet for å fylle maktvakuumet som var oppstått, og ble involvert i borgerkrigen. Invasjonen endte katastrofalt for Libya i 1987, da den franskstøttede presidenten Hissène Habré, med et forent Tsjad i ryggen, svarte med å drive Libyas hær ut av Tsjad.Habré konsoliderte sitt diktatur gjennom et maktsystem basert på korrupsjon og vold, og anslagsvis 40 000 mennesker er blitt drept under hans styre. Presidenten favoriserte sin egen etniske gruppe dazaene, og diskriminerte zaghawaene, som var hans tidligere allierte. I 1990 ble han styrtet av sin general Idriss Déby.Déby forsøkte å forsone opprørergruppene og gjeninnførte flerpartisystemet. Tsjaderne godkjente en ny grunnlov i en folkeavstemning i 1996. Samme år vant Déby med letthet et presidentvalg med flere kandidater. Fem år senere ble han gjenvalgt for en ny periode på fem år. I 2003 begynte Tsjad oljeutvinning, med det et håp om at landet til slutt skulle kunne oppnå fred og velstand. I stedet førte økte interne motsetninger til utbruddet av en ny borgerkrig.
Déby gjorde en ensidig endring av grunnloven for å avskaffe begrensningen på maksimalt to mandatperioder, noe som førte til uro blant de opposisjonelle partiene og samfunnet forøvrig. I 2006 ble Déby gjenvalgt for en tredje periode gjennom et valg som ble boikottet av opposisjonen. Etnisk motivert vold har økt øst i landet, og FNs høykommissær for flyktninger har uttrykt bekymring for at et folkemord likt det i Darfur skal bryte ut i Tsjad.På bakgrunn av konflikten i Darfur i Sudan, med flyktninger og angrep fra væpnede grupper over grensen til nabolandene, utstasjonerte FN fra september 2007 til utgangen av 2010 en fredsbevarende styrke, kalt MINURCAT, i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Norge deltok i denne fra 2009 til 2010 med et feltsykehus. EU sendte EUFOR Tchad/RCA.
== Politikk og administrasjon ==
Tsjads grunnlov gir den utøvende makt en sterk stilling, ledet av en president som dominerer det politiske systemet. Presidenten har myndighet til å utnevne statsminister og regjering, og har en betydelig innflytelse på utnevnelser av dommere, generaler, provinstjenestemenn og ledere av statskontrollerte selskap. Ved tilfeller av alvorlige og umiddelbare trusler kan presidenten, i samråd med nasjonalforsamlingen, erklære unntakstilstand. Presidenten blir valgt av folket gjennom direkte valg for en femårig mandatperiode. I 2005 ble den grunnlovsbestemte begrensningen på to mandatperioder opphevet.
De fleste av presidentens nøkkelrådgivere er fra den etniske grupperingen zaghawa, men personer fra sør og fra opposisjonen er representert i regjeringen. Korrupsjon er utbredt på alle nivåer i samfunnet. Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2005 utpekte Tsjad som verdens mest korrupte land, med en marginal forbedring i påfølgende år. I 2007 hadde landet ifølge indeksen en score på 1,8 på en skala fra en til ti (hvor ti er minst korrupt).
Bare Tonga, Usbekistan, Haiti, Irak, Myanmar og Somalia hadde lavere score. Kritikere av president Déby har beskyldt ham for kameraderi og favorisering av personer med samme etniske bakgrunn.Nasjonalforsamlingen står for lovgivningen. Den består av 155 medlemmer som blir valgt for fire år. Nasjonalforsamlingen holder fast to møter i året, og kan holde ekstraordinære møter når den blir innkalt av statsministeren. Medlemmene velger hvert andre år en president for nasjonalforsamlingen (må ikke forveksles med landets president). Nasjonalforsamlingens president må signere eller avvise nystiftede lover før det har gått 15 dager. Nasjonalforsamlingen må godkjenne statsministerens regjeringsprogram, og kan tvinge statsministeren til å gå av gjennom mistillitsforslag. Dersom nasjonalforsamlingen forkaster regjeringens program to ganger på ett år kan imidlertid presidenten oppløse forsamlingen og utlyse nyvalg. I praksis har presidenten stor innflytelse på nasjonalforsamlingen gjennom sitt parti Mouvement patriotique du Salut (MPS), som innehar de fleste setene i nasjonalforsamlingen.
=== Politiske partier ===
Inntil legaliseringen av opposisjonspartier i 1992 var Débys MPS det eneste lovlige partiet i Tsjad. Siden den gang har 78 politiske partier blitt registrert som aktive. I 2005 støttet menneskerettighetsorganisasjoner og opposisjonpartier en boikott av folkeavstemningen som gav Déby rett til å stille til gjenvalg for en tredje periode, et valg som pågikk mens det ble rapportert om uregelmessigheter i stemmeregistreringen og regjeringsstyrt sensur av uavhengige medier. Korrespondenter anså presidentvalget i 2006 som en ren formalitet, da opposisjonen anså valget som en farse og boikottet det.Déby møter væpnet motstand fra grupper som er dypt splittet av motsetninger lederne imellom, men som er forente i sitt mål om å styrte ham. Disse styrkene stormet hovedstaden 13. april 2006, men ble til slutt drevet tilbake. Frankrike er det landet som har størst innflytelse på Tsjad, med 1000 soldater stående i landet. Déby stoler på fransk hjelp for å holde tilbake rebellene, og Frankrike bidrar med logistikk og etterretning til den tsjadiske hæren i frykt for at stabiliteten i regionen skal kollapse fullstendig. De fransk-tsjadiske forbindelsene ble imidlertid forsuret da tildelingen av borerettighetene for olje ble tildelt det amerikanske selskapet Exxon i 1999.
=== Rettsvesen ===
Tsjads rettssystem er basert på det franske rettssystemet, med tsjadisk sedvanerett der hvor den ikke forstyrrer allmenn orden eller kommer i konflikt med grunnlovens bestemmelser. Til tross for grunnlovens garanti for et uavhengig rettssystem utnevnes innehaverne av de fleste viktige poster innenfor rettssystemet av presidenten. Landets høyeste rettslige instanser, høyesterett og forfatningsrådet, har vært fungerende siden 2000. Høyesterett består av en hoveddommer utnevnt av presidenten, samt 15 andre medlemmer som utnevnes på livstid av presidenten og nasjonalforsamlingen. Forfatningsrådet består av ni dommere som utnevnes til niårige terminer. Forfatningsrådet er bemyndiget til å gjennomgå lover, traktater og internasjonale avtaler før de antas. Tsjad har fengselsstraff inntil to år for homofili.
=== Administrativ inndeling ===
Tsjad er inndelt i 23 regioner. Dette systemet ble innført i 2003 som et ledd i en desentraliseringsprosess, da regjeringen avskaffet de tidligere 14 prefekturene. Hver region blir ledet av en guvernør utnevnt av presidenten. Innenfor regionene er det 50 departement som blir administrert av prefekter. Departementene er til sammen inndelt i 200 underprefektur, som igjen er satt sammen av 446 kantoner. Det er planlagt å erstatte kantonene med communautés rurales, men det juridiske og planmessige rammeverket er ennå ikke på plass.Desentralisert styre er grunnlovsbestemt for at lokalbefolkningen skal spille en aktiv rolle i sin egen utvikling,. Hver administrative nivå under staten skal styres av lokale, folkevalgte forsamlinger. Til nå har det ikke vært gjennomført lokale valg i Tsjad, og kommunevalgene som var planlagt gjennomført i 2005 har stadig blitt utsatt.Regionene er:
== Næringsliv ==
De forente nasjoners Human Development Index rangerer Tsjad som det femte fattigste landet i verden, med 80 % av befolkningen under fattigdomsgrensen. BNP (KKP) per innbygger var i 2005 beregnet til 1500 USD. Tsjad er medlem av Sentralbanken for de sentralafrikanske statene (BEAC) og Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union (CEMAC).Landets valuta er CFA-franc. Årevis med borgerkrig har skremt bort utenlandske investorer. De som forlot landet i perioden 1979 til 1982 har først nylig begynt å gjenvinne tillit til landets framtid. Fra 2000 ble det gjort større utenlandske direkteinvesteringer i oljesektoren, noe som har gitt store forhåpninger til landets økonomiske vekstmuligheter.
Over 80 % av Tsjads befolkning er avhengig av jordbruk og oppdrett av buskap for å overleve. Hvor avlinger blir dyrket fram, og hvor det holdes dyr, avhenger av det lokale klimaet. De mest fruktbare områdene ligger i de sørligste 10 % av landet, hvor det dyrkes fram store mengder durra og hirse. I sahel-beltet er det bare de mer hardføre variantene av hirse som dyrkes fram, og da med dårligere avlinger enn i sør. På den annen side er sahel-beltet ideelt beiteland for kommersiell drift med store flokker buskap og for geiter, sauer, esler og hester. Fra de spredte oasene i Sahara får man, om enn i mindre mengder, dadler og belgfrukter.Før oljeindustrien ble utviklet i landet, var bomullsindustri og arbeidsmarkedet knyttet til denne, ledende og sto for anslagsvis 80 % av eksportinntektene. Bomull er fortsatt en av de viktigste eksportartiklene, de eksakte tallene er ikke tilgjengelige. Rehabiliteringen av Cotontchad, et stort selskap som er rammet av prisfall for bomull i verdensmarkedet, har blitt finansiert av Frankrike, Nederland, Den europeiske union og Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Den statlig eide delen av selskapet er forventet å bli privatisert.
=== Petroleum ===
Petroleum er nå Tsjads viktigste eksportartikkel. ExxonMobil leder et konsortium av Chevron og Petronas, som har investert 3,7 milliarder dollar til utvinningen av anslagsvis en milliard fat olje i den sørlige delen av landet. Oljeproduksjonen startet i 2003 med ferdigstillelsen av en oljerørledning, delfinansiert av Verdensbanken, med forbindelse fra oljefeltene sør i landet til terminaler langs Kameruns atlanterhavskyst. Som en betingelse for sin bistand krevde verdensbanken at 80 % av inntektene fra oljeutvinningen skulle brukes på utviklingsprosjekt. Låneprogrammet ble suspendert i januar 2006, da den tsjadiske regjeringen besluttet å redusere denne andelen. 14. juli 2006 undertegnet Verdensbanken og Tsjad en erklæring hvor Tsjads regjering forplikter seg til å øremerke 70 % av sitt forbruk på programmer for fattigdomsbekjempelse.
=== Infrastruktur ===
Borgerkrig lammet utviklingen av infrastruktur for transport. I 1987 hadde Tsjad bare 30 km asfalterte veier. Senere prosjekter har forbedret veinettet til å omfatte 550 km i 2004. Veinettverket har imidlertid fortsatt begrensninger, og veiene er fortsatt ubrukelige flere måneder i året. Uten egen jernbane er Tsjad svært avhengig av Kameruns jernbanenett for transport av sin eksport og import til og fra havnen i Douala. N'Djamena har en internasjonal flyplass med direkteruter til Paris og flere afrikanske byer.
Landets telekommunikasjon, med det statlige SotelTchad som tilbyder av fasttelefoni, er elementær og dyr. Det er kun 14 000 fasttelefonlinjer i Tsjad, noe som gir landet en av de laveste tetthetene for telefoner i verden. Tsjads energisektor har lidd av mange års vanstyre av det statlige vann- og energiselskapet (STEE), som sørger for strøm til 15 % av hovedstadens innbyggere, og som dekker bare 1,5 % av landets innbyggere. De fleste tsjadere brenner biomasse som ved og gjødsel for energi. Byene i Tsjad står overfor store utfordringer når det gjelder kommunal infrastruktur. Bare 48 % av innbyggerne i byer har tilgang til drikkevann, og bare 2 % har tilgang til grunnleggende sanitære forhold.Landets TV-seere er begrenset til N'Djamena. Den eneste TV-stasjonen er statseide TeleTchad. Radio har større rekkevidde, med 13 private radiostasjoner. Aviser er begrenset i mengde og utbredelse, og opplagstallene er små på grunn av transportkostnader, stor andel analfabeter og fattigdom. Tsjads grunnlov forsvarer ytringsfrihet, men landets regjering har jevnlig begrenset denne rettigheten, og i slutten av 2006 ble det innført et system for forhåndssensur av mediene.
== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
Seks nasjonale helligdager feires gjennom året, og de bevegelige helligdagene inkluderer den kristne helligdagen andre påskedag og de muslimske helligdagene Id al-fitr, Id al-adha og Milad al-Nabi.
=== Utdanning ===
Utdanningssektoren i Tsjad møter betydelige utfordringer på grunn av befolkningsspredningen og også til en viss grad på grunn av foreldres motvilje mot å sende sine barn på skolen. Til tross for at skolegang er obligatorisk, fortsetter bare 68 % av guttene etter de første få årene, og over halvparten av befolkningen er analfabeter. Høyere utdanning blir gitt ved Universitetet i N'Djamena.
== Kultur ==
På grunn av sitt store mangfold av folk og språk har Tsjad en rik kulturarv. Den tsjadiske regjeringen har aktivt fremmet tsjadisk kultur og nasjonale tradisjoner gjennom åpningen av Tsjads nasjonale museum og Tsjadisk kultursenter.
=== Musikk ===
Når det gjelder musikk, så spiller tsjadere musikkinstrumenter som kinde, som er en slags bueharpe, kakaki, som er et langt horn av metall, og hu hu, et strengeinstrument som bruker flaskegresskar som høyttalere. Andre musikkinstrumenter og kombinasjoner av dem er mer knyttet til bestemte etniske grupper. Saraene foretrekker fløyter, balafoner, harper og kodjo-trommer, og kanembuene kombinerer lydene fra trommer med lyder fra fløytelignende instrumenter.
Musikkgruppen Chari Jazz ble dannet i 1964 og var starten for moderne musikks inntreden i Tsjad. Senere har mer kjente grupper, som African Melody og International Challal forsøkt å kombinere det moderne med det tradisjonelle. Populære grupper som Tibesti har videreført sin kulturelle arv ved å bygge sin musikk på sai, en tradisjonell type musikk fra det sørlige Tsjad.
Tsjadere har vanligvis ikke verdsatt moderne musikk, men på 1990-tallet førte imidlertid økt interesse til utvikling og produksjon av CD-er og musikkassetter med tsjadiske artister. Piratkopiering og manglende opphavsrettslig beskyttelse for artistene utgjør problemer for en videre utvikling av musikkindustrien i Tsjad.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Slik som for andre land i sahel-regionen har litteraturen i Tsjad lidd under en økonomi, politikk og en åndelig tørke som har påvirket dets mest kjente forfattere. Tsjadiske forfattere har blitt tvunget til å skrive fra eksil eller som utvandret, og deres litteratur har vært dominert av tematikk rundt historie og politisk undertrykkelse. Siden 1962 har 20 forfattere skrevet et 60-talls skjønnlitterære verk. Blant de internasjonalt mest kjente forfatterne er Joseph Brahim Seïd, Baba Moustapha, Antoine Bangui og Koulsy Lamko.
I 2003 publiserte Tsjads eneste litteraturkritiker, Ahmat Taboye, sin Anthologie de la littérature tchadienne for å spre kunnskap om Tsjads litteratur internasjonalt og blant ungdommer, og for å sette søkelyset på landets mangel på bokforlag og markedsføring.
=== Film ===
Utviklingen av tsjadisk filmindustri har lidd under borgerkrigens herjinger og av mangelen på kinoer, som det bare finnes en av i hele landet. Den første tsjadiske spillefilmen, dokudramaet Bye Bye Africa, ble produsert i 1999 av Mahamat Saleh Haroun. Hans neste film var den kritikerroste Abouna, og hans Daratt vant juryens spesialpris ved den 63. filmfestivalen i Venezia. Issa Serge Coelo har regissert de to andre filmene fra Tsjad, Daresalam og DP75: Tartina City.
=== Mat og drikke ===
Viktigste ernæringskilden i Tsjad er hirse. Det lages boller av det, som dyppes i saus. I den nordlige delen av landet er dette kjent som alysh, i sør som biya. Fisk er populært, og blir vanligvis behandlet og solgt som salanga (soltørket og lettere røkt alestes eller hyrocynus) eller som banda (større røkt fisk). Carcaje er en populær, søt drikk som blir utvunnet fra hibiskusblader. Alkoholholdige drikker er nærmest fraværende i nord, men populært i sør, hvor folk drikker hirseøl kjent som billi-billi når det blir brygget på rød hirse og coshate når det blir brygget på hvit hirse.
=== Idrett ===
Tsjads mest populære sport er fotball. Tsjads landslag får stor oppmerksomhet i internasjonale turneringer, og tsjadiske fotballspillere har spilt for franske lag. Basketball og fribryting har også stor utbredelse i landet, det sistnevnte i en form hvor bryterne er ikledd tradisjonelle dyrehoder og er tildekte med støv.
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Ounianga-sjøene
Ennedi-massivet
== Referanser ==
=== Noter ===
=== Kilder ===
(fransk) Alphonse, Dokalyo (2003); «Cinéma: un avenir plein d’espoir», Tchad et Culture 214.
«Background Note: Chad». September 2006. United States Department of State.
(fransk) Bambé, Naygotimti (April 2007); «Issa Serge Coelo, cinéaste tchadien: On a encore du travail à faire», Tchad et Culture 256.
Botha, D.J.J. (December 1992); «S.H. Frankel: Reminiscences of an Economist», The South African Journal of Economics 60 (4): 246–255.
Boyd-Buggs, Debra & Joyce Hope Scott (1999); Camel Tracks: Critical Perspectives on Sahelian Literatures. Lawrenceville: Africa World Press. ISBN 0-86543-757-2
«Chad». United States' Country Reports on Human Rights Practices 2006, 6. mars 2007. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor, U.S. Department of State.
«Chad». Country Reports on Human Rights Practices 2004, 28. februar 2005. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor, U.S. Department of State.
«Chad». International Religious Freedom Report 2006. 15. september 2006. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor, U.S. Department of State.
«Chad». Amnesty International Report 2006. Amnesty International Publications.
«Chad» (PDF). African Economic Outlook 2007. OECD. Mai 2007. ISBN 978-92-64-02510-3
«Chad Arkivert 24. april 2013 hos Wayback Machine.». The World Factbook. United States Central Intelligence Agency. 15. mai 2007.
«Chad» (PDF). Women of the World: Laws and Policies Affecting Their Reproductive Lives – Francophone Africa. Center for Reproductive Rights. 2000
«Chad (2006)». Freedom of the Press: 2007 Edition. Freedom House, Inc.
«Chad - 2006 Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.». World Press Freedom Review - 2006. International Press Institute.
«Chad». Human Rights Instruments. United Nations Commission on Human Rights. 12. desember 1997.
«Chad». Encyclopædia Britannica. (2000). Chicago: Encyclopædia Britannica, Inc.
«Chad, Lake». Encyclopædia Britannica. (2000).
«Chad – Community Based Integrated Ecosystem Management Project» (PDF). 24. september 2002. Verdensbanken.
«Chad: A Cultural Profile» (PDF). Cultural Profiles Project. Citizenship and Immigration Canada. ISBN 0-7727-9102-3
«Chad Urban Development Project» (PDF). 21. oktober 2004. Verdensbanken.
«Chad: Humanitarian Profile – 2006/2007» (PDF). 8. januar 2007. Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.
«Chad Livelihood Profiles» (PDF). Mars 2005. United States Agency for International Development.
«Chad Poverty Assessment: Constraints to Rural Development» (PDF). Verdensbanken. 21. oktober 1997.
«Chad (2006) Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.». Country Report: 2006 Edition. Freedom House, Inc.
«Chad and Cameroon». Country Analysis Briefs. Januar 2007. Energy Information Administration.
«Chad leader's victory confirmed», BBC News, 14. mai 2006.
«Chad may face genocide, UN warns», BBC News, 16. februar 2007.
(fransk) Chapelle, Jean (1981); Le Peuple Tchadien: ses racines et sa vie quotidienne. Paris: L'Harmattan. ISBN 2-85802-169-4
Chowdhury, Anwarul Karim & Sandagdorj Erdenbileg (2006); Geography Against Development: A Case for Landlocked Developing Countries. New York: United Nations. ISBN 92-1-104540-1
Collelo, Thomas (1990); Chad: A Country Study, 2d ed. Washington: U.S. GPO. ISBN 0-16-024770-5
(fransk) Dadnaji, Dimrangar (1999); La decentralisation au Tchad
Decalo, Samuel (1987); Historical Dictionary of Chad, 2 ed. Metuchen: The Scarecrow Press. ISBN 0-8108-1937-6
East, Roger & Richard J. Thomas (2003); Profiles of People in Power: The World's Government Leaders. Routledge. ISBN 1-85743-126-X
Dinar, Ariel (1995); Restoring and Protecting the World's Lakes and Reservoirs. World Bank Publications. ISBN 0-8213-3321-6
(fransk) Gondjé, Laoro (2003); «La musique recherche son identité», Tchad et Culture 214.
«Chad: the Habré Legacy». Amnesty International. 16. oktober 2001.
Lange, Dierk (1988). «The Chad region as a crossroad» (PDF), in UNESCO General History of Africa – Africa from the Seventh to the Eleventh Century, vol. 3: 436–460. University of California Press. ISBN 978-0-520-03914-8
(fransk) Lettre d'information (PDF). Délégation de la Commission Européenne au Tchad. N. 3. September 2004.
Macedo, Stephen (2006); Universal Jurisdiction: National Courts and the Prosecution of Serious Crimes Under International Law. University of Pennsylvania Press. ISBN 0-8122-1950-3
(fransk) Malo, Nestor H. (2003); «Littérature tchadienne : Jeune mais riche», Tchad et Culture 214.
Manley, Andrew; «Chad's vulnerable president», BBC News, 15. mars 2006.
«Mirren crowned 'queen' at Venice», BBC News, 9. september 2006.
(fransk) Ndang, Tabo Symphorien (2005); «A qui Profitent les Dépenses Sociales au Tchad? Une Analyse d'Incidence à Partir des Données d'Enquête» (PDF). 4th PEP Research Network General Meeting. Poverty and Economic Policy.
Nolutshungu, Sam C. (1995); Limits of Anarchy: Intervention and State Formation in Chad. Charlottesville: University of Virginia Press. ISBN 0-8139-1628-3
Pollack, Kenneth M. (2002); Arabs at War: Military Effectiveness, 1948–1991. Lincoln: University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-3733-2
«Rank Order – Area Arkivert 9. februar 2014 hos Wayback Machine.». The World Factbook. United States Central Intelligence Agency. 10. mai 2007.
«Republic of Chad – Public Administration Country Profile Arkivert 14. juni 2007 hos Wayback Machine.» (PDF). United Nations, Department of Economic and Social Affairs. November 2004.
(fransk) République du Tchad – Circonscriptions administratives. Government of Chad.
Spera, Vincent (8. februar 2004); «Chad Country Commercial Guide -- FY 2005». United States Department of Commerce.
«Symposium on the evaluation of fishery resources in the development and management of inland fisheries». CIFA Technical Paper No. 2. FAO. 29. november – 1. desember 1972.
(fransk) «Tchad». L'évaluation de l'éducation pour tous à l'an 2000: Rapport des pays. UNESCO, Education for All.
(fransk) «Tchad: vers le retour de la guerre?» (PDF). International Crisis Group. 1. juni 2006.
(fransk) Tetchiada, Sylvestre; «Le pétrole au coeur des nouveaux soubresauts au Tchad», IPS, 16. desember 2006.
Wolfe, Adam; «Instability on the March in Sudan, Chad and Central African Republic», PINR, 6. desember 2006.
World Bank (14. juli 2006). World Bank, Govt. of Chad Sign Memorandum of Understanding on Poverty Reduction. Pressemelding.
World Population Prospects: The 2006 Revision Population Database. 2006. United Nations Population Division.
The World's 10 Poorest Countries. Media for Global Development.
«Worst corruption offenders named», BBC News, 18. november 2005.
Young, Neil (August 2002); An interview with Mahamet-Saleh Haroun, writer and director of Abouna («Our Father»).
Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 41. ISBN 8251607450.
Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 37. ISBN 8254002312.
== Eksterne lenker ==
=== På norsk ===
(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Statistikk og andre data om Tsjad i FN-sambandets nettsted Globalis.no
=== På fransk ===
Regjeringens offisielle hjemmeside
Histoire du Tchad
Cefod – Centre d'études et de formation pour le développement
Portail de l'actualité tchadienne
Tchad pays de la « Françafrique » Arkivert 17. februar 2008 hos Wayback Machine.
Human Rights Watch - Tchad (droits de l'homme)
- Dossier TCHAD du Portail Humanitaire
=== På engelsk ===
AllAfrica.com – Chad
Nyheter og lenker
BBC News Country Profile – Chad
CIA World Factbook – Chad Arkivert 24. april 2013 hos Wayback Machine.
US State Department – Chad
World Bank -- Chad Summary Data, Statistics & Sources
World Bank -- Chad Data Profile
Columbia University Libraries – Chad
Open Directory Project – Chad
Stanford University – Africa South of the Sahara: Chad | Tsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. | 2,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schlesiske_voivodskap | 2023-02-04 | Schlesiske voivodskap | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Schlesiske voivodskap', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Det schlesiske voivodskap, eller Voivodskapet Śląsk, (polsk Województwo śląskie eller bare Śląskie) er et voivodskap i sørlige del av Polen med et areal på 12 333 km² og 4 599 447 innbyggere (01.01.14). Voivodskapet dekker områdene til den historiske regionen Øvre Schlesien. Hovedstaden er Katowice.
| Det schlesiske voivodskap, eller Voivodskapet Śląsk, (polsk Województwo śląskie eller bare Śląskie) er et voivodskap i sørlige del av Polen med et areal på 12 333 km² og 4 599 447 innbyggere (01.01.14). Voivodskapet dekker områdene til den historiske regionen Øvre Schlesien. Hovedstaden er Katowice.
== Større byer ==
Voivodskapets største byer (innbyggertall og areal per 31. desember 2006):
Katowice – 314 500 (164,67 km²)
Częstochowa – 245 030 (159,71 km²)
Sosnowiec – 224 244 (91,06 km²)
Gliwice – 198 499 (133,88 km²)
Zabrze – 190 110 (80,40 km²)
Bytom – 186 540 (69,44 km²)
Bielsko-Biała – 176 453 (124,51 km²)
Ruda Śląska – 145 471 (77,73 km²)
Rybnik – 141 388 (148,36 km²)
Tychy – 130 492 (81,64 km²)
Dąbrowa Górnicza – 129 559 (188,73 km²)
Chorzów – 113 978 (33,24 km²)
Jaworzno – 95 771 (152,67 km²)
Jastrzębie-Zdrój – 94 716 (85,34 km²)
Mysłowice – 75 063 (65,75 km²)
Siemianowice Śląskie – 72 247 (25,50 km²)
Żory – 62 416 (64,59 km²)
Tarnowskie Góry – 60 997 (83,72 km²)
Piekary Śląskie – 59 338 (39,98 km²)
Będzin – 58 626 (37,37 km²)
Racibórz – 57 170 (75,01 km²)
Świętochłowice – 54 938 (13,31 km²)
Zawiercie – 52 789 (85,25 km²)
== Fullstendig liste over byer ==
Schlesiske voivodskap består av 71 byer.
[2]):
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Silesian Voivodeship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Śląskie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | For Polens administrative inndeling, se Polens voivodskap | 2,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Warta | 2023-02-04 | Warta | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:19°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Oders vassdragsområde'] | Warta (tysk Warthe, latin Varta) er en elv i Polen. Den er ei sideelv til Oder. Den er 795 kilometer lang, og er med det landets tredje lengste elv. Warta har et nedbørfelt på 54 520 km², og den er seilbar fra Kostrzyn nad Odrą til Konin, omtrent halve lengden. Den er knyttet til elva Wisła i øst gjennom elva Noteć og Bydgoszczkanalen (Kanał Bydgoski) nær Bydgoszcz.
Elva har utspring fra Den polske jurakjeden ved Kromołów i byen Zawiercie i voivodskapet Śląskie, og renner mot nordvest gjennom voivodskapene Łódzkie, Wielkopolskie og Lubuskie, hvor den munner ut i Oder nær Kostrzyn ved grensa mot Tyskland.
Warta-bekkenet var det opprinnelige Polen, da polanerne, en vestslavisk stamme, bosatte seg i området fra 700-tallet av. Elva blir også nevnt i det andre verset av den polske nasjonalsangen Mazurek Dąbrowskiego.
| Warta (tysk Warthe, latin Varta) er en elv i Polen. Den er ei sideelv til Oder. Den er 795 kilometer lang, og er med det landets tredje lengste elv. Warta har et nedbørfelt på 54 520 km², og den er seilbar fra Kostrzyn nad Odrą til Konin, omtrent halve lengden. Den er knyttet til elva Wisła i øst gjennom elva Noteć og Bydgoszczkanalen (Kanał Bydgoski) nær Bydgoszcz.
Elva har utspring fra Den polske jurakjeden ved Kromołów i byen Zawiercie i voivodskapet Śląskie, og renner mot nordvest gjennom voivodskapene Łódzkie, Wielkopolskie og Lubuskie, hvor den munner ut i Oder nær Kostrzyn ved grensa mot Tyskland.
Warta-bekkenet var det opprinnelige Polen, da polanerne, en vestslavisk stamme, bosatte seg i området fra 700-tallet av. Elva blir også nevnt i det andre verset av den polske nasjonalsangen Mazurek Dąbrowskiego.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Warta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Samløp med Oder ved Kostrzyn | 2,106 |
null | 2023-02-04 | Kunstig språk | null | null | null | right|thumb|250px|Conlang-flagget, et symbol på kunstige eller konstruerte språk, representert av [[Babels tårn mot en soloppgang.Morgan, Adrian: «Conlanging and phonetics». | 2,107 |
null | 2023-02-04 | Volapük | null | null | null | thumb|Et symbol for Volapük, teksten på symbolet leser «Menefe bal püki bal» (norsk: En menneskehet, et språk). | 2,108 |
null | 2023-02-04 | 1898 | null | null | null | 1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender. | 2,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1896 | 2023-02-04 | 1896 | ['Kategori:1896'] | 1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
| 1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
4. januar – Utah ble USAs 45. delstat.
5. januar – En østerriksk avis rapporterte at Wilhelm Röntgen hadde oppdaget en ny type stråling, senere kjent som røntgenstråling.
12. januar – H.L. Smith tok det første røntgenfotografiet.
3. april – Den italienske sportsavisen La Gazzetta dello Sport kom ut for første gang
6. april-15. april – De første moderne olympiske leker ble holdt i Athen i Hellas.
26. mai – Nikolai II blir tsar i Russland.
10. august – Otto Lilienthal omkom under glideflyging.
17. august – Man fant gull i Bonanza Creek, Klondike-regionen, Yukon i Canada, starten på gullrushet i Klondike.
27. august – Den anglo-zanzibarske krigen, tidenes korteste krig, utspiller seg.
3. november – William McKinley ble valgt til USAs president og Garret Augustus Hobart til visepresident.
Italia forsøkte å erobre Etiopia, men ble slått ved Adwa.
Det hemmelige revolusjonære forbundet Katipunan ble opprettet på Filippinene.
=== Norge ===
Norsk Jernbanemuseum ble etablert på Hamar.
3. mars — Lyn Toppfotball stiftet i Oslo. Klubben vant sitt første cupmesterskap i 1908, og første seriegull i 1964.
Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – ble vedtatt i Stortinget. Dette var den første loven om barnevern både nasjonalt og internasjonalt. Loven trådte i kraft 1. januar 1900).
6. juni – Stortinget vedtar å heve den Den kriminelle lavalder fra 10 til 14 år, lovendringen trådte i kraft i 1900.
22. juli – Den danske prins Carl (senere Haakon VII) gifter seg med kusinen Maud.
== Fødsler ==
Gunnar Bråthen, norsk politiker (d. 1980)20. januar – George Burns, amerikansk komiker (d. 1996)
13. april – Sigrun Otto, norsk skuespillerinne (d. 1980)
11. mai – Wilhelm von Tangen Hansteen, norsk forsvarssjef (d. 1980)
16. juli – Trygve Lie, norsk politiker og FNs første generalsekretær (d. 1968)
7. juni – Imre Nagy, ungarsk politiker (d. 1958)
9. august – Jean Piaget, sveitsisk psykolog og filosof (d. 1980)
21. august – Gunnar Reiss-Andersen, norsk forfatter (d. 1964)
24. september – F. Scott Fitzgerald, amerikansk forfatter (d. 1940)
10. oktober – Lester Germer, amerikansk fysiker (d. 1971)
5. november – Lev Vygotskij, russisk psykolog (d. 1934)
23. november – Klement Gottwald, tsjekkisk president (d. 1953)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
3. – Andreas Grimelund, norsk bonde og prest (f. 1812)
6. – Anton Bruckner, østerriksk komponist (f. 1824)
8. – Giuseppe Maria Graniello, italiensk katolsk kardinal (f. 1834)
8. – Paul Verlaine, fransk poet (f. 1844)
20. – Guillaume-René Meignan, fransk katolsk kardinal (f. 1817)
25. – Frederic Leighton, britisk maler og billedhugger (f. 1830)
=== Februar ===
5. – Ludvig Aubert, norsk jurist (f. 1838)
14. – Leiv Sandsdalen, norsk spelemann (f. 1825)
16. – Jens Andreas Friis, norsk språkforsker (f. 1821)
17. – Lars Jacobsen Hætta, samisk deltaker i Kautokeina-opprøret (f. 1834)
19. – Xi Shengmo, kinesisk pastor (f. ca. 1836)
24. – Mariano Armellini, italiensk historiker og arkeolog (f. 1852)
=== Mars ===
1. – Lars Berentsen, norsk kjøpmann og politiker (f. 1838)
9. – Hanna Mathilda Winge, svensk kunstner (f. 1838)
13. – Egidio Mauri, italiensk katolsk kardinal (f. 1828)
21. – William Quan Judge, irskamerikansk forfatter, jurist og filosof (f. 1851)
22. – Mathias Skeibrok, norsk billedhugger (f. 1851)
24. – Florvil Hyppolite, haitisk president (f. 1828)
25. – James DeNoon Reymert, norsk-amerikansk avisredaktør, jurist og politiker (f. 1821)
30. – Kharilaos Trikoupis, gresk statsminister (f. 1832)
=== April ===
7. – Frederik Wilhelm Bugge, norsk teolog og politiker (f. 1838)
12. – Carl Humann, tysk ingeniør, arkitekt og arkeolog (f. 1839)
17. – Sophus Tromholt, dansk meteorolog og fotograf (f. 1851)
22. – Mårten Eskil Winge, svensk maler og professor (f. 1825)
29. – William Lockhart, britisk misjonær (f. 1811)
=== Mai ===
1. – Naser ad-Din Shah Qajar, iransk sjah (f. 1831)
7. – Luigi Galimberti, italiensk katolsk kardinal (f. 1836)
7. – Baard Madsen Haugland, norsk politiker (f. 1835)
17. – Vera Zjelikhovskaja, russisk forfatter (f. 1835)
19. – Erkehertug Karl Ludvig av Østerrike (f. 1833)
20. – Clara Schumann, tysk musiker (f. 1819)
24. – Michael Birkeland, norsk jurist og historiker (f. 1830)
=== Juni ===
8. – Jacques Berthieu, fransk misjonær (f. 1838)
8. – Johan Frederik Schlegel, dansk advokat og embetsmann (f. 1817)
22. – Benjamin Bristow, amerikansk advokat, offiser og politiker (f. 1832)
=== Juli ===
1. – Harriet Beecher Stowe, amerikansk forfatter og slaverimotstander (f. 1811)
3. – Marcelo H. del Pilar, filippinsk frihetspropagandist (f. 1850)
10. – Joseph-Chrétien-Ernest Bourret, fransk katolsk kardinal (f. 1827)
11. – Ernst Curtius, tysk arkeolog og historiker (f. 1814)
13. – Friedrich August Kekulé von Stradonitz, tysk kjemiker (f. 1829)
14. – Raffaele Monaco La Valletta, italiensk katolsk kardinal (f. 1827)
16. – Edmond de Goncourt, fransk forfatter (f. 1822)
=== August ===
1. – William Robert Grove, britisk jurist og vitenskapsmann (f. 1811)
7. – Robert Nobel, svensk tekniker og entreprenør (f. 1829)
9. – Herman Anker, norsk skolemann (f. 1839)
10. – Otto Lilienthal, tysk flypioner og oppfinner (f. 1848)
11. – Serafim av Sliven, bulgarsk ortodoks biskop (f. 1819)
13. – Guillaume-René Meignan, britisk kunstner og illustratør (f. 1829)
19. – Gustav Olsen-Berg, norsk typograf og politiker (f. 1862)
24. – Bill Doolin, amerikansk kriminell (f. 1858)
25. – Hamad bin Thuwaini av Zanzibar, sultan av Zanzibar (f. 1857)
=== September ===
9. – Luigi Palmieri, italiensk fysiker og meteorolog (f. 1807)
11. – Francis James Child, amerikansk akademiker (f. 1825)
12. – Maximo Inocencio, filippinsk frihetskjemper (f. 1833)
12. – Victoriano Luciano, filippinsk frihetskjemper (f. 1833)
15. – Erik Jørgensen, norsk børsemaker (f. 1848)
18. – Armand-Hippolyte Fizeau, fransk fysiker (f. 1819)
21. – Henry Petersen, dansk arkeolog (f. 1849)
22. – Vilhelm Boye, dansk arkeolog (f. 1837)
23. – Ivar Aasen, norsk språkmann og dikter (f. 1813)
24. – Louis Gerhard De Geer, svensk statsminister (f. 1818)
29. – Johan Gottfried Conradi, norsk komponist (f. 1820)
=== Oktober ===
3. – William Morris, britisk kunstner og forfatter (f. 1834)
7. – Emma Darwin, Charles Darwins hustru (f. 1801)
7. – John Langdon Down, britisk lege (f. 1828)
7. – Louis Jules Trochu, fransk offiser og politiker (f. 1815)
9. – Gaetano de Ruggiero, italiensk katolsk kardinal (f. 1816)
11. – Anton Bruckner, østerriksk komponist (f. 1824)
12. – Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, dansk statsminister (f. 1817)
19. – William Adams Richardson, amerikansk advokat og politiker (f. 1821)
30. – Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk katolsk kardinal (f. 1823)
=== November ===
13. – Claus Daae, norsk prest og politiker (f. 1806)
19. – Otto zu Stolberg-Wernigerode, tysk politiker (f. 1837)
22. – George Washington Gale Ferris jr., amerikansk ingeniør (f. 1859)
26. – Coventry Patmore, britisk lyriker (f. 1823)
=== Desember ===
6. – Bærent Bærentsen, færøysk offiser og politiker (f. 1825)
7. – Antonio Maceo, kubansk offiser (f. 1848)
10. – Alfred Nobel, svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop (f. 1833)
13. – Emma Dahl, tysk-norsk musiker (f. 1819)
16. – Jean-Pierre Boyer, fransk katolsk kardinal (f. 1829)
23. – Eduard Dallmann, tysk hvalfanger og polarutforsker (f. 1830)
23. – Hans Konow, norsk industrigründer og godseier (f. 1815)
26. – Emil du Bois-Reymond, tysk fysiolog (f. 1818)
30. – José Rizal, filippinsk nasjonalhelt (f. 1861)
=== Ukjent dato ===
Sigvald Netland, norsk misjonær (f. 1869)
Thomas Pedersen, norsk skipsbygger (f. 1808)
== Sport ==
1. mai – Norsk Idrætsforbund, i dag Norges Friidrettsforbund, stiftes.
3. mars – Ski- og Fotballklubben Lyn stiftes i Oslo.
6. april-15. april – De første moderne olympiske leker ble holdt i Athen i Hellas.
NM i friidrett arrangeres | 1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag. | 2,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1895 | 2023-02-04 | 1895 | ['Kategori:1895'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
5. januar – Den franske offiseren Alfred Dreyfus blir fratatt sin grad og dømt til livstid i fengsel.
16. januar - Sons of Norway formelt grunnlagt i Minneapolis, USA
17. februar – I St. Petersburg, Russland, blir Svanesjøen, en av verdens mest kjente balletter, med musikk av Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij, fremført i sin helhet for første gang.
22. mars – Auguste og Louis Lumière viste historiens første film, La Sortie des ouvriers de l'usine Lumière på et privat arrangement på en café i Paris.
25. mai – Dramatikeren, dikteren og forfatteren Oscar Wilde blir funnet skyldig i sodomi og blir dømt til to års fengsel.
8. november – Wilhelm Conrad Röntgen oppdager røntgenstrålene
27. november – Alfred Nobel signerte sitt testamente, og la dermed grunnlaget for Nobelprisene.
==== Uten dato ====
Vladimir Lenin blir satt i eksil i Sibir
Den amerikanske Bowlingkongressen ble grunnlagt.
=== Norge ===
19. mars – Den norske Forleggerforening blir stiftet.
7. april – Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen nådde 86° 14' N. br.
13. april – Norsk Arbeidsmandsforbund blir stiftet.
7. juni – Stortinget gir opp saken om egne norske konsulat, da Sverige setter hardt mot hardt. En opprusting av den norske forsvaret begynner samtidig.
==== Ukjent dato ====
Hydrologisk avdeling ved Kanalvesenet opprettes og systematiske hydrologiske observasjoner tar til for store deler av landet.
== Fødsler ==
1. januar – J. Edgar Hoover, amerikansk FBI-sjef (d. 1972)
3. mars – Ragnar Frisch, norsk økonom (d. 1973)
4. mars – Bjarne Brustad, norsk komponist (d. 1978)
29. april – Ronald Fangen, norsk forfatter (d. 1946)
6. mai – Rudolph Valentino, italiensk-amerikansk skuespiller (d. 1926)
8. mai – Jens-Reidar Larsen, norsk grunnlegger av Société Larsen (d. 1980)
18. mai – Emma Carroll, amerikaner (d. 2007)
10. juli – Carl Orff, tysk komponist (d. 1982)
12. juli – Kirsten Flagstad, norsk operasanger (d. 1962)
24. august – Tuanku Abdul Rahman, malaysisk konge (d. 1960)
4. oktober – Buster Keaton, amerikansk stumfilm-skuespiller og regissør (d. 1966)
20. oktober – Hans Reidar Holtermann, norsk offiser (d. 1966)
16. november – Paul Hindemith, tysk komponist (d. 1963)
14. desember – Georg VI, britisk konge (d. 1952)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
10. – Wilhelm Arndt, tysk historiker og paleograf (f. 1838)
16. – Ole Josefson Hestenes, norsk politiker, bonde og lærer (f. 1822)
21. – Florian-Jules-Félix Desprez, fransk katolsk kardinal (f. 1807)
22. – Elise Wærenskjold, norsk-amerikansk redaktør og forfatter (f. 1815)
24. – Randolph Churchill, britisk politiker (f. 1849)
28. – François Certain de Canrobert, fransk marskalk (f. 1809)
28. – Nicolai H. Knudtzon, norsk kjøpmann, skipsreder og politiker (f. 1816)
=== Februar ===
10. – Ellen Aslaksdatter Skum, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1827)
12. – Ding Ruchang, kinesisk offiser (f. 1836)
18. – Erkehertug Albrecht av Østerrike (f. 1817)
20. – Frederick Douglass, afroamerikansk borgerrettighetsaktivist (f. 1818)
=== Mars ===
2. – Ismail Pasja, egyptisk khediv (f. 1830)
2. – Berthe Morisot, fransk maler (f. 1841)
3. – Carl Fredrik Diriks, norsk tegner, illustratør og fyrdirektør (f. 1814)
4. – Knud Knudsen, norsk lærer og språkforsker (f. 1812)
4. – Benjamin Sewell, norsk-britisk forretningsmann og konsul (f. 1845)
5. – Nikolaj Leskov, russisk forfatter og journalist (f. 1831)
6. – Camilla Collett, norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper (f. 1813)
10. – Ole Munch Ræder, norsk jurist (f. 1815)
11. – Henry Rawlinson, engelsk offiser, språkforsker og arkeolog (f. 1810)
28. – Wilhelm Dinesen, dansk forfatter, offiser og politiker (f. 1845)
30. – Francisco de Paula Benavides y Navarrete, spansk katolsk kardinal (f. 1810)
=== April ===
20. – Gustav Hirschfeld, tysk arkeolog og geograf (f. 1847)
29. – Johan Christian Collett, norsk amtmann (f. 1817)
=== Mai ===
2. – George «Bittercreek» Newcomb, amerikansk kriminell (f. 1866)
6. – Severin From, dansk sjakkspiller (f. 1828)
7. – Ignazio Persico, italiensk katolsk kardinal (f. 1823)
19. – José Martí, kubansk revolusjonær (f. 1853)
21. – Franz von Zuppé, østerriksk komponist (f. 1819)
24. – Hugh McCulloch, amerikansk advokat og politiker (f. 1808)
28. – Walter Q. Gresham, amerikansk politiker og general (f. 1832)
29. – Fulco Luigi Ruffo-Scilla, italiensk katolsk kardinal (f. 1840)
=== Juni ===
2. – Heinrich von Friedberg, tysk jurist og politiker (f. 1813)
4. – Sultan Abu Bakar av Johor (f. 1833)
8. – Wilhelm von Lindenschmit den yngre, tysk maler (f. 1829)
11. – Daniel Kirkwood, amerikansk astronom (f. 1814)
22. – Amilcare Malagola, italiensk katolsk kardinal (f. 1840)
23. – Rudolf von Roth, tysk indolog og filolog (f. 1821)
29. – Thomas Huxley, britisk biolog (f. 1825)
=== Juli ===
6. – Stefan Stambolov, bulgarsk statsminister (f. 1854)
19. – Carl Warmuth, norsk musikkforlegger og -handler (f. 1844)
29. – Floriano Peixoto, brasiliansk offiser og politiker (f. 1839)
31. – Thomas Francis Wade, britisk diplomat og sinolog (f. 1818)
=== August ===
5. – Friedrich Engels, tysk filosof (f. 1820)
6. – George Frederick Root, amerikansk komponist og sangforfatter (f. 1820)
19. – Joseph Frantz Oscar Wergeland, norsk general (f. 1815)
=== September ===
3. – Sven Lovén, svensk zoolog (f. 1809)
8. – Adam Opel, tysk industrimann (f. 1837)
21. – Viktor Rydberg, svensk forfatter, journalist og kulturhistoriker (f. 1828)
28. – Louis Pasteur, fransk mikrobiolog (f. 1822)
=== Oktober ===
8. – Keiserinne Myeongseong av Korea (f. 1851)
12. – Cecil Frances Alexander, irsk salmedikter og poet (f. 1818)
12. oktober – Isaac Wolffson, tysk politiker og advokat (f. 1817)
22. – Daniel Owen, walisisk forfatter (f. 1836)
=== November ===
2. – Georges d'Anthès, fransk offiser og politiker (f. 1812)
2. – Carlo Laurenzi, italiensk katolsk kardinal (f. 1821)
8. – Fredrik August Wessel-Berg, norsk jurist og embetsmann (f. 1809)
19. – Lucien-Louis-Joseph-Napoléon Bonaparte, fransk katolsk kardinal (f. 1828)
21. – Otto Evens, dansk billedhugger (f. 1826)
24. – Jules Barthélemy-Saint-Hilaire, fransk filosof, journalist og politiker (f. 1805)
27. – Alexandre Dumas den yngre, fransk forfatter (f. 1824)
=== Desember ===
10. – Clarimundo Martins, portugisisk sentralbanksjef (f. 1835)
11. – William Penny Brookes, britisk lege og botaniker (f. 1809)
14. – Paul Ludolf Melchers, tysk katolsk kardinal (f. 1813)
17. – Henrik Jæger, norsk kritiker og litteraturhistoriker (f. 1854)
27. – Eivind Astrup, norsk polfarer og oppdager (f. 1871)
=== Ukjent dato ===
Magnus Thulstrup Bagge, norsk maler (f. 1825)
Bernard Bernard, fransk katolsk biskop i Norge (f. 1821)
Chen Lanbin, kinesisk ambassadør (f. 1816)
Manuel de Jesús Calvar, kubansk president (f. 1812)
Jean-Marie Delavay, fransk misjonær (f. 1834)
Agathon Bartholomæus Hansteen, norsk prest og politiker (f. 1812)
Juliusz Heinzel, polsk fabrikant (f. 1834)
Simon Pedersen Holmesland, norsk lensmann og politiker (f. 1823)
Lorentz Norberg, norsk maler (f. 1855)
Oscar Tybring, norsk lege og forfatter (f. 1847)
== Sport ==
Den engelske fotballklubben West Ham United blir stiftet.
9. februar – William G. Morgan finner opp volleyball.
== Litteratur ==
Theodor Fontane – Effi Briest (andre del)
Henryk Sienkiewicz – Quo Vadis
Amalie Skram – Professor Hieronimus
Amalie Skram – Paa St. Jørgen
H. G. Wells – The Time Machine | == Begivenheter == | 2,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1893 | 2023-02-04 | 1893 | ['Kategori:1893'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
23. februar – Rudolf Diesel får patent på dieselmotoren.
10. mars – Elfenbenskysten blir en fransk koloni.
27. juni – Børskursfallet på New York Stock Exchange.
==== Andre halvår ====
19. september – Kvinner får stemmerett i New Zealand
==== Uten dato ====
Etter grensestridigheter må Siam avstå Laos til Frankrike. Landet kommer inn under kolonien Fransk Indokina
Salomonøyene blir britisk protektorat
Dahomey (Benin) blir fransk protektorat
Kamerun anerkjennes av Storbritannia som tysk protektorat
På Hawaii styrtes dronning Lydia Liliuokalani i en revolusjon arrangert av amerikanske plantasje-eiere
I Storbritannia stiftes Independent Labour Party
Coca-Cola registreres som varemerke
Antonín Dvořák komponerer Fra den nye verden, sin niende symfoni, i New York
=== Norge ===
25. januar – Over 130 fiskere omkommer i uvær i Lofoten og Vesterålen
19. mai – Leirras i Verdal. 112 omkommer, 14 km² land raser ut og 105 gårdsbruk ødelegges
17. juni – Nordlands Avis utgis første gang
24. juni – Fridtjof Nansen seiler ut fra Christiania med «Fram» mot Nordpolen
2. juli – Det første hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» starter fra Trondheim på den første hurtigrute-seilingen.
Stavanger Aftenblad utgis første gang
Bergens Annonce-Tidende utgis første gang
== Fødsler ==
4. januar – Yone Minagawa, japansk superhundreåring (d. 2007)
12. januar – Hermann Göring, tysk nazi-leder (d. 1946)
12. januar – Alfred Rosenberg, tysk nazi-ideolog (d. 1946)
20. april – Edna Parker, amerikansk superhundreåring (d. 2008)
27. april – Sigval Bergesen d.y., norsk skipsreder (d. 1980)
30. april – Joachim von Ribbentrop, utenriksminister i Nazi-Tyskland (d. 1946)
7. juni – Erling Johnson, norsk kjemiingeniør (d. 1967)
8. juni – Oscar Torp, norsk politiker (d. 1958)
13. juni – Dorothy L. Sayers, britisk forfatter (d. 1957)
4. juli – Frede Castberg, norsk jurist (d. 1977)
11. juli – Tancred Ibsen, norsk offiser, regissør og forfatter (d. 1978)
25. juli – Carlo Confalonieri, italiensk kardinal (d. 1986)
17. august – Mae West, amerikansk skuespillerinne, dramatiker og sangerinne (d. 1980)
19. august – Inge Krokann, norsk forfatter (d. 1962)
9. oktober – Heinrich George, tysk skuespiller (d. 1946)
30. oktober – Roland Freisler, tysk nazidommer (d. 1945)
26. desember – Mao Zedong, kinesisk diktator (d. 1976)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
11. – Benjamin Butler, amerikansk advokat, offiser og politiker (f. 1818)
17. – Rutherford B. Hayes, amerikansk president (f. 1822)
23. – Phillips Brooks, amerikansk prest og forfatter (f. 1835)
23. – Joseph-Alfred Foulon, fransk katolsk kardinal (f. 1823)
27. – James G. Blaine, amerikansk advokat og politiker (f. 1830)
31. – Alfred Fich, dansk redaktør (f. 1827)
=== Februar ===
3. – Augustinus Johannessøn Sellevold, norsk fiskerbonde og politiker (f. 1803)
14. – Ludwig Lindenschmit den eldre, tysk arkeolog, maler og litograf (f. 1809)
18. – Albert Cammermeyer, norsk bokhandler og forlegger (f. 1838)
20. – P.G.T. Beauregard, amerikansk general, forfatter og politiker (f. 1818)
=== Mars ===
5. – Sultan Ali bin Said av Zanzibar (f. 1854)
5. – Charles-Philippe Place, fransk katolsk kardinal (f. 1814)
5. – Hippolyte Taine, fransk filosof og historiker (f. 1828)
6. – Charles-Joseph Lebouc, fransk musiker (f. 1822)
17. – Jules Ferry, fransk statsminister (f. 1832)
27. – Tonka Obretenova, bulgarsk revolusjonær (f. 1812)
=== April ===
3. – Achille Apolloni, italiensk katolsk kardinal (f. 1812)
10. – Manuel González, meksikansk offiser og president (f. 1833)
21. – Luigi Giordani, italiensk katolsk kardinal (f. 1822)
21. – Edward Henry Stanley, 15. jarl av Derby (f. 1826)
26. – Luigi Sepiacci, italiensk katolsk kardinal (f. 1835)
=== Mai ===
1. – Ludvig Daae, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1829)
10. – Tommaso Zigliara, fransk katolsk kardinal (f. 1833)
12. – Fyrst Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont (f. 1831)
=== Juni ===
2. – Walter Emmerson, amerikansk kornettist (f. 1856)
5. – Louis Delasiauve, fransk psykiater (f. 1804)
7. – Edwin Booth, amerikansk skuespiller (f. 1833)
15. – John Ellerton, britisk salmedikter og prest (f. 1826)
17. – Tellef Dahll, norsk geolog (f. 1825)
=== Juli ===
6. – Guy de Maupassant, fransk forfatter (f. 1850)
14. – Karl Braun, tysk advokat, politiker og forfatter (f. 1822)
21. – Henrik Johan Paus, norsk jurist og embetsmann (f. 1799)
=== August ===
2. – Hertug Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha (f. 1818)
6. – Ludvig Johnsen, norsk maler (f. 1867)
16. – Jean-Martin Charcot, fransk nevrolog (f. 1825)
24. – Harald Hjalmar Schmidt, norsk redaktør (f. 1850)
=== September ===
7. – Hamilton Fish, amerikansk advokat og politiker (f. 1808)
10. – Hans Andreas Benneche, norsk kjøpmann og filantrop (f. 1811)
22. – Olaf Isaachsen, norsk maler (f. 1835)
25. – Marie Louise von François, tysk forfatter (f. 1817)
27. – Andreas Frederik Krieger, dansk jurist og politiker (f. 1817)
=== Oktober ===
6. – Ford Madox Brown, engelsk maler (f. 1821)
12. – Harald Nicolai Storm Wergeland, norsk offiser og fjellklatrer (f. 1814)
16. – Patrice Mac-Mahon, fransk offiser og politiker (f. 1808)
18. – Carl Peter Parelius Essendrop, norsk biskop og politiker (f. 1818)
18. – Charles Gounod, fransk komponist (f. 1818)
=== November ===
1. – Jan Matejko, polsk maler (f. 1838)
6. – Peter Tsjajkovskij, russisk komponist (f. 1840)
20. – Kalle Løchen, norsk skuespiller og maler (f. 1865)
22. – Anders Fredrik Almgren, svensk-norsk gartner (f. 1833)
27. – Mariana Grajales, kubansk frihetskjemper (f. 1815)
30. – Carl Wilhelm Tölcke, tysk politiker (f. 1817)
=== Desember ===
3. – Ingvald Undset, norsk arkeolog (f. 1853)
4. – Heinrich Göbel, tysk oppfinner (f. 1818)
10. – Johan Fritzner, norsk prest og leksikograf (f. 1812)
11. – Georg von der Gabelentz, tysk lingvist og sinolog (f. 1840)
15. – Hinrich Rink, dansk geograf og geolog (f. 1819)
19. – Axel Winge, norsk politiker (f. 1827)
23. – Gunnar Berg, norsk maler (f. 1863)
=== Ukjent dato ===
Jules Garipuy, fransk maler (f. 1817)
Tollef Omholt, norsk skipsreder og politiker (f. 1818)
Sander Røo, norsk bonde og tradisjonsbærer (f. 1816)
Harald Titus Alexis Wergeland, bror til Henrik Wergeland og Camilla Collett (f. 1811)
== Litteratur ==
Oscar Wilde – A Woman of No Importance (drama)
Émile Zola – Le Docteur Pascal | == Begivenheter == | 2,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1892 | 2023-02-04 | 1892 | ['Kategori:1892'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
The Coca-Cola Company grunnlegges av Asa G. Candler (1851–1929),
Den engelske fotballklubben Liverpool blir stiftet.
Den engelske fotballklubben Newcastle United blir stiftet.
Verdens første osteopatiskole blir grunnlagt i Kirksville i USA
12. februar – Den tidligere presidenten Abraham Lincolns fødselsdag blir erklært som nasjonal høytidsdag i USA.
=== Norge ===
Bandak–Norsjøkanalen åpnes.
Holmenkollbakken åpnes.
27. juni – Stortinget vedtar fabrikktilsynsloven.
15. september – Sulitjelmabanen ble offisielt åpnet.
== Fødsler ==
1. januar – Manuel A. Roxas, filippinsk president (d. 1948)
3. januar – J.R.R. Tolkien, britisk forfatter (d. 1973)
10. mars – Arthur Honegger, sveitsisk komponist (d. 1955)
4. april – Edith Södergran, finsk forfatter (d. 1923)
7. mai – Josip Broz Tito, jugoslavisk diktator (d. 1980)
22. juli – Arthur Seyss-Inquart, tysk krigsforbryter (d. 1946)
23. juli – Haile Selassie I av Etiopia, etiopisk keiser (d. 1975)
4. september – Darius Milhaud, fransk komponist (d. 1974)
6. september – Johan Sagadalen, norsk bjørneangrepsoffer (d. 1906)
7. September – Arnt Pedersen, norsk sanger (d. 1983)
10. september – Arthur Compton, amerikansk fysiker (d. 1962)
30. september – Adolph Wold, norsk fotballspiller (d. 1976)
4. desember – Francisco Franco, spansk diktator (d. 1975)
23. desember – Fredrik Vogt, ingeniør, forsker, professor, rektor ved NTH og generaldirektør i NVE (d. 1970)
Kirsten Svineng, «Mamma Karasjok» for jugoslaviske krigsfanger (d. 1980)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
2. – George Biddell Airy, engelsk astronom (f. 1801)
7. – Tawfiq Pasja, egyptisk khediv (f. 1852)
13. – Andreas Hauge, norsk prest (f. 1815)
14. – Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale (f. 1864)
14. – Henry Edward Manning, engelsk katolsk kardinal (f. 1808)
14. – Giovanni Simeoni, italiensk katolsk kardinal (f. 1816)
15. – Zacharias Nielsen, færøysk sysselmann og politiker (f. 1821)
15. – Andreas Nordvi, norsk kjøpmann og arkeolog (f. 1821)
17. – Carl August Guldberg, norsk teolog, redaktør og forlegger (f. 1812)
18. – Anton Anderledy, sveitsisk generalsuperior for jesuittordenen (f. 1819)
21. – John Couch Adams, engelsk astronom (f. 1819)
24. – Tov Oddson, norsk tradisjonsbærer (f. 1828)
31. – Charles Spurgeon, britisk predikant (f. 1834)
=== Februar ===
2. – Carl Christopher Georg Andræ, dansk offiser, matematiker og politiker (f. 1812)
3. – James Kenneth Stephen, engelsk poet (f. 1859)
3. – Jørund Telnes, norsk forfatter og politiker (f. 1845)
5. – Emilie Flygare-Carlén, svensk forfatter (f. 1807)
12. – Jens Hendrik Djurhuus, færøysk bonde og politiker (f. 1799)
15. – Nils Jacob Laache, norsk teolog og biskop (f. 1831)
17. – Johan Sverdrup, norsk statsminister (f. 1816)
18. – Ove Petersen, dansk arkitekt (f. 1830)
23. – Gaspard Mermillod, sveitsisk kardinal (f. 1824)
24. – Niels Christopher Winther, færøysk jurist, politiker og redaktør (f. 1822)
=== Mars ===
10. – Gottlieb A. Gedalia, dansk forretningsmann (f. 1816)
13. – Storhertug Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (f. 1837)
16. – Edward Augustus Freeman, engelsk historiker (f. 1823)
17. – Vilhelm Solheim, norsk student (f. 1871)
19. – Jamyang Khyentse Wangpo, tibetansk buddhistisk lærer (f. 1820)
23. – Ole Schrøder, norsk politiker (f. 1834)
26. – Walt Whitman, amerikansk dikter (f. 1819)
27. – Jacob Bøckmann Barth, norsk forstmann (f. 1822)
29. – William Bowman, engelsk lege (f. 1816)
=== April ===
4. – José María Castro Madriz, kostarikansk advokat, diplomat og politiker (f. 1818)
11. – Carl Paul Caspari, tysk-norsk teolog og professor (f. 1814)
11. – Jacob Wilhelm Nordan, dansk-norsk arkitekt (f. 1824)
12. – Paul Christian Eugen Holmsen, norsk politimann, forfatter og oversetter (f. 1841)
18. – Friedrich von Bodenstedt, tysk dikter (f. 1819)
28. – Ludvig Holstein-Holsteinborg, dansk statsminister (f. 1815)
=== Mai ===
22. – Ananias Dekke, norsk skipskonstruktør og politiker (f. 1832)
29. – Bahá'u'lláh, grunnlegger av bahá'ireligionen (f. 1817)
=== Juni ===
5. – Tov Oddson, russisk matematiker og historiker (f. 1835)
16. – Christian Severin Bloch Wille, norsk teolog og politiker (f. 1809)
20. – Fredrik Christian Schübeler, norsk botaniker (f. 1815)
26. – Augusto Theodoli, italiensk katolsk kardinal (f. 1819)
=== Juli ===
7. – Arne Dybfest, norsk forfatter (f. 1869)
8. – Francesco Battaglini, italiensk katolsk kardinal (f. 1823)
17. – Giuseppe d'Annibale, italiensk katolsk kardinal (f. 1815)
18. – Thomas Cook, engelsk reisebyrågrunnlegger (f. 1808)
21. – Hilary Majewski, polsk arkitekt (f. 1838)
26. – Vilhelm Birkedal, dansk prest og salmedikter (f. 1809)
=== August ===
1. – Carsten Tank Nielsen, norsk offiser og politiker (f. 1818)
16. – Jabes A. Bostwick, amerikansk forretningsmann (f. 1830)
20. – Friedrich Egon von Fürstenberg, østerriksk/bøhmisk katolsk kardinal (f. 1813)
23. – Manuel Deodoro da Fonseca, brasiliansk offiser og politiker (f. 1827)
26. – Paul Koht, norsk politiker (f. 1844)
29. – William Forbes Skene, skotsk historiker og antikvariat (f. 1809)
=== September ===
7. – John Greenleaf Whittier, amerikansk salmedikter og abolisjonist (f. 1807)
8. – Carl Ingvart Theodor Rynning, norsk embetsmann (f. 1837)
11. – Kristofer Kristofersen, norsk forfatter og journalist (f. 1851)
17. – Torkild Valand, norsk predikant (f. 1842)
24. – Patrick Gilmore, irsk-amerikansk musiker (f. 1829)
=== Oktober ===
6. – Alfred Tennyson, britisk lyriker (f. 1809)
7. – Thomas Woolner, engelsk skulptør og poet (f. 1825)
14. – Peter Nicolai Arbo, norsk maler (f. 1831)
20. – Johan Lauritz Bidenkap, norsk lege (f. 1828)
21. – Anne Charlotte Leffler, svensk dramatiker og forfatte (f. 1849)
23. – Emin Pasha, tysk lege, oppdager og koloniadministrator (f. 1840)
25. – Jens P. Vogt, norsk ingeniør (f. 1830)
30. – Peter Jebsen, norsk industripioner, skipsreder og politiker (f. 1824)
=== November ===
8. – Jens Nielsen, dansk kriminell (f. 1862)
11. – Wolfgang Wenzel Haffner, norsk offiser og politiker (f. 1806)
18. – Hannes Finsen, islandsk jurist og embetsmann (f. 1828)
23. – Ole Andreas Devold, norsk industrimann (f. 1827)
26. – Charles-Martial Allemand-Lavigerie, fransk katolsk kardinal (f. 1821)
28. – William Mattieu Williams, engelsk kjemiker (f. 1820)
30. – Herman Hansen, norsk forretningsmann (f. 1819)
=== Desember ===
3. – Afanasij Fet, russisk poet (f. 1820)
6. – Werner von Siemens, tysk oppfinner og industrimann (f. 1816)
15. – Peter L. Lund, norsk konsul og skipsreder (f. 1810)
18. – Richard Owen, engelsk biolog og paleontolog (f. 1804)
18. – Christian Richardt, dansk prest, dikter og høyskoleleder (f. 1831)
21. – Jørgen Victor Bloch, dansk prest, salmedikter og politiker (f. 1812)
25. – Nikolaj Adlerberg, russisk general og guvernør (f. 1819)
28. – Vincent Stoltenberg Lerche, norsk maler (f. 1837)
31. – Peter Reichensperger, tysk politiker (f. 1810)
=== Ukjent dato ===
Olaus Johnsen, norsk eiendomsinvestor og filantrop (f. 1830)
Theodor Larsen, norsk skarpretter (f. 1841)
Christen de Seue, norsk meteorolog og glasiolog (f. 1843)
Peter Andreas Skjeflo, norsk lærer og forfatter (f. 1868)
James Skivring Smith, liberisk president (f. 1825)
== Litteratur ==
Knut Hamsun – Mysterier
Kristofer Kristofersen – Paa Forpost
Amalie Skram – Forraadt
Émile Zola – La Débâcle
== Sport ==
Fotballklubben Charlton Athletic ble grunnlagt
15. januar – James Naismith utgir reglene for basketball.
15. mars – Fotballklubben Liverpool FC ble grunnlagt. | == Begivenheter == | 2,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1891 | 2023-02-04 | 1891 | ['Kategori:1891'] | 1891 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den gregorianske kalenderen. I den julianske kalenderen startet året på en tirsdag.
| 1891 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den gregorianske kalenderen. I den julianske kalenderen startet året på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
15. februar AIK grunnlegges
24. februar – Brasils forente stater opprettes
17. mars – Det britiske dampskipet «SS Utopia» synker utenfor kysten av Gibraltar. 574 mennesker omkommer.
25. august – Under den internasjonale elektrotekniske utstillingen i Frankfurt am Main ble en trefase kraftledning for vekselstrøm demonstrert og funnet egnet for langdistanse kraftoverføring.
Det internasjonale fredsbyrå stiftes
=== Norge ===
10. januar – Sulitelma Aktiebolags Gruber ble stiftet i Helsingborg.
10. februar – Hammerfest ble den første byen i Norge og Nord-Europa som fikk elektrisk gatebelysning.
1. september – Nationaltheatret åpnes
Farmand Lanseres
== Fødsler ==
2. april – Max Ernst, tysk maler, grafiker og billedhugger (d. 1976)
23. april – Sergej Prokofjev, russisk komponist (d. 1953)
23. juli – Harry Cohn, amerikansk filmprodusent og studiosjef (d. 1958)
26. desember – Henry Miller, amerikansk forfatter. (d. 1980)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
4. – Konráð Gíslason, islandsk språkforsker (f. 1808)
8. – Fredrik Pacius, tysk komponist og dirigent (f. 1809)
11. – Baron Haussmann, fransk byarkitekt (f. 1809)
11. – Carl Johan Thyselius, svensk statsminister (f. 1811)
16. – Léo Delibes, fransk komponist (f. 1836)
23. – János Simor, ungarsk katolsk kardinal (f. 1813)
25. – Bruno Carranza Ramírez, kostarikansk president (f. 1822)
26. – Nikolaus August Otto, tysk ingeniør (f. 1832)
29. – William Windom, amerikansk politiker (f. 1827)
30. – Charles Bradlaugh, britisk politiker (f. 1833)
30. – Charles Chaplin, fransk maler og grafiker (f. 1825)
30. – Carlo Cristofori, italiensk katolsk kardinal (f. 1813)
=== Februar ===
4. – Pelagio Antonio de Labastida y Dávalos, meksikansk biskop og politiker (f. 1816)
10. – Sofja Kovalevskaja, russisk matematiker (f. 1850)
14. – William Tecumseh Sherman, amerikansk general (f. 1820)
17. – Theophilus Hansen, dansk-østerriksk arkitekt (f. 1813)
19. – Josip Mihalović, ungarsk katolsk kardinal (f. 1814)
=== Mars ===
7. – Franz Miklosich, slovensk språkforsker (f. 1813)
13. – Bernhard Ludvig Essendrop, norsk politiker og domprost (f. 1812)
14. – Minna Wetlesen, norsk husholdningslærer (f. 1821)
14. – Ludwig Windthorst, tysk politiker (f. 1812)
17. – Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte, fransk politiker (f. 1822)
23. – Mads Ellef Langaard, norsk bryggerigrunnlegger (f. 1815)
25. – Alfred von Fabrice, saksisk general og politiker (f. 1818)
29. – Georges Seurat, fransk maler (f. 1859)
=== April ===
7. – P.T. Barnum, amerikansk forretningsmann, forfatter og politiker (f. 1810)
14. – Konstantinos Paparrigopoulos, gresk historiker (f. 1815)
16. – Peter Rasmus Krag, norsk ingeniør, veimester og politiker (f. 1825)
23. – Harald Ulrik Sverdrup, norsk prest og politiker (f. 1813)
24. – Helmuth von Moltke, tysk greve og generalfeltmarskalk (f. 1800)
26. – Emanuel Mohn, norsk fjellklatrer (f. 1842)
=== Mai ===
2. – Fredrik Peter Brandt, norsk historiker og professor (f. 1825)
4. – Charles Pratt, amerikansk forretningsmann og filantrop (f. 1830)
8. – Helena Petrovna Blavatsky, tysk-russisk okkultist (f. 1831)
14. – Ernst Ferdinand Lochmann, norsk lege (f. 1820)
21. – Sivert Gjerde, norsk misjonær (f. 1869)
30. – Gaetano Alimonda, italiensk katolsk kardinal (f. 1818)
30. – Vilhelmine Marie, dansk prinsesse (f. 1808)
31. – Olaf Skavlan, norsk litteraturhistoriker (f. 1838)
31. – Anton Springer, tysk-østerriksk kunsthistoriker og forfatter (f. 1825)
=== Juni ===
6. – John Macdonald, kanadisk statsminister (f. 1815)
10. – Halvor Christensen, norsk embetsmann og politiker (f. 1800)
23. – Wilhelm Eduard Weber, tysk fysiker (f. 1804)
24. – Edward Joseph Hannan, irsk prest og grunnlegger av Hibernian FC (f. 1836)
=== Juli ===
4. – Hannibal Hamlin, USAs 15. visepresident (f. 1809)
4. – Aanen Reinertsen, norsk kirkegrunnlegger (f. 1851)
4. – Lajos Haynald, ungarsk katolsk kardinal (f. 1816)
8. – Christian Birch-Reichenwald, norsk politiker (f. 1814)
18. – Guo Songtao, kinesisk diplomat og statsmann (f. 1818)
=== August ===
28. – Robert Caldwell, britisk misjonær og orientalist (f. 1814)
=== September ===
6. – Ludvig Müller, dansk teolog og numismatiker (f. 1809)
9. – Jules Grévy, fransk president (f. 1807)
15. – Luigi Rotelli, italiensk katolsk kardinal (f. 1833)
17. – Josef Maximilian Petzval, ungarsk matematiker og optiker (f. 1807)
18. – William Ferrel, amerikansk meteorolog (f. 1817)
23. – Hermann Schwarzmann, amerikansk arkitekt (f. 1846)
29. – Herman Melville, amerikansk forfatter (f. 1819)
30. – Georges Boulanger, fransk general og politiker (f. 1837)
=== Oktober ===
6. – Kong Karl I av Württemberg (f. 1823)
13. – Thomas Johann Heinrich Mann, tysk kjøpmann og senator (f. 1840)
17. – Kai Simonsen, norsk sjøkadett
24. – George Wallis, britisk kunstner (f. 1811)
=== November ===
10. – Arthur Rimbaud, fransk poet (f. 1854)
13. – Frants Bøe, norsk maler (f. 1820)
15. – Victor-Félix Bernadou, fransk katolsk kardinal (f. 1816)
17. – José María Iglesias, meksikansk politiker og journalist (f. 1823)
29. – H.C. Stilling, dansk arkitekt (f. 1815)
=== Desember ===
5. – Keiser Pedro II av Brasil (f. 1825)
21. – Georg Emil Hansen, dansk fotograf (f. 1833)
22. – Paul de Lagarde, tysk bibelforsker og orientalist (f. 1827)
25. – Miguel Payá y Rico, spansk katolsk kardinal (f. 1811)
29. – Leopold Kronecker, tysk matematiker (f. 1823)
31. – Domenico Agostini, italiensk katolsk kardinal (f. 1825)
=== Ukjent dato ===
Ole Olsen Evenstad, norsk forstmann og politiker (f. 1859)
Otto Hjort Friis, norsk arkitekt (f. 1824)
Jens Holmboe, norsk embetsmann og politiker (f. 1821)
Engebret Hougen, norsk skolemann og forfatter (f. 1826)
Georg Sandberg, norsk prest og entomolog (f. 1842)
Sofie Reuter, norsk misjonær (f. 1860)
== Litteratur ==
Selma Lagerlöf – Gösta Berlings saga
Jonas Lie – Trold
Amalie Skram – Fru Inés
Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray | 1891 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den gregorianske kalenderen. I den julianske kalenderen startet året på en tirsdag. | 2,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1890 | 2023-02-04 | 1890 | ['Kategori:1890'] | For opplysningstjenesten, se Opplysning 1890.
| For opplysningstjenesten, se Opplysning 1890.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
25. januar – Nellie Bly fullfører sin tur jorda rundt på 72 dager.
1. mars – Léon Bourgeois etterfølger Ernest Constans som innenriksminister i Frankrike
18. mars – Grev Leo von Caprivi blir ny rikskansler i Tyskland
20. mars – Wilhelm II av Tyskland avskjediger Otto von Bismarck
27. mars – En tornado rammer Louisville, Kentucky, og tar livet av 76 mennesker og skader 200.
1. juli – Storbritannia mottar Zanzibar fra Tyskland i bytte mot Helgoland
2. juli – USAs president godkjente Sherman Antitrust Act, en antitrustlov som begrenser karteller og monopoler i USA.
3. juli – Idaho blir USAs 43. delstat
10. juli – Wyoming blir USAs 44. delstat
27. juli – Vincent van Gogh begår selvmord
6. august – Den første henrettelse ved den elektriske stol blir utført ved Auburn Prison i New York, morderen William Kemmler var subjektet.
23. november – Kong Vilhelm III av Nederland dør uten en mannlig arving og hans datter Prinsesse Wilhelmina blir dronning, Luxembourg ville bare akseptere en mannlig arving og oppløste personalunionen og oppnådde full uavhengighet fra Nederland.
29. desember – Tre hundre siouxindianere, menn, kvinner og barn, blir massakrert i slaget ved Wounded Knee av amerikanske soldater.
=== Norge ===
13. september – Storbrann i Biri prestegård da bl. a. flere kirkebøker gikk tapt
3. desember – Sandnes Turnforening blir grunnlagt.
31. desember – Folketelling, 2 000 917 innbyggere i Norge
== Fødsler ==
10. mai – Alfred Jodl, tysk krigsforbryter (d. 1946)
19. mai – Hồ Chí Minh, vietnamesisk revolusjonær (d. 1969)
7. juni – Hjalmar Riiser-Larsen, norsk offiser (d. 1965)
20. august – H.P. Lovecraft, amerikansk horrorforfatter (d. 1937)
15. september – Agatha Christie, britisk forfatter (d. 1976)
7. oktober – Ole Berg, offiser (d. 1968)
14. oktober – Dwight David Eisenhower, amerikansk president (d. 1969)
16. oktober – Michael Collins, irsk opprørsleder og politiker (d. 1922)
20. oktober – Jelly Roll Morton, amerikansk jazzpianist (d. 1941)
9. november– Ragnar Skancke, norsk krigsforbryter (d. 1948)
16. november – Elpidio R. Quirino, filippinsk president (d. 1956)
5. desember – Fritz Lang, østerriksk-amerikansk filmskaper (d. 1976)
14. desember – Sigurd Hoel, norsk forfatter (d. 1960)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
2. – Julián Gayarre, spansk tenorsanger (f. 1844)
2. – Henrik Olrik, dansk maler og billedhugger (f. 1830)
3. – Ole Bachke, norsk jurist og statsråd (f. 1830)
7. – Augusta, keiserinne av Tyskland (f. 1811)
11. – Richard Frederick Littledale, irsk teolog, prest og politiker (f. 1833)
18. –
Kong Amadeus I av Spania (f. 1845)
Paul Peter Wilhelm Breder, norsk embetsmann, jurist og politiker (f. 1816)
29. – Chester Lyman, amerikansk prest, lærer og astronom (f. 1814)
=== Februar ===
3. – C. H. D. Buys Ballot, nederlandsk kjemiker og meteorolog (f. 1817)
8. – Giuseppe Pecci den yngre, italiensk katolsk kardinal (f. 1807)
13. – Sultan Khalifah bin Said av Zanzibar (f. 1852)
18. – Gyula Andrássy, østerriksk-ungarsk politiker (f. 1823)
22. – Carl Bloch, dansk maler (f. 1834)
=== Mars ===
1. – Rafael Campo, salvadoransk president (f. 1813)
4. – Franz Delitzsch, tysk teolog (f. 1813)
11. – Zyprian Svennssen Søtland, norsk bonde og politiker (f. 1808)
12. – Zeng Jize, kinesisk embetsmann og diplomat (f. 1839)
13. – François-Ferdinand Tagliabue, fransk katolsk biskop og misjonær (f. 1822)
16. – Prinsesse Zorka av Montenegro (f. 1864)
25. – Berit Hansdatter Gaup, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1836)
29. – Ferdinando Petruccelli della Gattina, italiensk journalist og forfatter (f. 1815)
=== April ===
10. – Aurelio Saffi, italiensk politiker (f. 1819)
11. – Joseph Merrick, engelsk sirkusartist («Elefantmannen») (f. 1862)
22. – Magnus Huss, svensk lege og professor (f. 1807)
25. – August Theodor Möbius, tysk professor (f. 1821)
29. – Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein, prøyssisk politiker (f. 1818)
30. – Hermann von Dechend, tysk bankmann og politiker (f. 1814)
30. – Marcus Thrane, norsk politisk aktivist (f. 1817)
=== Mai ===
5. – Frans Christian Faye, norsk lege (f. 1806)
17. – Numa Morikazu, japansk journalist og politiker (f. 1843)
22. – Hans Juberg, norsk politiker (f. 1833)
=== Juni ===
14. – Christian Holst, norsk kammerherre (f. 1809)
16. – Emil Hornemann, dansk lege (f. 1810)
22. – Francisco Menéndez, salvadoransk general og president (f. 1830)
23. – Christian Zeuthen, dansk maler (f. 1812)
28. – Hans Hanssen-Fossnæs, norsk politiker (f. 1829)
29. – Henry Howard Molyneux Herbert, engelsk politiker (f. 1831)
=== Juli ===
1. – Adolf Ebert, tysk romanist og litteraturhistoriker (f. 1820)
3. – Eleonore Tscherning, dansk maler (f. 1817)
7. – Henri Nestlé, tysk-sveitsisk industrimann og oppfinner (f. 1814)
13. – Johann Voldemar Jannsen, estisk journalist og lyriker (f. 1819)
15. – Gottfried Keller, sveitsisk forfatter (f. 1819)
18. – Christian Heinrich Friedrich Peters, tysk astronom (f. 1813)
21. – Carl Emil Dahlerup, dansk embetsmann (f. 1813)
23. – Hans Jacob Jensen, norsk boktrykker og forlegger (f. 1824)
29. – Vincent van Gogh, nederlandsk maler (f. 1853)
31. – Luigi Pallotti, italiensk katolsk kardinal (f. 1829)
=== August ===
11. – John Henry Newman, engelsk katolsk kardinal (f. 1801)
13. – Jóan Petur Hentze, færøysk bonde og politiker (f. 1831)
27. – Harald Bertrand, norsk maler (f. 1856)
=== September ===
16. – Louis Le Prince, fransk oppfinner (f. 1842)
24. – Jørgen Valentin Sonne, dansk maler (f. 1801)
27. – Rasmus Malling-Hansen, dansk prest og oppfinner (f. 1835)
30. – Edgar Freiherr von Westphalen, tysk politiker (f. 1819)
=== Oktober ===
2. – Philip Francis Thomas, amerikansk advokat og politiker (f. 1810)
3. – Joseph Hergenröther, tysk kardinal (f. 1824)
4. – Catherine Booth, britisk grunnlegger av Frelsesarmeen (f. 1829)
17. – Lalan Fakir, bengalsk forfatter og filosof (f. ca. 1774)
20. – Richard Francis Burton, engelsk forfatter, oversetter og oppdager (f. 1821)
26. – Carlo Collodi, italiensk forfatter (f. 1826)
=== November ===
3. – Peder Fylling, norsk historiker (f. 1818)
8. – César Franck, belgisk komponist (f. 1822)
9. – Theodor Avé-Lallemant, tysk musiker (f. 1860)
13. – John Francis Davis, engelsk sinolog (f. 1795)
19. – Carl Gustaf Hellqvist, svensk maler (f. 1851)
23. – Kong Vilhelm III av Nederland (f. 1817)
28. – Jesper Jespersen, norsk lærer, prest og politiker (f. 1829)
=== Desember ===
15. – James Croll, skotsk vitenskapsmann (f. 1821)
15. – Sitting Bull, siouxhøvding (f. ca. 1831)
21. – Niels W. Gade, dansk komponist og dirigent (f. 1817)
21. – Johanne Luise Heiberg, dansk skuespiller (f. 1812)
26. – Heinrich Schliemann, tysk forretningsmann og arkeolog (f. 1822)
29. – Big Foot, siouxhøvding (f. ca. 1824)
=== Ukjent dato ===
Johannes Brun, norsk skuespiller (f. 1832)
Carl Frederik Fearnley, norsk astronom (f. 1818)
Bernt Magnus Kinck, norsk kjøpmann, bankmann og politiker (f. 1827)
Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup, norsk gullsmed og forretningsmann (f. 1806)
Clara Ursin, norsk skuespiller (f. 1828)
== Litteratur ==
Émile Zola – La Bête Humaine
Holger Drachmann – Forskrevet
Anotole France – Thaïs
Knut Hamsun – Sult
Kristofer Kristofersen – Kjelbotten Sanatorium
Amalie Skram – S.G. Myhre og Børnefortellinger
Henrik Ibsen – Hedda Gabler, skuespill
Jonas Lie – Onde magter
Arne Garborg – Hjaa ho mor
Samtiden – Første utgave av Norges eldste allmennkulturelle tidsskrift gis ut. | == Begivenheter == | 2,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1889 | 2023-02-04 | 1889 | ['Kategori:1889'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
8. januar – Herman Hollerith tar patent på en elektrisk hullkortmaskin.
11. februar – Kong Milan I av Serbia abdiserere til fordel for sin sønn Alexander I av Serbia
4. mars – Benjamin Harrison blir innsatt som USAs 23. president
31. mars – Eiffeltårnet innvies. Tårnet er bygget av Gustave Eiffel til Parisutstillingen
22. april – I USA legges 2 000 000 kvadratkilometer jord i Oklahoma ut for nybyggere
1. mai – Den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.
2. mai – Etiopia blir italiensk protektorat
12. juni – Europas til da største jernbaneulykke finner sted i Armagh, Nord-Irland. 88 omkommer, omkring 170 blir skadet
2. november – Nord-Dakota og Sør-Dakota blir 39. og 40. delstat i USA
8. november – Montana blir 41. delstat i USA
11. november – Washington blir 42. delstat i USA
15. november – Brasil blir republikk, keiser Dom Pedro II avsettes ved et militærkupp
=== Norge ===
26. juni – Lov om folkeskole både i byene og på landet trer i kraft
28. oktober – Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889 blir den første store organiserte streiken i norsk arbeiderhistorie
Dette året utvandrer omkring 29 000 nordmenn til USA. Dette er det største antall utvandringer registrert i ett enkelt år
== Fødsler ==
20. januar – Tryggve Gran, norsk flypioner (d. 1980)
19. februar – Ernest Marsden, britisk fysiker (d. 1970)
16. april – Charles Chaplin, britisk komiker (d. 1977)
20. april – Adolf Hitler, tysk diktator (d. 1945)
26. april – Ludwig Wittgenstein, østerriksk filosof (d. 1951)
27. april – Arnulf Øverland, norsk dikter (d. 1968
29. april – Ragnvald Vaage, norsk forfatter (d. 1966)
25. mai – Sverre Jordan, norsk komponist (d. 1972)
18. juni – Per Lasson Krogh, norsk maler (d. 1965)
26. september – Martin Heidegger, tysk filosof (d. 1976)
3. oktober – Carl von Ossietzky, tysk pasifist og Nobels fredsprisvinner (d. 1938)
14. november – Jawaharlal Nehru, indisk politiker (d. 1964)
== Dødsfall ==
4. april – Gisela von Arnim, tysk forfatterinne (f. 1827)
16. august – Aimé-Victor-François Guilbert, fransk kardinal (f. 1812)
1. september – Christian August Selmer, norsk statsminister (f. 1816)
16. september – Iver Steen Thomle, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1812)
11. oktober – James Prescott Joule, britisk fysiker (f. 1818)
== Litteratur ==
Bjørnstjerne Bjørnson – Paa Guds veje
Kristofer Kristofersen – Pram
Mark Twain – A Connecticut Yankee in King Arthur's Court | == Begivenheter == | 2,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1888 | 2023-02-04 | 1888 | ['Kategori:1888'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
12. januar – Snøstormer dreper 235 i midt-vesten i USA
11. mars – Den voldsomste snøstormen i USAs moderne historie lammer landets østkyst. Over 400 omkommer
21. mars – The Hermetic Order of the Golden Dawn innvier de første 8 medlemmer i tempelet Isis-Urania.
13. mai – Brasil forbyr slaveri.
juli – fyrstikkarbeidere ved Bryant & May i London gikk til streik streik
8. august-9. november – Jack the Ripper dreper 5 prostituerte i London
15. august – 29. september– Fridtjof Nansen krysser Grønland på ski. (fra Umivik til Ameralikfjorden.)
15. november – Brasil avskaffer slaveriet
Emile Berliner finner opp grammofonen.
=== Norge ===
22. januar – Frelsesarmeen kommer til Norge
29. mai – Første nummer av Krigsropet kommer ut
8. juli – Oppfinner og sjøkaptein Simon Jacob Engelhart Jørgensen får patent på sin oppfinnelse – verdens første overbygde livbåt Storm King
== Fødsler ==
10. mars – Barry Fitzgerald, irsk skuespiller (d. 1966)
14. mai – Minotti Bøhn, norsk fotballspiller (d. 1975)
15. juni – Alex Brinchmann, norsk forfatter og barnelege
23. juli – Raymond Chandler, amerikansk forfatter (d. 1959)
26. september – T.S. Eliot, britisk forfatter (d. 1965)
4. oktober – Oscar Mathisen, norsk skøyteløper (d. 1954)
7. oktober – Henry A. Wallace, USAs 33. visepresident (d. 1965)
16. desember – Aleksandar I av Jugoslavia, konge av Jugoslavia (d. 1934)
== Dødsfall ==
9. mars – Wilhelm I Friedrich Ludwig, Tysk keiser (f. 1797)
== Sport ==
22. mars – The Football League blir stiftet i England etter et initiativ fra William McGregor.
== Litteratur ==
Émile Zola – Le Rêve
Helena Petrovna Blavatsky – The Secret Doctrine.
Kristofer Kristofersen – Verdens Herre
Amalie Skram – Lucie | == Begivenheter == | 2,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1886 | 2023-02-04 | 1886 | ['Kategori:1886', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. januar – Storbritannia annekterer Myanmar
4. januar – Hellas kommer med territoriale krav mot Tyrkia og mobiliserer. Etter internasjonalt press og maktdemonstrasjoner utover våren avverges krig
26. januar – Den tyske ingeniøren Carl Benz får patent på verdens første kjørbare bil.
3. mars – Fredsslutning i krigen mellom Serbia og Bulgaria
25. april – Påsken faller på den senest mulige dato. Neste gang dette inntraff var 1943
1. mai – Begynnelsen på en generalstreik som resulterer i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.
4. mai – Haymarketopptøyene i Chicago.
8. mai – Farmasøyten John Styth Pemberton (1831–1888) i Atlanta, Georgia finner opp drikken han senere gir navnet Coca-Cola
20. august – Kong Alexander I av Bulgaria kidnappes av en gruppe offiserer. Opprøret blir imidlertid slått ned
4. september – Apache-høvdingen Geronimo overgir seg i Arizona
7. september – Alexander I av Bulgaria abdiserer
28. oktober – Frihetsgudinnen innvies i New YorkGullrush i Sør-Afrika etter at det finnes gull i Transvaal
=== Norge ===
1. januar – Norsk kulderekord: −51.4 ºC i Karasjok
7. august – Bybrann i Skien. Hele gamle Skien brenner, byen får ny gateplanBybrann i Kragerø
Christian Krohgs roman Albertine beslaglegges
Den norske lægeforening stiftes
Fleskumsommeren, 6 malere innleder nyromantikken i norsk malerkunst
Paulenfoss i Otra kjøpes av staten ved Kanalvesenet, noe som blir innledningen til en rekke statlige fossekjøp for fremtidig kraftutbygging.
== Fødsler ==
2. januar – Apsley Cherry-Garrard, engelsk polarforsker (d. 1959)
8. mars – Tore Ørjasæter, norsk forfatter
17. mai – Alfonso XIII av Spania, spansk konge (d 1941)
18. juni – George Mallory, britisk fjellklatrer (d. 1924)
20. juli – Charles W. Strøm, norsk maler (d. 1967)
6. oktober – Edwin Fischer, sveitsisk pianist og dirigent (d. 1960)
12. desember – Macken W. Aas, norsk fotballspiller (d. 1960)
== Dødsfall ==
=== Utlandet ===
23. mai - Leopold von Ranke, tysk historiker (f. 1795)
31. juli – Franz Liszt, ungarsk komponist og pianist (f. 1811)
6. august – Ramakrishna, indisk Kali-tolker (f. 1836)
18. november – Chester A. Arthur, amerikansk president (d. 1829)
=== Norge ===
15. november – Mons Andreas Petersen, samen som oppdaget malm i Sulitjelma (f. 1829)
== Litteratur ==
=== Utlandet ===
Robert Louis Stevenson – The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde
Émile Zola – L'Oeuvre
Leo Tolstoj – Ivan Iljitsj' død
=== Norge ===
Henrik Ibsen – Rosmersholm
Kristofer Kristofersen – Vaardise
Christian Krohg – Albertine
Jonas Lie – Kommandørens døtre
== Sport ==
Fotballklubben Arsenal ble grunnlagt.
Fotballklubben Middlesbrough FC ble grunnlagt.
Fotballklubben Plymouth Argyle ble grunnlagt.
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,118 |
null | 2023-02-04 | 1885 | null | null | null | 1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1884 | 2023-02-04 | 1884 | ['Kategori:1884'] | 1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender.
| 1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender.
== Hendelser ==
=== Første halvår ===
27. januar – Kraftigste registrerte lavtrykk i Norge: 939.8 hPa i Bergen
28. januar – Norges første politiske parti, Venstre blir etablert, med Johan Sverdrup som første partileder.
13. mars – Beleiringen av Khartoum, Sudan, begynner. Beleiringen varer helt til 26. januar 1885.
1. mai – Kravet om åtte timers arbeidsdag erklæres i USA.
=== Andre halvår ===
25. august – Partiet Høyre ble stiftet etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Emil Stang ble valgt til partiets første formann
16. september – Verdens første anvendbare transformator forlater Ganz-fabrikken. Ingeniørene Károly Zipernowsky, Ottó Bláthy og Miksa Déri står bak patenten for konstruksjonen.
15. oktober – Den norske tandlægeforening stiftes
11. november – Henrik Ibsens Vildanden utgis første gang
=== Uten dato ===
Norges Birøkterlag stiftes
Den norske Postorganisasjon stiftes, som Det norske Postmannslag
Norsk Kvinnesaksforening stiftes
Singsås kirke blir bygd på nytt
Statsrådssaken ble gjennomført.
Storbritannia proklamerer et protektorat over Somaliland.
Avisen Social-Demokraten utgis første gang
== Personer ==
=== Fødsler ===
1. februar – Evgenij Zamjatin, russisk forfatter (d. 1937)
13. februar – David Hesser, amerikansk vannpolospiller (d. 1908)
26. april – Sigurd Mathisen, norsk skøyteløper (d. 1919)
8. mai – Harry S. Truman, amerikansk president (d. 1972)
12. august – Olav Hurum, norsk lyriker (d. 1908)
11. oktober – Eleanor Roosevelt, amerikansk førstedame (d. 1962)
23. oktober – Antoine Costa, algerisk turner
=== Dødsfall ===
12. mai – Bedřich Smetana, bøhmisk komponist og musikklærer (f. 1824)
== Sport ==
Den engelske fotballklubben Derby County blir stiftet.
== Litteratur ==
Émile Zola – La Joie de vivre
Bjørnstjerne Bjørnson – Det flager i byen og paa havnen
Alexander Kielland – Fortuna | 1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender. | 2,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1883 | 2023-02-04 | 1883 | ['Kategori:1883'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
28. februar – Det første vaudevilleteateret åpnet (Boston, Massachusetts).
24. mai – Brooklyn Bridge i New York blir åpnet for trafikk etter å ha vært under bygging i 14 år.
27. mai – Aleksander III blir kronet til tsar av Russland.
26. august – Det kraftigste vulkanutbrudd i moderne tid rammet øya Krakatau i Indonesia. 36000 mennesker omkom.
18. november – Den amerikanske og canadiske jernbanen standardiserer seg med fem tidssoner.
Den første skyskraperen (ti etasjer) blir bygget i Chicago.
Gottlieb Daimler tar patent på en gassmotor.
Klovdyrarten quagga dør ut i Sør-Afrika.
=== Norge ===
11. juli – Vossebanen ble åpnet. Den skulle senere utgjøre første del av Bergensbanen.
Norges Statsbaner opprettet for å forvalte jernbanen i Norge
== Fødsler ==
=== Utlandet ===
– Xavier Mertz, sveitsisk polfarer (d. 1913)
3. januar – Clement Attlee, britisk politiker (d. 1967)
8. februar - Joseph Alois Schumpeter, østerriksk matematiker (d. 1951)
5. juni – John Maynard Keynes, britisk økonom (d. 1946)
3. juli – Franz Kafka, tsjekkisk forfatter (d. 1924)
29. juli – Benito Mussolini, italiensk diktator (d. 1945)
29. juli – Henry Bowers, skotsk polfarer, (d. 1912)
19. august – Axel Pehrsson-Bramstorp, svensk politiker (d. 1954)
19. august – Coco Chanel, fransk motedronning og designer (d. 1971)
3. november – John Taylor, amerikansk friidrettsutøver (d. 1908)
=== Norge ===
Carl Gustav Fleischer, offiser (d. 1942)
Jørgen Stubberud, polfarer (d. 1980)
16. mars – Olaf Nordhagen, arkitekt, ingeniør og kunstner (d. 1925)
3. april – Ingolf Hysing Olsen, skipsreder (d. 1961)
6. mai – Jens Hundseid, politiker (d. 1965)
10. november – Olaf Bull, dikter (d. 1933)
== Dødsfall ==
=== Utlandet ===
13. februar – Richard Wagner, tysk komponist (f. 1813)
14. mars – Karl Marx, tysk filosof og økonom (f. 1818)
26. mai – Abd al-Qādir, algerisk sufi og politiker (f. 1807/1808)
=== Norge ===
Per Lasson, komponist (f. 1859)
== Litteratur ==
=== Utlandet ===
Victor Hugo – La Légende des siècles III
Émile Zola – Au Bonheur des Dames
Anne Charlotte Leffler – Sanna kvinnor
=== Norge ===
Alexander Kielland – Gift
Jonas Lie – Familien paa Gilje
Bjørnstjerne Bjørnson – En hanske
Arne Garborg - Bondestudentar
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1882 | 2023-02-04 | 1882 | ['Kategori:1882'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
En trippelallianse blir etablert mellom Østerrike, Italia og Tyskland.
24. mars – Den tyske legen Robert Koch offentliggjør at han har funnet bakterien som forårsaker tuberkulose.
4. september - Edison Electric Illuminating Company som Thomas Alva Edison stod bak, starter USAs første elektrisitetsverk kjent som Pearl Street Station.
=== Norge ===
Kvinner får adgang til høyere utdannelse.
Studenttidsskriftet Philologus kommer ut for første gang.
Otto Treiders Handelsskole ble grunnlagt.
== Fødsler ==
9. januar – Otto Ruge, norsk offiser (d. 1961)
25. januar – Virginia Woolf, britisk forfatter (d. 1941)
30. januar – Franklin D. Roosevelt, amerikansk president (d. 1945)
12. februar – Henrik Sørensen, norsk maler (d. 1962)
5. mai – Douglas Mawson, australsk polfarer (d. 1958)
19. mai – Muhammed Mossadegh, iransk politiker (d. 1967)
20. mai – Sigrid Undset, norsk forfatter (d. 1949)
17. juni – Igor Stravinskij, russisk komponist (d. 1971)
21. september – Alf Hurum, norsk komponist og kunstmaler
22. september – Wilhelm Keitel, tysk krigsforbryter (d. 1946)
22. september – Emil Stang d.y., norsk politiker og høyesterettsjustitiarius (d. 1964)
16. desember – Zoltán Kodály, ungarsk komponist (d. 1967)Tommy Blackstock, skotsk fotballspiller (d. 1907)
== Dødsfall ==
31. januar – James Spriggs Payne, liberisk president (f. 1819)
27. mars – Jørgen Moe, norsk eventyrsamler, forfatter og biskop (f. 1813)
3. april – Jesse James, amerikansk lovbryter, (f. 1847)
== Litteratur ==
Alexander Kielland – Skipper Worse
Jonas Lie – Gaa paa!
Henrik Ibsen – En folkefiende
Émile Zola – Pot-Bouille
== Sport ==
Den engelske fotballklubben Tottenham Hotspur blir stiftet.
Den engelske fotballklubben Newcastle United FC blir stiftet. | == Begivenheter == | 2,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1881 | 2023-02-04 | 1881 | ['Kategori:1881'] | For opplysningstjenesten, se Opplysningen 1881.
| For opplysningstjenesten, se Opplysningen 1881.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
13. mars – Russlands tsar Alexander II myrdes i et bombeattentat av nihilister anført av Sofia Perovskaja.
23. mars – Første boerkrig avsluttes.
4. april – James A. Garfield blir innsatt som USAs 20. president.
21. mai – Det amerikanske Røde Kors blir opprettet av Clara Barton.
2. juli – USAs 20. president James A. Garfield blir skutt av Charles J. Guiteau.
3. august – Pretoria-konvensjonen signeres, den sørget for avslutningen av den første boerkrig.
19. september – James A. Garfield, USAs 20. president, dør.
20. september – Chester Allan Arthur avlegger eden og blir USAs 21. president.
=== Norge ===
24. juni – Under «Torvslaget» på Bragernes torg i Drammen ble 15 år gamle Martinius Tømmeraas drept da militære styrker åpnet ild mot demonstrerende streikende arbeidere.
10. november – Vesteraalens Dampskibsselskab blir stiftet på initiativ av Richard With
20. november – Det første møtet i henhold til det svenske frimurersystem ble avholdt i Den Norske Frimurerordens Stamhus i Oslo. Møtet ble avholdt i III grad og ledet av Niels Treschow.
21. november – Ved kongelig resolusjon ble det bestemt at marinens hovedetablissement skulle anlegges ved Horten.
== Fødsler ==
12. mars – Kemal Atatürk, tyrkisk feltmarskalk og statsmann (d. 1938)
25. mars – Béla Bartók, ungarsk komponist (d. 1945)
8. august – Albert Kesselring, tysk general (d. 1960)
22. oktober – Kristian Presterud, norsk polfarer (d. 1927)
25. oktober – Pablo Picasso, spansk kunstner (d. 1973)
25. november – Johannes XXIII, italiensk pave (d. 1963)
28. november – Stefan Zweig, østerriksk forfatter (d. 1942)
24. desember – Juan Ramón Jiménez, spansk forfatter (d. 1958)
29. desember – Jess Willard, amerikansk bokser (d. 1968)
Claude Whittindale, britisk rugbyspiller (d. 1907)
== Dødsfall ==
Billy the Kid, amerikansk forbryter (f. 1859)
28. mars – Modest Musorgskij, russisk komponist (f. 1839)
19. september – James A. Garfield, amerikansk president (f. 1831) | == Begivenheter == | 2,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1880 | 2023-02-04 | 1880 | ['Kategori:1880'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Boerne i Sør-Afrika gjør opprør mot britene.
Den engelske fotballklubben Manchester City blir stiftet.
2. februar – Det første elektriske gatelyset blir tatt i bruk i Wabash, Indiana.
17. februar – 10 mennesker blir drept ved et bombeattentat i Vinterpalasset i St. Petersburg.
29. juni – Frankrike annekterer Tahiti.
26. oktober - Lester Allan Pelton får patent på peltonturbinen (U.S. Patent 233 692).
16. desember – Første boerkrig bryter ut.
17. desember – Thomas Edison etablerte Edison Electric Illuminating Company of New York (i dag kjent som Consolidated Edison) for senere i 1882 å åpne USAs første kraftstasjon Pearl Street Station i New York.
=== Norge ===
International Bell Telephone Company åpnet det første telefonanlegget i Norge, i Christiania
== Fødsler ==
17. januar – Mack Sennett, irsk-kanadisk filmprodusent og regissør (d. 1960)
26. januar – Douglas MacArthur, amerikansk general (d. 1964)
3. mars – Sverre Brandt, norsk dramatiker og teatermann (d. 1962)
17. mars – Lawrence Oates, britisk polfarer (d. 1912)
3. april – Otto Weininger, østerriksk filosof (d. 1903)
27. juni – Helen Keller, amerikansk og døv-blind forfatter, politiker og foreleser. (d. 1968)
30. august – Nikolai Astrup, norsk maler (d. 1928)
31. august – Wilhelmina I, nederlandsk dronning (d. 1962)
20. desember – Cora Sandel, norsk forfatter (d. 1974)
31. desember – George Marshall, amerikansk general (d. 1957)
== Dødsfall ==
8. januar – Joshua A. Norton, amerikansk selvutnevnt keiser (f. 1811)
8. mai – Christian August Friedrich Peters, tysk astronom (f. 1806)
17. august – Ole Bull, norsk fiolinist og komponist (f. 1810)
5. oktober – Jacques Offenbach, tysk komponist (f. 1819)
1. desember – Daniel Bashiel Warner, liberisk president (f. 1815)
== Litteratur ==
Émile Zola – Nana | == Begivenheter == | 2,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1879 | 2023-02-04 | 1879 | ['Kategori:1879', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Dalslandsbanen ble åpnet (jernbane mellom Halden og Sunnanå)
11. januar – Zulukrigen brøt ut
19. januar i Ohio, USA, fødte Anna Bates en 76 cm lang sønn, som veide 10,8 kg. Det var dermed det tyngste spedbarn, man kjenner til. gutten døde etter 11 timer.
22. januar – Britiske tropper massakrert av zulu-styrker i slaget ved Isandlwana.
8. april – Byen Formosa, Argentina, ble grunnlagt av oberstløytnant Luís Jorge Fontana.
26. mai – Russland og Storbritannia undertegnet en traktet som etablerte en afghansk stat.
5. juni – Salpeterkrigen: Chile erklærte krig mot Bolivia og Peru.
31. desember – Thomas Alva Edison tar patent på den elektriske lyspæra, demonstrerer for første gang sin glødelampe for offentligheten.
== Fødsler ==
3. mars – Walter Anderson, engelsk fotballspiller (d. 1904)
14. mars – Albert Einstein, tysk-amerikansk fysiker (d. 1955)
15. mai – Ernst Schultz, dansk friidrettsutøver (d. 1906)
5. juni – René Pottier, fransk syklist (d. 1907)
9. juli – Ottorino Respighi, italiensk komponist (d. 1936)
1. juli – Sigurd Kloumann, norsk ingeniør og industrileder (d. 1953)
6. september – Johan Nygaardsvold, norsk politiker (d. 1952)
14. september – Andreas Nilsskog, norsk kunstner (d. 1940)
7. oktober – Joe Hill, svensk/amerikansk fagforeningsaktivist, arbeiderdikter og protestsanger (d. 1915)
7. november – Lev Trotskij, sovjetisk politiker (d. 1940)
10. november – Patrick Pearse, irsk poet og leder av Påskeopprøret (d. 1916)
== Dødsfall ==
5. november – James Clerk Maxwell, skotsk matematiker og fysiker (f. 1831)
== Litteratur ==
Et dukkehjem av Henrik Ibsen
Röda rummet av August Strindberg
Novelletter av Alexander Kielland
== Sport ==
De engelske fotballklubbene Fulham og Sunderland blir stiftet.
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,125 |
null | 2023-02-04 | 1878 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,126 |
null | 2023-02-04 | Liste over tidligere norske kommuner | null | null | null | Liste over tidligere norske kommuner er en oversikt over tidligere norske kommuner som ikke lenger eksisterer fordi de er slått sammen, innlemmet i en annen kommune eller delt opp. Listen gir ingen oversikt over mindre geografiske områder som har blitt overdratt fra en kommune til en annen. | 2,127 |
null | 2023-02-04 | 1877 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,128 |
null | 2023-02-04 | 1876 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1875 | 2023-02-04 | 1875 | ['Kategori:1875', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Helena Petrovna Blavatsky og Henry Olcott starter Teosofisk Samfunn.
12. januar – Kwang-su blir keiser av Kina.
3. mars – Operaen Carmen blir spilt for første gang.
=== Norge ===
31. desember – Folketelling: 1 813 424 innbyggere i Norge
17. april – Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
12. mai – Stortinget vedtok at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.
6. oktober – Den første trikketuren i Oslo. Den gikk fra Homansbyen til Stortovet og ble trukket av hester.
Fyrstasjon opprettes på Halten i Frøya kommune, Sør-Trøndelag.
Mosjøen får bystatus.
== Fødsler ==
14. januar – Albert Schweitzer, tysk teolog, musiker, filosof, fysiker og vinner av Nobels fredspris i 1952 (d. 1965)
21. februar – Jeanne Calment ble født. Hun levde i 122 år og 164 dager, den lengste bekreftede levetiden til noe menneske. (d. 1997)
7. mars – Maurice Ravel, fransk komponist (d. 1937)
28. mars – Ragnhild Jølsen, norsk forfatter (d. 1908)
8. april – Albert I av Belgia, belgisk konge (d. 1934)
10. mai – Eugen Schauman, finsk adelsmann og aktivist (d. 1904)
6. juni – Thomas Mann, tysk forfatter (d. 1955)
3. september – Ferdinand Porsche, tysk bilkonstruktør (d. 1951)
12. oktober – Aleister Crowley, britisk okkultist og forfatter (d. 1947)
8. november – Qiu Jin, kinesisk forfatter, feminist og revolusjonær (d. 1907)
17. november – Birger Eriksen, norsk offiser (d. 1958)
2. desember – Emanuel Vigeland, norsk billedkunstner (d. 1948)
15. desember – Emilio Jacinto, filippinsk frihetskjemper (d. 1899)
== Dødsfall ==
17. mai – John C. Breckinridge, USAs 14. visepresident (f. 1821)
31. mai – Eliphas Levi, fransk magiker og forfatter (f. 1810)
3. juni – Georges Bizet, fransk komponist (f. 1838)
31. juli – Andrew Johnson, amerikansk president (f. 1808)
4. august – H.C. Andersen, dansk forfatter og eventyrforteller (f. 1805)
22. november – Henry Wilson, USAs 18. visepresident (f. 1812)Kong Mswati II av Swaziland.
== Litteratur ==
Émile Zola – La Faute de l'Abbé Mouret
== Sport ==
Fotballklubben Blackburn Rovers ble grunnlagt.
Fotballklubben Birmingham City ble grunnlagt.
Fotballklubben Hibernian FC ble grunnlagt.
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1873 | 2023-02-04 | 1873 | ['Kategori:1873'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
11. februar – Kong Amadeus I av Spania abdiserer.
4. mars – Ulysses S. Grant innsettes for fire ny år som president i USA
1. april – Det britiske dampskipet «RMS Atlantic» synker utenfor Nova Scotia. 547 mennesker omkommer.
20. mai – Levi Strauss og Jacob Davis tar patent på blå jeans med koppernagler.
23. mai – Det canadiske parlamentet oppretter North West Mounted Police, forløperen til Royal Canadian Mounted Police.
=== Norge ===
28. februar – Den norske patologen Gerhard Henrik Armauer Hansen oppdager lepra-basillen.
12. mai – Oscar II krones som konge over Sverige, i Storkyrkan i Stockholm.
18. juli – Oscar II ble kronet som konge over Norge i Nidarosdomen av biskop Andreas Grimelund.
Norge bestiller og får levert sin første, og verdens første, torpedobåt: «Rap»
== Fødsler ==
2. januar – Teresa av Lisieux, fransk nonne og mystiker (d. 1897)
18. januar – Paal Berg, norsk motstandsleder og høyesterettsjustitiarius (d. 1968)
20. januar – Johannes Vilhelm Jensen, dansk forfatter (d. 1950)
4. februar – Étienne Desmarteau, kanadisk friidrettsutøver (d. 1905)
27. februar – Enrico Caruso, italiensk operasanger (d. 1921)
5. mars – Olav Bjaaland, norsk sydpolfarer (d. 1961)
1. april – Sergej Rachmaninov, russisk komponist (d. 1943)
5. mai – Leon Czolgosz, polsk-amerikansk presidentdrapsmann (d. 1901)
30. mai – Ragnhild Kåta, norsk døvblind pionér (d. 1947)
7. juli – Halvdan Koht, norsk historiker og politiker (d. 1965)
24. august – Thomas Bradshaw, engelsk fotballspiller (d. 1899)
4. september – Nils Strindberg, svensk amanuensis og polfarer (d. 1897)
8. september – Alfred Jarry, fransk forfatter (d. 1907)
Charles Townsend, amerikansk fekter (d. 1906)
== Dødsfall ==
9. januar – Napoleon III av Frankrike, president og keiser
2. mars – Henrik Anton Heltberg, norsk pedagog (f. 1806)
14. april – Miguel García Cuesta, spansk kardinal (f. 1803)
18. april – Justus von Liebig, tysk kjemiker (f. 1803)
23. april – Wolfgang Menzel, tysk dikter og forfatter (f. 1798)
30. april – Alexis Billiet, italiensk kardinal (f. 1783)
25. mars – Wilhelm Marstrand, dansk maler (f. 1810)
1. mai – David Livingstone, skotsk misjonær og afrikaforsker (f. 1813)
20. mai – John Stuart Mill, engelsk filosof og økonom (f. 1806)
5. juni – Peder Carl Lasson, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1798)
2. august – Giuseppe Milesi Pironi Ferretti, italiensk kardinal (f. 1817)
21. oktober – Johan Sebastian Welhaven, norsk poet og forfatter (f. 1807)
10. oktober – Carl Wilhelm Boeck, norsk lege og politiker (f. 1808)
14. desember – Elisabeth Ludovika av Bayern, prinsesse (f. 1801)
== Litteratur ==
Émile Zola – Le Ventre de Paris | == Begivenheter == | 2,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1871 | 2023-02-04 | 1871 | ['Kategori:1871'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
2. januar – Amadeus I av Spania blir konge av Spania.
18. januar – Det tyske rike blir proklamert i Speilsalen i slottet Versailles
28. januar – Frankrike kapitulerer til Preussen.
18. mars – Pariskommunen opprettes.
29. mars – Royal Albert Hall blir åpnet av dronning Victoria.
==== Fjerde kvartal ====
8. oktober - Katastrofebranner i USA, bl.a. bybrannen i Chicago brøt ut, brannene i Michigan og Peshtigo-brannen som krevde 1200-2500 menneskeliv.
==== Uten dato ====
Charles Taze Russell grunnlegger Jehovas vitner
Alsace-Lorraine blir avstått til Tyskland under fredsforhandlingene etter den fransk-prøyssiske krig
Britisk Colombia blir en egen provins.
=== Norge ===
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) dannes.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
4. februar – Friedrich Ebert, tysk politiker (d. 1925)
7. februar – Wilhelm Stenhammar, svensk komponist (d. 1927)
5. mars – Rosa Luxemburg, tysk revolusjonær (d. 1919)
7. mars – Malcolm McVean, skotsk fotballspiller (d. 1907)
27. mars – Heinrich Mann, tysk forfatter (d. 1950)
=== Andre kvartal ===
6. mai – Christian Morgenstern, tysk forfatter (d. 1914)
23. mai – Sigurd Lie, norsk komponist (d. 1904)
6. juni – Oscar Wisting, norsk oppdagelsesreisende (d. 1936)
12. juni – Mamerto Natividad, filippinsk general (d. 1897)
=== Tredje kvartal ===
6. juli – Gabriel Kielland, norsk maler, glassarbeider og arkitekt (d. 1960)
11. juli – Marcel Proust, fransk forfatter (d. 1922)
15. juli – Gjendine Slålien, norsk seterjente og folkesanger som inspirerte Edvard Grieg (d. 1972)
16. juli – John Maxwell, amerikansk golfspiller (d. 1906)
27. juli – Theodore Dreiser, amerikansk forfatter (d. 1945)
14. august – Guangxu-keiseren, kinesisk keiser (d. 1908)
19. august – Orville Wright, amerikansk flypioneer (d. 1948)
17. september – Eivind Astrup, norsk polfarer og oppdager (d. 1895)
=== Fjerde kvartal ===
11. oktober – Johan Oscar Smith, norsk predikant og grunnlegger av Brunstad Christian Church
1. november – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (d. 1900)
6. november – James Stott, engelsk fotballspiller (d. 1908)
24. desember – Vilhelm Krag, norsk forfatter (d. 1933)
=== Ukjent dato ===
Vilhelm Solheim, norsk student (d. 1892)
== Dødsfall ==
27. april – Sigismond Thalberg, sveitsisk komponist (f. 1812)
== Litteratur ==
George Eliot – Middlemarch
Émile Zola – La Fortune des Rougon | == Begivenheter == | 2,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1870 | 2023-02-04 | 1870 | ['Kategori:1870'] | null |
== Begivenheter ==
Brønnøy kirke blir innviet.
Trondhjems Tekniske Læreanstalt opprettes, en direkte forløper til Norges tekniske høgskole
26. januar – Virginia gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
10. februar – KFUK (YWCA) stiftet i New York.
23. februar – Mississippi gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
26. februar – Den tyske storbanken Commerzbank AG blir opprettet.
30. mars – Texas gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
23. april – Leirraset på Hokstad der totalt syv mennesker omkom (5 barn og 2 voksne)
21. mai – 92 gårder brenner ned i Drammen.
19. juli – Preussen går til krig mot Frankrike, noe som førte til opprettelsen av «det tyske rike»
2. september – Slaget ved Sedan; prøyserne tar Napoleon III og 100 000 franske soldater til fange.
4. september – Napoleon III av Frankrike gikk av, og det som vil bli den tredje franske republikk ble opprettet.
20. september – Italienske soldater gikk inn i Roma, og fullførte samlingen av Italia. Pavens mistet sin verdslige makt.
2. oktober – Roma ble Italias hovedstad.
25. november – Ballongen «La Ville d’Orléans» kom ut av kurs fra beleiringen av Paris og havnet på Lifjell i Telemark.
28. desember – Juan Prim, statsminister i Spania, ble dødelig såret i attentat.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
8. januar – Miguel Primo de Rivera, spansk diktator (d. 1930)14. februar – Knut Hjalmar Ferdinand Frænkel, svensk ingeniør (d. 1897)
17. februar – Georgij Gapon, russisk prest og fagforeningsleder (d. 1906)29. mars – Pavlos Melas, gresk offiser (d. 1904)
=== Andre kvartal ===
22. april – Vladimir Lenin, sovjetisk politiker (d. 1924)
30. april – Franz Lehár, ungarsk komponist (d. 1948)2. mai – William Joseph Seymour, afroamerikansk kristen pastor, grunnlegger av pinsebevegelsen (d. 1922)20. juni – Georges Dufrénoy, fransk post-impresjonistisk maler (d. 1943)
=== Tredje kvartal ===
12. juli – Ludvig II av Monaco
24. juli – Harry Storer, engelsk fotball- og cricketspiller (d. 1908)24. august – Nicolai Hanson, norsk zoolog og polarforsker (d. 1899)24. september – Helmer Hanssen, norsk polfarer (d. 1956)
26. september – Christian X av Danmark
=== Fjerde kvartal ===
14. desember – Karl Renner, østerriksk politiker (d. 1950)
=== Ukjent dato ===
Agnes Ozman, amerikansk kvinne, regnes som den første som talt i tunger da pinsebevegelsen fikk sitt gjennombrudd. (d. 1937)
Henrik Hetle, norsk bonde (d. 1906)
== Dødsfall ==
11. mars – Moshoeshoe I, lesothisk høvding (f. ca. 1786)
9. juni – Charles Dickens, engelsk forfatter (f. 1812)
20. juli – Aasmund Olavsson Vinje, norsk forfatter og journalist (f. 1818)
12. oktober – Robert E. Lee, general i sørstatenes hær (f. 1807)
30. desember – Juan Prim, statsminister i Spania | == Begivenheter == | 2,133 |
null | 2023-02-04 | 1869 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1868 | 2023-02-04 | 1868 | ['Kategori:1868'] | null |
== Hendelser ==
Tiårskrigen bryter ut på Cuba, mot det spanske styret.
Den engelske fotballklubben Stoke blir stiftet.
2. januar – Første utgave av avisen Bergens Tidende.
12. februar – Natta mellom 11. og 12. februar ble 32 mennesker drept i Kletthamranskredet i Oppdal, norgeshistoriens verste snøskred.
23. juni – Christopher Latham Sholes får patent på sin skrivemaskin.
10. oktober – Cuba erklærer seg uavhengig fra Spania
31. desember – Kraftigste registrerte høytrykk: 1084 hPa i det nordlige Sentral-Sibir
Liechtenstein avskaffer militæret. Landet har nå kun vernepliktige til forsvar, med Sveits som beskyttere i ekstemsituasjoner.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
26. mars – Fuad av Egypt, egyptisk konge (d. 1936)
28. mars – Maksim Gorkij, russisk forfatter (d. 1936)
=== Andre kvartal ===
2. april – Herluf Kløvstad, norsk lege (d. 1900)
7. mai – Stanisław Przybyszewski, polsk forfatter (d. 1927)
13. mai – Sumner Paine, amerikansk sportsskytter (d. 1904)
18. mai – Nikolaj II av Russland, russisk tsar (d. 1918)
27. mai – Takeo Hirose, japansk offiser (d. 1904)
27. mai – Peter Andreas Skjeflo, norsk lærer og forfatter (d. 1892)
6. juni – Robert Falcon Scott, britisk polarforsker (d. 1912)
14. juni – Vilhelm Dons, norsk jurist (d. 1908)
14. juni – Gilbert Thomas Walker, britisk fysiker og meteorolog (d. 1958)
18. juni – Miklós Horthy, ungarsk riksforstander (d. 1957)
=== Tredje kvartal ===
12. juli – Stefan George, tysk lyriker (d. 1933)
23. august – Paul Otlet, belgisk jurist og pasifist (d. 1944)
=== Fjerde kvartal ===
3. oktober – Francisco de Asís Vidal y Barraquer, spansk kardinal (d. 1943)
8. november – Arthur McEvoy, fransk cricketspiller (d. 1904)
17. november – Korbinian Brodmann, tysk nevrolog (d. 1918)
22. november – John N. Garner, USAs 32. visepresident (d. 1967)
24. november – Scott Joplin, amerikansk komponist og musiker, (d. 1917)
9. desember – Fritz Haber, tysk kjemiker (d. 1934)
18. desember – Carlo Perosi, italiensk kardinal (d. 1930)
24. desember – Emanuel Lasker, tysk sjakkspiller og matematiker (d. 1941)
29. desember – Bille Aubert, norsk jurist (d. 1908)
== Dødsfall ==
19. januar – Gottfried Ignatius Montz, norsk katolsk prest
29. februar – Ludwig I av Bayern, bayersk konge
3. april – Franz Berwald svensk komponist (f. 1796)
14. mai – Girolamo D'Andrea, italiensk kardinal
1. juni – James Buchanan, amerikansk president (f. 1791)
18. juli – Emanuel Leutze, tysk-amerikansk maler (f. 1816)
11. august – Halfdan Kjerulf, norsk komponist (f. 1815)
13. november – Gioacchino Rossini, italiensk komponist (f. 1792)
== Litteratur ==
Fjodor Dostojevskij – Idioten
Jules Verne – Kaptein Grants barn
Bjørnstjerne Bjørnson – Fiskerjenten | == Hendelser == | 2,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1867 | 2023-02-04 | 1867 | ['Kategori:1867'] | null |
== Begivenheter ==
11. januar – Benito Juarez blir meksikansk president.
17. februar – første skipet passerer gjennom Suez-kanalen
1. mars – Nebraska blir USAs 37. delstat
30. mars – USA kjøper Alaska av Russland for 7,2 millioner dollar
1. april – Singapore blir britisk kronkoloni.
9. april – Det amerikanske senatet inngår en avtale med Russland om kjøp av Alaska.
16. april – Det nordtyske forbund dannes
19. juni – Keiser Maximilian I av Mexico henrettes.
27. juni – Bank of California ble dannet.
27. oktober – Giuseppe Garibaldi tar makten ved et kupp i Roma
=== Uten dato ===
Østerrike-Ungarn blir dannet
I Hopetown i Griqualand i det sørlige Afrika gjøres det første diamantfunnet
Armert betong ble oppfunnet og patentert av franskmannen Monier.
Alfred Nobel oppfinner dynamitt
Pierre Micheaux tilvirker en velociped som han kaller sykkel
Den norske Santalmisjon blir stiftet av Lars Olsen Skrefsrud
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
8. januar – Emily Greene Balch, amerikansk forfatter (d. 1961)
13. februar – Harold Mahony, britisk tennisspiller (d. 1905)
27. februar – Wilhelm Peterson-Berger, svensk komponist (d. 1942)
5. mars – Ingebrigt Vik, norsk billedhugger (d. 1927)
25. mars – Arturo Toscanini, italiensk dirigent (d. 1957)
=== Andre kvartal ===
16. april – Wilbur Wright, amerikansk flypioner (d. 1912)
22. april – Palle Rosenkrantz, Danmarks første krimforfatter (d. 1941)
23. april – Johannes Andreas Grib Fibiger, dansk vitenskapsmann og nobelprisvinner (d. 1928)7. mai – Władysław Reymont, polsk forfatter og nobelprisvinner (d. 1925)
15. mai – Fredrik Hjalmar Johansen, norskpolarforsker (d. 1913)4. juni – Carl Gustaf Emil Mannerheim, finsk president (d. 1951)
8. juni – Dagny Juel, norsk dramatiker og forfatter (d. 1901)
17. juni – Ludvig Johnsen, norsk misjonær (d. 1893)
=== Tredje kvartal ===
28. juni – Luigi Pirandello, italiensk forfatter og nobelprisvinner (d. 1936)
14. august – John Galsworthy, britisk forfatter (d. 1933)
15. august – Anathon Aall, norsk filosof (d. 1943)
28. september – Kiichiro Hiranuma, japansk statsminister (d. 1952)
29. september – Walther Rathenau, tysk politiker (d. 1922)
=== Fjerde kvartal ===
16. oktober – Henri, prins av Orléans (d. 1901)7. november – Marie Curie, polsk-fransk kjemiker og fysiker (d. 1934)
22. november – Ernst Sachs, tysk oppfinner (d. 1932)4. desember – Elvira Madigan, dansk sirkusartist (d. 1889)
13. desember – Kristian Birkeland, norsk fysiker (d. 1917)
22. desember – Joseph Maria Olbrich, østerriksk arkitekt og designer (d. 1908)
24. desember – Kantaro Suzuki, japansk statsminister (d. 1948)
27. desember – Fredrik Stang d.y., norsk politiker og jurist (d. 1941)
== Dødsfall ==
14. januar – Jean Auguste Ingres, fransk maler (f. 1780)
19. juni – Maximilian, keiser av Mexico (f. 1832)
25. august – Michael Faraday, britisk kjemiker og fysiker (f. 1791)
== Sport ==
Den engelske fotballklubben Sheffield Wednesday blir stiftet.
== Musikk ==
Johann Strauss d.y. – An der Schønen Blauen Donau
Richard Wagner – Die Meistersinger in Nürnberg, på norsk; Mestersangerne i Nürnberg
Giuseppe Verdi – Don Carlos, opera
== Litteratur ==
Émile Zola – Therese Raquin
Karl Marx – Das Kapital
Henrik Ibsen – Peer Gynt, skuespill | == Begivenheter == | 2,136 |
null | 2023-02-04 | 1866 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,137 |
null | 2023-02-04 | 1865 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,138 |
null | 2023-02-04 | 1863 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1862 | 2023-02-04 | 1862 | ['Kategori:1862', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Uten dato ===
Den første offisielle skikonkurransen i Norge holdes i Trysil
Norsk språk: Rettskrivningsreform i 1862
=== Første kvartal ===
6. januar – Kongregasjonen for østkirkene ble opprettet.
30. januar – Det første amerikanske pansrede krigsskipet, USS «Monitor», blir sjøsatt.
6. februar – Ulysses S. Grant erobrer Fort Henry ved elven Tennessee fra de konfødererte
13. februar – Det bryter ut militærrevolt i Hellas
4. mars – Konfødererte tropper inntar Santa Fe i New Mexico
9. mars – Historiens første pansersjøslag utkjempes mellom nordstatenes Monitor og sørstatenes Merrimac
=== Tredje kvartal ===
23. september – Otto von Bismarck blir statsminister i Preussen
29. september – Otto von Bismarck erklærer at Tyskland vil bli forent av blod og jern
=== Fjerde kvartal ===
23. oktober – Kong Otto I av Hellas blir avsatt
== Fødsler ==
29. januar – Frederick Delius, britisk komponist (d. 1934)
24. februar – Edilberto T. Evangelista, filippinsk offiser (d. 1897)
14. mars – Vilhelm Bjerknes, norsk fysiker og meteorolog (d. 1951)
31. mars – Gustav Olsen-Berg, norsk typograf og politiker (d. 1896)31. mai – Mikhail Nesterov, russisk kunstmaler (d. 1942)17. juli – Oscar Levertin, svensk forfatter (d. 1906)
5. august – Joseph Merrick, engelsk sirkusartist («Elefantmannen») (d. 1890)
22. august – Claude Debussy, fransk komponist (d. 1918)
29. august – Maurice Maeterlinck, belgisk forfatter (d. 1949)5. oktober – Wilhelm Heinrich Solf, tysk politiker og diplomat (d. 1936)
6. oktober – Ludwig Sebastian, tysk biskop (d. 1943)
13. oktober – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (d. 1900)
19. oktober – Auguste Lumière, fransk oppfinner (d. 1954)
21. november – Jens Nielsen, dansk kriminell (d. 1892)
== Dødsfall ==
Hans Christian Petersen, tidligere norsk statsminister (f. 1793)
Jon Erikson Helland (født Jon Erikson Hellos) f. 1790 Norsk felemaker fra Bø i Telemark og stamfar til felemakerslekten Helland
10. januar – Samuel Colt, amerikansk oppfinner (f. 1814)
18. januar – John Tyler, amerikansk president (f. 1790)
24. juli – Martin van Buren, amerikansk president (f. 1782)
== Sport ==
Den engelske fotballklubben Notts County blir stiftet.
== Musikk ==
Hector Berlioz – Beatrice et Benedict opera
== Litteratur ==
Victor Hugo; – Les Misérables, på norsk; De elendige
Fjodor Dostojevskij; – Minner fra dødens hus
Ivan Turgenjev; – Fedre og sønner
Jules Verne; – Fem uker i en ballong
Henrik Ibsen; – Kjærlighedens Komedie | == Begivenheter == | 2,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1861 | 2023-02-04 | 1861 | ['Kategori:1861', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første kvartal ===
2. januar – Fredrik Vilhelm IV av Preussen dør og etterfølges av sin bror Vilhelm I
3. januar – Delaware stemmer for å ikke gå ut av den amerikanske unionen
9. januar – Mississippi blir den andre delstaten som trekker seg fra den amerikanske unionen
10. januar – Florida trekker seg ut av unionen
11. januar – Alabama trer ut av unionen
18. januar – Georgia trekker seg ut av unionen og går med i Amerikas konfødererte stater
21. januar – Jefferson Davis melder seg ut av senatet
26. januar – Louisiana går ut av unionen
29. januar – Kansas blir USAs 34. delstat.
15. mars – Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som nå heter Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, blir stiftet.
17. mars – Kongeriket Italia proklamert, med Viktor Emmanuel II som konge.
1. februar – Texas trekker seg fra den amerikanske unionen
4. februar – Amerikas konfødererte stater dannes av de seks statene Sør-Carolina, Mississippi, Florida Alabama, Georgia og Louisiana, i Montgomery, Alabama
13. februar – Napolis konge Frans II kapitulerer etter Giuseppe Garibaldis beleieringen av Gaeta
18. februar –
Jefferson Davis blir tatt i ed som den første og eneste presidenten i Amerikas konfødererte stater
Viktor Emmanuel av Piemonte, Savoie og Sardinia blir italiensk konge.
19. februar – Livegenskapet oppheves i Russland
27. februar – Under en demonstrasjon i Warszawa mot Russlands styre over Polen, blir fem demonstranter skutt av russiske trupper
4. mars – Abraham Lincoln blir innsatt som USAs 16. president
4. mars – "Stars and Bars" blir Amerikas konfødererte staters flagg
10. mars – El Hadj Omar beseirer Bambarakongens styrker i slaget ved byen Segu i Mali
11. mars – Amerikas konfødererte stater vedtar en grunnlov
17. mars – Victor Emmanuel II konge av Sardinia-Piemonte, utropes til Italias konge av det italienske parlamentet
Den nye staten Italia består av; De to Sicilier, Lombardia, Lucca, Modena, Parma, Piemonte, Romagna og Toscana
19. mars – Første Taranakikrigen på New Zealand slutter
20. mars – Et jordskjelv totalødelegger byen Mendoza i vestre Argentina
30. mars – William Crookes annonserer sin oppdagelse av grunnstoffet Thallium
=== Andre kvartal ===
12. april – Den amerikanske borgerkrigen begynner når sørstatene angriper Fort Sumpter.
27. april – Vest-Virginia bryter ut av Virginia
6. mai – Arkansas trer ut av den amerikanske unionen
6. mai – Tennessee bryter ut av den amerikanske unionen
8. mai – Richmond i Virginia blir hovedstad i Amerikas konfødererte stater
20. mai –
Amerikanske borgerkrigen; Kentucky erklærer seg nøytrale
Forløperen til idrettslaget Trysilgutten, verdens eldste skiklubb, stiftes
25. juni – Sultan Abd-ul-Mejid av det Ottomanske emperiet dør og etterfølges av Abd-ul-Aziz
=== Tredje kvartal ===
1. juli – Første nummeret av avisen L'Osservatore Romano kommer ut i Vatikanet.
21. juli – Ved det første slaget ved elven Bull Run i Manassas Junction, Virginia, beseirer konfødererte styrker ledet av Thomas Stonewall Jackson en unionsarme
3. september – Konfødererte styrker under ledelse av general Leonidas Polk invaderer det nøytrale Kentucky
6. september – General Ulysses S. Grant inntar Paducah, Kentucky, hvilket gir unionen kontroll over utløpet til elven Tennessee River.
=== Fjerde kvartal ===
9. oktober – Slaget ved Santa Rosa Island
21. oktober – Slaget ved Ball's Bluff; unionens styrker under oberst Edward Baker beseires av konfødererte trupper ved det andre store slaget i krigen
21. oktober Elias Dahlgren henrettes i Idd, Østfold
november – Port Royal-øya utenfor Sør-Carolinas kyst erobres av unionsstyrker
=== Uten dato ===
Stadsingeniør Carl Adolf Dahl får lagd broen som i dag heter Gamle Bybro i Trondheim
Bryn kirke i Bærum sto ferdig
Borgerkrigen i Mexico tar slutt
== Fødsler ==
14. januar – Mehmed VI, ottomansk sultan (d. 1926)
26. februar – Ferdinand I, bulgarsk fyrste og tsar (d. 1948)
3. mars – Mikael Bratbost, norsk operasanger (d. 1904)
16. mai – Jørgen Sørensen, norsk maler (d. 1894)
24. mai – Rasmus Løland, norsk forfatter, jounalist, kritiker og oversetter (d. 1907)
19. juni – José Rizal, filippinsk nasjonalhelt (d. 1896)
4. august – Willy Kükenthal, tysk zoolog (d. 1922)
23. september – Robert Bosch, tysk industrimann (d. 1942)
10. oktober – Fridtjof Nansen, norsk polarfarer, diplomat og vitenskapsmann (d. 1930)
29. oktober – Andrej Rjabusjkin, russisk maler (d. 1904)
7. november – Tomás Regalado, salvadoransk offiser og politiker (d. 1906)
30. november – Ludwig Thuille, tysk musiker (d. 1907)
15. desember – Pehr Evind Svinhufvud, finsk politiker (d. 1944)Ivar Cock, norsk arkitekt (d. 1905)
== Dødsfall ==
2. januar – Fredrik Vilhelm IV, prøyssisk konge (f. 1795)
9. februar – Francis Danby, irsk maler (f. 1793)
21. februar – Lars Levi Læstadius, svensk prest og botaniker (f. 1800)
16. mars – Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld, dronning Victorias mor (f. 1786)
8. april – Elisha Graves Otis, amerikansk oppfinner (f. 1811)
6. juni – Camillo Benso di Cavour, italiensk politiker (f. 1810)
25. juni – Abd-ul-Meijd I, ottomansk sultan (f. 1823)
22. august – Xianfeng, kinesisk keiser (f 1831)
26. august – Johan Fredrik Berwald, svensk komponist (f. 1787)
25. oktober – Friedrich Karl von Savigny, tysk jurist (f. 1779)
11. november – Peter V, portugisisk konge (f. 1837)
26. november – Wilhelm Hensel, tysk maler (f. 1794)
14. desember – Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk prinsgemal, dronning Victorias mann (f. 1819)
16. desember – Heinrich Marschner, tysk komponist (f. 1795)
== Sport ==
17. mai – Stavanger Turnforening blir stiftet.
== Musikk ==
Franz Liszt – Midnattprosesjon og Mefistovals
== Litteratur ==
Charles Dickens – Great Expectations, på norsk; Store forventninger | == Begivenheter == | 2,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1860 | 2023-02-04 | 1860 | ['Kategori:1860'] | null |
== Begivenheter ==
26. februar – I slaget ved Wadi Ras i nåværende Marokko beseirer Spanske tropper maurerne
11. mars – Emilia, Modena, Parma, Romanga og Toscana blir alle tilsluttet Sardinia-Piemonte etter folkeavstemninger.
13. mars – «Storebrannen»: 210 hus brenner ned i Østervåg, Valberget og Holmen i Stavanger
17. mars – På New Zealand bryter den andre maorikrigen ut, på grunn av eiendomstvister
3. april – Ponniekspressen starter, første tur går fra Saint Joseph, Missouri til Sacramento, California
14. mai – Aftenposten utgis første gang med hovedtittelen Christiania Adresseblad.
16. mai – Florø og Sandnes grunnlagt som byer.
24. juni – første sykepleierskole basert på ideer fra Florence Nightingale åpnes i England.
7. juli – Vladivostok grunnlegges av russere nær grensen til Korea
24. mars – Sardinia-Piemonte avstår Nice og Savoie til Frankrike; Torinotraktaten
14. april – Sandnes får status som ladested.
30. april – Tusen indianer angriper Fort Defiance i New Mexico, USA
3. mai – Karl IV (Karl XV i Sverige) kronet i Stockholm
16. mai – Florø får status som ladested.
27. mai – Giuseppe Garibaldi og hans hær seiler fra Genova til Sicilia og inntar Palermo
6. juni – Den italienske nasjonalisten Giuseppe Garibaldi inntar Milano og mottas som en befrier
5. august – Karl IV (Karl XV i Sverige) kronet i Trondheim
12. august – Danilo I av Montenegro myrdes, Nikita I blir hans etterfølger
22. august – Giuseppe Garibaldis tropper drar over Messinastredet for å føre krig mot kongedømmet Napoli
5. september – Giuseppe Garibaldi inntar Napoli og Frans II flykter
7. september – Skipet Lady Elgin ble kjørt i senk på Michigansjøen, flere hundre omkomne
11. september – Kirkestaten invaderes av Kong Viktor Emanuel II av Sardinia-Piemonte
18. september – Ved Caselfidaro beseires pavlige styrker av Piemontes tropper
2. oktober – Folkeavstemmninger; kongedømmene Napoli og Sicilia er for en union med kongedømmet Sardinia-Piemonte
3. november – Giuseppe Garibaldi begynner beleiringen av Gaeta
6. november – Abraham Lincoln blir valgt til den første republikanske presidenten i USA og Hannibal Hamlin blir valgt til visepresident
20. desember – Sør-Carolina trekker seg ut av unionen
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
2. januar – Christoph Helmer, østerriksk maler (d. 1944)
9. januar – Laura Valborg Aulin, svensk pianist og komponist (d. 1928)
13. januar – Louis Duffoy, fransk skytter (d. 1904)
17. januar – Douglas Hyde, irsk dikter (d. 1949)
25. januar – Charles Curtis, USAs 31. visepresident (d. 1936)
29. januar – Anton Tsjekhov, russisk dramatiker (d. 1904)
18. februar – Anders Zorn, svensk maler (d. 1920)
13. mars – Hugo Wolf, østerriksk-slovensk komponist (d. 1903)
=== Andre kvartal ===
9. april – Philipp Franck, tysk maler (d. 1944)
2. mai – Theodor Herzl, østerriksk-jødisk journalist og den politiske sionismens grunnlegger (d. 1904)
21. mai – Willem Einthoven, nederlandsk lege (d. 1927)
29. mai – Isaac Albéniz spansk komponist (d. 1909)
25. juni – Gustave Charpentier, fransk komponist (d. 1956)
=== Tredje kvartal ===
7. juli – Gustav Mahler, østerriksk komponist (d. 1911)2. august – Klara Hitler, Adolf Hitlers mor (d. 1907)
22. august – Gustaf Fröding, svensk dikter (d. 1911)
30. august – Isaak Levitan, russisk maler (d. 1900)15. september – Niels Ryberg Finsen, færøysk-dansk lege og forsker (d. 1904)
17. september – Sofie Reuter, norsk misjonær (d. 1892)
25. september – John Hope, 1. marki av Linlithgow (d. 1908)
=== Fjerde kvartal ===
21. november – Tom Horn, amerikansk speider og revolvermann (d. 1903)
23. november – Hjalmar Branting, svensk politiker (d. 1925)
23. november – Billy the Kid, amerikansk revolvermann (d. 1881)
15. desember – Niels Ryberg Finsen, dansk lege (d. 1904)
=== Ukjent dato ===
Isaac Albéniz, spansk pianist og komponist (d. 1909)
Lars Fykerud, norsk spelemann (d. 1902)
== Dødsfall ==
1. juli – Charles Goodyear, amerikansk kjemist og ingeniør (f. 1800)
25. august – Johan Ludvig Heiberg, dansk dikter (f. 1791)
21. september – Arthur Schopenhauer, tysk filosof (f. 1788)
25. september – Carl Friedrich Zöllner, tysk komponist (f. 1800)
== Litteratur ==
George Eliot – The Mill on the Floss, på norsk; Møllen ved Floss
Jacob Burckhardt – Renessansens kultur i Italia
Bjørnstjerne Bjørnson – En glad gut
Aasmund O. Vinje skriver Ferdaminne | == Begivenheter == | 2,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1859 | 2023-02-04 | 1859 | ['Kategori:1859', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
14. februar – Oregon blir USAs 33. delstat
9. mars – Sardinia-Piemonte starte mobilisering
18. april – «De Realisters & Mineralogers Forening» (Realistforeningen) grunnlagt ved det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania.
19. april – Sardinia-Piemonte stilles overfor et ultimatum om ubetinget demobilisering av Østerrike
27. april – Fredelig revolusjon i Toscana, storhertug Leopold II flykter
3. mai – Frankrike erklærer Østerrike krig
4. juni – Østerrikske styrker som forsøker å stoppe italiensk samling, blir beseiret av franske styrker ved Magenta i Lombardia
24. juni – Slaget ved Solferino nær Verona østerrikske hæren blir beseiret.
=== Andre halvår ===
8. juli – Oscar I dør og hans sønn Karl IV blir ny konge (Karl XV i Sverige)
28. august – Edwin Drake borer verdens første oljebrønn, 21 meter dyp, i Titusville, Pennsylvania
1. - 2. september - Den store solstormen i 1859 ødela telegraflinjer over hele USA.
1. oktober - Bjørnstjerne Bjørnson utgir nasjonalsangen, «Ja, vi elsker» anonymt i forbindelse med kroningen av Karl IV
22. oktober – Spania erklærer krig mot maurerne i nåværende Marokko
24. november – Charles Darwins bok Artenes opprinnelse blir utgitt.
=== Uten dato ===
Portugal og Nederland deler øya Timor mellom seg
Queensland bryter ut av New South Wales og blir en separat britisk koloni i Australia
Bygningen av Suez-kanalen starter opp under ledelse av Ferdinand de Lesseps
Frydenlund bryggeri grunnlagt
Forskere klarer for første gang å isolere kokain fra kokabuskens blader
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
27. januar – Vilhelm II, tysk keiser (d. 1941)14. februar – George Washington Gale Ferris jr., amerikansk ingeniør (d. 1896)
25. februar – James Kenneth Stephen, engelsk poet (d. 1892)12. mars – Ernesto Cesàro, italiensk matematiker (d. 1906)
26. mars – Ole Olsen Evenstad, norsk forstmann og politiker (d. 1891)
=== Andre kvartal ===
4. april – Nils Gude, norsk maler (d. 1908)
7. april – Jacob Bratland, norsk forretningsmann (d. 1906)
8. april – Edmund Husserl, tysk filosof (d. 1938)15. mai – Pierre Curie, fransk vitenskapsmann (d. 1906)
22. mai – Arthur Conan Doyle, britisk lege og forfatter (d. 1930)11. juni – Franz Xaver Nies, tysk misjonær (d. 1897)
=== Tredje kvartal ===
4. august – Knut Hamsun, norsk forfatter (d. 1952)
=== Fjerde kvartal ===
21. november – Hans Tambs Lyche, norsk redaktør (d. 1898)
23. november – Billy the Kid, amerikansk forbryter (d. 1881)2. desember – Georges Seurat, fransk maler (d. 1891)
=== Ukjent dato ===
Egil Hartmann, norsk jurist, pressemann og arkivar (d. 1906)
Per Lasson, norsk komponist (d. 1883)
Axel Leverin, svensk-norsk fotograf (d. 1905)
Herman Scheel, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (d. 1956)
Nils Johan Schjander, norsk ingeniør (d. 1903)
Rasmus Sindre, norsk redaktør og politiker (d. 1908)
== Dødsfall ==
8. juli – Oscar I, konge av Sverige-Norge (f. 1799)
== Musikk ==
19. mars– Uroppføring av operaen Faust av Charles Gounod i Théâtre-Lyrique i Paris
8. juni – Uroppføring av operaen L'Omelette à la Follenbuche av Léo Delibes i Théâtre des Bouffes-Parisiens i Paris
6. juli – Uroppføring av operetten Les Vivandières de la Grande Armée av Jacques Offenbach i Théâtre des Bouffes-Parisiens i Paris
19. november: Uroppføring av operan Geneviève de Brabant av Jacques Offenbach i Théâtre des Bouffes-Parisiens i Paris
Richard Wagner – Tristan og Isolde, opera
== Litteratur ==
Charles Darwin – Artenes opprinnelse
Charles Dickens – The Tale of Two Cities, på norsk To byer
George Elliot – Adam Bede
Karl Marx – Til kritikk av den politiske økonomi
Victor Hugo – La Légende des siécles I – II
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1858 | 2023-02-04 | 1858 | ['Kategori:1858'] | null |
== Begivenheter ==
Den fransk-britiske krigen mot Kina tar slutt
Ottawa blir Canadas hovedstad
Isambard Kingdom Brunel bygger ferdig dampshipet Great Eastern
Friedrich Kekulé oppdager at karbonatomer danner kjedeformede molekykler
Sepoyopprøret i India slås ned
Den første transatlantiske telegrafkabel tas i bruk
William Thomson oppfinner speilgalvanometeret
14. januar – Frankrikes keiser Napoleon III og dronningen blir utsatt for et attentat som slår feil
26. februar – Generaltraktaten for Afrika blir undertegnet under Berlinkonferansen.
13. mars – Felice Orsini blir henrettet med giljotin,
11. mai – Minnesota blir USAs 32. delstat
26. juni – Tianjin-traktaten åpner flere kinesiske byer for utenlandske skip og legaliserer opiumshandelen
19. august – Moldavia og Valakia slås sammen til ett fyrstedømme under Det osmanske rikes overhøyhet
8. november – Det osmanske rike anerkjenner Montenegros uavhengighet
23. desember – Serbias regent Alexander Karadjordjevitsj avsettes og Milos Obernovitsj gjeninnsettes som konge i Serbia
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
6. februar – Henry Appenzeller, amerikansk misjonær (d. 1902)
17. februar – Georg Stang, norsk offiser og politiker (d. 1907)14. mars – Eduard Toll, russisk geolog og polforsker (d. 1902)
18. mars – Rudolf Diesel, tysk ingeniør og oppfinner (d. 1913)
=== Andre kvartal ===
23. april – Max Planck, tysk fysiker (d. 1947)
10. juni – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (d. 1900)
16. juni – Gustaf V, svensk konge (d. 1950)
=== Tredje kvartal ===
1. august – Hans Rott, østerriksk komponist (d. 1884)
11. august – Christiaan Eijkman, nederlandsk nobelprisvinner i medisin (d. 1930)
2. september – János Fadrusz, ungarsk billedhugger (d. 1903)
13. september – Catharinus Elling, norsk komponist (d. 1942)
=== Fjerde kvartal ===
6. oktober – Eleonora Duse, italiensk skuespiller (d. 1924)
15. oktober – John L. Sullivan, amerikansk bokser (d. 1918)
27. oktober – Theodore Roosevelt, amerikansk president (d. 1919)20. november – Selma Lagerlöf, svensk forfatter (d. 1940)17. desember – Eva Nansen, norsk mezzosopran (d. 1907)
23. desember – Giacomo Puccini, italiensk komponist (d. 1924)
=== Ukjent dato ===
Bill Doolin, amerikansk kriminell (d. 1896)
== Dødsfall ==
3. januar - Henry Darcy, fransk ingeniør (f. 1803)
== Musikk ==
Jacques Offenbach – Orfevs i underverdenen, operette
== Litteratur ==
The Origin of Species utgis av Charles Darwin
Bjørnstjerne Bjørnson – Arne
Ivar Aasen oversetter Soga om Fridtjov den frøkne, som den første sagateksten på nynorsk
Aasmund Olavsson Vinje begynner å utgi tidsskriftet Dølen | == Begivenheter == | 2,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1857 | 2023-02-04 | 1857 | ['Kategori:1857'] | null |
== Begivenheter ==
Gustav Kirchoff, tysk fysiker, oppdager emisjonsspektroskopi
Amylnitrat blir oppdaget
I det sørlige Algerie beseirer franske styrker berberne
Dakar i Senegal blir okkupert av franske tropper
Mandalay blir ny hovedstad i Burma
Saigon og Da Nang, i nåværende Vietnam, okkuperes av franskmenn
Bushire i Iran, daværende Persia, okkuperes av britiske styrker
I Utah i USA overfalles et tog med 135 emigranter av indianere og mormonere på ordre fra mormonlederen Brigham Young
Benito Juárez utnevnes som president i Mexico, han avskaffer senere slaveriet
Filologisk Forening vekkes igjen til liv, etter å ha vært uvirksom siden 1845
28. januar – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) blir stiftet i Trondheim
3. mars – Frankrike og Storbritannia erklærer krig mot Kina.
4. mars – James Buchanan blir innsatt som USAs 15. president
3. mai- Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) blir stiftet.
10. mai – Den etniske gruppen Sepoyer gjør opprør i Meerut i Nord-India på grunn av misnøye med det britiske styret.
6. juni – Sofie av Nassau gifter seg med den fremtidige kong Oscar II av Norge og Sverige.
16. november – General Colin Campbell befrir byen Lucknow som har vært beleiret av indiske opprørere
29. desember – Britiske marinefartøyer ødelegger den kinesiske flåten under den andre opiumskrigen
31. desember – Dronning Victoria velger Ottawa som hovedstad i Canada.
== Fødsler ==
=== Januar ===
20. – Vladimir Bekhterev, russisk nevrolog (d. 1927)
=== Februar ===
22. – Heinrich Rudolf Hertz, tysk fysiker (d. 1894)
22. – Robert Baden-Powell, britisk offiser, forfatter og grunnlegger av speiderbevegelsen (d. 1941)
=== Mars ===
8. – Ruggero Leoncavallo, italiensk komponist (d. 1919)
15. – Christian Michelsen, politiker og statsminister (d. 1925)
=== April ===
1. – Paul Denn, fransk misjonær (d. 1900)
6. – Per Sivle, norsk forfatter (d. 1904)
20. – Herman Bang, dansk forfatter (d. 1912)
25. – Giuseppe Gamba, kardinal (d. 1929)
27. – Theodor Kittelsen, maler, tegner og illustratør (d. 1914)
=== Mai ===
20. – Herman af Sillén, svensk sjøoffiser og maler (d. 1908)
=== Juni ===
1. – Joseph Pujol, fransk varieté-artist (d. 1945)
2. – Edward William Elgar, britisk komponist (d. 1934)
2. – Karl Adolph Gjellerup, dansk forfatter (d. 1919)
2. – Urban Jacob Rasmus Børresen, norsk kontreadmiral (d. 1943)
11. – Antoni Grabowski, polsk kjemiker (d. 1921)
30. – Friedrich von Ingenohl, sjef for den tyske Hochseeflotte (d. 1933)
=== Juli ===
30. – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (d. 1900)
=== August ===
15. – Albert Ballin, tysk skipsreder (d. 1918),
=== September ===
15. – William Howard Taft, amerikansk president (d. 1930)
15. – Anna Winlock, amerikansk astronom (d. 1904)
=== Oktober ===
27. – Christian Blangstrup, dansk forfatter og redaktør (d. 1926)
30. – Georges Gilles de la Tourette, fransk nevrolog (d. 1904)
=== November ===
17. – Joseph Babinski, polsk-fransk lege (d. 1932)
18. – Gunnar Edvard Rode Heiberg, forfatter (d. 1929)
3. – Joseph Conrad, polsk-britisk forfatter (d. 1924)
31. – Wojciech Kossak, polsk maler (d. 1942)
=== Ukjent dato ===
Hamad bin Thuwaini av Zanzibar, sultan av Zanzibar (d. 1896)
== Dødsfall ==
Johann Georg Hiedler, mulig farfar til Adolf Hitler (f. 1792)
John Hansen Sørbrøden, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 (f. 1775)
21. januar – Franz Krüger, tysk maler og litograf (f. 1797)
februar – Dionysios Solomos, gresk lyriker (f. 1798)
11. februar – Juan José Bonel y Orbe, kardinal (f. 1782)
15. februar – Mikhail Glinka, russisk komponist (f. 1804)
14. mars – Tommaso Riario Sforza, kardinal (f. 1782)
9. juli – Jakob Cederström, svensk offiser og politiker (f. 1782)
15. juli – Carl Czerny, østerriksk pianist og komponist (f. 1791)
5. september – Auguste Comte, fransk forfatter (f. 1798)
11. oktober – Francesco de' Medici di Ottaiano, kardinal (f. 1808)
14. oktober – I.C. Dahl, norsk maler (f. 1788)
15. november – Guilherme Henriques de Carvalho, kardinal (f. 1793)
19. desember – Ole Vig, norsk skole- og folkeopplysningsmann (f. 1824)
== Musikk ==
Franz Liszt – Faustsymfoni
== Litteratur ==
Charles Dickens – Little Dorritt, (publ. 1855-1857)
Elisabeth Barret Browning – Aurora Leight
Charles Baudelaire – Les Fleur du Mal, på norsk; Syndens blomster
Gustave Flaubert – Madame Bovary
Anthony Trollope – Barchester Towers
Leo Tolstoj – Ungdom
Gustave Courbet – Theogonie, på norsk; Om Guds opprinnelse, filosofi
Bjørnstjerne Bjørnson – Synnøve Solbakken | == Begivenheter == | 2,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1856 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1856 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1856', 'Kategori:Politikk i 1856', 'Kategori:Vitenskap i 1856'] | Filosofiåret 1856 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1856.
| Filosofiåret 1856 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1856.
== Hendelser ==
== Publiseringer ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,146 |
null | 2023-02-04 | 1855 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1854 | 2023-02-04 | 1854 | ['Kategori:1854'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
17. februar – Storbritannia anerkjenner Oranjefristatens uavhengighet.
28. februar – Det republikanske parti blir grunnlagt (Ripon, Wisconsin).
28. mars – Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Russland etter at russiske tropper krysset Donau, starten på Krimkrigen
12. april – Buenos Aires bryter ut av Argentina og antar en egen grunnlov
juli – Den russiske marinebasen Bomarsund på Åland ødeleges av britiske og franske fartøyer
8. august – Et program med fire punkter med fredsvilkår overfor Russland fremlegges i Wien av Storbritannia, Frankrike og Østerrike
14. august – Britiske og franske styrker går i land på Krimhalvøya
20. september – Ved elven Alma blir de russiske styrkene beseiret av de fransk-britiske styrkene
15. september – Byen Sevastopol blir beleiret av de fransk-britiske styrkene
25. oktober – Den russiske hær blir i slaget ved Balaklava slått av de alliertes tropper
5. november – den russiske hær lider enda et nederlag da de blir beseiret i slaget ved Inkerman
2. desember – Østerrike undertegner en allianse med Frankrike og Storbritannia og mobiliserer.
=== Norge ===
28. april – Stortinget bevilger penger til opprettelsen av et norsk telegrafvesen.
23. mai – Bybrann i Hønefoss. 20 bygninger brenner ned til grunnen.
7. juli – Frimerker vedtas utgitt.
26. august – Den nye vernepliktsloven, der alle norske menn uansett stand og stilling ha plikt til å tjenstjøre i forsvaret, blir sanksjonert
1. september – Norges første jernbane, Hovedbanen Oslo–Eidsvoll, ble åpnet.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
4. januar – Henrik Jæger, norsk kritiker og litteraturhistoriker (d. 1895)
8. januar – Samuel Liddell MacGregor Mathers, britisk okkultist (d. 1918)
31. januar – Stefan Stambolov, bulgarsk statsminister (d. 1895)
17. februar – Friedrich Alfred Krupp, tysk industrimann (d. 1902)
10. mars – Joseph Maria Stowasser, østerriksk filolog (d. 1910)
14. mars – Paul Ehrlich, tysk kjemiker og lege (d. 1915)
14. mars – Thomas R. Marshall, USAs 28. visepresident (d. 1925)
15. mars – Emil von Behring, tysk lege og bakteriolog (d. 1917)
=== Andre kvartal ===
22. april – Henri Marie La Fontaine, belgisk politiker (d. 1943)
13. juni - Charles Algernon Parsons, engelsk oppfinner, ingeniør og industrimann (d. 1931)
=== Tredje kvartal ===
3. juli – Leoš Janáček, tsjekkisk komponist (d. 1928)
12. juli – George Eastman, amerikansk oppfinner (d. 1932)
21. juli – Albert Edelfelt, finsk maler (d. 1905)22. august – Kong Milan Obrenović IV av Serbia (d. 1901)1. september – Engelbert Humperdinck, tysk komponist, (d. 1921)
2. september – Hans Jæger, norsk forfatter (d. 1910)
9. september – Carl Tellefsen, norsk-amerikansk skihopper (d. 1908)
=== Fjerde kvartal ===
16. oktober – Oscar Wilde, britisk forfatter (d. 1900)
18. oktober – Salomon August Andrée, svensk vitenskapsmann og eventyrer (d. 1897)
20. oktober – Arthur Rimbaud, fransk poet (d. 1891)
27. oktober – Gustav Adolph Guldberg, norsk medisinprofessor (d. 1908)6. november – John Philip Sousa, amerikansk komponist og dirigent (d. 1932)
=== Ukjent dato ===
Sultan Ali bin Said av Zanzibar (d. 1893)
== Dødsfall ==
17. februar – John Martin, engelsk maler (f. 1789)
13. juli – Abbas I av Egypt, pasja av Egypt (f. 1813)
6. juli – Georg Simon Ohm, tysk fysiker (f. 1789)
20. august – Friedrich von Schelling, tysk filosof (f. 1775)
26. september – Helmer Andersen Gjedeboe, eidsvollsmann (f. 1786)
4. oktober – András Bartay, ungarsk komponist (f. 1799)
15. desember – Kamehameha III, konge av Hawaii (f. 1813)
== Musikk ==
Hector Berlioz – L´enfance du Christ, på norsk; Kristi barndom, oratorium.
Richard Wagner – Das Rheingold, på norsk; Rhingullet, opera, 1. del av Der Ring des Niebelungan.
== Litteratur ==
Charles Dickens – Hard Times
Alfred Tennyson – The Charge of the Light Brigade, dikt over slaget ved Balaklava
Henry David Thoreau – Walden, på norsk Livet i skogene | == Begivenheter == | 2,148 |
null | 2023-02-04 | 1853 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1852 | 2023-02-04 | 1852 | ['Kategori:1852'] | null |
== Begivenheter ==
14. januar – President Louis-Napoleon Bonaparte proklamerte en ny fransk konstitusjon.
17. januar – Storbritannia anerkjent Transvaals uavhengighet.
25. juli – Den som trolig var den første bemannede ballongferd i Norge fant sted da Ignatz Lassé tok av fra Bygdøy med ballongen «Samson» og landet ved Dønski i Bærum etter cirka en times ballongferd.
3. august – Vasa i Finland ødelegges nesten totalt av brann.
24. september – Henri Giffard starter det første luftskipet fra Paris.
8. november – Kautokeino-opprøret
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
21. januar – Magnus Fredrik Lundgren, svensk språkforsker (d. 1903)
26. januar – Pierre Savorgnan de Brazza, fransk-italiensk oppdager og koloniadministrator (d. 1905)
7. februar – Mariano Armellini, italiensk historiker og arkeolog (d. 1896)
16. mars – Kodama Gentarō, japansk general og politiker (d. 1906)
=== Andre kvartal ===
15. april – Josef Freinademetz, østerriksk misjonær (d. 1908)
25. april – Leopoldo Alas y Ureña, spansk forfatter og journalist (d. 1895)
8. mai – Makonnen Woldemikael Gudessa, etiopisk kongelig (d. 1906)
11. mai – Charles W. Fairbanks, USAs 26. visepresident (d. 1918)
14. juni – Carlos Ezeta, salvadoransk president (d. 1903)
=== Tredje kvartal ===
10. juli – Adolf Thomsen, norsk komponist og musiker (d. 1903)
13. august – Christian Krohg, norsk maler, forfatter og journalist (d. 1925)
3. september – Ingebrigt Buaas, norsk advokat, banksjef og politiker (d. 1902)
28. september – Henri Moissan, fransk kjemiker og nobelprisvinner (d. 1907)
=== Fjerde kvartal ===
20. oktober – Valdemar Koch, dansk arkitekt (d. 1902)
15. november – Tawfiq Pasja, egyptisk khediv (d. 1892)
24. november – Fredrik Borgen, norsk maler (d. 1907)
15. desember – Henri Becquerel, fransk fysiker (d. 1908)
=== Ukjent dato ===
Sultan Khalifah bin Said av Zanzibar (d. 1890)
== Dødsfall ==
21. mars – Tommaso Bernetti, italiensk kardinal (f. 1779)
27. november – Ada Byron Lovelace, britisk datapioner (f. 1815)
== Litteratur ==
Harriet Beecher Stowe – Uncle Tom's Cabin (1851–1852)
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1850 | 2023-02-04 | 1850 | ['Kategori:1850', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
California blir USAs 31. delstat
Galdhøpiggen ble første gang besteget.
4. april – Los Angeles, California, får bystatus.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Per Hasselberg, svensk skulptør (d. 1894)
1. januar – Oscar Jacobsen, norsk politiker (d. 1902)
14. januar – Storfyrst Aleksej Aleksandrovitsj av Russland (d. 1908)
15. januar – Sofja Kovalevskaja, russisk matematiker (d. 1891)
18. januar – Kirsten Aagaard Hansen, norsk lærer, forfatter og salmedikter (d. 1902)
24. januar – Hermann Ebbinghaus, tysk psykolog og fysiolog (d. 1909)8. februar – Kate Chopin, amerikansk forfatter (d. 1904)7. mars – Lloyd Mathews, britisk offiser, politiker og abolisjonist (d. 1901)
12. mars – Heinrich Reimann, tysk musiker (d. 1906)
21. mars – Bernhard Getz, norsk riksadvokat (d. 1901)
=== Andre kvartal ===
18. mai – Oliver Heaviside, britisk elektroingeniør, matematiker og fysiker (d. 1925)
=== Tredje kvartal ===
4. juli – Ole Olsen, norsk komponist (d. 1927)5. august – Guy de Maupassant, fransk forfatter (d. 1893)
24. august – John Mourly Vold, norsk filosof (d. 1907)
=== Fjerde kvartal ===
6. oktober – Thomas von Westen Engelhart, norsk amtmann, statsadvokat og politiker (d. 1905)7
12. oktober – Harald Hjalmar Schmidt, norsk redaktør (d. 1893)2. november – Einar Løchen, norsk jurist og politiker (d. 1908)
8. november – Otto Christian Hiorth, norsk lege og politiker (d. 1906)
13. november – Robert Louis Stevenson, skotsk forfatter (d. 1894)21. desember – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (d. 1900)
25. desember – Elizabeth Fedde, norsk diakonisse (d. 1921)
30. desember – Marcelo H. del Pilar, filippinsk frihetspropagandist (d. 1896)
=== Ukjent dato ===
Rikard Kaarbø, norsk gründer og politiker (d. 1901)
(født ca. 1850) Kong Ngungunhane (d. 1906)
Jonas Severin Rasmussen, norsk embetsmann (d. 1905)
Knut Eilevsson Steintjønndalen, norsk felemaker (d. 1902)
Karenus Kristofer Thinn, norsk jurist og høyesterettsjustitiarius (d. 1942)
== Dødsfall ==
31. mars – John C. Calhoun, USAs 7. visepresident (f. 1782)
9. juli – Bab, iransk profet (f. 1819)
9. juli – Zachary Taylor, amerikansk president (f. 1784)
24. desember – Frederic Bastiat, fransk økonom (f. 1801) | == Begivenheter == | 2,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fastetiden | 2023-02-04 | Fastetiden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fastetiden', 'Kategori:Kristne høytider'] | Fastetiden innledes onsdag (askeonsdag) i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). Tiden er til minne om Jesu 40 dagers faste i ørkenen, og 40 er også et tall som tradisjonelt er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen. Fasten ble tidlig pålagt som en religiøs plikt, men den har senere fått mindre betydning i de protestantiske kirker.
I Den katolske kirke praktiseres fasten fortsatt, i tråd med gamle tradisjoner.
I mange land blir askeonsdag forangått av fetetirsdag, som er den siste dagen i karnevalet.
| Fastetiden innledes onsdag (askeonsdag) i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). Tiden er til minne om Jesu 40 dagers faste i ørkenen, og 40 er også et tall som tradisjonelt er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen. Fasten ble tidlig pålagt som en religiøs plikt, men den har senere fått mindre betydning i de protestantiske kirker.
I Den katolske kirke praktiseres fasten fortsatt, i tråd med gamle tradisjoner.
I mange land blir askeonsdag forangått av fetetirsdag, som er den siste dagen i karnevalet.
== Se også ==
Faste
Fastelavn | Fastetiden innledes onsdag (askeonsdag) i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). | 2,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1848 | 2023-02-04 | 1848 | ['Kategori:1848'] | null |
== Begivenheter ==
Revolusjonene i 1848
Februarrevolusjonen i Paris. Økonomisk krisetid.
9. februar – Stortinget i 1848 ble åpnet av stattholder Severin Løvenskiold
21. februar – Karl Marx og Friedrich Engels publiserer Det kommunistiske manifest.
22. februar – Februarrevolusjonen i Frankrike starter.
24. februar – Kong Ludvig Filip I av Frankrike abdiserer.
5. mars – Louis Antoine Garnier-Pages blir fransk finansminister.
15. mars – Ungarn blir selvstendig.
20. mars – Kong Ludwig I av Bayern abdiserer.
22. mars – Danmarks statsråd blir innført.
13. mai – Den finske nasjonalsangen blir fremført for første gang.
27. desember – Marcus Thrane stifter landets første arbeiderforening i Drammen.
=== Uten dato ===
Landets største industribedrift, Blaafarveværket, går konkurs.
Saturn-månen Hyperion oppdages av William Cranch Bond, George Phillips Bond og William Lassell
Frankfurtparlamentet vedtar en konstitusjon for Tyskland, men den blir aldri satt ut i livet.
Mexico avstår fra California
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Holm Munthe, norsk arkitekt (d. 1898)3. februar – Jørgen Gunnarsson Løvland, norsk politiker /den første norske utenriksminister (d. 1922)
5. februar – Joris-Karl Huysmans, fransk forfatter og kunstkritiker (d. 1907)
16. februar – Hugo de Vries, nederlandsk biolog og genetiker (d. 1935)
16. februar – Octave Mirbeau, fransk forfatter (d. 1917)15. mars – Joseph Maria Pernter, østerriksk katolsk prest (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
3. april – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (d. 1900)
7. april – Kasper Sund, norsk lensmann, bonde og politiker (d. 1907)10. mai – Kibataro Oki, japansk forretningsmann (d. 1906)
15. mai – Carl Wernicke, tysk lege og psykiater (d. 1905)
17. mai – Erik Jørgensen, norsk børsemaker (d. 1896)
23. mai – Otto Lilienthal, tysk flypioner og oppfinner (d. 1896)5. juni – Hans Peter Jenssen, norsk forretningsmann og politiker (d. 1902)
7. juni – Paul Gauguin, fransk maler (d. 1903)
14. juni – Antonio Maceo, kubansk offiser (d. 1896)
=== Tredje kvartal ===
1. juli – Heinrich Hübschmann, tysk orientalist (d. 1908)13. august – Carl Hall, dansk redaktør og fjellklatrer (d. 1908)
19. august – Gustave Caillebotte, fransk maler (d. 1894)8. september – Viktor Meyer, tysk kjemiker (d. 1897)
19. september – Gunnar Knudsen, norsk politiker (d. 1928)
=== Fjerde kvartal ===
8. november – Gottlob Frege, tysk matematiker og filosof (d. 1925)
=== Ukjent dato ===
Henri Havret, fransk misjonær (d. 1902)
Peter Oluf Klinge, norsk redaktør (d. 1904)
Sun Yirang, kinesisk filolog og lingvist (d. 1908)
== Dødsfall ==
9. januar – Caroline Herschel, tyskfødt astronom (f. 1750)
20. januar – Christian VIII, konge av Danmark (f. 1786)
23. februar – John Quincy Adams, amerikansk president (f. 1767)
25. mars – Nicolai Wergeland, norsk teolog og politiker (f. 1780)
8. april – Gaetano Donizetti, italiensk komponist (f. 1791)
== Litteratur ==
Christian Tønsberg: Norge fremstillet i Tegninger
Ivar Aasens «Det norske Folkesprogs Grammatik» blir gitt ut | == Begivenheter == | 2,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1847 | 2023-02-04 | Vitenskapsåret 1847 | ['Kategori:Vitenskap i 1840-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1847', 'Kategori:Vitenskapsår'] | Vitenskapsåret 1847 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1847.
| Vitenskapsåret 1847 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1847.
== Hendelser ==
George Boole publiserer The Mathematical Analysis of Logic, og legger grunnlaget for Boolsk algebra.
Ignaz Semmelweiss studerer og forebygger spredningen av barselfeber.
Hermann von Helmholtz formulerer energiprinsippet, at mengden energi er konstant.
== Prisvinnere ==
Copleymedaljen: John Herschel, britisk astronom
Wollastonmedaljen: Ami Boué, østerriksk geolog
== Fødsler ==
11. februar - Thomas Edison, amerikansk oppfinner (død 1931).
3. mars - Alexander Graham Bell, amerikansk oppfinner (død 1922).
== Dødsfall ==
9. mars - Mary Anning, britisk paleontolog (født 1799)
7. oktober - Alexandre Brongniart, fransk kjemiker, mineralog og zoolog (født 1770) | == Begivenheter == | 2,154 |
null | 2023-02-04 | 1846 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stillehavet | 2023-02-04 | Stillehavet | ['Kategori:0°N', 'Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:160°V', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor kart er samme som bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stillehavet', 'Kategori:Viktige stubber'] | Stillehavet er jordens største havområde. Navnet stammer fra det latinske Mare Pacificum, «det fredelige havet», som ble gitt av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan på sin reise i 1521, som var preget av rolige værforhold. Stillehavet strekker seg fra Arktis i nord til Antarktis i sør, omsluttet av Asia og Australia i vest og Amerika i øst.
Med sine 165 millioner kvadratkilometer (inkludert randhav) utgjør dette den største delen av verdens havområder - og dermed hydrosfæren - hvor det utgjør ca. 46 % av jordens vannoverflate og 32 % av den totale jordoverflatens. Stillehavet er dermed større enn alle jordens landarealer til sammen. Ekvator deler det inn i Det nordlige Stillehavet og Det sydlige Stillehavet. Det meste av Stillehavet når dyp på over 4 000 meter, og Marianergropen i den vestlige delen av Det nordlige Stillehavet er med sine 10 911 meter både Stillehavets og Jordens dypeste punkt.
| Stillehavet er jordens største havområde. Navnet stammer fra det latinske Mare Pacificum, «det fredelige havet», som ble gitt av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan på sin reise i 1521, som var preget av rolige værforhold. Stillehavet strekker seg fra Arktis i nord til Antarktis i sør, omsluttet av Asia og Australia i vest og Amerika i øst.
Med sine 165 millioner kvadratkilometer (inkludert randhav) utgjør dette den største delen av verdens havområder - og dermed hydrosfæren - hvor det utgjør ca. 46 % av jordens vannoverflate og 32 % av den totale jordoverflatens. Stillehavet er dermed større enn alle jordens landarealer til sammen. Ekvator deler det inn i Det nordlige Stillehavet og Det sydlige Stillehavet. Det meste av Stillehavet når dyp på over 4 000 meter, og Marianergropen i den vestlige delen av Det nordlige Stillehavet er med sine 10 911 meter både Stillehavets og Jordens dypeste punkt.
== Oversikt ==
Med et areal på 165,25 millioner kvadratkilometer dekker Stillehavet nesten en tredjedel av jordens overflate, og er betydelig større enn planetens samlede landmasse — faktisk med et landareal tilsvarende hele Afrika til gode. Havet strekker seg ca. 15 500 kilometer fra Beringhavet i Arktis til iskanten av Rosshavet ved Antarktis i sør (selv om de antarktiske delene av Stillehavet tidvis omtales som Sydhavet, som går rundt hele det antarktiske kontinent). Stillehavet har sin største øst-vest bredde omtrent langs den 5. nordlige breddegrad, der det strekker seg ca. 19 800 kilometer fra Indonesia til kysten av Colombia og Peru — halvveis rundt jorden, og mer enn fem ganger Månens diameter. Stillehavets vestgrense plasseres gjerne ved Malakkastredet. Jordens laveste punkt — Marianergropen — ligger på 10 911 meter under havoverflaten. Gjennomsnittlig dybde er 4280 meter.
Stillehavet har rundt 25 000 øyer (mer enn alle andre jordens hav til sammen), hvorav de fleste ligger sør for ekvator. Dersom man tar med øyer delvis dekket av vann, er tallet betydelig høyere.
På grunn av platetektonikk minsker Stillehavet, mens Atlanterhavet øker i størrelse, rundt 2-3 cm i året på tre kanter, eller mer omtrent en halv kvadratkilometer i året.
Langs Stillehavets ujevne vestlige deler ligger en rekke mindre havområder, hvor de største er Celebessjøen, Korallhavet, Østkinahavet, Filippinerhavet, Japanhavet, Sørkinahavet, Sulusjøen, Tasmanhavet og Gulehavet. Malakkastredet knytter sammen Stillehavet og Indiahavet i vest, mens Drakestredet og Magellanstredet knytter Stillehavet sammen med Atlanterhavet i øst. I nord knytter Beringstredet Stillehavet til Nordishavet.
Ettersom Stillehavet ligger på begge sider av 180-gradersmeridianen (datolinjen), ligger det vestlige Stillehavet (ved Asia) på den østlige halvkule, mens det østlige Stillehavet (ved Amerika) ligger på den vestlige halvkule.
Selv det meste av Magellans reise fra Magellanstredet til Filippinene av denne store oppdageren ble regnet som fredfull, er Stillehavet ikke alltid i godlune. Mange tropiske sykloner (Stillehavets tyfoner tilsvarer Atlanterens orkaner) farer hardt med de mange stillehavsøyene. Landområdene omkring Stillehavet har mange vulkaner og rammes ofte av jordskjelv. Tsunamier, forårsaket av jordskjelv under havoverflaten, har ødelagt mange øyer og knust hele landsbyer.
== Havvannet ==
Vanntemperaturene i Stillehavet varierer fra nær frysepunktet i polområdene, til omkring 30°C ved ekvator. Også saltinnholdet varierer avhengig av breddegrad. På grunn av store nedbørsmengder gjennom hele året, er vannet i nærheten av ekvator mindre salt enn det som finnes på midlere breddegrader. Nærmere polområdene er også saltinnholdet lavt, dette på grunn av mindre fordamping i et kaldt klima.
Overflatestrømmene i Stillehavet går for det meste med klokken på Den nordlige halvkule (Den nordlige stillehavsstrømmen) og mot klokken på Den sørlige halvkule. Den nordekvatoriale havstrømmen som går vestover langs passatvinden ved den 15. nordlige breddegrad, svinger nordover ved Filippinene og blir så den varme Japan- eller Kuroshiostrømmen.
Omtrent ved den 45. nordlige breddegrad vender Kuroshirostrømmen østover og deler seg. En gren tar av mot nord og blir til Den aleutiske havstrømmen, mens resten går sørover hvor den tas opp i Den nordekvatorialske havstrømmen. Den aleutiske havstrømmen deler seg i det den nærmer seg Nord-Amerika, og danner basen i det som i Beringhavet blir en sirkulær havstrøm som dreier mot klokken. Den sørlige armen blir den kalde, sakte- og sørgående Californiastrømmen.
Den sørekvatoriale havstrømmen, som går vestover langs ekvator, svinger sørover øst for Ny-Guinea, deretter østover omtrent ved den 50. sørlige breddegrad, og slutter seg til store vestgående havstrømmen i det sørlige Stillehavet, som også inneholder Den antarktiske sirkulære havstrømmen. Idet den nærmer seg kysten av Chile deler den sørekvatirale havstrømmen seg, med en gren som fortsetter rundt Kapp Horn, mens den andre går nordover der den danner Peru- eller Humboldtstrømmen.
== Landområder ==
Det største landområdet som i sin helhet ligger i Stillehavet er øya Ny-Guinea — verdens nest største øy. Bortimot samtlige av Stillehavets mindre øyer ligger mellom 30°N og 30°S, og strekker seg fra Sørøst-Asia til Påskeøya. Resten av stillehavsbassenget ligger under vann. I siste istid var Ny-Guinea en del av Australia, så den største landmassen den gangen ville vært Borneo-Palawan.
Det enorme stillehavstriangelet, som går under fellesbetegnelsen Polynesia, knytter sammen Hawaii, Påskeøya og New Zealand, omslutter Cook-øyene, Marquesasøyene, Samoa, Selskapsøyene, Tokelau, Tonga, Tuamotu, Tuvalu og Wallis og Futuna.
Nord for ekvator og vest for den internasjonale datolinjen ligger øyriket Mikronesia, med blant annet Karolinene, Marshalløyene og Marianene.
I det sørvestlige hjørnet av Stillehavet ligger Melanesia, som domineres av Ny-Guinea. Andre viktige øygrupper i Melanesia er Bismarckarkipelet, Fiji, Ny-Caledonia, Salomonøyene og Vanuatu.
== Avgrensning ==
Mot Atlanterhavet: meridianen fra Kapp Horn (67°16'V).
Mot Indiahavet: meridianen fra sørspissen av Tasmania (146°55'Ø).
Mot Sørishavet: breddesirkelen 60°S.
Mot Nordishavet: Beringstredet.Ekvator danner grense mellom det nordlige og sørlige Stillehavet.
== Øyer ==
Stillehavet har omkring 25 000 øyer. De fleste av dem er gruppert i de tre arkipelene Melanesia, Polynesia, og Mikronesia. Inndelingen i de tre gruppene følger mer kulturelle skillelinjer mellom befolkningene enn naturgeografiske skiller.
== Randhav og større bukter ==
Sørlige Stillehavet fra sør mot nord
Tasmanhavet
Korallhavet
Salomonsjøen
Bismarcksjøen
Arafurasjøen
Timorsjøen
Bandasjøen
Seramsjøen
Halmaherasjøen
Molukksjøen
Savusjøen
Floressjøen
JavasjøenNordlige Stillehavet fra vest mot øst
Celebessjøen
Sulusjøen
Filippinerhavet
Sørkinahavet
Siambukten
Østkinahavet
Gulehavet
Japanhavet
Okhotskhavet
Beringhavet
Alaskabukta
Californiabukta
== Land og territorier med grense til Stillehavet ==
Amerikansk Samoa
Australia
Brunei
Canada
Chile
Colombia
Cookøyene
Costa Rica
El Salvador
Ecuador
Fiji
Filippinene
Fransk Polynesia
Guam
Guatemala
Indonesia
Japan
Kambodsja
Folkerepublikken Kina
Kiribati
Malaysia
Marshalløyene
Mexico
Mikronesiaføderasjonen
Nauru
New Zealand
Nicaragua
Niue
Nord-Korea
Nord-Marianene
Ny-Caledonia
Palau
Panama
Papua Ny-Guinea
Peru
Pitcairnøyene
Russland
Samoa
Singapore
Salomonøyene
Sør-Korea
Taiwan
Thailand
Tokelau
Tonga
Tuvalu
USA
Vanuatu
Vietnam
Wallis og Futuna
Øst-Timor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pacific Ocean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pacific Ocean – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Stillehavet er jordens største havområde. Navnet stammer fra det latinske Mare Pacificum, «det fredelige havet», som ble gitt av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan på sin reise i 1521, som var preget av rolige værforhold. | 2,156 |
null | 2023-02-04 | Middelhavet | null | null | null | Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca. 2,5 millioner km². | 2,157 |
null | 2023-02-04 | Atlanterhavet | null | null | null | , 8 380 | 2,158 |
null | 2023-02-04 | Wisła | null | null | null | | fjerneste_kilde = De schlesiske Beskidene | 2,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storpolske_voivodskap | 2023-02-04 | Storpolske voivodskap | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Storpolske voivodskap'] | Det storpolske voivodskap, eller Voivodskapet Wielkopolska, (polsk Województwo wielkopolskie eller bare Wielkopolskie) er et voivodskap og landskap i sentralvestlige del av Polen, med et areal på 29 826 km² og 3 467 016 innbyggere (01.01.2014). Hovedstaden er Poznań.
Voivodskapet dekker områdene til den historiske regionen Stor-Polen, der polanerne skapte den første polske staten på 900-tallet.
| Det storpolske voivodskap, eller Voivodskapet Wielkopolska, (polsk Województwo wielkopolskie eller bare Wielkopolskie) er et voivodskap og landskap i sentralvestlige del av Polen, med et areal på 29 826 km² og 3 467 016 innbyggere (01.01.2014). Hovedstaden er Poznań.
Voivodskapet dekker områdene til den historiske regionen Stor-Polen, der polanerne skapte den første polske staten på 900-tallet.
== Større byer ==
Voivodskapets største byer (innbyggertall og areal per 31. desember 2006):
Poznań – 564 951 (261,85 km²)
Kalisz – 108 477 (69,42 km²)
Konin – 80 471 (82,20 km²)
Piła – 74 720 (102,68 km²)
Ostrów Wielkopolski – 72 492 (41,90 km²)
Gniezno – 69 971 (49 km²)
Leszno – 63 955 (31,86 km²)
Śrem – 30 203 (12,37 km²)
== Fullstendig liste over byer ==
Storpolske voivodskap består av 109 byer.
[2]):
Poznań (566,546)
Kalisz (108,575)
Konin (80,618)
Piła (75,044)
Ostrów Wielkopolski (72,577)
Gniezno (70,080)
Leszno (64,079)
Śrem (30,227)
Swarzędz (29,894)
Krotoszyn (29,421)
Turek (29,302)
Września (28,617)
Luboń (26,935)
Jarocin (25,834)
Wągrowiec (24,681)
Kościan (24,102)
Koło (23,034)
Środa Wielkopolska (21,635)
Rawicz (21,301)
Gostyń (20,588)
Chodzież (19,652)
Szamotuły (18,760)
Złotów (18,468)
Oborniki (17,850)
Pleszew (17,787)
Trzcianka (16,756)
Nowy Tomyśl (15,225)
Kępno (14,710)
Ostrzeszów (14,536)
Słupca (14,363)
Grodzisk Wielkopolski (13,703)
Wolsztyn (13,557)
Mosina (12,150)
Wronki (11,551)
Czarnków (11,356)
Międzychód (10,920)
Rogoźno (10,905)
Murowana Goślina (10,140)
Puszczykowo (9,311)
Opalenica (9,104)
Kostrzyn (8,539)
Jastrowie (8,403)
Pobiedziska (8,329)
Witkowo (7,855)
Trzemeszno (7,789)
Pniewy (7,464)
Zbąszyń (7,300)
Kórnik (6,981)
Kłodawa (6,829)
Koźmin Wielkopolski (6,707)
Krzyż Wielkopolski (6,283)
Buk (6,181)
Sieraków (5,994)
Wieleń (5,940)
Śmigiel (5,452)
Stęszew (5,339)
Wyrzysk (5,234)
Czempiń (5,135)
Nowe Skalmierzyce (5,080)
Odolanów (4,960)
Zduny (4,498)
Golina (4,330)
Szamocin (4,267)
Kleczew (4,173)
Krobia (4,022)
Ujście (3,899)
Skoki (3,866)
Okonek (3,827)
Sompolno (3,695)
Krajenka (3,651)
Miłosław (3,589)
Tuliszków (3,393)
Gołańcz (3,342)
Rakoniewice (3,253)
Nekla (3,203)
Pyzdry (3,188)
Łobżenica (3,172)
Miejska Górka (3,128)
Ślesin (3,102)
Kobylin (3,084)
Bojanowo (3,014)
Margonin (2,956)
Zagórów (2,932)
Lwówek (2,909)
Poniec (2,875)
Sulmierzyce (2,772)
Wysoka (2,750)
Książ Wielkopolski (2,724)
Kłecko (2,677)
Czerniejewo (2,556)
Rydzyna (2,539)
Borek Wielkopolski (2,486)
Rychwał (2,377)
Obrzycko (2,170)
Dąbie (2,087)
Żerków (2,058)
Raszków (2,037)
Osieczna (2,018)
Ostroróg (1,995)
Pogorzela (1,974)
Grabów nad Prosną (1,967)
Jutrosin (1,872)
Mikstat (1,840)
Przedecz (1,771)
Wielichowo (1,765)
Stawiszyn (1,554)
Krzywiń (1,547)
Dobra (1,511)
Dolsk (1,479)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Greater Poland Voivodeship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Województwo wielkopolskie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Det storpolske voivodskap, eller Voivodskapet Wielkopolska, (polsk Województwo wielkopolskie eller bare Wielkopolskie) er et voivodskap og landskap i sentralvestlige del av Polen, med et areal på 29 826 km² og 3 467 016 innbyggere (01.01. | 2,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polen | 2023-02-04 | Polen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Polen', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km² er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
| Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km² er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
== Etymologi ==
Det finnes flere teorier om opphavet til det polske navnet Polska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra polanerstammen (polsk Polanie), som bebodde dagens Stor-Polen. Ordet Polanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordet plemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet pole (sletteland, flatland – derav Polanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.
I fortiden var Polen kjent med de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska (Lille-Polen).
Andre navn på Polen (persiske Lahestān, litauiske Lenkija) og på polakker (tyrkiske Lehce, russiske Ljakh, ungarske Lengyel) kommer fra navnet til lędzianerstammen, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.
Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska) betyr republikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska (Den tsjekkiske republikk).
== Naturgeografi ==
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gdańsk-Gdynia-regionen i nord og Szczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina.
Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:
I vest med Tyskland (467 km)
I sør med Tsjekkia (796 km) og Slovakia (541 km)
I øst med Ukraina (535 km) og Belarus (418 km)
I nord med Litauen (104 km) og Russland (Kaliningrad-enklaven) (210 km).Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i Podlasie voivodskap.
Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen.
=== Geologi ===
Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.
=== Klima ===
Klimaet i Polen er temperert. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5 °C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen er Tarnów, med en middel maksimumstemperatur på 25 °C i varmeste måned, juli, og 1,4 °C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot Belarus. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0 °C (juli) og -3,3 °C (januar).
Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i vestavindsbeltet og har en overvekt (60 %) av vestlige vinder (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.
=== Topografi ===
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3 % av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy, som reiser seg 2 499 moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs Gdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av det nordeuropeiske lavlandet. Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.
Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem topografiske områder fra nord til sør; kystslettene, innsjøområdene, de sentrale slettene, dalførene og lavlandsområdene i sør og fjellområdene.
==== Kystslettene ====
Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.
==== Innsjøområdene ====
Sør for kystslettene ligger innsjøområdene, hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske innsjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for de masuriske sjøer, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.
==== Det sentrale slettelandet ====
Sør for innsjøområdene ligger det sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.
==== Dalførene ====
Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.
==== Fjellområdene ====
Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen Śnieżka (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene Beskidene, som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Ungarn, Serbia og Romania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av Tatrafjellene, med landets høyeste fjell, Rysy, på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over 2 000 meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.
=== Ørken ===
Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).
=== Drenering ===
Nesten hele Polen dreneres av elvene Wisła, Odra og deres bielver nordover til Østersjøen. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra Tatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, Bug, danner 280 kilometer av Polens østlige grense med Ukraina og Belarus. Elven Odra og dens hovedbielv Warta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for Szczecin. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om våren, den andre av kraftig regn i juli.
Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.
=== Vegetasjon ===
Mer enn en 25 % av Polen er dekket av barskog, hovedsakelig furu, gran, vanlig edelgran og europalerk. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser løvskog, med arter som bøk, eik, osp, ask og or. I Polen finnes noen av Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart urskog. Den mest berømte er Białowieżaskogen, som er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
=== Fauna ===
Antall kjente arter i Polens fauna er som følger: Over 90 pattedyr, 444 fugler (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 øgler, 18 krypdyr, 119 fisk (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i karpefamilien), 5 rundmunner, om lag 260 bløtdyr, 25–30 tusen insekter, om lag 1 400 edderkoppdyr, 240 leddormer, 1 500 mark, 5 nesledyr, 8 svamper og om lag 4 protozoer.
Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som visent i Białowieża-skogen, som ligger ved grensen mellom Polen og Belarus. Andre eksempler er brunbjørn i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, ulv og gaupe i forskjellige skoger, elg i nordlige Polen, bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samt murmeldyr og gemse i Tatraområdet. I polske skoger finnes også viltdyr som hjort, rådyr og villsvin.
Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.
I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.
== Demografi ==
Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nasjonalsosialistene iverksatte holocaust, da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne i USA.
Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt Katowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Storbyområdet Warszawa), Łódź (Storbyområdet Łódź), Gdańsk (Trippelbyen) og Kraków (Storbyområdet Kraków). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30.-plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9.-plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).
=== Folkegrupper ===
Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er schlesiere (173 200), tyskere (152 900), belarusere (48 700), ukrainere (31 000), sigøynere (12 900), russere (6 100), lemkere (5 900) og litauere (5 800). Det finnes også mindre grupper kasjubere, slovaker, vietnamesere, franskmenn, amerikanere, grekere, italienere, bulgarere, israelere, armenere, tsjekkere, engelskmenn, tatarer og karaitter.
=== Språk ===
Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de slaviske språkene, er landets offisielle språk. I 15 gminaer er dessuten tysk, kasjubisk og litauisk hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk.
=== Religion ===
Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005. Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus, noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen.
Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde Den gresk-katolske kirke samme år 53 000 troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45 000 troende. De ortodokse kirker bestod av over 500 000 troende, de protestantiske av nesten 150 000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150 000 troende, hvorav Jehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127 000 troende.
Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.
Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer. Den polske kirkes primas er Józef Kowalczyk.
Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte østblokken.
=== Demografisk utvikling ===
Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. På Kasimir III den stores tid var landet (ca. 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under Stefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under landets delinger telte den multietniske staten minst 13–14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.
De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11 % i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 300 000 i Storbritannia, og 65 000 i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det 77 100 polakker boende i Norge. Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008).
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den etniske eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker. Slaviske, keltiske, germanske og baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede Biskupin-bosetningen som dateres tilbake til Lausitzkulturen fra den yngre jernalderen.
=== Det piastiske dynasti ===
Polen ble opprettet som et selvstendig rike under Piast-dynastiet på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker, Mieszko I, lot seg kristne i 966, og gjorde kristendommen til rikets offisielle religion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen romersk-katolsk.
I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolske hærer fra Den gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med Władysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia.
Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. Svartedauden, som rammet de fleste områdene i Europa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.
=== Det jagellonske dynasti ===
Under Det jagellonske dynasti kom Polen i 1385 i personalunion med Litauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinert polsk-litauisk hærstyrke Den tyske orden, begge nasjonenes hovedfiende, i slaget ved Grünwald. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen Nikolaus Kopernikus og poeten Jan Kochanowski. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden.
Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «Tonasjonsrepublikken». Den polske adelen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, Sejmen. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.
=== Slutten på gullalderen og Polens delinger ===
På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge Jan III Sobieski, som seiret over tyrkerne ved Wien i 1683, og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.
Tallrike kriger mot Russland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum veto), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejmreformene, som Grunnloven av 3. mai 1791, Europas første og verdens andre moderne grunnlov, ble avskaffet med landets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa, men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. (Se Novemberoppstanden). Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte Galicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.
=== Den andre polske republikk ===
Under første verdenskrig var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik USAs president Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av «Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var den polsk-sovjetiske krig (1919–1921), da Polen tilføyde Den røde armé et knusende nederlag.
Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert på Versaillestraktaten fra 1919. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover. fredsslutningen fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av Belarus og Ukraina. Landet var en ny stat med territorier fra tre tidligere keiserdømmer: Det russiske, det tyske og Habsburgernes. De fleste polakker var den gang bønder, og arbeidsledigheten i landsbyene var enorm. Jordreformene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte som megler ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pga depresjonen. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt den hevdvundne retten til fellesområder, selv om hevd bortfalt da jord og skog ble privat eiendom. Polske bønder hadde i stor udstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for innvandring. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda. Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under Józef Piłsudski.
De fleste av Polens leger, advokater og kjøpmenn var jøder, og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange assimilerte jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti jiddischtalende med et mer ortodokst forhold til religion. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, partisystem og en parallell presse.
=== Andre verdenskrig ===
Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i Molotov–Ribbentrop-pakten. Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni 1941.
I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt 200 000 ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. 50 000 mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, massemordet på den polske offiserseliten i Katyn våren 1940 og nesten 10 000 som ble skutt i en hasteaksjon av NKVD etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. 315 000 mennesker til arbeidsleirer Sibir og Kasakhstan.Etter annektering av det vestlige Polen, «Reichsgau Wartheland», begynte Tyskland en «germanisering» av området. Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (Volksdeutsche) til. Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939. Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums.I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen.
Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner polakker, halvparten av dem polske jøder. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10 % av Polens befolkning, og rundt 90 % av dem ble utryddet (se holocaust). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (Rettskaffen blant nasjonene) i verden for å redde jøder under holocaust.
==== Etter andre verdenskrig ====
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige området Kresy til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «De gjenvunnede områder», avstått fra Tyskland øst for Oder-Neisse-linjen. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for tyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn baggasje. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk Curzonlinjen skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville ble forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen». Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, tyskere, ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, så vel som i flere andre land.
=== Kommunisttiden ===
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som Folkerepublikken Polen. I 1956 ble regimet til Władysław Gomułka midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på 1970-årene under Edward Gierek, men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen Solidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Fagforeningens egen kandidat, Lech Wałęsa, vant presidentvalget i 1990. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte østblokken.
=== Et demokratisk Polen ===
En økonomisk sjokkterapi under Leszek Balcerowicz tidlig på 1990-tallet fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 BNP-nivå. I 1991 ble Polen medlem av Visegrádgruppen og sluttet seg til NATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i EU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.
Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten Lech Kaczyński og flere høytstående polske tjenestemenn i en flyulykke i Russland. I valget som fulgte ble Bronisław Komorowski valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror Jarosław Kaczyński.
== Politikk og administrasjon ==
Polen er en demokratisk republikk, med presidenten, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av statsministeren. Presidenten utnevner kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt.
Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.
Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny), Konstitusjonsdomstolen (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen Ombudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.
Etter valget i 2007 er partiet Platforma Obywatelska i regjeringsposisjon, men har ikke majoritet på egen hånd, og har derfor gått i koalisjon med partiet Polskie Stronnictwo Ludowe. Blant de øvrige partier i parlamentet finnes Prawo i Sprawiedliwość og Sojusz Lewicy Demokratycznej.
=== Administrativ inndeling ===
Polens nåværende inndeling i voivodskap (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under 10 000 km² (Opole voivodskap) til over 35 000 km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i powiater (distrikter) og disse igjen i gminaer (kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og 2 478 gminaer.
== Næringsliv ==
Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i Sentral- og Øst-Europa som gikk over fra planøkonomi til markedsøkonomi. Privatiseringen av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.
Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets BNP.
I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i EU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.
Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarder dollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia, Russland, Frankrike og Kina.
Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen til eurosonen, og dermed valutabyttet fra złoty til euro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia) men også Norge på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2 % i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8 % i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.
Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på 3 137 PLN (925 EUR eller 1 434 USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på 4 600 PLN (1 200 EUR eller 2 000 USD), mens den i Białystok utgjorde kun 2 400 PLN (670 EUR eller 1 000 USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole.
Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.
=== Samferdsel ===
==== Telekommunikasjon ====
I 2019 fantes det 52,2 millioner mobiltelefoner og 3,5 millioner stasjonære telefoner i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus, Orange, T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%.
==== Jernbanetransport ====
Polen har et av Europas tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV likestrøm. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t, selv om et Pendolino-tog alt i 2013 ble kjørt i 293 km/t.. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene. Polen planla lenge en høyhastighetsbane Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett. I 2009 utførte jernbanene et transportarbeid på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km. Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne PKP (Polskie Koleje Państwowe), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:
PKP Polskie Linie Kolejowe (infrastruktur)
PKP Przewozy Regionalne (regional persontransport)
PKP Cargo (godstransport)
PKP Intercity (persontransport)I 2004 utgjorde den totale jernbanelengden 23 852 km.
==== Biltransport ====
Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa. Polske motorveier har en fartsgrense på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. 100 000 (mot 5,0 i Norge).Frem til 2006 var det 382 000 km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (Estland, Belarus, Litauen, Latvia, Russland, Ukraina og andre) til Vest-Europa.
De viktigere Europaveiene som krysser Polen er blant annet E40 (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), E30 (Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) og E75 (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).
==== Lufttransport ====
Polens statsdrevne flyselskap heter Polskie Linie Lotnicze LOT og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i Star Alliance. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet Air France, British Airways, Germanwings, Lufthansa, Norwegian, Ryanair, SAS, Wizz Air og andre.
De største flyplassene befinner seg i Warszawa (Okęcie), Kraków (Balice), Katowice (Pyrzowice), Gdańsk (Rębiechowo), Poznań (Ławica), Wrocław (Strachowice), Szczecin (Goleniów), Łódź (im. Władysława Reymonta), Rzeszów (Jasionka) og Bydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.
==== Bytransport ====
Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med busser og i noen grad lokaltog. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav Tramwaje Slaski (de schlesiske trikkene) og Łódź’ sporveis- eller bybanenett dekker flere byer. Sporveisnettene i Poznań og Łódź er delvis oppgradert til bybanestandard.. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende signalprioritering fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med lavgulv. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt tunnelbane. Trolleybusser finnes i Lublin, Gdynia og Tychy – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra Alstom eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.
==== Vannveier ====
Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3 812 km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i Gdańsk, Gdynia, Świnoujście og Szczecin. De viktigste fergerutene er:
Gdańsk – Nynäshamn
Gdańsk – Klaipėda
Gdynia – Helsingfors
Gdynia – Karlskrona
Świnoujście – København
Świnoujście – Ystad
=== Turisme ===
Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.
Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs Østersjøkysten, feriestedene i Karpatene og Sudetene, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.
Flest turister drar til store og gamle byer som Warszawa, Kraków eller Gdańsk. Andre kjente steder omfatter blant annet saltgruven Wieliczka, renessansebyen Zamość, gamlebyen i Wrocław, Poznań og Lublin, eller middelalderbyen Toruń, fødestedet til astronomen Nikolaus Kopernikus. Av interesse er også konsentrasjonsleiren Auschwitz i Oświęcim, og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes holocaust. Innsjøområdet Masuria nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og den tyske ordens slott i Malbork og pommerske Hertugslottene i Szczecin, Darłowo og Słupsk er også blitt et populært reisemål. Sør for Białystok ligger den kjente Białowieżaskogen, hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel visent. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene Warmia-Mazury, Pomorze Zachodnie, Pomorze, Kujawy-Pomorze, Małopolska, Podkarpacie og Dolny Śląsk. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker.
==== Badesteder ====
Nesten hele kysten av Østersjøen fra Świnoujście til Krynica Morska er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder på Østersjøkysten eller med andre ord kysten av Pommern, som blant annet Wolin-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er Świnoujście, Kołobrzeg, Darłowo, Hel, Jurata, Sopot og Krynica Morska. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad, Bóbr, og i elver i lavlandet som f.eks Warta, Pilica, Drawa, Rega, Brda, Myśla og Ina og dessuten Stettiner Haff.
==== Fjellheimen ====
Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er Tatrafjellene (Karpatene), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og Sudetene. I Karkonosze, som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel Karpacz eller Szklarska Poręba. Andre kjente vintersportssteder er Zakopane i Tatrafjellene, samt Szczyrk, Krynica-Zdrój eller Szczawnica og Krościenko nad Dunajcem i Pieniny.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter barnehage (przedszkole), grunnskole (szkoła podstawowa), videregående skole (liceum), teknisk skole (technikum), yrkesskole (szkoła zawodowa), artistisk skole (szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikke høyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.
Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad (licencjat), mastergrad (inżynier og magister), doktorgrad (doktor) og habilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med en professortittel.
I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gdańsk, Bydgoszcz, Katowice, Kraków, Lublin, Łódź, Białystok, Olsztyn, Opole, Poznań, Rzeszów, Toruń, Szczecin, Warszawa, Wrocław og Zielona Góra samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.
==== Polsk utdanningshistorie ====
Utdanningen av det polske samfunn var et mål for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den store som et av Europas eldste. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (nå Vilnius) i 1579 av Stefan Báthory, Universitetet i Poznań i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nå Lviv) i 1661 av Jan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.
=== Største byer ===
Per 1. januar 2007 finnes det 891 byer i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på 1 700 000 er to tusen ganger større.
Listen viser de største polske byer med over 300 000 innbyggere:
De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene (voivodskaper). Foruten de to store byer, Gdańsk og Szczecin, de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet.
Gdynia, Częstochowa, Radom og Sosnowiec er de store byene som er ikke setene av provinsielle myndigheter. Disse og mellomstore byer er setene av autoriteter av fylker (powiat), for eksempel Gniezno, Piotrków Trybunalski, Augustów, Police og Wadowice. Små byer, eksempelvis Kazimierz Dolny og Nowe Warpno, er sete for urbane og rurale kommuner.
Øverschlesiske industriområde med sentrum av agglomerasjon i Katowice er den mest befolkede samling av byer i Polen (over 2,8 millioner mennesker).
Antall av byer i intervallene i henhold til antall av innbyggere.
Storbyområder med over én million innbyggere:
== Kultur ==
Polsk kultur har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra både vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk arkitektur, folklore og kunst. Verdenskjente polakker inkluderer Pave Johannes Paul II, Marie Curie, Kazimierz Pułaski, Tadeusz Kościuszko, Nikolaus Kopernikus, Frédéric Chopin og mange andre.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet, med berømte diktere som Mikołaj Rej, Jan Kochanowski, Adam Mickiewicz, Juliusz Słowacki, Zygmunt Krasiński, Cyprian Kamil Norwid, Stanisław Wyspiański, Czesław Miłosz, Wisława Szymborska og forfattere som Henryk Sienkiewicz, Bolesław Prus, Władysław Reymont, Witold Gombrowicz, Joseph Conrad, Stanisław Lem og Ryszard Kapuściński, for å nevne noen få.
Den eldste kjente diktteksten på polsk er salmen Bogurodzica. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre.
=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler Jan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine.
13 steder i Polen er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv:
1978 – Krakóws historiske sentrum
1978 – Saltgruven Wieliczka
1979 – Konsentrasjonsleiren Auschwitz
1980 – Warszawas historiske sentrum
1979, 1992 – Białowieża-skogen
1992 – Gamlebyen i Zamość
1997 – Middelalderbyen Toruń
1997 – Den tyske ordens slott i Malbork
1999 – Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
2001 – Fredskirkene i Jawor og Świdnica
2003 – Trekirker i sørlige Lille-Polen
2004 – Mużakowski-parken
2006 – Folkehallen i Wrocław
=== Film og musikk ===
Av berømte polske filmregissører kan nevnes Oscar-vinnende Roman Polański, Andrzej Wajda, Zbigniew Rybczyński, Janusz Kamiński og Oscar-nominerte Krzysztof Kieślowski, i tillegg til verdenskjente skuespillere som Pola Negri og Helena Modrzejewska. Store navn i musikkhistorien er polske Frédéric Chopin og Henryk Wieniawski, så vel som Krzysztof Penderecki, Witold Lutosławski og Karol Szymanowski.
=== Mat og drikke ===
Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet kiełbasa (polsk pølse), barszcz (rødbetesuppe), pierogi (piroger), gołąbki (kålruller), kotlety schabowe (polske svinekoteletter) og bigos (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes pączki (polske smultringer, berlinerboller) og pierniki (polske pepperkaker), for å nevne noen få.
=== Polske nobelprisvinnere ===
1903 – Maria Skłodowska-Curie (fysikk)
1905 – Henryk Sienkiewicz (litteratur)
1911 – Maria Skłodowska-Curie (kjemi)
1924 – Władysław Reymont (litteratur)
1980 – Czesław Miłosz (litteratur)
1983 – Lech Wałęsa (fredsprisen)
1995 – Józef Rotblat (fredsprisen)
1996 – Wisława Szymborska (litteratur)
2007 – Leonid Hurwicz (økonomi)
2018 – Olga Tokarczuk (litteratur)
=== Idrett ===
Den mest populære sporten i Polen er fotball, skjønt det er speedway som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som Tomasz Gollob, Jarosław Hampel og Rune Holta oppnår stadig internasjonal suksess. I nyere tid har også Robert Lewandowski oppnådd store suksesser i Europa. Andre populære sporter er volleyball (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) og basketball. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset – skihopp etter Adam Małysz’ og Kamil Stoch suksesser, Formel 1 takket være Robert Kubica og svømming som følge av blant annet Otylia Jędrzejczaks medaljer.
EM i fotball 2012 ble arrangert i Polen og Ukraina. De polske vertsbyene var Warszawa, Gdańsk, Wrocław og Poznań.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gamlebyen i Kraków
Saltgruven Wieliczka
Nazi-Tysklands konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau
Gamlebyen i Warszawa
Białowieżaskogen (delvis i Hviterussland, hvor den er kjent som Belaveskaja pusjtsja)
Gamlebyen i Zamość
Gamlebyen i Toruń
Den tyske ordens slott i Malbork
Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
Fredskirkene i Jawor og Świdnica
Trekirker i sørlige Lille-Polen
Park Mużakowski (delvis i Tyskland, hvor den er kjent som Fürst-Pückler-Park)
Folkehallen i WrocławUrbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa
Tserkvas kirkene av tre i Karpatene i Polen og Ukraina
Tarnowskie Góry, bly-sølv-sinkgruve og det underjordiske vannstyringssystem
Krzemionki forhistorisk stripet flintgruveregionMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Blomstertepper tradisjon for Corpus Christi prosesjoner
2018 – Julekrybbe tradisjonen (szopka) i Krakow
2020 – Trebirøktkulturen (Sammen med Belarus)
== Se også ==
Liste over polske flyplasser
Liste over polske skulptører
Liste over kriger Polen har deltatt i
== Referanser ==
== Litteratur ==
Abrahamson, Kjell Albin, Polen: diamant i aska, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-850-1
Davies, Norman, God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present., Oxford University Press, Oxford, 1981 ISBN 0-19-925339-0, ISBN 0-19-925340-4
Davies, Norman, Heart of Europe: The Past in Poland’s Present, Oxford University Press, USA 2001, ISBN 0-19-280126-0
Davies, Norman, Warszawa ’44, oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33087-5
== Eksterne lenker ==
Polen
Polsk kultur (pl) / Polsk kultur (en)
Den polske republikkens ambassade i Oslo
Polens nasjonale turistbyrå
Polens statistiske sentralbyrå
Sejmen
Senatet
Polens president
Polens statsminister
Høyesterett
(no) Statistikk og andre data om Polen i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Stor-Polen (polsk Wielkopolska, latin Polonia Maior) er en historisk region i sentralvestlige del av Polen langs elven Warta, med hovedbyene Poznań, Gniezno og Kalisz. | 2,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preussen | 2023-02-04 | Preussen | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-01', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Preussen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1525', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1947', 'Kategori:Tidligere tyske forbundsstater'] | For kongeriket, se Kongeriket Preussen
Preussen (tysk: Preußen; latin: Borussia eller Prussia) var en geografisk region og historiske statsdannelser som fra 1200-tallet utbredte seg med skiftende grenser fra Baltikum, over Polen, til nordre, vestre og sentrale deler av Tyskland. Fra 1919 til 1945 var Preussen den største tyske delstaten og omfattet 13 provinser.I 1525 ble Preussen hertugdømme og i 1701 kongerike. Fra 1871 ble dette den dominerende staten i Det tyske keiserriket. Etter nederlaget i første verdenskrig i 1918 ble kongeriket avløst av Fristaten Preussen som etter andre verdenskrig måtte avstå gamle territorier til andre tyske stater, til Polen og Sovjetunionen (i dag Russland og Litauen). Fra 1947 gikk den gjenværende, sentrale delen av Preussen inn i delstaten Brandenburg.
Navnet kommer fra gammelprøysserne, et baltisk folk beslektet med litauerne, som senere ble assimilert i den tyske kulturen.
| For kongeriket, se Kongeriket Preussen
Preussen (tysk: Preußen; latin: Borussia eller Prussia) var en geografisk region og historiske statsdannelser som fra 1200-tallet utbredte seg med skiftende grenser fra Baltikum, over Polen, til nordre, vestre og sentrale deler av Tyskland. Fra 1919 til 1945 var Preussen den største tyske delstaten og omfattet 13 provinser.I 1525 ble Preussen hertugdømme og i 1701 kongerike. Fra 1871 ble dette den dominerende staten i Det tyske keiserriket. Etter nederlaget i første verdenskrig i 1918 ble kongeriket avløst av Fristaten Preussen som etter andre verdenskrig måtte avstå gamle territorier til andre tyske stater, til Polen og Sovjetunionen (i dag Russland og Litauen). Fra 1947 gikk den gjenværende, sentrale delen av Preussen inn i delstaten Brandenburg.
Navnet kommer fra gammelprøysserne, et baltisk folk beslektet med litauerne, som senere ble assimilert i den tyske kulturen.
== Geografi ==
Preussen begynte sin eksistens som et lite territorium omkring Königsberg, et område som senere ble kjent som Østpreussen. Det ble i høymiddelalderen et mål for tysk kolonisering. Ved slutten av første verdenskrig utgjorde Preussen stort sett hele Nord-Tyskland fra de franske, belgiske og nederlandske grenser i vest til den litauiske grensen og til territorier som nå tilhører det østre Polen. Preussens utbredelse var størst før 1918 og inkluderte også store deler av dagens vestre Polen. I en periode mellom 1795 og 1815 kontrollerte Preussen også det nåværende sentrale Polen, inkludert Warszawa.
Frem til krigens slutt inkluderte Preussen, utover det «egentlige Preussen» (regionene Vestpreussen og Østpreussen), regionene Pommern, Schlesien, Brandenburg, Lausitz, Hannover, Schleswig-Holstein, Westfalen, Hessen, samt noen mindre tilknyttede områder i syd, som Hohenzollern, stamsete for Preussens kongehus.
Som en overveiende nordlig og østlig tysk stat hadde Preussen en majoritet av protestanter, selv om det var en anselig andel katolikker i Rheinland, og i enkelte østlige provinser. Dette kan være en forklaring på hvorfor katolske sørtyske stater som Østerrike og Bayern lenge bekjempet prøyssisk hegemoni. Til tross for sin overveiende tyske karakter brakte Preussens anneksjoner av territorium tildels befolket av polskspråklige folk på 1700-tallet med seg en større polsk minoritet. I 1918 ble størstedelen av territoriene med større grad av polskspråklig befolkning avstått til den nylig opprettede polske staten.
== Tidlig historie ==
Området ved Østersjøens sørøstlige hjørne var opprinnelig befolket av et baltisktalende folk, i slekt med latvierne og litauerne.
På 1200-tallet inviterte Konrad av Mazovia den tyske ridderorden til å komme fra Transilvania og beseire de prøyssiske stammene ved grensene til hans rike. Etter å ha kjempet mot prøysserne i mer enn et århundre, opprettet ordenen en semi-uavhengig stat, som etter hvert kom til å kontrollere mesteparten av dagens Estland, Latvia og Litauen, samt områder som nå ligger i nordre Polen. De baltiske prøysserne som var igjen ble raskt absorbert i den tyske befolkningen, selv om navn med baltisk opphav ikke var uvanlig i regionen og visse kunnskaper om det gammelprøyssiske språket fortsatte å eksistere i flere århundrer. I 1525 ble ordenens stormester protestant, og proklamerte deler av ordenens territorier som hertugdømmet Preussen.
Ordenens territorier var på denne tiden begrenset til området øst for munningen av Weichsel. I 1618 kom hertugdømmet i personalunion med det keiserlige kurfyrstedømmet Brandenburg, en stat sentrert rundt Berlin og siden 1400-tallet regjert av Hohenzollern-familien. Under Fredrik Vilhelm I, kjent som «den store kurfyrsten», ervervet Preussen stadig flere territorier, inkludert Magdeburg og områder vest for Rhinen.
== Kongeriket Preussen ==
I 1701 ble Brandenburg-Preussen utropt som Kongeriket Preussen av Fredrik I, med tillatelse av den tysk-romerske keiser. Under Fredrik II den store erobret Preussen Schlesien fra Østerrike i den østerrikske arvefølgekrig, og forsvarte området i syvårskrigen som endte i 1763 med Preussen som den dominerende tyske staten. Gjennom ekteskap og arv kom Preussen også i besittelse av andre territorier, som Pommern.
I løpet av denne perioden ble den slagkraftige prøyssiske armeen og det effektive statsbyråkratiet grunnlagt, institusjoner som ble sentrale i det tyske statsapparatet. Preussen utvidet sine territorier ytterligere i perioden 1772–1795.
Under Friedrich Wilhelm II gikk Preussen til krig mot det revolusjonære Frankrike i 1792, men ble slått i slaget ved Valmy og ble tvunget til å avstå de vestlige territoriene til Frankrike. Friedrich Wilhelm III gjenopptok krigen, men led en katastrofal skjebne ved slaget om Jena og trakk seg tilbake fra krigen etter å ha avstått enda mer territorium.
I 1813 gikk Preussen inn igjen i krigen sammen med bl.a. Russland og England mot Napoleon Bonapartes Frankrike. Ved Wienerkongressen i 1815 fikk Preussen tilbake sine tapte territorier, samt hele Rheinland og Westfalen. Disse vestlige områdene var av stor betydning fordi de inkluderte Ruhr, som kom til å bli sentret for tysk industrialisering. Preussen kom ut av Napoleonskrigene som den dominerende makten i Tyskland, overskyggende sin rival Østerrike. I bytte trakk Preussen seg tilbake fra områder som ble til Kongress-Polen under russisk styre.
Begynnelsen av det 19. århundre ble preget av strid mellom liberalistiske krefter, som ønsket et forent føderalt Tyskland under en demokratisk konstitusjon, og konservative grupperinger, som ønsket å bevare Tyskland som et lappeteppe av svake uavhengige stater, med Preussen og Østerrike som konkurrerende stormakter. I 1848 grep de liberale sjansen da 1848-revolusjonen brøt ut i Europa. En skremt Fredrik Vilhelm IV godtok å sammenkalle en nasjonalforsamling og gi en grunnlov. Men da Frankfurtparlamentet tilbød Fredrik Vilhelm tronen i et forent Tyskland, takket han nei på grunnlag av at en nasjonalforsamling ikke kunne tildele kongelige titler. Preussen fikk en halvdemokratisk konstitusjon, med et parlament (landdag) bestående av et underhus og et overhus (Herrenhaus), og den landeiende junkerklassen beholdt sin makt.
== Preussen i det tyske keiserrike ==
I 1862 utnevnte Wilhelm I Otto von Bismarck som prøyssisk statsminister. Bismarck var oppsatt på å beseire både de liberale og de konservative for å skape et sterkt og samlet Tyskland, dominert av den prøyssiske overklassens styre og byråkrati og ikke av de vesttyske liberalistene.
Dette oppnådde han ved å provosere tre kriger som han vant; med Danmark (1864), som gav Preussen Schleswig-Holstein, med Østerrike (1866), som tillot Preussen å underlegge seg Hannover og de fleste andre nordtyske områder, og med Frankrike (Den fransk-prøyssiske krig i 1870, som gav ham anledning å kreve at Mecklenburg, Bayern, Baden, Württemberg og Sachsen skulle gå sammen i et forent tysk rike, under lederskap av kongen av Preussen som tysk keiser.
Dette var det største Preussen noensinne oppnådde, og hvis landet hadde hatt kloke ledere, ville antakelig Preussens økonomiske makt og politiske status gjort det til et fredelig sentrum av den europeiske sivilisasjon. Wilhelm II kom til makten i 1888. Han var en uerfaren, trangsynt og reaksjonær mann med dårlig dømmekraft. Etter å ha avskjediget statsmannen Bismarck i 1890 satte han i verk en militarisering og aggressiv utenrikspolitikk som til slutt medvirket til at den katastrofale første verdenskrig brøt ut.
De prøyssiske junkere og generaler dominerte krigføringen, så da den endte i nederlag måtte de ta ansvaret. Det prøyssiske monarkiet falt, i likhet med monarkiet i de andre tyske statene, og Tyskland ble republikk. Versaillestraktaten i 1919 skapte en ny polsk stat, og tvang Tyskland til å avstå store landområder til denne, hvor det også bodde flere millioner tyskere. Øst-Preussen ble avskåret fra resten av Tyskland av Den polske korridor som ga Polen adgang til Østersjøen.
== Republikk og Preussens fall ==
Etter første verdenskrig vurderte man i Tyskland å dele Preussen opp i mindre stater, men til slutt var det tradisjonen som seiret. Preussen ble til Fristaten Preussen (Freistaat Preussen). Siden den omfattet både Ruhr og Berlin, var den Tysklands største delstat. Den var en venstrebastion med sosialdemokratisk styre i det meste av 1920-årene. I 1932 ble den sosialdemokratiske statsministeren Otto Braun avsatt ved et statskupp ledet av Franz von Papen, og den siste rest av demokrati i Tyskland var borte. Etter nazistenes valgsseier ble Hermann Göring i 1933 innsatt som statsminister, en posisjon han brukte til å undertrykke all demokratisk opposisjon. I 1934 fratok nazistene de tyske delstatene alt selvstyre, men de fortsatte å eksistere som forvaltningsenheter.
I 1945 okkuperte sovjetiske styrker hele det østlige og sentrale Tyskland. Områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble satt under polsk forvaltning, den nordlige delen av Øst-Preussen under sovjetisk. Dette, sammen med de alliertes etablering av delstater på prøyssisk territorium i Vest-Tyskland, gjorde at Preussen de facto opphørte å eksistere. De jure eksisterte staten imidlertid til den formelt ble oppløst 25. februar 1947 av det allierte kontrollrådet ved lov nr 46. I loven heter det at Preussen «er en reaksjonær bærer av militarisme i Tyskland, og at den i fredens og sikkerhetens interesse, og for å gjenopprette demokratisk politisk liv, må oppløses».De tidligere prøyssiske områdene innenfor Forbundsrepublikken Tysklands grenser i dag omfatter i hovedsak Brandenburg, Sachsen-Anhalt, Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Hessen, Rheinland-Pfalz, Saarland og Schleswig-Holstein.
== Se også ==
Øst-Preussen
Kostrzyn nad Odrą
Fransk-prøyssiske krig
Tysklands historie
Hohenzollern
Liste over konger av Preussen
Ermeland
Vest-Preussen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dönhoff, Marion Gräfin v.: Preußen – Maß und Maßlosigkeit
Dönhoff, Marion Gräfin v.: Namen, die keiner mehr nennt
Engelmann, Bernt: Preußen. Land der unbegrenzten Möglichkeiten, München 1979
Fernau, Joachim: Sprechen wir über Preußen. Die Geschichte der kleinen Leute
Haffner, Sebastian: Preußen ohne Legende
Herdepe, Klaus: Die Preußische Verfassungsfrage 184 (= Deutsche Universitätsedition Bd. 22) ars et unitas : Neuried 2003, 454 S., ISBN 3-936117-22-5
Higounet, Charles: Die deutsche Ostsiedlung im Mittelalter, München 1990
Preussen. Chronik eines deutschen Staates. Herausgegeben von Wolfgang Ribbe und Hansjürgen Rosenbauer. (= Begleitbuch zur gleichnamigen sechsteiligen Fernsehreihe, produziert von den ARD-Sendeanstalten ORB, SFB und WDR), Nicolaische Verlagsbuchhandlung - Berlin 2000, S. 288, zahlreiche Abb., ISBN 3-87584-023-2
Ranke, Leopold von: Preußische Geschichte. 4 Bde., München 1965
Schoeps, Hans-Joachim: Preussen: Geschichte eines Staates. Bilder und Zeugnisse, Frankfurt/M. Berlin 1992
Straub, Eberhard: Eine kleine Geschichte Preußens, Berlin 2001
== Eksterne lenker ==
(en) Prussia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Prussia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kart av Tyskland og Preussen fra 1570
Kart av Pommern og Preussen fra 1598
1660 map of Prussia 1660
map of Prussian Provinces
Partial Map of Prussia by Gerard Mercator, Atlas sive cosmographica., Amsterdam 1594
Partial Map of Prussia by Kasper Henneberger, Koenigsberg 1629
Map of Old Prussia by K. Henneberger, 17th c.
Map of Prussia by K. Henneberger in: Christoph Hartknoch, Alt- und neues Preussen..., Frankfurt 1684
Map of Prussia and Freie Stadt Danzig from 18th c.
Map of East Prussia K. Flemming, F. Handtke, Głogów ca. 1920, after Treaty of Versailles removed Memel area from Germany. | Det følgende er en liste over konger av Preussen av huset Hohenzollern 1701-1918: | 2,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_II_av_Preussen | 2023-02-04 | Fredrik II av Preussen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1786', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1712', 'Kategori:Huset Hohenzollern', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra den østerrikske arvefølgekrigen', 'Kategori:Personer fra syvårskrigen', 'Kategori:Prøyssiske kongelige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske monarker'] | Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty. Friedrich der Große, født 1712, død 1786, var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm I, og bror av Sveriges dronning Louise Ulrike.
Fredrik den store fulgte på den ene side i sin fars, soldatkongens, fotspor ved selv å lede de prøyssiske styrkene i de tre schlesiske kriger, men samtidig anses han også som én av de fremste representantene for det såkalte opplyste enevelde. Han betegnet seg selv som «statens fremste tjener».
| Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty. Friedrich der Große, født 1712, død 1786, var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm I, og bror av Sveriges dronning Louise Ulrike.
Fredrik den store fulgte på den ene side i sin fars, soldatkongens, fotspor ved selv å lede de prøyssiske styrkene i de tre schlesiske kriger, men samtidig anses han også som én av de fremste representantene for det såkalte opplyste enevelde. Han betegnet seg selv som «statens fremste tjener».
== Tidlige år ==
Han var født i Berlin og var sønn av Fredrik Vilhelm I, den såkalte «soldatkongen» som opprettet en formidabel armé og utviklet en effektiv stat. Hans mor var Sophie Dorothea av Hannover (1687–1757). I motsetning til sin mann hadde Sofia gode manérer og var godt utdannet. Hans morfar, kurfyrst Georg, var arving av dronning Anne av Storbritannia som Georg etterfulgte i 1714 som kong Georg I av Storbritannia.
På den tiden da Fredrik ble født, hadde husene Brandenburg og Hannover stor velstand. Fredriks fødsel ble ønsket velkommen av hans bestefar med mer enn vanlig glede, da to av hans barnebarn døde i ung alder. Fredrik Vilhelm ønsket at hans sønner og døtre ikke skulle utdannes som prinser og prinsesser, men som barn av vanlige folk. Han hadde blitt utdannet av en fransk kvinne, madame de Montbail som senere ble madame de Rocoulle, og han ønsket at hun skulle utdanne hans barn. Fredrik ble opplært av hugenottiske guvernanter og tutorer og lærte fransk og tysk samtidig. Det ble senere gjerne sagt at han snakket fransk bedre enn tysk. Fransk var også det språket han foretrakk å tale.
Som kronprins viste Fredrik lidenskapelige interesser for fransk litteratur, poesi, filosofi og italiensk musikk. Dette gjorde hans far mistenksom. Han så helst at hans sønn hadde mer «maskuline» interesser som jakt og ridning. Han kalte sin sønn en «feminin kar» og utsatte ham for blodig og ydmykende juling. Da han var 18, planla Fredrik å flykte til England med en gruppe venner, alle lavere offiserer i hæren. Men han avslørte sin flukt og ble arrestert sammen med sin venn Hans Hermann von Katte. Det ble reist en forræderianklage mot både prinsen og Katte siden de var offiserer i den prøyssiske hær og hadde forsøkt å flykte fra Preussen. Ifølge anklagen skal de til og med ha klekket ut en plan om å alliere seg med Storbritannia mot den prøyssiske kongen. Prinsen ble truet med dødsstraff og kongen utelukket ikke en henrettelse. Den stolte prinsen måtte undergi seg farens krav. Fredrik ble tvunget til å se på at hans venn Katte ble halshogd den 6. november 1730 og ble nøye overvåket i årene som fulgte.
Den eneste måten som Fredrik kunne blidgjøre sin far (og få tilbake sin tittel som kronprins), var gjennom sitt ekteskap med Elisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern 12. juni 1733. Dette ufrivillige ekteskapet gav ingen barn ettersom Fredrik hovedsakelig ignorerte sin kone etter at han ble konge. De fleste moderne biografiene om ham er enige om at Fredrik var homofil.Som 16-åring hadde han trolig et forhold til farens pasje, den 17 år gamle Peter Karl Christoph von Keith. Ryktet spredde seg etter hvert til Fredrik Vilhelm som sendte von Keith til et regiment nær den nederlandske grensen, og Fredrik ble sendt til Wusterhausen for å gjøre opp for syndene sine. Det var også mistanke om at forholdet til von Katte var romantisk, og at det kan ha bidratt til kongens sterke reaksjon mot ham.Etter denne krisen i forholdet med kongen på begynnelsen av 1730-årene, inngikk far og sønn en kjølig fred sent i 1730-årene. Fredrik Vilhelm gav sin sønn slottet Rheinsberg nord for Berlin. I Rheinsberg samlet Fredrik et lite antall musikere, skuespillere og andre kunstnere. Han tilbrakte tiden sin med å lese, se på dramatiske skuespill, lage og lytte til musikk og han regnet denne tiden som en av de lykkeligste i hans liv.
Arbeidene til Niccolò Machiavelli, som Fyrsten, ble regnet som en rettledning til oppførselen til en fyrste på Fredriks tid. I 1739 fullførte Fredrik sin Antimachiavel, ou Examen du Prince de Machiavel, et skrift hvor han motsatte seg Machiavelli. Det ble publisert anonymt i 1740, men ble antagelig spredt av Voltaire.
== Tiden som konge ==
Fredriks mål var å forbedre riket, for å nå dette målet, utkjempet han sine kriger hovedsakelig mot Østerrike, hvis Habsburg-dynasti hersket som keisere av det tysk-romerske riket nesten kontinuerlig fra det 15. århundre til 1806. Fredrik etablerte Brandenburg-Preussen som den femte og minste stormakten i Europa ved å bruke ressursene hans far hadde gjort tilgjengelig. I 100 år gjorde den østerriksk-prøyssiske rivaliseringen et forent Tyskland umulig inntil Preussen beseiret Østerrike i slaget ved Königgrätz i 1866.
Fredrik ledet de prøyssiske styrkene under den østerrikske arvefølgekrigen (1740–1748) og syvårskrigen (1756–1763), ikke bare som konge, men også som militær kommandant i felten. (Den bayerske tronfølgekrigen, som inntraff senere i hans regjeringstid (1778), var derimot en konflikt uten nevneverdige militære trefninger.) Han hadde stor suksess på slagmarken, og blir av mange ansett som en av de mest betydelige militære ledere gjennom tidene. Blant andre Napoléon Bonaparte så på Fredrik som det største taktiske geniet i historien. Enda viktigere var hans operasjonelle suksesser, særlig ved å hindre samlingen av overlegne fiendehærer og ved å være til rett sted til rett tid for å holde fiendtlige hærer ute av Preussens kjerneområder.
Fredrik klarte å forbedre Preussen fra å være en bakgård i Europa og gjorde landet til en økonomisk sterk og politisk reformert stat. Hans innlemmelse av Schlesien i det prøyssiske kongeriket var iscenesatt for å gi Preussens nye industrielle råmateraler, og han beskyttet disse industriene med høy toll og minimale restriksjoner på intern handel. Kanaler ble bygget, myrer ble drenert slik at de kunne bli til landbruksjord og nye avlinger, som potet og nepe, ble introdusert. Med hjelp fra franske eksperter, reorganiserte han systemet med indirekte skatt som gav staten mer inntekt enn direkte skatt. Han avskaffet tortur og gav vid religiøs frihet, selv om han selv ikke brydde seg noe særlig om religion. Han gav sin stat et moderne byråkrati, og lovene for embetsverket var basert på respekt for lov og etikk i tillegg til stolthet i ens yrke. Denne arven ble gitt videre til den moderne tyske stat og er hovedgrunnen til at han fremdeles blir sett opp til som en stor statsmann i Tyskland.
Sine siste år tilbrakte han på slottet Sanssouci i Potsdam, sterkt plaget av sykdom. Uten egne barn ble Fredrik etterfulgt av sin nevø, kong Fredrik Vilhelm II.
== Kunstneren ==
Fredrik var en begavet musiker. Han spilte tverrfløyte og komponerte hundre sonater for fløyte, i tillegg til fire symfonier. Hans hoffmusikere inkluderte Carl Philipp Emanuel Bach, Johann Joachim Quantz og Franz Benda. Et møte med Johann Sebastian Bach i 1747 i Potsdam fikk Bach til å skrive Musikalisches Opfer.
Han ønsket også å være en filosof-konge som den romerske keiser Marcus Aurelius. Han holdt seg tett opp mot den franske opplysningen og beundret fremfor alt én av dens største tenkere, Voltaire, som han ofte korresponderte med. Deres personlige vennskap kjølnet derimot etter Voltaires besøk i Berlin og Potsdam i 1750-1753.
Fredrik den store inviterte Joseph Louis Lagrange til å etterfølge Leonhard Euler ved akademiet i Berlin.
I tillegg til sitt morsmål tysk, snakket han fransk, engelsk, spansk, portugisisk og italiensk. Han forstod også latin, antikk og moderne gresk og hebraisk. Senere i livet lærte han seg baskisk, slavisk og kinesisk.
== Arv ==
Fredrik fikk konstruert kjente bygninger i sin hovedresidens, Berlin, hvor nesten alt eksisterer den dag i dag, slik som Statsoperaen i Berlin, det kongelige bibliotek (idag Staatsbibliothek zu Berlin), Sankt Hedwigskathedrale, de franske og tyske domene på Gendarmenmarkt og prins Henriks slott (nå sete for Humboldt-Universität zu Berlin). Men kongen foretrakk å tilbringe sin tid i sin sommerresidens i Potsdam hvor han bygget slottet Sanssouci, den viktigste bygningen i nordtysk rokokko.
Til denne dag forblir Fredrik en kontroversiell figur i Tyskland og Sentral-Europa. Han kalte seg den «fremste tjener av staten», men den østerrikske keiserinnen Maria Theresia kalte ham «den onde mannen i Sanssouci». Han var begge deler: En opplyst hersker og en hensynsløs despot. Gjennom reformer, krig og den første delingen av Polen (1772) forandret han staten Brandenburg-Preussen til en europeisk stormakt.
Fredrik trodde ikke på kongers guddommelige rett og gikk ofte i gamle militære uniformer som var forskjellige fra den overdrevne franske stilen. Han mente kun at kronen var «en hatt som slapp regnet inn».
== Økonomi ==
Under styret til Fredrik II førte sjuårskrigen og annekteringen av Schlesien til store endringer i økonomien. Sirkulasjonen av devaluert valuta holdt prisene høye. For å gi thaleren ny verdi, ble myntvedtaket av mai 1763 foreslått. Denne stabiliserte kursen til devaluerte mynter som ble akseptert og gav muligheter for betaling i mynter i verdier fra før krigen. Dette ble i det nordlige Tyskland erstattet av reichsthaler, verdt en fjerdedel av en konvensjonsthaler. Preussen brukte en thaler som bestod av fjorten kølnermark i sølv. Mange andre herskere fulgte snart i fotsporene til Fredrik i å reformere deres egne myntenheter, noe som førte til mangel i valuta.
== Se også ==
Rytterstatuen av Fredrik II av Preussen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karl Otmar Freiherr von Aretin o.a.: Friedrich der Große. Herrscher zwischen Tradition und Fortschritt. Orbis-Verlag, München 1991, ISBN 3-572-00507-8
Siegfried Fischer-Fabian: Preußens Gloria. Der Aufstieg eines Staates. Kaiser, Klagenfurt 1991, ISBN 3-7043-4043-X
James R. Gaines: Evening in the Palace of Reason. Bach meets Frederick the Great in the age of enlightement. Harper Perennial Books, London 2005, ISBN 0-00-715658-8
Oswald Hauser (Hrsg.): Friedrich der Große in seiner Zeit. Böhlau, Köln 1987, ISBN 3-412-08186-8
Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
Johannes Kunisch: Friedrich der Große. Der König und seine Zeit. Beck, München 2004, ISBN 3-406-52209-2
Peter Lill: Friedrich der Große, Anekdoten. Ullstein Verlag, Frankfurt/M. 1991, ISBN 3-548-34865-3
Christian Graf von Krockow: Friedrich der Grosse. Ein Lebensbild. Bastei Lübbe, Bergisch-Gladbach 2000, ISBN 3-404-61460-7
Ingrid Mittenzwei: Friedrich II. von Preußen. Eine Biographie. Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1990, ISBN 3-326-00400-1
Theodor Schieder: Friedrich der Große. Ein Königtum der Widersprüche. Friedrich II. im siebenjährigen Krieg. Propyläen-Verlag, Berlin 2002, ISBN 3-549-07157-4
Wolfgang Venohr: Der große König. Friedrich II. im siebenjährigen Krieg. Lübbe, Bergisch-Gladbach 1995, ISBN 3-7857-0681-2
Wolfgang Venohr: Fridericus Rex. Friedrich der Große-Porträt einer Doppelnatur. Lübbe, Bergisch Gladbach 2000, ISBN 3-7857-2026-2
Dieter Wunderlich: Vernetzte Karrieren. Friedrich der Große, Maria Theresia und Katharina die Große. Pustet, Regensburg 2000, ISBN 3-7917-1720-0
Robert B. Asprey, Frederick the Great: the Magnificent Enigma (New York: Ticknor & Fields, 1986) ISBN 0-89919-352-8
Ritter, Gerhard Frederick the Great, A Historical Profile, translated, with an introduction by Peter Paret, Berkeley : University of California Press, 1968.
Ernest Lavisse The Youth of Frederick the Great, translated from French by Mary Bushnell Coleman, Chicago S.C. Griggs and Company 1892.
== Eksterne lenker ==
Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg
Offisiell hjemmeside for huset Hohenzollern
Historien om Fredrik og Madame de Pompadour
Den prøyssiske hær (engelsk) | |regjerte=31. mai 1740 - 17. | 2,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1843 | 2023-02-04 | 1843 | ['Kategori:1843'] | null |
== Begivenheter ==
Jarlsberg Avis etableres (Holmestrand)
Den store bybrannen i Egersund jevner 2/3 av byen med jorden
Den første katolsk menighet i Norge siden reformasjonen, St. Olav menighet i Oslo, ble opprettet.
Tivoli i København åpnet sine porter for publikum.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
29. januar – William McKinley, amerikansk president (d. 1901)7. mars – Edwin Hurd Conger, amerikansk advokat, diplomat og politiker (d. 1907)
12. mars – Gabriel Tarde, fransk filosof, sosiolog og jurist (d. 1904)
=== Andre kvartal ===
15. april – Lars Otto Roll Grundt, norsk jurist og embetsmann (d. 1907)19. mai – Axel Gudbrand Blytt, norsk botaniker (d. 1898)
25. mai – David Andersen, norsk gullsmed (d. 1901)
31. mai – Fredrikke Marie Qvam, norsk kvinnesaksforkjemper (d. 1938)2. juni – Christen de Seue, norsk meteorolog og glasiolog (d. 1892)
15. juni – Edvard Grieg, norsk komponist (d. 1907)
=== Tredje kvartal ===
29. juli – Johannes Schmidt, tysk språkforsker (d. 1901)3. september – Jacob Lindboe, norsk jurist og politiker (d. 1902)
26. september – Ole Endresen Kolflot, norsk fjellklatrer (d. 1908)
30. september – Julius Benthley Løffler, dansk kunstarkeolog (d. 1904)
=== Fjerde kvartal ===
29. november – Peter Birch-Reichenwald, norsk politiker (d. 1898)2. desember – Numa Morikazu, japansk journalist og politiker (d. 1890)
7. desember – Peter Theodor Holst, norsk offiser, embetsmann og politiker (d. 1908)
13. desember – Oluf Melvold, norsk musiker (d. 1897)
19. desember – Mauro Fernández Acuña, kostarikansk advokat og politiker (d. 1905)
=== Ukjent dato ===
Simon Wright Hofgaard, norsk skolemann og lærebokforfatter (d. 1908)
Christian Meyer Ross, norsk maler (d. 1904)
== Dødsfall ==
11. januar – Francis Scott Key, amerikansk advokat som komponerte den amerikanske nasjonalsangen (f. 1779)
7. juni – Friedrich Hölderlin, tysk lyriker (f. 1770) | == Begivenheter == | 2,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1842 | 2023-02-04 | 1842 | ['Kategori:1842'] | null |
== Begivenheter ==
Loven om konventikkelplakaten ble opphevet.
22. januar – Bybrann i Trondheim
21. februar – John J. Greenough tar patent på symaskinen.
30. mars – Anestesi blir brukt for første gang under en operasjon.
5. oktober – Josef Groll brygger den første pilsnerøl i byen Pilsen i Böhmen (nå Tsjekkia).
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
6. januar – Clarence King, amerikansk geolog og fjellklatrer (d. 1901)11. februar – Erik Gustaf Boström, svensk politiker (d. 1907)
15. februar – Emanuel Mohn, norsk fjellklatrer (d. 1891)1. mars – Nikolaos Gyzis, gresk maler (d. 1901)
18. mars – Stéphane Mallarmé, fransk forfatter (d. 1898)
=== Andre kvartal ===
7. mai – Thorvald Niss, dansk maler (d. 1905)
12. mai – Jules Massenet, fransk komponist (d. 1912)
13. mai – Arthur Sullivan, britisk komponist (d. 1900)12. juni – Rikard Nordraak, norsk komponist (d. 1866)
24. juni – Torkild Valand, norsk predikant (d. 1892)
=== Tredje kvartal ===
26. juli – Alfred Marshall, britisk økonom (d. 1924)
27. juli – Kristian August Lyche Wang, norsk gründer (d. 1904)8. august – Willem Christiaan van Manen, nederlandsk teolog (d. 1905)
28. august – Louis Le Prince, fransk oppfinner (d. 1890)5. september – Erik Nyström, svensk forfatter og misjonær (d. 1907)
=== Fjerde kvartal ===
26. oktober – Vasilij Veresjtsjagin, russisk maler (d. 1904)2. desember – Charles Alcock, britisk idrettsmann og administrator (d. 1907)
5. desember – Henrik Lauritz Sørensen, norsk botaniker og lærer (d. 1903)
9. desember – Peter Kropotkin, russisk anarkist (d. 1921)
17. desember – Sophus Lie, norsk matematiker (d. 1899)
=== Ukjent dato ===
Nicolai George Robertson, norsk kjøpmann (d. 1901)
Georg Sandberg, norsk prest og entomolog (d. 1891)
== Dødsfall ==
16. mars – Mauritz Hansen, norsk forfatter
28. juli – Clemens von Brentano, tysk poet og forfatter | == Begivenheter == | 2,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1841 | 2023-02-04 | 1841 | ['Kategori:1841'] | null |
== Begivenheter ==
4. april – William Henry Harrison dør av lungebetennelse, og blir med det den første sittende amerikanske presidenten som dør.
6. april – John Tyler blir tatt i ed som USAs 10. president.
24. april – Bybrann i Trondheim i den nordre delen av Midtbyen, hvor over 330 bygårder og 39 sjøboder brant ned og rundt 2 000 personer ble husløse.
=== Uten dato ===
Yucatán erklærte seg uavhengig fra Mexico
«Rednings-, forbedrings- eller forsørgelsesanstalt fornemlig for forladte, forsømte eller vanartede ældre børn» ble åpnet i Urtegata på Grønland i Oslo.
Bybranner i Trondheim i 1841 og 1842 førte til innføring av murtvang.
Severin Løvenskiold ble stattholder i Norge.
Grunnsteinsnedleggelse for Universitetet i Oslo.
== Fødsler ==
=== Januar ===
14. – Berthe Morisot, fransk maler (d. 1895)
15. – John Abercromby, 5. baron Abercromby, britisk arkeolog (d. 1924)
15. – Felice Cavagnis, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)
15. – Frederick Stanley, 16. jarl av Derby (d. 1908)
18. – Emmanuel Chabrier, fransk komponist (d. 1894)
28. – Henry Morton Stanley, walisisk-amerikansk journalist og oppdagelsesreisende (d. 1904)
30. – Félix Faure, fransk politiker (d. 1899)
30. – Carl Sundt-Hansen, norsk-dansk maler (d. 1907)
=== Februar ===
4. – Edvard Petersen, dansk maler (d. 1911)
9. – Lars Lysgaard, norsk jernbaneingeniør (d. 1905)
16. – Armand Guillaumin, fransk maler (d. 1927)
25. – Pierre-Auguste Renoir, fransk maler (d. 1919)
=== Mars ===
=== April ===
23. april – Hjalmar Stolpe, svensk entomolog, arkeolog og etnograf (d. 1905)
=== Mai ===
=== Juni ===
22. – Niels Bredal, dansk maler (d. 1888)
=== Juli ===
27. – Axel Lindahl, svensk fotograf (d. 1906)
=== August ===
14. – Edwin F. Uhl, amerikansk advokat og politiker (d. 1901)
=== September ===
8. – Antonín Dvořák, tsjekkisk komponist (d. 1904)
=== Oktober ===
4. – Prudente José de Morais e Barros, brasiliansk president (d. 1902)
27. – Johan Friderich Bergsøe, dansk maler (d. 1897)
27. – Joseph-Marie-Guillaume Labouré, fransk katolsk kardinal (d. 1906)
31. – Ole Nilsen Ravna, norsk oppdager (d. 1906)
=== November ===
4. – Giuseppe Callegari, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)
9. – Edvard VII av Storbritannia, britisk konge (d. 1910)
29. – Paul Christian Eugen Holmsen, norsk politimann, forfatter og oversetter (d. 1892)
=== Desember ===
6. – Frédéric Bazille, fransk maler (d. 1870)
17. – Otto Benjamin Andreas Aubert, norsk embetsmann (d. 1898)
27. – Philipp Spitta, tysk musikkhistoriker og -viter (d. 1894)
=== Ukjent dato ===
Theodor Larsen, norsk skarpretter (d. 1892)
Tang Ching-sung, kinesisk general (d. 1903)
Even Tollefsen, norsk skipsfører og oppfinner (d. 1897)
== Dødsfall ==
7. januar – James Arthur O'Connor, irsk landskapsmaler (f. 1792)
4. april – William Henry Harrison, amerikansk president (f. 1773)
1. juni – David Wilkie, skotsk maler (f. 1785)
15. august – Elizabeth Gould, engelsk illustratør og maler (f. 1804)
9. oktober – Karl Friedrich Schinkel, tysk arkitekt og maler (f. 1781)
17. november – C.D. Fritzsch, dansk blomstermaler (f. 1765)
23. november – Watanabe Kazan, japansk maler (f. 1793)
25. november – Francis Legatt Chantrey, engelsk billedhugger (f. 1782)
== Litteratur ==
Edgar Allan Poe: Mordene i Rue Morgue | == Begivenheter == | 2,166 |
null | 2023-02-04 | 1840 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,167 |
null | 2023-02-04 | 1839 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,168 |
null | 2023-02-04 | 1838 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1837 | 2023-02-04 | 1837 | ['Kategori:1837'] | null |
== Begivenheter ==
14. januar – Formannskapslovene blir vedtatt. De danner grunnlaget for kommunalt selvstyre.
26. januar – Michigan blir USAs 26. delstat.
8. februar – Richard Mentor Johnson blir den første amerikanske visepresidenten som er valgt av det amerikanske senatet.
4. mars – Martin van Buren innsettes som USAs 8. president.
20. juni – Kong Vilhelm IV av Storbritannia dør og etterfølges av sin niese Victoria av Storbritannia, av huset Hannover.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
2. januar – Milij Balakirev, russisk komponist (d. 1910)
2. januar – Fritz Simrock, tysk musikkforlegger (d. 1901)
19. januar – Carl Ingvart Theodor Rynning, norsk embetsmann (d. 1892)
18. mars – Grover Cleveland, amerikansk president (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
11. april – Bernt Ulrik August Müller, norsk skipskaptein (d. 1898)
27. april – Kurt Wachsmuth, tysk filolog og arkeolog (d. 1905)
29. april – Georges Boulanger, fransk general og politiker (d. 1891)
9. mai – Adam Opel, tysk industrimann (d. 1895)
7. juni – Alois Hitler, Adolf Hitlers far (d. 1903)
9. juni – Edvard Skari, norsk maler (d. 1903)
21. juni – Wilhelm von Bezold, tysk kjemiker og meteorolog (d. 1907)
27. juni – Ole Vollan, norsk journalist og politiker (d. 1907)
28. juni – Vilhelm Boye, dansk arkeolog (d. 1896)
=== Tredje kvartal ===
12. juli – Jacob Jonathan Aars, norsk språk- og skolemann (d. 1908)
11. august – Marie François Sadi Carnot, fransk president (d. 1894)
28. august – Francis, hertug av Teck (d. 1900)
3. september – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (d. 1900)
5. september – Vincent Stoltenberg Lerche, norsk maler (d. 1892)
12. september – Storhertug Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (d. 1892)
22. september – Pierre-Marie-Alphonse Favier, fransk katolsk biskop (d. 1905)
26. september – Hjalmar Heiberg, norsk patolog (d. 1897)
=== Fjerde kvartal ===
8. oktober – Clara Bergsøe, dansk forfatter (d. 1905)
30. oktober – Otto zu Stolberg-Wernigerode, tysk politiker (d. 1896)
23. november – Johannes Diderik van der Waals, nederlandsk fysiker (d. 1923)
26. november – John Alexander Reina Newlands, britisk kjemiker (d. 1898)
9. desember – Gotthard Werner, svensk maler (d. 1903)
24. desember – Elisabeth av Bayern, østerriksk keiserinne (d. 1898)
25. desember – Manuel de Jesús Calvar, kubansk president (d. 1895)
=== Ukjent dato ===
Constantius Flood, norsk forfatter, sjømann og bonde (d. 1908)
Nikolaj Petrovskij, russisk generalkonsul (d. 1908)
Arnulf Schøyen, norsk kjemiker og politiker (d. 1901)
Rasmus Theisen, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1908)
Tippu Tip, zanzibarsk handelsmann (d. 1905)
== Dødsfall ==
7. februar – Gustav IV Adolf av Sverige, avsatt svensk konge (f. 1778)
31. mars – John Constable, britisk maler (f. 1776)
20. juni – Kong Vilhelm IV av Storbritannia (f. 1765)
== Litteratur ==
Charles Dickens – The Posthumous Papers of the Pickwick Club (publ. 1836-1837)
H.C. Andersen – Keiserens nye klær og Den lille havfrue | == Begivenheter == | 2,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1836 | 2023-02-04 | 1836 | ['Kategori:1836', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
23. februar – 6. mars – Slaget ved Alamo slutter med meksikansk seier.
25. februar fikk Samuel Colt amerikansk patent – U.S. Patent #138 – på revolveren.
2. mars – Republikken Texas erklærer seg uavhengig fra Mexico.
21. mars – Republikken Texas sine styrker beseirer meksikanerne i slaget ved San Jacinto og sikrer uavhengigheten til den nye republikken og ender krigen mellom Mexico og Texas.
7. juli – Kong Karl III Johan oppløser Stortinget og utløser en konstitusjonell krise i Norge.
28. juli – 28. september – Sogningen Mons Monsen Øyri, bedre kjent som Mensen Ernst, løp fra Istanbul til Calcutta og tilbake igjen, på 62 dager, inkludert tre hviledager i Calcutta.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Charles Ingalls, far til forfatter Laura Ingalls Wilder (d. 1902)
1. – Raffaele Pierotti, italiensk katolsk kardinal (d. 1905)
3. januar – Young John Allen, amerikansk misjonær (d. 1907)
14. januar – Henri Fantin-Latour, fransk maler og litograf (d. 1904)
16. januar – Kong Frans II av De to Sicilier (d. 1894)16. februar – Andreas Tanberg Gløersen, norsk forstmester (d. 1904)
18. februar – Ramakrishna, indisk Kali-tolker (d. 1886)
21. februar – Léo Delibes, fransk komponist (d. 1891)
24. februar – Elias Blix, norsk teolog og politiker (d. 1902)1. mars – Samuel Duvall, amerikansk bueskytter (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
6. april – Ronglu, mandsjuisk prins (d. 1903)
26. april – Luigi Galimberti, italiensk katolsk kardinal (d. 1896)17. mai – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (d. 1900)
20. mai – Jonas Smitt, norsk agronom (d. 1905)21. juni – Father Edward Joseph Hannan, irsk prest og grunnlegger av Hibernian FC i Edinburgh 1875, født i Ballingarry, County Limerick, Irland (d. 1891)
21. juni – Luigi Tripepi, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)
23. juni – Annie Louise Coghill, engelsk lærer og salmedikter (d. 1907)
25. juni – Berit Hansdatter Gaup, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1890)
25. juni – Pierre Marie Heude, fransk misjonær (d. 1902)
26. juni – Suzannah Ibsen, norsk dikterhustru (d. 1914)
=== Tredje kvartal ===
4. august – Vilhelm Dahlerup, dansk arkitekt (d. 1907)
11. august – Cato Guldberg, norsk matematiker og fysiker (d. 1902)
14. august – Walter Besant, engelsk forfatter (d. 1901)3. september – Sylwester Sembratowicz, polsk-ukrainsk katolsk kardinal (d. 1898)
7. september – Henry Campbell-Bannerman, britisk politiker (d. 1908)
24. september – Christoph Cloëtta, sveitsisk-dansk sjokoladefabrikant (d. 1897)
=== Fjerde kvartal ===
15. oktober – James Tissot, fransk maler og illustratør (d. 1902)
20. oktober – Daniel Owen, walisisk forfatter (d. 1895)18. november – Ding Ruchang, kinesisk offiser (d. 1895)12. desember – Axel Olof Freudenthal, finsk filolog og politiker (d. 1902)
14. desember – Henrik Finne, norsk embetsmann (d. 1906)
=== Ukjent dato ===
Samuel Andrews, britisk-amerikansk kjemiker og oppfinner (d. 1904)
Ludvig Christian Borup, dansk jurist og politiker (d. 1903)
Julius von Staudinger, tysk jurist og senatspresident (d. 1902)
Peder Ferdinand Reinhardt, norsk forretningsmann og politiker (d. 1908)
== Dødsfall ==
6. mars – Davy Crockett, amerikansk folkehelt, døde i Slaget ved Alamo (f. 1786)
6. mars – Jim Bowie, amerikansk pioner og soldat, døde i Slaget ved Alamo (f. 1796)
10. juni - André-Marie Ampère, fransk fysiker og matematiker (f. 1775)
26. juni – James Madison, amerikansk president (f. 1751) | == Begivenheter == | 2,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1835 | 2023-02-04 | 1835 | ['Kategori:1835'] | null |
== Begivenheter ==
Samuel Colt fikk et europeisk patent på revolveren.
30. januar – Mislykket attentat mot den amerikanske presidenten Andrew Jackson.
16. november – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen.
29. november – Folketelling, 1 194 827 innbyggere i Norge.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
9. januar – Auguste Kerckhoffs, nederlandsk lingvist (d. 1903)
12. januar – Baard Madsen Haugland, norsk politiker (d. 1896)
14. januar – Marcelo Spínola y Maestre, spansk katolsk kardinal (d. 1906)11. februar – Martin Müller, norsk politiker (d. 1906)
13. februar – Mirza Ghulam Ahmad, indisk religiøs leder og grunnleggeren av Ahmadiyya-retningen i islam (d. 1908)
15. februar – Demetrius Vikelas, gresk forretningsmann (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
3. april – Clarimundo Martins, portugisisk sentralbanksjef (d. 1895)
9. april – Leopold II, belgisk konge (d. 1909)
10. april – Johan Storm Aubert Hjort, norsk øyenlege og kirurg (d. 1905)
29. april – Vera Zjelikhovskaja, russisk forfatter (d. 1896)7. mai – Agostino Ciasca, italiensk kardinal (d. 1902)
16. mai – Olaf Isaachsen, norsk maler (d. 1893)9. juni – Karl Maria Schilling, norsk katolsk prest (d. 1907)
=== Tredje kvartal ===
9. juli – Tomás Estrada Palma, kubansk general (d. 1908)
20. juli – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (d. 1900)
27. juli – Giosuè Carducci, italiensk poet og nobelprisvinner (d. 1907)2. august – Elisha Gray, amerikansk oppfinner (d. 1901)
15. august – Thorvald Boeck, norsk jurist, embetsmann og boksamler (d. 1901)5. september – Rasmus Malling-Hansen, dansk prest og oppfinner (d. 1890)
12. september – Luigi Sepiacci, italiensk katolsk kardinal (d. 1893)
22. september – Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen, tysk adelig (d. 1905)
=== Fjerde kvartal ===
9. oktober – Camille Saint-Saëns, fransk komponist (d. 1921)
19. oktober – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (d. 1900)
23. oktober – Adlai E. Stevenson, USAs 23. visepresident (d. 1914)21. november – Wyke Bayliss, engelsk kunstner og forfatter (d. 1906)
28. november – Harald Emil Høst, dansk jurist og politiker (d. 1908)
29. november – Cixi, kinesisk regent (d. 1908)
30. november – Mark Twain, amerikansk forfatter (d. 1910)13. desember – Phillips Brooks, amerikansk prest og forfatter (d. 1893)
14. desember – Gregers Joensen, færøysk lærer og politiker (d. 1897)
29. desember – Jens T. Thommesen, norsk forretningsmann og skipsreder (d. 1897)
=== Ukjent dato ===
(ca. 1835) Fanny Cornforth, engelsk modell (d. ca. 1906)
Tov Oddson, russisk matematiker og historiker (d. 1892)
== Dødsfall ==
4. april – François Tourte fransk instrumentmaker.
8. april – Wilhelm von Humboldt, prøyssisk politiker, embedsmann, diplomat, filosof og grunnlegger av Humboldt-Universität zu Berlin (f. 1767)
23. september – Vincento Bellini, italiensk komponist (f. 1801) | == Begivenheter == | 2,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1834 | 2023-02-04 | 1834 | ['Kategori:1834'] | null |
== Begivenheter ==
6. mars – York, Canada, skifter navn til Toronto.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
5. januar – Lars Jacobsen Hætta, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1896)
10. januar – William Copeland, norsk-amerikansk entreprenør (d. 1902)
20. januar – Piet Joubert, sørafrikansk general (d. 1900)
28. januar – Christian Hulbert Hielm, norsk offiser, jernbanemann og politiker (d. 1902)
2. februar – Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, norsk historiker og riksantikvar (d. 1905)
8. februar – Giuseppe Maria Graniello, italiensk katolsk kardinal (d. 1896)
19. februar – Herman Snellen, nederlandsk oftalmolog (d. 1908)
24. februar – Donato Brambani, norsk forretningsmann (d. 1906)
2. mars – Antonio Maria Cascajares y Azara, spansk katolsk kardinal (d. 1901)
17. mars – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (d. 1900)
24. mars – William Morris, britisk kunstner og forfatter (d. 1896)
=== Andre kvartal ===
3. april – Ole Schrøder, norsk embetsmann (d. 1892)
14. april – Guglielmo Sanfelice d'Acquavilla, italiensk katolsk kardinal (d. 1897)
23. april – Adolf Hedin, svensk politiker (d. 1905)
18. mai – Anna Stang, norsk kvinnesakskvinne (d. 1901)
23. mai – Carl Bloch, dansk maler (d. 1890)
14. juni – Emil Stang, norsk høyesterettsadvokat, politiker (d. 1912)
19. juni – Charles Spurgeon, britisk predikant (d. 1892)
=== Tredje kvartal ===
14. juli – James McNeill Whistler, amerikansk kunstner (d. 1903)
2. august – Frédéric Auguste Bartholdi, fransk skulptør (d. 1904)
3. august – Franz August Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og politiker (d. 1901)
5. august – Ole Anton Qvam, norsk jurist og politiker (d. 1904)
5. august – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (d. 1900)
5. september – Salvador Casañas y Pagés, spansk katolsk kardinal (d. 1908)
7. september – Ludvig Marinus Biørn, norsk-amerikansk prest og salmedikter (d. 1908)
=== Fjerde kvartal ===
1. desember – Juliusz Heinzel, polsk fabrikant (d. 1895)
25. desember – Anders Askevold, norsk maler (d. 1900)
=== Ukjent dato ===
Jean-Marie Delavay, fransk misjonær (d. 1895)
Rafael Zaldívar, salvadoransk politiker og medisinprofessor (d. 1903)
== Dødsfall ==
20. mai – Marquis de La Fayette, fransk general (f. 1757)
25. juli – Samuel Taylor Coleridge, engelsk dikter (f. 1772)
2. september – Thomas Telford, britisk arkitekt og ingeniør (f. 1757)
24. september – Pedro I av Brasil, keiser av Brasil (f. 1798) | == Begivenheter == | 2,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1833 | 2023-02-04 | 1833 | ['Kategori:1833', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer'] | null |
== Begivenheter ==
3. januar – Storbritannia tar kontrollen over Falklandsøyene i Sør-Atlanteren.
23. juli – Storbritannia avskaffer slaveriet.
DS Royal William blir det første dampskipet som krysser Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft.
Storbritannia får sin første lov mot barnearbeid.
Norderhov Spareindretning, Ringerikes første bank, etableres (i dag SpareBank 1 Ringerike)
== Fødsler ==
=== Januar ===
5. – Sophus Bugge, norsk språkforsker og folklorist (d. 1907)
6. – Karl Heinrich von Bötticher, tysk embetsmann og politiker (d. 1907)
11. – Prins Gong, mandsjuisk prins (d. 1898)
23. – Kong Lobengula (d. 1894)
=== Februar ===
3. – Sultan Abu Bakar av Johor (d. 1895)
6. – J.E.B. Stuart, konføderert general (d. 1864)
10. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (d. 1900)
19. – Elie Ducommun, sveitsisk journalist og fredsaktivist (d. 1906)
=== Mars ===
3. – Anders Fredrik Almgren, svensk-norsk gartner (d. 1893)
22. – Ole Island, norsk politiker (d. 1906)
=== April ===
6. – Aleksander Nikolajevitsj Pypin, russisk akademiker, litteraturhistoriker og etnolog (d. 1904)
14. – Hans Ross, nynorskforkjemper (d. 1914)
=== Mai ===
3. – Philip Calderon, britisk maler (d. 1898)
5. – Ferdinand von Richthofen, tysk geograf og oppdager (d. 1905)
7. – Johannes Brahms, tysk komponist (d. 1897)
12. – Georg Emil Hansen, dansk fotograf (d. 1891)
21. – Hans Juberg, norsk politiker (d. 1890)
28. – Victoriano Luciano, filippinsk frihetskjemper (d. 1896)
28. – Lucie Wolf, norsk skuespiller (d. 1902)
=== Juni ===
9. – Olaus Olsen Eskeland, norsk politiker (d. 1903)
18. – Manuel González, meksikansk offiser og president (d. 1893)
24. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (d. 1900)
29. – Peter Waage, norsk kjemiker (d. 1900)
30. – Willie Park sr., skotsk golfpioner (d. 1903)
=== Juli ===
4. – Emil Bretschneider, baltertysk/russisk lege, sinolog og botaniker (d. 1901)
14. – Caspar Joseph Brambach, tysk dirigent og komponist (d. 1902)
26. – Luigi Rotelli, italiensk katolsk kardinal (d. 1891)
30. – Erkehertug Karl Ludvig av Østerrike (d. 1896)
=== August ===
13. – Lucido Maria Parocchi, italiensk katolsk kardinal (d. 1903)
20. – Benjamin Harrison, amerikansk president (d. 1901)
25. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (d. 1900)
28. – Edward Burne-Jones, britisk maler (d. 1898)
28. – Carl Theodor Rode, norsk prest og politiker (d. 1902)
=== September ===
5. – Oluf Rygh, norsk arkeolog og historiker (d. 1899)
14. – Richard Frederick Littledale, irsk teolog, prest og salmedikter (d. 1890)
26. – Charles Bradlaugh, britisk politiker (d. 1891)
=== Oktober ===
21. – Alfred Nobel, svensk oppfinner og filantrop (d. 1896)
29. – Tommaso Zigliara, fransk katolsk kardinal (d. 1893)
=== November ===
6. – Jonas Lie, norsk forfatter (d. 1908)
12. – Aleksandr Borodin, russisk komponist (d. 1887)
12. – Jacob Otto Lange, norsk politiker (d. 1902)
13. – Edwin Booth, amerikansk skuespiller (d. 1893)
18. – Maximo Inocencio, filippinsk frihetskjemper (d. 1896)
27. – Mary Adelaide av Cambridge, britisk prinsesse (d. 1897)
30. – Artur Hazelius, svensk filolog og etnolog (d. 1901)
=== Desember ===
13. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (d. 1900)
26. – Thomasine Lie, Jonas Lies kone (d. 1907)
=== Ukjent dato ===
Conrad Fredrik von der Lippe, norsk arkitekt (d. 1901)
== Dødsfall ==
Joseph Nicéphoré Niepce, fransk oppfinner | == Begivenheter == | 2,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1832 | 2023-02-04 | 1832 | ['Kategori:1832'] | null |
== Begivenheter ==
12. februar – Ecuador annekterer Galápagosøyene.
7. mai – Hellas blir selvstendig.
Sogningen Mons Monsen Øyri, bedre kjent som Mensen Ernst, løp fra Paris til Moskva på kun 14 dager.
== Fødsler ==
=== Januar ===
25. – Ivan Sjisjkin, russisk maler (d. 1898)
27. – Lewis Carroll, britisk forfatter og matematiker (d. 1898)
=== Februar ===
16. – Anders Rambech Nissen, norsk kjøpmann (d. 1898)
16. – Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac, fransk aristokrat (d. 1913)
=== Mars ===
3. – Luigi Macchi, italiensk katolsk kardinal (d. 1907)
10. – Johannes Brun, norsk skuespiller (d. 1890)
17. – Walter Q. Gresham, amerikansk politiker og general (d. 1895)
=== April ===
5. – Jules Ferry, fransk statsminister (d. 1893)
8. – Alfred Graf von Waldersee, tysk generalfeltmarskalk (d. 1904)
15. – Wilhelm Busch, tysk tegner og forfatter (d. 1908)
15. – Herbert Vaughan, engelsk katolsk kardinal (d. 1903)
29. – Isidoro Verga, italiensk katolsk kardinal (d. 1899)
=== Mai ===
21. – Hudson Taylor, britisk misjonær (d. 1905)
27. – Laura Gundersen, norsk skuespiller (d. 1898)
=== Juni ===
10. – Nikolaus August Otto, tysk ingeniør (d. 1891)
20. – Benjamin Bristow, amerikansk advokat, offiser og politiker (d. 1896)
=== Juli ===
11. – Kharilaos Trikoupis, gresk statsminister (d. 1896)
22. – Colin Archer, norsk båtkonstruktør (d. 1921)
22. – Ananias Dekke, norsk skipskonstruktør og politiker (d. 1892)
29. – Luigi Palma di Cesnola, italiensk-amerikansk arkeolog (d. 1904)
=== August ===
8. – Kong Georg av Sachsen (d. 1904)
18. – Victor Meirelles, brasiliansk maler (d. 1903)
=== September ===
30. – Ann Maria Reeves Jarvis, amerikansk aktivist (d. 1905)
=== Oktober ===
3. – Lina Sandell-Berg, svensk salmeforfatter. (d. 1903)
7. – Christian Wilhelm Wisbech, norsk offiser og politiker (d. 1897)
8. – Amos Whitney, amerikansk ingeniør og oppfinner (d. 1920)
=== November ===
9. – Heinrich Podeus, tysk gründer (d. 1905)
13. – Ole Bergesen, norsk prest og politiker (d. 1899)
16. – Johan Blackstad, norsk embetsmann (d. 1904)
16. – Paul Cérésole, sveitsisk jurist og politiker (d. 1905)
18. – Adolf Erik Nordenskiöld, finsk geolog og polfarer (d. 1901)
=== Desember ===
8. – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (d. 1910)
9. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (d. 1900)
15. – Gustave Eiffel, fransk ingeniør (d. 1923)
24. – Christian Christie, norsk arkitekt (d. 1906)
24. – Otto Theodor Kinck, norsk lege og maler (d. 1903)
27. – Pavel Tretjakov, russisk forretningsmann (d. 1898)
29. – Gustav Kálnoky, østerriksk-ungarsk statsmann og diplomat (d. 1898)
=== Ukjent dato ===
Emilia Ahnfelt-Laurin, svensk salmedikter og oversetter (d. 1894)
Felice Beato, italiensk-britisk fotograf (d. 1906)
Jan Greve Skjoldborg, norsk amtmann (d. 1901)
== Dødsfall ==
10. mars – Muzio Clementi, italiensk komponist (f. 1752)
22. mars – Johann Wolfgang von Goethe, tysk dikter (f. 1749)
6. juni – Jeremy Bentham, britisk filosof (f. 1748)
14. november – Rasmus Rask, dansk språkviter (f. 1787) | == Begivenheter == | 2,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1831 | 2023-02-04 | 1831 | ['Kategori:1831', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
3. mars – Den såkalte «tiendekrigen» brøt ut i Irland.
10. mars – Den franske fremmedlegionen blir opprettet av kong Ludvig Filip I av Frankrike.
7. april – Keiser Pedro I av Brasil abdiserer til fordel for sin sønn, Pedro II.
== Fødsler ==
=== Januar ===
3. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (d. 1900)
8. – Victor-Lucien-Sulpice Lécot, fransk katolsk kardinal (d. 1908)
14. – Fyrst Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont (d. 1893)
16. – Fyrst Alexander av Lippe (d. 1905)
25. – Otto Krefting, norsk offiser og arkeolog (d. 1899)
28. – Zeferino González y Díaz Tuñón, spansk kardinal (d. 1894)
=== Februar ===
16. – Nikolaj Leskov, russisk forfatter og journalist (d. 1895)
24. – Leo von Caprivi, tysk offiser og politiker (d. 1899)
27. – Nikolaj Ge, russisk maler (d. 1894)
=== Mars ===
=== April ===
12. – Constantin Meunier, belgisk billedhugger og maler (d. 1905)
17. – Hans Rasmus Astrup, norsk filantrop og politiker (d. 1898)
22. – Werner Werenskjold, norsk målmann (d. 1908)
29. – Hertug Fredrik I av Anhalt (d. 1904)
=== Mai ===
6. – Samuel Isaac Joseph Schereschewsky, russisk misjonær (d. 1906)
25. – Christian Richardt, dansk prest, dikter og høyskoleleder (d. 1892)
=== Juni ===
3. – Max Abraham, tysk forlegger (d. 1900)
13. – James Clerk Maxwell, skotsk matematiker og fysiker (d. 1879)
18. – Peter Nicolai Arbo, norsk maler (d. 1892)
24. – Henry Howard Molyneux Herbert, engelsk politiker (d. 1890)
28. – Joseph Joachim, ungarsk musiker og lærer (d. 1907)
=== Juli ===
16. – Naser ad-Din Shah Qajar, iransk sjah (d. 1896)
=== August ===
12. – Helena Petrovna Blavatsky, russisk teosof (d. 1891)
13. – Salomon Jadassohn, tysk musiker (d. 1902)
31. – Ferdinand Heribert von Galen, tysk greve og politiker (d. 1906)
=== September ===
5. – Victorien Sardou, fransk dramatiker og forfatter (d. 1908)
29. – John Schofield, amerikansk offiser og politiker (d. 1906)
=== Oktober ===
8. – Christian Hirsch, norsk jurist, bankmann og politiker (d. 1905)
8. – Paul von Hatzfeld zu Trachenberg, tysk diplomat og politiker (d. 1901)
15. – Isabella Bird, britisk forfatter og oppdagelsesreisende (d. 1904)
24. – Jóan Petur Hentze, færøysk bonde og politiker (d. 1890)
=== November ===
1. – Fredrik Gjertsen, norsk oversetter og forfatter (d. 1904)
4. – Peter Andreas Blix, norsk arkitekt og ingeniør (d. 1901)
19. – James A. Garfield, amerikansk president (d. 1881)
20. – Georg Johan Knap, norsk skipsreder og politiker (d. 1907)
21. – Helgo Zettervall, svensk arkitekt og professor (d. 1907)
=== Desember ===
6. – Otto Gjerdrum, norsk forretningsmann og jurist (d. 1908)
8. – John Brett, engelsk maler (d. 1902)
30. – Edvard Schønberg, norsk lege og professor (d. 1905)
=== Ukjent dato ===
Kristian K. Hagemann Brandt, norsk offiser og politiker (d. 1905)
Daagh Dehlvi, indisk dikter (d. 1905)
Nils Jacob Laache, norsk teolog og biskop (d. 1892)
Knut Severin Spenning, norsk skolemann og forfatter (d. 1908)
Sitting Bull, siouxhøvding (d. 1890)
== Dødsfall ==
4. juli – James Monroe, amerikansk president (f. 1758)
23. august – August von Gneisenau, prøyssisk generalfeltmarskalk og hærreformator (f. 27. oktober 1760)
14. november – Georg Wilhelm Friedrich Hegel, tysk filosof, (f. 1770)
16. november – Carl von Clausewitz, prøyssisk general og krigsfilosof (f. 1780)
== Litteratur ==
Victor Hugo – Notre-Dame de Paris | == Begivenheter == | 2,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1830 | 2023-02-04 | 1830 | ['Kategori:1830'] | null |
== Begivenheter ==
6. april – Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige blir stiftet av Joseph Smith, Jr. i New York.
13. mai – Ecuador blir selvstendig.
Åpningen av jernbanelinja mellom Manchester og Liverpool markerer jernbanealderens begynnelse
26. - 29. juli – Julirevolusjonen i Frankrike. Den reaksjonære konge Karl den 10. måtte gå av.
== Fødsler ==
=== Januar ===
7. – Albert Bierstadt, tysk-amerikansk maler (d. 1902)
8. – Hans von Bülow, tysk musiker (d. 1894)
15. – Ove Petersen, dansk arkitekt (d. 1892)
26. – Oluf Andreas Løwold, norsk forfatter (d. 1899)
31. – James G. Blaine, amerikansk advokat og politiker (d. 1893)
=== Februar ===
9. – Andreas Aabel, norsk lege og dikter (d. 1901)
16. – Lars Hertervig, norsk maler (d. 1902)
=== Mars ===
3. – Haakon Adelsten Lunde, norsk xylograf (d. 1901)
11. – Eduard Dallmann, tysk hvalfanger og polarutforsker (d. 1896)
=== April ===
9. – Eadweard Muybridge, engelsk-amerikansk fotograf (d. 1904)
21. – Clémence Royer, fransk forsker (d. 1902)
=== Mai ===
1. – Guido Gezelle, nederlandsk forfatter (d. 1899)
5. – Absalon Guttormsen, færøysk bonde, lærer og politiker (d. 1902)
6. – Ole Bachke, norsk jurist og statsråd (d. 1890)
20. – Hector Malot, fransk forfatter (d. 1907)
24. – Henrik Olrik, dansk maler og billedhugger (d. 1890)
24. – Aleksej Savrasov, russisk maler (d. 1897)
29. – Louise Michel, fransk lærer og anarkist (d. 1905)
=== Juni ===
8. – Francesco Ricci Paracciani, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
=== Juli ===
10. – Camille Pissarro, fransk maler (d. 1903)
=== August ===
=== September ===
23. – Jabes A. Bostwick, amerikansk forretningsmann (d. 1892)
23. – Jens P. Vogt, norsk ingeniør (d. 1892)
=== Oktober ===
2. – Charles Pratt, amerikansk forretningsmann og filantrop (d. 1891)
10. – Dronning Isabella II av Spania (d. 1904)
=== November ===
11. – Brynjulf Bergslien, norsk billedhugger (d. 1898)
17. – Jacob Stang, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1907)
22. – Léon Feer, fransk språkforsker (d. 1902)
=== Desember ===
3. – Frederic Leighton, britisk maler og billedhugger (d. 1896)
3. – Francisco Menéndez, salvadoransk general og president (d. 1890)
5. – Christina Rossetti, engelsk poet (d. 1894)
6. – Johan Christian Lund, norsk lege (d. 1906)
10. – Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen, finsk forfatter, historiker og politiker (d. 1903)
16. – Michael Birkeland, norsk jurist og historiker (d. 1896)
21. – Bartolomé Masó, kubansk president (d. 1907)
31. – Ismail Pasja, egyptisk khediv (d. 1895)
=== Ukjent dato ===
Olaus Johnsen, norsk eiendomsinvestor og filantrop (d. 1892)
Marit Jonsdatter Sara, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1901)
== Dødsfall ==
13. januar – Christian Magnus Falsen, «Grunnlovens far» (f. 1782)
== Litteratur ==
Stendhal – Le Rouge et le Noir
Henrik Wergeland – Skabelsen, Mennesket og Messias | == Begivenheter == | 2,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1827 | 2023-02-04 | 1827 | ['Kategori:1827'] | null |
== Begivenheter ==
27. februar – Mardi Gras blir feiret for første gang i New Orleans.
7. april – Den engelske kjemikeren John Walker finner opp fyrstikken.
1. mai – Georg Simon Ohm utgir boken Die galvanische Kette, mathematisch bearbeitet («Den galvanisk krets undersøkt matematisk», inneholdet er i dag kjent som Ohms lov.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
25. januar – Thomas Cathinco Bang, norsk embetsmann og politiker (d. 1902)2. februar – Oswald Achenbach, tysk maler (d. 1905)
9. februar – William Dwight Whitney, amerikansk språkforsker og redaktør (d. 1894)
15. februar – Francis Pratt, amerikansk ingeniør og oppfinner (d. 1902)
18. februar – Heinrich Karl Brugsch, tysk egyptolog (d. 1894)
23. februar – Raffaele Monaco La Valletta, italiensk katolsk kardinal (d. 1896)6. mars – Giuseppe Guarino, italiensk katolsk kardinal (d. 1897)
16. mars – Ferdinand Meldahl, dansk arkitekt og bygningsinspektør (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
5. april – Karl Bomansson, finsk historiker og statsarkivar (d. 1906)10. mai – William Windom, amerikansk politiker (d. 1891)
21. mai – Axel Winge, norsk politiker (d. 1893)
23. mai – Henry Brougham Loch, britisk offiser (d. 1900)
26. mai – Ellen Aslaksdatter Skum, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1895)2. juni – Konstantin Pobedonostsev, russisk statsmann og jurist (d. 1907)
12. juni – Johanna Spyri, sveitsisk forfatter (d. 1901)
22. juni – Robert Eduard von Hagemeister, tysk jurist og politiker (d. 1902)
=== Tredje kvartal ===
10. juli – Rasmus Berthelsen, grønlandsk lærer, dikter, komponist og redaktør (d. 1901)
10. juli – Torstein Reinholdtsen, norsk fisker (d. 1907)
18. juli – Pierre-Lambert Goosens, belgisk katolsk kardinal (d. 1906)
22. juli – Johannes Steen, norsk statsminister (d. 1906)5. august – Manuel Deodoro da Fonseca, brasiliansk offiser og politiker (d. 1892)
=== Fjerde kvartal ===
13. oktober – Johan Christian Tandberg Castberg, norsk politiker (d. 1899)
16. oktober – Arnold Böcklin, sveitsisk maler, tegner, grafiker og billedhugger (d. 1901)
29. oktober – Marcellin Berthelot, fransk kjemiker og politiker (d. 1907)2. november – Paul de Lagarde, tysk bibelforsker og orientalist (d. 1891)
16. november – Charles Eliot Norton, amerikansk forfatter og kunstprofessor (d. 1908)
20. november – Achille Manara, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)9. desember – Joseph-Chrétien-Ernest Bourret, fransk katolsk kardinal (d. 1896)
20. desember – Emanuel Winge, norsk lege og professor (d. 1894)
=== Ukjent dato ===
Knud Bergslien, norsk maler (d. 1908)
Ole Andreas Devold, norsk industrimann (d. 1892)
Alfred Fich, dansk redaktør (d. 1893)
Bernt Magnus Kinck, norsk kjøpmann, bankmann og politiker (d. 1890)
== Dødsfall ==
26. mars – Ludwig van Beethoven, tysk komponist (f. 1770)
12. august – William Blake, britisk poet (f. 1757) | == Begivenheter == | 2,178 |
null | 2023-02-04 | 1826 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1825 | 2023-02-04 | 1825 | ['Kategori:1825'] | null |
== Begivenheter ==
3. februar – En stormflo skiller Vendsyssel-Thy fra resten av Jylland, og gjør den til Danmarks nest største øy.
9. februar – Representantenes hus utnevner John Quincy Adams til amerikansk president siden ingen av kandidatene fikk en klar majoritet.
4. juli – Sluppen Restaurationen legger ut fra Stavanger med den første gruppen med emigranter til USA, ledet av Cleng Peerson.
27. november – Folketelling, 1 051 318 innbyggere i Norge
Verdens første dampdrevne jernbane åpnes mellom Stockton og Darlington
== Fødsler ==
=== Januar ===
16. – Bærent Bærentsen, færøysk offiser og politiker (d. 1896)
16. – Carl Abraham Pihl, norsk jernbanedirektør (d. 1897)
29. – Otto Richard Kierulf, norsk offiser og statsminister (d. 1897)
=== Februar ===
1. – Francis James Child, amerikansk akademiker (d. 1896)
26. – James Skivring Smith, liberisk president (d. ca. 1892)
27. – Guillaume-Marie-Romain Sourrieu, fransk katolsk kardinal (d. 1899)
=== Mars ===
13. – Hans Fredrik Gude, norsk maler (d. 1903)
17. – Fredrik Waldemar Hvoslef, norsk biskop (d. 1906)
25. – Eduard Bernsdorf, tysk musikkritiker, komponist og pianist (d. 1901)
25. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (d. 1900)
31. – J.P. Holan, norsk bonde og politiker (d. 1894)
=== April ===
10. – Tellef Dahll, norsk geolog (d. 1893)
24. – Robert Michael Ballantyne, skotsk forfatter (d. 1894)
30. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (d. 1900)
=== Mai ===
1. – Johann Balmer, sveitsisk matematiker og fysiker (d. 1898)
4. – Thomas Huxley, britisk biolog (d. 1895)
12. – Peter Rasmus Krag, norsk ingeniør, veimester og politiker (d. 1891)
28. – Leiv Sandsdalen, norsk spelemann (d. 1896)
31. – Domenico Agostini, italiensk katolsk kardinal (d. 1891)
=== Juni ===
8. – Charles Chaplin, fransk maler og grafiker (d. 1891)
10. – Sondre Norheim, norsk skipioner (d. 1897)
11. – Halvor Heyerdahl, norsk ingeniør (d. 1900)
21. – William Stubbs, engelsk historiker og biskop (d. 1901)
=== Juli ===
13. – Anton Springer, tysk-østerriksk kunsthistoriker og forfatter (d. 1891)
24. – Fredrik Peter Brandt, norsk historiker og professor (d. 1891)
25. – Reinholdt Boll, norsk maler (d. 1897)
=== August ===
9. – Magnus Thulstrup Bagge, norsk maler (d. 1895)
22. – Julius M. Smith, norsk skipsreder og forretningsmann (d. 1905)
=== September ===
2. – Christian Henrichsen, norsk rektor (d. 1898)
16. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (d. 1900)
21. – Mårten Eskil Winge, svensk maler og professor (d. 1896)
=== Oktober ===
5. – John Xantus de Vesey, ungarsk zoolog (d. 1894)
9. – Lasse Ellingsen, norsk lærer, lensmann og politiker (d. 1905)
10. – Paul Kruger, sørafrikansk politiker (d. 1904)
13. – Hugh Grosvenor, 1. hertug av Westminster (d. 1899)
24. – Carl Anton Bjerknes, norsk matematiker og fysiker (d. 1903)
25. – Johann Strauss d.y., østerriksk komponist (d. 1899)
=== November ===
11. – Andreas Steinhuber, tysk katolsk kardinal (d. 1907)
29. – Hans Peter Børresen, dansk misjonær (d. 1901)
29. – Jean-Martin Charcot, fransk nevrolog (d. 1893)
30. – William Bouguereau, fransk maler (d. 1905)
=== Desember ===
2. – Keiser Pedro II av Brasil (d. 1891)
3. – Jónatan Þorláksson, islandsk bonde og forfatter (d. 1906)
17. – Thomas Woolner, engelsk skulptør og poet (d. 1892)
== Dødsfall ==
11. juni – Daniel D. Tompkins, USAs 6. visepresident (7. 1774)
== Litteratur ==
Mauritz Hansen – Keadan eller Klosterruinen | == Begivenheter == | 2,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1824 | 2023-02-04 | 1824 | ['Kategori:1824'] | null |
== Begivenheter ==
=== Uten dato ===
Royal National Lifeboat Institution ble grunnlagt
Byen Eretria (gr.: Ερετρια) i Hellas ble grunnlagt, på stedet hvor byen med samme navn ble ødelagt og forlatt i 87
Karl Kajetan Gaisruck ble kreert til kardinal
Totaktsmotoren ble laget av Sadi Carnot i Frankrike
Den moderne sementen ble oppfunnet da den engelske mureren Joseph Aspdin tok patent på et produkt han kalte Portlandsement.
=== Første halvår ===
5. mars – Storbritannia erklærer krig mot Burma.
Mai – Giovanni Battista Bussi og Bonaventura Gazola ble kreert til kardinaler
=== Andre halvår ===
September – Teresio Maria Carlo Vittorio Ferrero della Marmora og Patricio da Silva ble kreert til kardinaler
Desember – Pedro Inguanzo Rivero og Ludovico Micara ble kreert til kardinaler
=== Norge ===
=== Uten dato ===
Grunnarbeidene på Det kongelige slott startet.
Hadsel kirke ble innviet
Norge får sitt første dampskip som er «Constitutionen».
Norges første lærerseminar.
=== Første halvår ===
Feiringen av 17. mai begynner, men vekker til å begynne med stor motstand.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
5. februar – Alfonso Capecelatro di Castelpagano, italiensk kardinal (d. 1912)
6. februar – Ole Vig, norsk skole- og folkeopplysningsmann (d. 1857)
10. februar – Samuel Plimsoll, britisk politiker (d. 1898)
21. februar – Joseph Hergenröther, tysk kardinal (d. 1890)
23. februar – Jacob Wilhelm Nordan, dansk-norsk arkitekt (d. 1892)
28. februar – Emil Victor Langlet, svensk arkitekt (d. 1898)2. mars – Bedřich Smetana, bøhmisk komponist og musikklærer (d. 1884)
12. mars – Gustav Kirchhoff, tysk fysiker (d. 1887)
27. mars – Lőrinc Schlauch, ungarsk kardinal (d. 1902)
22. mars – Charles Pfizer, tysk-amerikansk kjemiker (d. 1906)
29. mars – Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner, tysk filosof og fysiolog (d. 1899)
29. mars – Hans Jacob Jensen, norsk boktrykker og forlegger (d. 1890)
=== Andre kvartal ===
11. april – Johanna von Puttkamer, tysk fyrstinne (d. 1894)
18. april – Aniceto Esquivel Sáenz, kostarikansk president (d. 1898)1. mai – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (d. 1900)
6. mai – Peter Jebsen, norsk industripioner, skipsreder og politiker (d. 1892)
11. mai – Jean-Léon Gérôme, fransk maler og skulptør (d. 1904)
16. mai – Levi P. Morton, USAs 22. visepresident (d. 1920)26. juni – William Thomson Kelvin, britisk matematematisk fysiker (d. 1907)
=== Tredje kvartal ===
10. juli – Rudolf von Bennigsen, prøyssisk politiker (d. 1902)
21. juli – Claude George Bowes-Lyon, britisk greve (d. 1904)
27. juli – Alexandre Dumas den yngre, fransk forfatter (d. 1895)
9. august – Hartvig Marcus Lassen, norsk litteraturhistoriker og redaktør (d. 1897)
24. august – Niels Rye, norsk embetsmann og politiker (d. 1905)
4. september – Anton Bruckner, østerriksk komponist (d. 1896)
22. september – Gaspard Mermillod, sveitsisk kardinal (d. 1892)
=== Fjerde kvartal ===
4. oktober – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1900)
15. oktober – Benoit-Marie Langénieux, fransk kardinal (d. 1905)
30. oktober – Christen Dalsgaard, dansk maler og professor (d. 1907)10. desember – Aasta Hansteen, norsk kvinnesakspioner (d. 1908)
14. desember – Pierre Puvis de Chavannes, fransk maler (d. 1898)
15. desember – Juliusz Kossak, polsk maler (d. 1899)
19. desember – Hercules Robinson, britisk koloniadministrator (d. 1897)
=== Ukjent dato ===
Mathilde Andersson, svensk veverske (d. 1909)
Big Foot, siouxhøvding (d. 1890)
Samuel Bugge, norsk bonde og politiker (d. 1907)
Otto Hjort Friis, norsk arkitekt (d. 1891)
John O'Hart, irsk slektsforsker og forfatter (d. 1902)
== Dødsfall ==
24. januar – Ercole Consalvi, italiensk kardinal (f. 1757)
26. januar – Théodore Géricault, fransk maler (f. 1791)
2. februar – Luigi Pandolfi, italiensk kardinal (f. 1744)
13. mars – Carsten Anker, norsk embetsmann (f. 1747)
29. mars – Hans Nielsen Hauge, norsk legpredikant (f. 1771)
19. april – Lord Byron, britisk poet (f. 1788)
21. juni – Louis-François de Bausset-Roquefort, fransk kardinal (f. 1748)
28. juni – Hans Henric von Essen, svensk offiser og politiker (f. 1755)
1. juli – Lachlan Macquarie, britisk koloniadministrator (f. 1762)
8. september – Antonio Gabriele Severoli, italiensk kardinal (f. 1757)
16. september – Ludvig XVIII, fransk konge (f. 1755)
17. oktober – Birgitte Cathrine Boye, dansk forfatter (f. 1742)
21. desember – James Parkinson, britisk lege, paleontolog og politisk aktivist (f. 1755)
== Litteratur ==
Victor Hugo utgav Nouvelles Odes
== Musikk ==
Komponisten Waldemar Thrane skrev syngespillet Fjelleventyret | == Begivenheter == | 2,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1823 | 2023-02-04 | 1823 | ['Kategori:1823'] | null |
== Begivenheter ==
Wilhelm Christian Benecke og Benjamin Wegner, Berlin, kjøper Blaafarveværket, som i de følgende årene utvikles til landets største industribedrift.
== Fødsler ==
=== Januar ===
3. – Robert Whitehead, engelsk ingeniør (d. 1905)
5. – José María Iglesias, meksikansk politiker og journalist (d. 1891)
6. – Aimar Sørenssen, norsk jurist og politiker (d. 1908)
30. – Ignazio Persico, italiensk katolsk kardinal (d. 1895)
=== Februar ===
15. – Li Hongzhang, kinesisk general (d. 1901)
22. – Mario Mocenni, italiensk katolsk kardinal (d. 1904)
26. – Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk katolsk kardinal (d. 1896)
27. – William B. Franklin, amerikansk general (d. 1903)
=== Mars ===
3. – Gyula Andrássy, østerriksk-ungarsk politiker (d. 1890)
6. – Kong Karl I av Württemberg (d. 1891)
13. – Francesco Battaglini, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
21. – Christian Børs, norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop (d. 1905)
23. – Scuyler Colfax, USAs 17. visepresident (d. 1885)
=== April ===
13. – Ole Peter Hansen Balling, norsk maler (d. 1906)
29. – Joseph-Alfred Foulon, fransk katolsk kardinal (d. 1893)
29. – Konrad von Maurer, tysk professor i rettshistorie (d. 1902)
30. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (d. 1900)
=== Mai ===
10. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (d. 1900)
=== Juni ===
7. – Jørgen Breder Faye, norsk handelsmann, bankmann og politiker (d. 1908)
15. – Augusto Carlos Teixeira de Aragão, portugisisk lege, numismatiker, arkeolog og historiker (d. 1903)
=== Juli ===
19. – Julie Sødring, dansk skuespiller (d. 1894)
20. – Jacob Dybwad, norsk bokhandler og forlegger (d. 1899)
23. – Coventry Patmore, britisk lyriker (d. 1896)
=== August ===
2. – Edward Augustus Freeman, engelsk historiker (d. 1892)
=== September ===
16. – Abraham Dirk Loman, nederlandsk teolog (d. 1897)
18. – Anton Christian Houen, norsk lærer, filantrop og forretningsmann (d. 1894)
=== Oktober ===
8. – Sivert Andreas Nielsen, norsk politiker (d. 1904)
28. – Johannes M. Norman, norsk botaniker (d. 1903)
=== November ===
18. – Conrad Langaard, norsk forretningsmann (d. 1897)
=== Desember ===
2. – Oscar Dickson, svensk friherre og forretningsmann (d. 1897)
6. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (d. 1900)
7. – Benjamin Feddersen, dansk forfatter (d. 1902)
7. – Leopold Kronecker, tysk matematiker (d. 1891)
12. – Otto Frederik Vaupell, dansk offiser og historiker (d. 1899)
13. – William Walsham How, britisk biskop (d. 1897)
19. – Joseph Edkins, britisk misjonær (d. 1905)
=== Ukjent dato ===
Simon Pedersen Holmesland, norsk lensmann og politiker (d. 1895)
Sophie Gengembre Anderson, fransk-britisk maler (d. 1903)
== Dødsfall ==
20. august – Pius VII, pave (f. 1740) | == Begivenheter == | 2,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1822 | 2023-02-04 | 1822 | ['Kategori:1822'] | null |
== Begivenheter ==
11. mars – Orkanen Galne–måndag herjer Vestlandet.
24. mai – Ecuador blir uavhengige fra Spania.
26. mai – 116 mennesker omkom i brannen i Grue kirke under gudstjenesten 1. pinsedag.
19. juli – Kong Georg IV av Storbritannia krones.
28. juli – Peru erklærer seg uavhengig av Spania.
August – Missouri blir USAs 24. delstat
15. september – Guatemala erklærer selvstendighet og slutter seg til Mexico
28. november – Panama erklærer selvstendighet og slutter seg til Colombia
=== Uten dato ===
Norges første sparebank, Christiania Sparebank, blir grunnlagt.
Monrovia ble grunnlagt (hovedstaden i Liberia)
== Fødsler ==
=== Januar ===
6. – Heinrich Schliemann, tysk forretningsmann og arkeolog (d. 1890)
16. – Henri av Orléans, hertug av Aumale (d. 1897)
20. – Sebastián Herrero y Espinosa de los Monteros, spansk katolsk kardinal (d. 1903)
23. – Heinrich Brunn, tysk arkeolog og kunsthistoriker (d. 1894)
23. – Regine Olsen, dansk kvinne forlovet med Søren Kierkegaard (d. 1904)
=== Februar ===
8. – Sebastiano Galeati, italiensk katolsk kardinal (d. 1901)
=== Mars ===
11. – Jacob Bøckmann Barth, norsk forstmann (d. 1892)
11. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (d. 1900)
20. – Karl Braun, tysk politiker, advokat og forfatter (d. 1893)
24. – H.A. Flindt, dansk landskapsgartner (d. 1901)
31. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (d. 1900)
=== April ===
27. – Ulysses S. Grant, amerikansk president (d. 1885)
28. – Ole Petter Petersen, norsk-amerikansk prest (d. 1901)
=== Mai ===
20. – Frédéric Passy, fransk politiker (d. 1912)
26. – Edmond de Goncourt, fransk forfatter (d. 1896)
=== Juni ===
17. – Erik Bøgh, dansk dikter og komponist (d. 1899)
27. – Torkel Halvorsen Aschehoug, norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker (d. 1909)
=== Juli ===
2. – Niels Christopher Winther, færøysk jurist, politiker og redaktør (d. 1892)
26. – C.C. Peters, dansk billedhugger (d. 1899)
=== August ===
21. – Claus Nieuwejaar Worsøe, norsk embetsmann (d. 1906)
=== September ===
5. – Barbara Arbuthnott, skotsk-norsk filantrop (d. 1904)
9. – Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte, fransk politiker (d. 1891)
10. – Gisle Johnson, norsk teolog (d. 1894)
19. – Otto Wilhelm Ålund, svensk forfatter, lærer og journalist (d. 1901)
30. – Johan Bennetter, norsk maler (d. 1904)
=== Oktober ===
4. – Rutherford B. Hayes, amerikansk president (d. 1893)
4. – Christiane Schreiber, norsk maler (d. 1898)
5. – Bruno Carranza Ramírez, kostarikansk president (d. 1891)
13. – Luigi Giordani, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
29. – Mieczyslaw Halka Ledóchowski, polsk kardinal (d. 1902)
31. – Ole Josefson Hestenes, norsk politiker, bonde og lærer (d. 1895)
=== November ===
29. – François-Ferdinand Tagliabue, fransk katolsk biskop og misjonær (d. 1890)
=== Desember ===
10. – César Franck, belgisk komponist (d. 1890)
11. – Karl Heinrich Weizsäcker, tysk teolog (d. 1899)
12. – Peter Qvam, norsk skolemann (d. 1907)
22. – Charles-Joseph Lebouc, fransk musiker (d. 1893)
24. – Charles Hermite, fransk matematiker (d. 1901)
27. – Louis Pasteur, fransk mikrobiolog (d. 1895)
== Dødsfall ==
19. september – Werner Hosewinckel Christie, norsk lagmann og industrigründer (f. 1746)
23. desember – Frei Galvão, brasiliansk munk og helgen | == Begivenheter == | 2,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1821 | 2023-02-04 | 1821 | ['Kategori:1821', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Fredrik Meltzer lagde Norges flagg.
4. mars – James Monroe innsettes som USAs president for en ny fireårsperiode.
25. mars – Hellas proklamerte sin uavhengighet, landet lå tidligere under Det osmanske riket.
28. juli – Peru erklærer seg uavhengig
Michael Faraday, britisk fysiker, oppdager elektromagnetisk rotasjon
Guatemala; blir selvstendig stat
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – James Croll, skotsk vitenskapsmann (d. 1890)
8. – James Longstreet, konføderert general (d. 1904)
12. – Carlo Laurenzi, italiensk katolsk kardinal (d. 1895)
16. – John C. Breckinridge, USAs 14. visepresident (d. 1875)
18. – Minna Wetlesen, norsk husholdningslærer (d. 1891)
=== Februar ===
7. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (d. 1900)
23. – Agostino Bausa, italiensk kardinal (d. 1899)
=== Mars ===
19. – Richard Francis Burton, engelsk oversetter, forfatter og oppdager (d. 1890)
=== April ===
1. – Geskel Saloman, svensk maler og kunstprofessor (d. 1902)
3. – Rudolf von Roth, tysk indolog og filolog (d. 1895)
16. – Ford Madox Brown, amerikansk maler (d. 1893)
=== Mai ===
1. – Henry Ayers, australsk politiker (d. 1897)
2. – Jens Andreas Friis, norsk språkforsker (d. 1896)
5. – Ludwig Knoop, tysk kjøpmann og entreprenør (d. 1894)
16. – Pafnutij Tsjebysjov, russisk matematiker (d. 1894)
17. – Sebastian Kneipp, tysk prest og professor (d. 1897)
22. – Christian Friele, norsk redaktør (d. 1899)
=== Juni ===
16. – Tom Morris sr., skotsk golfpioner (d. 1908)
22. – August Theodor Möbius, tysk professor (d. 1890)
26. – Bartolomé Mitre, argentinsk offiser, journalist og forfatter (d. 1906)
=== Juli ===
1. – Arnt Peter Island, norsk offiser og politiker (d. 1906)
11. – Andreas Nordvi, norsk kjøpmann og arkeolog (d. 1892)
21. – Bernard Bernard, fransk katolsk biskop i Norge (d. 1895)
22. – Cesare Dell'Acqua, italiensk maler (d. 1905)
=== August ===
17. – Jacob Andreas Michelsen, norsk forretningsmann og politiker (d. 1902)
31. – Hermann von Helmholtz, tysk lege og fysiker (d. 1894)
=== September ===
16. – Zacharias Nielsen, færøysk sysselmann og politiker (d. 1892)
27. – Fjodor Gejden, russisk general (d. 1900)
=== Oktober ===
13. – Rudolf Virchow, tysk biolog og politiker (d. 1902)
24. – James DeNoon Reymert, norsk-amerikansk avisredaktør, jurist og politiker (d. 1896)
31. – Charles-Martial Allemand-Lavigerie, fransk katolsk kardinal (d. 1892)
=== November ===
2. – George Ferguson Bowen, britisk generalguvernør (d. 1899)
2. – William Adams Richardson, amerikansk advokat og politiker (d. 1896)
=== Desember ===
3. – Francisco Javier de Jesús, kubansk president (d. 1903)
=== Ukjent dato ===
Mauritz Aarflot, norsk redaktør og politiker (d. 1904)
Jens Holmboe, norsk embetsmann og politiker (d. 1891)
== Dødsfall ==
5. mai – Napoléon Bonaparte, fransk keiser (f. 1769) | == Begivenheter == | 2,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1820 | 2023-02-04 | 1820 | ['Kategori:1820'] | null |
== Begivenheter ==
27. januar – Fabian Gottlieb von Bellingshausen oppdager det antarktiske fastland.
13. februar – Den franske tronarvingen, hertugen av Berry, myrdes
21. juli – Hans Christian Ørsted publiserer sin oppdagelse av sammenheng mellom elektrisk strøm og magnetiske felter
15. mars – Maine blir USAs 23. delstat
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
17. januar – Anne Brontë, engelsk forfatter (d. 1849)3. februar – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (d. 1900)
6. februar – William Mattieu Williams, engelsk kjemiker (d. 1892)
8. februar – William Tecumseh Sherman, amerikansk general (d. 1891)
10. februar – Cornelius Gurlitt, tysk komponist (d. 1901)
15. februar – Arvid Posse, svensk statsminister (d. 1901)
17. februar – Elzéar-Alexandre Tascherau, kanadisk katolsk kardinal (d. 1898)14. mars – Victor Emmanuel II, italiensk konge (d. 1878)
26. mars – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (d. 1900)
28. mars – William Howard Russell, irsk reporter (d. 1907)
=== Andre kvartal ===
17. april – Johan Gottfried Conradi, norsk komponist (d. 1896)
27. april – Herbert Spencer, engelsk filosof (d. 1903)22. mai – Florence Nightingale, engelsk sykepleier (d. 1910)
27. mai – Mathilde Bonaparte, italiensk prinsesse (d. 1904)
28. mai – Frants Bøe, norsk maler (d. 1891)1. juni – Adolf Ebert, tysk romanist og litteraturhistoriker (d. 1890)
18. juni – Martin Andreas Udbye, norsk komponist (d. 1899)
27. juni – Oluf Onsum, norsk forretningsmann (d. 1899)
=== Tredje kvartal ===
2. juli – Juan N. Méndez, meksikansk president og general (d. 1894)
9. juli – John Wright Oakes, britisk maler (d. 1887)13. august – George Grove, britisk musikkskribent (d. 1900)
18. august – Niels Alstrup, norsk prest og politiker (d. 1906)
30. august – George Frederick Root, amerikansk komponist og sangforfatter (d. 1895)25. september – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (d. 1900)
=== Fjerde kvartal ===
6. oktober – Jenny Lind, svensk sopran (d. 1887)
12. oktober – Ernst Ferdinand Lochmann, norsk lege (d. 1891)
16. oktober – Gillis Bildt, svensk politiker (d. 1894)
21. oktober – Albert Bonnier, svensk forlegger (d. 1900)
25. oktober – Lorenz Frølich, dansk maler og illustratør (d. 1908)28. november – Friedrich Engels, tysk sosialfilosof (d. 1895)5. desember – Afanasij Fet, russisk poet (d. 1892)
=== Ukjent dato ===
Just Gude-Smith, norsk forfatter (d. 1903)
Jamyang Khyentse Wangpo, tibetansk buddhistisk lærer (d. 1892)
== Dødsfall ==
29. januar – George III, konge av Storbritannia (f. 1738)
7. april – Carl Olof Cronstedt, finlandssvensk viseadmiral (f. 1756)
26. september – Daniel Boone, amerikansk pioner og jeger (f. 1734)
== Musikk ==
Niccolò Paganini; 24Capricci. etyder for fiolin; Djevelens latter | == Begivenheter == | 2,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1819 | 2023-02-04 | 1819 | ['Kategori:1819'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
17. januar – Simon Bolivar proklamerer den colombianske republikken.
6. februar – Thomas Stamford Raffles grunnlegger Singapore.
19. februar – Den britiske oppdageren William Smith oppdager Sør-Shetlandsøyene.
22. februar – USA kjøper Florida og alle spanske besittelser øst for Mississippielven for 5 millioner dollar av Spania.
22. mai – DS «Savannah» forlot havnen i Savannah, Georgia. Hun ble det første dampskipet som krysset Atlanterhavet da hun ankom Liverpool, England den 20. juni.
=== Andre halvår ===
14. desember – Alabama blir USAs 22. delstat.
17. desember – Colombia erklærer seg uavhengig
=== Uten dato ===
Morgenbladet utgis første gang, som den første dagsavisen i Norge.
Sykkelen blir patentert
== Fødsler ==
=== Januar ===
=== Februar ===
8. – John Ruskin, britisk forfatter og kunstkritiker (d. 1900)
=== Mars ===
6. – George, hertug av Cambridge (d. 1904)
26. – Edgar Freiherr von Westphalen, tysk politiker (d. 1890)
30. – Vilhelm Kyhn, dansk maler (d. 1903)
31. – Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk statsmann og kansler (d. 1901)
=== April ===
6. – Emma Dahl, tysk-norsk musiker (d. 1896)
18. – Franz von Zuppé, østerriksk komponist (d. 1895)
22. – Friedrich von Bodenstedt, tysk dikter (d. 1892)
=== Mai ===
16. – Johann Voldemar Jannsen, estisk journalist og lyriker (d. 1890)
19. – Nikolaj Adlerberg, russisk general og guvernør (d. 1892)
24. – Victoria av Storbritannia, britisk dronning (d. 1901)
30. – Constant Fornerod, sveitsisk politiker (d. 1899)
31. – Walt Whitman, amerikansk dikter (d. 1892)
=== Juni ===
3. – Anton Anderledy, sveitsisk generalsuperior for jesuittordenen (d. 1892)
3. – Magdalene Thoresen, norsk-dansk forfatter (d. 1903)
5. – John Couch Adams, engelsk astronom (d. 1906)
17. – Hermann Delius, tysk gründer (d. 1894)
20. – Jacques Offenbach, fransk komponist (d. 1880)
30. – William A. Wheeler, USAs 19. visepresident (d. 1887)
=== Juli ===
5. – Carl Christian Wischmann, norsk fotograf (d. 1894)
8. – Francis Leopold McClintock, irsk oppdager (d. 1907)
19. – Gottfried Keller, sveitsisk forfatter (d. 1890)
=== August ===
1. – Herman Melville, amerikansk forfatter (d. 1891)
29. – Hinrich Rink, dansk geograf og geolog (d. 1893)
=== September ===
6. – William Rosecrans, amerikansk oppfinner og politiker (d. 1898)
13. – Clara Schumann, tysk musiker (d. 1896)
17. – Marthinus Wessel Pretorius, sørafrikansk president (d. 1901)
18. – Augusto Theodoli, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
23. – Armand-Hippolyte Fizeau, fransk fysiker (d. 1896)
=== Oktober ===
13. – Aurelio Saffi, italiensk politiker (d. 1890)
14. – Serafim av Sliven, bulgarsk ortodoks biskop (d. 1896)
20. – Bab, iransk profet (d. 1850)
=== November ===
12. – Monier Monier-Williams, britisk indolog (d. 1899)
16. – Wilhelm Marr, tysk agitator og publisist (d. 1904)
=== Desember ===
1. – Philipp Krementz, tysk katolsk kardinal (d. 1899)
11. – Herman Hansen, norsk forretningsmann (d. 1892)
19. – James Spriggs Payne, liberisk president (d. 1882)
30. – Theodor Fontane, tysk forfatter (d. 1898)
=== Ukjent dato ===
Gudbrand Skjellerud, norsk spelemann (d. 1901)
Sivert Christensen Strøm, norsk jurist og politiker (d. 1902)
== Dødsfall ==
10. mars – Friedrich Heinrich Jacobi, tysk filosof og forfatter (f. 1743)
19. august – James Watt, skotsk oppfinner (f. 1736)
== Musikk ==
Franz Schubert – Klaverkvintett i A-dur (Forellen)
== Litteratur ==
Johann Wolfgang Goethe – West-östlicher Diwan
Walter Scott – Ivanhoe
Arthur Schopenhauer – Verden som vilje og idé
Mauritz Hansen – Luren | == Begivenheter == | 2,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1818 | 2023-02-04 | 1818 | ['Kategori:1818'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
12. februar – Chile erklærer sin selvstendighet fra Spania.
4. april – Den amerikanske kongressen tar i bruk USAs flagg, som hadde 13 røde og hvite striper, i tillegg til 20 stjerner – én for hver stat. Det ble samtidig bestemt at én stjerne skulle legges til for hver ny stat.
3. juni – Storbritannia sikrer seg makten i India, når den siste krigen mellom Storbritannia og Marathaene (del av India)
=== Andre halvår ===
20. november – Simón Bolívar erklærer Venezuela uavhengig av Spania
3. desember – Illinois blir USAs 21. delstat
=== Uten dato ===
Dampskipet Savannah krysser Atlanterhavet på 26 dager.
Den første sciencefictionroman ble utgitt: Mary Shelleys Frankenstein.
== Fødsler ==
=== Januar ===
14. januar – Zacharias Topelius, finlandssvensk forfatter (d. 1898)
28. januar – George S. Boutwell, amerikansk advokat, forfatter og politiker (d. 1905)
=== Februar ===
6. februar – William M. Evarts, amerikansk advokat og politiker (d. 1901)
20. februar – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (d. 1900)
=== Mars ===
19. mars – Petar Preradović, kroatisk forfatter (d. 1872)
=== April ===
6. april – Aasmund Olavsson Vinje, forfatter og journalist (d. 1870)
8. april – Kong Christian IX av Danmark (d. 1906)
11. april – Guo Songtao, kinesisk diplomat og statsmann (d. 1891)
20. april – Heinrich Göbel, tysk oppfinner (d. 1893)
23. april – James Anthony Froude, engelsk historiker (d. 1894)
=== Mai ===
5. mai – Karl Marx, tysk filosof og økonom (d. 1883)
21. mai – Lyon Playfair, britisk baron og kjemiker (d. 1898)
23. mai – Alfred von Fabrice, saksisk general og politiker (d. 1891)
25. mai – Jacob Burckhardt, sveitsisk kulturhistoriker (d. 1897)
28. mai – P.G.T. Beauregard, amerikansk general, forfatter og politiker (d. 1893)
=== Juni ===
6. juni – Carl Peter Parelius Essendrop, norsk biskop og politiker (d. 1893)
17. juni – Charles Gounod, fransk komponist (d. 1893)
21. juni – Hertug Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha (d. 1893)
=== Juli ===
18. juli – Louis Gerhard De Geer, svensk statsminister (d. 1896)
30. juli – Emily Brontë, britisk forfatter (d. 1848)
30. juli – Jan Heemskerk, nederlandsk politiker (d. 1897)
=== August ===
13. august – Johan Daniel Herholdt, dansk arkitekt (d. 1902)
15. august – Giuseppe Benedetto Dusmet, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
25. august – Thomas Francis Wade, britisk diplomat og sinolog (d. 1895)
=== September ===
1. september – José María Castro Madriz, kostarikansk advokat, diplomat og politiker (d. 1892)
2. september – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (d. 1900)
12. september – Richard Jordan Gatling, amerikansk oppfinner (d. 1903)
26. september – Peder Fylling, norsk historiker (d. 1890)
=== Oktober ===
6. oktober – Marcus Selmer, dansk fotograf (d. 1900)
16. oktober – Franz Heinrich Feddersen, norsk kjøpmann (d. 1898)
22. oktober – Leconte de Lisle, fransk dikter (d. 1894)
23. oktober – Gaetano Alimonda, italiensk katolsk kardinal (d. 1891)
=== November ===
5. november – Benjamin Butler, amerikansk advokat, offiser og politiker (d. 1893)
7. november – Emil du Bois-Reymond, tysk fysiolog (d. 1896)
=== Desember ===
2. – Eugenius Sophus Ernst Heltzen, dansk politiker (d. 1898)
18. – Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein, prøyssisk politiker (d. 1890)
24. – James Prescott Joule, britisk fysiker (d. 1889)
=== Ukjent dato ===
februar – Frederick Douglass, afroamerikansk borgerrettighetsaktivist (d. 1895)
april – Cecil Frances Alexander, irsk salmedikter og poet (d. 1895)Carl Frederik Fearnley, norsk astronom (d. 1890)
Carsten Tank Nielsen (1818–1892), norsk offiser og embetsmann (d. 1892)
Tollef Omholt, norsk skipsreder og politiker (d. 1893)
Peder Sørensen, dansk predikant og salmedikter (d. 1897)
== Dødsfall ==
15. februar – Karl II, konge av Norge og Sverige Karl XIII (f. 1748)
== Litteratur ==
Mary Shelley – Frankenstein; or, The Modern Prometheus | == Begivenheter == | 2,187 |
null | 2023-02-04 | 1816 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,188 |
null | 2023-02-04 | 1815 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1812 | 2023-02-04 | 1812 | ['Kategori:1812', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
26. mars – Et jordskjelv ødela Caracas, Venezuela.
4. april – Den amerikanske presidenten James Madison vedtok en 90 dager lang handelsboikott mot Storbritannia.
14. april – Louisiana ble USAs 18. delstat.
11. mai – Storbritannias statsminister Spencer Perceval ble snikmyrdet.
18. juni – USA erklærte krig mot Storbritannia, noe som resulterte i 1812-krigen.
24. juni – Napoleon innledet felttoget i Russland.
6. juli – Skipet «Najaden» ble senket i slaget ved Lyngør.
29. oktober – General Claude-Francois de Maler ble henrettet for å ha konspirert mot Napoleon I.
29. desember – Det britiske krigsskipet «HMS Java» ble senket av det amerikanske krigsskipet «Constitution» utenfor Brasils kyst.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
6. januar – Knud Knudsen, norsk lærer og språkforsker (d. 1895)
7. januar – Sigismond Thalberg, sveitsisk pianist
15. januar – Peter Chr. Asbjørnsen, norsk eventyrsamler og forfatter (d. 1885)
17. januar – Ludwig Windthorst, tysk politiker (d. 1891)
27. januar – Andreas Grimelund, norsk bonde og biskop (d. 1896)5. februar – Georges d'Anthès, fransk offiser og politiker (d. 1895)
7. februar – Charles Dickens, britisk forfatter (d. 1870
16. februar – Henry Wilson, USAs 18. visepresident (d. 1875)1. mars – Iver Steen Thomle, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1889)
=== Andre kvartal ===
9. april – Johan Fritzner, norsk prest og leksikograf (d. 1893)
14. april – George Edward Grey, britisk oppdagelsesreisende og politiker (d. 1898)
24. april – Peter Andreas Sæther, norsk lærer og politiker (d. 1897)
26. april – Alfred Krupp, tysk industriherre (d. 1887)
=== Tredje kvartal ===
6. august – Hans Thiis Møller, norsk kjøpmann (d. 1900)10. september – Christian Zeuthen, dansk maler (d. 1890)
25. september – Jørgen Victor Bloch, dansk prest, salmedikter og politiker (d. 1892)
=== Fjerde kvartal ===
14. oktober – Carl Christopher Georg Andræ, dansk offiser, matematiker og politiker (d. 1892)6. november – Carl August Guldberg, norsk teolog, redaktør og forlegger (d. 1892)
15. november – Achille Apolloni, italiensk kardinal (d. 1893)
15. november – Aimé-Victor-François Guilbert, fransk kardinal (d. 1889)
20. november – Sven Brun, norsk prest (d. 1894)
22. november – Johanne Luise Heiberg, dansk skuespiller (d. 1890)
28. november – Ludvig Mathias Lindeman, norsk komponist og folkemusikksamler (d. 1887)18. desember – Søren Christian Gjessing, norsk offiser og advokat (d. 1897)
21. desember – Bernhard Ludvig Essendrop, norsk politiker og domprost (d. 1891)
23. desember – Agathon Bartholomæus Hansteen, norsk prest og politiker (d. 1895)
=== Ukjent dato ===
Theodor August Dop, norsk prest (d. 1894)
Pål Olson Grøt, norsk rosemaler (d. 1906)
Tonka Obretenova, bulgarsk revolusjonær (d. 1893)
== Dødsfall ==
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1812 | == Begivenheter == | 2,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1811 | 2023-02-04 | 1811 | ['Kategori:1811'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
10. januar – Under et slaveopprør i New Orleans blir 66 svarte slaver drept
22. januar – Keiser Napoleon I av Frankrike annekterer Oldenburg
5. juli – Francisco de Miranda, erklærer Venezuelas uavhengighet fra spansk styre.
8. august – Malakka blir gjenerobret og briterne okkuperer nederlandsk Java og Sumatra
14. august – Paraguay proklamerer selvstendighet fra Spania
26. oktober – Fregatten «Najaden» sjøsettes
=== Norge ===
Norge får eget universitet: Det Kongelige Frederiks Universitet.
19. juni – Drammen blir grunnlagt ved en sammenslåing av de tidligere kjøpstedene Strømsø og Bragernes
2. desember – Rasulykken i Arnafjorden, Sogn og Fjordane 45 omkomne
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
9. januar – Gilbert Abbott à Beckett, engelsk forfatter (d. 1856)4. februar – Aristide Cavaillé-Coll, fransk orgelbygger (d. 1899)20. mars – Napoleon II, fransk keiser (d. 1832)
30. mars – Robert Wilhelm Bunsen, tysk kjemiker og professor (d. 1899)
=== Andre kvartal ===
1. mai – Harald Titus Alexis Wergeland, bror til Henrik Wergeland og Camilla Collett (d. 1893)8. juni – Carl Johan Thyselius, svensk statsminister (d. 1891)
8. juni – George Wallis, britisk kunstner (d. 1891)
10. juni – Even Saxlund, norsk jurist, politiker og embetsmann (d. 1902)
14. juni – Harriet Beecher Stowe, amerikansk forfatter (d. 1896)
20. juni – Niels Matthias Aalholm, norsk skolemann og forfatter (d. 1894)
=== Tredje kvartal ===
11. juli – William Robert Grove, britisk jurist og vitenskapsmann (d. 1896)2. september – Antolín Monescillo y Viso, spansk katolsk kardinal (d. 1897)
14. september – Johan Raatamaa, finsk predikant (d. 1899)
22. september – Hans Andreas Benneche, norsk kjøpmann og filantrop (d. 1893)
30. september – Dronning Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach (d. 1890)
=== Fjerde kvartal ===
22. oktober – Franz Liszt, ungarsk komponist og pianovirtuos (d. 1886)20. desember – Miguel Payá y Rico, spansk katolsk kardinal (d. 1891)
=== Ukjent dato ===
William Lockhart, britisk misjonær (d. 1896)
== Dødsfall ==
21. november – Heinrich von Kleist, prøyssisk poet, dramatiker og forfatter (f. 1777)
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1811
== Litteratur ==
Jane Austen – Sense and Sensibility på norsk Fornuft og følelser
Johann Wolfgang Goethe – Fargelære
Esaias Tegnér – Svea | == Begivenheter == | 2,191 |
null | 2023-02-04 | 1810 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1809 | 2023-02-04 | 1809 | ['Kategori:1809', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
11. februar – Robert Fulton tar patent på dampbåten.
22. mars – Karl XIII overtar den svenske tronen etter Gustav IV Adolf.
22. mai – Napoleon ble beseiret av Østerrike ved Aspern utenfor Wien. Dette var hans første virkelig sviende nederlag på det europeiske kontinentet.
17. september – Finskekrigen ble avsluttet med freden i Fredrikshamn, og Finland ble avstått fra Sverige til Russland.
=== Norge ===
29. oktober – Peter Westerstrøm henrettes på Moss
29. desember – Selskabet for Norges Vel stiftes.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
6. januar – Sven Lovén, svensk zoolog (d. 1895)
15. januar – Pierre-Joseph Proudhon, fransk anarkist (d. 1865)
3. februar – Felix Mendelssohn-Bartholdy, tysk komponist (d. 1847)
12. februar – Abraham Lincoln, amerikansk president (d. 1865)
15. mars – Joseph Jenkins Roberts, liberisk president
19. mars – Fredrik Pacius, tysk komponist og dirigent (d. 1891)
27. mars – Baron Haussmann, fransk byarkitekt (d. 1891)
=== Andre kvartal ===
3. april – Christian Holst, norsk kammerherre (d. 1890)
7. juni – William Forbes Skene, skotsk historiker og antikvariat (d. 1892)
9. juni – Ludvig Müller, dansk teolog og numismatiker (d. 1891)
13. juni – Heinrich Hoffmann, tysk psykiater og forfatter (d. 1894)
27. juni – François Certain de Canrobert, fransk marskalk (d. 1895)
27. juni – Fredrik August Wessel-Berg, norsk jurist og embetsmann (d. 1895)
=== Tredje kvartal ===
9. juli – Svend Foyn, norsk skipsreder og hvalfanger (d. 1894)
6. august – Alfred Tennyson, britisk lyriker (d. 1892)
13. august – William Penny Brookes, britisk lege og botaniker (d. 1895)
27. august – Hannibal Hamlin, USAs 15. visepresident (d. 1891)
29. august – Oliver Wendell Holmes, amerikansk lege og forfatter (d. 1894)
4. september – Ludwig Lindenschmit den eldre, tysk arkeolog, maler og litegraf (d. 1893)
=== Fjerde kvartal ===
4. desember – Rasmus Rolfsen Arnet, norsk prest og politiker (d. 1894)
7. desember – Vilhelm Birkedal, dansk prest og salmedikter (d. 1892)
29. desember – William Gladstone, britisk statsminister (d. 1898)
=== Ukjent dato ===
Christian Severin Bloch Wille, norsk teolog og politiker (d. 1892)
== Dødsfall ==
25. februar – John Murray, britisk guvernør (f. 1730)
31. mai – Joseph Haydn, østerriksk komponist (f. 1732)
8. juni – Thomas Paine – engelsk intellektuell (f. 1737)
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1809 | == Begivenheter == | 2,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1808 | 2023-02-04 | 1808 | ['Kategori:1808', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. januar – Innførsel av slaver blir forbudt i USA
26. mars – Karl IV av Spania abdiserer til fordel for sin sønn, Ferdinand VII.
desember – James Madison blir valgt til USAs fjerde president
=== Norge ===
18. april – Slaget ved Lier skanse
25. april – Slaget ved Trangen, et militært slag mellom norske og svenske styrker, under krigen med Sverige 1808-1809.
16. mai – Slaget ved Alvøen mellom en britisk fregatt og norske skip fra roflotiljen.
8. juli – Slaget på Christiansunds red mellom fregatten HMS «Tartar», orlogssluppen HMS «Cygnet» og Kristiansunds befestning
== Fødsler ==
18. januar – Vilhelmine Marie, dansk prinsesse (d. 1891)3. april – Carl Fredrik Motzfeldt, norsk jurist, politiker og embetsmann (d. 1902)
10. mai – Thomas Pedersen, norsk skipsbygger (d. 1896)
6. juni – Luigi Serafini, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
10. juni – Heinrich Arnold Thaulow, norsk lege (d. 1894)
17. juni – Henrik Wergeland, norsk dikter (d. 1845)3. juli – Konráð Gíslason, islandsk språkforsker (d. 1891)
13. juli – Patrice Mac-Mahon, fransk offiser og politiker (d. 1893)
15. juli – Henry Edward Manning, engelsk katolsk kardinal (d. 1892)
3. august – Hamilton Fish, amerikansk advokat og politiker (d. 1893)22. november – Thomas Cook, engelsk reisebyrågrunnlegger (d. 1892)
7. desember – Hugh McCulloch, amerikansk advokat og politiker (d. 1895)
12. desember – Zyprian Svennssen Søtland, norsk bonde og politiker (d. 1890)
29. desember – Andrew Johnson, amerikansk president (d. 1875)Rognald Pederson Haugland, norsk lærer, lensmann og politiker (d. 1902)
== Dødsfall ==
13. mars – Christian VII av Danmark, dansk-norsk unionskonge 1766–1808
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1808 | == Begivenheter == | 2,194 |
null | 2023-02-04 | 1807 | null | null | null | == Begivenheter == | 2,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1806 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1806 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1806', 'Kategori:Politikk i 1806', 'Kategori:Vitenskap i 1806'] | Filosofiåret 1806 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1806.
| Filosofiåret 1806 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1806.
== Hendelser ==
== Publiseringer ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,196 |
null | 2023-02-04 | 1805 | null | null | null | 1805 (MDCCCV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 2,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1804 | 2023-02-04 | 1804 | ['Kategori:1804', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1804 (MDCCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag.
| 1804 (MDCCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
17. mars – Friedrich Schiller har urpremiere på sitt skuespill om Wilhelm Tell.
5. april – Den første vitenskapelig registrerte meteoren lander nord i Glasgow, Skottland.
18. mai – Napoléon Bonaparte blir utnevnt til keiser av det franske senatet.
=== Norge ===
Trøndelag blir delt i to. Nordre Trondhjems Amt (Nord-Trøndelag) og Søndre Trondhems Amt (Sør-Trøndelag).
Canaldirectionen, en forløper for dagens Norges vassdrags- og energidirektorat blir etablert.
Hans Nielsen Hauge blir fengslet for sin forkynnervirksomhet
== Fødsler ==
5. februar – Johan Ludvig Runeberg, finlandssvensk forfatter (d. 1877)
14. mars – Johann Strauss d.e., østerriksk komponist (d. 1849)
4. juni – Mikhail Glinka, russisk komponist (d. 1857)
1. juli – George Sand, fransk forfatter og feminist (d. 1876)
20. juli – Richard Owen, britisk biolog og paleontolog (d. 1892)
14. oktober – Louis Delasiauve, fransk psykiater (d. 1893)
24. oktober – Wilhelm Eduard Weber, tysk fysiker (d. 1891)
3. november – Constantin Hansen, dansk maler (d. 1880)
23. november – Franklin Pierce, amerikansk president (d. 1869)
9. desember – Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen, den siste personen som er blitt henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid (d. 1876)
21. desember – Benjamin Disraeli, britisk statsmann (d. 1881)
== Dødsfall ==
4. januar – Charlotte Lennox, britisk forfatter (f.ca. 1730)
6. februar – Joseph Priestley, britisk kjemiker og prest (f. 1733)
12. februar – Immanuel Kant, tysk filosof (f. 1724)
3. mars – Giovanni Domenico Tiepolo, italiensk maler og grafiker (f. 1727)
29. juni – Halvor Blinderen, bonde og pionér innen norsk landbruk (f. 1733)
12. juli – Alexander Hamilton, amerikansk politiker og skribent (f. 1755 el. 1757)
2. oktober – Nicolas-Joseph Cugnot, fransk oppfinner (f. 1725)
23. november – Stefano Borgia, katolsk kardinal (f. 1731)
24. desember – Martin Vahl, dansk-norsk professor i botanikk og zoologi (f. 1749)
ukjent dato – Cornelius Høyer, dansk miniatyrmaler (f. 1741)
== Eksterne lenker ==
(en) 1804 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1804 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1804 (MDCCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag. | 2,198 |
null | 2023-02-04 | 1803 | null | null | null | 1803 (MDCCCIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.